Møte torsdag den 19. juni 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 101):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg
og Jan Tore Sanner om å sikre klarere og bedre
mindretallsrettigheter i forretningsordenen
(Innst. S. nr. 286 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:63
(2007­2008))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern
om Norges sikkerhet, interesser og verdier
(Innst. S. nr. 318 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 48
(2007­2008))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i
Forsvaret
(Innst. S. nr. 317 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 55
(2007­2008))
4. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Regu­
lativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap»
(Innst. S. nr. 316 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 67
(2007­2008))
5. Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
gar i statsbudsjettet for 2008 som følgje av takstopp­
gjera for legar, psykologar og fysioterapeutar
(Innst. S. nr. 312 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 66
(2007­2008))
6. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,
Gunvald Ludvigsen og Vera Lysklætt om en handlings­
plan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
(Innst. S. nr. 315 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:98
(2007­2008))
7. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2008
(Innst. S. nr. 305 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 65
(2007­2008))
8. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriks­
son, Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos om na­
sjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­
ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT­
transport i tråd med retningslinjene
(Innst. S. nr. 297 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:85
(2007­2008))
9. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om system for styring og rapportering i Statens
vegvesen
(Innst. S. nr. 289 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 45
(2007­2008), sak 2.1)
10. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Jan Sahl, Laila Dåvøy og Line Henriette Holten
Hjemdal om bedre tilrettelegging for syklister i byer
og tettsteder
(Innst. S. nr. 310 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:121
(2007­2008))
11. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller­
aker, Ivar Kristiansen og Jan Tore Sanner om stra­
tegi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende
vannkraftverk
(Innst. S. nr. 314 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:99
(2007­2008))
12. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen utforme og implemen­
tere en standard for universell utforming av jernbane­
stasjoner som også ivaretar hensynet til andre togope­
ratører enn NSB AS.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen stille krav om tilgjen­
gelighet for alle gjennom universell utforming ved inn­
kjøp av nye tog og ved oppgradering av eksisterende
materiell gjennom statens rammeavtale med NSB og
anbud innenfor togtrafikken.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang
av alle prosjektene innenfor jernbanen og sørge for
at disse oppfyller kravet om tilgjengelighet for alle
gjennom universell utforming.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa­
sjon rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnel­
sen fysiske forhold i § 9 Plikt til generell tilretteleg­
ging.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa­
sjons­ og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeids­
liv og utdanning blir omfattet av § 9 Plikt til generell
tilrettelegging.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om
universell utforming innarbeides i offentlige anbud.»
18. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å sikre at
19. juni -- Dagsorden 3855
2008

all film og alle TV­sendinger tekstes av hensyn til
hørselshemmede.»
19. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at glassfla­
ter på bygninger blir merket av hensyn til synshem­
mede innen 1. januar 2011.»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008
(jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at fristen for
universell utforming av nye bygninger fra 1. juli 2009
blir å anse som en eksakt frist.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008
(jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at muligheten
til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår etter
at tidsfrister for de enkelte kategorier av bygg, anlegg,
uteområder, transport og IKT er satt og nådd. Tiltak
i offentlig regi har i utgangspunktet ikke adgang til å
påberope seg uforholdsmessig byrde.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative fi­
nansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til
universell utforming av eksisterende bygg/anlegg og
uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes at
støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at det
ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle virk­
somhetene bruker egne midler på tiltakene. Det for­
utsettes at støtteordningene ikke skal dekke kostnader
til ordinært vedlikehold eller oppussing.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at tids­
fristen for universell utforming av informasjons­ og
kommunikasjonsteknologi (IKT) settes til 1. januar
2019.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag slik at fristen for å tilrettelegge eksisterende
bygg, anlegg og uteareal m.m. til universell utforming,
settes til 2025.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for perso­
ner med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert på
støtteordninger finansiert av NAV.»
26. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst.
O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norge sna­
rest ratifiserer FN­konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tilleggspro­
tokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonven­
sjonen (EMK) som omhandler diskriminering.»
27. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det inn­
føres én, allmenn tidsfrist for universell utforming av
eksisterende bygninger lagt til 1. januar 2019.»
28. Forslag fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
ordning hvor det gis dispensasjon fra vanlige avskriv­
ningsregler og det gis mulighet til å utgiftsføre utgif­
ter for universell utforming direkte over resultatregn­
skapet samme år opptil en fastsatt beløpsgrense på for
eksempel 1 mill. kroner per år.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prinsippet
om aktiviseringsplikt speilvendes, og at offentlige og
private virksomheter må søke om unntak fra denne hvis
kravet skal fravikes.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
eksisterende bygg, anlegg og uteområder skal være
universelt utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende
transportmidler skal være universelt utformet innen
1. januar 2025.»
31. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen utrede obligatorisk
borgerlig vigsel og komme tilbake til Stortinget med
dette.»
32. Forslag fra stortingsrepresentant Trond Lode på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Ven­
stre og seg selv oversendt fra Odelstingets møte
11. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det leg­
ges til rette for at helsepersonell som av samvittig­
hetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne
fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befrukt­
ning.»
33. Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
19. juni -- Dagsorden
3856 2008

keparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
11. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 61):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å gi selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om
tilleggsforsikring er tegnet, rett til:
-- 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag
(inntil 6 G)
-- 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings­
penger (inntil 6 G).»
34. Referat
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen vil
framsette et representantforslag.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:01:32]: På vegne av
Karin S. Woldseth, Jan Arild Ellingsen, Ketil Solvik­Olsen
og meg selv har jeg gleden av å fremsette forslag angå­
ende krav om politiattest for alle som i sitt virke arbeider
med mindreårige.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements­
messig måte.
S a k n r . 1 [10:01:57]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og
Jan Tore Sanner om å sikre klarere og bedre mind­
retallsrettigheter i forretningsordenen (Innst. S. nr. 286
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:63 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3942)
S a k n r . 2 [10:02:19]
Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern
om Norges sikkerhet, interesser og verdier (Innst. S.
nr. 318 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 55
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 65 minutter, Fremskrittspartiet 40 mi­
nutter, Høyre 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 10 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt an­
ledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med
svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigrup­
pe og fem replikker med svar etter innlegg fra med­
lemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte tale­
tid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jan Petersen (H) [10:03:33] (komiteens leder og ord­
fører for saken): Det er ingen tvil om hva forventningene
til prosessen rundt langtidsplanen for Forsvaret har vært.
Det har for det første vært at vi nå endelig skulle få balanse
mellom oppgaver, struktur og økonomiske midler, et far­
vel til usikkerhet, omlegginger og frustrasjon, og et ønske
om å få faste rammer. Dette er et lett forståelig ønske.
Men det er også et ønske om å få et forsvar som kan løse
oppgavene. Vi har registrert at det i stigende grad er blitt
bekymring for om det virkelig er mulig.
Det er ingen tvil om at de store forandringene vi har
sett i Forsvaret, har vært nødvendige. Vi har fått et nytt
sikkerhetspolitisk bilde, og dette måtte gi oss et nytt for­
svar. Det har betydd mange og raske omlegginger, mye
frustrasjon og mye usikkerhet, men det har ikke vært noe
alternativ til den prosessen vi har vært igjennom. Jeg tror
det er all grunn til å understreke at i løpet av denne pro­
sessen har mye riktig og viktig skjedd. Vi har fått en bedre
balanse. Vi har fått kvalitative løft -- vi ser f.eks. hva som
har skjedd i Heimevernet -- og vi vet at vi vil få kvalitative
løft ganske snart, slik vi ser det i Sjøforsvaret.
Men mediebildet har på mange måter vært preget av
mange av de umiddelbare problemene som Forsvaret har
stått foran, som ikke minst ble målbåret av forsvarssjefen
i hans intervju med NTB i slutten av april, hvor han fortel­
ler at vi nå må kutte i øvelse, trening, forbruk av drivstoff
og ammunisjon, flytimer, seilingstimer og øvingsdøgn i
Hæren. Det er klart at dette er noe som bekymrer, og det
støttes av stadige oppslag i pressen.
Derfor er det ikke bare spørsmål nå om å skape balan­
se på sikt. Vi har en alvorlig utfordring som vi må ta tak
i nå, og hvor det ikke er mulig å vente helt til effekten av
strukturtiltakene er kommet. Derfor må det også bli fokus
på de par første årene i langtidsprogramperioden. Jeg har
lyst til å si at jeg tror kanskje at for mye av debatten har
dreid seg om hva som skal skje i et 20­årsperspektiv, og
for lite om veien dit.
Nå har det vært et ønske blant partiene om å få til et
bredt forlik. Med erfaring fra de samtalene som har vært,
har jeg lyst til å si: Det har vært et ærlig ønske fra alle om
å få til et forlik for å sende det signalet at det er fasthet
og ryddighet å basere sin virksomhet på. Det har vært en
ryddig prosess og en god tone, men vi ble altså ikke enige.
De av oss som tilhører opposisjonen, følte at Regjeringen
ikke var villig til å strekke seg nok når det gjelder å løse
de umiddelbare problemene Forsvaret står foran, og villig
til å bygge opp det vi ser som et helt klart minimum for
at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver. Derfor var det
ikke mulig å få til den enigheten som vi nok alle sammen
hadde ønsket at vi skulle få.
Som jeg nevnte, har et av målene nå vært å sluttføre
arbeidet med å skape balanse i Forsvaret. I sin essens er jo
dette en regneoperasjon, men selvfølgelig ligger det under
en slik regneoperasjon mye skjønn om hvordan Forsvaret
skal innrettes, og det er mye skjønn som ligger bak selve
regnestykkene. Der møtte vi det aller første problemet i
hele denne prosessen. Verken i forsvarssjefens utredning,
som ligger til grunn, eller i proposisjonen redegjøres det
noe særlig for dette skjønnet -- hva momentene har vært
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3857
2008

-- og det redegjøres også ganske lite for tallene. Selv om
man ikke redegjør for dette, har altså Stortinget blitt invi­
tert til å fastsette en økonomisk målsetting, et tall, for be­
vilgningen i 2012. Men Stortinget har ikke, med det ma­
terialet vi har fått, hatt noen forutsetning for å etterprøve
om denne målsettingen er riktig eller ikke, og når konse­
kvensen av denne målsettingen var at man skulle tvinge alt
innenfor den rammen man da fastsatte, måtte det ha vært
mer åpenhet om premissene enn det det har vært. Ja, det
er faktisk slik at det som burde ha vært et regnestykke for
Stortinget, ble et tillits­ og trosspørsmål, nemlig: Tror vi
på tallene, eller tror vi ikke på dem?
I virkeligheten reiser det seg her et vell av spørsmål:
Hva er en tilfredsstillende balanse? Hva er ubalansen nå?
Hva er et riktig nivå for investeringer? Vi inviteres til å
trekke ned investeringsvolumet med 1,6 milliarder kr årlig.
Men hva sier det beløpet? Hvorfor er det ikke 1 milliard kr?
Hvorfor er det ikke 2 milliarder kr? For Stortinget fremstår
dette som «tenk på et tall»­leken. Vi inviteres til å aksep­
tere en investeringsgevinst på 0,5 pst. pr. år. Man hva hvis
vi blir hengende etter, slik det hittil har vært? Når kommer
de 800 mill. kr som Regjeringen foreslår? Hva er et rik­
tig nivå for investeringer, for seilingsdøgn og for flytimer?
Hva gjør vi inntil strukturtiltakene slår inn? Har vi nå fått
grep på problemene knyttet til prisstigningen? Hvor vik­
tige er strukturspørsmålene? Min følelse er nok at de har
vært oversolgt på bekostning av f.eks. bevilgningsnivå.
Hvis jeg oppfatter departementets beskjed på disse om­
rådene riktig, sender de Stortinget følgende beskjed: Ta
det med ro! Dette har vi regnet på! Dette har vi ordnet,
men dette bør ikke Stortinget bry sitt hode med.
Jeg er av utdannelse jurist, det er riktig nok lang tid til­
bake, men i mitt fag er vi selvfølgelig interessert i hva folk
mener, og vi er enda mer interessert i hvorfor de mener
det, og hva premissene er. Det har vi altså i altfor liten grad
fått vite, og derfor har det ikke vært mulig for Stortinget
nå å følge opp invitasjonen til å fastsette hvilket beløp vi
skal påtvinge hele Forsvaret i 2012.
Jeg er klar over at det ligger tunge faglige vurderinger
bak, som jeg respekterer, men jeg må nok si at jeg også i
løpet av denne prosessen har opplevd at begrepet «fagmi­
litære vurderinger» nok er et ganske oversolgt begrep. Jeg
vil gi en illustrasjon av det: Vi har hørt at det lå fagmili­
tære vurderinger bak det at MTB­ene skulle fases ut, og
det gjør det helt sikkert. Men mitt inntrykk er at vi får for­
skjellige fagmilitære vurderinger avhengig av om vi snak­
ker med en general eller en admiral. Og det er bare rik­
tig. Sånn skal det være. Jeg tror forsvarskomiteen i de tre
årene den har fungert, etter å ha reist rundt har opplevd at
det finnes et vell av fagmilitære vurderinger -- mange ny­
anser, mange viktige synspunkter -- og det er akkurat sånn
det skal være. Poenget er at de må brytes mot hverandre,
og det er nasjonalforsamlingens oppgave å skifte sol og
vind. Det er ikke nasjonalforsamlingens oppgave å abdi­
sere. Det er nasjonalforsamlingens oppgave å vurdere de
faglige rådene vi får, men faglige råd er forskjellige.
Dette bringer meg til et poeng jeg har lyst til å gjøre
noe ut av, siden jeg er på vei ut av norsk politikk om et års
tid. Hvis jeg skulle ha fortsatt i forsvarskomiteen, ville jeg
hatt ett klart reformønske. Det er at forsvarsbudsjettene
ble skrevet på en sånn måte at Stortinget kunne få større
eierskap til detaljene i det og større muligheter til å fast­
sette de viktige hovedtallene. Med den debatten vi nå har
hatt om viktige nivåer på driften, tror jeg Stortinget burde
ta ansvaret for å snakke om øvingsaktiviteter, om seilings­
døgn, om flytimer og annet som er viktig for at Forsvaret
er oppe og står også på kort sikt. Det ville bety langt flere
detaljer, mer arbeid, men også, som jeg sa, mer eierskap
og større ansvar. Men jeg får si til dem i departementet
som hører på dette: Slapp av! Det er for kort tid til at jeg
får gjort noe særlig med dette nå.
Så har det selvfølgelig vært spørsmål knyttet det å fast­
sette et måltall for budsjettutviklingen pr. 2012. Jeg for­
står at dette på mange måter fascinerer, og det er på mange
måter også riktig tenkt, bortsett fra at vi i Norge mang­
ler den mekanismen som gjør at dette tallet fremstår som
noe annet enn et fromt ønske. Jeg har vært så mange år
her i huset at jeg vet at Stortinget stadig fastsetter måltall
for budsjettutvikling, som sjelden gjennomføres. Slik det
har vært i det siste, fremstår faktisk disse måltallene like
mye som maksimumstall som måltall. Det er ikke For­
svarsdepartementets, forsvarsministerens eller forsvarssje­
fens skyld, men det er selvfølgelig de tøffe prioriteringe­
ne som hver gang må gjennomføres i en regjering, som
gjør at man ikke har nådd opp. Riktig nok har vi nå hatt
en forholdsvis brukbar prosentvis oppfylling av den siste
fireårsperioden, men det er all grunn til å understreke at
svikten har vært tydeligere på slutten enn på begynnelsen
av perioden. Det er faktisk sånn at det som fremstilles som
et løft for Forsvaret, pluss 800 mill. kr i 2012, ikke er mer
enn noen hundre millioner over det den rød­grønne regje­
ringen selv har trukket ned nivået med i løpet av de to
siste budsjettbehandlingene. Dermed blir det kanskje ikke
så mye igjen av det.
At vi mangler en mulighet for å låse beløpet, gjør at vi
kan ikke bare tenke på et tall og fastsette det. Derfor ønsker
mindretallet -- dvs. Stortingets mindretall, men komiteens
flertall -- å bygge opp budsjettene annerledes. Det frem­
går av innstillingen, så jeg skal ikke bruke min tid på det
nå. Men jeg har lyst til å understreke at det vi står overfor
her, er et ganske fundamentalt spørsmål, nemlig: Hvordan
ønsker vi at forsvarsbudsjettet skal utvikle seg i forhold
til andre budsjetter? Vi må konstatere at dette, som drei­
er seg om en av samfunnets grunnleggende institusjoner,
stadig taper overfor det som i og for seg er presserende,
men som dreier seg om hvor god levestandarden i dette
landet skal være. Det er flott det vi gjør på alle andre om­
råder, men vi lar nå de helt grunnleggende institusjonene
forvitre, og det er ikke godt nok. Det krever politisk vilje,
og vi forsøker å manifestere det gjennom at det dessverre
denne gangen ikke var mulig å få til en enighet om dette.
Men vi håper at det lederskapet som nå trengs å utøves,
utøves i forbindelse med budsjettet for 2009. Jeg tror på
mange måter at det blir testen på om Regjeringen virke­
lig vil bygge opp Forsvaret igjen. Vi må se en substansiell
bedring i 2009­budsjettet i forhold til 2008­budsjettet. El­
lers må vi konstatere at Regjeringen går inn i valgåret som
en stor skuffelse på dette området.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3858 2008

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi bygge opp igjen? Det
har jeg ikke anledning til å «løpe» igjennom i dette inn­
legget, men jeg må åpent erkjenne at på spørsmålet om det
blir dyrere, er svaret: Ja, det blir dyrere. Vi mener at med
så kraftig økning som statsbudsjettene i sin alminnelighet
har gått igjennom de siste årene, er det økonomisk mulig
å få det til. Vi går inn for en struktur som ligger pluss/
minus 1 milliard kr høyere enn det Regjeringen går inn
for. Vi mener at vi må få gjort noe med de umiddelbare
driftsproblemene vi nå står foran, slik at ikke kompetan­
sen i Forsvaret forvitrer. Og ja, det koster penger, og ja, vi
skal ta prisstigningsspørsmålet på alvor, for jeg er fortsatt
ikke helt sikker på om forsvarssjefen og Forsvarsdeparte­
mentet snakker det samme språket når det gjelder hvor­
dan man skal øke budsjettet. Men vi skal passe på, og vi
må sørge for at den særlige prisstigningen på forsvarsom­
rådet blir det redegjort eksplisitt for i budsjettdokumente­
ne. Hvis ikke blir det bare den alminnelige prisstigningen
man får.
Når det gjelder de enkelte strukturtiltakene, vil andre
talere fra Høyre komme tilbake til dette. Jeg for min del
vil bare understreke at mesteparten av våre penger går til
økningen av omfanget av Hæren, faset inn på sikt. Dette
kan ikke gjøres fra 1. januar 2009. Det må gjøres i løpet
av perioden. Men vi ønsker å bygge opp støtte­ og ledel­
seselementer, og vi ønsker å få til en fjerde bataljon. Vi
ønsker at Heimevernet skal beholde sin mannskapsutdan­
ning. Vi ønsker å beholde Forsvarets operative hovedkvar­
ter der hvor det nå er. Av hensyn til nordområdene ønsker
vi å beholde Olavsvern. Vi ser ingen grunn til å svekke
Forsvarets sentrale ledelse ved å flytte generalinspektørene
ut av Oslo­området.
Så vil nok noen savne at vi ikke går dypere inn i de
sikkerhetspolitiske spørsmålene. Det skyldes ikke minst at
selv om Regjeringen redegjør for mye, er det ingen nydan­
nelser vi må ta stilling til i proposisjonen. Derfor må vi
bare konstatere at vi her er så noenlunde i rute. Jeg vil bare
avslutningsvis understreke én ting: NATO­medlemskapet
er fortsatt meget sentralt, og det er viktig at vi i praksis
bygger opp under det, dels ved vår innsats i internasjo­
nale operasjoner, men også ved at tilknytningspunktene
her hjemme tas vare på. Det dreier seg om øvelser. Det
dreier seg om Joint Warfare Centre, og det dreier seg om
at AWACS­aktivitetene må settes på topp når det gjelder
strukturen.
Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 10, som er inntatt
i innstillingen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Jan Petersen har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [10:18:55]: Høyre og Arbeiderpartiet
har faktisk i de sju siste årene hatt omtrent like mye pen­
ger til Forsvaret, med unntak av for inneværende år, der
Høyre har 200 mill. kr mer. Men når Høyre nå går inn for
et vesentlig høyere beløp, finner jeg det veldig merkelig
at alle fagmilitære råd om hvordan de økte bevilgningene
skal brukes, er lagt til side. Ja, i innstillingen fra Høyre
er faktisk hele FS 07 nullet ut. Nå er det bare baser og
lokalisering som er viktig for Høyre.
Petersen har mange ganger sagt at man lytter til de fag­
militære rådene, uansett hvor de kommer fra. Mitt spørs­
mål til representanten Petersen er: Hva er det som har
skjedd når man nå snur opp ned på alt man tidligere
mente det var viktig å legge vekt på, når man nå øker
bevilgningene?
Jan Petersen (H) [10:20:00]: Et av poengene var at jeg
begynte å regne på hva strukturtiltakene som Regjeringen
har foreslått, egentlig betyr, og det er forbausende lite. Det
er pluss/minus 1 pst. av budsjettet. De aller fleste endrin­
gene gjør faktisk Regjeringen selv. Da har vi vurdert det
slik at en del av de tiltakene den foreslår, ikke vil være til
Forsvarets beste. De er der fordi man ønsker å tvinge seg
inn i en ramme som blir altfor stram.
Jeg er enig med Regjeringen i ett punkt, som faktisk er
skrevet inn, nemlig at bevilgningsnivået er av stor betyd­
ning. Så griper vi fatt i det, og så sier vi at ja, vi forstår
at forsvarssjefens rop om hjelp som han uttrykte til NTB
i slutten av april, må få et bevilgningsmessig svar, for det
nytter ikke å vente på omstillingene for å få penger til det.
Vi ser også at vi lytter til de krav og ønsker som er kom­
met om å bygge opp Hæren. Det koster også penger. Det
kaller vi et fagmilitært råd. Så vi føler oss meget, meget
trygge på at vi har fast grunn under føttene.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:21:16]: Eg skal ikkje knebe
representanten Petersen om å fortsetje ein periode til på
Stortinget. Men det kunne jo ha vore ønskeleg, for eg vil
helse velkomne dei initiativa som kjem om at Stortinget
skal setje seg meir inn i dei spesifikke budsjetta. I tillegg
blir det også nemnt i komiteens merknader at vi ikkje er så
veldig gira på denne langtidsplanlegginga, for den haussar
opp ein oppkonstruert situasjon som ikkje nødvendigvis
skaper den beste debatten for Forsvarets framtid.
Men så er det no eingong sånn: Økonomi og struktur
er viktig for balansen, og sjølvsagt også for dei oppgåvene
som skal utførast. Men eg har ikkje på eit einaste punkt
klart å sjå at opposisjonen, heller ikkje Høgre, har bidre­
ge i debatten om struktur, har kome med nokon positive,
konkrete forslag om kva vi kan gjere med strukturen, slik
at det kan frigjerast midlar til meir operativ evne. Er det
sånn at Høgre ser at denne strukturen er låst, no og for all
framtid?
Jan Petersen (H) [10:22:15]: Svært mange av struk­
turtiltakene er tatt tidligere. Det vi nå snakker om, er på
mange måter finalerunden. Jeg tror nok også den rød­grøn­
ne regjering er klar over at det ikke er særlig flere tiltak
enn de som nå er på dagsordenen, som det er mulig å gjen­
nomføre uten at man får et altfor dramatisk redusert for­
svar. Det vi nå snakker om, er den siste lille finjusteringen
av strukturen.
Da er det i grunnen min vurdering at jeg synes at disse
strukturtiltakene har tatt altfor mye av debatten. Hele de­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3859
2008

batten rundt FS 07 ble sentrert nettopp rundt strukturtil­
takene. Det har vært litt om prisstigningsmekanismene,
men mest om strukturtiltakene. Når man ser hva det øko­
nomiske omfanget egentlig er, er det faktisk forbausende
beskjedent hva man kan få ut av det. Jeg tror ikke man løser
noen problemer for Forsvaret ved å gå inn på de resteren­
de tiltakene Regjeringen foreslår, som altså er 275 mill. kr
økende til 375 mill. kr i 2016. Vi er nødt til å sette lyset
på andre deler, som Høyre gjør, og da kommer man ikke
utenom bevilgningsnivået.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:23:43]: Jeg er langt på
vei enig i den beskrivelsen av prosessen som saksordføre­
ren gav på en utmerket måte. Vi er vel alle sammen enige
om at det hadde vært ønskelig med ytterligere midler til
Forsvaret.
Når vi er i den situasjonen at det er gitt en ramme, og
at det var en felles prioritet å øke operativiteten, ser jeg
at Høyre faktisk er tyngre inne på struktur enn det vi i
posisjonspartiene har beskrevet.
Hvordan forklarer man det valget som der er gjort? Det
neste spørsmålet er: Hvorfor har man valgt når man skal
prioritere nordområdene, å sette Olavsvern opp som nr. 1
og ikke Forsvarets hovedkvarter?
Jan Petersen (H) [10:24:47]: Vår vurdering av nord­
områdene er at det er det som synes ute, og som gir kamp­
kraft i kuler og krutt, som er det avgjørende, ikke det som
utmerket godt kan ligge andre steder. Derfor er Olavsvern
viktig som et symbol, men det ønsker ikke Senterpartiet å
gå inn på.
Men det var et av premissene Samuelsen nå gav, som
virkelig bekymrer meg. Han snakket om at rammen er gitt.
Vel, det er bare ett organ, én institusjon, i Norge som kan
gi den rammen, og det er Stortinget. Det er Stortinget som
er bevilgende myndighet. Stortinget er den eneste som har
rammen i sin hånd. Da må ikke Stortinget føle seg be­
grenset av at noen andre forteller Stortinget hva Stortinget
skal fastsette som ramme. Det er en underlig oppfatning
av Stortingets rolle Senterpartiet nå gir uttrykk for.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Signe Øye (A) [10:25:58]: Først vil jeg gi ros til saks­
ordføreren for måten han har håndtert denne saken på.
Jeg synes innstillingen er korrekt utformet og et verdig
dokument, som et dokument fra et parlament skal være.
Så vil jeg også beklage at det ikke ble et bredt forlik.
Det ville Forsvaret vært tjent med, og det ville landet vært
tjent med i denne saken. Dermed er det også slik at det er
Regjeringens forslag til langtidsplan som blir vedtatt, med
noen små endringer.
Dette er på mange måter en god plan, både på kort og
lang sikt. Forsvaret får en reell opptrapping av budsjettet
på 800 mill. kr i forhold til årets nivå på drøyt 32 milliar­
der kr. Disse 800 mill. kr kommer på toppen av den årlige
lønns­ og priskompensasjonen som Forsvaret må ha for å
tilpasse sin kostnadsvekst, og som innebærer en reell styr­
king av budsjettet med 2,5 pst. Med dette løftet snur Re­
gjeringen den negative trenden vi har sett i mange år med
stadig reduserte forsvarsbudsjetter.
Med denne planen retter Regjeringen opp tidligere uba­
lanse og etablerer en langsiktig og bærekraftig balanse
mellom Forsvarets oppgaver, struktur og bevilgningsnivå.
Den langsiktige økonomiske balansen i langtidsplanen er
solid og baserer seg på de forutsetninger som forsvars­
sjefen la til grunn i sine faglige anbefalinger. Forsvarets
forskningsinstitutt, FFI, kaller dette et taktskifte og mener
at vi dermed snur den negative historiske budsjettutviklin­
gen vi har sett i mange år.
Da planen ble lagt fram rett etter påske, kalte opposi­
sjonen i Stortinget planen både for innholdsløs, tynn, at
den inneholdt unødvendig ordgyteri, hadde ubalanse og
var uten økonomisk dekning. Det var ikke overraskende.
Det er akkurat som det pleier å være -- uansett hvem som
sitter i posisjon.
Når innstillingen nå foreligger, er det likevel veldig
stor enighet om de store linjene og den overordnede for­
svarspolitikken vi skal føre her i landet framover. Det er
viktig, og det er bra. Uenigheten går i stor grad på hvor
mange baser som skal opprettholdes, og er faktisk ingen
målestokk på om vi har et godt eller dårlig forsvar. Det
er ikke slik at jo flere baser, dess bedre forsvar. Det var
nettopp derfor forsvarssjefen foreslo å kraftsamle for å få
et enda bedre forsvar. At Fremskrittspartiet beholder alle
basene, overrasker jo ingen. Men husk på at da Frem­
skrittspartiet var budsjettpartner med Bondevik II­regje­
ringen i tre år, kom det ikke et eneste løft for Forsvaret
-- nei, nedbyggingen bare fortsatte som før. Men at Høyre,
som har stått sammen med Arbeiderpartiet siden omleg­
gingen av Forsvaret startet, nå ser bort fra både det For­
svarspolitisk utvalg enstemmig anbefalte, og det forsvars­
sjefen foreslo i sin fagmilitære innstilling FS 07, mener
jeg er oppsiktsvekkende.
Det er også blitt satt mange spørsmålstegn ved Hærens
kapasitet og vår evne til å delta i utenlandsoperasjoner. Det
er riktig at Hæren de senere årene har hatt en høy belast­
ning knyttet til utenlandsoperasjoner, men det er ikke slik
at Forsvarets personell generelt har en veldig høy belast­
ning. Hæren var i januar 2006, da nåværende forsvarsmi­
nister overtok etter Kristin Krohn Devold, nede på et bunn­
nivå med bare 2 100 ansatte. I dag er antallet økt til 3 100,
dvs. en økning på hele 40 pst. I forslaget til langtidsplan
legges det opp til en ytterligere økning til 3 700 ansatte.
Og det må også vurderes om ikke Hæren må utvides yt­
terligere på sikt. Det er her vi har de store utfordringene.
Det er helt klart.
Regjeringen tar Norges internasjonale ansvar på alvor.
FN og NATO er grunnsteinene i norsk sikkerhetspolitikk.
Likevel må Stortingets iver etter å sende soldater til uten­
landsoperasjoner stå i forhold til de ressurser vi har. Der­
for må vi bygge opp Hæren på de områdene der personell­
mangelen er størst -- som etterretning, samband, logistikk
og ledelsesfunksjoner. Dernest må det legges opp til økte
bidrag, særlig fra Luftforsvaret og Sjøforsvaret, samt økt
bruk av HV­personell. På den måten kan vi, dersom vi
tar med de økte innslagene fra de øvrige forsvarsgrenene,
videreføre de høye bidragene til operasjoner i utlandet.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3860 2008

Regjeringen fortsetter i langtidsplanen sin tydelige sat­
sing på nordområdene. Det får konsekvenser også for
hvordan Forsvaret skal innrettes. Forsvarets tilstedeværel­
se i Nord­Norge skal styrkes. Det viser vi ved at økningen
for Hæren vil komme i Indre Troms. Samtidig flyttes Ge­
neralinspektøren for Hæren til Indre Troms. Hovedkvarte­
ret for den operative ledelsen legges til Reitan. Vi flytter
befalsutdanningen for HV fra Værnes til Porsangermoen.
Alt dette er opposisjonen imot. Videre skal Ramsund ha
avdelingsledelsen for marinejegerne. Alliert treningssen­
ter lokaliseres også i nord. Bardufoss skal være hovedbase
for helikoptrene.
Det er uenighet i komiteen om generalinspektørene
skal være på Akershus, eller om de skal ut til forsvars­
grenene. Arbeiderpartiet mener i hvert fall at ved å loka­
lisere generalinspektørene og deres stabsfunksjoner i til­
knytning til forsvarsgrenenes virksomhet vil vi skape en
nærhet til kjernevirksomheten som vil styrke mulighetene
for en god og effektiv styring og forsvarlig forvaltning av
ressursene. Det mener vi er fornuftig.
Det er også strid om vi skal ha ett eller to fellesoperative
hovedkvarterer. Regjeringspartiene mener det er behov for
å justere kommandostrukturen slik at det blir bedre sam­
svar mellom apparatet som skal lede, og de avdelingene
som skal ledes. Vi går derfor inn for ett hovedkvarter, og
at FOHK i Stavanger og Landsdelkommando Nord­Norge
samles på Reitan. Dette gjør vi ikke minst av hensyn til
nordområdenes sentrale betydning i framtiden.
Vi kjenner alle til at våre nye Skjold MTB­er ikke var
med i Forsvarssjefens anbefaling, ei heller i Forsvarspoli­
tisk utvalgs innstilling. Derfor er jeg veldig fornøyd med
at vi nå får dette på plass. Disse fartøyene representerer
en vesentlig ressurs både for sjøkontroll og sjønektelse.
MTB­ene utfyller fregattene i kystnære operasjoner, og
med de nye fregattene og MTB­ene vil vi faktisk ha en av
verdens mest moderne mariner. Det trenger en kystnasjon
som Norge
Forsvarssjefen foreslo å kutte HV­styrken ned til 30 000
mann. Det mente Arbeiderpartiet var en for drastisk reduk­
sjon etter at HV i flere omganger har redusert sine styrker.
Samtidig er alle enige om at kvalitetsreformen i Forsvaret
har vært meget vellykket. Derfor er det bra at vi nå så å si
skal videreføre dagens styrke. HV­17 og HV­18 slås sam­
men til ett distrikt og etableres på Porsangermoen. HV­07
og HV­08 lokaliseres til Vatneleiren.
Det siste har fått stor oppmerksomhet, i og med at vi
i forrige uke hadde en storbrann i Froland der bl.a. HV­
mannskapene var sterkt involvert og gjorde en kjempejobb.
Derfor er det viktig for meg å presisere: Det er ikke slik at
HV i Agder­fylkene legges ned. De samme HV­mannska­
pene som i dag tilhører distriktet, skal fortsatt være der.
Det er kun ledelsen som skal flyttes til Vatneleiren. Der­
med vil lokalkunnskapen og de lokale fordelene være in­
takt når HV lever videre i Agder, og styrken kan brukes
på samme måte som i dag. At HV­01 på Rygge forsetter
som eget distrikt, er også bra.
Bardufoss flystasjon skal utvikles som hovedbase for
framtidig helikopterstruktur. Det er naturlig, fordi det ope­
rative tyngdepunktet vil være i Nord­Norge. Likevel vil
det være behov for et detasjement for å understøtte de ma­
ritime helikoptrene i tilknytning til fregattene og Kystvak­
ten i sør. Sola flystasjon må vurderes i forbindelse med
et slik detasjement. Det er grunn til å tro at det er poten­
sielle synergieffekter med det sivile helikoptermiljøet på
Sola, og vi ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.
Verneplikten er selve bærebjelken for Forsvarets for­
ankring i folket. Det må vi ta vare på. Derfor skal verne­
plikten videreføres og forsterkes. De siste par årene har det
blitt fokusert på den lave kvinneandelen i Forsvaret. Ved å
innføre sesjonsplikt for kvinner kommer vi et skritt videre
med å få flere kvinner med. Personlig tror jeg ikke vi er i
mål før vi har innført lik verneplikt for kvinner og menn.
Tiden jobber for en slik løsning. For bare ett år siden var
både Høyre og Fremskrittspartiet imot sesjonsplikt. Nå er
de for -- så velkommen etter!
VG skrev for noen dager siden om våre spesialstyrker,
som er beundret av alle NATO­land. Ett av suksesskrite­
riene er, i henhold til VG, måten vi rekrutterer soldatene
på gjennom verneplikten, sender dem på kurs og trening
over hele verden og utstyrer dem med det aller beste av
våpen og utstyr. Norge har god grunn til å være stolt av
de soldatene vi sender ut til internasjonale operasjoner.
Vi har hatt mange veteraner i utenlandsoperasjoner
opp gjennom tidene. Noen har dessverre også blitt skadet.
Mange opplever senskader. Overfor disse har vi et spe­
sielt ansvar. Derfor er det bra at Regjeringen har tatt tak i
disse sakene og nå bl.a. utreder et styrket erstatningsvern
for personell som har blitt skadet i utenlandsoperasjoner.
Dette viktige arbeidet som nå foregår, vil Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med som egen sak. Jeg er glad
for at også opposisjonen nå er opptatt av denne saken, en
sak som forsvarsminister Strøm­Erichsen virkelig satte på
dagsordenen da hun tiltrådte.
Til slutt: Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs.
Regjeringen vil satse på medarbeiderne og intensiverer
derfor arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifisert
personell i Forsvaret. Det legges opp til en økning med
1 000 ansatte, til om lag 17 000. Jeg mener også det er
grunn til å hevde at det har vært ro og svært lite kritikk
fra personellorganisasjonene i de siste årene.
Nordisk forsvarssamarbeid er på kartet. Forsvaret, som
alle andre, må drive rasjonelt for å få mest mulig ut av
de ressursene som stilles til disposisjon. Slik er det i alle
land for tiden. Derfor er økt flernasjonalt samarbeid vik­
tig framover. Jeg mener at de nordiske landene har mye
å samarbeide om som vil gi et bedre forsvar for alle. Jeg
tror dette er en ny, spennende side av det norske forsvaret
som vi bare ser begynnelsen av.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:39:54]: Arbeiderparti­
et og Regjeringen snakker stadig om Regjeringens nord­
områdesatsing. Hvordan er dette pratet og løfter om denne
satsingen forenlig med en stadig nedtrapping av tilstede­
værelsen i nettopp nordområdene, både til sjøs, i luften og
på vann?
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3861
2008

Det er stadig færre øvelser i alle forsvarsgrener. Kyst­
vakten seiler aktivt færre døgn, og i dag blir bl.a. Olavs­
vern foreslått nedlagt og Heimevernet redusert, bare for å
nevne noe, samt at det blir færre distrikter nettopp i nord.
Er representanten Øye fornøyd med denne utviklingen
i forhold til Soria Moria­erklæringen og den store satsin­
gen på nordområdene, eller er sannheten at økonomien
ikke strekker til, at satsingen bl.a. i Afghanistan tar for
mye av de ressursene Forsvaret har?
Signe Øye (A) [10:40:41]: Det representanten Bred­
vold nå sier, er jo helt feil. Hvis det er noe denne Regje­
ringen har satset på, så er det nordområdene. Jeg nevnte i
innlegget mitt en rekke punkter som vi nå går inn for for
at nordområdene skal styrkes, og som Fremskrittspartiet
går imot.
Det er ikke slik at Kystvakten seiler mindre. Når vi får
nye kystvaktskip, som har en helt annen kapasitet, kan det
jo ikke være sånn at det bare er om å gjøre hvor mange
døgn de er ute, hvis en båt når et dobbelt så stort område
på den samme tiden. Vi må være realistiske. Det er ikke
slik med Forsvaret at det er om å gjøre å bruke mest pen­
ger, vi må også der få mest mulig ut av de pengene som
Stortinget bevilger hvert år.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Jan Petersen (H) [10:41:53]: Først takk til Signe Øye
for hyggelige ord. Jeg har lyst til å si at det var ikke så
vanskelig å legge opp arbeidet på den måten, med den
veldig fokuserte måten komiteen har arbeidet på, og også
den litt uformelle måten vi har hatt anledning til å arbei­
de med andre partier enn de som er representert i komi­
teen, på. Det er synd vi ikke nådde frem, men det skyldes
altså en del helt konkrete problemer som vi måtte løse, og
som vi ikke ble enige om. Noe av det som har bekymret
meg mest, er den vanskelige driftssituasjonen vi vil ha i de
første par årene av den langtidsperioden vi nå diskuterer.
Mitt spørsmål til Signe Øye er da simpelthen: Hva har
flertallet tenkt å gjøre med dette? Dette er jo ikke ting
man kan vente med å adressere til effekten av de gjenstå­
ende strukturtiltakene slår inn. Det er noe som må adres­
seres nå. Betyr det at en betydelig del av de varslede økte
midlene nå vil komme med en gang i 2009?
Signe Øye (A) [10:42:55]: Det er jo et ganske enkelt
bilde, som sier at når vi opprettholder MTB­ene, Sørreisa,
Mågerø, Jørstadmoen og ting som koster penger, så be­
gynner det å løpe fra 1. januar. Hvis det skal være noen
troverdighet i dette, må det være sånn at det også kommer
raskt inn i budsjettene.
Så har jeg sagt, og det er vi også enige om, at den stør­
ste utfordringen vår er Hæren, men Hæren kan ikke byg­
ges opp like fort som de varige kostnadene vi nå tar med
oss videre, og som gjør at vi på sikt må få Hæren opp til
det antall personell som vi har sagt. Vi mener også at vi
må se videre på oppbyggingen av Hæren i slutten av denne
langtidsperioden.
Jeg kan derfor forsikre representanten om at vi kom­
mer til følge opp det vi har sagt. Vi skal ha et samsvar
mellom oppgaver og ressurser framover, og det kommer
vi til å følge opp også i budsjettet for 2009.
Jan Sahl (KrF) [10:44:18]: Representanten Signe Øye
beklaget i innledningen av sitt innlegg at det ikke ble
et bredt politisk forlik, og det beklager også Kristelig
Folkeparti.
Forsvarspolitisk utvalg hadde en anbefaling til Regje­
ringen om å legge opp til en prosess i arbeidet med den
nye langtidsplanen for Forsvaret som innebar kontakt mel­
lom Regjeringen og alle partiene på Stortinget underveis i
arbeidet. Dette etterlyste Kristelig Folkeparti i flere sam­
menhenger. Muligheten for samtaler før proposisjonen ble
lagt fram for Stortinget, er også etterlyst av andre oppo­
sisjonspartier. I Kristelig Folkeparti var vi særlig opptatt
av problematikken knyttet til at tre partier i regjering skal
bli enige, og så blir det lite handlingsrom. Så har vi for­
handlet i ettertid, og det viste seg at handlingsrommet var
svært lite. Ser representanten Signe Øye at vi hadde vært
tjent med å snakke sammen på forhånd?
Signe Øye (A) [10:45:24]: Jeg tror ikke at det var det
som gjorde at vi ikke kom til enighet.
Men jeg vil bare minne representanten Sahl om at det
var tre partier i regjering ved behandlingen av forrige lang­
tidsmelding også. Da gikk Arbeiderpartiet inn for og var
enig i at vi skulle få til et bredt forlik. Det var en plan der
man ikke hadde balanse, men bare puttet inn: Tar du den,
så tar du den! Det er det vi nå sliter med i disse dager,
fordi vi i inneværende år har en plan som ikke er i balan­
se. Nå rydder vi opp, vi tar grep, og nå skal det bli sam­
svar mellom de pengene som bevilges, og de oppgavene
Forsvaret skal utføre.
Når det gjelder om man skulle kommet inn i en sånn
prosess på et tidlig tidspunkt, mener jeg at det hadde in­
genting å si. Det var gode prosesser, men avstanden var
for stor mellom oss, derfor kom vi ikke i mål.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Ove Width (FrP) [10:46:58]: Det som bekymrer
meg og Fremskrittspartiet mest rundt den situasjonen vi er
oppe i, er økonomien. Det har vært en langvarig bekym­
ring. Jeg sitter nå i forsvarskomiteen i min tredje periode,
og det har for meg vært en nedadgående kurve i samtlige
år jeg har sittet der.
Det at det ikke ble noe forlik, skal ikke jeg kommentere
så mye, fordi vi ikke ville være med på dette forliket. Det
strandet også ganske raskt, og jeg så jo i ettertid hvorfor
det strandet. Noen vil si at det er merkverdig mange ting
Høyre og Fremskrittspartiet er enige om i denne proposi­
sjonen hvis man ser på merknader og forslag. Så hvordan
Høyre hadde tenkt at dette forliket skulle ende, vet ikke
jeg, men etter det jeg kan se i ettertid, var det overhodet
ingen bevegelse i forsøket på forlik. Men det var et godt
forsøk. Og det kunne kanskje gagnet Forsvaret -- det vet
jeg ikke. Men det er lov å prøve.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3862 2008

Vi i Fremskrittspartiet ønsker oss en forsvarspolitikk
og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står over­
for i dagens og morgendagens samfunn. Videre må For­
svaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de
ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et
grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Vi ser Norges sikkerhetspolitiske situa­
sjon som svært kompleks, ikke minst med tanke på vår
geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda
bredere betydning.
Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår
plassering i den strategiske geografi. Norges geografiske
plassering tilsier at vi vil være i en situasjon hvor vi lett vil
kunne være offer for konflikter og kriser som skjer uten­
for vårt nærområde. En konflikt, uansett hvor i verden den
oppstår, vil umiddelbart medføre økt spenning og sensiti­
vitet i nord som følge av transportkorridorer til lands, til
havs og i luften.
Forsvaret skal være en sikkerhet for vår selvstendighet
og et verktøy for de styrende politikere til å ivareta nors­
ke interesser. Forsvarets oppgaver og utfordringer preges
av den globale utvikling og de politiske strømninger na­
sjonalt og internasjonalt. Norge er som et lite land i ytter­
kanten av Europa i en særsituasjon ettersom vi har store
nasjonale rikdommer i form av olje, gass og fisk. Disse
ressursene må vi verne om, det er vi alle enige om.
Det at Norge ikke er med i EU, fordrer at vi må ha et
godt forhold til EU og en positiv utvikling i forhold til
EUs militære engasjement både innenfor materiellsamar­
beid og militære operasjoner. Det nordiske forsvarssamar­
beidet blir stadig utviklet, og vi ser positive trender ved­
rørende samarbeid på ulike områder også i form av felles
operasjoner i utlandet. Fremskrittspartiet er positiv til slikt
samarbeid, men vi må ikke glemme at vi først og fremst
er et NATO­land. Samarbeidet i NATO vil være avgjø­
rende for vår sikkerhet. Vi ser det derfor som naturlig at
Norge gjør sitt ytterste for å bidra til at NATO beholder
sin virksomhet i Norge. Videre er vi opptatt av at NATO­
styrker fortsatt skal øve i Norge. Norges geopolitiske si­
tuasjon fordrer da også at vi har evne og vilje til å ivare­
ta våre interesser i våre havområder. Det er derfor viktig
å sette søkelyset på nordområdene også innen NATO.
Russlands vekst har hatt stor innvirkning på det russis­
ke forsvarets utvikling. Vi ser nå et Russland med super­
maktambisjoner og en vilje til å styrke sine militære kapa­
siteter. Russlands kapasitetsoppbygging gir signaler om at
Russland ønsker å styrke sitt nærvær også i nordområde­
ne. Det store antallet overflygninger nær vår grense viser
at våre nærområder er strategisk viktige også i framtiden.
Det er derfor viktig å styrke norsk tilstedeværelse og over­
våking. Fremskrittspartiet ser ikke Russland som en kon­
kret trussel, men vi antar at det kan oppstå situasjoner som
vil kreve norske kapasiteter for å ivareta våre interesser.
Forsvaret har flere oppgaver enn å ivareta våre interes­
ser i militær og utenrikspolitisk sammenheng. Forsvaret er
en viktig bidragsyter overfor det sivile samfunn. Det sivil­
militære samarbeidet har de senere år utviklet seg, og vi
ser gode synergier innenfor etterretning og terrorbekjem­
pelse. Forsvaret er også en viktig aktør i forbindelse med
naturkatastrofer og andre store hendelser i samfunnet.
Omstilling har preget Forsvaret siden 1990­tallet.
Fremskrittspartiet har hatt forståelse for at Forsvarets virk­
somhet har måttet omorganiseres fra det gamle kald krig­
scenarioet til et mer moderne og fleksibelt forsvar. Vi har
derimot gjentatte ganger i forbindelse med de foregående
langtidsproposisjoner påpekt faren ved å redusere Forsva­
rets organisasjon ned til det nivå vi nå har. Videre har vi
advart mot den økonomiske utviklingen i Forsvaret. Den
stadige underfinansieringen gjennom de senere år har hatt
store konsekvenser for Forsvarets organisasjon, ikke minst
for de ansatte. Dette har medført stor frustrasjon og usik­
kerhet, noe som har resultert i at mange har valgt å forlate
Forsvaret. Underbudsjetteringen har også medført et stort
gap mellom de oppgaver Forsvaret blir pålagt og de opp­
gaver organisasjonen makter å løse. Det er svært bekla­
gelig at de ansvarlige regjeringer ikke har tatt Forsvarets
advarsler på alvor vedrørende disse misforhold.
Forsvarets situasjon preges i dag av det som synes å
være kaos og usikkerhet. Det går nesten ikke en uke uten
at vi kan se i mediene at Forsvaret må iverksette et eller
annet tiltak for å kompensere for manglende økonomi.
Kutt i aktiviteter som er grunnleggende for å opprettholde
Forsvaret som operativ organisasjon, truer med å svekke
folks tillit til Forsvaret. Forsvaret som politisk verktøy blir
også begrenset som følge av manglende innsatsmulighe­
ter. Spesielt ser vi dette tydelig i forbindelse med vår ope­
rasjon i Afghanistan. Fremskrittspartiet frykter at Norge
ikke vil være i stand til å stille med et adekvat bidrag i
Afghanistan dersom dagens utvikling vedvarer.
Helt essensielt for at vi skal kunne bidra med styrker
over tid i forbindelse med utenlandsoppdrag, er at vi har
en tilstrekkelig styrkebrønn. Hæren er i dag langt under
minimumsstyrke. Hæren er ikke robust nok til å understøt­
te og forsterke våre utenlandsoppdrag. Hæren må styrkes
også utover Regjeringens forslag. Hæren må på sikt dob­
les for å kunne ivareta sine forpliktelser. Dette er det ikke
bare Fremskrittspartiet som sier og mener, også sjefen for
Hæren har uttalt dette.
Det er ikke bare Hæren som lider under dagens øko­
nomiske situasjon -- dette er gjennomgående for alle våp­
engrener. Luftforsvaret har måttet kutte antall flytimer, og
dette har gått ut over maritim overvåking og annen virk­
somhet. Forsvaret har nå problemer med å gi flygerne nok
flytimer. På tross av den økte russiske aktiviteten har ikke
Regjeringen planer om å styrke budsjettene tilstrekkelig til
å opprettholde en god nok tilstedeværelse og overvåking
i våre luftrom.
Sjøforsvaret har i en årrekke slitt med mangel på mo­
derne skip. Inntil nylig har det vært usikkerhet rundt an­
skaffelsen av nye MTB­er. Heldigvis blir disse nå an­
skaffet. De nye MTB­ene vil tilføre Sjøforsvaret en stor
kapasitet i forhold til overvåking og innsatsoppdrag og vil
representere en stor fleksibel ressurs. Sjøforsvaret er nå
tilført nye fregatter og vil snart ha mottatt alle fartøyene.
De nye fregattene vil representere et godt tilskudd til Sjø­
forsvaret. Det er derfor beklagelig å registrere at disse ski­
pene etter stor sannsynlighet stort sett vil bli liggende til
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3863
2008

kai. Regjeringen har ikke styrket organisasjonen nok til å
kunne operere disse skipene kontinuerlig over tid. Situa­
sjonen i dag er også slik at det har framkommet signaler om
at skipene må legges til kai i siste halvår for å spare penger.
Dessverre vil situasjonen neppe bli bedre når innfasingen
av nye MTB­er er gjennomført. Vi mener det er beklage­
lig at antallet operative seilingsdøgn i Sjøforsvaret er blitt
redusert, og at dette synes bli en trend fra Regjeringen.
Også Kystvakten har hatt en betydelig nedgang i ope­
rative seilingsdøgn og helikoptertimer de siste årene.
Dette går ut over de oppgaver Kystvakten har. Kystvak­
ten har viktige oppgaver i forbindelse med suverenitets­
hevdelse og fiskerioppsyn. Videre er Kystvakten en vik­
tig aktør i forbindelse med kartlegging av skipstrafikk og
miljøkatastrofer.
Vi går imot den foreslåtte nedbyggingen av Heimever­
net, og vil i denne sammenheng vise til at Heimevernet i
realiteten er vårt landforsvar og således må være robust
og godt forberedt på sine oppdrag. Heimevernet er en vik­
tig ressurs for det sivile samfunn, noe som sist uke ikke
minst kom til uttrykk ved støtten i forbindelse med bran­
nen i Froland. Vi ønsker på denne bakgrunn å beholde
HVs tilstedeværelse og distrikter som de er.
Vi ser med bekymring på Regjeringens manglende for­
ståelse for viktigheten av å beholde Olavsvern som en ope­
rativ marinebase. Olavsvern ligger i vårt kjerneområde for
operativ virksomhet og har sentrale oppgaver for våre alli­
erte i nordområdene. Vi vil derfor gå imot en nedleggelse
av Olavsvern.
FOHK har gjennom sitt virke på Jåttå vist seg som et
profesjonelt og effektivt hovedkvarter. Det at Regjeringen
nå ønsker å legge ned FOHK, vitner om kortsiktig tenk­
ning og fokus på andre ting enn økonomi og forutsigbar­
het. Fremskrittspartiet ønsker å opprettholde FOHK på
Jåttå og å beholde Reitan i sin nåværende form.
Vi merker oss at Regjeringen i hovedtrekk ønsker å vi­
dereføre ordningen med integrert strategisk ledelse som
ble vedtatt i Stortinget i 2002. Vi har videre merket oss
at Regjeringen i proposisjonen tilkjennegir at det vil bli
visse endringer i modellen. I denne sammenheng legger
Fremskrittspartiet til grunn at ordningen åpenbart med­
fører konflikter knyttet til den politiske ledelses rolle og
den fagmilitære ledelses rolle. Fremskrittspartiet mener at
ordningen etter fem år derfor bør evalueres i sin helhet og
legges fram for Stortinget på en hensiktsmessig måte. Vi
vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en
evaluering av ordningen med integrert departement og
forsvarsledelse.»
Ettersom vi ønsker en gjennomgang av de erfaringer
dagens ledelsesstruktur har gitt, ønsker vi ikke at gene­
ralinspektørene og deres stabsfunksjoner skal organiseres
utenfor Forsvarsstaben før resultatene av en evaluering
foreligger, og at dette da vurderes på den bakgrunn.
Vi stiller oss undrende til tallgrunnlaget for denne pro­
posisjonen. Det er etter vår oppfatning ikke mulig å et­
terprøve de påstander og beregninger som er framlagt i
tallmaterialet. Det at vi til stadighet hører at det er motset­
ninger mellom Forsvarets militære og sivile ledelse vedrø­
rende den økonomiske virkelighet, styrker vårt inntrykk av
at det er kaotiske tilstander med liten oversikt og kontroll
i departementet.
Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvaret må få bud­
sjettrammer som reflekterer de ambisjoner og oppdrag
som fremmes av storting og regjering. Bare ved å ta dette
alvorlig vil Forsvaret ha forutsigbarhet i sin organisasjon.
Til slutt, etter alle disse ordene, vil jeg berømme Re­
gjeringen på ett punkt, at den endelig så lyset med hensyn
til Sørreisa og Mågerø og hvilken betydning disse stasjo­
nene har for luftovervåking og varsling, til tross for at for­
svarssjefen i FS 07 foreslo nedleggelse. Det har i denne
prosessen vært påtrykk fra mange for opprettholdelse, ikke
minst fra de militære og sivile organisasjonene.
Til slutt fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag, som
er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp de forslag han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:59:51]: Forsvarets øko­
nomi var det mest sentrale i representanten Widths inn­
legg nettopp. I innstillingen sier jo også Fremskrittspar­
tiet at Forsvarets oppgaver må være retningsgivende for
økonomien, og ikke motsatt.
Mitt spørsmål blir da: Gjelder dette også alle andre opp­
gaver i samfunnet? Hvordan skal økonomien styres der­
som alle sektorer skal definere sine oppgaver og Stortin­
get skal bevilge ut fra det alle disse mener er behovet?
Er ikke Width bekymret for vår totale økonomi, dersom
økonomien skal styres av oppgavene?
Per Ove Width (FrP) [11:00:42]: Jeg blir litt forund­
ret når jeg får dette spørsmålet. Jeg trodde vi skulle snak­
ke om Forsvaret i dag. Men representanten Arnesen vil ty­
deligvis pense dette over på andre ting i samfunnet -- og
gjerne det.
Jeg er ikke bekymret. Jeg er bekymret for hva denne
regjeringen gjør, men jeg er ikke bekymret med hensyn til
hva vi eventuelt kan få til, for den totale økonomien i Norge
er veldig bra. Landet går jo så det suser, som noen sier.
Så hvordan representanten Arnesen kan være bekymret for
framtiden og økonomien, det forundrer meg veldig.
Når det gjelder Forsvaret, har Fremskrittspartiet gjen­
nom en årrekke fremmet forslag som går på at Forsvaret
skal få mer midler og en større struktur. Og med den øko­
nomien Norges land nå har, er det ingen problemer, sett
med Fremskrittspartiets øyne.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:01:42]: Eg er heilt einig med
Framstegspartiet i at vi har utruleg mykje pengar. Men
kanskje nettopp derfor er det viktig f.eks. å kvalitetssikre
ei så stor sak som langtidsplanen for Forsvaret. Vi snakkar
om mange, mange milliardar. Vi kan komme i den situa­
sjonen at vi har så mykje pengar at vi ikkje bryr oss om
det eingong.
Men så seier Framstegspartiet, som andre frå opposi­
sjonen, at ein kan liksom ikkje tru på tala. Og det er godt
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3864 2008

mogleg. Men det er dei beste tala vi har klart å framskaf­
fe. Så veit vi at det er to usikkerheitsvariablar. 20 pst. ligg
i denne salen, om vi som politikarar vil vere i stand til å
følgje opp langtidsplanen med dei budsjettløyvingane som
krevst. Det er politikk. Men når det gjeld dei 80 pst., som
sjølvsagt går på Forsvarets eiga evne til å setje ut i livet
det som vi kjem til å bestemme i dag, har eg stor tru på
at dei skal klare det. Hadde eg ikkje hatt tru på det, kunne
eg ha komme til å bruke sånne ord som Framstegspartiet
bruker, at det er usikkerheit og kaos rundt Forsvaret. Kor­
for kan ikkje Framstegspartiet målbere dette ved f.eks. i
staden å komme med konkrete forslag til korleis det skal
vere?
Per Ove Width (FrP) [11:02:53]: Gjennom de ti år
som jeg har vært på Stortinget, har vi kommet med kon­
krete forslag til hvordan Forsvaret skal se ut, bl.a. med en
mye bedre økonomi og en mye bedre struktur.
SV har på den annen side prøvd å nedbygge Forsvaret,
med sine små, små bevilgninger og stor uenighet rundt
strukturen. Strukturen er viktig, og den må være utgangs­
punktet for den gode økonomien som Forsvaret på sikt bør
få. Det sier vi også i innstillingen: Her er det muligheter
for bedre økonomi. Det er muligheter for en større struk­
tur. Men da må også SV være med på denne ferden, for
de sitter nå i regjeringsposisjon.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:03:59]: I forbindel­
se med saken som vi har til drøfting i dag, konsta­
terer jeg at komiteens medlemmer, unntatt medlemme­
ne fra Fremskrittspartiet, viser til at norsk deltakelse i
flernasjonale fredsstøttende operasjoner er viktig som bi­
drag både til internasjonal fred og sikkerhet, til FNs og
NATOs troverdighet og relevans og til Norges egen sik­
kerhet. Flertallet mener videre at det må være en for­
utsetning for vår deltakelse i flernasjonale fredsstøttende
operasjoner at de er forankret i et klart og utvetydig FN­
mandat.
Representanten Width poengterer viktigheten av at
Norge er et NATO­land. Er ikke Fremskrittspartiet enig
i den strategi som NATO har lagt til grunn for sine
internasjonale veivalg?
Per Ove Width (FrP) [11:05:00]: Jo. NATO er klart
vår forankring. Vi har derimot sett gjennom flere år at FN
med sine militære operasjoner ikke har vært den gode for­
ankringen det egentlig burde vært. Blant annet kan vi hen­
vise til hva som skjedde i Kosovo. Vi har stor tillit til at
NATO tar seg av de militære operasjonene. FN er en vel­
dig god organisasjon, som kan ta seg av andre ting, f.eks.
humanitære oppdrag -- men ikke militære oppdrag. Hvis
representanten Samuelsen leser videre, vil han se at vi i
en egen merknad sier noe mer om hvorfor vi mener at
NATO bør være vår strategiske partner på militære opp­
drag, men at vi ikke har den tilliten til FN som represen­
tanten Samuelsen tydeligvis har når det gjelder militære
oppdrag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:06:13]: Eg skal begynne
med eitt av dei tre orda som vi i dag bruker når vi snak­
kar om forsvar til vern om Noregs sikkerheit, interesser
og verdiar.
Eg har tenkt å begynne med verdiane, for det er eit
teikn til endring og -- etter mitt skjønn -- også betring. Den
betringa kom ikkje minst i førre veka då den amerikanske
høgsteretten heilt klart og tydeleg for tredje gongen kom
med ei avgjerd om at alle fangar har krav på ein rettar­
gang i sivile domstolar. Det er ingen tvil om at det som vi
kallar for habeas corpus -- ingen kan bli fengsla utan lov
og dom -- no er slått fast for tredje gongen. Det skal vi ta
inn over oss. Det er veldig bra, for dei verdiane er det vi
har med oss, anten det er UD­folk eller soldatane våre ute.
Det er grunnlaget for alt vi driv med i internasjonale ope­
rasjonar. No er det, som eg sa, tredje gongen at dette har
blitt vedteke. No kan det endrast, for det er ikkje fleirtal i
Kongressen for å underkjenne høgsteretten si avgjerd.
Vi kjem til å komme dit -- og det har lege heilt klart --
at det ikkje finst noko som heiter «fiendtleg stridande».
Den gamle, gode erkjenninga at «prisoner of war» er eit
omgrep som skal respekterast, kjem til å tre meir og meir
fram. Det er ikkje sånn at ein plutseleg er ein såkalla fi­
endtleg stridande, at ein ikkje eingong er eit menneske.
Alle er menneske. Det er grunnlaget for heile den vestlege
kulturkretsen, og det er grunnlaget for all statsbygging og
politikk i dei landa vi er allierte med.
Eg har lyst til å fortelje ei lita historie. Ein kveld for
nokre år sia såg eg på ein god cowboyfilm i staden for å
sjå på Skavlan, og filmen var sjølvsagt «Texas Rangers».
Handlinga gjekk føre seg på 1800­talet. Det begynte som
eit borgarvern. Rangerane drog ut. Dei fekk tak i kveg­
tjuvane, dei skaut dei, og dei hengde dei. Dette gjorde
dei heilt til det plutseleg ein dag var ein som sa: Men er
ikkje vi like ille viss vi ikkje tek dei med heim og lèt dei
få ein rettargang? Det enda med at dei tok dei med heim.
Dei dreiv ikkje sjølvtekt, og faktisk blei fangane dømde i
Texas. Det var grunnlaget for Texas Rangers. Eg er ikkje
like trygg på at dei texanarane som rir i dag, har dei gode
kvalitetane frå 1800­talet.
For oss er det viktig at den fangeavtalen vi har med
Afghanistan, er oppe og går, og at dei fangeflya som vi
veit er blitt påtalte av Europarådet, ikkje er i norsk områ­
de. Vi veit at ingen her i salen vil tilbake til Irak. Eg har
ikkje hørt nokon som har foreslått eller vore inne på tan­
ken om det eingong. Eg har ikkje eingong hørt at nokon
vil tilbake til Operasjon «Enduring Freedom».
Grunnen til at eg tek opp dette, er at vi skal ha eit for­
svar først og fremst for Noreg, men vi skal også avgi ka­
pasitet til folkeretten. Våre kvinner og menn som er ute,
går med flagg på brystet, dei går med uniform. Dei kan
ikkje som diplomatane og UD­folka snike seg rundt ano­
nymt i grå dressar. Desse folka skal verkeleg stå til svars
for dette.
Vi ser at det blir feira 17. mai enkelte plassar i verda
nettopp på grunn av innsatsen til våre kvinner og menn ute.
Eg hadde sjølv gleda av å vere med på 30­årsjubileet for
FN­soldatane. Fleire av offiserane der spurde meg: Jaja,
Jacobsen, når skal det bli fleire av oss? No begynner vi å
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3865
2008

bli så gamle at vi begynner å seie: Har du sett den, eller
har du sett den, og hugsar du han som budde på brakka
vår? Når skal vi få nye påfyll?
Der har vi endå fleire utfordringar -- med å oppfylle
Soria Moria, med å komme oss tilbake og komme på plass
i FN. Det kjem vi til å klare.
Vi er ikkje spesielt velkomne i enkelte delar av verda,
og dessverre er det knytt til den muslimske verda. Dette
vil måtte få følgjer for oss framover, og det kjem vi til å
måtte innrette oppdraga våre etter.
Vi har kollegaer i andre land. Under ei høring i den
amerikanske forsvarskomiteen nettopp kom det fram at ein
faktisk har drive med tortur. Det er ingen tvil om det. Dei
har slått det fast, og dei vil heller ikkje vite av det. Det
som vi kan ta med oss etterpå, er at dette var det sterkt
åtvara mot frå amerikanske militære juristar: Sånn kan vi
ikkje gjere det.
Det var sterke åtvaringar. Så dette kviler på oss politi­
karar. Dette går på verdiar. Men det er det nye signalet vi
ser ute i verda -- at vi antakeleg kjem til å få andre verdiar
flytta høgare opp. Det vil gjere det lettare å kunne forsvare
bidraga våre internasjonalt. Og kanskje skal vi få til den
rette balansen ved å høre på fagmilitære råd, f.eks. frå dei
fagmilitære juristane. Det var jo det vi starta med då vi
fekk FS 07.
Eg har sjølv måtta seie i militærforlegningar og på de­
battmøte rundt i landet at det er jo ikkje ei fremmend makt,
det er jo ikkje ei fiendtleg innstilt makt, eller Sverige eller
Russland, som har lagt fram dette. Det er det samla fag­
militære Noreg som har lagt fram FS 07. Skulle ikkje vi
høre på dei, skulle ikkje vi lytte til dei, ville vi vere rimeleg
tilbakestilte her i salen.
Når det gjeld dette med forlik, har eg registrert at jo
fleire forlik og jo fleire vi har blanda inn i det, jo lenger
har vi bevegd oss bort frå dei fagmilitære råda.
Samtidig vil eg seie at det vi enda opp med, er rimeleg
bra. Det er ingen tvil om at det er eit godt skritt vidare for
å få til eit forsvar i balanse.
Ser vi på kvalitetssikringsprosessen, er det det beste eg
kan sjå at vi kan få til, og det er rimeleg tryggleik for at
økonomien ligg der. Så får vi sjå kva vi politikarar gjer
når dette skal behandlast i budsjettform.
At Forsvaret klarer desse oppgåvene, er eg ikkje i tvil
om i det heile. Det er lista opp rimeleg godt kva som er
oppgåvene deira, kva dei skal gjere, og kva prosentar vi
skal hente inn pengar på. Kanskje må vi gjere meir, men
det viktige no er at dei begynner å jobbe med dei intensjo­
nane som ligg i denne langtidsplanen. For gjer Forsvaret
det, vil det vere mykje lettare når vi i neste omgang skal
komme hit og ordne med budsjett og bidra med vårt. Det
er ingenting som er så lett som å bidra med vårt frå denne
salen viss heile denne store etaten, som er så viktig for
landet vårt, har gjort sitt fagleg. Dei har fått ei kjempeut­
fordring, men eg trur at dei kjem til å klare det, og da blir
det så mykje, mykje lettare å kunne seie at vel, då skal vi
bidra med vårt slik det er sagt og sett opp i langtidsplanen.
Samtidig veit vi at desse langtidsplanane har ein tendens
til ikkje å bli fyllestgjorde i denne salen. Men no står opp­
draget der, og utfordringa ligg der for Forsvaret. Og det at
vi har fått til grep som forslaget om 800 mill. kr herifrå,
det at vi tek frå investeringar og fører over på drift, det at
vi tek dei riktige grepa, slik vi har gjort allereie i Hæren,
det at vi veit at dei grepa vi har teke, vil kunne følgjast
opp i praksis, gjer meg veldig trygg på at dette kjem til å
bli, og er, ein god langtidsplan.
Det har vore mykje snakk om kvar den operative lei­
inga skal vere. Eg har sagt det sånn at vi skal ikkje flyt­
te henne til Bodø, vi skal flytte henne heim til Bodø. Ho
har vore ute på ein mangeårig rundtur der ho aldri skul­
le ha vore -- men lat no det liggje, det var kanskje andre
trusselbilete som låg til grunn for det -- men i alle fall
vil ho no vere til stades i Nord­Noreg og i nordområ­
da, der ho hører til. For det er ingen tvil om at det som
frå denne salen er sett på som den viktigaste utfordrin­
ga for nasjonen Noreg, er dei interessene vi har der oppe.
Og det er jo der vi har lært alt -- i denne finstemde po­
litikken i nordområda overfor russarane, som no begyn­
ner å komme tilbake til gammal stordom på ein ny måte.
Det er denne finstemde politikken der oppe, som vi kan
vere stolte over, som vi skal ha med oss ut i internasjo­
nale operasjonar, der vi så tydeleg og klart veit at det er
ikkje berre å bryte på med militære åtgjerder, det må vere
ein balanse. Denne balansen har tryggja Noreg i 50 år
-- også, for all del, saman med dei alliansepartnarane vi
har hatt.
Derfor er det bra at det i innstillinga no ligg ein merk­
nad om eventuelt å kjøpe tilbake Kystvakta. I den førre
stortingsperioden lurte vi det norske folk litt, for vi sa at
no satsar vi mykje på Kystvakta. Det gjorde vi slett ikkje.
Vi sette ho ut til private, løyvde ikkje 50 øre herfrå. Det
slit Kystvakta med i dag, med ein enorm auke i driftsbud­
sjetta. Når Framstegspartiet seier at vi har så mykje pen­
gar som vi aldri har hatt, stemmer jo det, men då burde vi
ha evne til å kjøpe fartøya tilbake, sjølvsagt dersom det
er mogleg i forhandlingar med reiarlaga som no har dei.
For Kystvakta er eit symbol. Ho er ikkje berre eit symbol
i praksis til sjøs, men også symbolet på den fint avstemde
politikken vi har i nordområda. Vi er til stades med eit si­
vilt element, som er Kystvakta, som er drive av militære,
og så har vi i tillegg Marinen som ein muskel som skal
liggje der som ein reserve, langt bak, aldri for synleg, men
vere til stades, utan at det er dei som står for den daglege
drifta og handteringa i nordområda.
Dette er norsk forsvarspolitikk i ei lang, raud linje. Det
bør vere dette som skal peikast ut framover til å vere poli­
tikken, og vi skal i tillegg ha det med oss som idégrunnlag
når vi skal ut i internasjonale operasjonar. Dette kan vi,
dette har vi gjort før, det har blitt respektert og følgt opp
av russarane så lenge vi har stått fast på våre sjølvpålagde
avgrensingar.
Så litt om verneplikt. Det er jo ein illusjon -- eg vil
bruke ordet illusjon -- at vi har ei verneplikt. Sjølvsagt er
det ikkje ei verneplikt i praksis, for vi kallar jo ikkje inn
folk. Når ein ser etter kor mange som kjem inn, er det vel­
dig få. Men så er det den lykka her at vi er alle einige om
at vi ønskjer flest mogleg kvinner inn i Forsvaret -- og det
er jo ut frå Forsvarets behov. Det kan vi menn ta inn over
oss. Vi er for så vidt ikkje gode nok, alle vi. Forsvaret er
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3866 2008

òg avhengig av å rekruttere blant kvinner. Det er ferdig
sesjonert 4 000 kvinner. Det blir veldig spennande å sjå
kor mange av desse som vel å gå inn i tenesta. Dersom
dei tiltaka som er trekte opp av Brestrup­utvalet osv. be­
gynner å verke, slepp vi kanskje å gå dit at vi må kalle inn
folk mot deira vilje. For eg trur ikkje tvang er av det gode.
No får vi prøve dette med sesjon. Eg håper at Forsvaret
endrar seg sånn at kvinner skjønner at dei er velkomne.
Nokre frå komiteen var i Stavanger, på Madla, for 14
dagar sia -- tillitsmannsordninga. Der kom det fram at det
faktisk enno er trakassering, på ulike vis, av kvinner i For­
svaret. Dette må vi ordne opp i, slik at kvinner aldri er i
tvil om at dei verkeleg er velkomne i Forsvaret, og at dei
sjølvsagt kan take utdanning i leiing, få gode jobbar og ut­
vikle seg -- som menn kan. Eg trur at på sikt er vi der vi
skal vere.
Så vi har, som eg sa, Forsvarets behov for å få tak i gode
folk, men vi har sjølvsagt også folkets behov for å vere
representert i Forsvaret. Vi kan aldri tenkje oss eit forsvar
utan f.eks. nordlendingar eller vestlendingar. At det skal
vere ut frå geografi, er det ingen tvil om, men også ut frå
samfunnslag og anna skal det vere breiast mogleg rekrut­
tering til Forsvaret. Det er kanskje det viktigaste. Eg har
sjølv møtt folk høgt oppe i Forsvaret som har sagt at då
dei kom inn på rekruttskolen, kunne dei aldri tenkje seg å
vere i Forsvaret lenger enn høgst nødvendig. Så gjekk det
to veker, så gjekk det fem månader, og så blei det deira
karriereveg. Det er det vi må satse på: Dei kjem inn, be­
gynner å like seg, og føler at dette er ein plass der ein kan
gjere ein innsats og då sjølvsagt jobbe.
Bitte litt om økonomi til slutt: Interne omprioriteringar
og endringstiltak -- det er jo skikkeleg politikarspråk, det
kan nesten ikkje bli betre, eller verre, for så vidt, men der
trur eg det ligg. Går Forsvaret inn og tek sin del av opp­
draget, skal til og med eg frå SV vere med på å seie at då
har vi kanskje vore med og bestemt oss for det forsvaret
vi vil ha, og så får vi finansiere det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:20:12]: Som vanlig er
det stor spredning i representanten Jacobsens innlegg. Det
dreide seg mye om USA. Men han kom nå tilbake til
Forsvaret på slutten, så takk for det.
Nordområdesatsingen er viktig for regjeringspartiene,
og det nevnes jo spesielt i Soria Moria­dokumentet. Frem­
skrittspartiet er veldig opptatt av driftsbudsjettene til ma­
rine og kystvakt, at det gis tilstrekkelig med midler til nok
seilingsdøgn, for vi har et stort område å dekke.
Så mitt spørsmål er: Hvorledes ser SV på at våre nye
fregatter skal kunne være i kontinuerlig drift med bare
to mannskap pr. fregatt? Og hvor mange fregatter vil
kontinuerlig kunne seile med så lite personell?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:21:01]: Eg skal ikkje ta ut­
gangspunkt i mitt primærstandpunkt når det gjeld fregattar
og MTB­ar, for no har vi dei, og no må vi drifte dei på
best mogleg måte. Det er eg ikkje i tvil om at vi skal få til.
Kor mange mannskap vi kjem til å klare no i byrjinga, kan
eg ikkje stå her og garantere, men som det ligg an i lang­
tidsplanen, og også i inneverande budsjett, skal vi klare å
drifte dei. Vi kjem på langt nær til å komme i den situasjo­
nen som vi var i i førre stortingsperiode, der Framstegs­
partiet var ein del av regjeringsgrunnlaget, då ein faktisk
måtte leggje ein god del av desse båtane til kai. Dit kjem
vi ikkje til å komme. Vi kjem til å få drifta desse på best
mogleg måte.
Jan Petersen (H) [11:21:50]: I alle de år jeg har vært
medlem av Stortinget, har selve opposisjonen mot norsk
forsvarspolitikk vært i SV. Siden vi nå nærmer oss slut­
ten på denne regjeringsperioden og SV har hatt regjerings­
makt i tre år, vil jeg spørre Jacobsen om hvordan han opp­
summerer sine seire fra denne perioden. Eller spørsmålet
stilt mer presist: Hva er det som har skjedd i norsk for­
svarspolitikk som ikke ville ha skjedd om SV ikke var i
regjering?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:22:23]: Først og fremst vil
eg seie at vi frå SV si side alltid har vore Forsvarets ven­
ner. Men no er det jo ikkje slik at venner er folk ein hiv
mest mogleg pengar etter. Venner kan òg vere dei ein gjev
nokre utfordringar, som eg gjekk inn på i innlegget mitt.
Eg trur at det vi har bidrege mest med, og som eg er stolt av
i forhold til både vår representant i Forsvarspolitisk utval
og delvis min jobb her i huset, er at vi har fått vere med på
å leggje inn at det skal vere ein balanse mellom fagmili­
tære overbudsjetteringar -- altfor mykje vil ein ha -- og det
at vi politikarar kjem inn og tør seie ok, men vi vil leggje
det og det i potten, så får de styre etter det.
Jan Sahl (KrF) [11:23:28]: Representanten Bjørn Ja­
cobsen var sterkt opptatt av verdier i Forsvaret, og det er
også Kristelig Folkeparti. Han beveget seg i all hoved­
sak utenom landets grenser og knyttet det til USA og til
fangebehandling. Det er også Kristelig Folkeparti opptatt
av.
Men nå ønsker jeg å bringe det litt heim og ta utford­
ringen fra Jacobsen på alvor når det gjelder verdier i For­
svaret. Vi har altså en kapasitet i Forsvaret i dag som sli­
ter sterkt på familiesituasjonen til dem som er ansatt, med
hyppige flyttinger, med soldater som jobber ett og et halvt
årsverk for å få dette til å henge i hop, og når det gjelder
internasjonale operasjoner, ser vi at våre soldater som kan
brukes der, må altfor hyppig ut. Dette går sterkt ut over
familiesituasjonen. Det sliter på den enkelte soldat.
I tillegg ser vi også at veteranene som er kommet heim,
sliter med psykiske vansker og mener at de ikke blir fulgt
opp. Ser representanten Jacobsen av vi trenger å styrke
økonomien i Forsvaret? Og ser representanten Jacobsen at
Hæren må styrkes hvis vi skal opprettholde den kvaliteten
som vi har i dag?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:24:44]: Hæren har vi jo
styrkt med 1 000 stillingar -- 40 pst. Når det gjeld vetera­
nane, er eg heilt einig i at der har vi gjort mykje i denne
regjeringa. Det er vi som har starta det gode arbeidet, og vi
kjem til å halde fram med det gode arbeidet for veteranane.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3867
2008

Så er representanten sjølvsagt inne på noko viktig som
gjeld familiesituasjonen for folk som er inne ikkje minst
i operativ teneste, som må vere både her og der, som er
ute på internasjonale oppdrag. Det er ingen tvil om at der
må vi gjere endå meir for at dei, som representanten seier,
skal sleppe å jobbe halvanna årsverk.
No opplever jo eg at folk som er i Forsvaret, er villi­
ge til i alle fall over nokre få år, i ei tid då dei er veldig
aktive i operativ teneste, å ta på seg ekstra byrder -- som
også vi andre har gjort då vi var yngre. Men det er ingen
tvil om at dette må leggjast opp slik at vi ikkje er med på
fleire oppdrag enn vi har folk til. I tillegg veit vi at vi har
oppdrag i FN som gjenstår, så vi må ikkje ta på oss meir
enn vi har folk nok til å kunne gjere.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Jan Sahl (KrF) [11:26:08]: Det er sagt og skrevet at
Forsvaret står ved en korsvei i forbindelse med behandlin­
gen av denne langtidsplanen. Kristelig Folkeparti vil hel­
ler si at Stortinget står ved denne avgjørende korsveien.
Hvilket militært forsvar trenger Norge? Har regjering og
storting vilje til å bevilge det som trengs for å få et forsvar
der det er balanse mellom ambisjoner og ressurser?
Dagens debatt viser at det er stor uenighet om både
størrelsen på den økonomiske ubalansen pr. i dag, hvilken
struktur som er nødvendig for det framtidige forsvar, og
prislappen på drift og materiellanskaffelser.
Den sikkerhetspolitiske utviklingen har en rekke trekk
som peker i retning av behov for å styrke Forsvaret. Disse
omfatter økende motsetninger og rivalisering på globalt
plan, økt konkurranse om ressurser, vedvarende utfordrin­
ger for FN og NATO, ikke minst knyttet til internasjonale
operasjoner, og økende utfordringer i nordområdene.
Ettersom Kristelig Folkeparti ikke har egen represen­
tant i forsvarskomiteen, har vi ikke kunnet flagge syns­
punkter direkte i innstillingen, men jeg vil takke for det
nære og gode samarbeidet vi har hatt med saksordføre­
ren, og det er gledelig at opposisjonen stort sett står sam­
let i innstillingen. Vi har deltatt i forhandlinger om forlik,
men opplevde manglende vilje fra regjeringspartiene med
hensyn til å få gjennomslag for endringer.
Kristelig Folkeparti etterlyste overfor Regjeringen en
oppfølging av Forsvarspolitisk utvalgs anbefaling om et
bredt politisk forsvarsforlik som grunnlag for forutsigbar­
het. De svarene vi fikk fra statsråden, har vist at hun ikke
har sett dette behovet, eller at utfordringen med å samle
de tre partiene i Regjeringen ble for stor og kompromisset
for skjørt. Vi fikk aldri kontakt underveis, og det betales
i dag med en delt innstilling.
Regjeringspartiene og opposisjonspartiene har for­
skjellig oppfatning av hvilken struktur som bør vedtas. Vi
støtter mange av endringsforslagene fra Regjeringen, men
på enkelte områder går Regjeringen lenger i å rasjonali­
sere enn det Kristelig Folkeparti mener er tilrådelig for å
sikre viktige elementer i Forsvaret.
Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at Nor­
ges geopolitiske plassering og strategiske ressursinteres­
ser gjør at vi står overfor økende utfordringer i våre nær­
områder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske
situasjon skiller oss fra mange av våre allierte. Derfor
er mye av regjeringspartienes argumentasjon for å ned­
legge Olavsvern uforståelig, ikke minst når beliggenhe­
ten -- Tromsø kommune -- blir brukt for å forsvare ned­
leggelse, ved at det får små eller ingen konsekvenser for
næringsliv eller arbeidsplasser. Det er ikke næringsliv og
arbeidsplasser det handler om.
Konsekvensene ved nedleggelse er ikke synliggjort i
forhold til vårt behov for støtte fra NATO eller den sam­
funnsmessige beredskap generelt. Å hevde økt strategisk
betydning og tilstedeværelse i nordområdene og samtidig
legge ned Olavsvern som base for Sjøforsvaret er svært
vanskelig å forstå.
Forsvarets operative kommandostruktur utgjøres i dag
av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Jåttå i Stav­
anger, med Landsdelskommando Nord­Norge på Reitan
ved Bodø.
Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen
mener at det er behov for å justere denne kommandostruk­
turen, og partiets syn vil bli framlagt i et senere innlegg.
Men jeg vil bare presisere for egen del av jeg vil stemme
for flyttingen av FOHK til Bodø, i tråd med min stem­
megivning da FOHK ble opprettet på Jåttå, der jeg stemte
imot.
Det skal være baser for alle forsvarsgrener i både
Nord­Norge og Sør­Norge. Hæren har sin hovedbase i
Nord­Norge i Indre Troms, som blir et kraftsenter og et
kjerneområde for Hæren.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at Hæren må styrkes
for å bli relevant. I tillegg er vi opptatt av det må være
gode arbeidsforhold for de ansatte. Både Forsvarets egne
organisasjoner, Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen og ombu­
det for Forsvaret har pekt på et altfor stort arbeidspress for
mange av de ansatte, noe Kristelig Folkeparti mener det
fortest mulig må ordnes opp i.
Kristelig Folkeparti deler Regjeringens oppfatning av
at Luftforsvaret i framtiden bør videreføre bredden av
sine kapasiteter, men konsentrert til færre baser med ut­
gangspunkt i at like fagmiljøer samlokaliseres der det er
rasjonelt.
Jeg vil avslutte mitt innlegg der jeg begynte: Vi står
ved et viktig veiskille, der valgene og vedtakene blir av­
gjørende for Forsvarets framtid. Jeg vil minne flertallet i
salen om at det skal bare et enkelt vedtak til for å bygge
ned Forsvaret, men det vil ta mange år å bygge det opp
igjen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:31:31]: Kristelig Folke­
parti har lenge snakket om nordområdenes betydning og
alt partiet vil gjøre for å satse der. Forsvarets tilstedevæ­
relse er en viktig del av nordområdesatsingen. Det tror jeg
det er bred enighet om her i huset.
Når Kristelig Folkeparti flagger nordområdene så høyt,
er det grunn til å spørre hvorfor partiet da går imot å
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3868 2008

flytte fellesoperativ ledelse nordover til Bodø. Dette er en
helt konkret satsing i nord, som også har fagmilitær støt­
te. Dette var jo en av hovedgrunnene til at det ble brudd i
de forhandlingene som kunne ha ført fram til et forlik.
Tror ikke partiet at Forsvaret eller annet kan ledes fra
den nordlige landsdelen? Hva er grunnen til at Kristelig
Folkeparti går imot en så konkret flytting til den nord­
lige landsdelen? Nå spør jeg etter partiets syn og ikke
representanten Sahl sitt syn.
Jan Sahl (KrF) [11:32:35]: For det første konstaterer
jeg at det er ulike oppfatninger av hvorfor det ble et brudd.
Det er ikke sånn at det ble et brudd på grunn av FOHK. Vi
gav klart uttrykk for at Kristelig Folkeparti ikke forhandlet
med et ultimatum. Årsaken til bruddet var at det overho­
det ikke var bevegelse i regjeringspartiene for å få et totalt
opplegg for et forlik som Kristelig Folkeparti, i samarbeid
med de andre opposisjonspartiene, kunne gå inn for.
Når det gjelder FOHK og flytting, kan det brukes ar­
gumenter både for og mot. Det er snakk om å flytte et ho­
vedkvarter som ble opprettet for få år siden. Kristelig Fol­
kepartis syn her vil det bli redegjort for i et innlegg senere
i dag.
Så vil jeg si for min egen del at jeg er glad for at
jeg tilhører et parti der man får frihet til å stemme ut fra
egen overbevisning, noe ikke Arbeiderpartiets represen­
tanter kunne i forrige runde, da hovedkvarteret ble flyttet
til Jåttå.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:33:51]: Jeg ser av et
forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre at Kristelig Fol­
keparti vil støtte en framtidig styrkestruktur som beskre­
vet i proposisjonen, med unntak av antall heimevernsdi­
strikter.
Jeg synes det er bra at de ikke vil støtte en reduksjon
av antallet heimevernsdistrikter. Men antallet heimeverns­
soldater har blitt redusert i flere etapper. For noen år til­
bake var det på 83 000. Nå er det nede på 50 000. I for­
slaget som det ser ut til at Kristelig Folkeparti vil støtte i
dag, ligger en reduksjon på 10 pst., altså 5 000 mann. Dette
synes ikke jeg rimer noe særlig når man sier at man ikke
vil redusere antallet heimevernsdistrikt, men går inn for
en reduksjon på 10 pst. -- 5 000 mann -- i antallet soldater.
Da er spørsmålet: Hvordan henger det sammen?
Jan Sahl (KrF) [11:34:35]: Kristelig Folkeparti er
sterkt opptatt av å ta vare på Heimevernet, og vi kjenner
betydelig uro knyttet til det som ligger i proposisjonen om
at man skal ta vekk heimevernsutdanningen, som i dag fin­
ner sted på Værnes. Vi ser på det som langt viktigere enn
å forsøke oss på -- som vi gjorde -- et kompromiss med å
legge oss på 45 000 heimevernssoldater.
Vi vet at det bare er en liten del av heimevernsstyr­
ken som er i operativ virksomhet til enhver tid. Vårt for­
søk på å få til et kompromiss var at vi la oss på 45 000
heimevernssoldater, og vi ser ikke det som den store pro­
blematikken når det gjelder Heimevernets evne i framti­
den. Vi ser det som langt viktigere at Heimevernet nå
ikke slukes opp i Hæren, at vi tar vare på Heimver­
nets egen identitet, med oppgave å ta vare på lokalmiljø­
et.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:35:52]: Jeg oppfattet
at representanten Sahl ikke er helt enig med eget parti.
Men jeg konstaterte samtidig at partiet har valgt å prio­
ritere Olavsvern framfor hovedkvarteret. Det synes jeg er
beklagelig.
Vi er opptatt av Hærens operativitet. Jeg konstaterer at
Kristelig Folkeparti ut fra sine budsjettall ligger lavere enn
det som har vært Regjeringens budsjettall så langt. Når
Kristelig Folkeparti ønsker flere baser: Vil ikke det gå ut
over operativiteten når budsjettrammene er trangere?
Jan Sahl (KrF) [11:36:50]: Kristelig Folkeparti har
ikke noe problem med å vedkjenne seg sin fortid knyttet til
Forsvaret. Vi har i en periode vært opptatt av at det treng­
tes en runde der Forsvaret gikk i seg selv for å se på hvor
det var mulig å rasjonalisere. Men vi er kommet til den
konklusjonen i dag at vi nå er nede på et minimumsnivå.
Kristelig Folkeparti vil følge opp det vi har sagt og vært
med på i innstillingen i forhold til at vi skal ha et forsvar
og en struktur i framtiden der det er sammenheng mellom
struktur og det mannskap vi har, og den økonomien som
skal ligge på plass. Vi mener at Hæren bør styrkes, i lik­
het med det som regjeringspartiene er opptatt av. Det er
bare så synd at vi ikke fikk konkrete tall på bordet og en
mulighet til å forhandle om det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:38:24]: La meg innled­
ningsvis få si takk til saksordføreren for en særdeles grun­
dig redegjørelse. Han gav en god beskrivelse av situasjo­
nen rundt forsøket på å få til en bredere plattform enn det
vi klarte.
Stortinget behandler nå Langtidsplanen for Forsvaret,
hvor Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har prioritert
folkeforsvaret, tilstedeværelse over hele landet, og har et
spesielt fokus mot nord. Jeg synes det er synd at det ble
brudd i forhandlingene om et forsvarspolitisk forlik, da
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde fokus på økt
struktur, mens vi som regjeringspartier heller ville fokuse­
re på å bygge opp større operativitet gjennom å bygge opp
Hæren ytterligere i nord. La meg likevel si at jeg er for­
nøyd med at det i mange viktige merknader er en enstem­
mig komite som tydeliggjør hvorfor vi trenger Forsvaret,
og som støtter opp om hovedretningen i proposisjonen.
I replikkordskiftet gjorde saksordføreren oppmerksom
på at det er Stortinget, denne salen, som bestemmer ram­
men. Vi er ikke uenige i det, men med den prioritering av
struktur som opposisjonen hadde, ville de, uansett hvil­
ken ramme vi hadde fått, ha valgt å styrke strukturen på
bekostning av operativitet.
Norges geopolitiske plassering og strategiske ressurs­
interesser gjør at vi står overfor økende utfordringer i våre
nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspoli­
tiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte. Nord­
områdene er av denne grunn Regjeringens viktigste stra­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3869
2008

tegiske satsingsområde. Forsvarets mest sentrale rolle er å
bidra til å sikre norsk suverenitet og forebygge og hånd­
tere sikkerhetsutfordringene i våre nærområder, for deri­
gjennom å bidra til ivaretakelse av vår sikkerhet, våre in­
teresser og verdier, og til regional stabilitet. Dette tilsier
også at det må legges vekt på nasjonale oppgaver som
suverenitetshevdelse og krisehåndtering gjennom militær
tilstedeværelse.
Utfordringene i våre nærområder er til dels en funksjon
av de globale utfordringene, og kan som sådan bare løses
i en bred multilateral ramme. Samtidig står Norge i nord
overfor utfordringer som i hovedsak må løses nasjonalt,
knyttet til løpende ressursforvaltning og uavklarte jurisdik­
sjonsspørsmål. Potensielle interessemotsetninger på res­
sursområdet gjør at vi ikke kan utelukke at det kan oppstå
situasjoner med sikkerhetspolitiske aspekter. Nordområ­
denes strategiske betydning både økonomisk, miljømessig
og militært, kombinert med usikkerhet knyttet til utviklin­
gen i Russland, tilsier at dette er et område som må ha høy
prioritet, også innen sikkerhets­ og forsvarspolitikken.
Utfordringene sett under ett fordrer at Forsvaret må
være i stand til å løse oppgaver både hjemme og ute. Ut­
fordringene i våre nærområder synes å bli større enn tid­
ligere antatt. I utformingen av Forsvarets operative struk­
tur må det derfor legges stor vekt på nasjonale behov og
oppgaver. For at Norge skal ha en troverdig evne til å iva­
reta disse oppgavene, kreves det en tilstrekkelig bredde
i kapasiteter. Samtidig er Norges bidrag til internasjonal
krisehåndtering gjennom FN og NATO fortsatt av grunn­
leggende betydning. Alliansetilknytningen må derfor re­
flekteres også i styrkestrukturen, gjennom at norske styr­
ker i størst mulig grad baseres på NATO­standarder, med
sikte på å kunne operere nært sammen med allierte i hele
konfliktspekteret. Dette krever styrker med tilstrekkelig
kvalitet, reaksjonsevne, utholdenhet, strategisk og taktisk
mobilitet samt egenbeskyttelse og treningsstandard.
Det legges opp til at Forsvarets virksomhet i hver lands­
del konsentreres i noe større grad enn i dag. Dette er nød­
vendig både for å skape robuste kompetansemiljøer og for
å sikre større forutsigbarhet for medarbeiderne og deres
familier og for Forsvarets vertskommuner, og er også i
tråd med anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og For­
svarsstudien 2007. En større konsentrasjon er vesentlig be­
grunnet ut fra operative hensyn. Det vil optimalisere sam­
virket mellom de ulike deler av Forsvaret og styrke evnen
til felles operasjoner, samtidig som driftsutgiftene reduse­
res og større ressurser derved kan tilføres den operative
virksomheten.
Vi velger i forslaget til langtidsplan for Forsvaret å styr­
ke Hæren, spesielt i nord, og å samle Luftforsvarets he­
likoptermiljø på Bardufoss. Sjøforsvaret kommer også til
å være sterkt representert i landsdelen med en av verdens
mest moderne flåter, bl.a. nye fregatter, nye MTB­er og en
kraftig modernisert kystvakt. La meg i den forbindelse få
lov til å nevne at vi forutsetter at ledelsen for trenings­ og
opplæringssentret forblir i Ramsund og ikke flyttes derfra.
Den viktige treningen av og med våre allierte skal i
framtiden konsentreres til nord. For likeledes å styrke den
operative ledelsen slås dagens to operative hovedkvarter
sammen til ett, hvor ledelsesressursene på den operative
siden samles i et robust miljø. Hovedkvarteret lokaliseres
til Reitan ved Bodø, og bidrar dermed til å styrke den mi­
litære tilstedeværelse i nord. Vi merker oss at Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser ut til å
gå inn for å beholde deler av ledelsen på Jåttå i Stavan­
ger, og dermed ikke vil være med på å bidra verken til en
samling av Forsvarets operative ledelse eller en satsing i
nord.
Forsvaret er avhengig av en tydelig ledelse og klare
kommandolinjer. Beslutninger må kunne tas og iverkset­
tes i høyt tempo. Flyttingen fra Jåttå til Reitan vil ikke ha
konsekvenser for videreføringen av Joint Warfare Cent­
re, JWC, slik NATOs kommandostruktur nå er organisert.
Norges vertslandsforpliktelser overfor JWC vil ivaretas
fullt ut. Et annet grep vi tar, er at forsvarsgrenenes øver­
ste sjefer blir lokalisert der de har størstedelen av virk­
somheten. Generalinspektøren flyttes dit hovedaktiviteten
faktisk skjer, noe som bl.a. betyr at Generalinspektøren for
Hæren flytter med sin stab til Bardufoss.
Senterpartiet har fått gjennomslag for en kraftig sat­
sing på Heimevernet i forhold til det som ble foreslått
i Forsvarsstudien 2007. Vi sier oss fornøyd med at HV
framover vil bestå av 45 000 soldater og befal, og at be­
falsutdanningen for HV vil skje hos garnisonen i Porsan­
ger. Samtidig øker vi antallet årsverk i Hæren kraftig, noe
som vil få størst konsekvenser i nord, og her er vi godt
fornøyd med å ha fått de andre partiene med på å si ja til
vernepliktsforsvaret, og å si nei til forsvarssjefens ønske
om å omdanne hele Hæren til vervede bataljoner. Vi har
samtidig, gjennom en smertefull prosess, akseptert en stør­
re konsentrasjon av base­ og støttestrukturen, noe som vil
gi en bedre balanse mellom økonomiske rammebetingel­
ser og Forsvarets oppgaver. Dette har gjort at det samtidig
er mulig å beholde en viktig kapasitet som MTB­våpenet,
som kan få en viktig strategisk rolle framover dersom kon­
fliktnivået i nord øker. Det vil sammen med nye fregatter
og beslutningen om innkjøp av nye kampfly tydeliggjø­
re at Norge fokuserer på nasjonal suverenitetshevdelse og
tilstedeværelse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [11:47:57]: Senterpartiet er opp­
tatt av distriktspolitikk. Senterpartiet er også medlem av en
regjering som tilsynelatende er opptatt av nordområdesat­
sing. Hvordan kan da Senterpartiet forsvare at Olavsvern
legges ned, en orlogsstasjon som blir brukt av våre NATO­
allierte, også i stor grad til trening? Hvordan henger dette
sammen med distriktspolitikk og nordområdesatsing?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:48:28]: La meg være
ærlig nok og si at det var smertefullt å foreslå nedleggelse
av Olavsvern. Vi hadde gjerne sett at vi klarte å beholde
den basen. Men jeg har i mitt innlegg lagt tydelig vekt på at
operativitet var prioritet nr. 1. Når vi skulle velge mellom
operativitet og de basene vi har til disposisjon, måtte vi ta
en del smertefulle avgjørelser der operativitet veide tyngst,
og det er hovedgrunnen til den konklusjonen vi kom til.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3870 2008

Jan Petersen (H) [11:49:18]: Det virker som om re­
presentanten Samuelsen grovt overdriver hva de såkalte
strukturtiltakene skulle føre til. Regjeringens forslag drei­
er seg altså om 275 mill. kr økende til 375 mill. kr, eller
mindre enn en fjerdedel av det som foreslås på investe­
ringsområdet. Og når det gjelder Olavsvern, snakker vi
altså om et beløp som ligger et eller annet sted mellom
17 mill. kr og 32 mill. kr, og det greier da Samuelsen å få
til å bli et spørsmål om «operativitet», som han sier.
Realiteten når det gjelder forskjellen på Regjeringens
og vår nordområdesatsing, er at vi på vår side satser på
drift, seilingsdøgn, flytimer og øvelser, og på Olavsvern,
mens Regjeringen satser på utflytting av Generalinspek­
tøren og flytting av noe mer aktivitet til Reitan. Vi satser
på kampkraft. Regjeringen satser på kontorarbeidsplasser.
Det er realiteten.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:50:14]: Jeg kan ikke
si meg helt enig i beskrivelsen, men jeg konstaterer at
Høyre som opposisjonsparti har kommet til noen andre
konklusjoner enn de gjorde da de satt i posisjon.
Igjen skal jeg være ærlig og si at jeg kunne gjerne tenkt
meg at vi hadde muligheter til å få høyere ramme, men
vi klarte det ikke. Innenfor de rammene vi har til disposi­
sjon, har vi prioritert operativitet, og det mener jeg var en
riktig prioritering.
Odd Einar Dørum (V) [11:51:00]: Jeg har stor re­
spekt for at Senterpartiet og representanten Samuelsen
prioriterer operativitet. Hvordan vil da representanten for­
klare nedleggelsen av Heimevernets utdanningssenter på
Værnes? Det er jo et sted i Norge -- ja vel -- men det er
jo en del av Heimevernets grunnleggende operative kapa­
sitet. Det er det stedet man etter omleggingen i 2001 får
opplæring, slik at man kan være funksjonell innenfor den
oppgaven Heimevernet har.
Senterpartiets parlamentariske leder, Lars Peder Brekk,
har i Trønder­Avisa 1. mars nærmest gitt en blankogaranti
for at når det står på Senterpartiet og oppgjør internt i Re­
gjeringen, så skal man berge dette. Men mitt kjernespørs­
mål er: Nedleggelse av utdanningssenteret på Værnes -- er
det å gjøre Heimevernet operativt, eller er det å gjøre det
til noe helt annet? Hvordan kan Senterpartiet avskaffe et
så tungt element ved å sørge for at Heimevernet blir ope­
rativt på en bra måte både på den veldig spisse enden og
på alle andre måter i vårt forsvar?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:52:01]: Hva vår parla­
mentariske leder har uttalt til avisen, får representanten
Dørum ta opp med ham.
Når det gjelder dette med operativitet, må vi huske på
at i Forsvarsstudien lå det et nedtrekk på Heimevernet,
ned til 30 000 mann, og et kutt også med hensyn til Vær­
nes. Vi klarte å få det opp til 45 000 mann. Det er ingen
hemmelighet at Senterpartiet var tidlig ute og signaliserte
at man ønsket å beholde både Værnes og 50 000 mann,
men i det kompromisset som foreligger, nådde vi ikke
fram. Fortsatt er det dette med midler til operativitet som
er utslagsgivende.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Einar Dørum (V) [11:53:02]: Jeg har lyst til å
kaste inn noen andre perspektiver i denne debatten.
Venstre -- og jeg -- synes det er svært bra at det i Norge
nå faktisk er en erkjennelse av at Forsvaret må få mer pen­
ger. Det er interessant at en regjering der SV er med, er
i stand til å love 800 mill. kr mer til Forsvaret. Men jeg
tror også at SV var det som til syvende og sist hindret et
bredere kompromiss. Det er interessant.
Det er ganske viktig at man tør føre denne debatten i
Norge, når man ser hvordan man kutter i vårt naboland
Sverige. Som medlem av Vestunionens parlamentariker­
forsamling er det mitt inntrykk at jo flere kommandoplas­
ser man oppretter, og jo flere vimpler man har, jo mindre
blir forsvarsbudsjettene mange steder.
Det som nå skjer i Norge, er uansett positivt. Venstre
ser det slik at når det er slik for Norge, så er det fordi Norge
er et rikt land mot nord. Vi er helt avhengige av våre sik­
kerhetspolitiske forpliktelser i NATO gjennom den jobben
vi har vært villig til å påta oss i Afghanistan. Og vi begyn­
ner å bli veldig klar over utfordringene i nord. Det er fort­
satt slik at forsvarssjefens tale i Oslo Militære Samfund
i fjor, hvor han bl.a. gikk inn på en tidligere rapport fra
Forsvarets forskningsinstitutt om mulige trusselscenarioer
i nord, er noe man ikke skal spekulere om. Men man er
iallfall nok forberedt til at man beholder det man skal ha
også forsvarspolitisk, i tillegg til alt det andre som et land
som Norge må gjøre.
Jeg synes derfor det er fortjenstfullt at både forsvars­
sjefens studie og Forsvarspolitisk utvalg har spisset debat­
ten så mye at alle politiske partier er nødt til å gjøre et
valg. Bruker vi nå mindre -- og går den forvitringens vei
som det fører til -- eller er vi villige til å satse mer? Ven­
stre har vært med på å snu denne kursen -- vi er villige til
å satse mer.
Jeg synes også at det i denne tid er ganske fortjenstfullt
at vi kan lese en kronikk av tre nordiske forsvarssjefer
-- vår, den svenske og den finske -- om hvilke områder man
kan samarbeide. Det er unektelig positivt, og jeg synes
disse perspektivene må være med.
Så vil jeg gå inn på det som har vært Venstres hovedut­
fordring. For det første vil også vi takke saksordføreren.
Vi takker for en real tone da vi forsøkte å finne noe felles.
Dette gjelder alle som var med i de samtalene, og dem
som samtalene berørte -- det har jeg lyst til å understre­
ke. Men når vi nå går inn i dette, vil jeg si at den store
bekymringen var: Hvor i all verden ligger balansepunktet
når det gjelder forholdet mellom pengebruk og struktur i
Forsvaret?
Fra den første dagen jeg kom inn i dette hus, i 1977
-- med et langt opphold etter det -- og til i dag har forsvars­
budsjettene vært blant de mest tallfrie budsjetter vi får til
Stortinget. Det har nesten vært en etterforskningsoppgave
å prøve å få tak i tallene og hvordan de forsvares. Jeg er
helt sikker på at dette er inne i hodet på forsvarssjefen og
i hodet på dem som jobber under ham, og jeg tror dette et
godt stykke på vei er i Forsvarsdepartementet.
Det som representanten Petersen og flertallet skriver
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3871
2008

om i komiteinnstillingen, er at Stortinget ønsker å bli mer
involvert. Stortinget vil ikke at det skal være slik at man
bevilger penger -- for så, i neste runde, oppdage at flyge­
re ikke har sertifikat, at man ikke får trent dem man skal
trene, at man ikke får seilt der man skal seile. Vi vil vite
hvor den militære operative bunnlinjen finnes, ikke bare
den økonomiske.
Vi i Venstre synes det er positivt at Forsvaret skaffer seg
regnskapssystemer som teller kronestrømmen i Forsvaret,
slik at man holder skikk på det. Men vi hadde gjerne sett
-- og det vil vi få senere, i saken om Forsvarets logistikk­
organisasjon -- at Forsvaret også var i stand til å måle godt.
Vi lærte for noen år siden at i norsk skole var de ikke i
stand til å måle. Folk kunne ikke regne, folk kunne ikke
lese -- de måtte ha et kunnskapsløft. Og jeg skal med stor
nysgjerrighet gå inn på hvordan man i Forsvaret setter re­
elle mål og har reelle bestillerfunksjoner, slik at man ser
hva man får igjen.
Så er det også nødvendig å si -- for det er jo av og til
en kultur i Forsvaret for at det sitter noen og venter på
at lykken vil inntreffe ved neste omkamp -- at det ikke er
slik at lykken inntreffer ved neste omkamp. Jeg vil gi for­
svarssjefen den ros herfra at når han spisser til en debatt
-- noe han har gjort i Forsvarsstudien -- er vi nødt til å gjøre
noen valg. Forsvarssjefen og jeg kan ha synspunkter som
vi ikke deler, men det er ikke det som er poenget. Man
må spisse det til så mye at man får det på bordet. Og jeg
forventer nå at Forsvarets logistikkorganisasjon består den
testen som vi vil at norske skoleelever skal kunne bestå
når det gjelder å måle resultater på en meningsfylt måte.
Det er ikke slik at hvis man bare deler ut en sjekk til en
base et sted, så kan man si at det er et kundeforhold eller
et bestillerforhold. Hva måler man? Hvordan utnytter man
Forsvarets totale kompetanse når det gjelder mennesker,
investeringer og utstyr? Det er en svært viktig debatt, og
det er den debatten vi ikke har hatt. Den vil vi få. Derfor
slutter Venstre seg til de betraktningene som er framført
av flertallet.
Når budsjettet blir framlagt til høsten, ønsker vi å få
vite hva vi får operativt. Og vi blir testet. Det ser vi jo hver
dag. Når vi er i operasjoner og gjør gode jobber -- så langt
jeg kan se -- i Afghanistan, blir vi testet. Vi blir testet på
alle mulige måter.
Representanten Petersen ønsker egentlig at Stortinget
skal bli mer delaktig i mange av de pinefulle valg som til
nå er blitt skjøvet inn bak de lukkede dører i Forsvarsde­
partementet og i Forsvarets øverste ledelse. Vi vil vite hva
som er hva, og vi vil vite hva vi får levert, på dette området
som på alle andre områder.
Så til saken i dag. Hvordan resonnerer Venstre? For det
første har vi lært: Vi har lært at når det gjelder de pengene
som skal tas vekk for å finne balansen, ligger hovedtyng­
den i å kutte investeringer og å effektivisere. Basestruktu­
ren er en liten del av det. Den er ikke uviktig, for jeg skjøn­
ner psykologien. Men da må ikke noen komme og si at
basestrukturen er det som sprenger forvaltningen av kro­
ner i Forsvaret. Det er effektiviseringsmuligheten, og det
er hvilke investeringer man velger. Jeg opplever f.eks. for­
svarssjefens innlegg i Aftenposten -- som han hadde sam­
men med de to nordiske kollegaene -- som et forsøk på å
finne noen svar på det. Jeg synes det er positivt.
Men så til Venstres resonnement: Når vi vil beholde
Jåttå, er det fordi vi er sterkt opptatt av å beholde NATO
i Norge -- altså ikke NATO ut av Norge. Vi tror ikke at vi
kan tenke i kald krig­terminologi, men vi må ta vare på
de områdene der vi oppfattes som å være all right. Joint
Warfare Center er her. Det betyr at NATO har en forplik­
telse i Norge. Det gjelder også AWACS­operasjonene på
Ørlandet. Man foreslår til og med å legge ned hovedfly­
stasjonen på Ørlandet og flytte den til sentrum av Bodø
-- uten at noen har gjort regnestykkene. Det har Regjerin­
gen bremset opp. Men det å jage bort en AWACS­opera­
sjon, det å ikke være sensitiv når det gjelder hva et poli­
tisk­psykologisk landskap er til for -- at noen er der -- det
å ikke ta inn over seg at vi nettopp har fornyet en forhånd­
slagringsbase med en amerikansk marineamfibiebrigade,
som ligger i Trøndelag, må telle. Vi trenger de vennene vi
skal ha. Vi trenger det operative vi kan ha. Og så må vi
selvfølgelig gjøre det vi selv skal gjøre.
Så kommer jeg til Venstres tre andre perspektiver.
For det første finner vi det helt meningsløst å legge ned
opplæringssenteret på Værnes, ikke fordi man skal være
sentimental fordi Værnes ligger i Trøndelag, men fordi
det er et sted hvor man lærer opp folk til at Heimevernet
blir det som det skal være, og ikke bare blir det som det
blir når man har vært igjennom alt annet. Venstres frykt er
reell. Vi frykter for at med 45 000 på papiret med nedlagt
opplæring får vi etter noen år de facto et heimevern med
30 000--35 000. Vi får ikke folk rekruttert fra de minste
kommunene. Vi får folk utelukkende fra de største byene.
Heimevernet taper sin landsomfattende karakter. Og det
som da skjer, er at vi taper en del av den forankringen som
gjør at det norske folk er villig til å betale dyrt for det de
ikke umiddelbart ser, enten det er skip eller fly. Forsvarsev­
nen hviler også på folkets mulighet til å være delaktig og se
ting rundt seg. Det er etter min mening et utrolig kortsiktig
tiltak, på samme måte som nedleggelse av Jåttå er det.
Når det så gjelder forslaget om å legge ned heimeverns­
distriktene i Agder, klarer ikke vi å se den store logikken
i det. Vi klarer heller ikke å se logikken i å legge ned en
utmerket base på Olavsvern. Vi ser på den som en del av
hele nordområdetenkningen vår.
I vårt budsjettopplegg følger vi Høyre og Fremskritts­
partiet, som igjen ligger tett opp til Høyre, langt, men vi
må være ærlige. Vi har ikke penger nok til å fase inn en
fjerde bataljon under Hæren i kommende langtidsplanpe­
riode, men vi ønsker å gjøre det, og vi ønsker en opp­
trappingsplan for dette. Derfor tar jeg nå opp et forslag
som er omdelt på representantenes plasser her i salen, som
jeg fremmer på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styr­
kestruktur som beskrevet i proposisjonens tabell 6.6,
med unntak av antall HV­distrikter. Forsvarsdeparte­
mentet gis fullmakt til å iverksette endringene.
Det er et siktemål å bygge opp en fjerde bataljon
under Hæren. Regjeringen bes komme tilbake til en
opptrappingsplan for dette.»
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3872 2008

Når vi gjør det, er det fordi jeg etter en del av de besø­
kene jeg har vært på, vet hvor lite oppsatt Hæren er. Jeg
vil gjerne vite at f.eks. Telemark bataljon er satt opp fullt
ut med all den styrkekapasitet den skal ha, og ikke bare
delvis. Jeg vet -- uten å gå inn på tall her -- at det vil bety
en praktisk forskjell, og jeg skjønner hvor langt Hæren vår
er presset. Vi får det målt daglig i Afghanistan.
Så er det også slik at det som vi ser i Afghanistan nå,
har det vært en debatt om i en rekke andre europeiske land
tidligere. En kan lese om det i Storbritannia og alle andre
steder. De blir testet i praksis på områder hvor det ikke
lenger er teori, men det er hvordan ting ter seg i praksis,
som er det helt avgjørende.
Jeg vil gjerne si at jeg er stolt av å ha møtt folk som
har vært i Afghanistan, både offiserer og soldater. Det er
godt motiverte mennesker som vet hva de gjør. De gjør en
fornuftig jobb. Jeg vil nok en gang si at norske offiserer,
med forsvarssjefen i spissen, skal ha ros for å ha formu­
lert veldig klart at det er nødvendig også å ha meningsfyl­
te sivile oppdrag når man skal opptre i et slikt land. Noe
av det som har gjort sterkt inntrykk på meg, er hvordan
ansvarlige offiserer er dypt bekymret over en kaotisk sivil
organisering i det landet. Den militære biten har vi hatt en
stor debatt om i Stortinget.
Med disse ordene har jeg gitt en begrunnelse for Ven­
stres standpunkt. Jeg har også tatt opp det forslaget som jeg
har fremmet på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
her i dag.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [12:03:18]: Først vil jeg ta opp de
forslagene som Arbeiderpartiet og SV har i innstillingen.
Jeg er glad for at Dørum sa det som han sa om Forsva­
ret. Dette er ikke noe gravøl for Forsvaret. Dette er fak­
tisk en langtidsplan som nå snur en negativ trend for For­
svaret, som gir Forsvaret en ny retning framover. At vi er
annerledes enn våre naboland, er jeg glad for.
Venstre har i dag fremmet et forslag om Hæren som
er vesentlig svakere enn det forslaget Høyre har, og, som
representanten nå også sier, dette skal ikke fases inn før
i neste langtidsperiode. Det gir jo litt mer troverdighet til
Venstre, for Venstre er faktisk det partiet som har gitt minst
til Forsvaret de siste tre årene. De har kuttet om lag en
halv milliard kroner både i 2007 og i 2008.
Det jeg vil spørre representanten om, er: Innebærer for­
slaget at det ikke skal fases inn før i neste langtidsperiode?
Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [12:04:25]: La meg først starte
med å si at når Venstre er nødt til å ha akkordforhandlin­
ger med seg selv, slipper vi akkordforhandlinger med SV.
Da kan vi selvfølgelig fremme dette forslaget, i motset­
ning til representanten Øye og Arbeiderpartiet her i dag.
Representanten Øye bør være sjeleglad for at vi tør leve
ut deler av Arbeiderpartiets legning ved å forslå en styrket
hær.
Det er helt riktig at vi vil bruke noe lengre tid enn en
langtidsperiode, men vi mener alvor med forslaget. Og vi
reiser det fordi vi er bekymret for Hæren, og fordi det er
en påtrengende virkelighet når man lever i et land som
Norge. Så kjenner vi folk som er i Afghanistan og andre
steder, og det de forteller på en ærlig og nøktern måte, gjør
inntrykk. Derfor er forslaget fremmet.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:05:11]: Representanten
Dørum har lagt fram et forslag om å støtte Forsvarets fram­
tidige styrkestruktur, med unntak av antall HV­distrikter.
Han sa også litt om antall heimevernssoldater. I framtiden
blir det en reduksjon på 10 pst. i antall heimevernssoldater,
altså fra 50 000 til 45 000. Det er jo ikke så lenge siden vi
reduserte antallet fra 83 000 til 50 000, så jeg synes ikke
dette rimer helt. Jeg trodde at Venstre var veldig opptatt av
Heimevernet, som jeg er sikker på at de er. Det å redusere
antallet med såpass mange menn, er en ganske betydelig
og stor nedgang.
Odd Einar Dørum (V) [12:05:48]: Venstre og denne
representanten har i grunnen vært på dommens dag når
vi har skullet hilse på en norsk finansminister. Da skal
en ha gode kort på hånden. Så i akkordforhandlinger med
oss selv har vi vært villige til å kutte i Heimevernet med
10 pst., som det er sagt her.
Det som er helt avgjørende etter vår oppfatning, og som
dessverre blir nedstemt her i dag, er å beholde opplærin­
gen på Værnes. Det er et forsøk på å gi oss det Heime­
vernet som ble vedtatt i 2001, med de innsatsstyrkene vi
har, og med oppfølgingsenhetene. Jeg er meget redd for
at man med dette vedtaket gjør to kortsiktige ting: Man
svekker Heimevernets landsomfattende forankring. Jeg er
veldig redd for at det man får igjen til slutt, er kull som re­
krutteres fra de største byene, slik at man mister en del av
de mer grisgrendte områdene hvor Heimevernet betyr noe
veldig konkret, også når det gjelder forsvarsforankring. Så
er vi selvfølgelig veldig redd for at dette er begynnelsen
på slutten på en forankring av forsvaret i folket, som man
ofte bagatelliserer. Jeg har aldri skjønt meg på offiserer
som ikke skjønner at man bør ha en forankring i folket
for å få nok penger til å betale for skip og fly, for det er
ganske dyrt. Det er Venstres standpunkt.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:07:08]: Jeg vil litt tilbake
til operativitet. Jeg prøver å sammenligne de tallene som
står i budsjettet, med Venstres tall når det gjelder Forsva­
ret. Jeg konstaterer at det er ca. 200 mill. kr i forskjell. Jeg
tar forbehold om at tallene i det Regjeringen har foreslått
for inneværende år i langtidsperioden, og Venstres tall, er
riktige.
Tilbake til dette med operativitet. Det er mulig at struk­
tur, som vi har snakket om, ikke utgjør de store talle­
ne i dette, men når vi er presset på ramme, vil hver
krone vi klarer å spare på struktur for å styrke operati­
viteten, være viktig. Er Venstre enig i en slik framstil­
ling?
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3873
2008

Odd Einar Dørum (V) [12:08:08]: Venstre er først og
fremst opptatt av at hvis vi ikke klarer å levere det som
FLO skal levere, ca. 600--700 mill. kr i året, kommer vi
til å få en ganske heftig runddans hvert år når det gjel­
der deler av strukturen. Så vi er opptatt av det. Det er det
som er det viktigste. Vi mener at de endringene som vi
har lagt inn, og som vi også har foreslått finansiert i vår
vilje til å rydde opp med hensyn til struktur, er bra til­
tak -- fra NATO­tilknytning på Jåttå til Olavsvern i nord.
Men det viktigste og det dyreste av tiltakene våre er opp­
læringssenteret på Værnes. Og hvorfor foreslår vi det? Jo,
for det er å gjøre Heimevernet operativt. Det er å beholde
et operativt heimevern, slik vi har vedtatt det. Og jeg må
bare si, med hilsen til Senterpartiet -- og nå vil jeg gjerne
glemme den parlamentariske lederen -- og til representan­
ten Samuelsen, at jeg synes ikke det er noen spesielt god
dag når Senterpartiet er med på å avvikle operativ kapa­
sitet i dagens heimevern ved å være med på å stemme for
å legge ned senteret på Værnes. Det er nok en belastning
og en lidelse som representanten Samuelsen må bære med
seg -- jeg beklager at han må bære den med seg -- og jeg
håper at dette kan føre til omkamp senere.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:09:38]:
Debatten så langt i dag viser -- til tross for en del uenighet
som er kommet frem -- at det er stor og bred enighet om de
store og lange linjene i sikkerhets­ og forsvarspolitikken.
Det er en styrke.
Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er å videreut­
vikle et forsvar som er i stand til å møte utfordringene i
raskt skiftende omgivelser og verne om Norges sikkerhet,
interesser og verdier.
Operativ tilstedeværelse, i første rekke i nord, er Regje­
ringens førsteprioritet. Vår evne til overvåking og etterret­
ning, suverenitetshevdelse og episode­ og krisehåndtering
i dette området er grunnleggende. Jeg er glad for at det er
enighet i Stortinget om en slik tilnærming.
Regjeringen anbefaler å etablere ett robust, operativt
hovedkvarter og å legge det til Reitan. Vi anbefaler å styr­
ke Hæren i nord og å samle Luftforsvarets helikoptermiljø
på Bardufoss. Sjøforsvaret kommer også til å være sterkt
representert i landsdelen, med en av verdens mest moder­
ne fartøysflåter. Treningen med våre allierte er i fremtiden
anbefalt konsentrert til nord.
Samtidig er evnen til å bidra til et kollektivt forsvar
hjemme og ute og deltakelse i fredsstøttende operasjo­
ner av stor betydning. Forsvaret skal kunne delta med re­
levante militære bidrag i flerdimensjonale og integrerte
operasjoner i så vel FN­ som i NATO­regi.
Forsvaret er også et viktig element både i vår europa­
politikk og i vårt arbeid for ytterligere å styrke båndene
mellom de nordiske landene, som også flere her har vært
inne på.
Regjeringen ønsker et forsvar som er forankret i sam­
funnet som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og der­
med forsvarsevnen. Dette krever et synlig forsvar, som
kan møte de oppgavene det er pålagt, gjennom nødven­
dig operativ evne, tilstedeværelse og verneplikt. En tyde­
lig representasjon av forsvarsledelsen flere steder i landet
er et viktig poeng i denne sammenheng.
Regjeringen foreslår å tilføre Hæren et betydelig antall
nye årsverk innenfor kritiske områder for å sikre en ro­
bust brigadestruktur. Og dette er altså utover den markan­
te økningen vi allerede har gitt Hæren de siste par årene.
Vi ønsker også å øke tiden til samtrening og utdanning.
På denne måten styrkes Hærens evne til å løse sine opp­
gaver, og belastningen på personellet, som har vært -- og
er -- stor, reduseres.
Verneplikten videreføres som et fundament for For­
svarets virksomhet, og det anbefales innført pliktig se­
sjon for kvinner. Regjeringen ønsker å være tydelig på at
verneplikten utgjør et avgjørende premiss for det norske
forsvaret.
Vi ønsker også langt flere kvinner inn i Forsvaret. Se­
sjonsplikt for kvinner er her et nytt og viktig virkemiddel,
ikke minst for å synliggjøre og informere kvinner om de
muligheter en karriere i Forsvaret kan gi. Dette er en stor
samfunnsreform og et viktig skritt for å få et mer likestilt
forsvar.
Forsvaret er avhengig av å ha en tydelig ledelsesstruktur
og klare kommandolinjer. Riktige beslutninger må kunne
tas og iverksettes. Regjeringen har lagt frem tiltak for å
styrke forsvarssektorens evne til styring og ledelse og for
å sikre en robust og effektiv kommandostruktur.
Når vi har foreslått endringer i base­ og støttestruktu­
ren, har vi gjort det i et helhetlig perspektiv. Og vi har
prioritert. Det finnes som regel alltid gode og rasjonel­
le argumenter for hvorfor endringer ikke bør gjøres. For
Regjeringen har hensynet til å skape en bærekraftig for­
svarsstruktur, som også skal være i balanse på lengre sikt,
vært av overordnet betydning. Dette medfører også tøffe
og vanskelige valg på kort sikt. Regjeringen vil imidler­
tid ikke gå av veien for å ta disse grepene nå, som en in­
vestering i at vi får et enda bedre og mer målrettet for­
svar.
Samtidig har det vært viktig at Forsvaret oppretthol­
der en synlig tilstedeværelse i begge landsdeler. Baser
for alle forsvarsgrener og Heimevernet anbefales derfor
opprettholdt både i Sør­Norge og i Nord­Norge.
Vi har viet personell og kompetanse stor plass. Dette
er ikke tilfeldig. Et godt forsvar handler ikke bare om ma­
teriell og struktur. Det handler først og fremst faktisk om
mennesker.
Forsvaret skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass,
som ivaretar medarbeiderne på en best mulig måte. Dette
gjelder både de sivile og de militære medarbeiderne. En
hovedutfordring for hele forsvarssektoren i fremtiden vil
være å rekruttere og beholde medarbeidere med kritisk
kompetanse. Skal vi møte denne utfordringen, må vi kon­
tinuerlig arbeide for å sikre at Forsvaret er en best mulig
arbeidsplass.
Regjeringen legger også stor vekt på å styrke ivareta­
kelse og oppfølging av medarbeiderne våre før, under og
etter utenlandsoperasjoner, og har gjennom proposisjonen
fremmet en rekke konkrete tiltak for å underbygge dette.
Gjennom langtidsplanen ønsker Regjeringen å videre­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3874 2008

føre den modernisering av Forsvaret som ble startet av
Stoltenberg I­regjeringen, der en hovedmålsetting har vært
å bringe utviklingen av Forsvaret over i et mer stabilt og
forutsigbart spor -- både gjennom investeringer i nødven­
dig og moderne materiell, gjennom økt bemanning, økte
bevilgninger og et større fokus på å ivareta og videre­
utvikle de ressurser og den kompetanse som Forsvarets
medarbeidere representerer.
Regjeringen trapper opp forsvarsbevilgningene bety­
delig, med 800 mill. kr. Dette innebærer en reell økning
på over 2,5 pst. Med dette løftet ønsker Regjeringen også
å skape en størst mulig forutsigbarhet omkring de øko­
nomiske rammene for den videre utviklingen av forsvars­
sektoren. Dette er helt avgjørende for å sikre en rasjonell
gjennomføring av de vedtak som fattes, og en langsiktig
balanse.
Det budsjettmessige er en del av denne styrkingen,
men det er ikke alt. Det viktige er totaliteten av grepene,
som alle bidrar til å bygge opp Forsvaret, tiltakene for å
konsentrere virksomheten, interneffektivisering og intern
omprioritering av ressurser.
Dette betyr ikke at jobben er gjort, eller at alle utford­
ringer er løst. Arbeidet med å videreutvikle Forsvaret vil
fortsatt være krevende og ta tid. Regjeringen er imidlertid
tydelig hva gjelder hovedretningen for den videre utvik­
lingen: Forsvaret skal styrkes. Jeg merker meg at oppo­
sisjonen forsøker å så tvil om de beregninger som ligger
til grunn i langtidsplanen. Etter min mening er det ingen
grunn til det. Så langt jeg kan se, har ingen langtidsplan
tidligere blitt utarbeidet i en bredere prosess enn denne:
Fra forsvarssjefens forsvarsstudie til det tverrpolitiske for­
svarspolitiske utvalget, deretter en bred høringsrunde og
mulighet for alle til å delta gjennom dialog om Forsva­
ret. Dernest har vi gjennomført en ekstern kvalitetssikring,
som også er blitt stilt til disposisjon for forsvarskomiteens
medlemmer.
Saksordfører Petersen sa at denne proposisjonen etter­
lot et vell av spørsmål når det gjelder økonomien. Jeg kon­
staterer at vi fra komiteen har mottatt 19 spørsmål. Ved
forrige langtidsplan og under forarbeidet til den mottok
den daværende forsvarsminister 131 spørsmål. Jeg vil si
at vi her virkelig har stilt oss til disposisjon for å svare,
hvis man hadde stilt spørsmål. Den eksterne kvalitetssik­
ringen konkluderer også med at både tall og metoder som
er brukt i beregningene, er bygd på solid faglig grunnlag.
Stortinget har derfor denne gang fått betydelig mer inn­
sikt i forutsetninger og beregninger enn tidligere. Vi har
også, som sagt, vært til disposisjon for komiteen i forhold
til å svare på alle spørsmål man har måttet ha. Men noen
ganger kan man stille spørsmål ved om man ikke ønsker
å stille spørsmål, kanskje i frykt for at svarene skal slå
beina under ens egen politiske retorikk. Akkurat på dette
punktet hadde jeg faktisk forventet meg en mer troverdig
tilnærming fra opposisjonen. Jeg har lyst til å gå tilbake
igjen til forrige langtidsproposisjon, som la opp til et økt
nivå på 300 mill. kr, 1 pst. Vi legger over 2,5 pst. Allere­
de første år da forrige regjering -- Bondevik­regjeringen --
satt, bevilget man bare 70 mill. kr i tillegg. Da vi over­
tok regjeringskontorene, var underbalansen allerede på
500 mill. kr. At man da skal ha troverdighet når det gjel­
der den voldsomme økningen som deler av opposisjonen
legger opp til, blir litt spesielt.
Regjeringen har hele tiden ønsket, og arbeidet for, en
bred politisk enighet om denne målsettingen og disse ho­
vedlinjene. Jeg har igjen lyst til minne om at forsvarsstu­
dien har vært klar for komiteen og for Stortinget fra no­
vember. Det samme har innstillingen fra Forsvarspolitisk
utvalg. Der det likevel eksisterer noe uenighet mellom par­
tiene i Stortinget, er dette først og fremst knyttet til kon­
krete valg og prioriteringer i forsvarsstrukturen, ikke til
de lange linjene, som jeg sa innledningsvis. Med dette ut­
gangspunktet er det derfor mitt håp at vi kan stå sammen
om å løse de videre utfordringene for Forsvaret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [12:20:15]: Forsvaret har i en
årrekke vært underfinansiert. Når nå Regjeringen har bud­
sjettert med 800 mill. kr ut over dagens nivå, en bevilgning
som så vidt overstiger de budsjettkutt den sittende regje­
ring har foretatt i 2007 og 2008, hvordan ser da statsrå­
den for seg at den forsvarsstrukturen som kommer til å bli
vedtatt her i dag, skal finansieres? Vi mener at den øko­
nomien som Regjeringen legger til grunn, ikke vil holde.
Hvilke påplusninger ser statsråden for seg i de kommen­
de årsbudsjetter, ikke bare for å opprettholde, men for å
styrke strukturen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:20:54]: Vi
har beskrevet -- og jeg har også sagt det veldig tydelig i
dag -- at til grunn for økonomien i denne planen ligger det
både interneffektivisering, nøye gjennomgang av alle ma­
terielle investeringer og i tillegg en påplussing på 800 mill.
kr, altså en opptrapping til det nivået.
Jeg stiller meg faktisk noe undrende til den tvil om øko­
nomi som fremkommer, også fra representanten Width,
som satt og støttet forrige regjerings forsvarsbudsjetter, og
som da ikke økte budsjettene i det hele tatt.
Jan Petersen (H) [12:21:49]: Statsrådens innlegg gikk
veldig bra helt til hun kom til spørsmålet om økonomi,
hvor vi bare må konstatere at hun rett og slett ikke for­
står argumentasjonen fra opposisjonen side. Jeg tror ikke
dette minuttet jeg har, vil være tilstrekkelig til å få henne
til å forstå. Jeg synes egentlig ikke dette holder. At ikke
Regjeringen forstår at vi ikke kan stille mange spørsmål
når de ikke legger premisser på bordet, det skjønner ikke
jeg. Vi forstod imidlertid, etter en stund, at det ikke var
mulig å grave seg ned i det stoffet på den tiden som var
til disposisjon. Det bør statsråden respektere.
Jeg hadde egentlig håpet å bruke dette spørsmålet til å
få frem et positivt svar -- et ja­svar. Jeg skal prøve: Et av
hovedproblemene har vært prisstigning, og forsvarssjefen
gjorde dette til et hovedpoeng. Er det slik å forstå at Re­
gjeringen nå aksepterer at det er en annen prisstigning på
forsvarsområdet enn i statsbudsjettet for øvrig, at Regje­
ringen vil legge det til grunn for sin budsjettering, og at
de hvert år vil fortelle åpent hva forskjellen består i?
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3875
2008

Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:22:59]:
Prisstigningen på deler av vår sektor er som i alle andre
sektorer. Så er det noe som dreier seg om teknologisk for­
dyrelse, og disse forhold er tatt med i langtidsplanen og i
de beregningene som gjøres hvert eneste år i forbindelse
med statsbudsjettet fra Finansdepartementet.
Jan Sahl (KrF) [12:23:35]: Forsvarsministeren etter­
lyste troverdig oppførsel fra opposisjonen. Jeg vil sende
den etterlysningen tilbake og spørre om troverdig oppfør­
sel fra posisjonen i forhold til at man ikke tok seg bryet
med å snakke med opposisjonen før proposisjonen ble lagt
fram, med den kostnaden det har i dag, nemlig at vi har
en delt innstilling. Men la nå det ligge.
I innlegget sitt fokuserte ministeren på å prioritere
personell og kompetanse, men jeg konstaterer at når det
gjelder Heimevernet, prioriterer en ikke kompetanse. En
legger ned utdanningen på Værnes som skal gi en grunn­
leggende heimvernsidentitet. Her følger man altså opp for­
svarssjefens ønske, som vi i Kristelig Folkeparti oppfatter
som et ønske om å stuke Heimevernet opp i Hæren.
Er forsvarsministeren enig i at det er den utviklingen
vi er på vei mot?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:24:42]:
Jeg har lyst å understreke at det i forbindelse med lang­
tidsplanen ikke er snakk om å få dårligere kompetanse til
Heimevernet. Heimevernet skal rekruttere alt det personel­
let de trenger fra de andre forsvarsgrenene, personell som
har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste, og kan­
skje noen av dem også har vært ute i internasjonal tjenes­
te. Jeg vil si at det er et svært godt og kompetent personell
Heimvernet blir tilført i fremtiden.
Odd Einar Dørum (V) [12:25:26]: Et av de viktige
premissene for å sørge for at det er balanse mellom oppga­
vene som Forsvaret skal gjøre, og pengene som står til rå­
dighet, er at man skal effektivisere for ca. en halv prosent
i året. Vi vet -- i hvert fall tror jeg at jeg vet det -- at Forsva­
rets logistikkorganisasjon har en tredjepart av de ansatte i
Forsvaret, mens de forvalter to tredjeparter av kronene.
Mitt spørsmål til statsråden er: På hvilken måte vil
statsråden forvisse seg om at denne strukturen og denne
organisasjonen fungerer på en slik måte at man reelt sett
best mulig måler det man skal gjøre, ikke bare i form av
pengestrømmer, men i form av målbare gode resultater,
og at man også utvikler det som jeg tror Forsvaret gjør
-- som alle andre offentlige virksomheter kan ha noe å lære
av -- nemlig hvordan man kan gå på tvers i systemene for
å bruke de mennesker og den kompetansen som finnes.
Hvilke tanker har statsråden om dette?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:26:19]:
Jeg er veldig enig med representanten Dørum i at det
er viktig å bruke mennesker på tvers i en organisa­
sjon. Forsvaret jobber mye med målstyring, og når det
gjelder akkurat Forsvarets logistikkorganisasjon, er vi
-- etter det store arbeidet med langtidsplanen -- i ferd
med å ha en grundig organisatorisk gjennomgang av
den, for å se om det er visse endringer som bør gjø­
res.
Når det gjelder interneffektiviseringen, som flere har
vært inne på, er det slik at en halv prosent av forsvarsbud­
sjettet er 150 mill. kr i året. Jeg mener at en moderne or­
ganisasjon må kunne klare den typen og det nivået på en
effektivisering.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:27:19]: Statsråden var i
sitt innlegg innom internasjonale oppdrag og viktigheten
av disse. Det har både fra undertegnede og mange andre
vært mye snakk om sikkerheten til norske jenter og gut­
ter i Afghanistan. Så sent som for to dager siden ble fire
engelske soldater drept i kamp.
Kan statsråden si at det utstyret vi har i Afghanistan er
det beste og det sikreste vi kan få tak i, og at alt er bra der
nede? Hvis så ikke er tilfellet, hva mangler? Og hvilket
utstyr kan bedres når det gjelder nettopp sikkerhet, og for
å øke effektiviteten i både kamp og sikring og andre rele­
vante oppdrag? Hvordan og når vil Regjeringen eventuelt
skaffe dette?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:27:59]:
Deler av dette spørsmålet får jeg med jevne mellomrom.
Jeg skal gjenta det jeg har sagt mange ganger: Jeg gjør alt
jeg kan for å sikre at våre soldater har det beste utstyret vi
kan komme på banen med. Det er svært viktig, sammen
med at de også må ha best mulig trening og forberedelse
for det oppdraget de skal gjennomføre. Det er likevel slik
at selv ikke med det beste materiellet, selv ikke med den
beste forberedelsen, selv ikke med den beste kompetan­
sen, kan vi frita noen som vi sender utenlands i interna­
sjonale operasjoner, for all risiko. Det er det faktisk viktig
at både Stortinget og også resten av befolkningen i Norge
tar inn over seg -- når vi sender ut soldater i internasjonale
operasjoner.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:29:19]: «Et forsvar til
vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» er titte­
len på den stortingsproposisjonen vi i dag behandler. Det
har vært en omfattende prosess, som har ført oss fram til
den innstillingen som i dag ligger til sluttbehandling. Det
omfattende arbeidet som ble gjennomført i forsvarsstudien
FS 07 og i Forsvarspolitisk utvalg, har vært veldig viktig
for arbeidet fram til i dag.
Regjeringen sa i Soria Moria­erklæringen at vi vil ha
et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer.
Dette mener jeg at proposisjonen legger opp til, og det er
dette som nå blir fulgt opp av Stortinget.
Regjeringen har også sagt i sin erklæring at de ser på
nordområdene som Norges viktigste strategiske satsings­
område i årene som kommer. Også dette mener jeg at de ty­
delig legger opp til i proposisjonen, og det er meget fram­
tidsrettet. Nordområdesatsingen er ikke lenger bare ord på
et papir, men realiseres nå steg for steg. I denne saken har
Regjeringen virkelig bevist sin satsing i nord, og at dette
også i høyeste grad gjelder Forsvaret.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3876 2008

Forslaget om å flytte Forsvarets operative ledelse til
Reitan utenfor Bodø begrunnes med nordområdenes sen­
trale betydning og er et av de største grep som har vært
gjort i Forsvaret på mange år. Dette viser at vi har en re­
gjering som har tro på at slike viktige ledelsesfunksjo­
ner kan skje fra den nordlige landsdelen. Regjeringen har
igjen bevist sin tro på landsdelen, slik at dette ikke bare
skal være landsdelen for avdelinger og filialer. Jeg er ikke
i tvil om at slike grep gjør at det blir lettere med andre
offentlige etableringer i landsdelen, og at også private be­
drifter i større grad kan få tro på å legge sine hovedkonto­
rer nordover. Men viktigst er selvfølgelig den strategiske
betydningen dette har for Forsvaret.
Vi er jo godt kjent med alle mytene om at folk ikke vil
bo på forskjellige steder i Nord­Norge, og at det derfor
ikke kan etableres og drives så mye i denne landsdelen. Vi
vet alle at dette ikke er situasjonen i dagens Nord­Norge,
men folk må ha arbeid for å kunne bo i landsdelen.
Et annet viktig grep som nå også gjøres, er de end­
ringer som foreslås i Forsvarets strategiske ledelse, ved
at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner organise­
res utenfor Forsvarsstaben som et underliggende nivå av
denne. Generalinspektøren for Hæren med sine stabsfunk­
sjoner skal lokaliseres til Bardufoss på grunn av at hoved­
tyngden av Hæren ligger der. Det samme gjelder General­
inspektøren for Sjøforsvaret, som lokaliseres til Bergen,
hvor Sjøforsvaret har sin tyngde. Generalinspektøren for
Heimevernet skal ligge i Oslo, og Generalinspektøren for
Luftforsvaret skal ligge i Oslo inntil videre. Som kjent skal
Stortinget senere behandle den framtidige basestrukturen
for Luftforsvaret. Dette skal skje i lys av framskaffelsen
av nye kampfly, og flere flyplasser skal da vurderes.
Det som nå skjer, er viktige endringer som klart mo­
derniserer og effektiviserer forsvaret vårt. Jeg må si at
jeg er overrasket over at det bare er regjeringspartiene
som støtter denne satsingen på nordområdene og den ny­
tenkning og modernisering som ligger i disse forslage­
ne -- dette til tross for at alle partiene i sine program­
mer og festtaler snakker om hvor sterkt de vil satse på
nordområdene.
Jeg vil også berømme Regjeringen og statsråden for at
det satses så mye i Indre Troms. Dette området har gjen­
nom tidene vært et geografisk tyngdepunkt for Forsvaret
på grunn av sin beliggenhet og sine unike forhold for tre­
ning og utdanning. Når nå Regjeringen anbefaler at Bar­
dufoss flystasjon utvikles som hovedbase for Forsvarets
helikopterstruktur, er dette et nytt bevis på at nordområ­
dene står i fokus. Jeg er ikke i tvil om at dette er en helt
riktig satsing.
Jeg er også glad for at Sørreisa får beholde kontroll­ og
varslingsstasjonen. Dette er viktig av flere grunner. En vi­
dereføring av stasjonene i Sørreisa og på Mågerø gjør oss,
etter min mening, mindre sårbare i gitte situasjoner. Etter
det jeg forstår, fungerer det samspillet som døgnet rundt
foregår mellom sør og nord på dette området, på en ut­
merket måte. I tillegg må det kunne nevnes at denne virk­
somheten i Sørreisa er meget viktig for sysselsetting og
virksomhet i denne lille kommunen. Når Forsvaret er godt
tjent med disse stasjonene, synes jeg det er veldig bra at
de kan videreføres der de allerede er, og hvor kompetansen
er på plass.
Ramsund er en veldrevet enhet hvor Marinejegerkom­
mandoen videreføres med justert og styrket organisasjon.
Jeg er glad for at det i innstillingen også tas til orde
for at det fortsatt skal være en egen avdelingsledelse ved
stasjonen.
Alliert trening i Norge er et tiltak som har vært veldig
attraktivt for våre allierte. Dette har til nå vært drevet fra
to steder -- Bømoen og Åsegarden leir. Dette skal nå vide­
reføres i nord -- på Porsangermoen og ved Åsegarden leir.
I dag er det en liten og smidig ledelse ved treningssenteret
i Åsegarden leir, som fungerer på en utmerket måte. Jeg er
av den oppfatning at Forsvaret selv må få avgjøre om le­
delsen fortsatt skal ligge her, eller om det beste operativt
og økonomisk er å legge dette til Porsangermoen.
Vi er mange som har hatt et engasjement for å videre­
føre driften ved Olavsvern i Tromsø, men både faglige og
økonomiske råd har slått fast at dette ikke er en riktig prio­
ritering. Personlig mener jeg at denne basen er for god til
å bli skrotet, og at det bør gjøres en omfattende jobb for å
finne interessenter som kan nytte anlegget innenfor bered­
skap e.l. Kanskje kan det bli et tilbud som også Forsvaret
kan gjøre seg nytte av ved behov i framtiden.
Jeg ber også om at det finnes gode løsninger i samar­
beid med Universitetssykehuset Nord­Norge når det gjel­
der trykktanken som er ved Olavsvern, og som i mange
sammenhenger har vært til stor hjelp for å redde liv.
Gjennom arbeidet med den saken vi i dag behandler,
har jeg ofte hørt at distriktspolitikk er underordnet, og at
lokalisering ikke bør diskuteres så mye. Samtidig regist­
rerer jeg at når det diskuteres lokalisering, kaster alle seg
på. Det er ikke slik at det bare er distriktene som er opp­
tatt av arbeidsplassene i Forsvaret, men det er distriktene
som er aller mest sårbare når det gjøres vedtak om flytting
av mange arbeidsplasser. Det er enhver ordførers bestem­
te plikt å gjøre oss oppmerksom på hvilke konsekvenser
våre vedtak har for de lokalsamfunn som berøres.
Jeg vil også si at Forsvaret har en sterk plass hos inn­
byggerne i våre distrikter. Toleransen er stor, og innbygger­
ne gjør sitt ytterste for at Forsvaret skal ha gode arbeids­
forhold i de områdene de må bruke. Det er altså ikke slik at
det å se forsvarspolitikk og distriktspolitikk i sammenheng
er en ulempe -- snarere tvert imot.
Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tid­
ligere knyttet til tradisjonelle militære trusler. Mulighete­
ne for terroranslag, større miljø­ og naturkatastrofer eller
store ulykker er blitt større. Derfor er det så viktig at vi har
en regjering som arbeider for en helhetlig sikkerhetspoli­
tikk, for styrket samfunnssikkerhet og for en god balanse
mellom militær og sivil beredskap.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:38:12]: I St.prp. nr. 48
for 2007­2008 står det bl.a.:
«I en stadig mer omskiftelig verden må hovedbe­
grunnelsen for Forsvaret være å bidra til det grunnleg­
gende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten,
befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme
våre interesser og verdier.»
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3877
2008

I en avis stod det for noen dager siden bl.a. følgende:
«Forsvarsbudsjettet er et lands forsikringspremie
for fortsatt eksistens som selvstendig nasjon og derfor
overordnet alle andre budsjettposter i statsbudsjettet.»
Dette synes jeg er så viktig, så jeg tar det en gang til:
«Forsvarsbudsjettet er et lands forsikringspremie
for fortsatt eksistens som selvstendig nasjon og derfor
overordnet alle andre budsjettposter i statsbudsjettet.»
Jeg kan noen ganger tro at det kun er Fremskrittsparti­
et som tenker slik, selv om det kommer enkelte gode for­
slag fra de andre partiene. Men det er ikke nok! Jeg tror
heller ikke det norske folk er helt fornøyd med det som
skjer i Forsvaret, og med Forsvaret.
I VG lørdag 14. juni 2008 kunne vi se en oversikt
over hvor god eller dårlig jobb de enkelte statsråder gjør.
Med all respekt og uten å mene noe negativt, var det kun
20,9 pst. som mente at forsvarsministeren gjorde en god
jobb -- altså godt under oppslutningen til Arbeiderparti­
et alene, og enda dårligere når man ser oppslutningen til
regjeringspartiene samlet.
Hvorfor sier jeg dette? Jo, det forteller at folk ikke er
fornøyd med det som skjer i Forsvaret. Dette må vi da
gjøre noe med. Enten må vi redusere aktivitetene i Forsva­
ret drastisk, eller vi må gi Forsvaret mer penger, slik at det
Stortinget pålegger Forsvaret, står i forhold til tildelte mid­
ler. Slik denne dagen, 19. juni 2008, ender, vil etter Frem­
skrittspartiets syn ikke føre til at vi får et bedre forsvar
-- et forsvar som kan ivareta alle interesser for nasjonen
Norge, både nasjonale og internasjonale.
De siste årene har vært preget av mange negative over­
skrifter om Forsvaret. Dette har vært rene uttalelser om
f.eks. prosjekter som Forsvaret har, men som det ikke har
råd til å eie, eller i hvert fall ikke råd til å drifte. Blant
mange eksempler kan de nye MTB­båtene våre nevnes.
Selv om ikke alle er enige i totalsummen, som er på ca.
12 milliarder kr, er det i hvert fall en stor investering. Dess­
uten vil de være en berikelse for Forsvaret, som kan løse
sine oppdrag bedre. Det som da er merkelig og trist, men
som forteller mye om den situasjonen Forsvaret er oppe i,
er uttalelsen og forslaget til forsvarssjefen. Det foreslås at
vi ikke skal bry oss om denne investeringen og bare legge
båtene fast til kai. Da sparer vi 200 mill. kr i driftsutgifter
årlig -- driftsutgifter som Forsvaret ikke har råd til.
Dette forteller oss ganske mye om hvor ille det står til
med Forsvaret. Hvem er det f.eks. ute i næringslivet som
investerer i utstyr man ser at man egentlig ikke har råd til
å eie eller råd til å drifte? Det er vel bare i Forsvaret dette
kan gå an.
St.prp. nr. 48 omhandler mange ting. Vi kan bruke lang
tid på å debattere dette, men tiden strekker ikke til.
Derfor vil jeg nevne Heimevernet spesielt. For noen år
tilbake var Heimevernet på 83 000 mann og 18 distrikter.
Dette ble redusert til 50 000 og 12 distrikter. De 50 000
ble delt inn i tre grupper, og de fikk bedre utstyr, noe alle
for øvrig var enige om. Blant flere distrikter som ble ned­
lagt, var heimevernsdistriktet som holdt til på Kongsvin­
ger Festning i Hedmark. Det var synd, og i dag er det kun
et lite kommandantskap igjen, bestående av en major, en
kaptein og en løytnant. Når man ringer til Kongsvinger
Festning, kommer man til Vinger Hotell, som har overtatt
mye av driften der. Tidene forandrer seg, men ikke alt til
det bedre.
Forsvarssjefen ønsker, slik jeg har forstått det, en re­
duksjon av antall heimevernssoldater til 30 000. Da mener
Fremskrittspartiet at det ikke blir igjen noe -- og man kan
like godt legge det under Hæren. Det som blir bestemt i
dag, er en reduksjon på 10 pst., dvs. 5 000 mann, og at man
slår sammen noen distrikter igjen -- dette for å spare pen­
ger. Etter mitt syn er det ikke noen forsvarsgren som kan
levere så mye forsvar for så lite penger. Det som i tillegg
er kjempeviktig, er heimevernsoldatenes lokale tilhørighet
og lokalkunnskap -- jo færre soldater og færre distrikter,
desto mindre av dette.
At Heimevernet er viktig i sivile kriser, nettopp på
grunn av dette jeg nevnte, har vi sett i mange situasjoner,
senest i forbindelse med den store brannen i Agder. Flom­
men i bl.a. Hedmark i 1995 er et annet eksempel, og slik
kan vi ramse opp. Da er det svært merkelig at Regjerin­
gen vil redusere denne enormt viktige, nesten gratis res­
sursen Heimevernet er. I tillegg vil forslaget som Regje­
ringen står bak, også være med på å legge store arealer
tomme for Forsvarets tilstedeværelse.
En annen viktig del av Forsvaret er våre jenter og gut­
ter som er ute i internasjonal tjeneste. Dette er mennes­
ker som er villige til å ofre alt for å skape fred, og der­
med skape en bedre tilværelse for folk flest. Med livet
som innsats står de på. I dette innlegget vil jeg rose dem
på det sterkeste for deres bidrag. Jeg vil også rose Forsva­
rets aktiviteter på Rena for den innsats de gjør der, i form
av opptrening og testing av utstyr. Dette er svært bra, og
kanskje best når vi sammenlikner oss med hva andre land
kan. Jeg mener vi er best!
Noe er det å peke på, som blir mer og mer alvorlig. Det
er mangelen på folk som er villige til å reise ut så ofte som
Forsvaret og Regjeringen ønsker. Enkelte spesialsoldater
har kun én periode hjemme mellom hver gang. De fleste
har kun tre perioder, mens det er ønskelig med fem. Dette
tærer på soldatene, det tærer på dem hjemme, dvs. fami­
lie og venner, og den enkelte soldat får ikke ivaretatt sine
interesser og hobbyer, f.eks., på en forsvarlig måte. Dette
er ikke bra, og det er begrenset hvor lenge man kan holde
ut med dette. En dag sier det stopp, og det kan skje fatale
ulykker på grunn av dette.
En annen ting er utstyret eller, skal vi si, mangel på bl.a.
godt nok motorisert utstyr. Våre styrker i Afghanistan har
etter mitt syn et stort behov for å bytte ut en del av den ut­
slitte bilparken -- mange biler er dessuten upansrede. Man
skylder på vanskeligheten med å få tak i pansrede biler.
Dette mener jeg er feil, da jeg etter ca. en time i telefo­
nen kunne skrive kontrakt -- hvis jeg hadde hatt myndig­
het til det -- på 25 pansrede Toyota Hilux/Landcruiser til
en svært rimelig pris. Dessuten kunne disse vært levert på
Kabul flyplass i løpet av sju dager. Disse er for øvrig til­
synelatende helt lik de upansrede, og er svært driftssikre.
Det er mer enn det man kan si om de nye Iveco­ene For­
svaret kjøpte inn. Vi husker sikkert bl.a. et norsk kompani
med ni Iveco­er, hvor kun to var kjørbare.
Dette er ikke bra nok hvis man sender norske gutter og
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3878 2008

jenter ut i krig -- for det er det det er i Afghanistan. Så sent
som tirsdag denne uken ble fire engelske soldater drept,
ikke i en vanlig bilulykke eller noe sånt, men i reell kamp.
Kamper har man nettopp i en krig, og da må bl.a. utsty­
ret være i orden, uansett hva dette måtte koste. Så enkelt
er det. Fremskrittspartiet er villig til å ta denne kostnaden,
og denne kostnaden skal tas utenfor forsvarsbudsjettet.
Elisabeth Aspaker (H) [12:47:16]: I denne saken
hadde Arbeiderpartiet sjansen til å riste av seg den klamme
SV­handa som har fått legge seg over forsvarsbudsjettene
denne perioden, og motbevise at de er blitt et haleheng til
SV i forsvarspolitikken.
Dessverre er det det motsatte som skjer. Arbeiderpar­
tiet befester sin stilling som et haleheng til SV. NATO­
motstandernes parti, med finansministeren i Regjeringen,
er blitt førende når det gjelder bevilgningsnivå til det nors­
ke forsvaret. Det er ikke bare oppsiktsvekkende, men også
alarmerende i en tid der det norske forsvaret står over­
for sine mest krevende oppgaver i fredstid. Alle som kan
regne, må se at ambisjoner og kroner overhodet ikke har­
monerer i den nye langtidsplanen. Det må Arbeiderpar­
tiet ta ansvaret for. Man bruker Forsvaret til å gi politis­
ke konsesjoner til et sterkt svekket SV. Det er som å sette
pyromanen til å gå brannvakt.
Det er ikke mye å skryte av at Forsvaret skal komme i
balanse en gang i fremtiden når hverdagen her og nå er at
det må kuttes på alle bauger og kanter fordi Regjeringen
har kuttet i Forsvaret både i 2007 og 2008. Vi er nå hjelpe­
løse vitner til et svarteperspill der de ulike forsvarsgrenene
og FLO spilles ut mot hverandre.
Avisoppslag den siste tiden kan bare tolkes på én måte:
Frustrasjonen har passert bristepunktet. Det nytter ikke
å løse Forsvarets økonomiske utfordringer på lang sikt,
om organisasjonen ikke har penger til å utdanne solda­
ter, ha Marinen på havet og flyene i lufta på kort sikt.
Denne erkjennelsen ser ut til å mangle i forslagene fra
Regjeringen.
Høyre finner det urovekkende at virkelighetsoppfatnin­
gen om situasjonen i Forsvaret er så ulik mellom organi­
sasjonen ute og forsvarssjefen på toppen. Hvem skal Stor­
tinget da tro på? Hvor skal dette ende, når den åpenbare
frustrasjonen befalstillitsvalgte gir til kjenne, møtes med
lettvintheter fra forsvarsledelsens side? Selv for en uten­
forstående oppleves dette som svært provoserende, og jeg
forstår inderlig godt at det koker blant befalet.
Forsvaret har hatt ry på seg for å være en meget profe­
sjonell organisasjon. Dette håper jeg skal være Forsvarets
omdømme også i fremtiden, fordi det vil være helt avgjø­
rende for om Forsvaret fortsatt skal evne å tiltrekke seg de
beste til å utføre en av samfunnets aller viktigste oppgaver
på vegne av fellesskapet -- her hjemme og ute.
Forsvarspolitikk må aldri bli symbolpolitikk. Ledelse er
alltid viktig, men uten kvalitet og robusthet i de operative
ledd har vi ikke noe velfungerende forsvar.
Regjeringen har gjort det til et hovedpoeng at det norske
forsvaret må tilpasses nordområdenes økende betydning
nasjonalt og den internasjonale interesse som rike natur­
ressurser i området stadig tiltrekker seg. Derfor er det hel­
digvis tverrpolitisk enighet om at Forsvaret skal innrettes
mot å møte denne utfordringen.
I lys av dette er det grunn til å sette et stort spørsmåls­
tegn ved beslutningen om å nedlegge basen på Olavsvern.
Basen fyller en svært viktig funksjon for både nasjonale
og allierte skip som befinner seg i nordlige farvann. Det
kostnadsbildet forsvarssjefen her har basert seg på, møtes
med vantro. Regnestykkene er beheftet med grove feil,
fordi viktige forutsetninger beviselig er feil.
Når Regjeringen vil overføre Olavsverns funksjoner til
Bergen, betyr det tapte seilingsdøgn på havet i nord, store
bunkerskostnader tur/retur og et miljøregnskap som ikke
tåler dagens lys. Dessuten: Allierte skip mister et viktig
ankerfeste i nord, der Norge burde ha all mulig interesse
av å legge til rette slik at allierte skip og norske skip skal
kunne operere i nord, fra nord. Olavsvern er fullt ut ope­
rativ, og kan for beskjedne midler drives videre, ja ifølge
dem som kjenner basen best, for om lag 15 mill. kr i året.
Det er det motsatte av god nordområdepolitikk å legge
ned Olavsvern når alle nå er enige om at aktiviteten i
nord skal trappes opp, noe som understrekes av store in­
vesteringer i nye kystvaktfartøyer, fregatter og MTB­er.
Høyre etterlyser logikken i forslaget om nedleggelse av
Olavsvern.
Harstad­området har tradisjon for å tiltrekke seg spe­
sialstyrker fra våre allierte til avansert vintertrening. I dag
utnyttes Åsegarden leir og Evenes flystasjon til dette for­
målet, og nesten 70 pst. av den allierte treningen foregår
i Nordre Nordland/Troms. Her kan det trenes i alle tre
elementer: sjø, luft og land.
Tilrettelegging for trening i Norge er et viktig bidrag
til alliansen. I dag ledes treningen fra Harstad, der de alli­
erte setter opp sin ledelse. Da er det svært ulogisk at Re­
gjeringen pålegger Forsvaret å plassere den norske ledel­
sen i Porsanger. Fra Høyres side mener vi det må være
opp til Forsvaret selv å organisere seg slik at treningen kan
gjennomføres på en effektiv og god måte.
Thorbjørn Jagland (A) [12:52:29]: Den sikkerhets­
politiske situasjonen har endret seg fundamentalt fra hva
den var under den kalde krigen. Da gjaldt det å ha et for­
svar som kunne holde ut til vi kunne få hjelp fra de allierte
hvis det skjedde en invasjon. Dette er selvfølgelig fortsatt
grunnleggende, men vi må vel si at faren for en invasjon
er svært svekket eller mindre, for ikke å si har forsvunnet
helt. Det er derimot minst like viktig som det var tidlige­
re, å ha et forsvar som hevder Norges suverenitet. Jeg har
lyst til å si det på en annen måte siden vi er i denne sal: Vi
må ha et forsvar som sikrer Norge politisk handlefrihet.
Jeg har også lyst til å uttrykke at forsvarssjefen i sin
forsvarsstudie på en måte forklarte oss hva det er vi står
overfor, og hvilke prioriteringer vi må gjøre for at vi skal
kunne ha de instrumentene som gjør det mulig for oss å ha
politisk handlefrihet. Så kan man være uenig i visse ting
ved det, men vi fikk kniven på strupen, og det har dannet
mye av grunnlaget for den stortingsmeldingen som vi nå
behandler.
Og hva er det vi må ha? Jo, først og fremst et flyvåpen,
som det blir meget dyrt å skaffe og å drifte. Hvis vi ikke
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3879
2008

har fly, har vi ikke politisk handlefrihet. Vi er nødt til å ha
en marine. Nå har vi fått fregatter, men vi må sørge for å ha
rom for at de kan seile. Vi bestemmer at vi skal ha MTB­
ene, som også må være operative. Selvfølgelig må vi ha en
hær, og den har flere perspektiver ved seg. Det ene er jo den
tradisjonelle, som vi var vant med, men like viktig er det jo
at vi har en hær som kan delta i de utenlandsoperasjonene
som Norge ser det nødvendig å være med i, av hensyn til
våre allierte. Hvis ikke vi gjør det, har vi heller ikke noen
mulighet for å få hjelp fra de allierte når vi skulle trenge
det. Så dette inngår jo i den totalitet som har vært nød­
vendig for oss, slik at Norge skal ha politisk handlefrihet.
Stortingets oppgave er å sørge for at vi har den politiske
handlefrihet og får de instrumentene som gjør det mulig.
Det brukes mange store ord om uenighet her i salen.
Men det må jo være viktigere å trekke fram det som det
faktisk er enighet om, og som er det viktigste, nemlig det
siste punktet som jeg nevnte. Og jeg har lyst til å sitere fra
komiteens innstilling, som sier når det gjelder Hæren:
«Komiteen er bekymret over situasjonen og utvik­
lingen i Hæren, og stiller seg derfor bak Regjeringens
uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå.»
Og så videre:
«Komiteen anerkjenner at ambisjonene har vært
høyere enn Hærens personelloppsetning og styrke­
brønn har kunnet oppfylle. Det er derfor av vital betyd­
ning at styrking av Hæren får en kraft og et reelt innhold
som så snart som mulig kan bringe Hæren styrkemessig
opp på linje med ambisjonene.»
Dette er vi enige om, og man må vel kunne si at di­
verse regjeringer har sørget for at Stortinget nå må si det
som står i denne innstillingen. Så jeg synes vi skal legge
vekt på det som vi faktisk gjør her nå, i stedet for å opp­
konstruere en uenighet som ikke er så stor som det det
egentlig skulle tilsi.
Når det gjelder det som er blitt sagt om SV, er det jo be­
merkelsesverdig hva SV faktisk har vært med på i denne
innstillingen. Man må vel kunne si at faren fra SV ikke er
særlig stor lenger -- om man kan bruke et slikt uttrykk --
hvis det er noen som har sett på det som en fare, når SV
er med på å slå fast at
«Norge er helt avhengig av våre allierte for å ivare­
ta våre sikkerhetspolitiske interesser og målsettinger.
Dette skjer primært gjennom det transatlantiske samar­
beidet i NATO. Her har USA vært det viktigste av lan­
dene som har bidratt til vår sikkerhet siden 1949. Den
kollektive solidariteten i NATO vil etter komiteens me­
ning fortsette å være av avgjørende betydning for Norge
fremover».
Det er også formuleringene her som understreker vik­
tigheten av at vi deltar i EUs sikkerhetspolitiske samar­
beid. Det foreligger ikke noen fare fra noen i denne salen.
Det som det er viktig for oss å slå fast, er jo det vi
er enige om, nemlig at vi må sikre de instrumentene som
skal til for at vi skal ha politisk handlefrihet i dette landet
i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi i dag er i.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:57:38]: Hovedargu­
mentet for å ha et forsvar er åpenbart, det er de grunnleg­
gende og tidløse spørsmål om å skape sikkerhet for sta­
ten, for befolkningen og for samfunnet. Som nasjon har vi
verdier og interesser som må forsvares og beskyttes.
Hvordan Forsvaret best skal organiseres og utformes,
er ikke like tidløst. Endringer i trusselbildet, i den interna­
sjonale og sikkerhetspolitiske situasjonen, våpenteknolo­
gien og andre forhold skaper behov for å fornye Forsvaret,
slik at det kan møte morgendagens utfordringer. For oss i
Norge vil utviklingen i nordområdene og vårt nærområde
måtte tillegges stor vekt i denne sammenheng.
I vår forsvars­ og sikkerhetspolitikk er det noen bære­
bjelker som det er grunn til å minne om når vi behand­
ler en stor sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk sak som
denne.
For det første: I arbeidet for å trygge verdensfreden har
FN i etterkrigstiden spilt en nøkkelrolle. Som en liten stat
har Norge ekstra gode grunner til å slutte opp om å styr­
ke FNs rolle. FN står sentralt i arbeidet for fred, sikkerhet
og utvikling.
For det andre: Atlanterhavspakten har siden 1949 vært
av grunnleggende betydning for norsk sikkerhetspolitikk
og hatt stor betydning for forsvarspolitikken. Som en liten
nasjon kan allianser gi store fordeler. NATO har tjent oss
godt, og må fortsatt utgjøre den konkrete ramme for for­
svaret av Norge mot et militært angrep. Og NATO er
dessuten et viktig instrument for å utføre fredsoperasjoner
basert på FN­mandat.
Regjeringen skriver i langtidsproposisjonen:
«Ivaretakelsen av vår suverenitet, territorielle inte­
gritet og politiske handlefrihet er en helt grunnleggen­
de sikkerhetsinteresse som kommer til uttrykk gjennom
regjeringens nordområdesatsning.»
Og videre står det:
«Norge har også en vital interesse av å oppretthol­
de og forsterke det transatlantiske sikkerhetsfellesskap
gjennom NATO. Alliansen utgjør en grunnstein i norsk
sikkerhetspolitikk, gjennom det kollektive forsvar og
samarbeidet med nære allierte.»
I lys av disse overordnede perspektivene melder det seg
noen spørsmål når man gjennomgår Regjeringens lang­
tidsproposisjon for Forsvaret på det strukturelle området.
For det første: Hvordan henger dette sammen med for­
slaget om nedlegging av Olavsvern, som jo er alliansens
nordligste base for understøttelse av maritime operasjo­
ner?
Og for det andre: Hvordan vil Regjeringen forklare
sammenhengen mellom argumentasjonen om et tett sam­
arbeid med NATO på den ene siden og på den andre siden
endringer som reverserer dette samarbeidet som fungerer
godt på Jåttå?
Det ble arbeidet sterkt for å få NATOs nye hovedkvarter
Joint Warfare Centre, JWC, plassert i Norge i 2003 -- under
Bondevik II­regjeringen. Begrunnelsen var den gang:
«Fraværet av stasjonære NATO­styrker øremerket
for Norge nødvendiggjør tilrettelegging for alliert til­
stedeværelse ved andre virkemidler.»
Denne argumentasjonen er etter vårt syn gyldig i dag.
Norge må opptre på en ryddig måte som ivaretar det posi­
tive samarbeidet som er etablert. Det er viktig for å sikre
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3880 2008

alliert bistand i nordområdene -- hvis det skulle bli nødven­
dig. Å avslutte samlokaliseringen med NATO på Jåttå er
politisk uklokt, det er ressursmessig tvilsomt, og det kan
sette NATOs nærvær i Norge på spill. Derfor går Kristelig
Folkeparti mot disse strukturendringene.
Kristelig Folkeparti etterlyste tidlig en dialog med Re­
gjeringen i forkant av framleggingen av Forsvarets lang­
tidsproposisjon. Dessverre ble det ikke imøtekommet.
Kristelig Folkeparti var også åpen for å delta i forhand­
linger for å få til et bredt forsvarspolitisk forlik, men vi
måtte konstatere at heller ikke det førte fram.
I dag kjører regjeringspartiene gjennom Regjeringens
forslag til langtidsplan uten et bredt forsvarspolitisk for­
lik. Det er ingen god løsning. Med større samarbeidsvilje
fra Regjeringens side kunne vi fått en bredere forankring
for Forsvarets utvikling.
Jeg er enig med representanten Jagland i at vi ikke
skal overdrive avstanden mellom opposisjon og posisjon
i denne saken. Desto mer uforklarlig er det for meg, når
avstanden ikke er større, at Regjeringen har vist så liten
vilje og evne til å komme opposisjonen i møte. Fordelen
for landet, for Regjeringen og for Stortinget ved å få til et
bredt forlik er åpenbar for alle. Da synes jeg det er under­
lig at vi er kommet i den situasjonen vi er, og det er etter
mitt syn et resultat av manglende vilje og dårlig politisk
håndverk.
Det er åpenbare mangler i Forsvarets struktur og ope­
rative evner. Det har bl.a. konsekvenser for deltakelse i
internasjonale operasjoner, trenings­ og øvelsesaktiviteter
og nivået på driften generelt. Forsvaret er ikke satt i stand
til å yte optimalt pr. i dag. Situasjonen for mange ansatte
er usikker, og slitasjen på personell og materiell er stor.
Kristelig Folkeparti er bekymret for den negative virk­
ningen dagens driftssituasjon har på både rekruttering og
evne til å beholde personell i Forsvaret. Det undrer meg
-- når opposisjonen i lys av denne situasjonen er innstilt på at
man fra Stortingets side skal ta et større økonomisk ansvar
for Forsvaret -- at statsråden bruker sin tid til å gå tilbake
til hva som har skjedd i tidligere år, og forsøker å svekke
opposisjonens troverdighet, i stedet for å ta den gylne an­
ledningen det er til sammen å satse mer på Forsvaret i en
tid hvor Forsvaret åpenbart trenger det.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Steinar Gullvåg (A) [13:03:07]: Når Stortinget i dag
fastlegger Forsvarets struktur gjennom behandlingen av
langtidsplanen, forutsetter jeg at vedtaket har bærekraft i
lang tid framover. Rett nok vil vi alltid måtte vurdere vårt
forsvar i lys av den til enhver tid rådende sikkerhetspoli­
tiske situasjon, men det er krevende både for Forsvaret og
for de mange lokalsamfunn som er avhengige av Forsva­
rets tilstedeværelse, å oppleve at det skapes usikkerhet om
forsvarsaktivitetene med fire års mellomrom -- hver gang
langtidsplanen skal revideres.
Jeg er umiddelbart enig i at Forsvaret må moderniseres
og effektiviseres og følge med i den teknologiske utvik­
lingen. Samtidig må det skapes balanse mellom ressurs­
behov og ressurstilførsel. Sagt med andre ord: Forsvarets
oppgaver og innretning må også tilpasses en økonomisk
virkelighet.
Men når jeg så sterkt understreker at den struktur som
nå legges, og de ofre som nå gjøres, må ha bærekraft over
tid, er det fordi også det sivile samfunn har krav på en viss
langsiktighet i Forsvarets virksomhet. Jeg skjønner at det
for kommuner og områder i landet som nå mister viktige
forsvarsaktiviteter og arbeidsplasser, føles tungt -- fordi jeg
kjenner lettelsen og gleden på de stedene og i de kommu­
nene som i dag opplever at de har berget utsatte anlegg.
Det gjelder i høy grad Tjøme og Mågerø, som i lang tid,
og i flere omganger, har kjempet for sin kontroll­ og vars­
lingsstasjon, og som har lykkes i å overbevise Regjeringen
og Stortinget om sin berettigelse og framtidige eksistens.
Jeg vil tro at den spisskompetansen som i dag finnes på
Tjøme og i Sørreisa, en kompetanse som ikke lett lar seg
flytte, har vært utslagsgivende for de vurderinger som er
gjort. En ting er nemlig å flytte utstyr og anlegg. Det har
selvsagt sin pris, men kan erstattes. Langt vanskeligere er
det å flytte mennesker med høy og attraktiv kunnskap og
kompetanse, som er bygd over tid. Ikke minst de ansattes
organisasjoner har vært opptatt av dette. De har med rette
pekt på at forsvarssjefens forslag om å legge ned og flyt­
te stasjonene i Sørreisa og på Tjøme ville påført Forsvaret
et kompetansetap som umiddelbart ville svekket vår evne
til å kontrollere og overvåke norsk luftterritorium, og som
det ville tatt lang tid å bygge opp igjen -- hvis mulig.
Det operative kontroll­ og varslingssystemet, med sta­
sjonene på Mågerø og i Sørreisa, bidrar vesentlig til
NATOs strategiske luftovervåking. Samtidig er disse sta­
sjonene en viktig del av vår egen overvåking av vårt luft­
territorium, hvilket ikke bare har betydning for Forsva­
ret, men i høy grad også for det sivile samfunn og for
flysikkerheten generelt.
Et effektivt kontroll­ og varslingssystem er derfor en
vesentlig del av vår suverenitetshevdelse, og når dette sy­
stemet videreføres og utvikles som en del av NATOs plan
for et moderne og enhetlig kommando­ og kontrollsystem,
går jeg ut fra at Tjøme­samfunnet kan planlegge og utvik­
le seg i visshet om at forsvarsarbeidsplassene vil være der
i lang tid framover.
La meg også uttrykke tilfredshet med at Kystvakten
skal videreføres med 15 fartøy, og at øvings­ og aktivitets­
nivået minst skal holdes på dagens nivå. Også dette er vik­
tig, ikke minst for å forsvare våre interesser i nordområde­
ne. Nordområdene er som kjent vårt viktigste strategiske
satsingsområde. Det omfatter selvfølgelig også Forsvaret
og Kystvakten.
Fortsatt kamp mot svartfiske i Barentshavet er helt av­
hengig av Kystvaktens stadige tilstedeværelse og kontroll­
aktivitet. Sammen med en skjerpet havnestatskontroll og et
bedre internasjonalt regelverk har denne kontrollaktivite­
ten gitt gode resultater. Det ulovlige, uregistrerte og urap­
portere fisket er nå mer enn halvert, hvilket også kommer
norske fiskere til gode i form av høyere kvoter. Sånn sett
er Kystvaktens bidrag til økt næringsaktivitet langs kysten
av uvurderlig betydning.
Jeg noterer meg at det legges til rette for en kvalita­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3881
2008

tiv oppgradering av fartøystrukturen, kombinert med økt
overvåkingskapasitet og mobilitet med de nye NH­90­
helikoptrene som skal erstatte dagens Lynx­helikoptre.
Henning Skumsvoll (FrP) [13:08:26]: Forsvaret har
siden 1990 og fram til dags dato vært under omstilling fra
et mobiliseringsforsvar til et innsatsbasert forsvar. Mye av
dette omstillingsarbeidet er utført, og Stortinget har ved
flere anledninger i denne perioden gitt klare målsettinger
for framtidens forsvar. Det som imidlertid er like klart, er
at de sittende regjeringer har underbudsjettert forsvarsut­
giftene. Politiske målsettinger er ikke fulgt opp med nok
budsjettkroner.
Situasjonen for forsvarsledelsen har vært uforutsigbar
stort sett i hele perioden. Økte drifts­ og investeringskost­
nader har resultert i at Forsvaret har måttet kutte ned på ak­
tiviteter som øvelser, flytimer og seilingsdøgn. Det samme
har vært tilfellet for anskaffelse av nytt utstyr.
Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 for
2003­2004 sluttet Stortinget seg til følgende forsvarskon­
sept:
«Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt
og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, der
det tilstrebes en balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurstilgang. Virksomheten skal baseres
på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter
og på en verneplikt som praktiseres i tråd med Forsva­
rets behov. Fokus skal være på å sikre og fremme norske
interesser, gjennom å kunne håndtere et bredt spekter
av utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.»
Regjeringen legger til grunn at de bærende prinsipper
i forsvarskonseptet fortsatt har gyldighet, og at disse bør
gjennomføres for den videre utviklingen av Forsvaret.
Når det gjelder Regjeringens framtidige strukturend­
ringer av Forsvaret, går Fremskrittspartiet mot de fleste av
disse. Jeg vil i mitt innlegg ta opp følgende endringer:
-- flytting av Fellesoperativt hovedkvarter, FOHK, fra
Jåttå til Reitan
-- nedlegging av Madlaleiren
-- nedlegging av HV­07 og HV­08
FOHK ble etablert på Jåttå etter stortingsvedtak i
2003. Mye av forutsetningen for denne plasseringen var
nærheten til NATOs Joint Warfare Centre. Samtidig skul­
le personell fra Madlaleiren utføre vertslandsforpliktelser
i form av vakthold, sjåførtjeneste, catering og overnat­
tingstilbud. Madlaleiren kan tilby overnatting for 1 000
soldater.
Selv om NATO ikke formelt har protestert på Regje­
ringens planer om nedleggelse og flytting av FOHK, om­
tales dette i brev datert 29. januar 2008. I anbefalingen fra
JWC går det klart fram at ledelsen vil følge nøye med i ut­
viklingen av vertslandsforpliktelsene nå som FOHK flyt­
tes og Madlaleiren nedlegges. Det bemerkes også at syn­
ergieffekten og samhandlingen mellom JWC og FOHK
har vært en styrke for begge kommandosentralene.
Det er naturlig å anta at JWC og NATOs ledelse ikke
vil ha samme tilknytning til Norge ettersom FOHK ned­
legges og flyttes. JWC er det eneste permanente kontakt­
ledd mellom NATO og Norge som geografisk er plassert
i landet. Investeringer på opptil 350 mill. kr på Jåttå blir
tapt når FOHK flyttes.
Verre enn tap av store investeringssummer blir nok
personellmangelen på Reitan. En undersøkelse blant per­
sonell med mer enn ti års tjeneste uten beordring viser at
opptil 75 pst. av offiserene ikke ønsker en flytting til Rei­
tan. Sett i lys av at Stavanger­regionen har et meget variert
arbeidstilbud, vil jeg anta at oppbyggingen av nødvendig
personell blir hovedproblemet ved flytting av FOHK til
Reitan.
Fremskrittspartiet går mot nedlegging av Madlaleiren.
Her er i dag landets største rekruttskole for både Marinen
og Luftforsvaret. Luftforsvarets rekruttskole ble besluttet
flyttet fra Værnes i 2002 og var fullt operativ i 2004. Sett
i lys av at rekruttskolene har felles opplegg, bortsett fra en
ukes sikkerhetskurs for marinerekruttene, er det helt ufor­
ståelig at Regjeringen nå allerede etter mindre enn fem års
intakt opplæring flytter rekruttutdanningen til henholdsvis
Bergen og Kjevik. Stordriftsfordelene som er oppnådd på
Madla, forlates nå.
Investeringer i Madlaleiren siden 2002 vært over
450 mill. kr. I henhold til leieavtalen fra 1860­årene kan
dette bety at hvis en skal tilbakeføre leiren til eierne, vil
kostnaden kanskje bli på 100 mill. kr.
Fremskrittspartiet går mot å legge ned HV­07 og
HV­08.
HV­07 er den eneste operative forsvarsenheten mel­
lom Skien og Stavanger. Nå som Hæren er sterkt redu­
sert og stort sett er belagt med internasjonale oppgaver, er
det Heimevernet som tar seg av både forsvarsoppgaver og
samfunnssikkerhetsoppgaver. Nødvendigheten av en ope­
rativ ledelse kom klart til syne ved den store skogbrannen
i Froland kommune i forrige uke. HV­ledelsen fra Kjevik
var meget raskt på plass i Froland sammen med sitt per­
sonell. Nærhet og kjennskap til sitt ansvarsområde er av
største betydning.
Kristiansand er Norges femte største by, med en bety­
delig infrastruktur som det er av stor nasjonal betydning å
verne. Det må nevnes flere produksjonsbedrifter til olje­
industrien samt daglig anløp av ferjer fra kontinentet. På
Kjevik er det investert ca. 50 mill. kr i landets beste HV­
kommandosentral.
På spørsmål fra Fremskrittspartiet bekrefter Forsvars­
departementet at innsparing med å slå sammen HV­07 og
HV­08 gir en årlig gevinst på 20 mill. kr. Dette kan umu­
lig være riktig da det kun er snakk om en reduksjon på 13
stillinger på Kjevik.
Forsvaret har lidd, og lider, av en sløsekultur som ingen
annen sektor i samfunnet kan vise maken til. Innholdet i
Regjeringens forslag til et framtidig forsvar rokker ikke
ved mitt inntrykk av at sløsekulturen fortsetter. Jeg nev­
ner nå bare store prosjekter som har blitt kjent i siste
stortingsperiode:
-- parkering av våpensystemet MLRS kostnadsberegnet
til 2,8 milliarder kr, men anvendt 1,6 milliarder kr
ved parkering
-- utfasing av C­130H Hercules transportfly som skul­
le kunne benyttes til 2015, vedlikeholdsinvestert
ca. 300 mill. kr
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3882 2008

-- forsvarssjefens forslag om å skrape seks MTB­er under
bygging, kostnader eksklusive våpensystemer og ut­
styr 5 milliarder kr, ville blitt det største eksempelet
på sløsing i Forsvaret til nå
Dette forslaget ble ikke fulgt opp i St.prp. nr. 48. Det
ses svært positivt på at Regjeringen har fulgt opp Mari­
nens behov for nye MTB­er. Men beklageligvis har Regje­
ringen ikke lagt opp til en god nok bemanning for konti­
nuerlig drift av MTB­våpenet, ei heller for fregattene og
kystvaktskipene.
Nedlegging av Madlaleiren er nok totalt den største
sløsingen med fellesskapets midler i Regjeringens forslag.
Utførte investeringer siden 2002 på over 450 mill. kr blir
neppe realisert. I verste fall kan utfasingen koste Forsva­
ret opptil 100 mill. kr, avhengig hva private forlanger.
Ved å opprettholde Madlaleiren ville det være unødven­
dig med investeringer på Ulven, i Vatneleiren eller på Kje­
vik -- totalt anslått i studien til 620 mill. kr. I tillegg ville
Vatneleiren kunne selges for flere titalls millioner kroner.
Tallmaterialet som Regjeringen har lagt fram i denne
proposisjonen, lar seg ikke kontrollere uten at man blir
forelagt inngangstallene. Det hjelper ikke at et internasjo­
nalt revisorfirma sjekker utregningene, når grunnlaget er
ukjent.
Statsråden er overrasket over at opposisjonen ikke ak­
septerer tallgrunnlaget i langtidsplanen. Grunnlagstallene
er riktige, sier statsråden, og her legger jeg til -- dette
fordi de kommer fra forsvarssjefen. Som sivilingeniør er
jeg vant til at tall kan dokumenteres og kontrolleres. Tal­
lene i det framlagte materiellet er dessverre ikke kontrol­
lerbare. Ved utregning av nåverdien blir det brukt 20 år.
Her burde maks ti år vært benyttet. Mest realistisk er fem
år som er et år mer enn tidsrammen i St.prp. nr. 48. Det er
i det hele tatt vanskelig å forstå tallene som framkommer
i St.prp. nr. 48. Flertallet i komiteen er derfor meget ty­
delig på at Regjeringens forslag til budsjett mangler mye
på å oppnå målsettingen som ligger i forslagene.
Torny Pedersen (A) [13:17:36]: Man kan spørre seg
om det er nødvendig med et militært forsvar i en tid uten
en klart definert trussel. Selvfølgelig er det det, for å sikre
vår suverenitet, våre rettigheter, interesser og handlefrihet
-- rett og slett for å være herre i eget hus.
Det var nok å være «herre i eget hus» som lå til grunn
da de rød­grønne partiene satt på Soria Moria og utpekte
nordområdene som det viktigste strategiske satsingsom­
rådet i årene som kommer, og slo fast at en styrket mili­
tær tilstedeværelse skal være en del av normaltilstanden i
nord. Dette gjenspeiler seg i St.prp. nr. 48 for 2007­2008.
Norge forvalter 2,2 millioner kvadratkilometer med
havområder. Da er det viktig å gjøre Sjøforsvaret godt
rustet for økt tilstedeværelse, ikke minst i nordområdene,
der miljø og overvåking er helt nødvendig, samtidig som
det skal være et sikkerhetspolitisk verktøy for å ivareta
nasjonale og internasjonale marine oppgaver.
For meg som kommer fra Nordland, er det også viktig at
Marinejegerkommandoen ved Ramsund orlogsstasjon vi­
dereføres med justert og styrket organisasjon. Dette med­
fører at avdelingsledelse knyttet til utdanning og trening
blir videreført i Ramsund. Det er en seier til en liten kom­
mune som Tjeldsund, og det er en seier til de rød­grønne
at hele komiteen har sluttet seg til den merknaden.
Det andre som er meget viktig for meg, er å behol­
de Bodø hovedflystasjon, som er landets største flysta­
sjon i flybyen Bodø, med sine 900 arbeidsplasser. Jeg er
sikker på at denne tilstedeværelsen i Nord­Norge har bi­
dratt til den positive utviklingen vi har hatt med hensyn til
avspenning i nord siden 1991.
Er Sjøforsvaret viktig, så er Luftforsvaret like viktig for
å ivareta suvereniteten i nord. Uten disse ville nordområ­
depolitikken ikke ha det grunnleggende fundamentet. Der­
for mener jeg at Bodø er det best egnede stedet som fram­
tidens hovedflystasjon. For å gjøre dette fundamentet helt
bunnsolid er det nødvendig å samle Forsvarets operative
ledelse på Reitan ved Bodø.
Allerede i 2001 mente jeg at vi så konturene av en stør­
re utvikling i nordområdene, og at Russland var på tur
opp igjen, men under stortingsdebatten om omleggingen
av Forsvaret, St.prp. nr. 45 for 2000­2001, var forholdet
til NATO viktigere enn utviklingen i nordområdene, og jeg
tapte. NATO­argumentet er ikke like relevant i dag, men
noen holder krampaktig på det allikevel.
Dessverre har det vært servert en del usannheter om
Reitan underveis i prosessen, bl.a. at anlegget på Reitan er i
dårlig forfatning med investeringsbehov i milliardklassen
-- noe som selvfølgelig ikke er riktig. Heldigvis har Reitan
og Bodø kommune ikke stilt seg i sverterekken, men mar­
kedsført flybyen, slik som den er, med fasiliteter til hele
familien. Dette er jeg stolt over og kan si på vegne av hele
Nordland i dag.
Selvfølgelig er lokaliseringen av Forsvarets hovedkom­
mando på Reitan et signal til omverdenen om Norges
engasjement og forpliktelse i nord. Dette vil forebygge
det Johan Jørgen Holst pleide å kalle spenningskapende
misforståelser om Norges politiske prioriteringer.
En samkjørt kommandoenhet gir økt kompetanse, ef­
fektivitet og operasjonsevne. Dette vil lønne seg økono­
misk og ikke minst samfunnsøkonomisk. Framtiden vil
vise at de rød­grønne tok de rette avgjørelsene i rett tid.
Vi er godt fornøyd i Nordland med resultatet som blir
vedtatt i dag, også med Heimevernet og Orion­flyene på
Andøya. Dette er nordområdesatsing på sitt beste. Jeg for­
venter at det nå blir fortgang i relokaliseringen av ho­
vedkommandoen til Reitan, og at statsråden fortest mulig
tar initiativ til å få på plass (presidenten klubber) en in­
terimløsning som kun jobber for den nye organisasjonen.
Kontreadmiral Grytting (presidenten klubber) ved Reitan
mener at man kan være fullt operative allerede neste år.
Ta den utfordringen!
Presidenten: Presidenten vil minne om at det er ein
lang debatt, og ber representantane respektere taletida.
Bent Høie (H) [13:23:07]: Forsvarets oppgave er å
ivareta det tidløse og grunnleggende ansvar for å skape
sikkerhet for befolkningen, samfunnet og nasjonalstaten.
Forsvars­ og sikkerhetspolitikk bør derfor forankres bredt
politisk og være forutsigbar, ikke minst siden Norges for­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3883
2008

svars­ og sikkerhetspolitikk er avhengig av internasjona­
le allianser. Prisen vi betaler for Forsvaret, er som for­
sikringspremien vi betaler for huset vårt. Det er ikke en
salderingspost, selv om familien har lyst på en dyr ferie.
I Norge har vi lange tradisjoner for at hovedlinjene i
forsvarspolitikken forankres bredt i Stortinget. Arbeider­
partiet har i år valgt å bryte denne tradisjonen. Langtids­
planen for Forsvaret gjøres opp med knappest mulig fler­
tall, der Sosialistisk Venstreparti utgjør den nest største
partneren -- partiet som alltid har stått for en forsvarsfi­
endtlig linje, og som ble dannet på grunnlag av motstand
mot norsk medlemskap i NATO. Dette viser at Høyre
hadde rett da vi i valgkampen i 2005 advarte mot at Arbei­
derpartiet gikk til valg på å slippe Sosialistisk Venstreparti
inn i regjeringskontorene. Svaret fra Stoltenberg var den
gangen at SV hadde akseptert norsk NATO­medlemskap.
Vårt poeng er at norsk NATO­politikk ikke dreier seg om
medlemskap eller ei. Det dreier seg om hvilken rolle Norge
skal spille i NATO, og ikke minst hvordan Norge oppfattes
av våre allierte i NATO. Det er en politikk som føres hver
eneste dag. Allerede i første halvår fikk vi bokstavlig talt
demonstrert dette poenget da flere av Sosialistisk Venstre­
partis stortingsrepresentanter valgte å stå utenfor Stortin­
get å demonstrere mot sin egen regjerings beslutning om
norsk deltakelse i Afghanistan. Norge har siden systema­
tisk redusert sin betydning i NATO. I rakettskjoldsaken
aksepterte Arbeiderpartiet at Norge var i ferd med å bli et
fotnoteland i NATO.
Forsvaret har i dag store problemer som må løses umid­
delbart, før sentral kapasitet svekkes ytterligere. Høyre
anser spørsmålet om en langsiktig balanse mellom ambi­
sjoner, struktur og økonomi som helt sentralt, men krevde i
forhandlingene med regjeringspartiene at også de kortsik­
tige driftsproblemene i Forsvaret ble rettet opp umiddel­
bart. Arbeiderpartiet aksepterte at Sosialistisk Venstreparti
satte foten ned for dette, istedenfor å benytte anledningen
til å skaffe seg bred støtte i Stortinget for en nødvendig og
påkrevd budsjettøkning for Forsvaret allerede neste år.
Dette poenget ble forsterket da representanten Jagland
hevdet at forskjellene er små i denne sal. Hvis forskjel­
lene er så små, burde prisen vært svært liten for Arbei­
derpartiet til å sikre seg bred oppslutning om å skape
forutsigbare og levelige rammevilkår for Forsvaret og for­
svarspolitikken i Norge. Den prisen var åpenbart ikke Ar­
beiderpartiet villig til å betale. Arbeiderpartiet valgte å
bryte forhandlingene med den begrunnelse at de krevde
at man skulle legge ned Fellesoperativt hovedkvarter på
Jåttå. Det er en samlet opposisjon imot. Vi mener at da­
gens organisering sikrer en samlokalisering med NATO
i Norge. Det er helt åpenbart at i en situasjon der opp­
merksomheten om Norge svekkes i NATO, er det en for­
del at norske offiserer daglig jobber sammen med sine
kollegaer fra alle land i NATO i Norge. Vi er også
redde for at denne endringen vil svekke Norges posi­
sjon i neste runde, når NATO skal diskutere sin struktur i
Europa.
Sosialistisk Venstreparti lykkes ikke med å få Norge ut
av NATO, men med Arbeiderpartiets hjelp kan de lykkes
med å få NATO ut av Norge.
Torstein Rudihagen (A) [13:27:35]: I Forsvarsstudien
var det foreslått å leggje ned Base Jørstadmoen og flyt­
te verksemda der til Oslo­regionen, dvs. Kjeller, Sessvoll
og Kolsås. Regjeringa har gjort ei riktig og god avgjerd
for Forsvaret då ho valde å behalde basen, og for regionen
omkring Jørstadmoen og heile innlandet var det ei veldig
viktig avgjerd.
Eg er i denne saka og i ei rekkje andre forsvarssaker
imponert over forsvarsministerens vilje, evne og mot til å
ta dei nødvendige politiske avgjerdene på svært krevjande
område. Eg er glad for at statsråden har lytta og vist vilje
til òg å gå inn i denne delen av eit stort saksområde.
Eg er overtydd om at med ei satsing på Jørstadmoen
kan ein oppnå nettopp den målsetjinga som òg låg til grunn
for Forsvarsstudien, om faglege synergiar, robuste miljø,
langsiktige bu­ og arbeidsmoglegheiter for dei tilsette og
ikkje minst økonomiske effektar, tilgang på rekruttering
og ei rekkje andre element.
Her er areal, anlegg og utviklingsmoglegheiter. Re­
gionen har landets leiande kompetansemiljø på informa­
sjonssikkerheit. Jørstadmoen samarbeider med høgskular
og kompetansemiljø. Høgskolen i Gjøvik har ti stillingar,
altså fem årsverk som blir brukte på ingeniørutdanninga
på Jørstadmoen. Her er eit attraktivt buområde.
Jørstadmoen er totalleverandør av kompetanse, system
og materiell av moderne IKT innetter i landet og til ope­
rasjonar i utlandet. Dette er eit område som eit moderne
forsvar sjølvsagt har eit aukande behov for. Bruk av IKT
står sentralt i alle militære operasjonar, og betydninga av
å utnytte potensialet i moderne teknologi er stadig aukan­
de. Det er krevjande å byggje opp berekraftige IKT­miljø,
spesielt i Forsvaret, der det tidvis blir kravd heilt eigne
teknologiske løysingar. Eit stadig mindre forsvar vil ikkje
ha moglegheit til å byggje opp eit slikt miljø på meir enn
ein plass.
Eg les då òg i innstillinga at ein samrøystes forsvars­
komite anbefaler at ein i størst mogleg grad samlar IKT­
ressursane i Forsvaret. Samtidig viser ein til at Stortinget i
Innst. S. nr. 234 for 2003­2004 gjekk inn for å samle fag­
miljøa i eit felles kompetansesenter for kommando­, kon­
troll­ og informasjonssystem på Jørstadmoen. Eg siterer
frå innstillinga:
«Komiteen er opptatt av at man på denne måten i
størst mulig grad samler IKT­ressursene i Forsvaret, og
forventer at Regjeringen vil komme tilbake til Stortin­
get med denne saken i forbindelse med gjennomgangen
av FLO.»
Komiteen støttar eit tettare samarbeid med relevante
forskingsmiljø og industri. Komiteen har òg lagt vekt på
at Forsvaret saman med andre etatar og næringsliv skal
bidra til å finne fellesløysingar innanfor område som opp­
bygging av kostbar infrastruktur, utvikling av berekraftige
fagmiljø, utdanning og teknologiutvikling.
Regionrådet i Lillehammer­regionen har oppretta Lil­
lehammer Campus, ein felles arena for samspel mellom
utdanning, forsking, Forsvaret, innovasjon og næringsut­
vikling.
På Jørstadmoen kan derfor eit IKT­senter for Forsva­
ret bli etablert på same campus som høgskule og nærings­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3884 2008

park, og realisere nettopp denne visjonen om Forsvaret
som ein fullt integrert del av eit sivilmilitært kompetanse­
miljø. Dette gir både faglege synergiar og økonomisk inn­
sparingspotensial, og senteret kan bli eit utstillingsvindu
for ein ny og framtidsretta militær organisasjon.
Forsvarets ingeniørhøgskule på Jørstadmoen er i dag
fullt integrert med Høgskulen på Gjøvik på lærarsida, og
er i ferd med å bli tilsvarande integrert med Høgskulen
på Lillehammer med omsyn til studietilbod. Målet må
vere at skulesektoren i Forsvaret framstår som ein inte­
grert del av høgskule­ og universitetssektoren i samfunnet
elles, og Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen er
den militære skulen som har kome lengst på dette området.
Underskottet på teknologiarbeidsplassar i Innlandet er
ei strategisk moglegheit for Forsvaret, men har samtidig
vore ei av dei største utfordringane i vidareutvikling av
Innlandet. Innlandet manglar i dag eit teknologilokomotiv
som er sterkt nok til å trekkje resten av regionen med seg
og gjere området til ein naturleg stad for nyetableringar
innan teknologi. Eit samla IKT­senter for Forsvaret kan
utgjere eit slikt lokomotiv i samspel med dei eksisterande
miljøa på Gjøvik, Raufoss og Hamar. Dette grepet vil altså
aleine kunne løyse Innlandets utfordring på teknologiom­
rådet. I Soria Moria­erklæringa lovde vi å satse på distrik­
ta, og dette tiltaket vil vere det viktigaste vi kan gjere for
Innlandet i denne stortingsperioden.
Nyheita på onsdag om at Stortinget ønskjer å samle
IKT­verksemda i Forsvaret på Jørstadmoen, førte allereie
same dag til førespurnader frå bedrifter som ønskjer å
etablere seg og bli del av eit felles sivilmilitært fagmil­
jø. Dette illustrerer behovet for eit slikt miljø i Innlandet,
men også dei moglegheitene dette gir for Forsvaret.
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:32:55]: Regjeringens for­
slag om å nedlegge fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå
er ikke på noen måte skikkelig begrunnet fra Regjeringens
side. Regjeringspartienes framgangsmåte før og under be­
handlingen i Stortinget vitner også om at man ikke helt
har vært klar over hva man holder på med.
Jeg skal ta et lokalt eksempel. I Stavanger Aftenblad
31. august i fjor, altså midt under lokalvalgkampen, kunne
man lese overskriften «Kleppa lovar kamp for Jåttå», vide­
re at parlamentarisk leder i Senterpartiet, Magnhild Mel­
tveit Kleppa, som den første sentrale representanten for
regjeringspartiene nå går «ut med et klart nei til Jåttå­ned­
legging». Den 31. januar i år kunne man lese i samme avis
overskriften «Senterpartiet begraver (...) Jåttå». Da var
lokalvalgkampen for lengst over, og den samme Meltveit
Kleppa var blitt kommunalminister.
Avisen skrev videre at den samme Meltveit Kleppa som
lovet kamp for Jåttå i august, var totalt uvitende om at
Senterpartiets stortingsgruppe hadde vedtatt å legge ned
fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå. Hun hadde ikke en­
gang vært til stede under behandlingen, ifølge avisen. Og
hva var årsaken til at Senterpartiet hadde fattet et slikt ved­
tak? Jo, «Rogaland har arbeidsplasser nok», sa Senterpar­
tiets parlamentariske leder, Lars Peder Brekk. Her avslø­
rer Senterpartiet igjen sitt sanne ansikt. Partiet bryr seg
overhodet ikke verken om militærfaglige råd, samarbeid i
NATO eller at det sløses med mange hundre millioner kro­
ner. Det viktigste for partiet er igjen deres feilslåtte dis­
triktspolitikk og hensynet til arbeidsplassene i distriktene.
Tar man bare slike hensyn, kommer nok Rogaland dårlig
ut.
Lars Peder Brekk har helt rett i at det er et stramt ar­
beidsmarked i Rogaland. Dette kan imidlertid skape enda
større problemer dersom Stortinget i dag vedtar nedleg­
gelse. Jeg har snakket med en rekke ansatte og tillitsvalg­
te på Jåttå som aldeles ikke har tenkt å flytte nordover.
Mange er etablert med familie i regionen, og de fleste er
godt kvalifisert til å få seg en jobb i det stramme arbeids­
markedet vi har i Rogaland. Dette har den konsekvens
at man splitter opp og pulveriserer de kompetansemiljø­
er man gjennom mange år har bygd opp, i tillegg til at
vi mister godt kvalifisert personell i Forsvaret. Dette har
man åpenbart ikke tenkt på verken i Senterpartiet eller i
de andre regjeringspartiene.
Et av de avgjørende premisser for lokalisering av Joint
Warfare Center i Norge og på Jåttå var samlokaliseringen
med fellesoperativt hovedkvarter. Signaleffekten ved ned­
leggelse på Jåttå vil derfor være svært uheldig. Dette vil
fjerne de synergieffekter som i dag finnes mellom Forsva­
rets operative ledelse og Joint Warfare Center og endre for­
utsetningene for NATOs videre tilstedeværelse på Jåttå og
kanskje også i Norge. Dette er svært alvorlig. Sosialistisk
Venstreparti har jo som kjent programfestet at de ønsker
Norge ut av NATO, og nå kan de kanskje innkassere iall­
fall en delseier ved at de klarer å få NATO ut av Norge,
som også representanten Høie var inne på.
De økonomiske konsekvensene ved nedleggelse og
flytting er heller ikke godt nok belyst i saken. Den penge­
sløsingen vi her ser med flere hundre millioner av skatte­
betalernes penger, er utrolig i et forsvar som hver eneste
dag mangler penger. Jeg tror ikke galskap er et parlamen­
tarisk korrekt uttrykk, men jeg har ikke vært i stand til å
finne et mer dekkende uttrykk for det som er i ferd med
å skje her i dag.
Alf E. Jakobsen (A) [13:36:57]: Den saken vi debat­
terer i dag, er viktig for fornyelse av og struktur på For­
svaret og oppgaver som det norske forsvaret skal løse både
ute og hjemme. Saken har vært og er utfordrende, da den
skal ivareta et forsvar tilpasset morgendagens utfordringer
og en rasjonell og strategisk organisering.
I tillegg medfører dette endringer både på basestruktur
og tilknytning til lokalsamfunn gjennom mange år, end­
ringer som er utfordrende både for den militære og den
sivile delen av befolkningen.
Jeg har lyst til å bruke dette innlegget til å fokusere på
forsvar og nordområdene. Forsvaret i nord er viktig sett i
forhold til nordområdeperspektivet. Vi har gått fra å være
et sikkerhetspolitisk oppmarsjområde til å bli et kraftsen­
ter for energi­ og petroleumsproduksjon. Dette skaper nye
utfordringer, ikke minst i forhold til sameksistens fisk--olje
og nye utfordringer på miljøsiden.
Jeg kommer selv fra Finnmark, et fylke med stor geo­
grafisk utstrekning, og som grenser til vår nabo i øst, Russ­
land. Det er store havområder der det ikke lenger bare
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3885
2008

er primærnæringen fisk som råder grunnen, og som kan
skape interessekonflikter både nasjonalt og mellom våre
to land, med tiltakende petroleumsvirksomhet på begge
sider av grensen.
Det første landfallet gjennom Snøhvitanlegget er alle­
rede i produksjon. Det foreligger også konkrete planer om
utbygging av Goliat­feltet, der det italienske selskapet Eni
er operatør, og leteaktiviteten i nord er stor. HV har vik­
tige oppgaver i fylket, knyttet til både installasjoner rundt
Snøhvitanlegget og andre viktige objekt rundt omkring i
fylket.
Petroleumsaktiviteten vil i årene som kommer, etter
hvert trekke seg østover i Barentshavet. Installasjoner som
representerer store verdier, kan utgjøre et potensielt ter­
rormål i framtiden, uten at jeg skal trekke det for langt.
Jeg har bare lyst til å vise til at forsvarssjefen i media har
uttalt at Snøhvit­installasjonene er terrormål nr. én her i
landet.
Jeg er glad for at vi senere i dag skal vedta at hovedse­
tet for Alliert treningssenter skal legges til Porsangmoen,
at befalsutdanningen i Heimevernet på Porsangmoen opp­
rettholdes, og at et felles HV­distrikt for Finnmark legges
til samme sted.
Sammen med opprettholdelse av Norges -- og kanskje
Europas -- beste og mest benyttede skyte­ og bombefelt,
Halkavarre, gir dette et godt utgangspunkt for framtidig
aktivitet. Det er ingen uavklarte interessekonflikter ved
skyte­ og bombefeltet, som kan benyttes 365 dager i året.
Jeg har lyst til å si, selv om ikke det skal være avgjø­
rende, at Porsanger er en kommune der over 70 pst. av
arealene er båndlagt til skytefelt, nasjonalpark, våtmarks­
områder osv., og har dermed sterkt begrensede muligheter
for annen næringsaktivitet som krever arealer.
Det er i Sør­Varanger forståelig nok skuffelse over at
det nye samlede HV­distriktet ikke blir lagt dit, og at HV­18
legges ned. Det er aldri noen trivelig situasjon for et lo­
kalsamfunn når virksomhet flyttes eller legges ned. De har
imidlertid garnisonen i Sør­Varanger, der både Garnisons­
kompaniet og Grensekompaniet er. Sistnevnte har viktige
oppgaver ved den norsk­russiske grense.
Jeg har lyst til å legge til, selv om det er fagli­
ge vurderinger som skal legges til grunn, at Sør­Varan­
ger­samfunnet har en spennende utvikling foran seg med
gjenåpning av gruvedrift og ringvirkninger av kommende
petroleumsvirksomhet både på norsk og russisk side.
Ser en helhetlig på situasjonen, har vi nå fått to leve­
dyktige militære enheter i Finnmark: Hærens aktivitet ved
garnisonen i Sør­Varanger og Heimevernets aktivitet og
Alliert treningssenter på Porsangmoen.
Så flyttes det som er igjen av Hærens avdeling, eller
Jegerkompaniet, fra Porsangmoen til Indre Troms. Dette
har en faglig og rasjonell forankring. Subjektivt bedømt fra
en representant fra Finnmark -- og jeg gjentar at det er sub­
jektivt -- er det selvfølgelig ikke det jeg ønsker meg aller
mest. Men samtidig må jeg få lov til å si at det vi vedtar
i dag, er en god helhet og veldig bra for Nord­Norge.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på 3 minutt.
Tor­Arne Strøm (A) [13:42:26]: Når man i dag ved­
tar å samle den operative ledelsen til ett hovedkvarter, er
det naturlig å samle det i nordområdene. Videre er det na­
turlig å samle det til det anlegget som har kapasitet til å
ta imot Forsvarets operative hovedkvarter samlet, og sam­
tidig plass til eventuelle utvidede funksjoner i framtiden
-- dvs. Reitan. Det er også av stor betydning at den kom­
petansen som finnes blant Reitans 270 ansatte i dag, be­
holdes for å løse de viktige oppgavene i nordområdene i
framtiden.
Forsvarets størrelse i dag og framover tilsier ikke mer
enn ett hovedkvarter. Opposisjonens forslag om å beholde
Jåtta reiser spørsmål om den totale strukturen: Ønsker op­
posisjonen fortsatt å opprettholde begge hovedkvarterene,
eller ønsker de å beholde Jåttå og legge ned Reitan? Jeg
tror det ligger noe bak.
Dersom de ønsker å beholde begge, betyr det at man
sier nei takk til rasjonalisering og tilpasning av ledelses­
strukturen med tilhørende økonomiske innsparinger -- en
innsparing som er tenkt brukt til den operative driften av
avdelingene.
Dersom de ønsker å legge ned Reitan, bør de si
dette i klartekst. Det vil i tilfelle medføre at man leg­
ger ned det miljøet som over lang tid har opparbei­
det seg en spesialkompetanse i å overvåke, vurdere og
takle de problemstillinger som er knyttet til nordområde­
ne.
De militærfaglige argumenter bør veie tungt når man
velger lokalisering. Regjeringens forslag er da også i tråd
med Forsvarssjefens forslag når det gjelder plassering av
Felles operativt hovedkvarter til Reitan.
Viktigheten av nordområdefokuset bør etter hvert være
godt dokumentert. Vi snakker om marine ressurser, pe­
troleumsressurser, geopolitiske interesser i et farvann som
blir stadig mer isfritt, miljøperspektivet, uavklarte gren­
selinjer både over og under vann og på sokkelen, store
styrkekonsentrasjoner, transportkorridorer med stadig økt
betydning osv.
Ni tideler av Norges sjøareal ligger nord for Brønnøy­
sund. Her er det viktige verdier å verne.
Etter den kalde krigen har NATO konsentrert seg min­
dre om nordområdene, og Norge har samtidig utvik­
let sin rolle i internasjonale operasjoner. Nå ser man
at behovene for å ha fokus i nord er endret, og end­
res, og NATO har fokus andre steder. Norge har der­
med et økt behov og et økt ansvar for å ivareta sikker­
het, overvåking og suverenitet i nord. Kompetansemessig
er det store synergieffekter ved å samle virksomheten i
Bodø.
Så til innstillingens punkt 2.6.5., knyttet til Sjøfor­
svaret. Marinejegerkommandoens tilstedeværelse i Ram­
sund orlogsstasjon må minimum opprettholdes på dagens
nivå. Jeg håper at de formuleringene som står, ikke vil
svekke Ramsund orlogsstasjon. Tjeldsund kommune, med
sine 1 330 innbyggere, er antageligvis en av landets mest
forsvarsavhengige kommuner.
Jan Petersen (H) (fra salen): Kan jeg få ordet for å
oppklare en åpenbar misforståelse?
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3886 2008

Presidenten: Presidenten meiner at representanten kan
oppklare den misforståinga i eit seinare innlegg.
Laila Dåvøy (KrF) [13:45:53]: Det siste halvåret har
jeg vært engasjert i koblingen mellom forsvar og helseve­
sen. Derfor tar jeg ordet i denne debatten.
Jeg har med glede merket meg at en samlet komite ber
Regjeringen fremme en egen sak om de behov, konsekven­
ser og løsninger som er knyttet til personell som deltar i
utenlandsoperasjoner.
Det er politiske vedtak som ligger bak at norske menn
og kvinner drar ut i internasjonale operasjoner og må delta
i skarpe operasjoner, med liv og helse som innsats. Det
kan nok være at både politikere og enkelte blant det norske
folk ikke i tilstrekkelig grad tar alvoret inn over seg, fordi
det snakkes om Norge som fredsnasjon -- at vi sender våre
soldater ut i fredsoperasjoner av litt forskjellige slag. Men
hadde det vært fred, hadde det heller ikke vært behov for
det skarpeste våpen vi politikere har, nemlig vårt militære
forsvar.
Vi må lette byrdene for dem av våre veteraner som al­
lerede sliter. Vi må kunne se både dem som nå er i interna­
sjonale operasjoner, dem som kommer til å tjenestegjøre
som soldater utenlands, og dem som har vært ute, i øy­
nene og si: Når du gjør en så viktig og risikofylt jobb for
oss, skal vi som samfunn hegne om deg om du i etterkant
får vansker.
Jeg forventer at Regjeringen gir XIII i vedtaket den
nødvendige resolutthet og grundighet som veteransaken
fordrer. Det er et komplekst område som skal kartlegges.
Viktige moment vil være skadeomfang og type, behand­
lingsformer og oppfølging.
En reell oppfølging av alle veteraner er viktig, slik at
problemene kan avdekkes og håndteres på et tidligst mulig
tidspunkt. Da holder det ikke med et spørreskjema i posten
til den enkelte veteran.
De pårørende er gjennom sin dobbeltrolle viktige å ha
kontakt med, både for å avdekke hvem som sliter, og fordi
de gjennom sin relasjon ofte selv kan få problemer.
Et behandlingstilbud med kapasitet og kompetanse må
på plass. For at behandlingen skal være effektiv, må det
være en grunnkompetanse også om krigens art og natur
hos behandlerne. Uten en slik kompetanse vanskeliggjøres
en god klient--behandler­relasjon.
Jeg håper at vi om ikke altfor lenge kan få en sak fra
Regjeringen der en gjennom veteranenes innspill og invol­
verte departementer har bidratt til å gi saksframlegget den
kvalitet veteranene fortjener. Kristelig Folkeparti forven­
ter at den inkluderer konkrete opptrappingsplaner innen
de samfunnsområder der vi i dag dessverre ikke klarer å
håndtere veteranene godt nok.
Jeg har med interesse lest oppslag i dag og i går i Ber­
gens Tidende der helseministeren og forsvarsministeren
legger fram planer for et nytt lovverk som skal sikre vete­
raner. Jeg synes det er veldig positive signaler, og ser fram
til det arbeidet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:49:14]: Forsvars­
studie 07, som foreslår en struktur på Heimevernet med
30 000 soldater og ti HV­distrikt, ligger åpenbart til grunn
for deler av innstillingen når det gjelder Heimevernet.
I forslaget som Stortinget nå fikk presentert av Regje­
ringen, foreslås det en mannskapsstruktur på 45 000 solda­
ter og nedleggelse av to HV­distrikt og mannskapsutdan­
ning på Værnes. Innenfor denne rammen på 45 000 mann
synes HV­07 og HV­08 kun å få en marginal reduksjon i
sin krigsstruktur. Rasjonalet, og dermed også gevinsten,
ved å slå sammen distriktene blir derfor svært vanskelig å
oppdage.
Det er presentert krystallklare regnestykker som viser
at det ikke svarer seg å legge ned HV­07. I tillegg vil
en nedleggelse av Heimevernsdistrikt 07 medføre at hele
Sørlandet vil være uten tilstedeværelse av operativ militær
ledelse. En ny felles ledelse av HV­07 og HV­08 lagt til
Vatneleiren i Sandnes vil også medføre en betydelig be­
lastning når det gjelder reisevirksomhet for avdelingens
mannskaper.
Konsekvensene er at et av de mest effektive og beste
HV­distriktene i hele landet blir nedlagt, og at treningen
og oppfølgingen av lokale HV­avdelinger på Agder blir
vanskeligere og dyrere å drive.
Kontakten med lokalsamfunnet som HV er helt av­
hengig av, vil også i stor grad forsvinne. De siste ukers
hendelser i Froland spesielt og brannen der viste tydelig
viktigheten av et lokalt tilknyttet heimevern. Den støtten
distriktsstaben i HV­07 ytte, var avgjørende for at HV­
mannskapet kunne gjøre den kjempejobben de faktisk var
med på. Lokal kunnskap var avgjørende for at brannen
ikke fikk et enda større omfang enn det den gjorde. En
lokal ledelse er med andre ord avgjørende for kvaliteten
på innsatsen.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg er utrolig skuffet over
Arbeiderpartiet. Høyre og Arbeiderpartiet har funnet sam­
men til fornuftige kompromisser om Forsvaret stort sett
gjennom hele etterkrigstiden. Denne gangen ble det også
gjort et forsøk, men Arbeiderpartiet viste liten eller ingen
vilje. Når det kommer til spørsmålet om HV­07 og regje­
ringspartienes tre representanter, har alle tre vært sterkt
delaktige i det retoriske spillet som har pågått på Sørlan­
det for å beholde distriktet. Når det kommer til dagens av­
stemning, finnes det alle muligheter til faktisk å stemme
for hva man mener, og la HV­07 bestå.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:52:33]:
Dagen i dag er en alvorlig merkedag for det sivilmilitære
samarbeidet på Sørlandet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har bestemt seg for å legge ned
Heimevernets egen grunnutdanning på Værnes, legge ned
HV­07 og HV­08 i Agder­fylkene, slå sammen tre fylker
og legge distriktsstab til Vatneleiren i Sandnes. Det blir et
stort distrikt og en kjempeutfordring i forhold til avstan­
der og muligheten for å opprettholde en forsvarlig og god
dialog med alle kommunene. Jeg har fått mange henven­
delser, brev, e­post, telefoner, og jeg har hatt møter med
KS og alle ordførerne -- over 20 stykker!
Som leder av Agder­benken kan jeg forsikre Stortinget
om at det er tverrpolitisk enighet om at denne sammen­
slåingen av HV­distriktene verken er ønskelig eller opple­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3887
2008

ves som beredskapsmessig forsvarlig. Folk er opprørt, og
jeg vet at både forsvarsministeren og forsvarskomiteen har
fått flere brev om saken.
Det blir hevdet at de innsparingene som er forventet,
er tatt på svært mangelfullt grunnlag. I virkeligheten spa­
res det ingenting. En hel landsdel frykter nå at dette er be­
gynnelsen på slutten av å ha heimevern i vår del av landet.
Da finnes det lite forsvar igjen.
Kriser kan oppstå når som helst og hvor som helst. Det
har vi fått en kraftig påminning om i forbindelse med bran­
nen i Froland. Brannen som herjet i dagevis, gav klare sig­
naler om hvor viktig det er å ha tilstrekkelig med reserve­
mannskap når krisen er et faktum og vanskelig å håndtere.
Brannen i Froland har igjen satt samfunnssikkerhet og si­
vilmilitært samarbeid på dagsordenen og vist nødvendig­
heten av sårbarhetsanalyser, nasjonale planer og nasjonal
beredskap når skogbranner er ute av kontroll.
Den viste også nødvendigheten av samarbeid både mel­
lom kommuner og regioner, og ikke minst opp mot Direk­
toratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justisdepar­
tementet som koordineringsdepartement og ansvarlig for
samfunnssikkerhet og beredskap.
Kristelig Folkeparti har merket seg at stortingsmel­
dingen kom så sent at langtidsplanene for Forsvaret og
for samfunnssikkerhet ikke kunne parallellbehandles, slik
Stortinget har vedtatt og presisert flere ganger.
Kristelig Folkeparti har merket seg at «Store skog­
branner» har et eget avsnitt i St.meld. nr. 22 -- Sam­
funnssikkerhet -- så den debatten kan vi ta opp igjen til
høsten.
Men slaget om Heimevernet står i dag. For oss på Sør­
landet handler det om Forsvarets tydelige tilstedeværelse
og trygghet for befolkningen.
Olemic Thommessen (H) [13:55:48]: Et moderne for­
svar må åpne seg mot samfunnet det er en del av. Et mer
åpent forsvar vil styrke sin legitimitet, oppslutningen i be­
folkningen blir sterkere, og samfunnets generelle mobili­
seringsevne blir styrket. Sivile kompetansemiljøer innen­
for industri, teknologi og utdanning er viktige kilder for
kompetanse og utvikling, der Forsvaret kan hente kunn­
skap og utvide sin faglige plattform. Ikke minst er dette
viktig innenfor IKT­området der utviklingen går fort, og
der det er krevende å henge med både når det gjelder øko­
nomiske ressurser og ikke minst når det gjelder å holde på
kompetansen.
En samling av Forsvarets IKT­tjenester vil i en felles
informasjonsinfrastruktur gi et styrket utgangspunkt for å
løse de store oppgavene Forsvaret står overfor i forbindel­
se med fremtidens teknologiske utvikling. Dette dreier seg
om å bygge et bærekraftig miljø med evne til å rekrutte­
re, holde på kompetent utdannet personell, drive egen re­
levant forskning, ligge i forkant teknologisk sett og være
en attraktiv partner for internasjonale militære aktører og
ikke minst relevante aktører i det sivile liv.
I denne sammenheng har Forsvarets IKT­miljø på Jør­
stadmoen vist vei. Forsvarets ingeniørhøgskole er i dag
fullt ut integrert med Høgskolen i Gjøvik på lærersiden, og
sammen med bl.a. Norsk Tipping, DnB NOR og Høgsko­
len i Gjøvik er Forsvaret en meget viktig bidragsyter for
utviklingen av senteret for datasikkerhet på Gjøvik, som i
dag utgjør den fremste kompetansen i vårt land på sitt felt.
Dette er bare eksempler. Mulighetene er mange, og For­
svarets ambisjon må selvsagt være å nærme seg de fremste
teknologiske miljøene ikke bare i Norge, men også inter­
nasjonalt. Med et samlet grep vil Forsvaret gjøre seg selv
til en stor aktør og være en svært attraktiv partner.
Jørstadmoen har gode forutsetninger for å gi plass til
en samlet god løsning. Sentral beliggenhet, gode plassfor­
hold og et økonomisk forsvarlig utgangspunkt for muli­
ge utbygginger gir et godt grunnlag for å huse Forsvarets
fremtidige samling av IKT­tjenestene, og dermed utgjøre
tyngdepunktet i Forsvarets fremtidige informasjonsinfra­
struktur. Høyre er derfor glad for at en samlet komite har
sluttet seg til ønsket om dette.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:58:29]: Det har tidligere
i debatten vært snakket om at SV utgjør en fare for sik­
kerhetspolitikken og for forsvarspolitikken. Jeg føler meg
ganske trygg i denne salen -- med alt det som er av mili­
tært personell i diplomatlosjen, vil jeg si at det utgjør ikke
noen umiddelbar fare her i salen.
Det forsvaret som vi investerer i i dag, er det forsva­
ret vi får om 25--30 år. I den strukturen har vi Heimever­
net, og Heimevernet er politikernes forsvarsgren, fordi det
hører til i våre nærområder og er spredt over hele landet
for å ivareta innbyggernes trygghet. Heimevernet skal ha
evnen til hurtig og utholdende å beskytte viktig infrastruk­
tur, støtte nasjonal krisehåndtering, forsterke militær til­
stedeværelse i landet etter behov og støtte det sivile sam­
funnet basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.
Dette innebærer samarbeid med lokale myndigheter som
politi, fylkesmenn, kommuner og etater innenfor rammen
av totalforsvaret.
Et heimevern som kjenner nærområdene og lokale sik­
ringsobjekter, vil spille en viktig rolle i forbindelse med
krisehåndtering og samfunnssikkerhet.
Heimevernet startet egen grunnutdanning på Værnes
for at de skulle spesialisere seg på de oppgaver de skal løse.
Nedleggelsen av denne i dag vil være med på å svekke
Heimevernet.
Brannen i Froland har på en utmerket måte vist beho­
vet for og viktigheten av å kunne innkalle forsterkninger,
og det må legges opp til robusthet over tid. Den har også
vist at en alvorlig krise kan oppstå hvor som helst og når
som helst.
Kristelig Folkeparti er derfor ikke enig i Regjeringens
sammenslåing av HV­07 og HV­08. I begrunnelsen for
endringene med en distriktsstab i Vatneleieren i Sandnes
sies det at Stavanger er sentrum i et strategisk viktig om­
råde med vital petroleumsvirksomhet og NATO­virksom­
het. Lokalisering til Kjevik ville øke reiseavstandene ved
de operative behov. Det kan virke som om Regjeringen
mener at framtidige HV­soldater skal verves i Stavanger­
området.
Dette er ikke distriktspolitikk i den betydning at Sørlan­
det er avhengig av ledelseselementet i form av arbeidsplas­
ser. Vi har store, vellykkede bedrifter. Vi vet alle at Hennig­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3888 2008

Olsen Is nå kommer til å bidra i hele landet med sommer­
lige goder. Vi trenger jo ikke arbeidsplassene. Men i lokal
krise­ og krigshåndtering er det viktig at det ledelsesele­
mentet som vi på Sørlandet skal forholde oss til, kjenner
hvem som er vår ordfører, kjenner hvem som er vår fyl­
kesmann, og kjenner hvordan Agder fungerer i krise­ og
krigshåndtering.
Derfor er det viktig for Sørlandet å bli hørt. Det tok lang
tid før ordfører Sigurd Pedersen i Froland bad om hjelp.
Nå ber Agder­benken om hjelp av Stortinget til ikke å bli
tatt fra det siste operative ledelseselementet på Sørlandet.
Ivar Kristiansen (H) [14:01:51]: Det merkes at SV
sitter i regjering. Ikke på noe annet budsjettområde merker
man dette mer enn nettopp innenfor Forsvaret og Forsva­
rets grener, med underfinansieringen av Forsvaret. Enhver
budsjettpost har den reelle veksten som de gigantiske, økte
inntekter til nasjonen kommer til syne gjennom, med unn­
tak av Forsvaret. Det betyr en kystvakt delvis ved kai, det
betyr mindre øving, færre øvingsdøgn. Vi ser at flyvåpe­
net må redusere treningsaktiviteten. Kort sagt: Det går på
sparebluss. De langsiktige virkningene av et forhold som
går på våre utenlandsoperasjoners utstyrsnivå, vil komme
til å få den følgen at rekruttering vil være det som blir
hovedutfordringen å møte. De dårlige eksemplene rammer
Forsvaret totalt sett, og dette tror jeg SV kan ta til inntekt
for seg i betydelig grad.
Det paradoksale i denne forbindelse er at Forsvarets
fagbevegelse, altså de som skrek over seg i forrige perio­
de på det ene og det andre området, i dag forholder seg,
relativt sett, meget, meget tause.
Det andre poenget mitt er: Under vignetten «øve i nord,
skatte i sør» beskriver forsvarskomiteen situasjonen rundt
våre marinejegere i Tjeldsund, ved Ramsund orlogssta­
sjon. Jeg skulle gjerne ha fått en kommentar fra forsvars­
ministeren -- hvordan forsvarsministeren vurderer utsagnet
om at komiteen går ut fra at «avdelingsledelse knyttet til
utdanning og trening blir videreført ved Ramsund orlogs­
stasjon». Blir den permanente ledelse rundt marinejeger­
utdanningen plassert i Ramsund, eller skal den fjernstyres
sørfra?
Så til det tredje punktet. Jeg støtter forslaget om flyt­
ting av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter fra Jåttå til
Reitan. Hovedargumentet som brukes om å ha NATO i
Norge, er at av hensyn til NATOs subregionale komman­
do på Jåttå skal man fortsatt ha den samme lokalisering i
dag. Dette var et argument frem til år 2003. I dag er det be­
viselig ikke lenger noe argument i det hele tatt. Bodø har
50 års erfaring i å være vertskap for Forsvaret. Det er be­
viselig en økonomisk gevinst ved en samlokalisering, men
den er hovedbegrunnet i at Forsvaret med den økte opp­
merksomhet, den økte betydning våre nordområder har på
dette området, også skal ha en situasjonsforståelse som er
i tråd med den innstilling som nå legges på bordet, og som
også forsvarssjefen har presentert gjennom sin anbefaling.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:05:12]:
For Østfold er det Heimevernet og Rygge flystasjon som
viser Forsvarets tilstedeværelse. Kristelig Folkeparti har
merket seg at Rygge flystasjon videreføres med visse
mindre justeringer av virksomheten.
Redningshelikoptertjenesten -- som Justisdepartemen­
tet har ansvaret for, men som Forsvarets 330­skvadron
drifter -- er plassert på Rygge.
Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen skal
vurdere framtidig lokalisering av kampfly, luftvern og
basesett i lys av prosessen knyttet til framskaffelse av nye
kampfly. Inntil videre videreføres de aktuelle virksomhe­
tene ved Bodø og Ørland hovedflystasjoner samt på Rygge
flystasjon.
På grunn av operative behov for å støtte bl.a. virksom­
heten i Østerdalen garnison og på det sentrale Østlandet på
en rasjonell måte, mener Kristelig Folkeparti det er viktig
at helikoptermiljøet på Rygge flystasjon videreutvikles og
tilpasses den operative virksomheten.
Rygge flystasjon er viktig for Østlandet. Derfor er det
positivt at 720­skvadronen vil bli styrket med et nødvendig
antall Bell 412­helikoptre til bruk ved spesialoperasjoner
og understøttelse av planlagt operativ drift ved framtidige
taktiske transporthelikoptre i denne delen av landet.
Kristelig Folkeparti har merket seg at Stortingets be­
slutning om at virksomheten ved 335­skvadronen på Gar­
dermoen skulle flyttes til Rygge flystasjon, ikke gjennom­
føres.
Heimevernet har en sentral rolle i forbindelse med sam­
funnssikkerhet og bistand ved krise. HV har det territoria­
le ansvaret og skal i tillegg kunne forsterke annen militær
tilstedeværelse i utsatte områder. Det er en viktig oppga­
ve. Derfor mener Kristelig Folkeparti at både rekruttering
fra regionen, egen skreddersydd utdanning og en tilstrek­
kelig HV­styrke på minst 45 000 for å dekke hele landets
geografi er påkrevd.
Heimevernet er i ferd med å avslutte en meget god om­
stilling. Etter Kristelig Folkepartis mening gir det et godt
grunnlag for å utvikle Heimevernet videre.
Videre har Kristelig Folkeparti merket seg at planene
for Sjøheimevernet gjelder utrustning med bl.a. fartøyer
for kommando og kontroll, logistikk og styrkeproduksjon.
André N. Skjelstad (V) [14:08:10]: For min del har
det vært tre bjelker i dette. Det er NATO, verneplikten og
forankring av Forsvarets forsvarsevne. Jeg tror knapt det
har vært større behov for NATO­tilknytning enn nå. Det
er viktig at vi ikke driver med nye omstruktureringer bare
for strukturens egenart. Verneplikten er det som skaper
legitimiteten i det norske samfunnet, og er en viktig pilar
etter mitt syn.
Heimevernets rolle har vært å drive vakthold og sikring.
I tillegg har mange fått erfaring i tjeneste i utenlandsope­
rasjoner. Organisasjonen har trent lokalt, har gode lokal­
kunnskaper og har derfor raskt kunnet verne om folk og
viktige samfunnsverdier der det har vært påkrevd. I sam­
virke har HV på oppdrag fra samfunnets ledelse eller til
støtte for politiet beskyttet folk og viktige samfunnsfunk­
sjoner der soldatene bor.
HVs egenart er mer relevant enn noensinne. Derfor
mener jeg at HV utnytter mannskapene på en kostnadsef­
fektiv måte til samfunnets beste. Dette er også med på å
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3889
2008

legitimere innsatsforsvaret og holde forsvarsviljen leven­
de i et samfunn. Derfor blir det et stort paradoks for meg
når en velger å legge ned en så velfungerende leir i Norge
som Værnes. En har i de senere årene brukt mye penger
på øvingsanlegget i Leksdalen. Anlegget vil stå ferdig i
2009, mer eller mindre på samme tidspunkt som Regje­
ringen vil legge ned HV Værnes. Da har anlegget kostet
130 mill. kr.
Trøndelag er den landsdelen som har rekruttert flest
offiserer over tid. Med vedtaket i dag blir det på mange
måter en ny tid. Jeg må si det er en vemodig og trist dag,
etter å ha tilbrakt en del år i dette systemet. Jeg synes det
er ganske spesielt at et av de siste anleggene forsvinner
fra forsvarsfylket Nord­Trøndelag.
Det farlige er at landets forsvarsevne i realiteten er i
ferd med å råtne på rot. Det general Armfeldt ikke klar­
te, ser det ut til at dagens regjering er godt i gang med.
Men jeg ser noen håp videre. Tross alt er effektueringen
av dagens vedtak om Værnes først 1. august neste år. Og
med den viljen som er vist av opposisjonen, må det være
mulig å snu det.
Tove Karoline Knutsen (A) [14:11:04]: Stortinget har
i dag en viktig debatt om hvordan vårt forsvar skal være
best mulig innrettet på de oppgavene det skal ha i fram­
tida, hvor det er viktig å finne den riktige balansen mel­
lom ressurser, struktur og operativ virksomhet. Jeg er glad
for at Regjeringa tar både strukturelle og organisatoriske
grep for å få det til, og at man samtidig styrker Forsvaret
økonomisk og personellmessig.
Jeg er glad for at Forsvarets nærvær i nordområdene er
ivaretatt av denne regjeringa. Vi har viktige oppgaver med
både tilstedeværelse og overvåking av de nordlige farvann,
luftrom og landområder. Forsvarets nærvær i nord er også
viktig fordi det viser omverdenen at disse områdene er av
stor betydning for oss, av både ressursmessige og strate­
giske grunner. Vi trenger Forsvarets nærvær i farvann der
fiskeri og petroleumsvirksomhet pågår, og vi trenger dets
nærvær dersom en spent situasjon skulle oppstå i nord.
Jeg støtter Regjeringas anbefaling om at man samler
Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Landsdelskom­
mando Nord­Norge i ett Forsvarets operative hovedkvar­
ter, lagt til Reitan ved Bodø. Det er et helt naturlig og
nødvendig grep når nordområdene er definert som vårt
forsvarspolitisk viktigste område. Jeg er også glad for at
Indre Troms er blitt et tyngdepunkt for Forsvaret. Gene­
ralinspektøren for Hæren med tilhørende stabsfunksjoner
på Bardufoss, utvikling av Bardufoss flystasjon som ho­
vedbase for Forsvarets framtidige helikopterstruktur, fort­
satt satsing på Luftforsvarets flyskole ved Bardufoss fly­
stasjon og etablering av jegerkompaniet på Setermoen er
viktige satsinger i forsvarsfylket Troms. Også videreføring
av Luftforsvarets stasjon i Sørreisa er av stor betydning
for oppgaven med overvåking av luftrommet i nord.
På ett punkt er jeg skuffet over den framlagte plan:
Jeg skulle gjerne sett at marinebasen Olavsvern i Tromsø
ikke ble nedlagt. Jeg ser denne basen som en viktig strate­
gisk og sjømilitær struktur for operativ virksomhet i nord.
Dessverre har de forsvarspolitiske fagmiljøene ikke anbe­
falt dette, og det er dermed ikke tatt høyde for fortsatt å
ha Olavsvern som marinebase. Her tar den framlagte pla­
nen til orde for at Ramsund og andre lokaliteter kan serve
de funksjonene som Olavsvern så langt har hatt. Jeg håper
imidlertid at man finner beredskapsmessig gode bruksom­
råder for basen videre, og at man sammen med Universi­
tetssykehuset i Nord­Norge finner mulighet til å ta vare
på den trykktanken som i dag finnes ved basen, og som er
viktig i behandling av skader og for å kunne gi livreddende
hjelp.
Jeg vil støtte Regjeringas ambisjon om å ha en tydelig
operativ sjømilitær virksomhet i farvannene i nord, bl.a.
med en styrking av Kystvakten. Her legges det opp til
oppgradering av fartøystruktur, betydelig økning av over­
våkningskapasitet og prioritering av ytre kystvakt. Det vil,
sammen med Orion maritime kystpatruljefly, kystradar­
kjeden og satellittovervåkning kunne gi oss den informa­
sjon vi trenger for å ha kontroll, overvåkning og tilstede­
værelse i nord -- denne regionen som er definert som vår
aller viktigste -- strategisk, ressursmessig og politisk.
Siv Jensen (FrP) [14:14:25]: Denne stortingsproposi­
sjonen har fått den feiende overskriften «Et forsvar til vern
om Norges sikkerhet, interesser og verdier». Det er flotte
ord, men de må følges opp av innhold, og de må følges
opp av bevilgninger. På forsvarsområdet mer enn på noe
annet område kan man ikke prate seg ut av de utfordrin­
gene vi står overfor, hvis vi ønsker oss et robust, moderne
og handlekraftig forsvar som skal ta vare på både en del av
de helt sentrale oppgavene for å forsvare eget territorium
og vår evne og vilje til å delta i internasjonale operasjoner.
Fra Fremskrittspartiets side har vi advart mot dette
lenge. Det har vært en villet politikk fra flere regjeringer,
gjennom flere stortingsperioder, å skjære ned Forsvaret i
en fart og på en slik måte at man nå står overfor en veldig
alvorlig situasjon. Det preger også denne debatten, fordi
mange av innleggene fra denne talerstolen bærer preg av
at man må velge innenfor altfor knappe rammer, i stedet
for å ta utgangspunkt i det vi faktisk trenger.
Høsten 2009 skal det være stortingsvalg. Fremskritts­
partiet har sett seg så lei på denne villede nedbyggingen,
nærmest avviklingen, av helt sentrale elementer at jeg kan i
hvert fall på vegne av Fremskrittspartiet slå fast at en rekke
av de beslutningene som blir fattet av flertallet i denne sal
i dag, vil ikke bli stående hvis det er opp til Fremskritts­
partiet å gjøre noe med det i neste stortingsperiode. Vi kan
ikke akseptere flyttingen av Forsvarets fellesoperative ho­
vedkvarter, FOHK. Vi mener det er et galt strategisk valg.
Vi mener det påvirker Norges forhold til NATO. Vi kan
ikke akseptere avviklingen av Olavsvern, for vi mener at
det over tid er en styrt avvikling av det norske ubåtvåpenet.
Det er slik at man først må være tydelig på hva slags
forsvar man vil ha. Deretter må man være villig til å be­
tale for det. De tingene henger sammen, og det er ingen
grunn i verden til at Norge ikke skal ha råd til å betale for
det forsvaret de ser seg tjent med. Tiden for å regne med
alliert støtte til mange av de utfordringene vi står over­
for på eget landområde, er forbi. Mange av de oppgavene
må vi være i stand til å skjøtte selv. Det er vi ikke i dag.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3890 2008

Det må denne sal ta alvorlig. Det innebærer at vi må få
opp bevilgningene i et meget raskt tempo hvis vi ønsker
et forsvar også for fremtiden.
Forsvarspolitikk er ikke, skal ikke og bør ikke være dis­
triktspolitikk, selv om mange av innleggene i denne debat­
ten bærer preg av det. Forsvarspolitikk må være en helhet­
lig vurdering av hva kongeriket Norge trenger av operativt
forsvar, og hvilke deler av landet som må forsterkes. Det
er det debatten må dreie seg om i fremtiden, ikke hvordan
vi skal skjære ytterligere ned.
Anne Margrethe Larsen (V) [14:17:43]: Jeg vil inn­
ledningsvis vise til representanten Odd Einar Dørums inn­
legg om Venstres overordnede nasjonale målsettinger for
Forsvaret.
Jeg ønsker å ta opp et lokalt tema. Regjeringens begrun­
nelse for å legge ned HV­07 på Kjevik var i sin tid et for­
slag om å redusere Heimevernet til 30 000 mannskaper på
landsbasis. Siden har det vist seg at flertallet på Stortinget
vil opprettholde et desentralisert heimevern med 45 000
soldater. Med en slik struktur mener jeg det er helt ufor­
ståelig at Regjeringen vil fjerne HV­ledelsen på Kjevik,
og dermed iverksette en styrt avvikling av forsvaret for en
hel landsdel.
Regjeringen synes å basere seg på et innsparingspoten­
sial fra den opprinnelige innstillingen, men dette er siden
blitt betydelig revidert. Forutsetningene for å kunne ta ut
et slikt innsparingspotensial synes dermed ikke lenger å
være til stede.
For å sikre at Stortinget fatter et vedtak på rett grunn­
lag, bør Regjeringen gi innsyn i tallgrunnlaget som skal
underbygge nedbygging og innsparingspotensial. Det bør
videre gis innsyn i konsekvensutredningen som omtaler
nedlegging og sammenslåing.
Vi bør alle få vite helt eksakt hvor mye Regjeringen har
tenkt å spare på å nedlegge HV i Agderfylkene, og hvil­
ke forutsetninger dette bygger på. Slik jeg ser det, er det
mye som tyder på at Regjeringen i denne saken vil spare
«lommerusk» på en særdeles kostbar måte.
Innsatsen i forbindelse med brannen i Froland, som
flere av mine kolleger har nevnt, viste tydelig at støt­
ten fra distriktsstaben i HV­07 var avgjørende for at HV­
mannskapene kunne gjøre den kjempejobben de gjorde.
Distriktsstaben har inngående kjennskap til de lokale
forholdene i alle Agderkommunene, og samspiller nært
med det sivile samfunnet. Dette er helt avgjørende for
kvaliteten på innsatsen, ja en forutsetning for å lykkes.
I Agderfylkene er det derfor et sterkt ønske om å holde
fast ved et HV­ledelseselement i vårt område. Hvis det flyt­
tes ut til et annet fylke, vil ikke lenger HV kunne operere
effektivt hos oss. La HV­07 fortsatt bestå i Agder!
Lena Jensen (SV) [14:20:28]: Norge er stort, og det
aller meste er mot nord. Den aller største delen av Norge
er de enorme havområdene vi har i nord. Jeg er glad for
den politikkdreiningen denne regjeringen har gjort for så
tydelig å styrke nordområdene.
År etter år har forsvarsfylket Troms opplevd at For­
svaret stykkevis og delt er blitt flyttet sørover. Forsvaret
var på skli sørover og ut av landet. Men nå er Forsva­
ret på vei hjem igjen. Nord­Norge er tilbake som opera­
tivt hovedkvarter. Det vedtas i dag en styrking av Hæren
og helikopterbasen i Indre Troms. Regjeringens satsing på
nordområdene er ikke bare ord, men ses tydelig i handling.
Representanten Elisabeth Aspaker har i dag svingt seg
på talerstolen. Jeg vil bare minne representanten om at én
av de viktige grunnene til at det ikke ble et forlik i Stor­
tinget i denne saken, var at opposisjonen ikke var med på
Regjeringens nordområdestrategi og satsingen i nord.
Gumpen i Sørreisa skal opprettholdes. Kontroll­ og
varslingsstasjonen i Sørreisa gjør en viktig, nødvendig og
god jobb som det er viktig å styrke i framtiden. Jeg vil
berømme de lokale politikerne i Sørreisa for å ha gitt god
innsikt, lagt fram dokumentert gode regnskap som har
vist kostnader ved en eventuell nedleggelse og flytting,
både økonomisk, samfunnsmessig og kompetansemessig.
Gumpen i Sørreisa har kompetanse for framtiden.
Framtiden til Olavsvern i Tromsø ligger fortsatt på is.
Men vi vet alle at det straks kommer en debatt om en even­
tuell planlegging og bygging av et logistikkskip. Avgjørel­
sen vil stå mellom logistikkskip eller Olavsvern. For meg
er det ingen tvil: Olavsvern må bli prioritert i framtiden.
Det er en glede at Regjeringen prioriterer Kystvakten.
Det som nå ligger til grunn i langtidsplanen, vil føre til at
Kystvakten kan få mulighet til å løse sine oppgaver gjen­
nom tilstedeværelse på havet med godt egnede fartøyer og
kompetent personell. Tilstedeværelsen av Kystvakten er
også viktig for at fiskeri­ og ressurskontrollen skal være
bra. Kystvakten er også viktig for god beredskap når det
gjelder redning og miljørettede aksjoner.
Jeg er meget fornøyd med at forsvarskomiteen har side­
stilt Evenes flystasjon med Ørland i konkurransen om hvor
den nye nasjonale jagerflybasen skal legges. Jeg mener at
Evenes må være det operativt beste alternativet, men jeg
ser fram til en vurdering av de ulike alternativene.
Dagen i dag viser i konkret handling at denne regje­
ringen ikke bare ser mot nord, men handler og satser i
nord.
Per Roar Bredvold (FrP) [14:23:42]: Jeg vil omtale
våre veteraner. Mange av dem trenger hjelp og styrke på
forkjellig måte etter endt tjeneste.
Jeg er glad for at Forsvaret har kjøpt tilbake Bæreia på
Kongsvinger av LHL, og vil bruke den prakteiendommen
i sitt arbeid på dette området.
Dette med Bæreia er det nok ikke bare forsvarsminis­
teren som skal ha æren for, som det ble nevnt i et innlegg
fra en arbeiderpartirepresentant tidligere i dag. Både i for­
rige periode og i denne perioden har bl.a. undertegnede
både i taler og i spørsmål stresset statsråden nettopp om
Bæreia. Men som sagt, også svært mange andre skal dele
æren og gleden når Bæreia igjen kan brukes for å bedre
tilværelsen for de veteraner som trenger dette stedet. En
del av denne æren skal forsvarsministeren ha -- takk! Men
i tillegg til Bæreia står det mye igjen, bl.a. når det gjelder
trygdeytelser, medisinsk hjelp m.m.
En samlet komite står bak XI, hvor vi ber Regjeringen
fremme en egen sak der behov, konsekvenser og løsnin­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3891
2008

ger som er knyttet til personell som deltar i utenlandsope­
rasjoner. Det er en annen type krig og terror ute i ver­
den i dag i forhold til tidligere. Derfor er det svært viktig
at denne saken kommer så raskt som mulig. Jeg kan love
at Fremskrittspartiet vil være en positiv bidragsyter til at
dette blir en god sak for dem som har vært, og dem som
i framtiden vil tjenestegjøre, i internasjonale oppdrag.
Gunnar Kvassheim (V) [14:25:28]: Jeg synes det er
beklagelig at en ikke lyktes i å komme fram til et bredt for­
lik på et så viktig område som det vi diskuterer i dag, or­
ganisering og drift av Forsvaret. Det er et område hvor det
er behov for langsiktighet, og det er et område hvor det er
behov for bred enighet, som flere talere har understreket
i dagens debatt.
Jeg tror det var SVs holdning til ressursbruk knyttet til
Forsvaret og Regjeringens behov for å levere såkalt nord­
områdesatsing som stod i veien for mulighetene for å få
en løsning. Jeg synes også denne saken er en illustrasjon
på at når man har en flertallsregjering med partier som
står langt fra hverandre i de spørsmål en håndterer, er det
den interne dragkampen som er avgjørende, og som setter
grenser for det handlingsrom en har i møte med Stortin­
get. Det synes jeg er beklagelig. For det har innebåret at
den offentlige debatt og prosessen i Stortinget ikke har hatt
betydning for utfallet, selv om det har framkommet gode
grunner for å avvike Regjeringens opplegg. Slike grunner
har en fått på bordet knyttet til forslaget om å flytte Felles­
operativt hovedkvarter, hvor både debatten og prosessen
har vist at Regjeringens opplegg ikke er en god løsning.
Flytting av FOHK fra Jåttå til Reitan gir ingen besparelser,
slik som en i starten på prosessen gav uttrykk for, snare­
re tvert imot. Det er et opplegg som innebærer dårlig res­
sursutnyttelse av de forsvarsressursene vi har, og det er et
dårlig opplegg når en tenker på rekruttering og det å be­
holde personalressursene. I det hele tatt, forslaget er dår­
lig når en ser på Forsvarets behov og operasjon i videste
forstand.
Flere talere har også påpekt den implikasjon som lig­
ger i NATO­samarbeidet, og som jo var utløsende da
hovedkvarteret ble etablert på Jåttå.
Det jeg også har lyst til å få fram, er at det i realiteten
ikke innebærer noen sterkere nordområdesatsing å flytte
den aktiviteten som i dag er på Jåttå, til Reitan. Det er helt
andre tiltak det kunne og burde vært satset på for å få til
et slikt styrket nordområdefokus. Så vi snakker på mange
måter om en symbolhandling, med sterkt negative kon­
sekvenser. Forsvarsministeren har blitt drevet fra skanse
til skanse under debatten, og har innrømmet at dette ikke
handler om å spare penger. På mange måter kan vi si at
Jåttå­tilhengerne har vunnet debatten, men tapt slaget.
Bjørn Jacobsen (SV) [14:28:40]: Det er veldig greitt
med nokre lokalpolitiske rundar. Men om FS 07 var eit
stort rop om hjelp, så har den siste timen ikkje vore veldig
mykje til hjelp for dei fagmilitære. Det er i alle fall heilt
sikkert.
Så registrerer eg at fleire frå opposisjonen har lese
Aftenpostens artikkel der dei tre forsvarssjefane skriv om
nordisk samarbeid. Men det verkar ikkje som om nokon
frå opposisjonen har skjønt korfor den artikkelen stod i
Aftenposten. At dei kunne skrive han i lag, er så, men grun­
nen til at han er skriven, er jo at dei har oppdaga at NATO
har drege, USA har drege, først frå Island og så frå Noreg.
Det skal vi for så vidt ikkje vere lei oss for, for dei ser
oppgåver andre stader, og dei reknar med at Norden er eit
område FN og andre sjølvsagt ser på som i stand til å ta
seg veldig mykje av sin eigen tryggleik utan at den kollek­
tive tryggleiken og dei avtalane som går på det, på noko
vis er borte. Her føregår ei avnasjonalisering av forsvara,
og samarbeid tvingar seg fram. Eg har ikkje hørt nokon
frå opposisjonen som verkeleg har ivra for det. Statsråden
har gjort det på alle moglege måtar, også dei fagmilitæ­
re. Opposisjonen har knapt nok lagt merke til det. Dei har
lese Aftenposten, men ikkje skjønt kva som stod der, og
korfor det måtte stå der.
Den norske NATO­innsatsen har vore utruleg bra under
denne regjeringa. Kva er det vi har fått til? Jo, politisk har
det sivile sporet komme meir og meir fram i NATO. I til­
legg ser vi at våre kvinner og menn som er ute i f.eks. PRT­
et i Meymaneh -- rett nok ikkje det mest stridsfylte områ­
det i Afghanistan -- får skryt internasjonalt for måten dei
løyser oppgåvene sine på der. Ein snakkar om at dei følgjer
ei linje som trekkjer opp nye visjonar for korleis militære,
sivile og humanitære organisasjonar skal jobbe saman. Vi
kan vere stolte over den norske innsatsen i NATO -- både
på bakken og, ikkje minst, politisk.
Så vil eg berre nemne den gode innsatsen frå både utan­
riksministeren og forsvarsministeren når det gjeld dette
med å jobbe aktivt i forhold til rakettskjoldplanar -- og,
ikkje minst, å få på plass at nedrusting er ein tryggings­
trussel. Statsrådane våre har på dette området i NATO gjort
ein kjempejobb, som vi kan vere stolte av.
Eg registrerer at opposisjonen hiv seg på lettvinte be­
skrivingar, som f.eks. kaos og usikkerheit. Vi har sett at
Hæren har hatt nokre maktkampar internt. Det går føre
seg mange maktkampar i Forsvaret, og i ein del må Stor­
tinget gå ut frå at Forsvaret ordnar opp. I ein så stor etat
som det dei er, er det maktkampar, men på ein del område
må dei rett og slett berre levere. Dei kan aldri finne på
-- slik det var tendensar til i Afghanistan for ei stund sidan --
å begynne å trekkje i tvil endringar i kursen, at vi ønskjer
meir ressursar til opplæring. Sjølvsagt ønskjer vi ikkje så
aggressive våpen som f.eks. stridsvogner og bombekasta­
rar inn i PRT­et vårt, som vi har fått skryt for frå veldig
mange hald.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Bendiks H. Arnesen (A) [14:32:02]: Det var represen­
tanten Aspakers sterke kritikk som fikk meg til å ta ordet
en gang til. Hun holdt et høylytt innlegg, men avslørte
samtidig at forsvarspolitikk ikke er det hun oftest befatter
seg med.
Representanten Aspaker framstiller det som om dagens
forsvarsbudsjett er mikroskopisk i forhold til de budsjette­
ne som ble lagt fram av den regjeringen hennes eget parti,
Høyre, var en del av, og hvor Høyre hadde forsvarsminis­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3892 2008

teren. Slik er det ikke. Budsjettnivået er det samme. Det
er nesten bare snakk om justeringer.
Representanten Aspaker skremmer også med SV. Her
må jeg få minne om at Regjeringen og stortingsflertal­
let, som SV er en del av, styrker forsvarsbudsjettet med
800 mill. kr.
Jeg merket meg også at representanten snakket mye om
nedleggelsen av Olavsvern. Det syntes jeg for så vidt var
greit. Men det undret meg at representanten ikke hadde et
eneste positivt ord om alt som forblir i den landsdelen hun
er en representant for, og alt som kommer til den.
Jeg mener at dette er en stor jubeldag for Troms fylke
og for den nordlige landsdel som helhet. For representan­
ter fra en del andre fylker må kritikken fra representan­
ten Aspaker fortone seg noe spesiell. Forsvarets tilstede­
værelse i nord styrkes ved at FOHK blir i nord, Forsvaret
i Indre Troms styrkes kraftig, kontrollstasjonen i Sørreisa
beholdes, alliert trening blir i nord, osv. Dette burde alle vi
som er representanter fra nord, være svært godt fornøyd
med.
Gunn Karin Gjul (A) [14:34:15]: Basestrukturen for
Luftforsvaret blir ikke avklart i denne omgang. Regjerin­
ga foreslår at både Bodø og Ørland skal videreføres som
hovedflystasjoner. Om det skal gjøres noe med basestruk­
turen, vil først bli avklart når beslutningen om nye kamp­
fly blir tatt. Jeg mener det er en klok avgjørelse at man tar
beslutningene i rett rekkefølge.
I Forsvarsstudien foreslår forsvarssjefen at Ørland ho­
vedflystasjon skal nedlegges, og at virksomheten skal flyt­
tes til Bodø. Et samlet politisk miljø i Trøndelag stiller seg
helt uforstående til et slik forslag, ikke ut fra en distrikts­
politisk begrunnelse, men ut fra rent forsvarspolitiske og
militærfaglige begrunnelser.
Ørland hovedflystasjon er utpekt som treningssenter
for allierte luftstyrker og som treningsområde for NATOs
data­ og kommunikasjonssystem, Link 16. I september
2007 var Ørland hovedflystasjon vert for NATOs stør­
ste jagerflyøvelse. Ingen andre avdelinger i NATO har
vært vertskap for en slik øvelse flere ganger enn Ørland
hovedflystasjon.
Ørland hovedflystasjons styrke er at den ikke konkur­
rerer med sivil luftfart, at den har fleksibilitet, og at det der
er avansert natt­trening uten restriksjoner. Ingen annen fly­
stasjon i Europa kan tilby noe lignende. Dette er årsaken
til at NATO ser seg tjent med å bruke Ørland hovedfly­
stasjon som øvings­ og treningsbase og de siste fem årene
har bidratt med 120 mill. kr i driftsstøtte. Samtrening med
kampflyavdelinger fra andre NATO­land bidrar også til å
knytte alliansen nærmere til Norge.
Konsekvensen av en eventuell nedleggelse vil bli at
Norge ikke kan tilby NATO øvingsalternativer, og at vik­
tige NATO­land og andre ikke får like gode treningsvilkår
for sine jagerfly som i dag.
NATO har investert 1,5--2 milliarder kr for å understøt­
te NATOs flåte av AWACS luftvarslings­ og kontrollfly på
Ørland hovedflystasjon. Med NATOs sparepolitikk vil det
neppe etableres ny base eller investeres tilsvarende beløp
på nytt i Norge. Sannsynligheten for at NATO velger å
trekke disse flyene ut av Norge dersom stasjonen blir ned­
lagt, er derfor stor. AWACS­flyene er ikke minst et gode
for Norge når det gjelder overvåking av kystområdene i
nord, og er et viktig bidrag for å avdekke ulovlig fiske.
I langtidsproposisjonen skriver Regjeringa:
«Kampfly er viktig for evnen til å hevde nasjonal su­
verenitet og for å opprette og opprettholde nødvendig
grad av kontroll i eget luftrom.»
For et land som Norge, med store geografiske avstan­
der, mener jeg det vil være umulig å oppfylle den målset­
tinga med kun én kampflybase. Det å ha bare én base kan
lett sette oss ut av funksjon -- og sette oss i en svært sårbar
situasjon. Vi har eksempler fra denne vinteren, da kamp­
flyene i Bodø ikke kunne komme på vingene på grunn av
dårlig vær. Ørland fikk oppdraget, å avskjære russiske fly.
Jeg håper derfor at Regjeringa kommer tilbake til
Stortinget med et forslag om at både Ørland og Bodø
opprettholdes som kampflybaser.
Odd Einar Dørum (V) [14:37:21]: Vi har nettopp hatt
en litt selsom sikkerhetspolitisk forelesning av represen­
tanten Bjørn Jacobsen. NATO har aldri kommet til Fin­
land, heller ikke til Sverige. Amerikanerne dro fra Kefla­
vik. Franskmennene kom i NATO­oppdrag til Keflavik, og
debatten i dag handler om resten av NATO i Norge -- Joint
Warfare Centre og AWACS på Ørlandet skal ut. Det ville
være en megaseier for SV hvis de klarte det, for da hadde
man jo fått NATO ut av Norge. Vi andre synes det er et
poeng å ha flere egg i korga, og flere korger å ha egg i.
Det er det debatten handler om. Så når jeg roser Forsvaret
for å tenke nordisk, er det fordi de tenker i flere linjer.
Jeg tok ikke ordet for å kommentere dette litt selsomme
bidraget til sikkerhetspolitisk kunnskap, men for å reise
spørsmålet: Hva er lakmustesten på det budsjettet som vi
ikke har fått, men som kommer? Jo, det er om Flyvåpe­
net, Luftforsvaret, har nok penger til at piloter kan fly så
mye at de ikke mister sertifikatet, at Hæren kan øve, og at
Marinen kan seile. Jeg skal spisse det på Heimevernet.
Vi vil ultraraskt kunne få et heimevern på ca.
5 000--10 000 hvis de ikke får øve. Da vil de i systemet
som ville ha 30 000, kunne oppnå det via bakveien. Derfor
velger jeg å stille følgende spørsmål til forsvarsministe­
ren: Kan forsvarsministeren garantere at det heimevernet
som vi nå får med 45 000 personell, og som forsvarsmi­
nisteren og flertallet mener at vi ikke trenger Værnes for
å lære opp, får øve på en reell måte, at det ikke bare blir
en papirstyrke? Kan hun garantere at de politikerne som
vi vet ønsker dette systemet i live, får gjennomslag for at
dette personellet får øve, og at det ikke blir slik at de som
helst vil klippe det bort -- for det har vi jo sett mange søk­
nader om gjennom den ene innstillingen etter den andre
-- vinner? Det er lakmustesten.
Kan forsvarsministeren garantere at Heimevernet får
øve, slik at det etter nedleggelsen av Værnes, som flertallet
får igjennom her, blir en reell øvelsesaktivitet, som fortsatt
sikrer oss et landsomfattende heimevern, som vet hva det
holder på med, slik at vi ikke risikerer at det bare er inn­
satsstyrkene -- viktige nok som de er -- som får øve? Det er
mitt spørsmål på slutten av debatten. Det er en lakmustest.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3893
2008

Kan ikke Heimevernet øve, kan man lure på hvem som
kan øve. Så jeg spør forsvarsministeren -- man skal gjøre
det tre ganger hvis det er riktig viktig: Kan forsvarsminis­
teren garantere at Heimevernet får øve på en slik måte at
vi etter vedtaket om nedleggelse av Værnes fortsatt har et
nasjonalt, landsomfattende heimevern som seriøst vet hva
det skal gjøre, slik at det ikke er siste gang vi ser 600 HV­
mannskap, slik vi så det i Froland, og at det blir et slags
tv­minne vi kan ta med oss og mimre om i senere tider?
Lakmustester bør bestås. Da skjærer vi til beinet, og det
er den debatten Venstre vil følge opp. Men spørsmålet er
stilt her i dag for besvarelse her i dag.
Ann­Kristin Engstad (A) [14:40:29]: Regjeringen har
klart uttalt at nordområdene er det viktigste strategiske
satsingspunktet. Det er flere årsaker til det. En av dem ble
vi nylig påminnet da Russland satte et russisk flagg under
Nordpolen med en u­båt. Den hendelsen ligger det ingen
dramatikk bak, men det er en påminnelse om viktighe­
ten av suverenitetshevdelse i nordområdene. Samtidig er
spørsmålet om delelinjen mellom Russland og Norge uav­
klart, selv om Regjeringen har fått framgang i den pro­
sessen. I så måte er synlig, stasjonær tilstedeværelse av
Forsvaret av avgjørende betydning.
Forsvarsstudien 2007 la opp til at området mellom Kir­
kenes i øst og helt til Setermoen i Indre Troms skulle
være blottet for stasjonært forsvar. Det tilsvaret distansen
Oslo--Trondheim tur--retur og er hele 1 000 kilometer.
Jeg er glad for at regjeringspartiene slår fast at Porsang­
moen ikke skal legges ned. Det er ikke lett å være med på
å flytte HV 18s aktivitet ut fra Høybuktmoen, men ved å
slå sammen HV 17 og HV 18 og lokalisere dem til Por­
sangmoen, sikrer vi fortsatt to operative forsvarsanlegg i
fylket.
Porsangmoen ligger strategisk til midt i Finnmark, i til­
knytning til Banak flyplass, som har landets tredje lengs­
te rullebane. Man når Halkavarre skytefelt på bare 3 mi­
nutter i luften. Forslaget om å legge ned Porsangmoen har
skapt harme i lokalbefolkningen. Det ble et folkekrav at
dersom Forsvaret ikke lenger skulle tilføre lokalsamfun­
net arbeidsplasser og aktivitet, skulle det heller ikke lenger
kunne teppebombe området.
Halkavarre er det eneste skytefeltet i landet hvor man
kan benytte alle våpentyper som det norske forsvaret be­
nytter seg av. Man kan gå opp i høyder på hele 25 000 fot,
og det er åpent hele året. Det foreligger heller ingen støy­
restriksjoner. Det er avklarte forhold til både reindrift og
andre lokale interesser som jakt og fiske. Jeg vil påstå
at det er et av Europas beste skytefelt. Det gode forhol­
det mellom lokalbefolkningen og Forsvaret, som har be­
slaglagt enorme områder, må sikres gjennom at Forsvaret
tilfører aktivitet til lokalsamfunnet.
Regjeringen viser gjennom disse grepene at det fort­
satt er nordområdene som er det viktigste strategiske
satsingsområdet.
Jeg føler også behov for å kommentere representan­
ten Dørums innlegg nylig hvor han spør om Heimevernet
ikke lenger skal drive med øvelser. Heimevernet har årli­
ge øvelser, både regionalt og lokalt, innenfor de enkelte
områdene. Jeg kan ikke huske at alle Heimevernets over
50 000 mann har vært samlet på Værnes for å øve.
Jan Petersen (H) [14:43:45]: Det hender at stortings­
debatter blir skjemt av at representanter tillegger andre re­
presentanter standpunkter som de utmerket godt vet ikke
stemmer. Representanten Strøm gjorde seg skyldig i det.
Han påstod at mindretallet egentlig ville nedlegge aktivi­
teten på Reitan, og at vi da burde si det rett ut, som han
sa. Hvis han hadde lest innstillingen, ville han visst at det
ikke er riktig.
Jeg prøvde å få ordet for å oppklare den misforståelsen.
Det fikk jeg ikke. Det kan jeg godt skjønne, for det var
sannsynligvis ingen misforståelse. Representanten Strøm
vet utmerket godt at det han sa, ikke er sant. Jeg er klar
over at reglementet setter som krav for et slikt innlegg at
det skal være av betydning for det videre ordskiftet. Presi­
denten fant at hr. Strøms innlegg ikke var av betydning for
det fremtidige ordskiftet, og det bør representanten Strøm
merke seg.
Så til debatten om økonomien. Jeg ble mer enn for­
bauset og er fortsatt litt opprørt over at statsråden over­
hodet ikke skjønner hvorfor opposisjonen har behov for
å gå bak tallene. Begrunnelsen er ganske åpenbar, nem­
lig at når Regjeringen inviterer oss til et bevilgningsnivå
for 2012, vil vi gjerne vite hva som ligger bak tallene. At
statsråden i sin behandling av FS 07 selv har vært for­
nøyd med å være en rundingsbøye for forsvarssjefens be­
regninger, er hennes sak. Og det respekterer jeg. Men det
betyr ikke dermed at det er feil at andre prøver å komme
bak tallene. Når det i proposisjonen bl.a. står en advarsel
om at «driftsnivået med de nye fartøyene ikke legges på
et for høyt og ikke bærekraftig nivå», forteller det oss at
man når det gjelder driftsnivået, sikter på et nivå som er
langt lavere enn det som er mulig. Det er klart at en na­
sjonalforsamling, som har ansvaret, må kunne etterprøve
den type resonnementer.
Det samme dreier seg f.eks. om det som representanten
Dørum nevnte, nemlig antall flytimer. Når forsvarssjefen
er ute og advarer mot at driftsnivået dras så langt ned at
sertifikater ikke blir vedlikeholdt, er det klart at Stortin­
get må interessere seg for det. Vi hadde faktisk trodd at
statsråden i hvert fall ville respektere det standpunktet og
ikke betjene seg av en rekke -- sant å si -- ganske eksotiske
argumenter for at vi gikk inn i det.
Jeg brukte uttrykket «eksotiske argumenter», og vil
bare nevne et eksempel. Det at vi ikke stilte flere spørs­
mål, var tydeligvis et argument fra statsrådens side. Jeg
vil minne om at da vi så de første 19 svarene, så vi at vi
innenfor tidsrammen ikke hadde mulighet til å grave oss
helt ned i detaljene langs den linjen, så det var vi nødt til
å gi opp. Og så bruker altså statsråden det som argument.
Det er ikke nødvendig å benytte alle de lappene en stats­
råd får stukket i hendene. Dette er et eksempel på at man
kanskje burde redigert det litt bedre enn det statsråden nå
gjorde.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [14:46:57]:
Jeg skal bruke 3 minutter på å svare på en del spørsmål.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3894 2008

Det første dreier seg om veteranene, som det var stilt
spørsmål om. Jeg kan forsikre om at når det gjelder ve­
teranene og veteranenes rettigheter, så har vi i Regjerin­
gen handlet resolutt fra dag én. Mange tiltak for vetera­
nene er gjennomført, og et viktig lovarbeid, som går på
både økonomiske rettigheter og rett til helsehjelp, er under
arbeid.
Jeg ble spurt om marinejegerne. De skal fremdeles
være i Ramsund. De vil også være i Bergen, for de er av­
hengige av begge steder. Det er selvfølgelig også Regjerin­
gens oppfatning at Heimevernet er viktig og gjør en viktig
jobb, en viktig innsats, ikke minst innenfor samfunnssik­
kerhet, som vi har sett på Sørlandet og fått understreket i
det siste. Men jeg har også lyst til å understreke at det er
ikke slik at aktiviteten til Heimevernet er avhengig av an­
tall distrikter. De aller fleste heimevernssoldater har aldri
vært innom et distriktskontor, så vi skal selvfølgelig klare
å opprettholde en desentralisert aktivitet for Heimevernet,
selv om man slår sammen distriktskontorer.
Generelt har jeg lyst til å si at vi får ikke et bedre forsvar
av at vi beholder en rekke infrastrukturer. Det som gir oss
bedre operativ evne, er øving og aktivitet. Det er helt feil
at forsvarsevnen svekkes, som noen har sagt, med denne
planen. Vi har tatt tak i de utfordringene som er der. Det at
det i inneværende periode ikke har vært balanse mellom
struktur og økonomi, er noe som ikke denne regjeringen
alene har ansvaret for. Det har faktisk også den forrige re­
gjering ansvar for. Og opposisjonen legger opp til å behol­
de mye infrastruktur. Da må også opposisjonen tåle at det
ut fra historiske data, helt frem til inneværende år, faktisk
stilles spørsmål ved at man finansielt vil gjennomføre det.
Regjeringen legger opp til en betydelig vekst i For­
svaret, men jeg vil understreke at hvis det virkelig skal
bli en vekst som skal gi uttelling, er vi også avhengige
av både intern effektivisering og å gjennomføre en rekke
basetiltak.
Avslutningsvis har jeg lyst til å si noe om forholdet vårt
til NATO. Vi har fått anerkjennelse fra NATO for å være
villige til å videreføre omstillingen i Forsvaret i Norge. Vi
er en betydelig bidragsyter i NATOs operasjon, og vi er et
aktivt medlem i alliansen. Det skal vi fortsatt være, og vi
skal fortsatt støtte opp om NATOs tilstedeværelse i Norge.
Signe Øye (A) [14:50:12]: Forsvaret skal få så mange
penger som de bare ønsker, sier Fremskrittspartiet, og det
skal alle andre sektorer også få. Men det vet vi jo ikke går.
Det setter økonomien over styr, og det er ikke gjennomfør­
bart. Jeg vil igjen minne om det jeg sa i innlegget mitt, at
da Fremskrittspartiet hadde budsjettsamarbeid med Høyre
i forrige periode, fikk ikke Forsvaret én krone mer enn det
som alle vi andre bevilget. Så kommer de hit i salen og
sier at de ikke får tak i økonomien i langtidsplanen, og at
alt er så veldig vanskelig. Da synes jeg de kunne tatt seg
bryet med å avklare det som er så vanskelig. De har ikke
tatt seg bryet med å avklare noe som helst -- og de har hatt
mange muligheter. Vi har gitt dem mulighet til å sette seg
inn i de områdene som man hevdet har vært usikre, og alle
ønsker er etterkommet.
Men jeg må også stille spørsmålet om det er slik at det
er jeg som skal avgjøre hvor mange flytimer en skal ha for
å få sertifikat. Jeg regner med -- og må også stole på -- at
det er noen andre i dette systemet som har greie på det,
og som følger med. Og så må vi stole på at det er riktig.
Når det gjelder forslaget fra Venstre og Kristelig Fol­
keparti om Hæren, ligner jo det på det som vi også skriver i
innstillingen, at vi vil bygge Hæren videre opp på sikt. Det
er ikke veldig stor forskjell på det forslaget som kommer
fra disse partiene, og det som vi skriver i innstillingen.
Så til representanten Bredvold. Alt skal løses med pen­
ger. Men ikke engang Forsvaret ber om det. Det er jo en
oppegående organisasjon på linje med alle andre -- som vil
være effektive og bruke pengene fornuftig osv.
Så hevder man fra Stortingets talerstol at forsvarsmi­
nisteren gjør en dårlig jobb. Det mener jeg er alvorlig.
Vi har i dag en forsvarsminister som har ryddet opp i alt
rotet i Forsvaret, og økonomien er under kontroll. Forhol­
det til personellorganisasjonene er helt annerledes enn det
var for bare tre år siden, og veteransakene er tatt tak i. Det
er ryddet opp i legesituasjonen i Afghanistan. Det er tatt
tak i etikken i Forsvaret og i antikorrupsjonsarbeidet. Nå
legges det også fram en langtidsplan med en stor økning,
og den er i balanse.
Når det gjelder Aspakers historie om Høyres forsvars­
budsjetter, ligner den mest på et eventyr -- noe man skulle
ønske seg, men som man ikke har fått til.
Robert Eriksson (FrP) [14:53:35]: Vi har dessverre i
flere år vært vitne til at Forsvaret gradvis er blitt nedprio­
ritert. Jeg vil si det så sterkt som at den sittende regjerin­
gen ikke bare nedprioriterer Forsvaret, men at de har star­
tet en systematisk plan for avvikling av det norske forsvar.
Det synes jeg er tragisk, og det synes jeg er synd.
Jeg har lyst til å peke på en del ting og vil natur­
lig nok ta for meg heimevernsutdanningen på Værnes i
Midt­Norge. For en del år tilbake hadde Heimevernet en
oppsetning på 83 000. Så ble styrken redusert til 50 000,
og nå foreslås det i den nye planen at den skal reduseres
med ytterligere 5 000 -- ned til 45 000. Forslaget om en
ytterligere reduksjon, samtidig som Heimevernet er midt
inne i en kvalitetsreform, vil bety en vesentlig svekkelse
av HVs operativitet. Med de reduksjonene som er foretatt
i Hæren, er det i dag i praksis Heimevernet som ivaretar
det territorielle ansvaret.
HV­utdanningen er av vesentlig betydning for kvali­
tet og volum i HVs operative struktur. HV­utdanningen er
meget viktig for å rekruttere til Heimevernets innsatsstyr­
ker. Et stadig økende antall personell i innsatsstyrkene har
sin bakgrunn fra HV­utdanningen.
Dette er et faktum. Det er slik situasjonen er. Selv om
vi vet at man i dag ikke klarer å utdanne nok befal og
nok mannskap og heller ikke vil klare å gjøre det med de
45 000 som er foreslått, foreslår likevel den sittende regje­
ring og flertallet i Stortinget at man skal legge ned landets
kanskje beste utdanningssenter innenfor HV. Det er ikke
fremmet ett eneste forsvarspolitisk argument for å legge
det ned. Det er heller ikke store besparelser ved å legge det
ned. Men allikevel velger man å gjøre det. Jeg synes det
er tragisk at vi har en regjering som er så lite offensiv når
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3895
2008

det gjelder forsvarspolitikken, som har så liten evne til å
bestemme hva slags forsvar man ønsker å ha i framtiden,
hvorledes det skal se ut, og hvordan man skal satse.
Jeg registrerer også i media i Midt­Norge at både par­
lamentarisk leder i SV, Inge Ryan, parlamentarisk leder i
Senterpartiet, Lars Peder Brekk, pluss Høyre, Venstre og
Fremskrittspartiet har sagt at vi ønsker å opprettholde HV­
utdanningen på Værnes. Det vil si at det er et klart flertall
i denne salen som ønsker å opprettholde denne utdannin­
gen, men allikevel har Arbeiderpartiet brukt pisken og pis­
ket de to små regjeringspartiene på plass, slik at man får
et vedtak som egentlig er det motsatte av hva Stortingets
flertall ønsker.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg registrerer også at de
nordtrønderrepresentantene som tidligere har stått fram og
sagt at de skal kjempe med nebb og klør for å oppretthol­
de HV­utdanningen på Værnes, ikke engang deltar i denne
debatten. Det synes jeg også er skuffende!
Øyvind Korsberg (FrP) [14:57:01]: Siden jeg ble
valgt inn på Stortinget i 1997, har jeg deltatt i noen slike
debatter som denne. Om dette er siste gangen jeg gjør det,
får tiden vise.
Som vanlig kommer det en god del honnørord fra de
rød­grønne, altså fra dem som gjør den endringen som
fører til nedleggelse. Det er for så vidt ikke noe nytt,
men det er sikkert for å prøve å ha en viss form for god
samvittighet.
Denne debatten bærer preg av det vi har sett i tidlige­
re debatter, at man reduserer og skjærer ned på Forsva­
rets aktivitet. Man reduserer og legger Forsvaret gradvis
ned. Det har skjedd over lang tid, og det har skjedd under
mange regjeringer.
Så er det noen representanter som har sagt at dette er
en styrking av Sjøforsvaret. Det er for meg totalt ubegri­
pelig hvordan man kan stå på Stortingets talerstol og si at
dette er en styrking av Sjøforsvaret. Sjøforsvaret må innen­
for inneværende års budsjett redusere sin seilingskapasitet
med 25 pst. Det er ikke en styrking av Sjøforsvaret. Det
er en styrking av den kriminelle aktiviteten som skjer ute
i våre havområder. Der er det er styrking. Det er ikke en
styrking av Sjøforsvaret.
Så sier man at å legge ned Olavsvern også er en styrking
av Sjøforsvaret. Jeg synes det er helt ubegripelig at man
kan si noe sånt, for hvis man ser på Olavsvern og en del
av de andre anleggene som foreslås nedlagt, er den kon­
klusjonen dradd i FS 07. Man starter med konklusjonen,
og så jobber man fram argumentasjonen. Man har ikke
lagt fram et eneste dokument som viser at det er grunn­
lag for å legge ned Olavsvern, verken forsvarsmessig eller
økonomisk. Det er en vilje til å legge ned dette.
Så er det noen som har vært inne på Forsvarets ope­
rative hovedkvarter. Jeg vil bare minne om at det i 2001
var Arbeiderpartiet og Høyre som bandt sine grupper for
å legge dette til Jåttå. Fremskrittspartiet foreslo den gang
å legge det til Bodø og Reitan. Vi mente den gangen at
det var fornuftig. Nå foreslår man flytting til Bodø. Jeg vil
advare på det sterkeste mot å spille pingpong med viktige
forsvarsinstallasjoner, alt etter hvem som til enhver tid
styrer dette landet. Det vil være med på å svekke vår trover­
dighet, spesielt overfor de allierte. Det vil også være med
på å undergrave arbeidsplassene for dem som er tilknyttet
disse anleggene, både nå og i framtiden.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:00:27]: Debatten har tatt
seg betydelig opp i temperatur mot slutten. Det er vel ikke
første gang så skjer.
Grunnen til at jeg bad om ordet, var «eine grausame
Salbe» fra representanten Vaksdal -- som ikke er til stede
i salen. Han sa riktignok at det ikke var et parlamentarisk
korrekt uttrykk å bruke ordet «galskap», men han var i
nærheten av å bruke det.
La meg få lov til å minne om én ting. Da vi gikk inn i
diskusjonen om Forsvarsstudie 07, var det fra Senterpar­
tiets side klart at vi skulle ha følgende prosess: Vi skulle
definere hva slags forsvar vi skulle ha for å møte fram­
tidens utfordringer, så skulle vi diskutere struktur, og så
konstatere at det har vi gjort.
Vi har kommet til forskjellige konklusjoner, men la oss
i alle fall ved avslutningen av denne debatten være ærli­
ge nok til å si at det er vel ingen som har den absolut­
te sannheten. Vi vurderer forskjellig og setter sammen et
ulikt bilde. La oss ikke bruke denne type uttrykk som har
vært brukt i salen, om de forskjellige konklusjoner vi har
trukket. La oss i det minste avslutte debatten med respekt
for hverandres konklusjoner.
Henning Skumsvoll (FrP) [15:02:19]: Det siste inn­
legget til representanten Øye minnet meg mest om et vit­
nesbyrd fra et vekkelsesmøte. Siden jeg er fra Sørlandet,
vet jeg hvordan de foregår. Så forherliget som denne debat­
ten har blitt med representanten Øye, er det nesten umulig
å forstå.
Fra Fremskrittspartiets side ble det ikke sagt at vi har
penger til alt, men vi har penger nok til å dekke de oppga­
vene Forsvaret skal gjøre i framtiden. Vi vet ikke hva det
er -- fullt ut. Det er ikke tallmateriale i langtidsstudiet som
sier klart hva vi skal ha, hva vi skal investere, og hvilket
driftsnivå vi skal legge oss på. Så sa representanten Øye
at det kunne vi spørre om. Ja, vi gjorde det. Statsråden
møtte i forsvarskomiteen og forklarte oss de tallene man
gikk ut fra. Det ble da sagt at grunnlaget for tallene var
Forsvarssjefens. Det er ikke det samme som å si at det er
den absolutte sannheten. Man må kunne bryte ned tallene,
slik at vi kan kontrollere om de virkelig er rette.
Så ble det sagt at Fremskrittspartiet hadde vært støtte­
parti for regjeringen Bondevik. Vi fikk ikke gjennom våre
krav, men vi var støtteparti. Hadde vi fått gjennom kravene,
så hadde det blitt mer til Forsvaret.
Med de vedtak som blir fattet i salen i dag, flytter
man stort sett en god del kontorvirksomhet til Nord­Nor­
ge. Det blir liten aktivitet. Det er sagt at det skal være
to besetninger pr. fregatt og pr. marinefartøy, og at man
skal ha kontinuerlig drift. Jeg har 15 års erfaring fra in­
dustrien og vet at kontinuerlig drift krever fem skift, ikke
to skift, så på ett år blir det 8 790 timer. Det skal være
to besetninger, og da tror jeg arbeidsmiljøloven nok kom­
mer til å stoppe den kontinuerlige driften. Ti besetnin­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3896 2008

ger, som fem fregatter gir, er nok til å drifte to skip
kontinuerlig.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [15:04:44]: Forsvarsministe­
ren svarte meg på følgende måte: Vi kan beholde aktivi­
tetene i Heimevernet selv om vi nedlegger distrikter, og å
ha øvelser er nødvendig. Det velger jeg å fortolke på den
måten at statsråden garanterer at vi ikke får en forvitring av
Heimevernet ved at de salderes bort på øvelsesvirksomhet.
Så tok jeg også ordet for å si at hvis representanten Øye
og Arbeiderpartiet synes at Venstres og Kristelig Folke­
partis forslag er gripende godt, er det bare å stemme for
det. Det er faktisk så enkelt i politikk. Jeg har også lest
komiteens innstilling, og jeg kan ordenes valør. Dette for­
slaget er ikke tilfeldig fremmet. Det er fremmet fordi vi
ønsker å skape en forpliktelse. Så her er det en invitasjon
til Arbeiderpartiets forsvarsvennlige fraksjonsleder i for­
svarskomiteen til å ta ut hele sin legning. Hun kan vise
den i dag ved å stemme for forslaget som er fremlagt fra
Kristelig Folkeparti og Venstre. Hun er velkommen til å
slutte seg til det, gjennom presidenten!
Jan Sahl (KrF) [15:05:51]: Jeg støtter representanten
Odd Einar Dørum i det han drog opp i det siste innlegget
sitt. Det felles forslaget vi har her, er godt og skulle kunne
tilsluttes av alle som er opptatt av å styrke Hæren, uten at
det er lagt noen store bindinger i det.
En, etter mitt skjønn, god debatt går mot slutten. For­
skjellene er ikke så store, var Thorbjørn Jaglands sterke
budskap her, og det kan jeg være enig med Jagland i. De
er ikke så store at det ikke skulle ha vært en mulighet
for at vi kunne ha forhandlet oss sammen. Da er det mer
oppsiktsvekkende at vi ikke har klart å komme over den
muren som var, for å finne fram til en enighet når ikke
forskjellene var større enn det de var.
Nordområdeperspektivet har vært framhevet av alle ta­
lere her, og det sier meg noe om at da er nordområdene
viktige, enten man snakker om flytting av Jåttå eller ikke,
eller om man går imot å opprettholde Olavsvern. Det må
gå an å trekke ut av denne debatten at vi skal ha en forsvars­
oppbygging i nord for å ta vare på de verdier, de ressurser
og de utfordringer som vi har i nord.
Så sa ministeren noe om Heimevernet. Hun sa at
det ikke er antall baser som avgjør Heimevernets styr­
ke. Det er vi i Kristelig Folkeparti enig i. Det er ikke
antall baser som avgjør det. Men derimot er det vel­
dig avgjørende at Heimevernet har en egen utdanning
som tar vare på heimevernsperspektivet. Det har vært et
av Kristelig Folkepartis hovedargument i denne debat­
ten.
Så vil jeg bare til slutt si at når det gjelder avstemnin­
gen, vil det være viktig for Kristelig Folkeparti at det blir
stemt separat over forslag nr. 2 fra mindretallet. Også I i
komiteens tilrådning er det viktig at det stemmes separat
over.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:08:42]:
Jeg fikk ikke svart representanten Dørum skikkelig på
treningsnivået for Heimevernet, og jeg vil gjerne gjøre
det. Det er tatt utgangspunkt i det som ble besluttet i
forbindelse med kvalitetsreformen i St.prp. nr. 42 for
2003­2004. Det er det som ligger til grunn, og som er
målsettingen og kostnadsberegnet i denne planen.
Når det gjelder Luftforsvaret, f.eks., er det lagt til grunn
10 500 flytimer for F­16.
Når det gjelder Sjøforsvaret, får vi nå om ikke verdens
mest moderne, så i hvert fall et av Europas mest moder­
ne sjøforsvar, med nye fregatter, nye MTB­er og også nye
fartøyer i hele Kystvakten. Det er lagt opp til et seilings­
mønster som generalinspektøren for Sjøforsvaret har an­
befalt, og som er en balanse mellom det å være operativ,
det å drive opplæring, og det å ha vedlikehold på fartøyene.
Det er også slik at når vi skal over fra en gammel
langtidsplan til en ny langtidsplan, er det en overgang, og
vi har også sagt at vi trapper opp bevilgningene i denne
sammenheng. Dette er det som er målsettingene i planen.
Dette er det som er kostnadsberegnet, og dette er det som
vi faktisk har lagt inn.
Når det gjelder driften av MTB­ene, har det av flere blitt
sagt at dette har jo ikke forsvarssjefen vært for. Forsvars­
sjefen tok utgangspunkt i inneværende års budsjettnivå.
Regjeringen og jeg har anbefalt at vi måtte ta inn MTB­
er og en rekke andre strukturer. Derfor har vi de 800 mill.
kr, som også innebærer oppbygging av Hæren.
Elisabeth Aspaker (H) [15:11:08]: Representanten
Bendiks H. Arnesen hadde nylig ordet, og prøvde å snak­
ke seg bort fra det faktum at forsvarsbudsjettet er i uba­
lanse både på kort og lang sikt med Regjeringens opp­
legg. Representanten prøvde også å snakke seg bort fra at
SV nå preger bevilgningene til Forsvaret, og at disse har
gått ned. Jeg er hellig overbevist om at hvis Arbeiderpar­
tiet og representanten Arnesen hadde fått prioritere fritt,
hadde også Forsvaret hatt et bedre budsjett.
Langtidsplanen for Forsvaret handler om å gjøre det
som er riktig for Forsvaret i nåtid og framtid, og å ut­
nytte knappe ressurser og allerede gjennomførte investe­
ringer på en best mulig måte. Derfor er det riktig å satse
videre på Ramsund, med sin spesialdesign for marineje­
gerne som sendes ut i noen av de tøffeste oppdragene,
bl.a. i Afghanistan. Derfor er det også viktig å viderefø­
re anlegget i Gumpen i Sørreisa av forsvarspolitiske grun­
ner. Bonusen for kommunen er at de beholder viktige
kompetansearbeidsplasser.
Jeg er glad for at Indre Troms får befestet sin stilling
som tyngdepunkt for Hæren med tilhørende funksjoner.
Noe annet ville vært økonomisk uforsvarlig, om vi tar i be­
traktning de enorme investeringer som er gjort i området,
og som har beregnet levetid i mange tiår framover.
Troms militære sykehus har et godt og langvarig sam­
arbeid med det sivile helsevesen og ligger i et av kjerneom­
rådene for landoperativ virksomhet. TMS vil i framtiden
være en kompetanse­ og opplæringsinstitusjon for nøkkel­
enheter i Forsvaret. Nærheten til Hæren og samarbeidet
med det sivile helsevesen er avgjørende for at rollen som
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3897
2008

«battlelab» kan lykkes. Dette samarbeidet er også nødven­
dig for å kunne møte kravet om 180 dagers reaksjonstid
for den kirurgiske enheten som tilføres TMS høsten 2008.
Samarbeidet med UNN om trykktanken på Olavsvern
står nå i fare når Regjeringen nedlegger basen. Dette er
beviselig et livreddende tilbud, og jeg har ikke hørt noen
representanter fra regjeringspartiene komme opp med for­
slag til hvordan tilgangen til trykktanken skal løses når
Olavsvern stenges ned. Også Ramsund har en slik trykk­
tank, og istedenfor å svekke helseberedskapen ved å sette
tilbudet ved Olavsvern i fare, burde det snarere vært i Re­
gjeringens interesse å legge enda bedre til rette for et sam­
arbeid mellom det sivile helsevesen og Forsvaret om et så
viktig tilbud. Så langt har det vært fullstendig taust om
den saken.
Presidenten: Per Roar Bredvold har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:13:52]: Representanten
Øye tilla meg ord som jeg ikke har sagt i mine treminut­
ter. Hun hevdet at jeg har sagt at forsvarsministeren gjør
en dårlig jobb. Dette har jeg som sagt ikke gjort. Jeg hen­
viste til en artikkel i VG -- som for øvrig har et opplag
på ca. 300 000 -- den 14. juni 2008, hvor folk ble spurt
om de enkelte statsråder gjør en god eller dårlig jobb. Jeg
sa at kun 20,9 pst. mener at statsråden gjør en god jobb
-- under oppslutningen til Arbeiderpartiet, og langt under
oppslutningen til regjeringspartiene samlet. Det var det jeg
sa.
Om jeg privat mener at statsråden gjør en god eller dår­
lig jobb, får ikke representanten høre fra denne talerstolen.
Mitt råd til representanten Øye er at hun skal være forsik­
tig med å tillegge andre representanter feil meninger eller
sitater.
Presidenten: Signe Øye har hatt ordet to ganger tidli­
gere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Signe Øye (A) [15:14:55]: Det var godt å høre repre­
sentanten Bredvold, da er vi enige.
Så var det til forhandlingene som har vært mye oppe i
debatten, og som ikke kom i mål. Jeg vil hevde at Arbei­
derpartiet og regjeringspartiene viste veldig sterk vilje i
forhandlingene. Vi ville satse videre på Hæren. Vi mente
det var feil å opprettholde enda flere baser. Og jeg opp­
fatter det som at representanten Bent Høie slapp katta ut
av sekken fra denne talerstolen. Han sa at opposisjonen la
ned et «absolutt» i forhold til FOHK. Nettopp det var det
de gjorde. Vi mente at skulle vi satse mer, måtte det bli på
Hæren. Det var der forhandlingene strandet.
Så til representanten Aspaker som sier at langtidspro­
posisjonen er i ubalanse. Nei, men den forrige langtids­
planen var i ubalanse. Det sørget Høyre for, og det står til
og med i innstillingen.
Jan Petersen (H) [15:16:16]: Jeg er enig med Thor­
bjørn Jagland i at vi ikke skal gjøre mer ut av uenigheten
enn det det er grunnlag for. Men det må jo samtidig under­
strekes at det er betydelige uenigheter, og at det var derfor
det ikke var mulig å nå frem til enighet, men vi gjør den
ikke større enn nødvendig. Jeg vil minne om at Høyre for
sitt vedkommende gjerne skulle ha fremmet forslag om
f.eks. å beholde 50 000 i Heimevernet eller gjort noe med
lønnssystemet i Heimevernet, men vi fant ut at under om­
stendighetene måtte vi legge vekt på andre ting. Så vi har
også vist tilbakeholdenhet vi fra vår side.
Jeg vil advare Stortingets flertall mot å gjøre altfor
mye ut av uenigheten på baseområdet når det gjelder det
å skaffe penger, for jeg vil minne om at Regjeringens for­
slag dreier seg om 800 mill. kr i forhold til forsvarssjefens
innstilling. De forslagene vi nå fremmer, dreier seg i ho­
vedsak om å bygge opp Hæren. Men uenigheten når det
gjelder basene og anleggene, dreier seg etter Regjeringens
egne beregninger om i størrelsesorden 275--375 mill. kr,
altså pluss/minus 1 pst. av budsjettet. Regjeringen kan ikke
med noen troverdighet si at det er en slags «make it or
break it» for budsjettene, så nå tror jeg argumentasjonen
må holdes innenfor rimelighetens rammer.
Ellers har jeg lyst til å si følgende om nordområdene:
Det er mye godt å si om Regjeringens nordområdepolitikk,
kanskje først og fremst på andre områder enn Forsvaret.
Det er vel ikke der de store tingene skjer, men det er mye
pent å si om det. Jeg må på den annen side si at især når
jeg lytter til Arbeiderpartiets talere, så tar de fullstendig
av når det gjelder å være fornøyd med seg selv. Når man
hører på enkelte, skulle man til og med tro at de hadde
funnet opp nordområdepolitikken. Det har de jo ikke gjort,
men de har tilført den verdifulle bidrag og ført den vide­
re. Det gjøres en stor og god innsats nå bl.a. for å selge
den ute, og det er veldig bra. Men ideen om at dette var
noe Arbeiderpartiet har funnet opp og står alene om, vil
jeg anbefale at man fortest mulig kvitter seg med. Vi ser
jo bl.a. av komiteinnstillingen at Arbeiderpartiet ikke en­
gang vil være med på å erkjenne historien, som er gan­
ske åpenbar, ut fra ønsket om at det liksom er Arbeider­
partiet alene som vet. Arbeiderpartiet har jo nå et bety­
delig troverdighetsproblem. Det tror jeg alle som kan lese
meningsmålinger, ser. Jeg vil kanskje anbefale å dempe
språkbruken. Det kan øke troverdigheten, og det kan være
klokt i den store sammenheng.
Siden Bjørn Jacobsen kommer etter meg, vil jeg bare
gi Regjeringen ros på ett punkt, og det gjelder beskrivel­
sen av rakettskjoldene som står i denne innstillingen. Det
er befriende fritt for Soria Moria­retorikk, og var vel en
forberedelse på den landingen man nå har kommet til. Så
dette var vesentlig bedre enn det vi så på Soria Moria.
Så til slutt om forslagene. Jeg tror det er lett å misfor­
stå komiteens innstilling, fordi flertallet har vekslet noe.
Fremskrittspartiet og Høyre har flertall i komiteen, og
det slår følgelig inn i II, mens I er Arbeiderpartiets og
regjeringspartienes forslag. Så her har det vekslet.
Så en anmodning til slutt om voteringsordningen. Ven­
stre og Kristelig Folkepartis forslag går jo i samme retning
som bl.a. mitt og Fremskrittspartiets forslag gjør. I hvert
fall for Høyres vedkommende ville vi sette pris på om vote­
ringen kunne organiseres slik at vi subsidiært kunne stem­
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3898 2008

me for Venstre og Kristelig Folkepartis standpunkt, hvis
det var mulig, for det går i samme retningen, selv om det
ikke går like fort som det vi kunne tenke oss at det skulle
gjøre.
Presidenten: Bjørn Jacobsen har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Bjørn Jacobsen (SV) [15:20:04]: Like før påske blei
det siste operative NATO­elementet i Noreg lagt ned. Det
verkar som om Venstre ikkje har fått med seg det. Men
det betyr ein god del for korleis vi skal tenkje framover
for Forsvaret, ikkje minst når vi behandlar langtidsplanen.
Så viss Venstre i neste periode f.eks. prioriterer Forsvaret
så mykje at dei orkar å vere med i forsvarskomiteen, kan
det jo hende at dei får med seg at det operative elementet
er lagt ned.
Det har kome til to nordiske element. Det er riktig nok
fredselement, men dei er også operative. Det er det samar­
beidet som føregår med Island og sjølvsagt det som føregår
i Nordic Battle Group.
Så ser eg at opposisjonen har prosedert på to ting. Det
eine skal eg ta til meg med glede, og det er at SV bestem­
mer veldig mykje i regjering. For all del, viss dei meiner
det, så gjer ikkje det noko for meg. Men så er det andre
hovudargumentet at dei ikkje forstår tala. Og korleis skal
ein vel kunne få til eit forlik med nokon som ikkje forstår
tala? Dei prosederer enno. Vi har no halde på i fire--fem
timar med debatten, og enno forstår dei ikkje tala. Alle
desse partia har tidlegare hatt forsvarsministrar, og dei
kunne ha ringt til desse viss dei ikkje hadde informasjon
om korleis ting går føre seg i Forsvaret. Det burde vere litt
ærlegdom i det.
Så kort til slutt. Vi har sjølvsagt også hatt alternative
budsjett tidlegare, der det var 3--4 milliardar kr mindre.
Men hugs -- ikkje meir enn 3--4 milliardar kr mindre!
Per Ove Width (FrP) [15:21:39]: Gjennom denne de­
batten har det bl.a. blitt påpekt at, ja, Fremskrittspartiet
har penger til alt. Det har vi naturligvis ikke, men vi har
penger til mye mer enn det Regjeringen har, tydeligvis.
Vi har penger til veier, vi har penger til jernbane, vi har
penger til sykehus, vi har penger til skoler, vi har penger
til sykehjem osv. Det har ikke Regjeringen. Det synes jeg
er et paradoks.
I ordskiftet med statsråden spurte jeg fordi økonomi
er så viktig: Hvilke påplussinger ser statsråden for seg i
de kommende års budsjetter? Det fikk jeg aldri noe svar
på. Jeg har lyst til å referere en merknad som Fremskritts­
partiet har lagt inn, og jeg kunne tenke meg at statsråden
kommenterte hva hun synes om den:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at forsvarsstrukturen tilpasses de pålagte
oppgaver. Videre mener disse medlemmer at Forsva­
rets struktur og oppgaver må finansieres ut fra de til
enhver tids gjeldende behov, da det er Forsvarets opp­
gaver som må være retningsgivende for økonomien,
og ikke motsatt. Disse medlemmer ser det derfor som
naturlig at de årlige budsjetter justeres i henhold til
de strukturmessige og operative pålegg Forsvaret blir
gitt.»
Det er første gang, av de langtidsproposisjoner jeg har
opplevd, at det ikke er lagt inn årlige budsjetter. Det kan
være bra, for tidligere har det vært gjort, men de årlige
budsjettene har aldri blitt holdt når vi har kommet til bud­
sjettbehandlingen på høsten. Jeg kunne godt tenke meg å
høre om statsråden i hvert fall har en viss formening om
hvordan dette skal se ut, og om hun kanskje synes det er
naturlig å tilslutte seg det vi sier, at vi ser det som «natur­
lig at de årlige budsjetter justeres i henhold til de struk­
turmessige og operative pålegg Forsvaret blir gitt» -- nær
sagt til enhver tid.
Vera Lysklætt (V) [15:24:06]: Som finnmarksrepre­
sentant, og fordi jeg er veldig opptatt av Forsvaret, føler
jeg behov for å si noen ord i denne debatten.
Jeg er veldig godt fornøyd når forsvarskomiteen nå tar
til fornuft og ikke følger forslaget som lå på bordet om å
flytte all virksomhet bort fra Porsangmoen -- midt i hjertet
av Finnmark. Hadde man gjennomført det som lå i forsla­
get, ville et fylke på størrelse med Danmark kun hatt et
forsvar plassert på grensen helt øst i fylket. Vi trenger For­
svarets tydelige tilstedeværelse i Finnmark. Vi skal hevde
vår suverenitet, og vi skal sikre våre ressurser også her.
For meg handler dette i aller høyeste grad om bered­
skap og krisehåndtering, og om hvor viktig det sivilmili­
tære samarbeidet er i dette enorme fylket vårt -- med de
store avstandene, den spredte bosettingen og det tøffe kli­
maet som vi har store deler av året, i tillegg til en dår­
lig utbygd infrastruktur i form av f.eks. veier og manglen­
de mobildekning mange steder. I en slik sammenheng er
det svært viktig at Heimevernet nå blir lokalisert så midt
i fylket som det går an.
Finnmarkskysten trafikkeres i dag av oljetankere på
opp mot 125 000 tonn. Denne trafikken og aktiviteten vil
øke betraktelig i omfang i årene som kommer, med hensyn
til både skipsstørrelse og oljekvantum. Redningsøvelsen
«Barents Rescue» utenfor finnmarkskysten i 2005 viste
med all tydelighet hvor helt avhengige vi er av Forsvarets
deltakelse dersom det f.eks. skal skje store ulykker. Forsva­
rets utstyr og topptrente soldater for slike forhold var helt
avgjørende for at øvelsen i det hele tatt kunne gjennom­
føres. Forsvaret er i dag den eneste tilstedeværende orga­
nisasjonen i fylket som har nødvendig kompetanse, infra­
struktur, gjennomføringskraft og utholdenhet til å kunne
gjennomføre nødvendig arbeid ved f.eks. et større hava­
ri av en oljetanker. Forsvaret er derfor helt avgjørende for
at en forsvarlig sivil og militær kriseberedskap kan ivare­
tas innenfor et så stort sjø­ og landområde og under slike
ekstreme værforhold som det vi har.
Dette handler om sårbarheten til befolkningen i vårt
store og største fylke i nord. Forsvaret i Finnmark må
derfor heller styrkes framfor å bygges ned.
Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har
hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
19. juni -- Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
3899
2008

Henning Skumsvoll (FrP) [15:26:49]: Det tallmate­
rialet som ligger i langtidsproposisjonen, er utilfredsstil­
lende. Jeg kan ta et eksempel. Ved å slå sammen HV­07 og
HV­08 sies det at det kan innspares 20 mill. kr pr. år. For­
svarets egne folk i Heimevernet har regnet på dette veldig
nøye, og sier at innsparingen maks er på 650 000 kr. Av­
vikene er enorme. Dette er ett eksempel. Flere eksempler
kunne nevnes, men tiden tillater ikke det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3942)
S a k n r . 3 [15:27:27]
Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i For­
svaret (Innst. S. nr. 317 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 55
(2007­2008))
Henning Skumsvoll (FrP) [15:27:56] (ordfører for
saken): Formålet med St.prp. nr. 55 om investeringer i
Forsvaret er å be om Stortingets godkjenning av oppstart
av to nye investeringsprosjekt samt å be om godkjenning
av endringer av tidligere godkjente prosjekt og å oriente­
re Stortinget om framtidige, planlagte prosjekt og andre
tiltak.
Utgangspunktet for godkjenning av investeringspro­
sjektene i Forsvaret er budsjettproposisjonen for
2007--2008. Proposisjonen har følgende innhold:
-- Godkjenning av kostnadsramme for to nye materiell­
prosjekt, kap. 1760 post 45: Logistikkprosjektet i
LOS­programmet i Forsvaret, og deltakelse i et mul­
tinasjonalt program for strategisk lufttransportkapa­
sitet
-- Godkjenning av endring av omfang og kostnads­
ramme for to tidligere vedtatte eiendoms­, bygg­
og anleggsprosjekt, kap. 1710 post 47: Setermo­
en -- flerbrukshall -- fase 3, og sammenbinding av
Mauken--Blåtind skytefelt
-- Godkjenning av endring av omfang og kostnadsram­
me for tidligere vedtatte materiellprosjekt, kap.
1760 post 45: Nye fregatter
-- Informasjonssaker, kap. 1710 og kap. 1760: Økt rekrut­
tering av kvinner i Forsvaret, utfasing av C­130H Her­
cules transportfly, nyanskaffelse av pansrede kjøretøy
til bruk i operasjoner i utlandet, og nye kampfly
LOS­programmet i Forsvaret inneholder flere prosjekt
for å etablere et felles integrert forvaltningssystem, FIF, i
Forsvaret. Det første større leveranseprosjektet ble innført
i 2003 og gav Forsvaret et nytt system for eksternregnskap.
Det andre større prosjektet er økonomiprosjektet.
Økonomiprosjektet i LOS­programmet vil i løpet av
2008 levere en løsning som vil gi Forsvaret et fellessystem
for økonomisk internregnskap, styring, ledelse og mate­
riellregnskap. I denne sammenheng er det viktig å merke
seg at logistikkprosjektet gjenstår. Dette prosjektet vil gi
innsparingsmuligheter, og vi ser derfor nødvendigheten av
en videreføring av prosjektet.
Videre omhandler proposisjonen deltakelse i et multi­
nasjonalt program for strategisk lufttransportkapasitet.
Forsvarsdepartementet har analysert behovene i «konsep­
tuell løysing» for militær lufttransportkapasitet og kon­
kludert med at Forsvaret har behov for både taktisk
og strategisk lufttransportkapasitet, jf. St.prp. nr. 78 for
2006­2007. Det er i denne sammenheng viktig at den tak­
tiske delen av denne kapasiteten skal være under nasjonalt
eie og nasjonal kontroll. Ut fra vedtaket om å kjøpe nye
C­130J Hercules transportfly er det en akseptabel løsning
at den strategiske delen kan være en del av en flernasjonal
pool.
Fremskrittspartiet stiller seg derimot undrende til at da­
gens C­130H Hercules transportfly er tatt ut av tjeneste,
etter at det har vært bevilget ca. 300 mill. kr til vedlike­
hold av disse flyene helt fram til 2007 for å sikre en ope­
rativ kapasitet fram til ca. 2015. Fremskrittspartiet ønsker
i denne sammenheng å vise til St.prp. nr. 1 for 2006­2007
for budsjetterminen 2007 hvor det framkommer følgende:
«Det er inngått kontrakt om å skifte yttervinger på
fire av våre C­130 Hercules transportfly for å fjerne re­
striksjonene som ble innført i april 2005. Disse restrik­
sjonene ble innført etter anbefaling fra flyprodusenten,
og har redusert flyenes kapasitet mtp. rekkevidde, las­
teevne og operasjonsområde. Dette skiftet av yttervin­
ger vil, sett i sammenheng med en mindre oppgrade­
ring av enkelte av flyenes komponenter, gjøre at flyene
igjen kan utføre alle typer kjente oppdrag frem til ca.
2012--2015.»
Ved at disse Hercules­flyene allerede nå utfases, kan
ikke målsettingen om mulig bruk av disse til 2015 være
nådd.
Komiteen forutsetter til slutt at kostnadene for alle
prosjekter som St.prp. nr. 55 omhandler, blir overholdt.
Signe Øye (A) [15:32:34]: Saksordføreren har gitt en
god orientering om komiteens innstilling, og innstillingen
er enstemmig på alle punkter med unntak av ett. Derfor
skal jeg bruke min tid på det vi er uenige om.
Egentlig er denne uenigheten noe merkelig, for jeg
trodde at vi alle hadde samme målet: å gi soldatene raskest
mulig den økte sikkerheten nye fly vil kunne gi. Denne
uenigheten går tilbake til den beslutningen Stortinget gjor­
de for nøyaktig ett år siden, da vi forlenget vårsesjonen,
og flertallet, med unntak av Fremskrittspartiet, vedtok å
kjøpe nye transportfly C­130J. Det var en nødvendig og
riktig beslutning. Men det ser faktisk ut til at dette er et
sårt punkt for Fremskrittspartiet, og de skriver i innstillin­
gen at de forventer at Regjeringen har en løsning på den
taktiske lufttransportkapasiteten.
Ja, løsningen på den taktiske lufttransportkapasiteten
ligger jo nettopp i det kjøpet som flertallet i Stortinget
avgjorde i fjor sommer, og som Fremskrittspartiet stem­
te imot. Allerede da visste vi at de gamle Hercules­flyene
hadde fløyet med operative og taktiske restriksjoner lenge,
og at den beste og raskeste løsningen var å kjøpe nye fly
og få dem operative så raskt som mulig. Derfor var det rik­
tig å sette 335­skvadronen på treningsstatus allerede tid­
lig i 2007. Det har vært store driftsutgifter med å vedli­
keholde de gamle flyene. Derfor bør de nå fases ut. Bare
19. juni -- Investeringar i Forsvaret
3900 2008

på den måten kan vi få en hurtigst mulig innfasing av de
nye transportflyene, slik det nå legges opp til, og slik at
vi raskest mulig får etablert taktisk transportflykapasitet,
basert på egne fly. Det vil øke sikkerheten til soldatene,
bl.a. i Afghanistan. Det første flyet vil bli levert til høsten
i år og de tre neste i 2009 og 2010.
Arbeiderpartiet mener at det er lite formålstjenelig ut
fra et teknisk, økonomisk og operativt ståsted å skulle ope­
rere to flytyper parallelt, og det vil forsinke innfasingen
av de nye flyene. Nå må vi fokusere på innføringen av de
nye flyene. Derfor er vi enig i at de gamle flyene fases
ut, slik at Norge raskest mulig oppnår en tilfredsstillende
taktisk flykapasitet som kan brukes både hjemme og ute.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:35:28]: Gjennom flere
år har det vært diskutert hva vi skal gjøre med vår etter
hvert eldre transportflyflåte, fly som nærmer seg 40 år, og
som har hatt svært mange arbeidstimer. Dette har vært fly
som Forsvaret, og også det sivile, har hatt svært god nytte
av.
Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått å kjøpe nye,
men uten å få flertall. Så ble det endelig bestemt at vi skul­
le kjøpe. Selve kjøpet var det ikke så stor uenighet om,
selv om valg av merke ble diskutert og Fremskrittspartiet
kunne tenkt seg en annen og bedre egnet flytype.
Det ble da sagt av Regjeringen at de mange hundre
millioner kroner vi brukte til oppgradering og reparasjon
av de gamle flyene, ville være en god investering. Flyene
C 130H ville være enkle å selge. Nå viser det seg at så ikke
er tilfellet, og man kan spørre seg om dette nok en gang er
penger Forsvaret har brukt uten at det gir noe tilbake. Det
ble også sagt at med en slik oppgradering ville vi kunne få
en økonomisk, billig og akseptabel transportflyflåte fram
til ca. 2013--2015. Sånn ble det dessverre ikke, og mange
millioner kroner ble brukt til ingen nytte.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:37:09]:
Jeg ser at det for det meste er stor enighet når det gjelder
investeringsproposisjonen, men at en nok en gang prøver
å dra i gang en debatt om de nye transportflyene.
Da har jeg bare lyst til å referere til det som jeg orienter­
te om i fjor, både før vi gikk til anskaffelse, og da vi hadde
saken til behandling i Stortinget 19. juni i fjor. Jeg sa det
slik at i en kort mellomperiode må vi basere oss på kom­
mersielle løsninger. Luftforsvarets transportflymiljø er så
lite at det ikke er kapasitet til å operere to flytyper pa­
rallelt. Både ut fra et teknisk, økonomisk og operativt stå­
sted vil en slik løsning være lite formålstjenlig, og det vil
også forsinke innfasingen av de nye flyene. Nå får vi de
nye flyene, det første i oktober og det andre i mars neste år.
Når vi gikk til denne hurtiganskaffelsen, var det nett­
opp fordi det var den hurtigste måten vi igjen kunne bli
operative på. Jeg minner også om at da vi begynte den opp­
graderingen av vingeskifte, ble det avdekket korrosjon
-- noe som viste at vi ikke ville klare å opprettholde flyene
i den stand som vi i utgangspunktet hadde ønsket.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3943)
S a k n r . 4 [15:38:49]
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap» (Innst. S. nr. 316 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 67
(2007­2008))
Per Roar Bredvold (FrP) [15:39:18] (ordfører for
saken): Det er en enstemmig komite som står bak
St.prp. nr. 67 for 2007­2008 når det gjelder endrin­
ger i regulativ for tillegg mv. til utskrevne vernepliktige
mannskaper.
Reguleringen til utskrevne vernepliktige mannskaper
er på 7,3 pst. fra 1. juli 2008. Merutgiftene beløper seg til
26,8 mill. kr. Tilsvarende regulering for sivile verneplik­
tige er 2,2 mill. kr for 2008.
Forslaget til regulering er basert på meklingsresultater
mellom staten og LO Stat m.fl.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3944)
S a k n r . 5 [15:40:03]
Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
gar i statsbudsjettet for 2008 som følgje av takstoppgjera
for legar, psykologar og fysioterapeutar (Innst. S. nr. 312
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 66 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3945)
S a k n r . 6 [15:40:22]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,
Gunvald Ludvigsen og Vera Lysklætt om en handlingsplan
for å redusere tvang innen psykisk helsevern (Innst. S.
nr. 315 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:98 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Laila Dåvøy (KrF) [15:41:35] (ordfører for saken):
Helse­ og omsorgskomiteen mener at det er et mål å redu­
sere bruk av tvang overfor mennesker med psykisk syk­
dom, utviklingshemning og demens i Norge. Det er svært
bekymringsfullt at bruken av tvang øker. Tvang opple­
19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3901
2008

ves som krenkende, og kan bidra til å svekke tilliten til
behandlingsapparatet.
I boka «Brev til en minister» skriver en kvinne det slik:
«(...) de som tvangsinnlegger meg bare kommer
ubedt, tar meg med uten sko, klær, penger og uten
forklaring på hvorfor.»
Tall fra SINTEF fra 2003 viser at hver fjerde pasient
i psykisk helsevern er innlagt ved tvang. Hver dag gjøres
det vedtak om tvang, som fratar rundt 30 mennesker retten
til å bestemme over seg selv. Det er to grunner til tvangs­
innleggelse: enten at vedkommende er til fare for seg selv
eller andre, eller at det er til beste for pasienten -- dette er
det såkalte behandlingskriteriet. Det er særlig det siste som
er omstridt. Ifølge SINTEF benyttes behandlingskriteriet,
og kun det, i fire av fem tvangsvedtak i 2003.
Tidligere leder i Mental Helse har påpekt at så lenge
behandlingskriteriet finnes, slipper man i det psykiske hel­
severnet å ta ordentlig alvorlig de alternative behandlings­
veiene som faktisk finnes. Statsrådens oppfølging av tid­
ligere vedtak i helse­ og omsorgskomiteen om å vurdere
behovet for behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven,
er av stor betydning.
Omfanget av bruken av tvang i psykisk helsevern, men
også sosiale og geografiske forskjeller i bruken av tvang,
er i seg selv en grunn til å få en handlingsplan på plass.
Når det gjelder sosiale forskjeller, viser det seg at men­
nesker som sliter økonomisk og sosialt, oftest utsettes for
tvang. Når det gjelder geografiske forskjeller, er det opp
til tolv ganger så mye tvangsbruk i ett område sammen­
lignet med et annet. Slik skal det ikke være. Alle må sik­
res likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted og so­
sial status. Det må fokuseres på kulturer og holdninger i
helsetjenestene. Ett tiltak må være at områder med mye
tvang må lære av områder med lite tvang.
Det kom svært viktige innspill i komitehøringen til
dette representantforslaget, som er fra Venstre. Jeg har lyst
til å berømme representanten fra Venstre som sitter her i
dag, som har tatt initiativ til at vi fikk denne debatten i
dag.
Både Mental Helse Norge, Landsforeningen for Pårø­
rende innen Psykiatri og Landsforeningen We Shall Over­
come påpekte i høringen bl.a. behovet for å fokusere på
menneskerettigheter. Disse støtter forslaget om at helseper­
sonell bør ha en egen opplæring innenfor menneskerettig­
heter, hvilket man ikke har i dag. Landsforeningen for På­
rørende innen Psykiatri framhever at Norge har forpliktet
seg til å ivareta og respektere menneskerettskonvensjoner,
der Den europeiske menneskerettskonvensjon er av størst
praktisk betydning i forhold til tvang i psykisk helsevern.
Jeg nevner forbud mot tortur og inhuman behandling, ret­
ten til frihet, retten til respekt for privatliv, familieliv og
korrespondanse og retten til tanke­, samvittighets­ og re­
ligionsfrihet. Det de fleste av oss tar som en selvfølge, er
faktisk ikke det for alle.
Til tross for at vi har hatt en opptrappingsplan, er vi
på ingen måte i havn. Det gjenstår faktisk svært mye.
Mental Helse trekker fram situasjonen i kommunene som
en årsak til den økende bruken av tvang i psykisk hel­
severn, og de ønsker derfor videre øremerking av opp­
trappingsmidlene for psykisk helse. Kristelig Folkeparti
gikk i forbindelse med behandlingen av kommunepropo­
sisjonen i går imot å innlemme opptrappingsmidlene for
psykisk helsevern i rammen til kommunene. Det er etter
vår mening ikke forsvarlig å gjøre det før situasjonen,
særlig for de langtidssyke med sammensatte behov, er
bedret.
Jeg fremmer forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Folke­
parti og Venstre.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Dag Ole Teigen (A) [15:46:42]: Først vil jeg takke
saksordføreren for en ryddig gjennomgang av innstillin­
gen.
Jeg synes også det er et viktig tema Venstre tar opp i
sitt representantforslag. Det er bra at vi får en debatt om
bruken av tvang innen psykisk helsevern. Det er en sam­
let komite som ser med bekymring på at bruken av tvang
øker.
Tvangsbruk kan oppleves både som et dramatisk vir­
kemiddel og som et angrep på egen integritet. Tvangsbruk
bekymrer meg også sett i perspektiv av debattene vi har
hatt om sosial forskjeller, som saksordføreren var inne på.
Jeg er kjent med at fattigdomsproblematikk og bosteds­
løshet er nært knyttet til bruk av tvang. Årsaksforholdene
her er sammensatte, men dette er helt klart et felt man må
gå nøye inn i. Det er alarmerende at sammenhengene her
er så sterke som de er.
I regjeringspartiene er vi enige om at fokusering på
menneskerettigheter i helsetjenestene må økes, og at det
blant ansatte er behov for økt kunnskap om lovregulering
og praktisering av tvang. Jeg er kjent med at Sosial­ og
helsedirektoratet tidligere har fått i oppdrag å gjennomgå
innholdet i dagens spesialistutdanninger, med vekt på bl.a.
opplæring i aktuelle lovbestemmelser og etiske dilemma­
er knyttet til bruken av tvang. Dette er et viktig arbeid, og
jeg er opptatt av at framdriften her må være god.
De kliniske etikkomiteer har også som en del av sitt
mandat å bidra til å øke de ansattes kompetanse i klinisk
etikk og drive veiledning i etiske spørsmål -- i tillegg til å
gi råd og veiledning. Bruk av tvang er et sentralt tema i
komiteenes arbeid.
Vi har dyktig helsepersonell i Norge, også på dette
området. De gjør generelt en svært god jobb for pasien­
tene. De gjør sitt beste. Samtidig er det store forskjel­
ler mellom ulike helseforetak når det gjelder forekomsten
av tvang. Enkelte foretak har mange ganger så høy fore­
komst av tvang som andre. Det kan bare delvis skyldes
faktorer som ikke kan eller bør påvirkes. Når forskjelle­
ne er så store som de er, kan det skyldes store geografis­
ke forskjeller og forskjeller i tradisjoner og kulturer i de
ulike foretak. Jeg er sikker på at det kan gjøres en del
enkle grep for å formidle gode tiltak mellom forskjellige
foretak.
Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderparti­
et, Høyre, SV og Senterpartiet, viser i merknadene til at
gjeldende «Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk
19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3902 2008

av tvang i psykisk helsevern» ivaretar flere av de for­
mål som representantforslaget innebærer. Planen har som
hovedmålsettinger økt frivillighet, kvalitetssikret bruk av
tvang, økt kunnskap og bedre dokumentasjon av tvangs­
bruk. Flertallet viser til forslagene i dokumentet og ber
om at gjeldende tiltaksplan suppleres med ytterligere tiltak
for å forsterke innsatsen for en redusert og kvalitetssikret
bruk av tvang i psykisk helsevern.
Vi foreslår på den bakgrunn at representantforslaget
blir vedlagt protokollen.
Helt til slutt vil jeg bare tilføye at jeg selvsagt er opp­
tatt av at det må være god kontakt med pasient­ og pårø­
rendeorganisasjonene i disse spørsmålene, for også de på­
rørende kan ha et stort behov for informasjon og bistand
når det er deres nære det gjelder.
Vigdis Giltun (FrP) [15:50:23]: På tross av mange år
med felles politiske målsettinger er det fremdeles et stort,
men uvisst antall personer som daglig utsettes for unødig
og nedverdigende tvangsbehandling.
Det er helt nødvendig å ta på alvor de mange ankla­
ger om overgrep og krenkelser som kommer fra pasienter
og pårørende. Disse anklagene støttes også av helseperso­
nell, og i mange tilfeller er det nettopp helsepersonell som
varsler om uverdige tilstander.
Fremskrittspartiet har siden midten av 1990­tallet gått
imot forslag om å regulere bruk av tvang og makt i psy­
kiatrien og overfor psykisk utviklingshemmede, og frem­
met allerede for 13 år siden forslag om å innføre en
rettighetslov. Dette er like aktuelt i dag.
Fremskrittspartiet vil ikke legitimere bruk av tvang og
restriktive tiltak gjennom lov. Tvang og restriktive tiltak
skal, slik vi ser det, begrenses til nødverge, og det bør
ikke tillates noen annen form for maktbruk overfor psy­
kisk syke enn det som generelt gjelder i samfunnet, hvor
maktutøvelse kun kan benyttes som nødrett og nødverge.
Dette fremmet også Fremskrittspartiet forslag om
under behandlingen av Ot.prp. nr. 65 for 2005­2006.
SINTEF­rapporten fra juni 2007 viser at bruk av tvang
fortsatt øker overfor pasientgrupper som psykisk utvik­
lingshemmede, psykisk syke og demente.
Statsråden uttalte 13. november:
«Etter Regjeringas vurdering er tvangsbestemmel­
sene i helse­ og sosiallovgivninga i samsvar med
menneskerettighetene.»
Det som framkom i SINTEF­rapporten, tyder imidler­
tid ikke på at dagens lovverk sikrer disse gruppene mot
overgrep og unødige tvangstiltak.
Jeg viser til interpellasjonsdebatten i Stortinget 13. no­
vember i fjor, hvor flere av resultatene fra den framlagte
SINTEF­rapporten ble trukket fram.
Internasjonalt er Norge faktisk kjent for å ha et stort
omfang av tvangsbruk, og fra 2001 til 2005 økte bruken
av tvang med nærmere 50 pst. Det er også påvist store
geografiske variasjoner som ikke kan forklares ut fra ulik
sykelighet eller andre demografiske forhold.
Ifølge SINTEF­rapporten viste det seg overraskende
nok at en høy pleiefaktor synes å gå sammen med hyp­
pig bruk av tvang og mekaniske tvangsmidler. Noen sam­
menheng med alvorlighetsgraden kunne man heller ikke
finne.
Mens det i den helsepolitiske debatten ofte har vært
hevdet at det er en sterk kobling mellom formalkompetan­
se og tvangsbruk, er det få studier som viser en slik sam­
menheng. Men det framkommer faktisk at personell med
lang yrkeserfaring ofte viser seg å ha bedre trening i kon­
fliktsituasjoner, og at de oftere tar i bruk andre metoder
enn tvang. Kanskje handler det i mange tilfeller om den
enkeltes trygghet i forhold til sin arbeidssituasjon. Selv
om årsakssammenhengen er vanskelig å spore, er tallenes
tale klar: Det går i gal retning.
Når det gjelder transport av pasienter ved akuttinnleg­
gelser, har det vært tema ved flere anledninger i denne
salen de siste årene. Den europeiske torturkomiteen har
kritisert Norge for bruk av håndjern og fotlenker i slike si­
tuasjoner. Helse Bergen har fulgt opp denne kritikken ved
å opprette en ambulansetjeneste som har hovedansvar for
transport av psykisk syke. Svært mange tvangssituasjoner
kunne faktisk vært unngått hvis det hadde vært politisk
vilje til å opprette en tilsvarende ambulansetjeneste i res­
ten av landet, slik Fremskrittspartiet har fremmet forslag
om.
Mental Helse kom i 2001 med sterke advarsler mot
å nedlegge flere institusjonsplasser. Deres frykt var ikke
uberettiget, for vi får stadig bekymringsmeldinger om at
kvalitative alternativer til nedlagte institusjonsplasser ikke
er bygd opp.
De alvorligst psykisk syke føler seg ofte utstøtt og stig­
matisert i samfunnet, og bruken av tvang fortsetter å øke.
Det gjelder også det økende antall eldre som nå plasseres
på korttidsopphold i sykehjem, eller som befinner seg i
hjemmene uten behandling, men som skulle hatt behand­
ling på et DPS eller på en psykiatrisk døgnavdeling. Dette
var også omtalt i Dagens Medisin 5. juni, og vi hadde en
debatt om det i april.
Når det gjelder psykiatriboligene, er det viktig at det
bygges flere, og at disse blir bemannet. Fremskrittspartiet
mener at øremerkingen av psykiatrimidlene må fortsette
til vi oppnår målsettingene i psykiatriplanen.
Statsråden viser til at en arbeidsgruppe skal settes sam­
men i disse dager, og at den skal starte arbeidet sitt i august
2008. Fremskrittspartiet vil påpeke verdien av at bruker­
organisasjonene er sterkt representert, og at deres innspill
og kompetanse sett fra brukernes/pasientenes ståsted må
vektlegges i det videre arbeidet.
Fremskrittspartiet vil rette søkelyset mot pasientenes
menneskerettighetssituasjon, og mener at grunnleggen­
de rettigheter vil kunne være et bidrag i arbeidet mot
bruk av tvang. Fremskrittspartiet vil støtte forslaget som
er lagt fram i Dokument nr. 8:98, og de to forslage­
ne som fremmes av Kristelig Folkeparti og Venstre, men
mener samtidig at handlingsplanen også må omfatte inn­
føring av en rettighetslov som innebærer avskaffelse av
bruk av tvang og makt overfor personer med psykiske
lidelser, og som sikrer at slike virkemidler kun benyt­
tes i nødverge og som nødrett, slik det er i samfunnet
ellers.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3903
2008

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Inge Lønning (H) [15:55:38]: Den saken forslagsstil­
lerne fra Venstre tar opp, er viktig. Den er viktig av mange
grunner -- helsepolitiske grunner og, ikke minst, etiske
grunner.
Det er bekymringsfullt at vi i Norge later til å ha et
vesentlig større omfang av tvangsbruk innenfor psykisk
helsevern enn våre naboland har, riktignok med den re­
servasjon at det er mulig at statistikkene ikke er 100 pst.
sammenlignbare. I alle fall, det er klare indikasjoner på at
vi har et for høyt volum av tvangsbruk. Men svaret på det
tror jeg ikke er Fremskrittspartiets vei, nemlig å avhjemle
dette ved å ta bort de lovhjemler som eksisterer i dag, og
som er rimelig presise, og så overlate alt til alminnelige
nødvergeprinsipper.
Det spørsmålet man da må stille, er: Er det rimelig å
anta at det vil gjøre volumet av tvangsbruk mindre? For
meg å se til er svaret på det spørsmålet nei. Det eneste
man vil oppnå med det, er å gjøre det enda mer uklart for
dem som arbeider innenfor psykisk helsevern, hvor gren­
sene skal gå, og det kan ikke være noe bidrag til løsning
av problemet.
«Tvangsbehandling» er en ordsammenstilling som på
mange måter er et paradoks, for i all vanlig sammenheng
er behandling selvfølgelig noe man ønsker, og noe man
går inn i frivillig. Det er i de fleste sammenhenger også
betingelsen for at det kan bli et vellykket resultat av et be­
handlingsforløp, og det gjelder særlig der hvor det ikke er
somatisk sykdom det dreier seg om, men mental sykdom.
Ikke desto mindre er virkeligheten gjenstridig, og all
erfaring både innenfor vårt helsevesen og andre lands hel­
sevesen viser at det gis situasjoner hvor det er nødvendig
med en lovhjemmel for å kunne tvangsinnlegge pasienter.
Det er også helt klart at det finnes situasjoner i et behand­
lingsforløp i institusjon hvor det oppstår så vanskelige si­
tuasjoner at det er umulig å håndtere dem uten at det opp­
står direkte fare for livet -- uten at det er en hjemmel for
tvangsbruk.
Etter min oppfatning er det ikke flere handlingsplaner
som er det viktigste når det gjelder å få et grep om dette.
Jeg tror kanskje den aller viktigste bemerkning i komite­
innstillingen er den som alle partiene bortsett fra Frem­
skrittspartiet har skrevet inn, som viser til behovet for at
det utarbeides «undervisningsmateriell med fokus på men­
neskerettigheter til bruk for helsepersonell innenfor om­
sorg for demente, psykisk utviklingshemmede og psykisk
syke».
Jeg tror dette er et forsømt område i utdanningstil­
budene, både i grunnutdanning og i oppfølgende vide­
reutdanning. Og jeg tror absolutt at det er mye å hente
ved å intensivere undervisningsoppleggene omkring dette
for å bevisstgjøre alle som jobber i psykisk omsorg, om
vanskelighetene på dette området.
Jeg tror også at det er et annet tiltak som på lengre sikt
kanskje er aller viktigst, nemlig å sørge for at den almin­
nelige psykiske omsorg blir så god at folk som har bruk
for hjelp, får den på det riktige tidspunkt, altså på et til­
strekkelig tidlig tidspunkt i utviklingen av krisesympto­
mer. Grunnen til at det blir et for høyt volum av tvangs­
bruk, er jo at intervensjonene som regel kommer på et
altfor sent tidspunkt. Hvis vi er i stand til å utvikle om­
sorgen på dette området slik at folk får profesjonell hjelp
i den riktige fasen, vil det antagelig være det tiltaket som
er mest effektivt når det gjelder å redusere tvangsbruk.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formid­
dagens møte er omme, og Stortinget tar nå pause fram til
kl. 18. -- Første taler på kveldsmøtet er Kirsti Saxi.
Møtet hevet kl. 16.01.
19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3904 2008

Møte torsdag den 19. juni 2008 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 101)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 6 [18:01:55]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,
Gunvald Ludvigsen og Vera Lysklætt om en handlingsplan
for å redusere tvang innen psykisk helsevern (Innst. S.
nr. 315 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:98 (2007­2008))
Kirsti Saxi (SV) [18:02:17]: Det er svært gledelig og
betryggende at flertallet i helse­ og omsorgskomiteen er
enig i at det er et mål å redusere bruken av tvang over­
for mennesker med psykisk sykdom, utviklingshemning
og demens i Norge.
Tvang strider mot grunnleggende menneskerettigheter
om selvbestemmelse og personlig frihet. De som blir ut­
satt for tvang, opplever det som svært krenkende. Vi i SV
er derfor glad for at flertallet mener at behandlingen skal
være mest mulig frivillig, og at tvang bare skal brukes i
helt spesielle situasjoner.
Norge har mer enn 10 000 tvangsinnleggelser i psy­
kiatrien i løpet av ett år. SINTEF­rapporten fra juni 2007
dokumenterer at bruk av tvang øker overfor pasientgrup­
per som psykisk utviklingshemmede, psykiske syke og de­
mente, og den viser at Norge scorer høyt på internasjona­
le statistikker over tvangsbruk sammenlignet med andre
land. Dette bekymrer oss i SV.
Flere av høringsinstansene har pekt på behandlingskri­
teriet som en årsak til at tvang er mye brukt, og at fjerning
av dette kriteriet vil kunne redusere tvangsbruken. Vi ser
derfor fram til det arbeidet som skal gjøres i arbeidsgrup­
pen, som skal settes sammen i disse dager, for å se nærme­
re på problemstillinger knyttet til dette. Arbeidsgruppen
skal også vurdere om gjeldende tiltaksplan mot tvang bør
suppleres med nye tiltak. Rapporten er planlagt ferdigstilt
innen juni 2009.
SV er opptatt av bred deltakelse fra brukerrepresen­
tantene i arbeidsgruppen, og vi ber om at dette blir
ivaretatt ved opprettelsen av arbeidsgruppen. Dette in­
kluderer organisasjoner som Mental Helse Norge, Lands­
foreningen for Pårørende innen Psykiatri og Landsforenin­
gen We Shall Overcome.
Ifølge Statens helsetilsyn og Rådet for psykisk helse
er det store geografiske forskjeller når det gjelder bruk av
tvang, og disse forskjellene skyldes ofte ulik fagkultur.
Fagkultur er vanskelig å endre, men dette er svært vik­
tig å fokusere på. Dette viser viktigheten av og behovet
for å rette større fokus mot menneskerettigheter i helse­
tjenesten og for økt kunnskap blant ansatte om lovregule­
ring og praktisering av tvang mot psykisk utviklingshem­
mede, psykisk syke og demente. SV er derfor glad for at
komiteens flertall også ser behovet for at det utarbeides
undervisningsmateriell med fokus på menneskerettighe­
ter til bruk for helsepersonell innenfor omsorgen for disse
gruppene. Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune
har lenge påpekt behovet for dette. I brev til komiteen av
10. juni 2008 har hun påpekt viktigheten av at undervisnin­
gen ikke legges opp for teoretisk og juridisk. Opplæringen
bør være praktisk og enkel og skje i samarbeid med de an­
sattes organisasjoner, personer med erfaring som pasient
og pårørende. Dette bør det lyttes til.
Man bør også løfte fram de gode eksemplene fra be­
handlingstilbud med lite bruk av tvang. Forebyggende til­
tak som tidlig hjelp og god tilgang på gode fagfolk blir
understreket som svært viktig i høringsnotatet fra Lands­
foreningen for Pårørende innen Psykiatri. Også økt sam­
handling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehel­
setjenesten må etableres for å sikre kompetanseoverføring
om forebygging og praktisering av tvang og sammenhen­
gende og kontinuerlig hjelp for å hindre at noen faller uten­
for behandlingsapparatet. Vi er glad for at helseministeren
nå vil vurdere om det bør iverksettes ordninger for å stimu­
lere til samhandlingsmodeller med sterkere organisatorisk
forpliktelse og bedre finansieringsordning for ambulante
team.
Det er mange som opplever det krenkende og uverdig
å bli hentet hjem av uniformerte politimenn når man er
i en krisesituasjon. Dette bør det være helt unødvendig å
utsette pårørende og pasienter for i dag. Derfor mener SV
sammen med flertallet i komiteen at helseforetakene bør
etablere samarbeidsrutiner med politiet for å forebygge
unødig bruk av uniformert politi når det gis bistand ved
innleggelser.
Så til representantforslaget fra Venstre om å utarbeide
en handlingsplan for å redusere tvangsbruk innenfor psy­
kisk helsevern. Gjeldende Tiltaksplan for redusert og kva­
litetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern ivaretar flere
av de formålene representantforslaget innebærer. Arbeids­
gruppen nedsatt av Helsedirektoratet vil i tillegg til å vur­
dere behovet for behandlingskriterier supplere gjeldende
tiltaksplan med ytterligere tiltak for å forsterke innsatsen
for en redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykia­
trien. Vi vil igjen påpeke behovet for menneskerettighets­
undervisning for å forhindre unødig bruk av tvang, og ser
fram til ferdigstillelsen av arbeidsgruppens rapport.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [18:07:58]: Som det har vært
påpekt i alle innleggene, har alle et ønske om å redusere
bruken av tvang, og alle er bekymret og urolige fordi bru­
ken av tvang øker. Så viser vi at det er store forskjeller,
også rent geografisk, på i hvor stor grad tvang blir brukt.
Det har blitt understreket tidligere i debatten, bl.a. av Inge
Lønning, at det vesentlige og avgjørende ved psykisk syk­
dom er å få hjelp i rett tid. Mange har sagt at når terske­
len for å bli innlagt er for høy, øker også bruken av tvang.
Men alle er enige om at vi skal søke å redusere bruken av
tvang.
Jeg synes forslaget fra Venstre­representantene er vel­
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3905
2008

dig bra. At det er bra viser seg også i at komiteen har en­
gasjert seg i dette, og vi har hatt høring i saken. Det er vel­
dig flott at de fremmer et forslag om en handlingsplan og
et annet punkt, knyttet til det. Jeg skal komme litt tilbake
til det.
Jeg synes at regjeringspartiene, med Senterpartiet, som
jeg tilhører, veldig langt på vei har kommet forslagsstil­
lerne i møte fordi de viser til den tiltaksplanen som er der.
Vi sier også at vi ønsker at denne tiltaksplanen skal sup­
pleres med forslag som ligger i dette Dokument nr. 8­for­
slaget. Så jeg synes vi imøtekommer veldig langt på vei,
og det viser også at det ikke er stor uenighet i komiteen
om at vi skal greie å få dette til.
Vi kan kalle det en handlingsplan eller en tiltaksplan,
men utgangspunktet er at Regjeringen har satt i gang et
viktig arbeid som implementeres, og så sier vi at dette
skal suppleres med forslag til tiltak som representantene
fra Venstre kommer med.
Når det gjelder forslag nr. 2 i innstillingen, vil jeg be
representantene om å vurdere å gjøre det om til et oversen­
delsesforslag. Som også representanten Lønning pekte på,
ser vi behovet for at det utarbeides undervisningsmateriell
med fokus på menneskerettigheter til bruk for helseperso­
nell innenfor omsorg for demente, psykisk utviklingshem­
mede og psykisk syke. Jeg vil gjerne utfordre forslagsstil­
lerne til å gjøre dette om til et oversendelsesforslag, og jeg
vet at Regjeringen kommer til å behandle det på en god
måte sammen med innstillingen i denne saken.
Gunvald Ludvigsen (V) [18:11:28]: Temaet tvang i
psykiatrien hadde vi oppe i november i fjor i ein inter­
pellasjonsdebatt. Då sette Venstre fokus på det store talet
på tvangsinnlagde som Noreg har, samanlikna med andre
land. Vi har notert oss kva helseministeren sa den gongen.
Ho sa som følgjer:
«Bevissthet om bruk av tvang er grunnleggende for
å lykkes med å etablere en godt fungerende tjeneste for
psykisk sjuke og andre som kan utsettes for tvangsbe­
handling. Det er viktig med et godt regelverk og gode
metoder basert på frivillighet. Men like viktig er det at
de ansatte er bevisste på hvordan de skal unngå unødig
tvangsbruk i det daglige.»
Eg synest dette er veldig fint sagt, og eg støttar det full­
stendig. Det som er poenget, er jo at vi må flytte oss frå
dei fine orda og gå over til handling. Det er det vi forsø­
kjer, vi set søkjelyset på handling når vi no tek opp denne
saka i representantforslaget vårt. Det er jo i det daglege,
praktiske livet at tvangen skjer. Det er i møte med faglær­
te og ufaglærte og gammal fagkultur at bruken av tvang
oppstår og foregår. Resultatet blir at vi får mange sjuke
menneske som sit og er redde for å protestere, og dei blir
tvangsmedisinerte år etter år.
Så over til forslaget vårt, som har to punkt. Eg skal
kome tilbake til punkt to. Punkt ein går på handlingsplan.
Eg kan naturlegvis vere einig med alle som har sagt at vi
har nok planar. Men det som vi ønskte då vi tok opp for­
slaget, var å setje søkjelyset på tvang i psykiatrien. Vi veit
det er mykje tvang i Noreg, og vi treng å finne andre løy­
singar. Vi har hatt tiltaksplanar, vi har hatt opptrappings­
planar, men det er jo noko som ikkje har fungert, når det
stikk i strid med alles ønske blir meir tvang og ikkje mindre
tvang.
Det som må til, er å prøve å finne andre løysingar.
Då trur eg vi også må diskutere det i denne sal, for kvar
gong dette spørsmålet blir teke opp frå denne talarstolen,
sender det viktige signal ut i alle slags miljø. Ikkje minst
til fagmiljøa bør det kome signal frå denne sal og denne
talarstolen.
Det finst mange ulike typar behandlingsmåtar innanfor
psykiatrien. Det veit vi, og der kan ein ha sterke meinin­
gar og ulike oppfatningar. Det vi ønskjer, er at fagmiljøa
skal leggje endå meir vekt på ei tilnærming om kva som
er såkalla beste praksis, altså den beste løysinga: at psy­
kiatrien i mykje større grad må ta brukaren sitt perspek­
tiv inn over seg og lære av dei som får det til. For det er
jo nokre fagmiljø rundt omkring i vårt land som får det
betre til enn andre. Som vi har høyrt andre har sagt: Det
er store forskjellar i tvangsbruken -- altfor store forskjellar,
etter Venstre si oppfatning.
I dag var det ei markering utanfor Stortinget, med bl.a.
foreininga We Shall Overcome. Dei fortel jo om pasient­
erfaringar på veldig interessante måtar. Det er sterke his­
torier ein får høyre. Denne markeringa hadde ein hovud­
parole, så vidt eg kunne sjå, som gjekk på to ting: mot
tvang, for menneskerettar. Det er det vi har som tema her
-- mot tvang, for menneskerettar.
Forslag nr. 2 går på menneskerettar spesielt. SVs Kir­
sti Saxi nemnde jo Gro Hillestad Thune, som har jobba
mykje med dette, og som har skrive denne boka som vi
kjenner. Å få det inn i undervisninga trur eg er viktig.
Eg oppfattar det slik at alle parti har ytra seg positivt
om forslag nr. 2, også regjeringspartia. Så det ville vere
synd dersom eit forslag som har fleirtal i salen, skulle bli
nedstemt. Derfor vil eg, i samråd med min medforslags­
stillar frå Kristeleg Folkeparti, be om at forslag nr. 2 blir
gjort om til eit oversendingsforslag. Eg føreset at statsrå­
den kjem tilbake ganske fort på høveleg vis, slik at det blir
ei ordning på det.
Presidenten: Det skal presidenten ta rede på.
Statsråd Sylvia Brustad [18:17:09]: Spørsmål om
hvordan vi skal få ned bruken av tvang i psykisk hel­
severn, er viktig. Tvang brukes i altfor stort omfang i
dag, og dessverre har vi ikke lyktes i å få ned tvangs­
bruken overfor grupper som psykisk utviklingshemmede,
rusmiddelavhengige, psykisk sjuke og demente i stor nok
grad.
Vi vet også en del om at tvang, særlig i psykiatrien, er
sterkt knyttet til sosiale ulikheter og bostedsløshet. For ek­
sempel er det slik at så mange som om lag 40 pst. av dem
som er under tvungent psykisk helsevern, ikke har egnet
bolig. Det kan vi ikke akseptere. Jeg vil understreke at jeg
fullt ut støtter forslagsstillernes intensjoner om å redusere
bruk av tvang i psykisk helsevern. Alle de talere jeg har
hørt så langt i debatten, sier det samme. Mest mulig frivil­
lig behandling har jo vært et tydelig mål i opptrappings­
planen helt fra begynnelsen av, og gjennom hele perioden
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3906 2008

har det vært jobba med å få ned bruken av tvang, både med
og uten innleggelse, og å få ned bruken av tvangsmidler.
Regelverket er som kjent nå revidert, og vi stiller sterkere
krav til registrering av tvang enn det som har vært tilfellet
tidligere.
I 2006 la jeg på vegne av Regjeringa fram en egen til­
taksplan mot tvang som et ledd i dette arbeidet. Denne pla­
nen har fire hovedmål. For det første at vi må øke frivillig­
heten i behandlinga. Jeg trur også, som flere har vært inne
på, at det er veldig viktig at man har tiltak som gjør at man
får hjelp veldig raskt. For det andre må man kvalitetssikre
bruken av tvang. For det tredje må vi få økt kunnskap, og
for det fjerde bedre dokumentasjon av tvangsbruk. Vi vil
ha enda mer brukermedvirkning. Vi vil ha mer mestring
av eget liv, og vi vil ha mer desentralisering av tjeneste­
tilbudet. Dette er forhold som i seg sjøl bygger opp under
økt frivillighet og redusert tvangsbruk, trur jeg.
Videre skal vi etablere et nasjonalt nettverk for kunn­
skapsutvikling og forskning på bruk av tvang i psykisk hel­
severn, og vi er i gang med et prosjekt om brukerorienterte
alternativer til tvang, hvor seks akuttavdelinger deltar. Vi
har også flere tiltak for å få bedre dokumentasjon og for
å kvalitetssikre bruken av tvang i større grad.
Jeg vil også legge til, slik også andre talere har gjort,
at menneskesyn, etikk og verdier er temaer i grunn­, vi­
dere­ og etterutdanning av helsepersonell, og det må det
nok også være enda mer fokus på i tida framover.
Etiske problemstillinger har fått økt oppmerksomhet i
helsetjenesten, bl.a. gjennom de klinisk­etiske komiteene
som nå er etablert ved nesten alle landets helseforetak.
Disse komiteene skal jo bidra til å øke de ansattes kom­
petanse i klinisk etikk, og de skal drive veiledning i etis­
ke spørsmål. Bruk av tvang er et sentralt tema i disse
komiteenes arbeid.
Som varslet i St.prp. nr. 1 for 2007­2008, skal vi i disse
dager oppnevne en arbeidsgruppe som skal vurdere pro­
blemstillinger knyttet til spørsmål om tvangsbruk. I den
forbindelse tar jeg sjølsagt med meg de signaler som har
kommet i denne debatten. Det er helt sjølsagt at brukerne
vil ha en helt sentral plass, slik flere talere har vært inne
på.
Denne gruppen skal bl.a. vurdere om det kan være hen­
siktsmessig med nye tiltak i planen, herunder om det er
aktuelt å vurdere vilkårene for behandling med legemidler
uten eget samtykke. Arbeidsgruppas mandat vil også om­
fatte en vurdering av både de juridiske, kliniske og etis­
ke problemstillingene. Den aktuelle debatten om tvang i
psykiatrien viser at fagfolk, pårørende og pasienter kan ha
ulikt, men nyansert syn på disse problemstillingene. Der­
for vil sjølsagt representanter for alle disse gruppene bli
invitert med i dette arbeidet.
Vi trenger mer kunnskap, forskning og utredning om
bruk av tvang og spørsmål rundt dette. Jeg er glad for at
denne arbeidsgruppa nå kommer i gang i veldig nær fram­
tid. Målet må være å rette oppmerksomheten mot hvor­
dan vi i fellesskap skal greie å gi verdig og god psykisk
helsehjelp til mennesker i en svært vanskelig livssituasjon.
Til slutt: Jeg har merket meg komiteens merknad og
det som er sagt fra talerstolen i dag, når det gjelder un­
dervisningsmateriell. Jeg ser også helt klart det behovet
som er for slikt materiell med fokus på menneskerettighe­
ter, materiell til bruk for helsepersonell innenfor omsorg
for demente, psykisk sjuke og psykisk utviklingshemme­
de. Det vil være et naturlig tema å følge opp, både for
denne arbeidsgruppa og for helsedirektoratet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte -- Gunvald Lud­
vigsen.
-- Nei, det går etter partienes størrelse. Først Vigdis
Giltun, deretter Laila Dåvøy, og så Gunvald Ludvigsen.
Sånn er det.
Vigdis Giltun (FrP) [18:22:18]: Ja, sånn er det.
Jeg vil gå tilbake til Kirsti Saxis innlegg, hvor hun kom
inn på dette med psykiatrisk ambulansetjeneste eller hen­
ting av alvorlig psykisk syke. Fremdeles er det politiet som
i stor utstrekning kommer først til pasienten.
Det ble nevnt her at det bør etableres samarbeidsavtale
med helseforetakene. Nå har det gått to år siden vi hadde
debatt om dette sist gang, og det skjer ikke så veldig mye
i saken. Jeg vet at det skjer noe bra, men det går altfor
sakte. Fremdeles er det altfor mange alvorlig syke som blir
hentet av politiet, eller som blir hentet i en transport som
ikke er egnet til å transportere syke i.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de som må hen­
tes, får en verdig transport, at de blir hentet av kvalifisert
personale og ikke av politiet? Jeg mener det går for sakte,
og jeg vil vite hva statsråden vil gjøre for å få fortgang i
arbeidet.
Statsråd Sylvia Brustad [18:23:23]: Jeg er helt enig
med representanten Giltun i at en skal gjøre dette på en
så verdig og ordentlig måte som mulig. Det betyr også at
jeg er helt enig i -- som jeg oppfatter at også representan­
ten Giltun og andre her i salen er -- at en i minst mulig
grad bør bruke uniform f.eks. når politiet må bistå helse­
tjenesten i å hente mennesker som trenger behandling. For
det er helsetjenestens ansvar å yte den nødvendige hjel­
pa, og så er det noen situasjoner hvor politiet bør komme
inn. Derfor laget Helsedirektoratet og Politidirektoratet i
2006 et rundskriv som presiserer ansvaret i forhold til hva
som er helsetjenestens ansvar, og hva som er politiets an­
svar. Det vi helt klart har presisert der, er nettopp at bruk
av uniform skal en forsøke å begrense så mye som over­
hodet mulig. Det samme gjelder også bruken av politibil.
Jeg tror alle lett kan forestille seg hva det betyr når en er
veldig sjuk, i tillegg også å bli hentet av politi. Så dette
jobbes det meget aktivt med.
Laila Dåvøy (KrF) [18:24:37]: Ved behandlingen her
i Stortinget av Ot.prp. nr. 65 for 2005­2006 foreslo jeg
at man skulle gå gjennom behandlingskriteriene og få en
vurdering av om de burde endres. Til min store glede
sluttet alle partiene seg til. Så har vi to ganger i etter­
kant av dette, både i 2006 og i 2007, etterlyst dette arbei­
det. Nå vet vi at det i disse dager settes ned en arbeids­
gruppe som først i august i år skal begynne å jobbe med
dette.
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3907
2008

Mitt spørsmål er: Hvordan er det mulig å bruke mer
enn to år på å sette i gang et arbeid knyttet til et enstem­
mig stortingsvedtak som er så viktig for så mange -- nemlig
det som går på tvang i psykiatrien?
Statsråd Sylvia Brustad [18:25:42]: Jeg er helt enig
med representanten Dåvøy i at dette er en veldig viktig
problemstilling. Det er ikke slik at vi fra Regjeringas side
har sittet stille i to år. Det har vært arbeidet med dette. Men
det er nok også slik at dette er en sak som det kan være
ulike meninger om. Derfor mener jeg at det ville være na­
turlig at den arbeidsgruppa som nå veldig snart kommer
på plass, også bør diskutere det enda mer.
Jeg mener at her er det allerede påbegynt ting, men jeg
mener også, når denne arbeidsgruppa er rett rundt hjørnet,
at den også bør mene noe omkring dette.
Gunvald Ludvigsen (V) [18:26:33]: Eg trur at noko
av det viktigaste med denne debatten er at vi erkjenner at
10 000 tvangsinnleggingar i psykiatrien på eitt år er mykje.
Dersom vi dividerer 10 000 på talet døgn i året, blir det
altså 28 innleggingar pr. døgn. Då blir det meir enn ei inn­
legging pr. time i snitt. Så konstaterer vi òg, ut frå desse
rapportane som det er vist til i debatten, at det er vel­
dig stor ulikskap i tvangsbruk. Vi ser at i nokre miljø, t.d. i
Sogn og Fjordane, i Helse Førde, er det halvparten så stor
tvangsbruk som i Helse Bergen, og endå større forskjell
blir det når ein kjem til Helse Stavanger.
No nemnde presidenten at det er det minste partiet som
kjem sist til, og slik er det kanskje også innanfor fagmil­
jøa. Trur statsråden at dei små fagmiljøa blir overkøyrde
av dei store her?
Statsråd Sylvia Brustad [18:27:40]: Jeg er helt enig
med representanten Ludvigsen i at det er for mange
tvangsinnleggelser. Jeg mener at den statistikken som vi
har -- sjøl om fagmiljøa strides litt om hvor mye det er --
viser at det uten tvil er for mye. Derfor er også denne
debatten svært viktig.
Jeg tror i hvert fall det er tre ting, i tillegg til det som
er sagt her, som en bør ha fokus på. Det ene er kunnskap
og kompetanse. Jeg tror både små og store fagmiljøer har
noe positivt å bidra med. Det er det ene. Det andre er at vi
må sørge for at enda flere får hjelp tidligere. For noen kan
en kanskje ikke unngå bruk av tvang. Men det er også slik
at hvis en hadde fått hjelp litt tidligere, så hadde en kan­
skje også unngått tvang, eller i hvert fall brukt det i min­
dre grad. Det tredje viktige poenget er at jeg er svært be­
kymret for de sosiale ulikheter man ser i forbindelse med
tvangsinnleggelse, f.eks. det eksempelet at om lag 40 pst.
av dem som får tvangsbehandling, ikke har egnet bolig.
Det mener jeg er en av de tingene vi må ha stort fokus på
framover. Jeg synes kanskje også det viser at det er behov
for å gjøre mer før en kommer til tvangsbehandling -- jeg
er helt sikker på det.
Vigdis Giltun (FrP) [18:29:00]: Rune Skjælaaen var
inne på dette med at terskelen for å bli innlagt kan være
for høy, og det øker bruk av tvang.
Nå er det slik at veldig mange døgnplasser har blitt lagt
ned de siste årene, og det fortsetter faktisk.
Tidligere har jeg fremmet en interpellasjon som gjaldt
eldre psykisk syke som ikke får benyttet helsetjenestene
innenfor psykiatrien på samme måten som andre. Under
debatten framkom det ikke noen spesielt stor bekymring
hos de andre partiene for de eldre. Men i Dagens Medisin
av 5. juni kan vi lese -- over to helsider, faktisk -- at eldre
har et sterkt underforbruk av psykiatritjenester. Det gjel­
der DPS og ikke minst døgnbehandling, og det øker med
alderen. Det står her at man regner med at disse eldre nå
befinner seg på sykehjem eller i såkalte omsorgsboliger
rundt omkring i landet der de går omkring neddopet. Vi
vet at mange også er feilplassert og blir utsatt for tvang på
sykehjem.
Vil statsråden ta tak i dette problemet og sørge for at
eldre ikke blir utsatt for aldersdiskriminering?
Statsråd Sylvia Brustad [18:30:06]: Ja, vi skal ikke
ha aldersdiskriminering i Norge. Og jeg er enig med repre­
sentanten Giltun i at det er et udekket behov for hjelp in­
nenfor psykisk helsevern når det gjelder eldre mennesker.
Så er det også riktig at det har vært en del nedleggel­
ser av døgnplasser. Men det har vært en ønsket utvikling,
har jeg forstått, fra veldig mange -- om ikke alle -- partier
i denne salen. Og det har vært en ønsket utvikling å få
til f.eks. flere distriktspsykiatriske sentre, slik at folk kan
få mer hjelp i sitt nærmiljø. I løpet av ti år har vi med
et tverrpolitisk samarbeid fått til 75 slike, og det er helt
enestående.
Det er klart at for noen må en også ha døgnplasser, det
er helt åpenbart. Men det som er helt sikkert, er at enten
en er ung eller er blitt eldre, enten en er kvinne eller mann,
rik eller fattig, så skal alle ha likeverdig behandling. Det
er det viktig å fokusere på når det gjelder tvang -- og der
er vi ikke i mål, dessverre.
Laila Dåvøy (KrF) [18:31:11]: Tilbake til mitt første
spørsmål, litt utvidet: Det jeg mener å huske, er at det var
i statsbudsjettet for i år at det første gang stod at det skulle
settes ned en slik gruppe, dvs. det stod at det skulle set­
tes ned to grupper. Først skulle den gruppen som kommer
nå i august, settes ned, og så skulle man ha en ny gruppe
etter dette.
Det første spørsmålet mitt er egentlig om det er slik at
den gruppen som settes ned i august, og hvor brukerne er
med, vil få en reell mulighet til å vurdere å fjerne behand­
lingskriterier, altså vurdere dagens lovverk slik det funge­
rer. Og mitt andre spørsmål er: Når man først skal jobbe
i denne gruppen, og det så skal settes ned en ny gruppe,
hvor lang tid vil det ta før man eventuelt kan ta stilling til
endringer i loven? Det bekymrer meg, fordi det haster vel­
dig mye med å få gjort noe innenfor dette område -- også
med lovverket, etter min mening.
Statsråd Sylvia Brustad [18:32:12]: For det første
kom Helsedirektoratet med en plan i 2006. Det er derfor
jeg sier at noe av dette allerede er påbegynt. Men jeg kan
forsikre representanten Dåvøy om at i det arbeidet som nå
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3908 2008

skal skje -- og som en ikke har tenkt å bruke mer tid på
enn nødvendig på -- er det selvsagt at brukerne og spørs­
målet om behandlingskriterier vil være et sentralt tema.
Jeg mener at en i denne saken som i veldig mange andre
saker skal lytte til dem dette gjelder. Det er vi ikke alltid
like flinke til. De har mye kompetanse, så det må være helt
klart at eventuelt å fjerne behandlingskriterier må være et
viktig debattema i tida framover.
Det er ikke om å gjøre for meg å ha flest mulige ar­
beidsgrupper. Men den som nå tenkes nedsatt, er det tenkt
skal jobbe ca. ett år, litt avhengig av hva de sjøl mener
de har behov for. Men så må vi jo løpende vurdere dette.
Og hvis vi ser at det er behov for å endre lover eller annet
underveis, må vi sjølsagt også være åpne for det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Vera Lysklætt (V) [18:33:34]: Ved Jæren Distrikts­
psykiatriske Senter drevet av Norske Kvinners Sanitets­
forening har man greid å halvere tvangsbruken. Bruk av
belter er nesten opphørt, og tvangsmedisineringen har gått
ned. Dette er et lavterskeltilbud til de aller sykeste pasi­
entene. Og når man greier det her, burde det være mulig
flere steder i landet.
Brukerstyrte plasser betyr at de som er syke, selv kan
velge å legge seg inn når de kjenner at de må. Systemet
er basert på tillit mellom behandlere og brukere. Det in­
teressante er at dette i utgangspunktet ikke ble igangsatt
fordi man hadde til hensikt å redusere tvang, men av ka­
pasitetshensyn. Det var frykt for at det skulle føre til over­
forbruk og øke kostnadene, men all frykt er blitt gjort til
skamme. Dette er en måte å møte den enkelte bruker på
som gjør at brukerne ikke føler at de må inn til avhør
og gjennom en rekke instanser før de kan få behandling.
Det er et desentralisert tilbud hvor brukere og behandle­
re kjenner hverandre. Det er dette vi trenger andre steder
også.
Så har ikke Venstre noen tro på at dette lar seg gjøre
i alle tilfeller, men ved å fokusere på hva som har fun­
gert ved bl.a. Jæren Distriktspsykiatriske Senter, kan også
andre lære noe. Det finnes flere eksempler rundt om i
landet.
Hva er det som gjør at vi er så redde for folk som ikke
oppfører seg «normalt»? Det er fort gjort at noen blir sett
på som «de andre» i vårt samfunn, nettopp fordi vi har et
veldig homogent samfunn. Men ved å se på noen som «de
andre» øker vi risikoen for at overgrep kan finne sted.
Menneskerettighetene gjelder for alle, og jeg oppfat­
ter at det er stor enighet her i salen når det gjelder dette
med bruk av tvang i psykisk helsevern. Derfor håper jeg
og Venstre at det så snart som mulig kan skje endringer
til det bedre på dette området rundt omkring i det ganske
land.
Vigdis Giltun (FrP) [18:36:15]: Jeg vil gå tilbake til
Fremskrittspartiets forslag om en rettighetslov. Inge Løn­
ning var innom det et lite øyeblikk. Han mente at en ret­
tighetslov slett ikke ville ha noe for seg, og at den ikke
ville sikre noe som helst.
Under behandlingen av Innst. O. nr. 79 for 1995­1996
fremmet komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Høyre, SVog
Kristelig Folkeparti, et forslag til vedtak som lød:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings­
melding om nærmere retningslinjer for praktisering av
lov om rettigheter for og begrensning og kontroll med
bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer
med psykisk utviklingshemming, og for hovedinnhold
i forskriftene til denne, før loven trer i kraft.»
Her var det altså snakk om en rettighetslov. Senterpar­
tiet gikk mye lenger. De var helt på linje med Fremskritts­
partiet. De skriver klart at de «mener at en bedre ville ha
kunnet forhindre unødig og ulovlig bruk av makt og tvang
overfor psykisk utviklingshemmede og andre tilsvarende
grupper ved å fremme forslag om en rettighetslov for disse
gruppene».
En rettighetslov skulle etter Senterpartiets mening «ta
utgangspunkt i et samfunnssyn og et menneskesyn der
alle er like verdifulle, der mennesker med avvikende ad­
ferd gis respekt». De avslutter med at dette «skal være en
omsorgsrett og ikke en lovhjemmel for bruk av tvang og
makt». Det er altså ikke bare Fremskrittspartiet som har
vært inne på det.
Men Fremskrittspartiet hadde også en merknad om
«forslag til rettighetslov for psykisk utviklingshemmede
og andre grupper som trenger spesiell oppmerksomhet fra
samfunnets side for å få en best mulig livskvalitet ut fra
egne forutsetninger og premisser». Begrunnelsen for at
Fremskrittspartiet den gangen avviste forslaget om bruk av
makt og tvang overfor personer med psykisk utviklings­
hemning, var at vår representant mente at ut fra forarbei­
det til loven og slik loven ble utformet, kunne man ikke
føle seg trygg på at lovforslaget i stor nok grad ivaretok
den enkeltes rettigheter, og om loven i sin helhet var i tråd
med internasjonale menneskerettslige konvensjoner.
Nå -- tolv år etterpå -- er det kun Fremskrittspartiet som
ønsker en rettighetslov for disse gruppene. Det virker som
om det er ganske fremmed for de andre partiene. Vi vet at
disse gruppene ikke har blitt godt ivaretatt. Vi vet at bruk
av makt og tvang har økt. Da burde man kanskje igjen vur­
dere om man burde gå tilbake til det utgangspunktet man
hadde den gangen denne saken ble behandlet. Det har man
muligheter til i dag ved å støtte Fremskrittspartiets forslag.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [18:39:13]: Jeg synes
det er meget interessant det som representanten Giltun tar
opp her. Allerede for tolv år siden satt det folk i denne
sal og diskuterte det samme som vi diskuterer i dag. Da
var det mange flere partier som støttet et slikt forslag hvor
man gir en rettighetslov for å avskaffe bruk av tvang og
makt overfor psykisk syke.
Det vi har erfart de siste tolv årene, er en økende bruk
av tvang og makt over tid i Norge. Altså øker problemet
og omfanget. De samme partier som støttet en slik lov
da, går imot en slik lov i dag, til tross for at problemet er
økende. Hvordan både Regjeringen og de andre skal fjer­
ne bruk av tvang og makt uten at det kommer en rettig­
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3909
2008

hetslov som ivaretar dem som har psykiske lidelser, er en
gåte. Jeg er dessverre redd for at dette ikke er siste gang
Stortinget debatterer bruk av tvang og makt overfor dem
som har psykiske lidelser. Når det kun er fromme ønsker
som fremmes, og ikke rettigheter for dem som har et hel­
seproblem, tror jeg vi vil få denne debatten mange ganger
i framtiden.
Debatt og innblikk i de reelle problemene er, som stats­
råden sa, viktig. Men det er faktisk viktigere å handle ut
fra den kunnskapserfaringen som man sitter inne med. De­
batten i dag skiller seg ikke vesentlig ut fra tidligere de­
batter -- for fem år siden, for ti år siden eller for 15 år
siden. Ergo: Vi har ikke klart å løse problemene innen­
for psykisk helsevern med bruk av makt og tvang overfor
psykisk syke. Jeg tror ikke vi kommer til å klare det før
de det gjelder, faktisk har fått rettigheter.
Laila Dåvøy (KrF) [18:42:04]: Jeg synes faktisk de­
batten i dag er ganske bra. Jeg synes det er viktig at vi
har denne debatten. Vi bør kanskje ha en slik debatt minst
en gang i året dersom utviklingen fortsatt går i negativ
retning, men den utviklingen må vi som politikere være
opptatt av å snu.
Jeg er veldig bekymret for den utviklingen vi har. I den
senere tid har mange av oss i komiteen vært i kontakt med
psykisk syke, med pasientorganisasjoner, med pårørende­
organisasjoner, med Rådet for psykisk helse, og vi får en­
tydige signaler fra alle om at det må gjøres noe nå. Per i
dag bør vi snu trenden. Det er for mye tvang.
Kristelig Folkeparti støtter representantforslaget fra
Venstre, og vi står sammen både om forslag 2, som nå vil
bli oversendt Regjeringen, og forslag 3. Bakgrunnen er at
vi ønsker en aktiv handlingsplan med ett eneste formål,
nemlig å redusere tvangsbruken umiddelbart -- verken mer
eller mindre. Vi ønsker fullt trykk på det, fordi det haster.
Vi har veldig mye pasientkunnskap om hvordan tvang
virker. Jeg er mer og mer overbevist om -- for å svare litt på
utfordringen fra representanten fra Fremskrittspartiet -- at
lovverket vårt bør endres når det gjelder tvangsbruk. Men
da må det gjøres et arbeid i forkant, slik jeg ser det. Det
var derfor jeg for to år siden foreslo en gjennomgang av
behandlingskriteriene. Det er veldig leit at det har tatt to
år før man har kommet skikkelig i gang, selv om jeg for­
står på statsråden at det har vært gjort en del arbeid i for­
kant. Kanskje man har vært usikker på hvordan det skul­
le gjøres. Det ligger også under det statsråden sier -- hvis
jeg tolker det riktig -- at det er stor uenighet innenfor fag­
området, at man kanskje er redd for å endre lovverket her.
Men vi som politikere -- og jeg synes alle her i salen gir
uttrykk for det -- ønsker endringer når det gjelder tvangs­
bruk, og da må vi gjøre det lovveien, når vi ikke har klart
det gjennom den tiltaksplanen vi har i dag.
Konklusjonen er at vi må få en fortgang i dette arbei­
det, og vi er nødt til å se på en lovendring. Det siste stats­
råden sa i sitt innlegg -- hvis jeg hørte riktig -- var at vi ikke
kan akseptere at psykisk syke ikke har bolig. Det var et
eksempel. Vi kan egentlig ikke akseptere at psykisk syke,
langtidssyke, f.eks. ikke får bolig. Da tillater jeg meg å
komme med et dypt hjertesukk som ikke akkurat har med
tvang å gjøre, men det har med psykisk syke å gjøre. In­
stitusjonen Solbu avvikles i disse dager. I dag har jeg hatt
kontakt, og det er flere klienter der som må gå fra and­
relinjetjenesten i psykiatrien og rett ut i det private bolig­
markedet for å skaffe seg en bolig. De har ikke noe sted
å være. Jeg synes det er fryktelig å høre om og se på.
Inge Lønning (H) [18:45:41]: Jeg er enig med repre­
sentanten Fredriksen på ett punkt, nemlig at Stortinget har
debattert dette temaet ofte. Og jeg er ganske sikker på at
Stortinget også i fremtiden kommer til å gjøre det.
Hvis Fremskrittspartiets forslag er slik ment -- man kan
tolke ordlyden slik -- at man tror at en rettighetslov vil av­
skaffe tvang, tror jeg nok det i beste fall er naivt. Og på
dette punkt er jo også ordlyden i forslaget litt selvmotsi­
gende, fordi man på den ene siden sier at man vil bestil­
le en rettighetslov som innebærer avskaffelse av bruk av
tvang og makt, mens man i siste del sier «som sikrer at
slike virkemidler kun benyttes som» osv., dvs. den avskaf­
fer det ikke allikevel. Det er en ikke ubetydelig spenning
mellom de to delene av forslaget.
Jeg må også få presisere at det er en misforståelse hvis
man her legger til grunn at de pasientgruppene som dette
dreier seg om, ikke har rettigheter i dag, og at man der­
for må lage en lov som definerer rettigheter. Selvfølge­
lig gjelder pasientrettighetsloven fullt ut, selvfølgelig gjel­
der menneskerettighetsbestemmelsene som er innskrevet
i norsk grunnlov, også fullt ut.
Den viktigste grunnen til at jeg ikke kan stemme for
forslaget, er at jeg synes det er grunnleggende uklart hva
forslaget går ut på.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [18:47:39]: Selvfølge­
lig kan man bruke sin rett til ikke å forstå et helt klart og
konsist forslag.
Vi vet i dag at menneskerettighetene blir brutt. Vi vet
i dag at pasientrettighetene blir brutt. Og vi vet at en ret­
tighetslov langt på vei vil sikre dem som har psykiske
helseproblemer, i langt større grad enn i dag.
Nå har man sittet i ulike regjeringer siden tidlig på
1990­tallet der den ene regjeringen etter den andre har fei­
let. Da blir det meningsløst at man bruker den type reto­
rikk at der man selv ikke har lyktes, skal heller ikke andre
lykkes.
Laila Dåvøy (KrF) [18:49:02]: Jeg skal ikke begi
meg inn på å tolke Fremskrittspartiets forslag om en ret­
tighetslov, men det slo meg at på høringen var det en del
brukerorganisasjoner som tok til orde for å avskaffe sær­
lovgivningen og å bruke pasientrettighetsloven som funda­
ment for alle -- selv om den gjelder for alle. Hvis jeg for­
stod det riktig, ville man ta bort særlovgivningen innenfor
psykiatrien og sammenfatte det man trengte av lovverk,
i pasientrettighetsloven. Det er mulig at det er det også
Fremskrittspartiet ønsker. Det vet ikke jeg.
Men mitt poeng for ikke å kunne gå med på Frem­
skrittspartiets forslag akkurat i dag, er at jeg tror dette kre­
ver en utredning. Slik sett er jeg veldig glad for det utval­
get som nå skal komme i gang, med brukermedvirkning.
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Ludvigsen og Lysklætt om
en handlingsplan for å redusere tvang innen psykisk helsevern
3910 2008

Som statsråden i dag bekrefter, vil de også få anledning til
å vurdere og se nærmere på dagens lovverk når det gjelder
både behandlingskriterier og tvangsbruk. Det synes jeg er
positivt. Jeg velger å ta denne debatten vi har hatt, som et
positivt signal fra faktisk alle partier om at vi nå ønsker å
gå sammen om å gjøre noe. Men etter min mening er vi
nødt til å utrede det, hvis det skal være seriøst.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [18:50:49]: Representanten Fred­
riksen sa at dagens rettighetslover brytes, derfor vil han
ha en ny rettighetslov -- i tillegg til dem som altså brytes.
Men da må man i hvert fall kunne gi anvisning på hvor­
ledes en slik lov skulle se ut, i og med at de eksisteren­
de rettighetslovene ikke lykkes i å regulere atferden på
området.
Og jeg må jo si at hvis jeg hadde vært i statsrådens sted,
ville jeg ha vært grunnleggende i tvil om hva bestillingen
egentlig går ut på, når Stortinget ber Regjeringen starte ar­
beidet med en rettighetslov som innebærer avskaffelse av
bruk av tvang og makt osv., og så ender opp med til sist
å si at det allikevel skal være åpning for bruk av tvang og
makt. Jeg vil nødig sette statsråden i en slik forlegenhet.
Presidenten: Vigdis Giltun har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Vigdis Giltun (FrP) [18:52:07]: Jeg vil bare si at jeg
synes Laila Dåvøys tilnærming til at man kanskje bør vur­
dere en endring av loven og kanskje også se på en ret­
tighetslov, var veldig positiv. Det er jo det vi tok med i
merknadene. Vi mener at i handlingsplanen bør man også
vurdere dette.
Når det gjelder Inge Lønnings bekymring for ordly­
den, må jeg si jeg er noe forundret over at man ikke kunne
foreslå en annen ordlyd i komiteen. Man sitter i det ene
komitemøtet etter det andre, og har full mulighet til å enes
om gode forslag. Hvis det var akkurat ordlyden det kom
an på, var det rikelige muligheter til å komme med end­
ringer der, og jeg er sikker på at Fremskrittspartiet ville
ha gått med på det. Det kan godt hende at det burde vært
formulert på en annen måte. Kanskje ber vi andre partier
hjelpe oss med det til neste gang, så vi kan enes om et godt
forslag til beste for disse pasientene som det er snakk om.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3945)
S a k n r . 7 [18:53:05]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2008 (Innst. S. nr. 305 (2007­2008), jf. St.prp.
nr. 65 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset
til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsrå­
den.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Robert Eriksson (FrP) [18:54:18] (ordfører for
saken): I årets trygdeoppgjør gjør Regjeringen framlegg
om at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3 444 kr,
slik at det nye grunnbeløpet blir på 70 256 kr fra 1. mai i
år. Det tilsvarer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet økes
med 5,5 pst. fra 2007 til 2008. I tillegg foreslås det at
minstepensjonen til enslige minstepensjonister skal økes
med 16 476 kr -- økningen tilsvarer to ganger folketryg­
dens grunnbeløp -- og at dette skal skje gjennom en opp­
trappingsplan over tre trygdeoppgjør. Økningen av minste­
pensjonen til enslige minstepensjonister finansieres ved at
man benytter etterslepet knyttet til alders­, uføre­ og etter­
lattepensjon fra fjorårets trygdeoppgjør. I tillegg blir det
også fremmet forslag om å øke tilleggspensjonen til unge
uføre fra 3,30 til 3,50 pensjonspoeng. Organisasjonenes
opprinnelige krav til staten var at tilleggspensjonen burde
økes fra 3,30 til 4,0 pensjonspoeng.
Regjeringens framlegg til trygdeoppgjøret for 2008 er
et resultat av drøftingene mellom Regjeringen og organi­
sasjonene, som kom til enighet den 28. mai.
Med det fremmer jeg komiteens tilråding, som støttes
av alle unntatt Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet er ikke spesielt imponert over årets
trygdeoppgjør. Regjeringen forsøker her å innbille landets
pensjonister at årets oppgjør er et historisk oppgjør -- ja
nærmest det beste oppgjøret noensinne. I realiteten er årets
oppgjør kun et gedigent lureoppgjør, etter vårt skjønn. Et­
terslepet fra fjorårets trygdeoppgjør og fram til i år er på
0,65 pst. I stedet for å øke G ytterligere tar man inn disse
pengene og bruker dem til å dele ut kun til enslige min­
stepensjonister. Regjeringen rapper deler av pensjonen fra
et klart flertall av landets pensjonister, for så å gi det til
bare én gruppe. I 2003 vedtok Stortinget retningslinjene
for trygdeoppgjøret, der det bl.a. heter at siktemålet for Re­
gjeringen skal være å gi pensjonister med folketrygdpen­
sjon en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen
for yrkesaktive.
I spørretimen 21. mai, på spørsmål fra Fremskrittspar­
tiet, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen:
«Regjeringen tar sikte på å gjennomføre trygdeopp­
gjøret helt i tråd med de retningslinjene Stortinget har
vedtatt. De retningslinjene er jo veldig klare, i den for­
stand at man både skal se på om det er noe etterslep
fra i fjor -- og det er det i år, og det skal etterbetales
-- og så skal en i tillegg gi kompensasjon for forventet
lønnsutvikling i år.»
Videre uttaler statsråden, i samme spørretime:
«I forrige stortingsperiode, som nestleder i sosial­
komiteen, hadde jeg et nært samarbeid med bl.a. Frem­
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008 3911
2008

skrittspartiet og daværende komiteleder John Alvheim,
og vi var i en veldig aktiv posisjon med hensyn til å
lage de retningslinjene som vi nå gjennomfører tryg­
deoppgjørene etter. De er veldig presise, tydelige og
klare på at vi ikke skal underregulere G i forhold
til lønnsutviklingen, og vi følger de retningslinjene
nå.»
Med respekt å melde, det ble ikke noen ettergivelse og
oppregulering av G i forhold til etterslepet. Det tas inn.
Jeg lurer på hva som har skjedd fra den 21. mai til den
28. mai som gjør at Regjeringen har snudd fullstendig på
hælen. Hva er det som gjør at det plutselig ble riktig å ta
inn dette fra flertallet av pensjonistene, i stedet for å gi det,
og følge retningslinjene? Fremskrittspartiet mener at dette
er et klart brudd på Stortingets vedtatte retningslinjer.
I tillegg registrerer vi at når det gjelder å øke minste­
pensjonen til 2 G, er Fremskrittspartiet selvfølgelig glad
for at man øker minstepensjonen. Fremskrittspartiet har
kjempet i flere år og fremmet forslag om at minstepen­
sjonen bør økes til 2 G. Vi registrerer også at statsråden
14. juni i fjor uttalte da vi foreslo å øke minstepensjonen til
2 G, at det var rene julenisseforslaget. Året etterpå er det
akseptabel politikk, fornuftig politikk. Men fortsatt driver
han med forskjellsbehandling av minstepensjonister. For­
skjellen mellom en minstepensjonist som er gift med en
som har lite alderspensjon, kontra to minstepensjonister
som er gift, vil nå øke. Forskjellen mellom to minstepen­
sjonister som er gift, kontra en alderspensjonist som er gift
med en minstepensjonist med lite alderspensjon, vil øke
med 10 000 kr mer etter 1. mai i år. De vil faktisk komme
dårligere ut enn om de var to minstepensjonister. Det ord­
ner den regjeringen som faktisk sier at det skal lønne seg
å arbeide.
Fremskrittspartiet vil derfor at man skal øke minstepen­
sjonen til alle minstepensjonister opp til 2 G. Vi foreslår
også i årets trygdeoppgjør å redusere avkortingen for gifte
og samboende pensjonister. Vi foreslår også å øke tilleggs­
pensjonen til unge uføre fra 3,30 til 4,30 pensjonspoeng,
som var det opprinnelige kravet fra organisasjonene i fjor.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Jeg ser tiden går fra meg, så det blir sikkert behov for
å ta et nytt innlegg.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslag han refererte til.
Lise Christoffersen (A) [18:59:44]: Jeg synes det var
uvanlig sterkt skyts fra forrige taler, til og med til Frem­
skrittspartiet å være, når det gjelder trygdeoppgjøret, for
i dag vedtar Stortinget tidenes beste trygdeoppgjør. Det
er mulig at det må kraftig skyts til for å klare å kamufle­
re det. Saksordføreren var selv inne på at gjennomsnittlig
grunnbeløp økes med 5,5 pst., at nytt grunnbeløp utgjør
70 256 kr, og at det bidrar til å gi pensjonistene en bety­
delig realinntektsvekst. Minstepensjonen til enslige økes
med 16 500 kr. Det er en økning på hele 13,75 pst. Og som
saksordføreren også var inne på: Minstepensjonene skal
trappes videre opp, til to ganger grunnbeløpet fra 1. mai
2010. Det er et historisk løft for enslige minstepensjonis­
ter, og ektepar der begge er minstepensjonister, får også
full nytte av opptrappingen av særtillegget.
Vi trapper også opp tilleggspensjonen til unge uføre,
med en økning på 14 112 kr. Det er et historisk løft også
for dem. Det er mange unge uføre som sliter med dårlig
økonomi. Det er mennesker som ikke har fått muligheten
til å kunne sikre seg en anstendig inntekt gjennom arbeid,
og derfor er det også viktig for denne gruppen å ha en
trygd som det er mulig å leve av. Med garantert tilleggs­
pensjon får unge uføre nå økt sin pensjon fra dagens nivå
på 159 420 kr til 173 532 kr. Og så vil jeg samtidig minne
om vi nettopp har vedtatt en diskriminerings­ og tilgjen­
gelighetslov, og at vi gjennomfører endringer i arbeids­
markedstiltakene, fordi mange unge uføre i dag mangler
alternativer til ung ufør­pensjon. Vi vet at svært mange
gjerne vil både utdanne seg og etablere seg i yrkeslivet
sammen med sine jevnaldrende venner, men i praksis blir
mange av disse ungdommene utestengt på grunn av men­
neskeskapte barrierer. Ung ufør­pensjon er nestbeste løs­
ning for noen, og de skal ha et reelt alternativ til pensjon.
Ung ufør­pensjon er helt nødvendig for andre. De skal ha
en anstendig pensjon.
Den ekstraordinære økningen i minstepensjonen i 2008
finansieres altså ved å benytte etterslepet fra fjorårets
trygdeoppgjør. I stedet for å bruke det etterslepet til en
ytterligere økning av grunnbeløpet, ble Regjeringen og
pensjonistorganisasjonene enige om å gi enslige minste­
pensjonister et historisk inntektsløft. Det er sosial omfor­
deling på sitt beste. De som har minst fra før, får mest. Pen­
sjonistenes organisasjoner fortjener sin del av æren for at
årets trygdeoppgjør har fått en slik klar lavinntektsprof il.
Årets løft for minstepensjonistene skjer etter avtale med
pensjonistenes og de funksjonshemmedes organisasjoner.
Det er ikke noe «lureoppgjør». Dette er en avtale med dem
det gjelder.
Soria Morias løfter om en mer aktiv fordelingspolitikk
følges opp, også på dette området. Men det er viktig å
merke seg at det handler ikke bare om minstepensjonister.
Alle pensjonister får i år et godt oppgjør, med en vekst på
5,5 pst. i snitt fra 2007 til 2008, noe som gir en god reell
inntektsvekst. Noen, deriblant Fremskrittspartiet, har for­
søkt å framstille dette annerledes. Det ble brukt ord som
«lureoppgjør», men jeg gjentar: Dette er ikke noe lure­
ri. Dette har organisasjonene selv gått med på, og repre­
sentanter fra pensjonistenes egne organisasjoner var til og
med ute da avtalen var i boks, og sa at dette er 17. mai.
Så var det etterslepet fra fjoråret: Hva ville det betydd
hvis en hadde fordelt dette jevnt utover ved å bruke det
til en økning i grunnbeløpet? Det hadde betydd 678 kr i
året. Men ved å omfordele det til minstepensjonistene kom
det mer ut av disse pengene. I hele perioden, fra den rød­
grønne regjeringen overtok, har veksten i pensjonene vært
på nesten 16 pst.
I tillegg kommer at både den videre opptrappingen til
2 G de neste to årene og den kraftige økningen av pen­
sjonene til unge uføre ved årets trygdeoppgjør skal dek­
kes over statsbudsjettet og ikke innenfor midlene som føl­
ger av trygdeoppgjørene. Statens totale bidrag i 2011 vil
dermed være på 656 mill. kr.
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008
3912 2008

Det gode trygdeoppgjøret er et resultat av at vi har en
regjering som prioriterer gode pensjoner framfor skatte­
lettelser og ser helheten i politikken. Og det var nettopp
helheten som gjorde at vi også greide å komme fram til en
opptrappingsplan for minstepensjonene opp til 2 G. Den
solide inntektsøkningen for minstepensjonister og unge
uføre er også et viktig bidrag til å bekjempe fattigdom i
Norge og er altså en del av helheten.
Så vil jeg bare gjøre oppmerksom på at Fremskritts­
partiet i sine merknader har gjort seg skyldig i en liten
misforståelse når de sier at det bare er enslige minstepen­
sjonister som får et løft. Det vil også bli et løft for minste­
pensjonistektepar. Det kan vi eventuelt komme tilbake til
senere.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Martin Engeset (H) [19:05:17]: Det fremgår av inn­
stillingen at Høyre støtter det fremforhandlede trygdeopp­
gjøret og står sammen med flertallet og anbefaler at dette
vedtas.
Fra Høyres side ligger det dels noe prinsipielt i det
med tanke på arbeidsdelingen mellom storting og regje­
ring. Når Stortinget fremforhandler et trygdeoppgjør og
kommer til enighet med partene, synes vi det er ryddig at
det også vedtas i Stortinget. Det betyr ikke at det ikke er
enkelte ting ved dette trygdeoppgjøret som vi gjerne skul­
le ha sett annerledes. Jeg skal bruke litt tid på å forklare
noen av de elementene.
Nå er det jo betydelig forskjell i virkelighetsoppfatnin­
gen hos de to talerne vi har hørt så langt, hvor saksordfø­
rer mener at dette er et «lureoppgjør», og hvor represen­
tanten Christoffersen mener at det er «tidenes beste» og et
helt «historisk» oppgjør. Jeg tror nok begge deler blir feil.
La meg ta det første først, «lureoppgjør». Det blir litt for
lettvint, synes jeg, at Fremskrittspartiet legger seg på den
linjen, for hvis vi ser på hvem som forsøker å lure hvem,
har jeg jo studert Fremskrittspartiets forslag, og det frem­
går av saken at Fremskrittspartiets tilleggsforslag -- det de
foreslår utover det man har kommet til enighet om -- sum­
merer seg opp til 4--5 milliarder kr, i tillegg til de merkost­
nadene som ligger i dette oppgjøret. Da var jeg litt nys­
gjerrig på om Fremskrittspartiet i sitt alternative reviderte
nasjonalbudsjett faktisk foreslo disse pengene. Det gjor­
de de altså ikke. Jeg har ikke vært i stand til å finne at
det er avsatt en eneste krone fra Fremskrittspartiets side i
deres alternative reviderte nasjonalbudsjett. I forslaget til
alternativt statsbudsjett i desember hadde riktignok Frem­
skrittspartiet avsatt 2 milliarder kr, men det er helårsvirk­
ningen og dekker altså en brøkdel av det de her foreslår.
Så jeg synes nok det hører med -- og landets pensjonister
bør få med seg -- at det er et begrep som noen har brukt i
den senere tid, nemlig at det er lett å strø om seg med tv­
milliarder når man sitter i debatter i tv. Men det er tydelig­
vis også litt for lettvint å strø om seg med fantasimilliarder
når man deltar i debatter her i Stortinget.
I tillegg må det jo være en åpenbar feil i forslaget fra
Fremskrittspartiet i innstillingen, på sidene 7 og 8. Jeg hen­
leder representantenes oppmerksomhet på innstillingen,
side 8, helt nederst, der Fremskrittspartiets forslag står:
«Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med (...)
283 000 000.»
Det er altså nesten 2 milliarder kr for lite, for i
linjen under står det at særtillegget skal økes «frå kr
4 620 000 000 til kr 6 754 000 000», og da kommer man
ikke langt med å foreslå 283 000 000 kr. Det er nesten
2 milliarder for lite bare der.
Så til påstanden om at dette er et «historisk» oppgjør.
Vel, det er mulig at representanten Christoffersen fulgte
litt dårlig med i Arbeiderpartiets enhetsskole da man var
innom temaet prosentregning. Hvis man ser på den tabel­
len som departementet har lagt frem, den står på side 2
i innstillingen, kan man lett regne seg frem til at ensli­
ge minstepensjonister fra 1. mai 1998 fikk en økning på
17,3 pst., og at ektepar fra samme tidspunkt fikk en øk­
ning på 19,2 pst. Det er altså et høyere prosentvis tillegg
enn det man nå påberoper seg. Jeg bare nevner dette for å
sette det litt på plass. Det er kanskje litt vel fristende, men
også litt for lettvint, å ta munnen litt for full.
Min, eller Høyres, hovedbekymring i denne saken og
når det gjelder det fremforhandlede oppgjøret, er -- som det
også fremgår av departementets svar på Fremskrittsparti­
ets spørsmål -- at antall minstepensjonister øker betydelig
med dette oppgjøret, hele 44 000 i 2008, og til sammen
nesten 60 000 i løpet av de kommende to år. Det betyr at
man svekker arbeidsincentivet. Man vil også, hvis denne
utviklingen skal fortsette i senere år, undergrave legitimi­
teten til folketrygden, fordi de med lave tilleggspensjoner
opplever at de i realiteten blir nullet ut, og at de i stedet
blir minstepensjonister.
Karin Andersen (SV) [19:10:45] (komiteens leder):
SV er utrolig glad for årets trygdeoppgjør, og vi ønsker å
gratulere pensjonistorganisasjonene og de funksjonshem­
medes organisasjoner. De har gått foran, og de har vist veg
i fordelingspolitikken. Takket være deres vilje til omfor­
deling og Regjeringens vilje til å legge friske penger i pot­
ten har vi fått et løft for dem med de laveste pensjonene
som vi ikke har sett maken til på svært mange år.
Årsvirkningen av det Regjeringen bidrar med, er -- når
det gjelder ytelsene i 2010 -- på over 650 mill. kr. I tillegg
til det er det spesielle skatteregler knyttet til minstepensjo­
nistene, som gjør at det vil bli et ganske stort proveny på
den sida også. Så dette er et skikkelig løft. Det løftet har
gått til dem som har minst. Unge uføre og minstepensjo­
nister er vinnere i årets trygdeoppgjør, og det var så utrolig
viktig, for det var de som trengte pengene mest.
Lønninger og inntekter for flertallet har jo økt veldig
mye de siste årene, og pensjonistene har fått sin prosent­
vise økning. Men det er nå en gang slik at prosenter av
små beløp, er et lite antall kroner, og prosenter av store
beløp er mange kroner. Slik sett trenger de aller laveste
pensjonene nå et kroneløft, og det har de fått.
Tilleggspensjon for unge uføre har stått uendret i 17 år
uten at pensjonspoengene har blitt løftet. Det blir de nå,
og det betyr at 45 000 unge uføre får økt pensjonen sin
med 14 112 kr, og det er SV, og jeg, veldig glad for.
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008 3913
2008

Minstepensjonen økes og skal trappes opp til 2 G
-- meget viktig -- og det er meget viktig at dette ikke gjelder
bare de enslige, det gjelder gifte som har minstepensjon,
og i tillegg gjelder det noen minstepensjonister som har
ektefelle med tilleggspensjon. De kan også få høyere pen­
sjon, fordi ektepar samlet sett er sikret to ganger ordinær
sats. Opptrappingen til 2 G er meget viktig, og der har Re­
gjeringen lovet tilleggsbevilgninger for å gjennomføre det.
Jeg mener at dette er en milepæl for pensjonistorgani­
sasjonene, og at det er en milepæl for SV. Men det er grunn
for pensjonistene til å merke seg at det -- ut fra innstillin­
gen i hvert fall -- ikke er helt tydelig om Høyre og Kris­
telig Folkeparti støtter denne forpliktende opptrappingen
til 2 G, fordi de ikke er med på merknader i innstillingen
som forplikter dem framover, ved å si at dette går vi for.
Å heve de laveste ytelsene i folketrygden er et av de
viktigste tiltakene som må til i kampen mot fattigdom. Un­
dersøkelser og statistikk fra SSB viser bl.a. at aleneboen­
de minstepensjonister sliter mest økonomisk. Unge uføre
har gjennom livet mindre muligheter enn andre til å skaf­
fe seg de helt nødvendige goder, som bolig og vanlig for­
bruk. Så dette er et viktig grep, som reduserer fattigdom.
Med dette oppgjøret løfter vi to av de gruppene som sjøl
har minst mulighet til å bedre levekårene sine med egne
inntekter.
Når overhenget nå for de andre ytelsene i folketrygden
-- altså ikke for alders­, uføre­ og etterlattepensjon, som vi
nå har gitt til minstepensjonistene -- skal deles ut, blir det
viktig at Regjeringen følger de klare føringene i protokol­
len om å øke minsteytelsene, slik at 2 G blir et gulv i den
nye folketrygden.
Jeg oppfatter at en del av kritikken mot forslaget, spe­
sielt når den kommer fra Fremskrittspartiet, er ganske hul.
Representanten Martin Engeset har vært inne på det. En
del av kritikken går på at mange blir minstepensjonister.
Ja, det er i hvert fall veldig rart at den kritikken kommer
fra det partiet som har programfestet at alle skal være min­
stepensjonister, og som vil beholde det gamle pensjons­
systemet som nettopp gjør at mange er minstepensjonis­
ter sjøl om de har betalt inn til folketrygden. Slik er det i
dag også. Det er mange som har betalt inn til folketryg­
den i mange år, og som ender opp som minstepensjonister
uten dette løftet i dag. Slik er det systemet, og derfor har
flertallet bl.a. gått inn for å endre pensjonssystemet, slik
at det skal bli opptjening fra første krone. Det er et av de
viktige grepene i det nye pensjonssystemet, slik at vi skal
unngå at det virker på den måten. Det ser ut til at Frem­
skrittspartiet synes at det er en grei måte å ha det på. Jeg
tror også at det er viktig for pensjonistene å merke seg at
den dagen pensjonistene virkelig kan få kroner, stemmer
ikke Fremskrittspartiet for.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [19:16:10]: Det
store grepet i årets trygdeoppgjør er å benytte etterslepet
fra fjorårets oppgjør til å oppjustere særtillegget, i ste­
det for å øke grunnbeløpet tilsvarende, slik en etter Stor­
tingets retningslinjer vel legger til grunn skal skje. I til­
legg har Regjeringen lagt inn en klar forpliktelse om en
videre opptrapping av særtillegget i 2010, slik at minste­
pensjonen da blir på 2 G, noe som har vært et krav fra
pensjonistorganisasjonene i lengre tid.
Som Regjeringen for så vidt selv klart skriver, er dette
en økning som først og fremst kommer folketrygdens min­
stepensjonister utenfor offentlig sektor til gode. De som
har fullt opptjent offentlig tjenestepensjon, vil uansett få
samordnet bort økningen i særtillegget og få en generell
økning i pensjonen som følge av selve økningen i grunn­
beløpet på 5,5 prosentpoeng. Høyere utbetaling fra folke­
trygden -- utover 5,5 prosentpoeng -- motsvares for denne
gruppen av økt samordningsfradrag, og det blir derfor også
mindre utgifter for Statens Pensjonskasse og de andre tje­
nestepensjonsordningene i offentlig sektor. Men dette er
en nødvendig konsekvens av samordningsregelverket som
nesten må være slik, gitt bruttoprinsippet og de ellers gode
offentlige tjenestepensjonsordningene.
Jeg er også enig med Regjeringen i at det tross alt må
være et mindre problem at økningen i særtillegget isolert
sett fører til at det blir flere minstepensjonister fordi sær­
tillegget overstiger mindre tilleggspensjoner. Uansett løf­
tes de pensjonistene med lavest inntekt med mer enn den
alminnelige økningen i grunnbeløpet, og med mer enn
lønns­ og prisstigningen.
For dem i denne salen som var til stede også i 1997,
er det jo interessant å merke seg forskjellen i retorikken
fra Arbeiderpartiet fra den gang og til nå om samme type
forslag. Den gang ble også særtillegget økt, men da av en
annen regjering, nemlig sentrumsregjeringen. Den gang
mente Arbeiderpartiet at en økning i særtillegget var «lite
målrettet». I dag, når det er egen regjering som gjør det,
er løftet «historisk».
Fra Kristelig Folkepartis side skal konklusjonen være
den samme, uavhengig av hvem som sitter i regjering: Vi
støtter forslaget.
Så har sikkert enkelte strateger i regjeringskontorene
funnet ut at det var et scoop å legge inn del to av økningen
i særtillegget i 2010. Det er, for dem som ikke måtte være
klar over det, etter neste stortingsvalg. Det er jo, for ikke
å ta for sterkt i, en betydelig sannsynlighet for at det ikke
er dagens trepartiregjering som da vil måtte være ansvarlig
for å oppfylle løftene.
Igjen, for å svare for Kristelig Folkeparti, spesielt siden
representanten Andersen spurte om det: Enten Kristelig
Folkeparti er i opposisjon eller i posisjon skal vi selvsagt
ta ansvar for å gjennomføre avtaler inngått av staten og
vedtatt av Stortinget. Det gjelder i 2008, og det vil gjelde
i 2010.
Man kan stille spørsmål om avtalen som er inngått,
egentlig er i tråd med de retningslinjer for regulering av
grunnbeløpet som Stortinget har vedtatt. Meningen med
de retningslinjene var vel nettopp å sikre at grunnbeløpet
over tid ikke skulle underreguleres i forhold til den al­
minnelige lønnsutviklingen i samfunnet. Det er jo det som
skjer, når etterslepet fra i fjor ikke tas inn, men det kom­
mer klart fram at dette ikke er et grep for å spare penger
på statsbudsjettet. Det skjer en omfordeling av proveny in­
nenfor trygdeoppgjøret, ikke mellom trygdeoppgjøret og
andre formål. Det skjer med tilslutning av organisasjone­
ne som har forhandlet med staten. Da mener vi at inten­
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008
3914 2008

sjonene med retningslinjene fullt ut er ivaretatt, og derfor
kan vi gi vår tilslutning til årets trygdeoppgjør.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [19:20:43]: Årets trygdeopp­
gjør er gjort med de riktige grepene. Vi bekjemper fattig­
dom med en fordelingsprof il som ligger i oppgjøret. Re­
gjeringen og de andre partene i trygdeoppgjøret skal ha
takk for at de har gitt oss denne muligheten til å gi et hånd­
slag til de mange som sliter mest med å få kronene til å
strekke til i hverdagen.
Pensjonistorganisasjonene har bidratt ved at overhen­
get fra fjorårets inntektsoppgjør går inn i en opptrapping
av inntektene til enslige minstepensjonister. Staten bidrar
utover inntektsoppgjørsrammen som skal ligge til grunn
for trygdeoppgjørene, gjennom opptrappingsplanen som
bringer enslige minstepensjonister opp på en inntekt på
2 G, og som også gir et eget tillegg utover dette til unge
uføre. Min kompliment til godt politisk håndverk!
Det er bred tilslutning i innstillingen fra arbeids­ og
sosialkomiteen til trygdeoppgjøret, men Fremskrittsparti­
et velger som vanlig å stille seg utenfor. Både ut fra tid­
ligere debatter og i dagens innstilling registrerer jeg at
partiet ikke stiller seg bak vår politikk for et løft for de
aller svakeste. De går langt utover Stortingets rammer for
trygdeoppgjøret, samtidig som de milliardene de tilleggs­
bevilger, ikke er målrettet i forhold til å nå fram til de
pensjonistgruppene som er aller dårligst stilt. Det er et
veldokumentert faktum at det er enslige minstepensjonis­
ter som har det tøffest, og svært mange av dem kommer
under fattigdomsgrensen.
I Senterpartiet har vi også før bidratt til et løft for
de vanskeligst stilte minstepensjonistene. Representanten
Engeset var høflig og hyggelig nok til å minne om det som
skjedde i 1998 under daværende statsråd Magnhild Mel­
tveit Kleppas ledelse av Sosialdepartementet. Vi er glad
for å kunne være med på å gjenta dette i år. Det er blitt et
godt trygdeoppgjør for dem som sliter tyngst.
André N. Skjelstad (V) [19:23:01]: Trygdeoppgjøret
har stor betydning for nesten en fjerdedel av landets inn­
byggere, og er dermed blant de viktigste forhandlingene
om inntekter som gjennomføres i år.
Regjeringen har i drøftinger med organisasjonene blitt
enige om å øke grunnbeløpet med 3 444 kr til 70 256 kr
fra 1. mai, som det tidligere i dag er blitt gjort rede for fra
denne talerstolen.
Venstre har gjennom hele perioden etterlyst å gi mer
til dem som trenger det mest, og derfor mener Venstre at
årets trygdeoppgjør er et viktig skritt i riktig retning for en
av de gruppene som i dag har minst, nemlig minstepen­
sjonistene. Pensjonen er deres eneste inntekt, og mulig­
hetene til annen inntekt er svært begrenset. Blant enslige
minstepensjonister, spesielt blant kvinner, skjuler det seg
mye fattigdom. Det er ingen tvil om at løftet er betydelig
for disse.
Men Venstre er litt kritisk til at det virkelige fattigdoms­
grepet, nemlig en heving av sosialhjelpssatsene, selv om
det ikke berører dette, har man ikke gått inn på.
Det er pekt på at alt ikke nødvendigvis er helt i havn.
Men Venstre er fornøyd med en opptrapping av minstepen­
sjonen til to ganger grunnbeløpet. Uavhengig av det har
Venstre den tradisjonen at vi stemmer for framforhandlede
avtaler, som også representanten Engeset var innom.
Statsråd Sylvia Brustad [19:24:44]: I årets trygde­
oppgjør ble Regjeringa som kjent enig med partene om å
foreta tre viktige grep:
-- Pensjonistene med de laveste pensjonene får et historisk
løft.
-- Gjennom denne grunnbeløpsendringa sikrer vi alle
pensjonistene en god inntektsutvikling.
-- Vi sørger for at den gruppa som aldri har kommet seg
ut i arbeid på grunn av funksjonshemning, og som
sjelden har hatt muligheten til å livnære seg av ar­
beid, også får et ekstra løft, slik flere talere har vært
inne på.
Alle bør være fornøyd med dette oppgjøret. Årets tryg­
deoppgjør er et stort løft for minstepensjonistene og unge
uføre. Den samlede pakka som staten, pensjonistene og de
funksjonshemmedes organisasjoner har blitt enige om, har
en svært god sosial profil, som det er grunn til å være stolt
over. Trygdeoppgjøret er rød­grønn fordelingspolitikk i
praksis.
I stortingsproposisjonen om trygdeoppgjøret foreslår vi
som kjent å øke grunnbeløpet fra 66 812 kr til 70 356 kr
fra 1. mai i år, noe som gir en årlig vekst på 5,5 pst. Dette
gir pensjonistene og alle andre med G­regulerte ytelser
en god reallønnsvekst. Gjennom trygdedrøftingene ble en
også enige om å bruke deler av den økonomiske rammen
som følger av Stortingets retningslinjer for trygdeoppgjø­
ret, til å heve minstepensjonen. Etterslepet knyttet til al­
ders­, uføre­ og etterlattepensjoner fra trygdeoppgjøret i
fjor, er benyttet til å øke særtillegget, mens den forventede
lønnsveksten for lønnstakerne fra 2007 til 2008 er benyttet
til å øke grunnbeløpet.
Det innebærer som kjent at minstepensjonen til ensli­
ge øker med 16 476 kr, en økning på 13,75 pst. Og ekte­
par der begge er minstepensjonister, får en økning i sam­
let pensjon med 31 896 kr. I alt får omtrent to tredjedeler
av minstepensjonistene full nytte av særtilleggsøkningen.
I tillegg vil en minstepensjonist som har ektefelle med
tilleggspensjon, kunne få høyere pensjon fordi ekteparet
samlet sett er sikret to ganger ordinær sats for særtillegget.
Økningen i minstepensjonen vil gi en enslig minste­
pensjonist 1 373 kr mer i måneden å rutte med. Dette er
mye penger for hvert enkelt menneske som dette gjelder.
Vi vet at disse pengene vil komme godt med, for det er
nettopp blant denne gruppa pensjonister at man finner dem
som først og fremst sliter økonomisk. En har derfor blitt
enige om å heve den ordinære satsen på særtillegget, for
på den måten å målrette den økningen av pensjonene nett­
opp til dem som trenger det mest. Også personer som har
en pensjon så vidt over det gamle minstepensjonistnivået,
vil nyte godt av dette.
I tillegg vil Regjeringa, slik det også er sagt fra taler­
stolen, foreslå for Stortinget en videre opptrapping av min­
stepensjonen de neste årene, slik at den i 2010 vil utgjøre to
ganger grunnbeløpet. Dette nivået har lenge vært et krav
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008 3915
2008

fra pensjonistenes organisasjoner, og nå har vi greid det.
Personer som har blitt uføre i ung alder, er en sammen­
satt gruppe mennesker. Men de har det til felles at de ikke
har tjent opp særlige pensjonsrettigheter, enten fordi de
er født uføre eller fordi de har blitt uføre i så ung alder
at de ikke har kommet seg ut i arbeidslivet. I likhet med
de fleste av oss går også disse gjennom en etableringsfa­
se med de kostnader det innebærer. Disse personene får i
dag en garantert tilleggspensjon, en ordning som for dem
er svært viktig, fordi den forhindrer at personer som blir
uføre i ung alder, må leve på minstepensjon hele livet.
Partene i trygdeoppgjøret er enige om å forbedre ord­
ninga med garantert tilleggspensjon til enslige unge uføre,
og pensjonen til denne gruppa øker med 14 112 kr. Regje­
ringa er glad for at vi har blitt enige med organisasjonene
om å gi denne gruppa et sårt tiltrengt løft.
Pensjonistene har som gruppe i dette oppgjøret fått økt
sine ytelser i tråd med lønnsveksten for arbeidstakerne. I
stedet for en lik prosentvis økning for alle ble partene som
kjent i år enige om lavtlønnsprof il, der de med de laveste
pensjonene får et ekstra løft.
Derfor er årets trygdeoppgjør et spleiselag mellom pen­
sjonistene og staten, og det er veldig hyggelig at det er full
enighet mellom partene om dette resultatet. Regjeringa vil
også berømme organisasjonene for det gode og konstruk­
tive samarbeidet, som var en forutsetning for å komme
fram til dette historiske resultatet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [19:29:58]: La meg på nytt
sitere hva stastråd Bjarne Håkon Hanssen sa i Stortinget
den 21. mai:
«Regjeringen tar sikte på å gjennomføre trygdeopp­
gjøret helt i tråd med de retningslinjene som Stortinget
har vedtatt. De retningslinjene er jo veldig klare, i den
forstand at man både skal se på om det er noe etter­
slep fra i fjor -- og det er det i år, og det skal etterbeta­
les -- så skal en i tillegg gi kompensasjon for forventet
lønnsutvikling i år.»
Det sier altså statsråden i spørretimen den 21. mai. Ons­
dag 28. mai blir det enighet om trygdeoppgjøret. En og en
halv uke etterpå legger Regjeringen fram stortingspropo­
sisjonen i Stortinget.
Hva er det som har gjort at Regjeringen så til de gra­
der har snudd 380 grader, altså at de ikke gjennomfører
å tilbakebetale det etterslepet? Hva er det som har endret
seg så til de grader på én uke, og som gjør at man bryter
retningslinjene i trygdeoppgjøret?
Statsråd Sylvia Brustad [19:31:01]: Når det har blitt
et av historiens aller beste trygdeoppgjør, hvor det er full
enighet mellom partene, hvor organisasjonene har fått
gjennomslag for svært mange av sine krav, hvor en får til
et opplegg som gjør at noen av dem som trenger det aller
mest, enten det er enslige minstepensjonister, eller unge
uføre som enten er født uføre eller har blitt det underveis,
synes jeg det er interessant at Fremskrittspartiet bruker en
sånn anledning, i en slik historisk situasjon, til heller å kri­
tisere enn å være glad for at en gir et håndslag nettopp til
dem som trenger det.
Det er, slik som representanten Christoffersen sa, at når
det gjelder etterslepet fra i fjor, har en gjennom disse for­
handlinger vært enige om å omfordele til fordel for min­
stepensjonistene, de som trenger det aller mest. På den
måten får man en meget god sosial profil, og man får også
mye mer målrettet bruk av disse pengene.
Martin Engeset (H) [19:32:01]: Nå er riktignok stats­
råden «stand in» for statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som
er sykmeldt, men jeg hadde allikevel forventet at statsrå­
den i sitt innlegg hadde vært innom det temaet som de­
partementet selv skriver ganske tydelig om i sitt brev av
12. juni til komiteen, hvor det står følgende:
«Regjeringens forslag til nytt grunnbeløp fra
1. mai 2008 og de foreslåtte særtilleggsøkninger er an­
slått å gi 44 435 flere minstepensjonister i 2008, og
ytterligere 7 620 i 2009 og 7 575 i 2010.»
Summen av dette blir altså nesten 60 000 nye minste­
pensjonister. Det betyr at veldig mange, spesielt kvinner
med små tilleggspensjoner, blir minstepensjonister i dette
oppgjøret. Er statsråden bekymret for dette?
Statsråd Sylvia Brustad [19:33:24]: Jeg er opptatt av
at det som er framforhandlet, og som det er full enighet
om mellom alle parter, er et håndslag til noen av dem som
trenger det mest. Som representanten Karin Andersen sa
fra denne talerstolen: Når det gjelder det som kommer i
kroner og øre, ikke minst for unge uføre, er det histo­
risk, og det er helt nødvendig. Det samme er tilfellet når
det gjelder enslige minstepensjonister, som virkelig i tida
framover vil merke de pengene som her er framforhandlet.
Det er også bakgrunnen for at Regjeringa valgte å gå inn i
disse forhandlingene med å forsøke å omfordele til fordel
for minstepensjonistene. Hele poenget med dette oppgjø­
ret er at det er svært mange av dem som trenger det aller
mest, som vil tjene på det. Det er en bevisst politikk fra
denne regjeringa.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [19:34:26]: Den
første Bondevik­regjeringen sørget i 1997 for at særtilleg­
get ble økt. Minstepensjonistene jublet, men representan­
ter fra Arbeiderpartiet sa den gangen at det var kvalmende,
det var en urimelighet, og det var lite målrettet. I dag skjer
altså noe tilsvarende. Årets løft i minstepensjonen fører til
at ca. 40 000 flere personer blir minstepensjonister. Men
dette kaller Regjeringen nå for et historisk løft.
Mitt spørsmål til statsråden fra Arbeiderpartiet er: Hva
er det som har endret seg slik at det som tidligere var
negativt, i dag framstår som svært positivt?
Statsråd Sylvia Brustad [19:35:10]: Jeg synes det er
svært positivt at en har fått til et oppgjør som betyr mye i
kroner og øre for hver enkelt person dette gjelder, som er
et av tidenes beste trygdeoppgjør, som er en avtale etter
krav fra dem dette gjelder, og som kjenner dette på krop­
pen. Det er et oppgjør som gjør at alle pensjonister kom­
mer godt ut av det, men det er altså dem som har den dår­
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008
3916 2008

ligste økonomien, som kommer aller best ut av det. Det
er vi svært fornøyd med, fordi det er et håndslag til dem
som sliter mest. Da er vi stolt over det. Jeg er også glad
for at det ser ut til at Stortinget kommer til å slutte seg til
det.
Robert Eriksson (FrP) [19:35:57]: Jeg føler ikke at
jeg fikk et klart svar på den forrige replikken, og for å
gjenta: Statsråd Hanssen sa i spørretimen den 21. mai at
det har oppstått et etterslep, og at etterslepet skal tilbake­
betales. Så sier statsråden at dette skyldes at en skal fore­
ta en mer sosial omfordeling. Da har jeg lyst til å utford­
re statsråden til å forklare meg på en enkel og lettfattelig
måte: Hvorfor er det da mer riktig å bryte retningslinjene
som Stortinget vedtok i 2003, for å ta deler av pensjonen
-- som statsråden har stått i denne sal og sagt skal etterbe­
tales -- fra de fleste pensjonistene i landet for å gi til én
gruppe pensjonister? Hvorfor er det bedre å ta fra pensjo­
nistene istedenfor at en søkkrik stat kunne betalt det ekstra
tillegget?
Statsråd Sylvia Brustad [19:36:53]: Jeg registrerer at
Fremskrittspartiet i denne saken, som i mange andre saker,
har fremmet forslag som for det første er svært lite mål­
rettet, og som dessuten er meget kostbare. Det jeg konsta­
terer, er at det oppgjøret vi her snakker om, er noe som
det er full enighet om mellom de organisasjoner som del­
tok i disse forhandlingene og i dette oppgjøret. Jeg mener
faktisk at det er kjempebra at det er blitt enighet om bl.a.
å bruke etterslepet fra i fjor til å rekke en utstrakt hånd til
dem som trenger det mest, for det er det som faktisk lig­
ger i det som nå er framforhandlet, og som Stortinget skal
ta stilling til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Hill­Marta Solberg (A) [19:38:00]: For dem som
lever av minstepensjon eller er blitt uføre i ung alder, in­
nebærer trygdeoppgjøret for 2008 en vesentlig forbedring
av kjøpekraften. I et samfunn der lønnsveksten er høy, er
det viktig å påse at de som har minst å leve av, ikke blir
hengende ytterligere etter i utviklingen.
Reguleringen av folketrygdens grunnbeløp med om lag
3 500 kr til 70 256 kr fra 1. mai tilsvarer en økning på
5,5 pst. fra 2007 til 2008. Dette tilsvarer forventet lønns­
økning. Økningen i grunnbeløpet kommer som kjent alle
trygdede til gode.
Gjennom en økning av særtillegget innebærer trygde­
oppgjøret et kraftig løft for minstepensjonistene, både de
enslige og de gifte. For enslige minstepensjonister øker
pensjonen, som det tidligere er sagt i debatten, med om
lag 16 500 kr. Det er ganske mye penger for folk som i ut­
gangspunktet har lite. Det må kunne kalles et godt resul­
tat. For gifte minstepensjonister øker også pensjonen med
nærmere 32 000 kr for et ektepar som er minstepensjonis­
ter.
Jeg vil også legge vekt på, som flere har gjort i debat­
ten i dag, at partene i trygdeoppgjøret også nå er enige om
å trappe opp pensjonene for enslige minstepensjonister til
to ganger grunnbeløpet fra 1. mai 2010 -- det er et viktig
prinsipp som er blitt en del av årets oppgjør.
Så inneholder trygdeoppgjøret et løft for unge uføre.
Personer som er født uføre eller som har blitt det før de
har fylt 26 år, vil også få sin uføretrygd betydelig økt fra
1. mai 2008. Pensjonen for enslige unge uføre øker til nes­
ten 175 000 kr pr. år. Årets trygdeoppgjør er med dette
veldig målrettet -- målrettet mot dem som i dag lever av
de laveste pensjonsytelsene. Dette er positivt og et ledd i
Regjeringens arbeid med å redusere fattigdom i Norge.
Jeg synes også det er viktig å påpeke, som flere har
gjort, det positive og gledelige i at alle organisasjonene
som deltok i trygdedrøftingene, er enige om denne typen
prioriteringer som er gjort i år. Det fortjener de for så
vidt også honnør for. Det er en samlet pakke med god
sosial profil, og som gir dem med de laveste pensjo­
nene en betydelig forbedring i kjøpekraften. Det er god
fordelingspolitikk.
Å bedre levekårene for minstepensjonister og unge
uføre er viktig når vi skal arbeide med å bekjempe fattig­
dom i samfunnet vårt. Nå er det de rød­grønne partiene
som gjør noe med det, som har fått til en avtale om dette,
og som gjennomfører en merkbar forbedring for dem som
har minst. Det er jeg glad for.
Robert Eriksson (FrP) [19:41:13]: Representanten
Christoffersen sa at dette var et historisk løft, og at Frem­
skrittspartiet nærmest prøvde å kamuflere at det var et
historisk løft.
Hvordan kan man kalle det et historisk løft når man i
realiteten foretar en underregulering av grunnbeløpet for
de fleste pensjonistene ved at man ikke regulerer og tar
inn etterslepet fra i fjor? Det er ikke noe historisk løft.
Det historiske må være -- eller det er ikke noe historisk,
det heller -- at denne regjeringen tradisjonen tro bare vi­
derefører den praksis man har hatt tidligere år, nemlig en
fortsatt underregulering av grunnbeløpet. Det er det som
skjer.
De fleste av landets pensjonister vil få en dårligere kjø­
pekraftutvikling enn yrkesaktive. Det er realiteten. Det er
det flertallspartiene kaller et historisk løft. Spør du meg,
er det regjeringspartiene som etter beste evne i dag forsø­
ker å kamuflere realitetene i trygdeoppgjøret ved å kalle
det et historisk løft.
Så sa også representanten Christoffersen at Pensjonist­
forbundet jublet og sa det var 17. mai etter at man kom til
enighet. Men da har sikkert også representanten Christof­
fersen bitt seg merke i at ikke alle pensjonistorganisasjo­
nene var like happy og like fornøyd. Jeg kan bare referere
til brev fra Forsvarets pensjonistforbund den 16. juni og
brev fra Landslaget for offentlige pensjonister den 10. juni,
hvor det framgår at de synes den underreguleringen som
nå skjer, er uakseptabel. De betrakter ikke dette akkurat
som å være 17. mai -- snarere tvert imot. De to forbundene
representerer veldig mange pensjonister.
Representantene Sundsbø og Andersen var også inne
på at Fremskrittspartiet ikke hadde en sosial profil. Frem­
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008 3917
2008

skrittspartiet var ikke med og tok dette gigantiske løf­
tet. Jo, Fremskrittspartiet tar det gigantiske løftet. Frem­
skrittspartiet foreslår å øke grunnbeløpet i folketrygden fra
66 812 kr til 71 189 kr -- ikke 70 256, som flertallspartie­
ne foreslår. Vi foreslår at alle minstepensjonistene -- ikke
bare de enslige -- skal få økt sin pensjon til 2 G fra 1. mai
i år, og at det skal gå over tre år. Vi vil gjøre det allerede
fra 1. mai i år.
Vi sier videre: Ja, det er på tide å gjøre noe for de
unge uføre. Det er gått 17 år uten at de har fått justert
sin tilleggspensjon. Vi sier at vi vil gjøre det i henhold til
de kravene man framsatte i fjor, og øke tilleggspensjonen
fra 3,30 pensjonspoeng til 4,30 pensjonspoeng -- ikke bare
fra 3,30 til 3,50. Da blir mitt spørsmål til representanten
Sundsbø: Vil ikke det føre til at man får en bedre inntekt
allerede fra i år, og at det vil være bedre enn å vente i tre
år med å gjennomføre det?
Karin Andersen (SV) [19:44:42]: I mange debatter
har SV blitt utfordret av Fremskrittspartiet om behovet for
å løfte særlig enslige minstepensjonister. Når jeg har blitt
spurt, har jeg svart at jeg er enig i det behovet, og det har
jeg slåss for.
Når vi nå gjør dette, klager Fremskrittspartiet over at
det faktisk skjer. Jeg opplever det slik at når de ikke kan
få oppfylt sitt primære standpunkt, nemlig å bruke uende­
lig mye mer penger for å få dette til, og vi får det til ved
en omfordeling, er det ikke minstepensjonistene som er
de viktigste likevel. Det har kommet tydelig fram under
debatten at minstepensjonistene ikke er Fremskrittspartiets
første anliggende når det gjelder pensjonistpolitikken. Der
er vi i så fall motpoler, for i SVer vi er mest opptatt av det.
Fremskrittspartiet gir også inntrykk av at det er for­
svunnet penger i dette trygdeoppgjøret. Det er det ikke.
Overhenget fra alders­, uføre­ og etterlattepensjon har blitt
fordelt mellom minstepensjonistene og de unge uføre.
Dette er en avtale mellom organisasjonen som framfor­
handlet trygdeoppgjøret, og staten. Alle organisasjonene
som deltok i drøftingene, var enige om prioritetene. Lands­
laget for Offentlige Pensjonister, som har sendt brev, er
en del av Unio. De har gitt sin tilslutning til resultatet. Da
mener jeg det er viktig -- og det tror jeg alle som er opp­
tatt av å kunne få på plass denne type oppgjør og fram­
forhandlede resultater, mener -- at man faktisk respekterer
resultatet.
Det er riktig at noen flere vil bli minstepensjonister,
men de taper ikke penger. Det er slik at det i dagens pen­
sjonssystem er mange minstepensjonister, til tross for at
de har innbetalt til trygden i veldig mange år. Det er en
av hovedendringene i det nye pensjonssystemet, som også
Fremskrittspartiet er imot. De vil beholde et system der
det fremdeles skal være slik at mange damer skal jobbe,
betale inn og fremdeles bli minstepensjonister.
Jeg har behov for å si at dette berører skatteregler. Der
har vi sagt at skattereglene skal endres, slik at en minste­
pensjonist er en minstepensjonist og ikke skal betale skatt.
Bostøttereglene må også justeres, slik at dette blir et pluss
for pensjonistene. Det blir ingen andre endringer som gjør
at noe blir borte.
Til slutt har jeg lyst til å si til Fremskrittspartiet, og nå
snakker vi om virkelige penger: Dette er et forslag som
kommer til å bli vedtatt. Det er virkelige penger som pen­
sjonistene kommer til å få, og som minstepensjonistene får
mest av. Da sier Fremskrittspartiet: Det var ikke så farlig
med minstepensjonistene likevel. Når ikke vi får alt som
vi vil, vil vi ikke være med på å løfte dem som vi sa var
viktigst.
Lise Christoffersen (A) [19:48:07]: Bare helt på tam­
pen vil jeg komme innom noe som det har vært reist spørs­
mål om i debatten. Det er tre ting jeg har tenkt å ta for
meg.
Det første er spørsmålet fra Martin Engeset, om vi
er bekymret fordi det blir flere minstepensjonister etter
dette oppgjøret. Det er fristende å returnere spørsmålet: Er
Høyre bekymret for det, og på hvilket grunnlag? Det er jo
slik at vi i folketrygden har et avkortingssystem, krone for
krone, særtillegg og tilleggspensjon. Når solidaritetsnivået
i samfunnet øker, og vi hever dem som ligger lavest, vil
det bli flere av dem som har opptjent tilleggspensjon, som
likevel ikke kommer over beløpsgrensen for særtillegg,
men de får ikke noe mindre. Sannsynligvis vil en god del
av dem som har de aller minste tilleggspensjonene, også
få litt mer. Den bekymringen trenger vi ikke ha så veldig
langt fram i tid.
Representanten Åse Gunhild Woie Duesund lurte på
om en opptrapping til 2 G i 2010 var et strategisk valg av
årstall, for da slapp vi -- litt mellom linjene -- på en måte
å ta ansvar, for det er ikke sikkert at det da ville bli noe
av. 2010 er et strategisk årstall i denne sammenheng, men
ikke av den grunn. I 2010 innfører vi den nye pensjonsre­
formen, og ved å ta grepet med opptrapping til 2 G, som
fører til flere minstepensjonister i dagens system, løfter
vi også gulvet i det nye pensjonssystemet. Med den nye
garantipensjonen på 2 G i bunnen vil jo alle få mer, også i
det nye systemet. Der får man opptjening fra første krone,
med en viss andel, slik at vi i det nye pensjonssystemet har
ryddet opp nettopp i den type problemstilling som Martin
Engeset var opptatt av.
Bare en liten visitt til Robert Eriksson: Han får det på
en måte til å høres ut som om vi har underregulert G og har
beholdt noen penger i statskassa som pensjonistene skulle
ha hatt, og som vi ikke gir ut -- og Robert Eriksson nikker.
Det er ikke slik. Det som har skjedd, er at det etterslepet
som skulle betales ut, er betalt ut ved en omfordeling in­
nenfor gruppen pensjonister. Det har kommet dem med
minstepensjon til gode. Etterslepet er altså omfordelt in­
nenfor rammene. Ja, det er ikke helt etter de retningslinjer
Stortinget har vedtatt, men jeg tror at minstepensjonistene
kan være glad for at deres egne organisasjoner, på deres
landsmøte, klart sa fra at kampen for minstepensjoniste­
ne var prioritet nr. 1. Jeg tror ikke dette hadde skjedd hvis
ikke pensjonistenes egne organisasjoner hadde gått med
på denne omfordelingen, for som noen her sier: Dette er
ikke helt etter boka. Men det er en bedre bok man har fulgt
denne gangen, og pensjonistenes organisasjoner har vært
med på det. De sier at dette er historisk. De viser også til
innslagspunktet for garantipensjon på 2 G i den nye refor­
Em. 19. juni -- Trygdeoppgjeret 2008
3918 2008

men. Dette har vesentlig betydning for våre medlemmer,
er deres egne ord.
Robert Eriksson (FrP) [19:51:27]: Det som fikk meg
til å ta ordet, var Martin Engesets innlegg, der han viste
til vår tabell i III.
Jeg synes det er beklagelig at det er feil i den tabel­
len. Det gjelder kap. 2655, post 72. Den skal økes med
782 mill. kr, ikke 600 mill. kr. Når det gjelder kap. 2670,
post 73, skal den økes med 2,134 milliarder kr, ikke
283 mill. kr.
Det er ikke slik at disse feilene har oppstått på grunn
av Fremskrittspartiet. Vi bad departementet om å foreta
beregninger, lage tabellen og sende den tilbake. Komite­
en purret på den flere ganger. Den kom til komiteen like
før vi skulle avgi innstilling, og ble lagt inn i avgivelses­
dokumentet. Jeg hadde ikke mulighet til i løpet av 10--15
minutter å foreta kontrollberegning for alle de provenyene
som departementet hadde gjort. Det ber jeg om forståelse
for. Når vi får en slik tabell fra departementet, forventer
jeg at den er riktig. Jeg registrerer også at det er andre året
på rad at Fremskrittspartiet får feil tall fra departementet,
og det synes jeg er synd.
Så til det som er sagt her, at det er dem med de laves­
te ytelsene som får mest. Nei, det er ikke riktig. En min­
stepensjonist som er gift med en alderspensjonist som har
opptjent en tilleggspensjon på f.eks. 70 000 kr, får en min­
stepensjon på 109 700 kr, mens en enslig minstepensjonist
får 136 296 kr. Da tillater jeg meg å spørre: Er 136 296 kr
et større beløp enn 109 700 kr? Da jeg gikk på skolen, var
iallfall det førstnevnte beløpet større enn det sistnevnte,
og det regner jeg med det er fortsatt.
Ut fra det eksemplet vil en minstepensjonist og en al­
derspensjonist som har tjent opp bare 70 000 kr i tilleggs­
pensjon -- noe som gjelder ganske mange pensjonister --
og som bor sammen, samlet få en årlig inntekt som er
10 000 kr lavere enn det to minstepensjonister som bor
sammen, får. Det er realitetene, hvis man setter seg ned
og regner på årets trygdeoppgjør.
At Fremskrittspartiet da nærmest skal få kjeft for at
man vil øke for alle, og vil gjøre det mye raskere enn de
andre partiene, synes jeg er noe urimelig. Jeg synes også
det blir ganske lettvint å si at man har gjort dette for å få
en bedre sosial fordeling. Jeg ville ha sett representanten
Lise Christoffersen hvis vi hadde kommet til henne og sagt
at du får ikke så stor lønnsøkning som vi har lovet deg,
for vi tar deler av den og gir til Fremskrittspartiets repre­
sentanter. Jeg tror vi hadde fått ganske store protester på
det. Jeg tror ikke det hadde vært veldig ønskelig. Og da
hadde vi fått en helt annen situasjon. Så man må også være
redelig på det punktet.
Presidenten: Lise Christoffersen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Lise Christoffersen (A) [19:54:48]: Det kan hende,
men da må Fremskrittspartiet gjøre seg skikkelig fortjent
til det, og det er jeg kanskje i tvil om om Fremskrittspar­
tiet kommer til å gjøre. Men dette er jo noe av det samme
prinsippet som vi bruker i vanlige lønnsoppgjør. Lønns­
mottakere i dette landet har ofte renonsert på sine krav for
å gi mer til dem som har minst. Så det er ikke noe ukjent
prinsipp.
Det jeg tok ordet for, var bare akkurat til den debatten
som har gått om tall her. Robert Eriksson har rett i det han
sier, at tabellen kom seint, og at det sikkert var vanskelig
å få tid til å lese korrektur på den. Og det er litt urettferdig
at Fremskrittspartiet skal få pepper for feil i den tabellen.
Men det er én ting som Fremskrittspartiet bør ta på sin
egen kappe, og også rette opp. De sier at de aller fleste
av landets minstepensjonister får beregnet sitt særtillegg
etter lav sats. Det er ikke riktig. Det er 37,8 pst. av minste­
pensjonistene som har lav særtilleggssats. Flertallet, over
62 pst., har ordinær sats. Dette må dere rette, og ta ansvar
for feilen selv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3946)
S a k n r . 8 [19:55:58]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriks­
son, Kenneth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos om nasjo­
nale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­ordningen,
og en finansieringsordning som sikrer TT­transport i tråd
med retningslinjene (Innst. S. nr. 297 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 8:85 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [19:56:57] (ord­
fører for saken): Ordningen med tilrettelagt transport, ofte
kalt TT­ordningen, er helt avgjørende for personer som
ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet. Det hand­
ler om å legge til rette for et inkluderende samfunn for
alle, et samfunn der hver enkelt kan få bruke sine res­
surser til beste for seg selv og for andre. Det handler om
menneskeverd.
Kristelig Folkeparti er derfor svært opptatt av at TT­
ordningen skal fungere best mulig. Jeg setter også pris på
at representantene fra Fremskrittspartiet viser engasjement
i denne saken. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om
at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for kvalitet
og kvantitet for TT­transport, og at det fremmes en finansi­
eringsordning som sikrer TT­transport i tråd med nasjona­
le retningslinjer. Forslagsstillerne foreslår også at ansvaret
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Svendsen og Kjønaas Kjos om
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­ordningen mv.
3919
2008

for TT­ordningen overføres fra fylkeskommunene til NAV
-- Arbeids­ og velferdsetaten.
Bindende nasjonale retningslinjer vil bidra til større li­
kebehandling og være mer forutsigbart for brukerne enn
dagens budsjettstyrte ordning i regi av fylkeskommune­
ne. Dette har blitt vurdert av den tverrdepartementale ar­
beidsgruppen som ble nedsatt i forbindelse med stor­
tingsbehandlingen av St.prp. nr. 66 for 2002­2003 Om
lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren
2004.
Arbeidsgruppen fant juridiske, praktiske, likhetsmessi­
ge og økonomiske utfordringer knyttet til å utforme bin­
dende nasjonale retningslinjer for TT­ordningen. En na­
sjonal standard, som ikke innebærer at noen grupper får et
dårligere tilbud, vil ha betydelige, budsjettmessige konse­
kvenser. Arbeidsgruppen anslo at dersom en la til grunn
en gjennomsnittlig ytelse tilsvarende den vi har i Oslo,
som antas å ha den best utbygde TT­ordningen, ville det
ha medført at de nasjonale utgiftene til TT­transport hadde
økt fra 381 mill. kr til 1,4 milliarder kr, målt i 2004­kroner.
Arbeidsgruppen drøftet ulike modeller for forvaltnin­
gen av TT­ordningen. Det ble bl.a. vist til at nasjonale ret­
ningslinjer i en fylkeskommunal modell vil innebære et
brudd med prinsippet om at det generelt er fylkeskommu­
nene som selv bestemmer omfanget av og kvaliteten på
kollektivtransporttilbudet. En statlig modell vil på sin side
kunne redusere fylkeskommunenes incentiver til å sikre
universell utforming, fordi gevinstene ved redusert TT­
transport da ville tilfalle staten.
Kristelig Folkeparti er positivt til at den tilrettelagte
transporten knyttet til arbeids­ og utdanningsreiser i stats­
budsjettet for 2008 er gjort om til en landsomfattende for­
søksordning, og legger til grunn at det arbeides for at dette
vil bli en permanent ordning.
Kristelig Folkeparti støtter også utviklingen av nye,
åpne og fleksible kollektivtilbud, herunder ulike ordninger
med bestillingstransport, fra dør til dør eller til nærmeste
knutepunkt.
Jeg er glad for at en samlet komite bortsett fra Frem­
skrittspartiet ber Regjeringen om å bidra til å videreutvikle
den typen ordninger for på den måten å sikre alle innbyg­
gere en bedre grunnleggende mobilitet gjennom utvikling
av tilbud som er tilgjengelige for alle.
På bakgrunn av dette kan jeg og Kristelig Folkeparti
ikke se at det vil være hensiktsmessig med en større om­
legging av organiseringen av TT­ordningen nå, men vi leg­
ger til grunn at Regjeringen vil fremme offensive forslag
for å bedre TT­ordningen til beste for brukerne i stats­
budsjettet for 2009, innenfor rammen av den eksisterende
organisasjonsmodellen.
Jeg er skuffet over at regjeringspartiene ikke var villige
til å være med på en komitemerknad om en slik offensiv
satsing på TT­ordningen i statsbudsjettet for 2009.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen.
Lise Christoffersen (A) [20:01:21]: For å ta det siste
først: Det er vel egentlig en sånn liten naturlov i denne
salen at det er lettere å være offensiv i forhold til kom­
mende års statsbudsjett når man er i opposisjon, enn når
man er i posisjon, i hvert fall på denne tiden av året. Så
får vi se hva statsbudsjettet for neste år måtte bringe når
det blir lagt fram.
I det representantforslaget vi behandler nå, fremmes
det forslag til endringer i én av mange ordninger innen
flere ulike sektorer som vil ha stor betydning for mulig­
hetene for personer med nedsatt funksjonsevne til å delta
i samfunnet på lik linje med andre.
For halvannen uke siden vedtok vi en ny diskrimine­
rings­ og tilgjengelighetslov, og i den forbindelse hadde vi
her en grundig debatt om alle de samfunnsskapte barriere­
ne som hindrer mennesker med nedsatt funksjonsevne i å
ta del i samfunnet på linje med alle andre. Det er hindringer
i arbeidsliv, på skole, på fritidsarenaer, uteområder, buss,
tog osv., dessverre. Sammen med de funksjonshemmedes
egne organisasjoner feiret vi derfor den nye loven.
10. juni 2008 var en historisk dag. Da slo vi fast en
rekke viktige prinsipper om alle menneskers like verdi og
like betydning i samfunnet, og vi sikret en del egentlig
opplagte, men hittil for mange faktisk ikke­eksisterende
rettigheter til arbeid, utdanning, fritidsaktiviteter mv. Vi
innførte et vern mot diskriminering.
Samtidig innser jo alle at det er nå arbeidet egentlig be­
gynner. I loven satte vi noen tidsfrister for når ting skul­
le være i orden. I forskrift til plan­ og bygningsloven kom
det frister på andre områder. Og kanskje det viktigste: Ar­
beidet er i gang med en handlingsplan der tiltak og res­
surser ses i sammenheng, for det er ganske viktig når en
skal oppnå noe.
Hva haster det så mest med å få på plass? Det er det
kanskje for tidlig å svare på her og nå, men det er i hvert
fall et spørsmål som bør være rettesnoren for det videre
arbeidet. I det arbeidet bør det også være rom for lokale
tilpasninger i løsningene, for det er ute i lokalsamfunnet
folk lever dagliglivet sitt, og det er der ute man vet best
hvor skoen trykker aller mest.
Fremskrittspartiet ønsker seg nasjonale standarder på
mange områder. Dette forslaget gjelder altså TT­ordnin­
gen, som er en ordning under fylkeskommunens ansvars­
område. For egen del er jeg ikke sikker på, men jeg skal
heller ikke avvise det, at nasjonale standarder er den rette
veien å gå. Transportutfordringene varierer trolig ganske
mye fra fylke til fylke, og internt i fylkene fra kommune
til kommune.
Oslo kommune framheves i sakens anledning, men hel­
ler ikke her fungerer alt så godt som man kunne ønske.
Samtidig vil jeg tro at utfordringene fort kan vise seg å
være annerledes i andre kommuner, f.eks. dem med helt
motsatte kjennetegn av det som kjennetegner Oslo, nem­
lig kommuner som er små i innbyggertall, men store i ut­
strekning. De vil antakelig ha andre transportutfordringer
enn det vi ser i konsentrerte byområder som her.
Saksordføreren har redegjort greit for sakens innhold
og komiteens flertallsinnstilling, så jeg skal ikke bruke tid
på å gjenta det, bare understreke at transport selvsagt er
et av de viktigste områdene å få på plass for at de nye ret­
tighetene til universell tilgjengelighet skal bli noe mer enn
papirbestemmelser.
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Svendsen og Kjønaas Kjos om
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­ordningen mv.
3920 2008

Universell utforming av kollektivtransporten vet vi vil
ta tid. Derfor er det helt nødvendig med ulike typer av in­
dividuell tilrettelegging i mellomtiden, og TT­ordningen
hører med i det bildet. Samtidig framgår det av statsrådens
svar at Regjeringen allerede er i gang med arbeid på flere
områder innen transportsektoren. Det er derfor flertallets
mening at det ikke vil være hensiktsmessig at Stortinget
nå løfter ett av mange elementer ut av en helhetlig, syste­
matisk satsing på tilgjengelighet. Derfor ønsker vi at for­
slaget vedlegges protokollen. Da er det ikke avvist, men
med i vurderingene videre, som ett av flere mulige tiltak.
Robert Eriksson (FrP) [20:05:41]: Det er nå en gang
sånn at veldig mange funksjonshemmede faktisk er avhen­
gige av at man kommer seg til og fra for å kunne delta
i samfunnet på tilnærmet lik linje med den øvrige del av
befolkningen. Derfor er det også TT­ordningen er oppret­
tet, nettopp for å hjelpe en god del funksjonshemmede til
å kunne delta i samfunnslivet.
Så er det også sånn at det varierer stort fra fylke til
fylke. Ikke bare varierer det stort fra fylke til fylke hvor­
dan tilbudet er. Det varierer også til en viss grad internt i
de enkelte fylkene. Vi hadde en sak for en liten tid tilba­
ke som verserte i Trønder­Avisa. Den gjaldt Frosta kom­
mune, som er et godt eksempel på hvor store forskjeller
det er internt i ett og samme fylke.
Jeg synes det er trist at det skal være sånn. Jeg synes
man burde ha de samme muligheter som andre når man er
funksjonshemmet, til å reise rundt omkring i landet. Man
burde ha en god ordning som var lik overalt.
Jeg mottar også en rekke henvendelser fra funksjons­
hemmede som er på ferie, der man i det ene fylket kan
bruke TT­ordningen, men er man i et annet fylke, kan man
ikke bruke den. Har du plastkort, kan du ikke bruke ord­
ningen, men har du annen type bevis, så kan du bruke den.
Det er ikke en fullgod ordning, etter mitt skjønn. Derfor
har Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget for å få en
mer rettferdig og bedre ordning, som også FFO -- Funk­
sjonshemmedes Fellesorganisasjon -- har vært opptatt av
ved hver budsjettbehandling.
Jeg registrerer at det er nedsatt en arbeidsgruppe for
å se på det og følge opp Stortingets vedtak av 2003. Jeg
registrerer også at det var de partiene som er i regjering i
dag, altså regjeringspartiene, som fremmet dette forslaget,
og krevde at det skulle gjennomføres i løpet av 2004. Så
kommer man i regjering og gjør ingen verdens ting. Jeg
synes det er skuffende.
I tillegg vet vi også at det ble opplyst i budsjetthøringe­
ne i fjor fra FFO, at de hadde møter med arbeids­ og inklu­
deringsminister Bjarne Håkon Hanssen og Steinulf Tun­
gesvik, som var statssekretær i Samferdselsdepartementet,
hvor det ble lovet at saken skulle kvitteres ut i statsbud­
sjettet for 2008. Det eneste som kom i statsbudsjettet for
2008 var at ordningen med arbeids­ og utdanningsreiser
var omtalt, og at ordningen skulle videreføres som en for­
søksordning i 2008. Ordningen har vært en forsøksordning
helt siden 2001. Det både FFO og vi som forslagsstillere
har etterlyst, er jo å få en permanent ordning. Sånn sett har
ikke Stortinget kvittert ut det på noe vis etter mitt skjønn.
Jeg registrerer også det som statsråd Liv Signe Navar­
sete skriver i brev til komiteen 20. mai, der hun understre­
ker at nasjonale retningslinjer vil bidra til større likebe­
handling og være mer forutsigbart for brukerne enn dagens
budsjettstyrte ordning i regi av fylkeskommunen.
Jeg er helt enig med statsråd Liv Signe Navarsete, men
jeg fatter og begriper ikke hvorfor man ikke da kan kjøre
denne saken fram, få gjort noe med det og få like ret­
ningslinjer. Hvorfor skal det være forskjell? Hvorfor skal
vi ikke ha en mest mulig likebehandling? Hvorfor skal vi
akseptere de store forskjellene som er i dag for de funk­
sjonshemmede? Jeg synes det er trist. Jeg synes det er
trist at vi ikke kan ha en bedre og større framdrift i denne
saken.
Forslaget ble fremmet av oss i slutten av mars -- hvis
jeg ikke husker feil -- og er til behandling nå. Jeg skjøn­
ner at det var vanskelig å få det inn i revidert, men vi
kunne ha behandlet saken tidligere. Det er ingenting som
tilsier at vi måtte vente til langt ut i mai med å behand­
le denne saken og få den opp i Stortinget nå i juni. Der­
for foreslår jeg -- og jeg tar opp vårt forslag -- at vi får
denne saken tilbake i 2009, og at man da kvitterer ut det
som både forslagsstillerne og FFO har bedt om i flere
budsjetthøringer.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Karin Andersen (SV) [20:11:21]: Jeg vil slutte meg
til innlegget både fra saksordfører og fra Lise Christoffer­
sen, som gikk gjennom saken veldig godt og grundig, så
det er ikke noe behov for meg å gjøre det.
Det er helt riktig at det er store forskjeller på dette om­
rådet i landet. Jeg tror også at vi må innse at samferdsels­
området kanskje er et av de områdene som det står mest
igjen på når det gjelder å være likestilt i forhold til det å
kunne ta seg fram i samfunnet, for dem som ikke kan bruke
enten bil, kollektivtrafikk eller andre framkomstmidler,
slik flertallet kan.
Det er jo mange ordninger på dette området som skal
kompensere for dette. Lise Christoffersen gikk veldig nøye
gjennom alt det arbeidet som er på gang på dette området.
Én av de ordningene som jeg er veldig glad for er der, er
arbeids­ og utdanningsreiser. Jeg tror kanskje Fremskritts­
partiet forsnakket seg litt i sted, for jeg er ganske sikker
på at undertegnede tok initiativet til den ordningen og fikk
den vedtatt i Stortinget, men det er ikke noe stort poeng
i seg sjøl. Poenget her er at det trengs mange ulike ord­
ninger, slik at man skal kunne være likestilt med andre i
samfunnet. Derfor tror jeg det nå er viktig å se på alle de
ulike ordningene sammen, og se på både loven mot dis­
kriminering og tilgjengelighet for funksjonshemmede, og
den handlingsplanen som følger den -- altså alle virkemid­
lene sammen. Da er i hvert fall min spådom at vi vil se en
annen type TT­tjeneste framover enn den vi ser i dag.
TT­ordningens kobling til kollektivtrafikken i de ulike
fylkene mener jeg er et problem, fordi kollektivtrafik­
ken er så forskjellig. Når TT­ordningen som prinsipp skal
erstatte kollektivtrafikken, betyr jo det i utgangspunktet
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Svendsen og Kjønaas Kjos om
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­ordningen mv.
3921
2008

kjempeforskjeller. I f.eks. Oslo er kollektivtrafikken god.
I Hedmark strever vi med å få opp et tilbud. Det bor lite
folk mange steder, og derfor må tilbudet nødvendigvis
være dårlig. Det gjør ikke at transportbehovet for den som
har forflytningshemninger, er mindre der enn ellers. Men
prinspippet om kobling til kollektivtrafikken har samtidig
vært et viktig prinsipp for de funksjonshemmedes organi­
sasjoner. For når jeg har snakket med dem om dette, har
de sagt at vi ber ikke om særordninger, vi ber om ordnin­
ger som kompenserer for at vi ikke kan ta den bussen som
går, eller ta det toget som går. Det betyr at vi av og til snak­
ker om litt forskjellige ting, nemlig om det skal være en
ordning som er slik, for da vil det faktisk bli veldig store
forskjeller fordi kollektivtilbudet i landet vil være veldig
forskjellig, uansett hva vi gjør, så vil det jo det. Eller om
man skal bryte et prinsipp og si at det er ikke det det går
ut på, det går ut på å dekke et transportbehov for den som
har en forflytningshemning. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal
lande i den saken, men det er i hvert fall viktige prinsipielle
avklaringer som vi må komme til i framtida.
Så er jeg helt overbevist om at i den grad vi greier å
utvikle gode bestillingsruter, særlig kanskje på bygdene,
men sikkert også i tettbygde strøk, vil en god del av dem
som i dag må få dekket sitt behov gjennom TT­transpor­
ten, kunne få det dekket der. Og så vil man sitte igjen med
et behov for en TT­transport som vil være mer en dør­til­
dør­transport, som er en spesialtransport. Det er også slik
at det utover i landet er i ferd med å bli et lite, teknisk pro­
blem knyttet til dette, nemlig at det blir veldig få drosjer
som er store nok og som er i stand til å ta disse transpor­
tene. Det er en litt annen sak, men det er en viktig bit i
denne ordningen.
Så til slutt: Ja, dette er en sak som mange av oss har
brent for veldig lenge og gjør det fremdeles. Men hvis
vi skal få dette inn på budsjettene framover, må vi være
i stand til å prioritere det opp mot mange andre tiltak på
samferdselssektoren som mange partier er opptatt av. Og
da får vi se, når det bærer i hælinga, om vi er i stand til å
sette dette så høyt som debatten i dag kan tyde på.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [20:16:22]: Som det fram­
går av innstillingen, støtter Senterpartiet forslagsstillernes
ønske om at vi skal utvikle TT­ordningen til å bli et bedre
tilbud for dem som trenger tilrettelagt transport. Men i
motsetning til Fremskrittspartiet mener Senterpartiet det
er viktig at TT­ordningen organiseres slik at det fortsatt
vil være rom for å velge lokale eller regionale løsninger.
I dag er det fylkene som driver ordningen. Jeg mener det
også i framtiden vil være klokt å velge en modell for drift
og finansiering som tar høyde for at behovene kan være
ulike i ulike deler av landet. Jeg kan derfor ikke støtte at
det innføres et statlig ansvar for TT­ordningen, men bidrar
gjerne i en diskusjon om hvilke retningslinjer som er de
beste for å oppnå ønsket resultat.
Flere har vist til den nye diskriminerings­ og tilgjenge­
lighetsloven. Det er jo sånn at et av suksesskriteriene for
denne loven blir om vi reduserer behovet for tilrettelagt
transport fordi vi får et universelt utformet transporttilbud.
I områder med bred kollektivdekning kan behovet for TT­
transport forandre seg etter hvert som vi oppnår univer­
sell utforming. I andre deler av landet, der kollektivtrans­
porten har et mindre omfang, tror jeg bestillingstransport
kan bli en viktig del av transporttilbudet, som gir dem som
trenger tilrettelegging, bistand. Bestillingstransport gjør at
flere kan benytte kollektivtilbud, og færre trenger å bestille
taxi.
I tillegg vet jeg fra egen kommune at det å ha kommu­
nale minibusser som henter folk som ber om å bli kjørt til
butikken eller til frisør eller til legetime en gang i uka, fun­
gerer veldig bra. Mine foreldre er strålende fornøyd med
at de en gang i uka kan ringe og si at nå vil vi til Fetsund.
Da kommer bussen og henter dem, og de får gjort ærender,
ved siden av at de også får treffe andre på samme alder.
De er meget tilfreds med den ordningen, og den kan sterkt
anbefales også for andre kommuner.
Det er viktig at en framtidig TT­modell åpner for mang­
foldige løsninger, og at TT­modellen ikke blir stående
alene, men at vi ser den opp mot andre former for tilret­
telegging av transport for dem som trenger det. Jeg håper
at framtidige TT­systemer sikrer at det blir mulig for dem
som har rett til TT­reiser, å bruke den over hele landet. I
dag er det i for stor grad knyttet til at det skal skje innenfor
eget fylke. Det er en uheldig del av regelverket. Jeg skul­
le gjerne ha sett at Samferdselsdepartementet så på om vi
kan tilrettelegge det slik, i hvert fall innenfor de retnings­
linjer som er, at har du rett til TT­transport, kan du bruke
den hvor du vil.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:19:38]: Fylkes­
kommunane har ansvaret for lokal kollektivtransport. In­
nafor dette ansvaret pliktar fylkeskommunane å tilby ord­
ningar med tilrettelagd transport for personar som av ulike
grunnar ikkje kan bruke ordinær kollektivtransport.
Føremålet med tilrettelagd transport er å gjere funk­
sjonshemma transportmessig meir likestilte med resten
av befolkninga. Samferdsledepartementet utarbeidde ein
handlingsplan for funksjonshemma på samferdslesekto­
ren i 1997. I denne planen finst det òg rettleiande ret­
ningsliner for TT­transport. Retningslinene tek for seg
sakshandsaming, godkjenning av brukarar og innhald i
tilbodet.
Fylkeskommunane har i stor grad følgd opp tilrådin­
gane i handlingsplanen. Det er likevel slik at som for den
ordinære kollektivtransporten elles er det store skilnader i
TT­tilbodet fylkeskommunane imellom. Her kjem lokale
prioriteringar inn.
Bindande nasjonale retningsliner for TT­transport, slik
eg forstår det er rådd til i dette forslaget, vil kunne
føre til større likskap i tilbodet. På den andre sida vil
ei slik omlegging ha både økonomiske og administrative
konsekvensar.
Spørsmålet om nasjonale retningsliner for TT­trans­
port vart vurdert av ei tverrdepartemental arbeidsgruppe
i 2005. Denne gruppa vurderte det til å vere både juridis­
ke, praktiske og likskapsmessige problem med å utforme
bindande nasjonale retningsliner.
Ein ting er at ei slik ordning vil ha økonomiske konse­
kvensar. Ei anna tilnærming kunne vere å setje ein minste­
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Svendsen og Kjønaas Kjos om
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­ordningen mv.
3922 2008

standard for TT­transport som er noko lågare enn tilbodet i
dei fylka som har best tilbod i dag. Ein ville då kunne lyfte
tilbodet i ein del fylkeskommunar. På den andre sida vil ein
risikere redusert tilbod i dei fylkeskommunane som i dag
har best tilbod, som følgje av at desse fylkeskommunane
vil tilpasse seg minstestandarden.
Spørsmålet om bindande nasjonale retningsliner har
med andre ord fleire sider ved seg. På bakgrunn av dette
vurderte eg det ikkje som mogleg å presentere eit realis­
tisk opplegg for nasjonale retningsliner for TT­transport,
med opplegg for finansiering, i RNB for 2008, slik det er
gjort framlegg om.
Eg vil òg peike på at TT­transport er eitt av fleire tiltak
for å betre tilgjenget i transportsektoren. Som forslagsstil­
larane peiker på, er den delen av den tilrettelagde trans­
porten som er knytt til arbeids­ og utdanningsreiser, gjord
om til ei landsomfattande forsøksordning under NAV, uav­
hengig av lokale prioriteringar. Eg vil òg vise til det ar­
beidet som vert gjort for å gjere transportsektoren meir
tilgjengeleg gjennom oppfølging av BRA­programmet og
forslag frå Syse­utvalet i NOU 2005:8. Dette arbeidet vil
over tid betre tilgjenget i den ordinære kollektivtranspor­
ten, og dermed gjere det lettare for personar med funk­
sjonshemming å bruke ordinær kollektivtransport. Til sist
vil eg peike på det arbeidet som vert gjort for å leggje til
rette for betre kollektivtransport i distrikta. I dette arbei­
det vert det m.a. prøvd ut ulike ordningar med tingings­
transport. Dette er ei transportform som vil vere spesielt
veleigna for forflyttingshemma.
Sjølv om tilgjenge for personar med forflyttingspro­
blem i den ordinære kollektivtransporten over tid vert
betre, er eg klar over at det alltid vil vere grupper som vil ha
behov for særskilt tilrettelagd transport. Eg ser difor ikkje
bort frå at det på eit seinare tidspunkt kan verte aktuelt å
utvikle TT­tilbodet for desse gruppene. Dette vil likevel
måtte gjerast innafor dei rammene som gjeld for styring
av kollektivtransporten elles, og ut frå dei ansvarsforholda
som me har nedfelt mellom staten og fylkeskommunane,
der eit fleirtal på Stortinget ynskjer å gi fylket meir lokalt
sjølvstyre, ikkje mindre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [20:23:37]: Et av samarbeids­
partiene til statsråden, nemlig Det norske Arbeiderpar­
ti, hadde som slagord ved forrige valgkamp: «Alle skal
med». I dag har vi rundt 440 000 som har en aller
annen form for funksjonsnedsettelse, redusert funksjons­
evne. Mange av dem er avhengige av et godt transport­
tilbud. Det første spørsmålet jeg stiller meg da, er: Når
statsråden selv sier i sitt svarbrev av 20. mai at «nasjo­
nale retningslinjer vil bidra til større likebehandling» og
«være mer forutsigbar for brukerne enn dagens budsjett­
styrte ordning i regi av fylkeskommunene», hvorfor øn­
sker man da ikke å få til et system med større likebe­
handling? Og kan statsråden garantere her og nå at hun
vil kvittere ut denne saken, altså det forslaget som da­
gens regjeringspartier fremmet i 2004, ved statsbudsjettet
i 2009?
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:24:43]: For å ta det
siste fyrst: Eg kjem ikkje til å gi garantiar for kva fram­
drift denne saka skal ha, men det eg kan garantere, er at
Regjeringa skal halde fram sitt gode arbeid med å leggje
til rette kollektivtransporten for funksjonshemma, og det
skal me gjere gjennom ulike fleksible ordningar. For det
viktigaste er at den enkelte får eit tilbod der vedkomande
bur, anten det er i by eller bygd, og at me kan utvikle meir
fleksibilitet i det systemet me har, enn det som gjeld i dag.
Dette er ei ordning, eller eit tilbod, som er viktig for den
enkelte, og Stortinget har nettopp vedteke ei lov som gjer
at me har store utfordringar med å gjere transportsektoren
meir tilgjengeleg for alle. Det arbeidet har prioritet, og det
vil òg ha prioritet i tida som kjem.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Robert Eriksson (FrP) [20:25:55]: Jeg skal prøve å
være veldig kort, men vil bare oppklare to ting. Den ar­
beidsgruppen som det vises til, la fram sin innstilling i
2005. FFO hadde møter med statssekretæren i Samferd­
selsdepartementet og arbeids­ og inkluderingsministeren i
2007. Den gangen ble det lovet at dette skulle kvitteres ut i
statsbudsjettet 2008. Så har ikke skjedd, etter min oppfat­
ning iallfall. Det synes jeg er synd. Og samtidig brukes det
såpass mye tid i innstillingen fra flertallspartiene nærmest
på å begrunne hvorfor vi ikke kan gjøre dette -- det har en
såpass stor kostnadskomponent med seg, det vil koste så
mye penger. Er det slik å forstå at vi -- som liker å karakte­
risere oss selv som verdens rikeste land, som vil gå med i
underkant av 500 milliarder kr i overskudd i år -- ikke skal
ha råd til å bruke 1 milliard kr for å få til et mer rettferdig
transporttilbud for funksjonshemmede? Jeg skjønner ikke
den tankegangen. Derfor håper jeg nok en gang at statsrå­
den og Regjeringen kvitterer ut denne saken, slik som vi
foreslår, ved statsbudsjettet i 2009. Jeg ber innstendig om
at man gjør det, uten at jeg har altfor store forhåpninger
ut fra statsrådens svar i replikkordvekslingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3948)
S a k n r . 9 [20:27:41]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om system for styring og rapportering i Statens veg­
vesen (Innst. S. nr. 289 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 45
(2007­2008), sak 2.1)
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hver
partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Em. 19. juni -- System for styring og rapportering i Statens vegvesen 3923
2008

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Halleraker (H) [20:28:42] (ordfører for
saken): Denne saken er en del av en større samlepropo­
sisjon, St.prp. nr. 45, hvorav de øvrige ni enkeltsakene er
behandlet tidligere her i Stortinget. Denne delsaken dreier
seg om styringssystemer i Statens vegvesen etter at evalue­
ringsrapporten for raset i Hanekleivtunnelen ble lagt fram
av Regjeringen og behandlet her i Stortinget som egen sak
tidligere.
Saken er grundig utredet fra departementets side og
omtaler hvordan departementet tilsidesatte Vegdirektora­
tets egen internrevisjon på grunn av ufullstendighet og,
jeg vil tilføye, partiskhet overfor egen ledelse og organisa­
sjon, og hvordan departementet deretter engasjerte Agen­
da Utredning & Utvikling AS til å foreta en gjennomgang
av saken, fordi internrevisjonens egen rapport «ikkje gav
svar på dei spørsmåla Samferdselsdepartementet ønskte å
få avklara», for å sitere proposisjonen.
La meg legge til at en av grunnene til at dette kapit­
let i proposisjonen ble behandlet for seg, var at komite­
en trengte mer tid på saken, og den har i dette arbeidet
gått relativt dypt inn i hendelsesforløpet og sakens doku­
menter. I denne anledning vil jeg takke departementet for
ekspeditt levering av det materialet komiteen ønsket å se
nærmere på. Det tok kanskje litt tid med enkelte ting, men
prosessen avdekket personfølsomme forhold, og materia­
let vi mottok, var fyllestgjørende og avklarende på en slik
måte at det ikke ble nødvendig med høring i saken. Etter
min oppfatning hadde en høring vært mer egnet til å skade
saken enn til å virke oppklarende.
Sakens både offentlige og ikke offentlige dokumenter
viser med all tydelighet at interne kontrollorgan hos Sta­
tens vegvesen ikke har hatt den objektivitet som er nødven­
dig for å ivareta internkontrollinstituttet i Vegdirektoratet
på en tillitvekkende måte.
Departementet overprøvde umiddelbart Vegdirektora­
tets egen internkontroll og tok fatt i saken, som dessver­
re nødvendiggjorde at vegdirektøren måtte permitteres, og
deretter gikk av for aldersgrensen.
Tillat meg å bli litt personlig: Jeg tror vi er flere i ko­
miteen som føler behov for å uttrykke at Olav Søfteland
var en vegdirektør som i politiske kretser nøt stor aner­
kjennelse som fagmann og samarbeidsmann i møte med
oss politikere. Han var også en entusiast, og imøtekom­
mende, så langt det lot seg gjøre, overfor de mange initia­
tiv til viktige vegprosjekt fra det ganske land som han ble
konfrontert med.
Flertallet bemerker i innstillingen at om Vegdirektora­
tets egne kontrollorgan og deretter ledelsen hadde hånd­
tert saken på en mer tillitvekkende og korrekt måte, ja, så
ville kanskje også utfallet blitt et annet. Jeg skal ikke gå
i detalj, men sakens dokumenter taler sitt tydelige språk
omkring disse forholdene.
Agendarapporten viser til utilstrekkelige styrings­ og
kommandolinjer i organisasjonen og påpeker de åpenbare
mangler som har vært til stede i Vegdirektoratet ved opp­
rettelsen av en egen produksjonsenhet i 1995. Hanekleiv­
tunnelen ble som kjent påbegynt i 1996.
Agendarapporten er også tydelig på at omorganiserin­
gen i Statens vegvesen i 2003, ved utskillelsen av Mesta,
har bidratt til at denne type uklarheter og mangelfulle rap­
porteringssystemer ikke lenger vil være mulig, fordi ut­
byggingsavdelingen er skilt ut fra Statens vegvesen som
egen bedrift.
Hovedkonklusjonen i Agendarapporten er at man etter
en modernisering av etaten, nemlig ved å legge ned utbyg­
gingsavdelingen, har fått klare ansvarsområder, og Veg­
direktoratet er i større grad blitt en bestillerorganisasjon,
med klare ansvarsforhold og styringssystem «som i hoved­
sak er tilfredsstillende», som departementet beskriver det.
Komiteens flertall har tillit til at nåværende ledelse i
Vegdirektoratet arbeider for å gjenopprette tilliten ved å
sørge for at interne kontroll­ og rapporteringsorgan og rap­
porter holder et faglig og tillitvekkende nivå som ikke gir
grunn til å betvile at sakene er korrekt, saklig, utendensiøst
og objektivt framstilt.
Fremskrittspartiet har egne merknader, og jeg regner
med at de vil redegjøre for sine synspunkt selv.
Fra Høyres side arbeider vi målbevisst for å moderni­
sere også den statlige transportforvaltningen og byråkrati­
et. Vi mener at denne saken viser at Bondevik II­regjerin­
gens utskillelse av Mesta som eget selskap var riktig, og
at dette er en linje vi bør fortsette.
Vegdirektoratet bør etter Høyres mening bli en rendyr­
ket planleggings­, bestiller­ og kontrollorganisasjon, og
alle oppgaver som kan utføres av andre, bør skilles ut.
Fra Høyres side har vi tidligere tatt initiativ til et eget
vegtilsyn. Vi er kjent med at departementet utreder dette
nå, men finner det likevel naturlig, i forlengelsen av denne
saken, å ta opp igjen vårt forslag som vi har fremmet i
innstillingen sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Jeg tar derfor opp forslaget.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Torstein Rudihagen (A) [20:34:07]: Opphavet til
denne saka er raset i Hanekleivtunnelen 25. desember i
2006. Heldigvis blei ingen skadd. Det kan vi vere glade for.
Hendinga blei likevel ein alvorleg vekkjar. Vi har jo hatt
den oppfatninga at Noreg og Statens vegvesen har hatt den
største kompetansen og ekspertisen på tunnelbygging og
drift. Hendinga utløyste derfor ein debatt om sikkerheit og
organisering i samband med veg­ og tunnelbygging. Dette
er ein viktig debatt, og rapporten som samferdselsminis­
teren bestilte, gir oss svar på mange av dei sentrale spørs­
måla om rutinar og kommunikasjon som er reiste i debat­
ten. Samtidig er det sett i gang eit omfattande arbeid med
ekstra tunnelinspeksjonar over heile landet. Så i samband
med raset i Hanekleivtunnelen og den aktive oppfølginga
frå Regjeringa si side kan ein kanskje seie, som det ofte
blir sagt, at det aldri er så gale at det ikkje er godt for noko.
Regjeringa presenterer ein grundig gjennomgang av
sakskomplekset. Eg synest det er grunn til å vise til at ko­
Em. 19. juni -- System for styring og rapportering i Statens vegvesen
3924 2008

miteen, unnateke medlemmene frå Framstegspartiet, rosar
Regjeringa for dette arbeidet og den detaljerte dokumen­
tasjonen. Framstegspartiet kostar ikkje på seg ei einaste
positiv formulering.
Eg vil framheve statsrådens handlekraft og arbeids­
innsats i denne saka. Frå raset gjekk har ho hatt eit fast
grep om å reparere og sikre tunnelen, styrkje ettersynet
med andre tunnelar, skaffe ekstraløyvingar slik at sikringa
av Hanekleivtunnelen og auka ettersyn ikkje blir teke frå
andre vegprosjekt, og no, å finne ut årsakene til raset og
initiere forbetringar i rutinane for å unngå at slike ulyk­
ker skjer i framtida. Det er sjølvsagt ein av statsrådens
mange oppgåver, men eg vil berre understreke at sam­
ferdselsministeren har gjort jobben sin på ein grundig og
eksemplarisk måte.
Gjennom dei mange rapportane som er utarbeidde etter
hendinga 1. juledag 2006, sist den såkalla Agendarappor­
ten, som er bakgrunnen for den saka vi behandlar her i dag,
har det kome fram at omorganiseringa i 1995 førte til eit
sprik i oppfatninga av byggherrerolla i ulike delar av Sta­
tens vegvesen. Dette spriket førte til manglande kontroll
i samband med bygging av Hanekleivtunnelen, som igjen
ser ut til å ha ført til det dramatiske raset i den vanlegvis
så sterkt trafikkerte tunnelen. Dei forholda som er avdek­
te, er fullstendig uakseptable -- noko eg og Arbeidarparti­
et har peikt på ei rekkje gonger -- for det har vore mange
moglegheiter til å uttale seg i denne saka, som har vore i
medias søkjelys ei rekkje gonger etter raset.
Når vi no har fått rapporten som påviser uklar organi­
sering og uklare ansvarsforhold, framstår det sterke foku­
set frå media på raset i Hanekleivtunnelen som rett, sjølv
om mange nok har tenkt i sitt stille sinn at hadde eit slikt
ras gått langt vekk frå Akersgata, ville det ikkje ha fått
den same merksemda. Uansett har vi fått påvist at ulike
oppfatningar av kontrollrutinar i Statens vegvesen har ført
til at den aktuelle tunnelen ikkje blei bygd som føresett.
Rapporten viser heldigvis òg at Vegvesenets avdelin­
gar i andre fylke har oppfatta rolledelinga riktig og i tråd
med intensjonen. Dermed gir ikkje rapporten nokon grunn
til å frykte ein landsomfattande tunnelskade. Samtidig
har nye organiseringar eliminert det forholdet som skapa
uklarheita i Vestfold.
Vegvesenet er etter sterkt påtrykk frå Regjeringa kome
langt i det interne oppryddingsarbeidet og etablerer no
betre rutinar på ei rekkje område for å styrkje kvalitetssi­
kringa i vegprosjekt generelt og tunnelprosjekt spesielt.
Rapporten slår fast at det er eit potensial for forbetring
av kvalitetsrutinar, og det er dette potensialet som no skal
utnyttast. I tillegg er forskriftene for vegtunnelar skjerpa,
så det er god grunn til å tru at tunnelsikkerheita i Noreg
er aukande.
Det er sjølvsagt synd at ikkje Statens vegvesens kon­
trollorgan sjølv kunne levere ein tilsvarande tydeleg rap­
port om organiseringa omkring tunnelbygginga i nordre
Vestfold. Men no har vi fått fakta på bordet, og Vegvese­
net er godt i gang med å forbetre sine rutinar. Og det er
godt.
Arne Sortevik (FrP) [20:38:49]: Kortversjonen er at
det er et «uvesen» i Statens vegvesen. Det har det vært,
og det er det dessverre fortsatt. Det er uakseptelt, og etter
Fremskrittspartiets mening må statsråden rydde bedre opp.
På bakgrunn av raset i Hanekleivtunnelen har flere un­
dersøkingsgrupper og arbeidsgrupper samt internrevisjo­
nen i Vegdirektoratet sett på de bakenforliggende årsake­
ne til raset og eventuelle tiltak for å unngå slike hendelser
i fremtiden.
Etter at dette er gjort i etatens egen regi, har altså de­
partementet kommet til at spørsmålet må avklares bedre.
En ekstern undersøkelse er utført av Agenda om rappor­
teringsrutiner og formidling av styringsinformasjon i pe­
rioden da E18 i nordre Vestfold ble bygd, sammen med
en gjennomgang av tilsvarende forhold i Statens vegvesen
i dagens organisasjon. Dette siste er kanskje vel så viktig
som selve utgangspunktet.
Både informasjon og dokumentasjon viser -- som jeg
startet med å si -- at det etter vår mening har vært et «uve­
sen» i Statens vegvesen, en ukultur for å gi egen etat enk­
lere regler og mindre kontroll, da etaten selv også hadde
produksjonsavdeling. Det er selvsagt uakseptabelt.
Jeg siterer fra Agendarapporten under overskriften
«Rapportens hovedbudskap»:
«I følge retningslinjene var det ikke forutsatt å være
nødvendig med egen byggeleder for spesiell oppfølg­
ning av produksjon i egen regi. Dette hadde antagelig
sin begrunnelse i at man ikke skulle behøve å kontrol­
lere egne ansatte på samme måte som private entre­
prenører. På den annen side sier retningslinjene at det
ikke skulle stilles mindre krav til egen produksjon. For­
enklet kontroll og oppfølgning av produksjon vil nød­
vendigvis også medføre en overføring av ansvar. Veg­
direktoratet bidro ikke til å avklare dette forholdet».
-- Jeg understreker det sterkt. Dette var altså rapportens
konklusjon. --
Og videre:
«Dette ga grunnlag for forskjellig praksis. Flere
informanter gir uttrykk for at det var en alminnelig
oppfatning i etaten at produksjon i egen regi skulle
kontrolleres mindre enn produksjon i regi av private
entreprenører.»
Fremskrittspartiet mener at dette fremstår som sterk
kritikk av Vegdirektoratets ledelse. Fremskrittspartiet
mener denne kritikken åpenbart også rammer utbyggings­
avdelingens ledelse, men konstaterer at denne ledelsen
ikke er endret.
Fremskrittspartiet har merket seg Samferdselsdeparte­
mentets understrekning av at departementet er enig med
Agenda i at Vegvesenet har et potensial for forbedring på
viktige, konkrete områder, nemlig det som gjelder doku­
mentasjon og rapporteringsrutiner av kvalitet og vurdering
av risikoforhold i utbyggingsprosjekter.
Vi har notert oss det Agenda har sett på av styrings­
systemer og ansvarsforhold innenfor dagens vegvesen,
den såkalte frivillighetskultur når det gjelder etterlevel­
se av styringssignaler og rapporteringskrav. Fremskritts­
partiet forutsetter at Samferdselsdepartementet forsikrer
seg om at nødvendig forbedring faktisk gjennomføres og
videreføres.
Em. 19. juni -- System for styring og rapportering i Statens vegvesen 3925
2008

Vi har spesielt merket oss utsagnet i selve saken, som
er grunnlaget for innstillingen her. Jeg siterer:
«Selv om krav til kvalitetssystem og rutiner er godt
skildret og gjort kjent, gjenstår det ennå en del når
det gjelder å sikre at systemer og rutiner blir forstått,
dokumentert og rapportert.»
Fremskrittspartiet legger til grunn at Samferdselsde­
partementet også forsikrer seg om at disse forhold følges
godt opp, spesielt med bakgrunn i at utbyggingsavdelin­
gen i Vegdirektoratet har uendret ledelse etter Hanekleiv­
hendelsen. Vi forutsetter at dette blir gjort gjennom eks­
terne vurderinger, og at Stortinget på egnet måte holdes
orientert om arbeidet. Vi mener selvfølgelig at slik ukultur
som vi får dokumentert, er uakseptabelt.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Vi mener fortsatt at denne saken med all ønskelig tyde­
lighet dokumenterer -- jeg får vel nesten si dessverre -- at
det haster med å få på plass et helhetlig og selvstendig
transporttilsyn, et tilsyn for hele transportsektoren.
I tilknytning til et selvstendig transporttilsyn foreslår
vi at det etableres et system for klassifisering av det na­
sjonale veinettet. Dette henger jo nøye sammen. Det må jo
være et system å føre tilsyn etter. Og vi foreslår utvidelse
av statens juridiske ansvar i veiloven.
Subsidiært vil vi støtte Høyres forslag om å etablere et
eget veitilsyn.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jan Sahl (KrF) [20:44:19]: Det vi foretar oss i dag, er
på mange måter en oppsummering og en evaluering av det
som skjedde i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen,
som skapte en ganske stor og bred debatt rundt sikkerhet
i tunnelene rundt om i landet.
Jeg har ikke tenkt å bruke mine fem minutter til dette.
Jeg ønsker å takke saksordføreren for en svært grundig og
god jobb med denne saken. Det er en jobb som har ført
til at opposisjonen og posisjonen faktisk kan stå sammen
og trekke felles konklusjoner og se framover mot en tid
da vi har fått på plass nye rutiner som skal sikre at tun­
nelene i framtiden får en sikkerhet som gjør at vi kan ha
tillit til driften og utlysning av anbud i forbindelse med
tunnelbygging. Jeg synes det er svært gledelig at jeg som
sentrumsrepresentant kan slutte meg til både innlegget til
saksordføreren og innlegget til talsmannen for posisjonen,
Rudihagen, og at vi i fellesskap nå står sammen om å legge
til rette for en framtid med sikker tunnelbygging i Norge.
Jeg vil også gi ros til ministeren, som grep tak i denne
saken og på en forbilledlig måte har brakt fram et mate­
riale til komiteen som gjorde at vi kunne ende sånn som
vi nå har gjort, med behandlingen av denne saken.
Så vil jeg til slutt bare understreke at Kristelig Folke­
parti fortsatt står på sitt standpunkt om at det vil skape
større trygghet ved bygging av tunneler dersom vi får opp­
rettet et frittstående vegtilsyn. Jeg vil be posisjonen se på
forslaget. Jeg vet at ministeren tidligere har sagt at de har
dette med tilsyn i vegsektoren til vurdering. Jeg håper at
vi får en debatt om det i forbindelse med Nasjonal trans­
portplan, og kanskje ser muligheten for å få opprettet et
sånt tilsyn.
Borghild Tenden (V) [20:47:18]: Innledningsvis vil
også jeg takke saksordføreren for et godt og grundig
arbeid.
Venstre er svært opptatt av at alle skal kunne ferdes
trygt på vegene våre, uten trafikkfarlige forhold som kan
sette folks liv i fare. Jeg er derfor glad for at statsrå­
den har gjennomført en grundig gjennomgang av raset i
Hanekleivtunnelen.
Jeg er også glad for at flertallet i komiteen peker på den
innsatsen Bondevik II­regjeringen gjorde på dette områ­
det, når man viser til at Agendarapporten fastslår at man
gjennom utskillelsen av produksjonsoppgavene i Statens
vegvesen har skapt et klart og entydig skille mellom be­
stiller­ og utførerrollen i vegsektoren. Bondevik II­regje­
ringen fikk mye kritikk av daværende opposisjon for ut­
skillelsen av Mesta AS -- et grep som i ettertid har vist
seg å ha gitt klarere ansvarsforhold, mer effektiv drift og
mer veg for pengene. Utskillelsen av Mesta AS har spart
det offentlige for milliardbeløp, og samtidig kan man altså
vise til disse positive effektene her i dag. Jeg hadde øn­
sket at man hadde vist vilje til å overføre disse erfaringe­
ne til jernbanesektoren, som i dag er preget av tilsvaren­
de rollekonflikter og uklare ansvarsforhold -- uten at det
er tema her i dag.
Til tross for at forrige regjering gjorde noen grep som
har gitt en bedre organisering og tydeligere ansvarsforhold
i vegsektoren, er det altså slik i dag at Statens vegvesen
fremdeles har ansvaret for sikkerheten, samtidig som de
har ansvar for de økonomiske prioriteringene innenfor de
rammene de etatene blir tildelt. Det er fremdeles slik at
sikkerheten står i fare for å bli salderingspost når Statens
vegvesen kjøper tjenester fra vegentreprenører. Det er føl­
gelig en fare for at man ikke vektlegger sikkerheten høyt
nok ved nyanlegg, ved vedlikehold og ved utbedring. Jeg
har selv opplevd at publikum har henvendt seg til meg om
trafikkfarlige forhold fordi de ikke har kommet gjennom
hos Statens vegvesen.
Dagens organisering gjør det også vanskeligere for uav­
hengige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhets­
arbeidet i Statens vegvesen. Det er uheldig at Statens veg­
vesen driver kontroll med seg selv innenfor et område som
til enhver tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor
publikum.
Til slutt: Venstre vil vektlegge betydningen av at det
opprettes et uavhengig vegtilsyn i Norge for å styrke tra­
fikksikkerhetsarbeidet. Dette vil bedre trafikksikkerheten
og bidra til mer åpenhet i vegsektoren. Det er derfor bra at
Regjeringen har satt ned et utvalg for å utrede behovet, selv
om Venstre mener, i likhet med en rekke organisasjoner,
at behovet er til stede. Venstre hadde sett at Regjeringens
utvalg i stedet hadde utredet tilsynets myndighetsområde.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:50:28]: Eg vil fyrst
seie at eg er svært tilfreds med at ein samla transport­ og
kommunikasjonskomite, med unntak av Framstegspartiet,
verkar å vere nøgd med den jobben som er gjord med å
Em. 19. juni -- System for styring og rapportering i Statens vegvesen
3926 2008

gå gjennom systema og rutinane for styring og rapporte­
ring i Statens vegvesen. Eg vil òg takke for gode ord i
debatten.
Dei mest tunneltekniske sidene knytte til raset i Hane­
kleivtunnelen for halvtanna år sidan vart som kjent omtala
i ein proposisjon som Stortinget handsama i fjor vår. Mitt
hovudfokus etter dette har vore å få eit bilete av kva som
gjorde at desse hendingane kunne skje, rett og slett kvifor
dei ikkje vart fanga opp, og om det er nokon som helst
grunn til å tru at noko liknande skal kunne skje i dag.
For å få ei mest mogleg uhilda vurdering av desse si­
dene valde eg å engasjere eksterne konsulentar som skul­
le sjå på systema for styring og rapportering i vegetaten,
både i perioden då Hanekleivtunnelen vart bygd, og i dag.
Sjølv om rapporten frå Agenda kan seiast å vere kritisk
til systema i Statens vegvesen på 1990­talet eller oppføl­
ginga av desse, vel eg å leggje mest vekt på vurderinga­
ne av Vegvesenet slik det er i dag. Her vurderer Agenda
ansvarsforholda mellom dei ulike nivåa i Vegvesenet sin
organisasjon som klåre, og at rapporteringskjeda er klår.
Jamvel om Agenda meiner at noko liknande som det som
skjedde i Hanekleivtunnelen, ikkje skal kunne skje i dag,
peikar dei på einskilde område som kan betrast, og desse
har eg presentert i St.prp. nr. 45 for 2007­2008. Dette gjeld
dokumentasjon av kva som faktisk vert gjort, rapporte­
ringsrutinar knytte til kvalitet på arbeid som vert gjort, og
vurdering av risikoforhold i utbyggingsprosjekt.
Eg er godt nøgd med at eit breitt fleirtal er tilfreds med,
ja til og med seier dei er glade for, vurderingane eg har
presentert, og at dei nemnde områda for forbetring vert
tekne tak i og arbeidd aktivt med å vidareutvikle. Eg trur
eit slikt breitt fleirtal vil vere eit verdig punktum for den
politiske diskusjonen som har handla om kva som skjedde
for ti--femten år sidan, kven som gjorde kva, kor ansvaret
var eller skulle ha vore, og kven som burde ta hatten sin
og gå. Dette breie fleirtalet tolkar eg som eit ynske om å
gå vidare på den vegen eg har forsøkt å skissere i propo­
sisjonen, og som handlar om å ta naudsynte grep for at
Statens vegvesen vert sett endå betre i stand til å gjere den
jobben dei faktisk skal gjere.
Eg har registrert at det er større usemje når det gjeld
prosessen knytt til om vi skal ha eit sjølvstendig tilsyn i
vegsektoren. Samstundes legg eg merke til at det er fleire
ulike forslag frå mindretalet om kva som er den beste løy­
singa på dette. Det offentlege utvalet som er sett ned, skal
leggje fram si utgreiing innan årsskiftet, og når denne ut­
greiinga ligg føre, vil eg, saman med Regjeringa, ha eit
godt fagleg grunnlag for å vurdere spørsmålet. Saka vil så
verte lagd fram for Stortinget på høveleg måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [20:53:27]: Jeg har ikke oppfat­
tet at denne saken er en karakterbok til statsråden, men la
meg iallfall si at det er bra å ha statsråder som reagerer og
agerer. Det gjør denne statsråden.
Jeg er enig med statsråden i at det viktigste med saken
faktisk er dagens situasjon. Jeg vil igjen sitere fra selve
proposisjonen, side 3, kolonne 1. Etter at man konstate­
rer at det er et forbedringspotensial, konkluderer man med
følgende:
«I denne samanhengen er det ei viktig leiaropp­
gåve å ha merksemd retta mot lojalitet til rutinar og
prosedyrar, og sørgje for at manglande lojalitet får
konsekvensar.»
Jeg går ut fra at det gjelder på alle nivåer, at dette
ikke bare er en ovenfra og ned­holdning, en truende pe­
kefinger til folket på golvet eller nede i organisasjonene,
men at dette gjelder hele organisasjonen, også den øverste
ledelsen og ledernivået i organisasjonen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:54:36]: Det gjeld
sjølvsagt på alle nivå. Eg er glad for at denne rapporten
konkluderer som han gjer, med at Statens vegvesen har
gjennomgått ei gjennomgåande forbetring etter det tids­
punktet då grunnlaget for hendingane i Hanekleivtunnelen
fann stad, altså bygginga av sjølve tunnelen.
Ein organisasjon som Statens vegvesen er ein stor og
kompleks organisasjon. Det krev tydeleg og god leiing på
alle nivå. Sjølvsagt krev det òg lojalitet til avgjerder på
alle nivå og system som er kontrollerbare. Det er gjort ein
stor jobb med å forbetre systema. Eg meiner rapporten er
tydeleg på det. Det skal framleis vere slik i ein levande
organisasjon at ein kvar einaste dag skal jobbe med for­
betringar for å verte endå betre. Eg har stor tiltru til at det
arbeidet ein gjer på nettopp dette området i Statens vegve­
sen i dag, vil gi frukter, og at me vil få endå betre system
for vegbygging i framtida -- og det er målet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3948)
S a k n r . 1 0 [20:55:54]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan
Sahl, Laila Dåvøy og Line Henriette Holten Hjemdal
om bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
(Innst. S. nr. 310 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:121
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hver
partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torstein Rudihagen (A) [20:57:07] (ordførar for
saka): Representantforslaget, som for så vidt blir gjenteke
i innstillinga av Kristeleg Folkeparti og Venstre, er saman­
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sahl, Dåvøy og Holten Hjemdal om
bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
3927
2008

fatta i tre punkt, som eg reknar med at andre representan­
tar vil gå inn på og gjere grundigare greie for enn det eg
vil gjere no.
Kort fortalt foreslår ein for det fyrste ein handlingsplan
for betre tilrettelegging for syklistar i byar og tettstader,
for det andre ei støtteordning, tilsvarande påskjønnings­
ordninga for kollektivtrafikk, og for det tredje ei end­
ring av regelverket for køyregodtgjersle som gjer det meir
lønnsamt å sykle.
Eit fleirtal, som består av dei andre partia enn Kristeleg
Folkeparti og Venstre, foreslår at representantforslaget blir
lagt ved protokollen. Men det er grunn til å streke under
at eit fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet, som har sine
eigne merknader, gir forslaget ein svært positiv omtale.
Vi er einige i at betre tilrettelegging for syklistar gir store
samfunnsgevinstar når det gjeld trafikksikkerheit, miljø og
trafikkavvikling, i tillegg til gevinstane for helsa.
Vi peiker på at forholda for syklistane no er alt­
for dårlege i det meste av landet. Ulykkesrisikoen med
å sykle er altfor stor. Manglande tilrettelegging, forvir­
ring om og manglande respekt for trafikkreglane fører til
trafikkfarlege situasjonar for alle trafikantar.
Det er ønskjeleg og mogleg at mange av dei reisene som
i dag skjer med bil, kan gjennomførast med sykkel. Stat
og kommune må derfor setje i verk ei rekkje tiltak for å
leggje til rette for at fleire vel sykkel. Dette fleirtalet mei­
ner òg at det trengst auka satsing på fysisk tilrettelegging
for syklistar, betre opplysning og opplæring i trafikkregla­
ne for syklistar, haldningspåverknad både overfor syklistar
og andre trafikantar og ei rekkje andre tiltak.
Arbeidarpartiet, Høgre, SVog Senterpartiet viser til at
Regjeringa vil leggje fram forslag til Nasjonal transport­
plan no snart. Dette fleirtalet meiner at denne planen må
innehalde ein sykkelstrategi med klare tiltak. Vi seier òg
heilt klart at representantforslaget omtaler fleire gode idear
og tiltak som Regjeringa bør merke seg og vurdere i ar­
beidet med transportplanen. Så det er ingen tvil om at for­
slaget blir positivt møtt i denne innstillinga. For min eigen
del vil eg streke under betydninga av ein eigen strategi
med klare tiltak. Ja, om ein vel å kalle det ein handlings­
plan, så gjerne det for meg. Men det er likevel dei årlege
budsjetta som blir avgjerande for om vi greier å priori­
tere sykkeltiltak godt nok. Når Regjeringa no skal leggje
fram forslag til ein ny nasjonal transportplan, er det der
det naturlegvis høyrer heime.
Det er òg ein sykkelstrategi i den noverande transport­
planen med klare målsetjingar om at 8 pst. av alle reiser
skal føregå med sykkel. Dersom eg ikkje siterer klimafor­
liket feil, meiner eg at det står at målsetjinga er 10 pst.
I byar og tettstader er målsetjinga at sykkeltrafikken skal
doblast, og det er òg sagt at 80 pst. av barn og unge skal
gå eller sykle til og frå skulen.
Det er klart at skal vi nå desse målsetjingane, må ein
leggje til rette for sykling på ein langt betre måte, og det
må prioriterast i større grad framover.
I etatane sitt forslag til sykkelstrategi i NTP er ei rekk­
je tiltak foreslått. Det er rett nok ikkje nemnt det med ei
støtteordning à la påskjønningsordning, og heller ikkje er
kjøregodtgjersle frå fyrste kilometer nemnd. Så eg mei­
ner det er konstruktive innspel som ligg i forslaget her,
som ein må ta med seg i det vidare arbeidet med Nasjonal
transportplan.
I andre land ser vi at målretta innsats har gitt resultat.
I Stockholm har faktisk syklinga auka med 50 pst. sidan
1998. Men vi ser òg i mange andre land at talet på syklistar
er langt større, men der er det òg ein annan sykkelkultur og
ei anna haldning til syklistar hos bilistane. Ikkje misforstå
meg -- eg meiner òg at syklistane skal respektere trafikk­
reglar og oppføre seg ordentleg i trafikken. Men dei hald­
ningane ein møter når ein er ute på sykkelvegen i Noreg,
finn ein ikkje nedover i Europa. Tvert imot, der heiar dei
på syklistane -- i Noreg er det tommelen ned og ansiktet
ut av bilen for å bruke ein stygg munn på syklistane.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [21:02:37]: Kristeleg
Folkeparti driv ikkje med industriell masseproduksjon
av Dokument nr. 8­forslag og resirkulerer Dokument
nr. 8­forslag. Dei kjem med nokre ganske få. Det betyr at
ein må behandla dei seriøst. Det har regjeringspartia gjort.
På den måten kjem me Kristeleg Folkeparti i stor grad til
møtes, i staden for berre å stemme ned dei ideane dei har,
slik ein ofte gjer med forslaga frå dei som produserer over
evne.
Så må eg ha standardreplikken min til dei gamle regje­
ringspartia -- nemleg at SV fekk vedteke i samband med
friluftsmeldinga ein nasjonal sykkelstrategi som Bonde­
vik­regjeringa og andre parti skulle utarbeida. Men eg re­
gistrerer jo at dei ikkje blei overarbeidde då dei sat i re­
gjering, av å ha gjort noko for syklistane. Tvert imot
-- me måtte skifta ut regjeringa for at det skulle skje noko
òg for syklistane, slik som i dei fleste andre saker. Men
no er me i gang. Det blir satsa mykje meir på syklista­
ne, men det kan bli betre, og det er jo utgangspunktet
til det gamle regjeringspartiet Kristeleg Folkeparti når dei
fremmar dette.
Sjølv har eg eit veldig godt forhold til tohjulingane,
både dei som har motor, og dei som er utan. Det er eit vik­
tig og smidig framkomstmiddel, det eine med motor fo­
rureinar jo, men det andre gjer det ikkje. Det er ein måte
å halda seg i form på og ein måte å koma seg fram på
som ikkje skader nokon -- iallfall ikkje i hovudsak skader
nokon, og det er miljøvennleg.
Å gjera det som Kristeleg Folkeparti seier -- å sjå på
skattlegginga og på om det er mogleg å stimulera fleire
til å sykla, som dei seier i eit av punkta, synest eg har
noko for seg. Det er òg noko av det me har diskutert in­
ternt i Regjeringa. Me har ikkje kome til nokon konklu­
sjon, men det er absolutt eit forslag som eg synest er lurt
-- med utgangspunkt i klima, i miljø og i helse.
Når det gjeld dette med å få ein eigen handlingsplan,
det å få ei påskjønningsordning for syklistane, vil eg seia
at det ein no gjer med miljøbilsatsing i Miljøverndeparte­
mentet -- der ein seier at ein skal påskjønna dei som satsar
meir på bymiljø, som satsar på klimaet, som satsar på å
få eit betre miljø, som satsar på å få fleire på sykkel -- er
me allereie i gang med. Så får me vurdera forslaget vidare
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sahl, Dåvøy og Holten Hjemdal om
bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
3928 2008

i forhold til NTP­prosessen som regjeringspartia no held
på med. Likevel er altså utgangspunktet at det å få fleire
på sykkel er noko som Regjeringa ønskjer. Det er noko eit
fleirtal på Stortinget eigentleg ønskjer seg. Eg registrerer at
dei som stadig vekk diskuterer kvifor dei er for bompengar
i Oslo, men mot bompengar i resten av Noreg, ikkje enga­
sjerer seg i å få fleire til å sykla. Det synest eg er litt dumt.
Det hadde vore kjekt om alle partia hadde vore med på det.
Kristeleg Folkeparti har kome med eit forslag som del­
vis allereie er vareteke av Regjeringa, men som ein skal
sjå nærare på, slik at det blir ein meir offensiv strategi for
å få fleire til å sykla i Noreg. Dermed er det ikkje meir å
seia om det.
Jan Sahl (KrF) [21:06:40]: La meg først få lov til å
takke saksordføreren for en effektiv og god behandling av
et representantforslag som kom noe sent inn.
Vi er enige om at det er svært viktig å legge forhol­
dene bedre til rette for dem som ønsker å bruke sykkel
som framkomstmiddel. Det er miljøvennlig, det er godt
for helsen, og det er trafikkeffektivt.
I dag er forholdene for syklister altfor dårlig de fles­
te steder, noe også et flertall i komiteen erkjenner. Jeg er
selvsagt glad for at flertallet ber Regjeringen merke seg
de gode forslagene som omtales i representantforslaget.
Men er det noe syklistene er vant til, så er det fine ord,
som representanten Hallgeir Langeland var inne på når det
gjaldt den forrige regjeringen. Dette representantforslaget
er fremmet fordi det fortsatt, stort sett, bare er fine ord når
det gjelder sykkel, og vi trenger i fellesskap å ta et tak i
så henseende.
Det vi trenger nå, er konkret handling. Det er tverrpo­
litisk enighet om hvor viktig det er å legge til rette for syk­
lister, og jeg synes den positive mottakelsen som forslaget
har fått, er gledelig.
Komiteens flertall beskriver i innstillingen at Regjerin­
gen bør merke seg og vurdere tiltak i forbindelse med Na­
sjonal transportplan, og ber om en egen sykkelstrategi. Det
er vel og bra, men Nasjonal sykkelstrategi har eksistert i
mange år. Det er ikke mangel på strategi som er problemet.
Det er mangel på handling og gjennomføring av konkre­
te tiltak som er problemet, som flere har understreket her.
Nettopp derfor foreslår Kristelig Folkeparti, sammen med
Venstre, at det utarbeides en egen, separat handlingsplan
med konkrete forpliktelser.
I Nasjonal sykkelstrategi, som altså har eksistert i
mange år, og som senest ble revidert i forbindelse med
etatenes forslag til Nasjonal transportplan 2010--2019, gis
det en rekke anbefalinger om tiltak som ligger innenfor
infrastrukturområdet. De fleste av tiltakene som transport­
etatene anbefaler i Nasjonal sykkelstrategi, ligger innen­
for Nasjonal transportplan, men noen av tiltakene ligger
utenfor. Derfor er det at Kristelig Folkeparti ønsker seg
en plan som er noe mer enn en strategi innenfor Nasjo­
nal transportplan. Transportplanen kan ikke ivareta bred­
den av tiltak. Det gjelder bl.a. de økonomiske virkemid­
lene. Dessuten har Regjeringen vist manglende evne til å
følge opp sykkelstrategien, og jeg er redd syklistene nok
en gang vil «forsvinne» i stortingsmeldingen.
Nå er tiden inne for å samle, synliggjøre og ansvarlig­
gjøre en innsats for sykkel. De siste 20 årene har vist at
skal man få til en satsing på sykkel, må temaet behandles
på et selvstendig grunnlag og ikke som en del av Nasjonal
transportplan. En egen handlingsplan er nødvendig for å
sikre en forpliktende og tverrdepartemental innsats.
I innstillingen peker Fremskrittspartiet på at sykkel­
relaterte ulykker øker kraftig. Partiets representanter un­
derstreker syklistenes ansvar for ansvarlig trafikkatferd.
I Kristelig Folkeparti slutter vi oss til bekymringen over
skadestatistikken. Jeg er selvsagt enig i at syklister, som
alle andre trafikanter, har ansvar for å opptre med aktsom­
het. Ikke minst har de ansvar for å kjenne til og følge tra­
fikkreglene. Det er nødvendig med et samspill med andre
trafikantgrupper, og det er absolutt nødvendig å legge til
rette for en bedre opplæring av syklister. Da tenker jeg
særlig på den opplæringen vi kan få til i grunnskole og
videregående skole.
Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å bedre på dette
ved å etablere et sammenhengende sykkelveinett i byer og
tettsteder, der sykkeltrafikk får egne veinett som er atskilt
fra biler og gående.
Til slutt vil jeg understreke kommunenes ansvar for å
sikre et sammenhengende gang­ og sykkelveinett. Det er
de som sitter med nøkkelen, og kommunene må ansvarlig­
gjøres i større grad enn i dag. Det er nødvendig med tydeli­
gere nasjonale retningslinjer. Kristelig Folkeparti fremmer
forslag om dette. Vi foreslår at man kan se på lovgivingen
innenfor plan­ og bygningsloven, og om man via den kan
få lagt til rette for en bedre utbygging av sykkelveinettet.
Kristelig Folkeparti foreslår også, sammen med Ven­
stre, å premiere de kommunene som kan vise til gode resul­
tater. Derfor foreslår vi at det etableres en statlig støtteord­
ning for kommuner og fylkeskommuner, etter modell av
den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikken.
Presidenten: Representanten skal kanskje ta opp for­
slag?
Jan Sahl (KrF) [21:11:53]: Det skal jeg selvfølgelig.
Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har
alene, og de forslagene som vi har sammen med Venstre.
Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Jenny Klinge (Sp) [21:12:15]: Landet vårt, med fire
skiftande årstider, er flott på mange måtar, og opp gjen­
nom tida har menneska funne på stadig nye måtar å kome
seg fram på, trass i vêr og vind, inn i fjordar og dalar og
over fjell -- og i bygatene. Sykkelen skapte stort oppstuss
da han kom, men har halde fram med å vere eit kjært fram­
komstmiddel, sjølv om det er dei motoriserte køyretøya
som er aller mest brukte.
Med det landskapet, dei avstandane og dei nemnde års­
tidene vi har i Noreg, kan ikkje sykkel bli det mest brukte
framkomstmiddelet. Potensialet er likevel stort for at endå
fleire enn no slengjer seg på sykkelen når dei skal på arbeid
eller på fotballtrening, i staden for at dei set seg i bilen.
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sahl, Dåvøy og Holten Hjemdal om
bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
3929
2008

Det handlar om å leggje til rette for det, og det er nettopp
dette med korleis ein skal leggje betre til rette for syklistar
i byar og tettstader, som er temaet i representantforslaget
vi debatterer her i kveld.
Eit tre eller ei plante kan rotne på rot, og heldigvis kan
ikkje vi menneske det. Men sit vi lenge nok, kan det kjen­
nast ut som om vi rotnar der vi sit, anten på kontorstolen,
i sofaen eller i bilsetet. Dei fleste av oss sit rett og slett
for mykje, og det er ikkje bra for oss. Derfor er det fint å
sjå at i sterkt trafikkerte bustadområde er det mange fleire
som går og syklar til kvardags der det blir bygt gang­ og
sykkelvegar. Og di fleire som går og syklar i staden for å
køyre, di mindre klimagassutslepp blir det, og di tryggare
blir trafikken.
Vi i Senterpartiet og i dei andre regjeringspartia er
glade for at fleirtalet i komiteen sluttar seg til målet vårt om
at stat og kommune skal satse meir på gang­ og sykkelve­
gar og på m.a. betre opplæring i trafikkreglane for syklis­
tar. Vi er godt i gang med å planleggje ny nasjonal trans­
portplan, og vi går inn for at denne planen skal innehalde
ein eigen sykkelstrategi med klare tiltak. Vi vil signalise­
re at vi vil ta med oss ideane frå representantframlegget i
arbeidet med den nye nasjonale transportplanen, og gjere
vårt til at strategien ikkje blir berre tomme ord, men blir
følgd av konkret handling.
Borghild Tenden (V) [21:14:52]: Sykkel som fram­
komstmiddel er og har vært et satsingsområde for Ven­
stre. Tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm star­
tet arbeidet med å lage en nasjonal sykkelstrategi allerede
i 2002, en nasjonal sykkelstrategi som skulle inngå i
arbeidet med Nasjonal transportplan.
I mai 2007 ble den nevnte sykkelstrategien rullert, men
det vises fortsatt til den forrige grundige sykkelstrategien
fra Bondevik II­regjeringen.
Nasjonal sykkelstrategi er for så vidt et godt grunn­
lagsdokument for NTP, men den er ikke direkte førende.
I tillegg er det slik at mange av de tiltakene som ønskes
gjennomført for sykkel, ikke hører hjemme i NTP.
Mange har i debatten vært inne på fortreffeligheten
av utbygging av sykkelstier. Det gjelder spesielt miljø­
perspektivet, men også helseperspektivet. Som saksord­
føreren sa, foreslår Regjeringen i St.meld. nr. 34 for
2006­2007, Norsk klimapolitikk, et mål om en nasjonal
sykkelandel på 10 pst. Statens vegvesen har hittil arbeidet
mot et mål om å øke sykkelandelen til 8 pst. Til tross for
disse politiske ønskene har vi ikke sett noen positiv ut­
vikling når det gjelder sykkelsatsing i Norge. Sykkelande­
len er lav, 5 pst., og selv om antallet syklende øker, øker
de andre transportmidlene mer, særlig bil. Dermed forblir
andelen på et lavt nivå og langt under våre naboland
-- Sverige med 12 pst. og Danmark med 17 pst.
Det er tiltakene som savnes nå, ikke utredninger og
prat. Den nasjonale sykkelstrategien inneholder flere for­
slag til tiltak som kan iverksettes for å øke sykkelandelen
i Norge, men det krever en samlet tverrsektoriell innsats
der flere departementer må ansvarliggjøres.
Jeg vil berømme Kristelig Folkeparti for dette repre­
sentantforslaget, og Venstre støtter de fleste av Kristelig
Folkepartis forslag i innstillingen, men det er slik at den
konkrete oppfølgingen av planer og strategier skjer gjen­
nom bevilgninger over de årlige budsjettene, og her ser jeg
ikke at Kristelig Folkeparti følger opp. Jeg vil i den for­
bindelse vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008,
hvor Venstre foreslo 50 mill. kr mer til satsing på gang­
og sykkelveier utover Regjeringens forslag. Dette følger vi
nå opp i revidert nasjonalbudsjett med å foreslå å øke sat­
singen på trafikksikkerhetstiltak og gang­ og sykkelveier
med 40 mill. kr. Jeg håper partiene som her i dag har snak­
ket om viktigheten av bedre tilrettelegging for syklister,
vil følge opp og støtte Venstres forslag i forbindelse med
revidert i morgen.
Hver vår ser vi i alle medier samferdselsministeren på
sykkel i forbindelse med «Sykle til jobben»­aksjonen, og
lovnadene om en sykkelsatsing sitter løst. Det er veldig
bra, og Venstre har følgelig store forventninger til neste
års budsjett. Inntil nå ligger Regjeringen kraftig etter må­
lene i handlingsprogrammet, selv med Hallgeir H. Lange­
land og SV i en flertallsregjering. Ifølge stortingsproposi­
sjonen for budsjettåret 2008 er oppfølgingsprosenten etter
tre år i regjering i antall kilometer vei tilrettelagt for gåen­
de og syklende kun på 48 pst. Dette står i grell kontrast til
lovnadene i Soria Moria­erklæringen om å øke satsingen
på gang­ og sykkelveier, og at flere arbeidsreiser, spesielt
i byene, skal foretas på sykkel. Det står også i grell kon­
trast til nåværende statsminister, som gikk høyt på banen i
valgkampen, og som nå blir framstilt som sykkelentusiast
og stadig er avbildet i media -- med sykkel.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:19:01]: Det er i Do­
kument nr. 8:121 føreslått at det vert lagt fram ein eigen
handlingsplan for sykkel og sett fram forslag som gjeld
støtteordningar og regelverk for køyregodtgjersle.
Det er viktig å leggje til rette for auka bruk av sykkel,
ikkje minst i byar og tettstader. Dette vil kunne bidra til
redusert bruk av bil og dermed òg til reduserte klimagass­
utslepp, og det vil kunne gi ein positiv helseeffekt for den
enkelte, altså ein vinn­vinn­situasjon.
Eg meiner difor at representantforslag nr. 121 om betre
tilrettelegging for syklistar i byar og tettstader tek opp flei­
re viktige problemstillingar og peikar på gode forslag for å
betre framkommelegheit og trafikktryggleik for syklande.
Det er t.d. heilt klart til hinder for framkommelegheit og
tryggleik for syklistane at dei i dag i stor grad må bruke
same køyrefelt som bilar.
Potensialet for meir sykling er størst i byar og tettstader,
og det er størst på dei korte reisene som i dag vert gjorde
med bil. I dag er nesten halvparten av alle reiser kortare
enn 5 km, og halvparten av desse vert utførde med bil. Det
same gjeld for reiser under 1 km. Transportøkonomisk in­
stitutt har i ein rapport frå 2002 berekna at det er eit po­
tensial for å overføre ein tredjedel av desse bilturane til
sykling, og dette åleine vil auke syklinga med 35 pst.
Eg vil få peike på at denne regjeringa har som mål­
setjing at flest mogleg skal velje sykkel som framkomst­
middel, særleg til og frå arbeid. Me ynskjer difor å leggje
forholda til rette for gåande og syklande. I 2008 nyttast
det i alt 590 mill. kr på gang­ og sykkelvegar, medrekna
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sahl, Dåvøy og Holten Hjemdal om
bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
3930 2008

250 mill. kr i bompengar. Dette er ein auke på 208 mill. kr
-- eller 90 pst. -- i høve til 2007. Auken i statlege midlar
er 80 mill. kr, altså 34 pst.
I tillegg kjem utbygging av gang­ og sykkelvegar som
del av nyanlegg på vegnettet, og som dermed vert finan­
siert av ordinære riksvegløyvingar og i somme tilfelle av
bompengar.
Planavklaringa for gang­ og sykkeltiltak i byar og tett­
stader er ei utfordring. Etter initiativ frå Samferdsledepar­
tementet vart det i fjor halde møte med Oslo kommune. På
bakgrunn av møtet er det oppretta ei gruppe med represen­
tantar for Oslo kommune, Statens vegvesen og Samferd­
sledepartementet for å følgje opp planlegging og sikre at
prosjekt skal vere klare for utbygging når pengane kjem.
Som fleirtalet i komiteen peikar på, vil Regjeringa
i løpet av året leggje fram Nasjonal transportplan for
2010--2019. Her vil tiltak for auka bruk av sykkel uansett
vere eit viktig område som vil få brei omtale. Eg mei­
ner difor, som fleirtalet, at det vil vere tenleg å bruke Na­
sjonal transportplan og ikkje leggje fram ein eigen hand­
lingsplan. Eg har merka meg at fleirtalet har bedt om
at Nasjonal transportplan må innehalde ein eigen sykkel­
strategi med klare tiltak. Eg har merka meg forslaga i
representantforslaget og vil ta dei med meg i det vidare
arbeidet.
Representanten Borghild Tenden lyfta i sitt innlegg
fram den førre regjeringa sin sykkelstrategi. Eg er samd
med Tenden i at sykkelstrategien er bra, men enno betre
er det at det vart eit regjeringsskifte, slik at strategien vert
følgd opp med pengar. Og ja, det er rett at statsråden tek
fram sykkelen om våren og syklar til og frå jobben så ofte
statsråden kan. Og det er faktisk ganske ofte. Etter at eg
flytta til Oslo, har eg faktisk teke i bruk sykkelen meir enn
eg gjorde heime. Det handlar sjølvsagt om at her har eg ein
halvtimes sykkeltur, medrekna ein ekstra runde for å få litt
meir bevegelse, medan eg heime ofte må køyre fleire timar
med bil for å kome dit eg skal på møte i arbeidssamanheng.
Eg ser, som aktiv syklist i Oslo, at denne byen, til liks
med fleire andre byar, treng fleire gang­ og sykkelvegar.
Det er nettopp derfor me set ned ei arbeidsgruppe som skal
planleggje og samordne denne satsinga med Oslo kommu­
ne. Her er det fleire partar som må gjere ein jobb for at
me skal få fortgang i dette viktige arbeidet.
Dei forslaga som ligg her, skal me i positiv forstand
ta med oss i det vidare arbeidet. Me skal i året som
kjem, leggje fram ein nasjonal transportplan, som Stortin­
get sjølvsagt skal få drøfte grundig, der me skal leggje dei
konkrete strategiane for auka sykling i heile landet, men
i denne samanhengen først og fremst i byar og tettstader.
Presidenten: Det blir replikkordsskifte.
Jan Sahl (KrF) [21:23:42]: Jeg takker ministeren for
positiv mottakelse av representantforslaget. Jeg synes det
er gledelig at vi står sammen om å tenke på å legge til rette
for mer sykling, ikke bare i byer og tettsteder, men også i
Distrikts­Norge.
Komiteen har ved flere anledninger når vi har vært på
reise med buss, også i Distrikts­Norge, blitt stanset av per­
soner med barnevogn og barn som vandrer langs veien,
særlig på skoleveier. Der er det sterkt behov for gang­ og
sykkelveier.
Formålet med representantforslaget var altså å lodde
stemningen for en handlingsplan for sykling, for når det
gjelder en sykkelstrategi lagt inn i NTP, er det problema­
tisk å få tatt inn det som går på det tverrsektorielle, altså
det som er overgripende når det gjelder flere departement.
Jeg vil spørre ministeren om muligheten for å få en
handlingsplan.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:24:51]: Til liks med
representanten Sahl synest eg òg at det er svært positivt
at det er brei semje om at me skal satse på tilrettelegging
for syklistar. Eg trur det er noko folk i dette landet faktisk
ynskjer. Me ser jo òg at stadig fleire tek sykkelen og for
så vidt beina fatt når det vert lagt til rette for at ein kan
gjere det trygt. Så det er sjølvsagt viktig.
Det vart nemnt skulevegar, og då må eg nemne noko
som eg ikkje sa i innlegget mitt, nemleg at me jo har ei
kartlegging av kostnadene når det gjeld å få lagt til rette
for gang­ og sykkelvegar i ein omkrets av 2 km rundt alle
landets skular. Me ventar på innspel på det.
Eg står fast ved det som har vore hovudtonen i inn­
stillinga, nemleg at me skal ta inn gang­ og sykkelvegar
i Nasjonal transportplan. Det skal me gjere i eit godt og
breitt samarbeid og drøfte korleis det skal gjerast, slik at
me skal få ei god oppfølgjing av dette i det vidare arbeidet
i samband med budsjettet for året som kjem.
Borghild Tenden (V) [21:26:08]: Jeg vil først takke
for at statsråden er en ivrig syklist. Det er kjempeviktig å
gå foran med et godt eksempel.
Så til spørsmålet: Hvordan kan statsråden forklare at
oppfølgingsprosenten bare er på 48 pst., etter tre år i re­
gjering? Jeg ble faktisk selv overrasket over at den var så
lav. Hvordan vil hun forklare det? Og hva har hun tenkt å
gjøre med det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:26:36]: Forklarin­
ga på oppfølgingsprosenten -- som òg dessverre er låg på
nokre andre såkalla sekkepostar -- er sjølvsagt det me har
sett av budsjettsprekkar på ein del igangsette prosjekt. Dei
er delvis igangsette av den førre regjeringa, og nokre av
den noverande regjeringa. For å få ei rasjonell framdrift
på dei, som har vore eit viktig punkt for denne regjeringa,
har ein ikkje evna å følgje opp alle andre gode tiltak.
Men det er ikkje den einaste forklaringa. Det er òg slik
at det f.eks. i Oslo har vore eit ynske om å leggje inn flei­
re prosjekt, og så har ein ikkje hatt prosjekt som har vore
klare til å starte opp. For å unngå at det òg skulle verte til­
fellet i 2009­budsjettet, vart det for eit års tid sidan frå sta­
ten si side sett ned ei arbeidsgruppe som skal samhandle
med kommunen, slik at me skal kunne ha prosjekt klare
når me kan følgje opp med pengar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på
3 minutter.
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sahl, Dåvøy og Holten Hjemdal om
bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
3931
2008

Irene Johansen (A) [21:27:54]: Forslaget fra Kriste­
lig Folkeparti om bedre tilrettelegging for syklister i byer
og tettsteder er et viktig forslag, som jeg mener vi bør ta
med oss i arbeidet med revisjon av Nasjonal transportplan
og den reviderte sykkelstrategien som ligger der. Det job­
bes det jo med nå, og den skal vedtas neste vår. Jeg mener
det er viktig å se transportformene i sammenheng når vi
skal tilrettelegge og planlegge for et transportsystem som
er effektivt, og som ivaretar trafikksikkerhet og miljø, også
når det gjelder transport­ og tursykling.
I planen fra etatene ligger det forslag til en egen strate­
gi for transportmiddelfordeling, der det skal tilrettelegges
slik at kollektiv sykkel­ og gangvei blir et reelt alternativ.
Fremskrittspartiet har tolket dette slik at de i sine merk­
nader til saken finner grunn til å «advare mot å tillegge
sykkelen som transportmiddel en rolle den ikke vil være
i stand til å fylle». De peker på
«at sykkel kan fungere som et utmerket supplement til
andre transportmidler særlig i byer og tettsteder, men
kan for de store grupper reisende på ingen måte fun­
gere som et hensiktsmessig alternativ til motorisert
transport».
Det er vel ikke det etaten eller forslagsstillerne heller
har ment, vil jeg tro, uten at jeg helt vet hva Fremskritts­
partiet har ment med sin merknad.
Vi i Arbeiderpartiet mener det er veldig viktig å ha en
egen nasjonal sykkelstrategi, ikke bare for å få til en økt
satsing på utbygging av sykkelveier både for tur­ og trans­
portsykling, men også for å heve trafikksikkerheten og
bedre framkommeligheten for gående og syklende. Det er
ikke minst viktig med tanke på målsettingen om at 80 pst.
av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen.
Det pekes i NTP­forslaget på at skal man få flere til
å sykle i byene, er det flere faktorer som er viktige, bl.a.
at forskjellen i reisetid mellom bil og sykkel er liten, nivå
på parkeringsavgifter for bil, kollektivandel, utbyggings­
mønster, befolkningssammensetning og til sist vær og to­
pografi. Forskjellen i reisetid blir minst dersom det kan
sykles på en sammenhengende sykkelvei med jevn flyt.
Tiltak som derfor bør inngå i en slik strategi, kan bl.a.
være:
-- å bygge atskilte gang­ og sykkelveier, og på sikt, når de
er bygd ut, legge ned forbud mot å sykle på fortau
og i gågater og forbeholde disse til gående
-- å stille krav til å bygge ut sykkelveiene sammenhen­
gende, ikke slik som vi ser mange steder i dag,
at sykkelveiene er bygd ut vekselvis på den ene
og andre siden av veien, med farlige kryssinger på
trafikkert vei som resultat
-- å tydeliggjøre og drive opplæring i regler for hvordan
bilister og syklister skal forholde seg til hverandre
-- å drive holdningskampanjer for å få flere til å velge syk­
kel og gange der det er mulig og tilrettelagt for det,
i stedet for å bruke bil
I dag har vi altså ca. 5 pst. sykkelandel. Andre land i
EU har opp mot 30 pst., så vi har noe å strekke oss etter.
En slik sykkelstrategi med konkrete tiltak og målrettet inn­
sats er derfor et viktig grunnlag for å nå første milepæl,
som er 10 pst.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:31:12]: Jeg syklet
så fort jeg kunne for å rekke denne debatten. Det var nesten
så det gikk på livet løs en stund, men jeg kom fram.
Jeg har lyst til å starte med å berømme forslagsstiller­
ne for å ha lagt fram dette forslaget, også fordi de tilbake­
meldingene som både statsråden og jeg får som «Sykle til
jobben»­ambassadører, er at sykling ofte glemmes i debat­
ten om transport. For eksempel når vi diskuterer miljø og
klima, er det veldig ofte kollektivtrafikk vi snakker om,
men ikke sykling.
Dette er også en viktig komponent i miljø­ og klima­
politikken. Det er jo slik -- hvis vi skal ta det store bildet --
at tre av fire nordmenn er bekymret for at klimaendringe­
ne skal få alvorlige konsekvenser for livet på jorda. Over
80 pst. er engstelige for at endringene i klimaet skal få al­
vorlige konsekvenser for livet til etterkommerne. Det viser
jo at folk flest er opptatt av det som skjer med jorda vår
-- heldigvis. Folk er også ganske bevisste på at vi som lever
i dag, har et ansvar for kommende generasjoner. Likevel
er det ofte vanskelig å ta de rette valgene i hverdagen, som
ofte er presset.
Det er selvsagt politikernes ansvar å ta de store gre­
pene som kan redde jorda vår fra overbelastning og kol­
laps, men samtidig vet vi at hver og en av oss kan bidra
til store forandringer gjennom små endringer i hver­
dagen. Det betyr noe om barn lærer å kjenne gleden ved å
bruke sin egen kropp, oppleve naturen og ta ansvar for å
komme seg rundt, i stedet for å bli kjørt overalt hele tida.
De vanene vi får som små, legger grunnlaget for oss sene­
re, og bevisste foreldre er derfor hverdagshelter på mange
måter.
En fjerdedel av de norske klimagassutslippene kom­
mer fra transportsektoren, og de er sterkt økende. Fram til
2020 vil utslippene øke med 40 pst. hvis vi ikke gjør noe,
og det kan vi bare ikke stå og se på.
Det er påpekt fra flere her at en veldig liten andel av
reisene i Norge skjer med sykkel. 5 pst. er det sagt. Jeg tror
tallet er 4 pst. -- at det er blitt en nedgang. I de ti største
kommunene i Norge har andelen syklende i alle fall falt.
Potensialet for økt sykkelandel er stort. I dag er nesten
halvparten av alle reiser kortere enn 5 km, og halvparten av
disse utføres med bil. 30 pst. av reisene mellom 400 og 700
meter foregår med bil, så det er ganske mye vi kan gjøre.
Noen av innspillene er kommet her i dag i representantfor­
slaget, andre forslag er fra Syklistenes Landsforening. Det
gjelder momssats, det gjelder arbeid med å fjerne fordeler
for arbeidsgivere som gir sine ansatte gratis parkering, og
det gjelder veipakker for strekningsvise utbygginger som
bør pålegges for å ivareta sykkeltrafikken.
Vi kan også gjøre ganske mye for å sikre framkomme­
ligheten, som det er blitt påpekt, både ved at sykkeltrafikk
kan prioriteres foran eller på linje med bil på offentlig vei,
på gategrunn og i kryss, og ved at man bl.a. må legge til
rette for at man har oppmerkinger, slik at man faktisk vet
hvor man skal sykle, og hvor man har fortrinnsrett til å
sykle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 3949)
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Sahl, Dåvøy og Holten Hjemdal om
bedre tilrettelegging for syklister i byer og tettsteder
3932 2008

S a k n r . 1 1 [21:34:34]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller­
aker, Ivar Kristiansen og Jan Tore Sanner om strategi for
økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraft­
verk (Innst. S. nr. 314 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:99
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Terje Aasland (A) [21:35:45] (ordfører for saken): I
Dokument nr. 8:99 fremmes det et forslag om strategi for
opprustning og utvidelse av vannkraftverk.
Aller først tror jeg det er grunn til å understreke at
dette er et forhold som allerede har stor oppmerksomhet.
Gjennom komiteens behandling av forslaget tilkjennegir
også en samstemt komite ønsket om å få til en enda bedre
utnyttelse av vannkraftverkene enn hva som er tilfellet i
dag.
Potensialet for opprusting og utvidelse av eksisterende
vannkraftverk er på om lag 11 TWh, ifølge tall fra NVE.
Dette er prosjekter som trolig også innebærer små miljø­
konflikter, og de kan bidra til en bedre utnyttelse og nød­
vendig fornyelse av eksisterende vannkraftkapasitet, som
spiller en svært viktig rolle i dagens kraftsystem -- ikke
minst med tanke på vannkraftens regularitet i forhold til
andre fornybare energikilder.
Jeg synes det er grunn til å understreke betydningen av
at en samstemt komite er svært positiv til at vannkraftpo­
tensialet innenfor eksisterende vannkraftanlegg utnyttes.
Det betyr at dette arbeidet vil ha et sterkt fokus også
i tiden framover. Regjeringen har, gjennom NVE, satt i
gang et arbeid for å få fram oppdaterte opplysninger om
det teknisk­økonomiske potensialet som faktisk foreligger.
Disse opplysningene vil være av avgjørende betydning for
en videre behandling og eventuell vurdering bl.a. av mu­
lige tiltak for å få utløst investeringer, slik at potensialet
utnyttes.
Utfordringen er først og fremst rettet inn mot å finne
gode incitamenter for å få utløst investeringene. Det er et
faktum og kanskje et paradoks at man etter 1991 da opp­
dekningsplikten ble fjernet, fikk en tilnærmet investerings­
tørke som følge av markedstilpasningen som fulgte. Le­
veringsplikt som kom i stedet, sammen med markedet, har
ikke i tilstrekkelig grad motivert investeringsviljen. Re­
gjeringen har derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2008
lagt opp til flere forbedringer i beskatningen som har til
hensikt å motivere for investeringsbeslutninger.
Den nedre grensen på 5 500 kVA for betaling av
grunnrenteskatt vil bli gjeninnført i statsbudsjettet for
2009, også for nye kraftverk. Dette innebærer en reverse­
ring av reduksjonen i den nedre grensen fra statsbudsjet­
tet for 2008. Samtidig varsles det i revidert nasjonalbud­
sjett om en utbetalingsordning for negativ grunnrente som
vil komme mindre kraftselskap til gode. Dette vil samlet
sett først og fremst stimulere til utnyttelse av potensialet
for småkraftverk, som NVE anslår kan ligge på om lag 18
TWh.
Videre vil Regjeringen utvide fradragsberettigede kost­
nader til også å inkludere driftskostnader i byggetiden.
Samtidig med revidert nasjonalbudsjett sendes det nå på
høring et forslag som vil fjerne skattemessige hinder for
opprustning og utvidelser i eksisterende kraftverk. Forsla­
get innebærer en unntaksregel for samordning av nega­
tiv grunnrente mellom kraftverk som etter opprustnings­
og utvidelsesprosjekter defineres som henholdsvis nye og
gamle. Samlet vil dette innebære en skattestimulering til
bedre utnyttelse av vannkraftressursene.
Nyansene mellom mindretallet og flertallet i forbindel­
se med innstillingen ligger i at mindretallet vil ha en egen
sak om strategi for opprustnings­ og utvidelsespotensialet.
Flertallet vil drøfte spørsmålet videre, men ser ikke grunn
til at dette skal fremmes som egen sak.
Jeg tror det er god grunn til og ikke minst viktig at
en strategi må ses i en større sammenheng. For det første
er det allerede igangsatt mye arbeid for å få utløst poten­
sialet i eksisterende vannkraftanlegg samt småkraftverk.
I tillegg til dette har Regjeringen varslet at det nå arbei­
des med en egen energi­ og petroleumsmelding. Denne
meldingen vil ta for seg det aktuelle spørsmålet om ut­
nyttelse av vannkraftpotensialet. Dette er bl.a. bekreftet
i svarbrev til komiteen datert 9. juni dette år. Flertallet
mener derfor at forslaget er overflødig. Jeg vil derfor på
det sterkeste anbefale å stemme for komiteens innstilling,
som går ut på at forslaget vedlegges protokollen, og at
temaet bringes opp igjen i energi­ og petroleumsmeldin­
gen.
Tord Lien (FrP) [21:40:23]: La meg begynne med å
takke forslagsstillerne for muligheten til å drøfte denne
problemstillingen i Stortinget. Det er åpenbart en viktig
sak. Potensialet for opprustning og utvidelse av eksisteren­
de vannkraftanlegg er i størrelsesordenen 10 TWh, med
noen få endringer, og kanskje enda større hvis man virke­
lig setter alle kluter til. Dette kan man altså gjøre uten å
bygge ned nye elver, men kun ved å oppruste infrastruk­
tur og i noen tilfeller bruke litt mer vann i eksisterende
anlegg.
Saksordføreren var inne på det brevet som 15. mai ble
sendt fra Finansdepartementet om høring. Mange av de tin­
gene Regjeringen skisserer der, er bra, og dette vil kunne
være et bidrag til at man får realisert noen flere prosjekter
innen opprustning og utvidelser.
Likevel mener altså Fremskrittspartiet sammen med
forslagsstillerne at man har behov for en helhetlig plan.
Utredninger er jo Regjeringen veldig bra på, men det
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Kristiansen og Sanner om
strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
3933
2008

man trenger, og det skriver en samlet komite, er en
investeringsbeslutning. Komiteen skriver:
«Komiteen vil videre peke på at O/U­potensialet
bør søkes utløst gjennom konkrete investeringsbeslut­
ninger.»
Så er det slik at investeringsbeslutninger tas basert på
beregninger om lønnsomhet. Den skatteskjerpelsen som
Regjeringen innførte ved juletider for året 2008, reduserer
lønnsomheten for alle disse prosjektene. EBL hevder at
potensialet ble redusert med så mye som i størrelsesorde­
nen 5 TWh. 5 TWh kan erstatte ca. 10 mill. tonn CO 2 ­ut­
slipp, hvis det går til å erstatte kullkraft produsert i Euro­
pa. Denne skatteskjerpelsen er et stort paradoks. Det er
dårlig næringspolitikk, for en får investert mindre i dis­
triktene, det er dårlig distriktspolitikk, det er dårlig ener­
gipolitikk. Det innebærer konkret rett og slett overføring
av midler fra kommuner og fylkeskommuner til staten, og
dermed er det også dårlig kommunalpolitikk.
Opprustning og utvidelse av vannkraftverk har i for
lang tid blitt behandlet stykkevis og delt. Det er nå på
tide å se dette viktige området på en helhetlig måte. Det
bør man gjøre gjennom å legge fram en plan. Jeg noterer
meg at saksordføreren og flertallet mener at dette vil bli
grundig behandlet i petroleums­ og energimeldingen som
kommer til høsten. Det gleder jeg meg selvfølgelig til å
se. Men man kan altså begynne med to enkle ting: Det
ene er å fjerne skatteskjerpelsen som denne regjeringen
har innført, og det andre er å sørge for at også opprustning
og utvikling av store vannkraftanlegg blir inkludert i grønt
sertifikat­ordningen, som vi alle venter i spenning på. Det
håper jeg at den nye olje­ og energiministeren som vi får
i morgen, tar tak i umiddelbart.
Men det fremmer jeg det forslaget som vi er medfor­
slagsstiller til.
Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [21:44:14]: Jeg synes saks­
ordføreren hadde en god gjennomgang av saken og forsla­
get vårt, og han var såpass positiv til forslaget at jeg nes­
ten var litt overrasket over at han ikke anbefalte Høyres
forslag. Det er vel et uttrykk for at det tilsynelatende er
relativt stor enighet om dette. Men da må også incentiver
og tiltak som iverksettes, prege den viljen. Det gjør etter
Høyres mening ikke det som nå er foreslått, og høyst sann­
synlig vil bli vedtatt, med hensyn til grunnrenteskatten og
risikopåslaget i renten. Der har vi fått tall fra EBL som til­
sier at dette hemmer nye investeringer i vannkraften med
så mye som 4--6 TWh. Det er jo ikke noe godt tiltak i så
henseende.
Jeg har lyst til å nevne et par eksempler. Jeg hadde gle­
den av å være saksordfører for verneplanen i forrige perio­
de. Da hadde vi bl.a. Vefsna til vurdering. Jeg vet at det er
et kontroversielt prosjekt i Soria Moria­erklæringen. Ikke
desto mindre vil jeg hevde fra min side at det er Norges
desidert beste miljøprosjekt. Det er altså et vannkraftpro­
sjekt som kunne gitt oss 1,5 TWh på en nennsom og fin
måte, og gitt gode inntekter i det området der det er lo­
kalisert. Og etter det som har skjedd i den senere tid, tror
jeg det kunne være nyttig i det området. Et annet eksem­
pel er Vik i Matre i Kvinnherad. Det ble faktisk utbygd.
Det er omtrent en tiendepart av Vefsna -- altså fikk man
120 GWh på en investering på 500--600 mill. kr. Det er
en fantastisk opprustning av et gammelt anlegg og burde
være et skoleeksempel på hvordan det er mulig å utvinne
mer energi ved eksisterende vannkraftverk.
Vi har store forpliktelser i henhold til klimaforliket,
og det å sørge for å etablere vilkår for fornybar energi er
særdeles viktig.
Så opplever vi at vindkraft, spesielt på land, møter mot­
stand på grunn av landskapskonsekvenser. Flere og flere
av de parkene som er foreslått og utredet, trekkes tilbake.
Det syns jeg også gjør at vi bør se nærmere på vannkraften.
Det er et stykke fram før vi har havmøllene på plass.
I Høyre tror vi at en helhetlig strategi for dette poten­
sialet for opprustning og utvidelse kan være et viktig skritt
for å utnytte mer av denne enestående rene og fornybare
energien på en moderne og skånsom måte.
Bjørg Tørresdal (KrF) [21:48:00]: Først må jeg få lov
å opplyse at Kristelig Folkeparti ved en inkurie har havnet
feil i en del av merknadene i innstillingen som foreligger.
Kristelig Folkeparti er på linje med resten av opposisjo­
nen i denne saken. Dette får imidlertid ingen betydning for
stemmegivningen, i og med at Kristelig Folkeparti støtter
flertallets forslag til vedtak.
Det er grunn til å tro at Norge gjennom fornybardirek­
tivet, som nå er til behandling i EU, vil få forpliktelser som
krever betydelige økninger i fornybar energiproduksjon. I
en ny rapport utarbeidet av Point Carbon konkluderes det
med at Norge vil få et krav om å øke fornybarandelen med
ca. 14 prosentpoeng opp til ca. 76 pst. Dette vil medføre
et stort behov for utbygging av ny fornybar energi og en­
ergieffektivisering i Norge. Innen 2020 er det i stor grad
modne teknologier som må bidra. Det vil i denne sammen­
hengen si vannkraft, vindkraft og bioenergi. Økt satsing
på energieffektivisering vil også gi viktige bidrag.
Opprustnings­ og utvidelsesprosjekter, såkalte O/U­
prosjekter, knyttet til eksisterende vannkraftverk har en
rekke positive sider, og er et av de tiltakene som kan gi
størst effekt på kort sikt. Opprustning og utvidelse med­
fører inngrep i vassdrag som allerede er regulert til kraft­
produksjon. Det vil som regel være mulig å utnytte eks­
isterende infrastruktur på nettsiden. Prosjektene vil ofte
også gjøre det mulig å utnytte eksisterende magasiner på
en bedre måte. O/U­prosjekter kan derfor i sum gi ny kraft
med små miljøkonsekvenser pr. kWh, og dermed redusere
presset på andre prosjekter som vil kunne ha mer negative
konsekvenser for natur og miljø.
Norges vassdrags­ og energidirektorat, NVE, har tidli­
gere anslått potensialet for O/U­prosjekter til å være i stør­
relsesorden 12 TWh pr. år. Dette er prosjekter som er vur­
dert som gjennomførbare -- både teknisk og økonomisk.
De fleste prosjekter vil innebære en kombinasjon av opp­
rustning og utvidelse, og det vil gjerne være utvidelsesde­
len som sikrer tilstrekkelig økonomi i prosjektet.
Et av de viktigste tiltakene for i størst mulig grad å få
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Kristiansen og Sanner om
strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
3934 2008

utnyttet O/U­potensialet er å redusere konsesjonsbehand­
lingstiden hos NVE. Kristelig Folkeparti mener derfor det
er bra at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2008
foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE, men
den foreslåtte økningen vil neppe være nok til å ta unna
køen av prosjekter som har bygd seg opp. Kristelig Folke­
parti har derfor i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett
styrket konsesjonsbehandlingen ytterligere.
Mulighetene til å realisere potensialet for O/U avhenger
av en rekke forhold. Etableringen av et felles marked med
Sverige for grønne sertifikater, og en god overgangsord­
ning fram til et slikt norsk--svensk sertifikatmarked even­
tuelt kan tre i kraft, vil være viktig. Skattevilkårene vil også
ha en stor betydning. Jeg vil i denne sammenheng vise til
Budsjett­innst. S. nr. 1 for 2007­2008, der Regjeringen ble
bedt om å
«legge fram en bred vurdering av incentivene for økt
miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar
energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008».
Bakgrunnen for dette var de skatteskjerpelser på for­
nybar vannkraft som Regjeringen foreslo og fikk vedtatt
i statsbudsjettet for inneværende år. Basert på en under­
søkelse hos sine medlemsbedrifter har Energibedriftenes
landsforening, EBL, anslått at de vedtatte skatteendringe­
ne reduserer potensialet for nye investeringer i vannkraft
i størrelsesorden 4--6 TWh, som også andre har vært inne
på i sine innlegg.
Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Regjeringen i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 foreslår
å reversere skatteskjerpelsen for småkraftverk i statsbud­
sjettet, ved at innslagspunktet for grunnrenteskatt heves
til det det var under Bondevik II­regjeringen. Det er posi­
tivt å registrere at Regjeringen også foreslår enkelte andre
endringer i kraftverksbeskatningen.
I likhet med Venstre konstaterer Kristelig Folkeparti at
potensialet for opprustning av eksisterende vannkraftverk
er stort. Regjeringen bør nå starte arbeidet med å realisere
dette potensialet. Kristelig Folkeparti ser imidlertid ikke
behovet for en helhetlig strategi for dette, og støtter derfor
flertallets forslag til vedtak i denne saken.
Erling Sande (Sp) [21:52:54]: Vasskrafta har vore og
er framleis den viktigaste kjelda til elektrisk straum i landet
vårt. Sjølv om vi har utnytta store delar av det potensialet
vi har innan vasskraft, er det framleis eit stort uutnytta po­
tensial igjen på dette området. Det er difor ikkje vanskeleg
å vere einig med forslagsstillarane i intensjonen i forsla­
get -- ikkje minst fordi dette handlar om meir produksjon
av rein energi, og med det bakteppet som klimatrusselen
utgjer, seier det seg sjølv at jo meir fornybar energi vi kan
produsere, jo meir fossil energi kan vi forhåpentleg er­
statte. Altså er meir fornybar energi ein føresetnad for å
lukkast i klimaarbeidet.
Opprusting av rørgater og turbinar og innsetjing av ge­
neratorar med større verknadsgrad er effektive tiltak som
vil gje stor gevinst. Utviding av eksisterande anlegg kan
òg gje stor gevinst med små naturinngrep. Mange peikar
på at det òg ligg eit stort potensial i opprusting av linje­
nettet. Tal frå NVE tyder på at det årlege elektriske tapet
i kraftnettet utgjer om lag 8 pst. av bruttoproduksjonen av
kraft.
I brevet frå departementet blir det gjort greie for at
NVE har sett i gang eit viktig arbeid for å oppdatere det
tekniske og økonomiske potensialet for opprusting og ut­
viding i sektoren. Vasskraft er ein viktig del av dette. NVE
samarbeider vidare med utvalde kraftselskap for å finne
konkrete prosjekt som eignar seg for effektkøyring. Og på
oppdrag frå departementet utarbeider NVE òg forslag til
retningslinjer for eldre konsesjonar, og som ein del av dette
blir høvet til å kombinere revisjon av konsesjonane med
opprusting og utviding av dei aktuelle kraftverka vurdert.
I framlegget til revidert nasjonalbudsjett viser Regje­
ringa til incentiv for utvikling av fornybar energi, m.a. in­
nanfor dei tema som er nemnde i representantframlegget.
Endringar i grunnrenteskattlegginga gjev betre vilkår for
småkraftutbyggjarane og ved opprusting av eksisterande
kraftverk. Regjeringa foreslår vidare å styrkje NVE ved
å tilføre ressursar til sakshandsaming, noko som vil gjere
det mogleg å realisere meir fornybar energi. Ein del opp­
rustings­ og utvidingsprosjekt utløyser ikkje konsesjons­
plikt og kan difor realiserast raskare. I fjor blei t.d. fem
større prosjekt av denne typen, som til saman utgjer om
lag 350 GWh, klarert for utbygging.
Regjeringa har altså både sett i gang effektive tiltak og
vedteke offensive målsetnader for produksjonen av for­
nybar energi. Regjeringa har nemleg sett seg som mål at
produksjonen av fornybar energi, saman med energief­
fektivisering, skal aukast med 30 TWh årleg frå 2001 til
2016. Dette viser at det framlegget som vi drøftar i dag,
ikkje står i kontrast til Regjeringa sine målsetnader på om­
rådet, snarare tvert om. Dette er eit arbeid Regjeringa er
særs oppteken av.
Frå Senterpartiet si side gleder vi oss over det engasje­
mentet som er i denne salen for å frambringe meir forny­
bar elektrisitet, og ingen ting er betre enn at opposisjonen
er utolmodig etter å nå dei målsetnadene som Regjeringa
har sett seg, og som Regjeringa er godt i rute med å nå.
Gunnar Kvassheim (V) [21:56:48] (komiteens leder):
Det er ingen tvil om at det er et stort potensial når det gjel­
der både opprustning og utvidelse av vannkraftverk. Mye
av dette potensialet bør også tas ut. Etter Venstres mening
går grensen ved de verneplanene som er vedtatt, og ved
inngrep som representerer kollisjon med viktige natur­ og
miljøinteresser.
Vi vet i bunn og grunn hva som trengs for å utløse dette
potensialet. Det er gode rammevilkår. Vi ser derfor ikke
behov for å lage denne helhetlige strategien som forslags­
stillerne legger opp til. Jeg ønsker heller ikke å være med
og berede grunnen for den omkamp som enkelte i Høyre
og Fremskrittspartiet synes å ville ta når det gjelder ver­
neplanene for vassdrag, hvor en ser for seg store utbyg­
ginger i vassdrag som det så langt har vært bred enighet
om skulle vernes. Det går fram av brev fra departementet
at en jobber med denne problemstillingen, og at NVE er i
gang med å se på potensialet for opprusting og utvidelse.
Jeg har også lyst til å understreke at mye av den inte­
resseavveiningen som en må ha i forbindelse med utbyg­
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Kristiansen og Sanner om
strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
3935
2008

ging og vern, er foretatt i forbindelse med utarbeidelsen
av verneplanene. Noen av de vassdragene som det tas til
orde for å ha store inngrep i, som Øvre Otta og Sauda,
har vært behandlet i Stortinget for få år tilbake. Jeg mener
at vi ikke er i en situasjon i dag som tilsier at tidligere
vernevedtak settes til side. Snarere tvert imot, vi ser i dag
store, nye muligheter for produksjon av fornybare energi­
kilder, f.eks. knyttet til havmøller og andre tiltak, som det
har vært stor interesse for den senere tid.
Når det er sagt, er det helt åpenbart at det finnes et po­
tensial som må tas ut på dette området, som er gjenstand
for forslaget vi diskuterer i dag. Det er mye å hente både
på opprustning og på utvidelse, og det er et stort potensial
når det gjelder småkraftanlegg. Det er Venstres mening at
småkraftutbyggingen må skje på bakgrunn av fylkesvise
planer.
Det som er hovedproblemet på dette området, er at Re­
gjeringen -- til tross for at den sier at den har store ambi­
sjoner og en klart uttrykt vilje -- har gjort det motsatte av
å legge til rette for å ta ut dette potensialet. For det første
ønsket en ikke å ha vannkraft med i et grønt sertifikat­
marked, som en forhandlet med Sverige om. Så brøt dette
opplegget sammen, slik at en stod uten stimulans for dem
som ønsket å satse på fornybar energiproduksjon, som var
tilstrekkelig til å utløse prosjekter. Vi har i statsbudsjettet
for 2008 også opplevd at det ble lagt opp til skatteskjerpel­
ser på dette området, hvor en altså sier at en har et ønske
om å stimulere til mer utbygging. Jeg må si at jeg bet meg
merke i den store begeistring saksordfører Aasland hadde,
knyttet til forslaget om å reversere de skatteskjerpelsene
som ble foretatt. Det skal sannlig ikke mye til for å be­
geistre de rød­grønne politikerne innenfor energipolitik­
ken. Hvis en går ett skritt i feil retning, blir en altså veldig
begeistret hvis en går nesten tilbake igjen til utgangspunk­
tet. Det er ikke et slikt ambisjonsnivå vi må ha innenfor
energipolitikken for å nå de målene som vi har satt oss.
Det har også vært et faktum at NVEs behandlingstid i
utbyggingssaker har vært et stort problem. I dag opplever
folk som kommer og spør om behandlingstid for et relativt
ukomplisert prosjekt, at NVE sier at de ikke kan få svar
på hvor lang tid det vil ta, men det vil ta mange år. Slik
kan vi ikke ha det på et område hvor en sier en vil satse,
og hvor det er et stort potensial å ta ut.
Jeg har også lyst til å peke på at vi i et litt lengre per­
spektiv kan se for oss en moderat prisøkning på elektrisi­
tet etter hvert som vi blir tettere og tettere knyttet til det
nordiske og det nordeuropeiske markedet. Det vil gjøre at
mange prosjekter blir interessante. Da er det viktig at dette
kombineres med en målbevisst satsing fra myndighetenes
side og en vilje til å legge rammevilkårene til rette for at
dette potensialet kan tas ut.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:01:48]: Når det
gjelder selve forslaget, syns jeg det fra flere hold er rede­
gjort grundig både for hva som må gjøres, og hva som blir
gjort fra Regjeringas side, så jeg kommer ikke til å dvele
veldig lenge ved det, for det blir bare gjentagelser. Jeg er
selvfølgelig enig med dem som sier at det er viktig å få fart
på dette, men også at man, som bl.a. Gunnar Kvassheim
var inne på, ser det i sammenheng med behovet for å sikre
naturperlene våre. Da er jeg helt enig i at det er viktig å
få på plass fylkesvise planer som ser utbygginger i sam­
menheng. Naturvernforbundet i Hordaland har bl.a. påpekt
hva som skjer når du har en stykkevis og delt tilnærming,
hvor resultatet kan bli et helt annet enn det man har sett
for seg når man har gitt enkelttillatelser til utbygging.
Når det gjelder begeistring, syns jeg i grunnen det var
en relativt flåsete bemerkning fra komiteens leder, men vi
er i hvert fall begeistret, vi da, for at vi har fått både ekstra
penger til NVE, 100 mill. kr mer til kollektivtrafikken og
100 mill kr til Oslotunnelen. Vi har fått en bioenergistra­
tegi, og vi har fått nye energikrav til bygg. Natur og ung­
dom feiret med sjampanje, så der var det i hvert fall be­
geistring! Jeg registrerte også at Småkraftforeningen kom
og delte ut kake til Åslaug Haga. Så det er faktisk mye
som skaper begeistring i våre rekker.
Men jeg har bare lyst til å avlegge en liten visitt til
Høyre, som nå begynner å røre på seg når det gjelder vann­
kraftutbygging. Jeg vil anbefale representanten Halleraker
å lytte til tidligere statsråd Kristin Krohn Devold, og ikke
til tidligere statsminister Kåre Willoch, i denne saken. Det
var en veldig god kronikk i dagens VG av representan­
ter for Naturvernforbundet, WWF, DNT og NJFF, der de
påpekte hvor utrolig viktig det er å sikre at vi har noen
naturperler som neste generasjon kan få nyte godt av.
Jeg vil bare minne om at det ikke er lenge siden mange
av oss stod ute på Løvebakken og mottok bøker som nett­
opp viste noe av det verdifulle ved norsk natur, og også
hvor mye som er blitt nedbygd. Vi fikk oss faktisk over­
rakt disse bøkene av en liten knert på fem år som het Vik­
tor. Han var propert kledd med blazer og kunne glidd inn i
gode høyrerekker. Men han var tydelig overfor oss, og han
bad oss på vegne av neste generasjon: Spar noe til oss!
Det er noe med å overlate noen avgjørelser til dem som
i dag er barn og unge, og til dem som ikke er født ennå,
og å ta hensyn til at de faktisk ikke har stemmerett og mu­
lighet til å si sin mening. Vi har et ansvar også overfor
dem.
Jeg syns også det blir toppen av frekkhet når Frem­
skrittspartiet begynner å kaste seg på denne bølgen under
dekke av å være opptatt av klima. Det vet alle bare er tull
og tøys. Jeg syns, ærlig talt, at de kan holde seg for gode
til ikke å skyve den typen vikarierende argumenter foran
seg, men heller være ærlige om hva dette dreier seg om
for dem.
Jeg syns også det kan være greit å nevne at vi har et
enormt potensial for energisparing og energieffektivise­
ring i vårt land. Det ble nevnt at vi skal få en petroleums­
og energimelding til vinteren. Jeg syns det ville vært bra
hvis vi kunne fått en kartlegging av potensialet for ener­
gieffektivisering der, noe bl.a. NVE har vært veldig aktive
i å etterspørre.
Vi har ikke minst et kjempepotensial når det gjelder å
vri forbruket bort fra el til oppvarming, slik at vi ikke slø­
ser bort vår fineste vannkraft på å varme opp husene våre
ved hjelp av strøm. Noen har påpekt at det er som å vaske
garasjegulvet med femstjernes konjakk, og det syns jeg er
en bra betegnelse.
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Kristiansen og Sanner om
strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
3936 2008

Jeg syns også det er viktig å understreke at det jo bi­
drar til å holde nordmenn fast i en strømfelle, istedenfor
at vi kan få billigere oppvarming hvis vi fikk opp et var­
memarked. Det er også en del av bildet. Når vi diskute­
rer opprusting og utvidelse av vannkraftverk, synes jeg vi
også skal ta med energieffektivisering og energisparing.
Det bør vi gjøre i alle debatter som vi har om vårt for­
bruk. Nordmenn forbruker stadig mer av jordas ressurser,
og det syns jeg fortjener oppmerksomhet.
Presidenten: Presidenten hørte mange uttrykk -- som
«frekkhet» og «tull og tøys» -- som ikke er parlamentariske
uttrykk.
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:07:06]: Regjerin­
ga er meget opptatt av å få fram fornybar og miljøvennlig
energi.
Vannkraft er en velkjent og moden teknologi, og mes­
teparten av norsk elproduksjon er basert nettopp på vann­
kraft. Det er likevel et stort gjenværende potensial på om
lag 35 TWh som ikke er vernet. Av dette er om lag halv­
parten småkraft. 7 TWh med vannkraftprosjekter er enten
omsøkt eller meldt hos NVE, og i fjor gav NVE tillatel­
se til å bygge ut 1 TWh. Det viser hvilken stor interes­
se det er for småkraft, opprusting og utvidelse samt ny
vannkraft.
Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk,
som mye av dagens debatt handler om, utgjør et viktig ele­
ment i nasjonens muligheter innenfor fornybar energi, og
det er en sentral del av Regjeringas arbeid innenfor for­
nybarfeltet. Bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftsta­
sjoner og magasiner kan øke tilgangen på fornybar energi
uten for store naturinngrep. Utvidelse av eksisterende ma­
gasiner kan også bidra til mer regulerbar elektrisitet, noe
det må forventes å bli økt behov for i takt med utbygging
av vindkraft og annen uregulert produksjon.
På oppdrag fra Olje­ og energidepartementet gjennom­
fører NVE en rekke studier og prosjekter knyttet til opp­
rusting og utvidelse. Dette inkluderer studier av barrierer
og muligheter, oppdatering av det teknisk­økonomiske po­
tensialet, markedet for effekt i Europa og identifisering av
konkrete prosjekter som kan egne seg for effektkjøring.
Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer er også
med.
NVE utarbeider også forslag til retningslinjer for re­
visjon av eldre konsesjoner. Som en del av dette vurde­
res mulighetene for å kombinere revisjon med opprusting
og utvidelse. Slike fagutredninger belyser muligheter og
peker på områder som myndighetene bør ta tak i.
Representantene Halleraker, Kristiansen og Sanner
peker på skatteregler, konsesjonsbehandling og felles ser­
tifikatmarked med Sverige som viktig for realisering av
opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.
I revidert nasjonalbudsjett for 2008 er det gitt en bred
gjennomgang av incentivene til utvikling av fornybar ener­
gi, herunder de temaene som er nevnt av representantene.
Regjeringa er opptatt av å sikre at investeringsbeslut­
ningene til kraftselskapene ikke påvirkes negativt av utfor­
minga av skattesystemet. Etter at budsjettet for 2008 ble
framlagt, har Regjeringa foretatt en ny og grundig gjen­
nomgang av dette spørsmålet. Dette resulterte i at Regje­
ringa i revidert nasjonalbudsjett framla forslag om at inn­
slagspunktet for grunnrenteskatten heves til 5 500 kVA.
Samtidig ble det sendt på høring forslag som vil fjerne et
skattemessig hinder for opprusting og utvidelse.
Når det gjelder spørsmålet om risikopåslaget i renten
for beregning av friinntekt, som er nevnt i debatten her,
er det slik at endringene i grunnrenteskatten som ble inn­
ført i statsbudsjettet for 2008, medfører at kraftselskap nå
får full sikkerhet for fradrag av negative grunnrenteskat­
teposisjoner. Dagens grunnrenteskatt er nøytralt utformet
og hindrer dermed ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme
utbygginger.
I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringa fremmet for­
slag om økte bevilgninger til NVE for å styrke og effek­
tivisere konsesjonsbehandlinga. Sammen med styrkingen
av NVEs budsjett, som allerede lå inne i statsbudsjet­
tet for 2008, innebærer det at NVEs kapasitet til konse­
sjonsbehandling økes med 50 pst. i løpet av inneværende
år.
Samtidig som myndighetene arbeider med rammevil­
kår og utredninger, gis det tillatelser til en rekke prosjekter.
Nest etter kraftledninger er vannkraftsøknader gitt høyes­
te prioritet i NVE. Dette er i tråd med St.prp. nr. 1 for
2007--2008. I 2007 ble fem større opprustings­ og utvidel­
sesprosjekter tilsvarende 350 GWh klarert for utbygging.
Målt i kraftmengde utgjør dette om lag en tredjepart av
alle tillatelser gitt til vannkraft i 2007.
Regjeringa er enig med representantene i at det er øn­
skelig og viktig med bedre bruk av eksisterende vannkraft­
verk. Komiteens behandling av representantforslaget viser
at det er bred enighet om dette. I representantforslaget bes
Regjeringa om å utarbeide en helhetlig strategi for hvor­
dan potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraft­
verk kan realiseres. Som jeg har redegjort for, gjøres det
en betydelig innsats for å legge til rette for at gode opp­
rustings­ og utvidelsesprosjekter blir realisert. Regjeringa
mener det er viktig med en fortløpende oppfølging med
de til enhver tid aktuelle virkemidler.
Jeg kan ikke se at det derfor er behov for å gå veien
om en egen strategi for opprusting og utvidelse. Men som
det framgår av olje­ og energiministerens brev til komite­
en av 9. juni, vil opprusting og utvidelse bli et tema i den
varslede energimeldingen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Terje Aasland (A) [22:12:39]: Jeg synes det har vært
en grei debatt. Sånn sett tror jeg den kan være et godt
grunnlag for å finne fram til gode resultater når vi skal be­
handle energi­ og petroleumsmeldingen på et senere tids­
punkt. Jeg synes likevel det er grunn til å reflektere over
et par små ting av det som har vært framme i debatten.
Jeg har lyst til å kommentere at Fremskrittspartiet nå
har gitt sin anerkjennelse og sin tiljubling til grønne ser­
tifikater. Det er for så vidt veldig bra. Det er vi enige om
i Stortinget at vi skal forsøke å få løst. Fremskrittspartiet
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Kristiansen og Sanner om
strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
3937
2008

har etter mitt skjønn markedet som sin herre og mester. Det
er da en litt underlig erkjennelse at markedet til de grader
ikke har fungert når det gjelder å utløse nye investeringer
innenfor kraftsektoren. Spesielt blir det viktig å reflektere
over det Fremskrittspartiet faktisk sier, når de ønsker å in­
kludere store vannkraftverk i ordningen med grønne ser­
tifikater samtidig som de nå har fremmet et forslag som
er ganske så omfattende når det gjelder nye, store vann­
kraftutbygginger. Jeg sier bare dette som en parentes, for
jeg synes det absolutt er god grunn til å reflektere litt over
det.
I samme momentet kunne det vært interessant å høre
representanten Halleraker si hvor langt Høyre er villig til
å gå for å imøtekomme det som faktisk Fremskrittspar­
tiet har tilkjennegitt, og som de har fremmet forslag om
i denne salen, når det gjelder å sette i gang igjen utbyg­
ging av store, nye vannkraftanlegg i Norge. Høyre er vel­
dig flinke til å poengtere Vefsna som løsningen på mye av
kraftsituasjonen i Norge når det er energidebatter i denne
salen.
Så helt til slutt: Det ble sagt av representanten Kvass­
heim at det skal ikke mye til for å glede de rød­grønne
når det gjelder energi, og viser til at skattesystemet nes­
ten ble satt i revers da vi fremmet revidert nasjonalbud­
sjett. Nei, vi er kommet lenger. Skattesystemet, slik som
det nå er lagt opp, vil nettopp stimulere små og mellom­
store selskaper til å investere i småkraft. Og det er der det
største potensialet ligger. Derfor er det som nå er foreslått
i revidert nasjonalbudsjett, et viktig steg i riktig retning
for å få utløst mer av vannkraftpotensialet. Jeg synes det
er grunnlag for å bemerke akkurat det.
Erling Sande (Sp) [22:15:21]: Dette har vore ein kon­
struktiv debatt, som har vist at vi vil i same retning. Men
det må vere lov til å kommentere eit par av innlegga,
og fyrst av alt innlegget til representanten Kvassheim frå
Venstre.
Når ein høyrer Venstre i denne salen, er det ikkje måte
på kor viktig det er å få fram ny energi og fornybar ener­
gi, og at Regjeringa må skunde seg for å få til dette fort.
Men når ein kjem til dei enkelte prosjekta, står partiet
Venstre i fyrste rekkje for å kjempe mot dei prosjekta som
skal gje denne fornybare energien, anten det er småkraft­
verk rundt omkring i landet vårt, linjenett eller vindmøl­
ler. Til og med skogsvegar som gjer at vi kan få tilgang
til meir bioenergi, er dei imot når det kjem til det enkelte
prosjektet. Eg synest det er på høg tid at representanten
Kvassheim innrømmer at Venstres politikk i desse enkel­
te prosjekta ikkje vil føre til meir fornybar energi, men at
han vil føre til mindre produksjon av fornybar energi. Det
er kanskje god naturvernpolitikk. Det er iallfall ikkje god
miljøpolitikk.
Tord Lien (FrP) [22:16:51]: Jeg så meg nødt til å ta
ordet etter at representanten Terje Aasland holdt sitt inn­
legg, for her blir det framstilt som om Fremskrittspartiet
har en retorikk som baserer seg på at staten ikke skal delta
i utviklingen av næringslivet og verdiskapingen i Norge.
Slik er det ikke.
Markedet er i stand til å løse veldig mange av utford­
ringene i Norge. Når det gjelder kraftsituasjonen, er det
slik at det er staten som eier en stor del av kraften. Det
som ikke er eid av staten, er eid av andre offentlige aktø­
rer. Staten har også ansvaret for at kraften blir distribuert
til aktørene som bruker den.
Så er det slik at vi har kommet i en situasjon der vi im­
porterer betydelige mengder av kraft store deler av året.
Det er kullkraft fra Europa. Det er ikke en situasjon vi
kan være bekjent av. I framtiden vil eksport av vannkraft
være en viktig inntektskilde for Norge. Det vil også være
en viktig bidragsyter til norsk industri, som Arbeiderpar­
tiet i den senere tid har blitt mindre og mindre bekymret
for, og opptatt av. Det har jeg notert meg.
Denne saken handler ikke om utbygging av nye, store
vannkraftanlegg. Det er åpenbart at det må vurderes vel­
dig nøye. Det er store naturinngrep. Dette handler om opp­
rusting og utvidelse, som i mange tilfeller representerer et
mye mindre naturinngrep enn bygging av store vindmølle­
parker rundt omkring, og bør og må inkluderes i en grønn
sertifikatordning, ikke bare fordi inngrepene blir mindre
med opprusting og utvidelse, men fordi man på denne
måten får mange flere kilowatt­timer for hver krone man
bruker.
Øyvind Halleraker (H) [22:19:10]: Jeg fikk en helt
konkret oppfordring fra representanten Terje Aasland om
hvor langt Høyre er villig til å gå i retning av Fremskritts­
partiets holdning til spørsmålet om å bygge ut store vass­
drag. Til det er å si at vi i første omgang kunne tenke oss
å få tilslutning til en strategi som vi nettopp har fremmet
forslag om her i dag. Det kunne være et viktig bidrag til å
få anskueliggjort det som ligger i flertallets potensial. Det
er fortsatt mulighet for det.
Jeg har en mistanke om at Aasland også hadde Kåre
Willochs uttalelser og kronikker i tankene, som har vært
omtalt fra denne talerstolen tidligere i kveld. Kåre Willoch
er etter min mening en klok mann. Han påpeker at vi har
et stort ansvar overfor våre klimaforpliktelser. Han påpe­
ker også at siden de første verneplanene ble behandlet og
vedtatt i dette hus, har vi fått en betydelig effektivisering
og en teknologiutvikling innenfor vannkraftutbygging som
er ganske enestående. Jeg refererte spesielt til et anlegg
som ble ferdigstilt i fjor, som er et godt eksempel på det.
Her får man til og med ryddet opp i gamle, stygge rørga­
ter og får lagt ting i tunnel med moderne tunnelteknologi,
får vekk store, stygge betonginstallasjoner og i stedet får
bygd kraftstasjonen inn i fjell, får bygd om turbiner osv.
Dette gjøres innenfor forsvarlige investeringsrammer der
det fortsatt er god økonomi igjen til verdifull energi til
fellesskapet.
Jeg er ikke så redd for det som jeg forstår at Aas­
land hentyder til. Snarere vil jeg henvise til den histo­
riske erkjennelse som alltid har vært i store vannkraft­
utbygginger i denne sal. Det har vært helt andre partier
som har samarbeidet for å få til gode løsninger innenfor
vannkraftutbyggingen.
Gunnar Kvassheim (V) [22:21:43]: Det var et trykk
Em. 19. juni -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Kristiansen og Sanner om
strategi for økt opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk
3938 2008

og et engasjement i Senterpartiets energipolitiske tals­
manns innlegg som gjorde at det nærmest kunne minne
om en jobbsøknad. Det er mulig det ikke var det.
Han tar feil, representanten Sande, når han sier av Ven­
stre stemmer imot alle prosjekter. Vår deltakelse i Bon­
devik II­regjeringen viste at det var mulig å kombine­
re en mer offensiv politikk på dette området med en god
vernepolitikk. Bondevik II­regjeringen fikk vedtatt verne­
plan for 50 vassdrag. Samtidig gikk man inn for regelend­
ringer som gjorde det lettere for dem som skal bygge ut
småkraftverk. Man gikk inn for skattelettelser som gjor­
de det lettere for dem om ville bygge ut småkraft. Og
dette virker. Under Bondevik II­regjeringen ble det gitt til­
latelse til større vannkraftutbygginger enn i de to foregå­
ende periodene som Arbeiderpartiet hadde styringen. Så
Venstre i regjering betyr en kombinasjon av å stimulere
gode energiprosjekt og å ha en offensiv vernepolitikk. Jeg
vil anbefale senterpartirepresentanten å studere nærme­
re denne muligheten for å satse på energipolitikk og god
miljøpolitikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 3949)
S a k n r . 1 2 [22:23:16]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen utforme og implementere
en standard for universell utforming av jernbanestasjoner
som også ivaretar hensynet til andre togoperatører enn
NSB AS.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3950)
S a k n r . 1 3 [22:23:20]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen stille krav om tilgjenge­
lighet for alle gjennom universell utforming ved innkjøp
av nye tog og ved oppgradering av eksisterende materiell
gjennom statens rammeavtale med NSB og anbud innenfor
togtrafikken.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3950)
S a k n r . 1 4 [22:23:23]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang av alle
prosjektene innenfor jernbanen og sørge for at disse opp­
fyller kravet om tilgjengelighet for alle gjennom universell
utforming.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3950)
S a k n r . 1 5 [22:23:25]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informasjon
rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnelsen fysiske
forhold i § 9 Plikt til generell tilrettelegging.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3950)
S a k n r . 1 6 [22:23:27]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informasjons­
og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og utdan­
ning blir omfattet av § 9 Plikt til generell tilrettelegging.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3950)
S a k n r . 1 7 [22:23:30]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om
universell utforming innarbeides i offentlige anbud.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3950)
S a k n r . 1 8 [22:23:34]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, oversendt fra Odelstinget, om at
all film og alle tv­sendinger tekstes av hensyn til hørselshemmede
3939
2008

«Stortinget ber Regjeringen om snarest å sikre at all
film og alle TV­sendinger tekstes av hensyn til hørselshem­
mede.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3951)
S a k n r . 1 9 [22:23:36]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepar­
ti oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst.
O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at glassflater
på bygninger blir merket av hensyn til synshemmede innen
1. januar 2011.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3951)
S a k n r . 2 0 [22:23:38]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at fristen for
universell utforming av nye bygninger fra 1. juli 2009 blir
å anse som en eksakt frist.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3951)
S a k n r . 2 1 [22:23:41]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at muligheten til
å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår etter at tids­
frister for de enkelte kategorier av bygg, anlegg, uteom­
råder, transport og IKT er satt og nådd. Tiltak i offentlig
regi har i utgangspunktet ikke adgang til å påberope seg
uforholdsmessig byrde.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3951)
S a k n r . 2 2 [22:23:44]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O.
nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative finan­
sieringsordninger og nivå for finansiell støtte til univer­
sell utforming av eksisterende bygg/anlegg og uteområder
rettet mot allmennheten. Det forutsettes at støtteordnin­
gen ikke skal fullfinansiere tiltak og at det ikke skal iverk­
settes utbetalinger før de aktuelle virksomhetene bruker
egne midler på tiltakene. Det forutsettes at støtteordninge­
ne ikke skal dekke kostnader til ordinært vedlikehold eller
oppussing.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3951)
S a k n r . 2 3 [22:23:46]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O.
nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at tidsfristen
for universell utforming av informasjons­ og kommunika­
sjonsteknologi (IKT) settes til 1. januar 2019.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3951)
S a k n r . 2 4 [22:23:49]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lov­
forslag slik at fristen for å tilrettelegge eksisterende bygg,
anlegg og uteareal m.m. til universell utforming, settes til
2025.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3952)
S a k n r . 2 5 [22:23:52]
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lov­
forslag som sikrer at arbeidsplasser for personer med ned­
satt funksjonsevne tilrettelegges basert på støtteordninger
finansiert av NAV.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3952)
S a k n r . 2 6 [22:23:55]
Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Woie Duesund, oversendt fra Odelstinget, om at Norge snarest ratifiserer
FN­konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne mv.
3940 2008

Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O.
nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norge snarest
ratifiserer FN­konvensjonen om rettighetene til mennes­
ker med nedsatt funksjonsevne, og tilleggsprotokoll nr. 12
til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som
omhandler diskriminering.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3952)
S a k n r . 2 7 [22:23:58]
Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det inn­
føres én, allmenn tidsfrist for universell utforming av
eksisterende bygninger lagt til 1. januar 2019.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3952)
S a k n r . 2 8 [22:24:02]
Forslag fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en ord­
ning hvor det gis dispensasjon fra vanlige avskrivnings­
regler og det gis mulighet til å utgiftsføre utgifter for uni­
versell utforming direkte over resultatregnskapet samme
år opptil en fastsatt beløpsgrense på for eksempel 1 mill.
kroner per år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3952)
S a k n r . 2 9 [22:24:04]
Forslag fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prinsippet om
aktiviseringsplikt speilvendes, og at offentlige og private
virksomheter må søke om unntak fra denne hvis kravet skal
fravikes.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3952)
S a k n r . 3 0 [22:24:07]
Forslag fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008 (jf. Innst. O. nr. 68):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at eksis­
terende bygg, anlegg og uteområder skal være universelt
utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende transportmidler
skal være universelt utformet innen 1. januar 2025.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3953)
S a k n r . 3 1 [22:24:10]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2008 (jf.
Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen utrede obligatorisk bor­
gerlig vigsel og komme tilbake til Stortinget med dette.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3953)
S a k n r . 3 2 [22:24:14]
Forslag fra stortingsrepresentant Trond Lode på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
og seg selv oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2008
(jf. Innst. O. nr. 63):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges til
rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner øn­
sker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller
assistere ved assistert befruktning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3953)
S a k n r . 3 3 [22:24:17]
Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2008
(jf. Innst. O. nr. 61):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsfor­
sikring er tegnet, rett til:
-- 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
-- 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3953)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--33.
Em. 19. juni -- Forslag fra repr. Thommessen, oversendt fra Odelstinget, om å gi selvstendig
næringsdrivende rett til 100 pst. dekning av omsorgspenger, pleiepenger mv.
3941
2008

Siden presidenten har deltatt i debatten tidligere i dag,
vil presidenten be om Stortingets tilslutning til at vi fra­
viker § 35 fjerde ledd i forretningsordenen, slik at presi­
denten likevel kan lede møtet. Jeg ser at man ikke direkte
tar bølgen for det, men det er iallfall vedtatt. (Munterhet
i salen)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:63 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Jan Tore San­
ner om å sikre klarere og bedre mindretallsrettigheter i
forretningsordenen -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--7, fra Signe Øye på vegne av Arbei­
derpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 10, fra Jan Petersen på vegne av Høyre
-- forslag nr. 11, fra Odd Einar Dørum på vegne av Venstre
og Kristelig Folkeparti
Forslag nr. 10, fra Høyre, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styr­
kestruktur som beskrevet i proposisjonens tabell 6.6,
med unntak av antall HV­distrikter, dog slik at det byg­
ges opp en 4. bataljon under Hæren i perioden. For­
svarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endrin­
gene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 88 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.35.17)
Presidenten: Forslag nr. 11, fra Kristelig Folkeparti og
Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styr­
kestruktur som beskrevet i proposisjonens tabell 6.6,
med unntak av antall HV­distrikter. Forsvarsdeparte­
mentet gis fullmakt til å iverksette endringene.
Det er et siktemål å bygge opp en fjerde bataljon
under Hæren. Regjeringen bes komme tilbake til en
opptrappingsplan for dette.»
Høyre har varslet at de ønsker å støtte forslaget subsi­
diært.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
75 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.35.50)
Presidenten: Forslagene nr. 8 og 9, fra Fremskrittspar­
tiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en
evaluering av ordningen med integrert departement og
forsvarsledelse.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget slutter seg til Forsvarets styrkestruktur,
og at det bygges opp en 4. bataljon under Hæren i perio­
den. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette
endringene.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.36.07)
Presidenten: Når det gjelder forslagene nr. 1--7, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil presidenten
først la votere over forslag nr. 2, siden det under debatten
tidligere i dag ble ytret ønske om det. Forslag nr. 2 lyder:
«Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Lands­
delskommando Nord­Norge legges ned. Det opprettes
et samlet Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan
ved Bodø.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 51 stem­
mer for og 37 stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
(Voteringsutskrift kl. 22.36.48)
Gunnar Kvassheim (V) (fra salen): Jeg tror vi må ta
voteringen om igjen.
Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble bifalt med 57 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.37.27)
Presidenten: Da voteres det over de øvrige forslagene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Generalinspektørene og deres stabsfunksjoner loka­
liseres i tilknytning til forsvarsgrenenes virksomhet.»
Em. 19. juni -- Voteringer
3942 2008

Forslag nr. 3 lyder:
«Olavsvern legges ned.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Utdanningsvirksomheten ved KNM Harald Haar­
fagre legges ned. Sjøforsvarets rekruttutdanning flyttes
til Bergen. Madla leir legges ned.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Luftforsvarets rekruttutdanning flyttes til Kjevik.»
Forslag nr. 6 lyder:
«HV­distrikt 07 og 08 nedlegges og erstattes av et
distrikt omfattende Aust­Agder, Vest­Agder og Roga­
land fylker med distriktsstab i Vatneleiren, Sandnes.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Heimevernets utdanningsvirksomhet på Værnes
legges ned.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble bifalt med 53 mot 50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.37.52)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrke­
struktur som beskrevet i proposisjonens tabell 6.6. For­
svarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringe­
ne.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har
varslet at de vil stemme imot.
Jan Sahl (KrF) (fra salen): Kristelig Folkeparti også.
Presidenten: -- og Kristelig Folkeparti.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 51 mot 48 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 22.38.23)
Presidenten: Det vil så bli votert over romertallene II,
VI, VII og IX.
Komiteen hadde innstilt:
II
Jegerutdanningen ved Porsangmoen flyttes til Setermo­
en i Indre Troms.
VI
Sola flystasjon legges ned.
VII
HV­distrikt 17 og 18 nedlegges og erstattes av et dis­
trikt som omfatter hele Finnmark fylke med distriktsstab
på Porsangermoen, Porsanger.
IX
Bømoen leir legges ned.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 22.38.44)
Presidenten: Det vil så bli votert over de øvrige
romertall.
Komiteen hadde innstilt:
III
Befalsskolen for Sjøforsvaret flyttes til Bergen.
IV
335 skvadron videreføres på Gardermoen.
V
334 skvadron, 337 skvadron og 339 skvadron organi­
seres under en felles ledelse på Bardufoss flystasjon.
VIII
Kommandantskapet på Kongsvinger festning overføres
kommandomessig fra Opplandske Heimevernsdistrikt 05
til Forsvarsstaben.
X
Gjeldende befalsordning justeres i henhold til prinsip­
pene i proposisjonens kapittel 8.4.2.1.
XI
Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om
de behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til
personell som deltar i utenlandsoperasjoner.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008
kan
Em. 19. juni -- Voteringer 3943
2008

-- starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større ei­
gedoms­, byggje­ og anleggsprosjekt, omtala i kapit­
tel 2 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde
proposisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsram­
mene, og
-- endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3
Tidlegare vedtekne prosjekt i den framlagde propo­
sisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap Post Formål Kroner
U t g i f t e r
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 2 290 000
frå kr 95 746 000 til kr 98 036 000
1719 Felles utgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 63 000
frå kr 360 594 000 til kr 360 657 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 173 000
frå kr 1 715 390 000 til kr 1 715 563 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under FST
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 1 026 000
frå kr 2 240 018 000 til kr 2 241 044 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 12 493 000
frå kr 3 930 211 000 til kr 3 942 704 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 3 399 000
frå kr 2 814 073 000 til kr 2 817 472 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 2 461 000
frå kr 3 416 192 000 til kr 3 418 653 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 2 567 000
frå kr 1 077 307 000 til kr 1 079 874 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 3 628 000
frå kr 2 447 394 000 til kr 2 451 022 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 983 000
frå kr 859 463 000 til kr 860 446 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 13 000
Frå kr 221 909 000 til kr 221 922 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Em. 19. juni -- Voteringer
3944 2008

Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetenesta
70 Refusjon spesialisthjelp b l i r a u k a med ........................................................ 60 000 000
frå kr 1 065 000 000 til kr 1 125 000 000
71 Refusjon psykologhjelp b l i r a u k a med ........................................................ 10 000 000
frå kr 167 000 000 til kr 177 000 000
2755 Helseteneste i kommunane
62 Tilskot til fastlønnsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, b l i r
a u k a med .......................................................................................................... 5 000 000
frå kr 210 000 000 til kr 215 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp b l i r a u k a med ................................................... 190 000 000
frå kr 2 551 000 000 til kr 2 741 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, b l i r a u k a med ................. 80 000 000
frå kr 1 493 000 000 til kr 1 573 000 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Vigdis Giltun på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Laila Dåvøy på vegne av
Kristelig Folkeparti og Venstre
Under debatten er forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti
og Venstre, omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget
lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å legge til rette for
å utarbeide undervisningsmateriell med fokus på men­
neskerettigheter til bruk for helsepersonell innenfor
omsorg for demente, psykisk utviklingshemmede og
psykisk syke.»
Presidenten vil foreslå at dette forslaget oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen starte arbeidet med en
rettighetslov som innebærer avskaffelse av bruk av
tvang og makt overfor personer med psykiske lidelser,
og som sikrer at slike virkemidler kun benyttes som
nødverge og nødrett slik som i samfunnet ellers.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.40.26)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og
Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlings­
plan for å redusere tvangsbruk innenfor psykisk hel­
severn. Handlingsplanen bør inneholde oppfølging av
opptrappingsplanen for psykisk helse, og klargjøre
hvor i helsetjenesten tilgjengelige ressurser skal nyttes.
Handlingsplanen bør redegjøre for hvordan det enkelte
helseforetak, i samarbeid med kommunehelsetjenesten,
kan ta i bruk metoder som erfaringsmessig har redu­
sert bruk av tvang. Forpliktende samhandling mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bør
vurderes.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Vigdis Giltun (FrP) (fra salen):Vi støtter forslaget.
Presidenten: Fremskrittspartiet vil stemme for forslag
nr. 3.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:98 (2007--2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Gun­
vald Ludvigsen og Vera Lysklætt om en handlingsplan
for å redusere tvang innen psykisk helsevern -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstil­
lingen bifalt med 69 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.41.20)
Em. 19. juni -- Voteringer 3945
2008

Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«I
Grunnbeløpet i folketrygden settes til 71 189 kroner
med virkning fra 1. mai 2008.
II
Særtillegget i folketrygden økes til 100 pst. av
grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 2008.
III
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgende
endringer:
Kap. Post Formål Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med ................................... 9 000 000
frå kr 215 000 000 til kr 224 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med ....................................... 23 000 000
frå kr 517 500 000 til kr 540 500 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, blir auka med ............................................................................... 53 000 000
frå kr 594 000 000 til kr 647 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, blir auka med ............................................................................... 47 000 000
frå kr 1 075 000 000 til kr 1 122 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med ................................... 92 000 000
frå kr 2 110 000 000 til kr 2 202 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med ........................... 360 000 000
frå kr 8 235 000 000 til kr 8 595 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med ................................... 411 000 000
frå kr 9 413 000 000 til kr 9 824 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................ 1 017 000 000
frå kr 17 950 000 000 til kr 18 967 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ..................................... 2 116 000 000
frå kr 27 510 000 000 til kr 29 626 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 600 000 000
frå kr 1 420 000 000 til kr 2 202 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................... 10 000 000
frå kr 240 000 000 til kr 250 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, blir auka med ..................... 323 000 000
frå kr 7 385 000 000 til kr 7 708 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med ................................... 3 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 73 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................ 2 367 000 000
frå kr 38 425 000 000 til kr 40 792 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ..................................... 2 533 000 000
frå kr 58 000 000 000 til kr 60 533 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med ........................................... 2 000 000
frå kr 56 000 000 til kr 58 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 283 000 000
frå kr 4 620 000 000 til kr 6 754 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................ 55 000 000
frå kr 1 255 000 000 til kr 1 310 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ..................................... 47 000 000
frå kr 1 070 000 000 til kr 1 117 000 000
Em. 19. juni -- Voteringer
3946 2008

72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 39 000 000
frå kr 63 000 000 til kr 102 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2009 fremme de nødvendige lovendrings­
forslag for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon til
gifte/samboende pensjonister i løpet av 3 år.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til 70 256 kroner
med verknad frå 1. mai 2008
II
Særtillegget i folketrygda, ordinær sats, blir sett til
94 pst. av grunnbeløpet med verknad frå 1. mai 2008.
III
I statsbudsjettet for 2008 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................ 3 000 000
frå kr 215 000 000 til kr 218 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 8 000 000
frå kr 517 500 000 til kr 525 500 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, b l i r a u k a med ............................................................................. 42 000 000
frå kr 594 000 000 til kr 636 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, b l i r a u k a med ............................................................................. 37 400 000
frå kr 1 075 000 000 til kr 1 112 400 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................ 73 000 000
frå kr 2 110 000 000 til kr 2 183 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................... 283 000 000
frå kr 8 235 000 000 til kr 8 518 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................. 323 000 000
frå kr 9 413 000 000 til kr 9 736 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 617 000 000
frå kr 17 950 000 000 til kr 18 567 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 1 132 000 000
frå kr 27 510 000 000 til kr 28 642 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................ 287 000 000
frå kr 1 420 000 000 til kr 1 707 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................ 8 000 000
frå kr 240 000 000 til kr 248 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................... 254 000 000
frå kr 7 385 000 000 til kr 7 639 000 000
Em. 19. juni -- Voteringer 3947
2008

76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................. 2 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 72 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 1 320 000 000
frå kr 38 425 000 000 til kr 39 745 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 1 993 000 000
frå kr 58 000 000 000 til kr 59 993 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 2 000 000
frå kr 56 000 000 til kr 58 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................ 805 000 000
frå kr 4 620 000 000 til kr 5 425 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med . ................................... 43 000 000
frå kr 1 255 000 000 til kr 1 298 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 37 000 000
frå kr 1 070 000 000 til kr 1 107 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................ 25 000 000
frå kr 63 000 000 til kr 88 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.41.51)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med stats­
budsjettet for 2009, utarbeide nasjonale retningslinjer
for kvalitet og kvantitet for TT­ordningen, og foreslå
en finansieringsordning som sikrer TT­ ordning i tråd
med de nasjonale retningslinjer.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:85 (2007--2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Ken­
neth Svendsen og Kari Kjønaas Kjos om nasjonale ret­
ningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT­ordningen, og en
finansieringsordning som sikrer TT­ transport i tråd med
retningslinjene -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.42.40)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Halleraker på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2--4, fra Arne Sortevik på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etab­
lering av et system for klassifisering av det nasjonale
vegnettet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om å
utvide vegtrafikkloven til å omfatte bestemmelser om
juridisk ansvar for vegholder.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etab­
lering av tilsyn med ansvar for virksomheten innen­
for alle transportsektorene samordnet med eksisterende
Statens jernbanetilsyn og Luftfartstilsynet.»
Em. 19. juni -- Voteringer
3948 2008

Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.43.12)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående
vegtilsyn.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 71 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.43.32)
Komiteen hadde innstilt:
St.prp. nr. 45 (2007--2008), sak 2.1 System for styring
og rapportering i Statens vegvesen -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Jan Sahl på vegne av Kristelig
Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 4, fra Jan Sahl på vegne av Kristelig Folke­
parti
Det voteres først over forslag nr. 4, fra Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kommune­
ne får et tydeligere lovforankret ansvar for bedre til­
rettelegging for syklister, blant annet gjennom spesifi­
serte krav til sammenhengende sykkelveier, og å legge
dette frem for Stortinget på egnet måte.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.44.18)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--3,
fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen
handlingsplan med forslag til tiltak for bedre tilrette­
legging for syklister i byer og tettsteder.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en statlig støt­
teordning for kommuner og fylkeskommuner, etter mo­
dell fra den statlige belønningsordningen for kollektiv­
trafikk, med formål å stimulere til at flere reisende kan
velge sykkel som fremkomstmiddel.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre regelverket i sta­
tens regler for kjøregodtgjørelse, slik at godtgjørel­
se for bruk av sykkel i tjenestereiser blir gjeldende
fra første kilometer slik det gjelder for bruk av bil til
tjenestereiser.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
91 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.44.38)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:121 (2007--2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Sahl, Laila Dåvøy og
Line Henriette Holten Hjemdal om bedre tilrettelegging
for syklister i byer og tettsteder -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Tord Lien satt fram et
forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig
strategi for hvordan potensialet for opprustning og ut­
videlse av vannkraftverk kan realiseres, og legge denne
frem for Stortinget innen utgangen av 2008.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:99 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Ivar Kris­
tiansen og Jan Tore Sanner om strategi for økt opprustning
og utvidelse av eksisterende vannkraftverk -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 66 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.45.42)
Em. 19. juni -- Voteringer 3949
2008

Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen utforme og implemen­
tere en standard for universell utforming av jernbane­
stasjoner som også ivaretar hensynet til andre togope­
ratører enn NSB AS.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.46.09)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen stille krav om tilgjen­
gelighet for alle gjennom universell utforming ved inn­
kjøp av nye tog og ved oppgradering av eksisterende
materiell gjennom statens rammeavtale med NSB og
anbud innenfor togtrafikken.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.46.30)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang av
alle prosjektene innenfor jernbanen og sørge for at disse
oppfyller kravet om tilgjengelighet for alle gjennom
universell utforming.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.46.52)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa­
sjon rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnel­
sen fysiske forhold i § 9 Plikt til generell tilretteleg­
ging.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.47.13)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa­
sjons­ og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeids­
liv og utdanning blir omfattet av § 9 Plikt til generell
tilrettelegging.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.47.32)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om
universell utforming innarbeides i offentlige anbud.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.47.53)
Em. 19. juni -- Voteringer
3950 2008

Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å sikre at
all film og alle TV­sendinger tekstes av hensyn til
hørselshemmede.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.48.16)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at glassflater
på bygninger blir merket av hensyn til synshemmede
innen 1. januar 2011.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.48.37)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odels­
tingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at fristen for
universell utforming av nye bygninger fra 1. juli 2009
blir å anse som en eksakt frist.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble med 68 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.48.58)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odels­
tingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at muligheten
til å påberope seg uforholdsmessig byrde utgår etter
at tidsfrister for de enkelte kategorier av bygg, anlegg,
uteområder, transport og IKT er satt og nådd. Tiltak
i offentlig regi har i utgangspunktet ikke adgang til å
påberope seg uforholdsmessig byrde.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble med 68 mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.49.16)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative fi­
nansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til
universell utforming av eksisterende bygg/anlegg og
uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes at
støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at det
ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle virk­
somhetene bruker egne midler på tiltakene. Det forut­
settes at støtteordningene ikke skal dekke kostnader til
ordinært vedlikehold eller oppussing.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 74 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.49.36)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at tidsfris­
ten for universell utforming av informasjons­ og kom­
munikasjonsteknologi (IKT) settes til 1. januar 2019.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 74 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.49.58)
Em. 19. juni -- Voteringer 3951
2008

Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag slik at fristen for å tilrettelegge eksisterende
bygg, anlegg og uteareal m.m. til universell utforming,
settes til 2025.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.50.22)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for perso­
ner med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert på
støtteordninger finansiert av NAV.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.50.41)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Norge sna­
rest ratifiserer FN­konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tilleggspro­
tokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonven­
sjonen (EMK) som omhandler diskriminering.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
91 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.51.01)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kris­
telig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2008:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at det inn­
føres én, allmenn tidsfrist for universell utforming av
eksisterende bygninger lagt til 1. januar 2019.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.51.22)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André N. Skjelstad på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
ordning hvor det gis dispensasjon fra vanlige avskriv­
ningsregler og det gis mulighet til å utgiftsføre utgif­
ter for universell utforming direkte over resultatregn­
skapet samme år opptil en fastsatt beløpsgrense på for
eksempel 1 mill. kroner per år.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.51.42)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André N. Skjelstad på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prinsippet
om aktiviseringsplikt speilvendes, og at offentlige og
private virksomheter må søke om unntak fra denne hvis
kravet skal fravikes.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.52.00)
Em. 19. juni -- Voteringer
3952 2008

Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André N. Skjelstad på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ek­
sisterende bygg, anlegg og uteområder skal være univer­
selt utformet fra 1. januar 2020. Eksisterende transport­
midler skal være universelt utformet innen 1. januar
2025.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.52.18)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 11. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen utrede obligatorisk bor­
gerlig vigsel og komme tilbake til Stortinget med
dette.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 53 mot 50 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.52.44)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Trond Lode på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og ham selv oversendt
fra Odelstingets møte 11. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges
til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrun­
ner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å
utføre eller assistere ved assistert befruktning.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti, Venstre og representanten Trond Lode ble bifalt
med 56 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.53.13)
Votering i sak nr. 33
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Olemic Thommessen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 11. juni 2008:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å gi selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om
tilleggsforsikring er tegnet, rett til:
-- 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag
(inntil 6 G)
-- 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings­
penger (inntil 6 G).»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.53.44)
S a k n r . 3 4 [22:53:56]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om
ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 22.54.
Em. 19. juni -- Referat 3953
2008