Møte tirsdag den 17. juni 2008 kl. 15.27
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 99):
1. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en protokoll om endring av overenskomst av
23. september 1996 mellom de nordiske land til unn­
gåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skat­
teunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og
formue, undertegnet i Helsingfors den 4. april 2008
(Innst. S. nr. 280 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 54
(2007­2008))
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster
inngått med fremmede makter i 2006
(Innst. S. nr. 304 (2007­2008))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifi­
kasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA­statene og
Canada og en bilateral landbruksavtale mellom Norge
og Canada, begge av 26. januar 2008
(Innst. S. nr. 298 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 60
(2007­2008))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i den 62. ordinære generalforsamlinga i Dei samein­
te nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den
61. generalforsamlinga i FN
(Innst. S. nr. 271 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 20
(2007­2008))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i Or­
ganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2007
(Innst. S. nr. 300 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 24
(2007­2008))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
NATO i 2007
(Innst. S. nr. 302 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 25
(2007­2008))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om Norges deltakelse
i Europarådet i 2007
(Innst. S. nr. 303 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 26
(2007­2008))
8. Innstilling frå utanrikskomiteen om samtykke til god­
kjenning av vedlegg VI av 14. juni 2005 om ansvar i
krisesituasjonar der det er akutt fare for skade på mil­
jøet, til Protokoll til Antarktistraktaten om miljøvern
av 4. oktober 1991
(Innst. S. nr. 301 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 64
(2007­2008))
9. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den 11. påfyllingen av Det afrikanske
utviklingsfondet (AfDF­XI)
(Innst. S. nr. 299 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 61
(2007­2008))
10. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
arbeidsinnvandring
(Innst. S. nr. 292 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 18
(2007­2008))
11. Innstilling frå næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Ingebrigt S. Sørfonn,
Laila Dåvøy, May­Helen Molvær Grimstad og Hans
Olav Syversen om at ideelle virksomheter som yter
helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstje­
nester, unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige
anskaffelser
(Innst. S. nr. 311 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:76
(2007­2008))
12. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til norsk
innmelding i FNs turistorganisasjon, United Nations
World Tourism Organization (UNWTO)
(Innst. S. nr. 276 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 51
(2007­2008))
13. Innstilling fra næringskomiteen om eierskapssaker
vedrørende Eksportfinans ASA mv.
(Innst. S. nr. 308 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 62
(2007­2008))
14. Innstilling frå næringskomiteen om representantfor­
slag frå stortingsrepresentantane Øyvind Korsberg, Per
Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fos­
tervold om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmel­
ding
(Innst. S. nr. 313 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:112
(2007­2008))
15. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,
Øyvind Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisa­
beth Røbekk Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirek­
toratet
(Innst. S. nr. 285 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:90
(2007­2008))
16. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Eli­
sabeth Røbekk Nørve, Elisabeth Aspaker og Bent Høie
om vekst i havbruksnæringen
(Innst. S. nr. 281 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:103
(2007­2008))
17. Referat
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
vil framsette et representantforslag.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [15:26:41]: Jeg har den
glede å overbringe et representantforslag fra Torbjørn An­
dersen, Tord Lien, Ketil Solvik­Olsen og meg selv om
etablering av klekkeri­ og smoltanlegg for laks i Tana.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [15:27:02]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en protokoll om endring av overenskomst av 23. sep­
tember 1996 mellom de nordiske land til unngåelse av dob­
beltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med
hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Hel­
singfors den 4. april 2008 (Innst. S. nr. 280 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 54 (2007­2008))
17. juni -- Samtykke til å sette i kraft en protokoll vedr.
endring av skatteavtalen mellom de nordiske land
3752 2008

Gjermund Hagesæter (FrP) [15:27:44] (ordførar for
saka): Eg skal ikkje bruke lang tid. Eg vil berre slå
fast at det er ein einstemmig komite som står bak for­
slaget til vedtak i denne saka om endring av skatteav­
talen mellom dei nordiske landa. Men opposisjonen har
ein særmerknad på bakgrunn av at Regjeringa har sig­
nalisert at ein planlegg å innføre kjeldeskatt for pensjo­
nistar som har flytta frå Noreg til utlandet. Dette ut­
trykkjer opposisjonen skepsis til, og ein ber om at dette
blir analysert grundig før ein kjem med forslag om slik
kjeldeskatt.
Men debatten om det får vi ta når den saka kjem til
Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 2 [15:28:39]
Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster
inngått med fremmede makter i 2006 (Innst. S. nr. 304
(2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 3 [15:29:14]
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA­statene og
Canada og en bilateral landbruksavtale mellom Norge
og Canada, begge av 26. januar 2008 (Innst. S. nr. 298
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 60 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 4 [15:29:31]
Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i
den 62. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjo­
nane (FN) og vidareførte sesjonar av den 61. generalfor­
samlinga i FN (Innst. S. nr. 271 (2007­2008), jf. St.meld.
nr. 20 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 5 [15:29:53]
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i Or­
ganisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
i 2007 (Innst. S. nr. 300 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 24
(2007­2008))
Øyvind Vaksdal (FrP) [15:30:22] (ordfører for
saken): Jeg vil bare knytte noen få kommentarer til
saken. Som en ser, er innstillingen fra utenrikskomiteen
enstemmig.
Jeg er tilfreds med at både Regjeringen og et enstem­
mig storting mener at OSSE må konsentrere arbeidet om
organisasjonens kjerneoppgaver, som et forum for dialog
og samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål i bred for­
stand. Det er i tillegg viktig å understreke OSSEs aktive
rolle i å forsøke å løse de gjenværende konflikter i Sør­
Kaukasus og Moldova, og det fokus som rettes mot dette.
OSSE har, både ved tilstedeværelse i de ulike land
og med demokratiserings­ og menneskerettighetsprogram­
mer, spilt en viktig rolle i de omstillingsprosesser som
har vært gjennomført, og som enkelte steder pågår fort­
satt. Det er også avgjørende at organisasjonens rolle med
arbeid for sikkerhet og stabilitet videreføres. Organisasjo­
nen må heller ikke svekke fokuset på etniske og regionale
konflikter, organisert kriminalitet, menneskehandel, om­
setning av våpen og narkotika og internasjonal terrorisme.
Også på disse områder har det vist seg at OSSE kan spille
en viktig rolle.
Til slutt vil jeg understreke at utenriksministrenes be­
slutning fra Madrid om styrking av grensekontrollen mel­
lom de sentralasiatiske land og Afghanistan aktivt må
følges opp.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:32:04]: Jeg slutter meg
fullt ut til det som ble sagt av saksordføreren. Imidlertid vil
jeg rette oppmerksomheten mot det som i mange kretser
kalles den glemte krigen. Det er situasjonen i Tsjetsjenia,
som langt fra er ideell. Vi vet at det er en vanskelig sak å
ta opp med Russland, men ikke desto mindre bør OSSE,
såfremt det er praktisk mulig, ta dette opp med russiske
myndigheter.
Jeg har brukt litt tid på å lese noe av det som den poli­
tiske journalisten Anna Politkovskaja har skrevet. Jeg må
bare innrømme at det var rystende lesning. Situasjonen
kan tilsynelatende se ut til å være noenlunde stabil, men
det er langt fra en fredelig og rettferdig situasjon. Så min
oppfordring er: Om det er mulig, vær snill og hold fram
også den situasjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 6 [15:33:25]
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
NATO i 2007 (Innst. S. nr. 302 (2007­2008), jf. St.meld.
nr. 25 (2007­2008))
Marit Nybakk (A) [15:33:51]: Jeg tar ordet som den
egentlige saksordfører for St.meld. nr. 25. Jeg har i ettertid
forstått at reglene er slik at dersom saksordføreren har va­
rarepresentant inne under avgivelsen, vil vararepresentan­
ten også automatisk bli satt opp som saksordfører. Jeg får
ta på min kappe at jeg ikke var klar over dette, for da hadde
17. juni -- Samarbeidet i NATO i 2007 3753
2008

jeg selvfølgelig lagt avgivelsen til en annen dag -- ikke det
at det spiller så stor rolle.
Så til meldingen om NATOs virksomhet i året som
gikk. Når man leser de årlige meldingene om NATO, det
gjelder altså ikke bare denne, er det tre ting som etter min
oppfatning er slående.
Det ene er NATOs utrolige tilpasningsdyktighet og
evne til endringer og modernisering i forhold til de endrede
sikkerhetspolitiske rammebetingelsene.
Det andre er at NATO­alliansen i minst like stor grad
som EU har vært et stabiliserende element i de nye demo­
kratiene i Øst­ og Sentral­Europa. Denne delen av NATOs
virksomhet de siste to tiårene har ikke alltid vært like kjent
eller påaktet.
Det tredje er NATOs evne til konstruktive kompromis­
ser, selv om utgangspunktet for landene har vært forskjel­
lig. Fra norsk side har man ved flere korsveier oppnådd
viktige politiske resultater.
En rekke land i Øst­ og Sentral­Europa var på 1990­tal­
let opptatt av å sikre sin selvstendighet gjennom NATOs
kollektive sikkerhet og EUs økonomiske og politiske fel­
lesskap. NATO­toppmøtet i 1997 gav klarsignal til Polen,
til Ungarn og til Tsjekkia. I dag omfatter NATO 26 land.
Albania og Kroatia blir også snart medlemmer. Jeg mener
også at Vest­Balkans framtid med økonomisk utvikling
og stabilitet ligger innenfor en euroatlantisk ramme. I til­
legg vil på et eller annet tidspunkt Ukraina og Georgia
bli trukket nærmere inn i alliansen, men der er det fort­
satt mye igjen når det gjelder det å kvalifisere seg til
medlemskap.
Meldingen slår fast at NATO­samarbeidet i 2007 var
preget av sterk vilje både hos USA og hos de europeiske
allierte til å søke felles løsninger på felles sikkerhetspoli­
tiske utfordringer innenfor rammene av NATO. Denne vil­
jen bygger på en felles erkjennelse av at et sterkt trans­
atlantisk interesse­ og verdifellesskap er nødvendig for å
håndtere de utfordringene som alliansen står overfor.
Det har etter presidentvalget i Frankrike oppstått en
ny dynamikk i den franske holdningen til NATO. Selv
om Frankrike fortsatt prioriterer forsvars­ og sikkerhets­
politikken innen EU, gjør presidenten det klart at det
ikke skal være noe konkurranseforhold mellom EU og
NATO.
NATO har i dag 50 000 tropper engasjert i fredsopp­
drag på tre kontinenter og er derved blitt en hovedfaktor
ved siden av FN for global sikkerhet. Den største operati­
ve utfordringen er, og vil være i lang tid framover, ISAF­
operasjonen i Afghanistan. ISAF opererer etter mandat fra
FNs sikkerhetsråd. Samtidig har Norge gått i bresjen også
innen NATO­alliansen for å styrke arbeidet for utvikling i
Afghanistan. Det er nå viktig at verdenssamfunnet støtter
Kai Eide i hans arbeid, noe giverlandskonferansen i Paris
også gav forhåpninger om.
Et felt der NATO kan komme til å spille en viktig
rolle framover, er når det gjelder våpenkontroll, nedrust­
ning og ikke­spredning. Her er det spennende at NATO
er i gang med arbeidet for å lage et nytt strategisk kon­
sept. Atomvåpenpolitikken og ikke­spredning vil her være
helt sentrale temaer, sammen med transatlantisk dialog,
forholdet mellom EU og NATO, samarbeid om militæ­
re kapasiteter, bruk av NATO Response Force og oppføl­
gingen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325, om kvinner i
sikkerhetspolitikk og når freden skal bygges.
Til slutt: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har en
særmerknad i innstillingen om Regjeringens holdning til
USAs mulige planer om et rakettskjold i Europa, og hvor­
dan NATO skal håndtere dette. Jeg går ut fra at de selv vil
begrunne sin mindretallsmerknad.
La meg understreke at Norge naturligvis i den saken,
som i andre saker, tilkjennegir i NATOs organer det som er
vårt primærstandpunkt. Det gjør alle medlemsland i for­
skjellige saker. Slik forhandler man seg fram til et slutt­
kommuniké, der Norge denne gangen fikk gjennomslag
for forpliktende formuleringer om nedrustning, om vå­
penkontroll og om ikke­spredning. Jeg viser for øvrig til
at rakettskjoldsaken ble grundig behandlet i denne salen
20. mai, og viser til mitt innlegg da. For øvrig vil vel
den saken komme til fulle i neste års melding om NATOs
virksomhet, nemlig virksomheten i 2008.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 7 [15:39:36]
Innstilling fra utenrikskomiteen om Norges deltakelse
i Europarådet i 2007 (Innst. S. nr. 303 (2007­2008), jf.
St.meld. nr. 26 (2007­2008))
Øyvind Vaksdal (FrP) [15:39:57]: Da Stortinget for
kort tid siden behandlet årsmeldingen fra den norske de­
legasjonen til Europarådets parlamentariske forsamling,
satte jeg fokus på saksmengden ved Den europeiske men­
neskerettighetsdomstol. Russlands manglende ratifikasjon
av protokoll 14 er et hinder for at vi kan få til en ef­
fektivisering av domstolen, som vi alle vet er tvingende
nødvendig.
Som medlem av Europarådets Committee on Legal Af­
fairs and Human Rights har jeg i snart tre år hatt befatning
med denne. På komiteens møte 2. juni var dette igjen tema,
der vi også hadde invitert lederen i den russiske komite­
en for å diskutere saken. Komitelederen møtte dessverre
ikke, men komiteen hadde likevel en interessant diskusjon
om saken, der også de russiske medlemmene i komiteen
deltok aktivt.
Komiteen vedtok at vår komiteleder, Herta Däubler­
Gmelin, tidligere tysk justisminister, skulle dra til Mos­
kva for samtaler i Dumaen om ratifikasjon av protokol­
len. Vi vedtok i tillegg å legge komitemøtet i november til
Moskva, av samme grunn. Både jeg og andre oppfordret
under debatten i Stortinget i mai også utenriksministeren
til å påvirke russiske myndigheter til en snarlig ratifika­
sjon av protokollen. Jeg har sett i media at utenriksminis­
teren har hatt omfattende kontakt med sin russiske kolle­
ga i det siste. Det kunne derfor være interessant å høre
om protokoll 14 har vært tema i samtalene, og eventuelt
hvordan de russiske reaksjonene var.
17. juni -- Norges deltakelse i Europarådet i 2007
3754 2008

E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Da gir presidenten ordet til sakens ord­
fører, Alf Ivar Samuelsen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:41:53] (ordfører for
saken): Takk, president. Jeg oppdaget at Fremskrittsparti­
et var særdeles tidlig ute, men det var hyggelig i sommer­
været.
Vi har hatt til behandling melding om Europarådets ar­
beid i 2007. La meg konstatere at komiteen er enig om at
dette arbeidet er viktig for vår verdensdel. Det er lagt bety­
delig vekt på å følge opp den handlingsplanen som ble ved­
tatt i 2005. Det gjelder styrking av menneskerettighetssys­
temet, demokratiarbeid, samarbeid med EU og OSSE, en
interkulturell dialog og en videreutvikling av Europarådet
som organisasjon.
Komiteen bemerker for øvrig at Europarådet særlig har
kompetanse på en del av disse områdene -- som mennes­
kerettigheter, demokratiutvikling -- ikke minst lokal de­
mokratiutvikling -- og dette med rettsstatsutvikling. Det
gjøres et omfattende arbeid, men komiteen påpeker at det
gis en liten forsiktig advarsel mot å spre seg for mye.
Rådet bør holde seg innenfor sine kjerneområder og styrke
samarbeidet med OSSE, EU og FN.
Som foregående taler var inne på, er det påpekt at det
jobbes ennå med å få Russland til å ratifisere protokoll
14. Det er et arbeid som er nødvendig for at arbeidet i
Europarådet kan gå litt mer smidig enn hva tilfellet er
nå.
Komiteen er godt fornøyd med at Norge gir støt­
te til Europarådets fond for menneskerettigheter i sam­
arbeid med eurobanken. Det er også positivt at Norge
har ratifisert konvensjonen om menneskehandel, som gir
beskyttelse for barn mot seksuell utnyttelse.
Med dette anbefaler jeg komiteens enstemmige innstil­
ling.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:44:51]: Jeg
vil følge opp spørsmålet fra representanten Vaksdal, og
igjen gi uttrykk for at det er bra at norske parlamentari­
kere holder denne saken varm og tar den opp i alle sam­
menhenger. Russland er det eneste medlem av Europarå­
det som ikke har ratifisert protokoll 14 til Den europeiske
menneskerettskonvensjon, og det er jo alvorlig, fordi pro­
tokollen ikke kan tre i kraft før Russland har ratifisert
den. Ca. 25 pst. av klagene er mot Russland. Manglen­
de russisk ratifikasjon av protokoll 14 gjør det da også
vanskelig å gå videre med ytterligere reformtiltak som er
nødvendige for at menneskerettighetspakken skal kunne
bestå som en effektiv beskytter av menneskerettighetene i
Europa.
Det er slik, som det ble framholdt, at det er den rus­
siske Duma som har stemt ned dette. Den russiske justis­
ministeren skal ha bedt den nye statsdumaen om å revur­
dere ratifikasjonsspørsmålet, men signalene fra Moskva
er ikke positive, slik vi vurderer det. Vi har tatt opp dette
spørsmålet ved flere anledninger. Statsministeren tok det
opp i Moskva i juni 2007, og jeg tok det opp i mine
samtaler i Kirkenes med den russiske utenriksministeren
i forrige uke. La meg for øvrig også nevne at min stats­
sekretær Elisabeth Walaas har tatt det opp i Europarådet,
og mitt embetsverk har tatt det opp i sikkerhetspolitiske
konsultasjoner.
Utenriksminister Lavrov gav en ganske nøktern vurde­
ring av situasjonen med forholdet til statsdumaen, og rei­
ste også det spørsmålet som nå debatteres i visse kretser,
hvorvidt man bør vurdere en protokoll 15, som kanvære en
ny modifisert protokoll som kanskje kan gjøre det mulig
å komme videre. Men jeg kan bekrefte for representanten
og den samlede komiteen at dette er noe Norge prioriterer
og vil ta opp ved enhver passende anledning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3785)
S a k n r . 8 [15:46:39]
Innstilling frå utanrikskomiteen om samtykke til god­
kjenning av vedlegg VI av 14. juni 2005 om ansvar i kri­
sesituasjonar der det er akutt fare for skade på miljøet, til
Protokoll til Antarktistraktaten om miljøvern av 4. okto­
ber 1991 (Innst. S. nr. 301 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 64
(2007­2008))
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:47:22] (ordfører for
saken): Stortinget har fått seg forelagt vedlegg VI til
Antarktistraktaten, en traktat om miljøvern av 4. oktober
1991.
Traktaten er et omfattende dokument, som legger opp
til en betydelig ivaretakelse av miljøet i dette sårbare om­
rådet. Det er definert som et verneområde og et område
som skal forbeholdes fred og vitenskapelig forskning.
Behandlingen i dag er som sagt en videreutvikling av
traktaten fra 1991. Det som er viktig å få på plass nå, er
at den pålegger forurenser å rydde opp, alternativt er det
muligheter for å få andre til å rydde opp mot at forurenser
ved skadebot dekker skadeomfanget.
Vi konstaterer at Antarktis er blitt interessant i reise­
livssammenheng. Ikke minst var et norsk skip, hurtigru­
teskipet «Nordkapp», på sightseeingtur fra Chile og fikk
en grunnstøting, og det kunne jo ha endt med en miljøka­
tastrofe hvis ikke lykken hadde stått skipet bi på en slik
måte som den gjorde. Det viser med all tydelighet hvor
viktig det er å få dette vedlegget på plass.
Det som imidlertid må være et langsiktig overordnet
mål, er å komme lenger enn kompromisset som vedlegget
innebærer. For dette vedlegget gjelder turisttrafikk og tu­
ristskip. Det langsiktige målet må bli at all virksomhet i
Antarktis blir underlagt de samme strenge krav om en full­
stendig opprydding. Bare det kan tilfredsstille hensynet til
den sårbarheten som vi har i dette aktuelle området.
Med disse kommentarer anbefaler jeg komiteens en­
stemmige innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering. se side 3785)
17. juni -- Samtykke til godkjenning av vedlegg VI av 14. juni 2005 om ansvar i krisesituasjonar der det er
akutt fare for skade på miljøet, til Protokoll til Antarktistraktaten om miljøvern av 4. oktober 1991
3755
2008

S a k n r . 9 [15:50:12]
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den 11. påfyllingen av Det afrikanske ut­
viklingsfondet (AfDF­XI) (Innst. S. nr. 299 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 61 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3786)
Stortinget har nå kommet til sak nr. 10. Presidenten vil
imidlertid foreslå at vi starter med den saken på kvelds­
møtet kl. 18. -- Ingen har motsatt seg det, og formiddagens
møte er hevet.
Møtet hevet kl. 15.51.
17. juni -- Samtykke til at Norge deltar i den 11. påfyllingen av
Det afrikanske utviklingsfondet
3756 2008

Møte tirsdag den 17. juni 2008 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 99)
S a k n r . 1 0 [18:01:39]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
arbeidsinnvandring (Innst. S. nr. 292 (2007­2008), jf.
St.meld. nr. 18 (2007­2008))
Presidenten: Arbeids­ og inkluderingsminister Bjar­
ne Håkon Hanssen har sykdomsforfall. Nærings­ og han­
delsminister Dag Terje Andersen vil være til stede under
behandlingen av saken.
Etter ønske fra kommunal­ og forvaltningskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Ar­
beiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter,
Høyre 10 minutter og Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Lise Holmberg (H) [18:02:50] (ordfører for
saken): Mange har ventet på -- og imøteser -- denne stor­
tingsmeldingen. At Norge trenger mer utenlandsk ar­
beidskraft, har vært tydelig lenge. Selv om svært mange
arbeidsinnvandrere nå har kommet til Norge, vil beho­
vet trolig vedvare. Den store mangelen på arbeidskraft
viser at vi må både forsterke inkluderingsarbeidet og øke
arbeidsinnvandringen.
Stortingsmeldingen gir en god og grundig gjennom­
gang av de sammenhenger som spørsmålet om arbeids­
innvandring må vurderes opp mot og ses i forhold til.
Den sier lite om integrering, men bør så absolutt kunne
legge grunnlaget for en mer opplyst og nøktern debatt om
arbeidsinnvandring framover.
Det er et bredt flertall som står bak komiteinnstillin­
gen til St.meld. nr. 18 for 2007­2008, Arbeidsinnvandring.
Både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kan sammen
med regjeringspartiene stille seg bak de fleste forslagene i
meldingen. Det er bare Fremskrittspartiet som reserverer
seg og ikke stemmer for Regjeringens forslag. Imidlertid
står partiet sammen med både Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre om enkelte tilleggsforslag.
Jeg vil kort redegjøre for noen av de punktene i
meldingen som det er bred enighet om.
Det er et svært viktig grep at arbeidsgiver nå får stør­
re ansvar for rekrutteringen av fagfolk og nøkkelperso­
nell utenfor EØS­området. Graden av dette er vi imidlertid
uenige om.
Det er positivt at vi er enige om å støtte forenklingstil­
tak som innebærer en enklere og raskere saksbehandling,
herunder en rask overgang til elektroniske saksbehand­
lingssystemer i utlendingsforvaltningen. Nesten samtlige
høringsinstanser har påpekt behovet for en enklere og
raskere saksgang.
Så er det viktig at myndighetene fortsatt fokuserer på
reguleringsmekanismene som skal forhindre sosial dum­
ping og press mot avtaleverket i norsk arbeidsliv. Det er po­
sitivt at vilkårene for å kunne arbeide i Norge fortsatt skal
være basert på avtalene som er framforhandlet av partene
i arbeidslivet.
Det er viktig å se tiltak i lys av hjernefluktproblema­
tikken. Tiltak som iverksettes i Norge, må ikke tømme ut­
viklingsland for verdifull kompetanse. Det er også veldig
positivt at svært mange av høringsinstansene har tatt opp
denne problemstillingen.
Så vil jeg som saksordfører framheve noen av de
områdene der en ikke har kommet til enighet i komiteen.
Det første gjelder datoen for iverksettelse av forslage­
ne. Regjeringspartiene ønsker ikke å legge sterkt nok trykk
på at endringene skal iverksettes fra 1. januar 2009, slik
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil. I stedet støtter
de rød­grønne partiene her Regjeringens antydninger om
1. januar 2010.
Virksomhetenes mulighet til selv å definere hva slags
kompetanse som trengs, og hva som skal være lønnsnivå­
et, er det andre uenighetspunktet jeg vil framheve. Mens
man i meldingen og også stortingsflertallet mener at for å
kunne defineres som høyt kvalifisert spesialist og nøkkel­
personell skal lønnen måtte være over et visst nivå. Det an­
tydes om lag 600 000 kr. Opposisjonspartiene støtter ikke
dette, men mener at det er bedriftene selv som best vet hva
slags kompetanse som trengs. Mindretallet ønsker heller
ikke å binde spesialistbegrepet til et så høyt lønnsnivå som
600 000 kr. Dette synspunktet ble for øvrig trukket fram
av flere organisasjoner i komiteens høringsrunde.
Det tredje punktet er at Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre fremmer forslag om å be Regjeringen vurdere god­
kjenningsordninger og regelverk vedrørende arbeid som
au pair. Jeg har erfart at au pair­ordningen ligger i et noe
uklart grenseland, og at det fra flere hold reises en rekke
betenkeligheter ved praksisen. Regjeringspartiene har ikke
villet gå inn på forslaget som vi har fremmet, men har
heller ikke kommet med andre synspunkter eller lagt inn
motforestillinger til mindretallsforslaget. Jeg kunne tenke
meg at settestatsråden -- dersom han ser seg i stand til det --
gir sitt syn på den au pair­praksisen vi har her i landet.
Regjeringen skal ha ros for å ha opprettet et service­
senter for arbeidsinnvandrere her i Oslo. Dette har blitt
svært godt mottatt og er tydelig etterspurt. Lignende servi­
cekontorer bør etableres flere steder i landet. Både Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet står bak
forslaget om å opprette et tilsvarende senter i Stavanger.
Rogalandsregionen har etter Oslo flest arbeidsinnvandre­
re i landet og burde derfor etter vår mening stille først i
køen. Men regjeringspartiene støtter ikke det forslaget, og
jeg kunne tenke meg å spørre statsråden hvorfor.
Overgangsordningene mener vi bør oppheves. Det gjel­
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring 3757
2008

der de østeuropeiske landene. Det fremmer mindretallet
forslag om. Men å oppheve overgangsordningene er tyde­
ligvis ikke Regjeringen eller regjeringspartiene klar for,
og jeg ber statsråden begrunne hvorfor dette ikke kan gjø­
res umiddelbart. Vi kan ikke se noen som helst grunn til
å vente med det.
Først etter nesten tre år i regjering har Bjarne Håkon
Hanssen lagt fram for Stortinget denne meldingen om ar­
beidsinnvandring. Næringslivet har i lang tid etterlyst både
enklere regler og raskere saksgang for å få tilsatt nødven­
dig utenlandsk arbeidskraft. Og i Høyre har vi ved flere
anledninger fremmet forslag i Stortinget for å imøtekom­
me samfunnets behov for å få flere arbeidstakere. Men
hver eneste gang har regjeringspartiene latt det gå presti­
sje i saken og stemt ned fornuftige Høyre­forslag. Men de
ligger i denne innstillingen.
I stortingsmeldingen har Regjeringen på mange om­
råder kopiert Høyres politikk. Hovedinnholdet er derfor
identisk med mange av de forslagene vi har fremmet tid­
ligere, så det var ingen overraskelse at det ble et bredt
flertall i komiteen. Men Regjeringen har etter Høyres me­
ning brukt altfor lang tid. Det er lenge siden næringslivet
sa fra om at det haster med å få på plass bedre tiltak, enk­
lere rutiner og mer fleksibelt regelverk. Det er uforståe­
lig at Regjeringen vil iverksette det som står i meldingen
først fra 1. januar 2010, når en først har måttet vente så
lenge -- og så skal det gå enda lengre tid. Det haster, men
hittil har altså ikke posisjonen lyttet. Det er fortsatt ikke
for sent. Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på å
framskynde denne prosessen. Fortsatt kan man klare å få
det iverksatt fra 1. januar 2009.
Høyre mener også at Regjeringen burde gått lenger i
sine forslag, og at den kunne ha bidratt mer for å gjøre det
lettere for norsk næringsliv å få tilgang på arbeidskraft.
Regjeringen er fortsatt for skeptisk til å gi bedriftene vide
fullmakter. Og det gjelder forslag som jeg har orientert om
at vi er uenige om.
I Høyre mener vi at det er arbeidsgiverne som best vet
hvilken kompetanse bedriftene trenger, og de bør selv de­
finere det behovet de har -- definere hva en spesialist er.
Vi vil igjen si at vi mener at Regjeringen setter for høye
krav både til kompetanse og til lønn. Vi må imøtekom­
me næringslivet og bedriftene ved å senke den terskelen.
Høyres forslag ville ha gjort det lettere og mer fleksibelt
for både arbeidsgivere og arbeidstakere.
I denne innstillingen har vi bl.a. fremmet forslag om
overgangsordningene, forslag med hensyn til å definere
hva en bedrift er, og forslag om å innføre en visumordning
med lang varighet for arbeidstakere som er ansatt i bedrif­
ter som er lokalisert både i Norge og i utlandet. Dette vi­
sumet må gi rett til ubegrenset innreise til og utreise fra
Norge. Det må selvfølgelig skje innenfor rammen av våre
Schengen­forpliktelser. Men det er en fleksibilitet som
denne typen bedrifter har etterlyst, og som de sårt trenger.
Jeg har sagt det før: Først ventet Regjeringen i tre år
med å legge fram denne meldingen, og så skal den altså
ikke tre i kraft før i januar 2010. Det er for dårlig, det tar
for lang tid. Jeg håper at statsråden som nå sitter i salen,
kan ta utfordringen og framskynde hele prosessen.
Avslutningsvis vil jeg ta opp alle de forslagene som
Høyre har fremmet både alene og sammen med andre
partier.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Arild Stokkan­Grande (A) [18:12:58]: Migrasjon er
kanskje den faktoren som i dag forandrer verden mest.
Folk reiser mye mer enn før. Gjennom flytrafikken er hvert
land i praksis hverandres naboland. En person som er født
i land a, studerer i land b, treffer der en kjæreste fra land
c, og sammen bosetter de seg i land d.
Både den frivillige migrasjonen og den migrasjonen
som kommer som resultat av konflikter og ustabile for­
hold, øker. Vi kan enten velge å delta i denne nye ver­
den, eller vi kan velge å lukke øynene for endringene og
stå utenfor. Med denne meldingen velger vi det første,
og det er særlig to forhold som gjør dette viktig. For det
første trenger vi flere folk. Når vi spør næringslivet hva
som begrenser deres utviklingspotensial, er den faktoren
som begrenser dem mest, mangelen på arbeidskraft. Vi­
dere ser vi også at i en globalisert verden og i en globa­
lisert økonomi er vi også avhengige av den kompetansen
arbeidsinnvandringen gir oss for å møte de utfordringene
som næringslivet står overfor.
Vi har mottatt mange innspill i denne prosessen -- fra
næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner, kommuner osv.,
som ønsker mer fleksible og smidige ordninger. Dette
svarer vi på med denne innstillingen.
Det vil bli enklere å starte arbeidet før arbeidstillatel­
se foreligger. I nordområdene åpnes det for flerreisevi­
sum med gyldighet i inntil fem år. Saksbehandlingstiden
skal ned i fire uker. Det planlegges servicekontorer for å
lette prosessen både for arbeidssøker og for arbeidsgiver.
Representanten Holmberg prøver her å oppkonstruere en
konflikt. Tvert imot sier flertallet i sin merknad at Roga­
land er en naturlig region å etablere et slikt servicesenter
i. Men det er positivt at opposisjonen er så glad for at vi
har begynt prosessen med å etablere servicekontor, at de
nå springer føttene av seg for å foreslå hvor det skal ligge.
Familiemedlemmene til studenter får mulighet til heltids­
arbeid, og ansatte i internasjonale selskaper skal enklere
kunne flytte seg mellom land. Dette er kun noen eksem­
pler på den politikken som nå er staket ut. Det har vært en
ganske stor enighet i komiteen om hovedmålsettingene for
denne politikken. I så måte har jeg stor tro på at denne mel­
dingen vil være et godt grunnlag for å møte utfordringene
i framtidens internasjonale arbeidsmarked.
Men Norge er ikke alene om dette behovet. Det er stor
konkurranse om de beste hodene. Vi må gjøre det vi kan
for å sørge for at folk faktisk velger Norge. Da er spen­
nende jobbmuligheter viktig. Men noen ganger trenger
man mer for å overbevise. Jeg er glad for at Regjeringen
i meldingen signaliserer at de vil utrede muligheten for å
innføre norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Samtidig
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring
3758 2008

sender vi også et viktig signal når vi lanserer ideen om
eventuelt å innføre en individrettet tiltakspakke for med­
følgende familier. Dersom barn og ektefeller også kom­
mer til Norge, har vi alt å vinne på at disse blir fanget opp,
slik at de kan delta i det norske samfunnet. Jobbmuligheter
og velferdstilbud for medfølgende familie vil være viktig
i markedsføringen, og kanskje det lille ekstra som skal til,
for å velge Norge framfor f.eks. Canada. Vi får også rap­
porter fra større bedrifter, kanskje særlig i Distrikts­Norge,
som sier at det er én ting å få inn folk, men at de også
mister folk etter ganske kort tid i jobben, ofte på grunn av
manglende fritidstilbud. Her har også kommunene et an­
svar for å legge til rette for å beholde arbeidstakere over
lengre tid.
Migrasjon, og gjennom det arbeidsinnvandring, repre­
senterer fantastiske muligheter. Men da må også samfun­
net foreta noen strategiske investeringer. Mange av dem
som kommer til Norge for å jobbe, velger å bli i landet.
De henter sin familie hit og vil bygge seg en framtid her.
Det gir oss også et ansvar for å sørge for at integrerin­
gen av medfølgende familie blir så god som mulig. Vi kan
ikke, som Fremskrittspartiet tar til orde for i innstillingen,
skyve ansvaret fullt ut over på næringslivet eller den en­
kelte. Det blir dyrt og tidkrevende for næringslivet, noe
som er dårlig næringspolitikk, og i alle fall en forferdelig
dårlig integreringspolitikk.
Per­Willy Amundsen (FrP) [18:18:00]: St.meld.
nr. 18 for 2007­2008 om arbeidsinnvandring skulle vise
seg å bli en ganske annen sak når den nådde Stortinget, enn
mange av oss kanskje hadde trodd og -- jeg vil si -- fryktet.
I oppspillet til stortingsmeldingen i de årene som er gått
fra Regjeringen tiltrådte og fram til stortingsmeldingen ble
lagt fram, var det en mengde støy i media rundt denne
regjeringens arbeidsinnvandringspolitikk. Mye av det kan
sikkert tilskrives pressens litt frie omgang med utsagn som
diverse statsråder kom med, men det etterlot et inntrykk
av at det her var en svært, svært dramatisk endring i norsk
arbeidsinnvandringspolitikk.
Jeg skal referere litt fra media i denne perioden. I VG
onsdag 20. september 2006 gav arbeids­ og inkluderings­
minister Bjarne Håkon Hanssen ganske klart inntrykk av
at man ville åpne for en massiv arbeidsinnvandring fra Pa­
kistan, i forbindelse med at han var på besøk der. I mars i
fjor kom statsråd Erik Solheim med noen uttalelser i for­
hold til å hente 130 000 helsearbeidere fra utviklingsland
i tiden framover. Jeg siterer fra Helserevyen, der statsråd
Erik Solheim sier:
«Vi kommer til å trenge mer enn 100 000 flere folk
i helsevesenet i Norge i de nærmeste ti årene. Jeg tror
ikke noen ser noen utsikt til at vi kan fylle det med folk
som allerede er i landet.»
Det står også:
«Regjeringen mener det vil bli nødvendig å impor­
tere minst 130 000 helsearbeidere fra u­land i årene
framover.»
I februar i år var statsråd Bjarne Håkon Hanssen på
besøk i Tyrkia. I forbindelse med hans besøk kom det et
ganske oppsiktsvekkende oppslag i den engelskspråklige
tyrkiske avisen Today`s Zaman, hvor det går an å lese
følgende:
«In a joint press conference with Labor Minister
Faruk Çelik in Ankara, Norwegian Labor and Social
Inclusion Minister Bjarne Håkon Hanssen announced
on Thursday that Norway is planning to make changes
to its immigration laws to allow it to host 100,000 Turks
to fill jobs there.»
Dette ble noe moderert i ettertid av statsråd Bjar­
ne Håkon Hanssen, men det hadde skapt et inntrykk av
at det her var en ganske dramatisk omlegging av norsk
arbeidsinnvandringspolitikk.
Men så kom stortingsmeldingen. Heldigvis hadde Re­
gjeringen og Bjarne Håkon Hanssen og hans departement
valgt å lytte til alle de faglige rådene som var kommet, ikke
minst fra økonomer, om at en massiv arbeidsinnvandring
til Norge nok ikke er løsningen på noen av de utfordrin­
gene Norge står overfor. Blant annet kom Frischsenteret
for samfunnsøkonomisk forskning med veldig klare mel­
dinger, en rekke økonomer gjorde det, LO og NHO kom
også med klare anbefalinger -- og det var heldigvis ikke
de dramatiske forslagene som kom på bordet.
Grunnen til det er rett og slett at vi har ikke behov for
massiv arbeidsinnvandring i Norge. Arbeidsinnvandring
kan kun dekke kortsiktige, midlertidige behov vi måtte ha
for høykompetent nøkkelpersonell i norske bedrifter. Men
det er altså ikke noen langsiktig løsning, dersom man opp­
lever -- og det gjør vi for så vidt -- at arbeidsmarkedet er i
ubalanse. Da handler det om å fikse arbeidsmarkedet, for
å si det ganske enkelt.
Eldrebølgen som også har blitt holdt frem som en stor
utfordring for nasjonen, kan ikke møtes med økt arbeids­
innvandring. Vi må sikkert gjøre en del omstillinger, bl.a.
i forhold til helsearbeidere i norske kommuner, arbeids­
vilkår og sikkert lønn, og ikke minst å få folk til å stå len­
ger i disse yrkene. Man kan altså ikke løse slike utford­
ringer gjennom arbeidsinnvandring. Grunnen til det er jo
åpenbar, som alle økonomer sier, nemlig at hvis en hen­
ter arbeidsinnvandrere fra utlandet til Norge, er det perso­
ner som også kommer til å etterspørre varer og tjenester
i Norge, som kommer til å trenge sykehjemsplasser den
dagen de blir gamle, som kommer til å trenge barnehage­
plasser til sine barn, trenge helsetjenester osv. En kan altså
ikke løse store utfordringer i arbeidsmarkedet gjennom
arbeidsinnvandring.
Men det vi må ha, er et system som sikrer at bedrifter
kan få tak i det nøkkelpersonellet de sårt trenger i en situa­
sjon hvor vi ikke har den nødvendige kompetansen i rikt
monn i Norge. Da trenger man arbeidsinnvandring som et
supplement i forhold til å hente hit den høyt kvalifiserte
arbeidskraften. Men da stiller Norge med en del utford­
ringer og en del -- jeg holdt på å si -- dårlige fortrinn. Det
skyldes det norske arbeidsmarkedet og hvordan norsk ar­
beidskraft prises. Vi er ikke spesielt konkurransedyktige i
forhold til høyt kvalifisert arbeidskraft, mens vi derimot
er det i forhold til ufaglært arbeidskraft.
Norge har gjennom EU og EØS tilgang til et arbeids­
marked som er hundre ganger større enn det norske. Det
bor en halv milliard mennesker innenfor dette systemet.
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring 3759
2008

Det er klart at de aller, aller fleste behov norsk næringsliv
måtte ha for arbeidskraft fra utlandet, kan man dekke ved
å hente arbeidskraft fra dette området. Arbeidsinnvandring
fra tredjeland er en begrenset, men nødvendig sak, som
man for så vidt også må legge til rette for.
Men da stiller Fremskrittspartiet en del kritiske spørs­
mål, for en del av de forslagene som Regjeringen legger
opp til, og som for så vidt støttes av alle opposisjonspar­
tiene minus Fremskrittspartiet, bærer preg av å være en
ren subsidiering av norske bedrifter. Dersom det er slik
at staten skal drive markedsføring, og at staten skal legge
til rette med kostbare integreringstiltak i forbindelse med
arbeidsinnvandring, er det i realiteten en subsidiering av
arbeidskraft vi snakker om. Det er en kostnad som etter
mitt skjønn burde ligge til den enkelte bedrift.
Dersom man velger å hente arbeidskraft fra utlandet,
bør man også ta den kostnaden som følger med, også de
kostnadene det vil bli for skattebetalerne. Derfor fremmer
Fremskrittspartiet et forslag om at vi bør utrede nærmere
en arbeidsinnvandringsordning hvor man direkte tilbake­
fører kostnadene i forbindelse med arbeidsinnvandring til
den enkelte bedrift -- rett og slett la markedsmekanismen
fungere. Det er klart at dersom en arbeidsgiver er villig til
å betale litt ekstra for arbeidskraft både gjennom lønn og
også i forhold til sosiale kostnader i et større perspektiv, og
hente den fra utlandet, vil de jo ha råd til å hente den ar­
beidskraften. Da vil markedet avgjøre det, og det vil ikke
være en sak staten trenger å blande seg altfor mye opp i.
Jeg tror sakens ordfører, representanten Holmberg fra
Høyre, kom i skade for å si noe feil da hun hevdet at Frem­
skrittspartiet ikke gikk inn for at for å kunne defineres som
høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell skal løn­
nen måtte være anslagsvis 600 000 kr. Det er feil; Frem­
skrittspartiet synes at det for så vidt kan være et fornuf­
tig system. Det vi derimot ikke er tilhengere av, er at man
skal ha et tilsvarende system i forhold til såkalte faglær­
te. Fremskrittspartiet støtter for øvrig også den åpningen
Regjeringen legger opp til i forhold til Russland.
Jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen
har teke opp det forslaget han refererte til.
Rolf Reikvam (SV) [18:28:25]: Jeg vet ikke hva re­
presentanten Amundsen legger i «massiv arbeidsinnvand­
ring», men det er likevel et faktum at i løpet av de siste
årene har vel nesten 25 pst. av det økte arbeidskraftbeho­
vet i Norge blitt dekket ved at folk har kommet til Norge
gjennom arbeidsinnvandring og på andre måter. Om det er
massivt eller ikke, vet jeg ikke, men det er i hvert fall et
faktum. Når det gjelder at markedsmekanismen skal fun­
gere innenfor EU­ og EØS­området, er det vel stort sett
markedsmekanismen som fungerer, så jeg vet ikke hva han
etterspør.
Det er grunn til å ta på alvor de utfordringene vi har
når det gjelder framtidig behov for arbeidskraft. Tidlige­
re har vi dekket arbeidskraftbehovet ved at grupper med
lav arbeidsdeltakelse har kommet inn på arbeidsmarkedet.
På slutten av 1960­tallet var det økt deltakelse fra kvinne­
ne som dekket det økte behovet. I dag har vi ikke denne
arbeidskraftreserven.
Den generelle arbeidsledigheten er lav. Likevel er det
grunn til å minne om at blant minoritetsbefolkningen fin­
nes det fortsatt stor arbeidsledighet. Arbeidsledigheten va­
rierer fra ca. 10 pst. til 15--20 pst. i de ulike gruppene. På
samme måten som for 40 år siden er det et viktig arbeids­
markedstiltak å mobilisere egne ressurser -- å få flere av
innvandrerbefolkningen i arbeid er viktig både for den en­
kelte og for samfunnet. Arbeid vil styrke integreringsar­
beidet, og for den enkelte vil det gi inntekter som styrker
selvbildet.
90 pst. av arbeidsinnvandrerne kommer fra nærområ­
dene, dvs. EØS­området. Kun én av ti kommer fra tredje­
land, altså land som er utenfor EØS­området. Dette er et
viktig bakgrunnsteppe, fordi noen prøver å framstille det
som om det flommer over av arbeidskraft fra tredjeland og
fra utviklingsland.
Meldingen problematiserer og diskuterer på en god
måte forholdet rundt arbeidsinnvandring. Økt arbeidsinn­
vandring vil kunne endre den etablerte balansen mellom
arbeidstakere og arbeidsgivere. Denne balansen har vært
en av grunnpilarene i velferdssamfunnet. Dersom tilbu­
det av arbeidskraft økes, vil arbeidstakernes stilling på ar­
beidsmarkedet kunne bli undergravd. En sterk fagbevegel­
se er en viktig garanti for velferdssamfunnet. Vi kan få et
økt press både mot landsdekkende tariffavtaler og mot so­
sial dumping. Det er derfor helt nødvendig i alle prinsi­
pielle saker som gjelder arbeidsinnvandring, at det er et tett
samarbeid mellom myndighetene og fagbevegelsen. Alle
forsøk på å undergrave norske lønns­ og arbeidsvilkår må
slås hardt ned på. Det er ikke bare én bransjes tariffavtale
det dreier seg om. I sin ytterste konsekvens dreier det seg
om den framtidige velferdsmodellen.
En forutsetning for å sikre oppslutning om et høyt fel­
lesforbruk er at de som skal bidra, kjenner til at det skjer
på en måte som sikrer rettferdighet og likebehandling.
Det er spesielt viktig etter at EU­domstolen avsa den etter
hvert kjente Vaxholm­dommen før jul. Den kan gjøre det
vanskeligere å allmenngjøre tariffavtaler og være et press
i retning av innføring av minstelønnssatser. Dommen slår
fast at det ikke kan brukes arbeidskamp for å sikre at uten­
landsk arbeidskraft i Sverige skal lønnes i samsvar med
svenske avtaler. Er det inngått tariffavtaler i hjemlandet,
kan arbeidsgiver kreve at det er de som skal gjelde.
Utstasjoneringsdirektivet, derimot, understreker at
utenlandsk arbeidskraft i et land ikke kan lønnes under
gjeldende avtaler i vedkommende land. Isolert sett betyr
det at dommen er en klar svekkelse av arbeidstakernes mu­
ligheter til å drive arbeidskamp. Derfor er det en grunn til
at myndighetene og fagbevegelsen er på vakt mot en ut­
vikling som kan undergrave viktige deler av arbeidslivets
grunnleggende lover.
Et mindretall her i salen, Fremskrittspartiet, Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti, gjør de forholdsvis små
lønnsforskjellene her i landet til et problem. De argumen­
terer med at den sammenpressede lønnsstrukturen -- hva
nå det måtte være -- er et problem, og mener at Regjerin­
gen må ta dette problemet på alvor hvis man skal videre­
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring
3760 2008

utvikle velferdssamfunnet til å bli en kunnskapsnasjon.
Med andre ord: Skap større lønnsforskjeller og ulikheter
mellom folk, og vi blir en kunnskapsnasjon. Det er altså
opposisjonens svar på de utfordringene vi har. Dette må
jeg ta avstand fra.
Meldingen understreker at arbeidsinnvandring fra tred­
jeland skal være arbeidskraft med minst utdanning på fag­
nivå. Behovet for arbeidskraft er stort sett dekket. Dette
reiser en del grunnleggende problemer, som det må tas
stilling til. Er det riktig av oss i den rike verden å importe­
re ferdig utdannet arbeidskraft fra fattige utviklingsland?
Dette er kompetanse som de selv trenger for å utvikle og
skape grunnlag for framtidig økonomisk vekst. Derfor er
det så viktig når vi henter arbeidskraft fra fattige land, at
det etableres kompensatoriske ordninger, at vi altså hjelper
til med å utdanne ny arbeidskraft.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:33:47]: Hele utgangs­
punktet for denne debatten handler om at Norge trenger
arbeidskraft. Det finnes ikke én løsning, men arbeidsinn­
vandring er én av de faktorene som vil være med på å bidra
til en løsning.
Vi har de senere årene hatt en eksplosiv vekst når det
gjelder arbeidsinnvandring til Norge. Vi har ventet lenge
på en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Det som
kommer, er positivt med tanke på at Regjeringen varsler
tiltak for å tiltrekke viktig arbeidskraft. Det kommer sent,
men det kommer godt. Enda bedre kunne det selvfølgelig
blitt om Regjeringen gikk inn for alle de gode forslagene
som har kommet fra opposisjonen de siste årene. Regje­
ringen har nølt lenge med meldingen. Derfor er det helt
nødvendig at tiltakene blir satt i verk raskt.
Regjeringen burde sørge for at iverksetting av forslage­
ne som er lagt fram i meldingen, skjer fra 1. januar 2009,
og at det legges opp til enkeltvise forsøk på et enda tidli­
gere tidspunkt, for det er behov for et enklere regelverk.
Det må bli mindre byråkrati og en raskere saksbehandling.
EØS/EFTA gir oss som kjent tilgang til et arbeidsmarked
som er hundre ganger større enn vårt eget. 62 pst. av ar­
beidsinnvandrerne kommer fra nye EU­land. Skal vi være
attraktive for arbeidere fra disse landene, må vi sørge for at
vi har et system som raskt og effektivt ivaretar behandling
av deres søknader og deres interesser.
Det er slett ikke noen selvfølge at kompetent arbeids­
kraft søker seg til Norge. Vi er ikke attraktive når det gjel­
der lønn. En kan like det eller ikke like det -- lønn er én
av de faktorene som betyr noe når folk velger å bosette
seg i et land. Vi må ta noen grep som gjør oss attraktive.
Det er behov for å gå kraftigere til verks for å tiltrekke seg
de gode hodene. Vi ønsker at utenlandske studenter som
tar høyere utdannelse i Norge, automatisk skal få en rett
til fem års arbeidstillatelse etter fullendt utdannelse. Det
vil gi en vinn­vinn­situasjon -- mer arbeidskraft til Norge
og mer kompetanse til studentens hjemland når vedkom­
mende måtte vende tilbake. En slik ordning vil også gi
incentiver for studentene til å fullføre.
Norge har en spesialistkvote for å kunne rekruttere
kompetanse fra ikke­EU­land. Denne kvoten er på 5 000
personer. Det er et tankekors at Norge på langt nær har
klart å fylle denne kvoten. Jeg stiller spørsmål om kravene
for denne tillatelsen er for rigide og firkantede. Jeg mener
bedriftene i mye større grad må få et ord med i laget når
det gjelder å bestemme hvilken kompetanse som skal til
for å bli definert som faglært eller spesialist. Vi må ikke
stille for høye lønnskrav til dem som er spesialister.
Det er viktig at vi lærer av erfaringene fra arbeidsinn­
vandringen på 1970­tallet, og at vi tilbyr en mye mer mål­
rettet integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier.
Integreringspolitikken må ta høyde for at flere blir i landet
permanent. Det er alle partiene enige om i innstillingen,
med unntak av Fremskrittspartiet.
Jeg mener at Regjeringen må sikre at arbeidsinnvand­
rere og deres familier får god norskopplæring. Det er vik­
tig for alle parter at arbeiderne lærer språket og dermed
lettere kan orientere seg om sine rettigheter og plikter som
arbeidstakere og som innbyggere i landet. Det er ikke ar­
beidsinnvandrere som kommer til landet -- det er men­
nesker. Gode norskkunnskaper bidrar også til kvalitet og
sikkerhet på arbeidsplassen.
Rogaland er den regionen etter Oslo som har flest ar­
beidsinnvandrere. Kristelig Folkeparti foreslår derfor sam­
men med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at det
opprettes et servicesenter for utenlandske arbeidstakere i
Stavanger. Regjeringspartiene sier at de vil vurdere om det
skal opprettes. Det er ikke nødvendig å vurdere det lenger.
I Rogaland tar det opptil fem måneder å behandle en
søknad om arbeidstillatelse. I Oslo tar det ned i fem dager.
De lange ventetidene i Rogaland skyldes at myndigheten
er delegert til politiet, mens Utlendingsseksjonen ikke har
ressurser til å håndtere en slik økende pågang. Det hoper
seg rett og slett opp.
Samtidig øker behovet for kompetent arbeidskraft.
Et servicesenter i Stavanger etter Tøyen­modellen må
komme, og det må komme nå! Det ble sagt av represen­
tanten Stokkan­Grande at opposisjonen oppkonstruerer en
konflikt. Nei da, vi er enige om at det må komme et ser­
vicesenter i Stavanger. Der er det ingen konflikt. Men op­
posisjonen peker på at en ikke må nøle lenger -- nå har
en nølt lenge nok! Derfor overrasker det meg hvis regje­
ringspartiene stemmer mot forslaget om et servicesenter i
Stavanger.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:39:04]: Gratulerer
med dagen! Det er i dag 200 år siden Wergeland ble født.
Det er vel den personen i norsk historie som er mest kjent
for sin kamp mot fremmedfrykt. Han endret jo syn etter
hvert som han reiste til Paris, ble litt klokere og skjønte at
hans tidligere syn på innvandringspolitikken hadde vært
uklok. Han jobbet for å endre Grunnloven § 2 -- all ære til
ham!
I tillegg til at han ønsket å fjerne jødeparagrafen, gav
han ut et blad som het «For arbeiderklassen» -- et blad
som var rettet mot praktisk og moralsk opplysning for
arbeidsfolk i byer og forsteder.
I dag diskuterer vi arbeidsinnvandring -- en kombi­
nasjon av begge problemstillinger, spør du meg. Jeg vil
problematisere litt rundt de utfordringene vi har når det
gjelder arbeidsinnvandring.
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring 3761
2008

Det ene jeg har lyst til å problematisere, og som stil­
ler oss overfor mange dilemmaer, er at vi i nord importe­
rer arbeidskraft fra dem i sør. Vi som i utgangspunktet har
god råd, god økonomi og har mulighet til å utdanne folk
og satse penger på det, legger opp til en politikk der vi
skal importere arbeidskraft fra sør. Derfor er jeg glad for
at dette både i meldingen og i innstillingen beskrives på en
grundig måte, og at en samlet komite ønsker å få på plass
internasjonale retningslinjer med et regelverk for migra­
sjon, spesielt når det gjelder helsearbeidere. Det er viktig
at vi ikke bare er oss selv nærmest i denne diskusjonen.
Et annet dilemma som jeg mener det er viktig å disku­
tere, er mobilisering av innenlandsk arbeidskraft. Én ting
er at hvis vi ser på ledighetstallene i Norge, så er de ganske
lave. Hvis vi ser på yrkesdeltakelsen for en del grupper, er
også den skremmende lav. Jeg er redd for -- med et ensi­
dig fokus på arbeidsinnvandring -- at dette kan bli en slags
hvilepute når det gjelder å mobilisere innenlandsk arbeids­
kraft. Spesielt innenfor en del av de innvandrergruppene
som kommer til Norge, spesielt kvoteflyktningsgrupper,
ser vi at yrkesdeltakelsen er altfor lav. Vi må samtidig også
ha fokus på det. Dette er også omtalt både i meldingen
og i innstillingen. Vi må følge det veldig tett. Det er fort
gjort at vi sier det i en melding, og det er fort gjort at vi
sier det i en innstilling, men når det kommer til praktisk
virkelighet, kan det bli en slags hvilepute.
Det tredje jeg har lyst til å problematisere, er lønnsdan­
nelse. Det er ingen tvil om at en kan komme opp i konflikt
når en importerer så mye ufaglært arbeidskraft i forhold
til den arbeidskraften som allerede er i Norge, og at det
kan danne et lønnspress. Når en hører debatten her i dag,
kan en bli enda mer skremt. Både Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti framstiller det nesten som et problem
at vi har en så lik lønnsdannelse i Norge. Noe av det jeg
er mest redd for, også når det gjelder arbeidsinnvandring,
er at de som er i praktiske yrker, og som gjør en praktisk
jobb, blir hengende etter, mens de som kan språket og kan
skrive norsk, i utgangspunktet skyter fra. Den utviklingen
skal vi følge svært tett, så vi ikke får et mer todelt arbeids­
marked, for det er utelukkende av det dårlige, slik jeg ser
det.
Jeg hadde lyst til å begynne innlegget mitt med å pro­
blematisere litt, for i Senterpartiet mener vi at vi trenger
mer arbeidsinnvandring til Norge. Vi ser at det er viktig
for å klare å løse alle de oppgavene som vi mener er vik­
tige, både innenfor offentlig sektor og innenfor næringsli­
vet, for at de skal kunne få gode arbeidsvilkår. Men vi kan
ikke utelukkende tenke på hvordan vi selv skal kunne løse
våre oppgaver, uten at vi ser hvilke utfordringer det skaper
for andre, og uten at vi eventuelt klarer å mobilisere in­
nenlandsk arbeidskraft. Men vi er med på hele ferden, og
vi er glade for den ferden vi er med på for å tilrettelegge
for mer arbeidsinnvandring.
Jeg vil avslutte med Wergeland. Som jeg sa, gav han ut
et blad som var til opplysning for arbeidsfolk i forsteder og
byer. Noe av den viktigste jobben vi gjør nå når vi får økt
arbeidsinnvandring, er å sørge for at arbeidsinnvandrerne
blir integrert i det norske samfunnet. Når det gjelder den
arbeidsinnvandringsbølgen som vi hadde på 1970­tallet,
som også er omtalt i innstillingen, ser vi at veldig mange
etter en viss periode kom over på trygdeytelser og falt ut
av arbeidsmarkedet. Jeg tror at noe av det viktigste vi kan
gjøre for å holde folk i arbeid over lang tid, er å sørge for
at de får gode språkkunnskaper, god kjennskap og en god
integrering og inkludering. Dette gjelder også dem som i
utgangspunktet tror de bare skal bli her i en kort periode.
Så: Gratulerer med dagen!
Vera Lysklætt (V) [18:43:47]: Jeg vil starte med å
rose Regjeringen for St.meld. nr. 18 og den retningen på
tiltakene som i dag blir vedtatt. Under debatten om utlen­
dingsloven tidligere i vår tok vi opp mange av våre forslag
og bad Regjeringen ta disse på alvor. Vi kan i dag kvittere
ut mange av dem, dog ikke alle, og det er fortsatt mulig
å gjøre mer for å skaffe oss utenlandsk arbeidskraft. Det
viser bl.a. de forslagene som Venstre fremmer sammen
med Høyre og Kristelig Folkeparti. Det er også mulig å
innføre noen av tiltakene raskere enn 1. januar 2010, som
er antydet.
Venstre mener at arbeidsinnvandring er et gode for
norsk næringsliv, og at dette ikke må få negative konse­
kvenser for det norske arbeidsmarkedet. Vi er positive til
at vilkårene for å kunne arbeide i Norge fortsatt skal være
basert på avtalene forhandlet fram av partene i arbeidslivet.
Arbeidsinnvandringsinstituttet er det området der vi
skal kunne koste på oss å velge, men det betinger at vi har
nok å velge blant. I dag er ikke Norge blant de mest at­
traktive landene for dem som søker lykken i et annet land
gjennom arbeid. Det kommer langt færre enn det maksi­
male taket på 5 000 fra land utenfor EU. Fram til oktober
2006 har det bare vært rekruttert 1 542 spesialister.
Venstre mener det er særlig viktig å legge vekt på re­
kruttering av arbeidskraft med høyere kompetanse. Det har
lenge vært mangel på arbeidskraft i store deler av norsk
arbeidsliv, og vi mener det er viktig at Regjeringen evner
å profilere Norge og norske arbeidsplasser. Vi ønsker der­
for at det skal utvikles en mer aktiv politikk for å tiltrek­
ke oss svært høyt kompetent arbeidskraft og studenter på
doktorgradsnivå. Det må utarbeides en egen nasjonal stra­
tegi for dette. Det er også viktig at det utvikles systematisk
kunnskap om Norges status i det internasjonale arbeids­
markedet. I dag er det slik at Norge ofte taper i konkurran­
sen i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross
for at Norge årlig kåres til et av verdens beste land å bo
i. Det må bl.a. drives oppsøkende virksomhet utenfor lan­
dets grenser i større grad enn i dag, med informasjon om
muligheten for arbeid og studier i Norge. Forskningsinsti­
tusjonene må styrkes for å tiltrekke seg flere utenlandske
forskere. Jeg viser i så måte til det forslaget vi har sam­
men med Høyre og Kristelig Folkeparti om en nasjonal
strategi.
Vi mener videre at utenlandske studenter som har full­
ført høyere utdanning i Norge, bør få rett til arbeidstilla­
telse i inntil fem år. En slik ordning vil være positiv både
for Norge og for studenten, som vil få mulighet til å øke
sin kompetanse og arbeidserfaring. Ordningen vil dessuten
fungere som et incentiv for å fullføre studiene.
De aller fleste arbeidsinnvandrerne i Norge kommer
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring
3762 2008

fra nærområdene, spesielt fra de andre nordiske landene,
Polen og de baltiske land. Om lag ni av ti tillatelser til ar­
beidsinnvandrere blir i dag gitt til personer fra EØS/EFTA­
området, mens hver tiende arbeidstillatelse blir gitt til bor­
gere av tredjeland, dvs. land utenfor EØS/EFTA­området.
Langt de fleste er menn.
I min egen landsdel, Nord­Norge og Finnmark, ser vi
en økende mangel på arbeidskraft i offentlig sektor, i privat
sektor og særlig i fiskeindustrien. Jeg og Venstre er der­
for godt fornøyd med at Regjeringen nå åpner for midler­
tidig tillatelse for russere fra Barentsregionen til å arbeide
i de tre nordligste fylkene. Barentsregionen er på mange
måter vårt nærområde, både kulturelt og i næringsøyemed.
Økt mobilitet og samkvem på Nordkalotten er en styrke
for alle, og kan samtidig også bidra til å løse noen av ut­
fordringene vi står overfor i regionen, både med tanke på
arbeidskraft og med tanke på kjønns­ og alderssammen­
setning. Det er imidlertid viktig å presisere at det ikke er
hjerneflukt vi skal åpne for.
Integrering og språkopplæring er viktig også for ar­
beidsinnvandrere og ikke minst for deres familie som
måtte følge med. Press på boligtilbudet i mange kom­
muner skaper ekstra utfordringer med bosetting av både
arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere, og dermed
også for integreringsarbeidet. Generelt må kommunene bli
bedre til å utvikle et mer mangfoldig og tilpasset boligtil­
bud. De må også bli flinkere til å utnytte startlånet. Her
har staten ved Husbanken en utfordring.
Venstre mener det er behov for en gjennomgang av vil­
kårene for startlån. I en slik gjennomgang bør det bl.a. vur­
deres om startlån kan gis som støtte til depositum. Mange
leietakere, f.eks. arbeidsinnvandrere, er i stand til å beta­
le månedlige husleieutgifter, men mangler ofte kapital til
å innløse et større depositum.
Vi må også bidra til å utløse kreativitet og mangfold
gjennom at arbeidsinnvandrere også kan bli arbeidsgivere
og gründere. Gründersenteret i Drammen er et eksempel
på at dette er mulig, og vi ønsker å stimulere ytterligere
til slike katalysatorer.
Statsråd Dag Terje Andersen [18:49:16]: Norge har
de tre siste årene hatt en veldig sterk vekst i arbeids­
innvandringen. Antall tillatelser til arbeid viser fortsatt
vekst.
Det er bred enighet i komiteen om at arbeidsinnvand­
ring er positivt for norsk økonomi. Jeg tolker både inn­
stillingen og saksordførerens innlegg slik at Regjerin­
gen får stor tilslutning til retningslinjene for en framtidig
arbeidsinnvandringspolitikk.
Som komiteen selv påpeker, bygger vi på og videreut­
vikler arbeidsinnvandringspolitikken fra de to siste regje­
ringene. Mindretallet foreslår tiltak som vi ikke er beredt
til å ta stilling til i dag, men som Regjeringen vil vurdere
i det videre arbeidet.
Jeg vil benytte anledningen til å trekke fram enkelte
viktige sider. En av de sterkeste drivkreftene bak arbeids­
migrasjon er den enkeltes mulighet for å bedre sin egen
og familiens levestandard. Arbeidsmigrasjon gir også ar­
beidsgiverne muligheter til å søke etter kompetent arbeids­
kraft over landegrenser. Samtidig er det Regjeringens syn
at arbeidsmigrasjon har en verdi i seg selv, ut over det
rent økonomiske aspektet. Arbeidsinnvandring bidrar til
mangfold i samfunnet.
Selv om arbeidsmigrasjon i utgangspunktet er et gode,
følger det med utfordringer. Ivaretakelsen av den norske
arbeidslivsmodellen og integreringen av innvandrerne i det
norske samfunnet er her helt sentralt.
Vi må unngå at arbeidsinnvandring fører til en tode­
ling av arbeidslivet med vesentlig dårligere vilkår og stan­
darder enn det som gjelder i resten av arbeidslivet. Det er
også viktig å unngå framveksten av svart økonomi. Arbeid
for å sikre likeverdige lønns­ og arbeidsvilkår og mot so­
sial dumping, er viktig, både for arbeidsinnvandrerne og
for seriøse virksomheter i Norge.
Hovedmålet for arbeidsinnvandringspolitikken er å
legge til rette for at bedrifter og virksomheter kan rekrut­
tere arbeidskraft fra utlandet på en enkel og effektiv måte
ved behov.
Gjennom EØS­avtalen deltar Norge i et stort, åpent
europeisk arbeidsmarked med felles rammeverk. Rekrut­
tering innenfor dette området kan påvirkes bl.a. gjennom
informasjon og rekrutteringskampanjer.
Regjeringen ønsker å videreføre hovedprinsippet i da­
gens regelverk for borgere fra land utenfor EØS­området.
Innvandring fra tredjeland skal gi fleksibel tilgang på ar­
beidskraft til virksomhetene, samtidig som vi beholder
samfunnsmessig kontroll på innretningen og antallet. Vi
er tilfreds med at hele komiteen slutter seg til dette.
Det er imidlertid nødvendig å revidere regelverket. Det
må utformes slik at arbeidsgivere kan rekruttere på en enk­
lere og mer effektiv måte. I meldingen setter vi et mål om
maksimal saksbehandlingstid på fire uker. I tillegg ønsker
vi å utvikle ordninger som gir arbeidsgivere større ansvar
bl.a. for å vurdere arbeidstakernes kompetanse.
Stortinget har nylig vedtatt en ny utlendingslov. Regje­
ringen vil i nær framtid komme til Stortinget med forslag
til kapittel 13 i loven, som omfatter EØS­borgeres rettig­
heter, i tråd med Stortingets vedtak 23. mai om å innlem­
me direktiv 2004/38/EF om unionsborgeres og deres fa­
miliemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt
på medlemsstatenes territorium. I tilknytning til den nye
utlendingsloven skal det utarbeides nye forskrifter. Regje­
ringen vil ta med seg komiteens innstilling og synspunk­
ter fra debatten i dag i det arbeidet. Målet er å ha en ny
utlendingslov med forskrifter på plass fra 1. januar 2010.
Komiteen peker på at det er ønskelig å gjennomføre
enkelte av forslagene i meldingen før 1. januar 2010. Det
er et synspunkt som Regjeringen deler, og vi vil arbeide
for dette.
Så kan jeg kanskje få lov til å starte med å besva­
re noen av de spørsmål som bl.a. saksordføreren nevnte i
sitt innlegg, for jeg forstår det slik at det ikke er anled­
ning til replikker etter dette innlegget. Jeg vil begynne med
au pair­forslaget fra mindretallet. Når det gjelder au pair­
ordningen, er vi en del av internasjonale, her europeiske,
konvensjoner, og det er da nødvendig å prøve å ta vare på
den intensjonen som ligger i au pair­ordningen i forhold til
å gi unge mennesker anledning til å få erfaring fra andre
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring 3763
2008

land, f.eks. fra Norge. Det er selvfølgelig ikke i strid med
at Regjeringens ambisjoner er-- på samme måte som det er
for forslagsstillerne -- at det ikke skal kunne virke som
billig alternativ arbeidskraft på andre arbeidsområder. Vi
er selvfølgelig innstilt på å følge opp det, men altså i tråd
med de konvensjoner vi har forpliktet oss til å følge.
Hvis det er anledning, tegner jeg meg umiddelbart for
et 3­minutters innlegg for å besvare ytterligere spørsmål
som er stilt så langt i debatten.
Presidenten: Det kan presidenten bekrefte at det er
anledning til. Det er notert.
Tore Hagebakken (A) [18:54:54]: Å skaffe nok og
kvalifisert arbeidskraft vil være en av hovedutfordringene
for Norge i framtida. Allerede i dag merker vi godt at vi
har mangel på kvalifiserte arbeidstakere. Vi trenger ikke
å se lenger enn til utbygging av barnehager. Bevilgninge­
ne har vært store -- her som ellers i kommunesektoren de
siste åra -- men mangel på folk til å bygge barnehager har
utgjort en stor utfordring.
Vi vet også at kostnadene ved store samferdselsprosjek­
ter på kort tid har økt med opptil 30 pst., bl.a. på grunn
av den harde konkurransen om å få folk til å gjennomføre
prosjektene. Denne mangelen fører til sterkt press i øko­
nomien, høyere priser, og at alle prosjekter, både for det
offentlige og det private, trenger lengre tid på å bli realisert.
Enkelte næringer merker tydelig mangelen på eksper­
tise, sjøl om vi i Norge utdanner mange dyktige fagfolk på
høyt nivå, for behovet er stort, og det blir stadig større. For
eksempel i olje­ og gassindustrien og i offshorenæringen
vet vi at det er behov for folk med spisskompetanse for å
kunne være konkurransedyktig -- ja, rett og slett for å få
gjort jobbene og for å videreutvikle virksomheten.
Offentlig sektor står også overfor store utfordringer
i så måte. Eksempelvis mangler Sykehuset Innlandet nå
20 legespesialister. Jeg er glad for at det er en såpass
bred oppslutning i komiteen om en offensiv politikk for
arbeidsinnvandring til Norge. Sjøl om hovedfokuset vårt
for arbeidsmarkedet også framover vil være å mobilise­
re den innenlandske arbeidskraften, vet vi helt klart at
det er behov for å ha arbeidsinnvandring som et viktig
supplement.
Som flere har vært inne på, har det de siste årene
vært en nærmest eksplosiv vekst i arbeidsinnvandringen til
Norge. Når vi nå får på plass et mer smidig system, kan
det føre til at Norge blir et enda mer attraktivt arbeidsmar­
ked. Da er det svært viktig at vi klarer å beholde de gode
lønns­ og arbeidsvilkårene vi har i norsk arbeidsliv. Det er
noe vi i Arbeiderpartiet og Regjeringa også er sterkt opp­
tatt av. Dette ble også understreket av statsråden i hans
innlegg.
Vi har heldigvis en regjering som fører en offensiv po­
litikk mot sosial dumping. Dette ble ført opp i denne mel­
dingen. Det trengs, for vi har sett mange eksempler på
utenlandske arbeidere som har jobbet her i landet under
særs dårlige forhold. En forutsetning for en mer fleksibel
politikk på arbeidsinnvandringsområdet er at vi også har
klare spilleregler for arbeidsformidling. Viktige skritt for
å sikre dette blir tatt i løpet av kort tid, når det blir inn­
ført både godkjenningsordning for utleie av arbeidskraft
og nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Sjøl om komiteen er uenig på en del punkter, er det
bra at så godt som et samlet storting nå stiller seg bak de
ulike tiltak som vil bli vedtatt, og som sikrer at både næ­
ringslivet og velferdstilbudet vårt forhåpentligvis får den
arbeidskraften som trengs, både i dag og i åra som kommer.
Ib Thomsen (FrP) [18:58:53]: Fremskrittspartiet
mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde
vært friest mulig bevegelse over landegrensene av varer,
tjenester, kapital og arbeidskraft.
Norge som velferdsstat gjør at arbeidskraftimporten
kan være lønnsom for enkelte bedrifter, men kan være et
tapsprosjekt for skattebetalerne. Dette kan f.eks. skje der­
som arbeidsinnvandreren mister jobben og ender opp med
å leve på norske sosiale ordninger resten av livet.
Jeg mener vi bør se nærmere på hvorvidt det finnes
noen løsninger som gjør at det kan bli bedre samsvar mel­
lom hva som lønner seg for den enkelte bedrift, og hva som
lønner seg for skattebetalerne i Norge. Regjeringens for­
slag til inntektskriterium fjerner noen av de verste symp­
tomene i dagens system. Men Fremskrittspartiet ønsker i
utgangspunktet et system som tar utfordringen ved roten.
Andre kriterier kan brukes for å sikre at arbeidsinn­
vandring som er bedriftsøkonomisk lønnsom, alltid også
vil være samfunnsøkonomisk lønnsom innenfor velferds­
statens rammer, hvis man krever at arbeidsgiveren må
dekke enhver framtidig bruk av velferdsordninger knyttet
til arbeidsinnvandreren og dennes familie. De fleste bedrif­
ter vil da ha problemer med å garantere for ethvert poten­
sielt framtidig bruk av offentlige velferdsordninger knyt­
tet til arbeidstakere fra tredjeland. Men jeg antar at noen
forsikringsselskaper vil kunne stille opp, slik at den en­
kelte arbeidsgiver kan forsikre seg mot en slik risiko som
vi peker på. En viktig forutsetning for ordningen er at ar­
beidsinnvandrere fra tredjeland avskjæres muligheten til å
kunne opparbeide seg permanent opphold i Norge.
Jeg vil vise til at Norge, i motsetning til Tyskland,
Nederland og Danmark, aldri tidligere har hatt noen gjes­
tearbeiderordninger. Tvert imot kom de første gjestearbei­
dere til landet på turistvisum, noe som bl.a. dokumente­
res i Dagbladets artikkel «Ingen kan hjelpe pakistanerne
i Oslo» fra 1971. Pakistanerne som ble omtalt i denne ar­
tikkelen, fikk bli, etter å ha mottatt hjelp fra både Røde
Kors og andre veldedige organisasjoner.
Økt arbeidskraftbehov skal i hovedsak dekkes av innen­
landsk arbeidskraft, og arbeidsinnvandring skal kun være
et supplement. Blant annet vil reduksjon av sykefravær og
ufrivillig deltidsarbeid frigjøre store arbeidskraftreserver.
Det er ikke en offentlig oppgave å finansiere eventuelle
integreringsordninger overfor arbeidsinnvandrere. Bedrif­
tene og de store oljeselskapene som importerer arbeids­
kraft, har et selvstendig ansvar overfor dem de henter til
landet.
UDI har et eget servicesenter for utenlandske arbeids­
takere på Tøyen i Oslo, der politiet, UDI, Arbeidstilsy­
net og skatteetaten er representert. Dette senteret har blitt
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring
3764 2008

en stor suksess. Rogaland fylkeskommune og Stavanger­
regionens Næringsutvikling har bedt om at det opprettes
et tilsvarende senter i Stavanger. De viser til at Rogaland
er den regionen etter Oslo som har flest arbeidsinnvandre­
re, noe som kan skyldes oljeindustrien, og ønsker at det i
Rogaland opprettes et servicesenter etter Tøyen­modellen.
Derfor er jeg noe forundret over at Regjeringen ikke er vil­
lig til å etablere et slikt servicesenter til beste for de be­
driftene som ligger i denne regionen, og dem som søker
om arbeidsinnvandring. Det Regjeringen sier i meldingen,
er at de kun skal vurdere dette -- og det holder ikke.
Steinar Gullvåg (A) [19:03:33]: På Oslos serverings­
steder er det knapt mulig å møte andre enn svenske servi­
tører for tida. Uten innvandrere fra tredjeland kunne ikke
norsk hotellnæring klare seg, og både renholdsbransjen og
eldreomsorgen ville ha store problemer med å skaffe seg
arbeidskraft. Uten bygningsarbeidere fra Litauen og Polen
ville mange norske byggeprosjekter stoppe opp. Bær­ og
grønnsaksdyrkerne i Vestfold trenger hjelp fra polske og
baltiske sesongarbeidere for å kunne høste produktene
sine. Kort sagt: Norsk næringsliv er allerede avhengig av
en betydelig arbeidsinnvandring.
Tilgangen på arbeidskraft er nå en begrensende faktor
i norsk økonomi og en direkte årsak til at vi f.eks. ikke kan
øke tempoet i veg­ og jernbaneutbyggingen. Vi har sim­
pelthen verken folk nok eller utstyr nok til å bygge stort
mer enn vi gjør i dag, hvis vi ikke øker innvandringen ytter­
ligere. Det er bare ett parti som ikke skjønner denne sam­
menhengen men forståelsen for sammenhenger i politik­
ken har da heller aldri vært dette partiets styrke. Men idet
vi ønsker utenlandsk arbeidskraft velkommen til Norge,
aksepterer vi ikke at grådige arbeidsgivere skal skape et
bunnskikt av utenlandske arbeidstakere uten rettigheter og
med luselønn, slik tilfellet er i mange andre land der inn­
vandrerne utgjør underklassen i samfunnet. De som kom­
mer hit, skal ha norsk lønn, de skal ha norske arbeidsvilkår,
og de skal følge norsk lov.
Media har i den siste tida vist interesse for en viss bygg­
mester fra Tønsberg som langt fra har oppfylt de krav vi
må stille til en norsk arbeidsgiver med hensyn til boligfor­
hold og lønns­ og arbeidsvilkår. Det er bra at både media og
myndigheter slår ned på slike tilfeller. Arbeidsgivere som
tilbyr mindreverdige vilkår, eller som lukker øynene for at
underentreprenøren gjør det, begår urett mot egne ansatte.
Men det er verre enn som så: De undergraver våre faglige
rettigheter, og de undergraver norske arbeidsplasser.
Da næringskomiteen nylig var på reise i Finnmark,
Nikel og Murmansk, fikk vi høre om et arbeidsmarked pre­
get av liten mobilitet og stor etterspørsel etter kvalifisert
arbeidskraft.
Jeg er glad for at Regjeringen nå tar initiativ til flere
nye ordninger som i realiteten åpner grensen i Storskog,
og som betyr
-- at russere i Barentsregionen kan få en midlertidig ar­
beidstillatelse som gir mulighet til å ta arbeid i våre tre
nordligste fylker, uten spesielle krav til kompetanse
-- at det åpnes for mulighet til deltidsarbeid for grense­
pendlere fra Russland
-- at det opprettes et felles informasjons­ og saksbehand­
lingskontor i Kirkenes
-- at det generelt legges til rette for enklere grensepas­
seringer og endret praksis for visumsøknader og
innreisekontroll og
-- at det tas initiativ til en bilateral avtale med Russland
om grenseboerbevis, som i seg selv vil gjøre gren­
sepasseringen lettere for folk som bor i området
Dette er en viktig del av norsk nordområdepolitikk, og
bør være en kilde til økt økonomisk aktivitet i et område
av landet som lenge har vært preget av fraflytting og ar­
beidsledighet. Pessimisme er snudd til optimisme, også på
Kolahalvøya, selv om befolkningen der ennå kan se langt
etter den velstandutviklingen vi har hatt på norsk side av
grensen. Men det er etter hvert også mange russere som
har søkt et bedre liv i Norge. Enklere grensepasseringer
gjør det mulig å bo i Russland og arbeide i Norge, hvilket
også kan bidra til velstandsutviklingen på russisk side av
grensen.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Statsråd Dag Terje Andersen [19:08:07]: Jeg bad om
ordet for å få muligheten til å gi noen ytterligere kommen­
tarer kanskje særlig til spørsmålet om overgangsordninge­
ne, som saksordføreren, Holmberg, tok opp.
Som det går fram av Regjeringens forslag og flertalls­
innstillingen, er det slik at overgangsreglene særlig for de
åtte første av de ti nye medlemslandene, skal diskuteres
med partene. Muligheten til overgangsordninger går ut i
mai neste år, så vi snakker om enten mai neste år eller noe
tidligere. I de to siste landene, Romania og Bulgaria, er det
muligheter for å ha overgangsordninger noe lenger, men
vi synes uansett det er riktig tilnærming til en slik sak at
vi diskuterer overgangsordningene med partene i arbeids­
livet. Disse partene i arbeidslivet har vært sentrale når det
gjelder å ha overgangsreglene som ett av mange bidrag til
å motvirke sosial dumping, som også mindretallspartiene
sier andre steder i innstillingen at de er opptatt av, bl.a. for å
kunne styrke Arbeidstilsynet, som for så vidt Regjeringen
er så for at den allerede har gjort det.
I den sammenheng ble jeg mer overrasket da jeg leste
et annet sted i innstillingen at mindretallspartiene fak­
tisk er bekymret for den sammenpressede lønnsstrukturen
i Norge, med utgangspunkt i mulighetene til å rekruttere
kompetent arbeidskraft fra andre land. Det er rene ord for
pengene -- disse partiene mener at lønnsforskjellene skul­
le vært større. Er det noe som virkelig er et konkurranse­
fortrinn for Norge, ja så er det at vi har godt kvalifiser­
te folk på alle nivåer i en bedrifts produksjon, men det er
også at vi på grunn av vårt utdanningssystem og vår li­
kestillingstanke og likeverdstanke ikke har så store lønns­
forskjeller i forhold til de høyest lønte stillingene. Det er
faktisk en ressurs for Norge for å rekruttere kompetanse i
Norge.
Så til servicesentre. Der kunne jeg være fristet til rett
og slett å si det slik at vi er så glad for at opposisjonen
også er fornøyd med de tiltak Regjeringen har satt inn,
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring 3765
2008

at det er utålmodighet fra opposisjonen for å få mer rød­
grønn politikk. Vi for vår del synes det er riktig å vurde­
re det tiltakets kostnader i forhold til andre tiltak som vi
skal ha plass til i statsbudsjettet. Derfor er jeg veldig for­
nøyd med flertallets formuleringer om at en skal vurdere
å etablere servicesenter også andre steder, og Rogaland er
spesielt nevnt.
Så vil jeg bare få lov til å si at den saken vi behandler
her, er en vesentlig del av norsk næringspolitikk. Jeg vet at
næringsministeren er veldig glad for de tiltak som nå set­
tes inn når det gjelder høy kompetent arbeidskraft, som vi
trenger mer utveksling av både fra norske bedrifter og ut
og fra utenlandske bedrifter og inn. De eksemplene som
representanten Gullvåg nevnte fra Russland, har bidratt til
et mer dynamisk arbeidsmarked.
Kari Lise Holmberg (H) [19:11:38]: Jeg faller for
fristelsen til å si til statsråden som snakker om den store
tilslutningen til den rød­grønne politikken når det gjelder
arbeidsinnvandring, at jeg tror han har glemt historien.
Hvis vi tenker tilbake til forrige stortingsperiode, husker
jeg veldig godt alle debattene vi hadde om arbeidsmiljølo­
ven og arbeidsinnvandring. Det var ikke den store tilslut­
ningen Høyre fikk da vi understreket behovet for arbeids­
innvandring den gang. Jeg sier heller velkommen etter. Det
er bra at vi er så samstemte nå om at det er viktig med
arbeidsinnvandring, og at det er viktig å legge forholdene
til rette for dem som kommer til landet.
Da går jeg litt over til Fremskrittspartiet, som snakker
om subsidiering av arbeidskraft. Vel er vi enig med Frem­
skrittspartiet i at når det gjelder språkopplæring, har vi lagt
det ansvaret over på bedriftene. Jeg ser at i enkelte små lo­
kalsamfunn kan det være vanskelig å få det til, så jeg tror
vi skal være så praktiske alle sammen og si at her får både
det offentlige, arbeidstakere og de som kommer, prøve å
lage et fellesskap. Jeg er sikker på at hvis man legger de
gode kreftene sammen, får man til en språkopplæring som
vil fungere for arbeidsinnvandrerne også.
Det jeg er opptatt av, er at vi må ha integreringstiltak
også for dem som kommer hit ved arbeidsinnvandring.
Selvfølgelig kommer de til Norge med et annet utgangs­
punkt enn asylsøkere og flyktninger. De kommer hit med
en helt annen bakgrunn og helt andre opplevelser. Arbeids­
innvandrerne kommer som en ressursgruppe. Men likevel,
selv om de kommer til landet vårt som en ressursgruppe
og skal jobbe, har de kanskje barn som skal gå på skole,
barn som skal gå i barnehage, en ektefelle eller ledsager
som trenger å få tilrettelagt forholdene, og jeg mener det
er en plikt for oss som et anstendig samfunn å legge for­
holdene til rette for dem som kommer til landet vårt. Det
kreves mer når det gjelder flyktninger og asylsøkere, men
det kreves også at vi imøtekommer de behovene andre ny­
ankomne har. Det viktigste er de tiltak som kan gjøres på
lokalt nivå -- i nabolag, på skoler, i miljøet, altså i hele det
sosiale fellesskapet.
Så helt til slutt: Trygve Slagsvold Vedum nevnte en
del om ikke å ta arbeidskraft fra fattige land. Det er bra
at han trakk opp det i debatten. Jeg har bare lyst til å si
at for et par--tre år siden var jeg i Etiopia på et sykehus
som var ganske nybygd og fint, hvor det var to ting som
slo meg. Det ene var at de hadde fått maskiner fra Sverige
som ikke fungerte fordi de ikke hadde noen som klarte å
reparere maskinene. Det andre var at de hadde ikke leger
igjen heller, fordi legene var reist til Vest­Europa. Det er
et apropos til at denne debatten er viktig.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas­
sen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [19:15:11]: Representan­
ten Steinar Gullvåg fra Arbeiderpartiet hadde nettopp et
innlegg der han ganske klart hevdet at Norge er avhen­
gig av arbeidsinnvandring. Han viste til hotell­ og restau­
rantbransjen. Han viste til eldreomsorg. Han viste endog
til bygging av veier. Og så sier han med klar adresse til
Fremskrittspartiet at det visstnok er et parti som ikke har
forstått denne problemstillingen. Det er svært interessant,
for da tilkjennegir han at det nettopp er representanten
Gullvåg som ikke har forstått problemstillingen.
Selv om man mener at det er mangel på kapasitet når
det gjelder veibygging i Norge, er det fullstendig mulig å
bygge veier uten permanent arbeidskraftinnvandring. Det
går fullt ut an å engasjere utenlandske bedrifter til å gjøre
det. Det har til og med den effekt at kjøp av tjenester fra
utlandet ikke slår inn i finanspolitikken. Det er fullt mulig
å forholde seg til det. Dersom det ikke hadde vært svensker
som jobbet i hoteller og restauranter i Norge, er det selvføl­
gelig ikke slik at ikke noen ville tilby hotell­ og restaurant­
tjenester, for det er noe som heter marked -- arbeidsmarked
i denne sammenheng. Da finnes det tilbydere, og det fin­
nes personer som etterspør et tilbud. Det fastsettes en pris
der tilbud og etterspørsel møtes -- ganske grunnleggende
sosialøkonomi. Lønnsdannelsen vil selvfølgelig bli påvir­
ket av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, og man vil
nødvendigvis måtte betale litt mer for denne arbeidskraf­
ten. Men arbeidskraften vil finnes. Den vil alltid finnes.
Så det å si at man er avhengig av arbeidsinnvandring, blir
svært feilaktig.
Det er fullt mulig å kjøpe tjenester fra utlandet, og det
er fullt mulig å la prismekanismen fungere slik at man på
den måten får den arbeidskraften man trenger. Ikke minst
er det en yrkesgruppe som virkelig burde være interessert
i at vi lar prismekanismen fungere. Det er de som job­
ber i eldreomsorgen -- sykepleiere og hjelpepleiere, som
mange mener har lave lønninger i dag. Det er klart at der­
som man lar prismekanismen fungere, vil den type ar­
beidskraft bli priset høyere fordi det er stor etterspørsel
etter dem. Da vil det overhodet ikke være behov for massiv
arbeidskraftinnvandring innen helse­ og omsorgssektoren.
Ola Borten Moe (Sp) [19:18:44]: Jeg kan ikke dy meg
når vi får denne type dosering om hvor unødvendig det
er med arbeidsinnvandring til Norge. Jeg vil feste noen
kommentarer til det.
Vi har allerede i dag mangel på arbeidskraft innenfor
en del viktige sektorer. Det er et stort problem, og det
overrasker meg at Fremskrittspartiet ikke ser ut til å ta det
på alvor. Når man spør næringslivet om hva de etterspør,
Em. 17. juni -- Arbeidsinnvandring
3766 2008

hva er det største problemet for vekst og utvikling fram­
over, svarer de: tilgang på nok kompetent arbeidskraft. Det
hadde vært greit om man kunne ha tatt det inn over seg
også i Fremskrittspartiet.
Det er jo slik at hvis man kikker på demografien,
som komiteen har gjort i innstillingen, og ser på hvordan
sammensetningen av ulike aldersgrupper vil utvikle seg i
Norge framover, er det ingen tvil om at etterspørselen etter
og behovet for helsetjenester kommer til å gå dramatisk
opp i framtiden. Det bør vi begynne å forberede oss på al­
lerede i dag. Alternativet er muligens at vi er nødt til å allo­
kere en større del, ifølge Fremskrittspartiets resonnement,
av arbeidskraftreserven inn i helse­ og omsorgstjenestene.
Men da vil det være færre igjen til å videreføre et produk­
tivt og effektivt næringsliv, som igjen er grunnlaget for
en effektiv og god velferdsstat. Jeg vil rett og slett utford­
re Fremskrittspartiet når det gjelder hele deres tilnærming
og tankegang når det gjelder behovet for arbeidskraft, for
dette henger rett og slett ikke på greip.
Avslutningsvis: Fremskrittspartiet sier at det er et gode
å presse prisen på arbeidskraft høyt for å allokere flere
inn i omsorgsyrkene, stort sett offentlig ansatte. Da er det
i hvert fall ikke særlig lurt å sette ned skattene, for det er
først og fremst skattefinansierte tjenester dette dreier seg
om. Det harmonerer for øvrig dårlig med det som bruker
å være Fremskrittspartiets politikk.
Presidenten: Per­Willy Amundsen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Per­Willy Amundsen (FrP) [19:21:10]: Jeg vil opp­
fordre representanten Ola Borten Moe fra Senterpartiet til
faktisk å lese komiteens innstilling og lese stortingsmeldin­
gen. Da vil han se at Fremskrittspartiet ikke totalt avviser
arbeidsinnvandring. Men vi sier, i motsetning til represen­
tanten Gullvåg og andre som ikke har fulgt hele debatten,
at arbeidsinnvandring kan kun utgjøre et supplement til et
velfungerende arbeidsmarked innad i Norge. Da er det altså
slik at man på sikt nok må akseptere å allokere mer norsk
arbeidskraft innenfor pleie og omsorg. Det er en naturlig
konsekvens av aldersutviklingen. Men det trenger ikke re­
presentere et problem i seg selv. Det finnes mange måter å
møte det på, bl.a. at det ikke nødvendigvis er det offentlige
som må levere disse tjenestene i alt omfang. Kanskje kan
private løsninger møte denne problemstillingen. Det er en
litt endimensjonal måte å tenke på. Arbeidsinnvandring vil
i et massivt omfang kun skalere opp økonomien. Det vil
altså ikke løse (presidenten avbryter) ...
Steinar Gullvåg (A) [19:22:43]: Jeg tror nesten jeg må
be om at finanskomiteens medlemmer spesielt merker seg
den nokså særegne forelesning i sosialøkonomi som repre­
sentanten Amundsen har foredratt fra denne talerstol. Det at
Fremskrittspartiet faktisk lukker øynene for det avhengig­
hetsforhold som norsk arbeidsliv har i forhold til utenlandsk
arbeidskraft, er etter min oppfatning ganske oppsiktsvek­
kende, og viser hvor liten kontakt representanter for dette
partiet har med norsk arbeidsliv og med norsk næringsliv
generelt. Det er for så vidt ikke noen overraskelse for meg.
Ola Borten Moe (Sp) [19:23:53]: Representanten
Amundsen sa to ting i sitt innlegg som fortjener en
kommentar.
For det første innrømmer Fremskrittspartiet at det på
sikt kan være nødvendig med arbeidsinnvandring. Det er
nå i hvert fall en modifisering av det innlegget jeg hørte
representanten holde tidligere, der han sa at dette var helt
unødvendig.
Han innrømmer også at det kommer til å være behov
for en større allokering av arbeidskraft inn i visse yrker.
Da synes jeg det kunne vært greit at vi fra Fremskritts­
partiet får et svar på hvilke næringer det er som skal bære
velferdsstaten i framtiden -- hvilke næringer skal vi utvik­
le, og hvilke næringer skal vi bygge ned? Vi vet at Frem­
skrittspartiet ikke har noe særlig til overs for landbruket,
men det er tross alt ikke mer enn 50 000 bønder, og det er
altså ikke nok å omskolere dem for å kunne ivareta våre
velferdsoppgaver i framtiden. Så det hadde vært greit om
Fremskrittspartiet kunne ha vært ærlig på hvilke næringer
man ønsker å bygge ned.
Så har jeg lyst til også å utfordre representanten på det
han sa om at dette ikke trenger å komme innenfor offent­
lig sektor. Det spiller da ingen rolle. Det spiller jo ingen
rolle om dette er et offentlig eller privat anliggende. Det er
uansett en regning som skal betales, og det kommer uan­
sett til å være arbeidskraft her som vi ikke kan bruke til
noe annet.
Ib Thomsen (FrP) [19:25:32]: Det er interessant at
debatten har tatt litt av og har tatt av med representanter
som kommer inn i saken midtveis i debatten. Det virker
ikke som om de har lest innstillingen fra komiteen.
Det ble påstått at Fremskrittspartiet ikke har kontakt med
arbeidslivet. Det vil jeg avvise og påpeke er helt feil. Er det
noen som har kontakt med arbeidslivet, så er det i hvert fall
Fremskrittspartiet, ved at man har representanter som har
vært ute i det private arbeidsliv og har fungert veldig bra
der.
Næringslivet i Stavanger­regionen etterlyser et service­
senter i Rogaland, noe regjeringspartiene ikke kan love
dem. Det er det de spør om. De ønsker å få en lettere hver­
dag når det gjelder arbeidsinnvandringen til landet. De øn­
sker at hverdagen skal bli lettere og saksbehandlingstiden
kortere. Så jeg vil oppfordre regjeringspartiene til å si ja
til et servicesenter i Rogaland og ikke bare si at de ønsker
å vurdere det, for det er ikke nok for arbeidslivet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, se side 3786)
S a k n r . 1 1
Innstilling frå næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingebrigt S. Sørfonn, Laila
Dåvøy, May­Helen Molvær Grimstad og Hans Olav Syver­
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3767
2008

sen om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgs­
tjenester, herunder barnevernstjenester, unntas fra kravet
om anbud i lov om offentlige anskaffelser (Innst. S. nr. 311
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:76 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunvor Eldegard (A) [19:28:21] (ordførar for saka):
Me skal no behandla representantforslaget frå representan­
tane Ingebrigt S. Sørfonn, Laila Dåvøy, May­Helen Mol­
vær Grimstad og Hans Olav Syversen. Dei foreslår at ide­
elle verksemder som yter helse­ og omsorgstenester, også
barnevernstenester, skal verta fritekne frå kravet om anbod
i lov om offentlege innkjøp.
Det er allereie eit unntak i forskriftene for helse­ og
omsorgstenester, som er såkalla uprioriterte tenester. Men
det er innkjøparane sjølve som skal ta stilling til om dei
vil ha anbod eller ikkje, og eg forstår at det er ulik prak­
sis rundt omkring: Helse Sør­Aust brukar anbod, medan
Helse Vest ikkje gjer det.
Det er viktig å vere klar over at EØS­avtalen likevel
stiller krav til at det offentlege følgjer visse grunnleg­
gjande EØS­rettslege prinsipp ved kjøp av desse tenestene,
sjølv om enkelte helse­ og omsorgstenester ikkje er om­
fatta av innkjøpsdirektivet sine detaljerte prosedyrereglar
om anbodskonkurranse. Prinsippet om openheit må følg­
jast, noko som inneber at ein må sikra tilstrekkeleg of­
fentlegheit kring kontrakten som ein skal inngå. Andre le­
verandørar skal sikrast tilgang til naudsynte opplysningar
og ha tilgang til å melda si interesse før tildeling av kon­
trakt. Likeins må alle aktuelle og potensielle leverandørar
behandlast likt.
Det er mange meiningar i denne saka, men eit klart
fleirtal i komiteen deler forslagsstillarane sitt syn om at
konkurranse ikkje alltid er hensiktsmessig, og at enkelte
sektorar på området ikkje eignar seg for konkurranseut­
setjing.
Dei frivillige organisasjonane spelar ei viktig rolle for
den norske velferdsstaten og er eit viktig supplement til
offentlege etatar. Mellom anna har det innan barnevernet
lenge vore ein kombinasjon av offentlege og private insti­
tusjonar som sikrar dei behova samfunnet har for tenester
på dette feltet. Arbeidarpartiet ønskjer at dei ideelle og
private ikkje­kommersielle organisasjonane også i framti­
da skal vera ein viktig bidragsytar til velferdsstaten, og vil
leggja til rette for det.
Under den opne høyringa i komiteen kom det fram
at helseføretaka har ulik praktisering når det gjeld kon­
kurranseutsetjing og anbodskonkurransar i samband med
kjøp av tenester til m.a. rusbehandling. Men det som er
viktig no, er at det er eit arbeid på gang i Regjeringa der
dei juridiske problemstillingane vert vurderte, og at det i
samband med dette vil verta vurdert kva for tenester som
eventuelt skal haldast utanfor krava lova set til konkur­
ranse. For som statsråden seier i brevet til komiteen, er
det komplekse problemstillingar, både av juridisk og fak­
tisk karakter, som vert tekne opp i dette representantfor­
slaget.
Eg vil streka under at eit eventuelt handlingsrom innan
EØS­reglane om offentlege innkjøp må nyttast. Eg er glad
for at statsråden seier at det i samband med dette spesielt
bør vurderast om barnevernstenester kan haldast utanfor
lova. Det som er viktig i denne samanhengen, er at me
sørgjer for at dei svakaste i samfunnet, barn som har behov
for barnevernstenester, vert varetekne på best mogleg måte
og får den hjelpa og omsorga dei treng. Me må sikra at
det vert stilt strenge kvalitetskrav, uavhengig av om det er
det offentlege eller ein ideell organisasjon som skal yta
tenesta.
Eg har merka meg at mens Høgre og Framstegspartiet
ønskjer seg meir marknadstenking og fleire kommersielle
innslag innan helse­ og omsorgstenester, tek Kristeleg Fol­
keparti her til orde for det motsette. Fleirtalet i komiteen,
bortsett frå medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti, tilrår at saka vert lagd ved møteprotokollen.
Eg reknar med at Framstegspartiet og Kristeleg Folke­
parti vil forklara forslaga sine sjølve.
Kåre Fostervold (FrP) [19:32:33]: La meg først gi
honnør til forslagsstillerne for å sette søkelyset på en vik­
tig problemstilling, selv om jeg er uenig i forslagsstillernes
konklusjon.
Det er viktig å legge til rette for at ideelle og kommer­
sielle aktører kan delta i utføringen av tjenester som blir
finansiert av det offentlige. Fremskrittspartiet vil derfor
alltid stille seg positivt til forslag som ivaretar dette hen­
synet. Dessverre er forslaget vi nå behandler, ikke et for­
søk på tilrettelegging, men derimot et forslag om å innfø­
re et tilnærmet monopol på enkelte tjenester for offentlige
og ideelle organisasjoner.
Et monopol, uansett hvilke tjenester det måtte vedrø­
re, vil ta bort et av de mest positive momentene som sunn
konkurranse medfører, nemlig en kontinuerlig fokusering
på kvalitet. Vi mener det er viktig å fokusere på å ha det
kvalitetsmessig beste tilbudet, uansett leverandør, og at vi
får mest mulig tjenester tilbake for de ressursene vi har
tilgjengelig. Det er vanskelig å få til når man legger opp
til å utelukke private aktører fra markedet.
Fremskrittspartiet ønsker ikke en forskjellsbehandling
av offentlige, ideelle og kommersielle aktører, slik for­
slagsstillerne her legger opp til. Vi mener at de utfordrin­
gene som de ideelle organisasjonene har gitt uttrykk for i
sine innspill til komiteen, kan løses ved en gjennomgang
av kriteriene i anbudene og ved å kvalitetssikre gjennomfø­
ringen av anbudsprosessene. Uansett vil det alltid forelig­
ge en grad av usikkerhet når man inngår en tidsbegrenset
avtale med det offentlige.
Den beste måten ideelle eller private organisasjoner
kan unngå dette på, er nettopp ved å fokusere på kvalitet
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3768 2008

og effektivitet i sine tilbud, slik at de står i en sterk for­
handlingsposisjon når nye anbud skal innleveres. På den
måten sørger man for et best mulig tilbud til dem som tje­
nesten er til for, nemlig brukerne. Og skulle det være slik
at det kvalitetsmessig beste tilbudet er en noe dyrere løs­
ning, er det tillatt å velge dette tilbudet, slik at dette hen­
synet er ivaretatt uten at man innfører forslagsstillernes
monopolmodell.
En annen uheldig side ved forslaget er at det kan ute­
lukke nye aktører fra å komme i betraktning. Det finnes
nok av gode historier om tidligere offentlig ansatte innen­
for omsorgssektoren som har startet for seg selv. De har
startet fordi de ser at det offentlige tjenestetilbudet ikke er
godt nok eller mangelfullt. Det ville da være svært uhel­
dig om man skulle ødelegge muligheten for disse private
gründerne, som innenfor helse­ og omsorgssektoren veldig
ofte er kvinner.
Etter dagens lov om offentlige anskaffelser er det mulig
å gjøre unntak fra konkurransereglene for ideelle organisa­
sjoner, noe som er uheldig dersom målet er å gi et kvalitets­
messig best mulig tilbud til tjenestemottakerne. Dersom
det nå skal gjøres til en plikt å unnta ideelle organisasjo­
ner fra reglene om åpen konkurranse, mener jeg det vil gi
mindre penger til å drive nødvendig helsehjelp, og at det
vil gi et dårligere tilbud til befolkningen.
Jeg fremmer derfor Fremskrittspartiets forslag som
ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:36:13]: Forslags­
stillerne fremmer ønske om et regelverk som kan sikre
mangfold og tiltak innen bl.a. rusbehandling, rusomsorg,
rehabilitering, eldreomsorg og barne­ og familievern.
Høyre er enig med forslagsstillerne i at frivillige orga­
nisasjoner spiller en viktig rolle i den norske velferdssta­
ten, og at de er et viktig supplement til det offentlige tilbu­
det. På flere områder er faktisk de private aktørene selve
bærebjelken i det offentlige helsetilbudet, eksempelvis in­
nenfor rusomsorgen og i fastlegeordningen. Innenfor bar­
nevernet har vi lenge hatt en kombinasjon av offentlige og
private institusjoner, som i fellesskap har bidratt til å sikre
tjenester på området.
For Høyre er det viktig at ideelle og private organi­
sasjoner også i framtiden skal være en del av det totale
tjenestetilbudet. Det er derfor svært uheldig at Bufetat i
sitt brev som er sendt ut til de ulike regionene, skriver at
kommersielle aktører skal utfases.
Den rød­grønne regjeringen har også instruert de re­
gionale helseforetakene om å begrense bruken av private,
kommersielle aktører i helsetjenesten. Som følge av dette
har ventelistene ved landets sykehus økt med 25 000 pa­
sienter under regjeringen Stoltenberg. Til sammenligning
ble køene redusert med 20 000 pasienter pr. år under Sam­
arbeidsregjeringen. Samtidig har salget av private helse­
forsikringer økt med om lag 70 pst., ifølge Finansnærin­
gens Hovedorganisasjon.
De private sykehusene rapporterer om en betydelig
økning i pasienter som sjøl betaler for nødvendig hel­
sehjelp. Dette viser at den rød­grønne regjeringens po­
litikk fører til en klassedelt helsetjeneste, der pasienter
med dårlig økonomi må stå i offentlige køer, mens pasi­
enter med god økonomi kan kjøpe seg ut av de økende
helsekøene.
Samtidig ser vi at de regionale helseforetakene og det
statlige barnevernet har en uheldig dobbeltrolle som eier
av egne foretak og bestiller av helse­ og barnevernstjenes­
ter. Dette innebærer at private aktører ikke gis likeverdige
konkurransevilkår i forhold til drift av offentlige helse­ og
barnevernstjenester.
Høyre mener derfor det er viktig å få gjennomført or­
ganisatoriske endringer som bidrar til mer uavhengige be­
stillerorganisasjoner, noe som vil sikre en reell sammen­
ligning av offentlige og private tjenester. Først da kan
befolkningen få et best mulig helse­ og barnevernstilbud
innenfor de ressurser som stilles til rådighet. Det må også
vurderes konkret om denne type anskaffelser skal skje
ved anbud eller ikke. Det avgjørende bør uansett være
hensynet til å skaffe best mulig tilbud til den enkelte.
Høyre mener at konkurranse og anbud er viktig, og at
i de fleste tilfeller er anbud den riktige framgangsmåten
-- dette fordi det sikrer effektiv bruk av offentlige mid­
ler, samtidig som det sikrer likebehandling og åpenhet.
Til tross for det innser vi at i noen tilfeller kan det virke
unaturlig og unødvendig å benytte seg av anbud, fordi til­
byderne er få, og fordi de representerer ulike og spesiali­
serte tilbud som ikke er direkte sammenlignbare. Særlig
ser vi at dette kan være tilfelle innenfor barnevern, psy­
kiatri og rusomsorgen. Dersom anbudskonkurranser bi­
drar til at disse aktørene må avvikle eller går konkurs, kan
det i neste omgang bety mindre konkurranse og mindre
tilbudsmangfold.
Høyre er opptatt av å ha åpenhet i systemet rundt an­
skaffelser uten anbud for å forhindre at det kun er enkel­
te ideelle organisasjoner som får tilby sine tjenester. Vi
ber derfor om at det blir lagt til rette for et system der det
ved fornyelse av avtaler blir anledning for andre som til­
byr samme tjeneste, innenfor en gitt ramme, til å komme
med tilbud.
Høyre støtter forslagsstillernes uro for situasjonen på
rusfeltet. Forslagsstillerne viser til en rekke institusjoner
som står i fare for å bli lagt ned som følge av Regjerin­
gens politikk og manglende avtaler med Helse Sør­Øst.
Dessverre viser det seg at dette er virkeligheten også flere
plasser i landet.
Høyre er også enig med forslagsstillerne i at satsing på
poliklinisk behandling ikke bør erstatte eksisterende døgn­
behandling. Den må tvert imot komme som en styrking
av rusbehandlingen og som en del av opptrappingsplanen
for rusfeltet.
Tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre
gav i 2005 klar beskjed om at ingen døgntilbud i psykisk
helsevern skal legges ned før et alternativ er på plass. Bru­
stad bør nå vise samme handlekraft og pålegge Helse Sør­
Øst å forhindre nedleggelse av tilbud i private og ideelle
institusjoner før nye behandlingsplasser står klare.
Høyre ser private, ideelle institusjoner som et verdifullt
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3769
2008

supplement og korrektiv til de offentlige tjenestene, og vi
mener at det må finnes en fornuftig balansegang mellom
bruk av anbud og andre anskaffelsesordninger som sikrer
et best mulig tilbud for brukerne.
Høyre støtter at forslaget vedlegges protokollen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:41:53]: Dagens an­
bodspolitikk trugar tilbodet til tusenvis av barnevernsbarn,
rusmisbrukarar og eldre. Dei ideelle organisasjonane i
helse­ og omsorgssektoren har ikkje dei same finansielle
musklane som store, kommersielle aktørar eller som stat­
lege aktørar, og dei når ofte ikkje opp i anbodskonkurran­
sen. Men dei tenestene desse institusjonane utfører, er det
ingen som kan erstatta. Så viss desse ideelle institusjonane
forsvinn, så forsvinn samtidig enormt verdifulle og heilt
uerstattelege behandlings­ og omsorgstilbod.
Kristeleg Folkeparti er generelt for konkurranse i of­
fentlege innkjøp. Men her dreier det seg om menneske,
ikkje om datamaskinar eller annan hardware. Det dreier
seg om menneske som treng langsiktige tilbod, kompetan­
se og omsorg. Resultatet av dagens sterke konkurransefo­
kusering på helse­ og omsorgstenestene er at ein tek altfor
lite vare på dette viktige aspektet. Kortsiktige kontraktar,
tilbod som står i fare for å verta nedlagde og kompetan­
se som er bygd opp over lang tid, kan gå tapt for alltid.
Dette er dei mørke skyene over anbodspolitikken som i dag
pregar eit viktig område innafor helse­ og omsorgtilbodet.
For eksempel står ei rekkje rusinstitusjonar i fare for
å verta lagde ned som følgje av manglande avtalar med
Helse Sør­Aust. Kimerud Stiftelse har 21 av 21 plassar le­
dige og har allereie sagt opp 28 tilsette, Stiftelsen Fossum­
kollektivet har 25 av 50 plassar ledige, ValdresKlinikken
har 12 av 16 plassar ledige, osv. Frelsesarmeen sa under
høyringa i denne saka at det ikkje er overraskande om dei
fleste ideelle institusjonane er avvikla innan fem år viss
dagens anbodspolitikk ikkje vert endra.
Dette er fullstendig uakseptabelt. Utsette grupper skal
ikkje ut på anbod. Kristeleg Folkeparti har difor fremja
forslag om at ideelle institusjonar i helse­ og omsorgssek­
toren vert unnatekne frå anbodskravet i lov om offentlege
innkjøp.
Regjeringa og saksordføraren skal ha ros for å ha vist ei
positiv haldning til å få gjort noko med denne situasjonen.
Eg er glad for at ein samla komite, bortsett frå Framstegs­
partiet og Høgre, strekar under at handlingsrommet som
EØS­avtala gjev for unntak frå anbodskravet, skal nyttast.
Samtidig er eg uroa for at Regjeringa si utgreiing vil
trekkja altfor langt ut i tid. Dette er ein vanskeleg tema­
tikk, og det er lett å forsvinna ned i alle problema og av­
grensingane. Då kan dessverre saka løysa seg sjølv, for
då forsvinn dei ideelle institusjonane. Taparane vert born,
rusmisbrukarar og eldre.
Det hastar med å få på plass tiltak som sikrar at Helse
Sør­Aust stoggar anbodspraksisen sin og kjem inn på den
avtalepraksisen som vert ført i resten av Helse­Noreg.
Kristeleg Folkeparti ønskjer, og me arbeider for, eit
samfunn som er prega av livskvalitet og fellesskap -- eit
samfunn der konkurranse og økonomi er verkemiddel,
ikkje mål. Eg håpar -- og eg trur faktisk -- at Regjeringa
deler den visjonen. Men då må dei ideelle organisasjona­
ne få unntak frå kravet om anbod når det gjeld institu­
sjonsdrift, og då trengst det raske tiltak overfor Helse Sør­
Aust, slik at praksisen der vert den same som i dei andre
helseregionane.
Så vil eg ta opp Kristeleg Folkeparti sine forslag.
Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V) [19:46:06]: La meg star­
te med å berømme forslagsstillerne for å ha satt et viktig
tema på dagsordenen, og videre saksordføreren for å ha
gjort en god jobb i saken.
Vi har en situasjon i helsevesenet hvor salget av pri­
vate helseforsikringer har økt, og som også representan­
ten Nørve var inne på, har de private sykehusene hatt en
økning i antall pasienter som betaler for nødvendig hel­
sehjelp. Videre har ventelistene økt med 20 000 pasienter
under regjeringen Stoltenberg, mens de ble redusert under
Samarbeidsregjeringen.
Venstre viser til at en under Samarbeidsregjeringen
gjennom St.meld. nr. 15 for 2004­2005 Om konkurran­
sepolitikken åpnet for unntak fra anskaffelsesreglementet
for kjøp av helse­ og sosialtjenester. Det denne regjerin­
gen har gjort, er å begrense bruken av barnevernstjenester
fra private og ideelle organisasjoner.
Venstre mener at et sterkt offentlig helsevesen under
demokratisk styring er den beste garantien for at de tilgjen­
gelige helseressursene blir brukt til å skape et likeverdig
tilbud. I tillegg til et offentlig helsevesen må det være rom
for private aktører. Venstre ønsker å medvirke til at dagens
samarbeid mellom private, ideelle og offentlige helsetje­
nesteleverandører videreutvikles, med valgfrihet for pasi­
entene i tråd med dagens lovgivning, og der det offentli­
ge blir gode bestillere. Venstre mener at spesielt ideelle
organisasjoner som driver med barnevernstjenester, utgjør
et verdifullt supplement til de statlige barnevernsinstitu­
sjonene. De driver ofte svært rasjonelt, og kan gi et tilbud
med et annet innhold enn statens barnevernstjenester.
Venstre er opptatt av å ha åpenhet i systemet rundt an­
skaffelser uten anbud for å forhindre at det kun er enkelte
ideelle organisasjoner som får tilby sine tjenester. Derfor
vil Venstre, sammen med Høyre, at det blir lagt til rette
for et system ved fornyelse av avtaler, hvor det som regel
blir anledning for andre som tilbyr samme tjeneste, også
å komme med tilbud.
Venstre er også bekymret for situasjonen på rusfeltet, der
en rekke ideelle og private institusjoner som tilbyr rusbe­
handling, står i fare for å legge ned virksomheten, samtidig
som vi vet at det står 3 500 mennesker i kø for å få lege­
middelassistert rusbehandling. Venstre understreker betyd­
ningen av å tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukere
og mennesker med psykiske lidelser. Målet skal være at alle
skal kunne få behandlingsplass når de er motivert for det.
Rusmisbrukere har krav på helsetjenester på lik linje med
andre pasienter. Barn av foreldre med rusproblemer, gravi­
de rusmisbrukere og mennesker som har både rusproblemer
og psykiske lidelser, må få spesiell oppfølging.
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3770 2008

Venstre mener at private og ideelle institusjoner er et
verdifullt supplement og ofte også et korrektiv til de of­
fentlige tjenestene. Dersom slike institusjoner blir lagt ned
som en følge av manglende avtaler med de regionale hel­
seforetakene, er det beklagelig, da både viktig kompetan­
se og erfaring går tapt. For Venstre er det ikke avgjørende
hvem som gir tilbud om tjenester, men kvaliteten på tje­
nestene og hva som er mest til gagn for brukerne på kort
og på lang sikt. Da trenger vi et mangfold av tilbud, men
samtidig et system som gir alle ideelle institusjoner mu­
lighet til å være med og tilby sine tjenester. Det krever et
system med åpenhet i prosessene.
Statsråd Heidi Grande Røys [19:50:23]: Lat meg òg
starte med å takke forslagsstillarane for å reise ein viktig
debatt.
I Soria Moria­erklæringa har vi sagt at vi vil
«legge til rette for at frivillig sektor kan videreutvikle
sin funksjon i å løse samfunnsoppgaver».
Vi ynskjer eit godt samarbeid med ideelle organisasjo­
nar, der det vert lagt til rette for samfunnsmessig engasje­
ment. Med eit krav til open konkurranse risikerer ein at
desse omsyna ikkje vert tilstrekkeleg varetekne. Det er det
bl.a. forslagsstillarane har vore inne på.
I tråd med dette bestemte Regjeringa i 2006 å vidare­
føre eit unntak i reglane om offentlege innkjøp for kjøp av
helse­ og sosialtenester frå ideelle organisasjonar. Statle­
ge og kommunale innkjøparar kan difor forhandle direk­
te med ideelle organisasjonar når dei skal kjøpe helse­ og
sosialtenester, utan å måtte gå vegen om open kunngjering
av konkurransen og dei krava til prosess som då følgjer.
Unntaket inneber at det i utgangspunktet er tilstrekke­
leg at oppdragsgivar følgjer dei grunnleggjande krava som
vert stilte til alle innkjøp. Lova om offentlege innkjøp har
bl.a. eit krav til konkurranse så langt det er mogleg. Dette
inneber at når det skal kjøpast inn helse­ og sosialtenester,
skal ein be om tilbod frå fleire ideelle organisasjonar. Ein
skal altså likebehandle dei. Det vert dermed ingen open
konkurranse, men ein skjerma konkurranse der berre dei
ideelle organisasjonane kan tilby sine tenester. Regelver­
ket er ikkje til hinder for at innkjøparen t.d. vel tilbod på
basis av kven som leverer best kvalitet, og lèt vere å la pris
vere eit konkurranseelement.
Regelverket inneheld heller ingen bestemte krav til kor
lenge kontrakten skal vare. Det er opp til innkjøparen å
fastsetje ei passande tidslengd på bakgrunn av ei vurde­
ring av kva bl.a. kontrakten gjeld, kor kompleks han er,
og omsynet til brukarane. Innanfor helse­ og omsorgs­
sektoren er det såleis tillate å inngå avtalar som varer
lenger. Det skulle difor vere mogleg å inngå gode, sta­
bile avtalar med ideelle organisasjonar innanfor dagens
regelverk.
Eg tolkar forslagsstillarane slik at dei er på linje med
Regjeringa i ynsket om å leggje til rette for at frivillig sek­
tor skal og kan bidra til å løyse viktige oppgåver i sam­
funnet, særleg innanfor helse­ og omsorgssektoren. Som
forslagsstillar Sørfonn sa, dette handlar om menneske, og
det er mennesket som skal møte tenesta. Det er eg heilt
einig med representanten Sørfonn i.
Forslaget om å lage eit fullstendig unntak frå lova
sitt krav til konkurranse reiser likevel fleire komplekse
problemstillingar, både av juridisk og faktisk karakter.
Innkjøp av helse­ og sosialtenester er såkalla upriori­
terte tenester. Det betyr at dei ikkje er omfatta av dei
detaljerte prosedyrereglane i innkjøpsdirektivet, med eit
par unntak. Det følgjer likevel av EØS­avtalen at prin­
sippa om bl.a. transparens, som eg har høyrt fleire har
vore opptekne av, og likehandsaming uansett må følg­
jast ved slike kjøp, dersom dei har grenseoverskridande
interesse.
Grenseoverskridande interesse dreier seg om om kon­
trakten i tilstrekkeleg grad har innverknad på den indre
marknaden. Det er vanskeleg generelt å seie om kontraktar
om helse­ og sosialtenester har ei slik grenseoverskridan­
de interesse eller ikkje. Det må ein vurdere i kvart enkelt
tilfelle. Ein kan ikkje berre sjå på kven som i dag tilbyr
tenester, men òg på om det potensielt kan tenkjast å vere
av interesse for utanlandske aktørar.
Dersom vi lagar eit fullstendig unntak, vert det eit
spørsmål om korleis kvar einskild innkjøpar skal sørgje
for ei riktig vurdering av om kontrakten har ei grense­
overskridande interesse, og korleis EØS­avtalen i så fall
skal overhaldast. Dette er vanskelege vurderingar for kvar
einskild innkjøpar.
Lat det vere heilt klårt at Regjeringa trass i desse fak­
tiske og juridiske utfordringane meiner at det er viktig å gi
dei ideelle organisasjonane gode rammevilkår. Desse orga­
nisasjonane er viktige aktørar i samfunnet og yter tenester
av stor verdi for offentleg sektor.
Vi vurderer forslaget med stort alvor. Samtidig trur eg
det er lurt å sjå nærare på dagens unntak. I kva omfang vert
det faktisk nytta? Fleire representantar har jo kome med
eksempel på det motsette. Kva ligg til grunn for at nokre
innkjøparar framleis vel å nytte ein praksis med anbods­
konkurranse trass i at dei har anledning til å nytte unnta­
ket? Bør vi rett og slett lage ein slags offentleg rettleiar,
ei rettleiing der vi lyfter fram det vi ser på som den beste
praksisen på feltet?
I lys av dette er eg glad for at eit breitt flerital i dag
ikkje vel å støtte forslaget, men legg det ved protokollen
og ventar på Regjeringa sitt vidare arbeid i saka.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:55:35]: Eg vil gje ros
til statsråden for å ha møtt forslaget vårt på ein open og
positiv måte. Eg er glad for viljen til å gjera noko med
dette, men eg er uroleg for at utgreiinga/vurderinga kan
ta eit osean av tid, og at endringane kan koma for seint.
For det er jo slik at enkelte av desse institusjonane ligg
veldig tungt i vatnet, for å seia det forsiktig, og er i ferd
med å gå under. Så spørsmålet mitt er: Er statsråden, i til­
legg til dei vurderingar som vert gjorde, villig til å gjera
raske grep overfor Helse Sør­Øst, slik at institusjonsplas­
sar som i dag er i ferd med å forsvinna, kan verta berga?
Med andre ord, vil ho sørgja for at det vert gjeve beskjed
om at Helse Sør­Øst skal bruka same avtalepraksis som
dei andre helseregionane?
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3771
2008

Statsråd Heidi Grande Røys [19:56:29]: Då er vi
inne på helse­ og omsorgsministeren sitt ansvarsområde,
så eg skal ikkje gi meg ut på å svare på vegner av henne.
Men ho gjer jo fortløpande vurderingar av dei ulike hel­
seføretaka sin praksis opp mot Regjeringa sin politikk, og
er også sjølvsagt godt orientert om debatten og den inn­
stillinga som ligg føre frå Stortinget i dag. Eg kjem sjølv­
sagt til å ha ein vidare dialog med henne og vidareføre
inntrykket frå denne debatten.
Elles, dersom det går an å vere litt uærbødig: Då repre­
sentanten Sørfonn sa at hanvar redd for at endringane kunne
kome for seint, trudde eg faktisk han frykta for ei regjering
som er noko meir blå enn denne regjeringa er, nemleg ei
regjering av Framstegspartiet og Høgre neste år, som tyde­
legvis signaliserer ei heilt anna haldning til konkurransepo­
litikk enn det denne regjeringa står for, og som eg opple­
ver gjennom denne saka og fleire andre saker har stor støtte
frå Kristeleg Folkeparti. Så for å seie det slik: Vi skal gjere
kva vi kan både for å gjere dei endringane som må til for å
vareta ideelle organisasjonar, og også sjølvsagt for å vinne
valet neste år, slik at vi også dei neste fire åra fører ein annan
type konkurransepolitikk enn Høgre og Framstegspartiet.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:57:40]: Eg føler
behov for å avklara ei openberr mistyding her, for det får
vera måte på å tenkja langt. Fram til neste val er nok dess­
verre dei fleste av desse institusjonane allereie historie,
dersom det ikkje vert gjort noko. Det er det som er mitt
problem. Mi bekymring er knytt til at utgreiinga/vurderin­
ga kan ta for lang tid. Det går an å grava seg djupt ned i
dette, for det er kompliserte problemstillingar. På eit eller
anna tidspunkt må ein skjera igjennom, og det er det eg
håpar at statsråden er villig til. Elles kan endringane koma
for seint, for dette hastar. Det var det som var bodskapen
i replikken min.
Statsråd Heidi Grande Røys [19:58:25]: Eg deler,
som eg sa, representanten Sørfonn og dei andre forslags­
stillarane sin intensjon om å ta vare på den unike innsat­
sen som desse frivillige, ideelle organisasjonane yter når
det gjeld offentleg omsorg, fyrst og fremst, men også når
det gjeld andre store delar av samfunnslivet vårt, der desse
er viktige aktørar. Eg er sjølvsagt oppteken av at dei skal
ha rammevilkår som gjer at dei kan halde fram med det.
Men det som eg har peika på i brevet mitt til Stortinget,
er jo at forslaget ikkje nødvendigvis vil føre til ein endra
praksis. Då må ein innføre eit forbod mot konkurranse,
og det er eit eventuelt forbod mot konkurranse som reiser
desse juridiske problemstillingane fyrst og fremst opp mot
EØS­avtalen, som vi må setje oss ned og vurdere. Så kan
jo eg stå her og meine noko om EØS­avtalen. Det skal eg
la vere, men det er der utfordringa ligg, ikkje å løyse det
gjennom å gå inn for det forslaget som Kristeleg Folke­
parti har fremja her. Det vil faktisk ikkje påleggje den en­
kelte innkjøpar å endre praksis. Då er det andre grep som
må til, og vi skal vurdere dei andre grepa.
Laila Dåvøy (KrF) [19:59:37]: Jeg synes dette blir litt
uklart -- jeg skjønner ikke alt, for å si det slik. Det stats­
råden sier, er at unntaket fortsatt gjelder. Samtidig kan
vi altså dokumentere, fra institusjon til institusjon, spe­
sielt i Helse Sør­Øst­området, men også innenfor andre
helseregioner og innenfor Bufdir, at praksisen er endret.
Blant annet har man sagt opp avtaler istedenfor å videre­
føre dem i 2007. Det er lagt opp til et helt nytt regime fra
myndighetenes side.
Så snakker statsråden her i dag om et fullstendig unntak.
Vi har ikke i dette representantforslaget bedt om et fullsten­
dig unntak, men slik det fungerer i dag, er det i disse dager
mange institusjoner som avvikles. Ansatte er sagt opp, og
klienter vet ikke hvor de skal være om en måned eller to.
Vi står overfor en situasjon der det ikke hjelper å utrede ut­
over høsten. Da er det for sent. Vil statsråden sammen med
helseministeren gripe inn umiddelbart?
Statsråd Heidi Grande Røys [20:00:38]: Det at eit
unntak ligg i lova, er ikkje eit pålegg til den enkelte inn­
kjøpar, men det er ei moglegheit for den enkelte innkjøpar.
Difor er det eg seier at dagens innkjøpar har to val: Anten
kan han velje å følgje konkurranseregelverket heilt ut, slik
som representantane frå både Høgre og Framstegspartiet
tek til orde for at han bør, eller han kan bruke unntaket,
som vi har lagt til rette for, og som har brei støtte frå bl.a.
Kristeleg Folkeparti i Stortinget, og då kunne få ein kon­
kurranse berre blant dei ideelle organisasjonane. Men så
lenge det ikkje er eit pålegg om å nytte unntaket, vil prak­
sis vere slik som representanten Dåvøy òg er inne på, og
ein vil kunne få ulike utfall av det.
Vi kan ikkje vedta forslaget frå Kristeleg Folkeparti
og dermed på ein måte sikre oss i forhold til det, då må
ein faktisk ha eit generelt forbod mot konkurranse. Det
er sannsynlegvis i strid med EØS­avtalen. Difor må vi gå
nøye gjennom det og sjå kva utveg vi kan finne for at også
ideelle organisasjonar skal kunne vere tilbydarar på dette
området i framtida.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:01:55]: Jeg hadde i
utgangspunktet ikke tenkt å ta replikk, men jeg merket meg
at statsråden her sauser sammen Høyre og Fremskrittspar­
tiet. Derfor kunne jeg tenke meg å stille statsråden spørs­
mål om hun har fått med seg at Høyre her står sammen
med regjeringspartiene og Venstre om å vedlegge saken
protokollen og avvente det som Regjeringa skal komme
med senere.
Vi har også veldig klart vist til at vi ønsker at en her
skal se på muligheten for å bruke de frivillige og ideelle
organisasjonene der det er mulig.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Statsråd Heidi Grande Røys [20:02:33]: Det er ei
veldig god presisering representanten Elisabeth Røbekk
Nørve her kjem med. Mi oppfatning etter snart tre år
som konkurransestatsråd er jo at spesielt Høgre og Fram­
stegspartiet står tett saman i alle konkurransesaker og øn­
skjer konkurranse, og tøffare konkurranse, på mange fleire
område.
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3772 2008

Viss dette betyr at Høgre no innser at helse­ og om­
sorgsområdet kanskje ikkje er godt eigna for full konkur­
ranse, er jo det gledeleg. Det betyr at vi har endå brei­
are fleirtal i Stortinget for det som står i Soria Moria­
erklæringa, nemleg at vi ikkje ønskjer konkurranse på vik­
tige område som helse og omsorg og utdanning. Viss det
no òg har Høgre si støtte, er jo ingenting betre enn det, og
eg registrerer det med glede.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Lise Christoffersen (A) [20:03:42]: Jeg vil starte med
å si at jeg er veldig fornøyd med at Kristelig Folkepar­
ti har fremmet dette representantforslaget. For det betyr,
som andre også har vært inne på, at det er et solid fler­
tall i Stortinget i denne perioden for å begrense bruken av
anbud på viktige tjenesteområder der ideelle, frivillige or­
ganisasjoner tradisjonelt har vært viktige tilbydere av tje­
nester. Jeg håper at dette flertallet er solid nok til også å
overleve et valg. Høyre blir jeg imidlertid ikke helt klok
på i denne saken, for de både vil ha anbud og vil ikke ha
anbud. Fremskrittspartiet derimot er krystallklare: De vil
ha anbud over hele linja.
Hva vil så flertallet? I regjeringserklæringen står det
bl.a.:
«Omsorgstjenestene skal være et offentlig ansvar.
Regjeringen vil legge til rette for gode vilkår for fri­
villig sektor som viktige bidragsytere og supplement
til de offentlige tjenestene. Vi ønsker ikke kommersia­
lisering og privatisering av grunnleggende offentlige
velferdstjenester.»
I Soria Moria­erklæringen finnes det mange likelyden­
de utsagn:
-- «Vi ønsker ikke markedsstyring (...) der markedet ikke
fungerer.»
-- «Frivillige organisasjoner, stiftelser, samvirkeorgani­
sasjoner og andre deltar på mange områder som
viktige bidragsytere og supplement til offentlige
tjenester.»
-- «Regjeringen vil: legge til rette for at frivillig sektor
kan videreutvikle sin funksjon i å løse samfunns­
oppgaver.»
Dette var også vist til i statsrådens brev.
Når forslagsstillerne her viser til at «helse­ og om­
sorgstjenester, herunder barnevernstjenester, skiller seg fra
andre tjenester på grunn av hensynet til å gi gode og for­
utsigbare tilbud til spesielt utsatte brukergrupper», kunne
jeg ikke være mer enig. Men som medlem av arbeids­ og
sosialkomiteen har jeg lyst til å supplere den lista med re­
habiliteringstjenester og viktige deler av arbeidsmarkeds­
tiltakene, særlig for dem som er aller vanskeligst stilt i
forhold til arbeidsmarkedet.
Og så opplever vi at vi møter oss sjøl i døra. Til tross
for all god vilje ser vi altså at gode, ikke­kommersielle til­
bud legges ned fordi de taper anbudet. Men dette er tje­
nester som ikke handler om pris alene. Det handler om
kvalitet, bygd på lang erfaring med brukergruppenes spe­
sielle behov. Det handler om brukernes behov for trygg­
het og gjenkjennelighet. Det kan med rimelig grunn stilles
spørsmål om hva som skjer med kvaliteten i denne typen
tjenester hvis gjentatte anbudsrunder gjør at tilbud bygges
opp, for deretter å bygges ned, og nye bygges opp igjen
osv.
EØS­regelverket krever at slike tjenester må ut på
anbud, heter det ganske ofte, men dette regelverket er altså
ikke absolutt. Det har vi hørt her i dag. Jeg er derfor vel­
dig fornøyd med at vår regjering allerede har tatt tak i
problemet. Statsministeren sa her i salen 30. april i år at
han vil se om anbudstenkningen har gått for langt, slik at
de frivillige taper, og han vil bruke det handlingsrommet
som måtte være innen regelverket. Statsråden bekrefter på
sin side at hun vil involvere ulike departementer og mange
typer tjenester i en undersøkelse av dette og komme tilba­
ke til Stortinget med resultatet. Det er bra, for det haster
å få orden på dette feltet før enda flere tilbud blir borte.
Laila Dåvøy (KrF) [20:07:07]: Mange gode ideelle
institusjoner innen rus, psykiatri, rehabilitering og barne­
vern står i disse dager ikke bare i fare for, men er i gang
med å avvikle eller redusere driften. Spesielt gjelder det
Helse Sør­Øst­området.
Jeg vil sitere fra noen henvendelser vi har fått. Først fra
et brev fra RIO, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon,
der de forklarer konsekvensen av den nye avtalepraksisen
i Helse Sør­Øst:
«Rusavhengige står i lange køer -- de blir lengre for
hver dag. Folk som har plass i behandlingsinstitusjon
på ett sted plasseres andre steder med kortere behand­
lingstid. Fristbruddpasientene blir det flere og flere av.
Kvaliteten blir dårligere og dårligere. Mangfoldet pul­
veriseres. Rusavhengige hånes. Rusorganisasjonene og
de som har bygd opp kompetanse gjennom mange år
latterliggjøres og ignoreres og blir ikke tatt med i pro­
sessene. Kari Henriksen forsvarer HSØ, mens Sylvia
Brustad gir HSØ hele skylda. Ingenting henger sam­
men. Man går frem og tilbake i måten å argumentere
på. Noen sier at man øker kapasiteten gjennom å legge
ned 70 døgnplasser -- pluss andre døgnplasser i gamle
sør. Selv polikliniske plasser forsvinner i Buskerud.
Man korter ned behandlingstiden og sier at kapasiteten
økes og kvaliteten styrkes. Ingen andre ser dette.»
Et annet brev er fra Josephines Stiftelse Barnehjem,
Norges eldste barnehjem, drevet siden 1834. De skriver
følgende:
«Da staten overtok i 2004, overtok de også driftsav­
talene som vi og flere andre private ideelle organisasjo­
ner hadde med fylkeskommunen. I mai 2007, sa Staten
opp disse driftsavtalene med alle oss private ideelle.»
-- I 2007!
De sier videre:
«Vi ble fortalt at vi ville bli invitert til å delta i en an­
budskonkurranse. Dette ville bli en konkurranse, hvor
man altså skulle konkurrere med tidligere samarbeids­
partnere for å få gjennomslag for sitt anbud.»
Så sier de følgende om den måten dette gjøres på: Det
er nå
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Sørfonn, Dåvøy, Molvær Grimstad og Syversen
om at ideelle virksomheter som yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester,
unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser
3773
2008

-- dårligere samarbeidsforhold mellom institusjonene
-- mindre forutsigbar drift
-- uønsket flytting av barn og unge dersom en institusjon
ikke får anbud, og dermed legges ned -- slik vi ser i dag
-- bruk av ekstra mye tid og krefter på anbudsrunder
-- dårlige arbeidsforhold for ansatte som følge av usik­
kerhet vedrørende fortsatt drift, og derved oppsplit­
ting av gode personalgrupper
Brevet avsluttes med at de ber om hjelp fra stortings­
politikerne. I likhet med mange andre har de møtt lukkede
dører fra Regjeringens side.
Noe må kunne gjøres umiddelbart for å stoppe det. For
hvordan kan den rød­grønne regjeringen akseptere at hel­
se­ og sosialinstitusjoner f.eks. i disse dager legges ut på
anbud med to til fire års mellomrom, mens vi innen andre
sektorer, f.eks. bosstømming, kan få avtaler opp til ti år?
Det må man jo kunne gjøre noe med umiddelbart.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 11.
(Votering, se side 3787)
S a k n r . 1 2 [20:10:15]
Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til norsk
innmelding i FNs turistorganisasjon, United Nations
World Tourism Organization (UNWTO) (Innst. S. nr. 276
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 51 (2007­2008))
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [20:10:43] (ordførar
for saka): I denne saka ber Regjeringa om Stortinget sitt
samtykke til å melde Noreg inn i Unitet Nations World
Tourism Organization, UNWTO. Ein slik medlemskap vil
gje norske reiselivsaktørar tilgang til eit stort internasjo­
nalt kompetansenettverk.
Denne saka er ei klar oppfølging av den nasjonale
strategien for reiselivsnæringa som Regjeringa presenter­
te i desember i fjor. Denne medlemskapen inneber m.a.
at norske myndigheiter og reiselivsnæringa får oppdatert
statistikk og analysar og dessutan regelmessige trend­ og
prognoserapportar.
Det er ingen tvil om at me treng høg kompetan­
se blant alle dei som jobbar i reiselivsnæringa. Men me
har òg eit behov for kunnskap om næringa. Kompetan­
se er nemleg ein føresetnad for at norske bedrifter skal
kunne utnytte dei moglegheitene som ligg i reiselivet.
Medlemskapen i UNWTO vil medverke til å nå måla som
Regjeringa har sett for reiselivsnæringa, nemleg auka ver­
diskaping og produktivitet, levedyktige distrikt gjennom
fleire heilårsarbeidsplassar og, ikkje minst, berekraftig
turisme.
Det er kanskje på det siste området, det som gjeld be­
rekraftig reiseliv, at det er særskilt behov for betre kunn­
skap. Dette er eit område som UNWTO har sterkt fokus
og mykje kompetanse på. Denne organisasjonen har nem­
leg etablert eit stort nettverk av bedrifter og utdanningsin­
stitusjonar over heile verda som norske aktørar kan lære
av. For både næringa og myndigheiter vil ein medlemskap
vere viktig for utveksling av erfaringar og kunnskap. Heile
nettverket består av 157 medlemsland.
Eg går ut frå at Framstegspartiet sjølv vil argumentere
for sitt eige mindretalsforslag, men eg vil frå mi side tilrå
innstillinga.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:13:22]: Jeg skal bare
knytte noen korte kommentarer til forslaget vårt. Vi skal
jo debattere en reiselivsmelding om litt her i salen.
Det det blir tatt stilling til i denne saken, er en liten del
av den nasjonale reiselivsstrategien som Regjeringen har
lagt fram. Vi hadde jo ønsket at Regjeringen skulle legge
fram en sak for Stortinget når det gjelder reiseliv, der man
kan se helheten og diskutere helheten både nasjonalt og in­
ternasjonalt. Det får vi altså ikke anledning til, men vi får
bare enkeltelementer. Vi mener at det er viktig å behand­
le reiselivsnæringens rammevilkår bredt; derfor ønsker vi
å stemme imot dette forslaget fra Regjeringen.
Vi har jo merket oss at det er sagt at dette er et ønske
som reiselivsnæringen har kommet med. Vel, ut fra de sva­
rene vi har fått fra departementet på de spørsmål vi har stilt,
kan man jo ikke si at det er et bredt krav fra reiselivsnæ­
ringen. Det var vel Fellesforbundet som bad Regjeringen
vurdere et medlemskap.
Dette er altså en organisasjon som har eksistert siden
midten av 1970­tallet. Det er ikke en ny organisasjon. Det
er ingen andre nordiske land som er med i denne orga­
nisasjonen, så at det skal gi så veldig mange fordeler og
være en viktig kilde, kan man sikkert stille spørsmål ved.
Det blir nok en viktig kilde for kurs og konferanser for
embetsverket, men noe mer enn det er jeg stygt redd for
at det ikke kommer ut av det.
Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 3787)
S a k n r . 1 3 [20:15:17]
Innstilling fra næringskomiteen om eierskapssaker ved­
rørende Eksportfinans ASA mv. (Innst. S. nr. 308
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 62 (2007­2008))
Steinar Gullvåg (A) [20:15:46] (ordfører for saken):
En samstemt næringskomite slutter seg til forslaget om
at staten skal delta i en garantiavtale som bidrar til å
sikre selskapet Eksportfinans mot ytterligere tap i sin ver­
dipapirportefølje. Staten har som kjent en eierandel på
15 pst. i selskapet. Garantiavtalen, som er særegen og kon­
struert for Eksportfinans sine behov, beskytter aksjonær­
verdiene i selskapet, inkludert aksjekapitalforhøyelsen på
1,2 milliarder kr fra mars 2008.
Eksportfinans er avhengig av høy kredittverdighet i
de internasjonale kapitalmarkedene dersom selskapet skal
fylle sin oppgave og sikre norske bedrifter en konkurran­
sedyktig eksportfinansiering. Den statlige eierandelen er
Em. 17. juni -- Eierskapssaker vedrørende Eksportfinans ASA
3774 2008

av stor betydning for selskapets soliditet og rating i de
internasjonale kapitalmarkedene.
Uroen i de internasjonale kapitalmarkedene har påført
Eksportfinans et betydelig fall i verdipapirporteføljen. Det
er bakgrunnen for garantiavtalen med selskapets største
private aksjonærer innenfor en ramme på 5 milliarder kr.
Statens andel av garantirammen er begrenset oppad til
750 mill. kr i samsvar med statens eierandel. De største
private aksjonærene har sluttet seg til avtalen. Nå følger
altså staten etter.
Staten har et kommersielt utgangspunkt for sitt en­
gasjement i Eksportfinans ASA. Men det ligger også et
strategisk element i eierskapet, nettopp fordi staten som
eier bidrar vesentlig til selskapets kredittverdighet. Jeg har
f.eks. merket meg at administrerende direktør Gisele Mar­
chand mener at det vil vekke oppsikt om staten som en
betydelig eier ikke slutter seg til den garantiavtalen som
generalforsamlingen for lengst har vedtatt.
Jeg vil sluttelig peke på at Regjeringen på bakgrunn av
de siste måneders utvikling i finansmarkedene vil gjøre
en nærmere vurdering av selskapets forretningsmodell,
strategi og virksomhetsområder.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se side 3788)
S a k n r . 1 4 [20:18:06]
Innstilling frå næringskomiteen om representantforslag
frå stortingsrepresentantane Øyvind Korsberg, Per Sand­
berg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold om
å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding (Innst. S.
nr. 313 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:112 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmet av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [20:18:55] (ordførar
for saka): Me skal no behandle eit representantforslag frå
Framstegspartiet.
Det er inga politisk usemje om at reiseliv er ei vik­
tig distriktsnæring. Det medverkar til attraktive lokalsam­
funn, sjølv om det i desse lokalsamfunna er utfordringar
knytte til sesongsvingingar.
Reiselivsnæringa er eit tema som har vore diskutert i
denne salen mange gonger i løpet av denne stortingsperio­
den. Næringsministeren la fram sin reiselivsstrategi i de­
sember 2007. Regjeringa har gjeve rekordstore løyvingar
til reiselivet kvart einaste år sidan regjeringsskiftet i 2005,
og det gjev resultat. I 2007 hadde Noreg 4,3 millionar utan­
landske overnattingsgjester, og det er ein auke på 5,4 pst.
frå 2006. Det viser at Noreg tek del i den internasjonale
veksten i reiselivet.
Innovasjon Noreg fekk i 2007 ei offentleg løyving på
200 mill. kr til internasjonal marknadsføring av Noreg som
reisemål, og det er ei dobling frå 2005. Det har gjeve Inno­
vasjon Noreg moglegheit til å satse meir på internasjonal
marknadsføring enn tidlegare, ifølgje reiselivsdirektøren i
Innovasjon Noreg, Per Arne Tuftin.
I 2008 er denne budsjettposten auka til 215 mill. kr, og
me skal satse enda meir i framtida. Da blir det meinings­
laust at Framstegspartiet kritiserer Regjeringa for å vere
handlingslamma i reiselivspolitikken, og påstår at tiltaka
innafor reiselivet er prega av uklåre og skiftande mål. Heilt
frå det tidspunktet Regjeringa definerte reiselivet som eit
satsingsområde innafor næringspolitikken og bestemte at
dette var eitt av dei fem områda det skulle lagast ein na­
sjonal strategi for, har Framstegspartiet vore alt anna enn
konstruktive. Dei har vore overmåte kritiske. Til dømes:
Da departementet jobba med reiselivsstrategien, meinte
Framstegspartiet at Regjeringa somla, og kravde at saka
skulle leggjast fram for Stortinget. Da strategien blei lagd
fram i fjor, var det ros å få frå næringa. Mellom anna
sa NHO Reiseliv sin administrerande direktør at det var
mange interessante og gode grep i strategien, og dei var
svært nøgde med å ha fått gjennomslag for mange av dei
viktigaste sakene som NHO kjempa for.
Reiselivstrategien blei nemleg til i tett dialog med næ­
ringa og gjennom eit breitt samarbeid med alle involverte
departement, men det held visst ikkje for Framstegsparti­
et. Ei stortingsmelding må til, meinte dei. Da hasta kan­
skje ikkje saka så mykje likevel? Det er jo ikkje slik at ei
stortingsmelding kan utarbeidast på veldig kort tid. Slike
meldingar tek tid.
Frå ei samla reiselivsnæring var det mange lovord å få
for reiselivsstrategien, og det blei uttrykt stor glede over at
Regjeringa hadde levert ein heilskapleg reiselivsstrategi,
med mange konkrete og fornuftige forslag. Samtidig rykte
Framstegspartiet ut og kritiserte strategien. Dette er ein
reiselivsstrategi utan innhald, sa representanten Korsberg
den gongen. Det som overraskar meg kanskje enda meir,
er at resten av opposisjonen òg legg seg på den same reto­
rikken som Framstegspartiet i denne saka, og konkluderer
med at arbeidet med strategien ikkje har gjeve tilfredsstil­
lande resultat for næringa. Det skal bli interessant å høyre
dei respektive talarane frå desse partia når dei skal argu­
mentere for at ei ny stortingsmelding om norsk reiseliv
skal vere svaret på dei utfordringane som denne næringa
står overfor -- når både NHO og Innovasjon Noreg er full
av lovord for den innsatsen dagens regjering gjer.
Det politiske miljøet har hatt og har ei rekkje anled­
ningar til å drøfte norsk reiselivspolitikk, m.a. når me
i budsjettsamanheng skal løyve midlar til oppfølging av
strategien. Eg vil rå opposisjonspartia til å vere meir
konstruktive i den samanhangen.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:24:14]: Det er helt rik­
tig som saksordføreren sier, at denne saken har vi disku­
Em. 17. juni -- Representantforslag frå repr. Korsberg, Sandberg, Kielland Asmyhr
og Fostervold om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding
3775
2008

tert mange ganger før i denne salen. Hver gang er det op­
posisjonspartiene som reiser debatten. Det kommer ikke
fra Regjeringen. Vi er altså nok en gang nødt til å frem­
me et Dokument nr. 8­forslag for å få en debatt om
dette.
Forrige gang vi diskuterte dette var i 2006. Da var også
Sigvald Oppebøen Hansen saksordfører. Jeg har lyst til å
sitere litt fra det han sa den gangen:
«Regjeringa vil, som tidlegare sagt, utvikle ein na­
sjonal reiselivsstrategi. Derfor er mi tilråding at Do­
kument nr.8­forslaget blir lagt ved protokollen -- dette
fordi Regjeringa enno ikkje har bestemt seg for om
ei sak skal fremjast i form av ei eiga stortingsmel­
ding eller ein eigen proposisjon som tek i seg ein
handlingsplan/strategiplan for reiselivet.»
Det var den gangen. Nå har pipen fått en helt annen lyd.
Det er tydelig at her har det skjedd ting underveis som gjør
at man har endret strategi, men det er interessant at det er
den samme saksordføreren, selv om argumentasjonen er
litt annerledes.
Reiseliv er en viktig sak for oss. Det er etter vårt syn
en viktig sak for Stortinget. Det er også en viktig sak for
Regjeringen. Da synes jeg det burde være enkelt å frem­
me en sak for Stortinget. Jeg tror det ville være en sak
med mye enighet, kanskje ikke om alle virkemidlene, men
om at man får det opp på agendaen. For reiselivet berø­
rer svært mange departementer, og man er nødt til å ha en
helhetlig satsing på det.
På et raskt sveip jeg hadde på Internett i dag, fant jeg
noen artikler om reiselivet. Den ene var på NA24, som
hadde følgende sak: «Norge -- ditt dyreste ferieland». Der
tok de opp alle problemstillingene som reiselivet står over­
for når det gjelder kostnader. Det har også vært lignen­
de artikler på Internett. Det er saker som dukker opp hele
tiden som viser de utfordringene som reiselivet står over­
for. Det som er bakgrunnen for de artiklene som står i dag,
er internasjonale undersøkelser som viser at Norge er et
svært dyrt land å feriere i. I samtlige av de tre undersø­
kelsene får Norge bunnplassering. Det er de rammevilkår
som reiselivsnæringen står overfor, og da synes jeg det blir
merkelig at Regjeringen ikke ønsker å fremme en sak om
reiselivet for Stortinget.
Nesten hver eneste sak vi behandler her i salen, har
konsekvenser for reiselivet. Jordbruksoppgjøret er nevnt i
disse artiklene som eksempel på hva som gir økte kostna­
der for reiselivet i form av dyrere mat. Drivstoff er et annet
eksempel. Norge er et dyrt land å reise rundt i. Veinettet
er et annet eksempel. Det fikk komiteen erfare da vi var
på reise i Buskerud og kom til Hol, der samtlige ordføre­
re som kom med innspill, klaget på veistandarden. Det er
klart at da burde det være fullt mulig å ha en debatt som
også engasjerte andre komiteer og statsråder.
Så er det slik at ikke alt har gått på skinner i regje­
ringskvartalet når det gjelder reiselivet. Professor Georg
Kamfjord sa opp sin stilling som prosjektleder for den na­
sjonale reiselivsstrategien i fjor høst. Han hadde ganske
mange sterke innvendinger mot det som skjedde i regje­
ringskvartalet -- eller det som ikke skjedde i regjerings­
kvartalet -- når det gjelder satsing på reiselivet. Han viste
til at det var ni departementer involvert i prosessen med
å utarbeide en strategi. Det var tydeligvis ikke alle som
gikk i samme retning. Han sier også at den politiske ambi­
sjonen og ambisjonen i embetsverket ikke samsvarer. Han
peker på en rekke problemstillinger der den strategien som
Regjeringen tydeligvis har, ikke har den forankringen den
burde hatt i embetsverket. Protesten og den oppsigelsen
han kom med, viser at dette ikke har gått på skinner hos
Regjeringen.
Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:29:42]: Reiselivs­
næringen er en bransje i sterk internasjonal vekst. Mulig­
hetene for økt verdiskaping innenfor norsk reiselivsnæring
er store, og i Norge har vi en rekke naturgitte fortrinn som
bør utnyttes i tråd med en offensiv næringspolitikk.
Den internasjonale konkurransen på reiselivsområdet
blir stadig sterkere, noe som vil gi norsk reiseliv stadig nye
utfordringer også i framtiden. For å møte disse utfordrin­
gene og lykkes bedre i mange deler av landet er det viktig
at reiselivsnæringen får gode rammevilkår, og at vi politisk
legger til rette for økt helårsdrift. Samtidig mener Høyre
det vil være viktig med en styrket og mer målrettet satsing
på internasjonal markedsføring av Norge som reisemål.
Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den poli­
tiske dagsorden, har tiltakene på området vært dårlig sam­
kjørte. Reiselivsnæringen i Norge må i dag forholde seg til
flere departement og manglende samordning. Det er der­
for på høy tid med mer målrettet og samordnet satsing, i
likhet med hva andre konkurrerende land gjør.
Reiseliv er også en betydelig distriktsnæring, og den er
en bærebjelke for verdiskaping. Den er en forutsetning for
lokal aktivitet og en viktig tilleggsnæring til nedadgående
sysselsetting i jordbruket. Samtidig som det er snakk om
mange viktige kvinnearbeidsplasser, blir det sagt at syssel­
setting innen reiseliv er større enn både fiskeri og landbruk
i Finnmark.
Den offentlige innsatsen for markedsføring av Norge
som reiselivsdestinasjon har økt etter at Samarbeidsregje­
ringen la fram en handlingsplan i 2005 og foreslo en sat­
sing i budsjettet for 2006. Dagens regjering har pekt på
reiseliv som en av fem strategiske næringer og har i to år
arbeidet med en strategi for næringen, uten at dette har gitt
tilfredsstillende resultater.
I innstillingen som vi behandler i dag, kan Høyre og
Fremskrittspartiet vise til flere uttalelser fra statsråden, fra
2005 og fram til nå, der statsråden har lovet å komme til­
bake til Stortinget med Regjeringens sentrale strategi på
området. Så langt er det dessverre bare tomme ord. Sam­
tidig lovet Regjeringen i Soria Moria­erklæringen at de
ville satse på flere helårsarbeidsplasser innen reiseliv. Etter
tre år i regjering opplever vi dessverre at det også her er
langt mellom ord og handling. Dersom det fortsatt er Re­
gjeringens og statsrådens ønske å vise at det er hold i løf­
tene om at vi fortsatt skal ha lys i husene innerst inne i
fjorder og ytterst ute i havgapet, vil det kreve kreative po­
Em. 17. juni -- Representantforslag frå repr. Korsberg, Sandberg, Kielland Asmyhr
og Fostervold om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding
3776 2008

litiske grep med tilretteleggelse for helårsturisme og økt
næringsaktivitet.
Jeg har tidligere utfordret statsråden når det gjelder hel­
årsturisme i turistbygda og reiselivsfyrtårnet Geiranger og
Geirangerfjorden. Den lille bygda med sine 230 innbygge­
re er innlemmet i UNESCOs eksklusive verdensarvliste.
Med ca. 500 000 besøkende turister årlig fordelt på noen
uker i sommerhalvåret er det et sterkt ønske å kunne for­
dele turismen på større deler av året. Stengte veier i vin­
terhalvåret bidrar dessverre til å svekke Geiranger som
reiselivsprodukt i lange perioder, når bygda stadig isole­
res av snøras. Det bidrar til avbestillinger og svært usikre
rammevilkår for den største næringsaktøren i bygda, som
er Union Hotel.
Når vi vet at UNESCOs verdensarvstatus er tuftet på
et levende lokalsamfunn og bevaring av natur og kultur,
forplikter det ikke bare lokalt, men også nasjonalt. Jeg vil
derfor nok en gang benytte anledningen til å utfordre stats­
råden, slik at Regjeringen i praksis kan vise at det virke­
lig er hold i løftene om å satse på mer helårsturisme. Jeg
tillater meg derfor å stille statsråden følgende spørsmål:
Vil statsråden ta utfordringen og løfte fram verdensarv­
området Geiranger som et pilotprosjekt for helårsturisme?
Det mangler bare et lite hull i fjellet for at turistbygda
Geiranger skal få åpen vei og forutsigbar helårsdrift.
Reiselivsnæringen er en næring som er helt avhengig
av gode offentlige rammebetingelser, og som er avhengig
av helheten av rammebetingelser. Jeg vil derfor til slutt av­
runde med å anmode statsråden om å ta opposisjonen og
saken som vi behandler her i dag, på største alvor. Høyre
håper at statsråden nå snarest kommer til Stortinget med en
egen stortingsmelding som presenterer en langt bedre sam­
ordning mellom berørte departement. Vi forventer en mer
samordnet og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring
enn det vi ser i dag.
Jeg forstod det slik at Fremskrittspartiets representant
tok opp fellesforslaget.
Presidenten: Det stemmer.
Leif Helge Kongshaug (V) [20:34:37]: Venstre deler
mye av forslagsstillernes frustrasjon over en manglende
satsing på reiseliv.
Den 18. desember 2007 la Regjeringen fram sin reise­
livsstrategi «Verdifulle opplevelser», som ikke fant veien
innom Stortinget for behandling, dessverre.
Reiselivet er en stor næring, som flere har vært inne
på. Det er synd at ikke Stortinget ble invitert til en grundig
debatt om framtiden i norsk reiseliv og de utfordringene
som en har.
Reiselivsnæringen har gjennomsnittlig en lønnsomhet
og er ikke lenger en ulønnsom næring, men vi finner selv­
følgelig store variasjoner her som i alle andre næringer.
Det går jo ikke bare på rammebetingelser, det går jo også
selvfølgelig på dyktighet hos den enkelte som driver.
Spesielt for distriktene er reiseliv blitt en viktig næring,
og er en framtidsrettet næring med et større potensial enn
det en har klart å utnytte så langt. Ofte er reiselivsnæring
viktig tilleggsnæring til landbruk og for så vidt andre næ­
ringer også, og er med på å gi et viktig bidrag både når det
gjelder lønnsomhet, og når det gjelder bosetting. Jeg er for
øvrig enig med representanten Røbekk Nørve, som slår et
slag for en bedre samordnet innsats når det gjelder reise­
liv. Hun var innom verdensarvområdet Geiranger og den
turistdestinasjonen. Det er veldig beklagelig at veien inn
til Geiranger sørøstfra ikke var åpnet før nå i juni på grunn
av fare for ras. Det er vanskelig å satse på helårsturisme
når en ikke får åpnet veien før det snart er midtsommers.
Skal vi klare å utnytte de ubrukte ressursene som lig­
ger i reiseliv, må vi sikre god kvalitet på de tjenestene vi
skal levere. Venstre er spent på hvor mye penger Regje­
ringen vil legge inn i statsbudsjettet for 2009 for å gjen­
nomføre kvalitetssikringsordningen for reiselivsnæringen,
og da spesielt for overnattingssteder og restauranter. Vi
er et høykostland, vi er dyre å bo og ferdes i, og det vil
vi bli også i framtiden. Da er det viktig at det er kvali­
tet man får igjen når man besøker oss. Irland er et glim­
rende eksempel på et land hvor regjeringen brukte pen­
ger på å kvalitetssikre overnattingssteder og restauranter.
Da kvalitetssikringsordningen var gjennomført, brukte de
store ressurser på markedsføring. Det målrettede arbeidet
har gitt gode resultater, og Irland er i dag et yndet feriemål
for mange, og flere og flere drar dit.
Grunnen til at Venstre er med på forslaget om å be Re­
gjeringen utarbeide en stortingsmelding om en samord­
net og målrettet strategi for norsk reiselivsnæring, er at vi
mener at skal man ta reiselivsnæringen på alvor, så bør en
strategi for norsk reiseliv ha en politisk forankring i Stor­
tinget. Men jeg registrerer at Regjeringen ikke vil la en
slik sak komme til Stortinget, noe som jeg for øvrig synes
er trist.
Statsråd Dag Terje Andersen [20:38:12]: Den rød­
grønne regjeringen har i Soria Moria­erklæringen sagt at
vi mener det er både viktig og riktig å satse spesielt på næ­
ringer der Norge alt har gode eller spesielle forutsetninger
for å lykkes. Reiseliv er et sånt område. Vi la derfor fram
en nasjonal strategi for reiselivsnæringen 18. desember i
fjor. Vi har også mer enn doblet bevilgningene til mar­
kedsføringen av Norge som reisemål siden 2005. I år går
215 mill. kr til det, og beløpet er det største noensinne.
I tilegg ble det i fjor brukt 190 mill. kr til reiseliv fra
Innovasjon Norges øvrige programmer. Bevilgningene til
nasjonale turistveier er økt betraktelig, og i år fikk vi på
plass et investeringsfond på 2,2 milliarder kr, som også
skal komme reiselivet til gode. La det ikke være noen tvil
om at denne regjeringen mener alvor når vi sier at vi satser
på reiselivsnæringen.
Jeg merker meg at forslagstillerne mener at tiltake­
ne på reiselivsområdet opp gjennom årene har vært pre­
get av uklare og skiftende målsettinger. Det er jeg enig i,
og det er nettopp derfor vi nå har utarbeidet en nasjonal
reiselivsstrategi.
Strategien er et steg på veien mot en mer samordnet og
koordinert innsats for å virkeliggjøre det potensialet som
ligger i reiselivsnæringen. I strategien framkommer det en
visjon, klart definerte mål for næringen og til sammen 72
tiltak innenfor sju innsatsområder.
Em. 17. juni -- Representantforslag frå repr. Korsberg, Sandberg, Kielland Asmyhr
og Fostervold om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding
3777
2008

I arbeidet med strategien har det vært en omfattende
prosess og tett dialog med reiselivsnæringen. Strategien tar
utgangspunkt i viktige utfordringer som reiselivsnæringen
selv har pekt på. Strategien har blitt svært godt mottatt i
reiselivet. Det tar jeg som et signal om at næringen er enig
i hvilke utfordringer vi har, og i tiltakene som skisseres i
strategien.
Jeg opplever at det næringen nå er opptatt av, er å få
gjennomført tiltakene i strategien og det felles arbeidet
som må gjøres for å nå målene den har vært med på å
sette. Vi vil derfor tilråde at det fokuseres på gjennomfø­
ringen av strategien, og ikke på et nytt, omfattende arbeid
med en stortingsmelding.
I arbeidet med reiselivsstrategien har jeg møtt stort en­
gasjement i næringen. Det er gledelig å se at engasjemen­
tet for reiselivsnæringen er stort også blant stortingsrepre­
sentantene.
Forslagsstillerne påpeker at strategien ikke har vært be­
handlet i Stortinget. Jeg vil understreke at Stortinget vil få
anledning til å diskutere saker av relevans for reiselivsnæ­
ringen i flere ulike sammenhenger. Regjeringen tar sikte på
å legge fram en ny transportplan ved årsskiftet. Vi arbeider
også med en innovasjonsmelding og en ny stortingsmel­
ding om distrikts­ og regionalpolitikken, for å nevne noe. I
dag har Stortinget også behandlet en stortingsproposisjon
om norsk medlemskap i FNs turistorganisasjon.
Tiltak med budsjettkonsekvenser vil behandles av Stor­
tinget i den ordinære budsjettprosessen. I budsjettproposi­
sjonen vil jeg også holde Stortinget løpende orientert om
oppfølgingen av reiselivsstrategien.
Stortinget får med andre ord flere anledninger til å
diskutere satsing og prioritering knyttet til reiseliv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:41:29]: Jeg er litt opptatt
av de signalene som har kommet fra denne regjeringen
tidligere når det gjelder behandling av reiselivet, og det
ønsket Fremskrittspartiet har hatt om å få en sak til Stor­
tinget. Det er jo ikke bare vi i Fremskrittspartiet -- eller op­
posisjonen, for den del -- som har misforstått de signalene.
Det har åpenbart også regjeringspartiene. Jeg siterte i mitt
innlegg Sigvald Oppebøen Hansen, som også den gangen
var saksordfører, som helt klart sa at det skulle fremmes
en egen stortingsmelding eller en egen proposisjon. Det
sa jo også daværende statsråd Odd Eriksen:
«Jeg er innstilt på å komme tilbake til Stortinget
med Regjeringens sentrale strategier på dette området.»
Han viste også til det som forelå fra den forrige regje­
ringen -- som ikke var klart til behandling, men skulle om­
arbeides til en melding. Når ombestemte Regjeringen seg
med hensyn til å legge fram en sak for Stortinget?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:42:35]: Jeg har sett
de sitatene som representanten viser til når det gjelder
min forgjenger, Odd Eriksen, og jeg har oversikt over hva
jeg har sagt selv. Det har blitt understreket hele veien, fra
både den foregående og den nåværende statsråd, at Stor­
tinget vil få anledning til å diskutere reiselivsspørsmål på
en egnet måte. Det har Odd Eriksen understreket -- hvis
representanten nå hadde sitert Odd Eriksen helt ut.
Vårt utgangspunkt er at det står i Soria Moria­
erklæringen at Regjeringen skal legge fram en strategi
for reiselivsnæringen. Det er akkurat det Regjeringen har
gjort.
Torbjørn Hansen (H) [20:43:15]: Saksordfører Sig­
vald Oppebøen Hansen la i likhet med statsråden vekt på
tidsaspektet å utarbeide en reiselivsmelding og legge den
fram for Stortinget. Men det er et faktum at Regjerin­
gens arbeid med dette ikke har båret preg av særlig hast­
verk, i og med at det tok mer enn tre år å få lagt fram en
reiselivsstrategi for næringen. Så det er et veldig underlig
argument i så henseende.
Oppebøen Hansen og statsråden peker også på bud­
sjettøkninger. Men det er ikke tvil om at det denne regje­
ringen har gjort, er å videreføre det forslaget som Bon­
devik II­regjeringen la fram i 2006­budsjettet, og deretter
holde seg omtrent på samme nivå.
Og så ser vi av reaksjoner på denne reiselivsstrategien,
bl.a. fra NHO, at strategien i liten grad inneholder tiltak
som øker veksten eller magien i reiselivsnæringen på bred
basis. Jeg synes det er liten tvil om at reiselivsnæringen,
som er så viktig for Norge og for distriktene, og som om­
fatter så mange politikkområder, fortjener en bred debatt
i Stortinget og en stortingsmelding. Og mitt spørsmål til
statsråden er: Hvorfor har Regjeringen en så stor motvilje
mot å legge fram en egen stortingsmelding på et så viktig
område?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:44:23]: Her må
jeg få lov til å kommentere noen av premissene for
spørsmålene først.
For det første er det aldeles feil at det ikke er et
taktskifte i pengebruk på reiselivsnæringen fra Bondevik­
regjeringen, som i sitt siste budsjett brukte 100 mill. kr, til
nå når vi bruker 215 mill. kr på markedsføring av norsk
reiseliv.
For det andre er det sånn at den tiden vi har brukt på rei­
selivsnæringen, faktisk har vært veldig hektisk, for vi har
jobbet sammen med reiselivsnæringen selv, og vi synes det
har vært viktig at næringen -- små bedrifter, store bedrif­
ter, opplevelsesselskaper, hoteller, transportselskaper osv.,
altså helheten i reiselivsnæringen -- skulle være med og ut­
forme den reiselivsstrategien som vi har lagt fram. I mot­
setning til det representanten Hansen sier, er det faktisk
slik at i reiselivsnæringen -- ute i virkeligheten -- er denne
strategien godt mottatt, ikke minst av NHO Reiseliv, som
bekreftet det senest på en konferanse i forrige uke.
Jeg konstaterer at næringen er fornøyd med strategien,
og det er det viktigste for meg.
Leif Helge Kongshaug (V) [20:45:41]: Det er slik at
det er Nærings­ og handelsdepartementet som har ansvaret
for reiselivsnæringen og dens rammebetingelser.
Når en tilreisende kommer til Norge, ofte på bakgrunn
av markedsføring av enkelte steder, med fine bilder og
idylliske omgivelser, tenker vedkommende sjelden over
Em. 17. juni -- Representantforslag frå repr. Korsberg, Sandberg, Kielland Asmyhr
og Fostervold om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding
3778 2008

hvem det er som har ansvaret for det ene, og hvem det er
som har ansvaret for det andre. Et slikt sted er nettopp det
som jeg var inne på i innlegget mitt: Geiranger. I år var
det slik at den såkalte Stavbrekkfonna skapte utrygghet
når det gjaldt å åpne veien for å komme inn til Geiranger
sørøstfra.
Nå har vi ikke fått innsikt i og fått debattert den strate­
gien som er lagt fram, men ligger det noe i strategien om
å koordinere reiseliv og samferdsel og å se mer helhetlig
på dette, slik at vi får et bedre opplevelsesprodukt totalt
sett for dem som kommer til landet?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:46:48]: Som repre­
sentanten selvfølgelig er klar over, er det ikke sånn at jeg
står her og prioriterer veiprosjekter framfor andre priori­
teringer innenfor fylkene, f.eks. Men til representantens
spørsmål om det finnes en slik samordning, er svaret ja.
For det første: Representanten og alle andre har fullt
innsyn i vår reiselivsstrategi, som er trykt og utdelt. Og jeg
bringer gjerne over et eksemplar til representanten, som
nå spør om innholdet i den.
Når det gjelder samordning: Ja, vi har nå nedsatt et
statssekretærutvalg som kommer til å koordinere arbeidet
mellom departementene som påvirker reiselivsaktiviteten.
Det er et av tiltakene vi har satt inn. Vi oppretter en egen
avdeling i Nærings­ og handelsdepartementet som nettopp
har som formål å følge opp reiselivsnæringens interesser.
Vi kommer til å lansere et strategisk råd -- det skal ha det
første møtet den 26. juni -- der vi, sammen med næringen
selv, nettopp skal følge opp den type saker.
I tillegg er det selvfølgelig sånn i forbindelse med Na­
sjonal transportplan og andre hoveddokumenter som Re­
gjeringen skal legge fram, at jeg prøver å ivareta reiselivs­
hensyn i den sammenheng.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
(Votering, se side 3788)
S a k n r . 1 5 [20:48:10]
Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Øyvind
Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk
Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet (Innst. S.
nr. 285 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:90 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Steinar Gullvåg (A) [20:49:07] (ordfører for saken):
Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Sjøfarts­
direktoratet med ytterligere 28 mill. kr for å avhjelpe per­
sonell­ og ressurssituasjonen i direktoratet. Stortinget vil
senere denne uken slutte seg til dette forslaget. Direkto­
ratet er fornøyd med denne ekstrabevilgningen, hensynet
til sjøsikkerheten er ivaretatt, og direktoratet får mulighet
til å skaffe seg nødvendig kapasitet ved kjøp av tjenester
utenfra.
Jeg har ikke registrert at Høyre har reagert på dette, og
antar derfor at Høyre er fornøyd med Regjeringens for­
slag. Det er med andre ord ikke grunnlag for kritikk mot
verken Sjøfartsdirektoratet eller Nærings­ og handelsde­
partementet for håndteringen av en relativt krevende be­
manningssituasjon. I ettertid kan det imidlertid se ut som
om Bondevik II­regjeringen var noe optimistisk i sin vur­
dering av bemanning og rekruttering den gang Sjøfarts­
direktoratet ble lagt til Haugesund. Men det er en annen
sak.
Ved utgangen av april hadde direktoratet 30 ubesatte
stillinger, hovedsakelig innenfor områdene teknisk og ma­
ritim kompetanse. Direktoratet arbeider intenst med re­
kruttering av nye medarbeidere, men i et marked med stor
konkurranse om maritim arbeidskraft og kanskje spesielt
i direktoratets nedslagsfelt vil det ta noe tid før alle stil­
linger er besatt. Nye medarbeidere trenger dessuten tid til
opplæring og til å samle erfaring. Jeg er derfor redd direk­
toratet må leve med visse kapasitetsproblemer i noen tid,
hvilket i seg selv legger press på både ledelse og ansatte.
Mest av alt bør Sjøfartsdirektoratet nå få ro til å bygge opp
sin organisasjon og skaffe seg nødvendig kompetanse.
I dagens situasjon er det spesielt viktig å sikre at alle
skip skal kunne få sine nødvendige sertifikater i rett tid.
Stor nybyggingsaktivitet ved norske verft er en ekstra be­
lastning for direktoratet, og jeg er derfor tilfreds med at
de nå kan kjøpe tjenester fra klasseselskapene for å dekke
dagens behov.
I sin begrunnelse for representantforslaget uttrykker
forslagsstillerne bekymring for sjøsikkerheten og antyder
at direktoratet som en følge av bemanningssituasjonen kan
fristes til å gå på akkord med sikkerhetskravene. I tid fal­
ler dette sammen med at Høyres finanspolitiske talsmann,
Jan Tore Sanner, åpenbart mener at det er akkurat hva di­
rektoratet bør gjøre, når han kritiserer næringsministeren
for at han ikke griper inn overfor direktoratet, som på sin
side har satt seg på bakbeina i forhold til godkjenning av
en hvalsafaribåt på Andøya. Her roper Sanner på en po­
litisk løsning for å overprøve gjeldende regelverk. Sånn
sett kunne det selvfølgelig være ønskelig om Høyre holdt
orden i eget hus.
Ikke mindre bemerkelsesverdig er det at forslagsstiller­
ne tar til orde for opprettelse av et eget sjøfartstilsyn som
skal overta deler av Sjøfartsdirektoratets tilsynsvirksom­
het. Siden Sjøfartsdirektoratet er et tilsynsdirektorat, vil
en slik omorganisering ha karakter av å lage et tilsyn med
tilsynsmyndigheten -- eller sagt på en annen måte: Her må
noen holde kontroll med kontrollørene. Under Bondevik II­
regjeringen, med Victor Norman som hovedeksponent,
ble tilsynsvirksomhet en utpreget vekstnæring. Tilsynene
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Halleraker, Vallersnes
og Røbekk Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet
3779
2008

har bidratt til byråkratisering av offentlig virksomhet, de
bidrar effektivt til å gjøre offentlig virksomhet tungrodd
og ineffektiv. Det er enda bra at både departementet, Sjø­
fartsdirektoratet og Rederiforbundet advarer mot at det nå
gjøres organisatoriske endringer som vil føre til ytterligere
oppsplitting av direktoratets virksomhet.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:53:38]: Jeg skal bare
knytte noen korte kommentarer til det forslaget vi har.
Denne saken har en forhistorie som går tilbake til 2003,
da det var en storstilt flytting av statlige tilsyn, og ho­
vedargumentasjonen var distriktspolitikk. Vi var den gan­
gen imot flytting av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Hau­
gesund, rett og slett fordi vi var redde for at man skulle
miste mye god og viktig kompetanse underveis. Det er på
mange måter det som har skjedd. Man ser nå at det er store
utfordringer med å finne tiltak for å sikre rekruttering og
for å beholde kompetansen. Det er riktig, som også saks­
ordføreren sier, at dette vil være et kapasitetsproblem over
lang tid.
Derfor fremmer vi det forslaget som ligger i innstillin­
gen i dag. Vi synes det er riktig at dette er en sak Regje­
ringen ser mer nøye på, og at de kommer tilbake til Stor­
tinget med forslag til eventuelle løsninger og ikke minst
gir Stortinget en statusrapport om hvordan situasjonen er.
På den bakgrunnen tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag
i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
tatt opp det forslag han refererte til.
Torbjørn Hansen (H) [20:55:22]: Næringskomiteen
har det overordnede ansvaret for å følge opp virksomhe­
ter i en rekke statlige etater under de fire departementer
som komiteen følger opp i sitt arbeid. Vi er derfor avhen­
gige av at Regjeringen rapporterer inn et noenlunde kor­
rekt bilde av situasjonen på hvert enkelt område, i de årlige
budsjettdokumentene vi får til behandling i komiteen.
Et sentralt myndighetsorgan på det maritime feltet er
Sjøfartsdirektoratet, som skal bidra til høy sikkerhet for
liv, helse, fartøy og miljø. Direktoratet er i tillegg et vik­
tig forvaltningsorgan for å medvirke til en konkurranse­
dyktig og effektiv maritim klynge, gjennom en smidig og
ubyråkratisk håndtering av kontroll­ og tilsynsoppgavene.
Det var ingenting i statsbudsjettet for 2008 som anty­
det at Sjøfartsdirektoratet hadde store utfordringer med å
løse sine primære oppgaver. Det stod derimot der at flyttin­
gen til Haugesund var gjennomført pr. 1. november 2006,
ellers virket alt å være i sin skjønneste orden. Derfor var
det meget overraskende for Høyre da vi fikk uformelle
signaler om at det nærmest var krise i Sjøfartsdirektoratet
tidlig i vinter. Videre ble vi av media gjort oppmerksom
på brevene fra Sjøfartsdirektoratet sendt til departementet
9. januar og 14. februar, kun kort tid etter at budsjettet var
vedtatt.
I brevet av 9. januar, altså ni dager inn i det nye budsjett­
året, meldte Sjøfartsdirektoratet inn et behov for 50 mill. kr
i ekstrabevilgning på et budsjett på 258 mill. kr. Det fram­
gikk av søknaden at ledelsen dersom Sjøfartsdirektoratet
ikke får tilført økte rammer for 2008 og 2009, ser svært
alvorlig på situasjonen.
Sjøfartsdirektoratet skrev i brevet av 9. januar at risi­
koen for at direktoratets saksbehandlere gjør feil, enten
som følge av kompetansemangel eller som følge av hardt
arbeidspress, er stor og vil bli større, og at det var utford­
ringer i jobben med å få skip til å seile. Høyre tok der­
for saken opp i skriftlig spørsmål fra stortingsrepresen­
tant Rolf Jarle Brøske til statsråden datert 12. mars, og
fikk som svar at det ble iverksatt visse tiltak med kjøp
av tjenester fra klasseselskaper for å bedre kapasiteten. I
tillegg ble det oppgitt, i det relativt korte svaret, at Re­
gjeringen mente at situasjonen ikke representerte noen
sikkerhetsrisiko.
Vi opplevde likevel at det bildet som Sjøfartsdirektora­
tet selv tegnet i de to brevene, var såpass alvorlig at vi fant
det riktig å fremme det forslag vi behandler i dag, nemlig
å be Regjeringen foreta en gjennomgang av virksomheten
i direktoratet og i tillegg legge fram forslag til endringer
og tiltak som kan sikre at direktoratets virksomhet drives
på en tilfredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for
liv, helse, fartøy og miljø.
Mens denne saken har vært til behandling i nærings­
komiteen, har Regjeringen kommet på banen med forslag
om ekstrabevilgninger i revidert budsjett på 28 mill. kr,
som saksordføreren var inne på -- ikke de 50 mill. kr som
direktoratet opprinnelig søkte om, men et godt stykke på
veien til å imøtekomme behovet fra direktoratet. I tillegg
gir Regjeringen i revidert budsjett en ganske bred gjen­
nomgang av situasjonen og beskriver en del tiltak som kan
avhjelpe denne for Sjøfartsdirektoratet.
Videre har næringskomiteen fått mye skriftlig informa­
sjon og hatt en høring med Sjøfartsdirektoratet om situa­
sjonen. Dette har vært nyttig og interessant. Det har gitt en
grei avklaring når det gjelder sikkerhet og service til den
maritime klynge, som gir grunnlag for å ta situasjonen til
etterretning.
Høyre registrerer at mye av problemet blir henvist til
flyttingen i forrige stortingsperiode, i tillegg til høy ak­
tivitet ved norske verft og presset i arbeidsmarkedet. Jeg
må imidlertid få slå fast at flyttingen ligger ganske lang
tid tilbake, og at erfaringen fra flytting av andre tilsyn har
vært bedre enn for Sjøfartsdirektoratet. Jeg synes derfor
det er vanskelig å legge skylden for de utfordringer man
har hatt, på flytteprosessen alene.
Høyre vil på bakgrunn av den gjennomgang som har
vært gitt i revidert budsjett og i næringskomiteen, samt
forslagene til ekstrabevilgninger i revidert budsjett, frem­
me et forslag om å vedlegge denne saken protokollen.
Det er imidlertid viktig at Regjeringen følger situasjonen
i Sjøfartsdirektoratet svært nøye i tiden framover.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt
opp det forslag han refererte til.
Statsråd Dag Terje Andersen [20:59:52]: Når for­
slagsstillerne ber om at forslaget deres vedlegges proto­
kollen, tyder det på at Regjeringens håndtering av situasjo­
nen for Sjøfartsdirektoratet er tilstrekkelig. Det kunne for
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Halleraker, Vallersnes
og Røbekk Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet
3780 2008

så vidt forslagsstillerne fått greie på ved å henvende seg til
departementet eller direktoratet før forslaget ble framlagt.
I tillegg informerte jeg Stortinget om situasjonen i brev
av 14. februar 2008. Gjennom forslag til økte bevilgninger
over revidert nasjonalbudsjett styrkes Sjøfartsdirektoratets
budsjett med ytterligere 28 mill. kr.
Flyttingen til Haugesund har gitt store utfordringer
med å sikre rekruttering og kompetanse. Det sammenfal­
ler også med at vi er inne i en periode med veldig høy
skipsbyggingsaktivitet. Det er positivt, men det gir også
en stor belastning på arbeidskapasiteten til Sjøfartsdirek­
toratet. Noen av ekstrabevilgningene skal derfor brukes til
å kjøpe tjenester fra klasseselskap slik at sertifisering av
skip ikke skal forsinkes.
Jeg er derfor fornøyd med at både komiteens flertall
og forslagsstillerne synes å være fornøyd med håndterin­
gen av situasjonen, og jeg kan forsikre om at Nærings­ og
handelsdepartementet har en løpende dialog med, en tett
oppfølging av og samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Hansen (H) [21:01:21]: Det er riktig at bak­
grunnen for at vi foreslår å vedlegge forslaget protokollen,
er at vi opplever at Regjeringens håndtering nå i revidert og
gjennomgangen i næringskomiteen er tilstrekkelig, og at
direktoratet bør får arbeidsro til å løse opp i de utfordringer
de har hatt.
Det som er mitt spørsmål, er imidlertid hvorfor denne
situasjonen oppstår. Vi får altså et brev fra direktoratet
9. januar, ni dager inn i det nye budsjettåret. Hvis vi går en
måned tilbake, vedtar vi et statsbudsjett hvor det framgår
av beskrivelsen av Sjøfartsdirektoratet at det ikke er noen
problemer, man har en vanlig utvikling, og flyttingen ble
gjennomført i januar 2006.
Hva er bakgrunnen for at denne utfordringen, som
umulig kan ha oppstått i løpet av tre måneder, ikke ble
omtalt i statsbudsjettet for 2008?
Statsråd Dag Terje Andersen [21:02:10]: Bakgrun­
nen for det er selvfølgelig at den spesielle situasjonen som
vi fikk brev om 9. januar, ikke var kjent før statsbudsjettet
ble lagt fram i begynnelsen av oktober. Realiteten rundt det
er at man har, som jeg sa i mitt korte innlegg, og som ikke
minst saksordføreren utdypet grundigere i sitt innlegg, en
utfordring med å rekruttere personell, samtidig som vi har
en periode med veldig høy aktivitet.
Det som imidlertid er viktig å understreke, og som Sjø­
fartsdirektoratet understreket umiddelbart på bakgrunn av
de avisoppslag som var om Sjøfartsdirektoratet, er at det
var feil å framstille det som at noen båter seilte uten kla­
rering, og at situasjonen i Sjøfartsdirektoratet ikke under
noen omstendighet skulle gå ut over sikkerheten. Da gjen­
står det å ha tilstrekkelig kapasitet til at det heller ikke går
ut over framdriften i Sjøfartsdirektoratets arbeid.
Til slutt må jeg få lov til å si at jeg tror at et seriøst
organ som Sjøfartsdirektoratet, med det engasjementet de
har for sjøsikkerhet, hadde vært tjent med at det kanskje
ble spurt noe mer -- at man enten spurte departementet
eller Sjøfartsdirektoratet -- før det ble konkludert med at
sikkerheten var i fare, for det er et organ vi alle trenger å
ha tillit til når det er grunnlag for det.
Presidenten: Flere har ikke om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 3788)
S a k n r . 1 6 [21:03:34]
Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Elisabeth Aspaker og Bent Høie om vekst
i havbruksnæringen (Innst. S. nr. 281 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 8:103 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arne L. Haugen (A) [21:04:27] (ordfører for saken):
Næringskomiteen legger nå fram sin innstilling vedrøren­
de representantforslaget fra Torbjørn Hansen, Elisabeth
Røbekk Nørve og Bent Høie om vekst i havbruksnæringen.
Havbruksnæringen er en svært viktig næring for Norge,
som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele lan­
det. De siste tallene jeg har sett, viser at vi har årlige eks­
portinntekter på 37 milliarder kr fra denne næringen, noe
som gir et betydelig bidrag til samfunnsutviklingen.
Havbruksnæringen er først og fremst en viktig distrikts­
næring som skaper grunnlag for bosetting og arbeidsplas­
ser i små lokalsamfunn langs hele kysten.
Av innstillingen framgår det at alle partiene i nærings­
komiteen er opptatt av at næringen skal utvikle seg på en
bærekraftig måte, der hensynet til miljøet er viet stor opp­
merksomhet. Likeså er det viktig at de forskjellige lokali­
teters potensial blir utnyttet, og at produksjonen i så stor
grad som mulig tilpasses de muligheter som markedet gir.
Og der må en vel si at enigheten tar slutt. Som merk­
nadene viser, er det forskjeller i syn mellom partiene på
hvilken politikk som tjener næringen på både kort og lang
sikt, og hvordan dette skal gjenspeiles i politikken. Jeg reg­
ner med at representanter for opposisjonen vil redegjøre
for sitt syn i debatten.
Det er imidlertid viktig å minne hverandre om at vi
drøfter en næring som virker i en meget krevende markeds­
messig situasjon, noe som også stiller krav om klokskap
og stabilitet i forvaltningen.
Drøfting av spørsmålet om å øke maksimalt tillatt bio­
masse, MTB, har stått sentralt. Spesielt har representanter
for havbruksnæringen på Møre­ og Trøndelagskysten gitt
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve,
Aspaker og Høie om vekst i havbruksnæringen
3781
2008

klare meldinger om at de nå stanger i taket når det gjelder
MTB, og at de har behov for å heve denne grensen. Jeg
antar at det også er en av grunnene til at dette forslaget
foreligger.
Regjeringsfraksjonen viser til strategien for en konkur­
ransedyktig norsk havbruksnæring som ble presentert av
fiskeriministeren i fjor sommer, der det legges vekt på en
forsvarlig og bærekraftig vekst og utvikling i næringen.
Produksjonsveksten skal i hovedsak tas ut i nye tillatel­
ser. Det skal skje i 2009. Regjeringen er nå i gang med
å forberede den nye konsesjonsrunden, hvilket er helt i
tråd med strategien. En konsesjonsrunde gjør det mulig
å få en geografisk fordeling av MTB som er tilpasset
miljøforholdene.
Jeg har merket meg at det var på bakgrunn av innspill
fra næringen at MTB ble satt til 780 tonn under Bondevik­
regjeringen i 2005, og det ble da forutsatt at dette skulle
ligge fast over tid. Det er altså dette Regjeringen nå følger
opp.
Jeg anbefaler at flertallsinnstillingen blir vedtatt.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt presidentplas­
sen.
Øyvind Korsberg (FrP) [21:08:05]: Dette er vel mer
en stemmeforklaring enn et innlegg.
Jeg har bare lyst til å vise til de forslagene og merk­
nadene vi hadde i budsjettinnstillingen for 2008, og også
til de forslagene vi har fremmet i innstillingen til revidert
nasjonalbudsjett, som skal behandles på fredag.
I og med at vi har veldig god kjennskap til næringen
og god kontakt med næringen fremmer vi på fredag to helt
konkrete forslag. Årsaken til at vi ikke støtter Høyres for­
slag i dag, er at vi mener at forslaget er for vagt. Vi mener
at den type forslag kan være mye mer konkret. Det er også
det næringen ønsker. Men jeg vil gi ros til forslagsstillerne
for å ha fremmet denne saken, for det er en svært viktig
sak for opposisjonspartiene.
Jeg synes det er trist at Regjeringen ikke på noen om­
råder kommer næringen i møte med hensyn til de krav
som næringen har når det gjelder muligheten for å vokse
nasjonalt, og ikke minst for å vokse internasjonalt.
Torbjørn Hansen (H) [21:09:36]: Høyre ønsker en
aktiv næringspolitikk som gir bedriftene mulighet til å
skape nye arbeidsplasser og økonomiske verdier i hele
landet.
Sjømatnæringen gir oss eksportinntekter på mer enn
35 milliarder kr hvert år. Over halvparten kommer fra hav­
bruk. Vekstpotensialet for villfanget fisk er selvfølgelig
begrenset ut fra ressurssituasjonen, mens mulighetene for
å øke på havbruk er ganske enorme. Vekst i havbruksnæ­
ringen kan skje både gjennom utvikling av nye arter og
gjennom økt produksjon av laks og ørret. Høyre ønsker
begge deler, men på kort sikt er mulighetene størst ved å
øke eksisterende produksjoner.
Dette er en meget tidsaktuell sak. Vi har en sykdoms­
situasjon i Chile og en etterspørsel på verdensmarkedet
som gjør at avsetningsmulighetene i forbrukermarkedet er
gode. Norge har arealer og miljømessig kapasitet til å øke
volumet betydelig. De handelspolitiske argumentene for å
holde igjen en vekst er klart svekket etter dommen i WTO.
Mer havbruk betyr også mer sunn og miljøvennlig mat i en
verden hvor matmangel er en utfordring. FNs matvarepro­
gram ber om en dobling av havbruksproduksjonen innen
2030. Denne utfordringen peker direkte mot Norge.
I en slik situasjon må Regjeringen og Stortinget utnyt­
te mulighetene. Regjeringen Bondevik II innførte i 2005
det nye systemet med MTB, maksimalt tillatt biomasse,
samtidig som fôrkvotereguleringen ble avviklet. Endrin­
gen gav samtlige aktører mulighet til en betydelig vekst
-- kanskje så mye som 30--40 pst. målt i volum. Dette
var en stille revolusjon, som skapte enorme verdier, uten
mye politisk debatt. Men nå stanger oppdretterne på nytt i
produksjonstaket som MTB­ordningen fra 2005 definerte.
Dette er bakgrunnen for at Høyre mener at tiden er
overmoden for å diskutere vekst i havbruksnæringen. Jeg
synes det er trist at Regjeringen ikke kommer på banen
før i 2009­budsjettet. Vi kunne allerede i dag fått til mer
på havbruk med en smule større politisk engasjement. Re­
gjeringen varsler i tillegg at man kun vil tildele nye opp­
drettskonsesjoner i 2009. Økning av MTB blir avvist av
fiskeriministeren. Dette virker veldig passivt.
En vekststrategi som kun går ut på å dele ut nye
konsesjoner, har minst tre store svakheter:
For det første blir det urettferdig fordi det kun er enkelt­
aktører som får vekst. En konsesjon kan være gull verdt
-- kanskje så mye som 30 mill. kr. Det vil være som å vinne
i lotto for de få som får ny konsesjon, mens alle andre
står tilbake som svarteper. Høyre er positiv til utdeling av
nye konsesjoner i regioner hvor det er lite oppdrett fra før.
Men kun å basere seg på nye konsesjoner blir urettferdig.
De fleste bedrifter i landet, også innenfor havbruk, trenger
volumvekst hvert år for å opprettholde marginene.
For det andre er det regioner hvor det er relativt mange
anlegg fra før og begrensede muligheter for å dele ut
nye konsesjoner. Derimot kan det være et betydelig mil­
jømessig, bærekraftig grunnlag for å øke produksjonen
på eksisterende anlegg gjennom å øke maksimalt tillatt
biomasse.
For det tredje er vekst gjennom nye konsesjoner en
veldig treg prosess. Først skal det lages tildelingskriteri­
er, så skal alle interesserte søke på konsesjonene, så skal
de heldige vinnere plukkes ut, og deretter skal vinnerne
etablere nye anlegg og sette smolt i sjøen. De økonomiske
konsekvensene vil først dukke opp i 2010 og 2011.
Jeg kan ikke se én eneste grunn i dagens situasjon for
ikke å gi havbruksbedrifter i områder hvor det ligger til
rette for det, økt tillatt biomasse og dermed muligheten
for en mer rettferdig, men også umiddelbar produksjons­
økning.
Regjeringens bastante nei til økt MTB må oppfattes
som en politisk bremseoperasjon. Er virkelig ønsket om en
politisk markering av nytildelinger langs kysten viktigere
enn en rask, rettferdig og lønnsom vekststrategi?
Vi har forsøkt å utfordre statsråden litt når det gjelder
denne aversjonen mot å øke produksjonen ved eksisteren­
de anlegg. Det er ikke lett å bli klok på svarene. Fasiten
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve,
Aspaker og Høie om vekst i havbruksnæringen
3782 2008

er, som statsråden selv skriver i svarbrev nr. 2 av 3. juni:
«En generell økning av MTB er praktisk mulig.»
Det handler med andre ord kun om politisk vilje. Det
er derfor nærliggende å slå fast at denne regjeringen er
blitt en bremsekloss for havbruksnæringen.
Høyre mener at vi på sikt må bort fra systemet med po­
litisk fastsatte antall oppdrettskonsesjoner for laks. Tilde­
ling av nye konsesjoner eller økt maksimalt tillatt biomasse
bør være basert på det som er mulig innenfor en miljømes­
sig bærekraftig forvaltning. En fjerning av dette systemet
må utredes og gjennomføres på en forsvarlig måte for dem
som har konsesjoner i dag. Men signalene fra næringen er
ganske entydige. De fleste vil ha vekk de politisk bestem­
te antallsbegrensningene på konsesjoner, og alle vil ha økt
MTB. Sånn sett er dette nok en sak hvor Regjeringen ikke
finner det relevant å lytte til næringslivet.
Jeg vil ta opp Høyres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt
opp det forslag han refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V) [21:14:56]: Med en rela­
tivt kort historie har havbruksnæringen utviklet seg til å
bli en av landets viktigste næringer. Vi eksporterte sjømat
for 37 milliarder kr i 2007.
Skal Norge klare å beholde posisjonen som en av ver­
dens største eksportører av laks og ørret, mener Venstre, i
likhet med forslagsstillerne og andre, at oppdrettsnæringen
skal sikres vekstmuligheter. Norge har naturgitte betingel­
ser som gir mulighet for oppdrett av flere arter. Samtidig er
den norske oppdrettsnæringen i dag preget av for lite fokus
på markedstilpasset produksjon. Resultatet har vært at
næringen i perioder har hatt problemer med lønnsomheten.
Venstre vil ta til orde for at Regjeringen i samarbeid
med næringen ser på tiltak som kan bidra til at nærin­
gen får en mer markedstilpasset produksjon, økt mang­
fold i produksjonen og økt satsing på nye oppdrettsarter.
En havbruksnæring med vesentlig større omfang enn i
dag krever konsekvent bruk av miljøvennlig teknologi og
miljøvennlige driftsformer.
Venstre er enig med forslagsstillerne i at veksten i næ­
ringen må være begrenset av det som er miljømessig bæ­
rekraftig, og vil ta til orde for at en økning av MTB, mak­
simalt tillatt biomasse, og tildeling av nye konsesjoner
krever strengere konsesjonskrav med hensyn til miljø enn
det vi har i dag.
Venstre mener at det å øke MTB og gi nye konsesjo­
ner før vi har på plass et regelverk som stiller større krav
til bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drifts­
former, samt bedre sikring av anlegg for rømming, blir å
starte i feil ende. Derfor fremmer Venstre, sammen med
Kristelig Folkeparti, et forslag hvor vi ber
«Regjeringen gå gjennom dagens konsesjonsregel­
verk for havbruksnæringen med fokus på økonomisk
lønnsomhet og miljøhensyn ut fra føre­var­prinsippet
og bærekraftig utvikling, jf. Ot.prp. nr. 20 (2007­2008)
Havressurslova».
På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Venstre og
Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
har tatt opp det forslag han refererte til.
Statsråd Helga Pedersen [21:17:28]: I august 2007
presenterte jeg Regjeringens strategi for en konkurranse­
dyktig norsk havbruksnæring. Av denne strategien fram­
går det at produksjonsveksten i næringen vil bli tatt ut ved
tildeling av nye konsesjoner, første gang i 2009. Regjerin­
gen tar videre sikte på årlige tildelinger for å skape forut­
sigbarhet for næringsutøverne. Det vil ikke bare sikre at
de etablerte aktørene får bedre produksjonsvilkår, men det
vil også åpne for nye aktører.
En generell økning av MTB, slik som forslagsstiller­
ne ønsker, er praktisk mulig. MTB­systemet, som tråd­
te i kraft 1. januar 2005 under regjeringen Bondevik II
-- medHøyre­fiskeriministerSveinLudvigsen -- varimidler­
tid forutsatt å ligge fast over tid. Det har den nåværende
regjeringen forholdt seg til.
MTB er en måleenhet som bl.a. brukes for all matfisk­
oppdrett i sjø, dvs. ikke bare for laks, ørret og regnbueør­
ret. Ulike myndigheter, bl.a. Fiskeridirektoratet, Mattilsy­
net og Fylkesmannen, bruker også MTB når de avgrenser
størrelsen på tillatelser på lokalitetsnivå. MTB sikrer slik
sett at alle myndighetene har én størrelse å forholde seg
til.
Representantene Hansen, Røbekk Nørve og Høie har
foreslått utredet en gradvis avvikling av konsesjonssyste­
met. Slik jeg forstår forslaget, medfører dette at akvakul­
turloven § 7, som gjelder for laks og ørret, tas ut av loven.
Siste gang spørsmålet om konsesjonsordning ble behand­
let av Stortinget, var da regjeringen Bondevik II la fram
sitt forslag til lov om akvakultur våren 2005. Den gan­
gen sluttet samtlige partier, med unntak av Fremskritts­
partiet, seg til forslaget om å videreføre konsesjonsord­
ningen i form av antallsbegrensning, mulighet for regional
fordeling mv.
Regjeringen mener, som regjeringspartiene mente i
2005, at dette er en god, framtidsrettet og forutsig­
bar politikk. Konsesjonsordningen, kombinert med MTB­
systemet, gir næringen stabile forutsetninger for drift
og bidrar til at utbudet av laks er relativt kontrollert,
slik at effekten av markedssvingninger dempes. Det gir
rom for en balansert næringsstruktur, nyskaping og di­
versitet, samtidig som næringens konkurranseevne styr­
kes.
Jeg vil videre minne om at norsk laksenæring fortsatt
lever i en vanskelig handelspolitisk virkelighet og konti­
nuerlig møter trusselen om beskyttelsestiltak, bl.a. fra EU.
Konsesjonssystemet som praktiseres i henhold til loven § 7
er et produksjonsregulerende redskap. Systemet bidrar til
å redusere handelspolitiske utfordringer, og jeg vil minne
om at Norge nylig har vært gjennom en krevende panelsak
mot EU i WTO.
I innstillingen til næringskomiteen uttaler mindretallet,
ved Høyre og Fremskrittspartiet, at veksten i havbruks­
næringen ikke bør begrenses av kunstige politiske volum­
grenser. Samtidig vil de samme medlemmene ikke opp­
heve hjemmelen for produksjonsregulering. Jeg er usikker
på hvordan representantene mener dette henger sammen.
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve,
Aspaker og Høie om vekst i havbruksnæringen
3783
2008

Spørsmålet handler egentlig mest om hvorvidt en øn­
sker å drive brannslukking eller forebyggende arbeid, og
jeg registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet mener det
førstnevnte er best.
Jeg vil minne om at Regjeringen vil komme tilbake med
sitt forslag til ny tildelingsrunde for laks og regnbueørret
i oktober i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Jeg
vil også minne om at akvakulturloven inneholder et eget
kapittel om miljø, og at denne regjeringen er svært opp­
tatt av at havbruksnæringen skal være bærekraftig. Til slutt
kan jeg også opplyse -- apropos representanten Kongs­
haugs innlegg -- at vi arbeider med å revidere de tekniske
standardene for oppdrettsanlegg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Hansen (H) [21:21:22]: Jeg synes det er fint
at statsråden fortsatt baserer seg på den jobben Svein Lud­
vigsen gjorde i Fiskeridepartementet, men jeg må få lov
til å presisere at jobben med hensyn til havbruksnæringen
ikke ble gjort for all framtid, selv om mye bra skjedde i
forrige stortingsperiode.
Min replikk går på noe som har skapt en del sjokk­
bølger i næringen, nemlig Regjeringens bestilling når det
gjelder områder som er mindre egnet til økt oppdrett av
laks, ørret og regnbueørret, fra Fiskeridirektoratet. Direk­
toratet har gått gjennom region for region, og pekt på hva
som er mindre egnede områder.
Ett av de områdene som ifølge direktoratet er mindre
egnet, er Nordland. I Nordland er det mange aktører, og
direktoratet skriver at det er vanskelig for nye aktører å
finne ledige arealer i Nordland. Derimot vil dagens aktø­
rer, som er etablert i regionen, ikke ha problemer med å
øke sin produksjon. Det betyr jo at Regjeringens idé om
kun å tildele nye konsesjoner vil avskjære Nordland fra
enhver mulighet til å ta del i den veksten. Ser ikke stats­
råden at man er nødt til å øke MTB­størrelsen for Nord­
land, slik at også de får ta del i den veksten som kommer
i 2009?
Statsråd Helga Pedersen [21:22:34]: Jeg synes det
er veldig interessant å høre på representanten Hansen,
og vi har hatt veldig mange diskusjoner i denne salen
der representanten Hansen har understreket behovet for
forutsigbarhet og stabilitet og brukt det som et argu­
ment hver gang nåværende regjering har endret på den
forrige regjeringens politikk. Derfor er det interessant
at representanten Hansen nå vil snu opp--ned på den
politikken hans egen regjering presenterte for tre år
siden.
Når det gjelder rapporten fra Fiskeridirektoratet, er det
en bestilling ut fra at bærekraft er en forutsetning for at vi
skal kunne forsvare vekst i havbruksnæringen, noe jeg og
Regjeringen er for. Fiskeridirektoratet har gitt en tilråding
i så måte, men jeg vil understreke at det er en tilråding,
og at Regjeringen ikke har konkludert i det spørsmålet
ennå. Vi har i dag oversendt tilleggsspørsmål til Fiskeri­
direktoratet som bl.a. omhandler Nordland, og spør om
hele Nordland skal behandles slik Fiskeridirektoratet har
anbefalt, eller om det likevel finnes rom for vekst i det
fylket.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:23:50]: Høyre og
næringen sjøl har i mange år ment at havbruksnæringen
har hatt et godt potensial for videre vekst. Høyre har derfor
fremmet forslag om en økning av nye konsesjoner årlig,
uten at statsråden har tatt næringen på alvor.
Hvorfor har ikke statsråden kommet med forslag om en
økning før nå i budsjettet for 2009, en økning som først vil
få virkning i 2010--2011? Hvorfor har det drøyd så lang
tid?
Statsråd Helga Pedersen [21:24:25]: I 2007, da
jeg la fram Regjeringens havbruksstrategi, varslet jeg at
det nasjonale produksjonstaket sannsynligvis ville nås i
2009. Derfor ville Regjeringen ta sikte på en ny kon­
sesjonsrunde i 2009 og deretter ha årlige tildelinger av
konsesjoner. Dette er varslet for en god stund tilbake
allerede.
Så har Regjeringen også sagt at vi vil at økningen skal
skje i form av nye konsesjoner, ikke økning av MTB. Det
gir en mye mer rettferdig fordeling, fordi en økning av
MTB vil favorisere de aktørene som allerede er innenfor
i dag, og vil redusere vår mulighet til å ta miljømessige
hensyn.
Torbjørn Hansen (H) [21:25:20]: Jeg tar replikk på
nytt, for jeg følte ikke at jeg fikk noe godt svar på min
forrige replikk.
Fiskeridirektoratet viser til at det i enkelte regioner er
så mange oppdrettsselskaper fra før av at det ikke er sær­
lig klokt å dele ut nye konsesjoner. Derimot viser Fiske­
ridirektoratets gjennomgang at det kan være fullt ut mil­
jømessig bærekraftig å øke produksjonen på hvert enkelt
anlegg. Viser ikke den anbefalingen som kommer fra Fis­
keridirektoratet, at det nettopp er viktig å ha en balanse
mellom tildeling av nye konsesjoner og økning av produk­
sjonen på nåværende anlegg der hvor det er mange anlegg
fra før av?
Statsråd Helga Pedersen [21:25:58]: Det er jo slik at
bærekraft er avhengig av lokaliteten. Representanten har
rett i at i noen deler av landet vil man kunne øke MTB­en
uten at det går ut over bærekraften, mens det i andre områ­
der ville være helt feil å gjøre det. I Hardangerfjorden har
vi f.eks. satt foten ned for videre vekst nå, og det vil være
et helt galt signal å øke MTB for aktørene i Hardanger­
fjorden i den nåværende situasjonen. Det å øke MTB ge­
nerelt, slik Høyre foreslår, vil favorisere de aktørene som
har lokaliteter hvor de kan utvide, mens de aktørene som
ikke har lokaliteter for vekst, vil være utestengt fra den
økningen som forslagsstillerne her tar til orde for. Med
en ny tildeling av konsesjoner kan man sikre en vekst der
man også tar hensyn til den type miljøparameter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 16.
(Votering, se side 3789)
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve,
Aspaker og Høie om vekst i havbruksnæringen
3784 2008

T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her president­
plassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--16.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en protokoll om
endring av overenskomst av 23. september 1996 mellom de
nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning og fore­
byggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av
inntekt og formue undertegnet i Helsingfors den 4. april
2008.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med
fremmede makter i 2006 vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsav­
tale mellom EFTA­statene og Canada og en bilateral land­
bruksavtale mellom Norge og Canada, begge av 26. januar
2008.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 20 (2007--2008) -- Noregs deltaking i den
62. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
(FN) og vidareførte sesjonar av den 61. generalforsamlin­
ga i FN -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 24 (2007--2008) -- om samarbeidet i Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i
2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 25 (2007--2008) -- om samarbeidet i NATO
i 2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 26 (2007--2008) -- om Norges deltakelse i
Europarådet i 2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til godkjenning av vedlegg VI av
14. juni 2005 om ansvar i krisesituasjonar der det er akutt
fare for skade på miljøet, til Protokoll til Antarktistraktaten
om miljøvern av 4. oktober 1991.
Em. 17. juni -- Voteringer 3785
2008

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Norge
1. deltar i den 11. påfyllingen av Det afrikanske utvik­
lingsfondet, AfDF, med 1 500 000 000 kroner for
perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2010
2. utsteder et ukvalifisert «Instrument of Commitment»
til Det afrikanske utviklingsfond som bindende for­
pliktelse for Norges bidrag til det internasjonale
gjeldssletteinitiativet (MDRI) i perioden 2016 til og
med 2020.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram 13 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Kari Lise Holmberg på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 4, fra Kari Lise Holmberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 5--12, fra Kari Lise Holmberg på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 13, fra Per­Willy Amundsen på vegne av
Fremskrittspartiet.
Tore Hagebakken (A) [19:01:33]: I etterkant av de­
batten om denne saken har vi drøftet med statsråden spørs­
målet om lokalisering av nye servicesenter for arbeidsinn­
vandrere. Vi er gjort kjent med at i tillegg til det varslede
servicesenteret i Kirkenes vil det også bli etablert et senter
i Stavanger. Dette skal etter planen skje i løpet av året og
tas i forbindelse med statsbudsjettet. På denne bakgrunn
anmoder jeg om at forslagsstillerne gjør om sitt forslag
nr. 1 til et oversendelsesforslag.
Kari Lise Holmberg (H) [19:02:22]: Servicesenteret i
Stavanger har vært et stort tema både i komitebehandlin­
gen og nå i debatten i dag. Når jeg nå får denne informasjo­
nen fra Tore Hagebakken på vegne av statsråden, synes jeg
det er veldig bra. Vi skal da ha den tilliten til Regjeringen
at vi gjør forslaget om til et oversendelsesforslag, og for­
venter da at saken blir ordnet i statsbudsjettet for neste år.
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen om å etablere et
servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter
modell fra servicesenteret i Oslo.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Vi går da over til votering over de øvrige forslagene.
Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en arbeidsinn­
vandringsordning overfor tredjeland der arbeidsgiver
overtar ethvert nåværende og fremtidig finansielt an­
svar fra staten knyttet til arbeidsinnvandrers bruk av
norske velferdsordninger.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.41.00)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--12, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at iverkset­
ting av forslagene som er lagt fram i meldingen skjer
fra 1. januar 2009, og at det legges opp til enkeltvise
forsøk på et enda tidligere tidspunkt.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre en vi­
sumordning med lang varighet for arbeidstakere ansatt
i bedrifter som er lokalisert både i Norge og i utlan­
det. Visumet må gi rett til ubegrenset inn­ og utrei­
se fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre
Schengen­forpliktelser.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen se nærmere på de skat­
te­ og avgiftsmessige utfordringene som knytter seg til
flytting av personell over landegrensene.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre reglene for ar­
beidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kravene til
kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I forbindelse med forhåndsgodkjenning av bedrif­
ter ber Stortinget Regjeringen sørge for at de krav som
stilles til arbeidsgivere, må fylle vilkårene etter lov om
offentlige anskaffelser, dvs. at de kan fremlegge attes­
ter for merverdi og skatt og overholde lovbestemte krav
innen helse, miljø og sikkerhet.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør
opprettes en Internett­portal etter mønster av www.
workindenmark.dk.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre opplæringspro­
gram for innvandrere i forlengelsen av introduksjons­
ordningen, der disse etter norsk­, samfunns­ og arbeids­
livsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som
for eksempel helsefagarbeidere.»
Em. 17. juni -- Voteringer
3786 2008

Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
nasjonal strategi for å rekruttere personer fra utlandet
med svært høy kompetanse og studenter på doktor­
gradsnivå.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 77 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.41.17)
Presidenten: Det voteres over forslag nr.4, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere godkjennings­
ordninger og regelverk vedrørende arbeid som au pair
i Norge, og fremme egen sak om dette.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.41.41)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt overfor
østeuropeiske land med overskudd på helsearbeidere
for å gjøre det enklere for arbeidsinnvandrere fra disse
landene å ta arbeid innenfor helse­ og omsorgsyrkene.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å styrke Arbeidstil­
synet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen
mot sosial dumping.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.42.05)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 18 (2007--2008) -- om arbeidsinnvandring
-- vedlegges protokollen.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kåre Fostervold på vegne av Frem­
skrittspartiet og
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne
av Kristelig Folkeparti.
Det vil først bli votert over forslagene fra Kristelig
Folkeparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
sikrer at ideelle virksomheter som yter helse­ og om­
sorgstjenester, herunder barnevernstjenester, unntas fra
kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest sikre at Helse
Sør­Øst følger den avtalepraksis for helse­ og omsorgs­
tjenester som de andre helseregionene følger.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.42.44)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
lyder:
«Dokument nr. 8:76 (2007--2008) -- representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Ingebrigt S. Sør­
fonn, Laila Dåvøy, May­Helen Molvær Grimstad og
Hans Olav Syversen om at ideelle virksomheter som
yter helse­ og omsorgstjenester, herunder barneverns­
tjenester, unntas fra kravet om anbud i lov om offentlige
anskaffelser -- vert ikkje å vedta.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:76 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingebrigt S. Sørfonn, Laila
Dåvøy, May­Helen Molvær Grimstad og Hans Olav Sy­
versen om at ideelle virksomheter som yter helse­ og
omsorgstjenester, herunder barnevernstjenester, unntas fra
kravet om anbud i lov om offentlige anskaffelser -- vert å
leggje ved protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 80 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.43.25)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Øyvind Korsberg
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en reiselivs­
melding der et eventuelt medlemskap i UNWTO blir
en del av meldingen.»
Em. 17. juni -- Voteringer 3787
2008

Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Utenriksdepartementet gis fullmakt til å melde Norge
inn i FNs turistorganisasjon, United Nations World Tou­
rism Organization (UNWTO).
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 80 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.44.01)
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
I
Nærings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å til­
tre porteføljegarantiavtale av 13. mars 2008 som nærme­
re omtalt i St.prp. nr. 62 (2007--2008). Statens andel av
garantirammen på 5 000 mill. kroner overfor Eksportfi­
nans ASA skal være begrenset oppad til 750 mill. kroner,
tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet.
II
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
I n n t e k t e r
3961 Selskaper under NHDs forvaltning
71 (NY) Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA, bevilges med ........................ 6 375 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Øyvind Korsberg
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en stortings­
melding om en samordnet og målrettet strategi for
norsk reiselivsnæring.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:112 (2007--2008) -- representantforslag
frå stortingsrepresentantane Øyvind Korsberg, Per Sand­
berg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold
om å be Regjeringa utarbeide ei reiselivsmelding -- vedtas
ikkje.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 57 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.44.55)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten er det satt fra to forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
Det vil først bli votert over forslaget fra Fremskritts­
partiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. oktober 2008
foreta en gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virk­
somhet og legge dette frem for Stortinget med for­
slag til endringer og tiltak som kan sikre at direktora­
tets virksomhet drives på en tilfredsstillende måte med
hensyn til sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 79
stemmer mot forslaget og 23 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 21.45.27)
Steinar Gullvåg (A) (fra salen): President! Jeg stemte
feil.
Presidenten: Da endres stemmetallene. Forslaget er
dermed med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt.
Forslaget fra Høyre lyder:
«Dokument nr. 8:90 (2007--2008) -- om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Han­
sen, Øyvind Halleraker, Finn Martin Vallersnes og
Elisabeth Røbekk Nørve om virksomheten i Sjøfarts­
direktoratet vedlegges protokollen.»
Em. 17. juni -- Voteringer
3788 2008

Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:90 (2007--2008) -- om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Øyvind
Halleraker, Finn Martin Vallersnes og Elisabeth Røbekk
Nørve om virksomheten i Sjøfartsdirektoratet -- vedtas
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre ble innstillingen bifalt med 68 mot
35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.46.26)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
-- forslag nr. 2, fra Leif Helge Kongshaug på vegne av
Kristelig Folkeparti og Venstre
Det vil først bli votert over forslaget fra Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom dagens
konsesjonsregelverk for havbruksnæringen, med fokus
på økonomisk lønnsomhet og miljøhensyn ut fra føre­
var­prinsippet og bærekraftig utvikling, jf. Ot.prp.
nr. 20 (2007--2008) Havressurslova.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
89 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.46.59)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslaget fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for
en bærekraftig vekst i havbruksnæringen, gjennom at
fremtidig vekst fordeles mellom en økning i maksimalt
tillatt biomasse (MTB) og tildeling av nye konsesjoner.
Samtidig bør en gradvis avvikling av konsesjonssyste­
met utredes.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 91 mot 13 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.47.15)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:103 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth
Røbekk Nørve og Bent Høie om vekst i havbruksnæringen
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 1 7 [21:47:41]
Referat
1. (282) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Ketil Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien
og Kåre Fostervold om stortingsmelding om kjerne­
kraft (Dokument nr. 8:131 (2007­2008))
2. (283) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Elisabeth Aspaker. Elisabeth Røbekk Nørve, Øy­
vind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjerin­
gen utrede et nasjonalt marked for grønne sertifikater
(Dokument nr. 8:132 (2007­2008))
3. (284) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øy­
vind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regje­
ringen legge frem en stortingsmelding om nettpolitikk
(Dokument nr. 8:133 (2007­2008))
Enst.: Nr. 1--3 sendes energi­ og miljøkomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 21.49.
Em. 17. juni -- Referat 3789
2008