Møte torsdag den 12. juni 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 96):
1. Innstilling frå finanskomiteen om statsrekneskapen for
2007
(Innst. S. nr. 275 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 3
(2007­2008))
2. Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga
2007
(Innst. S. nr. 274 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 19
(2007­2008))
3. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til end­
ring av IMFs statutter for å utvide organisasjonens in­
vesteringsmandat og for å gjennomføre en reform av
kvoter og stemmerett, og om samtykke til en økning
av Norges kvote i IMF
(Innst. S. nr. 284 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 58
(2007­2008))
4. Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2007
(Innst. S. nr. 283 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 16
(2007­2008))
5. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 137/2007
av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS­avta­
len av forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF)
nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forord­
ning (EF) nr. 882/2004 samt tilhørende rettsakter, om
næringsmiddelhygiene og kontroll
(Innst. S. nr. 273 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 46
(2007­2008))
6. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 134/2007
av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS­avtalen av
forordning (EF) nr. 178/2002 om næringsmiddelregel­
verket og om opprettelse av Den europeiske myndighet
for næringsmiddeltrygghet (EFSA) mv.
(Innst. S. nr. 277 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 47
(2007­2008))
7. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S.
Woldseth, Ulf Erik Knudsen og Kåre Fostervold om
lovfestet likebehandling av barn som går i private og
offentlige barnehager
(Innst. S. nr. 232 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:54
(2007­2008))
8. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene May­Helen
Molvær Grimstad, Hans Olav Syversen, Ingebrigt S.
Sørfonn og Line Henriette Holten Hjemdal om vurde­
ring av momsfritak for frivillige organisasjoner
(Innst. S. nr. 255 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:81
(2007­2008))
9. Referat
Presidenten: Representanten Marit Nybakk, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Laila Dåvøy vil framsette et represen­
tantforslag.
Laila Dåvøy (KrF) [10:02:46]: Jeg har gleden av å
fremme et representantforslag fra Dagrun Eriksen og meg
selv om å sikre tilbud om habilitering og rehabilitering for
cochlea­implanterte barn og voksne.
Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn vil
framsette et representantforslag.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:03:13]: På vegner
av representantane Line Henriette Holten Hjemdal, May­
Helen Molvær Grimstad og meg sjølv har eg gleda av å
framsetja forslag om ein heilskapleg gjennomgang av av­
fallspolitikken og betring av rammevilkåra for miljøvenleg
avfallshandtering i Noreg.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:39]
Innstillling frå finanskomiteen om statsrekneskapen for
2007 (Innst. S. nr. 275 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 3
(2007­2008))
Reidar Sandal (A) [10:04:06] (leiar i komiteen og ord­
førar for saka): Statsrekneskapen for 2007 er ei omfattan­
de framstilling. Materialet er definitivt ikkje lett tilgjen­
geleg, og vi kan neppe rekne med at stortingsmeldingar
med eit slikt innhald blir noka stor folkelesing. Til det er
nok bodskapen både for detaljert og for teknisk, og slik
må det vere dersom ein skal halde ein fagleg standard.
Statsrekneskapen for 2007 er likevel til å få forstand av,
også for oss som ikkje er statsautoriserte revisorar. Hovud­
bodskapen er svært gledeleg. Rekneskapen viser ein øko­
nomi i landet vårt som er uvanleg sunn og uvanleg sterk.
Det er det all grunn til å glede seg over.
Vi er privilegerte i Noreg, der vi har ei regjering som
kan fremje ei stortingsmelding med eit så positivt innhald
som vi her ser eksempel på. Og vi er privilegerte fordi vi
som parlamentarikarar kan drøfte og kvittere ut ei sak av
denne typen med eit så viktig innhald utan at det forårsakar
dei store politiske bølgjene.
Framstillinga om statsrekneskapen for 2007 har nokre
hovudkomponentar. Ein av dei er den såkalla løyvingsrek­
neskapen, som viser samla løyving og rekneskap for kvar
post i statsbudsjettet. Det inneheld òg eit kapitalrekneskap,
som får fram staten sine eigedelar, staten si gjeld og sta­
ten sin eigenkapital. Meldinga gir òg ei oversikt over rek­
neskapen på Svalbard, og til slutt finn vi i stortingsmel­
dinga oversikt over det statlege garantiansvaret, tilsegns­
og tingingsfullmakter og ei oversikt over dei aksjane som
staten eig.
Vi har som sagt ein svært god økonomi i landet vårt.
Dei samla inntektene i statsrekneskapen for 2007 var på
ca. 1 030 milliardar kr, mens utgiftene var på ca. 715 mil­
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007 3651
2008

liardar kr. Nettoinntektene frå petroleumsverksemda er på
ca. 316 milliardar kr, fordelte med 337 milliardar kr i inn­
tekter og 21 milliardar kr i utgifter. Dei samla inntektene
utanom petroleumsverksemda og lånetransaksjonar er på
ca. 293 milliardar kr, mens utgiftene er 1--2 milliardar kr
høgare.
Statsrekneskapen viser eit oljekorrigert underskot på
1,3 milliardar kr. Ved nysalderinga av statsbudsjettet for
2007 blei det lagt til grunn eit oljekorrigert underskot på
2,8 milliardar kr, så underskotet er altså blitt mindre med
tida. Inntektene auka med vel 5,5 milliardar kr, mens utgif­
tene auka med ca. 4 milliardar kr samanlikna med anslaga
i nysaldert budsjett for 2007. Det strukturelle oljekorri­
gerte underskotet for 2007 er no rekna til 57,8 milliar­
dar kr. Dette er ca. 13 milliardar kr lågare enn anslaget i
nasjonalbudsjettet for 2007.
Når det så gjeld dei samla skatte­ og avgiftsinntekte­
ne frå Fastlands­Noreg, viser statsrekneskapen for 2007 at
desse inntektene auka frå ca. 562 milliardar kr i 2006 til
ca. 633 milliardar kr i 2007, ein vekst på ca. 12,5 pst. Ster­
kare auke i den økonomiske aktiviteten og sysselsetjinga
enn det som blei lagt til grunn hausten 2006, har ført til at
skatte­ og avgiftsinntektene blei vel 43 milliardar kr høga­
re enn i saldert budsjett for i år. Den høge veksten under­
strekar at det har vore høg aktivitet i norsk økonomi, og
skatte­ og avgiftsinntektene blei 1,5 milliardar kr høgare
enn det som var lagt til grunn i det salderte budsjettet.
Frå saldert budsjett til nysaldert budsjett gjekk inntek­
tene frå petroleumsverksemda ned med ca. 43,5 milliar­
dar kr, mens utgiftene til petroleumsverksemda auka med
knappe 2 milliardar kr. Den netto kontantstraumen frå pet­
roleumsverksemda gjekk dermed ned ca. 45 milliardar kr,
til 320 milliardar kr. Nedjusteringa må m.a. sjåast i saman­
heng med lågare produksjon enn det som var lagt til
grunn i saldert budsjett, sjølv om høgare petroleumsprisar
trekte i motsett retning.
Vi er som sagt ekstremt heldige i Noreg. Den store
rikdomen av olje og gass har gjort oss i stand til å ha
ei heilt anna velstandsutvikling enn dei aller fleste andre
land. Men rikdomen krev òg at vi tek ansvar. Verdiane må
forvaltast godt, slik at komande generasjonar òg kan ha
glede av dei. Dessutan må vi sørgje for at dei ekstra ressur­
sane blir fasa inn i økonomien i ei slik takt at økonomien
ikkje går over styr. Det var for å møte desse utfordringane
at Stortinget vedtok at det skulle utarbeidast nye retnings­
linjer for den økonomiske politikken heilt i byrjinga av
dette hundreåret. Retningslinjene inneber at petroleums­
inntektene gradvis blir fasa inn i økonomien om lag i takt
med venta realavkasting av Statens pensjonsfond -- Utland.
Budsjettpolitikken skal dermed medverke til ei stabil ut­
vikling i norsk økonomi. Intensjonen bak desse retnings­
linjene var å sørgje for ein jamn auke i bruken av olje­
og gassinntekter til eit langsiktig, forsvarleg nivå. Samti­
dig opna dei for at handlingsfridomen som petroleumsinn­
tektene gir oss, kan brukast til å stimulere produksjon og
sysselsetjing i periodar med høg og aukande arbeidsløyse.
Motsett vil det vere nødvendig å halde igjen i budsjettpoli­
tikken i periodar med låg kapasitetsutnytting og pressten­
densar i økonomien, slik vi ser eksempel på no om dagen.
Bruken av petroleumsinntekter blir målt med det struk­
turelle oljekorrigerte budsjettunderskotet. Ved utrekning
av det strukturelle oljekorrigerte underskotet blir det m.a.
teke omsyn til at delar av staten sine inntekter og utgifter
endrar seg med konjunkturane, og til endringar i rekne­
skapsforholda. På den måten blir det lettare å samanlikne
pengebruken og presstendensar mellom ulike år.
Finanskomiteen tek meldinga til orientering. Eg kon­
staterer at under behandlinga i komiteen har Framstegs­
partiet gjort eit stort nummer av at vi i vårt rike land, som
komitemedlemene uttrykkjer det, har mange uløyste opp­
gåver. Partiet skuldar andre for å mangle evne til å forvalte
norske ressursar på ein god måte. Kritikken frå Framstegs­
partiet i denne innstillinga er ramsalt, men ikkje spesielt
godt dokumentert.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:13:49]: Nær
sagt alle faktorer i verdenshandelen taler til Norges for­
del. Vi eksporterer olje og gass til rekordhøye priser, vi
importerer forbruksvarer fra utviklingsland til rekordlave
priser, og vi har tilgang til ekstra arbeidskraft gjennom
EØS­avtalen.
Norge er pr. i dag muligens det landet som tjener mest
på en liberal verdenshandel, og vi burde alle fremstå som
varme forsvarere av frihandel.
Felles for utviklingstrekkene er at de skyldes faktorer
som norske politiske myndigheter i liten grad påvirker.
Med et slikt utgangspunkt påhviler det oss et stort an­
svar å forvalte våre unike muligheter til beste for hver en­
kelt og for fellesskapet. Det er i gode tider Regjeringen
plikter å legge til rette for dårligere tider. Her svikter be­
klageligvis Regjeringen på de aller mest sentrale område­
ne. For mens norsk økonomi går så det suser, velger Re­
gjeringen å sitte musestille og håpe på at de gode tidene
vedvarer. Regjeringen reduserer satsingen på forskning,
nedprioriterer satsingen på alternativ energi, opprettholder
et rekordhøyt skatte­ og avgiftsnivå og overser fullstendig
behovet for investeringer i infrastruktur som vei, bane, ut­
styr til forsvar og politi samt offentlige bygg. Istedenfor
håper Regjeringen at den vil bli målt etter hvor mye penger
den klarer å spare i et fond investert i våre konkurrentlands
bedrifter.
Mens gresset gror, dør kua!
I løpet av Regjeringens tre leveår har argumentasjonen
knyttet til den såkalte handlingsregelen variert.
I 2006 var hovedargumentet for å holde seg til hand­
lingsregelen at Norge ville trenge de oppsparte midle­
ne til fremtidige pensjoner. Etter hvert som Pensjonsfon­
det vokste med rekordfart, innså Regjeringen at størrelsen
på fondet ville overgå behovene med tanke på fremtidens
pensjoner. Ikke minst ble det stadig vanskeligere å for­
klare hvorfor akkurat Norge trengte tusenvis av milliarder
på bok, samtidig som andre land i samme demografiske
situasjon ikke ser et tilsvarende behov.
I 2007 var kronargumentet at det ikke er mulig å bruke
mer penger over statsbudsjettet enn nøyaktig det beløpet
som Regjeringen selv foreslo, fordi Norge manglet ar­
beidskraft. Ifølge Regjeringen ville mer bruk av penger
straks bli etterfulgt av krav om høyere lønninger, slik at
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007
3652 2008

samfunnsøkonomien totalt sett ville være negativ. Denne
påstanden viste seg imidlertid også å være gal. EØS­avta­
len sikret tilgang på arbeidskraft innenfor de områdene
hvor behovet var størst, og arbeidskraft fra Øst­Europa ut­
videt kapasiteten i norsk økonomi uten at lønnsøkningen
ble uforholdsmessig høy.
I debatten om årets statsbudsjett var det igjen en ny
vinkling på argumentene. Fokuseringen på den angivelige
mangelen på arbeidskraft ble tonet ned og erstattet med
argumentet om at enhver tilleggskrone over statsbudsjet­
tet ville føre til uhåndterbart press i norsk økonomi. Og
igjen tok Finansdepartementets tallknusere grundig feil.
Ja, jeg vil påstå at aldri har Finansdepartementet tatt
mer feil med hensyn til utviklingen i norsk økonomi enn
akkurat i 2007. I saldert budsjett viste det seg at skatteinn­
tektene fra Fastlands­Norge var 41,8 milliarder kr høye­
re enn Regjeringen hadde beregnet i statsbudsjettet elleve
måneder tidligere. Dersom man beregner en gjennomsnitts
moms/skattesats på 25 pst., innebærer en skattegevinst på
41,8 milliarder kr en tilleggsaktivitet i norsk økonomi på
ca. 160 milliarder kr -- 160 milliarder kr!
Med andre ord, norsk økonomi klarte en aktivitets­
vekst på hele 160 milliarder kr uten at dette førte til uven­
tet press på krona, inflasjon eller utflagging av norske
arbeidsplasser.
La oss for argumentasjonens skyld akseptere Regjerin­
gens og de øvrige partiers påstand om at norsk økonomi
er på bristepunktet, og at ytterligere bruk av penger over
statsbudsjettet vil føre til inflasjon, press på kronekurs og
utflagging av arbeidsplasser. Dersom Regjeringen faktisk
tror at det forholder seg slik, er det jo komplett umu­
lig å forstå at Regjeringen opprettholder bevilgningene til
eksempelvis Innovasjon Norge. Dette er jo en organisa­
sjon som har i oppdrag å skape aktivitet og press i norsk
økonomi. Det er faktisk organisasjonens eksistensberetti­
gelse! Regjeringen skryter av bevilgninger i inneværen­
de år til Innovasjon Norges virksomhet, og når vi vet at
hver krone bevilget til IN skal skape 4 kr i økt aktivitet i
norsk økonomi, blir Regjeringens finanspolitikk helt uten
sammenheng og logikk.
Samtidig som Regjeringen selv velger å øke presset i
norsk økonomi, advarer den mot forslag fra Fremskritts­
partiet om å bruke penger på utstyr og tjenester kjøpt i
utlandet -- anskaffelser som har nesten ingen virkning på
norsk innenlandsøkonomi.
Sannheten er at Regjeringen ikke har tatt inn over seg
at Norges finansielle rammebetingelser er totalt annerle­
des enn de var for kun ti år siden. Mens man på midten
av 1990­tallet slet med å få statsbudsjettet i balanse, sal­
deres i dag budsjettet med enorme overskudd. Til tross for
dette er debattene i dette huset knyttet til statsbudsjettet,
omtrent som før.
Det er akkurat i disse fantastisk gode tidene at Regjerin­
gen burde lansere noen visjoner for fremtiden, skape en in­
frastruktur i verdensklasse som danner grunnlag for frem­
tidig vekst, et læremiljø med fokus på fremtidens krav,
en inntektsbeskatning som gjør at arbeidstakere i større
grad kan ivareta sin egen velferd, og et investeringskli­
ma som gjør Norge attraktivt for utenlandske kapitalister.
Istedenfor velger Regjeringen å klatte på alt eksisterende,
mens budsjettdebattene forblir innadvendte og preget av
millimeterjustis.
Det er min påstand at denne regjeringen har latt en unik
mulighet gå fra seg. Istedenfor å bruke de store pengene
på de store tingene, slik Jens Stoltenberg lovet i valgkam­
pen, har Regjeringen valgt å bruke de store pengene på å
investere i de store bedriftene i våre konkurrentland. Og
det er nå vi betaler prisen.
Offentlig infrastruktur forfaller, riksveinettet og jern­
banen mangler penger selv til vedlikehold, Forsvaret og
politiet mangler helt nødvendig utstyr, sykehusene mang­
ler medisinske apparater som kan gi bedre behandling, og
forskningsinstitutter mangler forskningsverktøy.
Samtidig som den offentlige fattigdommen vokser,
øker den private rikdommen. Regjeringens svar på denne
utfordringen er å nekte private institusjoner å tilby sine tje­
nester. I sosialismens likhetsverden er det åpenbart bedre
at vi alle blir klienter i det offentlige velferdsapparatet enn
at køene reduseres ved at noen mottar disse tjenestene av
private aktører.
Dette er å gå baklengs inn i fremtiden. Fremskrittsparti­
et ønsker en motsatt tilnærming til statens enorme inntek­
ter. For oss representerer våre gigantinntekter et fantastisk
handlingsrom som gir oss unike muligheter.
Til tross for Regjeringens uttalte overbevisning om
handlingsregelens velsignelser, er det merkelig å konstate­
re at Regjeringen i praktisk politikk velger å tøye regelens
innhold til det ugjenkjennelige. Statsregnskapet viser nem­
lig at Regjeringen benyttet 1,3 milliarder oljekroner i 2007,
noe som utgjorde ca. 0,1 pst. av forventet realavkastning
av Statens pensjonsfond -- Utland.
Vi skriver nå 2008, og igjen kommer de samme
advarslene fra Regjeringen. Igjen ropes det ulv, ulv.
Etter å ha bommet i sine økonomiske beregninger to
år på rad, hvorav 2007 var året med størst feilmargin, for­
langer Regjeringen å bli trodd når den påstår at i 2008 vil
prognosene slå til -- det til tross for at pengene flommer inn
i striere strømmer enn noen gang tidligere, rekrutterings­
selskaper som Manpower melder om avtagende interesse
for faglært arbeidskraft, og norske bedrifter reduserer sine
ordrereserver.
Under høringen om kredittmeldingen uttalte sentral­
banksjefen at han ikke hadde tro på Arbeiderpartiets plan­
økonomi fra 1960­tallet. Det har heller ikke Fremskritts­
partiet. Det triste er imidlertid at regjeringspartiene har
gjenskapt planøkonomien som økonomisk idé, og verk­
tøyet som benyttes, er handlingsregelen i alle dens former,
varianter og avskygninger.
I St.meld. nr. 16, som Stortinget skal behandle senere i
dag, presenterer Regjeringen nye oppdaterte estimater for
verdiutviklingen til Statens pensjonsfond. De fremskriv­
ninger som der presenteres, er at fondet nesten vil dobles
innen utgangen av 2011, til om lag 3 500 milliarder kr.
Dersom man legger dagens oljepriser til grunn, noe de
fleste vil betrakte som konservativt, og samtidig tar hen­
syn til selskapenes produksjonsestimater, vil Statens pen­
sjonsfond passere 10 000 milliarder kr innen 2022. Dette
er åtte år tidligere enn Regjeringens anslag fra i fjor. Der­
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007 3653
2008

som man legger en slavisk tolkning av handlingsregelen
til grunn for et slikt beløp, vil den i år 2022 være på hele
400 milliarder kr. Det bør være åpenbart for alle at en
budsjettpolitikk som automatisk knytter seg opp mot en
regel som på få år inviterer til slike enorme svingninger i
statsbudsjettet, verken er fornuftig eller bærekraftig.
I et historisk perspektiv gav handlingsregelen oss mu­
lighet til å benytte 4 pst. av 100 milliarder kr i 1998 og
altså 4 pst. av 10 000 milliarder kr i år 2022.
Fremskrittspartiet mener derfor at dagens handlingsre­
gel er uegnet som budsjettpolitisk verktøy, og vi frykter
at den på sikt vil gjøre et enda høyere antall nordmenn til
passive mottagere av stønadsordninger.
Fremskrittspartiet ønsker istedenfor en regel som skil­
ler på hvordan pengene over statsbudsjettet blir brukt. Vi
ønsker å skille investeringer og forbruk, vi ønsker langtids­
budsjettering, og vi ønsker at utgiftsveksten på forbruks­
siden knyttes opp mot den reelle veksten i norsk økonomi.
Vi ønsker med andre ord å sette tæring etter næring.
For å få dette til må vi som nasjon legge grunnlaget for
at landet har næringer å leve av etter at oljen og gassen er
ferdig utvunnet. En slik målsetting kan best nås ved å satse
på forskning og utdanning kombinert med massiv satsing
på utbedring og utvikling av nasjonal infrastruktur.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marianne Aasen Agdestein (A) [10:23:51]: Repre­
sentanten Christian Tybring­Gjedde har vært innom
mange aspekter ved norsk økonomi. Investeringer i veisek­
toren er en av de tingene man er opptatt av i Fremskritts­
partiet, noe for så vidt mange av oss er. Men Fremskritts­
partiet er særlig glad i asfaltarbeid, har jeg lagt merke til.
De mener at det stadig er en uutnyttet kapasitet der. På
nyhetene i går var det en reportasje fra Vest­Finnmark,
Passvik kommune, hvor de må asfaltere mye kortere vei­
strekninger fordi det har vært en prisstigning på 25 pst. på
asfaltlegging.
Da lurer jeg på: Hvor høy skal prisstigningen på asfalt­
legging bli før Fremskrittspartiet skjønner at vi økonomisk
har nådd grensen for kapasitetsutnyttelse?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:24:43]: Det var
mange spørsmål på en gang.
Prisen på olje har økt, og det har også noe med as­
faltprisen å gjøre. Men Fremskrittspartiet tror at veiutbyg­
ging kan skje også ved å innhente kapasitet fra utlandet,
slik at en kan satse på massiv veibygging på den måten.
Vi har også regelmessig kontakt med bransjen, som sier
at det finnes ledig kapasitet, og vi vil utnytte den ledige
kapasiteten som finnes.
Selvfølgelig er det en grense for hvor mye dette kan
koste. Med konkurranse fra utlandet vil prisene presses
ned, men når Regjeringen selv velger ikke å dempe avgif­
tene på olje, som asfalt er avhengig av, ja vel, da lager den
ris til egen bak. Fremskrittspartiet har foreslått å redusere
drivstoffavgiftene slik at også asfalten blir rimeligere, men
det har altså regjeringspartiene valgt å ignorere. Da blir
det også dyrere å bygge vei, og det er Regjeringens skyld.
Reidar Sandal (A) [10:25:44]: Eg registrerte at repre­
sentanten Tybring­Gjedde prøvde å bruke sentralbanksjef
Gjedrem som sanningsvitne for resonnementa sine. Han
viste til at Gjedrem hadde avvist Arbeidarpartiet sin plan­
økonomi frå tidlegare tider. Eg deltok òg på høyringa, eg
leia ho, og eg kan ikkje minnast at det var Gjedrem sin
bodskap.
Men når det først er slik at representanten Tybring­
Gjedde trykkjer sentralbanksjefen til sitt bryst, er spørsmå­
let mitt følgjande: Vil no representanten Tybring­Gjedde
og Framstegspartiet lytte til sentralbanksjefen sitt råd når
han i fleire samanhengar, bl.a. i open høyring i finanskomi­
teen, har avvist Framstegspartiet sitt opplegg om uansvar­
leg bruk av olje­ og gassinntektene? Vil Framstegspartiet
og Tybring­Gjedde lytte til det rådet frå sentralbanksje­
fen?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:26:41]: Sentral­
banksjefen uttalte i denne høringen at han hadde ingen tro
på planøkonomien fra tidligere tider. Og så vidt jeg erind­
rer -- selv om det var før jeg ble født og like etter -- var det
altså Arbeiderpartiet som hadde rent flertall i denne salen
og førte den planøkonomien som Gjedrem viste til.
Vi lytter til Gjedrem, men det er ikke dermed sagt at
Gjedrem besitter all kunnskap om dette. Gjedrem innhen­
ter også informasjon ute i markedet. Vi innhenter også
informasjon ute i markedet. Vi har også utdannelser. Vi
kan også tenke selv, og det finnes andre aktører som også
har gode råd til Fremskrittspartiet. Vi lytter til alle, og
kollektivt vil vi finne en fornuftig politikk.
Vi har tro på at kapasiteten i norsk økonomi kan utvi­
des ved at vi har et annet syn på økonomien. Vi tror ikke
det er som Schjøtt­Pedersen tidligere har uttalt, nemlig at
når du heller vann i et glass, renner det over, og så får
du inflasjon. Vi tror, i motsetning til Arbeiderpartiet, at
kapasiteten i norsk økonomi kan utvides på en fornuftig
måte.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:27:44]: Representan­
ten Tybring­Gjedde har mange kvaliteter. Etter det innleg­
get han har holdt, er å være svovelpredikant en av dem,
synes jeg, Og det har vi full respekt for -- i enkelte par­
tier. Men så var det dette med prognosene -- det var utro­
lig sterk skyts mot departementet og andre som danner det
beslutningsgrunnlaget vi faktisk forholder oss til, bl.a. når
det gjelder oljepris.
Så mitt spørsmål er: Kan vi nå forvente at Fremskritts­
partiet i sine budsjetter vil frembringe egne prognoser for
utviklingen av norsk økonomi og legge opp budsjettene ut
fra det?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:28:30]: Frem­
skrittspartiet kommer ikke til å skape noen egne progno­
ser. Mitt poeng er å vise at det ikke finnes noen fasitsvar.
Du kan ikke slå opp i en bok eller bruke én modell for å
finne ut av hvordan utviklingen kommer til å være om ett
år, to år, tre år. La oss gå 20 år tilbake i tid og så 20 år fram­
over i tid -- det er så enorme svingninger i norsk økonomi
og verdensøkonomien at det er umulig å forutsi.
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007
3654 2008

Det er den skråsikkerheten til regjeringspartiene vi an­
griper, at akkurat det kronebeløpet som finansministeren
legger fram for Stortinget, er det korrekte, at ikke én krone
mer skal brukes over statsbudsjettet. Vi sier: Vær lite grann
mer ydmyk. Kanskje man ikke her kan være så skråsik­
ker, kanskje det finnes andre varianter. Kanskje det fin­
nes andre måter å se det på. Kanskje man bør tenke litt
annerledes. Det er det Fremskrittspartiet sier.
Vi kommer ikke til å legge frem egne prognoser. Men
vi vil vise at de prognosene Regjeringen legger frem, ikke
stemmer. År etter år stemmer de ikke. Og i 2007 stemte
de overhodet ikke.
Lars Sponheim (V) [10:29:32]: Jeg skal gi represen­
tanten rett i én ting, og det gjelder fleksibiliteten og kapa­
siteten i norsk økonomi. Veggene i norsk økonomi er nok
mer fleksible enn de fleste økonomer har klart å gjette på
forhånd. Der har nok representanten et poeng. Det ser vi
jo av det statsregnskapet vi behandler i dag.
Men så er det også heldigvis slik at økonomien vår fun­
gerer og er så sunn at den er det økonomene kaller auto­
matisk stabilisator. Når gode tider blir enda bedre, virker
skattesystemet og innkreving slik at du trekker inn mer
kjøpekraft enn det du har budsjettert med. Det gjør at det
går bra likevel. Jeg ser nå at mye av kritikken fra Frem­
skrittspartiet går på at man så å si vil bruke opp eller fjerne
mye av den automatiske stabiliseringen av økonomien som
gjør at det går så bra, tross gode tider. Er det rett? Erkjen­
ner Fremskrittspartiet at det er viktig at disse automatis­
ke stabilisatorene fungerer, at skatteinntektene når tidene
blir bedre, øker mer enn det er budsjettert med?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:30:28]: Det er
korrekt observert. Fremskrittspartiet ønsker å investere i
fremtiden. Vi ønsker å investere for fremtidig vekst. Det
er klart at man kan velge å gjøre som Regjeringen gjør,
og som de øvrige opposisjonspartiene gjør, nemlig at man
sparer alt til eventuelt dårlige tider. Det ville være mer
fornuftig å gjøre som andre oljeeksporterende land gjør,
nemlig å investere i infrastruktur til å skape et grunnlag,
å satse på forskning og utdanning, slik at elever og stu­
denter har muligheten til å kunne bidra til fremtidig vekst
i bedrifter som har konkurransemessige vilkår, både når
det gjelder skatter, avgifter og infrastruktur. I stedet gjør
vi det motsatte, og vi blir rentenister alle sammen. Vi er
i ferd med å utvikle oss til å bli rentenister. Stadig flere
går på uføretrygd. Stadig flere får trygdeordninger. Stadig
flere får sosiale ordninger -- i likhetens tegn. Fremskritts­
partiet tror ikke det er noe sunt tegn for norsk økonomi.
Det er bedre at man satser på at folk kan få jobb og bidra
til vekst i norsk næringsliv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:31:24]: Statsregnskapet
er etter mitt syn et langt viktigere dokument enn det det er
tradisjon for å debattere her i salen. Statsregnskapet står i
en rekkefølge, med statsbudsjettet, revidert budsjett og nå
regnskapet. Formålet er sjølsagt at vi kan bruke regnskapet
til å drøfte hvordan det gikk, og vi kan bruke regnskapet
til å drøfte hva vi lærer av det som skjedde -- altså bruke
statsregnskapet som grunnlag for de kommende budsjet­
tene. Det blir sjølsagt gjort, men debatten her i salen er
beskjeden på det punktet.
Gjennom den drøftinga får vi jo en mulighet til å dis­
kutere prioriteringer av hva vi skal bruke landets enorme
ressurser til, hvordan vi skal fordele ressursene på forbruk
og investering, hvordan vi skal bruke ressursene i forhold
til framtidig næringsutvikling og fordelingspolitikk, enten
det gjelder grupper av mennesker, geografi eller over gene­
rasjoner. Gjennom den diskusjonen kan vi også få en mu­
lighet til å diskutere nødvendige endringer av driftsmåten
i vårt næringsliv, hvor vi står overfor et behov for kraftig
reduksjon av vår oljeavhengighet.
Vi står overfor enorme endringer, som vil koste svært
mye for å kunne omstille det norske samfunnet til det som
trengs i framtida. Enhver næringsdrivende, enhver forbru­
ker erfarer nå etter hvert konsekvensene av de økte energi­
prisene og hvordan man må tilpasse seg på nytt. Jeg tror få
egentlig har tatt inn over seg summen av de investeringer
vi står overfor.
Det som er spesielt oppsiktsvekkende i det som i dag
er lagt fram, er at avstanden mellom saldert budsjett og
regnskapet er oppsiktsvekkende stor. Samtidig er et svært
sentralt faktum, som i altfor liten grad har kommet fram
i det offentlige ordskiftet blant folk flest i bygd og by, at
det som var budsjettert med oljeproduksjon fra norsk sok­
kel, er, når regnskapet kommer, langt lavere enn det som
det ble budsjettert med.
Reduksjonen i produksjon av olje fra norsk sokkel går
så raskt ned at etter min vurdering har ikke befolkninga
tatt inn over seg konsekvensene av de endringene som her
må skje, fordi det tappes ut i et omfang som er langt stør­
re enn det som våre beste myndigheter trodde da en gikk
inn i året. Det er nok et argument for å tenke annerledes
når det gjelder næringslivsutviklinga, at vi må bruke den
situasjonen vi nå er i for å forberede oss på en annen situa­
sjon. I et historisk perspektiv er oljeepoken i Norge svært
kort.
Det er også et stort tankekors om vi i vår økonomiske
debatt forstår økonomiens sammenhenger godt nok. Når
vi nå har en reduksjon i det oljekorrigerte underskuddet
på 51,3 milliarder kr i forhold til saldert budsjett, må flere
enn Fremskrittspartiet stoppe opp og gjøre seg noen tanker
om vi forstår økonomiens virkemåte.
Jeg vil appellere til at vi får en grundigere analyse av
denne situasjonen, og at Finansdepartementet, Statistisk
sentralbyrå og Norges Bank også inviterer alternative øko­
nomiske miljøer, hvor enn de er i verden, for å få alterna­
tive synspunkter og brytninger for kanskje å komme len­
ger i sin erkjennelse av at det er noe vi ikke forstår. Ja, vi
forstår det så dårlig at vi har en avstand i forhold til det
vi gikk inn med, som er spesielt stor.
Når det gjelder Fremskrittspartiets virkelighetsforstå­
else, skal jeg ikke si så mye om det. Men når det fra denne
talerstolen fra Fremskrittspartiets side nevnes ord som Re­
gjeringens eller Arbeiderpartiets planøkonomi, eller det
nevnes uttrykk som sosialismens likhetssamfunn, tror jeg
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007 3655
2008

man bør korrigere slike uttalelser i forhold til hva som er
den faktiske utvikling og den faktiske politikk i dag. Det
er en ganske annerledes situasjon enn det å bruke en slik
gammeldags retorikk.
Jeg synes Fremskrittspartiet i større grad skulle invi­
tere de andre partiene til å diskutere: Hva er prosjektet?
Hva er det vi vil med Norge? Hva er de største utfordrin­
gene? Dette for å få fram hva som er prioriteringene, hva
som er dilemmaene, for vi kan ikke oppfylle alt på samme
tid. Man må prioritere det som er mest sentralt, og det er
ulike holdninger blant partiene om hva som er mest sen­
tralt. Det er svært realt, men å få et slikt ordskifte vil også
inspirere andre miljøer til å delta i debatten i langt større
grad enn ved den overbudspolitikk og den gammeldagse
retorikk som jeg synes for mange er opptatt av i dag.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:37:09]: Det er jo slik
som saksordfører Reidar Sandal sier, at det vi i dag be­
handler, er en slags revisorrapport om hvordan det gikk
i året 2007. Det kan si oss noe om norsk økonomi, men
det kan ikke si oss alt om hvordan samfunnsutviklingen
egentlig er.
Jeg har vanskelig for å forstå den virkelighetsbeskri­
velsen som Fremskrittspartiet legger til grunn. Vi er altså
inne i den sterkeste veksten over fire år som vi har hatt
siden 1960­tallet. Det kan ikke sies om det at mens gresset
gror, dør kua. Vi er inne i en situasjon hvor 200 000 flere
har fått jobb siden regjeringsskiftet, hvor folk flest har hatt
en reallønnsutvikling på 9 pst., hvor veldig mange har fått
en betydelig økning i sin kjøpekraft. Vi kan ikke beskri­
ve det som om vi skulle vært Bangladesh eller et annet
utviklingsland med veldig store utfordringer. Vi har hatt
en utrolig økonomisk periode bak oss, og det er ikke så
rart at ikke Statistisk sentralbyrå eller Finansdepartemen­
tet eller andre som lager økonomiske prognoser, regner at
sannsynligheten for at den veksten som vi må tilbake til
1960­tallet for å finne maken til, er den vi får i 2007 og i
2008.
Så er det da spørsmål om hvordan vi bruker den hand­
lefriheten som vi har. Det er en stor utfordring å velge
klokt for vår generasjon og for framtidige generasjoner,
fordi de store inntektene vi har, i stor grad skyldes at vi
veksler om en ikke­fornybar ressurs i penger og bruker av
pengene over statsbudsjettet. Nå er det riktignok slik at en
del av dem som våknet på morgenen i dag, tror at nå bru­
ker vi ikke oljepenger. 1,3 milliarder kr er jo ingen ting
-- og hva er det de har funnet på nå på Stortinget? Bru­
ker de ikke av pengene våre? Det er jo riktig hvis vi hol­
der oss til revisorrapporten. Men det er ikke slik vi lager
statsbudsjett. Det er fordi inntektene til et land, og ikke
minst i Norge, svinger så enormt at hvis vi skulle ta ut­
gangspunkt i inntekter som svingte så enormt, måtte vi i
dårlige tider gå til folk og si: Hør her, vi må kutte lønna di
med 50 pst., for nå har vi ikke råd til å betale den. Eller:
Vi må kutte trygden med 50 pst. Derfor har vi laget oss et
slags gjennomsnitt. Jeg har ikke rukket å konsultere Det
gamle testamente, men egentlig er det den samme tanke­
gangen som lå bak ordtaket om sju magre år og sju fete
år. I sju fete år hadde man gode avlinger. Så holdt man av
noe, slik at man hadde noe til overs, og så brukte man det
i sju magre år, og da laget man et slags gjennomsnitt for
hvordan en skulle håndtere korn­ og matsituasjonen. Det
er det vi gjør når vi lager et strukturelt oljekorrigert under­
skudd. Det betyr at i tider med nedgangstider og arbeids­
løshet hvor vi vet at trygdeutgiftene går enormt opp, hvor
skatteinntektene faller til bunns, later vi som om vi har
mer penger enn det vi egentlig har, fordi vi regner det ut
fra et gjennomsnitt. Det betyr at når vi har ekstraordinært
gode tider, ser vi ikke på regnskapet det året, men vi ser
på hvordan det ville slå ut i gjennomsnitt. Hvis ikke slår
de bølgene rett inn i norsk økonomi. I tråd med det olje­
korrigerte strukturelle underskuddet bruker vi 57,8 milli­
arder kr av oljepengene i 2007. Det er vel anvendte pen­
ger som brukes til utdanning, helse, samferdsel og veldig
mange av de andre viktige oppgavene som vi skal løse.
Så snakker mange som om disse sparepengene våre
eller pensjonsfondet vårt er enormt. Men det tilsvarer altså
ett års årlig verdiskaping -- 2 000 milliarder kr. Det er om­
trent det samme som det norske bruttonasjonalproduktet.
Hvis vi skulle prøve å veksle om det bildet som er mulig
for vanlige mennesker som oss å forstå, må det være som
at man har en årslønn på sparekonto i banken. Det tilsva­
rer at en minstepensjonist har 135 000 kr på en sparekon­
to i banken, eller at en gjennomsnittlig lønnsarbeider med
helårsjobb -- altså fullt årsverk -- har 420 000 kr i banken.
Det er selvfølgelig mye penger. Men det er ikke slik at
man kan leve i sus og dus i evighet. Det er ikke slik at vi
har fått opplysninger når det gjelder framtidens pensjons­
kostnader som gjør at vi nå kan avblåse alt og bare dure
fram som før. Det som er situasjonen, er at vi er litt heldi­
gere enn andre land i forhold til hvordan vi skal klare å fi­
nansiere framtidens pensjonskostnader, for de aller fleste
vestlige land står nå overfor en forgubbing av sin befolk­
ning, som gjør at de som kommer etter oss, kommer til å
ha helt andre forpliktelser i forhold til å betale pensjoner.
Historien om statsregnskapet for 2007 er historien om
en ekstraordinær økonomisk situasjon og en ekstraordinær
økonomisk vekst. Da er det om å gjøre at vi tenker på at vi
skal forvalte de verdiene vi har på lang sikt. I veldig stor
grad har det norske folk nytt godt av dette gjennom økte
lønninger, betydelig lavere arbeidsløshet og en betydelig
satsing på offentlig sektor. Så er det viktig at vi klarer å
holde det innover, særlig at vi klarer å holde arbeidsløs­
heten så lav som den er nå, så lenge som mulig, for det kom­
mer til sjuende og sist til å være det mest avgjørende for
om vi bruker samfunnets ressurser riktig, nemlig folk, og
om folk har inntekt til å betale de forpliktelsene de har.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:43:58]: Finansmi­
nisteren prøvde å bagatellisere storleiken på oljefondet. No
ligg vi i år med dagens oljepris an til å få eit overskot på
meir enn 500 milliardar kr, som er langt meir enn det ein
har budsjettert med. Med dagens oljepris ligg oljefondet
an til i 2030 å bli på 22 000 milliardar kr. Det vil med da­
gens innbyggjartal utgjere ca. 5 mill. kr pr. innbyggjar i
landet.
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007
3656 2008

Då er mitt spørsmål: Dersom oljeprisen held seg og
oljefondet blir så stort som det ligg an til no, kjem ein på
eit eller anna tidspunkt ein eller annan gong opp på eit
nivå der Statens pensjonsfond -- Utland er stort nok, eller
er det inga grense for kor stort dette fondet bør bli?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:45:04]: Jeg har litt
problemer med å forstå hva Fremskrittspartiet egentlig
mener.
Det er altså kun kort tid siden representanter for Frem­
skrittspartiet spurte meg: Hvorfor selger vi ikke nå oljen
vår på rot? Nå er prisen pr. fat 60 dollar, mye høyere enn
den noensinne har vært. Nå må vi sikre oss for framti­
den og sørge for at vi lager en langsiktig salgskontrakt på
60 dollar pr. fat.
Hadde vi gjort det, hadde vi tapt mye penger, for nå er
prisen over 100 dollar pr. fat.
Nå er Fremskrittspartiet friskt og raskt og bruker disse
pengene for hva det er verdt. Det er penger som Frem­
skrittspartiet egentlig ikke har, for de har solgt denne oljen
til en mye lavere pris for lenge siden. Men det er nå så.
Vi har faktisk overlatt til kommende generasjoner å
bestemme hvordan en eventuelt skal begynne å tære på
selve Pensjonsfondet. Vi har bestemt oss for å bruke 4 pst.
og det som situasjonen i norsk økonomi tillater, ut fra
de konjunkturene som er, og ut fra rentesituasjonen og
arbeidsløshetssituasjonen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:46:27]: Først
vil jeg oppklare noe som er åpenbare misforståelser med
overlegg.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å bruke opp pensjons­
penger. For det første er det en brøkdel av det årlige over­
skuddet som vi bruker. Vi ønsker å investere pengene og
kutte i forbruket på statsbudsjettet. Vi ønsker å investere
pengene i fremtidig vekst, skape de forutsetningene som
gjør at et næringsliv som ikke er avhengig av olje og gass,
som ikke lever av olje og gass, kan skapes i Norge. Da
må man altså bygge infrastrukturen -- bygge veier. Man
må ha lavest mulig skattetrykk, slik at næringslivet kan
bli konkurransedyktig, slik at fremtidens generasjoner kan
gå inn i et næringsliv og skape verdier og ikke leve som
rentenister av statsråd Kristin Halvorsens overføringer i
form av alle mulige sosiale ordninger. Det er ikke slik vi
skaper en nasjon. Vi skal ha noe å leve av. Det er det
Fremskrittspartiet ønsker.
Mitt konkrete spørsmål til statsråd Kristin Halvorsen
er: På hvilket grunnlag avviser hun et utenlandsbudsjett
som skaper minimalt press på norsk økonomi, når vi alli­
kevel har pengene investert i dollar i utlandet, kan handle
i dollar i utlandet og få apparater til forskning, få medi­
sinsk utstyr, politiutstyr og forsvarsutstyr til Norge, uten
å skape press i norsk økonomi? Hva er årsaken til dette?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:47:41]: Årsaken til at
vi ikke lager et eget utenlandsbudsjett, er at statsbudsjet­
tet samlet sett har en miks av innenlands­ og utenlands­
budsjett. Den miksen tar vi med når vi beregner hva slags
virkning et statsbudsjett har på norsk økonomi.
I det å begynne å spalte opp hvor stor del av Kunnskaps­
departementets budsjett det er som brukes innenlands og
utenlands, hvor stor del av Helse­ og omsorgsdepartemen­
tets budsjett og hvor stor del av Forsvarsdepartementets
budsjett det er som brukes innenlands og utenlands, lig­
ger en vurdering i forhold til hvordan budsjettet virker på
norsk økonomi allerede. Vi synes ikke det er noe særlig
poeng i å prøve å spalte det videre. Vi må bruke de pen­
gene vi har, med vett og forstand, og vi må finne det som
er det fornuftige nivået.
Så må jeg si at det er riktig at Fremskrittspartiet kut­
ter i budsjettene. De kutter enormt på områdene bistand,
jordbruk og jernbane. Så gir de mye skattelette, særlig til
dem som har mye fra før, for de fjerner jo formuesskatten.
Det er klart at det er et politisk valg. Men det er ikke vår
politikk.
Lars Sponheim (V) [10:48:54]: I likhet med finans­
ministeren er jeg urolig over Fremskrittspartiets forsøk på
å lete etter muligheter til å -- folkelig sagt -- gå «bananas»
med penger. Jeg er veldig nøktern i synet på bruken av
penger.
Men jeg vil bidra til å gi Fremskrittspartiet rett i én
ting. Det er at norsk økonomi synes hvert år å tåle mer
enn det både finansministeren og jeg sa og trodde for et
år siden. Slik har det vært i mange år, og det sier oss noe
om at det skjer ting i økonomien som gjør at den funge­
rer litt annerledes. Vi hører det fra økonomer som møter
finanskomiteen. Stein Reegård sier f.eks. til komiteen at
man skjønner ikke helt hva som skjer, så det gjelder å sitte
stille i båten. Vi har andre økonomer som sier noe om det
samme. Jeg har selv på denne talerstol hatt den innfalls­
vinkel til mange av disse spørsmålene og prøvd å forstå
det som skjer i vår tid.
Det går dårligere i verdensøkonomien, men oljeprisen
tar av. Hva er sammenhengen? Det er vanskelig å styre i
en slik sammenheng. Representanten Lundteigen sa i sitt
innlegg, der det var mye jeg var enig i, mye av det samme.
Vil statsråden bidra til at vi i nasjonalbudsjettet til høs­
ten får en kanskje litt alternativ gjennomgang av det som
faktisk skjer, slik at vi kan bruke dette til å lære på en for­
nuftig måte, og ikke som et argument for å gå «bananas»
med penger i denne salen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:50:02]: Det er riktig
at det er nye problemstillinger eller forhold som vi må lete
etter en bedre forståelse av.
For norsk økonomi dreier det seg særlig om kapasiteten
i arbeidsmarkedet. Tenk hvis noen for kun kort tid siden
hadde sagt at det på tre år var mulig å få 200 000 flere
mennesker i jobb. Da hadde man svart: Nei, det er ikke
mulig. Det er nesten halve Oslos befolkning, og da teller
vi med babyer og gamle damer -- alt. Det har likevel vært
mulig.
Det betyr at det er noe i forhold til hvordan arbeidsmar­
kedet fungerer, som er mye mer fleksibelt nå enn i tidli­
gere høykonjunkturperioder. Det handler om at vi nå har
et felles arbeidsmarked med EU, med nye EU­land. Det
handler også om at vi klarer å mobilisere deler av befolk­
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007 3657
2008

ningen som vi ikke har klart å mobilisere før. Det gjel­
der i for liten grad dem som er på trygd, men i gledelig
stor grad såkalte seniorer, for en av de gruppene som har
økt mest når det gjelder yrkesdeltakelse, er godt voksne
kvinner over 54 år.
Jeg er helt enig i at vi må gjøre alt vi kan for å lete etter
nye forklaringer, for å manøvrere så presist som mulig.
Men det er også mulig at dette er en tid med usikkerhet,
der ikke alt lar seg forklare.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:51:32]: Først vil eg
seie at eg ikkje kjenner til påstanden frå statsråd Kristin
Halvorsen om at Framstegspartiet har teke til orde for å
selje all oljeproduksjon på rot. Eg forstår ikkje kvar ho har
det frå.
Det som er spørsmålet, er: Når statsråd Kristin Halvor­
sen og Finansdepartementet legg til grunn at oljeprisen i
snitt skal vere 500 kr pr. fat i år, kvifor nyttar ein ikkje
då sjansen til å selje f.eks. ein del av Petoros produksjon
til det som er marknadsprisen i dag, nesten 700 kr pr. fat?
Det har vi aldri fått noko godt svar på. Eg stiller ikkje det
spørsmålet på nytt, fordi eg reknar med at eg heller ikkje
får noko svar på det i dag.
Men det som eg ønskjer svar på, var det spørsmålet
som eg stilte i stad: Viss oljefondet kjem opp på eit nivå
som utgjer 5 mill. kr pr. innbyggjar i 2030, er oljefondet då
stort nok, eller er det ikkje grenser for kor stort oljefondet
bør bli?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:52:36]: Jeg vet ikke
hva slags politisk karriere representanten Hagesæter har
tenkt å legge opp til, men jeg kan si at i 2030 har i hvert
fall jeg tenkt å overlate plassen til noen andre. Det betyr
at det er de som styrer i 2030, som bestemmer det.
Vi har en ikke­fornybar naturressurs. Nå har vi tekno­
logien til å pumpe den opp og veksle den om til penger. Så
har vi sagt at av hensyn til kommende generasjoner skal
vi ikke tære på selve formuen. Den skal vi gi videre, men
vi skal bruke den reelle avkastningen, som vi regner med
er 4 pst. Vi overlater altså noen valg til de neste genera­
sjonene. Det betyr at de får større handlefrihet til å finne
ut hva som er fornuftig å gjøre i 2030. Da er muligens re­
presentanten Hagesæter med, men jeg tror jeg kan love at
jeg har gitt meg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ulf Leirstein (FrP) [10:53:49]: Det var for så vidt in­
teressant å høre at finansministeren og partilederen i SV
nok en gang kommer med en dato for når hun skal gå av.
Det har hun gjort tidligere også, men denne gangen velger
jeg faktisk å tro på henne, for å si det sånn. (Munterhet i
salen)
Grunnen til at jeg tegnet meg på talerlisten, var det
innlegget finansministeren hadde her i stad. Det er selv­
følgelig ikke slik at når Fremskrittspartiet deltar i disse
debattene, prøver vi å beskrive Norge som et Bangladesh
eller et u­land hvor alt er fullstendig galt. Selvfølgelig er
det mange områder i Norge hvor vi opplever god velferd.
Selvfølgelig er det mange i Norge som har det bra. Vårt
utgangspunkt i slike debatter er nettopp å påpeke at det
er noen utfordringer vi kan løse hvis vi vil. Noe jeg har
tatt opp mange ganger i debatt med finansministeren, er
bl.a. bekjempelse av fattigdom, som finansministeren har
fokusert på. Man har hatt et klart fokus på det. Det ble
sagt før valget at man skulle ha fokus på det. Man sa det
i begynnelsen av denne stortingsperioden, men det foku­
set har altså blitt borte, slik jeg opplever det. Jeg opple­
ver det absolutt som at det fokuset har blitt borte. Det er
bare å se på det reviderte statsbudsjettet vi skal behandle
i denne salen neste fredag.
Det er selvfølgelig bra at det er lav arbeidsledighet i
Norge, det er kjempebra. Men hvis vi sammenligner vår
arbeidsledighet med den i andre europeiske land, har vi
faktisk en ganske stor gruppe mennesker som er helt uten­
for arbeidslivet, som verken er arbeidsledige eller arbeids­
føre, men som altså er uføre, som er utenfor og ikke kom­
mer inn i arbeidslivet. Vi har en stor gruppe mennesker
som lever på velferdsordninger, og mange av disse ønsker
helt sikkert å kunne ta del i arbeidslivet. Men også der gjør
Regjeringen lite.
Jeg ser at når vi har den oljerikdommen vi faktisk har,
kunne vi brukt noe av den til investeringer for å løse de
problemene finansministeren selv har sagt hun er opptatt
av. Det velger man altså ikke å gjøre.
Det er ikke slik at Fremskrittspartiet har tenkt å gå
«bananas» med bruk av oljepenger. Hvis man hadde lest
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, ville man sett
at Fremskrittspartiet er det partiet som kutter mest av alle
partier i denne sal i offentlig forbruk. Men vi sørger for å
vri en del av dagens driftsutgifter i staten over til investe­
ringer, noe som vil skape ytterligere vekst på sikt. Det må
være poenget, for vi kan ikke leve av et fond alene. Vi må
iallfall legge grunnlag for økt vekst i årene framover.
Vi diskuterer nå faktisk statsregnskapet, selv om denne
årlige debatten ofte blir mer enn bare en debatt om stats­
regnskapet. Jeg har likevel lyst til å komme inn på det som
var utgangspunktet for denne saken. Saksordføreren sa at
det på mange måter er en revisorrapport, og finansminis­
teren bekreftet det. Den revisorrapporten er veldig interes­
sant når man ser på det konkrete regnskapet i forhold
til hvor lite oljepenger man nå faktisk bruker. Jeg hørte
finansministeren si at nei, det er jo ikke slik at man bare
bruker 1,3 pst., man bruker mye mer, for vi har andre inn­
retninger når det gjelder hvordan vi håndterer statsøkono­
mien, statsbudsjettet osv. Vel, jeg konstaterer at når denne
revisorrapporten går i Regjeringens favør, er det veldig
greit å forholde seg til den. Når den tydeligvis ikke går
i Regjeringens favør, kommer man med unnskyldninger.
Det er helt tydelig at tre år på finansministerkontoret har
satt sitt preg på finansministeren når jeg hører hennes
innlegg.
Noe av problemet med debatten er at da vi hadde en
stor diskusjon her for halvannet år siden om det statsbud­
sjettet som dette er statsregnskapet for, var det helt tyde­
lig hva som skulle være den eksakte pengebruken, og det
norsk økonomi tålte. Det var finansministeren klinkende
klar på: ikke en krone mer, for da ble det økt rente. Det
12. juni -- Statsrekneskapen for 2007
3658 2008

fikk vi allikevel. Men da ville altså renten øke, og det var
ikke måte på hvor ille det skulle gå med norsk økonomi.
Så har vi altså fått uante skatteinntekter, man bruker min­
dre oljepenger enn forutsatt. Allikevel er det akkurat det
man endte opp med, som er den store fasiten. Vi kunne
altså ha gjort alt det Fremskrittspartiet sa, både av skatte­
lettelser og investeringer, og allikevel kommet lavere enn
det Regjeringen selv la opp til. Men det er altså uansvar­
lig. Jeg synes det blir fullstendig feil i en debatt å påstå at
det er nøyaktig på den krona Regjeringen legger opp til,
som er fasiten.
Nå må Regjeringen bestemme seg. Enten er det det
man sa da man la fram statsbudsjettet, som er fasiten
på hva man kan bruke i norsk økonomi, eller så må det
være det statsregnskapet som er lagt fram, som man fak­
tisk brukte, som er fasiten. Problemet til Regjeringen er at
når budsjettet ikke stemmer med regnskapet slik som man
forutsa, eller omvendt, bruker man nå begge deler som ar­
gumentasjon for at det var akkurat den pengebruken som
var fornuftig. Vel, min påstand er at det statsregnskapet vi
behandler i dag, nettopp beviser at den oljepengebruken
som Regjeringen argumenterte kraftig for for halvannet år
siden, faktisk var et bomskudd. Det synes jeg Regjeringen
bør ta inn over seg.
Det er ikke mulig å treffe akkurat på krona, selv om jeg
er helt bombesikker på at når vi kommer til høsten, vil vi
igjen få et statsbudsjett fra finansminister Kristin Halvor­
sen hvor hun kommer til å argumentere for at det er ak­
kurat det Regjeringen legger opp til, som er akkurat den
hårfine grensen for hva man kan bruke. Fremskrittspartiet
kommer sikkert til å argumentere for det motsatte. Så vil
vi altså få fasiten et år etterpå, men Regjeringen må be­
stemme seg for hva man skal forholde seg til: Er det den
oljepengebruken man legger i budsjettet, eller er det det
man får i statsregnskapet, som man mener er en fornuftig
oljepengebruk?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:59:41]: Vi har vel et
par debatter til her i dag, så jeg har ikke tenkt å bidra eks­
tremt til å forlenge denne. Jeg vil bare komme med et par
stikkord.
Selvfølgelig har representanten Leirstein rett i at det
ikke er fiks faste størrelser vi diskuterer -- det er helt opp­
lagt. Men det er et hav av forskjell mellom stortingsflertal­
lets utgangspunkt og Fremskrittspartiets utgangspunkt. Og
dessverre er det slik at Fremskrittspartiets alternative stats­
budsjettet ikke gir noe svar. I sitt alternative statsbudsjett
foreslår riktignok Fremskrittspartiet å kutte dramatisk på
bistand, å kutte dramatisk på distrikt og jordbruk, på jern­
bane og diverse andre ting og bruke pengene på skattelette
-- pluss at man lager seg et utenlandsbudsjett og øker olje­
pengebruken. Men det er jo bare Fremskrittspartiets start­
punkt, for så fort det statsbudsjettet er behandlet i Stortin­
get, begynner man bare å plusse på til nye gode formål.
Det siste jeg selv opplevde i salen -- jeg holder ikke telling
på Fremskrittspartiets pengebruk, men det burde jeg kan­
skje begynne med -- var da man foreslo å redusere bensin­
og dieselavgiftene. Da svei man av 3,5 milliarder kr, som
ingen har sett på noe regnskap. Statistisk sentralbyrå, som
blir bedt om å beregne virkningen av Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, og alle andre som tror på en del
av det som blir sagt, får jo bare en flik av sannheten om
den økonomiske politikken.
Det blir egentlig ganske spennende å se hva som egent­
lig skal gjennomføres, hvis det er slik at Fremskrittsparti­
et og Høyre skal styre landet etter neste valg. Det har jeg
tenkt at de ikke skal, for vi har tenkt å vinne valget -- men
det hadde blitt et gigantisk eksperiment.
Så til dette som er et slags mantra, nemlig at investe­
ringer er lønnsomt, og at drift er ulønnsomt. Investeringer
betyr altså at alt man kan investere i, bruer, operaer, bygg
eller hva det måtte være -- gode, fine monumenter som
viser at vi har brukt oljepenger -- er lønnsomt for samfun­
net. For det første er det feil; vi gjør mange ulønnsomme
investeringer, for vi bruker ikke bare lønnsomhetsbegrepet
som utgangspunkt. For det andre protesterer jeg intenst på
at det som er viktig drift av den norske velferdsstaten, ikke
er lønnsomt. Barnevern er lønnsomt -- det er ikke investe­
ringer, det er drift. Skole er lønnsomt, det å hjelpe barn til
å knekke lesekoden er lønnsomt, for det sikrer verdiska­
ping i framtiden. Så dette blir en helt feil måte å se hva
som er lønnsomt og klokt å bruke penger på, og hva som
ikke er det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3697)
S a k n r . 2 [11:02:38]
Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga
2007 (Innst. S. nr. 274 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 19
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Reidar Sandal (A) [11:03:35] (komiteens leiar og ord­
førar for saka): I Kredittmeldinga 2007 er det lagt særleg
vekt på utviklinga i finansmarknaden og den internasjona­
le finansuroa. Konkurransen i bankmarknaden og utvik­
linga for norske låntakarar får òg brei omtale. Verksem­
da til Det internasjonale valutafondet tek ein større del av
den siste kredittmeldinga enn det som har vore vanleg i
dei fleste tidlegare åra. Det er ein illustrasjon på at Regje­
ringa legg stor vekt på dette arbeidet. I samsvar med tra­
disjonen blir aktiviteten til Noregs Bank og Kredittilsynet
grundig presentert.
Når det gjeld vurderingane av den finansielle stabili­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3659
2008

teten, har fleirtalet i finanskomiteen i stor grad samanfal­
lande synspunkt. Det er først og fremst Framstegspartiet
som har avvikande oppfatningar. I synet på pengepolitik­
ken finn vi det same mønsteret. Då ser eg bort frå vurde­
ringane av renteutviklinga. Fleirtalet gir si tilslutning til
hovudtrekka i Regjeringa sin politikk, med enkelte utfyl­
lande kommentarar. Framstegspartiet derimot tek på nytt
eit oppgjer med handlingsregelen.
Når det gjeld verksemda til Det internasjonale valuta­
fondet, seier eit anna fleirtal, alle partia unnateke Fram­
stegspartiet og Høgre, at ein er tilfreds med at IMFs ak­
tivitetar og låneprodukt blir kritisk gjennomgått. Det blir
dessutan poengtert frå fleirtalet at målet må vere at institu­
sjonen reduserer aktiviteten sin til det som ligg i det opp­
havlege mandatet til IMF frå Bretton Woods. Regjeringa
får klart positiv respons på det arbeidet som er gjort for å
betre låneprogrammet. Det blir dessutan poengtert at IMF
både bør redusere og avgrense rolla si i låginntektsland.
Framstegspartiet seier derimot at ein ikkje deler «fler­
tallets frykt for IMFs krav overfor utviklingsland om
liberalisering og privatisering».
I samsvar med god tradisjon har finanskomiteen også
i år halde ei open høyring med sentralbanksjef Gjedrem
i samband med behandlinga av kredittmeldinga. Sentral­
banksjefen gav ein brei analyse av gjennomføringa av
pengepolitikken. Deretter svarte han på ei rekkje spørs­
mål frå komitemedlemene. For finanskomiteen sitt arbeid
er sentralbanksjefens presentasjon og vurderingar av stor
interesse og verdi.
I fjor var den negative utviklinga på den amerikanske
kreditt­ og bankmarknaden eit karakteristisk trekk. Den
såkalla subprime­krisa smitta etter kvart over til Europa.
Ei rekkje internasjonale bankar har følgjeleg hatt store tap.
Det er ingen gitt å slå fast kor store dei samla tapa som
er knytte til finansuroa, har vore. Vidaresal av finansielle
instrument i fleire ledd gjer det svært vanskeleg å få over­
sikt. Likevel er det heva over all tvil at mange kundar og
bustadeigarar både i USA og i Europa er hardt ramma.
Det siste året har vi til fulle fått merke at finansmark­
naden er internasjonal. Vi har erfart at komplekse, struk­
turerte, finansielle produkt er samansette på ein slik måte
at sluttinvestor ikkje har vore klar over kor stor risiko in­
vesteringa hans har representert. Denne kompleksiteten
har gjort det svært vanskeleg å overvake den finansielle
stabiliteten. Eg meiner derfor at det er heilt forståeleg at
finansuroa òg har ført til auka utlånsrenter frå bankar i
vårt eige land. Dessutan har vi til fulle vore vitne til tap
på investeringar i finansielle produkt og verdipapir. Fleire
norske kommunar og finansinstitusjonar har hatt sviande
erfaringar på dette området.
Rett nok har vi registrert ein del svært uheldige trans­
aksjonar for enkelte aktørar på finansmarknaden i Noreg.
Kredittilsynet slår likevel fast at det ikkje er grunnlag for
uro for norske bankar. Årsresultata i 2007 for norske ban­
kar viser at tapa samla sett har vore små. Likevel er det
grunn til å frykte at bankkrisa kan føre til lågare vekst i
mange europeiske land og i USA. I sin tur kan det lett re­
sultere i negative utslag for norsk økonomi, spesielt ved
at eksporten frå Noreg kan bli redusert.
For dei norske hushalda har gjeldsveksten vore sterk dei
siste åtte åra. Kredittmeldinga dokumenterer dette. Veks­
ten har vore driven av låge renter, sterk vekst i bustad­
prisane og inntektsvekst. Undersøkingar viser at det er
mellom dei nyetablerte på bustadmarknaden at gjeldsbe­
lastninga er særleg stor. Låntakarar som er yngre enn 35 år,
har ei gjennomsnittleg gjeldsbelastning på 313 pst. Dette
er 24 prosentpoeng høgare enn i 2006. Desse observasjo­
nane er ganske oppsiktsvekkjande. Karakteristiske trekk er
aukande gjeldsvekst, lengre gjennomsnittleg løpetid på lån
og klart større utbreiing av avgiftsfrie lån. Etter mitt syn
blir låntakarane på denne måten meir risikoutsette dersom
det oppstår uventa renteoppgang eller bustadkrakk.
I fjor auka Noregs Bank styringsrenta med 1,75 pro­
sentpoeng. Den enda på 5,25 pst.. Mange av våre politis­
ke motstandarar yndar å leggje skulda for renteauken på
den noverande regjeringa. Det er definitivt eit for enkelt
bilde. I den samanhengen vil eg vise til forskrifta for pen­
gepolitikken, som det var brei semje om då ho blei sett i
verk i 2001. Der heiter det:
«Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nors­
ke krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder
også bidra til stabile forventninger om valutakursutvik­
lingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte fi­
nanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen
i produksjon og sysselsetting.»
I forskrifta blir det dessutan slått fast at det er Noregs
Bank som skal stå for den operative gjennomføringa av
pengepolitikken.
Det er eit faktum at Noregs Bank allereie i 2005 vars­
la ein vesentleg renteoppgang. Renteprognosane er seina­
re blitt justerte opp fleire gonger. Grunngivinga har vore
at veksten i norsk økonomi har vore uvanleg sterk, kapa­
sitetsutnyttinga har vore uvanleg høg, og mykje tydde på
at aktivitetsnivået ville halde seg oppe lenge. Høg vekst
hos handelspartnarane våre har òg trekt renteprognosane
i same retning.
Dette temaet stod sentralt under den opne høyringa som
finanskomiteen hadde med sentralbanksjefen 22. mai i år.
Han sa:
«Siden 2003 har veksten i norsk økonomi vært høy,
høyere enn vi hadde ventet. Den skjøt fart både ras­
kere og mer markert enn i oppgangskonjunkturene på
1980­ og 1990­tallet. Til å være så langt ute i oppgan­
gen var veksten uvanlig høy i fjor. Den årlige veksten
i bruttonasjonalproduktet i fastlandsøkonomien var på
litt i overkant av 4 pst. i de tre årene fra 2004 t.o.m.
2006. I fjor kom den over 6 pst.»
Vi kan derfor slå fast at det er uvanleg gode tider i lan­
det vårt. Eg er svært tilfreds med den gode utviklinga som
har vore i norsk økonomi dei siste åra. På denne bakgrun­
nen er det som forventa, ut frå forskrifta om pengepoli­
tikken, at Noregs Bank har auka styringsrenta til eit meir
normalt nivå.
For regjeringspartia er det ikkje eit mål for den økono­
miske politikken å ha lågast mogleg rente. Derimot er ar­
beid til alle, ei berekraftig utvikling, meir rettferdig forde­
ling og styrking av velferdsordningane heilt sentrale poeng
for oss. Dersom vi derimot skulle innrette budsjettpolitik­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3660 2008

ken med sikte på ei unormalt låg rente, måtte det kuttast
kraftig på mange område. Det ville vere mykje dårlegare
nytt for folk flest enn at renta, som varsla allereie under
den førre regjeringa i 2005, no har kome opp på eit meir
normalt nivå.
Årsaka til renteauken er den sterke veksten i norsk øko­
nomi. Vi veit òg at veksten i sysselsetjinga har vore rekord­
høg. Aldri før har så mange norske kvinner og menn vore
i arbeid, og arbeidsløysa er svært låg. Eg er overbevist om
at den svært positive utviklinga på arbeidsmarknaden og
den høge inntektsveksten, som finansministeren òg viste
til i innlegget sitt tidlegare i dag, har gitt mange hushald
større økonomisk armslag og eit tryggare livsgrunnlag enn
dei har hatt på lenge -- kanskje har dei aldri hatt så gode
vilkår.
Eg undervurderer ikkje dei vanskane som enkelte lån­
takarar kan ha med det noverande rentenivået. Det ville
vere å vise lite empati. Styringsrenta til Noregs Bank er no
på 5,5 pst. og svært nær den toppen som banken har lagt
til grunn i den siste pengepolitiske rapporten sin. Progno­
sen er at renta skal setjast ned igjen i 2009 og 2010. Det
kan gjere kvardagen enklare for mange av dei som kjenner
presset frå stor gjeld og tyngjande renteutgifter.
No om dagen er det ikkje berre styringsrenta til Noregs
Bank som er bestemmande for kva rente låntakarane må
betale i sin eigen bank. Pengemarknadsrenta kan kome til
å stige raskare enn vår eigen sentralbank legg opp til. Det
kan lett bli konsekvensen av den stramme kredittmarkna­
den som har oppstått på grunn av den internasjonale fi­
nansuroa som eg viste til tidlegare i innlegget mitt. Denne
utfordringa peiker også Noregs Bank på i årsmeldinga si.
Sentrale analytikarar i norsk finansnæring understreka det
same poenget så seint som i går.
Norske bankar finansierer seg i ikkje uvesentleg grad
i andre land. Desse finansieringskostnadene har gått opp,
og det har slått inn i pengemarknadsrentene her i landet.
Norske bankar har velta iallfall ein god del av dette over
på renta på lån til norske hushald og til norske bedrifter.
Alt dette skjer sjølv om det norske banksystemet er løn­
samt. Eg nemner dette poenget for å illustrere at interna­
sjonale forhold har mykje å seie for kva kostnader norske
låntakarar møter, både i person­ og bedriftsmarknaden.
Eg visste det før, men etter å ha lese innstillinga frå
finanskomiteen blei eg til fulle mint om det igjen: Fram­
stegspartiet er tung i argumentasjonen mot handlingsre­
gelen. Rett nok er eg ikkje overtydd om at debatten om
kredittmeldinga er den rette arenaen for å debattere dette
temaet, men ein del av synspunkta frå Framstegspartiet
kan ikkje stå uimotsagde.
I komiteinnstillinga seier representantane frå Fram­
stegspartiet:
«En av handlingsregelens viktigste svakheter er at
den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan ol­
jeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom ol­
jepenger brukt til skatte­ og avgiftslettelser, offentlige
realinvesteringer eller offentlig forbruk.»
Eg har ingen illusjon om å få komitemedlemene frå
Framsstegspartiet til å endre syn på handlingsregelen, men
eg vil minne om følgjande poeng: Den omtalte regelen
fastset kor mykje oljepengar som over tid skal brukast
over statsbudsjettet. Dermed legg han føringar for den
samla budsjettramma. Kva oljeinntekter og andre inntek­
ter skal brukast til, blir vedteke i Stortinget i dei årlege
budsjettrundane.
Eg erkjenner sjølvsagt at det kan vere lett å la seg
freiste til for høg bruk av petroleumsinntektene. Kostna­
dene kan nemleg bli flytta til ei fjern framtid. Nettopp av
den grunn må vi ha eit rammeverk for budsjettpolitikken
som tvingar oss til reelle prioriteringar mellom ulike in­
vesteringsprosjekt og andre utgiftsformål, som finansmi­
nisteren heilt korrekt peikte på tidlegare i dag. Alt dette
må skje innanfor rammer som samla sett er ansvarlege.
På dette feltet er det eit grunnleggjande skilje mel­
lom Framstegspartiet på den eine sida og dei andre partia
i Stortinget på den andre. Eg meiner at dersom ein bryt
med det synet som fleirtalet i denne salen baserer seg på i
dette spørsmålet, set ein over styr den ansvarlege økono­
miske linja. Effekten av ein slik politisk kurs vil vere klart
negativ for folk og land.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:18:32]: Privat
rikdom øker. Avstanden mellom den private rikdommen
og den offentlige fattigdommen øker. Regjeringen sparer
fordi økonomien ikke tåler at man bruker mer penger.
Mener representanten Sandal at skattene derfor må
økes, slik vi har hørt enkelte rød­grønne politikere argu­
mentere for -- for å dra inn kjøpekraft? Eller vil repre­
sentanten Sandal tillate private løsninger, slik at folk kan
bruke sin private økende velstand på annet enn biler, rei­
ser, bygging av hus osv., slik at de også kan dekke noen
av sine grunnleggende velferdsbehov med egne opptjente
penger?
Reidar Sandal (A) [11:19:13]: Eg takkar representan­
ten Tybring­Gjedde for å gi meg høve til å svare på desse
standardspørsmåla frå Framstegspartiet.
Når det gjeld skattenivået, er dei tre regjeringspartia
einige om at vi i den inneverande stortingsperioden skal
liggje på det skattenivået ein hadde i 2004. Det nivået er
vi på, og den linja styrer vi etter i den stortingsperioden
som vi no er inne i. Men når vi snakkar om skattar, vil
eg understreke at det er viktig for oss å forbetre skattesy­
stemet og skape meir rettferd. Det kan bety at vi skal ta
meir frå dei som har aller mest å bidra med, for å skape
eit betre fellesskap i Noreg.
Når det gjeld synet på private løysingar, er det regje­
ringspartia og Arbeidarpartiet sitt definitive syn at vi skal
ha fellesskapsløysingar og korkje inspirere til eller leggje
grunnlag for at vi skal ha private helse­ og omsorgsløy­
singar. Det er ikkje vår politiske kurs, som representanten
Tybring­Gjedde svært godt veit.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:20:37]: Grunnen til
at eg tek ordet, er representanten Sandal si hyllest av hand­
lingsregelen, at han er noko av det glupaste som er funne
opp nokosinne i Noreg.
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3661
2008

Vi har peikt på at det er ein del svakheiter med hand­
lingsregelen. Ei av svakheitene er at handlingsregelen
ikkje skil mellom korleis ein bruker pengane. Det er nem­
leg eit poeng, for dersom ein bruker pengar til skattelette,
har det ein heilt annan effekt på økonomien enn dersom
vi f.eks. bruker pengar på byråkratiet i offentleg sektor.
Og dersom vi bruker pengar i utlandet -- kjøper ting frå
utlandet -- har det ein annan effekt på norsk økonomi enn
dersom vi bruker dei same pengane i Noreg.
Då er mitt spørsmål til leiaren av finanskomiteen: Er
ikkje representanten Sandal einig i at det er ulike verknader
av pengebruken, avhengig av korleis ein bruker pengane?
Reidar Sandal (A) [11:21:45]: No har vi jo høyrt ek­
sempel her i stortingssalen før i dag på at framstegspartire­
presentantane ikkje er så nøgne med sitatbruken. Vi hadde
jo eit eksempel på det no frå Hagesæter si side. Eg har
ikkje uttalt meg om den djupaste intellektuelle ferdigheita
i utforminga av korkje handlingsregelen eller anna, men
eg har sagt at det er ein operativ regel som vi styrer etter,
ikkje slavisk, men i den ånda som han skal styrast etter.
Til det spørsmålet som representanten Hagesæter stil­
ler, om å skilje mellom ulik bruk av pengar, vil eg berre
seie at eg aksepterer ikkje premissane for resonnementet
frå Hagesæter og Framstegspartiet om at det å bruke mest
mogleg pengar til investering, for så vidt er veldig gunstig,
men så er ein veldig kritisk til midlar til drift.
Eg viser til det finansministeren sa tidlegare i dag, som
eg synest var veldig dekkjande òg for mi oppfatning: Det
er ikkje investeringar å løyve til barnevern og utdanning,
men det er nyttig, klokt og framtidsretta å gjere det, sjølv
om det ikkje fyller dette framstegspartikravet som det òg
blir vist til.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:23:17]: Først en aldri
så liten kommentar til at de rød­grønne ikke har noen tro
på private aktører innen helse­ og omsorgstjenesten. Jeg
må minne om at det er de rød­grønne som med Helse Sør­
Øst nå fører en halsløs anbudspolitikk innenfor rusomsor­
gen, som gjør at man avslutter samarbeidet med frivillige
organisasjoner som har pågått i en årrekke. Det er de rød­
grønne i praktisk politikk.
Så var Sandal inne på at det er en del låntakere som får
problemer med for høy rente, og han hadde noen vurde­
ringer knyttet til det. I sine merknader har Kristelig Folke­
parti pekt på at man kanskje burde innføre noen tiltak for
å få mer forbrukervern mot de aggressive markedsførerne
av forbrukerlån. Det er gjerne de som tar slike lån, som får
størst problemer. Hvorfor vil ikke regjeringspartiene være
med på det?
Reidar Sandal (A) [11:24:16]: For det første vil eg
understreke at når det gjeld private løysingar, uttalte eg
meg om kva som var vårt hovudløp. Representanten Sy­
versen og eg er einige om at staten må kjøpe betydelege
tenester innanfor helse­ og omsorgssektoren, bl.a. frå ide­
elle organisasjonar, og dei gjer eit godt arbeid. Så la oss
ikkje skape nokon strid om det.
Når det gjeld spørsmålet om å styrkje forbrukarvernet,
som Kristeleg Folkeparti riktig tek opp i merknadene, sy­
nest eg det er både klokt og relevant. Det er gjort veldig
mykje for å styrkje forbrukarvernet i denne regjeringspe­
rioden. Eg viser til både endra lovgiving og regelverk på
dette feltet, og vi vil gå vidare med dette spørsmålet for
å sjå om vi kan få til ei forbetring -- for så vidt i den ånd
som Kristeleg Folkeparti legg opp til. Men vi treng litt
områdingstid for å kunne vere heilt konkrete på dette.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:25:33]: Når eg
nemnde representanten Sandal si hyllest til handlingsrege­
len, var det litt meir ei oppfatning av korleis eg tolka hans
eigentlege bodskap, enn at eg siterte han korrekt. Det er
riktig, det gjorde eg ikkje.
Representanten Sandal nemnde dette med investering,
og det er for så vidt eit poeng at det er meir fornuftig å
bruke pengar på investeringar enn på forbruk. Men det var
ikkje det som var kjernen i mitt spørsmål. Mitt spørsmål
var: Når ein bruker pengar på skatte­ og avgiftslette, noko
som også kan bidra til å halde prisane nede, gir det ein
annan effekt på økonomien enn om ein pøser meir pengar
inn i offentleg sektor, til auka byråkrati, f.eks. i fylkes­
kommunen? Det er det som er mitt spørsmål. Er represen­
tanten Sandal einig i at det gir ulik effekt når ein bruker
pengar på skatte­ og avgiftslette, og når ein bruker pengar
på auka byråkrati?
Reidar Sandal (A) [11:26:38]: Eg ber om respekt for
at eg ikkje kan gå inn på representanten Hagesæter sine
premissar, for vi har ei heilt anna forståing av kva skat­
te­ og avgiftsinntektene til staten skal brukast til. Eg ak­
septerer ikkje det utgangspunktet at det å løyve mykje til
offentleg sektor ikkje er ei god plassering av pengane.
Vi vil ha ein stor offentleg sektor for å skape betre
velferdsordningar i dette landet. Derfor satsar vi tungt på
utdanning, derfor har vi gjort ein historisk innsats når det
gjeld utbygging av barnehagane, og derfor er vi på jakt
etter å skape betre ordningar for dei som slit mest i sam­
funnet, og som har minst ressursar å leve av. I det biletet
er eg ikkje med på å knytte eit negativt forteikn til innsat­
sen i offentleg sektor, slik vi har sett mange eksempel på
tidlegare. Det synest eg faktisk Framstegspartiet òg skal
slutte med.
Jan Tore Sanner (H) [11:27:53]: En viktig grunn til
den sterke kostnadsveksten vi nå har innenfor mange sek­
torer, og til at vi ikke får løst viktige oppgaver, er Regje­
ringens allergi mot private løsninger, og at man har stop­
pet opp moderniseringen av offentlig sektor. Dette ble
også understreket av sentralbanksjefen under høringen i
finanskomiteen, hvor han sier:
«Det har ikke skjedd mye nytt de senere årene som
kan fyre opp under produktivitetsveksten, vil jeg vel
mene, på strukturpolitikkens område.»
Han understreker gjentatte ganger at det er stort rom
for modernisering av offentlig sektor.
Ser representanten Sandal at Regjeringens allergi mot
private løsninger og den fullstendige stopp i moderniserin­
gen av offentlig sektor er noe av forklaringen på de store
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3662 2008

problemene vi nå sliter med, med kostnadsøkninger og at
vi ikke får løst helt nødvendige oppgaver, bl.a. innenfor
omsorgssektoren?
Reidar Sandal (A) [11:29:01]: Eg er einig i at vi står
overfor eit betydeleg kostnadspress både i offentleg og pri­
vat sektor, men eg er ueinig med representanten Sanner i
at regjeringspartia og Regjeringa ikkje gjer ein innsats for
å forbetre offentleg sektor. Vi er ikkje komne i mål, vi er
ikkje komne langt nok, men vi har tankar om det, og det
er gjort grep for å kome vidare. Det er nødvendig å forbet­
re offentleg sektor, gjere han endå meir tilgjengeleg for
forbrukarane og få ein endå høgare kvalitet på tenestene.
Men igjen vil eg seie: Eg er ikkje med på å teikne eit
negativt bilete av innsatsen til mange av dei som yter ein
betydeleg innsats f.eks. innafor helse­ og sosialsektoren.
Eg er redd for at dersom vi heile tida målar dette negative
teiknet, er det med på ikkje å inspirere, men å demotivere
dei som i det daglege gjer ein stor innsats, anten det er på
sjukeheimar eller i klasseromma.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ulf Leirstein (FrP) [11:30:29]: Vi behandler kreditt­
meldingen for 2007. Som saksordføreren nevnte, er kan­
skje ikke dette arenaen for den store debatten knyttet til
oljepengebruk og handlingsregelen. Men det er jo slik at
når handlingsregelen faktisk er omtalt i dokumentet, kan
jo ikke Fremskrittspartiet la en slik mulighet gå fra seg til
å kommentere dette også i merknadsform. Jeg registrerer
at saksordføreren også avla oss noen visitter på området.
Jeg har tenkt å komme litt tilbake til det senere i innlegget.
Dette får meg for så vidt til å reflektere litt. Kreditt­
meldingen er egentlig en ganske traust melding, for dem
som er interessert og leser denne meldingen. Jeg tror nok
norsk politikk, og kredittmeldingen spesielt, hadde blitt
en smule kjedelig hadde det ikke vært for nettopp Frem­
skrittspartiet. Det tror jeg også saksordføreren innser. Da
blir det i hvert fall noe debatt, og det kan være positivt.
Men la meg nå først ta selve kredittmeldingen som
sådan. Som jeg sa i fjor, synes jeg kredittmeldingen er en
god melding, for den gir på en lettfattelig og god måte en
oversikt over hvordan det står til med finansinstitusjonene
våre, og hvordan det står til i finansmarkedet. All honnør
til departement og statsråd for det. Mye av det meldingen
dreier seg om, er rett og slett fakta om hvordan situasjo­
nen er. Og det bør man jo ikke bruke mye politisk reto­
rikk på å krangle om. Fakta er i utgangspunktet fakta. Det
skal vi forholde oss til.
Så har jeg lyst til å gi ytterligere skryt til finansminis­
teren. Da vi diskuterte statsbudsjettet i fjor høst, hadde vi
en situasjon med disse såkalte Terra­kommunene, Terra­
skandalen, med Terra Securities og noen kommuner. Da
ble det også satt søkelys på hva rollen til Kredittilsynet
er oppe i dette. En samlet opposisjon hadde en merknad i
forbindelse med Budsjett­innst. S. nr. 6 for 2007­2008, fi­
nanskomiteens budsjettinnstilling, og der bad vi om at man
i kredittmeldingen for 2007 omtalte særskilt disse forhol­
dene. Det har finansministeren gjort på en særdeles grun­
dig måte, og har vel også etter innspill fra Kredittilsynet
konkludert på samme måte om hva som skal være veien
videre -- ikke nødvendigvis primært med hensyn til den
saken som var aktualisert i fjor høst, men med hensyn til
om lignende saker kan skje igjen, hvordan vi jobber, osv.
I et fritt marked som vi har på dette området, som jeg
er glad for -- vi har jo en meget god banknæring, vi har
gode finansinstitusjoner, hele næringen mener jeg funge­
rer veldig godt -- er det selvfølgelig også viktig at vi har
kontrollapparatet på plass, slik at alt foregår etter boken.
Kredittilsynet gjør på mange måter en utmerket jobb, men
noen av oss stusset da vi fikk denne Terra­skandalen, da
det framkom at det hadde vært veldig mange år siden Kre­
dittilsynet bl.a. hadde hatt tilsyn med den angjeldende in­
stitusjonen. Vi har som sagt i kredittmeldingen nå fått flere
innspill fra Kredittilsynet og finansministeren, og jeg føler
også at dette er noe man er nødt til å følge opp videre, og
det vil bli gjort.
En samlet opposisjon har skrevet i innstillingen til
kredittmeldingen at vi
«mener på bakgrunn av de erfaringer man har, bl.a.
med bakgrunn i saken knyttet til Terra Securities og den
omtalen som er i Kredittmeldingen, at Regjeringen må
ha fokus på dette området, og at Kredittilsynet følger
opp i større grad».
Jeg tror vi og finansministeren er enige, slik jeg leser
det finansministeren skriver i meldingen, og således er jeg
glad for det. Det var skryt.
Vel, så til noen andre områder. Det er slik at når vi kom­
mer inn på Det internasjonale valutafond, IMF, har vi fra
Fremskrittspartiets side ikke blitt med på alle de merkna­
dene som flertallet har lagt inn. La meg si det slik: På en
del områder her er vi nok ganske enige, jeg tror vi er re­
lativt enige om at IMF må gjennomgå forandring og gjøre
grep. Det er det ikke noe tvil om. Men vi er nok kan­
skje uenige om hvor IMF skal gå, og hvilke grep som er
nødvendige. Der er det rett og slett en politisk uenighet.
Men jeg skal komme mer tilbake til IMF i neste sak som
Stortinget skal behandle, om endringer knyttet til IMF.
Så til rentepolitikken og rentefastsettelsen. Jeg regist­
rerer at finanskomiteens leder ikke er veldig glad for at
det har vært 14 renteøkninger. Jeg registrerer også at man
langt på vei ikke vil ha noe ansvar for at så er tilfellet.
Jeg ville jo selvfølgelig blitt en smule forundret hvis fi­
nanskomiteens leder nå hadde tatt ansvaret på strak arm
for disse 14 renteøkningene. Det kom for så vidt ikke
som noen bombe i denne saken. Men det vi etterlyser på
mange måter, er: Ja, det er riktig, Norges Bank fastsetter
renten, men det er altså mulig, hvis Regjeringen vil, å ta
noen grep for å få en annen renteutvikling enn den man
har sett. Det er etter Fremskrittspartiets oppfatning mulig
for Regjeringen gjennom statsbudsjettet å gjøre noen for­
nuftige investeringer som sørger for mindre press i norsk
økonomi. Infrastruktur er en meget fornuftig investering,
hvor Regjeringen kunne gjort langt mer for å dempe pres­
set i økonomien. Man kunne ha økt pasientbehandlingen
ved norske sykehus. Vi vet at av mange av de tusen som
står i kø, er det mange arbeidsføre mennesker, men som
ikke er arbeidsføre før de har fått den operasjonen de fak­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3663
2008

tisk går og venter på. Kunne Regjeringen sørget for bedret
pasientbehandling i Norge, ville vi fått disse menneske­
ne tilbake i arbeidslivet igjen. Arbeidskraft er noe vi sårt
trenger, så det hadde vært meget god politikk.
Man kunne ha drevet en helt annen skatte­ og avgifts­
politikk, som hadde vært et godt incentiv i norsk økono­
mi, og som også hadde påvirket rentefastsettelsen, slik jeg
ser det, i en annen retning enn det vi har sett nå, nemlig
oppover. Når man snakker om at man har omsorg for alle
dem som nå sliter med høy rente, kunne man selvfølge­
lig også der se det fornuftige i å gi skatte­ og avgiftslet­
telser, slik at man ikke legger ytterligere stein til byrden
for spesielt en god del småbarnsfamilier, som ofte har re­
lativt nye huslån som de betaler mye på, som er avhengig
av bl.a. bil, og som har andre utgifter i husholdningen sin.
Der kunne vi altså gjort noe hvis vi ville, ved å ha en mer
fornuftig skatte­ og avgiftspolitikk hvor vi hadde redusert
skatter og avgifter, spesielt for dem som har lite fra før. Det
er ikke slik som finansministeren ofte oppfatter det, at vi
på død og liv skal redusere dette for dem som har mye fra
før. Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett viser skat­
te­ og avgiftspolitikken vår. Vi ønsker primært store kutt
for dem som har lite, og det har vi lagt opp til gang på
gang. Jeg håper at man nå får det med seg.
Så har jeg bare også lyst til å si at når det gjelder den
høringen man har med sentralbanksjefen, synes jeg det er
en god institusjon, for å kalle det det, at finanskomiteen har
denne høringen. Jeg synes alltid innledningen til sentral­
banksjefen er god. Så får man mulighet til å stille spørsmål.
Om jeg blir så mye klokere av svarene, vet jeg ikke. Om
sentralbanksjefen blir så mye klokere av spørsmålene, vet
jeg heller ikke. Jeg bare konstaterer at høringen som sådan
er en god greie for vårt arbeid med kredittmeldingen.
Jeg har lyst til å takke saksordføreren for at han i hvert
fall i innledningen sin går gjennom en del av de område­
ne vi er enige om, hva kredittmeldingen faktisk sier noe
om. Så er vi uenige om en del områder. Jeg har ikke tenkt
å dra opp noen ytterligere debatt nå om handlingsregel og
oljepengebruk. Vi debatterer det så ofte. Men skulle det
tas opp i debatten, så kommer jeg tilbake.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:38:13]: I innstillinga om kre­
dittmeldinga kjem Framstegspartiet med mange og klare
synspunkt på pengebruken i samfunnet vårt. Det gjer san­
neleg òg den erfarne finanspolitikaren Gjermund Hage­
sæter i Dagens Næringsliv i går. Han uttalar:
«Jeg synes vi skal være litt mer opptatt av genera­
sjonen som lever nå, fremfor fremtidige generasjoner.
De får mer enn nok.»
Og vidare:
«Det er ingen andre generasjoner som har spart til
oss, til tross for at staten har hatt store inntekter fra for
eksempel sølvgruvene på Kongsberg.»
Spørsmålet mitt til representanten Leirstein må derfor
bli: Er ikkje representanten Hagesæter si utsegn ei fornær­
ming overfor generasjonar før oss, dei som bygde dette
landet? Vi snakkar om personar som sytte for at både re­
presentantane Hagesæter og Leirstein og vi andre, i mot­
setning til forfedrane våre, kunne få gratis utdanning og
rimelege helsetenester.
Ulf Leirstein (FrP) [11:39:31]: Nei, tvert imot. Dette
er jo faktisk en hyllest. Det at de faktisk stod på, jobbet,
slet og investerte pengene og velstanden i Norge, gjorde
at vi som kom etter, på mange måter kom til dekket bord.
Det er flott at disse menneskene, våre forfedre, gjennom
generasjoner har sørget for å bruke sin arbeidskraft og sine
investeringer i Norge for å sikre oss velstand.
Det som er problemstillingen nå, er at mange av dem
som har hatt et tøft liv og har slitt -- mange av dem er i
dag bl.a. minstepensjonister -- ikke får nyte godt av at den
velstanden som de la grunnlaget for, er blitt ekstremt god.
Det er noe av utfordringen her. Vi må altså nå sørge for
våre kommende generasjoner. Da hjelper det ikke bare å
få en fet bankkonto. Da er det en ganske stor ulempe hvis
huset er forfalt, for det blir mye dyrere å pusse opp dette
norske hus enn å ha langsiktige investeringer i det.
Jan Tore Sanner (H) [11:40:33]: Jeg er enig med re­
presentanten Leirstein i at Regjeringen kunne gjort mer for
å dempe presset i norsk økonomi. Men svaret er definitivt
ikke Fremskrittspartiets politikk.
Fremskrittspartiet har kontakt med mange interesseor­
ganisasjoner, og i møte med dem får man ofte beskjed om
at det finnes lommer av ledig kapasitet i en ellers overopp­
hetet økonomi. Dette resonnementet testet Fremskrittspar­
tiet ut på sentralbanksjefen i høringen, og man fikk svar.
Og svaret var at den form for finstyring av økonomien
hadde man forlatt på 1950­ og 1960­tallet. Jeg synes det
er en ganske god sammenligning. Den type planøkono­
mi som Fremskrittspartiet i realiteten legger opp til, for­
lot man på 1950­ og 1960­tallet, fordi den ikke førte noe
godt med seg.
Ser representanten Leirstein at det er noen paralleller
mellom den finstyring av økonomien som Fremskrittspar­
tiet forsøker å få til i sine budsjetter, og den som man forlot
på 1950­ og 1960­tallet?
Ulf Leirstein (FrP) [11:41:38]: Det at man på mange
måter beskylder Fremskrittspartiet for å stå for en plan­
økonomi -- den var relativt god -- kan jo bli interessant ved
framtidige regjeringsdrøftelser. Men la nå den debatten
ligge nå.
Jeg vil vel påstå at det er nettopp representanten Sanner
og andre som driver såkalt finstyring, fordi man helt blindt
skal prøve å styre etter dette målet i form av handlingsre­
gelen. Det Fremskrittspartiet prøver å påpeke -- hvor jeg
selvfølgelig ikke var særlig godt fornøyd med svaret fra
sentralbanksjefen -- er at det må være en forskjell i stats­
budsjettet på forskjellige kroner man faktisk bevilger. Det
tror jeg replikanten og jeg er enige om. Det er stor for­
skjell på om man bare bevilger penger f.eks. til å ansette
flere byråkrater i Finansdepartementet, og om man heller
bruker penger på veiinvesteringer.
Vårt poeng er at under høringen med sentralbanksje­
fen i fjor sa nettopp sentralbanksjefen rett ut at han hadde
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3664 2008

kontakt med anleggsbransjen, som sa at det ikke var ledig
kapasitet. Men når vi kontakter bransjen, sier bransjen selv
at det er ledig kapasitet. Derfor var mitt spørsmål rettet på
den måten. Når det finnes områder i norsk økonomi som
hadde tålt mer aktivitet, bør vi benytte den muligheten,
og det kan vi tilrettelegge for gjennom statsbudsjettet. Det
er altså ikke noen planøkonomi, men det er en fornuftig
investering.
Torgeir Micaelsen (A) [11:42:58]: Ja, nå er det ett år
og noen måneder til valget. I en viktig sak i finanskomi­
teen i Stortinget er vi nå vitne til at vi har en diskusjon
mellom såkalte framtidige regjeringspartnere, hvor Høyre
går langt i å antyde at deler av Fremskrittspartiets politikk
har planøkonomiske elementer. Tidligere har vi vært vitne
til at Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet mener
at det er valgresultatet i 2009 som skal danne grunnla­
get for hva slags type økonomisk politikk som skal føres
i en framtidig eventuell ny regjering, mens Høyre garan­
terer at det er uaktuelt å regjere med Fremskrittspartiet
hvis ikke en økonomisk ansvarlig politikk føres hvor også
handlingsregelen legges til grunn.
Er det ikke på tide at representanten Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet setter seg ned sammen med
Høyre og andre man ønsker å samarbeide med, og klar­
gjør overfor velgerne hva slags økonomisk politikk vel­
gerne kan forvente seg hvis man skulle være så heldig å
vinne valget i 2009?
Ulf Leirstein (FrP) [11:43:56]: Velgerne kan forven­
te seg en meget fornuftig og god økonomisk politikk hvis
Fremskrittspartiet får lov til å styre alene, eller eventuelt
i samarbeid med andre. Det skal vi håndtere og absolutt
komme tilbake til.
Fremskrittspartiet er opptatt av å drive en ordentlig og
skikkelig økonomisk politikk. Problemet til det store fler­
tallet -- det skal jeg være helt ærlig på, det inkluderer alle
partier minus Fremskrittspartiet -- er at man har laget en
handlingsregel som man aldri noensinne etter innføringen
i 2001 har valgt å følge. De første årene brukte man bety­
delig over 100 milliarder kr mer enn handlingsregelen la
opp til. Nå har økonomien selvfølgelig snudd, så nå bru­
ker man betydelig mindre enn det handlingsregelen fak­
tisk legger opp til. Så slik som situasjonen er i dag, hvis
vi eventuelt skal regjere sammen med partiet Høyre og
Høyre vil legge seg på 4 pst. bruk når det gjelder oljepen­
gene, har vi ganske mye å gå på, faktisk mye mer enn det
Fremskrittspartiet foreslår å bruke. Så da tror jeg absolutt
vi skal kunne komme til enighet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:44:58]: Jeg vil følge
opp uttalelsen til kollega Hagesæter i Dagens Næringsliv
i går, hvor han er veldig poengtert --
Christian Tybring­Gjedde (FrP) (fra salen): En klok
mann!
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:45:16]: -- usedvanlig
poengtert på to punkter: En skal tenke nå­ og ikke fram­
tid, og det er ingen andre generasjoner som har spart noe
til oss. Det er en historiebeskrivelse som de færreste kjen­
ner seg igjen i når det gjelder hva som er spart tidligere.
En holdning til framtida som er så egoistisk og primitiv, er
vel preget av den situasjonen landet er inne i, hvor vi har
et høyt brutto nasjonalprodukt. Det er bare to land i ver­
den -- som ikke er ordentlige land, nemlig Luxembourg og
Bermuda -- som har et høyere brutto nasjonalprodukt enn
Norge. Tyskland har f.eks. bare halvparten av det norske.
Føler Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann seg
bekvem med en sånn uttalelse, hvor en til de grader presi­
serer at det som er poenget med politikken, er å leve livet
nå?
Ulf Leirstein (FrP) [11:46:15]: Jeg føler vel nå at
Lundteigen leser uttalelsene fra representanten Hagesæ­
ter i Dagens Næringsliv i går som en viss selvstendig
næringsdrivende leste resultatet av landbruksoppgjøret.
Jeg er helt overbevist om, som jeg sa i mitt svar i sted,
at hvis vi ser på hva som faktisk er realiteten i det Gjer­
mund Hagesæter sier, mener jeg dette er en positiv erkjen­
nelse av at noen har investert og vært med på å bygge lan­
det, som jeg vet at representanten Lundteigen faktisk er
opptatt av, og som Lundteigen hadde et godt innlegg om
i foregående sak.
Vi har generasjoner som har lagt grunnlaget for den
gode velstanden i Norge som vi nyter godt av i dag. Men
en god del av disse menneskene nyter ikke godt av vel­
standen i dag. Poenget er derfor at med den utrolige rik­
dommen vi har, hadde vi hatt muligheten til å hjelpe disse
menneskene nå, framfor bare å spare til kommende gene­
rasjoner. Jeg vet at representanten Lundteigen er like opp­
tatt som meg av at vi må gjøre noen fornuftige investerin­
ger nå som kan komme dem som lever i dag, til gode, men
disse investeringene vil absolutt komme også framtidige
generasjoner til gode.
Jeg har ikke hatt det intervjuet med Dagens Nærings­
liv. Jeg kan ikke gjøre annet enn bare å se hva represen­
tanten Hagesæter har svart -- han kan helt sikkert svare for
seg selv, hvis han får anledning til det senere i debatten
-- men jeg opplever disse uttalelsene absolutt som positive.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Tore Sanner (H) [11:47:44]: Med den ekstraordi­
nære situasjonen Norge er i, med store inntekter fra olje­
og gassektoren, er det en styrke at det er bred politisk enig­
het om de to ankerfestene i den økonomiske politikken,
handlingsregelen og retningslinjene for pengepolitikken.
Det skaper forutsigbarhet for familiene, husholdningene,
bedriftene og andre aktører i markedet.
Handlingsregelen er først og fremst en generasjonsre­
gel. Den har selvsagt også et formål i å sikre en forutsig­
bar innfasing av oljepengene og forhindre at vi utvikler
en Kuwait­økonomi. Men først og fremst skal den være et
bolverk mot generasjonsegoismen.
For Høyre, som et konservativt parti, er forvalteransva­
ret helt avgjørende. Derfor er vi opptatt av at det skal være
en bærekraftig økonomisk politikk som tar miljøansvar, og
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3665
2008

derfor er vi også opptatt av at oljepengene ikke bare skal
komme én generasjon til gode, men at de skal være med
og trygge pensjonene også for kommende generasjoner,
og komme flere generasjoner til gode.
Jeg ønsker å understreke dette, for i den økonomiske
debatten brukes ofte handlingsregelen som det eneste ele­
mentet i beskrivelsen av en såkalt ansvarlig økonomisk po­
litikk, og det blir etter min oppfatning feil. Den viktigste
begrunnelsen for handlingsregelen er generasjonstenknin­
gen, nemlig at petroleumsinntektene skal komme flere ge­
nerasjoner til gode. Jeg mener at handlingsregelen er ett
element, og kanskje en forutsetning, for å drive en ansvar­
lig økonomisk politikk. Men når regjeringspartiene nær­
mest gjemmer seg bak handlingsregelen som en beskrivel­
se av at så lenge man holder den, er politikken ansvarlig,
vil jeg erklære meg uenig i det, fordi det er mange andre
elementer som også må på plass dersom det skal føres en
såkalt ansvarlig økonomisk politikk. Det henger selvsagt
sammen med hvordan man bruker statens inntekter.
Jeg er helt på linje med Fremskrittspartiet når de sier at
lavere skatt gir mindre vekstimpulser i økonomien enn økt
offentlig forbruk. Det har for øvrig også finansministeren
skrevet i brev til Stortinget. Det er helt åpenbart at det å
stimulere til privat sparing i dagens økonomiske situasjon
vil virke positivt inn på den økonomiske situasjonen. Det
er ganske oppsiktsvekkende at vi i en situasjon hvor vi
har en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti, opple­
ver negativ sparing hos husholdningene. Det betyr faktisk
at man bruker mer enn det man tjener. SV var tidligere et
parti som advarte sterkt mot den private kjøpefesten, men
aldri har vi vel opplevd maken til de senere år.
Så er det selvsagt helt åpenbart at strukturpolitikken,
konkurransepolitikken, er et veldig viktig element i det å
drive en ansvarlig økonomisk politikk. Det handler om å
øke tilbud og arbeidskraft. Vi har fortsatt nesten 700 000
nordmenn som står utenfor arbeidsmarkedet. Det er helt
åpenbart at dersom man hadde gitt flere av dem muligheten
til å komme inn på arbeidsmarkedet, ville vi også kunnet
løse flere oppgaver. Det er åpenbart at vi gjennom konkur­
ransepolitikken, gjennom modernisering av offentlig sek­
tor og mer bruk av Offentlig Privat Samarbeid kunne ha
løst flere oppgaver, og det ville ha bidratt til å dempe pres­
set i norsk økonomi. Jeg har tidligere i dag sitert fra hø­
ringen med sentralbanksjefen, hvor han var veldig tydelig
på at det er et stort potensial for modernisering av offent­
lig sektor, og hvor han også peker på at strukturpolitikken
nærmest har stoppet helt opp. Der ligger kanskje den vik­
tigste utfordringen som man nå bør ta tak i, for hvis vi ser
på hva som er utfordringene i norsk økonomi, både i det
året vi har bak oss, og også i det året vi er inne i, er det jo
at Norge trenger flere hender. Vi mangler ikke penger. Da
er det behov for å gjennomføre strukturreformer som in­
nebærer at vi får flere hender, både ved å hjelpe flere som
står utenfor arbeidsmarkedet, inn på arbeidsmarkedet, og
ved å stimulere til mer arbeid.
Jeg ser at både finansministeren og de rød­grønne par­
tiene fraskriver seg ethvert ansvar for de mange renteøk­
ningene vi har hatt de siste to--tre årene. Det er selvsagt rik­
tig at renten var på et unormalt lavt nivå, og at den skulle
oppover. Men det er ganske oppsiktsvekkende at de partie­
ne som bekjenner seg mest til politisk styring, er de partie­
ne som fraskriver seg ethvert ansvar for den økonomiske
politikken. Det er helt åpenbart at både bruken av oljepen­
ger, hvor ekspansiv finanspolitikken blir, og mangelen på
strukturpolitikk og modernisering av offentlig sektor bi­
drar til å øke presset i norsk økonomi. Vi har i de sene­
re år opplevd en forskyvning i ansvaret for konjunktursty­
ringen, fra finanspolitikken, som er et politisk ansvar, og
over til pengepolitikken. Når regjeringspartiene og Regje­
ringen fraskriver seg ansvaret, betyr det at et større ansvar
for konjunkturstyringen skyves over på Norges Bank, og
det innebærer også at vi får flere rentehevninger enn det
som man ellers ville hatt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Kristin Sund (A) [11:54:45]: Jeg har lyst til å
stille representanten Sanner det samme spørsmålet som
representanten Leirstein fikk etter sitt innlegg, for etter å
ha hørt på replikkordskiftet mellom representanten Sanner
og Leirstein, klarer jeg ikke å dy meg.
Vi har lenge prøvd å få klarhet i den økonomiske po­
litikken en eventuell regjering utgått fra Fremskrittsparti­
et og Høyre vil føre. Når vi har lest det som Ulf Leirstein
har sagt i et innlegg i Dagens Næringsliv i forrige uke, om
at det er valgutfallet som skal bestemme den økonomiske
politikken, når vi har hørt representanten Sanners forsvar
for generasjonstanken, og når vi vet hva representanten
Hagesæter sa til Dagens Næringsliv i går om den nåvæ­
rende generasjon og framtidige generasjoner, er spørsmå­
let mitt: Er det noen som kan leve med den forutsetning
at det er valgutfallet som skal bestemme den økonomiske
politikken?
Jan Tore Sanner (H) [11:55:41]: Valgutfallet vil selv­
sagt bestemme hvem som kommer til å sitte i regjering
etter neste valg, og jeg har jo registrert at det ikke er så
mange velgere som ønsker at de rød­grønne partiene skal
fortsette. Ellers har jeg besvart dette spørsmålet gjentatte
ganger, og jeg har også registrert at både finansministeren
og statsministeren har fått mine svar med seg, for de site­
rer meg stadig vekk når det gjelder hvilke forutsetninger
Høyre setter for et regjeringssamarbeid når det gjelder den
økonomiske politikken. Jeg kan godt gjenta det:
Høyre vil selvsagt sette krav, og vil aldri gå inn i en re­
gjering som fører en uansvarlig økonomisk politikk. Det
vet velgerne, og det vet Arbeiderpartiet. Jeg mener det er
like meningsløst å forvente at Høyre skal drive en uansvar­
lig økonomikk politikk som det ville være å forlange at
Senterpartiet skulle gå inn i en regjering som skulle melde
Norge inn i EU. Alle vet at skal man regjere sammen med
Høyre, skal det også føres en ansvarlig økonomisk poli­
tikk som er forutsigbar og god for familier, bedrifter og
andre aktører i markedet.
Torgeir Micaelsen (A) [11:56:50]: Da er jo bildet
ganske klart: Det er det totale kaos på borgerlig side når
det gjelder regjeringsspørmålet, dette sentrale spørsmå­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3666 2008

let, og det er derfor vi bruker tid til å diskutere det her i
forbindelse med kredittmeldingen.
Vi står da overfor to situasjoner. Enten blir det ikke
noen borgerlig regjering -- det er ikke et grunnlag for det,
fordi Høyre setter dette tydelige kravet, og Fremskritts­
partiet vil ikke gå med på det -- eller så vil vi være vitne
til tidenes mageplask når det gjelder brutte valgløfter fra
Fremskrittspartiet, fordi Høyre garanterer den økonomiske
politikken. Men la nå det ligge.
Til renten: Jeg oppfattet at Jan Tore Sanner fra Høyre
antyder at den rød­grønne regjeringen burde gjøre mer enn
å være opptatt av en økonomisk ansvarlig budsjettpolitikk,
og da lurer jeg på om Jan Tore Sanner har dekning for å
tro at Høyres alternative opplegg -- med noe mer vekt på
privat sparing, med 1,6 milliarder kr mindre bruk av pen­
ger over budsjettene -- ville ført til lavere rente. Kan Jan
Tore Sanner gi noen betraktninger om at han overfor vel­
gerne kan si at hans økonomiske opplegg ville gitt lavere
rente enn vi har i dag?
Jan Tore Sanner (H) [11:58:04]: Når det gjelder å
bryte valgløfter, har jo den rød­grønne regjeringen satt
norgesrekord i det. Man skulle fjerne fattigdommen. Den
har økt. Man skulle fylle badebassengene. De står fortsatt
tomme. Eldreomsorgen skulle skinne. Det gjør den defi­
nitivt ikke. Så her vet åpenbart Micaelsen hva han snakker
om.
Når det gjelder borgerlig samarbeid, tror jeg velgerne
ser at det er et større og sterkere Høyre som er nøkkelen
til en ny borgerlig regjering. Det virker nesten som om
de rød­grønne partiene nå har gitt opp, at de kommer til
å tape valget, siden man er så ekstremt opptatt av hvilke
av de borgerlige partiene som skal danne regjering etter
neste valg. Det skal vi klare, fordi et borgerlig flertall skal
gi en borgerlig regjering.
Når det gjelder den økonomiske politikken og renteut­
viklingen, er det klart at våre alternative budsjetter viser
hvilken retning vi ville ha styrt i hvis vi hadde sittet med
regjeringsmakt. Hadde vi hatt mer enn tre uker, skulle vi
gjort enda mer. Men jeg er overbevist om at våre struktur­
tiltak med økt arbeidstilbud, privat sparing og noe mindre
oljepengebruk ville lagt et mindre press på renten enn det
Regjeringens politikk gjør.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:59:30]: Jeg reagerer på
utsagnet til representanten Sanner angående rentene.
Det er et faktum at alle partier som er i denne salen,
gir sin tilslutning til en markedsøkonomi med mer eller
mindre grad av politisk styring. Det er videre et faktum
at i den finanspolitikken som er ført av alle partier, unn­
tatt Fremskrittspartiet, her i salen, er det mikroskopiske
forskjeller når det gjelder konsekvensene for oppheting i
norsk økonomi. Statsregnskapet, som vi nettopp nå har gått
gjennom, beviser jo det til fulle. Det ville ikke blitt noen
annen temperatur i norsk økonomi med Høyres opplegg
enn med Regjeringas.
Renta er noe som ethvert land må bruke i en markeds­
økonomi for å tilpasse tilbud og etterspørsel. En må prise
kapitalen som en priser alt annet.
Hva er det representanten Sanner ville gjort annerledes
i rentepolitikken enn det Regjeringa har gjort?
Jan Tore Sanner (H) [12:00:35]: Jeg ville lagt færre
byrder på sentralbanksjefens skuldre. Jeg ville tatt et stør­
re ansvar i finans­ og strukturpolitikken. Regjeringen har
selv vist til at den store arbeidsinnvandringen vi har hatt
til Norge, har bidratt til lavere rente enn det vi ellers ville
hatt. Det har også engelske undersøkelser vist, at hadde
man ikke hatt arbeidsinnvandring, ville renten vært høye­
re. Det forteller meg at hva man gjør i strukturpolitikken,
og hva man gjør med arbeidstilbudet, har betydning for
hvor høy renten blir.
Vi mangler ikke penger, sier finansministeren, men vi
mangler hender. Ja, vel. Høyre har lagt frem 32 helt kon­
krete forslag i Stortinget om hvordan vi kan gjøre det mer
lønnsomt å jobbe, hvordan vi kan bidra til at flere av dem
som står utenfor arbeidsmarkedet, kan komme tilbake til
arbeidsfellesskapet, hvordan vi kan bidra til mer arbeids­
innvandring, og hvordan vi kan modernisere offentlig sek­
tor. Det er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre for å
dempe presset i norsk økonomi, og som også ville ha let­
tet presset noe på sentralbanksjefen for å unngå å bruke
rentevåpenet i konjunkturstyringen.
Torgeir Micaelsen (A) [12:01:52]: Jeg registrerer at
når Høyre og Fremskrittspartiet blir utfordret på det mest
sentrale spørsmålet som velgerne ønsker å få svar på etter
valget, kaster man seg på misnøyebølgen og sprer myter
og usannheter, vil jeg faktisk kalle det, om Regjeringens
politikk.
Eldreomsorgen skulle skinne. Ja, eldreomsorgen skul­
le skinne -- det skulle ikke gis én krone i skattelettel­
ser før eldreomsorgen skinte, var budskapet, ikke at eld­
reomsorgen skulle skinne. Jan Tore Sanner tar feil på det
punktet.
Fattigdommen har økt. Det vet vi ikke noe om ennå.
Det vi vet, er at 200 000 flere mennesker har kommet i
jobb. Minstepensjonistene får nå et historisk løft, og sosi­
alhjelpssatsene har økt. Det er realiteter om Regjeringens
politikk.
Når det gjelder bassengene, er jeg enig i at der har vi en
utfordring, men det står altså ikke i regjeringserklæringen.
Så vi må bruke de riktige begrepene når vi skal beskrive
hverandres politikk.
Så igjen: Er det slik at Høyre kan leve med at det er
valgresultatet som skal avgjøre den økonomiske politik­
ken, at det kan være et budskap som de skal presentere
for velgerne i 2009? Eller kan vi stole på Høyre når de
sier at det er helt uaktuelt å føre en ansvarlig økonomisk
politikk, som Fremskrittspartiet ikke støtter?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at i denne salen
farer man vel ikke med usannheter.
Jan Tore Sanner (H) [12:03:10]: Det tror jeg ikke vi
blir helt enige om!
Men til saken: Regjeringen har gitt skattelettelser. De
har gitt skattelettelser til dem som har statsrådslønn, og de
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3667
2008

har gitt skattelettelser til fagorganiserte -- og eldreomsor­
gen skinner fortsatt ikke.
Når det gjelder å bryte valgløfter, tror jeg at når Micael­
sen går ute blant velgerne, vil han få høre en ganske en­
stemmig dom, at man er skuffet over at de forventningene
som de rød­grønne partiene skapte, ikke er blitt innfridd.
Bare la meg gjenta svaret: Ja, det er velgernes dom som
avgjør hvilken økonomisk politikk som blir ført. I 2001
gav velgerne et borgerlig flertall, og det ble ført borgerlig
politikk. I 2005 gav velgerne et rød­grønt flertall, og det
er blitt ført en rød­grønn politikk. Ved valget i 2009 håper
jeg det igjen blir et borgerlig flertall, og da vil det også
blir ført en borgerlig politikk.
Så har Høyre gjort det helt klart at hvis Høyre skal gå
inn i regjering, må det føres en ansvarlig økonomisk poli­
tikk. Det vet alle. Slik har det alltid vært. Vi er garantisten
for det i enhver regjering vi deltar i. Man kommer ikke til
Høyre og ber om å sitte i regjering med oss hvis man skal
føre en uansvarlig økonomisk politikk. Det er det samme
som at man ikke sitter i regjering med Senterpartiet hvis
man har tenkt å føre Norge inn i EU.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:04:44]: Repre­
sentanten Sanner er veldig opptatt av økt arbeidsinnvand­
ring. Innvandringen til Norge er på 20 000 ikke­vestlige
innvandrere i året, og da ser jeg bort fra den kategorien
som representanten Sanner nevner.
NHO har sagt at disse innvandrerne i større grad er en
kostnad for samfunnet enn et bidrag. På samme måte ser
vi at polakker og andre som er kommet til Norge, i stør­
re grad etablerer seg og blir en utgift istedenfor å være
en potensiell inntektskilde med sitt arbeid, slik de var
tidligere.
Mitt spørsmål til representanten Jan Tore Sanner er:
Hva er forskjellen på en arbeidsinnvandrer og en inn­
vandrer? Er det slik at arbeidsinnvandreren skal arbeide,
mens den andre innvandreren skal leve på trygd og sosiale
overføringer?
Jan Tore Sanner (H) [12:05:31]: Nå tror jeg nok vi
er på god vei ut av debatten om kredittmeldingen, men la
gå.
Jeg er uenig med NHO fordi man sauser sammen ar­
beidsinnvandring og asyl­ og flyktningpolitikk. Det er to
vidt forskjellige ting. Vi ønsker å øke importen av også
ikke­vestlig kompetent arbeidskraft. Vi har en kvote på
5 000 som vi ikke klarer å fylle. Vi ser at noen av de aller
dyktigste hjernene i verden, som vi hadde hatt behov for i
Norge, heller reiser til andre land fordi vi har et stort by­
råkrati som hemmer oss i å få de aller beste til å komme
til Norge.
Vi skal være veldig glad for at både polakker og andre
har deltatt i vårt arbeidsmarked. Det er det største sosiale
utjevningsprosjektet som Europa har sett, at polakker kan
komme til Norge for å arbeide (presidenten klubber), og
så ta med seg deler av sin arbeidsinntekt hjem til Polen og
være med og bygge opp Polen, og det gjelder også andre
land. (Presidenten klubber igjen.) Vi ser sosial utjevning
i Europa på grunn av flyttingen av arbeidskraft.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at talerne må
holde taletiden.
Replikkordskiftet er over.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:07:15]: I kredittmel­
dingen vises det til at økningene i BNP for 2008 er klart
avdempet i forhold til fjoråret og er anslått å øke med
2,8 pst. i år. Arbeidsmarkedet er stramt, og høy lønnsøk­
ning i husholdningene bidrar til økt forbruk. Samtidig ser
man at det er mer tilbakeholdenhet i boliginvesteringer,
og at både kunder og banker er mer tilbakeholdne med de
store lån. På høringene nylig hørte vi at det fremdeles er
stor optimisme i bedriftene. De fleste regner med økt vekst
i året som kommer. Det er fremdeles god vekst i både ar­
beidstilbud og sysselsetting. Vi skiller oss ut fra de fleste
land rundt oss, og vi har styrt økonomien slik at vi har en
sterkere rygg enn de fleste til å møte utfordringene. Sig­
nalene vi mottar nå, tyder likevel på at ikke alle piler går
rett til værs, og vi må forberede oss på at enkelte grupper
går tøffere tider i møte.
Flere utviklingstrekk tyder på at utsatte grupper kan få
problemer med å håndtere gjelden sin. Nordmenns gjeld
har økt sterkt de senere årene som følge av økte boligpri­
ser, lav rente og nye låneprodukter fra bankene. Lav andel
fastrentelån gjør oss mer sårbare for renteøkning enn de
fleste andre land. Særlig utsatt er de som nylig har kjøpt sin
første bolig, og har lånt hele kjøpesummen og kanskje mer
til. 7 pst. av Norges husholdninger, i underkant av 150 000,
har så stor gjeld at de har problemer med å betjene lånet
sitt selv med forsiktig levesett, ifølge Norges Bank. 30 000
husholdninger, i hovedsak unge førstegangsetablerere, har
gjeld opp mot fem ganger inntekten.
Både Norge Bank og Kredittilsynet har uttrykt be­
kymring for bankenes utlånspolitikk. Både størrelsen på
lånene, stadig lengre tilbakebetalingsperiode og avdrags­
frie perioder gjør at den totale gjeldsbyrden øker. Vi deler
denne bekymringen. For utsatte grupper skal det ikke mye
til av arbeidsledighet, sykdom eller boligprisnedgang før
dette utvikler seg til alvorlige gjeldsproblemer. Å bremse
bankene blir derfor et av målene for tiltakene som vurde­
res i denne prosessen. Jeg har merket meg at Bankklage­
nemnda denne uken har gitt låntakere medhold i at de har
fått lån de ikke burde ha fått. I Dagens Næringsliv i dag ser
vi at enkelte personer har fått ni ganger årsinntekten inn­
vilget i lån. Den aktuelle banken, som har blitt behandlet
i Bankklagenemnda, hadde ikke oppfylt den lovbestemte
frarådningsplikten og er bedt om å slette lånet. Dette er
et veldig tydelig signal til landets banker om at utlånspo­
litikken som er ført de senere årene, i en del tilfeller ikke
har vært grundig nok. Det er synd at bankene ikke har
skjønt dette av seg selv, men jeg er glad for at Bankklage­
nemnda har vært så tydelig i sin konklusjon. Måtte erfa­
ringene føre til mer kritiske og realistiske vurderinger til
låneopptak, både fra bankenes og fra låntakernes side.
Men også andre tiltak kan være nødvendige for å øke
fokuseringen på disse problemstillingene. Målet med dette
arbeidet må være å sikre at folk faktisk betaler gjelden sin
uten å havne i gjeldsproblemer som de ikke klarer å hånd­
tere. Det er for tidlig å konkludere i dette arbeidet, men re­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3668 2008

duserte kostnader knyttet til inndriving av gjeld bør være
en del av dette svaret.
Selv om vi har en viss utflating på lån i boligmarke­
det, har vi fremdeles økende gjeldsvekst. Folk har leng­
re løpetid på lån, og mange skyver gjelden foran seg og
låner seg opp slik at de bare kan betjene renter. Dette fører
til at mange ender i en situasjon der de er meget sårbare
for endringer i rentenivået. Er man i en slik posisjon, vil
fort skilsmisse og sykdom føre til situasjoner som blir helt
uhåndterlige. Selv kort tid uten inntekt vil slike situasjoner
raskt få katastrofale konsekvenser for dem som rammes.
Det gode i denne situasjonen er at vi har et sterkt bankve­
sen. Vi må håpe at de lærte på begynnelsen av 1990­tallet
at de bør vise tålmodighet med dem som sliter. Det vil på
sikt lønne seg for bankene å hjelpe folk gjennom trøblete
perioder, slik at de på denne måten får sine penger tilbake,
og at bankene ikke bidrar til å påføre den enkelte låntaker
og storsamfunnet mer skade enn nødvendig.
Selv om det fremdeles er relativt stabilt og rolig i det
norske finansmarkedet, ser vi at bankene nå skrur ren­
ten oppover og utover det nivået som Norges Banks sty­
ringsrente skulle tilsi. Dette skyldes, som sentralbanksje­
fen viste til, at bankene her hjemme i stor grad finansierer
seg i utlandet. Når man får turbulens og store påslag
i pengemarkedene i USA og Europa, får dette konse­
kvenser også i det norske lånemarkedet. Dette er proble­
mer og årsakssammenhenger vi som politikere og Norges
Bank kan gjøre mindre med. Jeg mener dette er særdeles
bekymringsfullt i tiden som kommer.
Jeg har merket meg at representanter fra enkelte par­
tier i denne sal er svært opptatt av at rentenivået nå ligger
høyere enn det Norges Bank anslo i 2005. Da minner jeg
om at vi parallelt med dette har fått langt flere i arbeid
enn det Norges Bank og alle andre anslo i 2005. 200 000
flere er nå i jobb, og arbeidsledigheten er halvert. Jeg er
usikker på om de samme representanter også er negative
til dette.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:12:52]: Etter noen ut­
flukter både til arbeidsinnvandring og diverse regjerings­
alternativer synes jeg det var veldig greit å få det innlegget
som Magnar Lund Bergo nå holdt, som altså tok utgangs­
punkt i det som kanskje er utfordringen for en del flere
utenfor enn innenfor denne salen, nemlig det å håndtere
økte renteutgifter på sine boliglån.
Det bringer meg rett over på noe av bakgrunnen for
dette, nemlig de såkalte subprime­lånene rundt omkring,
særlig i USA, og som har medført et overslag også til
Norge. Det betyr at bankenes rentemarginer øker betrak­
telig, og mer enn det kanskje de økte utlånsrentene fra
Norges Bank til bankene tilsier. Det gir oss god grunn
til å være på vakt mot den nye posisjonen til mennesker
som kommer til å slite så mye med gjeld at de trenger bi­
stand, også i dette landet. Derfor forundrer det meg litt at
ikke flere er med på en merknad der man ber om et stør­
re forbrukervern mot de meget aggressive långiverne av
forbrukerlån, som vi alle møter, og som dessverre for en
del kommer på toppen av økte problemer med å betjene
sine boliglån. Jeg er glad for det komitelederen sa om at
man arbeidet med dette i Regjeringen, og jeg ser fram til
hva det arbeidet eventuelt munner ut i.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi opptatt av at for­
brukeren skal vernes på den måten at man faktisk skal få
tid til å tenke gjennom det lånetilbudet man får, og hvilke
reelle kostnader det innebærer. Det får man ikke med den
sms­långivning og innhanking av personer på vei inn og
ut av Oslo S som pågår for tiden.
Så til noe av det andre som denne meldingen omfatter.
Det var en meget interessant høring vi hadde med sentral­
banksjefen. Noe av det som det virkelig er grunn til å ta
inn over seg, er det sentralbanksjefen påpekte om at vi nå
har et større gap mellom de norske lønnskostnadene og de
gjennomsnittlige kostnadene i andre land enn noen gang.
Det lønnsgapet har økt betydelig bare på to--tre år. Det har
vi hittil kompensert med en sterkere produktivitetsvekst i
Norge enn i andre land. Men de som ser hva sentralbank­
sjefen også sa om det, registrerer at det også flates ut nå.
Dermed ser vi hva vi er ved starten av, nemlig en situa­
sjon hvor kostnadene for norske bedrifter etter hvert blir
så høye at det vil bli en regulering av den økonomiske
veksten på den måten. Det vil ofte gå ut over de konkur­
ranseutsatte næringene, dessverre. Det er noe en regjering
virkelig må ta tak i, og som også er et ansvar for denne
regjeringen når man nå legger fram et budsjett for 2009.
Jeg er også enig i det bl.a. representanten Sanner pekte
på, at det også er mulig å stimulere mer til sparing enn det
denne regjeringen gjør -- ikke minst når man ser at spare­
frekvensen er svært lav i Norge sammenlignet med stort
sett alle andre land. Vi kunne gjort mer for ungdom. Vi
kunne gjort mer for dem som er i arbeid ved å stimulere til
pensjonssparing i ytterligere grad. Det får vi anledning til
å diskutere om vel én uke i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett. Men opposisjonen har i hvert fall foreslått
tiltak i så måte.
Til slutt noen ord om Det internasjonale pengefondet.
Jeg er veldig glad for flertallsmerknaden fra komiteen,
hvor vi ber Regjeringen fortsatt arbeide for å se på de ak­
tiviteter IMF har i forhold til sitt opprinnelige mandat, og
at vi også ser på hvordan vi kan styrke «utviklingslanda si
påverknadskraft ytterlegare», som det står i merknaden.
I den forbindelse kommer vi ikke fra at det fortsatt er
behov for å se på på hvilke premisser lån gis fra IMF til
utviklingsland, og om disse er i tråd med de verdier vi
ønsker å legge til grunn.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:18:15]: Norsk økono­
mi har vært og er i en kraftig høykonjunktur, og dette har
de siste årene gitt seg utslag i stadig mer positive forvent­
ninger både hos husholdninger, bedrifter og norske poli­
tikere. Det er derimot nå all grunn til å vise aktsomhet
i forhold til de ustabile trekk man ser stadig tydeligere
internasjonalt, og som også påvirker norsk økonomi.
Jeg viser til at bankenes kredittrisiko i stor grad er knyt­
tet til utviklingen i boligmarkedet. Norske husholdninger
økte også i 2007 lånegjelda, og det på tross av økt usikker­
het i internasjonal økonomi og økt norsk rentenivå i ret­
ning av det som nå har blitt et felles begrep, nemlig «et
mer normalt rentenivå». Jeg setter veldig pris på at vi i
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3669
2008

denne sal og i norsk debatt innfører begrepet «et mer nor­
malt rentenivå», for i vår økonomi må det sjølsagt være
en viss kostnad ved å låne penger og en viss lønnsomhet
i å spare. Hvis en bryter med det, vil en på et tidspunkt
måtte betale en regning seinere, som blir svært stor. Begre­
pet «et mer normalt rentenivå» skaper også grunnlag for
en mye mer real politisk debatt omkring disse spørsmå­
lene. Lønnsomheten ved å spare og kostnaden ved å låne
må sjølsagt tilpasses den økonomiske situasjonen, hvor
også konkurranseevnen overfor utlandet inngår, og derfor
rentas konsekvenser for kronekursen.
Spareraten til husholdningene i 2007 var negativ for
første gang siden 1988. Økende gjeldsvekst, lengre gjen­
nomsnittlig løpetid på lån og større utbredelse av avdrags­
frie lån gjør låntakerne mer risikoutsatte ved boligkrakk
eller uventet renteoppgang, som flere har vært inne på.
Dette øker kredittrisikoen til husholdningene og er ikke en
ønsket utvikling etter Senterpartiets mening.
Den internasjonale finansuroen har også i Norge med­
ført økende interbankrenter -- altså renter mellombankene --
samt tap på investeringer i finansielle produkter og ver­
dipapirer for flere norske kommuner og finansinstitusjo­
ner. Dette viser at også norsk økonomi er rammet av den
internasjonale finansuroen som ble utløst av boligkrisen
i USA. Den finansielle krisen i USA er spredt til mange
andre land gjennom internasjonale kreditt­ og pengemar­
keder, ofte ved at komplekse strukturerte finansielle pro­
dukter er sammensatt på en slik måte at sluttinvestor ikke
har vært klar over omfanget av risiko investeringen har
medført. Tapene er kommet som større og mindre sjokk i
bankvesenet, og det gir en helt ny situasjon med kraftige,
økte risikopåslag både ved innlån og utlån til bankene. Jeg
syns norske forbrukere skal merke seg at dette risikopå­
slaget etter hvert kanskje blir mer uforutsigbart og kan få
større konsekvenser enn Norges Banks rentefastsettelse.
Slike komplekse finansielle produkter og andre teknik­
ker ved overførsel av risiko -- medregnet ulike forsikrin­
ger mot slik risiko -- sammen med flere overføringsme­
kanismer mellom finansielle sektorer, eiendomsmarkedet
og realøkonomien, representerer økte utfordringer i over­
våkningen av finansiell stabilitet. Dette taler for en mer
proaktiv långiverrolle basert på en større respekt for risiko
og mindre higen etter store, raske penger.
Det har vært en del diskusjon omkring pengepolitik­
ken. Min påstand er at det fra opposisjonens side -- unn­
tatt Fremskrittspartiet -- ikke er mulig å føre noe særlig
strammere finanspolitikk enn det Regjeringa gjør. Finans­
politikken er stram og medvirker til et forsiktig rentenivå.
Vi er nå i en situasjon hvor utenlandske aktørers forvent­
ninger til norsk økonomi gjør at vi får en større effekt på
kronekursen gjennom en beskjeden rentedifferanse til ut­
landet enn det som har vært tilfellet i tidligere perioder.
Det er en svært krevende situasjon. Vi bør i større grad
etablere en felles virkelighetsforståelse av sammenhengen
mellom rentedifferansen til utlandet kontra kronekursen.
Til slutt om Det internasjonale pengefondet, IMF. Der
er det bra merknader fra flertallet i komiteen. Komiteens
merknader går i retning av at en nå må medvirke til at Det
internasjonale pengefondet går tilbake til sin basis i større
grad, nemlig valutastabilitet. Det er sjokkerende å se i hvor
liten grad Det internasjonale pengefondet har vært satt i
stand til og greid å gjennomføre en forståelse av de krisene
i det internasjonale kapitalmarkedet som vi har sett. Det
tyder på at en her må gå grundigere igjennom hvordan de
varslingssystemer og den åpenhet som en der snakker om,
fungerer, for at en i større grad kan sikre at ikke sjokkene
i økonomien blir så store som de blir. For øvrig er det også
gode merknader knyttet til at IMF må opptre annerledes
i forhold til sin lovgivning overfor de mange land som er
i en svak økonomisk situasjon og trenger storsamfunnets,
verdenssamfunnets, bevågenhet.
Lars Sponheim (V) [12:23:30]: Debatten så langt i
dag -- i begge saker, i og for seg -- viser at det kan være like
krevende å styre et land i gode tider som i dårlige tider. De
gode tidene, som denne kredittmeldingen reflekterer, gir
grunnlag for å stoppe opp og gjøre seg refleksjoner over
hva som er det mest fornuftige å gjøre i en slik situasjon.
Det er ikke tvil om at vi har fått mye av de gode tide­
ne givendes, ikke bare fantastiske rikdommer som vi øser
opp av Nordsjøen, men også gode tider ute i verden, som
i sum gir Norge en fantastisk situasjon. Men jeg har også
lyst til å gjøre den litt historiske refleksjon ved denne an­
ledning å si at det ikke minst er et godt styresett forvaltet
gjennom dette storting gjennom flere år og skiftende re­
gjeringer som har bidratt til at det er mulig å ha en så sunn
og god økonomi.
Jeg har lyst til å stoppe opp ved noen få viktige mile­
pæler som jeg tror er en viktig bunnbjelke for at vi kan for­
valte gode tider som vi gjør. Jeg var sammen med mange
andre som deltar i denne debatten, i finanskomiteen fra
1993. Det var et viktig tidspunkt, for da hadde man akku­
rat gjennomført en skattereform som er ualminnelig vik­
tig for at vi har så sunne tilstander som vi har i norsk
økonomi, senere fornyet av en skattereform i 2004. Mye
lavere skattenivå, mindre fradrag og bredere grunnlag
gjør at investeringer og ressursallokering -- hvor penge­
ne går i dette samfunnet -- er blitt mye sunnere etter disse
skattereformene.
Fra det samme tidspunkt har Norge vært medlem av
EØS. Det er ingen tvil om at EØS­medlemskapet har gitt
norsk økonomi mye bedre evne til å tåle skiftende tider. Vi
har tatt flere markeder i bruk. Norsk økonomi er blitt stør­
re. Det forklarer hvorfor vi er i stand til å ta opp i oss disse
svingningene. Det er bare å se på arbeidskraftutvekslingen
med Sverige og Polen gjennom gode tider. EØS­avtalen er
et helt avgjørende fundament for at det har vært mulig å
forvalte de gode tidene på en så god måte som det vi gjør
nå.
Jeg vil ta fram som den tredje viktige milepælen hand­
lingsregelen, som gjør at vi klarer å opptre -- i alle fall de
fleste av oss -- rimelig edru. Selv om barskapet er fullt, vet
vi når vi skal skru igjen korken. I alle fall de fleste av oss
klarer å forvalte det.
Summen av dette gjør det faktisk mulig å forvalte så
pass gode tider som det vi har klart å få til.
Jeg har lyst til å trekke dette fram fordi sentralbanksje­
fen i sin redegjørelse for finanskomiteen brukte nettopp
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3670 2008

ordet «produktivitetseventyret» på 1990­tallet som grunn­
lag for veldig mye av det som skjer. Det har ikke minst
med den modernisering og akkurat disse tingene som jeg
nevnte her, å gjøre, som gjør det mulig å klare å få til den
store veksten. For det er slik -- og det gjelder også fram­
over -- at vi vil ikke kunne ha en god og stor vekst i norsk
økonomi uten at vi klarer å følge opp med den produktivi­
tetsvekst som er nødvendig. Derfor synes jeg det er verdt
å merke seg det sentralbanksjefen sa gjentatte ganger.
I svar til finanskomiteen kom det på hans meget milde
måte fram det vi må kunne si er en uro over -- kanskje
litt kritikk av -- at nå er det ikke den fart i produktivitets­
veksten som det bør være. Han nevnte i svar til Heikki
Holmås, som representanten Sanner refererte tidligere i
debatten i dag, at det ikke er skjedd noe nytt på strukturpo­
litikkens område de senere årene som kan fyre opp under
produktivitetsveksten. I et svar til representanten Holmås
sa sentralbanksjefen:
«Så generell strukturpolitikk -- se over skattesystem,
se over om man kan bruke markedet mer enkelte ste­
der for å få mer effektiv utnyttelse av ressursene -- er
oppskriften på å holde produktivitetsveksten oppe.»
Og han sa i svar til representanten Syversen:
«Det er gjort mye i offentlig sektor, men det er jo
usedvanlig mye man kunne gjøre.»
Så begynner han å ramse opp en del områder. For
dette er helt avgjørende: Skal vi forvalte en vekst fram­
over, er det nødvendig å klare å få en fortsatt god utvikling
på produktivitetsområdet, ikke minst innenfor offentlig
sektor.
Og her er min første kritikk av dagens regjering. Det er
en strukturkonservativ regjering, som har stoppet opp vik­
tige sider av en modernisering av den offentlige sektor som
kunne ha bidratt til den fortsatte produktivitetsveksten.
Det andre jeg har lyst til å reise som en mild kritikk
-- la meg si det sånn -- er: I en situasjon hvor finansministe­
ren skryter av en veldig vekst de siste årene, hvilket jo er
rett, ikke minst i privat forbruk, burde det vært en aktiv
politikk for å stimulere privat sparing. Det hadde vært en
god bidragsyter i den samme økonomiske politikken for å
dempe noe av det presset som åpenbart er der. Som sen­
tralbanksjefen selv sa, handler det om at vi må ta ned
kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi.
Til slutt renter. Nå sa representanten Lundteigen at han
likte veldig godt begrepet «et mer normalt rentenivå». Det
er på mange måter et faglig økonomisk begrep, som sier
at vi over tid kanskje bør ha en realrente på 1--2 pst. Jeg
er veldig redd for at dette skal bli et politisk begrep. Det
må være en regjerings oppgave å gjøre hva man kan i fi­
nanspolitikken og økonomisk politikk for å presse renten
ned til fordel for dem som ikke har penger, og på bekost­
ning av dem som har mye penger. Så et «normalt rente­
nivå» opplever jeg som et farlig politisk begrep, selv om
det er et korrekt økonombegrep.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:29:10]: Repre­
sentanten Sponheim var veldig opptatt av at det var gode
tider. Ja visst er det gode tider. Men så er det en rekke ting
som ikke er så bra, og som også er strukturelle ting. Vi
har 700 000 mennesker mellom 18 og 67 år som lever på
offentlige overføringer. Det er et langt, langt høyere antall
enn i alle de land vi kan sammenligne oss med. Vi har en
offentlig sektor som forfaller når det gjelder infrastruktur,
offentlige bygg, jernbane, veier, riksveier osv. Vi har kir­
ker som forfaller, vi har et forsvar som stadig trappes ned,
og vi har en rekke andre områder hvor vi ikke er i stand
til å forvalte det som de tidligere generasjonene skapte for
oss. Vi blir stadig rikere, men vi klarer ikke engang å for­
valte det, og vedlikeholdsetterslepet øker overalt. Mange
har det bra, og mange har det ikke fullt så bra.
Er representanten Sponheim -- det virker i hvert fall på
meg som at vi skal være fornøyde og stolte over det vi fikk
til i 1997, 2000 og 2004, fornøyd med tingenes tilstand,
eller mener han at det er mulig å gjøre helt andre ting, ta
strukturelle grep som gjør dette bedre, når vi har en sånn
enorm formue som vi har, bedre enn alle andre land?
Lars Sponheim (V) [12:30:29]: I motsetning til repre­
sentanten Tybring­Gjedde har jeg mange politiske forfedre
som henger på veggene rundt om i denne bygningen. Og en
ting er jeg sikker på, at de brukte hver dag til å gjøre dette
landet bedre. De lyktes, og det kan dokumenteres. Det
tror jeg at både representanten Tybring­Gjedde og jeg også
gjør, vi bruker hver dag til å gjøre det bedre. Jeg tror vi vil
gjøre meget skade på oss selv og framtiden hvis vi tror at
vi kan gjøre ting så fort og så dramatisk at vi kanskje sågar
i vår tid liksom skal gjøre alt, så det ikke skal være noe
for våre etterkommere å forbedre i landet. Da vil vi gjøre
meget stor skade. Jeg tror på å legge sten på sten. Jeg tror
på å bygge samfunnet slik som jeg forsvarer er det rette.
Så er det slik at det er en kollega av presidenten, en
republikansk, amerikansk president, som har sagt at hvor­
for skal jeg gjøre noe for framtidige generasjoner? De har
ikke gjort noe for meg! Fremskrittspartiets politikk min­
ner meg litt om det. Det er ikke Venstres politikk -- det er
ikke en liberal politikk.
Marianne Aasen Agdestein (A) [12:31:41]: Repre­
sentanten Sponheim og de andre i opposisjonspartiene er
opptatt av sparing, har jeg lagt merke til. Det ble også stilt
spørsmål om det fra representanten Jan Tore Sanner til
sentralbanksjef Gjedrem. Han sa -- om man ser på refera­
tet av høringen -- at det har aldri vært noen spesielt høy
sparing i Norge. Og den angstsparingen, som han brukte
som begrep, som man har i mange andre land, finnes ikke
i Norge fordi man har høy tillit til velferdsstaten. Dess­
uten peker han på at man må se på hvordan det spares i
Norge, og det er særlig innen eiendom. Det skyldes jo at
vi der har fradragsmuligheter.
Ser ikke representanten Sponheim -- og han er opptatt
av skattelette i forhold til sparing -- at det bare vil påvirke
hvordan man sparer, altså skattefradraget på sparing, og
ikke på nivået på sparingen?
Lars Sponheim (V) [12:32:35]: Det er ingen tvil om
at bruk av skattesystemet både kan flytte sparing, som re­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3671
2008

presentanten spør om, men også bidra til netto økt spa­
ring. Jeg tror på det. Med så stort forbruksnivå og vekst
i forbruk og netto lønn som vi har hatt gjennom en del
år nå, ville mange vært i stand til å spare mer hvis de så
å si ble stimulert til det, og kanskje mer enn i og for seg
skattestimulansene isolert sett skulle tilsi, fordi folk defi­
nitivt har råd og mulighet til det. Det ville etter mitt skjønn
være et godt bidrag til å dempe presset i økonomien, slik
den enorme forbruksveksten har vært nå. Her er det kri­
tikk, synes jeg, det er viktig å rette til Regjeringen, at de
ikke aktivt bidrar mer til å stimulere folk til å spare. Det
er grunnleggende sunt å spare til litt andre tider. Finans­
ministeren nevnte selv et bibelsitat i sted om syv magre
år og syv fete år, og det bibelsitatet peker i hvert fall i ret­
ning av at det er fornuftig å legge opp i de fete årene til å
kunne klare de magre årene. Det er ikke en politikk denne
regjeringen godt nok følger opp, synes jeg.
Marianne Aasen Agdestein (A) [12:33:44]: Jeg vil
igjen peke på dette med sparing. For jeg lurer på om det
har seg sånn, når man tidligere hadde større skattefradrag
for den type sparing som representanten Sponheim viser
til, at det var høyere sparerate i Norge på det tidspunktet?
Lars Sponheim (V) [12:34:00]: Det tror jeg tallarbei­
derne kan strides om. Jeg har sett tall for begge deler. Uan­
sett er det jo slik at nettopp sentralbanksjefens påpekning
av at dette landet er så trygg på sin framtid, sitt samfunn
og sin rikdom at man ikke driver noen angstsparing, hand­
ler om en holdning og en kultur som det bør være styres­
maktene og Regjeringens ansvar å prøve å snu. Vi må all­
tid etter mitt skjønn bidra til å si at legg litt til side, det
kan komme dårligere tider, tenk på neste generasjon, kan­
skje barna dine trenger hjelp i en etableringsfase. Det er
grunnleggende sunne holdninger i all økonomi, og det bør
Regjeringen ha som et klart budskap. Det har ikke denne
regjeringen, den sier: Bruk penga dine, ha det gøy med
oss!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:35:13]: Til diskusjo­
nen om sparing: Jeg får ikke veldig mange henvendelser
om at vi er for løsslupne, og at vi nærmer oss Sodoma og
Gomorra i forhold til hvordan vi bruker penger. Vi sparer
jo på statens hender. Det er våre felles sparepenger, så sånn
sett ligger vi ikke noe etter. Så er det sånn at skattestimulert
sparing stort sett bare bidrar til å flytte sparing og ikke til
å øke sparing, og selvfølgelig at et mer normalt renteni­
vå vil føre til at det er mer lønnsomt for husholdningene
å spare enn det har vært før.
Så et par kommentarer til debatten: Jeg la merke til at
jeg fikk skryt fra representanten Ulf Leirstein. Det synes
jeg er veldig hyggelig, det gjemmer jeg på i mitt hjerte,
som det heter. Men jeg merket også at han syntes at kreditt­
meldingen var litt kjedelig. Det tror jeg vi skal være veldig
glad for, for action i kredittmeldingen er dårlig nytt. Så jeg
tror at representanten Leirsteins og mitt behov for action
må vi dekke ved å utveksle dvd­er, finne på noe annet,
men kredittmeldingen bør være kjedelig. Det betyr at vi
har kontroll, og at vi ikke gambler med mange verdier som
kan ha stor betydning for bedrifter og for enkeltpersoners
liv.
Så vil jeg bare si til denne diskusjonen om handlings­
regelen: Jeg mener at Fremskrittspartiet -- og jeg tror kan­
skje noen hos oss også, da handlingsregelen ble innført --
ser altfor statisk på hvordan handlingsregelen egentlig er
ment. Når inntektene fra olje­ og gassvirksomheten går
inn i Statens pensjonsfond, og vi bestemmer oss for at vi
skal holde oss til det som er en forventet realavkastning i
oljepengebruk inn i statskassa, er egentlig det en genera­
sjonssolidaritet. Det betyr at vi overlater verdien av fondet
videre til neste generasjon, at vi ikke tærer på den, men
bruker av avkastningen. Men det er jo bare halve hand­
lingsregelen. Den andre halvparten er jo at hvor mye over
og under vi ligger den 4­prosenten, handler om det som
er kapasiteten i norsk økonomi. Derfor var det helt i tråd
med handlingsregelen da Per­Kristian Foss brukte mange
milliarder mer enn det 4­prosenten skulle tilsi, for da var
det arbeidsløshet og ledig kapasitet. Derfor er det helt i
tråd med handlingsregelen når vi bruker litt mindre, fordi
vi har mangel på kapasitet. Og antakelig er det sånn at
fordi vi har en langsiktig regel og har kommunisert det til
utenverdenen, kan vi i dagens situasjon bruke mer penger
uten å bli straffet for det, enn vi ellers kunne ha gjort. I da­
gens situasjon er handlingsregelen til hjelp for å lose ol­
jepenger inn i budsjettet på en måte som vi ellers kanskje
ville blitt straffet for.
Så synes jeg det er meget interessant det klare ultima­
tumet som kommer fra Høyre i forhold til Fremskrittspar­
tiet: Det er de som skal bestemme hva som er ansvarlig
økonomisk politikk. Det betyr at handlingsregelen skal be­
nyttes omtrent som i dag. Og fra Høyre får jeg jo kritikk
for å ha brukt for mye penger, så Fremskrittspartiet kan
bare begynne å glede seg! Når de får skrellet av de 30--40
milliardene de bruker utover det alle andre bruker, er det
bare Høyre­politikken igjen av Fremskrittspartiet.
Så er jeg veldig glad for at representanten Sanner inn­
rømmer at renta ikke ville vært en «pillemitt» lavere med
Høyres alternative statsbudsjett, fordi de ikke kutter i stats­
budsjettene i det omfanget som måtte til for å få en lavere
rente. Så da er vi litt klokere etter dette.
La meg bare så si noe om det som er situasjonen i fi­
nansinstitusjonene. Vi er selvfølgelig også påvirket av kri­
sen i forbindelse med subprime­lån, men ikke direkte og på
like omfattende vis som veldig mange andre land er. Det
som er situasjonen hos oss, er at bankenes lånesituasjon
har blitt betydelig mer krevende. Det betyr at Norges Bank
har økt kravet til likviditet for å låne bankene penger, som
igjen betyr at renta i markedet har blitt dyrere for banke­
ne. Men vi skal være veldig godt fornøyd med at vi ikke
har vært mer eksponert.
Så til husholdningenes lånesituasjon, som ikke gjør at
Kredittilsynet roper alarm -- de sier at bankene er solide.
Men gjeldssituasjonen i husholdningene er jo betydelig,
når gjennomsnittet var 200 pst., og vi må regne med at det
øker til 220 pst. i 2011. Sammensetningen av disse lånene
kan også være annerledes ved at flere har brukt opp fleksi­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3672 2008

biliteten med lengre perioder med nedbetalingsfri tid osv.
Så her er det absolutt grunn til å følge situasjonen meget
nøye. (Presidenten klubber.)
-- Det var det jeg rakk, president.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:40:44]: Jeg tror min betegnel­
se på kredittmeldingen var mer at den var traust enn at den
var kjedelig. Men jeg følte at det nesten lå en invitt til en
type dvd­filmaften sammen med finansministeren, og jeg
regner med at finansministeren etter neste valg kanskje
har noe bedre tid, og så får vi se om vi kan få oppfylt det
og få litt action. Uansett, jeg kan i hvert fall også berolige
finansministeren med å si at hvis det er sånn at en eventu­
ell regjeringserklæring etter neste valg fra noen som skal
samarbeide, innebærer ren Høyre­politikk, er ikke Frem­
skrittspartiet å finne i den regjeringen. Men det får man
da komme tilbake til.
Jeg har lyst til å stille spørsmål om noe som finans­
ministeren ikke omtalte. Det gjelder den renteutviklingen
vi har hatt, med 14 renteøkninger. Jeg registrerer at Re­
gjeringen hele tiden er veldig påpasselig med å påpeke at
Regjeringen ikke har noe ansvar for den utviklingen, det
er Norges Bank som fastsetter renten. Men ser ikke fi­
nansministeren at man har noe som helst ansvar fra Re­
gjeringens side for at renten faktisk har gått oppover, og
at mange av dem som har lite fra før, nå faktisk sliter?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:41:52]: Nei, det er
ikke slik at de statsbudsjettene som er lagt fram, har bidratt
til økt rente. Men det er slik at vi ikke har brukt statsbud­
sjettene eller finanspolitikken til å holde et unormalt lavt
rentenivå, for det ville ha betydd at vi måtte kuttet titalls
milliarder av kroner i de offentlige budsjettene. Vi mener
at folk flest er mer utsatt for virkningene av kutt i det
omfanget enn at vi kommer på et mer normalt rentenivå.
Så er det sånn at Norges Bank har forutsagt lenge -- og
jeg har sagt det i alle sammenhenger -- at vi må være forbe­
redt på at vi kommer til et mer normalt rentenivå. For det
er ingen som klarer historisk lav arbeidsløshet og unormalt
lavt rentenivå på samme tid. Denne renteutviklingen har
vært forutsagt fra Norges Bank fra november 2005. Den
er litt sterkere enn det de forutsa da, fordi sysselsettingen,
altså situasjonen på arbeidsmarkedet, er langt gunstigere.
For eksempel er det nå 200 000 flere i arbeid, 170 000
flere enn det Norges Bank trodde på det tidspunkt.
Jan Tore Sanner (H) [12:43:08]: Jeg registrerer at
statsråden innledningsvis sier at vi sparer så mye på sta­
tens hånd, implisitt at da er det ikke så farlig om familiene
lever over evne. Jeg mener at det er et stort problem og en
stor utfordring at vi har negativ sparing i Norge. Jeg mener
at det avgjort ville vært en fordel om vi hadde motivert
familiene og husholdningene til å spare mer. Det må være
en sammenheng når vi ser at andre land har langt sterkere
incentiver for sparing og samtidig har langt sterkere privat
sparing.
Mitt spørsmål knytter seg imidlertid til den utfordring
som jeg opplever at finansministeren fikk av sentralbank­
sjefen under høringen i finanskomiteen, hvor sentralbank­
sjefen påpeker det store potensialet som er for modernise­
ring av offentlig sektor, og hvor han slår fast at det ikke har
skjedd særlig mye på strukturpolitikkens område de siste
årene. Hvordan oppfatter finansministeren denne klare ut­
fordringen fra sentralbanksjefen? Vil hun nå spore om og
gjenoppta moderniseringen av offentlig sektor og bidra til
bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor, slik at
vi kan få løst flere oppgaver i samfunnet vårt?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:44:27]: Jeg mener det
er en stor utfordring for offentlig sektor hele veien å om­
stille seg sånn at man gir befolkningen best mulige tje­
nester og får en mest mulig framtidsrettet utdanningspoli­
tikk ut av det, f.eks. Men jeg mener at man ikke kan tenke
produktivitetsutvikling i offentlig sektor på samme måte
som man gjør i privat sektor, fordi det uansett kommer til
å være mye mer arbeidsintensivt på veldig mange områ­
der. Da dreier det seg i veldig stor grad om hvordan man
organiserer en type tjeneste. Der har vi jo fått til veldig
mye. Ta helsevesenet f.eks. -- hvor mye mer som nå gjø­
res poliklinisk istedenfor ved innleggelser. Det er jo den
måten en kan sørge for å få mer ut av ressursene i offentlig
sektor på. Det er et viktig arbeid, som vi holder på med. I
tillegg er jo den jobben som vi gjør ved å ha veldig høyt
nivå på arbeidsmarkedstiltak for å få folk inn i arbeidsli­
vet når vi har lav arbeidsløshet, noe som vil være meget
effektivt i forhold til hvordan økonomien fungerer.
Lars Sponheim (V) [12:45:40]: Vi har sett en utvik­
ling i de siste årene, under disse gode tidene, hvor sta­
dig flere svært unge mennesker, kanskje mennesker som
er studenter og ikke har stor fast inntekt, kjøper seg svært
dyre boliger istedenfor å leie, ikke minst her i byen, men
også i en del av de andre byene og på de andre studie­
plassene våre. Det har gjort at bl.a. sentralbanksjefen har
gitt uttrykk for en uro -- jeg tror det var i kredittmeldin­
gen i fjor -- og har antydet at rundt 15 pst. av boligene er
mer enn 80 pst. belånt. Vi vet at mange låner helt opp til
100 pst. Det ser ikke ut som om tallet har forverret seg
veldig mye fra i fjor til i år, men det er fremdeles slik at
det er ganske mange som er, om jeg kan si det slik, gan­
ske skjelven i buksa hver gang det kommer beskjed om
en renteøkning, og nå sannsynligvis befinner seg helt på
marginalen av hva det er mulig å bære.
Føler finansministeren en uro for alle disse unge men­
neskene som er livende redd for postkassa og meldinger
om nye renteøkninger?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:34]: Jeg har dem
veldig langt framme i pannebrasken når vi skal lage bud­
sjettet for 2009, fordi vi vet at de låntakerne som er under
35 år, ofte har lånt mer enn 100 pst. av verdien av boligen.
I et fallende boligmarked betyr det at sikkerheten for lånet
reduseres, og de har ofte lånt mer enn tre ganger inntek­
ten sin. Det betyr at det er mange i etableringsfasen som
er sårbare for ytterligere renteøkning. Nå har jo ingen av
de renteøkningene vi har hatt så langt, kommet som en
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3673
2008

overraskelse. Vi har sagt det hele veien. Norges Bank har
sagt det, jeg har sagt det, Stortinget har sagt det -- i alle
sammenhenger. Det kommer ikke som en overraskelse på
noen, og alle bankene skulle jo også ha gitt råd i tråd med
de rentebanene som Norges Bank har lagt til grunn. Men
det er klart at noe av det som holder oss tilbake i forhold
til hvor mye oljepenger vi mener det er mulig å bruke i
2009, er at mange på lånemarkedet er sårbare.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:47:58]: Det er
ikke slik som statsråden antydet, at Fremskrittspartiet bru­
ker 30--40 milliarder kr mer. Det er en ganske lemfeldig
bruk av tall. Vi bruker 15 milliarder kr mer, så mens Regje­
ringen sparer ca. 350 milliarder kr, sparer vi 335 milliar­
der kr. Jeg kan også si til statsråden at Fremskrittspartiet vil
være garantisten for en ansvarlig og fornuftig økonomisk
politikk og vil ikke basere den på økonomiske modeller
som bommer gigantisk fra år til år. Det er ansvarlighet.
Så til spørsmålet til statsråden: Statsråden snakket om
«generasjonssolidaritet». Det er et flott uttrykk, sikkert -- i
sosialistiske kretser er ordet solidaritet både brukt og mis­
brukt mye. Men hvorfor er det ikke generasjonssolidari­
tet å investere i fremtiden, i infrastruktur og de tingene
som fremtidens generasjoner kan bruke? Det er den aller
beste form for solidaritet å etterlate seg en infrastruktur i
verdensklasse.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:49:02]: For det første
er det jo ikke sant at Fremskrittspartiets oljepengebruk
øker med 15 milliarder kr. Det er det den øker med i det
alternative statsbudsjettet. Så fort Stortinget er ferdig med
å behandle det statsbudsjettet, kommer Fremskrittspartiet
med mye mer. Jeg vil gjerne oppfordre Fremskrittsparti­
et til å vise kortene. De kan jo gi en oversikt nå i forbin­
delse med revidert nasjonalbudsjett over hva som er sta­
tus pr. begynnelsen av juni 2008 når det gjelder hvor mye
oljepenger Fremskrittspartiet har foreslått. Bare i forrige
uke var det 3,5 milliarder kr i forhold til bensin og diesel,
som jeg ikke har sett i noe budsjett noe sted.
Så til det andre: La oss oversette denne investeringen,
eller sparing for neste generasjon, til oss selv. Det er jo
som om jeg skulle mene at å bygge det mest gigantiske
huset av alle var den beste måten å gi en formue videre til
mine barn på, og ikke ha noen penger i banken. Der tror
jeg at man kan tenke litt annerledes, kanskje på en blan­
ding: gjøre en god investering, sørge for et godt vedlike­
hold og at verdien på de investeringene vi har gjort, holder
seg, men samtidig gi neste generasjon noen muligheter til
å foreta noen valg som ikke vi skal ta for dem. Det er en
ganske klok miks, og det er det vi gjør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Alf E. Jakobsen (A) [12:50:37]: Hadde representanten
Hans Olav Syversen vært i salen, ville jeg ha sagt til ham
at vi tenker veldig likt når det gjelder forslag om aggres­
siv markedsføring og forbrukslån. Det er en sak vi bør fo­
kusere veldig mye på. Jeg vil allikevel si at det er jo flere
lover i dag som regulerer det. Det ene er finansavtalelo­
ven, i forhold til bankenes plikt til å fraråde forbrukere å
ta opp lån som vil gi dem stor økonomisk belastning, og
det andre er en sak som nettopp har passert Lagtinget, om
frarådingsplikt i forhold til kredittkjøpsloven.
Så over til det jeg egentlig hadde tenkt å si: 2007 har
vært et år som har vært veldig preget av den negative ut­
viklingen i amerikansk økonomi. Jeg har lyst til å star­
te med å fokusere litt på finansuroen i USA, og så koble
det opp mot husholdninger og boligkjøpere. Jeg tror at vi
kan dra lærdom av utviklingen i USA sett opp mot norske
forhold. I tillegg vil jeg ut fra historien med uroen i USA
gjøre en kobling mot hva dette har medført for de norske
såkalte Terra­kommunene, som etter gode råd har investert
ikke bare penger de hadde, men framtidige inntekter, i vi­
deresolgte høyrisikoprodukter, eller såkalte subprime­lån,
fra USA.
Etter hvert var det tegn som tydet på at denne situasjo­
nen ville oppstå, i og med at det i det amerikanske mar­
kedet selv med veldig lav kredittverdighet var mulig å
kjøpe/skaffe seg bolig fullfinansiert av banken. Uten sam­
menligning for øvrig kan den amerikanske krisa i alle fall
gi oss en lærdom i forhold til det norske boligmarkedet
som jeg etter hvert skal komme over til.
Det er ingen tvil om at mange amerikanske hushold­
ninger og boligkjøpere har handlet mot bedre vitende og
blitt forledet til å ta opp boliglån de ikke har hatt mulighet
til å betjene over tid.
I USA er det, som sikkert mange vet, egne boliglåns­
meglere som formidler lån, og som tar sin kommisjon når
lånet er formidlet. Disse har verken risiko eller ansvar ved
manglende betjening av gjelda. Med et slikt kommisjons­
opplegg og en slik ansvarsfraskrivelse på selgers hånd er
det duket for at mange gis boliglån som de absolutt ikke
skulle hatt. Lokkemiddelet er faste lave renter de første
årene av lånets løpetid og ofte også avdragsfrihet. Så jus­
teres renta kraftig opp når denne perioden er over. Bolig­
kjøperne klarer likviditetsbelastningen i noen år, men så
kommer problemene. Mange har også levd i den villfarel­
se -- jeg har faktisk selv snakket med en del amerikanske
ungdommer om det -- at prisen på fast eiendom ville stige,
og ble det for galt, kunne de selge leiligheten med fortje­
neste og så hive seg på karusellen en gang til. Prisfallet
på boliger i USA har vært galopperende den siste tida, og
nå er veldig mange boliger i USA langt mindre verdt enn
gjelda.
Historien fra USA kan være en nyttig lærdom om hvor­
dan ting kan endre seg i negativ retning. Renta lå lavt,
styringsrenta var, så vidt jeg husker, helt nede i 1 pst. i
2003. Så startet renta gradvis å øke fram mot sommeren
2006.
Boligprisene i USA har steget jevnt og trutt fram til
sommeren 2006. Så kommer omslaget, og boligprisene tar
til å synke. Boligeiere med høy lånegjeld og lav kreditt­
verdighet, men som likevel har fått lån, får problemer og
må forlate boligen.
I utgangspunktet ser dette ut til å være USAs og
bankenes problem, men i veldig mange sammenhenger
har disse problemene forplantet seg ut i den store ver­
den som følge av at de såkalte subprime­lånene er vi­
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3674 2008

deresolgt som høyrisikoprodukter på det internasjonale
marked.
Her er det også at krisa i kreditt­ og finansmarkedet i
USA kommer til lille Norge. De såkalte Terra­kommune­
ne havnet i tv­ruta nettopp fordi en del av porteføljen de
var involvert i, var videresolgte høyrisiko subprime­lån.
Så lenge kredittmarkedet oppførte seg normalt, var ver­
dien av investeringene omtrent som forventet, men når kre­
dittmarkedet begynte å oppføre seg unormalt, nådde også
uroen de såkalte Terra­kommunene i Nordland og en del
kommuner i sør. Hvem hadde tenkt at Hattfjelldal, Hem­
nes, Rana og Narvik, for å nevne noen, skulle bli berørt
av finansuroen i USA?
Dette bringer meg over til den hjemlige arena, der jeg
har lyst til å dvele litt ved norske husholdninger og gjelds­
veksten. Gjeldsveksten i det norske samfunnet har vært
kraftig økende fra år 2000, som mange har vært inne på.
En av drivkreftene har vært lave renter og en sterk vekst i
inntekter og boligpriser. Det er bekymringsfullt at norske
husholdninger økte sin gjeld også i 2007, og at spareraten
var negativ.
Når det gjelder lån, ser vi at det blir lengre avdrags­
tid, og avdragsfrie perioder blir mer og mer vanlig, ikke
minst for førstegangsetablerere. Ser vi dette i sammenheng
med gjeldsveksten, trenger en ikke være rakettforsker for
å se at disse låntakerne blir mer utsatt ved boligkrakk eller
uventet renteoppgang.
Det er særlig blant de nyetablerte i boligmarkedet at
gjeldsbelastningen er høy. Tall fra Kredittilsynet viser at
låntakere under 35 år har en gjennomsnittlig gjeldsbelast­
ning på 313 pst. Dette er 24 prosentpoeng høyere enn i
2006.
Det har blitt bygd ungdomsleiligheter rundt omkring
i Norge, og det forundrer meg at Husbanken har gått inn
og fullfinansiert disse leilighetene til unge med boligbe­
hov uten at det har skjedd noen kredittvurdering. Situa­
sjonen har noen likhetstrekk med det som har skjedd med
lite kredittverdige betalere i USA.
Et konkret eksempel som jeg kjenner veldig godt, og
som jeg skal bruke her, er et boligkompleks i Tromsø der
ungdommene flyttet inn for noen år siden. Til tross for at
renta fortsatt er noenlunde lav når vi ser renteutviklinga
over en litt lengre tidsperiode, og at avdragene ennå ikke
har startet å løpe, har syv ungdommer vridd om nøkkelen i
døra og forlatt komplekset. Det kommer heller ikke andre
beboere inn på grunn av den høye fellesgjelda som de som
blir igjen, skal betjene. Det de som er igjen, fortvilt har
forsøkt å gjøre, er å leie ut leilighetene på markedet. Men
selv med et kjølnende leilighetsmarked får de ikke avset­
ning på de ledige leilighetene, på grunn av fellesgjelda.
Jeg skal ikke krisemaksimere denne situasjonen, men jeg
ser at det kan være noen paralleller til det som skjedde i
USA.
Jeg har fått anledning til å prate med mange av disse
unge leilighetseierne i Tromsø, og situasjonen er lik i
mange andre leilighetskomplekser, både i Tromsø og andre
steder i landet. Det gjelder både dem som har måttet låse
døra og flytte ut, og ikke minst gjelder det de unge første­
gangsetablererne som har hatt foreldre eller andre som har
kunnet hjelpe dem i en overgangstid. Jeg kan ikke se annet
enn at det må ha skjedd en svikt når Husbanken har vært
inne og fullfinansiert disse prosjektene. Det disse ungdom­
mene sier, er at de har måttet skrape sammen 40 000 kr,
og så har de bare kunnet flytte inn. Så har det vært vanlig
opplegg med lave renter og avdragsfrihet, men med høy
fellesgjeld. Men det verste, og som jeg må si jeg reagerer
på, er at jeg har sett representanter for regionale husbank­
kontor uttale i media at disse leilighetskompleksene var
tikkende gjeldsbomber. Det er sikkert riktig. Men det er
da jeg spør meg: Hvorfor i all verden har Husbanken gått
inn og fullfinansiert tikkende gjeldsbomber til ungdom og
andre uten kredittverdighet? Det er for meg en gåte.
Avslutningsvis er jeg glad for at både finansministeren
og kommunal­ og regionalministeren sammen med Hus­
banken sentralt har tatt tak i disse problemstillingene. Det
er etter min mening behov for konstruktive tilnærminger
til disse utfordringene. I motsatt fall vil en rekke unge ny­
etablerte som har kjøpt seg inn i disse leilighetene, komme
i en svært utfordrende situasjon.
Det er nødvendig å stramme opp praksisen når det gjel­
der slike fullfinansieringsprosjekt i Husbanken. Jeg sier
ikke at det bare er Husbanken, det er også finansieringsin­
stitusjoner for øvrig som har gått inn og skapt den samme
situasjonen. Men det vi kanskje kan ha lettere adgang til,
er for det første å stramme opp Husbanken, og for det
andre å se på hvilken mulighet vi har for å forbedre for­
holdene for dem som er kommet i denne situasjonen. Jeg
vet om ungdom som er dypt bekymret og lei seg for den
situasjonen de er i.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:01:12]: Hovudgrun­
nen til at eg tek ordet no, er at det oppslaget som eg hadde
i Dagens Næringsliv i går, er blitt referert til tre gon­
ger i denne debatten. Og det tyder jo på at det oppslaget
har gjort eit djupt inntrykk på fleire av dei raud­grønne
politikarane.
Det er sjølvsagt ikkje noko som gler meg meir enn
det å gjere eit djupt inntrykk på regjeringspartia sine
representantar.
Eg kan jo godt starte med å lese opp dette sitatet igjen:
«Jeg synes vi skal være litt mer opptatt av genera­
sjonen som lever nå, fremfor fremtidige generasjoner.
De får mer enn nok.»
Vidare:
«Det er ingen andre generasjoner som har spart til
oss, til tross for at staten har hatt store inntekter fra for
eksempel sølvgruvene på Kongsberg.»
Eg har altså ikkje noko problem med å seie meg einig
i dette sitatet. Dette er nok det eg har sagt, og eg synest
det attpåtil er eit godt sitat.
Det er altså ikkje slik, som representanten Lundteigen
prøver å leggje i dette, at eg tek til orde for at ein skal
leve livet i sus og dus osv. Det er det rett og slett ikkje.
Eg er ein traust vestlending, som har vakse opp i enkle
kår, så akkurat den teikninga som Lundteigen gav av dette
12. juni -- Kredittmeldinga 2007 3675
2008

-- å leve i sus og dus -- er noko eg ikkje kjenner meg
igjen i.
Men det er jo nettopp det som er poenget, at det er dei
tidlegare generasjonane, dei som er gamle i dag, som har
lagt til rette for den levestandarden og den velferda som
vi har i dag. Då er det også viktig og riktig at dei som er
gamle, får nyte godt av desse oljepengane, og at ikkje alt
skal sparast til seinare generasjonar.
Det som er sagt her, er jo sjølvsagt at det er ingen av
dei tidlegare generasjonane som har spart i noko sølvfond,
eller i andre fond, til oss, men tvert imot har tidlegare ge­
nerasjonar vore framsynte og investert for framtida. Dei
har også investert i velferdsordningar, og dei har investert
i infrastruktur. Dei har investert i eit samfunn og eit land
som vi kan vere stolte av.
Det synest eg også at vi i langt større grad skal vere
opptekne av: å investere for framtida, i staden for å spare
alle pengane til framtidige generasjonar. Vi må bruke meir
pengar på å investere i veg, tunnelar og bruer. Vi må også
leggje til rette for velferdsordningar, gi skatte­ og avgifts­
lette. Skulebygg treng opprusting. Kyrkjebygg treng opp­
rusting. Det er altså meir fornuftig enn å overføre alt i form
av kontantar og fordringar til framtidige generasjonar.
Eg trur attpåtil det er ei utfordring dersom vi overfø­
rer altfor mykje pengar på bok til framtidige generasjonar.
Det kan føre med seg at det er mange som lener seg tilba­
ke og ikkje er så opptekne som dei burde vere av å skape
verdiar, skape nye arbeidsplassar og nye næringar.
Elles vil eg seie at den debatten der ein tek avstand
frå at folk flest skal behalde meir av dei verdiane dei ska­
per, i form av skatte­ og avgiftslette og meiner at staten
må sitje på alt, er ganske framand for Framstegspartiet. Vi
meiner jo nemleg at folk flest er betre i stand til å ta vare
på pengane sine enn Kristin Halvorsen. Derfor burde ein
fått behalde meir ved at ein hadde hatt lågare skattar og
avgifter. Vi trur ikkje det blir så mykje fornuftigare berre
staten får ansvaret -- eg frå nesten inntrykk av at dei raud­
grøne tenkjer at ein liksom ikkje kan la folk flest få behalde
pengane, for då rotar dei dei bort.
Derfor meiner vi at vi står for ein fornuftig politikk.
Det som eg var sitert på i Dagens Næringsliv, er også i
tråd med det som Framstegspartiet har foreslått, nemleg
at vi er litt meir opptekne av den generasjonen som lever
i dag, framfor framtidige generasjonar. Det er dei som er
gamle i dag, som har bygd opp det velferdssamfunnet som
vi lever i, og dei må også få lønn for strevet.
Eirin Kristin Sund (A) [13:06:34]: Det er ikke mye
jeg er enig med representanten Leirstein om, men jeg har
lyst til å føye meg inn i rekken med hensyn til å gi både
departementet og statsråden skryt for kredittmeldingen.
Det som jeg ønsker å fokusere litt på i mitt innlegg nå,
er den gode oversikten og den store graden av oppmerk­
somhet som meldingen viser Det internasjonale valutafon­
det, IMF. Jeg opplever det slik at den utdyper godt aktu­
elle spørsmål, som overvåkingspolitikk, reform av kvoter
og stemmerett, den økonomiske situasjonen og arbeidet i
lavinntektslandene.
I tråd med Soria Moria­erkæringen har Norge arbeidet
for å gjennomføre de internasjonale initiativene for gjelds­
sletting og for å øke små og fattige lands innvirkning på
styringen av IMF. Vi som utgjør flertallet -- alle unntatt
Fremskrittspartiet og Høyre -- støtter stemmerettsreformen
i IMF, fordi det er viktig å øke påvirkningsmuligheten til
lavinntektslandene. Kredittmeldingen omtaler også tiltak
som skal settes i verk for å redusere det økende under­
skuddet i IMF. Derfor er jeg i likhet med både statsrå­
den og andre glad for at flertallet i finanskomiteen støtter
Regjeringens arbeid for å forenkle vilkårene IMF stiller i
forbindelse med utlån.
IMF har 185 medlemsland og er en sentral aktør i det
internasjonale økonomiske samarbeidet. IMF er selvstyr­
ende, men ligger under FN­paraplyen. De har nylig ved­
tatt en omfattende endring i sitt eget styresett, noe som
Norge har støttet kraftig opp under. Reformen vil demo­
kratisere IMF ved å være med og styrke utviklingslandenes
innflytelse.
IMF har et hovedansvar for å fremme stabilitet i det in­
ternasjonale monetære systemet. Samtidig er det et forum
for internasjonalt samarbeid om penge­ og valutapolitiske
spørsmål. Sammen med Verdensbanken spiller IMF der­
for en viktig rolle i arbeidet for å lette gjeldsbetalingene
for fattige land og sette dem i stand til bedre å kunne
nedkjempe fattigdom og realisere FNs tusenårsmål.
Nå åpnes det for en gjennomgang av IMFs oppgaver på
flere områder. Reformen vil være viktig med tanke på hvil­
ken legitimitet og innvirkning organisasjonen skal ha. Der­
for sier flertallet i komiteen seg veldig tilfreds med at IMFs
aktiviteter og låneprodukter nå blir kritisk gjennomgått.
Flertallet mener at målet må være at institusjonen re­
duserer sine aktiviteter til det som ligger i det opprinneli­
ge mandatet til IMF. En bør vurdere om det er oppgaver
som ligger i IMF i dag, som egentlig ikke burde ligge der,
men som kanskje kan legges under andre internasjonale
institusjoner.
Det er viktig at ikke unødvendig strenge strukturelle
krav fra IMF svekker investeringene i helse, utdanning og
infrastruktur i fattige land.
Flertallet viser også til at UNDP har stor legitimitet og
kunnskap om utviklingsbehov og risiko i lavinntektsland
og bør få en større rolle på vegne av det internasjonale
samfunnet i framtiden. Flertallet ber om at Regjeringen gir
en oppdatering om det i neste kredittmelding, og det har
statsråden bekreftet.
Så vil jeg si til slutt angående IMF: Når det gjelder
Fremskrittspartiets manglende frykt for krav om liberali­
sering og privatisering, og det at de viser til at kapitalis­
me og det frie markedet er et godt redskap, er det viktig
å si fra vår side at Regjeringen og flertallet ikke er prin­
sipielt imot enhver privatisering og liberalisering. Men vi
er opptatt av at gjennomføringen av slike tiltak må ha rot
i et ønske fra landene selv og ikke komme som en følge
av krav fra internasjonale finansinstitusjoner.
Det er helt sentralt at land som har IMF­program, får
rom til å utforme en egen økonomisk politikk som passer
deres egen situasjon best. Derfor skal IMF konsentrere seg
om makroøkonomiske forhold og bidra med analyser som
setter landene bedre i stand til å gjøre egne vurderinger.
12. juni -- Kredittmeldinga 2007
3676 2008

Så: Dette har ikke noe med IMF å gjøre i det hele tatt
-- jeg vil ikke gi «motstandere» billige poeng, men jeg har
likevel lyst til å gi kredit til Sponheim. Jeg var ikke enig i
Sponheims -- svake -- kritikk av Regjeringen, men jeg synes
at han i innlegget sitt hadde en veldig god historisk ikke
bare analyse, men fortelling, om hvorfor vi i dag har så
god stabilitet og klarer å holde styring på norsk økonomi.
Så jeg gir representanten Sponheim den krediten.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2
(Votering, sjå side 3698)
S a k n r . 3 [13:11:50]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til endring
av IMFs statutter for å utvide organisasjonens investe­
ringsmandat og for å gjennomføre en reform av kvoter og
stemmerett, og om samtykke til en økning av Norges kvote
i IMF (Innst. S. nr. 284 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 58
(2007­2008))
Ulf Leirstein (FrP) [13:12:24] (ordfører for saken): I
foregående sak behandlet vi Kredittmeldingen, der det er
en bred omtale av IMF, og flere var inne på det. Repre­
sentanten Eirin Sund holdt en meget god tale i stad i den
saken, hvor hun redegjorde for hva IMF faktisk er. Så jeg
ser ingen grunn til å gå inn på det, som saksordfører i
denne saken. Jeg synes det var en god beskrivelse og et
godt innlegg fra representanten Eirin Sund som absolutt
gjelder også for denne saken. Men denne saken går helt
konkret på å utvide organisasjonens investeringsmandat,
å gjennomføre en reform av kvoter og stemmerett og gi
samtykke til en økning av Norges kvote i IMF.
Sånn som vi har ansett saken -- og det sier jeg på vegne
av en enstemmig komite, som legger fram en innstilling i
tråd med det Regjeringen har bedt om -- er dette på mange
måter en pakke man har forhandlet fram. Dette er jo ikke
en liten organisasjon som det er lett for oss å snu opp ned
på over natten. Men jeg konstaterer, og det gjør for så
vidt hele komiteen, at det er behov for endringer av IMF.
Det er en av de virkelig store organisasjonene siden annen
verdenskrig som nå begynner å ta en skikkelig gjennom­
gang av hele prosessen i organisasjonen, og det tror jeg er
positivt.
Det kan være elementer av det som det nå legges opp
til, som enkelte av oss kanskje kan være skeptisk til. Men
som en pakke, slik den er presentert, har komiteen kon­
kludert med at man vil anbefale at Stortinget slutter seg
til det som er foreslått av artikkelendringer i statuttene til
IMF, og en økning av Norges kvote i IMF. Det er en en­
stemmig innstilling, med enstemmige merknader, som er
lagt fram, i tråd med det Regjeringen har bedt om.
Morten Drægni (SV) [13:14:22]: Det ble litt debatt
om IMF i forrige sak også, men jeg tenkte jeg skulle bruke
denne saken til å legge fram SVs syn på de endringene
som nå kommer i IMF.
IMF vil være den første organisasjonen under FN­
paraplyen som vedtar omfattende endringer i sin styrings­
struktur. Mange av disse organisasjonene ble stiftet etter
annen verdenskrig og har stort behov for å gjøre endringer.
Norge har jo vært særlig opptatt av å styrke lavinntekts­
landenes innflytelse i IMF. Til dels vil dette nå skje gjen­
nom en økning i stemmevekt, hovedsakelig som en følge
av tredobling av basisstemmene som gis til hvert land. Dels
skjer dette ved en styrket bemanning av kontorene til de
afrikanske styremedlemmene, noe som vil sette dem bedre
i stand til å forberede saker i styret.
SV er tilfreds med de endringene som nå er vedtatt, og
som vi forhåpentligvis stiller oss bak her i dag. Dette er et
viktig første skritt mot økt innflytelse for utviklingslande­
ne i IMF. La det være helt klart: Vi i SV er ikke fornøyd
med bare disse første skrittene. Vi vil fortsette arbeidet
for å gjøre IMF stadig mer demokratisk, og vi vil stadig
gi lavinntektslandene økt innflytelse.
Også på andre områder er det behov for å endre IMFs
politikk. Jeg er glad for at Regjeringen har gitt signaler
om at den vil fortsette arbeidet med det. Det er i mel­
dingen også redegjort for Regjeringens arbeid for å for­
enkle vilkårene IMF stiller i forbindelse med utlån. IMF
har hatt, og har til dels fortsatt, unødvendig strenge krav
til fattige land som må låne penger. Vi har sett det når
det f.eks. gjelder Argentina og Brasil. Da Lula vant val­
get i Brasil, var noe av det første han gjorde, å innfri lånet
fra IMF, fordi IMF hadde satt såpass stramme tvangs­
trøyer på den politikken som måtte føres i Brasil, at han
ikke kunne gjennomføre sitt valgprogram med høye lån til
IMF.
Vi har også sett i forhold til Asia­krisen på 1990­tal­
let hvordan IMF, sammen med Verdensbankens politikk,
var med på å forverre og forlenge krisen i den for­
stand at da krisen kom, startet man med å devaluere va­
lutaen og åpne grensene, som førte til at kapital i større
grad flyktet fra landet, noe som forverret krisen betrakte­
lig.
I tråd med dette har Regjeringen støttet anbefalingene i
en uavhengig evalueringsrapport og arrangerte i januar en
konferanse for å rette søkelyset mot temaet. SV vil selv­
følgelig bidra til at Regjeringen fortsetter arbeidet for at
disse anbefalingene skal følges opp.
IMF har ikke en spesiell kompetanse på utviklings­
spørsmål, og da er det egentlig ikke naturlig at denne in­
stitusjonen skal jobbe med langsiktig utviklingsfinansie­
ring. På kort sikt derimot er det ingen andre som er klar
til å kunne overta IMFs rolle på dette området. Men på
lengre sikt burde det være et mål at andre institusjo­
ner overtar noe av dette ansvaret, fortrinnsvis under FN­
systemet. IMF har varslet at det kommer en overord­
net rapport om fondets engasjement i lavinntektsland i
løpet av sommeren, og da vil vi i Stortinget kunne få et
enda bedre grunnlag til å vurdere disse spørsmålene og
til å spille inn videre synspunkter på IMFs mandat og
områder.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 3698)
12. juni -- Samtykke til endring av IMFs statutter mv. 3677
2008

S a k n r . 4 [13:18:24]
Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av Sta­
tens pensjonsfond i 2007 (Innst. S. nr. 283 (2007­2008),
jf. St.meld. nr. 16 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil pre­
sidenten gjere framlegg om at debatten blir avgrensa til
1 time og 30 minutt, og at taletida blir fordelt slik på
partigruppene: Arbeidarpartiet 30 minutt, Framstegspar­
tiet 20 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstrepar­
ti 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet
5 minutt og Venstre 5 minutt.
Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:19:39] (ordfø­
rer for saken): Stortinget behandler i dag stortingsmel­
dingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007,
samt Regjeringens forslag til endrede betingelser for for­
valtningen av Statens pensjonsfond for de kommende
årene.
Samlet markedsverdi av Statens pensjonsfond pr.
31. desember 2007 var 2 136 milliarder kr. Dette fordeles
med 2 018 milliarder kr i Statens pensjonsfond -- Utland
og 118 milliarder kr i Statens pensjonsfond -- Norge.
Statens pensjonsfond -- Utland oppnådde sitt dårligste
resultat på fem år, med en negativ avkastning på 3,9 pst.
Statens pensjonsfond -- Norge oppnådde et resultat om­
trent på gjennomsnitt for de siste fem årene, med en positiv
avkastning på 9,8 pst.
Basert på nye fremskrivninger vil Statens pensjonsfond
-- Utland utgjøre ca. 3 500 milliarder kr innen utgangen
av 2011, noe som er nær en dobling på tre og et halvt år.
Regjeringen foreslår fire konkrete endringer i inves­
teringsstrategien for den videre forvaltningen av Statens
pensjonsfond -- Utland. Regjeringen foreslår
-- å øke den mulige prosentvise eierandelen i ett enkelt
selskap fra 5 pst. til 10 pst.
-- å tillate kjøp av aksjer i bedrifter som planlegger
børsnotering
-- å investere inntil 5 pst. av kapitalen i eiendom, på
bekostning av investeringer i statsobligasjoner
Videre foreslår Regjeringen at Statens pensjonsfond
-- Utland for fremtiden skal forholde seg til FTSEs indeks
over hvilke land fondet kan investere i. Investeringer vil
da kunne bli foretatt i 25 utviklede land, i 7 avanserte
fremvoksende markeder samt i 16 sekundære fremvoksede
markeder.
Samtlige fire endringer støttes av en samlet komi­
te. Unntaket gjelder investering i eiendom, hvor Frem­
skrittspartiet, i tråd med tidligere forslag, ønsker å øke
eksponeringen til 10 pst. av kapitalen.
Når det gjelder mulige endringer i fondets etiske ret­
ningslinjer, planlegger Regjeringen å fremme en egen sak
for Stortinget våren 2009.
I stortingsmeldingen fremmer opposisjonen seks for­
slag. Ett forslag fremmes av Kristelig Folkeparti og gjelder
forbud mot investeringer i tobakksprodusenter. Jeg regner
med at representanten fra Kristelig Folkeparti vil utdy­
pe det mer fra denne talerstol. De øvrige fem forslagene
fremsettes av Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet deler Regjeringens observasjoner,
at de store inntektene fra vår petroleumsvirksomhet gir
Norge særlig frihet i den økonomiske politikken. Frem­
skrittspartiet er derfor overrasket over at Regjeringen kun
i beskjeden grad har benyttet seg av denne friheten i de
statsbudsjettene som har vært lagt frem for Stortinget. Ikke
minst gjelder dette forhold knyttet til utbedring av landets
infrastruktur, noe som vil ha bedret vilkårene og ramme­
betingelsene for konkurranseutsatt næringsliv i alle deler
av landet, og derigjennom gjort Norge mindre avhengig
av olje­ og gassinntekter på sikt. Saksordføreren har imid­
lertid registrert at stadig flere partier og samfunnsaktører
innser at Regjeringen gjennom det årlige statsbudsjettet
ikke evner å bevilge tilstrekkelige midler til infrastruk­
tur. Konsekvensen av dette er forslag om stadig nye in­
frastrukturfond. Fremskrittspartiet er svært glad for denne
utviklingen, og ønsker velkommen etter! Fremskrittspar­
tiet har også registrert at Regjeringens største bidragsyter,
LO­leder Roar Flåthen, nå har snudd i spørsmålet knyttet
til infrastrukturfond. Erfaringen har vist at når hovedspon­
soren tenker høyt, så lyttes det på Arbeiderpartiets parti­
kontor. Det vil derfor ikke overraske mye om Regjerin­
gen velger å presentere Fremskrittspartis infrastrukturfond
som sin egen idé i budsjettet for 2009. Fremskrittspartiet
er imidlertid gjerne premissleverandør både for Regjerin­
gen og de øvrige opposisjonspartiene, men det blir uansett
noe tafatt når forslag først kritiseres for så å bli kopiert.
Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen utarbeider
stadig nye formuleringer for hvorfor Statens pensjonsfond,
i motsetning til pensjonsfond i alle andre land, ikke bør
knyttes opp mot landets fremtidige pensjonsforpliktelser.
Ingen i denne sal ville eksempelvis foreslått å opprette et
infrastrukturfond som skulle finansiere Forsvaret, eller et
utdanningsfond som skulle finansiere forskning på alter­
nativ energi, men akkurat når det gjelder pensjonsfond,
mener flertallet at dette fondet bør finansiere alle muli­
ge oppgaver over statsbudsjettet. Fremskrittspartiet mener
dette er uryddig, og vi gjentar derfor vårt tidligere for­
slag hvor vi ber Regjeringen fremsette et grunnlovsforslag
om et Statens pensjonsfond som på sikt skal sikre folke­
trygdens medlemmers opptjente pensjonsrettigheter, ba­
sert på pensjonspremier fra medlemmer og arbeidsgivere
samt fondsavkastning.
Fremskrittspartiet er enig med Regjeringen i at pen­
sjonsfondet bør forvaltes med sikte på å oppnå høyest
mulig avkastning innenfor moderat risiko, men mener Re­
gjeringen ikke tilfredsstiller sin egen målsetting når den
har valgt å øke eksponeringen i aksjer til 60 pst. av fon­
dets kapital. Fremskrittspartiet mener imidlertid det er po­
sitivt at Regjeringen gjennom denne meldingen ønsker å
spre risikoen på flere aktivaklasser, og at den slutter seg
til et tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om at Statens
pensjonsfond også bør investere i eiendom.
Fremskrittspartiet mener imidlertid, som nevnt tidlige­
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3678 2008

re, at investeringer i eiendom på sikt bør utgjøre 10 pst.
av fondets kapital, ikke kun 5 pst., og vi fremmer derfor
forslag i tråd med dette.
I stortingsmeldingen kommer det frem at Regjeringen
i sitt mandat for eiendomsinvesteringer vil stille krav om
at forvalter skal delta aktivt i arbeidet som foregår inter­
nasjonalt med å utvikle særlige miljøhensyn. Fremskritts­
partiet mener dette går langt utover hva som er rimelig å
forlange av en forvalter, samtidig som det bryter med Re­
gjeringens eget mål om at fondet skal oppnå høyest mulig
avkastning innenfor moderat risiko.
Regjeringen innrømmer at de foreslåtte særreglene vil
begrense tilgangen på dyktige eksterne forvaltere, og hev­
der sågar at dette kan bety at Regjeringen må revurdere
beslutningen om å investere i eiendom. Dette viser at Re­
gjeringens målsetting om høyest mulig avkastning innen­
for moderat risiko kun er gyldig dersom denne målsettin­
gen ikke kommer i konflikt med Regjeringens politiske
målsettinger med fondet.
At Regjeringen ønsker å bruke folkets pensjonspenger
politisk på denne måten, overrasker ikke, men at et kon­
servativt og markedsvennlig parti som Høyre er med på
ferden, er derimot mer oppsiktsvekkende.
Fremskrittspartiet registrerer at avkastningen på Sta­
tens pensjonsfond -- Utland i 2007 var klart svakere enn
resultatene de siste fem årene. Dette er ikke uventet sett
i lys av uroen som toneangivende børser opplevde i løpet
av fjoråret.
Fremskrittspartiet har også merket seg at dette i stor
grad skyldes den relative styrkingen av den norske kro­
nen. I motsetning til Regjeringen mener imidlertid vi at
dette forholdet er avgjørende for verdiutviklingen av fon­
det. Selvfølgelig vil fondets kjøpekraft være uberørt for
handel som foregår i utenlandsk valuta. Men kjøp av ak­
sjer og obligasjoner er ikke et mål i seg selv for Statens
pensjonsfond, det er kun et middel.
Avkastningen av Statens pensjonsfond -- Utland skal
finansiere velferd i Norge ved bruk av norske kroner.
Svingninger knyttet til den norske kronen er kun irrelevant
dersom Regjeringen ser for seg å bruke avkastningen av
Statens pensjonsfond -- Utland til anskaffelser i utlandet.
Fremskrittspartiet har imidlertid merket seg at Regje­
ringen ved tidligere anledninger har uttalt seg negativt til
Fremskrittspartiets forslag om å etablere et eget utenlands­
budsjett til anskaffelser i utlandet til tross for at slike in­
vesteringer har minimal virkning på norsk innenlandsøko­
nomi.
Forvaltningskostnadene for Statens pensjonsfond var i
2007 totalt 1 783 mill. kr. Dette ligger nær opp til den øv­
rige grense på 0,1 pst. av fondets gjennomsnittlige mar­
kedsverdi. Dette er en økning på 33 pst. fra 2006. Som
en kuriositet kan det jo nevnes at forvaltningen av Sta­
tens pensjonsfond kostet 480 mill. kr mer enn Regjeringen
brukte over statsbudsjettet i 2007.
Fremskrittspartiet mener dette er en uklok disponering
av det norske folks pensjonspenger, og vi mener at disse
pengene i sterkere grad bør komme det norske kapitalfor­
valtningsmiljøet til gode. Fremskrittspartiet mener Norges
unike tilgang på kapital bør oppfattes som et kompara­
tivt fortrinn, og at vi som nasjon bør utnytte dette bedre.
For Fremskrittspartiet er dette en naturlig utnyttelse av
våre naturressurser. Norge har bygget opp en betydelig
olje­ og gassindustri, og vi har videreutviklet en leveran­
dør­ og transportindustri knyttet til den samme råvaren. Vi
omgjør i dag denne råvaren til kapital -- og som statsrå­
den var inne på tidligere, en ikke­fornybar ressurs til pen­
ger -- men vi overlater altså til andre land å videreforedle
kapitalen.
Fremskrittspartiet mener dette er en gammeldags, ja
kanskje litt urnorsk tilnærming. Norge har de aller beste
forutsetninger for å kunne bli ledende i Norden innenfor
kapitalforvaltning, og det finnes ingen grunn til å overlate
en slik rolle til Sverige. Erfaringer fra andre land viser at et
faglig sterkt kapitalforvaltermiljø fører med seg andre re­
laterte næringer, ikke minst aktører innenfor bank og for­
sikring. Fremskrittspartiet ber derfor Regjeringen igjen om
å utrede muligheten for å etablere et kapitalforvaltermil­
jø i Norge basert på investeringene som gjøres gjennom
Statens pensjonsfond -- Utland.
Fremskrittspartiet ser positivt på Regjeringens ønske
om å utvide aksjeporteføljen til å inkludere flere land og
regioner. Gjennom dyktig forvaltning og få særregler vil
dette kunne spre risikoen ytterligere, og gi grunnlag for
mer stabil avkastning. Fremskrittspartiet vil imidlertid un­
derstreke at et eierskap opp mot 10 pst. i et enkeltselskap
kun bør kunne finne sted helt unntaksvis, og vi vil ad­
vare mot at en slik relativ høy eierandel blir brukt for å
fremme politisk motiverte målsettinger. Statens pensjons­
fond skal utelukkende være en finansiell investor, og høye­
re eierandel i enkeltbedrifter må ikke føre til krav om
representasjon i bedriftenes bedriftsstyrer.
Fremskrittspartiet mener det også er fornuftig at fon­
dets aksjeinvesteringsunivers knyttes opp mot FTSEs land­
indeks. Dette fjerner muligheten for ideologisk motivert
boikott av land. Fremskrittspartiet er i den forbindelse glad
for at Israel, som en konsekvens av ovennevnte, vil være
et av de nye landene nordmenns pensjonspenger vil kunne
bli investert i.
Fremskrittspartiet deler den bekymring som mange
land har uttrykt knyttet til verdens mange voksende statlige
investeringsfond. Dette skyldes særlig to forhold.
Verdens børser er en markedsplass for kjøp og salg av
andeler av verdens ledende bedrifter. Ideelt sett prises hver
enkelt bedrift på grunnlag av forventet fremtidig inntje­
ning. Dette gjør at verdifastsettelsen av bedriftene på bør­
sen fluktuerer. Statlige fond, som det norske, med utgangs­
punkt i investeringer i et 100­årsperspektiv, bidrar ofte til
å utjevne naturlige og korrekte svingninger i bedriftenes
børsverdi. Så lenge informasjonen i markedet er lik bør be­
drifter som drives dårlig, og som har få utsikter til langsik­
tig inntjening, falle i verdi. Dette er et viktig signal til be­
driften og til markedet. Dersom statlige fond på bakgrunn
av 100 års langsiktighet kjøper aksjer i bedrifter når alle
andre selger, utgjør ikke børsplassen lenger den korreks
den er tiltenkt å utgjøre. Kjøp av aksjer på fallende kur­
ser bidrar også til å øke risikoen betydelig. Dette er fordi
store statlige fond i mindre grad evner å selge seg raskt ut
dersom gjeldende bedrift ikke klarer å snu driften.
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 3679
2008

Det andre forholdet knytter seg til politiske særregler
som statlige fond kan bli pålagt. Fremskrittspartiet regist­
rerer Regjeringens påstand om at den ikke bruker Statens
pensjonsfond som et politisk verktøy. Ut fra noen perspek­
tiver er nok dette korrekt, men det er liten tvil om at bru­
ken av rigide etiske retningslinjer lett kan oppfattes som
politiske eller ikke­kommersielle målsettinger.
Ikke minst gjelder dette Regjeringens subjektive og in­
konsekvente bruk av etiske retningslinjer knyttet til inter­
nasjonal forsvarsindustri, hvor uttrekk av selskaper skyl­
des bedriftenes pålagte produksjonsoppdrag på vegne av
sine respektive regjeringer. Uttrekk fra slike bedrifter
er i høyeste grad politiske ytringer, hvor åpenhet rundt
uttrekkene forsterker det politiske budskapet.
Fremskrittspartiet er glad for at Regjeringen etter hvert
er blitt mer skeptisk til å trekke enkeltbedrifter ut av Sta­
tens pensjonsfonds investeringsportefølje. Dette er positivt
og viser at Regjeringen i større grad har tatt inn over seg de
konsekvenser og ringvirkninger slike uttrekk faktisk har.
Fremskrittspartiet er imidlertid bekymret for de bedrif­
tene som i en tidlig fase av etikkeufori ble trukket ut av in­
vesteringsporteføljen, og vi er særlig bekymret for uttrek­
ket av verdens fremste forsvarsindustribedrifter. Her har
altså Regjeringen valgt å stemple produksjonen som fore­
går i verdens ledende teknologibedrifter, som uetisk -- dette
til tross for at de samme bedriftene har gjort det mulig for
oss alle å benytte fly når vi er ute og reiser. De har utviklet
komposittmaterialer som har revolusjonert bilindustrien,
og de har muliggjort menneskets landing på månen. Dette
er bedrifter som har produsert materiell som Norges for­
svar er helt avhengig av, og det er bedrifter som har produ­
sert komponenter til atomvåpen, som har gjort det mulig
for Norge å være beskyttet av NATOs atomvåpenparaply.
Til tross for Regjeringens insistering på det motsatte er
det dessverre slik at Regjeringens beslutning om uttrekk
av tidligere nevnte bedrifter oppfattes som et politisk sig­
nal. Dette er fordi produksjonen som foregår ved bedrif­
ter som Lockheed Martin, Northrop Grumman, EADS og
også andre, skjer etter direkte ordre fra landenes politiske
myndigheter.
Fremskrittspartiet understreker at målet om høyest
mulig avkastning innenfor moderat risiko ikke vil la seg
realisere dersom fondets etiske retningslinjer skal legge
stadig nye begrensninger for hvor og i hvilke verdipapirer
fondet kan investere.
Fremskrittspartiet mener forvaltningen av Statens pen­
sjonsfond i all hovedsak bør følge retningslinjene og ved­
takene til de organisasjonene som er nedsatt for å overvåke
verdenshandelen, og at egne etiske særregler for Statens
pensjonsfond vil kunne oppfattes som subjektive, inkon­
sekvente og dobbeltmoralske. Slik de etiske retningslin­
jene i dag praktiseres, er de i flere tilfeller også politiske
ytringer.
Fremskrittspartiet ønsker i den anledning å minne
om sentralbanksjef Gjedrems kloke betraktninger frem­
satt under Norges Banks årstale i februar i år, hvor han
fremhevet:
«Når vi plasserer pensjonsfondets midler, er vi gjes­
ter i våre naboers hus. (...) Når vi hever pekefingeren
mot et selskap, hever vi den også mot lover, regulerin­
ger og praksis i landene der selskapene hører til og dri­
ver sin virksomhet -- og vi gjør det som representanter
for den norske stat.»
Fremskrittspartiet håper Regjeringen har merket seg
sentralbanksjefens observasjoner, og at den vil legge disse
til grunn i sine eventuelle forslag til justeringer av de etis­
ke retningslinjene som er varslet fremlagt for Stortinget
våren 2009.
Fremskrittspartiet er imidlertid overrasket over at Re­
gjeringen allerede nå varsler at miljøaspekter vil kunne bli
en del av de reviderte etiske retningslinjene. Fremskritts­
partiet vil i den anledning minne om at kapitalen i Sta­
tens pensjonsfond stammer fra en industri som historisk
står ansvarlig for enorme utslipp av klimagasser, og at det
vil være svært dobbeltmoralsk å påtvinge bedrifter i andre
land utslippsreduksjoner som våre bedrifter aldri har vært
pålagt i oppbyggingen av vår egen petroleumsformue.
Fremskrittspartiet har merket seg de konklusjonene sel­
skapet Ernst & Young har trukket på bakgrunn av selska­
pets gjennomgang av Norges Banks risikostyring i forbin­
delse med forvaltningen av Statens pensjonsfond -- Utland.
Fremskrittspartiet registrerer at Ernst & Young finner det
vanskelig å foreta en relevant sammenlikning med risiko­
styringen i andre store fond andre steder i verden. Frem­
skrittspartiet er imidlertid glad for at departementet og
Norges Bank allerede er i gang med å utbedre en rekke
forhold knyttet til risikostyringen, og at klarere ansvarsfor­
hold og mer aktiv bruk av ekstern revisjon forhåpentligvis
vil gjøre forvaltningen mer transparent og sporbar.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er etter hvert
blitt svært omfattende, og vi frykter at tiden og ressurse­
ne som Norges Bank bruker på forvaltningen av fondet,
går ut over bankens tradisjonelle oppgaver. Dette kommer
bl.a. frem gjennom vektleggingen denne forvaltningen får
i de kontakter finanskomiteen har med sentralbanksjefen.
Fremskrittspartiet har derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av
om hvorvidt dagens organisering av statens pensjons­
fond er best egnet og mest hensiktsmessig. I en slik
gjennomgang bør man også vurdere Finansdeparte­
mentets rolle. I arbeidet med en slik gjennomgang
er det naturlig at man også vurderer hvorvidt det er
hensiktsmessig at Statens pensjonsfond oppretter et
eget styre, og om hvorvidt det bør etableres en egen
administrasjon.»
Avslutningsvis ønsker jeg å ta opp de fem forslagene
Fremskrittspartiet fremmer i denne saken.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­Gjed­
de har teke opp dei forslaga han refererte til, og det
forslaget han refererte.
Det blir replikkordskifte.
Alf E. Jakobsen (A) [13:35:21]: På denne tiden i fjor
hadde vi en frisk debatt om forvaltningen av Statens pen­
sjonsfond for 2006. Jeg har lyst til å minne representan­
ten Christian Tybring­Gjedde på en uttalelse han hadde i
debatten i den forbindelse:
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3680 2008

«Er det virkelig noen i denne salen som mener at
det å øke vår aksjeeksponering i eksempelvis India, Pa­
kistan, Indonesia eller Sør­Amerika er en klok måte å
forvalte våre fremtidige pensjoner på?»
I år går alle partiene, også Fremskrittspartiet, inn for
at 19 nye land, bl.a. de nevnte landene, tas inn i fondets
referanseportefølje. Kan vi ta denne helomvendingen som
et tegn på at representanten Tybring­Gjedde i mellomtiden
har fått økt innsikt i og forståelse for hva som er en god
forvaltning av Statens pensjonsfond -- Utland?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:36:28]: Frem­
skrittspartiet føler seg trygg på at Futsi og London­børsen
-- og ikke Finansdepartementet -- er de riktige til å vurdere
markedene. Vi støtter oss på de vurderingene som gjøres
der, basert på den erfaringen de har.
Jeg holder fast ved at de markedene jeg nevnte, er svært
utrygge, men igjen: Jeg synes det er klokere å forholde
seg til Futsis vurdering av dette enn til hva en enkeltre­
presentant på Stortinget eller Finansdepartementet skulle
finne å mene, og da slipper vi den politiske belastningen
og vurderingen som ligger i et SV­styrt departement.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:37:16]: Det var mye
politisk edder og galle når det gjaldt ganske mye, men jeg
skal begrense meg til det som gjelder det etiske grunnlaget
for forvaltningen av Statens pensjonsfond.
I en merknad, som det vel også ble referert til av
Tybring­Gjedde, sier Fremskrittspartiet at
«egne etiske særregler for Statens pensjonsfond per
definisjon vil oppfattes som subjektive, inkonsekven­
te og dobbeltmoralske. Slik de etiske retningslinjer i
dag praktiseres, er de i flere tilfeller også politiske
ytringer».
Så vidt jeg husker, var Fremskrittspartiet blant de par­
tier som ønsket etiske retningslinjer for forvaltningen av
Pensjonsfondet. Så mitt spørsmål er: Er det nå slik at Frem­
skrittspartiet ikke lenger ønsker noen regler for den etiske
forvaltningen?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:38:17]: Det er
interessant at jeg i denne saken får denne replikken hvert
eneste år i denne sal. I fjor var det en annen representant
som stilte akkurat det samme spørsmålet.
Ja, vi er for de etiske retningslinjene, men vi er mot ut­
viklingen de etiske retningslinjene tar. De etiske retnings­
linjene må dekke korrupsjon og den typen ting. Ellers øn­
sker vi et sterkt internasjonalt lovverk, slik at vi alle har de
samme rammebetingelsene for investeringer og verdens­
handel. Det er Fremskrittspartiets mål. Så vil vi gjerne
styrke de organisasjonene som jobber mot et politisk mål,
nemlig å forby en rekke ting. Ja vel, da kan man gjøre det
politisk. Men å bruke dette subjektivt og på bakgrunn av
den historien som Norge har -- som har støttet barnearbeid,
vi har kjøpt våpen fra forsvarsbedrifter som vi nå eksklu­
derer, og en rekke andre ting -- er det altså inkonsekvent
og dobbeltmoralsk å ha den typen etiske retningslinjene
som vi har nå.
Hvor skal grensen gå? Skal vi slutte å investere i fly­
selskaper? Skal vi slutte å investere i bilindustrien? Skal
vi slutte å investere i bøker som ikke er moralsk oppbyg­
gende? Tobakkindustrien er et godt eksempel. Hva med
pornografi, hva med gamblingindustrien i Macao? Hvor
skal denne etiske grensen settes?
Torgeir Micaelsen (A) [13:39:31]: Det er ganske spe­
sielt å høre en representant for landets nest største parti
ordlegge seg på den måten når det gjelder de etiske ret­
ningslinjene. Det å sammenligne grov utnytting av barn,
grov miljøkriminalitet, klasevåpenproduksjon og andre
ting med at vi skal utelukke selskaper som ikke driver
med oppbyggelig litteratur, er i seg selv ganske spesielt.
Jeg synes spesielt Fremskrittspartiets omfavnelse av for­
svarsindustrien, som trekkes fram også her i dag, er rø­
rende. Det kan nesten oppfattes som om representanten
Tybring­Gjedde tar til orde for at vi skal ha ett sett med
etiske retningslinjer for våre allierte, på grunn av omfav­
nelse av forsvarsindustrien, mens vi skal ha andre etiske
retningslinjer for alle andre bedrifter i Norge.
Til slutt: Mener representanten Tybring­Gjedde at han
på vegne av Fremskrittspartiet har det norske folk med seg
i den store motstanden mot å sette klare etiske retnings­
linjer på forvaltningen av vår fantastiske oljeformue?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:40:39]: Nå er
ikke Fremskrittspartiet så populistisk som representanten
Torgeir Michaelsen. Så om det norske folk er med oss eller
ikke, er vi i hvert fall rasjonelle, fornuftige og konsekvente
i våre holdninger til de etiske retningslinjene.
Vi ønsker at Norge skal engasjere seg aktivt, f.eks. hvis
man ønsker å forby ting, gjennom internasjonale organi­
sasjoner. Når man forbyr et våpen, og det blir internasjo­
nalt godkjent av alle at dette skal forbys -- ja vel, så skal
vi heller ikke investere i den typen våpen. Poenget er at
når det er en bedrift som produserer en våpentype som fi­
nansministeren ikke liker, og man boikotter hele bedriften
-- som de 300 000 ansatte ved Lockheed Martin, som er
verdensledende på teknologi, og som har gitt oss utrolig
mange fordeler som vi nyter godt av hver eneste dag -- så
er det en inkonsekvent holdning.
Når det gjelder barnearbeid, er det slik at alternativet
for barna må være bedre enn det å arbeide. En rapport
viser at i Bangladesh er alternativet barneprostitusjon, det
er ikke skolegang. Vi snakker ikke om Norge anno 2008, vi
snakker om Bangladesh anno 2008. Alternativet må være
bedre. For hvorfor skal vi gjøre hverdagen verre for disse
barna, når vi kan gjøre den bedre?
Hans Olav Syversen (KrF) [13:41:45]: Jeg tror fak­
tisk det er behov for å stille representanten Tybring­Gjedde
spørsmål om dette ved hver behandling, for jeg får faktisk
ikke klarhet i om Fremskrittspartiet nå angrer på at man
i sin tid stemte for de gjeldende etiske retningslinjene for
fondet, eller om man ikke gjør det.
Tybring­Gjedde sier at man ønsker å styrke de orga­
nisasjonene som arbeider med den typen spørsmål inter­
nasjonalt. Av det må man jo slutte at de ikke ser noe
behov for å ha et eget etisk regelverk for forvaltningen
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 3681
2008

av det norske pensjonsfondet. Er det en korrekt observa­
sjon?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:42:23]: For
andre gang: Vi er for de etiske retningslinjene, men vi er
ikke for den utviklingen de etiske retningslinjene tar. For
hvert eneste år statsråden legger frem en ny rapport for
Stortinget, blir det strengere og strengere. Hvor skal gren­
sen gå? Det er spørsmålet. Hvor skal grensen gå for de
etiske retningslinjene?
Målet er å få best mulig avkastning innenfor moderat
risiko, for det er våre pensjonspenger. Det er altså ikke
statsrådens penger det er snakk om, det er folkets penger.
Vi har en målsetting, et mål, og vi har faktisk en oppgave
overfor folket å gi best mulig avkastning.
Vi er for at vi skal ha de etiske retningslinjene, men
vi ønsker at vi skal ha like betingelser for internasjonal
industri og investeringsindustri og kapitalindustri. Da kan
ikke vi ha helt egne regler som skal vise at vi er verdens
flinkeste i klassen. Det er ikke slik det fungerer. Vi må
bruke de internasjonale organisasjonene, bruke vår innfly­
telse der for å finne felles etiske retningslinjer, felles mål
for handel, og ikke sitte her i nord og tro at vi kan styre
verdenshandelen ved bruk av et gigantisk stort oljefond.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Alf E. Jakobsen (A) [13:43:48]: Når vi nå igjen be­
handler spørsmål i tilknytning til Statens pensjonsfond,
denne gangen for 2007, følger også årets debatt klare poli­
tiske skillelinjer fra de siste årene. Det er stor grad av enig­
het mellom de ulike partier, bortsett fra Fremskrittspartiet,
der saksordføreren Christian Tybring­Gjedde har skrevet
merknader som i all hovedsak har fått Fremskrittsparti­
ets egen tilslutning. Det samme gjelder Fremskrittspartiets
mindretallsforslag.
Det var helt andre toner i forrige periode, som noen har
vært inne på tidligere, da Fremskrittspartiets tidligere fi­
nanspolitiske talskvinne, Siv Jensen, nå leder og statsmi­
nisterkandidat, sammen med SVog øvrige politiske partier
var en ivrig forkjemper for å få innført etiske retningslin­
jer, dvs. de samme retningslinjer som dagens rød­grønne
regjering styrer etter. Nå opptrer Fremskrittspartiet på en
merkverdig måte. En skulle ikke tro at dette for få år siden
var en sak de var en varm forkjemper for.
Slik jeg husker historien -- finansministeren kan sikkert
fortelle den bedre -- var det et SV­initiativ i 1999, som ble
et viktig felleseie, som den daværende regjering la fram,
og som ble behandlet i Stortinget i 2004.
Jeg greier ikke å forstå en tankegang der det ikke skal
være tillatt for Norge å ha egne etiske retningslinjer som
praktiseres i forbindelse med engasjement i utlandet in­
nenfor Pensjonsfondet, retningslinjer som bygger på det vi
mener er grunnleggende når det gjelder menneskerettig­
heter, ikke minst barns rettigheter og helse. Dette er ver­
dier som det norske samfunn, på samme måte som mange
andre og ikke minst FN, står for.
De investeringer vi gjør, er av finansiell karakter. Vi
gjør det ikke som strategiske investeringer for å skaffe
oss makt og innflytelse, som mange andre fond gjør, og
som mange utenlandske myndigheter frykter. Derfor har
vi også begrensninger på hvor store eierandeler vi kan
ha i de ulike selskapene for ikke å komme i en for sterk
maktposisjon.
Så utbasunerer representanten Tybring­Gjedde at det
enkelte lands regler er overordnet hvilket syn vi skal ha
på etikk i selskaper vi er med i i utlandet. Det er trist
med barnearbeid, men dette må vi akseptere i bedrifter i
andre land, er melodien fra Fremskrittspartiet. Etter vår
mening er det etiske regler og påvirkning på omgivelse­
ne som bringer sentrale menneskerettigheter framover. Vi
må legge vekt på miljømessige og sosiale hensyn. Skal vi
følge Fremskrittspartiets tankegang, ja, da skal vi slutte å
bry oss om det som skjer utenfor landets grenser når det
gjelder investeringer vi gjør gjennom Statens pensjonsfond
-- Utland.
Jeg tror det er viktig at land som Norge og andre med
samme syn går foran og viser at bedrifter vi investerer i
med Statens pensjonsfonds midler, ikke skal gi noen be­
drifter rett til å trampe på grunnleggende menneskerettig­
heter eller bidra til grovt uetisk produksjon eller aktivi­
tet. Gjennom dette kan vi være med og sikre at markedet
fungerer på sikt, og ikke minst kan vi medvirke til at
selskapene opptrer ansvarlig på dette området.
Vi har, så vidt jeg husker, trukket oss ut av 30 selskaper
totalt -- og det er i en periode tilbake fra 2002 -- herav har
fondet utelukket 20 selskaper, som produserer henholds­
vis antipersonellminer, klasevåpen og atomvåpen. I slike
tilfeller er det etter min mening riktig å trekke seg ut.
Det er stor politisk enighet om at vi ikke vil medvirke
til at Statens pensjonsfond -- Utland skal investere i be­
drifter med uetisk aktivitet. Det at vi trekker oss ut, kan
medføre at også andre private fond trekker seg ut. Norge
har høstet stor anerkjennelse for den måten vi praktiserer
de etiske retningslinjene på.
Så skal jeg være så ærlig å si at jeg ser at det kan være
grenseoppganger der vi også kan påvirke innenfra, og der
vi må ha en avventende holdning til å trekke oss ut. Det
må etter min mening vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle
hva det vil være mulig å endre på med hensyn til uønsket
atferd. Kontrollspørsmålet vi må stille oss, må være: Har
vi mulighet til å endre bedriftens atferd i positiv retning
gjennom arbeid innenfra, eller synes dette nytteløst?
Regjeringen har varslet og lagt til rette for at det igang­
settes en omfattende evaluering av de etiske retningslinje­
ne for Statens pensjonsfond -- Utland. Gjeldende retnings­
linjer ble som nevnt vedtatt i Stortinget høsten 2004. Det
er lagt opp til en omfattende og åpen prosess, der det ikke
minst i høringsrunden og høringsnotatet er lagt opp til en
veldig bred inkludering.
Det er viktig å sikre at de etiske retningslinjene vir­
ker etter intensjonen, videre å bevare en bred politisk opp­
slutning om retningslinjene, og ikke minst er det viktig å
fange opp innspill som kan være med på å styrke fondets
etiske profil.
På samme tid til neste år får denne forsamlingen
-- inklusiv Fremskrittspartiet -- bred anledning til å mene
noe om veien videre med hensyn til de etiske retnings­
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3682 2008

linjene. Den åpne måten Regjeringen og finansministe­
ren legger opp denne evalueringsrunden på, fortjener etter
min mening ros. Det er etter min mening ingen fastlåste
posisjoner.
Fremskrittspartiet vil, slik det framgår både i merkna­
der og i forslag, ha Statens petroleumsfond ut av Norges
Bank. Dette utdyper representanten Tybring­Gjedde i en
artikkel i Dagens Næringsliv den 3. juni i år. Her er han
først og fremst bekymret for bankens og sentralbanksje­
fens tidsbruk i forhold til fondet. Til det er det å si at det
er en egen avdeling innenfor Norges Bank som siden 1997
har hatt dette arbeidsområdet. Selv om det er sentralbank­
sjefen som er den formelle leder, er dette en syltynn be­
grunnelse for et slikt skille. Det er etter min mening ingen
holdepunkter for å påstå at denne organiseringen går på be­
kostning av Norges Banks tradisjonelle oppgaver. Jeg ser
heller ikke at fokuseringen på makro­ og mikroøkonomis­
ke analyser blir nedprioritert i dagens system. Det kunne
ha vært veldig greit å få dokumentasjon på at det er reali­
teten, hvis det er slik Fremskrittspartiet tenker. Jeg synes
dagens ordning fungerer utmerket, og dette synet ser jeg
at det er et solid flertall bak i Stortinget.
Jeg ser i den samme artikkelen i Dagens Næringsliv at
det ikke bare utdypes at Fremskrittspartiet vil ha et eget
selskap. De har også funnet den rette personen til å være
styreleder i et slikt selskap, og tidligere partiformann Carl
I. Hagen pekes ut. Dette er vel å være litt overivrig i forhold
til framdriften av en slik sak?
Fremskrittspartiet tar også til orde for at det i større
grad må bygges opp egne forvalterselskap her hjemme.
Etter min mening er det viktigste for framtidig forvalt­
ning av fondet å få tak i de beste forvalterne, enten de er
ute eller de er hjemme. Dette vil etter min mening med­
føre at vi over tid får den største avkastningen, og det
er jo et hovedmål med etableringen av det fondet. Nors­
ke forvaltningsselskap må konkurrere på linje med uten­
landske forvaltere, og de som er best, må få oppdragene.
Jeg trodde Fremskrittspartiet var for markedets frie utfol­
delse uten begrensninger ved bruk av anbud og konkur­
ranse eller grenser som sperrer i internasjonal økonomi. I
dette tilfellet synes det som Fremskrittspartiet går motsatt
vei, ved at de ønsker å skjerme norske finansforvaltere fra
konkurranse med de beste forvalterne i utlandet. Etter min
mening må det være konkurranse på dette området hvis
en skal få høyest mulig avkasting og dermed også få tak
i de beste forvalterne.
Når det gjelder avkastningen i Statens pensjonsfond
-- Utland for 2007, har den vært lav i historisk sammen­
heng. Etter mitt og flertallets syn -- inkludert opposisjons­
partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- er dette
godt innenfor intervallet av det en må forvente innenfor
gjeldende investeringsstrategi. Det er sikkert fullt mulig å
få redusert de årlige variasjonene i avkastningen, men da
vil motstykket være en redusert langsiktig avkastning.
Et solid flertall på Stortinget, minus Fremskrittspar­
tiet, har en målsetting om at vi skal ha en langsik­
tig forvaltning som mål for Statens pensjonsfond -- Ut­
land. Vi vet det er kortsiktige svingninger i avkastningen,
men samtidig er det slik at en noe høyere risikotoleran­
se gir høyere forventet avkastning i en lengre tidshori­
sont.
Statens pensjonsfond -- Utland har etter min mening
en god og langsiktig investeringsstrategi som det er vik­
tig å holde fast ved. Vi har nok av eksempler på investo­
rer som lar strategien skifte med markedsforholdene, dvs.
der en kjøper når tidene er gode og selger når markedene
går en imot. Vi er ikke i en posisjon som nødvendiggjør
dette, og det er heller ikke fondets mål eller intensjon at
vi skal bedrive kortsiktig spekulasjon eller få kalde føtter
som medfører at vi må kjøpe på topp og selge på bunn.
Vi må til enhver tid ha en åpen debatt, der vi hele tiden
har fokus på hovedspørsmålet, som er følgende: Hvordan
sikre størst mulig avkastning til lavest mulig risiko? Jeg
mener vi i dag har et godt regime som ivaretar kommende
generasjoner, og mulighet gjennom handlingsregelen til å
hente ut midler til dagens velferdssamfunn.
Fremskrittspartiet fokuserer også på at forvaltnings­
kostnadene er høye for Statens pensjonsfond -- Utland. Her
vil jeg henlede oppmerksomheten på at et uavhengig ana­
lyseselskap på oppdrag fra Finansdepartementet foretar år­
lige sammenligninger av forvaltningskostnadene i Statens
pensjonsfond -- Utland med kostnadene i andre store in­
ternasjonale fond. Her ligger resultater av denne sammen­
ligningen som tilsier at Statens pensjonsfond -- Utland har
lavere kostnader sett i forhold til forvaltet kapital i andre
store fond.
Fremskrittspartiet har en egen, alternativ referansepor­
tefølje, der de ønsker at aksjeandelen skal være 40 pst.,
en obligasjonsandel på 50 pst. og en andel på 10 pst. i ei­
endom. Når det gjelder eiendom, vil det jo være slik at
dersom en raskt skal kjøpe seg opp til 10 pst., vil investe­
ringene skje ved høye eierandeler i børsnoterte eiendoms­
investeringer. Det er grunn til å peke på at verdensindek­
sen for eiendomsinvesteringer har falt med mer enn 20 pst.
det siste året. Tilsvarende har aksjemarkedet falt med om
lag 10 pst. Anslag på avkastning de siste tolv månedene
viser at Fremskrittspartiets alternative portefølje ikke ville
gjort det bedre enn en portefølje med fordeling på 60 pst.
aksjer og 40 pst. obligasjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:57:10]: Repre­
sentanten Jakobsen og undertegnede har i alle fall én ting
felles: Vi bruker hele vår taletid på Fremskrittspartiets po­
litikk -- han for å karikere den, og jeg for å presentere den.
Men det er greit nok.
I dag er det slik at Norge beskyttes av NATOs atom­
våpenparaply. Disse atomvåpnene produseres av bedrifter
som Statens pensjonsfond har trukket ut fra sin investe­
ringsportefølje. Mener representanten Jakobsen at det er
etisk korrekt å betrakte disse bedriftene som uetiske eller
i kollisjon med FN, når vi samtidig blir beskyttet av de
våpnene som disse bedriftene produserer? Det er spørsmål
nummer én.
Mener representanten Jakobsen at det er etisk korrekt å
boikotte barnearbeid i Bangladesh, når rapporter entydig
viser at flesteparten av barna mellom 11 og 14 år endte
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 3683
2008

opp i barneprostitusjon? Er det bedre at de gjør det, når al­
ternativet ikke er norsk skolegang og det som presenteres
her? Er det en etisk korrekt vurdering å gjøre?
Alf E. Jakobsen (A) [13:58:19]: Først har jeg lyst til
å si at når det gjelder barnearbeid, skal vi bekjempe det
-- enten det er ute eller hjemme. Jeg er så ærlig at jeg må
si at selv om det er barneprostitusjon i andre land, må vi
bruke vår makt og våre krefter til å få endret den situa­
sjonen. Det tror jeg vi kan gjøre ved å bruke den makt og
innflytelse vi har. Vi kan påvirke andre land, sammen med
FN eller sammen med andre barneorganisasjoner.
Jeg synes ikke at om det skal være barnearbeid eller
ikke, skal være avhengig av en grense, av om det skjer her
eller der. Jeg tror vi skal fokusere mye på det og bruke
etiske retningslinjer i forhold til det.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:59:18]: Jeg fikk
kun svar på ett spørsmål, så denne gangen kommer jeg til
å stille bare ett spørsmål. Det gjelder det første spørsmålet
jeg stilte, nemlig om NATOs atomvåpenparaply. Norge har
vært beskyttet av NATOs atomvåpenparaply siden doktri­
nen ble innført. NATO ble etablert i 1949. Vi er beskyt­
tet av våpen som bl.a. produseres av Lockheed Martin og
Northrop Grumman og andre. Alle disse bedriftene er, på
grunn av deres produksjon av komponenter til atomvå­
pen, blitt boikottet og utelukket av Statens pensjonsfond
-- Utland.
Mener representanten Jakobsen at det er en etisk kor­
rekt vurdering å ta disse ut fordi de produserer uetiske
komponenter eller våpen man ikke liker, og samtidig bli
beskyttet gjennom NATOs atomvåpenparaply? Er det en
etisk korrekt beslutning?
Alf E. Jakobsen (A) [14:00:02]: Når det gjelder de
etiske reglene vi har, gjelder det bedrifter som vi skal in­
vestere Statens pensjonsfonds midler i. Der har vi klare
retningslinjer. Jeg mener helt klart at det er forsvarlig å ta
disse ut. Jeg respekterer at representanten Tybring­Gjedde
har et annet syn på det spørsmålet enn det jeg har. Men
jeg vil forsvare det som er gjort.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Replikkordskiftet er over.
Svein Flåtten (H) [14:00:54]: Jeg har tenkt å bruke
min taletid på Høyres politikk og Høyres synspunkter. At
de i denne saken faller sammen med hva et bredt fler­
tall i komiteen mener, synes jeg for så vidt ikke gjør dem
dårligere akkurat i denne omgang.
Det er to sentrale begreper når det gjelder Statens pen­
sjonsfond, eller det vi tidligere har kalt oljefondet. Det
ene er generasjonsperspektivet, og det andre er forvalter­
ansvaret, i alle ordets fasetter, med tanke på ansvaret for
de kommende generasjonene.
Oljefondet -- for å kalle det det -- er så stort at det egent­
lig er vanskelig å tenke seg størrelsen av det. Det betyr at
de systemene som skal behandle dette, må være ansvarli­
ge i alle betydninger av ordet. Altså: Det må være ansvar­
lige systemer for investeringene, det må være ansvarlige
systemer for strategiene, for etikken, for kontrollen og for
virksomhetsledelsen. Det er et ganske stort ansvar for Nor­
ges Bank, som utøver dette, for Finansdepartementet og til
sjuende og sist ikke minst for Det norske storting. Derfor
er det beroligende å kunne fastslå, også ved behandlingen
av den årlige meldingen om Statens pensjonsfond, at det
er en svært stor grad av enighet om forvaltningen.
Jeg har lyst til å understreke at noe av det viktigste ved
dette er den enigheten som både flertallet og sakens ord­
fører presiserer, at det skal være en høyest mulig avkast­
ning. Dette er viktig. Det er selvfølgelig også viktig at det
skal være innenfor den såkalt moderate risikoen. Der deler
man seg noe i komiteen med hensyn til hva som er mode­
rat risiko. Saksordfører peker på den økte aksjeekspone­
ringen og mener at det kan være usikkert, og ønsker hel­
ler en høyere eiendomseksponering i fondets investeringer.
Jeg må si at slik verden ser ut i øyeblikket, slik markede­
ne og verdenskonjunkturene ser ut, skal man kanskje fra
begge sider være noe forsiktig med å predikere hva som
er riktigst. Men trass i den internasjonale uroen som vi nå
har hatt i 2007, har det i et langsiktig perspektiv -- og det
er jo slik man driver dette fondet -- vist seg at det er grunn
til å være tilfreds med avkastningen.
Det er også grunn til å konstatere at forvaltningskost­
nadene for Statens pensjonsfond -- Utland er lave sammen­
lignet med for de fleste andre store internasjonale fond. Da
har jeg også lyst til å peke på at i hvert fall de kontaktene
jeg og vårt parti har hatt med den norske finansbransjen,
sier at det ikke lenger er noen aktuell politikk at man øn­
sker å tildeles noen kapitalforvaltning fra Norges Bank.
Det som er meldingen fra norsk finansforvaltning nå, er:
Gi oss gode virkemidler slik at vi kan jobbe internasjo­
nalt, og la oss få dem raskt, slik at vi kan følge med på
det som skjer ute. Det kom særlig frem under den saken
som vi behandlet for kort tid siden, om hedgefond, som
nok bransjen syntes hadde tatt for lang tid, men som det
var riktig å få.
Tilbake til dette med den finansielle målsettingen: Det
understrekes faktisk flere steder -- og jeg tror ikke vi må
miste det av syne -- at avkastningen er viktig her, for vi
har ansvaret i fremtiden, og det er også viktig å ha avkast­
ning av fondet. Derfor er det bra at det er en så vidt bred
oppslutning om akkurat disse strategiene. Det er også full
oppslutning om å utvide porteføljen til å gjelde flere land,
og også dette at man vil øke eierandelsbegrensningen i en­
kelte selskaper fra 5 pst. til 10 pst. Jeg vil tro at når man
kommer litt lenger med å utvikle eiendomsinvesteringene,
vil man kanskje se at nettopp dette med å kunne eie mer
enn 5 pst., altså opp til 10 pst., vil være mer praktikabelt.
Noen ord om de etiske retningslinjene når det gjelder
forvaltningen av Statens pensjonsfond ­ Utland. Det mest
etiske ved dette er det som jeg nå har gjentatt et par, tre
ganger, at man får en høyest mulig avkastning for de kom­
mende generasjonene. Så vil jeg ikke la være å peke på
at de etiske retningslinjene ble fastsatt under Bondevik II­
regjeringen i 2004, og det har vært relativt bred enighet
om også denne delen av Statens pensjonsfond.
Det er klart at med en økning i antall nye land, nye om­
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3684 2008

råder som kommer inn, vil nok dette arbeidet ikke ytter­
ligere kompliseres, men kanskje bli mer utfordrende. Det
pågår nå et arbeid om nye retningslinjer, som vi fra Høyres
side følger nøye med på, og som kommer til behandling i
Stortinget i 2009.
Jeg vil også gjerne si at det er positivt at departemen­
tet og Norges Bank nå ser nærmere på ansvarsforholdene i
forbindelse med risikostyringen. Dette er enorme verdier,
og det at man nå vil bruke ekstern revisjon, ser vi positivt
på.
La meg bare si helt avslutningsvis at Høyre er med i
det brede flertallet her. Det finner vi veldig ansvarlig ut fra
det forvalteransvar og det generasjonsperspektiv som da­
gens politikere må anlegge. Vi er i en situasjon hvor høy
utvinning av olje og høy oljepris gjør at kanskje nettopp
vår generasjons politikere må ta dette ansvaret spesielt inn
over seg.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:08:30]: Dette er vel
debatten som mang en nasjonalforsamling rundt i verden
misunner oss.
Som jeg viste til i forrige debatt, er det ingen selvføl­
ge at lille Norge disponerer et fond på ca. 2 000 milli­
arder kr på den norske befolknings felles konto, forvaltet
med tanke på fortsatt vekst, der årlig avkastning brukes
etter behov i gode og dårlige tider, og med tanke på fram­
tidige generasjoner, der en gjør om store oljeressurser til
langsiktige investeringer, helt i tråd med det framsynte
norske politikere gjorde med vannkraftressursene for bort­
imot 100 år siden -- ikke til glede for noen få, men med
tanke på alle innbyggere, ikke bare i vår generasjon, men
i all overskuelig framtid.
Kanskje er det denne arven som gjør at det er så massiv
enighet som forvaltningen av disse pengene. Det er spe­
sielt at alle partier, fra SV til Høyre, gjennom hele innstil­
lingen -- fra vurdering av oppnådde resultater, av utford­
ringer, av strategi for investeringer, av synet på etikk og
eierskapsutøvelse -- bare med små, nyanserte avvik har de
samme vurderinger.
Her, som i en del andre saker, er det Fremskrittsparti­
et som utgjør avviket. Jeg kan ikke dy meg, jeg må få lov
til å bruke det samme sitatet som har vært brukt før i dag.
Siden opphavsmannen sier at det er et godt sitat, tåler vi
vel å høre det en gang til.
Gjermund Hagesæter sa til Dagens Næringsliv i går:
«Jeg synes vi skal være litt mer opptatt av genera­
sjonen som lever nå, fremfor fremtidige generasjoner.
De får mer enn nok.»
Han begrunner dette med:
«Det er ingen andre generasjoner som har spart til
oss, til tross for at staten har hatt store inntekter fra for
eksempel sølvgruvene på Kongsberg.»
Vel, da bør en se på arven. Danskekonger på 1600--
1700­tallet var vel ikke det beste eksemplet en kunne
bruke, de rasket nok med seg det meste av verdiene. Men
distriktet fikk veier, på Kongsberg fikk vi en fantastisk
kirke, vi fikk Norges første universitet, vi fikk stor im­
port av godt utdannet arbeidskraft, innvandrere -- riktignok
hvite tyskere som vel de fleste også i dag ville ha aksep­
tert -- vi fikk mange ingeniører, masse nye arbeidsplas­
ser, velstand og gode inntekter både til by og bygd. Og vi
fikk arven som innvandrerne hadde med seg, både når det
gjelder kunnskap og kultur.
I dag er Kongsberg en blomstrende by med høytek­
nologi -- på sine felt ledende i verdenssammenheng --
med en lønnsomhet som svært få andre byer kan vise til.
Gode Christian Quart hadde nok ingen idé eller plan om
at Kongsberg skulle utvikle seg slik, men en må kjenne
Kongsbergs historie dårlig om en ikke ser den direkte sam­
menhengen mellom det tekniske miljøet som ble bygd på
Kongsberg den gang, og det høyteknologiske miljøet som
fremdeles er Kongsbergs kjennemerke.
«Det er ingen andre generasjoner som har spart til oss»,
sier Hagesæter. Det spørs hvordan en regner og teller.
Når jeg brukte Kongsberg som eksempel, er nok det
et sært og ikke spesielt godt eksempel. Når jeg brukte
det, var det fordi Hagesæter brukte det. Kongsberg var
ikke et resultat av en bevisst politikk -- det var ikke mye
slik tankegang for 300--400 år siden -- men vi trenger
ikke gå langt tilbake i historien for å finne paralleller til
måten vi har håndtert oljeeventyret og Oljefondet -- Statens
pensjonsfond -- på i Norge.
For ca. 100 år siden var det store, framsynte prosjektet
å utnytte vannkraften i Norge, omgjøre fosser og vannfall
til energi til industri­ og samfunnsbygging. Vi hadde noen
pionerer, men manglet kapital og ekspertise. Dette hentet
vi utenfra, og det manglet heller ikke den gangen på til­
bud om å kjøpe fossene og rettighetene til utnyttelse for
evig tid.
I dag vet vi at dette vel er det nærmeste vi kan komme
evigvarende pengemaskiner. Framsynte politikere skjønte
dette, og vi fikk ordningen med hjemfall. Går en til Frem­
skrittspartiets program, vil en se at de er imot hjemfall,
men så vidt jeg har erfart nå, er de blitt for hjemfall. Så
kanskje vi ikke skal se bort fra at vi om en periode eller
to kanskje også har aksept for handlingsregelen.
Vi skylder disse herrene en stor takk, og lærdommen og
framsyntheten bør vi ta med oss. Det er vel ikke vanskelig
å se at det var denne framsynte håndteringen av vannkraf­
ten som var inspirasjonskilde for de politikere som hånd­
terte utviklingen av norske oljefunn og norsk oljebransje
på 1970­tallet. Resultatet? Det merker vi når vi som komi­
te besøker andre land med rike naturressurser -- sist da vi
var i Brasil. Der er de imponert og oppglødd over hvordan
dette er håndtert i Norge, og de ønsker å lære av oss.
Gjermund Hagesæter viser i intervjuet med Dagens
Næringsliv hva som først og fremst skiller Fremskrittspar­
tiet fra de andre partiene, nemlig egoisme: Vi skal ikke
dele med andre, vi skal ikke dele med andre land, vi skal
ikke gi til våre egne barn, og vi skal ikke gi til framtidige
generasjoner!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:14:20]: Repre­
sentanten Lund Bergo kom med litt av en tirade mot
Fremskrittspartiet. Det får han stå inne for selv, hvis
han kan leve med seg selv etter den type karakteristik­
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 3685
2008

ker av andre mennesker -- en tredjedel av velgermas­
sen.
Jeg lever godt som avviker. Representanten Lund Bergo
var veldig opptatt av at Fremskrittspartiet var alene om ditt
og alene om datt. Da vil jeg minne representanten Lund
Bergo om at Fremskrittspartiet nå har rundt 30 pst. opp­
slutning på meningsmålingene. Partiet han selv represen­
terer, er vel ikke helt der ennå. Hvis vi legger sammen op­
posisjonspartiene, er vel de også i nærheten av 30 pst. Vi
står alene, med en stor, stor velgermasse i ryggen, bare så
det er helt klart.
Og bare en kommentar til det å spare til neste gene­
rasjon. Nei, de sparte ikke til neste generasjon, de inves­
terte i infrastruktur. Det er jo hele poenget til Gjermund
Hagesæter, at de investerte i infrastruktur. Tidligere gene­
rasjoner laget disse tingene, og de hentet til og med bistand
utenfra, som Lund Bergo var inne på.
Jeg har lyst til å spørre Lund Bergo veldig kort: Hva
er hans syn på sentralbanksjefens kommentarer rundt de
etiske retningslinjene, at vi er gjester i andres hus når vi
gjør investeringer i utlandet?
Magnar Lund Bergo (SV) [14:15:38]: Jeg merket
meg det sentralbanksjefen sa, og er overrasket over at vi
har en sentralbanksjef som i mine ører hørtes ut som en
Høyre­mann.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:16:11]: Eg synest jo
at innlegget til representanten Magnar Lund Bergo gav eit
veldig godt bilete av kva som er fornuftig politikk. Tidle­
gare generasjonar har altså bygd opp verdiar, dei har inves­
tert, dei har til og med fått tyskarar hit til å byggje vegar,
bygningar, osv. Det er jo for så vidt også noko Framstegs­
partiet har teke til orde for: Dersom vi ikkje har arbeids­
kraft i Noreg til å byggje infrastruktur og vegar, bør vi
også vurdere å hente frå utlandet.
Eg synest at heile innlegget til representanten Magnar
Lund Bergo viser at det er meir fornuftig å investere for
framtida enn berre å spare og spare og byggje opp fond
til framtidige generasjonar. Det er altså meir fornuftig å
investere for framtidige generasjonar.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:17:11]: Jeg regner med
at heller ikke representanten Hagesæter ville brukt 2 000
milliarder kr til å investere i infrastruktur de nærmeste år.
Det er jo ikke slik at denne regjeringen ikke investerer i
infrastruktur. Vi bruker masse penger på infrastruktur. Det
er ikke slik at vi ikke henter arbeidskraft utenfra. Vi har
vel de siste par årene hatt 200 000 utlendinger som har
vært med på å bygge riktignok mye privat infrastruktur,
men også offentlige bygg, sykehus og institusjoner. Det er
jo nettopp den gode kommuneøkonomien og forvaltnin­
gen som vi har, som gjør slike investeringer mulig. Det
er ingen motsetning mellom å bygge infrastruktur og det
å spare for framtiden. Men å finne balansen her er viktig,
slik at måten vi bruker investeringene på, og tempoet, ikke
gjør at økonomien ellers får for høy temperatur.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:18:19]: Først har jeg
lyst til å si at det er et stort pluss at vi nå får denne type
årlige meldinger som gir en god oversikt over det forgang­
ne år og forvaltningen av Pensjonsfondet. 2007 var et tur­
bulent år, det manifesterer seg også i det som Regjeringen
skriver i stortingsmeldingen. Avkastningen var lav, og den
reflekterer selvfølgelig den uro som var, og fortsatt er, i
det internasjonale finansmarkedet. Nå vil jeg også si at ut
fra det langsiktige formålet som fondet har, er en utvikling
i tråd med det ikke særlig overraskende. Vi merker oss at
det også er et tap i renteporteføljen i 2007 og i den akti­
ve forvaltningen som har skjedd. Like fullt ser vi også at
den forvaltningen som man har hatt over tid, har gitt fon­
det ekstrainntekter. Det er vel det som er det viktige: å se
situasjonen over tid.
Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi også både den
endring i investeringsstrategien som meldingen viser til
når det gjelder eiendom, og hevingen av eierandels­
begrensningen ved investeringer i utenlandske børsnoterte
selskaper.
Så merker vi oss ellers at det som tidligere for enkelte i
Regjeringen var et spørsmål om boikott av et land, Israel,
med det systemet vi har for referanseindeks mv., nå er en
situasjon hvor vi må kunne påregne at investeringene i
Israel vil øke i betydelig grad framover. Hvis vi skal gjette,
kan det kanskje dreie seg om investeringer i et par mil­
liarder kroner­klassen som følge av den referanseindeks­
politikken som et flertall slutter seg til. Det synes vi fra
Kristelig Folkeparti er gledelig. Vi registrerer jo at dette
er relativt bortgjemt i selve meldingen, og det kan man jo
ut fra historien ha en viss forståelse for når finansminis­
teren kommer fra det partiet hun faktisk gjør. Like fullt er
det gledelig.
Så har det vært en lang debatt i dag om de etiske ret­
ningslinjene. Jeg har ikke blitt noe mer klar over hva som
er Fremskrittspartiet egentlige holdning. Når jeg hører
Tybring­Gjedde, hører jeg vel egentlig at de etiske retnings­
linjene som fondene i dag drives etter, burde man ikke
hatt, man burde bare følge og rette seg etter internasjonale
organisasjoner -- hva nå enn det er -- og de retningslinjer
som der eventuelt skulle framkomme.
Vel, jeg synes faktisk vi har et ansvar som forvaltere av
dette på vegne av det norske folk, for å forvisse det norske
folk om at vi ikke investerer på en måte som -- tror jeg --
vil være i strid med det et stort flertall av befolkningen
mener. Jeg er også enig i det Flåtten sa, at det hensynet
skal vi ta med oss når vi har et ansvar for å sørge for -- og
det er også et etisk ansvar -- at avkastningen blir så høy
som mulig, men innefor et slikt rammeverk av hensyn til
dem som skal nyte godt av investeringene i ettertid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Ven­
stre anmoder også departementet om å vurdere om med­
virkning til grov korrupsjon har tilstrekkelig fokus i det
etiske arbeidet. Vi registrerer at fondet ikke har trukket
seg ut av noe selskap med en slik begrunnelse, mens andre
investorer med etiske retningslinjer faktisk har gjort det.
På Kristelig Folkepartis vegne fremmer jeg forslaget
som går på å utelukke investeringer i tobakksprodusen­
ter fra referanseportefølje og investeringsunivers i Sta­
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3686 2008

tens pensjonsfond -- Utland. Det fremmer vi fordi dette
er et produkt som har helsemessige konsekvenser, uansett
bruk, og ikke minst fordi vi ser med hvilken aggressivi­
tet de internasjonale tobakksselskapene nå kaster seg over
utviklingsland for å markedsføre sine produkter.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
teke opp det forslaget har refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:23:40]: Vi står, som
flere har vært inne på, overfor et enormt forvaltnings­
ansvar som følge av at vi har et så høyt utvinningstem­
po innen olje og gass at vi dermed frigjør verdier i en
størrelsesorden som aldri tidligere i vårt lands historie.
Statens pensjonsfond tapte penger på sin aktive for­
valtning for første gang i 2007, som det står i meldinga.
Vi vet at første kvartal 2008 også var en periode hvor en
som følge av den internasjonale ustabiliteten fikk et bety­
delig tap. Det er i langt større grad enn tidligere en usta­
bilitet internasjonalt. Det er en råvareknapphet som ram­
mer bedrifter og privatpersoner åpent og direkte, og mange
snakker om det. Det er dramatiske klimaendringer som in­
nebærer enorme konsekvenser og behov for tiltak fra na­
sjoner for gjenoppbygging. Jeg kommer rett fra FAOs møte
i Roma, hvor det framgikk at den internasjonale matvare­
situasjonen nå er slik at alle FNs tusenårsmål er truet som
følge av at sulten brer seg, og det er anslag nå på at en
milliard mennesker er utsatt for en svært vanskelig daglig
matvaresituasjon.
I denne stadig mer usikre verdenssituasjonen er det
vanskelig å unngå at de internasjonale finansielle jord­
skjelvene medvirker til at forvaltningen av vårt enorme
fond blir enda mer krevende. Vi har jo en politikk som er
bygd på at vi skal kombinere en moderat risiko med en
høyest mulig avkastning. Fra Senterpartiets side er nok
vår grunnholdning at en i den situasjonen vi nå står oppe
i, skal legge større vekt på moderat risiko enn på høyest
mulig avkastning.
Vi er derfor sjølsagt også enig i det som er Regjerin­
gas politikk knyttet til eiendomsinvesteringer, gjennom at
det gir en større grad av risikospredning.
Når det gjelder gjennomgangen av de etiske retnings­
linjene, støtter vi det, og vi er glad for den jobben som
Regjeringa, med finansministeren i spissen, gjør på det
området. Det er i praksis slik at vi med vår beskjedne inn­
flytelse internasjonalt kan yte en viss skjerv til å korrigere
markedskreftene -- en viss skjerv til å få en mer sosial mar­
kedsøkonomi. Det har jo den nordiske velferdsmodellen,
hele vår nordiske økonomiske politikk, en tradisjon for å
gjøre, og jeg tror det er mange som ser hen til at vi også
viser det i praksis. Som flere har vært inne på, er det vel­
dig krevende å gjennomføre det i praksis, så en skal ha det
med seg hele tida. Men det er gledelig at det er så bred
enighet omkring det.
Som sagt igjen: I forbindelse med de etiske retnings­
linjene, er dilemmaet avkastning kontra det å ta langsikti­
ge etiske hensyn. Etikk kan være så mangt. Det kan være
Moder Jord, som Paraguays president sa på møtet i Roma.
Det kan være de økologiske sammenhengene. Det er gan­
ske krevende. Men det vil innebære at dess mer vekt en
legger på de etiske retningslinjene -- noe som blir stadig
viktigere -- må en være villig til å tone ned avkastnings­
krav og tilsvarende inntjening, slik at en har balanse i det
en sier.
Statsråd Kristin Halvorsen [14:28:03]: Vi har et av
verdens største statlig eide fond. Det er mye internasjonal
oppmerksomhet knyttet til dette fondet, og Norge framhol­
des som det landet som klarer å forvalte fondet på en mest
betryggende måte og med en åpenhet som andre land an­
befales å se til for beste praksis. Vi får mye anerkjennelse
internasjonalt både for forvaltningen av fondet og for de
etiske retningslinjene. Det gjør at vi er i en bedre situa­
sjon enn mange andre, når vi skal forvalte og markedsføre
fondet.
Nå er dette som vi foretar oss i dag, nemlig å ha en dis­
kusjon i Stortinget om investeringsstrategien og en egen
melding om forvaltningen av Pensjonsfondet, en viktig del
av hvordan vi forankrer Statens pensjonsfond i det norske
folk. Det er vi som forvalter folkets sparepenger på deres
vegne. Det er derfor vi har den store graden av åpenhet.
Mange tror det er for at land vi investerer i, eller andre
investorer, skal få tillit til hvordan vi går fram. Det er det
ikke i utgangspunktet. Det er for å sørge for at vi har en
god demokratisk forankring av hvordan vi gjør dette.
Men i veldig mange andre land som har tilsvarende
fond, er det utenkelig å diskutere dette offentlig. Det er
utenkelig at man legger fram årlige rapporter som viser
i hvilke selskaper man har investert. Det er utenkelig at
man f.eks. offentliggjør tilsvarende det etiske rådets brev
til Finansdepartementet. Nå har de ikke noen etiske ret­
ningslinjer, så det er stort sett ikke så mye å offentliggjøre.
Men likevel, vi har en ekstrem grad av åpenhet. Det gjør
at folk flest vet hva vi holder på med. Det gir tillit, også
internasjonalt.
Jeg har i en tidligere debatt her i dag vært inne på at
mange snakker om Pensjonsfondet -- og det er riktig, det
er et av verdens største fond -- som om det er en hinsides
rikdom samlet i dette fondet. Det er altså verdiskapingen
samlet sett i offentlig og privat sektor over ett år, tilsva­
rende at hver og en av oss hadde hatt en årslønn i banken
-- for en minstepensjonist ca. 135 000 kr i banken, for en
med en gjennomsnitts heltidsinntekt ca. 420 000 kr i ban­
ken. Det er mye penger, det kommer godt med, men det
er ingen rikdom som gjør at vi kan sette oss med beina
på bordet og plystre de neste ti årene, og ellers leve i sus
og dus. Det er den menneskelige arbeidskraft og det vi bi­
drar med til verdiskaping som uansett kommer til å være
det viktigste framover. Og hvis vi setter formuen vår over
styr i løpet av kort tid, undergraver det muligheten til å
forvalte verdiene for framtiden.
Vi har nå gjennom flere år kunnet glede oss over en
veldig god avkastning på investeringene i fondet. Betyde­
lig uro i de internasjonale markedene bidrog til at fjorårets
avkastning ble lavere enn det vi har opplevd i det siste, og
det vi forventer. Men samlet sett var det altså en positiv
avkastning i fondet i fjor, selv i svært turbulente markeder.
Og det må vi være tilfreds med.
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 3687
2008

Det er viktig at en har en bredt sammensatt portefølje
og en god risikospredning på fondet. Det er egentlig det
som ved alle korsveier har vært temaet når man i Stortin­
get har behandlet investeringsstrategien, hvordan en skulle
avveie dette. Men når det kommer store markedsbevegel­
ser og fall i de internasjonale markedene, når man knyt­
ter betydelige deler av formuen til de internasjonale mar­
kedene, og de faller, vil det bety at også fondene faller.
Men fordi vi har en langsiktig investeringsstrategi, har vi
vurdert blandingen mellom avkastning og risiko slik at vi
i fjor økte aksjeandelen fra 40 til 60 pst.
I år behandler Stortinget noen endringer som dreier seg
om å åpne for å investere i fast eiendom -- 5 pst. over tid.
Det er en investeringsandel som det kommer til å ta bety­
delig tid å komme seg opp i. Det krever kompetanse på et
annet område enn det vi har hatt til nå, og vi må bruke tiden
og gå forsiktig fram. Det betyr også at vi legger opp til å
inkludere flere framvoksende aksjemarkeder i den refe­
ranseporteføljen som Finansdepartementet fastsetter, som
flere talere har vært inne på, og det betyr at vi for framti­
den skal heve eierandelsgrensen for aksjeinvesteringer fra
5 til 10 pst.
Til dette siste -- for det er ofte framholdt som et bevis
på at vi ikke er en strategisk investor, men en finansiell
investor -- vil jeg si at en 10 pst.­grense for hvert enkelt
selskap er en lav grense. Den gjennomsnittlige eierande­
len er på rundt 1 pst. Det er ikke noe bevis for at vi har
endret formål eller måte å opptre på. Det gjør bare at et
sterkt voksende fond har en mer fleksibel måte å gjøre
investeringer på.
Vi har en høy ambisjon når det gjelder de etiske ret­
ningslinjene koblet til Pensjonsfondet. Også dette får mye
internasjonal oppmerksomhet. Det er ikke slik som noen
gir inntrykk av i debatten, at vi er i en særstilling ved å
mene dette er viktig. Vi har vært et foregangsland på om­
rådet, men stadig flere private fond ser sammenhengen
mellom business og etikk. Det utvikler seg. Det er den
veien tankegangen rundt etikken går i fondene. Det er bare
Fremskrittspartiet som går motsatt vei. Fremskrittspartiet
var av de første partiene som var enig med SV i at vi måtte
ha etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond. Og de
ble vedtatt, ikke bare av et flertall, men av et enstemmig
storting, i 2004, inkludert Fremskrittspartiet. Da må man
ikke skape inntrykk av at dette liksom er noen fikse po­
litiske ideer som plutselig slår ned i finansministeren, og
så er det det som styrer de etiske retningslinjene. Tvert
imot, vi har gjort et veldig grundig arbeid med hvordan vi
håndterer de etiske retningslinjene.
Eierskapsutøvelsen ligger i Norges Bank. Der er det tre
overskrifter: Det første er å sikre aksjonærrettigheter, slik
at vi har en mulighet til å påvirke. Det andre er å jobbe
for å sikre barns rettigheter og hindre de groveste forme­
ne for barnearbeid. Det betyr nettopp at man påvirker sel­
skaper, ikke til å sparke ungene, og så er alt i orden, men
f.eks. til å samarbeide med et lokalsamfunn om skoletil­
bud og til å ansette foreldrene i stedet for ungene, og der­
med gi familiene større mulighet til å klare seg. Det siste
er å få de selskapene vi er med i, til ikke å motarbeide,
men medvirke til en ny internasjonal klimaavtale.
Videre er det et fritt uavhengig etikkråd som gir Fi­
nansdepartementet råd når det gjelder uttrekk. Der er det
helt bestemte kriterier som hele Stortinget har vært inn­
forstått med. Det essensielle i den diskusjonen er begrepet
medvirkning, for det handler altså ikke om å straffe sel­
skapet for hva de har gjort i fortid. Det handler om at våre
sparepenger ikke skal bidra til, eller medvirke til, grove
brudd på menneskerettighetene. Ett av kriteriene for ut­
trekk er altså våpen som ved sin alminnelige bruk er inhu­
mane, nærmere bestemt atomvåpen, klasevåpen og land­
miner. Det er bakgrunnen for at vi har trukket oss ut av
20 selskaper som produserer våpen.
Det var ikke min beslutning at vi skulle trekke Pen­
sjonsfondet ut av Lockheed Martin. Det var det tidligere
finansminister Per­Kristian Foss som besluttet, den 31. au­
gust 2005. Siden jeg skjønner at saksordfører Tybring­
Gjeddes hjerte ligger nær Lockheed Martin, med den bak­
grunn han har i Forsvarsdepartementet, er det fint å gjøre
oppmerksom på det.
Vi kommer i nær framtid med et høringsnotat om de
etiske retningslinjene, der vi kommer til å invitere brede
norske og internasjonale miljøer til å være med på å dis­
kutere hvordan vi kan gjøre dem bedre. Det er ikke fordi
vi er misfornøyd med dem, men fordi vi har som mål å
ligge i front i verdenssammenheng. Det betyr at de tåler
en diskusjon.
Det er sånn at vi er eiere i mer enn 7 000 selskaper
over hele verden, og det er ikke mulig å ha kapasitet til å
ha enkeltpersoner sittende og følge med på hvert enkelt av
de selskapene. Det er ikke sånn de etiske retningslinjene
fungerer heller. Vi er rett og slett avhengige av en oppe­
gående presse, og vi er avhengige av frivillige organisa­
sjoner til å tipse oss om å se nærmere på enkeltselskaper
hvis man har mistanke om eller frykter at de begår grove
brudd på våre etiske retningslinjer. Derfor er den store gra­
den av åpenhet en investering i at de etiske retningslinje­
ne også overvåkes godt. Vi skal ikke være redde for at det
innimellom er diskusjon rundt enkeltselskaper og hva de
bedriver. Tvert imot, dette er en effektiv måte å være med
på å få oppmerksomhet rundt selskapene på.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:38:29]: Først til
statsråden: Ja, jeg har mitt hjerte i Forsvaret. Jeg har hjer­
te for at Forsvaret skal fungere, og at forsvaret i landene
rundt omkring skal fungere. For at et forsvar skal funge­
re, må de faktisk kjøpe noe som smeller, og noe som dre­
per, og det gjør de av de bedriftene som produserer disse
våpnene. De produserer våpnene på vegne av sine respek­
tive regjeringer, som har pålagt dem denne produksjonen.
Det hjelper altså ikke å trekke seg ut av disse selskape­
ne, for de er pålagt denne produksjonen. Man sitter ikke
i mørke styrerom og vedtar å produsere komponenter til
atomvåpen.
Men mitt spørsmål gjelder investering i eiendom. I mel­
dingen står det at man kan risikere at man ikke kommer
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3688 2008

til å foreta investering i eiendom fordi man vil stille krav
om særregler. Forvalterne må ta spesielle miljøhensyn, og
man må delta i visse grupper for å kjempe mot eller annet
som går på miljø. Det var ikke beskrevet så veldig godt
i meldingen. Jeg lurer på hva konkret disse kravene som
skal stilles til forvalterne, er, og når det eventuelt er at Re­
gjeringen beslutter at man ikke kan investere i eiendom.
På hvilket grunnlag vil det være?
Statsråd Kristin Halvorsen [14:39:36]: Det vi ber om
i dag, er Stortingets tilslutning til at vi skal begynne å in­
vestere i eiendom, men vi forbereder samtidig Stortinget
på at det gir oss noen utfordringer. Det ene er kompetansen
til å gå inn på en investeringsportefølje, som vi tidligere
ikke har vært inne på. Det krever andre typer kunnskaper.
Det andre er at det gir noen utfordringer når det gjelder
hvordan man håndterer de etiske retningslinjene koblet til
dette. Det er disse to tingene vi selvfølgelig skal klare å
kombinere, fordi vi mener at vi av hensyn til risikospred­
ning av fondets midler er tjent med å åpne for dette og
begynne å skaffe oss erfaring i eiendomsmarkedet.
HansOlav Syversen (KrF) [14:40:31]: Jeg regner med
at statsråden har fått med seg at både i merknads form
og i debatten i dag har Fremskrittspartiet trykket sentral­
banksjefen til sitt bryst og referert fra hans årsmøtetale i
februar i år. Det gjelder særlig denne setningen: «så er vi
gjester i våre naboers hus». Da må man, ifølge Fremskritts­
partiet, bare rette seg etter de lover og regler som finnes i
angjeldende land, slik også sentralbanksjefen var inne på.
Jeg ser det litt annerledes. Når vi investerer, blir vi
medeiere. Da er vi ikke gjester lenger. Da er vi ansvarli­
ge, også for det selskapet vi investerer i. Det er derfor vi
har de etiske retningslinjene, for å hindre at vi gjør noe vi
absolutt ikke burde.
Jeg har lyst til å høre med statsråden om hun er enig
i denne uttalelsen om «gjester i våre naboers hus», eller
mener hun faktisk at vi er deleiere og må ta ansvar som
sådanne?
Statsråd Kristin Halvorsen [14:41:36]: Jeg synes
ikke dette er noe godt bilde fra sentralbanksjefen. Jeg
synes representanten Syversens bilde er mye bedre.
Vi er ikke gjester i naboens hus, vi er medeier i na­
boens hus, dvs. naboen leier hos oss, og så har vi noen ret­
ningslinjer for hvordan vi bedriver vår utleie. Hvis vi over­
fører det til privatsfæren, kunne vi f.eks. si at det er ikke
lov å slå kona si under vårt tak. Så banker Norges Bank,
som utøver eierskapet, på døra og sier: Hallo, du må slut­
te å slå din kone. Hvis leietakeren sier ja, nå skal vi for­
bedre oss, det skal bli helt andre boller for framtiden, har
vi oppnådd noe. Da blir det mindre vold. Hvis leietakeren
sier nei, det har ikke dere noe med, det kommer jeg til å
fortsette med, sier vi: Det er brudd på våre regler, ut med
deg! Da medvirker i hvert fall ikke vi til å gi vedkommen­
de tak over hodet mens han utøver noe som vi mener er
uetisk.
Vi bruker det eierskapet vi har, til å påvirke verden til
å bli et litt bedre sted. Det er ikke å være uhøflig i na­
boens hus. Det er å bruke folks sparepenger på en måte
som bidrar til at verden blir et litt bedre sted.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:42:58]: I stor­
tingsmeldingen, på side 23, står det følgende:
«Departementet legger opp til at det i mandatet for
eiendomsinvesteringer stilles krav om at forvalter skal
delta aktivt i det arbeidet som foregår internasjonalt
med å utvikle særlige miljøhensyn.»
Så står det videre: På grunn av dette kan man risikere
at man ikke finner flinke nok forvaltere, og det kan hende
at investering i eiendom ikke vil bli besluttet i det hele tatt.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva legges det i at
en forvalter skal delta aktivt i arbeidet som foregår inter­
nasjonalt med å utvikle særlige miljøhensyn? Og hvilke
forvaltere driver på med det i dag?
Statsråd Kristin Halvorsen [14:43:45]: Dette kom­
mer mange forvaltere til å holde på med framover, for dette
foregår jo over hele verden, nemlig at man stiller krav til
hvordan eiendom skal utformes, la oss si til hvordan opp­
varming skjer, hva slags type materialer man har, hvor lang
levetiden/varigheten er, osv. Vi er selvfølgelig på jakt etter
gjennom måten vi investerer på, gjennom dem som vi ber
om å investere på våre vegne, å bidra til at de er med på
å utvikle beste praksis på dette.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:44:27]: Eg har lyst
til å finne litt meir ut av dette, om ein er gjest i na­
boens hus, eller om ein er medeigar. Då er mitt spørsmål:
Gjeld dette også dersom det er utlendingar som investerer
i Noreg? Dersom ein amerikansk hotellkjede som etable­
rer seg i Noreg, set ein del vilkår som er naturlege ut frå
amerikansk lov og amerikansk kultur -- f.eks. er ein mykje
meir kritisk til fagorganisering blant dei tilsette i Noreg på
det amerikanske hotellet -- korleis stiller det seg då? Skal
ein då rette seg etter norske lover, eller er ein då medeigar
i dette huset og kan stille krav ut frå det som er vanleg i
amerikansk kultur og amerikansk rett?
Statsråd Kristin Halvorsen [14:45:32]: Det er ikke
slik at vi gjennom vårt eierskap oppfordrer til brudd på det
enkelte lands lover, men man kan sette høyere etiske stan­
darder for hvordan man investerer sparepengene sine. Det
er selvfølgelig ikke slik at utenlandske investorer i nors­
ke bedrifter kan jobbe for eller gjennomføre lovbrudd når
det gjelder hvordan man investerer.
Det er det som er så veldig fint med sparepenger, det
er ingen som pålegger deg å investere dem i enkeltbedrif­
ter heller. Så her står vi helt fritt, i motsetning til på veldig
mange områder der vi kommer i noen etiske dilemmaer
noen steder, f.eks. ved at vi handler fra et selskap som vi
selv har utelukket. Da må vi forholde oss til andre typer
regler.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marianne Aasen Agdestein (A) [14:46:41]: Å sitte
på Stortinget er ansvarsfullt. Vi er alle vist tillit gjennom
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 3689
2008

valg til å foreta viktige beslutninger som griper inn i folks
liv, og det av ulik karakter. Noen av våre vedtak er lette å
fatte både konsekvensen og rekkevidden av, andre ikke.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond stiller store krav
til oss om å ta vårt ansvar alvorlig, samtidig som det kan
være krevende for alle å foreta de politiske veivalgene,
siden vi først ser konsekvensene av dem en gang inn i
framtiden. Det bør vi være ydmyke overfor alle sammen.
Alle i finanskomiteen, men også mange utover oss som
sitter der, møter stadig folkevalgte, økonomer eller andre
fra alle verdens kanter som er nysgjerrige og vitebegjær­
lige når det gjelder hvordan vi forvalter oljerikdommen
vår. Vi svarer etter beste evne, også om vår rolle som fol­
kevalgte, slik som finansministeren nylig var innom. Selv
blir jeg stadig oftere slått av det enorme ansvaret som på­
ligger vår generasjon politikere i Norge for å forvalte disse
verdiene fornuftig.
Siste anslag viser at fondet er på ufattelige 2 316 mil­
liarder kr. Så mye penger er svært krevende å håndtere
-- både det å forvalte og det å beslutte hvor mye vi skal
spare, og hvor mye vi skal bruke.
Min svigerfar var en klok mann, og han var konserva­
tiv når det gjaldt penger. Han startet med to tomme hen­
der, men døde rimelig velstående. Han var generelt skep­
tisk til høyt forbruk, så i takt med høyere inntekt investerte
han, særlig i eiendom, men også i aksjer og verdipapirer.
Han led ingen nød av den grunn. Men han la aldri skjul på
hvem han hadde i tankene. Det var hans egne barnebarn.
Det er åpenbart en helt annen filosofi enn hva Frem­
skrittspartiet står for. Her kommer jeg tilbake til det mye
omtalte sitatet fra Dagens Næringsliv. Jeg velger å tolke
representanten Gjermund Hagesæters utspill slik at han
ønsker at vi skal leve gode liv også i dag. Og det er vi
nok enige om. Selvfølgelig skal vi leve godt, noe vi gjør
i Norge, og som også min svigerfar gjorde, selv om han
sparte penger. Men denne diskusjonen handler om noe
mer. Den handler om hvor mye vi skal bruke nå, og hvor
mye vi skal spare til senere. Da har jeg festet meg særlig
ved følgende del av sitatet:
«De får mer enn nok.»
Det er jeg ikke så sikker på. Jeg er ikke så sikker på at
de som kommer etter oss, får mer enn nok -- med fram­
tidens pensjonsforpliktelser, stigende forventninger gene­
relt, større krav til satsing på innovasjon og forskning og
utdanning på grunn av stadig mer krevende konkurranse­
situasjon i den globaliserte verden, fortsatt voldsom tek­
nologisk og kostbar utvikling innenfor helsesektoren pluss
alle tenkelige infrastrukturtiltak, inkludert høyhastighets­
tog, som det kommer til å komme forventninger om, kom­
binert med en neppe økt vilje til å betale mer i skatter
eller avgifter. Vel, alle politikere som kommer etter oss,
vil hvert eneste år trenge hver krone de får i avkastning
av oljefondet. Å tære på det helt ubetenksomt, slik Frem­
skrittspartiet synes å ønske, står langt fra den nøysomme
investeringstankegangen som tidligere generasjoner stod
for, og som jeg har stor sans for.
Resten av innlegget mitt vil jeg bruke på den pus­
sighet at et liberalistisk parti som stadig hyller den
frie konkurransen, går for en planøkonomisk nærings­
politikk når det gjelder forvaltningen av pensjonsfon­
det.
Å forvalte verdier er en profesjon som krever fagkom­
petanse. Det beste er å finne den billigste forvalteren som
gir høyest avkastning. Da må vi ha fri konkurranse. Så
lenge det gir bedre avkastning, er det bra, selv om det er
en amerikaner bosatt i New York eller en spanjol som job­
ber fra London. Blir det mer penger til pensjonene våre
i framtiden, har vi nådd vårt viktigste mål. At vi politisk
skal beslutte at forvaltningen av oljefondet skal gjøres av
nordmenn, er på linje med å foreslå at vi som politikere
skal bestemme at vi vil ha norskproduserte flatskjermer
eller alle klærne våre sydd i Norge.
Kapital er ingen råvare, har representanten Tybring­
Gjedde sagt i løpet av dagen. Kapital er penger. Det er
et byttemiddel som brukes til å investere, kjøpe og selge
råvarer, bearbeidede varer og tjenester.
Land som på ærlig vis har slått seg opp på kapitalfor­
valtning, har gjort det ved å være gode og effektive på
rammebetingelser. Irland er et slikt eksempel. Landet har
ikke spesielt mye kapital, snarere tvert imot, men de be­
stemte seg for å ville forvalte Europas kapital ved å gi
gode rammebetingelser, som i denne sammenhengen er å
være i forkant av regelutviklingen.
Grensene mellom land er i ferd med å viskes ut, også
i denne bransjen. Det er norske kapitalforvaltere selv som
må ta ansvaret for å tiltrekke seg kapital, i konkurranse
med andre kapitalforvaltere. Mitt inntrykk er at bransjen
gjør det. Norske fondsforvaltere gjør en god jobb, og kun­
dene de har skaffet gjennom egen dyktighet i fri konkur­
ranse med utenlandske forvaltere, er mange. Paradokset i
denne debatten er at Fremskrittspartiet, som vanligvis hyl­
ler den frie konkurransen, i denne saken argumenterer for
planøkonomiske løsninger.
Tom Rune Thorvaldsen (A) [14:52:04]: Det er vik­
tig å ha litt perspektiv i denne debatten. Vår oljerikdom
gjør oss til en ufattelig privilegert nasjon. Samtidig stiller
rikdommen vår oss overfor store utfordringer og forplik­
telser. Vi som politikere har forpliktelser overfor alle lan­
dets borgere, men også overfor kommende generasjoner
og overfor mennesker i andre deler av verden.
Petroleumsformuen har blitt mye større enn noen hadde
forventet. Dette bidrar til at debatten om hvordan vi forval­
ter sparepengene våre i Statens pensjonsfond, er en svært
viktig debatt, en debatt som ikke må preges av populisme
og kortsiktig tankegang.
Regjeringen har som mål at Statens pensjonsfond skal
være verdens best forvaltede fond. Det har sammenheng
med våre forpliktelser overfor våre barn og våre barne­
barn, fordi det vil sikre at kommende generasjoner får mest
mulig nytte av vår oppsparte kapital og på den måten bidra
til å sikre vårt velferdssamfunn også i framtiden.
De etiske retningslinjene som fondet er underlagt, er
en følge av våre forpliktelser overfor mennesker som bor
i land der fondet investerer.
Avkastningen av Statens pensjonsfond vil naturlig nok
svinge fra år til år. Dette er uproblematisk, fordi det her
er snakk om langsiktig sparing. Ved å akseptere at av­
12. juni -- Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
3690 2008

kastningen varierer en del på kort sikt kan vi oppnå bedre
avkastning på lang sikt.
I målsettingen om at Pensjonsfondet skal være verdens
best forvaltede fond, ligger det både en forventing om stør­
relsen på forvaltningskostnadene og om fondets avkast­
ning. Når det gjelder fondets avkastning, brukes den så­
kalte referanseporteføljen som sammenligningsgrunnlag.
I 2007 presterte Statens pensjonsfond -- Utland for
første gang siden 1998 dårligere enn preferansen. Det
kan vi leve med. Avkastningen i Statens pensjonsfond
-- Norge var på sin side høyere enn referanseporteføljens
avkastning.
Når det gjelder kostnadene i forvaltningen, er det satt
en øvre grense for disse, målt som andel av fondets mar­
kedsverdi. Denne grensen er fastsatt med utgangspunkt i
hva det koster å forvalte fond på tilsvarende størrelse. For­
valtningskostnadene økte noe fra 2006 til 2007, men lig­
ger fortsatt godt under den øvre grensen. For å nå vår mål­
setting om at Pensjonsfondet skal være det best forvaltede
fond, må vi velge de aller beste forvalterne til å gjøre job­
ben. Om disse forvalterne sitter i Oslo, London, New York
eller Singapore, spiller liten rolle.
Jeg har registrert at Fremskrittspartiet går inn for at Sta­
tens pensjonsfond skal benyttes som et redskap til å etab­
lere et kapitalforvaltermiljø i Norge. Vi er selvfølgelig po­
sitive til at det bygges opp slike miljøer her til lands, men
det må i tilfelle skje som følge av at de norske miljøene
er i stand til å tiltrekke seg og utvikle nødvendig kompe­
tanse i konkurranse med andre, og ikke som følge av et
politisk vedtak.
Fremskrittspartiets forslag innebærer etter min oppfat­
ning en form for subsidiering, og vil trolig fort kunne med­
føre lavere forventet avkastning og høyere forvaltnings­
kostnader. Selv små forskjeller i avkastningsraten vil på
grunn av fondets størrelse kunne utgjøre store beløp over
tid. Resultatet kan fort bli høyere skatter eller mindre
penger til velferd for framtidige generasjoner.
Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at Stortinget står så­
pass samlet i synet på hvordan Statens pensjonsfond skal
forvaltes. Dette er et av de viktigste spørsmål vi som poli­
tikere tar stilling til, med store implikasjoner både for da­
gens befolkning og for dem som kommer etter oss. Takket
være denne brede enigheten har vi så langt klart å få til
noe som andre land i tilsvarende situasjon ikke har klart,
nemlig å ta vare på og forvalte de enorme naturressursene
på en fornuftig måte.
Jeg registrerer også i denne saken -- som i en rekke
andre viktige saker -- at Fremskrittspartiet står alene på
mange punkter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3698)
S a k n r . 5 [14:56:31]
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 137/2007 av
26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS­avtalen av forord­
ning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF) nr. 853/2004, for­
ordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004
samt tilhørende rettsakter, om næringsmiddelhygiene og
kontroll (Innst. S. nr. 273 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 46
(2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3699)
S a k n r . 6 [14:57:25]
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 134/2007 av
26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS­avtalen av forord­
ning (EF) nr. 178/2002 om næringsmiddelregelverket og
om opprettelse av Den europeiske myndighet for nærings­
middeltrygghet (EFSA) mv. (Innst. S. nr. 277 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 47 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3699)
S a k n r . 7 [14:58:01]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Wold­
seth, Ulf Erik Knudsen og Kåre Fostervold om lovfestet
likebehandling av barn som går i private og offentlige
barnehager (Innst. S. nr. 232 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 8:54 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:59:07]
(leiar i komiteen og ordførar for saka): Dette Dokument
nr. 8­forslaget frå stortingsrepresentantane Karin S. Wold­
seth, Ulf Erik Knudsen og Kåre Fostervold, om lovfes­
ta likebehandling av barn som går i private og offentlege
barnehagar, får tilslutning frå alle opposisjonspartia i ko­
miteen. Både Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er
einige med forslagsstillarane i at det føregår ei strukturell
forskjellsbehandling av barn i private barnehagar, noko
som gjer at dei private barnehagane får dårlegare økonomi,
og at barnehagetilbodet der ikkje blir like godt.
Det har mange gonger vore diskusjonar om rammevil­
kåra til dei private barnehagane. Vi veit at for mange av
dei private barnehagane er økonomien ei utfordring, for
dei har ikkje like gode rammevilkår som dei offentlege.
12. juni -- Representantforslag fra repr. Woldseth, Knudsen og Fostervold om
lovfestet likebehandling av barn som går i private og offentlige barnehager
3691
2008

Etter at komiteen kom med si innstilling, har Regje­
ringa kome med ein odelstingsproposisjon om finansie­
ring av ikkje­kommunale barnehagar, Ot.prp. nr. 57 for
2007­2008. Den saka vil komiteen kome tilbake til, og
eg reknar med at det då blir ein grundigare debatt om
problemstillingane knytte opp til dei private barnehagane.
Kristeleg Folkeparti er svært bekymra for situasjonen til
mange av dei private barnehagane. Eg er ikkje roa over det
som Regjeringa har kome med, og eg hadde håpt at heile
komiteen hadde slutta seg til forslaget. Vi har ikkje gått inn
i alle detaljane rundt det, men eg reknar med at komiteen
vil kome tilbake til ein grundig debatt om dette temaet til
hausten, fordi det er svært viktige problemstillingar.
Eg tek opp forslaget frå mindretalet.
Presidenten: Representanten May­Helen Molvær
Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Gunn Karin Gjul (A) [15:01:25]: Dagens finansie­
ring av de ikke­kommunale barnehagene er basert på bar­
nehageforliket fra 2003. Der ble det bestemt at kommu­
nene har en plikt til å gi tilskudd til de ikke­kommunale
barnehagene. Men det er helt åpenbart at barnehagesekto­
ren er veldig uoversiktlig. Det er kompliserte beregnings­
måter for utbetaling av de kommunale tilskuddene og ulik
finansiering av de ulike barnehagene, avhengig av om de
er etablert før eller etter 2003. Det er 2003 som er brukt
som beregningsgrunnlag, noe som gjør at noen av de ikke­
kommunale barnehagene kommer veldig uheldig ut. Der­
for får vi også en veldig ulik økonomisk situasjon i de pri­
vate barnehagene. Noen private ikke­kommunale barneha­
ger er veldig veldrevet, har god økonomi, klarer seg godt
og gir et fantastisk tilbud til barna. Men så er det noen som
ikke driver så godt, og som sliter mye mer. Vi vet at ikke
minst noen av de små barnehagene har det problematisk.
Vi har de senere årene sett tendenser til at store kommer­
sielle aktører er i ferd med å komme inn på området, og
som tydeligvis tjener store penger innenfor sektoren. Det
forteller oss at situasjonen innenfor denne sektoren spriker
i alle retninger.
Jeg vil bare si for egen del og for Arbeiderpartiets
del at vi har ingen forutsetninger for å ta en beslutning
om hvordan finansieringsgrunnlaget for de ikke­kommu­
nale barnehagene skal se ut i framtiden, hvordan vi skal
fordele pengene. Derfor har Regjeringa nå satt i gang
et arbeid med å kartlegge kostnadsforskjellene mellom
de kommunale og de ikke­kommunale barnehagene. Den
kartleggingen vil være ferdig til høsten.
I tillegg har Regjeringen, som også representanten
Molvær Grimstad nevnte, nå lagt fram en odelstingspro­
posisjon om at tilskuddene til barnehagene skal innlem­
mes i rammetilskuddene til kommunene fra 1. januar
2011. Dette vil bli behandlet til høsten. Jeg ser for meg
at vi får en grundig gjennomgang av de ikke­kommu­
nale barnehagenes situasjon og hvordan vi skal håndtere
målsettingen om en likeverdig behandling av barnehagene.
Så vil jeg til slutt bare legge til at i Soria Moria­erklæ­
ringen har vi sagt at vi skal arbeide for likeverdige lønns­
og arbeidsforhold for ansatte i de private og de kommu­
nale barnehagene. Hvordan vi kommer til å konkludere
på det området, vil også være avhengig av den kartleggin­
gen vi får av kostnadsnivået og sammenligningen mellom
de kommunale og de ikke­kommunale barnehagene. Dette
kommer til høsten. Hvilke konklusjoner vi trekker der, må
komiteen komme tilbake til når vi til høsten skal behand­
le odelstingsproposisjonen om innlemming av tilskuddene
til barnehagene i rammefinansieringen til kommunene.
Olemic Thommessen (H) [15:05:14]: Dette er en sak
som blir særlig viktig sett i lys av andre forslag som vi
jobber med i forbindelse med barnehagesektoren, f.eks.
spørsmålet om hvilke forpliktelser kommunene i fremti­
den vil ha for likebehandling av barnehagene. Vi har flere
ganger etterlyst et system med en forskrift eller en ret­
ningslinje som vil sikre en likebehandling -- og da mener
vi en reell likebehandling. For Høyre betyr dette en kom­
munal stykkprisordning for de kommunale og de private
barnehagene. Når vi i denne sammenheng spesielt etter­
lyser det, henger det sammen med at vi er dypt bekym­
ret for hva som vil skje med de private barnehagene den
dagen det er full barnehagedekning og de enkelte kom­
munene står fritt til å gjøre prioriteringer mellom de of­
fentlige og de private. Vi er redd for at det vil føre til at
de private skvises, og at det i konkurransen om barna blir
de offentlige som trekker det lengste strået -- på tvers av
det som stadig vekk signaliseres fra Regjeringen, nemlig
kravet om likebehandling.
Jeg har lyst til å sitere hva statsråden sa i en tidligere
debatt. Der sier han at det har vært
«heilt nødvendig med både offentlege og private bar­
nehagar, og det vil det vere i fortsetjinga òg. Vi treng
eit mangfaldig tilbod. Vi treng både dei offentlege og
dei private».
Han sier videre:
«Måla i Soria Moria­erklæringa om å sikre til­
strekkeleg og førehandkjend finansiering for dei ikkje­
kommunale aktørane i barnehagesektoren, vil sjølvsagt
liggje til grunn òg for den nye ordninga.»
I forhold til hvordan saken om hvordan rammebetin­
gelsene ellers skal legges opp, sier han:
«Eg kjem til å leggje betydeleg vekt på kva høy­
ringsinstansane seier.»
Vårt inntrykk er at den vekten ikke har vært særlig
tungtveiende, og at appetitten på en reell likebehandling
er svært liten.
Vi får, som saksordføreren sa, komme tilbake til dette
ved senere korsveier, men Høyres signal er at vi synes
Regjeringen dobbeltkommuniserer i spørsmålet om man
ønsker private barnehager. Vi sitter med en beklemmen­
de følelse av at denne dobbeltkommunikasjonen handler
om at de private barnehagene er nødvendige nå for å opp­
fylle prestisjeprosjekt nr. 1, nemlig det å skaffe full bar­
nehagedekning. Vi tror at ønsket om de private aktørene
kommer til å bli langt mindre tilstedeværende den dagen
barnehagedekningen er på et tilfredsstillende nivå og det
blir konkurranse om barna.
Dette bare som et signal. Vi slutter oss til det forslaget
som saksordføreren tok opp.
12. juni -- Representantforslag fra repr. Woldseth, Knudsen og Fostervold om
lovfestet likebehandling av barn som går i private og offentlige barnehager
3692 2008

Trond Lode (Sp) [15:08:48]: Utan dei private barne­
hagane når me ikkje målet om full barnehagedekning. Dei
private barnehagane er berebjelken for barnehagesektoren
i mange små kommunar og bygdesamfunn.
Målet vårt er å laga ein så god barnehage som mog­
leg for ungane, og det føreset likebehandling. Like mykje
bør me fokusera på å arbeida for like løns­ og arbeids­
vilkår og pensjonsrettar for tilsette i offentlege og private
barnehagar.
No jobbar Regjeringa på spreng for å oppnå målsetjin­
gane i Soria Moria­erklæringa. Dei jobbar med ein stor,
samla pakke som omhandlar formål, finansiering og heile
lovverket rundt barnehagane. Dette vil me koma tilbake
til på eit seinare tidspunkt.
Dei private barnehagane er viktige i den store saman­
hengen. Dei private barnehagane utgjer eit stort mangfald,
og det må den nye organiseringa av barnehagesektoren ta
omsyn til. Det er eksempelvis stor forskjell på barneha­
gar drivne av foreldre, frivillige organisasjonar, velforei­
ningar e.l. og barnehagekonsern som har gjort barneha­
gedrift til ein næringsveg. Eg meiner me skal ha plass til
alle, men føreset samtidig at gjennomgangen av sektoren
òg avklarer kor stort utbyte det skal vera tillate å ta ut frå
barnehagedrift.
Private og offentlege barnehagar skal ikkje berre be­
handlast likt, dei skal òg driva på ein slik måte at dei gir
eit like godt tilbod til ungane og tilbyr sine tilsette like
gode vilkår. Det må vera målet, og det arbeidet er altså
Regjeringa godt i gang med.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:10:58]: Dei priva­
te barnehagane utgjer ein viktig del av barnehagetilbodet
i Noreg. Vi har no få skritt igjen før vi er i mål med full
barnehagedekning. Vi har hatt god draghjelp frå dei pri­
vate. Ja, vi er heilt avhengige av både gode kommunale
og ikkje­kommunale, private barnehagar i Noreg no og vi­
dare framover. Eg vil understreke at staten på ingen måte
driv ein kamp for økonomisk forskjellsbehandling av pri­
vate og kommunale barnehagar. Tvert imot meiner eg vi
har gått langt i å sikre alle barnehagane gode driftsvilkår.
SV tok initiativ til barnehageforliket som vart inngått
i 2003 mellom alle partia på Stortinget, bortsett frå Kyst­
partiet. Det la grunnlaget for det finansieringssystemet vi
har i dag -- eit system som har gitt private barnehagar rett
på meir statleg tilskot enn dei hadde før. Først vart stats­
tilskotet til dei private barnehagane auka. For å vareta dei
ytterlegare fekk kommunane plikt til å gi tilskot til priva­
te barnehagar. Eg meiner det viser at vi har strekt oss for
å ha eit godt system.
Det vart valt eit system som gir private barnehagar full
dekning for kostnadene deira. Dei barnehagane som har eit
lågt kostnadsnivå, får minimum 85 pst. av det kommunale
barnehagar tek imot i offentleg støtte, og ein kan få opptil
100 pst. Kommunane har òg fått betydeleg auka overførin­
gar for å gjennomføre reglane. Føresegna om økonomisk
likeverdig behandling av private og kommunale barneha­
gar vart elles fastsett av den førre regjeringa, som var sett
saman av Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Det er ingen tvil om at dagens finansieringssystem
krev mykje tid og ressursar i alle ledd. Sein utbetaling
av tilskot skaper vanskar for barnehagane, og det er ikkje
ein ønskeleg situasjon. Derfor har vi dei to siste åra opp­
fordra kommunane til å utbetale tilskota raskt og vurdere
forskotsutbetaling dersom saksbehandlinga dreg ut i tid.
Regjeringa går no som kjent inn for å leggje dei øyre­
merkte barnehagetilskota inn i kommuneramma frå 2011. I
samband med det er vi nøydde til å skape eit føreseieleg
og varig godt system for både kommunale og private bar­
nehagar. Vi må vere opptekne av at dei lokale føresegnene
skal vere kjende på førehand for dei private barnehagane,
og at ein skal ha betydeleg tid til å setje seg inn i dei og
sjå på dei lokalt.
For å vareta likviditeten har Regjeringa tilrådd at kom­
munane skal betale ut tilskot forskotsvis. Det vil vere nød­
vendig å diskutere dette vidare, og eg ser fram til at vi
skal få den diskusjonen om den saka som no ligg i Stor­
tinget, og grundig kunne gå inn i korleis vi skal skape eit
godt og føreseieleg system for både kommunale og private
barnehagar.
Så har vi ei spesielt stor utfordring, og det er løns­ og
arbeidsvilkår. Regjeringa arbeider framleis for målsetjinga
i Soria Moria­erklæringa om at det skal vere likeverdige
løns­ og arbeidsforhold for tilsette i private og kommuna­
le barnehagar. Kunnskapsdepartementet har sett i gang ei
undersøking for å kartleggje kostnadsforskjellar mellom
kommunale og ikkje­kommunale barnehagar, for på den
måten å kunne vurdere arbeidet med likeverdige løns­ og
arbeidsvilkår vidare.
Denne regjeringa har klare målsetjingar for barneha­
gane og jobbar langsiktig for å lage gode rammevilkår for
barnehagesektoren, anten det er private eller kommunale
barnehagar. Vi må no få på plass grunnpilarane i eit sy­
stem som gir føreseielege vilkår for private barnehagar òg
i framtida.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3699)
S a k n r . 8 [15:14:51]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene May­Helen Mol­
vær Grimstad, Hans Olav Syversen, Ingebrigt S. Sør­
fonn og Line Henriette Holten Hjemdal om vurdering av
momsfritak for frivillige organisasjoner (Innst. S. nr. 255
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:81 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
12. juni -- Representantforslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen, Sørfonn
og Holten Hjemdal om vurdering av momsfritak for frivillige organisasjoner
3693
2008

Karin S. Woldseth (FrP) [15:16:11] (ordfører for
saken): Jeg merker meg at statsråden ikke er i salen nå,
men det er ikke uvant for Fremskrittspartiet å snakke for
døve statsrådsører -- jeg får starte allikevel.
Det er en ny dag i dag, med nye muligheter -- etter en
relativt hektisk dag i går.
I dag skal vi behandle et representantforslag fra repre­
sentantene Molvær Grimstad, Syversen, Sørfonn og Hol­
ten Hjemdal om vurdering av momsfritak for frivillige
organisasjoner.
Det er en samlet komite som mener at frivillig sektor
spiller en svært viktig rolle i dagens samfunn. De gjør en
formidabel innsats både for storsamfunnet og for enkelt­
individer. Derfor er det viktig at de ivaretas og gis en så
forutsigbar ramme som mulig både når det gjelder men­
neskelige ressurser og også økonomi. Her stopper også
enigheten med regjeringspartiene, og våre veier skilles.
Regjeringspartienes syn vil nok bli framlagt av en av
deres representanter, så jeg skal gå over til å forklare
mindretallets syn.
Når regjeringspartiene under behandlingen av frivillig­
hetsmeldingen viste til det offentlige Kulturmomsutval­
get som skulle utrede regelverket for moms på kultur­ og
idrettsområdet, før man tok stilling til hva slags regelverk
man ville ha, er det klart at det skaper forvirring. Når også
finansministeren senere uttalte at utvalget ikke hadde man­
dat til å utrede merverdiavgift, tjenestemoms m.m., noe
også Kulturmomsutvalget konkluderte med, blir det enda
mer forvirring. Nok en gang har altså Regjeringen skapt
forventninger uten å innfri. Og hvis de tror at mennesker
er lettlurte, tror jeg faktisk at Regjeringen må tro om igjen.
De har altså forespeilet at man skal levere på helse. Det
har man ikke gjort. De har forespeilet at man skal leve­
re på forsvar. Det har man heller ikke gjort. De har fore­
speilet at man skal levere på samferdsel. Heller ikke der
har man levert. Og de utreder og utreder, men konkluderer
svært sjelden.
I Soria Moria­erklæringen står det at Regjeringen vil
«utrede muligheten for en varig ordning for momskom­
pensasjon for frivillige organisasjoner».
Dette er ikke gjort, til tross for at Regjeringen har hatt
muligheten til det en rekke ganger både i frivillighetsmel­
dingen og i Kulturmomsutvalgets utredning. Derfor gir jo
nå forslagstillerne regjeringspartiene en gyllen mulighet til
å følge opp sine løfter fra Soria Moria, men nok en gang
vrir man seg unna og forteller at en utredning er i gang.
Når så regjeringspartiene viser til revidert nasjonal­
budsjett, der det står at «Kulturmomsutvalgets innstil­
ling er en viktig del av bakgrunnsmaterialet for Regjerin­
gen ved vurdering av spørsmålet om nullsats og frivillige
organisasjoner», -- ja, da blir komedien fullkommen.
Kulturmomsutvalget har ikke mandat. Da er det under­
lig at man skal kunne bruke det som Kulturmomsutvalget
legger fram, siden de ikke har noe mandat, som bakgrunns­
materiale for Regjeringens vurderinger. At regjeringspar­
tiene er fornøyd med dette, indikerer vel at de ikke er spe­
sielt lystne på verken å vurdere eller å gi frivillige lag og
organisasjoner momsfritak.
Ti ganger har man drøftet denne problemstillingen, og
man skal utrede. Null har man levert. Ti ganger null er
som sagt null. Og vi ser fremdeles ikke resultater, til tross
for at regjeringspartiene nå gis en gyllen mulighet til å
komme med noe konkret på bakgrunn av dette forslaget,
men det ser altså ikke ut til å skje.
Med dette tar jeg opp forslaget fra mindretallet i
komiteen.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Espen Johnsen (A) [15:20:59]: Forslaget handlar om
at ein ønskjer ei utgreiing, og forslaget frå Kristeleg Fol­
keparti er eit nytt forsøk på å kome på offensiven på eit
område der ein kanskje føler seg litt «på hæla». Men dette
er ikkje nytt. Forslaget gjer i realiteten ingenting til eller
frå for frivillige organisasjonar. Forslaget kan ein eigent­
leg ikkje sjå på som noko anna enn at det er å slå opp
allereie opne dører.
Eg er glad for at Regjeringa gjer eit grundig arbeid for
å betre vilkåra for frivillige organisasjonar og for frivillig
sektor. Vi har for ikkje lenge sia behandla ei ny frivillig­
heitsmelding, med ei rekkje tiltak for å betre vilkåra for fri­
villig arbeid. Vi har for ei tid sia vedteke opprettinga av eit
frivilligheitsregister, som dei frivillige har vore opptekne
av. Det registeret er snart oppe og går. Vi har gjort endrin­
gar i spelpolitikken som kombinerer omsynet til å arbeide
mot speleavhengigheit, og det at det frivillige arbeidet er
avhengig av ein føreseieleg situasjon og inntekter.
Vi har hatt eit eige kulturmomsutval i arbeid, og deira
forslag er i dag på høyring. Og ikkje minst har vi sett i
dei årlege budsjetta at vi satsar på frivillig arbeid, der ein
har gått frå nedskjering og kutt i førre periode til vekst og
oppbygging i denne perioden. Eg føler meg trygg på at det
skal fortsetje framover.
Regjeringa har no Kulturmomsutvalet si innstilling ute
på høyring. Det er gjort veldig klart og tydeleg at Re­
gjeringa skal ta stilling til både innstillinga frå utvalet og
høyringsinnspela i det vidare arbeidet. Eg skal ikkje for­
skottere høyringssvara, men eg trur eg har ei viss peiling
på kva ein del av innspela kjem til å handle om.
I revidert nasjonalbudsjett kjem det tydeleg fram at
nullsats blir vurdert av Regjeringa når ein skal følgje opp
Kulturmomsutvalet si innstilling. Dei endringane ein kjem
fram til, bør presenterast i dei årlege budsjetta.
I Arbeidarpartiet har vi, saman med dei andre regje­
ringspartia, vore opptekne av å få til ei varig ordning for
momskompensasjon for frivillig sektor. Det arbeidet som
er gjort til no, har vore viktig, og eg er trygg på at ein
i oppfølginga av Kulturmomsutvalet og høyringsinnspela
vil kome nye skritt vidare, og at nullsats blir vurdert, slik
statsministeren og Regjeringa har sagt, og slik det kjem
fram i revidert nasjonalbudsjett.
Det kunne vore freistande å avvise heile forslaget frå
Kristeleg Folkeparti, rett og slett fordi det følest overflø­
dig. Men når det er slik at Regjeringa er godt i gang med
det forslagsstillarane er opptekne av, er det likevel kanskje
mest rett, som er forslaget til vedtak i innstillinga, at det
blir lagt ved protokollen.
12. juni -- Representantforslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen, Sørfonn
og Holten Hjemdal om vurdering av momsfritak for frivillige organisasjoner
3694 2008

May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:23:42]
(leiar i komiteen): Regjeringa har fleire gonger gitt inn­
trykk av at dei vil kome tilbake til spørsmålet om moms­
fritak eller nullsats for frivilligheita. Frivillig sektor har
sjølv vore open for ulike modellar, bl.a. å utvide ordnin­
ga med kompensasjon for tenestemoms til også å gjelde
kompensasjon for moms på varer. Hovudpoenget må vere
at frivillig sektor blir kompensert for dei urimelege utslaga
som dagens regelverk gir, men førebels er det ikkje kome
nokon prinsipielle avklaringar frå Regjeringa. Derfor føler
ein at dette er ei sak som Regjeringa bevisst dreg ut.
I Soria Moria­erklæringa står det at Regjeringa vil «ut­
rede muligheten for en varig ordning for momskompen­
sasjon for frivillige organisasjoner», og i frivilligheitsmel­
dinga blei det varsla at Regjeringa ville kome tilbake til
dette etter at Kulturmomsutvalet hadde levert si innstilling.
Både i 2007 og 2008 på Frivillighet Norges toppleiarkon­
feranse bidrog statsministeren til å auke forventningane
om ei avklaring.
Men mens Kulturmomsutvalets arbeid gjekk for seg,
kom det fram at utvalet ikkje hadde som mandat å vurde­
re verken nullsats eller full momskompensasjon for frivil­
ligheita, noko som også blei stadfesta av finansministeren
på direkte spørsmål frå underteikna i spørjetimen hausten
2007. Eg skjønar at frivilligheita følte seg lurt. Her hadde
Regjeringa gong på gong vist til Kulturmomsutvalets ar­
beid når det kom til spørsmål om nullsats, full kompen­
sasjon eller generelt momsfritak. Så viste det seg at dette
ligg det utanfor utvalets mandat å vurdere.
Då frivilligheitsmeldinga blei behandla hausten 2007,
foreslo Kristeleg Folkeparti at Regjeringa skulle leggje
fram ei eiga sak, der både tenestemoms, gradert moms og
nullsats på moms for frivillige lag og organisasjonar blei
vurdert. Vi meinte det var nødvendig å ta dette opp som
ei eiga sak når Regjeringa valde å ikkje ta stilling til pro­
blemstillinga. Ein samla opposisjon støtta kravet, mens re­
gjeringspartia var imot. Men eg hadde håpt at Regjeringa
ville støtte dette forslaget, som viste at ein trengte grun­
digare utgreiingar fram mot budsjettet som skulle leggjast
fram.
Det som er mest overraskande, er at Senterpartiet, som
har programfesta ting knytte opp til nullsats på moms,
ikkje er med på forslaget, og som i mange debattar har
flagga eit standpunkt når det gjeld momskompensasjon og
nullsats for frivillige lag og organisasjonar, ikkje har bi­
drege til å få fram ei konkret løysing på dette eller å gå inn
for forslaget som det blir votert over i dag.
Det kunne vore sagt mykje om kor mykje momsen ut­
gjer for frivillige lag og organisasjonar. Eg kan nemne eitt
eksempel: For landets 1 700 korps utgjer momsen nærma­
re 60 mill. kr i året. Vi veit at frivillige lag og organisa­
sjonar gjer eit viktig arbeid, og det er viktig å sjå på kva
tiltak ein kan gjere for å gi dei best moglege rammevilkår.
Kristeleg Folkeparti vil at frivilligheita skal behalde
meir av eigne inntekter. Derfor har vi bl.a. foreslått å
heve beløpsgrensa i ordninga med skattefrådrag for gåver
til frivillige organisasjonar. Vi har foreslått å auke be­
løpsgrensa for lønns­ og arbeidsgivaravgift. I tillegg har
vi foreslått å auke sparebankens moglegheit til å dispo­
nere overskott til gåver til allmennyttige formål. Dette er
eksempel på viktige tiltak som kan styrkje frivilligheitas
inntektsgrunnlag.
Eg forventar no fortgang i momssaka, slik at vi får gjort
noko med frivilligheitsskatten. Eg håper at svaret ikkje
blir at dette skal utgreiast og utgreiast og utgreiast, men
at Stortinget kan få ei konkret sak tilbake, og at ein ser på
kva ein kan få til i framtida, i staden for det som ein tra­
disjonelt bruker å gjere frå denne regjeringa, å snakke om
alt som ikkje blei foreslått, og kvifor ting ikkje blei fore­
slått, mens vi var i regjering. Mange grep blei tekne då.
Men no har denne regjeringa sete i tre år, og det er viktig
å få til konkrete resultat framover. Derfor er eg interessert
i at vi i fellesskap kan finne gode og fornuftige løysingar,
slik at vi sikrar ein god politikk for framtida.
Olemic Thommessen (H) [15:28:32]: Jeg skal ved
denne korsvei begrense meg til å slutte meg til den be­
skrivelsen som saksordføreren og representanten Molvær
Grimstad har fremlagt, som jo på iallfall de viktigste punk­
tene er sammenfallende. Det er bred politisk enighet om
at vi er nødt til å gjøre noe med momsen, men jeg tror
også det er en erkjennelse av at frivilligheten er et stort og
sammensatt felt, og at det er nødvendig å ha en ordentlig
utredning av dette før det går an å ta stilling til de enkelte
områdene. Så her er det egentlig mer et spørsmål om hvil­
ken tålmodighet man er villig til å legge i skålen, og jeg
slutter meg til de øvrige opposisjonspartiene, hvor utål­
modigheten er stor. Så håper jeg virkelig at vi ved neste
korsvei, som jo er budsjettet til høsten, kan få en mulighet
til å ta tak i dette og slå hull på den bøygen som på mange
måter har ligget der når det gjelder momsvurdering og fri­
villighet. Det har vært en litt seig sak å få hull på. Det er
på høy tid at vi nå trekker pusten og får gjort det og får
ryddet opp i forhold til frivilligheten.
Trond Lode (Sp) [15:30:11]: Frivilligheita er ein stor
sektor. Det er berre dei siste åra at ein har begynt å omtala
sektoren som ein sektor, men han har ein viktig funksjon
i samfunnet, som saksordføraren var inne på i innlegget
sitt. Det er heller ikkje noko poeng for Regjeringa, iallfall
ikkje så lenge Senterpartiet sit i regjering, at det offentlege
skal overta den store og viktige jobben som frivilligheita
gjer på mange plan.
Saksordføraren var vel litt oppteken av å kritisera Re­
gjeringa for å utgreia for mykje. Eg synest det var litt
spesielt, så lenge Framstegspartiet støttar forslaget, som
faktisk i seg sjølv inneheld eit forslag om å utgreia meir.
No har ein jo utgreidd noko, og ein har jobba ein del
med dette så langt. Men dette er nybrottsarbeid, og det er
meir krevjande enn kva me trudde då me begynte på dette
arbeidet. Me har kome eit stykkje på veg med å få på
plass frivilligheitsmeldinga, som var eit stort arbeid. Me
har fått på plass frivilligheitsregisteret, eller det er på veg
til å koma på plass -- det er iallfall vedteke i denne sal. Så
eg vil påstå at Regjeringa allereie har gjort ganske mykje
for frivilligheita, men det er riktig at det er store og viktige
spørsmål som står att.
Senterpartiet har framleis ambisjonar om å koma vi­
12. juni -- Representantforslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen, Sørfonn
og Holten Hjemdal om vurdering av momsfritak for frivillige organisasjoner
3695
2008

dare og klara å få konkludert i dette spørsmålet i inneve­
rande periode, iallfall å få lagt eit løp vidare. Eg veit at
Regjeringa jobbar med saka på fleire plan, og eg håpar at
statsråden kjem litt meir inn på det i innlegget sitt.
Odd Einar Dørum (V) [15:32:36]: Som alle store
spørsmål i Norge ofte gjør, rammes dette inn av skatte­
og momsregler. Men jeg tar ordet fordi jeg er litt opp­
tatt av begrepene. Vi snakker her altså om det som på en­
gelsk heter «the civil society», og som på norsk heter de
sammenslutninger som inngås som fellesskap forplikten­
de mellom mennesker fordi mennesker vil det og ønsker
det, og som er det lim som gjør at vi har et samfunn, og
det er det samfunnet som gjør at vi kan ha en stat. Det er
ikke slik at det frivillige skal leve fordi staten ser til dem
i nåde, det er slik at statens legitimitet forutsetter at det er
et levende samfunn av borgere, frivillige sammenslutnin­
ger, som bærer hele fellesskapet. Det er dette samfunns­
fellesskapet gjennom det frivillige liv -- «the civil socie­
ty», det som komiteen berører her -- som det er grunn til
å ta fram.
Når jeg tar ordet, er det ikke fordi jeg ikke tror at de
fleste som har ordet her, vil være opptatt av å finne gode
løsninger. Men jeg er bekymret fordi vi i stigende grad får
medarbeidere i det offentlige apparat i stat og kommune
som ikke skjønner dette fenomenet. De oppfatter fenome­
net frivillig innsats som noe som betyr noe hvis det er til
nytte for et eller annet formål. Spesielt hvis det i tillegg
kan krysses av på en kommunal virksomhetsplan, stiger
nytteverdien. Men hele det frivillige liv eksisterer i kraft
av den nytten som det ser i seg selv, og det er gjennom den
nytten det også skaper noe mer for mange mennesker.
Denne begrepsopprydningen er svært viktig. Når jeg
er mistrøstig, for dette følger ikke partiskillelinjer, pleier
jeg å ha en sjelesørgerisk kollokviegruppe med min gamle
sosialdemokratiske venn Bernt Bull, for vi har det til fel­
les at vi har ikke sett det nødvendig å ta statsvitenskap for
å forstå hva frivillighet er. Vi har levd i den, og vi lever i
den.
Jeg holder dette innlegget fordi jeg er svært opptatt av
at statsråden, som har betydelige evner til å skjønne disse
kreftene, tar tak i det, slik at man gir dette håndslaget på
en klar og skikkelig måte, slik som forslaget handler om.
Men det blir ikke trykk på dette uten at man beskriver det
frivillige liv i kraft av seg selv. Og når jeg tenker på de fri­
villige organisasjoner som jeg har vært medlem av, ville
jeg jo fått fnatt hvis jeg skulle blitt tildelt min nytteverdi i
kraft av at jeg betydde noe på en kommunal virksomhets­
plan. Jeg er faktisk ikke oppdratt verken som medlem av
frivillige organisasjoner eller som Venstre­menneske for
den saks skyld til å akseptere den type tenkning -- jeg blir
rebell av det. Og jeg har gjort en rebellhandling som stats­
råd i en tidligere del av mitt liv. Jeg la Lotteritilsynet til en
del av Norge hvor du ikke trenger å ha statsvitenskap for
å forstå hva frivillig liv er -- jeg la det til Førde. Der er ak­
tiviteten rundt omkring såpass levende at du trenger ikke
å ha statsvitenskap for å skjønne hva frivillig aktivitet er.
I andre deler av Norge må du innom loppemarkeder for å
forstå hva det er. Det er flott med loppemarkeder, og det
skjer mye vidunderlig rundt det. Men min bekymring er at
du i de offentlige systemer får en stigende strøm av flinke
mennesker som har et teoretisk forhold til det vi snakker
om her, og når du bruker teoretiske forhold med norske
momsregler og skatteregler rundt den kraften jeg snakker
om, kan det jo tenkes at den velmente teorien tar kverken
på det man skal verge.
Dette var et vitnesbyrd til fordel for det sivile liv. Jeg
får avslutte det slik at jeg har jo møtt det i dets frodigste
utgaver, som statsråd Giske vil være kjent med fra tidlige­
re ytringer. Jeg har møtt det trondhjemske sosialdemokra­
ti på et tidspunkt da statsråden, som han sa, knapt nok var
født. Men det var jo vitalt og levende, det eksisterte ikke i
kraft av virksomhetsplaner, og det var en fryd å slåss med
det. Vi visste hva vi var uenige om, vi visste hva vi brynte
oss på, og vi visste hva røttene og kildene var. Disse røtte­
ne er ikke mimring, men det er grunn til virkelig å ta vare
på dem rundt oss. Så utålmodigheten som jeg føler ligger
i det forslaget som er fremmet her, og som ble tatt opp,
går på nettopp å løse et så praktisk spørsmål som forut­
sigbarhet om disse store pengestrømmene, for å sørge for
at folk kan leve et bra og skikkelig liv, ta vare på det de
tror på, og yte innsats ut fra hva de tror på. Det er fortsatt
slik i Norge, utrolig nok og gledelig nok, at det er veldig
mange mennesker som lever i denne tradisjonen. Det er
en urkraft i vårt samfunn som jeg håper at det på tvers av
systemenes iboende tyngde og kraft fortsatt er en vilje til
å ta vare på. Og man må være litt av en systemopprører,
enten man er rød­grønn eller man er grønn som meg, for
å ta vare på dette fellesskapet.
Med denne hyllest til det frivillige liv håper jeg at det
kan bli litt trykk i den neste framrykning fra statsråd Giske
i forhold til å bistå slik at dette livet lever et godt og friskt
liv uten kunstig åndedrett.
Statsråd Trond Giske [15:37:43]: At folk i denne sal,
på tvers av partigrensene, har et brennende engasjement
for frivilligheten, er jeg ikke i tvil om. Jeg tror ikke det
er ett menneske som har kommet på Stortinget uten å ha
brukt dager, helger, kvelder, måneder og ferier på frivil­
lig ulønnet arbeid i partiorganisasjoner, i ulike ungdoms­
organisasjoner, i sivilsamfunnet, i kirken, i fagbevegelsen
og i mange andre folkelige organisasjoner. Det er slik de
aller fleste i norsk politikk blir rekruttert -- heldigvis -- og
gjennom det har vi hver og en et meget godt kjennskap
til frivillig sektor. Det er bra, for det betyr at det er et en­
gasjement for at de mange hundretusen som er aktivt og
levende med i frivilligheten, får vår støtte for å få enda
bedre rammebetingelser.
Gjennomgangen av momsreglementet er en av de ram­
mebetingelsene. Kulturmomsutvalget, som under Finans­
departementet avgav sin innstilling i februar i år, tok stil­
ling til utfordringene til en del av frivilligheten i Norge når
det gjelder moms. Det de først og fremst så på, var de or­
ganisasjonene og aktivitetene som forholdsvis lett kan inn­
passes i et momssystem med en lav momssats, og dermed
få fullt fradrag for inngående moms. Til sammen tror jeg
utvalgets forslag innebærer en skattelette på en halv mil­
liard kr. Det er ganske mye penger pr. år til frivilligheten.
12. juni -- Representantforslag fra repr. Molvær Grimstad, Syversen, Sørfonn
og Holten Hjemdal om vurdering av momsfritak for frivillige organisasjoner
3696 2008

Det vil være et av de største løftene noen sinne dersom det
blir gjennomført. Men selv disse forslagene ser vi utløser
motstand hos enkelte, fordi de ser at de da får moms på
den tjenesten de leverer, samtidig som de ikke fullt ut får
de fradragene som momsutvalget har lagt til grunn, eller
det er en skjevfordeling ved at noen får store fradrag, mens
andre ikke får det.
Det er derfor slike forslag må gjennom en grundig hø­
ring. Vi er nødt til å lytte til alle de enkelte organisasjone­
ne og miljøene som jobber med dette, for å vite hva som
faktisk betyr noe for dem, og hvordan disse forslagene
slår ut. Vi trenger rett og slett mer kunnskap om frivilli­
ge lags og organisasjoners økonomi for å kunne vurdere
hvordan merverdiavgift slår ut, og hvordan man kan legge
til rette for at frivilligheten skal få det best mulig. Vi har
derfor satt i gang en kartlegging av inntekter og utgifter
til frivillige organisasjoner, nettopp med oppmerksomhe­
ten rettet mot de små organisasjonene som ikke nyter godt
av de forslagene som utvalget har utredet. Resultatene av
det kartleggingsarbeidet vil være et viktig grunnlag i ar­
beidet med en varig ordning for momskompensasjon for
frivillig sektor. Så grunnen til at regjeringspartiene ikke
støtter dette forslaget fra opposisjonen er at det er aldeles
unødvendig. Dette jobber vi med.
Det er vel ingen regjering noen gang som har gjort så
mye for frivilligheten som den nåværende, til dels med stor
motstand fra opposisjonen. Vi har sørget for full kompen­
sasjon for bortfall av automatinntekter, stikk i strid med
det dokumentet den forrige regjering la fram høsten 2005,
statsbudsjettet for 2006, hvor man sa at man ikke så grunn
til å innføre denne kompensasjonen fordi man hadde hatt
så store ekstrainntekter fra automatene i årene før -- som
om noen frivillige organisasjoner kunne leve på det.
Nå skal vi bruke 1,4 milliarder kr i år og neste år til å
kompensere de frivillige organisasjonene, og fra 2010 får
frivilligheten 1 milliard kr i året fra Norsk Tipping takket
være spillreformen, som en del opposisjonspartier også
har kjempet mot med nebb og klør.
Neste år innfører vi «grasrotandelen», som vil føre til
at en halv milliard kroner årlig ledes til lokale lag og or­
ganisasjoner. Samtlige opposisjonspartier var, så vidt jeg
husker, mot «grasrotandelen» da vi behandlet den saken
her i salen. Frivillighetsregisteret er på plass, noe som
også er en forutsetning for «grasrotandelen», men først
og fremst en viktig faktor for å redusere byråkratiet for
frivilligheten -- også med motstand fra denne sal. Frifond­
ordningen er styrket betraktelig. Der ble det kutt i for­
rige periode med den regjeringen og det flertallet som
var da, inkludert støtte fra Fremskrittspartiet. Vi har inn­
ført skattelette for frivilligheten fra og med budsjettet i
år, og vi har innført en lette i arbeidsgiveravgiften ved
å heve satsene for hvor mye arbeidsgiveravgift man kan
betale før man kommer inn i det systemet. Vi har inn­
ført Innsamlingskontrollen, som er til glede for de orga­
nisasjonene som driver seriøst -- igjen med motstand fra
denne sal. Så jeg har sikkert åtte--ti eksempler på vik­
tige saker som vi har gjennomført i samarbeid med og
med støtte fra frivilligheten, og hvor opposisjonen i denne
sal har vært imot. Jeg tror derfor frivilligheten er gan­
ske glad for at vi har den regjeringen som vi faktisk
har.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [15:43:00]: Statsråden sier
at dette er et aldeles unødvendig forslag fordi arbeidet med
det allerede er i gang. Da må jeg bare si at da er det vel
aldeles unødvendig å stå utenfor også.
Jeg har likevel tenkt å spørre statsråden om noe: Hvor­
dan har statsråden tenkt å bruke Kulturmomsutvalgets ut­
redning som bakgrunnsmateriell når -- og jeg har lest den
store utredingen fra Kulturmomsutvalget -- Kulturmoms­
utvalget sier at de ikke hadde mandat til å se på spørsmål
om momskompensasjon for frivillige organisasjoner?
Statsråd Trond Giske [15:43:37]: Det er vel ikke spe­
sielt vanlig i Stortinget at regjeringspartiene trenger å på­
legge sin egen regjering den ene eller andre utredningen,
særlig ikke når regjeringsapparatet allerede er i gang med
de tingene som er omtalt. Det er i større grad demon­
strasjonsforslag fra opposisjonen som har tradisjon for
det.
Vi skal ikke bare bruke dette momsutvalget i det ar­
beidet som Woldseth snakker om. Det er en del av frivil­
ligheten som blir dekket av det, og det er de som har inn­
tektspotensial, altså et salgsapparat som gjør at man ved
å komme inn i momssystemet får solide fradrag. En god
del av momsutgiftene for frivilligheten kommer ikke inn
under dette, så der er det et annet arbeid som gjøres med
å kartlegge inntekter og utgifter.
Vi har også sagt i frivillighetsmeldingen at vi skal lage
et satellittregnskap for frivillig sektor som kan gi oss full
oversikt over hva frivilligheten betyr for økonomien, og
det er vi i full gang med. På bakgrunn av disse tingene
er det mulig å utforme et momssystem eller et refusjons­
system som gjør at frivilligheten kommer enda bedre ut
enn de har gjort til nå, til tross for alle de forbedringene
vi allerede har gjennomført for frivilligheten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3699)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering over sakene på
dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 3 (2007--2008) -- statsrekneskapen for 2007
-- blir å leggje ved protokollen.
12. juni -- Voteringer 3697
2008

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 19 (2007--2008) -- Kredittmeldinga 2007 --
blir å leggje ved protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget gir samtykke til endring av IMFs statutter
for å utvide organisasjonens investeringsmandat og for å
gjennomføre en reform av kvoter og stemmerett, og gir
samtykke til en økning av Norges kvote i IMF.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram seks
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Christian Tybring­Gjedde på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 6, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utelukke investeringer
i tobakksprodusenter fra referanseportefølje og inves­
teringsunivers i Statens pensjonsfond -- Utland.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.44)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--5, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremsette et grunnlovs­
forslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal
sikre Folketrygdens medlemmers opptjente pensjons­
rettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer
og arbeidsgivere samt fondsavkastning.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for
å etablere et kapitalforvaltermiljø i Norge basert på in­
vesteringene som gjøres gjennom Statens pensjonsfond
-- Utland.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere følgende inves­
teringsstrategi for Statens pensjonsfond -- Utland:
Aksjer 40 pst. (intervall 35 pst.--45 pst.)
Obligasjoner 50 pst. (intervall 45 pst.--55 pst.)
Eiendom 10 pst. (intervall 5 pst.--15 pst.)»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennom­
gang av de bedriftene som i dag er utelukket fra
Statens pensjonsfonds aksjeportefølje, og at disse be­
driftene vurderes i lys av advarsler uttrykt både av
sentralbanksjefen og av Fremskrittspartiet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av
om hvorvidt dagens organisering av statens pensjons­
fond er best egnet og mest hensiktsmessig. I en slik
gjennomgang bør man også vurdere Finansdeparte­
mentets rolle. I arbeidet med en slik gjennomgang
er det naturlig at man også vurderer hvorvidt det er
hensiktsmessig at Statens pensjonsfond oppretter et
eget styre, og om hvorvidt det bør etableres en egen
administrasjon.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 80 stem­
mer mot og 23 stemmer for forslagene fra Fremskrittspar­
tiet.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.05)
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) (fra salen): Jeg stemte
feil.
Presidenten: Du skulle ha stemt for?
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) (fra salen): Ja.
Presidenten: Da skal stemmetallet være 79 mot for­
slaget og 24 stemmer for. Forslaget er dermed ikke bifalt.
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 16 (2007--2008) -- Statens pensjonsfond i
2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
12. juni -- Voteringer
3698 2008

Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­ komiteens
beslutning nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 om innlem­
melse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 852/2004, for­
ordning (EF) nr. 853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004
og forordning (EF) nr. 882/2004 samt tilhørende rettsakter,
om næringsmiddelhygiene og kontroll.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 178/2002
om næringsmiddelregelverket og om opprettelse av Den
europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA)
mv.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har May­Helen Molvær
Grimstad satt fram et forslag på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ringer i barnehageloven slik at det sikres reell likebe­
handling mellom offentlige og private aktører.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:54 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik
Knudsen og Kåre Fostervold om lovfestet likebehand­
ling av barn som går i private og offentlige barnehager
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot 48
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.54)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan frivillig
sektor kan kompenseres for den finansielle belastnin­
gen som betaling av inngående merverdiavgift medfø­
rer for frivillige lag og organisasjoner, og gi en forelø­
pig vurdering av dette i forbindelse med fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2009.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:81 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene May­Helen Molvær Grim­
stad, Hans Olav Syversen, Ingebrigt S. Sørfonn og Line
Henriette Holten Hjemdal om vurdering av momsfritak for
frivillige organisasjoner -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot 48
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.59.01)
S a k n r . 9 [15:59:16]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Odelstingets møte blir satt kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.
12. juni -- Referat 3699
2008