Møte fredag den 6. juni 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 92):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen ved­
rørende terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. ja­
nuar 2008
(Innst. S. nr. 240 (2007­2008))
2. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Linda C.
Hofstad Helleland, Hanne Dyveke Søttar og Hans Olav
Syversen om å innføre skattefritak for forskningsinsti­
tutter som mottar basisbevilgning fra staten
(Innst. S. nr. 257 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:64
(2007­2008))
3. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Ulf
Leirstein, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Ryt­
man om heving av grensen for tollfri import til 1 000
kroner
(Innst. S. nr. 259 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:72
(2007­2008))
4. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Øyvind
Korsberg, Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om
reduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
(Innst. S. nr. 253 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:78
(2007­2008))
5. Referat
Presidenten: Representantene Trond Helleland, Per
Olaf Lundteigen, Laila Dåvøy, Odd Einar Dørum og Kari
Lise Holmberg, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fylke,
Torstein Larsen, har tatt sete.
Representanten Gunnar Gundersen vil framsette et
representantforslag.
Gunnar Gundersen (H) [10:00:57]: På vegne av re­
presentantene Elisabeth Aspaker, Martin Engeset, Peter
Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg, Ivar Kristiansen
og meg selv vil jeg framsette forslag om en evaluering
av rovviltforliket med fokus på å få bedre samsvar mel­
lom storsamfunnets, lokalsamfunns og enkeltindividers
interesser.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:01:23]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen ved­
rørende terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar
2008 (Innst. S. nr. 240 (2007­2008))
(Debattopplegg, se side 3563)
Ola T. Lånke (KrF) [10:01:57] (ordfører for saken):
De ansvarlige for en terrorhandling er terroristene. Det er
de som er de skyldige i drapene på uskyldige mennesker.
Det er de som er ansvarlige for den redsel og det kaos som
alltid vil følge i kjølvannet av en terroraksjon.
Det denne saken handler om, er derfor ikke å finne syn­
debukker og å dele ut skyld og skyldfølelse til dem som
var til stede og selv ble rammet på ulikt vis. De opplevde
en kaotisk og skremmende situasjon og visste ikke om de
selv ville komme levende fra det.
Jeg sier dette innledningsvis for at vi skal ha det med
oss som et bakteppe. For meg som saksordfører og for
Kristelig Folkeparti har det vært viktig å få hendelsen og
håndteringen av det som skjedde i Kabul, best mulig be­
lyst. Hva er lærdommen vi må ta med oss videre i for­
hold til sikkerheten for politikere, ansatte, journalister og
andre som er med i følget på statsråders reiser? Er det noe
med håndteringen, ledelsen, kommunikasjonen som kunne
vært gjort annerledes? Har vi alle de nødvendige rutiner
og planer for krisehåndtering?
Spørsmålsrundene komiteen har hatt med de berørte
departementer, kontrollhøringene og innspill fra presse­
folk har bidradd til å belyse på en god måte både selve
hendelsen, forarbeidet og krisehåndteringen.
Selv etter å ha arbeidet med saken over tid står jeg fort­
satt ved at det var en svakhet at de gjennomgangene som
ble foretatt i departementene, kun var interne. Vi mener
det ville vært en stor fordel om Utenriksdepartementet i
sin gjennomgang hadde trukket inn synspunkter også fra
andre som opplevde terrorangrepet.
Trolig ville det beste vært om UD selv hadde tatt ini­
tiativ til en ekstern gjennomgang. Ved at Utenriksdepar­
tementet hadde utvist noe større åpenhet fra starten, ved
at det hadde blitt gitt en redegjørelse i åpent storting med
etterfølgende debatt, ville antakelig ikke dette blitt noen
sak i kontrollkomiteen, slik det ble.
Gjennomgangen av saken viser at til tross for alle de
forbedringer som er gjort av planverk og krisehåndterings­
arbeid m.m. i Utenriksdepartementet i etterkant av tsuna­
mien i Sør­Asia, er det mangler. Utenriksminister Jonas
Gahr Støre har understreket at planverket ikke stod i veien
for den måten man håndterte krisen på. Men samtidig har
han klart erkjent at det var mangler i planverket, eksem­
pelvis at det ikke var særlig utviklede retningslinjer når
kriseledelsen selv er rammet og står midt i krisen.
Ut fra erfaringene forstår vi at Utenriksdepartementet
nå oppdaterer planverket og setter i gang andre tiltak, som
det å
-- være mer restriktiv med informasjon om reiseplaner
ved reiser til utsatte områder
-- ansette sikkerhetsrådgiver ved ambassaden i Kabul og
en egen sikkerhetskoordinator i UD
-- gjennomgå krise­ og beredskapsarbeidet ved ambassa­
den i Kabul
-- styrke sikkerhetsopplæringen over et bredt felt i Uten­
riksdepartementet
Vi ser det naturligvis både som nødvendig og positivt
at departementet nå iverksetter disse tiltakene.
Terrorangrepet i Kabul viste også hvor viktig kunnskap
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008 3561
2008

om førstehjelp er. Heretter må det derfor være et krav at
alle ansatte og politiske medarbeidere som reiser til slike
utsatte områder, får slik opplæring.
Under behandlingen av denne saken i komiteen kom
det fram at det ikke hadde vært krisehåndteringsøvelse ved
ambassaden i Kabul siden 2005. Vi kommer ikke utenom
at dette er kritikkverdig. Det skal likevel tas med at det var
enkelthendelser i 2006 som også gav trening i krisehånd­
tering, men det er neppe en god nok unnskyldning.
Ikke minst i områder som dette kan det være av av­
gjørende betydning at ansatte har god og relevant trening
også gjennom jevnlige og relevante øvelser.
Spørsmålet om sivilt eller militært preg på reisen og
valget av hotell Serena som bosted var en del fremme i
debatten i etterkant av terrorangrepet. Ut fra det som kom
fram i høringene, bl.a. PST­sjefens uttalelser om dette, har
ikke komiteen funnet noe å sette fingeren på i forbindel­
se med utenriksministerens valg av reiseopplegg og bo­
sted. Alle som har uttalt seg, har også framhevet at hotell
Serena er antatt å være det tryggeste stedet å bo for utlen­
dinger i Kabul, hvis en ser bort fra militære forlegninger.
Selv journalistene gav uttrykk for at det var der de også
regnet med å bo ved senere besøk.
Til tross for dette bør man med tanke på framtidige
reiser i alle fall vurdere om ikke andre typer reiseopplegg
ville kunne medføre lavere risiko, som f.eks. ved at man
avlegger kortere besøk, endagsreiser, mer i tråd med de
opplegg som benyttes av land som England og USA.
En avgjørende årsak til hendelsen var at sikkerheten
rundt hotellet sviktet på et eller flere punkter under ter­
rorangrepet, siden selvmordsbombere klarte å komme seg
gjennom sperringene og inn i hotellet. Det er også viktig
med tanke på framtidige besøk at man så langt som over­
hodet mulig søker å få klarlagt hva som skjedde, og hvor­
dan det kunne skje. Norske myndigheter må søke å bidra
til dette i samarbeid med afghanske myndigheter. Gjen­
nom kontakt med myndighetene i Afghanistan vil en også
om mulig kunne bidra til at sikkerhetsoppleggene blir enda
bedre. Jeg regner med at sikkerheten rundt inngangspartiet
til oppholdssteder for norske myndighetspersoner i fram­
tiden vil bli tillagt ekstra oppmerksomhet også fra PSTs
side.
På bakgrunn av hendelsen i Kabul er det også grunn
til å stanse ved sikkerhetsforholdene rundt medfølgende
ansatte og andre i en statsråds følge. I ettertid ser vi at de
ikke var tilstrekkelige. Det er positivt at det nå gjøres noe
med dette.
Vi er glad for at det raskt ble nedsatt en arbeidsgrup­
pe som ser nærmere på sikkerhetstiltakene for bl.a. med­
følgende presse. Det er med rette stilt spørsmål om hvor­
for journalistene som deltok på denne reisen, ikke kunne
få del i den samme informasjonen vedrørende terrortrus­
selen som kom kvelden i forveien, som den øvrige dele­
gasjonen fikk. Vi har imidlertid tillit til at man gjennom
det arbeidet som er i gang, vil finne måter å løse dette på
som bidrar til å bedre sikkerheten, og uten at det rokker
ved pressens frie og uavhengige stilling.
Terrorangrepet fikk tragisk utfall ved at flere ble drept,
blant dem en norsk journalist. Dessuten ble en ansatt i
Utenriksdepartementet hardt skadet. Det er grunn til å
framheve den viktige innsatsen som ble gjort av de pres­
sefolkene som bistod, men også av ansatte og andre, ved
å gi akutt nødhjelp og menneskelig støtte til de to som
ble direkte rammet. Til tross for denne innsatsen stod ikke
livet til å redde for Carsten Thomassen.
Det gjentatte spørsmålet, om hendelsen kunne fått et
mindre tragisk utfall dersom noe hadde vært håndtert an­
nerledes, tror vi heller ikke det er mulig for noen å gi svar
på. En viktig påminnelse til oss alle bør derfor være å vise
ydmykhet og avstå fra å felle noen dom. De som imid­
lertid har krav på vår særlige omtanke, er de som sitter
med tapet, de pårørende. Dette er en påminnelse om ikke
å glemme.
I etterpåklokskapens lys er det alltid lettere å se hva
som burde vært gjort annerledes. Også i redegjørelsene
fra de tre departementene, komiteens høringer og depar­
tementenes svar på spørsmål fra komiteen kan vi se at det
gis litt ulike framstillinger av hendelser og oppfatninger.
Det er kanskje uunngåelig. Samtidig er det stilt enkelte
spørsmål og reist en del problemstillinger som det ikke er
gitt uttømmende svar på.
Eksempelvis er det fortsatt ikke gitt godt nok svar på
hvorfor det ikke ble opprettet direkte kontakt mellom per­
sonellet på SISU­en og journalistene som var sammen med
Carsten Thomassen. På samme måte er det også vanskelig
å forstå hvorfor det ikke ble gitt informasjon til personellet
i SISU­en om at det var mer enn én skadet nordmann. Det
er også noe forunderlig at ikke alle nordmennene som be­
fant seg rundt utenriksministeren i kjelleren, visste at det
var to skadde norske. I dette ligger en konstatering av at
koordineringen av kommunikasjonen ikke fungerte godt
nok. Noen av svarene på disse problemstillingene ligger
selvsagt i det kaos som hersket.
Noe kan også tilskrives de begrensede muligheter kon­
trollkomiteen tross alt har når det gjelder å komme helt til
bunns i vanskelige spørsmål. Komiteen framskaffer i ho­
vedsak sine opplysninger gjennom brev, spørsmål og hø­
ringer. En uavhengig gransking ville kanskje brakt oss
noe nærmere. Gevinsten ved en eventuell gransking måtte
uansett veies opp mot omkostningene.
Når det gjelder disse spørsmålene, som har vært stilt en
rekke ganger, synes det for oss derfor ikke mulig å trenge
lenger bak disse. Vi merket oss at utenriksministeren selv
under høringen gikk langt både når det gjaldt å prøve å
forklare hvordan ting foregikk, og hvorfor de ble håndert
som de ble. Samtidig lå det under en tydelig erkjennel­
se av at sett i ettertid ser man at enkelte ting kunne vært
gjort annerledes, f.eks. var det telefoner som ikke ble tatt
som kanskje kunne vært tatt. Vi har ikke problemer med
å forstå at forløpet under de rådende forhold ikke i ett og
alt ble etter læreboka.
En samlet komite er med på å trekke fram enkelte
punkter som bør være med i arbeidet med krisehåndtering
framover. Det gjelder så vel viktigheten av god krisehånd­
tering, operative kriseplaner som tar høyde for at enhver
krise er annerledes enn den forrige, og jevnlige og relevan­
te øvelser. Betydningen av gode førstehjelpskunnskaper,
samarbeidet med PST om planlegging og sikkerhetsopp­
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008
3562 2008

legg og kommunikasjonsrutiner ved kriser blir også truk­
ket fram. Sikkerhetsopplegg rundt politikere, embetsverk,
presse og andre som reiser i en VIP­persons følge, må også
ha oppmerksomhet.
Komiteen står stort sett sammen i de fleste merknade­
ne i denne saken. På noen punkter skiller vi likevel lag.
Det sies noe fra opposisjonens side som må tolkes som en
viss kritikk av Utenriksdepartementet og håndteringen av
saken. Kristelig Folkeparti er glad for at vi gjennom be­
handlingen av saken i kontroll­ og konstitusjonskomiteen
har fått belyst saken bedre, og at Stortinget nå får mulighet
til å si sitt gjennom en debatt i denne sal.
Presidenten: Kontroll­ og konstitusjonskomiteens øn­
ske for debatten er at hovedtalerne fra partiene får inntil
10 minutters taletid, at utenriksministeren får det samme,
og at talere deretter får 5 minutter.
Videre blir det foreslått at det blir replikkordskifte
med inntil fem replikker etter utenriksministeren og tre
replikker etter hovedtalerne.
Idet presidenten antar at det er enighet om det, blir det
nå anledning til replikkordskifte.
-- Ingen har bedt om ordet til replikk.
Svein Roald Hansen (A) [10:13:33]: Mandagens an­
grep på Danmarks ambassade i Islamabad er ytterligere et
eksempel på at det er krevende å verne seg mot hensyns­
løs terrorisme. Det understreker viktigheten av at vi trek­
ker lærdom av tragedien på hotell Serena, slik vi nå har
gjort -- både i Utenriksdepartementets egen gransking og
gjennom kontrollkomiteens behandling.
Dyrekjøpte erfaringer må nedfelles i stadig bedre krise­
beredskap og rutiner. Dette er et kontinuerlig arbeid, derfor
var det utenriksministerens plikt å foreta den gjennomgang
som departementet umiddelbart iverksatte.
Å bidra til den lærdom som kan styrke kriseberedska­
pen, var også kontrollkomiteens hensikt med å gå inn i
saken. På denne bakgrunn er det betryggende at den lær­
dom kontrollkomiteen mener det er å hente, dekker de
samme problemstillinger som de tiltak Utenriksdeparte­
mentet selv allerede har satt i verk, slik utenriksministeren
redegjorde for i høringen med komiteen.
Komiteinnstillingen er i all hovedsak enstemmig, slik
saksordføreren redegjorde for. Det gir et godt grunnlag
for at kriseberedskapen i vår utenrikstjeneste kan styrkes
ytterligere.
Det er noen få punkter i innstillingen hvor vi skiller
lag, og jeg skal begrunne hvorfor vi ikke finner grunnlag
for å være med på de formuleringer mindretallet har.
Det første er den kritikk Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkepartis medlemmer i forsiktige ordelag rei­
ser fordi departementet ikke også hadde samtaler med
andre som var med på reisen, bl.a. pressefolkene, som
grunnlag for sin egen redegjørelse.
Jeg mener at departementets begrunnelse for at de valg­
te å ikke gjøre det, er høyst relevant. Det kunne lett blitt
en debatt bl.a. om departementet valgte å vektlegge det i
innspillene som de mente støttet deres vurdering, mens de
utelot andre deler.
Nå har kontrollkomiteen hørt to av journalistene som
deltok på reisen, og fått skriftlig innspill fra ytterligere to.
Etter mitt skjønn styrker disse innspillene departementets
egen beskrivelse av hendelsesforløpet.
De tre partiene sier videre i innstillingen at «mye taler
for» at det burde vært en uavhengig gjennomgang av saken
i tillegg til departementets egen. Det er en forsiktigere for­
mulering enn den som lederne i Kristelig Folkeparti, Ven­
stre og Fremskrittspartiet brukte straks etter tragedien. Da
var kravet om en ekstern gransking helt klart.
Kontrollkomiteens gjennomgang viser etter mitt skjønn
at en ekstern gransking neppe hadde bidratt til å bely­
se saken bredere og bedre, hvis formålet fortsatt skulle
ha vært å gjennomgå hendelsene med sikte på å trekke
lærdom av dem for å styrke kriseberedskapen.
Det andre stedet hvor komiteen deler seg i innstillin­
gen, gjelder den dramatiske tiden fra angrepet startet, ca.
kl. 18.15, til begge de alvorlig sårede nordmennene var
evakuert fra hotellet, ca. kl. 20.
Komiteens mindretall mener det som skjedde i disse
knappe to timene, reiser spørsmål det ikke er gitt «fullgo­
de svar på». Det gjelder først og fremst hvorfor det ikke
ble klarlagt nøyaktig hvor i lobbyen den hardt skadde Car­
sten Thomassen befant seg, og hvorfor det ikke ble opp­
rettet direkte telefonkontakt mellom dem som hjalp ham,
og mannskapet i SISU­en.
Jeg mener at grunnen til at det ikke er gitt fullgode svar
på disse spørsmålene, er å finne i de redegjørelser vi har
fått fra dem som stod midt oppe i dette kaotiske dramaet.
Her finner vi forklaringene på hvorfor det i etterkant kan
reises spørsmål som det rett og slett ikke finnes fullgode
svar på.
Når dette skal vurderes, er det nødvendig å tenke seg
tilbake til den situasjon de var i, de som i disse to timene
måtte håndtere situasjonen på de ulike stedene i og utenfor
hotellet.
De som var evakuert i kjelleren, kunne ikke ha noe
bilde av situasjonen verken i lobbyen eller utenfor hotel­
let. Ambulansene ble tilkalt umiddelbart, før de visste om
noen var skadet overhodet.
Avskåret fra kunnskapen om et kaos i borggården som
var så omfattende at mannskapene i SISU­en vurderte om
det i det hele tatt var forsvarlig å gå ut av kjøretøyet da
de endelig kom innenfor, er det forståelig å tenke at det
ville være enkelt for hjelpemannskapene å finne de skad­
de når ambulansene først kom fram og evakueringstemaet
kunne komme inn. Men slik var det, som vi nå i ettertid
vet, ikke.
Pressefolkene, som i stedet for å bli på et tryggere sted
tok seg ned i lobbyområdet og gav helt nødvendig første­
hjelp til de to skadde nordmennene, sa i høringen at de
ikke tenkte at det var de i kjelleren som skulle hjelpe dem
med evakueringen. De amerikanske soldatene som kom,
bestilte evakuering før de trakk seg tilbake fordi det var
for farlig å bli på hotellet.
Det bildet pressefolkene altså hadde av evakueringen,
understrekes av at da muligheten endelig kom, krevde de
forsikringer om at den norske SISU­en skulle til et sted
hvor det var kirurgisk hjelp å få.
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008 3563
2008

Det er denne fragmenterte virkeligheten som var det
delegasjonen, pressefølget og evakueringsteamet måtte
handle ut fra på hotell Serena.
At det i ettertid, for oss, som kan se alle disse bitene i
sammenheng, kan reise seg spørsmål om hvorfor de som
stod midt oppe i det, ikke tenkte eller handlet annerledes,
er en ganske annen sak.
Det er dette som er grunnen til at vi fra vår side ikke
har ønsket å gå inn i denne type vurderinger. Prosedyrer
og retningslinjer for krisesituasjoner er et rammeverk som
skal hjelpe dem som rammes og dem som skal håndte­
re krisen, til å handle mest mulig rasjonelt. Intet planverk
kan i detalj gi oppskrift på hvordan man skal handle i en­
hver tenkelig situasjon. Det er ikke mulig å kople ut den
menneskelige faktor. Det er heller ikke ønskelig.
Terrorangrepet på hotell Serena gir eksempler på hvor
viktig den menneskelige faktor kan være. Skulle presse­
folkene som befant seg på rommene sine da angrepet kom,
fulgt beredskapsplanene, ville de forblitt der de var eller
løpt til et enda tryggere sted.
De gjorde det motsatte. De løp til hendelsen. Det gjor­
de at de fant to sterkt skadde nordmenn, som de med egne
liv som innsats gjorde hva de kunne for å hjelpe.
Derfor uttrykker også en samlet komite stor beundring
for den innsats som ble ytt i det kaos og det drama som
utspant seg på hotell Serena, fra både pressefolkenes og
UD­ansattes side.
At det så senere den kvelden viste seg ikke å være til­
strekkelig når det gjaldt Carsten Thomassen, er noe alle
som var med på det, må leve med, som utenriksministeren
formulerte det i høringen med komiteen.
Derfor skal også alle vi andre som har hatt mulighet til
å vurdere enkeltelementene med blikk på en helhet de som
stod oppe i det, ikke hadde mulighet til, være varsomme
med å spekulere omkring hva som kanskje kunne gitt et
annet utfall -- noe også saksordføreren understreket.
Det blir spekulasjoner som kan være med på å nøre opp
under en skyldfølelse det ikke bør være grunnlag for hos
dem som stod midt oppe i det, som måtte handle ut fra en
fragmentert og truende virkelighet, og som gjorde en stor
innsats.
Når Utenriksdepartementet i sin første redegjørelse
trakk den konklusjon at «de mangler som er avdekket ikke
har hatt vesentlig innvirkning for hendelsesforløpet», ble
dette utlagt som om UD frikjente seg selv.
Hva man i tilfelle skulle frikjent seg selv fra, kan man
undres over. Men poenget var at svarene på de spørsmål
som reises når det går galt, ikke ligger begravd i plan­
verket. Det var ikke planverket som var årsaken til at det
f.eks. ikke ble opprettet direkte telefonkontakt mellom
journalistene og SISU­en.
Terrorangrepet mot hotell Serena var et drama det er
umulig å tenke seg inn i for oss som slapp å opple­
ve det. Det skapte situasjoner som stilte usedvanlig store
krav til dem som var rammet, og til deres evne til å
håndtere situasjonen -- en situasjon som samtidig la ster­
ke begrensninger på de handlingsmuligheter de hadde når
afghansk politi og afghanske myndigheter tok kontrol­
len over hotellet og det lenge var usikkert hvor mange
selvmordsbombere som hadde lyktes i å ta seg inn på
området.
Beretninger i denne innstillingen fra alle som stod oppe
i det, viser hvor hårfine marginene var, og hvor lite som
skulle til, før terrorangrepet hadde ført til at enda flere liv
hadde gått tapt.
La meg til slutt bare si litt om det arbeidet som er i
gang i forhold til pressens organisasjoner for å vurdere
om medfølgende pressefolk i sterkere grad kan omfattes
av sikkerhetsopplegget på denne type reiser. Det tror jeg
er mulig. Men jeg tror vi skal være klar over at det krever
vilje fra pressen selv til å underlegge seg restriksjoner når
det gjelder den informasjonen de får, ikke bare om mulige
trusler, som vi hadde eksempel på nå, men kanskje først og
fremst om evakueringsopplegg. Hvis pressen hadde vært
informert om evakueringsopplegget -- i dette tilfellet hvor
i hotellet man skulle evakueres -- måtte kravet f.eks. være
at det ikke stod over to midtsider i morgendagens aviser,
med tegninger. Det er den type ting som må inn i bildet,
og jeg tror det er pressen selv som må trekke de grensene.
Jeg vil at vi skal ha det med oss når vi vurderer arbeidet
videre.
Carl I. Hagen (FrP) [10:24:06]: Jeg tror kontrollkomi­
teens gjennomgang, høringer og saksbehandling har vært
meget nyttig både for Stortinget og for Regjeringen. Det
har vært en grundig prosess og en grundig gjennomgang,
og det har vært gode og oppklarende høringer komiteen
har gjennomført.
Det tragiske terroranslaget mot hotell Serena har med­
ført at man her kan trekke en del lærdommer, og det har
også Regjeringens medlemmer som møtte i høringen, klart
erkjent at man har gjort. I så måte vil det kunne komme
noe godt ut av den tragiske hendelsen som medførte tap
av menneskeliv, også livet til en norsk journalist.
I likhet med saksordføreren tror jeg det hadde vært for­
nuftig om utenriksministeren raskere hadde satt i gang en
ekstern gjennomgang istedenfor den interne, som i tillegg
ikke hadde med spørsmål til de medfølgende pressefol­
kene. Det hadde vært et bedre grunnlag med en ekstern
granskning. Nå er imidlertid mye av dette gjort gjen­
nom komiteens arbeid, og det er en samlet komite som
har trukket en del konklusjoner som vil være nyttige for
fremtiden.
Noe jeg tror vil være helt avgjørende fremover, er gjen­
tatte øvelser ved alle utenriksstasjoner som er i utsatte
områder -- en god og grundig øvelse fra tid til annen i
krisehåndtering og kommunikasjon, slik en samlet komi­
te trekker opp i innstillingen, med gjennomgang av kom­
munikasjonsrutiner som skal være der i krisesituasjoner,
et kanskje bedre samarbeid med PST om planlegging og
sikkerhetsopplegg, og at alle som er med i en delegasjon,
også pressefolkene, blir orientert på en fullgod måte og får
de nødvendige informasjoner. Her slutter jeg meg til det
Svein Roald Hansen sa når det gjelder forholdet til pres­
sen: Det er selvsagt pressen selv som må trekke de ende­
lige konklusjoner med tanke på hvorledes de vil opptre og
inngå i forskjellige delegasjoner.
Mange har spurt: Kunne man gjort noe annerledes? Til
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008
3564 2008

det er svaret selvsagt ja -- og det vil det alltid være. Det
er, som flere har sagt, umulig å være fullt forberedt på
et slikt terroranslag, som, noe en samlet komite også slår
fast, ikke var myntet på den norske utenriksminister eller
den norske delegasjonen -- det var en ren tilfeldighet at
utenriksministeren og hans følge befant seg på hotellet da
dette terroranslaget kom.
Etter gjennomgangen av anslaget er det i ettertid selv­
sagt klart at ting kunne vært gjort annerledes. Jeg tror alle
er enige om at man burde ha gjort langt mer for å etablere
kontakt mellom dem som var i kjelleren, og det stedet der
Carsten Thomassen befant seg. Det anså man kanskje ikke
for å være et problem, og det er jo naturlig i den kaotiske
situasjonen som hersket i hotellet og i kjelleren. Det er i
ettertid man også kan slå fast at man burde hatt bedre kom­
munikasjon med SISU­en. Man burde hatt en operativ le­
delse, slik at man når man først fikk brakt ut Svenungsen,
også kunne fått med Carsten Thomassen. Men jeg erkjen­
ner at det er etterpåklokskap, og at det hersket kaotiske
forhold på hotellet under disse tragiske timene.
Sikkerheten til våre delegasjoner er også nevnt i inn­
stillingen, og konklusjonen fra en samlet komite er: Sik­
kerhetsopplegget rundt politikere, embetsverket og andre
som reiser i en VIP­persons følge, må stå helt sentralt.
I tillegg vil jeg legge til at sikkerheten må stå sentralt
for dem som kontinuerlig er på arbeidsoppdrag, bl.a. i Af­
ghanistan. Det er litt merkverdig å registrere en del av den
nåværende debatt i media om våre forsvarsstyrker og vår
innsats i Afghanistan. I avisene hevdes det at det skal være
økonomiske årsaker til at man reduserer det omfang av
våpen og kjøretøyer som våre styrker nå har, og som den
neste gruppen av forsvarsfolk som skal nedover, skal få.
Jeg vil gjerne be forsvarsministeren klargjøre at det ikke
skyldes økonomiske vanskeligheter. Hun understreket og
bekreftet i flere replikkordskifter med meg da vi behand­
let den såkalte Rosén­saken, at det ikke var penger som
skulle være årsak til at man ikke hadde nødvendige kjøre­
tøyer og nødvendige sikkerhetsmessige opplegg. Slik bør
det jo også være når vi ser på Norges økonomiske situa­
sjon, og det at utgifter påløpt i andre land ikke har noen
innvirkning på norsk innenriksøkonomi.
Så tror jeg at vi vil være bedre forberedt i fremtiden
hvis utenriksministeren -- det går jeg ut fra han vil bekref­
te i sitt innlegg -- og de øvrige statsråder følger opp det
som er en samstemt konklusjon fra komiteen om øvelser,
forberedelser og grundig trening, slik at alle som er ute
og i land hvor slikt kan skje, vil være langt bedre rustet
enn det man var. Det gjelder også planlegging og forbere­
delser av den operative ledelsen på hva som skal skje, og
hvilke instrukser som skal gis i forbindelse med de ulike
scenarioer man gjennom øvelser og trening vil forberede
seg på.
Per­Kristian Foss (H) [10:31:09]: Sakens ordfører sa
innledningsvis at de ansvarlige for en terrorhandling er
terroristene. Jeg har lyst til å gjenta det og understreke at
den type terrorhandling som den norske delegasjonen var
utsatt for, dessverre tilhører det som det afghanske folk er
vant til jevnlig, og sågar i atskillig mer alvorlig utgave. Så
la oss håpe at den samlede militære og sivile innsats i Af­
ghanistan gjør at også det afghanske folk etter hvert kan
slippe denne typen jevnlige terrorangrep.
Nå gjelder det de norske forhold. La meg også si at jeg
stiller meg bak saksordførerens redegjørelse i sin helhet,
og har ikke så veldig mye å legge til. La meg bare under­
streke at den kritikken som særlig fra regjeringspartienes
side, i alle fall en del av dem, ble reist mot at saken i det
hele tatt kom opp som en kontrollhøring og ble en sak
i kontrollkomiteen, synes jeg det gjenstår lite av. I etter­
tid betraktet, og det er vel noe jeg antar Utenriksdeparte­
mentet vil lære av -- jeg tillater meg å si at det ville kan­
skje også vært gjort annerledes i andre departementer --
hadde man som punkt 1 innhentet andre synspunkter enn
sine egne, altså av de journalistene som var med. Det ville
ikke svekket redegjørelsen. Sågar tror jeg det ville styrket
redegjørelsen både om utenriksministeren tidligere hadde
vært åpen for en direkte redegjørelse i Stortinget og om det
hadde vært gjennomført en gransking av uavhengige kref­
ter. De fleste granskinger gjør man jo ikke selv. De fles­
te granskinger gjennomføres av folk som har et absolutt
uhildet forhold til begivenheter og aktører. Så jeg regner
med at slik sett har man vel lært litt av det også.
På de øvrige punkter hvor det er dissens, må jeg først si
at det gjenstår som en uforklarlig situasjon at det ikke ble
opprettet tilstrekkelig kontakt mellom SISU­en og de som
stod rundt avdøde journalist Thomassen. Så sa utenriks­
ministeren i forbindelse med høringen at det er en del ting
som kunne vært gjort annerledes. Det er vel en form for
selvkritikk i det, om enn det uttrykkes i svært diplomatiske
vendinger. Det skjønner jeg.
Mitt inntrykk er også at alle som var i situasjonen, gjor­
de sitt ytterste, både de som var fra UD, fra politiet, journa­
lister og andre medfølgende, men jeg tror egentlig at min­
dretallet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
treffer situasjonen ganske godt i én setning i innstillingen:
«Mye tyder på at koordineringen av kommunika­
sjonen ikke har fungert godt nok.»
I den samstemmige oppsummeringen komiteen tar, har
man synspunkter på hva en bør ha med seg i det vide­
re arbeid med krisehåndtering: «Gjennomgang av kom­
munikasjonsrutiner ved kriser» er av de ting som da skal
vektlegges.
Komiteen brukte en del tid på hvorvidt avgjørelsen i
spørsmålet om besøket skulle ha sivilt preg eller ikke, var
kritikkverdig, men konkluderer med at det var den ikke.
Der gir man Utenriksdepartementet og utenriksministeren
medhold i at en slik avgjørelse og et slikt preg ikke i spe­
siell grad hadde økt faremomentene ved reisen, og den var
tatt i overensstemmelse med PSTs råd.
Derimot gjenstår det en liten pussighet mellom ulike
departementer. PST var i høringene meget opptatt av at
sivil eskorte fra flyplassen og inn til Kabul sentrum var at­
skillig tryggere enn militær eskorte. Noen dager etter rei­
ser forsvarsministeren med militær eskorte til Kabul. La
meg si det slik: Når vi har en koordinering av de hem­
melige tjenestene, hadde det vært bedre om de koordiner­
te seg i slike synspunkter -- uten at det sannsynligvis har
noen helt avgjørende innvirkning på det faktiske forhold.
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008 3565
2008

La meg også til slutt si at jeg tror man i ettertid, når
man gjennomgår både tjenestenes håndtering av dette og
UDs håndtering, vil tjene på litt mer åpenhet overfor pres­
sen når det gjelder å varsle om de trusler som kommer. Jeg
erkjenner at det kan støte på problemer i forhold til hvor
man innhenter opplysningene fra, altså at det kan svekke
samarbeidsforholdet til andre tjenester. Jeg synes ikke det
argumentet skal vektlegges for sterkt i forhold til kanskje
å være litt mer åpen overfor pressen om disse punktene av
hensyn til deres egen sikkerhet.
Øystein Djupedal (SV) [10:36:46]: Angrepet på ho­
tell Serena i Kabul den 14. januar var et fryktelig og me­
ningsløst terrorangrep. Seks mennesker ble drept, deri­
blant Carsten Thomassen, som ble offer for en avskyelig
handling rettet mot uskyldige, sivile mennesker. I tillegg
ble åtte mennesker skadd under skytingen i hotellet, der­
iblant den UD­ansatte Bjørn Svenungsen, som ble hardt
skadet, men overlevde takket være god førstehjelp, riktig
og rask innsats fra medarbeidere, folk som kom til, både
sivile og militære. Men Carstens liv gikk dessverre tapt.
Gjennom mange år her i huset lærte jeg Carsten
Thomassen å kjenne som en svært dyktig journalist med
evne til kunnskap og analyse og til å lage reportasjer om
politikk, som i tillegg evnet å få fram menneskelige sider
i politiske konflikter i verden. Han var en av de beste, med
et sterkt og ekte engasjement. Blant mye er det dette jeg
minnes Carsten for. Hans død var meningsløs, men hans
livsvirke var det ikke.
Etter terrorangrepet i Kabul er det viktig at norske myn­
digheter -- vi -- trekker lærdom av denne saken, slik at vi
kan redusere risikoen for at lignende tragiske hendelser
skal skje i framtiden. Samtidig må vi erkjenne at Afgha­
nistan er et land i krig, der Norge er engasjert både mili­
tært og sivilt for å hjelpe befolkningen og for å bidra til å
bygge et sivilt samfunn og demokrati.
Kontrollkomiteen har behandlet denne saken grundig,
både gjennom åpne og lukkede høringer, gjennom mange
spørsmål vi har bedt om svar på, og gjennom rapporter vi
har mottatt fra tre berørte departementer.
Spesielt sterkt må jeg si at inntrykket av vitnesbyrde­
ne fra de to journalistene Harald Henden og Fredrik Græs­
vik gjorde da de redegjorde for komiteen. De var yr­
kesbrødre på jobb som gjorde hva de kunne for å redde
Carsten Thomassens liv i en vanskelig og ekstrem situa­
sjon. De fortjener stor takk for den innsatsen de gjorde
på stedet, og ikke minst for sin vitneobservasjon for ko­
miteen. Også folk i UD, ambassadøren og hans folk og
livvakter som tjente landet i en veldig krevende og eks­
trem situasjon, fortjener stor takk. De bidrog til å redde
liv og var opptatt av å få utenriksministeren og hans følge
i sikkerhet.
Innstillingen i denne saken har heldigvis blitt langt mer
avdempet og ydmyk enn hva situasjonen var like etter hen­
delsen, som var preget av sterk kritikk fra opposisjonen.
Men det har tjent saken.
Flere av komiteens medlemmer gikk tidlig ut i media
før saksbehandlingen i kontroll­ og konstitusjonskomiteen
var i gang, og stilte seg kritiske til ulike sider av reisen til
utenriksministeren. La meg da vise til hva en enstemmig
komite sier i innstillingen:
«Komiteen har i den sammenheng merket seg at
sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, Jørn Holme, på
den åpne høringen ga uttrykk for at et besøk med sivilt
preg og bruk av hotell Serena var et forsvarlig opplegg
som PST ikke fant grunn til å stille spørsmål ved. Han
uttalte videre følgende:
«Hvis UD ikke hadde skrevet noe om profilen i det
hele tatt, er jeg temmelig sikker på at det hadde blitt et
besøk med sivil profil.»»
Det betyr at den kritikken som ble reist, heldigvis har
forstummet, og det er en enstemmig komite som står bak
dette.
Komiteen peker på at alle som har uttalt seg overfor
komiteen, har gitt uttrykk for at hotell Serena var det tryg­
geste stedet å bo for utlendinger i Kabul, hvis man ser bort
fra militære forlegninger. Det kom tydelig fram i hørin­
gen med de tre statsrådene at de fleste sivile møtene måtte
finne sted utenfor militærområdene, slik at bosted, f.eks.
på KAIA, ville ha medført at en del møter likevel måtte
ha vært avviklet på hotell Serena eller lignende sivile ste­
der. Dette kunne ha gitt større sikkerhetsmessige utfordrin­
ger, siden transportetappene er de mest utsatte terrormål i
Kabul.
Komiteen finner ut fra det som har kommet fram i hø­
ringen, ikke grunnlag for å kritisere valg av bosted eller
det sivile preget på reisen. Jeg mener at vurderingene fra
en samlet komite viser hvor feil det kan være av oss som
var her hjemme, og som observerte dette fra utsiden, å
trekke forhastede slutninger i en vanskelig situasjon.
La meg videre peke på PST­sjef Jørn Holmes vurde­
ringer i høringen den 10. april av sikkerhetssituasjonen i
Kabul:
«I Kabul er det nær ukentlig ett eller flere alvorli­
ge angrep, enten som rakettbeskytning, selvmordsan­
grep, angrep med håndvåpen eller forhåndsutplasserte
veibomber. I tillegg til disse angrepene ukentlig er det
et meget høyt antall trusler om angrep som afghanske
myndigheter selv eller allierte land fanger opp på ulike
måter. Innholdet i disse truslene er av svært ulik ka­
rakter og pålitelighet, men gjennomgående kan man si
at det er svært sjelden en sammenheng mellom trusler
og gjennomførte handlinger. Trusler blir altså først og
fremst kommunisert, formidlet eller på en måte spredt
for å påvirke adferden til afghanske myndigheter og
allierte land.»
Dette sitatet viser med all mulig tydelighet hvor kre­
vende det er å formidle informasjon om ulike ting som
fanges opp av afghanske eller allierte styrker, og på den
måten er det vanskelig å vite hva man skal ta hensyn til,
og hva man ikke skal ta hensyn til. Det viser at situasjo­
nen er krevende, og at det kreves stor analytisk evne for å
vite hva man skal vektlegge i kommunikasjonen videre.
I gjennomgangen av saken har det kommet fram at det
har vært mangler ved regelverket, som denne krisen av­
dekket. Men det har også kommet fram at disse ikke har
vært av en karakter som kan sies å ha hatt innvirkning på
hendelsesforløpet. Det er med andre ord ingen grunn til
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008
3566 2008

å anta at andre prosedyrer ville ha gitt et annet utfall av
dramaet som utspant seg på hotell Serena. Det er viktig å
huske når vi skal prøve å oppsummere hva som skjedde,
og trekke lærdom av saken.
Det har videre kommet fram at Utenriksdepartementet
i lys av terrorangrepet har iverksatt en rekke tiltak for å stå
bedre rustet til å møte denne typen situasjoner i framtiden,
ikke bare i Afghanistan, men også i andre konfliktområ­
der. Følgende tiltak er omtalt i departementets redegjørel­
se: Det er iverksatt en fornyet vurdering av sikkerhetssitu­
asjonen i Afghanistan for norsk sivilt personell og andre
sivilt utsendte. Det er besluttet å opprette en stilling som
sivil sikkerhetsrådgiver ved ambassaden i Kabul. Det er
besluttet å styrke UDs oppsett for krisehåndtering ved bl.a.
opprettelse av en stilling som sikkerhetskoordinator i de­
partementet. Stillingen vil bli brukt til å koordinere samar­
beidet med politiet og militær etterretning for å sikre mest
mulig sammenfallende vurderinger av sikkerhetsbehovet
ved besøk og utestasjonering. Den vil også bli brukt til å
holde nær kontakt med frivillige organisasjoner og andre
som har nærvær i utsatte områder.
UD ønsker også i framtiden å tilrettelegge best mulig
for deltakelse av presserepresentanter på reiser til ulike
områder, også til utsatte områder. Dette bør gjøres i dialog
med pressens egne organer, ettersom pressens ansvar for
egen sikkerhet og myndighetenes ansvar i forbindelse med
delegasjonsreiser berører prinsipielle spørsmål for pressen
selv. Flere tidligere talere har tatt opp akkurat dette spørs­
målet. Det skal også behandles videre av en arbeidsgruppe
som er nedsatt, og som vil bli ledet av Justisdepartementet.
Erfaringene fra terrorangrepet i Kabul vil gå inn i UDs
program for opplæring og kursing av egne ansatte i kri­
sehåndtering. Det organiseres nå kurs og øvelser for UDs
ansatte både ute og hjemme. La meg understreke at det er
behov for å styrke opplæring og øving både av krisestab,
utsendte i konfliktområder, deltakere på delegasjonsreiser
samt ansatte i departementet for øvrig. Det gjelder også
for førstehjelp. Vi har i den situasjonen som var i hotell
Serena, sett hvor avgjørende det var.
Som arbeidsgiver har norske medier i likhet med UD
et selvstendig ansvar for å vurdere sikkerheten for sitt
personell i forbindelse med reiser i konfliktområder.
Terrorangrepet i Kabul har aktualisert behovet for en
bred vurdering av sikkerhetssituasjonen for offentlig an­
satte som tjenestegjør i eller besøker konfliktområder. UDs
arbeidsgiveransvar tilsier at departementet grundig vurde­
rer disse spørsmålene og iverksetter nødvendige tiltak for
å styrke de ansattes sikkerhet og trygghet.
I forbindelse med komiteens høring 13. mars 2008 opp­
lyste utenriksministeren at det er nedsatt en arbeidsgrup­
pe på departementsnivå under ledelse av departementsrå­
den i Justis­ og politidepartementet. Gruppen har startet
arbeidet med å vurdere sikkerhetsspørsmål knyttet til uten­
landsreiser der også journalister deltar. Det er en viktig ar­
beidsgruppe, som jeg håper kommer fram til konklusjoner
som bedre vil ivareta alles sikkerhet neste gang dette kan
være aktuelt.
Utenrikstjenesten har trukket lærdom av denne saken.
Det samme gjelder norske myndigheter som var involvert.
Pressens organisasjoner trekker også lærdom av denne
saken, og det er nødvendig.
I ettertid mener jeg det også er nødvendig at enkelte av
komiteens medlemmer trekker lærdom av dette. Det falt
mange kritiske ord de første ukene etter at angrepet skjed­
de. Disse er nå heldigvis forduftet. Det å komme med så
sterk kritikk før høringene var avsluttet, og før komite­
en hadde startet saksbehandlingen for å finne ut hva som
faktisk hadde skjedd, framstår vel i ettertid som lite klokt.
La meg avslutningsvis takke utenriksministeren og de
andre aktørene som har deltatt i høringen, for å ha bidratt
til lærdom og kunnskap for å øke sikkerheten både for di­
plomater, pressefolk og andre som gjør en livsviktig jobb
i en konfliktfylt verden.
Gjennom behandlingen har jeg forsøkt å sette meg inn
i den ekstreme situasjonen for dem som var på hotellet.
De hadde ikke fasiten. De handlet i en situasjon der de var
stilt overfor selvmordsbombere, der folk var skutt i lobby­
en, der de ikke visste om bevæpnede folk var venn eller
fiende.
Derfor er det vanskelig for meg å uttale meg om hvil­
ke telefoner man burde ha tatt. De som var der, gjorde så
godt de kunne under ekstreme forhold. Mer kan vi ikke
forlange. Det er derfor etter mitt skjønn ikke riktig å fore­
ta vurdering av om andre valg enn dem som faktisk ble
foretatt, kunne ha gitt andre utfall.
Lærdommen av terrorangrepet med det dypt tragiske
utfallet er at man må forsøke å være bedre rustet når dette
skjer igjen. Og det vil dessverre skje igjen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:47:33]: Utenriksmi­
nisteren gjennomførte en reise til Afghanistan i januar
2008. Reisen var planlagt til perioden 14.--17. januar, og
formålet med reisen var å gjennomføre bilaterale samta­
ler med afghanske myndigheter og synliggjøre og marke­
re langsiktig norsk utviklingsbistand. Utenriksministeren
skulle også ha møter med representanter for internasjonale
organisasjoner i Afghanistan, med norske frivillige orga­
nisasjoner og norske militære styrker. Hotell Serena, der
delegasjonen bodde, ble da rammet av et terrorangrep. Tre
tungt bevæpnede personer tok seg inn på hotellets område
og etter hvert inn i selve hotellet. Utfallet av angrepet var
at flere personer mistet livet, herunder journalist Carsten
Thomassen fra Dagbladet. Videre ble flere personer skadet
i angrepet, deriblant UD­ansatte Bjørn Svenungsen.
Det har vært avholdt høringer med både berørte statsrå­
der, representanter for pressen og PST, som har gitt nyttige
innspill til kontroll­ og konstitusjonskomiteens behandling
av saken om terrorangrepet i Kabul. Både utenriksminis­
teren og pressefolkene som opplevde terrorangrepet, gav
alle i sine innledninger og svar klart uttrykk for den uover­
siktlige, kaotiske og til dels dramatiske situasjonen som
oppstod på hotell Serena under og etter angrepet. Uten­
riksdepartementet, Justis­ og politidepartementet og For­
svarsdepartementet har alle foretatt egne gjennomganger
av hendelsesforløpet forut for, under og etter angrepet.
En arbeidsgruppe på departementsnivå ledet av Justis­
og politidepartementet har startet arbeidet med sikkerhets­
spørsmål knyttet til utenlandsreiser for offisielle delega­
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008 3567
2008

sjoner med følge, herunder journalister. Her er det også
dialog med pressens organer. Norsk Presseforbund har i
etterkant av hendelsen nedsatt et sikkerhetsutvalg for å ko­
ordinere sikkerhetsspørsmål i forhold til mediene og kon­
takt med myndighetene. Senterpartiet er godt fornøyd med
de tiltakene som er satt i gang, og vil rose statsrådene
for den åpenhet om saksområdet som er vist overfor både
Stortinget og media.
Denne saken viser at også et lite land som Norge kan bli
utsatt for terrorangrep, hvor folk er villige til å ofre livet
for en sak de tror på. Jeg har selv bodd på hotell Serena,
som har vært og er det sikreste hotellet i Kabul -- kanskje
et av de sikreste i verden. Historien viser at selv et hotell
som er sikret med både sterkt vakthold, sluser og porter,
ikke gir en garanti for full sikkerhet når folk er villig til
å ofre eget liv -- selvmordsbombere som sprenger seg for
å utføre politisk motivert vold. Derfor overrasker det meg
når jeg opplever at enkelte personer i ettertid er mer opp­
tatt av å lete etter mulige feil i prosedyrer enn av å for­
dømme de faktiske handlingene som har vært utført, eller
å være med på å diskutere hvorfor terror oppstår. Jeg er
derfor glad for at saksordføreren og andre i salen tydelig
har plassert ansvaret for denne terroren -- hos terroristene.
Jeg har bl.a. merket meg at et av medlemmene i komi­
teen i høringer og i media har brukt mye tid på å skisse­
re at en erfaren militær bør være med på statsbesøk til ut­
landet for å ta kontrollen i en krisesituasjon. Det vi vet, er
at PST har ansvaret for sikkerheten til norske statsråder,
at de har utført denne oppgaven på en meget god måte,
og at PST har alle fullmakter som skal til for å kunne ta
kontrollen når det er fare for sikkerheten til statsrådene.
Vi har i denne saken kunnet konstatere at Utenriksde­
partementets gjennomgang av retningslinjer og prosedyrer
og de mangler ved regelverket som denne krisen avdek­
ket, ikke var av en slik karakter at det kan sies å ha hatt
innvirkning på hendelsesforløpet. Det er med andre ord
ingen grunn til å anta at andre prosedyrer ville ha gitt et
annet utfall av det dramaet og den tragedien som utspant
seg på hotell Serena.
Prosedyrer og retningslinjer for krisesituasjoner er et
rammeverk som skal bidra til at de som rammes, skal evne
å handle mest mulig rasjonelt for å begrense mulige skade­
virkninger. Det terrorangrep med selvmordsbombere som
hotell Serena ble utsatt for, skapte en dramatikk som stil­
te usedvanlig store krav til de berørtes evne til å håndte­
re situasjonen, og la samtidig sterke begrensninger på de
handlingsmuligheter de hadde i en situasjon hvor afghans­
ke politi­ og militærmyndigheter tok kontroll over hotellet
og området omkring.
Jeg er faktisk imponert over den innsats som ble ut­
ført av enkeltmennesker i den dramatiske og uoversikt­
lige situasjonen som utspant seg på hotellet, og jeg vil
rose innsatsen til både folk i UD og PST og pressefolke­
ne, som tross krisesituasjonen klarte å få til så mye. Det
er ikke mulig å gardere seg mot det drama og den uover­
siktlighet som denne type terroranslag medfører for dem
som havner midt oppe i det. Det er nok en lærdom vi
må ta med oss, og som er vanskelig å komme utenom å
akseptere.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:54:43]: Jeg
har merket meg komiteens vurderinger og konkrete for­
slag i innstillingen, og jeg vil også gi anerkjennelse for en
grundig og ryddig høring i mars. Vi tar med oss flere lær­
dommer fra begge disse instansene. Jeg vil også takke for
gode og fokuserte innlegg her i dag.
Vi har lært mye, og vi har foretatt en rekke grep. Samti­
dig er arbeidet med å styrke sikkerheten ved reiser i utlan­
det, og for nordmenn som er utestasjonert, en kontinuerlig
prosess.
I kjølvannet av Serena­angrepet er det allerede gjen­
nomført en rekke tiltak for å bedre sikkerheten på delega­
sjonsreiser, både i regi av det enkelte departement og ved
våre utenriksstasjoner.
Samtidig arbeider en departementsrådsgruppe under
ledelse av Justisdepartementet, som flere her har nevnt,
med å identifisere felles sikkerhetstiltak for alle depar­
tementer. Jeg forstår at denne gruppen vil framlegge sin
rapport i løpet av kort tid.
Jeg vil ikke dvele mer ved hendelsene og betraktninge­
ne rundt angrepet i januar ved denne anledning. Jeg opple­
ver at vi fikk god anledning til å gjøre det under høringene
i kontrollkomiteen.
La meg velge ut noen områder hvor det nå arbeides for
å gi Stortinget en oppdatering på felter hvor jeg opplever
at hele komiteen og vi alle er opptatt av å få til framskritt,
og først Utenriksdepartementets egne tiltak for å bedre
sikkerheten på reiser og noen punkter her:
For det første krise­ og beredskapsapparatet. Angrepet
i januar viste bl.a. at UDs kriseplanverk ikke var tilstrek­
kelig utviklet i en situasjon der kriseledelsen selv var ram­
met, og at kommunikasjonsrutinene ikke var gode nok.
Dette har vi grepet fatt i. Departementet er i disse dager i
ferd med å ferdigstille et omarbeidet og oppdatert planverk
for sikkerhet, beredskap og krisehåndtering.
I tillegg til disse overordnede planene har vi gjennom­
gått og oppdatert risiko­ og sårbarhetsanalysene samt be­
redskaps­ og evakueringsplanene på alle utenriksstasjoner.
Planverket reflekterer sterkere enn før kravet til rask og
operativ innsats, og de omhandler alle typer kriser, også
de som er lite forutsigbare.
Den nyopprettede stillingen som sikkerhetskoordinator
i departementet har vært utlyst, og en ekstern søker har fått
tilbud om ansettelse. Denne koordinatoren vil få en sen­
tral rolle i planleggingen og gjennomføringen av departe­
mentets egne reiser, og vil støtte utenrikstjenesten i deres
arbeid med å ivareta sikkerheten ved delegasjonsbesøk fra
Norge.
For det andre opplæring og øvelser. Vi har styrket sik­
kerhetsopplæringen over et bredt spekter. Det er innført
obligatorisk opplæring i førstehjelp, stressmestring og per­
sonlig sikkerhet, inklusiv atferd under kidnapping og gis­
seltaking, for personell som skal tjenestegjøre på stasjo­
ner i sikkerhetsmessig utsatte områder. Kursene vil etter
hvert også gjøres obligatoriske for hjemmebasert perso­
nell som ofte reiser selv eller ledsager politisk ledelse til
utsatte områder.
Disse tiltakene kommer i tillegg til opplæringen i kri­
se­ og beredskapsarbeid for alle som inngår i departe­
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008
3568 2008

mentets beredskapsorganisasjon, samt for våre aspiranter.
Krisehåndtering utgjør også en viktig del av den forbere­
dende opplæring for alle som reiser ut for å tjenestegjøre
ved norske utenriksstasjoner.
I tillegg til egne krefter trekker vi bl.a. på politiet og
Forsvaret, samt frivillige organisasjoner som Røde Kors,
for å sikre en best mulig opplæring.
Jeg opplever at tilbakemeldingen fra de av mine kol­
leger i departementet som er igjennom dette, er gjennom­
gående positiv.
Utenriksdepartementet har også skjerpet kravene til av­
holdelse av jevnlige øvelser i beredskap og krisehåndtering
på utenriksstasjonene og i departementet. Stasjonene i sik­
kerhetsmessig utsatte områder er gitt prioritet. Så langt i
2008 har det vært avholdt øvelser med støtte fra UD ved
ambassadene i Kabul, Colombo, Islamabad, Pretoria og
Teheran. I tillegg har flere utenriksstasjoner gjennomført
øvelser i lokal regi. Det er også avholdt flere kriseøvelser
i UD, bl.a. for departementets strategiske ledelse.
For det tredje er det innført nye rutiner på reiser. I på­
vente av den nevnte rapporten fra Justisdepartementet har
UD iverksatt flere tiltak på eget initiativ. Disse omfatter
bl.a. styrket samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste,
PST, både i planleggingen og gjennomføringen av reiser.
Ved reiser til sikkerhetsmessig utsatte områder er det
etablert en fast rutine med felles sikkerhetsorientering så
snart som mulig ved ankomst til bestemmelsesstedet. Det
er også innført en ny praksis med «beredskapskort», som
inneholder nødnummer og annen viktig informasjon ved
ulykker og kriser.
Utover dette har de UD­ansatte som ofte ledsager poli­
tikere til sikkerhetsmessig utsatte områder, fått opplæring
i førstehjelp, og de tar alltid med førstehjelpsutstyr på slike
reiser.
UD arbeider fortløpende for å bedre sikkerheten til
egne ansatte, både i forbindelse med reiser og utestasjone­
ring. Dette arbeidet spenner vidt -- fra bedre forsikrings­
ordninger og til styrket egensikkerhet i form av opplæring
og utstyr.
Det fjerde området gjelder forholdet til media. Umid­
delbart etter Kabul­angrepet innførte UD en mer restriktiv
praksis med å legge ut reiseinformasjon på Internett når
reisene går til utsatte områder.
Videre er det innført en fast ordning med å la pres­
sen få de omtalte «beredskapskort» på linje med de øvri­
ge delegasjonsmedlemmer, og delta under sikkerhetsori­
enteringen som avholdes ved ankomst til sikkerhetsutsatte
områder. Det gjelder også områder som kanskje ikke er
sikkerhetsutsatte, men er blitt en del av rutinen.
Jeg hadde møte med Presseforbundets sikkerhetsutvalg
om disse spørsmålene i begynnelsen av mars, og jeg øn­
sker å videreføre denne dialogen. Det er for øvrig slik at
Justisdepartementets arbeidsgruppe vil ha møte med Re­
daktørforeningens sikkerhetsutvalg 18. juni om samme
sak.
Vårt utgangspunkt i forholdet til media må være så stor
åpenhet som mulig, også om sikkerhetsrelaterte spørsmål.
Samtidig må vi sørge for at informasjon som bør beskyt­
tes, blir beskyttet. Men det må være klart at konkrete råd
av betydning for ivaretakelse av egen sikkerhet må tilflyte
alle som deltar på reisen, uavhengig av om vedkommende
har sikkerhetsklarering eller ei. Dette finnes det praktiske
ordninger for.
Situasjonen i Afghanistan er fremdeles krevende, og
trusselnivået i landet er fortsatt høyt. UD har derfor i løpet
av våren i samarbeid med våre sikkerhetsmyndigheter hatt
en grundig gjennomgang av sikkerheten ved ambassaden
i Kabul.
Gjennomgangen viste at det meste fungerer tilfreds­
stillende, men at enkelte forhold burde forbedres. Der­
for er bl.a. den fysiske sikringen av ambassaden forster­
ket, og vaktholdet rundt ambassadekomplekset er utvidet.
Sambandssystemene er forbedret, og alle ansatte har
gjennomgått sikkerhetskurs. Jeg vil legge til at vi har
hatt et godt samarbeid med afghanske myndigheter om
dette.
I påvente av fast ansettelse av stillingen som sivil sik­
kerhetsrådgiver har det vært utplassert en polititjeneste­
mann ved ambassaden midlertidig. Men den faste stillin­
gen er nå besatt, og vedkommende som er valgt ut, vil tiltre
i løpet av noen få uker. Andre sikringstiltak er i ferd med å
bli gjennomført. Jeg vil også nevne at jeg nylig har utnevnt
en av våre mest erfarne diplomater som ny ambassadør i
Kabul.
Men det er ikke bare ved ambassaden i Kabul at sikker­
hetssituasjonen er krevende. Det fikk vi som kjent smer­
telig erfare så sent som for noen dager siden i forbindelse
med angrepet mot den danske ambassaden i Islamabad i
Pakistan.
Vi har i de siste par månedene hatt en gjennomgang
av sikkerheten ved flere av våre mest utsatte utenrikssta­
sjoner, som ambassaden i Islamabad, og vi har allerede
fulgt opp med opplæring, øvelser og praktiske tiltak over
et bredt spekter. Dette er viktig for å ivareta sikkerheten
for våre ansatte, men også for å forsikre oss om at ambas­
saden vil kunne bistå nordmenn som er rammet av ulykker
og kriser, på best mulig måte.
Generelt sett er det internasjonale trusselbildet mer
komplisert og tilspisset enn før. Samtidig har behovet for
kontakter, kunnskap og forståelse over landegrensene aldri
vært større. Det er derfor avgjørende at både politikere,
embetsmenn og ­kvinner, medierepresentanter, represen­
tanter for det sivile samfunn og andre får reise og virke
mest mulig fritt.
Vi må leve med at det alltid vil foreligge en viss type
sikkerhetsrisiko ved en del typer reiser. Vi kan nok aldri
helgardere oss. Men målsettingen må være å redusere risi­
koen mest mulig. Det krever god planlegging, oppfølging
og øving, og det krever høy sikkerhetsbevissthet hos alle
involverte. Regjeringen vil gjøre sitt ytterste for å bidra til
dette.
Statsråd Knut Storberget [11:02:34]: Jeg har, som
kjent, tidligere gitt en gradert redegjørelse om saken til
den utvidede utenrikskomiteen, og en åpen redegjørelse
samme dag. I tillegg har jeg i brev av 25. februar 2008 be­
svart de spørsmål som kontroll­ og konstitusjonskomite­
en og også Fremskrittspartiets medlemmer i kontroll­ og
6. juni -- Terrorangrepet på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008 3569
2008

konstitusjonskomiteen har stilt. Videre viser jeg til min re­
degjørelse i forbindelse med høringen i kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen den 13. mars samt høringen sammen
med PST­sjefen den 10. april 2008.
Som utenriksministeren også presiserte, har alle disse
rundene -- brev, høringer -- vært nyttige i forbindelse med
det arbeidet som departementet nå driver. Etter min vur­
dering har Politiets sikkerhetstjenestes arbeid med trussel­
vurderingen samt planleggingen og gjennomføringen av
livvaktoppdraget blitt utført på en god og forsvarlig måte
i henhold til gjeldende regelverk og rutiner. Det er grunn­
lag for å gi dem ros for den innsatsen som ble utført i en
svært vanskelig situasjon.
Tjenestens samarbeid med andre instanser, herunder
Utenriksdepartementet, Etterretningstjenesten, Forsvaret
og Norges ambassade i Kabul, synes i alle faser av plan­
leggingen, og også under besøket, å ha vært godt. Det betyr
ikke at ikke mer kan læres, eller at ikke mer kan øves, og
man må ha kontinuerlig fokus på forbedringer av sikker­
hetsaspektet og det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Jeg
er derfor ydmyk når det gjelder den alvorlige hendelsen i
Kabul, som resulterte i store tap både for enkeltpersoner
og familier her hjemme i Norge og også i Afghanistan. Jeg
mener derfor det er viktig at vi må forsøke å hente lær­
dom fra den, sjøl om det ikke er mulig å forutse enhver
hendelse. Og som sagt, komiteens arbeid og Stortingets
behandling i dag bidrar i stor grad til å gjøre det lettere å
hente slik lærdom.
I forbindelse med komiteens høring i mars ble det opp­
lyst at det er nedsatt en arbeidsgruppe på departementsnivå
under ledelse av departementsråden i Justisdepartementet.
Denne arbeidsgruppen er i fullt arbeid. Dens mandat er
å gjennomgå rutinene for planlegging og gjennomføring
av sikkerheten ved tjenestereiser utenlands for politisk le­
delse og departementets ansatte og eventuelt medfølgen­
de grupper, herunder presse. Det skal i denne forbindel­
se foretas en vurdering av om dagens ordninger dekker
behovet, eller om det er nødvendig å foreta justeringer.
Arbeidet er nå i sluttfasen, og rapporten vil bli avgitt til
meg innen kort tid. Arbeidet vil resultere i konkrete for­
slag for å bedre og ivareta sikkerheten til samtlige i dele­
gasjonen som er på reise, og en vil også følge opp mange
av de iverksatte tiltakene utenriksministeren bl.a. var inne
på. Og, som utenriksministeren også presiserte, for å sikre
at særlig pressen får mulighet til å uttale seg om hoved­
linjene i de tiltakene som vil bli foreslått, og for å bedre
og ivareta deres sikkerhetsbehov, er det allerede beram­
met et møte nå i juni mellom arbeidsgruppen og Pressens
sikkerhetsutvalg.
Jeg viser også til at det ved årsskiftet 2007/2008 ble
etablert en felles analyseenhet mellom Etterretningstjenes­
ten og Politiets sikkerhetstjeneste, i første omgang for en
prøveperiode på to år. Formålet er å benytte de to tjenes­
tenes ressurser på en mest mulig effektiv måte i arbeidet
med å utarbeide analyser om trusselen fra internasjonal
terrorisme.
Jeg vil bidra til at komiteens konklusjoner og de
fakta som er frambrakt og de vurderinger som gjøres,
nå blir tatt med i det videre arbeidet, og sørge for at
Stortinget raskt vil bli informert om nye tiltak på egnet
måte.
Ola T. Lånke (KrF) [11:06:56]: Jeg ønsker som saks­
ordfører for denne omfattende og til dels også vanskelige
saken bare å understreke at jeg tror det for oss alle har
vært en nyttig og lærerik prosess, i hvert fall har det vært
det for meg personlig. Jeg konstaterer også på bakgrunn
av at det er iverksatt en rekke tiltak, forbedringer av ruti­
ner og opplegg når det gjelder reiser og sikkerhet, først og
fremst fra UDs side, men også fra andre departementers
side, at prosessen har vært nyttig, og at det var riktig at vi
fikk den igangsatt. Så kan vi selvfølgelig fortsette å dis­
kutere hvordan den skulle ha vært lagt opp, men jeg tror
vi skal bilegge også den diskusjonen i dag.
Jeg har lyst til å takke og rose de berørte ministrene,
spesielt utenriksminister Jonas Gahr Støre, for imøtekom­
menhet og åpenhet når det gjelder å svare på spørsmål og
henvendelser fra komiteen. Det synes jeg vi skylder dem.
Hendelsen fikk jo et tragisk utfall, og -- som andre ta­
lere har sagt -- vi kan naturligvis ikke være sikre på at det
ikke vil skje igjen. Det kan man aldri gardere seg mot. Men
vi tror at vi på bakgrunn av det som har skjedd, og med
de lærdommer som er trukket av det, står noe bedre rustet
med tanke på en eventuell senere hendelse. Det vet vi jo
ikke, men det er vårt håp. Og selv om det gikk svært galt,
kunne det gått enda mye verre. Det må vi også ha i tan­
kene. Vi har tross alt sett at det har vært gjort mye riktig.
Det må også trekkes inn i en sak som denne.
Så er det naturligvis i en sak som denne uunngåelig at
ikke noen i systemet som har vært delaktige i dette, føler
seg berørt av kritikken, og at kritikken noen ganger kan­
skje har vært for hard. Det skal ikke jeg uttale meg så
mye om, for det er jo ofte slik at man i en opphetet si­
tuasjon bruker ord man kanskje ikke burde brukt. Jeg tror
det er uunngåelig. Men nettopp sett i lys av de endrin­
ger som er gjort, og de tiltak som er truffet fra ulike or­
ganers side, tror jeg vi må kunne si at prosessen har vært
nyttig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 3590)
S a k n r . 2 [11:09:33]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Linda C.
Hofstad Helleland, Hanne Dyveke Søttar og Hans Olav
Syversen om å innføre skattefritak for forskningsinstitut­
ter som mottar basisbevilgning fra staten (Innst. S. nr. 257
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:64 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten begrenses til 65 minutter, og at
taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Hofstad Helleland, Søttar og Syversen om å innføre skattefritak
for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten
3570 2008

nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:10:41] (ordfører
for saken): I utgangspunktet er alle som driver økono­
misk aktivitet, skattepliktige for inntekter fra virksomhe­
ten. Dette gjelder også dem som driver aktiviteter som er
allment akseptert i samfunnet som gode.
Stortinget har imidlertid vedtatt et viktig unntak, nem­
lig for dem som ikke har erverv som formål. Av dette er
det en logisk konsekvens at forskningsinstitutt er skatte­
pliktige når de har erverv som formål. Da skal de like­
stilles med andre kommersielle aktører. De som ikke har
erverv som formål, skal ikke betale inntektsskatt.
Avgjørelsen om hvorvidt en innretning oppfyller non­
profit­vilkåret, må baseres på en selvstendig vurdering av
denne innretningens vedtekter og virksomhet.
Forslagsstillerne og mindretallet er prisverdig nok opp­
tatt av forskning og at det skal forskes mer og legges til
rette for det. Flertallspartiene deler den intensjonen. Men
vi mener samtidig på generell basis at man skal være var­
som med å fokusere for mye på skattesystemet for å oppnå
alle mulige gode politiske mål. Da vil man lett komme i
den situasjon at man uthuler systemet -- en situasjon vi
har vært i tidligere, og som brede skatteforlik har satt en
stopper for.
Etter saksordførerens oppfatning har uroen knyttet til
skatteplikt i stor grad handlet om i hvilken grad dette vil
påvirke EUs støtteordninger. Jeg forstår at en slik trus­
sel utløser uro. Norske forskningsmiljøer er avhengige av
EUs rammeprogram innen forskning, noe som også står
bredt omtalt i forrige ukes utgave av Morgenbladet. I mot­
setning til det enkelte later til å tro, er Norge, takket være
EØS­avtalen, sterkt integrert i EU, og norske universitets­
og høyskolemiljøer ville fått store problemer om EØS­
avtalen ble sagt opp.
Denne saken handler om hvorvidt den skattepolitikk
vi har i Norge, vil påvirke EU­kommisjonens tildeling
av forskningsprogrammer. Etter flertallets oppfatning vil
en eventuell skatteplikt ikke påvirke tillatt støtteintensi­
tet fra EU. EU­forordningen inneholder ingen henvisning
til internrettslige regler i forbindelse med vurderingen av
nonprofit­status.
I den sammenheng har vi sett på et eksempel som gjel­
der et bestemt medlemsland og kommisjonen, dvs. kor­
respondansen mellom kommisjonen og det nederlandske
forskningsinstituttet TNO. Kommisjonen har hatt et bredt
grunnlag for å vurdere spørsmålet om nonprofit­status, og
det er vanskelig på den bakgrunn å hevde at et skattefritak
har vært avgjørende i den saken.
Forskningsinstitutter som blir ansett skattepliktige, vil
ha samme plikt til regnskapsføring og samme selvangivel­
sesplikt som andre skatteytere. Jeg kan ikke se at dette ar­
beidet vil utgjøre en stor belastning som går på bekostning
av instituttets forsknings­ og utviklingsaktiviteter. Men om
det vil få store konsekvenser i forhold til EUs rammepro­
gram, som da er kjernen i denne saken, og som SINTEF­
miljøet frykter, får vi komme tilbake til saken.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:13:56]: Det denne
saka handlar om, er kva rammevilkår forskingsinstitutta
skal ha. Denne saka har også samanheng med forskings­
stiftelsen SINTEF og fire dotterselskap, som blir pålagde
skatteplikt for første gong på 50 år.
Dersom ein er oppteken av forsking og utvikling, er
rammevilkåra for forskingsinstitutta veldig viktige. Forsla­
get går ut på at dei forskingsinstitutta som mottek statleg
basisløyving, skal bli fritekne frå skatteplikt. Dette står ein
samla opposisjon bak, medan regjeringspartia står samla
imot forslaget.
Eg blei ikkje så veldig overtydd verken av merknade­
ne i innstillinga eller av argumentasjonen til saksordføra­
ren. Dersom ein er oppteken av å få forsking og utvikling
i Noreg, er også grunnforsking viktig, og då må ein ikkje
begynne å påleggje ei skatteplikt som inneber ei endring
og ein ny politikk frå Regjeringa.
Saksordføraren var også inne på den problemstillinga at
ei skatteplikt kan medføre at vi kan få reduserte løyvingar
frå EUs forskingsmidlar. Der har det kome ganske kon­
kret argumentasjon som viser til at det kan vere tilfellet,
og eg synest jo det er ganske logisk at EU kanskje ikkje
vil vere så villig til å løyve pengar til forskingsmidlar der­
som delar av dei forskingsmidlane i verste fall kan hamne
i den norske statskassa, som ikkje akkurat manglar pengar
frå før.
Det er også slått fast i Soria Moria­erklæringa at ein
skal auke forskingsinnsatsen til 3 pst. av BNP innan
2010. Vi har ikkje fått noko meir forklaring på korleis re­
gjeringspartia og Regjeringa skal oppfylle det målet. Det
kunne kanskje ha vore interessant, dersom det er fleire frå
regjeringspartia som skal ta ordet i denne debatten, å få
vite korleis ein har tenkt å oppfylle det målet, når ein no
svekkjer rammevilkåra til forskingsinstitutta. Då betyr jo
det at ein også svekkjer rammevilkåra for tiltak som Skat­
teFUNN, og då er det interessant å få vite korleis ein skal
oppfylle målet om ein forskingsinnsats på 3 pst. av BNP.
Forsking og utvikling er viktig i eit lengre perspektiv.
Det er viktig dersom vi skal ha noko å leve av i framti­
da. Det er viktig at vi har forsking og utvikling og inno­
vasjon, og det er viktig at vi legg best mogleg til rette for
det. Det ønskjer altså mindretalet, ein samla opposisjon, å
gjere her. Det ønskjer ikkje regjeringspartia.
Då vil eg berre avslutte med på nytt å fremje mindre­
talsforslaget frå ein samla opposisjon.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har framsatt det forslaget han viste til.
Michael Momyr (H) [11:17:39]: Jeg er meget skuf­
fet og forundret over flertallet i denne saken. Regje­
ringen og stortingsflertallet svekker norske forskningsin­
stitutters posisjon i den internasjonale konkurransen om
forskningsoppdrag gjennom sin holdning i saken.
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Hofstad Helleland, Søttar og Syversen om å innføre skattefritak
for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten
3571
2008

Hele saken har sitt utgangspunkt i Frostating lagmanns­
retts kjennelse fra 2007, som fastslår at forskningsstiftel­
sen SINTEF og fire datterselskaper har skatteplikt. Denne
dommen opphever dermed 50 års ligningspraksis som til­
sier at forskningsinstituttene i Norge ikke skal skattlegges.
Denne ligningspraksisen bygger på det faktum at forsk­
ningsinstitutter har formålsparagrafer som klart formule­
rer at det er ideell virksomhet.
Det er heller slik at den norske forskningsinstituttsek­
toren har inngått en slags samfunnskontrakt med staten, og
det omtales i forskningsmeldingen. Forskningsinstituttene
har som oppgave å være et virkemiddel for næringsutvik­
ling og bidra til at kunnskapsgrunnlaget øker. På denne
bakgrunn har forskningsinstituttene blitt ansett som all­
mennyttige. Et generelt skattekrav for slike institutter vil
derfor utelukkende ha som konsekvens at det blir mindre
midler til forskning og innovasjon.
SINTEF er den klart største norske aktøren i EUs forsk­
ningsprogram. I mer enn 320 prosjekter har SINTEF fått
støtte gjennom EUs 5., 6. og 7. rammeprogram.
EU opererer med tre ulike definisjoner: universiteter,
ikke­kommersielle institutter og kommersielle virksom­
heter. Ikke­kommersielle institutter får inntil 75 pst. EU­
finansiering for prosjekter tilknyttet EUs rammeprogram­
mer. Kommersielle virksomheter får inntil 50 pst.
Med en reduksjon til 50 pst. vil deltakelse i mange
EU­prosjekter ikke være mulig. Det vil være skadelig for
Norge og norsk forskning dersom SINTEF og andre forsk­
ningsinstitutter klassifiseres som kommersiell virksomhet.
Det synes klart for meg at flertallet i komiteen legger
til grunn at SINTEF har erverv som formål og dermed
driver kommersiell virksomhet. Dette synet er i strid med
det som står i forskningsmeldingen, og det er her det store
problemet oppstår.
Jeg er sterkt uenig i at SINTEF har erverv som for­
mål og skattemessig skal likestilles med andre kommersi­
elle virksomheter. SINTEF er en ideell og samfunnsnyttig
virksomhet som driver forskning til beste for samfunnet.
SINTEF har ingen eiere som tar ut utbytte, og overskuddet
fra forskningsvirksomheten går til investeringer i labora­
torier, annet vitenskapelig utstyr og kunnskapsutvikling.
Det vil få store konsekvenser dersom myndighete­
ne ser på forskningsinstituttene som kommersielle virk­
somheter. Dette vil kunne skade norsk deltakelse i EUs
forskningsprogrammer, der SINTEF har en særstilling.
I brevet fra finansministeren framgår det at man godtar
rettens syn om at SINTEF har erverv som formål, men at
dette likevel ikke vil være avgjørende for om EU skal be­
trakte SINTEF som en «non­prof it research organisation»,
som det står.
Det er her jeg synes det blir krevende å følge stats­
rådens resonnement. Hvordan kan norske myndigheter i
sin kommunikasjon med EU hevde at man på den ene
siden er en kommersiell aktør og samtidig en non­profit­
organisasjon?
Det er naturlig at regjeringspartienes talsmenn klargjør
Regjeringens syn på dette.
Så langt har jeg ikke sagt noe om det faktum at SINTEF
her får 30 mill. kr mindre å bruke til investeringer i forsk­
ning og utvikling. Det ville vært kjærkomne midler etter
årene med hvileskjær innen forskning.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:23:02]: I Norge er det
jo slik at alle som driver økonomisk virksomhet, generelt
er skattepliktige for inntekter fra virksomheten, men heller
ikke her snakker vi om regler uten unntak.
Et slikt viktig unntak gjør skatteloven for innretninger
som ikke har erverv som formål, nemlig at disse fritas fra
formues­ og inntektsskatteplikt.
Fra januar 2008 er det dessuten innført generelt for­
muesskattefritak for forskningsstiftelser som mottar ba­
sisbevilgninger fra staten. Når det gjelder inntektsskatt,
er forskningsinstitutter skattepliktige dersom de har er­
verv som formål. Det vil si at de driver kommersielt.
Etter vår mening bør de derfor i skattemessig sammen­
heng behandles på samme måte som andre kommersielle
aktører.
I innstillingen gir opposisjonspartiene uttrykk for be­
kymring. De er bekymret for den økte arbeidsbyrden dette
medfører for disse institusjonene -- at de må bruke tid på
annet enn forskning og utvikling -- og de er bekymret for
hva nødvendig dokumentasjon, eksempelvis i forbindelse
med krav om selvangivelse, vil medføre. Det står sågar at
dette
«vil medføre redusert mulighet til å ha det nødvendige
fokus på å øke forsknings­ og innovasjonsinnsatsen og
dermed også ha konsekvenser med hensyn til Norges
samlede forskningspolitiske ambisjoner».
Det er mulig jeg tar feil, men jeg vil tro at denne type
institusjoner i tillegg til å forske har orden i sine papirer og
styring med sine økonomiske disposisjoner. I Norge for­
venter vi at hvert eneste gatekjøkken og hver eneste kaf­
febar skjøtter sin regnskapsføring, sine momsoppgaver og
selvangivelser. At de samme oppgaver skulle belaste forsk­
ningsinstitusjoner på en dramatisk måte og gi grunnlag for
bekymring, har jeg vanskelig for å forstå. Gitt en viss stør­
relse på institusjonene vil de uansett ha bokføringsplikt og
plikt til å avlegge årsregnskap -- skatteplikt eller ikke.
Opposisjonspartiene stiller seg videre undrende til fler­
tallets poengtering av at de skattbare overskuddene i sek­
toren er små, og at det bare er et fåtall institutter som ville
måtte betale inntektsskatt, og mener dette er et argument
for å støtte forslaget de fremmer.
Jeg registrerer at opposisjonspartiene ikke bestrider vår
oppfatning om at omfanget av skattekrav mot forsknings­
instituttene vil være små. I min politiske hverdag er det
slik at det er viktigere å gjøre noe med de store probleme­
ne enn med de små. At det kan synes som det motsatte er
tilfellet for forslagsstillerne, tar jeg til etterretning.
Mindretallet er videre forbauset over flertallets vur­
dering av forskningsinstituttenes eventuelle skatteplikt og
muligheter for bevilgninger fra EUs forskningsmidler -- at
en skatteplikt kan medføre at tillatt støtteintensitet redu­
seres fra 75 pst. til 50 pst. Vi støtter oss her på brevet fra
Finansdepartementet av 3. april 2008, og slutter oss til de
vurderingene som her blir gjort, nemlig at skatteplikt eller
ikke etter internrettslige regler ikke er inntatt som krite­
rium, og at eventuell skatteplikt eller eventuelt eksplisitt
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Hofstad Helleland, Søttar og Syversen om å innføre skattefritak
for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten
3572 2008

skattefritak for forskningsinstitutter ikke vil være avgjø­
rende for EU­kommisjonens vurdering av om forsknings­
instituttet kvalifiserer til betegnelsen «non­prof it research
organisation».
Opposisjonspartiene mener disse vurderingene er ba­
sert på det de kaller «en rimelig løsrevet setning» fra
Forskningsrådets EU­prosjekt for 7. rammeprogram. Ja
vel -- da kunne en kanskje forventet at de samme partie­
ne i det minste iallfall hadde en «løsrevet setning» som
basis for sine vurderinger om at skatteplikt innebærer re­
dusert støtte. Dersom det er erfaringer eller dokumenter
som sannsynliggjør dette, er det jo greit om det legges
fram også for oss. Dersom det bare er synsing, kan det jo
stå som det står.
Vi registrerer at Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og
Kristelig Folkeparti alle er bekymret, undrende og forbau­
set over vår avvisning av forslaget om å innføre skatte­
fritak for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning
fra staten. Det er det ingen grunn til.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:27:21]: Det er sentralt
at Regjeringa stimulerer til en faglig sterk forskning på
prioriterte og definerte områder der vi står overfor spesielt
store utfordringer. Vi har en rekke forskningsinstitusjoner
som gjør en god jobb for å følge opp det.
Det som saken nå gjelder, er inntektsbeskatning av en­
kelte forskningsinstitutter. Som flere har vært inne på, gjel­
der det altså ikke formuesskatt, det gjelder inntektsskatt
for forskningsinstitutter som har erverv som formål.
Det er litt rart å merke seg at opposisjonen ikke er mer
prinsipiell i denne saken. Hvor skulle det ende hen der­
som en gikk inn på prinsipper som undergravde likhets­
prinsippet? De forskningsbedriftene som har erverv som
formål, har inntektsbeskatning. Hvis forskningsinstitusjo­
ner som også har basisbevilgninger fra staten, skulle slip­
pe inntektsbeskatning, ville jo det gi en svært uryddig
situasjon.
Derfor er vi her veldig klare på at reglene må være sånn
at det er instituttene sjøl som må velge hvilken organisa­
sjonsmodell og hvilke formål de vil drive sin forskning ut
fra. Velger de modell og formål som har erverv sentralt
i sin virksomhet -- ja vel, så blir det også inntektsbeskat­
ning. Instituttene står overfor et valg. De kan velge anner­
ledes modell eller andre formål og dermed unngå inntekts­
beskatning. Valget er altså opp til forskningsinstituttene
sjøl.
Odd Einar Dørum (V) [11:29:27]: Det blir unektelig
en viss flukt over debatten når en representant for Senter­
partiet, som nettopp har proklamert i sitt programarbeid at
man skal forenkle, går opp på talerstolen og snakker som
en gjennomsnittlig byråkrat. Det er ikke bra når man skal
gjøre noe. Det er enda et tankekors at en regjering som har
vært bekymret for at man ikke får nok forskningsutvikling
i grensesnittet mot næringslivet, når man så kan gjøre noe,
gjør det man gjør i denne saken -- da mot en samlet op­
posisjon -- og så vet vi at Regjeringen ennå ikke har tatt
inn over seg at f.eks. SkatteFUNN­ordningen er best som
skatteincentivordning og ikke som en annen, forvaltet ord­
ning. Vi vet at det som gjør at man kan få en dynamikk
hvor grupper stadig kan gå inn i forskningen, er utford­
ringen. Dette er den regjeringen som det første året man
skulle lage et budsjett, fikk penger til gaveforsterknings­
ordningen fra Trond Mohn i Bergen. På det tidspunktet
måtte statsråd Djupedal flytte midler fra en annen del av
forskningsbudsjettet for å kunne kvittere ut gaven. Senere
har Regjeringen rettet det opp.
Det er en svær debatt i Norge; vi er bekymret for at vi
ikke får nok ut av det vi kan forske på i frie institutter, og
ikke får nok ut av det vi kan gjøre knyttet til næringsli­
vet. Etter at den bekymringen er målbåret av alle, også re­
gjeringspartiene, velger man først å rote seg bort på gave­
forsterkning, men retter seg inn. Så har man så langt ikke
landet galt, og har iallfall muligheten til å lande riktig når
det gjelder SkatteFUNN. Og så kommer denne saken om
SINTEF, som bryter, som det så rett står i innstillingen,
en 50 år gammel tradisjon. Så tar man sjansen på, i en
setning som etter min mening er løsrevet fra et EU/EØS­
dokument, at man likevel skal bli sett i nåde til når man
går ut i verden og skal samarbeide. Dette er å nærme seg
forskningspolitikken og den frie innsats i forskningspoli­
tikken på en måte som ikke gir noen form for ryddig utvik­
ling eller mulighet. Dette er jo den tenkningen som gjør at
det ikke blir plass for gründere, enten de er gründere som
møter forskning, eller det er forskere som møter gründere.
Det gjør man som kjent enten direkte i næringslivet vårt
eller gjennom den svære norske instituttsektoren. Og den
norske instituttsektorens mor -- alle institutters mor på et
eller annet tidspunkt -- er SINTEF.
Det er klart at i den situasjonen blir det underlig at re­
gjeringspartiene nærmest forsvarer seg ved å snakke som
om det ikke er så farlig, det ordner seg nok på veien. Men
det er ikke de signalene man kan sende ut i det landskapet
vi står oppe i. Man må jo vise at man vil noe.
I Venstre har vi den holdningen at vi trøster oss med
at det kanskje går med denne saken som det til slutt gikk
med beskatningen av kraftverk, og som det til slutt gikk
med hvileskjæret i basisfinansieringen til universitetene og
høyskolene våre: Når Regjeringen har hatt en liten kollok­
viegruppe og fått tenkt seg noe om, kommer den rett ut til
slutt. Men det er så dumt at man skal ta den runden først.
Statsråden som sitter her, vet veldig godt hva det kostet
både Regjeringen og hennes parti at man manøvrerte med
hvileskjæret så lenge som man gjorde, inntil det nå kom
grep i revidert nasjonalbudsjett. Da hadde man blødd for
det i et og et halvt år.
Det er nesten ufattelig at man skal opptre og snakke på
den måten når man er bekymret for norsk forskningsinn­
sats. Men min forundring får bare være uttrykt i klar tale
fra Stortingets talerstol, og så får jeg slutte med det som
jeg tidligere har vært innom i dette innlegget, at det er all­
tid greit å vende om i tide, som det heter i fjellvettreglene.
Det skjedde med kraftverksbeskatningen, og det skjedde
med hvileskjæret for universiteter og høyskoler. Og slike
kollokviegrupper er jeg tilhenger av.
Men på veien fram vil iallfall Venstre med stor glede
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Hofstad Helleland, Søttar og Syversen om å innføre skattefritak
for forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten
3573
2008

markere at det initiativet vi var med på, stemmer vi sam­
men med den øvrige opposisjon for i salen her i dag. Det
er nødvendig å være pådriver i politikk, for å si fra når vi
synes noe er galt. Skillelinjene er klare i komiteinnstillin­
gen og i debatten.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:52]: Jeg har ikke
så mye å legge til i denne debatten utover det som tale­
re fra regjeringspartiene har vært inne på. Men la meg
bare understreke at dette ikke dreier seg om at Stortinget
skal behandle skattesaker for én bestemt institusjon. Det
dreier seg om at vi skal ha noen retningslinjer som sik­
rer likebehandling uansett. Det er ikke noe spesielt byrå­
kratisk. Det er noe vi må ta hensyn til hele veien, at vi sør­
ger for at man ikke har skatte­ eller avgiftssystemer som
gjør at man plukker enkeltinstitusjoner eller enkeltformål,
men klarer å ha linjer for hvordan vi skal håndtere skatte­
spørsmål hele veien. Da er det, som flere talere har vært
inne på, slik at i utgangspunktet er de innretningene som
driver økonomisk virksomhet, skattepliktige for inntekter
av den virksomheten. Men det finnes noen unntak, og det
oppstiller skatteloven. Det dreier seg om unntak for for­
mues­ og inntektsskatteplikten for innretninger som ikke
har erverv til formål. Vi har gjort en endring i skatteloven
på dette feltet. Med virkning fra 1. januar 2008 er det inn­
ført et generelt formuesskattefritak for forskningsstiftel­
ser som mottar basisbevilgninger fra staten. Det ble godt
mottatt i sektoren.
Forskningsinstitutter som blir ansett skattepliktige, vil
ha de samme plikter til regnskapsføring og selvangivelses­
plikt som andre skattytere. Jeg kan vanskelig se at dette
skulle være noen større belastning for dem enn det er for
alle andre små næringsdrivende, som representanten Lund
Bergo var inne på, som også er pliktige til å følge det som
er skatteregler.
Den eventuelle skatteplikten vil ikke påvirke den tillat­
te støtteintensiteten fra EU. Det er veldig klart at EU­for­
ordningen inneholder ingen henvisning til det som måtte
være de internrettslige, altså de enkelte lands skattereg­
ler, når de vurderer hva som er non profitstatus. Avgjø­
relsen av om en innretning oppfyller non profitvilkårene,
må baseres på en selvstendig vurdering av vedtektene og
virksomheten til den institusjonen som det gjelder. Det
foreligger en utstrakt korrespondanse mellom kommisjo­
nen og det nederlandske forskningsinstituttet TNO. Kom­
misjonen har hatt et bredt grunnlag for å vurdere spørs­
målene om non profitstatus. Etter min oppfatning er det
ikke grunnlag for å hevde at et skattefritak har vært avgjø­
rende. Det har formodningen mot seg at enkelte EU­ eller
EØS­land skal kunne binde kommisjonen i deres vurde­
ring av non profitstatus ved å vedta internrettslige regler
om innretningens skattemessige status.
Det er veldig mange gode formål som veldig gjerne
skulle ha spesielle skatteregler eller skattefritak. Men noen
steder må grensene gå, og de må være forståelige også for
andre institusjoner. Det er en slik type sak vi står overfor
i dag. Når det gjelder hva slags ambisjoner og støttenivå
vi skal ha i forhold til forskning, der jeg deler represen­
tanten Dørums engasjement, er det slik at det finnes både
direkte bevilgninger over statsbudsjettet og mange andre
måter å sørge for at vi har et høyt nivå og klare ambisjoner
på dette feltet på, uten at man samtidig lager endringer i
skattereglene som oppleves som urimelige for andre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3590)
S a k n r . 3 [11:38:00]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Ulf
Leirstein, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman
om heving av grensen for tollfri import til 1 000 kro­
ner (Innst. S. nr. 259 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:72
(2007­2008))
Magnar Lund Bergo (SV) [11:38:38] (ordfører for
saken): Representantforslaget fra Fremskrittspartiets med­
lemmer Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Christian Ty­
bring­Gjedde og Jørund Rytman inneholder forslag om å
heve grensen for tollfri import fra 200 kr, slik vi har i dag,
til 1 000 kr, videre at grensen blir oppjustert i tråd med
konsumprisindeksen.
Forslaget er fremmet flere ganger tidligere, under for­
skjellige regjeringer. Og denne gang som tidligere får
forslaget kun Fremskrittspartiets egne stemmer.
Forslaget begrunnes ut fra forbrukerhensyn. Det kan
se ut som begrunnelsen for forslaget bygger på en idé om
at denne ordningen er en slags parallell til taxfree­ordnin­
gen en har på flyplasser, ferger til utlandet osv. Det er det
ikke. Bakgrunnen for ordningen er at det i Norge, som i
de fleste land, beregnes merverdiavgift ved omsetning av
varer. Hovedregelen er at dette gjelder enten varen kjøpes
i butikk, bestilles fra norsk nettbutikk, eller importeres fra
utenlandsk nettbutikk, dette for å sikre at avgiften blir den
samme på de varer som forbrukes i Norge, uavhengig av
hvor de kjøpes. Dersom det ikke var slik, ville det åpenbart
ført til konkurranseulempe for norske butikker som ville
måtte konkurrere med utenlandske nettbutikker som ikke
betaler merverdiavgift verken i avsenderlandet eller i mot­
takerlandet. Unntaket for varer som koster under 200 kr,
som er fritatt for merverdiavgift og dermed også tollbe­
handling, er begrunnet ut fra administrative hensyn samt
at det er enklere og mer brukervennlig.
I perioden mars 1999--mars 2001 ble ordningen opp­
hevet, og vi hadde i denne perioden beregning av avgift
fra første krone. Begrunnelsen for dette var hensynet til
konkurranseforholdene for norsk næringsliv. Når en i 2001
valgte å gå tilbake til ordningen med 200 kr tollfri gren­
se, var det grunnet praktiske ulemper for Tollvesenet, altså
ikke forbrukerhensyn.
Det er likevel åpenbart at dette oppfattes som, og er, et
gode for forbrukerne. På 1970­, 1980­ og 1990­tallet var
det å importere stort sett virksomhet for de få, for de spe­
sielt interesserte som søkte varer som ikke var tilgjengeli­
ge i Norge. Mye av dette var musikk og film som ikke var
å få kjøpt i Norge. De siste ti årene har bruken av nett og
6. juni -- Representantforslag fra repr. Hagesæter, Leirstein, Tybring­Gjedde og Rytman om heving av
grensen for tollfri import til 1 000 kr
3574 2008

netthandel eksplodert, og er økende. På nettet får en mange
tilbydere, og konkurransen om kundene og vareutvalget
er stort. Dette er fint for forbrukerne. Problemet i denne
sammenheng er konsekvensen for norske næringsdriven­
de som skal konkurrere med utenlandske tilbydere som
ikke trenger å betale merverdiavgift. Vår oppgave blir da
å avveie praktiske hensyn for Tollvesenet og kundene mot
hensynet til norske næringsdrivende. Flertallet ender der­
for opp med en konklusjon om at grensen fortsatt bør ligge
på 200 kr, som likevel er en ulempe for norske bedrifter,
men en ulempe som er akseptabel.
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har et forslag om
heving til 400 kr i statsbudsjettet for 2009. Også her vekt­
legges forbrukerhensyn, og det vises til at grensen ikke er
endret på over 30 år. Samtidig er de klare på at en prisjus­
tering til 1 000 kr ville ramme de næringsdrivende ufor­
holdsmessig hardt. Envelger derfor en løsning med å velge
dobling av dagens beløp uten noen nærmere begrunnelse
for hvorfor.
Det kan virke kjipt for forbrukerne at vi ikke endrer
grensen for tollfri import jevnlig. Da må jeg vise til hoved­
begrunnelsen tidligere, nemlig at ordningen ikke er etab­
lert med begrunnelse i å være et forbrukergode, men med
begrunnelse i administrativ forenkling.
Det er ikke slik at regjeringspartiene aldri vil kunne
endre grensen for tollfri import, men en slik endring må i
så fall komme fordi Toll­ og avgiftsdirektoratet finner det
formålstjenlig, i tillegg til at vi vurderer konsekvensene
for norske næringsdrivende som akseptable.
Det er nok første gang jeg siterer tidligere finansminis­
ter Per­Kristian Foss, i hvert fall hvor jeg er enig i hele si­
tatet. I sitt brev til samme forslag skrev han den 10. mars
2005:
«Her må man forsøke å finne en balanse mellom
hensynet til en så smidig innførsel som mulig for for­
brukerne og hensynet til norsk næringslivs behov for
like konkurransevilkår.»
I Dokument nr. 8­forslaget fra fremskrittspartirepre­
sentantene står det at det ikke er merverdiavgiften som er
det største problemet med den lave grensen for tollfri im­
port, men det høye gebyret som Posten som monopolbe­
drift tar. Som også finansministeren skriver i sitt brev av
10. april, gjør jeg oppmerksom på at markedet for postpak­
ker ble konkurranseutsatt fra 1. juli 2003. Posten beregner
heller ikke lenger gebyr for pakker under verdigrensen på
200 kr. For pakker med verdi av mellom 200 kr og 1 000
kr beregner Posten seg et gebyr på 92 kr.
Vi kan være uenige om beløpsgrenser for tollfri import,
men vi er, slik jeg oppfatter, alle enige om at vi ønsker
å gjøre den ordningen vi har, så fleksibel og rimelig som
mulig for forbrukerne. Vi er derfor fornøyd med at Toll­
og avgiftsdirektoratet er i ferd med å utvikle en betalings­
løsning for internettfortolling som skal gjøre det lettere å
få gjennomført fortolling for privatpersoner. Dette går ut
på at man skal kunne betale over nett. Det er videre gjen­
nomført pilotdrift på visse forenklinger i fortollingspro­
sedyrer for pakkeforsendelser. Disse skal gjøre det enkle­
re for aktører som formidler forsendelser, å fortolle store
mengder pakker.
I begrunnelsen fra forslagsstillerne legges det vekt på
at beløpet for tollfri import ikke er endret på over 30 år.
Og jo, jeg er enig i at ved første tanke virker dette urime­
lig. Men det er lov å tenke noen tanker til. Det første en
bør vurdere, er om 200 kr er en ok grense, eller om en
ønsker den endret oppover, og hvilke konsekvenser det i
så fall vil ha. Det vi må ha med oss i vurderingene, er da
følgende:
-- Internett/datakunnskap har gjort kjøp og import over
nett utrolig mye enklere.
-- Handel over nett har eksplodert, og øker raskt.
-- En mengde varer egnet for netthandel har de siste årene
blitt mye, mye billigere. En dvd­spiller f.eks., som
for seks--syv år siden kostet 5 000 kr, kan en nå få
for under 500 kr.
-- Det er gjort klare forenklinger når det gjelder beta­
ling/fortolling/forsendelse.
-- Konkurransen i markedet er større enn noen gang, til
forbrukernes beste.
-- Folk er mer mobile, og vi ser allerede at hele Norge
fungerer som ett marked.
Typiske ting som blir handlet med dagens grense, er
musikk, filmer, spill, kontaktlinser osv. En heving av gren­
sen til 1 000 kr åpner for en helt annen verden. Hvilke
typer produkter er det vi da snakker om?
Jeg vil ta for meg forbrukerelektronikk. Dette er samme
type produkter «world wide» -- det er internasjonal ga­
ranti, og det er internasjonale merkevarer. Hvis en ser på
antall solgte elektronikkprodukter i året i Norge, er det
for fotoapparater snakk om ca. 500 000, for mp3­spillere
200 000, for klokkeradioer 60 000, for reiseradioer/bord­
radioer 320 000 og for dvd­spillere 450 000. Som en ser,
bare for denne varegruppen utgjør det over halvannen mil­
lion solgte produkter. Regner en da med at en tredjedel av
disse koster over 1 000 kr, sitter en igjen med ca. én mil­
lion enheter solgt av norske handlere som over natten skal
konkurrere med andre som i utgangspunktet stiller med
25 pst. forsprang på pris.
En trenger ikke sort, spiss hatt på hodet for å skjøn­
ne konsekvensene for norske forhandlere og norske ar­
beidsplasser om dette skulle skje. Dersom det var slik at
vi bare var konsumenter, var forslaget om å heve grensen
til 1 000 kr et godt forslag. Som samfunnsborgere må vi
også ha en videre forståelse og ta ansvar for mer enn eget
forbruk.
Jeg viser til merknadene fra komiteens flertall og til ko­
miteens tilrådning, at forslaget i Dokument nr. 8:72 ikke
vedtas.
Jørund Rytman (FrP) [11:47:10]: Som saksordfører
Magnar Bergo sa, er det ikke første gang vi i Fremskritts­
partiet foreslår å heve grensen for tollfri import fra 200 kr
til 1 000 kr. Så jeg regner med at de fleste er kjent med hva
saken gjelder, som også saksordføreren greit har redegjort
for.
Det tragikomiske og interessante i denne saken er at
de aller fleste partiene -- alle bortsett fra Senterpartiet, så
vidt jeg er kjent med -- har lovet velgerne at man vil heve
grensen. Så når vi i Fremskrittspartiet for tredje gang på
6. juni -- Representantforslag fra repr. Hagesæter, Leirstein, Tybring­Gjedde og Rytman om heving av
grensen for tollfri import til 1 000 kr
3575
2008

få år foreslår her i Stortinget å heve den, hadde jeg håpet
at flere partier hadde støttet oss.
Grensen på 200 kr har ligget fast så lenge jeg kan huske.
Det er kanskje ikke så rart, i og med at den faktisk har stått
stille så lenge jeg har levd, og lenger enn det. Vi må helt
tilbake til 1975, da denne tollgrensen ble innført. Med en
indeksregulering til dagens nivå ville den, som kjent, ha
ligget på 1 000 kr.
Som finansministeren skriver i svarbrevet til finansko­
miteen, er antall sendinger i sjiktet 0 kr--1 000 kr relativt
høyt. Det utgjorde ca. 317 000 fortollinger til en verdi av
rundt 46 mill. kr de første ni månedene i fjor. Oppjustert
til tolv måneder blir det ca. 60 mill. kr. Det er altså ikke de
store summene som staten går glipp av i tollinntekter. Men
det finansministeren ikke har regnet på -- i hvert fall ikke
skriver eller sier noe om -- er hvor mye alt byråkratiet med
disse 317 000 fortollingene koster Tollvesenet og Posten,
hvor mye ressurser staten bruker på dette, og, kanskje det
aller viktigste, hvor mye tid folk flest, forbrukerne, bruker
på å fortolle sendingene.
Det store motargumentet i saken nå -- ja, det er nesten
utrolig å høre det -- er hensynet til norsk næringslivs behov
og behovet for like konkurransevilkår. Det er ikke så ofte
man hører dét fra representanter for Sosialistisk Venstre­
parti, i hvert fall ikke når det gjelder alle andre nærings­
livssaker som vi har behandlet her i Stortinget i det siste,
eller tatt opp med Regjeringen, som f.eks. konkurranseut­
satt norsk industri, som absolutt ikke har samme ramme­
vilkår som man har i andre land. Men plutselig, i denne
sak, bruker man det som argument.
Uansett, jeg tror faktisk en heving av grensen vil ha mi­
nimal betydning for norsk næringsliv. Det vil nok medfø­
re at noen f.eks. kanskje kjøper et dataspill, som oftest er
produsert i utlandet, av en utenlandsk nettbutikk, framfor
å kjøpe det av en norsk nettbutikk eller en norsk butikk­
forhandler, med de ulemper man da har. Hvis det f.eks. er
behov for reklamasjon eller lignende, er det kanskje ikke
alltid like greit å sende varen tilbake til f.eks. Japan og så
vente på å få den tilbake igjen.
Til sammenlikning er det ikke så veldig mange som
kjøper charterturer til Syden fra Sverige, selv om man fak­
tisk kan spare flere tusen kroner på det. Noen få gjør det
-- jeg har faktisk gjort det selv et par ganger -- men de fleste
synes det er tryggest og mer praktisk å kjøpe via et norsk
reisebyrå.
Videre er det mange tilfeller hvor det ikke er mulig
for forbrukeren å få tak i en vare i Norge. Man har kan­
skje særinteresser innen visse områder -- enten innen kul­
tur eller hva det enn måtte være. Man ønsker da det pro­
duktet fra utlandet og er nødt til å importere det selv. Det
er altså et unødvendig mellomledd som da skal ha penger
for den jobben, i tillegg til at det tar utrolig lang tid.
Kort sagt: Fremskrittspartiet står i denne sak på forbru­
kernes side.
Jeg hadde også håpet at de partier som har lovet sine
velgere å heve grensen, også stemmer for å heve den. Slik
sett gleder det meg at de øvrige ikke­sosialistiske partiene
her i Stortinget nå fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats­
budsjettet for 2009 med en oppjustert beløpsgrense for
tollfri import på om lag 400 kroner.»
Jeg vil så ta opp Fremskrittspartiets forslag, om å heve
beløpsgrensen til 1 000 kr.
Jeg regner med at presidenten legger opp voteringen
slik at det blir votert over Fremskrittspartiets forslag først.
Jeg innser at det er en risiko for at vårt forslag faller, og
vi i Fremskrittspartiet vil da subsidiært støtte forslaget fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:51:42]: Representan­
ten Rytman var forundret over SVs omsorg for næringsdri­
vende. Jeg vil da gjøre representanten Rytman oppmerk­
som på at undertegnede har drevet import og detaljsalg
som selvstendig næringsdrivende i over 20 år. Så omsor­
gen kommer fra hjertet. Det som overrasker meg mer, er at
Fremskrittspartiet, som vanligvis snakker høyt om norske
næringsdrivende, i denne saken ikke finner fram til hjertet.
Fremskrittspartiet er vanligvis bekymret over proble­
met med økt grensehandel. Da er nettopp begrunnelsen
at det gir tapt salg i Norge og dermed er en trussel mot
norske arbeidsplasser. Det må være lov å spørre represen­
tanten Rytman: Vil ikke en tollfri grense på 1 000 kr ha
nøyaktig samme effekt, med tap av norske arbeidsplasser
som konsekvens?
Jørund Rytman (FrP) [11:52:39]: Nei. Som jeg sa
i mitt innlegg, tror jeg faktisk det ville fått minimal
betydning, med de eksemplene jeg brukte.
Når det gjelder SVs kamp for like konkurransevilkår,
kan jeg vise til nok av eksempler på at utenlandsk næ­
ringsliv faktisk har en rekke andre fordeler, f.eks. når det
gjelder skattelette og forutsigbarhet, som jeg også har tatt
opp med Regjeringen og her i Stortinget.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:53:13]: I mitt innlegg
tok jeg utgangspunkt i bare én bransje da jeg viste til at
det er en sannsynlighet for at en million solgte produkter
vil smette under grensen på 1 000 kr om de tas inn di­
rekte fra utlandet. Dette er produkter som i dag omsettes
i norske forretninger og Internett­butikker.
Mener representanten Rytman at det å bli utsatt for kon­
kurranse på en million produkter som koster ca. 1 000 kr,
for norske butikker i detaljvarehandelen og på Internett,
som da må ta inn over seg tilbud om det samme pro­
duktet utenfor Norge til priser som i utgangspunktet lig­
ger 25 pst. under, ikke får konsekvenser for omsetning og
arbeidsplasser?
Jørund Rytman (FrP) [11:54:04]: Ja, jeg tror faktisk
at det vil ha liten betydning, men selvfølgelig vil det skje
en viss endring blant forbrukerne, på lik linje med alt annet
når det skjer endringer.
Men, som jeg nevnte, for å bruke turismeeksempelet
mitt: Det er faktisk sinnsykt mange som reiser til Syden
6. juni -- Representantforslag fra repr. Hagesæter, Leirstein, Tybring­Gjedde og Rytman om heving av
grensen for tollfri import til 1 000 kr
3576 2008

hvert eneste år, men hvis en ser på tallene, er det faktisk et
minimalt antall som drar over grensen til Sverige og reiser
fra f.eks. Göteborg og sparer flere tusen kroner på det.
I denne saken mener jeg faktisk at man bør være på
forbrukernes side.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Svein Flåtten (H) [11:55:04]: La meg først få gi mine
komplimenter til saksordføreren, som har gjort en used­
vanlig grundig research på omfanget av import. Som in­
teressert i næringslivet må jeg også takke ham for den om­
tanken han har for norsk næringsliv i denne saken. Det kan
være litt fravær av det i andre saker fra SVs side, men vi
er takknemlige for alt som kommer.
Saksordføreren har pekt på det som er problemet med
dette forslaget, og som har vært det hele tiden. Det er vik­
tig at forbrukerne får en lettvint hverdag, at det er forenk­
linger, men på den annen side har man et næringsliv som
man skal ta hensyn til. Det er avveiningen mellom de to
hensynene man har måttet gjøre i denne saken.
Saksordføreren henviser til ikke nåværende finans­
minister, men den forrige finansministeren, Per­Kristian
Foss, med et sitat om at her må man forsøke å finne balan­
se. Det er jo helt riktig. Det er det som er saken. Jeg tror
neppe tidligere finansminister Per­Kristian Foss mente,
verken i den saken eller i andre saker, at en balanse i øko­
nomiske spørsmål alltid vil være det samme. Det er klart
at det vil endre seg. Det er noe av bakgrunnen for at vi ved
denne anledning mener at utviklingen verdimessig i sam­
funnet nå har gått så langt at man bør kunne øke denne
grensen noe for å la det veie litt i overvekt av forbruker­
ne. Derfor går vi inn for et forslag om å heve grensen
til 400 kr. Det forslaget står vi sammen med Venstre og
Kristelig Folkeparti om. Jeg tar herved opp forslaget.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:57:40]: Jeg istemmer
gjerne representanten Flåttens honnør til saksordføreren i
denne saken, for jeg synes at saksordføreren har gått vel­
dig grundig igjennom det som ville ha blitt virkeligheten
for mange små næringsdrivende hvis Fremskrittspartiets
forslag hadde gått igjennom, og det som er motforestil­
linger mot det forslaget, som jeg gjerne innrømmer at jeg
har blitt mer oppmerksom på etter hvert.
Det er f.eks. slik at Sverige ikke en gang har en gren­
se på 200 kr, de har en 0­grense. Så hvis vi hadde gått
inn for en grense på 1 000 kr eller hevet grensen, ville vi
innført et system som gjorde at det ble meget klare vrid­
ninger mellom næringsdrivende som drev fra Sverige, og
næringsdrivende i Norge. Jeg tror ikke man kan se for seg
hvor mange næringsdrivende det ville være som kunne få
en klar og alvorlig konkurranseulempe med det. I tillegg
til dem som representanten Bergo var inne på, som kan­
skje driver i musikk­, film­, og teknikkbransjen, kan det
være mange optikere, for det vil bli veldig lett å få tilsendt
pakker med kontaktlinser fra Sverige i stedet for å kjøpe
dem hos en optiker i Norge, osv., osv. Den listen kan vi
gjøre kjempelang.
Jeg får mange henvendelser fra små næringsdrivende
som nettopp påpeker dette. De tror ikke at dette forsla­
get går igjennom i dag. Derfor har vi dem ikke på banen
i dag. Men i det øyeblikket vi hadde hevet den grensen
til 1 000 kr, skal jeg love dere -- unnskyld, president: re­
presentantene -- at veldig mye av baksiden av dette hadde
kommet ut.
Én ting er omfanget. En annen ting som jeg er blitt mer
oppmerksom på, er at det er ingen andre land -- som jeg
vet om -- som har slike ordninger, som altså diskrediterer
eget næringsliv og favoriserer næringsdrivende i utlandet.
Det er to gode argumenter mot forslaget. Det er selvføl­
gelig alltid sånn at vi må se om det påfører forbrukerne så
store ulemper at man likevel skal gjøre noen lempninger,
men jeg mener at vi har funnet en rimelig god balanse for
dette. Vi må regne med at forbrukere blir mye mer -- hva
skal en si -- internasjonalt orientert i en stadig mer globa­
lisert verden. Da er det faktisk rimelig at vi tar hensyn til
vårt eget næringsliv, slik at de har omtrent de samme reg­
ler, uansett på hvilke sider av grensene de måtte befinne
seg.
Ulf Leirstein (FrP) [12:00:30]: Som mange har vært
inne på, har denne saken blitt behandlet en rekke ganger
i denne sal. Flere partier har fremmet den i sine alterna­
tive statsbudsjetter, og flere ganger har Fremskrittspartiet
fremmet såkalte Dokument nr. 8­forslag, representantfor­
slag, hvor vi har tatt opp denne saken, og nå har vi tatt
den opp igjen.
Saken begynner faktisk på mange måter å bli en parodi
på en politisk sak, ikke fordi den er tatt opp mange ganger,
men det store problemet her er tydeligvis at alle de som
gjentatte ganger har lovt at de skulle gjøre noe med denne
ordningen, nemlig å heve grensen, så fort de får mulighet
til å kunne sikre et flertall for forslaget, faktisk løper fra
sine valgløfter. Det bekymrer meg.
Det er slik at man har snakket om en del næringsdri­
vende i Norge og deres ve og vel, og det er for så vidt vek­
tige argumenter som man gjerne må framføre. Men det er
noe som forundrer meg stort. Det er at fra man lovte dette
for få år siden er man nå, plutselig, blitt ihuga motstande­
re og bruker stikk motsatte argumenter av dem man hadde
for kort tid siden.
Man kan bare gå tilbake til rett før forrige stortings­
valg, da de rød­grønne fikk flertall. I forkant av valget var
det veldig mange klare signaler fra de rød­grønne partie­
ne om at hvis de bare fikk makt og fikk fjernet Bonde­
vik II­regjeringen, skulle de sørge for å heve grensen -- og
sågar heve den til 1 000 kr, altså nøyaktig det som Frem­
skrittspartiet har foreslått i dag, i fjor og flere ganger før
den tid.
Grunnen til at jeg tror dette faktisk er en stor sak -- jeg
vil også bare legge til at de av oss som bruker nettet mye,
som er på mange chattefora, ser hva mange nettbrukere er
veldig opptatt av -- er at dette er en sak som nettbrukere
er veldig opptatt av. Og veldig mange, inkludert underteg­
nede, er en ivrig handler på nett også i utlandet. Dette er
6. juni -- Representantforslag fra repr. Hagesæter, Leirstein, Tybring­Gjedde og Rytman om heving av
grensen for tollfri import til 1 000 kr
3577
2008

noe som betyr mye for veldig mange forbrukere, og jeg
er glad for at Fremskrittspartiet er det partiet som holder
fanen høyt når det gjelder å ivareta forbrukernes interesser
i denne saken.
Men rett før stortingsvalget i 2005, én uke før, var det
flere representanter for flere partier som var ute i media
-- og det var tydeligvis godt timet -- og var helt klare på at
denne grensen skulle man øke. Og nyheten som ble «solgt
ut» og som overhodet ikke ble dementert av de rød­grøn­
ne, var at hvis de rød­grønne fikk flertall i 2005 -- og det
fikk de vitterlig -- skulle man altså øke den.
Jeg konstaterer at daværende avgiftspolitiske talsmann
for Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, sa til Dagbla­
det.no at den nåværende 200­kronersgrensen var altfor
lav, og at partiet ville foreslå en økning av tollgrensen til
1 000 kr hvis de kom i posisjon.
Finanspolitisk rådgiver i SV, Bernt Sverre Mehammer
-- jeg tror faktisk han er rådgiver i SVs fraksjon ennå --
sa at SV var positive til å øke beløpsgrensen, uten at man
ville tallfeste hvor høyt den skulle settes.
Senterpartiets medlem i finanskomiteen i forrige pe­
riode, Morten Lund, sa til Dagbladet.no at dagens grense
var meningsløs, bl.a. på grunn av det økte papirarbeid ved
en så lav grense. Han la til at Fremskrittspartiets foreslåtte
grense på 1 000 kr kunne virke rimelig.
Sågar Venstre hadde sagt at de skulle gå til valg på et
partiprogram hvor de skulle øke grensen til 1 000 kr. I
denne saken fremmer Venstre nå forslag om å øke den til
400 kr.
Høyre og Kristelig Folkeparti skulle ikke øke grensen,
og jeg konstaterer og er for så vidt glad for at de nå er
med på et forslag om å øke den til 400 kr. Problemet er
at man rett og slett bare har byttet standpunkter, man har
byttet argumentasjon.
Mens tidligere finansminister Per­Kristian Foss var
kraftig i argumentasjonen mot forslaget, var SV­leder Kris­
tin Halvorsens undersåtter veldig klare på at man skulle
ha en økning. Nå er SVs kjære leder blitt finansminister
og har funnet fram notatene til Per­Kristian Foss, og bru­
ker dem i sin retorikk når hun nå skal gå imot forslaget og
løpe fra valgløftene. Det er det jeg synes er problematisk.
Så registrerer jeg at saksordføreren og representante­
ne for de rød­grønne i sin iver etter å løpe fra valgløftene
velger å bruke en rekke argumenter som på mange måter
egentlig taler imot hele ordningen. Hvis det er slik at hele
ordningen er et så stort problem: Hvorfor i alle dager frem­
mer man ikke da forslag om å fjerne hele ordningen, også
grensen på 200 kr? Ut fra resonnementet til saksordføre­
ren var jo poenget at nå hadde mange av de produktene
man kunne kjøpe i utlandet, sunket så kraftig i verdi at jeg
nesten hørte ham si at 200­kronersgrensen var et problem.
Jeg synes det er helt greit at det er uenighet om saker.
Problemet i denne saken er at de som lovte at de skulle
sikre flertall for å øke grensen -- og lovte en rekke for­
brukere at det skulle man gjøre -- løper fra sine løfter så
fort de er i posisjon. Det er bekymringsfullt, slik Frem­
skrittspartiet ser det. Men jeg er glad for at Fremskritts­
partiet holder fanen høyt i denne saken -- på forbrukernes
side.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:05:43]: Hvis represen­
tanten Leirstein hadde hørt hva jeg sa, og ikke referert til
hva han trodde han hørte at jeg sa eller mente, kunne vi
kanskje hatt en reell debatt.
Nesten alle partier i salen har hatt representanter som
i en eller annen sammenheng har hatt ønske om å heve
grensen her, og det har vært ut fra et ensidig forbruker­
perspektiv. Da må det faktisk være mulig for andre, som
kanskje har en annen bakgrunn enn disse folkene har, å
komme på banen og fremme andre synspunkter her. Og
som jeg sier: Vi er ikke låst på 200 kr. Jeg sa i mitt
innlegg at det er prøvd. Det er nettopp på grunn av at
de behandlingsmessige ordningene er så kostbare og så
tungvinte for Tollvesenet at de fant det hensiktsmessig å
innføre den gamle ordningen. Det støtter vi. Vi sier at der­
som vi skal heve summen, bør det forankres den veien.
Det er ikke en forbrukersak i utgangspunktet; det er en
tollbehandlingssak.
Så til spørsmålet. Det ble uttrykt bekymring fra Frem­
skrittspartiets representanter her med hensyn til monopol­
bedriften Posten. Jeg regner med at Leirstein er enig i at
det ikke er monopol på dette markedet lenger, og at det er
fint at Posten har fjernet avgifter på pakker under 200 kr,
og at en avgift på 92 kr (presidenten klubber) for pakker
opptil 1 000 kr ikke er så ille.
Presidenten: Nå var presidenten veldig romslig, for
presidenten tenkte at man på den måten kanskje kunne
spare en replikk.
Ulf Leirstein (FrP) [12:07:21]: Jeg ble bekymret for at
replikanten også brukte opp min svartid, men da skjønner
jeg at det ikke har skjedd.
Selvfølgelig er det ting som det er blitt åpnet opp for
også når det gjelder monopolbedriften Posten. Men jeg
tror de fleste, som forbrukere, i realiteten opplever Pos­
ten, med dens tjenester, som fortsatt å være monopolist på
dette området. Men vi får håpe at konkurransen blir ster­
kere i årene framover, og at vi kan myke opp regelverket
enda mer for å få en reell konkurranse her i landet.
Men jeg blir bekymret når replikanten Lund Bergo sier
at dette ikke er en forbrukersak, at det er en tollsak. Toll
handler i veldig stor grad nettopp om forbrukerspørsmål.
Det er litt bekymringsfullt at SV ikke ser det. Hvis man ser
det engasjementet som er i denne saken, er det helt klart
at det er mange forbrukere som er opptatt av denne gren­
sen, som har stått stille siden 1975, altså i over 30 år. Jeg
registrerer at SVs talsmann sier at man ikke nødvendigvis
vil la den være på 200 kr til evig tid. Men hvor mange tiår
skal man vente før man eventuelt vurderer å få økt denne
grensen?
Magnar Lund Bergo (SV) [12:08:34]: For meg kan
grensen endres ved neste budsjett dersom tolletaten fin­
ner det hensiktsmessig, og hvis vi -- sammen med toll­
etaten og andre instanser, ikke minst de næringsdriven­
de -- ut fra en vurdering finner at en grense på f.eks.
6. juni -- Representantforslag fra repr. Hagesæter, Leirstein, Tybring­Gjedde og Rytman om heving av
grensen for tollfri import til 1 000 kr
3578 2008

300 eller 400 kr vil være til å leve med for bran­
sjen.
Men Fremskrittspartiets forslag går ut på å heve gren­
sen til 1 000 kr. Da må jeg spørre representanten Ulf Leir­
stein om han har vært og snakket med folk i elektronikk­
bransjen om hvilke konsekvenser en heving til 1 000 kr
vil medføre. Mener Ulf Leirstein at det ikke vil bety redu­
sert omsetning for disse bedriftene? Mener Ulf Leirstein
at det ikke vil gå tapt arbeidsplasser om vi skulle få en
grense på 1 000 kr?
Ulf Leirstein (FrP) [12:09:12]: Jeg kjenner godt til
bransjen. Jeg har selv jobbet sju år innenfor databransjen,
så dette er et felt jeg kjenner relativt godt til. Jeg har selv­
følgelig også snakket med en del næringsdrivende som har
vært bekymret for en økning. Jeg har ikke noe imot at man
bruker det som argument. Hvis man velger å vektlegge det
-- som jeg føler at saksordføreren gjør i sitt innlegg -- er
det for så vidt greit. Problemet er at man gjentatte ganger
har lovet at man skal øke grensen. Ingen skal fortelle meg
at man ikke også i 2005 kjente til motforestillingene som
bransjen faktisk hadde.
Spørsmålet var: Tror jeg bransjen kommer til å få la­
vere omsetning og vil komme til å måtte si opp folk hvis
dette forslaget blir innført? -- Nei, det tror jeg faktisk ikke.
Denne bransjen opplever en voldsom vekst. At flere hand­
ler på nett, og at flere også blir komfortable med å hand­
le på nett i utlandet, gjør at flere kanskje vil flytte en god
del ytterligere handling også over til norske nettbutikker.
Veldig mange av dem som pleier å handle produkter i ut­
landet, handler nisjeprodukter som man ikke finner andre
steder. Man er opptatt av reklamasjonsrett, og man føler et
bedre vern hvis man handler på norske nettbutikker. Men
en god del særegne ting trenger man å handle fra uten­
landske nettbutikker. Dermed er det ikke sagt at alle deres
produkter er i direkte konkurranse med norske.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:10:27]: La meg da
spørre representanten Ulf Leirstein: Hva er det som for­
hindrer norske nettbrukere å handle på utenlandske nett­
butikker i dag?
Ulf Leirstein (FrP) [12:10:36]: Problemet her er by­
råkratiet, problemet er det prispåslaget man får. Det synes
altså Fremskrittspartiet er bekymringsfullt. I tråd med det
som veldig mange forbrukere er opptatt av, nemlig smidi­
gere og enklere ordninger for import til Norge av den type
nisjeprodukter, støtter Fremskrittspartiet dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3591)
S a k n r . 4 [12:11:08]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Øyvind Kors­
berg, Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om reduk­
sjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008 (Innst. S.
nr. 253 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:78 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter,
og at taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet
20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 mi­
nutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Fol­
keparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taltetid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Reidar Sandal, som vil legge fram saken
på vegne av sakens ordfører, Torgeir Micaelsen.
Reidar Sandal (A) [12:12:26] (leiar i komiteen): Fire
representantar for Framstegspartiet har i Stortinget frem­
ma forslag om drivstoffavgifter, i to ledd. For det første
foreslår framstegspartirepresentantane at det skal skje ein
reduksjon i drivstoffavgiftene for 2008. Dette forslaget
blei fremma 12. mars, og ein bed om at bensin­ og auto­
dieselavgifta blir redusert med 1,02 kr pr. liter frå 1. mai
i år. Under behandlinga av dette forslaget i finanskomite­
en konstaterte eg at Framstegspartiets representantar ikkje
tok opp sitt opphavlege forslag. Derimot har dei erstatta
det forslaget som opphavleg blei sett fram, med eit for­
slag om å redusere bensin­ og autodieselavgifta med
2 kr pr. liter frå 1. juli i år. Dette nye forslaget får støtte i
finanskomiteen berre frå Framstegspartiets representantar.
Det andre leddet i Framstegspartiets forslag går ut på
å innføre eit system for drivstoffavgifter som er fleksibelt.
Partiet vil ha ei ordning som legg opp til at avgifta på
drivstoff skal gå ned når oljeprisen går opp, og vice versa.
Dermed håpar Framstegspartiet å oppnå at utsalsprisen på
drivstoff ikkje blir endra i vesentleg grad på grunn av end­
ringar i oljeprisen. Også denne delen av forslaget får til­
slutning i finanskomiteen berre frå Framstegspartiets sine
medlemer.
Eg konstaterer med glede at alle dei andre partia i fi­
nanskomiteen og i Stortinget avviser Framstegspartiet sine
forslag. Hovudgrunngivinga for at det skjer, er følgjande:
Tanken bak drivstoffavgiftene er at forbrukarane faktisk
skal betale for kostnadene som bruken av køyretøyet deira
påfører samfunnet. Mitt poeng er at desse kostnadene kjem
på, uavhengig av kva slags nivå vi har på oljeprisen. Det
meiner eg faktisk er ein viktig føresetnad i denne saman­
hengen. Dersom prisen på drivstoff skal stabiliserast ved
hjelp av varierande avgifter, må det føre til at vi får hyppige
endringar i drivstoffavgiftene. Eg vil i den samanhengen
nemne éin illustrasjon:
Forslaget frå Framstegspartiet er vesentleg endra frå då
det opphavleg blei fremma 12. mars i år, til finanskomi­
teen avgav innstilling 29. mai. Det i seg sjølv viser kor
uføreseieleg og kor tilfeldig eit slikt system vil verke. Eit
anna poeng er at det vil oppstå uklare forhold rundt inn­
tekta til staten ved å ha stadig skiftande nivå på avgiftene,
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3579
2008

som -- anten ein likar det eller ikkje -- gir store inntekter til
statskassa, inntekter som er eit fundament for finansiering
av viktige velferdstilbod.
Eg vil understreke at drivstoffavgiftene faktisk òg er
ein viktig del av finanspolitikken. Det kan ikkje vere slik
at finanspolitikken bør strammast inn når oljeprisen går
ned, eller motsett når oljeprisen aukar. Det blir uføreseie­
leg og etter mi oppfatning òg ein logisk inkonsistens som
er vanskeleg å leve med, for å seie det forsiktig. Arbei­
det med statsbudsjettet blir svært vanskeleg om ein skal
arbeide etter slike prinsipp.
Ei anna viktig grunngiving for det standpunktet som
fleirtalet i finanskomiteen har teke i denne saka, er av mil­
jøpolitisk karakter. Det er nødvendig, når dei aller fleste
av oss erkjenner at klimautfordringane er betydelege, at vi
tek det inn over oss i den praktiske politikken vi skal ut­
forme. Forbruket av fossilt brensel, som diesel og bensin,
må vi ha ambisjon om å redusere for å gi vårt bidrag til
at ein kan finne ei løysing på klimautfordringane.
Eg vil òg minne om at Framstegspartiet fremma eit til­
svarande forslag om drivstoffavgifter tidlegare i inneve­
rande stortingsperiode. Det forslaget fekk same skjebne
som det dei no har fremma, og det er eg glad for.
Det er eit sentralt poeng at budsjettspørsmål og viktige
prioriteringar i den samanhengen høyrer heime i dei årlege
budsjettdebattane, og eg meiner faktisk berre der. Det er
uryddig å reise denne typen forslag på meir tilfeldige tids­
punkt midt i budsjettåret. Det fører òg til ei vilkårlegheit
i handteringa av staten sine inntekter dersom slike forslag
skulle bli vedtekne. Dette trur eg er ei erkjenning som alle
som har vore i regjeringskontora, har fått med seg.
Så er det viktig å sjå på ei meir praktisk side ved saka.
Eg vil stille spørsmålet: Kva er det som bestemmer prisen
på drivstoff? I samband med det vil eg peike på at det er
fire berande element: Det eine er råoljeprisen, det andre er
raffinerimarginar -- og då tenkjer eg på forskjellen mellom
dei internasjonale marknadsprisane på petroleumsprodukt
og råoljeprisen -- det tredje elementet er bruttoavansen som
oljeselskapa og forhandlarane baserer seg på, og det fjer­
de elementet knyter seg til avgiftene. Avgiftene er eitt av
fire element når vi vurderer drivstoffprisane samla sett.
Alle desse fire komponentane som eg nemnde, er va­
riable utan at variasjonen nødvendigvis er parallell. Dess­
utan spelar konkurranseforholda mellom bensinforhand­
larane i vårt eige land ei viss rolle og kan føre til ulik pris på
drivstoff i ulike delar av landet, nettopp fordi konkurran­
sen er forskjellig. Somme plassar har ein forhandlar meir
eller mindre monopol, andre plassar kan det vere priskrig
mellom forhandlarar av drivstoff.
Prisen på både bensin og autodiesel har vore sterkt sti­
gande den siste tida. Det kjem først og fremst av at prisen
på råolje har auka. I svært liten grad kjem det av at av­
giftene har gått opp. Oljeprisen blir bestemt på den inter­
nasjonale marknaden, og auka etterspørsel frå store land,
som t.d. Kina og India, er i vår tid med på å drive olje­
prisen oppover. Reduserte avgifter vil ikkje endre desse
underliggjande forholda, og lågare avgifter kan derfor re­
sultere i -- og eg understrekar det -- at oljeselskap og for­
handlarar aukar si forteneste utan at dette i særleg grad
kjem forbrukarane i Noreg til gode. Det meiner eg er eit
viktig poeng i debatten om drivstoffavgiftene.
Høgare pris på drivstoff betyr auka utgifter for forbru­
karane. Isolert sett er dette sjølvsagt ikkje ønskjeleg. Eg
har ingen problem med å erkjenne det. Det er lett å sjå at
det for enkelte kan føre til ei auka økonomisk belastning
som kan skape vanskar for dei. Samtidig er det slik at
auka pris på fossilt brensel vil bremse forbruket og gjere
det meir lønsamt å utvikle alternativ. Det er ei side ved
saka som vi må vere merksame på dersom vi skal vere
miljøpolitisk progressive og ikkje miljøpolitiske sinkar.
Eg vil minne om dei erfaringane som vi fekk under
oljeprissjokka på 1970­talet, som faktisk viste at vi var ri­
meleg tilpassingsdyktige, og at vi var rimeleg innovative
med omsyn til å tilpasse oss den utfordringa som vi hadde
då. Samfunnet fungerte jo trass i dei restriksjonane som
ein hadde.
Så vil eg seie at forslaga frå Framstegspartiet går ut på
å skjerme prisen på ein type varer -- bensin og autodiesel
i denne samanhengen -- frå endringar i internasjonale pri­
sar. Det er vanskeleg å sjå korfor det er viktigare å skjer­
me denne vara enn andre varer som òg svingar i pris. Ut­
giftene til drivstoff utgjer faktisk berre ein liten del av dei
totale utgiftene for privatbilistane.
Så vil eg streke under eit par poeng til slutt. Etter mi
oppfatning er Framstegspartiet uklare og motseier seg sjøl­
ve i forslaget sitt. Først foreslår partiet å innføre eit flek­
sibelt avgiftssystem som skal sikre at utsalsprisen ikkje i
vesentleg grad blir endra som følgje av endringar i olje­
prisen. Samtidig hevdar dei same framstegspartirepresen­
tantane i forslaget sitt at det ikkje er snakk om politisk
bestemte prisar, fordi det berre er avgifta som blir redu­
sert. Det er ikkje politikarane som fastset prisen. Prisen
vil derfor ikkje vere konstant, slik han ville vere under ein
eventuell priskontroll. Men det vil jo vere slik at dersom
politikarane bestemmer avgifta, vil dei automatisk også
bestemme prisen for forbrukarane. Kva slags system er
det Framstegspartiet eigenleg tenkjer seg? Kor ofte skal
avgiftene endrast? Og kor mykje av den prisendringa skal
kompenserast? Forslaga som er fremma i denne saman­
hengen, fører faktisk til at Framstegspartiet må svare på
ei rekkje spørsmål.
Eg må vel òg seie at det undrar meg at Framstegspar­
tiet, som elles i dei fleste politiske debattar i denne salen
gjer eit stor nummer av at prisnivået nesten heilt og fullt
skal vere marknadsbasert, hoppar over til eit anna prinsipp
i denne saka. Det må vere eit nytt eksempel på at ein legg
seg på ei populistisk linje, fordi ein reknar med at det er
noko å tene på det i den løpande politiske debatten.
Tida tillèt ikkje å gå meir inn på dette spørsmålet om
drivstoffprisar i dette innlegget. Eg reknar med at vi får
rikeleg høve til det når vi skal debattere revidert nasjo­
nalbudsjett seinare i vårsesjonen. Der er det òg eit grunn­
lag for ein mogleg debatt i den samanhengen. Eg vil berre
runde av med å tilrå den breie fleirtalsinnstillinga som
finanskomiteen har lagt fram i denne saka.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:26:50]: Eg registre­
rer her at finanskomiteens leiar, representanten Sandal,
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3580 2008

bruker skyts mot Framstegspartiet, truleg for å stoppe opp­
røret i eigne rekkjer som også synest det er urimeleg at
bensinavgiftene skal aukast ytterlegare.
Det er heilt riktig, som representanten Sandal var inne
på, at Framstegspartiet ønskjer lågare bilrelaterte avgif­
ter, både når det gjeld drivstoff, når det gjeld årsavgift,
og når det gjeld eingongsavgift. Dette er også forslag som
vi fremmar i samband med dei ordinære statsbudsjetta.
Vi fremma det i samband med 2008­statsbudsjettet, og eg
kan også love at vi skal fremme nye forslag til kutt når
statsbudsjettet for 2009 skal behandlast.
Men det er ikkje det som er utgangspunktet for denne
saka. Det er ikkje slik, som representanten Sandal hevdar,
at vi fremmar forslag om avgiftskutt på tilfeldige tids­
punkt. Dette er eit forslag som utelukkande viser til at ol­
jeprisen har auka veldig sterkt og no er langt høgare enn
det ein gjekk ut frå i statsbudsjettet for 2008. Då statsbud­
sjettet for 2008 blei vedteke, la ein til grunn at ein skul­
le ha ein gjennomsnittleg råoljepris på 360 kr pr. fat for
2008. No ligg prisen på ca. 650 kr pr. fat. Som represen­
tanten Sandal også var inne på, består pumpeprisen av fire
element. Det eine er råoljeprisen, som er variabel, og som
har vore sterkt aukande den siste tida. Så har ein brutto­
avansen til raffineria, så har ein bruttoavansen til bensin­
stasjonane, og så har ein avgiftene til staten. Sjølv med
dagens pumpeprisnivå stikk staten av med ca. 60 pst. av
den pumpeprisen som bilistane betaler for bensin.
Då vi vedtok statsbudsjettet for 2008, ville ein altså
dersom kalkylen for råoljeprisen og det avgiftsnivået som
blei vedteke, hadde halde seg, fått ein pumpepris ut til bi­
listane på ca. 11 kr for både 95 oktan og diesel. No er pri­
sen 2,50 kr høgare -- 13,50 kr. Det er det vi foreslår her,
at vi skal redusere bensinavgifta med 2 kr, og pluss moms
blir det ein avgiftsreduksjon på til saman 2,50 kr, slik at
vi får pumpeprisen ned på det nivået som Stortinget gjekk
ut frå i statsbudsjettet for 2008.
No var det ei bekymring frå representanten Sandal om
inntekter til staten, og om at ein ikkje kan bruke høga­
re oljeprisar til å stramme inn statsbudsjettet osv. Eg vil
minne om at med dagens råoljepris kan staten få eit over­
skot på 150 milliardar kr meir enn det som i utgangspunk­
tet var budsjettert. Ein kan altså auke overskotet til sta­
ten frå 350 milliardar til 500 milliardar kr. Ein reduksjon
i den storleiken vi har foreslått, vil koste litt over 3 milli­
ardar kr på halvårsbasis og i underkant av 7 milliardar kr
på årsbasis. Likevel vil ein altså ha eit overskot som er
140--150 milliardar kr større enn det ein gjekk ut frå for få
månader sidan.
Representanten Sandal var også inne på at kostnadene
for bilen er dei same uavhengig av kva råoljeprisen er. Det
ville vere interessant om vi kunne få desse reknestykka
når det gjeld kostnadsanslaga på bilen, korfor bilen kostar
akkurat så mykje. Korfor må vi ta inn 50 milliardar kr i
bilrelaterte avgifter, mens det berre er 13 milliardar kr som
går ut til veg? Så ville det også vere interessant å få vite
korfor kostnadene når det gjeld bil, er høgare i Noreg enn
dei er i våre naboland.
Ein annan ting er at om ein trekkjer inn kva som er
kostnadene ved bilhald, må ein også trekkje inn kva som er
gevinsten ved bilhald. Vi har jo hatt eit slagord tidlegare:
«Uten bilen stopper Norge», spesielt gjeld det Distrikts­
Noreg. Det er klart at med den høge auken på drivstoff
som vi har sett no, er det spesielt mange innanfor trans­
portnæringa som begynner å få problem. Så dette er eit
veldig godt, fornuftig og gjennomtenkt forslag.
Det interessante her er jo at det at ei endring i råoljepri­
sen også bør medføre ei endring i avgiftsnivået på bensin,
ikkje er heilt nye tankar. Eg vil gå tilbake til våren 1986,
då Willoch­regjeringa styrte landet. Då blei den såkalla
«Påskepakken» lagd fram. Vi hadde då den situasjonen at
råoljeprisen hadde falle veldig mykje -- meir enn ein hadde
føresett -- noko som medførte at pumpeprisen til bilistane
blei lågare enn det ein gjekk ut frå i statsbudsjettet. Eg vil
først sitere frå St.prp. nr. 59 for 1985­1986, side 11:
«Forslaget kan særlig ses på bakgrunn av at den
sterke nedgangen i oljeprisene har bidratt til en sterk
nedgang i utsalgsprisene på bensin innenlands.»
Så er det vidare eit sitat:
«Den foreslåtte avgiftsøkning vil kunne medføre
at utsalgsprisene på bensin etter avgiftsøkningen kan
komme opp mot tilnærmet samme nivå som i desember
i fjor.»
Eg vil også ta eit sitat frå Innst. S. nr. 140 for
1985­1986. Der er det ein merknad frå Høgres, Kriste­
leg Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen.
Dette står på side 22 i innstillinga:
«Disse medlemmer vil peke på at denne utviklin­
gen har gitt de som bruker bensin en utilsiktet økning i
sin kjøpekraft i forhold til de forutsetninger Regjerin­
gen og Stortinget bygget på med fjorårets budsjettbe­
handling.»
Då brukte ein omgrepet «utilsiktet økning» i kjøpekraf­
ta, og det er altså det motsette som er tilfellet her. Ein har
fått ein «utilsiktet» reduksjon av kjøpekrafta.
Det er dette vi ønskjer å rette opp, då vi meiner det er
det fornuftige å gjere, og vi fremjar det forslaget som eg
har vist til tidlegare, om å redusere avgiftene for bensin
totalt med kr 2,50 frå 1. juli. Det står l. mai i innstillinga.
Dette er ein skrivefeil. Det ville nok blitt problematisk å
få gjennomført dette -- dersom vi skulle fått fleirtal for det --
med tilbakebetaling av avgifter til dei som allereie har
kjøpt bensin og diesel i mai.
I tillegg til dette forslaget har vi eit forslag II, som også
leiaren av finanskomiteen var inne på. Det er eit forslag om
variabel drivstoffavgift. Dette er altså ikkje noka variabel
drivstoffavgift som skal bli justert kvar veke, eller for kvar
tiøre. Vi ser for oss at ein skal gå inn og justere når det
er store utslag i pumpeprisen. I første omgang fremjar vi
forslag om at Regjeringa skal leggje fram ei vurdering av
forslaget. No ser det ikkje ut som om forslaget får fleirtal,
men dersom ein synest det er så mange negative sider ved
dette, synest eg at ein i det minste burde fått utgreidd det
og fått lagt det fram for Stortinget.
Poenget vårt i denne saka er at vi ønskjer lågare avgif­
ter. Det legg vi fram i vårt alternative statsbudsjett, men i
denne saka er det altså ein føresetnad at vi går ned på det
som var føresetnaden -- ca. 11 kr pr. liter ut til bilistane.
Vi synest det er trist at vi ikkje får stortingsfleirtalet med
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3581
2008

på dette, spesielt med tanke på dei enorme statsinntekte­
ne som no kjem inn i pengebingen til Kristin Halvorsen
på grunn av den uføresett høge råoljeprisen. Dette har vi
absolutt råd til!
Eg vil avslutte med på nytt å fremje dei to forslaga i
innstillinga, frå Framstegspartiet.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Svein Flåtten (H) [12:37:12]: Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre skriver i en merknad i denne saken at de
synes at det norske avgiftsnivået er høyt i internasjonal
målestokk, og at det også gjelder de norske bensin­ og die­
selavgiftene. Nå har bensin­ og dieselavgiftene stått rela­
tivt stille i ganske mange år. Jeg tror, etter hukommelsen,
at de ikke har vært endret siden i 2001, da Stoltenberg­
regjeringen la inn en mindre endring.
Høyre for sin del ønsker at avgiftsnivået skal være la­
vest mulig, og det gjelder ikke bare for bensin og die­
sel. Men for Høyre er det også slik at de anledningene vi
bruker til å fremme forslag om reduksjoner i avgiftsnivå
og i skattenivå, er ved de årlige budsjettbehandlingene og
eventuelt i forbindelse med revidert budsjett.
Jeg har ikke noen problemer med å se at i øyeblikket
er de høye oljeprisene, som igjen gir høye bensinpriser, i
ferd med å bli et stort problem for næringslivet mange ste­
der i Norge, og spesielt i distriktene. Akkurat det poenget
tror jeg er viktig å ta inn over seg, kanskje ikke ved haste­
tiltak og hastevedtak i Stortinget, men jeg må nok si at jeg
synes at anledningen i forbindelse med revidert budsjett,
som ganske snart skal legges frem og diskuteres, kunne
det vært bra for Regjeringen å ta inn over seg denne pro­
blematikken. Det er noe med å forstå den situasjonen som
næringslivet er i. I foregående sak forstod Magnar Lund
Bergo helt utmerket næringslivets problemer, og nærings­
livet har også et problem i denne saken. Nå er det slik at
bensinprisene øker stort sett på grunn av den økte olje­
prisen. Den er en velsignelse for Norge, inntektene øker,
men det medfører også en tilsvarende problematikk for
næringslivet.
Historisk sett er det slik at de avgiftene vi har, ikke så
mye er fastsatt i noen miljøsammenheng. For vår del er
jo situasjonen at vi har gått inn i klimaforliket, hvor det
riktignok bare er en moderat økning av drivstoffavgiftene.
Derfor vil jo situasjonen nå ikke være den riktige til å gå
inn og støtte dette forslaget.
Vi vil i forbindelse med revidert budsjett se på en del
andre tiltak i forhold til problemene som de økte bensin­
og dieselprisene fører med seg. Jeg skal ikke komme inn
på dette nå, det ligger til revidert budsjett. Jeg tror at den
riktige måten å gjøre det på, er å se på litt mer generel­
le tiltak som kan virke positivt for næringslivet, særlig i
distriktene, men også ellers i landet.
Så har det vært en del snakk om, både i media og også
i dag fra representanten Hagesæter, den såkalte Påskepak­
ken i 1986. Nå er det relativt lenge siden, og det er ikke
alle som husker 1986 like godt, men noen av oss er jo så
vidt oppe i årene at vi har en fornemmelse av hvordan det
var for 25 år siden. Og vi hadde faktisk en helt annen si­
tuasjon i Norge i 1986 enn det vi har i dag. Grunnen til at
regjeringen Willoch foreslo denne endringen i bensinav­
giften, var jo hele situasjonen i økonomien, bl.a. et stort
budsjettunderskudd i forhold til utlandet. Det var lenge før
vi fikk oljeinntekter av betydning, slik at den totale situa­
sjonen var ganske annerledes. For meg oppfattes det som
noe søkt å sammenlikne med situasjonen den gangen.
Vi står sammen med flertallet her, som avviser forsla­
get. Det har vi skrevet i merknadene i innstilingen, og vi
har ingen andre forslag som vi tar opp.
Morten Drægni (SV) [12:42:50]: Dette representant­
forslaget fra Fremskrittspartiet tar til orde for at man bør
innføre et system som sikrer at bensinavgiften går opp om
oljeprisen går ned, og motsatt. Det mener jeg mildt sagt er
et bomskudd. Jeg forstår jo for så vidt at Fremskrittspar­
tiet fremmer et forslag som medfører at bensinavgiftene
i visse situasjoner skal ned. De som har greie på det, ser
ut til å mene at det også er da Fremskrittspartiets oppslut­
ning går opp. Men det er kanskje ikke slike hensyn man
bør vektlegge når avgiftspolitikk diskuteres.
Nei, det ansvarlige og bærekraftige ville jo ha vært å
fremme et forslag om at bensinavgiften bør økes hver gang
miljøutslippene går opp, men et slikt forslag er det nok
lenge til vi får se fra Fremskrittspartiet. For selv om Frem­
skrittspartiet prøver å få det til å framstå som om man kun
har en bensinavgift i dette landet for å fylle statskassen,
har man den faktisk fordi forbrukerne skal betale for de
kostnadene som bilbruk påfører samfunnet. Det er en for­
nuftig politikk at den som forurenser, også skal være med
på å betale prisen for det det koster å rydde opp etter seg.
Fremskrittspartiet forsøker seg også på en tvilsom øvel­
se i forslaget når de sammenligner bensinprisene i Norge
med gjennomsnittet i EU, og bruker differansen som ar­
gument for reduserte priser her til lands. Uten å ta høyde
for at innbyggerne i de forskjellige landene har forskjellig
kjøpekraft, blir en slik sammenligning meningsløs. Faktu­
met er at Norge har Europas nest billigste bensin hvis man
justerer for kjøpekraft. Vi bruker faktisk en mindre andel
av inntekten vår her i Norge på bensin enn det vi gjorde
for ti år siden. Økningene i bensinprisene i Norge har vært
lavere enn i både Sverige og Danmark de siste årene. Men
samtidig mener jeg at man skal ha respekt for at folk ikke
liker at bensinen blir dyrere, og at mange med lav inntekt
som er avhengige av bil, får økte utgifter. Det er fullt for­
ståelig at folk reagerer på økt bensinpris om de ikke føler
at de får noe igjen på den andre siden i form av et bedre
kollektivtilbud eller andre miljøvennlige alternativer.
SVs løsninger på dette feltet er vesentlig bedre enn
Fremskrittspartiets forslag om å bruke fellesskapets pen­
ger på å redusere bensinavgiften. Kollektivtilbudet i Norge
må bygges ut, og kvaliteten må bli bedre. Der hvor det
bor mye folk, bør vi få mer tog og buss, og der hvor det
bor færre folk, må vi få til fleksible og effektive løsnin­
ger. Her har Regjeringen allerede gjort mye, og den har
økt jernbaneinvesteringen i Norge med 50 pst.
For dem med de laveste inntekter er det økte tryg­
der, bedre sosialhjelp, lavere skatter og kraftig omforde­
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3582 2008

ling som må til, ikke bensin til 2 kr mindre for literen,
slik Fremskrittspartiet krever. Her har også Regjeringen
satt handling bak ordene ved å ha fått i havn et historisk
godt trygdeoppgjør, samtidig som man jobber for å bedre
situasjonen for lavtlønte og sosialhjelpsmottakere.
Verdens oljereserver minker, og bensin og diesel er der­
for i ferd med å bli en knappere ressurs. Med voldsom
vekst i Kina og India har det samtidig blitt flere kjøpe­
re, og etterspørselen øker. Med all sannsynlighet vil oljen
fortsette å bli dyrere. Avgifter eller ikke, også bensin og
diesel vil stige i pris. Fremskrittspartiets reduksjon i av­
giftene kan med andre ord ses på som en enorm gavepak­
ke til noen av verdens rikeste selskaper, siden en større
andel av prisøkningen i årene framover vil tilfalle oljesel­
skapene i form av økt profitt med Fremskrittspartiets po­
litikk. Norske forbrukere, derimot, vil få mer igjen for en
framtidsrettet politikk, hvor vi satser på fornybar energi
og kollektivtrafikk.
Når vi nå står overfor -- for ikke å si midt i -- store kli­
maendringer, og det som kan betegnes som vår tids stør­
ste utfordring, burde debatten nettopp dreie seg om hvor­
dan vi som politikere kan få folk til å velge mest mulig
miljøvennlig, istedenfor å la debatten dreie seg om tiltak
som bare vil gjøre vondt verre på sikt og den nødvendige
omstillingen for samfunnet mer smertefull.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:21]: Dette Doku­
ment nr. 8­forslaget fra Fremskrittspartiet er ikke noe gjen­
nomtenkt forslag. Det framgår også av innstillinga, hvor
de går vekk fra forslaget i dokumentet og fremmer et
annerledes et.
Det er ganske spesielt at Fremskrittspartiet forsøker å
overstyre markedsprisene for å få fastpris på olje til for­
brukere i Norge. Det er vel ganske enestående i verden
at noen prøver seg på en slik øvelse. Konsekvensen, som
flere har vært inne på, er jo at det gir oljeselskapene -- de
få vi har, og som mange kaller et kartell -- mulighet for
økt fortjeneste ved å ta enda høyere pris til seg sjøl når
verdensmarkedsprisen øker. Økte avgifter ved fallende in­
ternasjonale priser tviler jeg på om Fremskrittspartiet har
politisk rygg til å foreslå når de inntreffer. Derfor faller
hele forslaget på sin egen manglende gjennomtenkthet.
Det jeg derimot synes det er viktig å henlede oppmerk­
somheten på i dette forslaget, er et sentralt punkt i flertalls­
merknaden når det gjelder pumpeprisene på drivstoff, og
hvordan de varierer over geografiske avstander. Den vik­
tigste årsaken er manglende konkurranse i distriktene, og
det gir mulighet for oljeselskapene til å ha høye salgspriser
til sine bensinstasjoner i distriktene, slik at områder med
flere konkurrerende bensinstasjoner kan kryssubsidieres.
Altså: Underskudd ved salg av bensin i by finansieres ved
ekstremt høye priser i Finnmark. Dette forholdet må få
kraftig økt oppmerksomhet fra våre konkurransemyndig­
heter og fra Regjeringa framover, for denne praksisen hos
oljekartellet må endres snarest.
Til slutt: Det er mange som reagerer på kraftig økte
drivstoffpriser, og jeg vil si: naturlig nok. Samtidig for­
står folk at ikke fornybar energi blir dyrere og kommer
til å bli enda dyrere på grunn av knapphet og på grunn
av de negative klimavirkningene av CO 2 ved forbrenning
av lagerenergi, som er årsaken til CO 2 ­konsentrasjonsøk­
ninga i verden. Men denne forståelsen hos folk flest må
vi følge opp ved at myndighetene legger bedre til rette
for valgmuligheter når det gjelder folks transportbehov.
Alt fra utbygging av breibånds fibernettilkobling til alle
husstander, altså tilbudsstyrt utbygging, til bedre og rela­
tivt billigere kollektivtransporttilbud er framtidsretta vir­
kemidler som må brukes langt mer aktivt. Økte kostnader
til arbeidspendling og næringstransport i distriktene kan
kompenseres gjennom skatte­ og avgiftspolitikken.
Med denne pakketenkninga, hvor avgift på olje kombi­
neres med bedre og sterkere miljømessige og fordelingspo­
litiske tiltak, vil mye av det folkelige grunnlaget for Frem­
skrittspartiets forslag på drivstoffområdet stå igjen som lite
framtidsretta. Det er på høy tid at vi tenker annerledes.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:11]: Det er lett å
forstå at folk kan bli både fortvilt og irritert hvis prisen på
en vare går opp. Og det er lett å forstå at man glemmer de
varene prisen går ned på.
Hvis vi skal ta en liten oppsummering av hva som har
skjedd siden 2000, er det følgende bildet riktig: Reallønns­
veksten har vært på ca. 45 pst., økningen i drivstoffprisene
har vært på ca. 30 pst. Hvis vi brukte alle pengene våre på
drivstoff, hadde vi altså gått i pluss. Prisen på importerte
klær og diverse tekniske varer har gått betydelig ned, og
vi bruker i gjennomsnitt ca. 3,5 pst. av inntektene våre på
drivstoff.
Jeg skulle ønske at folk hadde det i bakhodet når de ir­
riterte seg eller fortvilte seg over prisene på drivstoff. For
det er i sum hva man har igjen i lommeboka, som er det
som tross alt avgjør hva slags økonomi man har. Og da vil
det være slik at det som alle som er opptatt av klimaendrin­
ger, mener må til, er at vi får en pris på karbonutslipp som
gjør at man får opp produksjonen av ny fornybar energi,
at man får fortgang i produksjonen av mer drivstoffvenn­
lige biler, at man får opp alternative drivstoff som gjør at
CO 2 ­utslippene og andre klimautslipp i verden går ned.
Det er det eneste som kan hindre en global oppvarming,
som ikke vil utgjøre noen kroner i folks lommebok hvis vi
ikke klarer å stoppe den, men som kan føre til dramatiske
endringer for veldig mange. Enten det er flom, tørke, ras
eller orkaner og villere vær, så vet vi at kostnadene ved
det langt overgår dette.
Så til det andre, som virker å være Fremskrittsparti­
ets kronargument i denne debatten, nemlig parallellen til
«Påskepakken» fra 1986. Med visepresident Hagens hjelp
har jeg fått en rask oppfrisking av denne sparepakken, som
dette var. Denne sparepakken inneholdt et forslag om å øke
bensinavgiften med 35 øre. Og sparepakken i sum var på
over 1 milliard kr. Det var ut fra det daværende regjering
mente var nødvendig i den situasjonen. Så den relevan­
te sammenligningen for Fremskrittspartiet er jo: Trenger
vi nå en stimuleringspakke i norsk økonomi på 7 milliar­
der kr, som forslaget til Fremskrittspartiet betyr? Er det
slik at det nå går så dårlig rundt, og at vi har så store pro­
blemer på så mange områder, at det er på høy tid å sørge
for å fyre opp litt ekstra? Det er jo motsatt. Det er faktisk
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3583
2008

slik at hvis man øker bevilgningene over statsbudsjettet nå
med 7 milliarder kr bare ved dette ene forslaget fra Frem­
skrittspartiet, kan det ha konsekvenser for renteutvikling
og andre sider av norsk økonomi som har mye større be­
tydning for lommeboken til folk flest. Da går altså ikke
bare vinninga opp i spinninga, men da går folk i minus på
grunn av dette forslaget.
Jeg har én utfordring til Fremskrittspartiet i forbindel­
se med revidert nasjonalbudsjett. Jeg ser at man stadig
viser til beregninger som er gjort i forhold til Fremskritts­
partiets alternative statsbudsjett, og gunstige virkninger av
det. Problemet med de beregningene er at Fremskrittspar­
tiet bare har gitt Statistisk sentralbyrå en flik av det som
er Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. For
så fort Stortinget har vedtatt budsjettet, så kommer Frem­
skrittspartiet med nye forslag som øker budsjettets utgifts­
side med mange milliarder kroner. Bare dette ene forsla­
get øker altså budsjettets utgiftsside med 7 milliarder kr.
Det vil ha betydning for renten. Så vis mot -- og det reg­
ner jeg med Fremskrittspartiet har -- i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett. Jeg forventer at Fremskrittspartiet
da gjør opp status over egne forslag fremmet etter forri­
ge budsjett, slik at vi kan få en helhet. Og Finansdeparte­
mentet og jeg er selvfølgelig meget behjelpelige med å be­
regne hva de forskjellige forslagene betyr, for da kommer
baksiden av medaljen fram. Da kommer de utgiftene som
virkelig har stor betydning for næringsdrivende, for folk
i etableringsfasen, for folk med dårlig råd -- da kommer
renteregningen på bordet.
Vi har store utfordringer framover når det gjelder
klima. Vi kan ikke gi folk inntrykk av at bensin, diesel,
fyringsolje og andre fossile brensler kommer til å bli bil­
ligere framover. Det vi kan drive, er en rettferdig forde­
lingspolitikk og en aktiv distriktspolitikk gjennom andre
virkemidler som kan veie opp for dette. Så vil det at fossi­
le utslipp eller karbonutslipp har en pris, bidra til å utvikle
en ny teknologi som kan være med på å redde klimaet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:56:54]: Først til
statsråden: SSB har fått alle relevante informasjoner fra
Fremskrittspartiet. SSB har gått gjennom alle tallene, og
har konkludert med at med vårt alternative statsbudsjett
så ville renten gått ned, inflasjonen gått ned, og det ville
vært en mulighet for sentralbanksjefen til å sette renten
ned. Det har han slått fast to år på rad. Det er ingen grunn
til at statsråden skal riste på hodet, for det er faktum.
Denne saken dreier seg ikke om det. Det denne saken
dreier seg om, er drivstoffavgiftene og den plagingen som
Regjeringen påfører forbrukerne i dette land. Regjeringen
ønsker jo å øke drivstoffavgiften med 5 øre og 10 øre pr.
liter, og det utgjør kun 100 kr pr. gjennomsnittsbilist iføl­
ge Regjeringen. De hevder at det bør bilistene kunne tåle.
Hvorfor i all verden skulle bilistene tåle det? Etter at de
allerede har 7,50 kr pr. liter, så skal de tåle enda 5 øre og
10 øre? Når du tar den, så tar du den. Det er ingen grunn til
at bilistene skal finne seg i det, og det gjør de heller ikke.
Det er også derfor vi ser alle protestene rundt omkring.
Det er bare flertallet i denne salen som synes at dette er
helt all right. Folk der ute synes ikke det er all right i det
hele tatt, og derfor protesterer de.
Det er slik i dag at med de avgiftene vi har på bensin
og diesel, betaler gjennomsnittsbilisten 15 000 kr i året i
avgifter til den norske stat -- til den søkkrike norske stat,
oljelandet Norge, som flommer over av penger og olje,
og som aldri har vært så rikt. Dette mener statsråden er
en glimrende politikk. Det er en symbolpolitikk i miljøets
navn. Selv statsråd Solheim sier at 5 øre og 10 øre hjel­
per ingenting for miljøet. Det er en symbolpolitikk denne
regjeringen fører. Hadde Regjeringen virkelig ønsket noe,
og trodd at den kunne redusert bilismen, da ville den ha
satt opp avgiften med 20 kr pr. liter. Da hadde man sett
effekter, men det gjør ikke denne regjeringen. Det er en
populistisk regjering, som ikke tror på sin egen retorikk
engang.
Så sier regjeringspartiene at bilistene skal betale for
kostnadene ved å kjøre bil. Ja, hvem er det som har regnet
på denne kostnaden? Hvem er det som har regnet på hva
denne kostnaden faktisk er? Er det noen som har regnet
på inntektssiden til dette? Er det noen som har beregnet
hva bedriftene betaler og belastes for gjennom denne av­
giften? Er det noen som har beregnet hvilke fordeler det
er ved å kunne kjøre barn i barnehagen, til andre aktivite­
ter, eller kjøre og besøke mormor på søndag ettermiddag?
Er det noen som har tenkt på de samfunnsmessige forde­
lene dette har? Det regner man aldri på. Det er alle belast­
ningene på samfunnet man skal regne på. Jeg tror at folk
flest er lei av den type beregninger.
Folk flest ser at de trenger bilen, og at de kommer til å
benytte seg av bilen. Det vet også statsråd Halvorsen, og
derfor kan hun legge på avgiftene. Hun vet at folk er av­
hengige av bilen, og det er kanskje det siste de gir opp. I
oljelandet Norge bør man faktisk kunne redusere avgifte­
ne, slik at folk kan nyte godt av de fordelene dette landet
har, nemlig de store inntektene av all den oljen og gassen
vi selv produserer. Det er helt meningsløst at vi skal ha
noen av verdens høyeste olje­ og bensinpriser i dette lan­
det, når vi har alle de inntektene av all den oljen og gassen
som vi har.
Regjeringspartienes mest interessante merknad var at
varierende avgifter vanskeliggjør arbeidet med statsbud­
sjettet, som komiteens leder, Sandal, var inne på. Ja, tenk
det! Her skal vi sitte og vedta politikk, men fordi det van­
skeliggjør arbeidet med statsbudsjettet kan vi ikke ta ned
avgiftene! Hvordan skal folk flest reagere på den type
kommentarer og den type merknader? Vi kan altså ikke
redusere avgiftene, fordi arbeidet i Finansdepartementet
og i regjeringsapparatet blir så vanskelig -- vi får ikke satt
sammen statsbudsjettet på en ordentlig måte!
Det er helt meningsløst. Derfor reagerer også folk flest
der ute. De vil ikke finne seg i at vi ikke kan vedta re­
duksjon i avgiftene fordi sammensettingen av statsbud­
sjettet blir vanskelig. Da er det vi som må gjøre noe
med arbeidet vårt med statsbudsjettet. Det er vi, som sit­
ter i denne salen og Regjeringen, som kan gjøre noe,
slik at det arbeidet blir mulig å gjøre -- også med re­
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3584 2008

duserte avgifter og med fleksible avgifter, som vi fore­
slår.
Det er ingen fastsetting av pris, som representanten
Lundteigen er inne på. Det er flere elementer i bensin­
prisen. Avgiftene er ett element. Det er to andre elemen­
ter også, og der skal konkurransen foregå. Konkurransen
foregår ikke på avgiftene i dag, men på de to andre ele­
mentene. Derfor er det reell konkurranse på de to andre
elementene, selv om man prøver å forestille seg at det er
noe annet.
Fellesmerknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre florerer av selvmotsigelser. Det står at de muligens
vil vurdere å sette ned avgiftene. Det står faktisk at man
ønsker å sette ned avgiftene, men ikke så mye. I neste set­
ning sier de at man ikke kan sette ned avgiftene på grunn
av klimaavtalen med regjeringspartiene. Hva er det egent­
lig Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener om driv­
stoffavgiftene? Og til representanten Flåtten: Vil Høyre
være med på å sette ned drivstoffavgiftene i budsjettet for
2009?
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:02:12]: Både repre­
sentanten Flåtten og finansministeren har vore inne på det
eg siterte frå «Påskepakka» frå 1986, og viser til at vi har
ein annan situasjon i dag. Det var nettopp det som var mitt
poeng. Vi har i dag ein situasjon som er 180 grader mot­
sett. I 1986 fekk ein altså eit uføresett prisfall på råolje.
I dag har vi fått ein uføresett auke i råoljeprisen. I 1986
hadde vi eit stort budsjettunderskot, som var aukande. I
dag har vi eit enormt overskot på statsbudsjettet, som òg
er aukande, og som med dagens råoljepris kan komme opp
i over 100 000 kr pr. innbyggjar i Noreg.
Eg har igjen lyst til å sitere frå Innst. S. nr. 140 for
1985­1986, side 22:
«Disse medlemmer vil peke på at denne utviklingen
har gitt de som bruker bensin en utilsiktet økning i sin
kjøpekraft i forhold til de forutsetninger Regjeringen og
Stortinget bygget på ved fjorårets budsjettbehandling.»
I dag er situasjonen altså motsett. I dag har vi fått ein
uføresett reduksjon av kjøpekrafta. Når finansministeren
viser til renteutviklinga, er det altså eit blindspor. Vi legg
berre oljeprisen til grunn og ønskjer å redusere avgiftene
slik at ein får den pumpeprisen som var føresett i stats­
budsjettet for 2008. Då får bilistane den same kjøpekraf­
ta når det gjeld bensin som ein føresette for få månader
sidan. Det vil altså ikkje skape noko som helst anna press
på renteutviklinga enn det som var føresett.
Finansministeren viser til at dette forslaget vil auke ut­
giftene i budsjettet med 3 milliardar kr. Det er ikkje rett.
Dette vil ikkje auke utgiftene i budsjettet. Når vi redu­
serer avgiftene, vil det redusere inntektene i budsjettet.
Det er ein vesentleg forskjell òg i høve til renteutviklin­
ga.
Elles har representanten Drægni vist til at vi har så
høg kjøpekraft i Noreg at vi derfor må akseptere høge
avgifter og høge prisar. Då er mitt spørsmål: Kvifor skal
vi auke lønningane, auke kjøpekrafta, dersom alle andre
prisar følgjer etter?
Ulf Leirstein (FrP) [13:05:28]: Jeg tror folk flest uten­
for denne salen opplever at den virkeligheten som noen
her inne lever i, er veldig fjern fra hvordan den faktisk
er. Det er nå en rekke mennesker som reagerer når de ser
hvor høy pumpeprisen har blitt på bensin og diesel. At det
skal bli stemplet som populisme at Fremskrittspartiet tar
disse menneskene på alvor -- tar næringslivet på alvor, tar
på alvor at vi har et langstrakt land, at folk skal kunne bo
og virke i hele landet -- er bare helt utrolig.
Jeg konstaterer at spesielt SV på mange måter virke­
lig møter seg selv i døren -- også i denne debatten, som i
mange debatter hvor vi diskuterer dette med avgifter. SVs
talsmann her i dag, representanten Drægni, sier at han er
imot vårt forslag, og at man heller burde hatt et forslag om
at avgiftene på drivstoff burde gå opp når klimautslippe­
ne øker. Det fremmer ikke Fremskrittspartiet, sier Drægni.
Nei, det fremmer ikke SV heller. Hvis det faktisk er det
SV vil -- ha en mye høyere bensin­ og dieselpris ved å skru
opp avgiftene -- er det helt utrolig at ikke SV tar skrittet
fullt ut. Men det er selvfølgelig fordi dette er kjempe­
upopulært. Så spørsmålet er: Hvem er det som er populister
i denne saken? Jeg tror SV har store problemer. Det kan
man få bekreftet av de senere meningsmålingene.
Det som opprører meg litt i forhold til SV, er at finans­
ministeren før hun ble finansminister drev en valgkamp
hvor man var opptatt av de fattiges kår i Norge. I verdens
rikeste land har vi en god del mennesker som faktisk sli­
ter med å betale regninger, sliter med å få endene til å
møtes. Jeg har tidligere i denne salen sagt at jeg faktisk
trodde på finansministeren, at hun hadde et ønske om å
komme dem som har lite fra før av, i møte. Denne regje­
ringen har sviktet fullstendig i kampen mot fattigdom. Når
vi nå diskuterer drivstoffavgifter, er dette en ekstra stein
til byrden for en rekke mennesker. Vi opplever det når vi
får henvendelser, vi ser hvordan folk flest opplever dette.
En rekke mennesker i dette landet er faktisk helt avhen­
gige av bil. De er helt avhengige av bil for å få hverda­
gen til å gå i hop. Når det er blitt så dyrt som det nå er,
vil de som har lite fra før, og som er i en tøff situasjon,
få ytterligere problemer. Skjønner ikke SV og finansmi­
nisteren i dagens rød­grønne regjering at når man øker
avgiftene, rammer det blindt? Vi som har stortingslønn,
har råd til å betale de drivstoffprisene vi nå betaler. De
som har høye direktørlønninger, har råd til det, og mange
andre har det. Men vi har ganske mange tusen mennesker
i Norge som er avhengige av bil, som faktisk ikke har råd
til dette.
Vi har et næringsliv som nå er i ferd med å bli utkon­
kurrert på grunn av at denne regjeringen ikke ønsker å
ta grep når det gjelder drivstoffprisene -- som næringsli­
vet nå må betale. Vi har lange transportavstander for våre
produkter ut til det europeiske markedet, og næringsli­
vet kommer til å merke dette godt. Til syvende og sist
er det folk flest i Norge som kommer til å bli rammet
av denne uansvarlige avgiftspolitikken til regjeringspartie­
ne.
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3585
2008

Carl I. Hagen (FrP) [13:08:45]: I motsetning til de
fleste andre i salen deltok jeg i debatten 29. april 1986, og
husker meget godt hva den dreide seg om: Oljeprisen var
gått ned. Underskuddet på statsbudsjettet vokste, og olje­
inntektene gikk ned, og da prøvde man å rette opp det på
mange forskjellige måter. Vi var uenig i å øke bensinav­
giften, men enig i mange av de andre tingene. Nå har vi
altså, som Hagesæter sier, 180 grader motsatt situasjon.
Her glemmer finansministeren tydeligvis at det ikke
bare er snakk om prisene og inntektene og utgiftene på
statsbudsjettet, det ordinære. Hun glemmer helt at det som
har skjedd siden desember i fjor, da statsbudsjettet ble
laget, er at det er inntektene i statsøkonomien som har
vokst enormt som følge av de økte oljepriser. Hvis det er
populistisk å gjeninnføre den bensin­ og dieselpris i pum­
pene som Kristin Halvorsen la opp til da hun laget sitt
budsjett for 2008, var Kristin Halvorsen virkelig populist
i desember i fjor -- for da forutsatte hun at pumpeprisen
på bensin skulle være rundt 11 kr. Hadde hun ment at den
skulle være 13,5 kr, hadde hun økt avgiften på bensin med
2 kr i budsjettet for 2008.
Det Fremskrittspartiet gjør med sitt forslag, er å være
ansvarlig og gjenopprette det som Kristin Halvorsen og re­
gjeringspartiene anså som fornuftige og rimelige drivstoff­
kostnader i Norge for 2008. Vi gjenoppretter den situa­
sjonen. Noen spør av og til: Hvorfor gjør ikke andre land
det? Svaret er veldig enkelt: Andre land har ikke den mot­
satte virkningen av oljeprisøkninger og ­reduksjoner som
Norge har, fordi det -- stort sett -- bare er vi i Europa som er
et oljeland. Selv om oljeprisen og drivstoffkostnadene er
gått opp, kan ikke andre land redusere sine avgifter, for de
har ikke den inntektssiden i statsøkonomien som oljen gir
Norge. Det som har skjedd, er at siden desember i fjor har
vi ca. 80 milliarder kr nye uventede, uforutsette inntekter
gjennom oljebeskatningen, salget av SDØE­oljen. Og det
norske folk, som kanskje trodde at de av og til også skul­
le ha en fordel, hva har de fått? Jo, de har fått en økt reg­
ning, etter det Kristin Halvorsen anslo, på 7 milliarder kr
på årsbasis. Det har vært en inndragning fra det norske
folk tilsvarende 7 milliarder kr, og når vi da tillater oss
å gjeninnføre det som skulle være kjøpekraften, er ikke
det populistisk, det er det eneste fornuftige og ansvarlige
standpunkt. Det er leit at bl.a. Høyre ikke har lært av det
Kåre Willochs mannskap sa 29. april i 1986.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:12:03]: Jeg bad om
ordet til representanten Tybring­Gjeddes innlegg. Det at
Fremskrittspartiet er for lavere avgifter, er ikke noe nytt.
Det var derimot noe klargjørende at representanten, som
er veldig opptatt av konkurranse, hyllet konkurransen på
bensin sånn som den fungerer i Norge i dag. Det kom
noe overraskende når vi kjenner til at bensinselskapene
setter ned prisen samme dag i uka og på samme klokke­
slett. Det tyder vel på noe ganske annet enn en fungerende
konkurranse.
Det jeg imidlertid synes var det mest interessante ved
representanten Tybring­Gjeddes innlegg, er at han ikke er
med på forslaget om varierende drivstoffavgifter. Det ble
heller ikke fulgt opp av representanten i forslaget. Det
tyder jo på at det som var dagens tema, de varierende av­
giftene, er et forslag som representanten Tybring­Gjedde
ikke kan støtte.
Det er blitt sagt at markedet rammer blindt. Ja, mar­
kedet rammer blindt, det rammer blindt begge veier. Det
rammer blindt begge veier når det gjelder de mål som skal
nås. Derfor sa jeg i mitt første innlegg at det er viktig å
nyansere denne debatten. Vi må sikre at vi kan greie å
korrigere markedet slik at en kan utøve et lederskap, slik
at de nødvendige positive tiltak kommer til, og slik at vi
greier å redusere forbruket av lagerenergi samtidig som
vi sikrer fordelingsmessige og miljømessige hensyn, som
skal komme framtida til gode. Det er den utfordringen vi
står overfor. Derfor er flertallets merknader det som er det
ansvarlige. Fremskrittspartiets billige retorikk om lave av­
gifter kjenner vi -- den har vi hatt bestandig, og det er ikke
minst lite aktuelt i dagens situasjon.
Svein Flåtten (H) [13:14:09]: Jeg skal ikke forlenge
debatten unødig, jeg forsøker bare å være høflig og svare
på de spørsmålene jeg har fått.
Først til representanten Tybring­Gjedde, som syntes at
vår merknad var tvetydig. Jeg tror den reflekterer litt av
det som er folks problem oppe i dette -- avgiftene, kostna­
den på den ene siden, og ansvaret for miljøet på den andre
siden. Det tror jeg ikke bare gjelder i dette hus. Det tror
jeg faktisk gjelder blant veldig mange mennesker. Jeg tref­
fer også en del som ikke er politikere, jeg treffer faktisk
ganske mange, fra næringsliv og ellers. Jeg treffer ganske
mange som, la meg si det slik, har et noe mer reflektert
syn på dette enn representanten Christian Tybring­Gjedde.
Så fikk jeg et direkte spørsmål om vi vil sette ned driv­
stoffavgiftene i budsjettet for 2009. Til det vil jeg gjerne
si at vi alltid vurderer reduksjoner av både skatter og av­
gifter, men vi gjør det i en samlet, total økonomisk vurde­
ring, hvor ikke minst ansvar for veldig mange andre for­
hold som rente, kostnadsutvikling osv. er viktig. Vi må ha
økonomisk stramme budsjetter, som gjør at ikke annen ut­
vikling i samfunnet går i en gal retning. Det hjelper egent­
lig ikke å stå og fylle billig bensin hvis man har mistet
jobben, ikke greier å betjene lånet i banken, osv.
Så til slutt tilbake til Hagesæter og «Påskepakken». Jeg
snakket ikke om enkeltmenneskers situasjon, jeg snakket
om landets situasjon, som jeg mener var helt annerledes i
1986 enn det den er i dag. Det har vi for så vidt også fått
bekreftet av representanten Hagen, som ikke bare levde
da, han var til og med til stede i denne sal og behandlet
saken -- og voterte også. Forskjellen er at vi den gangen
ikke var verdens rikeste land, og det var heller ingen som
snakket om det.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:17:14]: Jeg vil gjer­
ne invitere Stortinget til å løfte blikket litt. Vi har noen ut­
fordringer når det gjelder den globale oppvarmingen som
langt overgår det som er dagens pris på bensin og diesel,
og som ikke skyldes avgiftene, men som skyldes prisen på
verdensmarkedet. Hvis vi ikke klarer å stanse økningen i
den globale oppvarmingen, kommer kostnadene for oss til
å være mye, mye større framover.
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3586 2008

I går traff jeg en av dem som er premissleverandører
for dette, Nick Stern, som nettopp har sagt at hvis vi kla­
rer å investere nå for å unngå økte klimaproblemer, er det
billigere enn å ta kostnadene ved ikke å gjøre noe. I den
sammenhengen må vi bare si rett ut: De fleste må belage
seg på at prisen på oljeprodukter, bensin og diesel, kommer
til å være høyere i årene framover.
Det kommer til å virke, for det kommer til å gjøre at
de som produserer biler, legger seg i selen for å produse­
re biler som bruker mindre drivstoff. De som er opptatt av
alternative drivstoff, kommer til å legge seg i selen for å få
opp flere alternativer og andre typer biler. De som er opp­
tatt av å spare penger på å varme opp husene sine, kom­
mer til å få opp andre alternativer. Vi kommer til å klare
å få til dette med å legge om for å gjøre verden til et mer
klimavennlig sted, men det krever at vi også bruker noen
virkemidler. Ett av de virkemidlene som alle som slåss mot
global oppvarming, er opptatt av, er at vi må få én pris på
karbonutslipp, eller klimautslipp, fordi det er de utslippene
som er drivkraften i den globale oppvarmingen.
Det er ikke noe rart at Fremskrittspartiet ikke er opp­
tatt av dette, for Fremskrittspartiet tror ikke at den globale
oppvarmingen er menneskeskapt. Fremskrittspartiet er de
som tør å se barnebarn og oldebarn i øynene og si: Dette
bryr vi oss ikke om! At den kostnaden for dem som kom­
mer etter oss, kan være mye større enn det vi opplever i
dag, bryr de seg ikke om. Det er en uansvarlig politikk
for framtiden. Det kan vi ikke ha. Men vi må drive forde­
lingspolitikk, og vi må sørge for at vi fordeler rettferdig
på en slik måte at de som rammes hardest, har lettelser på
andre områder.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, må jeg også si at det
er de rareste økonomiske teorier som er ute og går her. Det
virker som de har ett styringsmål, og det er prisen på ben­
sin og diesel. Hvis det var slik at det var ett styringsmål,
måtte de jo si: Vi har anslag i statsbudsjettet for lønns­
oppgjøret og lønnsveksten -- det viser seg at det lå lavere
enn det lønnsoppgjøret faktisk ble. Skal man dra inn de
pengene da? Slik fungerer det jo ikke! Det er den totale
summen vi bruker i norsk økonomi, som til syvende og
sist avgjør hva folk har å forholde seg til, enten det gjelder
renteutgifter eller drivstoffutgifter.
Carl I. Hagen (FrP) [13:20:48]: Jeg vil faktisk anbe­
fale Kristin Halvorsen å lese en god del av debatten den
29. april 1986. Da vil hun bl.a. se at jeg gjorde en av mine
største politiske tabber i min lange historie i begynnelsen
av den debatten.
Jeg vil gjerne ta opp med Kristin Halvorsen dette med
fordelingspolitikk og minne om noe Trygve Hegnar skal
ha sagt. Han ønsket at Kristin Halvorsen fikk gjennom­
slag for en dramatisk økning av bensinavgiften for å få
prisene opp, slik at han ikke måtte kjøre så mye i kø. Da
ville nemlig de med dårlig råd måtte slutte å kjøre bil.
Det er det som er fordelingsvirkningen av å bruke pris­
mekanismen, når man stilltiende unnlater å redusere ben­
sin­ og dieselavgiften for å få den prisen som var planlagt
kjøpekraftsmessig for det norske folk i desember i fjor.
Det går først og fremst ut over dem med dårlig råd,
mens de som har god råd, bare får gleder, og koser seg. Så
hvordan SV hele tiden kan tale for enda større økninger i
bensin­ og dieselpriser, forstår jeg ikke. Vi i Fremskritts­
partiet har forsøkt å løfte minstepensjonistene ved mange
pensjonistoppgjør. Det er faktisk også minstepensjonister
som kjører sin gamle bil, som nå kanskje må redusere sin
livskvalitet og sin levestandard. På samme måte må små­
barnsforeldre, som har skyhøye bokostnader, i hvert fall
i de store byene, slite for å få endene til å møtes, takket
være Kristin Halvorsen, som har bidratt til å sette opp ren­
ten. Så vidt jeg vet, har det nå skjedd 12 ganger fra hun
tiltrådte som finansminister. Fordelingsvirkningen av den
politikken som Kristin Halvorsen, står for som finansmi­
nister, går først og fremst ut over dem med dårlig råd. Nå
hadde hun sjansen til å stå fram og si: Norge som nasjon
har fått 80 milliarder flere kroner i kassa som følge av økte
oljepriser. Det er vi veldig glad for. Da vil vi bruke noe av
dette til å bedre forholdene for dem med dårlig råd.
Istedenfor å hindre at det norske folk og norsk næ­
ringsliv skal få økte drivstoffkostnader, som igjen medfø­
rer økte priser, velger hun altså å være en passiv tilskuer.
Hun synes at det er helt greit at de med dårlig råd får det
verre -- mens Trygve Hegnar, Stein Erik Hagen, Kristin
Halvorsen og jeg kanskje kan slippe å stå så mye i kø når
vi skal til jobben.
Det er leit at det er så liten oppfølging av den forde­
lingspolitikken Kristin Halvorsen i veldig mange år har
snakket om fra denne talerstolen. Nå hadde hun mulighet
til å gjøre noe med det, nemlig ganske enkelt benytte noen
av de 80 milliardene til å redusere ulempene for dem med
dårlig råd i Norge.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:24:14]: Først til
representanten Lundteigen: Selvfølgelig støtter jeg flek­
sible og varierende drivstoffavgifter. Jeg skjønner ikke
hvor representanten har fått det fra at jeg ikke gjør det.
Så til statsråden som plutselig tok på seg den interna­
sjonale, globale miljøhatten. Den har hun ikke hatt på før
i debatten. Da hun fant ut at hun hadde litt dårlige argu­
menter, tok hun på seg den hatten. Hvis statsråden fak­
tisk mener at de norske bilistene og den norske bilbru­
ken er et vesentlig bidrag til den globale oppvarmingen,
som hun påpekte, burde jo statsråden sette opp prisen til
20 kr pr. liter og få folk til å slutte å kjøre bil, alternativt
bruke gamle dagers SV­politikk og forby bilbruk. Da red­
der man miljøet. Da redder man verden. Det går kanskje
litt galt rundt omkring, men hun redder jo verden! Det er
jo dette, som hun sier, som er den store, globale utfordrin­
gen, som vi alle må ta på alvor. Ta den på alvor, da! Stats­
råden har flertall her i salen. Hun kan ta den på alvor, men
hun gjør det jo ikke! Da kan man ikke argumentere mot
Fremskrittspartiet og si at vi er uansvarlige. Det er stats­
råden som sitter med makten og kan ta det ansvaret hun
faktisk har fått av det norske folk.
Så til representanten Flåtten og Høyres merknader. Jeg
forstår at dette er en vanskelig sak for Høyre. Da bør
man iallfall være lite grann mer presis i merknadsbruken.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre skriver i det første
avsnittet i merknadene at det er uheldig at bileiere og næ­
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3587
2008

ringsliv i Norge opplever høyere kostnader enn i sammen­
lignbare land. Men i neste setning sier de at miljøeffekten
av økt transport er så negativ at utfordringen må tas veldig
alvorlig. Hva betyr så det? I neste avsnitt sier de samme
partiene at de vanskelig kan støtte et forslag om å redusere
drivstoffavgiftene «så vidt mye» som ligger i forslaget. Da
skulle det være interessant å vite hvor mye partiene fak­
tisk er villige til å redusere avgiftene med. Det er åpenbart
at de er villige til å redusere dem -- det står det faktisk --
bare ikke så mye som Fremskrittspartiet foreslår. I neste
setning hevder de samme partiene at de ikke kan reduse­
re avgiftene overhodet på grunn av klimaforliket med de
rød­grønne, og at de faktisk ønsker å øke dem. I utgangs­
punktet synes de avgiftene er høye, så ønsker de å redu­
sere dem, så ønsker de ikke å redusere dem -- og så øn­
sker de å øke dem. Det er ingen sammenheng her. Det er
åpenbart at det er tre partier som har prøvd å sy sammen
merknadene sine, men de rimer dårlig. Jeg vil gjerne vite
hva som er Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres syn
på drivstoffavgiftene nå og i statsbudsjettet for 2009. Kan
man komme med noen hint om det?
Dette har ikke noe med renten å gjøre, som Flåtten var
inne på. Det dreier seg ikke om det. Det dreier seg om å
gi folk flest noe billigere drivstoffavgifter, slik at man kan
nyte dagen bedre enn i dag, istedenfor å betale 15 000 kr
i årlige drivstoffavgifter til den norske stat -- som allerede
er søkkrik.
Ulf Leirstein (FrP) [13:27:26]: Debatten tok en meget
interessant vending da finansministeren prøvde å dra opp
jokeren fra kortstokken, som altså er klimaforliket og
verdens største trussel, nemlig klimatrusselen.
Man skal altså redde verden ved å øke drivstoffavgifte­
ne. Jeg antar at det som ligger til grunn for SV­represen­
tantenes retorikk, er at ved økte avgifter går bilbruken ned,
det blir mindre utslipp, og man redder verden. Problemet
er hvordan finansministeren faktisk har presentert det re­
viderte budsjettet vi skal behandle om et par ukers tid, for
Stortinget. Man legger på avgiftene og regner med at alt
som legges på avgiftene, kommer inn som netto inntekt
til staten -- ergo kommer folk til å bruke bilen like mye
som tidligere. Dette har ingen innvirkning. De henholds­
vis fem og ti ørene vil ikke få noen innvirkning på folks
bilbruk, men de vil ramme dem som har lite fra før, for
dette kommer på toppen av skyhøye oljepriser -- og ergo
vil veldig mange oppleve en tøffere hverdag.
Hvis det er slik at finansministeren mener noe med det
hun sa i sitt forrige innlegg, at bilbruken skal kraftig ned,
har vi noen som har regnet på hva finansministeren må
fremme av forslag. Transportøkonomisk institutt har vel
vært ute i media og sagt at prisen på bensin og diesel i
hvert fall må opp i 25 kr pr. liter. Hvis det er det SV vil,
forundrer det meg stort at ikke SV nå bare rett og slett
innrømmer det. Eller er det noe man skal innrømme etter
neste valg, hvis de mot formodning skulle bli gjenvalgt og
fortsette i de statsrådstolene de i dag innehar? Er det da de
skal komme med dette? Det er jo tydelig at finansminis­
teren forbereder det norske folk på et eller annet. Finans­
ministeren sier helt klart i Stortinget at folk må regne med
at drivstoffet vil bli dyrere og dyrere i årene framover. Det
behøver altså ikke bli veldig mye dyrere i årene framover
hvis man bruker avgiftspolitikken til å sette ned avgiftene
framfor å sette dem opp. Jeg vil gjerne at finansministe­
ren snart innrømmer hvor dette skal ende. SV, finansminis­
teren og dagens rød­grønne regjering vil altså ikke bruke
avgiftspolitikken til å redusere drivstoffprisene når olje­
prisene går opp. Man ønsker å skyve klimaforliket foran
seg. Ergo ønsker man å få priser på et helt annet nivå enn
det vi ser i dag. Det hadde vært veldig greit for det nors­
ke folk, ikke minst for norsk næringsliv og for alle som
er bosatt i distriktene og som i dag betaler 13--14--15 kr
pr. liter, at SV og finansministeren nå sier helt klart hvor
dette skal ende.
Jeg er glad finansministeren har tegnet seg på talerlis­
ten til ytterligere et innlegg, ikke bare for å svare på det
-- hvis hun vil svare på det -- men også for å kommente­
re det aspektet vi nå hadde med hensyn til fattigdom. Det
blir ikke nevnt fra finansministeren lenger, og jeg håper at
hun nå kan si om hun ikke ser at det er en del mennesker
som sliter med de drivstoffprisene vi nå har.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:30:48]: Jeg synes det
var oppfriskende og stimulerende at vi fikk en skikkelig
politisk debatt, for jeg har vært i mange runder i Stortin­
get i det siste uten at det har vært noe særlig temperatur i
salen. Denne diskusjonen går mange steder, og det er flott
at den tas her.
Men jeg må si at jeg ikke slutter å forundres over
hvordan Fremskrittspartiet gambler med framtiden på mil­
jøområdet, og hvordan man undervurderer folk som er
opptatt av to ting -- som SV er -- nemlig både rettfer­
dig fordeling og å ta ansvar for framtiden. Også minste­
pensjonister har barn og barnebarn og oldebarn. De er
jo også opptatt av å få til en mer forsvarlig miljøpolitikk
framover, sånn at de slipper kostnadene ved de store tem­
peraturøkningene som det ligger an til hvis ikke vi gjør
noe.
Derfor må vi ha to tanker i hodet samtidig. Det ene er
å føre en forsvarlig ansvarlig miljøpolitikk for framtiden,
og det andre er å drive en rettferdig fordelingspolitikk. Her
seiler Fremskrittspartiet under så falskt flagg at det nesten
ikke er til å tro. Det er jo ikke sånn at SV i noen særlig
grad sponses av Stein Erik Hagen eller noen av de andre
pengesterke kreftene i samfunnet. Det er vel Fremskritts­
partiet som får en del gaver av dem -- og det er vel fordi
Fremskrittspartiet f.eks. vil fjerne formuesskatten, som gir
de hundre rikeste menneskene 7 mill. kr i skattelette hvert
år -- hver og en av dem.
Nå har vi hatt et meget godt, solidarisk trygdeoppgjør
som har gjort at enslige minstepensjonister og minstepen­
sjonister som bor sammen med minstepensjonister, har fått
en økning på 16 000 kr. Jeg er veldig glad for det. Det er
god fordelingspolitikk.
Vi driver også rettferdig fordelingspolitikk på mange
andre områder, enten det gjelder inntektsskatt eller det
gjelder tilskudd, og vi har en fordelingspolitikk som ikke
minst dreier seg om at vi har gode velferdsordninger som
alle kan nyte godt av. Det er rett og slett sånn at hvis Frem­
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3588 2008

skrittspartiet tror at den mest ansvarlige politikken for
framtiden er å ha én tanke i hodet, og det er lavest mulig
pris på bensin og diesel, da kommer vi ingen vei. Man
må nemlig ha minst to tanker i hodet: det ene er rettfer­
dig fordelingspolitikk, og det andre er en forsvarlig mil­
jøpolitikk for framtiden. Da vet vi at vi må forandre oss,
mange av oss. Vi må legge om. Så må vi samtidig sørge
for at vi klarer å drive en rettferdig fordelingspolitikk.
Nå tror jeg også at en del av de som står og er litt ir­
riterte foran bensinpumpene, ikke er irriterte over en 10­
øring eller en 5­øring i økning på avgiftene. Det er 2 kr på
strekningen (presidenten klubber) Oslo--Trondheim. Men
jeg tror de samme menneskene også er bekymret for fram­
tidens miljøsituasjon, og for hvordan vi skal ta ansvar for
den. Da må det være den store bekymringen (presidenten
klubber igjen) for de store utfordringene som vinner, og så
må vi ta fordelingsdiskusjonen, hvordan vi skal klare å for­
dele (presidenten klubber igjen) byrdene rettferdig videre
framover.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:34:33]: Eg vil først
knyte nokre kommentarar til det finansministeren sa. Ho
meiner at Framstegspartiet berre har ein tanke i hovudet.
Eg vil heller seie det slik at det verkar veldig ofte på oss
som om finansministeren berre har ein tanke i hovudet,
nemleg korleis ein skal auke avgiftene mest mogleg, og
korleis ein skal flå det norske folk.
Vi ønskjer derimot å gå motsett veg, som vi har vist
med dette forslaget, og redusere avgiftene.
Representanten Flåtten viste her til at det var annleis i
1986. Vi var ikkje verdas rikaste land då. Det er sjølvsagt
heilt riktig. No er vi det, og det er interessant at Høgre bru­
ker den retorikken som dei brukte då statskassen mang­
la pengar og det var snakk om å auke avgifter. Men når
statskassen renn over av pengar og det er snakk om å re­
dusere avgifta, gjeld altså ikkje denne argumentasjonen og
logikken på same måte.
Reidar Sandal (A) [13:35:49]: Eg dristar meg til
nokre synspunkt i denne debatten, sjølv om eg ikkje var til
stades og deltok her i debatten om drivstoffavgifta i Stor­
tinget 29. april 1986, som ein annan har betona sterkt at
han hadde erfaring frå.
Eg merka meg at representanten Tybring­Gjedde prøv­
de å latterleggjere det synspunktet som alle i finanskomi­
teen -- unnateke Framstegspartiet -- har peika på, at bud­
sjettmessige prioriteringar må vurderast på normal måte
i dei årlege statsbudsjetta, og at det òg har relevans for
denne saka.
Eg merka meg òg at Thybring­Gjedde framførte dette
synspunktet med uvanleg høg stemme, og det seier for så
vidt ikkje lite. Eg vil minne om at alle, både noverande
og tidlegare regjeringsparti, står bak denne merknaden og
denne grunngjevinga, og eg meiner det er ingen grunn til
å prøve å latterleggjere ho.
Så har eg merka meg at Framstegspartiet i fleire de­
battar den seinare tida har hevda at ein familie som køy­
rer 20 000 km med bilen sin i året, får ein kostnadsauke
på minst 6 000 kr. Den formuleringa har vore brukt opp­
til fleire gonger. Dersom vi legg til grunn at denne bilen
brukar 0,7 liter pr. mil, tilsvarar dette ein auke i prisen
på bensin og autodiesel på 4 kr -- 4 kr! Eg vil minne om
at sidan kostnadene for ein familie er avhengige av pri­
sen gjennom heile året, ikkje berre prisen på dei dagane
som har rekordhøg notering, blir dette reknestykket veldig
skeivt. Meir relevant er f.eks. å sjå på gjennomsnittspri­
sen dei første fire månadene i 2008 samanlikna med gjen­
nomsnittsprisen i same perioden året før. Dersom vi legg
den føresetnaden til grunn, viser tala at prisen aukar med
kr 1,80, altså under halvparten av det skremmebiletet som
Framstegspartiet sine representantar har stått fram med i
media gong etter gong dei siste døgna.
Eg synest det er rett å peike på dette. Eg likar òg tung
politisk debatt, men vi står sterkare dersom vi har eit no­
kolunde sakleg fundament for ein del av dei påstandane
som blir sette fram.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:38:50]: Jeg registrerer
at finansministeren kommer med veldig sterke ord om
Fremskrittspartiets klimapolitikk, men åpenbart ikke har
satt seg inn i den, utover å dyrke fordommer. Hvis finans­
ministeren hadde lest Fremskrittspartiets omfattende for­
slag om hvordan Fremskrittspartiet vil innfri Kyoto­avta­
len, ville hun forstått logikken i at det faktisk er mulig å
sette spørsmålstegn rundt årsaker, konsekvenser og om­
fang og samtidig ha en føre­var­tilnærming til dette. Det
må gå an å vise til at det er mange forskere rundt i ver­
den som er kritiske til den politisk korrekte holdningen til
FNs klimapanel. I USA er det en mulighet for å skrive seg
på et opprop, som er begrenset til at du skal ha en natur­
vitenskapelig bakgrunn -- erfaring, jobb eller utdannelse.
31 000 mennesker har skrevet seg på denne. Det skal en
altså ikke legge vekt på, men når en økonom uttaler seg,
da er det noe en skal legge vekt på.
For en måned siden hadde Fremskrittspartiet et klima­
seminar på Stortinget. Vi inviterte tolv forskere med ulike
synspunkter. Seminaret viste veldig tydelig at det er uenig­
het om konsekvenser og omfang, men at alle tar problem­
stillingen på alvor. Dessverre klarer ikke finansministeren
å ta hensyn til at folk som er uenige med henne selv, fak­
tisk kan ha faglige begrunnelser og et like stort hjerte for
miljøspørsmål.
Jeg registrerer at når justisminister Storberget i en kro­
nikk i VG for et par uker siden begynte å linke klimaend­
ringer opp mot jordskjelvet i Kina som en årsaksforkla­
ring, er det ingen miljøvenner som går ut og sier at her
drar en argumentasjonen litt vel langt. Heller ikke finans­
ministeren sier at dette er en usaklig måte å debattere på.
Det er kun når folk setter spørsmålstegn ved om Regjerin­
gens egen politikk er riktig, at en blir kalt klimabølle med
lite kunnskap.
La meg vise til at Fremskrittspartiet i fjor på denne
tiden fremmet et omfattende forslag for reduksjon av CO 2 ­
utslipp. Forslaget hadde 34 konkrete tiltak og prinsipiel­
6. juni -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Korsberg, Hagesæter og Leirstein om reduksjon
av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008
3589
2008

le avklaringer. Vi støtter Mongstad, og vi støtter satsingen
på fornybar energi. Vi har en rekke punkter rundt sam­
ferdselspolitikken om bedre samspill mellom vei og bane,
bedre samspill mellom privatbil og kollektivtrafikk. Men
vi våger å sette spørsmålstegn ved om noen av forslagene
som også blir fremmet i denne debatten, har noen nytte­
verdi, sånn som det enorme kjøret en har hatt for å inn­
føre omsetningskrav for biodrivstoff så fort som mulig,
hvor Regjeringen heldigvis nå ser ut til å snu, etter massiv
protest.
Men det vi også kritiserer, er at den bensinsavgiftsøk­
ningen som Regjeringen har foreslått, ikke har noen mil­
jøeffekt. Da er det helt feil når finansministeren i media
kaller dette for et viktig klimatiltak. Til og med miljømi­
nisteren har jo avskrevet dette med at det har ingen effekt.
Det er rart at når det var greit for miljøet med en bensinpris
på 11 kr i fjor høst da budsjettet ble lagt, er det altså mil­
jømessig uforsvarlig når Fremskrittspartiet foreslår å opp­
rettholde prisen. Finansministeren har litt å forsvare når
det gjelder hvorfor dette har endret seg sånn over et halvt
år.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:42:07]: Jeg skjønner
at undertegnede nok har undervurdert den historiske dato­
en 29/4­1986. Jeg skjønner at det kommer nesten på linje
med visse andre datoer som vi vel har lært litt mer om enn
undertegnede har om 29. april 1986. Men at det fortsatt
har virkning i 2008, skjønner jeg jo ut fra debatten.
Vi står selvfølgelig fra Kristelig Folkepartis side bak
innstillingen. Jeg synes nesten det blir en litt absurd debatt
hvis denne marginale økningen skal være vår tids største
utfordring, som enkelte nå legger til grunn skal velte en
privatøkonomi. Det tror jeg neppe.
Samtidig må jeg si at det er klart at Fremskrittspartiet
har fått los. De har fått los fra gode meningsmålinger, men
de har også fått los ved hjelp av enkeltpersoner i regje­
ringspartiene, som er så dypt bekymret for visse avgifts­
økninger at man utvider det så til de grader som man har
gjort. Det er klart at det gir blod på tann både for Frem­
skrittspartiet og andre. Det må enkelte i regjeringspartiene
også ta et ansvar for.
Christian Tybring­Gjedde var opptatt av merknaden
vår. Det som er relevant, og som sies fra vår side, er at vi
følger opp et forlik vi har inngått med regjeringspartiene.
Det står vi faktisk ved.
Jeg er også opptatt av fordeling. Men det er mange i
dette landet som ikke engang har råd til bil. Kanskje vi
heller skulle bruke tid og krefter på hvordan vi skal bedre
deres levestandard. Og det kan representanten Tybring­
Gjedde være forvisset om, at den økningen vi får via disse
avgiftene, skal vi bl.a. bruke til å sørge for at de som virke­
lig trenger det mest, får mer. Jeg er enig med Fremskritts­
partiet i at det er dårlige spor i revidert av noen som helst
satsing for dem som trenger det mest i vårt samfunn.
Ut fra dette håper jeg Tybring­Gjedde har forstått hvor
vi står. Noen forskuttering av budsjettet for 2009 tror jeg
ikke han får her, annet enn at vi står ved de avtaler vi
har inngått. Det som vel dessverre er et faktum, er at
Fremskrittspartiet ikke inngår avtaler som har en side ved
seg som gjør at man av og til må stå opp for upopulære
standpunkter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3591)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Før Stortinget går til votering, vil statsråd
Kristin Halvorsen overbringe 5 kgl. proposisjoner.
S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n overbrakte
5 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Innstilling S. nr. 240 (2007--2008) -- Innstilling fra kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen vedrørende terrorangrepet
på hotell Serena i Kabul 14. januar 2008 -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har fra Gjermund Hage­
sæter satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige end­
ringer i skatteloven slik at forskningsinstitutter som
mottar statlig basisbevilgning, fritas fra skatteplikt.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige end­
ringer i skatteloven slik at forskningsinstitutter ikke
kan pålegges tilbakevirkende skatteplikt for perioden
2001--2007.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:64 (2007--2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Linda
C. Hofstad Helleland, Hanne Dyveke Søttar og Hans
Olav Syversen om å innføre skattefritak for forsknings­
6. juni -- Voteringer
3590 2008

institutter som mottar basisbevilgning fra staten -- vedtas
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 53 mot 44
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.48)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Jørund Rytman på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen heve beløpsgrensen for
tollfri import fra 200 kroner til 1 000 kroner med virk­
ning fra og med 1. juli 2008, samt at beløpsgrensen
jevnlig blir oppjustert i tråd med konsumprisindek­
sen.»
Det vil først bli votert alternativt mellom dette forslaget
og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:72 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Ulf
Leirstein, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman om
heving av grensen for tollfri import til 1 000 kroner
-- vedtas ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 75 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.55)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 1, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats­
budsjettet for 2009 med en oppjustert beløpsgrense for
tollfri import på om lag 400 kroner.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å
støtte forslaget subsidiært. -- Det nikkes.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.26)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hage­
sæter satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I
I Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen
for budsjetterminen 2008 gjøres følgende endringer
med virkning fra 1. mai 2008:
Avgift på motorvogner
V. Avgift på bensin
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
Fra 1. mai 2008 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) kr 2,28
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel) kr 2,32
c) for annen bensin: kr 2,32
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn
(autodieselavgift)
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
1. mai 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales
med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel) kr
1,30
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel)
kr 1,35
c) for annen mineralolje: kr 1,35
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om inn­
føring av et system for drivstoffavgifter som er fleksi­
belt, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og
motsatt, slik at utsalgsprisen ikke i vesentlig grad endres
som følge av endringer i oljeprisen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget
og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:78 (2007--2008) ­ representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Øyvind Kors­
berg, Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein om reduk­
sjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret 2008 -- vedtas
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 75 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.17)
6. juni -- Voteringer 3591
2008

S a k n r . 5 [13:57:26]
Referat
1. (268) Trygdeoppgjeret 2008 (St.prp. nr. 65 (2007­
2008))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (269) Endringar i Regulativ for tillegg mv. til utskrivne
vernepliktige mannskap (St.prp. nr. 67 (2007­2008))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
3. (270) Endringar i statsbudsjettet for 2008 som følgje
av takstoppgjera for legar, psykologar og fysiotera­
peutar (St.prp. nr. 66 (2007­2008))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
4. (271) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet 2008 mv. (St.prp. nr. 68 (2007­2008))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen.
5. (272) Jordbruksoppgjøret 2008 -- endringer i statsbud­
sjettet for 2008 m.m. (St.prp. nr. 69 (2007­2008))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
6. (273) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2007,
eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssam­
arbeid (St.meld. nr. 29 (2007­2008))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.58.
6. juni -- Referat
3592 2008