Møte fredag den 30. mai 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 87):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om Tingenes tale. Universitetsmuseene
(Innst. S. nr. 247 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 15
(2007­2008))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av Det euro­
peiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)
2008­2013
(Innst. S. nr. 251 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 56
(2007­2008))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 23. mai
2008 (jf. Innst. O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen endre opplæringsloven
slik at de som ønsker å fullføre videregående opp­
læring, får en rett til slik utdanning uavhengig av
alder.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 23. mai
2008 (jf. Innst. O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i opp­
læringsloven slik at elever som har behov for en ta­
lespråklig utvikling, sikres de samme rettigheter som
elever som trenger tegnspråklig utvikling eller alter­
nativ og supplerende kommunikasjon (ASK).»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
oversendt fra Odelstingets møte 23. mai 2008 (jf. Innst.
O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet
for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldre­
utvalget for grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig
til å kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområde­
ne.»
6. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. mai 2008
(jf. Innst. O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide for­
slag til bestemmelser som forplikter videregående
skole til foreldresamarbeid.»
7. Referat
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
fremsette et representantforslag.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:00:35]: Jeg har den glede
på vegne av representantene Per Egil Evensen, Jan Henrik
Fredriksen og meg selv å fremme forslag om innføring av
en årlig sykehusproposisjon.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:00:57]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomite­
en om Tingenes tale. Universitetsmuseene (Innst. S. nr. 247
(2007­2008), jf. St.meld. nr. 15 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Odd Einar Dørum (V) [10:01:59] (ordfører for
saken): Stortingsmeldingen Tingenes tale, om universi­
tetsmuseene, er godt mottatt i fagmiljøene og godt mottatt
i stortingskomiteen. Det er den nøkterne oppsummeringen
av innstillingen.
Så er det slik at de to avgjørende forholdene som mel­
dingen tar opp, og som komiteen også understreker, er at
universitetsmuseene har et klart samfunnsansvar, og at de
er avgjørende i et viktig allmenndanningsperspektiv. De
bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved mu­
seene er ett av flere viktige områder som omtales, og dette
er etter komiteens mening det mest kritiske i forbindel­
se med universitetsmuseenes nåværende situasjon. Det er
dette en samlet komite sier om hensikten med museene,
og om hva som er det mest kritiske for museenes virke.
Komiteen står også samlet om hvor viktig museene er
for å sikre samfunnets behov for kunnskap om vår natur
og kulturarv.
Så går vi inn på noen konkrete museer, som jeg kom­
mer tilbake til. Vi har bl.a. omtalt det arbeid som er i gang
med et universitetsmuseum i Stavanger. Jeg har ikke noe
å tilføye der utover det som står i innstillingen.
Det er også slik at komiteen finner grunn til å under­
streke det som står i meldingen, at universitetsmuseene
må utvikle et godt forhold, og gjerne et tettere forhold,
med universitetene når det gjelder forsknings­ og utvik­
lingsarbeid. Veksthuset på Tøyen er f.eks. en imponeren­
de genbank. Det er ikke bare et arkiv over levende planter
og andre forhold som har med naturen og livet i naturen
å gjøre, men også en stor genbank, et stort arkiv. Det er
noe som dekker behovet hos publikum. Det er noe som
dekker behovet hos unge mennesker, slik at de kan møte
ulike deler av samfunnslivet med nysgjerrighet.
Når det gjelder de ulike museene, skal jo de vise seg
fram på en god måte ikke bare internt for sine egne, men
også utad på en skikkelig måte. I den sammenhengen
snakker man gjerne om museenes basisutstillinger. Jeg har
selv vært på en knapp befaring sammen med noen andre
i komiteen, bl.a. på Kulturhistorisk museum her i Oslo,
og det er klart at det er trangt der. Det er trangt der det
skal vises fram, og plassen brukes jo med stor fantasi
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene
3444 2008

-- det må man gi til dem som gjør jobben. Det er også klart
at når man ser hva som er lagret i kjelleren, er det mye
som kunne vært vist fram som ikke vises fram. Når man
også samtidig kjenner til magasinforholdene, understrekes
jo de kommentarene som komiteen har i sin enstemmige
innstilling.
Når det gjelder disse basisutstillingene på museene,
som altså er en levende framstilling av deres grunnoppga­
ve, sier et mindretall i komiteen, representantene fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, at vi
mener at kostnadene knyttet til fornying av utstillingene
ikke bare skal belastes det interne finansieringssystemet,
men at museene her må få en andel av friske midler til
dette formålet.
Så er det slik at i vår tid med digitalisering støtter vi
også at man jobber videre med planene om et nasjonalt
digitalt universitetsmuseum, og vi støtter tanken om at det
blir nedsatt et utvalg for å se på dette videre.
Det har vært en betydelig debatt omkring universitets­
museene om hvordan de skal organiseres og ledes. Depar­
tementet har valgt å gå inn for det som mindretallet i en
utredningsgruppe om dette mente, og vil at museene fort­
satt skal være en del av universitetenes system. Det slut­
ter komiteen seg helhjertet og enstemmig til. Det er nesten
umulig å tenke seg -- etter å ha vært på reise rundt i ver­
den -- at man f.eks. skulle fjerne bibliotek og museer fra et
universitet. Det blir noe haltende med fenomenet da, både
rent faglig i den forstand at ethvert fag skal ha sin egenart,
og ikke minst ut fra det allmenndanningsperspektiv som
også er understreket i meldingen, og som komiteen slutter
seg til.
Når det gjelder bygningsmassen, er den kritisk. Her er
det slik at et mindretall i komiteen, representantene fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer et forslag, som jeg herved bare tar opp for or­
dens skyld, hvor man ber om at man kommer tilbake med
en systematisk plan for å se på behovet for at det som er
kritisk, kan bli løst. Det er viktig at dette blir løftet fram,
og vi har da som mindretall og opposisjonsrepresentanter
funnet grunn til å fremme det.
Så er det en særskilt omtale i innstillingen fra komi­
teen av to av de store museene. Det ene er Kulturhisto­
risk museum på Tullinløkka. Her sier et mindretall i ko­
miteen, representantene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, at vi ønsker at staten skal gå videre med planene
om å sikre tomt for dette museet i Bjørvika, slik som det
tidligere har vært planer om. Jeg vil bare si dette på vegne
av disse tre partiene i den sammenhengen jeg presenterer
det. Fremskrittspartiet har egne merknader på dette punkt,
som de selv vil gjøre rede for.
Så slutter komiteen seg helhjertet og positivt til pla­
nene om å få i gang et veksthus. Vi vet at det er private
som vil gi noe. Mindretallet i komiteen, Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, kommer med
en sterk oppfordring til myndighetene om å slå til, slik at
vi kan få veksthuset til som et godt vitenskapelig senter,
et vitensenter, ved universitetets 200­årsjubileum i 2011.
Herved tar jeg opp det forslaget som jeg tidligere har
referert til.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp det forslag han refererte til.
Gorm Kjernli (A) [10:07:34]: Først så må jeg få takke
saksordføreren for et godt utført arbeid. Representanten
Dørum og jeg fikk jo i arbeidet med denne meldinga også
muligheten til et dannelsesbesøk på flere av universitets­
museene i Oslo. Det var lærerikt, men det gav også grunn
til ettertanke for situasjonen for flere av museene.
Det er stor enighet i komiteen om mye, som også saks­
ordføreren gjorde rede for. Det er også verdt å merke seg
at universitetsmuseene er fornøyde med meldinga, og at
den gir et virkelighetsbilde de kan kjenne seg igjen i. Ut­
fordringa for oss alle blir å jobbe for midler til å følge
opp de tiltakene som foreslås, ikke bare når det gjelder
de bygningsmessige forholdene, men også for formidling,
digitalisering og FoU­aktiviteten. Jeg vil i denne forbin­
delse nevne at Regjeringa har gitt øremerkede midler til
samlingsforvaltning og sikring for å avhjelpe den byg­
ningsmessige situasjonen, og til Digforsk AS' arbeid med
digitalisering.
Det betyr ikke at det ikke er ting som gjenstår, og det
peker også meldinga på. Det er fortsatt mye ugjort når
det gjelder digitalisering av samlingene, på bygnings­ og
magasinsiden, og når det gjelder forskning og utvikling.
Meldinga peker på mange viktige tiltak som må gjøres.
Når det gjelder Regjeringas videre prioriteringer av øko­
nomien for å følge opp tiltakene, vil de komme til syne i
de årlige behandlingene av statsbudsjettet.
Det er viktig å slå fast det samfunnsansvaret universi­
tetsmuseene har, både i arbeidet med å dokumentere og
forske på vår kultur­ og naturarv, og i arbeidet med å for­
midle dette til allmennheten generelt og til barn og unge
spesielt. Det er et viktig arbeid som gjøres i museene med
å dokumentere vår felles arv. Det faglige samarbeidet mel­
lom museene og universitetene kan fortsatt styrkes. Sam­
tidig er det viktig at formidlingen av resultatene gjøres på
en måte som skaper interesse.
Basisutstillingene må være relevante og oppdaterte.
Når det gjelder samarbeidet med vitensentrene, er det også
viktig. Jeg synes det er riktig at det legges sterkere førin­
ger på samarbeid med skolen og vitensentrene, og at det
varsles incentiver for dette i meldinga. Det betyr likevel
ikke at det er et absolutt krav, som Høyre og Fremskritts­
partiet påstår i en merknad. Manglende samarbeid vil ikke
få budsjettmessige konsekvenser, men samarbeid vil være
et tema i departementets dialog med universitetene og
vitensentrene.
Jeg går ut fra at andre representanter for regjeringspar­
tiene og statsråden kommer tilbake til mer av innholdet i
meldinga, så jeg vil nevne et par spesifikke ting. Først vil
jeg poengtere museenes rolle i arbeidet med informasjon
om biologisk mangfold, miljø og klima. Våre naturhisto­
riske samlinger sitter på en svært omfattende dokumenta­
sjon av vårt artsmangfold. De er en nasjonal og interna­
sjonal kunnskapskilde om biodiversitet. Vi har som mål i
Norge å stoppe tapet av det biologiske mangfoldet innen
2010, og de naturhistoriske museene er en viktig kilde til
kunnskap om dette.
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene 3445
2008

I denne sammenheng vil jeg også nevne det arbei­
det Artsdatabanken gjør, i samarbeid med og som motta­
ker av kompetanse og materiale fra universitetsmuseene.
Dette samarbeidet kobler kunnskaps­ og miljøpolitikken
sammen, noe som er avgjørende i vårt arbeid med å stop­
pe tapet av biologisk mangfold og i å ta klimatrusselen på
alvor.
Komiteen er samstemt i sin merknad om Arkeologisk
museum i Stavanger som nytt universitetsmuseum. Jeg er
kjent med at det i disse dager formelt pågår en prosess mel­
lom Universitetet i Stavanger og Arkeologisk museum, og
at det er enighet om at man vil dette. Etter alt å dømme
går det mot at Arkeologisk museum om ikke lang tid blir
knyttet til Universitetet i Stavanger og blir et universitets­
museum. Det vil være en løsning som Arbeiderpartiet og
Regjeringa blir svært glade for.
Til slutt vil jeg peke på nytt veksthus ved Naturhisto­
risk museum. Dette er et veldig spennende prosjekt. Som
representanten Dørum var inne på, foreligger det lovnader
om private donasjoner, og det har hittil vært en forutset­
ning at bygget skal finansieres uten ekstra bevilgninger fra
staten. Hvis det krever ekstra bevilgninger, må prosjektet
vurderes på linje med andre byggeprosjekter, og vi må i så
fall komme tilbake til dette når vi skal behandle budsjettet.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:12:21]: Jeg vil også
først rette en takk til saksordføreren.
Universitetsmuseenes samlinger er omfattende. De
spenner over en rekke ulike fagområder, og de utgjør en
vesentlig del av vår kulturhistoriske og naturhistoriske arv.
Det er selvsagt da grunn til å ta på alvor de varselsigna­
lene som har kommet fra Riksrevisjonen om at samlingene
på mange måter ikke er oppbevart på en god nok måte, og
påpekningene om at styringen av disse museene heller ikke
er god nok. Gjennom utvalget, som er ledet av professor
Bjarne Rogan, har vi fått en utredning som peker på uni­
versitetsmuseenes forpliktelser og ansvar som samfunns­
institusjoner, deres historie og ikke minst de utfordringene
universitetsmuseene står overfor.
Det har vært et tema i Rogan­utvalget hvordan universi­
tetsmuseene skal organiseres, og et flertall av utvalget øn­
sket en endret tilknytningsform hvor universitetsmuseene
ble løsrevet fra universitetene. Regjeringen har imidlertid
landet på at universitetsmuseene fortsatt skal organiseres
som enheter under universitetene, noe komiteen slutter seg
til.
For Fremskrittspartiet har det i denne forbindelsen vært
avgjørende å se på museenes rolle i forhold til den forsk­
nings­ og undervisningsrettede delen på universitetene,
men vi ser helt klart at dette gir vesentlige utfordringer i
forhold til den utadrettede delen, formidlingsansvaret utad
og ikke minst universitetsmuseenes utviklingsmuligheter.
Vi tar i dag utelukkende for oss universitetsmuse­
ene, fordi det er disse som sorterer under kirke­, ut­
dannings­ og forskningskomiteen. Men det er viktig i
denne sammenheng at det tas noen grep, slik at museer
som sorterer under andre departementer, også blir med
i den helhetsvurderingen en er nødt til å foreta. Mu­
seer og bygg har blitt satt på dagsordenen de siste dage­
ne, og vi har blitt presentert for ulike planer her i Oslo­
området.
Fremskrittspartiet mener vi må ta på alvor de alvorlige
signalene om behovet for å oppgradere bygningsmassen
ved universitetsmuseene, ikke minst på grunn av de mange
uerstattelige verdiene de huser. Det er også viktig at det
legges til rette slik at publikum får ta del i våre historiske
skatter. Etter vår oppfatning har vi altfor mye kulturmin­
ner som i dag bare er tilgjengelige for forskere og arki­
varer. Komiteen har derfor vært opptatt av hvordan publi­
kum i større grad skal kunne få ta del i dette. Vi har i den
forbindelse diskutert både toalettfasiliteter og kaffekopper
og kanskje noe godt til barna.
Formidlingsansvaret har vært ett hovedfokus. Hva må
så gjøres for at publikum skal finne det attraktivt å besø­
ke disse museene? Her mener vi det i langt større grad må
foretas en kartlegging, for å finne ut hva som skal til for
å øke besøkstallene. Fremskrittspartiet har også pekt på at
organiseringen av sektoren ikke må være til hinder for at
kulturminner kan stilles ut og gjøres tilgjengelige for pub­
likum nær funnstedet. Vi tror at det i en del tilfeller kan
skape en større interesse å se oldtidsfunn og kulturmin­
ner i de regioner hvor de er funnet eller har sin opprinnel­
se. En forutsetning for noe slikt er selvsagt at det er fag­
lig forsvarlig, og at gjenstandene sikres på en betryggende
måte.
Moderne samlingsforvaltning består i stor grad av di­
gitalisert informasjon. Store mengder data er overført fra
analog til digital form, men det er viktig at det også fin­
nes en helhetlig strategi for å kunne nyttiggjøre seg disse
store datamengdene, og at det tilrettelegges slik at mate­
rialet kan brukes i forbindelse med formidling, forvaltning
og forskning.
Opposisjonspartiene peker på at det må friske penger
til for å fornye basisutstillingene, og det må ikke minst ut­
arbeides en opptrappingsplan, slik at det sikres finansie­
ring til å ruste opp de bygningsmessige og magasinmessige
forholdene ved universitetsmuseene.
Komiteen har fått høre om planene for bygging av et
nytt veksthusbygg. For dem av oss som har vært inne i
dagens veksthus, er det ikke tvil om behovet. Hvis en får
realisert det planlagte veksthuset, med sine publikums­ og
forelesningsfasiliteter, vil det gi området og mulighetene
for formidling et betydelig løft.
Fremskrittspartiet har merket seg at det tas til orde for
et samarbeid mellom vitensentrene og universitetsmusee­
ne. Det er selvsagt et syn vi deler. Vitensentrene har på
en måte sitt utspring i museene. Gjennom bruk av inter­
aktive utstillinger, temautstillinger osv. kan vitensentrene
bidra på en god måte til å bringe kunnskap ut til skoleele­
ver, lærere og andre. Det pekes i meldingen på å forma­
lisere samarbeidet mellom universitetsmuseene og viten­
sentrene. For oss er det like naturlig å se på samarbeidet
med andre museer både lokalt og nasjonalt. Fremskritts­
partiet er opptatt av at et slikt samarbeid må initieres og
skje ut fra felles interesser.
Universitetsmuseenes rolle i forhold til forskning vil
også være av vesentlig betydning. Det er en viktig ut­
fordring å etablere et tettere samarbeid mellom universi­
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene
3446 2008

tetsmuseer og andre museer for å utvikle museenes FoU.
Universitetsmuseene spiller en vesentlig rolle i det å skaf­
fe seg kunnskap og innsikt og er viktig både innen grunn­
forskning, anvendt forskning og utvikling. Nettopp fordi
disse museene på denne måten skiller seg noe fra den øv­
rige universitetsforskningen, som i hovedsak søker teore­
tisk innsikt, er det vesentlig at museenes særegenhet også
på dette området blir ivaretatt på en god måte.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:17:08] (komite­
ens leder): Bondevik II­regjeringa nedsatte høsten 2004 et
utvalg under ledelse av Bjarne Rogan, som skulle utrede
universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspoli­
tikken. Det er deres innstilling som ligger til grunn for den
stortingsmeldinga vi i dag behandler.
Universitetsmuseene har en sentral rolle i forskninga på
kulturarv og naturarv, og museene er viktige kunnskaps­
leverandører i kulturminne­ og naturforvaltninga. Det er
ingen tvil om at både universitetsmuseene og alle våre øv­
rige museer har et stort behov for nyrekruttering av fag­
folk. Det er viktig at vi hele tida jobber for å være i for­
kant når det gjelder utdanninga til faglige stillinger ved
disse institusjonene.
Høyre mener det er viktig at de kritikkverdige be­
varingsforholdene som er blitt avdekket, følges opp, og
at departementet forsterker de tiltakene som allerede er
satt i gang for å bedre forholdene. Som Rogan­utvalget
understreker, er tydeligere styringssignaler og oppgrade­
ring av bygningsmessige forhold sentrale tiltak i denne
sammenheng.
En løpende innlemming av nye objekter i samlinge­
ne medfører også et langsiktig ansvar for konservering,
sikring og tilgjengeliggjøring. Høyre støtter derfor forsla­
get om å utvikle samlingsplaner ved universitetsmuse­
ene, som skal ses i sammenheng med universitetsmuse­
enes prioriterte områder innafor forskning, forvaltning og
formidling.
Det er fastslått at det er mangel på konserveringskom­
petanse i Norge. Det er derfor positivt at Regjeringa vil
vurdere å øke utdanningskapasiteten både for å dekke uni­
versitetsmuseenes egne behov og for å bidra til at beho­
vet for konservatorer blir bedre dekket innenfor andre om­
råder av museumssektoren. I den sammenheng vil et økt
samarbeid med andre land også kunne bidra positivt til å
bedre konserveringskompetansen.
En hovedutfordring for universitetsmuseene er for dår­
lige rammebetingelser, med bl.a. en for dårlig bygnings­
masse og for dårlige magasin­ og lagringsforhold. Høyre
mener at institusjonene, og dermed universitetsmuseene,
må tilføres økte ressurser for å bedre rammebetingelsene,
slik at museene kan få bedre muligheter til å prioritere
arbeidet med fornyelse av basisutstillinger.
Høyre mener det i utgangspunktet er veldig bra at det
legges opp til et godt samarbeid mellom vitensentrene og
universitetsmuseene om formidling tilpasset læreplanene
i skolen og ut mot allmennheten. Vi støtter derimot ikke
forslaget slik det nå ser ut til å ligge, om at et slikt sam­
arbeid skal være en forutsetning for økonomisk tildeling
til vitensentrene. Det er bra at det innføres økonomiske
virkemidler som fremmer formidling, men Høyre mener
dette ikke skal skje gjennom pålegg, men gjennom frivillig
samarbeid ut fra felles interesser.
Høyre støtter departementets innstilling om at univer­
sitetsmuseene fortsatt skal organiseres som enheter under
universitetene. Det er avgjørende, som det også er pekt på
i utvalget, at styringa og samarbeidet bedres.
De foreslåtte tiltakene i meldinga har økonomiske kon­
sekvenser. Derfor er det viktig at dette følges opp på en
systematisk og forutsigbar måte. Det er mange som har
kritisert meldinga for å være for lite forpliktende. Høyre
foreslår, sammen med de andre opposisjonspartiene, at
Regjeringa snarest mulig skal komme tilbake til Stortin­
get med en finansiell opptrappingsplan for å styrke uni­
versitetsmuseene, med særlig vekt på bygnings­ og maga­
sinmessige forhold. Det vil være et tydelig signal om at
Regjeringa mener alvor med meldinga. Jeg håper da fort­
satt på en mulighet for at regjeringspartiene kommer til å
stemme for forslaget under vår behandling i dag.
Helt til slutt vil jeg også, i likhet med saksordfører
Dørum, trekke fram et poeng som opposisjonspartiene står
sammen om. Det er å få gjort klart veksthusnybygget til
jubileet. Jeg håper og tror at det skal være mulig. Det kan
jo vise seg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nes­
ten var i overkant framsynte da innstillinga og forslaget
som vi står sammen om, ble skrevet, nemlig at det er vik­
tig å få satt av tilstrekkelig med tomtearealer i Bjørvika til
Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Åsa Elvik (SV) [10:21:41]: Eg vil gjerne òg få lov til
å gi saksordføraren honnør for å ha lagt arbeidet til rette
og losa komiteen gjennom det på ein slik måte at vi dag
har ei etter mi meining veldig god innstilling til diskusjon
i Stortinget. Eg er sjølvsagt på SVs vegner glad for at Re­
gjeringa får tilslutning til det som er ei god melding, som
har blitt godt motteken rundt omkring i sektoren.
I oppfølginga av museumsreforma skjer det veldig
mykje spennande i Museums­Noreg for tida. Eg er glad
for at denne sektoren har fått auka økonomisk handlefri­
dom til å gjere utviklingsarbeid, men det er klart at her er
det utruleg mykje å ta tak i. I denne store sektoren er vi
allereie i ein fase der vi er nøydde til å ta tak i det som
går på kvalitet og organisasjonsutvikling.
Lat meg så heilt snevert gå over til det som er dagens
tekst om universitetsmusea og ikkje ta med heile sektoren.
Eg synest saksordføraren på ein god måte gjorde greie for
den samfunnsoppgåva som desse institusjonane har når det
gjeld å samle inn, når det gjeld å forske, når det gjeld å
bevare, når det gjeld å stille ut gjenstandar, og ikkje minst
når det gjeld å gi vitnesbyrd om natur, kultur og kunsthisto­
risk utvikling. Det er ein utruleg viktig jobb. Eg er òg glad
for at saksordføraren trekte fram det danningsperspektivet
som vi kan utleie av dette, for det er klart at dette er ut­
gangspunktet for opplevingar. Dette er utgangspunktet for
læring. Dette er utgangspunktet -- det kan i alle fall vere
det -- for erkjenning av kven vi er, og kva for samanheng
vi står i.
Så vil eg også trekkje fram den litt spesielle oppgåva
som dei naturhistoriske musea har, og dei ulike samlingane
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene 3447
2008

som vi har, f.eks. den jobben som Artsdatabanken gjer for
å samle inn kunnskap om biologisk mangfald. Det meiner
eg er eit tredje perspektiv når det gjeld den viktige jobben
som blir gjord i denne sektoren.
Vi har i dag denne saka fordi Riksrevisjonen for ikkje så
veldig mange år sidan gjorde ei undersøking som var gan­
ske nedslåande når det galdt både samlingsbevaringa, sik­
ringa og styringa av desse institusjonane. SVs Ågot Valle
var saksordførar for saka då Stortinget diskuterte ho. Då
saka blei behandla, viste det seg at av dei statlege musea
var det universitetsmusea som kom aller dårlegast ut. Ho
peika på at det kanskje kunne vere at dei kom litt i skvis
mellom forsking og undervisning. Og det er vel, som sek­
toren sjølv seier til oss, behov for samordning og for ty­
deleg styring. Eg er veldig glad for at departementet på
ein så god måte tek tak i meldinga når det gjeld ei lang
rekkje tiltak, f.eks. forslaget om gjennom ei eiga forskrift å
klargjere samarbeid og arbeidsdeling mellom universiteta.
Eg er glad for at Regjeringa får tilslutning til ei lang
rekkje av dei forslaga, som er den konkrete oppfølginga
av forslaga og diskusjonane i Rogan­utvalet.
Mange peikar på bygg, og det er ikkje tvil om at det
her er ei stor utfordring for desse institusjonane. Veldig
mange av bygga er bygde i ei heilt anna tid, og dei er ikkje
lagde til rette for det som er eit moderne museumsarbeid.
Forsking er ei anna utfordring, og dette synest eg at
meldinga diskuterer på ein god måte. Eg synest òg det
er veldig klokt at ein har tenkt å be Noregs forskings­
råd om å utarbeide ei nasjonal FoU­satsing når det gjeld
universitetsmusea og Arkeologisk museum i Stavanger.
Det er ei utfordring for heile denne sektoren å gjere
samlinga tilgjengeleg for ålmenta. Det er klart at vi her
gjennom ny teknologi har eit enormt potensial for å gjere
nettopp det, å gjere samlinga og historisk materiale til­
gjengeleg for alle. Det er òg ei utfordring å gjere dette at­
traktivt, slik at folk faktisk har lyst til å sjå, oppleve og
lære av dei historiske data som vi faktisk har. Eg er også
overbevist om at teknologi er mykje av svaret, så her vil
eg gjerne trekkje fram Digforsk, som vi har sett av pen­
gar til på årets budsjett. Det er eit utruleg spennande til­
tak, der ein gjennom eit selskap organisert under Uni­
versitetet i Oslo likevel gjer sjølve registreringsarbeidet
rundt om i Distrikts­Noreg. Det synest eg er ein modell
til etterfølging. Eg skulle ønskje at staten oftare valde den
organisasjonsforma.
Fellestrekket for veldig mange av utfordringane for
musea trur eg er kompetanse. Eg var i kontakt med min
museumsstyrar heime som sjølv er høgt utdanna og har
flytta heim til heimbygda. Ho seier at universitetsmiljøa er
kjempeviktige. Då ho var student i Tromsø, var dei ei kjel­
de til inspirasjon. Dei la til rette for å trekkje studentane
med i arbeidet, og det gjorde at ho er rekruttert til sektoren
i dag. Det synest eg kanskje er den aller, aller viktigaste
meldinga vi har i dag.
Inger S. Enger (Sp) [10:26:59]: Jeg slutter meg til
dem som sier at saksordføreren her har gjort en god jobb.
Han gav oss også et godt sammendrag av det som er ho­
vedpoengene i meldinga. Det har blitt ei god innstilling,
og det er mye samstemthet. Slik sett kan en si at Regje­
ringa har fått gjennomslag for mye i denne meldinga, og
det er bra.
Jeg skal snakke litt om Riksrevisjonen, for den gir oss
ofte noen tankevekkere. Så også i denne sammenhengen.
Deres undersøkelse -- det var vel i 2003 -- om bevaring
og sikring ved de fem statlige museene pekte på at mange
av samlingene ved universitetsmuseene ikke ble oppbe­
vart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringa av uni­
versitetsmuseene ikke var god nok. Av den grunn ble det
nedsatt et utvalg under ledelse av professor Bjarne Rogan,
som skulle utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjo­
nale museumspolitikken. Vi fikk da en NOU, Kunnskap
for fellesskapet, som kom med mange konkrete anbefa­
linger. Det er bra at departementet nå følger opp med ei
stortingsmelding, som vi behandler i dag.
Innholdet i meldinga er ikke uten videre bare koseprat.
Det skulle forresten bare mangle. «Tingenes tale» er en
svært beskrivende tittel, og det er rart å si det, men jeg
assosierte faktisk med «Tung tids tale», et dikt av Halldis
Moren Vesaas. Innholdet kan på ingen måte sammenlik­
nes, så det var nok helst ordspillet eller allitterasjonen som
jeg ble opptatt av. Samtidig kan en i alle fall si at meldin­
ga viser at det påhviler oss et tungt ansvar for at universi­
tetsmuseene skal fungere på en best mulig måte etter sin
hensikt.
Som komiteen skriver, har universitetsmuseene et stort
samfunnsansvar, og det kan være grunn til å understreke
at disse museene er av avgjørende viktig betydning når det
gjelder allmenndanningsperspektivet.
De bygningsmessige og magasinmessige forholdene
ved museene er ett av flere viktige områder som omta­
les i meldinga. Slik jeg oppfatta det, er dette området
det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes
nåværende situasjon.
Magasinene skal være lagringsplasser tilpasset de en­
kelte gjenstanders behov. Ideelt sett skal de også ha plass
for mottak av nye gjenstander, konservering og rekonser­
vering. Dessuten bør det være plass for forskning og un­
dervisning. Slik veit vi jo at det ikke er en del steder. Lag­
ringsplassene er små og trange, og noen ganger faktisk
også fuktige.
Magasinene skal på mange måter være navet i musee­
nes virksomhet, og de er avgjørende for at museene skal
ha mulighet til å oppfylle sin samfunnsplikt. Når jeg vekt­
legger dette så pass mye, er det fordi jeg veldig godt kjen­
ner igjen utfordringer fra kulturminnemeldinga «Leve med
kulturminner». Jeg var så heldig å få være saksordfører da
den ble framlagt i forrige periode, og hele komiteen fikk
da se hvordan verdifulle historiske gjenstander holdt på
å bli ødelagt på grunn av vanskelige lagringsforhold. Så
dette er det viktig å få gjort noe med på mange områder.
Det er interessant å se det breie spekteret som universi­
tetsmuseene spenner over. De «gule boksene» i meldinga
viser artige eksempler -- alt fra «E6­arkeologi» til «Norsk
Rødliste og svarteliste», hvis det er ytterpunktene.
Den første saken gjelder utvidelsen av E6 i Østfold.
Flere kulturminner som kunne komme i konflikt med bred­
deutvidelsen av veien, er undersøkt. Den andre overskrifta
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene
3448 2008

dreier seg om biologisk mangfold. De røde artene regnes
som utsatte grupper i landet vårt, svartelista er fremmede
arter i Norge som ikke bør være her. Vi ser at museene tar
ansvar for hele spekteret.
Universitetsmuseene er en viktig aktør når det gjelder
å fortelle historia vår. Formidling er derfor et viktig om­
råde. Det er mange måter å gjøre det på. Det er svært
viktig at det stimuleres til samarbeid med Den kulturelle
skolesekken.
Ulike utstillinger må være oppdaterte og relevante. Det
ble også nevnt her i stad at en gjerne kunne ha kaffe og
noe godt til ungene -- det er ikke noen dårlig måte å gjøre
det på.
Meldinga er konkret på mange områder og legger opp
til tydelige tiltak. Det er bra. En samlet komite mener
det er helt rett når departementet skriver at tiltakene «vil
ha økonomiske konsekvenser og må gjennomføres på en
balansert måte over tid».
Statsråd Tora Aasland [10:32:26]: Jeg vil takke ko­
miteen og saksordføreren for godt arbeid og gode tilbake­
meldinger.
I stortingsmeldingen Tingenes tale er hovedtemaet
hvordan vi tar vare på historien for å lære, både historien vi
har lagt bak oss, og historien slik den skapes i dag. Hvor­
dan vi skal ta vare på, videreutvikle og formidle den do­
kumentasjon vi har om fortid og nåtid, er hovedoppgaven
for universitetsmuseene.
Det har vært stor enighet om behovet for å se nærme­
re på universitetsmuseenes situasjon. Jeg vil spesielt vise
til Riksrevisjonen, som i en rapport til Stortinget høsten
2003 pekte på at mange av samlingene ikke ble oppbe­
vart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringen av
universitetsmuseene ikke var god nok.
Meldingen slår fast at forskning er en kjerneoppgave
ved universitetsmuseene. Museene har en sentral rolle i
forskningen på kultur­ og naturarv og som kunnskapsle­
verandør til kulturminne­ og naturforvaltningen.
Universitetsmuseene og landets øvrige museer har et
stort behov for nyrekruttering av fagfolk innenfor områ­
dene forskning, forvaltning og formidling. Departementet
vil derfor be Norges forskningsråd om å utarbeide en na­
sjonal FoU­satsing rettet inn mot universitetsmuseene og
Arkeologisk museum i Stavanger.
Satsingen vil styrke forskningsvirksomheten ved mu­
seene, men vil også stimulere til samarbeid med andre
forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt og med
andre museer, som flere av debattantene har vært inne
på.
Jeg har lyst til å knytte en spesiell kommentar til Ar­
keologisk museum i Stavanger. Det foregår nå en prosess i
retning av at dette museet kommer til å bli et universitets­
museum knyttet til Universitetet i Stavanger. Det er en ut­
vikling jeg tror er helt riktig, og det er positivt at komiteen
også er positiv til det.
Trusselen mot det biologiske mangfoldet, f.eks. fra
menneskeskapte klimaendringer, er et av områdene der
universitetsmuseene virkelig kan gjøre en forskjell. For
hvordan skal vi kunne forstå effektene av klimaendringe­
ne på naturen hvis vi ikke kjenner til artene som fins i
økosystemet?
De naturhistoriske samlingene står for den mest om­
fattende dokumentasjonen av artsmangfold på norsk ter­
ritorium, og de fire naturhistoriske museene sitter på i
alt tolv millioner objekter og observasjoner. Bare rundt to
millioner av disse er digitalisert.
Museenes samlinger er digitalisert i en rekke ulike da­
tabaser, som ikke kommuniserer godt med hverandre. Det
er derfor behov for fellesløsninger som gjør det mulig å
utnytte universitetsmuseenes samlede data til forsknings­
formål.
Det museene praktisk foretar seg gjennom hva de vel­
ger å samle på, sier bedre enn noe annet hva de ønsker å
formidle. Tilvekst til samlingene medfører langsiktig an­
svar for konservering, sikring, dokumentasjon og tilgjen­
geliggjøring av materialet. Kunnskapsdepartementet vil
derfor legge føringer i tildelingsbrevene for 2009 om at det
må utvikles egne samlingsplaner ved hvert universitetsmu­
seum som må ses i sammenheng med museenes prioriterte
områder innenfor forskning, forvaltning og formidling.
Samlingene er under stadig forandring. Det er behov
for økt kompetanse innenfor taksonomi og konservering
for å kunne forvalte både gammelt og nytt materiale på en
faglig forsvarlig måte. Her er det store utfordringer. Her
er det nødvendig å stimulere til utdanningskapasitet for å
dekke kompetansebehovet.
Kulturhistorisk kunnskap er viktig for å forstå samfun­
net og de kulturmøter som finner sted både nasjonalt og
internasjonalt. Departementet ser at det er behov for tiltak
som hever statusen til formidlingsoppgavene. Vi vil for
museene innføre egne økonomiske virkemidler som frem­
mer formidling. Premiering for samarbeid med skolen vil
være en naturlig del av en slik ordning.
Vandreutstillinger har bidratt til økt publikumstilstrøm­
ming og økt samarbeid og har styrket formidlingskompet­
ansen ved museene. Regjeringen vil derfor legge til rette
for at universitetsmuseene kan søke om støtte til vandreut­
stillinger. Jeg er åpen for dialog med museene om hvordan
en slik ordning bør gjennomføres.
At museene har attraktive basisutstillinger, er svært
viktig i formidlingen til allmennheten. Det er uheldig at
flere av disse ikke har vært fornyet på rundt 30 år. I meldin­
gen signaliserer jeg at universitetene setter av tilstrekkelig
med midler til dette i sitt interne finansieringssystem.
Museenes styrke er at de kan vise autentiske gjen­
stander i sin formidling. Ingen annen formidlingsform
kan erstatte dette fullt ut. Likevel må man erkjenne at
det ligger store uutnyttede muligheter i digital formid­
ling.
Det er ikke tvil om at vi har store utfordringer når det
gjelder bygg ved de vitenskapelige museene. Dette omfat­
ter både forbedring av lagringsforholdene for selve samlin­
gene, og mer hensiktsmessige lokaler for den publikums­
rettede delen av virksomheten. I meldingen tar vi initiativ
overfor universitetene for å få fram planer for nybygg og
oppgradering, og jeg er svært tilfreds med at universitetene
tar dette alvorlig.
Målet med meldingen har vært å skissere universitets­
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene 3449
2008

museenes hovedutfordringer og foreslå tiltak som kan løse
dem. Jeg ser fram til debatt og oppfølging.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:37:43]: Samarbeid mel­
lom vitensentrene og universitetsmuseene er et tema som
denne meldingen tar opp. Statsråden har selv ved ulike
anledninger, ikke minst senest ved åpningen av Viten­
fabrikken i Sandnes, uttrykt viktigheten av å få etablert
vitensentre her i landet.
I stortingsmeldingen står det at departementet legger
opp til at vitensentrene skal samarbeide med universitets­
museene, og at dette vil være en forutsetning for tildeling
av statlige midler. Fremskrittspartiet og Høyre mener at et
slikt samarbeid må skje ut fra felles interesser.
Kan statsråden avkrefte at det vil komme et pålegg
om samarbeid? Hvis hun ikke kan avkrefte det, stiller jeg
spørsmålet: Ser ikke statsråden at et slikt pålegg i noen
tilfeller kan være til hinder for å videreføre den utstrak­
te real­ og teknologiformidlingen som allerede i dag skjer
ved mange av våre vitensentre?
Statsråd Tora Aasland [10:38:31]: Statsråden kan av­
krefte at dette blir et pålegg. Det vi ønsker, er et samar­
beid. Vi vil gjerne stimulere til det. Men det stilles ingen
absolutte krav om samarbeid i forhold til finansiering.
Det som er viktig her, er å stimulere til samarbeid. Vi
kommer til å ta opp dette i vår styringsdialog med univer­
sitetsmuseene. Når det gjelder vitensentrene, vil vi søke
å få til et godt samarbeid med det som kan være vel­
dig spennende samarbeidspartnere, ikke minst for barn og
ungdom.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:39:11]: Stortings­
meldinger kan også brukes til å signalisere konkret finan­
siell opptrapping. Forskningsmeldingen var jo et eksempel
på det. Der signaliserte man hvor stor andel av BNP som
skulle gå til forskning innen 2010, og man skisserte en
plan for den opptrappingen. Mitt spørsmål er derfor hvor­
for Regjeringa -- når det ikke lå i denne stortingsmeldin­
gen i utgangspunktet -- ikke kan støtte opposisjonens for­
slag om å fremme en konkret finansiell opptrappingsplan
nettopp for å gjøre de tiltakene som meldingen skisserer,
reelle for universitetsmuseene. Det er ingen tvil om, som
statsråden selv også har vært inne på, at det er store utford­
ringer knyttet til bygninger, magasiner og lagringsmessige
forhold.
Statsråd Tora Aasland [10:39:55]: Vi kommer i fram­
tiden til å satse mye på å få bedre forhold for universitets­
museene, både i forbindelse med de bygningsmessige og
de lagringsmessige utfordringene.
Det vi imidlertid gjør først, er å framskaffe nødvendi­
ge opplysninger. Det vi har bedt alle museene, med uni­
versitetene som medspillere, om å gjøre, er få fram skik­
kelige planer om behovene, slik at vi kan se dette i en
sammenheng.
Det pleier sjelden å være penger i en stortingsmel­
ding. En stortingsmelding er et viktig grunnlag for sene­
re bevilgninger og eventuelle opptrappinger. Jeg vil selv­
sagt komme tilbake til dette i budsjettsammenheng. Men
vi trenger det gode grunnlaget først. Det har vi nå bedt om
å få, og vi er i ferd med å få det godt på plass.
Odd Einar Dørum (V) [10:40:51]: Komiteen har un­
derstreket planene om et veksthus/nybygg for levende ma­
teriale ved Naturhistorisk museum på Tøyene, også for å
sikre tilgang til et vitensenter for publikum, for unge men­
nesker. Det er også kjent at det er mulig å få til betydelige
private donasjoner.
Når jeg tar opp denne saken spesielt, er det fordi vi fei­
rer 200­årsjubileum for Det Kongelige Fredriks Universi­
tet, Universitetet i Oslo, i 2011. En universitetsmarkering
vil kunne være en viktig anledning til å gjøre det vi ellers
pleier å gjøre i Norge, nemlig ta et løft. Vi liker i mange
sammenhenger å ta løft. I forbindelse med unionsmarke­
ringen tok vi et løft, slik at hovedstaden bl.a. ble gjort va­
krere. Det er ved slike anledninger vi i Norge ofte ser litt
bortenfor det meste og tar et løft.
Er statsråden helt fremmed for tanken om å ta et løft
for å markere universitetsjubileet i 2011?
Statsråd Tora Aasland [10:41:50]: Jeg vil minne re­
presentanten Dørum om at vi faktisk tar et ganske stort
løft for bygningene på Karl Johan, og Aulaen, i forbindelse
med universitetsjubileet i 2011.
Når det gjelder Tøyen og veksthuset, har det, som re­
presentanten også nevnte, vært snakk om private gaver. Jeg
vil selvfølgelig være veldig åpen for det, og vil gjerne være
med på å bidra til at dette blir konkrete planer. Utover det
kan jeg selvfølgelig ikke si noe som vil få budsjettmessi­
ge konsekvenser for oss. Men jeg vil gjøre mitt beste for
å få til en god utvikling -- særlig hvis det kommer private
gaver til akkurat dette formålet.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:42:39]: Jeg har lyst til å
bore lite grann videre i det som representanten Dørum sa.
Er det noe vi er enige om, er det at et museum skal leve.
Hva er vel mer levende enn et veksthus?
Det har kommet inn lovnad om 60 mill. kr fra priva­
te donorer til dette formålet, som vil bli ytterligere for­
sterket ved gaveforsterkningsordningen. Totalt er vi oppe
i 105 mill. kr foreløpig.
Men det er et press i markedet. Jubileet er i 2011, så
vi har ikke mye tid hvis vi vil vise at dette er viktig. I til­
legg kommer jo det statsråden kan bidra med i budsjettet
for 2009. Hun kan si: Dette vil vi! Men hvis det ikke er
midler på 2009­budsjettet, hvis stortingsflertallet kanskje
ikke har vilje til å prioritere dette til jubileet, kan det være
at statsråden også deler vår uro for at noen av de private
donorene trekker seg?
Statsråd Tora Aasland [10:43:33]: Jeg er veldig for
at man både initierer og inviterer private givere til denne
type formål, både universitetsformål og forskningsformål.
Det er mange steder i landet der det er behov innenfor vårt
område. Vi er helt nødt til å foreta viktige prioriteringer av
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene
3450 2008

hva staten skal være med på når det gjelder ganske prekæ­
re situasjoner, f.eks. i Bergen, som med rette har etterlyst
mer oppmerksomhet om sine bygningsutfordringer.
Jeg vil selvfølgelig, som jeg sa til representanten
Dørum, ta på alvor de innspill som kommer, og de mulig­
heter som byr seg, med tanke på eventuelle private gaver
til akkurat dette på Tøyen.
Trine Skei Grande (V) [10:44:28]: I de siste dagene
har det blitt klart at det initiativet Venstre har tatt i Oslo
til å rokere noen museer, også har ført til at kulturministe­
ren har sagt at Nasjonalmuseet skal flyttes til Vestbanen.
Det som har tatt nattesøvnen fra meg etter at det ble klart,
er redselen for at det betyr at kulturministeren mener at
Kulturhistorisk museum skal være der det er.
I morges, da jeg forberedte meg til denne debatten, gikk
jeg igjennom mitt eget arkiv og fant alle de utredningene
jeg har -- bare i mitt arkiv -- om drømmene, visjonene og
planene for et nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika eller
på Sørenga.
Mitt spørsmål er om statsråden nå kan gi meg natte­
søvnen tilbake ved å forsikre meg om at kulturministe­
rens fiffige rokering av Nasjonalmuseet ikke kommer til
å rokke ved universitetsmuseenes planer om å få et nytt
kulturhistorisk museum.
Statsråd Tora Aasland [10:45:26]: Jeg kan berolige
representanten Skei Grande med at mitt ansvar -- det ansva­
ret jeg føler for bl.a. Kulturhistorisk museum under Uni­
versitetet i Oslo -- er stort, og jeg er veldig klar over den
prosessen som har pågått.
Vi har nå i disse dager faktisk fått en meget god og
grundig utredning fra Universitetet i Oslo om behovet. Det
er nemlig viktig først å få kartlagt det på en skikkelig måte
med hensyn til alle ting som skal gjøres etter hvert med
bygg og beliggenhet. Behovet er nå godt og grundig utre­
det, og Bjørvika og området rundt er fremdeles med som
et viktig alternativ når det gjelder beliggenhet, det kan jeg
også forsikre om.
Jeg kommer til å sørge for at Kulturhistorisk mu­
seum i Oslo blir tatt godt vare på i prosessen videre, og
jeg er veldig glad for at vi har fått en grundig og god
behovsutredning fra Universitetet i Oslo om denne saken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Trine Skei Grande (V) [10:46:41]: De to tingene jeg
har lyst til å si i dag, kan fortone seg som ganske kjedelige,
men er egentlig veldig spennende.
Det ene er det viktige prinsippet som jeg syns at denne
saken slår fast -- og det slås fast ved at alle partiene på
Stortinget faktisk støtter det -- nemlig prinsippet om at
universitetsmuseene hører universitetene til. Det er et vel­
dig viktig prinsipp. Det er et viktig prinsipp for dannelses­
prosessen i en nasjon, det er et viktig prinsipp for synet
på forskning, men det er også et viktig prinsipp fordi det
handler om at forskere ikke er gjevest når de sitter på sitt
kontor og skriver sine utredninger -- forskere er best når
de formidler til folk.
Tankegangen knyttet til at man av og til skal la dem med
den aller, aller beste kompetansen få kommunisere med de
aller, aller minste i et samfunn og formidle sin kunnskap
på et område, syns jeg er veldig viktig i et samfunn som
i det hele tatt vil kalle seg en kulturnasjon. Derfor er det
et så utrolig viktig prinsipp.
Det andre handler om magasiner, som kan fortone seg
som en ganske kjedelig ting. Jeg har vært på studietur i
London, på Darwin­senteret, og faktisk vært på ekspedi­
sjon inne i magasinene. Det å få mulighet til å gå blant
øgler og store blekkspruter på mange meter som ligger i
kar, og det å se hvordan forskerne sitter og forsker på dette
materialet, samtidig som det blir spennende museumsopp­
levelser og spennende turer også for unger, fascinerte meg
veldig.
Så lager og magasiner er ikke bare mørke rom som bare
forskere får lov til å gå ned i når de er spesielt viktige og
skal hente spesielt viktig materiale. Lager og magasiner
kan være spennende rom også for unger og for sånne som
er blitt så voksne som meg, for å få kunnskap og forståelse
for både forskningens viktighet og for det det blir forsket
på. Derfor tror jeg vi skal gjøre om retorikken vår litt når
vi snakker om lager og magasiner, fra alltid å si at dette er
noe man bare skal ha for forskerne, til også å si at kunn­
skap om dette må formidles til alle. Det å få forståelsen
av at de materialene som Fridtjof Nansen plukket når han
var på tur, faktisk kan være med og løse gåter knyttet til
genforandringer, atomsprengninger, endringer i klima og
de virkelig store naturhistoriske utfordringene våre, inn i
både voksnes hoder og barns hoder er faktisk en ganske
viktig samfunnsjobb. Derfor bør vi sørge for at alt det ma­
terialet som ligger rundt omkring på museene våre, kobles
med de beste forskerne og de beste hodene til å formidle
den kunnskapen til absolutt alle.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:49:46]: Jeg er glad
for og tror det er riktig at universitetsmuseene skal være
underlagt universitetene, slik St.meld. nr. 15 legger opp
til. Jeg merker meg samtidig at meldinga tar til orde for
et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike de­
partement og myndigheter. Det er bra, for i mange tilfel­
ler ligger det fullt ut til rette for samarbeid mellom museer
og institusjoner som sorterer under ulike departement, og
i mange tilfeller er det også nødvendig med et samarbeid.
I min hjemby, Tromsø, er man i gang med et arbeid
med å lage et nordområdemuseum med universitetsmuseet
Tromsø Museum som motor og midtpunkt. Det er et ini­
tiativ som helt klart er positivt også for de to mindre mu­
seene i byen som er tenkt inn i dette samarbeidet, og som
ønsker det, nemlig Polarmuseet og Perspektivet Museum.
Polarmuseet, som huser ei unik samling av gammel og
ny polarhistorie, frister i dag en usikker tilværelse fordi det
som ukonsolidert museum faktisk har mistet statsstøtten
sin.
Perspektivet Museum, som jeg vil påstå er et av lan­
dets mest vitale og spennende museer, har som målsetting
å dokumentere vår samtid og vår nære fortid. Det disse
30. mai -- Tingenes tale. Universitetsmuseene 3451
2008

museene har til felles, er at de på en utmerket måte doku­
menterer og formidler det flerkulturelle og internasjonale
nord, hvor både det samiske, det kvenske og det russisk­
norske ivaretas i samspill med det flerfoldige, samtidige
og nye nord.
Jeg har derfor stor tillit til at Kunnskapsdepartementet
i lag med Kulturdepartementet vil ta mål av seg til å løfte
fram dette spennende nordområdemuseumsinitiativet, slik
at det kan komme til realisering så snart som mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3453)
S a k n r . 2 [10:52:07]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomite­
en om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komite­
en om innlemmelse i EØS­avtalen av Det europeiske insti­
tuttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008­2013 (Innst.
S. nr. 251 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 56 (2007­2008))
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:52:49] (ordfører for
saken): Først vil jeg få lov til å takke komiteen. Den saken
vi nå skal behandle, har gått med ekspressfart i Stortinget.
Da vi skulle velge saksordfører, fikk vi høre i komiteen at
saken helst skulle vært ferdig dagen før. Komiteen har der­
for svingt seg rundt: Førsteutkastet til saken var praktisk
talt ferdig før saken var referert i Stortinget, og vi har full­
ført saksbehandlingen både i KUF­komiteen, i utenriks­
komiteen og i dag i stortingssalen -- alt i løpet av ti dager.
Det er selvsagt ikke noen ønskesituasjon å måtte hastebe­
handle saker, men akkurat i denne saken har det vært så
stor enighet at det har vært fullt mulig og forsvarlig.
Saken dreier seg om å gi Norges EØS­delegasjon full­
makt til å innlemme deltakelse i Det europeiske instituttet
for innovasjon og teknologi i EØS­avtalen. Instituttet skal
bidra til å få en bedre kobling mellom forskningsmiljøer
og næringslivet, og er en oppfølging av EUs Lisboa­stra­
tegi for økt sysselsetting og vekst. Opprinnelig gikk for­
slaget ut på å etablere EIT som et europeisk teknologi­
institutt, men under behandlingen i EU­parlamentet ble det
tatt til orde for at EU måtte bli mye bedre på innovasjon,
og at dette måtte få et større fokus. Parlamentet gikk så
inn for at begrepet «innovasjon» også måtte inngå i insti­
tuttets navn. På denne måten synliggjøres det at en av in­
stituttets viktige oppgaver vil være å bidra til innovasjon,
og at instituttet vil være en viktig faktor for å kunne styrke
Europas konkurransedyktighet.
Under debatten i EU­parlamentet ble det framhevet at
det foregår mye god forskning i en rekke miljøer rundt
om i Europa, men at forskere og universiteter ikke har
den nødvendige kompetanse eller de økonomiske midlene
som skal til for å omsette sine resultater i kommersielle
produkter.
Situasjonen i Norge er ikke på noen måte ulik den vi
finner i resten av Europa. Dette er noe KUF­komiteen flere
ganger har vært opptatt av både i debatter her i salen og i
møte med forskningsråd og universitetsmiljøer. Komiteen
var for en tid tilbake i USA, og i den forbindelse besøkte
vi bl.a. Massachusetts Institute of Technology -- MIT. Det
som alle la merke til, var det utstrakte fokus de der hadde
på patentering og kommersialisering av resultatene av sin
forskning og utvikling.
Opprettelsen av EIT vil kunne bidra til at også vi her i
Norge og i Europa for øvrig kan få et system som gjennom
en rekke ulike nettverk kan legge til rette for at vi får en
langt bedre kobling mellom forskning og forretningsmu­
ligheter. Det er planer om å få opprettet et styre for EIT
på 18 personer nå før sommeren, og her har Norge gjen­
nom UH­rådet foreslått to dyktige kandidater. Videre skal
det foretas valg av sted for EITs sekretariat.
Nå er det ikke noen planer om at EIT skal bli noe stort
institutt i tradisjonell forstand, men at det skal ha en rela­
tivt lett formell struktur. Hovedoppgaven for instituttet vil
være å legge til rette for kunnskaps­ og innovasjonsnett­
verk -- såkalte KICs. Til å begynne med legges det opp
til å etablere to eller tre KICs. Samtidig skal det etableres
en strategisk innovasjonsagenda som vil bli gjenstand for
behandling i både EU­parlamentet og rådet. Denne agen­
daen vil bli lagt til grunn ved ytterligere etableringer av
innovasjonsnettverk.
EIT skal gjennom sitt arbeid og sine ulike aktiviteter
bidra til økt mobilitet i det europeiske forskningsområ­
det og i forhold til høyere utdanning. Det legges opp til
at høyere utdanningsinstitusjoner som deltar i slike nett­
verk, vil påføre sine grader og vitnemål en EIT­logo, noe
som i seg selv forhåpentligvis blir et kvalitetsstempel og
en synliggjøring av innovasjonsarbeidet.
EIT legger opp til å knytte universiteter, forskningsor­
ganisasjoner og næringslivet sammen som en trippel helix
i forskjellige «vitenskaps­ og innovasjonsfellesskap». Det
er tenkt at disse fellesskapsstrukturene skal inneholde
minst tre institusjoner eller virksomheter, og at disse skal
være fra minst to ulike land.
KUF­komiteen er av den oppfatning at Norge både har
faglig kompetanse å bidra med og ikke minst gevinster å
hente ved å delta i et slikt arbeid. Det har allerede vært pekt
på NTNU/SINTEF, som bl.a. gjennom prosjektet Success
kan bidra innen europeisk klima­ og energiforskning.
Det totale budsjettet for EIT er anslått til å bli på
2,4 milliarder euro, og mesteparten av finansieringen skal
komme fra næringslivet. Det norske bidraget er BNP­
avhengig, og vil være på 2,28 pst. av EU­bidraget. Totalt
for perioden 2010--2013 er det anslått til 56 mill. kr. For
2008 vil beløpet være 500 000 kr, og Regjeringen har i
revidert nasjonalbudsjett foreslått å dekke inn dette ved å
belaste Fondet for forskning og nyskaping. Her skiller po­
sisjonen og opposisjonen lag i komitebehandlingen. Op­
posisjonen peker på at dette fondet skal bygges opp for
å sikre norsk forskningsstrategisk handlingsrom, og ikke
benyttes til å dekke løpende forpliktelser som Regjeringen
påtar seg.
Komiteen peker også på at Norge både nasjonalt og in­
ternasjonalt har deltatt eller deltar i en rekke ulike program
som berører forskning, utdanning, innovasjon og nærings­
liv, og som det er knyttet store kostnader til. Stortinget har
ventet på og også etterlyst en innovasjonsmelding. Regje­
30. mai -- Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av
3452 2008
Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) 2008--2013

ringen har varslet at den er underveis, og vi forutsetter at
denne meldingen vil belyse de ulike sidene i det arbeidet
som utføres, ut fra en helhetlig vurdering.
Komiteen har med de merknader som er anført, gått
inn for at EØS­delegasjonen får de nødvendige fullmak­
ter til å delta i en beslutning om å innlemme EIT i EØS­
avtalen, men vi forutsetter at saken legges fram for Stor­
tinget på nytt dersom EØS­komiteen fatter en beslutning
som avviker vesentlig fra det som har kommet fram i
proposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 3 [10:58:03]
Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 23. mai 2008 (jf.
Innst. O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen endre opplæringsloven slik
at de som ønsker å fullføre videregående opplæring, får
en rett til slik utdanning uavhengig av alder.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3454)
S a k n r . 4 [10:58:17]
Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 23. mai 2008 (jf.
Innst. O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i opplæ­
ringsloven slik at elever som har behov for en talespråklig
utvikling, sikres de samme rettigheter som elever som tren­
ger tegnspråklig utvikling eller alternativ og supplerende
kommunikasjon (ASK).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3454)
S a k n r . 5 [10:58:32]
Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti over­
sendt fra Odelstingets møte 23. mai 2008 (jf. Innst. O.
nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for
2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldreutvalget for
grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig til å kunne ivareta
de nye pålagte ansvarsområdene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3454)
S a k n r . 6 [10:58:45]
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. mai 2008
(jf. Innst. O. nr. 51):
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide forslag
til bestemmelser som forplikter videregående skole til
foreldresamarbeid.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3454)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: presidenten: Stortinget skal nå votere i
sakene nr. 1--6.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Odd Einar Dørum
satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilba­
ke til Stortinget snarest, og senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2009, med en konkret finansiell
opptrappingsplan for styrking av universitetsmuseene,
med særlig henblikk på bygnings­ og magasinmessige
forhold.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.06.12)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 15 (2007--2008) -- om Tingenes tale.
Universitetsmuseene -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i en beslutning
i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av Det
europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)
2008--2013.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
30. mai -- Voteringer 3453
2008

Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 23. mai 2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre opplæringsloven
slik at de som ønsker å fullføre videregående opplæ­
ring, får en rett til slik utdanning uavhengig av alder.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 44 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.07.11)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 23. mai 2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endring i opplæ­
ringsloven slik at elever som har behov for en talespråk­
lig utvikling, sikres de samme rettigheter som elever
som trenger tegnspråklig utvikling eller alternativ og
supplerende kommunikasjon (ASK).»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.07.33)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte
23. mai. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet
for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldre­
utvalget for grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig
til å kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområde­
ne.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 73 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.07.58)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. mai 2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide for­
slag til bestemmelser som forplikter videregående
skole til foreldresamarbeid.»
Vo t e r i n g :
Forslaget ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 7 [11:08:18]
Referat
(261) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Per Egil Evensen og Jan­Hen­
rik Fredriksen om etablering av nasjonalt kompetan­
se­ og behandlingssenter for barn med hjerneskade
(Dokument nr. 8:118 (2007­2008))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.09.
30. mai -- Referat
3454 2008