Møte fredag den 23. mai 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 83):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas
Kjos, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om re­
dusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp
av bil for funksjonshemmede
(Innst. S. nr. 222 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:56
(2007­2008))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriks­
son, Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos om å
heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede
(Innst. S. nr. 220 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:62
(2007­2008))
3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy
og Åse Gunhild Woie Duesund om tiltak for å redu­
sere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av
psykiske lidelser
(Innst. S. nr. 224 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:66
(2007­2008))
4. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar
Dørum, André N. Skjelstad og Gunvald Ludvigsen om
opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet
(Innst. S. nr. 239 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:69
(2007­2008))
5. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslut­
ning nr. 158/2007 av 7. desember 2007 om innlemmel­
se i EØS­avtalen av direktiv 2004/38/EF om unions­
borgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes
og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium
(Innst. S. nr. 231 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 42
(2007­2008))
6. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M.
Schmidt og Ib Thomsen om å overføre kontrollansvaret
for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler
og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet
(Innst. S. nr. 216 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:77
(2007­2008))
7. Referat
Presidenten: Representantene Erling Sande og Sig­
vald Oppebøen Hansen, som har vært permittert, har igjen
tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fylke,
Michael Momyr, har tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentaris­
ke forsamling foreligger søknad, underskrevet av
delegasjonens leder, stortingsrepresentant Per Ove
Width. Søknaden gjelder permisjon for representan­
tene Jan Arild Ellingsen, Tore Nordtun, Jan Peter­
sen, Hans Olav Syversen og Per Ove Width i tiden fra
og med 23. mai til og med 27. mai -- alle for å delta
i NATOs parlamentariske forsamlings vårsesjon i
Berlin
-- fra representanten Lise Christoffersen om permisjon
i tiden fra og med 26. mai til og med 28. mai for
å delta i møter i Europarådets overvåkingskomite i
Kiev, Ukraina
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg
For Buskerud fylke: Nina Mjøberg
For Nordland fylke: Torill Ø. Hanssen
For Oslo: Aud Kvalbein
For Rogaland fylke: Unn Therese O. Sørensen
For Vestfold fylke: Jan Fredrik Vogt
3. Cathrin Bretzeg og Jan Fredrik Vogt innvelges i Lag­
tinget for den tid de møter for henholdsvis represen­
tantene Jan Petersen og Per Ove Width.
Presidenten: Cathrin Bretzeg, Torill Ø. Hanssen, Aud
Kvalbein, Unn Therese O. Sørensen og Jan Fredrik Vogt
er til stede og vil ta sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig --
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til
dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:02:14]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas
Kjos, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om redu­
sert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil
for funksjonshemmede (Innst. S. nr. 222 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 8:56 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lise Christoffersen (A) [10:03:20] (sakens ordfører):
I representantforslag nr. 8:56 for 2007­2008 fremmer de
tre representantene Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson
forslag til endringer i gjeldende regler om stønad til bil
for funksjonshemmede. Bilstønadsordningen er en av flere
23. mai -- Representantforslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om
3332 2008
redusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede

stønadsordninger som vi finner i folketrygdloven kapittel
10, ytelser under medisinsk rehabilitering. Formålet med
alle disse stønadsordningene er bl.a. å kompensere for
visse utgifter folk med «sykdom, skade eller lyte» påfø­
res, sammenlignet med andre, når de skal fungere i arbeid
og fritid.
Ordet «påføres» finnes verken i loven eller i forskriften
til bestemmelsene om bedring av funksjonsevnen. Det er
likevel et bevisst valg av begrep fra min side, fordi de eks­
trautgiftene vi snakker om i dette tilfellet, i stor grad hen­
ger sammen med samfunnets manglende evne eller vilje
til å tilrettelegge for at flest mulig kan fungere i arbeid og
fritid på sine egne premisser. Vi snakker om et velferds­
samfunn som ikke er inkluderende nok. Vi snakker om et
velferdssamfunn der de kollektive transportordningene i
altfor stor grad fungerer som barrierer mot funksjonshem­
medes deltakelse i arbeidsliv og fritidsaktiviteter. Ansva­
ret for at vi på dette området er kommet altfor kort, og
kortere enn mange andre land, er nok ganske jevnt fordelt
langs hele den politiske fargeskalaen. Det taler imidlertid
til velferdssamfunnets fordel at man i hvert fall har innført
ordninger som skal kompensere for noen av de menneske­
skapte barrierene. Det går tydelig fram av forskriftens § 3,
der det i tillegg til at stønadsmottakeren må dokumente­
re behovet for transport, også kreves at for å få stønad til
bil må det være slik at reise med buss, tog, båt, trikk e.l.
ikke er mulig eller medfører urimelige belastninger, og at
behovet for transport ikke dekkes av andre transportord­
ninger. Det kan da gis stønad både til bil og til nødvendig
spesialutstyr.
Denne bestemmelsen er nok egentlig ment som en be­
grensningsregel i forhold til å innvilge stønad til bil, men
kan samtidig leses som en innrømmelse av at dagens trans­
portsystem faktisk virker unødig ekskluderende for en del
menneskers mulighet til deltakelse.
Så er spørsmålet som reises i denne saken, om den
kompenserende ordningen er bra nok, eller om det bør gjø­
res forbedringer. Forslagsstillerne mener det siste når det
gjelder den delen av reglene som omhandler utskifting av
bil. Det foreslås at dagens regler for gjenanskaffelse av
bil mykes opp fra dagens krav om elleve års brukstid for
biler brukt til fritid til åtte år, tilsvarende det som gjelder
biler brukt til arbeid, og at tilleggskravet om kjørelengde
for sistnevnte reduseres fra 150 000 km til 120 000 km.
Arbeids­ og sosialkomiteen gjennomførte høring i
saken 7. april i år. To høringsinstanser møtte, ikke mange,
men de mest relevante: Funksjonshemmedes Fellesorga­
nisasjon og Norges Handikapforbund. FFO støttet forsla­
get om lik gjenanskaffelsestid på åtte år, uavhengig av for­
målet med bruken av bilen. Handikapforbundet foreslo en
straksløsning der det kunne gjøres unntak fra dagens re­
gelverk i tilfeller der det ble ansett nødvendig ut fra drifts­
og trafikksikkerhet. For øvrig var begge høringsinstanse­
ne opptatt av å få en gjennomgang av hele bilstønadsord­
ningen, både reglene for anskaffelse, gjenanskaffelse og
spørsmålet om trafikksikkerhet og forebygging av ulykker.
Statsråden har på forespørsel fra komiteen gitt anslag på
kostnadene ved de foreslåtte endringene. Tallene er usikre,
men i størrelsesorden pluss/minus 1 milliard kr.
Komiteens flertall, alle partier unntatt Fremskrittspar­
tiet, har tatt statsrådens brev til orientering og valgt å ikke
fremme forslag til endringer nå. Stortinget skal om kort tid
vedta både ny diskriminerings­ og tilgjengelighetslov og
ny plan­ og bygningslov. Der skal vi avgjøre når og hvor­
dan vi skal stanse nye og fjerne gamle barrierer mot inklu­
dering. I tillegg er Stortinget kjent med at Regjeringen al­
lerede er i gang med vurderinger av bilstønadsordningen
etter bl.a. henstilling fra Riksrevisjonen og bifalt av Stor­
tinget selv. Flertallet har også merket seg at da Statens ha­
varikommisjon i 2002 foreslo endringer i bilordningen, var
det andre ting enn kjørelengde og bilens alder som var vik­
tig når det gjaldt trafikksikkerheten. Vi er også kjent med
at noen av anbefalingene allerede er gjennomført fra Re­
gjeringens side og godt mottatt av organisasjonene. Fler­
tallet foreslår ikke at representantforslaget avvises, men vi
foreslår at det vedlegges protokollen i påvente av resulta­
tet fra den arbeidsgruppen som Regjeringen allerede har
satt i gang for å vurdere hele bilstønadsordningen.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:08:21]: Det er tverr­
politisk enighet om at stønad til bil er et viktig tiltak for
at funksjonshemmede skal kunne delta i samfunnet på lik
linje med alle andre. For de aller fleste som har fått innvil­
get en slik bil, er dette deres eneste mulighet til å komme
seg ut for å handle, gå til legen eller besøke slekt og venner.
Det er en kjent sak at jo eldre bilen blir, jo oftere må
den til reparasjon og service for en kortere eller lengre pe­
riode. I tillegg til at dette gir store kostnader, gir det også
den enkelte betydelige problemer i form av ikke å kunne
komme seg ut og ved at man i stor grad blir avhengig av
andres velvilje og hjelp.
Fremskrittspartiet har, i likhet med brukernes organi­
sasjoner, fått en rekke henvendelser om at en levetid på
elleve år utgjør et stort problem, med innskrenkninger i
deltagelse for brukerne av disse bilene.
For et par uker siden var jeg i et møte med Dansk
Handicap Forbund. Jeg spurte der om deres regler for til­
passede biler, og ble fortalt om deres tilskuddsordninger,
som generelt var bedre enn de ordningene vi har. Det som
vakte størst interesse hos meg, var at den enkelte fikk ny
bil hvert sjette år. Jeg gjentar: hvert sjette år. Da jeg for­
talte at Fremskrittspartiet nå hadde fremmet forslag om å
senke gjenbyttetiden fra elleve til åtte år, lo de. De trodde
jeg fleipet.
Etter å ha spurt meg for tre ganger om dette virkelig
var sant, sa de at bilen ofte var brukernes eneste mulig­
het til å komme seg ut for å kunne delta i samfunnet på
best mulig måte, og at det derfor var helt avgjørende at de
hadde en bil som til enhver tid virket, og uten at utgiftene
ble uforholdsmessig høye. Det var ikke vanskelig å være
enig i dette resonnementet.
Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet er det eneste par­
tiet i denne sal som støtter alle dem som hver enes­
te dag sliter med en gammel bil som gjør at deltagelse i
samfunnet blir umulig.
Det prates varmt om inkludering, like muligheter og
deltagelse, men når politikken skal formes, blir dessverre
intet eller lite gjort.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om 3333
2008
redusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å si at regel­
verket rundt denne bilordningen generelt innehar svært
mange andre problemstillinger.
Tildelingsreglene har huller, noe som jeg vil komme
tilbake til i mitt spørsmål til statsråden.
Avskrivningsreglene har jeg tidligere tatt opp med
statsråden. Statsråden har fulgt opp med å innføre en liten
bedring av dem, men de er fortsatt ikke gode nok.
Til slutt har jeg et eksempel som jeg har hentet fra med­
lemsbladet til Norges Handikapforbund Øst. Jeg vil sitere
fra en artikkel i bladet:
«Jeg er innvilget HC­bil siden 1964. På grunn av
den og de etter hvert ganske mange HC­biler jeg har
hatt, kunne jeg begynne i arbeid, og jeg har vært i arbeid
i alle år siden.
Men jeg slutter ikke å forundres; poliomyelitt er en
varig skade, jeg er rullestolbruker, har vært til utal­
lige utredninger, det finnes «bøttevis» med journaler
og opplysninger på meg i NAV­systemet. Men likevel,
hver gang jeg skal søke på bil, starter vi tilsynelatende
på nytt igjen, med nye utredninger.
NAV må være en fantastisk bedrift med svært opti­
mistiske ansatte. Selv med en permanent sykdom som
er progredierende, tror NAV­ansatte at tidligere opplys­
ninger ikke lenger er relevante. De MÅ undersøke om
jeg har blitt friskere -- om det har oppstått et mirakel.»
Dette er bare et utdrag av en større artikkel som jeg vil
anbefale komiteen og statsråden å lese. Jeg håper også at
denne problemstillingen blir fulgt opp når bilstønadsord­
ningen skal gjennomgås.
Til alle dem som i dag sitter inne i sine hjem uten mu­
lighet for å komme seg ut fordi de har en gammel bil som
er utslitt, er det ikke noen god dag i dag. De må fortsatt
vente til bilen er elleve år gammel, selv om dette kanskje
er tre år til.
Jeg tar hermed opp det forslaget som ligger i saken.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Martin Engeset (H) [10:12:47]: Jeg synes saksordfø­
reren på mange måter hadde en grei redegjørelse i sitt inn­
legg, og som langt på vei er dekkende for de vurderinger
som også Høyre har i denne saken.
Det hersker liten tvil om at funksjonshemmede kanskje
er den enkeltgruppen i samfunnet som har de største ut­
fordringene knyttet til det å komme seg i arbeid og å kunne
være i en arbeidssituasjon. Grunnene til det er mange, og
det vil føre for langt å gå dypt inn i det. Men det er på en
måte et faktum som vi må legge til grunn både i denne
saken og i andre saker som har med denne gruppen å gjøre.
Det er bred politisk enighet om at det er en viktig po­
litisk oppgave å legge forholdene til rette slik at denne
gruppen får bedre muligheter til å bli en del av arbeids­
og samfunnslivet på linje med andre. Derfor har vi bl.a.
regler som knytter seg til dette med tilgang til bil. Disse
reglene er i og for seg klare nok, men samtidig er det også
slik at regler aldri kan bli så klare at de ikke gjør det nød­
vendig for saksbehandlere i hjelpeapparatet å bruke et be­
tydelig skjønn når de skal ta en avgjørelse. Med utgangs­
punkt i det vil jeg bare henlede oppmerksomheten på den
mindretallsmerknaden som Høyre og Kristelig Folkeparti
står sammen om i innstillingen, hvor vi peker på at i de
tilfeller hvor anskaffelse eller utskiftning av trygdebil er
en nødvendig forutsetning for å opprettholde eller starte
et arbeidsforhold, bør det gis åpning for å kunne avvike
fra kriteriene. I situasjoner hvor man har én viktig avgjø­
rende forutsetning som sperrer for deltagelse i yrkeslivet,
bør man altså kunne se på om disse standardkriteriene kan
praktiseres med et skjønn som kanskje i større grad bør
være i brukerens favør.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Karin Andersen (SV) [10:15:32] (komiteens leder):
Jeg slutter meg også til saksordførerens innlegg, men har
et par bemerkninger i tillegg.
Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på mulig
endret organisering av bilordningen. Et av punktene repre­
sentanten Kari Kjønaas Kjos tok opp i sitt innlegg, var at
det ser ut til at man bruker uforholdsmessig store administ­
rative ressurser på folk som åpenbart trenger å beholde en
trygdebil, og at det må være mulig å se på hvordan NAV­
systemet foretar disse revurderingene. Jeg har sjøl fått en
rekke henvendelser om dette. Dette er folk som f.eks. har
poliomyelitt, har en kronisk eller en varig funksjonsned­
settelse som i tillegg er progredierende, altså at man blir
verre og verre. Det skulle kanskje være liten grunn til å
bruke urimelig store ressurser på å begynne på nytt for
hver runde.
Jeg har bare behov for å gjøre oppmerksom på at det
finnes en ordning i folketrygden som heter «arbeids­ og
utdanningsreiser», som det også er mulig å bruke for dem
som skal på arbeid eller til utdanning og som sjøl ikke har
mulighet til å kjøre bil eller bruke kollektivtransport, eller
som det ikke finnes kollektivtransport for. Det er viktig at
vi har med oss bredden i de tilbudene som er. I tillegg er
det en TT­tjeneste, men den har litt andre funksjoner.
Men den ordningen i folketrygden som heter «arbeids­
og utdanningsreiser», er en mulig ordning. Den fungerer
også for en god del av de menneskene som enten ikke kan
bruke bilen eller ikke har noen bil, slik at de kommer seg
på jobb. Det er uhyre viktig. Derfor er det viktig at vi gjen­
nomgår alle de ordningene vi har nå, med henblikk på at de
ikke skal være til hinder for at folk kommer seg i jobb.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:17:54]: Stø­
nad til bil er et viktig tiltak for at funksjonshemmede skal
kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Norges
Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisa­
sjon viser til at de får mange henvendelser om bilstønads­
ordningen bl.a. på grunn av at de ulike kravene til kjøre­
tid og kjørelengde er basert på formålet med bilbruken, og
ikke på det faktiske behovet for bruk av bilen. Noen bru­
kere får etter hvert store utgifter til reparasjoner, og noen
ser seg nødt til å la bilen stå når utgiftene blir for store.
Jeg vil understreke betydningen av å ha en bilstønads­
23. mai -- Representantforslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om
3334 2008
redusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede

ordning som sikrer drifts­ og trafikksikre biler for funk­
sjonshemmede som er avhengig av bil for å delta i arbeid
og aktiviteter.
Jeg har merket meg at Statens havarikommisjon har
foreslått tiltak som ikke først og fremst er knyttet opp mot
bilens alder og kjørelengde. Kommisjonen peker først og
fremst på tiltak som opplæring av førere, at det ombyg­
de kjøretøyet gjennomgår teknisk kontroll og godkjen­
ning ved trafikkstasjon før utlevering, samt oppfølging fra
hjelpemiddelsentralene.
Riksrevisjonen har undersøkt Arbeids­ og velferdseta­
tens forvaltning av bilstønadsordningene og kommet med
noen anbefalinger til forbedringer. Stortinget har sluttet
seg til disse forslagene. Regjeringen viser i statsbudsjet­
tet til at det er utarbeidet en handlingsplan, gjennomført
strakstiltak og nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. vurde­
rer mulig endret organisering av bilordningen. Jeg vil un­
derstreke viktigheten av at bilordningen skal fungere etter
hensikten, og at Stortinget allerede har bedt om å bli
orientert om framdriften.
Jeg har dessuten merket meg beregningene i svarbre­
vet fra statsråden, som viser at kostnadene ved en gene­
rell reduksjon av gjenanskaffelsestiden fra elleve til åtte
år for alle biler er svært høye, stipulert til et sted mel­
lom 900 mill. kr og 1 035 mill. kr, og at statsråden etter
en helhetsvurdering ikke ser grunnlag for å følge opp et
forslag om en nedtrappingsplan som endrer vilkårene for
gjenanskaffelse av trygdebiler.
Kristelig Folkeparti deler denne oppfatningen og av­
venter utfallet av den iverksatte gjennomgangen av bilstø­
nadsordningene. Samtidig vil jeg understreke at i de til­
feller hvor anskaffelsene eller utskiftningene av trygdebil
er en nødvendig forutsetning for å opprettholde eller star­
te et arbeidsforhold, bør det gis åpning for å avvike fra
kriteriene.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:20:58]: Det er en samlet
komite som understreker hvor viktig stønadsordningen for
bil er for at funksjonshemmede skal kunne delta i samfun­
net på linje med andre. Forslagsstillerne ønsker redusert
gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for
å sikre at brukerne av ordningen til enhver tid har en ope­
rativ bil. Det kan en forstå. Men vi registrerer, som også
representanten Woie Duesund var inne på, at Statens hava­
rikommisjon i forbindelse med gjennomgangen av ordnin­
gen påpeker at det kan være andre sider ved ordningen enn
utskiftingshyppighet som best kan sikre tilfredsstillende
standard på de spesialtilpassede bilene.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet velger å se bort fra
de faglige vurderingene som er gjort, og også ser bort fra
de svært store kostnadene som er knyttet til deres for­
slag om innføring av en gjenanskaffelsestid på åtte år og
en kjørelengde på 150 000 km for funksjonshemmede
som har bil via bilordningen. Vi får ta til etterretning at
Fremskrittspartiet velger å kjøre saken slik de gjør.
Jeg synes likevel det er grunn til å understreke at det
har vært en nyttig gjennomgang av hele bilordningen, og
at vi har fått mer innsikt i hvordan disse systemene fun­
gerer. Jeg tror hele komiteen vil ha et offensivt blikk på
hvordan vi kan sikre at den gruppen funksjonshemmede
som er avhengig av bilordningen, sikres et godt tilbud også
framover. Men det er ikke sikkert at å redusere antall år
når det gjelder kjøretid, er den løsningen som er den mest
hensiktsmessige i den sammenhengen.
André N. Skjelstad (V) [10:23:03]: Jeg viser til saks­
ordførerens gode redegjørelse, som Venstre også deler.
Venstre mener at det er samfunnets plikt å utforme den
fysiske hverdagen så godt som mulig for dem som har
bevegelsesproblemer. Bilordningen for funksjonshemme­
de er et tiltak som gjør at folk med bevegelseshemninger
får en enklere hverdag.
Forslagsstillerne til dette forslaget vil ha en nedtrap­
pingsplan for dagens bilordning, slik at man kan få skiftet
bil etter åtte år eller ved redusert kjørelengde.
De største utfordringene ligger i å gjøre samfunnet mer
universelt utformet. Arbeids­ og sosialkomiteen behand­
ler nå en diskriminerings­ og tilgjengelighetslov, og det er
her de store utfordringene ligger. Vi må gjøre bygg tilgjen­
gelige, og vi må gjøre kollektivtransporten mer tilgjenge­
lig samt gjøre friluftsareal tilgjengelige og legge forhol­
dene til rette for at funksjonshemmede kan komme seg ut
i arbeidslivet.
Bilordningen er en liten, men viktig del av å gjøre sam­
funnet mer universelt tilgjengelig for alle. Ordningen har
mangler, som flere har vært inne på tidligere, og det tar
lang tid før man får bilen. Skal man reparere den, er det
en byråkratisk prosess man må gjennom. Venstre mener
at NAV i større grad må bruke mer skjønn når det gjelder
behandlingen av søknader knyttet til bilordningen, siden
bilen er så viktig for dem som benytter seg av ordningen.
Jeg vil gi ros til forslagsstillerne for at de engasje­
rer seg i denne saken, men på akkurat dette tidspunktet
mener Venstre at vi nå står overfor større og betraktelig
mer kostnadskrevende utfordringer for å gjøre samfunnet
mer tilgjengelig for alle.
Til slutt vil jeg påpeke at ved en inkurie har ikke Venstre
blitt med i en merknad sammen med Høyre og Kristelig
Folkeparti, som uttaler at
«i de tilfeller hvor anskaffelse eller utskiftning av tryg­
debil er en nødvendig forutsetning for å opprettholde
eller starte et arbeidsforhold, bør det gis åpning for å
avvike fra kriteriene».
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:25:05]: Jeg skal
starte med å si at jeg mener også at saksordføreren rede­
gjorde for saken på en måte som også er fyllestgjørende
for min del. Jeg vil derfor bare benytte anledningen til å
komme med noen få kommentarer.
For det første har jeg merket meg at komiteen un­
derstreker betydningen av at bilstønadsordningen sikrer
drifts­ og trafikksikre biler, og at komiteen i den sammen­
heng viser til en rapport fra Statens havarikommisjon i
2007. La meg også understreke at disse forholdene er vik­
tige også for Regjeringen. I 2007 ble det derfor innført en
ordning med tilskudd til dekning av periodisk kontroll av
kjøreteknisk spesialutstyr. De fleste trygdebileiere mottar
dessuten grunnstønad sats 3 til ekstrautgifter til drift av bil.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om 3335
2008
redusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede

Stønaden utgjør 14 100 kr årlig. Det kan også gis tilskudd
til nødvendig kjøreopplæring.
Jeg har også merket meg at enkelte av komiteens med­
lemmer uttrykker bekymring for at personer med nedsatt
funksjonsevne blir forhindret fra å delta i arbeidslivet på
grunn av manglende utskifting av trygdebilene. Jeg kan
opplyse at personer som er innvilget stønad til bil gjennom
ordningen med arbeids­ og utdanningsreiser, kan få dek­
ket transport til dette formålet dersom bilen er på service
eller til reparasjon utover én uke.
Så har jeg selvfølgelig merket meg at komiteen avven­
ter utfallet av den iverksatte gjennomgangen av bilstønads­
ordningen. Jeg kan forsikre om at jeg vil komme tilbake
til Stortinget med dette på egnet måte når resultatet fore­
ligger. Jeg kan også forsikre om at jeg har merket meg,
selvfølgelig, de forventningene til utredningen som går
fram av innstillingen, og det som er sagt her i debatten. Vi
sørger for at, ikke minst, særlig to forhold må reflekteres
i den utredningen, nemlig spørsmålet som Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og vel også da Venstre viser til, om muli­
ge skjønnsmessige unntaksbestemmelser, og det som flere
har vært inne på, både representanter fra Fremskrittspar­
tiet og andre, om saksbehandlingssystemene og rutinene i
NAV i denne typen saker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:27:43]: Jeg har tidligere
stilt statsråden et skriftlig spørsmål om følgende:
En kvinne har fått en varig sykdom som gjorde at
arbeidsgiver hadde tilrettelagt hennes arbeidsplass samt
skaffet henne en parkeringsplass, slik at hun kunne fort­
sette å arbeide i stedet for å bli uføretrygdet. Sykdommen
gjorde henne avhengig av en tilrettelagt bil da hun bl.a.
ikke greier å gå ut av og inn på kollektive transportmid­
ler. Hun søkte om sin første tilrettelagte bil, og fikk avslag
fordi hennes egen private bil var mindre enn åtte år gam­
mel. Statsråden bekreftet at regelverket var slik. Når kvin­
nen nå ikke kommer seg i jobb, vil sykepenger etter svært
kort tid overstige det søkte beløp på stønad til tilrettelagt
bil.
Jeg vil gjerne spørre statsråden om han har noen som
helst slags planer om å sørge for at fornuft og økonomi
kan brukes framfor paragrafer i et lovverk som tydeligvis
skriker etter forbedringer.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:28:41]: Jeg
mener selvfølgelig det samme nå som jeg mente da jeg
svarte på tilsvarende spørsmål tidligere, samtidig som jeg
har understreket, både i brev til komiteen og nå fra taler­
stolen, at vi foretar en gjennomgang av hele bilstønadsord­
ningen. Hvis det er åpenbare mangler i den, vil det være
en ambisjon om å få rettet opp dem i den gjennomgangen
-- uten at jeg kan si at det betyr at vi har konkludert med
verken det ene eller det andre.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:29:36]: Først har jeg
behov for å si at flere av dem som har hatt innlegg fra taler­
stolen, opererer med en kostnad på 1 milliard kr. Hvis man
leser forslaget, som handler om åtte år og 150 000 km, og
ser på de beregningene statsråden selv har gjort, er altså
prislappen på 200 mill. kr. Jeg synes det er litt stor for­
skjell på 1 milliard kr og 200 mill. kr. Man kunne kanskje
bruke de riktige tallene.
Så er det slik at denne saken har blitt liggende vel­
dig lenge før den kom opp i stortingssalen. I mellomtiden
har revidert budsjett kommet. Det betyr at Fremskrittspar­
tiet må trekke det forslaget som ligger i saken, og som
jeg fremmet i stad. Fremskrittspartiet vil heller følge opp
denne saken i revidert budsjett.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
trekt det forslaget ho fremma i stad.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 3357)
S a k n r . 2 [10:30:41]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Anders Anundsen og Kari Kjønaas Kjos om å heve taket
på utdanningsstøtten for yrkeshemmede (Innst. S. nr. 220
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:62 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir av­
grensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til
kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir
gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar etter
innlegget frå statsråden innanfor den fordelte taletida.
Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke.
André N. Skjelstad (V) [10:31:54] (ordfører for
saken): Vi skal behandle et representantforslag fra repre­
sentantene Robert Eriksson, Anders Anundsen og Kari
Kjønaas Kjos om å heve taket på utdanningsstøtten for
yrkeshemmede.
Komiteen deler forslagsstillernes intensjon om at det er
viktig at det opprettholdes gode og varierte utdanningstil­
bud for yrkeshemmede. Forslagsstillerne mener at et for­
nuftig og kortsiktig tiltak vil være å gi unntak i de aktuelle
forskriftene for utdanning som krever særskilt kostbart ut­
styr. Forslagsstillerne mener også at dersom det skal være
et tak, bør det økes til 100 000 kr pr. år.
Komiteen anser det som viktig at yrkeshemmede gis
mulighet til å ta hensiktsmessig utdanning som kan gi
varig yrkesutdannelse, noe også høringsnotatet fra Norges
Handikapforbund har pekt på.
Et mindretall i komiteen peker på at det i forbindelse
med implementering av antidiskrimineringsloven og opp­
følging av denne vil være naturlig at man harmonise­
23. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Anundsen og Kjønaas Kjos om
3336 2008
å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede

rer regelverk og forskrift med hensyn til utdanning og
nødvendig utstyr.
Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at begrunnelsen
for en treårsgrense for utdanning som attføringstiltak var
å understreke at det er arbeid som er målet for attføring,
og at attføringsstønad ikke skal fungere som et alternativ
til alminnelig offentlig studiefinansiering. De viser vide­
re til at grensen ikke er absolutt. Når det oppfattes som
nødvendig og hensiktsmessig for at en person med funk­
sjonshemning skal kunne gjennomføre et utdanningsløp
som er en forutsetning for å kunne komme i varig arbeid i
henhold til folketrygdloven § 11­6, gis det unntak fra tre­
årsregelen. Vi understreker videre at utsiktene til å kunne
få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom et tilpasset
lengre utdanningsløp, sammenlignet med et kortere attfø­
ringsopplegg, må ligge til grunn for skjønnsutøvelse i for­
bindelse med unntaksbestemmelsene, med vektlegging av
fleksibilitet.
Komiteen vektlegger tilhørighet til arbeidslivet for alle
som ønsker det, og har forutsetning for deltakelse i sam­
funnet. Videre foreslår et mindretall, bestående av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, at Regjeringen kommer
tilbake med en justering av kostnadstaket for utdanning
som attføringsstønad. De peker også på at de ønsker en
nærmere redegjørelse fra statsråden om usikkerheten knyt­
tet til et høringsnotat fra Forum for fagskoler og tallene
som Econ­analysen har lagt til grunn, om antall som deltok
på utdannelse som kostet mer enn taket.
Det er fremmet et mindretallsforslag fra Fremskritts­
partiet. Det regner jeg med at de selv redegjør for.
Komiteen har for øvrig ingen merknader og foreslår at
forslaget vedlegges protokollen.
Eva Kristin Hansen (A) [10:34:53]: Å få flere yrkes­
hemmede inn i arbeidslivet er et viktig mål for Arbeider­
partiet og for Regjeringen. Skal vi ha et inkluderende sam­
funn, må alle som ønsker det og har muligheten til det,
kunne komme seg ut i arbeidslivet.
Komiteen hadde gjennom arbeidet med det forslaget vi
har til behandling i dag, tre organisasjoner inne til høring.
Alle la vekt på at yrkeshemmede ønsker å komme seg i
arbeid. Norges Handikapforbund la bl.a. vekt på at utdan­
ning er helt avgjørende i den sammenhengen. De viste til at
funksjonshemmede profiterer på høy utdanning, men har
gjennomsnittlig lavere utdanning enn andre. Det må vi ta
på alvor.
Det konkrete forslaget som fremmes av Fremskritts­
partiet i dag, gjelder å heve taket på utdanningsstøtten
for yrkeshemmede. Jeg mener at det i den sammenheng
er viktig å presisere at det innenfor dagens regelverk fin­
nes unntak fra de generelle reglene om f.eks. stønadstak,
dersom det er påkrevd for å gjennomføre nødvendige og
hensiktsmessige skoletiltak.
Econs evaluering fra 2006 sier at effekten av dette taket
ikke har gitt store utslag, og at kostnadstaket bare berør­
te dem som i utgangspunktet ønsket å ta en utdanning der
kostnaden var høyere enn taket. De anslo at det kunne dreie
seg om i overkant av tusen berørte personer årlig. Jeg er
klar over at bl.a. Forum for fagskoler mener at denne eva­
lueringen har svakheter. Det kan de for så vidt mene, men
til det vil jeg si at uansett hvordan man ser på ting, må vi
erkjenne at vi har mange yrkeshemmede som må få mu­
lighet til å komme seg inn i arbeidslivet. Jeg mener at ut­
gangspunktet vårt må være å legge opp til at alle mennes­
ker, uavhengig av funksjonsnivå, skal få tilrettelegging og
oppfølging som gjør det mulig å få til det. Nettopp der­
for gjennomfører Regjeringen omfattende endringer i vel­
ferdsforvaltningen for å løse opp i rigide systemer og re­
gelverk som kan være en hindring for at folk kommer seg
ut i arbeid, og at man tar tak i den enkeltes behov.
Folk er forskjellige og har ulike forutsetninger. Derfor
vil vi nå slå sammen flere av de midlertidige ytelsene og
ta utgangspunkt i at ytelsene ikke skal være avgjørende
for hvilken oppfølging man skal få. Her er det den enkelte
som skal stå i sentrum, som skal få sin arbeidsevne vur­
dert, og som ut fra sine forutsetninger skal få tilrettelagt
hva som skal til for å komme seg i arbeid. Utdanning vil
for mange være en viktig del på denne veien.
Statsråden skriver i sitt brev til komiteen at det arbei­
des med å se på de ulike stønadene i folketrygden, og
at det i forbindelse med det arbeidet vil være naturlig å
vurdere nærmere begrensningene som er satt i forhold til
stønadene for skolegangstiltaket under attføring.
Statsråden skriver også i samme brev at han ikke ser
bort fra at en bør vurdere om det er grunnlag for en viss
justering av kostnadstaket for utdanning som attførings­
stønad, bl.a. i lys av at det har vært holdt nominelt uendret
siden 2003.
Det synes jeg er en klok tilnærming. Men jeg vil samti­
dig understreke at vi må se ting i sammenheng. Jeg vil der­
for gjenta poenget med de enorme endringene som skjer
i velferdsforvaltningen: Vi bygger nå opp systemer med
mer fleksibilitet, der folk skal få vurdert sine muligheter
på individuelt grunnlag og få oppfølging og tilrettelegging
ut fra det. Jeg tror det vil være avgjørende for om vi lykkes
i å få flere yrkeshemmede i arbeid eller ikke.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:38:48]: Jeg har lyst til
å ta utgangspunkt i et brev som omhandler denne saken,
og som er sendt alle komiteens medlemmer.
Det handler om en ung mann som har valgt seg et
håndverksfag på grunn av dysleksi, og som etter noen år
i en ledende stilling må finne seg et yrke som ikke inne­
bærer at han må gå og stå. Hans møte med NAV­systemet
var ikke god lesing.
Sitt første møte med NAV tok han mens han var syke­
meldt, da han ønsket en planlegging av det videre løpet for
å komme fort i gang med omskolering. Han fikk til svar
at så lenge han kun var sykemeldt og ikke registrert som
arbeidsledig, kunne de ikke tilby ham noe.
Etter endt sykemeldingsperiode var det kun tre uker
igjen til søknadsfristen for skoler gikk ut, og han regnet
med å få hjelp til å velge hvor han burde søke. Det fikk
han ikke, så han søkte på egenhånd.
Etter at han hadde fått beskjed om at han hadde kom­
met inn på ønsket skole, mente NAV at han sikkert ikke
ville greie denne skolen, og sendte ham til en logoped for
23. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Anundsen og Kjønaas Kjos om 3337
2008
å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede

å sjekke om han hadde dysleksi, til tross for at det allere­
de forelå papirer på det. Logopeden mente vedkommen­
de ville greie utdannelsen dersom den kunne foregå over
fire år i stedet for tre. Dette fikk han avslag på fra NAV,
da dette ville medføre økte kostnader, og det er kun blin­
de og de som sitter i rullestol, som blir innvilget et ekstra
år.
Han rakk aldri å komme i gang med utdanning den høs­
ten. At han dermed ble gående ett år ekstra på attføring
for å kunne begynne sin treårige utdannelse høsten etter,
altså fire år til sammen, hadde ingen betydning for NAV,
noe han setter spørsmålstegn ved. Det gjør i grunnen jeg
også.
Altfor mange bruker unødvendig lang tid på attførings­
penger i sitt utdanningsløp fordi NAV forsøker å holde seg
innenfor taket av utdanningsstøtten. I stedet deltar man på
en rekke kurs i regi av NAV, som også koster penger, men
som ikke regnes inn i totalen.
Ifølge Forum for fagskoler er gjennomsnittsalderen for
dem det gjelder, 38 år, og de har en allsidig og praktisk yr­
kesbakgrunn. De sier i en undersøkelse at en praktisk og
yrkesrettet utdannelse på ett til to år er bedre egnet for dem
enn en mer teoretisk og akademisk høyskoleutdanning
over tre til fem år.
En dame kunne fortelle meg at hun selv hadde gått på
attføringspenger i syv år, og at hun fortsatt ikke hadde en
fullverdig utdannelse. Derimot hadde hun papirer på at
hun hadde gått noe på skole og hadde mer en tyve kurs.
Dette er rett og slett meningsløst. Man sliter ut folk før
de kommer skikkelig i gang. Det kan være noe av grunnen
til at kun 50 pst. av de som følger et attføringsopplegg,
faktisk kommer i arbeid. 50 pst. blir uføretrygdet.
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og velferds­
meldingen vektlegger at alle virkemidler skal tas i bruk
for å fremme aktivitet i stedet for passivitet. Taket på
utdanningsstøtte er et hinder for dette.
Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor lite effektiv
en flertallsregjering faktisk er. Man skulle tro at det å gjøre
endringer til det bedre skulle være en smal sak, særlig når
forslaget samlet ikke medfører økte kostnader -- kun økte
muligheter.
Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene
igjen støtter intensjonen i forslaget, men som alltid ellers
er man ikke i stand til å ta et standpunkt til tross for at det
fra flere hold har kommet beskjed om at taket for utdan­
ningsstøtten er et hinder for at et godt, riktig og effektivt
skoletilbud kan gis.
Igjen vil man komme tilbake til dette ved en senere an­
ledning -- noe som er svært beklagelig med tanke på opptak
til skoler for høsten 2008. Resultatet er at mange kanskje
vil lide samme skjebne som mannen jeg innledningsvis
fortalte om. Hvor mange vil gå passive på attføringspenger
i håp om å begynne på en fagskole neste høst?
Dette er frustrerende for dem det gjelder. Det gir samlet
økte kostnader for samfunnet og er et forvirrende signal å
sende til dem som arbeider på NAV­kontorene.
Nå er forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2008 al­
lerede framlagt. Denne saken har ligget veldig lenge. Jeg
fremmer derfor forslag om at taket på utdanningsstøtten
for yrkeshemmede heves til 100 000 kr pr. år med virkning
fra 1. juli 2008.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [10:43:21]: Seinere i dag skal
vi debattere en sak om ungdom som havner på uføretrygd,
for tidlig noen ganger, fordi de ikke får god nok oppføl­
ging tidlig nok. Det er vel noe av det denne saken handler
om. Det er en av grunnene til at Regjeringen har gått gjen­
nom og er i ferd med å reformere arbeids­ og velferdsfor­
valtningen og regelverket som hører til den. Det er behov
for det. Det er mange stoppere i systemet. Det har flere
talere beskrevet. Jeg skal si litt mer om det sjøl også.
Jeg er kanskje den eneste her som var med og stemte
mot da taket ble innført. Også Fremskrittspartiet var da
med på å innføre dette taket. Jeg har lyst til å si at argumen­
tene mot ordningen da var akkurat like gode som de er i
dag. Situasjonen er også akkurat lik, nemlig at det er behov
for at de som trenger bistand for å komme tilbake i arbeids­
livet, får et tilbud med reell individuell tilrettelegging og
tilpasning for å komme i arbeid.
Utdanning er uhyre viktig i dagens arbeidsmarked. Eva
Kristin Hansen refererte i sitt innlegg til funksjonshem­
medes organisasjoner som påviser at funksjonshemmede
profitterer mest på utdanning, og det er de som har minst.
Det betyr at hvis vi greier å satse på lengre løp, med
kompetanseheving, oppnår vi at flere vil få innpass i ar­
beidslivet, og ikke minst at de får en mer stabil tilknyt­
ning til arbeidslivet og ikke blir en type reservearbeids­
kraft, svingdørsarbeidskraft, eller hva man skal kalle det.
Det er de personene som er minst i stand til å takle det,
som bør oppleve en slik situasjon. Derfor ser SV fram til
den gjennomgangen som vi nå skal ha av regelverket på
dette området. Da er det ikke bare taket på finansierin­
gen som skal diskuteres, det er mange andre ordninger.
Det er også viktig å se på aldersgrensene i dette syste­
met, slik at man får på plass den reelle individtilpasnin­
gen som trengs for at vi skal lykkes bedre enn det vi gjør
i dag.
Jeg har lyst til å nevne noen av de tilbudene som har
vært forsøkt på prosjektbasis på dette området -- jeg nev­
ner det til kjedsommelighet. SAVIS­prosjektet, som vi har
hatt i Hedmark og Oppland, har nettopp fokusert på leng­
re utdanningsløp for folk som har vært ute av arbeidsmar­
kedet svært lenge. De har lyktes overmåte bra med å gjen­
nomføre formell utdanning innafor fastsatte tidsløp, men
litt lengre tidsløp, og med en kostnadsramme som i noen
grad overskrider det som er taket her. De har gjort forsøk
under dispensasjon fra ulike regler.
Jeg er opptatt av at vi nå ser på regelverket. Vi er sjøl­
sagt nødt til å ha noen begrensninger i det, men hovedfo­
kus må være på at vi faktisk sikrer at folk som ikke er i
arbeid, har en reell mulighet til å få og til å beholde et ar­
beid i lengre tid. Jeg er helt sikker på at regnestykket på
23. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Anundsen og Kjønaas Kjos om
3338 2008
å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede

sikt går opp hvis vi satser mer på lengre kvalifiserende løp
heller enn å fortsette å utprøve kortere tiltak om igjen og
om igjen -- tiltak som erfaringen viser dessverre ikke ofte
nok fører til at folk faktisk kommer i arbeid. Derfor ser
jeg veldig fram til de forslagene som kommer fra Regje­
ringen på dette området. Jeg vet at det er et behov for en
revisjon av mange av disse reglene, men det er også behov
for at NAV møter folk som har ambisjoner om å komme
seg tilbake til arbeid og har et ønske om en utdanning, med
mer oppmuntring enn det mange av de eksemplene jeg har
fått med meg, viser, eksempler som viser at man nærmest
blir demotivert og får beskjed om at man må jekke ned
lysten og ambisjonene sine til et nivå som NAV synes er
mer passende. Jeg tror vi har alt å tjene på å backe opp
under folks lyst til og ønske om både å få utdanning og å
komme i arbeid.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:48:20]: Det er
bred politisk enighet om at utdanning kan være et egnet att­
føringstiltak for at personer med ulik form for yrkeshem­
ning kan skaffe seg kvalifikasjoner for å sikre seg varig
arbeid. Utgangspunktet må være at når NAV i samarbeid
med den enkelte vurderer hvilke kvalifikasjonstiltak som
er nødvendige for å komme tilbake i arbeid, må vurderin­
gen skje på individuell basis. Folk er forskjellige, og derfor
er også de gode løsningene forskjellige.
Samtidig skal offentlige stønadsordninger oppleves
rettferdig. Statens lånekasse er og skal fortsatt være ho­
vedvirkemidlet for offentlig utdanningsf inansiering, også
for personer med funksjonshemning. Men når ny eller vi­
dere utdanning er det mest egnede attføringstiltaket, skal
selvsagt dette benyttes. Nettopp for å vise at utdannings­
finansiering og attføring er to forskjellige ordninger med
to forskjellige hovedmål, må det være ulike regelverk
som understøtter de ulike målene. Derfor er det rimelig å
ha en nedre aldersgrense, kostnadstak og maksgrense for
utdanning som attføring, vel å merke som et utgangspunkt.
Det er og skal være mulighet for forvaltningen til å
utøve skjønn når det er gode grunner til å avvike fra ho­
vedregelen. Varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk
uavhengighet av offentlige stønadsordninger er en god
grunn til fleksibel skjønnsbruk. Det betyr selvsagt ikke at
gjeldende regler og grenser er riktige. Kristelig Folkepar­
ti mener at det er gode grunner til å kostnadsjustere be­
løpsgrensen, og ber sammen med Høyre og Venstre om
at Regjeringen gjør dette i forbindelse med neste års bud­
sjett. Det kan gjøres uavhengig av den mer gjennomgå­
ende evalueringen av det samlede regelverket på området
som er beskrevet i departementets kommentar til forsla­
get. Jeg er rimelig sikker på at det er forståelse langt inn
i regjeringsfraksjonen for et slikt krav. Om man ikke kan
eller vil stemme for det her i dag, kan man i det minste
love å hviske statsråden noen ord i øret når regjeringsfrak­
sjonen skal komme med sin ønskeliste til neste års stats­
budsjett. Jeg håper at i hvert fall det løftet kan avgis fra
regjeringsfraksjonen her i dag eller fra statsråden selv.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:51:17]: Innled­
ningsvis vil jeg presisere at vi alle er enige om at det er
viktig å opprettholde gode og varierte utdanningstilbud for
yrkeshemmede. Jeg merker meg videre at selv om flertal­
let i komiteen ikke støtter forslaget nå, vises det til nytt
brev av 27. mars i år der jeg redegjør for at departementet
i tilknytning til arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 9
for 2006­2007, Arbeid, velferd og inkludering, også vur­
derer begrensningene som er satt i forhold til stønadene
for skolegangstiltak under attføring.
Jeg vil i denne sammenheng orientere om at departe­
mentet i nær framtid vil sende på høring et forslag til ny
forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Der vil vi legge opp til
at maksimalsatsene på opplæringstiltak for framtiden ikke
skal bli regulert i selve forskriften, men av departementet.
På denne måten vil satsene kunne bli vurdert i tilknytning
til arbeidet med de årlige statsbudsjettene.
Representantenes forslag om endring av kostnadstaket
er dels begrunnet i en bekymring for at dette begrenser
mulighetene for utdanning som attføringstiltak, og dels i
at dette fører til at private fagskoler ikke kan opprettholde
driften med de satsene som nå gjelder for utdanning som
attføringstiltak.
Jeg vil minne om at Econ i en evaluering som ble gjen­
nomført i 2006, fant relativt små effekter av kostnadstaket
som ble innført fra 2003. Det ble ikke funnet tegn til at
kostnadstaket hadde ført til at færre søkte attføring, eller
at færre begynte på skoletiltak. Man fant imidlertid at de
samlede utbetalingene av stønad til skole gikk ned bl.a.
gjennom en vridning fra dyrere til billigere utdanninger og
fra private til offentlige skoler.
Jeg ser at komiteens medlemmer fra Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en nær­
mere redegjørelse om usikkerheten knyttet til antallet som
deltok på utdannelse før kostnadstaket ble innført, og der
utdannelsen var dyrere. Econ anslo i sin evaluering at det
var i overkant av 1 000 personer årlig som ble berørt av
kostnadstaket. Forum for fagskoler har rettet kritikk mot
Econs anslag og har i et notat av 13. mars i år til stats­
sekretær Laila Gustavsen oppgitt at det var over 3 000 yr­
keshemmede som tok praktisk rettet fagutdanning ved en
fagskole før kostnadstaket ble innført.
Jeg kan ikke se at tallene 1 000 og 3 000 gir uttrykk
for de samme forholdene. Tallet «1 000» viste ikke til an­
tallet personer under utdanning ved fagskolene totalt sett,
men var et anslag for personer som ble berørt av kost­
nadstaket, dvs. antallet personer som ønsket å ta en ut­
danning hvor kostnadene var høyere enn kostnadstaket.
Tallet «3 000» i Forum for fagskolers redegjørelse viste
til antallet som tok praktisk rettet utdanning ved en fag­
skole som et attføringstiltak. Dersom tallene skulle være
sammenlignbare, måtte man legge til grunn at all prak­
tisk rettet utdanning ved en fagskole hadde kostnader over
kostnadstaket.
I et notat av 16. januar i år fra FFO, Attføringsbedrif­
tene og Forum for fagskoler til Arbeids­ og inkluderings­
departementet heter det at i 2005 -- to år etter at taket ble
innført -- var antallet redusert fra 3 000 til 1 000, og at det
nå er bare noen hundre igjen. Det er imidlertid vanskelig
å gå god for at hele reduksjonen i antallet som tok prak­
tisk rettet fagutdanning, skyldes innføring av kostnadsta­
23. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Anundsen og Kjønaas Kjos om 3339
2008
å heve taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede

ket, selv om jeg selvsagt ikke kan utelukke at dette har
hatt betydning.
Til slutt vil jeg minne om at det kan gjøres unntak
fra kostnadstaket dersom skoletiltaket vurderes som både
nødvendig og hensiktsmessig for at personen skal kunne
komme i arbeid. Det skal gjøres individuelle vurderinger,
og vi tar sikte på at i 2009 skal alle få en rett til å få vur­
dert sitt behov for bistand gjennom en arbeidsevnevurde­
ring som sikrer at det individuelle avklaringsarbeidet skjer
på en mer systematisk og profesjonell måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:55:49]: I statsrådens
svarbrev av 27. mars 2008 sier statsråden bl.a. følgende:
«Grunnen til at private utdanningstilbud velges som
attføringstiltak kan være at de i mange tilfelle er korte
og yrkesrettede. I den grad et privat skoletilbud inne­
bærer redusert tid på attføringsytelser i forhold til andre
hensiktsmessige alternativer, foreligger det et innspa­
ringspotensial. Ifølge Arbeids­ og velferdsdirektoratet
vil et tilbud av lengre varighet imidlertid kunne gi
bedre kompetanse, som kan gi et bedre grunnlag for
jobbsøking og ikke minst forbli lenger i arbeid».
Synes statsråden det er et godt signal å sende til våre
ungdommer som i disse dager vurderer sin utdannelse,
at en yrkesrettet utdanning vil gi dårlig kompetanse, dår­
lig grunnlag for jobbsøking og fare for å stå kortere tid i
arbeid?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:56:43]: Nei,
men jeg føler vel ikke at det er det som står i det sitatet
som ble lest opp her. Det er klart at når man vurderer attfø­
ringsløpene, er det ulike hensyn å ta, og det er ulike veier
å gå -- om man skal velge korte, yrkesrettede attføringsløp
eller mer langsiktige attføringsløp.
Jeg tror at det som er veldig viktig, er at vi nå får ut­
viklet et system der det er gode arbeidsevnevurderinger og
gode dialoger i NAV som er grunnlaget for om man vel­
ger det ene eller det andre, og at det er brukerens behov
som mer styrer de valgene som foretas, og ikke andre, mer
regelstyrte vurderinger, slik at vi går fra tradisjonelt regel­
styrte ordninger til mer brukerstyrte ordninger. Det gjør at
jeg også håper, i likhet med det som komiteens leder var
inne på, at vi kan få en mye større fleksibilitet inn i regel­
verket både i forhold til kostnadstak, aldersgrenser og alt
det som i dag er veldig overstyrende regler.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3357)
S a k n r . 3 [10:58:05]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy og
Åse Gunhild Woie Duesund om tiltak for å redusere antal­
let som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidel­
ser (Innst. S. nr. 224 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:66
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til
40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti
og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:59:21] (ordfører for
saken): I representantforslaget fra Woie Duesund og
Dåvøy bes Regjeringen om å iverksette flere tiltak for å re­
dusere antallet som bli uføre i ung alder på grunn av psy­
kiske lidelser. Jeg deler bekymringen som ligger til grunn
for forslaget. Nylig reiste jeg en interpellasjon om samme
sak, og jeg opplevde at både statsråden og et samlet stor­
ting så med stor bekymring på at ungdom utgjør en så
stor del av nye uføre. Blant disse unge er ulike psykiske
lidelser den dominerende årsaken til at personer innvilges
uførepensjon.
Forskere forteller oss at psykiske lidelser fortsatt er
skambelagt, og at mange lar være å oppsøke hjelp i tide.
I representantforslaget vises det til at bare en av tre som
mottar uføretrygd på grunn av psykiske problemer, opp­
gir at de har søkt om hjelp for sine lidelser. En samlet ko­
mite understreker behovet for å styrke kompetansen både
i velferdsforvaltningen og i det medisinske hjelpeappara­
tet når det gjelder psykisk helse. Og vi legger til: Det
er viktig at sektorskillene i forvaltningen ikke begrenser
samhandlingen.
Den nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk
helse som ble framlagt av Helse­ og omsorgsdepartementet
og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet høsten 2007, er
et viktig skritt i riktig retning. Et bredt flertall i komite­
en understreker dette i sine merknader. Gjennom opptrap­
pingsplanen for psykisk helse -- og det er noe annet -- har
kommunene blitt mer sentrale aktører i hjelpearbeidet for
ungdom med psykiske lidelser, og Regjeringen har dess­
uten varslet at skolehelsetjenesten skal styrkes. Dette er et
viktig forebyggende tiltak.
Komiteen har vurdert de fire forslagene som fremmes
i representantforslaget, og er noe delt i vurderingene av
dem. Det foreligger en mindretallsinnstilling, hvor Kriste­
lig Folkeparti, på et av punktene med tilslutning fra Ven­
stre, følger opp hovedelementene i forslagene. Jeg skal
kort få kommentere hvorfor flertallet ikke ser det som
nødvendig å gå inn på forslagene slik de foreligger.
Når det gjelder forslaget om at regelverket for kva­
lifiseringsprogrammet gjennomgås slik at alle som mot­
tar et medisinsk behandlingstilbud for psykiske lidelser,
kommer inn under programmet, viser komiteen til at kva­
lifiseringsprogrammet vil dekke denne gruppen forutsatt
at programmet vurderes som hensiktsmessig for å styrke
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dåvøy og Woie Duesund om tiltak
3340 2008
for å redusere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser

vedkommendes muligheter i arbeidslivet. Men dette er et
nytt tiltak, og det er viktig å sikre informasjon om hvordan
ordningen kan brukes for denne aktuelle gruppen.
Så foreslår forslagsstillerne at det innføres et egenan­
delsfritak for personer under 40 år etter visse kriterier.
Komiteens flertall slutter seg her til statsrådens vurdering,
at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Det vil også
kunne slå uheldig ut i forhold til andre grupper med svak
økonomi.
Når det gjelder forslaget om at det iverksettes et nytt
kompetanseprogram i arbeids­ og velferdsforvaltningen
om psykiske lidelser, viser komiteens flertall til at dette
allerede ivaretas gjennom igangsatte prosjekter. Men selv
om komiteen understreker betydningen av at det utvikles
bedre kompetanse på psykiske lidelser, mener komiteen
de iverksatte tiltakene må få virke før nye settes i gang.
Men flertallet ber departementet ha fokus på samhandlin­
gen mellom helsetjenesten og arbeids­ og velferdsforvalt­
ningen og holde Stortinget orientert om dette.
Forslagsstillernes siste forslag er knyttet til et ønske
om å øke bevilgningene til forskning og etablere et eget
kompetansesenter for psykisk helse. Flertallet mener det
arbeidet som er igangsatt gjennom bevilgningene til «Pro­
gram for psykisk helse 2006­2010» i Norges forskningsråd
og gjennom regionale kompetansesentre, imøtekommer de
behov forslagsstillerne reiser i sitt forslag. Men vi deler
altså vurderingene av behovet for forskning og utvikling
av bedre kompetanse på dette området.
Selv om vi fra komiteens side konkluderer litt forskjel­
lig når det gjelder behov for enkelttiltak, vil jeg understre­
ke at det er en samlet komite som stiller seg bak forslags­
stillernes engasjement for å utvikle bedre og mer effektive
tiltak for å redusere antallet som blir uføre i ung alder
på grunn av psykiske lidelser. Det er et viktig arbeid for­
slagsstillerne har gjort, og dette er noe vi skal jobbe videre
med.
Lise Christoffersen (A) [11:04:30]: Representantene
Dåvøy og Woie Duesund reiser en svært viktig problem­
stilling -- hvordan kan vi redusere antallet som blir uføre
i ung alder på grunn av psykiske lidelser? Av innstillin­
gen går det fram at komiteen er samstemt i sin bekymring
for disse unge, som tidlig faller utenfor på mange av de
områdene som er viktige for deres jevnaldrende.
Uansett hvor ressurssterk du måtte være på andre om­
råder, blir du sårbar når psykiske lidelser rammer. Som
forslagsstillerne peker på, har altså over halvparten av de
uføre under 40 år ulike psykiske lidelser som hoveddiag­
nose. Legger vi til sekundærdiagnose, blir andelen enda
høyere. Forsker Morten Blekesaune ved NOVA skriver i
sin rapport om unge uførepensjonister at andelen med psy­
kiske lidelser og atferdsforstyrrelser blant uføre under 25
år er enda høyere enn det igjen.
Ser man alle uføre under ett, er ikke de yngste uføre
med psykiske diagnoser så mange, men de fortjener i høy­
este grad samfunnets oppmerksomhet. Dette er personer
med livet foran seg. Når psykiske lidelser tidlig blir inn­
gangen til en passiv tilværelse som trygdemottaker, skal
det ikke mye fantasi til for å forestille seg at det i seg selv
ikke akkurat bidrar til å gjøre livet lettere. Selv om du får
en sikkerhet for en inntekt på et visst nivå, er det likevel
mye du må forsake av det som er viktig for unge mennes­
ker, av det dine jevnaldrende etter hvert opparbeider seg
av utdanning/kompetanse, interessante jobber, aktiv fritid,
for å nevne noe.
Så vet vi at unge uføre har vært en viktig målgruppe
helt siden arbeidslinja ble lansert for over 20 år siden. Al­
lerede da visste vi at rundt halvparten av de unge uføre
ikke engang hadde vært innom et attføringstiltak før de i
praksis ble utestengt på permanent basis. Blekesaune på­
peker at registerdataene for unge uførepensjonister med
psykiske lidelser er usikre når det gjelder hvor lenge hel­
seproblemene har vart, om de er medfødte eller ikke. Men
for gruppen som ble ufør i alderen pluss/minus 30 år, fin­
ner han imidlertid at det tar i gjennomsnitt seks--sju år
fra første registrerte uføretidspunkt til uførepensjonering.
Spørsmålet er da: Hva skjer i den perioden?
Mange tiltak har vært prøvd både av typen pisk og
gulrot. Ingen bruker mer penger enn oss på rehabilitering
og attføring, men foreløpig altså uten de store resultatene.
OECD påpeker dette, de norske forskningsmiljøene like­
så. De har påvist forskjeller i både virkemiddelbruk og re­
sultater mellom Norge og andre land. Tilbakemeldingen
er at våre tiltak har vært mindre individuelle og ikke di­
rekte arbeidsrettet, slik som mange andre steder. Det må
bety at den kursendringen vi nå gjør, med NAV­reform,
arbeidsavklaring, kvalifiseringsprogram, lønnstilskudd og
tilrettelegging på arbeidsplassen, må være skritt i riktig
retning.
Å se den enkeltes behov må også bety å se den enkeltes
behov for medisinske tjenester. Det er et tankekors at én
av tre aldri har søkt hjelp for sine psykiske lidelser. De kan
altså i gjennomsnitt ha gått i seks til sju år, kanskje lenger,
uten at dette har blitt fanget opp. Samtidig vet vi jo at alle
må ha vært innom en medisinsk vurdering før uførepen­
sjon innvilges. Man må ha vært i kontakt med det øvrige
hjelpeapparatet, kanskje også en rådgivende lege i trygde­
systemet. Hvordan er det da mulig at så mange ikke får
medisinsk oppfølging? Igjen: Hva har skjedd i de seks til
sju årene forut? Er det primærlegen som har sviktet? Har
det manglet noen å henvise til? Har hjelpeapparatet ellers
gitt opp for lett? Mangler det gode nok systemer for opp­
følging av søkere til uførepensjon og nye uføre? Mangler
vi virkemidler? Mangler vi tilgang på kompetanse?
Forslagsstillerne nevner selv betydningen av å fange
opp problemene tidlig, på de unges egne arenaer. Skolen
er en slik opplagt arena. Men vi har kanskje ikke utrustet
skolen godt nok når det gjelder evnen og muligheten til å
gjøre det.
Hva gjør vi så? Statsråden har i sitt brev vist til en
rekke tiltak som er iverksatt, både internt i velferdsstaten,
bl.a. med å bygge opp kompetanse i førstelinjen, og in­
nenfor psykiatrien, ikke minst handlingsplanen for arbeid
og psykisk helse.
Jeg er av den overbevisning at disse tiltakene nå må få
tid til å virke. Flertallet har sympati for forslagsstillernes
innspill, men vi foreslår altså at representantforslaget ved­
legges protokollen. For det som er viktig nå, er jo, som
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dåvøy og Woie Duesund om tiltak 3341
2008
for å redusere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser

jeg sa, at tiltakene må få tid til å virke. Det som er viktig,
er å jobbe strategisk, systematisk og langsiktig, med nøye
vurdering av oppnådde resultater underveis.
Unge uføre med psykiske lidelser er opplagt en grup­
pe der vi må følge med på om tiltakene har den ønskede
virkningen. Jeg tror det er den strategiske, langsiktige job­
bingen som er viktigst nå, ikke først og fremst hele tiden
å innføre nye tiltak, selv om de i utgangspunktet er aldri
så gode. Vi må ha fokus på det vi nå har gjennomført, og
se om vi oppnår de ønskede resultatene.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:09:49]: Saksordføreren
hadde en god gjennomgang av saken, så man kunne kan­
skje latt være å ta ordet, men jeg vil likevel komme med
noen betraktninger.
I Budsjett­innst. S. nr. 11 for 2007­2008 og i sitt alter­
native budsjettforslag har Fremskrittspartiet fremmet for­
slag om en økt bevilgning til psykiatrien på 100 mill. kr.
Også under kap. 701 Forskning fremmet Fremskrittspartiet
forslag om å øke bevilgningen med 100 mill. kr.
Fremskrittspartiet anser psykiatrien som et område der
forskningsinnsatsen må trappes opp, og støtter forslags­
stillernes intensjoner om økt forskning som kan bidra til å
bedre situasjonen både på arbeidsmarkedet og helsemes­
sig, for flere pasienter med psykiske problem.
Fremskrittspartiet er enig i at innsatsen når det gjelder
forskning på psykiatri, bør økes betydelig. Når det gjelder
opprettelse av et eget kompetansesenter, er Fremskritts­
partiet usikker på hvordan et slikt senter kan legges til
en allmennmedisinsk avdeling ved et universitet. Dersom
det skal opprettes et kompetansesenter for psykiatri, må
det beskrives nærmere hvilken del av psykiatrien det skal
dreie seg om, og hvilke oppgaver et slikt senter skal ha.
Fremskrittspartiet mener at et kompetansesenter eventuelt
må legges til et universitetssykehus.
Fremskrittspartiet støtter intensjonene som forslagsstil­
lerne har, men mener på denne bakgrunn at det er fornuf­
tig å avvente helseforetakenes forslag til hvilke nasjonale
kompetansesenter det er behov for i spesialisthelsetjenes­
ten, og hvor disse bør lokaliseres, og vil komme tilbake til
saken når forslager foreligger.
Martin Engeset (H) [11:11:41]: Norge er ett av de,
om ikke det, land i verden som har størst andel uføre av
den arbeidsføre befolkningen. Dette burde være et tan­
kekors, ikke minst med tanke på at det gjennom mange
år har vært en bred politisk oppmerksomhet og et bredt
engasjement knyttet til dette feltet. Men resultatene har
så langt uteblitt. Det bør også være et tankekors sett i
det perspektiv at FN år etter år kårer Norge til verdens
beste land å bo i. I det bildet er det altså slik at vi
på en rekke områder har forhold som vi ikke har vel­
dig stor grunn til å være stolte av, for å si det litt
forsiktig.
Dette forslaget fra Kristelig Folkeparti setter fokus på
ett av disse områdene, nemlig unge uføre. For hvilket sig­
nal er det samfunnet og vi som politikere sender ut til unge
mennesker som har behov for hjelp, når disse overlates til
seg selv med merkelappen «ufør»? Veldig mange av disse
menneskene har mulighet til å komme seg videre med god
oppfølging og hjelp.
Problemstillingen er likevel ikke, slik jeg oppfatter re­
presentantforslaget, kun hvilke tiltak som skal hjelpe unge
uføre med psykiske lidelser ut av en situasjon med uføre­
trygd. Den viktigste oppgaven er faktisk å sørge for at
unge mennesker med psykiske lidelser får den hjelp, be­
handling og oppfølging de trenger for å forhindre at de
blir uføretrygdet. Slik oppfatter jeg representantforslaget.
For å klare dette tror ikke Høyre at egenandelsfritak er løs­
ningen. Løsningen er heller å sikre at vi ikke har en man­
gelfull behandlingskapasitet for mennesker med psykiske
lidelser. Dette har lenge vært en utfordring, men jeg kan
vel tillate meg å legge til at den utfordringen ikke har blitt
lettere å løse med det vi fra Høyres side mener er Regje­
ringens allergi mot private løsninger og samarbeid med
private krefter.
Høyre støtter Kristelig Folkeparti når det gjelder be­
hovet for å øke forskningsbevilgningene til psykisk helse.
Høyre vil øke bevilgningene til forskning. Det nytter ikke
lenger å basere seg på hvileskjær i forsknings­ og utdan­
ningspolitikken, derfor er vi opptatt av at det må forskes
mer på psykisk helse og de utfordringene som hører med.
Vi mener det er viktig at de attføringstjenester som til­
bys mennesker som skal få en ny sjanse, også åpnes for
unge uføre med psykiske lidelser. Jeg oppfatter departe­
mentet dit hen at dette er noe som allerede er under ut­
vikling, bl.a. i forbindelse med kvalifiseringsprogrammet.
Problemet for unge uføre med psykiske lidelser er like­
vel ikke i første omgang at det er mangel på attførings­
muligheter, men at det er et betydelig behov for et bedre
helsemessig behandlingsapparat.
Karin Andersen (SV) [11:15:18]: Jeg tror det er behov
for å gjenta at det ikke er uføretrygden som er proble­
met, men manglende oppfølging av dem som med bedre
hjelp kunne ha unngått å havne i en situasjon der man blir
avhengig av uføretrygd. Uføretrygden er vel en av grun­
nene til at Norge er kåret til et land det er godt å bo i.
Det er aller mest alvorlig, sjølsagt, for den enkelte, hvis
man er ung og får en psykisk sykdom, men ikke får hel­
semessig oppfølging og bistand til å komme i arbeid og
aktivitet.
Det har vært en del tall og diskusjon her. Det blir sagt
at hvis man blir syk og detter ut av arbeidslivet, skal man
ikke være sykmeldt lenge før man risikerer å dette helt
ut. Da fikk jeg på min pult i går i hvert fall et dokument
som jeg syntes var mer optimistisk enn det jeg har sett på
lenge. Det er rapport nr. 2 for 2008, Arbeid og velferd,
fra NAV. Det er en ny rapport som viser at hele 67 pst. av
dem som er sykmeldt i mer enn åtte uker, er i arbeid etter
tre år. Det er nye tall. Det er gledelige tall, som viser at
det faktisk nytter, og at det også gjelder dem med psykisk
diagnose. Jeg lette i tabellene for å finne diagnosebaserte
tall, og det viser seg at tallene for denne gruppen faktisk
er lik tallene for andre grupper. Det betyr jo at utsikten for
denne gruppen med hensyn til oppfølging, både på helse
og tilpasning i arbeidslivet, er bedre enn det vi har trodd,
også når man ikke har grepet inn veldig tidlig.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dåvøy og Woie Duesund om tiltak
3342 2008
for å redusere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser

Når det gjelder ungdom, er det jo slik at det bare er
1,5 pst. i aldersgruppen 18--29 år som er uføretrygdet. I
befolkningen ellers er det 11 pst. Men det som er bekym­
ringsfullt, er den store økningen vi har sett fra 1997. Den
er på hele 35 pst. Da er det mange tiltak som har vært
nevnt her i dag, som settes inn.
Jeg har lyst til å peke på noe av det andre viktige ar­
beidet som Regjeringen gjør for barn og unge som er i en
utsatt situasjon og som kan risikere å rammes av psykiske
lidelser. Det er f.eks. satt i gang et stort arbeid i forhold
til vold i nære relasjoner. Det vi vet, er at barn og ungdom
som opplever vold i nære relasjoner, er utsatt for stor risi­
ko. Sjøl om ikke volden går ut over dem sjøl, vet vi at de
tar stor skade av å være vitne til vold. I tillegg til det har
Regjeringen også opprettet Barnas hus, som skal være et
kompetansesenter for å hjelpe barn som har vært utsatt for
traumatiske opplevelser i forbindelse med slike situasjo­
ner. Mange av disse tiltakene håper jeg, og Regjeringen,
skal være med på å fange opp noen av de ungdommene
og de barna som har vært i en slik utsatt situasjon at de
vil slite med psykiske problemer, og ofte rusproblemer, i
ungdommen og i voksenlivet sitt.
Det er også viktig det som nå gjøres og settes i gang
i forhold til inngripen ved drop­out i skolen, det at man
får alternative opplegg til opplæring og skolegang som er
mer tilpasset det man sjøl synes man mestrer -- for mest­
ring er viktig, slik at man kan være i gode relasjoner i
ungdomstida si.
Jeg har også lyst til å peke på at en del av den metodik­
ken som vekstbedriftene og VTA representerer, kan være
et godt tilbud også for en del ungdom som rammes av psy­
kisk sykdom. Vi vet at det kan ta litt lang tid å bli frisk,
og at man kan trenge en arbeidssituasjon som er trygg og
skjermet i en periode, der man får en systematisk opp­
læring som følger den takten man selv mestrer. Fra flere
vekstbedrifter meldes det at de har hatt god erfaring med å
følge opp også ungdom som har hatt problemer både med
rus, med drop­out og ikke minst med psykiske problemer.
I tillegg har jeg lyst til å peke på at Regjeringen i re­
vidert nasjonalbudsjett har satt av midler også til en eva­
luering av PIA­prosjektet, som vi har diskutert her før -- et
attføringsopplegg spesielt rettet mot personer med psykis­
ke problemer, som gjør at de skal kunne komme tilbake
til arbeidslivet. Jeg ser fram til at vi skal få på plass mer
metodikk i attføringen som er tilpasset folk med psykiske
problemer.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:20:39]: Aller
først: Som initiativtaker til det representantforslaget som
vi debatterer nå, vil jeg takke saksordføreren, Dagfinn
Sundsbø, for arbeidet med denne komiteinnstillingen.
Bakgrunnen for dette initiativet er noe jeg tror samtli­
ge partier er svært urolige for, nemlig at det er så mange
som ender på varig uføretrygd på grunn av psykiske lidel­
ser -- og det i ung alder. Da har man en lang karriere som
yrkespassiv foran seg og går glipp av en avgjørende viktig
arena for både økonomisk sikring og sosiale nettverk.
Det er selvsagt ikke uføretrygden i seg selv som er pro­
blemet. Det er jo et sosialt sikkerhetsnett som skal være
der for personer som ikke har mulighet til å klare et vanlig
arbeid. Men det er et problem når undersøkelser avdekker
at en av tre unge med psykiske lidelser ifølge egne opp­
levelser ikke har mottatt et reelt behandlingstilbud. Det er
heller ikke noe å rope hurra for når OECD sier at vi får lite
resultater ut av mye pengebruk på attføring. Andelen som
vender tilbake til arbeid, er ifølge OECD ekstremt lav.
Jeg har ikke tenkt å gjøre denne debatten til en kon­
kurranse eller historiefortelling om hvem som har gjort
minst, eller hvem som har gjort mest, i de ulike regjerin­
ger. Attføringspolitikken er utformet over lang tid av skif­
tende regjeringer, og slik sett har de fleste av oss et ansvar.
Men vi har også et ansvar for å se om det kan være nye til­
tak som bør prøves ut for om mulig å gi bedre resultater,
så vi kan forebygge i framtiden.
I forslagene Kristelig Folkeparti fremmer i denne
saken, er det to hovedtanker. Den første hovedtanken er
at vi må redusere tersklene som den enkelte opplever på
vei tilbake -- terskler som særlig i denne gruppen kan de­
motivere og passivisere og gjøre attføringsinnsatsen mis­
lykket. Disse tersklene kan være av økonomisk art, men
de kan også være av følelsesmessig art. De økonomis­
ke tersklene vi har vært opptatt av i denne innstillingen,
er inntektssikring under medisinsk og yrkesrettet attføring
og egenandeler for nødvendig medikamentell behandling.
Kristelig Folkeparti etterlyser en mer sosial innretning av
egenandelssystemet for medikamenter. Det betyr ikke en
generell reduksjon av egenandeler for hele befolkningen.
Vi kan ikke se at det bør være en prioritert oppgave. Men
for personer med svært sårbar økonomi, og som i tillegg er
i en sårbar livssituasjon på flere måter, må skjermingsord­
ningene bli bedre. Vi er også opptatt av at alle i det yrkes­
rettede attføringsapparatet og i forvaltningen har kompe­
tanse om hvordan personer med psykiske lidelser opplever
møtet med myndighetspersoner, og at kommunikasjonen
er slik at hver enkelt føler at de møtes med respekt og
ikke med ferdigsydde løsninger som tres nedover hodene
på dem. Vi forstår statsrådens innvending om at det kan­
skje ikke er fornuftig å sette i gang helt nye kompetanse­
hevingsprogrammer, men vi ber samtidig om at dette blir
vektlagt sterkt i de allerede pågående programmene.
Den andre hovedtanken i forslaget er et sterkere fokus
på fastlegens ansvar og mulighet til å utgjøre en forskjell.
Fastlegene er det element i den samlede offentlige behand­
lingskjeden som møter flest personer i denne målgrup­
pen -- og møter dem tidligst. Derfor ønsker vi en forsterket
innsats når det gjelder den allmennmedisinske forskningen
på området og en satsing på et særlig kompetansesenter
som er forankret i allmennmedisinen. Det er ikke snakk om
«nok et» kompetansesenter. Det er snakk om et kompetan­
sesenter med en annen forankring og et annet fokus enn
dem som allerede eksisterer. Kompetansesentre i spesia­
listhelsetjenesten er viktig, men samtidig må vi erkjenne
at 90--95 pst. av alle unge med funksjonsnedsettende hel­
seproblemer, som f.eks. redusert skoleprestasjon, drop­out
i skole, rus osv., aldri viser seg i spesialisthelsetjenesten.
Med dette vil jeg ta opp de forslagene som er frem­
met av Kristelig Folkeparti, enten alene eller sammen med
andre.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dåvøy og Woie Duesund om tiltak 3343
2008
for å redusere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser

Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har tatt opp de forslagene hun refererte til.
André N. Skjelstad (V) [11:25:58]: I løpet av det siste
halve året har vi hatt dette temaet oppe flere ganger, bl.a. i
form av en interpellasjon fra representanten Sundsbø, som
også er ordfører for saken i dag.
Dette er et viktig tema. Det er over 10 000 i aldersgrup­
pen 18--30 år som er «utenfor», som ung ufør, og bare i
2007 kom det over 2 000 nye i den yngste aldersgruppen.
Dette er en bekymringsfull utvikling.
Det er viktig å peke på at dette ikke bare går på psy­
kiatrien. Det er også viktig for de aktuelle ungdommene
å komme tidlig inn i prosessen, for et langt utenforskap
er med på å svekke selvtilliten, slik at de igjen mister tro
på egne evner og muligheter, noe som gjør at reaktivering
blir vanskeligere. Med et slikt utenforskap er det forståe­
lig at det kan oppstå psykiske plager, og det er urovekken­
de å se det store antallet i den yngste aldersgruppen som
begynner å få psykiske lidelser.
Et utenforskap er man uansett nødt til å bekjempe
på flere forskjellige måter, ikke bare med tidlig innfa­
sing i forhold til skoleverk, men også en tilpasning i for­
hold til yrkesliv. Vi ser i dag flere og flere i den yngste
aldersgruppen som ikke takler hverdagen.
Venstre har stor sans for forslaget om å innføre egen­
andelsfritak for personer under 40 år som mottar medi­
sinsk rehabilitering, deltar i yrkesrettet attføring, deltar i
kvalifiseringsprogram eller er avhengig av sosialhjelp som
hovedkilde. Det er viktig å skjerme kronikere, rusmisbru­
kere og andre med lav inntekt fra egenandeler på legebe­
handling, mens de friskeste av oss må kunne akseptere en
høyere egenandel på helsetjenester.
Venstre er medforslagsstiller til ett av de forslagene
som Åse Gunhild Woie Duesund tok opp.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:28:21]: Doku­
ment nr. 8­forslaget innebærer fire konkrete forslag, og jeg
velger å kommentere dem enkeltvis.
Til forslag nr. 1: Forslagsstillerne ber om at regelver­
ket for kvalifiseringsprogrammet gjennomgås slik at alle
som mottar et medisinsk behandlingstilbud for psykiske
lidelser, kommer inn under programmet og understreker at
kvalifiseringsprogrammet også vil dekke denne gruppen,
forutsatt at deltakerne har gjennomgått arbeidsevnevurde­
ring og at tett og koordinert bistand i programmet vurde­
res som hensiktsmessig for å styrke vedkommendes mu­
ligheter i arbeidslivet. Jeg kan forsikre om at dette er helt
i samsvar med Regjeringens politikk på området.
I forslag nr. 2 ber forslagsstillerne om at det blir inn­
ført egenandelsfritak for personer under 40 år som mottar
medisinsk rehabilitering, deltar i yrkesrettet attføring, del­
tar i kvalifiseringsprogram eller er avhengig av sosialhjelp
som hovedinntektskilde. Her registrerer jeg at komiteens
flertall -- alle unntatt Kristelig Folkeparti -- støtter mine
vurderinger i brev av 27. mars. Jeg har ingen ytterligere
merknader til forslaget.
I forslag nr. 3 foreslår man å iverksette et generelt kom­
petanseprogram i arbeids­ og velferdsforvaltningen om
psykiske lidelser, særlig rettet mot førstelinjetjenesten i
NAV. Etter min vurdering er dette i praksis allerede godt i
gang gjennom oppfølging av Nasjonal strategiplan for ar­
beid og psykisk helse 2007--2012. Denne handlingsplanen
er fulgt opp med en konkret «Handlingsplan med tiltak»,
hvor et av tiltakene er «Kompetanseheving og nettverks­
bygging i arbeids­ og velferdsforvaltningen, sosialtjenes­
tene og helsetjenesten m.fl.», gjennom det som kalles en
modulbasert kompetansehevingsmodell.
Dette tiltaket er nå under gjennomføring i arbeids­ og
velferdsforvaltningen, og et betydelig antall har alt gjen­
nomført opplæringen. Som komiteens flertall påpeker, må
de iverksatte tiltakene få virke før nye vurderes.
Som komiteens flertall påpeker, er det viktig å videre­
føre fokuset på bedre samhandling mellom helsetjenes­
tene og arbeids­ og velferdsforvaltningen. Det er derfor i
strategiplanen avsatt stimuleringsmidler for å få fram gode
samarbeidsmodeller mellom arbeids­ og velferdsforvalt­
ningen, arbeidsliv og helsetjenesten. Stortinget vil bli ori­
entert om framdriften i arbeidet med strategiplanen i de
årlige budsjettene.
Når det gjelder forslag nr. 4, foreslår forslagsstillerne
å øke forskningsbevilgningene til psykisk helse, og å vur­
dere å opprette et eget kompetansesenter for psykisk helse
ved en allmennmedisinsk avdeling på et av landets større
universiteter.
Komiteen påpeker behovet for å fange opp mennesker
med psykiske problemer og lidelser på et tidlig tidspunkt,
og at en bedring av førstelinjetjenesten vil bidra til at unge
mennesker gis en bedre mulighet til å delta i arbeids­ og
samfunnsliv. Dette er jeg enig i, og det er også noe som
vi aktivt følger opp.
Jeg har fått opplyst fra Helse­ og omsorgsdepartementet
at det gjennom ti år med Opptrappingsplanen for psykisk
helse gradvis har blitt satt et økt fokus på psykisk helse­
arbeid i kommunene og det forebyggende arbeidet særlig
overfor barn og unge, og at det fortsatt vil være fokus på
lavterskeltiltak i kommunene etter at opptrappingsplanen
avsluttes ved utgangen av 2008.
Det er et stort behov for forskning om psykiske lidel­
ser, og forskning om forhold som bidrar til god psykisk
helse. I tråd med dette er forskningen innenfor dette om­
rådet styrket og prioritert høyt sammenlignet med mange
andre fagområder de siste årene. Det ble i 2008 bevilget
om lag 34 mill. kr til Program for psykisk helse 2006--2010
i Norges forskningsråd. Dette er det største tilskuddet som
gis til noe forskningsprogram innenfor medisin og helse.
For å sikre at det etableres nasjonale kompetansesen­
tre i tråd med tjenestens behov, har Helse­ og omsorgs­
departementet i årets oppdragsdokument til de regionale
helseforetakene bedt om at de regionale helseforetakene i
samarbeid skal utarbeide et helhetlig forslag til hvilke na­
sjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er
behov for, og hvor disse skal lokaliseres, jf. merknadene
fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet.
La meg helt til slutt si at jeg deler mange av de be­
kymringene som kommer til uttrykk gjennom Dokument
nr. 8­forslaget. Jeg mener gjennom denne litt grundige
gjennomgangen av de fire forslagene å vise at vi, kanskje
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dåvøy og Woie Duesund om tiltak
3344 2008
for å redusere antallet som blir uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser

med unntak av spørsmålet om egenandelsfritak, langt på
vei er enige og godt i gang med å gjennomføre mange av
tiltakene.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 3357)
S a k n r . 4 [11:33:40]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar
Dørum, André N. Skjelstad og Gunvald Ludvigsen om
opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet (Innst. S.
nr. 239 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:69 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir av­
grensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til
kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar
etter innlegget frå statsråden innanfor den fordelte taletida.
Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Martin Engeset (H) [11:34:41] (ordfører for saken):
Varsling av kritikkverdige forhold har gjennom de siste
år fått en stadig større aktualitet -- gjennom konkrete
og alvorlige saker som har vekket nasjonal oppsikt og
oppmerksomhet, både i privat og i offentlig sektor.
Lenge har vi nok i Norge dullet oss inn i en forestil­
ling om at offentlig sektor er uskyldsren og hvit, at her går
alt riktig for seg. Det har vært en meget naiv forestilling.
Ingen må innbille seg at mangel på avsløringer og skan­
daler betyr at det bare er rent mel i den kommunale eller
offentlige posen. Det er viktig å huske på at alle skanda­
løse forhold er utenkelige over alt, unntatt der hvor de sist
ble avslørt.
Ikke minst har vi sett flere eksempler på kommuna­
le skandaler hvor flere hundre kommunale millioner, eller
skattebetalernes penger, er rotet bort eller svindlet bort.
Det er nok å nevne vannverksskandalen på Romerike, Un­
dervisningsbygg i Oslo og den såkalte Terra­skandalen.
Ofte er det en oppegående og gravende presse som avslø­
rer kritikkverdige forhold, ofte etter tips fra ansatte. På
mange måter kan man derfor si at offentlig sektor har mis­
tet dyden. Og jeg er overbevist om at flere store skandaler
vil bli avslørt i årene som kommer.
I begynnelsen av mai hadde jeg gleden av å være til
stede på utdelingen av Fritt Ords ærespris. Den gikk til
den etter hvert landskjente varsleren Per­Yngve Monsen,
som varslet om alvorlig kriminalitet og korrupsjon i det
private selskapet Siemens, som lurte til seg et betydelig
antall millioner kroner de aldri skulle hatt. Monsens his­
torie var meget sterk og tankevekkende, og forteller med
all mulig tydelighet hvor viktig det er med et ytterligere
styrket rettsvern for varslere.
Det er i dette perspektivet jeg har lyst til å gi stor hon­
nør til Venstre, som fremmet det forslaget vi nå har til be­
handling. Det eneste jeg vil beklage, er at det ikke var jeg
selv som på vegne av Høyre tok dette initiativet. Det at jeg
fikk gleden av å være saksordfører for saken, var en liten
trøst -- for egen del.
Det er en enstemmig komite som viser til at de nye vars­
lerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft
1. januar 2007, har gitt et bedre varslervern, og at dette var
et godt skritt i riktig retning. Under Stortingets behand­
ling den gang -- som nå -- var det imidlertid uenighet om
hvorvidt den rettslige styrkingen av varslerne gikk langt
nok.
Jeg skal ikke invitere til noen omkamp om dette temaet
nå, men bare understreke så sterkt jeg kan, at varslere spil­
ler en viktig demokratisk rolle i dagens samfunn ved å av­
dekke kritikkverdige og ulovlige forhold i en virksomhet.
Det må derfor legges best mulig til rette for at kritikkverdi­
ge forhold kan komme frem og bringes til opphør. Og det
må bli en del av bedrifts­ og organisasjonskulturen både
i offentlig og privat virksomhet at varsling er både lovlig
og ønskelig.
Med kritikkverdige forhold menes ikke bare kriminelle
forhold, men også mislighold av andre lovbestemte påbud
eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslin­
jer samt alminnelige etiske standarder som det er bred til­
slutning til i samfunnet. Men samtidig må det være slik
at jo større interesse ytringen har for allmennheten, eller
jo alvorligere forhold man ønsker å melde fra om, jo mer
berettiget er varslingen.
Selv om Venstres forslag om å opprette en varslerenhet
i Arbeidstilsynet ikke får flertall her i dag, oppfatter jeg
ikke saken som tapt. Dette fordi jeg opplever at flertal­
let ikke er uvillig til å se seriøst på muligheten til ytterli­
gere styrking av både det rettslige og praktiske vernet for
varslere.
Flertallet peker imidlertid på at de mener tidspunktet
er feil, at det er for tidlig sett i lys av når det nye lovverket
kom på plass. Det har jeg respekt for.
Det er etter Høyres vurdering ønskelig å gi de ulike par­
tene i en varslingssak større klarhet og forutberegnelighet
enn i dag når det gjelder ytringsfrihetens grenser. Det er i
dag en rekke faktorer som begrenser mulighetene og motet
til å varsle. Jeg nevner: de ansattes frykt for gjengjeldelse,
på tross av et rettslig vern, fra arbeidsgiver, ledelse eller
kolleger, og forventninger eller oppfatninger om arbeids­
takernes lojalitet til sin arbeidsgiver. Disse lojalitetskrave­
ne går ofte langt lenger enn de kravene som følger av den
rettslige lojalitetsplikten. En del arbeidstakere vet heller
ikke når de kan eller skal si ifra, eller til hvem.
Det er ofte en betydelig personlig belastning å varsle.
Derfor håper jeg i hvert fall at vi senere hen kan få en sak
hvor vi ser på mulighetene for også praktisk å legge mer
til rette for varslere.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Skjelstad og Ludvigsen om 3345
2008
opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet

Helt til slutt vil jeg ta opp det mindretallsforslaget som
fremgår av innstillingen, fra Høyre og Venstre.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har teke
opp det forslaget han refererte til.
Per Rune Henriksen (A) [11:40:05]: Jeg er glad for
at komiteen står samlet om at endringene av arbeidsmiljø­
loven som ble gjort 16. november 2006, har gitt et bedre
varslervern, og at det var et godt skritt i riktig retning.
Likevel ser vi at opposisjonspartiene i stor grad driver
gjenbruk av argumentasjonen fra behandlingen av Ot.prp.
nr. 84 for 2005­2006. Jeg vil ikke gå inn i den diskusjo­
nen, men velger å forholde meg til det konkrete forslaget
som her behandles, nemlig opprettelse av en varslerenhet
i Arbeidstilsynet.
Opprettelsen av et håndhevingsorgan for varslersaker
har vært behandlet av arbeidsgruppen som leverte rap­
porten «Ansattes ytringsfrihet» i desember 2005. Denne
gruppen konkluderte med at det ikke er hensiktsmessig å
opprette et eget organ eller å utvide eksisterende organers
kompetanseområde.
Regelverket om varsling har hatt svært kort funksjons­
tid, og det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å trek­
ke noen slutninger om det fungerer etter hensikten eller
ikke. Arbeiderpartiet mener derfor at det vil være riktig
å vente en periode for å skaffe seg erfaring med hvordan
varslervernet fungerer før regelverket evalueres. Eventuel­
le endringer eller tillegg som spesifikt angår varslervernet,
bør etter vår mening behandles etter at en slik evaluering
er gjennomført.
Når det er sagt, vil jeg knytte noen kommentarer til
noen av de prinsipielle problemstillingene som forslaget
reiser.
Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 2­4 og
2­5 er privatrettslige bestemmelser på linje med f.eks.
stillingsvernet.
Om det oppstår konflikt på noen av de privatrettslige
lovbestemmelsene, må den enkelte arbeidstaker selv hånd­
tere dette med sin arbeidsgiver, og et eventuelt søksmål må
fremmes av arbeidstakeren. Dersom arbeidstakeren er til­
sluttet en fagorganisasjon, kan vedkommende få juridisk
bistand der, men til syvende og sist er det arbeidstakeren
som er den agerende part. Arbeidstilsynets rolle i denne
delen av lovverket begrenser seg til informasjon om re­
gelverket og eventuell veiledning om fremgangsmåter en
arbeidstaker har til rådighet for å forfølge sin egen sak.
Forslaget om opprettelse av en varslerenhet under Ar­
beidstilsynet med myndighet til å gripe inn, sanksjonere
og sågar rettsforfølge vil derfor medføre en dramatisk end­
ring av tilsynets rolle på det privatrettslige området. Vi­
dere reiser forslaget en del prinsipielle problemstillinger
rundt arbeidslivets kjøreregler og praktiseringen av disse.
Belastningen ved å hevde sin rett og ved å stille opp
for sine arbeidskamerater kan i mange tilfeller være stor.
Det gjelder i varslingssaker, men også i forbindelse med
andre saker som gjelder praktisering av lov og avtaleverk.
Enkeltpersoner og tillitsvalgte har gjennom årene likevel
tatt denne belastningen, og har med det bidratt til at vi har
et arbeidsliv hvor konflikter og uenighet mellom arbeids­
giver og arbeidstaker i hovedsak håndteres på en fornuftig
måte.
Arbeidstakernes tillitsvalgte, enten de har tittel tillits­
valgt eller verneombud, har blitt gitt oppgaver og rettig­
heter i forskjellige deler av vårt lovverk for å bidra til en
politisk ønsket tilstand i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet
har også gjennom hovedavtaler og overenskomster bygget
konflikthåndteringsmekanismer som danner grunnmuren
i et ordnet arbeidsliv.
Opprettelse av en varslingsenhet i tråd med det forelig­
gende forslaget vil innebære en endring av den rollefor­
deling vi i dag har i arbeidslivet ved at staten, represen­
tert ved Arbeidstilsynet, vil bli tillagt en rolle som i dag
på mange måter håndteres av arbeidslivets organisasjoner.
Dette er en linje som etter min oppfatning vil undergrave
fundamentet for et ordnet arbeidsliv.
Det at noen velger å være uorganisert og derfor må ta
belastningen alene, både økonomisk og på andre måter,
må ikke legge rammer for hvordan vi som politikere stil­
ler oss til regulering av konflikthåndtering i arbeidslivet.
Vi bør være tilbakeholdne med å lage et eget system for
behandling av én type konflikter, særlig når det så sterkt
berører prinsipielle forhold i håndtering av konflikter i
arbeidslivet.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:44:34]: Jeg slutter meg
til det meste av det saksordføreren sa. Det er viktig at vars­
ling blir akseptert, og at varsling om ulovlige handlinger
blir en del av kulturen i både privat næringsliv og offentlige
institusjoner.
Da saken om varsling ble behandlet sist, i forbindelse
med Ot.prp. nr. 84 for 2005­2006, var Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre sammen om bl.a.
følgende merknad:
«Disse medlemmer frykter at en så uklar lovfor­
mulering om et forsvarlighetskrav vil medføre at det i
praksis ikke vil bli varslet om kritikkverdige forhold.
Videre ser disse medlemmer det som svært betenkelig
at denne lovformuleringen dreier fokuset bort fra virk­
somhetens kritikkverdige forhold og over til spørsmå­
let om varsleren har opptrådt kritikkverdig i måten det
varsles på.»
Fremskrittspartiet støtter derfor intensjonen i det fore­
liggende representantforslaget.
Imidlertid anser vi at det har gått svært kort tid siden
lovendringen foreslått i Innst. O. nr. 6 for 2006­2007 tråd­
te i kraft, og at det vil være vanskelig å få en bred gjen­
nomgang av virkningene av lovendringen før nye tiltak tas
i bruk. Etter Fremskrittspartiets syn vil en slik framgangs­
måte kunne bidra til kvalitetssikring av eventuelle nye til­
tak og øke muligheten for en tryggere og klarere situasjon
for varslere og bedrifter.
Derfor er Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
sammen om å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en evaluering av virkningene av lovendringsforslaget
i Innst. O. nr. 6 etter ytterligere et og et halvt år. En slik
evaluering må bygge på erfaringer både fra arbeidsgivers
og fra arbeidstakerorganisasjonenes side.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Skjelstad og Ludvigsen om
3346 2008
opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet

Jeg tar opp det forslaget som jeg henviste til.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Karin Andersen (SV) [11:46:29] (komiteens leder):
Jeg slutter meg til det Per Rune Henriksen fra Arbeider­
partiet sa i sitt innlegg.
Jeg vil peke på at da vi behandlet de nye varslingsbe­
stemmelsene her i Stortinget, var alle, inklusiv statsråden,
veldig opptatt av at vi skulle følge med på hvordan disse
nye bestemmelsene virket, at ingen skulle knytte presti­
sje til hvordan loven er, men at vi tvert imot skulle følge
med på om loven er i tråd med hensikten, nemlig å styrke
varslerens posisjon, som statsråden sa i replikkordskiftet
den gangen.
Det mener også SV. Vi vil følge med på hvordan dette
lovverket virker. Men det er altfor tidlig å konkludere med
at vi skal gjøre endringer allerede nå. Så er det prinsi­
pielle betenkeligheter knyttet til en type varslerenhet, noe
representanten Henriksen gikk nøye igjennom.
Jeg har lyst til å si at noe av det vi må følge nøye
med på, er at de ulike etatene som har ansvar i forhold
til dette -- Arbeidstilsynet har vært nevnt, men det kan
også være andre tilsyn, som Helsetilsynet, Kredittilsynet
og andre -- innehar tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi
en varsler de råd vedkommende trenger i en vanskelig si­
tuasjon. I hvert fall de jeg har hatt kontakt med opp gjen­
nom tida som har vært i en slik situasjon, sier at kanskje
det aller vanskeligste er at en trenger noen å rådføre seg
med, nettopp fordi en er i en vanskelig situasjon: Det er
ofte kompliserte forhold som avdekkes, og folk føler seg
utrygge.
Nå har vi et nytt lovverk som folk skal forholde seg til,
og som skal praktiseres -- og derved vise hvordan det kan
brukes i virkeligheten.
Det er mye nytt å forholde seg til. Fra SVs side vil vi
vente med å gjøre endringer før loven har fått virke en
periode og det har blitt foretatt en evaluering av om den
virker etter hensikten.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:49:14]: Som
det framkommer av innstillingen, er Kristelig Folkeparti
meget positiv til det vi oppfatter som intensjonen i repre­
sentantforslaget, nemlig å tilrettelegge for varsling i tråd
med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er påvist at
varsling i flere tilfeller kan gi betydelig karriererisiko, og
det kan være klare personlige omkostninger knyttet til å si
fra om kritikkverdige forhold i en bedrift. En varslingsen­
het med rådgivnings­ og støttefunksjoner kan være et godt
redskap for å løfte litt av belastningen fra en arbeidstakers
skuldre og redusere usikkerheten i forhold til hva som er
riktig framgangsmåte i konfliktfylte saker.
Vi er likevel i dag ikke beredt til å gå inn for det kon­
krete forslaget slik det er formulert. For det første er vi
lunkne til et prinsipp om at Stortinget skal gi detaljerte på­
legg om hvordan en statsetat skal organisere seg. Stortin­
get skal og bør gi føringer også for dette når det er påkrevd
for å ivareta politiske hensyn, men den konkrete organi­
satoriske løsning kan nok med fordel overlates til etaten
selv, i dialog med overordnet departement.
Viktigere enn dette er imidlertid at vi ser på Arbeids­
tilsynet som myndighetenes representant til å ivareta ar­
beidsmiljølovens bestemmelser overfor dem som er såkalt
pliktsubjekt i loven, arbeidsgiverne. Vi vil være vare for
å skulle gi Arbeidstilsynet roller som kan komme i kon­
flikt med deres overvåkingsansvar og rett til å gripe inn
etter selvstendig vurdering med de sanksjonsmuligheter
som loven gir etaten. En meglerrolle eller rolle som re­
presentant for arbeidstaker er etter vår mening vanskelig
å forene med oppgaven som myndighetsutøver.
Jeg viser derfor til forslaget fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti som allerede er tatt opp av repre­
sentanten fra Fremskrittspartiet. En raskere evaluering av
virkningene av arbeidsmiljølovens nye varslerbestemmel­
ser enn det Regjeringen legger opp til, vil etter vår mening
være godt egnet til både å kunne identifisere behov for
og kvalitetssikre nye tiltak for å ivareta retten til varsling,
ikke bare i ord, men også i handling.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:52:03]: Gjennom varsler­
bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har Stortinget sikret et
langt bedre vern for personer som ser det som nødvendig å
varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette
er vår kanskje viktigste kilde i kampen mot korrupsjon,
miljøkriminalitet, omsorgssvikt i våre institusjoner osv.
Vi står sammen her i Stortinget om at vi skal ha et sterkt
varslervern. Når medlemmene fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre i innstillingen hevder at deres forslag til
formuleringer i varslerbestemmelsene ville gitt et sterke­
re vern enn det som ble vedtatt, er det en påstand som det
er grunn til å stille spørsmål ved. Det er også litt spesielt
å trekke absolutte konklusjoner om dette så kort tid etter
at lovbestemmelsene har begynt å virke.
Som også andre har påpekt i denne debatten, er for­
slaget om en egen varslerenhet i konflikt med konklusjo­
nene fra arbeidsgruppen som står bak rapporten «Ansat­
tes ytringsfrihet». For all del -- det trenger ikke å være til
hinder for at Stortinget gjør seg andre vurderinger, men
det bør stilles krav til en gjennomtenking og vurdering av
erfaringer. Det tar forslagsstillerne seg ikke tid til.
Fra Senterpartiets side legger vi stor vekt på at vi skal
få et godt fungerende varslervern som gir trygghet til per­
soner som kommer i en situasjon hvor det oppleves som
nødvendig å si fra om uetiske og kritikkverdige forhold
på arbeidsplassen. Vi er opptatt av at det gis god infor­
masjon om det vern som nå ligger i arbeidsmiljøloven,
og understreket i forbindelse med behandlingen av saken
i 2006 betydningen av at dette følges opp -- av arbeidsgi­
verne, av deres sammenslutninger og av Arbeidstilsynet,
som har et betydelig informasjonsansvar. Jeg har regist­
rert at det har skjedd en oppgradering av informasjonen
om varslervernet ikke minst fra arbeidsgiversiden, hvor vi
har sett at mange kommuner har gått konkret inn i dette
på en positiv måte.
Jeg mener vi trenger en vurdering av hvordan de vars­
lerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som vi har vedtatt,
virker før vi konkluderer med at de ikke virker. For det
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Skjelstad og Ludvigsen om 3347
2008
opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet

er faktisk det forslagsstillerne gjør gjennom sitt forslag.
Vi trenger å få den evalueringen som flertallet bad om da
Stortinget behandlet saken. Så får vi som en konsekven­
sen av konklusjonene i denne vurdere om bestemmelsene
slik de nå står i loven, er gode nok, og om opplysnings­
virksomheten om dem skal organiseres på en annen måte
enn det vi har bedt om, for å gjøre dem gode nok. Den
vurderingen har vi et for spinkelt grunnlag til å gjøre nå,
etter at varslerbestemmelsen i arbeidsmiljøloven har fått
virke i knapt halvannet år.
André N. Skjelstad (V) [11:55:12]: Jeg vil begynne
med å gi ros til saksordføreren, som etter mitt syn har lagt
fram saken på en fortreffelig måte.
Varslere spiller en viktig demokratisk rolle i dagens
samfunn ved å avdekke kritikkverdige og ulovlige forhold
i en virksomhet. Venstre er opptatt av at forholdene må
legges best mulig til rette for at kritikkverdige forhold kan
bringes til opphør. 1. januar 2007 trådte nye varslerbestem­
melser i arbeidsmiljøloven i kraft. Venstre mener imidler­
tid at dagens lovparagrafer er for lite informative overfor
potensielle varslere, og at loven ikke gir varslerne god nok
beskyttelse. Lovbestemmelsen gir beskyttelse etter at man
eventuelt har blitt utsatt for gjengjeldelse på grunnlag av
varslingen. Lovbestemmelsens funksjon er i dag preventiv.
Det er en betydelig personlig belastning å varsle om
kritikkverdige eller ulovlige forhold på arbeidsplassen. Er­
faringer har vist at virksomheter som har blitt konfron­
tert med et ubehagelig budskap fra en varsler, ofte har
valgt å reagere mot varsleren i stedet for å rydde opp i
problemene.
I de fleste varslersakene som har blitt offentlig kjent de
senere årene, har det vært interne personer i virksomhe­
ten som har oppdaget handlinger som i beste fall er ufor­
enlige med god forretningsskikk, og i verste fall har vært
økonomisk kriminalitet. I noen av sakene har kritikkverdi­
ge forhold blitt tatt opp internt i virksomheten på forhånd.
Dessverre har disse personene i de fleste tilfellene blitt tra­
kassert og har lidd store personlige tap, både økonomisk,
sosialt og psykisk. Varslerne kan fortelle at rettssikker­
heten og muligheten for praktisk hjelp og støtte har vært
utilstrekkelig i den kritiske perioden på varslertidspunktet.
Venstre mener at vi først får et reelt og fungerende vars­
lervern ved å etablere en offentlig enhet som kan gi råd og
bistand til alle involverte parter mens eventuelle undersø­
kelser i en varslersak pågår. En slik enhet vil bidra til økt
rettssikkerhet både for arbeidsgiver og for arbeidstaker.
Venstre er av den oppfatning at eksisterende tillits­
valgte­ordninger, både fagforeningene og dagens HMS­
system, ikke fungerer tilfredsstillende i slike organisasjo­
ner. I små bedrifter er dette en ekstra utfordring, fordi det
kan være tette bånd mellom ledelse og tillitsvalgte som
vanskeliggjør situasjonen. Samtidig kan tillitsvalgte også
selv være utsatt. Venstre mener at de som vurderer å vars­
le om kritikkverdige forhold, trenger praktisk og juridisk
veiledning som dagens arbeidsmiljølov ikke åpner for.
Mange varslere har gitt uttrykk for at de i en varslersitu­
asjon har manglet bistand fra en uhildet person eller enhet.
En varslerenhet vil kunne ivareta rettssikkerheten for alle
involverte parter i en kritisk periode og være til hjelp for å
avklare kritikkverdige forhold. En slik enhet, som bør leg­
ges til Arbeidstilsynet, kan informere om varslerreglene,
om risikoene ved varsling, at man ikke skal ha personlige
motiver, og at varslingen skal omhandle forhold som kan
etterprøves.
Jeg registrerer at flertallet mener at tidspunktet er feil,
men jeg kan forsikre både statsråden og Stortinget om at
Venstre kommer til å følge saken videre, slik at det ikke
skal være noen tvil i så måte.
Subsidiært kommer Venstre til å støtte forslaget fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg antar for
øvrig at også Høyre kommer til å gjøre det.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:58:48]: Da Re­
gjeringen fremmet forslag om nye varslingsregler i ar­
beidsmiljøloven, var første prioritet å sikre varslerne et
godt juridisk vern. Dernest var det viktig å få på plass
at virksomhetene skal ha rutiner for varsling og derigjen­
nom gi grobunn for en kulturendring i arbeidslivet preget
av åpenhet og kommunikasjon om kritikkverdige forhold.
Etter min mening ivaretar varslingsbestemmelsene begge
disse forholdene på en god måte.
Forslagsstillerne peker på et annet viktig aspekt, nem­
lig varslernes behov for bistand og hjelp underveis, og det
foreslås altså at det skal opprettes en varslerenhet under
Arbeidstilsynet. Jeg har stor sympati for motivet, men må
likevel si meg uenig i middelet som foreslås.
Det er åpenbart at den som varsler, eller som vurderer
å varsle, ofte har et sterkt behov for å ha steder å henven­
de seg for å få råd og hjelp. Det har derfor vært viktig å
gjøre det klart -- som jo loven gjør -- at varslerne alltid og
på ethvert trinn i prosessen kan henvende seg til relevante
fag­ eller tilsynsmyndigheter, det være seg Kredittilsynet,
Konkurransetilsynet, forurensningsmyndigheter, Økokrim
eller andre. Arbeidstilsynet har et særlig ansvar for å veile­
de om selve varslingsregelverket, og kan herunder gi vei­
ledning om gangen i en varslingssak, noe som bør være
til god hjelp for de vurderinger og de valg varsleren selv
er nødt til å ta.
Forslagsstillerne ønsker imidlertid å gå lenger enn
dette, og vil ha en varslerenhet i Arbeidstilsynet som skal
gå aktivt inn og megle mellom partene, og som dessuten
skal kunne gi pålegg til arbeidsgiver om ikke å endre
varslerens stilling, lønn, arbeidsoppgaver eller arbeidsmil­
jø for øvrig uten å informere Arbeidstilsynet på forhånd
om hvilke endringer det er snakk om, og begrunnelsen for
den påtenkte endringen.
Jeg er noe usikker på hva forslagsstillerne mener Ar­
beidstilsynet skal gjøre med en slik informasjon; det er vel
ikke meningen at Arbeidstilsynet f.eks. skal kunne sette til
side en oppsigelse? Uansett: Ved å gi et slikt pålegg vil vel
Arbeidstilsynet måtte ta stilling til varslingen i arbeidsta­
kers favør før saken er avgjort. Ved å la være å gi et slikt
pålegg vil man på samme måte ta stilling mot varsleren.
Begge deler er etter mitt syn like uheldig, og vil stille Ar­
beidstilsynet i en meget vanskelig situasjon. Etter min me­
ning er det veldig viktig at Arbeidstilsynet begrenser seg
til å gi saklig informasjon, og ikke gir uttrykk for noen
23. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Skjelstad og Ludvigsen om
3348 2008
opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet

«forhåndsgodkjennelse» av en varsling eller blir satt til å
dømme mellom partene.
Regelverket om varsling trådte i kraft 1. januar 2007
og har således ikke vært gjeldende rett lenger enn et drøyt
år. Når varslingsregelverket har vært i bruk en periode, vil
det kunne være grunn til å foreta en evaluering for å fram­
skaffe systematiske kunnskaper om forekomsten av vars­
ling, erfaringene med reglene og hvordan veiledning og
håndheving har fungert. Regjeringen er opptatt av å følge
nøye med på utviklingen av dette viktige området fram­
over, og ønsker å sikre og utvikle både regelverket og of­
fentlige ordninger, slik at de oppgaver myndighetene bør
ha, løses på en best mulig måte i forhold til de behovene
som foreligger.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [12:03:12]: Jeg vil anbefale
flertallet å legge størst vekt på den delen av forslaget som
går på at det skal være et sted hvor det er nok sosial og kul­
turell kompetanse hos mange nok mennesker til å skjøn­
ne hva varsling er. Grunnen til at jeg er så intens på dette
punktet, som sikkert noen nå har registrert, sammen med
partiet mitt, er mine erfaringer som justisminister.
Vi hadde lovregler i bøtter og spann for å bekjempe
vold i nære relasjoner. Det het husbråk en stund. Så kalte
vi det for vold i nære relasjoner. Hva var det som gjorde
at det ble en endring? Det var at man i politiet fikk pio­
nerer, på Stovner politistasjon i Oslo og i Bergen­politiet,
som bygde opp sosial og kulturell kompetanse til å skjøn­
ne forskjellen mellom husbråk og vold. Det har deretter
vært en systematisk oppbygging gjennom familievoldsko­
ordinatorer som har gjort at ting som en har hatt vanskelig
for å ta tak i, er blitt tatt tak i.
Varslere er omtrent i den samme situasjonen. En lang
stund ble de kalt alt annet enn varslere. Der har det jo
skjedd et kjempeframskritt, ved at de er gitt en hederlig
status i hele vårt samfunn. Så pådrivertrykket i dette
-- som jeg oppfatter at statsråden oppfatter og kvitterer ut på
en ordentlig måte -- er at det holder ikke å ha formell ju­
ridisk kompetanse, det holder ikke å være en klinisk god
jurist. Det er bra, det, men en må ha noen som er så so­
sialt og kulturelt kloke at de skjønner settingen på en ar­
beidsplass, slik at man på den ene siden ikke ender i den
fella som gjør at en varsler plutselig bare hadde en kran­
gel med sjefen -- da er du ikke en varsler -- eller at man på
den andre siden er borti det som alle talerne har tatt opp
her, nemlig en krevende situasjon. Dette får man ikke fordi
man har regler alene. Dette får man fordi man bygger opp
kompetanse.
Og hvis noen vil vite hva som er min erfaring, har jeg
nå fortalt den så tungt og så skikkelig som jeg kan gjøre
det. Husbråk ble ikke kalt familievold før det var noen
som kulturelt skjønte hva det var. Noen var pionerer her.
Regelverket hadde vi hatt i bøtter og spann gjennom lange
tider. Og de pionerene som var før disse i politiet, het kri­
sesentre. De visste ting i årtier før myndighetene, meg selv
inkludert, tok det inn over seg. Denne lærdommen har jeg
valgt å ta med meg inn også når det gjelder spørsmålet om
varslere.
Så Venstre kommer nok til å komme tilbake, for for
meg har det blitt slik at møter med dem som er utsatt for
problemer ved varsling, og deres skjebne, har gjort et så
dypt inntrykk at jeg nærmest har bestemt meg for at dette
skal jeg henge på inntil jeg er sikker på at de reglene vi
har, ikke bare er gode regler som er godt forstått, som jeg
opplever at flertallet -- alle -- i denne sal faktisk vil ha, men
at det også er den i det praktiske livet sosiale og kulturel­
le kompetanse. Når jeg har møtt alle de varslerne som i
grunnen beklager at de har varslet, og som sågar har stått
fram og fortalt oss sin skjebne, tror jeg hele stortingssalen
bør ta med seg denne saken som en påminning videre om
at her er det mer å lære. Det er Venstres hensikt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 3358)
S a k n r . 5 [12:06:24]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning
nr. 158/2007 av 7. desember 2007 om innlemmelse i
EØS­avtalen av direktiv 2004/38/EF om unionsborgere
og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde
seg fritt på medlemsstatenes territorium (Innst. S. nr. 231
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 42 (2007­2008))
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:07:01] (ordfører for
saken): Komiteen har behandlet St.prp. nr. 42 for
2007­2008, om samtykke til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 158/2007 av 7. desember 2007 om
innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2004/38/EF av
29. april 2004 om unionsborgere og deres familiemedlem­
mers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemssta­
tenes territorium.
Direktivet regulerer retten til fri bevegelighet for EØS­
borgere og deres familiemedlemmer. Det samler og erstat­
ter tidligere forordninger og direktiver på dette området.
Direktivet innebærer at man nå har en samlet rettsakt
som regulerer fri personbevegelighet i stedet for mange
forskjellige forordninger og direktiver basert på ulike
grunnlag for opphold.
Det blir mer oversiktlig og enklere å følge opp både
for privatpersoner og for myndighetene i de ulike landene.
Administrative formaliteter er redusert. Direktivet fjerner
systemet med utstedelse av oppholdstillatelser for opphold
utover tre måneder, og åpner for innføring av en registre­
ringsordning for EØS­borgere. For tredjelandsborgere som
omfattes av direktivet på grunn av familietilknytning til
EØS­borgere, innføres det en ordning med oppholdskort
som erstatning for dagens ordning med oppholdstillatel­
ser. Disse administrative ordningene innebærer klare for­
enklinger sammenliknet med dagens oppholdstillatelser.
Direktivet innebærer en videreutvikling av rettigheter
som allerede følger av EØS­avtalen, som f.eks. et noe styr­
23. mai -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 158/2007 av 7. desember 2007 3349
2008

ket utvisningsvern for EØS­borgere og deres familiemed­
lemmer.
Det innføres også helt nye ordninger, f.eks. ordnin­
gen med permanent oppholdsrett for alle EØS­borgere og
deres familiemedlemmer uavhengig av nasjonalitet. Varig
oppholdsrett oppnås etter fem års forutgående lovlig opp­
hold i vertslandet. I løpet av disse fem forutgående årene
må EØS­borgeren oppfylle kravene for å få rett til opphold,
enten det er som arbeidstaker, selvstendig næringsdriven­
de, tjenesteyter, selvforsørgende eller student. I dag er ret­
tighetene til EØS­borgerens familiemedlemmer avledet av
EØS­borgerens. Det betyr at dersom EØS­borgeren ikke
har rett til opphold, vil heller ikke familiemedlemmene ha
rett til å oppholde seg i vertslandet.
I dag gis det rett til varig opphold til arbeidstakere, og
dagens regler stiller ikke krav om fem års forutgående lov­
lig opphold i vertslandet. Disse reglene videreføres i di­
rektivet for EØS­arbeidstakere, de selvstendig næringsdri­
vende og deres familiemedlemmer, men i tillegg gis andre
EØS­borgere og deres familiemedlemmer rett til opphold
etter fem år.
Det innføres også nye rettigheter for familiemedlem­
mer ved EØS­borgerens død eller utreise, og ved opphør
av ekteskap eller partnerskap.
Familiemedlemmene får nå selvstendig rett til å bli væ­
rende permanent også før fem år er gått. Forutsetningen for
en slik rett er at familiemedlemmene oppholder seg lovlig
i vertslandet. Det stilles strengere krav til familiemedlem­
mer som er tredjelandsborgere, enn til familiemedlemmer
som selv er EØS­borgere.
Jeg vil anbefale innstillingen, som går ut på å støtte
EØS­komiteens beslutning i saken og innlemme direktivet
om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å
ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatens territorium.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, sjå side 3358)
S a k n r . 6 [12:10:39]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og
Ib Thomsen om å overføre kontrollansvaret for lærings­
miljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregåen­
de skoler midlertidig til Arbeidstilsynet (Innst. S. nr. 216
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:77 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå kyrkje­, utdannings­ og
forskingskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­
letida blir avgrensa til 40 minutt og blir fordelt med inntil
5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir
gitt høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med
svar etter innlegget frå statsråden innanfor den fordelte
taletida.
Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Freddy de Ruiter (A) [12:11:55] (ordfører for saken):
Som saksordfører vil jeg først takke for et godt samar­
beid. Komiteen har langt på vei felles virkelighetsoppfat­
ning når det gjelder utfordringer knyttet til inneklima ved
en del skoler. Komiteen er også enig om at det er viktig at
elevene skal ha et godt arbeidsmiljø som fremmer helse,
trivsel og læring, og ser det bl.a. i sammenheng med de
mangler knyttet til inneklima som er ved en del skoler.
Den nylige kartleggingen fra Utdanningsdirektoratet og
Helsediektoratet av skoler og barnehager viser at halvpar­
ten av skolene som ble undersøkt, ikke oppfyller forskrift
om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er uro­
vekkende. Jeg er derfor glad for at det vil bli fulgt opp gjen­
nom en omfattende undersøkelse av alle grunn­ og videre­
gående skoler høsten 2009. Det er positivt at det er fokus
på disse utfordringene, kombinert med et velfungerende
tilsyn og en ansvarliggjøring av skoleeierne.
Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, finner da­
gens tilsynsordning tilstrekkelig. Det er selvsagt ikke til
hinder for et tettere samarbeid med Arbeidstilsynet, slik
at en eksempelvis kan foreta felles tilsyn med elevenes og
lærernes arbeidsmiljø.
Komiteen peker også på at det kan være en god idé at
ulike tilsynsaktører, KS og frivillige organisasjoner som
bl.a. Norges Astma­ og Allergiforbund, bør ha en dialog
for å lære av hverandre og få best mulig felles kunnskap
på området. Det viktigste er nok likevel at fokus rettes
mot skoleeierne. Kommunene og fylkeskommunene har et
betydelig ansvar for å sikre elevene et godt arbeidsmiljø.
Det handler om både holdninger og kompetanse, men ikke
minst om ressurser og vilje til å prioritere et godt skole­
miljø. Det må i den forbindelse sies at mange kommuner
og fylkeskommuner har lagt ned et betydelig arbeid med å
ruste opp sine skoler. Rentekompensasjonsordningen har
i så måte vært et virkemiddel.
Denne regjeringen har fulgt opp denne ordningen etter
at den ble innført i 2002. Totalrammen på 15 milliarder kr
ble brukt opp allerede i 2007, altså en raskere bruk av
den samlede investeringsrammen enn tidligere forutsatt.
I den forbindelse vil jeg også vise til en samlet merknad
fra kommunal­ og forvaltningskomiteen i forbindelse med
Innst. S. nr. 231 for 2006­2007, hvor man bl.a. ber Re­
gjeringen «vurdere ordninger som gir insentiv for fortsatt
opprustning av skolebygg i kommunene».
Kommuneøkonomi er selvsagt også viktig for å sette
skoleeierne i stand til å satse på skole. Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet vil fortsette å prioritere velferd, herunder
kommuneøkonomi, framfor skattelette.
Anders Anundsen (FrP) [12:15:35]: Bakgrunnen for
dette forslaget er den virkelighetsforståelsen som saks­
ordføreren hevder at komiteen er enig i, nemlig at veldig
mange elever i sitt daglige virke opplever at læringsmiljø­
et er for dårlig, og at inneklimaet er fryktelig dårlig. Jeg
har selv besøkt mange skoler, hvor elevene forteller at de
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre
3350 2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

har med seg Paracet og Ibux på skolen for i det hele tatt å
holde gjennom en helt normal skoledag. Rundt lunsjtider
må de ta et par Ibux for å holde de tre siste timene. Det er
en virkelighetsbeskrivelse som er ganske alvorlig og dra­
matisk, og det er årsaken til at Fremskrittspartiet har lagt
frem disse tre forslagene for Stortinget i dag.
Jeg synes det er viktig å peke på det saksordføreren
gav uttrykk for. Cirka halvparten av skoler og barnehager
tilfredsstiller ikke forskrift om miljørettet helsevern. Li­
kevel konkluderer flertallet, med regjeringspartiene i spis­
sen, med at dagens tilsynsordning er tilstrekkelig god. Det
er en litt underlig konklusjon, for dagens tilsynsordning
er at det er skoleeierne selv -- i de aller fleste tilfellene
altså kommuner og fylkeskommuner -- som skal kontrol­
lere hvorvidt de er i stand til å oppfylle opplæringsloven
kap. 9a og tilhørende forskrifter som skal oppfylles, knyt­
tet til læringsmiljøet. Og så viser det seg at dette systemet
fungerer så dårlig at halvparten av skolene ikke er god­
kjent. Det viser seg at vi fortsatt har et vedlikeholdsetter­
slep i skoleverket på 55 milliarder kr. Da synes jeg rett og
slett det er på grensen til å være noe freidig å si at dette
er et tilsynssystem som fungerer bra. All erfaring viser at
det ikke gjør det.
Vi er i en akutt situasjon. De siste årene har Arbeids­
tilsynet stengt -- hvis ikke jeg husker feil -- 128 skoler på
grunn av at det er fare for liv og helse. Det er ganske dra­
matisk. Derfor vil Fremskrittspartiet som en akutt løsning
gi Arbeidstilsynet muligheten til å gå inn og kontrollere
skolene og helt konkret gi pålegg til skoleeier om utbed­
ring, frister og deretter dagbøter, eventuelt stenging hvis
situasjonen er for alvorlig. Det må såpass drastiske tiltak
til hvis man skal få endret den holdningen som er i Kom­
mune­Norge, hvor de åpenbart legger ansvaret på den en­
kelte elev. Hvis man ikke er fornøyd, må man klage, og
så må man gå gjennom det ordinære klagesystemet, og
så får vi se hva resultatet blir til slutt. Dette fungerer for
dårlig!
På lengre sikt vil Fremskrittspartiet ha et alternativt
kontrollsystem der man ikke bare kontrollerer miljøet for
elevene, men kontrollerer hele utdanningssystemet og kva­
liteten på utdanningen. Det er det som står som det tredje
punktet i forslaget i innstillingen. Jeg har lyst til å nevne
det særskilt, fordi vi har hatt noen runder i spørretimen
og i den offentlige debatt, hvor statsråden og andre har
latt som om det å flytte kontrollansvaret fra ett organ til et
annet, altså fra dagens kontrollsystem gjennom kommu­
nene til Arbeidstilsynet, i seg selv ikke vil bedre lærings­
miljøet for elevene. Det er riktig, men det er jo derfor for­
slaget ikke går ut på det. Det er ett av flere tiltak som skal
gjennomføres for å bedre situasjonen.
Jeg synes det er underlig at saksordføreren skryter litt
av at denne regjeringen har fulgt opp rentekompensasjons­
ordningen. Det er riktig at de har fulgt opp den vedtatte
rentekompensasjonsordningen, som hadde en begrensning
når det gjaldt investeringer. Men de har altså avsluttet ord­
ningen i stedet for å fortsette med en ordning som har vist
seg å være meget vellykket, og som har gitt svært mange
skoleelever en vesentlig bedre skolehverdag enn det de
tidligere har hatt.
Det er en enkel måte å løse dette på, og det er gjen­
nom å ta grep fra statens side og si at dette er noe man
faktisk prioriterer. I stedet velger Regjeringen å lene seg
godt tilbake og si: Vi ser utfordringen, vi forstår at det er
mange elever som bruker Paracet for å komme gjennom
skolehverdagen, men vi synes i grunnen at dagens system
fungerer godt nok. Det er Fremskrittspartiet uenig i.
Jeg tar med dette opp det forslaget som er fremmet i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
teke opp det forslaget han nemnde.
Gunnar Gundersen (H) [12:20:24]: Jeg vil takke
saksordføreren for greit arbeid i komiteen.
Inneklimaet er et veldig viktig tema. Omtrent på dagen
for ett år siden hadde jeg en interpellasjon om det samme
temaet, som dekket dette ganske grundig. For det er, som
også representanten Anundsen sa: Når en undersøkelse fra
Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet rapporterer at
50 pst. av skolene ikke er godkjent etter dagens regler og
forskrifter, er jo det et meget alvorlig signal om at det er
noe galt der ute.
Inneklimaet berører svært mange, og mange plages av
det i læringssituasjonen. Det er altså en svært viktig for­
utsetning for læring og dermed muligheten for å ta til seg
kunnskap. Forskning dokumenterer ganske godt at inne­
klimaet er et sentralt element for at skolen skal kunne lyk­
kes med sin sentrale oppgave, læringsoppgaven. Men det
innebærer på den andre siden også at det er store inves­
teringer knyttet til dette. Det vil bli store forpliktelser for
kommunene som skoleeiere. Så det er ingen enkel måte å
komme rundt det på.
Det er heller ikke slik at det ikke stilles krav i dag.
Det stilles krav både gjennom opplæringsloven og gjen­
nom forskrifter, så utfordringen er faktisk, som også saks­
ordføreren sa, å få skoleeierne rettet mot å se hvor vik­
tig inneklimaet faktisk er. At det er krav til både kontroll
og oppfølging lokalt som må ha fokus framover, er det vi
tror på. Det dreier seg om å finne ganske enkle og prak­
tikable løsninger ute på hver skole. Derfor synes vi det
er viktig at komiteen i sin innstilling ber om at det vur­
deres å sette i gang et samarbeid mellom KS, som jo re­
presenterer skoleeierne, og Arbeidstilsynet, som er kon­
trollinstans, og Norges Astma og Allergiforbund, som jo
representerer de berørte. Som jeg har sagt tidligere, drei­
er det seg i stor grad om å finne løsninger innenfor ram­
mene av eksisterende bygningsmasse. Da må en få med
seg flere på en god og kreativ prosess lokalt, hvis vi vir­
kelig skal komme nærmere målet. For det er jo ikke slik
som man fikk litt inntrykk av fra Fremskrittspartiet, at
alle er fornøyd med dagens tilstand. Snarere tvert imot,
alle er vel nokså bekymret over dagens tilstand. Men vi
skal jo bringe prosessen framover i en ganske komplisert
virkelighet, og da har jeg tro på at det er ett av tiltake­
ne som kan være viktig å få i gang, for utfordringen er
stor.
Grunnen til at vi ikke går inn for å overføre dette til
Arbeidstilsynet, er at vi rett og slett ikke tror det bringer
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre 3351
2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

det noe nærmere en løsning. Arbeidstilsynet har ikke ka­
pasitet i dag til å følge opp de oppgavene de har, og de vil
neppe kunne gjøre noe annet enn å utføre noen få stikk­
prøveaksjoner. Da er vi i grunnen ikke noe særlig nærme­
re målet enn vi er ved det systemet vi allerede har i dag.
Skoleeierne har, som jeg har sagt, plikter. Fylkesmannen
har jo pålegg om at de skal følge opp situasjonen i skolen,
men vi vet alle at det ikke fungerer.
Så igjen: Det dreier seg om å finne tiltak som vil fun­
gere lokalt, og om å få engasjementet opp lokalt når det
gjelder hva som må til for å få til et godt inneklima for
elevene. Vi håper at et slikt samarbeidsprosjekt kanskje
kan bringe dette litt nærmere målet.
Lena Jensen (SV) [12:24:36]: Elevene har sin egen
arbeidsmiljølov. Opplæringsloven kap. 9a slår fast at hver
enkelt elev har rett til et arbeidsmiljø som fremmer læ­
ring, helse og trivsel. Loven skal sikre at elevene har det
godt psykososialt, altså at de ikke trenger å bli mobbet og
trakassert på skolen, og elevene har rett til et godt fysisk
miljø, altså gode skolebygg.
Hver skole skal ha sitt eget arbeidsmiljøutvalg som skal
behandle saker. Elever og foreldre skal være i flertall der.
Dette er for å sikre at elevene skal få oppfylt sine rettighe­
ter på best mulig måte -- ikke bli plaget, ikke bli mobbet,
ikke få hodepine før lunsj på grunn av dårlig inneklima.
Vi har et tilsyn, og vi har klare strafferammer i lovver­
ket om det blir brudd på loven og det ikke skjer en opp­
følging av rapporterte saker. Vi vet at gode bygg, godt
inneklima og fravær av mobbing fremmer læring.
For to dager siden ble Elevundersøkelsen 2008 presen­
tert -- en undersøkelse som er viktig, fordi elevene selv for­
teller hvordan de opplever læringsmiljøet. Det er en liten
økning -- men en økning -- i antall elever som sier at de
mobbes på skolen. Elevene har krav på en trygg arbeids­
dag. 24 pst. av elevene sier at de blir mobbet. De som
sier at de blir mobbet alvorlig eller hyppig, utgjør 5,4 pst.
28,7 pst. er ikke fornøyd med luften i klasserommet, og en
like stor andel er ikke særlig fornøyd med toaletter, dusj
og garderober på skolen.
Vi har gjort en kraftig innsats ved å etablere en lov,
og vi har hatt en rentekompensasjonsordning hvor det er
brukt 15 milliarder kr på å pusse opp skolebygg. Det har
vært et viktig bidrag til å få i gang byggeprosesser, til å få
i gang bygging av viktige, gode skolebygg. Disse penge­
ne har vært brukt på 1 130 skoler. Men vi vet at man sli­
ter med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er bereg­
net at det vil koste 40--70 milliarder kr å få alle skolene i
god nok stand for elevene.
Jeg var på et møte med Utdanningsforbundet i Møre
og Romsdal for noen uker siden. Der la de fram noen
undersøkelser fra fylkets skoler som viser at vi har langt
å gå for å sikre at alle ungene våre skal få oppfylt
sin lovmessige rett. Kommuneøkonomien har vært styr­
ket kraftig under denne regjeringen, men det er på langt
nær nok til at alle elevene skal få de bygg de fortje­
ner.
Jeg er veldig glad for det engasjementet statsråd Sol­
hjell viser ved å ta initiativ til å kontakte kommuner og
fylkeskommuner for å bidra til bedre løsninger når det
gjelder skolebygg.
For noen år siden ble det vedtatt i Stortinget å legge
tilsynet med arbeidsmiljøet til fylkesmannen. På det nå­
værende tidspunkt mener SV at det ikke er noen grunn
til at vi skal endre på dette. Det er slik at lærerne har til­
syn fra Arbeidstilsynet, og det er ekstremt viktig at disse
to instansene samarbeider godt og tett. Jeg vil be statsrå­
den om å følge det opp slik at han sikrer at samarbeidet
mellom disse instansene fungerer optimalt.
Det er viktig igjen å rette blikket hen på de arbeidsmil­
jøutvalgene som skal være etablert ved hver enkelt skole.
Disse utvalgene er viktige for at elevene skal kunne sik­
res de rettighetene de har til å ha et skolemiljø som er fritt
for mobbing, og et skolemiljø som fremmer helse, triv­
sel og læring. Jeg vil også utfordre statsråden til å følge
opp de arbeidsmiljøutvalgene som skal være etablert ved
de enkelte skoler, slik at de kan fungere optimalt i tiden
framover.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:28:51]: Det er liten tvil
om at et godt skolemiljø både fysisk og psykososialt er
avgjørende for å skape en enda bedre skole. Elevorganisa­
sjonene sier de mottar skremmende mange henvendelser
fra elever som opplever at arbeidsmiljøet er til hinder for
trivsel, motivasjon og god læring.
Senest den 8. mai hørte vi om Hokksund ungdoms­
skole i Øvre Eiker som i mange år har slitt med dårlig
inneklima. Flere elever har fått helseplager som følge av
dette, og pr. dags dato er skolen fortsatt ikke godkjent av
kommunelegen.
Forholdene ved norske skoler er noen ganger så dårli­
ge at Arbeidstilsynet har sett seg nødt til å stenge -- jeg
kan opplyse representanten fra Fremskrittspartiet om at
han husker riktig -- 128 skoler over åtte år. Når Arbeids­
tilsynet går til det skrittet å stenge en skole, er det fordi
de vurderer at det er akutt fare for liv og helse. Det var
høye verdier av støv, soppsporer, bakterier og CO 2 i byg­
ninger. Og det er et stort problem ved flere norske skoler.
Voksne og barn som oppholder seg i bygninger med dår­
lig inneklima, får helseplager. Dette går ut over læring og
læringskvalitet hos elevene og arbeidsmiljøet for lærerne.
Etter Kristelig Folkepartis mening er ikke dagens til­
syn til hinder for å ha et samarbeid med Arbeidstilsynet,
f.eks. gjennom et felles tilsyn av elevenes og lærernes ar­
beidsmiljø. Jeg mener en bør vurdere nærmere om det også
bør opprettes et verneombud for elever som vil fokusere
enda mer på dette. Et slikt ombud vil bedre kunne ivareta
elevenes skolemiljø.
Det er utrolig at samtidig med den økte oppmerksom­
heten om dårlig inneklima ved norske skoler, og når vi vet
at etterslepet på vedlikehold på kommunale bygg er i mil­
liardklassen, som representanten fra SV meget godt klar­
gjorde her, velger Regjeringen å avslutte den svært gode og
vellykkede rentekompensasjonsordningen for skolebygg,
men hadde hun vært i opposisjon, er jeg helt sikker på
at avslutningen hadde vært at vi ikke burde avslutte den.
Jeg må si at det er vanskelig å forstå, når man ser de ut­
fordringene man har. I likhet med regjeringspartiene er vi
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre
3352 2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

også svært fornøyd med at den ordningen har bidratt med
midler til 1 420 prosjekter fordelt på 1130 skoler. Men i
motsetning til SV og regjeringspartiene er ikke vi tilfreds.
Det store spørsmålet er: Er vi i mål? Er vi det, er det god
grunn til å avslutte denne ordningen. Det var denne sum­
men vi hadde satt opp da vi innførte ordningen, men når
vi da ser at vi ikke er i mål, er det ingen grunn til å avslut­
te denne ordningen, når situasjonen er så dramatisk som
den er på flere skoler.
Kristelig Folkeparti har derfor foreslått og vil fortsette
å jobbe for at denne ordningen blir gjeninnført. Vi regist­
rerer at dette er Elevorganisasjonens største ønske, både
inn mot revidert nasjonalbudsjett og også inn mot stats­
budsjettet for 2009. Mitt ønske er at om ikke Regjeringen
hører på Kristelig Folkeparti -- det hender de gjør det, men
ikke alltid -- kunne de kanskje høre på Elevorganisasjo­
nen i så henseende. Målet vårt må være at alle skoler har
et tilfredsstillende miljø, et læringsmiljø som gjør at det
ikke hemmer, men fremmer læringskvaliteten hos elevene
og gir et godt arbeidsmiljø for lærerne. Da vil også vi bli
tilfreds.
Odd Einar Dørum (V) [12:32:40]: De to viktigste tin­
gene i skolen er at vi har friske bygg, og at vi har mange
og gode nok lærere. Tema i denne debatten er friske bygg.
Alle er jo i virkeligheten enig. Hensikten til Fremskritts­
partiet deles av alle her. Venstre er blant dem som ikke
tror på Fremskrittspartiets virkemidler, men skal man tro
på noen virkemidler, må det jo bli politisk strid om dette
lokalt, og det handler f.eks. om at bygger du nytt før du
setter i stand noe gammelt? Og hvordan prioriterer du dine
kroner?
Hvis vi kan starte i den byen som vi nå er i, Oslo, klar­
te man, etter at man systematisk lot alle skolene forfalle
fordi man mente at man ikke skulle bruke penger på bygg,
men på drift av kommunens virksomhet, å bygge opp et
kjempestort etterslep mellom 1975 og 1995. Etter 1995 er
det brukt 1 milliard kr hvert år i Oslo for å sette i stand
skoler og bygge nye. I og med at jeg har besøkt 100 av de
ca. 170 av disse skolene, ser jeg hva som nytter, hva som
gjør forskjell, og ser at det nytter. Men det helt avgjørende
er at da har man jo prioritert som en del av skolesatsingen
å sørge for at man har friske bygg.
Så er det ulik økonomi i kommunene, og det har det
vært i lang tid. Men det er slik at det Oslo gjorde på et
visst tidspunkt, var å bruke gamle dagers arvesølv, nemlig
avkastning av kraftpenger, ikke salg, men avkastning, på
vår tids arvesølv, nemlig bygg. Det finnes mange kommu­
ner i Norge som har det slik. De kommunene som ikke har
det slik, burde fått oppleve at den rentekompensasjonsord­
ningen, som også representanten Dagrun Eriksen var inne
på, hadde blitt videreført. Dette lille spleiselaget mellom
stat og kommune, hvor kommunen må låne, men staten
tar rentene, er en god ordning. Vi vet jo at da den ble opp­
brukt, konstaterte bare den rød­grønne regjeringen at den
var oppbrukt. Jeg skal være veldig kontant: Man syntes det
var mye viktigere å dele ut frukt og grønt i skolene i norske
kommuner enn å forlenge rentekompensasjonsordningen.
Rentekompensasjonsordningen er vekslepenger i forhold
til frukt og grønt­ordningen. Hvis man først er opptatt av
helse, burde friske bygg gjennom en skikkelig rentekom­
pensasjonsordning vært prioritert foran det jeg selv opp­
lever på mine skolebesøk, frukt og grønt­ordningen. Men
Regjeringen har fått for seg at frukt og grønt er viktigere
enn alt mulig annet, det er viktigere enn friske bygg. Altså:
Prioriteringsmessig var det viktigere å bruke pengene in­
neværende år, ca. 90 mill. kr, på frukt og grønt, isteden­
for å bruke i underkant av 60 mill. kr for å lage en sikke­
lig rentekompensasjonsordning. Da gjorde man et politisk
valg. Man gjorde det valget at man rett og slett ikke ville
ha de friske byggene, man prioriterte det rett og slett ikke,
selv om man visste at dette var noe som virket. I møte
med mange, bl.a. dem som har skolen som sitt arbeidssted,
enten det er lærerorganisasjoner eller Elevorganisasjonen,
kom de fram, som det er sagt her, at Elevorganisasjonen
hadde en topprioritet, noe de satte på topp foran alt annet,
og det var friske bygg. Det er klart at da har man jo gitt
et politisk signal om at det prioriterer man ikke.
Denne kampen handler ikke primært om hvorvidt vi
har tilsyn. Vi har lover, regler og tilsyn i bøtter og spann
i dette landet, men det vi trenger, er at det handles etter
dem, og at det handles lokalt. Det lokale ledd har krav på
en nasjonal støtte. Den nasjonale støtten, vilje i forhold
til friske bygg, hadde vært videreført med nok midler i en
rentekompensasjonsordning, slik at den altså hadde levd
videre og kunne vært brukt av kommunene. Det ville skapt
løsninger, noe som alle ville kunne ha gjort. Jeg konsta­
terer at Regjeringen hadde én prioritering: frukt og grønt
-- som i grunnen nå har blitt redusert fra et varmt måltid
etter Kristin Halvorsens signingsferd på tvers av landet
før siste valg. Det ble, når det kom til stykket, viktigere å
prioritere i en budsjettoppsetting enn å sikre rentekompen­
sasjonsordningen. Så er det litt forskjellige budsjett, men
i Regjeringens samlede satsing var det den prioriteringen
som ble gjort.
Det er intet i denne debatten, i kampen om hvorvidt en
skal flytte ansvaret til Arbeidstilsynet, som Fremskrittspar­
tiet mener, som skal få tilsløre at her er det gjort en prio­
ritering som førte til at man ikke prioriterte friske bygg
først. Venstre konstaterte det, så vi hadde det i vårt alter­
native budsjett for inneværende år. Det tapte vi hjertelig,
som alle andre, da vi møtte den massive rød­grønne for­
svarsmuren. Den er jo slik at har man bestemt seg for noe,
har man jo sett lyset uansett om alle andre mener at et
annet lys er sterkere. Her foretrakk man da bananer fram­
for friske bygg. Den prioriteringen har jeg tenkt å fortelle
det norske folk lenge og grundig, inntil Regjeringen skjøn­
ner at friske bygg faktisk er helt grunnleggende for elevers
helse og for helsen til alle som er i skolen. Jeg skal formu­
lere det veldig tydelig på vegne av Venstre: Friske bygg er
viktigere enn frukt og grønt. Friske bygg er viktigere enn
bananer.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:37:48]: Inneklima,
bygg og omgivnader er viktige for elevane, for kva dei
lærer og korleis dei har det. Eg har sjølv møtt mange ele­
var som har kunna fortelje om hovudverk og mangel på
konsentrasjon i skulen på grunn av gamle, nedslitne bygg.
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre 3353
2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

Eg trur òg det speler ei signalrolle i forhold til kva vi vil
med skulen, og kva vi signaliserer til foreldre og elevar
om dei møter nye, flotte bygningar med moderne, godt ut­
styr eller gammalt, nedslite utstyr. Men eg har òg sett vel­
dig mange nye, flotte skulebygg der ein har flytta inn den
entusiasmen som følgjer elevar og lærarar. Eg var nyleg
i Mosjøen og såg på ein flott, nyopna ungdomsskule. Eg
var òg for kort tid sidan i Lillesand og såg på ein skule frå
begynninga av 1960­talet som var ganske nedsliten, men
der ein ny, moderne og flott skule var under bygging, og
eg såg den entusiasmen som følgjer når ein er i gang med
eit sånt prosjekt.
Derfor prioriterer vi skulebygg. Vi har i dei siste åra sett
opprusting av mange skulebygg rundt omkring. Heldigvis
har vi òg utrusta norske kommunar og fylkeskommunar
med ein økonomi som gjer at mange har kunna priorite­
re bygg rundt omkring i Noreg, sjølv om det framleis er
eit stort etterslep som vi har hatt med oss frå mange år
tilbake.
Gjeldande krav til det fysiske miljøet ved offentlege og
private grunnskular og vidaregåande skular er lovfesta i
opplæringslova §§ 9a­1 og 9a­2 og privatskulelova § 2­4,
der det vert slege fast at skulane skal planleggjast, bygg­
jast, tilretteleggjast og drivast slik at det vert teke omsyn
til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.
Skulen og skuleeigarane har ansvaret for at krava i ka­
pittel 9a i opplæringslova om fysisk skulemiljø vert teke
omsyn til i det daglege arbeidet.
Kunnskapsdepartementet har ansvaret for det statlege
tilsynet med verksemda til skulen og om skuleeigarane
oppfyller krava som følgjer av opplæringslova. Oppgåva
har departementet delegert vidare, via Utdanningdirekto­
ratet, til fylkesmannen. Dersom det ved eit statleg tilsyn
vert oppdaga forhold som står i strid med krava i lova,
kan Fylkesmannen gje pålegg om å rette på forholda. I
tillegg til å gje pålegg skal Fylkesmannen gje rettleiing i
korleis krava kan verte komne i møte, og samarbeide med
skuleeigar for å sikre eit godt resultat for elevane.
Kravet til det fysiske miljøet ved skulane er òg regu­
lert i forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og sku­
lar, som er gjeve etter kommunehelsetenestelova, og som
Helse­ og omsorgsdepartementet har ansvaret for. Skulane
skal etter forskrifta bl.a. ha ei godkjenning som inneber
at dei oppfyller dei krava forskrifta set til bl.a. utforming,
inneklima og reinhald. Kommunen som skuleeigar er an­
svarleg for at skulane er godkjende. Det er Helsetilsynet
i fylket, etter lov om statleg tilsyn med helsetenesta, som
skal føre tilsyn.
Eg meiner at Fylkesmannen ut frå sin lovfesta samord­
ningsfunksjon framleis vil vere best rusta av aktuelle stat­
lege instansar til å opprette nødvendig samarbeid der fleire
instansar er involverte i eit tilsyn med kommunens tenes­
teproduksjon. I denne forbindelsen vil eg nemne at fleire
fylkesmenn har rapportert tilsyn gjort i samarbeid med Ar­
beidstilsynet der både elevane sitt skulemiljø og lærarane
sitt arbeidsmiljø har vore tema. Eg er ikkje kjend med at
det er rapportert om at dagens deling av tilsynsansvaret
har skapt problem knytte til desse tilsyna.
Det går fram av forslaget at kontrollorganet òg skal
kontrollere kvaliteten i grunnopplæringa, i tillegg til læ­
ringsmiljøet. Det å opprette eit eige kontrollorgan for
grunnopplæringa som skal ha ansvar for kontroll av kva­
liteten, vil medføre store organisatoriske, lovmessige og
økonomiske konsekvensar. Eit slikt forslag bør i så fall
byggje på kunnskap om at sjølve organiseringa av tilsy­
net er avgjerande for om lovene vert følgde. Eg er ikkje
kjend med at slik kunnskap ligg føre i dag. Vi har som
hovudprioritet å syte for at lovene vert følgde. Eg meiner
det er viktigare enn organiseringa for oppfølginga i dag.
På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Helse­ og
omsorgsdepartementet har TNS Gallup gjennomført ei
undersøking av skulemiljøet. Undersøkinga tek utgangs­
punkt i kravet om at alle skular skal vere godkjende.
Kartlegginga viser bl.a. at halvparten av skulane ikkje er
godkjende etter forskrift om miljøretta helsevern. Eg har
derfor saman med helse­ og omsorgsministeren bede fyl­
kesmennene og Helsetilsynet om at dei må bruke desse
resultata aktivt, og spesielt følgje opp dei kommunane
der det er gjort ein for dårleg jobb, for å gje elevane det
skulemiljøet dei har krav på.
Eg meiner òg at vi må gjere det representanten Jensen
var inne på, nemleg følgje opp etableringa av arbeidsmiljø­
utval ved skulane. Så har vi store utfordringar vidare med
å syte for ein kommuneøkonomi som gjer at ein både kan
pusse opp skular og vurdere andre tiltak frå stat og lokalt
vidare.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:43:05]: Alle her vet at
dårlig inneklima for elevene fører til nedsatt funksjon, dår­
ligere læreevne, dårligere produktivitet og nedsatt trivsel
og livskvalitet. Alle her vet at 50 pst. av de skolene som er
blitt kartlagt, hadde et ikke­godkjent arbeidsmiljø. Vi ser
alle sammen et enormt vedlikeholdsetterslep, og vi vet at
mange skolebygg har både råte, fuktskader og dårlig ven­
tilasjon som gjør at elevene kan påføres helseplager. Det
eneste Regjeringen sier, er at de vil gjennomføre en ny
kartlegging, og de håper på at kommunene har gjort sitt.
Så mitt spørsmål blir: Er ikke denne saken et typisk
eksempel på at staten skylder på kommunene, at kommu­
nene skylder på staten, og at brukerne, altså elevene, blir
de store taperne?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:43:50]: Det har
dessverre i veldig mange år vore slik at vi har hatt eit et­
terslep når det gjeld vedlikehald i norske skular. Den ren­
tekompensasjonsordninga som vi har hatt i mange år, har
vore eitt statleg svar på det, men det er klart at det vik­
tigaste svaret er å syte for at kommunar og fylkeskom­
munar har god økonomi. Sjølv med ei slik ordning er det
dei som ber hovudkostnadene for vedlikehald, oppussing
og nye skulebygg rundt omkring i Noreg. Det er her ein
markant forskjell frå den førre regjeringa, som gjennom­
førte kutt i heile Skule­Noreg, til den endringa vi har sett
no, med den styrkinga av kommuneøkonomien som denne
regjeringa har gjennomført.
I tillegg må vi vere opptekne av å kontrollere og sjek­
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre
3354 2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

ke at lover og forskrifter vert haldne, for vi veit at det òg
fører til at det vert auka merksemd om det lokalt, og at
ein faktisk prioriterer å gjere noko med dei feila som vert
avdekte.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:44:52]: Statsråden sa noe
sånt som at vi satser på skolebygg -- og nesten så det hørtes
ut som om han bygde. Det har jeg hørt fra tidligere stats­
råder på barnehagesektoren. Jeg tror vi må gi litt honnør
til kommunene for dette.
Jeg lurer på to ting. Det ene er: Har statsråden noe do­
kumentasjon på at den satsingen som ble gjort under ren­
tekompensasjonsordningen -- som vi alle i Stortinget var
enige om, og som var en vellykket ordning -- ikke har stop­
pet opp? Så er hovedsaken her tilsyn og tilsynsmyndighe­
ter, og hvordan vi skal gjøre dette. Jeg har bakgrunn fra fa­
milie­, kultur­ og administrasjonskomiteen, den komiteen
som fylkesmennene lå under. En bekymring vi hadde der,
var om det var nok midler hos fylkesmennene til å kunne
utføre alle de tilsynsoppdragene de har. Det er utrolig vik­
tig når det gjelder lokalt selvstyre, at vi har nok tilsyn,
slik at vi får de resultatene vi ønsker. Og til sist: Ønsker
statsråden å innføre verneombud for elevene?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:45:54]: Eg er einig
med representanten Eriksen i at kven som skal ha æra, eller
for den saks skuld skulda, er mindre viktig enn det sentra­
le, nemleg at elevane skal få eit inneklima og eit miljø på
skulen som gjer at dei kan ha det bra der og, ikkje minst,
konsentrere seg om læring, skaffe seg kunnskap, danning
og det som skulen handlar om.
Så tek representanten opp eit viktig tema, nemleg til­
syn. Eg er òg oppteken av at vi må følgje opp om det fak­
tisk er kapasitet hos fylkesmennene til å føre tilsyn, og vi
må innafor utdanningssektoren peike ut dei sentrale til­
synsoppgåvene når vi skal gjere dei prioriteringane vi der
er nøydde til å gjere. Det vil eg følgje opp, og eg vil sjå
etter at det òg vert ført tilsyn med skulebygga på ein god
måte.
Eg har oppfordra fylkeskommunane i Noreg til å opp­
rette eit elevombod. Om vi no får det i alle fylke, og ikkje
berre i dei fleste, vil det vere eit stort framsteg. Så får vi
sjå om vi skal vurdere ytterlegare ordningar.
Gunnar Gundersen (H) [12:47:03]: Jeg synes det er
litt merkelig at statsråden fortsetter å bygge opp forvent­
ninger rundt kommuneøkonomien, for der snakker han
faktisk mot bedre vitende. Kommunene er pålagt så mange
nye oppgaver at kommuneøkonomien ikke har blitt bedre
de siste årene, det har snarere gått nedover. Men Regjerin­
gen får ha lykke til med sitt prosjekt med stadig å bygge
opp nye forventninger.
Jeg synes erfaringene fra Oslo er ganske interessan­
te. Dette dreier seg om å få i gang engasjementet lokalt.
Mange kommuner har gjort en veldig god jobb, så det
viser seg at det faktisk er der vi må jobbe. Rentekompen­
sasjonsordningen var selvfølgelig viktig, men jeg tror også
det er viktig å få i gang den type samarbeidsprosjekter
som er nevnt i innstillingen fra komiteen. Spørsmålet er:
Vil statsråden ta tak i det og sette i gang et slikt prosjekt,
så vi kan få enkle måter å følge opp dette på lokalt?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:48:05]: Eg er einig
i at det er heilt avgjerande, same kva ordningar vi har, at
det er god nok økonomi lokalt til å prioritere vedlikehald
og oppussing av skulebygg. Når Høgre snakkar om dårleg
kommuneøkonomi, bør ein lytte, for det har dei god greie
på og lang erfaring med. Tilfellet er at ein har ei heilt anna
satsing i Kommune­Noreg i denne perioden enn då Høgre
hadde ansvaret for kommuneøkonomien.
Representanten er sannsynlegvis kjend med kva som
står i Soria Moria­erklæringa når det gjeld rentekompensa­
sjonsordninga, og vi må då kome tilbake i budsjettet med
kva for prioriteringar Regjeringa vil gjere i neste runde.
Odd Einar Dørum (V) [12:48:56]: Ofte når en skal
finne løsninger i Norge, samarbeider en lokalt og nasjo­
nalt. Ett eksempel på det, som statsråden har vært engasjert
i, og som hele opposisjonen har vært engasjert i, er det å
bygge opp kunnskapen hos lærerne, altså den systematiske
etterutdanningen av lærere, som ligger i avtalen fra Bon­
devik II­regjeringen med KS som utdanningsorganisasjon,
og som den sittende regjeringen følger.
Rentekompensasjonsordningen går på den andre pila­
ren i skolen. Det går på friske bygg. Det er et kjent grep å
forutsette at kommunene har sin økonomi, men når staten
kommer inn med noe i tillegg, er summen av dette så pass
bra at det gir resultater. Nå har tidligere statsråder fortalt
at de bruker lysbildeserier for å overbevise Finansdepar­
tementet. Jeg kan betro den sittende statsråden at jeg også
har gjort det i sin tid -- uten å kommentere hvilken effekt
det hadde. Jeg antar at statsråden med stor kreativitet vil
slåss for det som er viktig. Mitt spørsmål til statsråden er:
Mener statsråden at rentekompensasjonsordningen er en
prinsipielt viktig ordning for å få tatt tak i det vi alle er
opptatt av, nemlig friske bygg?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:49:56]: Det med
lysbildeseriar og verkemiddel skal eg ta med meg vidare
og tenkje på. Eg er òg oppteken av å få stort gjennomslag
for viktige saker på mitt område. Eg meiner at det prinsi­
pielt viktige er at elevar i Noreg skal ha eit godt inneklima
og oppleve å vere i flotte bygg der dei kan lære. Så er eg
oppteken av verkemiddel. Eg er veldig for det verkemidlet
vi har hatt i mange år, som vi òg i vår periode har nytta til
å pusse opp mange skulebygg, og som det har vore brei
semje om, og eg er for det som står i Soria Moria­erklæ­
ringa om ei slik ordning vidare. Så må vi kome tilbake i
budsjetta med prioriteringane, som Regjeringa gjer år for
år.
Åse M. Schmidt (FrP) [12:50:46]: Det er to uttrykk
jeg begynner å bli temmelig lei av. Det er «tidligere
regjeringer», og det er «Soria Moria».
Alt ser greit ut på papiret, men i det virkelige liv er
situasjonen faktisk en helt annen. Som kommunepolitiker
gjennom 14 år ser jeg at midler til opprustning av kom­
munale bygg faktisk står nederst på listen. Jeg ser også at
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre 3355
2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

statsråden godtar at barna våre skal ha et dårligere inne­
klima enn han selv. Er det da sånn at barnas inneklima tel­
ler mindre enn voksnes, når statsråden ikke vil ha samme
mulighet til kontroll og kontrollfunksjoner?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:51:22]: Nei, tvert
om. Barna skal alltid gå føre, og deira inneklima i skulen
er ekstremt viktig. Det betyr mykje for korleis dei har det
og for læringa deira. Det er difor eg er så engasjert i det,
det er difor vi har hatt rentekompensasjonsordninga, det
er difor veldig mange kommunar og fylkeskommunar stil­
ler opp med brorparten av pengane og prioriterer sin eigen
bygningsmasse og sine eigne skulebygg. Så er spørsmålet:
Korleis fører vi tilsyn med det på best måte? Der er mi
vurdering at det ikkje er ved å opprette ein eigen instans
eller ved å overføre det til ein annan instans. Vi vil oppnå
det best ved å følgje det systemet vi har i dag, men sørgje
for at det vert gjort på ein god måte, at feil vert retta opp,
og at det vert prioritert å gjere noko med nedslitne sku­
lebygg frå nasjonalt hald, og ikkje minst frå kommunane,
som har ansvaret for det. Grunnen til at vi skal gjere det,
er at elevane skal stå i sentrum.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Ib Thomsen (FrP) [12:52:16]: Sopp, mugg og mur­
puss som ramler av veggene, og dyr som kryper på veg­
gene, er status ved skoler i Norge i dag. Det er ikke annet
enn tragisk at elever og ansatte blir syke av å gå på sko­
len. Dårlig inneluft må ta mye av skylda for at astma er
blitt den nye folkesykdommen.
Mange av skolene våre er blitt lappet på i årevis. De
store oppussingsprosjektene er blitt utsatt gang på gang på
grunn av slunkne kommunekasser. Når kommunene en­
delig har litt penger mellom hendene, må de betale ufor­
holdsmessig mye for restaurering. Det er kostbart å pusse
opp i oppgangstider, men kommunene har ikke noe annet
valg enn å punge ut det som kreves. Ungene våre må ha
frisk luft for å lære.
Det er kjent at inneklimaet ved flere barneskoler på Ro­
merike er så dårlig at det må settes inn strakstiltak. Et eks­
empel er at samarbeidsutvalget ved en skole og en rektor har
engasjert et konsulentfirma som har utarbeidet en rapport.
Rapporten ble ikke frigitt i første omgang, men hemmelig­
stemplet for pressen og offentligheten. Og hvorfor det? An­
tagelig fordi det som står i den, er så graverende. Det har,
som sagt, vært en del snakk om unormalt høyt sykefravær,
og at det kan skyldes dårlig inneklima i norske skoler.
Mange foreldre har startet underskriftkampanjer og
truet med å holde ungene hjemme fra skolen inntil noe
ble gjort med det elendige inneklimaet. Foreldrene klager
over at ungene er helt utslitt etter å ha kommet hjem fra
skolen, og at de ofte må gå og legge seg. Dårlig innekli­
ma påvirker dermed ungenes sosiale liv, og det viktigste
er at det i tillegg til at det nå går ut over læringsprosessen,
også innvirker på helsen.
Et annet eksempel er foreldre og elever som gikk i fak­
keltog til et rådhus på Romerike i håp om å kunne påvirke
politikerne i budsjettprosessen til å forsere det nødvendi­
ge arbeidet med rehabilitering av sin skole. Etter å ha møtt
ordføreren og de andre politikerne med slagord som «La
oss slippe hodepine» og «Vi trenger frisk luft for å lære»,
vedtok kommunestyret opprustning av skolen. Men det er
da ikke sånn det skal være!
Denne saken er et grelt eksempel på hvordan samfun­
net tillater seg å behandle ungene våre. Hadde det vært noe
annet enn en skole, ville Arbeidstilsynet møtt opp og pålagt
umiddelbare utbedringer, eller stengt stedet umiddelbart.
Vi kan ikke utsette dette viktige spørsmålet. Det er uan­
sett mer enn lenge nok å vente for alle dem som har en
utdatert skole som lærings­ og arbeidsplass.
Anders Anundsen (FrP) [12:55:39]: Jeg er klar over
at det er fredag, og jeg skal prøve ikke å provosere til en
ny debatt, men det er et par ting som har kommet frem
her som jeg synes det er viktig å kommentere.
Representanten Gunnar Gundersen sa det vel først: Alle
er bekymret for dagens situasjon. Utfordringen er at det
gjøres lite. Bekymringen som Høyre har i forhold til Ar­
beidstilsynets kapasitet, løses ved Fremskrittspartiets for­
slag II, der vi ber Regjeringen komme tilbake til finansi­
ering og gjennomføring, så det er ikke et argument mot
forslagene fra Fremskrittspartiet.
Så lytter jeg bestandig med spesiell stor oppmerksom­
het når representanten Lena Jensen har ordet, fordi jeg
tidligere har hatt gleden av å referere fra hennes innlegg
fra hennes tid i opposisjon, og innleggene ligner litt. Den
gang skisserte hun også veldig mange av de samme pro­
blemene som er innenfor skoleverket i dag, men da hadde
hun også løsningene. Nå holder hun på en måte de samme
innleggene, men hun har droppet løsningene. Det synes
jeg er litt bekymringsverdig, for når man er i posisjon,
bør man også tilstrebe å gjennomføre de løsningene man
i opposisjon har ment er de rette.
Jeg synes også det er bekymringsverdig når statsråden
både i hovedinnlegget og i replikkordskiftet sier: Jeg er
opptatt av elevenes arbeidsmiljø -- det er derfor vi har hatt
en rentekompensasjonsordning. Men det er vel på grensen
til å villede, for det er ikke på grunn av denne statsrådens
bekymring for inneklimaet at vi har hatt en rentekompen­
sasjonsordning. Den ble iverksatt i forrige stortingsperio­
de. Denne statsråden kunne bidratt med sitt engasjement
hvis han hadde utvidet virkefeltet til rentekompensasjons­
ordningen. Da hadde han hatt sine ord i behold. Men det
som nå skjer, er på en måte et forsøk på å ta æren for noe
en ikke har æren for. Det forsterkes også ved at statsråden
sier at vi -- og da regner jeg med at han mener Regjeringen --
prioriterer skolebygg. Da er det rentekompensasjonsord­
ningen, som er avsluttet, som det blir vist til, og så er det
den forsterkede kommuneøkonomien, og nå er det store
diskusjoner om hvor mye forsterket den kommuneøkono­
mien i realiteten har blitt. Men la nå det ligge. Det statsrå­
den gjør, er å skyve ansvaret over til kommunene og tro at
det er kommunene som skal gjennomføre arbeidet på det
satsingsområdet som han som kunnskapsminister mener er
viktig. Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at det fore­
23. mai -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Thomsen om å overføre
3356 2008
kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved landets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til Arbeidstilsynet

ligger ingen incitament fra statens side for noen kommu­
ner i noen sammenheng til å bruke penger på skolebygg
-- ingenting. Rentekompensasjonsordningen var det. Det
har denne regjeringen effektivt satt en stopper for.
Det høres ikke så veldig galt ut når vi sier «dårlig in­
neklima», det er dårlig luft, osv., men det er mer enn det.
Det er alvorlig. Det fører til slapphet, det fører til trøtthet.
Det kan føre til astma og allergi, og det kan føre til al­
vorlige kreftlidelser. Dette er ikke et område en bør være
handlingslammet på.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 6.
(Votering, sjå side 3358)
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget skal no votere i sakene nr. 1--6.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Presidenten gjer merksam på at forsla­
get frå Framstegspartiet som er teke inn i innstillinga på
side 3, er trekt.
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:56 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth
Svendsen og Robert Eriksson om redusert gjenanskaffel­
sestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjons­
hemmede -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos
sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Det er
forslag nr. 2, som er omdelt i salen.
Presidenten gjer merksam på at forslaget frå Framstegs­
partiet på side 3 i innstillinga ikkje er teke opp.
Forslag nr. 2 lyder:
«Taket på utdanningsstøtten for yrkeshemmede
heves til 100 000 kroner pr. år med virkning fra 1. juli
2008.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og
tilrådinga frå komiteen.
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:62 (2007­2008) ­ representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Anders
Anundsen og Kari Kjønaas Kjos om å heve taket på utdan­
ningsstøtten for yrkeshemmede ­ vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at ved alternativ vote­
ring røysta 72 for tilrådinga frå komiteen og 23 røysta for
forslaget frå Framstegspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 13.08.55)
Anders Anundsen (FrP) (fra salen): President! Jeg
stemte feil. Jeg stemte for innstillingen, men skulle ha
stemt for forslaget.
Presidenten: Då blir resultatet at 71 røysta for tilrå­
dinga frå komiteen og 24 røysta for forslaget frå Fram­
stegspartiet. Likevel vart forslaget forkasta.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Åse Gunhild Woie Duesund på vegner
av Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, frå Åse Gunhild Woie Duesund på vegner
av Kristeleg Folkeparti
Forslag nr. 2 blir teke opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende til­
tak for å få ned antallet personer som blir uføretrygdet
på grunn av psykiske lidelser:
1. Sikre at alle som mottar et medisinsk behandlings­
tilbud for psykiske lidelser har rett til en statlig
inntektssikring på nivå med kvalifiseringsstønaden
i behandlingsperioden.
2. Innføre egenandelsfritak for personer under 40 år
som mottar medisinsk rehabilitering, deltar i yr­
kesrettet attføring, som deltar i kvalifiseringspro­
gram eller er avhengig av sosialhjelp som hoved­
inntektskilde.
3. Øke forskningsbevilgningene til psykisk helse, og
vurdere å opprette et eget kompetansesenter for
psykisk helse ved en allmennmedisinsk avdeling
på et av landets større universiteter.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 89 mot 7
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.09.55)
Presidenten: Forslag nr. 1 blir teke opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå egenandels­
systemet med det formål å skjerme kronikere, rusmis­
brukere og sosialhjelpsmottakere, og komme tilbake
med forslag til dette i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vart med
85 mot 10 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.10.15)
23. mai -- Voteringar 3357
2008

Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:66 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy og Åse Gunhild
Woie Duesund omtiltak for å redusere antallet som blir
uføre i ung alder på grunn av psykiske lidelser -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Kenneth Svendsen på vegner av
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
-- forslaga nr. 2 og 3, frå Martin Engeset på vegner av
Høgre og Venstre
Det blir først votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Høgre
og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
opprettelse av en varslingsenhet under Arbeidstilsy­
net. Enheten bør være et varslingssted som mottar og
registrerer varslingssaker. Enheten bør ha som mål å
komme i en dialogsituasjon med involverte parter, men
bør også utstyres med myndighet til å kunne gripe inn
i virksomheter, sørge for oppklaring rundt de forholde­
ne det varsles om og med sanksjonsmuligheter overfor
arbeidsgiver.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere enheten etter to
år for å se om enheten fungerer etter intensjonen.»
Vo t e r i n g :
Forslaga frå Høgre og Venstre vart med 76 mot 20
røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.13)
Presidenten: Forslag nr. 1 blir teke opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en evalue­
ring av virkningene av arbeidsmiljølovens bestemmel­
ser om varsling høsten 2009.»
Presidenten vil tru at Høgre og Venstre no ønskjer å
støtte forslaget subsidiært. -- Det blir bekrefta.
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
vart med 50 mot 46 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.46)
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:69 (2007--2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, André
N. Skjelstad og Gunvald Ludvigsen om opprettelse av
en varslerenhet i Arbeidstilsynet -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS­ komi­
teens beslutning nr. 158/2007 av 7. desember 2007 om
innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2004/38/EF om
unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å fer­
des og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territo­
rium.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Anders Anundsen
sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. For­
slaget lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige for­
slag for å gi Arbeidstilsynet midlertidig kontrollansvar
for elevers arbeidsmiljø, jf. opplæringsloven kap. 9a,
samt myndighet til å gi pålegg og sanksjonere brudd
på pålegg.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak for
Stortinget om gjennomføring og finansiering av slik
midlertidig endring.
III
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
for Stortinget om å opprette et eget kontrollorgan for
grunnopplæringen, som skal ha ansvar for kontroll av
kvaliteten i grunnopplæringen, herunder elevenes læ­
ringsmiljø, jf. opplæringsloven kap. 9a, samt kom­
petanse til å gi skoleeier pålegg om utbedringer og
sanksjonering ved mangelfull oppfølging av pålegg.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
tilrådinga frå komiteen.
23. mai -- Voteringar
3358 2008

Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:77 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger
Gåsvatn, Åse M. Schmidt og Ib Thomsen om å overfø­
re kontrollansvaret for læringsmiljø og inneklima ved lan­
dets grunnskoler og videregående skoler midlertidig til
Arbeidstilsynet -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken
med 72 mot 24 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.23)
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om
ordet før møtet blir heva? -- Møtet er heva.
Møtet heva kl. 13.14.
23. mai -- Referat 3359
2008