Møte onsdag den 21. mai 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n ( nr. 81):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil
fremsette et representantforslag.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:00:41]: Jeg har gleden
av på vegne av Ulf Erik Knudsen og meg selv å fremme
forslag om avvikling av ordningen med statlige stipend og
garantiinntekter til kunstnere.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:01:03]
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Bjarne Håkon Hanssen
-- statsråd Heidi Grande Røys
-- statsråd Bård Vegar Solhjell
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:01:48]: Jeg har et spørs­
mål til arbeids­ og inkluderingsministeren.
Det er nå trygdeoppgjørstid. Minstepensjonene i Norge
ligger langt under fattigdomsgrensen i EU. De danske min­
stepensjonene er på nærmere 200 000 norske kr. Frem­
skrittspartiet har gang på gang foreslått en kraftig heving
av våre minstepensjoner.
I Soria Moria­erklæringen lovet de rød­grønne lave­
re egenandel. Resultatet har vært en økning hvert eneste
år. Minstepensjonistene er storforbrukere av dette, og de
får altså et dårligere tilbud. Egenandelstaket har økt. Sta­
dig flere pensjonister kjøper private helseforsikringer på
grunn av lang ventetid og et dårlig behandlingstilbud. Det
er med på å skape et klasseskille mellom de pensjonistene
som har god råd, og minstepensjonistene i samfunnet.
I revidert nasjonalbudsjett klarer Regjeringen det
kunststykket å øke bensin­ og dieselavgiften på toppen av
den markedsøkningen som har vært på bensin og diesel.
Dette fører til at det er varslet 18 kr pr. liter for drivstoff
-- som også minstepensjonistene må betale. Vi har et super­
dyrt landbruksoppgjør, og regningen er sendt til brukerne.
Man regner med en økning på ca. 10 pst. på matvarepri­
sene, som selvfølgelig også minstepensjonistene må beta­
le. Lønnsveksten i privat sektor ser ut til å bli på 6--7 pst.,
og vi går nå inn i lønnsoppgjøret for offentlig sektor, som
kan bli det samme eller mer.
Kostnadene for pensjonistene, og spesielt minstepen­
sjonistene, de som har vært med og bygd opp dette landet,
har økt kraftig i det siste. Da er spørsmålet mitt til statsrå­
den enkelt og greit: Kan statsråden her og nå garantere at
minstepensjonistene får dekket disse kostnadene og får en
økning i sine pensjoner på linje med de øvrige arbeiderne
i Norge?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:04:00]: Svaret
på spørsmålet er ja, lønnsutviklingen til pensjonistene vil
følge den øvrige lønnsutviklingen. Regjeringen tar sikte
på å gjennomføre trygdeoppgjøret helt i tråd med de ret­
ningslinjene som Stortinget har vedtatt. De retningslinje­
ne er jo veldig klare, i den forstand at man både skal se på
om det er noe etterslep fra i fjor -- og det er det i år, og det
skal etterbetales -- og så skal en i tillegg gi kompensasjon
for forventet lønnsutvikling i år.
Det samme skjedde i fjor. Det førte da til at vi i fjor
hadde tidenes beste trygdeoppgjør, fordi lønnsutviklingen
generelt var høy. I fjor økte minstepensjonene med over
10 000 kr. Alt tyder på at vi kommer i den situasjonen
at det som i fjor var tidenes beste trygdeoppgjør, i år
blir avløst av tidenes beste trygdeoppgjør, nettopp fordi
lønnsutviklingen er så høy som den er i samfunnet.
I forrige stortingsperiode, som nestleder i sosialkomi­
teen, hadde jeg et nært samarbeid med bl.a. Fremskritts­
partiet og daværende komiteleder John Alvheim, og vi
var i en veldig aktiv posisjon med hensyn til å lage de
retningslinjene som vi nå gjennomfører trygdeoppgjørene
etter. De er veldig presise, tydelige og klare på at vi ikke
skal underregulere G i forhold til lønnsutviklingen, og vi
følger de retningslinjene nå.
Så vil Stortinget i løpet av høsten få seg forelagt en lov­
sak der vi vil etablere nye retningslinjer for regulering av
pensjonene i framtiden. Men pr. i dag er det helt åpenbart
at Regjeringen vil sørge for at trygdeoppgjøret i år følger
den lønnsutviklingen befolkningen for øvrig har hatt, og
alt tyder da på at det blir tidenes beste trygdeoppgjør.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:06:00]: Det er ingenting
som gleder både meg og Fremskrittspartiet så mye som at
vi får et godt oppgjør.
Problemet er at det som statsråden kaller for tidenes
beste oppgjør -- som vi hadde i fjor -- førte til at minstepen­
sjonister med 120 000 kr i året ligger langt, langt under det
som er EUs fattigdomsgrense. Sammenlignet med Dan­
mark, hvor minstepensjonene ligger på nesten 200 000 kr,
ligger de norske langt, langt bak.
Det er altså snakk om å gi de personene som gjennom
et langt liv har bygd opp dette landet, stein på stein, et godt
21. mai -- Muntlig spørretime
3280 2008

tilbud. Da er spørsmålet: Unner ikke statsråden de min­
stepensjonistene som har vært med på å bygge opp lan­
det, en høyere pensjon? Vil han ta initiativ til å følge opp
det Fremskrittspartiet gang på gang har foreslått, nemlig
en minstepensjon på mellom 130 000 og 140 000 kr?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:06:56]: Nå
kommer det et nytt spørsmål -- det som var hovedkravet,
var jo at vi skulle følge retningslinjene i trygdeoppgjøret,
og at pensjonistene skulle ha samme lønnsutvikling som
alle andre.
Jeg har registrert at Stortinget, ikke minst Fremskritts­
partiet, veldig ofte er opptatt av at Regjeringen må være
lydhør for Stortingets vedtak og signaler. Det er jeg jo enig
i. I hvert fall må vi være veldig opptatt av å følge vedta­
kene, og her er det jo et veldig klart og tydelig vedtak i
Stortinget om retningslinjene for hvordan trygdeoppgjøret
skal gjennomføres. Det har Fremskrittspartiet vært akti­
ve utformere av, og vi skal gjennomføre trygdeoppgjøret i
tråd med de retningslinjene. Det vil føre til at både minste­
pensjonister og andre pensjonister i likhet med alle andre
får et veldig godt lønnsoppgjør i år. Pensjonene vil, i lik­
het med lønningene til folk, heves, så jeg tror vi alle kan
regne med en reallønnsvekst i 2008.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Dagfinn Høybråten.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:08:16]: Kristelig Fol­
keparti er opptatt av rettferdighet i pensjonssystemet både
for minstepensjonistene og for andre grupper. Mange har
opplevd å bli minstepensjonister eller kun få en lav til­
leggspensjon fordi de har tatt omsorgsansvar i hjemmet
for egne barn. Det har vært og er en oppgave som har
stor verdi for familiene og for samfunnet, men som fram
til 1992 ikke gav noen som helst uttelling i form av pen­
sjonsopptjening. Kristelig Folkeparti har lenge tatt til orde
for at regelverket for omsorgsopptjening må gis tilbakevir­
kende kraft til gode for denne gruppen. Vi er fornøyd med
pensjonsreformen, som sikrer opptjening av pensjonsret­
tigheter for ulønnet omsorgsarbeid også i framtiden, og vi
støtter forslaget fra Regjeringen om tilbakevirkende kraft
for omsorgspoeng for denne gruppen personer som blir
omfattet av nye opptjeningsregler for alderspensjon, dvs.
helt eller delvis for personer født etter 1951. Men dette
får uansett ingen konsekvenser for dem som allerede er
alderspensjonister. Vil Regjeringen ta initiativ til en nær­
mere vurdering av tilbakevirkende kraft for omsorgspoeng
for denne gruppen, og når kan vi i så fall vente en nærmere
gjennomgang av dette behovet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:09:25]: Vi har
ingen planer om å gjennomføre en sånn tilbakeføring av
omsorgsopptjening. Det vi nå jobber med, er et pensjons­
system som i framtiden vil være slik at de som har opptje­
ning i ny folketrygd, skal få en tilbakevirkende omsorgs­
opptjening i ny folketrygd. Dette har sammenheng med
at de som har opptjening i ny folketrygd, har en alleårs­
regel som teller når de skal få beregnet sin pensjon, sånn
at alle år teller med. Dermed er det viktig at de som er
ute av arbeid noen år fordi de har omsorgsoppgaver, får
en gratisopptjening for de årene. I den eksisterende folke­
trygden er det en besteårsregel som gjelder. Derfor har vi
ikke ment at det var aktuelt å gå tilbake til før 1992 med
en omsorgsopptjening for de gruppene, nettopp fordi det
er veldig vanskelig å dokumentere det som har skjedd før
den tid.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:10:44]: Regjeringspar­
tiene lovte under valgkampen at de skulle avskaffe fat­
tigdom. Uføre og eldre som lever av minstepensjon, lever
under den definerte fattigdomsgrensen, og flere av disse
er avhengige av bostøtte og sosialstøtte. Fremskrittsparti­
et hadde derfor tro på at Regjeringen ville støtte oss når
vi gjentatte ganger har fremmet forslag om en kraftig øk­
ning av minstepensjonen slik at den enkelte kan leve av
egen pensjon uten å være avhengig av støtte. Etter trygde­
oppgjøret i fjor opplevde minstepensjonistene at de fikk
kutt i bostøtten, noe som medførte at de samlet ikke fikk
en økning i kjøpekraften.
Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan komme
med konkrete tall, selv om han her har kommet med sig­
naler om at trygdeoppgjøret vil bli bra. Mitt spørsmål er et
ja/nei­spørsmål. Kan statsråden love de mer enn 200 000
minstepensjonistene at de samlet sett vil få merkbart økt
kjøpekraft etter dette trygdeoppgjøret?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:11:49]: Jeg er
veldig glad for at det ikke er spørreren som definerer hvor­
vidt jeg må svare ja eller nei, så jeg svarer slik jeg har
tenkt å svare.
Svaret på spørsmålet som representanten kommer med,
er at alt tyder på at alle grupper kan forvente en real­
lønnsvekst i år. Lønnsøkningene er så store -- og det gir
overslag i trygdeoppgjøret, for det følger lønnsutviklin­
gen -- at selv om vi registrerer prisøkning på enkelte om­
råder, er den samlede prisstigningen i 2008 lavere enn
den samlede lønnsøkningen. Da kan normalt alle regne
med en reallønnsvekst. Og det er bra, positivt og flott,
og det er viktig at det også angår pensjonistene -- også
minstepensjonistene.
Så er det all grunn til å understreke at jeg ikke er enig
i framstillingen av at alle minstepensjonister er fattige.
Det er faktisk feil. Mange minstepensjonister oppgir at de
har en romslig og god økonomi. Det må også tas med i
betraktningen.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål --
fra representanten Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:13:02]: Mitt spørsmål
går til statsråd Solhjell.
Nestlederen i Utdanningsforbundet, Per Aahlin, har
vært ganske så åpenhjertig om situasjonen i skolen i det
siste. Han sier bl.a.:
21. mai -- Muntlig spørretime 3281
2008

«Eg synest det er trist. Statsminister Jens Stolten­
berg har som mål at Noreg skal ha den beste skulen
i verda. Å skape verdas beste skule utan kvalifiserte
lærarar blir berre tull.»
Det er rekrutteringskrise i norsk skole. Det har Høyre
og resten av opposisjonen forsøkt å dra oppmerksomheten
mot ganske lenge. Alle bekymringer og alle forslag som
er framsatt, har imidlertid blitt både avvist og nedstemt av
regjeringspartiene. Nå rapporteres det om mangel på 3 500
lærere, at førskolelærere er på vei inn i skolen, og at sko­
leeiere ansetter folk uten godkjent utdanning. Det gjelder
særlig på yrkesfag. Disse har selvfølgelig krav på seg til
å ta utdanning. Problemet er, ifølge nestlederen i Utdan­
ningsforbundet, Aahlin, at kravene ikke følges opp. Dette
tåkelegger kompetanse­ og rekrutteringsproblematikken i
skolen, og det bryter ned lærerens og skolens status. Det
er det motsatte av hva vi trenger. Lærerens og skolens sta­
tus må heves raskt, og det haster. Flere timer i skolen vil
kreve flere kvalifiserte lærere.
Tre tapte år i skolepolitikken er nok. Statsråden har sagt
at han tar situasjonen på alvor og holder den under oppsikt.
Nå er det imidlertid tid for handling. Hva er Regjeringens
fem konkrete tiltak for å sikre en skole med kvalifiserte
lærere?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:14:53]: Å sikre
mange nok og gode nok lærarar er eit av dei viktigaste
spørsmåla i skulepolitikken i åra framover. Derfor jobbar
vi spesielt mykje med begge delar.
På lang sikt står vi framfor ei ganske stor rekrutte­
ringsutfordring, bl.a. fordi mange av lærarane både i vi­
daregåande skule og i grunnskulen er over 55 år og snart
kjem til å gå av med pensjon, og vi har for svak søkning
til lærarutdanninga i dag. Det viktigaste langsiktige sva­
ret er å ta tak i korleis lærarutdanninga er, og gjere den
endå meir attraktiv enn i dag, samtidig som vi sørgjer for
at skulen blir ein meir attraktiv arbeidsplass som over tid
kan rekruttere. Men vi må òg handle raskt og gjere andre
viktige ting. Lat meg nemne nokre eksempel på ting som
er gjennomførte, ting som vert gjorde i år, og ting som vi
vil ta tak i framover.
For det første har vi no innført eit krav til at ein skal
ha eit års vidareutdanning -- ei fordjuping i viktige fag
som norsk matematikk og engelsk -- for å kunne under­
vise i ungdomsskulen. Det er viktig for å få opp kompe­
tansen i sentrale fag på ungdomstrinnet. Vi har eit stort
etter­ og vidareutdanningslyft på 375 mill. kr i år som
vi òg har vidareført frå tidlegare år, og liknande summar
vert brukte frå lokale myndigheiter. Det gjer det meir at­
traktivt å jobbe i skulen, og det gir moglegheit for læ­
rarar til å utvikle seg vidare. I tillegg jobbar vi med
ei melding om lærarutdanninga og andre tiltak som vil
setje fokus på korleis vi skal rekruttere fleire i åra som
kjem.
Gunnar Gundersen (H) [10:16:41]: Denne regjerin­
gen er jo ekspert i å jobbe med stortingsmeldinger, men
det kommer ikke så veldig mye ut. Man snakker om «en
av de viktigste oppgavene», og «på lang sikt», men dette
dreier seg om å løse problematikken i dag. Og jeg kan gi
statsråden fem konkrete tiltak.
Han snakket om kompetanseløftet. Men det er ikke
kommet noen signaler fra Regjeringen om man vil forlen­
ge det i de neste tre år. Det ønsker opposisjonen. Tiltak 2:
samarbeid med næringslivet, lektor 2­stillinger. Tiltak 3:
ettergivelse av deler av studielånet for fullført utdanning
for lærerstudenter. Tiltak 4: bonus­ og arbeidstidsordnin­
ger for lærere over 55 år. Tiltak 5: styrket skoleledelse. Da
blir spørsmålet: Hvilket av disse tiltakene vil statsråden ta
tak i umiddelbart? De er tidligere nedstemt i Stortinget,
men det går jo an å snu.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:17:32]: Viktige til­
tak blir gjennomførte i dag. Det er altså slik at hovudbile­
tet i dag er at vi har nok kvalifiserte lærarar, men vi må få
opp søkninga til lærarutdanningane, slik at vi òg i framtida
har nok lærarar, og vi må sikre at mange av dei lærarane
som ikkje jobbar i skulen, finn det attraktivt og spanande
å kome tilbake igjen. Då er etter­ og vidareutdanning, som
vi gjennomfører, moglegheit til kompetanseheving og det
at andre gode vilkår er til stades, nødvendig. Det er òg
andre viktige tiltak. For eksempel er eg einig med repre­
sentanten i at det å vurdere ytterlegare moglegheiter til ut­
danning for skuleleiarar er eit viktig tiltak. Fleire av desse
tiltaka vil vi kome tilbake til snart, når vi legg fram ei
stortingsmelding om kvalitet i skulen.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:18:23]: Dette er en sak
som Fremskrittspartiet og en samlet opposisjon har tatt
opp i denne salen mange ganger, fordi vi har pekt på den
utfordringen som ligger i at vi får stadig færre som ut­
danner seg som lærere. Vi får stadig flere lærere som vel­
ger andre yrker, og vi har lærere som nå tilhører en ge­
nerasjon som gjør at de snart vil gå av med pensjon. For
første gang sier statsråden nå i dag at dette er en stor rek­
rutteringsutfordring, og jeg synes vi skal være glad for at
statsråden og Regjeringen for en gangs skyld nå erkjenner
at dette er en stor rekrutteringsutfordring. Men det er un­
derlig at alle de forslagene som en samlet opposisjon har
fremmet i denne sal, er nedstemt av den regjeringen som
har Solhjell som kunnskapsstatsråd, og at statsråden selv
velger å fokusere på gamle tiltak istedenfor nye for å løse
disse utfordringene.
Hvordan vil statsråden sikre at kvaliteten i grunnopp­
læringen blir best mulig når vi får en situasjon hvor det er
stadig flere ledige stillinger i skoleverket?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:19:36]: Gjentekne
gonger har eg sagt at vi står framfor ei stor rekrutterings­
utfordring i åra som kjem. Det krev at vi gjennomfører
dei tiltaka vi allereie har sett i gang, som betre mogleghei­
ter til etter­ og vidareutdanning, noko som gjer det meir
attraktivt å jobbe i skulen, og det krev at vi systematisk
jobbar for å sikre endå betre rekruttering framover. Då er
eit av kjernespørsmåla lærarutdanninga. For lenge har vi
21. mai -- Muntlig spørretime
3282 2008

hatt kunnskap om at vi må forbetre lærarutdanninga, utan
at det har blitt teke tak i. No går vi grundig igjennom kor­
leis vi kan gjere ho meir attraktiv, men òg slik at vi kva­
lifiserer kandidatane som skal ut og jobbe i skulen, til å
bli endå betre lærarar. I tillegg må vi sjå på andre rek­
rutteringsverkemiddel slik at det vert attraktivt å jobbe i
skulen, og ikkje minst at ein kan få mange av dei som er
utdanna som lærarar, men som jobbar andre stader, tilba­
ke i skulen. Det er ei stor, felles utfordring som vi vil ha
i mange år framover.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:20:37]: Kristelig Folke­
parti er også opptatt av å få gode nok lærere. Derfor ble
jeg veldig forundret da en samlet opposisjon var klar til å
videreføre satsingen på etter­ og videreutdanning, selv om
perioden nå er over, og registrerte at Regjeringen sa nei til
det.
Vi har en kjempeutfordring nå. Det snakkes om at det
skal komme en melding om lærerutdanningen og lærerens
rolle. Det er for sent. Vi trenger allerede nå å sette inn
noen strakstiltak i den lærerutdanningen vi har, for hvert
år holder vi nå på å produsere lærere som skal ut i den
norske skolen, men jeg har ikke sett noen grep for å sette
inn strakstiltak for å gjøre noen endringer som gjør at vi
får bedre lærere og flere lærere i det som er. Det har hel­
ler vært slik, som tidligere spørrere har sagt, at Regjerin­
gen har sagt nei til rekrutteringsplaner, de har sagt nei til
både det ene og det andre.
Mitt spørsmål er: Er ikke det riktige grepet nå å sette
fokus på det og ikke innføre enda flere timer i skolen som
gjør at vi vil få enda større mangel på lærere?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:21:47]: Det er heilt
feil. Tvert imot har det vorte gjennomført, og det vert gjen­
nomført, ei rekkje strakstiltak retta mot lærarutdanninga,
særleg på bakgrunn av ein kritisk rapport om lærarutdan­
ninga som kom for fleire år sidan. Min forgjengar sette i
gang ei rekkje forsøk når det galdt lærarutdanningane, kor­
leis ein kan organisere utdanningane annleis og betre. Vi
har òg eit stort og viktig prosjekt som går på rettleiing av
nyutdanna lærarar dei første åra. Vi veit dessverre at ein
del av dei som begynner å jobbe i skulen, sluttar ganske
kort tid etterpå. Ein av grunnane kan vere at dei får for lite
og for dårleg oppfølging ute i skulen. Derfor er det viktig
og nødvendig.
Når det gjeld etter­ og vidareutdanning, var det slik
at etter­ og vidareutdanningsmidlane i 2008 vart løyvde i
budsjettet for 2008. I kva grad det skal vere satsing på et­
ter­ og vidareutdanning neste år, vil vi kome tilbake til i
budsjettet for 2009.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Odd Einar Dørum (V) [10:22:50]: Statsråden er en
allmenndannet mann, så han både vil det, drømmer om det
og ønsker det, men han gjør det ikke. For det er slik i denne
salen at når det fremmes forslag om umiddelbart å forsik­
re oss om at den nåværende lærerutdanningen følger opp
Kunnskapsløftet, blir det nedstemt av de rød­grønne. Når
det fremmes forslag om en nasjonal rekrutteringsplan, blir
det nedstemt av de rød­grønne. Når det fremmes forslag
om å sikre seniorer bedre arbeidsvilkår, blir det nedstemt
av de rød­grønne.
Så var det slik at statsråden, ifølge forgjengeren, kom
til dekket bord. Siden bordet var dekket, er denne repre­
sentantens observasjon at statsråden har en enorm energi
på barnehagefeltet. Å ta med seg partilederen til et sted
på Østlandet for å fortelle at hun skal snikinnføre en ob­
ligatorisk skole for femåringer, har statsråden energi til,
men å sørge for at vi rekrutterer nok lærere og fremmer
en nasjonal rekrutteringsplan, har han ikke energi til.
Når skal statsråden komme med den nasjonale rekrut­
teringsplanen vi trenger for å få nok lærere i den norske
skolen, som bygger status, som gir systematisk videreut­
danning, og som sørger for at seniorene får et håndslag fra
statsrådens side?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:23:56]: SV og Re­
gjeringa har heldigvis energi til å prioritere både skule og
barnehage, ikkje berre ein av delane. Derfor jobbar vi no
aktivt med rekruttering og gjennomfører ei rekkje tiltak
innafor lærarutdanninga, etter­ og vidareutdanning, i år,
og vi jobbar med ei stortingsmelding der vi ser på korleis
framtidas lærarrolle og lærarutdanning kan utformast slik
at vi sikrar ei god rekruttering i åra framover.
I tillegg er vi nøydde til å tenkje vidare framover. Det
fantastisk viktige og gode tilbodet som barn i barnehagen
i dag får, veit vi no har ein samanheng med betre læring
i skulen. Barn som har gått i barnehage, får betre resultat
i lesing på skulen. Korleis skal vi vidareutvikle dette, slik
at det blir eit godt tilbod til alle på barns eigne premissar
og sikrar at det framleis blir god læring i skulen? Foku­
sering på både barnehage, skule og rekruttering av læra­
rar er nødvendig om vi skal sikre ein god skule i Noreg i
framtida.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:25:00]: Verdens beste skole krever
verdens beste lærere. Utdanningsforbundets leder, Helga
Hjetland, har helt rett når hun i dagens VG slår fast at
statsminister Jens Stoltenberg er mer opptatt av å finan­
siere egen valgkamp enn av å skape verdens beste skole.
Hun sier:
«Jeg opplever at skoleverket forvitrer rundt Jens
Stoltenberg og han sitter og ser det forfaller.»
-- Det er beskrivelsen av hva de som opplever hverdagen
i norsk skole, opplever her og nå, i dag. Da nytter det ikke
at statsråden gjentatte ganger viser til at Regjeringen ten­
ker på, at Regjeringen arbeider med, at Regjeringen vurde­
rer -- når norsk skole i dag opplever en rekrutteringskrise
som bare vil forsterke seg for hvert år framover, fordi det
nå har vært tre tapte år med SV i Kunnskapsdepartemen­
tet. Når vil Regjeringen ta inn over seg det engasjementet
21. mai -- Muntlig spørretime 3283
2008

som opposisjonen har på Stortinget, og stemme for våre
forslag for (presidenten avbryter) ...
Presidenten: Statsråd Bård Vegar Solhjell har ordet!
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:26:07]: Statsminis­
teren har tvert imot bidrege til å fokusere på skulen og
prioritere skulen.
Så er situasjonen den at under den førre regjeringa
opplevde vi dramatiske kutt i overføringane til kommuna­
ne, som er dei som finansierer skulane, med det resulta­
tet at det vart færre lærarar i forhold til elevar år for år
ute i Skule­Noreg. No har denne utviklinga stabilisert seg,
og overføringane til kommunane er styrkte under denne
regjeringa -- så utviklinga er snudd.
Så gjennomfører vi ei kraftig satsing på skulen i dag.
Det blir fleire timar på barnetrinnet, det er etter­ og vida­
reutdanning for lærarane, og det er høgare krav til kompe­
tanse for lærarane som skal jobbe på ungdomstrinnet. Vi
må gjere endå meir i åra framover. Vi må ha klarare sat­
sing på tidleg innsats, alle skal få med seg grunnleggjande
kunnskapar tidleg, og vi må satse endå meir på lærarane,
som er så viktige for kva elevane lærer.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:27:17]: Jeg har også et
spørsmål til kunnskapsministeren.
Jeg ble forundret da jeg hørte kunnskapsministeren og
finansministerens siste utspill. Av alle de tingene det var
mulig å ta fatt i i den norske skolen, skulle man nå snik­
innføre tvungen skolestart for femåringene i barnehagen.
Da tenkte jeg med meg selv: I alle dager, er dette det første
statsråden kunne klare å komme på? Én ting er ideologi­
en i dette, hvem som har ansvaret for barna, og hvem som
skal bestemme, og hvor mye obligatorisk det skal være
-- der tror jeg SVog Kristelig Folkeparti er grunnleggende
uenig, så vi kan la den debatten ligge. Men tror virkelig
kunnskapsministeren at dette vil gi mer glødende og mer
motiverte elever? Vi vet i dag at vi har et skremmende
høyt frafall på videregående skole, med umotiverte elev­
er, med mange skoletrøtte elever i ungdomsskolen. Dette
mener jeg er noe av det vi burde ha tatt tak i.
Vi sammenligner oss ofte med Finland. Jeg vet at stats­
råden har vært på studietur til Finland, men jeg lurer på
om det egentlig har gjort noe inntrykk på ham. I Finland
begynner man på skolen når man er syv år, og man har en
frivillig førskole for seksåringene. Når det gjelder skole­
timer pr. år, har de 61 timer færre i året -- og det var før
Regjeringen begynte å øke antallet. Finland blir ofte an­
sett for å ha en god kunnskapsskole. Derfor burde vi kan­
skje se litt mer på hva de gjør. Alt tyder i hvert fall på at
mer tid ikke gir mer motivasjon eller mer kunnskap.
I tillegg mener Kristelig Folkeparti at dette forslaget vil
tappe resten av barnehagen for pedagoger. 0--4­åringene
vil bli skadelidende fordi barnehagen må sette ressurser
inn på det siste året. Vi mener at hele barnehagen trenger
pedagogisk oppfølging.
Hele forslaget vitner om et utrolig snevert kunnskaps­
syn, at det er i barnehage og skole man lærer og ikke andre
steder. SV var enig med oss i at seksåringene ikke burde
inn i skolen. Hva har skjedd med SV?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:29:22]: Mitt besøk
til Finland var veldig inspirerande, ikkje minst når det galdt
kor stor vekt dei i Finland legg på at ungar som treng sær­
leg hjelp og støtte, må få det så tidleg som mogleg i bar­
nehagen, at alle har ei iboane lærelyst og eit ønske om å få
utfalde seg, som ein òg må ta tak i så tidleg som mogleg
i barnehagen og tidleg i skulen.
Det dette dreiar seg om, er å anerkjenne det fantastiske
arbeidet som vert gjort i barnehagane i dag, der ein nett­
opp brukar barns naturlege nysgjerrigheit og lærelyst som
utgangspunkt for kunnskap, og der ein brukar dei naturle­
ge situasjonane dei er i, til å formidle læring og kunnskap.
Så veit vi no at det er ein klar samanheng mellom det å gå
i barnehage og seinare læring. Barn som går i barnehage,
har betre resultat i lesing på femte årstrinn. Vi veit ut frå
betydeleg forsking at det spelar ei rolle å gå i barnehage
med eit godt kvalitativt tilbod.
Regjeringa har i denne perioden bygd titusenvis av nye
barnehageplassar, slik at nesten alle -- 98,4 pst. -- i fjor
fekk plass. Vi har sett prisen kraftig ned. Det vert no slik
at ein får rett til barnehageplass, samtidig som kvaliteten
er vidareutvikla og forbetra. 95 pst. av foreldra vel å ha
femåringane sine i barnehage.
Eg trur at vi inn mot neste stortingsperiode treng ein
debatt om å vidareutvikle dette tilbodet, slik at vi kan fo­
kusere på språkstimulering, sosiale ferdigheiter osv. for
femåringar, noko som legg eit godt grunnlag for seinare
læring. Det tilbodet kan gjelde alle, slik at alle får eit godt
utgangspunkt for skulestarten. Det vil vere ei viktig kunn­
skapssatsing. Grunnsynet mitt er at ungar elskar å lære.
Ungar elskar å verte stimulerte på sine eigne premissar.
Det kan vi utnytte endå betre i framtida.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:25]: Jeg føler at jeg har
hørt denne debatten før. Det var akkurat dette vi snakket
om da seksåringene skulle inn i skolen: Vi skulle motivere
lærelysten. Vi skulle bruke tiden og utnytte den. Men hva
har skjedd? Nå har vi hatt et helt kull igjennom etter at
seksåringene kom inn i skolen. Man kan gå inn i en hvil­
ken som helst ungdomsskole og se om det finnes større
motivasjon. Har det skjedd som vi ønsket skulle skje når
seksåringene kom inn i skolen? Det har blitt helt feil.
Hvis det er slik at vi nå har 700 mill. kr, som VG har
stipulert det til -- det er ikke alltid vi skal stole på VG, men
vi får ta det tallet vi har fått fra dem -- burde ikke dette
vært satt inn f.eks. i ungdomsskolen for å kunne klare å få
flere motiverte elever der, få flere lærere inn som kan skape
noe? Jeg synes at dette blir en helt feil prioritering. Synes
ikke statsråden at det er andre ting som det er viktigere å
ta fatt i, før enda et ekstra kull snikinnføres i skolestart?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:32:27]: Vi har store
utfordringar i ungdomsskulen og vidaregåande skule. Det
er eit altfor høgt fråfall. Det er ganske dramatiske tal.
Mange dett mentalt frå i løpet av ungdomsskulen og får
21. mai -- Muntlig spørretime
3284 2008

ikkje dei praktiske utfordringane dei burde hatt, og tek
ikkje med seg nokon motivasjon inn i vidaregåande. Men
eg trur altså ikkje det er fordi dei har fått for mykje kunn­
skap og læring med seg i bagasjen frå tidlegare år, men
fordi dei ofte har med seg for lite av det. Mange lærarar
på ungdomsskulen rapporterer om at dei får inn nye åttan­
deklassingar som manglar heilt elementære lese­ og rek­
neferdigheiter og sosiale ferdigheiter. Lærdom frå Finland
og andre land tilseier at vi tidleg må ta tak i utfordringa­
ne. Alle som slit med noko, må følgjast opp og hjelpast.
Derfor er barnehagesatsinga så viktig for kunnskaps­ og
læringssatsinga i skulen. Men vi må også styrkje innsat­
sen dei første skuleåra, særleg mot språkutvikling og le­
sing, som er så viktig for alt anna. Eg trur at dersom ein
kan gi denne stimulansen på ein god måte, kan det seinare
gi oss meir kunnskap, ikkje mindre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:33:38]: Energifokuse­
ring er viktig for en kunnskapsstatsråd. Statsråden sier
selv at det er store utfordringer innenfor det eksisterende
skoleløpet. Kunnskapsnivået til elever som går ut av ung­
domsskolen, er mangelfullt på mange områder. Han sa det
selv akkurat nå. Så kommer vi i en situasjon der statsrå­
den, istedenfor å fokusere på kunnskap i skolen, sammen­
blander barnehage og skole i en obligatorisk førskole for
femåringer. Det er en underlig energifokusering.
Fremskrittspartiet mener at barnehage skal være bar­
nehage, skole skal være skole. For å bedre på kvaliteten i
skolen har statsråden selv varslet at han kommer med en
egen kvalitetsmelding i juni. Jeg blir bekymret hvis retnin­
gen i kvalitetsmeldingen i juni er at vi skal blande sammen
barnehage og skole istedenfor å fokusere på kvaliteten i
skolen, der man først og fremst skal formidle kunnskap.
Jeg har en direkte utfordring til statsråden: Kan han
bekrefte at det ikke er Regjeringens politikk å blande
sammen barnehage og skole i en tvungen førskole for
femåringer?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:34:46]: Vi må rett
og slett ha større ambisjonar enn det Framstegspartiet her
har. Læring begynner lenge før barnet begynner på skulen,
og fortset lenge etter at det har slutta i den obligatoriske
skulen. Derfor må vi tenkje kunnskapspolitikk frå barne­
hage via grunnskule, vidaregåande opplæring, høgare ut­
danning, etter­ og vidareutdanning og livslang læring. Vi
må ha energi til å tenkje på alle delane av det løpet, ikkje
berre ein del av det.
Skulen er Regjeringas hovudprioritering når det gjeld
forbetring, fordi vi har fått resultat som gjer at vi må
ta tak i det. Vi legg fram ei stortingsmelding om kvali­
tet om ein månad, med omfattande satsing på skuleløpet.
Det er ikkje aktuell politikk for Regjeringa, som det går
fram av Soria Moria­erklæringa, å innføre eit obligato­
risk førskuletilbod for femåringar i denne perioden, men
det vert ein viktig og nødvendig diskusjon inn i neste
stortingsperiode.
Presidenten: Gunnar Gundersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:35:56]: Da dette forsla­
get ble presentert i Dagbladet, sa statsråden en del interes­
sante ting. Han sa at det skulle være krav til faglærte pe­
dagoger, at løftene ikke skal innfris før i slutten av neste
stortingsperiode -- da er han jo i sitt ess, siden det er nes­
temann som skal innfri dette -- og at han har tenkt mye
på hvordan tilbudet bør utformes. Dette sier han altså i
en situasjon der førskolelærerne er i grunnskolen, slik at
det er mangel på kompetanse i barnehagen. Det er mangel
på lærere allerede, og hvis vi drar førskolelærerne tilba­
ke til barnehagen, blir det i hvert fall ikke bedre i skolen.
Jeg kunne ha tenkt meg en kunnskapsminister som heller
hadde tenkt mye på hvordan han skal innfri løftene og de
forventningene som allerede er skapt, og møte de utford­
ringene man står overfor i skolen i dag, istedenfor å skape
nye forventninger.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:36:55]: Eg kan
trøyste representanten med at eg har kapasitet til å tenkje
mykje på mange forskjellige ting. Eg gjentek at vi må ha
større ambisjonar enn å tru at vi berre kan tenkje på ein
ting. Utdanning og kunnskap dreiar seg om heile løpet,
frå barna er små til etter­ og vidareutdanning og livslang
læring.
Så legg Regjeringa om kort tid fram ei stortingsmel­
ding om kvalitet i skulen. Vi legg også fram ei stortings­
melding om språk, som vil innehalde omfattande tiltak når
det gjeld satsing på språk innanfor skulen, fordi vi har av­
dekt at leseferdigheitene i Noreg er for dårlege blant ele­
vane. Det er svært alvorleg fordi det vil få konsekvensar
for alle andre fag og for moglegheitene i arbeidslivet og
vaksenlivet til barn seinare. Men i tillegg treng vi ein dis­
kusjon om korleis vi kan utnytte barnehagar som grunnlag
for læring betre enn vi allereie gjer. Høgre har god tradi­
sjon for å vere ein bremsekloss når det gjeld utvikling av
barnehagar, og det er ikkje overraskande at dei har tenkt å
fortsetje med det. Men den diskusjonen er nødvendig for
alle andre som er opptekne av kunnskap.
Presidenten: Presidenten: Odd Einar Dørum -- til opp­
følgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:38:03]: Det vi står over­
for nå, er SV i kjent fristil. Istedenfor å gjøre jobben der
han er nå, som skoleminister, drømmer statsråden seg fram
mot en obligatorisk skoleplikt for femåringer -- 12 timer i
uken er det man skal ha. Hvis man skal kalle det for det
det er, er det SVs kjente mistillit til at foreldre kan stille
opp og samarbeide.
Når statsråden er på denne drømmeturen sammen med
finansministeren og partilederen, unnlater han å sørge for
drømmen til dem som er i norsk skole i dag -- og som iføl­
ge statsministeren skal få verdens beste skole. Han sørger
ikke for at vi får skolebygg som er friske. Han har fjernet
rentekompensasjonsordningen som kunne sørget for det.
Han lager ikke en nasjonal rekrutteringsplan for lærere,
21. mai -- Muntlig spørretime 3285
2008

som alle ønsker. Han satser ikke på en systematisk videre­
utdanning av lærere, som vårt naboland gjør, og som gjen­
nomføres i Oslo i forhandlinger mellom Venstre og by­
rådet, men som de rød­grønne partiene ikke er i stand til
å gjøre. Når skal handlingene komme og hjertet komme
også når det gjelder skolen, og ikke bare barnehagen -- for
der er hjertet fullt, det registrerer vi alle sammen?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:39:06]: Handlinga­
ne er der, og det kjem til å verte fleire. Det vert brukt 375
millionar statlege kroner på etter­ og vidareutdanning av
lærarar over heile landet, i tillegg til at mange kommunar
og fylkeskommunar bidreg. Så det Dørum etterlyser, det
skjer allereie i dag, og vi vil kome tilbake igjen i budsjet­
tet med eventuelle satsingar for seinare år. Det vert fem
nye skuletimar på første til fjerde trinn i norsk, matema­
tikk og engelsk frå hausten, noko som gir fleire timar til
heilt sentrale fag. Vi har innført strengare krav til for­
djuping for lærarar på ungdomstrinnet og ei rekkje andre
satsingar som nettopp sørgjer for at vi gradvis skal få ein
betre skule. Andre ting vil kome i stortingsmeldinga om
kvalitet seinare, for den satsinga ein har gjort no, har vore
viktig, men det vil bli krav om endå sterkare satsing på
skulen. Men i tillegg til det må vi altså sjå på eit barneha­
getilbod, eit førskuletilbod i regi av barnehagen, fordi vi
veit at barnehage spelar ei rolle for læring og for resultata
i skulen.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:40:16]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av at barn skal være barn, at barnehage skal
være barnehage og ikke først og fremst førskole, og at læ­
ring først og fremst skal skje gjennom lek og frie aktivite­
ter. Kristelig Folkeparti tror at elevene kommer raskt nok
på skolebenken og i organisert opplæring. Det systemet vi
har for dagens seksåringer, var et spennende prosjekt, det
er ingen grunn til å senke skolestarten ytterligere.
Jeg registrerer at kunnskapsministeren har dratt opp en
debatt som kan forstås slik at det vil gå fra en rett til bar­
nehageplass til en plikt til barnehageplass. I tillegg snak­
ker han om innholdet i barnehagen: Det skal bli mer fokus
på læring, den «skolske» læringen. Mange av oss oppfat­
ter det som en snikinnføring av en obligatorisk skolestart.
Er det sånn å forstå at de rød­grønnes strategi framover er
å innføre en plikt til barnehage, som får et mer «skolsk»
innhold, altså skolestart for femåringer?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:19]: Eg er imot
ein tidlegare skulestart. Eg er òg imot ei snikinnføring av
tidlegare skulestart. Eg er derimot veldig for det barneha­
getilbodet vi har, og eg trur at det kan gjerast endå betre
og gjelde endå fleire. Ein må jo stille seg spørsmålet: Mei­
ner Kristeleg Folkeparti at barn i dag ikkje får vere barn?
95 pst. av alle foreldre vel at barna skal gå i barnehage, som
allereie i dag har eit tilbod som fokuserer på læring. Leik
er den naturlege metoden og inngangen til læring for små
barn. Det veit alle som sjølve har små barn, mykje om. I
tillegg er det sånn at det å stimulere til språkutvikling i den
naturlege situasjonen barn er i, og på andre måtar bruke
barnehagen som ein arena for læring, det skjer allereie i
dag, men vi kan utvikle tilbodet endå meir og gi eit godt
grunnlag for skulestart til endå fleire.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:31]: Jeg har et spørsmål
til statsråd Grande Røys.
Den 13. mars i år avholdt Venstre en godt besøkt hø­
ring om datalagringsdirektivet her på Stortinget. Der var
det mange uavhengige deltakere fra næringsliv, akademia,
politiet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementets
politiske ledelse og Datatilsynet. Selvfølgelig var Datatil­
synet til stede; de har en nøkkelrolle i viktige debatter når
det gjelder personvernsutfordringer.
Gjennom Bergens Tidende og Nettavisen har det fram­
gått at Datatilsynets direktør, Georg Apenes, etter hørin­
ga har fått refs fra departementet fordi han uttrykte Da­
tatilsynets mening om saken. Apenes skriver i et brev til
departementet -- som er blant de offentlige brevene:
«Håndteringen av denne saken kan etterlate inn­
trykk av at Justisdepartementet ikke er fortrolig med
Datatilsynets uavhengige rolle og forutsatte selvsten­
dige stemme på saksområder hvor departementet har
andre oppfatninger enn Datatilsynet. Fremgangsmåten
i denne saken synes å ha som formål å påvirke hvor­
dan jeg og Datatilsynet som institusjon for fremtiden
fremfører våre synspunkter og anretter vår argumenta­
sjon.»
Ettersom det er denne statsråden som har ansvaret for
Datatilsynet, lurer jeg på om hun er fortrolig med den vik­
tige rollen Datatilsynet har når det gjelder personvernet,
og om hun er fortrolig med denne måten å behandle tilsyn
på, tilsyn som skal ha en uavhengig rolle i forhold til de­
partementet, og om hun er fornøyd med den måten dette
er blitt taklet på.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:44:18]: Eg er abso­
lutt svært tilfreds med Datatilsynet si rolle i den offentle­
ge debatten om personvern. Dette ligg faktisk i deira in­
struks. Det er òg sånn at politikarar på ingen måte skal
instruere Datatilsynet i enkeltsaker eller enkeltvedtak. Der
står Datatilsynet heilt fritt og sjølvstendig -- slik dei skal.
Eg har i mi regjeringstid vore veldig oppteken av å
forsterke Datatilsynet si moglegheit til nettopp å vere ein
sterkare talsmann for personvernet. Vi har styrkt person­
vernarbeidet med over 10 mill. kr. Ikkje alle av dei har
gått til Datatilsynet, for vi har òg oppretta ein personvern­
kommisjon, i godt samarbeid med bl.a. Venstre. Men det
er heilt opplagt at vi er heilt avhengige av at Datatilsy­
net har ei sterk, fri og klar rolle og snakkar personver­
net si sak, men eg ynskjer òg at mange fleire skal vere
på den arenaen. Difor er eg òg glad for at Venstre ar­
rangerte det seminaret, som var godt besøkt, og der mitt
departement var til stades. For vi treng debatt om ulike
saker og om korleis dei påverkar personvernet til kvar
enkelt.
21. mai -- Muntlig spørretime
3286 2008

Så har eg lyst til å seie -- utan å gå i detalj om kva
som er innhaldet i leiarsamtalar som mitt departement har
med sine leiarar i underliggjande etatar -- at det er vanleg
å ha slike samtalar ein gong for året. Då tek ein opp flei­
re saker, men Fornyings­ og administrasjonsdepartemen­
tet har på ingen måte kjensla av at ein har gitt nokon refs
i nokon samtalar. Tvert imot har Datatilsynet stor støtte i
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet for arbeidet
sitt.
Trine Skei Grande (V) [10:45:50]: Jeg er ikke kjent
med hva som framgår av samtaler, men det er en del of­
fentlig korrespondanse angående denne saken. Ett av bre­
vene er fra departementsråden i Justisdepartementet, der
han skriver til direktøren i Datatilsynet:
«Hensikten med å ta opp saken er med dette opp­
nådd, og vi ser ikke behov for å gå videre med saken.»
Det som jeg lurer på, er: Hva er hensikten med å ta
opp saken, hva er det som er oppnådd, og hva var det man
ønsket å oppnå med å prøve å irettesette et fritt tilsyn på
denne måten?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:46:25]: Brevveks­
ling mellom Datatilsynet og Justisdepartementet må nes­
ten Justisdepartementet og justisministeren ta ansvar for
å svare for. Det kan eg vanskeleg svare for. Eg har ikkje
vore ein del av den korrespondansen, det er utanfor mitt
område. Mi oppgåve er å styrkje Datatilsynet og det ar­
beidet dei gjer på personvernområdet. Det har vi gjort.
Vi har hatt eit fantastisk samarbeid i desse åra, bl.a. med
kampanjar retta mot barn og unge, som vi òg har utvida
med eit filmprosjekt som vi hadde premiere på i mars, og
som vi skal ha nye prosjekt i samband med utover haus­
ten, bl.a med eit kunstprosjekt. Vi har fått anerkjenning
òg i utlandet for måten vi har teke fatt i problemstillinga
på overfor barn og unge. Eg kjem til å fortsetje å styrkje
Datatilsynet sitt arbeid, som eg gir stor anerkjenning til.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Åge Starheim.
Åge Starheim (FrP) [10:47:32]: Det kan sjå ut som
om det er ulike syn i Regjeringa på korleis Datatilsynet
skal fungere. Framstegspartiet har all si tid støtta Datatil­
synet og ikkje minst Apenes' leiing av Datatilsynet, som
etter vårt syn skal vere ei vaktbikkje for personvernet til
folk. Når vi då registrerer at det skjer, det som skjer frå
Regjeringa si side, og høyrer det som statsråden seier, blir
eg litt forundra over at det er så pass ulikt syn på dette frå
to statsrådar.
Eg registrerer at det er Heidi Grande Røys som har ho­
vudansvaret for Datatilsynet, og eg blir då litt forundra over
at denne statsråden har late justisministeren leie reaksjo­
nane overfor Datatilsynet. Mitt spørsmål er: Vil statsråden
her og no bekrefte at ho vil sjå på kva rolle Datatilsynet
skal ha?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:48:42]: Fornyings­
og administrasjonsdepartementet er etatsstyrar overfor Da­
tatilsynet og har fleire møte med Datatilsynet i løpet av eit
år, både formelle og uformelle. Eg har invitert Datatilsy­
net på fleire møte for å ha faglege drøftingar rundt ulike
saker som er til behandling, eller internasjonale trendar vi
ser angripe personvernet, og ynskjer å høyre Datatilsynet
si stemme når det gjeld korleis vi som departement kan ta
tak i behandlinga av enkeltsaker.
Eg synest det er spennande å ha eit datatilsyn som har
den rolla dei har som eit fritt og uavhengig organ, som
fagleg er svært oppdatert og på høgda, og som gir meg
utfordringar og gode innspel til korleis vi kan nærme oss
personvernutfordringane frå ei politisk side.
Så trur eg at eg vil seie -- eg har vel uttrykt det før òg --
at det òg i Framstegspartiet har vore noko ulik haldning
til personvernområdet, bl.a. har ein innanfor kriminalitets­
området ikkje alltid hatt personvern i fokus.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:49:53]: Jeg forventer at fornyings­
ministeren umiddelbart tar opp dette med Justisdeparte­
mentet og får ryddet opp, slik at vi er sikret at vi har et fritt
og uavhengig datatilsyn som kan delta i samfunnsdebatten
uten å ha bånd på seg.
Debatten om personvernet går hver dag, og Regjerin­
gen har satt ned en personvernkommisjon, men det hjelper
lite når personvernet taper den daglige kampen.
Regjeringen har sendt på høring en ny forskrift for
Kredittilsynets mulighet til innhenting av trafikkdata.
Blant annet kan Kredittilsynet hente inn teleinformasjon
uten at dataene antas å ha betydning for bevis. Innhen­
tingen omfatter trafikkdata både om mistenkte og vit­
ner, uten varsel eller samtykke. Det innebærer at denne
etaten får større fullmakter enn politiet. Vil statsråden
ta ansvar og sette foten ned for denne forskriften, som
i realiteten er en snikinnføring av datalagringsdirekti­
vet?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:50:54]: Vi har eit
fritt og uavhengig datatilsyn, og det skal vi fortsetje å
ha. Ingenting av det Fornyings­ og adminstrasjonsdepar­
tementet har formidla i etatsstyringa overfor tilsynet, har
forandra på det. Tvert imot: Som eg har sagt, har vi styrkt
personvernområdet med over 10 mill. kr i den tida vi har
regjert. Datatilsynet har fått ein god del av det gjennom
dei prosjekta vi har støtta dei i. Vi kjem til å fortset­
je å støtte Datatilsynet i deira ulike måtar å nærme seg
personvernområdet på.
Vi har fleire saker til debatt som utfordrar personver­
net -- ja. Den saka som representanten Bent Høie omtala,
er finansministeren sitt ansvar, og eg overlet til henne å
argumentere for det.
Så er det heilt opplagt at når vi diskuterer slike saker i
Regjeringa, så har vi ulike innfallsvinklar når det gjeld å
få belyst dei, men når Regjeringa gjer vedtak i slike saker,
står heile regjeringa bak.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
21. mai -- Muntlig spørretime 3287
2008

Lars Sponheim (V) [10:51:51]: Denne saken har vist
at statsrådens departement har brutt offentlighetsloven ved
ikke å journalføre et brev til departementet. Jeg forstår at
departementet også har akseptert det. Det er galt nok, og
det er statsrådens ansvar.
Mye verre er det om det etter en sak som denne hefter
usikkerhet ved om Datatilsynet og Datatilsynets leder her­
etter tør si det som er rett å si i kampen for personvernet.
Det hefter ved denne saken etter denne runden i spørreti­
men, hvor Justisdepartementet har tatt affære og har gitt
uttrykk for etter et møte at hensikten er oppnådd, at vi ikke
vet hvilken hensikt som er oppnådd. Så lenge det henger
i lufta, er det en usikkerhet om hvorvidt Datatilsynet på
noen måte er blitt begrenset i sin vaktbikkjerolle. Stats­
råden har en jobb å gjøre for å rydde opp overfor Justis­
departementet og på egnet måte redegjøre og dokumente­
re for Stortinget at den usikkerhet mange av oss føler for
at Datatilsynet her har fått redusert sin uavhengighet, blir
ryddet vekk.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:52:59]: I den grad
nokon skapar usikkerheit om Datatilsynet si frie og uav­
hengige rolle, er det iallfall ikkje statsråden. Eg har tvert
imot fleire gonger no på spørsmål frå representantar i Stor­
tinget stadfesta at Datatilsynet har, skal ha og alltid vil ha ei
sterk og uavhengig rolle, iallfall så lenge vi sit i regjering,
og så lenge eg sit i denne stolen.
Eg har forsterka Datatilsynet sine musklar slik at dei
kan gjere ein større og viktigare jobb. Eg har sett ned ein
personvernkommisjon i godt samarbeid med Venstre for
å få fleire aktørar på denne bana, som Datatilsynet dess­
verre var veldig aleine på tidlegare. No er fleire på denne
bana, som gjer at vi får personverndebattar i mange flei­
re fora, også i Stortinget. Det treng vi. Og vi treng, som
eg sa, Datatilsynet si uavhengige rolle. Så får nokon like
eller ikkje like det dei seier, men poenget er at dei har fått
i oppdrag å vere uavhengige og påpeike konsekvensar for
personvernet av ulike saker. Så får Regjeringa ta med seg
argumentasjonen i dei ulike sakene vi skal avgjere, og så
får vi sjå kva utfallet av dei vert.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:54:15]: Mitt spørsmål
går til arbeids­ og inkluderingsministeren.
Vi opplever for tiden en dramatisk økning i asyltil­
strømningen til Norge. Ja, jeg vil hevde at norsk asylpo­
litikk i realiteten er ute av kontroll, når vi opplever en
fordobling i asyltilstrømningen til Norge i forhold til til­
svarende periode i fjor. I motsetning til tidligere er det
ikke sånn at det er konfliktnivået der ute i verden som
kan forklare den økte tilstrømningen. Tvert imot synes det
åpenbart at en veldig liberal asylpolitikk som føres av den
rød­grønne regjeringen, sammenkoblet med en situasjon
hvor resten av Europa strammer inn sine respektive lands
asylpolitikk, fører til økt tilstrømning til Norge.
I revidert ramses det opp noen tiltak for å møte denne
utfordringen. Det er tiltak som går på underholdningskra­
vet, som allerede ble vedtatt i forbindelse med ny utlen­
dingslov, det er Dublin II­forordningen, som det er en selv­
følge at man skal følge, det går på økt trykk på retur, som
det også burde være en selvfølge at man skal følge, flere
grensenære kontroller, som det også burde være åpenbart
at man skal følge -- altså en rekke tiltak som er av kosme­
tisk art, og som overhodet ikke vil hjelpe på den situasjo­
nen Norge befinner seg i med den økte asyltilstrømningen
til Norge.
Det som derimot ville ha fungert, var om man innførte
strengere krav for å få opphold i Norge på bakgrunn av en
asylsøknad. Disse andre forslagene som ligger i revidert,
vil altså ikke hjelpe i det hele tatt. Vil statsråden ta initia­
tiv til å stramme inn norsk asylpolitikk, slik at lykkejegere
som ikke har grunnlag for å få lov til å bli i Norge, ikke skal
kunne misbruke systemet og bli her på uriktig grunnlag,
og dermed redusere asyltilstrømningen til Norge?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:56:18]: La meg
bare først si at det ikke er «underholdningskravet» som
strammes inn i revidert, det er underholdskravet, som er
to forskjellige ting, særlig for dem det gjelder, tror jeg.
Jeg er uenig med spørreren i at ikke en vesentlig del av
forklaringen på økt tilstrømning av asylsøkere kan være at
konfliktnivået ute i verden øker. Hvis en ser på de lande­
ne som vi får flest asylsøkere fra, er det Irak, Afghanistan,
Tsjetsjenia og Sri Lanka -- altså den type land. Man kan
si mye om utviklingen i Irak, men problemet er at mange
ting går fra vondt til verre. Det fører til at flere mennesker
i verden kommer på flukt, og at flere av dem også kommer
til Norge. Det er en viktig årsaksforklaring.
Men så er en del av problemstillingen at mange som
kommer -- og det som tyder på å være en økende andel --
også er mennesker som ikke har behov for beskyttelse.
Den påstanden fremmer jeg gjennom å se på at avslags­
prosenten i UDI går opp. Flere får avslag, flere har ikke
behov for beskyttelse.
Det Regjeringen er veldig opptatt av, er å gi et sig­
nal ut til verden om at det ikke er foretatt noen endringer
i norsk asylpolitikk som gjør at det er andre årsaker enn
behov for beskyttelse som gjør at man får bli her. Derfor
vil det være uheldig både for Norge og for den det gjel­
der, om man kommer hit og søker asyl på et annet grunn­
lag enn behov for beskyttelse. Gjennom å gi noen signa­
ler ønsker Regjeringen å presisere det. Men de med behov
for beskyttelse har all grunn til å komme til Norge, og de
skal få en god behandling her.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:58:26]: Det er ikke
sånn at de tiltakene som Regjeringen skisserer i revi­
dert, deriblant underholdskravet, som ligger i den nye
utlendingsloven, vil medføre redusert asyltilstrømning til
Norge, nettopp fordi dette er kosmetiske endringer som
ikke vil medføre realitetsendringer i forhold til den til­
strømningen vi opplever.
Nå har Regjeringen fått veldig mye kritikk fordi man er
nødt til å ta i bruk teltleirer, noe som er en ren og skjær nød­
vendighet når den rød­grønne regjeringen har mistet kon­
trollen over asylpolitikken. Det at man må plassere folk i
teltleirer, er selvfølgelig ikke noen optimal situasjon. Der­
21. mai -- Muntlig spørretime
3288 2008

med utfordrer jeg statsråden på et annet punkt: Hva med
å ta i bruk asylmottak i utlandet? Vil statsråden vurdere å
kjøpe plasser i utlandet for å plassere asylsøkere i asylmot­
tak der? Da kan man både spare penger og også få bedre
boforhold for asylsøkere.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:59:35]: Det
som er merkelig i den debatten som har kommet i kjøl­
vannet av økt tilstrømning av folk som ønsker å søke asyl
i Norge, er at de tiltakene vi nå har fremmet, beskrives av
representanten Amundsen som «kosmetiske endringer»,
mens jeg ser at Dagsavisen på lederplass i går skriver at vi
«stenger grensene». Begge virkelighetsbeskrivelsene kan
i hvert fall ikke være korrekte, og min mening er at begge
virkelighetsbeskrivelsene er feil. Dette er verken kosme­
tiske endringer eller en stenging av grensen. Det er et sig­
nal ut i verden om at grunnlaget for å søke asyl i Norge er
behovet for beskyttelse. Og det verste som kan skje men­
nesker, er at man av ulike grunner, f.eks. fattigdom, flyk­
ter til den vestlige verden, søker opphold i Norge og får
avslag fordi man ikke har et beskyttelsesbehov. Da vil man
som returnert komme tilbake fattigere enn noensinne. Det
er en ulykke for den som rammes av det, og derfor er det
viktig å korrigere et inntrykk gjennom noen tiltak.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Bjørg Tørresdal.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:01:01]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av en rettferdig asylpolitikk. Det vil si at
vi gir beskyttelse til de menneskene som er i nød og ri­
sikerer å bli forfulgt og trakassert i landet de kom fra. Vi
vet jo at veldig mange kommer fra konfliktområder, hvor
det er vanskelig, og søker ly i Norge. Kristelig Folkeparti
er opptatt av at en skal ha en effektiv retur ved ubegrun­
nede søknader, og det er rett, som statsråden sa, at nå har
tilstrømmingen økt. Men en avviser også flere, og en av­
viser dem med ubegrunnede søknader. Det støtter Kristelig
Folkeparti.
Men det Kristelig Folkeparti er kritisk til med tanke
på den økte tilstrømmingen, er hva en gjør når det gjelder
det økte behovet for å skaffe losji og et sted å være for
dem som kommer til Norge, og nå har Regjeringen vært
litt diffus på hvorfor den har satt i gang med å planlegge
å innkvartere i telt. Jeg vil gjerne at statsråden svarer på
om en klarer å skaffe noe annet og mer verdig for dem
som kommer her enn en plass i telt, som passer mer for
speidere og ungdommer på tur. Og det andre spørsmålet
er: Hva er begrunnelsen for å bruke telt? Jeg håper ikke
at en skal gjøre det ille for dem som kommer.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:02:07]: Jeg er
glad for det spørsmålet, for da får jeg anledning også fra
Stortingets talerstol til å understreke at dersom vi må ta
i bruk telt -- og det er fortsatt et dersom -- er det fordi
vi ikke har noe alternativ. Nå er det en kritisk situasjon i
transittmottaket, altså der du er de første dagene og ukene
for å få gjennomført asylintervjuet, før du blir plassert i et
ordinært mottak. På Tanum er nå kapasiteten sprengt. Vi
jobber intenst for å finne alternative løsninger, vi ønsker å
få i stand Dikemark, men har problemer med å få tillatel­
se fra Asker kommune, vi ser etter muligheter på brakke,
osv. Men hvis det ikke finnes noe alternativ, mener jeg det
er bedre å plassere unge, enslige, friske menn i telt noen
dager enn bare å måtte avvise dem på grensen fordi vi ikke
har noe sted å gjøre av dem mens vi foretar asylintervjuet.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:03:17]: Jeg deler ikke
Amundsens syn på virkeligheten. De siste ti årene har tal­
let på asylsøkere i Norge variert mellom 17 000 og nesten
ned i 1 500. Det siste året har det kommet 46 400 asylsø­
kere til Norden, og de aller, aller fleste, 36 000 av dem,
har blitt tatt imot i Sverige. Og hvis man mener at det ikke
er noen grunn til et økt antall asylsøknader nå, må man
være blant dem som hopper over utenlandsstoffet i avise­
ne. Det er i hvert fall ganske forunderlig når man har stemt
for krigen i Irak. Det jeg lurer på, er: Hvorfor er det slik
at statsråden deler Fremskrittspartiets og Høyres virkelig­
hetsforståelse her og ikke heller støtter virkelighetsforstå­
elsen til egne regjeringspartier, at dette faktisk går opp og
ned med de internasjonale trendene, og ikke nødvendig­
vis kommer av at vi er så liberale? Hvorfor støtter han seg
ikke på egne regjeringspartier og Kristelig Folkeparti og
Venstre i virkelighetsforståelse her?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:04:17]: Jeg prø­
ver å støtte meg på det som til enhver tid er fakta om til­
strømmingen, og vurderingen som Regjeringen gjør seg
med basis i behov for tiltak ut fra vår analyse av virkelig­
heten. Jeg er enig med representanten Trine Skei Grande i
at det er mange konflikter ute i verden som gjør det natur­
lig med en økt tilstrømming av flyktninger til Europa, og
det skal vi håndtere i tråd med de beste norske tradisjoner.
Men det er ikke et gode for noen, verken for dem det gjel­
der, eller for Norge og Europa, dersom vi også opplever
en økt tilstrømming av mennesker som ikke har behov for
beskyttelse. Dette kan jo representanten Trine Skei Gran­
de veldig mye om, for Venstre har jo også vært i regjering
og avslått søknader fra åpenbart grunnløse asylsøkere. Så
der mente jeg at vi hadde en rimelig felles virkelighets­
forståelse, at det er de som har behov for beskyttelse, som
skal få bli.
Presidenten: Kari Lise Holmberg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Lise Holmberg (H) [11:05:32]: Ifølge direktø­
ren i UDI skyldes ikke den store økningen i asyltilstrøm­
mingen vi nå har, internasjonale forhold. Det står i Dags­
avisen i dag, der skriver hun det. Det er Høyre også enig
i, for vi mener at årsaken til at asylpolitikken nå faktisk er
ute av kontroll, er Regjeringens egen politikk. Høyre har
hele tiden vært imot at Regjeringen har foretatt lettelser i
asylpolitikken. Vi advarte mot å senke terskelen for om­
gjøring av vedtak, og vi advarte mot innføringen av treårs­
21. mai -- Muntlig spørretime 3289
2008

regelen. Vi har advart mot å gi folk falske forhåpninger, vi
har advart mot at signaler ut til omverdenen om en snillere
norsk asylpolitikk enn den nabolandene fører, vil få flere
mennesker fra fattige land til å selge alt de eier og komme
til Norge, og det gjør bare vondt verre. Spesielt har vi ad­
vart mot at voksne ville bruke barna som døråpnere for å
få fotfeste i landet. Vi har dessverre fått rett -- det viser tal­
lene nå, og Regjeringens snillisme (presidenten annonse­
rer statsråd Bjarne Håkon Hanssen) har ført til at dobbelt
så mange kommer hit. Vil statsråden (presidenten annon­
serer igjen statsråden) reversere asylpolitikken tilbake til
den vi hadde tidligere?
Presidenten: Statsråden får ordet!
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:06:43]: Faktum
er jo at flere får beskyttelse -- regnet i antall mennesker,
ikke andel av søkere. Det skyldes at det kommer flere sø­
kere fra områder der konfliktene er alvorlige, og mange av
dem som kommer, har behov for beskyttelse. Men så ser
vi altså at andelen av asylsøkere som får avslag, øker, og
det tyder på at i tillegg til de flere som kommer som har
behov for beskyttelse, kommer det også flere som ikke har
det behovet. Og da er det en komplisert verden der ute vi
skal prøve å gi et signal til, nemlig at de med beskyttel­
sesbehov skal komme, de vil kunne få beskyttelse i Norge,
men de uten bør ikke komme, de vil få avslag, og de vil
bli uttransportert. Jeg håper at det skal være mulig for Re­
gjeringen å få en god dialog også med Høyre om hvilke
signaler vi skal gi for å få dette formidlet ut i verden.
Presidenten: Ib Thomsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [11:07:52]: Jeg ser nå at Arbeider­
partiet og Regjeringen er sterkt presset til å etablere flere
asylmottak i Norge, etter den store tilstrømningen vi ser
nå om dagen. Men UDI har nærmest ubegrenset makt når
det gjelder lokalisering av nye asylmottak, til tross for at
slike mottak har store konsekvenser for lokalsamfunnet.
Det er et alvorlig overgrep mot lokaldemokratiet, selv om
Arbeiderpartiet og Regjeringen har sagt at de ønsker og
vil styrke lokaldemokratiet. Så virker det som om Arbei­
derpartiet og Regjeringens hovedargument mot lokal ve­
torett er at statlig overstyring er mer effektivt, fordi staten
da raskt kan øke kapasiteten i takt med økt tilstrømning,
uten at lokaldemokratiet får en innvirkning. Fremskritts­
partiet er derimot for lokaldemokratiet og ser egenverdi­
en av det. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden jobbe for at
UDI respekterer lokalt fattede vedtak?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:09:01]: Det er
jo ikke slik at lokaldemokratiet er uten innvirkning. Det vi
nå ser ved problemene med å få etablert Dikemark i Asker
kommune som transittmottak, er nettopp at Asker kommu­
nes innvendinger har ført til at det vi planla å etablere tidlig
i februar, fortsatt ikke er etablert. Det er denne type dia­
log med kommunene som f.eks. fører til at UDI har redu­
sert sine planer om å etablere transittmottak på Dikemark
med 300 plasser, til 100 plasser. Så UDI er i dialog med
kommunene om etablering av asylmottak. Men samtidig
må det være slik at Norge har internasjonal forpliktelse til
å ta imot de asylsøkerne som kommer hit, og gi deres sak
en god, individuell behandling. Da er Norge som nasjon
nødt til å ha et apparat til å ta imot dem som kommer hit,
og det må være slik til slutt at staten har muligheten til å
skjære igjennom for å sørge for å ha nok mottaksplasser.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål -- Martin
Engeset.
Martin Engeset (H) [11:10:20]: Vi kan ikke la en hel
spontanspørretime fare forbi uten at statsråden blir kon­
frontert med det enkeltområdet hvor Regjeringen uten tvil
har mislyktes mest, nemlig når det gjelder bekjempel­
se av fattigdom. Mitt spørsmål går derfor til arbeids­ og
inkluderingsministeren.
Et av de aller mest konkrete og forpliktende løftene de
rød­grønne gav i valgkampen i 2005, var at fattigdommen
i Norge skulle avskaffes. Landets nåværende finansminis­
ter, Kristin Halvorsen, som sitter på pengesekken, gikk
faktisk så langt at hun sa at fattigdommen kunne avskaffes
med et pennestrøk, at det bare var politisk vilje det stod
på.
Nå er situasjonen den at Regjeringen som Bjarne
Håkon Hanssen deltar i, sitter på den største pengesekken
som noen norsk regjering noen gang har hatt til disposisjon
-- nesten 160 000 mill. kr i økte skatte­ og avgiftsinntekter,
bl.a. takket være Høyres vekstfremmende skattepolitikk i
forrige periode. I tillegg: Den rød­grønne regjeringen har
flertall, kan gjøre akkurat slik som den vil, og har ingen
andre å skylde på. Mange hadde derfor håpet, trodd og
forventet at den sittende regjering skulle gjøre noe for de
aller fattigste, de som sitter aller nederst ved bordet. Men
så, løftet om å avskaffe fattigdommen ble nesten umerke­
lig og plutselig omgjort til en målsetting. Arbeidslinjen er
vel og bra og har Høyres fulle støtte, men hva med dem
som på grunn av rus, psykiatri og mangel på grunnleggen­
de kompetanse ikke har en sjanse på arbeidsmarkedet? De
sitter bom fast i en håpløs livssituasjon på grunn av Re­
gjeringens handlingslammelse. Hva vil Regjeringen kon­
kret gjøre for å løfte dem som sitter nederst ved bordet, ut
av en håpløs livssituasjon?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:12:23]: Dette
er viktige spørsmål. Jeg er veldig glad for at representan­
ten Martin Engeset sier at Høyre støtter arbeidslinjen. Det
er viktig å analysere: Hvem er de fattige? De fattige har
mange ansikt, men i den grad man kan si at fattige i Norge
har ett felles trekk, er det at de av en eller annen grunn
er utenfor arbeidslivet. Er du i jobb i Norge, vil du, som
de fleste, ha en lønnsinntekt -- fordi vi har lange tradisjo­
ner med gode tariffavtaler rundt omkring -- som gjør at du
er i stand til å ta vare på deg selv økonomisk. Derfor må
hovedstrategien for å bekjempe fattigdom være å få folk i
jobb.
Så er jeg helt sikker på at man vil ha forskjellige bril­
ler på seg når man skal analysere resultatene, men faktum
er at siden regjeringsskiftet høsten 2005 har 200 000 flere
21. mai -- Muntlig spørretime
3290 2008

kommet i jobb. Nå skal ikke Regjeringen ta all ære for det,
men Regjeringen skal ta noe ære for det. Derfor er jeg vel­
dig opptatt av å si at det å hevde at vi ikke har bekjempet
fattigdom på en veldig effektiv måte siden regjeringsskif­
tet, er feil, etter min mening. Når man greier å føre f.eks.
en arbeidsmarkedspolitikk som gjør at så mange kommer
i jobb, er det klart at vi bekjemper fattigdom.
Så er spørsmålet: Når vi nå har kommet så langt at vi
er nede i bare 40 000 ledige, bare 30 000 som lever av
økonomisk sosialhjelp, hvordan skal vi komme videre for
å få også dem i jobb? Da er hovedsvaret den strategien
som går på NAV, kvalifiseringsprogram -- altså sette inn
ekstra tiltak overfor de gruppene som fortsatt står utenfor
arbeidslivet. Det er fullt ut mulig, og vi ser at de såkalte
marginale gruppene nå kommer i jobb.
Martin Engeset (H) [11:14:28]: Det er jo slik at en­
hver regjering må måles på sine resultater, også i forhold
til de løftene og garantiene man gav.
Det er interessant å høre statsråden skryte av at det har
kommet mange i jobb. Det er det all grunn til å glede seg
over, men jeg tror nok forklaringen ligger helt andre ste­
der enn i Regjeringen -- hva den har gjort. Vi er i en situa­
sjon i Norge der 600 000--700 000 mennesker i arbeidsfør
alder står utenfor arbeidslivet. Det er kanskje ikke så vel­
dig mye å være stolt av og skryte av. Når vi har en akutt
mangel på arbeidskraft, men ikke klarer å løfte de gruppe­
ne som sitter lengst nede ved bordet, og som har en håpløs
livssituasjon, inn i arbeidsmarkedet, i en situasjon hvor vi
har hatt den lengste og sterkeste oppgangskonjunkturen i
Norge i moderne tid, synes jeg kanskje ikke at Regjerin­
gen skal være så veldig kjepphøy når det gjelder egne re­
sultater. Da synes jeg det er på tide at man blir litt mer
ydmyk og innrømmer at man ikke har lyktes spesielt godt
på det enkeltområdet hvor man gikk høyest på banen og
lovte mest.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:15:36]: Jeg blir
veldig overrasket hvis svaret som jeg gav i stad, betraktes
som kjepphøyt. Jeg prøvde å gi en ganske nøktern analy­
se av at hovedutfordringen i å få bekjempet fattigdom er å
få folk i jobb. Så behøver vi ikke å krangle om hvem som
har æren for det -- la nå det ligge her og nå. Faktum er at
når 200 000 flere kommer i jobb, har vi bekjempet fattig­
dom på en veldig aktiv og god måte. Så får den æres som
æres bør. Men jeg er enig med representanten Engeset i
at det betyr at vi ikke er i mål. Derfor er vi nå midt inne i
den største reformen som dette samfunnet vel noensinne
har gjennomført, NAV­reformen. Derfor bruker vi nå mil­
liarder av kroner for å få NAV til å fungere, vi setter alle
de nye tiltakene i verk, slik at velferdssystemet i framtiden
skal kunne hjelpe enda bedre og enda flere enn de 200 000
som vi så langt har greid å få i jobb.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:16:46]: Kristin Halvor­
sen sa i valgkampen at fattigdommen kunne avskaffes med
et pennestrøk. Jeg vet ikke om pennen hennes har gått
tom for blekk, men pennestrøket har uteblitt, og nesten
ingenting har skjedd. Regjeringen har lagt fram en fattig­
domsmelding med noen tiltak, som arbeidslinja og Kva­
lifiseringsprogrammet, som er bra. Men problemet er de
manglende tiltakene og ikke minst de manglende kravene
som er uteblitt, og som fører til det motsatte av å avskaf­
fe fattigdommen. For ifølge Statistisk sentralbyrå er det
vekst i antall fattige.
Mange som kategoriseres som fattige, er rusmisbruke­
re, sosialhjelpsmottakere og faktisk en del minstepensjo­
nister. Når rusmisbrukere som ønsker og er motivert for
avrusing, må stå i månedsvis i kø for å få behandling, når
kravet om at sosialhjelpsmottakere må stå opp klokka åtte
om morran, er avlyst, og ikke minst når minstepensjonis­
tene har en pensjon som er langt under fattigdomsgren­
sen, og under all anstendighet, hva har statsråden tenkt å
gjøre for å få snudd denne trenden med flere fattige?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:17:52]: Noe av
den største utfordringen når det gjelder å bekjempe fat­
tigdom, er jo en del av de gruppene som representanten
Svendsen her viser til, bl.a. sosialhjelpsmottakere, der vi
ser at det er mange som har levd av økonomisk sosial­
hjelp over mange år, og vi ser at det er en overrepre­
sentasjon av mennesker som sliter med rusproblemer og
psykiske problemer. Og det er jo nettopp for å prøve å
skreddersy et tilbud til disse gruppene at Regjeringen, i
godt samarbeid med Stortinget, har satset så mye på å
få opp et kvalifiseringsprogram der man kan kombine­
re kvalifiseringstiltak, utdanningstiltak, med behandling.
Man kan få behandlet rusproblemene sine som en del av
et kvalifiseringsprogram.
Jeg bruker nå veldig mye tid og krefter på å få Kvali­
fiseringsprogrammet i gang ute i Kommune­Norge og på
NAV­kontorene. Det er krevende, og det tar sin tid. Så langt
har vi ikke verdens beste resultat å vise til, men jeg ser
veldig optimistisk på at det nå er i ferd med å løsne, slik
at vi kan se at relativt mange etter hvert nå starter opp på
dette programmet.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:19:05]: Uansett om Re­
gjeringen har bevilget penger, uansett om arbeidsledig­
heten har gått ned og mange ting har gått i rett ret­
ning, er det et faktum at det spesielt er én gruppe
som vi bør bekymre oss over, og som statsråden bør
ta enda mer fatt i, og det er de unge uføre og de
unge utenfor arbeidslivet. Veldig ofte er det de samme
som har droppet ut av skolen, som faktisk aldri har
vært i arbeidslivet, vi finner igjen i statistikken som so­
sialhjelpsmottakere eller som unge uføre. Denne grup­
pen har vi dessverre ikke klart å løse utfordringene
for.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden til nye grep for å se
sammenhengen mellom «drop­outs» i videregående skole
og dem som noen år senere står utenfor arbeidslivet. Går
21. mai -- Muntlig spørretime 3291
2008

det an å samarbeide om å få til noen målrettede tiltak for
denne gruppen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:19:56]: Jeg
mener at Kvalifiseringsprogrammet er et veldig viktig vir­
kemiddel også for den gruppen. Jeg er veldig opptatt av å
få til et samarbeid mellom oppfølgingstjenesten i videre­
gående skole og NAV­kontoret, nettopp for at ungdom som
dropper ut av videregående, ikke skal bli gående i lang tid
uten aktiv oppfølging.
Så er det spørsmål om den oppfølgingen skal skje i vi­
deregående skole eller i NAV­regi; det tror jeg vi må avtale
for hver enkelt. Men det er altså sånn at Kvalifiseringspro­
grammet kan være et veldig godt alternativ for å fange opp
ungdom som har ramlet ut. Da får de en inntektssikring,
men må delta i aktivitet som er målrettet i retning arbeid.
De få resultatene vi har fra Kvalifiseringsprogrammet så
langt, tyder på at det virker svært godt overfor ungdom.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir én endring i den oppsatte spørs­
målslisten, og presidenten viser i den sammenheng til det
arket som er omdelt på representantenes plasser i salen.
Den foreslåtte endringen i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringen var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Per Roar Bredvold til
forsvarsministeren, bortfaller, da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Tord Lien (FrP) [11:21:31]: «De siste 30 årene har
fiskerinæringen måttet dele sjøarealene med oljenærin­
gen. Fiskerne har vist stor toleranse for dette fordi de har
sett at oljeproduksjonen har vært viktig for velferdsutvik­
lingen i hele landet, også langs kysten. Nå kommer også
havvindmøllenæringen og vil kunne fortrenge fiskeriene.
Kan statsråden garantere at statsfinansiert vindmølle­
utbygging ikke vil fortrenge fiskeriene fra fiskebanke­
ne, f.eks. gjennom å lage en nasjonal plan for hvilke
sjøområder som skal åpnes for vindmølleutbygging?»
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Statsråd Åslaug Haga [11:22:07]: For å svare på det
siste først: Regjeringa har gjennom klimaforliket forplik­
tet seg til å lage en nasjonal strategi for kraftproduksjon
fra offshore vindkraft og andre marine fornybare energi­
kilder. Dette følger vi opp. I dette arbeidet vil det også fo­
kusers på de arealmessige sidene av offshore vindkraft og
hvilken konsesjonsmessig tilnærming som skal legges til
grunn for å sikre offentlig kontroll med hvilke arealer som
kan utbygges, og for å sikre at slik utbygging skjer på en
måte som hensyntar andre interesser, deriblant fiskeri, og
jeg kunne også nevne skipsfart.
Videre er offshore energiproduksjon et eget utrednings­
tema under delutredning petroleum og energi i det på­
gående arbeidet med helhetlig forvaltningsplan for Nors­
kehavet. Denne utredningen er nå på bred offentlig høring.
Offshore energiproduksjon vil også bli inkludert i arbeidet
med forvaltningsplan for Nordsjøen på en hensiktsmessig
måte.
Videre kan jeg forsikre representanten om at staten vil
ta en aktiv rolle når det gjelder å avklare aktuelle områ­
der for offshore energiproduksjon. Alle aktuelle sektorin­
teresser vil bli involvert i et slikt arbeid, og det vil bli lagt
vekt på åpenhet og høring.
Det er for øvrig mye som tyder på at eventuelle fly­
tende offshore vindkraftturbiner vil bli relativt fleksib­
le med hensyn til plassering, noe som kan gi tilsvarende
muligheter til å tilpasse anleggene mot andre hensyn.
Offshore energiproduksjon er et spennende konsept,
som kan få stor betydning for norsk energiproduksjon og
eksport, og ikke minst for norsk teknologi­ og næringsut­
vikling. Hvorvidt offshore energiproduksjon lar seg rea­
lisere og kan gi grobunn som en ny norsk offshorenæ­
ring, må sjølsagt tida få vise. Jeg har imidlertid stor tro
på at det er mulig å få til en god sameksistens mel­
lom fiskeri­ og energiproduksjon ved å være bevisst på
utfordringene som ligger i en slik sameksistens allere­
de i starten av prosessen med å utarbeide lovgrunn­
lag.
Tord Lien (FrP) [11:24:31]: Jeg takker for svaret.
Statsråden har tidligere sagt at havvindmøller vil med­
føre et lavere konfliktnivå, fordi ingen ser dem. Dagens
havvindmøller har altså en slik teknologi at de ikke kan
stå på større havdyp. Det kan bli mulig i framtiden, men i
dag kan de ikke stå på større havdyp, de må stå på grun­
ner i havet -- grunner som i stor grad er sammenfallende
med fiskebanker.
Da er mitt spørsmål: Forstår statsråden at når statsrå­
den sier at ingen ser disse havvindmøllene, kan det være
egnet til å provosere en hel yrkesgruppe, en yrkesgrup­
pe som bidrar med verdiskaping i det norske samfunnet
usubsidiert, i størrelsesorden 100 milliarder kr?
Statsråd Åslaug Haga [11:25:22]: La meg bare først
understreke at jeg opplever det slik at jeg har god dialog
med fiskeriinteressene om disse spørsmålene, og jeg er
definitivt opptatt av at fiskernes interesser skal ivaretas i
denne prosessen.
Det er viktig når vi diskuterer havmøller, at vi skil­
ler mellom bunnfaste installasjoner og flytende installa­
sjoner. I et framtidsperspektiv har jeg god tro på at vi skal
kunne anvende flytende havmøller. De vil være langt mer
fleksible enn hva de bunnfaste møllene vil være.
Jeg kan forsikre representanten om at vi skal ivare­
ta fiskeriinteressene på en god måte i dette viktige arbei­
det framover, og vi skal ha tett dialog med dem, slik at
vi får til den sameksistensen som er nødvendig, og som
21. mai -- Ordinær spørretime
3292 2008

vi har lyktes med, vil jeg si, i veldig stor grad innenfor
petroleumsvirksomheten.
Tord Lien (FrP) [11:26:31]: Dialog og involvering av
andre sektorinteresser og andre næringer, sameksistens,
har vel også vært en ambisjon ved seismikkskyting på
Nordland VII og Troms II. Jeg tolker statsråden dit hen at
man har ambisjoner om å legge til rette for et atskillig la­
vere konfliktnivå ved havvindmølleutbygging enn det man
har sett at Regjeringen har fått til i disse områdene uten­
for Vesterålen og Lofoten. Det takker jeg for, og vil gjer­
ne be statsråden bekrefte at det er ambisjonen og et mål
som Regjeringen vil legge stor vekt på i det videre arbeidet
med havvindmøller.
Statsråd Åslaug Haga [11:27:21]: Jeg kan forsikre re­
presentanten om at vi gjør alt som er mulig for å reduse­
re konfliktnivået nå i Nordland VII og Troms II, og vi har
aktiv håndtering av den situasjonen som er eksisterende i
dette området.
Så er jo jeg veldig glad for at Fremskrittspartiet nå
viser en betydelig omsut for fiskernes interesser. Vi har
vel opplevd når det gjelder olje, at det ikke nødvendigvis
er fiskeriinteressene som har stått høyest på Fremskritts­
partiets dagsorden. Fremskrittspartiet ønsker vekst i olje­
utvinninga uten geografiske begrensninger, og de mener
videre -- og det står i deres program -- at økt oljeaktivitet
er forenlig med fiskeriinteressene.
Hvis de spørsmålene som representanten Lien nå stil­
ler omkring fiskeriinteressene og sameksistens, også har
sitt utgangspunkt i Fremskrittspartiets tilnærming til pe­
troleum, er jeg veldig glad for det.
S p ø r s m å l 2
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:28:41]: La meg bare
først bekrefte at mitt spørsmål er i samsvar med partiets
program, akkurat som forrige spørrers spørsmål var det.
Spørsmålet mitt lyder:
«En rekke kull­ og gasskraftprosjekt er lansert i Norge,
blant annet Hammerfest Energis prosjekt på Melkøya,
Skagerak Energi i Grenland, Sargas kullkraftverk på Hus­
nes og Industrikraft Møre i Fræna. Disse kunne bidratt til
en bredere satsing på CO 2 ­fangst og ­lagring, men samt­
lige mangler avklaringer om rammebetingelser og statlig
bidrag på CO 2 ­siden.
Når vil Regjeringen legge frem forutsigbare retnings­
linjer for hvordan Regjeringen håndterer prosjekter utover
Mongstad og Kårstø?»
Statsråd Åslaug Haga [11:29:22]: Gjennom
Soria Moria­erklæringa har Regjeringa satt seg svært am­
bisiøse mål for satsinga på miljøvennlig energi. Ved siden
av satsinga på energieffektivisering og fornybare energi­
kilder er det Regjeringas ambisjon å bidra til at vi finner de
beste løsningene for fangst og lagring av CO 2 . Soria Mo­
ria­erklæringa gir rammene for dette arbeidet. Det heter:
«Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny
teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft
skal basere seg på CO 2 ­fjerning.»
Det er dette som er grunnlaget for den statlige satsinga
på etablering av anlegg for CO 2 ­håndtering i forbindelse
med gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.
Et hovedformål med satsinga på Mongstad og Kårstø
er å fremme teknologiutvikling og redusere kostnader for
fangst og lagring av CO 2 . Utvikling av kostnadseffektiv
teknologi er helt avgjørende for at CO 2 ­fangst og ­lag­
ring skal bli et godt virkemiddel i kampen mot global
oppvarming.
Gjennom dette engasjementet er vi opptatt av å sørge
for utvikling av best mulig teknologi, slik at CO 2 ­fangst og
­lagring kan bli et reelt alternativ, nasjonalt og internasjo­
nalt. Ved å sørge for at vi sikrer oss erfaring og kunnskap
fra de pågående prosjektene, vil satsinga også komme nye
prosjekter til gode.
Videre er rammene for myndighetenes bidrag til pro­
sjekter for forskning, utvikling og demonstrasjon av tek­
nologier for fangst og lagring av CO 2 godt etablert
gjennom CLIMIT­programmet. Avkastningen av Gasstek­
nologifondet på over 80 mill. kr i året skal benyttes til å
støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av CO 2 ­
håndteringsteknologier.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:31:17]: Jeg stod egent­
lig her og ventet på svaret på spørsmålet, for det Regje­
ringen gjør på Kårstø og Mongstad, er velkjent. Det har
Stortinget diskutert skikkelig, i hvert fall når det gjelder
Mongstad. Kårstø har vi aldri fått en skikkelig sak om.
Det er også kjent at Regjeringen selv sier at den har am­
bisiøse mål. Problemet her er at den har fullstendig ufor­
utsigbare og uavklarte virkemidler for andre prosjekt. Når
Skagerak Energi ønsker å bygge et gasskraftverk i Gren­
land, når Industrikraft Møre ønsker å bygge i Midt­Norge,
vet de jo ikke hva det betyr i konkret politikk når statsrå­
den sier at de skal komme med et statlig bidrag. Det er jo
ingen som kan planlegge et prosjekt med løfte om et stat­
lig bidrag når en ikke vet hvor stort dette er, verken i pro­
sent eller i kroner og øre. Det er nettopp det som må av­
klares hvis man skal få aktører som våger å komme fram
med andre prosjekt.
Sier statsråden her at inntil Kårstø og Mongstad er rea­
lisert og evaluert, er det ikke ønskelig med andre gasskraft­
prosjekt? Eller ønsker statsråden at en skal prøve å bygge
gasskraftverk andre steder?
Statsråd Åslaug Haga [11:32:21]: Det er helt nødven­
dig at vi har en realistisk tilnærming til disse problemstil­
lingene. Og hva legger jeg i det? Jo, i det legger jeg at vi
pr. i dag ikke har teknologi som kan kjøpes i en butikk og
anvendes på et hvilket som helst gasskraftverk, kullkraft­
verk eller lignende. Vi er ganske enkelt der i prosessen at
vi er avhengig av teknologiutvikling. Teknologiutvikling
er ikke noe man vedtar seg til. Teknologi må utvikles over
tid. Det er derfor fullskalaanlegget på Kårstø er viktig, det
er derfor ikke minst testsenteret på Mongstad er helt av­
gjørende. Vi må tillate oss å gå trinnvis i denne prosessen.
Faktum er at vi i dag ikke kan gå i butikken og kjøpe CO 2 ­
21. mai -- Ordinær spørretime 3293
2008

håndteringsteknologi. Det kan ikke Regjeringa gjøre, det
kan ikke noen av de selskapene som her har vært nevnt,
gjøre.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:33:24]: Dette er jo som
å høre Fremskrittspartiet i 2005, da Regjeringen vedtok
at det innen 2009 skulle være et fullskala renseanlegg på
Kårstø. Vi påpekte da at den teknologien finnes ikke, og
derfor er det uansvarlig av en regjering å stille krav om at
den teknologien skal på plass.
Så har Regjeringen selv etter hvert sett lyset. En rea­
listisk tilnærming er veldig viktig, men da må Regjerin­
gen gi avklaringer til alle andre aktører som tenker, øn­
sker eller vurderer å bygge gasskraftverk, og si hva slags
krav den har. Skal det være CO 2 ­rensing ved oppstart, slik
som denne statsråden tidligere har sagt -- som i dag be­
kreftes ikke vil være realistisk på lenge ennå -- eller skal
en kunne slippe unna dette kravet fordi en ønsker å prøve
å realisere gasskraftverk?
Sånn som jeg forstår statsråden, sier statsråden her at
det kravet hun selv har satt om rensing ved oppstart, ikke er
mulig å innfri. Det statsråden da i realiteten sier, er at under
denne regjeringens regime vil det ikke være mulig for noen
aktører utover Kårstø og Mongstad å bygge gasskraftverk.
Er det rett forstått?
Statsråd Åslaug Haga [11:34:29]: Det er helt riktig at
Regjeringa og Fremskrittspartiet har helt ulik tilnærming
til dette spørsmålet. Regjeringa har hatt og har sterke am­
bisjoner på dette området. Vi skal på sikt drive fram den
teknologien som gjør det mulig å rense både gasskraft og
kullkraft. Så er Regjeringas politikk tindrende klar. Vi har
sagt at nye konsesjoner bare kan gis i de tilfeller hvor man
kan ha CO 2 ­håndtering. Så er det ett gasskraftverk som
har alle tillatelser, og det er Skogn. De hadde tillatelsene
før denne regjeringa tiltrådte. Hvis de får lønnsomhet i sitt
prosjekt -- vel, så kan de bare sette i gang.
Men nå er det viktig at vi bruker all vår energi på å sikre
at vi får fram teknologiutvikling som vil være relevant for
det som kan bli en rekke prosjekter langs kysten.
S p ø r s m å l 3
Øyvind Korsberg (FrP) [11:35:42]: Jeg vil stille
følgende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Viser til oppslag i Troms Folkeblad 15. mai 2008, der
det fremkommer at en eier av et turistanlegg ikke får byg­
getillatelse for et servicebygg pga. at reindriftsnæringen
påstår at bygget er i et kalvings­ og beiteområde.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke den private eien­
domsretten slik at næringsutvikling også kan skje i dis­
triktene, og mener statsråden at samiske interesser bør gå
foran lokale behov?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:27]:
Dette spørsmålet gjeld ansvarsområdet til fleire ministrar.
Svaret vert gjeve i samråd med Landbruks­ og matdeparte­
mentet og Miljøverndepartementet. Eg kjenner ikkje ved­
taka i denne konkrete saka. Eg uttaler meg difor generelt
om byggjesaker.
I ei byggjesak er det mange omsyn som skal takast.
Omsynet til grunneigaren veg tungt. Det er hans ynske som
utløyser byggjesaka, og kommunen må ha ein klar heimel
for å seia nei til prosjektet. Når eit byggjeprosjekt skal vur­
derast, gjeld òg ei rekkje andre krav som samfunnet elles
stiller. At grunneigaren i utgangspunktet kan styra over
eigen eigedom, går ikkje så langt at andre omsyn, f.eks.
omsynet til tryggleik og miljø, kan setjast til sides. Omsy­
net til reindrift er eit anna eksempel. Å sikra livsgrunnlaget
for den samiske kulturen er eit viktig føremål. For bygg­
jesaker følgjer det av plan­ og bygningslova at kommunen
ikkje kan gje igangsetjingsløyve før aktuelle styresmak­
ter har gjeve samtykke, når det følgjer av lov at samtykke
eller løyve er naudsynt. Dette er for at det ikkje skal vera
tvil om at tiltaket er avklart, og at alle omsyn er tekne.
Bruken av eigedom vert ofte styrt gjennom kommunale
arealplanar. Plan­ og bygningslova gjev grunnlag for ved­
tak om utbygging og om bruk og vern av ressursar. Denne
lova er sentral når det gjeld arealforvaltninga innan reinbei­
teområda. Områdestyra for reindrifta kan fremja motsegn
til arealdelen i kommuneplanen og til reguleringsplanar, og
kan klaga på dispensasjonsvedtak som gjev negative kon­
sekvensar når det gjeld utøving av reindrifta i dei samis­
ke reinbeiteområda. Plandelen i forslag til ny plan­ og byg­
ningslov framhevar at omsynet til samiske interesser skal
varetakast på same måten som andre viktige nasjonale og re­
gionale omsyn i planlegginga -- jamfør § 3­1c i lovforslaget,
som seier at planar etter lova skal «sikre naturgrunnlaget
for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv».
Lat meg understreka at i byggjesaker og andre saker
som gjeld bruk av privat grunn, vil det vera eit spørsmål
om balanse mellom grunneigaren sine ynske og omsynet
til omgjevnadene og samfunnet. I nokre tilfelle må omsy­
net til å ta vare på den samiske kulturen gå føre omsynet
til den einskilde grunneigaren. Det er viktig at dette ikkje
skjer i større grad enn naudsynt. Retten til å klaga over
vedtak skal sikra ei forsvarleg handsaming av ei sak.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:39:21]: Jeg takker stats­
råden for et generelt svar på et konkret spørsmål. Det skuf­
fer meg at statsråden ikke ønsker å gå mer konkret inn i
denne saken, i og med at den har vært behandlet i ulike
organ. Vedtakene og problemstillingene bør egentlig være
veldig lette å oppfatte.
Så blir det generelle ord rundt dette, som at samiske inter­
esser skal ivaretas. Hadde man stilt spørsmålet på en annen
måte, hadde vel svaret vært at lokale interesser skal ivaretas.
Det kommer altså veldig lite konkret ut av det svaret statsrå­
den kommer med på en konkret problemstilling, for det er et
faktum at det er en interessekonflikt mellom samiske og lo­
kale interesser. Denne reineieren tar opp muligheten for er­
statning dersom det blir bygging. Mener statsråden da -- for
å snu problemstillingen -- at en eier av eiendom også kan få
erstatning, på samme måte som samene krever erstatning?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:40:30]: Lat
meg fyrst seia at eg er ein smule overraska over at re­
21. mai -- Ordinær spørretime
3294 2008

presentanten Korsberg, med så lang fartstid som han har
i Stortinget, ventar at statsråden skal gå direkte inn i ei
sak som er omtalt i Troms Folkeblad, og koma med råd,
synspunkt og til og med konklusjonar. Som eg har vist til:
Dette er kompliserte saker, når ein på den eine sida skal va­
reta grunneigarinteresser og ­initiativ, etter lova, mens ein
samstundes i konkrete tilfelle, etter same lovverket, skal
vareta andre omsyn.
Om det her kan vera spørsmål om erstatning eller ikkje,
er eit spørsmål som ikkje ligg til meg. Det er eit spørsmål
eg ikkje kan svara på.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:41:36]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Jeg må si jeg er skuffet over svaret fra statsråden, som
har lang fartstid både her i huset og som statsråd. Jeg
hadde faktisk forventet et mer konkret svar. Som jeg har
oppfattet Stortingets reglement, er det lov å stille konkre­
te spørsmål om konkrete saker, og ikke bare på et generelt
grunnlag.
Problemstillingen som sådan er ikke ny. Jeg har tatt
opp denne typen spørsmål tidligere, og jeg konstaterer at
denne regjeringen bare viderefører det som har vært en
etablert politikk, nemlig i realiteten at samiske interesser
går foran lokale interesser. Det får man da bare registrere.
Mange samer hevder at dette skjer innenfor deres om­
råde. For å stille et konkret spørsmål, som jeg håper jeg får
svar på: Mener statsråden at det nå er behov for en plikt
til dokumentasjon fra samene som nærmest kan bevise at
dette skjer innenfor deres kjerneområde?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:42:43]: Eg
trur representanten Korsberg og eg skal vera samde om éi
sak, og det er at dei konkrete problemstillingane som denne
saka reiser, er vanskelege og innvikla og krev sakshand­
saming frå organ til organ etter dei reglane som føreligg
for det.
Så skal eg gje representanten Korsberg rett på eitt
punkt, nemleg at dagens regjering er oppteken av å vareta
dei internasjonale forpliktingane overfor samefolket som
Noreg har teke på seg, så vel FN­konvensjonen om sivile
og politiske rettar av 1966 som ILO­konvensjon nr. 169 av
1989 om urfolk. Men så vil eg gjerne på nytt understreka
at det ikkje vil seia at samane sine interesser alltid skal gå
føre andre interesser. Det blir ei avveging i kvar konkret
sak.
S p ø r s m å l 4
Frå representanten Per Roar Bredvold til forsvarsminis­
teren:
«Det hevdes fra enkelte i Forsvaret at det finnes en
«hysj­kultur». Flere tillitsvalgte opplever at folk ikke tør
uttale seg av frykt for represalier. Man er også redd for at
den militære karrieren kan bli ødelagt hvis man sier ifra.
Deler statsråden denne oppfatningen, og hva vil hun i så
fall bidra med for at vi kan få et forsvar hvor åpenhet blir
respektert uten at det får negative følger for den enkelte?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 5
Arne Sortevik (FrP) [11:44:04]: «Nytt ferjeopplegg
for Austevoll kommune etter åpning av Austevollsbrua har
vært tema for spørsmål før, men må dessverre bli det igjen.
Utlysing av anbud på ferjestrekningen mellom Krokeide
og Hufthamar er i samsvar med stortingsproposisjon om
Austevollsbrua. De gamle forutsetningene som brukes for
fremtidig ferjesamband, tar bl.a. ikke hensyn til sterk tra­
fikkvekst i mange år som viser stort behov for ferjekapa­
sitet. To ferjer og lavere fart vil gi bedre løsning enn én
stor ny ferje.
Hvordan hjelper statsråden Austevoll?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:44:47]: I St.prp.
nr. 30 for 2004­2005, om utbygging og finansiering av
rv. 546 Austevollsbrua, er det føresett alternativ bruk av
innspara ferjetilskot frå riksvegferjedrifta og bompengar.
Alternativ bruk av innspara ferjetilskot er føresett for 15
år gjennom ein reduksjon frå to til éi ferje i samban­
det Krokeide--Hufthamar. Ved handsaming av saka gjorde
Austevoll kommune vedtak om å godta redusert ferjefre­
kvens for å få på plass Austevollsbrua.
Ferjestrekninga Hufthamar--Austevollshella vart lagt
ned då Austevollsbrua opna i november 2007. Å erstat­
te to ferjer med éi større ferje var ein viktig føresetnad
for å få på plass finansiering av Austevollsbrua. For å ta
unna framtidig trafikkvekst vart det difor i stortingsmel­
dinga lagt inn éi stor ferje i sambandet, slik at kapasite­
ten pr. time vart tilnærma lik kapasiteten med to mindre
ferjer. Eit framlegg om å erstatte éi ferje med to mindre
vil difor bryte med grunnlaget for heile ordninga knytt til
alternativ bruk av ferjetilskot.
Sambandet er i dag trafikkert av ferja MF «Stord».
Ferja har ein kapasitet på 107 bilar. Vegdirektoratet opp­
lyser at dersom me samanliknar 1. kvartal i 2008 med
1. kvartal i 2007, ser me ein trafikkvekst på 3 pst. Dette er
ein vekst som ligg innanfor det ein kan vente. Vidare opp­
lyser Vegdirektoratet at pr. 1. kvartal i år har det stått att 15
køyrety. Årsaka til det er frakt med farleg last, ikkje kapasi­
teten på ferja i sambandet. Trafikkavviklinga i sambandet
er etter Vegdirektoratet si vurdering tilfredsstillande.
I samband med konkurranseutsetjinga har Samferdsle­
departementet valt ein kortare driftsperiode for samban­
det Krokeide--Hufthamar. Driftsperioden er sett til seks år,
med oppstart frå 1. januar 2011. Redusert anbodsperio­
de er meint å redusere uvissa knytt til framtidig trafikk­
utvikling. Anbodskriteria set ikkje krav til høgare fart i
sambandet enn det som er normalt i riksvegferjedrifta.
Eg er kjend med at det er stor lokal merksemd om sam­
bandet og ny anbodsutlysing. Samferdsledepartementet vil
difor om kort tid ha eit møte med Austevoll kommune om
saka.
Arne Sortevik (FrP) [11:47:05]: Takk for svaret.
Det er bra at det blir møte. Det er enda bedre hvis det
21. mai -- Ordinær spørretime 3295
2008

blir bedre fergekapasitet. Tallene som statsråden refererte,
er nok riktige. Men det som er viktige tall å bruke i denne
sammenheng er jo trafikkprognosen som ligger i St.prp.
nr. 30 for 2004­2005, som vi behandlet i 2004. Trafikk­
tallet i 2007 er da 13 pst. over det som stortingspropo­
sisjonen la til grunn. Det er ingen tvil om forutsetninge­
ne som ligger i tidligere vedtak. Det er heller ingen tvil
om at verden ser annerledes ut i dag, ikke minst at tra­
fikken ser annerledes ut i dag. Det er først og fremst det
Austevoll kommune og Hordaland fylkeskommune veldig
tydelig har bedt departement og sentrale styresmakter ta
hensyn til.
Statsråden åpnet Austevollsbrua. Hun nevnte jobbin­
gen med fergeforbindelsen og sa hun jobbet under høy­
trykk og påtrykk. Kan den jobbingen gi en bedre ferge­
forbindelse enn det som nå forespeiles?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:48:09]: Det var ein
flott dag på Austevoll då ein opna Austevollsbrua. Det er
ei av dei fine opplevingane ein samferdsleminister får lov
til å ta del i.
Når det gjeld ferja, er det heilt rett som eg òg sa, at det
jobbar eg med, og det er ein lekk i det at me då har eit
møte med kommunen i nær framtid.
Det som er viktig, er om det er ein stor prosent att­
ståande bilar på ferjesambandet. Det har ein pr. dags dato
ikkje. Me veit at det blant andre samband langs kysten
finst samband som har atskilleg større attsetjing enn ein
har i Austevoll. Då vert det nødvendig for meg, som skal
ha ansvar for heile landet, òg å sjå på kva samband som
er i samsvar med det som er lagt inn i tidlegare føreset­
nad, kva som er i samsvar med NTP­standard, og kva som
ikkje er det. Difor må denne strekninga sjølvsagt òg sjåast
i samanheng med andre strekningar.
Arne Sortevik (FrP) [11:49:14]: Igjen takk for svaret.
Det skjønner jeg utmerket godt. Vi må likevel sørge
for at det som var en stor landevinning, nemlig å få bedre
internforbindelse i øykommunen Austevoll, ikke resulte­
rer i at vi får forverret fergeforbindelsen -- som eneste for­
bindelse -- til Bergen. Der er ingen omkjøringsmulighet i
det hele tatt, og trafikkveksten er langt over det som var
forutsetningen i stortingsproposisjonen.
Så er det viktig å legge til at det dreier seg ikke bare
om antall personbilenheter på fergen. Det dreier seg også
om åpningstiden, altså når fergen går, og hvor mange gan­
ger fergen går. Hvis vi ser på trafikkmengden i forhold
til NTP­standard slik jeg har oppfattet dette, vil den løs­
ningen som er valgt, ligge betydelig lavere for dette sam­
funnet i tiden fremover enn det som vil gjelde for andre
samband med tilsvarende kapasitet. Det har også med be­
redskap å gjøre hvis man velger én ferge og ikke to. Er
én ferge satt ut av spill, lammer man hele øysamfun­
net.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:50:22]: Det er
sjølvsagt viktig at ein skal ha eit føreseieleg og godt
samband.
Når me ser på kapasiteten no opp mot det som var før
ein gjekk over til éi ferje, er det altså slik at det i 2006
var 3 100 attståande køyrety, eller 1,2 pst. av samla tra­
fikk. Tilsvarande tal for 2007 var 1 814, eller 0,6 pst. Frå
veke 47 i 2007 har sambandet vore trafikkert med éi ferje.
Bortsett frå to tysdagar då ein har hatt transport av farleg
gods, har det ikkje vore attsetjing. Grunnen til attståande
bilar desse dagane var altså transport av farleg gods. Det
var 31 attståande bilar i desember 2007, mot tilsvarande
65 i desember 2006.
Som statsråd er eg nøydd til å forhalde meg til den
typen tal. Eg er nøydd til å forhalde meg til verkelegheita
og sjå på korleis ho er her kontra andre samband. Slik eg
vurderer røyndomen pr. i dag, er dette ikkje eit problem.
Om det vert det i framtida, vil eg vurdere det. Det er difor
me har sett anbodsperioden til seks år og ikkje åtte år, som
er det vanlege.
S p ø r s m å l 6
Thore A. Nistad (FrP) [11:51:40]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Ifølge Oppland Arbeiderblad har Arbeidstilsynet for
Indre Østland vurdert å stenge rv. 33 Gjøvik--Minnesund
pga. fare for yrkessjåførene. Veien er i ferd med å synke på
ytre side mot Mjøsa, og dette fører til at tungtransporten
i sterk grad blir dratt mot autovernet/skråningen. På sikt
vil deler av veien rase ut.
Statsråden er sikkert allerede kjent med saken, men hva
slags tiltak vil statsråden sette i verk?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:52:11]: Det er
rett at Arbeidstilsynet uformelt har stilt Statens vegvesen
spørsmål om tryggleiken for tunge køyrety på rv. 33 mel­
lom Minnesund og Gjøvik, og spesielt på strekninga gjen­
nom Byrudberga i Eidsvoll kommune. Grunnen til dette
er setningar i vegbana og smal køyrebane, som gjer det
vanskeleg å køyre der, spesielt for tunge køyrety.
Statens vegvesen har svart Arbeidstilsynet at dei er klar
over desse forholda, men at dei ikkje vurderer det som
naudsynt å stengje vegen for tunge køyrety. Dei vil likevel
gjennomføre strakstiltak for å betre forholda, ved å inn­
føre mellombels redusert fartsgrense og utbetre dei verste
setningsskadane med asfaltmassar.
Ei nyleg gjennomførd synfaring med ingeniørgeolog
viser at det er rørsle i vegfundamentet forbi Byrudber­
ga, slik at det må gjennomførast eit større forsterkingsar­
beid på denne strekninga i løpet av få år. Statens vegve­
sen vil difor no setje i gang eit planarbeid med sikte på å
få innpassa eit forsterkingsprosjekt for rv. 33 i handlings­
programmet for 2010--2013. Dette vil sjølvsagt avhenge
av at òg fylket prioriterer vegen i samband med Nasjonal
transportplan 2010--2019.
Thore A. Nistad (FrP) [11:53:28]: Jeg er veldig godt
fornøyd med at statsråden har grepet tak i det. Nå sier hun
at det er fra 2010. Fortsatt er jeg fornøyd med det, selv
om det ligger lite grann fram i tid.
Oppland har jo vært av de verste fylkene når det gjel­
21. mai -- Ordinær spørretime
3296 2008

der ulykkesstatistikken -- det var på topp i fjor -- og dess­
verre er statistikken for i år også ille. Her er veien eksep­
sjonelt dårlig. Kan statsråden framskynde dette? Og hvor
stort vil eventuelt dette forsterkningsprosjektet være? Vil
det være slik at to trailere på en lett måte kan møtes i dette
området?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:54:16]: Eg har
ikkje den fulle oversikta her no over kvar i Oppland ein
har hatt dødsulukker i år, men viss me ser på erfaringane
frå tidlegare, både i Oppland og i andre fylke, er det ikkje
på dei smale og svingete vegane dødsulukkene skjer. Dei
skjer oftast på dei gode vegane. For det er farten som dess­
verre oftast drep, og farten vert høgare dess betre vegen
vert. Det er eit paradoks som me dessverre ser. Og det er
kanskje éin grunn til at ein del vestlandsfylke ligg lågt på
ulukkesstatistikken, for vegane er så dårlege og smale at
ein ikkje kan køyre fortare.
Når det gjeld utforminga av vegen, sa eg i hovudsva­
ret mitt at ein skal no i gang med eit planleggingsarbeid.
Difor har eg ikkje svar på det spørsmålet no. Det må ar­
beidet som Statens vegvesen skal utføre, gi svar på. Men
me vil gi rom for at Statens vegvesen skal kunne setje i
gang eit slikt planarbeid.
Thore A. Nistad (FrP) [11:55:18]: Jeg er veldig for­
nøyd med statsråden -- for en gangs skyld, holdt jeg på å
si. -- Ja, jeg synes det er positivt at statsråden ville ta tak
i det -- jeg synes det.
Samtidig som rv. 33 raser ut, har jo også fundamen­
tet for Gjøvikbanen rast ut. Gjøvikbanen var da stengt en
stund. Så det er helt klart at fundamentet for både jernbane
og vei er dårlig i Oppland.
Samtidig er det ikke farten som skaper ulykkene i Opp­
land. Ser vi på E16, er jo den så smal at to trailere ikke
kan møtes. Der er det enormt med ulykker, og det fort­
setter også inn i dette året, dessverre. Så jeg lurer på om
statsråden vil revurdere lite grann den oppfatningen at det
ikke er farten som gjør det i Oppland -- men det kan være
at det er slik i andre fylker.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:15]: Det er heilt
klart fleire årsakssamanhengar når ulukker skjer. Det er
viktig å presisere det.
Når det gjeld E16, reiser jo samferdsleministeren dann
og vann langs den vegen. Det er ikkje lenge sia eg køyrde
heim langs E16, og eg må nok seie at eg vert litt uroa over
trafikkulturen. Som statsråd -- og elles òg -- prøver eg å
halde fartsgrensene. Det var det ikkje mange andre som
gjorde den fredagsettermiddagen. Der eg køyrde i 80 og
litt over, køyrde veldig mange i langt over 100, etter det
eg kunne bedømme. Så farten greier ein å få opp òg på
E16, sjølv om vegen er i ein tilstand som gjer at ein ikkje
burde køyre i den farten.
Det er vel kombinasjonen av ein veg som ikkje er eigna
til den farten, og at mange likevel hastar for å kome raskt
fram, som gjer at vegen er ulukkesutsett. Det er klart at
den vegen er ein av dei som me no vurderer i Nasjonal
transportplan­samanheng, for utbetring.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdighandsama.
-- Møtet er heva.
Møtet slutt kl. 11.58.
21. mai -- Ordinær spørretime 3297
2008