Møte tysdag den 20. mai 2008 kl. 10
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n (nr. 80):
1. Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Morten
Høglund og Per Ove Width om aktiv inntreden i
NATOs rakettforsvarssystem
(Innst. S. nr. 237 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:61
(2007­2008))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikker­
het og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske
forsamling for 2007
(Innst. S. nr. 204 (2007­2008), jf. Dokument nr. 13
(2007­2008))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentaris­
ke forsamling for 2007
(Innst. S. nr. 186 (2007­2008), jf. Dokument nr. 14
(2007­2008))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske
union (IPU) for 2007
(Innst. S. nr. 205 (2007­2008), jf. Dokument nr. 17
(2007­2008))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske for­
samling for 2007
(Innst. S. nr. 206 (2007­2008), jf. Dokument nr. 18
(2007­2008))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for 2007
(Innst. S. nr. 203 (2007­2008), jf. Dokument nr. 19
(2007­2008))
8. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomi­
teene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for
2007
(Innst. S. nr. 207 (2007­2008), jf. Dokument nr. 20
(2007­2008))
9. Interpellasjon fra representanten Morten Høglund til
utenriksministeren:
«FNs menneskerettighetskommisjon ble opprettet
10. desember 1946 med sikte på å fremme og beskyt­
te universelle menneskerettigheter. Kommisjonen ble
fra første stund et organ hvor noen av verdens verste
regimer kunne blokkere forsøk på å få satt søkelyset
på overgrep i eget land, og samtidig kritisere andre.
Norge støttet opprettelsen av FNs menneskerettighets­
råd 15. mars 2006, og vår tidligere FN­ambassadør ga
sågar uttrykk for at det nye rådet innebar en styrking
av menneskerettighetene. Under årets sesjon 3. mars
lanserte utenriksministeren Norges kandidatur for pe­
rioden 2009--2012 og ga samtidig uttrykk for at et
godt legalt rammeverk allerede var på plass. Det nye
rådet skiller seg imidlertid ikke mye fra sin forgjenger,
og land som Kina, Saudi­Arabia og Cuba har allerede
effektivt bidratt til å trenere dets formål.
Hvordan vil utenriksministeren bidra til å styrke
FNs menneskerettighetsmaskineri?»
10. Innstilling fra næringskomiteen om gjennomføring av
råfiskloven og fiskeeksportloven i 2005 og 2006
(Innst. S. nr. 197 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 13
(2007­2008))
11. Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk
Nørve på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
28. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det inn­
føres en adgang til å bruke skjønn ved vedtaket om
inndragningens omfang ved fangst i strid med min­
stemålsbestemmelsene, slik at full inndragning ikke
benyttes der dette etter forholdene fremstår som uri­
melig.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk
Nørve på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
28. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens regler vedrørende fangstdagbok med sikte
på forenklinger.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 28. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen stanse nedbyggingen
av Kystvakta.»
14. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om til­
tak for å sikre fjerning av kvikksølv i ubåt U­864 ved
Fedje i Hordaland
(Innst. S. nr. 230 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:97
(2007­2008))
15. Referat
Presidenten: Det ligg føre ei rekkje permisjonssøkna­
der:
-- frå representantane Erling Sande og Sigvald Oppebøen
Hansen om permisjon i tida frå og med 20. mai til
og med 22. mai -- begge for å delta som valobser­
vatørar for OSSEs parlamentariske forsamling ved
valet i Georgia
-- frå Arbeidarpartiets stortingsgruppe om sjukepermi­
sjon for representanten Rolf Terje Klungland frå og
med 20. mai og inntil vidare
-- frå Framstegspartiets stortingsgruppe om sjukepermi­
sjon for representanten Vigdis Giltun frå og med
20. mai og inntil vidare
-- frå representanten Torbjørn Andersen om velferdsper­
misjon frå og med 20. mai og inntil vidare
-- frå representanten Vidar Bjørnstad om velferdspermi­
sjon frå og med 20. mai og inntil vidare
Presidenten foreslår at desse søknadene blir handsama
straks og innvilga -- og ser det som vedteke.
20. mai -- Permisjonar 3249
2008

Frå første vararepresentant for Telemark fylke Lise Wiik
ligg det føre søknad om å bli friteken for å møte i Stor­
tinget under representanten Sigvald Oppebøen Hansens
permisjon, på grunn av utanlandsopphald.
Presidenten foreslår at denne søknaden blir handsama
straks og innvilga -- og ser det som vedteke.
Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke:
1. Følgjande vararepresentantar blir innkalla for å møte i
permisjonstida:
For Aust­Agder fylke: Ingrid Skårmo
For Vest­Agder fylke: Tom Rune Thorvaldsen
For Akershus fylke: Anita Orlund
For Sogn og Fjordane fylke: Knut Magnus Olsen
For Telemark fylke: Sindre Fossum Beyer
For Østfold fylke: Per Egil Evensen
2. Anita Orlund blir innvald i Lagtinget for den tida ho
møter for representanten Vidar Bjørnstad.
Presidenten: Ingrid Skårmo, Tom Rune Thorvaldsen,
Anita Orlund, Knut Magnus Olsen, Sindre Fossum Beyer
og Per Egil Evensen er til stades og vil ta sete.
Val av setjepresidentar
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt to
setjepresidentar for Stortingets møte i dag og resten av
denne veka -- og ser det som vedteke.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne og Anders
Anundsen. -- Andre forslag ligg ikkje føre, og Solveig
Horne og Anders Anundsen er samrøystes valde som
setjepresidentar for Stortingets møte denne veka.
U t a n r i k s m i n i s t e r J o n a s G a h r S t ø r e la
fram 5 kgl. proposisjonar (sjå under Referat).
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
setje fram eit representantforslag.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:04:29]: På vegne av
stortingsrepresentantene Jan­Henrik Fredriksen, Per Egil
Evensen og meg selv har jeg gleden av å fremme et for­
slag om etablering av nasjonalt kompetanse­ og behand­
lingssenter for barn med hjerneskade.
Presidenten: Forslaget vil bli handsama etter regle­
mentet.
S a k n r . 1 [10:04:53]
Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:23]: Det
er utenrikspolitikkens oppgave å ivareta norske interes­
ser og fremme verdier som er viktige for oss. Dette skal
vi greie i en tid med økende globalisering, der mange
rammebetingelser ligger fast, men der også mange er i
dyptgående endring.
Utenriks­ og sikkerhetspolitikken må finne en avstemt
balanse mellom kontinuitet og fornyelse om vi skal klare
å gjøre Norge gjeldende, ta ansvar, og dermed trygge våre
interesser.
Om vi ønsker at andre skal være relevante for oss, så
må vi evne å være relevante for dem.
Vår engasjementspolitikk bygger på en erkjennelse av
at norsk sikkerhet og norske interesser må ivaretas gjen­
nom et tydelig fokus på våre nærområder -- og på erkjen­
nelsen av at relevans i dagens verden også handler om
engasjement utenfor nærområdene.
Vår tids største utfordringer kan ikke isoleres geogra­
fisk. De er grenseoverskridende. Klima, kamp mot fat­
tigdom, bekjempelse av internasjonal terror, spredning av
smittsomme sykdommer, utfordringer knyttet til migra­
sjon, arbeidet for fred, nedrustning og forebygging av kon­
flikter -- alt dette politiske arbeidet utspilles på flere arena­
er, og mange av dem ligger geografisk langt utenfor våre
nærområder.
Norge er en overskuddsnasjon, politisk og økonomisk.
Vi har kapasitet og krefter til å ta vår del av ansvaret for
en tryggere verden. Slik vil vi gjerne kjennes igjen, sær­
lig når omverdenen opplever Norge som privilegert, med
store inntekter, stor formue og fred og stabilitet.
Derfor skal norsk engasjementspolitikk tjene norske in­
teresser også på den måten at vi tar medansvar og byg­
ger interessefellesskap med sentrale aktører, med partne­
re som vi også trenger for å fremme det som er viktig for
Norge.
Sentrale oppgaver for oss våren 2008 gir et tidsbilde
på denne tilnærmingen:
I april samlet vi Den internasjonale kontaktgruppen for
Somalia i Oslo -- en gruppe Norge har ledet sammen med
USA, og som FN nå overtar ansvaret for. I starten av mai
ledet vi giverlandsgruppen til palestinerne, AHLC, til mi­
nistermøte i London, som i tillegg ble den første store sam­
lingen på politisk nivå om situasjonen i Midtøsten siden
møtet i Annapolis i fjor høst. I den første uken av mai var vi
vertskap for giverlandskonferansen for Sudan her i Oslo.
For en uke siden hadde forhandlere for den filippinske re­
gjering og den såkalte National Democratic Front of the
Philippines uformelle, fortrolige fredssamtaler her i Oslo,
hvor vi var vertskap og tilrettelegger, etter anmodning fra
partene.
Gjennom fire regjeringer har Norge bidratt som tilret­
telegger av politiske fredssamtaler på Sri Lanka. Det har
vært oppturer og nedturer, og partene må bære ansvar
for begge deler. Nå peker mye nedover. Norge er fortsatt
rede til å bidra om det kan føre til veien mot fred.
Norge førte an i arbeidet for en sterkere internasjo­
nal koordinering av innsatsen i Afghanistan, og dette fikk
gjennomslag. Vi deltar nå i kjernegruppen for forberedel­
sene til Afghanistan­konferansen i Paris 12. juni i år.
Norge viser lederskap i sentrale deler av det globa­
le klimaarbeidet, som i skogsatsingen og i arbeidet for å
fremme fangst­ og lagringsteknologi.
Med statsministeren i spissen har Norge skapt en al­
lianse for å levere på to av de sentrale tusenårsmålene:
kampen mot barnedødelighet og mødredødelighet. Denne
20. mai -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
3250 2008

uken startet innspurten i Dublin i forhandlingene om en
internasjonal konvensjon mot klaseammunisjon, som har
uakseptable humanitære konsekvenser -- en prosess som
startet i Oslo i februar i fjor.
Jeg kunne nevnt flere eksempler på norsk engasjement
og nærvær i internasjonale sammenhenger, men viktigere
her i dag er spørsmålet: Hvorfor er dette av betydning for
Norge?
For det første fordi fattigdom, klima­ og miljøødeleg­
gelser, migrasjon, konflikt og ustabilitet truer internasjo­
nal fred og sikkerhet og derfor også norsk sikkerhet. Det er
derfor i vår interesse å bidra der vi kan, ikke minst når vår
innsats etterspørres, og når vår innsats på visse områder
kan gjøre en forskjell.
For det andre fordi vårt engasjement gir oss en stemme
det lyttes til, utover de områder og konflikter jeg nevnte.
Norsk utenrikspolitikk kjennetegnes ved å være engasjert.
Vårt aktive engasjement gir derfor tilgang til sentrale inter­
nasjonale beslutningstakere og ­arenaer som er viktige for
Norge også i andre sammenhenger. Dette er en tilgang vi
alltid har behov for. Og som et land utenfor EU, den kan­
skje viktigste regionale beslutningsarena verden har sett,
kan det være krevende for Norge å få tilgang i en del sam­
menhenger. I vår verden er ikke et land relevant bare ut
fra hvem det er og hvor det ligger. Det er også avgjørende
hva landet gjør, og hvilke løft det er rede til å ta.
Og så en tredje dimensjon: Engasjementspolitikk er
verdipolitikk. Politikk som ikke forankres i verdier, er vil­
kårlig og ustabil og derfor verken bærekraftig eller effektiv.
Norges engasjementspolitikk har sitt ankerfeste i verdier
som solidaritet, menneskerettigheter, fred og en interna­
sjonal rettsorden som beskytter de svake og legger bånd
på de sterke.
I norsk debatt mener noen at vi må legge mer vekt på
norske interesser og mindre vekt på et bredere engasje­
ment. Jeg mener at det er et falskt dilemma, for vi tar dår­
ligere vare på norske interesser om vi ikke viser evne og
vilje til engasjement. En snever forståelse av norske inter­
esser er også dårlig interessepolitikk. Moderne realpolitikk
handler om evnen til å favne bredden av det nye globale
interessefellesskapet vi er en del av.
La meg ta to eksempler for å illustrere dette og hvordan
utvikling såkalt langt borte er nært Norge.
Først til utviklingen i Midtøsten. På en rekke ulike om­
råder vil den politiske, sosiale og økonomiske utviklingen
i Midtøsten berøre Norge direkte. Så godt som alle land i
verden berøres av konfliktene i dette området. De påvirker
verdensøkonomien og det bredere politiske klimaet inter­
nasjonalt. Men det er også flere sammenhenger. Midtøs­
tens framtid vil ha direkte betydning for Norges strate­
giske posisjon. Vedvarende høy usikkerhet mellom Israel
og palestinerne, uroligheter i Golfområdet, Irans øken­
de innflytelse og en eventuell spredning av konflikten i
Irak vil kunne øke den globale konkurranse om knappe
energiressurser, forsterke behovet for å utvinne ressurser i
nordområdene og derfor påvirke Norge i betydelig grad.
Tilsvarende går det i dag en lang linje mellom spennin­
gene i mange samfunn, også i det norske, med hensyn til
religioner og kulturer og religiøse og politiske grunnfor­
hold i Midtøsten. Karikaturstriden i 2006 er ett utslag av
disse spenningene. Følelsen av ekskludering og rekrutte­
ringen av unge europeiske muslimer til radikale politiske
grupperinger etter 11. september 2001 er et annet utslag.
Norge har stått seg godt på ikke å politisere produksjon
og salg av våre olje­ og gassressurser. Men vi må sikre at
vi har den best mulige forståelsen av den politiske og stra­
tegiske utviklingen i de sentra der viktige politiske beslut­
ninger tas om verdens energipolitikk -- fordi viktige deler
av norsk næringsliv med sin erfaring nå engasjerer seg i
disse landene, fordi handling så det monner på klimaom­
rådet må inkludere de store olje­ og gasstatene, og fordi
det er i Norges interesse å ha nærvær de stedene der en­
ergibeslutningene formes. Derfor har vi styrket vår uten­
rikspolitiske kontakt med sentrale oljeproduserende land
i Golfen. Derfor opprettet vi en norsk ambassade i Alge­
rie, som sammen med Russland og Norge i dag er Europas
gassleverandører. Vi er til stede i Aserbajdsjan, og vi vur­
derer nå å sikre oss en ny tilstedeværelse i Sentral­Asia.
Dette er med andre ord regioner og land som er sentrale
for våre kjerneinteresser.
For det andre Afghanistan: Afghanistan illustrerer hvor
nært Norge i dag er flettet sammen med andre land, og
hvordan hendelser langt borte påvirker oss her hjemme.
ISAF­styrken i Afghanistan har sitt mandat fra gjentat­
te vedtak av et enstemmig sikkerhetsråd i FN. ISAF er
NATOs viktigste engasjement, og NATO er vårt sikker­
hetspolitiske ankerfeste.
Vårt ISAF­engasjement har innvirkning på Norge, både
direkte ved operasjonens betydning for å stabilisere Af­
ghanistan og ved at vi bidrar til at afghanerne får kontroll
over eget land. Operasjonen skal også hindre at internasjo­
nal terrorisme på ny får et arnested, og den skal støtte be­
kjempelsen av den stadig voksende opiumsproduksjonen.
For få år siden ville få sett noen sammenheng mellom
utviklingen på landsbygda i Afghanistan, fjellområder i
Pakistan og det norske samfunnet. Men i dag står alt dette
i sentrum også for vårt eget lands og for de transatlantiske
lands sikkerhetsutfordringer.
La oss så vende blikket en annen retning -- mot nord,
et hovedområde for norsk engasjement.
Norge har en åpen økonomi, lang kystlinje og store hav­
områder og er avhengig av en robust, FN­basert internasjo­
nal rettsorden. Med voksende interesse for de nordligste
havområdene øker denne betydningen for oss. Å bidra til å
støtte opp om og utvikle det internasjonale rettssamfunnet
er derfor en norsk kjerneinteresse.
De 22 tiltakspunktene i Regjeringens nordområdestra­
tegi dekker et bredt felt, til havs og på land, og i forhold
til andre land. Gjennomføringen av strategien vil bli om­
talt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, og
vi vil legge fram en samlet oversikt våren 2009. Den hel­
hetlige forvaltningsplanen for Barentshavet--Lofoten leg­
ger de miljømessige rammebetingelsene for en bærekraftig
utnyttelse av havområdene i nord.
Den viktigste ytre forandringen siden Regjeringen
første gang la fram hovedlinjene i nordområdepolitikken,
er den raske nedsmeltingen av polisen som vi nå obser­
verer. De siste forskningsresultatene indikerer en raskere
20. mai -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 3251
2008

nedsmelting enn det som går fram av Klimapanelets fjer­
de hovedrapport. Vi må arbeide for å bremse denne ut­
viklingen, og klimaarbeidet må derfor ha første prioritet.
Dette gjør det enda viktigere å få fram Arktis' betydning
for klimautviklingen både regionalt og globalt.
Mange fokuserer nå på økte muligheter til å drive øko­
nomisk aktivitet innen petroleum, fiskerier og skipsfart,
og på at nye isfrie områder kan bli tilgjengelige for ut­
nyttelse av de fornybare og ikke­fornybare naturressurse­
ne. Her må Norge finne balansen mellom det overordnede
klimamålet og ivaretakelsen av norske interesser i nord.
Kortere skipsruter kan åpnes til Asia og Amerika. I
løpet av noen tiår -- kanskje enda tidligere -- kan det bli
økt press for ny økonomisk aktivitet i Arktis.
Med andre ord: Norsk nordområdepolitikk får en til­
leggsdimensjon og et geografisk perspektiv som strekker
seg mot polpunktet. Det understreker igjen betydningen av
det folkerettslige rammeverket, der ikke minst havretten
angir sentrale spilleregler.
Den mye omtalte «flaggplantingen» på Nordpolens
havbunn -- eller hvor det nå var -- skaper hos noen et inn­
trykk av Arktis som et rettstomt område. La oss da med
stor ro slå fast at ansvar og rettigheter også i Polhavet styres
av havretten. Her er det ikke fritt fram.
Dette var det bred enighet om da Norge inviter­
te rettssjefene fra utenriksdepartementene i de fire øvri­
ge polkyststatene i tillegg til Norge -- altså Canada, Dan­
mark/Grønland, USA og Russland -- til et møte i Oslo om
disse spørsmålene i oktober i fjor.
Med samme formål og i samme krets deltar jeg på en
konferanse på Grønland i neste uke, som jeg er invitert til
av den danske utenriksminister. Der vil utenriksministre­
ne markere enighet om reglene for Polhavet og om beho­
vet for å møte de nye utfordringene, slik at vi kan sikre en
ansvarlig forvaltning av havområdet.
Det grunnleggende rettsgrunnlaget er klart, men vi
trenger statenes gjennomføring av inngåtte avtaler. Og vi
trenger mer politikk, mer systematisk politisk innsats, for
å møte alle virkningene av klimaendringene i dette sårbare
området.
Et bilde på utviklingen i nord er at vi har gått fra å
stå overfor én stor militær trussel til å møte et knippe av
sammensatte risikofaktorer. Nordområdepolitikken krever
at vi forstår hva som ligger fast, og hva som er i endring.
Utfordringene -- også når det gjelder sikkerhet -- knyt­
tes i økende grad til klima og miljø, energi, fiskerier og
sjøtransport. De tradisjonelle militærstrategiske problem­
stillingene er fortsatt relevante, men de er ikke lenger
dominerende. De skyver ikke alt annet til side.
Forholdet til Russland utgjør som tidligere en hoved­
akse i norsk nordområdepolitikk. Men perspektivet end­
ret seg etter den kalde krigen, og gjør det fortsatt. Samti­
dig er det slik at to forhold forblir konstante: for det første
at Norge er nabo til en stor stat med interesser og ambi­
sjoner i våre nærområder, og for det andre at dette for­
holdet underbygger vårt behov for urokkelig euroatlantisk
sikkerhetsforankring.
På samme tid framstår det nye Russland som en arv­
taker av blandet kost fra sin egen sammensatte historie.
Et selvbevisst land med store energiinntekter viser seg nå
fram og søker respekt som regional og internasjonal aktør.
I noen sammenhenger skjer dette gjennom et handlings­
mønster vi kjenner igjen, som ved å gjenoppta et militært
øvelsesmønster i våre nærområder.
Dette skjer på bred front og kan ikke tolkes som en
trussel mot Norge. Men det er et følbart nærvær vi føl­
ger nøye. Russisk militær flyaktivitet som forstyrrer sivil
lufttrafikk i våre nærområder, slik vi erfarte i umiddel­
bar nærhet av oljeinstallasjonene i Nordsjøen i desember
i fjor, bør være unødvendig og er ikke representativt for
det generelt gode forholdet mellom våre to land. Dette gir
vi klart uttrykk for.
Det russiske politiske systemet gjennomgår en kraft­
full utvikling. Tidligere i måneden skiftet landet president
etter valg -- i seg selv en historisk hendelse -- selv om re­
sultatet virket som gitt på forhånd da Dimitrij Medvedev
tok over som Vladimir Putins etterfølger.
Fortsatt er det kritiske mangler ved det politiske syste­
met, knyttet bl.a. til ytringsfrihet og spørsmål ved det po­
litiske systemets pluralisme. Og meldinger fra Tsjetsjenia
bærer fortsatt bud om alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Vi må fortsatt leve med mange ubesvarte spørsmål.
Russland er åpnere og mer tilgjengelig enn i tidligere tider.
Igjen fascineres europeere av den russiske kulturnasjonen.
Russland er en del av verdensøkonomien, men er fremde­
les ikke omfattet av det multilaterale bindingsverk av reg­
ler som er nedfelt i WTO og OECD, hvor forhandlinger om
medlemskap pågår. Korrupsjon og vilkårlighet er fortsatt
framtredende. Vi skal ta president Medvedev på alvor når
han sier at hans største oppgave er å forankre rettsstaten.
Norge har gjennomgående opplevd en positiv utvik­
ling i det bilaterale forholdet til Russland. Handelen øker.
Flere enn noen gang reiser begge veier. Men i flere sam­
menhenger framstår Russland med vekslende forutsigbar­
het og kan være en krevende samarbeidspartner. Det un­
derstreker betydningen av langsiktighet, fasthet og tydelig
norsk forankring i allianse med euroatlantiske partnere.
Vi har opplevd økt russisk oppmerksomhet omkring
arbeidet mot ulovlig fiske. Det er positivt. Fra norsk side
vil vi fortsatt prioritere jevnlig tilstedeværelse og hyppig
kontroll av fiskeriaktiviteten i nordlige havområder under
norsk jurisdiksjon. Vi må være forberedt på å håndtere de
ulike utfordringer som vi har sett kan oppstå. Forutsigbar­
het i vårt reaksjonsmønster er viktig for å sikre stabilitet
og bærekraftig utnyttelse av ressursene i disse områdene
også i framtiden.
De siste 15--20 årene har gitt Norge utvidet utenrikspo­
litisk handlingsrom i nordområdene. Det la grunnlaget for
Barentssamarbeidet, for styrket kontakt mellom myndig­
heter over grensen og for et bredt folk­til­folk­samarbeid.
Her gjør Norge viktige erfaringer som vi prioriterer å vi­
dereutvikle og dele med europeiske og atlantiske partnere,
også med våre venner i EU.
Vår visjon må være at den norsk­russiske grensen kan
bli en vanlig europeisk grense, uten unødige hindre for be­
vegelse av personer, varer og tjenester. Målet er visumfri­
het, slik det er formulert i den nye visumavtalen, selv om
det er et stykke igjen dit. Avtalen vil tre i kraft så snart
20. mai -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
3252 2008

den er godkjent av Dumaen, noe vi håper vil skje i løpet
av sommeren.
Vi har kartlagt og foreslått forenklinger i grensepas­
seringen. Vi ønsker bedre service og forenklet passe­
ring, samtidig som Norges forpliktelser til å kontrollere
Schengen­grensen med Russland oppfylles.
Vi letter mulighetene til rekruttering av russisk arbeids­
kraft, slik stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring skis­
serer. Vi må utvikle regelverk og praksis for visumutste­
delse, grensepassering og rekruttering av arbeidskraft på
en slik måte at det fremmer og ikke hemmer økonomisk
samkvem.
Utbygging av Sjtokman­feltet og planene om ny gru­
vedrift i Sør­Varanger gjør dette aktuelt, i likhet med mye
annen aktivitet i denne regionen.
Når jeg om tre uker møter min russiske kollega Ser­
gei Lavrov ved grensen -- én dag i Kirkenes og én dag
i Murmansk -- vil styrket grenseregionalt samarbeid stå
sentralt.
Vi er enige med guvernør Jevdokimov fra Murmansk
om å se på muligheten for å utvikle et såkalt tvilling­
bysamarbeid mellom grensekommunene Sør­Varanger og
Petsjenga.
Vi vil undersøke om det er mulig å få russiske myndig­
heter med på å utforme såkalte grenseboerbevis for befolk­
ningen i de grensenære områdene i Norge og Russland. En
ordning med et slikt bevis, som skal forenkle prosedyrene
ved grensekryssing, vil kunne få stor betydning. Dessuten
er en arbeidsgruppe ledet av vegsjefen i Region Nord og
viseguvernøren i Murmansk i dialog om samferdselsplaner
for grenseområdet. Dette vil fra vår side også bli vurdert
i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010--2019.
Så må vi ha et helhetlig perspektiv på økosystemet i
havet. Vi tar med oss erfaringene fra norsk sokkel og prin­
sippene fra forvaltningsplanen til samarbeidet med Russ­
land og dialogen med russiske myndigheter. Vi arbeider
nå med prosjekter som bidrar til å sikre høyere standar­
der for helse, miljø og sikkerhet i hele Barentshavet, bl.a.
er det et prosjekt om utvikling av slike HMS­standarder
for virksomheten på sokkelen og for skipsfarten i arktiske
farvann som drives fram av Det Norske Veritas, og som i
første runde finansieres av Utenriksdepartementet.
Kunnskap er navet i nordområdestrategien. La meg
nevne ett aktuelt eksempel: Flere land -- og EU -- er opp­
tatt av å utvikle integrerte systemer for sivil overvåking
av havområdene i nord, systemer som skal binde sammen
ulike databaser for å sikre helhetlig overvåking og vars­
ling. Norge har utviklet delsystemer innen overvåking av
skipsfarten, fiskeflåten, havmiljøet og været. Det må være
en nasjonal oppgave å knytte disse sammen til et helhet­
lig overvåkings­ og varslingssystem. Det vil være forde­
ler, men også kostnader, ved å knytte disse sammen til et
helhetlig system.
Gjennom kunnskapsprogrammet Barents 2020 er
SINTEF gitt i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for
et slikt system for havområdene i nord. Vi legger spesielt
vekt på å trekke med kunnskapsmiljøene i nord i dette ar­
beidet. Om et slikt prosjekt lar seg gjennomføre, kan det
gi oss et unikt verktøy for å håndtere den framtidige ut­
viklingen i nordlige havområder. Det kan samtidig bli en
arena for nært samarbeid med andre land -- som Russland,
Island og Danmark. Endelig vil vi innen rammen av Ba­
rents 2020 finansiere et forskningsprogram for utenriks­
politikk og nordområdene. Programmet ble utlyst i febru­
ar, og tildeling til en passende institusjon vil bli gjort før
sommeren.
Nordområdesatsingens fokus trekkes altså ytterligere
nordover. Norge leder nå arbeidet i Arktisk råd og etter­
følges av Danmark og Sverige -- dvs. seks år med fel­
les nordiske arbeidsprogram. Rådet har lagt stor vekt på
kunnskap og vitenskap, særlig knyttet til klima. Arbeidet,
igangsatt av rådet, har gitt viktige bidrag til forståelsen av
klimaendringene.
Arktisk Råd er et naturlig organ for å utmeisle mer av
den politikken vi trenger for polområdet. Det krever at
regjeringene og organisasjonene, bl.a. med viktig urfolk­
deltakelse, er rede til å sette slike politiske dagsordener.
Å forankre en sterkere politisk tilnærming vil stå sentralt
for Norge fram mot ministermøtet i Tromsø neste vår.
Her legger vi opp til nært samarbeid med den arktiske
parlamentarikerforsamlingen.
Videre opplever vi økt internasjonal interesse for Sval­
bard. Vi ønsker aktivitet og oppmerksomhet velkommen.
Vi merker også at andre lands regjeringer utviser større
interesse. Vi minner da om at det er borgere og selskaper
som etter Svalbardtraktaten har rettigheter på øygruppen,
ikke fremmede stater som sådanne.
Norge viderefører de lange linjene i norsk svalbard­
politikk. Det innebærer korrekt overholdelse av Svalbard­
traktaten og kontroll med at den blir etterlevd. Det inne­
bærer konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten,
og bevaring av ro og stabilitet i området. Det innebærer
også å sikre at Svalbard forblir et av verdens mest bevarte
villmarksområder.
Vi legger vekt på en korrekt, konsekvent og fast hånd­
hevelse på grunnlag av norsk rett. Det gir forutsigbarhet
for alle aktører, og det sikrer likebehandling. Samtidig må
vi også dekke nye behov innen lovgivning og forvaltning.
Derfor har Regjeringen tatt initiativ til at det utarbeides en
ny svalbardmelding som vil bli framlagt innen utløpet av
denne stortingsperioden.
La meg vie den nordiske dimensjonen særlig oppmerk­
somhet. Vi opplever en mulig renessanse for nordisk po­
litisk samarbeid. Det skyldes et sammenfall av viktige
utviklingstrekk.
For det første: De nordiske landene er i dag forank­
ret i bredere europeiske samarbeidsordninger. Vi snakker
ikke om Norden som en definerende ramme for forankring
på områder som forsvar, økonomi eller handel, slik tilfel­
let var på slutten av 1940­ og begynnelsen av 1950­tallet.
For de fem nordiske landene representerer NATO og/eller
EU de sentrale utenriks­ og sikkerhetspolitiske ankerfes­
ter. EØS­avtalen knytter de nordiske landene nå sammen i
en felles markedsramme. Dette sikrer like spilleregler og
den forutsigbarheten som Norden alltid har ønsket. EØS­
avtalen er dermed vår viktigste nordiske samarbeidsavtale.
For det andre: Noe av det mest nyskapende regionale
samarbeidet har vokst fram nettopp i Norden, fra Nordisk
20. mai -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 3253
2008

Ministerråd til Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet
og Arktisk Råd.
For det tredje: En ny sikkerhetspolitisk dagsorden gjør
det attraktivt og relevant for de nordiske landene å søke
tettere samarbeid. Igjen: Ikke på tross av samarbeidet i de
bredere rammene, som i henholdsvis NATO og EU, men
kanskje snarere på grunn av de mulighetene dette gir.
Vi ser at det er nye utfordringer i nord som ikke auto­
matisk kan henvises til de bredere rammene, NATO og
EU, men som bør håndteres av landene som lever med og
må håndtere de spørsmål jeg nevnte -- klimaendringer og
miljø, kriminalitet, migrasjon, inkludering, transport, res­
sursforvaltning og grenseregionalt samarbeid, for å nevne
noe.
De fem nordiske landene utgjør sammen kjernen. Våre
utenrikspolitiske konsultasjoner får nå økt dybde og økt
relevans. Norge, Sverige og Finland vier særlig oppmerk­
somhet til hovedutfordringer lengst nord på den skandi­
naviske halvøy, herunder forholdet til utviklingen i Nord­
vest­Russland. Norge og Danmark utdyper samarbeidet
om arktiske spørsmål, og sammen med Danmark og Island
utvikler vi samarbeidet omkring Nord­Atlanteren.
Det er interessant at samarbeidet på forsvarsnivå er en
viktig drivkraft i denne tilnærmingen. Finland og Sverige
har hatt slikt samarbeid over tid. Nå ser de norske, sven­
ske og finske forsvarsmyndighetene etter et rom for tette­
re samarbeid og integrasjon. Dette er økonomisk fornuf­
tig for relativt sett små forsvarssystemer, men det åpner
også perspektiver for mer samordning, samøving og felles
deltakelse i operasjoner.
NATO­toppmøtet i april rettet fokus mot alliansens vi­
dere utvikling i forhold til de sikkerhetspolitiske utford­
ringer. Toppmøtet samlet seg om behovet for å utvikle
NATO som organisasjon, og å være i stand til å møte nye
sikkerhetsutfordringer som informasjonssikkerhet, energi­
sikkerhet og maritim overvåking. I alle disse sammenhen­
gene prioriterer vi nå å holde fokus på sikkerhetsutfordrin­
gene i NATOs nærområder, inkludert nordområdene. Her
må vi være den viktigste talsmannen. Samtidig opplever
vi at utvidelsen av alliansen har hatt stor oppmerksomhet
siden midten av 1990­tallet. Dette har bidratt til økt fokus
på andre regioner av Europa, og det har vært en kilde til
vedvarende friksjon overfor Russland.
Det er viktig å minne om at hvert land står fritt til å
velge sin egen alliansetilhørighet, slik vi gjorde i 1949. Det
har også Russland erkjent. Utvidelsene av NATO og EU
har gitt de nye medlemslandene stabilitet i en krevende ut­
viklingsperiode. Det er positivt. På toppmøtet i Bucuresti
ble det gitt klarsignal til Albania og Kroatia, og til Make­
donia når navnestriden med Hellas er løst. Videre ble det
gitt entydige signaler om at døren står åpen for Ukraina
og Georgia.
Samtidig er det viktig å videreutvikle samarbeidet mel­
lom NATO og Russland. Det krever innsats fra begge par­
ter. Det pågår samtaler om en mulig løsning på striden om­
kring CFE­avtalen, selv om det er få synlige framskritt.
Utbyggingen av det amerikanske missilforsvarssystemet
drøftes fortsatt med et skeptisk Russland, noe russisk­
amerikanske samtaler her i Oslo i går bekreftet.
Det er av stor betydning at alliansens 26 medlemmer
holder fast ved NATOs lange tradisjon med å arbeide seg
fram til kompromisser. Denne evnen til kompromiss pre­
get NATO­toppmøtet i Bucuresti og har bidratt til utviklin­
gen av alliansesamarbeidet. Norge har en klar sikkerhets­
politisk begrunnelse for sin forankring i NATO, i likhet
med mange av de nye NATO­medlemmene. Samtidig har
vi mange tiårs erfaring med pragmatisk samarbeid med
vår nabo i nord, og vi har de siste årene hatt konstruktivt
samarbeid både bilateralt og regionalt med Russland gjen­
nom Barentssamarbeidet. Alt dette er erfaringer Norge leg­
ger vekt på å ta med seg i NATO og i arbeidet i NATO­
Russland­rådet.
La meg så skifte perspektiv og utsyn. Jeg begynte min
redegjørelse med å snakke om engasjementspolitikk, og
internasjonalt pågår det nå en debatt om vilkårene for mo­
derne engasjementspolitikk. I debatten gjøres følgende ho­
vedpoeng: Evnen til å løse konflikter og fremme utvikling
avgjøres av evnen til å bruke et bredt sett av virkemidler
og et aktivt diplomati. Bruk av militær makt inngår i re­
gisteret av virkemidler, men vil ikke være mer enn et sup­
plement til en bredere tilnærming der politiske, økonomis­
ke, kulturelle og sosiale forhold også tillegges vekt -- ikke
minst når utfordringene vi møter, er så sammensatte.
Det er også debatt om holdningen til autoritære regi­
mer og ytterliggående politiske bevegelser: Skal de iso­
leres eller boikottes, eller skal de engasjeres, møtes, med
sikte på å påvirke og endre deres atferd? Dette er krevende
avveininger og dilemmaer. De siste ukene har naturkata­
strofene i Asia vist slående forskjeller på Kinas og Burmas
håndtering av krisene. Burmas avvisning av assistanse til
nå har kastet et uhyggelig lys over slike situasjoner.
Den humanitære katastrofen i Burma stiller igjen spørs­
målet: Hvordan kan vi påvirke landets regime til å åpne
opp? Fra norsk side har vi i den første fasen etter katastro­
fen konsentrert oss om hva som best kunne styrke hjelpe­
arbeidet på bakken. Vi har forsøkt å engasjere naboland i
regionen til å bruke sine kanaler inn til Burma. Målet er
å påvirke militærregimet til å åpne opp for en utenlandsk
nødhjelpsbistand og få i stand en dialog.
De siste dagene har det vært tegn til at regimet åpner
døren på gløtt. Den muligheten må vi benytte. Derfor rei­
ser statssekretær Raymond Johansen til Burma i dag for å
delta på møter om situasjonen i landet og om utviklingen i
nødhjelpsarbeidet. Her vil også FNs generalsekretær delta.
Reisen vil forhåpentligvis gi mulighet for å skaffe seg
et førstehåndsinntrykk av situasjonen i de flomrammede
delene av landet, og til å knytte kontakter med regimet.
Det vil alltid være uakseptabelt å skulle premiere regi­
mer eller grupperinger som bryter etablerte internasjona­
le normer. Samtidig viser mange erfaringer at isolasjon og
sanksjoner snarere kan styrke makthaverne og presse fram
mer ekstreme holdninger og mer ekstrem politikk. Det er
dilemmaet.
Denne diskusjonen får også betydning når det gjelder
krigen mot terror, som ble lansert 11. september 2001 etter
de krigsliknende angrepene på USA, og som utløste USAs
legitime rett til selvforsvar. Siden har krigsbegrepet vært
et dominerende paradigme. Det har bl.a. bidratt til å endre
20. mai -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
3254 2008

den internasjonale debatten om hvordan vi løser konflikter
og forebygger krig. Og det har redusert rommet for enga­
sjementspolitikk og bruken av politiske verktøy i kampen
mot terrorhandlinger.
Terrorisme kan verken aksepteres eller tolereres. De
som begår terrorhandlinger, må nedkjempes, arresteres og
stilles til ansvar. Angrep mot sivile utfordrer enhver stats
grunnleggende ansvar for å beskytte sine innbyggere. Vi
må ha rett til å forsvare oss, og om nødvendig med mi­
litære midler. Men det er også en økende erkjennelse av
at dette ikke er tilstrekkelig. Det må en bredere tilnær­
ming til. FNs globale strategi mot terrorisme legger nett­
opp vekt på å se langsiktig arbeid og bekjempelse på kort
sikt i sammenheng -- en tilnærming der arbeidet for å styr­
ke rettsstaten er like viktig som arbeidet for rettslig forføl­
gelse av terrorister. Norge bidrar til oppfølging av denne
strategien, både i samarbeid med FN, med enkeltland og
regionale organisasjoner.
At militær tilnærming til bekjempelse av terrorisme
ikke er nok, ser vi i Afghanistan. Oppgaven med å stabi­
lisere Afghanistan og sikre landets gjenoppbygging og ut­
vikling kan ikke reduseres til militært å nedkjempe opp­
rørsgruppene. De må møtes med fasthet, også militært.
Men Afghanistans framtid kan ikke vinnes militært. Af­
ghanistans komplekse problemer, internt og med nabo­
land, kan ikke løses som en del av kampen mot internasjo­
nal terrorisme, kan ikke reduseres til det. Framgang kan
bare skje ved en kombinasjon av økt sikkerhet, utvikling
og nasjonal forsoning.
President Karzai har ved gjentatte anledninger tatt til
orde for en bred politisk forsoning som inkluderer ulike
grupper i landet. Slike synspunkter fremmes nå også av
deler av opposisjonen. Dette tegner til å bli en sentral pro­
blemstilling i de afghanske valgene neste år. Forsoning vil
ikke minst bli viktig for å kunne gjennomføre valgene.
Men forsoningen må være afghanernes eget verk.
NATOs toppmøte la stor vekt på at et bredt sett av virke­
midler er nødvendig for den internasjonale innsatsen i Af­
ghanistan. Det var enighet om å styrke FNs rolle, og at FN
skal ha ansvaret for å koordinere den internasjonale innsat­
sen, noe også utnevnelsen av Kai Eide bærer bud om. Vi­
dere ble det vedtatt en strategisk politisk­militær plan for
NATOs engasjement framover. Planen understreker beho­
vet for afghansk eierskap, styrket koordinering og regio­
nal tilnærming. Dette er en linje Norge har arbeidet for,
og som vi støtter aktivt. Nå pågår arbeidet med en politisk
utviklingsplan som skal følge opp afghanske prioriteringer
under Afghanistan­konferansen i Paris i juni.
Utfordringen knyttet til politisk dialog oppstår ikke
minst i møte med aktører som politiske, sosiale og religiø­
se grupperinger, for i utenrikspolitikken er statene fortsatt
hovedaktører, og stater er trenet til å forholde seg til andre
stater. Det er langt mer krevende å forholde seg til grup­
peringer. Flere av dem, som tigrene på Sri Lanka, Hamas
og Hizbollah i Midtøsten, er ført opp på internasjona­
le terrorlister og stengt ute fra politiske kontaktnett. Men
betyr det at de blir svekket, og at de mister innflytelse og
oppslutning? De spørsmålene må vi våge å stille.
Midtøsten gir en rekke eksempler. Norge støttet pales­
tinernes president Abbas i hans bestrebelser på å danne
en samlingsregjering som samlet over 90 pst. av gruppe­
ringene i den folkevalgte forsamlingen. Hans tilnærming
var at dette ville engasjere og forplikte Hamas til å velge
den politiske veien. Det ville legge press på bevegelsen og
skille mellom moderate og ekstreme elementer. Palestiner­
ne må selv bære et hovedansvar for at denne samlingsre­
gjeringen brøt sammen. Men det internasjonale samfunnet
må også ta sin del av ansvaret. Boikotten ble opprettholdt.
Regjeringen ble fortsatt isolert. De som tok sjansen på å
gå den politiske veien, fikk lite å vise til.
I dag er situasjonen enda mer alvorlig. Palestinerne er
delt. Gaza er isolert i en humanitær krise. Israel rammes
av ekstremistenes raketter og svarer med militære reaksjo­
ner. Vold som avler vold, rammer sivile på begge sider.
Spenningen stiger i Libanon. Irans innflytelse øker.
Forhandlingene mellom Israel og palestinerne pågår,
og de har vår aktive støtte, men frustrasjonen på bakken
øker. Det blir krevende å trygge freden om ikke de sentra­
le aktørene ansvarliggjøres og trekkes inn i den politiske
prosessen.
Det sterke amerikanske engasjementet for å legge til
rette for en fredsløsning er et viktig bidrag i denne uover­
siktlige og vanskelige situasjonen. Amerikanerne kom
sent, men de kom kraftfullt. På samme måte støtter Norge
det viktige arbeidet som den internasjonale Midtøsten­
kvartettens utsending, Tony Blair, gjør for å legge et
grunnlag for økt ferdsel og økt økonomisk virksomhet i
det palestinske området.
Vårt mål står fast -- en slutt på okkupasjonen, en fram­
forhandlet fredsløsning på de såkalte sluttstatusspørsmåle­
ne som kan sikre at Israel og en palestinsk stat kan leve side
om side i fred, innenfor internasjonalt anerkjente grenser.
Jeg tror likevel vi i dag må si det klart: Tostatsløsningen
er partenes erklærte mål, og den har verdenssamfunnets
støtte. Men det krever at det tas målbare skritt på veien
mot dette målet. Om utviklingen på bakken fortsetter å gå
i negativ retning, setter det visjonen om tostatsløsningen
i reell fare.
Til sist: Innsats for menneskerettighetene er også i
Norges interesse. Engasjement for å styrke menneskeret­
tighetene er blant våre mest effektive virkemidler for å
forebygge konflikt og fremme utvikling. Bare land som re­
spekterer grunnleggende menneskerettigheter, kan over tid
bidra til den stabile internasjonale rettsorden som Norge
og andre land er tjent med.
Verdenserklæringen om menneskerettighetene er 60 år
i år, og utviklingen på dette feltet må regnes som et av
de viktigste resultatene av alt internasjonalt samarbeid i
løpet av disse årene. Menneskerettighetene har sikret seg
en sentral dagsordenmakt. Nesten alle stater hevder i dag å
bygge på respekt for de universelle menneskerettighetene.
Det har vokst fram et innflytelsesrikt, høyt kompetent
og uavhengig sivilsamfunn som påtaler menneskerettig­
hetsbrudd. Dette er godt hjulpet av mediene og en infor­
masjonsteknologi som gjør verden delaktig og engasjert
-- samtidig. Likevel er virkeligheten langt mer krevende.
Amnesty International dokumenterer at det forekommer
alvorlige brudd på menneskerettighetene i et flertall av
20. mai -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 3255
2008

verdens land. Spriket mellom forpliktelser og realiteter er
slående.
Tidligere i år rapporterte den amerikanske tenketanken
Freedom House om de første tegn siden 1994 til at demo­
kratiske verdier er i tilbakegang, og at autoritære styresett
vinner fram. Slike utviklingstrekk endrer det normative
klima. Det gir oss store utfordringer, for det er også slik
at land og regioner med store menneskerettighetsutford­
ringer nå øker sin innflytelse i verden. Dette gjelder for en
rekke av verdens ledende energistater, som er viktige for
Norge fordi vi selv er en energistat, og fordi disse statenes
medvirkning er avgjørende for å lykkes i klimapolitikken.
Det betyr at stater vi bør og må forholde oss til, samtidig
er på kryssende kurs med oss i synet på menneskerettig­
heter, demokrati og politisk styresett. I slike møter må vi
ha en fast verdiforankring. Vi må ha en tydelig stemme.
Vi må ha et bredt engasjement som øker muligheten for
påvirkning. Vi må være utålmodige, men samtidig må vi
holde fast ved et langsiktig perspektiv.
Norge er kandidat til FNs menneskerettighetsråd. Vi vet
at Norge trolig vil tilhøre mindretallet i dette rådet i vik­
tige spørsmål, men det kan aldri være grunn til å utebli.
Vår strategi må være å arbeide for å endre styrkeforholdet
og forsvare og fremme prinsipper som er universelle. Det
er ikke såkalt vestlige verdier. De er menneskehetens ver­
dier og alle menneskers rettigheter, slik vi får anledning
til å diskutere senere i dag.
Derfor er det avgjørende ikke å falle inn i forenkle­
de, skjematiske bilder om at verden er delt inn i «vi» og
«de andre», eller at vi står oppe i en «kollisjon mellom
sivilisasjoner». Slike forenklinger er lite egnet til å forstå
og gjøre noe med dagens komplekse globale virkelighet.
Splid og konflikter oppstår vel så mye langs politiske, so­
sioøkonomiske og religiøse skillelinjer innad i regioner,
religioner, kulturer og nasjoner som mellom såkalte vest­
lige og orientalske samfunn. Bare i ekstreme unntakstilfel­
ler tjener vi menneskerettighetene eller kampen for klima,
fattigdomsbekjempelse eller fremme av fred og utvikling
ved å unnlate å møte andre lands ledere. Det er ikke for
mye kontakt mellom grupper med interessemotsetninger.
Det er for lite.
Derfor er vår holdning til land som Kina at vi søker
dialog og tilgang, at vi vil bruke alle de kanalene som vårt
åpne og sammenvevde verdenssamfunn gir oss for innfly­
telse. Det gjør vi for å si fra om vårt syn på menneskerettig­
hetsbrudd og situasjonen for ytringsfrihet og religionsfri­
het -- både før, under og etter De olympiske leker i august.
Og det benytter vi i disse dager når vi slipper til med hu­
manitær støtte til de hardt prøvede jordskjelvområdene i
Kina.
Næringslivets samfunnsansvar får stadig større opp­
merksomhet både politisk og for næringslivet selv. Vi ser
at bedrifter som evner å innrette sin virksomhet etter gode
etiske og miljømessig bærekraftige prinsipper, kan styr­
ke sin markedsposisjon og konkurransekraft både ute og
hjemme. Næringslivets samfunnsansvar har derfor en vik­
tig utenrikspolitisk dimensjon og vil bli drøftet i en egen
stortingsmelding som framlegges i løpet av året.
Vår verden sliter med et underskudd på politisk vilje
og evne til å finne moderne løsninger på en lang rekke
store utfordringer. Det mangler politisk vilje til å ta i
bruk løsninger som er kjente, men som er krevende. Ikke
minst gjelder det viljen til å gjøre de internasjonale sty­
ringsorganene -- med FN i sentrum -- i stand til effektiv
handling.
I vår globale tidsalder møter vi en ny generasjon ut­
fordringer, der de kjente løsningene ikke duger, og der ny­
tenkning og ny handling trengs. En internasjonal nøkkel­
utfordring har klare likhetstrekk fra viktige lærdommer i
vår egen historie. Det handler om å utvikle politiske syste­
mer for rettferdig byrdefordeling. Det handler om å mobi­
lisere den handlekraften som følger av opplevelsen av fel­
lesskap, om at de som er best stilt, må bære den tyngste
bør, om at før kampen mot fattigdom vinnes, blir veldig
lite annet viktig.
Verden trenger nå en ny avtale for verdenshandelen.
Verdensøkonomien hadde trengt stimulansen fra et gjen­
nombrudd i WTO­forhandlingene. Det hadde også gitt de
fattige landene den ordnede tilgang til markeder som de
trenger. Hvorvidt det er tilstrekkelig politisk vilje globalt
sett til å avslutte runden, er usikkert, men Norge er rede
til å bidra.
Verden trenger framskritt innen nedrustning, rustnings­
kontroll og ikke­spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Nå pågår arbeidet for å forby klaseammunisjon, som har
uakseptable humanitære konsekvenser, og vi har jobbet
strategisk for å sette atomnedrustning langt høyere på den
internasjonale dagsordenen.
Verden trenger synlige framskritt på veien mot klima­
konferansen i København neste år. Vår evne til å møte kli­
mautfordringene står og faller med evnen til å fornye det
multilaterale avtaleverket, trekke utviklingslandene med
og finne mekanismer som kan fordele byrdene.
Verden trenger mer handlekraft for å møte utfordrin­
gen fra en tiltakende matvarekrise, med dobling av prise­
ne på ris og kornsorter. Det er stort behov for humanitær
bistand for å avhjelpe nøden. Norge har avsatt 100 mill. kr
til dette formålet. Samtidig må vi arbeide langsiktig for
strukturelle løsninger gjennom internasjonalt samarbeid i
organisasjoner som FAO, UNDP, Verdensbanken, OECD
og WTO.
For å konkludere: I denne redegjørelsen har jeg pekt
på at i en moderne realpolitikk må vi evne å favne spenn­
vidden i det nye globale interessefellesskapet som vi er en
del av. For å ivareta norske interesser må vårt engasjement
derfor være bredt, strategisk og verdibasert.
Presidenten: Utanriksministeren si utgreiing vert lagd
ut til handsaming i eit seinare møte.
S a k n r . 2 [10:45:26]
Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Morten Høglund
og Per Ove Width om aktiv inntreden i NATOs rakettfor­
svarssystem (Innst. S. nr. 237 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 8:61 (2007­2008))
20. mai -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Høglund og Width om
3256 2008
aktiv inntreden i NATOs rakettforsvarssystem

Marit Nybakk (A) [10:46:01] (ordfører for saken):
La meg først understreke at det er en enstemmig komite
som slår fast at Stortinget har rutiner og organer som sik­
rer den nødvendige kontakt mellom storting og regjering
i utenriks­ og sikkerhetspolitiske spørsmål.
Når det gjelder USAs planlagte utbygging, eller de­
ployering, av et missilforsvar i Tsjekkia og Polen og de
konsekvenser det måtte ha for NATO, er Stortinget fortlø­
pende orientert og konsultert. Det er også gjort helt klart
-- både fra Stortingets talerstol og i andre organer i Stor­
tinget -- at Norge ikke legger ned veto i alliansen i mis­
silforsvarsspørsmålet. Det er også fra Regjeringens side
slått fast hvilket primærstandpunkt Norge har inntatt, og
hvordan man har jobbet for å påvirke sluttdokumentet på
toppmøtet i Bucuresti.
På denne bakgrunn mener jeg at Dokument nr. 8­for­
slaget fra Fremskrittspartiet var helt unødvendig.
Mye kan sies om USAs planer om et rakettskjold i
Europa, men det dreier seg om en eventuell bilateral, for
ikke å si trilateral, avtale mellom Washington på den ene
siden og Tsjekkia og Polen på den andre. I Europa varie­
rer standpunktene. I Sørøst­Europa uttrykkes det bekym­
ring over at de ikke blir dekket av skjoldet. De ønsker at
NATO skal koble seg på slik at de får samme beskyttelse
som alliansepartnerne lenger nord.
Andre uttrykker uro over et rakettskjold som kan utlø­
se en ny rustningsspiral. I regjeringspartiene har vi vært
helt klare på at vi er sterkt skeptiske til og er imot det som
kan føre til et nytt våpenkappløp. Vi er også sterkt i tvil
om hvorvidt utviklingen av ulike missilforsvar -- enten det
er i NATO eller det er amerikansk -- fører til økt interna­
sjonal sikkerhet. Vi mener også at de truslene ballistiske
missiler representerer, må møtes med et bredt spekter av
virkemidler, først og fremst politiske og diplomatiske.
Det er vel også mange -- og undertegnede er en av dem --
som mener at dersom Iran, Syria eller en terroristorga­
nisasjon ønsker å ramme Tyskland, Danmark eller for den
saks skyld Polen, vil det skje på helt andre måter enn ved
langtrekkende ballistiske missiler. Dagens trusler er asym­
metriske. En koffert med en «dirty bomb» eller bakterio­
logisk våpen i drikkevannet vil være mulige trusler vi står
overfor -- eller for den saks skyld selvmordsbombere i tog
eller fly.
Slik blir Star Wars II­programmet til USA kanskje også
gammeldags forsvarspolitikk. Men vi skal selvfølgelig ha
respekt for at enkelte europeiske land føler at missilforsvar
gir dem trygghet. Norge aksepterte på NATO­toppmøtet
en formulering om at alliansen erkjenner at det planlagte
amerikanske missilforsvaret vil bidra til en beskyttelse av
de allierte mot langtrekkende missiler. Det er en beskrivel­
se av fakta. NATO har også besluttet å utrede videre hvor­
dan det planlagte amerikanske opplegget kan knyttes til et
eventuelt NATO­missilforsvar. Her er det ikke fattet noe
endelig vedtak. En realitetsavgjørelse kan ligge langt fram
i tid, og det kan også være avhengig av hva slags admi­
nistrasjon vi får i Washington etter presidentvalget. At det
er delte oppfatninger i Washington, fikk utenrikskomiteen
erfare i forrige uke da vi var på besøk.
Vi vil naturligvis fortsatt gi uttrykk for det som er Re­
gjeringens primærstandpunkt, både i NATO og i andre
organisasjoner.
Det mange av oss har fryktet mest, er å få en ny rust­
ningsspiral, og at det eventuelle rakettskjoldet fører til
det. Vi må verne om ikkespredningsavtalen og ikkespred­
ningsregimet. Norge har en viktig rolle som leder av den
såkalte 7­landsgruppen. Vi har også en kommende til­
synskonferanse som blir særdeles viktig når det gjelder
ikkespredningsavtalen.
Det er grunn til å gi ros til Regjeringen for et gjennom­
slag i sluttkommunikeet fra toppmøtet i Bucuresti om en
sterkere NATO­innsats for nedrustning, rustningskontroll
og ikke­spredning.
Til slutt: Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti og Ven­
stre ikke har sluttet seg til den polemiske merknaden fra
Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen. Kristelig Fol­
keparti og Venstre har da også tidligere i denne sal gått
langt i å dele den skepsis Regjeringen har til det ame­
rikanske missilforsvaret, samtidig som de har vært klare
på at de er mot veto i NATO. Her ligger Regjeringen og
Kristelig Folkeparti og Venstre svært nær hverandre.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Morten Høglund (FrP) [10:51:24]: Saksordføreren
mente det var helt unødvendig å fremme det representant­
forslaget som er grunnlaget for denne debatten. På det
tidspunkt dette forslaget ble fremmet, var det høyst usik­
kert hva som ville bli konklusjonen på NATO­toppmøtet
-- i hvert fall for oss som ikke satt i regjering. Det var jo
nettopp med bakgrunn i den usikkerheten vi ønsket å få
muligheten til å debattere dette i Stortinget. Når vi vet re­
sultatet av NATO­toppmøtet, kan vi godt si at dette for­
slaget hadde ingen hensikt, men på det tidspunktet var
konklusjonen som sagt høyst usikker.
Det er en prinsipiell motstand som er nedfelt i Soria
Moria­erklæringen. Saksordføreren sier at den motstanden
og det standpunktet står fast. Det har vi stor respekt for.
Likevel er det slik at når man kommer til realitetene, og
det virkelig står om hvorvidt man skal opprettholde prin­
sippene eller ikke på NATO­møtet, så legger man det til
side og kommer inn i folden. Det er bra. Vi registrerer nå
at det er full enighet i Stortinget, fra SV til Fremskritts­
partiet; alle partier står bak, slik vi har oppfattet det, den
formuleringen som er nedfelt i kommunikeet fra NATO­
toppmøtet i Bucuresti. Vi er godt fornøyd. Så vi har i grun­
nen ikke noe behov for å plage Regjeringen nevneverdig
mye mer med dette.
Vi er også enig med representanten Nybakk i at det er
veldig mye som gjenstår i denne saken før dette eventuelt
blir en realitet. Men for Norge på det nåværende tidspunkt
å velge en linje hvor man satte seg på siden av det som
var ønsket til det store flertallet i NATO, mente vi ikke var
en heldig posisjon for Norge, og vi registrerer med glede
at Regjeringen har det samme standpunktet.
Finn Martin Vallersnes (H) [10:53:41]: Som det
fremgår av innstillingen, er det en felles merknad fra Frem­
skrittspartiet og Høyre, og etter Høglunds innlegg er det
ikke veldig mye å legge til fra min side. Jeg vil bare un­
20. mai -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Høglund og Width om 3257
2008
aktiv inntreden i NATOs rakettforsvarssystem

derstreke at vi også ser det slik at forslaget ble fremmet
på et tidspunkt hvor det var nødvendig å gjøre det, fordi
en etterlyste hvilken posisjon Norge ville ta i forbindel­
se med forhandlingene i Bucuresti. Vi er enig med Frem­
skrittspartiet i at det var påkrevd å sikre seg at Norge ville
være en aktiv deltaker i det videre arbeidet i vår viktigste
sikkerhetsallianse også på dette feltet.
Nå har jo tiden heldigvis løpt fra selve forslaget, på
grunn av utfallet i Bucuresti, der NATO kom et viktig skritt
videre og Regjeringen heldigvis fikk samlet seg til å ta
det nødvendige skrittet videre også fra norsk side. Vi er da
godt fornøyd med, og synes det er fortjenstfullt, at Regje­
ringen gav sin uforbeholdne tilslutning til kommunikeet,
som vi synes er såpass klart og viktig i formuleringen at
vi har tatt det med som sitat i merknaden i innstillingen.
Ågot Valle (SV) [10:55:16]: For det første vil jeg rose
saksordføreren for et veldig godt innlegg. Det skulle jo
egentlig etter hennes innlegg være unødvendig å slå fast
at Regjeringa ikke har satt til side det Soria Moria­erklæ­
ringa sier om rakettskjoldet. Tvert imot vises det i inn­
stillinga til Regjeringas prinsipielle standpunkt. Det er jo
også sånn at det ikke er gjort noe endelig vedtak om ra­
kettskjoldet, heller ikke i NATO. Både forsvarsministeren
og utenriksministeren har på flere NATO­møter argumen­
tert mot rakettskjoldplanene, bl.a. fordi det kan føre til økt
opprustning. Det skal de ha stor ros for. Det er mange
som slutter seg til dette argumentet. Som saksordføreren
viste til, hadde komiteen møte med bl.a. lederen av en un­
derkomite under det som kan tilsvare kontroll­ og konsti­
tusjonskomiteen her i Norge, nemlig den komiteen som
har ansvaret for nasjonal sikkerhet og utenrikssaker. Lede­
ren av denne komiteen, John Tierney, hadde jo arrangert
en masse høringer hvor det var kalt inn mange eksperter.
Den som leser referatene fra disse høringene, vil jo forstå
at det heller ikke i USA er noen entydig oppslutning om
rakettskjoldplanene. Det er mange spørsmål som blir stilt.
Er det noe verden ikke trenger i dag etter SVs mening,
er det en ny kjernefysisk opprustningsspiral. En trenger
heller nye atomnedrustningstiltak, som også utenriksmi­
nisteren var inne på i sin tale.
SVer imot USAs rakettskjoldplaner, og vil derfor arbei­
de for at planene om en sammenslåing mellom NATOs
kort­ og mellomdistanse rakettforsvar og amerikanernes
rakettskjold for langdistanseraketter ikke blir en realitet.
Som flere har sagt, bl.a. saksordføreren og også jeg tid­
ligere, ble det på Bucuresti­toppmøtet i NATO ikke gjort
noe vedtak om en slik sammenkobling. Det er altså høyst
usikre momenter her, bl.a. hvem det er som skal ha kom­
mandoen over et slikt skjold. Vi mener at det i denne
sammenhengen ikke er spesielt lurt å provosere Russland.
USAs rakettskjoldplaner og en eventuell sammenkobling
med NATOs europabaserte rakettforsvar vil innebære nett­
opp dette. Flere prøver å bagatellisere Russlands syn. Men
oppfatter Russland at en plassering av dette rakettskjoldet
like ved deres grenser er et problem, ja, så er det et pro­
blem. Dette var også et klart synspunkt som kom fram på
et NUPI­seminar som jeg deltok på.
Veldig mange mener at rakettskjoldplanene, enten de er
her eller der, ikke bidrar til å styrke vår globale kollektive
sikkerhet, snarere tvert imot. Det er det som må være noe
av hovedpunktet her. Rakettskjoldplanene innbærer etter
vårt syn en uvettig sløsing med ressurser og muligheter.
Det er også noe som er kommet fram i høringene i kon­
gressen i USA. Det er flere der som stiller seg spørsmå­
let om det er riktig bruk av ressursene når utfordringene
er større på andre områder, bl.a. om det er riktig å bruke
9--10 milliarder dollar årlig på missilskjoldprogrammet når
det vitterlig finnes mange andre sikkerhetstrusler. Og jeg
vil fortsette: Når klimaendringer og behovet for ikke­for­
urensende energiformer er den store utfordringen i verden,
er det da riktig å bruke 85 ganger mer på militær forsk­
ning og utvikling, som missilskjoldplanene er, enn på for­
nybar energi? Vi mener det er riktig å stille seg bak disse
vektige innvendingene. Det er som nobelprisvinner Moha­
med ElBaradei sa på en nedrustningskonferanse som ble
arrangert her i Oslo i vår: Et rakettskjold tenkt å beskytte
Europa eller USA er ensbetydende med å bygge en mur
rundt Midtøsten, en region som trenger helt andre løsnin­
ger. Saksordføreren var også inne på at dagens trusler er
asymmetriske, og da må vi ta inn over oss at det må være
tiltak mot det.
NATO­erklæringa fra Bucuresti­toppmøtet i april fram­
stilles ofte -- også her -- som om dette skulle gi en ubetinget
støtte til USAs planer. Det stemmer ikke. Når det kommer
til stykket, når en leser referater fra USA, eller også avi­
sene, oppfatter heller ikke administrasjonen i USA at det
er slik. Erklæringa viser til at rakettskjoldet kun kan være
en del av NATOs respons på trusselen. Disse formulerin­
gene anerkjenner viktigheten av andre sikkerhetstiltak enn
rakettskjoldsutbygging. Det skal den norske regjeringa ha
mye av æra for. Det er jo nettopp dette rommet som gir
muligheten for at disse vedtakene kan skrinlegges.
Å styrke nedrustningsavtaler som et middel til å hind­
re rakettangrep mot NATO er et flott prinsipp. Ett ek­
sempel på det er at vi kan styrke INF­avtalen, som har bi­
dratt til nedrustningen av 80 pst. av USAs og Russlands
mellomdistanseraketter. Erklæringa henviste jo akkurat til
det. Man kan også innlemme arbeidet for en styrking av
INF­avtalen som et middel til å imøtekomme den økende
rakettrussel som erklæringa beskriver. Det samme gjelder
for CFE og Ikkespredningsavtalen, som vi mener er viktige
avtaler som vi må ta vare på og hegne om.
SV er glad for at Regjeringa har påvirket NATOs hold­
ning i saken, og at den norske kritikken av rakettskjoldet
står fast. Dette skaper et rom for alle, også i det sivile sam­
funnet, som vil mobilisere mot rakettskjoldet i tida som
kommer.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:02:34]: Jeg
skal være veldig kort og si at det er bra med en samlende
innstilling på dette området.
Jeg vil bare knytte en kommentar til det politiske bil­
det. Jeg synes at det interessante her er at Høyre og Frem­
skrittspartiet har stilt seg i én posisjon og de andre partie­
ne i en annen når det gjelder resonnementet. Og det som
ble framholdt av representanten Vallersnes, om at Norge
hadde gitt uforbeholden støtte til kommunikeet, ja, det er
20. mai -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Høglund og Width om
3258 2008
aktiv inntreden i NATOs rakettforsvarssystem

jo noe av de to partienes tilnærming, nemlig den tanken at
dette er noe USA har bestemt, og det får vår uforbehold­
ne støtte. Vi gav uforbeholden støtte til et kommuniké vi
aktivt hadde vært med på å påvirke, fordi vi er medlem av
NATO, fordi vi inntar posisjoner, har kritiske merknader,
samarbeider med andre land, tar opp spørsmål -- som får
til det som blir en helhet.
La oss heller si det slik: Alle land, også USA, gav ufor­
beholden støtte til det kommunikeet. Her er det da NATOs
sterke rolle i å bygge kompromisser, som jeg også sa i min
redegjørelse, som har vunnet fram. Men den totale man­
gel på kritiske refleksjoner fra Høyre og Fremskrittsparti­
et rundt atomopprustning, rundt missilforsvarsplanene og
rundt den europeiske realiteten synes jeg er helt slående
i et så viktig og sentralt tema i europeisk sikkerhetspoli­
tisk debatt. Men det er da godt at det er full enstemmighet
om at dette forslaget ikke lenger har noen relevans eller
aktualitet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 3277)
S a k n r . 3 [11:04:00]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og sam­
arbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for
2007 (Innst. S. nr. 204 (2007­2008), jf. Dokument nr. 13
(2007­2008))
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:04:32] (ordfører for
saken): Jeg skal ikke bruke lang tid, bare knytte noen få
kommentarer til innstillingen, som er enstemmig.
OSSEs parlamentarikerforsamling skal bidra til inter­
parlamentarisk dialog og samarbeid i OSSE­regionen, i til­
legg til å fremme utviklingen av demokratiske institusjo­
ner. Det som skapte mest oppmerksomhet i media i 2007,
var deltakere fra OSSE og kontoret for demokratiske in­
stitusjoner og menneskerettigheter, ODIHR, i valgobser­
vasjoner. Begrensninger fra russiske myndigheter i forbin­
delse med observasjon av dumavalget førte til konflikt,
noe som resulterte i at kun parlamentarikerforsamlingen,
og ikke ODIHR, utførte valgobservasjonen.
Den norske innsatsen i 2007 har i vesentlig grad vært
rettet mot Sentral­Asia. Den norske parlamentarikerdele­
gasjonen har vært på studiereise til Kirgisistan, og man har
fra norsk side vært vertskap for en konferanse om regio­
nale tema, energi­ og miljøspørsmål, der man i samarbeid
med Nordisk Råd møtte parlamentarikere fra sentralasia­
tiske land.
Jeg vil til slutt understreke at en enstemmig komi­
te uttrykker tilfredshet med at organisasjonens rolle og
relevans er under kontinuerlig debatt.
Morten Høglund (FrP) [11:06:05]: Jeg har ingenting
å si i forhold til det saksordføreren redegjorde for, men
som delegasjonsleder vil jeg bare knytte et par kommen­
tarer til organisasjonen OSSE og den rolle parlamentari­
kerforsamlingen kan spille.
OSSE har de siste årene, slik jeg har opplevd det, vært
inne i en krevende rolle med å prøve å finne sin plass. For­
holdet mellom Russland på den ene siden og gjerne USA
og andre på den andre siden er anspent, og dette kom­
mer til uttrykk på flere måter. Vi opplever det f.eks. nå
i den spente situasjonen i Georgia. Dette er anstrengende
forhold.
Parlamentarikerforsamlingen har vært et område hvor
dialogen kanskje har vært bedre. På den måten spiller par­
lamentarikerforsamlingen en rolle, ikke minst opplever jeg
det i forholdet til Russland, Hviterussland og andre som
gjerne føler at OSSE ikke behandler dem rettferdig. Jeg
tror vi skal ta vare på det og bruke det aktivt. Uten at vi
skal gå inn på utenriksministerens redegjørelse i dag, for
den skal vi grundig debattere på torsdag: Prinsipielt er jeg
jo ikke uenig når utenriksministeren trekker frem behovet
for dialog -- og han snakket om mer dialog. Dialog kan
foregå på høyeste plan, mellom statsledere, mellom uten­
riksministre, men det kan også foregå mellom andre poli­
tikere, parlamentarikere, og på lavere nivåer. Denne parla­
mentarikerforsamlingen er et område hvor slik dialog kan
foregå der den kanskje ikke foregår like greit mellom stats­
ledere. Derfor opplever jeg parlamentarikerforsamlingen
som et nyttig sted for dialog, selv om resultatene av slike
parlamentariske møter ofte ikke står i stil med de ambi­
sjoner og ønsker vi har, kanskje særlig fra norsk og f.eks.
nordisk side.
Jeg håper at vi på et annet tidspunkt kan komme tilbake
til en diskusjon om OSSE som organisasjon, for der tror
jeg vi står foran betydelige utfordringer. OSSE må finne
sin plass i 2008 og har i dag betydelige utfordringer som
organisasjon. Det bekymrer meg. Jeg nevnte Georgia. Vi
må finne måter å håndtere det på, og OSSE kan være en
organisasjon som er relevant i den sammenheng.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 3277)
S a k n r . 4 [11:08:52]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til Europarådets parlamentariske for­
samling for 2007 (Innst. S. nr. 186 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 14 (2007­2008))
Finn Martin Vallersnes (H) [11:09:20] (ordfører for
saken): Ganske kort fra meg som saksordfører:
Det er en enstemmig komite som mener årsrappor­
ten fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamen­
tariske forsamling for 2007 gir et overbevisende uttrykk
for hvor vesentlig Europarådet fortsatt er i arbeidet for
å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter.
Aktiviteten i den parlamentariske forsamlingen dokumen­
terer også hvor viktig dette forumet er for debatt og
konsensusbygging rundt vanskelige temaer.
20. mai -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2007 3259
2008

Komiteen tar til orientering rapportens oversikt over
ulike aktiviteter, temaer og debatter som har stått på dags­
ordenen i 2007, og legger særlig vekt på viktigheten
av å videreføre fokuset på menneskerettighetskommissæ­
rens virksomhet, og ikke minst kommissærens uavhen­
gighet. Det er selvfølgelig temaer som en ser spent frem
til videreføringen av i inneværende år, ikke minst spørs­
målet om ratifikasjon fra Russlands side av protokoll
14.
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt president­
plassen.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:10:37]: Jeg vil bare knytte
noen få kommentarer til situasjonen rundt Den europeis­
ke menneskerettighetsdomstol, den økende saksmengden
og det skrikende behovet for fornyelse av den.
Et viktig verktøy for å få på plass en langt mer effek­
tiv og rask behandling ved domstolen, er tiltakene ned­
felt i protokoll 14. Problemet er bare at samtlige land
i Europarådet, med unntak av Russland, har ratifisert
denne. Gjennomføringen krever enstemmighet, og Russ­
lands manglende ratifikasjon medfører opphoping av saker
ved domstolen og dermed en totalt uholdbar situasjon.
Europarådets Committee on Legal Affairs and Human
Rights har hatt stor fokusering på denne problemstillin­
gen gjennom lang tid -- dessverre uten noe gjennombrudd
av betydning. På vårt komitemøte i Paris den 2. juni har
vi derfor invitert lederen av den russiske dumaens jus­
tis­ og konstitusjonskomite, Pavel Krasjeninnikov, til sam­
taler rundt denne problemstillingen. Situasjonen er både
alvorlig og uholdbar og kan ikke vedvare. Jeg vil der­
for henstille til både utenriksministeren og andre som
har kontakt med russiske myndigheter, å bruke sin inn­
flytelse til å påvirke til en hurtigst mulig ratifikasjon av
protokollen.
Per­Kristian Foss (H) [11:12:11]: Som leder for den
norske delegasjonen til den parlamentariske forsamling i
Europarådet har jeg lyst til å tiltre hva siste taler sa, for
den kanskje viktigste institusjonen i Strasbourg er knyt­
tet nettopp til Menneskerettighetsdomstolen. Jeg vil også
fremheve at det er en domstol hvis avgjørelser den russis­
ke regjeringen faktisk respekterer og følger opp. Det har
vært fattet noe sånt som 20 dommer, stort sett knyttet til
Tsjetsjenia­overgrep, som har gått i den russiske regjerin­
gens disfavør, men som har blitt respektert, og hvor bl.a.
erstatningsutbetaling har skjedd. Det er viktig at denne
domstolen fungerer.
I russisk opinion, og kanskje først og fremst i Dumaen,
har man et inntrykk som ikke stemmer, at denne domstolen
spesielt er ute etter Russland. Det argumentet ble brukt i
debatten i Dumaen. Statistikken viser noe helt annet. Ikke
minst vestlige land er gjenstand for fellende dommer i
Menneskerettighetsdomstolen. Det gjelder også vårt eget
land. Men, som siste taler sa, det er nå en opphoping av
saker. Det har vært en enorm reformprosess, og den står
nå bare på ett eneste lands ratifikasjon av protokoll 14,
som den kalles, og det er nettopp Russland.
Det er vel riktig å si at tidligere president Putin ikke la
spesielt engasjement i å overtale sin egen flertallsgruppe i
Dumaen til å stemme for ratifikasjonen, og at det ikke har
vært tatt noe initiativ fra ledende hold etter dette til å få
tatt saken opp til fornyet behandling. Under en tale i april
til Europarådets parlamentariske forsamling tok forbunds­
kansler Merkel dette spørsmålet opp og pekte på Russ­
lands ansvar for nettopp å få reformprosessen på skinner
igjen.
Jeg vil derfor henstille til utenriksministeren å benyt­
te de kanaler Norge har, ikke minst personlige kontakter,
med russiske politikere til å understreke dette, fordi det
er viktig for utviklingen av menneskerettigheter i Euro­
pa at domstolen får tilbake en effektivitet som gjør at den
faktisk kan fungere.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:14:52]: Jeg
vil bare slutte meg til de to siste innleggene, som påpek­
te domstolens betydning. Det er helt riktig at dette er et
veldig viktig inngrep vi har med Russland. Russland er
medlem av Europarådet og har ratifisert de sentrale kon­
vensjonene, og det er en kanal for oss. Det er slik at den
russiske utenriksminister har sagt til meg at dere døm­
mer, vi betaler. Det er en oppfølging av det representan­
ten Foss sier, at de faktisk respekterer de dommene som
har vært, og at det er en av de viktigste kanalene, særlig
i Tsjetsjenia­Kaukasus­saker, hvor det har kunnet komme
til anvendelse.
Jeg vil i denne sammenheng nevne at Norge har gitt
en særegen økonomisk støtte til et fond som skal bidra
til å få ned saksmengden og den store vekten som ligger
på denne domstolsinstitusjonen. Under Europarådets ge­
neralsekretærs besøk i Oslo for noen uker siden var dette
et sentralt tema, og vi prøver å få andre land også med på
det.
Så dette er et syn vi deler, og jeg skal benytte anled­
ningen i kommende møte med russiske regjeringsrepre­
sentanter til å ta opp akkurat dette med ratifiseringen av
denne bestemte artikkelen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3277)
S a k n r . 5 [11:16:12]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til Den interparlamentariske union
(IPU) for 2007 (Innst. S. nr. 205 (2007­2008), jf. Doku­
ment nr. 17 (2007­2008))
Finn Martin Vallersnes (H) [11:16:45]: Det er slik at
saksordføreren har forfall i dag, men det foreligger jo også
bare en veldig kort og enstemmig innstilling fra komiteen,
så den burde være enkel.
Som delegasjonsleder har jeg lyst til å knytte noen få
kommentarer til arbeidet i fjor, i den grad vi ser dette løpe
videre inn i årets arbeid.
IPU er på mange måter et forum for skolering av sta­
20. mai -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til
3260 2008
Den interparlamentariske union (IPU) for 2007

ter som er nye demokratier, eller hvor demokratiet er i ut­
vikling, og sånn sett ligger vel det som en av faktorene
bak komiteens understrekning av IPUs betydning som et
globalt forum for parlamentarisk dialog og for å fremme
fred og samarbeid og støtte utviklingen av representativt
demokrati.
Et fremtredende trekk i fjor, og som fortsetter enda ty­
deligere i år i IPUs arbeid, er det samarbeidet en har inn­
ledet med FN, hvor en er enig om å se om en kan utvikle
et parlamentarikerforum for FN i regi av IPU. Det arbeidet
er i gang. Det ledes av en arbeidsgruppe hvor den nors­
ke delegasjonen er representert, og hvor undertegnede har
vært rapportør så langt.
Samarbeidet med FN og det å engasjere parlamentene
i den sammenheng tar flere veier. En har engasjert seg i
reformen av FN på landnivå, altså One UN at Country
Level, i gjennomføringen av en del av initiativene gjen­
nom Peacebuilding Commission og nå nylig også gjennom
FNs ECOSOCs initiativ for et utviklingsforum, hvor en
også vil ha et såkalt Steakholders' Forum i form av et tret­
titalls parlamentarikere fra en blanding av utviklingsland
og giverland.
Noe av hensikten med dette er å engasjere parlamente­
ne i de prosessene som går i noen av disse landene, for å
se om parlamentet i vedkommende land kan bistå i og for­
sterke det arbeidet/de prosessene FN er opptatt av å gjen­
nomføre, om det nå er FN­reformer på landnivå, eller om
det er utviklingsarbeid eller «peacebuilding». Det er spen­
nende arbeid, hvor jeg for min del har vært litt skeptisk
til om IPU er operativ og fokusert nok til å ta oppgaven.
Men i hvert fall bidrar vi så godt vi kan til å forsøke å
gjøre det slik.
Det andre jeg vil peke på, er at det pågår en omstruk­
turering av rutinearbeidet i IPU, til det man kan kalle en
tematisk styrking. Det er slik at IPU har to hovedkon­
feranser i året, én om høsten i Genève og én i litt stør­
re format om våren et eller annet sted i verden. Det som
en har gjennomført fra og med i år, er at en på høs­
ten kjører en del høringer/debatter om temaer som så blir
tatt opp til full behandling og resolusjonsbehandling i
vårsesjonen.
Dette sier jeg fordi det har stilt nye krav til delega­
sjonens arbeid og kanskje etter hvert også til sammenset­
ning. Det er en blanding av et behov for å ha noen i de­
legasjonen som representerer kontinuitet, og som bidrar
-- skal vi si -- i langsiktige prosesser i organisasjonen, og
et økt behov for å skifte litt på hvem som deltar, alt etter
de temaene som er oppe hvert enkelt år. Når jeg nevner
det nå, er det fordi det er noe en kanskje må ta i betrakt­
ning i fremtidige stortingsperioder når en oppnevner nye
delegasjoner. Kanskje må en ha en blanding av faste re­
presentanter og en fleksibel måte å supplere på med re­
presentanter som i vårt eget storting har arbeidet med de
aktuelle temaene. Da tror jeg Norge i større grad kan være
med og prege utfallet av IPUs arbeid med de løpende
temaene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3277)
S a k n r . 6 [11:21:18]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling
for 2007 (Innst. S. nr. 206 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 18 (2007­2008))
Marit Nybakk (A) [11:21:45] (ordfører for saken): La
meg først få slå fast betydningen av parlamentariske for­
samlinger knyttet til organisasjoner som NATO, OSSE og
Europarådet. Parlamentarikerne kan være kritiske, de kan
ligge i forkant, og de kan være viktige støttespillere for
organisasjonens politikk inn mot egne nasjonalforsamlin­
ger.
NATOs parlamentariske forsamling har som formål å
fremme alliansens målsettinger og bidra til bredere debatt
og åpenhet om NATOs politikk og prioriteringer. NATOs
parlamentariske forsamling vedtar anbefalinger til NATOs
råd og til regjeringer og parlamenter. Jeg mener det er vik­
tig at saker som står på NATOs agenda, får en så vidt bred
debatt som den parlamentarikerforsamlingen legger opp
til. NATOs prioriteringer må også ha en parlamentarisk
forankring.
NATOs parlamentariske forsamlings omfattende virk­
somhet gir mulighet til å styrke Stortingets kontakt med
kolleger på begge sider av Atlanterhavet i dialog om for­
svars­ og sikkerhetspolitiske spørsmål, noe vi setter veldig
stor pris på. En viktig møteplass er det årlige transatlantis­
ke forumet som samles i begynnelsen av desember hvert
år ved National Defense University i Washington. Sist de­
sember deltok fem av de norske medlemmene i forsam­
lingen på det transatlantiske forumet, som gav oss veldig
mye, og som hadde en veldig høy kvalitet.
Så er det naturligvis slik at de sakene som har stått i
fokus i perioden, har vært rettet inn mot temaene på topp­
møtet i Bucuresti. Status for Makedonia, Kroatia og Alba­
nia stod selvsagt sentralt. Det gjorde også status for Vest­
Balkan totalt sett. Det er ingen grunn til å legge skjul på
den uenigheten som har vært i forsamlingen når det gjel­
der Ukraina og Georgia, om hvor raskt de to landene kan
tas inn i alliansen.
NATO PA har hele tiden slått fast at ISAF­operasjonen
i Afghanistan er prioritet nr. 1. Men det ble også en de­
batt om forholdet mellom sivil og militær bistand til lan­
det. Her har Norge grunn til å være spesielt fornøyd med
utnevnelsen av Kai Eide til koordinator for FNs arbeid
i Afghanistan. Hvor viktig hans jobb er, kan best illus­
treres ved at han nylig fikk samtaler i Washington med
både president George W. Bush, utenriksminister Rice og
forsvarsministeren.
Da amerikanerne forlot Keflavik­basen på kort var­
sel, tok flere fra den norske delegasjonen i NATOs par­
lamentarikerforsamling opp denne saken. Vi understreket
det norske standpunktet at hvis Island ønsker det, ville
vi støtte et NATO­nærvær for å erstatte amerikanerne. I
fjor inngikk både Norge og Danmark en MoU med Island
om forsvarspolitisk samarbeid. Stort sett dreide dette seg
om samfunnssikkerhet og sivilt beredskap, bl.a. ved vår
kystvakt og redningshelikoptertjeneste.
20. mai -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2007 3261
2008

For et par uker siden tok NATO ansvar for alliert til­
stedeværelse på Island. Frankrike stilte 150 mann og fire
jagerfly til disposisjon for å overvåke Islands kystområ­
der. Den 5. mai gikk franske Mirage­fly for første gang
på vingene fra Keflavik­basen, i en opptrappet NATO­
aksjon for å vise muskler overfor russiske bombefly som
har patruljert i området. For første gang er det altså andre
enn amerikanere som driver regulær luftpatruljering over
Island.
Jeg vil mot slutten få understreke at for meg er
også oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 vik­
tig. Den har for første gang vært et tema i denne pe­
rioden, med fokus på følgende temaer: vold mot kvinner
i krig, kvinners deltakelse i fredsforhandlinger, behovet
for kvinnelige soldater i internasjonale fredsoperasjoner
og kvinners rolle i sikkerhetspolitiske beslutningsproses­
ser. Det er bare synd at så langt har disse temaene vært
forvist til såkalte «side events». Det er viktig, synes
jeg, at de integreres etter hvert i en eller flere komi­
teer i forsamlingen, noe det nå også er enighet om å
gjøre.
Helt til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten på ko­
miteens merknad om at NATOs parlamentariske forsam­
ling fortsatt er særdeles mannsdominert. Samtlige i pre­
sidentskapet og alle komitelederne er menn. Det ser ut
til å være en slags selvforsterkende rekruttering. Dette
er naturligvis en utfordring. Sikkerhets­ og forsvarspoli­
tikk har selvfølgelig tradisjonelt sett vært veldig manns­
dominert, men det er viktig, ikke minst i lys av Sikker­
hetsrådets resolusjon 1325, at også flere kvinner deltar
i NATOs parlamentarikerforsamling, også i tillitsverv og
som rapportører.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Per Ove Width (FrP) [11:27:33]: Saksordføreren har
nå redegjort på en glimrende måte for arbeidet i og be­
tydningen av NATOs parlamentarikerforsamling, så noen
store utfordringer ligger ikke lenger i dette. Det som
er lagt fram for Stortinget, kan man også lese om og
finne ut er tatt godt vare på gjennom komitebehandlin­
gen.
Når det gjelder det siste som Marit Nybakk nevnte, om
kvinners rolle og inntreden i parlamentarikerforsamlingen,
kan jeg naturligvis bare understreke det, men jeg er sik­
ker på og er i trygg forvissning om at det kommer Marit
Nybakk til å ta seg grundig av, så det behøver ikke jeg gå
nærmere inn på.
Ellers er denne forsamlingen, som de fleste andre inter­
nasjonale parlamentarikerforsamlinger, viktig, etter vårt
syn, på den måten at vi gjennom NATO kan knytte rela­
sjoner til våre samarbeidspartnere fra andre land. De de­
battene vi har i forsamlingen på det grunnlaget, er veldig
viktige.
Forsamlingen tar seg også, som andre forsamlinger som
man kan sammenligne seg med, av de elementære tin­
gene som har vært nevnt her, og som flere kommer til­
bake til etter hvert, som at vi deltar i valgobservasjoner.
Det som naturligvis også blir diskutert på høyt plan her,
er NATOs ISAF­operasjoner i Afghanistan. Forholdet til
Russland er et eget tema. Det gjelder naturligvis det som
det også har vært snakket om tidligere her i dag, om stra­
tegiske missilskjold. Det er høyt rangerte temaer i for­
samlingen som vi synes det er veldig viktig å snakke
om.
Når det gjelder de norske representantene, har jeg lyst
til å nevne at representanten Sverre Myrli hadde en rap­
port om de adriatiske søkerlandene Kroatia, Albania og
Makedonia og deres vilje til å gjennomføre Member­
ship Action Plan. Den ble tatt godt imot på høstsesjonen
i Reykjavik. På bakgrunn av rapporten antok forsamlin­
gen at forutsetningene for å innlede konkrete medlems­
forhandlinger etter toppmøtet i Bucuresti ville være til
stede. Behovet for et nytt strategisk konsept for NATO
førte til at forsamlingen under høstsesjonen vedtok å
starte arbeidet med en rapport om dette fram mot al­
liansens 60­årsjubileum til neste år, altså i 2009. Stor­
tingsrepresentant Jan Petersen er valgt til rapportør for
dette.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:30:47]: Jeg har bare
lyst til å komme med noen kommentarer om det arbeidet
som drives i NATOs parlamentariske forsamling.
Som alle vet, er det ofte plenumssamlinger. Like vik­
tig og like interessant kan nok det arbeidet som skjer i ko­
miteene, være. I tillegg til det som er meget vel sagt fra
saksordføreren og andre, synes jeg at vi ikke kommer fra
at solidariteten medlemslandene imellom er et tilbakeven­
dende tema, selvfølgelig med Afghanistan som bakteppe.
I den perioden jeg har vært med, har det vært et tema som
har kommet opp i sterkere og sterkere grad.
Fra et land som ligger langt mot nord, må det ellers
være lov til å observere at man også innenfor NATOs parla­
mentariske forsamling opplever at tyngdepunktet går sør­
over og østover i stadig sterkere grad, både når det gjelder
aktuelle temaer, og de debatter som kommer i etterkant av
innlegg og foredrag.
Jeg har også lyst til å si at det som er positivt, er at
det i NATOs parlamentariske forsamling er en lang rekke
land som deltar som observatører og assosierte medlem­
mer. Man ser f.eks. at et land som Sverige deltar i langt
større grad nå enn tidligere, ikke minst fordi det stadig er
sterkere berøringspunkter mellom EU og NATO som følge
av et økt militært samarbeid. Det er det grunn til å legge
vekt på.
Russland deltar ofte med større delegasjoner enn noen
av medlemslandene. Jeg må bare si at man for hver se­
sjon opplever et land som er mer selvbevisst, både politisk,
økonomisk og militært.
Avslutningsvis: Når Marit Nybakk løftet engasjemen­
tet for en bedre kjønnsrepresentasjon i forsamlingen, gir
jeg det min fulle og hele tilslutning. Utfordringen er vel
ikke Marit Nybakks engasjement. Det er at det må deles
av langt flere og løftes i de respektive medlemslandene.
Jeg tror at man taper en dimensjon ved så svak kvinnelig
representasjon som det faktisk er i denne forsamlingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3277)
20. mai -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2007
3262 2008

S a k n r . 7 [11:33:35]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs)
parlamentariske forsamling for 2007 (Innst. S. nr. 203
(2007­2008), jf. Dokument nr. 19 (2007­2008))
Anne Margrethe Larsen (V) [11:34:09] (ordfører
for saken): Hovedoppgaven til Den vesteuropeiske unions
parlamentariske forsamling er å følge opp EUs sikkerhets­
og forsvarspolitikk. Mer konkret utarbeider forsamlingen
rapporter og vedtar anbefalinger og uttalelser om forsvars­
og sikkerhetspolitiske spørsmål. Forsamlingen er også et
formelt bindeledd mellom EU og NATO. Som assosierte
medlemmer deltar de fem norske representantene fullt ut
i forsamlingen, men de har ikke stemmerett i plenum.
I løpet av 2007 behandlet forsamlingen rapporter om en
rekke forsvars­ og sikkerhetsrelaterte temaer. Jeg har lyst
til å benytte anledningen til å berømme den norske dele­
gasjonen for å ha fokusert spesielt på nordområdene. Her­
under kan nevnes at delegasjonsleder Odd Einar Dørum
var medordfører for rapporten «Security in the High
North». Den ble lagt fram under vårsesjonen i juni 2007
og vedtatt uten endringer. Rapporten drøfter sikkerhetsut­
fordringene i nord, bl.a. i lys av voksende energibehov og
akselererende klimaendringer. Norge var også vertskap for
et VEU­seminar om nordområdene som fant sted på Sval­
bard i mai 2007. Disse tiltakene er av stor betydning for å
skape forståelse for og trekke andre lands oppmerksomhet
mot muligheter og utfordringer i våre nordområder.
Til slutt vil jeg nevne at selv om VEUs råd i praksis ikke
lenger møtes på ministernivå, men på embetsnivå, brukes
VEU fortsatt aktivt av en rekke land. Som ikke­medlem av
EU er ikke minst VEU av betydning for Norge. Dette for­
ventes å inngå i den varslede evalueringen av Stortingets
deltakelse i interparlamentariske fora.
Komiteen legger herved fram en enstemmig innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3277)
S a k n r . 8 [11:36:21]
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stor­
tingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomiteene og
Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2007 (Innst.
S. nr. 207 (2007­2008), jf. Dokument nr. 20 (2007­2008))
Morten Høglund (FrP) [11:36:53] (ordfører for
saken): Dette er jo en delegasjon der Norge har den uvan­
lige posisjonen at vi på sett og vis er en stormakt. Det gir
en ekstra forpliktelse, men det gir også en mulighet.
Delegasjonen har to roller. Den ene er den rene EFTA­
rollen, der vi er stormakten. Den andre er at delegasjonen
også deltar i dialog med Europaparlamentet. Det har vi
vært innom i dette hus i tidligere debatter, ikke minst Euro­
paparlamentets økende betydning for oss og det å komme
i en aktiv inngripen med Europaparlamentet. Denne de­
legasjonen gjør det, og den har gjort det gjennom mange
år. Min kjennskap til delegasjonen er at dette har blitt et
stadig viktigere arbeid, og det har blitt mer systematisert.
Mitt inntrykk er også at den norske delegasjonen tar dette
arbeidet på største alvor, og det er aktuelle politiske spørs­
mål som settes på dagsordenen i dialogen mellom EFTA­
parlamentarikere og europaparlamentarikere.
Ikke minst utenriksministeren vet hvor krevende det
kan være å få europaparlamentarikere interessert i våre ut­
fordringer. Men det er ikke helt umulig, og man ser at det
finnes personer som er interesserte, som vi kan ta tak i, og
som vi kan spille på. Dette henger ikke minst sammen med
nordområdenes betydning, og det henger veldig sammen
med klima og andre ting. Vi blir da også veldig relevante
for dem, og denne relevansen spiller også inn i det arbei­
det som gjøres. Så jeg vil slå et slag for denne delegasjo­
nens viktighet -- viktigheten av at vi som er på Stortinget,
i ulike posisjoner kan komme med innspill til våre med­
lemmer i delegasjonen om viktige saker som foregår i en
EU/EØS­kontekst, for at dette kan settes på dagsordenen
her.
Den andre viktige pilaren er jo den rene EFTA­pilaren
og det arbeidet som delegasjonen gjør for å forsøke å frem­
me arbeidet med frihandelsavtaler. Delegasjonen hadde en
reise til Canada. Om den var avgjørende, det skal ikke
sies, men den bidrog ikke minst til at vi også fikk på plass
denne avtalen med Canada som vi har jobbet med lenge.
Jeg vet at delegasjonen -- i hvert fall deler av den -- nylig
har vært i India. Det bidrar i så måte til at også det viktige
landet settes på dagsordenen.
Svein Roald Hansen (A) [11:39:45]: Når den fel­
les parlamentarikerkomiteen mellom de tre EFTA­lande­
ne i EØS og Europaparlamentet behandler årsrapporten
for EØS, har det vært en fast konklusjon at EØS­avtalen
fungerer godt. Neste år har denne avtalen gjennom 15 år
sikret Norge, Island og Liechtenstein likebehandling i det
indre marked, med unntak av landbruksvarer og fisk.
De problemer vi har hatt med lakseeksporten til Euro­
pa, er en god illustrasjon på hvor viktig EØS­avtalen har
vært for alle andre næringer og hvor utsatt vi er på eksport­
markedet hvis våre bedrifter ikke er omfattet av et felles
regelverk.
2007 var likevel et år da samarbeidet med EU i EØS
var utsatt for påkjenninger. En av grunnene var at det tok
lengre tid enn forventet å bli enige om EFTA­landenes bi­
drag til Romania og Bulgaria etter deres inntreden i EU.
Det førte til forsinkelser når det gjaldt flere av de program­
mene vi også deltar i, og programperioden ble fornyet i
fjor.
Derfor er det viktig at forhandlingene mellom EFTA
og EU om våre eventuelle bidrag til de regionale utvik­
lingsfondene etter 2009 ikke fører til problemer for EØS­
avtalen neste år. Det blir krevende forhandlinger. Alle sig­
naler tyder på at det er forventninger om et betydelig løft
i bidragene fra EU­landenes side. I tillegg er det åpenbart
at Hellas, Portugal og Spania fortsatt forventer bidrag.
I den felles parlamentarikerkomiteen startet vi i fjor ar­
beidet med å vurdere EØS­avtalens framtid i lys av den
20. mai -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomiteene for 2007 3263
2008
og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2007

dynamiske utvikling som er skjedd i EU­samarbeidet
de siste 15 årene, og de endringer som Lisboatraktaten vil
føre til når det gjelder strukturen i EU­samarbeidet.
På vårt møte på Island nylig var det enighet om at
det bør utarbeides en politisk og juridisk analyse av hvor­
dan Lisboatraktaten vil påvirke EU­samarbeidet og der­
med våre muligheter til å ivareta våre interesser gjennom
EØS­avtalen.
Utenriksministeren berørte denne problemstillingen i
sin EU/EØS­redegjørelse her i Stortinget nylig. Dette er en
problemstilling vi må arbeide videre med, også fordi det
selvsagt ikke er mulig i dag fullt ut å kunne vite hvordan
dynamikken i de endringene Liboatraktaten medfører, vil
virke.
Jeg tror den vil føre til at EU­samarbeidet får en ny dy­
namikk, ikke minst fordi søylestrukturen blir borte. Det er
ett av de elementene som vil gjøre det mer krevende å trek­
ke grensen mellom hva som vil være innenfor eller utenfor
EØS­avtalens rammer. Erfaringene siden 1994 er jo at vi
ønsker å kople oss på EU­samarbeidet også der det ligger
i grenseland av EØS­avtalen, uansett hvilken regjering vi
har hatt.
Denne utviklingen, at vi stadig integreres sterkere i
EU­samarbeidet, vil forsterke EØS­avtalens demokratiske
underskudd.
I alle de tre EFTA­landene er parlamentene opptatt av
å styrke kontakten med Europaparlamentet og å bringe
parlamentet tettere på arbeidet med EØS­sakene. En aktiv
europapolitikk står på dagsordenen også på Island og i
Liechtenstein.
Hvor aktiv europapolitikken vil bli, er mye opp til oss
i denne sal. Hvis ikke vi følger opp de mulighetene som
nå er gitt, blir det ingen aktiv europapolitikk på parlamen­
tarisk nivå. De aller fleste av komiteene må ta inn over
seg at den politikk vi utøver fra dette hus, til dels har ster­
ke berøringer med politikkutformingen i EU­samarbeidet.
Derfor må vi bruke tid og krefter på å følge arbeidet i
kommisjonen, i rådet og i Europaparlamentet.
At det på Island også er en aktiv debatt om hvorvidt
EØS­avtalen er tilstrekkelig for å ivareta Islands økono­
miske interesser slik utviklingen i den islandske krone­
kursen har vært, er også et forhold som kan være med
på å endre det terrenget EØS­avtalen skal virke i når 15­
årsmarkeringen neste år er passert.
Vi er, i likhet med medlemmene i Alltinget og par­
lamentet i Vaduz, opptatt av å styrke oppmerksomhe­
ten mot politikken som utvikles i EU. Det er nok ikke
den samme oppmerksomhet om EØS­avtalen i Europa­
parlamentet. I fjor skiftet EØS­komiteen i Europaparla­
mentet leder. Diana Wallis, som gjennom mange år har
hatt et sterkt engasjement for de tre EØS­medlemmene,
ble avløst av Byliana Raeva fra Bulgaria. Lederens enga­
sjement vil sikkert fortsette, men oppslutningen om våre
møter fra europaparlamentarikernes side gjenspeiler ikke
det antall plasser de har i felleskomiteen, noe også saks­
ordføreren var inne på i sitt innlegg. Det er et tegn på at
våre anstrengelser mot Europaparlamentet må forsterkes,
både fra Stortingets side, fra partigruppenes side og også
fra Regjeringens side. Med Lisboatraktaten på plass vil
parlamentet være like viktig i beslutningsprosessen som
rådet.
Alt tyder på at den politiske drivkraften i parlamentets
behandling av sakene er å forsterke det europeiske per­
spektivet og å styrke EU­borgernes stilling, f.eks. i for­
brukerpolitikken. Europaparlamentet vil bli en viktigere
arena i utviklingen av det europeiske samarbeidsprosjek­
tet i årene som kommer, og dermed vil det også bli en
viktigere arena i utviklingen av norsk politikk i årene som
kommer.
Til slutt: Når det gjelder EFTA­komiteens andre opp­
gave, som parlamentarikerkomite for frihandelspolitikken,
la meg bare kort si at vi gjennomførte et besøk i India i
april. Vår delegasjon hadde møter med to av komiteene
i det indiske parlamentet, med handelsdepartementet og
med to av landets næringsorganisasjoner.
India er et viktig land. Det er verdens nest folkerikeste,
og det har, i motsetning til Kina, en ung befolkning. Der­
for vil landet få stor betydning i verdensøkonomien om
noen tiår. De signalene vi fikk, var at det er stor interesse
i India for en handels­ og investeringsavtale med EFTA,
og at forhandlingene kan starte før sommeren og avslut­
tes i løpet av tolv måneder. Hvis dette følges opp, vil vi
trolig for en gangs skyld ligge i forkant av EU­landenes
arbeid for frihandelsavtaler, for også på dette området er
det EFTAs politikk å følge i EUs spor.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3277)
S a k n r . 9 [11:45:59]
Interpellasjon fra representanten Morten Høglund til
utenriksministeren:
«FNs menneskerettighetskommisjon ble opprettet
10. desember 1946 med sikte på å fremme og beskytte uni­
verselle menneskerettigheter. Kommisjonen ble fra første
stund et organ hvor noen av verdens verste regimer kunne
blokkere forsøk på å få satt søkelyset på overgrep i eget
land, og samtidig kritisere andre. Norge støttet opprettel­
sen av FNs menneskerettighetsråd 15. mars 2006, og vår
tidligere FN­ambassadør ga sågar uttrykk for at det nye
rådet innebar en styrking av menneskerettighetene. Under
årets sesjon 3. mars lanserte utenriksministeren Norges
kandidatur for perioden 2009--2012 og ga samtidig uttrykk
for at et godt legalt rammeverk allerede var på plass. Det
nye rådet skiller seg imidlertid ikke mye fra sin forgjen­
ger, og land som Kina, Saudi­Arabia og Cuba har allerede
effektivt bidratt til å trenere dets formål.
Hvordan vil utenriksministeren bidra til å styrke FNs
menneskerettighetsmaskineri?»
Morten Høglund (FrP) [11:47:08]: Med interpella­
sjonen i dag ønsker jeg å fokusere på Menneskerettighets­
rådet og få en diskusjon om hva Norge vil bidra med i rådet
om vi skulle bli valgt som medlem. Menneskerettighets­
rådet erstattet Menneskerettighetskommisjonen. Det var
mange som mente at kommisjonen hadde spilt fallitt og
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri
3264 2008

kun bidrog til å svekke FNs rykte på menneskerettighets­
området. Rådet skulle bli noe annet: en ny start, noe mer
effektivt og noe bedre.
Da utenriksministeren lanserte Norges kandidatur for
en plass i rådet i perioden 2009--2012, uttrykte han at et
godt legalt rammeverk allerede er på plass. Jeg er usikker
på om det er grunn til å gå så langt som utenriksministeren
gjorde i sitt innlegg. Ett problem er at det ikke stilles noen
formelle krav til de stater som skal sitte i rådet. Medlems­
landene i FN får riktignok instruksjon om å ta hensyn til
et kandidatlands menneskerettighetssituasjon når de stem­
mer, men det har ikke forhindret at land som Kina, Cuba
og Saudi­Arabia, for å nevne noen, er blitt medlemmer.
Det kreves kun alminnelig flertall for å bli valgt, mens
det kreves to tredjedels flertall for å bli suspendert fra
rådet. Og selv om rådet skal ha en regelmessig gjennom­
gang av alle lands status på menneskerettighetsområdet,
er det ingenting i veien for at et land som står for grove
brudd, kan få lov til å fortsette.
Den forrige kommisjonen hadde 53 medlemmer. Rådet
har fått 47. Det er altså omtrent uforandret. Dette åpner
selvfølgelig opp for at mange land med tvilsomme regimer
kan få en plass.
Spesialsesjoner kan innkalles av kun en tredjedel av
medlemmene. Dette ble begrunnet med muligheten for i
større grad å få satt akutte problemer på dagsordenen. Kri­
tikerne mente dette ville åpne for politisk misbruk, og det
har vist seg at rådet har hatt en særlig interesse av å arran­
gere spesialsesjoner om Israel. Bortsett fra at det har vært
noe oppmerksomhet om Darfur, kan man fort tro at det
eneste sted der menneskerettighetene for alvor krenkes, er
i Israel, og at de eneste som krenker, er Israel.
I disse dager møtes rådet på ny, og matvarekrisen er
satt på dagsordenen. Det er en krise som virkelig fortjener
stor oppmerksomhet. Riktignok er det mange FN­organi­
sasjoner som har den saken høyt på sin dagsorden, men
jeg antar at det er bra, og har som utgangspunkt at også
Menneskerettighetsrådet gir sitt bidrag.
Det kom en forespørsel om å sette regimet i Burma og
deres håndtering av syklonen på dagsordenen, men det er
blitt avvist -- så vidt jeg vet, med den begrunnelse at man
ikke hadde tid til å diskutere akkurat dette spørsmålet. Da
blir jeg skuffet, oppgitt, og jeg lurer rett og slett på om
rådet har den funksjonen det burde ha, og om rådet gjør
noen forskjell. Og hvis det gjør noen forskjell, gjør det
virkelig en positiv forskjell?
Den gamle menneskerettighetskommisjonen ble til og
med avskrevet av tidligere generalsekretær Kofi Annan i
2005. Mitt klare inntrykk var at kommisjonen var en be­
lastning for FN, og at den ikke gjorde noe som helst for
menneskerettighetene. Oppgaven nå må jo bli å sørge for
at det nye rådet ikke havner i samme posisjon.
Det er helt sikkert altfor tidlig å trekke noen endelig
konklusjon om hva rådet er blitt. Til det har virkeperio­
den vært altfor kort. Allikevel kan det være riktig å være
på vakt allerede fra starten av, for å bidra til at rådet
ikke blir en kopi av forgjengeren, og at de universelle
menneskerettighetene settes i fokus på en troverdig måte.
Rådets første leveår har ikke levd opp til mine for­
ventninger. Det ble fremmet ti landspesifikke resolusjo­
ner. Åtte fordømmer Israel, to har en forsiktig kritikk av
Sudan. Nå skal ikke jeg gå inn på debatten om det er riktig
å kritisere Israel eller Sudan, mitt utgangspunkt er at alle
som fortjener kritikk, skal få kritikk. Forsvaret av men­
neskerettigheter er like viktig i alle land. Men man kan
jo forsiktig undre seg over hvorfor rådet har hoppet bukk
over mange andre land. Jeg skal ikke trekke opp en slik
liste, men når flertallet av rådets medlemmer selv ikke er
demokratier, og i flere tilfeller selv anklages av organi­
sasjoner som Amnesty og Human Rights Watch for å stå
for grove overgrep, er det kanskje lettere å forstå hvorfor
enkelte land slipper unna, mens andre får et enormt trykk.
Igjen vil jeg understreke at jeg ikke trekker rådets rett
til å kritisere Israel i tvil. De, som Norge, som USA, som
Cuba og som Saudi­Arabia, fortjener rådets oppmerksom­
het. Men om de fortjener nesten all oppmerksomhet, er
jeg tvilende til.
Nå kan man jo håpe og tro at dette vil endre seg, og
på sett og vis må det gjøre det når man skal begynne å
ta for seg alle land. Mens alle land skal ha like rettighe­
ter og plikter, er det ikke slik at alle land er like i forhold
til menneskerettigheter. Jeg tillater meg forsiktig å mene
at situasjonen i Sverige og Burma er svært ulik, og at de
fortjener ulik oppmerksomhet.
Da rådet vedtok sine arbeidsregler, gikk man gjen­
nom listen over land der utviklingen av menneskerettighe­
ter skal følges særlig nøye. I den forbindelse valgte rådet
å stryke Cuba og Hviterussland fra sin liste. Dette var
kanskje heller ikke rådets stolteste øyeblikk.
Når det gjelder selve menneskerettighetene, de som
rådet er satt til å forsvare, skulle man tro at det ikke var
grunnlag for endringer, i hvert fall ikke at man ville klare
å innskrenke rettighetene, men det har også skjedd. Yt­
ringsfriheten er innskrenket med rådets velsignelse. Kri­
tikk av religion kan ikke lenger forsvares som en ytring
man har rett til. Denne innskrenkning kom som resultat
av Muhammed­karikaturene. Det er opplagt at denne epi­
soden skapte mange sår, og det er heller ikke forbausende
at noen islamske stater går så langt som til å fremme en
slik resolusjon. Men å få denne type innskrenkninger i en
av de fundamentale rettighetene vedtatt, er -- og nå vil jeg
velge å sitere min partiformann -- sjokkerende!
Hvis man er enig i at rådet ikke fungerer godt nok, er
det minst to muligheter. Den ene er å gå inn i rådet og
forbedre det fra innsiden. Canada gjør dette. Nå kan man
kanskje ikke si at de har lyktes, men de prøver. Den andre
muligheten er at man lar være å delta. USA gjør det, og
har på sett og vis valgt å isolere seg, selv om de har en
observatørstatus.
Jeg ønsker med denne debatten å få en diskusjon om
hva Norge bør gjøre. Nå er Regjeringens syn at vi skal
prøve å komme inn i rådet, og det kan være en god strate­
gi. Men da er jeg ute etter hvordan vi vil arbeide i rådet,
og jeg antar at man har fulgt f.eks. Canadas rolle. Ifølge
organisasjonen Human Rights Watch er Canada blant de
beste til å støtte initiativer som fremmer menneskerettig­
heter, og markere avstand mot resolusjoner som svekker
disse. Det kunne da være interessant å få vite om det er en
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri 3265
2008

slik rolle Norge vil spille. Jeg registrerte at utenriksminis­
teren i redegjørelsen i sted erkjente at Norge nok vil tilhøre
et mindretall i rådet -- det kan sikkert utenriksministeren
utdype nærmere.
Som sagt: Skal rådet bli det vi hadde forventninger om
at det kan bli, må noen endringer skje. Jeg håper at uten­
riksministeren kan bidra til å klargjøre hva Norges posi­
sjon vil være, og at man ikke bare vil akseptere det som
kanskje er rådets spilleregler i dag, men aktivt bidra til å
fremme endringer som gjør at rådet kan fungere på en mer
optimal måte. For dagens situasjon er ikke tilfredsstillende.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:56:02]: Jeg
vil takke representanten Høglund for å gi meg muligheten
til å presentere nærmere Regjeringens arbeid for å styrke
FNs menneskerettighetsmaskineri.
Representanten tar i sin interpellasjon utgangspunkt
i påstanden om at FNs menneskerettighetsråd er blitt et
organ der verdens verste regimer kan blokkere forsøk på å
få satt søkelyset på overgrep i eget land og samtidig kriti­
sere andre. FN er ikke ment å være en forening for likesin­
nede. I FN er alle verdens stater representert, demokratier
som diktaturer, de som står oss nær, og de som politisk og
kulturelt befinner seg et stykke borte fra Norge. Dette er
FNs svakhet, men det er i sannhet også FNs styrke, ikke
minst på menneskerettighetsfeltet, der ansvarliggjøring av
stater er en hovedutfordring.
Jeg skal ærlig innrømme at det ikke alltid er lett å ar­
beide for å nå internasjonale mål gjennom FN­systemet.
Derfor er da heller ikke FN­systemet den eneste mekanis­
men vi har for å påvirke stater og bidra til at de overholder
menneskerettighetene. Vi kommer imidlertid ikke utenom
at FN er viktig, ikke minst for et land som Norge, som ikke
kan basere seg på den sterkestes rett, men er avhengig av
klare internasjonale kjøreregler.
Det er i år 60 år siden verdenserklæringen om mennes­
kerettighetene ble vedtatt. La meg minne representanten
om at det var i MR­kommisjonen under ledelse av USAs
FN­ambassadør Eleanor Roosevelt at verdenserklæringen
ble framforhandlet. Med utgangspunkt i denne erklærin­
gen utviklet MR­kommisjonen den internasjonale lovgiv­
ningen på menneskerettighetsfeltet. Dette normative ar­
beidet kan ikke overvurderes. Konvensjonene om sivile,
politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
torturkonvensjonen, barnekonvensjonen, kvinnekonven­
sjonen og rasediskrimineringskonvensjonen har gitt men­
nesker verden over et rettslig, bindende grunnlag for å an­
svarliggjøre sine myndigheter. Det er dette jeg mener når
jeg sier at det rettslige grunnlaget er klart. Det er også en
påminnelse om hvor det er blitt utviklet, nemlig i MR­
kommisjonen. Jeg er overbevist om at disse konvensjonene
har bidratt til å gjøre livet bedre for millioner av mennesker
verden over.
Så vil jeg gi representanten Høglund rett i at MR­kom­
misjonen til tider var preget av sendrektighet og mangel
på oppslutning om kommisjonens mandat. Men gir dette
oss grunn til ikke å bidra til endring? Og representanten
peker på to strategier: Gå inn og forsøke å påvirke, eller
ikke -- men det er et legitimt spørsmål. Hvem ville vinne,
allikevel, på at vi trakk oss tilbake og ikke deltok i FNs
eget organ for beskyttelse av menneskerettighetene? Hvil­
ket signal ville det være? Én ting er sikkert: Taperne ville
først og fremst være de som trenger denne beskyttelsen,
mener jeg.
Så kan vi være frustrerte over manglende effektivitet og
at arbeidet ikke går så raskt som vi skulle ønske. Til tider
er vi det, og med god grunn. Men det ligger i sakens natur
at arbeidet for menneskerettighetene er politisk sensitivt.
I menneskerettighetsregimet er det stater som er overgri­
pere, og det er stater som plikter å beskytte mot overgrep.
Dette er kjernen i utfordringen. Det er de samme stater
som er overgripere, som også er ansvarlige for å sikre be­
skyttelse. Hva betyr dette? Det betyr at vi ikke kan for­
vente at stater som bryter menneskerettighetene på hjem­
mebane, vil være pådrivere for å styrke den internasjonale
overvåkingen. Det betyr at vi heller ikke kan forvente at
vi kan organisere oss bort fra de sterke politiske motset­
ningene som har preget menneskerettighetsarbeidet i lang
tid. Disse motsetningene vil derfor prege arbeidet i MR­
rådet. Vi ser det allerede: Fortsatt fører politiske motset­
ninger til at noen regimer slipper unna fokus og kritikk,
mens andre får det kanskje ensidig for mye. Men vi kan
bruke dette maskineriet til å holde statene ansvarlige, og
det er det denne regjeringen ønsker gjennom å søke aktivt
medlemskap og påvirkningsmulighet i rådet.
Da MR­rådet ble opprettet, ble det lagt direkte under
FNs generalforsamling. Dette innebærer en oppgradering
av status i forhold til MR­kommisjonen. I dette lå en be­
kreftelse av menneskerettighetenes sentrale rolle. Når et
nytt organ nå overtar, kan vi konstatere at det normative
rammeverket er solid, som jeg sa. Igjen, det viser tross alt
at arbeidet gjennom nesten 60 år har gitt resultater. Utford­
ringen ligger i å styrke FNs arbeid for å sikre gjennom­
føringen av menneskerettighetene. Derfor arbeider Norge
for å øke MR­rådets fokus på gjennomføring. Menneske­
rettighetsrådet gir oss en rekke mekanismer for å gjøre
nettopp dette, for å ansvarliggjøre stater som bryter men­
neskerettighetene, og dette er en del av vår hovedstrategi.
La meg nevne noen punkter.
For det første: De faste årlige sesjonene i MR­kommi­
sjonen gjorde det ofte vanskelig å gripe fatt i de dagsak­
tuelle utfordringene verden står overfor. Det var derfor et
klart framskritt at det ble besluttet at det nye Menneske­
rettighetsrådet skal kunne tre sammen ved behov. Det gir
rom for at rådet kan bli en viktig aktør i krisesituasjoner og
ved grove brudd på menneskerettighetene. Krisen i Midt­
østen ledet til at det i fjor ble avholdt tre spesialsesjoner
i MR­rådet. To av disse førte til svært konkret oppføl­
ging på bakken. En delegasjon ble sendt for å undersøke
forholdene i det palestinske området, mens en undersø­
kelseskommisjon gransket menneskerettighetssituasjonen
i Libanon.
For det andre: Alle land skal nå undergis en gjennom­
gang i rådet, som Morten Høglund var inne på. På denne
måten imøtegår man kritikk om forskjellsbehandling av
enkeltland i spørsmålet om vurdering av MR­situasjonen.
Ordningen kalles universell, periodisk rapport og vil etter
hvert kunne gi oss et verktøy for vurdering og overvåking
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri
3266 2008

av menneskerettighetssituasjonen i de fleste av verdens
land.
For det tredje har vi FNs spesialrapportører. Dette er
mekanismer som ble utviklet under Menneskerettighets­
kommisjonen, ikke alltid på grunnlag av enighet i kommi­
sjonen, og ofte med mandater som kunne vært skarpere,
men sterke nok til at de dedikerte menneskerettighetseks­
pertene, som har fylt noen av disse mandatene, har kun­
net gjøre en forskjell. Norge gikk for flere år siden i bre­
sjen for å styrke situasjonen for verdens MR­forsvarere
gjennom etableringen av mandatet for en spesialrapportør
for menneskerettighetsforsvarere. Dette arbeidet fortset­
ter under rådet. Under denne vårens sesjon gikk fornyel­
sen av mandatet gjennom enstemmig og uten svekkelser.
Spesialrapportøren gjennomfører landbesøk og følger opp
individuelle klagebrev fra MR­forsvarere. Siden manda­
tets opprettelse har spesialrapportøren rettet flere tusen
henvendelser til stater og bidratt til konkret beskyttelse av
svært mange MR­forsvarere.
Gransking av menneskerettighetssituasjonen i enkelte
land står sentralt i flere av spesialrapportørenes arbeid. Et
eksempel er torturrapportørens nylige reiser til Kina, Jor­
dan og Sri Lanka. Hans sterke rapporter og klare anbe­
falinger er blitt et viktig verktøy for MR­forsvaret lokalt.
Rapportene presenteres også i MR­rådet og er sentrale i
forbindelse med den universelle, periodiske gjennomgan­
gen.
Granskingsrapportene kan gi et tidlig varsel om be­
kymringsfulle utviklingstrekk. Et stort antall land dekkes,
også land som Kina og Russland, land som ellers er sterkt
beskyttet mot kritikk. Norge har derfor lagt vekt på å ar­
beide for at spesialrapportørene har et så sterkt og uavhen­
gig mandat som mulig. I forbindelse med Darfur­sesjonen
satte MR­rådet sammen et team av MR­eksperter for å
granske situasjonen. Granskernes fellesrapport gav et solid
grunnlag for den videre innsatsen for Darfurs befolkning.
Dette er et nytt og virkningsfullt verktøy presset fram av
EU, Norge og andre vestlige land.
La meg i denne forbindelse kommentere en utfordring
som det nye rådet har gitt oss. Et lavere antall medlem­
mer og en endret sammensetning har stilt oss overfor en
mer krevende hverdag, som jeg var inne på i min redegjø­
relse tidligere i dag. Vestlige land, latin­amerikanske land
og enkelte land fra det tidligere Øst­Europa samarbeider
tett i MR­rådet. Denne gruppen av land er nå i mindre­
tall, og for å få gjennomslag for vedtak må man ha støtte
fra asiatiske og afrikanske land. Norge har derfor bevisst
jobbet for å opprette allianser mellom moderate land på
tvers av regioner. Et eksempel er det norskledede arbei­
det med menneskerettigheter og næringslivet, hvor vi sam­
arbeider tett med India, Nigeria, Argentina og Russland.
Gruppeposisjoner utgjør en betydelig utfordring for denne
tilnærmingen, men vi har flere ganger sett at det er mulig
å bygge brede koalisjoner som kan gi gode resultater.
Jeg er av den faste oppfatning at verdenssamfunnet i
MR­rådet har fått et instrument som kan gjøres slagkraf­
tig. Så er det opp til verdens politiske ledere å bruke in­
strumentet. Det skjer ikke automatisk. Vi må faktisk jobbe
for det. I dette arbeidet vil vi ikke sitte på gjerdet, men
delta aktivt i forsvaret av en internasjonal rettsorden. Vi
velger altså den canadiske strategien framfor å stå utenfor.
For å oppnå resultater kan vi ikke bare snakke med dem vi
er enige med. Vi må også bringe det noen vil kalle «vers­
tingene» inn i det internasjonale normskapende arbeidet,
sette søkelys på dem. Vi skylder verdens millioner av un­
dertrykte å stå opp for deres rettigheter. For meg er dette
solidaritet i praksis. Det å utebli kan jeg i dagens situasjon
vanskelig se ville sende et slikt budskap. Vi vil være med
og ta ansvar for en bedre verden. Vi må ha målet klart for
oss og lete etter de politiske mulighetene. Menneskeret­
tighetsrådet er, sine innebygde svakheter til tross, en slik
mulighet.
Morten Høglund (FrP) [12:05:21]: Jeg vil først få
takke utenriksministeren for hans svar på interpellasjonen.
Som jeg også sa i mitt første innlegg, har vi ikke fra vår
side trukket noen konklusjon om hva som burde være Nor­
ges rolle her. Det vi registrerer, og det vi er oppgitt over,
er at rådet politisk synes å ha havnet i en grøft. Det svek­
ker rådets troverdighet, slik vi ser det, og det er viktig at
man jobber seg opp av grøften og inn på et spor som er
mer konstruktivt. Jeg er ikke i tvil om at Norge vil være
en fanebærer for viktige og gode prinsipper i rådet, og jeg
håper man vil være både klar og tydelig. Jeg er absolutt
glad for at man for så vidt velger å sammenligne seg med
Canada. Det er mulig jeg trekker utenriksministeren langt
nå, men jeg tror vi trenger den type aktivisme som Canada
kanskje først og fremst har stått for i rådet. Jeg tar det for
gitt at den posisjonen som utenriksministeren har trukket
opp, at Norge søker et kandidatur, blir valgt, og velger å
forholde meg til det.
Når det gjelder gjennomføring av menneskerettighe­
ter, er jeg helt enig med utenriksministeren i at der lig­
ger det opplagt et uutnyttet potensial. Det vi ser kan være
en fare -- det gjelder type menneskerettighetsråd, det kan
gjelde menneskerettighetsdialoger -- er at MR­problema­
tikk puttes i denne båsen, og at en del land kan være vel­
dig komfortable med det. De kan håndtere det i den set­
tingen, og så er vi stilltiende enige om, eller det er en
forståelse for, at vi ikke gjør et stort nummer av det andre
steder. Jeg tror ikke at utenriksministeren vil gjøre det,
men det er viktig at man er klar over det hele tiden og
ser konsekvensen av det. Skal man oppfylle også Soria
Moria­erklæringens formuleringer om menneskerettighe­
ter, denne regjeringens høye ambisjoner på området og det
som jeg føler et samlet norsk storting står bak, må man
gjøre noe mer. Menneskerettighetsrådet viser seg dess­
verre kanskje ikke å være et svar på de utfordringene
som er der. Men kan det bli bedre, og kan det fungere,
er det flott, og da kan det kanskje være en fordel. Vi er
skeptiske.
Jeg skal gi noen få råd med på veien:
-- Få innført medlemskapskriterier
-- Få det ensidige fokuset på Israel til å opphøre
-- Sikre at medlemmene av rådet med de verste rullebla­
dene blir evaluert først
-- Opprettholde landspesifikke mandater
-- Og -- ikke minst -- unngå å politisere oppnevningen
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri 3267
2008

av spesialrapportører og ekspertgrupper. Der er det
dessverre noen grove eksempler.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:08:33]: Jeg
er jo glad for at representanten Høglund bruker Soria Mo­
ria­erklæringen som et verdikompass i denne saken. Det
ønsker vi velkommen.
Jeg vil igjen understreke at det er positivt at dette spørs­
målet er tatt opp på denne måten, og representanten Høg­
lund viser et kontinuerlig engasjement på MR­området,
som er viktig. Det er litt slik som jeg sa i min redegjørelse
tidligere i dag om havretten, at det legale grunnlaget fin­
nes, men vi mangler politikk. Vi må ha mer politikk. Det
som jeg har sagt tidligere, er at det legale rammeverket på
MR­området er egentlig veldig komplett, med konvensjo­
ner langs hele bredden som jeg nevnte. Det er gjennomfø­
ringen som er problemet. Verstingstatene har underskre­
vet på dette, har vært med på det, er bundet av det, men
de følger ikke opp.
Vi vet at vi på dette området i uoverskuelig framtid
kommer til å leve med en rad av utilstrekkeligheter. Spørs­
målet er: Hva gjør vi i forhold til utilstrekkelighetene? Jeg
mener at det er en helt åpen debatt, hvor det ikke finnes
absolutter. Jeg verdsetter også at representanten Høglund
understreker det, at her er det tvil og tro, og at vi må ha
en opplyst aktiv debatt om hva som er riktig for Norge.
Det er viktig når vi nå tar dette skrittet og søker medlem­
skap. Hvis vi kommer inn i MR­rådet, som jo er noe som
vi skal velges til, vil det kreve at vi har evne til å inngå
allianser med andre for å få satt disse dagsordenene. Jeg
nevnte en måte å jobbe med det på. Et annet område med
et viktig land, er Indonesia, som vi har jobbet med i en
interkulturell mediedialog for å sette ytringsfriheten i et
søkelys som også får støtte fra land vi normalt ikke job­
ber tett med. Det har gitt en veldig viktig og interessant
erfaring.
Jeg tror jeg vil si ved starten av denne debatten at re­
presentanten Høglund mener når det gjelder rådet, at det
er for tidlig å trekke konklusjon. Det er jeg enig i, selv om
jeg også mener at vi kan gjøre enkelte kritiske observa­
sjoner etter et år. Jeg tror vi her må gå etter de mulighe­
tene MR­rådet gir de styrkingene som faktisk har skjedd,
det som har skjedd ved at det nå blir en gjennomgang av
alle land, ved rapportørenes sterke stilling, og ved at vi
-- som vi håper -- får en ny høykommissær for menneskeret­
tigheter som kan bære arven fra den forrige videre. Den
forrige høykommissæren, Louise Arbour, trakk seg tilba­
ke, og det er en krevende utfordring for verdenssamfunnet
å komme opp med en høykommissær som har det samme
mot og den samme vilje til å konfrontere verstingene når
de melder seg. Men vi skal iallfall være aktive på dette
området og forsøke å bruke den perioden vi eventuelt får,
på en måte som svarer til det som er norske verdier, og
prøve å søke de mulighetene som det gir.
Marit Nybakk (A) [12:11:42]: Representanten Høg­
lunds interpellasjon gir mulighet for en debatt og kanskje
noen refleksjoner om FNs rolle og også FNs rolle og arbeid
i forhold til menneskerettighetsspørsmål.
De rykende ruinene fra 2. verdenskrig dannet bakteppet
da FN ble stiftet. FN -- De forente nasjoner -- skulle være
verdensomspennende. Organisasjonen ble stiftet bl.a. for å
forebygge og hindre krig mellom stater og sikre overhol­
delse av menneskerettighetene. Nazismens grusomheter
og de millioner av døde krigen hadde etterlatt, var en på­
minnelse om hva som også i framtiden kunne skje dersom
man ikke fikk til et forpliktende internasjonalt samarbeid.
FN er den eneste verdensorganisasjonen vi har. Den
er også det medlemslandene gjør den til. Norge har i alle
år samarbeidet med likesinnede land i FN om menneske­
rettigheter, om konfliktforebygging, og vi fikk også høre
utenriksministeren redegjøre for dette.
Som utenriksministeren vil også jeg understreke at for
å oppnå resultater kan vi ikke bare snakke med dem vi
er enige med. Vi må kunne sette oss ned og fortelle ver­
dens Mugaber eller verdens ayatollaer at det de gjør, er
galt, at vi er innstilt på å stå opp for verdens millioner av
undertrykte.
Styrken ved FN er at alle sitter ved det samme bordet.
Bare slik kan vi også sikre en internasjonal rettsorden.
Jeg mener det står respekt av FNs arbeid med mennes­
kerettigheter -- ikke fordi det er ufeilbarlig, men det er tross
alt dette arbeidet som har gitt oss menneskerettighetskon­
vensjonen, som har gitt oss Barnekonvensjonen, og som
har gitt oss sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinners
situasjon når freden skal bygges.
Det er i år 60 år siden verdenserklæringen om mennes­
kerettighetene ble vedtatt. Jeg vil vise til det som utenriks­
ministeren sa, at det var i den daværende menneskerettig­
hetskommisjonen under ledelse av USAs FN­ambassadør,
som da var Eleanor Roosevelt, at verdenserklæringen ble
framforhandlet -- med det resultat at vi også har fått
konvensjonen om sivile, politiske, økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter. Vi har fått torturkonvensjonen,
Barnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen
som har gitt mennesker verden over et rettslig binden­
de grunnlag for å ansvarliggjøre sine myndigheter, som
utenriksministeren understreket.
Norge har alltid vært aktiv i FN, og 1. januar 2001 tok
Norge sete i FNs sikkerhetsråd for en periode på to år.
Lavmælt og resultatorientert kan kanskje være det som ka­
rakteriserer våre to år i Sikkerhetsrådet. Norge jobbet med
konfliktforebygging, med konfliktløsning og med samar­
beid med afrikanske land. Jeg mener Norge fikk utrettet
noe i sin toårige sikkerhetsrådsperiode. Derfor er det også
viktig å prøve å komme inn i det nye menneskerettighets­
rådet. Vi må tro at vi greier å få til ting, selv om utgangs­
punktet av og til kan se litt vanskelig ut. At det har tatt tid å
få Menneskerettighetsrådet til å fungere, og at det kanskje
har vært mangel på oppslutning om mandatet, må man ta
med seg i det videre arbeidet.
FN er den viktigste organisasjonen i verden når det gjel­
der menneskerettigheter, når det gjelder bistand, og når
det gjelder internasjonale operasjoner. Jeg tror faktisk FN
i dag har 18 ulike internasjonale operasjoner gående. FN
er den organisasjonen som har tilstrekkelig autoritet, enten
det dreier seg om regimet i Burma eller store humanitære
katastrofer.
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri
3268 2008

Norge er et lite land som er avhengig av sterke og klare
internasjonale kjøreregler. Vi ville bare tape dersom vi
valgte ikke å delta i FNs organ for beskyttelse av mennes­
kerettighetene. På samme måte deltar vi også i en rekke
andre fora knyttet til FN og andre internasjonale organi­
sasjoner, både for å fremme våre egne interesser, og ikke
minst for å sikre et verdenssamfunn i solidaritetens tegn.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:16:35]: Interpellan­
ten tar opp et viktig tema, og jeg vil benytte anlednin­
gen til å si at jeg føler bekymring. Jeg føler bekymring
for menneskerettigheter under press. Vi har en tolkning
av menneskerettigheter som er universell og absolutt med
utgangspunkt i FN­deklarasjonen og senere konvensjoner.
Utenriksministeren refererte mer detaljert til dem. Vi opp­
lever imidlertid i mange sammenhenger at et flertall i det
internasjonale samfunnet er imot vår tolkning, vår praksis
og de krav vi vil stille til medlemslandene.
Det er nyttig å forsøke å forstå hvorfor det er et slikt
flertall mot oss. Og jeg synes ikke det er vanskelig å sette
fingeren på det i det praktiske arbeidet jeg har fått lov til å
delta i, i kontakt med FN, gjennom de senere årene, fordi
man møter det verbalt ganske eksplisitt: Det er åpenbart en
frykt for å svekke eget regimes politiske legitimitet fra en
del av de landene hvor vi synes menneskerettigheter står
svakt. For det andre er det, ganske klart formulert, en ge­
nerell antivestlig reaksjon. FN er i enkeltes øyne et organ
der grunnverdiene er definert av vinnerne fra annen ver­
denskrig, som Marit Nybakk var inne på -- vestlige ver­
dier definert av stormakter som i stor grad identifiseres,
sies det iallfall, som en prolongering av tidligere koloni­
makter. Dette preger også en del lands holdning til det nye
menneskerettighetsrådet. For øvrig møter vi det i mange
ulike sammenhenger, ikke minst når vi jobber med FN­
reform.
Tiden fremover vil vise oss hvilket reelt innhold det blir
i Universal Periodic Review, som det har vært referert til
her. Vi håper at det gjennomgående blir objektive kriteri­
er, hensyn til innspill og bidrag fra både nasjonale og in­
ternasjonale NGO­er, og fra FNs egne eksperter, og at det
ikke blir utviklet et vern om våre likesinnede kulturer. Jeg
ser en helt klar oppgave for Norge i å være med og påvir­
ke, gjennom vår deltakelse, at en får de rette arbeidsmå­
tene og kriteriene fastsatt for det nye rådet. Slik sett har
jeg all forståelse for at vi har en oppgave ved å gå inn.
Men jeg må jo medgi at i arbeidet med, og i, FN blir
en av og til konfrontert med at det er andre scenarier. Og
hvilke er de? Jo, ett scenario går ut på at en får en videre­
utvikling gjennom FN, eller av FN. Dette målbæres gjerne
av folk som har en tro på at økonomisk utvikling gradvis
vil føre til sosial og politisk utvikling med større friheter,
og at det internt i disse landene genererer en styrking av
menneskerettighetene. Da vil en kunne få en gradvis ut­
vikling av menneskerettigheter, liksom demokrati tar tid å
utvikle. Kanskje liker vi ikke den problemstillingen helt.
Vi har jo gjerne villet se på menneskerettigheter som noe
absolutt her og nå. Demokratiet tar noe lengre tid. Men vi
blir kanskje nødt til å akseptere den situasjonen.
Det andre alternativet, det andre scenariet, er at FNs
relevans avtar fordi medlemmene ikke opplever at deres
problemer løses der, og hvor nord­sør­ eller øst­vest­fron­
ten lammer funksjonen. Og vi møter saktens folk som
mener at vi da vil kunne få alternative, nye globale are­
naer, når FN ikke klarer å fornye seg, der sør blir i fler­
tall, og hvor landene i nord opplever en helt ny situasjon
fordi en ser fremvekst av tunge, nye økonomier og allian­
ser i andre deler av verden. Eller en kan få en overgang til
at mer regionale interesseorganisasjoner styrkes, og våre
nærmeste er selvfølgelig NATO og EU. Andre har sine
verdensdelsdekkende organisasjoner.
Jeg tror det er veldig viktig å ha klart for seg at en ikke
må få en utvikling hvor en isolerer seg, men oppretthol­
der interregional og internasjonal global dialog, og det bør
bli i FN, i vår interesse, også om det eventuelt skulle bli
i andre settinger. Jeg er helt overbevist om at det vil være
til det beste for en videre styrking av menneskerettighe­
ter globalt, og ikke minst har jeg en visshet om at befolk­
ningen i de aktuelle landene åpenbart er på vår side i det
arbeidet.
Konklusjonen er at vi fortsatt må ha et sterkt engasje­
ment for menneskerettigheter og de universelle verdiene
gjennom tilgjengelige fora, hvor det pr. i dag er Mennes­
kerettighetsrådet som må være vår naturlige arena. Vi må
også søke å unngå å motarbeide en internasjonal organi­
satorisk utvikling som fører til isolasjon, om det er av oss
selv eller av andre.
Ågot Valle (SV) [12:22:08]: Jeg synes også det er
bra at interpellanten har tatt opp menneskerettighetsspørs­
mål, slik at vi kan få en diskusjon rundt det, for vern av
de universelle menneskerettighetene handler om solidari­
tet og rettferdighet, slik også utenriksministeren sa. Enda
en ting som er viktig for oss, er jo at det kan gi makt og
verdighet til dem som kjemper for endring til fordel for
menneskerettighetene.
Så stiller interpellanten viktige spørsmål. Det er vel
ikke alle nyansene vi deler, men det er viktige spørsmål, og
jeg synes det er bra at ikke interpellanten har konkludert.
Jeg vil takke utenriksministeren for et veldig, veldig bra
svar, som vi deler helt og fullt, og som jeg bare vil utdy­
pe. Og så synes jeg representanten Finn Martin Vallersnes
hadde, som vanlig på disse områdene her, et veldig klokt
innlegg.
FN er en viktig arena for alle som vil slåss for en bedre
verden, og det er spesielt viktig for små land som Norge at
vi har et FN som baserer seg på at alle land har en stemme.
Det er ikke bare den sterkestes rett som gjelder. Det var,
som også Marit Nybakk sa, i FN verdenserklæringen om
menneskerettighetene, med klar vekt på at alle mennesker
har like mye verd, ble vedtatt. Også jeg har registrert alle de
andre kommisjonene som er kommet etterpå. Jeg vil fram­
heve FN som en viktig arena der viktige kvinnespørsmål
og kvinnerettigheter har blitt kjempet fram, ofte på tross av
makthaverne i eget land. I praksis ser vi jo at ikke alle er
enige i at alle mennesker har like mye verd. Derfor får vi
altså undertrykking fra regimer som bryter menneskeret­
tighetene, noe som foregår i altfor mange land. Men det er
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri 3269
2008

viktig å sitte ved samme bordet, være tydelige og ansvar­
liggjøre dem som bryter menneskerettighetene. Det er ikke
det samme som å legitimere regimene, men det er tro på
at dialog i nesten alle tilfeller er bedre enn ekskludering.
Derfor vil og bør og må Menneskerettighetsrådet være en
viktig arena, sjøl om det også er motsetninger som preger
rådets arbeid. Vi må kort og godt ha to tanker i hodet sam­
tidig, framheve det som en viktig arena, men også arbei­
de for at rådet skal fungere bedre. Det må vi gjøre konti­
nuerlig. Derfor støtter jeg at Norge nå søker medlemskap
som aktivt medlem. Jeg tror at Norge, fordi de fleste land
ikke mistenker oss for å ha vikarierende motiv, kan være
en verdifull kandidat til rådet.
Men så vil jeg også framheve at det er ikke alltid vi er de
store, uskyldsrene, lysende eksemplene heller. Vi må feie
for vår egen dør, og jeg vil framheve at det som er kom­
met fram om Telenors framferd i Bangladesh, ikke akkurat
er flatterende. Det er derfor viktig å se på sammenhengen
mellom næringslivets interesser og menneskerettighetsin­
teresser. Flatterende er det heller ikke dersom våpen fra
Norge blir brukt til å undertrykke menneskerettigheter i
andre land. Derfor har SV alltid vært tilhenger av å forby
eksport av krigsmateriell til diktaturer og regimer som med
stor sannsynlighet vil begå menneskerettighetsbrudd.
Utenriksministeren begrunnet hvorfor rådet kan funge­
re bedre enn den gamle kommisjonen. Jeg vil framheve
noe: For det første gjelder det at rådet kan komme sam­
men etter behov og kan være en viktig aktør ved kriser og
grove menneskerettighetsbrudd. For det andre er det den
gjennomgangen av alle land som flere har vært inne på,
og for det tredje er det -- og det tror jeg ikke vi skal under­
vurdere -- spesialrapportørenes rolle. Mekanismen ble jo
utviklet under kommisjonen, men fortsetter under rådet.
De gjør en forskjell for menneskerettighetsforsvarere, or­
ganisasjoner og aktivister i de enkelte landene, for disse
modige menneskene som kjemper for menneskerettighe­
ter i de enkelte landene, tar store risikoer enten de forsva­
rer menneskerettighetene i Kina eller Tsjetsjenia, journa­
lister og forfatteres ytringsfrihet, tortur på Guantanamo,
kvinners rettigheter i Afghanistan eller lesbiske og homo­
files rettigheter i Afrika. Disse modige menneskene kan
altså ha spesialrapportørene som viktige alliansepartnere
og forsvarere og til å ansvarliggjøre myndighetene. Jeg vet
f.eks. -- det er ikke sikkert Fremskrittspartiet liker det --
hva John Dugard, spesialrapportøren i Palestina og Israel,
har hatt å si for dem som kjemper for palestinernes ret­
tigheter. Og så vil jeg si, som de andre, at dette må bli et
viktig arbeid. Det sier sikkert flere.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:27:37]: Styrking av
FN er en av de viktigste pilarene i norsk utenrikspoli­
tikk. Verdenssamfunnet trenger et organ som kan overvå­
ke medlemsstatene når det gjelder etterleving av forplik­
telsene på menneskerettighetsområdet, og påtale brudd på
menneskerettighetene med autoritet, konsekvens og upar­
tiskhet. På dette området har FN dessverre ikke klart å leve
opp til sine idealer. Den tidligere Menneskerettighetskom­
misjonen ble etter hvert ganske diskreditert. I denne kom­
misjonen var det en dominans av diktaturer som systema­
tisk blokkerte enhver kritikk mot seg selv, men brukte det
mot andre. Det var derfor med atskillige forhåpninger om
en forbedring at Norge bidro til opprettelsen av FNs nye
menneskerettighetsråd i 2006. Det nye rådet skulle være
direkte underlagt generalforsamlingen, og det skulle være
et permanent organ, ikke bare møtes til en sesjon en gang
i året. Gjennom hemmelige valg i FNs generalforsamling
skulle man holde stater med dårlig rulleblad utenfor, slik
at de ikke kunne blokkere arbeidet. Det nye systemet vir­
ket til en viss grad, men FNs fordeling av mandatene på de
ulike regioner i verden gjorde systemet sårbart. Erfaringen
etter de to første årene er dessverre svært lite oppløftende.
En fire uker lang sesjon i mars i år blottla svakhetene
for all verden. Verdens øyne hadde da med forskrekkelse
fulgt krisen i Tibet og kinesiske myndigheters håndtering
av saken. Det kunne vært mye å si om menneskerettighe­
tenes kår i Kina, men ikke en eneste av rådets resolusjoner
handlet om det. Innspill fra Australia, Canada, EU, Sveits
og USA ble blokkert av Kina og stater de hadde fått på
sin side. Ifølge NTB var det bare tre av i alt 47 nasjoner i
Menneskerettighetsrådet som støttet forslaget om en spe­
sialsesjon om Tibet. Reaksjonen var sterk fra enkelte men­
neskerettighetsorganisasjoner. Rådet burde tatt opp krisen,
men i praksis virker det som om noen land er fredet.
Om noen land er fredet, følger rådet til gjengjeld opp
den dårlige tradisjonen fra den nedlagte MR­kommisjonen
med stadig og ensidig kritikk av Israel. I løpet av rådets to
første år er det vedtatt tolv resolusjoner som kritiserer Is­
rael for menneskerettighetsbrudd, og da rådet var samlet
i mars i år, var nye resolusjoner rettet mot Israel, noe av
det første som ble vedtatt. Da er det tross alt et lyspunkt at
formannen i MR­rådet har vedgått at rådet har sviktet når
det gjelder å behandle den israelsk­palestinske konflikten
på en fair måte.
Det har skjedd alvorlige brudd på menneskerettighete­
ne mange steder de siste to årene. Rådet har på sin side
bare avholdt seks spesialsesjoner fram til mars i år. Til
gjengjeld har fire av dem handlet om Israel. Den femte
gjaldt Darfur i Sudan. Til tross for en rapport som viste
forferdelige overgrep, endte rådet opp med en resolusjon
som bare tok rapporten til etterretning, uten å slutte seg til
kritikken. Det finnes sikkert enkelte forhold å påtale i alle
land, og FNs menneskerettighetsråd har behørig gransket
land som Estland, Latvia, Litauen, Frankrike, Storbritan­
nia og Norge. Da er det desto mer tankevekkende at rådet
samtidig har stoppet granskinger av land som Hviteruss­
land, Iran og Usbekistan til tross for grove overgrep i disse
landene.
Blant medlemmene i FNs menneskerettighetsråd finner
vi også Cuba, Egypt, Kina, Pakistan, Russland og -- ikke
minst -- Saudi­Arabia. Noen kritisk gransking av egne land
har disse medlemmene i rådet ikke funnet plass til.
Det er grunn til grunnleggende kritikk av den måten
FNs menneskerettighetsråd fungerer på. Rådet fungerer
kort sagt ikke som det skal. Det er et faktum at FN ikke
kan gjøre mer enn det medlemsstatene tillater. Men når det
som blir gjort, er så selektivt skjevt og ensidig som tilfel­
let er i Menneskerettighetsrådets arbeid, er det grunn til å
ta hele konstruksjonen opp til kritisk vurdering.
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri
3270 2008

FN har gode mål for sitt arbeid med menneskerettig­
hetene. Standardene som er satt, er viktige folkerettslige
avtaler om menneskerettigheter som gir et godt grunnlag.
Egne komiteer overvåker de forskjellige konvensjone­
ne, og FNs høykommissær for menneskerettigheter spil­
ler en viktig rolle. Men svakhetene i systemet blir så
åpenbare når vi ser sammensetningen og arbeidet til FNs
menneskerettighetsråd så langt.
Jeg synes det er prisverdig at Regjeringen har ambi­
sjoner på dette rådets vegne. Jeg tror alternativet til ikke å
ha ambisjoner er dårligere enn å ha det. Men det jeg sav­
ner fra Regjeringens side, når man nå ønsker å sette tid,
oppmerksomhet og penger inn på dette arbeidet og satse
på Norges inntreden, er en strategiplan for hvordan man
vil reformere rådet i forhold til de åpenbare svakheter som
har blitt avdekket allerede gjennom disse to første årene.
Den strategiplanen vil jeg utfordre utenriksministeren til å
legge fram, for jeg tror at det vil styrke selve plattformen
for Norges engasjement og Norges kandidatur. Og det vil
øke troverdigheten til rådet dersom Norge lykkes med å
komme inn og på den måten kan være med på å sette en
annen kurs enn den som vi til nå har sett.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:32:50]: La meg innled­
ningsvis få lov til å rette en takk til interpellanten, som
tok opp et så viktig tema. Samtidig må jeg gi uttrykk for
at utenriksministeren i svaret på interpellasjonen gav en
aldeles god redegjørelse for Regjeringens beveggrunn og
arbeid i denne saken.
En del av oss, som lever rimelig trygt med god prakti­
sering av menneskerettigheter, har kanskje et vel optimis­
tisk syn på det som skjer ute i verden -- vi tror at en po­
sitiv utvikling kommer av seg selv. Men hvis vi ser oss
rundt omkring, og ut fra de kritiske merknader som er
kommet i debatten i dag, konstaterer vi at det er ingen
selvfølge.
Noen av oss har trodd at det at det skjer en positiv
økonomisk utvikling, også skulle gi grobunn for at folk
i disse statene med bedre økonomi og bedre utdannelse,
ville etterspørre et tryggere rettslig grunnlag for sin egen
eksistens nettopp gjennom menneskerettighetene, og at det
skulle komme på plass. Det skjer ikke. Vi var på et besøk i
Kina, som er nevnt som ett av disse landene, og opplevde,
da vi etterlyste situasjonen, å få som svar at det tar tid før
du begynner å gi ris til den hånden som gir deg et økono­
misk bedre grunnlag. Derfor er det uhyre viktig at vi som
nasjon gjennom et aktivt arbeid i Menneskerettighetsrå­
det -- hvis vi kommer inn -- legger press på og fokuserer
på nettopp dette arbeidet.
Det er med bekymring vi ser at eksempelvis Kina bru­
ker store økonomiske midler for å komme seg inn i land
i Afrika for å få den handelsmessig økonomiske profitten
ved å ta ut råvarer og ikke vil stille krav om demokratiut­
vikling og menneskerettigheter i nettopp disse landene. De
sier at de ikke vil blande seg inn i landenes indre anliggen­
der. Det samme bruker de som et skjold når verden om­
kring reagerer på måten Kina har behandlet situasjonen i
Tibet på. Derfor er det uhyre viktig at vi bruker FN­sporet
og utvikler det videre, selv om vi ser at Menneskerettig­
hetsrådet kanskje ikke har fått den form som er ønskelig.
Jeg tror ikke det finnes noen alternativ organisasjon som
kan jobbe med denne saken på en sånn måte som nettopp
FN kan gjøre.
Jeg er glad for at utenriksministeren så klart og tyde­
lig gav beskjed om det prioriterte arbeid som Regjeringen
gjør gjennom FN, gjennom dialog og påtrykk for å få en
løsning som vi kan være stolte av i framtiden.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:37:34]: Jeg vil inn­
ledningsvis benytte anledningen til å takke interpellanten
for å ha tatt opp et viktig og interessant spørsmål.
For et lite land som Norge er det av stor betydning at
det ikke er den sterkestes rett som rår, men at det er inter­
nasjonale kjøreregler som gjelder for alle -- stor og liten,
fattig og rik. Derfor trenger vi FN, og derfor bør FN forbli
en av bærebjelkene i norsk utenrikspolitikk.
FN blir imidlertid aldri sterkere enn det medlemslan­
dene gjør det til. En tydelig indikator på FNs tilstand er
FNs budsjett. Det har minket i realverdi de siste ti år. FN
har dermed måttet foreta betydelige kutt i sin virksomhet,
bl.a. ved å redusere stab og fryse aktiviteter.
Jeg har forhåpninger til at det kommende presidentskif­
tet i USA vil bidra til å snu pendelen, dvs. skape et poli­
tisk klimaskifte slik at FN igjen får den oppmerksomhet
og de ressurser som det fortjener. Vi ser at nykonservati­
ve er i retrett, og at et mer FN­vennlig og samarbeidsvil­
lig USA kommer til syne. Jeg vil imidlertid advare mot å
lene seg bakover og vente på at USAs neste president skal
redde FN. Vi må også bidra til et politisk klimaskifte, og
det må ledsages av reelle reformer av FNs organisasjon og
virkemåte.
Arbeidet med menneskerettigheter er et av FNs kjer­
neområder, men samtidig et svært krevende felt. Blant
FNs medlemsland er det sterke motsetninger mellom men­
neskerettighetsforkjempere og de som mener at kritikk
av brudd på menneskerettigheter er innblanding i indre
anliggender.
For mange utviklingsland står de kulturelle, økonomis­
ke og sosiale rettighetene høyt, sammen med retten til
utvikling. Mange rike land, derimot, er mer fokusert på
menneskerettigheter. I tillegg kommer de verdiladede mot­
setningene mellom livssynsspørsmål og ytringsfrihet. Det
har gjort det vanskelig å arbeide for menneskerettigheter i
FN­systemet. FNs menneskerettighetskommisjon ble der­
for erstattet med et menneskerettighetsråd i 2006. Hen­
sikten var å opprette et mer handlekraftig organ. Det nye
rådet ble gjort permanent, noe som gjør at det på en mer
effektiv og kontinuerlig måte skal kunne overvåke men­
neskerettighetssituasjonen i verden. Rådet er dessuten lagt
direkte inn under Generalforsamlingen.
Disse grepene har imidlertid vist seg å være, som
mange har nevnt, utilstrekkelige. Mange av de samme lan­
dene som tråkket på bremsepedalen i den gamle kommi­
sjonen, sitter og gjør det samme i det nye rådet. De har et
til dels rufsete rulleblad hva angår menneskerettigheter, og
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri 3271
2008

bruker rådet bevisst for å lede oppmerksomheten bort fra
kritikkverdige forhold i egne land. Dermed kan man si at
rådet har fått den motsatte funksjonen av hva det var til­
tenkt. Kina kunne på denne måten forhindre at rådet ved­
tok en resolusjon om Tibet i forbindelse med rådets årlige
sesjon i mars. Dette mener jeg er sterkt beklagelig.
Dette viser at uten politisk vilje til endring er det lite
man kan gjøre for å styrke FN gjennom institusjonelle re­
former. I mellomtiden ser vi at FN kommer på defensi­
ven i menneskerettighetsspørsmål. Samtidig ser vi at uav­
hengige menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty
International og andre fyller en stadig viktigere rolle.
I tillegg kommer motet og engasjementet til en rekke
enkeltpersoner.
Jeg tror ikke det er noen enkel vei ut av dette for FN­
systemet. Den nylige reformen av FNs menneskerettig­
hetsorganer har ikke gitt de ønskede resultater, og det er
lite som tilsier at nye institusjonelle reformer kan gjøre
noe med det. Dette synes å være blant de problemer FN­
systemet ikke kan reformere seg ut av. Men vi må samti­
dig gi FNs menneskerettighetsråd tid til å finne sin form
-- til å være modig i menneskerettsspørsmål. Jeg støtter re­
presentanten Høybråtens forslag om en veldig klar strategi
for Norges medlemskap i Menneskerettighetsrådet.
Jeg tror at veien ut av problemet også er å bidra til
å skape mer politisk oppmerksomhet omkring brudd på
menneskerettigheter, både hjemme og ute. Vi bør bidra til
at dette kommer enda lenger opp på den politiske dags­
ordenen, spesielt i land hvor overgrep mot enkeltmennes­
ker begås. Dette vil kunne bidra til å fremme arbeidet med
menneskerettigheter både i og utenfor FN­systemet.
Morten Høglund (FrP) [12:42:54]: Debatten i dag er
en bekreftelse på det brede politiske engasjement som det
er på dette området. Det er gledelig. Jeg har ingen proble­
mer med å slutte meg til det forslaget som representanten
Høybråten kom med, om en strategiplan. Men selv om en
slik strategiplan er så offensiv og klar som det jeg og re­
presentanten Høybråten skulle ønske, er jeg ikke sikker
på om det vil virke positivt i den valgkampen Norge skal
drive, for å bli valgt og få støtte fra f.eks. land som Kina
og andre. Det er kanskje et dilemma. Men at Norge er klar
og tydelig, er et ønske fra mange av oss.
Dagsavisens utenriksredaktør brukte i Dagsavisen fre­
dag den 28. mars i år «FNs eget supperåd» som overskrift.
Jeg har ikke valgt å gå så langt som å bruke den type ord.
Jeg vil bare konstatere at kritikken mot FNs menneskeret­
tighetsråd kommer fra mange hold. Den er bred, og den
må tas på alvor. Det føler jeg for så vidt at debatten i dag
gjør. Skal Norge ha en plass ved bordet, er det viktig at
Norge bidrar til at den kritikken ikke er så berettiget som
jeg føler at den er i dag.
Til rådets forsvar kan det sies at nå kan kriser tas opp.
Viktige kriser i Midtøsten har vært tatt opp -- kanskje med
positivt resultat, jeg skal ikke dvele ved det -- men flere
har nevnt her at Tibet ikke er tatt opp. Burma og deres
håndtering av syklonen velger man å ikke ta opp. Så dette
brukes på en måte som objektivt sett vanskelig kan for­
svares. Det jeg også vil ta med, er at skulle Norge få en
plass -- kanskje også uavhengig av det -- er det viktig at
menneskerettighetsforsvarere verden over føler at de har
en alliert i Norge, og at Norge er så tydelig og klar at en
blogger i Saudi­Arabia eller en kvinneaktivist i Kina vet
at de har en alliert i Norge. Det ønsker jeg at Norge kom­
muniserer, også i valgkampen. Så får det bære eller bris­
te. For skulle vi ikke bli valgt, fordi vi er tydelige, har
dette rådet etter min mening vist at det ikke fortjener vår
oppmerksomhet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:45:22]: Igjen
takk til interpellanten for en god debatt, for godt fokus, og
takk for den brede støtten som vi har i Norge rundt dette
viktige saksområdet.
La meg slutte meg til representanten Vallersnes' gode
formulering: fullt engasjert i tilgjengelige fora, unngå å
isolere oss selv eller andre. Jeg tror det er en riktig ret­
ningslinje -- den er krevende i mange sammenhenger, men
det er den vi må føre.
Når det gjelder strategiplanen, talte jeg til Menneske­
rettighetsrådet 3. mars i år. Jeg annonserte vårt kandida­
tur og trakk fram de sakene som står veldig sentralt for
Norge. Det innlegget kan jeg referere til. Der snakket
jeg om betydningen av kampen mot dødsstraff, kampen
mot tortur, kampen mot ytringsfrihet og de verdiene som
er knyttet til det. Jeg snakket også om betydningen av å
stå opp for menneskerettighetsforsvarere. Og når det gjel­
der bloggeren i Saudi­Arabia, møtte jeg ham for tre uker
siden på et hotellrom, i skjul, i Riad. Jeg møtte kvinne­
lige menneskerettighetsaktivister, og jeg møtte også men­
neskerettighetsaktivister på ambassaden i Beijing. Det er
en del av norsk linje. Vi gjør det i fora der vi er repre­
sentert internasjonalt, og vi gjør det i land der vi er på
besøk. Så uttrykte jeg en særlig støtte til Høykommis­
særen. Det er en institusjon Norge har kjempet for helt
siden den kom. Vi må fortsatt være gjenkjennelig på at vi
støtter den personen som har det viktige vervet, gir ved­
kommende personlig selvtillit, politisk støtte og politisk
drahjelp i de sakene som han eller hun setter på dagsor­
denen -- og så må vi holde ved like spesialrapportørene
og spesialprosedyrene. Der ligger på mange måter Norges
strategiplan.
Så er spørsmålet: Kan vi gå inn nå og endre rådet i
måten det arbeider på? Jeg oppfattet at også representan­
ten Høybråten fokuserte på det. På den annen side sier re­
presentanten Larsen at det kanskje er litt tidlig å gå inn i
den debatten nå, bare et år eller to etter at rådet ble stif­
tet. Jeg tror vi må finne en pragmatisk vei med tanke på
hvor ambisiøse vi kan være, ut fra hva vi kan få til. Det
var et meget krevende arbeid som førte til at rådet ble
opprettet, og Norge var aktivt involvert i samarbeid med
Generalforsamlingens president, Jan Eliasson, i å forsø­
ke å skyve på slik at de siste brikkene skulle falle på
plass. Det var mange som holdt igjen. Vår vurdering var
at det nå var viktig å ta vare på det vi tross alt fikk til i
dette rådet -- vi hadde ambisjoner om mer -- og slå ring
rundt det. Så får vi finne denne balansen i tiden som
kommer.
Igjen -- takk for denne gode debatten. Vi får sikkert an­
20. mai -- Interpellasjon fre repr. Høglund om å bidra til å styrke FNs menneskerettighetsmaskineri
3272 2008

ledning til å komme tilbake til dette i framtidige interpel­
lasjonsdebatter og andre debatter om utenrikspolitikk, for i
utenrikspolitikken er menneskerettighetene en hovedlinje
for Norge.
Presidenten: Debatten i sak nr. 9 er dermed avsluttet.
S a k n r . 1 0 [12:48:08]
Innstilling fra næringskomiteen om gjennomføring av
råfiskloven og fiskeeksportloven i 2005 og 2006 (Innst. S.
nr. 197 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 13 (2007­2008))
Steinar Gullvåg (A) [12:48:42] (ordfører for saken):
Saken gir anledning til noen korte merknader, først og
fremst den at Fiskeriforskning har evaluert et prøvepro­
sjekt med langsiktige avtaler i førstehåndsomsetningen
av fisk med det resultat at det innenfor enkelte fiskeri­
er har vist seg som et svært nyttig supplement til eksis­
terende omsetningsformer. Prøveprosjektet har vist at det
kan tilrettelegges for langsiktige avtaler innen rammen
av råfiskloven. I fortsettelsen er det nå opp til salgslage­
ne selv, i samarbeid med næringsaktørene, å legge opp til
de omsetningsformene som er mest tjenlige i forhold til
verdiskaping og kontroll med ressursuttaket.
Salgslagene har en viktig rolle i ressurskontrollarbei­
det. Det nære samarbeidet mellom salgslagene og Fiskeri­
direktoratet er viktig for at vi skal få til en hensiktsmessig
utnyttelse av felles ressurser, og det er å håpe at utviklin­
gen og forbedringen av datautvekslingen mellom salgsla­
gene og direktoratet kan bidra til å effektivisere kontroll­
arbeidet ytterligere. Men framfor alt er denne meldingen
en beretning om økt eksport av norsk sjømat. Sjømaten er
en av våre aller viktigste eksportvarer, nest etter olje og
gass. I 2006 nådde eksportverdien rekordartede 35,6 mil­
liarder kr, til tross for en liten nedgang i eksportert kvan­
tum. Fersk fisk utgjør en økende del av eksporten. Norge
eksporterer nå fisk til 150 land, og EU er vårt klart største
marked.
Eksportutvalget for fisk har til oppgave å fremme eks­
porten av norsk sjømat i nært samarbeid med bedrif­
tene i fiskeri­ og havbruksnæringen. Hensikten er selv­
sagt å bidra til næringens lønnsomhet og videre utvikling.
I tillegg til eksportinnsatsen bør norsk fiskerinæring nå
også satse sterkere på det vi kan kalle for hjemmemarke­
det.
Sluttelig vil jeg nevne at Norges Kystfiskarlag ved flere
anledninger har pekt på at laget ikke har representasjon
i de styrende organene til Sunnmøre og Romsdal Fiske­
salgslag og Fiskernes Agnforsyning. Departementet har
tatt opp dette med de respektive organisasjonene.
En samlet komite forutsetter at alle salgslag organiserer
sin virksomhet slik at medlemmene likebehandles. Komi­
teen ber derfor Regjeringen følge opp denne saken overfor
de to organisasjonene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 3277)
S a k n r . 1 1 [12:51:53]
Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk
Nørve på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
28. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innføres
en adgang til å bruke skjønn ved vedtaket om inndragnin­
gens omfang ved fangst i strid med minstemålsbestemmel­
sene, slik at full inndragning ikke benyttes der dette etter
forholdene fremstår som urimelig.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3278)
S a k n r . 1 2 [12:51:53]
Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk
Nørve på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
28. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens regler vedrørende fangstdagbok med sikte på
forenklinger.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3278)
S a k n r . 1 3 [12:51:53]
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 28. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen stanse nedbyggingen av
Kystvakta.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3278)
S a k n r . 1 4 [12:52:05]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om tiltak for å
sikre fjerning av kvikksølv i ubåt U­864 ved Fedje i Horda­
land (Innst. S. nr. 230 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:97
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
20. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Hoksrud og Sortevik om 3273
2008
tiltak for å sikre fjerning av kvikksølv i ubåt U­864 ved Fedje i Hordaland

lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tor­Arne Strøm (A) [12:53:25] (ordfører for saken):
I dag behandler vi nok et representantforslag fra Frem­
skrittspartiet, Dokument nr. 8:97 for 2007--2008. Fler­
tallet viser til uttalelse i saken i brev fra Fiskeri­ og
kystdepartementet, ved statsråden, datert 30. april 2008.
Flertallet mener at forslaget griper inn i utøvende myn­
digheters ansvarsområde, og foreslår at forslaget avvises.
Så litt til argumentasjonen for å avvise et slikt forslag.
Først vil jeg henvise til Stortingets presidentskap 8. mars
2002. Når det gjelder behandling av representantforslag,
står det i Stortingets forretningsorden følgende i § 29 annet
ledd:
«Finner komiteen det utvilsomt at forslaget ikke
fortjener Stortingets tilslutning, bør den uten videre
fremme innstilling om at forslaget ikke bifalles.»
Det er det flertallet har gjort i denne saken.
Som begrunnelse for forslaget viser forslagstillerne til
at selskapet Eide Marine Services AS hevder at verken
selskapet eller bransjen som sådan var oppmerksom på ut­
lyst tidsfrist for å søke om prekvalifisering for senere an­
budsinnlevering, og at bl.a. Eide Marine Services AS som
følge av dette ikke har fått anledning til å inngi anbud på
oppdraget.
Etter de vurderingene som det er referert til i brevet av
30. april 2008, er det ikke riktig å si at Eide Marine Ser­
vices AS og andre bergingsselskaper ikke har fått anled­
ning til å delta i anbudskonkurransen om heving. Prekva­
lifisering for anbudskonkurransen ble den 19. november
2007 kunngjort både på den norske og på den europeiske
offentlige internettsiden, i henhold til regelverket for ut­
lysing av offentlige anskaffelser. Det er denne framgangs­
måten som skal følges, i henhold til regelverket om offent­
lige anskaffelser. Formålet med en slik kunngjøring er å
sikre at den blir tilgjengelig for alle aktuelle leverandører.
Kystverket har opplyst at Eide Marine Services AS ikke
meldte sin interesse for å bli prekvalifisert for konkurran­
sen om heving innen den kunngjorte fristen. I henhold til
forskrift om offentlige anskaffelser § 11­10 nr. 1 bokstav
d hadde Kystverket plikt til -- ikke rett til -- å avvise leve­
randører som ikke leverer anmodning om prekvalifisering
innen kunngjort frist.
Å gå nye runder og så avvise innkomne anbud med
den begrunnelse at det skal gjennomføres en ny, utvidet
anbudsrunde, ville kunne innebære svekket tiltro til bl.a.
de selskapene som har gitt anbud, og til store internasjo­
nale aktører i bransjen, slik at disse vil la være å delta
i eller vil bruke mindre ressurser i en senere konkurran­
se. Det ville være uheldig for arbeidet knyttet til vraket
av U­864. Derfor er denne saken blitt håndtert på denne
måten.
Så til slutt må jeg beklage -- jeg understreker: må
beklage -- det jeg oppfatter som en snev av mistenke­
liggjøring med hensyn til at noen er blitt holdt uten­
for i denne saken. Det vil jeg tilbakevise på det sterkes­
te.
Bård Hoksrud (FrP) [12:57:15]: Jeg vil ta opp Frem­
skrittspartiets forslag i innstillingen. Fremskrittspartiet vil
ha en ny, utvidet anbudsrunde.
Fremskrittspartiet vil minne om hva denne saken fak­
tisk gjelder. For et år siden førte Fremskrittspartiets enga­
sjement -- gjennom vårt representantforslag -- til at Regje­
ringen snudde fullstendig. Regjeringens anbefalte forslag
til løsning -- å tildekke 65 tonn flytende kvikksølv lag­
ret på metallflasker inne i vraket av U­864 i havet utenfor
Fedje i Hordaland -- ble omgjort. To høringer i Stortinget
i 2007, 6. mars og 16. april, opplyste saken grundig. Kyst­
verkets anbefaling om å velge tildekking av kvikksølvet
som beste metode ble derfor satt til side.
Jeg siterer fra statsrådens pressemelding, datert
17. april 2007:
«På bakgrunn av høringer i Stortinget der flere aktø­
rer har kommet opp med nye forslag til hvordan ubåten
kan heves, er det behov for mer tid til å utrede hevings­
alternativet av utbåtvraket, sier fiskeri­ og kystminister
Helga Pedersen.
Kystverket har i sin rapport til Fiskeri­ og kystde­
partementet vurdert flere alternativer for å eliminere
forurensningen fra vraket. Kystverkets vurderinger og
anbefaling er basert på fysiske undersøkelser av selve
vraket og området rundt dette i 2005 og 2006, samt
vurderinger innhentet fra en rekke norske og interna­
sjonale fagmiljøer. I etterkant har imidlertid flere nye
aktører kommet på banen med nye forslag til hvordan
ubåten kan heves.
Risikoen forbundet med å røre på vraket og de foru­
rensede masser på bunnen vurderes som betydelig uav­
hengig av metode. De hevingsforslagene som nå har
kommet opp i ettertid skal få samme grundige vurde­
ring som det de allerede utredete alternativene har fått,
sier Pedersen.
Dette betyr at det ikke blir tildekking i 2007, og
at arbeidet med å utrede hevingsalternativer gis høy­
este prioritet i tiden fremover, avslutter fiskeri­ og
kystministeren.»
Eide Marine Services AS deltok på transport­ og kom­
munikasjonskomiteens høring. Dette firmaet var ett av to
bergingsfirmaer som deltok, og som framviste hevingsal­
ternativer. Dette er bakgrunnen.
Begrunnelsen for at Fremskrittspartiet gjennom sitt re­
presentantforslag nå tar saken opp, er at Fremskrittspartiet
ikke aksepterer at en av Europas ledende bergingsopera­
tører, som har vært på høring i transport­ og kommunika­
sjonskomiteen, og som har presentert sin løsning, ikke skal
få anledning til å levere denne løsningen i et anbud på opp­
draget, et oppdrag firmaet åpenbart er fullt ut kvalifisert
for.
Denne saken er ikke et partsinnlegg fra en skuffet ope­
ratør som ikke har fått gi anbud. Denne saken er en opp­
fordring fra Fremskrittspartiet til Regjeringen om å inter­
venere overfor fagetaten Kystverket i en sak der Stortinget
aktivt og tydelig har medvirket til å peke på løsningen, og
om å se vekk fra sin første konklusjon.
«Haster å starte tildekking», sa landets statsminister,
Stoltenberg, da han besøkte årsmøtet i Hordaland Arbei­
20. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Hoksrud og Sortevik om
3274 2008
tiltak for å sikre fjerning av kvikksølv i ubåt U­864 ved Fedje i Hordaland

derparti 17. mars 2007. Han baserte seg på råd fra Kystver­
ket. Det er «behov for mer tid til å utrede hevingsalterna­
tivet av ubåtvraket», sa fiskeri­ og kystminister Pedersen
17. april 2007. Hun baserte seg på råd som framkom i
høringen om saken fra mange eksperter, ikke minst fra to
bergingsfirmaer, hvorav Eide Marine Services var det ene.
Fremskrittspartiet skjønner ikke Kystverkets holdning
og heller ikke Fiskeri­ og kystdepartementets holdning i
saken. Fra vårt ståsted ville det vært naturlig å forsikre seg
om at alle de ledende operatørene som kan utføre et slikt
vanskelig oppdrag, gis anledning til å gi et anbud -- særlig
de som ønsker det.
Det er uforståelig hvorfor Kystverket og senere også
Fiskeri­ og kystdepartementet ikke har sørget for at pre­
kvalifisering ble utvidet eller anbudsrunden ble utsatt for
å sikre dette. Det spiller overhodet ingen rolle for Frem­
skrittspartiet om den ene ledende operatøren heter Eide
eller Hansen. Her snakker vi om tiltak for å sikre at alle
dyktige operatører deltar.
Fremskrittspartiet snakker også om å forsikre seg om
at det i denne prosessen heller ikke har vært drevet aktiv
forskjellsbehandling, der én operatør aktivt holdes uten­
for, mens andre får ekstra påminnelser og ekstra varsel. Vi
føler oss sikre på at Regjeringen og Fiskeri­ og kystdepar­
tementet fullt ut har muligheten til å kjøre en ny anbuds­
runde om de vil. Ønsket om å få bredest mulig kompetanse
blant anbyderne bør være en både god og formelt aksep­
tabel grunn. Her er det etter Fremskrittspartiets mening
ingen formelle hindringer.
Fremskrittspartiet ønsker en best mulig løsning for å
få fjernet ubåten og kvikksølv fra havet ved Fedje i Hor­
daland. For å få en best mulig løsning må alle de beste
operatørene få inngi anbud. «Ta til vettet» må være en
parlamentarisk formulering. Fremskrittspartiet oppfordrer
statsråden og Regjeringen om å ta til vettet!
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jan Sahl (KrF) [13:01:55]: Jeg viser til de merknade­
ne som Kristelig Folkeparti er med på sammen med Høyre
og Venstre.
Det er beklagelig hvis en av interessentene ikke har
fulgt med på de tidsfristene som gjaldt, og derfor ikke har
kommet med anbud. Vi ber i merknads form Regjeringen
om, så langt det er mulig, å legge til rette slik at flest mu­
lige kvalifiserte utøvere blir med i anbudsprosessen for
heving av ubåten og fjerning av kvikksølvfaren.
For øvrig har vi tillit til at Regjeringen behandler dette
på en best mulig måte. Det vil jeg gi uttrykk for på vegne
av Kristelig Folkeparti.
Jeg vil ta opp det forslaget der Kristelig Folkeparti er
medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Jenny Klinge (Sp) [13:03:10]: Slik eg ser det, dreier
denne saka seg ikkje lenger om metoden for å sikre mot
forureining frå ubåtvraket, men om at Framstegspartiet
bruker eit Dokument nr. 8­forslag for å prøve å gjenopne
ein anbodsprosess. Eg ville ha sett svært positivt på det
om Eide Marine Services hadde levert eit anbod, men når
dei ikkje gjorde det innanfor fristen, er det faktisk ikkje
transport­ og kommunikasjonskomiteen sitt bord lenger.
Ein skal vere forsiktig med å påstå at Framstegspartiet
her lauper ærend for eit selskap, men det er ganske spe­
sielt at Framstegspartiet bruker eit Dokument nr. 8­for­
slag slik. Dersom dei hadde hatt grunn til å meine at an­
bodsprosessen har vore feil gjennomført, finst det eit eige
kontrollorgan for slikt. Eg vil påpeike at transport­ og
kommunikasjonskomiteen ikkje er det organet.
Statsråd Helga Pedersen [13:04:10]: I representant­
forslag nr. 97 fremmer representanter fra Fremskrittspar­
tiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prekvalifi­
sering av anbydere for deltagelse i anbudskonkurran­
se for fjerning av kvikksølv i U864/heving av U864
i havet ved Fedje i Hordaland omgående utvides og
utvidet anbudsrunde gjennomføres.»
Som begrunnelse for forslaget viser representantene til
at et selskap, Eide Marine Services AS, hevder at ver­
ken dette selskapet eller bransjen som sådan var opp­
merksom på den utlyste fristen 4. januar 2008 for å søke
prekvalifisering for deltakelse i anbudskonkurransen.
Etter de opplysningene jeg har fått fra Kystverket, er
dette ikke riktig. Invitasjonen til prekvalifisering var kunn­
gjort i henhold til anskaffelsesregelverket, og fristen var
kjent. Det viser også det faktum at seks selskaper innen­
for berging, heving og undervannsoperasjoner leverte an­
modning om prekvalifisering innen den fastsatte fristen.
Dette var både store internasjonale bergingsselskaper og
et norsk selskap som er del av et internasjonalt konsern
innenfor undervannsoperasjoner.
La meg kort gå igjennom prosessen med kunngjøring
av invitasjon til prekvalifisering for hevingskonkurransen
og den informasjon som ble gitt om denne.
Informasjon til bergingsselskaper om konkurransen om
heving er blitt formidlet på flere måter.
For det første ble invitasjon til å søke prekvalifisering
kunngjort den 19. november 2007 både på den norske og
den europeiske offisielle Internett­siden for utlysing av of­
fentlige anskaffelser, i henhold til anskaffelsesregelverket.
Formålet med en slik kunngjøring er å sikre at informasjon
om anbudskonkurransen blir tilgjengelig for alle aktuelle
leverandører. Det er imidlertid potensielle tilbyderes eget
ansvar å følge med på disse nettsidene for å fange opp
anskaffelser man ønsker å konkurrere om.
For det andre ble det 4. desember 2007 sendt informa­
sjon til International Salvage Union, ISU, og enkeltselska­
per tilknyttet denne organisasjonen der det generelt ble
gjort oppmerksom på kunngjøringen av prekvalifisering
på de norske og de europeiske Internett­sidene. Dette ble
gjort rett i etterkant av et informasjonsmøte om konkur­
ransen om heving den samme dagen. På dette møtet del­
tok bare ett selskap, Sonsub AS. Dette er et norsk sel­
skap, basert i Stavanger, som er en del av et internasjonalt
20. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Hoksrud og Sortevik om 3275
2008
tiltak for å sikre fjerning av kvikksølv i ubåt U­864 ved Fedje i Hordaland

konsern innenfor undervannsoperasjoner. Kystverket ville
ved denne tilleggsinformasjonen sikre at det internasjo­
nale bergingsmiljøet var oppmerksom på kunngjøringen.
Anskaffelsesregelverket er ikke til hinder for at det sen­
des ut slik generell informasjon om at en konkurranse er
kunngjort til enkeltselskaper eller bransjeorganisasjoner.
For det tredje: Selskapet som det vises til i representant­
forslaget, Eide Marine Services AS, deltok allerede 15. no­
vember 2007 på et informasjonsmøte hos Det Norske Ve­
ritas. Det møtet dreide seg om konkurransen om utvikling
av alternative hevingsmetoder -- en konkurranse som ble
startet opp forut for kunngjøringen av prekvalifisering for
hevingskonkurransen. På dette møtet ble det også infor­
mert om den kommende konkurransen om heving, så Eide
Marine Services fikk på det møtet muntlig informasjon om
den konkurransen som skulle komme. Samtlige deltakere
fikk også tilgang til den Internett­siden som Det Norske
Veritas etablerte for å gjøre informasjon og dokumentasjon
knyttet til konkurransen om alternative hevingsløsninger
tilgjengelig. På denne siden ble bl.a. presentasjoner fra
det nevnte informasjonsmøtet den 4. desember 2007 om
konkurransen om heving gjort tilgjengelig.
Som jeg nevnte: Til sammen seks selskaper innenfor
berging, heving og undervannsarbeider leverte anmodning
om prekvalifisering for konkurransen innen den fastsat­
te fristen. Bransjen som sådan kan derfor ikke ha vært
ukjent med kunngjøringen av invitasjon til prekvalifise­
ring. Av de seks som meldte sin interesse, ble fire sel­
skaper prekvalifisert -- alle store internasjonale aktører i
bransjen.
Selskapet som representantforslaget viser til, meldte
imidlertid ikke sin interesse for å bli prekvalifisert innen
den kunngjorte fristen. Etter henvendelse fra selskapet den
7. januar 2008 undersøkte Kystverket om det var juridisk
mulighet for å få dette selskapet med i vurderingen for
prekvalifisering. Dette ble både vurdert av Kystverket og
underlagt ekstern juridisk vurdering. Begge vurderingene
konkluderte med at det ikke var mulig å få selskapet med
uten å bryte regelverket for offentlige anskaffelser. Kyst­
verket hadde plikt til -- ikke rett til -- å avvise leverandø­
rer som ikke leverer anmodning om prekvalifisering innen
kunngjort frist.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [13:09:37]: Under høringen i
transport­ og kommunikasjonskomiteen kom det ganske
klart fram at Kystverket var svært lite fornøyd med de
innspillene som kom bl.a. fra Eide Marine Services, om
å velge en annen løsning enn den som departementet og
Kystverket for så vidt hadde anbefalt for tildekking av
U­864. Og det har kommet et brev fra Norges Miljøvern­
forbund, som også er sendt til Miljøverndepartementet,
om dette med varsling og at man nå faktisk mener at Eide
Marine Services er å anse som en varsler.
Er ikke statsråden enig i at det er viktig at man får alle
fakta på bordet? Kan statsråden avkrefte at det har vært slik
at enkelte aktuelle selskaper har blitt kontaktet av Kystver­
ket og Fiskeri­ og kystdepartementet for å bli minnet om
at det nå er en anbudsprosess på gang, mens andre ikke
har fått den samme informasjonen?
Statsråd Helga Pedersen [13:10:43]: All informasjon
om denne konkurransen har vært tilgjengelig for alle ak­
tører, og Eide Marine Services har også fått muntlig infor­
masjon om at denne prekvalifiseringskonkurransen skul­
le komme. Det er det enkelte selskaps eget ansvar å følge
med på den informasjonen som blir lagt ut på de Internett­
sidene jeg har redegjort for.
Så har Kystverket -- utover den anbudsinformasjonen
som er lagt ut på Internett­sidene -- vært opptatt av å gjøre
miljøet oppmerksom på konkurransen, nettopp for å få inn
kvalifiserte aktører. Det ble sendt ut en e­post til medlem­
mene av International Salvage Union og en del enkeltsel­
skaper. Eide Marine Services fikk ved en inkurie ikke den
e­posten. Men dette er altså ikke i strid med anskaffelses­
regelverket eller de prosedyrene. Det er ikke forbud mot
at Kystverket kan sende ut tilleggsinformasjon.
Bård Hoksrud (FrP) [13:11:53]: Jeg vil fortsatt ut­
fordre statsråden på det viktigste her, spesielt med tanke
på at både Kystverket og Fiskeri­ og kystdepartementet var
svært kritiske til å gå videre ut fra at man bare ønsket å
dekke til kvikksølvet. Er det ikke viktig for statsråden -- og
det er nettopp det hele representantforslaget handler om --
å sikre at man får den beste tilgjengelige løsningen, for å
være trygg på at det er sikkerheten som ligger til grunn,
hvis man velger et hevingsalternativ? Bakgrunnen for at
man tar saken opp igjen, er jo at man er usikker. Kanskje
også Eide Marine Services burde hatt den muligheten. Nå
bekrefter også statsråden at Eide Marine Services ved «en
inkurie», ifølge statsråden, ikke fikk den samme e­posten
som en rekke andre selskaper fikk.
Statsråd Helga Pedersen [13:12:46]: For det første
har Eide Marine Services fått den informasjonen de skul­
le hatt, på lik linje med alle andre selskaper. Og det er
selskapets eget ansvar å følge med i timen. Det er jo det
dette representantforslaget handler om.
Jeg er selvfølgelig svært opptatt av at vi får fram de beste
tilbyderne for å få fram det beste alternativet, slik at folk
på Fedje og langs kysten ellers kan være sikre på at det er
det tryggeste alternativet som velges. Nettopp derfor er det
så viktig at vi forholder oss til anskaffelsesreglementet og
ikke gjør slik som Fremskrittspartiet nå foreslår, og åpner
hele prosessen på nytt, noe som kan resultere i at vi mister
alle de seriøse selskapene som nå har meldt sin interesse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet i sak nr. 14.
(Votering, se side 3278)
L o d v e S o l h o l m tok her igjen over presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget skal no votere i sakene på
dagens kart.
20. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Hoksrud og Sortevik om
3276 2008
tiltak for å sikre fjerning av kvikksølv i ubåt U­864 ved Fedje i Hordaland

I sak nr. 1 ligg det ikkje føre noko voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:61 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Morten Høglund
og Per Ove Width om aktiv inntreden i NATOs rakettfor­
svarssystem -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 13 (2007­2008) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og sam­
arbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for
2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 14 (2007­2008) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsam­
ling for 2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 17 (2007­2008) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU)
for 2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 18 (2007­2008) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for
2007 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 19 (2007­2008) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) par­
lamentariske forsamling for 2007 -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 20 (2007­2008) ­ om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomite­
ene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2007
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: I sak nr. 9 ligg det ikkje føre noko
voteringstema.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde tilrådd:
St.meld. nr. 13 (2007­2008) -- om gjennomføring av rå­
fiskloven og fiskeeksportloven i 2005 og 2006 -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
20. mai -- Voteringar 3277
2008

Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­
representant Elisabeth Røbekk Nørve på vegner av Fram­
stegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre over­
sendt frå møtet i Odelstinget 28. april 2008. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det inn­
føres en adgang til å bruke skjønn ved vedtaket om
inndragningens omfang ved fangst i strid med min­
stemålsbestemmelsene, slik at full inndragning ikke be­
nyttes der dette etter forholdene fremstår som urime­
lig.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Fol­
keparti og Venstre vart med 60 mot 46 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.25.54)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­
representant Elisabeth Røbekk Nørve på vegner av Fram­
stegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre over­
sendt frå møtet i Odelstinget 28. april 2008. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av dagens regler vedrørende fangstdagbok med sikte
på forenklinger.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Fol­
keparti og Venstre vart med 59 mot 49 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.26.21)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­
representant Øyvind Korsberg på vegner av Framstegspar­
tiet oversendt frå møtet i Odelstinget 28. april 2008. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stanse nedbyggingen av
Kystvakta.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet vart med 83 mot 24
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.26.43)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Jan Sahl på vegner av Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, frå Bård Hoksrud, på vegner av Fram­
stegspartiet
Det blir først votert over forslag nr. 2, frå Framstegs­
partiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at prekvalifi­
sering av anbydere for deltagelse i anbudskonkurran­
se for fjerning av kvikksølv i U864/heving av U864 i
havet ved Fedje i Hordaland omgående utvides, og at
utvidet anbudsrunde gjennomføres snarest.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet vart med 84 mot 23
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift: 13.27.16)
Presidenten: Forslag nr. 1, frå Høgre, Kristeleg Folke­
parti og Venstre, lyder:
«Dokument nr. 8:97 (2007­2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård
Hoksrud og Arne Sortevik om tiltak for å sikre fjer­
ning av kvikksølv i ubåt U864 ved Fedje i Hordaland
-- vedlegges protokollen.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og
tilrådinga frå komiteen.
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:97 (2007­2008) -- om representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Bård
Hoksrud og Arne Sortevik om tiltak for å sikre fjerning av
kvikksølv i ubåt U864 ved Fedje i Hordaland -- avvises.
Presidenten: Presidenten reknar med at Framstegspar­
tiet no ønskjer å støtte forslaget subsidiært.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komite­
en og forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
vart tilrådinga vedteken med 60 mot 47 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.28.10)
S a k n r . 1 5 [13:28:20]
Referat
1. (235) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Olemic Thommessen, Martin Engeset, Sonja Irene
20. mai -- Referat
3278 2008

Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve om utredning av for­
holdene for mennesker som utfører omsorgsoppgaver
for egne familiemedlemmer og mottar omsorgslønn
(Dokument nr. 8:113 (2007­2008))
Samr.: Blir sendt arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (236) Samtykke til endring av IMFs statutter for å ut­
vide organisasjonens investeringsmandat og for å gjen­
nomføre en reform av kvoter og stemmerett, og om
samtykke til en økning av Norges kvote i IMF (St.prp.
nr. 58 (2007­2008))
3. (237) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i stats­
budsjettet 2008 (St.prp. nr. 59 (2007­2008))
4. (238) Revidert nasjonalbudsjett 2008 (St.meld. nr. 2
(2007­2008))
Samr.: Nr. 2--4 blir sende finanskomiteen.
5. (239) Investeringar i Forsvaret (St.prp. nr. 55
(2007­2008))
Samr.: Blir send forsvarskomiteen.
6. (240) Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning
(St.meld. nr. 22 (2007­2008))
Samr.: Blir send forsvarskomiteen, som legg sitt
framlegg til tilråding fram for justiskomiteen til uttale
før tilrådinga blir lagd fram.
7. (241) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Robert Eriksson, Jan­Henrik
Fredriksen og Vigdis Giltun om en opptrappingsplan
for å gjennomføre vedtatt handligsplan for diabetes
(Dokument nr. 8:114 (2007­2008))
8. (242) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Siv Jensen, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og
Jan­Henrik Fredriksen om en gjennomgang av ord­
ningen med Norsk Pasientskadeerstatning for å bedre
pasientenes rettigheter og vilkår (Dokument nr. 8:115
(2007­2008))
Samr.: Nr. 7 og 8 blir sende helse­ og omsorgsko­
miteen.
9. (243) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av Det euro­
peiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)
2008­2013 (St.prp. nr. 56 (2007­2008))
Samr.: Blir send kyrkje­, utdannings­ og forskings­
komiteen, som legg sitt framlegg til tilråding fram
for utanrikskomiteen til uttale før tilrådinga blir lagd
fram.
10. (244) Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr. 57
(2007­2008))
11. (245) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Bent Høie, Kari Lise Holmberg, Elisabeth Aspaker,
Inge Lønning, Trond Helleland, Olemic Thommessen
og André Oktay Dahl om å styrke personvernet og sikre
en forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon
(Dokument nr. 8:111 (2007­2008))
12. (246) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Per­Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thom­
sen om å gi kommunene vetorett mot etablering av
asylmottak (Dokument nr. 8:116 (2007­2008))
13. (247) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Bent Høie og Martin Engeset om modernisering og
forbedring av bostøtteordningen (Dokument nr. 8:117
(2007­2008))
Samr.: Nr. 10--13 blir sende kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen.
14. (248) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Øyvind Korsberg, Per Sandberg, Hans Frode Kiel­
land Asmyhr og Kåre Fostervold om utarbeidelse av en
reiselivsmelding (Dokument nr. 8:112 (2007­2008))
Samr.: Blir sendt næringskomiteen.
15. (249) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Per Sandberg, Arne Sortevik, Ulf Leirstein, Hans
Frode Kielland Asmyhr og Bård Hoksrud om en sam­
let plan for fullføring av utbyggingen av E18 Vin­
terbro ­ Riksgrensen i Akershus med avklart statlig
finansiering (Dokument nr. 8:110 (2007­2008))
Samr.: Blir sendt transport­ og kommunikasjonsko­
miteen.
Møtet slutt kl. 13.30.
20. mai -- Referat 3279
2008