Møte torsdag den 8. mai 2008 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 78):
1. Interpellasjon fra representanten Kari Lise Holmberg
til arbeids­ og inkluderingsministeren:
«Ifølge tall fra UDI har Norge nå den sterkeste til­
strømningen av asylsøkere siden 2003. UDI anslår at
ca. 10 500 asylsøkere vil komme til landet i løpet av
dette året. Dette er en markant økning fra i fjor, da an­
slaget var ca. 5 000 asylsøkere. Økningen har vært syn­
lig de siste månedene, uten at Regjeringen har varslet
tiltak. Årsakene til økningen kan være flere, men det
er et faktum at våre naboland, bl.a. Sverige og Dan­
mark, har strammet inn sin innvandringspolitikk, mens
Norge ser ut til å gå i motsatt retning.
Hvordan forklarer statsråden den store økningen,
og hvilke tiltak vil Regjeringen sette inn?»
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­
Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Kåre Foster­
vold om en energipolitisk handlingsplan
(Innst. S. nr. 209 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:37
(2007­2008))
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriks­
son, Tord Lien, Per Sandberg og Ketil Solvik­Olsen
om tiltak for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­
Norge
(Innst. S. nr. 208 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:41
(2007­2008))
4. Interpellasjon fra representanten Tord Lien til miljø­
og utviklingsministeren:
«Den private eiendomsretten og muligheter for fort­
satt næringsdrift i områder som blir omfattet av of­
fentlige vernetiltak, er gjenstand for stadige konflik­
ter og usikkerhet. Mange grunneiere opplever at med
vernetiltak følger økonomisk tap og innskrenkede
inntektsmuligheter. Lokalsamfunn og lokalt nærings­
liv opplever at vernetiltak hindrer lokal jobbskaping.
Gode eksempler er sakene om vern av Trillemarka og
forvaltningsplanen for Rondane.
Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å sørge for at
det fortsatt skal være mulig med næringsdrift i områder
rammet av offentlige vernetiltak?»
5. Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til miljø­ og utviklingsministeren:
«26. februar 2008 hadde Financial Times en le­
derartikkel med overskriften: «Biofuels will not feed
the hungry». Den setter på spissen en problemstil­
ling som har preget media siden nyttår: økende mat­
varepriser, subsidiering av matprodukter som kan be­
nyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat
til verdens fattige og underernærte. Problemet for­
sterkes ved at dyrking av tradisjonelle matprodukter
på store arealer fortrenges av vekster som egner seg
bedre for biobrensel. Det haster å finne en balanse
mellom de ulike hensyn i dette sakskomplekset, som
berører både bistand og miljø, kamp mot fattigdom
og sult liksom overgang til miljøvennlige energifor­
mer.
Hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til at en in­
ternasjonalt ser sammenhengen mellom disse delpro­
blemene og finner en slik balanse?»
6. Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om samtyk­
ke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen om inn­
lemming i EØS­avtala av EU­programmet om narko­
tikaførebygging og ­informasjon (2007­2013)
(Innst. S. nr. 190 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 35
(2007­2008))
7. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om sam­
tykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen
om innlemmelse i EØS­avtalen av EU­programmet for
helse (2008­2013)
(Innst. S. nr. 217 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 36
(2007­2008))
8. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald
Ludvigsen, Anne Margrethe Larsen, Gunnar Kvass­
heim og Trine Skei Grande om å beholde terapeutisk
behandler i overgangen mellom barne­ og ungdoms­
psykiatri og voksenpsykiatri
(Innst. S. nr. 218 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:42
(2007­2008))
9. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Anders Anundsen. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Anders Anundsen anses enstem­
mig valgt som settepresident for dagens og morgendagens
møter.
Representanten Olemic Thommessen vil fremsette et
representantforslag.
Olemic Thommessen (H) [10:01:13]: På vegne av
Martin Engeset, Sonja Irene Sjøli, Elisabeth Røbekk
Nørve og meg selv vil jeg fremme forslag om utred­
ning av forholdene for mennesker som utfører omsorgs­
oppgaver for egne familiemedlemmer og mottar omsorgs­
lønn.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
fremsette to representantforslag.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:01:51]: På vegne av Siv
Jensen, Vigdis Giltun, Jan­Henrik Fredriksen og meg selv
har jeg gleden av å fremsette forslag om en gjennom­
gang av ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning for
å bedre pasientenes rettigheter og vilkår.
På vegne av Robert Eriksson, Jan­Henrik Fredrik­
sen, Vigdis Giltun og meg selv vil jeg fremme forslag
om en opptrappingsplan for å kunne gjennomføre vedtatt
handlingsplan for diabetes.
8. mai -- Valg av settepresident 3163
2008

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:02:34]
Interpellasjon fra representanten Kari Lise Holmberg
til arbeids­ og inkluderingsministeren:
«Ifølge tall fra UDI har Norge nå den sterkeste til­
strømningen av asylsøkere siden 2003. UDI anslår at ca.
10 500 asylsøkere vil komme til landet i løpet av dette året.
Dette er en markant økning fra i fjor, da anslaget var ca.
5 000 asylsøkere. Økningen har vært synlig de siste må­
nedene, uten at Regjeringen har varslet tiltak. Årsakene
til økningen kan være flere, men det er et faktum at våre
naboland, bl.a. Sverige og Danmark, har strammet inn sin
innvandringspolitikk, mens Norge ser ut til å gå i motsatt
retning.
Hvordan forklarer statsråden den store økningen, og
hvilke tiltak vil Regjeringen sette inn?»
Kari Lise Holmberg (H) [10:03:46]: Et stort flertall
av partiene har lenge vært enige om innvandringspolitik­
ken. Det er bred enighet om at Norge skal ta imot og hjel­
pe de menneskene som har behov for beskyttelse, både
flyktninger som har behov for asyl etter Flyktningkonven­
sjonen, og de som kommer inn under andre internasjona­
le konvensjoner og menneskerettigheter. Det er også bred
enighet om å gi beskyttelse av andre sterke menneskelige
hensyn.
Regulert innvandring er viktig. Men Høyre mener selv­
sagt at tiltak for å begrense grunnløs innvandring ikke
må bryte med internasjonale forpliktelser. Det er imid­
lertid avgjørende å lage et regelverk innenfor det hand­
lingsrommet vi har. Høyre registrerer med beklagelse at
Regjeringen så langt har gått i feil retning på flere områ­
der. Innvandringspolitikken er liberalisert, og det er sendt
ut signaler om dette til omverdenen. Ifølge tall og bereg­
ninger fra Utlendingsdirektoratet har dobbelt så mange til
nå søkt om asyl sammenliknet med samme periode i fjor.
Asyltilstrømningen er nå den sterkeste siden 2003, og nye
prognoser viser at det vil komme minst 10 000 asylsøkere
både i år og neste år -- det dobbelte av tidligere anslag.
Årsakene kan være flere. Men det er et faktum at våre
naboland Sverige og Danmark har strammet inn sin asyl­
politikk. Andre europeiske land har gjort det tidligere. Men
Norge ser ut til å gå i motsatt retning, og det bekymrer
oss i Høyre. Vi er bekymret fordi vi vet hva det betyr av
arbeid og ressurser å håndtere et så stort antall asylsøke­
re. Da Erna Solberg ble kommunalminister i 2001, ventet
18 000 mennesker på behandling av sin asylsøknad. UDI
hadde store problemer, men etter mye arbeid og mange
politiske vedtak med bredt flertall i Stortinget ble det ryd­
det opp i asylinstituttet, og køene ble gradvis redusert til
et nivå på 5 000 i året.
Et godt fungerende flerkulturelt samfunn er avhengig
av aksept i befolkningen, og god integrering forutsetter at
politikken på innvandringsområdet er tilfredsstillende og
fungerer godt, at den er oversiktlig, og at den er håndterbar.
Nå er jeg redd for at varsellampene begynner å blinke. De
første bekymringsmeldingene kom på nyåret. I januar stil­
te jeg statsråden spørsmål om prosent over avslag og inn­
rømmelse og om Norges situasjon i forhold til andre land
i Nord­Europa. På det tidspunktet var statsrådens forkla­
ring bl.a. Schengen­områdets utvidelse i desember 2007
samt sommerens forskriftsendringer.
Svaret gav også en bekreftelse på at Norge har en av
de høyeste innvilgelsesprosentene i Europa. Statsråden sa
dessuten at det foreløpig ikke ser ut som andelen barn
er blitt vesentlig høyere på grunn av forskriftsendringene.
Nå vet vi imidlertid at antallet asylsøknader fra personer
som ved ankomst oppgav å være enslige mindreårige, har
blitt mer enn fordoblet i 2008 sammenliknet med samme
periode i 2007. Det er nærliggende å minne om tidlige­
re diskusjoner om både ankerbarn og alderstesting. For å
få fotfeste i Norge kan barn bli sendt hit mens foreldrene
selv velger å vente på familiegjenforening. Når det gjel­
der både alderstesting og DNA­undersøkelse, vil Høyre ha
strammere regelverk, og det har vi foreslått. Barns beste
er overordnet, men vi må ikke være naive.
I mars spurte jeg statsråden hvorfor returavtalene med
Irak og Somalia var stoppet opp. Forklaringen kom, men
ikke noe om hvorfor svenskene får til det den norske regje­
ringen ikke greier. Jeg håper statsråden i dag kan forklare
akkurat det.
UDI er forberedt på at de høye ankomstene vil vedvare
en tid framover. Det er ingen tegn til at dette er en forbi­
gående situasjon. Det tror jeg statsråden også ser, og det
er med undring jeg har fulgt de siste dagers nyheter der
SV og Senterpartiet går ut mot sin egen statsråd. Statsrå­
den vil ha asylinnstramning, men blir kraftig imøtegått av
sine samarbeidspartier i Regjeringen. Nok en gang kom­
mer vi til å se at intern uenighet fører til handlingslammel­
se, og vi har sett det før. Statsråden ville ha aldersgrense
og tilknytningskrav, SV ville det ikke, og da ble det heller
ikke noe. Nå virker det som om SV vil ha ren omkamp
om underholdskravet.
Det er påfallende at i hele forrige periode stod Høyre og
Arbeiderpartiet svært ofte sammen i innvandringsspørs­
mål. Nå forsøker Arbeiderpartiet og statsråden å foreta
innstramninger, men blir illojalt motarbeidet av SVog Sen­
terpartiet. Det kan se ut som om Arbeiderpartiet er i ferd
med å miste kontrollen på innvandringsfeltet. Det ville
være synd, for det beste for Norge og det norske samfunnet
er bred enighet på dette viktige feltet.
De forslagene som Aftenposten presenterte den 6. mai,
vil kunne få Høyres støtte, antakelig med noen betingel­
ser. Forslaget om SOS­barnebyer må diskuteres med ak­
tuelle partnere og Høykommissæren for flyktninger. For­
slaget ser ut til å være dårlig håndtert så langt, men etter
min mening er det interessant.
Høyre mener Regjeringen har valgt å føre en mer libe­
ral politikk på utlendingsfeltet. Den nye utlendingsloven
vil på flere områder signalisere til omverdenen at Norge
kan være et greit land å velge seg ut. Dette er grunnen
til at vi i behandlingen av utlendingsloven bl.a. valgte å
gå imot Regjeringens utvidede flyktningbegrep. Norge er
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge
3164 2008

i utlandet kjent for å være den flinkeste i klassen til å im­
plementere EUs statusdirektiv, men i dette tilfellet valgte
Høyre for sin del å være avventende. Vi mener at det ut­
videde flyktningbegrepet som Regjeringen legger opp til,
vil føre til en økt tilstrømning av personer til Norge som
søker beskyttelse, og et økt antall som vil få opphold.
For oss er det viktigst å sikre at de som søker seg til
Norge og får opphold, faktisk er de som har behov for be­
skyttelse. Vi må unngå å sende ut et bilde av Norge som
forteller at hvis en bare først kommer seg hit og en hol­
der ut gjennom trenering av saker, bortfall eller forfalsk­
ning av dokumenter og ankebehandlinger, vil en til slutt få
opphold. Vi må ikke komme dit at vi premierer det å tre­
nere. En politikk som bygger opp under dette, er en poli­
tikk som fører mange mennesker ut i et uføre. Regjerin­
gens treårsregel mener vi er et bidrag til dette. I Høyre
har vi av den grunn stemt mot både forskriftsendringene
og endringene i utlendingsloven om at det kan gis opp­
holdstillatelse dersom retur ikke er gjennomført innen tre
år etter saksopprettelse.
Konsekvensene for alle dem som feilaktig tror det er
så greit å få opphold i Norge, gjør at vi er nødt til å ha
en annen politikk. Vi må være konsekvente og rettferdi­
ge. Vi må faktisk, selv om det kan være vanskelig, si nei
til opphold til mennesker som vi egentlig individuelt sett
synes vi burde sagt ja til.
Høyre går inn for strengere krav til underhold enn det
Regjeringen har lagt seg på. Jeg synes det er positivt at
regjeringspartiene har kommet Høyre i møte i forhold til
prinsippet, men vi mener at beløpet burde være mer realis­
tisk. Vi mener også at det burde vært en unntaksregel som
i noen tilfeller gjorde det mulig å ta hensyn til inntektspo­
tensialet til den som kommer til landet, ikke bare til den
som er her fra før. Så mener vi det er viktig å få til en ord­
ning som mer effektivt behandler og avgjør ankesakene.
Derfor har vi foreslått et såkalt kjæremålsutvalg.
Asylsøkere med avslag forblir altfor lenge i landet, blir
gående i vakuum og kan lett komme inn i en negativ spi­
ral som fører til kriminalitet. Regjeringen bør gjøre langt
mer for å effektuere negative vedtak. Vil statsråden ta tak
i dette forsømte feltet, som også er med på å gi et uheldig
bilde av Norge?
Jeg imøteser statsrådens svar på min interpellasjon.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:13:02]: Repre­
sentanten Holmberg har rett i at Norge nå opplever den
sterkeste tilstrømningen av asylsøkere siden 2004. Samti­
dig er det viktig å understreke at prognosene for asyltil­
strømningen er, og vil være, usikre. Dersom de slår til, vil
det komme om lag 10 500 asylsøkere til Norge i 2008,
mens anslaget var på 5 500.
Vi har også tidligere sett store endringer; Eksempel­
vis økte asylankomstene under Bondevik I­regjeringen fra
2 300 i 1997 til 8 500 i 1998. Det ser ut som svingningene
er relativt større i Norge enn i de fleste andre vestlige mot­
takerland. Men også en del andre land har hatt store sving­
ninger, eksempelvis økte tilstrømningen til Nederland med
89 pst. fra februar 2006 til februar 2007.
Antallet personer som oppgir å være enslige mindre­
årige asylsøkere, økte fra 349 i 2006 til 403 i 2007, mens
andelen som oppgir å være enslige mindreårige, var hen­
holdsvis 6,6 pst. i 2006 og 6,2 pst. i 2007. Per 31. mars i
år var det kommet 211 som oppgav å være enslige min­
dreårige asylsøkere, en andel på 8,5 pst. I 2006 og 2007
ble i overkant av 40 pst. av dem som oppgav å være
enslige mindreårige, vurdert å være mer enn 18 år på
vedtakstidspunktet.
Det siste året har mange vestlige land fått flere asyl­
søkere enn de foregående årene. Totalt sett er det for de
vestlige landene en økning på om lag 10 pst. Irak har vært
det største opprinnelseslandet de siste to årene, men ut­
gjør en mindre andel i Norge enn i en del andre land, som
Sverige. De neste store gruppene er tsjetsjenere, eritre­
ere, serbere og statsløse -- i hovedsak palestinere. Det var
en økning for alle disse gruppene fra 2006 til 2007. Inn­
vilgelsesprosenten vil variere noe over tid. Utviklingen i
2008 viser at andelen som får avslag, har økt fra 39 pst.
pr. 31. mars 2007 til 55 pst. pr. 31. mars 2008.
Økningene i Norge skyldes altså en økning i ankoms­
tene fra mange land, og ikke som tidligere en dramatisk
økning i ankomstene fra noen få land, som Bosnia­Herce­
govina i 1993 og Kosovo i 1998--1999. Den store tilstrøm­
ningen i 2001 og 2002, på henholdsvis 14 780 og 17 480
asylsøkere, var også fordelt på mange land. Til forskjell
fra i dag kom det da store grupper asylsøkere fra Øst­
Europa og tidligere Sovjetunionen. Dette var grupper som
ikke hadde behov for beskyttelse, og en stor andel fikk av­
slag på sin asylsøknad etter en såkalt hurtigprosedyre. De
siste årene fordeler ankomstene seg på opprinnelsesland
der andelen innvilgelser er stor. Tiltak som har effekt, er
derfor ikke like innlysende.
Det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til den
økte asyltilstrømningen til Norge og enkelte andre euro­
peiske land. Én av hovedårsakene er trolig en negativ ut­
vikling i mange opprinnelsesland, som Irak, Afghanistan,
Palestina, Kosovo, Sri Lanka og Eritrea.
Hvordan politikken i Norge på dette området oppfattes
utad i forhold til andre sammenlignbare land, som f.eks.
Sverige og Danmark, har nok også stor betydning. Denne
regjeringen har ikke foretatt vesentlige endringer i inn­
vandringspolitikken de senere årene. Det er gjort noen jus­
teringer i liberaliserende retning, bl.a. når det gjelder barn.
På den annen side ble UDIs praksis for etniske tsjetsjene­
re uten tilknytning til russisk føderasjon endret i august
2007. I tillegg endres nå praksis i UDI for kosovoserbe­
re, slik at asylsøknader kan vurderes opp mot både Ko­
sovo og Serbia som opprinnelsesland. Dette er tiltak som
innebærer innstramninger.
I Sverige er det gjort enkelte innstramninger den sene­
re tid. Praksis er endret for asylsøkere fra Irak, slik at den
nå i all hovedsak tilsvarer den praksis vi har her i landet.
Sverige har også fått en avtale om returer til Irak, mens
Norge i flere år har returnert asylsøkere til Irak uten en til­
svarende avtale -- riktignok i begrenset omfang. Selv om
det altså ikke er gjort vesentlige endringer i norsk politikk
på området de siste årene, kan endringene i Sverige like­
vel bidra til at det utad dannes et bilde av en relativt mer
liberal norsk politikk på området nå.
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge 3165
2008

De økte asylankomstene er utfordrende å håndtere,
både med tanke på saksbehandlingskapasitet, opprettel­
se av nye statlige mottaksplasser og bosetting og integre­
ring. Det er bl.a. behov for å etablere 3 000 nye statlige
asylmottaksplasser.
De økte asylankomstene gjør også at vi har behov for
å gjennomgå om vår praksis overfor bestemte grupper
atskiller seg fra praksis i våre naboland og andre sam­
menlignbare land. Jeg vil komme nærmere tilbake med
en første redegjørelse om årsaker og eventuelle tiltak i
revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Samtidig vil jeg understreke at asylpraksis og vurde­
ringen av behovet for beskyttelse i stor grad er regulert
av Flyktningkonvensjonen og andre menneskerettskon­
vensjoner Norge er forpliktet av, f.eks. Den europeis­
ke menneskerettskonvensjonen. Personer som har et reelt
beskyttelsesbehov, skal selvsagt få det.
Jeg vil derfor avslutningsvis bemerke at det allerede
er satt i verk enkelte tiltak som vil kunne få betydning
for asyltilstrømningen. Jeg vil spesielt nevne arbeidet for
å returnere personer med endelig avslag på sin asylsøk­
nad eller med ulovlig opphold. Det ble i 2007 gjennomført
tvangsmessige returer til 109 land. Vi returnerer en stør­
re andel av dem som får avslag, enn mange andre land.
Vi har sendt anmodning til en rekke land om inngåelse
av tilbaketakelsesavtaler, og vi er i ferd med å styrke flere
norske utenriksstasjoner med spesialmedarbeidere som
skal arbeide med å verifisere ID­opplysninger, forhindre
menneskesmugling og legge til rette for gjennomføring av
returer.
Kari Lise Holmberg (H) [10:21:31]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Det er bra at statsråden ser nøye på dette området, og
at han tar det på alvor. Det har jeg inntrykk av at statsrå­
den gjør. Jeg imøteser revidert nasjonalbudsjett og hvilke
tiltak som vi der kan se nærmere på, så får vi ta en politisk
debatt om de tiltakene.
Det foruroliger statsråden at det er en økning i ankoms­
tene fra mange land. Jeg skjønner at det er vanskelig å si
noe entydig om årsakene, for her er det mange faktorer
som spiller inn, og det er en rekke årsakssammenhenger
som en må se på.
Selvfølgelig har de internasjonale forholdene veldig
mye å si. Krig, sult og naturkatastrofer kan vi gjøre lite
med. Det jeg synes er viktig i denne saken, og det som
bekymrer meg med hensyn til at Regjeringen nå har gått i
en mer liberal retning, er at selv om det ikke er noen ve­
sentlige endringer, så er det mange små endringer. Og vi
vet jo at mange bekker små gjør en stor å. Vi har noe så
enkelt som jungeltelegrafen. Og det at omverdenen kan
få et bilde av Norge som et greit land å komme til, der
politikken kanskje er litt uforutsigbar og skifter ofte, er
ikke et bilde som er positivt og som jeg ønsker at Norge
skal ha ute i verden. Høyre ønsker en streng, rettferdig og
konsekvent innvandringspolitikk.
Statsråden nevnte i sitt innlegg spesielt Nederland
-- som også har en økning -- og også andre europeiske land.
Jeg er kjent med at det innenfor EU arbeides med et fel­
les rammeverk innenfor asylpolitikken -- en asylpakt. Det
er bred enighet i EU om at det er behov for et politisk
dokument som legger rammer for immigrasjons­ og asyl­
politikken i et utvidet EU under Lisboa­traktaten. Asyl,
rammer for lovlig innvandring og Frontex er sentrale ele­
menter. Dette er ment å være et politisk dokument, noe
alle medlemslandene ser et behov for.
Ute i Europa innser landene at ulik rettspraksis på om­
rådet er et problem. Et eksempel er at det er ikke forsvar­
lig at det ville vært null prosent sjanse for en tsjetsjener til
å få innvilget asyl i Hellas, mens det er 50 pst. sannsyn­
lighet for at vedkommende ville fått asyl i Frankrike -- en
sammenlikning som i høyeste grad også har relevans for
Norge.
Immigrasjon er ikke noe nytt i europeisk sammenheng,
men det er helt klart at situasjonsbildet har endret seg
-- ikke bare i forhold til verdenskatastrofer, men også i for­
hold til utvidelsene i EU, Lisboa­traktaten og selvsagt ut­
viklingen i verden. Lisboa­traktaten stipulerer i seg selv
en felles politikk som støtter opp om nasjonal innvand­
ringspolitikk. Og da vil jeg spørre statsråden: Hvilken
betydning mener statsråden dette vil ha for Norge?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:24:59]: La meg
først si at jeg synes at representanten Holmbergs analyse
her er ganske klok. Det er som sagt sammensatte årsaker
til det vi nå opplever, og det er ingen tvil om at mengden
konflikter ute i verden har noe å si for asyltilstrømningen.
Ellers tror jeg man er på rett spor ved å si at Norge
ikke har foretatt noen vesentlige endringer i sin innvand­
ringspolitikk, men det er foretatt noen justeringer. Noen
av dem er innstramninger, og noen er liberaliseringer, men
det oppleves utad som en form for liberalisering. Når andre
store asylankomstland, som f.eks. Sverige, samtidig fore­
tar noen innstramninger -- ikke vesentlige innstramninger
i forhold til norsk praksis, men det oppleves utad som en
tilstramning -- fører summen av den type effekter til at flere
asylsøkere søker mot Norge enn tidligere.
Det vi nå vurderer i departementet og i Regjeringen, er
om vi gjennom revidert nasjonalbudsjett kan komme med
noen tiltak som vil gi noen signaler som korrigerer den
oppfatningen som utad er knyttet til norsk asylpolitikk.
Stortinget skjønner jo at vi nå er inne i finalevurderingen.
Revidert nasjonalbudsjett skal jo komme til uken, og de­
batten går friskt, ser jeg -- så konklusjonen kommer i re­
vidert budsjett til uken. Formålet med dette er som sagt å
korrigere det jeg mener er et noe feilaktig inntrykk av de
endringene som har skjedd i asylpolitikken både i Norge
og i andre land.
Det siste representanten Holmberg tar opp, er spørsmå­
let om den utviklingen vi nå ser i EU, og hvilken betyd­
ning dette har for Norge. Representanten Holmberg har jo
fått Regjeringen med på å lage en egen stortingsmelding
som skal bearbeide dette temaet. Jeg skal ikke konklude­
re på den meldingen før vi har gjennomført gode proses­
ser, men det er ingen tvil om at hvis Europa går i retning
av en mer felles asylpolitikk, vil det ha stor betydning for
Norge -- selvfølgelig! Jeg mener også at det langt på vei er
ønskelig, og at det er uheldig at det føres ulik asylpolitikk
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge
3166 2008

innenfor Schengen, fordi det skaper mye større problemer
enn det skaper muligheter for det enkelte land.
Tore Hagebakken (A) [10:28:21]: En del av dem som
utgjør den økte tilstrømningen til Norge, er folk som tren­
ger beskyttelse fra krig, tortur og forfølgelse. Andre øn­
sker seg simpelthen et bedre liv uten fattigdom. Nordmenn
flest er solidariske og vil at vi skal hjelpe dem som trenger
beskyttelse, og at disse må få et godt tilbud og en mulighet
til å bygge en framtid i landet vårt.
Samtidig er Norge et lite land, og det er begrenset hvor
mange vi kan ta imot og hjelpe på en ordentlig måte. Der­
for må vi begrense innvandringen. Det er ikke lenge siden
vi oppnådde bred enighet i denne salen om hovedlinjene i
norsk asyl­ og flyktningpolitikk i den nye utlendingsloven.
Nettopp fordi dette dreier seg om enkeltmennesker og ikke
minst situasjoner utenfor vår kontroll, er det viktig å ha
en prinsipiell tilnærming til denne utfordringen. Det at vi
nå opplever økt tilstrømning av asylsøkere til Norge, bør
ikke brukes som et påskudd for å endre kriteriene for på
hvilket grunnlag vi skal gi beskyttelse og asyl.
Noen i denne salen vil kanskje benytte denne situasjo­
nen til å ta til orde for å myke opp reglene, mens andre
-- og det føler jeg meg i hvert fall ganske sikker på -- vil gå
radikalt i den andre retningen, med en mye mer restriktiv
politikk. Jeg vil advare mot begge deler. Tiltak vi måtte
ønske å sette i verk, må være innenfor prinsippene vi ble
enige om ved behandlingen av utlendingsloven; noe annet,
synes jeg, blir for korttenkt.
Det er helt klart en utfordring ved det vi nå opplever: at
det kommer så mange flere asylsøkere hit enn prognosene
tilsa for noen få måneder siden. Som statsråden var inne
på, er det mange og sammensatte årsaker til denne økte
tilstrømningen. De som trenger beskyttelse, må vi ta imot
på en god måte, men det kommer altså en del mennesker
hit som ikke har behov for beskyttelse, og de må få av­
slag. Raskere saksbehandling er særlig viktig. Det bør vi­
dere komme tiltak som sikrer raskere effektuering av ved­
tak. De tiltak som vil måtte komme, skal altså ikke føre
til at vi sender ut mennesker som har krav på beskyttelse.
Det er det viktig å understreke. Men jeg er overbevist om
at tilstrømningen vil gå ned dersom vi lykkes bedre med
retur av dem som får avslag.
Samme dag som den nye utledningsloven ble vedtatt,
bad Stortinget Regjeringa om å vurdere å igangsette en
prosess for å belyse Norges utfordringer når det gjelder en
helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa.
Problemstillingene knyttet til hele migrasjonsfeltet er av
de store utfordringene i vår tid. I dette arbeidet bør vi søke
langsiktige løsninger, kanskje særlig i asylspørsmålet.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:31:52]: Det er svært
interessant å høre statsråden i dag. Det er en rimelig ydmyk
statsråd, som går langt i å imøtekomme det Fremskritts­
partiet har hevdet veldig lenge, men som en tidligere ikke
har hørt ytret fra Arbeiderpartiets side, nemlig at Europa
er et slags asylmarked. Det er et marked hvor lykkejegere
som av økonomiske årsaker ønsker å komme til Europa,
søker minste motstands vei og forsøker å få asyl på urik­
tig grunnlag i de europeiske stater, som fører den mest li­
berale asylpolitikken. Per i dag er Norge kanskje det lan­
det som gjør det, i hvert fall blir det oppfattet slik. I en
situasjon hvor Danmark og Sverige strammer inn, er det
helt riktig, som interpellanten sier, at Norge, dessverre,
går i motsatt retning, i liberaliserende retning. Da er det
helt logisk at man får som resultat at asyltilstrømningen
til Norge øker. Dette er en konsekvens av at man i reali­
teten fører en slags konkurranse innad i Europa om å ha
den asylpolitikken som minst tiltrekker seg lykkejegere.
For folk som trenger reell beskyttelse, er ikke dette en
problemstilling, for det vil de få uansett hvilket land de
prøver å søke beskyttelse i i Europa. Dermed blir det også
feil når statsråden går ganske langt i å vise til internasjo­
nale konvensjoner, og at vår handlefrihet ikke er særlig
stor på dette området. Det er klart at det er fullt mulig for
Norge å føre en langt, langt strammere asylpolitikk, uten
å bryte Flyktningkonvensjonen eller andre internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Det ser vi bare ved å se på
den politikken som føres i en rekke andre europeiske stater.
Det er for Fremskrittspartiet åpenbart at det nå er nød­
vendig med rimelig raske tiltak på plass for å begrense
asyltilstrømningen på kort sikt, og da var det jo interessant
å lese i Aftenposten og i Dagsavisen i forrige uke om lek­
kasjene om tiltak som statsråden har tenkt høyt om innad
i departementet. Hvor tidlig dette var på notatblokken, ser
man jo når man spør SOS­barnebyer om de er kjent med
disse tiltakene. De bekrefter altså at nei, vi har aldri fått en
slik forespørsel fra departementet, vi leste det første gang
i avisen, og -- understreket de samtidig -- dessuten er vi
imot et slikt tiltak. Det viser hvor tidlig dette var i fasen
internt, men likevel nådde det ut. Så tar det 24 timer, og
så står rød­grønne politikere og skyter etter egen statsråd.
Jeg må si at jeg har sympati for den vanskelige oppgaven
statsråd Bjarne Håkon Hanssen har når han åpenbart ser
nødvendigheten av å stramme inn norsk asylpolitikk, men
opplever at egne folk, som representanten Reikvam, per­
soner fra Senterpartiet, og ikke minst egen ungdomsorga­
nisasjon, AUF, bare bruker noen få timer på å ta avstand
fra og skyte etter disse forslagene.
For Fremskrittspartiet er det åpenbart at vi har behov
for store innstramninger, og det må komme på plass rime­
lig raskt. Vi venter i spenning på hva som kommer i for­
bindelse med revidert, og håper at statsråden kommer med
flere tiltak. Fremskrittspartiet vil i hvert fall støtte de til­
takene som har vært gjengitt i media den siste uken, selv
om vi mener at vi bør gå langt lenger i å stramme inn norsk
asylpolitikk. Det som er åpenbart, er at det må tiltak på
plass raskt. Da er det sørgelig å registrere at intern uenig­
het innad i den rød­grønne regjeringen ser ut til å stoppe
nødvendige tiltak.
Bent Høie (H) [10:37:11]: Bakgrunnen for at Høyre
tar opp dette temaet, er at vi ser at erfaringene fra tidligere
år når en har hatt en veldig høy tilstrømning av asylsøke­
re, er at avslagsprosenten stiger kraftig, og veldig mange
mennesker blir boende på asylmottak i Norge over lang tid
under forhold som ikke er en fordel verken for dem eller
for Norge.
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge 3167
2008

Så hensikten med å reise denne problemstillingen nå,
er å prøve å begrense en utvikling som fører til at flere
mennesker legger ut på en lang reise til Norge, selger det
de har av små midler i det landet de kommer fra, og setter
både seg og sin familie i dyp gjeld for å prøve å få opp­
hold i Norge. At mennesker prøver på det, er det jo ofte
-- sannsynligvis i de aller fleste tilfellene -- gode grunner til,
men det betyr ikke at de nødvendigvis har behov for be­
skyttelse. Skal Norge ivareta sine internasjonale forplik­
telser med hensyn til å gi mennesker som har behov for
vår beskyttelse, opphold, riktige forhold, gode forhold, og
skal vi føre en god integreringspolitikk og sørge for en
skikkelig bosetting i kommunene, er vi avhengig av at vi
holder tilstrømningen av de menneskene som ikke vil få
opphold i Norge uansett, nede på et minimum.
Derfor er det ønskelig å holde antallet nede, men inn­
vilgelsesprosenten høy. Der gjorde den forrige ministe­
ren som hadde ansvaret for dette området, Erna Solberg,
en betydelig jobb for å rydde opp på et område der dette
hadde glidd ut. Men vi ser jo ennå langtidsvirkninger av
den høye tilstrømningen som var i Norge tidligere, fordi
mange mennesker har blitt værende igjen i dette systemet.
En må hindre at det skjer igjen.
Derfor er vi, når vi leser i avisene, glad for at ministe­
ren har konkrete, gode forslag på blokken for å hindre en
slik utvikling. Dette er forslag som på ingen måte, etter
vår oppfatning, bryter med hovedlinjene i den nye utlen­
dingsloven som ble vedtatt i Stortinget for ikke så lang
tid siden. Disse tiltakene bør lett kunne gjennomføres og
vil ha Høyres støtte for å bli gjennomført -- selv om vi
selvfølgelig har flere tiltak utover disse.
Derfor vil det være interessant nå å høre representan­
tene fra regjeringspartiene Senterpartiet og SV i den vi­
dere debatten bekrefte at de har den samme virkelighets­
oppfatningen som statsråden gav uttrykk for i sitt innlegg,
der statsråden på mange måter delte interpellantens vurde­
ring angående beskrivelsen av situasjonen og behovet for
å sette inn tiltak. Statsråden sa også helt tydelig at han ville
komme tilbake med tiltak i revidert nasjonalbudsjett som
korrigerte inntrykket av at Norge nå førte en mer liberal
asylpolitikk, og som har ført til en økt tilstrømning. Da vil
det være viktig å høre i dag at Senterpartiet og SV deler
en slik beskrivelse, og at de også er villige til å være med
i Regjeringen på å komme med de nødvendige tiltakene
som må på plass -- og de må på plass nå.
Vi ser allerede at kommunene sliter veldig med å bo­
sette dem som skal bosettes, og som nå står i kø for å
bli bosatt. Vi ser at UDI nå sliter med å øke kapasite­
ten for å bygge ut asylmottak igjen etter at de har vært
igjennom en krevende runde med å legge ned asylmot­
tak. Det er klart at en slik opp og ned­politikk på dette
området ikke er heldig for landet, og det er heller ikke
heldig for de kommunene som berøres av dette. Det er
krevende for lokalsamfunnene med opprettelse av asyl­
mottak, og ikke minst ser en et stort engasjement i for­
bindelse med nedleggelse av asylmottak. Så en slik opp
og ned­politikk tjener ingen. Det tjener i hvert fall ikke
de menneskene som har behov for vår beskyttelse og vår
hjelp.
Akhtar Chaudhry (SV) [10:42:37]: Det er tydelig
forskjell på hvordan vi ser på verden, forholdene, utford­
ringene og løsningene, og ikke minst hva vi vektlegger,
og hvordan. Mens Høyre legger vekt på en streng og rett­
ferdig asylpolitikk, mener SV at vi skal ha en human og
rettferdig politikk. I det ligger det en stor forskjell.
Det raser mange kriger og konflikter i verden. Irak,
Tsjetsjenia, Afghanistan og Somalia er tydelige eksem­
pler. Endrede klimaforhold gjør at i land som Burma og
Bangladesh mister mennesker hus og hjem, levebrød og
liv. I Palestina lever folk i et åpent fengsel under en gru­
som okkupasjon og begynner å mangle surstoff, for å si
det slik.
Alt dette gjør at lidende og forfulgte mennesker søker
beskyttelse, mat og trygghet. Dette gjør at folk blir despe­
rate og søker seg vekk fra krig, vold, utrygghet og sult. Det
beste vi nordmenn kan gjøre, er å bidra til at konfliktene i
verden forebygges og løses, at klimautfordringene tas på
alvor og forebygges, og at ressursfordelingen i verden blir
bedre, slik at flere fattige får mat på bordet, helsetilbud og
utdanning.
Men det finnes noen akutte utfordringer. Vi i SV mener
at det økte antallet søkere stiller oss overfor viktige ut­
fordringer her hjemme. Det er derfor nødvendig med til­
tak for å håndtere den økningen vi nå ser i antall asylsøke­
re. En grunnleggende forutsetning er at de tiltakene som
iverksettes, etter vårt syn må bygge på følgende politiske
grunnlag, som også er slått fast i Soria Moria­erklæringen:
«Regjeringen vil føre en human, solidarisk og retts­
sikker flyktning­ og asylpolitikk. Norge har en klar mo­
ralsk forpliktelse til å ta sitt ansvar for mennesker som
trenger beskyttelse. Regjeringen vil bygge flyktning­
og asylpolitikken på internasjonale rettsprinsipper ut­
trykt gjennom menneskerettighetene og flyktningkon­
vensjonen.»
Når representanten Holmberg nå spør etter nye tiltak på
bakgrunn av en pressemelding som viser økte tall i første
kvartal, spør jeg meg: Hva slags tiltak er det som faktisk
blir etterspurt? I dagens verden er det 40 millioner men­
nesker på flukt. Og som jeg var inne på: Mennesker forla­
ter hjemstedene sine på grunn av voldelige konflikter, sult
og nød. Vi kunne ønske at Norge kunne bidratt mer til å få
ned antall flyktninger i verden. Dessverre er det ikke bare
Norges politikk som påvirker dette. I verdensmålestokk
blir derfor Norges innsats liten, men den er utrolig viktig
for de flyktningene som har muligheten til å komme hit.
Samtidig må vi ikke glemme at Norges innvilgelsesprosent
i asylsaker er lav, sammenliknet med andre land i Europa.
Dette perspektivet må etter SVs og min mening også
være en del av debatten om tiltak i forbindelse med de nye
tallene. Etter vår mening forutsetter en rettferdig asylpo­
litikk klare regler og internasjonalt samarbeid. Det er vik­
tig med en effektiv saksbehandling basert på tilstrekkeli­
ge rettssikkerhetsgarantier. Det er dette som må ligge til
grunn når eventuelt nye tiltak skal vurderes i asylpolitik­
ken.
La meg avslutningsvis slå fast at de som ikke har grunn­
lag for asyl i Norge, skal få avslag raskt -- og slik gjøres
det altså i dag. Det framsettes påstander som om alle som
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge
3168 2008

kommer til Norge, automatisk får asyl. Hvis så var tilfel­
let, hadde vi hatt en helt annen situasjon i Norge. Da hadde
vi ikke hørt alle de klagene i mediene som vi i dag hører.
Så jeg vil avvise den påstanden.
Det er et par ting jeg gjerne skulle tatt opp her nå, men
jeg ser at tiden ikke strekker til. Jeg får eventuelt komme
tilbake til det senere.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:47:30]: Et overordnet mål
i flyktningpolitikken er å sørge for beskyttelse til dem som
trenger det, uavhengig av antall. Hvis noen i denne salen
kan si hvor mange mennesker det er som trenger beskyt­
telse, tror jeg de blir svar skyldig. Det må ikke være an­
tallet som styrer oss, men hensikten med og målet for vår
asylpolitikk. Den skal være human, den skal være konse­
kvent, den skal være rettferdig. Det er faktisk de som har
behov for beskyttelse, som skal få opphold. Vi må se en­
keltmennesker, ikke grupper. Alle mennesker har rett til å
bli møtt med respekt og individuell behandling. Det lig­
ger til grunn for vår politikk. Men det er utfordrende når
tilstrømmingen av asylsøkere til Norge øker, og fristelsen
til å bruke anledningen til å stigmatisere hele folkegrup­
per eller religiøse grupper blir tydeligvis stor for enkel­
te. Det er trist å høre hvor nedlatende representanter fra
Fremskrittspartiet omtaler de menneskene som kommer til
Norge.
Vi skal ikke lukke øynene for den nye situasjonen og
de utfordringene det medfører. Det er viktig at vi under­
søker årsakene til den økte tilstrømmingen, og at det blir
satt i gang tiltak for å motvirke det ut fra det vi vet om år­
sakene, og ikke bare fordi vi er ivrige etter å sette i gang
tiltak. Vi ønsker tiltak mot ubegrunnet tilstrømming av
asylsøkere. Det er veldig bra at statsråden har sagt at det
kommer en redegjørelse om dette i revidert nasjonalbud­
sjett. Den diskusjonen er det viktig å ta, for det forplikter
oss enda mer når tilstrømmingen øker.
Etter som søknadene blir behandlet, må vi prøve å se
om dette er grunnløse asylsøkere, eller om det er mennes­
ker som har behov for beskyttelse. Størrelsesordenen på de
to gruppene, de grunnløse og de som virkelig har et behov,
vil gi oss en pekepinn på hvilke tiltak vi må sette i gang.
Som statsråden sa, er det nå et høyere antall enn tidligere
som får avslag -- 55 pst. fram til april i år mot 39 pst. fra
nyttår til april i fjor. Det ser altså ut til at trenden kan gå
mot at flere asylsøkere uten behov for beskyttelse finner
fram til den norske grensen. Det må vi ta på alvor.
Det finnes ikke noen enkel forklaring på den økte
strømmen av asylsøkere til Norge nå. NOAS har påpekt
at det faktum at Sverige strammer inn og har fått en re­
turavtale med Irak, kan sende signaler til smuglere i Irak.
I den forbindelse er det interessant å se hva Norge får til
når det gjelder en returavtale med Irak. Menneskesmugle­
re avgjør ofte hvor asylsøkere skal dra. Ifølge Kripos får
80--90 pst. av alle asylsøkere hjelp av et smuglernettverk.
NOAS' generalsekretær, Morten Tjessem, sier at de
viktigste faktorene for at de strømmer til landet vårt, er
konfliktsituasjonen i det landet de flykter fra, og mottaker­
landets rykte. Og det må være klart for oss at Norge har
rykte på seg for å være et land som respekterer mennes­
kerettighetene, med god økonomi og gode velferdsordnin­
ger. Det har betydning for at vi får en økt tilstrømming.
Vi er av FN kåret til å være et av verdens beste land å bo
i. Det blir for enkelt å si at årsaken til den økte tilstrøm­
mingen er en liberal innvandringspolitikk. Vi har et godt
rykte, det er godt å bo her. Det er en like viktig årsak.
Personer som verken får innvilget asyl eller oppholds­
tillatelse på humanitært grunnlag i Norge, plikter å forla­
te Norge innen en gitt frist. De som ikke returnerer frivil­
lig innen utløpet av utreisefristen, skal bli hentet og sendt
ut av politiet. Dette arbeidet med å effektivisere retur av
personer uten lovlig opphold, er viktig. Primært er det
ønskelig at de skal returnere til hjemlandet frivillig. Det
er satt i gang et program for frivillig retur til Nord­Irak.
Det er meget positivt. De skal kunne vende tilbake til sitt
hjemland med verdighet og med mulighet til å starte på
nytt.
Samtidig må vi se realiteten i øynene. Ideelt skulle vi
ønske at alle som fikk endelig avslag, ville forlate landet.
Men det er noen som velger å gå under jorden og bli pa­
pirløse innvandrere. Årsakene er individuelle. Kanskje er
de ikke klare til å akseptere at deres forsøk på innvandring
har mislyktes. De har investert mye, både sosialt og øko­
nomisk, i sine forsøk på å få opphold i et nytt land. De øn­
sket å lykkes, men har mislyktes. Vi må ta på alvor at det
ikke er så enkelt som å si retur, retur, retur overfor denne
menneskegruppen. Vi må ta det på alvor og ha tiltak også
for det.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:52:47]: Jeg har lyst
til å knytte noen kommentarer til debatten som jeg har hatt
gleden av å sitte og høre på.
Jeg vil begynne med Fremskrittspartiets Per­Willy
Amundsen, som jeg synes har en veldig lettvint tilnær­
ming, for han omtaler alle som kommer hit, som «lykke­
jegere». Det å ha den tilnærmingen tror jeg stigmatiserer
voldsomt, for de aller fleste som prøver å komme hit, kom­
mer fra dyp nød og prøver å komme i en bedre situasjon.
Dette er ikke lykkejegere, det er folk som søker en bedre
framtid, og det er det ikke noe galt i. Men vi ønsker jo ikke
å ha en politikk som gjør at alle som er i nød, skal kunne
få opphold i Norge. Det er mange som velger å reise og
sette liv, helse og økonomi i fare for å komme hit, og den
dagen de kommer hit, ser de at de har misforstått hvordan
norsk asyl­ og innvandringspolitikk fungerer, og de blir
returnert. Faren er at de da sitter i gjeld, og at en del av dem
også har ofret liv og helse på veien for å klare å komme
seg til Vesten, i troen på å få et bedre liv. De er ikke lyk­
kejegere, det er folk som prøver å komme seg ut av nød.
Men vi kan ikke ha en innvandringspolitikk i Norge som
gjør at alle som har en dårligere økonomisk situasjon enn
det vi har, kan få opphold, og derfor må de returnere. Det
er et problem hvis man før man kommer hit, setter seg i
et stort økonomisk og menneskelig dilemma.
Den gruppen som har det aller verst, er de som blir
sendt som pakkepost over hele verden. Dette skjer hvis
man har en politikk som stimulerer til at enslige mindre­
årige asylsøkere, eller barn, blir sendt rundt i verden i troen
på en bedre framtid her. For veldig mange, ofte kalt an­
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge 3169
2008

kerbarn, tror jeg det er en stor ulykke å bli brukt i et slikt
spill, f.eks. å bli sendt fra Sri Lanka til Norge. Vi må ikke
føre en politikk som gjør at vi får en unødig stor tilstrøm­
ning, for det er ikke godt for de folkene som er en del av
det systemet.
Det har i debatten også blitt hevdet at Senterpartiet på
en måte har uttalt seg kritisk om et forslag som ikke er of­
fentlig. Det er ikke riktig. Vi har ikke uttalt oss kritisk om
et forslag som ikke er offentlig. Her er det en diskusjon,
og vi er helt på linje med statsråden og statsrådens tilnær­
ming i hans svar på interpellasjonen. Så den diskusjonen
kan vi bare legge helt bort. Vi har ikke vært en aktør i den
samfunnsdebatten.
Så er det et faktum at det er en økende tilstrømning,
og det er en utfordring. Vi må finne løsningen på å ha
innstramningen innenfor den flyktning­ og asylpolitikken
som et bredt Storting var enig om da vi vedtok ny utlen­
dingslov. Jeg føler meg trygg på at de tiltak og de tilpasnin­
ger som Regjeringen vil varsle, er godt innenfor den ram­
men, og at vi da også vil kunne stå oppreist etter det. Men
den økende tilstrømningen er også en utfordring i forhold
til bosetting, og der må vi se på tiltak for hvordan vi kan
klare å få en raskest mulig bosetting, slik at ikke folk blir
værende for lenge i mottak, eller for lenge i et vakuum når
de har fått opphold.
Vi må også se på hvordan saksbehandlingskapasiteten
hele tiden kan bli bedre, og hvordan man kan returnere
folk fortest mulig, for det verste du kan gjøre både over­
for oss som samfunn og overfor folk, er at de blir gående
i et vakuum over lang tid, som en brikke i et system. Her
tror jeg det politiske Norge er ganske samlet.
Avslutningsvis vil jeg bare gi den kommentaren at jeg
tror det er et bredt flertall i Stortinget som vil kunne samle
seg om de eventuelle tilpasninger som trengs, og som gjør
at en ikke stimulerer til at folk som ikke har mulighet til å
få opphold, kommer hit, for det er det verste for dem det
angår. Det er også dyrt og vanskelig for vårt samfunn, og
det fremmer ikke integrering. Det er bare ett parti som på
en måte står helt på siden, og som ønsker helt andre tiltak,
og det er Fremskrittspartiet.
Trine Skei Grande (V) [10:56:53]: Det å fjerne helt
tilstrømningen av asylsøkere og flyktninger er egentlig
ganske enkelt: Det er en verden der vi ikke har sult og
nød. Det er en verden der vi ikke har krig. Det er en ver­
den der vi ikke har miljøkatastrofer. Hvis vi hadde hatt en
perfekt bistandspolitikk, en perfekt miljøpolitikk, et ak­
tivt Norge når det gjelder fredsarbeid, der man aldri noen
gang hadde støttet at det ble krig, hadde vi heller ikke hatt
denne utfordringa.
Jeg skal ikke bruke anledningen til å påpeke hvem som
kutter i bistand, hvem som er imot at Norge driver freds­
arbeid, hvem som var for krigen i Irak, og hvem som er
mot satsinga på miljø, for man blir så sår når man påpeker
den inkonsekvensen.
Det som forundrer meg, er den skiftning i tonen som
har kommet i denne salen fra man diskuterte utlendings­
loven. Høyre virker nesten å være på en litt annen planet
når de snakker om hvor stort problem dette fører til når
det gjelder arbeid og ressurser, mens jeg ikke kan huske
at det var noen forslag til store innstramninger fra Høyre
da vi diskutere dette for kun kort tid siden.
Venstre er også for å ha en rettferdig, gjerne streng, men
human innvandrings­ og flyktningpolitikk. Jeg er også for
at man har spesielle tiltak. Vi støttet Erna Solbergs tiltak da
vi så at det kom veldig mange ubegrunnede søkere fra de
gamle sovjetrepublikkene. Det var ikke søkere som hadde
grunnlag for asyl, og vi prøvde å få til en så rask og grei
saksbehandling av hver enkelt som overhodet mulig. Det
var tiltak som Venstre støttet. Det er egentlig ganske in­
teressant internasjonalt det som ble gjort da. For hvis du
ser deg rundt i verden, f.eks. på grensa mellom Mexico
og USA og grensa mellom Spania og Afrika, ser du hvil­
ket stort press store levekårsskiller er ved grenseskillene.
Norge klarte faktisk -- til sammenligning -- å etablere et
samarbeid der kanskje det største levekårsskillet i hvert
fall for kun noen få år siden var, nemlig mellom Norge og
Russland. Ved den grensa der det er størst levekårsskille i
verden, klarte man faktisk å etablere et system som hand­
ler om handelssamarbeid, utvikling og det å prøve å hjel­
pe hverandre videre, noe som kanskje mange andre land
faktisk burde ha lært litt av.
Jeg vil ikke på noen måte støtte en uttalelse der en be­
skylder denne regjeringa for å ha tatt mange grep for å få
en mer lemfeldig, mer human eller mer rettferdig flykt­
ningpolitikk, spesielt ikke når det gjelder kvinner og barn.
Jeg skjønner ikke hvorfor SV har en lav profil på dette
området. Det er ikke snakk om en bølge av barn. Det er
snakk om ca. tre skoleklasser av alle verdens barn, som
har kommet ekstra. Det syns jeg er en utfordring vi faktisk
bør klare.
Det som er den store utfordringa, og hvor jeg egentlig
støtter statsrådens betenkeligheter, er hvordan vi skal klare
å holde hastigheta i behandlinga, være rettferdige og klare
å ta unna strømmen når den internasjonale situasjonen er
slik at stadig flere drives på flukt, og stadig flere opplever
at de ikke har muligheter.
Krigen i Irak har ført til et enormt press på Norden. Når
man påstår at Norge har tatt den store støyten, har man
ikke sett på hva Sverige egentlig har gjort. Sverige har gjort
en kjempeinnsats når det gjelder å ta unna strømmen av
krigsflyktninger fra Irak. Jeg må si at når man ser det, er
man veldig stolt over å ha tilhørt den regjeringa som fak­
tisk sa nei til den krigen. Jeg syns at de som sa ja til den
invasjonen, bør skamme seg når man ser hva det fører til
av nød for folk.
Venstre er gjerne med på en innsats for å sørge for at vi
holder hastigheta i behandlinga, at vi sørger for at vi kla­
rer å ha en rettferdig behandling, og at hele systemet vårt
klarer å møte den strenge og vanskelige situasjonen som
verden har kommet i. Vi er også åpne for å diskutere flere
internasjonale avtaler så lenge det er en human og rettfer­
dig flyktningpolitikk man blir enig om å ha internasjonale
regler for.
Kari Lise Holmberg (H) [11:02:00]: Jeg synes debat­
ten i dag har vært konstruktiv i det store og hele. For meg
virker det som om vi har en stor grad av felles forståelse
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Holmberg om den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Norge
3170 2008

for de store trekkene og de store linjene. Så er det nyanser,
og jeg må få lov til å kommentere noen av dem.
Jeg mener at SVer noe virkelighetsfjerne, at de ikke tar
inn over seg de problemene som vi faktisk har på enkelte
områder på innvandringsfeltet. Det synes jeg er beklagelig.
Det blir på en måte en idealisert verden.
Så gjør man et nummer av at man skal ha en human
innvandringspolitikk. Ja, selvfølgelig er vi enig med Akh­
tar Chaudhry i at vi skal ha en human innvandringspoli­
tikk. Vi forholder oss til alle internasjonale konvensjoner
og menneskerettighetene. Det er like viktig at Norge fører
en regulert innvandringspolitikk som er konsekvent. Det
er først når den er konsekvent, at den blir rettferdig.
Så synes jeg nok at Venstre må ha glemt noe fra odels­
tingsdebatten om utlendingsloven, nemlig at Høyre frem­
met en del forslag, og gikk imot en del forslag i liberal ret­
ning. Så jeg undrer meg litt over at tonen i dag er en annen
enn den var under odelstingsdebatten. Det er fremmed for
meg.
I likhet med SV er også jeg bekymret for at et titalls
millioner mennesker er på flukt i denne verden. Men det
er nå engang slik at Norge ikke kan hjelpe alle, og nett­
opp derfor er det nødvendig å ha en politikk som er kon­
sekvent, og som vi kan håndtere. Det vil igjen være po­
sitivt for vårt samfunn, for integreringsprosessen og for
vårt flerkulturelle samfunn, som vi har, og som vi fort­
satt kommer til å ha. Da er det faktisk utrolig viktig at vi
håndterer hele innvandringsfeltet.
Når det gjelder Kristelig Folkeparti, sier de at det er
viktig med et godt rykte, og det er bra at andre land vet
at Norge er et godt land å bo i. Det er jeg ikke uenig i,
men vi kan ikke gi et bilde av Norge utad som et attrak­
tivt asylland, fordi det vil gi falske forhåpninger til mange
mennesker. Mange mennesker tar alt de har av eiendeler
og bruker også kriminelle nettverk for å komme seg til
Norge, fordi de tror det er lettere å få asyl her enn det
egentlig er. Det er da vi får problemer med å håndtere det.
Jeg synes nok at Fremskrittspartiet er provoserende
nedlatende i sin beskrivelse av lykkejegere og asylmarked.
Verden er ikke så enkel. Verden er utrolig vanskelig. Alt­
for mange land er fattige og trenger bistand fra den rike
del av verden. Jeg er enig i de beskrivelsene som SV har
på dette området.
-- Nå er taletiden min ute. Det siste jeg da vil si, er at
norsk politikk må i stor grad også favne om de utviklings­
mulighetene vi kan gi verden for øvrig, så vi avhjelper
problemene i den fattige delen av verden.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:05:37]: Jeg vil
også starte med å takke for debatten og takke for mange
-- om ikke alle -- konstruktive innlegg. Jeg tar med meg
mange av de vurderingene som har kommet fra talersto­
len, i det sluttarbeidet vi nå gjør i Regjeringen knyttet til
revidert nasjonalbudsjett.
Jeg har bare lyst til å komme med en siste betraktning,
og det dreier seg om at jeg og Regjeringen er veldig opp­
tatt av at Norge skal ta sitt internasjonale ansvar når det
gjelder det faktum at det finnes millioner der ute som er
på flukt, som er utsatt for forfølgelse, og som flykter i
fare for sitt eget liv og for å bli utsatt for tortur og uverdig
behandling.
Det jeg synes er riktig ille med en situasjon som kan
oppstå hvis vi får mange som søker asyl i Norge med
basis i et feil grunnlag, altså ikke behovet for beskyttelse,
er at vi da fort kommer i den situasjonen at vi bruker vel­
dig mye ressurser på å håndtere det på en human og skik­
kelig måte. Jeg kommer nå med revidert nasjonalbudsjett
på mitt område til uken. Bare det å opprette 3 000 nye
statlige asylmottaksplasser og 25 nye statlige asylmottak
-- det er klart det vil koste penger. Hele apparatet vårt vil
bli veldig bundet opp med å behandle søknader, ha folk
i asylmottak, øke bosettingen for dem som får innvilget
asyl, osv. Det verste med det er jo ikke at vi må bruke de
pengene på disse menneskene, men at det begrenser vår
mulighet til å ta imot flyktninger. Vi bruker så store res­
surser på å håndtere den store asylstrømmen at vår mulig­
het til raskt å kunne øke f.eks. mengden kvoteflyktninger,
altså øke den mengden vi tar av dem som sitter i leirene
under fortvilte livsforhold, og som er anerkjente flyktnin­
ger av FNs høykommissær, jo svekkes når så mange res­
surser må brukes på å håndtere flere saker der grunnlaget
ikke er behovet for beskyttelse. Det synes jeg er det største
paradokset i en utvikling som eventuelt kan komme ut av
kontroll på dette området, og det gjør at all min og Norges
humanistiske tradisjon sier meg at det er mange hederlige
motiv for å si at asyltilstrømningen til Norge må håndte­
res på en fornuftig måte. Det er det Regjeringen tar sikte
på.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er da avsluttet.
S a k n r . 2 [11:08:45]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­
Olsen, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Kåre Foster­
vold om en energipolitisk handlingsplan (Innst. S. nr. 209
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:37 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:09:37] (ordfører for
saken): Forslaget fra Fremskrittspartiet om en energipo­
litisk handlingsplan er langt fra nytt. Det er også grunnen
til at en samlet komite viser til sine respektive merknader
i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:29 for
2006­2007.
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold 3171
2008
om en energipolitisk handlingsplan

Mens regjeringspartiene viser til at hovedtrekkene i Re­
gjeringens energipolitiske handlingsplan framgår av Soria
Moria­erklæringen, og at Regjeringen har gjennomført en
rekke tiltak for å øke kraftproduksjonen og redusere for­
bruksveksten, venter en samlet opposisjon fremdeles på
konkret handling.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre stiller seg fullstendig uforstående til at Regjeringen
ikke ønsker å utarbeide noen form for overordnet doku­
ment for energipolitikken, slik som en energipolitisk hand­
lingsplan, en stortingsmelding om energipolitikk e.l. Dette
illustrerer dessverre utfordringen i norsk energipolitikk,
hvor sektoren behandles stykkevis og delt, og hvor mange
selvmotsigelser og mye kortsiktighet framgår av resultate­
ne. Soria Moria­erklæringen har vist seg å være langt fra
nok.
Satsingen på fornybar energi mangler sammenheng
mellom politisk ambisjonsnivå, rammebetingelser og ikke
minst støttesystem for bransjen. Saksbehandlingskapasi­
teten i NVE er også sjokkerende dårlig. Det vet statsråden
om, men likevel skjer det intet. Resultatet er at vindkraft­
prosjekt er lagt på is, mens småkraftbransjen er frustrert
over tvetydige signaler og økte skatter.
Det finnes dessverre altfor mange eksempler som il­
lustrerer at det burde vært fremmet en stortingsmelding
eller handlingsplan for å få et helhetlig perspektiv, slik at
den politiske debatten får noen felles rammer rundt fakta­
vurderinger o.l. Alt som skjer, er at opposisjonen tørt kan
konstatere at det nok en gang er intern krangel i Regje­
ringen rundt viktige spørsmål, som hindrer at Norge tar
helt nødvendige skritt videre. Denne gangen gjelder det
energisektoren.
Jeg ber om at Regjeringen legger den interne kranglin­
gen til side, og jeg fremmer herved en samlet opposisjons
forslag, altså komiteens mindretallsforslag.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Marianne Marthinsen (A) [11:12:17]: Dette forsla­
get har blitt en gjenganger i salen. Det er tredje gangen det
fremmes, og jeg føler det litt unødvendig å bruke veldig
mye tid på denne debatten. Jeg regner med at vi får enda
en sjanse når forslaget fremmes på nytt neste år. Men vi
kan jo for tredje gang slå fast at Regjeringen har en ener­
gipolitisk handlingsplan. Den er beskrevet i Soria Moria­
erklæringen, og nå er det viktigere å få til handling enn
enda flere planer.
Vi har helt klart utfordringer i norsk energiforsyning
med en etterspørsel som er høy i forhold til produksjonen.
Vi er alle enige om at vi trenger både økt energiproduksjon
og ikke minst energieffektivisering. Vi har et stort poten­
sial for energisparing, et område som ofte havner litt i bak­
leksa når vi diskuterer kraftbalanse og energisituasjonen i
Norge, selv om alle forstår at det er langt mer effektivt å
spare 1 TWh enn å produsere en ny når vi har knapphet.
Det virkelig utfordrende her er jo at de energipolitiske
tiltakene vi treffer i tiden og årene framover, må skje uten
at vi bidrar til å forsterke den klimakrisen vi står oppe i.
Det betyr bl.a. satsing på fornybar energi, og jeg er vel­
dig glad for at Enovas ramme er nær doblet fra 2007 til
2008. Målsettingen er 30 TWh fornybar energiproduksjon
og energieffektivisering innen 2016.
Så har vi jo etter den enigheten som ble oppnådd i
klimaforliket, gjenopptatt kontakten med svenskene om
grønne sertifikater, og inntil de er på plass, er det viktig
at vi har ordninger som er så gode at vi faktisk får bygd
noe. Det er jo det som er viktig.
Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å øke
kraftproduksjonen og redusere forbruksveksten. Det har
i løpet av 2006 og 2007 skjedd en betydelig økning i
produksjonskapasiteten, noe man ikke skulle tro når man
hører på en del av debatten. Kapasiteten i norsk elek­
trisitetsproduksjon er også forventet å øke ytterligere i
2008, bl.a. som følge av utbyggingen innenfor vann­ og
vindkraft.
Et sentralt punkt i klimaforliket handler om forskning
og utvikling. På litt lengre sikt ligger det her mange spen­
nende muligheter for energilandet Norge, f.eks. i forhold
til havkraft. Mange er opptatt av havvindmøller, men også
når det gjelder solceller, utvikling av bioenergi og andre
mer eller mindre umodne teknologier, ligger det et stort
potensial.
Det er for tidlig å si hva som vil bli svaret på hvilket
virkemiddel som forener vårt behov for energi med nullut­
slippsvisjonen. I Arbeiderpartiet er vi glad for at det skal
brukes betydelige summer på å forske på klimateknologi
og på nye energiløsninger i tiden framover.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:15:39]: Forslaget om
å utarbeide en energipolitisk handlingsplan er fremmet i
den hensikt å skape et best mulig grunnlag for hvordan
norsk kraftpolitikk bør utformes på en mer helhetlig og
en mer framtidsrettet måte, noe forslagsstillerne mener
er til det beste for både miljø, forsyningssikkerhet og
samfunnssikkerhet.
En bakenforliggende årsak til å fremme dette dokumen­
tet er at Norge ikke har hatt en godt nok fungerende kraft­
politikk siden 1960­, 1970­, 1980­tallet. Faktum er at helt
siden tidlig på 1990­tallet og fram til i dag har den nors­
ke kraftpolitikken slumret i en slags tornerosesøvn. Man
har altfor lenge oversett behovet for å bygge ut ny norsk
kraftproduksjon i takt med forbruksøkningen.
I den siste 10--15­årsperioden har forbruket av elektrisk
energi økt så sterkt her til lands at vi er blitt avhengige av
en stor nettoimport av kullkraft og kjernekraft fra våre na­
boland. Fremskrittspartiet mener at vi må ta et mer aktivt
tak i den svekkelsen av kraftbalansen som er oppstått, og
så fort som råd er igangsette prosesser og planer for hvor­
dan vi igjen kan styrke kraftbalansen, bli mindre importav­
hengige og øke landets forsyningssikkerhet til et igjen be­
tryggende nivå. Det er nettopp dette den handlingsplanen
vi nå foreslår, skal bidra til.
Fremskrittspartiet er mildt sagt både forbløffet og skuf­
fet over at regjeringspartiene og Regjeringen heller ikke
denne gangen vil innse at det er et behov for å utarbei­
de en energipolitisk handlingsplan, gjerne i form av en
stortingsmelding.
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold
3172 2008
om en energipolitisk handlingsplan

Fremskrittspartiet konstaterer at den rød­grønne regje­
ringen følger opp den passive linjen i kraftpolitikken som
siden begynnelsen av 1990­tallet har rådet grunnen her i
Norge. Vi registrerer også at alt snakket fra Regjeringens
side om at de skulle sørge for et kraftpolitisk løft, dessver­
re bare framstår som tomme ord og slag i luften. Resulta­
tet av rundt 15 års fravær av aktiv norsk kraftpolitikk er at
energinasjonen Norge er havnet i den absurde forsynings­
situasjonen at landet i de aller fleste år er blitt avhengig
av import av kullkraft og kjernekraft for å dekke opp det
innenlandske forbruket av elektrisk energi. At Norge som
verdens sjette største produsent av vannkraft og en av ver­
dens største eksportører av både olje og gass, er blitt im­
portavhengig av elektrisk energi, er i realiteten en fallitter­
klæring for norsk kraftpolitikk. Hvordan har en europeisk
energistormakt som Norge kunnet havne i en situasjon der
vi kun i år med ekstremt mye nedbør er selvforsynte med
strøm? Vi kjenner svaret. Årsakene blir ytterligere under­
streket her i dag når vi ser at både Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet er helt uinteresserte i å få utarbeidet en
energipolitisk handlingsplan.
Vi lever i dag i et høyteknologisk samfunn der selv små
avbrudd i energiforsyningen kan få dramatiske konsekven­
ser for mange vitale samfunnsområder. Det er slik at en
kraftkrise i Norge faktisk bare er et tørrår unna. Vi trenger
av disse grunner et overordnet plandokument som drøfter
utfordringene knyttet til det forventede kraftforbruket de
neste årene. Vi trenger også en nærmere drøfting av hvor­
dan vi kan utnytte det resterende vannkraftpotensialet vårt
bedre. Vi må også drøfte mer inngående hvordan vi kan
legge til rette for satsing på et mangfold av ulike energi­
teknologier, slik at vi kan skape et mer robust energiforsy­
ningssystem som er mindre vannkraftavhengig. Vi trenger
også en plan der vi kan drøfte innsatsnivået innen forsk­
ning og utvikling og bruk av nye alternative energikilder
i Norge.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:32]:
Norge er et rikt energiland. Vi har naturgitte forutsetnin­
ger. Vi har mye vannkraft. Vi har olje og gass, ifølge
vindkartene i Europa har vi de beste vindressursene, og vi
har også mange andre energiformer innenfor ny fornybar
energi som bør gjøre oss til eksportør av ren energi. Ver­
den trenger noen som setter seg som mål å eksportere ren
energi. FNs klimapanel gir oss årene fram til 2015 til å
redusere klimagassene i atmosfæren hvis vi skal nå målet
om 2 grader økning i forhold til førindustriell tid.
De naturgitte forutsetningene bør sette oss i førersetet.
Vi har også penger vi kan bruke på teknologiutvikling. Vi
har mange gode teknologiske miljøer rundt omkring i lan­
det, og vi er så heldige at vi i tillegg til de teknologiske
miljøene har mange petter smarter. De må også brukes i
den utfordringen vi står overfor.
I møte med klimaproblemet er vi nødt til å lykkes,
og vi er nødt til å se helhetlig. Derfor mener Kriste­
lig Folkeparti at vi burde hatt en helhetlig politisk hand­
lingsplan for energifeltet. Det er trist at Regjeringen ikke
ser denne nødvendigheten, når vi har det for rikets mil­
jøtilstand og for oljepolitikken. At vi som en stor ener­
ginasjon ikke skal ha det innenfor energi, forundrer
meg.
I brevet til komiteen skriver statsråden at hovedtrek­
kene i Regjeringens handlingsplan ligger i Soria Moria­
erklæringen. Soria Moria­erklæringen er sikkert en vel og
bra erklæring å regjere ut fra, men det er noe annet å ha
et offentlig dokument som har blitt utredet, som har vært
på høring, og som hele Stortinget står bak når det gjelder
hvilken energiproduksjon og retning vi skal ha.
Det ble også sagt fra representanten Marianne
Marthinsen at vi allerede har en energipolitisk handlings­
plan -- og hun viser til Soria Moria­erklæringen.
Jeg skal ikke legge meg opp i Soria Moria­erklæringens
prosesser og hvordan den ble laget, men jeg tror kanskje
at det er vel frimodig å sammenligne Soria Moria­erklæ­
ringen med en handlingsplan som er laget i departementet
og med den strukturen vi har der.
Per i dag har vi i Norge dessverre det dårligste støtte­
systemet når det gjelder ny fornybar energi. Det vi skulle
hatt godkjent 1. januar, det er ennå ikke godkjent, og vi er
fem måneder på overtid.
Det de som ønsker å bygge ut ny fornybar energi i
Norge, skulle møtt, er jo den røde løperen -- og ikke spi­
kermatta, som dessverre er det de møter. Det gjelder krav
som blir stilt til dokumentasjon. Det gjelder et støttesystem
som ikke utløser energi. Det gjelder å få lov til å koble seg
til nettet når de først ønsker å produsere. Det gjelder kon­
sesjonsbehandlingen i NVE. Det gjelder også anketiden i
Olje­ og energidepartementet.
Jeg tror at både posisjon og opposisjon er enige om
at vi har utfordringer innenfor alle disse områdene. Det
må da være mulig å få til noen arenaer der vi kan disku­
tere dette og komme fram til helhetlige løsninger. Ener­
gi er viktig for oss som enkeltmennesker. Energi er vik­
tig for Norge med de naturgitte ressursene vi har. Energi
er også viktig i et verdenssamfunn og i et bærekraf­
tig samfunn. Derfor håper jeg at vi på et eller annet
tidspunkt i denne perioden kan komme ett steg vide­
re, kanskje med utspill fra Regjeringen, at de tar ini­
tiativ til en handlingsplan på dette området, for når det
kommer fra opposisjonen, har vi iallfall ikke lyktes så
langt.
Erling Sande (Sp) [11:25:34]: Vi blir i dette framleg­
get bedne av forslagsstillarane om å støtte utarbeiding av
ein energipolitisk handlingsplan som omfattar all forven­
ta bruk og produksjon av energi samt tilgangen på ulike
energiteknologiar og heilskapleg satsing på utvikling av
nye energikjelder.
Det er ikkje fyrste gongen i denne perioden at Fram­
stegspartiet ber om heilskaplege handlingsplanar. Tanken
er heilt sikkert god, men for Senterpartiet er det handlinga
som fyrst og fremst tel. Dette er særleg sentralt i energipo­
litikken. Ny produksjon av vindkraft er f.eks. viktigare enn
heilskaplege nasjonale planar for vindkraftproduksjon, og
meir produksjon av småskala vasskraft er viktigare enn na­
sjonale planar for småkraftverk. Soria Moria­erklæringa er
utgangspunktet for dei målsetjingane som Regjeringa har i
energipolitikken. Regjeringa varsla i regjeringserklæringa
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold 3173
2008
om en energipolitisk handlingsplan

overordna tenking på energiområdet gjennom evaluering
av energilova, f.eks.
Regjeringa er godt i gang med å oppfylle målsetjinga­
ne frå regjeringserklæringa, og det har skjedd ein markant
auke i norsk elektrisitetsproduksjon i løpet av dei fyrste
åra til denne regjeringa. Det er forventa at produksjonen
vil auke ytterlegare i det året vi er inne i.
Statsråden og Regjeringa har vist eit prisverdig enga­
sjement for å fremme produksjon av ny fornybar energi, og
Regjeringa har eksempelvis dobla støtta til Enova til ener­
gieffektivisering og produksjon av fornybar energi. Ein
har m.a. starta samtalar med Sverige om innføring av ein
felles grønt sertifikat­marknad som målsetjing.
Senterpartiet kjem til å arbeide aktivt for å halde oppe
trykket for å få auka produksjonen av ny fornybar ener­
gi for å sikre at Noreg har nok tilgang på energi, og rein
energi, men òg fordi vi meiner det er viktig at Noreg i
framtida skal vere ein stor eksportør av miljøvenleg ener­
gi til Europa. Klimautfordringane fordrar endå sterkare
satsing for å erstatte den fossile energien med den forny­
bare. Senterpartiet meiner at mindre vasskraftutbygging,
statsing på vindkraft on­ og offshore og ei stor satsing på
bioenergi er viktige verkemiddel i framtidas energipoli­
tikk. Eit godt linjenett er avgjerande for å sikre forsyning
av energi til alle delar av landet og for å sikre framføring
av ny energiproduksjon.
Vi treng no å rette innsatsen mot forsking og utvikling
samt stimuli til ny produksjon framfor å bruke energien
på ulike planar innanfor energifeltet. Det er eit prisverdig
engasjement opposisjonen viser for å få på plass produk­
sjon av ny fornybar energi, og det må jo tolkast som at ein
her ynskjer å gje Regjeringa støtte i det viktige arbeidet
ein er i gang med på dette området.
Gunnar Kvassheim (V) [11:28:48] (komiteens leder):
Venstre støtter Fremskrittspartiets forslag om en energi­
politisk handlingsplan. Men jeg har lyst til å reflektere litt
rundt den begrunnelse og den situasjonsbeskrivelse som
Fremskrittspartiet gir, fordi jeg mener det ikke er en rett
beskrivelse.
Torbjørn Andersen sier at en de fleste år er avhengig
av importert kullkraft i Norge. Situasjonen er den at dette
varierer sterkt fra år til år, og at en mange år har et stort
eksportoverskudd.
En kan stille spørsmål om hvor relevant betegnelsen
«normalår», som ofte brukes som fasit, er for å beskrive
situasjonen.
Men selv om bildet er mer nyansert enn slik som
Torbjørn Andersen beskriver det, er det rett at det er et
stort potensial når det gjelder både produksjon og ener­
gieffektivisering, som ikke er tatt i bruk på en god nok
måte.
Så spør Torbjørn Andersen: Hvorfor er det slik? Jeg
tror det hovedsakelig er to grunner til det. For det første
har ikke politiske myndigheter vært offensive nok verken
når det gjelder fornybar energiproduksjon, eller når det
gjelder å ta ut sparepotensialet. Det andre er det åpenbare
faktum at vi i Norge har vært i den heldige situasjonen at
vi over lang tid har hatt lav pris på energiressursene, noe
som har gjort at det ikke har vært lønnsomt nok verken å
spare eller å lage ny produksjon. Jeg tror det er nødvendig
å ha et slikt virkelighetsbilde foran seg for å kunne lage
den handlingsplanen eller de tiltakene som trengs.
Venstre har altså sagt at vi ønsker en energipolitisk
handlingsplan. En av grunnene til det er at det vil gi Re­
gjeringen anledning til å rydde opp i intern uenighet og
presentere sin helhetlige politikk på dette området. Det er
nødvendig, for det er et område som i altfor stor grad pre­
ges av at ting gjøres stykkevis og delt. Og det hadde vært
en god anledning til å få fremmet tiltak både på kort sikt
og på lang sikt og få forankret det gjennom en behandling
i Stortinget.
Jeg er forundret over at regjeringspartiene begrunner at
en ikke har behov for en energipolitisk handlingsplan, med
at en har Soria Moria­erklæringen. Det mener jeg med re­
spekt å melde er et utilstrekkelig dokument når det gjel­
der de utfordringene vi står overfor. En av de utfordringe­
ne vi står overfor, er å få samsvar mellom det vi sier vi
skal gjøre, og det vi faktisk gjør, når det gjelder fornybar
energiproduksjon.
Jeg hører at Erling Sande lar seg begeistre over at en
nå har gjenopptatt forhandlinger med Sverige om grønne
sertifikat. Ja, men det triste er jo at det har gått flere år
hvor dette stod i stampe, fordi Regjeringen skrotet den løs­
ningen. Men de gikk med på det igjen i forbindelse med
klimaforhandlingene i Stortinget.
Jeg tror også det er viktig å få en helhetlig plan når det
gjelder marin energiproduksjon. Der sa Stortinget nei til
Venstres forslag om å lage en slik nasjonal strategi. Der­
for er det positivt at dette igjen har kommet inn i forbin­
delse med klimaforhandlingene. Jeg har også veldig sterkt
behov for å understreke det store potensialet som er knyt­
tet til energieffektivisering og enøk­arbeidet. De nye kilo­
watt­timene som vi sparer inn, er ikke bare de som er let­
test å skaffe, det er også de som åpenbart har minst negativ
miljøeffekt.
Norge er i den gunstige stillingen at hvis vi kombine­
rer de utviklingstrekkene internasjonalt som gjør en rein
energiproduksjon mer konkurransekraftig, med det store
potensialet vi har, så kan vi bli en stor eksportør av rein
energi. Men det vil også i framtiden være store svingnin­
ger i hvor mye som eksporteres og importeres, i en nasjon
som har en så stor del av sin produksjon knyttet til vann­
kraften -- der det varierer naturligvis fra år til år hvor mye
en kan levere.
Statsråd Åslaug Haga [11:33:03]: Regjeringa pre­
senterte hovedtrekkene i sin energipolitikk i Soria Moria­
erklæringa. Denne masterplanen ligger til grunn for Regje­
ringas arbeid i denne stortingsperioden. Som det går fram
av erklæringa, er det overordna målet å legge til rette for
sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser
til husholdninger og industri.
En sikker tilgang på energi er viktig både for folk flest
i hverdagen, for verdiskapinga og for arbeidsplassene. Re­
gjeringa har derfor gitt høy prioritet til arbeidet med å
redusere sårbarheten i den norske kraftforsyninga.
Regjeringa vil legge til rette for økt kraftproduksjon
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold
3174 2008
om en energipolitisk handlingsplan

ved en aktiv satsing på miljøvennlige energiformer. Det
innebærer for det første å utnytte potensialet som ligger
i opprustning av eksisterende vannkraftverk. Videre vil
Regjeringa stimulere til økt utbygging av små­, mini­ og
mikrokraftverk.
Satsinga på energieffektivisering, varme og elektrisitet
fra fornybare energikilder er sentrale elementer i Regjerin­
gas politikk for utviklinga av en miljøvennlig energifor­
syning. Enovas ramme i år er på om lag 1 450 000 000 kr
-- bortimot en dobling av rammene i forhold til 2007. Den
økte økonomiske rammen gir grunnlag for en styrket
satsing på alle områdene innafor fornybar energi.
Regjeringa har et ambisiøst mål, som det er nevnt her,
om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og en energi­
effektivisering innen 2016. For å nå dette målet må gode
ordninger som stimulerer til produksjon av fornybar ener­
gi, på plass. Regjeringa har derfor startet nye samtaler
med Sverige om grønne sertifikat. Dette er også et sen­
tralt punkt i avtalen mellom regjeringspartiene og Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre om klimameldinga. For å
få fart på vindkraftutbygginga mens vi venter på sertifikat­
markedet, har vi utlyst en ny runde med investeringsstøtte
til vindkraft gjennom Enova.
Det skjer også omfattende forbedringer av overførings­
nettet. Blant annet har NorNed­kabelen mellom Norge og
Nederland åpnet. Regjeringa er opptatt av å ha et sentral­
nett med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Det er et mål
at overføringsnettet utvikles og utbygges på en samfunns­
messig rasjonell måte både innenlands og mellom de nor­
diske landene. Statnett SF er i gang med flere store pro­
sjekter, og har skissert en portefølje av investeringer for
de neste ti årene på rundt 16 milliarder kr.
En satsing på forskning og ny teknologi er viktig for å
bygge opp under utviklinga av en miljøvennlig energifor­
syning på sikt. Regjeringa vil styrke forskning og utvikling
av fornybare og effektive energiteknologier og CO 2 ­hånd­
teringsteknologier med 70 mill. kr i inneværende år og med
300 mill. kr i 2009, slik det er definert i klimaforliket. I
tillegg vil vi sette av 150 mill. kr til et demonstrasjons­
program for utvikling av havvindmøller og andre umodne
energiteknologier. Dette skal vi gjøre innafor rammen av
Energi21, den nye FoU­strategien for energisektoren, som
vi nå er i ferd med å etablere.
Jeg fikk overrakt et forslag til strategi fra strategigruppa
for Energi21 den 5. februar, og vi er nå i ferd med å opp­
rette et styre for strategien. Styret skal bestå av represen­
tanter for energiselskap, industri, FoU­miljøer og myndig­
hetene. Styret skal bidra til å organisere og gjennomføre
Energi21­strategien i henhold til dens mål. Jeg har store
forventninger til dette arbeidet og gleder meg veldig over
at hele sektoren har greid å samle seg om de strategiske
målene som ligger i planen.
Regjeringa er i gang med et omfattende arbeid for å
utvikle og realisere CO 2 ­håndtering. Fangst og lagring av
CO 2 er et svært viktig tiltak for å håndtere de store kli­
mautfordringene vi står overfor, samtidig som det er behov
for en styrket energiforsyning. Det er bevilget over 1 mil­
liard kr til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2008. Det
legges til grunn at investeringsbeslutningene for CO 2 ­
fangstanleggene på henholdsvis Kårstø og Mongstad tas
høsten 2009 og i 2012. Parallelt utreder vi transport og
lagringsløsninger for CO 2 .
Som en oppfølging av Soria Moria­erklæringa startet
Olje­ og energidepartementet vinteren 2006--2007 arbei­
det med evalueringa av energiloven, og i forbindelse med
dette ble flere sentrale energipolitiske temaer utredet. Det
har i ettertid gått en prosess på dette med seminarer og hø­
ringer, og vi er i gang med arbeidet med sikte på å legge
fram forslag for Stortinget i løpet av denne perioden.
Regjeringa vil følge opp politikken for en sikker og
miljøvennlig energiforsyning med ytterligere tiltak og vil
komme tilbake til Stortinget på vanlig måte knyttet til ak­
tuelle saker. I tillegg tar jeg sikte på å legge fram en stor­
tingsmelding ved årsskiftet hvor jeg vil ta opp ulike sen­
trale energipolitiske temaer. Dermed skulle jeg tro at noe
av saksordførerens -- la meg tillate meg å si -- rituelle kri­
tikk faller bort, og Fremskrittspartiet bør kunne være noe
mindre «sjokka» og skuffet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:39:10]: Jeg lyttet med
interesse til statsrådens innlegg. Men hvordan man enn vrir
og vrenger på dette, er det en realitet at i seks eller syv av
de elleve siste årene har vi vært avhengige av å importere
strøm, gjerne dansk kullkraft eller svensk kjernekraft, for
å dekke opp det innenlandske sluttforbruket i Norge. Det
er en realitet -- og også et hint til det som representanten
Kvassheim sa på talerstolen.
Det har vært en målsetting for norsk kraftpolitikk at
vi skal være selvforsynte i et såkalt normalår for nedbør.
Jeg har lyst til å gripe litt fatt i det, for det å være selvfor­
synt i en situasjon der vi kanskje får lite nedbør, er vik­
tig ut fra mange samfunnssikkerhetsmessige perspektiver.
Jeg vil spørre statsråden: Er det et mål for denne regje­
ringen at Norge rett og slett skal kunne være selvforsynt
med elektrisk energi?
Statsråd Åslaug Haga [11:40:15]: Jeg syns at Frem­
skrittspartiet er litt smålåtne, jeg, når det eneste de øn­
sker seg, er at vi skal være sjølforsynte med fornybar
energi. Mitt klare mål er at Norge skal bli en bety­
delig eksportør av fornybar energi, fordi vi har et for­
midabelt utgangspunkt for å bli nettopp det, i en tid
hvor man på kontinentet er levende opptatt av å bruke
mer rein og fornybar energi. Vi kommer ikke dit over
natta, men vi må starte arbeidet nå med sikte på at
dette skal bli virkelighet om noen år. Det er først og
fremst ved at vi kombinerer den fantastiske ressursen
som vannkrafta vår er, med offshore vindmøller, at vi
kan bidra til virkelig betydelige mengder med fornybar
energi.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:41:37]:
Statsråden sa i sitt innlegg at vi skal ha gode støtteord­
ninger på plass for ny fornybar energi. Mitt spørsmål blir
da: Hvilken kontakt har det vært mellom Regjeringen og
ESA de siste fem månedene?
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold 3175
2008
om en energipolitisk handlingsplan

Statsråd Åslaug Haga [11:41:58]: Det er svært mye
kontakt mellom olje­ og energiministeren og ESA og
mitt departement og ESA i en rekke saker. Det handler
ikke minst om CO 2 ­håndtering, men det handler også om
fornybar energi.
Det som er situasjonen, er at vi har en sak liggende i
ESA, en notifikasjon av feed­in­ordningen. Den velger vi
å legge på is, fordi vi er opptatt av å få en ordning med
grønne sertifikater på plass så fort som mulig. Realitetene
er at de støttesatsene som lå i feed­in­ordningen, i hvert
fall for vinds vedkommende vil være for svake, og derfor
har vi valgt ikke å forfølge det sporet videre, men å utlyse
en ny runde basert på investeringsstøtte for vind.
Gunnar Kvassheim (V) [11:43:14]: Det kommer sta­
dig nye forslag til hvordan en kan utløse ny fornybar ener­
giproduksjon, og noen av dem er begrunnet med en svart­
maling av situasjonen som det ikke er dekning for. Det
siste er at en rød­grønn politiker i Sogn og Fjordane synes
det er en grunnleggende god idé å ta fatt på verna vass­
drag og foreslå kraftutbygging der. Det er et område hvor
det har vært bred enighet i Norge om at noe er bygd ut og
noe er varig verna. Den brede enigheten er av stor verdi,
og det å begynne å løse opp i denne modellen vil ha store
skadevirkninger for miljøet. Jeg ser at Senterpartiets stor­
tingsrepresentant fra Sogn og Fjordane også har latt seg
begeistre og vil se nærmere på dette. Jeg ønsker at stats­
råden klargjør hva som er Regjeringens syn. Kan hun for­
sikre om at det er slik som det lenge har vært, at verna
vassdrag skal være verna, og at de som ønsker å utløse ny
energiproduksjon, får kikke på andre alternativer?
Statsråd Åslaug Haga [11:44:20]: Det henvises til ut­
talelser fra Senterpartiets utmerkede stortingsrepresentant
fra Sogn og Fjordane. Jeg har ikke full oversikt over hvor­
dan ordene har falt, men jeg har vel en fornemmelse av at
man som god senterpartist hadde et ønske om å uttrykke
respekt for tenkninga lokalt.
Når det er sagt, er mitt klare utgangspunkt at verna
vassdrag er verna. Vi har muligheter til klok utbygging av
vannkraft i Norge uten at vi skal gå inn på områder som
er verna. Da snakker vi om opprustningsprosjekter og ut­
videlsesprosjekter, og vi snakker definitivt også om økt
utbygging av småkraftverk.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:45:16]: La meg følge
opp der forrige representant slapp. Det var ingen tvil om
det som representanten Sande sa til NRK i går, nemlig at
han syntes dette var spennende, og at han gjerne skulle
ha sett at dette kunne bli realisert, for det vernet som er
gjort, eksisterer, men den kraftutbyggingen en ser for seg,
og som vi ønsker lokalt, kan gjøres med veldig små inn­
grep, og som sagt, lokaldemokratiet ønsker det, men ver­
neplanen setter en stopp. Det er et enormt vannkraftpoten­
sial som kan realiseres på en skånsom måte, også innenfor
vernede områder, og vi vet at en del av vannkraftproduk­
sjonen i dag er i områder som i etterkant har blitt vernet.
Statsråden sier at det er et potensial for å oppruste dette,
men vi ser jo også at mange vannkraftverk, slik som når
det gjelder Rauma i Midt­Norge, ikke kan opprustes, nett­
opp fordi vassdraget nå er blitt vernet. Da er spørsmålet:
Vil statsråden ta initiativet til en grundig gjennomgang av
Samlet plan slik at en kan få ryddet opp i dette, slik at ek­
sisterende vannkraftverk i verneområder kan oppgraderes,
men også at en ser på potensialet for skånsom utbygging
i verneområdet?
Statsråd Åslaug Haga [11:46:25]: Jeg er levende opp­
tatt av at vi skal utnytte vannkraften i Norge på en enda
bedre måte enn det vi gjør i dag, og jeg mener vi har store
muligheter for å gjøre det uten at vi skal gå inn i de ver­
nede områdene. Det betyr at jeg vil legge vekt på å bidra
til kloke og fornuftige utbygginger i områder som ikke er
vernet, og jeg vil definitivt også sørge for at vi utnytter de
mulighetene som ligger i ny utbygging.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:47:09]: Da vil jeg gjer­
ne ta en replikk på grønne sertifikater. Det har vært kjent
at det i Soria Moria­erklæringen går fram at småkraftverk
ikke skal være en del av et grønt sertifikat­marked. Tidli­
gere har en sagt at grunnen til at en ikke fikk til en ord­
ning med grønne sertifikater i 2006, var at det ble en skjev
byrdefordeling. Analytikere fra Econ har sagt at grunnen
til at denne byrdefordelingen ble skjev, åpenbart var at Re­
gjeringen utelot småkraftverk fra grønne sertifikater. Små­
kraftverk ville vært den billigste produksjon av ny for­
nybar energi i Norge. Når du ekskluderer det, blir neste
prosjekt dyrere i Norge enn i Sverige. Da er det jo vel­
dig relevant både for småkraftbransjen, for energibransjen
og for dem som jobber for grønne sertifikater, å få vite:
Vil Regjeringen i denne omgang inkludere småkraftverk
i et grønt sertifikatmarked? Eller står Regjeringen fast på
Soria Moria­erklæringen, slik som Inga Marte Thorkildsen
fra SV også sa i bladet Energi, at småkraftverk ikke skal
være med i grønt sertifikat­marked, slik at vi må kunne
konkludere med at det sannsynligvis ikke blir et marked
denne gangen heller?
Statsråd Åslaug Haga [11:48:14]: Vi er, som repre­
sentanten Solvik­Olsen veldig godt kjenner til, inne i en
prosess med Sverige knyttet til å etablere et marked basert
på grønne sertifikater. Når vi er i en prosess med Sverige,
er det svært vanskelig å kommentere enkelte elementer i
det som vil inngå i en avtale, og det må jeg ganske enkelt
be om respekt for. Slik vil det være i enhver forhandling,
og derfor må jeg komme tilbake til det innholdsmessige
ved en grønn sertifikatordning når vi har en avklaring med
Sverige.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:49:15]: La meg begyn­
ne med en kommentar til siste replikk fra statsråden. For
selvsagt, hvis Regjeringen faktisk ønsker småkraftverk, er
det ikke noe problem å si at en i utgangspunktet ønsker å
inkludere det i grønne sertifikater, men vil komme tilba­
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold
3176 2008
om en energipolitisk handlingsplan

ke til detaljene om hvordan det inkluderes. Men når det
sågar går fram av Soria Moria­erklæringen at det ikke skal
være med, viser jo det at Regjeringen faktisk har tatt en
del prinsipielle standpunkter der. Og årsaken til at Frem­
skrittspartiet gang på gang fremmer dette forslaget om å
få på plass en energipolitisk handlingsplan, er jo at Re­
gjeringens energipolitikk, slik som den er nedfelt i Soria
Moria­erklæringen, er så motstridende på mange områder
at vi trenger å få en grundig debatt om den i stortings­
salen, slik at vi kan få en helhetlig tilnærming til målset­
tinger, til myndighetsorganer, til støtteordninger, til forsk­
ningsprosjekter. For nå ser vi at Regjeringen gang på gang
har gått ut og lovet gull og grønne skoger til bionæringen,
til vannkraft, til småkraft, til vindkraft, til havvindmøl­
ler, til gasskraft med CO 2 ­rensing, til forskning og utvik­
ling, til industrikraft, men ingen av gangene har dette blitt
fulgt opp med tiltak der en faktisk dimensjonerer myn­
dighetsorganet tilsvarende, og en har ikke fulgt opp med
å dimensjonere støtteordningene tilsvarende.
På Norsk vindkraftforenings årsmøte 7. april sa vind­
kraftbransjen selv at hvis en skal innfri målsettingen om
3 TWh vindkraft innen 2010, slik som Regjeringen har
sagt, må en mangedoble støtteordningen, for det Regje­
ringen har lagt på bordet, er ikke godt nok. Da sa stats­
sekretær Guri Størvold: Jammen, det skal ikke stå på pen­
ger! Problemet er jo bare at de pengene finnes ikke i
den virkelige verden. Det nytter ikke å stå på årsmøtet til
Småkraftforeningen, slik som statsråden har gjort, eller på
årsmøtet til Norsk vindkraftforening, slik som statssekre­
tæren har gjort, og love at mye skal skje, når det som blir
levert i Regjeringen, går i en helt annen retning. Det enes­
te Regjeringen har levert av politikk overfor Stortinget,
er en stortingsmelding, en eneste stortingsmelding, for å
konkretisere noenlunde hva Regjeringen mener. Det var
en stortingsmelding på fire sider om fornybar energi­po­
litikk. Det var en historisk kort stortingsmelding, som al­
lerede nå er skrinlagt. Vindkraftbransjen står overfor sitt
tredje støttesystem i løpet av to og et halvt år -- først var
det grønne sertifikater, så var det feed­in­ordningen, nå er
det investeringsstøtte, og alle går og håper at det allike­
vel skal bli grønne sertifikater. Så i løpet av fire år har en
gjerne vært innom fire støttesystemer. Er det rart at bran­
sjen, alle bransjeorganisasjonene, sitter og sier at det fin­
nes ingen helhet i dette? Vi må få denne helheten, og det
kunne en fått til i en stortingsmelding.
Arbeiderpartiet sier at Soria Moria­erklæringen er ut­
fyllende. Soria Moria­erklæringens punkt på energipo­
litikk er på lengde med en kronikk i Klassekampen.
Er det nok til å si noe utfyllende om hva Regjerin­
gen vil? Senterpartiet sier: Handling teller. Ja vel, men
da er det jo på tide å komme i gang. For ser vi på
resultatene, skjer det fint lite. Tvert imot fortviler jo
bransjen over manglende helhet, og de fleste kraftpro­
sjekter som har vært varslet før Regjeringen overtok,
er jo blitt lagt på is. De få som realiseres, er unnta­
ket fra regelen snarere enn en konsekvens av det Re­
gjeringen har levert. Derfor burde en helhetlig tilnær­
ming vært diskutert i Stortinget for å få helheten på
plass.
Statsråd Åslaug Haga [11:52:35]: Når jeg hører re­
presentanten Solvik­Olsen hisse seg så fenomenalt opp,
må jeg spørre om han var i salen da jeg holdt mitt inn­
legg. Jeg sa jo nettopp at jeg planlegger ei energimelding
som skal komme ved nyttår. Da skal vi ta for oss helhe­
ten i energipolitikken. Det skal handle om alt fra olje og
gass til fornybarpolitikken. Det kommer. Det er bare å ta
det med ro, og i mellomtida skal vi sørge for at det skjer
masse utviklingsarbeid på fornybarfeltet. Vi skal jobbe
med å få de grønne sertifikatene på plass. Det er avgjø­
rende viktig, mener jeg. Det vil gi oss et rammeverk som
i best mulig grad vil ivareta arbeidet med fornybar energi
i åra framover.
Så kan vi jo ikke sitte med hendene i fanget fram til vi
har et grønt sertifikatmarked på plass. Derfor har vi -- og
det har skjedd etter at min statssekretær var i Vindkraft­
foreningen -- utlyst en ny runde med investeringsstøtte til
vindkraft. Den kom 21. april, og målsettinga med den run­
den er sjølsagt at vi skal utløse ny vindkraft, og målet om
at vi skal være i gang med prosjekter konkret, slik at vi
sikrer 3 TWh innen 2010, står ved lag.
Så har vi nettopp lagt fram en bioenergistrategi. Den er
viktig for at vi skal ta tak i utfordringene først og fremst
på varmeområdet, hvor vi har et formidabelt potensial for
energisparing.
La meg også minne om at vi 5. februar fikk pla­
nen Energi21. Der har bransjen, altså næringa, industrien,
forskningsinstitusjonene og myndighetene jobba sammen
for å drive fram hovedprioriteringene innenfor energifeltet
-- meget viktig -- ikke minst fordi vi da veit at vi greier å
ta helhetlige grep for å utvikle dette viktige feltet. Vi har
hatt meget gode erfaringer med tilsvarende tilnærming på
petroleumsfeltet, og derfor føler jeg meg veldig sikker på
at dette skal bli vellykka, ikke minst fordi de prioriterin­
gene som ble nedfelt i dette breie arbeidet, sammenfaller
helt med Regjeringas prioriteringer.
Dette er et felt der det skjer mye. Stortinget får mulig­
heten til å ta den breie debatten når energimeldinga kom­
mer. I mellomtida skal vi jobbe systematisk på område
etter område for å få ting til å skje i den virkelige verden.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:55:55]: Den retorikken
vi nå hørte fra statsråden, er dessverre blitt typisk for olje­
og energiministeren i denne Regjeringen. Vi hørte det
under Enoksen som i løpet av sitt første halvår i statsråd­
stolen lovte å ordne opp i det meste som han påstod var
Bondevik II­regjeringens feil. Problemet var at da han gikk
av to år senere, hadde han kun levert en stortingsmelding
som er blitt skrinlagt av Regjeringen.
Det en nå hører statsråd Haga skryte av, akkurat den
samme offensive tilnærmingen, er som å høre en fotball­
trener skryte av flotte mål i en kamp der de ligger under
10--0. Det er ikke særlig troverdig. Når en ser det en
sier om Enova og satsing på ny vindkraft -- ja, en har en
målsetting om 3 TWh ny vindkraft innen 2010. Jeg tror
de aller fleste som hørte den målsettingen, trodde at det
skulle være vindmøller som stod og produserte 3 TWh i
2010. Statssekretær Guri Størvold gav inntrykk av det i
Dagens Næringsliv senest for et par uker siden.
8. mai -- Representantforslag fra repr. Solvik­Olsen, Torbjørn Andersen, Lien og Fostervold 3177
2008
om en energipolitisk handlingsplan

Samtidig har statsråden mange ganger sagt at det skal
ikke være ferdig produsert vindkraft. Det er nok at det
er kontraktsfestet i Enova. Statsråden bør gjerne bekrefte
om det skal produseres 3 TWh vindkraft i 2010, eller er
det nok at det er kontraktsfestet i Enova? Der er en veldig
ulikhet i måten en framstiller dette på. Spesielt bør stats­
råden kommentere om dette skal realiseres på den måten
som Enova føler at de nå har klarsignal til, i hvert fall iføl­
ge et oppslag i Dagens Næringsliv for to uker siden, der
en sier at målet om 3 TWh vindkraft skal nås -- koste hva
det koste vil. Det er jo det som har vært problemet, at Re­
gjeringens signal underveis hele veien ikke på noen måte
har vært helhetlige. Det har vært gitt signal som gjør at
Enova kan bruke milliarder av kroner på å realisere den
siste terrawatten eller kilowatten, bare fordi Regjeringen
har sagt hva målet skal være.
Ja, det er flott hvis Regjeringen kommer med en stor­
tingsmelding om dette. Men da er jo spørsmålet: Hvorfor
stemmer en imot dette i Stortinget? Det klarer ikke stats­
råden å gi et eneste svar på, og representanten fra Arbei­
derpartiet snakket i sitt hovedinnlegg om at Soria Moria­
erklæringen er god nok. Ja, hva er det egentlig en mener
da? Jeg ser gjerne fram til en slik stortingsmelding. Pro­
blemet er at den stortingsmeldingen burde ha kommet i
det første året av denne regjeringens periode, ikke i den
siste. Det som eventuelt skjer når den er ferdig behandlet,
er at Stortinget tar sommerferie, og så er det valgkamp.
Men det er gjerne det som det greie, for da kan Regjerin­
gen skryte av at de har lagt fram noe og gjemme seg bak
det, uten at de blir vurdert på det de faktisk skal gjennom­
føre. Det blir som når statsråden skryter av biosatsingen.
Ja, det ble lagt fram en biostrategi som heller ikke er blitt
forankret i Stortinget gjennom en melding eller proposi­
sjon. Men det som er verdt å merke seg, er at bransjen,
når de skriver sine kronikker og leserbrev i bransjeorgan,
slakter denne biosatsingen og sier at dette bare er gammelt
oppgulp. Det er gamle penger, det er gamle tiltak. Der er
ingen ting nytt, og det står ikke til troende i forhold til de
mål Regjeringen har.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:59:10]:
Når vi går til stortingssalen, kanskje Norges viktigste ta­
lerstol, er det viktig å forberede seg. Jeg pleier å lese gjen­
nom dokumentene og vedleggene i enhver sak som vi har.
Det har jeg også gjort denne gangen, og i den første set­
ningen i brevet fra statsråden som vi fikk til denne saken,
står det:
«Regjeringen presenterte hovedtrekkene i sin ener­
gipolitiske handlingsplan i Soria Moria­erklæringen.
Denne planen ligger til grunn for Regjeringens arbeid
i denne stortingsperioden.»
Når jeg leser innstillingen til dagens sak, står det ikke
et eneste lite ord om at det vil komme en egen energimel­
ding. Så fra denne saken ble avgitt i komiteen for noen
uker siden, og fram til vi står her i dag, 8. mai, har det ty­
deligvis skjedd noe i Regjeringen. Ingenting er bedre. For
vi i opposisjonen mener at vi trenger en energimelding.
Så ingenting er mer gledelig. Men det vi da nok en gang
ser, er at presset fra en samlet opposisjon gir resultater.
Det har gitt resultat i form av grønne sertifikater, og det
vil nå gi resultat gjennom en energimelding.
Jeg gleder meg til vi kanskje om et års tid, på denne
tiden, skal diskutere energimeldingen. Jeg gleder meg til
det og ser fram til det, for det er en avgjørende, viktig sak
som kommer.
Statsråd Åslaug Haga [12:00:57]: Det er sjølsagt opp
til enhver stortingsrepresentant å skryte på seg akkurat det
han vil, men nå er det engang sånn at det er svært lenge
siden Regjeringa sa at vi skulle legge fram ei petroleums­
melding mot slutten av året -- og den meldinga kommer.
Og jeg utvider den til å bli ei breiere energimelding. Jeg
mener at det er en klok tilnærming, for da får vi sett helhe­
ten i det jeg velger å kalle energipolitikken. For meg om­
handler energipolitikken både petroleumsvirksomheten og
den øvrige klassiske energivirksomheten.
Så det vi snakker om, er at vi legger petroleumsmeldin­
ga, som vi har omtalt i denne salen flere ganger, til grunn,
og tar den som et utgangspunkt, og så utvider vi den til
også å ta med det breiere energiperspektivet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3213)
S a k n r . 3 [12:02:01]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Tord Lien, Per Sandberg og Ketil Solvik­Olsen om tiltak
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge (Innst. S.
nr. 208 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:41 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minut­
ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Asmund Kristoffersen (A) [12:03:01] (ordfører for
saken): Debatt og meninger omkring kraftsituasjonen i
Midt­Norge er en vedvarende hendelse både i og uten­
for Stortinget. Motivene for å reise debatten kan være
flere, men jeg velger å se det positive i slike initia­
tiv.
Det er slik at kraftsituasjonen i Midt­Norge er krevende
fordi forbruksøkningen, spesielt innenfor industrien, over
mange år ikke har vært fulgt opp med tilstrekkelig pro­
duksjon av kraft innenfor regionen eller overføringskapa­
sitet som kan ta høyde for det verst tenkelige tørrår. I et
ekstremtilfelle må en påregne ekstraordinære tiltak i form
av rasjonering, avtalt redusert forbruk i enkelte virksom­
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak
3178 2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

heter eller bruk av reservekraft i form av kraft fra mobile
gasskraftverk.
Svaret på disse utfordringene er nye kraftoverførings­
forbindelser, ny produksjon i form av mer vannkraft, bio
og vind. Det er også mye å hente på energisparing og ener­
gieffektivisering, bl.a. gjennom støttemidler fra Enova.
Regionen flyter over av gass. Gasskraft er en del av
løsningen.
Hovedutfordringen i Midt­Norge er, som ellers i lan­
det vårt, total avhengighet av vannkraft, med den usikker­
het som knytter seg til svingende nedbørsmengder. Dette
er nå blitt synliggjort nettopp i Midt­Norge.
Et meget synlig tegn på ubalansen mellom regionene i
det norske kraftmarkedet er at prisene på kraft til forbru­
ker tidvis er høyere i Midt­Norge. Så lenge denne pris­
forskjellen er liten, er problemet lite, men om forskjellen
skulle bli stor og vedvarende, er dette ikke akseptabelt.
Olje­ og energiministeren har i brev til Stortinget i for­
bindelse med den saken vi behandler i dag, gitt et meget
godt signal, i og med at hun sier:
«La meg imidlertid understreke mitt klare mål om
at det særskilte prisområdet i Midt­Norge blir opphevet
så raskt som mulig.»
Det er bra. Jeg vet at det kreves en rekke tiltak for å få
dette til, og jeg skal nevne noen.
Faren for underdekning av kraft i regionen må redu­
seres kraftig. Det er meget viktig at Statnett som sy­
stemansvarlig og ansvarlig for utbygging av det sentrale
overføringsnettet allerede har gjennomført en rekke til­
tak med spenningsstøtte som gjør at vi kan utnytte ek­
sisterende nett bedre. Vi har snart på plass en kraftig øk­
ning i overføringskapasiteten fra Midt­Sverige, en økning
i importmuligheten på mellom 0,6 og 1 TWh.
Så regner jeg med at bygging av ny linje fra Fardal i
Sogn og Fjordane og inn i Møre og Romsdal, til Ørskog,
blir satt i gang så snart konsesjonsbehandlingen er over.
«Forsikringsordningen» i form av bruk av mobile
gasskraftverk kan hindre svært uheldig utkopling.
Jeg setter også min lit til at det kan bygges gasskraft­
verk i Midt­Norge. Det er tre mulige prosjekter: ett i
Skogn, ett på Tjeldbergodden og ett i Fræna/Aukra­områ­
det. Jeg forventer at det legges opp til en konstruktiv dia­
log mellom de berørte departementer og konsesjonshaver­
ne/konsesjonssøkerne.
Jeg har merket meg at Industrikraft Møre nylig har fått
inn to kraftfulle medeiere -- gjennom oppkjøp til en eieran­
del på 50 pst. av Tafjord Kraft, en av de ledende kraftpro­
dusentene i fylket, og en ny medeier ved at Norsk Mineral
AS har gått inn på eiersiden.
Jeg har grunn til å tro at Enova ser med velvilje på
ny fornybar kraft i regionen og dermed blir en viktig
støttespiller både innenfor varme og vind. Selv om noen
vindkraftprosjekter kan være kontroversielle -- og er det --
er det min overbevisning at det er vindkraftprosjek­
ter som bør bygges ut, og som således kan være vikti­
ge bidrag til kraftforsyningen i regionen. I denne sam­
menheng er det viktig det energiministeren har uttrykt,
at hun ikke vil sitte og vente på regionale eller nasjo­
nale handlingsplaner, men at hun legger opp til raske
og løpende beslutninger når prosjektene er klare. Det er
bra.
Jeg vil også trekke fram Regjeringens sterke satsing på
bioenergi, som selvsagt vil komme Midt­Norge til gode.
Et utmerket eksempel er biobrenselfabrikken som Møre og
Romsdal Biobrensel har under planlegging på Averøya, en
fabrikk som kan produsere inntil 450 000 tonn pellets, en
tidobling av hele Norges pelletsproduksjon i dag. Denne
fabrikken har fått tilsagn om nær innpå 100 mill. kr fra
Enova. Vi får håpe at vi i Norge kan bli storforbrukere av
pellets.
I sum er det satt i gang, eller under planlegging, tiltak
som på litt sikt kan trygge kraftbalansen i Midt­Norge. Vi
får også stole på Statnetts utsagn om at også den kortsikti­
ge situasjonen er under kontroll. Men nå må all kraft set­
tes inn på å gjennomføre foreliggende planer, slik at all
usikkerhet kan fjernes.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:08:22]: Da jeg hørte re­
presentanten Kristoffersens innlegg, fikk jeg litt déjà vu­
følelse, for dette er jo akkurat det samme som vi opplev­
de for to år siden, sist gang vi diskuterte problemstillin­
gen. Det er jo det som er problemet i denne saken, at i
energipolitikken snakkes det mye, men det leveres veldig
få resultat. Det leveres mange ord, det leveres mange til­
tak og handlinger, men ingen av dem materialiserer seg,
for de følges ikke opp med tilstrekkelig med penger, til­
strekkelige avklaringer når det gjelder rammevilkår, eller
tilstrekkelig myndighetsorgan. I så måte er Midt­Norge
illustrasjonen på politikernes fallitt i energipolitikken.
Det er varslet i mange år at kraftsituasjonen i re­
gionen ville bli vanskelig. Da en vedtok utbyggingen av
Ormen Lange, da en vedtok utbyggingen i Sunndal, visste
alle at dette ville øke kraftforbruket. Ja, bare Hydro Sunn­
dal representerer jo like stort strømforbruk som hele Oslo
by. Men skjedde det noe på kraftsiden? Nei, det gjor­
de ikke det. En lukket øynene for kraftsituasjonen da
Ormen Lange ble behandlet i Stortinget. Verken Arbei­
derpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti eller
Venstre sa ett ord om kraftsituasjonen i Midt­Norge under
Ormen Lange­behandlingen, rett og slett fordi de visste
at gasskraftspørsmålet ville være sentralt i en slik debatt.
Det kunne ingen av dem takle, fordi den politiske avkla­
ringen ikke finnes i de partiene. De eneste to partiene som
tok opp problemstillingen, var SV, som ikke vil ha gass­
kraftverk, og dermed også advarte mot Ormen Lange, og
Fremskrittspartiet, som aksepterer det som en nødvendig­
het, og dermed argumenterte for det også når det gjaldt
Ormen Lange. En lukket altså øynene -- men konsekven­
sene forsvinner jo ikke av den grunn.
Nå ser vi at innbyggerne i Midt­Norge må betale pri­
sen. Stryn Energi anslår at en normal husholdning i Midt­
Norge vil måtte betale over 2 000 kr mer for sin strøm enn
det en husholdning i Sør­Norge må, bare for 2008, og de
forventer at det vil øke enda mer i årene framover.
Da prisområdet i Midt­Norge ble innført, lovte rød­
grønne politikere at dette ville koste maks 0,5 øre til 1 øre
pr. kWh. Det var alt som trengtes, lovte Ola Borten Moe
på NRK 6. november 2006. Det lovte Stokkan Grande fra
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak 3179
2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

Arbeiderpartiet i Trønder­Avisa i de samme dagene. Nå ser
vi at prisforskjellen er mange tiøringer. Dette er et åpen­
bart løftebrudd fra Regjeringen, og spesielt når en vet at
tidligere statsråd Enoksen 20. april 2006 sa til Adresseavi­
sen at han anså «det som uaktuelt at Midt­Norge skal ha
en høyere pris på elektrisk kraft enn resten av landet».
Regjeringens politikk er mildt sagt et flytende mål her.
Problemet er at de tåkelegger hele debatten ved å love en
masse som ikke innfris. Men resultatene kjennes i vanli­
ge folks lommebok, og det merkes i industriselskapenes
forsøk på å ha en framtidsrettet virksomhet.
Det ble lovt en tiltaksplan for Midt­Norge. Sist gang
vi diskuterte dette spørsmålet i stortingssalen, uttalte olje­
og energiminister Odd Roger Enoksen -- 1. juni 2006:
«Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir
bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt­Norge --
med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på
høsten» -- altså i 2006.
Den handlingsplanen har aldri blitt presentert for Stor­
tinget -- aldri! Så sier Regjeringen: Jo, men vi gjennom­
fører en masse tiltak. Ja, la oss se litt på hva Regjeringen
faktisk har bidratt med som er genuint rød­grønt. Alt det
Statnett gjør, er å si offentlig at dette jo er ting de plan­
la lenge før den rød­grønne regjeringen inntok kontorene.
De bare viderefører planer som allerede eksisterte. Det er
ingenting genuint rød­grønt over støtteordningen til forny­
bar energi, utover at alt er blitt utsatt. Grønne sertifikater
ville jo blitt innfridd med en annen regjering, som også
hadde inkludert småkraftverk, og dermed fått til en avtale
med Sverige.
Det eneste som er genuint rød­grønt i tiltakene overfor
Midt­Norge, er to mobile gasskraftverk, som koster over
2 milliarder kr, og som statsråden riktignok sier hun håper
aldri skal bli brukt, men som i verste fall vil gi CO 2 ­ut­
slipp som er langt verre enn fra kullkraftverk. Og da må
vi jo bare tenke oss hva vi kunne gjort med 2 milliar­
der kr, hvis vi hadde sagt: bruk dem på å subsidiere eksis­
terende tiltak. Hvis vi først sier at vi er villige til å bruke
2 milliarder kr, må vi se hvor vi får mest mulig for dem,
og ikke bare dytte dem vekk i et tiltak som forhåpentlig­
vis aldri blir brukt. For når vi kommer inn på gasskraft­
situasjonen, som bransjen sier er det eneste tiltaket som
kan realisere tilstrekkelig med kraft, og da fjerner kraft­
prisrisikoen innenfor den tidshorisonten vi snakker om,
må vi se på: Hva har Regjeringen gjort på gasskraftsi­
den? Jo, det har vært prosjekt på Skogn, der statsministe­
ren sa at det er bare å sette spaden i jorda. Men han har
ikke gjort noe for å få gass til prosjektet. Med hensyn til
Tjeldbergodden sa statsråd Enoksen at dette var han sik­
ker på skulle realiseres. Men det har altså ikke fått hjelp,
og det har nå blitt skrinlagt. Fræna har fått avslag på gass­
kraftverk fordi de ikke hadde CO 2 ­rensing, men NVE sa
også: Hvis dere ber om konsesjon med CO 2 ­rensing, vil
dere likevel få avslag, fordi det er samfunnsøkonomisk
ulønnsomt.
Regjeringen har ikke levert noen gode avklaringer,
bortsett fra to mobile gasskraftverk. Og det er en skam
overfor Midt­Norge.
Jeg tar herved opp forslagene fra opposisjonen.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [12:13:53]: Dette er et forslag
som tidligere er tatt opp av Høyre, og jeg har ingen ver­
dens ting imot at dette forslaget tas opp på nytt igjen, denne
gangen av Fremskrittspartiet.
Jeg tror det er på tide at dagens regjering begynner å
ta inn over seg at man er i regjeringsår tre, av fire.
Tidligere olje­ og energiminister Odd Roger Enoksen
lovet, vel nok i en nokså presset situasjon i begynnelsen av
denne regjeringsperioden, å presentere en handlingsplan,
i første omgang høsten 2006, som han ikke leverte. Han
lovet deretter at denne handlingsplanen skulle komme på
plass før julen 2006. Den er heller ikke levert, men svaret
i dag er altså at vi trenger ingen handlingsplan, vi trenger
handling.
Ok, la oss si at det ikke trengs handlingsplan, men at
det trengs handling. Men da må man sannelig ta seg bry­
deriet med å levere handling på dette området. Jeg kan
ikke se noe fysisk, konkret tiltak som leveres, annet enn
innkjøpet av to mobile gasskraftverk -- altså det siste som
dette forum kunne tro man skulle legge på bordet.
Når man vet at samtlige av de tre gasskraftprosjekte­
ne som var planlagt ved regjeringsskiftet, nå stort sett er
skrinlagt av dagens regjering, og man samtidig er i en
situasjon hvor man i løpet av et par års tid får en un­
derdekning i størrelsesordenen det årlige konsum i hele
Stor­Oslo, da trenger man i hvert fall å komme over i en
handlingsfase.
Når man snakker om begrepet «handlingsfase», er sva­
ret som går igjen fra rød­grønne politikere, Enova. Og så
lurer man på: Hva var spørsmålet? Svaret er altså Enova.
Men også der tror jeg det er på tide å kunne vise til
handling, for man vet at dette tar lang tid. Det ene pro­
sjektet etter det andre skytes opp, og vi går nå og ven­
ter på hva som kommer til å bli levert, også når det gjel­
der oppfølging av klimaforliket i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, som kommer den 15. denne måneden.
Så må jeg si at selv om jeg har visse forventninger, tror
jeg at jeg også denne gangen risikerer å bli kraftig skuf­
fet, ikke minst på vegne av husholdninger, næringsliv og
industri i Midt­Norge. Det holder ikke lenger for de rød­
grønne politikerne, som også denne gangen benytter an­
ledningen -- ikke til å se fremover, ikke til å snakke om
hva man skal levere, men til å snakke om snøen som falt i
fjor. Man kan bokstavelig talt ikke basere seg på at det skal
falle mye snø og mye regn fremover i Midt­Norge, og at
det skal løse problemet. Man må levere på dette området.
Hvis ikke får husholdninger og industri betale en blodig
høy pris for dette.
I går kom utspillet fra Stryn kommune, som det så vidt
har vært redegjort for her i dag. Forslaget fra det rød­grøn­
ne flertallet i Stryn -- det gjelder Breheimen, som ligger i
samme region -- var knapt skutt opp før det øyeblikkelig ble
skutt ned av miljøvernministeren. Man tar seg ikke engang
bryderiet med å få spørsmålet utredet for å se hvordan vi
skal være i stand til å levere fornybar energi innen det korte
tidsrommet vi har på oss for å klare å gjøre denne jobben.
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak
3180 2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

Alt dette tror jeg det kan være festlig, og faglig sett in­
teressant, og polemisk flott å diskutere i valgkampen 2009,
og det gleder jeg meg virkelig til. Vi skal dra frem Stolten­
bergs 1.mai­taler i 2004 og 2005, og vi skal dra frem andre
eksempler på løftebrudd. Men dette tror jeg må fortone
seg som mager trøst for alle dem som skal utvikle og bo
i denne regionen videre. Derfor er det svært viktig at man
i tillegg til anskaffelsen av disse sterkt forurensende mo­
bile gasskraftverkene, som er prestert innkjøpt av en rød­
grønn regjering, nå tar seg bryderiet med å komme over i
en handlings­ og leveringsfase.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:19:02]: Som tid­
ligere påpekt i flere debatter om dette temaet, er noe av
årsaken til sårbarheten knyttet til kraftsituasjonen i Midt­
Norge, som ellers i landet, at så godt som all kraftproduk­
sjon er basert på vannkraft. I tillegg bruker vi nordmenn
strøm til oppvarming, en situasjon som har satt mange
nordmenn i en strømfelle som de sliter med å komme ut av.
Samtidig har vi mye kraftkrevende virksomhet lokalisert
i samme området, noe som ble satt på spissen da Ormen
Lange ble satt i drift uten at den daværende borgerlige re­
gjeringa overhodet var villig til å ta inn over seg at situa­
sjonen allerede var anstrengt. Ansvaret for problemene må
derfor deles av flere, og løsningene må være mangfoldige.
Det er mye som kan gjøres for å avhjelpe situasjonen.
Olje­ og energiministeren har i brev av 4. mars 2008 re­
degjort for de tiltaka som er satt i verk for å hindre at re­
gionen kommer i en situasjon der det måtte bli mangel på
kraft. I tillegg har Statnett gjennomført en rekke nettiltak
i Midt­Norge de siste åra, noe som er av stor betydning,
ikke minst i tørrår. Det er investert i spenningsstøtte, som
skal bidra til å holde spenninga innafor akseptable gren­
ser. Det er også innført egen og lavere innmatingstariff for
alle produsenter som er tilknyttet sentralnettet i regionen.
Statnetts økte overføringskapasitet mellom Midt­Norge og
Sverige, Nea­Järpstrømmen, skal være ferdig høsten 2009,
noe som vil gi ca. 200 MW i økt overføringskapasitet
til Midt­Norge. Mye annet er gjort eller er på trappene i
tillegg.
Det er altså gjort en god del for å avhjelpe situasjo­
nen. Jeg vil likevel advare mot å tro at økt produksjons­
og nettkapasitet er hele svaret. Tvert imot mener vi i SV
at svaret på sikt ligger et helt annet sted, nemlig på for­
brukssida, sjølsagt i kombinasjon med storsatsing på ny
fornybar energi. Men det er først og fremst fordi vi trenger
å erstatte fossil kraft med fornybar kraft, og fordi vi har
et enormt potensial på eksportsida, som Åslaug Haga var
inne på i forrige debatt, og som også bl.a. Forskningsrådet
er veldig opptatt av. Jeg vil derfor konsentrere innlegget
mitt om behovet for energisparing, energieffektivisering
og storstilt satsing på produksjon av ny fornybar energi.
Økt satsing på ny fornybar energiproduksjon og energief­
fektivisering er viktige elementer i en strategi for en bed­
ret energibalanse og en bedring av kraftbalansen generelt,
og spesielt i Midt­Norge. I sum har denne strategien som
mål å gi 30 TWh innen 2016. Klimaforliket bærer bud
om gode rammebetingelser for vindkraft og annen forny­
bar energi. Å få bygd ut betydelig med vindkraft vil også
ha stor betydning for kraftsituasjonen i Midt­Norge, en
region hvor potensialet er stort.
Jeg nevnte vannkraft som noe av årsaken til sårbarhe­
ten knyttet til kraftsituasjonen i Midt­Norge spesielt, og i
Norge generelt. Vi har satt oss sjøl i en strømfelle i dette
landet. Noen har sagt at norsk tradisjon med å varme opp
husene våre med strøm fra vannkraft er som å vaske ga­
rasjegolvet med fem stjerners konjakk -- altså temmelig
råflott. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har på sin
side påpekt at det ikke er snakk om noen kraftkrise i Midt­
Norge, men en varmekrise. Vi trenger rett og slett å få folk
ut av strømfella og over på energiformer som passer til be­
hovet de har for oppvarming og kjøling. Da kan vi godt ha
i bakhodet at Sverige, vårt naboland, helt siden 1950­tal­
let i stor grad har brukt fjernvarme for å dekke forbruket
av energi til oppvarming.
Det aller viktigste er likevel at vi jobber aktivt med ener­
gisparing på alle tenkelige områder. Naturvernforbundet
har regnet ut at vi kan spare 5,1 TWh i Midt­Norge. Det
er uansett svært mye å hente på en sterk satsing på ener­
gisparing og smartere måter å utnytte energien på. Et ek­
sempel er hentet fra Enova, og ble referert av NTB tidlige­
re i år: Ved å velge ny teknologi for belysning vil norske
kommuner, fylkeskommuner og staten kunne spare nesten
500 mill. kr i året. Målinger har påvist at det er mulig å
oppnå en samlet energireduksjon på helt opp til 70 pst. en­
kelte steder. En utfordring består i at nettselskapene del­
vis eier gatelysene, og dessuten gjerne vil ha gevinsten av
energisparinga sjøl. Her kan vi bidra til å rydde opp. Et
annet eksempel er spillvarme fra industrien. På verdens­
basis går 50 pst. av energiforbruket til spille som såkalt
«waste heat», fordi det ikke er laget systemer for å fange
den opp og bruke den til f.eks. oppvarming. Dette er også
i høyeste grad relevant for Norge.
Møre og Romsdal har tilgang på store mengder bio­
energi og trenger samtidig en satsing på bærekraftige ar­
beidsplasser. Biovarme er et godt alternativ i Møre og
Romsdal. Regjeringa har nylig lagt fram en bioenergistra­
tegi som forhåpentligvis vil kunne få fart på en slik sat­
sing. Samtidig må vi fortsette å bygge ut infrastruktur for
varme. Den nye plan­ og bygningsloven kan bidra til å
sette fart på deler av denne utbygginga. Det vi må forhind­
re, er at det blir bygd ut infrastruktur for distribusjon av
gass til husholdningene. Det er nemlig å gå baklengs inn
i framtida.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:23:50]:
Både i et normalår og i et tørrår har vi utfordringer med
krafttilgang i Midt­Norge. Dette må løses. Vi må tenke
kraft i hele landet, for det er også andre regioner som vil
komme etter Midt­Norge.
Den beste og mest miljøvennlige kilowattimen er den
kilowattimen som vi ikke bruker. Vi har alle et ansvar for
å tenke energisparing. Som politikere, de som skal legge
rammebetingelser, er det viktig at vi legger til rette for ener­
gisparing, og det er viktig at vi informerer om gode til­
tak som vi alle kan gjøre som forbrukere, men også som
bedriftseiere. Men så er det slik at samfunnet vårt trenger
energi. Dette må vi også legge til rette for. Vi må velge
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak 3181
2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

miljøvennlig energi og utvikling og mer produksjon av
ny fornybar energi.
Regjeringens mål er at vi skal ha 30 TWh ny fornybar
energi i 2016. Enova er Regjeringens viktigste virkemid­
del. Det er da viktig at Enova fungerer, og at de får gjort
den jobben de skal gjøre. Det er også viktig at Enova har
de virkemidlene som bransjen trenger for å få utløst denne
fornybare energi.
Jeg kan skjønne vedtaket til formannskapet i Stryn om
oppheving av verneplanvedtaket i verneplan IV. Hvis man
ser det på bakgrunn av Regjeringens politikk i forhold til
skatteomleggingen, kan jeg skjønne at man tror at Regje­
ringen ønsker en storstilt utbygging av større vannkraft­
prosjekter. Jeg skjønner, men jeg er ikke enig i, det for­
mannskapet i Stryn prøver å legge opp til. Men ser man
vedtaket på bakgrunn av Regjeringens politikk, går det an
å finne argumenter for hvorfor de gjør som de gjør.
Denne regjeringen er mest opptatt av handlinger og
ikke så mye av å tenke helhet og å lage handlingsplaner,
har vi hørt i foregående debatt. I innstillingen har Venstre
og Kristelig Folkeparti forslag til ulike handlingspunkter
som kanskje Regjeringen kan vurdere. I Midt­Norge har
man et godt teknologimiljø, og det er et område man kan
bruke som et prøveprosjekt for å utvikle teknologi og mer
ny fornybar energi.
Vi gir dette forslaget helt gratis til Regjeringen. Det
kan ligge der til den dagen Regjeringen trenger flere hand­
lingspunkter. For dette området trenger mer handling, og
vi håper at Regjeringen kan se til dette forslaget og kanskje
ha nytte av det når presset blir større.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Gunnar Kvassheim (V) [12:27:59] (komiteens leder):
Selv om strømprisene i dag er 7 øre pr. KWh, er det
dekning for å si at kraftsituasjonen i Midt­Norge, som er
temaet i dag, er krevende.
Den er så krevende at det er behov for en planmessig
tilnærming til de utfordringene man står overfor. Vi kon­
staterer at Regjeringen mangler det, og heller ikke er vil­
lig til å følge opp sitt løfte om å legge fram en handlings­
plan. Det vi også trenger, er samsvar mellom det man sier
man skal gjøre, og det man faktisk gjør. Det er f.eks. i
forbindelse med fornybar energiproduksjon slik at man i
flere år har gjort tiltak som medvirker til å redusere in­
teressen for dette, ikke stimulere den. Det var tilfellet da
man skrotet opplegget med grønne sertifikater. Det er det
som er effekten av et skjerpet regime når det gjelder skatt
for småkraftverk. Det er det som skjer når det er lange
behandlingskøer i NVE for dem som jobber med småkraft
og med vindkraft.
Venstre og Kristelig Folkeparti har lagt fram et opplegg
med Midt­Norge som et eget forsyningsområde, og som
et geografisk satsingsområde for utvikling av bærekrafti­
ge energiløsninger, basert på ressurser som finnes i denne
regionen. Jeg har i likhet med Inga Marte Thorkildsen lyst
til å påpeke de store mulighetene som finnes knyttet til
enøk, energieffektivisering. Vi har en tendens til å vekt­
legge det for lite i energidebatter. Enøk utgjør de billigste
og ofte de beste løsningene. Det ble også indikert her at
på dette området kunne kommunene spare hundrevis av
millioner kroner. Det kan kanskje være et kjærkomment
innspill i forbindelse med innspurten om kommunepro­
posisjonen. Tiltak som gjør at kommunenes energiutgifter
blir kraftig redusert, vil i tillegg være et godt energi­ og
miljøbidrag.
Jeg er forundret over at Regjeringen har prioritert og
akseptert at det brukes 2,5 milliarder kr på å anskaffe mo­
bile gasskraftverk i denne regionen. Jeg er helt uforståen­
de til at SV, med den fokuseringen som en har i dag, og
har hatt tidligere, på energieffektivisering og enøkarbeid,
har valgt å være med på å sette midlene inn på mobi­
le gasskraftverk. Det er svært store mengder energi som
kunne blitt utløst hvis en hadde brukt dette på forny­
bar energi­produksjon, og store mengder kunne vært spart
dersom dette hadde vært kanalisert inn i støtteordninger
eller tiltak som ville bidra til bedre husholdering med
energiressursene.
I denne situasjonen er det også for meg uforståelig
at Regjeringen ikke har tatt imot invitasjonen fra Hafs­
lund, som i forbindelse med bioanlegget på Averøya, som
Asmund Kristoffersen omtalte, har sagt at de ønsker en
avtale med staten om leveranse av reservekraft, altså den
samme type leveranse som de mobile gasskraftverkene
skal gi. Regjeringen er altså villig til å bruke 2,5 milliar­
der kr på reservekraft på mobile gasskraftverk, men er
ikke villig til å gå i reelle samtaler med dem som nå skal
bygge et anlegg på Averøya, og som er villige til å stille
reservekraft til disposisjon.
Hos enkelte av de foregående talerne har temaet vært
at politikerne i Stryn ønsker kraftutbygging i vernede om­
råder. Jeg tror det er slik at denne type ting skjer når det
skjer lite. Hadde Regjeringen vært mer handlekraftig på
dette området, tror jeg at det hadde vært mindre stemning
for å gå til dette tiltaket, som jeg for øvrig er svært glad
for at statsråden i dag har sagt er helt uaktuelt. Det betyr i
klartekst at politikere, enten det er stortingsrepresentanter
fra Sogn og Fjordane eller tilliggende områder eller lokal­
politikere, må fokusere på andre løsninger hvis de ønsker
å øke fornybar energi­produksjonen.
Jeg er en smule forundret over at Ivar Kristiansen fra
Høyre er kritisk til statsrådens avvisning av det å åpne for
eller vurdere utbygging i vernede områder. Jeg har hele
veien trodd at Høyre var en del av det flertallet som stod
bak den etablerte politikken på dette området, men det er
mulig dette er et resultat av at Børge Brende har forlatt
landet. For øvrig snakkes det om spenningsstøtte, og en
slik støtte er det god bruk for for alle oss som følger med
på energipolitikken til Regjeringen.
Statsråd Åslaug Haga [12:33:19]: Det iverksettes et
bredt spekter av tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt­
Norge. Det handler om økt overføringskapasitet, økt sat­
sing på energiomlegging og ulike typer ny produksjon
samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i
regionen. Statnett har en viktig rolle i Midt­Norge, både
fordi de har oppgaven som systemansvarlig, og fordi de
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak
3182 2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

har ansvaret for å bygge ut det sentrale overføringsnet­
tet.
Regjeringa har etter sin tiltredelse aktivt støttet opp
under de omfattende tiltakene Statnett har gjennomført og
holder på å gjennomføre for å bedre kraftsituasjonen i re­
gionen. Det omfatter bl.a. investeringer i spenningsstøtte
i overføringsnettet. Dette bidrar til overføringsmuligheter
inn i og i Midt­Norge. Videre har Statnett besluttet å in­
vestere i og startet bygginga av overføringskapasitet mel­
lom Midt­Norge og Sverige. Denne forbindelsen skal være
på plass høsten 2009. Statnett har oversendt konsesjons­
søknad for en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og
Møre til NVE. En bygging av denne forbindelsen vil gi et
viktig bidrag til å bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge.
Statnett har som systemansvarlig nettselskap ansvaret
for å dele inn elspotområder ved forventet energiknapp­
het i et geografisk avgrenset område, eller for å håndtere
store og langvarige flaskehalser i regional­ og sentralnet­
tet. Et eget prisområde i Midt­Norge ble etablert som ett
av flere tiltak for å bedre krafttilgangen og forsyningssik­
kerheten i området. Hvor lenge prisområdet i Midt­Norge
skal opprettholdes, er en vurdering Statnett må gjøre basert
på de konkrete, fysiske forholdene. Siden Midt­Norge er
et strukturelt underskuddsområde, er det viktig at det gis
signal om fortsatt sparing av vann i regionen. Dette signa­
liseres gjennom prisområdet, og det er viktig at aktørene
tar dette med seg i sin planlegging. Men når dette er sagt,
er det sjølsagt mitt klare mål å oppheve et eget prisområde
i Midt­Norge så raskt som overhodet mulig.
Regjeringas økte satsing på energiomlegging er et vik­
tig element i Regjeringas strategi for bedring av kraftsitua­
sjonen i Midt­Norge. Det er mange aktuelle energiomleg­
gingsprosjekter i regionen. Enovas rammer for 2008, som
er på bortimot 1,5 milliarder kr -- en dobling av rammene
i forhold til 2007 -- gir økonomiske rammer som danner
et godt utgangspunkt for å styrke satsinga på dette områ­
det, som flere har vært opptatt av her, og som jeg mener er
systematisk underkommunisert som en mulighet i forhold
til energifeltet.
Regjeringa har et ambisiøst mål om 30 TWh ny for­
nybar energi­produksjon og energieffektivisering innen
2016. For å nå dette målet må gode ordninger som stimule­
rer til produksjon av fornybar energi på plass. Regjeringa
har, som vi allerede har snakket om før i dag, startet nye
samtaler med Sverige om grønne sertifikat, og som kjent
er det tiltak alle her i denne sal er enige om.
For å få fart på utbygginga av vindkraft og i påvente av
sertifikatmarkedet har vi utlyst en ny runde med investe­
ringsstøtte til vindkraft gjennom Enova. Utlysningen finan­
sieres gjennom de midlene som Enova disponerer gjennom
Energifondet. Målet er 3 TWh i 2010, og vi kommer til
å bruke mange milliarder kroner på dette i åra framover.
Det fins mange gode kandidater som kan søke om støtte.
De fins også i Midt­Norge.
Jeg mener det er viktig å få rask framdrift i nye vind­
kraftutbygginger. Dagens støttenivå er ikke høyt nok. Det
er derfor vi har lagt til rette for en ny runde med investe­
ringsstøtte. Og vi har sagt at den må legges så høyt at vi
faktisk får utløst prosjekter.
Jeg har videre tatt kontakt med Shell som operatør
på Ormen Lange for å få utredet om det er grunnlag for
kraftproduksjon tilknyttet Aukra. Departementet er nå i
dialog med Shell, men det er for tidlig å si om denne
kraftproduksjonen er en ønsket løsning.
I forbindelse med møtet om kraftsituasjonen som ble
avholdt i Stjørdal i januar, sa jeg at jeg ville nedsette en
gruppe som skulle følge arbeidet med å bedre kraftsitua­
sjonen i Midt­Norge. Gruppa har avholdt sitt første møte.
Det var et godt og konstruktivt møte. Både departemen­
tet, Statnett og deltakerne i gruppa har konkrete oppføl­
gingspunkter til det neste møtet. Jeg er opptatt av at vi skal
styrke kommunikasjonen mellom de ulike aktørene i re­
gionen, for jeg oppfatter at vi har vært i en situasjon hvor
tilliten mellom de ulike aktørene har vært for liten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:38:47]: Dette var et vel
generelt innslag fra statsråden. La oss gå litt i detalj.
En av løsningene som er blitt foreslått overfor Midt­
Norge, er utbygging av gasskraftverk. Det er blitt fore­
slått virkelig gode prosjekter. Et av de siste var Industri­
kraft Møres prosjekt på Fræna. De fikk avslag fra NVE,
med den begrunnelse at prosjektet ikke hadde CO 2 ­ren­
sing. NVE sa at de hadde vurdert å gi Industrikraft Møre
konsesjon, under forutsetning av at det ble CO 2 ­rensing
-- men de ville avslått også det, fordi prosjektet ville vært
samfunnsøkonomisk ulønnsomt. En er altså dømt til å få
nei, uansett hvilke prosjekter en leverer i Midt­Norge.
Da er spørsmålet: Når statsråden da går videre og for­
teller Shell på Aukra at de skal vurdere et gasskraftverk,
hvilke rammebetingelser annerledes enn det Fræna har
fått, kan Shell forvente -- i forhold til CO 2 ­rensing, i for­
hold til økonomisk støtte og i forhold til framføring av
gass?
Statsråd Åslaug Haga [12:39:48]: Det er riktig at det
er flere forslag om å bygge gasskraftverk i Midt­Norge,
bl.a. et på Skogn. Situasjonen for Skogn er at de har både
utslippstillatelse og energikonsesjon -- og kan sette i gang
dersom de greier å få lønnsomhet i prosjektet sitt. Utford­
ringen for gasskraftprosjektene i regionen er nettopp dette
at man ikke greier å få lønnsomhet. Det er et forhold som
jeg mener at representanten Solvik­Olsen har en tendens
til å overse.
Når det gjelder spørsmålet om Shell og Aukra, har vi
bedt om å få vurdert muligheten for å etablere et gasskraft­
verk som er dedikert sokkelen. Det betyr at man vil kunne
legge litt andre kriterier til grunn, ikke i form av rensing,
men i forhold til andre elementer som kan gjøre det mer
lønnsomt å bygge dette gasskraftverket.
Ivar Kristiansen (H) [12:41:07]: Det er ingen som be­
strider at Midt­Norge vil ha en underdekning på 8--10 TWh
i løpet av en toårsperiode frem i tid. Da er mitt spørsmål:
Når Regjeringen sier ja til innkjøp av mobile gasskraft­
verk, er det da slik å forstå at man samtidig, ut fra den de­
batten vi har hatt tidligere i dag, sier nei til i det minste å
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak 3183
2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

konsekvensutrede en eventuell utbygging av Breheimen­
vassdraget, som kan gi 400--500 GWh ny fornybar ener­
gi? Har Regjeringen konkludert endelig i dette spørsmå­
let? Hvis svaret er ja, vil jeg tro at det er flere enn meg
som lurer på hva som er logikken bak en slik beslutning.
Statsråd Åslaug Haga [12:42:11]: Som jeg har sagt
tidligere i dag, er jeg opptatt av at vi har et betydelig
vannkraftpotensial i Norge. Det bør vi søke å ta ut i større
grad enn det vi gjør i dag -- gjennom opprusting, gjennom
utvidelse og gjennom å starte opp helt nye prosjekter.
Jeg mener at det er rikelig med prosjekter å ta tak i,
og vi kan bidra med mye kraftproduksjon uten at vi går
inn i de vernede områdene. Min klare tilnærming til dette
er at vernede områder er vernede områder. Det respek­
terer vi. Vi har rikelige muligheter til å drive fram ny
kraftproduksjon uten at vi går inn i vernede områder.
Gunnar Kvassheim (V) [12:43:14]: Det kan sies mye
om vedtaket om å bevilge 2,5 milliarder kr for å skaffe
mobile gasskraftverk til Midt­Norge, men det viser iallfall
en vilje til å bla opp milliarder i en situasjon hvor en føler
det er nødvendig. Nå er dette kanalisert via Statkraft, men
skjer i samhandling med politiske myndigheter.
Da er mitt spørsmål: Hvorledes vurderer statsråden mu­
ligheten for å ta et lignende krafttak i et område som ikke
skal stå i reserve, men som virkelig skal utløse faktisk
innsparte kWh eller nye kWh? Med andre ord: Hvordan
stiller en seg til storsatsing på energisparing, energieffek­
tivisering og ny produksjon i dette området? Det er akku­
rat hva Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått i sitt
opplegg: tiltak som kan gi både spart energi og ny energi
i dette området.
Statsråd Åslaug Haga [12:44:18]: Jeg mener at man
har en tendens til å ta for lett på årsaken til at man har
valgt å gå inn med mobile gasskraftverk i Midt­Norge.
Vi har som myndigheter et ansvar for å sikre at folk
har god tilførsel på energi, og vi har definitivt et ansvar
for å sørge for at de samfunnsmessige konsekvensene ved
brudd ikke blir omfattende. Når vi har valgt å gå inn med
mobile gasskraftverk, er det som en rein forsikringsord­
ning for at det ikke skal gå i svart i Midt­Norge. Jeg mener
noe annet ville være helt uansvarlig. For da vi tok over re­
gjeringsmakten i 2005, hadde man altså valgt å legge opp
til en situasjon i Midt­Norge hvor man ikke tok høyde for
det store merforbruket som kom i regionen.
Tord Lien (FrP) [12:45:36]: Regjeringen har et mål
om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016. Målene til
Senterpartiet har det vel strengt tatt aldri vært noe å si
på -- jeg minner om klimamålene fra 1990. Det er vir­
kemidlene som ikke er til stede. Det eneste konkre­
te virkemiddelet som er lagt på bordet når det gjel­
der ny fornybar energi, som har hatt noen særlig effekt,
har vært å øke vannkraftbeskatningen med 8 øre/kWh.
At det bidrar til å nå målet om 30 TWh ny forny­
bar energi innen 2016, tviler jeg på. Samtidig har Re­
gjeringen valgt å bruke mellom 2 og 2,5 milliarder kr
på disse midlertidige kraftverkene i Møre og Roms­
dal.
Vi har altså to veldig gode gryteklare prosjekter på Har­
bakfjellet og på Ytre Vikna -- vindkraftprosjekter som er
klare til bygging. Kan statsråden love at det blir gitt vir­
kemidler slik at disse vindmølleparkene kan realiseres så
snart som mulig?
Statsråd Åslaug Haga [12:46:41]: La meg bare først
få presisere at 30 TWh innen 2016 er et ambisiøst mål.
Det handler om utvikling av ny fornybar energi, men det
handler også om energiomlegging. Jeg syns det er opp­
siktsvekkende sjelden vi hører Fremskrittspartiet snakke
om energiomlegging og sparing av energi.
Når det gjelder vindkraft, gjentar jeg det jeg sa i salen
tidligere i dag. 21. april utlyste vi en ny runde med inves­
teringsstøtte for vindkraft. Da er det opp til dem som har
konsesjon, å søke. Hvis de prosjektene som representan­
ten Lien viser til, er tilstrekkelig gode og når opp, vil de
kunne få støtte i denne omgangen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:47:39]: Til det forrige
svaret skyldes det å opplyse fra statsrådens side at kun tre
prosjekter vil være klare til å søke om støtte, slik at jeg
synes hun gir et litt skjevt bilde.
Men tilbake til gasskraft, for også der gis det et vel­
dig skjevt bilde når en påstår at det kun er økonomi som
er problemet for f.eks. Fræna. Problemet for Fræna er jo
ikke økonomi. Problemet er at statsrådens egen regjering
har gitt NVE pålegg om å føre en politikk der en gir avslag
til Fræna uavhengig av om prosjektet kommer med CO 2 ­
rensing eller ikke. De får altså nei til å bygge, de får nei til
konsesjon uansett hva slags prosjekt de kommer med. Da
kan ikke statsråden gjemme seg bak at dette handler om
økonomi. Hvis alle gasskraftverk i Norge er ulønnsomme,
hvorfor bygger en da på Mongstad, som Regjeringen har
skrytt av så lenge? Hvis Regjeringen mener at et «dedi­
kert» anlegg til Aukra er viktig, hvorfor kunne hun ikke
sagt at Fræna skulle få den samme statusen? Da kunne en
bare bygd én linje fra Fræna, forbi Ormen Lange og ut i
sjøen, hvis det er det som er poenget. Fræna kan en rea­
lisere nå. En må begynne på nytt hvis Ormen Lange skal
realiseres.
Statsråd Åslaug Haga [12:48:43]: La meg først få
klargjøre noe i forbindelse med det representanten sa først
knyttet til vind. Vi har en rekke klagesaker liggende i de­
partementet. Dem er jeg opptatt av at vi skal kunne få svart
på relativt raskt, slik at vi har et større utbud av prosjekter
som kan behandles i forbindelse med den viktige runden
som vi nå har lagt opp til på vind.
Når det gjelder gasskraftverk, er realiteten at Regjerin­
ga og Fremskrittspartiet er uenige, for Regjeringa mener
at nye gasskraftverk skal ha CO 2 ­håndtering. Det står i
Soria Moria­erklæringen. Dette er vi politisk uenig om.
Jeg mener at det er uansvarlig å starte opp nye gasskraft­
verk uten at man har rensing. Det er et politisk stand­
punkt. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har en annen
tilnærming.
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak
3184 2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3
minutter.
Asmund Kristoffersen (A) [12:50:13]: Representan­
ten Ketil Solvik­Olsen begynte sitt innlegg med å si at Re­
gjeringens ord ikke følges opp med penger. Det er både
uriktig og villedende. Jeg nevnte i mitt innlegg flere ek­
sempler på tiltak og tilhørende pengebruk, f.eks. Enova­
penger i en størrelsesorden som få kan oppvise maken til.
Milliardinvesteringer i nettforbedring og nytt nett er også
penger, selv om de ikke tas direkte ut av statskassen. Store
penger er satt inn i bio og varme, og investeringsstøtten
som var utlyst, er, som statsråden nettopp nevnte, knyt­
tet til vind. Jeg tror også at jeg tør å påstå at vi inspirerer
kraftig til at vi får bygd ny overføringslinje fra Sogn og
Fjordane når den konsesjonsbehandlingen er over.
Statsråden nevnte også at man har utfordret Shell som
operatør for Ormen Lange på Nyhamna til å utrede om det
er grunnlag for kraftproduksjon tilknyttet anlegget. Etter
å ha hørt på innleggene både fra Høyre og Fremskrittspar­
tiet, må jeg spørre: Hva er disse partienes svar utover det
Regjeringen faktisk har gjort og har annonsert at den vil
gjøre? Skal disse partiene selv søke om konsesjoner? Jeg
tror at vi står oss på å være edruelig i argumentasjonen
om kraftutbygging og hvordan den faktisk foregår. Det er
altså slik at selskaper søker konsesjon, de får disse konse­
sjonene innvilget, og så bygges det. Og så langt jeg kjen­
ner til -- jeg tar det forbeholdet -- har ikke Regjeringen sagt
nei til en eneste konsesjon i Midt­Norge. Derimot har Re­
gjeringen gjort det som er mulig innenfor de spillereglene
som vi har å forholde oss til, som Stortinget har vedtatt,
nettopp for å sørge for at det inspireres til ny produksjon.
Så er også Stortinget vel kjent med at Regjeringen, bl.a.
i lys av miljøforliket her for en tid siden, arbeider med å
forbedre rammebetingelsene for å få til mer fornybar kraft,
slik også statsråden redegjorde for i sitt innlegg.
Når det gjelder de mobile gasskraftverkene, er også sva­
ret gitt. Behovet for dette kommer jo av tidligere regjerin­
gers forsømmelser. Og jeg må som innbygger i Midt­Nor­
ge og som representant for et fylke i Midt­Norge si at jeg
ønsker at vi skal ha denne forsikringsordningen på plass,
og at vi kan unngå at husene går i svart, som statsråden
nevnte her. Det kan ikke industrien tåle, det kan heller ikke
privat husholdning tåle. Det var ikke mulig, mener jeg, å
gå inn på Hafslunds opplegg, som var veldig uklart (pre­
sidenten klubber). Det ville i alle fall ikke vært på plass i
tide (presidenten klubber igjen). Nå har vi det på plass og
er vel rustet til kommende vinter.
Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde
lampen slukner, er taletiden omme.
Tord Lien (FrP) [12:53:39]: Jeg kjenner at jeg blir litt
heit i toppen når jeg hører Asmund Kristoffersens siste
innlegg -- at det ikke er Regjeringens feil at det er kraftkri­
se i Midt­Norge, og at Fremskrittspartiet ikke har fremmet
noen forslag som kunne ha endret det. Da ber jeg ham om
å lese f.eks. Stortingets behandling av plan for utbygging
og drift av Ormen Lange, hvor Fremskrittspartiets løsning
ble presentert. Hadde den blitt fulgt den gang, hadde vi
ikke hatt noen kraftkrise i Midt­Norge.
Så kan man gjerne si at Regjeringen ikke har sagt nei
til noen andre konsesjoner. Man har sagt nei til en kon­
sesjon i representantens eget hjemfylke, nemlig Møre og
Romsdal, i Fræna. Det ble gjort av NVE. NVE er en del
av Regjeringens apparat.
Man har også laget et støtteregime for småkraft på 4 øre
pr. kWh, samtidig som man innfører en skatteskjerpelse
på 8 øre pr. kWh. Man har redusert utbyggingen av Sauda,
man sier i dag nei til utbygging av Stryn, og man lager
rammevilkår for vindmølleutbygging som gjør at det så
langt er fullstendig umulig å få bygd ut vindmøller i Midt­
Norge. Så får vi se om det endrer seg i denne runden.
Representanten sier også at innlegget til min kollega,
representanten Solvik­Olsen, er villedende. Det må man
i beste fall også kunne kalle Regjeringens brev til energi­
og miljøkomiteen datert 4. mars, hvor det står at situasjo­
nen i 2008 er den at man har 3 TWh for lite energi i Midt­
Norge. Men det er vel ingen som har sagt at man forven­
ter at det skal bli svart i 2008, det er jo i 2009 og særlig
i 2010 -- når man forventer at Hustad Marmor og TBO­
lisensen går for fullt, at Washington Mills, Elkem, trefor­
edlingsindustrien osv., osv. i Midt­Norge går for fullt -- be­
hovet kommer til å være 6 TWh og ikke 3 TWh. Så det
at 2008 i det hele tatt er nevnt i brevet fra Regjeringen, er
kun egnet til å villede i denne debatten.
Så må jeg si at representanten Thorkildsen er inne på et
spor når hun snakker om kost--nytte og redusert forbruk.
Selvfølgelig er det smart å redusere forbruket i Midt­Nor­
ge på en fornuftig måte, men når man begynner å snakke
om private boliger, må jeg si at alle de private boligene i
de tre midtnorske fylkene bruker totalt 9 TW. Å redusere
fra 9 TW til 3, som behovet ville ha vært, innen 2010, fin­
ner jeg fullstendig useriøst. Og jeg vil nok en gang komme
tilbake til at jeg håper at Regjeringens noe uklare signa­
ler om vindmølleutbyggingen vil medføre at vi får bygd
ut både Ytre Vikna og Harbakfjellet så fort som overhodet
mulig.
Ivar Kristiansen (H) [12:56:56]: Dette blir -- kanskje
ikke overraskende -- nok en litt tilbakeskuende debatt, men
når virkeligheten er den at vi har et uløst problem i Midt­
Norge som tilsier at underdekningen er på 8--10 TW i løpet
av i underkant av en toårsperiode, i tillegg til at vi har en
situasjon der vi har et klimaforlik som sier at vi skal ha
på plass 30 TW ny fornybar energi i løpet av en åtteårs­
periode i Norge, må vi i anstendighetens navn komme oss
over i en handlingsfase. Da blir det ikke spørsmål om hva
Fremskrittspartiet, Høyre eller andre har foreslått, for det
kan vi dokumentere og legge på bordet, hyllemeter på hyl­
lemeter, men det er tross alt Regjeringen som sitter med
sine initiativ, og som må ta disse initiativene og ikke bare
bedrive prat.
Også tatt i betraktning at terrenget tydeligvis har end­
ret seg i Norge, hvor konsumet av energi øker ganske dra­
matisk -- siste år mellom 3 og 4 pst. -- og hvor sårbarhet
og underdekning i et tørrår kan bli nokså dramatisk, gjør
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak 3185
2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

vi oss enda mer avhengig av import, og da vet vi hva slags
type energi som kommer ut av stikkontakten.
Da blir det litt polemisk og litt pussig når komitelede­
ren, Gunnar Kvassheim, har en visitt til Høyre og til Børge
Brendes utflytting. Jeg tror at vi må forholde oss til vir­
kelighetens verden, og den er tydelig nok beskrevet, ikke
minst når det gjelder situasjonen i Midt­Norge. Det er litt
interessant at Kvassheim, rettferdig nok, skyter mot SV
når det gjelder anvendelse og innkjøp av mobile gasskraft­
verk -- det er lett å forstå den type kritikk. Men når han
samtidig skyter mot Høyre, som i det minste ber om en
utredning av hva slags type vannkraftverk vi kan forestå
utbygging for i årene fremover, blir ikke dette noe annet
enn å drive et spill i politikken hvor man unngår å snakke
om hvilke alternativ man selv ønsker å legge på bordet.
Jeg registrerer bare at når det gjelder Midt­Norge, er lys­
ten til å bygge 700--800--900 vindmøller som er 100 meter
høye, ikke til stede i særlig grad. Lysten til å få på plass
gasskraftverk er heller ikke til stede i særlig grad. Når man
sier nei til omtrent ethvert tiltak, og samtidig registrerer
det økte konsumet, er jeg ikke sikker på at befolkningen
i Midt­Norge har grunn til å være særlig beroliget av den
type politisk tilnærming.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:00:19]: Jeg synes det
er ganske freidig av representanten Kristoffersen å skyl­
de på tidligere regjeringer for situasjonen i Midt­Norge.
Representanten Kristoffersen utfordres herved til å svare
på hva Arbeiderpartiet gjorde da Ormen Lange ble ved­
tatt, for å bygge ut mer kraft i Norge. Finner en en eneste
setning i innstillingen eller i debatten i stortingssalen om
Ormen Lange­saken, skal representanten Kristoffersen ha
troverdighet -- men den finner en ikke, for den finnes ikke.
Ja, det er greit, Statnett bruker penger på å videreføre
prosjekt som ble påbegynt under den rød­grønne regjerin­
gen. Ja, det går an å skryte av de pengene. En kan skryte
av pengene som er lagt ned i et fornybar­fond på 20 mil­
liarder kr så langt. Problemet er at en ikke får utløst ny
kraftproduksjon. Det er det resultatet en måler på. Det å
sette av penger der proppen er så smal at de ikke kom­
mer ut igjen på andre siden i form av ny produksjon, det
hjelper lite som skrytemekanisme.
Regjeringen sier de ikke har sagt nei til en eneste kon­
sesjon. Nei, men NVE, som er Regjeringens organ, og som
baserer sin saksbehandling på Regjeringens signal, har
sagt nei til en rekke prosjekt. Fræna er ett eksempel, opp­
gradering og oppjustering av Rauma er et annet eksempel.
Regjeringen kan så skjule seg bak at det ikke er Regjerin­
gen som har gjort det, men de baserer seg altså på Regje­
ringens signal. Er det sånn at alle saker skal bli klagebe­
handlet inn til Regjeringen, med den politikken en fører?
Fræna er et eksempel. De fikk nei fra NVE. Når statsråden
da i sitt replikkordskifte snakker om at Fremskrittspartiet
og Regjeringen er uenige om CO 2 ­rensing: Ja, vi er det,
for alle ser at en ikke kan basere et gasskraftverk på CO 2 ­
rensing i dag uten at staten tar hele kostnaden. Det har
ikke staten sagt seg villig til, og dermed er konklusjonen
enkel: Vil en ha gasskraftverk, må en ha dem uten ren­
sing til å begynne med, og så få rensing på plass så fort
det er kommersielt lønnsomt, eller det blir lønnsomt i for­
hold til CO 2 ­kvotene. Den politikken vil ikke Regjeringen
følge.
Men det blir en avsporing av denne debatten å bruke
det som argument når det gjelder Fræna. Fræna søkte uten
rensing, ja. De fikk nei. Men de hadde også fått nei om de
hadde søkt med rensing. Det samme fikk også Hammer­
fest Energi. De søkte om gasskraftverk med CO 2 ­rensing
på Melkøya, og de fikk avslag. Jeg utfordrer statsråden
til å forholde seg til disse fakta og si om det er økonomi
som er grunnen til at NVE gav avslag til Fræna. Jeg synes
statsråden er særdeles uærlig i sin måte å argumentere på.
Jeg utfordrer statsråden til å svare på det som var spørs­
målet: Hvorfor kan en dedikere et gasskraftverk til sokke­
len på Aukra, men ikke i Fræna? I Fræna kan en realisere
et gasskraftverk mye raskere, for der er planene ferdige,
tomta er til og med gravet ut. Slik er det ikke på Aukra,
der begynner en tvert imot på nytt. Shells entusiasme for et
gasskraftverk nå etter Tjeldbergodden er ikke veldig stor.
Vi vet at Enoksen sommeren 2007 gikk ut og sa at
den eneste løsningen på kraftsituasjonen i Midt­Norge er
et gasskraftverk, og han foreslo å bruke et par milliarder
kroner på det. Vi vet hans skjebne. Det er gjerne derfor
denne statsråden ikke våger å følge opp den saken.
Asmund Kristoffersen (A) [13:03:45]: Jeg vil faktisk
mane til respekt for ordbruken på denne talerstol. Jeg synes
vi må strekke oss langt for også å være korrekte med det
som er fakta. Det er veldig lett her å prøve å villede, for
det er ingen utenfor dette hus som tar til motmæle.
Regjeringen har ikke sagt nei til noen konsesjonssøk­
nad fra Industrikraft Møre. Det er NVE som har sagt
nei. NVE er verken Regjeringen eller Fremskrittspartiet,
eller representant for noe annet parti. Nå har Industrikraft
Møre sendt inn anke på denne saken. Det betyr at denne
saken nå ligger på det politiske bord. Da ser jeg det som
helt naturlig, som statsråden vel har antydet noen ganger
i foredrag, at en må se på hele situasjonen. Men statsrå­
den hadde utfordret Ormen Lange­driverne til å vurdere
sin situasjon når det gjelder sikker krafttilgang. Det synes
jeg er et meget bra utspill, for det må gjøres.
Jeg må også få lov til å korrigere. Jeg holdt et stort sett
forberedt innlegg. Når det gjaldt bakgrunnen for at situa­
sjonen er som den er i Midt­Norge, sa jeg at det var tid­
ligere regjeringers forsømmelser. Da var ingen nevnt og
heller ingen glemt.
Når situasjonen er slik som den er, er det helt nødven­
dig å gardere seg mot at mangel på kraft skal ramme næ­
ringsliv, industri, hushold. Derfor var vi satt i en tvangs­
situasjon, slik som statsråden meget glimrende redegjorde
for, da vi overtok. Vi var nødt til å få på plass en forsik­
ringsordning. Det var en ordning som ingen av oss -- iall­
fall de partiene som sitter i regjering -- ønsket, men det
ble nødvendig. En får så håpe at ny produksjon og andre
tiltak gjør at disse mobile gasskraftverkene blir i bruk så
lite som mulig, om mulig ikke i bruk.
Tord Lien (FrP) [13:06:50]: Jeg har en alvorlig ut­
fordring i å se sammenhengen i Arbeiderpartiets energipo­
8. mai -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Lien, Sandberg og Solvik­Olsen om tiltak
3186 2008
for å hindre langvarig kraftkrise i Midt­Norge

litikk. I forrige sak sa Arbeiderpartiets talsperson at
man styrte energipolitikken i Norge etter Soria Moria­
erklæringen, og det måtte vel være tilfredsstillende i mas­
sevis. Og så er det sånn at NVE, Norges vassdrags­ og
energiverk, er en etat som forvalter energipolitikken i
Norge på vegne av Regjeringen. Men i denne saken sier
man altså at når NVE på bakgrunn av Soria Moria­erklæ­
ringen sier nei til både det ene og det andre, på bakgrunn
av politiske signaler, ønsket om CO 2 ­håndtering, ønsket
om å opprettholde verneplaner, osv., er det ikke Regjerin­
gen som sier nei. Hvis jeg skal tolke Marianne Marthinsen
i forrige sak, har ikke Regjeringen noen energipolitikk i
det hele tatt, for det er det NVE som har. Men Asmund
Kristoffersen er altså av en annen oppfatning.
Så jeg kunne gjerne tenkt meg både å få svar fra en av
Arbeiderpartiets representanter på hvem det er som for­
valter Arbeiderpartiets energipolitikk, og hvem det er som
har forstått og misforstått disse forholdene.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:08:32]: Statsråden har
flere ganger blitt utfordret på konkrete ting, uten at hun
har besvart det. Jeg gjentar det nok en gang, så statsråden
ikke glemmer det før debatten er slutt.
Hvorfor er det greit å dedikere et gasskraftverk på
Aukra, men ikke i Fræna? Hva er det som er forskjellen
på de to kraftverkene? Hvorfor har det blitt gitt avslag
til Hammerfest Energi, når det er basert på CO 2 ­rensing?
Statsråden gjorde et poeng av at det var Fremskrittspar­
tiet og Regjeringen som var uenige om prinsippet, men
NVE praktiserer jo en politikk på vegne av Regjeringen,
der både Fræna og Hammerfest Energi får avslag selv med
CO 2 ­rensing. Når man sier at man skal ha 3 TWh vindkraft
realisert i 2010, skal man være oppe og produsere 3 TWh,
eller er det nok at det er kontraktsfestet i Enova?
Nok et spørsmål: Opptrer NVE uavhengig av Regjerin­
gens signal, og er statsråden fornøyd med måten NVE be­
handler søknader på? Og det siste spørsmålet: Før mobile
anlegg ble bygd, har Regjeringen vurdert om de skulle in­
kluderes i fullskalaanlegg, slik Industrikraft Møre ønsket
i forhold til Statnett?
Statsråd Åslaug Haga [13:09:51]: Med all mulig re­
spekt: Det blir fort noe rituelt over disse drøftingene, som
vi har relativt hyppig. Og ting endrer seg altså ikke fra uke
til uke når det gjelder disse spørsmålene.
Når det gjelder Industrikraft Møre, er det riktig at NVE
har avslått den søknaden. Den søknaden ligger i departe­
mentet, hos meg, som ankesak. Det betyr at det vil være
galt av meg å gå inn i den saken. Det er det systemet vi
har når det gjelder anker. Saken ligger hos meg, jeg skal
behandle den, og så kommer resultatet av den behandlinga.
Vi har en tilsvarende situasjon når det gjelder Hammer­
fest Energi. Den ligger også hos oss. Det betyr at jeg ikke
skal ha noen mening om den før vi har behandlet saken i
departementet.
Når det gjelder Aukra, er jo svaret på det gitt før, og
det er rimelig opplagt. Jeg har spurt lisenshaverne i Ormen
Lange om de kan se på muligheten for å lage et ramme­
verk rundt et dedikert anlegg. Det er sjølsagt en helt annen
situasjon enn det som er utgangspunktet for Industrikraft
Møre. Som sagt, når det gjelder Industrikraft Møre, ligger
den saken på mitt bord, og den skal jeg forholde meg til
på en ordentlig og skikkelig måte.
Så er det spørsmål om vind og målsettinga om 3 TWh
innen 2010. Det vi har sagt, og som jeg mener er godt in­
nenfor rekkevidde, er at vi skal ha 3 TWh oppe og gå i
den forstand at alle prosjektene som til sammen bidrar til
3 TWh, enten er i produksjon, eller spaden er satt i jorda
for produksjon. Det handler altså om langt mer enn at vi
bare skal ha en søknad som er innvilget av Enova. Det tar
mange år å bygge et vindkraftprosjekt. Det innebærer sjøl­
sagt at det vil ta noe tid før de prosjektene jeg har lagt til
rette for nå gjennom den nye investeringsstøtteordninga,
er oppe og står. Men vi skal ikke legge inn disse målstør­
relsene våre hvis vi ikke har full klarhet i at prosjektene
er i gang, spaden er satt i jorda.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3213)
S a k n r . 4 [13:13:03]
Interpellasjon fra representanten Tord Lien til miljø­
og utviklingsministeren:
«Den private eiendomsretten og muligheter for fort­
satt næringsdrift i områder som blir omfattet av offentlige
vernetiltak, er gjenstand for stadige konflikter og usikker­
het. Mange grunneiere opplever at med vernetiltak følger
økonomisk tap og innskrenkede inntektsmuligheter. Lokal­
samfunn og lokalt næringsliv opplever at vernetiltak hind­
rer lokal jobbskaping. Gode eksempler er sakene om vern
av Trillemarka og forvaltningsplanen for Rondane.
Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å sørge for at
det fortsatt skal være mulig med næringsdrift i områder
rammet av offentlige vernetiltak?»
Tord Lien (FrP) [13:14:20]: Det er en glede for meg
å ta opp et tema som i svært stor grad opptar befolkningen
i halve Norge. Dessverre får ikke temaet den oppmerk­
somheten det fortjener og har krav på, i kraft av at det om­
fatter en svært stor del av landet, kanskje fordi det angår
en forholdsmessig liten del av befolkningen. På lang sikt,
uavhengig av hvor godt eller dårlig årets landbruksoppgjør
måtte bli, er en god og fornuftig utnyttelse av norske sko­
ger, elver, fjell og natur­ og utmarksressurser en viktig del
av verdiskapingspotensialet i norske distriktskommuner.
Derfor reiser jeg i dag denne interpellasjonen.
La meg gjenta litt av teksten:
«Den private eiendomsretten og muligheter for fort­
satt næringsdrift i områder som blir omfattet av of­
fentlige vernetiltak, er gjenstand for stadige konflik­
ter og usikkerhet. Mange grunneiere opplever at med
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt 3187
2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

vernetiltak følger økonomiske tap og innskrenkede
inntektsmuligheter.»
Nettopp dette forholdet er en viktig bidragsyter til den
manglende legitimiteten mange vern og verneprosesser
oppleves å ha, mens økt tilrettelegging for verdiskaping
i verneområder vil ha den effekt at det vil redusere mot­
standen mot vern og øke den lokale oppslutningen om
vernet.
Det er ikke vanskelig å slutte seg til at tilrettelegging
av kommersiell bruk av vernede områder bør skje på bak­
grunn av en forvaltningsplan. Slike planer bør imidlertid
faktisk legge til rette for næringsutøvelse i de vernede om­
rådene der det ikke åpenbart går på tvers av vernegrunn­
laget. De bør også være godt forankret i lokaldemokratiet.
Jeg er ikke overbevist om at grunneierne og lokaldemo­
kratiet i nordre deler av Oppland er veldig imponert over
den jobben som fra regjeringshold er gjort med forvalt­
ningsplanen for Rondane, noe som sikkert også kan sies
om vernet av Trillemarka.
Det er også viktig å huske på at lokal kunnskap nok
kan skaffes til veie gjennom at staten ansetter folk til høy­
fjellsområdene, men dette vil aldri kunne erstatte den loka­
le kunnskapen som utmarksbefolkningen har opparbeidet
seg gjennom generasjoners bruk av utmarka. Jeg mener på
denne bakgrunn at det også er naturvernhensyn som taler
for at lokaldemokratiet må få større påvirkning på hvordan
næringsvirksomhet skal kunne utøves i vernede områder.
Dette gjelder altså ikke bare områder som er vernet i med­
hold av naturvernloven, som nasjonalparker, landskaps­
vernområder og naturreservat. Det gjelder også nasjonale
laksefjorder, lakseelver, såkalte inngrepsfrie områder og i
stadig større grad buffersoner, randsoner, influensområder
osv.
Før jeg går videre, har jeg lyst til å henlede oppmerk­
somheten på St.prp. nr. 65 for 2002­2003, hvor man finner
den såkalte fjellteksten. Teksten er kanskje ikke så kjent
for riksmedia, men for folk, grunneiere og lokalpolitikere
i fjell­ og utmarksområder i Norge har den blir holdt fram
som en viktig premissleverandør for statens forvaltning av
norsk høyfjellstopografi etter 2002. Det slås bl.a. fast:
«Men det er plass til flere i fjellet, og det er ønskelig
at flere får anledning til å oppleve fjellnaturen, både av
hensyn til helse og velferd hos den enkelte, av hensyn
til næringsutvikling i fjellbygdene og for å skape økt
legitimitet for tiltak som er nødvendige for å ta vare på
disse verdiene.»
Statsråd Bjørnøy var imidlertid i spørretimen den
7. mars 2007 sjeldent uklar på hvorvidt fjellteksten i fram­
tiden skulle legges til grunn for forvaltningen av norske
høyfjellsområder. Dette kunne kanskje statsråd Solheim
kommentere i sitt innlegg. Jeg mener at norske fjell­ og
utmarkskommuner fortjener å få vite om det er slik at
fjellteksten har avgått ved en stille død i Miljøverndepar­
tementet.
Jeg har notert meg at dagens miljøvernminister under
debatten om frivillig vern av Trillemarka mener at det ikke
er utmarksbasert næringsdrift, men inntekter fra vern man
skal leve av i Distrikts­Norge i framtiden. Jeg må jo si at
jeg ikke helt har forstått hva som ligger i dette utsagnet,
men jeg forventer å få klarhet i det i løpet av dagens
interpellasjonsdebatt.
Dersom det som legges i dette, er det Lars Peder Brekk
i Nationen den 17. april kaller «skikkelig vernekompensa­
sjon», er jeg spent på hvor høyt en slik kompensasjon må
ligge for at det skal kunne bety at den kan erstatte framtidig
fri benyttelse av de vernede områdene. En slik erstatning
måtte nesten være basert på en årlig og nærmest evigva­
rende utbetaling. Men et alternativ, eller snarere et nød­
vendig supplement, til en slik erstatning er uansett å legge
til rette for kommersiell bruk av de vernede områdene.
Så til hva vi egentlig snakker om her: Jeg vil ta som eks­
empel de fjellområder der jeg for egen del er mest kjent,
nemlig områdene rundt Sylan, Rondane og Dovre, i gren­
setraktene mellom Sør­Trøndelag, Oppland og Hedmark.
I de fem kommunene i Nord­Gudbrandsdalen er 56 pst.
av det totale arealet vernet i medhold av naturvernloven.
I kommunene Dovre, Skjåk og Lesja er mer enn 70 pst.
av arealet vernet, likeens i Røros. Det er innlysende at
slike forhold gjør tilrettelegging for næringsdrift også i de
vernede områdene til en grunnleggende og absolutt nød­
vendighet for fortsatt bosetting i området. Hyttebygging
i områdene utenfor og kanskje i noen grad også i verne­
områdene må være en viktig del av en slik tilrettelegging.
For å underbygge det viser jeg til den kåringen Dagens
Næringsliv og Dun & Bradstreet hvert år gjennomfører,
hvor de kårer de mest suksessrike og vekstkraftige bedrif­
tene i de enkelte fylkene. I Oppland og Hedmark, som
er fylker med lav gjennomsnittsinntekt, viser kåringen for
alle de siste årene at de har vært sterkt preget av nettopp
turistorienterte bedrifter generelt og selskaper som driver
med bygging av hytter spesielt. En gjennomgang av Da­
gens Næringslivs dekning av gasellebedriftene fra oktober
2007 avslører imidlertid at mange av bedriftslederne peker
på at hyttebygging og satsing på andre turistrelaterte næ­
ringer henger nært sammen og er gjensidig avhengige av
hverandre.
Et eksempel på en slik bedrift er Hummelfjell i Os kom­
mune i Hedmark, på grensen til Sør­Trøndelag, hvor det
satses på oppbygging av et familieanlegg i fjellet, med hyt­
telandsby i tilknytning til alpinanlegget. Samtidig bygger
selskapet hytter i andre områder i fjellregionen. I tillegg
til at selskapet selv holder folk i jobb, økte også omset­
ningen for de lokale trelasthandlene med 20 pst. fra 2006
til 2007 og er antatt å stige like mye i 2008.
Om hytter står det følgende i fjellteksten:
«For mange nordmenn er utøvelse av friluftsliv og
tilgang til naturopplevelser den viktigste grunnen til å
eie en hytte. Hytteliv er et positivt velferdsgode som er
dypt forankret i den norske folkesjelen. Det er også et
godt grunnlag for å få folk til å bli glad i naturen, og
dermed øke bevisstheten om og viljen til å støtte tiltak
for å bevare viktige natur­ og kulturminneverdier.»
Til tross for denne kunnskapen kan det ofte virke som
om Regjeringen er mer opptatt av å hindre hyttebygging i
fjellområdene enn av å legge til rette for slik utbygging.
I Bjorli­Lesja vintersportssted, som ligger i Lesja kom­
mune og utenfor nasjonalparkarealet, er det ønske om å
bygge hytter. I dette tilfellet legger imidlertid staten til
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt
3188 2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

grunn at influensområdet for villreinen strekker seg helt
ned til riksveien, slik at enhver utbygging blir umuliggjort.
I Rondane presterer staten ved fylkesmannen, under be­
handlingen av forvaltningsplanen, i utgangspunktet å fore­
slå at kjøring av skiløyper skal starte først den 20. januar.
Når man vet at dette er et område som er godt besøkt al­
lerede i god tid før jul, blir dette noe meningsløst. Fylkes­
mannen foreslår også å forby organiserte turer i nasjonal­
parken. Det er mildt sagt uforståelig, men det åpner også
for noen interessante problemstillinger. Betyr dette f.eks.
at den lokale speidergruppa ikke skal få gå på tur sammen,
men må gå hver for seg? I så fall ville jo et slikt forbud
ikke være i tråd med allemannsretten. Det mest paradok­
sale med denne forvaltningsplanen er at det er fylkesman­
nen som lager forslaget til plan. Dette sender han som
fylkesmann -- som er statens mann -- så på høring til lo­
kale folkevalgte i kommuner og regionråd, for så i neste
omgang å sende sitt endelige forslag til endelig avgjørel­
se i direktoratet i Trondheim. Dette kan jo i seg selv gjøre
det lite motiverende for grunneiere og lokalpolitikere å
jobbe med å legge til rette for verdiskaping i tilknytning
til verneområdene.
Et siste eksempel på hvordan praksisen er ute i kom­
munene, skal jeg hente fra Galdhøpiggen Sommerskisen­
ter, som utgjør en viktig del av sommerturismen i Lom
kommune. Der har fylkesmannen bl.a. nektet flytting av
skitrekket noen få hundre meter, på bakgrunn av at det
ligger i buffersonen til nasjonalparken. Behandlingstiden
har så langt vært to år -- med andre ord to delvis spolerte
sesonger.
Dette illustrerer et viktig generelt problem. I de ved­
tatte verneområdene må det jo selvfølgelig settes særlige
vilkår for næringsdrift. Dette bør helst og i størst mulig
grad skje gjennom kommunale beslutninger. Men når sta­
ten, ved fylkesmannen og direktoratet, i stadig større grad
opererer med buffersoner, randsoner, influensområder og
hva det nå kalles, er det etter min oppfatning et demokra­
tisk problem. Legger man til grunn at mange kommuner
har en svært høy andel vernede områder -- enkelte så mye
som 85 pst. -- vil en buffersone på flere kilometer være
fullstendig ødeleggende for lokal arealforvaltning. Dette
vil jeg på det sterkeste oppfordre miljøvernministeren til
å rydde opp i. Dersom det i løpet av en slik prosess skulle
være strengt nødvendig å utvide enkelte nasjonalparkgren­
ser gjennom demokratiske vedtak, skal jeg være med på
en dialog om dette. Men byråkratisk snikvern som legger
hindringer i veien for næringsutvikling, kan vi ikke være
bekjent av i en rettsstat.
Så har jeg lyst til å avslutte med en filosofisk betrakt­
ning. Grunnen til at storsamfunnet har funnet ut at disse
områdene skal vernes, er nettopp at de som bor der fra før,
på en utmerket måte har ivaretatt naturen i kommunene
sine. Takken de får, er at næringsdrift blir vanskeliggjort
eller umuliggjort, og at makten til forvaltning av arealene
blir flyttet til Oslo. Til sammenlikning er 5 pst. av natu­
ren og kulturlandskapet i Oslo og Akershus funnet å være
i så god stand at de har blitt vernet. Da må jeg innrømme
at jeg har litt vanskelig for å se logikken i at forvaltningen
av Loms og Skjåks utmarksområder blir flyttet til Oslo.
Avslutningsvis vil jeg sitere mitt spørsmål:
«Hvilke tiltak vil statsråden foreslå for å sørge for at
det fortsatt skal være mulig med næringsdrift i områder
rammet av offentlige vernetiltak?»
Statsråd Erik Solheim [13:24:30]: Jeg går nesten hver
dag forbi Gamle Aker kirke like oppe i byen her. Kommu­
nestyret i det som da het Christiania, vedtok en gang på
1800­tallet at den ikke hadde verdi nok. Den kunne man
bare skrinlegge. En av Fremskrittspartiets forgjengere, da­
værende Høyre­redaktør i Morgenbladet, skrev den gang
at riktignok respekterer vi Akerkirken, men ikke i en slik
grad at vi bruker 50 speciedaler på den. Jeg tror Oslos be­
folkning i dag er veldig, veldig glad for at Fremskrittspar­
tiets forgjengere den gang ikke fikk rett, men at vi fort­
satt har Akerkirken -- Gamle Aker kirke -- Oslos flotteste
kirke.
Når jeg starter der, er det fordi det jeg reagerer på i
Fremskrittspartiets interpellasjon og generelle politikk, er
ikke de enkelte synspunktene. Der kan det være klokt og
uklokt. Men «rammet av» vern -- vi hører ikke ett positivt
ord om vern generelt. Vern er noe stort, flott og fint, noe
som er utrolig viktig, noe som det er et bredt flertall for
i den norske befolkning, noe som det er stor oppslutning
om i Bygde­Norge. Mange mennesker bor jo i distrikte­
ne nettopp fordi de er særlig glade i og har kjærlighet til
naturen. Det er derfor de har valgt å bo der.
La oss starte med å si at vern er viktig. Og så er det noen
konflikter rundt det som vi skal løse. Hvis Fremskrittspar­
tiet én gang kunne få lov til å si noe fint om vern, noe om
hva det har betydd for Norge og resten av verden, så ville
jeg i hvert fall ha et startgrunnlag som vi kunne diskutere
på.
La meg også si at vern er utrolig viktig for å nå de in­
ternasjonale målene vi har satt oss. Vi ønsker at andre land
skal ta vare på sitt artsmangfold. Norge må ta vare på sitt
artsmangfold. Vi skal stoppe utryddelsen av norske arter
innen 2010. Det er ikke en beslutning som man presist og
sikkert kan si når man gjør. Men skal vi klare å få dette
til, må vi ha en betydelig del vern, og så må vi håndtere
konfliktene rundt det og se på både fordeler og ulemper.
14,3 pst. av Fastlands­Norge er vernet. Vi vil sikre et
representativt utvalg av norsk natur som verneområder, og
det er stor og bred oppslutning om dette både i Stortinget
og i befolkningen, ikke minst i distriktene.
Interpellanten har selvsagt likevel rett i at vi skal kom­
binere vern med å se på de økonomiske mulighetene som
ligger i det, og at det i vernepolitikken selvsagt skal være
lov å bruke hodet. Det er ikke slik at når man har ver­
net et område, så stopper det enhver økonomisk aktivitet
i dette området. Vi har ulike typer vern, og hvilken måte
man verner på, er avhengig av hva som er selve formå­
let med vernet. Formålet med vernet er startpunktet, og så
kan man se hvordan man med det utgangspunktet i tillegg
kan få til mest mulig økonomisk og annen aktivitet rundt
det.
Den såkalte fjellteksten, som interpellanten trekker
fram, ble lagt fram av en regjering som hadde Fremskritts­
partiet som sitt parlamentariske grunnlag. Den inneholder
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt 3189
2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

mye vettugt, og jeg ser ingen som helst grunn til at denne
regjeringen skal gå bort fra vesentlige elementer i den.
Der snakker man nettopp om den kombinasjonen jeg er
ute etter: betydningen av vern av det unike i den norske
fjellnaturen og betydningen av å kunne skape sysselsetting
og verdiskaping i fjellbygdene.
Regjeringen har laget en egen handlingsplan for bæ­
rekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder.
Denne planen danner et viktig grunnlag for Regjeringens
videre arbeid med å se på ulike tiltak for å fremme bære­
kraftig næringsutvikling og verdiskaping knyttet opp mot
verneområder.
For det andre har Miljøverndepartementet nå i fullt ar­
beid et verdiskapningsprogram for naturarven. Det er etter
samme lest som verdiskapingsprogrammet for kulturar­
ven, eller kulturminnene, som ble etablert i 2006. Det pro­
grammet skal bidra til prosjekter og aktiviteter som kan
vise at klassisk naturvern faktisk lønner seg for lokalsam­
funnet, og dermed bidra til den helt nødvendige lokale
forankring og aksept for vernetanken. Forslaget fikk bred
støtte i høringen av rapporten, og nærmere detaljer i dette
programmet vil bli framlagt for Stortinget senere.
For det tredje arbeider Regjeringen, i et nært samarbeid
mellom Miljøverndepartementet og Nærings­ og handels­
departementet, med en reiselivsstrategi som ble framlagt
i 2007, der bærekraftig reiseliv med natur­ og kulturland­
skap er helt sentrale elementer. Dette gir opplevelser, dette
er viktig for mennesker, men det er også et godt grunnlag
for inntekter i mange distrikter. Et av tiltakene i reiselivs­
strategien er å sette i gang en gjennomgang med utvalg­
te kommuner for å se på muligheten for å bruke nasjo­
nalparker og eventuelt andre områder som er vernet etter
naturvernloven, i reiselivssammenheng. Et annet tiltak er
å etablere et erfarings­ og kompetansenettverk for loka­
le og regionale myndigheter som vil prøve ut natur­ og
kulturparkprosjekter.
For det fjerde har Miljøverndepartementet i februar
2008 tildelt 23 kommuner status som nasjonalparkkom­
muner og fem tettsteder som nasjonalparklandsbyer. Disse
vil få en varemerkebeskyttet logo som bevis på sin status
og til hjelp i markedsføringen av områdene. Målet er å
styrke verdiskapingen i kommuner og lokalsamfunn med
utgangspunkt i nasjonalparkenes verdi som kvalitetsstem­
pel på villmarksnatur. La meg også legge til på dette punk­
tet at det var stor konkurranse om dette. Det var ikke slik
at disse kommunene ønsket å verge seg mot vernet og ha
det hemmelig. Tvert imot, de var svært glade for å kunne
markedsføre nettopp det at området i deres kommune var
vernet, som et grunnlag for å tiltrekke turister og annen
ytterligere næringsvirksomhet. Vi bør i forlengelsen av
dette videre se på om vi ikke kan få til mer med hen­
syn til stillinger i forvaltning, skjøtsel og beredskap rundt
verneområdene.
Når det gjelder Trillemarka, som er et av interpellan­
tens anliggender, har vi en god dialog med de tre berørte
kommunene, de to Numedal­kommunene og Sigdal, om
hvordan vi nettopp skal få til kombinasjonen av et vern,
som de i disse tilfellene har vært skeptisk til, det er riktig,
med muligheten for å bruke dette i reiselivssammenheng
og en rekke andre sammenhenger som kan gi fordeler til
bygdesamfunnene.
Så vil jeg nevne at jeg har sett at interpellanten og
andre fra Fremskrittspartiet flere ganger har kommet med
en form for kritikk av det jeg sa på et tidligere tidspunkt
i Stortinget, om den store og betydelige pengestrømmen
som kan ligge i vern, for Distrikts­Norge, og nærmest for­
søkt å sette dette opp mot alle de andre tingene man tren­
ger i Distrikts­Norge. Enhver som kjenner norske distrik­
ter, vet jo at noe av det mest typiske er at veldig mange
mennesker driver i ulike kombinasjoner for å skape seg
inntekt på forskjellig grunnlag. Det kan være to inntek­
ter i en familie fra forskjellige bransjer, men det er også
mange personer som f.eks. kombinerer et læreryrke med
å drive gardsbruk, eller fiskerivirksomhet med andre virk­
somheter. Det er jo slik det har vært i mange tusen år i
Norge, at man kombinerer ulike former for næring for å
skaffe seg en inntekt. Jeg ser ikke noe galt ved den tanken
at man kombinerer de tradisjonelle næringer som land­
bruk og fiske med moderne næringer som industri, og
enda mer moderne næringer som turisme, datavirksomhet
eller hva det måtte være. Man må se på disse ulike poten­
sielle pengestrømmene til Distrikts­Norge som en helhet.
De kan forsterke hverandre. Det er f.eks. slik at hvis ikke
kulturlandskapet er i hevd, det må nødvendigvis gjøres av
bønder, er det heller ikke nødvendigvis attraktivt for turis­
me, og dermed gir det heller ikke grunnlag for den lokale
kaffistova, den lokale samvirkelagskafeen eller det lokale
pensjonatet. Kulturlandskap, naturvern, reiseliv og disse
tingene henger veldig, veldig tett sammen.
Vi går inn i en tidsperiode hvor mange av de støtteord­
ningene som har vært tradisjonelt tunge i norske distrik­
ter, neppe kan opprettholdes på nøyaktig samme måten.
Da må vi være på konstant jakt etter nye muligheter for å
styrke bosettingen i Distrikts­Norge. Jeg undrer meg over
at Fremskrittspartiet ser så defensivt på dette, istedenfor å
se de store mulighetene: hvordan en kombinasjon av ulike
former for næringsgrunnlag nettopp kan gi de levende
distriktene som vi ønsker.
Til slutt vil jeg si at interpellanten trekker fram en rekke
enkelteksempler på det han mener er uheldige virkninger
av vern. Jeg har ingen forutsetning for å gå inn i hvert og
ett av dem. Men likevel, som en generell kommentar, vil
jeg si at det ikke er mulig noen gang å lage et regleverk
fra storting og regjering som ikke forutsetter at man i til­
legg bruker hodet. Uansett hvor godt regelverk vi vedtar
her, må folk i Distrikts­Norge og alle andre steder som
skal praktisere det vernet, gå fram på en slik måte at man
rett og slett bruker hodet. Alt er ikke like viktig av stort og
smått. En lempelig, praktisk tilnærming til håndteringen,
hvor man snakker med folk i et bygdesamfunn og ser på
hvordan man kan få tingene til å gli på en best mulig måte,
er den beste tilnærming for å kombinere det store vernet
vi har, det nye vernet som skal komme, med en forståelse
som gjør at folk i bygdene føler seg vel med dette og kan
tjene mer penger på det.
Tord Lien (FrP) [13:34:38]: La meg begynne med å
si at jeg tror vi umiddelbart kan slå fast at denne inter­
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt
3190 2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

pellasjonsdebatten er verdt tiden vi kommer til å bruke på
den. Jeg er veldig glad for at statsråden slår fast at ho­
vedelementene i fjellteksten ligger fast også i framtiden.
At vi blir framstilt som at vi er etterkommere etter Høyre,
tar jeg for øvrig sterkt avstand fra, og håper at det står i
protokollen.
I forhold til det med å kommentere enkelttilfeller har
jeg veldig stor forståelse for at statsråden ikke kan gjøre
det. Det jeg prøvde å utfordre på, var prinsippet om hvem
som trekker linjen for hvor vernet skal gå, og at det må
gjøres på grunnlag av faglige råd fra Direktoratet for na­
turforvaltning, fylkesmennene, osv., osv. Men mitt anlig­
gende er at det må være vi her i Stortinget og statsråden,
som må svare for Stortinget, som må bestemme hvor gren­
sen for vernet skal gå, og at det ikke mer eller mindre gjø­
res etter en byråkrats eget forgodtbefinnende ute i norske
fylker.
Så sier statsråden at det er kjærligheten til naturen som
gjør at man har valgt å bosette seg der. Ja, det kan hende at
for mange nederlendere som har flyttet til deler av Norge
i den senere tid, er det mest derfor de har flyttet dit. Men
det er fortsatt slik at store deler av utmarksbefolkningen
bor der fordi familien deres har bodd der i generasjoner
etter generasjoner.
I forhold til Trillemarka--Rollagsfjell har det vel vært
veldig lite engasjement fra både Fremskrittspartiet og, for
den saks skyld, Senterpartiet mot vern av Rollagsfjell, som
er det attraktive turistområdet. At man klarer å bygge ut
noen betydelig turistnæring tilknyttet granskauen i Trille­
marka, er jeg noe mer i tvil om man får til, men jeg ønsker
for så vidt statsråden lykke til med det prosjektet.
Så til dette med at tradisjonelle næringer også er en
forutsetning for opprettholdelse av bosettingen. Dette med
skogsbilveier er en viktig forutsetning for en av de mest
overskuddsgivende tradisjonelle næringer i Norge, nemlig
skognæringen, med trelastindustrien, papirindustrien, osv. I
fjor ble det bygd 54 km skogsbilvei. Det har aldri blitt
bygd så lite skogsbilvei noensinne. Det er vel noe som er
verdt å ta med seg.
Så til Dovrefjellrådet på Dovre. Dette er også et
konkret eksempel, men jeg håper at statsråden kjen­
ner til det. Dovrefjellrådet, som består av medlemmer
fra kommunene og fylkeskommunene rundt Dovrefjell,
har altså fått myndighet til å forvalte verneområdene i
Dovrefjell--Sunndalsfjella. Dette prosjektet er i ferd med å
bli evaluert og avsluttet nå. Mener statsråden at det er en
fornuftig måte å forvalte norsk utmark og verneområder
på at man tillegger slike råd stor makt og myndighet?
Statsråd Erik Solheim [13:37:53]: Jeg har merket
meg at det fortsatt sitter langt inne for Fremskrittspartiet å
si noe positivt om vern, men la nå det ligge. Jeg håper det
kommer senere i debatten. Men i det generelle er vi ikke
så uenige. Det er klart at vi må ha faglig baserte retnings­
linjer gitt av Stortinget, praktisert av Regjeringen og av
ulike etater, og så må det kombineres med en lokal dialog
og bruk av sunn fornuft på lokalt nivå.
Hva det betyr i praksis i det enkelte tilfellet, er det selv­
følgelig umulig for meg å gå inn på her. Jeg merker meg
at interpellanten ønsker at det skal bli lettere å få anled­
ning til å bygge hytter i ulike deler av Norge. Jeg får også
en strøm av henvendelser med det motsatte siktemålet, at
man mener at dette nå har tatt overhånd, at veldig vikti­
ge deler av norsk natur nedbygges av hytter på en ukon­
trollert måte, og at man burde se på om ikke kommune­
ne i mye større grad burde lage lokale planer for å sikre
at hyttebyggingen skjer på en mer forsvarlig måte enn det
gjør i dag.
Det jeg er opptatt av, er å etablere en politikk på dette
området der vi får til viktige, nye vern, men vern som er
akseptable for et flertall av innbyggerne i landet og som
har støtte av et flertall. Jeg nekter å inndele menneskehe­
ten på den måten som noen gjør. Jeg husker jeg var på
Naturvernforbundets landsstyremøte for en tid tilbake, og
der var det en taler som i bunn og grunn delte nordmenn
inn i to grupper. Den ene bestod av slike som ham selv
-- og det var vel mulig han inkluderte meg i den gruppen --
og det var folk som var ekte glad i naturen, de hadde stor
kjærlighet til naturen og hadde det riktige fritidsantrek­
ket og ønsket å gå stille og rolig rundt i Distrikts­Norge
og lytte til fugler og se på blomster. Den andre delen be­
stod av dem som ønsker å kjøre mest mulig rundt i snø­
scooter, bråke mest mulig, lage mest mulig støy og helve­
te -- unnskyld -- lage problemer ute i naturen og bare lage
spetakkel.
Jeg tror at en stor del av befolkningen ligger mellom
disse gruppene. De ønsker at vi skal ta vare på viktige
deler av norsk natur. De ønsker mer vern. Alle undersø­
kelser viser at det er stor oppslutning om vernetanken i
Norge, men man ønsker at det skal gjøres på en lempelig
måte som gir det tilslutning i distriktene, slik at man kan
få betydelig næringsinntekt av det, og at man bruker sunn
fornuft i de mange store og små spørsmålene som reises.
Det jeg er ute etter, er en tøff, streng og langsiktig verne­
politikk, men praktisert på en slik måte at vi har folk med
oss.
Presidenten: Siden statsråden sa unnskyld for å ha
brukt et uparlamentarisk uttrykk, skal presidenten la det
passere.
Terje Aasland (A) [13:40:57]: Jeg synes interpella­
sjonen og argumentene rundt vern fra Fremskrittspartiets
side viser litt Fremskrittspartiets sanne ansikt. Det er vel
faktisk slik -- det er i hvert fall min oppfatning ut fra de­
batten så langt -- at de setter ethvert hensyn til side når
det gjelder den private eiendomsretten, eller at vern ikke
skal inneholde noen form for restriksjoner. Det er det som
kommer til uttrykk gjennom denne interpellasjonen. Da
tror jeg det blir vanskelig for Fremskrittspartiet å oppfyl­
le statsrådens håp og ønske her i dag om at de skal si
noe positivt om vern i seg selv. Det blir vel egentlig helt
umulig.
Men det handler jo først og fremst om at vi skal ta an­
svar, både lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt,
som miljøvernministeren pekte på. Vi har ansvar både i
forhold til natur, biologisk mangfold og estetikk, men vi
har også et ansvar for opplevelsesmuligheter og rekrea­
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt 3191
2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

sjonsmuligheter, og ikke minst -- kanskje en av de vik­
tigste tingene -- handler det i framtidige vernespørsmål
også om tilgjengelighet. Vernet rettes først og fremst mot
unike naturområder, med unike verdier, og i det ligger det
et betydelig potensial, etter mitt skjønn, knyttet opp mot
vernet.
Selv om vernet i seg selv er omstridt idet det skal inn­
føres, tror jeg også en lett kan erkjenne at etter at ver­
net er innført, gir det muligheter for næringsutvikling og
næringsutøvelse; om enn kanskje ikke på samme nivå og
innenfor samme sjanger, så gir det i hvert fall større mu­
ligheter i mange sammenhenger. Det dreier seg om turis­
me, reiseliv, opplevelsesbasert turisme, rekreasjon og ikke
minst naturopplevelsene i seg selv. Ikke nødvendigvis i
selve verneområdet, men i tilknytning til verneområdene
er jo dette viktige aktiviteter som legger grunnlaget for
nye næringsgrener som har et betydelig potensial i seg. I
forbindelse med at Regjeringen har lagt fram lovutkastet
til ny plan­ og bygningslov, er det et av temaene som blir
omhandlet der på en positiv måte, på en måte som også
inkluderer de mulighetene som ligger i vernede områder,
til næringsutvikling i områdene tilknyttet vernet.
Så sier interpellanten at en av grunnene til at vern gjen­
nomføres, er at områdene er forvaltet av eieren på en god
måte. Ja, heldigvis har det vært slik. Men det sterke ønsket
om f.eks. hyttebygging rundt omkring i tilknytning til de
områdene som det er aktuelt å verne, er ingen ubetydelig
faktor, og det fører til et massivt press nettopp på de om­
rådene. Det er kanskje hovedproblemstillingen i dag at det
fører til et forsterket press på mange viktige områder for
oss.
Da er altså den hytteromantikken som Lien framhevet,
på en måte også blitt en problemstilling. Dette handler om
både å ivareta verneverdiene, det handler om å ivareta til­
gjengeligheten og mulighetene for opplevelse og rekrea­
sjon. Jeg kan nevne et lite eksempel fra min egen kom­
mune, hvor både kommunen og det private gjennom tid
har utviklet et flott område for opplevelse og rekreasjon
og gode ting for allmennheten. Når området er blitt attrak­
tivt, så begynner hyttebyggingen, som på en måte setter til
side både tilgjengeligheten for allmennheten, naturverdie­
ne, opplevelsesmulighetene osv. Så det er balansepunktet
det er viktig å ta for seg. Det gjør denne regjeringen på
en god måte. En har gjort det gjennom de vernebestem­
melsene som er inntatt i denne perioden. En gjør det gjen­
nom verneforskriftene som kommer for Trillemarka. En
gjør det ikke minst gjennom lovforslaget som nå foreligger
knyttet til plan­ og bygningsloven.
Torbjørn Andersen (FrP) [13:45:35]: Jeg synes det
er en interessant sak. Jeg har selv fulgt en del barskog­
vernsaker og vassdragsvernsaker på nært hold, og jeg har
ofte sett hvor hardhendt myndighetene går fram, og hvor
vanskelig det kan være for mange grunneiere i dette lan­
det. Jeg er også, sikkert sammen med mange grunneiere,
litt skremt over at statsråden nå har varslet en ny runde
med bl.a. barskogvern. Vi vet fra tidligere når det gjelder
barskogvern, at konfliktnivået ofte blir veldig høyt mellom
vernemyndigheter og grunneiere. Enkelte jeg har snakket
med, mener at arealvern kan anses som et overgrep mot
den private eiendomsretten, og ser nærmest på det som en
statskonfiskering av privat grunn.
Jeg skal få bemerke at de rikspolitiske vedtak om vern
ofte, som jeg sier, har ført til den største forargelse hos og
motstand fra både grunneiere og lokalpolitikere i de om­
rådene som er og blir rammet av vern -- om det er vass­
dragsvern eller barskogvern -- og at dette vernet ofte får
næringsmessig uheldige konsekvenser lokalt.
Jeg skal forholde meg til ett eksempel, som jeg synes
er rimelig grotesk, og som også viser Stortingets ringeakt
for både eiendomsrett, lokaldemokrati og lokale interesser,
nemlig Tovdalsvassdraget, som ble vernet i 2005. Saken
var at så godt som alle berørte kommuner var sterkt imot
utvidelsen av dette vernet. Allikevel valgte altså stortings­
flertallet, tross alle protestene fra lokalt hold, å verne vass­
draget, inklusiv hele nedslagsfeltet. Med den verneplanen
som ble vedtatt for Tovdalsvassdraget, måtte en hel rekke
gode mini­ og småkraftverkplaner skrinlegges for godt.
For denne utkantbygda, Tovdalen, som sårt hadde trengt
å kunne utnytte denne type næringsvirksomhet for bl.a. å
styrke bosettingen, ble det nærmest en tragedie.
Det har vært søkt om tillatelse til å bygge småkraftverk
også etter at dette vernet ble innført i vassdraget. Når det
gjelder et eksempel som jeg kjenner godt til, har de kjem­
pet i syv--åtte år for å få bygge et miljøvennlig småkraft­
verk på et lite sårbart sted, men man har fått avslag på av­
slag. Småkraftverket jeg her snakker om, skulle i tillegg
være selve livsgrunnlaget for et gårdsbruk der en nyetab­
lert familie med mann, kone og tre barn hadde flyttet inn.
På grunn av vernet og avslaget fra NVE flytter familien nå
trolig bort fra gården. Fem mennesker drar altså fra denne
landsbygda som verneflyktninger inn til byen. Resultatet
av norsk vernepolitikk er altså at vi nærmest har fått verne­
flyktninger. Vassdragsvernet i denne saken avfolker byg­
dene, og det er dårlig distriktspolitikk. Det er et åpenbart
behov for å myke opp vassdragsvernet når det gjelder å
etablere mindre småkraftverk også i vernede vassdrag.
De fleste typer vern i Norge er, slik jeg sa, et alvorlig
inngrep i den private eiendomsretten. Når vern ødelegger
folks livsgrunnlag ute i Distrikts­Norge, er det et uaksep­
tabelt overgrep i en rettsstat som Norge. Fremskrittspartiet
er sterkt skeptisk til tvangsvern, om det er vassdragsvern
eller barskogvern. Får vi bestemme, vil iallfall jeg kjempe
for at vi kun skal verne der det ikke er et høyt konfliktnivå,
og nytt vern skal bare skje gjennom full frivillighet. Det
skal også, slik Grunnloven krever det, ytes full økonomisk
kompensasjon.
Ivar Kristiansen (H) [13:50:17]: Jeg synes det er be­
timelig at Stortinget diskuterer dette temaet som interpel­
lanten tar opp i dag. Jeg synes også at statsråden har en
pragmatisk tilnærming til de utfordringene og de konflik­
tene som vern og bruk naturlig nok gir. Skal man lykkes
videre i tilnærmingen, må man, som også statsråden gjør,
si at svaret er at vern er viktig, og at det antakelig kommer
til å bli enda viktigere i fremtiden. Det kommer nok til i
større grad fremover enn hva tilfellet har vært tidligere, å
bli spurt om hvordan vi har forholdt oss i enkeltsituasjoner.
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt
3192 2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

Vi diskuterer mange konfliktfylte forhold. Der stor­
samfunnet foretar vern, er det ingen tvil om at man sam­
tidig flytter råderett fra lokalt til sentralt hold. Det er vik­
tig fremover å bruke enda mer tid og å gå enda mer ned
i problematikken til disse lokalsamfunnene, som av stor­
samfunnet blir pålagt å ta de belastningene vern medfører,
for å se hvordan storsamfunnet samtidig i større grad kan
være med og kompensere for de ulemper dette naturlig nok
medfører. Jeg tror at vi i enda større grad, som Høyre tid­
ligere har foreslått, må kartlegge hvilke kommuner i lan­
det som i stor grad har fått båndlagt sine arealer. Vi må
utvikle kategorier for denne type kommuner, ikke alle er
like. Vi må ikke generalisere og lage en felles politikk for
hele landet, for landet er svært ulikt. Vi må også være i
stand til å lage retningslinjer for hvordan vi og storsam­
funnet kan medvirke positivt i kommuner som får store
arealer båndlangt, og gjerne også lage et system for kom­
pensasjon til de lokalsamfunn og regioner som beviselig
taper inntekter som følge av sterk båndlegging.
Et eksempel er Saltdal kommune, en nabokommune til
min hjemkommune. Her finnes faktisk flere naturreservat i
kommunen. Her finnes syv landskapsvernområder, og her
finnes to nasjonalparker. Ca. 65 pst. av kommunens areal
er totalt vernet. Beviselig går kommunen glipp av flere ti­
talls millioner i inntekter. Storsamfunnet har sagt nei, eks­
empelvis til Kjemåvassdrags­utbyggingen. Det kan vi sik­
kert, ut fra ulike ståsteder, i ettertid si var rett i sin tid, men
beviselig går kommunen glipp av arbeidsplasser og store
inntekter som følge av dette vernet. Da er det litt bedrø­
velig å se den manglende lokale forståelsen. Det er natur­
lig å forstå at når man ser de inntektene man går glipp av,
og at storsamfunnet ikke kompenserer mer, og legger for­
holdene bedre til rette, blir det konflikt. Da blir det veldig
lett å gjøre som et av regjeringspartiene gjorde ved siste
stortingsvalg, de gikk til valg på at de skulle utøve en ver­
nepause. Jeg registrerte at partiet samlet relativt stor opp­
slutning på det. Jeg er ikke sikker på at man går så friskt
ut neste gang.
Jeg tror kanskje statsråden bør ta seg bryderiet med
å lansere en stortingsmelding om hvordan storsamfun­
net kan skape større forståelse, være i stand til å tilret­
telegge bedre for aktivitet og utvikling innenfor natur­
bruk, reiseliv osv. i de kommuner som beviselig taper
store aktiviteter. Det er litt sårt å se på de nasjonalpark­
sentrene vi har rundt omkring i landet -- ett av dem har
vi i Junkerdal -- som lever fra hånd til munn. Dette må
vi gjøre noe med hvis vi skal skaffe politisk aksept for
å få oppslutning i nasjonalforsamlingen for å gå videre
med de verneplaner og de tiltak som sikkert blir nødven­
dig for fremtiden. Jeg tror også det finnes mange gode
eksempler på hvordan man kan utnytte vernet til noe
positivt.
Når det gjelder villreinsenteret i Telemark, håper jeg
departementet følger opp og videreutvikler de lokale pla­
nene, som kan bidra til at man får litt kompensasjon
igjen, og at storsamfunnets forståelse og mulighet for å
bruke naturen i større grad kan brukes som eksempe­
lets makt til glede både for storsamfunn og lokalsam­
funn.
Erling Sande (Sp) [13:55:19]: Målet om at Noreg skal
sikre det biologiske mangfaldet er godt forankra i eit breitt
politisk fleirtal i dette huset. Det har vi forplikta oss til
gjennom internasjonale avtaler, og det er noko dei fleste
partia har forplikta seg på til veljarane gjennom sine par­
tiprogram. Vern er eit av verktøya staten har brukt for å
nå dette målet.
Etter Senterpartiet sitt syn er god forvaltning det beste
vernet. Dette viser seg tydeleg når Riksrevisjonen påpeikar
tapet av verneverdiar i verneområda våre, og det er ikkje
rart når den skjøtselen som tidlegare naturleg har gått føre
seg i området, blir borte. Bygdefolk har gjennom berekraf­
tig forvaltning av naturen i landet vårt gjennom generasjo­
nar halde oppe eit variert kulturlandskap og dermed bi­
drege til å leggje til rette for eit større biologisk mangfald
enn det som hadde vore tilfellet utan kulturlandskapet. I
dag er den spreidde busetnaden og den berekraftige for­
valtninga framleis med på å halde store område med kul­
turlandskap i hevd, sjølv om vi no opplever at både areal
og spekteret i naturtypar blir redusert.
Vi må erkjenne at arbeidet og ansvaret for å sikre bio­
logisk mangfald fordeler seg ulikt på kommunar og grunn­
eigarar rundt om i landet vårt. Nokre av dei er sterkt om­
fatta av vern. Kommunar som har, eller får, store delar av
arealet sitt verna, yter isolert sett ein relativt større innsats
enn andre kommunar for å oppfylle det nasjonale målet om
biologisk mangfald som er sett i denne salen. Det er vik­
tig at vi som styresmakter følgjer opp desse kommunane
og dei grunneigarane dette gjeld ved å leggje til rette for
næringsutvikling i og kring verneområda som kan gjere
det mogleg å ha ein leveveg i desse områda òg i framtida.
Då er eit viktig tiltak å sikre kommunane og lokalbefolk­
ninga innverknad i verneprosessane, slik at både utford­
ringar og moglegheiter med vernet blir tydelege. Vern må
følgjast opp med forpliktande planar når det gjeld skjøtsel.
Vi i Senterpartiet er glade for at Regjeringa allereie i re­
gjeringserklæringa varsla handlingsplanen for berekraftig
bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparkar og andre
verneområde, og vidare har gjeve klart uttrykk for at arbei­
det med å utvikle nasjonalparkane som ein ressurs for lo­
kalsamfunna og lokal verdiskaping skal halde fram. Stats­
råden viste i sitt innlegg òg til nokre av dei tiltaka som er
på gang på dette området.
Senterpartiet vil understreke at ein viktig føresetnad for
oss er at vern i størst mogleg grad skal vere tufta på frivillig
og lokal medverknad. Vi trur at frivillig vern er eit viktig
tiltak, ikkje berre for å ta vare på interessene til kommunar
og grunneigarar som har område med store verneverdiar,
men òg, ikkje minst, for å gje vernepolitikken og arbei­
det med å sikre biologisk mangfald legitimitet i befolk­
ninga. Ingen er tent med sentralstyrte verneprosessar der
lokalbefolkninga sine meiningar blir overkøyrde.
Til slutt: I ei liknande sak i haust stilte ein samla komite
seg bak ein merknad som sa:
«Komiteen mener at selv om det fortsatt vil være
behov for mer vern, så er det viktig å kombinere vern
med hensynet til lokal næringsutvikling og levekår. Vi
må sikre lokal forankring og støtte til vernearbeidet.»
Det viser at Stortinget samla signaliserer ei retning
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt 3193
2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

på dette politikkfeltet og kanskje er meir samla i dette
spørsmålet enn det interpellanten antyda.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:58:59]: Jeg har lyst
til å starte innlegget mitt med å si noe om hvorfor vi egent­
lig verner, for ut fra den interpellasjonen som er reist, skul­
le man tro at det var noe man drev med fordi man syntes
det var gøy å bølle med Distrikts­Norge, og sånn er det
faktisk ikke.
Stortinget har vedtatt at vi skal stoppe utryddelsen av
det biologiske mangfoldet innen 2010, og da er område­
vern en hovedpilar. I løpet av de siste 150 åra er minst
103 arter utrydda i landet vårt, ifølge Norges Naturvern­
forbund. I virkeligheten er tallet mye høyere. Artsdataban­
ken melder at i Norge er 1 988 arter klassifisert som trua.
Antall arter som dør ut, har i moderne tid økt, og has­
tigheten på denne prosessen er langt høyere enn det som
kan karakteriseres som naturlig. Det er antatt at mennes­
kelig aktivitet og påvirkning er en viktig årsak til dette. I
dag er endret bruk av områder og arealer, utbygging inklu­
dert, den største trusselen mot biologisk mangfold. Andre
viktige påvirkningsfaktorer er forurensning, klimaendrin­
ger, beskatning og spredning av fremmede arter. Ofte vir­
ker flere av disse faktorene sammen, noe som gir et kom­
plekst trusselbilde. Dette øker risikoen for utdøing. Noen
arter finnes f.eks. bare i få eller små områder, og er spesielt
utsatt dersom leveområdene deres skulle forsvinne.
Det er stor oppslutning om verneplanpolitikken i
Norge, som Erik Solheim sa i stad, hvis vi ser på behand­
linga av vernesaker i Stortinget gjennom egne meldinger,
som nasjonalparkmeldinga, og de regelmessig framlagte
meldingene ellers.
De enkelte vernevedtakene setter grenser for hvilke
typer aktiviteter som kan tillates innenfor verneområdet.
Et hovedmoment er at større, tyngre tiltak må lokaliseres
utenfor verneområdene, men at verneområdene skal kunne
danne arena for aktiviteter innenfor rammen av vernefor­
målet. Det betyr med andre ord at vern ikke er det samme
som fravær av muligheten for aktiviteter. Det er Regjerin­
gas politikk at verneområder skal kunne være en ressurs
for lokalsamfunn, og gi grunnlag for lokal verdiskaping
der forholdene ligger til rette for det. Norsk fjellnatur skal
f.eks. både bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon og
natur­ og kulturopplevelser, og samtidig gi grunnlag for
sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene, men man skal
ha en økosystemtilnærming til forvaltninga.
Det er laget en egen handlingsplan for bærekraftig
bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder. Miljøvern­
departementet arbeider også med et verdiskapingsprogram
for naturarven, som skal bidra til prosjekter og aktivite­
ter, som kan vise at klassisk naturvern faktisk kan lønne
seg for lokalsamfunnet, og dermed bidra til lokal forank­
ring og aksept for naturvernet. Forslaget fikk brei støtte
i høringsrunden, og det skal bli spennende å følge dette
videre.
Et av tiltakene i reiselivsstrategien fra 2007 er å se på
muligheter for å bruke nasjonalparker og eventuelt andre
områder som er vernet etter naturvernloven i reiselivs­
sammenheng. I februar i år gav Miljøverndepartementet
23 kommuner status som nasjonalparkkommune og fem
tettsteder fikks status som nasjonalparklandsby. Målet er
å styrke verdiskapinga i kommuner og lokalsamfunn som
følge av nasjonalparkenes verdi. Jeg opplever i hvert fall
en stolthet hos dem som har fått denne typen status.
Det jobbes mye med spørsmålet om virkemidler i Re­
gjeringa. Det er klart uheldig når vern blir opplevd som
så negativt at all entusiasme for å ta vare på naturen
forsvinner. Jeg tenker at den utfordringa er tredelt.
For det første må vi ha gode virkemidler, også av
økonomisk karakter, som gir lokalsamfunn forståelse for
vernepolitikken. Det er viktig å involvere lokalsamfunne­
ne i prosessene, og sørge for rimelig grad av fleksibili­
tet. Sjøl har jeg foreslått et miljøfond som kunne styrke
Miljøverndepartementets rolle i verneprosessene.
For det andre må vi øke forståelsen for verdien av na­
turen i seg sjøl. Vi har et ansvar for å forvalte naturen på
en bærekraftig måte. Vi er tross alt på denne jorda kun
kort tid, og spørsmålet om vern har derfor også en klart
etisk side.
For det tredje må vi som politikere, som Erik Solheim
framhevet tidligere i år, tenke gjennom hvordan vi kan
bidra til ikke å maksimere disse konfliktene. Det er viktig
hvordan vi omtaler dette spørsmålet, om vi fyrer opp under
konfliktene, og om vi bare velger å betone de negative
aspektene.
Det er et faktum at ulike former for vern kan gi en
stor potensiell inntektsstrøm til Distrikts­Norge framover.
Mange steder i Europa ser vi denne trenden, og det vil
ganske sikkert bli viktigere i Norge også. Mange er stol­
te av naturen de har fått vernet, og ser hvor viktig det er
både som inntektskilde og som en påminnelse om at noen
ting ikke kan prissettes. Det er rett og slett for verdifullt.
Det er gøy at mange kommuner kjemper om å bli erklært
som nasjonalparkkommune.
Å si at vern er noe man rammes av, er derfor en spe­
kulativ og ensidig beskrivelse, som bare bidrar til å fyre
opp under konflikter. Jeg skal i hvert fall så godt jeg kan,
ikke bare lytte til dem som synes at vern kan være proble­
matisk lokalt -- for det har jeg forståelse for -- men også
prøve å dempe noen av konfliktene og heller bidra på en
konstruktiv måte.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r hadde her
overtatt presidentplassen.
André N. Skjelstad (V) [14:04:33]: Venstre mener at
arealvernet er viktig for å sikre artsmangfold, viktige na­
turverdier, levedyktige økosystemer og et rikt friluftsliv.
Vern gir også muligheter for næringsutvikling. Vi har sett
en rekke eksempler på økt interesse for økoturisme og ak­
tiviteter i områder med store naturverdier også i Norge.
Næring og aktiviteter i og i tilknytning til verneområder
som ikke går på bekostning av verneverdien, gir viktig le­
gitimitet til vernet. Det kan også tilføre arbeidsplasser og
verdiskaping utover det som var potensialet før vernet kom
på plass. Det er i så fall positivt.
Nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er
oppført på den nasjonale rødlisten over truede arter, lever i
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt
3194 2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

skog, og mange av artene er avhengige av forholdsvis gam­
mel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Venstre mener at
vernearbeidet må styrkes. Dette er god miljøpolitikk, og
kan være god næringspolitikk dersom man satser sterkt
nok på det.
Frivillig vern var også en viktig strategi i arbeidet med
økt skogvern under regjeringen Bondevik II. Gjennom fri­
villig vern kan konflikter med lokalsamfunn og berørte
grunneiere minimeres. Venstre ønsker å videreføre arbei­
det med frivillig vern der hvor det kan ivareta verneverdi­
ene på en god måte. Dette krever at man satser tilstrekke­
lige midler for å kompensere grunneierne som stiller sin
eiendom til disposisjon. Som bl.a. Ivar Kristiansen var inne
på i sitt innlegg, viser den kompenseringen ett av grunn­
lagene for å få til frivillighet, som er uhyre viktig for å
dempe konfliktnivået.
Venstre er også bekymret over at Regjeringen og re­
gjeringspartiene i denne stortingsperioden har kuttet kraf­
tig i bevilgningene til skogvern over budsjettene. Det står
i grell kontrast til det regjeringspartiene lovte da de til­
trådte, nemlig at de skulle øke satsingen på området. Vi
har nok en gang et eksempel på et område i miljøpolitik­
ken der Regjeringen og regjeringspartiene sier de skal øke
innsatsen, og de gjør det stikk motsatte.
For å bidra til at det utvikles næring og tilbakeføres
verdier i tilknytning til områder omfattet av vern, ønsker
Venstre en handlingsplan og en offensiv politikk for bære­
kraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verne­
områder. Det må tilrettelegges for turisme basert på bl.a.
kultur­ og naturopplevelser og friluftsaktiviteter. Det er
f.eks. viktig å øke innsatsen innenfor merking av løyper,
utarbeiding av kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjen­
gelighet til de aktuelle verneområdene gjennom eksempel­
vis opprusting av omkringliggende atkomstveier. Konflikt­
nivået knyttet til vern av områder kan også reduseres når
man inkluderer lokal medvirkning og medbestemmelse i
dette arbeidet.
Jeg vil avslutningsvis minne om at i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for inneværende år, sluttet
en samlet energi­ og miljøkomite seg til å få seg forelagt
en egen sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel
av norske verneområder. Komiteen pekte på at verneom­
rådene har fått økt oppmerksomhet i forbindelse med rei­
selivsutvikling og naturbasert verdiskaping. I denne sam­
menheng var komiteen opptatt av at arbeidet som skjer
med skjøtsel og forvaltning av verneområdene, skal bidra
til å utvikle verneområdene som en ressurs for lokalsam­
funnene og for lokal verdiskaping for bl.a. også å dempe
konfliktnivået.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:07:58]: En som har
biologisk utdannelse, har den største respekt for biologisk
mangfold.
Det er veldig vanskelig for oss som mennesker å forstå
og se alle de sammenhenger som er i naturen, og hvordan
den helheten er, altså forstå økosystemet. Vi er langt fra å
forstå det, og derfor er det veldig viktig at man gjør det man
kan for å sikre artenes videreføring, som er det som kal­
les det biologiske mangfold. Samtidig må man aldri tape
av syne at det er prosesser som hele tida er i endring. Det
betyr at å stoppe utryddelsen av det biologiske mangfold
er mer komplisert i praksis enn det kan høres ut som.
En rekke av de endringer som skjer med det biologis­
ke mangfold, har sin basis i naturgitte forutsetninger som
vi vanskelig kan gjøre noe med. Det er altså en rekke ting
som vi vanskelig kan gjøre noe med, samtidig som det er
en del vi kan gjøre noe med. En god del av det biologis­
ke mangfold er avhengig av at landet blir brukt, f.eks. ved
landbruk. En rekke arter er avhengig av lys. Det krever at
man får lys ned til marka, og at man har en skjøtsel av sko­
gen som sikrer det. Derfor er det sentralt for Senterpartiet
at man har den basisen med seg.
Vern er som det er sagt her: Det er ikke fravær av alle
aktiviteter, men det som det må være fravær av, er irrever­
sible inngrep. Inngrep i naturen, i betydningen mennes­
kelig aktivitet, som å skjøtte naturen, er aktiviteter som i
mange tilfeller kan være en fordel for det biologiske mang­
fold. Derfor er det sentralt at man har det med seg. Vi ser
imidlertid i veldig mange vernesaker at det nettopp er bruk
av landet, høsting av fotosynteseenergien, som det blir satt
begrensninger på, mens den menneskelige aktiviteten, i
form av tilstrømning av mennesker, som gir mange gan­
ger så store belastninger på naturen, øker når man får en
rekke vernesaker. Det er en problemstilling som man må
gå langt grundigere inn i.
Rikdommen i naturen er på flere plan en hovedkilde til
rikdommen i menneskenes liv. Mer enn de aller fleste yr­
kesgrupper har bønder vært opptatt av å forstå og tilpasse
seg lover og sammenhenger i naturen. Uten det ville man
ikke hatt en bærekraftig levevei. For menneskenes egen
skyld må vi verne naturens ressurser, f.eks. artsmangfol­
det. Men jeg er motstander av at en stadig større del av
landet fredes etter osteklokkeprinsippet, og jeg har så mye
kunnskap om prosesser og sammenhenger i naturen at jeg
ser det upresise og faglig uholdbare i utsagnet oppretthol­
de et naturlig artsmangfold, som jeg nevnte. Artsmangfol­
det er i stadig endring uten menneskenes intervensjon. De
pågående klimaendringer fører alene til dramatiske end­
ringer i artsmangfoldet. Enkelte urskogområder har nasjo­
nal verdi, særlig som referanseområder. Det er imidlertid
en villfarelse å tro at landet ville ha særlig verdi som ur­
skogområder. Også som turistmål er det Norge som kul­
turlandskap som er den store ressursen. Uten bønder som
intervenerer i naturen og driver planmessig, gror Norge
igjen. Den ensidige vernepolitikken med sentralisert stat­
lig forvaltning av verneområdene undergraver bygdenes
økonomi og livsbetingelser, og den skyver store deler av
befolkningen utover landet inn i en taperposisjon.
Gjennom generasjoners erfaring har bygdebefolknin­
gen lært at vi må leve med naturen for å kunne leve av
den. Like sikkert vet vi at fredning ikke gir levende byg­
der. Uten næring og økonomisk virksomhet vil folk flytte,
og samfunnet i bygdene vil dø ut. Vi vet også at denne ut­
viklingen ikke er naturgitt. Den er avhengig av våre egne
handlinger, ikke minst av den politikken som lager vilkår
for hvordan vi kan handle. Hvordan vi lager vilkår for at
de som forvalter arealene kan handle, er avgjørende for
hvordan man greier å ivareta dette mangfoldet. Dette er en
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt 3195
2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

fellesskapsinteresse. Det er mange som er opptatt av rett­
ferdighet og solidaritet, og at vi er i samme båt og må stå
sammen. Det er det dette norske prosjektet handler om,
og det er det som nå er i en kritisk fase, for mange av
dem som står i en verdikonservativ tradisjon, eksempelvis
i Trillemarka, føler at den utstrakte hand som man gikk
inn med, ikke blir tatt imot, og man får beskjed om at ditt
jordbruk, ditt skogbruk, det passer ikke lenger. Din rolle
er nå turistvert, og det vil føre til en helt annen agerende
i området som vil svekke det biologiske mangfoldet over
tid.
Tord Lien (FrP) [14:13:39]: Dette kommer aldri til å
skje verken i en finansdebatt eller i en næringsdebatt, men
jeg må si at jeg i stor grad stiller meg bak innlegget fra
representanten Lundteigen.
La meg videre berolige statsråden med at vern kan være
bra. Jeg er helt sikker på at tilnærmet urørt natur kan bli et
godt salgsargument, og at man greier å markedsføre Norge
som turistdestinasjon i tillegg til da selvfølgelig å prøve å
beholde høyfjellstopografien i en del av Norge hvor man
har de siste villreinrasene i verden, det må være et viktig
mål.
Det som også er viktig, og som jeg prøver å komme
fram til, er at lokaldemokratiet og grunneierne må bli tatt
på alvor i prosessene som leder fram til vern, og deretter i
forvaltningen av de samme prosessene, f.eks. slik som man
har gjort det på Dovrefjell, hvor man har lagt en betydelig
del av verneområdet til lokale politikere.
Så må jeg få kommentere en del av de andre innleggene
som har vært siden jeg var på talerstolen sist. Inga Marte
Thorkildsen sier at bruk av arealer fører til utrydding. Det
var også representanten Lundteigen inne på. Fravær av
bruk av arealer medfører også tap av artsmangfold, en del
kulturskog eller eng, slåttemark osv. Det er ikke alltid SV
er opptatt av å prate om den typen ting.
Jeg tror at både landbruket og skogsdriften har en vik­
tig rolle å spille i utmarken i Norge i mange år -- kanskje
i all framtid. I 2007 ble det som sagt bygd 54 km skogs­
bilveier, noe som ikke er tegn på noen offensiv satsing på
den type næringsdrift i distriktene heller.
Turisme i utmarksområdene er viktig. Det kommer, og
det må vi legge til rette for. Det kan være høyfjellsturis­
me. Det kan være lakseturisme, eller det kan være en lang
rekke forskjellige typer turisme. I det bildet hører også
hyttebyggingen hjemme. Det er ikke vanskelig å forstå at
den må kontrolleres og reguleres, men jeg tror at vi må
legge til rette for hyttebygging også i framtida. Det er en
viktig del av et utmarksbasert næringsliv.
Det blir flere og flere folk i Norge. Hvis vi skal følge
retorikken til Terje Aasland, betyr det at Arbeiderparti­
et mener at mens 25 pst. av Norges befolkning tidligere
hadde mulighet til å eie hytte, skal det i framtiden bli noe
som tilhører en liten overklasse i Norge. Det høres ikke ut
som en veldig sosialdemokratisk politikk.
Så vil jeg kommentere det statsråden sa om to typer
folk. Jeg er både en snøscootermann og en friluftsmann.
Jeg har tenkt å besøke Storsylen, Snøhetta, Forolhogna
og Reinsfjellet i sommer. Jeg inviterer herved, litt uær­
bødig fra talerstolen, statsråden til å bli med meg på
fjelltur, både i vernede og ikke vernede fjellområder i
Dovrefjellområdet.
Presidenten: Da får vi se om statsråden tar imot
invitasjonen.
Statsråd Erik Solheim [14:17:03]: Jeg synes debat­
ten gikk framover da Fremskrittspartiet i siste innlegg sa at
«vern kan være bra». Da har vi iallfall kommet et lite skritt
i riktig retning i denne debatten. Jeg tar gjerne en fjelltur
med interpellanten på et passende tidspunkt. Det som lig­
ger på dagsordenen min i sommer, er fjelltur med Jens,
statsministeren, til Hallingskarvet i forbindelse med åp­
ning av nasjonalpark der. Jeg tar meget gjerne -- jeg tror det
kunne bli hyggelig -- en fjelltur også med interpellanten.
Jeg tror ikke Arbeiderpartiet har tenkt å ta hytta fra et
eneste menneske i Norge. Jeg tror folk kan slappe av på
det området. Det er ingen hytter som skal fratas noen, som
det kunne antydes som her.
Jeg vil bare komme med noen kommentarer til debat­
ten. Inge Marte Thorkildsen og flere andre har vært ute
etter å dempe konflikter. Det samme har Høyre og flere
andre vært. Det synes jeg er veldig viktig. Det er noe av
det vi gjerne vil ha Fremskrittspartiet med på -- ikke under­
blåse enhver mulig konflikt knyttet til vern ethvert sted i
landet, men forsøke å dempe konfliktene. Hvis man mener
at vern kan være bra, kan det være et utgangspunkt for å
forsøke å dempe konflikter.
Regjeringen har sagt veldig klart, som Erling Sande
var inne på, at frivillig vern er hovedlinjen i vernearbei­
det. Jeg tror det er mulig å få til mye frivillig vern, dels
på statsgrunn og dels på privat grunn, i samarbeid med
grunneierne.
Ivar Kristiansen holdt et veldig interessant innlegg om
nettopp den koplingen vi må ha mellom en offensiv ver­
nepolitikk med lokal forankring og en fornuftig tillemping
av vernet, slik at folk lokalt føler at deres holdning til vern
blir hørt. Det er det vi forsøker å få til. La oss strekke oss
langt for å se på det. Utgangspunktet må jo være at det
ikke går ut over selve verneverdien, men innenfor den ram­
men må vi forsøke å få til en bedre lokal tillemping av alt
vern. Penger vil være et viktig virkemiddel der. Jeg imø­
teser støtte fra Stortinget i den budsjettdrakampen som vi
kommer til å gå inn i. Jeg ønsker selvsagt å få mer pen­
ger til nasjonalparksentrene og en del av de andre temaene
som har vært nevnt.
Så er jeg også enig i det representanten Lundteigen
trekker opp. Hvis det ikke hadde vært menneskelig aktivi­
tet i Norge, hadde vi i bunn og grunn hatt barskog og noe is
i hele landet. Det ville gitt en utrolig mye mindre biologisk
variasjon i dette landet enn det som er følgene av at landet
er tatt i bruk. Mange av verneverdiene i Norge er knyttet til
bruk, f.eks. enger. Der finnes mange arter som ikke finnes
andre steder. Det finnes til og med spesielle arter på ste­
der der det er bygd veier. Så en rekke av de artene vi har,
er knyttet til menneskelig bruk av landet. Derfor er det en
kombinasjon av vern av kulturverdier og vern av naturver­
dier som vil gi oss den beste vernepolitikken framover.
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Lien om tiltak for å sørge for at det fortsatt
3196 2008
skal være mulig med næringsdrift i områder rammet av offentlige vernetiltak

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er avsluttet.
S a k n r . 5 [14:20:12]
Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til miljø­ og utviklingsministeren:
«26. februar 2008 hadde Financial Times en lederar­
tikkel med overskriften: «Biofuels will not feed the hung­
ry». Den setter på spissen en problemstilling som har
preget media siden nyttår: økende matvarepriser, subsi­
diering av matprodukter som kan benyttes til biobrensel,
og en økende mangel på mat til verdens fattige og under­
ernærte. Problemet forsterkes ved at dyrking av tradisjo­
nelle matprodukter på store arealer fortrenges av vekster
som egner seg bedre for biobrensel. Det haster å finne en
balanse mellom de ulike hensyn i dette sakskomplekset,
som berører både bistand og miljø, kamp mot fattigdom
og sult liksom overgang til miljøvennlige energiformer.
Hva vil Regjeringen gjøre for å bidra til at en inter­
nasjonalt ser sammenhengen mellom disse delproblemene
og finner en slik balanse?»
Finn Martin Vallersnes (H) [14:21:30]: Denne inter­
pellasjonen ble unnfanget under en studietur i november
med Verdensbankens parlamentarikerforum til Kambodsja
om jordbrukets betydning i kampen mot fattigdom.
I området som omfatter Vietnam, Laos, Kambodsja og
Thailand, skal flere hundre tusen mål være omplantet fra
ris til kassawa eller majok. Kassawa er også en matplante,
men omplantingen skjer fordi den selges som biodrivstoff
til vesentlig bedre pris. Dette gir et betydelig løft for ver­
dien av landets jordbruksproduksjon. Slik sett tyder tallene
på suksess.
Bak tallene i de berørte lokalsamfunnene er histori­
en en helt annen. De tallrike små rismarkene har i ge­
nerasjoner vært dyrket av bondefamilier i små landsbyer.
Dessverre er lovgivningen for eiendomsrettigheter man­
gelfullt utviklet. Når markedet for biodrivstoff gir bety­
delig høyere priser enn ris, har det ført til omfattende
«land grabbing» fra store selskaper og investorer. Resul­
tatet er at lokalbonden mister jorden. Dermed forsvin­
ner hovedføden, som er ris, og det ender med ytterlige­
re fattigdom i landsbyen eller til sist i storbyslummen.
Samtidig reduseres risdyrkingsarealet, og risprisen sti­
ger.
Etter jul samlet jeg bakgrunnsstoff om temaet med
tanke på interpellasjonen. Da den ble innlevert for vel to
måneder siden, var saken i ferd med å bli global og duk­
ket sporadisk opp i verdenspressens overskrifter, som i le­
derartikkelen i Financial Times 26. februar: «Biofuels will
not feed the hungry.»
Interpellasjonsdebatten måtte utsettes i en måned. I
mellomtiden har saken økt fra frisk bris til full storm, og
tilfanget av stoff har eksplodert. Jeg skal prøve å gi en
oppsummering.
Det er mange faktorer som medvirker til de høye mat­
vareprisene. Noen er strukturelle og langsiktige, andre er
akutte. Det dreier seg hovedsakelig om hvete, mais og
ris som grunnelementer i dagligkosten til store deler av
jordens befolkning.
For det første. Etterspørselen stiger. Jordens befolkning
øker, og den økonomiske utviklingen i store land som Kina
og India løfter heldigvis millioner opp fra fattigdom til økt
kjøpekraft. Kostholdet blir mer likt vårt eget: mer kornpro­
dukter, men også mer kjøtt. De vil, som oss, ha bolig, bil
og biff. Storfe spiser mye kornprodukter. Ca. 700 kalorier
dyrefôr tilsvarer et 100 kaloriers biffstykke.
For det andre. Skyhøy oljepris øker matprisen. Sær­
lig slår det ut på kostnader til transport og petrokjemisk
gjødsel. De store nye økonomiene øker også etterspørse­
len av drivstoff betydelig, og det høye prisnivået kan bli
langvarig.
For det tredje. Betydelig jordbrukssubsidiering i sær­
lig USA og Europa gjør det mindre lønnsomt for en del
utviklingsland å satse på jordbruksutvikling. Dermed er
deres potensial dårlig utnyttet. Bistandsprogrammene un­
derprioriterer jordbruksutvikling, som bidrar til at fattige
land er mindre selvforsynte enn de ellers kunne vært. Til­
gangen på kornprodukter var stabil i så mange år at mange
land bygget ned sine tradisjonelle nasjonale kornlager. I
dagens situasjon begrenser flere kornproduserende land
eksporten for å sikre nye lager. I et slikt marked ser en
også at spekulanter forverrer krisen.
For det fjerde. Situasjonen er akutt forverret i 2007 av
dårlige avlinger i store og viktige kornproduserende land
som f.eks. Australia. Unormal tørke eller oversvømmelser
har rammet mange jordbruksland de senere år. Om dette
er utslag av langsiktige klimaendringer gjenstår å se. I så
tilfelle er også det del av de langvarige årsaksforholdene.
Til slutt for det femte. På toppen av disse faktore­
ne kommer virkningen av omlegging til storstilt biodriv­
stoffproduksjon. Kildene er her uenige, men midt på treet
mener IMF at bruk av kornprodukter til biodrivstoff utgjør
ca. 20 pst. av matprisøkningen de siste par årene.
Hva er sammenhengen?
Eksempelet fra Kambodsja er typisk for omplanting på
bekostning av tradisjonelle matslag. Koplet til manglende
sikring av eiendomsretten ble utslaget grotesk. Andre ste­
der dyrkes de samme produktene som før, f.eks. mais, men
de havner i drivstofftanken i stedet for i munn og mage.
Forbrukergruppene bak drivstoffetterspørselen har betyde­
lig mer kjøpekraft enn de sultne forbrukerne, og når store
vestlige land samtidig subsidierer biodrivstoffproduksjo­
nen kraftig, taper de sultende.
Biodrivstoffdebatten er til dels svært unyansert og også
vanskelig. Jeg har ikke tid til å gå dypt inn i spørsmålet
om biodrivstoff og klimagevinst. Her er meningene sterkt
sprikende. Det er åpenbart vesentlig for miljøeffekten hvil­
ke typer vekster en benytter og helt avgjørende om det
skjer til fortrengning av regnskog eller andre betydelige
CO 2 ­reservoarer. Med dagens løsninger synes klimaeffek­
ten best ivaretatt med sukkerrør dyrket i Brasil på allere­
de oppdyrkede arealer eller på åpne sletteland der annen
produksjon ikke fortrenges.
På grunn av internasjonale markeder blir imidlertid
konsekvensene ofte kompliserte. Time Magazine illustre­
rer dette 14. april med følgende eksempel:
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av 3197
2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

20 pst. av USAs maisavling destilleres nå til subsi­
diert etanol. Etterspørselen sender maisprisen i taket.
Tradisjonelle soyabønneprodusenter i USA legger der­
for om til bedre betalt mais, og soyabønneprisen på ver­
densmarkedet stiger på grunn av synkende tilbud. Det
får Brasils bønder til å utvide soyabønneproduksjonen
på bekostning av beiteland, som rancheierne kompen­
serer gjennom hogst av CO 2 ­lagrende regnskog og
åpning av nytt beiteland.
Time legger til at mengden mais som skal til for å fylle
tanken på en SUV med etanol, tilsvarer mat til én person
i 365 dager -- altså i et helt år -- og at vel 3 millioner mål
brasiliansk regnskog gikk tapt bare de siste seks månedene
i fjor.
Hvor alvorlig er krisen?
«This is a silent tsunami» sier administrerende direk­
tør Josette Sheeran i FNs World Food Programme, WFP.
Det er en blanding av hunger, underernæring, feilernæring
og fattigdom. Fattige lands middelklasse kutter ut helse­
tjenester og kjøtt. De middels fattige med 2 dollar dagen
tar barna ut av skolen og lever på ris, mens de med 1 dol­
lar dagen kutter alt for å få en bolle ris om dagen. For de
med under 1 dollar dagen er det håpløst.
WFP mener at ca. 1 milliard mennesker lever på 1 dol­
lar dagen. Øker matprisen 20 pst., vil minst 100 millio­
ner til falle ned i denne gruppen. I noen land betyr det
at ti års møysommelig fattigdomsreduksjon kan gå tapt.
FNs generalsekretær sa på toppmøtet i London 23. april at
de økte matprisene truer med å undergrave tusenårsmålet
om å halvere verdens fattigdom innen 2015. Dette forkla­
rer den senere tids opptøyer og voldsomme demonstra­
sjoner i mange land i flere verdensdeler, og at land som
Kambodsja, Kina, Vietnam, India og Pakistan har redu­
sert eller stoppet riseksporten for å sikre hjemmemarke­
det.
Hva må gjøres? På kort sikt må det skaffes mat til
dem som sulter. På lang sikt må verdenssamfunnet finne
fellesløsninger for å endre de strukturelle problemene.
Risprisen er doblet bare de siste seks ukene. Verdens­
banken anslår at matprisene har steget 83 pst. på tre år.
WFPs årsbudsjett må styrkes for å dekke nye behov og for
å kompensere for 40 pst. økning i matprisene generelt i år.
Til det trengs det 4,3 milliarder dollar. Per 25. april hadde
organisasjonen mottatt 1 milliard dollar. Det internasjona­
le samfunnet må med andre ord her ta et koordinert kraft­
tak. Om en skal gå inn med mat eller penger vil varie­
re, fordi man må hensynta innvirkningen på eksisterende
lokal matproduksjon.
Jordbruksutvikling må oppgraderes på den utviklings­
politiske agendaen. Det dreier seg om irrigasjon, tekno­
logi, tilpassede og sykdomsresistente frøsorter, gjødsel
og ikke minst adgang til lokale, regionale og interna­
sjonale markeder. Det finnes trolig nok jordbruksarea­
ler globalt dersom de utnyttes til bedre avlinger på
bærekraftig vis. Kombinasjonen av styrket landbruk i
utviklingsland og høye matpriser globalt kan stimule­
re til økt matproduksjon i Afrika og andre steder. For
eksempel anses Russland for å ha et betydelig poten­
sial. En slik utvikling vil påskyndes om USA og Euro­
pa bygger ned sine jordbrukssubsidier og handelsbarrie­
rer.
Biodrivstoff må vurderes mer nyansert. Vestens subsi­
diering av biodrivstoffprodusentene for å oppnå definer­
te målsettinger bør åpenbart revurderes. Om videre utvik­
ling kan gi oss annen­ og tredjegenerasjons biodrivstoff,
får tiden vise. Gjennom multilaterale fora må en omfore­
nes om totale regnestykker som inkluderer sideeffekter og
sluttkonsekvenser for så vel klima som for tilgang og priser
på mat, og som må bli styrende for både handelspolitikken
og de økonomiske ordningene en velger.
Med det omfanget denne saken nå har, imøteser jeg
statsrådens vurdering. Jeg vil etterpå komme tilbake til
hvilke forventninger jeg har til Norges innsats internasjo­
nalt i denne sammenhengen. Men et første spørsmål er:
Hva er Regjeringens politikk for å balansere hensynet til
henholdsvis matforsyning, matpriser og klima?
Statsråd Erik Solheim [14:31:16]: Det er sjelden jeg
har hørt en interpellasjon i Stortinget hvor jeg så lett kunne
si ja og amen til alt jeg hørte. Det var en meget god gjen­
nomgang av situasjonen. I og for seg kunne jeg bare gå
ned igjen, men det ville vel vekke oppsikt, så jeg får si litt.
La meg starte med en historie. Jeg var en gang i noe som
heter Jiangsu­provinsen i det sentrale Kina, og vi hadde et
gigantisk måltid, med 15 retter. Da jeg håpet at desserten
skulle komme, kom de isteden med en kjempesvær fisk.
Jeg spurte: Hvorfor i all verden serverer dere fisk som
siste rett? Jo, sa de, det er det ytterste tegn på rikdom. I
det gamle Kina var det jo ingen, selv ikke av de rikeste,
som kunne spise kjøtt, men det å kunne spise fisk til slutt
når man allerede var mett og kunne la fisken ligge igjen,
det viste at man var utrolig rik.
Da de kinesiske kommunistene tok makten i Kina i
1949, var i bunn og grunn alle kinesere vegetarianere, ikke
frivillig, som noen av oss er, men påtvunget. I 1980 spiste
kineserne i gjennomsnitt 20 kilo kjøtt i året. Nå spiser ki­
neserne 50 kilo kjøtt i året. De er på vei opp til det norske
nivået, som vel er i underkant av 80 kilo.
Det er klart at dette er den underliggende trenden når
det gjelder de økte matvareprisene -- at vi simpelthen be­
gynner å få det vi alle ønsker, og som er målet med utvik­
lingspolitikken: en stor og bred global middelklasse som
har råd til veldig mye av det vi synes det er flott å ha råd
til. Den kommer i Kina først og fremst, men den kommer
også i India og i veldig mange andre land. Det fører også
til en sterk prisstigning på olje og andre energiprodukter,
som også er en underliggende drivkraft i de økte matvare­
prisene. Det gjelder i bunn og grunn hele interpellantens
analyse av summen av de ulike forholdene -- den under­
liggende veksten i viktige land. På toppen av det kommer
en spekulasjonsboble som kan gå over, men som ikke for­
andrer de grunnleggende trekkene, og på toppen av det
igjen kommer enkeltlands politiske handlingsmønstre. Når
f.eks. Vietnam som verdens nest største riseksportør ikke
mener å kunne eksportere ris, betyr det selvsagt noe for
prisen på det internasjonale markedet.
Det er ikke noen fasit for hvor stor rolle biodrivstoff
spiller, men de fleste observatørene ligger omtrent der Val­
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av
3198 2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

lersnes er. Noen sier 10 pst., noen sier 20, og noen sier
30 pst. i prispåvirkning fra biodrivstoff. Men det er jo mye
større arealer som er tatt ut av landbruksproduksjon, f.eks.
arealer til dyrking av kaffe, te, bomull og en rekke andre
ikke­matprodukter.
Jeg deler helt interpellantens syn -- at det vi trenger, er
et balansert syn på biodrivstoff. Der mener jeg vi kan ha
en fornuftig vannkraftpolitikk som forbilde. Nesten ingen
mennesker i Norge er prinsipielt imot vannkraft. De aller
fleste av oss synes vannkraft er en ren og god og fornuftig
energikilde som vi vil ha, men nesten ingen av oss er li­
kevel for alle mulige former for vannkraft og mener at vi
nå skal bygge ut hvert eneste vassdrag i landet. Med andre
ord er det mulig å være for vannkraft, men imot vannkraft­
utbygginger. På samme måte er det fullt mulig å være for
biodrivstoff, men imot mange former for biodrivstoff som
vi ikke synes er bærekraftige. Derfor ønsker Regjeringen
å være med på å påvirke det arbeidet som skjer i EU, for
det er bare EU som på en realistisk måte kan regulere det
europeiske markedet for biodrivstoff, deriblant også det
norske, og på den måten påvirke de globale strukturene
når det gjelder biodrivstoff.
Min oppfatning er at det vi først og fremst trenger, er en
rask overgang til annengenerasjons biodrivstoff, basert på
landbruksavfall og skogsavfall. Men vi får faset dette mye
raskere inn hvis vi allerede nå bygger opp infrastrukturen,
altså tankestasjonene, anleggene, alt det som skal til for å
kunne ta i bruk dette annengenerasjons biodrivstoffet. Det
er hovedbegrunnelsen for den politikken som har vært ført
til nå med hensyn til å stille innblandingskrav og få til en
raskest mulig innfasing av annengenerasjons biodrivstoff.
Når det gjelder det biodrivstoffet som allerede fin­
nes på markedet, deler Regjeringen den oppfatningen EU
og mange EU­land har -- at vi må regulere dette marke­
det, slik at vi unngår de opplagt problematiske formene
for biodrivstoff, f.eks. at man hogger ned regnskog for å
lage biodrivstoff, eller reduserer det biologiske mangfol­
det ved å lage biodrivstoff. Men det finnes også former for
biodrivstoff som i dag tilfredsstiller de kriteriene vi med
rimelighet må sette.
Debatten pendler veldig. Da vi startet biodrivstoffde­
batten, var kravet til Regjeringen at vi umiddelbart måtte
få mest mulig biodrivstoff inn. Nesten alle sa det. Da sa
utenriksministeren og jeg nei, la oss nå få en grundig ut­
redning av dette. Vi fikk opp mange av de motforestillin­
gene som i dag dominerer debatten om hva som er godt og
dårlig biodrivstoff. En klar konklusjon var at av det i dag
eksisterende biodrivstoffet, er det som kommer fra Bra­
sil, basert på sukkerrør, blant det beste fra et miljømessig
ståsted. Så la oss raskt få en introduksjon av nytt biodriv­
stoff, la oss få regler som regulerer dagens marked på en
fornuftig måte, og la oss se på innblandingskravene når vi
nå får en rapport fra Statens forurensningstilsyn om dette
i aller nærmeste framtid.
Så har jeg lyst til å gå litt videre i debatten om matva­
repriser. Jeg mener vi ikke nå må lansere dette bare som
et nytt, gigantisk internasjonalt problem. I den vestlige del
av verden har man jo i lang tid brent og ødelagt mat for å
hindre overproduksjon ut til markedene. Det å få en pris­
stigning på mat kan, rett håndtert, gi økt produksjon i Af­
rika, i de tidligere Sovjet­statene og i en rekke andre om­
råder som har stort potensial for økt matvareproduksjon.
Det skjer ikke automatisk, fortjenesten kan også gå til mel­
lommenn, og det er mange hindringer på veien, men det
gir et potensial for det. Vi må få utnyttet det potensialet,
samtidig som vi demper virkningene.
Det er et stort toppmøte om dette i Roma som FAO,
altså FNs matvareorganisasjon, innkaller til, i begynnelsen
av juni. Som interpellanten sa, er det gigantisk økt inter­
esse for disse temaene nå internasjonalt. Opprinnelig var
det et møte som ingen egentlig brydde seg så veldig mye
om. Nå kommer Lula, nå kommer Sarkozy, og jeg skal
delta -- uten å sammenligne meg med dem! Det er altså en
gigantisk interesse for dette møtet.
Den politikken vi etter mitt syn bør framføre der, er at
generell utvikling er det mest grunnleggende på dette om­
rådet. Jeg besøkte Kenya og Tanzania nettopp. I Tanzania
er et hovedproblem for å få opp matvareproduksjonen en
så enkel ting som at de ikke har noen fungerende havn.
Hvordan skal man da få inn kunstgjødsel i landet? De har
ikke et godt nok fungerende veisystem. Hvordan skal man
da få kunstgjødselen ut til bøndene, og hvordan skal man
få bøndenes produksjon inn på et marked, slik at det gir
mening å produsere mer? Hvis man ikke får solgt sine
varer, vil selvfølgelig en bonde produsere til seg og sin fa­
milie, men han har ingen incentiver til å produsere for et
overskudd. Det er denne typen grunnleggende utviklings­
problemer som ligger i bunnen. I Kenya ligger også kon­
flikt i bunnen for problemene med å få matproduksjonen
opp. Så alle de grunnleggende utviklingspolitiske temaene
ligger i bunnen for håndteringen av matvarekrisen.
På toppen av det trenger vi etter min oppfatning en
grønn revolusjon også i Afrika. Afrikas landbruksproduk­
sjon er redusert med 20 pst. de siste par tiårene, mens
den er drastisk økt i hele resten av verden. Husk nå på at
matproduksjonen i verden ikke går ned. Den gikk opp i
fjor, og den er forventet å stige i år. Så det er trass i økt
matvareproduksjon at vi får de problemene vi ser.
Vi trenger en grønn revolusjon i Afrika. En av de tin­
gene Norge gjør, er i samarbeid med noe som kanskje
er vårt største aktivum på området, nemlig Yara, å se på
hvordan vi kan bidra til en grønn revolusjon i afrikanske
land. Malawi har de siste to årene lyktes med å gå fra å
ha 5 mill. mennesker på internasjonal matvarehjelp til nå
å bli en landbrukseksportør. Det kan være også værmes­
sige og andre årsaker til det, men det er iallfall en positiv
utvikling.
Den generelle utviklingspolitikken må altså ligge i bun­
nen. Oppå det trenger vi en grønn revolusjon. Oppå det
igjen trenger vi spesiell hjelp til de særlig utsatte grup­
pene. Det er fattige i byområder og fattige på landsbyg­
da som ikke har jord. Det er de særlig utsatte i denne si­
tuasjonen. De trenger etter min mening i veldig begrenset
grad internasjonal matvarehjelp -- det er det mange eks­
empler på har virket kontraproduktivt, det bare bidrar til
å forlenge krisen. Det de først og fremst trenger, er cash.
La oss sørge for at de fattigste får tilgang til penger, slik
at de kan kjøpe maten på de lokale markedene. Det har
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av 3199
2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

også gunstige prisvirkninger og gir dermed incentiver til
økt lokal produksjon. La oss ikke trekke den konklusjon
av dette at vi skal dynge de fattigste landene ned med vest­
lig matvarehjelp. Verdens Matvareprogram har omstilt seg
fra i betydelig grad å være et redskap for å sende ameri­
kansk overskuddskorn ut i verden til å være en organisa­
sjon som i dag kjøper det aller meste av matvarene på de
lokale markedene, og sånn sett både gir hjelp og bidrar til
å utvikle lokal produksjon.
Så kan vi gå inn i et særlig akutt spørsmål, og det er
at sultkatastrofer særlig i byer i fattige land har lett for å
kunne bidra til å destabilisere hele stater. Da får man ikke
bare den kortsiktige virkningen av matmangel for men­
neskene, men også den nedbryting av stater som man har
sett i en del land i Vest­Afrika som har stort potensial for
dette, og i en del andre fattige land, hvor store folkegrup­
per går i byene og gjør ingenting og bruker 70--80--90 pst.
av inntekten sin på mat. De vil være særlig sårbare. Da
vil man trenge hjelp også til å stabilisere stater, hvis vi i
verste fall skulle få denne typen virkninger av det.
Finn Martin Vallersnes (H) [14:42:00]: Jeg takker
statsråden for svaret så langt.
I Nationen 3. april i år har Bjørn Eidem, styreleder i
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, NILF,
en interessant artikkel. Han sammenligner dagens matpris­
krise med situasjonen på 1970­tallet. Spedbarnsdødelighe­
ten og folkehelsen var da betydelig forbedret, og resultatet
var en befolkningseksplosjon som verdens matproduksjon
ikke matchet. Matvareprisene steg, og samtidig fikk vi det
første oljesjokket. På Verdens matvarekonferanse i Roma
i 1974 i regi av FAO ble det vedtatt å utrydde sult i løpet
av ti år. FAO har ansvar for mat og landbruk og lyktes den
gangen med koordineringen. Totalresultatet var at antallet
underernærte sank betydelig i tiårene som fulgte.
Nå, vel 30 år senere, er matvareproduksjonen høye­
re enn noen gang, men verdens folketall er også mer enn
fordoblet.
Eidem peker på at dagens situasjon ligner ganske mye
på situasjonen på 1970­tallet. Matprisene øker raskt samti­
dig med høye energipriser, i stor grad forårsaket av befolk­
ningsvekst og økonomisk vekst i store utvikingsland. Det
fundamentalt nye siden 1970­tallet er at energi og klima
også henger sammen med jordbruk.
I denne sammenhengen har Norge flere multilaterale
organisasjoner å spille på. Så vel FAO som WFP og WTO
er aktuelle. Organisasjonene har da også varslet om de
truende utsiktene tidligere.
En rapport utarbeidet for OECD og FAO sist sommer
konkluderte bl.a. med:
«Økt etterspørsel etter biodrivstoff forårsaker
grunnleggende endringer i landbruksmarkedene som
kan føre til økte priser på verdensmarkedet for land­
bruksprodukter.»
Etter toppmøtet i London for to uker siden er det klart
at saken vil bli tatt opp på EUs toppmøte i juni, G8­møtet
i juli og i FN i september. I mellomtiden har FNs general­
sekretær, Ban Ki­moon, nedsatt en utredningsgruppe han
selv vil lede, der så vel FAO som WFP og Verdensbanken
er med. Gruppen har første møte nå førstkommende man­
dag, og vil invitere verdensledere til det toppmøtet i Roma
3.--5. juni som statsråden refererte til, der en vil utmeisle
en strategi for det videre arbeidet, i hvert fall er det målet.
Mitt spørsmål her er hvilke posisjoner den norske de­
legasjonen vil møte med. Hvordan vil Regjeringen bidra
internasjonalt til å løse de akutte behovene, men også de
langsiktige og strukturelle problemene for å skaffe mat til
det økende antallet sultende? Jeg hører statsrådens svar så
langt, at en trenger en grønn revolusjon og generell utvik­
ling, og jeg er enig i det. Jeg er også enig i betraktninge­
ne omkring cash eller mat, og kanskje oftest cash for ikke
å ødelegge lokal matproduksjon. Men hva skal det nors­
ke bidraget være når det gjelder å ta de strukturelle take­
ne som trengs, f.eks. i Europa? Og hva kan Norge tenke
seg å bidra med når det gjelder akutthjelp?
Statsråd Erik Solheim [14:45:22]: Jeg tror det er vel­
dig viktig at vi, som interpellanten gjør, oppfatter matsi­
tuasjonen og matkrisen som ikke et lite, isolert spørsmål
som så å si har ett svar, men som en veldig sentral del av
hele den store, globale debatten om de store spørsmåle­
ne. Det virkelig store dyret i dette rommet er jo klimaend­
ringer, slik jeg ser det. Klimaendringene har mye av den
samme årsaken som de økte matprisene, den formidable
velstandsveksten hos mange, men det vil jo igjen kunne
forsterke matkrisen at klimaendringene er forventet å bli
særlig sterke nettopp i de delene av verden som produserer
nesten hele verdens mat. Tropene og nordområdene pro­
duserer en veldig liten del av verdens mat, mens beltet fra
den amerikanske prærien over Europa, Midtøsten over til
Kina og India, og Australia på den sørlige halvkule, er der
nesten hele verdens mat produseres, og der er det forven­
tet å bli varmere og dårligere grunnlag i det store og hele
for landbruksproduksjon. Så vi må se dette som en totalt
integrert del av alle de store politiske spørsmålene.
Den viktigste underliggende faktor er den gigantisk
gledelige utviklingen at vi holder på å få en global mid­
delklasse. La oss glede oss over det, la oss se hvor flott
og fint det er, det har aldri eksistert i menneskehetens his­
torie før. Men dette er de vanskelighetene vi da må løse.
Da tror ikke jeg det finnes et enkeltsvar, men det er en
sum av mange forskjellige ting vi må gjøre. Jeg har for­
søkt å trekke opp noen linjer for politikken på biodriv­
stoff, for å få det gode og ikke det dårlige ut av den, og
vi må styrke de FN­organisasjonene som gir akutthjelp,
som Verdens Matvareprogram. FNs generalsekretær, Ban
Ki­moon, kommer til Norge i slutten av mai. Det vil gi
rik anledning -- også for Stortingets utenrikskomite, for­
håpentlig -- til å diskutere disse spørsmålene direkte med
ham, i forkant nettopp av møtet i Roma. Vi må se på hva
Norge kan gjøre når det gjelder statsbygging og fredsinn­
sats, som er tett knyttet til dette, vi må se på hva vi gjør
for en grønn revolusjon for å få til en økt matvareproduk­
sjon -- i det hele tatt, vi må se på den generelle utviklings­
politikken. De økte matvareprisene er ikke et spørsmål av
en type hvor det finnes ett enkelt, lite svar på ett område,
men det dreier seg om hele utformingen av politikken på
nær sagt alle de store områdene som vi nå står framfor. Og
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av
3200 2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

jeg må jo gratulere interpellanten, for veldig, veldig sjel­
den i Stortingets historie har det vært så stor utvikling i
en sak etter at en interpellasjon ble levert inn. Da var det,
ærlig talt, noe som noen relativt få mennesker var opp­
merksom på, både i Norge og internasjonalt. I løpet av de
to månedene som har gått, har dette gått fra å være et av
mange spørsmål til å bli -- som interpellanten viste godt i
sin gjennomgang av G8­, FN­ og alle de andre initiativene --
sammen med klima, det dominerende spørsmål på den
internasjonale dagsordenen.
Marianne Marthinsen (A) [14:48:35]: La meg få be­
gynne med å rose interpellanten for at vi får en helt nød­
vendig debatt om verdens matvaresituasjon. De siste åra
har vi til enhver tid hatt nær 1 milliard mennesker som har
vært sultne, uten at noen har kalt det krise av den grunn.
Nå har vi fått en spisset situasjon, men det er uhyre viktig
at vi ikke får en fryktelig forenklet debatt, hvor biodriv­
stoff pekes på som en hovedårsak til økende matvarepri­
ser. Jeg synes at interpellanten hadde en veldig nyansert
analyse, og det er viktig, for er man genuint opptatt av
verdens fattige og deres tilgang på mat, må vi passe på
at de viktigste årsakene til matkrisen ikke får gjemme seg
bak biodrivstoffet. Vi må passe oss for å få en type debatt
som bare tjener oljebransjen, av den typen som vi har sett
tendenser til i media.
Det er på mange måter beretningen om en varslet krise
vi er vitne til nå. Velstandsutviklingen i Kina er selvføl­
gelig veldig gledelig, men tenk hva slags utfordringer det
bringer med seg når kineserne har begynt å spise 50 kilo
kjøtt i gjennomsnitt i året. Biodrivstoff legger beslag på
omtrent 1 pst. av verdens dyrkede mark. Ser vi på tall for
EU, går 64 pst. til dyrefôr, og det er ganske uforståelig
for meg at ingen problematiserer bruken av dyrket mark
til bomull, kaffe, te, tobakk, eller narkotika, for den saks
skyld. Nordmenn alene importerer så mye billig bomulls­
tøy at det beslaglegger jordbruksarealer tilsvarende all
dyrket mark i Frankrike hvert år.
Så ville dette vært en mye vanskeligere debatt om det
faktisk var slik at det var mangel på jordbruksarealer i
verden. Det er ingen som vil tanke med maten fra fattige.
Men faktum er at store deler av den dyrkbare jorda lig­
ger brakk, bl.a. fordi lokal matproduksjon har blitt utkon­
kurrert av subsidierte matvarer fra Vesten, dumping rett
og slett. Et veldig typisk eksempel på det er Mosambik. I
Mosambik utnytter man 15--20 pst. av jordbruksarealene,
så de kan uten problemer femdoble sin produksjon. For
enorme områder i det gamle Sovjet i Øst­Europa er det
likeså. Seniorrådgiver Arild Skåra i Norad mener at Af­
rika har potensial til en femdobling, eller kanskje til og
med tidobling, av sin jordbruksproduksjon. Så når folk er
sultne, er det ikke fordi det er umulig å skaffe mat. Jord­
bruk i u­land er mange steder ikke lønnsomt, er mange
steder ikke effektivt, og det er en av de virkelig store
utfordringene.
Så er det selvfølgelig slik at økte matvarepriser er dra­
matisk, og særlig for fattige folk i byer. Men mange har
også vært opptatt av den motsatte problemstillingen, at
matvareprisene over lang tid har vært kunstig lave. Bøn­
der har ikke fått ordentlig betalt for sine avlinger, de har
ikke høstet inn, de har ikke sådd, det har ikke vært sam­
svar mellom produksjonskostnadene og prisen på mat. Vi
skal huske på at 2/3 av verdens fattige er bønder. For første
gang på lang tid er det nå mer lønnsomt å produsere mat
enn heroin på landsbygda i Afghanistan, og det er mange
afrikanske bønder som ser på biodrivstoff som en mulig­
het, en vei ut av fattigdom, ved at man nå kan produsere
noe som konkurrerer med olje i pris.
Dette er veldig komplisert, men ønsker man å ta matva­
rekrisen på alvor, bommer man rett slett litt hvis man går
løs på biodrivstoffet. Alt biodrivstoff er ikke bra -- selv­
følgelig ikke, og det finnes grelle eksempler på selskaper
som har gått inn, kjøpt opp matjord, anlagt plantasjer osv.
Det er ikke bra, og mange av oss er opptatt av en sertifi­
seringsordning nettopp på grunn av det. Og så er det hel­
ler ikke slik at alt biodrivstoff har klimaeffekt. Palmeol­
je f.eks. er et godt eksempel på det, og palmeolje bør vi
ikke bruke. Men palmeolje utgjør 1 pst. av alt biodrivstof­
fet i verden. SFT har regnet på dette. De har regnet ut at
biodiesel har en klimaeffekt på over 50 pst. Bioetanol har
en klimaeffekt som ligger på 80--90 pst. Av den offentli­
ge debatten kan man få inntrykk av at det ikke er noen
klimaeffekt av biodrivstoff i det hele tatt.
Jeg synes det er ganske trist å observere f.eks. den vold­
somme snuoperasjonen som har skjedd i Kristelig Folke­
parti på bakgrunn av en ganske unyansert debatt, i stedet
for at man har gått ordentlig inn i problemstillingene knyt­
tet til mat. Biodrivstoff er det tiltaket som kan gi de stør­
ste og raskeste utslippskuttene fra transportsektoren. Det
må vi faktisk ta med oss, all den tid global oppvarming og
tapet av biologisk mangfold utgjør den definitivt største
trusselen mot verdens tilgang på nok mat.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:53:41]: Jeg vil først
takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema.
Utviklingen på matvareprisene har gitt grunnlag for
stor bekymring, når FNs matvareprogram sier at 800 mil­
lioner mennesker ikke har råd eller mulighet til å kjøpe
tilstrekkelig med mat. Mye av dette har mange årsaker,
helt klart, og mye må gjøres i mange ulike land. Noe kan
Norge påvirke direkte. Veldig mye er utenfor vår rekke­
vidde, og da synes jeg denne debatten skal fokusere på det
Norge kan bidra med, istedenfor bare å ønske alle lykke
til.
Det IMF sier om dette, er at halvparten av økningen i
matvareetterspørselen skyldes bruk av biodrivstoff -- halv­
parten. Så kan en også si at tørke og sviktende avlinger
påvirker tilbudssiden, helt klart. Men en skal se litt på
hva Norge bidrar med når det gjelder biodrivstoff. Repre­
sentanten Marthinsens innlegg inviterer egentlig også til
å diskutere tollbarrierer og norsk landbrukspolitikk, men
der sliter Regjeringen nok, så det skal jeg la ligge.
Men jeg ser at i klimaforliket har en skrytt av sin am­
bisiøse målsetting om at 5 pst. av drivstoffomsetningen
neste år skal være biodrivstoff. Regjeringen snakket fint
om andregenerasjons biodrivstoff. Der er jeg helt enig.
Men i klimameldingen sier Regjeringen at andregenera­
sjons biodrivstoff i utstrakt bruk ligger minst fem til ti år
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av 3201
2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

fram i tid -- fem til ti år fram i tid. Innblandingskravet der­
imot skal gjelde allerede fra i år og de neste årene. Der­
med kommer en ikke utenom at den politikken som nå
føres, betyr at vi skal brenne mat i stor grad. Dette er ikke
en kamp for eller mot biodrivstoff som sådan, men det er
en kamp for å få gjort det på en bærekraftig måte, og det
alle snakker så fint om, andregenerasjons biodrivstoff, er
rett og slett ikke tilgjengelig. Derfor synes jeg det er bra
at Høyre og spesielt Kristelig Folkeparti gjør den snuope­
rasjonen som de nå gjør, fordi biodrivstoff var en sentral
del av det klimaforliket som ble vedtatt for bare to måne­
der siden. Advarslene var allerede da klare. Fremskritts­
partiet førte dem inn i debatten, både i merknader og i
salen. Advarslene var klare for mange andre også, men de
ble ignorert, for der og da var klimaspørsmålet det aller
viktigste.
Vi behandlet en tilsvarende sak i 2007, etter et forslag
fra Kristelig Folkeparti og Venstre, om å påtvinge innblan­
ding av biodrivstoff så fort som mulig. De samme advars­
lene kom fra Fremskrittspartiet. Så temaet som sådant er
ikke nytt.
Det er blitt gjort beregninger over hva denne innblan­
dingen av biodrivstoff i Norge vil bety. Bjart Holtsmark fra
SSB sier at det tilsvarer mat som kunne brødfødd 2,8 mil­
lioner mennesker i ett år. Det er det som 5 pst. innblanding
av biodrivstoff betyr i Norge.
Noen unnskylder seg med at biodrivstoff globalt betyr
bare 1 pst. av jordbruksarealet. Det burde jo ikke berolige.
Når en så liten andel biodrivstoff legger beslag på areal,
men gir så store prisendringer, må en bare med bekymring
sitte og lure på hva det vil gi i utslag på prisnivået når lan­
dene begynner å innføre omsetningsplikt på biodrivstoff.
En vet at det er knapphet på mat. Da skal det ikke veldig
mange marginale endringer til før en får enorme prisut­
slag. Det er nettopp det vi ser nå. Der kan vi bidra med
noe. Interpellanten viste selv til at USA vil bruke 20 pst.
av sin maisproduksjon til biodrivstoff. USA står for 70 pst.
av verdenshandelen med mais. En kan skjønne at det vil
påvirke prisnivået.
Mange politiske ledere rundt om i verden revurderer
nå satsingen på biodrivstoff. Gordon Brown er et eksem­
pel, Danmarks klimaminister -- ja, sågar i EU går debatten
grundig. Det er verdt å merke seg at FNs matvareprogram
anbefaler og nærmest bønnfaller om en femårs pause i
satsingen på biodrivstoff. Jeg merker meg også at de aller
fleste miljøvernorganisasjonene i Norge har snudd i dette
spørsmålet og ber oss om å tenke gjennom dette, kanskje
med unntak av ZERO, som SV bruker som sin hoffrådgi­
ver, som sier i et oppslag i dagens Dagbladet at det er olje­
selskapene som har skyld i det som nå skjer. Jeg synes en
skal unngå en slik avsporing av debatten, men det er gjer­
ne litt typisk for dogmatiske sosialister å skylde på ytre
fiender framfor å se feil i egen politikk.
Jeg skulle ønske at vi kunne frafalle det kortsiktige kra­
vet om innblanding av biodrivstoff inntil videre. La oss
heller bruke pengene på å framskynde andre teknologier.
La oss få på plass sertifiseringsordninger, ikke bare for
Norge, for hvis vi kjøper sertifisert, vil det biodrivstoffet
som ikke er sertifisert, selges andre steder. La oss utvik­
le samarbeidsprosjekt med andre land, spesielt i Afrika,
om å dyrke jatrophaplanten og bruke norsk biomembran
for å få produsert biodrivstoff der matvareproduksjon ikke
er mulig. Jeg utfordrer miljøministeren til å si hvordan
han skal møte det kortsiktige innblandingskravet, når han
selv sier at andregenerasjonsteknologien ikke er tilgjen­
gelig for å produsere det biodrivstoffet. Den debatten har
miljøministeren ennå ikke vært villig til å ta.
Peter Skovholt Gitmark (H) [14:59:07]: La meg aller
først få rydde unna en misforståelse. Det har fra Høyres
side ikke foregått noen som helst snuoperasjon i forhold til
biodrivstoff. Det representanten Vallersnes tar opp her, er
et viktig initiativ, og det er ikke minst en viktig pågående
debatt ut fra et nyansert ståsted. Derfor mener jeg at både
Vallersnes og statsråden hadde mer konstruktive innlegg
og bidrag til akkurat det.
Den siste tidens debatt om økte matvarepriser har ikke
vært konstruktiv. Den har vært bygd på en for ensidig kri­
tikk av biodrivstoff. Spørsmålet vi må stille oss, er: Tren­
ger vi virkelig å velge mellom mat og biodrivstoff? Dyrket
mark går ofte til noe annet enn mat. Det gjelder blomster,
te, druer til vin, kaffe og bomull, som er viktige produkter,
og som flere har vært inne på.
Det er også viktig å gå litt tilbake i historien og se på at
vi faktisk har en lang historie i Norge for å bruke dyrket
mark til noe annet enn mat. Det viktigste har vært halm
og gress til dyrefôr. Så sent som før krigen var det vanlig
at 20 pst. av bondens dyrkede mark ble tiltenkt som føde
til hesten. Hesten er jo erstattet med traktoren, så spørs­
målet blir da om det er forskjell på å dyrke biodrivstoff til
traktoren og å dyrke halm og gress til hesten.
La meg ta et par andre eksempler som har fått en svært
skjev framstilling i media. Det første er tortillakrisen i
Mexico, hvor man vet at det var subsidiert amerikansk
mais som gjorde at det meksikanske landbruket ble bygd
ned. Så forsvant den billige maisen, og prisen gikk naturlig
nok opp igjen. Et annet og mer positivt eksempel er hentet
fra Freiburg i Tyskland, hvor Chorens nye biodieselfabrikk
nå står ferdig. I løpet av ett år vil denne fabrikken produ­
sere 18 mill. liter biodrivstoff med basis i halm og trevir­
ke. Dette er fremskritt som trolig ikke hadde skjedd uten
en satsing på førstegenerasjons biodrivstoff. Men vi tren­
ger, slik statsråden også sa, en raskest mulig innfasing av
annengenerasjons biodrivstoff, som da i stor grad er bygd
på avfallsprodukter. Vi trenger imidlertid den infrastruk­
turen som førstegenerasjons biodrivstoff bidrar til, for det
vil medføre en raskere innfasing.
Biodrivstoffproduksjon i verden i dag beslaglegger,
ifølge FNs jordbruksorganisasjon FAO, 1 pst. av all dyrk­
bar mark, som mange har sagt, og FAO anslår at den
samme biodrivstoffproduksjonen vil dekke 2 pst. av jord­
bruksjorden innen 2030.
Folk sulter ikke fordi det er mangel på mat, folk sul­
ter i stor grad fordi de er fattige. Dersom det var mangel
på dyrkbar mark i verden, hadde det vært enkelt å si at da
skulle vi kuttet ut satsing på biodrivstoff, for mat går foran
alt. Det er imidlertid mer enn nok dyrket mark i verden til
å produsere både biodrivstoff og mat til alle.
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av
3202 2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

Klimaendringene er menneskeskapte, de er farlige, de
er urettferdige, og de er allerede i gang. FNs klimapanel
har sagt at vi må kutte i klimagassutslippene med 50--85
pst. På kort sikt må vi -- minst innen 2015 -- se en reduksjon
i de globale klimautslippene. Det gjør at vi ikke har råd til
å vente. Vi kan derfor ikke ekskludere det tiltaket som på
kort sikt faktisk kan bidra på en så stor utslippssektor som
transportsektoren. Bare i Norge står personbiltrafikken for
ca. 15 pst. av våre totale utslipp.
Produksjon av biodrivstoff er bare én grunn til at mat­
vareprisene øker. Ifølge FAO bidrar en kombinasjon av
faktorer til dette, hvor interpellanten nevnte de forskjelli­
ge på en utmerket måte. Men økte matvarepriser er hel­
ler ikke entydig negativt. 70 pst. av verdens fattige bor på
bygda i u­land og har tilknytning til landbruk. Gitt at en
stor del eller i det minste en del av denne prisøkningen
kommer frem til produsentene, vil dette bidra til at inn­
tektene øker, og påvirke flyttestrømmen til byene og skape
mer utvikling på landsbygda. Høyere matvarepriser vil i
hovedsak ramme den fattige bybefolkningen og fattige på
landsbygda uten land. Når Norge surfer på ekstremt høye
oljepriser og er globaliseringens absolutte vinner, har vi et
sterkt moralsk ansvar for å hjelpe.
Jeg skulle ønske jeg kunne gå inn på min ekstreme
kritikk av verdens landbrukspolitikk, og spesielt de rikes­
te landenes landbrukspolitikk, men tiden tillater ikke det.
Jeg vil bare avslutningsvis si at vi er nødt til å stille krav
til hvordan biodrivstoff produseres, og EU har et særskilt
ansvar. Jeg vil også si at representanten Thorkildsen, i
forhold til dagens Dagbladet, har et særskilt ansvar for å
forholde seg til fakta og ikke bruke propaganda, slik vi
dessverre har sett.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­
plassen.
Ågot Valle (SV) [15:04:49]: Også jeg vil gi ros til inter­
pellanten, som på en meget nyansert måte tar opp et viktig
og alvorlig tema. Situasjonen for minst 850 millioner men­
nesker som er kronisk underernært, og som møter øken­
de matvarepriser, er alvorlig. Dette var et tema som sær­
lig utviklingslandene tok opp på en konferanse som FNs
organisasjon for handel og utvikling, UNCTAD, nylig ar­
rangerte i Ghana. Og vi ser resultatet av at flere er sultne,
som utviklingsministeren var inne på: opptøyer som kan
destabilisere stater, men også tap av framtidig utvikling,
fordi det rammer ungene ekstra hardt.
Så er det, som mange har sagt, mange årsaker til mat­
varekrisa. Derfor må det flere løsninger til, og man må,
slik utviklingsministeren var inne på, bruke hele spekteret
i utviklingspolitikken. Én årsak kan være Vestens økende
etterspørsel etter drivstoff. Og la det være sagt: Verdens
fattige skal ikke måtte betale for Vestens overforbruk. Men
svaret er ikke å stoppe utviklingen av biodrivstoff som al­
ternativ energikilde, for sjøl om økningen i biodrivstoffet­
terspørselen det siste året er uomtvistelig -- det kan være
en antenningsmekanisme for dagens matvarekrise -- så er
det først og fremst spekulasjon i matvarepriser og en mo­
nopolisering av handel med mat som er årsaken. Det er
altså sånn at det er få, men store selskaper som har hånda
om denne handelen, og det er subsidiering av bruk av land­
bruksareal til produksjon av biodrivstoff som oppretthol­
der krisa. Mat er blitt en del av den internasjonale hande­
len på lik linje med andre varer, og her håper jeg at særlig
Fremskrittspartiet hører etter.
Siden 1980­tallet har både de 50 fattigste landene og ut­
viklingslandene som gruppe gått fra å være netto mateks­
portører til netto matimportører. Handelsliberalisering og
privatiseringspress fra Vesten har gjort at utviklingsland i
minkende grad klarer å verne om egen matvareproduksjon,
og primært mat for egne lokale markeder. Ta eksempelet
Ghana, hvor UNCTAD­konferansen fant sted.
Landet hadde en stor kylling­ og tomatproduksjon, men
fikk krav fra Bretton Woods­institusjoner om å slutte å
subsidiere bl.a. gjødsel. Samtidig fortsatte EU og USA å
subsidiere sitt eksportjordbruk. Resultatet var dumping av
matvarer og en utradering av lokale produsenter.
Det var det samme på Haiti. I flere tiår produserte Haiti­
bøndene nok ris til å dekke 95 pst. av eget forbruk, og de
beskyttet lokale markeder med importhold. I 1995 tvang
IMF landet til dramatisk tollkutt som forutsetning for å få
lån. Resultatet var masseimport av subsidiert ris fra USA.
Tusener av risbønder mistet land og levebrød. Derfor var
budskapet fra mange på UNCTAD­møtet: Ja, akutt hjelp
må til her og nå. Det må på plass. Men en viktig løsning
er at utviklingsland må få politisk handlingsrom til å ut­
vikle landbruket også med nye produksjonsmetoder, til å
utvikle matsikkerhet for egen befolkning for å verne små­
bøndene, som i Afrika stort sett er kvinner, og til å ut­
vikle infrastrukturen, slik at bønder kan handle med over­
skuddsproduksjon. Kravet er også kutt i eksportsubsidier
i rike land. Det er et krav som Norge støtter.
Andre har vært inne på økt etterspørsel etter mat fra
verdens stadig voksende middelklasse. Dette er en langsik­
tig utvikling. Det sier noe om at skillene mellom nord og
sør bygges ned. Og det er bra, men det setter jo nye og ster­
kere krav til solidarisk omfordeling innad i utviklingsland
som har vekst.
Det er ingen entydige svar på om verdens økende in­
teresse for biodrivstoff er bra eller dårlig for verdens fat­
tige. Det er ingen løsning å frata land i sør muligheten til
å produsere biodrivstoff. Som Marianne Marthinsen var
inne på, er palmeoljediesel som produseres ved å hogge
ned regnskog, dårlig biobrensel som ikke motvirker klima­
endringene, mens Kenyas satsing på biodrivstoff til lokalt
bruk har gitt store resultater i form av tilgang til strøm og
positive ringvirkninger for fattigfolk.
Alternativet er også annen fornybar energi, som sol­
energi, som Tanzania etterspør.
Andre fra SV vil følge opp dette med bioenergi.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:10:11]:
Først vil jeg gi honnør til representanten Vallersnes for å
ha satt en viktig sak på Stortingets dagsorden, og også for
hans nyanserte innlegg, et innlegg som statsråden kunne
si ja og amen til. Det er det nok mange av oss andre som
også kan si til det innlegget.
Det pågår et matopprør flere steder i verden, og årsaken
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av 3203
2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

er den dramatiske veksten i matvareprisene. Den positive
utviklingen som vi har sett de senere årene, med reduk­
sjon i antall absolutt fattige i verden, er i ferd med å snu.
Ifølge Verdensbanken kan økte matpriser sende bortimot
100 millioner mennesker ut i absolutt fattigdom og alvor­
lig underernæring, og andre vil ta ut barna av skolen for
at familier skal klare seg. For de mest sårbare betyr dette
sult og død.
Bølgen av økte matpriser er som en stille tsunami. Ver­
densbanken, FN, OECD og mange andre er enige om at
noe må gjøres. Vi vet at de økte matvareprisene skyldes
mange ulike faktorer: redusert produksjon på grunn av
klimaendringer, lav produksjon i mange utviklingsland, et
historisk lavt kornlager og økonomisk vekst i flere land,
noe som medfører krav om mer mat. Det siste er tross alt
en positiv utvikling som er villet, men det har noen konse­
kvenser. Energiprisene har steget, og også transportprisene.
Vi bruker også dyrket mark til å produsere biodrivstoff.
Norge har et ansvar for å bidra når det gjelder matkrisen
i verden, fordi vi tjener store penger på en av de sterkes­
te drivkreftene bak matkrisen, nemlig de økte oljeprisene.
Yaras nylige rekordresultat viser også at vi profitterer på
de økende gjødselsprisene til fattige lands bønder.
FNs klimapanel har kommet med en kraftig anbefaling
om at vi må kutte utslippene drastisk, og at det haster. I
Norge kommer 25 pst. av klimautslippene våre fra trans­
portsektoren, så det er selvsagt for oss at denne sektoren
må bidra. Derfor er forslaget fra etatene til Nasjonal trans­
portplan ikke tilstrekkelig i et klima­ og miljøperspektiv.
I klimaforliket ble vi enige om at i det videre arbeidet
med biodrivstoff skulle vi på bakgrunn av høringen vurde­
re forslaget om innføring av omsetningspåbudet for bio­
drivstoff. Videre ble vi enige om at en bærekraftig produk­
sjon og import skulle være en forutsetning for innfasing av
biodrivstoff, og at Norge skulle øve påtrykk internasjonalt
for å få på plass ordninger som kan sikre dette.
Under EUs toppmøte i mars i fjor ble det vedtatt at bin­
dingsmålet på 10 pst. måtte ses i sammenheng med utvik­
lingen av andregenerasjons biodrivstoff. Dessverre ser det
ut som at denne forutsetningen ikke er så sterkt til stede
i EU i dag som den var for et års tid siden. Satsingen på
biodrivstoff må ses i sammenheng med andre målsettinger
som vi har på andre politikkområder. For det er bare slik
vi kan lykkes. Og vi må lykkes, for kloden vår tåler ikke
at vi ikke lykkes.
Et norsk omsetningspåbud ville i dag bare kunne reali­
seres ved hjelp av storstilt import av biodrivstoff framstilt
bl.a. av soya, raps, mais, sukker eller palmeolje. Enkelte
av disse typer biodrivstoff fortrenger annen matproduk­
sjon. Kristelig Folkeparti mener at vi må etablere en påli­
telig sertifiseringsordning. Dette er noe annet enn en slapp
rapporteringsordning hvor det f.eks. kan rapporteres «opp­
havsland ukjent». Når vi har fått på plass en slik pålite­
lig sertifiseringsordning, er tiden inne for et omsetnings­
forbud. En sertifiseringsordning må sikre at biodrivstoff
som selges i Norge, har en dokumentert klimanytte på mi­
nimum 50 pst., ikke medfører tap av biologisk mangfold,
ikke medfører økte matvarepriser og ikke fører til tap av
regnskog, våtmarksområder eller vernede områder.
Det har vært antydet av representanter i denne sal at
Kristelig Folkeparti har snudd i denne saken. Det stem­
mer ikke. Vi er tro mot den politikken vi har stått for hele
tiden, og vi tar også inn over oss den debatten som går.
Men biodrivstoff må være og er en viktig del av løsningen
med hensyn til klimautfordringene.
Erling Sande (Sp) [15:15:27]: Den seinaste tida har
bruk av biodrivstoff vore eit mykje omdiskutert tema. Pro­
blemstillingane er mange, og svara er kompliserte. Dels er
det fordi ingen av oss fullt ut har nok kunnskap om kva
konsekvensar ei storstilt satsing på biodrivstoff vil få for
m.a. arealbruken og matprisane globalt i åra som kjem.
Det har vore framsett mange påstandar, som
-- at dyrking av biodrivstoff fører med seg auka matpri­
sar, og at dei fattige svelt fordi vi vil ha miljøvenleg
drivstoff på tanken
-- at biodrivstoff har ingen -- eller kanskje til og med
negativ -- klimaeffekt
-- at det fører til at regnskogane forsvinn, osv.
Men biletet er langt meir samansett.
Senterpartiet er oppteke av at vi både bidreg til å løyse
klimakrisa og sikrar at det blir produsert nok mat i verda til
å mette den aukande befolkninga. For folketalet på jorda
aukar, og det aukar raskt. I fjor kunne NRK Dagsnytt
melde at halvparten av alle menneske som nokon gong har
levd på jorda, lever no. Det blir mellom 60 og 80 millionar
nye menneske å mette kvart einaste år.
I dag nærmar vi oss 7 milliardar innbyggjarar på klo­
den. Allereie om 50 år kan vi vere nærare 10 milliardar
menneske. Med fleire menneske blir meir matproduksjon
naturleg nok naudsynt. Ei av framtida sine store utford­
ringar vil difor vere kampen om areala. Difor er det vik­
tig at vi fører ein politikk nasjonalt og internasjonalt som
bidreg til rett bruk av desse areala.
Årsaka til dei aukande matvareprisane vi ser i dag, er
ikkje dyrking av biodrivstoff åleine. Truleg kan biodriv­
stoff berre forklare ein mindre del av dei, mens t.d. auka
oljeprisar og ikkje minst auka etterspørsel frå mellominn­
tektsland må svare for langt meir av prisauken. Vi kan
ikkje kritisere folk i India og Kina for å ynskje eit kost­
hald som liknar meir på det vi har sjølve. Men det er stort
alvor i situasjonen når den matpriskrisa vi har i dag, skjer
samtidig med at verdsproduksjonen av korn er rekordhøg.
Verdsbanken varslar fare for sosial uro og opprør i 33 land
på grunn av aukande matprisar, og det samtidig med at
FN sin organisasjon FAO melder om at matproduksjonen
i verda må doblast og alle jordbruksressursar takast i bruk
for å møte framtidas matbehov.
Senterpartiet er altså oppteke av korleis vi prioriterer
bruken av areala på kloden. FN sin jordbruksorganisa­
sjon seier at 1 pst. av jordas dyrkbare mark blir brukt til
drivstoffproduksjon i dag. Langt meir blir brukt til pro­
duksjon av bomull og tobakk og andre luksusvarar for
å dekkje eit stadig aukande luksusforbruk hjå dei rike i
verda. Truleg fortrengjer dette langt meir produksjon av
matvarer enn det produksjonen av biodrivstoff gjer. Nytt
areal for produksjon av matvarer og kosmetikkprodukt er
òg med på å fortrengje viktige regnskogområde. Eit eks­
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av
3204 2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

empel her er soya. Dermed vil det òg kunne vere eit
klimaproblem.
Sjølv om biodrivstoffproduksjonen ikkje no er hovud­
årsaka, kjem vi ikkje utanom at auka etterspørsel òg etter
biodrivstoff til ein viss grad vil bidra til auka prisar på mat.
Nokre vil vise til at det i seg sjølv kan vere positivt, fordi
det styrkjer jordeigarane si inntekt og sikrar arbeidsplassar
og økonomisk vekst. Ein stor del av verda sine fattige er
bønder. Dei fysiosanitære krava til biodrivstoffproduksjon
er langt lågare enn til matproduksjon. Det gjer det mogleg
med ein desentralisert produksjon i regi av mange eigarar.
Kritikarane av eit sånt syn vil påpeike at det er sjeldan
småbøndene sjølve som sel produkta til Vesten og sit att
med overskotet. Auka prisar vil kunne føre til auka ei­
garkonsentrasjon, og dermed vil desse inntektene og are­
ala samlast på færre hender og gje eit fåtal menneske ein
auka levestandard. Noko av denne produksjonen har òg
utanlandske eigarinteresser. Korleis auka matprisar slår ut
for dei fattige, vil altså avhenge av ei rekkje faktorar.
Det vil vere djupt umoralsk å bidra til å auke impor­
ten av biodrivstoff, mat eller andre arealkrevjande varer
frå dei landa som tillèt nokre få jordeigarar å berike seg
på eksport av sånne varer, mens eit aukande tal menneske
i landet svelt. Det må vi òg ta inn over oss.
Eg ser at tida går fort, president. Eg har lyst til å gje ros
til interpellanten. Han tek opp viktige spørsmål. Så kunne
eg ynskje meg eitt perspektiv grundigare belyst: Korleis
skal dei problemstillingane som vi diskuterer her i dag,
gje seg utslag i norsk politikk, innanlands og utanlands?
Anne Margrethe Larsen (V) [15:20:47]: Jeg vil også
benytte anledningen til å takke interpellanten for å ha tatt
opp en viktig og meget aktuell problemstilling i dag.
Også fornybar energi­produksjon kan være konfliktfylt.
Det har vi sett i forbindelse med vannkraftdebatten, vi ser
det innenfor vindkraftdebatten og nå også innenfor debat­
ten om biodrivstoff. Felles for alle disse typene fornybar
energi­produksjon er at det finnes noen prosjekter som er
gode, og noen som vi bør unngå fordi de er for konfliktfyl­
te. Innenfor biodrivstoff finnes det dårlige prosjekter som
fortrenger regnskogen, som har dårlige miljøkvaliteter, og
som gir prispress på matvarer. Eksempler på gode prosjek­
ter er biodrivstoff fra ulike typer avfall. Biodrivstoff kan
også i framtiden produseres fra trevirke. Det finnes flere
typer biodrivstoff som er miljøriktig framstilt, og som ikke
kommer i konflikt med dyrking av matvarer.
Vi må også huske at klimaendringene i framtiden kan
føre til enda større matvarekriser gjennom feilslåtte avlin­
ger og langvarig tørke eller flom. Kanskje er det klima­
endringer som allerede har ført til at avlinger har slått feil
flere steder i verden det siste året. Skal vi løse klimaut­
fordringene, må vi bl.a. satse på fornybare energikilder.
Biodrivstoff kan ha betydelige fordeler -- og betydelige
ulemper. Fordelene fikk vi redegjort for da Brasils presi­
dent Lula da Silva var på statsbesøk i Norge i september
2007. Bidrag til å løse klimaproblemene, økt energisikker­
het også for fattige land og flere jobbmuligheter for fattige
i fattige land er her sentrale stikkord.
Men etter hvert har vi også fått øynene opp for ulempe­
ne. Verdens matvareprogram advarer mot økt dyrking og
bruk av biodrivstoff som rammer matproduksjon for fatti­
ge land. Som vi har sett, har prisene gått betydelig opp på
viktige matvarer på verdensmarkedet. Prisen på hvete har
f.eks. økt med nesten 100 pst. det siste året. Dette medfø­
rer at mange fattige land må bruke mye mer ressurser på
å brødfø sin egen befolkning. I de mest utsatte områdene
kan dette medføre sult og underernæring. Enkelte typer
produksjon av biodrivstoff bidrar også med mer utslipp av
klimagasser enn det et ordinært fossilt drivstoff vil bidra
med.
Foruten å virke inn på ernæring og fattigdom har den
økte satsingen på biodrivstoff en rekke andre miljømessige
og samfunnsmessige sider. Det er viktig å kartlegge disse
for å kunne skille mellom de gode og de dårlige prosjek­
tene. Forskjellen er knyttet til hva slags råstoff som be­
nyttes, hva slags arealer de er dyrket på, samt gjødsling,
vannbehov, frakt, produksjon osv.
Jeg er enig med interpellanten i at det haster med å
finne en balanse mellom de ulike hensynene knyttet til
dette sakskomplekset. Vi må sørge for å innrette satsingen
slik at vi oppnår mest mulig klimaeffekt og samtidig for­
hindrer de negative konsekvensene. Venstre ønsker ikke
en utvikling hvor bruk av biodrivstoff går på bekostning
av verdens matvaresituasjon og på bekostning av miljøet.
Jeg mener at for å kunne styre unna de verste negative
effektene av økt dyrking og bruk av biodrivstoff, trenger
vi effektive internasjonale standarder og sertifiseringssys­
temer, slik at vi kan skille mellom de dårlige og de gode
prosjektene. Venstre tok tidlig til orde for en slik ordning
i kombinasjon med satsingen på biodrivstoff.
De som kjøper og bruker biodrivstoff, bør ha tilgang
til relevant informasjon om hvor og hvordan drivstoffet er
framstilt, og om det innfrir gitte krav. Disse bør avspeile
alle nevnte miljømessige og samfunnsmessige forhold av
betydning. Deretter må vi vurdere å legge dette til grunn
for hvilke typer biodrivstoff man gir subsidier til i form
av f.eks. avgiftsfritak. Regjeringen bør se nærmere på
hvordan Norge kan bidra til å få på plass en slik ordning.
Til slutt vil jeg si at det er positivt med all oppmerk­
somheten rundt biodrivstoff og matvaresituasjonen. Jeg vil
imidlertid advare mot at man overvurderer Norges rolle i
dette bildet og tar forhastede beslutninger. Vi bør imidler­
tid stoppe opp og finne den måten Norge best kan bidra
til å redusere sult og fattigdom på, og finne bærekraftige
måter å produsere fornybar energi på.
Selv i en opphetet klimadebatt er det viktig å holde
hodet kaldt.
Marit Nybakk (A) [15:26:01]: Først takk til interpel­
lanten fra min side også -- og for det flotte innlegget. Takk
også for en veldig fin debatt så langt.
Mangel på mat og økte matvarepriser som har ført til
opprør og demonstrasjoner i flere verdensdeler, er imid­
lertid et sammensatt problem. Det kan neppe knyttes ensi­
dig til bruk av dyrket mark til produksjon av biodrivstoff;
det er også blitt sagt før i dag. Tvert imot: Ifølge FAO bi­
drar biodrivstoff bare til ca. 10 pst. av prisøkningen. Jeg
har riktignok hørt andre tall her tidligere i dag.
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av 3205
2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

Debatten er viktig. La oss håpe at den kan bidra til et
mer systematisk utviklingsarbeid for å sikre økt matvare­
produksjon og bedre selvforsyningen i fattige land, bl.a.
i Afrika. Det må innebære reformer for fattigdomsrettet
landbruksutvikling, for matsikkerhet, for styrking av kvin­
ners rettigheter og fattiges bruks­ og eiendomsrett til jord,
land og vann.
Afrikanske bønder er, som det også er blitt sagt tidlige­
re, utkonkurrert på hjemmemarkedet fordi billige og sub­
sidierte matvarer fra Europa og USA er blitt dumpet. Men
som om ikke det var nok, har også misforstått matvarebi­
stand ført til at lokale bønder ikke har fått solgt produkte­
ne sine. Det er nesten verre. Et skrekkeksempel er Niger,
der internasjonale medier proklamerte en sultkatastrofe.
Verdens hjelpeorganisasjoner bombarderte så landet med
matvarer, noe som trolig var helt unødvendig. Resultatet?
De lokale bøndene måtte slutte med sin matvareproduk­
sjon, for det var ikke etterspørsel etter den maten lenger.
Det er alvorlig. Og det er en utfordring.
Jeg vil for øvrig vise til at utenrikskomiteen i sin siste
budsjettinnstilling mener at det er nødvendig med tiltak
i WTOs regelverk som hindrer dumping av matvarer. Jeg
mener at det helt unntaksvis -- og bare helt unntaksvis --
og i krisesituasjoner må tas i bruk matvarebistand. Jeg vil
slutte meg til det som utviklingsministeren sa. I stedet må
vi få en global politikk for matvaresikkerhet der det sti­
muleres til lokal matvareproduksjon, samt en styrking av
matvaresikkerheten i sårbare regioner.
I en kronikk i Dagbladet i går spurte representanter for
Kirkens Nødhjelp og ZERO om økte matvarepriser er et
ubetinget onde for verdens fattige, siden 70 pst. av verdens
fattige har tilknytning til landbruket. Problemet er at iføl­
ge FNs UN­Habitat vil flertallet av befolkningen i utvik­
lingsland i løpet av 20 år bo i byer. En utviklingspolitikk
må også ta høyde for urban fattigdom. Slumbefolkningen
i byer er svært sårbar for økte matvarepriser. Det finnes
allerede land som subsidierer matvarer i urbane områder.
Robuste matvarelagre som kan møte krisesituasjoner, er
for øvrig noe som selv vår hjemlige sivile beredskap hadde
inntil for få år siden.
Til syvende og sist handler dette om politikk, om vari­
ge strukturelle endringer som sikrer utvikling og fører til
at vi når FNs tusenårsmål.
Norge må føre en uviklingspolitikk som angriper sult
og undernæring som symptomer på fattigdom og struktu­
relle maktforhold -- dette også for at landbruket skal kunne
dekke hjemlige behov for mat. Dessuten må vi fortsette
å ta opp vanstyrer som Mugabes regime i Zimbabwe, der
praktisk talt alt landbruk nå er borte og folket sulter. Zim­
babwe var altså Afrikas kornkammer. Så dette handler også
om «good governance».
Til slutt: La meg advare mot å sette matvaresikkerhet
og biodrivstoff opp mot hverandre. Produksjon av biodriv­
stoff legger kun beslag på 1 pst. av verdens dyrkbare jord,
har vi lært før i dag. Men vi må også her ha internasjona­
le retningslinjer som stiller krav til hvordan biodrivstoffet
produseres. Det må f.eks. ikke føre til avskoging eller tap
av biologisk mangfold. Men for utviklingsland kan fak­
tisk biodrivstoff på sikt også bety billigere og mer miljø­
vennlig energi enn f.eks. olje, og slik sett er jo også dette
en utfordring til oljeselskapene.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:31:02]: Her har det
vært mange gode og nyanserte innlegg.
Jeg har lyst til å starte med å si at det er viktig at vi
raskt får på plass gode kontrollsystemer og et sertifise­
ringssystem som sikrer at det biodrivstoffet vi tar i bruk,
virkelig er klima­ og miljøvennlig. På samme måte som
NoBio og ZERO er SVopptatt av at det rapporteringssyste­
met som SFT utarbeider forslag til, må knyttes til konkrete
krav om klimanytte og bærekraft. Det må ikke bli slik at
en importør kan rapportere «ukjent», og slippe unna med
at de ikke vet hvordan drivstoffet er produsert. Vi må ha
minstekrav.
Med dette som bakteppe vil jeg si at jeg syns det har
vært underlig å se den unyanserte måten særlig to partier
i Stortinget nå har grepet an debatten om biodrivstoff på.
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har begge bedt
Regjeringa legge biodrivstoffpolitikken på is. At Frem­
skrittspartiet mener dette, er ikke uventet. De gjør alt de
kan for å hindre at Norge skal omstilles i klimavennlig ret­
ning. Dagfinn Høybråtens posisjon, slik han argumenter­
te i Dagbladet i går, er derimot langt mer foruroligende.
Høybråten har i løpet av rekordtid gått fra å stå bak krav
i klimaforhandlingene som ville bety en kraftig økning av
biodrivstoffandelen i norske biler, til å mene at dette er et
blindspor, og at biodrivstoff nærmest er umoralsk. En slik
posisjon er etter min mening tredelt uheldig.
For det første kan den true utviklinga av annengene­
rasjons biodrivstoff og stagnere en nødvendig utvikling.
For det andre vil den ikke forhindre dagens matvarekri­
se, men heller representere en avsporing. Hvete og ris er
de matvarene som har økt mest i pris, og de brukes ikke til
å produsere biodrivstoff. Jeg skal si mer om dette senere.
For det tredje kan et slikt standpunkt bidra til å forsinke
omstillinga fra fossil avhengighet til lavutslippssamfunn.
At Fremskrittspartiet syns dette er helt i orden, bør ikke
overraske noen. Men at Kristelig Folkeparti skulle kaste
seg på, syns jeg er både overraskende og leit.
Det fins både bra og dårlig biodrivstoff. Det fins bære­
kraftig biodrivstoffproduksjon, og det fins produksjon som
verken tar hensyn til mennesker eller miljø. Den siste tidas
debatt har fått mange til å tro at alt biodrivstoff er dårlig,
og at biodrivstoff i alle sine former tar maten ut av mun­
nen på de fattige. At mange fattige får bedre betalt for rå­
varene de produserer, eller at brakklagt jord sannsynligvis
i økende grad tas i bruk til biodrivstoff, løftes ikke fram.
At mye potensiell matjord allerede brukes til å produse­
re tobakk, bomull, alkohol og kraftfôr, har heller ikke ført
til noe ramaskrik akkurat. Et annet poeng er at satsing på
biodrivstoff kan gjøre fattige land mindre avhengige av å
importere dyr olje, som også Marit Nybakk var inne på,
altså et gode for dem og for verden. Hvis jordbruket dess­
uten gjøres mindre avhengig av fossilt drivstoff, vil mat­
prisene også bli mindre utsatt for svingninger i oljeprisen
og dermed mer stabile.
Vi bør alle være opptatt av matvarekrisen som har opp­
stått. I SV mener vi at dette er en varslet krise, og bl.a. et
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av
3206 2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

resultat av en landbrukspolitikk som verken er bærekraf­
tig eller rettferdig. EU og USA har i årevis dumpet mat­
varer på verdensmarkedet. Dette har skapt enorme proble­
mer for matproduksjonen i mange u­land. Lokale bønder
er blitt utkonkurrert på hjemmebane, mye jord er lagt
brakk, og verdifull produksjon er gått tapt. Eksportsubsi­
diene holder mange av de fattige landene ute fra verdens­
markedet fordi de ikke kan konkurrere på pris. USAs rolle
er spesielt viktig fordi landet er storprodusent av flere av
de viktigste u­landsproduktene som bomull, ris, soya og
mais. USAs biodrivstoffproduksjon baserer seg også i stor
grad på varer som har betydning for matvareprisene, dess­
uten driver de utstrakt eksportsubsidiering, også av det
biodrivstoffet de produserer.
FNs matvare­ og jordbruksorganisasjon, FAO, sier at
biodrivstoff innebærer både muligheter og risiko, og viser
til at fattige bønder kan få bedre betalt når prisene stiger,
men at dette samtidig rammer fattige i byene. FAO viser
til at det er mange årsaker til prisøkningen vi har sett i det
siste. Mange av de årsakene har jeg vist til, så jeg trenger
ikke å bruke tid på det.
Vi mener også at biodrivstoffproduksjon står for om­
trent 10 pst. av den prisøkninga vi har sett til nå. Likevel er
biodrivstoff blitt den store syndebukken. Hvorfor? Det er
nærliggende å tenke seg at det står sterke lobbyinteresser
bak en slik unyansert diskusjon som den vi har sett utvik­
le seg den siste tida. Vi bør iallfall stille oss selv spørs­
målet: Hvem tjener på en unyansert biodrivstoffdebatt? Et
åpenbart svar er oljeindustrien. I Sverige har regjeringa
faktisk gått ut og advart mot nettopp dette.
I dag er 99 pst. av drivstoffet til transport fossilt, med
store utslipp av klimagasser som konsekvens. Bærekraftig
drivstoff er ett av flere svar på dette problemet.
Det viktigste er fortsatt at vi endrer transportmønste­
ret vårt gjennom bedre arealplanlegging og restriksjoner
på biltrafikken, krav til skips­ og luftfart samt tilretteleg­
ging for kollektivtrafikk, sykling og bruk av beina. I til­
legg må vi gå over fra fossilt drivstoff til fornybare alter­
nativer og mer energieffektive løsninger. Uansett kommer
vi ikke utenom at vi må kjøre mindre bil og forbruke min­
dre energi. Alt annet er å lure oss sjøl. Det fins nemlig
grenser for hva jorda kan gjøre for oss mennesker.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:36:16]: Først vil jeg
rette stor takk til representanten Vallersnes for interpella­
sjonen, og ikke minst for innlegget. Vallersnes står trygt i
en tidligere verdikonservativ tradisjon i partiet Høyre, men
sånn tale er et oppsiktsvekkende særsyn i dagens Høyre.
Jeg er blant dem som setter stor pris på det.
Videre vil jeg berømme statsrådens svar, som jeg hel­
ler ikke hadde noe å trekke fra eller føye til. Jeg satte stor
pris på det. Jeg vil videre henlede oppmerksomheten på re­
presentanten Ågot Valles påpekning av konsekvensene av
de siste tiårs handelspolitikk, hvor matvaresikkerhet nær­
mest har vært et skjellsord i internasjonale fora. Endelig
skjer det noen ting.
Det er nevnt året 1974. Vi er nå i 2008, det er 34 år
siden -- det er en mannsalder.
Det var også interessant å erfare at nå skal det holdes
et nytt toppmøte i Roma, 34 år etter. Toppmøtet i Roma
i 1974 var skjellsettende for oss som var unge den gan­
gen. Det var debatten om en ny økonomisk verdensorden,
grønn revolusjon og internasjonal solidaritet. Det har pre­
get oss som var engasjert i det, resten av livet. Og de av
oss som er i vigør, trur på det fortsatt.
Det er interessant at det blir referert til administrerende
direktør i Siviløkonomene, Bjørn Eidem, som skriver en
artikkel hvor han trekker dette fram -- Bjørn Eidem, tid­
ligere UD­ansatt, og som var med og skulle virkeliggjøre
en ny økonomisk verdensordning. Det er flott at vi har en
slik leder for siviløkonomene. Tenk om dette kunne vært
siviløkonomenes politikk!
Jeg håper at den debatten vi har i dag, vil bli skjellset­
tende også for den generasjon ungdom som kommer til å
engasjere seg nå.
Biodrivstoff er fotosynteseenergi -- det er dyrking og
foredling av grønne planter til diesel og til bensin. Noen
grønne planter -- korn og poteter -- kan være mat for oss
mennesker. Som kjent spiser mennesket bare det som også
enmaga dyr kan spise. Det kan altså være en konflikt mel­
lom de dyra som må leve på korn og poteter, og de av
oss som ikke har råd til å kjøpe mat -- en tar maten ut av
munnen på mennesker.
Det interessante i Vallersnes' interpellasjon ligger jo
i kortene. Han sier at markedsmekanismen ikke kan løse
dette etiske dilemmaet. En må korrigere markedsmekanis­
men. Jeg er glad for at det blir trukket fram.
Det som da blir det sentrale, er hvilke konsekvenser
dette skal få for egen politikk. Jeg håper at de internasjona­
le kjørereglene for hvordan vi opptrer i handelspolitikken,
vil bli revidert. Verdens handelsorganisasjons tenkning har
jo gått ut på dato. En er nødt til å gå tilbake til det som var
tenkningen rundt en ny økonomisk verdensordning. Vi er
nødt til -- til president og til statsråd -- å øke starthjelpa
til de økonomisk fattige land. Vi har bistandsmuligheter.
Vi har en økonomisk evne som er helt annerledes enn i
1974. Vi har til de grader mulighet til å gi. Vi har mulig­
het til å utvikle annen generasjons biodrivstoff -- tømmer­
diesel. Det er bare to land i verden, Luxemburg og Ber­
muda -- og det er egentlig ikke land engang -- som, ifølge
de siste tallene jeg har sett, for 2004, har større bruttona­
sjonalprodukt pr. innbygger enn Norge. Vi har altså øko­
nomisk evne til å gjøre noe helt unikt, og vi har en regje­
ring som har en bedre forståelse for dette enn regjeringer
vi har hatt tidligere.
Det er viktig hvordan vi opptrer når det gjelder eien­
domspolitikken rundt omkring i verden. Jeg er glad for at
statsråden fokuserer på de eiendomsløse bøndene i bl.a.
Brasil. At det blir endringer der, er en forutsetning for at de
kan få et helt annet forhold til jorda si og til avkastningen
av eget arbeid.
Tømmerdiesel ble nevnt. Norske Skog Follum har pla­
ner som gjelder tømmerdiesel. Det burde ikke være van­
skelig å realisere et pilotprosjekt her -- et forprosjekt med
mindre teoretisering rundt annen generasjons diesel og
med en mer praktiske utforming av tiltakene.
Til slutt: Vi må redusere importen av mjøl. Mengden
av mjøl til å fôre griser og kyllinger i Norge har aldri vært
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av 3207
2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

større enn i dag. Den kan vi redusere. Vi kan bruke våre
grasarealer. Det angår norsk politikk i dag.
Heikki Holmås (SV) [15:41:30]: La meg få begynne
med begynnelsen. Det som er hovedpoenget i denne saken,
er følgende: Energi er nødvendig for å sørge for utvikling
i utviklingslandene. 85 pst. av verdens energi kommer fra
fossile kilder. Det er ikke bærekraftig, det skjønner alle.
Det skaper klimaproblemer. Noe av det som vi bidrar til,
og som vi tjener oss steinrike på, er vekst og velstand i
deler av verden som tidligere nettopp ikke har hatt det.
Og så er poenget: Hvordan skal vi raskest mulig kunne
legge om fra et samfunn basert på 85 pst. fossile energi­
kilder til et samfunn basert på mye mindre bruk av slike
energikilder, og der vi klarer å ta i bruk renseteknologi
-- noe Norge går i bresjen for å få til -- for å sørge for at den
CO 2 ­en som forbrennes, ikke slippes ut i atmosfæren og
skaper dramatiske klimaendringer?
Lavutslippsutvalget mener at i transportsektoren -- som
i 2004 utgjorde ca. 30 pst. av utslippene for Norges ved­
kommende -- er vi nødt til å ta grep. Det er to grep vi må
ta. Det ene er å sørge for at vi raskest mulig får mer ef­
fektive motorer. En måte å gjøre det på er å si som Re­
gjeringen, at effektive biler som slipper ut mindre CO 2 ,
skal være billigere enn store, drivstoffslukende biler. Den
veien vi har begynt å gå -- utslippene fra nye solgte biler
er redusert med 10 pst. -- skal vi fortsette å gå i årene som
kommer. La oss si det slik: Vi får ikke akkurat drahjelp fra
Fremskrittspartiet i den retningen, men det er en politikk
som de fleste andre partiene her på Stortinget er med på.
Den andre måten for å få gjort noe med dette, ifølge
Lavutslippsutvalget, er gjennom en omfattende dreining av
bruken av drivstoff over til biodrivstoff. Hvorfor er dette
viktig? Jo, det er viktig av to grunner. Selv om vi allere­
de om en to års tid fra neste år skulle kunne introdusere
effektive hybridbiler som kan lades, vil biler i Norge som
blir kjøpt i år, kjøre på veiene de neste 20 årene. Ser vi
på en del andre land i verden, ser vi en bilpark som kan­
skje er enda eldre. Bilene der vil ha behov for drivstoff,
og hvis vi skal gjøre noe for å produsere det drivstoffet
mest mulig miljøvennlig, handler det om å sørge for at det
satses på biodrivstoff.
Noe jeg har stor tro på, er at vi i større grad går over
til plugg­inn­hybridbiler -- som både Toyota og flere andre
vil lansere i årene som kommer -- som nettopp gir oss en
mulighet til å bruke ren fornybar energi til å lade batteri­
er. Det vil være en veldig effektiv måte å utnytte energien
på. Men også disse bilene vil -- når det gjelder lange av­
stander -- ha behov for et eller annet drivstoff. Og hva er
vel bedre enn biodrivstoff i den sammenheng?
Dette er noe som ikke bare er viktig for oss i Norge.
Det er også viktig for alle de landene som i dag bru­
ker store mengder av sine sårt tiltrengte valutareserver
til å betale dyrt for den oljen som produseres i ver­
den. Derfor har bl.a. statslederen i Senegal tatt initia­
tiv til et samarbeid både med EU og med Brasil for
å lage et afrikansk «biodrivstoff­OPEC» -- for å benyt­
te det regnet som faller rundt ekvator, til å utvikle bio­
drivstoffproduksjon, både til glede for det landet og
til glede for dem av oss som er avhengige av drivstof­
fet.
Jeg synes det er veldig viktig det som Per Olaf Lund­
teigen trakk opp i forrige innlegg om mat, og som flere ta­
lere har trukket opp her, også interpellanten, nemlig at det
er veldig rart hvordan denne debatten rundt økte matvare­
priser raskt er blitt penset inn på biodrivstoff. Det er ingen
tvil om at det fins bra biodrivstoff og dårlig biodrivstoff.
Det er heller ingen tvil om at mye av matvareressursene
som fins i verden i dag, går til å produsere helt andre ting
enn mat til mennesker. Det er eksempelvis slik som Per
Olaf Lundteigen var inne på, at vi har hatt 40 pst. økning i
dyrefôrimporten i Norge fra 2000 til 2007. Det er ingen tvil
om at vi gjennom vårt kjøttforbruk -- gjennom forbruk av
kyllingkjøtt, grisekjøtt og i og for seg også lakseoppdrett --
er med på å bidra til å tappe verden for matvareressurser
fordi vi vil ha denne typen kjøttproduksjon istedenfor.
Dette er en debatt som kommer til å gå i tiden som
kommer. Jeg tror at vi alle sammen skal være enige om at
bra biodrivstoff er bra, og la oss få bruke det.
Finn Martin Vallersnes (H) [15:46:54]: La meg be­
gynne med å takke alle som har deltatt i debatten med
gode innlegg. Jeg synes kanskje det ble en overvekt på
drivstoffsiden i forhold til hvordan vi skal sørge for mat
nok til en overkommelig pris for alle på kort og på lang
sikt.
Et forhold som flere har vært innom, er at det fins nok
arealer. Det er bare et spørsmål om å ta dem i bruk på den
rette måten og bl.a. med mer nydyrking. Spørsmålet er da:
Hvordan stimulerer vi til en økning av jordbruksarealene,
for det skjer ikke av seg selv? Det må politiske løsninger
til for å få den grønne revolusjonen som både statsråden
og jeg ønsker.
Jeg hadde håpet at statsråden kanskje hadde gitt noe
mer konkrete svar enn det han har gitt så langt, men han
har en mulighet til. For det første: Hva vil de norske po­
sisjonene være for både akutte og strukturelle tiltak in­
ternasjonalt når en nå skal ut og møte det internasjonale
samfunnet i flere settinger innen kort tid? For det andre:
Hvilke norske tiltak vil en sette i verk som kan bidra til at
en kan nå de målene? Det gjelder både på kort sikt, altså
akuttbevilgninger, og det gjelder på lang sikt. Spørsmålet
er om statsråden er enig med Høyre i at landbruksutvikling
må prioriteres kraftigere i bistandsbudsjettet.
Hvis det er én ting som har slått meg etter at jeg har
gått inn i dette temaet, er det at vi også denne gangen har
erfart at vi må lære oss å analysere bedre på forhånd side­
og endekonsekvensene av nye tiltak vi setter i gang med.
Jeg føler meg egentlig veldig engasjert i denne saken.
Jeg pleier av og til å si når jeg blir spurt om hvordan det er
å drive med utviklingspolitikk når man er valgt på vegne
av en valgkrets i Norge, som kanskje forventer mer tids­
bruk på samferdsel, næringsutvikling eller hva det måtte
være, at vi som driver med disse temaene her, på en måte
har to valgkretser. Vi har en valgkrets hjemme, og den har
vi et ansvar overfor, ved å kunne forklare dem at de mid­
lene vi bruker internasjonalt og i bistand og utvikling, er
vel anvendte og når frem til effektive tiltak. Men vi har
8. mai -- Interpellasjon fre repr. Vallersnes om sammenhengen mellom økende matvarepriser, subsidiering av
3208 2008
matprodukter som kan benyttes til biobrensel, og en økende mangel på mat til verdens fattige mv.

i grunnen en valgkrets der ute også, og det er dem som
er tiltenkt effekten av disse midlene. Dem har vi også et
ansvar overfor.
Jeg hadde håpet at statsråden hadde gitt oss noe mer
konkrete svar på de spørsmålene jeg har stilt, slik at vi
også kunne ha sett de menneskene i øynene.
Statsråd Erik Solheim [15:49:52]: La meg gjengjel­
de takken fra interpellanten og takke nær sagt alle som har
holdt meget gode, nyanserte og vettuge innlegg. Unntaket
i debatten var som vanlig Fremskrittspartiet, som holdt et
knakende godt innlegg, som ville vært akkurat like godt
hvis det hadde vært mot kjøtt, oppdrettsnæringen, Hennes
& Mauritz, Dressmann, Kaffebrenneriet eller Lipton Tea.
Det viser bare den totale mangel på nyanser i debatten.
Derimot synes jeg det var veldig beroligende å høre
innlegget fra Kristelig Folkeparti, som nettopp viser at
Kristelig Folkeparti ikke har snudd i biodrivstoffdebatten
-- slik en kan få inntrykk av i media -- men ønsker å trek­
ke opp nøyaktig de samme retningslinjene for hva som er
godt biodrivstoff, som jeg oppfatter at regjeringspartiene,
Høyre og Venstre har vært opptatt av i debatten. Nøyak­
tig hvilket innblandingskrav vi skal ha, må vi komme til­
bake til på basis av den rapporten som snart kommer fra
Statens forurensningstilsyn, og Stortinget blir selvfølgelig
trukket inn i saken på behørig måte.
Så er jeg enig med interpellanten i at biodrivstoff er
blitt for dominerende i debatten, for jeg mener at biodriv­
stoff og matvarepriser hovedsakelig er to atskilte spørsmål.
De henger sammen, men spørsmålet om matvareprisene
er mye, mye større enn spørsmålet om biodrivstoff. For å
si det veldig kort: Det ene er de kortsiktige, umiddelbare
tiltakene. Da mener jeg at cash nesten alltid er bedre enn
direkte matvarehjelp, og at statsbygging er helt avgjøren­
de for å hindre at matvaresituasjonen kommer ut av kon­
troll. Hva det betyr? Kinshasa i Kongo, som jeg var i for
14 dager siden, er en by med nesten 8 millioner innbygge­
re, men nesten ingen er i vanlig arbeid. De fleste går rundt
og vaser og har ikke noe fornuftig å gjøre. De sitter på et
marked og selger kleshengere, eller hva det måtte være.
Det er klart at en slik by har et enormt potensial for opp­
tøyer og opprør tilknyttet matvarepriser. Det er det ene
-- de umiddelbare tiltakene. Vi må ha fullt trykk på dem.
Det andre er det langsiktige arbeidet for en bedre mat­
produksjon. Jeg tror at det er veldig mange ting rundt det
som er veldig viktig, ikke bare selve landbruket. Marked
er helt avgjørende. Ingen bønder produserer over tid hvis
de ikke har et marked å produsere til. Skal de komme fram
til markedet, må de ha veier, havner o.l. Eiendomsforhold
er veldig viktig. Det har vist seg nesten overalt i verden at
den eiendomsform vi har i Norge, er den formen som gir
den største produksjonen. Våre alminnelige, mellomstore
selveiende bønder er de som produserer mest. I plantasje­
landbruk, storskalalandbruk og føydallandbruk produseres
det mye, mye mindre.
Når det gjelder innsatsfaktorene i landbruket, er kunst­
gjødsel en viktig faktor. He er det naturlig med et samar­
beid med Yara. Jeg tror det har vært en feilslått politikk
ikke å ville subsidiere kunstgjødsel.
Vi må ha mange tiltak som i sum bidrar til den grønne
revolusjonen, som vi har snakket om.
Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er over.
S a k n r . 6 [15:53:04]
Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om samtyk­
ke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen om innlem­
ming i EØS­avtala av EU­programmet om narkotikaføre­
bygging og ­informasjon (2007­2013) (Innst. S. nr. 190
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 35 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3214)
S a k n r . 7 [15:53:24]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om sam­
tykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om
innlemmelse i EØS­avtalen av EU­programmet for helse
(2008­2013) (Innst. S. nr. 217 (2007­2008), jf. St.prp.
nr. 36 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3214)
Presidenten: Den i reglementet fastsette tida for for­
middagsmøtet er snart omme. Presidenten gjer framlegg
om at vi avbryt møtet no og set nytt møte kl. 18.
-- Det er vedteke.
Møtet heva kl. 15.54
8. mai -- Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om 3209
2008
innlemmelse i EØS­avtalen av EU­programmet for helse

Møte torsdag den 8. mai 2008 kl. 18
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 78)
S a k n r . 8 [18:01:04]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald Ludvig­
sen, Anne Margrethe Larsen, Gunnar Kvassheim og Trine
Skei Grande om å beholde terapeutisk behandler i over­
gangen mellom barne­ og ungdomspsykiatri og voksenpsy­
kiatri (Innst. S. nr. 218 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:42
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten gjere framlegg om at debatten blir av­
grensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med inntil
5 minutt på kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det ikkje
blir gitt høve til replikkordskifte, og at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Laila Dåvøy (KrF) [18:02:16] (ordfører for saken):
Det er en samlet komite som ber Regjeringen legge til rette
for at unge med tilbud innenfor barne­ og ungdomspsy­
kiatrien kan beholde sin behandler også etter fylte 18 år
i de tilfeller der det er etablert et tillitsforhold, og der de
unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør kunne gis inntil
fylte 23 år.
Dette har sin bakgrunn i at overgangen fra barne­ og
ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien for mange opp­
leves som problematisk. Det er behov for en mykere over­
gang. Alder bør ikke isolert sett være eneste grunn til
å bytte behandlingsinstans. Ifølge Mental Helse Ungdom
praktiseres 18­årsgrensen strengt flere steder i landet. I
verste fall kan ungdommer falle ut av systemet og komme
tilbake først når de er blitt både eldre og sykere. Mange
føler seg glemt og forstår ikke hvorfor de skal miste et til­
bud som fungerte bra, og som kunne gitt dem et bedre liv.
Det er svært dårlig samfunnsøkonomi å starte opp med ny
terapeut i de tilfellene der det allerede er etablert et godt
behandlingsforhold.
Det kan i noen tilfeller forekomme ansvarsfraskrivelser
når en ungdom nærmer seg 18 år, siden det da vil være kort
tid før det er voksenpsykiatrien som skal være ansvarlig
for behandlingen. Tilsvarende vil ikke voksenpsykiatrien
ta ansvar før fylte 18 år. For noen oppstår det dermed et
vakuum, og det vil ta tid før det gis hjelp. Dette er uheldig.
Å fylle 18 år er for mange i dagens samfunn ikke ens­
betydende med å ha blitt helt voksen. Det vil være større
kompetanse på mange ungdomsrelaterte problemstillinger
i barne­ og ungdomspsykiatrien enn i voksenpsykiatrien.
Mange vil dermed ikke bli møtt med den kompetanse som
det er behov for, fordi de er for gamle. Ungdom er i en
spesielt sårbar fase i 19--20­årsalderen fordi det da ofte
handler om å flytte hjemmefra og bryte opp fra miljøer
som er kjente. For enkelte kan det være bra å ha stabilitet
i kontakten med sin behandler.
Mange steder er det utviklet et godt samarbeid mellom
helsestasjoner og barne­ og ungdomspsykiatrien. Slik ko­
miteen ser det, må dette komme alle ungdommer til gode,
ikke bare de under 18 år.
Å la pasienter ha muligheten til å beholde behandler i
barne­ og ungdomspsykiatrien fram til fylte 23 år vil in­
nebære en harmonisering av regelverket. Innenfor barne­
vernet er det lagt føringer for at visse rettigheter behol­
des inntil fylte 23 år. Det samme gjelder ventetidsgaranti
for barn og unge opp til 23 år, som nylig ble behandlet i
Odelstinget.
Helt til sist: Jeg er svært glad for at det står en samlet
komite bak Venstres representantforslag om å kunne be­
holde sin behandler i barne­ og ungdomspsykiatrien etter
fylte 18 år.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [18:05:38]: Jeg har
først lyst til å takke saksordføreren for en veldig grei gjen­
nomgang av representantforslaget som tar opp et tema som
det viser seg å være svært stor enighet om, nemlig å få
god behandling for dem som trenger det, i overgangen fra
ungdomspsykiatri til voksenpsykiatri -- altså barn og unge
mellom 18 og 23 år som har psykiske problemer, og som
mottar behandlingstilbud. Som en ser, er regjeringspartie­
ne med på forslaget fra Venstre­representantene fordi vi
mener dette er et godt forslag. Det er veldig bra å få dette
på plass for dem det gjelder.
Overgangen fra barnepsykiatrien til voksenpsykiatrien
er definert med en grense ved 18 år. Det er ikke vanskelig
å være enig i at dette er en sårbar alder for mange, og at
det er viktig å holde kontinuitet i behandlingen. Et brudd
eller en endring i behandlingen kan fort rive ned det som
er bygd opp, for det er nettopp i denne behandlingen det
er viktig med tillit, stabile forhold og faste rammer. Slik
representanten Dåvøy var inne på, gjelder det ikke minst
at det ikke blir opphold i tilbudet for dem som trenger be­
handling videre inn i voksenlivet. En frivillig fortsettelse
av tilbudet er derfor bra. Det kan også være tilfeller der
en overgang vil være naturlig og lurt, der en vil avslut­
te forholdet og gå inn i voksenpsykiatrien. Men her gjør
forslaget dette til en mulighet og ikke til en regel.
Barne­ og ungdomspsykiatrien har god kompetanse,
de tar for seg ungdomsutfordringer som ikke alltid er like
tydelige i voksenpsykiatrien. Det er, som representanten
Dåvøy sa, veldig mye som skjer i en ungdoms liv rundt 18
år -- skolegang, det å bli voksen og møte nye krav. Endrin­
ger når det gjelder behandling, kan da oppleves spesielt
ille for disse.
Den rød­grønne regjeringen har allerede tatt noen grep
for å bedre situasjonen for gruppen, da vi vedtok en lov­
endring som dreier seg om ventetidsgarantien for barn og
unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusmid­
delavhengighet. Det vil, når den trer ordentlig i kraft, gjøre
Em. 8. mai -- Representantforslag fra repr. Ludvigsen, Larsen, Kvassheim og Skei Grande om å beholde
3210 2008
terapeutisk behandler i overgangen mellom barne­ og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri

at ventetiden kortes ned, og at ungdom får behandling
raskere. Det er veldig bra.
Så må det være en kontinuitet i behandlingen. Det er
rett også i den sammenheng å presisere at forslaget gjelder
for dem som allerede er i behandling, slik at vi ikke også
åpner for at de som er 20 år, eller 22 år, går inn. Forslaget
gjelder dem som er i behandling, og ikke nye tilfeller.
Det blir registrert at det ikke er lagt inn noe økono­
mi i forslaget, men vi regner med at dette ikke vil med­
føre de store kostnadene. Det er mye som kan gjøres ved
å tenke helhet i behandlingen, øke samhandlingen mel­
lom barne­ og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien,
og også bygge videre på samarbeidsprosjektene mellom
helsestasjonen og psykiatrien og det som skjer rundt om
i landet.
Dette er et godt forslag som vil bedre situasjonen for
dem som trenger det, og Venstre skal igjen ha ros for at
de har satt dette på kartet.
Vigdis Giltun (FrP) [18:09:14]: Dette er et forslag
som alle har vært enige om kan være en viktig forbedring
for dem som er innen barne­ og ungdomspsykiatrisk be­
handling. Det er viktig med individuell behandling, det er
viktig med brukermedvirkning, og det er viktig med in­
formasjon. Det er jo en fare hvis det blir slik at man skif­
ter behandler når det passer for behandleren, og ikke når
det passer for pasienten.
Undersøkelser viser at poliklinikker har størst forbed­
ringspotensial innenfor informasjon og medbestemmel­
se. Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Helsedirektora­
tet nå gjennomført en spørreundersøkelse blant foresatte,
barn og unge som får behandling ved barne­ og ungdoms­
psykiatriske poliklinikker. I alt svarte 62 pst. at de kun i
noen, liten eller ingen grad ble informert om behandlings­
muligheter. Kun halvparten av de foresatte mente at de
hadde innflytelse på valg av behandling, og at de fikk rik­
tig informasjon om barnets tilstand. Så brukermedvirkning
og individuell vurdering av behandlingstilbud må alltid
prioriteres.
Vi blir ofte kontaktet av pasienter og pårørende som
føler at de ikke får den hjelpen de mener at de har behov
for, og at de får altfor dårlig informasjon. Mange er også
frustrert over at de må skifte behandlere ofte, noe som er
krevende, og som i mange tilfeller er direkte ødeleggende
for behandlingen.
Fremskrittspartiet ser at brudd i behandlingen og skifte
av behandler i mange tilfeller er uheldig, og vi støtter der­
for det forslaget som er lagt fram. Men vi ser at det fortsatt
vil kunne være et problem selv om det blir en fleksibel ord­
ning for dem mellom 18 og 23 år. Vi mener derfor at det
bør vurderes en ordning hvor aldersgrense for å skifte be­
handler fjernes, og at behandleren kan følge pasienten fra
barne­ og ungdomspsykiatrisk behandling og over i vok­
senpsykiatrien i de tilfellene det er mulig og pasienten selv
ønsker det. Det tar lang tid å bygge opp et tillitsforhold,
og forutsetningen for at en behandling fungerer, er ikke
alltid kun faglig betinget. Det kan være en belastning for
en pasient som har et velfungerende behandlingsopplegg
å endre dette på grunn av alder, også når de er 23 år.
Fremskrittspartiet mener derfor at det må foretas en
gjennomgang og vurdering av de positive og negative føl­
gene av en eventuell fjerning av selve aldersgrensen, slik
at endringer i behandlingsopplegg og skifte av behandler
til enhver tid tilpasses pasientens behov.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har teke
opp det forslaget ho refererte til.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:12:02]: Jeg vil gi honnør til
Venstre som har tatt opp denne problemstillingen om å be­
holde terapeutisk behandler i overgangen mellom barne­
og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien. Takk også
til saksordføreren som har redegjort for saken på en grun­
dig og god måte. Det er veldig bra at det er en enstemmig
komite som går inn for dette forslaget.
Samhandling er jo en av de største utfordringene i hel­
sevesenet i dag. Det gjelder ikke bare innen psykiatrien,
men også innen somatikken. Det gjelder både mellom ni­
våer og innenfor det enkelte nivå. Dårlig samhandling ram­
mer jo først og fremst pasienter som opplever at det er
manglende helhet i behandlingen.
Barne­ og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien
har jo et særlig ansvar for at overgangen blir mer smidig.
Som flere har vært inne på, er den aldersgrensen som er
satt, svært uheldig, kanskje spesielt innen dette området
fordi man er veldig avhengig av det tillitsforholdet som er
bygget opp over tid.
Jeg skal ikke forlenge debatten. Dette er et godt for­
slag. Jeg er veldig glad for at det er en enstemmig komite
som har sluttet seg til dette, og jeg ser fram til at Regje­
ringen legger til rette for at det kan bli en mer smidig og
bedre overgang mellom barne­ og ungdomspsykiatrien og
voksenpsykiatrien.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [18:13:58]: Representantfor­
slaget synliggjør problematikken som lett oppstår når unge
som er i psykiatrisk behandling, passerer 18 år og dermed
tilhører voksenpsykiatrien. Samhandling er en utfordring
mellom nivåer -- som flere har påpekt -- i helsetjenesten,
men også innenfor samme nivå, som er begrunnelsen for
dette forslaget. Det er åpenbart behov for en mykere over­
gang for unge med tilbud innenfor BUP, barne­ og ung­
domspsykiatrien, til voksenpsykiatrien. Det er viktig å gi
pasienter mulighet til å beholde behandler også etter fylte
18 år, og inntil fylte 23 år når pasienten sjøl ønsker det.
Forslaget må også ses i sammenheng med den lovendring
som ble vedtatt tidligere, Ot.prp. nr. 53 for 2006­2007 om
en ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år, slik at
det er samsvar mellom disse aldersgrensene.
Det er viktig å få til gode samhandlingsrutiner som tje­
ner pasienten. Barn og unge med psykiske lidelser tilhø­
rer en utsatt gruppe. Å måtte avslutte et pasient/behandler­
forhold fordi man når den magiske grensen på 18 år, ska­
per åpenbart vansker for noen. Det er derfor positivt at en
samlet komite ber Regjeringen legge til rette for at unge
med tilbud innenfor BUP, barne­ og ungdomspsykiatrien,
også etter fylte 18 år kan beholde sin behandler i de til­
Em. 8. mai -- Representantforslag fra repr. Ludvigsen, Larsen, Kvassheim og Skei Grande om å beholde 3211
2008
terapeutisk behandler i overgangen mellom barne­ og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri

feller der det er etablert et tillitsforhold og de unge sjøl
ønsker det, med en grense oppad til 23 år.
Venstre­representanten Gunvald Ludvigsen fortjener
ros sammen med de andre representantene i Venstre som
står bak dette forslaget. Det er et godt forslag, med god
logikk, og som en samlet komite faktisk slutter seg til.
Gunvald Ludvigsen (V) [18:16:10]: Eg vil takke saks­
ordføraren for ei god utgreiing, og så må eg få lov til å
takke mine medrepresentantar som har hatt ordet her i dag.
Det er jo ikkje ofte Venstre får så unisont skryt og ros frå
alle parti, så vi veit nesten ikkje korleis vi skal takle det. I
alle fall vil eg seie at eg er svært glad for det som blir sagt.
Men dei som verkeleg kan glede seg mest, sjølvsagt, er
jo den aktuelle pasientgruppa, altså 18--25­åringane som
dette forslaget rettar seg mot.
Ved at Stortinget i dag vedtek at dei unge skal få rett
til å behalde same terapeut ved overgangen frå BUP til
vaksenpsykiatrien, kan dei altså halde fast ved det tillits­
forholdet som dei har etablert til sin behandlar i den første
fasen, som fleire representantar har vore inne på. Mange
unge har etablert eit tillitsforhold til ein behandlar i barne­
og ungdomspsykiatrien. Kanskje kjem dei inn her rela­
tivt seint, kanskje som 16--17­åringar -- dei har berre hatt
behandlaren sin i relativt kort tid -- og så er dei plutseleg
blitt 18 år. Det er det som er det kritiske. Det er jo ein kri­
tisk alder -- det veit vi alle. Det som forslaget legg opp til,
er at den gamle helsebyråkratiske sperra mellom desse to
psykiatriske nivåa no blir fjerna.
Det har også vore andre representantar som har nemnt
begrepet samhandling. Av og til må vi faktisk stikke fin­
geren litt i jorda. Når det gjeld samhandling, tenkjer vi jo
ofte mellom forskjellige nivå, men her snakkar vi innafor
det same nivået, på ein måte. Det er berre det at ein skal
gå ut av ei dør, og så skal ein gå inn gjennom ei anna dør.
Det er artig og fornuftig og godt at vi alle ser at denne
andre døra kan det vere vanskeleg å kome inn gjennom.
Eg er derfor veldig glad for at vi er einige om dette.
Aldersgrensa skaper som sagt eit brot i forhandlingane,
noko som kan vere svært uheldig, som også andre repre­
sentantar har vore inne på, ikkje minst for denne spesielt
sårbare gruppa.
Eg skal ikkje dra dette så veldig langt ut. Eg vil berre
seie at ein slik mjukare overgang som vårt forslag legg
opp til, i alle fall er noko som eg trur skal bli vellukka for
alle, ikkje berre for dei det gjeld mest, altså pasientane,
men det vil også vere klokt at ein får til ei ordning slik at
behandlarane også veit at det er ein slik overgang, slik at
ein på ein måte har ein horisont i si eiga behandling, og at
det blir mykje meir kontinuitet og logikk for alle partar.
Heilt til slutt vil eg berre seie at eg forventar no at
helseministeren følgjer opp vedtaket og får fortgang i ar­
beidet med implementeringa av ordninga. Vi ser fram til
å høyre korleis statsråden vil handtere dette, og kva for
synspunkt ho eventuelt har på sjølve substansen i dette
forslaget.
Statsråd Sylvia Brustad [18:20:19]: Jeg kan også
slutte meg til rosen av Venstre. Jeg er enig med represen­
tanten Ludvigsen i at dette er veldig bra for de unge dette
angår.
I opptrappingsplanen for psykisk helse er det et klart
mål at tjenestene skal være tilpasset brukerne og være hel­
hetlige og sammenhengende, slik flere talere har vært inne
på. Kartlegginger som er gjort i forbindelse med opptrap­
pingsplanen, viser at det er behov for en mer gradvis over­
gang fra psykisk helsevern for barn og ungdom til psykisk
helsevern for voksne, slik forslagsstillerne peker på -- og
også komiteen.
Tjenestetilbudet skal utformes etter hva slags hjelpe­
behov barnet eller ungdommen har. Nødvendig samhand­
ling mellom etater og nivåer -- eller en god terapeutisk re­
lasjon -- skal ikke svekkes eller hindres av aldersgrenser
som definerer om man er barn eller voksen i det psykiske
helsevernet.
Det er ingen bestemmelser i dagens lovverk som hind­
rer at barn og unge over 18 år kan behandles i psykisk hel­
severn for barn og unge. Men det er helt klart et behov for
å klargjøre refusjonsordningene, slik at eventuelle hind­
ringer i det øvrige regelverket blir fjernet. Når det nå blir
åpnet for -- og det synes jeg er fornuftig -- at barn og unge
kan beholde samme behandler utover dagens 18­årsgrense,
må vi samtidig sørge for at det er mulig for en som er under
18 år, å tre direkte inn i psykisk helsevern for voksne. Dette
kan f.eks. være aktuelt når en 17­åring trenger hjelp og
man ser at det vil være behov for oppfølging i spesialist­
helsetjenesten over tid. Det er ulik praksis på dette områ­
det rundt om i landet, men det gjøres unntak fra dagens al­
dersgrenser når det er tungtveiende faglige grunner for det.
Vi regner med at om lag 5 pst. av alle barn i Norge vil
trenge hjelp i psykisk helsevern for barn og unge. Vi ligger
an til å kunne møte dette behovet innen utgangen av dette
året. Vi behandler i dag mer enn dobbelt så mange barn
og unge som i 1998, men vi er ikke i mål, for vi vet alle
at ventetida for psykisk helsevern for barn og unge fort­
satt er vesentlig lengre enn i psykisk helsevern for voks­
ne. Grunnen er nok at det er blitt mange flere som ber om
hjelp fra barne­ og ungdomspsykiatrien, altså BUP. Vi må
sjølsagt fortsette arbeidet med å bedre tilgjengeligheten til
psykisk helsehjelp også etter at opptrappingsplanen fases
ut ved utgangen av dette året.
Ventetidsgarantien, som flere talere har vært inne på,
trår i kraft fra 1. september i år, og er sjølsagt også veldig
viktig i forhold til denne problematikken. I den forbindel­
se vil det komme en veileder om ventetidsgarantien som
er beregnet på dem som arbeider med barn og unge som
trenger slik hjelp. I tillegg kommer det nye retningslinjer
for faglig prioritering som skal sikre at barn og unge blir
riktig prioritert i spesialisthelsetjenesten. Større fleksibi­
litet på tvers av aldersgrenser er bra, slik også vi ser det.
Men vi må sjølsagt passe på at dette ikke går ut over de
yngste barna, som også har behov for psykisk helsehjelp
i spesialisthelsetjenesten. Ventetida i barne­ og ungdoms­
psykiatrien skal heller ikke øke på bekostning av dette
forslaget, som jeg synes er godt.
Barn og unge med psykiske lidelser skal få riktig hjelp
på riktig nivå og til riktig tid. Mer fleksibel praktisering
av aldersgrenser vil være viktig i denne sammenhengen.
Em. 8. mai -- Representantforslag fra repr. Ludvigsen, Larsen, Kvassheim og Skei Grande om å beholde
3212 2008
terapeutisk behandler i overgangen mellom barne­ og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri

Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget på en egnet
måte om hvordan vi kan løse dette, slik at ungdom som
har størst behov for oppfølging etter fylte 18 år, får det
-- men uten at det går ut over de yngste barna som trenger
hjelp fra barne­ og ungdomspsykiatrien.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Anne Margrethe Larsen (V) [18:24:24]: Psykiatrien
som system inviterer dessverre ofte til brudd i relasjoner
mellom mennesker. Det gjelder ikke bare ved overgangen
mellom voksenpsykiatri og barnepsykiatri, men innen psy­
kiatrien generelt. En voksen som blir psykisk syk, kan i
verste fall risikere å møte én behandler i ambulerende akutt­
team, en ny behandler i akuttposten, en ny behandler ved
eventuelt opphold i en annen sengepost, en ny behandler
i poliklinikk og en ny behandler igjen i kommunen. Dette
fører fort til svingdørspasienter. Det er også nedverdigen­
de og slitsomt for en pasient å skulle fortelle sin historie
om igjen og om igjen til mennesker en ikke kjenner.
Det tar nemlig tid å bygge relasjoner. En god relasjon er
ofte nødvendig for en god behandling. Å unngå relasjons­
brudd er særlig viktig for disse ungdommene vi snakker
om i dag, som har relasjonsskader. Mange av pasientene
med denne problematikken har opplevd at de menneskene
de skulle kunne stole på, som nære omsorgspersoner, ikke
har vært til å stole på. Da tar det tid å bygge tillit. Det blir
viktig for pasienten å få korrigerende relasjonserfaringer,
og å oppleve at det går an å få gode relasjoner til andre
mennesker.
Ved en rigid 18­årsgrense gikk mye verdifull tid bort
til å forberede overgangen til voksenpsykiatrien -- tid som
kunne vært brukt til mer behandlingsrettede tiltak. Å for­
berede pasienter på relasjonsbrudd, at en ny terapeut skal
ta over, er noe som kan ta, og ofte tar, lang tid. Når
16--18­åringer blir henvist, kan det være fristende også for
hjelpeapparatet å vente litt med behandling, til de har fylt
18 år. Da skal de jo likevel videre til voksenpsykiatrien.
Det er viktig at ungdom har mulighet til å komme raskt
til behandling, da det er en alder hvor god behandling kan
ha mye å si for utviklingen senere. Endringspotensialet er
stort.
I de terapiene der ungdommen har knyttet seg til be­
handler, kan et relasjonsbrudd bli en ny bekreftelse på at
det ikke nytter å tre fram i en relasjon. Et relasjonsbrudd
mellom behandler og pasient kan altså bli en bekreftelse
på at gode relasjoner alltid ender med brudd, skuffelse og
avvisning.
Det bør derfor bli større mulighet for behandlere til å
følge pasienten, uavhengig av pasientens behov, på tvers
av sengeposter og poliklinikk. Jeg er glad for at en en­
stemmig komite har gått inn for Venstres forslag i dag.
Pasienten bør settes i sentrum, ikke systemet. Dette er en
utfordring for psykiatrien framover!
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 8.
(Votering, sjå side 3214)
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget går då til votering.
I sak nr. 1 ligg det ikkje føre noko voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git­
mark sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en
energipolitisk handlingsplan som omhandler forventet
kraftforbruk og ­produksjon i Norge, tilgangen på ulike
energiteknologier og en helhetlig satsing på utvikling
av nye energikilder.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og
tilrådinga frå komiteen.
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:37 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­ Olsen, Torbjørn
Andersen, Tord Lien og Kåre Fostervold om en energipo­
litisk handlingsplan -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­
parti og Venstre vart tilrådinga frå komiteen vedteken med
54 mot 46 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 18.34.19)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Ketil Solvik­Olsen på vegner av Fram­
stegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, frå Ketil Solvik­Olsen på vegner av
Framstegspartiet og Høgre
Det blir først votert over forslag nr. 2, frå Framstegs­
partiet og Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative kraft­
prosjekt som kan sikre en akseptabel forsyningssik­
kerhet i Midt­Norge med bedre økonomi og lavere
klimagassutslipp i forhold til produsert kraft enn de
planlagte mobile gasskraftverkene på Tjeldbergodden
og Aukra.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var 65 røyster mot
og 35 røyster for forslaget frå Framstegspartiet og Høgre.
(Voteringsutskrift kl. 18.35.01)
Tord Lien (FrP) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle
stemt for, men stemte imot.
Em. 8. mai -- Voteringar 3213
2008

Presidenten: Då blir det 64 røyster mot og 36 røyster
for forslaget frå Framstegspartiet og Høgre -- med desse
stemmetala er forslaget ikkje vedteke.
Det blir så votert over forslag nr. 1, frå Framstegs­
partiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en handlings­
plan med konkrete tiltak for å avverge en forsyningskri­
se i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Roms­
dal, og legge denne frem for Stortinget i høstsesjonen
2008.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Fol­
keparti og Venstre vart med 55 mot 45 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 18.35.41)
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:41 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Tord Lien,
Per Sandberg og Ketil Solvik­Olsen om tiltak for å hindre
langvarig kraftkrise i Midt­Norge -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: I sakene nr. 4 og 5 ligg det ikkje føre
noko voteringstema.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget gjev samtykke til deltaking i ei avgjerd
i EØS­komiteen om innlemming i EØS­avtala av EU­
programmet om narkotikaførebygging og ­informasjon
(2007­2013).
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av EU­
programmet for helse (2008­2013).
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Vigdis Giltun sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av alle forhold knyttet til en eventuell fjerning av al­
dersgrensene mellom barne­ og ungdomspsykiatrien og
voksenpsykiatrien og legge saken frem for Stortinget.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet vart med 78 mot 22
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 18.37.14)
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at unge
med tilbud innenfor BUP i barne­ og ungdomspsykiatri­
en, også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de
tilfeller der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv
ønsker det. Dette tilbudet bør kunne gis inntil fylte 23 år.
Vo t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
S a k n r . 9 [18:37:48]
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Dermed er dagens kart ferdighandsama. Ber nokon
ordet før møtet blir heva? -- Møtet er heva.
Møtet slutt kl. 18.38.
Em. 8. mai -- Referat
3214 2008