Møte tirsdag den 6. mai 2008 kl. 10 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n (nr. 76): 1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om verksemda til Posten Norge AS (Innst. S. nr. 210 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 12 (2007­2008)) 2. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kom­ mune i Østfold -- revidert finansierings­ og framdrifts­ plan (Innst. S. nr. 211 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 45 (2007­2008), sak 2.2) 3. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Per Sandberg, Arne Sortevik og Åge Starheim om dispensasjon for personer over 70 år til å kjøre persontransport mot vederlag (Innst. S. nr. 192 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:46 (2007­2008)) 4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Thore A. Nistad og Bård Hoksrud om å endre kriteriene for riksvegferjer slik at ferjer som forbinder riksvegstrekninger, klassifiseres som riksvegferjesamband (Innst. S. nr. 193 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:57 (2007­2008)) 5. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Borg­ hild Tenden om en handlingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo­området (Innst. S. nr. 194 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:65 (2007­2008)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet (Innst. S. nr. 185 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:40 (2007­2008)) 7. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Vera Lysklætt, Anne Margrethe Larsen og André N. Skjel­ stad om 3 000 nye stillinger i politiet (Innst. S. nr. 214 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:51 (2007­2008)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om å heve beløpsgrensen for overfor­ mynderiets forvaltning av umyndiges midler (Innst. S. nr. 213 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:53 (2007­2008)) 9. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for­ slag som kan sikre større grad av individuelt erstat­ ningsansvar ved utmåling av oppreisningserstatning, samt en vurdering av behovet for i lovs form å presi­ sere den økte straffverdigheten ved grove, organiserte overgrep.» 10. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen etablere rutiner og om nødvendig komme med forslag til lovendringer slik at man sikrer tilbakekalling av norsk statsborgerskap i tilfeller hvor det viser seg at personer som har fått innvilget statsborgerskap, har begått krigsforbrytelser, terror eller annen alvorlig kriminalitet.» 11. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å senke ters­ kelen for politiets adgang til å pågripe personer for lovbrudd i forbindelse med ny spesiell straffelov.» 12. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen styrke respekten for avdøde ved at det i bestemmelsen om likskjending i straffeloven også inntas at velting av gravstøtter og skjending av gravplasser likestilles med likskjending.» 13. Forslag fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 om å fremlegge forslag som sørger for at hatkriminalitet på grunnlag av «annen status» gis det samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet.» 14. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere (Innst. S. nr. 198 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:60 (2007­2008)) 15. Referat Presidenten: Representantene Olav Gunnar Ballo, Laila Dåvøy, Bent Høie og Øystein Djupedal, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre settepresidenter for Stortingets møte i dag og for resten av inneværende uke -- og anser det som ved­ tatt. Presidenten vil foreslå Solveig Horne, Kenneth Svend­ sen og Hans Frode Kielland Asmyhr. -- Andre forslag foreligger ikke, og Solveig Horne, Kenneth Svendsen og Hans Frode Kielland Asmyhr anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets møter denne uken. 6. mai -- Valg av settepresidenter 3057 2008 Representanten Line Henriette Holten Hjemdal vil fremsette et representantforslag. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:01:56]: På vegne av representantene Dagrun Eriksen, Ola T. Lånke og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om ordnin­ ger som gir sterkere økonomiske incentiver til private eiere av fredede bygg for å styrke vedlikeholdet av bygningene. Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil frem­ sette et representantforslag. Bård Hoksrud (FrP) [10:02:28]: På vegne av repre­ sentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Ulf Leirstein, Hans Frode Kielland Asmyhr og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om en samlet plan for utbygging av E18 Vinterbro--Riksgrensen, med avklart statlig finansiering. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 [10:02:53] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om verksemda til Posten Norge AS (Innst. S. nr. 210 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 12 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minut­ ter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minut­ ter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minut­ ter, Venstre 5 minutter og statsråd Liv Signe Navarsete 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­ ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replik­ ker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bård Hoksrud (FrP) [10:04:13] (ordfører for saken): Komiteen har i sitt arbeid med St. meld. nr. 12 om Postens virksomhet også avholdt høring om saken. Jeg vil peke på at komiteen har fått inn høringssvar fra noen av de kom­ munene som vil miste sitt tradisjonelle postkontor. Det har allikevel kommet inn få innspill sett i forhold til det store omfanget saken har. Jeg vet at de forskjellige partiene selv vil redegjøre for sine syn på meldingen. Jeg vil derfor videre i mitt innlegg ta for meg Fremskrittspartiets syn. Ifølge styringsopplegget for Posten Norge AS skal det med jevne mellomrom legges fram stortingsmeldinger om virksomheten og selskapets stilling. Bakgrunnen for stor­ tingsmeldingen vi i dag behandler, er Postens virksom­ hetsplan for perioden 2006--2008. Sist gang det ble lagt fram en melding var i 2003. Siden den gang har selskapet vokst kraftig. Dette skyldes bl.a. at selskapet både har ut­ videt sitt virksomhetsområde innenfor logistikk og trans­ port, samtidig som man de siste årene også har foretatt en rekke oppkjøp av andre selskaper. Postens oppkjøp har bidratt til at en stadig større andel av Postens virksomhet er på helt andre områder enn det man forbinder med tradisjonelle posttjenester. Allerede i 2011 regner man med at de tradisjonelle posttjenestene kun vil utgjøre ca. 10--12 pst. av selskapets virksomhet. EU vil fra 2011 innføre full konkurranse på alle posttje­ nester. Det åpnes for at fri konkurranse kan utsettes til 2013. Men dersom den rød­grønne regjeringen velger å legge dette til grunn, kan det innebære at f.eks. Danmark og Sverige vil nekte Posten Norge AS tilgang til å konkur­ rere i disse landene fordi Norge velger å utsette innførin­ gen av fri konkurranse. Dette vil kunne få svært alvorli­ ge konsekvenser for Posten Norge AS, som i dag har ca. 50 pst. markedsandel bl.a. i Sverige. Dessverre ser det ut til at statsråden og Regjeringen allikevel vil utsette imple­ menteringen til 2013 for på rent ideologisk grunnlag kuns­ tig å holde liv i monopolet på de svært få posttjenestene som det fortsatt er monopol på i Norge. Dette minner om bakstreverskhet og står i sterk kontrast til de klare uttalel­ sene Posten Norge selv har gitt, der de helt klart og ty­ delig har gitt uttrykk for at man ønsker full konkurranse, slik at selskapet står klart til å møte konkurransen som vil komme. Dessverre viser dette bare med all tydelighet at man har en svært lite framtidsrettet regjering, som tydelig viser at de ikke har tro på at selskapet Posten Norge vil klare å overleve i konkurranse -- til tross for at selskapet til fulle har bevist at de tåler å konkurrere, og at de viser at de er svært gode. Jeg vil derfor benytte anledningen til å skryte av både selskapets ledelse og alle de ansatte som til fulle overbeviser om at de er dyktige og leverer gode resultater, samtidig som de er klare til å møte nye utford­ ringer. Det er ikke ukjent at Fremskrittspartiets holdning hele tiden har vært at vi ønsker å åpne opp for full konkur­ ranse på posttjenestene, noe som vil sikre kundene et best mulig tilbud. Det er også viktig å ha med seg at Post Dan­ mark og Posten Sverige for kort tid siden ble enige om å fusjonere. Dette er selvfølgelig et viktig ledd i en strategi for å posisjonere seg og ha et best mulig utgangspunkt når EU i 2011 åpner for fri konkurranse på alle posttjenester -- også mot Posten Norge. Når det gjelder selskapets rammevilkår, er det viktig å ha med seg hvilke utfordringer Postens virksomhet står overfor, og situasjonen i resten av Europa. I tillegg til at Posten Sverige og Post Danmark har vedtatt å fusjonere, har også bl.a. Danmark delprivatisert det tidligere statlig eide postselskapet. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Posten Norge AS har viktige samfunnsoppgaver, men at det ikke er nød­ vendig med 100 pst. statlig eierskap. Vi mener også at det vil være svært positivt for selskapet å få inn private eiere som kan tilføre selskapet nye og viktige impulser for å sikre at selskapet også i fremtiden skal være et sterkt og 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3058 2008 levedyktig selskap. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at deler av Posten Norge AS selges. Fremskrittspartiet mener dette er viktig for å sikre at man også i fremtiden skal ha et godt landsdekkende posttilbud av tjenester til en rimelig pris og av god kvalitet. Som kjent har Posten Norge de siste årene utviklet seg til å bli en stor logistikkleverandør og transportør innen­ for en rekke områder. Selskapet har de siste årene foretatt en rekke oppkjøp. Dette innebærer at av selskapets tota­ le omsetning i 2007 står postsegmentet/enerettstjenestene nå kun for ca 28 pst. av selskapets omsetning. Denne ut­ viklingen vil, som tidligere nevnt, fortsette i svært stort tempo, og andelen innenfor postsegmentet/enerettsområ­ det vil i 2011 bare utgjøre ca 10--12 pst. av selskapets totale omsetning. Posten Norge har de siste årene vært gjennom store om­ stillinger for å forberede seg på at postmarkedet i Europa vil bli fullt ut liberalisert, og at det vil innføres fri konkur­ ranse på alle posttjenestene. I tillegg har selskapet kjøpt opp en rekke selskaper som et ledd i å sikre selskapets stilling i årene som kommer. Selskapet har også rasjona­ lisert og foretatt en rekke grep, bl.a. ved å nedlegge en rekke postkontor og opprette Post i Butikk som en erstat­ ning -- et tilbud som er svært godt mottatt av kundene. I postmeldingen legges det opp til at denne utviklingen skal fortsette. Det er foreslått å legge ned inntil 124 postkon­ tor, men svært mange av disse vil bli avløst av Post i Bu­ tikk. Denne utviklingen har vært i tråd med de føringene som eierne og styret har gitt for selskapet. Posten Norge er i konsesjonsvilkårene pålagt å opp­ rettholde bl.a. banktjenester i sine postkontor og i Post i Butikk. Dette er tjenester som er svært ulønnsomme, og som medfører kostnader for selskapet i størrelsesorden ca. 200 mill. kr i året uten at dette blir kompensert fra sta­ tens side. Departementet legger nå opp til at i fremtiden så vil de ulønnsomme banktjenestene inngå i ordningen med statlige kjøp. Fremskrittspartiet mener at det har skjedd store endringer siden den gangen banktjenestene var en del av konsesjonskravene, bl.a. har den teknologiske utviklin­ gen vært formidabel. Dette innebærer at det ikke lenger er det samme behovet for disse tjenestene hos kundene. Pos­ ten Norge bør derfor selv få mulighet til å bestemme om man ønsker å opprettholde eller fjerne banktjenestene. Vi vil allikevel peke på at dersom pålegget ikke fjernes, er det naturlig at underskuddet finansieres via statlige kjøp. Når det gjelder leveringsplikten, vil vi peke på at Pos­ ten Norge i sin konsesjon og avtale med staten har en rekke krav til levering av posttjenester. Fremskrittspartiet legger derfor til grunn at Posten skal leverer tjenester i henhold til konsesjonsvilkårene som er gitt for perioden 1. janu­ ar 2007 til og med 31. desember 2010, med de endringer som følger av at man avvikler eneretten. Fremskrittspartiet mener også at det jevnlig nå må måles om leveringskravene som ligger til grunn, følges opp. Jeg vil også peke på at de personalmessige forholdene i selskapet vil bli påvirket av det som ligger i stortings­ meldingen. Den legger til grunn at ca. 650 årsverk i Pos­ ten Norge AS vil rammes av at de inntil 124 postkontorene legges ned. Det er i denne forbindelse etablert et samar­ beid mellom selskapet, de tillitsvalgte og NAV for på en best mulig måte å hjelpe ansatte som blir overtallige, til å finne annet arbeide. Dette er svært bra, og vil bidra til at den store omstillingsprosessen som det nå legges opp til, kan gjennomføres på en god måte og også oppleves som god av de ansatte. Selskapets økonomi har de siste årene hatt en kraftig forbedring, selv om resultatet for 2006 ble noe lavere enn i 2005, dersom man legger til grunn at selskapet i 2005 måtte betale inn et engangsbeløp på 574 mill. kr for å av­ slutte avtalen selskapet hadde med Statens Pensjonskasse. Selskapet hadde i 2006 et driftsresultat på kr 1 313 milli­ arder kr og et utbytte til staten i 2006 på 488 mill. kr, noe vi mener er svært bra. For at denne utviklingen skal kunne fortsette, er det viktig at den omstillingsprosessen som er vedtatt, følges opp, slik at selskapet også i fremtiden har styrke og ressurser til å møte konkurransen som kommer de nærmeste årene, og som selskapet allerede i dag merker på alle de områdene hvor det er full konkurranse. Når det gjelder avkastningskravet til Posten, er dette fastsatt med utgangspunkt i kapitalverdimodellen som òg blir benyttet i det private næringslivet. Departementets av­ kastningskrav til Posten har de siste fem årene ligget sta­ bilt på ca. 11 pst. I stortingsmeldingen legger departemen­ tet opp til at Posten må ha finansielt rom for å yte høy og likeverdig kvalitet på de samfunnspålagte tjenestene i alle deler av landet, og at det skal tas hensyn til denne ut­ viklingen ved fastsettingen av avkastningskravet til Pos­ ten. Departementet har derfor foreslått at avkastningskra­ vet kan nedjusteres til 10 pst. for konsernet. Dette vil vi støtte, og vi mener også at det er viktig for å gi selska­ pet handlingsrom til å møte utfordringene som kommer i framtiden. Til slutt må jeg også si litt om det litt spesielle i at det nå er en regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, med en statsråd fra Senterpartiet, som er de som gjennomfører en storstilt nedleggelse av postkon­ tor. Jeg må nok si at jeg er overbevist om at dette aldri ville fått Senterpartiets tilslutning dersom Senterpartiet hadde sittet i opposisjon. Kan partiets høylydte advars­ ler mot konsekvensene av Fremskrittspartiet politikk kun være kamuflasje av følgene som deres egen politikk faktisk gir? Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. Irene Johansen (A) [10:13:11]: Komiteens medlem­ mer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i sine merknader til saken pekt på at de ønsker å sikre alle likeverdige posttjenester over hele landet, sam­ tidig som de åpner for fri konkurranse på brevpost under 50 gram. De samme partiene har ikke sagt noe om hvordan disse posttjenestene skal finansieres når de tilrettelegger for fri konkurranse, annet enn ved statlige kjøp. Er det oljepenger Fremskrittspartiet tenker å bruke her? 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3059 2008 Bård Hoksrud (FrP) [10:13:43]: Vi mener faktisk at det er naturlig at dersom et selskap som skal levere en tje­ neste som staten ønsker at det skal levere, får kostnader utover det man klarer å ta inn gjennom de inntektene man får fra brukerne, ja, da skal staten faktisk finansiere det. Hallgeir H. Langeland (SV) [10:14:11]: President, gratulerer med dagen! Framstegspartiet framskundar på sett og vis EØS­avta­ len sine verknader ved å gå for privatisering, meir priva­ tisering og meir anbod, og i det heile få meir marknads­ makt inn i Noreg -- for då får folk større fridom, vil vera retorikken. Men så ser ein jo då at det sannsynlegvis blir slik at den politikken som Framstegspartiet, og i denne saka òg Posten, står for, ikkje vil føra til likeverd nasjonalt. Han vil føra til at distrikta taper, fordi det blir dyrare å bu i dis­ trikta, og dei private selskapa som Framstegspartiet er ein forsvarar av, vil skumma fløyten i byane. Spørsmålet er vel meir retta mot om Framstegspartiet er fornøgd med at EØS­avtala påtvingar oss framstegspar­ tipolitikk før Framstegspartiet har kome i posisjon. Bård Hoksrud (FrP) [10:15:08]: Det er jo interessant at representanten Langeland er opptatt av konkurranse, og at distriktene vil tape på det. Her har jeg lyst til å vise til et glimrende eksempel. Da man åpnet for fri konkurranse innenfor luftfarten, oppnådde man faktisk det stikk mot­ satte. Ved å få konkurranse opplevde man at prisen for å komme seg til distriktene gikk ned. Det er nettopp det som er hele poenget. Det er det vi tror på. Ved å få konkur­ ranse vil Posten bli enda bedre. De vil levere enda bedre tjenester, og de vil sørge for at punktligheten blir opprett­ holdt -- hvis ikke står det andre klare til å levere de samme tjenestene. Det er derfor vi sier at det ikke skal bli dyrere, uavhengig av hvor man bor i landet. Konkurransen skal være der, og staten skal finansiere eventuelle underskudd etter avtale. Jan Sahl (KrF) [10:16:00]: Fremskrittspartiet skal ha ros for at de er gjenkjennelige i samferdselssaker. Det er ikke noe som kommer plutselig på når det er snakk om statlig nedsalg og konkurranseutsetting. De viser selv i innstillingen til Danmark, der man har valgt å delprivatisere det statlige postselskapet. Nå ser man altså at de, for å møte konkurransen fra et heleid statlig norsk postselskap, slår seg sammen med Posten Sverige. Jeg så i Aftenposten i går at Posten Norge sier at de alle­ rede i dag har 50 pst. av husstandene i Sverige, men reg­ ner med at de likevel skal klare å oppnå 60 pst. Da er mitt spørsmål: Er et 100 pst. statlig eierskap til hinder for et landsdekkende posttilbud i Norge? Bård Hoksrud (FrP) [10:16:56]: Jeg tror ikke at et 100 pst. statlig eierskap er til noe hinder, men jeg tror hel­ ler ikke at et delprivatisert posttilbud vil være til hinder for å levere like gode og kanskje bedre tjenester. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er at Posten skal få mu­ lighet til å videreutvikle seg og få mulighet til å konkur­ rere. De vil møte sterk konkurranse fra store postaktører ute i Europa. Da er det viktig at også Posten er sterk og konkurransedyktig, ikke bare hjemme, men også når de skal konkurrere ute, med de store selskapene, og da tror vi det er fornuftig å få inn deleiere og private som har mye kompetanse her og kan være med på å bidra til at Posten fortsatt skal videreutvikle seg til et sterkt og godt selskap. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Truls Wickholm (A) [10:17:44]: Det går godt med Posten. Det er denne eiermeldingen med og peker på. Den peker på mange forhold som gjør at ledelse, ansatte og eier kan være godt fornøyd med det som Posten har skapt i løpet av de siste årene. Posten Norge AS har hatt en veldig positiv utvikling. Lønnsomheten har blitt stadig bedre. Dette har skjedd gjennom kostnadsreduksjoner og oppkjøp av andre selska­ per i og utenfor Norge. De ansatte har selvfølgelig også spilt en veldig viktig rolle i å få dette til og i å oppnå de gode resultatene. Selv om det er flott at Posten gjør det godt og leverer utbytte til eieren, staten, er det viktig at vi blir minnet om at Posten først og fremst er en viktig samfunnsaktør. Sta­ ten skal være en profesjonell eier for Posten, en god eier, men staten eier Posten først og fremst fordi det er en viktig del av infrastrukturen i samfunnet vårt. Posten Norge drives i dag som et heleid statlig aksje­ selskap. Denne driftsformen er valgt fordi den er ment å være best til å skulle tjene det norske samfunnet. Posten styres etter økonomiske mål, men de rød­grønne partiene ser dette som et styringsredskap for å kunne oppfylle de samfunnsmessig viktige oppgavene Posten har. Det er der­ for viktig at det kommer til uttrykk i meldingen at Posten ikke ser noen motsetning mellom å være et ledende norsk­ basert kommunikasjons­ og logistikkselskap i Norden og samtidig ivareta sine samfunnsmessige oppgaver. Posten er fortsatt et fundamentalt offentlig tjenestetil­ bud for innbyggere og næringsliv i hele landet -- særlig i distriktene, der tjenestene også bør videreutvikles. At vi i Norge har bevart enhetsportoen og seksdagers ombæring, er meget viktig og bør også være det i framtiden. Med Norges spesielle geografi er det vanskelig å tenke seg at rene kommersielle aktører vil finne det interessant å drive posttjenester i hele landet og levere det samme posttjen­ estetilbudet til alle. Det at Posten gjør dette i dag, er en viktig del av Stoltenberg­regjeringens politikk for at folk skal kunne bo og arbeide i hele landet. På samme måte som det skal være veier, mobildekning og bredbånd i hele landet, skal det også være posttjenester. Denne regjeringen sørget for at eneretten til enkeltsen­ dinger under 50 gram ikke ble opphevet i 2007. Derfor legger selvfølgelig meldingen ikke opp til det heller. Ene­ retten er et godt virkemiddel for å sikre finansieringen av Postens merkostnader til kommersielt ulønnsomme post­ tjenester. Sammen med eventuelt direkte statlige overfø­ ringer vil overskuddet fra eneretten bidra til å finansie­ re de merkostnadene som er knyttet til bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3060 2008 Sverige har krav om utdeling av post fem dager i uken, mot seks i Norge. Til tross for at kravet allerede er lavere i Sverige enn i Norge, ser vi at Posten Sverige ber sven­ ske myndigheter om ytterligere lettelser i kravet. Dette er et klart uttrykk for at Sverige har en mye sterkere kon­ kurranse på de viktige enerettighetsområdene enn Norge. Seks dagers omdeling og lik porto kan for mange virke som en selvfølge. Det er slik vi er vant til at Posten er -- og har vært. Den forrige regjeringen ønsket å endre dette. Vi ønsker å videreføre et velfungerende postvesen som er tilgjengelig for alle, med gode tjenester og rimelige priser. Opposisjonen ivrer fortsatt etter å ta fra Posten eneretten til brev under 50 gram. Det benyttes en kjekk og grei re­ torikk om at folk som kastes ut på dypt vann, lærer fort å svømme. Det er mulig at det ofte kan bli resultatet, men mange ganger blir resultatet også mye tristere. Jeg tror det er viktig at Posten bruker tid på de omstillinger og utford­ ringer de står overfor. Det har vært omstillinger i Posten snart i 20 år. Det har vært viktig at de har fått bruke tiden. Det er ikke ønskelig at det legges til rette for aktører som kun opererer i de befolkningstette områdene i Norge og på den måten skummer fløten av postmarkedet. Flertal­ let oppfatter eneretten på enkeltsendinger under 50 gram som en viktig forutsetning for fortsatt enhetsporto og seks­ dagers ombæring. En opphevelse av eneretten vil måtte bety en større statlig overføring til Posten dersom enhets­ portoen og seksdagers ombæring skal opprettholdes. Der­ for er det viktig at opposisjonen avklarer om de er villige til å bruke flere skattekroner på å finansiere Posten bare for at private selskaper skal få lov til å kunne tjene store penger i byene og i de tett befolkede områdene. Posten er en av Norges største bedrifter. Dette gir Pos­ ten et spesielt ansvar, både som nøkkelarbeidsplass på mange mindre steder og som statlig eid arbeidsplass, og dermed også en arbeidsplass som bør være et eksempel til etterfølgelse for andre arbeidsgivere og arbeidstakere. Flertallet har merket seg at Posten på mange områder også lever opp til disse forventningene. I meldingen gis det adgang til at 124 postkontor kan legges ned eller konverteres til Post i Butikk. Det vil bety at 450 årsverk i postkontornettet forsvinner. Mange av de ansatte som rammes av dette, er personer som har fylt 50. En stor andel er kvinner med lav utdanning. Det er erfaringsmessig en gruppe som har vanskeligheter med å komme seg ut i arbeidslivet igjen, dersom de først blir arbeidsledige. Fafo­rapporten «Den nye staten» viser at uføretrygding og sykefravær øker markant i omstillingsprosesser. Dette er det viktig å forsøke å unngå. Tidligere regjeringer har ikke gjort jobben sin på dette området. Derfor har det vært et viktig mål for denne regjeringen og dette stortingsfler­ tallet at det ikke skal skje denne gangen, og at ingen skal havne i arbeidsledighet eller på trygdeordninger som følge av de foreslåtte omstilingene. Et viktig bidrag for å unngå dette har vært at statsråden har hatt en god dialog med de ansatte. De rød­grønne partiene på Stortinget har også hatt stor nytte av et godt samarbeid med Postcom i arbeidet med denne meldingen. Det har vært viktig for Postcom at NAV kan komme med i arbeidet med omstilling på et tidlig tids­ punkt. Det er meget viktig at dette er kommet på plass. Det er viktig at NAV får beskjed om at de nå må star­ te omskolering og gi støtte fra det tidspunktet det er klart hvem som blir overtallig, og at dette skal gjøres ut ifra det lokale arbeidsmarket. Posten og de ansatte har kommet fram til en omstil­ lingsavtale. Det er viktig at denne følges opp, og at alle parter så godt som mulig blir involvert i arbeidet og får innsikt i prosessen, slik at flest mulig kan hjelpes og sikres nye muligheter til jobb og utdanning. Avkastningskravet til Posten endres også i denne mel­ dingen, slik at Posten beholder mer av overskuddet. Det er positivt. Det vil kunne hjelpe Posten til bedre å takle ut­ fordringene med omstilling. Det er viktig at det reduserte avkastningskravet til morselskapet kommer de underlig­ gende selskapene til gode. I første omgang bør disse let­ telsene brukes til hjelp i omstillingen og til å sikre at dette ikke gjennomføres for raskt. Post i Butikk har av mange blitt ansett som svært po­ sitivt. Flere steder har det gitt økt tilgang, og det har også gitt lengre åpningstider. I denne omgang legges det opp til at postkontorene konverteres til Post i Butikk i et en til en­forhold. Det er etter flertallets mening et minimum. Det har vært knyttet bekymring til massesendinger. Det er viktig å understreke at Post i Butikk, der det er behov for å kunne sende massesendinger uten at det finnes gode alternativer, legger til rette for at dette skal kunne skje på en like god måte som i dag. Det er viktig at utviklingen rundt Post i Butikk følges i årene som kommer. Det er en svært stor andel av infra­ strukturen i postkontornettet som nå er privatisert, og det er grunn til bekymring hvis det kun er tilbydere av lokal­ nett i Posten som kan diktere sine betingelser. Nettet blir avhengig av om kjedene finner det lønnsomt å fortsette med Post i Butikk. Det er i dag grovt sett fire matvarekje­ der i Norge som leier ut lokaler til Posten. Mange steder er det ikke konkurranse mellom disse, og en enda større konvertering til Post i Butikk kan minske muligheten for politisk styring. Gjennom klimameldingen og klimaforliket har Stor­ tinget og Regjeringen pålagt alle å ta klimaansvar. Posten har en stor bygningsmasse og en stor kjøretøypark. End­ ringer i hvordan man håndterer dette, vil kunne gi store klimagevinster, og det er viktig at Posten utvikler eksis­ terende og nye bygg som energieffektive bygg. Kjøretøy som Posten selv eier, eller kjøretøy som benyttes i tjeneste for Posten, bør til enhver tid benytte den best tilgjengelige miljøteknologien. Posten bør også vurdere å innføre egne flåter med kjøretøyer som benytter klimanøytralt eller CO 2 ­nøytralt drivstoff. Flere lastebilprodusenter garanterer for bruk av biodrivstoff. Dette er noe som er greit å bruke hvis du har dine egne store flåter. Posten bør, som alle andre, i årene som kommer, jobbe hardere med å bli bedre på miljø, bedre på klima. Flertallet, også Arbeiderpartiet, er ellers meget godt fornøyd med denne meldingen og støtter vurderingene til statsråden og departementet når det gjelder hvordan utvik­ 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3061 2008 lingen i Posten skal håndteres. Det er viktig at man ikke går for fort fram, at man nå ikke innfører EØS­regler før man må. Det har vist seg til nå at å holde igjen på dette området har vært riktig. Posten er i dag Nordens største postselskap, et postselskap som andre er redd for. Noen ganger kan det være godt å være storebror. Jeg synes at vi skal fortsette med det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [10:28:08]: Jeg merker meg at representanten Wickholm snakker om at statlig eierskap er et styringsredskap, og at Arbeiderpartiet er godt for­ nøyd med meldingen. Dette er en melding som foruten å fortelle at det statlige selskapet gjennom en del års effek­ tiv omstilling er blitt et rimelig effektivt selskap i en kon­ kurranseutsatt verden, også er en melding om nedleggelse av 124 postkontor. Er det Soria Moria­virkeligheten? Er Arbeiderpartiet godt fornøyd med den løsningen at 124 postkontor legges ned over det ganske land, fordi Posten fortsetter sin gode omstilling? Betyr det da at Arbeiderpar­ tiet slutter seg til en videreføring av den omstillingen som selskapet har hatt gjennom mange år i en konkurranseut­ satt verden, og ikke har noen særlige innvendinger mot at denne utviklingen faktisk fortsetter? Truls Wickholm (A) [10:29:06]: Det er svært vanske­ lig for Arbeiderpartiet å gjøre noe med at det fins kon­ kurranse i verden. Hadde Arbeiderpartiet kunnet gjøre noe med det, tror jeg heller ikke at Arbeiderpartiet hadde ønsket å gjøre noe med det. Representanten Sortevik fremstiller dette som at Arbei­ derpartiet er imot omstilling. Det er en litt vanskelig vir­ kelighet for meg å ta inn over meg, fordi det er slik at i alle store endringer som har skjedd i samfunnet vårt de siste 50 årene, har Arbeiderpartiet vært ledende og har bidratt til å finne gode omstillingsløsninger. Når det nå er sånn at vi er nødt til å omstille enda mer innenfor Posten, for at nettet der skal få utvikle seg på den måten som Posten finner det best, ønsker Arbeiderpartiet også å bidra. Men da er det viktig for Arbeiderpartiet at den omstillingen gjøres på en god måte, at de ansatte blir tatt vare på, at man finner gode løsninger også for de an­ satte, slik at de kommer seg over i annen jobb eller får et godt tilbud om etterutdanning og nye muligheter. Trond Helleland (H) [10:30:15]: Representanten Wickholms innlegg oste av motsetninger. På den ene siden skal Posten Norge skjermes mot konkurranse, på den andre siden skryter representanten av at Posten Norge er blitt det største logistikkonsernet, eller postkonsernet, i Nor­ den, nettopp ved å gå inn i tett befolkede områder i Sve­ rige, kunne drive effektiv konkurranse med den svenske Posten, osv. Ser ikke representanten Wickholm noen motsetning i dette? Mener han at det er statens oppgave å sørge for at Posten blir skjermet mot konkurranse så lenge at de kan­ skje blir stengt ute fra markedene i andre EØS­land, slik som det faktisk er lagt opp til i det EU­direktivet som nå er til behandling? Er det ikke på tide å se litt framover og ikke hele tiden snu seg bakover og kikke på den utviklin­ gen som har vært? Når vi ser at Posten faktisk klarer å konkurrere, burde de ikke da få friere tøyler? Truls Wickholm (A) [10:31:20]: Det er for meg helt klart at Posten har greid å konkurrere veldig bra med de tøylene de har i dag. De har jo, som representanten Hel­ leland her påpeker, greid å bli det største postselskapet i Norden. De gjør det meget godt om dagen, med disse så­ kalte tøylene som Helleland refererer til. Skulle man fulgt Hellelands retorikk, burde jo Posten Sverige vært det stør­ ste og beste postselskapet i Norden. Posten Sverige har fått akkurat de betingelser som representanten Helleland etterspør, men har altså ikke greid seg like godt i markedet i Norden. Høyre har alltid vært ute etter å rokke ved den nordis­ ke modellen, men nå viser det seg at også den bidrar til at Norge er et av de mest konkurransedyktige landene også internasjonalt. Jeg tror at det vil være svært klokt om vi opprettholder de ordningene som vi har for Posten Norge i dag. Jan Sahl (KrF) [10:32:25]: Representanten Wickholm gav i sitt innlegg flere ganger uttrykk for at han var meget bekymret. Arbeiderpartiet er bekymret for at de fire kjede­ ne skal ta over altfor mye av Postens virksomhet, og for hva som blir konsekvensen av det. Man er bekymret for næ­ ringslivet og massesendinger og lurer på hvordan de skal håndteres i framtiden. Kristelig Folkeparti deler bekym­ ringene til Arbeiderpartiet. Vi er også med på merknader sammen med flertallet og deler disse bekymringene. Problemet er sammenhengen mellom ord og handling, for her gjør en det stikk motsatte. Man er bekymret, men man legger ned 124 postkontor som kunne ha vært med og bidratt til å lette noe på de bekymringene. Er det slik at man holder seg for øynene og er med på ferden i blinde? Truls Wickholm (A) [10:33:34]: Det å holde seg for øynene og være med på ferden er vel heller en beskrivelse av Kristelig Folkepartis siste deltakelse i regjering, hvor de jo ville oppheve Postens mulighet til å ha enerett til å sende brev under 50 gram. Ellers, til det representanten her tydelig spør om, synes jeg ikke det er noen motsetning mellom det å være be­ kymret for noe, det å uttrykke at man ser visse ut­ fordringer med noe, og allikevel gå inn for det. Jeg mener i all ærbødighet at det vitner om klokskap. Man ser at man er nødt til å gå i én retning for å følge en utvikling som er helt tydelig. Det er likevel vik­ tig å peke på at den utviklingen, den retningen, repre­ senterer visse utfordringer. Hvis man ikke uttrykker dem helt klart og er ærlig med seg selv om hva det er, blir det også veldig vanskelig å håndtere det. Derfor synes jeg det var viktig i dag også å uttrykke noen bekymrin­ ger. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3062 2008 Trond Helleland (H) [10:34:44]: Posten Norge AS er inne i en spennende utvikling. Fra å være et tradisjonelt statsselskap som har utført sine nøye avgrensede oppgaver, er Posten i ferd med å bli et internasjonalt logistikkonsern. Dette er en utvikling som minner mye om Telenors utvik­ ling etter at de ble et aksjeselskap. Det store spørsmålet i denne debatten burde derfor være: Skal Posten få utvikle seg videre, skal selskapet få inn privat kapital på eiersiden, eller skal vi forsøke å bremse utviklingen, gå mot strøm­ men, stoppe utviklingen og be Posten konsentrere seg om den gode, gamle postombæringen? Jeg sitter nemlig med følelsen av at de rød­grønne par­ tiene i komiteen ser med stor skepsis på den utviklingen Posten er inne i. Én ting er at de vil tviholde på monopo­ let for brev under 50 gram lengst mulig, med de konse­ kvenser det kan få for Posten. En annen ting er at de ikke er med på merknader som i rosende ordelag omtaler de omstillinger, rasjonaliseringer og effektiviseringer Posten har vært igjennom de siste årene. Saksordfører Hoksrud la fram en veldig moderat merknad som opposisjonen samlet seg om: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet (...), Høyre, ( ...), Kristelig Folkeparti, (...) og Venstre, (...) vil peke på at Posten Norge AS de siste årene har hatt en positiv utvikling. Lønnsomheten har i perioden fra 2003­2006 blitt stadig bedre. Dette har blant annet skjedd ved kostnadsreduksjoner og oppkjøp av selska­ per. Disse medlemmer er svært fornøyd med denne ut­ viklingen. Disse medlemmer vil imidlertid også peke på at de tradisjonelle post­ og banktjenestene som sel­ skapet driver med, blir en stadig mindre del av selska­ pets virksomhet. Samtidig går også bruken av disse tje­ nestene stadig ned på grunn av endringer i behovet for en del av de tradisjonelle posttjenestene. Disse medlemmer vil peke på at en stadig større del av Posten Norge AS' virksomhet er på områder hvor det i dag er full konkurranse, og at kun ca. 12 pst. av selskapets virksomhet nå er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet.» De rød­grønne svarte med å si at de var fornøyd: «Komiteens flertall (...) er glad for at det går godt i Posten og at man kan vise til gode resultater. Flertal­ let vil peke på at Posten Norge de siste årene har hatt en positiv utvikling. Lønnsomheten har i perioden fra 2003­2006 blitt stadig bedre.» Men de kunne altså ikke slutte seg til påpekingen av at det faktisk er gjort en del omstillinger i Posten, at det er tatt en del grep for å bedre lønnsomheten, osv. Det viser at flertallet i denne sal faktisk føler at Posten er inne i en litt skummel utvikling, der de er offensive, der de tjener penger, der de satser på annen virksomhet. Høyre mener at når bare 12 pst. av Postens virksom­ het er innenfor det tradisjonelle posttjenesteområdet, er det på tide å se om Posten Norge har det riktige eierska­ pet. Vi ønsker derfor at Regjeringen utreder mulighete­ ne som ligger i en delprivatisering av Posten. Hadde det vært Stoltenberg I­regjeringen som hadde fått denne ut­ fordringen, kunne det jo vært en viss sjanse for at de grep den, men med Stoltenberg IIs dogmatiske holdning til private løsninger og ideologiske motstand mot nytenk­ ning er vel sjansene små. Posten Norge AS framstår i dag som et internasjonalt post­ og logistikkonsern som dri­ ver sin hovedvirksomhet i åpen og økende konkurranse og i økende grad på det nordiske markedet. Statlig eier­ skap er verken en nødvendighet eller en forutsetning for et myndighetsbestemt posttilbud. Enkelte land i Europa, herunder Danmark, har valgt å delprivatisere det tidligere statlig eide postselskapet. Pos­ ten Sverige og Post Danmark har nå vedtatt at man skal fusjonere, for å stå sterkere når postmonopolet forsvinner i 2011. Det er ikke nødvendig med 100 pst. statlig eierskap for å sikre et landsdekkende posttilbud av tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Innenfor postsegmentet utgjorde Postens enerettstje­ nester 28 pst. av omsetningen i 2007. Nå utgjør det samme segmentet en langt lavere andel. I 2000 stod postsegmentet for 75 pst. av inntektene, mens andelen i 2007 er halvert, til 38 pst. Gjennom samme tidsperiode er det overordne­ de samfunnsmessige målet for postområdet godt ivaretatt. Staten kan om nødvendig betale foretak for å produsere ønskede tjenester. I særlig grad gjelder dette for «tjenester av allmenn økonomisk betydning», fordi offentlig finan­ siering av slike tjenester er særskilt regulert ved siden av det generelle forbudet mot offentlig støtte i EØS­avtalen. Høyre har også merket seg departementets omtale av Postens strategi, at det legges føringer på rapportering til eier, og at det pålegges stor forsiktighet ved vurdering av strategiske investeringer utenfor det nordiske markedet. Med et enerettsområde som om noen år ventelig bare vil omfatte 10 pst. av konsernets virksomhet, synes det gan­ ske unødvendig at staten viderefører 100 pst. eierskap i et stort post­ og logistikkonsern som har 90 pst. av sin virksomhet i åpen konkurranse og i økende grad opererer på det nordiske markedet. På denne bakgrunn mener vi at Regjeringen må legge fram en sak om statlig nedsalg i Posten. Det er verdt å merke seg den rivende utviklingen Telenor fikk etter delprivatiseringen. Jeg kan vanskelig se at det skal være annerledes for Posten. Postombæring seks dager i uken og et godt servicetilbud over hele landet er en forutsetning også fra vår side. Post i Butikk har blitt en så stor suksess at også tidli­ gere motstandere roser ordningen -- ja, faktisk forsøker de også å ta æren for ordningen. Høyre støtter forslaget om at inntil 124 postkontor nå kan gjøres om til Post i Bu­ tikk. Det er viktig å understreke at de over 400 medar­ beiderne som blir overtallige i forbindelse med omleggin­ gen, får god oppfølging av Posten selv og av NAV. Det er også viktig at Posten gis muligheter til å utvikle tjeneste­ tilbudet sitt på områder hvor man ser muligheter, og like­ så at Posten ikke pålegges oppgaver som andre kan løse bedre. I et land der nær 100 pst. av befolkningen nå har tilgang til bredbånd, og hvor bankene ligger helt i front når det gjelder å utvikle nettbaserte tjenester, burde det ikke være nødvendig å subsidiere bankdrift i Postens navn. Det er DnB NOR som driver postbanktilbudet i dag, Posten selv har ikke noe sterkt ønske om å videreføre bankdriften. Der­ 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3063 2008 for mener vi at bankdrift bør tas ut av konsesjonskravene til Posten. Når det gjelder Postens monopol på å formidle brev på under 50 gram, tviholder de rød­grønne på at dette må be­ vares lengst mulig. Stortingsmeldingen om Posten ble lagt fram før det svenske og det danske postvesenet fusjoner­ te. Denne fusjonen aktualiserer Posten Norge AS' konkur­ ransesituasjon. Posten Norge AS har etablert seg som en stor aktør i det nordiske markedet, og det er viktig at sel­ skapet settes i stand til å møte den konkurransen fusjonen innebærer. Konsernsjef Dag Mejdell uttaler i Postavisen 4. april 2008: «Det er ingen tvil om at fusjonen er rettet mot vår ekspansjon i de to landene. Dette gir et nytt svensk­ dansk postselskap med lavere kostnader og sterke­ re muskler til å konkurrere på vår hjemmebane -- i Norge.» Høyre mener fusjonen må føre til at Norge så snart som mulig åpner opp for fri konkurranse på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om, for å sikre at Posten står best mulig rustet i konkurransen i våre na­ boland, og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarke­ det før EUs foreslåtte liberalisering blir innført i alle EU/ EØS­land. EU har vedtatt at alle posttjenestene fra 2011 skal åpnes for fri konkurranse, men at det er mulig å utsette innfø­ ringen til 2013. Staten som eier må sette Posten Norge i stand til å møte konkurransen når det i 2011 eller 2013 blir åpnet for fri konkurranse på alle posttjenestene. I ste­ det synes det som om regjeringspartiene lukker øynene og håper at det vil gå over. Regjeringen Stoltenberg II har tidligere omgjort Stor­ tingets vedtak om å avvikle eneretten til Posten Norge AS. EU­parlamentet har vedtatt at postmarkedet skal liberali­ seres, og dette vil gjennom EØS­avtalen berøre Norge. Di­ rektivet som er forventet vedtatt denne våren, vil ventelig inneholde en klausul som gjør at land som liberaliserer, får rett til å nekte nasjonal konsesjon til postoperatører fra land som velger å utsette liberaliseringen med inntil to år. Posten Norge AS, som driver aktivt oppkjøp av virksom­ het i Norden, vil ifølge Postens egne opplysninger kunne bli rammet av en slik bestemmelse i Danmark dersom Norge utsetter en liberalisering. Derfor mener vi at en må oppheve Postens enerett, i tråd med det forslaget som er fremmet. I denne saken får vi tydelig anskueliggjort Regjerin­ gens frykt for konkurranse og private løsninger. I stedet understreker flertallet hele tiden at Posten skal være et red­ skap for staten. Men staten har full råderett. Staten kan be­ stemme Postens konsesjonsvilkår. Staten kan pålegge Pos­ ten enhetsporto, seks dagers postombæring og andre ting. Men staten kan ikke pålegge Posten å tjene penger. Pos­ ten Norge AS framstår i dag som et profesjonelt konsern, et konsern som kan gi statskassa mye glede i årene som kommer, men da må det få lov til å utvikle seg og ikke bli et ledd i et rød­grønt ideologisk korstog mot konkurranse og modernisering. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Truls Wickholm (A) [10:44:28]: Jeg vil først av alt benytte anledningen til å takke representanten Helleland fordi han bidro til å tolke merknadene og drev med en innfløkt tekstanalyse i den forbindelse. Det er jo ikke slik som representanten Helleland hevder, at Regjeringen og de rød­grønne nå gjør noe de egentlig er imot. Det blir en litt vanskelig logikk å framholde. Men jeg har lyst til å spørre representanten Helleland: Når det ikke skal være enerett på brev under 50 gram, vil det etter all sannsynlighet bli et behov for finansiering. Hvordan skal dette da gjøres? Er det norske skattebetalere som skal finansiere konkur­ ransen, sørge for at Schenker eller Deutsche Post skal få lov til å tjene penger i Norge? Og hvis han også skal slip­ pe andre inn på eiersiden i Posten Norge, vil ikke det bare være en direkte overføring fra statskassen til disse private eierne? Trond Helleland (H) [10:45:32]: Dette viser veldig ty­ delig hvilken manglende forståelse representanten Wick­ holm har for et dynamisk marked. Det som vil skje der­ som Posten får lov til å utvikle seg -- får en håpe da, en vet jo ikke, men en håper -- er det jeg avsluttet med å si i innlegget, nemlig at hvis vi får inn private eiere, slik som i Telenor, vil vi få en større dynamikk i selskapet, og vi vil få større inntjening. Staten vil gjennom både skatte­ inntekter og andre inntekter ta inn mye av det den even­ tuelt må legge ut ved å ha seks dagers postombæring og enhetsporto, så jeg tror regnskapet for Norge AS vil bli positivt, ved at Posten får utvikle seg. Alternativet er jo at Posten Norge AS blir slukt av f.eks. det svensk­danske selskapet, av Deutsche Post eller av andre. Jeg mener at vi nå når Posten er inne i en så god utvikling, må benytte anledningen til å gi dem friere tøyler, til å gi dem mulig­ heten til å konkurrere, til å gi dem muligheten til å bli et ledende konsern internasjonalt, slik som Telenor har blitt. Hallgeir H. Langeland (SV) [10:46:47]: Eg trur nok at med den «moderne og vidareutviklande» politikken som ein påstår at Høgre står for, kan Posten bli slukt av globale selskap. Men med den radikale politikken som denne re­ gjeringa står for, forhindrar me det, ved at me seier at dette vil me eiga sjølve, for me synest at det er viktig at felles­ skapet får dei pengane som overskotet gjev. Og derfor, til spørsmålet mitt: Det som utkrystalliserer seg, er at Fram­ stegspartiet, Venstre og Høgre no er på linje med det som, riktig sagt, var moderne i 2001, i Stoltenberg I­regjeringa, men som no er umoderne, for no er det meir fellesskap og fellesskapsverdiar, ikkje marknadsliberalisme. Og for å snakka om dette med dogmatikk, ein kan jo vera ein rein «ml­ar» òg -- altså ein marknadsliberalist -- som det fram­ står som Helleland er, og det har jo sine konsekvensar po­ litisk. Men er det slik no at Venstre, Framstegspartiet og Høgre sluttar opp om denne politikken og førebur seg på ei regjering der me får meir privatisering og meir utsal av dei felles eigedomane våre? Trond Helleland (H) [10:47:58]: Høyre er åpen for ei regjering der både Fremskrittspartiet og Venstre inn­ går, så det ser vi fram til med stor glede. Det virker ikke 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3064 2008 som om de andre partene er like ivrige, men Høyre er positive. Ellers er jeg veldig glad for å høre at representanten Langeland gir meg rett i at det er stor forskjell på Stolten­ berg I­ og Stoltenberg II­regjeringen. Det viser det store gjennomslaget SV har fått, ved å sette ned foten mot kon­ kurranse, mot konkurranseutsetting, mot nytenking og mo­ dernisering. Det er jo et direkte resultat av SVs deltakelse i Regjeringen og viser at den analysen jeg faktisk prøv­ de å gi i mitt innlegg, som representanten Wickholm blå­ ser av, er riktig. Den viser at det er en sterk motstand mot konkurranse i denne regjeringen, det er en sterk motstand mot å slippe markedet litt mer løs. Derfor har represen­ tanten Langeland gjort en veldig god jobb, men dessver­ re, det er en dårlig jobb for utviklingen av norsk økonomi og utviklingen av Posten Norge. Jan Sahl (KrF) [10:49:13]: Kristelig Folkeparti har tatt inn over seg at det går mot en avvikling av eneretten for Posten, og vi er også fullstendig klar over den fortiden vi har på området. Argumentasjonen har gått på at Posten selv vil ha en raskere avvikling, og det har også blitt argu­ mentert fra Fremskrittspartiet og Høyre i forhold til å av­ vikle allerede i 2007 -- nå vil det vel sannsynligvis være 2008. Men nå ser jeg i Aftenposten fra i går at konsernsjef Mejdell er intervjuet, der han sier følgende: «(...) det er greit å vente til 2011 med full libe­ ralisering av brevmarkedet i Norge. -- Vi trenger den tiden til å forberede den skjerpede konkurransen og senke kostnadene. Vi har fallende lønnsomhet innenfor distribusjon av brev og trenger å gjøre noe med det.» Hvorfor da stresse det å avvikle eneretten før 2011? Trond Helleland (H) [10:50:09]: Nå sitter den omtal­ te konsernsjefen i diplomatlosjen i dag, og han kunne sik­ kert utdypet dette selv, men jeg føler jo at Posten Norge har vært veldig tydelig på at de ønsker en raskere omstilling. Men Posten Norge lever jo i et statlig system, der det er et rød­grønt flertall som med Hallgeir H. Langeland i spis­ sen utøver ideologisk pisking, og dermed er det naturlig at en konsernsjef også tilpasser seg det rådende regimet. Jeg er mer overrasket over at Kristelig Folkeparti så fullsten­ dig har snudd, opp ned, i denne saken. Fra å være et parti som var med på en nødvendig omstilling av Posten, har nå representanten Sahl tatt til orde for at de 124 postkonto­ rene som er foreslått nedlagt, fortsatt skal bestå, og at det skal være minimum 300 postkontorer -- hvor han nå har fått det tallet fra -- i Norge. Det må være en snuoperasjon av dimensjoner -- antakelig gjort for å erte Senterpartiet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Presidenten takker representanten Langeland for hilsenen! Hallgeir H. Langeland (SV) [10:51:28]: Eg vil vel seia at ein overdriv SV si rolle noko, sjølv om ikkje vel­ dig mykje, i den ideologiske kampen som pågår, men det er ikkje tvil om at det var ei anna tid i fleire parti i 2001, då Statoil bl.a. blei privatisert, då bl.a. Høgre var med på det prosjektet og privatiserte Statoil. Men det skjedde òg ting i fagbevegelsen og ute blant folk flest som gjorde at ein fekk ei anna haldning til fellesskapets verdiar, og ikkje berre tenkte slik som høgresida, at det var viktig å privati­ sera og sørgja for at dei som frå før av var rike, fekk enda meir pengar i kassa, noko dei ikkje hadde behov for. Den grunnhaldninga trur eg var noko av grunnen til at Høgre tapte valet, mens fagbevegelsen og SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet vann fordi dei står for fellesskapet og ikkje for marknadsliberalisme og egoisme. Dette trur eg ein må ta med i tillegg. Sjølv om SV sjølvsagt heller ikkje ønskjer at Posten skal vera eit AS, vil eg gjerne starta med å gje honnør til Posten, ikkje minst til dei tilsette, men òg til styret og leiinga og til direktøren som har sloppe å bruka det han produserte før for å endra Posten -- han jobba tidlegare i Dyno. Dette har gått bra. Eg synest òg me har hatt ein god dialog med både Posten og dei tilsette. Ikkje minst har den politiske leiinga i Samferdselsdepartementet, men òg dei raud­grøne partia på Stortinget, spelt ei rolle for å få det resultatet me har i dag, der ein ikkje får dei dramatis­ ke kutta i talet på tilsette som ein ville fått dersom Høgre, Venstre og Framstegspartiet hadde styrt i Noreg. Då hadde ein sett heilt andre tal i nedlegging av postkontor, bank­ tenester osv., og eg er glad for at me har klart å forhindra det ved at me har ei regjering som set fellesskapsverdiar og distriktspolitikk framfor profitten til rike folk i Noreg og i verda. Klimaforliket er sentralt og er omtalt i innstillinga. Det som er viktig for meg å seia frå denne talarstolen, er at stortingsfleirtalet har bestemt at opp til to tredjedelar av klimagassutsleppa skal bli tekne i Noreg. Det betyr at alle må gjera ein innsats. Fellesskapet må gjera ein innsats. Posten må gjera ein innsats. Det er det eg ønskjer å ut­ fordra Posten spesielt på. Det er nemnt i innstillinga, men eg trur Posten sjølv har spelt ei rolle, og dei kan spela ei endå meir aktiv rolle for å vareta stortingsfleirtalets ønske om å fremma klimagassreduserande tiltak. Der ønskjer eg meg ein endå sterkare innsats, og eg håper at ein forsterkar innsatsen på det området framover. Me har ein ideologisk konflikt, som Helleland har vore inne på. Det er heilt riktig. Den er knytt bl.a. til EØS­ avtalen og EU. Mange av dei som er for EU­medlemskap, er nettopp for det som Helleland snakkar for, nemleg at marknaden skal få større innverknad, at det skal bli fri flyt, men så ser ein innanfor ein del låginntektsgrupper at det som skjer, er at ein får fri flyt av låg lønn. Det er jo guns­ tig for ein som har mykje pengar, og som eig, men det er jo ikkje gunstig for arbeidstakaren. Det er fleire dommar no som faktisk har sørgt for at arbeidstakarrettane er svek­ te i EU. Det er ein ønskesituasjon for høgresida, men det er ei svært negativ utvikling for dei som er opptekne av fagrørsla, faglege rettar og folk flest. Men eg forstår sjølv­ sagt at Høgre og høgresida, Venstre og Framstegspartiet er opptekne av dette og posisjonerer seg slik i forhold til ei kommande regjering. Sjølv om Venstre er tydeleg på at dei ikkje skal vera i regjering med Framstegspartiet, er i alle fall dette eit område der dei er heilt einige om at pri­ vatisering er lurt og distriktspolitikk er dumt. For det er ikkje tvil om at den politikken vil føra til sentralisering, 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3065 2008 og der marknaden er stor, vil servicen vera god. Der det er lite folk, vil servicen bli dårlegare. Det er kapitalismens logikk. Konklusjonen er at den raud­grøne regjeringa har lytta til dei tilsette. Me har lytta til postleiinga som har kome med ei balansert løysing for Posten, som eg trur folk flest vil bli veldig fornøgde med, der fellesskapet er vareteke, og der dei tilsettes rettar er varetekne så godt som mogleg. Me har no ei postmelding som gjev styret, direktøren og leiinga og dei tilsette i Posten nye utfordringar. Dei har takla det før, og eg er heilt sikker på at dei taklar det igjen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [10:56:59]: Jeg har tidligere be­ skyldt Langeland for å være litt religiøs­fanatisk. Det skal jeg ikke gjøre nå, men at Langeland er opptatt av statsfor­ herligelse, er det vel kanskje ikke så mye tvil om når man vet hvor SV står i denne sammenhengen. Jeg registrerer også at SV går helhjertet inn for det som ligger i forslaget om å legge ned 124 postkontor i et selskap hvor staten eier 100 pst. Så var representanten Langeland innom klima og kli­ mautfordringene. Da må man nesten stille spørsmålet: Er det nå slik at alle Postens biler skal over på biodrivstoff, eller hva er det Langeland tenker på? Jeg er ikke sikker på om det er like lurt lenger, når man ser på konsekvensene. Ser ikke Langeland også at det er viktig å ha konkurran­ se, når man vet at det er de konkurranseutsatte områdene til Posten som faktisk er de som skal sørge for å finansie­ re de få prosentene som etter hvert blir igjen på eneretts­ området? Er det da ikke like greit å få full konkurranse, at Posten får muligheten til å videreutvikle seg, slik at man skal kunne møte de utfordringene man ser framover? Hallgeir H. Langeland (SV) [10:58:04]: Marknadsli­ beralistane, som Framstegspartiet, er opptekne av dei som ønskjer meir marknad, dei som alt har mykje pengar, slik at dei skal kunna tena endå meir pengar. Filosofien bak det er at dei vil vera med og utvikla samfunnet fornuftig likevel. Me som er sosialistar, tenkjer annleis. Me meiner at dersom folk flest skal få meir innverknad, meir demo­ krati, må ein redusera makta til marknaden, ikkje auka ho. Derfor er me imot EU, mot EØS­avtalen og mot det som fremmar marknadsmakta. Når det gjeld biodrivstoff, registrerte eg at det var ein debatt på landsmøtet til Framstegspartiet, der ein var be­ kymra for folk i den tredje verda -- dei kalla det vel å gå over lik, dersom ein innførte dette. Det som er viktig då for Framstegspartiet, er å ikkje kutta i bistandsbudsjetta, slik at det ikkje blir reell hjelp til dei som treng hjelp. Så er det sjølvsagt å vera med og bidra til å utvikla andrege­ nerasjons biodrivstoff, slik at Posten kan ta det i bruk. For SV er det viktig at Posten blir meir miljøvennleg. Trond Helleland (H) [10:59:16]: Innlegget til Lange­ land var en interessant gjennomgang av de rød­grønnes forhold til de ansatte og ledelsen i Posten. For meg hør­ tes det, gjennom de takksigelser Langeland kom med, ut som om det nærmest var innført en ny form for styresett, der styret og generalforsamlingen naturligvis er på plass, men at det var gjennom møter med Langeland og de rød­ grønne partiene at Posten hadde endret sin holdning til ulike ting. Er det slik nå at representanten Langeland, som sier at han egentlig vil fjerne AS­et og melde Norge ut av EØS­ avtalen, gjerne hadde sett for seg at det var slik at represen­ tanten Langeland nærmest kunne instruere ledelsen i Pos­ ten med sine mer eller mindre gode forslag? Et av forslage­ ne som ligger i merknadene, er at en skal forby uadressert reklame, noe som er en av Postens største inntektskilder. Vil det medføre at Posten står sterkere i konkurransen? Hallgeir H. Langeland (SV) [11:00:20]: Eg veit ikkje om ein kjem så langt med å demonisera Langeland, men den ideologiske debatten som Høgre òg legg opp til, dette med at meir modernisering er lik meir marknad, angrip eg som ei dårleg løysing om ein vil ha folk til å bu i dis­ trikta, og om ein vil at folk flest skal ha det greitt. Men det er ei veldig god løysing for gode, gammaldagse høg­ refolk, som er mest opptekne av at dei rikfolka som me har i Noreg, skal få skattelette og ikkje ha formuesskatt -- slike viktige ting for folk som ikkje treng meir pengar. SV og den raud­grøne regjeringa er derimot meir opp­ tekne av folk flest, at dei skal ha det greitt, at arbeidstakarar ikkje skal gå på luseløn. Og så får me heller skattleggje bestevenene til Helleland så godt me klarer, slik at me får pengar til fellesskapsløysingar, inklusiv gode posttenester i Noreg. Her er det altså ein klar ideologisk forskjell. Me satsar på at folk flest skal få det best mogleg, Høgre satsar på sine vener: Hagen og andre rikfolk i Noreg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Jan Sahl (KrF) [11:01:40]: Vi synger i en sang at «dette har vi ventet på så lenge, ja så lenge», og det er fak­ tisk sant når det gjelder meldingen om Postens aktivitet. Her foreslår man nedleggelse av 124 postkontor, og jeg antar at sterke dragkamper innad i Regjeringen er årsaken til at vi får meldingen nå, ca. ett år etter at vi trodde den skulle komme. Kristelig Folkeparti er uenig i nedleggelsen av de 124 postkontorene, og vi fremmer forslag om at antall post­ kontor skal opprettholdes på dagens nivå. Vi mener at Re­ gjeringen med dette passerer en smerteterskel for nedleg­ gelse av postkontor i Norge, og jeg skal komme tilbake til det. La meg først understreke at Kristelig Folkeparti i all hovedsak støtter hovedlinjene som trekkes opp for Posten, slik det framkommer i meldingen. Posten Norge AS har de siste årene hatt en positiv utvikling, og jeg er glad for at den forrige regjeringens politikk på dette området har gitt gode resultater og videreføres i den meldingen som nå er lagt fram. Mange har bl.a. veldig god erfaring med Post i Bu­ tikk. Flere steder er dette blitt et godt og populært tilbud. Det bør satses videre på Post i Butikk, både når det gjel­ der innhold og omfang. Når det nå legges opp til at det 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3066 2008 nåværende Post i Butikk oppgraderes, er problemet bare at oppgraderingen etter Kristelig Folkepartis syn er altfor beskjeden. Den begrenses i all hovedsak til innføring av kulturbilletter. Det er ingenting galt med kulturbilletter, det er et godt og viktig tilbud, men det er ikke nok for å møte verken enkeltmenneskers eller næringslivets behov fullt ut. Utvidelse og videreutvikling av Post i Butikk må derfor gjøres som et tillegg til, og ikke på bekostning av dagens postkontorstruktur. Dagens 300 postkontor er for Kristelig Folkeparti en grense som ble satt av den forrige regjeringen, og som vi trodde skulle ligge fast. Regjeringens forslag til halvering av antallet vil gi en rekke uheldige virkninger, særlig for folk i distriktene og for næringslivet. Posten er en samfunnsinstitusjon med et viktig sam­ funnsoppdrag. Posten skal være synlig til stede der folk bor, for å tilby posttjenester, men også for å styrke Postens legitimitet i befolkningen. Med Regjeringens forslag til nedleggelse står Posten i fare for å svekke sin egen merke­ vare. I tillegg utsettes Posten for unødig sterk konkurranse. Dette kan slå tilbake på Postens inntjening på lang sikt. Denne saken viser med all tydelighet at Senterpartiet nok en gang legger seg flat i distriktspolitikken. Nok en gang ofrer Senterpartiet de gode sentrumsverdiene i en re­ gjering som overkjører Distrikts­Norge. Det er forunderlig at en statsråd fra Senterpartiet kan leve med dette. Da Sen­ terpartiet var i opposisjon, var partiet sterkt kritisk til pri­ vatisering av posttjenester. Sentrale senterpartifolk lovte å reversere privatiseringen av Posten hvis Senterpartiet kom i regjering, og 18. desember 2003 uttalte senterpartileder Åslaug Haga følgende fra denne talerstol: «Det vi i Senterpartiet ikke kan forstå, er at om­ stillinger skal gjøres på en slik måte at det alltid blir distriktene som taper.» Kristelig Folkeparti er ikke imot omstillinger -- det viste vi også i denne saken da vi satt i regjering -- men nå er det nettopp distriktene som taper. Får Regjeringen det som den vil, vil 650 arbeidsplasser forsvinne. Mange av disse arbeidsplassene ligger i Distrikts­Norge. For Kristelig Folkeparti er bevaring av et levende lo­ kalsamfunn et verdivalg. Derfor sørget vi også for utflyt­ ting av statlige tilsyn da vi satt i regjering. Men i stedet for å oppfylle sitt valgløfte om 6 000 nye arbeidsplasser i distriktene, fjerner Regjeringen, med en statsråd fra Sen­ terpartiet i spissen, 650 arbeidsplasser. For å ta daværende representant Magnhild Meltveit Kleppas ord om Kristelig Folkeparti i forrige periode i min munn: Senterpartiet er ikke til å kjenne igjen. I dag kan Senterpartiets representanter i Stortinget vise sitt engasjement for distriktspolitikken ved å stemme for Kristelig Folkepartis forslag. Det er mange rundt omkring i Distrikts­Norge som nå er bekymret for at postkontoret deres skal forsvinne. Med Kristelig Folkepartis forslag vil ingen av dem bli borte. Jeg tar opp det forslaget som vi er alene om i innstillingen. Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. Tor­Arne Strøm (A) [11:07:06]: Representanten Jan Sahl påstår i sitt innlegg at Posten står i fare for å svekke sin egen merkevare, og at Posten utsettes for unødig sterk konkurranse ved at postkontorene nedlegges. Er ikke re­ presentanten Jan Sahl, som distriktsrepresentant fra Nord­ land fylke, mer bekymret for at det å avvikle eneretten til Posten vil svekke distriktene spesielt? Jeg synes ikke dette henger sammen. Bondevik II­regjeringen ivret jo etter å få gjennomført disse tingene. Jan Sahl (KrF) [11:07:36]: Det går fram av innstil­ lingen at Kristelig Folkeparti ikke er med på forslaget om allerede nå å gå inn for å avvikle eneretten til Posten. På det området tar vi Postens ønske om å få lov til å beholde eneretten fram til 2011 på alvor. Så mener vi virkelig at det at vi nå legger ned halv­ parten av de postkontorene som er igjen, svekker Postens legitimitet i befolkningen. Vi ser at Posten er ute og kon­ kurrerer i Norden og i Europa, og tar store deler av mar­ kedet i Norden. Det er veldig bra, men vi må ikke glemme hjemmemarkedet vårt. Vi må ikke glemme at vi skal be­ tjene den norske befolkningen, at Postens merke fortsatt skal befinne seg rundt om i Distrikts­Norge, og at tjenes­ tene skal utføres av Postens egne folk. Vi tror også at Pos­ ten utsettes for unødig konkurranse fordi andre operatører vil overta markedet her. Arne Sortevik (FrP) [11:08:52]: Da jeg hørte på re­ presentanten Sahl, var det to uttrykk som rant meg i hu. Det ene var at angrep er det beste forsvar, og det andre var at på seg selv kjenner man andre. Men når representanten Sahl omtaler Senterpartiets forhold til innholdet i meldingen, skal han iallfall ha rett i at det er et parti som faktisk begår en like stor politisk salto som det Kristelig Folkeparti gjør. Så vidt jeg husker, spurte representanten Sahl saksordføreren fra Fremskritts­ partiet om gjenkjenneligheten. Hva er gjenkjenneligheten hos Kristelig Folkeparti -- som altså var med på en fortsatt liberalisering og en fortsatt omstilling av Posten Norge? Nå vil Kristelig Folkeparti ikke legge ned et eneste post­ kontor til i en viktig omstillingsprosess for Postverket for å overleve effektivt i en voksende konkurranse, og de har til og med også regnet ut at vi må ha minst 300 postkon­ tor statlig drevet i Norge. Det er en politisk salto som jeg ber representanten Sahl kommentere. Jan Sahl (KrF) [11:09:59]: Jeg har ikke regnet ut noe med hensyn til hvor mange postkontor vi skal ha i Norge. I den forrige regjeringen, der Kristelig Folkeparti var en deltaker, ble vi etter forhandlinger -- i en samarbeidsregje­ ring -- enige om at vi skulle sette grensen ved 300 post­ kontor. Kristelig Folkeparti oppfattet det som et rimelig antall postkontor spredt utover hele landet, der Posten var synlig til stede i egen majestet, for å si det sånn. Når Stoltenberg II­regjeringen nå halverer dette, er det ikke underlig at Kristelig Folkeparti reagerer på det. Kris­ telig Folkeparti ønsker å bevare Posten som et sterkt stat­ lig eid selskap. Når det gjelder nedsalget, lytter vi til hva Posten selv har bedt om. Posten har selv bedt om 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3067 2008 å få beholde eneretten fram til 2011 for å forberede seg på konkurransen. Derfor er ikke vi med på forslaget om nedsalg. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:11:13]: Eg synest Kristeleg Folkeparti har ein konstruktiv posisjon i denne saka, men det er jo heilt tydeleg at konklusjonen på dette er at Kristeleg Folkeparti må vera kjempenøgd med at ein har ei raud­grøn regjering. For med politikken til dei ka­ meratane som ein hadde i den førre regjeringa, i Bonde­ vik II, hadde det nok, dersom partiet til Sahl hadde blitt sitjande i regjering, blitt nedlegging av betydeleg fleire postkontor enn det det blir i dag. Denne regjeringa har samarbeidd med dei tilsette og med leiinga for å få til ei balansert løysing, der ein ikkje legg ned så mange post­ kontor som Kristeleg Folkeparti hadde tenkt å gjera då dei var i posisjon. Så mitt spørsmål er: Er dette ein invitasjon til den raud­ grøne regjeringa, slik sett at det er dei som har den beste politikken når det gjeld privatisering, anbod og tenester i distrikta, eller er det noko anna? I alle fall er det jo noko heilt anna enn det ein stod for for eit par år sidan. Jan Sahl (KrF) [11:12:16]: Det forundrer meg vel­ dig hvis representanten Langeland oppfattet mitt innlegg som en invitasjon til den rød­grønne regjeringen, til et sterkere samarbeid. Mitt innlegg gav jo nettopp en klar beskjed til den rød­grønne regjeringen at her er en på ville veier når en nå halverer antallet postkontor i landet, med de konsekvenser det har for Postens konkurranseevne innenlands. Ellers står vi i all hovedsak for det som den forrige re­ gjeringen la opp til. Ja, vi står faktisk for det, bortsett fra det som går på avvikling av eneretten. Vi velger nå å lytte til at Posten selv sier at de er tjent med å forberede seg på den konkurransen som kommer i 2011, og vil derfor ikke gå inn for å ta bort eneretten nå. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Jenny Klinge (Sp) [11:13:40]: Posttenestene har vore grunnleggjande infrastruktur i fleire århundre, og eg vil til­ late meg å dra nokre historiske liner i begynninga av dette innlegget. For snart tre hundre år sidan blei posthornet innført her i landet, og hornet blei brukt til å varsle portvaktarar og andre reisande om at posten kom. Då var det berre å opne grinder og portar og halde vegen fri, for posten skulle fram -- då som no. Men det var i byane posten kom raskast fram, store delar av landet hadde inga regulert postteneste heilt heim. I 1885 blei landposttenesta etablert, og talet på landpost­ bod auka raskt. I 1920 var det 2 000 landpostbod i landet. Desse utgjorde 20 pst. av alle tilsette i Postverket. Då vi no nyleg runda eit nytt årtusen, var talet på om lag 8 pst. Når vi i dag diskuterer framtida til Posten AS, er det i ei tid med nye moglegheiter, men likevel i eit land som stort sett har dei same utfordringane knytte til busetjings­ mønster og geografiske avstandar som for femti år sidan. Derfor er vi i Senterpartiet opptekne av at Posten skal vere godt i stand til å vareta interessene til folk og næringar i heile det langstrakte og tidvis krunglete landet vårt. Det er ikkje noko mål i seg sjølv å halde oppe min­ dre postkontor. Det viktigaste er at posten kjem heilskin­ na fram til rett tid. Kikar vi litt tilbake i tid igjen, var det berre 5 pst. av landpostboda som hadde bil i 1958, medan det var 85 pst. som hadde det i 1973. Dette la i seg sjølv grunnlaget for at mange mindre postkontor kunne leggjast ned utan at det svekte postombringinga. Utvikling av produksjonsmiddel utviklar tenestene, og det gir konsekvensar for korleis vi organiserer desse. Slik kan vi sjå på ordninga Post i Butikk, som har vist seg å vere ei vellukka nyskaping med godt fornøgde kundar. Senterpartiet var skeptisk då ordinga blei introdusert -- det er fleire som har peika på det her -- men vi meiner at ord­ ninga har verka som ei god erstatning for somme post­ kontor, og er ikkje mot at fleire blir omgjorde. Men det er viktig å ta omsyn til at det ikkje er alle stader dette pas­ sar best. I somme kommunar med eitt postkontor som no skal omgjerast til Post i Butikk, kan det vere aktuelt med tilbod på meir enn ein stad. Dessutan meiner vi at ein må vurdere om det skal opprettast Post i Butikk på stader der det ikkje finst postkontor i dag, for behova må møtast der dei er. I fjor var det stort fokus på at brevposten ikkje kom fram til rett tid i forhold til konsesjonskrava. Det ser ut til at Posten har teke godt tak i dette. Å sørgje for god kva­ litet på tenestene er viktig for å behalde legitimiteten til Posten som eit statleg ått aksjeselskap. Vidare vil eg understreke at spreiing av reklame ikkje bør vere avgjerande for om Posten AS skal klare seg øko­ nomisk. Posten bør ha andre og sunnare bein å stå på. I så måte ser eg positivt på Posten sine planar for å møte kon­ kurransen framover, som m.a. å ta grep for å styrkje seg i den nordiske marknaden. Til slutt vil eg framheve det meldinga seier om eine­ retten på enkeltsendingar under 50 gram. Dette er ein vik­ tig føresetnad for at posten skal kome fram seks dagar i veka, og at det kostar like mykje same kor du sender frå. Den dagen dette er truga, må vi i Senterpartiet leite fram eit nedstøva posthorn frå ein skuff, lyfte det høgt og blåse hardt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [11:17:39]: Det var interessant å høre representanten Klinge nærmest hylle det som lig­ ger i forslaget her. Det er det interessant å bite seg merke i, for jeg ventet egentlig på et lite postopprør siden Klinges partikollega, stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, sa at dersom Regjeringen ville legge ned et eneste postkontor, skulle det bli et opprør for å be­ vare disse postkontorene. Det er svært lite jeg har sett til dette postopprøret. Det kan jo være at det er di­ rektiver som kommer fra andre steder, som har gjort at det ikke har blitt noe postopprør fra Senterpartiets side. Men er ikke representanten Klinge enig i at det er litt 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3068 2008 rart at det er Senterpartiet og en senterpartistatsråd som nå går inn for å legge ned 124 postkontor? Jenny Klinge (Sp) [11:18:27]: Som eg var inne på i innlegget mitt, var vi i Senterpartiet verkeleg skeptiske. Men det var vi òg då det i Surnadal kommune i si tid var seks postkontor, trur eg, som skulle leggjast ned -- det var ramaskrik for kvart som blei lagt ned. No er det eitt att, som skal omgjerast til Post i Butikk. Postsjefen, som har vore der i mange år, gjekk ut i avisa og sa at dette er han godt fornøgd med, kundane kjem til å bli godt tente med det, og dette går bra. Vi i Senterpartiet kan fort bli nostalgiske når vi tenkjer på den tida då folk fór med hest og vogn, og dampskip òg, men vi innser trass alt at tida har gått framover sidan det, og det synest eg vi er i stand til å gjere no òg. Jan Sahl (KrF) [11:19:12]: Jeg skjønner at Senter­ partiet viser til de ansattes reaksjon her. Det er klart at de ansatte er godt ivaretatt. Også Kristelig Folkeparti er vel­ dig glad for at man har tatt hensyn til de ansatte i denne tunge prosessen, men jeg er ikke sikker på at ordføre­ re og folk rundt om i disse kommunene som nå blir uten postkontor, er like fornøyd. Det dreier seg bl.a. om Høy­ anger, Måløy, Sandane, Stryn, Bremnes, Fitjar, Husnes, Indre Arna, Kleppestø, Knarvik osv. -- jeg kan gå landet på langs. Jeg har hatt mange av disse ordførerne på tråden -- jeg har hatt mange bekymrede folk på tråden, og jeg har hatt næringslivet på tråden. Og Kristelig Folkeparti er forund­ ret over at Senterpartiet, som var så kritisk i forrige perio­ de, og som gav Kristelig Folkeparti inn så det suste -- jeg skal ikke ta meg tid til flere sitater på det -- har snudd. Mitt spørsmål er: Hva svarer Senterpartiet de folkene som nå henvender seg og lurer på hvordan situasjonen for næringslivet skal bli? Jenny Klinge (Sp) [11:20:20]: Eg synest det er vik­ tig å få med seg at erfaringane frå Post i Butikk har kome etter kvart. Dei var ikkje komne fram i så stor grad i førre periode, sjølvsagt. Vi i Senterpartiet vil lytte til dei erfa­ ringane som er gjorde. Så skal vi sjølvsagt òg lytte til dei bekymringane som representanten Jan Sahl viser til, for det er ikkje slik at det vil vere like fornuftig å leggje ned alle stader. Ikkje minst kan det, slik eg var inne på i inn­ legget mitt, vere naturleg å opprette fleire Post i Butikk dei stadene der det no finst berre eitt postkontor, og som skal omleggjast. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Borghild Tenden (V) [11:21:15]: Det er underlig å være med på denne snuoperasjonen til Senterpartiet -- fra å stå på barrikadene, som vi har hørt flere snakke om her i dag, for å bevare alle postkontorene til å sitte i en flertalls­ regjering som legger ned 124 postkontor. Så kan vi gå fra å lese referatet fra debatten vi hadde her i Stortinget den 9. juni 2006, der målet var å reversere Postens offensive satsing, til å lese St.meld. nr. 12 for 2007­2008 der omleg­ ging, konkurranseutsatt virksomhet, omstilling og effek­ tivisering i Posten blir rost. Litt raushet for Bondevik II­ regjeringens framsynthet synes jeg de rød­grønne kunne vise på en dag som denne. Venstre er medforslagsstiller til et forslag om å avvik­ le eneretten til Posten Norge AS. Dette er i tråd med Bon­ devik II­regjeringens politikk. Forslaget er aktualisert ved den inngåtte fusjonen mellom Posten i Sverige og Dan­ mark. Som Postavisen skriver den 4. april, blir det enda tøffere kamp om Norden. Dette må føre til at Norge så snart som mulig åpner opp for fri konkurranse på brevpost under 50 gram, slik Posten selv har uttrykt ønske om. Nå er det ulike definisjoner av hva Posten ønsker, men slik har iallfall vi i Venstre tolket Posten. Dette bør skje for å sikre at Posten Norge AS står best mulig rustet i kon­ kurransen i våre naboland, og at Posten vinner erfaringer på hjemmemarkedet før EUs foreslåtte liberalisering blir innført i alle EU­ og EØS­land. Venstre er kjent med at EU har vedtatt at alle posttje­ nester fra 2011 skal åpnes for fri konkurranse, men at det er mulig å utsette innføringen til 2013. Vi må derfor gjøre Posten Norge i stand til å møte konkurransen. Direktiv om liberalisering forventes vedtatt våren 2008. Direktivet vil ventelig inneholde en klausul som gjør at land som liberaliserer, får rett til å nekte nasjona­ le konsesjoner til postoperatører fra land som velger å ut­ sette liberaliseringen med inntil to år. Posten Norge AS, som driver aktivt oppkjøp av virksomhet i Norden, vil ifølge Postens egne opplysninger kunne bli rammet av en slik bestemmelse i Danmark dersom Norge utsetter en li­ beralisering, slik også representanten Helleland var inne på. Jeg håper at samferdselsministeren vil berøre dette i sitt innlegg dersom hun oppfatter denne bekymringen som overdrevet. Venstre er på lik linje med andre partier lite glad for at Postens inntekter i stor grad er basert på distribusjon av reklame. Papirreklame for forbruksartikler er ikke positivt for klimaet. Utviklingen vil gå i retning av at dette ikke i framtiden vil være en inntektskilde. Flertallet i komiteen mener derfor det er viktig at Posten og departementet er oppmerksomme på dette, og ser etter andre løsninger og andre inntektskilder. Venstre er imidlertid skeptisk til å pålegge én enkelt bedrift spesielle restriksjoner når det gjelder distribusjon av reklame. Den nye markedsføringsloven bør behandle markedsaktørene likt med hensyn til disse spørsmålene. Venstre er enig med Høyre og Fremskrittspartiet i at statlig eierskap ikke er en forutsetning for et myndighets­ bestemt tilbud. Men det er etter Venstres mening ikke et argument for nedsalg. Venstre ser ikke at de samme par­ tiene kommer med argumenter for hvilke samfunnsmessi­ ge forbedringer vi oppnår med et statlig nedsalg i denne omgang. Høyre og Fremskrittspartiet vil oppheve konsesjons­ kravene til Posten Norge om plikten til å opprettholde full­ verdige banktjenester. Dette begrunnes med at ny tekno­ logi har sørget for at pålegg fra statens side ikke lenger er til stede i samme grad som det var den gangen Posten i sin tid fikk disse påleggene. 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3069 2008 Nok en gang begrunner man forslaget med at dagens ordning ikke er nødvendig, men man har ingen formening om hvilke eventuelle positive effekter forslaget vil med­ føre. Derfor vil Venstre heller ikke støtte dette forslaget i dag. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A) [11:25:54]: Representanten Tenden meiner dei raud­grøne burde vere litt rause over­ for Bondevik­regjeringa og kanskje gi ho litt skryt -- det skulle i tilfelle gjelde det at Bondevik­regjeringa foreslo å avvikle eineretten. Men ho fortener langt frå ros for det. Venstre hadde jo statsråden i den førre perioden, og gjekk sterkt inn for å avvikle eineretten. Etter den tida har det vist seg at Posten har greidd seg veldig godt når ein har behalde eineretten. Det har òg utvikla seg til å bli eit stort nordisk selskap. Ser ikkje Borghild Tenden at den førre re­ gjeringa valde ein feil strategi? Ser ikkje Borghild Tenden at eineretten bidreg til både å halde oppe eiskapsportoen og å finansiere dei ulønnsame tenestene rundt omkring i landet, som òg er god distriktspolitikk? Så seier Tenden enno ein gong at dette er noko Posten sjølv ber om. Eg står her med Aftenposten, som Jan Sahl refererte til tidlegare, der dei tvert imot seier at dei treng tida fram til 2011 for å kunne førebu seg på den fulle liberaliseringa. Borghild Tenden (V) [11:27:02]: Jeg takker for det spørsmålet. Jeg står på at forrige regjering gjorde det rette, med de omstillingene. Jeg beklager sterkt at det blir reversert. Det er fristende å stille motspørsmål. Det skal jeg selvsagt ikke gjøre. Det er klart at her er det ideologiske forskjeller. Når det hele tiden refereres til hva Posten sier, sa jeg også fra talerstolen, at her er det ulike tolkninger. Man leser ty­ deligvis tekstene veldig forskjellig. Min oppfatning er at Posten har lyst til å drive konkurranse. Jeg tror jeg forstår Posten og oppfatter deres signaler. Arne Sortevik (FrP) [11:27:56]: I Fremskrittsparti­ et gleder vi oss over at Venstre står sammen med Frem­ skrittspartiet og Høyre i arbeidet med å modernisere stat­ lig virksomhet og å avskaffe monopolet. Vi gleder oss over at Venstres politikk her i dag når det gjelder meldingen om Posten, er gjenkjennelig -- den samme politikken som Venstre stod for da de var i regjering. Vil Venstre fortsette kampen og arbeidet for å moder­ nisere offentlig sektor i Norge? Vil Venstre fortsette kam­ pen og arbeidet for å avskaffe monopoler i Norge, sam­ men med Fremskrittspartiet, dette året og kommende år, også i en eventuell situasjon hvor et regjeringssamarbeid kan være aktuelt? Borghild Tenden (V) [11:28:46]: Venstre vil drive Venstre­politikk. Det tror jeg flere utsagn fra Venstres leder har synliggjort. Vi har tro på markedet -- men tilbake til Posten: Vi vil fortsatt at staten skal eie Posten, men vi ønsker at Posten får konkurranseutsette, også når det gjelder porto under 50 gram. Så der kan vi stå sammen. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:29:29]: Eg synest det er veldig spennande med Venstre og Kristeleg Folkeparti i dag. Kristeleg Folkeparti prøver å framstå som Senterpar­ tiet, og Venstre står saman med Framstegspartiet. To tid­ legare regjeringsparti er altså no på totalt forskjellig ideo­ logisk kurs. Kristeleg Folkeparti prøver å framstå som eit distriktsvenleg parti, Venstre som eit marknadsliberalistisk parti, som står saman med Høgre og Framstegspartiet om viktige ideologiske føringar. Det må jo bety at Venstre vil ha lettare for å samarbeida med Framstegspartiet og Høgre i regjering enn dei vil ha med Kristeleg Folkeparti, som framstår nesten som Senterpartiet -- sett på spissen. Det vil eg gjerne ha ein kommentar på. Så vil eg gjerne ha ein kommentar på EØS­avtalen, som Venstre er veldig for. Den avtalen tvingar jo på oss meir makt til marknaden. Er Venstre nøgd med det? Borghild Tenden (V) [11:30:35]: Først til det første spørsmålet. Det er litt underlig å høre SV­representanten Langeland snakke om uenighet i regjering. Er det noen re­ gjering som virkelig har vist at den har stor indre uenig­ het, så er det jo akkurat denne regjeringen her. Så det blir litt underlig. Når det gjelder Kristelig Folkeparti, har Jan Sahl re­ degjort for Kristelig Folkepartis synspunkter. Jeg har re­ degjort for Venstres synspunkter. Og hvis representanten hadde fulgt med i innlegget mitt, så hadde han hørt at Venstre står for statlig eierskap av Posten. Det gjør ikke Fremskrittspartiet og Høyre. Venstre har heller ikke gått inn for å selge ned banktjenester, som Fremskrittspartiet og Høyre har gjort. Så det er litt underlig at han setter oss i samme bås, når han ser at Venstre står på Venstres po­ litikk. -- Og så rekker jeg ikke å svare på neste spørsmål, dessverre. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Statsråd Liv Signe Navarsete [11:31:52]: Posten Noreg har i løpet av dei siste 10--12 åra gjennomgått store endringar, endringar som har bringa med seg behov for sta­ dige omstillingar både i form av endra styringsmekanis­ mar, driftsformer og omstillingar i sjølve postnettet. Dette har vore ei utfordring både for Postens leiing og for tilsette, for styret og for Samferdsledepartementet som eigar. Omlegginga av verksemda har resultert i betre løn­ semd og jamt over betre kvalitet på tenestene, hovudsak­ leg grunna effektiviseringar og fleire oppkjøp. Samstundes opplever delar av kundemassen at t.d. endring i struktur av sorteringseiningar kan medføre utfordringar i høve til framsendingstid. Dei komande åra vil Posten møte fleire økonomiske utfordringar. Etterspurnaden etter dei tradi­ sjonelle post­ og banktenestene held fram med å falle, ef­ fektane av omstillingar i produksjonen i postsegmentet er i stor grad tekne ut, og Posten har stor kostnadsauke som ei arbeidsintensiv bedrift i ein stram marknad. Det overordna målet for Regjeringa på postområdet er 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3070 2008 å sikre eit landsdekkjande tilbod om formidling av post­ og banktenester. Eg føreset at Posten løyser dei samfunns­ pålagde krava i konsesjonen på ein god måte, og eg legg til grunn at Posten driv fornuftig, kontinuerleg søkjer effek­ tive løysingar både på inntekts­ og kostnadssida, og sik­ rar ei tilfredsstillande utvikling av kjerneverksemda. Eg ser positivt på den utviklinga selskapet har hatt dei siste åra, og meiner Posten framstår som ein god arbeidsplass, som tek viktig samfunns­ og miljøansvar og utfører sitt samfunnsoppdrag på ein god måte. Det er Regjeringas politikk at Posten Noreg AS skal vere eit fullt ut statleg ått aksjeselskap, for effektivt å opp­ fylle måla på postområdet og sikre ei effektiv drift av sel­ skapet. Dette er òg viktig for å sikre rimelege og gode posttenester i heile landet. Tidlegare stortingsvedtak om avvikling av Postens einerett på formidling av brevpost under 50 gram vart oppheva av Stortinget i 2006. Regjeringa har hatt stor fokusering på framføringskva­ litet på postomdelinga dei siste åra. Det vart i 2007 m.a. stilt krav om regionvise registreringar av framføringskva­ litet. Etter dette har Posten sett i verk mange tiltak for å betre problema. Både Samferdsledepartementet og Post­ og teletilsynet følgjer opp Posten nøye framover, og det er gledeleg å sjå at det er ei positiv utvikling. Det er viktig for samfunnsutviklinga at me i Noreg skal ha eit av dei mest velfungerande postverka i verda. Krav til postomdeling i heile landet seks dagar i veka skal stå fast, og me skal ha strenge konsesjonskrav til framføringskva­ litet og einskapsporto. Den gode økonomiske utviklinga dei siste åra viser òg at Posten er eit veldrive selskap, som jamt over har gitt svært god avkasting til staten som eigar. Men inntekter og kostnader må òg henge saman i framti­ da. Posten må difor halde fram med effektivisering i åra som kjem, men har samstundes funne det naudsynt å nøye gjennomgå postkontorstrukturen for å finne dei best eigna måtane å tilby sine leveringspliktige tenester på framover. Ei omlegging av inntil 124 postkontor til Post i Butikk på landsbasis vert sett på som ei naudsynt effektivisering. Regjeringa har i stortingsmeldinga gitt si tilslutning til at Posten kan leggje om inntil 124 postkontor, under føreset­ nad av at Posten set i verk tilstrekkelege tiltak for å sikre privatkundar og småbedrifter i heile landet tenester av høg kvalitet, og eit minst like godt tilbod av dei samfunnspå­ lagde oppgåvene i ny struktur. Ingen omstillingar i Posten skal gå ut over kvaliteten på dei leveringspliktige tenestene i nokon del av landet. Regjeringa har vidare føresett at det skal vere god dia­ log med lokale myndigheiter i samband med gjennomfø­ ringa av strukturendringane. Det er òg føresett at omleg­ ginga skal skje i nært samarbeid med dei tilsette og deira organisasjonar. Eit samarbeid med NAV er oppretta både sentralt og lokalt, noko eg er svært tilfreds med. I denne meldinga legg Regjeringa opp til ei vidarefø­ ring av ordninga med løyvingar til statleg kjøp av uløn­ same posttenester dei komande åra fordi selskapet er pålagt å drive og tilby samfunnstenester som ikkje er be­ driftsøkonomisk lønsame, men som har høg samfunns­ nytte. Dette gjeld òg banktenestene, som Posten er plik­ tig til å tilby ved lov. Statleg kjøp­ordninga vil difor no òg inkludere meirkostnadene Posten har ved bankteneste­ ne. Regjeringa set i meldinga ned avkastingskravet til Pos­ ten noko dei komande åra. Av omsyn til effektiv forvalting av staten sine verdiar og Postens samfunnsansvar meiner eg no at kravet må vurderast i lys av dei utfordringane verk­ semda vil ha framover, ein må få fram leveringspliktige posttenester av god kvalitet i ei økonomisk tøff tid. Det har skjedd store endringar i post­ og logistikk­ bransjen og i dei marknadene postselskap opererer i, dei siste åra. Tidlegare nasjonale aktørar har utvida sine for­ retnings­ og marknadsområde. Norden vert no oppfatta som éin marknad. For å sikre fortsett lønsemd og bevare og styrkje Postens stilling som ein føretrekt leverandør av post­ og pakketenester har selskapet dei seinare åra drive ei aktiv posisjonering gjennom eigen ekspansjon og oppkjøp av verksemder i Norden. Ein meir liberalisert marknad for posttenester har gjort at Posten har valt ei slik nordisk ori­ entering for å utvikle kjerneverksemda og styrkje sin posi­ sjon i Noreg og i Norden. Samferdsledepartementet støttar denne strategien. Nyleg kom nyheita om at postselskapa i Sverige og Danmark har slått seg saman. Det er liten tvil om at dette vert ei utfordring for Posten Noreg og Samferdsledeparte­ mentet som eigar, men det stadfestar samstundes kor viktig Postens nordiske satsing og strategiar er for nær framtid. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [11:37:18]: Jeg tillater meg å følge opp spørsmålet som jeg stilte til senterpartirepresent­ anten Klinge i stad. Jeg registrerer at det fort ble veldig stille om det så­ kalte opprøret fra «senterpartister» rundt omkring i landet -- kanskje spesielt fra representanten Per Olaf Lundteigen, men også fra en del senterpartiordførere -- som var skep­ tiske til at denne regjeringen ville gå inn for å legge ned 124 postkontor. Det er kanskje slik at det fort ble slått ned -- på samme måten som i en sak vi skal diskutere senere i dag. Det ser ut til at man på politisk nivå i regjeringskvar­ talet har vært svært aktiv med hensyn til å slå ned mulig­ heten for at et flertall i Stortinget stemmer annerledes enn det Regjeringen ønsker. Statsråd Liv Signe Navarsete [11:38:04]: Eg kan avlive myten om at det har vore eit opprør i Senterpartiet. Denne saka har statsråden handtert. Ja, som det vart peikt på av representanten Sahl tidlegare, me har brukt noko tid. Derfor har òg resultatet vorte godt. Det er god kvalitet på dei tenestene som Posten skal tilby. Me har sett heilt andre krav til den omdanninga som no skal skje, enn det tidlegare regjeringar har gjort. Me har sett heilt andre krav i forhold til ynska frå distriktsnæringslivet, som me har hatt veldig god dialog med. I lys av det som tidlegare frå talarstolen har vorte 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3071 2008 sagt om alle dei førespurnadene som har kome -- spesielt til Kristeleg Folkeparti -- er det tydeleg at det er Kris­ teleg Folkeparti ein har kontakta. Eg har hatt veldig få førespurnader om denne omlegginga. Det er forståing for at det i den tida me er inne i, må endringar til. Senterpartiet stemte òg for den førre end­ ringa, som var langt meir omfattande enn det me no legg opp til, og der det faktisk vart stilt færre krav enn det ein gjer i dag. Det er eit solid arbeid som ligg i botnen for den meldinga som no er lagd fram. Trond Helleland (H) [11:39:18]: Jeg vil gjerne rose statsråden for den omleggingen til Post i Butikk som nå er foretatt. Jeg tror det er klok politikk. Samtidig har flere av statsråd Navarsetes partikolleger her i salen vært opptatt av at en skal unngå statlige kjøp, at en skal ha et selskap som driver med sin kjernevirksomhet. Spørsmålet mitt gjelder bankvirksomheten. Posten selv skriver i styremeldingen at antall transaksjoner i postkon­ torenes banker har gått ned -- fra 103 millioner i 1990 til 18 millioner i 2005. Det er en nedgang på 82 pst. Samtidig har Posten bare 2 pst. av antallet brukersteder for banktje­ nester. Er det god distriktspolitikk og god bruk av skatte­ betalernes penger å subsidiere bankvirksomhet i Posten, når det finnes mange flere bankfilialer rundt omkring i landet enn det Posten kan oppvise? Statsråd Liv Signe Navarsete [11:40:24]: Det som er så fantastisk med Posten, er at me har ei ordning med postbod, dvs. at banken kjem ut til folk. Me har valt å behalde banktenestene i postnettet av dis­ triktspolitiske omsyn, men òg av sosialpolitiske omsyn. Ikkje minst eldre folk synest det er vanskeleg å tilpasse seg dei nye tenestene, som fleire av oss andre brukar meir av. Eg har fått mange oppmodingar frå eldre folk -- òg her i byen, i Oslo -- om at me ikkje må finne på å fjerne banktenestene frå Posten. Det har me valt å lytte til. Så det er både ei sosialpolitisk og ei distriktspolitisk grunn­ giving for at me har valt -- iallfall inntil vidare -- å behalde banktenestene. Når det gjeld andre bankar, fjernar jo dei seg frå dis­ trikta. Det er dessverre ikkje mange filialar igjen rundt omkring. Det er nok atskilleg færre bankfilialar enn det er postfilialar rundt om i landet. Jan Sahl (KrF) [11:41:41]: Jeg legger ikke skjul på at Kristelig Folkeparti har litt problemer med å kjenne igjen Senterpartiet for tiden. Det gjelder viktige verdispørsmål, det gjelder distriktspolitikken, og det gjelder Posten, som vi nå har til behandling. Representanter for ministerens parti på tinget er be­ kymret -- det er det gitt uttrykk for i flere sammenhenger. Men ministeren synes det er veldig greit at vi nå legger ned 124 postkontor, og at det er til det beste for Posten. Mitt spørsmål er: Ser ikke ministeren faren for at Pos­ ten Norge med denne omstillingen svekker sin egen le­ gitimitet i befolkningen, svekker sin merkevare, og utset­ ter seg for unødig sterk konkurranse fra andre operatører på det innenlandske bedriftsmarkedet -- og i så måte ikke tjener på dette, men taper? Statsråd Liv Signe Navarsete [11:42:31]: Svaret mitt er nei. Eg kunne ha stansa der, men eg skal føye til litt meir. Når det gjeld det å vere gjenkjenneleg, er det jo Kris­ teleg Folkeparti som ikkje er det -- Kristeleg Folkeparti, som ville fjerne eineretten lenge før me var nøydde til å gjere det, uansett om me skulle implementere EØS­direk­ tivet eller ikkje. Snakkar Kristeleg Folkeparti om konkur­ ranse, når me veit at å fjerne eineretten verkeleg ville auke konkurransen og verkeleg ville slå beina under Postens moglegheiter til å gi gode tenester i heile landet? Eineret­ ten er mykje viktigare for eit stabilt fundament for gode distriktstenester enn det at ein erstattar postkontora med Post i Butikk, som har veldig stor legitimitet, som mange av oss som ikkje har vore på eit postkontor på mange år, besøkjer, og som skal gi endå betre tenester i framtida -- fordi me set større krav enn Kristeleg Folkeparti tenkte på å gjere i si regjeringstid. Borghild Tenden (V) [11:43:34]: Posten Norge, som aktivt driver oppkjøp i Norden, kan i framtiden ram­ mes av en liberaliseringsklausul i andre land, fordi Norge beskytter sitt eget marked. I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 182 for 2005­2006, om å opprettholde eneretten til Posten Norge AS, mente regjeringspartiene at det er god politikk at Pos­ ten gis mulighet til å dekke underskuddet i ulønnsomme områder med overskuddet fra områder med enkel omde­ ling og stort overskudd. Områder med enkel omdeling kan f.eks. være Danmark. Er statsråden enig i at det kan være god distriktspoli­ tikk å sørge for at Posten Norge får fri adgang til andre lands postmarkeder i framtiden? Statsråd Liv Signe Navarsete [11:44:19]: Posten Noreg er i dag involvert i ein nordisk marknad. Men det er ikkje slik at dei inntektene Posten får av desse tenes­ tene, vert brukte til å «subsidiere» ulønsame posttenester. Den typen kryssfinansiering har me ikkje i Posten, i mot­ setnad til i t.d. Avinor. Det handlar òg om kva moglegheit me har innanfor eit EØS­regelverk til å gjere den typen kryssubsidieringar. I motsetnad til den førre regjeringa, som ville ta bort eineretten utan tanke på kva konsekvensar det ville få, yn­ skjer denne regjeringa å sjå på kva føringar EØS­direktivet legg -- om det er relevant for Noreg å innføre det. Og der­ som me skal innføre det, kva for overgangsreglar skal me ha? Kva for krav skal me stille? Det som er viktig for oss, er nemleg at det vert seks dagars postombering og like­ verdige tenester i heile landet. Det er eit mål denne regje­ ringa har, som me dessverre ikkje såg så mange spor etter i den førre regjeringa si postmelding. Arne Sortevik (FrP) [11:45:33]: Enerettsområdet som omtales i denne saken og i diskusjonen her, er et mo­ nopolområde. Eneretten er altså et monopol for Posten, 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3072 2008 og folk flest synes sjelden at monopoler er noe særlig bra. Spørsmålet til eneeieren -- for det er eneeier statsråden er, hun representerer eieren av Posten -- er: Ser ikke eneei­ eren konsekvensen av at hvis man streiker i Norge mot å liberalisere og ta vekk monopolet, kan man rammes hardt i de markedene hvor man som konkurranseaktør nå går inn selv og sikrer seg økonomi for å drive godt for Posten som helhet? Det er det ene. Det andre er: Flere har på talerstolen referert til angi­ velige uttalelser i Aftenposten. Er det Posten som mener de trenger mer tid på å omstille seg, eller er det eneeieren som mener at de trenger mer tid på å omstille seg, slik at det er en politisk mening og ikke en økonomisk fundert mening? Statsråd Liv Signe Navarsete [11:46:40]: Fyrst til det siste: Statsråden har ikkje instruert direktør Mejdell til å seie korkje det eine eller det andre om den tida Posten treng. Regjeringa har ei klar føring på dette. Me la fram ei sak for Stortinget og fekk gjort om den førre regjeringa sitt hals over hovud­vedtak om å ta vekk eineretten utan å sjå gjennom alle konsekvensar av det, ikkje minst korleis ein sikrar gode teneste i heile landet. Det ligg ein reprositetsklausul, som det heiter, i den saka om Posten som EU handterer. Han må me sjølvsagt ta på alvor. Og den vurderinga som denne regjeringa no gjer, er at me har god tid til å gå inn i dette -- me kan vurdere alle sider, me kan få dei nødvendige utgreiingane som trengst for å leggje fram ei sak som skal vareta heile landet sitt behov for gode posttenester òg inn i framtida. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Irene Johansen (A) [11:48:00]: Meldingen viser bl.a. at postvirksomheten og tjenestene Posten tilbyr, har end­ ret seg noe over tid for å møte endrede behov og krav fra samfunnet. Postens kjernevirksomhet er post­, logis­ tikk­ og IKT­tjenester. Fallende etterspørsel etter tradisjo­ nelle posttjenester som brevpost og banktjenester, end­ rede kundekrav og konsolidering i bransjen, utløst bl.a. av at de store kundene ønsker samlede kommunikasjons­ og logistikkløsninger som dekker hele Norden, påvirker imidlertid Postens kjernevirksomhet og fokus -- fra nasjo­ nalt nivå til at de nå etablerer en konkurransedyktig posi­ sjon på nordisk nivå. Parallelt med denne utviklingen har myndighetene i enkelte europeiske land vedtatt å delpri­ vatisere de statlige postselskapene og avvikle eneretten i brevmarkedet. Jeg synes det er interessant å følge denne utviklingen innenfor post­ og logistikktjenester og se at også på dette området har utviklingen gått fra nasjonale mål og interes­ ser til et europeisk og internasjonalt perspektiv som etter hvert vil oppheve grenser. Samtidig som jeg hilser en slik utvikling velkommen, er det viktig å ivareta nasjonale mål og behov for post­ og logistikktjenester. Et viktig mål for Regjeringen i meldingen er et godt, til­ gjengelig og effektivt posttilbud i hele landet. Gode post­ tjenester er viktig for bosetting og næringsliv. Regjeringen vil derfor gjennom offentlig regulering og konsesjonsvil­ kår sikre et landsdekkende tilbud om formidling av le­ veringspliktige posttjenester, og mener da at eneretten til Posten fremdeles er viktig. Samtidig viser utviklingen at bruken av tjenester over skranke ved postkontorene har gått sterkt tilbake de senere årene, og prognosene tilsier videre nedgang. Dette skyldes bl.a. økt bruk av alternativer som e­post, Internett, nett­ bank og kontantuttak på butikken, noe som er positivt for kundene, og det kommer ikke minst distriktene til gode ved at tids­ og avstandsulempene blir borte. Dette er en utfordring for Posten. Derfor er det vik­ tig at Posten er i stand til å omstille seg til denne nye si­ tuasjonen og møte konkurransen. Makter ikke Posten det, blir det langt vanskeligere å opprettholde Posten som den sentrale samfunnsaktøren den er i disse viktige oppgavene for folk og bedrifter i Norge. Konkurransen vil øke i årene som kommer. I våre na­ boland Danmark og Sverige ser vi at Posten skal slås sam­ men for å bli en sterkere aktør i dette markedet. Det vil bety nye utfordringer for Posten Norge. Skal Posten utvikle seg videre, må den ha en sunn øko­ nomi. Det er viktig at eierne holder fast ved den utbytte­ politikken som er vedtatt, slik at selskapet ikke svekkes økonomisk ved at staten tar ut for mye av overskuddet. Det kan høres ut som et festlig slagord at «Postens oppgave er å gå med post, ikke med overskudd», men det er et farlig slagord for en bedrift som må leve i en konkurranseutsatt verden. For å tilpasse virksomheten til de markedsmessige end­ ringene og samtidig opprettholde et godt utbygd posttil­ bud i hele landet gir Regjeringen i meldingen enkelte fø­ ringer til omstilling av Postens virksomhet. De viktigste er at det er gitt samtykke til at Posten kan omgjøre inntil 124 nåværende postkontor til nye Post i Butikk, og at alle nå­ værende Post i Butikk skal oppgraderes, noe som er helt nødvendig. Det skal også tilbys salg av kulturbilletter, og Postens lovpålagte plikt til å formidle banktjenester i sitt ekspedisjonsnett blir f.eks. opprettholdt. Endringene vil berøre ansatte i Posten, innbyggere, kommuner og næringsliv. I motsetning til ved tidligere om­ stillinger stiller Regjeringen strenge krav til bedre proses­ ser med de ansatte og med kommunene. Det er en klar for­ utsetning at Posten etter omleggingen skal ha et minst like godt tilbud av de samfunnspålagte tjenestene som i dag. Det er videre en klar forutsetning at de ansatte som blir overtallige, skal få alternative tilbud for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Posten blir også pålagt et samarbeid med lokale myndigheter. Et viktig perspektiv på Postens virksomhet sett fra eiers side er kundeperspektivet. Sett fra kundenes side er disse omleggingene i tråd med det som etterspørres. Meldingen viser at Posten Norge leverer god kvalitet. I fjerde kvartal i fjor var 88 pst. av A­posten framme over natt -- bedre enn konsesjonskravet på 85 pst. Da dette kra­ vet ble innført i 1999, var det bare 75 pst. av posten som var framme over natt. Samlet sett er altså Posten blitt bedre for kundene. Posttjenester er tilgjengelig på flere steder enn noen gang, og åpningstidene er lengre enn før. 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3073 2008 Erfaringene med den omstillingen Posten har vært igjennom de siste ti--tolv årene, er altså positive, sett fra kundens side. Omleggingen til post i butikk har vært vel­ lykket. Derfor er det gledelig at denne omleggingen nå videreføres. Til slutt vil jeg peke på flertallets bekymring for at Pos­ tens inntekter i stor grad er basert på distribusjon av rekla­ me, noe som flere og flere ikke vil ha i postkassen sin. Vi mener derfor det er viktig at Posten og departementet ser etter andre løsninger og andre inntektskilder enn reklame og distribusjon. Per Sandberg (FrP) [11:53:12] (komiteens leder): Jeg tror debatten er i ferd med å ebbe ut, og jeg skal ikke bruke min tilmålte tid til å gjenta det som allerede er sagt i Stor­ tinget. Jeg skal bruke litt tid på å gi litt skryt. Med tanke på at Fremskrittspartiet blir beskyldt for å være litt sutrete av å være i opposisjon, skal jeg heller skryte. Det står respekt av SVog Hallgeir Langeland når Lan­ geland drar opp den ideologiske debatten og fortsatt står rakrygget og forsvarer en ideologi som har tatt livet av mil­ lioner av mennesker, og da samtidig tillater seg å kritisere den markedsliberalismen som har matet, utviklet og red­ det millioner av mennesker. Det står respekt av at Hallgeir Langeland holder fast på at det er det som er den store forskjellen også i denne saken, for det gjenspeiler at det er det som er utfordringen i norsk politikk i dag. Den sittende regjering har én ideologi, og det er at alt skal være i offentlig regi og skal styres fra politisk nivå, mens andre partier har en annen innfallsvinkel. Derfor gle­ der det meg at særlig Venstre i denne sammenheng står så sterkt sammen med Fremskrittspartiet. Jeg håper det er en kime til at Venstre er i ferd med å tilnærme seg Fremskritts­ partiets politikk på dette området, slik at vi kan finne flere områder å samarbeide på, eventuelt etter valget i 2009. Jeg vil også gi skryt til Senterpartiet, særlig til representanten Klinge, som sa klart og tydelig at Senterpartiet er i ferd med å tilpasse seg virkeligheten. Det står det respekt av, og det synes jeg er meget flott. Det det handler om, og som er sagt mange ganger, er hvorvidt man skal gi Posten videre arbeidsrom og mulig­ heter til å være med i konkurransen framover -- hvorvidt man skal liberalisere raskere eller senere. Når det gjelder den artikkelen i Aftenposten som er nevnt flere ganger i dag, har også jeg prøvd å studere den. Det står ingenting i artikkelen om at konsernsjefen eller at Posten er imot at man får en raskere liberalisering. Og det tror jeg er veldig viktig. Da tror jeg faktisk konsernsjefen og Posten hadde sagt at man vil ha lengre tid. Men de har i hvert fall ikke sagt at de ikke greier det på kortere tid. Det tror jeg er veldig viktig, for hvis man skal ta inn over seg at man i Norge skal vente litt lenger med å legge til rette for den åpne konkurransen, ville Posten tape fortrinn. Jeg tror nok at det store konsernet som nå er i ferd med å etablere seg i Sverige og Danmark, vil se på det vedtaket som blir gjort her, og legge sin strategi i forhold til det, for å stå best mulig rustet i den perioden Posten Norge holdes utenfor. Og det vil Posten tape store konkurransefortrinn på. Så er det slik at det blir litt feil å si at staten på en måte skal re­ gulere, og at det da liksom også må være den som utfor­ mer rollen, osv. Det er det mange som har sagt. Uavhen­ gig av hvem som drifter dette selskapet, er det fritt fram for den sittende regjering og for Stortinget å legge inn i konsesjonene det man måtte ønske. Så styring kan man ha selv om man slipper det mye mer løs. Så har også jeg lyst til å snakke litt om klima og miljø. Jeg registrerer at Hallgeir Langeland er opptatt av det som skrives i innstillingen om det. Det gjelder flåten til Pos­ ten, at flåten til Posten må raskest over på biodrivstoff. Det synes jeg er interessant, for ifølge klimaforliket på Stortinget -- det gjelder jo samtlige partier, foruten Frem­ skrittspartiet -- skal det være en andel på 2 pst. biodrivstoff i løpet av året, 5 pst. i løpet av neste år og 7 pst. i løpet av 2010. Jeg synes det er veldig interessant at det samme flertallet holder fast på dette målet, særlig når en registre­ rer at klimaministeren i Danmark nekter å fylle biodriv­ stoff på tanken sin, for han vil ikke brenne opp maten til de fattige. Det er artig å registrere det -- når klimaminis­ teren i Nederland sier at det er uaktuelt for Nederland å følge opp EUs vedtak om en målsetting. Når EU selv sier at de skal endre sin målsetting, er det interessant å følge debatten der samtlige partier i Norge forholder seg til den målsettingen som ligger i klimameldingen -- man skal da brenne opp maten til 3 millioner mennesker i året. Så kan en gjerne snakke om andregenerasjons biodriv­ stoff. Det har Fremskrittspartiet også lagt inn forslag om, men Regjeringen og klimakameratene sier jo selv at det sannsynligvis vil ta ti år å få på plass. Da er man altså i Norge villig til å satse så mye på biodrivstoff at det vil gå på bekostning av matsituasjonen og prisene på mat for de fattige i verden. Det synes jeg er interessant. Jeg vil i hvert fall herfra si at Posten gjerne må være vel­ dig tålmodig når det gjelder å ta i bruk biodrivstoff. Men selvfølgelig må de finne nye, alternative måter å ivareta miljøet og redusere klimagassutslippene sine på. Bendiks H. Arnesen (A) [11:58:39]: Jeg deltar i denne debatten for å markere min støtte til det syn at Posten er en meget viktig samfunnsaktør, som sikrer et godt offent­ lig tjenestetilbud til innbyggerne og næringslivet over hele landet. Det er noe vi ikke må svekke. Jeg føler meg ganske sikker på at uten et statlig ei­ erskap ville ikke alle distriktene i dag ha hatt seks da­ gers postombæring, og vi ville ikke ha hatt enhetsportoen, med den rettferdighet dette innebærer. Enhetsportoen er det mest rettferdige virkemiddel vi har, ved at alle beta­ ler den samme portoen uansett hvor i landet de bor. Dette prinsippet er iallfall ikke konkurransevridende, verken for næringslivet eller for enkeltpersoner -- tvert imot. All erfaring viser at når det er markedskreftene som får styre, er det distriktene som blir den store taperen -- dette til tross for den enorme verdiskapingen som foregår i distriktene landet over. Jeg er oppriktig glad for at vi har en regjering og et stortingsflertall som vil videreføre tiltak som sikrer dis­ triktene et meget viktig tjenestetilbud og dermed fortsatt bosetting og næringsutvikling. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet og Høyre også i 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3074 2008 denne sammenheng legger for dagen en stor grad av stats­ skrekk. Jeg kan ikke forstå at det skal være så maktpålig­ gende å ta bort det viktige redskapet som statlig eierskap er for samfunnet og innbyggerne, og i stedet ensidig tenke mest mulig penger hele tida. Men dette dreier seg virkelig om ideologi, og ikke om hva som er det beste tjenestetil­ budet for alle innbyggerne i hele landet. Dette kaller disse partiene modernisering, etter det jeg forstår. I en slik po­ litisk verden telles bare hoder og ikke kilometer. Dette er i alle fall ikke til beste for distriktene eller for mulighe­ tene til å skape tilnærmet like vilkår over hele landet. For meg virker det som om Fremskrittspartiet og Høyre er mer opptatt av Postens rolle i andre land enn av oppgavene her hjemme. Jeg håper at vi i overskuelig framtid får be­ holde Posten som en statlig eid bedrift og som en mektig samfunnsaktør både for bygd og by. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å rette en stor takk til Postens ansatte, som hele tida gjør en stor og vik­ tig jobb i hele landet. Blant disse er det mange som har sitt daglige virke i utbringing av post under alle slags for­ hold. Dette er et tøft yrke når veiene er glatte, stormen raser og det er snøkov og mørke. Samtidig har de ansvaret for store verdier for den enkelte av oss og for at dette blir riktig utlevert. Posten skal fram, er deres klare holdning. De er med rette stolte av yrket sitt. Posten er en av de største bedriftene i Norge med sine over 20 000 ansatte. Dette er viktige arbeidsplasser, og det er viktig at vi beholder den kompetansen og den stå­på­ viljen disse menneskene er i besittelse av. Dette er arbeids­ takere som gjør en veldig stor innsats for at samfunnet skal fungere i alle deler av landet. De aller fleste steder fungerer Post i Butikk bra. Jeg har ofte hørt uttrykt tilfredshet med at denne ordningen har skapt større tilgjengelighet på kvelder og lørdager. I noen områder har dette også skapt et bedre grunnlag for nær­ butikken. Jeg er glad for at dette nå skal utvikles videre og bli enda bedre for brukerne. Også her er det viktig at tjenestene blir likeverdige over hele landet. Tor­Arne Strøm (A) [12:03:25]: Det er en stor sak vi behandler i dag, og mange vil bli berørt. Det er viktig å ha den dimensjonen med seg. Posten er en viktig sam­ funnsaktør, og de fleste har et forhold til Posten. Det er viktig å understreke at Posten fortsatt er et fullstendig of­ fentlig tjenestetilbud for innbyggere og næringsliv i hele landet, spesielt i forhold til distriktene, og at tjenesten bør videreutvikles innenfor visse rammer. Jeg er glad for at det er et bredt flertall som mener at en også i framtiden skal ha seks dagers postombæ­ ring. Vi er fornøyd med at eneretten til enkeltsendinger under 50 gram ikke ble opphevet i 2007, takket være den rød­grønne regjeringen. Regjeringen Bondevik II la i de­ sember 2004 fram et forslag om å avvikle eneretten til Posten fra 1. januar 2007. Heldigvis ble det ikke gjen­ nomført. Representanten Jan Sahl stod sammen med re­ gjeringspartiene om opphevelse av eneretten. Nå gjør han seg til talsmann for at man ikke bør legge ned post­ kontorene. Jeg synes representanten Jan Sahl bør være mer presis når det gjelder hva han mener om eneret­ ten. Det fikk jeg ikke ordentlig svar på i replikkrun­ den. Den største bekymringen her er knyttet til de ansattes situasjon, spesielt på de minste plassene og spesielt når det gjelder dem over 50 år og kvinner. Selv om næringslivet går så det suser over hele landet, kan det være vanskelig å skaffe jobb til dem som kommer fra de minste plasse­ ne. Dette landet består av mange små kommuner. Da er det viktig med nær dialog med dem det gjelder -- de an­ sattes fagforeninger, ledelse og departement. Ikke minst er NAV­kontorenes rolle viktig i forholdet til de ansatte. Det er viktig at man ikke havner på uføretrygd, men har et meningsfylt arbeid å gå til. Jeg registrerte i stad at Per Sandberg var opptatt av hva ledelsen mente om liberali­ sering osv., men jeg hørte ikke at han nevnte de ansattes rolle og hva de mener om den situasjonen. Jeg tror det er viktig at man også har med seg den dimensjonen. Avslutningsvis: Det ser ut til at Post i Butikk fungerer utmerket. Men det er viktig at vi og departementet føl­ ger nøye med på utviklingen, så vi fortsatt får en positiv utvikling -- for alt kan gjøres bedre. Torstein Rudihagen (A) [12:06:28]: Til Høgre og Framstegspartiet: Eg vedkjenner meg gjerne ein ideologi som går ut på at dei viktigaste tenestene i samfunnet bør vi gi i fellesskap ved at vi betalar skatt og har gode offentlege tilbod. Det er det som gir tryggleik for folk, det er det som gir fridom og gir alle lik moglegheit. Eg vedkjenner meg òg ein ideologi som går ut på at vi skal gi best mogleg og likast mogleg posttenester over det ganske land. Viss det er årsaka til at vi jobbar for det, er det ikkje noko problem å seie at det skriv seg frå ei ideologisk tilnærming -- i mot­ setnad til det vi erfarer frå Høgre og Fremskrittspartiet, som ønskjer skattelette og privatisering. Det gir utslag òg i denne saka: Dei vil ha nedsal av Posten. Det finst ingen gode, rasjonelle grunnar for det. Staten har opptredd som ein ryddig og god eigar. Det finst heller ingen gode argu­ ment for å gå for full liberalisering på det noverande tids­ punkt. Viss det blir nødvendig i 2011, må vi kome tilbake til det da. Det er mykje betre at vi brukar tida no og bru­ kar det overskotet som eineretten gir, til å finansiere dei ulønnsame tenestene framover. Det er mange som er opptekne av bedrifta Posten. For all del, det er god grunn til å gje Posten ros for at dei driv bedrifta si godt, og at ho er godt økonomisk styrt. Som eigarar er vi opptekne av det. Men folk rundt omkring i landet lèt seg ikkje blende av at det er stort overskot i Pos­ ten, om dei ikkje får dei nødvendige tenestene som dei forventar av eit statleg eigd selskap. Dei er opptekne av tenestetilbodet, kvaliteten, prisen, tilgjengelegheita, ja at tenestene i det heile er slik dei bør vere. Derfor er det nødvendig når vi står framfor heilt nye omstillingar, at vi nettopp har fokus på dette. Det har, som nokre har sagt, vist seg at Post i Butikk har fungert vel­ dig bra, med lengre opningstider og gode moglegheiter for mange. Men det trengst ei oppgradering både av den eksisterande Post i Butikk og av den nye. Oppgraderinga må jo gå litt utover at dei skal selje kulturbillettar. Vi ser at det mange plassar der næringslivet er avhengig av Posten, 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3075 2008 blir lagt til rette òg for masseutsendingar. Banktenestene er nødvendige, i alle fall inntil vidare, det har statsråden gjort god greie for. Det er veldig viktig at vi har fokus på kvaliteten på framsendinga. Det har vore nokre negative oppslag for Posten i så måte. Eg veit at Posten sjølv har veldig stort fokus på dette. Dette med fly osv. har vel vore ei årsak. Men det er veldig viktig at Posten òg har fokus på fram­ sendinga av posten. Det går ikkje an at folk rundt omkring i landet må vente dagevis på å få eit brev. Det siste punktet gjeld dei tilsette sin situasjon, og mange har vore inne på det. Det er det òg viktig å fokusere på framover. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:10:03]: I august 1969 tråkka eg for første gong over dørterskelen til hovud­ postkontoret i Oslo, som tilsett i bedrifta. Mitt tilsetjings­ forhold gjeld framleis, nesten 40 år etter. Sjølv om eg har hatt permisjon frå bedrifta dei siste 15 åra, er eg veldig oppteken av verksemda til Posten. Med tanke på at me på 1970­ og 1980­talet spøkte med kva Posten skulle halde på med i framtida, er det utruleg kva som har skjedd i løpet av dei siste åra. Mykje av det som me som tilsette opplevde som eventyrforteljingar og fantasiar, har faktisk skjedd. Eg skal innrømme at eg har hatt konservative haldnin­ gar til våre gamle forvaltingsbedrifter, men eg skal òg vere den første til å innrømme at eg mange gonger har teke feil. Eg ser at den knallharde konkurransemarknaden er krev­ jande; derfor er det viktig at Posten er omstillingsvillig og klar til å møte denne utfordringa. I dag opplever me ei bedrift som klarer seg godt i mark­ naden, ei moderne og framtidsretta bedrift med ein flokk tilsette som yter ein veldig stor innsats. I den samanhen­ gen ser eg at det i periodar har vore heilt nødvendig med nedbemanningar. Posten sine planar for verksemda dei nærmaste åra viser òg at det er nødvendig med ytterlegare nedbemanningar. Eg er glad for at statsråden og regjerings­ partia viser eit sterkt engasjement for korleis ytterlegare nedbemanningar og omstillingar skal gå føre seg. Det har ikkje alltid vore slik, dessverre. Eg har sett mange triste og tragiske skjebnar i kjølvatnet av tidlegare omstillingar. Og det er leitt å registrere at ein no finn svært mange av dei igjen i trygdekøen. Det er viktig å etablere ein god dialog med dei til­ sette sine organisasjonar. Slik eg ser det, har det i denne saka blitt gjort på ein prisverdig måte -- all honnør til statsråden og leiinga i Posten Noreg AS. Eg skal love at me òg frå Stortinget si side skal følgje godt med i denne prosessen. Framstegspartiet har brukt mykje av debatten til å har­ selere over at inntil 124 postkontor kan bli lagde ned. Ja, du verden, ein skal høyre mykje her i denne salen. Der­ som Framstegspartiet sin politikk hadde fått gjennomslag, ville me sett langt fleire nedlagde postkontor rundt om­ kring i Distrikts­Noreg. Eg vil leggje til at posttenestene ikkje forsvinn, dei blir berre flytta til butikken. Det er ei teneste det har vist seg at kundane er godt fornøgde med. Arne Sortevik (FrP) [12:13:21]: Også Fremskrittspar­ tiet kan gi anerkjennelse til Posten, både til ledelsen og til de ansatte, for at de har hatt og har en god omstillingspro­ sess. Det skjer i et stort statlig aksjeselskap. Det får meg til å fortsette langs den linjen med å understreke at det er en god modell. Det å organisere statlig virksomhet -- når man skal ha statlig virksomhet -- i den formen at man bruker statsak­ sjeselskap, er en form vi faktisk har foreslått å dra inn i veisektoren. Vi ble nettopp avvist på det av et samlet storting. Jeg viser til Dokument nr. 8:22 fra i år, og vi har nettopp foreslått det når det gjelder jernbanesektoren, Dokument nr. 8:27 fra i år. Jeg registrerer også at det ikke er noe forsøk fra den rød­grønne regjeringen på å gå tilbake til etatsformen. Man er altså fornøyd med den organiseringsformen, som et statlig aksjeselskap. Posten er et selskap som leverer bra og lever bra i en konkurranseutsatt verden. Men vi er opptatt av det fak­ tisk ikke er gode grunner for at selskapet behøver å være eneeid av staten, men at man kan få styrket arbeidet med å effektivisere og utvikle seg hvis man får andre inn på ei­ ersiden. Postmonopolet forsvinner fra 2010. Om vi vide­ refører monopolet i Norge, kan det effektivt stanse, sten­ ge for og redusere konkrete deler av Postens virksomhet i andre nasjonale markeder hvor man fjerner monopolet. Det er det viktig å huske på. Posten svarer selv på spørs­ mål at ved utgangen av 2011 vil omsetningen på dagens enerettsområde, monopolområde, være nede i 10 pst. av totalomsetningen. Jeg gjentar: Enerett er monopol. Mono­ pol er sjelden godt for folk flest. Det er en av grunnene til at Fremskrittspartiet vil fjerne monopolet. I denne saken registrerer vi at den rød­grønne regje­ ringen faktisk går inn for mer videreføring og omstilling. Det er jo bra i et statlig selskap. De går inn for mer ef­ fektivisering av statlig konkurranseutsatt virksomhet. Det er bra, og det er helt i tråd med det Fremskrittspartiet har ment og mener: Vi må modernisere og omstille Norge. Når vi gjør et poeng av at man da samtidig velsigner å legge ned 124 postkontor, er det på bakgrunn av den støyen som har vært rundt omstilling, rasjonalisering og endring i den statlige virksomheten Posten tidligere og helt frem til be­ handlingen av denne meldingen. Men det er viktig at om­ stillingen fortsetter så lenge staten er eier, og også når det etter hvert kommer andre eiere inn, og det vil det gjøre i Posten Norge AS når Fremskrittspartiet kommer i styring. Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:40]: Fleire har vore innom Senterpartiet si historie i høve Posten. Det har vorte hevda, bl.a. frå Kristeleg Folkeparti, at det har vore sterke interne dragingar i Regjeringa. Ikkje veit eg kva for utsendingar Kristeleg Folkeparti har som kan ha observert slike sterke dragingar, for eg har ikkje registrert dei. Eg innrømmer at det tok tid før postmeldinga kom. Den tida nytta eg til å ha dialog, dialog med lokale folkevalde -- sannsynlegvis ei årsak til at det ikkje har vore nokon protestar eller noko opprør, som òg har vore nemnt i de­ batten -- dialog med lokalt næringsliv for å få vite kva det er dei treng, dialog med dei tilsette sine organisasjonar for å ha styring og få eit syn på korleis desse endringane 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3076 2008 skal skje, slik at me denne gongen ikkje får ei utstøyting av dyktige tilsette frå arbeidslivet, men at dei kan hjelpe oss til å finne andre arbeidsplassar, anten i Posten eller i anna lokalt næringsliv. Kristeleg Folkeparti gjer jo kollbytte i denne saka. Dei har tidlegare vore med på omstillingar der 580 postkontor vart omdanna. 3 000 personar, 2 500 arbeidsplassar, vart berørte. Eg registrerte ikkje at dei sette ned foten då -- og då var det verkeleg i distriktet. Så for Kristeleg Folkeparti var det greitt at postkontora på Grong og Myre vart ned­ lagde, men det er altså feil at dei på Raufoss og på Blin­ dern her i Oslo vert omdanna til Post i Butikk. Det verkar ikkje heilt logisk for statsråden. Me har frå Regjeringa si side i den dialogen som me har hatt med både regjeringsfraksjonen og sjølvsagt regje­ ringspartia før eg la saka fram for Regjeringa til avgjerd, vore opptekne av korleis me skal sikre gode posttenester i heile landet i tida som kjem. Det er der eg heile tida har hatt mitt fokus, på dei som er brukarar av tenestene. Anten det er i Finnmark, her i Oslo eller på Vestlandet ein stad skal brukarane oppleve at dei har posttenestene nær seg. Næ­ ringslivet skal oppleve at ein ikkje får redusert tenestetil­ bod, og folk flest skal oppleve at dei har ei postteneste som kjem med aviser og der dei òg kan få andre tenester gjorde på ein god måte innafor opningstida, som vert betre enn det ein opplever på postkontoret. Erfaringane med Post i Butikk har sjølvsagt hatt mykje å seie med tanke på Sen­ terpartiet sitt syn på desse omdanningane, for me er eit parti som er oppteke av folk, av innhaldet i tenestene og ikkje av strukturane. Strukturane er til for å sikre at inn­ haldet skal verte bra, men det er innhaldet som er viktig, og at tenestene er tilgjengelege. Eg registrerer òg at Høgre og Framstegspartiet vil av­ skaffe eineretten, og at Venstre vil vere med på det løpet. Kristeleg Folkeparti vil fryse dagens struktur for evig og redusere avkastingskravet. Også her ser me altså at dei førre partnarane skil lag. Bård Hoksrud (FrP) [12:20:02]: Dette har vært en lang debatt, med klare standpunkter med hensyn til hvor de forskjellige partiene står. Jeg synes det er viktig å få oppklart et par åpenbare misforståelser. Jeg reagerer litt når enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene kommer opp og er veldig opptatt av at dersom man åpner for fri konkurranse, betyr det at kunde­ ne vil få et dårligere tilbud. Det er jo faktisk denne salen og Regjeringen som har ansvaret for å sørge for at man i de konsesjonsvilkårene som alle selskapene skal konkurrere på, får med alle de kriteriene man ønsker å legge til grunn. Fra denne talerstolen har samtlige partier, så vidt jeg har registrert, sagt at man ønsker å opprettholde seks dagers ombringingstjeneste. Man er enig om de store linjene. Det er selvfølgelig noen som ønsker å åpne for fri konkurran­ se, mens andre ikke gjør det. Men det er også enighet når det gjelder dette med banktjenester, hvor Fremskrittspar­ tiet og Høyre i hvert fall er veldig klare og tydelige på at man ønsker å åpne for at Posten selv kan få lov til å velge om man ønsker å opprettholde dem eller ikke. Representanten Irene Johansen utfordret undertegnede på om vi skulle bruke oljepenger. Da kan jo jeg spørre tilbake: Er de 200 millionene som flertallet nå sier at de ønsker å bruke for å opprettholde banktjenester i Post i Butikk og på postkontorene, oljepenger? Det kan jo være interessant å få vite om det er andre penger enn de pengene Fremskrittspartiet har, for det høres jo nesten sånn ut. Og så er man liksom voldsomt opptatt av at dette er en viktig samfunnsaktør. Ja, Posten er en viktig samfunnsak­ tør. Det er det ingen som er uenig i. Det er heller ingen som har foreslått at vi skal privatisere Posten 100 pst. Men det er andre viktige, store selskaper som leverer godt, og som gjør det bra, bl.a. Telenor, hvor staten har valgt å selge seg noe ned, nettopp for å få inn andre og for at sel­ skapet fortsatt skal få muligheten til å vokse og videre­ utvikle seg. Det samme gjelder StatoilHydro, hvor staten har solgt seg ned for å få inn andre aktører, for å bidra til at selskapet skal fortsette å videreutvikle seg. Det er nett­ opp det Fremskrittspartiet og Høyre ønsker nå. Vi ønsker at Posten skal få lov til å videreutvikle seg. Vi ønsker at Posten skal stå sterkt rustet til å møte de store selskapene som kommer ute fra Europa i 2011 eller 2013, uavhengig av hva vi måtte mene i denne salen, fordi man da må følge opp et EU­direktiv som sier klart at det skal være fri kon­ kurranse når det gjelder posttjenestene. Det er heller ingen her som har sagt at man ikke synes det er kjempebra, jeg har lyst til å understreke både som saksordfører og repre­ sentant for Fremskrittspartiet at vi er kjempeglad for at de ansatte og ledelsen i selskapet tar den omstillingsproses­ sen man skal inn i, på alvor, og sørger for å gjøre det på en god, ryddig og ordentlig måte. Jan Sahl (KrF) [12:23:30]: Jeg føler behov for å kommentere noen av de uttalelsene som har kommet om Kristelig Folkepartis engasjement i denne debatten. For det første til representanten Tor­Arne Strøm, som ikke helt skjønte hva Kristelig Folkeparti har sagt og gjort i forbindelse med denne innstillingen. For å si det enkelt: Kristelig Folkeparti ser det i øyeblikket slik at vi nærmer oss grensen for hvor få postkontor vi kan ha i dette lan­ det, for at Posten Norge AS skal være representert og ha legitimitet. Til ministeren vil jeg si: Kristelig Folkeparti kjenner sin fortid. Kristelig Folkeparti vet at vi var med på å legge ned postkontorer i forrige runde, og vi har satt en gren­ se på 300 -- det er for øvrig nevnt i meldingen, så der har Kristelig Folkeparti hentet tallet. Vi har ikke regnet det ut sjøl, det er det antall postkontor vi har i dag. Vi registrerer at Senterpartiet var en sterk kritiker av det Kristelig Folkeparti gjorde i forrige runde, og så opp­ lever vi nå at Senterpartiet for det første aksepterer det og så tar det neste skrittet som gjør at vi snart ikke har post­ kontor lenger. Vi har gått over til Post i Butikk, og har på mange måter privatisert det og overlatt til private bedrif­ ter å drive Posten i Norge. Men når Posten Norge AS er i ferd med å overta hele det svenske markedet og sette sine merker der, vil Kristelig Folkeparti si at her må vi stoppe opp og tenke oss om. Og så vil jeg si: Ja, vi er bekjent av at vi har snudd når det gjelder å ta vekk Postens enerett på det nåværende tids­ 6. mai -- Verksemda til Posten Norge AS 3077 2008 punkt. Det gjør vi ut fra de signalene vi har fått fra Posten Norge AS, nemlig at de trenger bedre tid. Det kommer en dag da EU­ og EØS­regelverket tilsier at vi er nødt, og da håper vi at Posten er forberedt på det. Fra Kristelig Folke­ partis side er det vi har gjort nå, et forsøk på å si: Hør her, vi vil også ha Posten trygt plassert utover i hele landet. Da er etter mitt skjønn 300 postkontor et minstemål på hva vi totalt sett bør ha av postlig egenaktivitet utover i landet. Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:33]: Eg skal ikkje dra ut debatten, berre heilt kort seie i forhold til at Senterpartiet skulle vere kritisk til kva Kristeleg Folkepar­ ti gjorde i førre runde: Nei, me er ikkje spesielt kritiske til det, for Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti stod saman med Arbeidarpartiet, SVog Venstre i førre runde med om­ strukturering. I Innst. S. nr. 248 for 1999­2000 -- som eg har teke meg tid til å lese gjennom -- var me var samde om den omstruktureringa som på det tidspunktet vart sett på som nødvendig for at Posten skulle ha gode utviklings­ moglegheiter framover, og som det beste for å sikre gode tenester til folk i heile landet. Eg har lese Jorunn Ringstad sitt innlegg, og det er påfallande kor lik argumentasjonen faktisk er det innlegget eg heldt her i dag. Det går faktisk på same linje, nemleg å sikre gode tenester til folk i heile landet. Heilt avslutningsvis: Fleire har vore inne på reklame. Eg skal ikkje bruke mykje tid på det no, for me skal sjølv­ sagt sjå på og ta dei merknadene og det som blir sagt her i salen, veldig alvorleg. Men eg vil minne om at det å ta vekk reklamen frå Posten i alle fall vil bety eit tap av inn­ tekter på 500--600 mill. kr. Det vil òg ha betydning for Posten si moglegheit til å yte gode tenester i heile landet. Å spegelvende den ordninga me har i dag, utan samtidig å ta vekk moglegheita til reklameinnstikk i avisene, vil jo berre føre til at Aftenposten vert fem kilo i staden for omtrent to når han kjem i dag med reklameinnstikk. Der­ som me skal gå til det skrittet at me skal ha ei anna form for omdeling av reklame, må me i alle fall syte for at alle kanalane vert behandla likt, og ikkje berre gjere det slik at me tek frå Posten ei inntektskjelde samtidig som me flyttar reklamen over i andre kanalar. Dette er sjølvsagt noko som me skal ha dialog på i tida framover. Eg er òg, på vegner av Regjeringa, oppteken av at me skal avgren­ se reklamen slik at folk som ikkje ønskjer reklame, skal sleppe å få det, men det må gjerast på ein slik måte at ein ikkje berre får han på nytt via andre kanalar. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 3132) S a k n r . 2 [12:29:00] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold -- revidert finansierings­ og framdriftsplan (Innst. S. nr. 211 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 45 (2007­2008), sak 2.2) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Øyvind Halleraker (H) [12:29:56] (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, er en del av St.prp. nr. 45 for 2007­2008, og det er sak 2.2 vi behandler. Det dreier seg om en revidert finansierings­ og fremdriftsplan for Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Saken ble tatt ut av samleproposisjonen og behandlet spesielt, fordi det ble hevdet i komiteen at fremdriften ellers ville bli forsinket. Nå har departementet i sitt siste brev til komiteen svart at så ikke er tilfellet. Saken har likevel etter saksordførerens mening fått en forsvarlig, om enn rask behandling. Det er jo som kjent godt med alt som er gjort. Stortinget har behandlet saken om Ny Kråkerøyforbin­ delse tidligere, og der sluttet seg til et opplegg med delvis bompengefinansiering. På grunn av at pristilbudene på de to største entreprisene ble vesentlig dyrere enn overslaget, var det ikke grunnlag for å starte arbeidet høsten 2007, dessverre. Østfold fylkeskommune og berørte kommuner har hatt et ønske om å komme videre, og har derfor på­ tatt seg å dekke kostnadsoverskridelsen gjennom økt bom­ pengefinansiering og gjennom sitt selskap Østfold bom­ pengeselskap. Prosjektet har nå fått en kostnadsramme på 677 mill. kr og en styringsramme på 615 mill. kr. Pro­ sjektets netto nytte er positiv og har faktisk bedret seg på grunn av høyere trafikkprognoser. Anleggsstart er nå på­ regnet til i sommer eller tidlig i høst, og man regner med to års byggetid. Alt dette er gledelig. Fredrikstad og Hvaler kommuner bruker i sine ved­ tak om økningen av bompengeandelen begreper som at det anses som «uheldig» og «uakseptabelt» at staten ikke øker sitt bidrag tilsvarende. Østfold fylkeskommune ak­ septerer imidlertid i sitt vedtak endret fordeling. Sam­ ferdselsdepartementet opplyser i brev til komiteen at kommunene er kjent med og innforstått med fylkeskom­ munens vedtak og dermed Samferdselsdepartementets tilråding. Fra Høyres side har vi merket oss at et stort flertall i komiteen legger til grunn at det ikke er aktuelt å arbeide for å endre denne fordelingen, slik kommunene ber om, og at denne finansieringsplanen nå legges til grunn vide­ re. Vi har også merket oss at kommunenes ønske om å slå sammen dette prosjektet med en Østfoldpakke fase 2, ikke er hensyntatt. Saken forutsetter også en revidering av bompengeavta­ len, og her er det viktig å huske på at ansvaret for finan­ sieringen er det selskapet som har. Det er viktig at staten ikke legger begrensninger på selskapets frihet og mulig­ het for å sikre en rimeligst mulig finansiering for brukenes beste og en rask nedbetaling. Det kan bli en dyr fornøyelse om staten skal gå inn og diktere finansieringsbetingelser 6. mai -- Rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold 3078 2008 -- revidert finansierings­ og framdriftsplan på et kortsiktig grunnlag, slik vi har sett tendenser til fra Vegdirektoratet i det siste. H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r hadde her overtatt presidentplassen. Irene Johansen (A) [12:34:20]: Stortinget har allere­ de sluttet seg til et opplegg med delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 41 for 2006­2007 i fjor. Bompengeprosjektet er lokalt initiert og vedtatt av kommunestyrene i Hvaler og Fred­ rikstad og av Østfold fylkesting. Men på grunn av vesent­ lig høyere tilbud på utbygging av prosjektet enn forutsatt i nevnte stortingsproposisjon, ble tilbudsprosessen stanset, og det er nå utarbeidet revidert kostnadsoverslag, fram­ driftsplan og finansieringsplan og endret kontraktstrategi for å møte anleggsbransjens kostnadsnivå. Det er disse endrede forutsetningene som nå har vært gjenstand for ny lokal behandling, og som i dag skal behandles i Stortinget. Kråkerøybrua er den eneste forbindelsen mellom Krå­ kerøy, Hvaler og Fredrikstad. Til sammen er det ca. 11 000 innbyggere og over 5 000 fritidseiendommer i området. I dag står trafikken morgen og ettermiddag når en skal gjen­ nom byen og ut til Kråkerøy og Hvaler. Rushtiden strekker seg over lengre og lengre tidsrom på dagen ettersom tra­ fikken øker uten at det er bygd ut et transportsystem som takler det. Med denne utbyggingen vil vi få en mye bedre framkommelighet for bil og kollektivtrafikk både til Krå­ kerøy og Hvaler og i sentrum, da den nye brua blir lig­ gende på en annen kant av byen, slik at trafikken fordeler seg annerledes. I tillegg sikres beredskapen og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler. Det haster der­ for med å komme i gang med prosjektet, som opprinnelig var planlagt å starte opp sommeren 2007 og med åpning sommeren 2009, og som nå er blitt ett år forsinket. Det er lokalpolitisk enighet om det reviderte oppleg­ get for utbygging og finansiering av prosjektet rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Fredrikstad og Hvaler kommuner presiserer i sine vedtak at prosjektet ønskes rea­ lisert så raskt som mulig, og at de økte prosjektkostnade­ ne skal dekkes ved å øke bompengetakstene. Samtidig gis det uttrykk for at det må arbeides videre for at statlig og privat andel til prosjektet økes. I Østfold fylkeskommunes vedtak i saken er det ikke lagt opp til å øke statlig eller privat andel. Flertallet legger derfor til grunn at gjeldende finansieringsplan ligger fast. Det er verdt å merke seg at prosjektets samfunnsnytte har økt til tross for økt kostnadsoverslag, etter at nye og oppdaterte trafikkprognoser er lagt til grunn. Både Regjeringen og komiteen har sett behov for å følge opp saken raskt, slik at prosjektet kan realiseres og åpnes for trafikk som planlagt i den oppdaterte fram­ driftsplanen. Ifølge prosjektleder var rask behandling i komiteen viktig for framdriften, og jeg vil derfor berøm­ me komiteens saksordfører for ytterligere rask behand­ ling. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet støtter Regjerin­ gens tilråding og komiteens innstilling i saken. Arne Sortevik (FrP) [12:37:25]: Jeg kan starte med å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, der forslag nr. 2 er et alternativ til innstillingens konklusjon. Jeg minner om at prosjektet opprinnelig er omtalt i St.prp. nr. 41 for 2006­2007 og er viktig og nødvendig for å bedre trafikkforholdene i Fredrikstad. Formålet med en ny riksveiforbindelse er å øke beredskapen og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler, bedre fremkom­ meligheten til Kråkerøy og i sentrum og legge grunnlaget for en byutvikling i henhold til vedtatt kommuneplan. Det er ingen tvil hos Fremskrittspartiet om at dette er et viktig prosjekt, og at en ny riksveiforbindelse bør og må bygges. Fremskrittspartiet mener likevel at statens oppgave som veiholder og kommunens arbeid med byutvikling ikke skal betales av innbyggerne gjennom bompenger, verken på ny eller gammel Kråkerøybru på rv. 108. Dette prosjektet er blitt dyrere enn antatt -- mye dyrere enn da Stortinget behandlet saken i mars i fjor. Med opp­ justert finansieringsplan skal bilistene gjennom bompen­ ger betale bidrag til prosjektet med 557 mill. kr, renter på 280 mill. kr og innkrevingskostnader i 14 år med en sam­ let kostnad på 49 mill. kr. Samlet innebærer dette innkre­ ving av totalt 886 mill. kr gjennom bompenger, 44 pst. mer enn det totalt koster å bygge prosjektet. Finansiering av dette prosjektet med bompenger blir svært kostbart for bilistene, slik bompengefinansiering som oftest blir. Bompenger er en dyr finansieringsmåte. Det er dyrt for bilistene å kjøpe vei på avbetaling. Fremskrittspartiet sier ja til prosjektet, ja til statlig forskottering for å komme i gang med anleggsstart høs­ ten 2008, og ja til statlig finansiering gjennom ny Na­ sjonal transportplan når prosjektet kan åpne for trafikk sommeren 2010. Fremskrittspartiet har merket seg at dette prosjektet har vært gjennom en ny kostnadsberegning og en ny eks­ tern kvalitetssikring. Også andre store riksveiprosjekter gjennomgår nå slike ekstrarunder på grunn av varsel om kostnadssprekk. Fremskrittspartiet har merket seg kritiske merknader i flere kvalitetssikringsrapporter om ulike sider ved Statens vegvesens behandling av kostnadsanslag. Det kan virke lettvint og som en ansvarsfraskrivelse om man kun legger skylden for kostnadssprekk på økt aktivitet og mindre konkurranse i anleggsbransjen. Fremskrittspartiet ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre kvaliteten på kostnadsberegningen for store samferdselsprosjekt. Når flertallet vil bruke bompengefinansiering på dette prosjektet, mener Fremskrittspartiet at dette bryter med EUs regelverk om bruk av bompenger -- et regelverk Norge også er pålagt å følge gjennom EØS­avtalen. Fremskritts­ partiet har merket seg at departementet i svar på spørs­ mål om dette slår fast at det er Rådsdirektiv 1999/62/EF som gjelder. Fremskrittspartiet støtter de signaler som er kommet fra lokalt hold om at man vil anke dagens vedtak inn for EØS' overvåkingsorgan ESA. Fremskrittspartiet vil bistå med en slik anke. Norge trenger et samferdselsløft -- særlig et veiløft. Norge trenger effektive, sikre og miljøvennlige veier, men Norge trenger først og fremst en moderne samferdselspo­ litikk. Vi må slutte å vurdere penger til veibygging som en 6. mai -- Rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold 3079 2008 -- revidert finansierings­ og framdriftsplan årlig utgift og erkjenne at penger til vei og samferdselstil­ tak er investeringer som varer i 50 år. Gjennom flere ulike forslag -- også omtalt i denne innstillingen -- viser Frem­ skrittspartiet til nye finansieringsverktøy som kan gi full fart på investering i veier og jernbane. Fremskrittspartiet foreslår øremerking av deler av av­ kastningen fra oljefondet til investering i samferdsel. Fremskrittspartiet foreslår bruk av statlige lån med lav rente og lang tilbakebetalingstid. Fremskrittspartiet fore­ slår omorganisering av statlige etater, Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Kystverket, til statlige selskaper som kan ta opp lån. Slik vil Fremskrittspartiet sikre avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering og sikre samlet utbygging av store prosjekter. Flere og flere innser dette. Blant de nyeste tilhenger­ ne av Fremskrittspartiets virkemidler for å få fart på ut­ byggingen av infrastruktur, har jeg notert herrene Sig­ bjørn Johnsen og Matz Sandman, begge med tilknytning til Arbeiderpartiet. De har rett, og Fremskrittspartiet har rett -- veifinansiering og jernbanefinansiering må ut av det årlige statsutgiftsbudsjettet. Tiden arbeider for Fremskrittspartiets moderne sam­ ferdselspolitikk. En god mulighet rykker stadig nærmere: stortingsvalget i 2009. Med en slik politikk vil også sta­ ten finansiere investeringene i riksveinettet -- slik Frem­ skrittspartiet vil at staten skal gjøre når det gjelder rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse. Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til. Jenny Klinge (Sp) [12:42:45]: Vi behandla allereie i fjor saka om Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Når saka kjem opp att, er det av same grunn som at fleire pro­ sjekt har vorte utsette, nemleg at prisstiginga har vorte langt høgare enn føresett. Når Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Øst­ fold fylkeskommune no ønskjer å kome i gang med ut­ bygginga så fort som mogleg, har det vore viktig både for Regjeringa og komiteen å behandle saka raskt. Hadde Framstegspartiet fått bestemme, hadde dei med sine mål om å rive alle bommar og nekte nye bompenge­ prosjekt fått utbygginga grundig plassert inn i framtidas periferi. Ikkje berre er Framstegspartiet sentralt prinsipielt mot bompengar, i eit landsmøtevedtak i helga påla dei lo­ kale representantar i kommunestyre og fylke å stemme mot alle bompengeprosjekt. Eg har alltid oppfatta Framstegs­ partiet som eit sentralistisk parti, men at dei vil overstyre lokalpolitikarar slik, er noko spesielt. Eg er for min del glad for at fleirtalet er sikra for å imøtekome dei lokalpolitiske ønska, slik at Ny Kråkerøy­ forbindelse snart vert ein realitet. Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:06]: Eg ser av komiteen si innstilling i saka om revidert finansierings­ og framdriftsplan for utbygging av Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad at eit fleirtal i komiteen sluttar seg til Regje­ ringa sitt forslag i saka. Eg er tilfreds med at fleirtalet i komiteen har valt å følgje opp Regjeringa sitt forslag på ein rask og positiv måte, slik at prosjektet kan realiserast og opnast for trafikk som planlagt. Det kjennest likevel noko meiningslaust at saka må be­ handlast i Stortinget på nytt, men det har ikkje vore mogleg for Regjeringa å føreseie den utviklinga som me opplevde i anleggsmarknaden i 2007. Det er difor viktig for meg å peike på at dette ikkje er eit eineståande tilfelle. Også ved ein del andre samferdsleprosjekt har det vore vanskeleg å ta høgd for utviklinga i marknaden i denne perioden. Eg vil også syne til at ei tilsvarande prisstiging for veganlegg òg vart registrert i t.d. Danmark og Finland. Det er vanskeleg å finne gode forklaringar på den eks­ traordinære prisstiginga som Statens vegvesen opplevde i dei fleste tilbodskonkurransane i 2007. Prisstiginga for innsatsvarer i anleggsentreprisane er dokumentert gjen­ nom kostnadsindeksar frå Statistisk sentralbyrå. I tillegg viste tilbodsprisane eit markant hopp somaren 2007 utover det som kunne forklarast med voksteren i underliggjande prisindeksar. Når det konkret gjeld prosjektet Ny Kråkerøyforbin­ delse, vart den opphavlege kostnadskalkylen utarbeidd av Statens vegvesen i tidsrommet 2005--2006. Det vart i kal­ kylen utrekna eit forventa tillegg på grunn av uvisse knytt til utviklinga i marknaden. Det var dessverre ikkje mogleg på dette tidspunktet å sjå den ekstraordinære utviklinga i anleggsmarknaden i 2007. Heller ikkje konsulentsamanslutninga som på opp­ drag frå Finansdepartementet og Samferdsledepartemen­ tet gjennomførte ei ekstern kvalitetssikring av prosjektet, har kunna spå utviklinga. Eg ser av innstillinga at Framstegspartiet rettar kri­ tikk mot metodeverktyet hos Statens vegvesen. For ordens skuld vil eg nytte høvet til å opplyse om at Statens vegve­ sens metode for utarbeiding av kostnadsoverslag, den så­ kalla anslagsmetoden, har vore vurdert gjennom Finansde­ partementet sitt forskingsprogram Concept. Konklusjonen frå dette arbeidet er at anslagsmetoden vert vurdert som tilfredsstillande. Det er ei utfordring i tider der anleggsmarknaden endrar seg raskt, å føresjå slike endringar. Det er nok ikkje me­ todeverktyet det er noko gale med, men ein marknad som somaren 2007 tok ei vending som verken metodeverkty, konsulentar eller andre kunne føresjå. Eg er difor glad for at me trass denne kostnadsauken no har ei sak som Stortin­ get kan godkjenne i dag, slik at dette prosjektet kan verte fullført. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Truls Wickholm (A) [12:47:20]: Som flere har sagt, behandler vi igjen Kråkerøyforbindelsen. Det er godt at vi endelig får en løsning på dette takket være initiativ fra lo­ kale Østfold­representanter, som Irene Johansen, og godt arbeid fra saksordføreren. Det er et flott og viktig prosjekt for det området det gjelder, og jeg tror svært mange som både jobber og bor i Fredrikstad­regionen, vil være lykkelig for at dette pro­ sjektet kommer på plass. Jeg tror faktisk ikke det er noen 6. mai -- Rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold 3080 2008 -- revidert finansierings­ og framdriftsplan uenighet om at dette skal bygges, men det er som vanlig uenighet om hvordan det skal betales. Fremskrittspartiet skriver at de ikke vil være med på dette hvis det skal finansieres med bompenger, vel å merke hvis det ikke på forhånd har vært en folkeavstemming og det finnes alternative kjøreruter -- det er vel programfor­ muleringen. I dette tilfellet måtte det bli med båt eller ferge som kanskje kommunen skulle sette opp. Jeg er usikker på hva Fremskrittspartiet tenker seg der. Det er vanskelig å få tak på hva Fremskrittsparti­ et mener, og det er litt interessant siden dette er Østfold Fremskrittsparti. De hadde et forslag på Fremskrittsparti­ ets landsmøte denne helgen om at alle FrP­ere skulle stem­ me mot bompenger. Dette var Fremskrittspartiets første nestleder, Per Sandberg, ute og avfeide i VG den 4. mai med at det forslaget nok ikke ville bli vedtatt. Litt sene­ re samme dag støttet altså Sandberg forslaget, fordi han hadde sett at det var meget populært i salen. Sånn er det generelt med Fremskrittspartiets politikk -- en snur kappen litt etter vinden og sørger for å være med de tøffe gutta. Å si nei er visst ikke alltid mest populært, for Frem­ skrittspartiets mest populære ordfører er i dag ute under overskriften «Søviknes blåser i FrP­vedtak». Han sender sin bompengesøknad rett til departementet via kommune­ styret uten noen som helst folkeavstemming. Oskar Grim­ stad fra Møre og Romsdal Fremskrittsparti tror heller ikke at han må trekke støtten fra E136 og Tresfjordbrua. I 2006 fremmet Per Sandberg et forslag om å slette all bompengegjeld. Det kostet den gang 25 milliarder kr, men han sier -- i samme VG­artikkel den 4. mai -- at der­ som gjelden nå er så stor som 25 milliarder kr, kan det bli vanskelig å gjennomføre dette på kort tid. Altså meget vanskelig å skjønne hva som egentlig skal skje. Fremskrittspartiet prøvde i helgen å klargjøre sitt syn, men de endte opp med å forvirre alle. Det eneste som er klart, er at grasrota til Sandberg ikke er klar for at det er Høyre som skal bestemme pengebruken og bompengepo­ litikken i en eventuell Høyre--Fremskrittspartiet­regjering. Det er også blitt klart at Fremskrittspartiet lokalt kom­ mer til å fortsette som før og søke om nye bompengepro­ sjekt, som Sandberg, Hoksrud og Sortevik kan sitte her og stemme imot. Arne Sortevik (FrP) [12:50:33]: Det er selvfølgelig aldri lett å finne ut av Fremskrittspartiets politikk når det er representanter fra Arbeiderpartiet som utlegger den og tolker den -- slik er det også når det gjelder bompenger. Politikken er klar. Det er Stortinget som vedtar alle bom­ pengefinansierte prosjekt. Det er derfor vi står her i dag. Vi er klar på dette prosjektet, som vi var første gang vi be­ handlet det -- for dette er andregangsbehandling -- vi øn­ sker ikke at innbyggerne i Fredrikstad gjennom bompen­ ger på ny og gammel bro skal betale for å bygge ny riksvei, eid av staten, ei heller betale bompenger for å drive byut­ vikling i Fredrikstad. Prosjektet er nødvendig, men vi vil ha statlig finansiering. Det som fikk meg til å ta ordet, er to ting -- til stats­ råden. Det ene er at vi har prosjektet fremme igjen på grunn av kostnadssprekk. Jeg gjentar at vi i Fremskritts­ partiet synes det er for enkelt, for overfladisk og for lett­ vint å avfeie dette med aktivitet i bransjen som sådan. Og jeg gjentar det jeg har sagt fra denne talerstolen før, at i høringer vi har hatt i komiteen knyttet til budsjett, har det kommet klare signaler fra anleggsbransjen selv om at det dessverre ofte er mangler ved prosjektgrunnlaget som gjør at kostnadsbildet blir et annet enn det som er kalku­ lert fra Statens vegvesen, når anbudene kommer inn. Det er også et bilde som bekreftes i andre prosjekter, iallfall på en tydeligere måte enn i dette, fra byggherre og tiltaksha­ vere. Jeg skal nøye meg med å vise til et jeg kjenner godt, nemlig Bybanen i Bergen, hvor sprekken foreløpig er på 40 pst., og hvor man erkjenner at det er feil, mangler og svikt i prosjektgrunnlaget som gjør at dette sprekker så kraftig. Det andre jeg vil komme inn på i forbindelse med stats­ rådens innlegg, er knyttet til det lokale initiativ. Som andre talere har pekt på, er det en viss uenighet mellom de berør­ te parter i dette lokale initiativ -- og både statsråden og re­ gjeringspartiene ynder å omtale bompengeutpressing som lokale initiativ. Men her er berørte kommuner og fylkes­ kommunen uenige om den statlige andelen. Og hva er det da man legger vekt på? Hvilket lokalt initiativ, for å bruke talemåten til Regjeringen og statsråden, er det man legger vekt på? Har man i det hele tatt en kommentar til de relativt kraftige synspunkter som er kommet, bl.a. fra Fredrikstad kommune, på at den statlige andelen ikke øker når prisen på prosjektet øker? Eller er det slik at dette er avslørende for det faktiske forhold, nemlig at bompengefinansiering er en ren utpressingsmetode, og når prisen stiger, må de som blir utsatt for utpressing, betale mer? Per Sandberg (FrP) [12:53:52] (komiteens leder): Jeg skal ikke starte noen ny bompengedebatt, men jeg skal gjenta det jeg har sagt i mange sammenhenger. Det er en vesentlig forskjell på hva man i Fremskrittspartiet og i de andre partiene betrakter som lokaldemokrati. Vi mener at det ordinære og sterkeste demokratiet lokalt får man ved å foreta folkeavstemning. Når man i kommunestyre etter kommunestyre gjennom statlig utpressing blir presset til å bygge statens infrastruktur, mener vi det er et direkte angrep og det verste angrepet man kan gjøre på lokalde­ mokratiet. Fremskrittspartiet ønsker å ivareta det riktige demokratiet gjennom folkeavstemninger. Dette er et svar til representanten Klinge fra Senterpartiet, som gang etter gang etter gang vedtar angrep på lokaldemokratiet. Vi får noen flere debatter etter hvert i forbindelse med plan­ og bygningsloven, lov om motorferdsel osv., og det skal bli morsomt å delta i disse debattene. Så synes jeg det er morsomt at representanten Wick­ holm prøver å vikle seg inn i prosesser når man behandler resolusjoner på landsmøtet til Fremskrittspartiet, og bru­ ker VG som sannhetsvitne. Ja, det er nærmest så latter­ lig at jeg egentlig ikke skulle ha kommentert det. Jeg er fullstendig klar over at jeg må bruke årevis med debatt og voksenopplæring overfor representanten Wickholm for å få ham til å forstå det. Når våre lokalpolitikere fremmer resolusjoner til behandling på våre landsmøter, har redak­ sjonskomiteen et mandat -- og kanskje de har det i Arbei­ 6. mai -- Rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold 3081 2008 -- revidert finansierings­ og framdriftsplan derpartiet også, det vet jeg ingenting om -- og så er det min oppgave som leder av redaksjonskomiteen ikke å avvise det politiske innholdet, men å vurdere hvorvidt det er en ny politikk eller ikke. Den resolusjonen som ble fremmet på landsmøtet vårt, var bare en forsterkning av det eksis­ terende programmet vårt, det at vi krever folkeavstemning fordi representanten Wickholm og hans parti gang etter gang går til frontalangrep på lokaldemokratiet. Så sier vi at vi har noen kriterier for å akseptere bompenger også i forhold til folkeavstemning. Det det koker ned til, er at samtlige andre partier ikke har politisk vilje til å ta det økonomiske løftet for å bygge infrastruktur. Vi har det. Og da må diskusjonen tas der. Har man vilje til å bevilge noe mer penger til å bygge statens infrastruktur, eller er det nå slik at man skal privatisere all mulig infrastruktur gjennom økte avgifter? Truls Wickholm (A) [12:57:01]: Hvis det er repre­ sentanten Sandbergs vurdering at VG ikke må brukes som sannhetsvitne, ville jeg, hadde jeg vært ham, kanskje vært mer forsiktig med å stille opp til helsides intervju­ er og la meg selv avbilde mens man gjorde artige sam­ ferdselspolitiske ting. Men det er vel kanskje flere som trenger voksenopplæring, denne gangen i håndtering av media. Jeg ser ikke helt hva representanten Sandberg mener når han snakker om angrep på lokaldemokratiet. Lokal­ demokratiet i Norge er jo kommunestyrene. Kommune­ styrene er valgt av folket, og i Norge har vi repre­ sentativt demokrati. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik at Fremskrittspartiet skal få lov til å definere hvil­ ke saker som er viktige nok, og hvilke saker som ikke er viktige nok, til at det skal avholdes folkeavstem­ ning om det. Folk ville kanskje hatt folkeavstemnin­ ger om skolemat, om det skulle bygges nye skoler og nye sykehus. Men vi har altså ordnet det slik i Norge at det er overlatt til kommunestyre, fylkesting og stor­ ting, på forskjellige nivåer, å styre dette. Det enes­ te problemet i mange kommunestyrer tror jeg er at når folk stemmer på Fremskrittspartiet, vet de ikke hva de får. Søviknes, som er en av de mest profilerte frem­ skrittspartipolitikerne og tidligere nestleder i partiet, sen­ der jo bompengesøknader rett inn uten først å ha hatt det til folkeavstemning, selv om det er sagt uttrykke­ lig fra Fremskrittspartiets representanter her på Stortin­ get at det skal gjøres, og det vel også står i partiprogram­ met. Så det er ikke bare jeg, men også Fremskrittspartiets egne tillitsvalgte som har problemer med hvordan Frem­ skrittspartiets program skal tolkes. Det var tydeligvis også Fremskrittspartiets utydelige holdning når det gjel­ der bompengepolitikk, som var grunnen til at Sandberg og Østfold Fremskrittsparti ønsket en avklaring av dette på landsmøtet i helgen. For hvis Fremskrittspartiets po­ litikk hadde vært så tydelig på dette området, hva skul­ le man da med en forsterkning? Hvis det var klokke­ klart for Peter N. Myhre at han ikke skulle søke om Norges største bompengering, eller hvis det var klokke­ klart for Søviknes, hadde man vel ikke trengt en forsterk­ ning. Jeg foreslår at før representanten Sandberg bruker tid og energi på å lære opp representanter i Arbeiderpartiet til hva de skal si og mene, må han heller fortsette kursvirk­ somheten sin i Fremskrittspartiet og sørge for at de forstår hva som er Fremskrittspartiets politikk, for hvis de for­ står det, kan kanskje andre også begynne å forstå det etter hvert. Per Sandberg (FrP) [13:00:18]: Dette er morsomt. Men la meg prøve å forklare det. Når vi har mindre tiltro til det indirekte demokratiet som representanten Wickholm er så opptatt av, er det fordi Wickholms lokalpolitikere er enige med Fremskrittsparti­ et. Hvis Wickholm foretar en undersøkelse hos sine lokal­ politikere i de enkelte kommunene eller i de enkelte fyl­ kene, vil han få til svar at de føler seg statlig utpresset. De føler en utpressing fra stortingsrepresentant Wickholm. For deres førsteønske er -- helt riktig -- at staten tar sitt fi­ nansielle ansvar. Derfor er det et angrep på demokratiet. Jeg skjønner godt at Wickholm og hans kollegaer fra alle de andre partiene fraskriver seg ansvaret -- det er veldig enkelt det -- og skylder på sine egne lokalpolitikere over det ganske land. Det er det man gjør, men det vil ikke Fremskrittspartiet være med på. Så til dette med VG som sannhetsvitne. Det er mange som sier til meg at jeg må prøve å opptre på en annen måte i media. Jeg har taklet det mindre dårlig og dårlig, alt ut fra hvilken situasjon man har vært oppe i. Det gjelder alle. Det jeg prøvde å si til Wickholm, var: Det er ikke min oppgave eller redaksjonskomiteen i Fremskritts­ partiets oppgave å avvise politisk innhold. Min oppgave i redaksjonskomiteen er å vurdere hvorvidt det er innen­ for mandatet, om det er ny politikk, eller en forsterkning av politikken. Så det opprinnelige forslaget til den resolu­ sjonen som Wickholm viser til, skulle ikke på noen slags måte avvises, som det stod i VG. Alternativet var å sende det til programkomiteen, sende det til Per Sandberg som leder i transportkomiteen, eller som ansvarlig for trans­ portsektoren i Fremskrittspartiet, eller vedta det i lands­ møtet. Da ville landsmøtet vårt vedta det. Så enkelt er det. Innholdet var det ingen uenighet om i Fremskrittspartiet. Det at Wickholm prøver å skape et slikt bilde, er for så vidt greit. Så skulle jeg gjerne tatt en hel runde om Os, Auste­ voll og Oslo. Disse lokalpolitikerne fra Fremskrittsparti­ et har én oppgave, og det er å bedrive betydelig skadebe­ grensning av det som Wickholm og de andre partiene har vedtatt å tvinge disse lokalsamfunnene til. Jenny Klinge (Sp) [13:03:31]: Det er noko som heiter at ein aldri skal undervurdere ein mann som overvurde­ rer seg sjølv. Det same kan vel gjelde parti òg. Difor kan vi alle saman vente i andelaus spenning på den dagen då Framstegspartiet eventuelt kjem i regjering og skal kom­ binere det å rive alle bommane med å få til ei storstilt satsing på samferdsel. Eg er spent! Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 3132) 6. mai -- Rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold 3082 2008 -- revidert finansierings­ og framdriftsplan S a k n r . 3 [13:04:03] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Per Sandberg, Arne Sortevik og Åge Starheim om dispensasjon for personer over 70 år til å kjøre per­ sontransport mot vederlag (Innst. S. nr. 192 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:46 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­ grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Borghild Tenden (V) [13:05:24] (ordfører for saken): Det er en samlet komite som støtter intensjonene i dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Komiteen viser til brev fra Samferdselsdepartementet, hvor det framgår at alders­ grensen på 70 år for kjøreseddel for yrkestransport sist ble vurdert i 1979. Komiteen vil peke på at faktorer som kan påvirke seniorers evne til å føre kjøretøy på en trygg og sikker måte i yrkessammenheng, slik som f.eks. leve­ standard og helsetilbud, har forandret seg mye siden den gang. Komiteen peker også på at den medisinske utvik­ lingen har gått fort, og at det er grunn til å tro at vi i dag med større sikkerhet kan vurdere den enkeltes evne til å føre kjøretøy på en måte som ivaretar trafikksikkerheten. Dagens regelverk kan føre til at yrkessjåfører fra fylte 70 år i større grad velger å tre ut av arbeidslivet, og at da­ gens regelverk er diskriminerende for personer fra fylte 70 år som er skikket til å føre kjøretøy. Komiteen er der­ for opptatt av at staten tilrettelegger slik at de som ønsker, kan stå i arbeid lengst mulig, og at regelverket ikke virker diskriminerende. Dette er en sak som opptar svært mange eldre mennesker som driver med persontransport, og som er i ferd med å nærme seg akkurat den aldersgrensen. Yrkestransportloven § 37 a tredje ledd setter den øvre aldersgrensen for kjøreseddel til 70 år. Begrunnelsen for en øvre aldersgrense for å inneha kjøreseddel er dels be­ grunnet med generelle trafikksikkerhetshensyn, og dels med det ansvaret en yrkessjåfør har for sine passasjerer. Komiteen er enig i at trafikksikkerhetshensyn alltid må veie tungt når det gjelder tryggheten til passasjerene, men at svært mange eldre mennesker som både er friske og øn­ sker å fortsette å arbeide også utover fylte 70 år, ikke har mulighet til dette innenfor dagens lovverk. Dette er ut fra begrunnelsen om hensynet til passasjerene. Dagens lover og regler gjør det allikevel mulig for per­ soner som er fylt 70 år, fortsatt å drive persontransport dersom de velger ikke å ta betalt for denne transporten. Samtidig tillater dagens lovverk og regelverk at man kan ta betalt for persontransport i det øyeblikket man kjører over grensen til et EU­land. Dette fordi man da forholder seg til EU­regelverket, som ikke har noen øvre aldersgrense. Mange har problemer med å forstå logikken i dagens regelverk, i og med at en sjåfør som har fylt 70 år, og som har kjørekort fra et eller annet EU­land, har full rett til å drive med persontransport mot vederlag i Norge. Komite­ en er derfor enig i argumentasjonen knyttet til trafikksik­ kerhetsperspektivet, at eldre sjåfører som har fylt 70 år, gis full anledning og rett til å kjøre trailere med vekt helt opp til 56 tonn, og at de kan ta seg betalt for dette, uten at det er i strid med lovverket. Vegdirektoratet er positivt til å gi individuell dispen­ sasjon fra den øvre aldersgrensen på bakgrunn av en vurdering av vedkommendes helsetilstand. Komiteen er også kjent med at ett av motargumentene mot denne endringen er at det er fastlegen som har ansva­ ret for helsesjekken, og at det for den enkelte kan være vanskelig å ta ifra en av sine pasienter kjøreseddelen og førerkortet. En samlet komite vil derfor fremme følgende forslag: «Den generelle aldersgrensen for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søk­ nad rettes til politiet. Ved hver søknad må det vedleg­ ges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE.» Jeg regner med at mindretallet vil argumentere for sine tilleggsforslag i den videre debatten. Eirin Faldet (A) [13:09:57]: Transport­ og kommu­ nikasjonskomiteen ber nå Regjeringen fremme forslag til Stortinget om at lov om yrkestransport endres slik at al­ dersgrensen for kjøreseddel økes fra 70 til 75 år. Jeg vet at dette blir svært positivt mottatt blant mange eldre men­ nesker som driver med akkurat persontransport, og jeg er glad for at statsråden og Regjeringen har tatt tak i denne saken og har jobbet med den en stund. Aldersgrensen ble sist gang vurdert i 1979. Vi mener det er fullt ut forsvarlig å øke denne grensen, fordi den ge­ nerelle helsetilstanden til eldre er blitt bedre og leger nå med større sikkerhet kan vurdere om en person er skik­ ket til å kjøre et yrkeskjøretøy på en forsvarlig måte. Der­ for blir trafikksikkerhetshensyn og passasjerenes trygghet fortsatt ivaretatt. Kjøreseddelen må fornyes hvert år, og helseattest legges ved i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE. Folk ønsker ikke å bli parkert selv om de har passert 50 eller 60 eller 70 år. Tidligere kinodirektør Ingeborg Moræ­ us Hanssen skriver i sin bok «Gretten, gammel kjerring»: «Men «ung» er en state of mind, ikke et tall. Du kan da være pokker så gammel og likevel ha unge tanker og ideer.» Mange eldre er spreke og besitter kompetanse som samfunnet og mange arbeidsplasser har bruk for. De er kunnskapsrik arbeidskraft og en verdifull ressurs. Arbeids­ givere bør ha som målsetting at arbeidstakere utsetter pen­ sjoneringstidspunktet eller velger en ordning med delvis arbeid og delvis pensjon, når eldre selv har lyst til å jobbe lenger, og er friske nok til det. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Hoksrud, Sandberg, Sortevik og Starheim om 3083 2008 dispensasjon for personer over 70 år til å kjøre persontransport mot vederlag Mange som går av med pensjon, reagerer på at de over natten går fra å være samfunnsnyttige mennesker til å bli redusert til unyttige og passive. For oss mennesker er det viktig å bli sett og bli verdsatt -- vi må få føle at det er bruk for oss. Med den foreslåtte endringen blir regelverket mer på linje med regelverket i EU, og man unngår den urimelige forskjellen ved at en person fra et EU­land kan drive yr­ kestransport i Norge etter fylte 70 år, mens en nordmann ikke kan gjøre det. Med dagens lover og regler er det for øvrig mulig for personer som er fylt 70 år, å drive persontransport dersom man velger ikke å ta betalt for denne transporten. Samtidig tillater dagens lovverk og regelverk at man kan ta betalt for persontransport i det øyeblikk man kjører over grensen til et EU­land -- dette fordi man da forholder seg til EUs regelverk, som ikke har noen øvre aldersgrense. Helsetilstanden er mye bedre for 70­åringene nå, og med krav om helseattest hvert år har Helsedirektora­ tet vurdert det som forsvarlig å åpne for eldre buss­ og taxisjåfører. Det er jeg svært glad for. Bård Hoksrud (FrP) [13:13:48]: Jeg syntes det var gledelig å høre på innlegget til representanten Faldet. Det er ikke mer enn i underkant av to år siden sist vi behand­ let et liknende representantforslag fra Fremskrittspartiet. Den gangen var nok ikke tonen fullt så positiv, og man hadde ikke like støttende ordelag som representanten Fal­ det hadde nå. Men det er veldig bra, og vi er glad for at også Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene nå går inn for Fremskrittspartiets forslag. For Fremskrittspartiet og meg er det en svært god dag i dag. Etter at vi for tredje gang siden 2004 har fremmet dette forslaget, og flere ganger har etterlyst svar fra stats­ råden og departementet på når man skulle ta en avgjørelse, har man altså endelig bestemt seg for å gjøre noe med den diskrimineringen som mange yrkessjåfører i dag føler, og som de, enten de har fylt 70 år eller er i ferd med å fylle 70 år, opplever som svært vanskelig. Det er vi veldig glad for. Egentlig burde jeg gi statsråden en ordentlig blomst, men jeg får gi en muntlig blomst for at statsråden nå har valgt å konkludere, på bakgrunn av de tilbakemeldinger man har fått fra Helsedepartementet, med at man ønsker å gå inn for forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg synes det er viktig å ha med seg og peke på noe av det representanten Faldet sa, at dette er en sak som vir­ kelig engasjerer. Så langt i denne perioden har det ikke vært mange saker som jeg har fått like mange telefoner om, som nettopp om denne saken. Mange av disse er fra mennesker som er ressurssterke, og som ønsker å få lov til å fortsette i arbeidslivet. Med de utfordringene vi ser, kanskje spesielt innenfor transportbransjen, er det jo nes­ ten merkelig at man har et lovverk som ikke er i tråd med virkeligheten og hvordan situasjonen i dag er. Men det er altså slik at til tross for vedtak av det for­ slaget som nå behandles -- det er en enstemmig komite -- er det fortsatt en del som stiller spørsmål om når vedta­ ket skal settes ut i livet. Kommer det til å skje umiddel­ bart, eller vil det ta litt tid før vedtaket blir satt ut i livet, slik at de sjåførene det gjelder, får mulighet til å fortsette å kjøre? Det er spørsmål jeg håper at statsråden vil svare på når hun etterpå skal ha sitt innlegg. Jeg må likevel si at jeg synes det var noe spesielt at statsråden hadde det fryktelig travelt helt i innspurten av komiteens behandling. Det var faktisk rett før komiteen skulle avgi innstilling i saken at statsråden hadde et stort behov for å gå ut i pressen og fortelle at hun nå skulle vur­ dere dette og ha det ut på høring. Jeg forutsetter, med det vedtaket som nå vil foreligge, at det ikke lenger er noen vits i å ha høring. Dette er bare å gjennomføre og på den måten sørge for å sette vedtaket ut i livet. Som svar på spørsmålet mitt til statsråden forutsetter jeg at det er slik at man når Stortinget har fattet vedtaket, ikke behøver lang tid -- egentlig bør det skje nesten umiddelbart -- til å sørge for å sette dette ut i livet, sørge for at de personer det gjel­ der, får sendt sine søknader til politimyndighetene, slik at de kan starte opp igjen arbeidet sitt som aktive yrkessjå­ fører. Mange har stor kompetanse og lang fartstid, og ikke minst er det en arbeidskraft som næringslivet skriker etter. Jeg håper at statsråden nå vil sørge for å følge opp dette. Når det gjelder forslaget fra mindretallet, Fremskritts­ partiet og Høyre, går det nettopp ut på at man ønsker å fremme forslag til endringer i yrkestransportloven. Det er jo litt rart at med det flertallsforslaget som foreligger, be­ høver man plutselig ikke endre yrkestransportloven, mens det i et svarbrev fra statsråden står at man må endre loven, og at man ikke har hjemmel til det. Det Fremskrittsparti­ et og Høyre ønsker, er nettopp å sørge for å få den lov­ hjemlingen og lovendringen som gjør at dette blir en per­ manent ordning. Men som sagt: Vi er kjempeglade for at vi endelig har en ny sak der vi kan krysse ut på at den er gjennomført, der Fremskrittspartiet har fått full tilslutning både fra statsråden og fra regjeringspartiene. Presidenten: Skal representanten ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre? Bård Hoksrud (FrP) [13:18:14]: Ja. Presidenten: Da er det notert. Jan Sahl (KrF) [13:18:33]: Saksordføreren har gitt en grundig gjennomgang av saken. Kristelig Folkeparti slut­ ter seg helt og fullt til saksordførerens framstilling, og støtter innstillingen i saken. Kristelig Folkeparti har sikkerhet i samferdselssektoren som første prioritet. Vi gambler ikke med sikkerheten, hel­ ler ikke når det gjelder å drive persontransport mot veder­ lag -- enten det gjelder kjøring av skolebarn eller vanlig rutetrafikk, skal foresatte og passasjerer være trygge på at sjåføren takler den oppgaven han er betalt for å gjøre. Det er videre hevet over enhver tvil at visse ferdigheter som det er viktig for en yrkessjåfør å ha, avtar med stigen­ de alder. Samtidig er det også slik at folks helse stadig blir bedre i Norge, og at levealderen er jevnt stigende. Det er derfor vanskelig å ha en for alle tider fastlagt aldersgrense for yrkessjåfører i persontransport. Etter en del vurderinger og ikke minst etter snuopera­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Hoksrud, Sandberg, Sortevik og Starheim om 3084 2008 dispensasjon for personer over 70 år til å kjøre persontransport mot vederlag sjonen som har skjedd etter at samferdselsministeren har hatt en dialog med Helsedepartementet og med helsemyn­ dighetene på dette området, er Kristelig Folkeparti bero­ liget og vil stemme for at vi nå utvider aldersgrensen fra 70 år til 75 år, med individuell søknad med legeattest hvert år etter fylte 70 år. Samtidig er det i høring i komite­ en framkommet et ønske fra yrkessjåførenes organisasjo­ ner om en tettere oppfølging av sjåførene, med regelmes­ sig helsesjekk gjennom hele yrkeskarrieren. Dette støtter Kristelig Folkeparti. Vi ber om at ministeren tar dette opp i nye samtaler med de ansvarlige for helsen i Norge og for yrkessjåførene. Vi er også usikre på om det nå trengs en lovendring eller ikke. Det håper jeg at ministeren vil gi svar på i sitt innlegg. Jenny Klinge (Sp) [13:21:17]: Først vil eg takke saks­ ordføraren for ein god gjennomgang av denne saka, som dreier seg om at yrkessjåførar skal kunne fortsetje å jobbe fram til dei er 75 år, om helsa tillèt det. Dette er viktig for dei sjåførane som ønskjer å stå len­ ger i arbeid, og som er friske og raske. At folk ønskjer å stå lenger i arbeid, er dessutan heilt i tråd med samfunnet sine ønske og behov. I dag er det stor mangel på bussjåførar som kan frak­ te passasjerar dit dei skal. Arbeidsmarknaden er stram. I denne situasjonen har den øvre grensa på 70 år gjort at busselskapa har gått glipp av verdifull arbeidskraft som dei elles kunne hatt god nytte av. Ei heving av aldersgren­ sa vil kanskje ikkje løyse alle problema i høve til beman­ ning, men vil kunne avhjelpe situasjonen, slik at færre ruteavgangar blir innstilte. I samfunnsdebatten om ulike pensjonsordningar og i omtalen av dei såkalla slitarane er det lett å oversjå det fak­ tumet at for mange er arbeid med på å gi meining i tilvæ­ ret, som også Eirin Faldet var inne på. Det aktiviserer, gir kjensle av å meistre, og det gir eit rikare sosialt liv. Med ei folkehelse som blir stadig betre, og dermed fleire eldre som har god helse til ikkje berre å bli spreke pensjonistar, men i høgste grad også til å vere spreke arbeidstakarar, er det naturleg å leggje tilhøva til rette for at fleire kan stå i arbeid lenger. At så mange yrkessjåførar ønskjer å arbei­ de etter fylte 70 år, gir i alle fall meg eit betre syn på det å bli eldre. Likevel er det sjølvsagt heilt nødvendig med gode hel­ sesjekkar, fordi sikkerheita til passasjerane er grunnlegg­ jande viktig. Framlegget som ein samla komite står bak, tek godt vare på dette. Det blir no ei individuell vurde­ ring av sjåføranes helsetilstand, og ikkje om vedkomande er over eller under 70 år, som skal leggjast til grunn. Eg er nøgd med denne løysinga. Eg trur det er ei god løysing både for dei sjåførane som ønskjer å stå len­ ger i jobb, for busselskapa som manglar sjåførar, og for passasjerane. Statsråd Liv Signe Navarsete [13:23:41]: For å kunne verke som sjåfør i løyvepliktig persontransport med buss og drosje krevst det m.a. køyresetel etter yrkestransport­ lova. For å kunne få køyresetel er helsekrava sett tilsva­ rande dei som gjeld for førarkort for buss og lastebil. Det avgjerande for om det krevst køyresetel, er om transpor­ ten i seg sjølv er løyvepliktig, dvs. at transporten vert ut­ ført under utøving av næringsverksemd. Vert transporten rekna som næringsverksemd, må sjåføren ha køyresetel sjølv om han eller ho ikkje mottek vederlag for arbeidet. Yrkestransportlova fastset i dag at den øvre aldersgren­ sa for køyresetel skal vere 70 år. Aldersgrensa er sett i sam­ råd med helsestyresmaktene og vart sist vurdert i 1979. Då vart den øvre grensa for køyresetel for drosje sett ned frå 75 til 70 år, tilsvarande det som galdt for turvogn og buss. Grunngivinga for å ha ei øvre aldersgrense for føra­ rar i løyvepliktig persontransport er ei risikovurdering der tryggleiken til brukarane av løyvepliktig transport vert vekta tyngre enn omsynet til den einskilde sjåføren, som av den grunn må tole ei viss innskrenking i den personlege handlingsfridomen. Eg meiner det er rett å ha ei slik øvre aldersgrense, men har meint at det kan vere grunn til å sjå på kor grensa bør setjast, og bad difor i byrjinga av november 2006 om ei for­ nya vurdering frå Helse­ og omsorgsdepartementet. Helse­ og omsorgsdepartementet har innhenta uttale frå Sosial­ og helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Desse uttala­ ne ligg til grunn for at Helse­ og omsorgsdepartementet og Samferdsledepartementet no meiner at grensa kan hevast frå 70 til 75 år, utan å gå på akkord med tryggleiken for brukarane av offentleg tilgjengeleg kollektivtransport eller andre trafikantar. Dette handlar om at helsetilstanden til denne aldersgruppa har vorte vesentleg betra sidan førre gang aldersgrensa vart vurdert. I tilknyting til ein aktuell revisjon av yrkestransportlo­ va som vil verte send til allmenn fråsegn med det første, vil dette utkastet til endring av aldersgrensa for køyresetel vere med. Ein føresetnad i utkastet er at køyresetelen må fornyast kvart år etter fylte 70, og det må leggjast fram ny helseattest. Helsekrava for køyresetel vil vere som i dag, dvs. at ein sjåfør må fylle krava til førarrett i klassane D og DE, altså tyngre køyretøy. Ettersom førarretten òg må fornyast kvart år etter fylte 70 år, vil den same helseattes­ ten kunne nyttast som grunnlag for fornying av førarrett og køyresetel. Spørsmål om heving av aldersgrensa for køyresetel har teke lang tid, av di dette er ei sak der det er viktig å unngå å trø feil. Eg lova Stortinget våren 2006 å ta tak i saka, og det har eg gjort -- først med førespurnad til Helse­ og omsorgsdepartementet. Deretter har det gått mange brev, og det har vore mange møte, for dette er ei sak der dei uttalane som ein har fått frå Helsedirektoratet og Folke­ helseinstituttet, har vore avgjerande for at ein på eit fagleg fundert grunnlag kan gjere ei slik endring. Det er ikkje så lettvint som berre å reise eit forslag, vi må òg gå inn bak saka. Det har vore nødvendig å innhente påliteleg grunn­ lag for å treffe rett avgjerd. Saka gjeld elles ikkje harmo­ nisering med EU, slik det har vore framstilt av nokre, for EU har ingen felles politikk når det gjeld aldersgrense. Eg har opplyst i brev til Stortinget at naudsynte avkla­ ringar ville finne stad i løpet av april. Når denne avklarin­ ga først var gjord, og det såleis var grunnlag for å ta av­ gjerd om å fremje eit forslag om å heve aldersgrensa, fann 6. mai -- Representantforslag fra repr. Hoksrud, Sandberg, Sortevik og Starheim om 3085 2008 dispensasjon for personer over 70 år til å kjøre persontransport mot vederlag eg òg grunnlag for å kommunisere det ut. Dette gjorde eg ikkje for å vere ufin og illojal overfor komiteen, eller av rein populisme, slik saksordføraren har vorte framstilt i media. Dette er ei sak som eg har arbeidd lenge med for å få avklart, og når dei naudsynte avklaringane er på plass, er det naturleg at departementet kommuniserer saka ut. Eg tykkjer nok at saksordføraren framfor å gå til an­ grep på meg fordi eg har vist handlekraft, heller burde vere nøgd med at det no vert fremja eit utkast til lovend­ ring som truleg dei fleste vil vere nøgde med. Eg finn òg grunn til å vise at den førre regjeringa, med samferdsle­ minister frå Venstre, valde å ikkje innhente nye helsefag­ lege vurderingar for å kunne sjå på saka på ny, og heller ikkje tok andre grep for å få ei avklaring i saka, sjølv om spørsmålet om aldersgrense for køyresetel først vart reist hausten 2004. Når det gjeld den vidare saksgangen, viser eg til at etter at saka har vore til fråsegn og det endelege framlegget er lagt fram for Stortinget, kan det vere grunnlag for å drøfte med Politidirektoratet ei oppmjuking i dispensasjonsprak­ sisen, som i tråd med regelverket er svært streng i dag. Det vert då lagt til grunn at det synest å vere tverrpolitisk semje om eit forslag om å heve gjeldande aldersgrense. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [13:28:48]: Jeg kan kvittere til statsråden med å si at Fremskrittspartiet er fornøyd med at vi er kommet et viktig skritt videre, etter flere initiativ. Vi har hatt flere representantforslag om dette -- vi har tatt det opp igjen. Vi er fornøyd med at vi er kommet et stykke på vei. Men jeg vil konkret spørre om hvordan statsråden tol­ ker selve vedtaket. Etter vedtakets ordlyd skal det rettes søknad til politiet, og ved hver søknad skal det vedlegges ny helseattest. Hvis helseattesten er på plass i henhold til de kravene som er stilt, er det da slik at man får anled­ ning til å kjøre, eller er det en myndighetsvurdering i til­ legg, altså en politimessig vurdering? Jeg håper at svaret vil være ja på det første og at det er helseattesten i hen­ hold til kravene til førerkort i klassene D og DE som er avgjørende. Jeg håper at statsråden har denne fortolkning. Statsråd Liv Signe Navarsete [13:29:52]: Så sant eg forstår spørsmålet rett, har eg same fortolking. Det er sett nokre føresetnader for korleis ein skal gå fram for å fornye køyresetelen. Dei helsekrava som ligg til grunn, må vere som i dag, og den same helseattesten vil, som eg sa, kunne nyttast for fornying av både førarrett og køyresetel. Så i den grad helseattesten tilfredsstiller dei krava som gjeld for å få køyre, skulle vegen fram til dispensasjon vere enkel. Og det er jo heile hensikta med forslaget. Elles må det jo vere hyggjeleg for Framstegspartiet å registrere at ein i den sitjande regjeringa har ei lydhøyr re­ gjering som tek tak i saker som vert fremja i denne salen, og der ein kan få gjennomslag, i motsetning til det ein fekk under den førre regjeringa. Presidenten: Borghild Tenden -- til replikk. Borghild Tenden (V) [13:30:51]: Kanskje ikke en re­ plikk, men en oppklaring av en misforståelse. Jeg tolket statsråden slik at hun sa at saksordføreren hadde gått til angrep på henne i forbindelse med at hun hadde gått ut med dette i media. Det gjorde jeg på ingen måte. Så dette er ikke noen replikk, det er bare en korrigering av det som ble sagt fra talerstolen. Presidenten: Ønsker statsråden å svare på den oppkla­ ringen? Statsråd Liv Signe Navarsete [13:31:26]: Det har vorte oppfatta gjennom utsegner i media som om det var ein slik kritikk. Dersom han ikkje er grunngitt, er det desto betre. Arne Sortevik (FrP) [13:31:46]: Jeg har et spørsmål, men først en hilsen: Ja, vi er tilfreds med at vi får beve­ gelse, og at vi får gode resultater. Det ser vi av og til i andre saker også. Vi har i alle fall en tydelig statsråd, som er tydelig veiopptatt, og det er Fremskrittspartiet fornøyd med, om ikke løsningene alltid er i tråd med våre ønsker. Men jeg spør igjen omkring overgang fra eksisterende ordning til ny ordning, som vi vedtar i dag, for vi har en del pågang fra berørte, altså de som er fylt 70 år, som i dag må slutte å kjøre, og som ønsker å kjøre. Hvor fort kan vi få dette på plass? Eller kanskje mer presist: Hvordan skal de forholde seg, de som nå er 70 år og er i dette yrket, og som ønsker å jobbe videre med en gang? Hva skal de gjøre for å kunne gjøre det, og hva kan statsråden gjøre for at det skal gå fort å få på plass den nye ordningen? Statsråd Liv Signe Navarsete [13:32:35]: Som eg sa, skal det ut til fråsegn endringar i lovverket som òg vil ta opp i seg det som Stortinget vert einig om her i dag. Det er jo ganske strenge reglar for korleis lovendringar skal handterast. Det er høyringsfristar osv., og dei fristane må haldast. Men, som eg sa avslutningsvis i innlegget mitt, kan det vere aktuelt, etter at saka har vore til fråsegn, å drøfte ei oppmjuking av dispensasjonspraksisen, slik at dei som no må slutte å køyre, ikkje må vente så lenge før dei kan få fortsetje i yrket sitt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Åge Starheim (FrP) [13:33:42]: Som ein av forslags­ stillarane må eg få lov til å gi uttrykk for at dette er ein gledeleg dag, då det ser ut for at vi no får eit positivt ved­ tak som gjer at fleire får anledning til å delta i arbeidslivet i fleire år til. Det er veldig mange som har teke kontakt, som har vore i den situasjonen at dei var nær ved å fylle 70 år eller hadde fylt 70 år. Mange drosjesjåførar har teke kontakt, og veldig mange gav uttrykk for at dei følte dette som sterkt diskriminerande, og at det skap­ te veldig store vanskar for mange. Frustrasjonen var der­ for stor, ikkje minst ut frå at dei hadde eit drosjeløy­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Hoksrud, Sandberg, Sortevik og Starheim om 3086 2008 dispensasjon for personer over 70 år til å kjøre persontransport mot vederlag ve og store problem med å få sjåførar til å kjøre drosja vidare. Det som eg også har påpeika i eit av spørsmåla mine til statsråden, er at dette kunne resultert i at drosjeløyvet vart nedlagt. Dei som var innbyggjarar i nærområdet til ei slik drosje, måtte då finne seg i at dei måtte bestille dros­ je lenger vekk ifrå. Ute i distrikta kan det vere til dels langa avstandar, så det ville få økonomiske konsekvensar for desse innbyggjarane. Eg innser at dette kan vere litt problematisk for dei som har fylt 70 år. Eg synest det var eit positivt svar statsrå­ den kom med, at dei vil sjå på dette og prøve å få gjort noko med det, slik at dei som er akkurat i overgangen, dei som fyller 70 år i nær framtid, har moglegheiter til å få ei ordning som dei kan leve vidare med. Så vert det sagt av statsråden at dette nødvendigvis har måtta ta ei tid -- det er ikkje berre berre å utvide alders­ grensa. Eg vil då vise til det som er situasjonen i våre na­ boland og i EU, som har gjort dette. Eg går ut ifrå at dei også har hatt ei grundig vurdering og handsaming av dette, så eg trur det må vere rimeleg greitt at fleire kan få lov til å fortsetje sin arbeidsdag utover 70 år, når dei kan vise til ein helseattest der det kjem fram at dei er skikka til å kjøre. Statsråd Liv Signe Navarsete [13:37:01]: Berre ei saksopplysning, så det ikkje vert ståande igjen feilinfor­ masjon: EU har ingen felles reglar på dette området. Den saksførebuinga som måtte ha vore gjord, veit ikkje eg kva skulle bestått i. Den eksisterer ikkje. Dei som vil etablere seg i Noreg, må følgje norsk regelverk. Elles må dei følgje regelverket i det enkelte land der dei kjem frå. -- Dette var berre ei saksopplysning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3133) S a k n r . 4 [13:37:32] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Thore A. Nistad og Bård Hoksrud om å endre kriteriene for riksvegferjer slik at ferjer som forbinder riksvegstrekninger, klassifiseres som riksvegfer­ jesamband (Innst. S. nr. 193 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:57 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­ grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Øyvind Halleraker (H) [13:38:59] (ordfører for saken): Saken i dag dreier seg om å overføre ferjer mel­ lom riksveger, som altså bør inngå i et riksvegsamband, til staten, og Dokument nr. 8­forslaget er kort og greit på dette. Vi i komiteen har reist både i Telemark og i Oppland, og holdningene der var rimelig entydige på at dette var noe man måtte søke å få til. Når dette representantforslaget nå foreligger, burde det også være en enkel sak. Det dreier seg, slik Høyre ser det, om enkel logikk: Riksveger tilsier riksvegsamband. Det er også viktig å minne om den for­ utsetning som ligger i riksvegferjeregulativet, der det i sin tid het at det skulle koste det samme å være ferjeavhengig, og altså transportere bilen, som å kjøre tilsvarende avstand på veg. Nå har nok det endret seg ganske betydelig over noen år, fordi man har valgt å sette opp takstene atskillig mer enn indeksen skulle tilsi. Det er to små ferjesamband, dette, men absolutt ikke de minste vi har i nasjonen. I brev til komiteen sier statsråden at det er trafikk­ grunnlaget og hvilke relasjoner som skal betjenes, som er avgjørende for klassifiseringen. I denne saken er re­ lasjonene statens egne riksveger i begge ender, og det burde være grunn god nok til ikke å overlate til andre å ta det økonomiske ansvaret for å knytte sammen statens egne veger. Men i forvaltningsreformen faller i grunnen dette argumentet. Her støttes mindretallets syn -- og jeg refererer: «Ferjesamband klassifiseres som den vegen de er en del av. Det vil si at ansvaret for ferjesamband på regionale veger overføres til de folkevalgte regionene.» At ikke flertallet da kan støtte Høyres og mindretallets forslag, blir rett og slett litt komisk. Forslaget som er lagt fram i saken, sier ikke noe annet enn det statsråden sier i sitt svar. Så å henvise til gjennomføring av forvaltnings­ reformen når man allikevel er enig, bærer preg av at man ikke vil støtte opposisjonen. Det tror jeg iallfall at velger­ ne i disse fylkene merker seg. Å henvise til proveny og provenyvirkning blir irrelevant, syns jeg, i og med at den størrelsesordenen vi her snakker om, er relativt beskjeden, og også den fordeling som jeg forutsetter må skje mellom forvaltningsnivåene. Men det er ennå ikke for sent. Jeg vil anbefale alle med en smule praktisk og logisk sans, også i regjeringspartiene, å stemme for mindretallets forslag. Det tror jeg vil glede folk i Kragerø og på begge sider av Randsfjorden. Jeg tar opp forslaget som Høyre er medforslagsstiller til. Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslag som han refererte til. Torstein Rudihagen (A) [13:43:29]: Forslaget som er til behandling her i dag, dreier seg om, som saksordfø­ raren seier, klassifiseringskriterium for ferjer. Men det er to konkrete ferjesamband dette får konsekvensar for, det i Kragerø­skjergarden og det i Randsfjorden. I mange år har det vore eit stort engasjement for å gjere Randsfjordferja og ferja i Kragerø til riksvegferjer. I fylka Oppland og Telemark og i Gran og Kragerø kommunar har dei stilt seg uforståande til at desse innlandsferjene, som 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3087 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer bind saman riksveg, ikkje kunne bli riksvegferjer på lik linje med ei rekkje tilsvarande ferjestrekningar langs kys­ ten i Noreg. Derfor er det ein stor siger at det no vil bli ved­ teke at i samband med forvaltningsreforma frå 2010 skal fylka/regionane få ansvaret for desse ferjestrekningane på lik linje med dei andre riksvegferjene. I heile førre periode var det òg mange framstøytar for å få dette til. Blant anna i Budsjett­innst. S. nr. 13 for 2004­2005 foreslo Arbeidarpartiet at ferjesambandet i Kragerø skulle bli riksvegsamband. I tre av fire budsjett i førre periode var jo òg Framstegspartiet ein støttespelar. Da sat altså Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre med makt til å gjere noko med det, men dei gjekk imot. No sit dei i opposisjon og finn det opportunt plutseleg å gå inn for dette. For min del må eg seie at det er gledeleg og hyggeleg. Vi er vel heller ikkje så ueinige. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV seier klart i inn­ stillinga at vi meiner det er logisk at ferjesamband som knyter i hop riksvegferjer, bør bli klassifiserte som riks­ vegsamband. Samtidig viser vi til brev frå samferdselsmi­ nisteren der det heiter: «Jeg går heller ikke inn for å endre dagens kriteri­ er for riksvegsamband før den varslede forvaltningsre­ formen i 2010.» Eg legg ikkje skjul på at eg gjerne skulle sett at dei aktuelle ferjestrekningane blei riksvegferjer frå og med 2009. Men situasjonen er no den at Stortinget allereie har vedteke å overføre riksvegnettet elles, inkludert riksvega­ ne, til fylka, eller dei framtidige regionane, frå 2010. De­ partementet held da med rette fram at det vil føre til eit unødig ressurskrevjande byråkrati fyrst å overføre desse ferjene til staten i 2009 og så over til fylka i 2010. Depar­ tementet held òg fram prinsippet om at når ansvaret blir overført frå eitt forvaltningsnivå til eit anna, skal pengar følgje med, og dermed ville dette føre til trekk tilsvarande tilskottet til fylkeskommunen og kommunen. Og da ville det vere lite å vinne for desse fylka og kommunane om ferjene skulle bli riksvegferjer frå 2009. Dette har regje­ ringspartia teke til etterretning, og derfor har vi peikt på forvaltningsreforma i 2010 som eit tidspunkt for å løyse dette. Så legg vi fram eit nytt forslag i dag. Det har vi funne nødvendig fordi det ikkje ville vere gitt at desse ferje­ strekningane ville bli regionferjer på lik linje med riksveg­ ferjene i samband med reforma, dette fordi det er kom­ munale ferjer med fylkeskommunale tilskott. Det ville derfor vere opp til regionane om dei ville ta desse fer­ jene inn som regionale ferjer. Derfor må det seiast eks­ plisitt frå Stortinget, og eg føreset at desse ferjesamban­ da blir behandla på same måte som riksvegferjer når dei blir overførte til fylka, inkludert da det økonomis­ ke oppgjeret mellom staten og fylka, for det vil jo uan­ sett bli eit forhandlingstema i samband med reforma. Eg veit at dei fylka og kommunane det gjeld, er glade for at vi no får til dette, at vi får eit stortingsvedtak der ein no ryddar opp. Eg tek da opp det forslaget som er lagt fram på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, og som er omdelt på plassane til representantane i dag. Presidenten: Representanten Torstein Rudihagen har tatt opp det forslaget han refererte til. Bård Hoksrud (FrP) [13:48:45]: Dette er en svært viktig sak for kommunene Gran og Kragerø. Ferjene har svært stor betydning for innbyggerne og næringslivet som benytter ferjene. Jeg vil i mitt innlegg fokusere på Krage­ røferjene, så vil andre representanter fra Fremskrittspartiet ta for seg Randsfjordferja. Jeg må si jeg stiller meg litt undrende til statsrådens voldsomme engasjement mot at disse to ferjestrekninge­ ne skal inn på riksvegferjesambandet fra 2009. Det er bra med engasjement, men trusler om å ta fra kommunene og fylkeskommunene rammetilskudd er vel på grensen for hva et departement og en statsråd skal gjøre, i hvert fall når Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune, etter det jeg har fått opplyst, ikke mottar spesifikke tilskudd til denne driften fra staten. Da synes jeg dette er så spesielt at jeg forutsetter at statsråden redegjør for hvilke tilskudd dette er, og i hvilken størrelsesorden. Jeg synes dette også er spesielt med tanke på at statsråden representerer et parti som i hvert fall forsøker å framstå som et parti som er opptatt av å sikre at folk skal ha mulighet for å bo i hele landet. Men i denne saken virker det som om dette ikke betyr noe som helst. Statsråden niholder på at dette ikke skal avgjøres før i 2010, fordi man skal gjennomføre en regionreform som Regjeringen selv har avlyst. Jeg registrerer også at Arbeiderpartiets representanter fra Telemark, som i TA 29. april gikk ut og sa at de ville stemme for forslaget om å sikre ferjene i Kragerø riksveg­ ferjestatus, nå har trukket sin støtte. Det betyr at det ville vært flertall for forslaget i Stortinget. Hva som har fått disse til å trekke støtten sin, må vel være ordre fra oven? Jeg kan vanskelig tolke det annerledes. Jeg har også lyst til å vise til deler av et leserinnlegg som stod i KragerøAvisa 28. april, fra lederen i Kragerø Arbeiderparti. For at det ikke skal være noen tvil om hva som står i hele innlegget, skal statsråden få en kopi av det etterpå: «Kragerø Arbeiderparti vedtok nå på sitt siste års­ møte i januar 2008 (...): Vi vil ha riksveisamband for ferga! Lokalpartiets årsmøtevedtak ble godt fulgt opp av Telemark Arbeiderparti som vedtok samme sak på sitt årsmøte nå sist i mars 2008. Det ville derfor være helt uholdbart om våre tre representanter på te­ lemarksbenken skulle stemme imot et slikt forslag i Stortinget! Samferdselsminister Navarsete lovte å komme tilba­ ke til spørsmålet om omklassifisering til riksvegsam­ band i Kragerø­skjærgården i forbindelse med den vars­ lede forvaltningsreformen i 2010. Nå er «reformen» avlyst så intet er til hinder for å vedta riksveisambandet også for Navarsete og distriktsvennlige Senterpartiet. Kragerø Arbeiderparti finner ingen logisk forkla­ ring på at ferjesamband som binder riksveger sammen eller inngår i riksvegforbindelser ikke har riksvegsta­ tus.» Og videre: «Vi tar det som en selvfølge at Senterpartiet og 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3088 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer våre tre representanter stemmer for slik at ferjesam­ bandet i Kragerø­skjærgården kan få denne omklas­ sifiseringen. (...) hvis Arbeiderpartiet og ikke minst samferdselsministeren fra Senterpartiet følger opp.» Videre siteres avslutningen: «Vi som lokalparti kan bare ikke tro at vårt eget parti eller et distriktsvennlig parti som Senterpartiet kan gå imot et forslag om riksveisamband for fergesambandet i Kragerø. Vi har full tillit til at dette ikke skjer.» Det jeg nettopp leste, var et innlegg fra et stort lokallag -- det er vel faktisk det største lokallaget i Kragerø -- med full innsikt i saken. Jeg mener derfor at argumentene det kommer med, burde vært tillagt større vekt både av repre­ sentantene fra den rød­grønne regjeringen og ikke minst av statsråden. Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til. Hallgeir H. Langeland (SV) [13:52:44]: Eg synest det er veldig interessant å høyra på Framstegspartiet, Høgre og andre i denne saka. No har ein funne ei god helse heim­ sak, som me kallar det, der ein skal tekkjast veljarane lo­ kalt med offensive forslag om ferjedrift i Gran og Kragerø kommunar. Det gjer ein etter at ein sjølv kunne ha rydda opp i denne saka i mange år. Halleraker har vore i posisjon. Denne saka er ei gammal sak. Framstegspartiet har vore i posisjon i tre budsjett, der ein kunne ha rydda opp i denne saka. Men så ventar ein til ein er ute av maktpo­ sisjonen for å få andre til å gjera jobben. Det er det som verkar veldig rart på meg. Ein er ikkje oppteken av at det skal koma eit resultat, men ein er oppteken av å markera Framstegspartiet lokalt, markera Høgre lokalt, og ikkje av å få gjort noko med desse ferjene når ein er i posisjon. Framstegspartiet kunne jo ha rydda opp i dette. Spørsmålet veljarane må stilla seg kvar gong Fram­ stegspartiet, Høgre og andre er i posisjon, er: Kvifor ryd­ dar de ikkje opp? Kvifor ventar de til de kan kjefta på den raud­grøne regjeringa? Det er mogleg det er lurt, men iall­ fall er det veldig lite resultatorientert, synest eg. Eg håper folk i Kragerø og Gran merkar seg korleis ein eigentleg opererer. No går me inn i saka. Me kunne sjølvsagt ha venta, slik at me ikkje tok det i samband med Framstegspartiets Do­ kument nr. 8­forslag, som det jo kryr av frå før. Men no fremmar me eit forslag der me grip fatt i saka, slik som me har gjort i budsjettsamanheng tidlegare. Så får ein ta til etterretning at Framstegspartiet og Høgre er negative til det òg. Då håper eg at dersom Framstegspartiet nokon gong skulle koma i posisjon, prøver dei faktisk å få nokre resultat og ikkje berre ventar til dei er ute av posisjon, slik dei gjer no, for å klaga på dei som produserer gode resultat for land og folk. Jan Sahl (KrF) [13:55:21]: Jeg skal ikke bruke lang tid på denne saken. Saksordføreren har hatt en grundig gjennomgang av sakens innhold, og Kristelig Folkeparti slutter seg helt og fullt til framstillingen og går for forslag nr. 1, fra mindretallet. Så har jeg også lyttet til representanten fra Arbeider­ partiet, som tok opp spørsmålet om det er sikkert om disse ferjestrekningene vil komme med i forbindelse med en overføring av riksvegferjene til fylkene når saken om regionreformen kommer. Jeg vurderer det slik at dersom vårt forslag, som vi er sammen i opposisjon om, faller, vil vi stemme for forslaget framlagt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Så ønsker jeg ganske kort å ta opp en side ved denne saken som aktualiseres sterkt her. Det er den store utford­ ringen vi står overfor, at vi har et skrikende behov for å fornye riksvegferjeflåten. Det er noe av det som skaper det store trykket for å få overført fylkesvegferjer til å bli riks­ vegferjer. Vi har en aldrende ferjeflåte som er bygd for en trafikkmengde som hører fortiden til. Vi går en sommer i møte med stor turisttrafikk langs hele kysten, samtidig som volumet på fisk som skal ut av landet, har økt kraftig. De ferjene vi har i dag, klarer ikke å ta unna trykket. Kom­ binasjonen av turisttrafikk og en sterkt økende mengde med ferske fiskeprodukter skaper kork. Ferjemateriellet er blitt nedslitt, og man flytter ferjer mellom ulike samband for å bøte på noe av problemet -- noe som skaper stor irri­ tasjon i samband der man har en brukbar ferje, og så mis­ ter man den fordi et annet samband har et større behov. I en slik situasjon er det ikke gratisferjer som er medisinen. Det vil bare skape ytterligere kork. Det må snarest mulig legges til rette for å kontrahere nye ferjer for å kunne gå i møte de utfordringene som vår tid stiller oss overfor når det gjelder bruk av ferjemateriell. Kristelig Folkeparti har et sterkt fokus på fornyelse av ferjeflåten og vil ha det også ved behandlingen av Nasjonal transportplan. Inger S. Enger (Sp) [13:58:25]: Dette er en gledens dag, spesielt for to lokalsamfunn, Kragerø og Gran i Opp­ land. Det har vært et stor engasjement for disse sakene over lang tid. Senterpartiet har i likhet med andre partier i mange år arbeida for å få Randsfjordferja over på riksvegnet­ tet. Selvfølgelig er det også arbeida med Kragerø, men jeg kommer i innlegget mitt til å konsentrere meg om Randsfjordferja, som jeg kjenner best til. Randsfjordferja er ei 40­årig historie som aksjeselskap. Fra 1983 har Gran kommune vært eneaksjonær i selska­ pet, og det har naturligvis vært ei tung bør å ha det øko­ nomiske ansvaret for denne ferja. Kommunen bruker vel 1,7 mill. kr av eget budsjett, samtidig som Oppland fyl­ keskommune også gir et tilskudd. Dette er sjølsagt store utgifter -- utgifter som ikke burde være kommunens eget anliggende. Det er derfor kanskje unødvendig å forklare hvorfor dette standpunktet er inntatt, men vi syns det er viktig å få retta opp i det, sammen med alle andre. Poenget er at ferja knytter østsida og vestsida av Randsfjorden sammen, nær­ mere bestemt rv. 34 og rv. 245. Dermed er ferja et viktig bindeledd i kommunen, og den strekker seg over et stort geografisk område. Uten ferjeforbindelsen ville det ha blitt en lang omveg for befolkningen i Bjoneroa til kommune­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3089 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer senteret i Gran, ja faktisk hele 7 mil. Det ville være en krevende øvelse for pendlere, skoleelever og andre som tar turen daglig til Gran. Ferja gir altså både menneskelige og miljømessige fordeler. Nå kommer altså forvaltningsreformen, og i den for­ bindelse stiller vi oss bak forslaget om at fylkene og re­ gionene skal ta over ansvaret for ferja på Randsfjorden. Vi er glad for at det har blitt et tverrpolitisk engasjement i denne saken, og vi må få lov å si at det er godt at det endelig skjedde noe rundt dette. Kommunen har, selvfølgelig som alle andre kommu­ ner, nok av annet å bruke pengene sine på, om den ikke også skal bruke pengene til ferjedrift. Dersom en ser dette i et litt lengre perspektiv, kan man tenke seg at Randsfjordferja kan utvikles til noe mer enn bare å sørge for Bjoneroas innbyggere. Med bedre skil­ ting og bedre rutetider kan en fange opp gjennomgangs­ trafikken fra Valdres mot Gardermoen og Oslo. Allerede i dag er det stor turisttrafikk til det attraktive friluftsområ­ det Fjorda. Når fylket eller regionene etter hvert tar over ansvaret, har jeg et håp om at de i en regional sammen­ heng vil bruke Randsfjordferja aktivt i promoteringen av Hadeland og Valdres som reiselivsdestinasjoner. Men først og fremst er det gledelig at vi i dag kan gi et tydelig sig­ nal til Gran kommune om at ferja ikke skal belaste deres budsjett etter at forvaltningsreformen er innført. Jeg vil også legge til at jeg godt kan forstå engasje­ mentet for å få endra klassifiseringsreglene umiddelbart, men noen ganger må en bare finne seg i at ting tar tid. Det å overføre ansvaret fra kommuner og fylke til staten for ett år for så å flytte det tilbake til fylket, vil skape mye byråkrati i forbindelse med forhandlinger og over­ gangsordninger. Derfor mener jeg at det er et godt forslag som kommer fra flertallet i komiteen, nemlig at klassi­ fiseringa skal skje i forbindelse med forvaltningsrefor­ men. K e n n e t h S v e n d s e n haddeherovertatt president­ plassen. Statsråd Liv Signe Navarsete [14:02:31]: Eg meiner at spørsmålet om om eit ferjesamband skal klassifiserast som eit riksvegferjesamband, i all hovudsak bør byggje på ei konkret vurdering av trafikkgrunnlag og trafikkrelasjo­ nar, dvs. om det betener trafikk av regional eller av meir lokal karakter. Det er ikkje grunnlag for å omklassifisere dei nemnde ferjene, Randsfjordferja og ferjene i Kragerø­skjergarden, til riksvegsamband ut frå dei kriteria me har i dag. Eg har merka meg at fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, meiner at det er logisk at ferjesam­ band som knyter saman riksvegar, bør klassifiserast som riksvegferjesamband. Eg har òg merka meg at fleirtalet viser til at endringar i kriteria for klassifisering av riksvegferjesamband vil verte ein del av den komande forvaltingsreforma. Eg legg difor til grunn at fleirtalet likevel ikkje vil krevje endringar i dei gjeldande kriteria med verknad frå 2009, men vil sjå dette i samanheng med den gjennomgangen som vil kome som ein del av den varsla forvaltingsreforma, med verknad frå 2010. Det er eit mål for meg at me skal søkje å desentralise­ re ansvaret for oppgåver til lågare forvaltningsnivå om det ikkje ligg føre særlege grunnar som tilseier at staten kan ta seg av oppgåvene på ein betre måte. Dette er bakgrun­ nen for at me i regionreforma på vegsida ynskjer å overfø­ re om lag to tredelar av det vegnettet staten i dag har an­ svaret for, til regionnivået. Fylka vil òg få ansvaret for å drive dei ferjene som er knytte til resten av riksvegnettet. Det er i dag Gran og Kragerø kommunar som har an­ svaret for administrering av dei aktuelle ferjetilboda, med støtte frå respektive fylke. Om staten skulle ta over ansva­ ret for desse sambanda no, ville det i praksis berre bety at staten tek ansvaret for drifta i eitt år før fylket overtek ansvaret som følgje av forvaltingsreforma. Når eg har vore skeptisk til at staten skulle overta an­ svaret for dei aktuelle ferjetilboda, har det òg samanheng med at staten ville måtte få overført dei ressursane som fylket og kommunane i dag nyttar til dette tilbodet. Dette er akkurat på same måten som når ein elles overfører an­ svar for oppgåver mellom ulike forvaltingsnivå, noko me har lang praksis med. Det vert med andre ord eit økono­ misk nullsumspel for fylka og kommunane, og ei omleg­ ging som isolert sett ikkje ville gi noko betre tilbod på kort sikt, men berre skape unødvendig byråkrati. Eg er kjend med eit utkast til oppmodingsvedtak frå regjeringsfraksjonen om at Stortinget ber Regjeringa om i samband med forvaltingsreforma å setje i verk ein heil­ skapleg gjennomgang av ansvarsdelinga for ferjedrifta og sørgje for at fylka eller regionane får ansvaret for dei ak­ tuelle ferjestrekningane i Kragerø og på Randsfjorden. Eg er samd i dette ut frå det generelle prinsippet om at det er fylka eller regionane som i utgangspunktet har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, inklusiv ferjer utanfor riksvegnettet. Eg skal arbeide for at dette vert følgt opp. Ei løysing der staten skulle forhandle med kommunar og fylke om å overta ansvaret for ferjene i eitt år, for så nærast umiddelbart å starte forhandlingar med fylket om å over­ føre ferjene til dei, ville ført til mykje unødvendig byrå­ krati. Derimot synest framgangsmåten fleirtalet legg opp til, å vere rasjonell og klok. Komiteens medlemer frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre synest feilaktig å tru at forvaltingsreforma inneber omklassifisering av dei aktu­ elle ferjesambanda til riksvegsamband, og dei uttrykkjer følgjande: «Disse medlemmer anser dette for å være en sak av beskjedent omfang, som Regjeringen likevel vil gå inn for fra 2010. Disse medlemmer ser derfor ikke at det er noen grunn til å vente med å foreta denne omklas­ sifiseringen i tråd med det som varsles i forvaltnings­ reformen.» Det å omklassifisere til riksvegferjesamband ville bety at ein måtte endre kriteria, det ville bety masse byråkrati, og det ville bety veldig lite for dei kommunane som i dag har ansvar for desse strekningane. Eg må òg seie, med respekt å melde, at det er rart å diskutere denne saka i dag, med det tilsynelatande store 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3090 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer engasjementet som Høgre, Kristeleg Folkeparti og Ven­ stre viser i saka, og også Framstegspartiet -- som hadde avgjerande innverknad på tre av fire budsjett i førre pe­ riode. Ein hadde kunna gjennomført dette for lenge sidan dersom det var viktig. Dette handlar om å fremje eit de­ monstrasjonsforslag for å kunne gå rundt lokalt og seie at ein vil gjere noko som ein absolutt ikkje ville gjere noko som helst med, men faktisk stemte ned då ein hadde mog­ legheita til å gjere noko. Folk er ikkje dumme. Det er dei heller ikkje i Kragerø og på Gran. Dei vil sjå kven som jobbar for deira sak og gjer noko med ho, og kven som berre demonstrerer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [14:07:44]: Først vil jeg si at jeg håper vi får -- det håper jeg i hvert fall -- en ny re­ gjering fra 2009. Da ønsker i hvert fall Fremskrittspartiet fortsatt å beholde statsvegene, og at det andre skal gå til kommunene. Det ville være veldig bra å få dem inn under riksvegferjesambandet. Men jeg registrerer fortsatt at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt: Hvor mye penger er det snakk om som blir trukket i rammene? Jeg registrerer at Finansdepartemen­ tet og Samferdselsdepartementet har sagt at det vil være resultatet hvis de representantene som har sagt at de øn­ sker å stemme på noe annet, skulle velge å gjøre det. Da er det greit å vite hvor mye penger det er snakk om, fordi i Telemark fylkeskommune og Kragerø kommune er det snakk om 13,5 mill. kr til sammen. Men de får altså ikke dette inn i rammetilskuddet sitt, og da er det greit å vite hvor mye av det som ligger i rammen til fylkeskommu­ nen og Kragerø kommune, statsråden vil trekke inn hvis det skulle bli flertall for dette. I Telemark er det et etterslep på fylkesvegene på 600--700 mill. kr og et etterslep på riksvegene på 600--700 mill. kr. Det betyr en stor utfordring for fyl­ keskommunen. Når staten ikke engang sørger for å opp­ fylle sine krav, hvordan skal fylkeskommunen da klare å prioritere dette? Statsråd Liv Signe Navarsete [14:08:53]: Med omsyn til fylkesvegane er det fylket sjølv som har ansvaret for dei, så det kan ikkje staten ta på seg. Korleis ein vil prio­ ritere lokalt og i fylket, er det opp til dei som sit der, å bestemme. Når det gjeld dei omtalte ferjestrekningane, trur eg det i dag er eit tilskot på om lag 14 mill. kr til samen -- eg har ikkje tala framfor meg her -- som det då vil verte ein diskusjon om å inndra. Me har hatt mange liknande saker, bl.a. på jernbanesida, der ein har overført oppgåver. Det er klart at dersom ein frå fylket si side kunne overføre opp­ gåver til staten utan at pengane følgjer med, ville me få ein straum av førespurnader med omsyn til oppgåver som ein ynskjer staten skal overta, dersom ein får behalde dei pengane ein sjølv bruker til dette. Det er innarbeidd praksis over lang, lang tid at pengane følgjer oppgåvene. Det gjer det jo begge vegar. Det gjer det òg i den grad ein flyttar oppgåver frå staten over til fylket. Øyvind Halleraker (H) [14:10:11]: Representanten Langeland og statsråden bruker som vanlig energi på å for­ telle hva vi ikke gjorde i Bondevik­regjeringen. Jeg syns med respekt å melde at denne regjeringen nå snart må bli voksen. De har holdt på i tre år, og de må stå for det de holder på med, og så får vi heller ta en annen debatt om hvorfor ikke alt ble gjennomført på de fire årene som vi satt. Saken i dag har flere beskrevet. Man har lagt fram et ekstra forslag her i salen i dag, og det er ganske identisk med det som statsråden har skrevet, og som er gjengitt i innstillingen, så det er litt pussig at det kan være nødven­ dig. Når statsråden sier at det ikke er grunnlag for å om­ klassifisere de nevnte ferjene ut fra dagens kriterier, spør jeg: Hvilke deler av kriteriene er det statsråden ser for seg skal endres? Statsråd Liv Signe Navarsete [14:11:10]: Ut frå dei kriteria som gjeld i dag, har eg fått opplyst frå mitt em­ betsverk at det ikkje er grunnlag for omklassifisering, for kriteria er at det skal vere riksveg i begge endar. Det er det vel ikkje på nokon av desse to. Det er fylkesveg og riks­ veg i Gran kommune, og i Kragerø er det litt forskjellige ferjesamband som er knytte til det sambandet som går ut til både øyar og mellom to punkt. Så det er for så vidt ein krunglete veg, men dette kunne nok sikkert late seg løyse. Dersom det var slik at staten skulle ha dette permanent, hadde me iallfall hatt ein reell diskusjon om det. Men å gå inn i ein prosess med omklassifisering, med diskusjon om dei økonomiske konsekvensane osv., for så om eit år å gå tilbake til det same, synest for meg å ha lita hen­ sikt. Me har mange oppgåver å ta tak i. Me treng å bruke ressursane på det som ikkje er fram og tilbake. Arne Sortevik (FrP) [14:12:27]: Jeg merket meg at statsråden avsluttet med å si at folk ikke er dumme, og det kan vi fort være enige om. Jeg tror også folk registrerer at dette faktisk er representantforslag nr. 2 fra Fremskritts­ partiet som fører til en forbedring når det gjelder det som er tatt opp. Det som også er viktig, er at standarden på ferjema­ teriellet, i tillegg til klassifiseringen, er riksveien verdig -- hvis det går an å bruke et slikt uttrykk i det dårli­ ge veilandet Norge. Det gir meg anledning til å spørre om det tredje sambandet som er omtalt i saken, nemlig Hjellestad--Klokkarvik, som faktisk er det eneste alterna­ tiv til en overfylt bro, nemlig Sotrabrua, hvor det går en 40 år gammel ferje som har gått i trafikk i 18 år. Hvilke tiltak, slik statsråden ser det, kan iverksettes for å sikre at det, når ferjene er klassifisert som riksveiferjer, også er en anstendig standard på ferjemateriellet? Statsråd Liv Signe Navarsete [14:13:30]: For riks­ vegferjer er det i dag ein gjeldande standard som er nedfelt i gjeldande NTP. I den komande Nasjonal transportplan er det òg lagt inn eit forslag frå Statens vegvesen til end­ ringar og forbetringar av denne standarden. Det systemet me i dag har, er påført oss gjennom EØS­avtalen, gjen­ nom anbodsutsetjing av alle anbod, og det er i dei proses­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3091 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer sane ein set krav om standard. For mange ferjesamband er standarden over det som er sett i NTP -- rett nok ikkje så mykje, men noko. For ein god del ferjesamband ligg han framleis under. Me jobbar kontinuerleg i Regjeringa for å betre stan­ darden både på materiell, på frekvens og på kapasitet, og meiner at me så langt i perioden allereie har bidrege til ei stor forbetring. Men me arbeider heile tida i forhold til å setje krav om nyare utstyr når ein har nye anbod, i og med at ein har gått bort frå forhandlingsprinsippet; elles ville det jo vore i forhandlingane ein gjorde det. Bård Hoksrud (FrP) [14:14:53]: Jeg registrerer at statsråden og denne regjeringen er veldig opptatt av alt som skjedde tidligere, men da bør man jo ta med hele historien. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet hadde fak­ tisk en flertallsmerknad som sa at man skulle rydde opp i dette, men det er fortsatt ikke ryddet opp i det. Og nå har statsråden i hvert fall i tre år kunnet få ryddet opp i det. Det er en annen ting som jeg lurer på: Statsråden sier at alltid når det er overføringer mellom forskjellige nivåer, er det sånn at man blir trukket i rammen. Så vidt jeg kan erindre, var det slik at da man overførte sykehusene til sta­ ten fra fylkeskommunene, ble noen fylkeskommuner ikke trukket i rammene sine. Og det er nettopp det som er hele poenget. Jeg har fortsatt ikke fått statsråden til å si hvor i rammetilskuddet man mener at man har hjemmel til å ta fra Kragerø kommune ca. 2 mill. kr og fra Telemark fylkeskommune ca. 11,5 mill. kr. Statsråd Liv Signe Navarsete [14:15:40]: Me har hatt dialog med Kommunal­ og regionaldepartementet om denne saka og fått stadfesta frå dei at ved overføring er det naturleg at midlane følgjer med. Eg har ingen annan kom­ mentar til det. Viss det hadde vorte ein realitet at ein skulle overføre, måtte ein gå djupare inn i den materien. Det har eg ikkje gjort. Eg set lit til det som eg får opplyst frå mitt og Kommunal­ og regionaldepartementets embetsverk om kva som er innarbeidde prosedyrar for dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Thore A. Nistad (FrP) [14:16:36]: Debatten om Randsfjordferja som jeg skal ta for meg, har pågått lenge. Allerede i min første periode i samferdselskomiteen hadde Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet en flertallsmerknad i forbindelse med Nasjonal transport­ plan om at disse ferjene skulle inn på riksveisambandet. Dette ble selvsagt ikke fulgt opp, og det er heller ikke fulgt opp av statsråden i de siste tre årene selv om jeg antar at den sittende statsråd fortsatt er medlem av Senterpartiet. Det er en annen ting. Så har vi det som nesten er det komiske med Rands­ fjordferja. Veien på begge sider, rv. 245 og rv. 35, er riks­ vei. De har riksveistatus. Så har man en liten bit som går ned til ferjeleiet, som kanskje er toppen 50 meter, kan­ skje 100 meter på den andre siden. Det er fylkesvei. Så har man da klart det kunststykket at ferjeleiet er blitt kom­ munalt. Derfor har Gran kommune stort sett måttet beta­ le hele dette kalaset selv, mens fylkeskommunen de siste årene har lagt inn lite grann av midlene for at denne ferja fortsatt skulle gå. Så hvorledes og fra hva skal disse mid­ lene trekkes? Jeg har lyst til å høre fra statsråden hvor hun har tenkt å ta den potten fra. Tidligere var det kommunen som måtte betale dette, nå er det et spleiselag. Hvis Randsfjordferja hadde gått på Vestlandet eller i Nord­Norge, tror jeg at den ferja hadde vært statlig for lenge siden. Men dessverre går den ikke på Vestlandet, den går på Østlandet, og den går i innlandet, i Oppland. I Oppland har vi de verste veiene i landet. Vi har veiene med den høyeste dødsstatistikken i Norge. Arbeidstilsy­ net vil nå stenge rv. 33 fordi den er i ferd med å rase ut i Mjøsa. Vi fikk endelig Gjøvikbanen på anbud. Den var kjørt fullstendig ned av NSB, så den ble i siste øyeblikk reddet fra nedleggelse. Den drives godt i dag, selv om den har det dårligste sporet som finnes i Norge. Og den eneste ferja vi har i Oppland, må vi også betale selv. Både departementet og statsråden neglisjerer totalt Øst­ landet, og da spesielt Oppland. I dag kan vi ordne en liten, liten ting, og det er Randsfjordferja. Hvis bare noen få, de som har vært veldig kjekke og brauta og sagt i alle år at de skal ordne Randsfjordferja, bryter ut og stemmer for disse ferjene, er den i orden. Gunn Olsen (A) [14:19:47]: Ferja som trafikkerer Kragerø­skjærgården, har stor betydning. Det er en myte at ferjene i Kragerø­skjærgården bare frakter turister. Den gjør det også, men Kragerø­skjærgården er en bebodd skjærgård. Vi er stolte over den faste bosettingen der, som er økende. Ferjene binder sammen riksvegen Kragerø--Stabbestad, et område som er i sterk utvikling. Det er de gode eksem­ plene på at det går an å bo i distriktene og i skjærgården. God kommunikasjon er selvsagt avgjørende. Jeg er svært fornøyd med og glad for at denne saken har tatt en ny og positiv vending og finner sin løsning. Den har en lang historie og har vært debattert flere gan­ ger i Stortinget. Forslaget som nå er lagt fram fra regje­ ringspartiene, slår fast at ferjestrekningene i Kragerø og på Randsfjorden i Gran skal overføres til fylkene/regionene i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010. Selv om noen skulle stemme imot egen regjering, som enkelte representanter har vært inne på, vil ikke forsla­ gene fra de borgerlige partiene være garantert et flertall i Stortinget. Uten et vedtak ville ferjesaken ikke bli løst og ville komme på nye runder i Stortinget. Da ville fortsatt kommunene i Kragerø og på Gran sitte igjen med utgif­ tene i uoverskuelig framtid, og det er en stor belastning for de lokale budsjettene. Kunsten i politikken er bl.a. å få flertall for et forslag. Vi har ønsket at staten skulle overta drifta av disse fer­ jene. Uansett, med vekslende regjeringer har vi ikke fått det til. Nå har tida innhentet oss. Riksvegen skal over til fylkene i 2010. Jeg kan berolige representanten Bård Hoksrud med at jeg har ganske gode referanser å vise til i Kragerø når 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3092 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer jeg nå hevder at det forslaget som regjeringspartiene går inn for, er godt forankret i lokalmiljøet. Jeg har faktisk innhentet råd fra de berørte. Jeg har vært i kontakt med fjordbåtselskapets direktør. Jeg har vært i kontakt med fjordbåtselskapets styreformann, som for øvrig represen­ terer Kristelig Folkeparti, og de ønsker dette forslaget velkommen. Jeg har også vært i kontakt med Senterpartiets Ole Gun­ dersen, som er en del av den politiske ledelsen i Kragerø kommune, og som sjøl bor i Kragerø­skjærgården. Han har tydelig og klart sagt fra om at dette vedtaket er det eneste riktige. Til representanten Bård Hoksrud vil jeg si at dette selv­ sagt er klarert med egne partifeller, også lederen i Kra­ gerø Arbeiderparti. Vi ønsker dette forslaget og vedtaket velkommen. Det bør bli en gledens dag for ferjene i Kra­ gerø og på Randsfjorden i Gran, og dette har vært en god fellessak for de to fylkene. Arne Sortevik (FrP) [14:23:13]: Jeg gjentar at Frem­ skrittspartiet gleder seg over at nok et representantfor­ slag bringer viktige saksområder fremover. Selv om Re­ gjeringen og flertallet streiker litt også i denne saken, kommer vi et stykke videre takket være et initiativ fra Fremskrittspartiet. Jeg registrerer at representanten Langeland harselerer litt over at man tar opp lokale saker, og at han mener det nærmest brukes som et rått frieri hjemover. La meg minne om at fergene i Kragerø tror jeg en samlet komite faktisk har reist med på en av sine komitereiser. La meg minne om at fergen i Gran har vi i det minste sett og fått kom­ mentert da en samlet komite var på tur også i den kom­ munen. Det er også kommet andre innspill knyttet til den tredje fergen som er omtalt i saken fra Fremskrittspartiet, nemlig den som trafikkerer Hjellestad--Klokkarvik, som er i mitt eget fylke. Det er grunn til å gjenta at den fergen er 40 år. Den har gått i trafikk i snart 20 år, og den er to­ talt uhensiktsmessig for trafikken. Ikke minst i dagens si­ tuasjon, hvor alternativet er å stå på en overfylt Sotrabru med 25 000 biler i årsdøgntrafikk, er dette et lite, men vik­ tig alternativ, og det er på gang lokale initiativ for å få en hurtiggående ferge med større kapasitet. Dette henger sammen med det andre forslaget som Fremskrittspartiet har satt frem, og som vi dessverre er alene om foreløpig, om å sikre nødvendig standard, noe som er viktig, og klassifiseringen må også føre til tilfreds­ stillende standard gjennom bevilgninger. Enten man for­ holder seg til anbud eller forhandligner, er det slik at de statlige bevilgningene til riksveifergene faktisk er med på å dimensjonere tilbudet. Derfor er det viktig at Regjerin­ gen også er med på å sette den dimensjoneringen gjennom de årlige budsjettene. Jeg registrerer at i denne saken bruker Regjeringen ett av sine to hovedverktøy innen samferdselspolitikken. Det ene er som kjent bompenger, når man ikke betaler selv. Det andre hovedverktøyet er utsettelser, og det bruker man her. I stedet for å skjære gjennom og ta en avgjørelse med én gang, skyver man regionreformen foran seg. Fremskritts­ partiet mener det er helt unødvendig. Vi bør kunne vedta klassifisering i dag, og dermed sørge for at i budsjettet for 2009 kommer det dimensjonering til riksveifergene, som gjør at også disse sambandene kan få en bedre standard enn det de har i dag. Det kan man gjøre hvis man vil, men regjeringspartiene vil ikke. Torstein Rudihagen (A) [14:26:28]: Representanten Thore A. Nistad skildrar samferdselsutfordringane i Opp­ land, og det er riktig det han seier. Oppland og Hedmark har til saman ca. 10 pst. av riksvegnettet elles. Vi får til saman ca. 4 pst. av dei andre riksvegmidlane. Det var dess­ verre 29 tragiske dødsfall i Oppland det siste året. Det gjer at Oppland tragisk nok ligg på toppen av statistik­ ken i Noreg. Det er ganske sikkert store utfordringar på vegnettet. Så seier representanten Nistad samtidig at no har vi moglegheita til å kunne ordne opp når det gjeld Rands­ fjordferja. Det er nettopp det vi gjer med vårt forslag. Vi ordnar opp på den einaste rasjonelle, fornuftige måten. Eg prøvde i mitt innlegg å forklare kvifor vi må gjere det på denne måten. Både Høgre og Framstegspartiet har stemt imot regionreforma. Men vi må halde oss til at eit fleirtal i Stortinget i samband med den første runden vi hadde om regionreforma, allereie har vedteke at riksvegnettet elles skal over til dei kommande regionane/fylka. Då er det, som statsråden seier, veldig byråkratisk å bruke så mange res­ sursar på først å overføre riksvegferjene til staten i 2009, for så å overføre dei til regionane året etterpå. Det andre er at korkje Gran eller Kragerø, korkje Oppland eller Te­ lemark, ville hatt att noko. For all den tid prinsippa er som dei er, som statsråden har gjort greie for, og som vi held oss til -- vi kan diskutere om prinsippa er riktige -- er det slik dei ville bli praktiserte, nemleg at ein ville få eit trekk frå overføringane. Då ville dei ikkje hatt noko att for det. Men no kan vi løyse det i samband med regionre­ forma, for da skal ein uansett forhandle mellom staten og dei kommande regionane/fylka om ein kompensasjon for at dei overtek riksvegnettet elles, inkludert riksvegane. Eg sa i mitt innlegg at det føreset at desse to sambanda blir element i dei forhandlingane. Så dersom Nistad og hans parti, og for så vidt òg Høgre, ønskjer å gjere noko med det no, å få til ei løy­ sing, må dei stemme for vårt forslag, iallfall subsidiært -- dersom dei ønskjer å gjere noko meir enn å drive rein demonstrasjonspolitikk for å syne seg fram i sine eigne fylke. Tor­Arne Strøm (A) [14:29:15]: Jeg synes at det re­ presentanten Torstein Rudihagen sier her, er verdt å høre på. I tillegg synes jeg det er et klokt og godt forslag som har kommet fra Rudihagen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Så må jeg få lov til å si til representanten fra Frem­ skrittspartiet, Thore Nistad, at jeg vet at statsråden er like opptatt av Oppland og Hedmark som av Nordland, Troms og fylkene på Vestlandet. Jeg tror det er viktig å bygge dette landet bit for bit, og det har virkelig denne regjeringen gjort. Så må jeg minne om litt av historien. Den pleier jo å 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3093 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer drukne litt av og til. Til representanten Jan Sahl, som snak­ ker om fornyelse av ferjeflåten: Vi må være enige om at det er en jobb som må gjøres også i forhold til det. Så snakker Jan Sahl om fokuset som Kristelig Folkeparti skal ha på NTP i forbindelse med ferjeproblematikken og andre ting. Jeg vil minne om -- for jeg husker da litt i hvert fall -- at når det gjelder den forrige nasjonale transportplan, landet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet -- òg Fremskrittspar­ tiet til slutt -- på 22 milliarder kr i løpet av en tiårsperiode, altså 2,2 milliarder kr pr. år. Da kalte Jan Sahl dette for luftmilliarder. Vi fikk veldig god bruk for de luftmilliar­ dene. Vi har ennå kjempeutfordringer i hele samferdsels­ sektoren, men vi fikk i hvert fall tatt de luftmilliardene i bruk. Så er det jo slik at dette med ferjeproblematikken kom jo ikke i går. Det kom jo ikke på i går at det er dårlige veier en god del plasser. Det kom jo ikke på i går at vi har problemer også i forhold til jernbanen. Og når vi kom­ mer til neste sak, sak nr. 5, representantforslag fra Borg­ hild Tenden, så handler den om å få en handlingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane -- det kom jo heller ikke i går eller i løpet av de tre siste årene. Det er jo slik at dette har skjedd over tid. Jernbanen har forvitret, veiene har forvitret, og en hel masse ting, for de tidligere regjeringspartiene, pluss Frem­ skrittspartiet, var mer opptatt av å gi skattelette enn å for­ holde seg til de utfordringene man hadde. Og den løypa tror jeg faktisk man ønsker å fortsette hvis man kommer til regjeringsmakt igjen. Jeg synes i hvert fall det er rik­ tig å minne om disse tingene, for hvis man ikke gjør det, går det i glemmeboken. Det kan jo også bli et kjempestort mageplask for en del av disse partiene hvis det skulle gå så galt at de kommer til regjeringsmakt ved neste korsvei. Hallgeir H. Langeland (SV) [14:32:23]: Eg må ta ordet fordi representanten Sortevik meiner at eg harsele­ rer med at nokon tek opp lokale saker. Det er slett ikkje korrekt. Det eg tek opp, er det som skjer når ein er i posi­ sjon, og når ein er i opposisjon. Eg tek opp mange lokale saker når eg er i posisjon, for å få resultat. Stadig vekk kan eg seia at dette fekk me til i regjering -- når det gjeld lo­ kale saker og òg nasjonale. Det eg harselerer med, er den måten Framstegspartiet lurer folk flest på. Når dei er i po­ sisjon, får dei ikkje gjort det dei skal. Representanten Ni­ stad klagar over vegkvaliteten i fylket. Ein har då forhandla om tre statsbudsjett, og det einaste Framstegspartiet klarte å få til på statsbudsjettet, var 1 mill. kr til vegvedlikehald på tre år, mens denne regjeringa klarte 500 mill. kr på eitt år. Ein klagar eigentleg til seg sjølv for at ein er så dårleg i posisjon at ein ikkje klarer å få resultat. Det same gjeld den ferjesaka me behandlar no. Ja, ein hadde ein fleirtalsmerknad i transportkomiteen under Bon­ devik­regjeringa, og det var jo fint. Kvifor sørgde ein ikkje for at den fleirtalsmerknaden blei realisert, når ein hadde budsjettsamarbeid med Framstegspartiet, Kristeleg Folke­ parti, Høgre og Venstre? Det er jo sånn ein skapar resultat. Det er ikkje nok med ein merknad, ein må faktisk gjera det som står i merknaden. Det er me som er i posisjon, opptekne av. Det er då eg harselerer litt over den måten Framstegspartiet no helsar heim på, der ein finn ei sak om nokre ferjer som ein sjølvsagt kunna ha rydda opp i for lenge sidan, men vel no å angripa den sitjande regjeringa for ikkje å gjera noko. Men så gjer me altså noko med den saka òg, og det er det som må vera poenget når ein driv med politikk, ikkje berre at ein kan sutra og klaga og syta og masa på vegner av folk flest når ein er ute av regjerings­ kontora, men at ein, når ein forhandlar om eit budsjett, kan seia til veljarane sine at dette fekk eg til då eg forhandla: Kragerøferjene kom på plass, og Randsfjordferja kom på plass. Det stod ikkje berre i ein merknad, men me gjorde noko med det. Det er politikk for resultat meir enn høge gallupar, men faktiske resultat. Thore A. Nistad (FrP) [14:35:29]: Først har jeg noen få spørsmål: Er det bare Kragerøferjene og Randsfjordferja som skal overføres til de nye såkalte regionene? Eller skal alle de andre ferjene, og spesielt de i Sogn og Fjordane kanskje, også over til de nye regiongreiene? Så har vi det med trekk i overføringene. Hvilke pen­ ger er det Gran kommune får i dag for å drive Randsfjord­ ferja? Hvilke penger er det Oppland fylkeskommune får? Det har vært mye fram og tilbake om hvem som har støt­ tet den ferja, så det hadde vært greit å få en avklaring på det. Så vil jeg litt tilbake til representanten Langeland. Han har tydeligvis ikke vært med på reiser som komiteen har hatt rundt om i det ganske land. De eneste tre årene vi fikk en bit vei i Oppland, var faktisk da vi satt og kunne tvinge Bondevik­regjeringen lite grann. Da fikk vi bygd en del, og da fikk vi ordnet en del. Men det vil ta 40 år bare å få orden på det etterslepet som er i Oppland. I 40 år har alt av vedlikehold og drift vært neglisjert. Og den eneste jernbanestrekningen vi fikk lagt ut på anbud i den tiden jeg satt i samferdselskomiteen, er Gjøvikbanen. Den ble red­ det. Hva har nå skjedd med de andre jernbanestrekninge­ ne? Ikke én kommer på anbud. Nå er det full stopp. Bare en hører ordet «privatisere», bare en hører ordet «anbud», så får den rød­grønne regjeringen frysninger nedover ryg­ gen. Men Gjøvikbanen -- på anbud -- har faktisk blitt utro­ lig bra. Og representanten Langeland, som er jernbaneen­ tusiast, burde virkelig tatt seg en tur oppover dit, for da kunne det hende at vi fikk et litt bedre spor, for forrige uke raste sporet ut, og da måtte vi kjøre buss på strekningen i en hel uke. Men vognmateriellet har blitt veldig bra. Vi har også fått kontoravdeling. Og da Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud, ble det faktisk flere millioner kroner billige­ re, og i tillegg ble det 40 pst. flere avganger. Og hvis det ikke er besparelser, så må man nesten være en SV­er for å drive sånne utregninger. Bård Hoksrud (FrP) [14:38:02]: Jeg har lyst til å minne denne forsamlingen om -- når det nå nesten høres ut som om problemet vil være løst bare man fatter det ved­ taket som flertallet ønsker å gå inn for -- at man i denne salen vedtok at finansieringen av innfartsvei til Kragerø skulle legges utenfor rammene til samferdsel. Det skjedde ikke, til tross for at det var et vedtak om det. Jeg synes det var interessant å høre på representanten 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3094 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer Gunn Olsens innlegg nå -- det var vel nesten en kanossa­ gang i form av å prøve å vri seg unna den situasjonen som Telemark Arbeiderparti har satt seg selv i. Representan­ ten Olsen sier at kunsten er å få flertall i Stortinget. Ja, kunsten er å få flertall i Stortinget. Hvis de tre represen­ tantene som den 29. april gikk ut og sa at de skulle stem­ me for forslaget fra mindretallet i komiteen, faktisk gjør det i denne salen i dag, vil det være flertall for dette for­ slaget. Stemmetallet er 87--82. Med tre ekstra stemmer for mindretallsforslaget vil stemmetallet være 85--84. Som sagt, dette forslaget blir på en måte som de merk­ nadene Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har fått fler­ tall for. Noen må følge opp for at dette skal bli gjen­ nomført. Hvis Kragerøferjene hadde fått riksveiferjestatus, hadde dette blitt gjennomført. Da hadde Kragerøferjene kommet inn under riksveiferjesambandet, og man hadde løst dette. Enten det blir en ny reform eller ikke, vil ferje­ ne være en del av riksveisambandet eller en del av fylkes­ veisambandet. Vi tror det beste ville være å sørge for at Kragerøferjene nå blir en del av riksveiferjesambandet. Gunn Olsen har snakket med enkelte i Kragerø Fjord­ båtselskap. Jeg har snakket med folk som jobber i ad­ ministrasjonen i Kragerø kommune, jeg har snakket med politikere i Kragerø kommune, jeg har snakket med inn­ byggere som bruker ferjene i Kragerø kommune -- og de mener at det eneste og mest riktige er å stemme for min­ dretallets forslag i salen her i dag, slik at Kragerøferjene og Randsfjordferja blir omklassifisert til å inngå i riksvei­ ferjesambandet. Det er ikke slik at noen har snakket med de eneste fagfolkene. Jeg hørte i representanten Gunn Ol­ sens innlegg at hun hadde snakket med fagfolkene. Det er fagfolk som er ansatt i Kragerø kommune også. De er svært opptatt av at ferjene skal få den omklassifiseringen som Kragerø har kjempet for i mange år, og som dessver­ re ikke har blitt fulgt opp i denne salen, eller har blitt fulgt opp av diverse regjeringer opp gjennom tidene. Rudihagen viser til trekk i rammen. For meg er det et press, en utilbørlig utpressing av to kommuner og to fyl­ keskommuner, fra departementenes side -- ikke noe annet. Vi vet at det er tilfeller andre steder hvor man ikke har dre­ vet med den form for utpressing og den form for trusler. Og når statsråden ikke engang kan si hvilke summer det her er snakk om, synes jeg det er noe spesielt å komme med den type trusler overfor kommunene. Jeg vil også si til statsråden at hennes eget partis fyl­ kesleder i Telemark i radioen i forrige uke sa at han håpet at Regjeringens forslag ville bli nedstemt, og at det ville bli omklassifisering til riksveiferjestatus. Det er altså fyl­ keslederen for Senterpartiet i Telemark som mener dette. Til Langeland: Det er ingenting som tyder på at velger­ ne føler at de er blitt lurt av Fremskrittspartiet. Men jeg tror, når man ser på den siste gallupen, at det i hvert fall er mange velgere som føler at de er blitt lurt av den rød­ grønne regjeringen. Statsråd Liv Signe Navarsete [14:41:26]: Det er eit ordtak som seier at når ein har dårlege argument, snakk høgare! Det var vel det me var vitne til no -- i innlegget til siste talar. Me må ta med oss at dei ferjene som me no snakkar om, har ei spesiell forhistorie. Det har vorte bygt vegar som eigentleg var tenkte å skulle avløyse desse ferjesambanda. Det gjeld Kragerø, der det vart bygt ein veg. Det gjeld om­ rådet rundt Randsfjorden, der det òg vart bygt veg. Desse vegane vart bygde fordi ferjene ikkje lenger skulle gå. Men så har ein likevel ynskt lokalt at ferjene skulle gå. Då vert det ganske merkeleg å samanlikne dette med ferjestrek­ ningar langs fjordane, der det ikkje går nokon veg -- der vegen faktisk endar der ferjene går. Det er truleg årsaka til at Stortinget og vekslande regjeringar -- trass i merknader i Stortinget -- har valt ikkje å omgjere desse sambanda til riksvegferjesamband. Dei stiller i ein annan kategori enn dei sambanda der ferjer tek over -- og der vegen faktisk sluttar. Det må ein vere villig til å skilje mellom. Dette er viktige tilbod for den lokalbefolkninga det gjeld. Me skal finne løysingar som gjer at dette kan verte omfatta på same måten som andre kollektivtilbod og andre riksvegar, som skal overførast til fylka om eit år. Dei summane som eg ikkje var heilt tydeleg på her i stad, dei har eg. Eg veit at det fylkeskommunale bidraget til Kragerøferjene var på 11,5 mill. kr, at det samla drifts­ tilskotet til Randsfjordferja frå Gran kommune og Opp­ land fylkeskommune var på om lag 1,65 mill. kr i 2007, og at det fylkeskommunale bidraget var på 850 000 kr. Eg måtte sjekke i papira for å vere sikker på at eg ikkje sa noko gale -- eg synest det ville vere dumt å referere til gale summar frå Stortingets talarstol. Prinsippet om overføring av midlar og oppgåver er eit nedfelt prinsipp, som ikkje minst Finansdepartementet sjølvsagt er ivrig etter å følgje opp. Det handlar om at med dei oppgåvene ein har valt å vidareføre, har ein òg prio­ ritert desse føremåla innanfor den statlege ramma. Det er ikkje slik at det finst øyremerkte midlar -- korkje til skulen, til kommunale vegar eller, som her, til kommunale ferjer. Det ligg innanfor rammetilskotet. Dersom ein flyttar oppgåvene, flyttar ein òg pengane. Dette har skjedd under vekslande regjeringar. Det er ingen skikk som denne regjeringa har innført -- det er rett og slett ei organisering der pengane følgjer oppgåvene. Slik må det vere. Om ikkje vil me få eit endelaust svarteperspel for å få flytta oppgåvene, men få lov til å behalde pengane. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Hallgeir H. Langeland (SV) [14:44:30]: Hovudpoen­ get mitt var at eg opplever det som om Framstegspartiet helsar heim i saka, fordi gallupen er viktigare enn dei kon­ krete politiske resultata -- viktigare enn det ein får til i po­ litikken. Eg synest det er litt rart at ein driv med politikk for å få høge galluptal, ikkje for å få konkrete politiske re­ sultat i form av å gjera noko med Randsfjordferja og med Kragerøferjene. Det var mitt hovudpoeng. Det er det same når det gjeld hovudpoenget mitt i høve til representanten Nistad. Altså: Om det tek 40 år å fiksa opp i Oppland, kvifor brukte ein ikkje dei tre åra då ein hadde budsjettansvar, til å begynna den reparasjonsjob­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3095 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer ben? I staden ventar ein til dei raud­grøne kjem i regje­ ring, slik at ein kan kjefta på dei for noko ein ikkje gjorde sjølv. Det er det eg er ute etter. Hovudpoenget er altså: Gjer noko når du sjølv kan, i staden for å kjefta på dei som prøver, som faktisk aukar jernbanebudsjettet og vegbudsjettet, slik denne regjeringa har gjort. Det er mitt råd til Framstegspartiet. Per Sandberg (FrP) [14:45:46] (komiteens leder): Denne saken og debatten vitner om at vi alle sammen er opptatt av å løse en utfordring. Mange har vært opptatt av det i sine innlegg også. Men det blir en litt merkelig debatt når representanten Langeland bruker hele taletiden på ikke å snakke om ferje -- for det er jo det denne saken handler om -- men bruker samtlige av sine innlegg på en historie som for det første er helt feil. Men det setter det i perspektiv, og som statsråden sa: I manko på argumen­ ter hever man stemmen eller prater bare tøys. Og mange prater bare tøys fordi de ikke har gode argumenter. Selvfølgelig kunne Fremskrittspartiet på et eller annet tidspunkt i forrige periode ha fremmet forslag om å in­ kludere disse riksvegferjene. Det kunne også SV ha gjort. SV hadde akkurat den samme posisjonen som Fremskritts­ partiet i forrige periode. Men SV valgte å inngå forlik på helt andre områder, som var viktigere for SV. Det samme gjorde Fremskrittspartiet i forrige periode. Nå er det jo slik at den eneste muligheten man har i opposisjon, er å fremme forslag i håp om at man eventu­ elt får fornuftige resultater. I dag er det to forslag som vil få fornuftige resultat, ved at de er fremmet som represen­ tantforslag. Det er en måte å gjøre det på, og det utnytter Fremskrittspartiet fordi vi er i opposisjon. Vi har aldri vært i regjering, vi har aldri knyttet oss til noen regjering, men vi har inngått forlik med en regjering -- på samme måte som SV har gjort i mange sammenhenger. Jeg kunne selvfølgelig ha tatt den samme innfallsvin­ kelen som representanten Langeland tok: Hvorfor greier ikke SV nå å melde oss ut av NATO, og hvorfor greier ikke Senterpartiet å si opp EØS­avtalen -- for de sitter jo i regjering? Det blir jo en meningsløs debatt. Siden man sitter i regjering, har man i løpet av de snart tre årene som SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sittet i regjering, selvfølgelig hatt større sjanser og muligheter for å endre den politikken som man er enig om, f.eks. når det gjelder disse ferjene. Det blir helt meningsløst når representanten Rudihagen i tillegg i et innlegg sier at nå har Regjeringen bestemt en ting, og da skal alle andre holde kjeft. Det er jo ikke slik demokratiet fungerer. Det er derfor vi har en opposisjon, og det er derfor vi må opptre på denne måten. Så er det slik at dette er ikke populisme i det hele tatt. Som andre representanter har vært inne på, har komiteen vært på reise. Jeg, som leder i komiteen, tar med komi­ teen på reise for å få innspill. På disse ferjestrekningene har vi fått innspill, og da har i hvert fall våre represen­ tanter tatt ansvar og fremmet forslag ut fra de innspil­ lene vi har fått fra de forskjellige plassene vi har be­ søkt. Det kaller jeg ansvarlighet. Det kaller jeg å ivareta lokaldemokratiet. Presidenten: Representanten Torstein Rudihagen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Torstein Rudihagen (A) [14:49:14]: Eg skal vere kort. Når representanten Per Sandberg seier at eg i eit inn­ legg har sagt at no har Regjeringa bestemt at slik skal det vere, og da får dei andre halde kjeft, er det direkte feil. Det har eg aldri sagt. Representanten Sandberg får sjå i refe­ ratet kva eg har sagt. Eg har ikkje vore i nærleiken av å seie det. Dersom han siktar til at eg viste til prinsippet om at når ansvaret blir overført frå eitt forvaltningsnivå til eit anna, skal pengar følgje med, så har eg aldri forsvart det. Det er rimeleg grunn til å stille spørsmål ved om det prin­ sippet er riktig, når eg viser til at det er eit prinsipp som vi har teke til etterretning, som ligg til grunn for dette. Så merka eg meg òg at representanten Sandberg sa at her ville ein kome fram til eit fornuftig resultat. Det betyr vel at Framstegspartiet har kome til fornuft og vil stem­ me for vårt forslag, for det er jo det som vil bli resultatet i dag. Da vil eg gjenta den oppfordringa, for det vil vere ein styrke for vedtaket at det er eit samla storting som står bak, og som viser at no vil eit samla storting rydde opp i denne saka i samband med forvaltingsreforma. Per Sandberg (FrP) [14:50:33]: I dag har vi hatt mange debatter. Representantene fra Arbeiderpartiet har tatt seg store friheter, og det er jeg tilhenger av. Det gjelder frihet til å tolke Fremskrittspartiet i alle mulige retninger -- Fremskrittspartiets landsmøte, Fremskrittspartiets be­ handling og resolusjoner, Fremskrittspartiets politikk osv. Men jeg beklager hvis jeg har tolket representanten Ru­ dihagen feil. Jeg skal selvfølgelig lese referatet, men jeg hørte klart og tydelig at representanten Rudihagen slo fast at opposisjonen -- Fremskrittspartiet og Høyre -- kanskje burde skjønne at det allerede var et flertall i salen, bestå­ ende av de rød­grønne, og derfor opptre på en annen måte. Jeg tolker det dit hen at Rudihagen sa at når det allerede var et flertall for -- man vet jo ikke hva flertallet vil mene når det gjelder nye regioner eller fylker, det er litt usik­ kert ennå -- og når opposisjonen visste at det var et flertall i salen for den typen reform eller ikke, burde man også forholde seg til det. Min og Fremskrittspartiets oppgave -- jeg skal ikke tale på vegne av Høyre -- er i størst mulig grad å fremme egen politikk. Derfor, når vi har tiltro til at et tonivåsystem er mye bedre, må vi fremme forslag i henhold til våre begrep og fordeling av ansvaret for infrastrukturen i tråd med det. Det gjorde vi også i forrige periode da vi ble kritisert for å ha inngått forlik. Vårt parti og vårt partiprogram er tuf­ tet på at vi skal ha to nivåer. Da må jo våre forslag også gi uttrykk for det. Og det gjør de i denne sammenhengen. Da er det helt naturlig og mest fornuftig for oss å legge disse ferjene inn under riksveiferjene. Og riksveiene er for Fremskrittspartiet statens ansvar. Det er jo litt langt fram i tid, men når man nå skal flyt­ te alt ansvaret til fylkene eller regionene, som jeg hørte representanten Rudihagen sa -- man har jo ikke bestemt ennå hvorvidt det er fylker eller regioner -- blir det interes­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Nistad og Hoksrud 3096 2008 om å endre kriteriene for riksvegferjer sant i ettertid å ta debatten om hvorvidt det skal følge med penger. Det tviler jeg på. Men jeg håper selvfølge­ lig det. I utkastet til Nasjonal transportplan -- når ny na­ sjonal transportplan legges fram -- får vi se hvorvidt man løfter finansieringen fra offentlig sektor og rammene til fylkeskommunene/regionene i forhold til å ta etterslepet på de nye veiene som fylkeskommunene/regionene vil få i ettertid. Presidenten: Presidenten registrerte at representanten Rudihagen ønsket ordet. Representanten har hatt tre inn­ legg i samme sak, og når man ikke har kommet med en oppklaring av denne saken, foreslår presidenten at man gjør det utenfor salen. Debatten i sak nr. 4 er avsluttet. (Votering, se side 3133) S a k n r . 5 [14:53:43] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om representantforslag fra stortingsrepresentant Borg­ hild Tenden om en handlingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo­området (Innst. S. nr. 194 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:65 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­ grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten forslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Jan Sahl (KrF) [14:54:44] (ordfører for saken): Et velfungerende jernbanenett i Oslo­området har stor betyd­ ning både for den enkelte reisende, for godstransporten mellom landsdelene og for næringslivet generelt. Som det pekes på i dette representantforslaget fra re­ presentanten Borghild Tenden, har det den siste tiden vært en rekke innstillinger i togtrafikken i Oslo­området som følge av feil ved Jernbaneverkets anlegg. Flere hendel­ ser har avslørt sårbarhet ved jernbanenettet ved at mindre hendelser har lammet store deler av trafikken. I det dokumentet vi har for oss, foreslår forslagsstille­ ren at «Stortinget ber Regjeringen fremme en handlings­ plan i form av en stortingsmelding med mål om å reduse­ re sårbarheten og øke kvaliteten på jernbanenettet i Oslo­ området». Komiteen har mottatt en rekke innspill i saken, bl.a. under den åpne høringen. Hele komiteen er enig om målet: Vi må redusere sårbarheten og øke kvaliteten på jernbane­ nettet i Oslo­området. Et godt og pålitelig jernbanetilbud med tillit blant de reisende er avgjørende for å få mer tra­ fikk over fra vei til bane. Det er derfor viktig at jernbane­ nettet i Oslo­området har en standard som sikrer en påli­ telig, sikker og effektiv trafikkavvikling, og at kapasiteten er tilstrekkelig. Samferdselsministeren opplyser i brev til komiteen at departementet har igangsatt et arbeid med å gjennomgå infrastrukturen. Formålet er å identifisere og foreslå tiltak som kan gjennomføres allerede i 2008 -- utover tiltak som Jernbaneverket allerede har planlagt. Gruppen har også fått i oppdrag å identifisere og foreslå tiltak for å forsere hovedplanarbeidet for mer omfattende arbeid med sikte på oppstart i 2009. På bakgrunn av de arbeidene som allerede er igang­ satt, mener flertallet at det ikke er behov for å utarbeide en handlingsplan i form av en egen stortingsmelding om jernbanenettet i Oslo­området, og foreslår således at for­ slaget vedlegges protokollen. Jeg regner med at partiene selv redegjør mer utdypende for sine syn på saken, men det er viktig å understreke at komiteen mener det nå haster med å få gjennomført forbedringen, og at tiltak må iverk­ settes så raskt som mulig. Det er derfor forventninger til konkrete strakstiltak for en mer moderne og velholdt jern­ bane i Oslo­området. Det forventes også en redegjørelse i Nasjonal transportplan 2010--2019 for planer og tiltak som strekker seg utover de tiltakene som iverksettes i 2008. For Kristelig Folkepartis del tror vi det er nødvendig med en sårbarhetsanalyse for jernbanen i Oslo­området, og at konklusjoner og utbedringstiltak utover strakstiltak ned­ felles i en egen handlingsplan som innarbeides i Nasjonal transportplan. Vedlikehold er å anse som en del av Jernbaneverkets løpende oppgaver. Drift og vedlikehold har vært et prio­ ritert område over statsbudsjettene i flere år, men til tross for dette oppleves stadige forsinkelser. Det er derfor behov for å se nærmere på hvordan vedlikeholdsbehovet kartleg­ ges, og hvordan vedlikeholdet følges opp. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslag i tråd med dette. Under den åpne høringen i komiteen orienterte Jern­ baneverket om at kostnadene til strakstiltak er beregnet til om lag 100 mill. kr. Kristelig Folkeparti forutsetter at disse midlene kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett for 2008, og at bevilgningene ikke går på bekostning av vedlikeholdet i det øvrige jernbanenettet. Til slutt tar jeg opp det mindretallsforslaget som Kris­ telig Folkeparti er medforslagsstiller til. Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det forslaget han refererte til. Irene Johansen (A) [14:59:01]: Først vil jeg berøm­ me saksordføreren for en god og samlende forberedelse av saken. Bevilgningene til drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen på jernbanen har vist en stigende kurve under regjeringen Stoltenberg. Store infrastrukturutbyg­ ginger pågår bl.a. i vestkorridoren mellom Oslo og Asker. Vedlikeholdsinnsatsen er økt over hele landet. Til tross for økte bevilgninger har flere års nedpriorite­ ring av vedlikehold av jernbanenettet gjort at vi har fått sta­ dig flere og mer langvarige driftsstopp i togframføringen, 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3097 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området spesielt i Oslo­området. Disse driftsforstyrrelsene påvirker togframføringen i store deler av landet. Vi er mange som rammes hver gang togene i østlands­ området blir stående. Det rammer alle de tusener som dag­ lig pendler til og fra jobb i Oslo, og de som skal reise med tog over lengre strekninger ut av og inn til Oslo. For passa­ sjerene er det helt uforståelig at signalfeil og kortslutninger i kabler mv. dag etter dag kan lamme hele togtrafikken på Østlandet, slik det gjør i dag, uten at det blir ordnet opp. Slik kan vi ikke ha det! Det er det tverrpolitisk enighet om. Vi i Arbeiderpartiet har derfor stilt spørsmål om NSB og Jernbaneverket har god nok beredskap og risikoanaly­ se for å forebygge slike hendinger, og hva disse etatene gjør på kort og lang sikt for å forhindre tilsvarende kaos i togtrafikken i framtida. Et godt og forutsigbart togtilbud som passasjerene har tillit til, er helt avgjørende for jernba­ nens konkurransekraft i forhold til andre transportformer, og spesielt i Oslo­området med så mange pendlere ut av og inn til Oslo. Skulle alle disse måtte velge bil isteden, ville det bety 100 000 flere biler på veiene hver dag. Jeg er derfor glad for at Regjeringen raskt tok tak i disse utfordringene og nedsatte en prosjektgruppe bestå­ ende av de involverte parter, som har kartlagt situasjonen og hvilke tiltak som må settes inn på kort og lang sikt. Jernbaneverket er i gang med utbedringene som skal sørge for større driftsstabilitet allerede fra 2008, og har omprio­ ritert midler for å få dette til. Dette viser at statsråden har tatt saken meget alvorlig og vil følge den opp i det videre, slik at vi kan unngå slike hendelser i framtida. Saken vi behandler i dag, er et forslag fra Venstre om en egen handlingsplan for jernbanen i Oslo­området, for å ta tak i denne situasjonen. Det er noe sent, spør en meg, etter å ha hatt alle muligheter for å rydde opp og prioritere et godt vedlikehold av jernbanen i forrige periode, slik at vi kunne ha unngått dette i dag. Med statsrådens resolutte grep på Jernbaneverkets og togselskapenes oppfølging, er det enighet blant alle partiene -- også forslagsstiller Ven­ stre -- om at det er unødvendig med en egen handlingsplan for jernbanen i Oslo­området. Ettersom også Venstre er enig i dette, kan man kanskje slutte at hadde Venstre fulgt bedre med på Regjeringens oppfølging, hadde vi kanskje ikke behøvd å bruke tid på denne saken i dag. Alle instanser som var på høringen i saken, gav også uttrykk for at en egen handlingsplan var unødvendig, idet de hadde tillit til Regjeringens behandling og oppfølging av saken, og at det ville være uheldig å ta Oslo­området ut av Nasjonal transportplan. Samtidig var det stor enig­ het blant deltakerne om at det er behov for å sette i verk tiltak i Oslo­området for å løse problemene. Oslo­området er navet i jernbanenettet, og problemer her forplanter seg utover i landet, med store forsinkelser som resultat. Fra deltakerne på høringen ble også behovet for ytter­ ligere investeringer i jernbanenettet understreket, og også større fokus på kollektivtransport i Nasjonal transportplan -- eventuelt i en egen kollektivtransportplan. Fra Jernba­ neverkets side ble det opplyst på høringen at de i 2006 hadde bestilt en gjennomgang av vedlikeholdsbehovet på jernbanenettet. Denne gjennomgangen hadde vist et større vedlikeholdsetterslep enn tidligere forutsatt. Bevilgninge­ ne til vedlikehold har hatt en fallende kurve over flere år, også under Bondevik II­regjeringen. Med bakgrunn i bl.a. innspillene fra Jernbaneverket, har Regjeringen, som sagt, økt bevilgningene til vedlikehold utover det som ble forut­ satt i gjeldende transportplan, og også økt bevilgningene til investeringer slik at NTP­vedtakets ramme oppfylles. Regjeringen har startet oppryddingsarbeidet i Oslotun­ nelen. Ytterligere tiltak vil bli vurdert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008 og statsbudsjettet for 2009. Til slutt: Arbeiderpartiet støtter innstillingen om at forslaget vedlegges protokollen. Bård Hoksrud (FrP) [15:03:47]: Den siste tiden har vi opplevd stadige forsinkelser på jernbanenettet i Oslo­ regionen. Dessverre viser det seg ofte at forsinkelsene skyldes at mye av utstyret er gammelt og/eller sårt trenger vedlikehold. Jeg vil først skryte av initiativet fra forslagsstilleren. Men det framstår likevel som noe underlig at forslagsstille­ ren ikke vil støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om å øke kvaliteten på jernbanenettet i Oslo­området ved å bevil­ ge midler for å dekke utbedringer av disse straksbehovene som har oppstått, som klart er synliggjort i høringen. På komitehøringen kom det fram at Jernbaneverket har et akutt straksbehov på 100 mill. kr, i tillegg til at det ble pekt på at det også var flere andre tiltak som må iverkset­ tes. På høringen kom det også fram at Jernbaneverket alle­ rede i 2006 hadde bestilt en rapport om jernbanen i Oslo­ området. Rapporten avslørte at det var betydelige etter­ slep på infrastrukturen og behov for store oppgraderinger. Dette var opplysninger som også skal ha blitt formidlet videre til Samferdselsdepartementet samme år. Vi mener derfor at dette nå er en uholdbar situasjon, og Fremskritts­ partiet tar den på største alvor. Vi vil derfor foreslå at det straks settes av 150 mill. kr for å dekke de ekstrakostnade­ ne som Jernbaneverket peker på at man trenger for raskt å oppgradere jernbanenettet i Oslo­området. Jernbanenettet i Oslo­området er et svært viktig trans­ portnett som benyttes av mange, både mellom hjem og arbeid og i stor grad også til godstrafikk. For alle disse er det også av avgjørende betydning at toget går når det skal. Dersom man til stadighet opplever store forsinkelser på grunn av feil med jernbanenettet, vil folk miste tilli­ ten og gå over til å benytte andre transportmidler -- med de utfordringer det vil ha for vei­ og kollektivtransporten ellers. Ved langvarig stans opplever man det totale kaos for passasjerene. Forsinkelsene medfører også store ekstra­ kostnader for NSB, samtidig som omdømmet og tilliten til selskapet blir borte hos kundene. Dersom dette får lov til å fortsette som i dag, vil også mange av brukerne gå over til å bruke andre transportmidler, og den positive utviklin­ gen som NSB har hatt de siste årene med stadig økning i antall passasjer, vil snu. At tog til stadighet står på grunn av manglende vedli­ kehold, kan også resultere i at folk mister tilliten til sik­ kerheten på jernbanen. Vi er jo også kjent med at det er en stor diskusjon mellom Jernbaneverket og Jernbanetilsynet 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3098 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området rundt sikkerheten på jernbanenettet, hvor Jernbaneverket nå faktisk går til det drastiske skritt å vurdere å stenge hele jernbanenettet i Norge fra juni, på grunn av at Jernbanever­ ket ikke har rutiner som tilfredsstiller sikkerheten. Dette er en svært alvorlig situasjon, og jeg håper derfor at stats­ råden i sitt innlegg vil redegjøre også for dette forholdet, slik at alle som ferdes på jernbanen, kan være trygge på at sikkerheten på jernbanenettet i Norge er forsvarlig og i henhold til det fastsatte regelverket Jernbaneverket har å forholde seg til. Jeg vil også ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslag han refererte til. Øyvind Halleraker (H) [15:07:05]: Vedlikehold av jernbanen har fått et stort og viktig kapittel i NTP­forsla­ get som er lagt fram fra etaten, og vi er gjort oppmerk­ som på et betydelig etterslep. Det er ikke riktig som flere har vært inne på her fra denne talerstol tidligere, at dette er noe vi har visst om lenge. Det er riktig at vi har visst om dette når det gjelder veg, og det har vært erkjent fra flere partier. Men at det er et etterslep også på vedlikehold på jernbanen, i størrelsesordenen 5--6 milliarder kr, er nå opplyst i NTP­forslaget. Oslotunnelen og Oslo som knutepunkt er ikke å spøke med. Det skjer store dramatiske ting når det er forsinkel­ ser her, og når gamle, morkne kabler som ikke tåler vann, kortslutter og det oppstår småbranner. Slik kan vi selvsagt ikke ha det. Jeg minner om at forrige regjering og flertal­ let her i salen hadde ambisjoner om å få enda mer av ved­ likeholdet til Jernbaneverket skilt ut i egne virksomheter. Kanskje hadde vi da unngått dette -- hvem vet? Mesta­ suksessen når det gjelder veg, er iallfall entydig i så måte. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på en annen sak som komiteen har til behandling, nemlig styringssy­ stemer i Statens vegvesen. Selv om det ikke har noe med jernbane å gjøre, er man rimelig klar på at hadde man hatt de styringssystemene man har hos Statens vegvesen i dag, hadde neppe Hanekleiv­ulykken skjedd. Det står med rene ord i de rapportene som vi har til behandling. Det kan også være noe å ta med seg. Det er bra med strakstiltak, og også all ære til statsrå­ den, som har tatt fatt i saken. Det er veldig bra. Behovet er 100 mill. kr, sier Jernbaneverket. Høyre, Kristelig Folke­ parti, Venstre og Fremskrittspartiet har lagt inn en merk­ nad om dette, og om at vi forventer at dette legges inn i revidert nasjonalbudsjett. I dagens Aftenposten er det vel en ørliten lekkasje fra revidert, hvor herrene Holmås og Bøhler antyder at dette kommer i NTP. Flertallet her i salen er mer beskjedne, de forventer en redegjørelse. Jeg er litt overrasket over at regjeringspartiene ikke finner det nødvendig med en sårbarhetsanalyse, en analy­ se som åpenbart vil være nødvendig for å påpeke feil og mangler. Det ble altså avvist av flertallet. Etter Høyres me­ ning er det et helt nødvendig tiltak i et ledd for å forbedre svakhetene som er avdekket. Vi er med andre ord enige i strakstiltakene. Det er i og for seg også bra at man får fokus på dette i revidert. Kan vi få gjennomslag for vårt krav om 100 mill. kr, er det også bra. Men en sårbarhetsanalyse og forslag om utbed­ ringer etter konklusjonen i en slik, ville vært betryggen­ de grunnlag for en egen handlingsplan, som vi mener må inngå i NTP for den tiårsperioden vi går inn i. For meg er det uforståelig at regjeringspartiene rett og slett tar sjansen på å stemme ned det forslaget i dag. Det er godt ment. Hallgeir H. Langeland (SV) [15:11:15]: Ja, det for­ slaget er sikkert godt meint. Men me har valt ikkje å gå inn for det. Elles er det heilt riktig som Halleraker seier, at stats­ råden har gripe fatt i problemstillinga på ein heilt annan måte enn andre har gjort før. Ikkje minst Venstre veit kva dei snakkar om, og dei må jo ha forsømt det fælt då dei var i regjering, at ikkje Skogsholm starta oppryddinga og vedlikehaldsprofilen då dei var der. Men slik er det. Det er alltid lettast når ein er ute av regjeringa, og det var vel òg overfokusering på høgreprofilen i regjeringa knytt til privatisering, anbod, utskiljing og slikt. Då er det jo ikkje så viktig om jernbanen stoppar opp, så lenge ein får pri­ vatisert og lagt ting ut på anbod. Då vil jo alt endra seg, og verda vil bli mykje betre. Det er vel det som har gjort at ein gløymde heile vedlikehaldet då ein sjølv hadde samferdselsministeren. Så vil eg minna dei som kjem med løfte om fleire pen­ gar og ønskjer seg meir pengar til jernbanen, om at denne regjeringa faktisk følgjer opp NTP­en. Me sørgjer altså for å følgja planen, og då er det ikkje Høgre, Kristeleg Folke­ parti og Venstre sin plan me følgjer, men fleirtalet sin plan. Eg må minna Stortinget om at Høgre, Kristeleg Folkepar­ ti og Venstre faktisk meinte at det nivået som denne NTP­ en blei vedteken på, var altfor stort. Det var altfor mykje pengar til jernbanen, sa desse partia då dei var i regjering. No sit hundremillionane veldig laust frå opposisjonen si side, ikkje like laust som pistolen til George Bush, men likevel sit millionane veldig laust for å rydda opp i Noreg når ein har kome ut av regjeringskontora. Det som er heilt tydeleg, er at denne regjeringa satsar på jernbanen, og me satsar på vedlikehaldsprofilen. Alt det er lurt, men me føretek òg betydelege investeringar. I mitt område byggjer me dobbeltspor, ein er ferdig med ny gods­ terminal, og milliardar av kroner er investert i jernbane der. Eg håpar me sørgjer for å få ei sikker drift der. Men me kjem ikkje utanom at det er spesielle ting knyt­ te til Oslo­området som gjer at me no må ta grep -- som statsråden har begynt på -- ikkje minst i forhold til Oslo­ tunnelen. Eg trur ikkje det er nødvendig med nokon eigen moderniseringsplan for dette. Eg trur alle veit kva utford­ ringar me står overfor, og me har sjølve blitt orienterte om storleiken på beløpa. Eg vil gjerne filosofera litt over ei problemstilling, og det er knytt til kvifor me, sikkert av sedvane, ryddar opp når det er ein vegtunnel det er problem i -- Hanekleivtun­ nelen. Me brukte 200--300 mill. kr på det, trass i at me hadde omkøyringsveg. Når det gjeld Oslotunnelen, har me ikkje noka moglegheit for omkøyring, då stoppar alt opp. Likevel gjer me ikkje det same som me gjer med vegtun­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3099 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området nelar, og det trur eg er ei generell haldning i alle partia. Her stiller eg spørsmålet: Må me no ha ei anna haldning til jernbanetunnelar og jernbaneproblem enn det me kan­ skje har hatt før? Eg synest at denne regjeringa er på god veg til å visa ei heilt anna handlekraft enn tidlegare. Til Halleraker vil eg seia: Eg trur nok ikkje at det som stod i Aftenposten, er ein budsjettlekkasje. Det er nok meir fromme ønske frå leiaren i Oslo SV og leiaren i Oslo Ar­ beiderparti om at det skal koma noko til Oslotunnelen i revidert nasjonalbudsjett. For dei som har vore i regjering, og som veit kva ein har lov til å seia og ikkje seia, er det faktisk slik at dette ikkje er nokon lekkasje. Det er nok eit ønske. Me veit ikkje noko i dag om kva som vil stå om Oslotunnelen i revidert nasjonalbudsjett. Men sjølv­ sagt ønskjer me at han vil bli teken fatt i med tyngd, når me veit at 120 000 menneske kan bli ramma dersom han ikkje verkar. Med desse velvalde orda seier eg takk for meg. Jenny Klinge (Sp) [15:16:18]: Denne saka bidreg ei­ gentleg ikkje til noko nytt for jarnbanen i Oslo­området, men saksprosessen har gitt oss anledning til å vise at Re­ gjeringa og statsråden er handlekraftige og målretta. Då treng vi ikkje endå ein ny handlingsplan. For at jarnbanen i Noreg skal få tiltru frå brukarane og vere konkurransedyktig, må ting fungere. Det er lett å for­ stå frustrasjonen hos passasjerar som blir forseinka gang på gang på grunn av system som sviktar. For å sikre at togtilbodet er godt og får utvikle seg til det betre, handlar det om å ha eit jamt og tilstrekkeleg vedlikehald, ta nød­ vendige investeringar, men det er òg viktig at det raskt blir teke tak i problem som oppstår. Etter den opne høyringa 8. april i år kom det positive tilbakemeldingar på det prosjektet som Regjeringa har sett i verk for å gjennomføre relevante tiltak og få til forbet­ ringar allereie i 2008. Det kom også tydelege signal om at det planverket vi har i dag med Nasjonal transportplan, blir sett som tilstrekkeleg for å kunne ha god hand om utviklinga av jarnbanen framover. Det er bra at Regjeringa har starta oppryddingsarbei­ det i Oslotunnelen, og eg vil vise til at vidare tiltak vil bli å vurdere i samband med revidert nasjonalbudsjett og det vidare budsjettarbeidet for 2009. Borghild Tenden (V) [15:17:53]: I løpet at de to siste årene har reisende i Oslo­området opplevd en rekke inn­ stillinger i togtrafikken som følge av feil ved Jernbanever­ kets anlegg. Flere hendelser har også avslørt en betydelig sårbarhet ved jernbanenettet ved at mindre hendelser har lammet store deler av trafikken. Gjentatte innstillinger på grunn av feil på Jernbaneverkets anlegg bidrar til å svekke tilliten til jernbanen som en pålitelig transportform. Kon­ sekvensen av dette kan bli at flere velger bort jernbanen som transportmiddel. Jeg tar selv toget nesten daglig, og det er bare en brøk­ del av hendelsene og forsinkelsene som fanges opp av media. Flere ganger i uken informeres det om signalfeil ved Skøyen, og det er ingen hyggelig opplevelse å se tog stå i kø for å få klarsignal til å kjøre gjennom Oslotunnelen. Et godt og pålitelig jernbanetilbud som har tillit blant de reisende, er avgjørende for å få mer trafikk over fra vei til bane, noe som vi vet vil minske klimagassutslippene, redusere trengselen på veiene og bidra til bedre luftkvalitet i byområdene. Jernbanen har en viktig funksjon i arbeidet for et bedre bymiljø. Drift og vedlikehold av jernbanenettet har vært et prio­ ritert område for skiftende regjeringer, men noe må ha gått galt når en har undervurdert etterslepet i den grad som vi opplever nå. Jeg ønsker å takke saksordføreren og komiteen for at de støttet Venstres ønske om en åpen høring. Og jeg er glad for at så mange deltok på høringen. Det var spe­ sielt viktig at Jernbaneverket var klar på hva som trengs av kortsiktige adhoctiltak og mer langsiktige tiltak. Jern­ baneverket var tydelig på at det trengs 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for å avhjelpe de mest akutte utfordringene. Jeg håper derfor at Venstre får støtte for sitt forslag her i dag, om at Regjeringen bevilger de nødvendige midler til strakstiltak på jernbanenettet i Oslo­området i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Under høringen kom det også fram at Jernbaneverket allerede i 2006 bestilte en konsulentrapport om jernbanen i Oslo­området. Rapporten avslørte et betydelig etterslep på infrastruktur og behov for store oppgraderinger. Jern­ baneverket skal ha videreformidlet denne informasjonen til Samferdselsdepartementet samme år. Jeg ønsker derfor å utfordre statsråden på hvorfor dette ikke ble gjort kjent, og hvorfor det ikke allerede da ble gjort strakstiltak. Kan­ skje mye av det vi har opplevd den siste tiden, kunne vært unngått. I brevet fra statsråden går det fram at hun har «ned­ satt et prosjekt som har fått i oppdrag å foreta en gjen­ nomgang av infrastrukturen med sikte på å identifisere og foreslå tiltak som kan gjennomføres allerede i 2008». Jeg håper hun i sitt innlegg her i dag kommer nærmere inn på hvor langt dette prosjektet har kommet, og hva som skal skje framover. Det hjelper lite å skryte av dobbelt­ sporet i Vestregionen og Lysaker stasjon når selve navet i jernbaneinfrastrukturen svikter. Til slutt: Jeg er selvsagt ikke overrasket over at repre­ sentantene Irene Johansen og Hallgeir H. Langeland peker på den forrige regjeringen. Dette har de rød­grønne holdt på med i tre år. Irene Johansen og Hallgeir H. Langeland burde heller berømme forslaget, for jeg vet at begge er jernbaneentusiaster, og de har tydeligvis heller ikke fått med seg at selv jernbanedirektør Killi har innrømmet at Jernbaneverket selv har undervurdert det store etterslepet. Avslutningsvis tar jeg opp Venstres forslag. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­ plassen. Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp det forslaget ho viste til. Statsråd Liv Signe Navarsete [15:21:51]: Eg er samd med komiteen i at det hastar med å få orden på dei tek­ 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3100 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området niske feila som har vore årsak til alle toginnstillingane i Oslo­området. Ikkje minst gjeld dette observerte feil på dei tekniske anlegga i Oslotunnelen. Eit godt og påliteleg jernbanetilbod er heilt avgjerande for å få folk til å bruke jernbana. Dette gjeld både person­ og godstrafikken. Dette var årsaka til at eg tok initiativet til å få sett ned ei prosjekt­ gruppe som vart leia av Jernbaneverket, med deltaking frå dei største togoperatørane. Prosjektgruppa fekk i oppdrag å kartleggje alle tekniske feil og samstundes leggje fram konkrete tiltak om kva som må gjerast, og i samråd med togoperatørane kome fram til korleis dette kan gjennom­ førast utan å skape altfor store konfliktar for togtrafikken på den aktuelle togstrekninga. Prosjektgruppa rapporterer til departementet, noko som inneber at eg følgjer fram­ drifta og resultata i prosjektet tettare enn det som elles er vanleg. Etter dei meldingane som departementet har fått fram til no, skjer arbeidet i prosjektet med stor iver og med stort engasjement frå alle deltakarane i gruppa. Arbeidet går for fullt. Det er allereie gjennomført konkrete fornyingstiltak, og eg er ikkje kjend med at det så langt har vore stør­ re driftsavvik på grunn av problem i og ved Oslotunnelen etter at arbeidet vart starta opp. Som det går fram av brevet frå Samferdsledepartemen­ tet til transport­ og kommunikasjonskomiteen, som følgjer som trykt vedlegg til komiteinnstillinga, og som fleirtalet i komiteen er samd i, ser eg det ikkje som hensiktsmes­ sig å lage ein eigen handlingsplan for Oslo­området når eg no har sett ned ei hurtigarbeidande prosjektgruppe for å få gjennomført nødvendige tiltak så raskt som mogleg. Slik situasjonen no er, er togbrukarane meir opptekne av at problema vert løyste, enn av at det vert laga endå flei­ re handlingsplanar. Eg vil følgje opp prosjektet med nød­ vendige løyvingar. Regjeringa vil kome tilbake til dette i budsjettframlegget for 2009, eventuelt allereie i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Større tiltak som treng lengre tid til planlegging, vil eg følgje opp i Nasjonal transportplan for 2010--2019. Eg har merka meg at mindretalet i komiteen viser til ein ekstern rapport som Jernbaneverket fekk gjennom­ ført i 2006, om etterslep i fornyinga av jernbaneinfra­ strukturen, som er vidareformidla til Samferdsledeparte­ mentet, og om at det allereie eksisterer ein handlingsplan for jernbana i Oslo­området som ikkje er tilstrekkeleg følgd opp. Departementet er godt kjent med denne rap­ porten, og Stortinget vart orientert om han seinast i St.prp. nr. 1 for 2008­2009, under omtala av vedlike­ hald av jernbaneinfrastrukturen. Departementet har like­ vel ikkje fått levert ein eigen handlingsplan for jernba­ na i Oslo­området utover dei prosjektforslaga som ligg i Jernbaneverket sitt handlingsprogram for oppfølging av stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan 2006--2015 etter at Stortinget hadde behandla meldinga. Departemen­ tet har brukt dette programmet som prioriteringsgrunnlag i sitt arbeid med dei årlege budsjettframlegga for perioden 2006--2008 og vil òg bruke dette i sitt budsjettframlegg for 2009. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [15:25:12]: Regjeringen, statsrå­ den og Fremskrittspartiet har felles mål i denne saken, og det haster med å få ryddet opp. Det som er nytt i saken, er jo at etterslepet når det gjelder vedlikehold har vært undervurdert og kanskje ikke kartlagt godt nok. Det som kom tydelig frem under høringen, kom jo fra Jernbanever­ ket selv. De har prosjekter til 100 mill. kr i 2008, og de har regnet med å ha prosjekter til ca. 200 mill. kr i vedli­ keholdsarbeid i 2009. De er også tydelige på at de må ha disse prosjektmidlene i tillegg til ordinære rammer, ellers vil denne innsatsen gå ut over vedlikehold andre steder. Hvordan vil statsråden sikre at det blir gitt tydelige signaler om nødvendige ekstra midler for å gjøre denne ekstra, nødvendige oppgraderingen av infrastrukturen på jernbanen midt i Oslos sentrale strøk mulig? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:26:19]: Først vil eg seie at det er rørande å høyre Framstegspartiets omsorg for jernbana når ein tek omsyn til dei enorme kutta som det partiet har lagt inn i sine budsjett gjennom tidene. Når det gjeld midlar til dei nødvendige tiltaka, har eg alt sagt i mitt innlegg at det er ei budsjettsak. Det vil verte vurdert i revidert nasjonalbudsjett og i budsjetta som kjem. Eg har ikkje noko meir å tilføye til det her. Øyvind Halleraker (H) [15:27:08]: Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg et avisoppslag i dag om 100 mill. kr mer til tunnelen under Oslo. Så blir det sagt av Langeland, som representerer regjeringspartiene, at dette er mer å betrak­ te som et «ønske» fra de herrene jeg siterte. Men det står altså: «Nå tyder mye på at Regjeringen vil legge inn en ekstrabevilgning på inntil 100 mill. kr i det reviderte budsjettet for inneværende år.» For meg høres ikke det ut som et ønske, det høres mer ut som en informasjon. Kan statsråden bekrefte at dette er riktig? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:28:01]: Statsråden kan stadfeste at det er eit ynske. Eg registrerer at ein i dette oppslaget viser til statsrå­ den ved fornamn. Det er hyggeleg å ha eit godt forhold til mine vener i andre regjeringsparti. Samtidig veit dei at det er ei samla regjering som prioriterer dette, så eg skal nok gjere det eg kan for å få mine vener både i Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV til å prioritere samferdsle i denne omgangen òg. Borghild Tenden (V) [15:28:44]: Min replikk til stats­ råden går på sårbarhet, eller rettere sagt sikkerhet. Jeg står her med et avslag på søknad om sikkerhetsgodkjenning fra Statens jernbanetilsyn. På side 19 står det følgende: «Totalt sett fremstår Jernbaneverket som en orga­ nisasjon uten den styring og kontroll som er krevet for å kunne håndtere den risiko virksomheten innebæ­ rer.» Det som står i dette skrivet, er ganske oppsiktsvekken­ de. Hvordan kan man kjøre tog dersom Jernbaneverket ikke har sikkerhetsgodkjenning? 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3101 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området Statsråd Liv Signe Navarsete [15:29:32]: Spørsmålet om sikkerheitsgodkjenning er som så mykje anna me stre­ ver med, resultatet av eit EU­direktiv. Det er berre to land som pr. i dag har gjennomført sikkerheitsgodkjenning av sine tog. Det eine er England -- ikkje minst fordi dei har hatt veldig mykje trøbbel med jernbana si. Det er ikkje slik at dette direktivet, eller manglande gjennomføring av det, utgjer nokon akutt fare. Viss det hadde gjort det, måtte Jernbanetilsynet ha stansa togdrifta. Det har Jernbanetil­ synet ikkje gjort. Eg føreset at ein ser på togdrifta som forsvarleg. Sikkerheitsgodkjenning handlar mykje om do­ kumentasjon av prosessar, skriftleg dokumentasjon. Det er tusenvis av sider som skal skrivast, med grundig doku­ mentasjon av alle prosessar som skjer. Det tek tid. Jernba­ neverket gjer ein jobb for å få alle opplysningar på bordet. Eg er sjølvsagt oppteken av at det skal skje. Arne Sortevik (FrP) [15:30:44]: Jeg er lite tilfreds med svaret jeg fikk i første runde. Jeg registrerer at regjeringspartiene i denne saken snak­ ker om å vurdere tiltak i revidert. I Aftenposten snakker Arbeiderpartiets representanter om ønsker eller innspill til Nasjonal transportplan. Derfor spør jeg på nytt: Fester statsråden tillit til de anslagene som Jernbaneverket har gitt komiteen i høring under arbeidet i Stortinget med denne saken? Opplysninger som Jernbaneverket har gitt i høring i Stortinget, er at de for å gjennomføre sine planlagte til­ tak i 2008, og for å rydde opp i dette kaoset, trenger 100 mill. kr minst, og at de også i 2009 -- og da er poenget at det er ett år før ny Nasjonal transportplan -- trenger minst 200 mill. kr. Fester statsråden tillit til disse anslagene som Jernbaneverket har gitt om nødvendige nye midler for å rydde opp i den situasjonen som har vært, og er til dels fortsatt, i Oslo­området? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:31:49]: Det er ikkje noko nytt for statsråden i det som har kome fram under høyring. Det er nøyaktig det same som Jernbaneverket har sagt og har framført skriftleg til departementet, på vår førespurnad, sjølvsagt, i ein prosess som har gått føre seg mykje lenger enn arbeidet med Dokument nr. 8:65 for 2007­2008. Det er ikkje noko nytt i det. Det er heller ikkje noko nytt verken for statsråden eller for representanten Sortevik at svaret på den type spørsmål vil kome i dei ulike budsjetta, og ikkje i stortingssalen i ei replikkveksling. Øyvind Halleraker (H) [15:32:29]: Som jeg sa i mitt innlegg, syns jeg statsråden har vist handlekraft for å få ting til å skje i en sak som opptar mange. Jeg har også tiltro til at hun evner å tenke langsiktig på de utfordringer som ligger foran oss i dette spørsmå­ let. Da er mitt konkrete spørsmål til statsråden som an­ svarlig for det utøvede departement, Samferdselsdepar­ tementet: Er hun enig med flertallet, som ikke mener det er nødvendig med en sårbarhetsanalyse for å defi­ nere hva som vil være viktige utfordringer for nettopp denne strekningen, som skaper så mye problemer hvis feil skjer? Statsråd Liv Signe Navarsete [15:33:20]: Eg er samd med fleirtalet i deira konklusjonar. Det er, som eg òg sa i mitt innlegg, ikkje fleire analysar, fleire rapportar eller fleire handlingsplanar som trengst. Me har nok papir, og me har på ein måte nok dokumentasjon. Jernbaneverket veit kva som trengst. Det som trengst, er rett og slett hand­ lekraft til å få sett i gang dette, og midlar, sjølvsagt, til å få gjennomført dei nødvendige tiltaka. Det er det eg har i fokus, og det er der eg prøver å få gjennomført dei til­ taka som trengst, for å sikre dei viktige strekningane som er her i Oslo­området, og ikkje minst Oslotunnelen, som sjølvsagt, med det presset av tog som er der, og med den kapasitetsutnyttinga som er der, er eit veldig ømt punkt på jernbanesystemet i Oslo­området. Men det har me altså i fokus, og der vert det gjort ein jobb no. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Truls Wickholm (A) [15:34:32]: Det er ikke noen tvil om at det er utrolig viktig at jernbanen fungerer i Oslo­ området. Det er ikke bare viktig for dem som bor i Oslo, men det er, som mange har sagt før meg, også svært vik­ tig for jernbanen i hele resten av landet, persontransporten og godstransporten. Derfor har jeg lyst til å takke statsrå­ den for at hun har tatt grep og tatt initiativ i denne saken, og sørget for at Jernbaneverket sammen med NSB og de andre aktørene på jernbanen har kunnet bli enige om en plan som gjør at jernbanen kan forsere en rekke viktige utbedringstiltak. Jeg ser at det forslagstilleren ber om her i dag, er at det skal legges fram en handlingsplan i form av en stortings­ melding. Ja, hvis den stortingsmeldingen skulle kunne av­ hjelpe situasjonen, måtte det jo vært norgeshistoriens ras­ kest skrevne stortingsmelding vi snakker om her. Jeg tror det hadde vært bedre å kanalisere engasjementet sitt i te­ lefoner og mail til departementet, istedenfor å sette i gang en stor høring og en stor debatt her i salen. Det er ikke det at jeg ikke mener at saken er viktig. Jeg er selv fra Holmlia og har kjørt toget mye, og jeg får mange telefoner derfra fra folk som er frustrerte for at toget ikke kommer, men vi er altså i ferd med å gjøre noen viktige tiltak for å bedre det. Jeg blir også litt provosert når representanten fra Ven­ stre etterspør en mer moderne jernbane, for det er faktisk slik at hadde ikke den rød­grønne regjeringen fått flertall i 2005 og økt samferdselsbevilgningene, hadde jo alle pro­ sjektene til statsråd Skogsholm stoppet opp! Hadde det ikke vært for de ekstra bevilgningene fra den rød­grønne regjeringen til jernbanen, hadde ikke vestkorridoren kun­ net fortsette! Da kan en jo på en måte snakke mye fint om punktlighet og effektivitet osv., men det er et faktum at har en ikke pengene, greier en heller ikke å gjøre jobben. Da nytter det heller ikke, som flere representanter fra Høyre har gjort her, å si at vi bare skulle organisert oss til litt mer penger. En milliard kroner ekstra til jernbanen i året, som denne regjeringen har skaffet, har faktisk betydd noe for at vi greier å holde den standarden vi gjør nå. Skulle 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3102 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området vi holdt en høyere standard, måtte det altså vært bevilget mer, og da særlig i forrige periode. Øyvind Halleraker (H) [15:37:53]: Jeg tok ordet igjen for å komme med et forslag. Det går til representanten Langeland. Han har lagt seg til den vane -- eller uvane -- at hver gang vi har en samferdselspolitisk sak i salen, har han det samme innlegget, faktisk. Han kan i grunnen bare kopiere opp det og levere det til referentene, så sparer vi mye tid. Det dreier seg om fortreffeligheten til denne re­ gjeringen, nærmest uansett. Jeg har nesten ikke hørt noen representant som er så fornøyd med denne regjeringen som Langeland. Så er det vice versa nedrakking på den forrige regjering, og på hvorfor man ikke i tidligere tider gjorde alle de tingene som denne regjeringen gjør. Nå er det slik at samfunnet er i en viss utvikling hele tiden. Det tror jeg de fleste vil erkjenne. Men det er en annen viktig forutsetning, som hr. Langeland hele tiden glemmer, og det er at det i forrige periode bl.a. ble lagt grunnlag for en fantastisk skatteinngang i dette landet. Det gjorde at da vi prioriterte Nasjonal transportplan våren 2005, hadde vi 132 milliarder kr mindre å rutte med enn det man har i dag. Det har faktisk Høyre i opposisjon også visst å benytte seg av, slik at vi hvert eneste år har hatt større budsjetter til forskjellige tiltak på jernbane enn Regjeringen. Så er Langeland litt rask til å nevne både dobbeltspor i sitt hjemfylke og Ganddal­terminalen -- han passet på å kritisere andre representanter her tidligere fordi de snakket om prosjekter i sine hjemfylker, men når det gjelder ham selv, er det ikke så viktig. Men dette er vel også to prosjek­ ter som ble vedtatt av forrige regjering, mener jeg å huske. Høyhastighetssaken -- som vel ingen av oss har fått helt til enda, men som Langeland selv har holdt på med i 15 år uten at nesten noen har visst om det i det hele tatt -- har jo etter hvert fått en ganske betydelig posisjon og stilling i den samferdselspolitiske debatten, nettopp i en situasjon hvor Høyre har engasjert seg i jernbanespørsmål. Så jeg står fast ved mitt forslag. Det går vel ikke an å fremme det herfra? Presidenten: Det blir nok litt vanskeleg, ja. Borghild Tenden (V) [15:40:58]: Jeg skal ikke for­ lenge denne saken også, men jeg kan jo ikke dy meg når Truls Wickholm sier det han sier her fra talerstolen. Det er rimelig kunnskapsløst, rett og slett. Statsråd Skogsholm i den forrige regjering hadde vel aldri startet de prosjek­ tene hvis hun ikke hadde tenkt å fullføre dem, med re­ spekt å melde. Og når det er sagt: Hadde bare vi også hatt de pengene som denne regjeringen kan surfe på! For som Halleraker også sa i sitt forrige innlegg, hadde den forrige regjeringen god økonomisk styring. Så det blir for enkelt, og jeg tror ikke vi skal fortsette med en slik type enkel retorikk. Hallgeir H. Langeland (SV) [15:41:56]: Eg takkar re­ presentanten Halleraker for forslaget, men dessverre er det ikkje slik at eg har eit ferdigskrive manus. Då må eg begyn­ na med det, og det blir meir arbeid for både representanten og andre som skal vera i støttetroppen til representanten. Så eg trur ikkje eg vil ta det til følgje. Eg forstår jo at det er irriterande for Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti når eg prøver å fortelja dei at det er lurt å gjera noko når ein sit i regjeringskontora sjølve. Og det held eg fast ved. Eg er altså av den oppfatninga at det er veldig nyttig å halda Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti ute av regje­ ring. No har eg registrert at dei kjem med forslag både om løyving til jernbane og satsing på område som dei ikkje satsa på då dei sat i regjering -- i det heile ein heilt ny poli­ tisk kurs. Når denne regjeringa òg kan ta vare på den nye politiske kursen til Høgre, Venstre og Kristeleg Folkepar­ ti ved å seia at det skal vi sjå nærmare på, f.eks. på høg­ hastigheitsbane, som Høgre har vore flinke på, då er det ingenting som er viktigare enn å halda Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti borte frå regjeringskontora, for då har ein altså nokon som kan følgja opp dei ideane som desse partia ikkje hadde då dei sat i regjering, mens når me er der, følgjer me dei opp. Det er veldig bra at me ikkje har Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti i regjering, og at dei prøver å vera konstruktive i opposisjon. Så skal me etter beste evne for­ søkja å realisera dei gode forslaga dei kjem med, slik at dei slepp å koma tilbake til regjeringskontora og ikkje få gjort noko som helst. Truls Wickholm (A) [15:43:54]: Det er en glede for meg å legge merke til at han provoserer enkelte represen­ tanter så kraftig at uttrykk som kunnskapsløst, med respekt å melde, bare tull osv. må tas i bruk for å slå ned argumen­ tasjonen. Jeg må si at det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Det er jo faktisk slik at i det siste budsjettet som Bon­ devik II­regjeringen la fram og presenterte i denne salen, manglet det penger til å holde framdriften på vestkorrido­ ren. Stoltenberg II­regjeringen greide å finne 500 mill. kr ekstra i forhold til det budsjettet til samferdselssektoren. En del av disse pengene gikk til å holde framdriften der. Så enten er det slik at det bare var et ertebudsjett fra Bon­ devik II­regjeringen, hvor de skulle lure alle andre til å tro at de var for noe de egentlig ikke var for, og mot ting de egentlig var for, eller så var det politikken til Torild Skogs­ holm og Venstre at penger ikke skulle brukes der da, men at det var andre ting som var viktigere for den regjeringen den gangen. Det er et faktum, og det kan representanten undersøke selv i det budsjettet som hennes egen regjering la fram, under hennes egen statsråds kapittel. Helt til slutt, siden jeg fikk sjansen til å ta ordet igjen, vil jeg bare si at jeg synes det er noe kostelig når Frem­ skrittspartiet nå er opptatt av jernbaneinfrastrukturen vår. Det er jo et parti som i de fleste statsbudsjetter kutter i stat­ lig kjøp­ordningen, altså en ordning som sørger for at det går persontog i Oslo­området. Skulle vi fulgt Fremskritts­ partiets opplegg, ville den ordningen vært kuttet vekk, og vi ville kanskje ikke hatt behov for de store investeringene på jernbanesektoren, fordi det ikke ville gått lokaltog i Os­ lo­området. Det er også en tilnærming til å løse problemet. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Tenden om en handlingsplan for en mer 3103 2008 moderne og velholdt jernbane i Oslo­området Irene Johansen (A) [15:46:19]: Representanten Hal­ leraker er lei av å høre kritikk av den forrige regjeringen og ros av denne. Han peker på at den forrige regjerin­ gen har æren for dagens gode økonomiske situasjon, og at Stoltenberg­regjeringen nyter godt av det når vi nå bruker mer penger på samferdsel. Da undres jeg over at den for­ rige regjeringen ikke hadde mer tro på at deres økonomis­ ke politikk skulle gi dagens gode økonomiske situasjon, og dermed vedtok en mer spenstig NTP enn det de gjor­ de. Men dagens flertall forutså det og vedtok 22 milliar­ der kr mer til vei og bane enn det Bondevik­regjeringen la fram i forrige periode. Kan representantene Halleraker og Tenden forklare det? Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, sjå side 3134) Presidenten ser at det er vel 10 minutt igjen av den reglementsmessige tida for formiddagens møte, men vel likevel å starte på sak nr. 6. S a k n r . 6 [15:47:29] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vakt­ virksomhet (Innst. S. nr. 185 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:40 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­ denten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 mi­ nutt og fordelt med inntil 5 minutt på kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegget frå statsråden innanfor den fordelte taletida. Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. André Oktay Dahl (H) [15:48:40] (ordfører for saken): Som saksordfører for dette Venstre­forslaget er jeg spent på hvor mange av forslagene som fremmes her i dag, som regjeringspartiene -- på tross av avvisningen av dem gjennom lengre tid, også i dagens innstilling -- har tenkt å gjennomføre likevel og fremstille som egen politikk, etter at man omsider kom i dialog med deler av vekterbransjen mot slutten fjoråret. Med litt ulike ord i flertall og mindretall er det imid­ lertid mer som forener oss nå enn tidligere, da forslaget fra forslagsstillerne og de ulike fraksjonene i justiskomi­ teen gir uttrykk for en felles bekymring over utviklingen i deler av den private sikkerhetsindustrien. Bruken av vektere og ordensvakter har økt voldsomt de siste årene, og det er et stort behov for gode kontrollruti­ ner for en bransje i sterk vekst. Det må ikke råde noen tvil om hvor grensene går for bruk av tvangsmidler. Og for å være sikker på at man hindrer en utglidning, som kan gi den mer useriøse delen av en bransje i vekst et konkurran­ sefortrinn ved at pris og kvalitet presses på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet, er det nødvendig at vekterut­ danningen kvalitetssikres med tydeligere offentlige krav, at det innføres krav til nasjonalt vekter­ID­kort for å kunne arbeide som vekter i Norge, og at det sørges for at poli­ tiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i et vaktselskap der­ som en av deres ansatte har begått straffbare handlinger, eller er under etterforskning mistenkt for alvorlige straff­ bare handlinger. I tillegg er det viktig at det tas grep for at ordensvakter og vektere som begår alvorlige uønskede og kriminelle handlinger, via politiets datasystemer raskt kan svartelistes i alle politidistrikt, at politiattest bør kunne kre­ ves også etter ansettelse, og at det enkelte selskap må gis anledning til å innhente dette ved mistanke om kriminelle handlinger begått av egne ansatte. Vekterskolen bør på sin side også ha mulighet til å gjen­ nomføre den samme bakgrunnskontrollen som selskape­ ne. Det har veldig liten hensikt å gå på skolen dersom man ikke kvalifiserer for jobb etterpå. På TV 2 nylig var statsråden klar og tydelig på at noen av disse forslagene nå skal gjennomføres. Om han ikke akkurat i innslaget var så tydelig på at forslagene ikke helt var sugd av eget bryst, men til dels var hentet direkte fra de forslagene som regjeringspartiene snart gjennom to år har stemt ned, er det i alle fall en stor fremgang at noe nå blir gjennomført. Jeg ber derfor om at statsråden her i dag klargjør hvordan den konkrete fremdriften for nødvendi­ ge reformer, lovforslag og lovendringer som ble fremlagt i TV 2, er, og når Stortinget vil få seg fremlagt en sak om dette. På tross av stor oppmerksomhet gjennom lengre tid har jeg mottatt indikasjoner på at enkelte politidistrikt legger til grunn en praksis som er i direkte strid med hva Stortin­ get har forutsatt. Jeg ber statsråden i den grad det er mulig, bekrefte eller avkrefte hvorvidt det stemmer at vektere i f.eks. Sør­Trøndelag politidistrikt ikke trenger vekterkurs for å jobbe som vektere i Trondheim. Ifølge de signalene som jeg som saksordfører har fått, skal det visstnok leg­ ges til grunn at det kun er politiets ordensvaktkurs som er påkrevd som utdanning i vaktselskaper som opererer i Trondheim. Det er også stor tvil om det virkelig er nød­ vendig å søke vaktselskapskonsesjon for å leie ut dørvak­ ter og vakter til arrangementer og konserter. I den grad det stemmer, kan jeg ikke se annet enn at det er en fullsten­ dig gal tolkning, og i tillegg konkurransevridende. Så jeg håper statsråden kan kommentere dette. Andre selskaper har som minimumsstandard at alle vektere skal gjennomføre vekterkurs trinn I før de settes i oppdragsløsning. Oslo politidistrikt har, hvis jeg husker rett, på sin side presisert at dørvakter som leies ut, kun kan leies ut av vaktselskaper, og at de skal ha vekterkurs for å jobbe i vaktselskapet. Under den forrige regjeringen -- vi kommer tilbake til det i neste debatt, tenker jeg -- startet en opptrapping av an­ tall plasser på Politihøgskolen. Det videreføres nå av den sittende regjering, men det må kombineres med en aktiv 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Skei Grande, Kvassheim og Dørum om en 3104 2008 gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet seniorpolitikk og bedre bruk av sivilt ansatte for å styr­ ke politidekningen i Norge. Regjeringen må også sette i gang en langsiktig politistudie, bl.a. med sikte på å legge grunnlaget for at behovet for private sikkerhetstjenester ikke øker som en direkte følge av at folk mister tiltroen til at politiet er i stand til å håndheve ro og orden, grunnet driftsrammer som ikke er tilstrekkelige. Når jeg sier bl.a., så sier jeg det i erkjennelsen av at den bransjen vi skal de­ battere her i dag, utfører et vell av viktige samfunnsopp­ gaver som politiet ikke har, eller aldri har tatt, men som skaper økt trygghet for befolkningen, og som det også er helt urealistisk å tro vil kunne bli overlatt til/overtatt av det offentlige alene på grunn av den provenyeffekten det kunne tenkes å ha, uansett om statsråden heter Storberget, Dørum eller eventuelt Ellingsen eller Aspaker. Jeg tar opp forslagene fra mindretallet i komiteen, og håper også at noen av dem ved hjelp av regjeringspartiene kan bli vedtatt her i dag. Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har teke opp dei forslaga han refererte til. Ingrid Heggø (A) [15:54:00]: Eg synest det er veldig flott at opposisjonen les Soria Moria­erklæringa, og at dei er utolmodige når det gjeld punkt som vi endå ikkje har følgt opp. Så kan vi godt vera einige om at Soria Moria­ erklæringa er eit steikande godt dokument! Arbeidet med ein gjennomgang av regelverket for er­ vervsmessig vaktverksemd er, som representanten Oktay Dahl òg var inne på, sett i gang, noko som alle medlem­ mene i justiskomiteen i alle fall burde ha fått med seg. Ar­ beidsgruppa som Regjeringa har sett ned, skal gjennom­ gå alle sidene ved vaktselskapa si verksemd, medrekna å sikra at godkjenning, kontroll og opplæring av vektarane skjer på ein tilfredsstillande måte. Det vil også verta vurdert om det er naudsynt å klar­ gjera grensene for bruk av maktmiddel og maktbruk yt­ terlegare, og om dagens reglar er gode nok eller ikkje. Vi raud­grøne er av den oppfatninga at bruk av maktmiddel skal handterast av det offentlege og vera underlagd offent­ lege instruksar. Ifølgje mandatet vil den gjennomgangen som skjer, såleis ikkje leggja opp til endring i vektarens høve til maktbruk. For å presisera dette endå meir, skal ikkje myndigheitenes strengaste tvangsutøving privatise­ rast. Det betyr at vektarane si rolle også i framtida vil vera observasjon, kontroll og rapportering. Også det siste punktet til forslagsstillarane vil verta vurdert av den alt nedsette arbeidsgruppa, som er godt i gang med arbeidet sitt. Nettopp opplæring og vurderingar knytte til innskjerping av krav til utdanning og innhald i utdanninga står sentralt i dette arbeidet. Eg ser at Høgre og Framstegspartiet viser til den førre komiteen sine merknader i samband med at fem nye stil­ lingar som politiet bør ha for å styrkja kontrollfunksjo­ nen, også skal øyremerkast. Likevel vart ikkje desse stil­ lingane øyremerkte av den førre regjeringa, då dei faktisk hadde høve til det. Fleirtalet i dagens justiskomite har sagt at vi ikkje ønskjer ei øyremerking av politistillin­ gar til dette arbeidet. Vi har gjeve politiet klare instruk­ sar om kva som skal vektleggjast meir, og vil ikkje gå inn på Høgre og Framstegspartiet si line her, at vakt­ verksemd er viktigare enn f.eks. vald i nære relasjo­ nar, der opposisjonen ikkje har foreslege noka form for øyremerking. Framlegget til prikkordning vedrørande vandelsattest verkar på meg byråkratisk og tungrodd, for anten har ein tilfredsstillande vandel og den naudsynte tilliten til å jobba som vektar, eller så har ein det ikkje. I mandatet til ar­ beidsgruppa vil det òg verta vareteke at ein ser på om det er forhold ved eigarstrukturen som kan vera problematis­ ke. Finansieringa av denne tenesta har eg ikkje heilt klart for meg korleis opposisjonen vil ha, men vi raud­grøne har bede om at den alt nedsette arbeidsgruppa òg ser på dette og vurderer ei gebyrordning, også årlege gebyr i staden for eingongsgebyr, slik som det er i dag. Presidenten: Tida for føremiddagsmøtet er snart omme, og møtet blir no heva. Kveldsmøte blir sett kl. 18. Møtet slutt kl. 15.58. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Skei Grande, Kvassheim og Dørum om en 3105 2008 gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet Møte tysdag den 6. mai 2008 kl. 18 President: L o d v e S o l h o l m D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 76) Ein heldt fram handsaminga av s a k n r . 6 Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vakt­ virksomhet (Innst. S. nr. 185 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:40 (2007­2008)) Thore A. Nistad (FrP) [18:01:19]: Vekterbransjen ut­ fører en mengde viktige samfunnsoppgaver som skaper økt trygghet for befolkningen, og som det er urealistisk å tro vil bli overlatt til det offentlige alene. Se bare på Karl Johan, hvor politiet stort sett er fraværende -- unntatt i tu­ ristsesongen. Her ser man langt flere vektere i dag enn det man noensinne har sett av politi. Politiet ser ut til å ha gitt opp eller vil ikke være til stede, og resultatet er at næringslivet først må betale høye skatter og avgifter til samfunnet, og i tillegg må man nå også be­ tale vekterbransjen for de oppgaver som politiet og sam­ funnet egentlig skulle ha gjort. -- Dette var et hjertesukk i frustrasjon over hvordan politietaten har blitt. Da næringslivet og snart også privatpersoner muligens må gå til det skritt å hyre inn folk fra vekterbransjen, er det utrolig viktig at denne bransjen opptrer ryddig og til­ litvekkende, og at kontrollen med denne og deres ansat­ te må bedres i form av skjerpet regelverk og effektive kontrollrutiner som gjør det mulig å håndheve regelverket. Fremskrittspartiet støtter derfor forslagsstillernes påpe­ king av at det er viktig å gjennomgå og klargjøre grensene for reglene for privat pågripelsesrett, og at det er et stort behov for gode kontrollrutiner i en bransje i sterk vekst. Manglende regulering og kontroll kan medføre at uhel­ dige elementer kommer inn i vekterbransjen. Fremskritts­ partiet er fornøyd med at statsråden nå gjennomgår re­ gelverket for vaktvirksomhet med sikte på en klarere regulering av bransjen. I tillegg vil jeg vise til fellesforslaget, med alle punk­ tene, fra Høyre og Fremskrittspartiet, som jeg håper statsråden vil merke seg og ta med seg i sitt videre arbeid. Akhtar Chaudhry (SV) [18:03:39]: I den senere tid har vi i media, som forslagsstillerne påpeker, kunnet lese historier om vektere som har gått over grensen for rimelig maktbruk. Også rusavhengige og selgere av =Oslo har stått fram med historier om vektere som utøver uforholdsmes­ sig mye maktbruk. SV er bekymret for en slik utvikling, og er glad for at regjeringspartiene gjennom Soria Moria­ erklæringen slår fast at regelverket for vaktvirksomhet skal gjennomgås for å sikre bedre kvalitet på og kontroll med private vaktselskaper. Som vist til i innstillingen, har Regjeringen signalisert at en arbeidsgruppe vil legge fram sin rapport innen juni dette år. I gjennomgangen av regelverket er det naturlig at det både gjøres rede for dagens regelverk knyttet til makt­ bruk og vurderes om det er nødvendig å klargjøre grensene for bruk av maktmidler og maktanvendelse ytterligere. Myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal utøves av det offentlige gjennom politiet. Dette har SV og de to andre regjeringspartiene slått fast i Soria Moria­erklærin­ gen. Maktbalansen i det offentlige rom skal gå i favør av politiet og det offentlige. Jeg vil vise til at den rød­ grønne regjeringen har økt politibudsjettene med om lag 500 mill. kr i perioden 2006--2008. Opptaket til Politihøgskolen har vært rekordhøyt, med 432 studenter i 2007 -- et opptak som er videreført i år. Ved å øke utdanningskapasiteten sikrer vi et nært, sterkt og syn­ lig politi i framtiden. Regjeringen har også satt i gang et arbeid for å urede politi­ og lensmannsetatens utdannings­ og bemanningsbehov fram til 2015. Forslagsstillerne ønsker en gjennomgang av opplærin­ gen for vekterne. Statsråden har i brev av 22. januar i år vist til at spørsmålet om opplæring og vurderinger knyttet til innskjerping av krav til utdanning og innhold i utdannin­ gen for vekterne står sentralt i den nevnte arbeidsgruppens gjennomgang av regelverket. Det er viktig at vaktvirksomhet drives av seriøse ak­ tører. Gjennom en gjennomgang av vaktvirksomhetsloven for å sikre bedre kvalitet og kontroll med private vakt­ selskaper kan vi sikre denne seriøsiteten. Dette er særlig viktig for å sikre rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vektere, av hensyn til dem som kjøper vekter­ tjenester, og selvfølgelig av hensyn til de seriøse aktørene innenfor vaktvirksomheten. Vi i SV ser fram til arbeidet og rapporten fra Regjeringen. André N. Skjelstad (V) [18:07:21]: Over tid har vi i media kunnet lese og se bilder av vektere som ut­ øver uforholdsmessig mye maktbruk ved pågripelse av mistenkte. I fjor høst, den 23. november 2007, arrangerte gatema­ gasinet =Oslo et seminar om trygghet og samarbeid i Oslo sentrum. På seminaret fortalte selgere hvordan de ble be­ handlet av politiet. Mange hadde dårlig erfaring med vek­ tere. Disse selgerne fortalte om utstrakt bruk av håndjern, og at de ufrivillig ble tatt inn på lukkede rom ved mistanke om straffbare forhold. Slik kan vi ikke ha det. Venstre mener at disse eksemplene understreker be­ hovet for klarere regler for når og i hvilken utstrekning de som utfører ervervsmessig vaktvirksomhet, kan bruke ulike typer maktmidler overfor borgerne. Bruken av vektere har økt voldsomt de siste årene, sær­ lig i hovedstaden, men også i andre byer. Det er grunn til å understreke at et mindretall av disse vekterne har opp­ drag på gaten og i tilknytning til bygninger med offentlig adgang. Jeg vil bare peke på at det foreligger et omfatten­ de regelverk for politiets adgang til bruk av tvangsmidler, og da blir det et paradoks at det nå patruljerer langt flere Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Skei Grande, Kvassheim og Dørum om en 3106 2008 gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet. vektere enn politi i hovedstadens gater uten en nærmere regulering av hva vektere lovlig kan og skal foreta seg. På denne bakgrunn mener Venstre at det er nødvendig med en nærmere tydeliggjøring og regulering av når og i hvilken utstrekning vektere kan bruke tvangsmidler. Etter vaktvirksomhetsloven § 8 må den som skal utfø­ re vakttjeneste, gjennomføre godkjent utdannelse for vek­ tere. Nærmere krav til utdanningen skal fastsettes i for­ skrift. Derfor er det gledelig at justisministeren tar tak i dette, som det er påpekt tidligere i debatten, men Venstre er utålmodig og vil ha det i gang. Etter Venstres syn bør opplæringen for vektere gjen­ nomgås, spesielt for dem som patruljerer i det offentli­ ge rom, for å se om opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste. Venstre ser et klart behov for at myndighetene kon­ trollerer vaktselskapene i større grad enn det som gjøres i dag. Det bør i tillegg utarbeides forskrifter til vaktvirk­ somhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskriftene bør inneholde bestemmelser om hvilke makt­ midler vektere og andre i tjeneste kan bruke, under hvil­ ke omstendigheter maktmidler kan brukes, og enkle uby­ råkratiske rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler. Det må lages klare regler for hvordan den som blir tatt, skal oppbevares og behandles. Venstre sitter ikke i komiteen. Jeg vil derfor gi hon­ nør til Fremskrittspartiet og Høyre for deres arbeid med saken. Venstre vil stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken. Hans Olav Syversen (KrF) [18:10:23]: Det er sjelden vi har en debatt hvor alle er enig i at vi trenger mer kon­ troll og regulering. Av og til er det jo skillelinjer i denne salen akkurat på det punktet, men ikke i denne debatten, så det lover godt. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg bare si at vi for så vidt stemmer for mindretallsforslaget, med alle punktene, som også saksordføreren har redegjort for. Ikke minst er det behov for en oppgang av grensesnittet mellom politi og den type virksomhet vi her snakker om. Jeg ser at Regjeringen arbeider med dette og har ned­ satt en egen arbeidsgruppe som skal komme med en inn­ stilling om bare vel én måned. Vi kan ikke se at et utvalg kan få for få gode innspill i sitt arbeid, og et slikt inn­ spill kan jo også mindretallsforslaget, selv om det ikke blir vedtatt, være i så måte. Ellers kunne det være fristende med en mer generell debatt om hvorfor vi har fått et så stort behov for så mange vektere, og hvilke sosiale kontrollfunksjoner som ikke er til stede i samme grad nå som før, men det får vi ta ved en annen anledning. Statsråd Knut Storberget [18:11:48]: Innledningsvis vil jeg bemerke at det allerede i Soria Moria­erklæringen er gjort rede for og varslet en nødvendig gjennomgang av vaktvirksomhetsloven med sikte nettopp på en klarere re­ gulering. Det arbeidet som nå pågår i departementet, er derfor ikke nødvendigvis avstedkommet av det forslaget som ligger på bordet i dag. Det er med andre ord etablert en arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartementet, og de er godt i gang med arbeidet. De blir fulgt tett, bl.a. fra oss i politisk ledelse. Arbeidsgruppen har et bredt mandat hvor stikkordene kvalitet, rettssikkerhet og kontroll er helt sentrale. Det er ikke aktuelt å gi vektere større adgang til maktanvendelse og bruk av maktmidler enn de har i dag. Dette er presisert i det mandatet som departementet har gitt arbeidsgruppen. Regjeringa er, som det også er sagt her, imot privati­ sering av myndighetenes strengeste tvangsutøvelse og vil ikke konkurranseutsette den delen av politivesenet som går på dette. Flere av forslagene som er til behandling her i dag, er alt en del av denne arbeidsgruppens disku­ sjoner. Jeg har for øvrig merket meg at flere av forslage­ ne fra justiskomiteens representanter, både fra Høyre og Fremskrittspartiet, er behandlet tidligere i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 152 for 2006­2007, jf. Dokument nr. 8:19 for 2006­2007. Jeg vil peke på tre forhold som jeg mener er helt avgjø­ rende i forbindelse med revisjonen av vaktvirksomhetslo­ ven: utvide lovens anvendelsesområde, bedre utdanningen og skjerpe kontrollen. For det første mener jeg at lovens virkeområde bør ut­ vides, slik at også egenvakthold blir omfattet. I tillegg vurderes det nå at også selskapene som skal drive opp­ læring, inkluderes, slik at vi vet hvem som forestår den opplæringen. For det andre mener jeg at vekteropplæringen må bli bedre. Jeg kan forsikre om at opplæringsaspektet er gjen­ stand for grundig vurdering. Man ser nærmere på mulig­ heten for offentlig godkjenning av vekterutdanningen, og det er dessuten behov for å styrke utdanningen både i an­ tall timer og i innhold, ser det ut til. I tillegg bør det stil­ les visse grunnleggende krav til dem som skal foreta den opplæringen. Jeg mener det er avgjørende at vektere har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver på en tillitvekkende måte og med en betryggende kvalitet. Alle typer vektere har behov for en grunnutdanning på et visst nivå. For dem som skal utføre spesielt kreven­ de oppdrag, vil det være behov for spesialkurs utover en basis grunnutdanning. I dag har Politidirektoratet i rund­ skriv stilt krav om særskilt opplæring for dem som utfører flyplasstjeneste, offshoretjeneste, verditransport og ledsa­ gertjeneste. Det er uansett for alle som skal utføre vek­ teroppgaver, nødvendig med en spesifikk opplæring ret­ tet mot det konkrete arbeidet vekteren skal utføre. Her har selskapene et sjølstendig ansvar for sine egne rutiner. For det tredje må vi føre en strengere kontroll med vek­ tere og vaktselskaper. Jeg vil nevne at dataverktøyet som er utviklet av Oslo politidistrikt og Politiets data­ og ma­ terielltjeneste, nettopp for å effektivisere politidistriktenes arbeid med vandelskontroller, nå er tilgjengelig og er i ferd med å bli tatt i bruk av alle politidistriktene. Dette er av stor betydning og er noe Regjeringa har lagt stor vekt på. Vi må ha bedre kontroll med hvem som arbeider med vek­ tere. Ved hjelp av en årlig sjekk mot politiets registre kan vi luke ut dem som ikke har tilfredsstillende vandel. Gjel­ dende regler om vandelskontroll etter ansettelse og vars­ ling av vaktselskapene vil nå bli nøye overveid. Hensyne­ Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Skei Grande, Kvassheim og Dørum om en 3107 2008 gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet. ne bak slik kontroll og varsling må imidlertid avveies mot personvern­ og resosialiseringshensyn. Som et ledd i kontrollen vil det bli foreslått -- i hvert fall vurdert av arbeidsgruppa -- å innføre et nasjonalt ID­ kort for vektere. Formålet med et slikt kort vil være at folk skal kunne vite om de står overfor en godkjent vek­ ter eller ikke. I tillegg er det behov for et sentralt vaktsel­ skapsregister med oversikt over godkjente selskaper, noe som også diskuteres i det arbeidet som pågår. For å sikre politiet ressurser til å utføre kontrollen vurderes innføring av et årlig gebyr. Sjøl om det overveiende flertall av vektere og vaktsel­ skaper gjør en solid jobb, har det de siste årene vært for mange uheldige episoder der vektere og vaktselskaper har vært involvert. Vaktselskapene får en stadig viktigere rolle i samfunnet for å skape trygghet for folk. Tida er inne til å foreta en innstramming i regulering og oppfølging av bransjen. Arbeidsgruppas rapport skal være ferdigstilt innen svært kort tid. Jeg imøteser denne og vil så raskt som mulig også sende ut forslag til lovendringer på en bred høring. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Thore A. Nistad (FrP) [18:17:04]: Vekterbransjen er som kjent en bransje i sterk vekst. Vekterne er veldig syn­ lige i gatebildet og i forskjellige butikksentra. Nå vil stats­ råden ha en gjennomgang av og en sterkere kontroll med bransjen. Han påpekte en hel rekke ting som nå skal gjø­ res fra departementets side. Han sa også at det skal være et gebyr som disse selskapene skal betale. Likevel vil dette koste penger. Det vil koste ressurser, og det vil koste mann­ skap. I hvilken utstrekning vil statsråden sørge for at dette blir fulgt opp? Statsråd Knut Storberget [18:17:45]: På dette fel­ tet som ellers i kriminalpolitikken syns i hvert fall denne statsråden at det er ganske uhensiktsmessig å vedta lover som ikke blir fulgt opp. Derfor mener jeg at det er veldig viktig at vi også får gode redskaper ute i politidistriktene som gjør at man bl.a. kan drive en vandelskontroll som vi ønsker skal bli hyppigere og bedre enn i dag. Samtidig må jeg si at dette ikke bestandig handler om flere mennesker og mer penger. Det handler også om å gjøre ting på en litt lurere måte. Ved siden av at vi bevilger penger til politiet, og ved siden av at vi utdanner stadig flere politifolk, er det etter min mening også smart å forlate diskusjonen om hvor mange politifolk som skal sitte og kontrollere vek­ terne. Man hadde et forslag om fem, som den forrige re­ gjeringen ikke fulgte opp. Vi har heller ikke fulgt det opp, fordi vi mener at bl.a. datautstyr, gode dataprogrammer, kan hjelpe oss med dette. Så mener jeg at næringa sjøl har et betydelig ansvar. Derfor ser vi på egenfinansiering av kontrollmekanismene. André Oktay Dahl (H) [18:18:54]: Når det gjelder ID­ kort, fikk jo statsrådkollega Bjarne Håkon Hanssen ID­ kort for bygg og anlegg, så det bør være en smal sak å få det til for vekterne. Jeg har et spørsmål om bankene. De har ikke telle­ sentraler lenger. Disse eies av vaktselskapene. Finansin­ stitusjoner regnes som kritisk infrastruktur. Da bør vel de som flytter penger, også regnes som det. Er det blant de regelverksendringer som statsråden har tenkt å frem­ legge for Stortinget når det gjelder å skjerpe kravene til dem som frakter pengene, eller er ikke dette innenfor arbeidsgruppens arbeid? Så er det et spørsmål som ikke ble besvart: Er det greit med kun ordensvaktskurs for å operere som vekter, noe man har fått signaler om skjer i en del politidistrikt? Statsråd Knut Storberget [18:19:34]: Denne arbeids­ gruppa skal se på hvor omfattende reglene skal være. Som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, er nettopp lovens virkeom­ råde ett viktig tema i arbeidsgruppas rapport. Det gjelder ikke bare spørsmålet om hvorvidt utdanningsinstitusjoner og de som driver opplæring, skal inn under dette. Det gjel­ der jo hvor bredt vi skal strekke vaktvirksomhetsbegrepet. Det får vi komme tilbake til når arbeidsgruppa kommer med sin rapport, sjøl om vi her ser at det er glidende over­ ganger mellom dem som er ansatt i selskaper som driver med virksomhet som kan være utsatt for risiko, og dem som på sjølstendig basis tar flere typer oppdrag og er å betrakte som helt klassiske vaktvirksomheter. Jeg forstår at noe av foranledninga til det siste spørs­ målet er at representanten Dahl tok det opp i sitt innlegg. Jeg skal være varsom med å være for bastant i forhold til de juridiske tolkninger her og nå. Spørsmålet om gjelden­ de regler vedrørende skjenkesteder og vaktvirksomhet er jeg parat til å svare på detaljerte juridiske spørsmål om, hvis jeg kan få forberede meg litt og får dem skriftlig. Hans Olav Syversen (KrF) [18:20:52]: Jeg har full forståelse for at statsråden ønsker å avvente en arbeids­ gruppes innstilling før han konkluderer, eller går for langt i å si hva han mener. For å spørre statsråden direkte: Er det noe han p.t. er helt sikker på at Regjeringen bør regulere, i lys av de erfaringene man har hatt med vekterbransjen i den siste tiden? Statsråd Knut Storberget [18:21:17]: Det er en un­ derfundig måte å stille spørsmål på! Med all respekt for arbeidsgruppa -- her sitter jo næringa også, og særlig våre partier er opptatt av at næringa skal høres. Jeg vil være litt varsom med å konkludere nå, men jeg har jo pekt ut tydelige temaer for arbeidsgruppa, bl.a. gjelder det opp­ læring og sjekk av vandel. Det må vi ha tydeligere regler for. Så mener jeg at representanten Syversen hadde et vel­ dig godt poeng i sitt innlegg, at man skal se utover rap­ porten fra arbeidsgruppa og den lovgivninga som nå kom­ mer, se på hva som skjer, hva som danner bakgrunnen for at mange av de sosiale kontrollmekanismene i sam­ funnet svikter, slik at vi har behov for flere vektere. Det er en interessant problemstilling. Jeg håper at den debat­ ten vi får rundt lovgivninga, bidrar til å holde oppe en slik nødvendig debatt. Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim, Skei Grande, Kvassheim og Dørum om en 3108 2008 gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, sjå side 3134) S a k n r . 7 [18:22:23] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Vera Lys­ klætt, Anne Margrethe Larsen og André N. Skjelstad om 3 000 nye stillinger i politiet (Innst. S. nr. 214 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:51 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil pre­ sidenten gjere framlegg om at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar etter innlegget frå statsråden innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Elisabeth Aspaker (H) [18:23:28] (ordfører for saken): Stortinget har til behandling et representantfor­ slag om 3 000 nye stillinger til politiet, fremmet av repre­ sentantene Odd Einar Dørum, Vera Lysklætt, Anne Mar­ grethe Larsen og André N. Skjelstad fra Venstre. Forslaget anbefales vedlagt protokollen. I komiteen er det fra alle partier uttrykt vilje til å bygge et sterkere politi. Regjeringspartiene og opposisjonen har likevel skilt lag i saken. Den rød­grønne alliansen viser til tiltak Regjeringen arbeider med, mens komiteens mindre­ tall bestående av Fremskrittspartiet og Høyre langt på vei følger opp de konkrete forslagene fra Venstre. Mindretallet har imidlertid vært tilbakeholdne med tall­ festing på det nåværende tidspunkt og mener bl.a. at dette bør utredes nærmere gjennom en egen politistudie etter mønster av forsvarsstudien, slik Høyre har foreslått. Stu­ dien bør ha et tidsperspektiv fram mot 2030, analysere kri­ minalitetsutviklingen, definere fremtidige politioppgaver og dimensjonere politietaten ut fra dette. Norsk politi kjennetegnes av kvalitet og profesjonali­ tet i alle ledd og er en viktig bestanddel i ryggmargen på rettsstaten. Her finnes nok også kilden til den tillit politiet nyter i befolkningen. Venstres forslag tar utgangspunkt i at politiet stadig of­ tere opplever å havne i skvis mellom samfunnets og ikke minst Stortingets forventninger og faktiske evne til å ut­ føre hele spennet av pålagte oppgaver, fra forebyggende arbeid, kriminalitetsbekjempelse, utlendingsforvaltning, redningstjeneste og annen krisehåndtering, passutstedelse og ulike oppgaver innenfor sivil rettspleie. Forslagsstillerne vil styrke politiet for å motvirke en utvikling der vekterne på en uønsket måte spiser seg inn på politiets områder der politiet kommer til kort. Jeg vil dessuten nevne tidlig pensjonering og nye ar­ beidstidsbestemmelser -- for øvrig rettigheter ingen be­ strider -- som andre forklaringsfaktorer på økt press på politiets mannskaper og tid. Søkningen til Politihøgskolen har jevnt over vært god, og betydelig oversøkning har gjort at bare de beste har sluppet gjennom opptaksnåløyet. Det betyr at politiet be­ står av et utvalg av våre beste kvinner og menn, som i dag­ lig tjeneste og i møte med innbyggerne stadig viser seg oppgaven verdig. Det er imidlertid bekymringsfullt at sø­ kertallet de siste årene viser nedgang samtidig som opp­ taket er økt. Faren er at dette på sikt vil svekke kvaliteten på studentene og det fremtidige politiet. Det er enighet i komiteen om behovet for økt opp­ tak på Politihøgskolen. Mindretallet mener Regjeringen bør sørge for å utvide kapasiteten innenfor politiutdan­ ningen i Oslo og Bodø eller ved etablering av en tred­ je politihøgskole i Norge. Flertallet -- Arbeiderpartiet og SV -- viser her til utvidelse av Politihøgskolen neste år med en ny midlertidig avdeling ved Sæter gård med 100 studieplasser. Forslagsstillerne er også opptatt av hvilken rolle poli­ tireserven skal spille i fremtiden. Mindretallet i komiteen, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at det er behov for avklaring på dette punkt. Forslagsstillerne er videre opp­ tatt av at innholdet i politiutdanningen stimulerer til flere ulike karriereveier. Et sterkt, kompetent og synlig politi er den beste trygg­ hetsforsikring et lokalsamfunn kan ha. Utviklingen etter Politireform 2000 tyder imidlertid på at reformen har svik­ tet på ett vesentlig punkt: Målet om et mer synlig og til­ gjengelig politi er ikke nådd. Lensmannen oppleves ikke som nær. Vaktsamarbeid i store distrikter øker utryknings­ tiden og reduserer lokalkunnskapen. Det forebyggende ar­ beidet og kampen mot kriminalitet får ikke lenger den nødvendige oppmerksomhet alle steder. Utspekulerte kri­ minelle får lett match når de kan skaffe seg flere timers for­ sprang på politiet. Fra Finnmark til Agder hører vi at det ikke lenger er en selvfølge at politiet rykker ut, og saker med kjent gjerningsmann henlegges. Slikt tærer på tilliten til politiet og skaper utrygghet. Denne utviklingen er hel­ ler ikke i pakt med målsettingene i politirollemeldingen, som et samlet storting sluttet seg til våren 2006. Dette er den politivirkeligheten forslagsstillerne griper fatt i, og jeg oppfatter at det er tverrpolitisk enighet om behovet for å styrke politiet bemanningsmessig. Mindre­ tallet i komiteen, bestående av Høyre og Fremskrittspar­ tiet, har fremmet fem forslag der Regjeringen bes følge opp, slik at politiet bedre skal kunne løse sine oppgaver. Utfordringen til justisministeren er å iverksette tiltak som kan frigjøre polititid til oppgaver som reelt sett krever politiutdanning. Det bør f.eks. snarest ryddes opp i at le­ dende politietterforskere okkuperes av vaktoppdrag i ret­ ten, mens etterforskningen av voldtekter og drapssaker må stilles i bero. Slikt skaper stor frustrasjon i befolkningen, men også hos ansvarsbevisste politifolk som mener tiden deres brukes helt galt. Sammenlignet med våre naboland har Norge den min­ ste politistyrken uten at oppgaveporteføljen er redusert -- snarere tvert imot. Stortinget imøteser derfor med stor in­ Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3109 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet teresse resultatet av det mye omtalte bemanningsprosjektet og hvordan Regjeringen vil følge opp dette. Jeg tar med dette opp mindretallsforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har teke opp dei forslaga ho refererte til. Thomas Breen (A) [18:28:51]: Det framlagte forsla­ get føyer seg inn i en rekke debatter vi har hatt de siste årene om situasjonen for norsk politi. Det er ingenting i det forslaget som er nye tanker, eller som ikke har vært debattert tidligere. Det eneste som er nytt, er vel egentlig at forslagsstillerne med dette så til de grader tar et kraftig oppgjør med sin egen politikk, som de har ført gjennom mange år i posisjon. Det skal jeg komme tilbake til. Vi har i denne stortingsperioden behandlet en stor­ tingsmelding om hvordan norsk politi skal være de neste ti--femten årene. Her var det et meget bredt flertall i Stortinget som vedtok veldig mange prinsipielle punkter. I forhold til forslagets punkt 1, har alle partiene i komi­ teen, minus Høyre, pekt på at vi fortsatt står inne for det som ble vedtatt i forbindelse med politirollemeldingen an­ gående utdanningen ved Politihøgskolen. Det pekes også på at man fortsatt skal ha en bachelorutdanning i grunn­ utdanning for politimenn og ­kvinner, og at Politihøgsko­ len skal tilby etter­ og videreutdanning opp til masternivå. Dette gir også en mulighet til forskjellige karriereveier i politiet. Når det gjelder forslagets punkter 2, 3 og 4, vil jeg kommentere dem samlet. Det er ingen tvil om at den aller største utfordringen norsk politi har i dag, er mangelen på utdannet personell. Det erkjente den sittende regjeringen allerede før den kom til makten, og det er ett av momentene som det ble pekt på i Soria Moria. Derfor har også den sittende regjerin­ gen økt opptaket ved Politihøgskolen betydelig i forhold til det som var normalnivået for tidligere regjeringer. Re­ gjeringen har også varslet at de nå ser på muligheten for å utvide kapasiteten ved eksisterende avdelinger ved Politi­ høgskolen. Det gjør at man allerede neste år kan øke opp­ taket ytterligere hvis bemanningsprosjektet viser at det er behov for det, noe det fort kan vise seg at det er, på grunn av elendig utdanningstakt fra tidligere regjeringer. I politirollemeldingen peker man også på å utvide bru­ ken av sivile ansatt i politiet. Dette har mange politidis­ trikt nå et aktivt forhold til, og antallet sivile øker for hver dag. Vi vet også at politimestrene har mulighet til å an­ sette enda flere siden underforbruket i Politi­Norge i fjor samlet var på godt over 200 mill. kr. Når det gjelder punkt 5 i forslaget, har det vært dis­ kutert før. Blant annet ble det pekt på i forbindelse med budsjettdebatten i fjor høst, hvor man pekte på stortings­ meldingen om samfunnssikkerhet som kommer nå før sommeren. Med dette mener jeg at alle de fem punktene i forslaget er godt ivaretatt med den sittende regjeringens politikk, og det er bakgrunnen for at vi mener at forslaget bare bør vedlegges protokollen. Så vil jeg tilbake til det jeg varslet i starten av innlegget, nemlig at forslagsstillerne med dette erkjenner sin egen feilslåtte politikk. Forslagsstillerne skriver i sitt forslag: «Forslagsstillerne mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning i politiet.» Ja, det er jo derfor vi rød­grønne nå jobber på spreng for å rette opp igjen feilene fra forslagsstillerne. Det er på grunn av en slik manglende tenkning vi nå har en stor utfordring i forhold til bemanningssituasjonen. Det tar tre år å utdanne en politimann eller ­kvinne. Det betyr at man må tenke langsiktig. Jeg vil derfor peke på de historiske fakta. Da Bondevik I tok over etter Jagland­regjeringen, var en av dagens forslagsstillere med i den regjeringen, riktig­ nok som samferdselsminister til å begynne med. Det første budsjettet Bondevik I la fram, var en videreføring av det høye nivået fra Jagland­regjeringen på 432 politistudenter. Men så skjedde det noe som viser bakgrunnen for den nå problematiske hverdagen i Politi­Norge. Dagens forslags­ stiller Dørum ble justisminister i 1999. Dette året stupte antallet studenter til 248. Året etterpå senket han det yt­ terligere til 240 studenter. Dette ble siden det jeg vil kalle Dørum­nivået for antallet studenter ved Politihøgskolen. Dette nivået hadde han i ytterligere tre budsjetter under Bondevik II­regjeringen -- i 2001, 2002 og 2003. Så kom det riktignok en liten økning i det siste budsjettet hans til 288 studenter. I det første budsjettet til Stoltenberg II var vi oppe i 360 studenter, og nå har vi hatt to år med opptak av 432 studenter. Til tross for det har vi startet arbeidet med å se på muligheten for en ytterligere utvidelse neste år. Dette er vel det råeste forsøket på ansvarsfraskrivelse jeg har sett fra en tidligere minister. Forslagsstillerne skriver også i forslaget at man særlig må styrke arbeidet mot organisert, herunder økonomisk, kriminalitet. Ja, det er vi helt enig i. Derfor har vi også gitt Økokrim betydelig flere ansatte og bedre verktøy, f.eks. verktøy til å avdekke hvitvasking. Derfor fikk vi igangsatt kampen mot gjengkriminalitet, og derfor fikk vi i gang stopp­gruppa som skal jobbe mot trafficking, for å nevne noe. Dette var heller ikke ukjente kriminelle størrelser da Dørum var minister. Forskjellen er at vi iverksetter tiltak mens vi er i posisjon, istedenfor å komme med alle gode tiltak når vi ikke er i posisjon. Denne typen ansvarsfra­ skrivelse tror jeg er det viktigste bidraget til den såkalte politikerforakten. Solveig Horne (FrP) [18:33:56]: Det er en viktig sak forslagsstillerne her tar opp, men det er vel heller ikke et tema som er blitt mer debattert av justiskomiteen i denne sesjonen enn mer penger til politi, mer ressurser til og økt opptak ved Politihøgskolen. Det har til tider vært en gan­ ske så hissig debatt blant debattantene, der enkelte partier har overgått hverandre i å fortelle hvem det er som har vært eller ikke vært flinkest i klassen til å satse på økt opp­ tak av politistudenter. La oss håpe at denne debatten ikke ender likedan. Faktum er at vi må helt tilbake til 1997 for å finne et like stort opptak som vi har i år. I budsjettforliket i 2005 klarte Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3110 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet Fremskrittspartiet å riste ut mer ressurser fra Bondevik II­ regjeringen, slik at vi fikk økt opptak til Politihøgskolen og økte budsjetter for hele sektoren. Når Thomas Breen snakker om langsiktighet, vil jeg bare nevne at jeg kan ikke se at Arbeiderpartiet i sitt bud­ sjett for 2005 økte opptaket til Politihøgskolen. I tillegg vil jeg få nevne at antallet uteksaminerte var på sitt høy­ este under Stoltenberg I­regjeringen, hvis det kan dempe debatten lite grann. Det jeg vil fram til, er at vi nå må slutte å krangle om hvem det er som er best i klassen, og heller konsentrere oss om den situasjonen vi har i dag, og hvordan vi kan løse dette. Situasjonen for politiet er svært bekymringsfull. En hvilken som helst justisminister vil kunne slå seg for brystet og si at han bevilger mer penger til politiet enn tidligere justisministre. Men uansett glemmer en her å ta med at aldri har lønns­ og prisjusteringer vært høyere, aldri har det blitt så mange ekstra oppgaver til politiet, og aldri har kriminaliteten vært større. Vi trenger mer politi, og vi trenger synlig politi. Vi er snart nødt til å ta det inn over oss og få øynene opp for situasjonen. Hva er så situasjonen i dag? Jo, de aller fleste politidis­ triktene har i dag så stramme budsjetter og så stor mangel på ressurser at det går ut over folks trygghet. Politidistrik­ tene må hver dag foreta avveininger og prioriteringer som er svært uheldige og kanskje stikk i strid med de priori­ teringene som Stortinget ønsker. Dette medfører igjen at tilliten til politiet ute i befolkningen blir redusert. En suksessfaktor for å lykkes med målene i politirolle­ meldingen, slik Fremskrittspartiet ser det, er at politiet får de ressursene som til enhver tid trengs for å gi befolknin­ gen den polititjenesten de har krav på. Politiets utfordrin­ ger når det gjelder å gi folk den polititjenesten og trygg­ heten de har krav på, blir stadig større, og vi nærmer oss nå et kritisk punkt. Vi kunne i dag lese i Stavanger Aftenblad at politiet i Stavanger i dag er mye sjeldnere ute og driver forebyg­ gende arbeid enn de var i 1990. «Vi er ikke nok på banen når det gjelder forebygging», og «vi er under press, og må prioritere etterforskning foran forebygging,» kan vi lese. «Mer politi, ikke mer snakk,» er ønsket fra politiet i Stavanger. Fremskrittspartiet har sagt det før, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. Norge ligger på bunnsjiktet når det gjelder politidekning i Norden. Vi liker så godt å skryte av at vi er det rikeste landet i verden og er kåret til det beste landet å bo i. Men hvordan kan vi da gå rundt og være stolte av å være dårligst i Norden på politidekning? Penger har vi jo. Norge må i framtiden ha ambisjon om å ha den beste politidekningen i Norden. Dette har vi råd til. Derfor har Fremskrittspartiet òg forventninger til Regjeringens ar­ beid med bemanningsprosjektet for politiet. Det er viktig å planlegge langsiktig for å møte de utfordringene som vi står overfor. For ikke å starte en ny debatt i forhold til at vi i dag ikke har nok utdannet politi, så la oss nå prøve å gjøre noe for å løse dagens problem i påvente av at vi får flere ny­ utdannede politi. Vi må se på om vi kan benytte flere si­ vilt ansatte for å frigjøre politikraft, ved f.eks. transport av fanger, som arrestforvarere, forsterkede kontortjenester -- for å nevne noe. Det er igjen et viktig tema som blir berørt her, og øk­ ningen i antall politistudenter er et hovedtema. Likevel vil Fremskrittspartiet vise til at politiet trenger økte ressurser framover, og vi må passe oss for bare å bortforklare alt sammen med at vi må øke opptaket på Politihøgskolen. Vi kan lett ende i den situasjonen at politidistriktene ikke har ressurser nok til å ansette dem som blir uteksaminert, og det vil vi helst unngå. Jeg vil til slutt si litt om et av forslagene og avstem­ ningen. Fremskrittspartiet vil ikke støtte forslag nr. 9, fra Venstre. Vi er helt enig i at politireserven kan videreutvik­ les og brukes til nye oppgaver, men det er viktig å få på plass en plan for hvordan dette kan gjøres, før vi begynner å tallfeste hvor mye den skal økes. Akhtar Chaudhry (SV) [18:39:29]: Først en veldig kort bemerkning til Fremskrittspartiet. Hvis den politik­ ken som Fremskrittspartiet beskriver, blir en realitet, er det klart at vi trenger mer politi. Når Fremskrittspartiet sen­ ker bevilgningene til tollerne, når Fremskrittspartiet fjer­ ner alkoholavgiften, må det bety at det er behov for mer politi. Det er det ene. Det andre er at det er litt rart at på alle andre områder i samfunnet skal vi prioritere og av­ veie. Men nettopp innen politiet skal vi ikke prioritere. Fremskrittspartiet vil i hvert fall ikke at vi skal prioritere. Jeg kan bare minne om at 43 mill. kr hadde Oslo­politiet i overskudd på slutten av fjoråret. Så til det jeg egentlig hadde tenkt å si. SVs og Regje­ ringens mål er en aktiv, helhetlig kriminalitetsbekjempel­ se. Vi skal forebygge bedre, oppklare mer, reagere raske­ re og rehabilitere bedre. Regjeringens justispolitikk har et bredt velferdspolitisk perspektiv. Gjennom en aktiv vel­ ferdspolitikk skapes gode forutsetninger for å lykkes med kriminalpolitikken. Alle mennesker har krav på trygghet og beskyttelse og service fra politiet. SV mener at et nærpoliti er viktig, noe som også framgår av Soria Moria­erklæringen. Målet er å sikre et nært og sterkt politi. Politiet skal være lokalt forankret, og en viktig forutsetning for et lokalt forank­ ret politi er kontakt, nærhet og dialog med publikum og kommuner. I denne sammenheng vil jeg særlig trekke fram politi­ rådene. Så langt er det opprettet om lag 50 politiråd. Nær­ politiet og lokalpolitikerne kjenner menneskene og lokal­ miljøene best, og de kan i samarbeid løse konflikter tidlig, forebygge kriminalitet og gi trygghet. Jeg vil benytte an­ ledningen til å sende enda en appell til lokalpolitikerne om å jobbe videre med å opprette flere politiråd i landet. Den rød­grønne regjeringen har satt av mer midler enn noen annen regjering til å ivareta behovet for et nærpoliti. Vi skal ha en mer effektiv straffesakskjede, og har derfor økt opptaket både til politi­ og fengselsutdanningen. Det er riktig at politiet i dag har utfordringer i forhold til bemanningssituasjonen. Jeg liker egentlig ikke å pole­ misere unødvendig, men jeg er fristet til å spørre: Hvorfor har vi disse utfordringene? Svaret ligger litt tilbake i tid, Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3111 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet i 2002 og 2003, da opptaket til Politihøgskolen var svært lavt. Det er opptaket i disse årene som vi i dag merker konsekvensene av. Det var under Bondevik II­regjeringen, hvor en av forslagsstillerne satt som justisminister. Da var opptakstallet på Politihøgskolen på et bunnivå. Dagens re­ gjering har derfor tatt ansvar for bemanningssituasjonen i politiet. I 2007 økte vi opptaket ved Politihøgskolen til re­ kordhøye 432 studenter. Dette er en økning på nesten 200 studenter. Det samme rekordhøye opptaket fra 2007 er vi­ dereført også i år. Hadde den forrige regjeringen hatt vårt tempo når det gjelder å utdanne politifolk, kunne vi bare i fjor ha hatt nesten 200 flere politifolk rundt omkring i lan­ det. Det er også verdt å minne om at denne regjeringen til sammen har økt bevilgningene med mer enn 500 mill. kr til politiet i perioden 2006--2008. Flere dyktige politifolk gjør at vi kan nå målene om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Vi er stolt av arbeidet denne regjeringen har gjort og gjør på bl.a. politifeltet. Dette gir økt trygghet i Norge. Hans Olav Syversen (KrF) [18:44:15]: Av og til får man et déjà vu, og det har jeg virkelig følt i denne debat­ ten. Hvis man går tilbake til både budsjettdebatt og andre debatter, tror jeg man vil se at mye av det som har vært sagt i dag, har vært ført fram her i salen før, kanskje i en litt annen sammenheng bare. Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi intensjonen og forslagsstillernes ønske om å peke på behovet for flere ut­ dannede polititjenestemenn og ­kvinner. Jeg synes saks­ ordføreren har formulert det godt i mindretallsforslagene. En debatt om historien er jo veldig interessant, ikke minst tror jeg representanten Dørum hadde hatt stor glede av å gå opp og ned på denne talerstolen opptil flere gan­ ger etter de innleggene som har vært før i dag. Men om det blir så veldig mange flere polititjenestemenn og ­kvin­ ner av den historiedebatten, er jo en annen sak. Sannhe­ ten er vel, i hvert fall så vidt jeg kan huske, at fra slutten av 1990­tallet var det også et ønske fra organisasjonene at man nærmest måtte være litt forsiktig med å ta opp flere på Politihøgskolen, fordi man stod i fare for ikke å få po­ litifolkene ut i arbeid, for det var faktisk ikke jobber å få. Så det har snudd, selvfølgelig også i takt med økte behov og et annet arbeidsmarked, ikke minst. Men utover det å utdanne flere er det jo mer man kan gjøre for å beholde dagens medarbeidere. Vi kan også se på, som jeg vet departementet gjør, hva arbeidstids­ bestemmelsene har gjort med den tid politiet faktisk har til rådighet ute i distriktene, og hva vi gjør for å sam­ ordne flere av de offentlige etatenes arbeid for å avdek­ ke alvorlig kriminalitet. Da tenker jeg særlig på samar­ beidet når det gjelder den økonomiske kriminaliteten, der samarbeidet med skattevesenet, ligningsmyndighetene, er av utrolig stor viktighet for at man skal få et samlet re­ sultat. Der ser vi dessverre at det svikter. Det siste eks­ emplet er jo delvis fra de drosjesakene som vi har hatt i denne byen, hvor den ene offentlige myndigheten bru­ ker mye tid og krefter på å avdekke kriminalitet som ikke blir fulgt opp av den andre hånden. Så det felles ønsket vi har om å få flere aktive politimenn og ­kvin­ ner i tjeneste, står vi sammen om, og så får vi håpe at budsjettene framover også kan vise at det faktisk blir mulig. Og hvis jeg får lov: Jeg har også sett at partikolleger av justisministeren i Hedmark nå ønsker å flytte Politihøg­ skolen dit, så det er veldig fint om han kunne si om så skal skje eller ikke. André N. Skjelstad (V) [18:47:37]: Politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjem­ pelse. Men politiet har også en rekke andre oppgaver, og sammenlignet med våre nordiske kolleger, som Sverige og Danmark, har norsk politi flere roller utover kjerneoppga­ vene. Det er slike oppgaver som gir politiet en lokal for­ ankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig. Men det medfører også at politiets ressurser presses. Venstre mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning. Vi vil øke bemanningen i politiet fordi det ikke er ønskelig å ha en vekterstat, men å ha et tydelig, aktivt og synlig politi. Venstre mener det er et kjernepunkt i en rettsstat at det som hovedregel er politiet som har rett til å bruke person­ makt. Vi mener det er uheldig at vektere pågriper borge­ re så ofte som de gjør, uten at den virksomheten er nær­ mere regulert, og den beste måten for å unngå at vektere brukes som en «privat politierstatning» er å sørge for at vi har nok politifolk. Etter Venstres syn er det behov for økt satsing på po­ litiet, spesielt for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert -- herunder økonomisk -- kriminalitet. Poli­ tiets utetjeneste kommer i kontakt med befolkningen i mange ulike situasjoner, fra vanskeligstilte ungdommer til akuttpsykiatri til drapsåsted. Opptaket på Politihøgskolen må økes for å bedre rek­ rutteringskapasiteten. Etter at opptakstallet gjennom ulike regjeringer lå på rundt 240, begynte en opptrapping under regjeringen Bondevik II. Dette har ført til at opptaket har økt, og for 2007 ble opptakstallet økt fra 360 til 432. Denne økningen vil gi rundt 900 nye politistillinger etter ti år. Hvis vi skal ha samme politidekning som Danmark, må vi øke antallet stillinger med 600. Skal vi ha samme dek­ ning som Sverige, må vi øke med 1 600 stillinger. Vi har derfor ønsket å øke opptaket med 550 pr. år. Da vil vi få en økning på 2 100 politifolk etter ti år. Samtidig ser vi at kapasiteten på Politihøgskolen er sprengt. Derfor er det hensiktsmessig at det etableres en ny politihøgskole i tillegg til avdelingene i Oslo og Bodø. Jeg hørte hva Syversen sa rundt det, og jeg har registrert at det er etablert et midlertidig anlegg på Elverum, så jeg kunne også ha tenkt meg å høre hva slags tanker statsrå­ den har i forbindelse med dette, ettersom jeg vet at det er flere aktuelle steder i landet som har vist interesse. Jeg vil også vise til at Venstre peker på mulighetene for frigjøring av politistillinger slik at sivile i større grad kan overta oppgaver som transport av fanger, arrestforvaring, forsterkede kontortjenester og sivile spesialister i støtte­ funksjoner. Vi foreslår en nødvendig rekruttering når det gjelder sivile stillinger og politijurister på ca. 90 årlig. Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3112 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet Hvis Venstres forslag gjennomføres, vil politiet til sammen tilføres 3 000 nye stillinger over en tiårsperiode. Det kunne selvfølgelig ha vært aktuelt å se bakover, som representanten Breen gjør, men jeg skal la det være. Med dette tar jeg opp Venstres forslag nr. 6, 7 og 9. Jeg fremmer ikke forslag nr. 8, siden det og et av forslage­ ne fra Fremskrittspartiet og Høyre er likelydende. I til­ legg vil Venstre sekundært stemme for Fremskrittspartiet og Høyres forslag. Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har teke opp dei forslaga han refererte til. Statsråd Knut Storberget [18:51:12]: Dette er jo helt riktig, som flere har vært inne på, en debatt som vi vel har tangert før. Men det er en viktig debatt, og jeg er veldig stolt av å tilhøre en regjering som i hvert fall kan si fra denne talerstol at det vi vil bli målt på, er hva vi faktisk gjør -- det er jo det som har betydning. Skal vi få utdannet flere politifolk i Norge, må vi øke opptaket på Politihøgskolen -- punktum finale. Det har vært viktig for Regjeringa, og det er derfor vi nå er inne i det andre året med det høy­ este opptaket på mange, mange år, og vi har ambisjoner om å komme oss videre i forhold til dette. Og det vi sli­ ter med i dag -- når Høyre skal markere ute i byen at man ønsker så og så mange nye politifolk, bærer man med seg svære pappfigurer, bærer papp i stedet for mennesker -- er å få fylt ledige stillinger i norsk politi. Jeg mener at det er noe av grunnen til at man ved årsskiftet 2007/2008 hadde udisponerte midler ute i politidistriktene. Det er det flere som har bekreftet, og derfor er det nå helt avgjørende at vi får flere ut fra Politihøgskolen. Historien er interessant i forhold til politisk troverdig­ het. Det er underlig å se at slike forslag kommer nå, og at man ikke tenkte det da man satt i posisjon -- så nær be­ slutningsgrunnlaget som bare det. Men historien er også interessant i den forstand at den viser oss at hadde man hatt det opptaket som vi i dag har, under forrige regjering, ville vi hatt langt flere politifolk å rekruttere inn. Det er uomstridt. Så har vi kanskje lært at da må vi i løpet av denne pe­ rioden utdanne flere, og det er det vi er i gang med. Siden Politihøgskolen i Oslo nå er sprengt -- det går ikke flere enn 432 inn der -- så ønsker vi å ha så raskt som mulig et midlertidig opplegg på plass, slik at vi kan øke opptaket utover det vi har i dag, og få det raskt på plass, dvs. ambi­ sjonen er til neste år. Da må vi ha noe midlertidig. Da har det vært nærliggende for oss å ikke dra til Elverum, men å se bl.a. på anleggene i Stavern og på Kongsvinger, hvor Politihøgskolen i dag har treningsaktiviteter, for å etablere noe midlertidig, slik at vi kan få økt kapasitet mens man avklarer hvor man eventuelt skal plassere en ny og større politihøgskole. Det er slettes ikke tatt noe stilling til hvor det skal være. Jeg hører at det er lokale partifolk, fra mange lokale partier, som har mange ambisjoner i så måte, men Justisdepartementet har ikke foretatt noen beslutning i det spørsmålet. Vi venter på hva Politihøgskolen sjøl skal si i den sammenheng. Her mener jeg at vi er på rett vei. Representanten Solveig Horne sier at nå vokser kri­ minaliteten oss over hodet, og da vil jeg si: Nei, den gjør ikke det. Både den forrige regjering og den nåvæ­ rende regjering må kunne få lov til å si at den satsin­ ga man har hatt i forhold til forskjellige typer kriminel­ le handlinger, og også satsing i forhold til politi, fengsler, straffegjennomføring, har bidratt til at når jeg nå reiser rundt i flere politidistrikter -- i Sogn og Fjordane var jeg nå nylig -- ser vi en betydelig nedgang i den registrerba­ re kriminaliteten, f.eks. vinningskriminalitet. Vi har hatt en nedgang, en ganske god nedgang, i den kanskje al­ vorligste forbrytelse vi står overfor, nemlig drap, i Norge. Det er ikke riktig at man ikke straffeforfølger drosjejuk­ serne i Oslo. Jeg har lyst til å gi honnør til Oslo politi­ distrikt og til domstolen som håndterer de svære sakene, hvor man nå markerer veldig tydelig med straffesank­ sjon, og jeg mener man må bruke alle mulige midler for å kunne stanse den type kriminelle handlinger. Vi må ikke skape et bilde av at norsk politi ikke gjør jobben sin -- avhengig av hvilket opptak vi hadde under den for­ rige regjering eller den nåværende regjering. Det leveres godt i mange politidistrikt, og vi ser faktisk resultat av det. Til det forebyggende: Jeg vil særlig nevne det et sam­ let storting har vært opptatt av, det å få etablert politiråd. Det har bidratt til at politikere lokalt og politiet sammen finner mekanismer som bidrar til å få ned voldskriminali­ teten, bl.a. ved å stramme inn i forhold til skjenking. Der vil jeg gi ros til lokale Høyre­folk, til lokale fremskritts­ partifolk, som i disse dager i lokale kommunestyrer bidrar til å stramme inn, slik at man ikke skal bruke alle poli­ tiressursene om natta, men sette dem inn om dagen, bl.a. for å etterforske vold i nære relasjoner. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:56:25]: Det er bestan­ dig interessant å høre statsrådens beskrivelse av virkelig­ heten, selv om den kanskje er mer nyansert enn han ønsker å fremstille den. Det er iallfall et faktum at når justiskomi­ teen diskuterer politiets muligheter, gjør vi det bl.a. gjen­ nom budsjetthøringer om høsten før budsjettet vedtas. Det som er rart, er at hver gang vi har budsjetthøringer, opp­ fatter i hvert fall jeg det slik at bl.a. Politiets Fellesforbund som i stor grad er budbringer når det gjelder situasjonen i Politi­Norge sett fra deres ståsted, er gjennomgående lite fornøyd med den rammen de gis. Jeg har også sett andre reaksjoner, kanskje spesielt fra avdelingen i Oslo som mer enn en gang har påpekt ulike forhold som de finner bekymringsverdig i forhold til egen virkelighet. Jeg hørte at statsråden nå skrytte av Oslo­po­ litiet. Samtidig er vi klar over at det er lenge siden Oslo­ politiet har vært så dårlig på vinningsforbrytelser som de er akkurat nå, noe jeg også anser som en del av statsrådens portefølje. I dag hørte jeg Arne Johannessen på radioen, som var bekymret for situasjonen i Politi­Norge i som­ mer. Da blir mitt spørsmål: Er det slik at statsråden mener at Politiets Fellesforbund kjører en permanent lønnskamp, eller er det slik at de gir en realitetsbeskrivelse av fakta i Politi­Norge? Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3113 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet Statsråd Knut Storberget [18:57:32]: Jeg har ikke noe behov for å gi karakteristikker av Politiets Fellesfor­ bund som går i negativ retning -- snarere tvert imot. Poli­ tiets Fellesforbund er for Regjeringa en veldig viktig alli­ ert i forhold til å sette i verk tiltak, tiltak som den forrige regjering ikke satte i verk. Vi fikk klare råd av Politiets Fellesforbund om å bygge ned soningskøen. -- Vi har gjort det. Vi fikk klare råd av Politiets Fellesforbund om å bygge nødnett til 3,6 milliarder kr. -- Vi har gjort det. Vi fikk klare råd av Politiets Fellesforbund om å utvikle en ny DNA­lov og bevilge over 100 mill. kr til å iverksette det. -- Vi har gjort det. Vi fikk klare råd om å øke opptaket til Politihøgskolen til 432. -- Vi har gjort det. Vi fikk klare råd om å bevilge mer penger til politiet. -- Vi har gjort det. Men selvfølgelig vil det alltid være noe som Politiets Fellesforbund også vil ha mer av, med all respekt for Poli­ tiets Fellesforbund, men jeg mener faktisk at de har vært en veldig viktig premissleverandør for Regjeringas krimi­ nalpolitikk. I så måte er jeg glad for at lederen deres nett­ opp gir uttrykk for begeistring over de tiltak som nå er i verksatt, bl.a. DNA­loven og bemanningsprosjektet. Elisabeth Aspaker (H) [18:58:43]: Vi er alle enige om at vi har behov for å øke opptaket til Politihøgskolen. Samtidig har vi vært i en situasjon hvor utdanningen har vært attraktiv. Vi har hatt oversøking, og vi har kunnet velge på øverste hylle. Så ser denne trenden ut til å snu, altså færre søkere, og det skjer samtidig som vi skal ta opp flere til politiut­ danningen. Da har Høyre reist følgende problemstilling: Er det faktisk slik at vi går glipp av kompetente søke­ re til politiutdanningen fordi den søknadsfristen er 1. no­ vember, mens ungdom flest sitter rundt 1. april og vurde­ rer hva slags utdanning de skal søke på? Mitt spørsmål til statsråden er da: Er statsråden enig i at nedgangen i sø­ kertall er en utfordring og et problem når vi skal ta opp flere, og hva slags tiltak vil statsråden sette i verk for å stimulere til flere kvalifiserte søkere til politiutdannin­ gen? Statsråd Knut Storberget [18:59:39]: Jeg har sagt det til representanten Aspaker før: Jeg tror hun må sjekke fakta bedre. Er det slik at det har vært nedgang i søkertallet til Politihøgskolen i 2007? Nei, det øker. Det er interessant, og det er bra. Jeg håper at det også øker nå i 2008. Den beskrivelsen som Aspaker gir, er altså ikke riktig. Det som også er interessant når det gjelder søkervolu­ met for Politihøgskolen, er at stadig flere søkere som blir tatt opp, er kvinner, slik at vi har en veldig god kvinne­ andel. I år, ved siste opptak, er det også slik at vi får re­ kord av studenter med fremmedkulturell bakgrunn. Så vidt jeg erindrer, er det 26 eller 27. Så vi skal være varsomme med å svelge alt som blir levert, enten det er her i Stor­ tinget eller overfor Regjeringa, om at søkermassen er så elendig. Man bør være litt mer nyansert når det gjelder fakta. Vera Lysklætt (V) [19:00:54]: Det har i lang tid vært vanskelig å få besatt politistillinger i de samiske kom­ munene i Finnmark. Hva vil justisministeren gjøre for å få ungdommer fra de samiske miljøene til å søke på Politihøgskolen? Statsråd Knut Storberget [19:01:13]: Jeg mener at det er en særs viktig oppgave å få rekruttert et bredt stu­ dentkull til Politihøgskolen. Det gjelder ikke bare i forhold til samisk bakgrunn, men, som jeg sa, generelt i forhold til internasjonal bakgrunn og i et kjønnsperspektiv. Det er særs viktig. Jeg vet at det er tatt grep fra bl.a. politidirek­ tøren og Politidirektoratet for å sette i verk ekstraordinæ­ re tiltak slik at man kan få rekruttert flere fra forskjellige miljøer. Jeg mener at vi også skal se på mulighetene for at man i større grad enn i dag kan rekruttere til lokale opptak, de­ sentraliserte opptak, og et desentralisert opptak som f.eks. er rettet inn mot Finnmark, vil kunne bidra til at man også får rekruttert flere med samisk bakgrunn. Det er særs vik­ tig å skape tillit i de samiske miljøene, og også at vi følger opp når det gjelder språk. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Anne Margrethe Larsen (V) [19:02:38]: Det er vik­ tig for menneskers trygghet at de kan leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Jeg mener det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold og overgrep på gaten, på arbeidsplassen og i nære relasjoner. I et lokalsamfunn er det spesielt viktig med nærhet og tillit til politiet. De skal være med i forebygging og i akutt­ situasjoner. Derfor er politi­ og lensmannsetaten av stor betydning for enkeltmennesker i et lokalsamfunn. Sam­ tidig er det viktig med mer spesialiserte tjenester for å kunne ta seg av forbrytelser som krever mer spesielle res­ surser. Vi trenger begge deler, både et nært politi og et mer spesialisert politi. Etter politireformen, som bl.a. skulle imøtekomme be­ hovet for et mer spesialisert politi ved å etablere en felles kriminalenhet, har bemanningen i mange distrikter blitt sterkt redusert. Dette har gått på bekostning av nærpolitiet. I vestre deler av Vest­Agder er politidekningen blitt redu­ sert til et minimum, spesielt i Lister­regionen. Mulighe­ ten for å ivareta den enkeltes sikkerhet er dermed blitt re­ dusert. Responstiden til politiet er som et resultat av dette blitt betydelig forlenget. Vi opplever noen ganger at poli­ tiet kommer fram til et åsted etter at den siste journalisten har reist fra stedet -- hvis politiet har ressurser til å komme i det hele tatt. Dette er harde realiteter i Vest­Agder, og, som sagt, spe­ sielt i Lister­regionen. Med en halvert bemanning innen politietaten i Flekkefjord må enkeltmennesker kanskje vente til mandag morgen før de får hjelp etter innbrudd i helgen. Brannfolk og ambulansefolk dirigerer noen gan­ ger trafikken ved biluhell på E39. Og det blir nå snak­ ket om borgervern etter at en lege holdt en innbruddstyv Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3114 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet i 50 minutter til politiet kom. Han fikk selv bot. Dette er jo ingen positiv utvikling og bryter med folks allmenne rettsoppfatning. Folks trygghet settes dermed på prøve hver eneste dag fordi det ikke er nok politifolk i regionen, og dette er svært uheldig. Når innbrudd og annen kriminalitet forblir uopp­ klart eller ikke etterforskes i det hele tatt, går det ikke bare ut over folks opplevelse av trygghet, det går også ut over folks rettsfølelse og respekt for politiet. Enkeltmennesker forstår ikke nødvendigvis svære, flotte reformer og omor­ ganisering og spesialisering av politiet i store byer. Enkelt­ menneskets trygghet avhenger av respons, nærhet til etat og hjelp i en akutt situasjon. Venstre ønsker ikke et vektersamfunn. Det er politiet som skal utføre politiets oppgaver, ikke private aktører be­ talt av private selskaper og individer. Venstre vil at alle bor­ gere skal kunne føle trygghet. Det er faktisk en oppgave å skaffe nok politi til distriktene. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt presi­ dentplassen. Vera Lysklætt (V) [19:06:06]: Politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til å ivareta sikkerheten til folk, opprettholde ro og orden samt bekjempe kriminalitet. Men politiet har også en rekke andre oppgaver. Sammenlignet med Sverige og Danmark har norsk politi flere roller ut­ over kjerneoppgavene. Politiet i Norge har f.eks. oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt rednings­ tjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir po­ litiet en lokal forankring. Det innebærer at norsk politi er tilgjengelig, men det medfører også at politiets ressurser blir presset. Venstre ønsker derfor å øke stillingene i poli­ tiet med 3 000 over en tiårsperiode. Vi mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning, og at bemanningen står i forhold til de oppgavene politiet skal utføre i de ulike distriktene i vårt langstrakte land. Jeg har mottatt mange bekymringsmeldinger fra til­ litsvalgte i Politiets Fellesforbund, både i Øst­ og i Vest­ Finnmark politidistrikt, om konsekvensene av dagens res­ sursmangel. Dette må tas på alvor. Den nye tjenestefor­ men med reservetjeneste har med all tydelighet slått helt feil ut i Finnmark. Den fører til at de eneste som betje­ ner befolkningen når det gjelder sikkerhet på kvelds­ og nattetid i fylket, er to operasjonsledere som sitter alene på vakt i Hammerfest og i Kirkenes. Dette innebærer at hele Finnmark kan være uten en aktiv polititjeneste på kvelds­ og nattetid fordi polititjenestemenn har hjemme­ vakt via sin mobiltelefon i påvente av å rykke ut. Oppdra­ gene skal først vurderes av operasjonsleder -- om det står om liv, legeme og helbred. Vi har med andre ord ikke en døgnkontinuerlig tjeneste hvor politiet er tilgjengelig hele tiden. Ressurstilgangen må ta hensyn til lokale forhold. Sik­ kerheten til befolkningen må stå i høysetet, og den må være den samme om vi bor i Vestfold eller på Finnmarksvidda. I Finnmark har vi svært store avstander, spredt bosetting og sist, men ikke minst, har vi ulike språk og kulturer å ta hensyn til. Det var ikke uten grunn, og det var helt nød­ vendig, at det i sin tid ble opprettet et samisk språk­ og forvaltningsområde i Indre Finnmark, hvor kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby inngår. Vi har også nå fått Indre Finnmark tingrett. Jeg vil spesielt trekke fram de vanskelighetene det har vært over lang, lang tid med å besette politistillingene i landets største kommune i areal, i Kautokeino. Det er dess­ verre mange eksempler på at politimangelen vi har her, er direkte uansvarlig. Det skjer ofte at ingen er på vakt. I dag er to stillinger besatt, og tre er ubesatt. Slik har det vært altfor lenge. Nærmeste politivakt på ettermiddager, netter og i helgene er i Alta, som ligger 140 km unna, dvs. svært lang utrykningstid. Det er behov for å se på modellen for ressursfordeling mellom politidistriktene -- opptaket ved Politihøgskolen må økes, og politiyrket må gjøres mer attraktivt, slik at vi får besatt stillingene. Et ønske om mer synlig politi, slik politireformen legger opp til, lar seg ikke kombinere med det å drive kostnadseffektivt i et fylke på størrelse med Finnmark. André Oktay Dahl (H) [19:09:37]: Det ble som re­ presentanten Syversen sa: Så er vi i gang igjen når stats­ råden taler. For statsråden sa at hadde man hatt det opp­ taket man har nå, ville det meste vært løst. Ja, men da er jo spørsmålet: Hvorfor i all verden foreslo ikke tidlige­ re stortingsrepresentant Storberget økte midler til opptak på Politihøgskolen da han hadde sjansen i opposisjon -- i forhold til en mindretallsregjering? Det synes jeg sier sitt. Ellers har jeg lyst til å spørre om statsråden har tenkt å innta den holdningen overfor Stortinget som han har i svarbrevet sitt til komiteen, hvor han nærmest vil ha seg frabedt at komiteen overhodet behandler forslaget som her er fremlagt. Den siste setningen i svarbrevet er ganske in­ teressant i forhold til holdningen som denne regjeringen har overfor Stortinget og de Venstre­representantene som har fremmet dette ganske så viktige forslaget. Det var greit å høre i dag at det var en viktig debatt, men jeg synes det er mer enn spesielt at en statsråd vil ha seg frabedt at ko­ miteen behandler forslag som enkeltrepresentanter fra et opposisjonsparti fremmer. Ellers er det spørsmålet om skjenking man kommer trekkende med hver eneste gang man mener at det er et problem som skal løses -- uten mer penger til politiet. Men da er jo spørsmålet: Hvorfor i all verden foreslår ikke stats­ råden noe konkret selv, fremfor å sette sin lit til gode, dyk­ tige lokale Høyre­ordførere og andre? Hvorfor ikke fore­ slå noe sentralt, som da vil løse problemet med skjenking, som statsråden i enhver debatt er opptatt av? Ellers synes jeg statsråden har god grunn til å rose Os­ lo­politiet. Jeg var med dem på patrulje natt til 1. mai og fikk se med egne øyne hvordan de gjorde så godt de kunne, men blir på etterskudd fordi de mangler mannskap. Så det er helt klart at en posisjon og en opposisjon har ulike rol­ ler og ser verden litt forskjellig. Men etter å ha hørt på re­ presentanten Chaudhrys innlegg her, kan man begynne å lure på hvilke valgdistrikt han er valgt fra. Når det gjelder SVs utlegninger om sammenhengene i Fremskrittspartiets politikk, er det grunn til å minne om at Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3115 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet hvis man hadde fulgt SVs økonomiske politikk, ville det vært 200--300 milliarder kr mindre til fordeling før man i det hele tatt fikk satt sammen budsjettene. 2008 skulle være Politiets år, sa denne regjeringen. Ja, det har det vært, for aldri har det kommet så mange klare meldinger fra land og strand rundt. Og de klare meldinge­ ne er et stykke fra disse Soria Moria­innleggene vi har fått høre her i dag og tidligere, som Martin Kolberg tydeligvis må ha skrevet. Det blir ikke mer sant av den grunn. Men det går ikke an å sitte og skjønnmale og ha en så arrogant holdning, i forrige debatt, og nå, overfor et mindretall som opererer på vegne av folk som tar kontakt. Så jeg synes vel det hadde vært kledelig om statsråden gjentok at han synes dette er en viktig debatt, og med hensyn til de siste setningene i sitt svarbrev til komiteen understreket at det ikke kommer til å gjenta seg. Selv om man har en flertalls­ regjering, er det kanskje greit å vise såpass respekt over­ for et mindretall som er kraftig engasjert, og ikke under­ kjenne deres engasjement, slik det er gjort i svarbrevet til komiteen. Elisabeth Aspaker (H) [19:12:50]: Jeg hadde faktisk håpet at dagen i dag skulle være et tidsskille med hensyn til hvordan vi debatterer denne type viktige utfordringer, som opptar alle de politifolkene som jobber i etaten, og som opptar mange av lokalpolitikerne -- sikkert også regje­ ringspartienes lokalpolitikere -- som har store bekymringer fordi ikke alt løses slik som det burde løses lokalt. Men jeg ble skuffet da representanten Thomas Breen tok ordet, for jeg synes at han la seg tilbake i det gamle, dårlige sporet. Det er å gjøre denne saken en bjørnetjenes­ te, og det gjør den debatten vi har hatt i dag, veldig lite konstruktiv. Representanten Chaudhry gjorde det til et stort poeng igjen at denne regjeringen har satset en halv milliard kro­ ner på politiet. Sannheten er vel at når man har hatt 130 milliarder kr mer til disposisjon siden Regjeringen overtok, er en halv milliard, hvis man regner i prosent, mindre enn en halv prosent. Og da er det vel kanskje ikke så veldig mye å snakke om, gitt de utfordringene som finnes ute. Representanten Chaudhry var også opptatt av at man nå hadde fått hele 50 politiråd i kongeriket. Men da vil jeg minne representanten om at det snart er to år siden vi be­ handlet politirollemeldingen. Vi har i snitt fått 25 politi­ råd i de to årene som har gått, og jeg vet ikke hvor mange år, halvannen stortingsperiode, til det skal gå før landets 429 kommuner skal ha fått sine politiråd -- et av de tilta­ kene som et samlet storting var enig om ville være viktig for å bygge gode relasjoner mellom politiet og kommu­ nen lokalt, for dermed å kunne ta enda bedre tak i alt fra forebygging til kriminalitetsbekjempelse mer direkte. For kort tid siden var statsråden ute og kommenterte bl.a. situasjonen i Øst­Finnmark, der man nå hadde vært så heldig at man hadde fått kvalifiserte søkere og hadde fått fylt opp de stillinger man mente man hadde behov for for å drive politidistriktet på en forsvarlig måte. Problemet var bare det at da man hadde fått tak i folk, strakk ikke budsjettet til til å lønne de folkene som man hadde fått på plass. Så det er jo faktisk bevist at de budsjettene som po­ litiet har ute, ikke er egnet til å dekke de utfordringene og problemene de faktisk har. Det siste jeg skal oppholde meg lite grann ved, er det statsråden sier når det gjelder ledige midler i politiet ved årets slutt i 2007. Det er som politimesteren i Oslo sier i siste tidsskrift for oslopolitiet, at når man får 23 mill. kr fra slutten av november og ut året, skal det noe til for at man skal kunne greie å bruke de pengene på en fornuf­ tig måte. Så jeg synes statsråden bør omtale det såkalte overskuddet i politiet på en litt annen måte og vise stør­ re forståelse for hvordan politimestrene håndterer en sånn situasjon. Statsråd Knut Storberget [19:16:11]: Jeg vil ikke ha meg frabedt denne diskusjonen, snarere tvert imot. Jeg har egentlig ingen forståelse for hvordan representanten Dahl kan tolke det ut av brev eller denne debatten. Jeg gjentar gjerne at jeg syns det er fint at vi får en diskusjon som har det mest essensielle i seg, nemlig opptaket på Politihøg­ skolen. Det står veldig godt ved at vi har økt opptaket på Politihøgskolen, at vi har gjort det gjennom to år, og at vi faktisk har gått så langt her i Stortinget som å si at vi har planer om å komme oss videre på det området. Det er det som må gjøres av hovedgrep ved siden av seniortiltakene, ved siden av det å frikjøpe politifolk som i dag driver med sivile oppgaver, for å få mer politikraft ut -- enten det er i Øst­Finnmark eller i Sogn og Fjordane. Så vil jeg også si at det virker som om man liksom tol­ ker situasjonen og tar det meste i verste mening. Nå ønsket jeg her fra talerstolen å gi uttrykk for at jeg syns det er bra at man har etablert politiråd ute i det ganske land. Det går for fullt, og jeg tror ikke det er lenge før vi kan si at alle kommuner er tilsluttet et politiråd. Jeg mener også at det er veldig bra at man gjennom den typen mekanismer som Stortinget er tverrpolitisk enig om, faktisk nå ser resulta­ ter -- at det ikke ble råd som ikke skulle ha noen mening, og at man også tverrpolitisk ute støtter opp om de tilta­ kene som politiet sentralt, særlig politimestrene i de store distriktene, har lansert for å begrense tilgjengeligheten til bl.a. rusmidler, slik at vi får ned voldskriminaliteten. La oss ikke gjøre det til noe negativt i debatten. Det er noe som bidrar til mindre kriminalitet og til at vi kan skyve på politiressursene våre. Det må vi også ha en tanke for. Hvis det er slik som flere har vært inne på, at vi skal få et nærere politi, handler ikke det bare om at man skal rykke ut raskt. Det handler også om at en kan være nær dem som aldri møter politiet. De kvinnene som utsettes for vold, de barna som lever i hjem hvor det er vold og trusler, de skal også kunne møtes av politiet. Min visjon og Regjeringens visjon er at vi ved siden av å utdanne flere kunne bruke mer penger på politiet og samtidig min­ ske en god del av den kriminaliteten som skjer om natta, slik at man kan oppdage mer av den kriminaliteten som i dag er omgitt av et stort mørke. Ikke noe er vel bedre enn det! Så det som er tatt av grep i forhold til politiet disse to årene, mener jeg er helt riktig. Det bidrar til at vi får mer politikraft, og jeg er også overbevist om at det bidrar til at kriminaliteten vil fortsette å gå ned. Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3116 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet Akhtar Chaudhry (SV) [19:19:34]: Statsråden hadde et meget godt innlegg, hvor han svarte på alle de angre­ pene, som jeg vil si var helt grunnløse, som kom fra op­ posisjonen. Jeg vil likevel legge til at det ikke er særlig klokt, og det var ikke klokt den gangen vi satt i opposi­ sjon, å fremme forslag bare for å fremme dem. Det må være noe innhold i dem, og man må ha respekt både for posisjon og for de spillereglene som vi har for budsjett her på Stortinget. Så var det helt riktig, som representanten Dahl gjorde, å ta Fremskrittspartiet i forsvar. Det er i dag en konstel­ lasjon i opposisjon som ønsker å ta over regjeringsmak­ ten. Men jeg har et spørsmål til representanten Dahl. Det er riktig at Fremskrittspartiet senket tollavgiftene. Det er riktig at Fremskrittspartiet senket alkoholavgiftene. Vi må da være enige om at når man senker budsjettet til tollvese­ net, og når man senker alkoholavgiftene og gjør det billig, må det bety at det er mer arbeid for politiet der ute, det er mer kriminalitet å bekjempe. Og hvis det er riktig, hvor­ dan vil da representanten Dahl bekjempe denne krimina­ liteten med sitt budsjett, som er annerledes på det punktet enn Fremskrittspartiets? Det er et godt spørsmål, som jeg synes representanten Dahl bør kunne besvare. Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:21:39]: Dette er blitt en skyttergravsdebatt, og det var det vi hadde håpet at det ikke skulle bli. Til representanten Akhtar Chaudhry vil jeg si at det er godt å høre at vi har en talsperson som tar vare på dem som står for smugling av alkohol inn til Norge. De har en god og lysende framtid foran seg så lenge han har en hånd på rattet når det gjelder å sette alkoholavgiftene så høyt at det er et grunnlag for det. Så det skal han ha all ære og honnør for. Samtidig er det et faktum, i alle fall sett fra mitt ståsted, at hvis denne debatten hadde vært like aktu­ ell i forrige periode, hadde daværende opposisjonspoliti­ ker Knut Storberget til gagns satt det på kartet. Det gjorde han altså ikke. Jeg var inne på nettet og søkte på Storberget og politiutdanning. Det er altså veldig få treff på det. Til gjengjeld var den daværende opposisjonspolitikeren sær­ deles tydelig på det aller, aller meste. Ære være ham for det, for han var veldig tydelig på hva han ønsket å ta tak i. Det var med respekt å melde ikke stort fokus på dette. Hvis det var slik at politiet var så viktig, hvorfor kuttet da daværende opposisjonspolitiker Knut Storberget i politiets rammer i budsjettforliket han var med på i forrige perio­ de? Hvis det er så korrekt og så bra som representanten Breen sa, at man må satse, hvorfor var den satsingen så negativ i forrige periode da Arbeiderpartiet inngikk bud­ sjettforlik? Det er mulig det var lurt, det er mulig det er forståelig, det er mulig det var en annen prioritering, men det er iallfall et faktum at det skjedde. Så registrerer jeg -- nesten som vanlig, som represen­ tanten Dahl sa -- at statsråden er opptatt av alkohol og pro­ blemer knyttet til alkohol. Igjen: Jeg har spurt statsråden fra denne talerstolen: Hvis det er så viktig, hvorfor gjør ikke Regjeringen noe med det? Etter hvert lurer jeg faktisk på om dette er et kynisk spill fra statsrådens side. Siden statsråden ynder å bruke dette argumentet mot andre par­ tier, hvorfor gjør ikke Knut Storberget noe med det -- som statsråd, som en del av Regjeringen, som kan endre alko­ hollovgivningen når den vil? Han har et flertall i salen for å få gjennomslag for det. Er det rett og slett fordi det er betimelig å ha det som et argument? Svaret får selvfølge­ lig statsråden selv gi, men faktum er at Regjeringen har et flertall i denne salen og kan endre alkoholloven når man ønsker å gjøre det. At man ikke vil gjøre det, sier mye om Regjeringen som kritiserer andre partier som har en annen politikk på det området. Det synes jeg er billig. Jeg synes det er smålig politisk, men det er mulig at man oppnår noe med å gjøre det slik. Så er det et faktum at man diskuterer budsjettrammer. Jeg registrerer at statsråden i replikken i stad sa at Poli­ tiets Fellesforbund var fornøyd. Ja, de var så fornøyd at da budsjettet ble lagt fram, kom det en pressemelding som roste Regjeringen opp i skyene. Den rosen varte antake­ ligvis maksimalt i to timer, før fakta gikk opp for dem, og de så hvor dårlig det egentlig var. Etter det har iallfall vi fått tilbakemeldinger fra politifolk ute om at virkeligheten som statsråden og regjeringspartiene beskriver, er ganske annerledes enn den politifolk i det ganske land opplever. Det hadde vært ganske interessant å høre om statsråden kanskje kunne gi Stortinget tilbakemelding på hvor mange stillinger som holdes vakante i år som følge av manglende budsjettrammer. André Oktay Dahl (H) [19:24:57]: Nå hadde jeg ikke tenkt at jeg skulle forsvare Fremskrittspartiets budsjetter. Mitt poeng var at SV har et lite troverdighetsproblem i for­ hold til å snakke om økonomisk politikk. Hvis man skulle fulgt SVs politikk, hadde man hatt 200--300 milliarder kr mindre til fordeling. Det synes jeg faktisk SV skal stå for, selv om de sitter i regjering. Heldigvis har Arbeiderparti­ et sørget for at den økonomiske politikken ikke blir altfor ille. Ellers synes jeg Akhtar Chaudhrys innlegg understre­ ker det poenget jeg tok fra brevet fra statsråden til komi­ teen. Det betegnes som et unødvendig forslag. Her står en representant for regjeringspartiene og stempler min­ dretallets forslag som et unødvendig forslag i forhold til å sørge for en bedre politistyrke i fremtiden. Når det sies etter at den angjeldende statsråd har sendt et brev til ko­ miteen hvor komiteen oppfordres til ikke å behandle for­ slaget, fordi man har så veldig mange komiteer og utvalg som jobber i Regjeringen, må jeg virkelig si at det kan­ skje er greit at noen fra mindretallet sier at det faktisk er vår rett å fremme forslag. Selv om det er en flertallsregje­ ring, er det ikke slik at en statsråd dikterer komiteenes ar­ beid eller mindretallets rettigheter her i denne salen. Det synes jeg vitner om en forståelse av demokratiet som er venstresiden lik, men ikke først og fremst i Norge. Jeg håper vi kan slippe å få den typen formuleringer sendt til komiteen når et mindretall fremmer forslag fordi de er opptatt av en sak. Det håper jeg vi alle kan være enige om. For å si det slik: Det var ikke så veldig mange måter å tolke de formuleringene på. Det var ikke å tolke i verste mening, det var å tolke det på den eneste mulige måten å tolke det på. Jeg håper at den typen setninger, de Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Dørum, Lysklætt, Larsen og Skjelstad 3117 2008 om 3 000 nye stillinger i politiet tre--fire som det her er snakk om, ikke gjentas i forhold til mindretall som tar opp ting de er opptatt av i Stortinget. Thomas Breen (A) [19:27:04]: Det ble en slik debatt jeg hadde forventet, og jeg skal ta en del av ansvaret for det. Grunnen til det er, som mange har påpekt, at vi har hatt denne debatten mange ganger. Da jeg dro opp denne debatten i denne runden, var det fordi vi i merknads form nå på en måte fikk en statistikk inn som ingen har be­ tvilt. Jeg mener at vi iallfall ved neste korsvei skal slippe å diskutere tallene. Det var det ene momentet. Det andre momentet var at tidligere justisminister Dørum i Aftenposten for noen uker siden bedrev historie­ skriving i forhold til opptak på Politihøgskolen. Han gikk sågar så langt som å snakke om bolsjevikmåten å skri­ ve historie på, og beskyldte andre for det. Så det var på en måte et slags tilsvar til forsøket på opinionsdannelse i forhold til historiske fakta. Så fortsatte jeg mitt hovedinnlegg med å påpeke at den store utfordringen i norsk politi er mannskapssituasjonen. Det mener jeg ikke er noen skjønnmaling, som represen­ tanten Aspaker sier at jeg bedrev i forhold til dagens si­ tuasjon. Norsk politi står overfor store utfordringer. Det har vi påpekt gang på gang. Det er hovedpoenget for vår satsing. Det er hovedpoenget i forhold til at vi har satt i gang bemanningsprosjektet for å få fakta på bordet, sam­ men med andre organisasjoner, også Politiets Fellesfor­ bund. Når man, etter å ha å gjort det arbeidet, ikke får kre­ dibilitet på at vi mener at det er et problem, og i tillegg får kritikk for at vi ikke gjennomfører vår politikk fort nok -- som egentlig ligger i det forslaget i dag -- føler jeg det er betimelig å sette spørsmålstegn ved hvem det er som skri­ ver historien. Det var mitt argument for å ta opp den bal­ len, selv om jeg visste at det ville bidra til en dårlig de­ batt. Men det var i et håp om at vi i framtiden kan få en bedre debatt i forhold til hvem som har ansvar for hva. Jeg vil ikke underslå det faktum at Stoltenberg I­regje­ ringen ikke løftet en finger for Politihøgskolen. Den gjor­ de ikke det. Det var 240 studenter også under Stoltenberg I­regjeringen. Det står også i merknadene fra flertallet at flere regjeringer bærer ansvaret. Så det er ikke noe forsøk på å unndra seg ansvaret, bare så det er sagt. Men det blir noe spesielt når den ansvarlige statsråd i seks av de siste åtte år går så til frontalangrep i media som han gjorde. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 3135) S a k n r . 8 [19:29:38] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om å heve beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av umyndiges midler (Innst. S. nr. 213 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:53 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på taler­ listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:30:28] (ordfører for saken): Den saken som nå er til behandling, er et represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum og Lars Sponheim om heving av beløpsgrensen for over­ formynderiets forvaltning av umyndiges midler fra 75 000 kr til 200 000 kr. Det er ikke den saken som har skapt mest kontrovers i justiskomiteen, men det betyr ikke at det ikke er en viktig sak allikevel. Komiteen har vurdert innspillene og tatt med seg de be­ traktningene forslagsstillerne har fremmet, men har kom­ met til at man ikke over bordet kan si at 200 000 kr er det rette beløpet. Komiteen har derfor samlet anbefalt å fore­ slå at Regjeringen får i oppdrag å gjennomgå saken og foreslå en beløpsendring, og samtidig se på et regime for hvordan beløpet jevnlig kan endres, slik at man slipper å ha en tilsvarende debatt hvert åttende eller tiende år før det skjer noe. Jeg registrerer også at statsråden i sitt svarbrev skriver at om man skal heve beløpsgrensen fra 75 000 kr til 200 000 kr, så ville det kanskje vært ille nok om man skulle miste 75 000 kr. Vi må jo ikke glemme hva for­ målet med loven er, nemlig å sikre at umyndige personers kapital -- om jeg kan bruke det begrepet -- ivaretas på en god og forsvarlig måte. Loven har noen viktige intensjo­ ner, og derfor er det viktig at man gjennomgår dette nøye før man kommer med konkrete endringsforslag. Jeg for­ utsetter selvfølgelig at de to representantene som har satt fram forslaget, har gjort nettopp det. Men komiteen ønsker likevel å få et bredere og tydeligere fokus på det. I tillegg har Fremskrittspartiet og Høyre et tilleggsfor­ slag som går på at man fokuserer på hvordan man sik­ rer best mulig avkastning av de midlene overformynderiet styrer over. Det vil også kun være et plussforslag fra min­ dretallet, nettopp ved at man fokuserer på en best mulig avkastning av de midlene som overformynderiet styrer over. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling og tar opp mindretallsforslaget. Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Hilde Magnusson Lydvo (A) [19:32:37]: I Norge er det mindreårige som av ulike grunner trenger vergemål. Det kan være at foreldrene har falt fra, eller det kan være at de har sparepenger som overstiger 75 000 kr, og overfor­ mynderiet blir koplet inn for å ha en ansvarlig økonomisk styring av midlene. Det er en viktig jobb verger og overformynderiet gjør. Vergemålsloven er under revidering, og det er bra. Det har skjedd mye i samfunnet siden loven kom for første gang i 1927. Men jeg synes det er bedre at vi har en hel­ Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim og Dørum om å heve beløpsgrensen for 3118 2008 overformynderiets forvaltning av umyndiges midler hetlig gjennomgang av loven enn små endringer nå og da. Det er derfor Arbeiderpartiet ønsker å se på beløps­ grensen for når overformynderiet skal styre økonomien til mindreårige, samlet ved gjennomgangen av loven. Det kan synes som om 75 000 kr er lavt. I forslaget går man inn for 200 000 kr. Er det for høyt? Hva er passe sum? Dette kommer vi tilbake til når vi skal se på loven. Vi bør også se på hvordan beløpet jevnlig kan regule­ res på en fornuftig måte. Det kan være at vi skal knytte det til grunnbeløpet i folketrygden. Jeg ser derfor fram til at vi skal behandle loven i sin helhet. Overformynderiet og vergene er viktige aktører for rettssikkerheten til enkelte barn og voksne i dette landet. De fortjener å jobbe etter et regelverk som er i tråd med det samfunnet vi lever i i dag, og som på en best mulig måte ivaretar mindreåriges økonomiske verdier. Lars Sponheim (V) [19:34:17]: På slutten av en lang dag i Stortinget en litt doven forsommerdag, hvor det til tider har vært litt temperatur, har jeg sett, ser dette ut til å være en sak som iallfall ikke bør vekke den helt store temperaturen, siden det er en ganske bred oppslutning om at her er det behov for å gjøre noe, selv om det er litt ulikt tempo. Det hadde vært fristende etter å ha fulgt dagens debat­ ter i Stortinget å gi en generell kommentar over en regje­ ring som kanskje gir uttrykk for mer flertallsarroganse enn jeg har sett på veldig lang tid; sågar har vi hørt represen­ tanter gi uttrykk for at opposisjonen egentlig er noe som det er litt plagsomt å måtte forholde seg til. Det er ganske skremmende å høre. Men det skal jeg ikke kommentere nå -- det krever et større publikum og et større format før vi tar den debatten for alvor igjen. I den saken vi nå behandler, er jeg glad for at det blir en såpass bred oppslutning om at her er det behov for å gjøre noe. Jeg må jo si at i forhold til de erfaringer vi har med å få gjennomslag for mindretallsforslag i denne salen, strekker flertallet seg veldig langt i å innrømme at her er det nødvendig å gjøre noe. Det er en imponerende ydmykhet fra flertallet som vi knapt noen gang har sett -- det er i hvert fall lenge siden sist -- ved å si at her er det behov for å gjøre noe, og at Regjeringen faktisk ikke har tenkt på alt for en gangs skyld. Det var en liten ting de hadde glemt å tenke på, og det var kanskje å begynne å tenke på å justere disse satsene her. Så kan man gjøre seg en refleksjon over hvorfor vi har et system hvor den type satser ikke blir mer automatisk justert, slik at det som opprinnelig var lovgivers intensjon med verdiene bak slike satser, fanges opp mer automatisk, istedenfor at en må ha disse av og til litt tilfeldige måter å møte det på. Her som på andre budsjettområder, f.eks. hvor Finansdepartementet opererer med automatiske kon­ sekvensjusteringer av satser, burde en også tenkt på at en burde hatt en måte å justerte slike mer lovregulerte satser på, og dermed holdt verdiene mer konstant -- om ikke hvert år så i alle fall med faste mellomrom. Kanskje burde det ha vært en del av den løpende utredningsinstruks som de ulike departementer og etater forholder seg til. Jeg kunne brukt mye tid på å kommentere akkurat inn­ holdet og detaljene i dette, men jeg tror jeg bare avslutter med å si at jeg er fornøyd med at et samlet storting her velger å gå så langt. Jeg velger å ta det som en tilslutning til Venstres forslag. Dette er vel ikke et forslag som bør gå opp de store politiske skillelinjene. Det handler bare om å gjøre en jobb på et område som er viktig for mange, og som jeg tror det er nødvendig å gjøre noe med. Jeg synes vel kanskje statsråden i sitt brev er litt slapp i å uttrykke viljen til å gjøre det. Men det går jo an å utford­ re ham på at det går an å skjerpe seg og prøve å få gjort dette. Jeg mener isolert sett at disse beløpene kunne vært justert uavhengig av loven i og for seg, for det er behov for det. Så min oppfordring til statsråden er å uttrykke gjen­ nom praktiske forslag det som det åpenbart er Stortingets vilje bør skje. Statsråd Knut Storberget [19:37:38]: For å bidra til kveldsroen i Stortinget og kanskje også representanters oppfatning både av seg sjøl og andre, kan det være nær­ liggende for meg å gi uttrykk for at jeg synes det er bra at man stiller nettopp de spørsmål som her stilles, fordi vi står overfor en gruppe som fortjener et politisk fokus. Det er bakgrunnen for at Regjeringa mener det er rik­ tig at vi får en gjennomgang av den lovgivningen som nå foreligger, med tanke på dem som ikke sjøl har forutset­ ning for å ivareta sine egne interesser. Det grunnleggende er faktisk å ivareta rettssikkerheten for den gruppa. Det kan tale både for og mot at man skal heve denne beløps­ grensen -- alt avhengig av hva slags sikkerhetsaspekt man ønsker å legge til grunn for hvordan disse midlene for­ valtes. Det mest overordnede og presserende på dette fel­ tet har, i hvert fall i den offentlige debatt, vært hvordan overformynderiet forvalter midlene, og hva slags avkast­ ning man faktisk får av disse forvaltede midlene. Man får gjerne reaksjoner når avkastningen ikke er god nok. Det er helt på det rene at regelverket på vergemålsom­ rådet ikke har hengt med i samfunnsutviklingen. Umyn­ diggjørelsesloven er fra 1898, og vergemålsloven er fra 1927. Sjøl om det har vært gjort en del justeringer også i de senere årene, er det et klart behov for mer hensiktsmessige og tidsriktige bestemmelser. Vi er i gang med en ny vergemålslov. Det er et svært omfattende arbeid, som berører langt flere problemstillin­ ger enn dem som reises i dette forslaget, og jeg er helt enig med saksordfører i at dette må ses i sammenheng. Det er ikke slapt, det er aktivt -- ved at man nettopp ønsker å ta det hele og se på hvordan rettighetene utvikler seg i forhold til denne gruppe mennesker som trenger et særskilt vern. Et vergemålsutvalg har foretatt en grunnleggende og dyptgående gjennomgang av hele den aktuelle lovgivnin­ gen om mindreårige og voksne med behov for vergemål. Justisdepartementet arbeider nå med en total omorgani­ sering av hele vergemålsinstituttet. Hvilke beløpsgrenser som bør gjelde, og hvilke finansielle instrumenter som kan velges, vil henge nøye sammen med hvilken organisering av vergemålsinstituttet som loven vil legge opp til. I denne forbindelse ser vi også på dagens beløpsgrense med tanke på å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Sponheim og Dørum om å heve beløpsgrensen for 3119 2008 overformynderiets forvaltning av umyndiges midler i lys av tida som er gått siden justering, og samfunnets øv­ rige utvikling. Vi bør få til en mekanisme som årlig regu­ lerer dette beløpet i tråd med f.eks. grunnbeløpet i folke­ trygden. Jeg tror at det er stor enighet om at beløpsgrensen bør heves. Spørsmålet er om en slik heving er så viktig at det prioriteres før de øvrige endringene i vergemålsregel­ verket som vi nå jobber med. Jeg mener, som sagt, at alt bør behandles samlet. Det er ikke noe akutt behov for en endring av beløps­ grensen. Overformynderiets forvaltning innebærer at mid­ lene blir plassert på en forsvarlig måte, og i mange tilfel­ ler med bedre avkastning enn det privatpersoner kan oppnå med samme sikkerhet. Et bærende hensyn med økono­ miforvaltningen er at den må være betryggende. Hensy­ net til høy avkastning må være subsidiær. Plasseringen er likevel ofte så gunstig at flere ber om at plasseringen i overformynderiet fortsetter etter at de har fylt 18 år. At midlene forvaltes av overformynderiet, betyr ikke at de ikke kan brukes til å dekke barnas behov. Det er det grunnlag for å understreke, sjøl med dagens lovgivning. Vergene og delvis de umyndige sjøl disponerer inntekter til å dekke nødvendige utgifter. Dersom inntekten ikke strek­ ker til, kan kapitalen helt eller delvis brukes når vergen og overformynderiet er enige. Vi har dessverre sett noen ek­ sempler på at vergene ikke helt klarer å skille mellom bar­ nas og egne midler -- og i ekstreme tilfeller kan barns mid­ ler bli brukt til f.eks. å finansiere foreldrenes rusmisbruk. De aller fleste foreldre er heldigvis godt i stand til å iva­ reta barnas interesser. Da skal det ikke være noe problem å få godkjenning fra overformynderiet til bruk av midlene på den måten foreldrene måtte ønske. Jeg mener at det er gode grunner for at overformynde­ riet eller lignende skal forvalte barns midler. Men det kan diskuteres hvor grensen bør gå for når overformynderiet skal tre inn. Mange mener at grensen på 75 000 kr er alt­ for lav, mens de som trenger beskyttelse, trolig vil mene at 75 000 kr er mye å miste. Det viktige for meg er at vi be­ skytter barna og andre som ikke kan ivareta egne interes­ ser. Gjeldende forskrift om beløpsgrensen for overformyn­ deriets forvaltning av umyndiges midler bidrar til dette. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 3136) S a k n r . 9 [19:42:32] Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge forslag som kan sikre større grad av individuelt erstatningsan­ svar ved utmåling av oppreisningserstatning, samt en vur­ dering av behovet for i lovs form å presisere den økte straffverdigheten ved grove, organiserte overgrep.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3136) S a k n r . 1 0 [19:42:37] Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen etablere rutiner og om nød­ vendig komme med forslag til lovendringer slik at man sik­ rer tilbakekalling av norsk statsborgerskap i tilfeller hvor det viser seg at personer som har fått innvilget statsbor­ gerskap, har begått krigsforbrytelser, terror eller annen alvorlig kriminalitet.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3136) S a k n r . 1 1 [19:42:41] Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å senke terskelen for politiets adgang til å pågripe personer for lovbrudd i forbindelse med ny spesiell straffelov.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3136) S a k n r . 1 2 [19:42:45] Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 12. februar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen styrke respekten for avdø­ de ved at det i bestemmelsen om likskjending i straffelo­ ven også inntas at velting av gravstøtter og skjending av gravplasser likestilles med likskjending.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3136) S a k n r . 1 3 [19:42:49] Forslag fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 12. feb­ ruar 2008 (jf. Innst. O. nr. 29): «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 om å frem­ legge forslag som sørger for at hatkriminalitet på grunn­ lag av «annen status» gis det samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet.» André Oktay Dahl (H) [19:42:57]: Med mindre jeg husker feil, ble dette forslaget gjort om til et oversendelses­ forslag under debatten den 12. februar, i et anfall av velvil­ lighet fra Regjeringen, så dette forslaget skal oversendes uten realitetsvotering. Em. 6. mai -- Forlsg fra repr. Oktay Dahl, oversendt fra Odelstinget, om å fremlegge forslag som sørger for at 3120 2008 hatkriminalitet på grunnlag av «annen status» gis det samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet Presidenten: Da blir forslaget forandret i henhold til det. Flere har ikke bedt om ordet. (Votering, se side 3137) S a k n r . 1 4 [19:43:19] Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søke­ re (Innst. S. nr. 198 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:60 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Inge Ryan (SV) [19:44:19] (ordfører for saken): Norge har gang på gang vært kåret til verdens beste land å bo i. En hovedårsak til det er at vi har et velferdssamfunn der vi deler godene, og der vi også har betydelige ressurser å dele på. Vi har naturressurser over hele landet, og vi har klart å bosette dette landet og ta vare på naturressursene og omforme dem til velferd. Det er Norges varemerke, og derfor er Norge et godt land å bo i. Men så ser vi dessverre at vi har en utvikling der det skjer en betydelig sentralisering. Norge sklir mot Oslo­ fjorden, mot Trondheimsfjorden, mot Stavanger­området, mot Bergen, osv. Det er en utvikling som er krevende, fordi mange av de samfunnene som vi har bebodd i mange år, blir fraflyttet, og det er et samfunnsproblem. Det er et sam­ funnsproblem som Stortinget har vært opptatt av, og man har gang på gang vedtatt at man ønsker å bevare dagens bosettingsmønster. Hvorfor ønsker man så det? Jo, for det første -- som jeg var inne på i starten -- er det en rekke av våre natur­ ressurser som ligger i disse områdene. Det er viktig at det er bosatt folk der, slik at man tar vare på fisk, på land­ bruk, på mineraler, i tillegg til at man har et land som tu­ ristnæringen er fornøyd med. Når næringskomiteen er ute og reiser, får vi gang på gang høre at det er så viktig for turistnæringen at vi har det landet vi har. Det at det er bo­ setting der når turistene kommer til ulike daler, til ulike fjorder, er noe av det varemerket som norsk turistnæring selger. Derfor er vi opptatt av å ta vare på en rekke av de lokalsamfunnene som dessverre er i ferd med å miste så mye folk at de faktisk kan komme under kritisk masse og bli totalt avfolket. Så er spørsmålet: Hva gjør man så med det? Jo, vi har siden annen verdenskrig hatt en distriktspolitikk i dette landet der vi har jobbet for å etablere arbeidsplasser i de områdene der det er fare for at så mange arbeidsplasser for­ svinner at samfunnene blir avfolket. Det startet med Dis­ triktenes utbyggingsfond, senere fikk vi SND, og nå har vi Innovasjon Norge. Men alle disse tre selskapene har en viktig oppgave, nemlig å drive med distriktspolitikk, dvs. å etablere arbeidsplasser i de områdene som har denne type utfordringer. Derfor må vi være veldig nøye med å hegne om den tradisjonen at vi setter inn økonomiske virkemid­ ler i de områdene som trenger det. Når vi kikker på Oslo, på Bergen, på Trondheim, er det såpass mange mekanis­ mer som faktisk setter i gang virksomheter uten at staten trenger å engasjere seg i stor grad. Vi ser at næringslivet går godt; det går faktisk så godt at det er et problem for en del av disse byene at man ikke klarer å bygge skoler fort nok, at kollektivtrafikken er for dårlig utbygd, og at det faktisk blir et problem at man får for sterk tilflytting. Der­ for er det helt unaturlig at man skal stimulere til å skape nye arbeidsplasser i de sentrale strøk, som har denne type utfordringer. Forslaget fra Fremskrittspartiet er derfor et brudd på en tradisjon. Det er også et brudd på det som Stortinget har sagt, at man ønsker å bevare dagens bosettingsmøns­ ter. Vi trenger ikke mindre distriktspolitikk i dette landet, vi trenger mye mer distriktspolitikk. Vi trenger egentlig en sterkere satsing på de samfunnene som i dag opplever fra­ flytting. Og det er ikke bare for disse samfunnenes skyld, men det er for nasjonens skyld. Det er Norges varemer­ ke, det er Norges sjel, at vi har bosetting fra Finnmark i nord helt ned til Lindesnes i sør. Og denne sjela og dette varemerket må vi ta vare på. Likeså vet vi at etablering er ganske vanlig blant menn og langt mindre vanlig blant kvinner. Jeg tror vettet er jevnt fordelt mellom kvinner og menn i Norge. Derfor går vi antakelig glipp av en rekke dyktige etableringer fordi kvinner har mindre tradisjon for og er mindre frampå når det gjelder å etablere nye virksomheter. Derfor er det også viktig at man stimulerer til at flere kvinner enn i dag etab­ lerer seg og får støtte til etablering, slik at man får utnyttet den ressursen som mange kvinner besitter. Jeg tror vi framover fortsatt skal ha det slik at politikk er å ta tak i utfordringer og gjøre ting med områder der man ser at samfunnet ikke fungerer godt nok. På to områ­ der fungerer det for dårlig. Det er for mye fraflytting fra distriktene, derfor må vi fortsatt ha en aktiv distriktspoli­ tikk. Det er for få kvinner som etablerer seg, derfor må vi stimulere til at flere kvinner etablerer virksomheter. Flertallet i komiteen vil derfor avvise forslaget fra Fremskrittspartiet. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:49:45]: Det er i dag eit klart fleirtal i Stortinget for at ein skal gjere alt ein kan for at dagens busetjingsmønster skal haldast oppe. Re­ gjeringa legg aktivt til rette for dette, m.a. ved å stimulere til næringsverksemd i distrikta. Ikkje minst spelar Innova­ sjon Norge ei viktig rolle i denne samanhengen. Som det står i brosjyren til Innovasjon Norge: «Vi gir lokale idear globale moglegheiter». Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3121 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere Innovasjon Norge er vårt viktigaste statlege verkemid­ del for nyskaping og verdiskaping rundt om i landet. Gjen­ nom Innovasjon Norge utløyser me dei ulike regionane sine næringsmessige moglegheiter. Med sitt forslag vil Framstegspartiet setje ein strek over store delar av denverksemda Innovasjon Norge byggjer på. Da Innovasjon Norge blei oppretta i 2004, fekk næringsli­ vet éi dør å halde seg til, ved at Turistrådet, Eksportrådet og Statens rettleiingskontor for oppfinnarar blei slått saman med SND. Før det hadde det vore ein prosess der etter kvart både DU, Landbruksbanken, Fiskarbanken, Industri­ fondet, Den norske Industribanken og Småbedriftsfondet blei slått saman i SND. Det at Høgre støttar dette forslaget, skal me vel ikkje undrast over. Høgres kommunalpolitiske talsmann har nyleg klart gjeve uttrykk for at han ønskjer å trekkje ut pengane frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge for å byggje fleire vegar. Høgres kommunalpolitiske talsmann vil med dette kutte 1,7 milliardar kr i året i m.a. næringsutvikling i dis­ trikta for å ruste opp riksvegnettet. Det er vel og bra å byggje og ruste opp vegar, men det har lita hensikt dersom resultatet blir at det ikkje lenger kan bu folk i distrikta. Det å setje næringsutvikling og distriktsutvikling opp mot kvarandre på denne måten har eg liten sans for. Men det at korkje Høgre eller Framstegspartiet er opptekne av distrikta, er ikkje noko nytt. Det har me ikkje minst sett demonstrert når Stortinget behandlar landbrukspolitikken, distriktspolitikken og jordbruksoppgjeret. Når ein summerer opp dei kutta dei vil gjere overfor jordbruket, og det dei her vil gjere med Innovasjon Norge, blir det ikkje mykje att til verdiskaping i bygdene og i distrikta rundt om i landet vårt. Demografien, som det heiter på fagspråket, er urovekk­ jande. Det blir født for få barn i distrikta. Og for mange unge flyttar ut -- og inn til urbane område. Dei halv­ gamle og gamle blir dermed altfor dominerande ute på landsbygda. For å snu dette krevst det ein aktiv nærings­ og dis­ triktspolitikk. Du kan sjølvsagt ikkje tvinge vaksne i tret­ tiåra med barn til å bli buande i distrikta dersom dei ikkje vil -- og heldigvis for det. Det er avgjerande at dei vaks­ ne må ha arbeidsmoglegheiter. Barn og unge må få gå i barnehage og skule. Helse og omsorg må vere tryggja og på eit høgt nivå. Og moglegheita for rekreasjon i form av anten friluftsliv, kulturopplevingar eller på anna vis må vere der. Ein bra bustad til ein anstendig pris er heller ikkje av vegen. På denne bakgrunnen er det så avgjerande viktig med ein aktiv statleg næringspolitikk, med god politisk styring, som medverkar til å nå fleire samfunnsmessige mål. Ver­ kemidla i Innovasjon Norge er eit viktig instrument i så måte. Kåre Fostervold (FrP) [19:54:12]: Bakgrunnen for representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å gjøre Innovasjon Norges virkemidler mer fleksible er en an­ erkjennelse av at politiske føringer i mange tilfeller kan bremse næringsutviklingen. Innovasjon Norges virkemiddelapparat er i stor grad styrt av politiske prioriteringer fra de ulike statsråder og departementer. Vi mener at dette er en gal tilnærming til næringsutviklingen som foregår, fordi denne er i konstant omstilling, og det derfor kan være vanskelig for politi­ kere til enhver tid å vite hvor vekstpotensialet er størst. Det betyr at fordi prioriteringen til enhver tid gjøres po­ litisk, vil man kunne bli en brems for omstilling og nyskaping. Innovasjon Norge, som er vårt viktigste verktøy for in­ novasjonsstøtte til norsk næringsliv, bør i større grad enn i dag være styrt av næringslivets behov, og ikke gjenspei­ le et ønske fra politikere om å vise handlekraft overfor ethvert dagsaktuelt behov som melder seg. Samtidig kan vi gjennom å redusere de politiske fø­ ringene som gis til de ulike programmene, gi Innovasjon Norge de finansielle musklene som trengs for å løfte frem større prosjekter, uavhengig av hvor i landet de skulle dukke opp. Da kan man, hvis man ser behovet, slå sammen de økonomiske virkemidlene fra forskjellige programmer for å få realisert viktige prosjekter. Vi mener at en til­ nærming for virkemidlene på denne måten ikke svekker distriktsprofilen til Innovasjon Norge, fordi prosjekter i distriktene som er gode, vil få den samme støtten som i dag, uansett om dette gjelder rådgivning eller finansiell støtte. Samtidig kan en innretning av virkemidlene som gjør at flere prosjekter blir utløst i sentrale strøk, også føre til flere arbeidsplasser i distriktene. Bakgrunnen for en slik påstand er at utdannings­ og forskningsmiljøer er lokalisert sentralt, mens billige næringsarealer og tilgang på kvali­ fisert arbeidskraft ser ut til å kunne være mer tilgjengelig i distriktene. Samtidig registrerer vi at Innovasjon Norge har en mål­ setting om at 40 pst. av virkemidlene skal gå til kvin­ ner. Det mener vi er nok en begrensning av virkemidlene som gjør det vanskelig å prioritere de beste prosjektene. For hva skjer i slutten av en periode, hvis kvinneandelen ligger langt lavere enn målsettingen? Skal man prioritere vekk mannlige søkere, selv om de har de beste prosjekte­ ne? Og hvilke signaler sender vi da ut om kvinnelige sø­ keres evne til å konkurrere på like vilkår og om realismen i de prosjektene de har? Vi har også begrensninger i virkemidlene i forhold til bransje, som vi mener er uheldig, og som binder opp be­ vilgede midler i strukturer som ikke nødvendigvis er frem­ tidsrettede. Vi mener derfor at virkemidlene som er tilgjen­ gelige gjennom Innovasjon Norge, i for stor grad styres av politiske prioriteringer, der man forfordeler, basert på geografi, kjønn eller bransje. Dette er begrensninger som gir et lite effektivt og lite fleksibelt virkemiddelapparat. Å legge for store politiske føringer på virkemiddelapparatet kan medføre at Norge går glipp av mange arbeidsplas­ ser. Fremskrittspartiet mener at det må være prosjektets lønnsomhet, potensial og risiko som skal danne utgangs­ punktet for Innovasjon Norges utmåling av tilskudd. Det er med den type prioritering at vi kan oppnå flest mulig ny­ skapende arbeidsplasser, og ta høyde for at vi har et apparat Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3122 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere som kan takle søknader fra næringer som ikke eksisterer i dag, men som kan bli fremtidens vekstbedrifter. Innovasjon Norge kan ikke ta høyde for alle fremtidi­ ge potensielle vekstbedrifter innenfor dagens båndlegging av ressursene, og det er også derfor vi ønsker en åpne­ re tilrettelegging av virkemidlene. For det er slik at for å prioritere noen grupper må man på den andre siden også ekskludere noen. Og vet vi i dag hvilke konsekvenser det kan få for tilrettelegging av fremtidens arbeidsplasser? Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­ stillingen. Skulle det falle, varsler vi nå at vi ønsker subsi­ diært å støtte henholdsvis forslag nr. 1, fra Høyre og Kris­ telig Folkeparti, og forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre, i innstillingen. Én ting til -- jeg ser jeg har litt mer tid. Til represen­ tanten Ryan, som var oppe her og var veldig bekymret for andelen kvinner som etablerer seg i næringslivet: Jeg vil da vise til det tiltaket som gjelder Ungt Entreprenørskap i skolen, som har vært en utrolig suksess, som virker kjem­ pebra. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom gut­ ter og jenter som får til gode prosjekter. Hvis SV ønsker det, kan de støtte oss neste gang vi fremmer et forslag om å øke andelen til Ungt Entreprenørskap. Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp det forslaget han refererte til. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:59:25]: Det er vik­ tig at virkemiddelapparatet fungerer på best mulig måte, både av hensyn til effektiv bruk av fellesskapets midler og også av hensyn til det å nå viktige mål, som framtidig sysselsetting, verdiskaping og bosetting. Innovasjon Norge ble etablert i 2004 av daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen. En sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens vei­ ledningskontor for oppfinnere var ment å skulle bidra til det viktige forenklingsarbeidet som Samarbeidsregjerin­ gen igangsatte. I ettertid har Høyre ved flere anledninger uttrykt skep­ sis til om det er riktig bruk av midler at fylkeskommu­ nen har bygd opp en virkemiddelstruktur som fungerer parallelt med Innovasjon Norge. Høyre mener derfor at det er på høy tid å foreta en grundig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig eva­ luering av det offentlige virkemiddelapparatet for be­ driftsrelatert støtte. Det bes om at det legges spesiell vekt på resultatoppnåelse, kriteriene for tildeling og om systemene er tilpasset brukerne. Det bes videre om at det i evalueringen foretas en vurdering av at både fyl­ keskommunen og Innovasjon Norge er aktører i dagens virkemiddelapparat.» Vi lever i et globalisert samfunn med behov for raske og store endringer både i det private næringsliv og i of­ fentlig sektor. Det er derfor viktigere enn noen gang å ak­ septere at Norge er avhengig av et næringsliv som evner å foreta raske og ofte kontroversielle omstillinger. Den generelle økonomiske politikken og skattepolitik­ ken er bærebjelker i virkemiddelapparatet. Høyre ønsker derfor ikke å drive en selektiv næringspolitikk som pre­ mierer bedrifter som går dårlig, i stedet for å satse på be­ drifter som vil kunne utvikle seg positivt også i framtiden. Så lenge et virkemiddelapparat styres av politiske priorite­ ringer der kjønn, geografi, bransje o.l. tillegges altfor stor vekt, kan det bety at det ikke alltid er bedriften med den beste ideen eller det største vekstpotensialet som tilgode­ ses. Høyre mener det likevel bør være rom for å ta dis­ triktspolitiske hensyn, da det er både nødvendig og ønske­ lig for å oppnå bosetting over hele landet, samtidig som vi mener det bidrar til å øke verdiskapingen ut fra regionale forutsetninger. All privat næringsvirksomhet er profittdrevet, og sys­ selsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller distrikt. Høyre ønsker ikke å bygge ned gode tiltak eller avvikle virkemiddelapparatet. Vi mener tvert imot at det er nødvendig med offentlig innsats der markedet ikke fun­ gerer godt nok. Høyre mener det er behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet som bi­ drar til at flere gode næringsideer blir kommersialisert. Da trengs det også god infrastruktur med trygge veier. Økt satsing på innovasjon, bedriftsutvikling, interna­ sjonalisering, forsknings­ og utviklingskontrakter, maritim utvikling, økt entreprenørskap og gode transportårer til å transportere varene som næringslivet produserer, er vik­ tig for at Norge også i framtida skal kunne hevde seg i en knallhard internasjonal konkurranse. I den sammenheng har Innovasjon Norge en svært viktig rolle å spille. Jeg fremmer herved forslag nr. 1, fra Høyre og Kris­ telig Folkeparti, som tidligere er sitert, samt forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over president­ plassen. Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har teke opp dei forslaga ho refererte til. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:03:33]: Kristeleg Fol­ keparti ser ingen grunn til å endra på målsetjingane til Innovasjon Norge. Det er svært viktig at Innovasjon Norge framleis har både næringspolitiske og distriktspolitiske mål om innovasjon, entreprenørskap, sysselsetjing, buset­ jing og auka samla verdiskaping i heile landet. Det er vik­ tig at oppstartprosjekt og nyetableringar vert tilførte nød­ vendig kapital. Kombinasjonen av høg risiko og avstand mellom gründer, forskar og investor er sannsynlegvis ei viktig årsak til mangel på slik kapital. Kristeleg Folkeparti vil framheva at satsing på likestil­ ling gjev auka verdiskaping, og at Innovasjon Norge må arbeida for at gode kvinnedrivne prosjekt vert gjennom­ førde. Me legg ikkje skjul på at Innovasjon Norge sine mål­ setjingar er krevjande å oppfylla. Det er difor viktig at det med jamne mellomrom vert gjort evaluering av dei ulike tiltaka for å sikra best mogeleg bruk av fellesskapet sine midlar, og at Innovasjon Norge når viktige mål som verdiskaping og sysselsetjing i heile landet. Innovasjon Norge vart oppretta 1. januar 2004 gjennom Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3123 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere at Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond -- SND -- No­ regs Eksportråd, Noregs Turistråd og Statens veilednings­ kontor for oppfinnarar vart lagde til den nye institusjonen. Så dette er på mange måtar ein ung organisasjon. Kriste­ leg Folkeparti og Høgre meinar at det no er på tide med ei evaluering av dette. Det å avventa innovasjonsmeldinga vil innebera at evalueringa dreg altfor langt ut i tid. Over tid er det bygt opp ein vesentleg virkemiddel­ struktur i fylkeskommunane. Dette kan vera positivt, men samtidig er det ei utfordring om det vert bygt opp flei­ re parallelle tenester. Det kan gjera landskapet endå meir uoversiktleg for brukarane. Kristeleg Folkeparti ser Innovasjon Norge som ei vik­ tig brikke i ein større, heilskapleg politikk for innovasjon og verdiskaping. I dette store biletet er element som skule og kunnskap, ein velfungerande arbeidsmarknad, tilstrek­ keleg konkurranse i produktmarknadane, eit godt skatte­ system og eit enkelt og effektivt regelverk svært viktige. Me ser fram til at Regjeringa sin handlingsplan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk kjem, og me håpar at han vil koma med konkrete framlegg på desse sentrale områda for norsk økonomi og for norsk innovasjonsevne. På denne bakgrunnen vil Kristeleg Folkeparti røysta imot framlegget frå Framstegspartiet om å endra målset­ jingane til Innovasjon Norge. Ola Borten Moe (Sp) [20:06:36]: Dette forslaget fra Fremskrittspartiet som næringskomiteen har behandlet, er nok et utilslørt angrep på en aktiv distriktspolitikk, og det føyer seg for så vidt pent inn i rekken av andre forslag som Fremskrittspartiet har fremmet, og den profil som partiets politikk har for øvrig. Når det gjelder landbrukspolitik­ ken, er jo den omtrent like utrert. Alle strukturspørsmål går jo systematisk i disfavør av norske distrikt, kommu­ neøkonomien og kommuneopplegget likeens, og nå sist er det altså Regjeringens næringspolitikk som får unngjelde i Fremskrittspartiets politikk. Det er jo grunn til å minne om at dette er et klart brudd på det som har vært en for­ holdsvis bred konsensus i denne salen, nemlig at vi skal ha en aktiv politikk for å sikre en del mål, blant dem jam­ stilling mellom by og bygd, bosetting over hele landet og muligheter for å ta hele landet i bruk. Det er slik at politikk er å ville noe. Det er også slik at hvis man vil ha aktive og levende distrikt, hvis man vil ha økt satsing på kvinner i næringslivet, hvis man har ambi­ sjoner på vegne av enkelte bransjer, har det konsekvenser for den politikken som fellesskapet skal føre. Det skapes et bilde av at her er det distriktene som blir prioritert på bekostning av andre, underforstått at det da er sentrale strøk som nok en gang betaler for ordninger som kommer distriktene til gode. Jeg lever ikke i den verden. Det er totalen som teller. Det er fremdeles slik i dette lan­ det at mye av verdiene som skapes i norske distrikt, mye av det vi lever av, skapes langs kysten og i innlandet. Vi lever av de ressursene som finnes der, og så føres de inn til byen. Våre universitet, som denne salen òg betaler for, er bl.a. finansiert av skattepenger fra distriktene. Det er 36 000 offentlige arbeidsplasser i Oslo. Vis meg det lo­ kalsamfunnet som ikke hadde blomstret hvis man hadde tilført det 36 000 arbeidsplasser! Det er man nødt til å ha med i bildet, så det skulle bare mangle om man ikke hadde muligheten til å drive en målrettet politikk på dette området. Så må vi jo spørre oss selv: Hvordan blir utviklingen hvis man skal ta bort distriktsprofilen? Er det slik at vi sliter med overetablering i distriktene, og at vi har under­ etablering i de store byene og i sentrale strøk? Det er hel­ ler ikke sånn. Det er jo heller motsatt. Det er jo nå, mer enn noen gang, behov for å fylle opp og ta hele landet i bruk og ha vilje til å føre en aktiv politikk for å nå disse målene. Jeg har lyst til å minne om at vi har en god historie når det gjelder å bruke staten og det offentlige virkemiddel­ apparatet offensivt, for å nå de målene vi har satt oss. Det er mange suksesshistorier rundt i Norge knyttet til akkurat dette. Fremskrittspartiet fremmer her et forslag som jeg tror bærer preg av ideologien deres. Det er samme type forslag som man har fremmet tidligere, der man har sagt at staten skal abdisere i petroleumspolitikken, at det skal overlates til utenlandske selskap. Vi skal iallfall prise oss lykkelige for at vi ikke har valgt å føre Fremskrittspartiets politikk i disse spørsmålene. Jeg har lyst til å avslutte med å si at jeg er en varm for­ svarer av den måten som Innovasjon Norge arbeider på, den måten vi har satt oss mål på, og den måten vi er villige til å bruke makt på for å nå disse målene. Det er ikke det samme som at vi ikke skal endre noe, noen gang. Dette virkemiddelapparatet og politikkområdet er jo nødt til å være i utvikling, som alt annet, og det kan godt hende at vi skal forandre på målsettingene og virkemiddelbruken etter hvert som vi ser at behovene endrer seg. Det er også sånn at dersom systemene skal ha legitimitet, må det være mulighet til å søke på disse virkemidlene også i de sentra­ le strøk av landet. Det opplever jeg at det de facto er. Alle de debattene får vi mulighet til å ta senere. Men vi skal ha klare mål, og vi skal ha vilje til å gjennomføre, og vi skal på ingen måte abdisere, som jeg opplever at dette er en invitasjon til. Leif Helge Kongshaug (V) [20:11:50]: Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen, for å sikre verdiskaping og dermed vår felles framtidige velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv. Det kreves sat­ sing og politisk vilje til fornyelse og konsentrert innsats. For å skape sikre arbeidsplasser er det avgjørende med ge­ nerelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet og dernest en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskaps­ bedrifter. Det er det Norge skal leve av i framtiden. Der­ for må det offentlige virkemiddelapparatet rettes mye ster­ kere inn mot innovasjon, omstilling og nyskaping. Vi må slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Vi må satse på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Det kom dessverre en skuffende nyhetsmelding i dag. Det ble sagt at entreprenørskapet i Norge er på hell. Bare Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3124 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere 6,5 pst. av den voksne befolkningen mellom 18 og 64 år var involvert i gründervirksomhet i fjor. Andelen er den laveste siden 2000, og det er en alarmerende trend som vi alle har et ansvar for å ta tak i, både statsråden og vi som sitter på Stortinget. Jeg deler noen av de innvendingene mot dagens system som framgår i representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Venstre, og jeg, mener at det kan være en tanke å dele opp Innovasjon Norge i to ulike enheter, en enhet som er mål­ rettet for mer distriktsrettede virkemiddel, med den hoved­ hensikt å sikre bosetting og verdiskaping der det er spesiel­ le behov for det, og en enhet som er målrettet for å sikre innovasjon og bedriftsutvikling, uten hensyn til geografi, bransje, kjønn o.l. På den måten vil man etter mitt syn kunne optimalisere hensynet til distriktspolitikken på den ene siden og hensynet til innovasjon og næringsutvikling på den andre siden. Jeg har lyst til å understreke at vi har behov for særlig distriktsrettede virkemidler, som fortsatt skal være grunn­ lag for stimulans og verdiskaping rundt om i distriktene. Jeg vil imidlertid understreke at det jeg her sier, ikke er noen kritikk mot Innovasjon Norge slik det fungerer i dag, men en erkjennelse av at tidene forandrer seg, og at virkemidlene bør endres i takt med tiden. Om 15 år kom­ mer Norge til å være et gjennomutdannet samfunn. 80 pst. av oss vil ha høyere utdanning. Det vil medføre at de aller fleste vil etterspørre arbeidsoppgaver som oppleves som relevante. Skillet mellom arbeid og fritid, mellom ar­ beidsplass og hjem vil bli mer og mer visket ut. Enten vi liker det eller ikke, vil arbeidslivet bli mer fleksibelt. Vi vil skifte jobb oftere, og mange kommer til å velge fri­ het til å gå rett i markedet med sin kunnskap, ikke om­ veien via en arbeidsgiver. Det er en utvikling som Venstre mer enn gjerne ønsker velkommen, men også en utvikling som gjør at kunstige skiller i Innovasjon Norges virkemid­ ler mellom geografi, bransje og kjønn ikke føles spesielt hensiktsmessig eller framtidsrettet. Jeg påberoper meg ikke at de tankene jeg kommer med, er altfor godt gjennomtenkt, men jeg håper at de kan bli tatt med i en videre vurdering når det gjelder Innovasjon Norges virksomhet. Jeg uttrykker derfor en smule ydmyk­ het rundt det jeg sier, men jeg håper som sagt at dette kan være grunnlag for en nærmere vurdering. Derfor håper jeg at Regjeringen -- når den omsider får lagt fram sin bebude­ de handlingsplan -- får en helhetlig innovasjonspolitikk, og også gjør en grundig vurdering av om ikke tiden er moden for en slik todeling av Innovasjon Norge som Venstre her tar til orde for. Jeg vil til slutt bare få understreke det som flere har vært inne på, nemlig at vi har behov for et effektivt, di­ striktsrettet apparat som tar hensyn til de spesielle utford­ ringene vi har, i en tid med veldig sterk sentralisering. Vi må ha et offentlig virkemiddelapparat som prøver å legge til rette for utvikling over hele landet. Venstre stemmer imot Fremskrittspartiets forslag. Statsråd Dag Terje Andersen [20:17:06]: Innova­ sjon Norge har viktige oppgaver både i den nasjonale næringspolitikken og i distriktspolitikken. Det gjenspei­ les i størrelsen på bevilgningene til Innovasjon Norge og fordelingen av dem. Jeg konstaterer at komiteens flertall er enig med Re­ gjeringen i at vi har kommet fram til en god balan­ se mellom landsdekkende og distriktsrettede virkemid­ ler. Det har komiteen vist både gjennom innstillingen til denne saken og også gjennom de vedtakene som Stortin­ get fatter i tilknytning til de årlige budsjettene til Nærings­ og handelsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepar­ tementet, Landbruks­ og matdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet. Jeg vil understreke at Regjeringen mener det er viktig å ha en god balanse mellom landsdekkende og distrikts­ rettede virkemidler. Landsdekkende virkemidler skal sikre finansiering av de beste prosjektene, uavhengig av loka­ lisering. De distriktsrettede virkemidlene skal bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og øke verdiskapingen basert på regionale forutsetninger. Det er et klart flertall i Stortinget for at hovedtrekke­ ne i dagens bosettingsmønster i Norge skal opprettholdes. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til en balansert utvikling mellom by og land. Derfor legger vi til rette for at Innovasjon Norge skal være til stede i distriktene. Ingen er imidlertid ekskludert fra å kunne søke om støt­ te fra Innovasjon Norge. Våre strategiske nasjonale sat­ singer bygger oppunder målet om å skape arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen har valgt å satse særskilt på noen næringer, og har det siste halve året lagt fram en maritim strategi og en nasjonal strategi for reiselivsnæringen. Virkemiddelapparatet har en viktig rolle når det gjel­ der å fremme nyskapende prosjekter og gode ideer innen disse næringene. I tillegg har Regjeringen gitt virkemid­ delapparatet en særlig aktiv rolle overfor noen målgrup­ per, som kvinner og unge. Deres ideer konkurrerer med gode ideer fra andre grupper. Regjeringen er opptatt av å fremme entreprenørskap blant kvinner. Derfor har jeg lansert en handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner, for de bidrar til lønn­ som næringsutvikling i hele landet. Regjeringen vil stimu­ lere ytterligere til det gjennom økt innsats, bl.a. gjennom virkemiddelapparatet. Det er viktig å evaluere statens virkemidler og de in­ stitusjonene som forvalter dem. Regjeringen vil derfor starte arbeidet med en evaluering av Innovasjon Norge i 2009. Innovasjon Norge ble etablert i 2004. Det har nå gått såpass lang tid at det vil være meningsfylt å kunne vurdere virkningen av den sammenslåingen av institusjo­ nene som ble foretatt i 2004, og de resultatene Innovasjon Norge har oppnådd. Regjeringens satsing på nærings­ og distriktsutvikling gjennom Innovasjon Norge bidrar til å skape trygge ar­ beidsplasser og verdiskaping over hele landet. Det vil Re­ gjeringen videreføre. For oss er etableringen av Statens In­ vesteringsselskap AS et av grepene for å ha en god balanse mellom de landsdekkende og de distriktsrettede virkemid­ lene. Selskapet er tilgjengelig for næringslivet i hele lan­ det. Det vil investere i bedrifter i distriktene så lenge det vurderer at disse bedriftene ikke har lavere potensiell ver­ diskaping eller høyere risiko enn andre bedrifter. Jeg har Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3125 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere sterk tro på at det i distriktene vil være et stort antall bedrif­ ter hvor det vil være interessant for investeringsselskapet å gå inn med egenkapital. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Korsberg (FrP) [20:20:53]: Teknisk Ukeblad har gjort en beregning som viser at Innovasjon Norge bru­ ker en kvart million på hver arbeidsplass de redder eller skaper. Det er vanskelig å vite hva som burde være en eks­ akt sum og et fornuftig beløp, men summen er jo så høy at det er grunnlag for å stille spørsmål om vi bruker sam­ funnets ressurser på den beste måten, slik de blir forvaltet gjennom Innovasjon Norge. Derfor vil jeg spørre statsråden om han ikke mener at disse beregningene bør gi et grunnlag for en gjennom­ gang og en helhetlig evaluering av Innovasjon Norge, slik at vi i større grad kan avgjøre om virkemiddelapparatet er innrettet på en fornuftig måte. Statsråd Dag Terje Andersen [20:21:45]: Nå har jeg akkurat sagt at jeg tar sikte på å sette i gang en evalue­ ring av Innovasjon Norge -- slik at spørsmålet for så vidt er besvart allerede. Vi må selvfølgelig evaluere om alle virkemidler er ef­ fektive. Jeg husker fra min tid som landbruksminister -- det begynner å bli ganske mange år siden -- at vi forvaltet bygdeutviklingsmidlene og hadde en evaluering av dem i et par fylker. Det er midler som nå blir forvaltet av Inno­ vasjon Norge. Da viste det seg at det var et av de mest ef­ fektive virkemidlene vi hadde. Det viste seg også at den sikreste investering når det gjelder å etablere nye arbeids­ plasser -- som var en veldig effektiv investering gjennom bygdeutviklingsmidler -- faktisk var de investeringene som ble foretatt av kvinner, noe som er relevant i forhold til Fremskrittspartiets forslag. Vi skal altså ha en gjennomgang for å se på hvil­ ke virkemidler som treffer best, og hvem som gir best effekt når det gjelder sysselsetting, og når det gjelder distriktspolitikk. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:22:59]: Det er gått fire år siden etableringen av Innovasjon Norge, og Høyre mener derfor det haster med å få tatt en grundig gjennom­ gang av ordningen, spesielt av hensyn til effektiv bruk av fellesskapets midler, men også av hensyn til det å oppnå viktige mål som sysselsetting, verdiskaping og bosetting. Jeg registrerte at statsråden i sitt innlegg sa at han vil starte evalueringen av Innovasjon Norge i 2009. Ser ikke statsråden at det etter en så stor omorganisering haster med å foreta en kritisk gjennomgang, for å sikre at fellesska­ pets midler blir brukt på best mulig måte? Når i 2009, i så fall, vil en evaluering komme? Statsråd Dag Terje Andersen [20:23:41]: Det er slik at jeg kommer til å omtale den evalueringen i forbindel­ se med innovasjonsmeldingen, som jeg har sagt skal leg­ ges fram i løpet av 2008. Jeg er innstilt på å få gjennom­ ført en slik evaluering så fort som mulig i 2009. Hvis jeg kan si det på den måten, er det jo kanskje en kjent sak at den type evalueringer som skal basere seg bl.a. på ekster­ ne konsulenter og den type ting, krever en viss nøyaktig­ het og ordentlighet når det gjelder det å ha anbud, inngå kontrakter på korrekt måte, osv. Det skal vi selvfølgelig også i den saken sørge for er i orden. Jeg kan derfor ikke nå si en dato for når evalueringen kan være ferdig. Jeg er opptatt av at evalueringen skal være god, og der tror jeg representanten Røbekk Nørve og jeg er enige. Så er det slik at selv om dette ble etablert i 2004, bør en slik etablering få noe tid på seg før en har grunnlag for å evaluere. Jeg minner bl.a. om at vi helt opp til det siste har opprettet nye Norwegian Centres of Expertise, f.eks., som vi da har veldig kort erfaring med som grunnlag for evaluering. Leif Helge Kongshaug (V) [20:24:57]: Som jeg sa i innlegget mitt, var det en betydelig nedgang fra 2006 til 2007 når det gjaldt antallet involverte personer som var deltakere i gründervirksomheter, faktisk en nedgang på ca. 30 pst. Den samme rapporten som ble kjent i dag, viser også at det er en kraftig nedgang i antallet personer som kan tenke seg å starte egne bedrifter innen tre år. Dette er jo alarmerende signaler når vi vet at det er behov for sta­ dig å skape nye arbeidsplasser, at arbeidsplasser går tapt, at vi må omstille oss, og at nye må bli en realitet. Er statsråden enig i at det nå må tas et krafttak med tanke på sosiale ordninger, tilrettelegging og stimulans for gründere, slik at det blir enklere å starte små bedrifter i Norge? Statsråd Dag Terje Andersen [20:25:52]: Nå har vi tatt noen grep for at det skal være enklere å drive selvsten­ dig virksomhet i forhold til det å være ansatt, f.eks. når det gjelder mulighetene for betalt svangerskapspermisjon, som har vært et av de mest sentrale og etterspurte virke­ midler i den sammenhengen. For øvrig er det slik at det i 2007 -- nå tar jeg tallet på husken -- var 51 000 nye etable­ ringer. Det har ikke noen gang vært et så stort antall nye etableringer, så etableringsviljen i Norge er faktisk veldig stor. Men jeg er enig i at en av de tingene vi bør se på når vi skal foreta en grundig evaluering av Innovasjon Norge, er hvorvidt Innovasjon Norge bidrar til effektiv etablering av arbeidsplasser. I tillegg til det antallet som blir etablert, synes jeg det er like viktig å få evaluert overlevelsesevnen over år til de nyetablerte arbeidsplassene. Derfor synes jeg det er riktig å ta en evaluering når det nå har gått fire--fem år. Torbjørn Hansen (H) [20:27:00]: Statsråden varsler nå at denne evalueringen vil bli gjennomført så raskt som mulig, og ut fra den erfaringen vi har med det tempoet Regjeringen har når det gjelder å engasjere konsulenter, antar vi at det kommer til å bli rimelig raskt i 2009. Høyre vil derfor gjøre dette forslaget, forslag nr. 1, om til et oversendelsesforslag i forbindelse med voteringen i dag. Det kunne vært interessant å høre statsrådens oppfat­ ning av effektiviteten i virkemiddelapparatet ut fra det vi har sett så langt. Hvordan fungerer det i forhold til å etab­ Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3126 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere lere nye arbeidsplasser, og hva er inntrykket når det gjel­ der bedriftenes respons på den servicen som Innovasjon Norge yter til næringslivet i dag? Statsråd Dag Terje Andersen [20:27:41]: En får for­ skjellige signaler om det. Noen ganger er det regionale forskjeller, der en etablerer er veldig fornøyd med Inno­ vasjon Norge i sitt distrikt, andre er kanskje ikke så for­ nøyd i sitt distrikt. Så vil det bestandig være noen pro­ sjekter som er veid og funnet for lett, og der en da mener at det er Innovasjon Norge som ikke har gjort en god nok jobb. Det kan også være, faktisk, at de har gjort en god nok jobb, og den type respons får jeg en del av. Så registerte jeg på NHOs konferanse i år at de positi­ ve eksemplene de brukte på kompetansebasert nyutvikling av arbeidsplasser, var knyttet til steder der vi har etablert Norwegian Centres of Expertise. Jeg er relativt sikker på at det i hvert fall er et virkemiddel som fungerer veldig bra som spisskompetansemiljøer. Men helheten når det gjel­ der de vurderingene som representanten spør etter, får vi først når vi har hatt en grundig gjennomgang og en grundig evaluering. La meg for øvrig få lov til å si at jeg er glad for at det er en bred støtte også fra Høyre, selv om en kanskje kan diskutere nyanser, til at Innovasjon Norge skal være et virkemiddel både for distriktspolitikk og for generell næringsetablering. Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har gjort om forslag nr. 1 til eit oversendingsforslag. Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:29:15]: Frem­ skrittspartiet mener Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for å utnytte potensialet i norsk innovasjonskraft. Skattepengene som overføres til Innovasjon Norge, bør derfor ha ett overordnet mål: støtte de ideene som har best forutsetning for å lykkes i et globalt marked, uavhengig av hvor disse ideene klekkes, uavhengig av hvorvidt disse ideene klekkes av en kvinne eller en mann, men isteden setter altså Innovasjon Norge en rekke begrensende krite­ rier for hvilke prosjekter som skal motta støtte. Det er ikke det jeg skal ta opp i mitt innlegg, men jeg har lyst til å stil­ le næringsministeren, og for så vidt også Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, noen spørsmål. Dere er alle enige om at det er et press i norsk økono­ mi. Dere er alle enige om at ytterligere én krone brukt over statsbudsjettet vil føre til inflasjon, press på kronekursen og utflagging av norske arbeidsplasser. Dere er alle enige om at det er mangel på arbeidskraft. Jeg har aldri tidlige­ re hørt at det var avhengig av hvor i landet man var, men det er jo interessant. Jeg skal ta med tilbake til finansko­ miteen og finansfraksjonen at det altså ikke er mangel på arbeidskraft i deler av Norge. Det er interessant, og jeg skal se på hvordan vi legger opp vårt statsbudsjett på bak­ grunn av den informasjonen som kom fra flere rød­grønne representanter her i dag. Mine spørsmål er: Hvorfor ønsker man å bruke 5 mil­ liarder kr, eller innenfor 5 milliarder kr, på Innovasjon Norge dersom dette har alle disse negative konsekvense­ ne, når, ifølge Innovasjon Norge, én krone brukt på Inno­ vasjon Norge har et potensial til å ta firegangeren, slik at økt aktivitet i norsk økonomi er 20 milliarder kr på 5 mil­ liarder kr? Hvordan henger det sammen med at en ikke kan bruke én krone på å bygge infrastruktur, som er vårt ansvar, når man kan bruke 5 milliarder kr på ting som i utgangspunktet ikke er vårt ansvar? Det vil jeg gjerne ha et svar på. Man trenger flere arbeidsplasser i distriktene. Med andre ord: Det er altså ledige hender i distriktene. Det er mangel på arbeidskraft i de sentrale strøk, det er blitt sagt i dag, og da er Regjeringens medisin: Det er helt galt å flytte de ledige hendene fra der de finnes -- det ble sagt i dag av saksordfører Ryan at det er ledige hender i dis­ triktene -- til sentrale strøk hvor det er mangel på arbeids­ kraft. Det man gjør, er at man øker landbrukssubsidiene, man har spesielle kriterier når det gjelder dem som bor i distriktene, slik at de har bedre tilgang til midler fra Inno­ vasjon Norge. Er det en fremtidsrettet visjon for Norge når det gjelder næringsliv og hvordan det skal se ut i dette landet 10--20--30--40--50 år frem i tiden? Skal disse subsi­ diene bare økes og økes, og hvor går egentlig grensen for hvor mye subsidier man vil gi til distriktene, for fremdeles flykter folk fra distriktene til byene? Hvorfor øker man da ikke andelen til distriktene slik at folk blir værende der, hvis de tror det er den rette medisinen for at folk fortsatt skal bo i distriktene? Fremskrittspartiet har ingen tro på den medisinen, uansett hvor mye man bruker av den. Inge Ryan (SV) [20:32:28]: Jeg velger å ta ordet på bakgrunn av det siste taler sa. Jeg tror det er veldig mange som kikker mot Norge fordi vi har klart å beholde et bosettingsmønster som fak­ tisk er noe av det beste i Europa, og det har vi fordi det har vært en omforent politikk i Stortinget. Det har vært litt uenighet om doseringa, men enighet om at det er viktig at vi har bosetting i hele landet. Det Fremskrittspartiets representant nå sier, er at det er ikke så nøye når det gjelder å ha bosetting i hele lan­ det, man skal ikke drive en politikk der man syns det er viktig at man befolker Lofoten, Vestlandet, områdene i Gudbrandsdalen osv. Det er interessant, for det tror jeg Fremskrittspartiet står helt alene om. Så kommer Fremskrittspartiet stadig vekk tilbake til ordet «subsidier» -- alle de subsidiene som går til Dis­ trikts­Norge. Den største tiltakssonen vi har, er Oslo. Det er ingen steder vi har så mange tiltak som i Oslo når det gjelder offentlige arbeidsplasser, satsing på kultur og sat­ sing på infrastruktur. Det er mange hundre ganger så mye som det man satser i enkelte landsdeler. Men så er det da slik -- og det syns vi i SV også -- at det er rett å satse på kulturtiltak som opera og teater i hovedstaden. Det er rett å satse på tiltak som god infrastruktur, med jernbane, trikk osv. i et så tettbygd område. Men så har vi en del utfordringer i distriktene, og det Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3127 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere er bl.a. mangel på arbeidsplasser. Da er det rett at man også satser på tiltak der. Det er ikke slik at tiltak i Dis­ trikts­Norge der det er et behov som skal dekkes, må ses på som unødvendige subsidier, mens tiltak i byene der det er nødvendige behov, er god politikk. Begge deler er god politikk. Vi må ha en politikk som på en måte er med på å styre samfunnsutviklinga, og derfor er det rett at vi har en distriktspolitikk som er med på å skape arbeidsplasser i de områdene der man har behov for nye arbeidsplasser. Det er ikke subsidier, det er god politikk. Øyvind Korsberg (FrP) [20:34:59]: Siden represen­ tanten Tybring­Gjedde stilte noen spørsmål, og ennå ikke har fått svar, skal jeg holde et lite innlegg mens represen­ tantene som fikk den utfordringen, tenker ut hva de skal svare, for jeg regner med at det er noen som ønsker å gi et svar på de utfordringene Tybring­Gjedde kom med. Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til de innleggene som er holdt i dag, der jeg på mange måter ikke kjenner meg igjen i virkelighetsbeskrivelsene. Jeg vil bare minne de rød­grønne og en del andre om at for et og et halvt år siden fremmet Fremskrittspartiet et for­ slag om å flytte Investeringsfondet for Nordvest­Russland fra Oslo til Kirkenes. Det stemte de rød­grønne partie­ ne imot. Det ønsket de ikke. Jeg vet ikke om man bru­ ker ordet «distriktspolitikk» om det, men det er i alle fall realiteten. Så er de rød­grønne opptatt av distriktene og arbeids­ plassene. Ja, det er også vi i Fremskrittspartiet. Jeg skal gi dere et godt eksempel, nemlig Snøhvit­utbyggingen uten­ for Hammerfest. Der var det forespeilet at lokalt og re­ gionalt næringsliv skulle få kontrakter for ca. 600 mill. kr. Summen er vel nå kommet opp i rundt 4 milliarder kr. Der var situasjonen den at Senterpartiet stemte imot Snøhvit­ utbyggingen. SV stemte imot Snøhvit­utbyggingen, og i tillegg lenket de seg fast der oppe. Og halve Arbeiderpar­ tiet, med AUF i spissen, var imot Snøhvit­utbyggingen. Det er altså den distriktspolitikken som de rød­grønne forfekter i denne salen. Til SV: Det er jo litt interessant å høre innlegget til re­ presentanten Ryan, der man er så opptatt av å dele ut pen­ ger til ulike prosjekt rundt omkring i landet. De midlene som deles ut, må skapes et sted. Mye av de midlene man har, kommer fra olje­ og gassektoren. Jeg vil bare spør­ re representanten Ryan: Hvilke olje­ og gassprosjekt har SV stemt for i denne salen? Representanten Ryan trenger ikke et treminuttersinnlegg for å forklare det. Han tren­ ger ikke 1 minutt engang for å forklare det, for SV har stemt imot samtlige prosjekt og den verdiskapingen det gir, både nasjonalt og regionalt, i form av at man også har en leverandørindustri som er lokalisert rundt omkring i hele Norge. Representanten fra Senterpartiet har vært på denne ta­ lerstolen og snakket om en aktiv distriktspolitikk. Ja, vi fører en aktiv distriktspolitikk, og det er bl.a. å satse på samferdsel, på veiene. Han nevnte også at vi vil rasere kommuneøkonomien. Det er ingen partier på Stortinget som har fremmet forslag om mer overføring til kommu­ nene enn Fremskrittspartiet. Det er fremdeles tomt vann i bassengene, og det er de rød­grønnes fortjeneste -- eller skyld. Statsråd Dag Terje Andersen [20:38:21]: Jeg har ikke tenkt å gå inn på representanten Korsbergs påstand om at det er tomt for vann i bassengene, men heller ta utgangspunkt i de spørsmål som ble stilt av representan­ ten Tybring­Gjedde. Jeg lurer på om det er noe forvirring ute og går, for representanten Tybring­Gjedde påstod at de kronene som ligger i systemet til Innovasjon Norge, er inflasjonsdrivende. Jeg har sett på det representantforsla­ get vi nå diskuterer, og der er det altså ikke foreslått å re­ dusere pengebruken -- ikke der. Noen ganger er det fore­ slått fra Fremskrittspartiet i budsjettet, men ikke der. Det er foreslått at alle ordninger skal gjøres tilgjengelige for hele landet. Det er ingen innsparing, som man kan få inn­ trykk av i representanten Tybring­Gjeddes innlegg, så det må bero på en misforståelse. Når den samme representanten påstår at vi år etter år i Norge har brukt distriktspolitiske virkemidler som ikke virker, vil jeg anbefale representanten til om ikke annet å ta en tur over svenskegrensen. Representanten kan f.eks. dra til Lierne i Nord­Trøndelag og se på bosettingen der, med velholdte gårder, jord i drift og aktivt skogbruk, og så stikke over svenskegrensen og se på forholdene på til­ svarende områder på svensk side. Sånn kan vi ta region for region og sammenlikne distriktspolitikken i Norge og resultatene av den med distriktspolitikken i f.eks. Sverige, som ligger ganske nær oss. Det er ingen tvil om at de dis­ triktspolitiske virkemidlene -- som det i Stortinget heldig­ vis er veldig bred enighet om generelt, jf. denne debatten -- virker med hensyn til å bidra til at vi skal opprettholde det målet som de fleste partier har, om en spredt bosetting og god levestandard over hele landet. Så sier representanten Tybring­Gjedde at vi ikke kan bruke én krone på samferdsel. Det har ikke blitt brukt så mange kroner på samferdsel som det blir nå! Nå blir det brukt akkurat det antall kroner på samferdsel som en sam­ let opposisjon i forrige periode, herunder Fremskrittspar­ tiet, ble enige om at det skulle bli i Nasjonal transport­ plan. Det som er sensasjonelt, er at det er første gang i verdenshistorien at en norsk regjering overholder en ved­ tatt nasjonal transportplan. Så at det er viktig å investere i samferdsel, det er vi helt enige om. Når det gjelder etterspørselspress og den type ting knyt­ tet til virkemidlene i Innovasjon Norge, kan jeg til slutt si at min ambisjon med næringspolitikken i Norge nettopp er at vi nå skal ta de grepene som trygger den langsikti­ ge utviklingen for sysselsettingen på områder der vi har konkurransefortrinn, sånn at vi kan lande denne høykon­ junkturperioden som vi er inne i, på en myk måte for å ha noe å leve av etter oljen og gassen. Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [20:41:42]: Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle bli provosert til å gå ned her i kveld og ta ordet, men SVs representant Ryan provoserte meg såpass at jeg ikke klarte å la være. Når man snakker om distriktspolitikk -- og nå skal jeg forholde meg til Finnmark -- er det faktisk slik at dette Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3128 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere huset har vedtatt en type politikk som er anti all utvikling av næring. I Finnmark har vi fått noe som heter FeFo, som er et resultat av Finnmarkseiendommen. I det styret sitter det tre representanter fra Sametinget og tre fra fylkestinget. Og FeFo er blitt en gjøkunge i Finnmark. Først skal de ha en høyest mulig pris på den eiendom­ men de forvalter, relatert til salg eller til utleie. Og det er ingen konkurranse om denne eiendommen, som består av 96 pst. av arealene i Finnmark. De er med andre ord en monopolist som kan forlange en hvilken som helst pris de selv måtte ønske. De ønsker ikke næring til Finnmark. Tvert imot stopper de alle næringstiltak. I tillegg har vi et sameting som forlanger urfolksavgift ved etablering av mi­ neralselskaper. Man har en reindriftsforvaltning som kre­ ver erstatning og høyest mulig kompensasjon for avståtte områder til næring. Da kan kanskje Ryan forklare meg hvordan man i Finnmark står for en fornuftig næringspo­ litikk, når alle offentlige organer både skal ha avgifter og ha vetorett når det gjelder det man ønsker å få på plass. SV skal ikke slå seg på brystet med sin næringspoli­ tikk. Hvor var dere da man vedtok Melkøya? Den viktig­ ste bautaen vi i dag har i Finnmark, gikk dere imot! Er det distriktsmessig næringspolitikk? For meg minner SVs politikk meg om å spille fallitt overfor distriktene, for det er det den i prinsippet gjør. Presidenten: Presidenten må nok minne om at direk­ te tale ikkje skal nyttast, og at all tale skal gå via presi­ denten. Det er vel òg fleire enn representanten Fredriksen som bør merke seg det. Ola Borten Moe (Sp) [20:44:51]: Når en hører på Fremskrittspartiet her i dag, kan en få et inntrykk av at norsk distriktspolitikk overhodet ikke har virket, at vi bare kaster penger rundt oss, og at det gir få eller ingen resul­ tater. I hvert fall ble det sagt i klartekst fra denne talersto­ len at en slik politikk kommer Fremskrittspartiet aldri til å støtte. Jeg har også lyst til å henlede oppmerksomheten mot hvordan virkeligheten ser ut i Norge, og hvordan virkelig­ heten ser ut i land vi ønsker å sammenlikne oss med. Det er helt annerledes å reise rundt i Sverige, der man ikke har ført en aktiv distriktspolitikk, og se hvorledes det landet har stelt seg. Det er gode resultater, og disse resultatene har ikke kommet av seg selv. De har nettopp kommet fordi det har vært en vilje og en evne til å prioritere på mange felt, alt fra samferdsel til næringspolitikk og til offentlig utbygging av utdanningstilbud, og jeg er både glad og forholdsvis stolt over at jeg lever i et land der det har vært en parole at det skal være en jamnstilling mellom by og bygd. Tybring­Gjedde tok opp dette med press i økonomien, og det har jeg lyst til å kommentere. Det er sånn at på tross av at man fører en aktiv distriktspolitikk, er det i alle høy­ konjunkturer -- de er jo sentraliserende i seg selv -- press på de sentrale områdene. Det opplever vi også i dag. Det er jo ytterligere en grunn til å forsterke, og ikke redusere, de distriktspolitiske virkemidlene. Jeg er selv fra Trondheim, og har mye erfaring derfra. Det er ikke uproblematisk for et lokalsamfunn, for en kommune eller en by av Trond­ heims størrelse, å håndtere den pressproblematikken som kommer av at den vokser uhemmet. Det lærer vi også alt om når vi kommer hit, mot Oslo. Nå diskuteres inntekts­ systemet til Oslo, og da er Oslo først ute med å påpeke alle de problemene som press og vekst fører med seg, og forlanger økonomisk kompensasjon for det. Det har blitt sagt at norsk distriktspolitikk betales av oljen, altså at det er oljepengene som finansierer dette. Jeg har nok en gang lyst til å bruke norsk oljepolitikk gjen­ nom de siste 40--50 årene som et svært godt eksempel på hvordan en aktiv stat, vilje til politikk og vilje til styring, har ført til at vi har fått en balansert utvikling over hele landet, en balansert utvikling som har kommet fellesska­ pet til gode. Det er altså ikke flertallet i denne salen som har fremmet grunnlovsforslag om at du ikke skal bruke av overskuddet til noe annet enn pensjoner, som har frem­ met forslag om skatteletter, som har fremmet forslag om deregulering av oljesektoren og mer styring til oljeselska­ pene, en politikk som ville ha umuliggjort en aktiv poli­ tikk og tvert imot overført profitten til store multinasjonale selskaper. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:48:07]: Statsrå­ den nevnte at Fremskrittspartiets forslag ikke vil begren­ se aktiviteten i norsk økonomi. Men så har vi heller aldri påstått at norsk økonomi er en planøkonomi. Det er jo Re­ gjeringen som påstår at du ikke kan bruke én krone til på infrastruktur uten at det skapes inflasjon, utflagging av ar­ beidsplasser og press på kronen. Det er ikke Fremskritts­ partiet som påstår dette. Det er Regjeringen, det er Regje­ ringen som statsråden er en del av, som påstår dette, så kom ikke og si til Fremskrittspartiet at vårt forslag ikke skaper mindre press i økonomien -- det er helt meningsløst. La oss ta saldert budsjett for 2007, et meget bra sal­ dert budsjett med 42 milliarder kr mer i inntekter fra fast­ landsøkonomien. For å skape 42 milliarder kr mer i inn­ tekter på fastlandsøkonomien i skatte­ og momsinntekter, må aktiviteten være 170 milliarder kr høyere, hvis du tar 25 pst. beregning på moms/skatt. Det ble ikke press på kronekursen, utflagging av arbeidsplasser og inflasjon av det. Men da Fremskrittspartiet i forbindelse med samme budsjett, altså for 2007, foreslo å bruke 22 milliarder kr mer til skattelette, infrastruktur og kutt i offentlig sektor, som altså var vårt forslag, var det ansvarsløst. Det var uan­ svarlig finanspolitikk. Det ville skape alle disse negative tingene. Norsk økonomi klarte 170 milliarder kr, som Re­ gjeringen ikke forutså året før, men den klarte altså ikke 22 milliarder kr -- da ville alt gått galt. Det henger ikke på greip. Finanspolitikken til Regjeringen henger rett og slett ikke sammen. Når de da sier at du kan bruke 5 milliarder kr på Innovasjon Norge, som skaper 20 milliarder kr i ak­ tivitet, er det plutselig ikke press i økonomien. Hvis Re­ gjeringen virkelig mente det var press i økonomien, skulle den sagt: Ingenting til midler i de sentrale strøk, for det er så mange ledige hender i distriktene ifølge de rød­grønne, så der kan den bruke masse penger. Da hadde man vært konsekvent. Men man er ikke det. Man sier at man bruker mesteparten av pengene i sentrale strøk, og så bruker man Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3129 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere en del i distriktene. Da skaper man jo press i økonomien, som statsråd Halvorsen advarer mot. Men altså Innovasjon Norge er en egen greie, for det har en egen statsråd. Men når det gjelder det som finansministeren driver med, da er det press i økonomien. Du kan ikke bruke én krone mer enn det Regjeringen fastlegger i sitt statsbudsjett! Presidenten: Igjen må presidenten minne om dette med direkte tale. Då er det Steinar Gullvåg, som er siste innteikna talar. Presidenten er freista til å bruke metodar som ein brukar i andre samanhengar, nemleg å setje strek, men det tillèt ikkje forretningsordenen, så det gjer han ikkje. Steinar Gullvåg (A) [20:50:40]: Jeg må si jeg av og til har lurt på hvilket greip representanten Tybring­Gjed­ de holder i når han bestiger denne talerstolen, for det er tydelig at han har problemer med balansen. Men om han er i tvil om at presset i norsk økonomi bør tas alvorlig og kan få meget alvorlige konsekvenser, vil jeg minne om at vi hadde en periode på midten av 1980­tallet da Willoch­ regjeringen slapp fri kredittpolitikken og lot nær sagt alle og enhver låne hva de kunne -- hvilket de også gjorde -- over alle piper og tak. De forbrukte og brukte med det re­ sultat at vi fikk en overoppheting i økonomien som gjor­ de at man straks måtte gripe til innstramningstiltak. Man måtte iverksette redningsaksjoner overfor bankvesenet, og vi har aldri vært så nærme det gamle sosialistiske målet om å få en sosialisering av bankvesenet som akkurat i den perioden. Men jeg går ut fra at det ikke er de tider som Tybring­Gjedde ønsker seg tilbake til når han setter seg ut­ over alle økonomiske lover og retningslinjer, når han ap­ pellerer til et forbruk og investeringer utover alle grenser i dette samfunnet. En grense går det et sted. Jeg er klar over at den grensen ikke eksisterer for Fremskrittspartiet. Og: Jeg har lyst til å si et par ting om samferdselspoli­ tikken, fordi jeg er enig i at samferdselspolitikken har be­ tydelige virkninger for næringspolitikken og er et avgjø­ rende virkemiddel for at vi skal få folk til å bygge og bo og arbeide utover i alle deler av landet, og jeg sier i alle deler av landet. Hvis Fremskrittspartiet hadde hatt noen innflytelse på samferdselspolitikken i dette landet, ville det meste av veiutbyggingen stoppet opp, slik veiutbyggingen har stoppet opp i Tønsberg­området fordi Fremskrittspar­ tiet har greid å få med seg et flertall på å sette en stopp for all brukerfinansiering av veiutbyggingen i dette området. Dersom Fremskrittspartiet får innflytelse på veipolitikken, vil E18­utbyggingen i Vestfold stoppe opp. Det er det som er realitetene i Fremskrittspartiets politikk. Inge Ryan (SV) [20:53:35]: Flere av Fremskrittspar­ tiets representanter har kommentert mitt innlegg, så jeg tenkte jeg skulle gi en kommentar tilbake. Først til Finnmark. Det er ingen tvil om at den plassen vi driver mest aktiv distriktspolitikk på i Norge, er i Finn­ mark og Nord­Troms -- og det er riktig. Det er riktig fordi det er det mest marginale området vi har. Det var ingen selvfølge i 1945, da store deler av Finnmark var brent ned, at man skulle bygge det opp igjen. Regjeringa Gerhardsen tok et valg -- et meget klokt valg -- der man satset på Finn­ mark. I dag har vi kommet opp i en befolkning på 75 000 innbyggere, men det er fortsatt meget marginalt. Det er klart at det at vi satset på Finnmark, var riktig av mange grunner. For det første er det enorme naturres­ surser som ligger i Finnmark, både på land og utenfor kys­ ten ikke minst. Det har også stor strategisk betydning for Norge. Så den satsinga som ble gjort i 1945 var riktig, og det er viktig at vi viderefører den tradisjonen. Da er det slik at vi må ha en aktiv distriktspolitikk. Jeg ser repre­ sentanten Sponheim sitter bak i salen. Jeg husker at i for­ rige periode var jeg hos Sponheim og forhandlet om å få lagt et regionkontor av Mattilsynet til Kautokeino. Det var et klokt valg av den forrige regjeringa, at man ville legge den type arbeidsplasser til Finnmark. Det er klart at den viktigste ressursen i Finnmark er fis­ ken. Det er den som historisk har vært den ressursen man har høstet av hele tida, og som man også vil høste av i fram­ tida. Så derfor til Korsbergs spørsmål om SVs skepsis til olje­ og gassutvinning: Ja, SV er et parti som er kritisk til olje­ og gassutvinning fordi vi er redde for at man da skal gå for fort fram, og at det kan gå ut over en så viktig ressurs som fisk, ikke minst i Nord­Norge. Den er både historisk og i framtida en så enormt viktig ressurs. Det er faktisk en evigvarende ressurs -- i motsetning til olje og gass. Helt til slutt: Som saksordfører må jeg si jeg er vel­ dig glad for at vi har et flertall i dette Stortinget som av­ viser Fremskrittspartiets politikk på dette området. Hadde Fremskrittspartiet fått styre norsk distriktspolitikk, hadde vi sannsynligvis hatt en bosetting mellom Lillehammer og Drammen. Det hadde fortsatt vært spredtbygd, men det hadde vært et annet Norge enn det vi ser i dag -- det Norge som reiselivet vil ha, og som mange av oss er stolte av at vi har klart å bosette fra Finnmark og ned til Lindesnes. Det er viktig, og det er en tradisjon vi skal ta vare på videre, en tradisjon som mange politikere har kjempet for før oss. Jeg syns den holdningen som de enkelte representantene i Fremskrittspartiet viser her, er en bunnløs historieløshet. Ja, den er bunnløs! Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [20:56:47]: Det er mulig at man er historieløs, men jeg kan opplyse repre­ sentanten Ryan om at jeg faktisk har en stor interesse for historie. Man snakker om distriktspolitikk, og man snakker om Finnmark. Ja, er det rart at man må gå inn med ekstraor­ dinære midler når man i dag vet at Altafjorden er fredet, Porsangerfjorden er fredet, Tanafjorden er fredet, og i til­ legg er store deler av Varangerfjorden fredet -- relatert til nasjonale laksefjorder? Her kan man ikke starte opp med næring. I tillegg har man Øvre Anárjohka nasjonalpark, Stabbursdalen nasjonalpark, Øvre Pasvik nasjonalpark og Varanger nasjonalpark -- nasjonalparker som er på størrel­ se med flere fylker i Sør­Norge! Så sier man til seg selv: Ja, vi driver med distriktspolitikk, og vi overfører penger dit. Ja, takke for det! De som bor der, får ikke lov til å utøve noe som helst. Det er det som er det store problemet. Når man i tillegg representerer et parti som går imot all utvikling av olje og gass i nord, sier det seg selv at er Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3130 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere det med noe partis politikk man setter kroken på døra, så er det SVs politikk. La meg også si til representanten Gullvåg at jeg kla­ rer å huske en debatt her i huset hvor han tok et oppgjør med statsråd Navarsete på grunn av for lite penger brukt til samferdsel. Jeg tror ikke oppgjøret hans ble tatt meget godt opp i eget parti. Siden den gangen har det vært stilt! Kåre Fostervold (FrP) [20:59:05]: Det har vært en artig opplevelse å følge debatten. Det de fleste andre par­ tiene har kastet seg over, er at fordi vi ønsker universelle løsninger, er vi distriktsfiendtlige. Vi er distriktsfiendtli­ ge fordi vi ønsker løsninger som er for alle, altså prosjek­ ter, ordninger, som alle kan søke på. Da er vi plutselig fiendtlige overfor distriktene. Jeg klarer ikke å se det. Jeg tror vettet og de gode idee­ ne er jamt fordelt over hele landet. Da vil det utløse mid­ ler fra Innovasjon Norge uansett. Det kan være at fleste­ parten som har hatt ordet i denne saken, mener at man har dårligere ideer, mindre kompetanse og dårligere prosjek­ ter i distriktene enn i sentrale strøk. Vi mener at en univer­ sell ordning ikke diskriminerer distriktene i det hele tatt. Hvis vi må øremerke mesteparten av midlene til Innova­ sjon Norge til distriktene fordi man mener de har dårlige­ re prosjekt der ute, så er det ikke støtte lenger. Da snakker vi om subsidiering. Så må jeg bare inn på dette med vei. Jeg er enig med representanten Gullvåg, som var inne på det. Skal vi snak­ ke om distrikt og muligheten for både å bo i distriktet, be­ holde ungdommen i distriktet og satse i distriktet, må det satses på vei. Da hjelper det ikke å stå på denne talersto­ len og skryte av at man har oppfylt Nasjonal transportplan når man vet at forutsetningen for NTP var et helt annet prisnivå enn det som er i dag. Det må satses enormt mye på samferdsel, både på vei og på bane, hvis man skal opp­ leve at det kommer nye etableringer i distriktene, og at ungdommen skal bli værende. Jeg har hatt den glede å reise land og strand rundt med næringskomiteen, og jeg har møtt mange dyktige gründe­ re. Jeg har sett masse gode prosjekter, og jeg har sett sel­ skaper som har vokst seg enormt store. Ikke nødvendig­ vis fordi Innovasjon Norge har stått der med en konvolutt med noen penger, men fordi ideen var god, fordi evnen til å legge all innsats i å vokse og bære fram selskapene har vært god. Jeg ønsker universelle løsninger, for da kan alle søke på dem, og man gir Innovasjon Norge muligheten til å løfte større prosjekter der det behovet skulle komme, uansett om det er i distrikt eller i sentrale strøk. Steinar Gullvåg (A) [21:02:14]: Det er åpenbart et behov for å friske opp representanten Fredriksens hukom­ melse. Han har rett i at jeg på et tidspunkt la meg ut med samferdselsministeren i én bestemt sak. Det gjaldt dobbeltsporet Barkåker--Tønsberg, som jeg ivret for skul­ le utbygges, og fortsatt ivrer for. Nå vil tilfellet at ikke mindre enn tre statsråder gjennom en forhåndsbudsjett­ lekkasje for 2009 har fortalt allmennheten at dobbeltspo­ ret Barkårker--Tønsberg kommer i 2009. Det er en aldeles utmerket beslutning, og er en utmerket budsjettlekkas­ je, som vi ser fram til oppfyllelsen av i hele det sørlige Norge. Øyvind Korsberg (FrP) [21:03:39]: Jeg skal egent­ lig bare holde et lite, moderat innlegg for ikke å forlenge denne debatten. I den siste runden, etter at man i debatten gikk over til treminutters innlegg, har det vært interessant å se på den vinklingen enkelte tar: Ola Borten Moe ville gjerne prate om andre land. Han ville ikke prate om situasjonen i Norge, men viste til Sverige. Steinar Gullvåg var i sitt første innlegg tilbake på 1980­tallet og ville prate om Wil­ loch, og Inge Ryan var tilbake til etter krigen for å snakke om Finnmark. Han viste til at man hadde fått Mattilsynet i Kautokeino, og at det var god næringspolitikk. Men Inge Ryan svarte egentlig ikke på utfordringen som jeg gav ham: Hvilke olje­ og gassprosjekt har SV vært for? Reali­ teten -- og jeg kan gi svaret her nå -- er ikke det at man er kritisk til olje­ og gasspolitikken som føres i landet, man er imot den. Hadde SV styrt alene i denne salen, hadde det ikke vært bygd ut et eneste prosjekt. Det er realiteten. Så viste representanten Inge Ryan til hvor viktig fisk er for Finnmark. Ja, fisk er veldig viktig for Finnmark, men da må også representanten Inge Ryan huske på den strukturmeldingen som denne regjeringen, som SV er en del av, har lagt fram. Der skulle man altså strukturere helt ned til 10 meter. Det førte til et massivt opprør langs hele kysten mot den fiskeripolitikken som denne rød­grønne regjeringen fører. Det tror jeg han også må ta med seg. Så viser man til at med Fremskrittspartiets politikk ville alle ha bodd et sted mellom Drammen og Oslo. Det er ganske merkelig, for jeg skal ikke si at Oslo kanskje er et av de stedene vi gjør det dårligst i valg, men vi gjør det svært bra i valg over hele Norge. Hva kommer det av? Jo, det kommer av at vi har rett og slett den beste politikken, og at det er flere og flere som begynner å bli klar over det, også der de driver landbruk. Rogaland er et av de største jordbruksfylkene. Der har de faktisk skjønt at den politikken som denne regjeringen fører, og som SV står i spissen for, ikke fører fram. De har skjønt at skal man ha en aktiv og en god landbruks­ politikk, må man ha nye elementer. Det nytter ikke len­ ger å la bondeorganisasjonene stå i fjøsdøren og rope etter mer penger. Man kommer ingen vei med det. Man må be­ handle norske bønder som det de er, nemlig selvstendig næringsdrivende. Takk. Da tror jeg at jeg avslutter nå. Presidenten: Det var eit moderat innlegg, som førte til at Inge Ryan bad om ordet. Inge Ryan (SV) [21:06:39]: Jeg har full forståelse for at presidenten vil avslutte debatten, når han ser at folk sit­ ter nede på gaten her og tar seg en pils. Så jeg skjønner godt at man gjerne vil bli ferdig med debatten, og jeg skal være kort. Representanten Korsberg oppfordret meg to ganger når det gjelder SVs olje­ og gasspolitikk, til å svare på om vi i det hele tatt er for noe prosjekt. Jeg gjentar det jeg sa: SV har vært et parti som har vært kritisk til for rask Em. 6. mai -- Representantforslag fra repr. Korsberg og Fostervold om i større grad å 3131 2008 gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere og for mye utbygging av olje­ og gassfeltene. Men vi har stemt for en rekke prosjekt. Det siste er jo forvaltnings­ planen for Lofoten--Vesterålen som vi var med på her for to år siden. Vi har stemt for Ormen Lange, og vi har også stemt for mange andre prosjekt. Men jeg gjentar: Vi er et parti som ønsker å være føre var. Vi ønsker altså å bygge ut i et noe mindre tempo enn det vi har gjort fram til nå i Norge, men vi er ikke et parti som er fullstendig imot olje­ og gassutvinning. Vi har stemt for mange prosjekt. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14. (Votering, sjå side 3137) Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: Stortinget går då til votering over sakene nr. 1--14. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er -- forslag nr. 1, frå Bård Hoksrud på vegner av Fram­ stegspartiet, Høgre og Venstre -- forslaga nr. 2 og 3, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslag nr. 4, frå Jan Sahl på vegner av Kristeleg Folkeparti Det blir først votert over forslag nr. 4, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke leg­ ges ned postkontor, men at antallet opprettholdes på da­ gens nivå. De økonomiske merkostnadene dette med­ fører, forutsettes dekket ved redusert avkastningskrav.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 95 mot 6 stemmer ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.14.37) Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig nedsalg i Posten Norge AS.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen oppheve konsesjons­ kravet til Posten Norge om plikten til å opprettholde fullverdige banktjenester.» Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre vart med 65 mot 36 stemmer ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 14.15.01) Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å avvikle eneret­ ten til Postens Norge AS i tråd med Innst. S. nr. 132 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 34 (2004­2005).» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre vart med 59 mot 41 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.15.21) Komiteen hadde tilrådd: St.meld. nr. 12 (2007­2008) ­ om verksemda til Posten Norge AS ­ vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre kvaliteten på kostnadsberegning av store sam­ ferdselsprosjekter og på egnet måte informere Stortin­ get om dette arbeidet.» Forslag nr. 2 lyder: «Utbygging av ny Kråkerøybru på rv 108 som beskrevet i St.prp. nr. 41 (2006­2007) til revidert pris 615 mill. 2008­kroner, gjennomføres med stat­ lige midler og etter fremdrift som omtalt i saken. Stortinget forutsetter statlig forskottering av midler for å sikre finansiering fra anleggsstart høsten 2008 og inndekking gjennom Nasjonal transportplan for 2010­2019.» Det vil bli votert alternativt mellom desse forslaga og innstillinga frå komiteen. Komiteen hadde tilrådd: Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får høve til å endre opplegget for delvis bompengefinansiering av rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommu­ ne. Vilkåra går fram av St.prp. nr. 45 (2007­2008) og Innst. S. nr. 211 (2007­2008). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå ein tilleggsavtale med bompen­ geselskapet og fastsetje nærare reglar for finansierings­ ordninga for rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrik­ stad. Em. 6. mai -- Voteringar 3132 2008 Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 78 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 21.16.36) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endringer i yrkestransportloven § 37a for Stortinget. Dette for å få en permanent ordning som sikrer at personer over 70 år, på bestemte vilkår, beholder sin kjøreseddel for inntil ett år av gangen.» Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var 63 røyster mot og 38 røyster for forslaget frå Framstegspartiet og Høgre. (Voteringsutskrift kl. 21.17.07) Thorbjørn Jagland (A) (fra salen): Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot forslaget. Presidenten: Då blir det 64 røyster mot og 37 stem­ mer for forslaget frå Framstegspartiet og Høgre. Dermed er forslaget ikkje vedteke. Komiteen hadde tilrådd: Den generelle aldersgrensen for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må det søkes hvert år dersom man fortsatt ønsker å inneha kjøreseddel. Søknad rettes til politiet. Ved hver søknad må det vedlegges ny helseattest i tråd med helsekravene som stilles for førerkort i klassene D og DE. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er -- forslag nr. 1, frå Øyvind Halleraker på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, frå Bård Hoksrud på vegner av Fram­ stegspartiet -- forslag nr. 3, frå Torstein Rudihagen på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet Det blir først votert over forslag nr. 2, frå Framstegs­ partiet. Forslaget lyder: «Stortinget legger til grunn at ferjesamband klassi­ fisert som riksvegferje får offentlig finansiering over statsbudsjettet for å sikre nødvendig standard og kapa­ sitet.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.18.41) Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre klassifiserings­ kriteriene for ferjesamband slik at ferjestrekninger som naturlig knytter sammen riksvegstrekninger, klas­ sifiseres som riksvegferjesamband, med virkning fra budsjettåret 2009.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Fol­ keparti og Venstre vart med 53 mot 47 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.19.05) Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om, i forbindelse med forvaltningsreformen, å foreta en helhetlig gjennom­ gang av ansvarsfordeling for ferjedriften og samtidig sørge for at fylkene/regionene får ansvar for de aktuelle ferjestrekningene i Kragerø og på Randsfjorden.» Jan Sahl (KrF) (frå salen): Kristelig Folkeparti vil stemme for dette forslaget når vårt forslag er falt. Vo t e r i n g : Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet vart vedteke med 58 mot 42 røyster. (Voteringsutskrift kl. 21.19.53) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:57 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Thore A. Nistad og Bård Hoksrud om å endre kriteriene for riksvegferjer slik at ferjer som forbinder riksvegstrek­ ninger, klassifiseres som riksvegferjesamband, vedlegges protokollen. Em. 6. mai -- Voteringar 3133 2008 Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er -- forslag nr. 1, frå Jan Sahl på vegner av Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, frå Bård Hoksrud på vegner av Fram­ stegspartiet -- forslag nr. 3, frå Borghild Tenden på vegner av Venstre Det blir først votert over forslag nr. 3, frå Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen bevilge de nødvendige midler til strakstiltak på jernbanenettet i Oslo­området i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Venstre vart med 95 mot 6 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.20.59) Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder: «I Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett for 2008 bevilge 150 mill. kroner på kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold for å dekke ekstrakostnader for nødvendig opprustning av jernbanenettet i det sentrale Oslo­området. II Stortinget ber samtidig Regjeringen i Revidert na­ sjonalbudsjett for 2008 bekrefte at nødvendige mid­ ler til ytterligere opprustning i 2009, foreløpig an­ slått til ca. 200 mill. kroner, vil bli bevilget i ordinært statsbudsjett for 2009.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.21.19) Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen straks utarbeide en sår­ barhetsanalyse for jernbanen i Oslo­området. Konklu­ sjoner og utbedringsstiltak, utover strakstiltak, nedfel­ les i en egen handlingsplan som innarbeides i NTP 2010­2019.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vart med 61 mot 39 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.21.40) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:65 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentant Borghild Tenden om en hand­ lingsplan for en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo­ området -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har André Oktay Dahl sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å 1. Sørge for at Justisdepartementet og Politidirektoratet i samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdan­ ningen (NOKUT) og næringen, kvalitetssikrer vekter­ utdanningen og kravene som stilles ordensvakter, samt definerer det offentliges krav slik at utdanningsinsti­ tusjoner lettere kan etablere tilbud. 2. Særskilt gjennomgå opplæringen for vektere og ordens­ vakter som patruljerer i det offentlige rom, for å vur­ dere hvorvidt opplæringen er tilfredsstillende med hen­ syn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste. Stortinget forutsetter at også representanter for mindre selskaper inviteres til dialog om endrede opplæringskrav mv. 3. Utarbeide klare forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskrif­ ten bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmid­ ler vektere, ordensvakter og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan benyttes og enkle rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler. 4. Utrede og fremme forslag om en egen prikkordning for vektere og ordensvakter og dørvakter. 5. Gjøre de nødvendige grep for at ordensvakter og vek­ tere som begår alvorlige uønskede og kriminelle hand­ linger via Politiets datasystemer, raskt kan svartelistes i alle politidistrikt. 6. Senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett sørge for opprettelse av de stillingene som ble forut­ satt av Stortinget ved vedtakelsen av lov om vaktvirk­ somhet. 7. Legge frem forslag til endringer i lov om vaktvirksom­ het med sikte på å klargjøre at politiattest kan kreves også etter ansettelse, og at det enkelte selskap gis an­ ledning til å innhente dette ved mistanke om kriminelle handlinger begått av egne ansatte. Em. 6. mai -- Voteringar 3134 2008 8. Utrede forslag om å teste vektere i vekterselskap ved mistanke om misbruk av rusmidler i tjeneste. 9. Innføre et krav til nasjonalt vekter­ID­kort for å kunne arbeide som vekter i Norge. Kortet skal kunne inndras av politiet dersom man viser seg uegnet. Det må stilles krav om godt synlig registreringsnummerskilt på uni­ formen for dørvakter og vektere slik at man kan oppgi dette ved klage. 10. Sørge for at politiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i et vaktselskap dersom en av deres ansatte har be­ gått straffbare handlinger, eller er under etterforskning mistenkt for alvorlige straffbare handlinger.» Presidenten har grunn til å tru at Kristeleg Folkeparti og Venstre støttar forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 mot 47 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.22.30) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:40 (2007­2008) ­ representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet ­ vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det sett fram åtte forslag. Det er -- forslaga nr. 1--5, frå Elisabeth Aspaker på vegner av Framstegspartiet og Høgre -- forslaga 6, 7 og 9, frå André N. Skjelstad på vegner av Venstre Presidenten gjer merksam på at forslag nr. 8 er iden­ tisk med forslag nr. 5 og blir følgjeleg ikkje teke opp av forslagsstillaren. Det blir først votert over forslaga nr. 6, 7 og 9, frå Venstre. Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, øke opptaket på Politi­ høgskolen til minst 550.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke antall sivile stillinger i politiet og politijurister med ca. 90 personer i året.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke Politireserven til 2000 personer.» Jan Arild Ellingsen (FrP) (fra salen): Fremskrittspar­ tiet skal stemme imot forslag nr. 9 og støtte forslagene nr. 6 og 7, deretter over forslag nr. 9. Presidenten: Javel. Då voterer vi først over forslaga nr. 6 og 7, deretter over forslag nr. 9 Vo t e r i n g : 1. Forslaga nr. 6 og 7, frå Venstre, vart med 74 mot 27 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 21.24.02) 2. Forslag nr. 9, frå Venstre, vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.24.23) Presidenten: Vi voterer over forslaga nr. 1--5, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at opplæ­ ringen på Politihøgskolen får et forsterket fokus på aktiv utetjeneste, etterforskning, ledelse og systematisk videreutdanning for ulike karriereveier.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen trappe opp opptaket på Politihøgskolen vesentlig i 2009.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for å utvide ka­ pasiteten innfor politiutdanningen enten ved utvidel­ ser i Oslo og Bodø eller ved å etablere en tredje politihøgskole i Norge.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke antall sivile stillin­ ger i politiet og politijurister.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvor­ dan Politireserven kan videreutvikles og brukes til nye oppgaver.» Venstre har varsla at dei ønskjer å støtte forslaga. Vo t e r i n g : Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 mot 47 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 21.24.49) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:51 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Vera Lys­ klætt, Anne Margrethe Larsen og André N. Skjelstad om 3 000 nye stillinger i politiet -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Em. 6. mai -- Voteringar 3135 2008 Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Jan Arild Elling­ sen sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en evaluering av dagens forvaltning av umyndiges midler i den hensikt å avdekke eventuelle svakheter ved da­ gens praksis, og å utvikle nye retningslinjer for sikker og god forvaltning av umyndiges midler.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.25.34) Komiteen hadde tilrådd: I Dokument nr. 8:53 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om å heve beløpsgrensen for overformynderiets forvaltning av umyndiges midler -- vedlegges protokollen. II Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny vergemålslov gjennomgå dagens beløpsgrense, med tanke på å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett i lys av tiden som er gått siden siste justering og sam­ funnets øvrige utvikling. Det bør samtidig vurderes hvor­ dan fremtidig oppjustering av beløpsgrensen best kan skje. Regjeringen bes deretter melde tilbake på egnet måte. Vo t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­ representant Jan Arild Ellingsen på vegner av Fram­ stegspartiet og Høgre oversendt frå møtet i Odelstinget 12. februar 2008. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge forslag som kan sikre større grad av individuelt erstatningsan­ svar ved utmåling av oppreisningserstatning, samt en vurdering av behovet for i lovs form å presisere den økte straffverdigheten ved grove, organiserte overgrep.» Under debatten i Odelstinget varsla Kristeleg Folkepar­ ti og Venstre at dei ønskjer å støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 54 mot 44 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.26.15) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­ representant Jan Arild Ellingsen på vegner av Fram­ stegspartiet oversend frå møtet i Odelstinget 12. februar 2008. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere rutiner og om nødvendig komme med forslag til lovendringer slik at man sikrer tilbakekalling av norsk statsborgerskap i til­ feller hvor det viser seg at personer som har fått innvil­ get statsborgerskap, har begått krigsforbrytelser, terror eller annen alvorlig kriminalitet.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.26.40) Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­ representant Jan Arild Ellingsen på vegner av Fram­ stegspartiet oversendt frå møtet i Odelstinget 12. februar 2008. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere å senke ters­ kelen for politiets adgang til å pågripe personer for lovbrudd i forbindelse med ny spesiell straffelov.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.27.05) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­ representant Jan Arild Ellingsen på vegner av Fram­ stegspartiet oversendt frå møtet i Odelstinget 12. februar 2008. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen styrke respekten for avdøde ved at det i bestemmelsen om likskjending i straffeloven også inntas at velting av gravstøtter og skjending av gravplasser likestilles med likskjending.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.27.30) Em. 6. mai -- Voteringar 3136 2008 Votering i sak nr. 13 Presidenten: Det blir votert over forslag frå stor­ tingsrepresentant André Oktay Dahl på vegner av Høgre oversendt frå møtet i Odelstinget 12. februar 2008. Dette forslaget er omgjort til eit oversendingsforslag og lyder i endra form: «Det henstilles til Regjeringen i løpet av 2008 å frem­ legge forslag som sørger for at hatkriminalitet på grunn­ lag av «annen status» gis det samme lovmessige vern som annen hatkriminalitet.» Presidenten foreslår at dette forslaget blir oversendt til Regjeringa utan realitetsvotering. -- Det er å sjå på som vedteke. Votering i sak nr. 14 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, frå Elisabeth Røbekk Nørve på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti -- forslag nr. 2, frå Elisabeth Røbekk Nørve på vegner av Høgre og Venstre -- forslag nr. 3, frå Kåre Fostervold på vegner av Fram­ stegspartiet Det blir først votert over forslag nr. 1, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Dette forslaget er under debatten omgjort til eit over­ sendingsforslag og lyder i endra form: «Det henstilles til Regjeringen å foreta en helhetlig evaluering av det offentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte. Det bes om at det legges spe­ siell vekt på resultatoppnåelse, kriteriene for tildeling og om systemene er tilpasset brukerne. Det bes vide­ re om at det i evalueringen foretas en vurdering av at både fylkeskommunen og Innovasjon Norge er aktører i dagens virkemiddelapparat.» Presidenten foreslår at dette forslaget blir oversendt Regjeringa utan realitetsvotering. -- Det er vedteke. Det blir så votert over forslag nr. 3, frå Framstegspar­ tiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelig for alle søkere.» Vo t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 21.28.50) Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:60 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om i større grad å gjøre Innovasjon Norges vir­ kemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere -- vedtas ikke. Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­ slag nr. 2, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:60 (2007­2008) -- representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg og Kåre Fostervold om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere -- vedlegges protokollen.» Framstegspartiet har varsla at dei ønskjer å støtte forslaget frå Høgre og Venstre. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre og Venstre vart tilrådinga vedteken med 59 mot 41 røyster. (Voteringsutskrift kl. 21.29.37) S a k n r . 1 5 [21:29:49] Referat 1. (228) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Leif Helge Kongshaug, Gunnar Kvassheim og Vera Lysklætt om å utarbeide en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske villaksen (Dokument nr. 8:104 (2007­2008)) 2. (229) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Line Henriette Holten Hjemdal og Bjørg Tørresdal om iverksetting av en potensialstudie for energieffek­ tivisering innen ulike sektorer og formål (Dokument nr. 8:108 (2007­2008)) Samr.: Nr. 1 og 2 blir å sende energi­ og miljøko­ miteen. 3. (230) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsom­ sorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden (Dokument nr. 8:106 (2007­2008)) Samr.: Blir å sende helse­ og omsorgskomiteen. 4. (231) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. juli 2007 til 31. desember 2007 Samr.: Blir å sende kontroll­ og konstitusjonskomi­ teen. 5. (232) Forelegg for Stortinget av overenskomster inn­ gått med fremmede makter i 2006 Samr.: Blir å sende utanrikskomiteen. Presidenten: Dermed er vi ferdige med dagens kart. Forlanger nokon ordet før møtet blir heva? -- Møtet er heva. Møtet slutt kl. 21.31. Em. 6. mai -- Referat 3137 2008