Møte mandag den 28. april 2008 kl. 12
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 73):
1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om re­
presentantforslag fra stortingsrepresentantene Robert
Eriksson, Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen og
Øyvind Korsberg om å legge til rette for en helhetlig
gjennomgang av de forhold som barna på kysthospi­
talene ble utsatt for
(Innst. S. nr. 191 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:35
(2007­2008))
2. Interpellasjon fra representanten Line Henriette Hol­
ten Hjemdal til helse­ og omsorgsministeren:
«Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det kastet 1,2 mil­
lioner tonn våtorganisk avfall i Norge i 2006. Hushold­
ningene og industrien utgjorde hovedkildene med ca.
500 000 tonn hver, hovedsakelig matavfall. Dette ut­
gjør mer enn 200 kilo matavfall pr. husholdning i Nor­
ge. I Aftenposten 6. mars 2008 uttalte direktør Sver­
re Leiro i NorgesGruppen at det kastes altfor mye mat
som ikke burde vært kastet, blant annet på grunn av
datomerkingen. Sitat: «Det er vanskelig å orientere seg
innenfor dagens merking [...] Bransjen overprofilerer
ferskhet og skaper unødig svinn.» Dagens regelverk
for merking av matvarer er nedfelt i forskrift om mer­
king mv. av næringsmidler, som håndheves av Mattil­
synet. Bransjen står selv ansvarlig for at produktene
merkes i tråd med regelverket.
Hvilke muligheter ser statsråden for, i samarbeid
med bransjen, å bidra til å redusere den stadig økende
mengden matavfall som følge av merkeordningen?»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i utlen­
dingsforskriften inntas en ukentlig meldepliktordning
ved utvisning.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med ar­
beidet med ny utlendingsforskrift sørge for at fami­
liemedlemmer, på gitte vilkår, gis adgang til å rei­
se ut og inn av riket mens en søknad om fornyet
oppholdstillatelse er til behandling.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen om at utenlandske stu­
denter som har tatt høyere utdanning i Norge, gis rett til
arbeidstillatelse i inntil fem år etter fullført utdannelse
for å øke sin kompetanse.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med for­
skrift til ny utlendingslov gjennomgå regelverket for
utenlandske studenter med sikte på en mer fleksibel
prosedyre for søknad om oppholdstillatelse.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at utenriks­
stasjoner etablerer hensiktsmessige ordninger for opp­
møte ved retur i forbindelse med visum, slik at det kan
etableres en mer liberal visumpraksis i land med stort
utvandringspotensial.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
generelt forbud mot ekteskap mellom biologisk fet­
ter og kusine, med mulighet for dispensasjon for
dokumenterte kjærlighetsekteskap.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. april 2008
(jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for fa­
milieetablering/­gjenforening med følgende utgangs­
punkt:
Underholdskravet settes til et reelt økonomisk nivå
i samsvar med det som en på andre områder regner
som nødvendig for livsopphold.
-- Den som søker familiegjenforening/­etablering,
skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal
økonomisk støtte ett år før søknaden.
-- Den som søker familiegjenforening/­etablering,
skal ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett
år før søknaden.
-- Der personen er varig ufør, settes kravet til
underhold lavere.»
10. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
at utlending som er i riket i forbindelse med søknad om
beskyttelse, kan endre sin søknad til oppholdstillatelse
etter lovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring).»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen gjøre unntak fra under­
holdskravet når søkeren er barn under 18 år som øn­
sker familiegjenforening med forelder eller foreldre i
Norge.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ned­
felles i forskrifter at UNHCRs retningslinjer for re­
ligionsforfølgelse legges til grunn av UDI og UNE i
behandlingen av saker hvor beskyttelse påberopes på
grunnlag av religiøs forfølgelse.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
28. apr. -- Dagsorden 2965
2008

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at hjemsen­
delse av ofre for menneskehandel følges opp i hjem­
landet av en norsk returattaché.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om mulighet for å gi irregulære
innvandrere adgang til et nytt intervju hos utlendings­
myndighetene.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at praksis
for å gi opphold på humanitært grunnlag for ulovlige
innvandrere gjennomgås og vurderes lempet når det
gjelder barn som har bodd lenge i Norge.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som
oppholder seg i landet uten legal status, kan få rett til
helsehjelp utover akutthjelp når manglende helsehjelp
kan få alvorlige helsemessige konsekvenser.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en ny
type jobbsøkervisum etter modell fra Canada.»
18. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig eva­
luering av Utlendingsnemndas rolle og arbeidsform.»
19. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en løsning
på linje med den finske utlendingslovens modell for
ureturnerbare innvandrere med en uavklart situasjon.»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle ar­
beidsinnvandrere og deres familier får tilbud om norsk­
kurs.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for
å gi ambassadene myndighet til å gi asyl («ambassa­
deasyl»).»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om å
innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere
med norsk kjæreste.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 41):
«Stortinget ber Regjeringen om å straks iverkset­
te samtaler og forhandlinger med Irak for å forberede
utsendelse av personen kjent som mulla Krekar.»
24. Referat
Presidenten: Representantene Ågot Valle, Terje Aas­
land og Kåre Fostervold, som har vært permittert, har igjen
tatt sete.
Det foreligger følgende permisjonssøknader:
-- Fra representanten Olav Gunnar Ballo om velferds­
permisjon i tiden fra og med 28. april til og med
3. mai
-- Fra representantene Bent Høie og Øystein Djupedal
om permisjon i tiden fra og med 28. april til og med
30. april og fra representanten Laila Dåvøy om per­
misjon i dagene 29. og 30. april -- alle for å delta
i møte i Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen i
Reykjavik.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Finnmark fylke, Kirsti Saxi,
befinner seg for tiden i utlandet og er av den grunn for­
hindret fra å møte i Stortinget under representanten Olav
Gunnar Ballos permisjon.
Fra andre vararepresentant for Finnmark fylke, Johnny
Ingebrigtsen, og fra første vararepresentant for Sør­Trøn­
delag fylke, Ingvild Vaggen Malvik, foreligger søknad om
å bli fritatt for å møte i Stortinget under henholdsvis re­
presentantene Olav Gunnar Ballos og Øystein Djupedals
permisjoner, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Finnmark fylke: Kirsti Bergstø
For Hordaland fylke: Knut Arild Hareide
For Rogaland fylke: Siri A. Meling
For Sør­Trøndelag fylke: Aud Herbjørg Kvalvik
Presidenten: Kirsti Bergstø, Siri A. Meling og Aud
Herbjørg Kvalvik er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Gunn Olsen og Sigvald Oppebø­
en Hansen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Gunn Ol­
sen og Sigvald Oppebøen Hansen anses enstemmig valgt
som settepresidenter for Stortingets møter denne uken.
S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte 1 kgl.
proposisjon (se under Referat).
28. apr. -- Valg av settepresidenter
2966 2008

S a k n r . 1 [12:02:32]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg
om å legge til rette for en helhetlig gjennomgang av de for­
hold som barna på kysthospitalene ble utsatt for (Innst. S.
nr. 191 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:35 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [12:03:33] (ordfører for
saken): Representantforslaget, Dokument nr. 8:35, er et
forslag om å ha en helhetlig gjennomgang av de forholdene
som kysthospitalbarna ble utsatt for.
Denne saken er ikke av ny dato; den har versert i mange
år uten løsning for dem det gjelder. Under ulike regjeringer
har saken vært drøftet, etter initiativ fra bl.a. stortingsre­
presentantene Bendiks H. Arnesen, Arbeiderpartiet, Anne
Marit Bjørnflaten, Arbeiderpartiet, og Jan Arild Elling­
sen, Fremskrittspartiet. Komiteen har vurdert det slik at sa­
ken er belyst fra flere sider, og mener derfor at saken ikke
skal tas opp på nytt.
Det er 18 av de 49 som har søkt om erstatning, som har
fått det innvilget. Der har medisinsk begrunnelse vært ho­
vedsaken. Det er også slik at overgrep og manglende om­
sorg vil kunne danne grunnlag for billighetserstatning, og
komiteen mener derfor at dette også bør vurderes i denne
saken.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV, Sen­
terpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til kom­
mentarene og det arbeidet som ble gjort under Bonde­
vik II­regjeringen i saken om billighetserstatning. Det er
nevnt at det er hensiktsmessig at erstatningskrav fra uli­
ke grupper i samfunnet kanaliseres gjennom billighetser­
statningsordningen, og at det ikke opprettes særordninger
hver gang det fremmes krav fra en gruppe. Dette flertal­
let viser også til det Presidentskapet har uttalt om billig­
hetserstatningsordningen og den gjennomgangen av den­
ne, både av det prinsipielle og av sammensetningen, som
er varslet. Dette har Presidentskapet sagt skal gjennomgås
i inneværende stortingsperiode, og de medlemmer som er
en del av dette flertallet, ser fram til det.
I et brev fra statsråd Sylvia Brustad av 20. mars 2008
konkluderes det med det samme. Statsråden konkluderer
også med at dette bør behandles i tråd med St.meld. nr. 44
for 2003­2004, Erstatningsordning for krigsbarn og erstat­
ningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdannings­
skadelidende samer og kvener. Der er hovedsaken at dette
skal løses gjennom billighetserstatningsordningen.
Justiskomiteen har i Innst. S. nr. 152 for 2004­2005
sluttet seg til at det å ha særskilte erstatningsordninger er
lite hensiktsmessig. Hensynet til en behandling som ivare­
tar likhet og rettferdighet overfor pasienter uavhengig av
om de tilhører en gruppe eller ei, skal være begrunnelsen
for deres hovedkonklusjon.
Saken har således vært drøftet omstendelig i flere in­
stanser og regjeringer, som har kommet til samme resul­
tat.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
SV, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens flertall har ikke tatt stilling til om den oven­
nevnte gruppen har krav på erstatning eller ikke. Det er
mange historier om svikt og feilbehandling, og flertallet
har ingen mulighet til å gå inn i de enkelte saker, men vel­
ger å se prinsipielt på om vi skal ha en ordning som gir
erstatning til grupper kontra individuell behandling. Fler­
tallet ønsker en individuell behandling av søknadene, der
hver enkelt får behandlet sin sak.
Billighetserstatningsutvalget er opprettet for at folk
skal kunne søke erstatning der når ingen andre ordnin­
ger fanger opp tilfellene. Det er ingen grunn til at de
som er nevnt i representantforslaget, ikke skal kunne søke
erstatning etter reglene som der finnes.
Mindretallet, medlemmene fra Fremskrittspartiet, øn­
sker en helhetlig gjennomgang og vil sikkert selv argu­
mentere for sitt forslag.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:07:24]: Intensjone­
ne i forslaget fra Fremskrittspartiet er at samfunnet vårt
bør yte en viss grad av rettferdighet overfor mennesker
når samfunnet selv har vært med på å utøve mishandling
-- ja, sett med våre øyne til og med grov mishandling. Og
det blir fort meningsløst når alle de andre partiene utenom
Fremskrittspartiet hevder at på bakgrunn av tidligere ved­
tak og behandling skal saken være grundig drøftet, slik at
de det gjelder, kan søke om billighetserstatning. Merkelig
da at de dette gjelder, altså kysthospitalbarna, ikke oppfat­
ter denne sak slik som Regjeringen og de øvrige partiene.
Her velger Regjeringen og de andre å støtte seg til at 18
stykker av de 49 som søkte om billighetserstatning, fikk
innvilget dette med bakgrunn i mangelfull medisinsk be­
handling. Det er faktisk ikke det representantforslaget tar
opp. Det Fremskrittspartiet her tar opp, er ikke om noen
har fått mangelfull medisinsk behandling og erstatning,
men tvert imot grove påstander om at mange barn ble ut­
satt for mishandling, ja til og med grov mishandling. Det
er med bakgrunn i disse påstandene Fremskrittspartiet øn­
sker at det skal bli gitt en mulighet også for andre, og at
en skal få en helhetlig gjennomgang av de forhold som
barna på kysthospitalene ble utsatt for. For hvis man me­
ner det er riktig med billighetserstatning på grunnlag av
mangelfull medisinsk behandling, blir det absurd ikke å gi
erstatning for grov mishandling.
Gjennom en rekke år har det i mediene framkommet
påstander fra tidligere pasienter ved bl.a. Kysthospitalet i
Tromsø om at de har vært utsatt for både feil medisinsk
behandling og ulike typer overgrep. Jeg kan nevne føl­
gende påstander: grov mishandling, feil medisinbruk, av­
28. apr. -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Kjønaas Kjos, Svendsen og Korsberg om en gjennomgang 2967
2008
av de forholdene som barna på kysthospitalene ble utsatt for

straffelser, traumatiske opplevelser, mistet mange år av sin
tidligste barndom, brutalitet overfor forsvarsløse barn og
selvfølgelig redusert skolegang.
Jeg vil svært gjerne understreke at mens mange barn på
andre sykehus ble kvitt bentuberkulosen i løpet av to--tre
år, var pasientene på Kysthospitalet i Tromsø innestengt
i lang tid. De kunne ligge gipset fra hodet til tærne og
være bundet til senga i flere år. Dette framkommer i NRKs
program Faktor i november 2005. Men slike typer over­
grep er tydeligvis ikke nok til å få en helhetlig gjennom­
gang av saken. Skal si vi lever i et varmt og omsorgsfullt
land. Stiftelsen Rettferd for taperne opplyser at den har
om lag 54 saker liggende som den har til hensikt å søke
om billighetserstatning for.
Men Tromsø var ikke enestående. Thorleif Eikeland,
forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, har
i en forskningsrapport om Kysthospitalet i Os kommune
sammenliknet oppveksten til barnehjemsbarn med barn
som har hatt langvarig opphold på sanatorium og institu­
sjoner. I materialet fra Eikeland finnes det mange rystende
historier.
Det er aldri for seint å snu. Å snu i denne saken og
utøve rettferdighet overfor en gruppe barn som ble utsatt
for overgrep fra samfunnets side, er, slik jeg ser det, et
kollektivt samfunnsansvar vi som medmennesker bør og
skal ta. Det blir sett med mine øyne meningsløst at man
kan gi billighetserstatning grunnet mangelfull medisinsk
behandling og samtidig avslå billighetserstatning for grov
mishandling av andre barn, hvis det viser seg at det som har
framkommet i mediene, er korrekt. Det er på den bakgrunn
vi ønsker en helhetlig gjennomgang.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Gunvald Ludvigsen (V) [12:11:58]: Først vil eg tak­
ke saksordføraren for ein grundig gjennomgang av denne
saka. Det har jo ved fleire anledningar i dei seinare åra
vore fokusert på korleis desse barna på dei såkalla kyst­
hospitala hadde det, som også saksordføraren gjorde greie
for. Og det er jo ikkje tvil om at mange barn ikkje fekk
god nok medisinsk behandling, og at mange ganske sik­
kert blei utsette for omsorgssvikt. At mange har søkt og
fått rettferdsvederlag, slår jo også fast dette faktum.
Det prinsipale i denne saka er om barna på kysthospi­
tala skal få eventuell erstatning utanom den etablerte ord­
ninga med rettferdsvederlag. Venstre er einig i at det ikkje
er hensiktsmessig å opprette fleire særskilde erstatnings­
ordningar, så Venstre er såleis einig med fleirtalet i at even­
tuell erstatning må søkjast via den etablerte ordninga med
rettferdsvederlag.
Statsråd Sylvia Brustad [12:13:20]: Beskrivelser fra
tidligere pasienter og påstander fra media, som det bl.a. re­
fereres til i forslaget, gjør sjølsagt også inntrykk på meg, og
en kan mene mye om det en del mennesker har vært utsatt
for, og som overhodet ikke er i samsvar med f.eks. hvordan
vi behandler barn i sjukehus i dag. Mange har fått henven­
delser om situasjonen for kysthospitalbarna. Spørsmålet
om utredning og erstatning har stått sentralt, og jeg opple­
ver at det denne saken handler om, er hvordan spørsmålet
om erstatningsordninger skal håndteres og løses.
I 2001 fikk to legespesialister i oppdrag av departemen­
tet å belyse ulike sider ved den medisinske behandlinga
av 32 av barna i perioden 1941--1961. De skulle vurdere
om datidas behandlingsmetoder var innafor forsvarlighets­
kravet, og om oppholdstida ved kysthospitalet var unødig
lang. Legespesialistene konkluderte med at behandlinga
ikke innebar et brudd på datidas forsvarlighetskrav, men
de uttalte at noen av barna hadde hatt lange opphold, og
i noen av tilfellene var det også mangelfull bruk av me­
disiner som fantes tilgjengelig. Legespesialistene uttalte
at behandlinga av beintuberkulose på den tida bestod av
sengeleie over mange år.
Synet på hvordan unger skal behandles i sjukehus, har
heldigvis endret seg svært mye siden den tida. Foreldre har
rett til å være til stede under hele oppholdet, som sjølsagt
skal være så kort som mulig.
I etterkant av den sakkyndige rapporten fra disse lege­
spesialistene har 18 av 49 pasienter fått billighetserstatning
på grunn av mangelfull medisinsk behandling. I 24 av sa­
kene var også omsorgssvikt en del av søknadsgrunnlaget.
Billighetserstatningsutvalget kan fritt vurdere alle sider
ved en søknad om billighetserstatning. Det omfatter også
anførsler om manglende omsorg og overgrep under insti­
tusjonsopphold, slik en samlet helse­ og omsorgskomite
uttaler i sin innstilling.
Vi har, slik jeg ser det, et overordnet ansvar for å sør­
ge for at alle disse sakene og framtidige saker av sam­
me art blir behandlet likt. Jeg viser til St.meld. nr. 44 for
2003­2004, der det ble vurdert slik at det bør være en høy
terskel for å utvide billighetserstatningsordninga. Hoved­
konklusjonen i denne stortingsmeldinga er at erstatnings­
rettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal
løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av
slike krav, og dessuten at rimelighetsbaserte erstatnings­
krav kanaliseres gjennom billighetserstatningsordninga.
En samlet justiskomite sluttet seg til at det var lite hen­
siktsmessig å opprette flere særskilte erstatningsordninger,
jf. Innst. S. nr. 152 for 2004­2005, nettopp for å sikre en
helhetlig tilnærming og lik håndtering av erstatningskrav
fra ulike grupper i samfunnet.
Etter mitt syn bør vi ved vurdering av dette forslaget se
hen til de prinsipper som tidligere er trukket opp i St.meld.
nr. 44 for 2003­2004. Jeg deler derfor synet til flertallet i
helse­ og omsorgskomiteen om at det ikke er grunnlag for
å ta denne saka opp på nytt.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:17:04]: Jeg må si jeg sy­
nes det er litt trist at en sak som dette ikke vekker et stør­
re og bredere engasjement. Jeg hadde iallfall sett det som
naturlig at det var flere partier som deltok i denne debatten.
Det er jo for så vidt ikke noen stor sak i så måte, men
for dem som er rammet, er det en kjempestor sak, som
har preget hele deres liv. At Stortinget foretar en slik en­
kel behandling av saken, får man bare registrere, og også
at partiene ikke ønsker å bruke tid på dette.
28. apr. -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Kjønaas Kjos, Svendsen og Korsberg om en gjennomgang
2968 2008
av de forholdene som barna på kysthospitalene ble utsatt for

Dette er jo ingen ny sak. Tidligere har representanter
både fra Arbeiderpartiet og fra andre partier engasjert seg i
saken. Det var da de var i opposisjon, ikke når deres partier
har havnet i posisjon. Man kan gjerne stille seg spørsmål
om hvorfor det skjer, men så skjer.
Så er det slik at i denne type saker vil nye forhold bli
avdekket hele tiden. Det skjer også i denne saken. Journa­
list og forfatter Bjørn Larsen har varslet at han skal kom­
me ut med en bok som beskriver de forholdene som var på
Kysthospitalet i Tromsø. Den boken kommer ut til jul, og
jeg håper at samtlige representanter i komiteen får tildelt
denne boken, så man kan ha litt lesestoff til jul. Så kan man
jo tenke litt på den måten denne saken ble behandlet på
i komiteen, hvem som utgjorde flertallet og mindretallet,
og også den behandlingen den har fått i salen.
Det er et faktum at disse barna har blitt utsatt for
grov mishandling, feil medisinsk behandling, avstraffel­
ser og traumatiske opplevelser, de har mistet mange år av
sin tidligste barndom, som selvfølgelig har vært med og
preget dem resten av livet, det har vært brutalitet overfor
forsvarsløse barn, og det har vært redusert skolegang.
Som jeg sa innledningsvis, har mange måttet dra dette
med seg gjennom hele livet. Siden jeg kommer fra Trom­
sø, har jeg hatt kontakt med en del av dem som har opp­
levd dette, og det er rystende historier man får beskrevet.
Det er ikke mangel på dokumentasjon av disse historie­
ne, men det det dessverre er mangel på, er vilje til å få
rettet opp de forhold disse barna har levd under. Det sy­
nes jeg er trist, men jeg bare registrerer at det er slik det
er. Iallfall vi fra Fremskrittspartiet har gjort det vi kunne i
denne saken, men dessverre har vi ikke nådd fram og fått
gjennomslag. Det får vi bare registrere.
Robert Eriksson (FrP) [12:20:10]: Jeg tror med re­
spekt å melde at mange av oss ble betenkt da vi så NRKs
program Faktor den 21. november 2005. Jeg tror mange
av de historiene som vi fikk servert på tv hjemme i stua,
gjorde inntrykk og satte spor i våre sinn. Det satte spor,
og vi begynte å tenke: Går det virkelig an at folk har blitt
behandlet på en slik måte, og har disse opplevelsene med
seg?
Derfor reagerer jeg når statsråden viser til de sakene
som er behandlet tidligere, og til den feilmedisineringen
som har foregått. Denne saken handler også om de fysis­
ke plagene disse menneskene har blitt påført. Er det slik
å forstå at denne salen ikke bryr seg om at folk blir fysisk
trakassert? Er det slik at vi ikke ønsker å ta det opp og se
nærmere på det? Det er det hele dette forslaget går ut på.
Vi ønsker å få en helhetlig vurdering av de påstander som
ble framsatt på tv, som er framsatt i media, og som blir do­
kumentert i boks form. Er dette tilfellet, skal storsamfun­
net akseptere at slike ting har pågått tidligere, eller skal vi
gå dypere inn i det for å prøve å finne ut hva som faktisk
skjedde? Det ønsker ikke dette flertallet å gjøre. Jeg synes
det er ganske overraskende, når vi ser det engasjementet
en rekke stortingsrepresentanter har hatt i forbindelse med
denne saken.
Jeg registrerer også, som representanten Korsberg var
inne på, at så fort man kommer i posisjon, glemmer man
hva man sa da man var i opposisjon. Flere av representan­
tene som tilhører regjeringspartiet Arbeiderpartiet, sa at
man skulle prioritere denne saken og gjøre noe med den.
Så fikk man regjeringsmakt i 2005. Ingen har gjort noe
med det, og når vi får en sak i Stortinget der man ønsker
å få en helhetlig gjennomgang, så vil man heller ikke det.
Er det slik å forstå at den sittende regjering ønsker å sky­
ve disse påstandene under teppet? Er det sånn at det er så
ubehagelig at man ikke ønsker å diskutere det eller belyse
det nærmere? Dessverre tyder det på det, når man hører
engasjementet i denne debatten.
Jeg registrerer at to partier ennå ikke har hatt ordet,
ennå ikke har sagt hva de mener, eller hvilke synspunk­
ter de har knyttet til denne saken. Det synes jeg er synd,
med tanke på de menneskene dette berører. Jeg synes det
er synd at man ikke kan foreta en god gjennomgang av
disse tilfellene.
Statsråd Sylvia Brustad [12:23:21]: Jeg synes ikke
om påstander om at vi som måtte ha et annet syn enn Frem­
skrittspartiet, ikke skulle bry oss om de mennesker som
har vært utsatt for ting som heldigvis ikke skjer i dag, og
som jeg trur alle er enige om at en skulle ønske ikke had­
de skjedd. Det er klart vi bryr oss. Det er helt feil når re­
presentantene Eriksson og Korsberg her antyder at dagens
regjering ikke er opptatt av disse menneskenes skjebne,
der det, som overfor mange andre innenfor andre områder,
dessverre er begått en urett.
Det denne saken dreier seg om, er hvordan spørsmå­
let om erstatningsordninger skal håndteres. Da viser fler­
tallet, opplever jeg, og vi til at en enstemmig justiskomite
har innstilt på at en i hovedsak skal forholde seg til Bil­
lighetserstatningsutvalgets erstatningsordninger. Det er en
enstemmig justiskomite, og det er klart at Regjeringa for­
holder seg til de vedtak som blir fattet i Stortinget, at det
ikke er noe ønske om å etablere egne, særskilte erstatnings­
ordninger for noen grupper, av hensyn til likebehandling.
Men det handler overhodet ikke om at vi som måtte tilhø­
re den linja, ikke bryr oss om hvordan mennesker hadde
det, og har det i dag.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:25:02]: Det kan jo
være litt artig å stille spørsmålet: Et det noen som kan
vise til at det er blitt utbetalt billighetserstatning på an­
dre grunnlag enn feil medisinsk behandling? Og vi vet at
det er mange som er blitt rammet av grov mishandling.
Så man prøver altså å dekke seg bak at det er blitt utbe­
talt erstatning relatert til feil medisinsk behandling, men
overgrepssakene ønsker man ikke å gjøre noe med. Det
bør være et tankekors, når vi utad så veldig gjerne vil ha
et sosialt engasjement. Men det ønsker man altså ikke i
denne saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2975)
28. apr. -- Representantforslag fra repr. Eriksson, Kjønaas Kjos, Svendsen og Korsberg om en gjennomgang 2969
2008
av de forholdene som barna på kysthospitalene ble utsatt for

S a k n r . 2 [12:26:08]
Interpellasjon fra representanten Line Henriette Holten
Hjemdal til helse­ og omsorgsministeren:
«Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det kastet 1,2 millio­
ner tonn våtorganisk avfall i Norge i 2006. Husholdninge­
ne og industrien utgjorde hovedkildene med ca. 500 000
tonn hver, hovedsakelig matavfall. Dette utgjør mer enn
200 kilo matavfall pr. husholdning i Norge. I Aftenposten
6. mars 2008 uttalte direktør Sverre Leiro i NorgesGrup­
pen at det kastes altfor mye mat som ikke burde vært kas­
tet, blant annet på grunn av datomerkingen. Sitat: «Det
er vanskelig å orientere seg innenfor dagens merking [...]
Bransjen overprofilerer ferskhet og skaper unødig svinn.»
Dagens regelverk for merking av matvarer er nedfelt i for­
skrift om merking mv. av næringsmidler, som håndheves av
Mattilsynet. Bransjen står selv ansvarlig for at produktene
merkes i tråd med regelverket.
Hvilke muligheter ser statsråden for, i samarbeid med
bransjen, å bidra til å redusere den stadig økende mengden
matavfall som følge av merkeordningen?»
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:27:31]: De
siste ukene har matvarekrisen stått høyt på den internasjo­
nale dagsordenen. Velstandsøkning i Kina og India, sam­
men med økte oljepriser og storstilt satsing på biodrivstoff,
presser matprisene oppover i det internasjonale markedet.
Dette skaper matopprør blant fattige verden over.
Hveteprisen steg nær 80 pst. i fjor. Så langt i år er prise­
ne på ris mer enn fordoblet. For fattige som ikke produserer
nok mat til å brødfø familien, er dette fatalt.
I Norge merkes matkrisen gjennom at melka og brødet
koster litt mer enn vanlig i butikken, men det truer ikke liv
og helse. Her i landet er problemet snarere at vi har over­
flod av mat, og at altfor mye mat kastes i søpla. Ifølge Sta­
tistisk sentralbyrå ble det i 2006 kastet 1,2 millioner tonn
matavfall i Norge. Husholdningene og industrien stod for
halvparten hver. Dette utgjør mer enn 200 kilo matavfall
pr. husholdning. Hvorfor kastes det så mye mat i Norge?
En av årsakene til at mat kastes, er hensynet til mat­
trygghet. Mat og drikke kan være kilder til sykdom el­
ler helseskade hos mennesker. Derfor er det viktig å sik­
re matens hygieniske kvalitet og forebygge produksjon
og salg av helseskadelig mat. Den norske lovgivningen er
blitt ganske omfattende på dette området. Det finnes i dag
bestemmelser om hygiene, tilsetningsstoffer, reststoffer,
merking og varekvalitet.
Enkelte matvarer blir lettere ødelagt enn andre -- lett
bedervelige, kalles disse. Det er f.eks. melk og fløte, ferskt
kjøtt og fersk fisk. Andre matvarer, som mel, gryn, suk­
ker, frukt og grønnsaker, er mer holdbare og tåler lengre
lagring, og er heller ikke så utsatt for endring i temperatur
og fuktighet.
Dagens merkeordning for næringsmidler er laget ut fra
hensynet til helse og kvalitet. Det finnes to ulike former for
holdbarhetsmerking. Lett bedervelige matvarer skal mer­
kes med «siste forbruksdag», og skal alltid ha angitt opp­
bevaringsmåte. Disse matvarene skal ikke spises etter da­
toen, på grunn av fare for sykdom. Matvarer som ikke er
lett bedervelige, skal merkes med «best før» eller «best
før utgangen av». Merking av denne typen matvarer skal
først og fremst gi opplysninger om hvor lenge varen hol­
der uten å tape kvalitet. Varer merket med «best før» kan
fortsatt selges etter at datoen er gått ut, så lenge varen har
akseptabel kvalitet.
Sentrale aktører i matvarebransjen hevder at vi har en
merkeordning som gjør at vi kaster for mye. På en konfe­
ranse i regi av NHO Mat og Drikke uttalte direktør Sverre
Leiro i NorgesGruppen at de må kaste altfor mye mat på
grunn av uklar datomerking og kort holdbarhetstid. Dette
baserer han på følgende resonnement:
For det første er det vanskelig å orientere seg innen­
for dagens merking. Man har «siste forbruksdag», «best
før», «minst holdbar til» og «best før utgangen av». De
ulike merkeordningene skaper forvirring hos forbrukeren,
og maten betraktes nærmest som gift når den har gått ut på
dato, enten det er snakk om knekkebrød eller det er snakk
om salami.
For det andre overprofilerer bransjen på ferskhet og
skaper unødig svinn, sier Leiro. Butikkene og industrien
frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende fersk­
het. Leiro uttalte også at matprodusentene setter lav hold­
barhet på matvarer for å holde nye konkurrenter ute. Mat
av god kvalitet kastes dermed av rent strategiske hensyn.
Statistikk fra NorgesGruppen viser at 90 pst. av svin­
net i butikker består av frukt, grønt, kjøtt, brød og melk.
NorgesGruppen alene kaster mer enn 20 000 tonn mat­
avfall årlig. Samlet står norsk dagligvarebransje for mer
enn 50 000 tonn. Dette er likevel bare en brøkdel av den
mengden mat som hvert år kastes i husholdningene, bl.a.
på bakgrunn av utgått dato.
Budskapet fra NorgesGruppen er alvorlig og bør lyt­
tes til. Hvis dagens merkeordning bidrar til at vi slø­
ser unødig med maten i Norge, bør merkeordningen re­
vurderes. Vi kan ikke leve med at mat med god kvalitet
kastes på bakgrunn av konkurransemessige og strategiske
vurderinger.
Holdbarheten på de fleste matvarer har gått ned de sis­
te 30 årene, til tross for betydelig bedre teknologi knyttet
til holdbarhet og emballasje.
I dag er det produsentene selv som avgjør hvordan en
matvare skal merkes, og som fastsetter holdbarhetsdato.
Dette gjøres ut fra hensyn til råvarer, produksjonsmåte,
transport, oppbevaring og omsetning. Mye tilsier at basis­
varer som melk, brød, egg, kjøtt, fisk osv. kunne ha en fel­
les bransjestandard for holdbarhet. En slik felles bransje­
standard kunne være utarbeidet av Mattilsynet og bransjen
i fellesskap.
I arbeidet med å redusere mengden mat som kastes,
trengs det også forskning og utvikling. Jeg tror at vi her
har noe å lære av land omkring oss, men også noe å lære
bort.
Det er grunn til å anta at kunnskapen hos oss forbru­
kere er for dårlig når det gjelder holdbarhet på matvarer.
Er folk klar over forskjellen mellom «best før» og «sis­
te forbruksdag»? Jeg tror dessverre ikke det. Målrettet in­
formasjon til oss forbrukere kan også bidra til å redusere
noe av avfallsmengden.
28. apr. -- Interpellasjon fra repr. Holten Hjemdal om å redusere den stadig økende mengden matavfall
2970 2008
som følge av merkeordningen

Spørsmålet mitt er om det finnes vilje hos offentlige
myndigheter til å ta tak i denne problemstillingen og gjøre
noe med den. Dette har statsråden nå mulighet til å bekref­
te eller avkrefte. Dermed er mitt spørsmål: Hvilke mulig­
heter ser statsråden for i samarbeid med bransjen å bidra
til å redusere den stadig økende mengden matavfall som
følger av dagens merkeordning?
Statsråd Sylvia Brustad [12:34:42]: Jeg har forståel­
se for at det kan være vanskelig å orientere seg i regelver­
ket om merking av næringsmidler. Reglene kan nok opp­
leves som kompliserte, og jeg kan heller ikke se bort fra
at de kan misforstås, som interpellanten var inne på, slik
at mat også blir kastet uten at det egentlig er nødvendig.
Med dette som utgangspunkt vil jeg tru at det både kan
og bør være mulig å redusere mengden unødvendig mat­
avfall. Økt kunnskap om regelverket kan være nyttig i så
måte. I et større bilde kan det bidra til å styrke kompetan­
sen om mat og helse både hos bransjen og hos oss som
forbrukere, og det er et viktig mål.
Regelverket om matmerking er harmonisert på EØS­
nivå. Det innebærer at de norske merkereglene ikke kan av­
vike fra merkeregelverket i EU. Her kan jeg nevne at EUs
merkeregelverk nå blir revidert, og at Kommisjonen nylig
har lagt fram forslag til en ny forordning om matinforma­
sjon. Kommisjonen har ikke foreslått å endre de gjeldende
bestemmelsene om datomerking. Altså betyr det at forsla­
get til ny forordning om matinformasjon fra EU ikke ser
ut til å få betydning for det temaet som interpellanten tar
opp.
Det norske regelverket om matinformasjon er nedfelt
i merkeforskriften. Jeg vil spesielt nevne to bestemmelser
i denne forskriften som har betydning for mulighetene til
å redusere mengden matavfall.
For det første er det reglene om datomerking av lett
bedervelige næringsmidler. Dette er matvarer som av mi­
krobiologiske grunner kan medføre helsefare for mennes­
ker etter kort tid. Ferske kjøtt­ og fiskevarer er eksempler
på dette. Lett bedervelige næringsmidler skal merkes med
betegnelsen «siste forbruksdag». Jeg vil sterkt understreke
at det er forbudt å omsette lett bedervelige matvarer etter
«siste forbruksdag». Da kan de være helsefarlige.
Det er næringsmiddelbransjen sjøl som fastsetter hold­
barhetsdato for næringsmidler, etter faglige vurderinger.
Holdbarheten for lett bedervelige varer vil også i stor grad
gi seg sjøl. Den må settes kort nok til at mikroorganis­
mer i varen ikke utvikler seg, slik at varen kan medføre
helsefare.
For det andre har vi bestemmelsene om datomerking
av næringsmidler som ikke er lett bedervelige, som f.eks.
knekkebrød og hermetikk. Slike matvarer skal merkes med
betegnelsen «best før». Regelverket tillater at slike mat­
varer fortsatt kan omsettes, sjøl om «best før»­datoen er
passert.
Næringsmidler som ikke er lett bedervelige, trenger
ikke å kastes når holdbarhetsdatoen utløper. Dermed kan
en si at myndighetene gjennom regelverket har lagt til ret­
te for å begrense kasting av mat, ved at det bare er lett
bedervelige næringsmidler som må kastes.
Bransjen står pr. i dag ganske fritt i å fastsette holdbar­
hetsdato for matvarer som ikke er lett bedervelige. Her er
det ikke biologiske og helsemessige egenskaper ved varen
som teller. Etter hva jeg har informasjon om, er det grunn
til å anta at noen aktører kan bidra til større svinn ved å
sette «best før»­datoer tidligere enn det som egentlig er
nødvendig. Det kan være mange grunner til det, for eks­
empel at bransjen ønsker at varen skal framstå som fer­
skest mulig. Jeg vil derfor oppfordre dagligvarebransjen
til å ta med seg spørsmålet om hvordan vi skal begrense
mengden matavfall, når de vurderer hvordan «best før»­
datoer skal fastsettes. Holdbarhetsdatoer bør settes slik at
mat ikke går ut på dato tidligere enn det som er nødvendig,
slik også interpellanten tar opp. Jeg tror at bransjen gjen­
nom dette kan bidra til å redusere mengden unødvendig
matavfall på en god måte. Det er sjølsagt viktig at bran­
sjen også tar hensyn til disse forholdene ved distribusjon
og lagring av matvarer.
Jeg har både tett og god dialog med matvarebransjen
og har jevnlige møter med ledelsen i de største bransjene
i Norge innenfor dette området. Vi har etablert en nasjo­
nal dialogarena der vi møter representanter for dagligvare­
handelen, næringsmiddelindustrien og forbrukerne. Dette
er en oppfølging av Regjeringas handlingsplan for bedre
kosthold i befolkninga. Gjennom disse møtene har jeg god
anledning til å ta opp aktuelle spørsmål med bransjen. Jeg
har også andre møter med den der det vil være naturlig
for meg å ta opp ulike sider ved problemet unødvendig
matavfall.
Representanten Holten Hjemdal viser spesielt til at av­
fallsmengden har sammenheng med merkeordninga. Jeg
er som sagt enig i at kunnskap om regelverket er viktig
for å begrense mengden matavfall. Gjennom regelverket
har myndighetene lagt godt til rette for å begrense denne
kastinga. Det er bransjen sjøl som fastsetter holdbarhets­
datoene. Hvis bransjen gjør sitt for å sette holdbarhetsda­
toer slik at mat ikke går ut på dato fortere enn nødvendig,
tror jeg at vi kan greie å redusere mengden unødvendig
matavfall på en god måte. Jeg vil ta det videre opp med
bransjen direkte.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:39:48]:
Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for statsrådens mange innganger til dette
temaet. Jeg tror vi har et felles anliggende: det å få ned
mengden matavfall, men også det at mat som kan spises,
spises. Jeg er glad for at du utfordrer bransjen til å gjøre
sitt med denne «best før»­merkingen, og at du vil ta med
deg det i de dialogmøtene du har med den.
For oss som forbrukere er det vanskelig å skjønne hvor­
for den ene pølsa ikke har like lang holdbarhet som den
andre pølsa, for vi som bare skal kjøpe pølse, ser ikke for­
skjellen her. Men også for lett bedervelig mat bør vi nok
ha en egen runde. Vi vet, hvis vi går hjem på kjøkkenet, at
vafler gjerne kan lages med melk som har gått ut på dato.
Selv om det er et lett bedervelig produkt, vet vi at til vaf­
ler kan det i prinsippet brukes. Og bransjen kunne kan­
skje, med litt påtrykk, gått en runde med seg selv når det
gjelder hvilke produkter man kan bruke til produksjon, når
28. apr. -- Interpellasjon fra repr. Holten Hjemdal om å redusere den stadig økende mengden matavfall 2971
2008
som følge av merkeordningen

produktene egentlig har gått ut på dato -- i forhold til det
å ha melk i glasset, hvis vi bruker det som et eksempel.
Vi har dessverre gjennom den runden som vi har hatt
før denne interpellasjonen, avdekket litt skremmende eks­
empler, synes jeg, som at ved høytider setter melkeprodu­
senter holdbarhetsdatoen lengre fram enn man gjør i vanli­
ge uker. Slike ting er det vanskelig for oss som forbrukere
å skjønne. Vi vil at det produktet vi kjøper, skal være trygt,
og dét om det er røde dager eller ikke røde dager når vi
kjøper produktet.
Statsråden var også inne på at vi har et merkeordnings­
system i henhold til EØS­ og EU­reglementet. Det er helt
riktig. Men det vi kan få til innenfor dette, er nettopp
bransjestandarder der vi som forbrukere får en lettere til­
gjengelighet til den kunnskapen som vi skal ha. Og jeg
tror, som også statsråden sa, at det kan og bør være mulig
å lage ordninger der vi som forbrukere kan orientere oss
bedre. Jeg håper at du også tar med deg dette i de møtene
du har med bransjen.
Statsråd Sylvia Brustad [12:42:32]: Ja, jeg kan for­
sikre representanten Holten Hjemdal om at jeg vil ta med
meg alle de synspunktene i min videre dialog med bran­
sjen. Jeg syns det er mye fornuft i det som er sagt her.
Ikke minst tror jeg det er en del å gå på når det gjelder
produktgruppa ikke lett bedervelig mat, for der er det nok
grunn til å tro at det blir kastet mer enn som må kastes.
Så representanten kan være trygg på at jeg skal følge
opp det som er tatt opp her, og at vi kan ha en videre dialog
om det ved en senere anledning også.
Gunn Olsen (A) [12:43:17]: Jeg synes at interpellan­
ten reiser en viktig sak, men for meg blir denne saken
mer enn datostempling på pølser og matvarer som er gått
ut på dato. Jeg synes at denne saken egentlig bør være en
god innfallsvinkel til en stor debatt som handler om det
overflodssamfunnet og det sløsesamfunnet vi lever i. Vi
bruker og kaster klær og møbler og ting og tang. Det kan
være interessant å gå på et loppemarked, for eksempel i
Oslo, og se hvilket overflodssamfunn vi egentlig lever i.
Til og med kaster vi mat, mens store deler av jordas be­
folkning faktisk sulter og ikke har klær på kroppen. Det
er et paradoks, og jeg synes at vi som et av verdens rikes­
te land egentlig bør reise hele den problematikken som en
verdidebatt.
Så er jeg, som de andre som har hatt ordet, selvfølge­
lig veldig opptatt av matsikkerhet -- eller mangel på sådan.
Vi ser hvor store konsekvenser det får når det virkelig går
galt. Flere av oss har i friskt minne morrpølsesaken for en
tid tilbake. Særlig blir vi bekymret når barn blir involvert.
Jeg er veldig glad for den responsen som statsråden
har gitt når det gjelder dette med matsikkerhet. Det er fint
med det initiativet overfor bransjen som også i seg sjøl kan
være med på å skape en type verdidebatt knyttet til at vi
kaster så enorme menger med mat.
Kirsti Bergstø (SV) [12:45:20]: Jeg synes det er vel­
dig positivt at et slikt spørsmål tas opp. Matavfall er
et stadig økende problem. Jeg støtter veldig langt på
vei representanten Holten Hjemdals perspektiv på sa­
ken, nemlig hvilke ordninger det er viktig å gjennom­
gå, og hvilke endringer det er mulig å se på som må
gjøres, for å få redusert dette problemet. Alternativet til
å se på det på det viset, er å løfte pekefingeren mot
folk og gjenta den formaning som veldig mange, iall­
fall i min generasjon, har vokst opp med: Tenk på de
sultne barna i Afrika -- som om det skulle gjøre en
forskjell.
Det aller beste for forbrukere er det som er mest
fornuftig bruk av felles ressurser, og dermed også av
mat. Derfor er det en forutsetning at man har en for­
brukervennlig merking i stedet for en merking som leg­
ger opp til markedstekke. Hensikten med matproduksjon
bør jo være å gjøre folk mette, ikke å selge mest mulig
mat.
Standardisering er ikke alltid i tråd med det idea­
let. Derfor mener jeg at det kan være gode grunner til
å se på nettopp hvordan EØS­regelverket påvirker norsk
matmerking. Vi vet at for ikke veldig lang tid siden ble
det ny merking med datostempling på egg, som gjor­
de at egg fikk holdbarheten redusert med flere uker.
Jeg mener at det er gode grunner til å sjekke ut om
EØS­regelverket avviker veldig sterkt fra norske forhold
og behov, og se på hvilke konsekvenser det kan få for
matavfall.
Jeg har lært av min mormor at det er veldig stor for­
skjell på «holdbar til» og «best før». Det er jo fordi min
mormor har vokst opp i en tid med knapphet på ressurser.
Min generasjon lærer ikke nødvendigvis det av seg selv.
Derfor trengs det både kunnskap, opplysning og fornuftig
merking.
Jeg vil nok en gang takke for at temaet kommer
opp.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:47:44]:
Jeg synes Gunn Olsen trakk opp noen viktige perspektiver.
Ja, vi har et bruk og kast­samfunn, et overflodssamfunn.
Også i det perspektivet er det viktig å se det at vi kaster
så mye mat.
Ellers ser jeg fram til den dialogen som statsråden leg­
ger opp til videre, når hun har kontakt med bransjen. Det
er allerede slik i dag at den maten vi kaster, kunne pro­
dusere 5 pst. biogass. Det har Østlandsforskning allere­
de utregninger på. Det er på en måte å få laget et sy­
stem for matavfall, slik at vi kan få på tanken den maten
som skal kastes av helsemessige grunner og trygghets­
grunner, men ikke den maten som vi bare kaster på grunn
av overforbruk. Dette er et perspektiv som jeg vet bran­
sjen er opptatt av, men som den trenger å bli utfordret
på.
Statsråd Sylvia Brustad [12:49:05]: Det er ikke mye
mer å legge til fra min side. Jeg vil bare si at det per­
spektivet som representanten Olsen reiser, mener jeg også
er svært viktig -- også hele miljøperspektivet i denne de­
batten. Vi må balansere hensynet til matvaresikkerhet og
helsa til folk. Det går det ikke an å gå på akkord med.
Men innenfor de rammene virker det som at det er gan­
28. apr. -- Interpellasjon fra repr. Holten Hjemdal om å redusere den stadig økende mengden matavfall
2972 2008
som følge av merkeordningen

ske brei enighet om at det er ganske mye å gjøre for
å forsøke å redusere unødvendig matavfall, som kan bru­
kes på mer fornuftige måter -- og det som skal kastes,
kan også brukes på mer fornuftige måter -- av hensyn til
miljøet.
Jeg synes det har vært en god debatt, og jeg skal følge
opp det jeg kan følge opp overfor bransjen.
Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten over.
S a k n r . 3 [12:49:49]
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i utlen­
dingsforskriften inntas en ukentlig meldepliktordning ved
utvisning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2975)
S a k n r . 4 [12:49:52]
Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbei­
det med ny utlendingsforskrift sørge for at familiemedlem­
mer, på gitte vilkår, gis adgang til å reise ut og inn av
riket mens en søknad om fornyet oppholdstillatelse er til
behandling.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2976)
S a k n r . 5 [12:49:56]
Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen om at utenlandske studen­
ter som har tatt høyere utdanning i Norge, gis rett til ar­
beidstillatelse i inntil fem år etter fullført utdannelse for å
øke sin kompetanse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2976)
S a k n r . 6 [12:49:58]
Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med forskrift
til ny utlendingslov gjennomgå regelverket for utenland­
ske studenter med sikte på en mer fleksibel prosedyre for
søknad om oppholdstillatelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2976)
S a k n r . 7 [12:50:00]
Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at utenriksstasjo­
ner etablerer hensiktsmessige ordninger for oppmøte ved
retur i forbindelse med visum, slik at det kan etableres en
mer liberal visumpraksis i land med stort utvandringspo­
tensial.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2976)
S a k n r . 8 [12:50:03]
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et ge­
nerelt forbud mot ekteskap mellom biologisk fetter og
kusine, med mulighet for dispensasjon for dokumenterte
kjærlighetsekteskap.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2976)
S a k n r . 9 [12:50:07]
Forslag fra stortingsrepresentant Bent Høie på vegne
av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. april 2008 (jf.
Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for fami­
lieetablering/­gjenforening med følgende utgangspunkt:
-- Underholdskravet settes til et reelt økonomisk nivå
i samsvar med det som en på andre områder regner som
nødvendig for livsopphold.
-- Den som søker familiegjenforening/­etablering, skal
ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal økono­
misk støtte ett år før søknaden.
-- Den som søker familiegjenforening/­etablering, skal
ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år før
søknaden.
-- Der personen er varig ufør, settes kravet til underhold
lavere.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2976)
28. apr. -- Forslag fra repr. Høie, oversendt fra Odelstinget, om familieetablering/familiegjenforening mv. 2973
2008

S a k n r . 1 0 [12:50:08]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for at
utlending som er i riket i forbindelse med søknad om be­
skyttelse, kan endre sin søknad til oppholdstillatelse etter
lovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2977)
S a k n r . 1 1 [12:50:12]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen gjøre unntak fra under­
holdskravet når søkeren er barn under 18 år som ønsker
familiegjenforening med forelder eller foreldre i Norge.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2977)
S a k n r . 1 2 [12:50:14]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det nedfelles
i forskrifter at UNHCRs retningslinjer for religionsforføl­
gelse legges til grunn av UDI og UNE i behandlingen av
saker hvor beskyttelse påberopes på grunnlag av religiøs
forfølgelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2977)
S a k n r . 1 3 [12:50:16]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at hjemsendelse
av ofre for menneskehandel følges opp i hjemlandet av en
norsk returattaché.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2977)
S a k n r . 1 4 [12:50:19]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med forslag om mulighet for å gi irregulære innvandre­
re adgang til et nytt intervju hos utlendingsmyndighetene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2977)
S a k n r . 1 5 [12:50:21]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at praksis for å
gi opphold på humanitært grunnlag for ulovlige innvand­
rere gjennomgås og vurderes lempet når det gjelder barn
som har bodd lenge i Norge.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
S a k n r . 1 6 [12:50:23]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som opp­
holder seg i landet uten legal status, kan få rett til helse­
hjelp utover akutthjelp når manglende helsehjelp kan få
alvorlige helsemessige konsekvenser.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
S a k n r . 1 7 [12:50:28]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en ny
type jobbsøkervisum etter modell fra Canada.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
S a k n r . 1 8 [12:50:30]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evalue­
ring av Utlendingsnemndas rolle og arbeidsform.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
28. apr. -- Forslag fra repr. Tørresdal, oversendt fra Odelstinget, om å foreta en grundig evaluering
2974 2008
av Utlendingsnemndas rolle og arbeidsform

S a k n r . 1 9 [12:50:32]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en løsning på linje
med den finske utlendingslovens modell for ureturnerbare
innvandrere med en uavklart situasjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
S a k n r . 2 0 [12:50:34]
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle arbeids­
innvandrere og deres familier får tilbud om norskkurs.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
S a k n r . 2 1 [12:50:36]
Forslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
gi ambassadene myndighet til å gi asyl («ambassade­
asyl»).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2978)
S a k n r . 2 2 [12:50:39]
Forslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008 (jf. Innst. O. nr. 42):
«Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om å
innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med
norsk kjæreste.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2979)
S a k n r . 2 3 [12:50:42]
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. april 2008 (jf. Innst. O. nr. 41):
«Stortinget ber Regjeringen om å straks iverksette sam­
taler og forhandlinger med Irak for å forberede utsendelse
av personen kjent som mulla Krekar.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2979)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sak nr. 1 og i
sakene nr. 3--23.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Jan­Henrik Fredrik­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
helhetlig gjennomgang av de forhold som barna på
kysthospitalene ble utsatt for.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:35 (2007­2008) ­ representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kari Kjø­
naas Kjos, Kenneth Svendsen og Øyvind Korsberg om å
legge til rette for en helhetlig gjennomgang av de forhold
som barna på kysthospitalene ble utsatt for -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 80 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.59.06)
Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Per­Willy Amundsen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte
8. april 2008:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i utlen­
dingsforskriften inntas en ukentlig meldepliktordning
ved utvisning.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61 stem­
mer mot og 40 stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet
og Høyre.
(Voteringsutskrift kl. 12.59.27)
Signe Øye (A) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt, det var nok
andre som stemte feil også.
28. apr. -- Voteringer 2975
2008

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 65
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.59.56)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bent Høie på vegne av Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbei­
det med ny utlendingsforskrift sørge for at familiemed­
lemmer, på gitte vilkår, gis adgang til å reise ut og inn
av riket mens en søknad om fornyet oppholdstillatelse
er til behandling.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 78 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.00.35)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bent Høie på vegne av Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at utenlandske stu­
denter som har tatt høyere utdanning i Norge, gis rett til
arbeidstillatelse i inntil fem år etter fullført utdannelse
for å øke sin kompetanse.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 76 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.00.55)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bent Høie på vegne av Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med forskrift
til ny utlendingslov gjennomgå regelverket for uten­
landske studenter med sikte på en mer fleksibel prose­
dyre for søknad om oppholdstillatelse.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 77 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.01.25)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bent Høie på vegne av Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at utenrikssta­
sjoner etablerer hensiktsmessige ordninger for oppmø­
te ved retur i forbindelse med visum, slik at det kan
etableres en mer liberal visumpraksis i land med stort
utvandringspotensial.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 77 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.01.45)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per­Willy Amundsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 8. april 2008. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
generelt forbud mot ekteskap mellom biologisk fetter
og kusine, med mulighet for dispensasjon for dokumen­
terte kjærlighetsekteskap.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.05)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bent Høie på vegne av Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 8. april 2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for fami­
lieetablering/gjenforening med følgende utgangspunkt:
-- Underholdskravet settes til et reelt økonomisk nivå i
samsvar med det som en på andre områder regner
som nødvendig for livsopphold.
28. apr. -- Voteringer
2976 2008

-- Den som søker familiegjenforening/­etablering, skal
ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal
økonomisk støtte ett år før søknaden.
-- Den som søker familiegjenforening/­etablering, skal
ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år
før søknaden.
-- Der personen er varig ufør, settes kravet til underhold
lavere.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 17 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.24)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
at utlending som er i riket i forbindelse med søknad om
beskyttelse, kan endre sin søknad til oppholdstillatelse
etter lovens kapittel 3 (arbeidsinnvandring).»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
91 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.43)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre unntak fra under­
holdskravet når søkeren er barn under 18 år som øn­
sker familiegjenforening med forelder eller foreldre i
Norge.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.59)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det nedfel­
les i forskrifter at UNHCRs retningslinjer for religions­
forfølgelse legges til grunn av UDI og UNE i behand­
lingen av saker hvor beskyttelse påberopes på grunnlag
av religiøs forfølgelse.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.03.18)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at hjemsendel­
se av ofre for menneskehandel følges opp i hjemlandet
av en norsk returattaché.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.03.35)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om mulighet for å gi irregulære inn­
vandrere adgang til et nytt intervju hos utlendingsmyn­
dighetene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.03.54)
28. apr. -- Voteringer 2977
2008

Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at praksis for
å gi opphold på humanitært grunnlag for ulovlige inn­
vandrere gjennomgås og vurderes lempet når det gjelder
barn som har bodd lenge i Norge.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.04.12)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som opp­
holder seg i landet uten legal status, kan få rett til hel­
sehjelp utover akutthjelp når manglende helsehjelp kan
få alvorlige helsemessige konsekvenser.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
91 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.04.29)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en ny
type jobbsøkervisum etter modell fra Canada.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.04.52)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig eva­
luering av Utlendingsnemndas rolle og arbeidsform.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
92 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.05.10)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkepar­
ti oversendt fra Odelstingets møte 8. april 2008. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en løsning på
linje med den finske utlendingslovens modell for ure­
turnerbare innvandrere med en uavklart situasjon.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.05.28)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folkepar­
ti oversendt fra Odelstingets møte 8. april 2008. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle arbeids­
innvandrere og deres familier får tilbud om norskkurs.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.05.45)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Trine Skei Grande på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 8. april 2008. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
gi ambassadene myndighet til å gi asyl («ambassade­
asyl»).»
28. apr. -- Voteringer
2978 2008

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 5 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.03)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Trine Skei Grande på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 8. april 2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om
å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere
med norsk kjæreste.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 99 mot 4 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.22)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres så over forslag fra stortings­
representant Per­Willy Amundsen på vegne av Frem­
skrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 8. april
2008. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å straks iverkset­
te samtaler og forhandlinger med Irak for å forberede
utsendelse av personen kjent som mulla Krekar.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.43)
S a k n r . 2 4 [13:06:53]
Referat
1. (218) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Øyvind Halleraker, Ivar Kristiansen og Jan Tore
Sanner om strategi for økt opprustning og utvidel­
se av eksisterende vannkraftverk (Dokument nr. 8:99
(2007­2008))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (219) Samspill. Et løft for rytmisk musikk (St.meld.
nr. 21 (2007­2008))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
3. (220) Samtykke til å sette i kraft en protokoll om end­
ring av overenskomst av 23. september 1996 mellom
de nordiske land til unngåelse av dobbeltbeskatning
og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til
skatter av inntekt og formue, undertegnet i Helsingfors
den 4. april 2008. (St.prp. nr. 54 (2007­2008))
4. (221) Statsrekneskapen for 2007 (St.meld. nr. 3
(2007­2008))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes finanskomiteen.
5. (222) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Trine Skei Grande, Vera Lysklætt og André N.
Skjelstad om å forebygge antallet unge gjeldsslaver,
antallet tvangssalg og konkurser i borettslag (Doku­
ment nr. 8:100 (2007­2008))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen.
6. (223) Noregs deltaking i den 62. ordinære generalfor­
samlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte
sesjonar av den 61. generalforsamlinga i FN (St.meld.
nr. 20 (2007­2008))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.08.
28. apr. -- Referat 2979
2008