Møte mandag den 3. mars 2008 kl. 12
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 55):
1. Innstilling fra næringskomiteen om eksportfinans
ASA -- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse
(Innst. S. nr. 151 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 33 (2007­
2008))
2. Innstilling frå næringskomiteen om statleg garanti til
Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av
komposittfabrikk
(Innst. S. nr. 142 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 27 (2007­
2008))
3. Innstilling fra næringskomiteen om forvaltning av
kongekrabbe
(Innst. S. nr. 143 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 40
(2006­2007))
4. Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til
justisministeren:
«Follo politidistrikt planlegger nå å legge ned ti
lensmannskontorer og dele politidistriktet inn i tre re­
gioner som et såkalt prøveprosjekt som skal evalueres
etter mindre enn ett år. Forslaget begrunnes med at man
ønsker økt innsats mot organisert kriminalitet, og med
«signaler» gitt fra Stortinget. Sannheten er imidlertid
at bl.a. budsjettsituasjonen tvinger politidistriktet til
dette. Lokalbefolkningen protesterer mot at det fore­
byggende arbeidet vil måtte lide, og ikke minst mot en
prosess som er udemokratisk, tilfeldig og i strid med
Stortingets forutsetninger. Å legge ned ti lensmanns­
kontorer, hvor flere av kommunene er store i norsk
sammenheng, hvor det skjer befolkningsvekst, er in­
gen «justering», men en rasering av det forebyggende
arbeidet som skjer i regi av politi.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Stortingets og
statsrådens egne forutsetninger oppfylles slik at Follo
ikke mister sitt nærpoliti?»
5. Interpellasjon fra representanten Tove Karoline Knut­
sen til kunnskapsministeren:
«Den siste tids debatt om kvalitet i skolen har hatt
sterkt fokus på PISA­undersøkelsens funn, som viser
at Norge kommer relativt dårlig ut i basisfag som språk
og matematikk. Med dette som viktigste utgangspunkt
har det brede perspektivet på skolens mål og oppdrag
manglet så langt i debatten. Viktige læringsmål for
skolen ivaretas gjennom pedagogiske plattformer for
hele fagporteføljen; elevene skal lære å forstå logiske
strukturer, handtere kvalitative og kvantitative størrel­
ser og øve opp evnen til refleksjon og kritisk tenk­
ning. En UNESCO­rapport fra 2004, basert på en bred
undersøkelse utført av professor Anne Bamford, kon­
kluderer med at god, tilpasset og tilstrekkelig under­
visning i estetiske fag har stor betydning for både det
generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet.
Hvordan ser statsråden at slike perspektiver kan
implementeres i tenkningen rundt, og tiltakene for, en
bedre skole?»
6. Referat
Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger
følgende brev til Stortinget, datert 29. februar 2008:
«I statsråd for H.K.H. Kronprinsregenten holdt på
Oslo slott 29. februar 2008 kl. 11.00 er bestemt:
Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt utnevnes
til statsråd og overtar fra 29. februar 2008 kl. 12.30
styret av Barne­ og likestillingsdepartementet.
Kjell Erik Øie gis avskjed i nåde som statssekre­
tær for statsråd Trond Giske i barne­ og likestillings­
saker og utnevnes fredag 29. februar 2008 kl. 12.30
som statssekretær for statsråd Anniken Huitfeldt.
Steinulf Tungesvik gis avskjed i nåde fra embetet
som statssekretær for statsråd Liv Signe Navarsete.
Hege Solbakken gis avskjed i nåde fra embetet
som statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg
med fratredelse 3. mars 2008.
Utnevning av statssekretær Hege Solbakken til
statssekretær for statsråd Liv Signe Navarsete med
tiltredelse 3. mars 2008.
Utnevning av tingsrettsdommer Per Johannes­
sønn Jordal til statssekretær for statsminister Jens
Stoltenberg med tiltredelse 3. mars 2008.»
Det refererte brevet foreslås vedlagt protokollen. -- Det
anses vedtatt.
Første vararepresentant for Akershus fylke, Gorm
Kjernli, tar sete som representant for den tiden represen­
tanten Anniken Huitfeldt er medlem av Regjeringen.
Representantene Ågot Valle, Lodve Solholm, Heikki
Holmås og Øystein Djupedal, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentariske
forsamling foreligger søknad, underskrevet av dele­
gasjonens leder, stortingsrepresentant Morten Høg­
lund. Søknaden gjelder permisjon for representan­
tene Olav Gunnar Ballo, Sigvald Oppebøen Hansen
og Morten Høglund i tiden fra og med 3. mars til og
med 7. mars, for å delta i studiereise til Serbia og
Montenegro, arrangert av den norske ambassaden i
Beograd
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon
for representanten Henning Skumsvoll i tiden fra
og med 3. mars til og med 5. mars for å delta i
møte i Den vesteuropeiske unions parlamentariske
forsamling i Ljubljana, Slovenia
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Vest­Agder fylke, Kjell
Ivar Larsen, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte i
Stortinget under representanten Henning Skumsvolls per­
misjon i tiden fra og med 3. mars til og med 5. mars, av
velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Ivar Hognestad
For Akershus fylke: Tove Nyhus
3. mars -- Permisjoner 2225
2008

For Finnmark: Kirsti Saxi
For Telemark fylke: Lise Wiik
Presidenten: Ivar Hognestad, Tove Nyhus og Lise
Wiik er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og i resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne, Anders Anund­
sen og Hans Frode Kielland Asmyhr. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Solveig Horne, Anders Anundsen og
Hans Frode Kielland Asmyhr anses enstemmig valgt som
settepresidenter for Stortingets møter denne uken.
S t a t s r å d D a g Te r j e A n d e r s e n overbrakte
1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om eksportfinans ASA
-- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse (Innst. S. nr. 151
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 33 (2007­2008))
Steinar Gullvåg (A) [12:07:41] (ordfører for saken):
Eksportfinans er bankenes og statens felles institusjon for
å utvikle og tilby konkurransedyktige og langsiktige fi­
nansieringstjenester til eksportnæringene og til kommu­
nal sektor. Eksportfinans er det eneste spesialiserte eks­
portkredittinstituttet som vi har i Norge. Instituttet tilbyr
både offentlig støttede eksportkreditter og markedslån for
et bredt spekter av norsk eksportvirksomhet. Det dreier
seg altså om langsiktig finansiering av norske eksportkon­
trakter og norske eksportbedrifter.
Staten eier 15 pst. av Eksportfinans. Formålet med
det statlige eierskapet er å sikre norske eksportbedrifter
konkurransedyktige vilkår sammenlignet med sine uten­
landske konkurrenter. Særlig er dette viktig for små og
mellomstore bedrifter. Det statlige eierskapet bidrar i seg
selv til å styrke selskapets kredittverdighet, selv om sta­
ten i første rekke har et kommersielt utgangspunkt for sitt
engasjement.
Når Stortinget i dag drøfter Eksportfinans, har det­
te direkte sammenheng med uroen i de internasjonale fi­
nansmarkedene. Eksportfinans var i 2007 nødt til å bok­
føre urealiserte tap på 786 mill. kr i sin beholdning av
obligasjoner og sertifikater. På den annen side har insti­
tuttet hatt urealiserte gevinster på selskapets innlån. Sty­
ret i Eksportfinans har derfor bedt selskapets aksjonærer
bidra til at det gjennomføres en aksjeemisjon på 1,2 mil­
liarder kr i selskapet. Kapitalutvidelsen begrunnes med
et umiddelbart behov for å øke selskapets egenkapital,
både for å sikre selskapets høye kredittrating og for å til­
fredsstille kravene til kapitaldekning. Styret legger vekt
på at selskapets underliggende drift går meget godt, og at
forretningsmulighetene framover synes gode.
En samlet næringskomite gir uttrykk for at staten må
sikre sine aksjeverdier i Eksportfinans, og slutter seg til
Regjeringens forslag om å delta i den foreslåtte aksjeemi­
sjonen og at staten av hensyn til selskapets kredittverdig­
het og norske bedrifters muligheter på eksportmarkedet
opprettholder sin aksjeandel på 15 pst. Komiteen er også
enig i at det kan være fornuftig å ta høyde for ytterligere
kapitaltilførsel i løpet av 2008, innenfor en samlet ramme
på 250 mill. kr.
Torbjørn Hansen (H) [12:11:05]: Saksordføreren har
gjort rede for innholdet i proposisjonen og at det er en
samlet komite som står bak innstillingen og forslaget om
at staten deltar i emisjonen i Eksportfinans.
Staten eier en minoritetspost på 15 pst. i selskapet. Eks­
portfinans er en viktig bidragsyter til eksportfinansiering
for norske bedrifter, og bidrar til at disse oppnår konkur­
ransedyktige finansieringsvilkår. Høyre mener at eierska­
pet er fornuftig begrunnet og basert på forretningsmessige
kriterier. På den bakgrunn er det naturlig at staten opp­
rettholder sin eierandel når selskapet skal gjennomføre en
slik emisjon.
Et annet og ikke fullt så prisverdig argument for å del­
ta i emisjonen er at denne blir gjennomført til en betyde­
lig underkurs. Det gjør at eiere som eventuelt ikke deltar,
vil tape store økonomiske verdier. Staten må derfor være
med i emisjonen for å beskytte sin investering som eier i
Eksportfinans.
Situasjonen i Eksportfinans er ganske spesiell. Selska­
pet har pådratt seg et stort urealisert tap på 786 mill. kr pr.
utgangen av november 2007 i forbindelse med plassering
av likviditetsporteføljen. Selskapet er derfor i en situasjon
hvor det blir tvunget til å styrke egenkapitalen av hensyn
til egen kredittverdighet.
I et brev til komiteen datert 20. februar gjør nærings­
ministeren rede for at det urealiserte tapet pr. årsskiftet var
nede i 588 mill. kr, men at det er grunn til å tro at tapet
har økt i tiden etterpå.
Det er grunn til å understreke at vi normalt oppfatter
risikoen ved eksportfinansiering å være knyttet opp til tap
på utlån og garantier som blir gitt til bedrifter som har
virksomhet i risikoutsatte markeder. Denne type tap er mer
logisk ut fra kjernevirksomheten i Eksportfinans. Tapet
som har oppstått her, stammer derimot fra forvaltningen av
likviditetsporteføljen som selskapet har i finansmarkedet.
Per utgangen av november var denne likviditetsporteføljen
på 73,4 milliarder kr, og deler av porteføljen er investert i
såkalte Asset Backed Securities, som jeg da forstår påvir­
kes av utviklingen i boligmarkedet i USA. Disse verdipa­
pirene har ifølge proposisjonen i utgangspunktet hatt en
god kredittrating, slik at tapet er uventet og antakeligvis i
strid med den risikovurdering som opprinnelig lå til grunn.
Tapet viser at det er en risiko knyttet til Eksportfinans'
forretningsmodell som det er grunn til å se nærmere på.
Det står i proposisjonen at Regjeringen vil følge opp
at Eksportfinans vurderer hvilken betydning disse erfa­
ringene bør ha for forretningsvirksomheten framover for
å oppnå ønsket risikostyring og kontroll. Departementet
legger videre til grunn at selskapet ikke øker eksponerin­
3. mars -- Eksportfinans ASA -- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse
2226 2008

gen mot renterisiko gjennom nye investeringer i likvidi­
tetsporteføljen før erfaringene er analysert og drøftet med
eierne. Dette synes jeg er en riktig og nødvendig hånd­
tering av situasjonen. Derfor er det litt underlig at regje­
ringspartiene ikke ser ut til å være like entusiastiske til
denne oppfølgingen, i og med at de ikke er med på op­
posisjonens henvisning til denne viktige konklusjonen i
innstillingen.
Vi har også merket oss at Regjeringen denne gangen
har gått til det skritt å engasjere en finansiell rådgiver i
forbindelse med emisjonen. Det gir både Regjeringen og
Stortinget et bedre grunnlag for behandlingen av denne sa­
ken. Dog er det å bemerke at Regjeringens bruk at finansi­
elle rådgivere i eierskapspolitikken fra sak til sak framstår
som lite konsistent, i og med at Nærings­ og handelsdepar­
tementet ikke brukte noen eksterne finansielle rådgivere
ved det langt større og langt mer risikable kjøpet av aksjer
i Aker Holding. Det hadde vært en fordel om Regjeringen
etablerte en tillitvekkende og ryddig praksis når det gjelder
kvalitetssikring i utøvelsen av eierskapspolitikken.
Avslutningsvis vil jeg vise til brev fra statsråden datert
19. februar 2007, hvor det framgår at finansnæringen i
Norge i liten grad har tatt store tap som følge av uroen i de
internasjonale finansmarkedene. Det er så langt rapportert
om materielle tap kun fra DnB NOR og Eksportfinans.
Sett opp mot situasjonen for internasjonale finansinstitu­
sjoner, særlig i det amerikanske finansmarkedet, virker
dette beroligende.
Situasjonen tyder på at den finansielle stabiliteten i
Norge er god, hvilket er av stor betydning for norske
bedrifter.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:15:35]: Eksportfi­
nans spiller en viktig rolle for eksportindustrien og kom­
munal sektor i Norge. Selskapet yter lån på kommersielle
vilkår til norsk eksportnæring og deres kunder og forval­
ter også den OECD­regulerte avtalen for offentlig støttet
eksportfinansiering. Gjennom det heleide datterselskapet
Kommunekreditt Norge yter Eksportfinans også lån til
kommunal sektor og andre offentlige prosjekter.
Selskapet finansierer sin virksomhet ved å hente inn
gunstige lån i de internasjonale kapitalmarkedene. For å
kunne tilby sine kunder konkurransedyktig finansiering er
selskapet derfor avhengig av å ha best mulig internasjonal
kredittverdighet.
Da staten i 2001 gikk inn på eiersiden i selskapet med
en eierandel på 15 pst., var det nettopp for å bidra til å sik­
re norske eksportbedrifter konkurransedyktige vilkår sam­
menlignet med sine utenlandske konkurrenter. I tillegg ble
det lagt til grunn at statlig eierskap ville bidra til å opprett­
holde norsk forankring av et viktig kompetansemiljø. La
meg understreke at dette ikke har vært noen dårlig inves­
tering fra vår side. En ekstern verdivurdering utarbeidet på
oppdrag fra departementet har vist at statens aksjer i Eks­
portfinans har hatt en årlig avkastning i form av utbytte og
verdistigning på nærmere 14 pst. i perioden 2001--2006.
Uroen i de internasjonale kapitalmarkedene har gitt
Eksportfinans utfordringer den seneste tiden. Regnskapet
for 2. halvår 2007 er blitt belastet med urealiserte tap knyt­
tet til en likviditetsbeholdning som hovedsakelig består av
obligasjoner og sertifikater. Ifølge selskapet kan det imid­
lertid være grunn til å håpe på at de urealiserte tapene kan
bli gradvis reversert framover basert på gjenværende lø­
petid for verdipapirene, men vi skal være varsomme med
å spå om framtidige markedsforhold. Finansuroen den se­
neste tiden er bakgrunnen for at styret i Eksportfinans nå
ønsker å hente inn 1,2 milliarder kr i ny aksjekapital fra
sine eiere.
Jeg konstaterer at en samlet næringskomite slutter seg
til Regjeringens forslag om å delta i kapitalforhøyelse i
Eksportfinans på de vilkår som det er redegjort for i propo­
sisjonen. Ved å delta innenfor en ramme på 250 mill. kr vil
statens eierandel på 15 pst. forbli uendret. Jeg er glad for
næringskomiteens tilslutning. En slik deltakelse i kapital­
forhøyelsen vil sikre statens aksjonærverdier og finansielle
interesser.
Det er også en glede i en debatt om en eierskapssak å
kunne understreke at jeg for en gangs skyld er helt enig
i en merknad fra Høyre. Den aktuelle situasjonen i sel­
skapet, med store urealiserte tap på likviditetsporteføljen,
illustrerer at det er en finansiell risiko ved selskapets nå­
værende forretningsmodell. I min oppfølging av selskapet
framover vil jeg derfor be om at selskapet vurderer hvilken
betydning disse erfaringene bør ha.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det så vidt
han kan se, er kun én særmerknad. Den er ikke fra Høyre,
men fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Det er altså en samlet opposisjon som statsråden
var enig med.
Statsråd Dag Terje Andersen (fra salen): Men, pre­
sident, overraskelsen var at jeg var enig med Høyre.
Presidenten: Presidenten konstaterer at statsråden var
enig med hele opposisjonen.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2256)
S a k n r . 2
Innstilling frå næringskomiteen om statleg garanti til
Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av
komposittfabrikk (Innst. S. nr. 142 (2007­2008), jf. St.prp.
nr. 27 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
3. mars -- Statleg garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk 2227
2008

Sigrun Eng (A) [12:20:04] (ordførar for saka):
Innst. S. nr. 142 for 2007­2008 sikrar Kongsberg Defen­
ce and Aerospace AS statleg garanti for å byggje ein kom­
posittfabrikk. Kompositt er eit avansert materiale som i
fyrste omgang er eitt av dei åtte strategiske satsingsområda
innan forsvarsrelatert industri. Noreg skal snart ta stilling
til kjøp av nye kampfly, og i høve til dei tre aktuelle le­
verandørane vil kompositt vere eit materiale som alle skal
nyttiggjere seg. Noreg har som strategi at gjenkjøp eller
industrielt samarbeid til denne produksjonen er ei målset­
jing. Dette gir industrielle moglegheiter til norsk arbeids­
liv. Samtidig er det knytt store utgifter til utbygging av ein
fabrikk og maskinelt utstyr av denne dimensjonen. Slik sett
er det både nødvendig og bra at alle partia på Stortinget
utanom Framstegspartiet står bak denne garantien.
Eg må få seie klart at eg forstår verken grunngjevinga
eller resonnementet til Framstegspartiet i denne saka. Eg
har oppfatta dette partiet som ualminneleg forsvarsvenn­
leg og klarer ikkje heilt å få tak i kvifor dei ikkje vil vere
med slik at vi kan posisjonere oss for delleveransar no. For
fleirtalet er det viktig å komme i gang. Toget går no. Men
eg reknar med at Framstegspartiet klargjer sine standpunkt
i saka.
Garantien blir utløyst berre dersom Stortinget bestem­
mer seg for ikkje å skaffe seg nye kampfly. Fleirtalet
vektlegg at garantien er kandidatuavhengig.
Svært mange av dei bedriftene som er lokaliserte i
og rundt Kongsberg­miljøet i dag, har hatt sitt utspring i
forsvarsteknologiske bedrifter og gamle Kongsberg Våp­
enfabrikk. Dette miljøet har i dag fått mange bein å stå
på, militært og sivilt. Komposittproduksjonen er eit nytt
bein, som på sikt kan nyttast i både militær og sivil fly­
industri, offshoreindustri, maritim industri og ikkje minst
bilindustri.
Den statlege garantien er stor. Maksimumsramma er
på 737 mill. kr. Staten sikrar seg godt. I garantien ligg det
føringar for at KDA forpliktar seg til å kjøpe tilbake fa­
brikken for minimum 240 mill. kr. Staten står òg fritt til å
avhende fabrikken til ein høgare pris. Netto garantibeløp
blir såleis maksimum 497 mill. kr.
Dette er eit godt eksempel på at Regjeringa ynskjer
å vere med på å leggje til rette for nye framtidsretta
arbeidsplassar og bidra til ein aktiv næringspolitikk.
Kåre Fostervold (FrP) [12:23:34]: Spørsmålet om
statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS
dreier seg, slik jeg tolker det, om å gi komposittfabrikken
på Kongsberg en slags sikkerhet hvis Stortinget torpede­
rer kundegrunnlaget for komposittfabrikken ved å si nei
til anskaffelse av nye kampfly.
Det har i behandlingen av saken i komiteen vært på
sin plass å be om utfyllende informasjon, da denne saken
henger tett sammen med kjøp av kampfly. Som kjent er det
ikke vår komite som vil få kampflysaken til behandling, og
det er derfor på det nåværende tidspunkt lite informasjon
som er sendt til komiteen angående de industrielle mulig­
hetene som foreligger ved et kampflykjøp. I et svarbrev
til komiteen viser statsråden til at Forsvarsdepartementet
har bedt de aktuelle leverandørene av kampfly om innen
utgangen av april å svare på forespørsmål om Request for
Binding Information, såkalt RBI. Vi forventer at svarene
fra aktuelle leverandører ytterligere vil klargjøre saken og
muligheten for fabrikken på Kongsberg.
Vi er klar over at garantien det her forespørres om fra
Stortinget, vil utløses kun hvis Stortinget sier nei til å an­
skaffe nye kampfly, slik at det industrielle potensialet til
en komposittfabrikk på Kongsberg derfor ikke bør vekt­
legges for mye, og at det er noe bedriftens ledelse selv må
ta stilling til. Allikevel mener vi at Stortinget bør ha best
mulig informasjon på bordet før vi tar en avgjørelse om
en statlig garanti på tre kvart milliard kroner. Den infor­
masjonen mener vi er nært forestående, da det er kort tid
til de såkalte RBI­ene skal leveres.
Jeg vil understreke at vi ikke stiller oss negative til en
statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS,
og at vi ønsker å bygge opp under produksjonsmuligheter
for næringslivet i Norge. Men i denne saken, på det nå­
værende tidspunkt, ber vi de andre partiene om litt mer
tålmodighet før vi tar en endelig avgjørelse.
Jeg vil derfor til slutt fremme forslaget som står i inn­
stillingen, der vi ber om at saken sendes tilbake til Regje­
ringen frem til RBI­ene er levert og Regjeringen kan legge
frem en stortingsproposisjon med utfyllende informasjon
for komiteen og for Stortinget.
Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:26:11]: Jeg er glad
for at et bredt flertall i komiteen støtter forslaget om å
tilby en garanti til Kongsberg Defence and Aerospace for
bygging av en ny fabrikk for komposittproduksjon.
Det er viktig for meg å understreke at Regjeringen øns­
ker konkurranse om en mulig leveranse av et nytt kamp­
fly til Norge. Det er gjennom konkurranse vi får det best
mulige grunnlaget for å vurdere hvilket kampfly Norge
kan få, dersom vi skal kjøpe. Konkurranse bidrar også til
at kandidatene strekker seg, med tanke på industrielle mu­
ligheter til norsk industri. Det skulle være liten tvil om at
Regjeringen har satt industriretur i den prosessen i fokus.
Avansert kompositt er et område i vekst. Flere aktører i
Norge er ledende innenfor sine nisjer. Kompositt er særlig
aktuelt i aerospace­industrien. Derfor er det naturlig å se
på kampflyanskaffelsen som en mulighet til å gi kompo­
sittindustrien et løft. Da trenger vi lokomotiver. Miljøet på
Kongsberg har vist seg som en konkurransedyktig leve­
randør av kunnskapsbaserte og høyteknologiske løsninger
i et krevende marked. I dag er Kongsberg en av Norges
mest dynamiske klynger. Gjenkjøpskontrakter, ikke minst
knyttet til anskaffelsen av F­16, har vært en motor i den
utviklingen.
Regjeringen har tro på betydningen av slike sterke mil­
jøer. Derfor har Kongsberg og flere andre miljøer fått sta­
tus som «Center of Expertise». Det legges vekt på å styr­
ke samspillet mellom store og små aktører og å utvikle
kompetanse og konkurranseevne.
Mye av grunnlaget for Kongsberg­miljøet ligger i sam­
arbeidet mellom Forsvaret og industrien. Det er et område
3. mars -- Statleg garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk
2228 2008

som Regjeringen har satt i fokus. I fjor fremmet Regjerin­
gen en stortingsmelding om forholdet mellom Forsvaret
og industrien som strategiske partnere.
KDAs fabrikk viser at vi har mye å hente på å kreve in­
dustriretur ved store anskaffelser. En betydelig kompositt­
produksjon her vil komme øvrig industri i Norge til gode.
Derfor har vi lagt vekt på å sikre komposittproduksjon for
kampfly til Norge.
Jeg er tilfreds med at flertallet i komiteen støtter for­
slaget om en garanti til KDA, og derved sikrer gjennom­
føringen av prosjektet.
Fabrikken som bygges på Kongsberg, skal i utgangs­
punktet produsere for amerikanske JSF. Norge har i flere
år deltatt i det internasjonale samarbeidet om utvikling og
produksjon av JSF. Deltagelsen innebærer ingen forplik­
telser om å kjøpe JSF, men gir oss rettigheter som mulig
kunde. Ikke minst får vår industri muligheter til å delta
i et av de mest avanserte og framtidsrettede prosjekter i
internasjonal flyindustri.
Garantien til KDA bidrar til at industrien får utnyttet
de mulighetene som ligger i JSF­samarbeidet.
Jeg vil understreke at både Eurofighter, SAAB/Gripen
og Lockheed Martin har forespeilet norsk industri kom­
posittproduksjon ved en eventuell anskaffelse. At KDAs
fabrikk starter med produksjon for JSF, legger ingen fø­
ringer på valg av fly. Fabrikken vil ha mulighet til å levere
også til andre, om det skulle bli aktuelt. Garantien er heller
ikke knyttet til valg av kandidat, men til spørsmålet om
Norge skal anskaffe nye kampfly eller ikke. Det er kun i
det tilfellet at det blir bestemt ikke å anskaffe kampfly, at
garantien vil tre i kraft.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2256)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om forvaltning av kon­
gekrabbe (Innst. S. nr. 143 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 40
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte med inntil 5 replikker med svar etter innlegg
fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Inge Ryan (SV) [12:30:48] (ordfører for saken): Det
er en stor diskusjon langs kysten om kongekrabben er en
ressurs eller et problem. Etter høringer vi har hatt om den­
ne saken, er det tydelig at det er veldig delte oppfatninger
om det. Noen ser på kongekrabben som en pest og en pla­
ge som burde vært ryddet ut, mens andre ser den som en
mulighet til å skape ny virksomhet og ny næringsutvikling
langs kysten.
Komiteen har, som det vil framgå av innstillingen, man­
ge merknader i denne saken. I og med at det er et såpass
nytt område, en ny art, er det også tydelig, hvis man ser
på innstillingen, at komiteen på en måte er litt på leting
etter hva man egentlig vil med kongekrabben framover.
Jeg skal referere kort til hva flertallet i komiteen går
inn for -- i det vesentlige.
For det første har vi valgt å skille ut en egen sone der vi
ønsker å forvalte kongekrabben. Det er øst for Nordkapp,
for å ta det litt grovt, og fram til russergrensen. I dette
området ønsker vi å ha forvaltning av kongekrabben, fordi
man ser på det som en mulighet til å skape næringsutvik­
ling langs kysten i dette området, som er et næringsfattig
område fra før. Dessuten vet vi at det også er et sterkt øns­
ke fra foredlingsindustrien og blant dem som produserer
mat, og den som serverer mat, at man tar vare på denne
ressursen. En utfordring som vi har møtt, er: Hvem er det
som skal få lov å delta i denne fangsten? Det er et strids­
spørsmål som vi har merket godt i høringene. Flertallet
i komiteen mener at de som i dag deltar i kongekrabbe­
fangst, skal få fortsette med det. I tillegg åpner vi for at
båter på under 11 meter som hører til sonen, skal få lov å
delta i fangsten.
Begrunnelsen for det er for det første at det er mye
fjordfiske her, og båter på under 11 meter er godt egnet for
den type fangst, og er også de som opplever utfordringene
med kongekrabben.
En annen diskusjon har vært om vi skal ha bestands­
mål for kongekrabbe. Her har komiteen kommet fram til
at vi ikke ønsker det, rett og slett fordi vi ennå har for
lite kunnskap om det, og at det er noe vi må vurdere om
kanskje tre til fem år -- om vi da har nok kunnskap til at
vi kan sette eksakte bestandsmål for denne arten.
Når det gjelder forvaltningen av den, tror vi at det er
en type beslutning som kan ligge til det regionale nivået.
Vi vet at i dag ligger forvaltning av denne type ressurser
på et nasjonalt nivå. Men dette er såpass klart avgrenset
til Øst­Finnmark, at vi mener at framtidig forvaltning av
kongekrabben gjerne kan forvaltes på regionalt nivå.
Når det gjelder verdiskapingen, vet vi at den i dag er på
mellom 60 mill. kr og 80 mill. kr. Det høres ikke så mye
ut, men for Øst­Finnmark er det et vesentlig beløp. Det
har ført til at det er flere bedrifter på land som har kom­
met i gang med produksjon og foredling av kongekrabbe.
Derfor er det viktig at man har en leveringsplikt som gjør
at disse landanleggene får tilgang til ressursen. Derfor er
flertallet i komiteen opptatt av at denne leveringsplikten
skal være streng, men vi ser at det kan gis unntak i helt
spesielle tilfeller.
Helt til slutt har vi den sonen der man ikke skal forval­
te kongekrabbe. Hva gjør vi med den? Det finnes jo også
kongekrabbe vest for Nordkapp og også nord for området.
Her ønsker de fleste i komiteen at vi skal komme i gang
med det som kalles desimeringsfangst, så raskt som mu­
lig. Det betyr at man setter i gang med et fiske som gjør
at man faktisk prøver å utrydde kongekrabben utenfor for­
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe 2229
2008

valtningssonen. Det er en veldig krevende jobb å få til det.
Men det er helt nødvendig for at den ikke skal spre seg
videre nedover kysten, og skape problemer for fiskerne
som driver der. Derfor ønsker komiteen at Regjeringen så
raskt som mulig finner ressurser til at man kan sette i gang
desimeringsfangst av kongekrabben.
Steinar Gullvåg (A) [12:35:51]: Kongekrabben har
utvilsomt gitt nytt liv til deler av Finnmarkskysten. Krab­
befisket bidrar vesentlig til lønnsomheten i kystflåten, og
krabben skaper nye arbeidsplasser i viktige lokalsamfunn.
Bugøynes er et eksempel på det -- et samfunn som i ren
fortvilelse lyste seg selv ut for salg for noen år tilbake,
men som nå har fått nytt liv og virksomhet som følge av
kongekrabbefisket.
Vi opplever altså at en fremmed art som under norma­
le omstendigheter burde vært utryddet, er blitt en viktig
ressurs som kan høstes, og som bidrar vesentlig til syssel­
setting og bosetting i vårt aller nordligste fylke. Og det er
akkurat dette dilemmaet Stortinget i dag tar stilling til, når
vi bestemmer at kongekrabben er en ressurs øst for Nord­
kapp og til russergrensen, med unntak for innerste delen av
Porsangerfjorden. I dette området, som også har sin nord­
lige begrensning, skal bestanden av kongekrabben forval­
tes på bærekraftig og langsiktig basis. Her skal det høstes.
Her skal kongekrabben være levebrød. Utenfor dette om­
rådet er det fritt fiske, i den hensikt å redusere bestanden
mest mulig. Om dette er det altså ingen uenighet.
Alle parter går inn for at utryddingsfisket skal stimule­
res ved innføringen av et eget tilskudd til utryddingsfangst,
altså en form for skuddpremie, om vi vil. Derimot er det
uenighet om finansieringen. Fiskerne mener, tradisjonen
tro, at staten i sin helhet skal bære utgiftene ved ordningen,
mens Regjeringen har foreslått at skuddpremien finansie­
res gjennom et fond med statlig deltagelse og en avgift på
omsetningen av krabben. Jeg synes det er et godt prinsipp
at den kommersielle utnyttelsen av kongekrabben er med
på å betale bekjempelsen av de miljøproblemene som føl­
ger av krabbens vandring sørover og nordover. Til syven­
de og sist er det jo vi som forbrukere som betaler, i denne
som i de fleste andre sammenhenger.
Også utrydningsfisket har vakt betydelig kommersiell
interesse, og det er å håpe at utkastforbud, skuddpremie og
et mer intensivt fiske utenfor den kommersielle sonen bi­
drar effektivt til å redusere muligheten for at krabben sprer
seg videre sørover langs kysten og nordover i Barentsha­
vet. Det er en del av vår folkerettslige forpliktelse. Gjenn­
om internasjonale konvensjoner har vi forpliktet oss til å
gjøre vårt for å utrydde eller begrense omfanget av frem­
mede arter dersom det kan sannsynliggjøres en uaksepta­
bel risiko for økosystemet, og føre var­prinsippet krever
at vi setter inn tiltak for å unngå eller redusere eventuelle
skadeeffekter på det marine miljøet. Da er det naturligvis
et problem at vi i dag ikke vet nok om kongekrabben, og
den kunnskapen bør vi snarest skaffe oss.
Usikkerheten om kongekrabbens virkninger på øko­
systemet bør derfor føre til at forvaltningen evalueres et­
ter fem år, og at effekten av de spredningsbegrensende
tiltakene vurderes årlig.
Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det også nå: Det fin­
nes knapt et politikkområde der det er så mange menin­
ger og så sterke motsetninger som i fiskeripolitikken, nær
sagt ned til den minste detalj. Kongekrabbemeldingen er
ikke noe unntak i så måte. Denne gangen gjelder det først
og fremst tilgangen til fisket i det kommersielle området.
Regjeringen foreslår, og regjeringspartiene støtter, at flere
nå får adgang til kongekrabbefisket.
Alle fartøy som i dag har adgang til å delta, skal fort­
satt kunne gjøre det. Samtidig åpnes det en generell ad­
gang til fisket for fartøy under 11 meter fra Øst­Finnmark.
Hensikten er selvsagt å bidra til økt næringsaktivitet i de
områdene som er mest berørt av kongekrabben, og til at
de fiskerne som er mest plaget av kongekrabben, altså de
som over år har fått garn og redskap ødelagt, nå skal få
være med og høste denne ressursen. Dette er små fartøy
med liten mobilitet og få driftsalternativ. Jeg synes det
vil være urimelig om disse skulle måtte oppfylle bestem­
te kvalifiseringskrav for å få adgang til å delta i fangsten
av kongekrabbe, nettopp fordi utbredelsen av kongekrab­
be har gjort det vanskelig å oppfylle de samme kvalifi­
seringskravene i lokale fjordområder. Den begrensningen
som ligger i at de som eier flere fartøy, bare kan delta
med ett fartøy hver, blir nå videreført. Dette vil innebære
at totalt 500 fartøy vil kunne få adgang til å delta i den
kommersielle fangsten av kongekrabbe.
Kongekrabbefisket har hatt god lønnsomhet. Slik vil
det også være i fortsettelsen, om fisket skal være attrak­
tivt. Utvidelsen av fisket til også å omfatte hunnkrabbe,
med separat kvote, og legalisering av bifangst vil bidra til
det. Men det er klart at når flere får adgang til fisket, kan
kvotene også bli mindre for den enkelte.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:41:29]: La meg først få
lov å takke saksordføreren for en god jobb i forbindelse
med kongekrabbemeldingen og samtidig bare si at jeg er
glad for at vi har fått meldingen til behandling, for kon­
gekrabben har jo vært i grenseland mellom å være en pest
og en plage og å være en økonomisk ressurs. Jeg tror det
er viktig at Stortinget staker opp den videre strategien som
vi skal ha for forvaltningen av kongekrabben.
Det er helt riktig som saksordføreren sier, at det er en
viktig ressurs for mange lokalsamfunn langs kysten, da
spesielt for Øst­Finnmark, og at det er en stor plage for
fiskerinæringen. Det medfører jo også tap av inntekter.
Jeg er litt forundret over at det ikke er flere som kan være
med på Fremskrittspartiets forslag, der vi vurderer en er­
statningsordning for dem som lider økonomisk tap i form
av tap av bruk. Sammenligner man med andre næringer,
eksempelvis landbruksnæringen, er det jo ikke måte på hva
slags støttetiltak man har når det gjelder tap av husdyr, der
man altså har en nasjonal politikk for rovdyr. Jeg håper at
flere partier kan være med og vurdere akkurat den biten.
Ellers er dette på mange måter en helt ny sak. Til dels
er det en ganske bred enighet i komiteen. Det er, som man­
ge har sagt, mange meninger og lite kunnskap. Det er et
viktig element for oss når vi tar et blikk på når dette skal
evalueres. Det er et flertall i komiteen, alle unntatt Frem­
skrittspartiet, som mener at man kan vente inntil fem år før
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe
2230 2008

man skal ha en evaluering av det. Vi mener at den evalu­
eringen egentlig bør tas i forbindelse med statsbudsjettet
hvert eneste år, så man ser om de tiltakene man setter i
gang, kommer til å virke.
En ting som skiller oss fra regjeringspartiene, er hvem
som skal ha adgang til dette fisket. Det Regjeringen legger
opp til, er at alle merkeregistrerte fartøy under 11 meter
fra Øst­Finnmark skal få områdeadgang. Det synes vi er en
diskriminering. Vi ønsker ikke at det skal være særregler
for fartøy fra Øst­Finnmark. Vi mener at alle skal ha like
muligheter. Det har også fått veldig bred støtte i næringen.
Det vi vil advare mot, er også på dette området å gjøre næ­
ringspolitikk om til distriktspolitikk. Vi tror at den beste
distriktspolitikken man kan ha, er rett og slett å ha en god
næringspolitikk som ikke ut fra geografiske begrensnin­
ger skiller når det gjelder hvem som kan ha muligheten
til å delta. Det får vi altså bred støtte for i næringen. Jeg
registrerer bare at de forslagene som Fremskrittspartiet og
for øvrig også de andre opposisjonspartiene kommer med,
har bred tilslutning ute i næringen. Det synes vi er et godt
tegn.
Jeg vil også knytte noen korte kommentarer til noen
av de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet alene
eller sammen med andre partier. Det ene gjelder innføring
av leveringsplikt til landanlegg for kongekrabbe. Det tror
vi er et veldig viktig forslag. Tillater man ombordproduk­
sjon, kan man risikere at de anleggene som i dag lever av
kongekrabbemottak, vil forsvinne, rett og slett fordi man
vil ha ombordproduksjon. Det man så kan risikere, er at når
fangsten av kongekrabbe går ned, vil disse produksjons­
skipene forsvinne. Da står man i en situasjon der man ikke
har mulighet til å levere kongekrabbe noe sted, og det tror
vi vil være ganske uheldig, ut fra en økologisk forvaltning
av kongekrabben.
For øvrig ønsker vi også at det opprettes et nedfisk­
ningsfond så fort som mulig, og ber Regjeringen komme
tilbake til det i revidert statsbudsjett. Når Stortinget har
behandlet denne saken i dag, er det egentlig klart for å
sette i gang.
Jeg tror også det er veldig viktig at næringen vet hvilken
tidsramme Regjeringen vil forholde seg til, og kan utfor­
me sin strategi ut fra det. Det er i den store sammenheng
ikke snakk om de store beløpene, så det bør være fullt
mulig å få til en slik ordning allerede fra høsten av, etter at
Stortinget har behandlet revidert statsbudsjett i sommer.
La meg til slutt få ta opp de forslagene som vi på side 19
i innstillingen har fremmet sammen med Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, og de forslagene der vi står alene.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Torbjørn Hansen (H) [12:46:48]: Jeg vil innlednings­
vis slå fast at det er svært positivt at det nå blir vedtatt en
helhetlig politikk for forvaltning av kongekrabben.
Kongekrabben er en introdusert art og byr på store ut­
fordringer med hensyn til overordnet forvaltningsstrategi.
I utgangspunktet skal introduserte arter bekjempes. Det
følger naturlig av føre var­prinsippet og de negative erfa­
ringer man har hatt mange steder knyttet til konsekven­
sen av introduserte arter. Det er fortsatt usikkerhet rundt
kongekrabbens innvirkning på økosystemet. Denne usik­
kerhet gjør at vi pr. i dag ikke har det fulle og hele bildet
når det gjelder fordeler og ulemper med introduksjonen av
kongekrabbe i norske farvann.
Kongekrabben er uansett ikke lett å bli kvitt. Det dri­
ves kommersiell forvaltning like over grensen til Russland.
Arten er godt etablert i norske farvann og har antakelig
vært her siden ca. 1992. I tillegg gir kongekrabbefisket et
viktig inntektsgrunnlag i Finnmark, både for fiskere og for
foredlingsindustrien. På den annen side er kongekrabben
en sann plage for fiskere i Finnmark som bruker garn, og
det påføres dem store utgifter og ekstraarbeid når garn og
bruk blir ødelagt av krabben.
Næringskomiteen står samlet bak hovedkonklusjonen
om at forvaltningen må basere seg på at det er kommer­
siell fangst i en klart avgrenset sone, men, like viktig,
at det er en klar målsetting å begrense videre spredning
utenfor denne sonen. Jeg synes det er viktig og posi­
tivt at det er en enstemmig komite som står bak denne
strategien.
Når det gjelder den kommersielle forvaltningen, er det
økonomiske omfanget av kongekrabbefisket 60--80 mill. kr
i førstehåndsomsetning. Dette er således en betydelig inn­
tekt for mange fiskere og lokalsamfunn i Nord­Norge.
Når det gjelder måten de kommersielle kvotene for
kongekrabbefisket skal fordeles på, er det en klar prinsi­
piell forskjell mellom det som Regjeringen nå legger opp
til, og det som opposisjonen går inn for i denne saken.
Høyre mener at forvaltningen som skal foregå innen­
for den kommersielle sonen, ikke bør avvike sterkt fra
de alminnelige og veletablerte prinsipper som gjelder for
fiskeriforvaltningen på havet. At man står fast på prin­
sippene i fiskeripolitikken, er viktig for forutsigbarheten,
ikke minst for andre områder innenfor fiskeriforvaltnin­
gen. Dette innebærer at det ikke bør innføres særregler om
at bare fartøyer som er registrert i Finnmark, skal få del­
ta i fangsten. Høyre mener at en slik geografisk avgrens­
ning er urimelig og unødvendig. I 2006 kom 70 pst. av
fartøyene som deltok i fangsten, fra Øst­Finnmark. 12 pst.
kom fra Vest­Finnmark, og de resterende 18 pst. fordel­
te seg på en rekke fylker. Dette viser med all tydelighet
at befolkningen i Finnmark allerede har god tilgang til
kongekrabbefangsten, og at en lovendring er unødvendig.
Høyre mener derfor at målsettingen om at fiskere som er
rammet av bifangstproblemene med kongekrabbe, skal få
delta i fangsten av kongekrabbe, faktisk blir ivaretatt av
dagens regelverk. Høyre vil derfor stemme mot lovendrin­
gen i deltakerloven, som Odelstinget skal behandle senere
i dag.
Høyre mener at det er viktig å satse på en forvaltning
som sikrer lønnsomheten i en næring som får stadig større
betydning for mange lokalsamfunn langs Finnmarkskys­
ten. Høyre mener derfor at dagens grenser for å delta i
fangsten bør videreføres. Vi mener dessuten at det er svært
urimelig at fartøyer over 11 meter skal diskrimineres og
stenges ute fra fangsten. I 2006 stod f.eks. båter med en
lengde på 10--15 meter for 80 pst. av fisket. En stor andel
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe 2231
2008

av den fangsten skjer da fra fartøyer som er over 11 meter.
Framtidig fri fangst fra alle fartøyer på under 11 meter
hjemmeværende i Øst­Finnmark vil i tillegg kunne gjøre
det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe ulønnsomt for
mange. På lengre sikt vil en slik strategi stimulere til an­
skaffelse av fiskefartøy under 11 meter og vil kunne være
en trussel mot fartøy­ og personsikkerheten i fisket og mot
flåtestrukturen og råstofftilførselen i Finnmark. Derfor er
Høyre imot hovedlinjene i Regjeringens kvotepolitikk når
det gjelder kongekrabbe. Regjeringen legger generelt i alt­
for stor grad opp til detaljregulering og politisk styring og
i altfor liten grad opp til en lønnsom fiskeriforvaltning.
Foredling av kongekrabbe bidrar til økt aktivitet på
land. Det skaper arbeidsplasser i en region som sliter med
fraflytting. Derfor ser Høyre klart behovet for en leverings­
plikt for kongekrabbe i Finnmark og fremmer forslag om
det i innstillingen.
Høyre mener også at Regjeringen i samarbeid med de
landbaserte mottaksanleggene bør utvikle en ordning for
hvordan man skal håndtere skadet og liten krabbe som ikke
egner seg for salg. Høyre ser kongekrabbe som en viktig
ressurs å utnytte og vil derfor legge til rette for ytterlige
forskning på rogn fra kongekrabben. Høyre mener at det
bør være en egen tilleggskvote for hunnkrabbe, småkrabbe
og skadet krabbe, fordi dette er miljøarbeid som det bør
foreligge klare incentiver for. Vi er også opptatt av at de­
simeringsfisket i nedfiskingssonen skal være effektivt, og
ber derfor Regjeringen om å avsette midler til dette fisket
i revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:52:07]: Stortingsmel­
dinga om forvalting av kongekrabbe er ei viktig sak i både
nærings­ og miljøsamanheng. Kristeleg Folkeparti er glad
for at ein samla komite sluttar opp om å ta vare på begge
desse omsyna, ved å peika på at krabben er både ein trussel
og ei moglegheit.
Det er viktig å streka under at føre var­perspektivet
er grunnlaget for forvaltinga av kongekrabbebestanden,
samtidig som det må takast omsyn til næringsaktørar og
kystsamfunn i dei områda der kongekrabben allereie er
etablert.
Det er også positivt at fleirtalet i komiteen ber Regje­
ringa setja i verk tiltak for å sikra bestandsberekningar som
grunnlag for kvotefastsetjinga.
Fangst av kongekrabbe har ei førstehandsomsetning på
mellom 60 og 80 mill. kr. Denne inntekta har vore vik­
tig for enkelte lokalsamfunn og for mange fiskarar, ikkje
minst for fiskarar på små fartøy. I andre lokalsamfunn har
kongekrabben vore ei ulempe. Mange fiskarar har også
hatt ulemper, ikkje minst på grunn av bifangst. Det er di­
for positivt at det er semje om at målet er at dei fiskarane
som har vore sterkast råka av bifangstproblem med kon­
gekrabbe i andre fiskeri, også skal få moglegheit til å delta
i fangsten av kongekrabbe.
Men det er også usemje i komiteen på viktige punkt.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å lytta til fiskarane.
Mange av desse har peika på at det ikkje vil vera klokt å
endra dagens reglar for deltaking i fisket.
Det er vanskeleg å sjå kvifor fartøy under 11 meter
heimehøyrande i Aust­Finnmark skal få ein særskild rett
til fri deltaking, medan fartøy både over og under 11 me­
ter som høyrer heime utanfor Aust­Finnmark, men som
fiskar krabbe i sitt område og opplever skadeverknade­
ne av krabben, ikkje skal ha den same frie tilgangen til
kongekrabbefisket.
Det er også slik at grensa for det kommersielle fisket
ved 26°Ø vart sett fordi ein opphavleg ikkje kjende til
at kongekrabben hadde fått ei vesentleg utbreiing i Pors­
angerfjorden. Det er no stadfesta at kongekrabben i stor
grad har etablert seg også i denne fjorden. Ein samla op­
posisjon meiner difor at området for kommersielt fiske av
kongekrabbe bør omfatta heile Porsangerfjorden.
Opposisjonspartia er meir utolmodige enn regjerings­
partia når det gjeld å koma i gang med desimeringsfiske
utanfor den kommersielle sona. Me foreslo difor å be Re­
gjeringa syta for at det i revidert nasjonalbudsjett for i år
vert sett av midlar til å starta desimeringsfangst allereie i
løpet av 2008.
Kristeleg Folkeparti meiner at det må vera eit krav om
leveringsplikt for kongekrabbe eller forbod mot ombord­
produksjon. Dette vil sikra at kongekrabben vert tilverka
lokalt, og det vil medverka til at landindustrien får tilgang
på kongekrabbe som råstoff. Dette vil vera viktig for å
sikra landindustrien si framtid. Ei slik leveringsplikt bør
organiserast på ein enkel måte og vil sikra konkurranse
mellom landanlegga.
I lag med dei andre opposisjonspartia meiner Kristeleg
Folkeparti at det bør innførast utkastforbod for kongekrab­
be utanfor sona. Regjeringa må avklara kva som skal skje
med den krabben som ein tek opp utanfor sona, slik at ein
ikkje svekkjer det økonomiske grunnlaget for kommersiell
fangst.
Så er det viktig å auka forskingsinnsatsen på konge­
krabbe, bl.a. når det gjeld moglegheita for å få aktivt
fangstutstyr som målretta kan sikra fangsting både av
småkrabbe og av hokrabbe.
Regjeringa må årleg orientera Stortinget om utviklin­
ga i kongekrabbesituasjonen på ein dertil eigna måte. Det
bør vera ein eigen tilleggskvote for hokrabbe, småkrabbe
og skadd krabbe, fordi dette er eit miljøarbeid som det bør
vera incentiv for å gjennomføra.
Det er verdt å merka seg at både nærings­ og miljøor­
ganisasjonane under høyringa streka under at kvoten for
2007 på 300 000 krabbar var for låg. Kvoten for 2008 må
difor setjast høgare.
Til slutt vil eg nemna at dersom forvaltingsregimet av
kongekrabbe ikkje skulle klara å hindra vidare spreiing av
kongekrabben, vil Kristeleg Folkeparti ta til orde for at det
raskt vert sett i verk tiltak som kan både avgrensa veksten
og halda bestanden nede.
Ola Borten Moe (Sp) [12:56:51] (komiteens leder):
La meg begynne med å si at det er veldig bra at Stortinget
nå legger rammene rundt den framtidige forvaltningen av
kongekrabben. Det er en introdusert art, som det har vært
stor diskusjon rundt -- på hvilken måte man skal forvalte
den, og om den er en ressurs, eller om den er et problem.
Det er også slik at dette ikke er kun et nasjonalt an­
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe
2232 2008

liggende. Vi har internasjonale avtaler som slår fast at i
den grad en introdusert art er et vesentlig problem eller en
fare for det etablerte økosystemet, har vi en forpliktelse til
å igangsette desimerende tiltak. Jeg synes at den balanse­
gangen som Regjeringen foreslår, og som, så vidt jeg kan
se, et samlet storting slutter seg til, er en klok balansegang.
Man vil opprette en kommersiell sone der dette betraktes
som en ressurs innenfor et begrenset område. Det er for
øvrig bred tilslutning til prinsippet om at bestanden uten­
for skal være så lav som overhodet mulig, og at det skal
iverksettes aktive tiltak for desimeringsfiske.
Vi vet ennå for lite om kongekrabben til at det er lurt
å slå fast forvaltningen på steintavle. Jeg er derfor glad
for at vi peker på behovet for og betydningen av fortsatt
forskning og fortsatt kunnskapsinnhenting når det gjelder
kongekrabbe, og at hele forvaltningen blir tatt opp til ny
vurdering i løpet av fem år.
Når det så gjelder de ulike tiltakene for desimeringsfis­
ke, er det min tro at fri fangst kombinert med en tilskudds­
ordning for fangst kommer til å være svært effektivt. Vi
legger selvsagt til grunn at Regjeringen i statsbudsjettet for
neste år avklarer rammene rundt det, og på hvilken måte
dette skal finansieres.
Det som har skapt mye av debatten her i dag, er de ad­
gangsbegrensningene man legger på fisket innenfor for­
valtningssonen. Det er bred enighet om at det er de som
har vært hardest rammet av kongekrabben, som skal få
den største tilgangen til ressursene. Derfor synes ikke jeg
at det er verken unaturlig eller urimelig at Regjeringen
fremmer forslag, som får tilslutning av oss, om at det er
de små, lokale fiskerne som skal få hovedadgangen til å
fange kongekrabben. Det er også viktig å understreke at
det er ingen som pr. i dag driver på med dette, som mister
de rettighetene de allerede har opparbeidet seg.
Så synes jeg også det er verdt å nevne at dette er en be­
grenset ressurs. Førstehåndsverdien ligger på mellom 60
og 80 mill. kr. Det er -- så langt jeg kan se -- ytterligere et
argument for å sikre at de som er med innenfor ordningen,
får et grunnlag som er kommersielt interessant. Det er i
stortingsmeldingen anslått at det er rundt 500 båter som
skal være med, og deler en det på en førstehåndsverdi på
i underkant av 100 mill. kr, bør det etter mitt skjønn ligge
omtrent der -- og helst litt over.
Jeg skal avslutte med å si at det som er hoveddiskusjo­
nen og kanskje et av de viktigste poengene her, er knyttet
til hvorvidt dette er en introdusert art som representerer en
vesentlig fare for områdene, for økosystemene, i nord. Vi
har lagt oss på en forsiktig linje. Det er jeg glad for. Jeg
er også glad for den brede tilslutningen de prinsippene har
fått.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:01:43]: Jeg ønsker å
starte med å rette en takk til saksordføreren for en god og
ryddig jobb i saken.
Skal man oppsummere debatten så langt, er det in­
gen tvil om at Stortinget ser på kongekrabben som et
«skadedyr» som man skal tjene penger på.
Vi er dessverre i en situasjon hvor bestanden av kon­
gekrabbe blir større og stadig utvider sitt leveområde. I
tillegg ble samarbeidet med Russland om forvaltning av
felles bestand avsluttet i 2006. Norge alene kan ikke for­
valte kongekrabben som en uønsket introdusert art. Skal vi
klare å hindre videre spredning, er det nødvendig at noen
tjener penger på å ta opp krabben, ellers vil det bli umulig
å holde kongekrabbebestanden under kontroll.
Hvis det forvaltningsregimet av kongekrabben som
stortingsmeldingen skisserer, og som Venstre i stor grad
støtter seg til, ikke klarer å hindre videre spredning av
kongekrabben, vil Venstre ta til orde for at man raskt set­
ter inn andre forvaltningstiltak -- forvaltningstiltak hvor
man ser på kongekrabben som en uønsket introdusert art.
Skal man klare det, må en av hovedoppgavene være å
gjenoppta samarbeidet med Russland og enes om å holde
kongekrabbebestanden så langt nede som mulig.
Venstre støtter som sagt store deler av det forvaltnings­
regimet som denne stortingsmeldingen legger opp til. Skal
vi klare å hindre videre spredning, er det viktig at vi får
et effektivt desimeringsfiske utenfor den kommersielle so­
nen. Sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti ber Vens­
tre om midler til en desimeringsfangst i revidert statsbud­
sjett for 2008, slik at fangst vest for kommersielt område
kan starte allerede i år.
Venstre går inn for fri adgang for alle fartøy innenfor
et kvoteregulert fiske etter kongekrabbe, og går dermed
imot regjeringspartienes forslag om å endre deltakerloven.
Prinsipielt mener Venstre at rammene rundt fiskerinærin­
gen fortsatt skal bidra til en differensiert struktur, og at
lovene ikke skal bidra til at rettigheter samles på for få
hender. Postadresse kan heller ikke være grunnlag for å
delta i et fiske.
Jeg vil også påpeke at kongekrabben ikke bare gjør
skade for båter under 11 meter eller for mennesker bosatt
langs kysten i Øst­Finnmark.
Venstre mener også at hele Porsangerfjorden bør inn­
gå i den kommersielle sonen. Det er fordi krabben etter
all sannsynlighet ikke vil stoppe og snu, selv om en har
opprettet et verneområde i indre deler av Porsangerfjorden.
Regjeringspartiene sier i sine merknader lite om hvor
stort uttaket av krabben skal være. Venstre mener uttaket
bør settes betydelig høyere enn dagens 300 000 individer,
skal vi greie å få kontroll over bestanden. Og når vi vet
at man på russisk side tok ut 3 millioner individer i 2006,
mener Venstre at Regjeringen i samarbeid med forsknings­
institusjoner må øke uttaket av hann­ og hunnkrabber be­
traktelig, slik at det blir attraktivt å fiske for de eksister­
ende og de nye båtene som får tilgang til fisket. Det bør
også være egne tilleggskvoter for hunnkrabber, småkrab­
ber og skadde krabber. Som tidligere nevnt må fiskerne
bli kompensert for å ta den krabben med seg inn til land.
Venstre er opptatt av hva man skal gjøre med den krab­
ben som ikke er omsettelig som mat. Derfor vil vi at Regje­
ringen i samarbeid med de landbaserte mottaksanleggene
utvikler ordninger for hvordan man skal håndtere skadet
og liten krabbe, som ikke egner seg for salg.
Venstre mener det er viktig å finne balansen mellom
et uttak som er økonomisk interessant, og et uttak som er
økologisk riktig. Det er viktig at en får et jevnt uttak, slik at
en unngår høye uttakstopper, for deretter å bli vitne til lite
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe 2233
2008

eller ikke noe uttak. Det må bygges opp en infrastruktur,
en tillit i markedet og en kreativitet i frambud av den flotte
maten som dette er, og det er viktig med forutsigbarhet.
Det er flere talere som har vært inne på betydningen
av forskning. Også Venstre vil understreke at det er viktig
å følge dette med forskning nøye og ha program for å tol­
ke utviklingen av utbredelsen av kongekrabben. Dessuten
vil jeg understreke betydningen av at dette er et godt rå­
stoff som det også må utvikles videre produkter av -- det
er en ung næring, selvfølgelig -- og det er viktig at en får
produkter som blir godt betalt i markedet.
Jeg håper at statsråden vil følge opp disse signalene.
Statsråd Helga Pedersen [13:06:59]: Når vi diskute­
rer fiskeripolitikk her i salen, blir det ofte snakket om for­
utsigbarhet. Med utgangspunkt i det er jeg veldig glad for
at det er bred tilslutning til det hovedmålet Regjeringen har
foreslått for kongekrabbepolitikken, nemlig at vi i størst
mulig grad skal begrense videre spredning av kongekrab­
be i norske havområder og sikre en lavest mulig bestand
av kongekrabbe utenfor det kommersielle området.
Regjeringen ønsker å rette oppmerksomheten mot
eventuelle effekter på økosystemet som følge av konge­
krabbens inntreden. Samtidig må det tas hensyn til næ­
ringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrab­
ben allerede er etablert. I tråd med folkeretten ligger det
til den enkelte stat å vurdere hvilken risiko en fremmed
art utgjør, og å iverksette nødvendige tiltak for å redu­
sere den risikoen. Den forvaltningsstrategien som er lagt
fram i meldingen, er i tråd med Regjeringens politikk om
å ta føre var­hensyn, og det samsvarer også med Norges
internasjonale forpliktelser.
Av hensyn til kystsamfunn og næringsaktivitet i de om­
rådene hvor krabben allerede er etablert, ønsker vi fortsatt
et område for kommersiell fangst. Her vil det kontinu­
erlig vandre krabber vestover fra russisk side. På russisk
side er bestanden minst ti ganger så stor. Et område for
kommersiell fangst kan også bidra til å begrense en vide­
re spredning av krabben. Kommersiell fangst bidrar nem­
lig til å opprettholde infrastruktur og mottakskapasitet på
land, noe som kan medvirke til å stimulere fangstinnsat­
sen også i områder med fri fangst. Det ser vi eksempler
på allerede i dag, med at mottaksanlegget på Bugøynes
kjøper kongekrabbe fra fangsten i vest.
Mange har vært opptatt av at det bør settes inn økono­
miske stimuli for å få fart på den frie fangsten. Det skal
Regjeringen ta tak i, og det vil vi komme tilbake til i løpet
av 2008.
Vi vil også tilrettelegge for statlig støtte til produkt­
og markedsutvikling slik at den krabben som i dag ikke
blir utnyttet kommersielt, kan gi verdiskaping. Det kan
gjøres gjennom det marine verdiskapingsprogrammet og
gjennom ordninger som Innovasjon Norge har.
Effekten av de spredningsbegrensende tiltakene vil bli
vurdert årlig. Det kommer i tillegg til den evalueringen
som er planlagt etter fem år.
Meldingen inneholder en gjennomgang av eksisteren­
de forskning og kunnskap på området. Det gjøres mye på
forskningsområdet allerede. Men det er heller ingen tvil
om at vi i dag ikke vet nok om kongekrabbens innvirkning
i våre farvann. Mangelfull historisk kartlegging av bunn­
fauna i områdene før krabben kom er det for sent å gjøre
noe med nå -- men vi må følge utviklingen nøyer framover.
Regjeringen har foreslått at fartøy som i dag har adgang
til å delta, fortsatt skal kunne delta i det kommersielle om­
rådet uansett størrelse og hvor fartøyeierne er bosatt. I til­
legg ønsker vi en egen områdeadgang for fartøy under 11
meter fra Øst­Finnmark, inkludert kommunene Nordkapp
og Porsanger. Til dette må det etableres en særskilt lov­
hjemmel. Siden det særlig er de små og lite mobile båtene
som lider under invasjonen av krabber i deres nærområder,
har vi foreslått å begrense områdeadgangen til de minste
fartøyene. Det betyr at man i praksis gjennomfører prin­
sippet om at de som er hardest rammet av kongekrabben,
også skal ha førsteretten til å høste krabbe.
Antall fartøy som deltar i fangsten, vil kunne bli doblet
som følge av en slik områdeadgang. Det vil gi reduserte
kvoteandeler dersom totalkvoten holdes på dagens nivå.
Vi har likevel funnet at hensynet til spesielt de minste far­
tøyene med få driftsalternativ må veie tyngre enn å opp­
rettholde høyest mulig inntekter for dem som allerede er
inne i fangsten.
Det er et mål for Regjeringen å regulere bestanden av
kongekrabbe på en måte som både tar føre var­hensyn og
legger grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting. For­
valtningen av kongekrabben må balanseres mellom krab­
ben som pest og plage og kongekrabben som ressurs,
som mange har vært inne på. Jeg mener at vi har klart å
balansere de to hensynene i meldingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:11:48]: Som flere har
vært inne på i debatten, er kongekrabben en introdusert
art og utgjør både en økonomisk ressurs og en plage for
næringen. Det er viktig å komme i gang med utryddel­
sesfiske utenfor sonen. Det er et enstemmig storting helt
klar på. Men for å få satt det i gang, må det økonomiske
virkemidler til.
Jeg har da et spørsmål til statsråden. Hvis bevilgningen
kommer i budsjettet for 2009, er utryddelsesfisket i gang
først høsten 2009, rett og slett fordi man ikke har fartøy
eller kapasitet. Men vil statsråden sørge for at utryddelses­
fisket av kongekrabben utenfor den kommersielle sonen
blir iverksatt i løpet av 2008?
Statsråd Helga Pedersen [13:12:45]: Jeg er veldig
glad for at flertallet i komiteen har sluttet seg til Regjerin­
gens tekning på dette området, nemlig at det må sterkere
lut til for å fiske ned krabben utenfor det kommersielle
området.
Jeg tør ikke fra talerstolen her i dag love noen dato for
når det forsterkede desimeringsfisket skal starte, men jeg
lover at vi skal komme tilbake til saken i løpet av 2008.
Torbjørn Hansen (H) [13:13:19]: Stortingsflertallet
vedtar i dag en generell adgang for alle merkeregistrerte
fartøy under 11 meter fra Øst­Finnmark til å delta i kon­
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe
2234 2008

gekrabbefisket. Det står i meldingen at det da vil være en
flåte på hele 500 fartøy som kan dele på et ressursgrunnlag
på bare 60--80 mill. kr i året. Spørsmålet blir da hvordan
statsråden tror at dette frislippet for små fartøy vil påvirke
lønnsomheten i den flåten som i dag allerede fisker konge­
krabbe. Er dette nok et forslag fra denne regjeringen som
svekker inntektsgrunnlaget hos dagens fiskere?
Det er også en annen innvending fra næringen at en
slik stimulering av småfartøy vil representere en trussel
for personsikkerheten i flåten og vil ha negativ virkning på
flåtestørrelsen og på råstofftilgangen i Finnmark. Hvordan
vurderer statsråden disse innvendinger?
Statsråd Helga Pedersen [13:14:15]: For det første vil
jeg si at dersom man fra fiskerimyndighetenes side anså at
det var en for stor risiko å fiske med små fartøy, da burde
man forby fiske med fartøy under 11 meter. Jeg mener det
er forsvarlig å fiske med fartøy også under 11 meter, og
det er allerede i dag adgang til å fiske også kongekrabbe
med båter under 11 meter.
Noe av det Regjeringen har vært opptatt av ved fram­
leggelsen av den meldingen som behandles her i dag, er
at man også i praksis, ikke bare i ordet, skal gjennomfø­
re prinsippet om at de som er hardest rammet av konge­
krabben, også skal ha førsteretten til å utnytte den ressur­
sen. Hvem er det som er hardest rammet? Jo, det er de
minste fartøyene, som ikke kan komme seg unna de om­
rådene der kongekrabben herjer, og som svært vanskelig
kan oppsøke andre områder der de får fiske i fred. Der­
for har vi prioritert de minste båtene som hører til i Øst­
Finnmark.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:15:32]: Grensa for
kommersielt fiske er jo 26 grader aust. Tidlegare tenk­
te ein ikkje på at det hadde vore noka særleg utbrei­
ing av kongekrabbe i Porsangerfjorden, men no viser er­
faringar at Porsangerfjorden òg tydelegvis er invadert av
kongekrabbe.
Spørsmålet vert då: Ser ikkje statsråden at det kunne
vore fornuftig å gje opposisjonen rett på dette punktet,
nemleg å la Porsangerfjorden òg vera med innafor området
for fiske av kongekrabbe?
Statsråd Helga Pedersen [13:16:03]: Jeg har merket
meg engasjementet fra opposisjonen i denne saken, og
også fra en del av fiskermiljøene. Jeg hadde skjønt pro­
testene hvis man hadde lagt restriksjoner på den lokale
flåtens adgang til å fiske krabbe innerst i fjorden, men det
er jo det motsatte man gjør. De skal nå få lov til å fiske
så mye de bare greier og orker, og det mener jeg faktisk
er forsvarlig.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:16:38]: Per i dag er
det ikke mulig å konkludere med at kongekrabben har bi­
dratt til permanente og irreversible endringer i artssam­
funnet langs norskekysten. Det er gledelig. Som jeg sa i
innlegget mitt, er det viktig å følge denne utviklingen med
årvåkenhet og legge føre var­prinsippet til grunn når det
gjelder kongekrabbens utbredelse. Nå har vi fått opplyst
at kongekrabben har en utrolig formeringsevne, en hunn­
krabbe kan ha opptil en halv million egg og kan vandre
store avstander. Det er gitt signaler om at det er funnet
eksemplarer av arten helt ned til Trøndelagskysten.
Spørsmålet mitt er: Er statsråden bekymret for at det
kan bli en ukontrollert utbredelse av kongekrabben, som
fører til skade også når det gjelder andre fiskerier og
plantelivet på havbunnen?
Statsråd Helga Pedersen [13:17:39]: La meg først slå
fast at jeg er helt enig i representanten Kongshaugs over­
ordnede betraktninger rundt temaet kongekrabbe og øko­
logi. Det er helt klart ikke ønskelig at kongekrabben skal
spre seg videre, og derfor er vi jo også opptatt av å set­
te i verk sterkere tiltak for å hindre at krabben sprer seg.
Vi kommer også årlig til å foreta en oppsummering over
spredningsbegrensende tiltak, slik at vi har førstehånds
kunnskap om temaet.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:18:22]: La meg bare star­
te med å takke statsråden for svaret på min forrige replikk,
for jeg tolker det dit hen at det kommer bevilgninger i
revidert. Det er vi glade for.
Statsråden var i sitt svar til representanten Torbjørn
Hansen inne på at det var mange som var plaget av konge­
krabben, og det medførte store utgifter og man fikk ska­
der på fiskeutstyr og slikt. Vi har fremmet et forslag om
å vurdere en erstatningsordning for dem som blir plaget,
rett og slett fordi kongekrabbepolitikken er en nasjonal
politikk. Sammenlikner man med f.eks. landbruket, får
man der erstatning for tap av rein, sau og storfe på beite,
dersom det er rovdyr som har forårsaket tapene. Man har
også avlingsskadeerstatning for korn og gress og det man
dyrker. Med andre ord behandler man disse to næringene
ulikt.
Vil statsråden vurdere å innføre en erstatningsordning
for dem som får sitt fiskeutstyr ødelagt i forbindelse med
kongekrabben?
Statsråd Helga Pedersen [13:19:29]: Jeg synes det
er veldig vanskelig å sammenlikne landbruksnæringen og
fiskerinæringen direkte. Fiskerinæringen er en subsidiefri
næring i dag, og jeg trodde Fremskrittspartiets politikk var
å fjerne subsidiene i landbruket, ikke å innføre dem i fis­
kerinæringen. Når det gjelder erstatningsordninger, mener
jeg at de pengene vi eventuelt setter inn i kongekrabbefor­
valtningen, skal brukes til å hindre at kongekrabben gjør
skade i framtiden. Det tror jeg er en politikk som har bred
tilslutning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Gunvor Eldegard (A) [13:20:27]: Den kongekrabbe­
forvaltninga som me no legg opp til, balanserer -- slik eg
ser det -- slik at kongekrabben både er ein ressurs og ei
plage, men likevel vert det balansert på ein god måte. Det
kommersielle fisket skal vidareførast, og det vert teke om­
3. mars -- Forvaltning av kongekrabbe 2235
2008

syn til at kongekrabbenæringa er viktig for arbeidsplassar
og busetjing, spesielt i Aust­Finnmark.
Kongekrabben har faktisk allereie ein verdi som nær­
mar seg 100 millionar kr, og er slik sett ein viktig øko­
nomisk ressurs. Han har bidrege til å skapa betydeleg op­
timisme i småsamfunn i Aust­Finnmark, t.d. i Bugøynes,
der krabben har vorte spesielt viktig for kystflåten. Konge­
krabben gjev òg spanande alternative næringsvegar, som
t.d. reiseliv. Arktisk kongekrabbesafari og kongekrabbe­
festival trekkjer til seg mange tilreisande.
Det er spesielt den japanske marknaden som er viktig
for norsk kongekrabbeeksport, men òg USA og EU har
etter kvart auka fokuseringa på denne delikatessa. Konge­
krabbe er eit eksklusivt gourmetprodukt som forbrukara­
ne betaler godt for. Og sjølv om Noreg ikkje vann VM i
kokkekamp i fjor, gjorde kongekrabben det. Han var ein
av dei mest sentrale ingrediensane i konkurransen.
Dersom me forvaltar denne ressursen på ein fornuftig
måte, og satsar på nye marknader og nye produkt, er eg
ganske sikker på at kongekrabben vil vera eit utspring til
sysselsetjing og velstand på Finnmarkskysten i mange år
framover. Statlege støtteordningar skal òg bidra til pro­
dukt­ og marknadsutvikling, der Innovasjon Noreg og det
marine verdiskapingsprogrammet står sentralt.
I dag er det først og fremst dei store hannkrabbane
som vert utnytta kommersielt. Det finst t.d. ikkje nokon
marknad for avsetnad av småkrabbar, verken nasjonalt el­
ler internasjonalt. Det må me skaffa oss dersom me skal
halda oppe ein aktiv fangstinnsats over lengre tid. Både av
ressursmessige og økonomiske grunnar vil det vera viktig
å få på plass verksemder som t.d. tek i bruk også skadd
krabbe. Det vil òg stimulera til aktiv fangst i dei områda
der kongekrabben er uønskt, og føra til at krabbane vert
tekne i land og utnytta som bifangst.
Ilandføring av kongekrabbe er viktig for landindustrien
i små lokalsamfunn, og under høyringa var det fleire som
uttrykte bekymring for at store fartøy med ombordproduk­
sjon kan øydeleggja for råstoffgrunnlaget i kystsamfunna.
Dette tek me på alvor, og difor er eg glad for at Regjerin­
ga har foreslått at det som ein hovudregel skal innførast
forbod mot ombordproduksjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2257)
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl til
justisministeren:
«Follo politidistrikt planlegger nå å legge ned ti lens­
mannskontorer og dele politidistriktet inn i tre regioner
som et såkalt prøveprosjekt som skal evalueres etter mind­
re enn ett år. Forslaget begrunnes med at man ønsker økt
innsats mot organisert kriminalitet, og med «signaler» gitt
fra Stortinget. Sannheten er imidlertid at bl.a. budsjett­
situasjonen tvinger politidistriktet til dette. Lokalbefolknin­
gen protesterer mot at det forebyggende arbeidet vil måt­
te lide og ikke minst mot en prosess som er udemokratisk,
tilfeldig og i strid med Stortingets forutsetninger. Å legge
ned ti lensmannskontorer, hvor flere av kommunene er sto­
re i norsk sammenheng, hvor det skjer befolkningsvekst er
ingen «justering», men en rasering av det forebyggende
arbeidet som skjer i regi av politi.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Stortingets og
statsrådens egne forutsetninger oppfylles slik at Follo ikke
mister sitt nærpoliti?»
André Oktay Dahl (H) [13:25:11]: Vi lever i 2008,
og politiet og myndighetene må hele tiden vurdere nye og
endrede trusselbilder og tilpasse sitt arbeid og sin orga­
nisering i forhold til dette. Det erkjente Stortinget da vi i
2006 behandlet politirollemeldingen, som ble utformet av
den forrige regjeringen.
Økt internasjonalisering og økt mobilitet fører til at poli­
tiet må forholde seg til en kriminalitet som i økende grad er
blitt grenseoverskridende. Organiserte, kriminelle nettverk
som opererer i flere land, har som vi har sett, stilt krimina­
litetsbekjempelsen overfor nye utfordringer, i likhet med en
«lommemann» som kan ha raidet landet og utnyttet svak­
hetene i systemet og mangelen på koordinering optimalt.
Et samlet storting er klar på at vi ikke kan tillate oss
å leve i fortiden, være nostalgiske eller sette det som var
før, inn i et slags glorifisert lys -- heller ikke hvordan poli­
ti­ og lensmannsetaten skal se ut fremover. Stortinget var
imidlertid krystallklar på at vi ikke skal kaste ut nærpoli­
tiet med badevannet, fordi det er mer fancy å jobbe med
denne nye kriminaliteten.
Regjeringen understreker derfor i Soria Moria­erklæ­
ringen at den «vil ha et nært og sterkt politi med lens­
mannskontorer over hele landet», en etat som aktivt er til
stede og skaper trygghet, og som er synlig og effektiv.
Et enstemmig storting mente at begge deler var vik­
tig for fortsatt å opprettholde befolkningens høye tillit til
politiet. En desentralisert tjenestestruktur er en forutset­
ning for gode nærpolitieffekter for å skape trygghet og
tillit. Stortingsflertallet, minus Fremskrittspartiet, koplet
også dette sammen med endringene i den sivile rettspleie
på grunnplanet og mente at disse to tingene gjensidig
underbygde hverandre.
I komiteinnstillingen til politirollemeldingen er det én
setning som jeg vil tippe at enkelte vil bruke som et fiken­
blad når det gjelder den endringen som er foreslått i Follo
politidistrikt, nemlig at vi la til grunn
«en viss mulighet for oppmykning av rammene for å or­
ganisere polititjenesten lokalt for å sikre rekrutteringen
av politiutdannet personell og bedre tjenestetilbudet
lokalt».
Politiloven § 16 åpner for grensereguleringer, som i
hvert enkelt tilfelle er en sak for regjeringen i statsråd.
Stortinget åpnet da for en justering i organiseringen lokalt,
med begrensede forsøk i utvalgte distrikter.
Utredningen om Follo politidistrikt er ikke en juste­
ring. Det er en rasering av nærpolitiet i ett av landets mest
befolkningstette strøk og med storbyutfordringer, med sitt
naboskap til både Oslo og svenskegrensen. Å legge ned
ti lensmannskontorer i dette området er heller ikke et be­
grenset forsøk, men et omfattende forsøk. Dette såkalte
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo
2236 2008

begrensede justeringsforsøket er forutsatt evaluert
mindre enn ett år etter at Regjeringen forhåpentligvis ikke
godtar det. Effekten skal visstnok bli ca. 20 mann mer til
operativ tjeneste -- kanskje så vidt en patrulje. Da er vi
nede i 16--17 mann, etter de siste tallene jeg har hørt. Hva
resultatet blir, får man kanskje vite om tre--fem år, ifølge
bakmennene bak denne utredningen. Da kan man jo be­
gynne å lure hva det er man skal evaluere, med mindre
man på forhånd har bestemt seg for at man vil bruke det­
te som en brekkstang for å legge ned lensmannskontorer
også i andre deler av landet, der det bor litt mindre folk.
Underveis, når jeg har stilt spørsmål om disse påståtte
effektene, ikke minst når det gjelder realismen i de tallene
som legges til grunn, har det omtrent vært som å forhol­
de seg til en av de få øvelsene hvor Norge har tatt gull i
sommer­OL, nemlig skudd på løpende vilt. Når det gjel­
der så godt som ethvert antydningsvis detaljert spørsmål
om kostnadene forbundet med å etablere større enheter i
Frogn eller Ski kommune, ethvert antydningsvis detaljert
spørsmål om inngåtte leiekontrakter man skal ut av før
tiden, ethvert antydningsvis detaljert spørsmål om hvor
mange som rent faktisk vil komme ut i patrulje, og ikke
minst når det gjelder ethvert antydningsvis detaljert spørs­
mål om hvordan man skal avbøte tapet på forebyggende
arbeid lokalt, har svarene vært mildt sagt «wishy­washy»,
i den grad det er et parlamentarisk uttrykk. Og for hvert
enkelt møte jeg har hatt med lokale tjenestemenn som
forsøker å forsvare dette, har det blitt mer og mer tydelig
at det ikke finnes én som har et genuint engasjement for
denne reformen. Det det er, er kun en aksept på at de har
gitt opp, etter at statsråden i fjor i svar til meg skrev følg­
ende om det faktum at Follo politidistrikt mottar en halv
million mindre i uken enn f.eks. Asker og Bærum: «Fol­
lo politidistrikt har en tilfredsstillende ressurssituasjon»
-- sammenliknet med andre politidistrikter.
Både statsråden og Høyre har vært opptatt av at lo­
kalpolitikere i større grad må bli lokale justisministere. I
denne saken er det så vidt de har fått mulighet til det. Det
har vært tidsfrister som er nær en parodi i en demokratisk
sammenheng, og man får en følelse av at avgjørelser bare
tas uten hensyn til innbyggerne og lokalt folkevalgte. Det
har kjennetegnet prosessen før man omsider fikk presset
frem en rekke folkemøter og fikk avholdt dem. Kommu­
nene fikk i siste liten muligheten til å sette ord på hvor­
dan de opplevde det hele på vegne av sine innbyggere.
Jeg synes de fortjener honnør og ikke å bli betraktet som
bakstreverske. De jobber ikke for å beholde fire vegger og
et kontor, de jobber for å beholde det som skjer innenfor
og utenfor de fire veggene, med folk med lokalkunnskap
og engasjement for hva som skjer lokalt. Det er et arbeid
som skaper trygghet for folk, ikke minst for ungdom som
står i fare for å falle utenfor, og som aldri kan hentes inn
igjen hvis man ikke henter dem inn tidlig og tydelig.
Under Politiets Fellesforbunds landsmøte brukte stats­
råden 15 av sine 20 minutter om ressurssituasjonen i poli­
tiet til å prate om hvor viktig det var med tilstedeværelse
på f.eks. Balkan, tre minutter om hvor lurt det var å bake et
brød hvis man var stresset, og to minutter om ressurssitu­
asjonen. Statsråden har rett i at vi må være til stede f.eks.
på Balkan. Kriminaliteten er ofte internasjonal, men det
blir jo litt paradoksalt å legge opp til nærvær på Balkan
og ikke i nabokommunene.
Mange har parodiert argumentet om at det er viktig
med lokalkunnskap også når det gjelder den sivile retts­
pleien på grunnplanet. Man kan alltid skaffe seg et pass.
Men dette argumentet handler ikke om passutstedelse. De
som harselerer over det, tilhører antageligvis ikke de av
oss som sitter nederst ved bordet med gjeldsproblemer og
har namsmannen på nakken hvert våkne øyeblikk. De som
argumenterer slik, har antageligvis ikke fått med seg hvor
viktig det er med lokale lensmannskontorer med oversikt
over innbyggerne, som f.eks. har en annen etnisk eller re­
ligiøs bakgrunn, og som gjør at gjeldsinndrivelsen og kon­
takten med innbyggerne blir litt mer human enn den er der
hvor man ikke har slik kunnskap.
Avslutningsvis: Jeg har stor forståelse for at politiet
sliter med rekruttering, oppklaringsprosent og legger frem
forslag for å få mer ut av de pengene de dessverre har
altfor lite av, f.eks. i Follo. Spørsmålet er imidlertid: Blir
det mer eller mindre forebygging jo lenger vekk man er
fra lokalsamfunnene? Får man mer eller mindre oversikt
jo lenger vekk man er fra lokalsamfunnene? Blir terske­
len høyere eller lavere for å ta kontakt begge veier jo len­
ger vekk man er fra lokalsamfunnene og menneskene det
handler om? Jeg mener at svaret er åpenbart.
Jeg håper at statsråden besvarer interpellasjonen hakket
mer ydmykt overfor de lokalpolitikerne som har engasjert
seg, enn det han gjør i Østlandets Blad 1. mars, da han
nærmest antyder at distriktets lokalpolitikere er helt inkom­
petente. Han antyder egentlig at dagens kriminalitetsbilde
ikke tas på alvor av dem, og ut av løse luften påstår han at
de ser ut til å være mest opptatt av kaffetraktere og kontor­
pulter. Disse lokalpolitikerne er ikke mer reaksjonære enn
at de husker hva statsråden sa for fem måneder siden, da
han understreket at avgjørelse definitivt ikke var fattet, og
at de skulle lyttes til. De kan heller ikke beskyldes for å
være spesielt konservative når de husker at statsråden som
stortingsrepresentant i Aftenposten i 2004, og gjentatte gan­
ger i media, har understreket behovet for mer penger for å
smøre politireformen, at han også krevde økte bevilgninger
til politiet, og at de måtte øremerkes nærpolitiet på loka­
le tjenestesteder. De kan heller ikke beskyldes for ikke å
ha skjønt hva Stortinget har forutsatt, nemlig at man ikke
har åpnet for en rasering av lensmannskontorene på grunn
av politiets driftsbudsjetter, som under denne regjering re­
elt sett har blitt mindre, uansett hvor mye man forsøker å
snakke opp de årvisse selvfølgelige, nominelle økningene.
Når det gjelder tolkingen av hva Stortinget har sagt,
skal jeg selvfølgelig ikke antyde at statsråden beveger seg
på grensen av hva som kan betegnes som sannferdig, men
jeg må si at det er en veldig kreativ tolking av hva den
forrige regjeringen mente, og hva stortingsflertallet mente,
med hensyn til hvor omfattende forsøkene skal være. Høy­
re har aldri vært med på å åpne for denne type omfattende
forsøk og rasering av lensmannskontorene som man legger
opp til, og det vil jeg anta gjelder flere representanter fra
de tidligere regjeringspartiene som var med på forliket
-- hvis man kan kalle det det -- om politirollemeldingen.
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo 2237
2008

Spørsmålet mitt dreier seg om statsråden i det hele tatt
vil engasjere seg i forhold til å utsette og fatte vedtak om
dette. Vil man sørge for at det utredes på en skikkelig
måte? Vil man sørge for at Stortinget blir orientert om noe
som er et av de største prosjekter vi har sett når det gjelder
omorganiseringer uten klare mandater fra Stortinget? El­
ler: Legger han med dette malen for brudd med Stortingets
forutsetninger for nærpoliti i Follo, som en brekkstang for
å gjøre det senere også i resten av landet?
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Presidenten er i tvil om «wishy­washy»
i det hele tatt er et uttrykk, og finner derfor ikke grunn til
å påtale det.
Statsråd Knut Storberget [13:35:20]: Jeg er helt enig
med interpellanten i at det er viktig at de lokale myndig­
heter blir hørt i et så viktig spørsmål som vi her diskute­
rer. Da finner jeg det litt underlig at interpellanten egent­
lig er en av de første fra denne talerstol som er med på å
begrense hele denne debatten, i den forstand at man nær­
mest bare avfeier alle forslag, og bringer denne debatten
inn i Stortinget nå.
Dette er altså en sak som departementet ennå ikke har
fått seg forelagt. Som jeg har redegjort for flere ganger,
skal vi løse denne på en seriøs måte, men man reiser nå
en debatt på bakgrunn av et arbeid som foregår ute, uten
at Regjeringen og departementet har startet arbeidet med
å vurdere de høringsinnspill som faktisk kommer. Jeg er
ikke sikker på hva som virkelig åpner opp for lokal debatt,
om det ikke skulle være nettopp det at man avstår fra å
trekke denne debatten inn i stortingssalen på et for tidlig
tidspunkt. Men et svar skal gis.
St.meld. nr. 42 for 2004­2005, politirollemeldingen,
slår fast at den overordnede målsettingen for politiet er
økt trygghet i samfunnet. Trygghet forutsetter et nært og
tilgjengelig politi med gode relasjoner til publikum og
lokale, folkevalgte myndigheter.
I evalueringen av politireformen som ble gjennomført i
2006, påpekes det at det er for mange små distrikter, og at
organiseringen på tjenestenivå er lite rasjonell. Videre på­
pekes det at lensmannsdistriktene bør ha en størrelse som
sikrer tilstrekkelig oppgavetilfang og mulighet for å rek­
ruttere og beholde kompetanse. Evalueringen peker også
på det potensialet som ligger i et utvidet samarbeid med
og et engasjement fra kommunale myndigheter og andre
lokale aktører.
Follo politidistrikt er, sammen med Hordaland politidi­
strikt, utpekt som forsøksdistrikter hvor grenseregulerin­
ger, etablering av politiråd og deltakelse i offentlige ser­
vicekontorer bl.a. skal ses i sammenheng med arbeidet
med å videreutvikle organisasjonen lokalt.
Oppdraget med å iverksette dette prøveprosjektet ble gitt
av Justisdepartementet i oppdragsbrev til Politidirektoratet
den 4. januar 2007. Etter forslag fra Politidirektoratet samtyk­
ket Justisdepartementet i at de foran omtalte politidistriktene
ble valgt som forsøksdistrikter den 21. februar 2007.
Dette er en oppfølging av behandlingen i Stortinget av
politirollemeldingen, St.meld. nr. 42 for 2004­2005, og
innstillingen fra justiskomiteen, Innst. S. nr. 145 for 2005­
2006.
I denne innstillingen fra justiskomiteen heter det at ko­
miteen vil ha en aktiv og helhetlig bekjempelse av kri­
minalitet. Målet for politiet skal være å forebygge bedre,
oppklare mer og reagere raskere. Derfor ønsker justisko­
miteen bl.a. en målrettet og balansert satsing på politiet,
sett i sammenheng med domstoler og kriminalomsorg.
Videre understreker justiskomiteen at vi skal ha et nært
og sterkt politi og ønsker å opprettholde politi­ og lens­
mannsetatens aktive tilstedeværelse i lokalsamfunnet som
trygghetsskaper hos befolkningen.
Justiskomiteens uttalelser samsvarer med Regjeringas
målsetting i Soria Moria­erklæringen, hvor det heter at Re­
gjeringa vil ha et lokalt forankret politi. Regjeringa ønsker
et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele
landet og vil gjøre etaten mer synlig og effektiv, bl.a. ved å
gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige
servicekontorer der dette er hensiktsmessig. Regjeringa vil
videreutvikle samarbeidet mellom ulike etater om krimi­
nalitetsforebyggende tiltak, innføre politiråd i kommune­
ne og endre plan­ og bygningsloven, slik at kommunene
forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin
planlegging.
Komiteen påpeker jo i innstillingen at samfunnsforhold
og oppgaver endrer seg over tid, og at politi­ og lensmanns­
etatens struktur derfor heller ikke kan være helt fastlåst.
Komiteen mente at det skulle være en viss mulighet for å
myke opp rammene for å organisere polititjenesten lokalt,
bl.a. for å kunne sikre god rekruttering av politiutdannet
personell og bedre tjenestetilbudet lokalt. Komiteen øns­
ket i sin innstilling å åpne for justeringer i organiseringen
lokalt med begrensede forsøk i utvalgte distrikter.
Dette er jo et syn som jeg som justisminister støtter.
Det er altså Stortingets ønske i forbindelse med be­
handlingen av St.meld. nr. 42 og komiteens innstilling,
som jeg har referert fra, som ligger til grunn for at Jus­
tisdepartementet bad Politidirektoratet om å etablere et
prøveprosjekt i to politidistrikter.
Representanten André Oktay Dahl hentyder i sin in­
terpellasjon at prosessene i Follo politidistrikt har vært i
strid med Stortingets signaler og forutsetninger. Ovenstå­
ende redegjørelse bør vise at Regjeringas oppfølging av
politirollemeldingen er i tråd med de signaler og føringer
som er gitt av Stortinget. Man må i så fall avvente ende­
lig konklusjon på hva Regjeringa måtte komme fram til
når dette arbeidet kommer til departementet og vi har hatt
den prosessen som vi ønsker i departementet, bl.a. med
de berørte kommuner. Det er jo kjent at vi allerede i dag
har hatt ett møte. Jeg har også invitert til flere møter for
nettopp å få signaler, men også, med all respekt, for å få
inn forslag til mulige forbedringer ute, og ikke bare ha en
avvisende holdning til det å være i en prosess.
Evalueringen av Politireform 2000, fase 1 og 2, har vist
at den har gitt politi­ og lensmannsetaten organisasjons­
messige og ressursmessige fordeler, som spesielt er kom­
met til syne i en mer effektiv bekjempelse av den svært
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo
2238 2008

alvorlige kriminaliteten og den organiserte kriminali­
teten. Reformen har også bidratt til å bygge opp, utnyt­
te og beholde kompetanse. Evalueringen peker også på
at politiet har en utfordring i forhold til å være til stede
i lokalmiljøet, arbeide forebyggende, oppklare hverdags­
kriminalitet, og ikke minst, som jeg har presisert mange
ganger, være nær der det virkelig teller å være nær. De
barna som utsettes for vold og overgrep, som jeg har nevnt
som eksempel, og jeg tillater meg å gjøre det også her,
og også de kvinner som utsettes for overgrep, har i veldig
liten grad historisk sett opplevd nærhet til politiet. Det er
en utfordring som jeg syns vi alle skal ta inn over oss.
I forbindelse med evalueringen har flere uttalt at po­
liti­ og lensmannsetaten kunne frigjort mer ressurser til
operativt politiarbeid med ytterligere grensereguleringer i
Politi­Norge, særlig på driftsenhetsnivå.
Regjeringa har vært tilbakeholden i forhold til ytterli­
gere grensereguleringer, nettopp med hensyn til vårt øns­
ke om publikums nærhet til politiet. Vi har åpnet for
grensereguleringer der det har vært enighet om løsningen,
som f.eks. mellom Lunner og Gran lensmannskontorer på
Hadeland, og hvor kommunene har sluttet opp om det.
Gjennom prøveprosjektene i Follo og i Hordaland po­
litidistrikter ønsker Regjeringa å gjennomgå og prøve ut
mulige organisasjonsmodeller som kan fungere enda mer
kostnadseffektivt, uten at politiets nærhet til publikum, fo­
rebyggende arbeid mot kriminalitet og responstid skal bli
svekket, snarere tvert imot. Tvert imot mener vi at må­
let må være at frigjorte ressurser skal settes inn i dette
arbeidet, og at politiinnsatsen på dette feltet skal styrkes.
I tillegg til å organisere seg best mulig er ressurstilgang
en viktig faktor for å lykkes med en desentralisert, fore­
byggende og trygghetsskapende politi­ og lensmannsetat.
Med ressurstilgang mener jeg både penger og personell.
Regjeringa har styrket politiet og påtalemyndigheten
med nærmere en halv milliard kr siden vi tiltrådte, fordelt
på ca. 260 mill. kr i løpet av 2006 og 2007, og ca. 245 mill.
kr i 2008, bl.a. til den store DNA­reformen som nå skal
iverksettes i løpet av dette året.
I 2007 ble det tatt opp 432 studenter ved Politihøgsko­
len, noe som videreføres i 2008, basert på et søkertall til
Politihøgskolen som for opptaket i 2008 var høyere enn
opptaket i 2007. Det er noen som framstiller det som om
det er færre og færre søkere til Politihøgskolen, hvilket jeg
vanskelig kan lese ut av de tallene vi faktisk har. Dette
er med andre ord et antall studenter på Politihøgskolen vi
ikke har hatt siden 1997 og 1998. Dette styrker politi­ og
lensmannsetaten ressursmessig både på kort og lengre sikt.
Jeg tillater meg igjen å bemerke at det hadde vært flere
uteksaminerte fra Politihøgskolen allerede, hvis ikke den
forrige regjering hadde operert med så lave opptaktstall
som den virkelig gjorde.
For å sikre en god og langsiktig utvikling av norsk
politi har Justisdepartementet, på bakgrunn av Stortingets
behandling av politirollemeldingen, gitt Politidirektora­
tet i oppdrag å utrede politi­ og lensmannsetatens utdan­
nings­ og bemanningsbehov, både i forhold til politiutdan­
net personell og personell med annen utdanning, fram til
2015. Rapporten skal foreligge i juni dette år.
I tillegg har Politidirektoratet fått i oppdrag å foreta
en gjennomgang av eventuelt hvilke krav det bør stilles
til politiets responstid, med utgangspunkt i en differensi­
ering ut fra bosetting, geografiske forhold og hendelsens
alvorlighetsgrad.
Politidirektoratets rapport, som også vil omfatte en vur­
dering av hvilke konsekvenser dette vil ha i forhold til
dagens ressursrammer, vil bli vurdert i sammenheng med
bemanningsutredningen.
Regjeringa ønsker å bygge et rammeverk for norsk po­
liti­ og lensmannsetat som, i tillegg til best mulig organi­
sering, også skal tilpasse seg det personellmessige beho­
vet og gis økonomiske rammer som et trygghetsskapende
politi krever. Samlet skal dette gi økt politikraft i årene
som kommer.
Dette er et viktig bakteppe når lokal organisering nå
diskuteres, bl.a. i Follo.
Argumentene for å starte prøveprosjektet i Follo og i
Hordaland var å se på om grensereguleringer, sett i sam­
menheng med servicekontorer og politiråd, samlet kun­
ne gi større muligheter og ressurser til bl.a. å forebygge
kriminalitet og styrke det nære forholdet vårt politi har
til publikum, samtidig som vi ønsker å bli enda bedre til
å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet og annen
type kriminalitet vi sjelden ser. I tillegg ønsket vi å se på
mulige organisasjonsmåter som kunne gjøre det lettere å
rekruttere utdannet personell og beholde det.
Jeg vil til slutt si at det er jo avgjørende nå i en tid
da vi bruker såpass mye penger på politiet, satser mer på
politiet, satser på å bygge ned en soningskø som snart er
borte, satser på justissektoren generelt, at vi også tillater
oss å ha runder om hvordan vi bruker de midlene vi faktisk
får bevilget. Jeg er overbevist om at norsk politietat også
vil ha mye å hente på å se om man faktisk bruker kronene
best mulig. Det burde også lyde godt i Høyres ører.
André Oktay Dahl (H) [13:45:33]: Statsråden viser
nok en gang at han har en helt annen politikk i posisjon
enn han hadde i opposisjon, for da var penger løsningen
på alt -- men nok om det.
Så til denne forbauselsen over at vi reagerer på dette.
Det er jo ikke slik at politiet setter i gang dette prøvepro­
sjektet uten noen litt indirekte signaler fra politisk hold.
Man foreslår ikke å legge ned ti lensmannskontorer uten at
man har en idé om at det kommer til å bli godtatt av noen
-- kanskje via POD, som kan ha snakket med noen i depar­
tementet -- selv om det formelt sett er riktig at statsråden
selvfølgelig skal behandle dette på et senere tidspunkt.
Det er jo slik at statsråden egentlig allerede har konklu­
dert i media. Han polemiserer mot lokalpolitikere som sier
at dette er feil, og så beskyldes de for å være gammeldagse.
Og at det skal være så stor forundring over at man brin­
ger en slik sak inn i stortingssalen? Det skulle ikke være
veldig uvanlig at man diskuterer ting i Stortinget, når det
ser ut til at statsråden bryter med de forutsetninger som
Stortinget la til grunn da man behandlet politirollemel­
dingen. Da er det faktisk god grunn. Selv om statsråden
antakelig vil ha seg frabedt at mindretallet i denne salen
påpeker avviket mellom løfter i Soria Moria­erklæringen
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo 2239
2008

og det som faktisk er forutsatt fra stortingsflertallet og den
regjering som la frem politirollemeldingen, synes jeg det
er spesielt at han ikke finner grunn til -- og aksepterer --
at det er helt legitimt å diskutere den type løftebrudd og
brudd med Stortingets forutsetninger i denne salen, selv
om han aller helst vil diskutere dette bak lukkede dører i
regjeringskontorene og håpe at ingen finner ut av det.
Så kom statsråden nok en gang med disse tallene. Tal­
lene er 72 versus 125. 72 nye plasser er blitt skapt på tre
budsjetter av denne regjeringen, 125 ble skapt på to bud­
sjetter av den forrige regjeringen. Nå er det på tide å be­
gynne å forholde seg til de tallene. Jeg vil gå så langt som
å si at det er på tide at statsråden sier de reelle tallene, for
dette gjentas og gjentas i det uendelige, uten at man ak­
septerer at tallene er 72 til statsråden og 125 til neste taler
etter hvert, tidligere justisminister Odd Einar Dørum.
Så er det dette med dialog. Jeg er veldig glad for at man
nå i et møte tidligere i dag åpnet for en dialog med kom­
munene. Men med på veien har jeg noen spørsmål som
jeg håper statsråden kan svare på: Kan statsråden forvis­
se oss om at den foreliggende utredningen legges i skuf­
fen inntil man har fått kvalitetssikret tallene og forutset­
ninger for dem, og redegjør for Stortinget før man fatter
en beslutning i statsråd? Er statsråden åpen for å utsette
avgjørelsen i hvert fall til 2009, og ikke minst vil legge
opp til en prosess hvor en evaluering også blir reell? Kan
statsråden bekrefte at politiråd ikke er og aldri har vært
ment å være en erstatning for et lensmannskontor? Kan
statsråden definere nærmere hva de såkalte politipostene
skal gjøre sammenlignet med dagens lensmannskontor?
Og kan statsråden redegjøre for hvordan den sivile retts­
pleien på grunnplanet skal organiseres innenfor den mo­
dellen man da muligens velger, og forklare hvordan det
også kan være i pakt med reformen som Stortinget vedtok
i forrige periode?
Kan jeg også ta opp noe til forretningsordenen til slutt?
Noe som har vært irriterende for mange, er at enkelte re­
presentanter i denne salen har et kroppsspråk overfor ta­
lere på talerstolen som de kanskje bør vurdere å tenke på
med hensyn til å signalisere. Jeg synes ikke det passer seg
for representanter som sitter i salen når andre taler. Takk.
Statsråd Knut Storberget [13:49:05]: Det er mange
rare påstander som nå kommer over talerstolen. Det må
jeg virkelig si.
Jeg finner grunn til å understreke: Dette er en sak som
departementet og Regjeringa ikke har startet å behandle.
Vi hadde i dag tidlig et tre kvarters møte med både ord­
førere og representanter fra Kommunenes Sentralforbund,
som etter mitt skjønn var et godt møte, hvor jeg også sig­
naliserte at vi må snakke mer sammen om dette når saken
kommer til departementet. Jeg finner det veldig underfun­
dig og merkelig da å bli beskyldt nærmest for å drive fram
en prosess uten å høre på kommunene. Det skal vi ta oss
tid til, og jeg kan bekrefte fra denne talerstol at det skal
vi ta oss tilstrekkelig tid til.
Så blir det påstått at penger var løsninga på alt da jeg
var i opposisjon. Det er ikke riktig. Vi mente at politi­ og
lensmannsetaten skulle styrkes, ja. Det var bakgrunnen for
at vi valgte å gå inn med ekstra penger i 2006, i 2007 og
i 2008. Bare i år skal vi bruke nærmere 70 mill. kr på en
stor DNA­reform. Men det var ikke bare penger det ble
pekt på. Høyre­representanten må sjekke sine kilder langt
bedre. Da vil han finne at det var innspill for å få etablert
barnehus, for å tenke nytt i politiet. Det var innspill for å
etablere hele DNA­ordninga, som krevde lovendring, og
som nå er utført. Stortinget har sluttet seg til det. Det var
innspill for å etablere politirådene, som ikke skal være
et alternativ til lensmannskontorer, sjølsagt. Det var også
mange innspill fra opposisjonen for å få bort soningskøen,
som var ett av de kravene man nettopp fikk fra Follo, fordi
man ikke fant varetektsplass eller soningsplass. Dette er
forhold som Regjeringa har grepet fatt i, slik at vi finner
det vanskelig nå nærmest å bli beskyldt for løftebrudd, all
den tid man ikke har behandlet en sak som foreligger i Fol­
lo. Jeg syns faktisk det bidrar til å begrense den debatten
som skal skje ute, og den mener jeg vi skal være åpne for.
Når det gjelder spørsmålet om Politihøgskolen, er det
slik at representanten Oktay Dahl driver med et regnestyk­
ke i forhold til 72 og 125. Det er jo slik at denne regjerin­
ga har et opptak på 432 studenter. Det er det som teller.
Det var den forrige regjeringa aldri i nærheten av. Så de
125 studentene de måtte øke med, er jo noe vi har innbakt
i våre tall. De studentene tar vi også opp, men så tar vi i
tillegg opp 72 studenter. Det er ikke tallene og forskjellen
på økninga som er interessant, men totalsummen av po­
litistudenter. Det som gjør satsinga til Regjeringa rekord­
stor på tre år, er at vi er oppe i 432 studenter, et tall den
forrige regjeringa ikke var i nærheten av. Hadde vi hatt det
tallet i forrige periode, hadde vi hatt langt flere uteksami­
nerte i dag. Det kan ikke opposisjonen vri seg unna. Da
ville vi også lettere kunnet bemanne de ledige stillingene
vi har ute, og det ville ha gitt mer trygghet og mindre
kriminalitet.
Thomas Breen (A) [13:52:24]: Jeg må si at jeg ikke
skjønner hva interpellanten egentlig mener når han i sitt
spørsmål slår fast at Follo politidistrikts innbyggere mister
sitt nærpoliti hvis det framlagte forslaget gjennomføres.
Han slår også fast at dette forslaget er en rasering av det
forebyggende arbeidet politiet gjør. Jeg finner det også litt
rørende at Høyre nå er så opptatt av bygg, samtidig som
de unndrar seg å si noe som helst om hvordan det tjenes­
temessige innholdet faktisk skal løses. Jeg har problemer
med å komme til samme konklusjon, og grunnene til det
er mange.
For det første tror jeg det er uklokt å slå fast resultater
av et prøveprosjekt som ikke engang er ferdig utformet
og igangsatt. For det andre vet representanten Dahl, i lik­
het med meg, at vi har noen store utfordringer i hvordan
vi bedre kan løse kriminalitetsutfordringene i Norge -- og
ikke bare i Follo.
Det er ikke slik at dette prosjektet først og fremst hand­
ler om økonomi. Det handler om humankapitalen. I dag
har vi for få politiutdannede mennesker i Norge. Det tar
tre år å utdanne en politimann/­kvinne, og selv om Re­
gjeringen har økt utdanningskapasiteten, vil vi slite med
dette problemet i flere år framover. Det betyr at vi må
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo
2240 2008

vurdere hvordan vi skal få mest mulig tjeneste ut av de
politifolkene vi har. Det var også bakgrunnen for at justis­
komiteen bestilte dette prøveprosjektet i behandlingen av
St.meld. nr. 42 for 2004­2005.
Jeg mener også at det ikke er gitt at et lensmannskontor
i seg selv automatisk gir et sterkt og godt nærpoliti. Pro­
blemet ved å ha mange lensmannskontor er at vi binder
opp for mange ressurser til å betjene kontorene. Jeg ønsker
så mye politi som mulig ute i felten. Jeg ønsker et politi
som kommer når en ringer, når en trenger dem. Jeg ønsker
et politi som kan jobbe etter de metoder som er bestemt.
Det er da man kan oppdage og oppklare kriminaliteten
best. Hvis vi klarer å frigjøre ressurser på denne måten,
samtidig som servicen ved politietaten ikke blir vesentlig
forringet, er det en positiv løsning.
Hvordan vil dette slå ut i Follo? Det er det for tidlig å si,
men jeg har lyst til å kommentere en del av de argumentene
som er brukt.
Utredningen fra politiet selv viser at ved å legge ned ti
kontor i Follo, vil man få en 30 pst.­økning i patruljetje­
nesten. Det betyr for Follos del én døgnkontinuerlig pa­
trulje ekstra. Det er en ekstrapatrulje som kan brukes til
forebyggende arbeid etter pop­metoden, som politiet skal
bruke. Det mener jeg står i sterk kontrast til det represen­
tanten Dahl hevder, nemlig at det er en rasering av det fo­
rebyggende arbeidet. Tvert imot er det én patrulje ekstra
til å drive forebyggende arbeid.
Et annet moment ved prosjektet er at det vil gi mer
robuste fagmiljøer på grunn av mer rendyrking av årsver­
kene. Politiet selv hevder at dette er nødvendig, spesielt i
forhold til etterforskning og bekjempelse av organisert og
grenseoverskridende kriminalitet. Er representanten Dahl
uenig i dette? I et rettssikkerhetsperspektiv vil dette pro­
sjektet også være et pluss, fordi man med større enhe­
ter vil være bedre i stand til å ha kompetanse på de nye
politimetodene, som DNA.
Jeg mener også at servicen kan bli bedre av dette grepet
ved at de tre kontorene som blir igjen, kan holde lenger
åpent. Det betyr at folk ikke trenger å bruke arbeidstiden
sin til f.eks. å ordne seg pass eller å levere en våpensøknad.
Follo politidistrikt er heller ikke av de største, i areal er
det på størrelse med Rana kommune, og med tre tjeneste­
steder vil folk fortsatt ha en nærhet til servicen som man­
ge av landets innbyggere vil misunne dem. Politiet mener
også at de med denne organiseringen raskere kan yte bi­
stand ved øyeblikkelig behov enn ved en reservetjeneste.
Det må i alle fall prøves ut før vi feller en dom over dette.
Det siste argumentet jeg vil trekke fram, er mandatet
som er gitt til prøveprosjektet. Der gis det klare førin­
ger for at prosjektet skal støtte opp om politireformens
tre hovedmål, som er et mer effektivt arbeid innen fore­
bygging og kriminalitetsbekjemping. Det skal være mer
publikumsrettet og mer kostnadseffektivt.
Det er argumenter som taler imot forsøket slik det er
nå, men det er helt avgjørende at politiet prioriterer det
forebyggende arbeidet når de får frigjort kapasitet. Jeg hå­
per vi snart får på plass målekriterier som faktisk måler
politiets arbeid. Jeg deler Follorådets bekymring på dette
punktet. Det er også bekymringsfullt at Nesodden, med
17 000 innbyggere, ikke har et betjent kontor å forholde
seg til. Det kan f.eks. løses med en politipost. Det får vi
se når prosjektet er endelig utformet.
Det viktigste er at vi nå får i gang et prosjekt som kan
vise oss hvordan vi kan organisere norsk politi i framtiden,
et prosjekt som vi kan dra kunnskap ut av, og som politiet
selv kan stille seg bak. Vi må også sørge for å ha en god
dialog med kommunene i distriktet for å få en modell som
det er gjensidig forståelse for.
Til slutt vil jeg påpeke at vi med nærpoliti mener at
det skal være en lokalt tilstedeværende polititjeneste, med
oversikt over og god analyse av det samfunnet de skal be­
tjene. Det er først og fremst knyttet til tjenestemenn og
­kvinner og ikke til kontor. Jeg vil derfor utfordre repre­
sentanten Dahl på følgende: Hva mener Høyre egentlig
med nærpoliti? Er det kontor, eller er det polititjeneste­
menn og ­kvinner?
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:57:38]: Jeg
vil berømme interpellanten for hans engasjement i denne
saken, og for at han har satt denne saken på dagsordenen.
Jeg synes det er noe snodig at interpellanten blir kriti­
sert både av statsråden og av representanten Breen for at
han har satt denne saken på dagsordenen. Det finner jeg
svært snodig, for det er nettopp vår rolle som lokale re­
presentanter å ta tak i de bekymringer og utfordringer som
befolkningen føler.
Som statsråden er klar over, har denne saken skapt et
stort lokalt engasjement, ikke bare i Follo, men også i na­
boområdene i Østfold, og statsråden fikk overlevert man­
ge tusen underskrifter i denne saken i et møte med kom­
munene tidligere i dag. Derfor skulle det bare mangle, når
man har et så stort folkelig engasjement, at ikke lokale
representanter, både her på Stortinget og blant ordførere
og lokalpolitikere, engasjerer seg i en slik sak. På det mø­
tet vi hadde tidligere i dag, etterlyste statsråden nettopp et
folkelig engasjement også innenfor justissektoren. Derfor
synes jeg det er tvilsomt når man kritiserer et slikt folkelig
engasjement.
Det er klart at folk lokalt blir bekymret når det er fare
for at lensmannskontoret blir lagt ned. Alle vet at lokalpo­
liti er alfa og omega i lokalsamfunnet. Alle som har ven­
tet på at en politipatrulje skal komme til et ulykkessted,
eller hjem når det har vært innbrudd osv., vet at det er
svært lange minutter. Det er kanskje de lengste minuttene
vi opplever, når vi venter på noe. Derfor er reaksjonstiden
i slike saker svært viktig. Det er klart at en sentralisering
av lensmannskontorene i den grad som er foreslått her, vil
gjøre noe med reaksjonstiden -- det er helt åpenbart -- og
det er folk bekymret over. Og det er klart at det vil få kon­
sekvenser for den viktige rollen som politiet har nettopp
når det gjelder å bekjempe kriminalitet.
Tidligere i dag var det et offentlig møte med pressen
til stede. Der takket også statsråden for at kommunene og
ordførerne hadde et engasjement i denne saken. Det jeg
synes er noe merkelig, er at statsråden på en måte, og også
Breen i forrige innlegg, spiller ballen tilbake til dem den­
ne saken gjelder. I møtet i dag sa statsråden at kommune­
ne må komme med alternative løsninger her. Breen spur­
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo 2241
2008

te: Hva vil Høyre gjøre? Jeg synes det er ganske snodig.
Jeg synes at de som nå representerer en flertallsregjering
i denne salen, er nødt til å legge frem forslag som er vel
gjennomtenkte, og ikke utfordre opposisjonen til å komme
med løsninger.
Fremskrittspartiet har i lang tid vært opptatt av det­
te med nærpolitiet, og i forbindelse med politirollemel­
dingen hadde Fremskrittspartiet lange merknader når det
gjaldt dette med nærpolitiet. Fremskrittspartiet fastslo at
vi ønsker å ha et synlig og desentralisert politi, et solid
nærpoliti, dette fordi det er, som jeg også nevnte, den bes­
te løsningen for befolkningen. Vi fremmet også der for­
slag om at Regjeringen skulle bes om å utrede en modell
basert på reaksjonstid. Det bør man også gjøre i denne
saken. Før man tar en beslutning, er man nødt til å syn­
liggjøre hvor stor økning i reaksjonstid dette forslaget vil
medføre, og hvilke utfordringer det da vil medføre for
kriminalitetsbekjempingen i dette området.
Martin Engeset (H) [14:02:52]: Ut fra debatten så
langt må jeg si at jeg er ganske overrasket over en del
av tonen, reaksjonsmønsteret og argumentene som bru­
kes. Det synes for meg å være en irritasjon over at denne
saken bringes inn for Stortinget, noe jeg synes er ganske
merkelig. Rett nok er det slik som justisministeren sier, at
saken ikke er fremmet. Nei, den er nok ikke fra Regjerin­
gens side fremmet som forslag for Stortinget, men det vi
har sett gjennom år nå, er at når et forslag først er frem­
met fra denne rød­grønne regjeringen, er det helt umulig
å endre et eneste komma i det, uansett hvor gode motar­
gumenter man måtte ha i debatter her i salen. Det er en
del av baksiden ved den såkalte lykke som skulle ramme
land og folk bare vi fikk en flertallsregjering. Den demo­
kratiske debatten flyttes i hvert fall ut av stortingssalen og
inn i lukkede rom.
Jeg har også gjennom uker fulgt mediedekningen, ikke
minst lokalt, av denne saken. Der synes jeg nok at justismi­
nisteren med fordel kunne holdt en litt annen tone, og ikke
en tone som jeg opplever som litt for bråkjekk og litt for
mye i retning av at alle som har motforestillinger, blir for­
talt at de dessverre ikke skjønner hva saken dreier seg om.
Jeg var til stede på det mye omtalte møtet i morges, hvor
justisministeren heldigvis var til stede og fikk anledning
til å møte det folkelige engasjementet fra Follo og Østfold
i denne saken, og hvor det ble overlevert over 20 000 un­
derskrifter fra disse lokalmiljøene. Jeg håper dette gjorde
inntrykk på justisministeren. I hvert fall registrerte jeg at
justisministeren la seg på en noe mer ydmyk og imøte­
kommende linje enn hva jeg har fått inntrykk av gjennom
diverse avisuttalelser i ukene som har gått forut for denne
debatten, og det er bra. Det er en betydelig bekymring og
uro i mange lokalsamfunn knyttet til denne saken, og det
er det viktig å ta på alvor. Jeg håper derfor at justisminis­
teren lytter til disse argumentene fra et tverrpolitisk miljø
i en rekke kommuner.
Jeg har lyst til å nevne at det i siste nummer av bla­
det Politiforum, datert 15. februar 2008, er en interessant
reportasje på side 26 og utover, hvor det bl.a. står følgende:
«Første året med politiposten i Moelv betegnes som
en suksess. Etter at det lokale lensmannskontoret ble
fjernet i 2005, vokste det frem et folkekrav om å få po­
litiet tilbake. Justisminister Storberget lyttet. Og bladde
opp en million til prosjektet.»
Nettopp derfor er det ganske greit at man nå ikke leg­
ger til grunn at det å opprette en politipost her og der er
noe sesam, sesam, og at man ikke gjentar samme feil flere
ganger, for det er, som kjent, ganske mange andre feil å
velge mellom.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:06:33]:
I Soria Moria­erklæringen sier Regjeringen at de vil ha
«et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele
landet». Videre heter det:
«Regjeringen vil styrke mannskapssiden i norsk
politi slik at politireformens intensjoner oppfylles.»
Planene om omorganisering av Follo­politiet synes å
være stikk i strid med Regjeringens lovnader i Soria Mo­
ria­erklæringen, og vil -- hvis de gjennomføres -- innebære
nok et løftebrudd fra Regjeringen.
I denne saken synes det å være motstrid mellom hen­
sikten og det som trekkes fram som årsaken til en eventuell
omorganisering. Ifølge oppdragsbrevet fra Politidirekto­
ratet er målsettingen med prosjektet å gjøre politidistrik­
tet mer effektivt innenfor forebygging og bekjempelse av
kriminalitet, mer tjenesteytende og publikumsorientert og
mer kostnadseffektivt.
Styringsgruppen som har utarbeidet forslaget til omor­
ganiseringen i politidistriktet, synes å ha hatt en noe annen
begrunnelse og målsetting. La meg sitere:
«Med bakgrunn i våre utfordringer, økonomiske
rammer og de nevnte sentrale styringssignaler ser vi in­
gen annen mulighet for å bli bedre enn å gjennomføre
en sammenslåing av driftsenhetene. Ved å samle ressur­
sene på færre enheter vil vi kunne frigjøre personell og
midler til de områder vi ønsker å styrke, og dermed bli
i stand til å løse oppgavene på en bedre måte.»
Dette er ingen offensiv argumentasjon for en sam­
menslåing av driftsenheter. Argumentasjonen er snarere
svært defensiv og begrunnet med økonomiske rammer og
sentrale styringssignaler.
Omorganiseringen vil innebære nedleggelse av ti lens­
mannskontorer og en reduksjon i politidistriktets drifts­
enheter fra 13 til tre. Forslaget har skapt stor frustra­
sjon, usikkerhet og fortvilelse i befolkningen i de berørte
kommunene. Flertallet av kommunene er sterkt mot om­
organiseringen, noe som i dag ble synliggjort ved de
18 941 underskriftene, pluss Vestbys, som statsråden fikk
overlevert.
Også på KS Landsting diskuterte man omorganisering
av politiet. Jeg har lyst til å sitere fra KS Landstings
uttalelse:
«Også trygghet i lokalsamfunnet er en viktig lokal­
demokratisk verdi. Landstinget i KS registrerer at tilste­
deværelsen av lokalt politi og lensmannskontorer, er i
ferd med å bli trukket ut fra lokalsamfunnet. Landstin­
get mener disse er av de viktigste aktørene som ivare­
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo
2242 2008

tar trygghet, sikkerhet og beredskap lokalt og er sterkt
kritiske til gjennomføring av en slik omlegging.»
Landstinget er altså sterkt kritisk til en nedleggelse av
lensmannskontorer.
Mitt spørsmål er hvordan en slik omorganisering skal
føre til mer forebygging og bekjempelse av kriminalitet,
samt bidra til en mer publikumsorientert og tjenesteyten­
de polititjeneste. Jeg får i alle fall ikke dette til å stemme,
jeg får det ikke til å gå opp. Derfor er min utfordring til
justisministeren om han mener at den omorganiseringen
som vi nå kan få, er i tråd med Regjeringens løfter i So­
ria Moria­erklæringen? Jeg vet at denne saken ikke fore­
ligger i departementet ennå. Derfor er det sluttresultatet
som vil være det avgjørende, ikke hvordan justisministe­
ren da kan argumentere for «et nært og sterkt politi med
lensmannskontorer over hele landet».
Statsråden er opptatt av å se sammenhenger. Det er også
vi i Kristelig Folkeparti. Statsråden har utfordret oss til å
se på planverk, tenke på ungdomstiltak og også tenke på
skjenketider for å lette arbeidet for politiet. Dette er ikke
vi i Kristelig Folkeparti uenig i, men tjenestested og tje­
nester henger allikevel sammen. Det gjør også nærhet og
trygghet. Dette er det viktig å legge vekt på, og det blir
fra Kristelig Folkepartis side avgjørende at vi kan finne
fram til en struktur som gir trygghet til befolkningen, med
politifolk på de rette stedene.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:12:07]: Interpellanten har
rett i at forslaget om en sterk sentralisering av politiet i
Follo og Indre Østfold ikke har noen særlig sterk lokal støt­
te. Nedlegging av ti lensmannskontor i Follo politidistrikt
oppleves som en tøff sentralisering av en tjeneste som folk
flest og kommunene mener det er viktig å opprettholde
lokal tilknytning til. Follo og Indre Østfold har vekstkom­
muner i et Oslo­nært område. Dette gir store utfordringer,
og det kan argumenteres med at det gir utfordringer spe­
sielt når det gjelder kriminalitetsbekjempende arbeid. Det
gir også utfordringer i å styrke det forebyggende arbeid og
styrke det lokale nærværet av politiet.
Jeg har lyttet til justisministerens redegjørelse for sa­
ken, og forstår at alle saker har to sider. Jeg er glad for at
statsråden understreker at departementet skal gå grundig
inn i denne saken før det eventuelt trekker sin konklusjon
etter de innspill som er kommet fra Follo politidistrikt.
Både statsråden og andre talere har vist til Soria Moria­
erklæringen, hvor vi sier:
«Vi vil ha et nært og sterkt politi med lensmanns­
kontorer over hele landet. Vi vil gjøre etaten mer syn­
lig og effektiv blant annet ved å gjennomgå muligheten
for samlokalisering med offentlige servicekontorer der
dette er hensiktsmessig.»
Dette sier vi etter å ha gitt forebygging mot kriminalitet
stor oppmerksomhet i et eget underkapittel i erklæringen.
Jeg må nok si meg enig med dem som ikke opplever disse
utsagnene som sammenfallende med Follo politikammers
ønske om en sterk sentralisering av lensmannsetaten.
Jeg var i helgen på fylkesårsmøte i Akershus Senter­
parti. Der ble lokalpolitireformen naturlig nok tema, som
den antakelig har vært i alle fylkespartier som har hatt
årsmøter i det siste, og det endte i en uttalelse hvor det
spesielt ble trukket fram tre argumenter mot sentralisering
av lensmannskontorene. Årsmøtet mente forslaget svekker
tilgjengeligheten i de lokalsamfunn som politiet skal betje­
ne, svekker kunnskapen til lokalmiljøet hos politimyndig­
hetene og svekker det kriminalitetsforebyggende arbeidet
på lokalplanet.
Så må vi også selvsagt lytte til argumentene om at sam­
ling av politiet i færre kontor gir innsparing i ressurser i
administrasjon og forvaltning, og mer ressurser til politi­
arbeid. Jeg forstår også argumentet om at vi står overfor en
tøffere kriminalitet hvor vi i svært mange alvorlige saker
står overfor kriminelle som på ingen måte har kommune­
grenser og lokale sperrer for sin aktivitet, og det vanskelig­
gjør også politiets oppfølging av sakene. Det finnes gode
argumenter for å samordne politiaktiviteten bedre, men vi
har allerede Follo politidistrikt som overbyggende enhet
for Follo og Indre Østfold. Det bør være mulig å finne
andre løsninger på dette enn det forsøksprosjektet legger
opp til, en sanering av lensmannskontor i så stor grad som
det der gjøres.
Jeg registrerer at kommunene i Follo politidistrikt gans­
ke samlet -- ikke fullstendig samlet -- går imot nedleggin­
gen av lensmannskontor i sine kommuner. Denne saken
står seg nok best ved at dialogen med kommunene gjen­
opptas, og ved at det finnes løsninger som kan være mer
omforente mellom kommuner og politidistrikt enn det som
ligger til grunn så langt. Jeg er derfor også sterkt tilfreds
med at det var nettopp det statsråden inviterte kommunene
til da han møtte kommunene og både akershusbenken og
østfoldbenken tidligere i dag. Her ligger det til rette for di­
alog og det å finne fram til løsninger som ikke nødvendig­
vis er sammenfallende med dem som Follo politidistrikt
har spilt inn så langt.
Odd Einar Dørum (V) [14:16:24]: Med en flertalls­
regjering har Stortinget liten sjanse til å si noe som helst
om noe som er til behandling i statsapparatet, regjerings­
apparatet, før beslutningene er fattet. Når det gjelder den­
ne saken, har det vært bred enighet i denne sal. Det er det
også inntil noen bestemmer noe annet om følgende for
norsk politi:
1. Politiet skal være nært for bl.a. å være rollebilder og
hindre at unge mennesker mister fotfeste og blir
kriminelle.
2. Politiet skal kunne rykke ut.
3. Politiet skal bekjempe organisert kriminalitet.
Jeg kjenner Follo politidistrikt godt og også mange
andre politidistrikt i Norge. Det skyldes at jeg har be­
søkt ganske mange kommuner i distriktene og sett at de
har drevet et godt forebyggende arbeid. Jeg kjenner også
til grepet med Follopatruljen, en patrulje som beveger
seg på tvers i dette distriktet for å nå ut i ordenstjenes­
te. Jeg kjenner også veldig godt til at Follo politidistrikt
i sin tid var pionerer i kampen mot organisert kriminali­
tet, bl.a. ble en stor spritliga rullet opp på tvers av norske
politidistrikt.
Da vi behandlet politirollemeldingen i Stortinget, fram­
lagt av den forrige regjeringen, men behandlet under den
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo 2243
2008

nåværende, var det bred enighet om de tre prinsippene jeg
nå har skissert.
Stortinget foretok også i forrige periode et grep for å
sikre et lokalt politi ved ikke å legge den sivile rettspleie
på grunnplanet til tingrettene, men til politiet lokalt for å
ha en bred kontakt f.eks. med dem som sliter med gjeld og
gjeldsproblemer. Begrunnelsen var at et politi som kjenner
sin lokale befolkning, alltid kan være føre var.
Så kjenner jeg til at det f.eks. i deler av Follo politidi­
strikt i Indre Østfold var ganske harde nynazistiske grup­
peringer i sin tid. Det ble taklet ved et nærarbeid mel­
lom Politiets sikkerhetstjeneste og godt forankret lokalt
politi.
Videre kjenner jeg veldig godt til hvordan man i en
del av Akershus­kommunene har hatt et meget godt fore­
byggende arbeid som aldri har stått i motstrid til at Follo
politidistrikt bekjempet organisert kriminalitet.
La meg så få lov til å skissere noen alternativer. Er man
opptatt av den organiserte kriminaliteten, kan man jo følge
opp det man i sin tid la opp til, men som ikke er blitt fulgt
opp senere, nemlig å la Kripos og andre nasjonale enheter
få regionale spaningsenheter for å følge opp det grense­
overskridende politiarbeidet, slik at ikke spaning stopper
ved en politidistriktsgrense.
Hvis man fortsatt er opptatt av at man ikke bare skal la
skiltet stå igjen, så var det i sin tid slik at da jeg gikk inn
for at den sivile rettspleie på grunnplanet skulle legges til
politiet, var det for å forebygge at bare skiltet skulle bli
stående igjen, at det skulle stå «Politi» på døren, men at
det ikke var noe mer igjen.
Når man så går inn i disse forholdene, er det én faktor
som ikke er lagt på bordet, og det er omdømme. Omdøm­
me lar seg ikke måle i en bedriftsøkonomisk kalkyle. Det
måles i tillit. Et nærværende politi skal ha godt nok om­
dømme til å ha tillit i de nære ting, være rollebilder for de
unge og samtidig ha så mye tillit at de får informasjon om
de tøffe ting -- de riktig tøffe tingene, som ikke engang
trenger å være i politidistriktet -- tillit slik at folk tør si
fra.
Så er det slik ut fra min vanlige måte å tenke på at med
den nåværende turnus i politiet så krever én politistilling
i helkontinuerlig døgnturnus på årsbasis åtte stillinger, og
da utgjør 16 politistillinger to slike stillinger. Skal man
så legge en politipost på Nesodden, kan man begynne å
trekke fra. Jeg håper inderlig at statsråden i denne saken
gjør som han gjorde i en annen sak, nemlig da det verser­
te forslag om å legge ned Heggen og Frøland tingrett. Da
valgte man å opprettholde tingretten, og jeg minner om
at den tingretten ligger i Mysen, hvor en mann ble skutt
ned omtrent rett utenfor rettslokalet. Etter å ha vært med
bl.a. tidligere politimester Ulrich på patrulje kjenner jeg til
blandingen av kriminalitet, både den nære og den tunge, i
denne delen av landet.
Jeg oppfatter at dette er statsrådens sjanse til å gjøre
det han har villet til nå, nemlig å føre en dialog med folk
lokalt og sørge for at meningsfylt lokalt forankret politi blir
værende, slik at man kan ha rollebilder, og sørge for at folk
som begynner å bli rølpete, får en sjanse til å snu i tide. Det
har også f.eks. på tverrpolitisk basis vært et slikt forebygg­
ende prosjekt i Askim. Vi vet jo at det er vilje til å drive
slike prosjekter i andre kommuner i Indre Østfold osv.
Når jeg engasjerer meg i denne saken, er det ikke for
å ta noe i verste mening. Det er rett og slett for før noen
trekker noen konklusjoner, å bidra til at disse blir riktige,
til at nærpolitiet består, og for å styrke kampen mot den
organiserte kriminaliteten, bl.a. gjennom regionale spa­
ningsenheter, og fordi jeg har registrert tidligere at statsråd
Storberget ikke lyttet til de tankene som var fremmet av
andre enn ham om å legge ned Heggen og Frøland ting­
rett. Jeg håper den samme holdningen også vil gjelde i
denne saken når vi nærmer oss konklusjonen, og så håper
jeg at statsråden på egnet måte sørger for at Stortinget får
den. En statsråd har mange muligheter for å sikre en slik
situasjon.
Gunvor Eldegard (A) [14:21:39]: Eg har lyst til å
starta mitt innlegg med å peika på kor viktig det er at jus­
tisministeren faktisk har invitert til ei stor openheit og til
samarbeid om desse prosessane. Det var kanskje òg difor
han stilte i møte med ordførarane, med KS og med benkane
til Østfold og Akershus på morgonen i dag og der faktisk
òg inviterte til endå fleire møte for å få debatt og for å få
til eit samarbeid. Det synest eg òg er veldig viktig.
Så ønskjer eg å seia at innbyggjarane i Follo, som eg
kjem frå, og også innbyggjarane i Østfold som høyrer til
Follo politidistrikt, har engasjert seg sterkt i denne saka.
Eg trur det er veldig viktig å visa forståing for at folk vert
litt bekymra når dei høyrer at lensmannskontoret deira skal
leggjast ned, for det å ha lensmannskontor symboliserer
ein slags tryggleik. Det er òg slik at nokre av dei lens­
mannskontora som er foreslått nedlagde, faktisk er lens­
mannskontor som fungerer godt, og som folk i distriktet
er glade for å ha der. Det skal me vera klare over.
Eg synest likevel at me er nøydde til å vera opne for at
det kan finnast andre moglegheiter, slik at me kan forbetra
resultata av det totale politiarbeidet. Det kan kanskje vera
slik at samlokalisering med servicekontor, politiråd eller
fleire patruljebilar på sikt, når det vert kjent, vil gje den
same tryggleiken som eit lensmannskontor gjev.
Eg meiner at førebyggjande tiltak er noko av det vik­
tigaste me kan ha ute i samfunnet. Eg er glad for at flei­
re Follo­kommunar er SLT­kommunar. I dei kommunane
har me hatt veldig gode resultat. SLT er jo ei samordning
av lokale kriminalitetsførebyggjande tiltak, der det er eit
samarbeid mellom kommune, politi, ungdom, vaksne og
organisasjonar. Det er moro å sjå at dette gjev resultat. Eg
trur det er viktig å seia i denne debatten at uavhengig av
kva slags organisering ein vil ha, må me prioritera dette
arbeidet. Eg er glad for at Regjeringa faktisk har prioritert
det førebyggjande arbeidet og SLT høgt. Men det er òg
viktig at kommunane gjer det, at ordførarar, lokalpolitika­
rar, organisasjonar -- alle saman -- er på banen for lokale
førebyggjande tiltak.
Som eg sa innleiingsvis, er denne saka i prosess. Jus­
tisministeren har i dag sagt at han ikkje har noko hastverk
med å ta ei avgjerd. Han ønskjer å lytta. Han ønskjer å
samarbeida og ta imot råd. Derfor vil eg berre venta på at
dette arbeidet vert sluttført.
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo
2244 2008

Ingrid Heggø (A) [14:25:10]: Det er ingen irritasjon
over at desse sakene kjem til Stortinget, eller at ein inter­
pellasjon om dette temaet vert reist. Kritikken går på argu­
mentasjonen som vert bruka. Spørsmålet mitt vert: Korleis
vil representanten Dahl sjølv løysa den bemanningsmes­
sige utfordringa? Det sa representanten faktisk ingenting
om i innlegget sitt. Etter å ha høyrt på innlegget kan ein
eigentleg spørja heile opposisjonen om dei i det heile har
ein eigen politikk på dette området.
Det folkelege engasjementet i saka er veldig bra. Eg
oppfattar både justisministeren og representanten Breen
slik at dei er svært for det folkelege engasjementet. Det
viser òg dei møta dei har hatt. Dersom det viser seg at
prøveprosjektet er mislykka, er ein open for at det faktisk
vert eit tilbakelagt kapittel.
Eg er for eit godt nærpoliti, slik ein bl.a. òg sa i poli­
tirollemeldinga, men nærveret og terskelen for utrykking
vert faktisk ikkje udelt forverra ved at ein har færre kon­
tor. I prøveprosjektet vil vi få fram både fordelane og
ulempene. Då kan vi vega desse opp mot kvarandre.
Det er tydeleg at representanten Dahl kjenner eit stort
ubehag i salen i dag ved at denne regjeringa faktisk har
lykkast i justispolitikken, eit ubehag som han viser både
i kroppsspråk og i ord. Med fare for å ha den same stilen
som representanten Dahl, har eg tenkt å koma med endå
eit spørsmål i innlegget mitt. Representanten Dahl snakkar
om kor mange fleire studentplassar den førre regjeringa
hadde auka opptaket med. Han får det faktisk til å høyrast
ut som om det var større opptak under den førre regjerin­
ga enn under dagens regjering. Spørsmålet mitt er enkelt
og greitt: Erkjenner representanten Dahl at opptaket ved
Politihøgskulen aldri har vore så høgt som det er i dag,
og at den førre regjeringa aldri var i nærleiken av eit slikt
opptak?
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:27:42]: Den saken
som Stortinget i dag diskuterer, er et uttrykk for det sterke
folkelige engasjement som gjør seg gjeldende i spørsmålet
om kriminalitetsforebygging generelt og folkets nærhet til
polititjenestene spesielt. Det er et engasjement som enhver
justisminister bør glede seg over. Det er et engasjement
som innebærer at mennesker bryr seg om hvordan poli­
tiets tjenester blir ivaretatt, og hvordan politiets tjenester
blir organisert. I dag er det gitt et nytt og sterkt uttrykk for
det gjennom de underskrifter som er overlevert, og som
klart uttrykker dette. Derfor ble jeg en smule overrasket da
jeg hørte justisministerens svar. Det kunne høres ut som
om justisministeren ikke verdsetter dette folkelige enga­
sjementet, at han i hvert fall ikke verdsetter at det folke­
lige engasjementet bæres inn i denne sal av folkets egne
representanter. Det må jeg si at jeg overraskes over, fra
en ellers meget klok og dyktig justisminister. Han burde
sette pris på dette. Han burde sette pris på at det i denne
sal er et tverrpolitisk uttrykk for det folkelige engasjement
for politistrukturen i den regionen vi nå diskuterer, Follo­
regionen. Mitt råd til justisministeren, som nå har sagt at
han vil ta seg god tid i denne saken, som har sagt at han
vil lytte, er at han tar inn over seg de inntrykkene som
vi som ombudsmenn og ­kvinner gir uttrykk for i denne
debatten. Men enda viktigere er det at han tar inn over seg
inntrykkene fra de mange som har skrevet under protester,
for de gjør det ut fra et ekte og oppriktig engasjement for
hvordan framtidens politi skal komme til uttrykk i deres
region.
For min del vil jeg også anbefale at justisministeren
setter seg grundig inn i den transportstruktur og den bo­
lig­ og næringsstruktur som er i denne regionen, og som
er litt annerledes enn det en kan få inntrykk av hvis man
bare legger linjaler på kartet.
Selv målbærer jeg synet til 4 500 nesoddinger som har
skrevet under på denne protesten, og som er i den situasjon
at de bor i den kommunen i landet som kanskje har høyest
kollektivandel og lavest privatbilandel. Det er en kommu­
ne hvis innbyggere lever godt i tråd med Stortingets kli­
maforlik. Men nettopp av den grunn får en barnefamilie
som bor på Nesoddtangen, ganske store utfordringer hvis
de må til Drøbak for å utstyre seg med pass, som man fra
tid til annen må. Reisestrukturen er da slik at man må til
Oslo og ta bussen til Drøbak, så tilbake til Oslo og ut igjen
til Nesoddtangen. Man kan ikke reise slik det ser ut på
kartet, for det er praktisk talt ingen kollektivdekning. Det
er også en del av den virkeligheten som jeg vil anbefale
at justisministeren tar inn over seg i vurderingen av dette
spørsmålet og i forståelsen av det folkelige engasjementet
som gjør seg gjeldende.
Jeg skal ikke stå her og foreskrive i detalj hvordan jus­
tisministeren bør trekke sine konklusjoner, men jeg synes
at han bør både respektere -- i større grad enn det innlegget
hans gav uttrykk for -- det folkevalgte engasjementet i den­
ne salen på dette tidspunktet og verdsette det folkelige en­
gasjementet som er grunnen til at så mange representanter
har engasjert seg i denne saken her i dag.
André Oktay Dahl (H) [14:32:15]: Jeg er glad for at
statsråden har sagt at han skal ta seg tid til å vurdere inn­
spill. Det er veldig bra. Jeg håper at han i sitt siste innlegg
kan redegjøre for om det betyr at man vil ta initiativ til
at det igangsettes ytterligere utredninger, at man vil gi et
signal om at det grunnlaget som ligger der fra prosjekt­
gruppen, er for tynt til å bygge en beslutning på, og at
man vil redegjøre for Stortinget før man fatter beslutning
i regjering i en så viktig prinsipiell sak -- for det er veldig
mange uavklarte spørsmål.
Når det gjelder stillingene som representanten Breen
var inne på, vet jeg ikke hvor representanten Breen har
fått det fra. Det er uavklart kostnadsbilde. Det er uavklar­
te leiekontrakter. Det er uavklart i forhold til mannskap.
Det er uavklart i forhold til hvordan man er bundet opp
arbeidstidsmessig. Det er også uavklart f.eks. hvor mange
ungdomsetterforskere det skal til for å avbøte tapet av alle
de lokale lensmannskontorene og det forebyggende arbei­
det som skjer der. To ungdomsetterforskere er forutsatt i
alle kommuner som mister sitt lensmannskontor.
Når det gjelder spørsmålet om hva Høyre mener nær­
politiet er, er det jo ikke Høyre og jeg som skal definere
det, for det har vi allerede gjort i samarbeid med de nåvær­
ende regjeringspartiene i forbindelse med politirollemel­
dingen. Men det ser ut som om representanten Breen er i
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om å legge ned ti lensmannskontor i Follo 2245
2008

ferd med å gli bort fra det og nesten gir en helhjertet støtte
til en utredning som er så tynn, og som man da tydeligvis
ikke stiller noen kritiske spørsmål ved. Det bør i hvert fall
statsråden gjøre underveis. Jeg oppfatter at statsråden er
mer åpen for å vurdere de kritiske innvendingene mot sel­
ve utredningen enn det representanten for Arbeiderpartiet
er her i Stortinget.
Så var det nevnt litt om betydningen av å satse på barn.
Derfor håper jeg at statsråden også følger vårt forslag om
å opprette et barnehus i nettopp dette området, i Oslo­
regionen, slik at det ikke bare er på Hamar.
Ellers var representanten Heggø inne på hvor lite egen
politikk opposisjonen har. Da vil jeg anbefale vårt alter­
native statsbudsjett. Det er en rekke gode forslag der, så
det er god lektyre også for representanten Heggø. Jeg re­
gistrerer at med 130 milliarder kr mer til fordeling blir
det reelt sett mindre driftsbudsjetter under denne regjering
enn det var under den forrige. Det kan man også snakke
med lokale PF­medlemmer om, at de faktisk opplever den
virkeligheten. Jeg antar at de har litt erfaringsgrunnlag å
bygge på.
Så til slutt denne saken. Jeg håper at man med den
dialogen som statsråden legger opp til, ikke vedtar den
foreslåtte endring uten at man utreder det skikkelig. Man
har ikke en evalueringstid på mindre enn et år. Jeg ser på
statsråden som en åpen og lyttende mann som oppfatter
at man med god grunn har brakt denne saken inn i salen.
Jeg oppfatter også at Senterpartiet som regjeringsparti er
beredt til i regjering å sørge for at dette ikke skjer, og at
man vil ha en god dialog også bilateralt med statsråden,
som representerer det største regjeringspartiet.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Knut Storberget [14:35:34]: All debatt
rundt politiets organisering er viktig -- det er ikke noen
tvil om det. Men jeg forsøkte innledningsvis i mitt forrige
innlegg å si at jeg ville være vel så skeptisk til at vi som
sentrale politikere skjøt ned hvert endringsforslag nå og
sa at det er uaktuelt. Det ville nettopp begrense det hand­
lingsrommet som bl.a. lokale aktører har, enten man er for
det som nå er foreslått, eller imot. Jeg minner om at det
fins kommuner som er for. Da ville det være forferdelig
urettferdig om vi nå, uten at vi har hatt en gjennomgang
av denne saken, skulle skyte ned et slikt forslag. Jeg har
prøvd å si i dag og til de kommunene jeg har møtt, at jeg
verdsetter det folkelige engasjementet. Det vi har savnet i
justispolitisk debatt, er at folk er aktive på dette feltet lo­
kalt, der hvor det virkelig gjelder. Men da må vi også gi de
lokale muligheten for å komme med innspill, muligheten
for å komme i posisjon, slik at den dialogen ikke blir skue­
brød. Så blir det framstilt nærmest som at vi har skjøvet
fra oss ansvaret, og at det er andre som nå må komme med
innspill. Det er selvfølgelig som et tillegg til den saksbe­
handlingen vi skal ha i departementet. Man utfordrer også
lokale aktører til å spørre seg: Hvordan vil vår polititjenes­
te i vår kommune bli bedre? Det ville være like naturlig å
stille det spørsmålet som spørsmålet: Er denne foreslåtte
løsningen gangbar vei for denne kommunen? Så jeg ber
om at man nå ikke tar alle initiativ i verste mening. Innspill
fra både opposisjonen og lokale aktører syns jeg vi skal
tillate oss å høre på og vektlegge, ikke begrense debatten
til Stortinget eller for den saks skyld til Regjeringa eller
departementet. Dette er en sak vi altså ennå ikke har fått
inn. Jeg ser fram til den lokale involveringa, og er villig
til å bruke tid på den. Det tror jeg vi er helt avhengige
av for å sikre legitimiteten rundt endringer i Politi­Norge,
som vi også er helt avhengige av.
Så blir det nevnt av representanten Engeset at vi ikke
må gjøre den samme feilen en gang til som vi gjorde
i Moelv. Representanten Engeset forlot salen etter å ha
holdt innlegget sitt, men jeg må få lov til å replisere: Hva
er det? I Moelv bygde vi en politipost fordi vi mente det
var viktig at politiet kom nær befolkninga. Hvis det var
noen feil som ble begått der, måtte det være at den forrige
regjeringa la ned lensmannskontoret. Det var den forrige
regjeringa som gjorde det. Høyre var med på det. De må
ta ansvar for det.
Representanten Asmyhr var inne på spørsmålet om re­
aksjonstid. Det er ikke slik at politiet mener at det blir
kortere reaksjonstid om vi beholder alle kontorene. Tvert
imot har de sagt at hvis vi kan bruke noen ressurser på
bl.a. flere patruljer, så vil vi få kortere responstid. Det er
nettopp derfor politiet foreslår det. Det er ikke så enkelt
som at det å beholde alle kontorene gir den korteste re­
sponstida. Det gir oss utfordringer, men jeg er veldig glad
for engasjementet, både her og hos befolkninga, og jeg ser
fram til debatten som kommer.
Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Tove Karoline Knut­
sen til kunnskapsministeren:
«Den siste tids debatt om kvalitet i skolen har hatt sterkt
fokus på PISA­undersøkelsens funn, som viser at Norge
kommer relativt dårlig ut i basisfag som språk og matema­
tikk. Med dette som viktigste utgangspunkt har det brede
perspektivet på skolens mål og oppdrag manglet så langt i
debatten. Viktige læringsmål for skolen ivaretas gjennom
pedagogiske plattformer for hele fagporteføljen; elevene
skal lære å forstå logiske strukturer, handtere kvalitative
og kvantitative størrelser og øve opp evnen til refleksjon
og kritisk tenkning. En UNESCO­rapport fra 2004, basert
på en bred undersøkelse utført av professor Anne Bam­
ford, konkluderer med at god, tilpasset og tilstrekkelig un­
dervisning i estetiske fag har stor betydning for både det
generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet.
Hvordan ser statsråden at slike perspektiver kan imp­
lementeres i tenkningen rundt, og tiltakene for, en bedre
skole?»
Tove Karoline Knutsen (A) [14:39:59]: Vi har hatt en
omfattende debatt om skolen den siste tida, en debatt som
fortsatt pågår, og hvor både politikere, skolefolk og andre
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning
2246 2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

deltar. Og det er bra, for den debatten er viktig. Det er
viktig at vi har en skole med en så god og variert undervis­
ning og et så godt læringsmiljø som mulig, en skole der de
faglige og pedagogiske oppgavene i hele utdanningsløpet
ses i sammenheng, en skole som er for alle.
Det er resultatene fra den siste PISA­undersøkelsen,
«Programme for International Student Assessment», som
i stor grad har vært retningsgivende for den skoledebatten
vi nå har. PISA­undersøkelsene startet i 2000, ble fulgt
opp i 2003 og kom altså med de foreløpig siste resultatene
i 2006. I undersøkelsene sammenlignes 15­årige elever i
OECD­landene gjennom testing av kunnskaper på tre sen­
trale fagområder: lesing, matematikk og naturfag, der man
går i dybden på ett av disse utvalgte fagene hvert år.
Det tør være kjent at Norge ikke scorer særlig høyt
på PISA­undersøkelsens resultatliste, og at vi ligger sær­
lig dårlig an om vi sammenligner oss med andre nordiske
land. Det er all grunn til å ta på alvor at norske 15­åringer
ligger dårligere an i basisfag som språk og matematikk enn
det man skulle ønske og forvente. Min interpellasjon i dag
er derfor ikke et uttrykk for at jeg ser på funnene i PISA­
undersøkelsen som uviktige eller irrelevante. Tvert imot:
Det er av stor betydning at vi har oppmerksomhet rettet
mot ferdighetene i basisfag hos norske elever. Men jeg har
savnet et breiere perspektiv på skolens oppdrag og skolens
muligheter i den debatten vi har hatt så langt, og jeg tror
vi skal ta oss tid til å se litt bak tallene fra PISA­under­
søkelsen, slik at vi kan være helt sikre på hva statistikken
egentlig forteller oss. For å bidra til det vil jeg i dagens
interpellasjon melde noen problemstillinger som går langs
to hovedlinjer. Den ene dreier seg om hva som er skolens
viktigste overordnede læringsmål ut fra det som er nedfelt
i læreplaner for de ulike trinnene. Den andre har å gjøre
med hva slags metoder som kan være formålstjenlige for
å nå de definerte læringsmålene.
Kunnskapsløftet holder fram et breit kunnskapsper­
spektiv, som omfatter hele utdanningsløpet, fra grunn­
opplæring til videregående skole og voksenopplæring. Et
overordnet mål er at alle elever i norsk skole skal utvik­
le grunnleggende ferdigheter og kompetanse. Skolen skal
også gi alle elever muligheter til å utvikle sine evner og
talenter individuelt og i samarbeid med andre, bidra til å
stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet
og styrke den enkeltes etiske, sosiale og kulturelle kom­
petanse. For å få til dette må skolen etter min mening ha et
breiere fokus enn det PISA­undersøkelsen og, for så vidt,
de nasjonale prøvene legger opp til.
Jeg tror ikke det finnes noen kvikke løsninger som
kan hjelpe oss med å hente ut det forbedringspotensialet
som finnes i skolen, men jeg er overbevist om at bredde
i fagporteføljen og fokus på det skapende mennesket må
stå sentralt. I februar 2007 ble Nasjonalt senter for kunst
og kultur i opplæringen åpna i Bodø av daværende kunn­
skapsminister Øystein Djupedal. Statsråden la i sin åp­
ningstale vekt på at læreplanene for skolen skal legge til
rette for at elevene får utvikle kunst­ og kulturfaglig, este­
tisk og skapende kompetanse. Dette er viktig ut fra flere
betraktningsmåter:
Kulturfagene skal ha en plass i skolen i kraft av sin
egenverdi, samtidig som vi må åpne for å se hvordan
estetiske fag kan gi metoder for skapende læring i hele
fagporteføljen -- metoder som vi i dag ikke utnytter fullt
ut.
Musikk, dans, drama, litteratur og håndverksfag har
noen felles grunnleggende trekk, som innebærer at de
gir elevene hjelp til å øve opp evnen til å forstå logiske
strukturer, håndtere kvantitative og kvalitative størrelser
og oppøve evnen til refleksjon og kritisk tenkning.
I 2006 kom boka som bygger på UNESCO­rapporten
«The Wow Factor», basert på en omfattende undersøkel­
se av professor Anne Bamford. Rapporten bygger på et
globalt forskningsprosjekt, som gjennom både kvantitati­
ve metoder og kvalitative case­studier tar for seg kunst­
fagenes betydning for barn og unge. «The Wow Factor»
fokuserer både på opplæring i kunstfagene og opplæring
gjennom kunst.
Professor Bamfords tilnærming viser hvordan beg­
ge perspektivene gir viktige argumenter for å vektlegge
kunstfagene i undervisninga. Rapporten konkluderer med
at utdanningsmetoder som benytter kreative og kunstne­
riske virkemidler i mange fag, forbedrer de samlede resul­
tatene og fremmer et positivt skolemiljø. Anne Bamford
understreker imidlertid at gode resultater er avhengig av
at undervisninga holder et høgt faglig nivå. Er det faglige
innholdet i kulturfagene for dårlig, slår det negativt ut ved
at uro og misnøye preger skoletimene.
Professor Anne Bamford sannsynliggjør sammenhen­
gene mellom «methods through arts» og et godt lærings­
miljø, gjennom å knytte sin forskning opp mot resultatene
fra PISA­undersøkelsen. Og hun har funnet at det er en
klar sammenheng mellom høg score i basisfag på PISA­
prøvene og de samme landenes satsing på undervisning
i og gjennom estetiske fag. Ser vi på et av landene som
kommer best ut på PISA­prøvene, Finland, er det faktisk
slik at finnene i sine læreplaner innbefatter metoder fra
estetiske fag i nesten 80 pst. av undervisninga. Karakteris­
tisk for Finland er også at man har sterk satsing på dyktige
lærere, med utgangspunkt i en faglig og pedagogisk god
utdanning.
Vi gjør klokt i å merke oss de funnene som Anne
Bamford holder fram i sin rapport for UNESCO. Noe av
det viktigste vi kan gjøre, er å se læreren som skolens
fremste ressurs. Jeg vil også understreke at det gjøres mye
godt undervisningsarbeid i norsk skole, av dedikerte og
flinke lærere. Derfor er god utdanning og etterutdanning
for lærere en nøkkel til en bedre skole. Vi trenger faglig
dyktige, trygge og tydelige lærere som makter å løfte det
breie kunnskapsbegrepet som er innbefattet i Kunnskaps­
løftet. Og vi trenger en skole som konsekvent stiller opp
et forsvar for det skapende menneske.
Det er et faktum at ulike læreplaner for norsk skole de
siste åra alle har understreket kunst­ og kulturfagenes be­
tydning. Til tross for dette er det relative timetallet i slike
fag stadig blitt redusert siden midten av 1970­tallet. Det­
te har konsekvenser for utdanning av lærere innen kunst­
fagene, og dermed også for skolens muligheter for å rek­
ruttere gode lærere til fagene. Det gjør også at vi kanskje
ikke fullt ut makter å utvikle og ta i bruk det Anne Bam­
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning 2247
2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

ford kaller for «methods through arts». I en globalisert
og uforutsigbar verden, som i stadig sterkere grad krever
av oss at vi kan takle forandringer, at vi våger å møte det
nye og ukjente, er det livsviktig at skolen kan gi barn og
unge de ulike redskapene de trenger for å møte tilværel­
sens mange utfordringer. Da må vi være sikre på at vi har
sørget for å ivareta alle de læringsmålene som faktisk er
nedfelt i skolens bredt definerte oppdrag.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:48:49]: Regjeringa
tek både den estetiske dimensjonen og dei estetiske faga i
opplæringa på alvor. For å sikre at det nye læreplanverket
speglar eit breitt kunnskapsomgrep og dei grunnleggjande
ferdigheitene dagens unge treng, vedtok Regjeringa òg å
tilføre læreplanverket ein ny del -- «Prinsipp for opplærin­
ga». I denne vert det bl.a. understreka at kulturell kom­
petanse er viktig for deltaking i eit samfunn sett saman av
mange kulturar, og at elevane skal møte kunst­ og kultur­
former som stimulerer kreativiteten deira og nyskapande
evner.
Òg den generelle delen av læreplanen, som er vida­
reført frå L97, legg stor vekt på kulturell kompetanse,
og det aktuelle kapitlet har som overskrift «Det skapande
menneske».
Som ein del av den generelle satsinga knytt til kunst
og kultur i opplæringa vart Nasjonalt senter for kunst og
kultur i opplæringa etablert i januar 2007, som represen­
tanten sa. Det nye senteret vart lagt til Høgskolen i Bodø.
Senteret skal bl.a. medverke til styrking av kunst­ og
kulturkompetansen hos både elevar og lærarar.
Parallelt med oppretting av Nasjonalt senter i Bodø
vart det utarbeidd ein strategiplan for kunst og kultur i
opplæringa. «Skapande læring» -- strategiplanen for kunst
og kultur i opplæringa -- har fem satsingsområde og til
saman 27 tiltak. Planen skal hjelpe til med å integrere og
utvikle den plassen kunst og kultur skal ha innafor opp­
læringa, slik at barn og elevar får verdifull ballast til vi­
dare utdanning og deltaking i samfunnet. Barnehagane og
kulturskulane er ein viktig del av denne strategiplanen.
Regjeringa er oppteken av at vi skal sjå utdannings­
systemet vårt i heilskap, der òg barnehagar og kultur­
skular er viktige arenaer for implementering av kultur­ og
kunnskapsformidling i opplæringa.
Regjeringa er oppteken av «tidleg innsats» på ei rekkje
område, òg på dei felta som stimulerer fantasien, skapar­
gleda og livsutfaldinga. I rammeplan for innhald og opp­
gåver i barnehagen vert kunst, kultur og kreativitet omtalt
som eit eige fagområde.
Arbeid med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen
skal m.a. medverke til at barna lærer å sjå og uttrykkje
seg gjennom allsidig møte med og refleksjon over kultur,
kunst og estetikk. Barna skal få ta i bruk fantasi, kreativ
tenking og skaparglede.
I program for praksisretta FoU er det sett i gang eit tre­
årig forskingsprosjekt ved Høgskolen i Vestfold som skal
undersøkje korleis barn lærer av og gjennom språket. Eitt
av delprosjekta vil sjå spesielt på læring gjennom samtalar
om kunst og kunstnarlege uttrykk.
Med innføringa av Kunnskapslyftet vert det no for førs­
te gong i Noreg laga eit felles læreplanverk for både grunn­
skulen og vidaregåande opplæring. Det vert lagt vekt på at
det skal vere ein heilskapleg læringsprosess frå 1. årstrinn
til og med 13. årstrinn gjennom faga og på tvers av faga.
Alt høyrer inn under grunnopplæringa.
Mål for den skapande aktiviteten til elevane er særskilt
varetekne i dei estetiske faga kunst og handverk og mu­
sikk i grunnskulen. Ein fellesnemnar i dei estetiske faga er
oppleving, skapande evner og skapande arbeid. Kompe­
tansemåla i desse faga vil kunne generere stor elevaktivitet
og stort engasjement, som vidare fører til læring.
I vidaregåande opplæring er det utvikla eigne program­
område som gir rom for fagleg fordjuping innanfor estetis­
ke fag, og som samtidig fører fram til generell studiekom­
petanse eller yrkeskompetanse. Elevar kan velje mellom
programområde for formgivingsfag, musikk, dans og dra­
ma, design og handverk eller medium og kommunikasjon.
I tillegg til desse fagtilboda innan «reine» estetiske
fag vert det tilbode ulike programfag som språk og kul­
tur i antikken, kommunikasjon og kultur og medie­ og in­
formasjonskunnskap. I denne samanhengen bør òg andre
humanistiske fag verte nemnde.
Blant dei gjennomgåande faga bør norskfaget trek­
kjast særskilt fram, fordi store delar av faget inneheld ele­
ment frå kunst og kultur. Norskfaget vert difor av mange
karakterisert som òg eit estetisk fag.
I tillegg til dei satsingsområda som eg no har omtalt,
har eg lyst til å nemne kulturskulane og Den kulturelle
skulesekken særleg. Dette er viktige arenaer og tiltak som
støttar opp om kunst og kultur i grunnopplæringa. Eg vi­
ser til St.meld. nr. 8, Kulturell skulesekk for framtida, som
vart lagd fram i haust, og som skal behandlast i Stortinget
i denne vårsesjonen.
I førskulelærarutdanninga er dei estetiske faga drama,
musikk og forming obligatoriske. I allmennlærarutdannin­
ga er det ikkje obligatorisk med estetiske fag. Men det finst
ulike faglærarutdanningar som gir større fordjuping i dei
estetiske faga. Vi har ei fireårig faglærarutdanning i prak­
tiske og estetiske fag, vi har ei treårig faglærarutdanning
i musikk, dans og drama, og vi har ei treårig faglærarut­
danning i formgiving, kunst og handverk. I samband med
diskusjonen om lærarrolla og lærarutdanninga i framtida
vert naturlegvis plassen til dei praktisk­estetiske faga, men
òg til den estetiske og kulturelle kompetansen, viktig.
Ifølgje rapporten «The Wow Factor» frå UNESCO
i 2006, som representanten Knutsen sjølv nemnde, gir
kunst­ og kulturfaga i opplæringa betre haldningar blant
elevane til skulen og læringsmiljøet, betre forståing av
kulturell identitet, ei sterkare kjensle av personleg glede i
opplæringsmiljøet og auka trivsel på skulen.
Det er verdt å merke seg at dei resultata berre var syn­
lege der det var god undervisning i faga, dvs. der kvalifi­
sert fagpersonell i samarbeid med andre grupper og insti­
tusjonar i samfunnet tok seg av undervisninga på ein god
og velfungerande måte. Dårleg undervisning i dei estetis­
ke faga, derimot, hadde direkte negativ effekt på lærings­
potensialet til elevane, ved at det byggjer ned haldningar,
identitetskjensle, trivsel og oppleving av meistring i sku­
len. Det er òg svært viktig å ta med seg i den vidare dis­
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning
2248 2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

kusjonen om dei estetiske faga og eigenskapane innafor
skulen.
Tiltak 25 i strategiplanen «Skapende læring» osv. er,
slik eg ser det, eit svar på noko av det representanten spør
om. Tiltaket har følgjande ordlyd:
«Ta initiativ til opprettelse av et nytt nasjonalt og
internasjonalt evalueringsprogram for kunst og kultur i
barnehage og opplæring.»
Kunnskapsdepartementet vil denne våren setje i gang
arbeidet med eit slikt evalueringsprogram.
Eg vil til slutt gjenta at dei perspektiva representanten
Tove Karoline Knutsen tek opp og spør etter, i stor grad
er varetekne i dagens skule. Men det er òg viktig å klare å
vise det fram i debatten, og halde det oppe, samtidig som
vi styrkjer mange andre viktige sider ved skulen som vi har
sett behov for å styrkje i den debatten vi har hatt dei siste
månadene. Det vil vi leggje vekt på ikkje minst i saman­
heng med den vidare innføringa av Kunnskapslyftet. Men
òg i samanheng med evalueringa av denne reforma og i
arbeidet med ny lærarutdanning vil vi sjå på den plassen
dei estetiske faga har for læring.
Tove Karoline Knutsen (A) [14:57:04]: Jeg vil takke
statsråden for svaret, og jeg er glad for at han i likhet med
meg understreker at Kunnskapsløftet legger opp til god
satsing på kunst­ og kulturfag, og at det gjøres mye bra ar­
beid på dette feltet i alle deler av skolen i dag. Jeg var blant
dem som stod på stolen og jublet da Nasjonalt senter for
kunst og kultur i opplæringen ble etablert i Bodø i januar
i fjor. Jeg tror det er av stor betydning at vi har fått et slikt
senter, og at Kunnskapsdepartementet også har utarbeidet
en strategiplan for å nå viktige mål for dette feltet. Det
er også flott å høre at statsråden melder om gode forsk­
ningsprosjekter for kunst og kultur i skolen, og ikke minst
det han benevner som «tidleg innsats», dvs. at man søker
å implementere denne typen perspektiver i undervisninga
for de minste.
Da familie­ og kulturkomiteen for et par uker siden var
i USA, fikk vi møte en barnehage som holdt til i det kjente
Smithsonian­museet i Washington, en barnehage som kon­
sekvent og med godt utdannet personale heile tida arbeidet
med kunst, kultur og kreativitet. Mye godt kulturarbeid gjø­
res også her i landet, spesielt i mange kulturbarnehager og i
andre barnehager også, og det er flott dersom kunst og kultur
kan bli en naturlig del av alle barnehagebarns hverdag.
Men jeg er av den oppfatning at dersom vi virkelig skal
lykkes med satsing på kunst og kultur i utdanninga, har vi
minst to hovedutfordringer: Den ene er knyttet til lærerut­
danninga, den andre til den retorikken vi holder oss med
i debatten.
Det er ikke tilfredsstillende at allmennlærerutdanninga
ikke har obligatorisk undervisning i estetiske fag. Vi får
aldri respekt, interesse eller god faglighet inn i undervis­
ninga dersom dette ikke blir endret. En undersøkelse fra
2006 viser også at over 50 pst. av lærerne i grunnskolen
mangler fordypning i kunst­ og kulturfag, noe som heller
ikke er tilfredsstillende Derfor er jeg glad for at statsrå­
den legger vekt på at dette blir et tema i arbeidet med ny
lærerutdanning.
Så er jeg opptatt av at vi får satt spørsmålene skikke­
lig på den skolepolitiske dagsordenen. I tida som har gått
etter at resultatene fra PISA­undersøkelsen ble kjent, har
aktørene i debatten i veldig stor grad jaget hverandre med
forslag til skolepolitiske tiltak som ikke akkurat har malt
et bilde med flere farger eller brei pensel. Jeg har fra tid
til annen vært bekymret for at vi står i fare for å bli både
smalsporet og enøyd når vi søker å finne de gode veiene
til en bedre skole. Derfor er jeg glad for at statsråden i
dag sier at vi må arbeide for å tydeliggjøre kunst­ og kul­
turfagenes plass i skolen, og også framholde sterkere den
betydninga de samme fagene har i hele utdanningsløpet.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:00:01]: Lat meg
igjen understreke nettopp det representanten tek opp, at dei
faga vi her snakkar om, er viktige i seg sjølve fordi dei er
kunnskapsfag. For eksempel er det slik at kulturnæringa­
ne i Noreg har fleire sysselsette enn primærnæringane har
til saman. Dei kunnskapane ein utviklar gjennom skulelø­
pet, er viktige for høgare utdanning og dermed for nivået
vi har der. Men så er det òg fag som sjølvsagt formidlar
generell kompetanse og ferdigheiter, verdiar og idear som
kan vere nyttige for oss som menneske i læringa av andre
fag og i utviklinga av haldningar og verdiar.
Så vil eg seie at vi har i skulen i dag mange kompe­
tente og dyktige lærarar i alle fag, men vi har sjølvsagt
òg store utfordringar ved at kompetansen i dei fleste faga
skulle ha vore endå betre. Då vil eg seie at eg har gått
ganske grundig gjennom dette, og eg ser at kompetansen
i dei estetiske faga ikkje er spesielt dårleg dersom ein
måler det som den formelle kompetansen. Blant anna er
det ein ganske stor del av dei som underviser i musikk,
som, samanlikna med andre fag, har minst 60 studiepo­
eng vidareutdanning i faget. Det er berre få andre skule­
fag som ligg på det same nivået som musikk. Så lærarar i
både musikk og kunst og handverk kjem frå middels til litt
over middels ut når det gjeld formell kompetanse utover
lærarutdanninga. Det er i alle fall eit signal om at vi har
svært mange formelt kompetente, og eg veit i tillegg at vi
har mange reelt kompetente, dyktige lærarar i dei faga i
skulen.
Så vert det ein viktig diskusjon i samband med lærar­
utdanninga, men der vil eg seie at vi ikkje kan setje lik­
skapsteikn mellom at noko er obligatorisk i allmennlærar­
utdanninga og at noko er viktig, for i så fall ville det vere
ganske mange ting som ikkje var viktige. Mi klare opp­
fatning er at mange fag som i dag ikkje er obligatoriske i
allmennlærarutdanninga, er svært viktige likevel. Det som
er ei utfordring, er at mange nok får god nok fordjuping
i faga, slik at vi har kompetente lærarar innanfor alle fag
i skulen. Så må vi igjennom ein diskusjon ikkje berre om
praktisk­estetiske fag, men alle fag, om kva som skal vere
obligatorisk, og kva som ikkje skal vere obligatorisk, i
framtidas allmennlærarutdanning. Det er ein viktig disku­
sjon, der eg ikkje i det heile har konkludert sjølv, og der
eg ser fram til både synspunkt og vidare debatt.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [15:03:15]: Interpel­
lanten tar opp et svært relevant spørsmål når hun spør om
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning 2249
2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

vi ikke taper noe vesentlig ved den norske skolen av syne
når vi ensidig fokuserer på de dårlige resultatene i norsk
og matte i de internasjonale testene PISA og PIRLS og
resultatene av de nasjonale prøvene som viser det samme
urovekkende resultatet. Jeg tror vi lett kan tape helhets­
synet når vi ensidig fokuserer på slike resultater, men vil
samtidig understreke at vi er nødt til å følge opp når slike
undersøkelser viser at vi ligger dårligere an når det gjel­
der helt grunnleggende ferdigheter i basisfagene norsk og
matte, enn vi burde.
De estetiske fagenes betydning i skolen er stor, både
som selvstendige fag og som pedagogisk metode i andre
fag. Det å oppdra barn er et stort dannelsesprosjekt der
skolen spiller en vesentlig rolle i lag med hjemmet. De
estetiske fagene bidrar i aller høyeste grad i den prosessen.
Jeg har lyst til å bruke eksempler fra min egen hjemkom­
mune hvor nettopp teater eller drama blir brukt aktivt som
metode for å forstå problemstillinger i dagens samfunn
og for at barna skal tilegne seg kunnskap om fortiden for
nettopp å styrke identitet og tilhørighet.
Drama blir brukt i skolen for å forstå aktuelle tema som
f.eks. forurensning og klimapolitikk og for å forstå hvor­
dan lokalsamfunn og demokrati fungerer, slik at barna vet
hvordan de kan påvirke i situasjoner der de mener at ting
skulle ha vært handtert annerledes enn de blir, f.eks. i den
aktuelle klimadebatten som også går lokalt.
Jeg har sett og blitt imponert over hvordan ungdom
gjennom drama, musikk og billedkunst kan reflektere over
og forstå rusmiddelbruk, og hva det fører med seg av
smerte for alle involverte. Jeg har også vært vitne til at
teaterungdom og rånere sammen har satt opp en utendørs
råneopera ved en nedlagt bensinstasjon. Med god hjelp fra
profesjonell komponist og regissør bidro nok den operaen
til en kraftig endring i oppfatningen svært mange unge og
eldre hadde av kommunens rånere.
Jeg har også sett at kulturskolen sammen med studenter
ved musikkstudiet ved en høyskole har bidratt til at barn
som ikke var elever ved kulturskolen, har fått brukt drama
og musikk for å få følelsen av mestring og fått stor glede
gjennom et prosjekt i kommunen kalt «Spæll i lag». Jeg
tror det var et godt bidrag for å skape et bedre læringsmiljø
ved skolene.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som både interpel­
lanten og jeg kjenner godt, bruker teater for å gjøre barn
interessert i og kjent med både arven etter Olav den hel­
lige og den mer nære historie. Hvert år arrangeres «Bar­
nas Speldag» hvor slaget på Stiklestad dramatiseres. Hele
sommeren deltar barn i vandreteateret ved folkemuseet.
Der fortelles det om problemstillinger som var aktuelle for
100 år siden, og en viser også hvordan menneskene levde
på den tiden. Flere museer gjør tilsvarende.
I det hele tatt er de estetiske fagene viktige for barna,
både i skolehverdagen og på fritiden. De bidrar både som
selvstendige fag, som pedagogisk metode og som fag som
øker trivsel og fremmer godt læringsmiljø. Derfor skal vi
ha oppmerksomheten rettet også mot disse.
Det betyr ikke at vi skal nedprioritere oppfølgingen av
de viktige basisfagene i skolen. Kan en ikke lese, skrive
og regne når en går ut av grunnskolen, er det vanskelige
år som venter en ungdom -- år der kanskje de estetiske fa­
gene heller ikke gir noen glede. Vanskeligheten i en slik
situasjon som den vi har hatt i skoledebatten i det siste,
er imidlertid at vi mister helheten i skolen av syne. Det er
derfor viktig at vi får en debatt som den vi har i dag.
For å illustrere hvor ille det kan gå, har jeg lyst til å
referere til forrige ukes debatt om skoletilbudet som fore­
gikk i fylkestinget i Nord­Trøndelag. Der kalte Venstres
representant de estetiske fagene i den videregående skolen
for hobbyfag. Det fikk han kraftig tilbakemelding på fra
hele fylkestinget, inklusiv en ung representant fra Frem­
skrittspartiet, som gav Venstres representant det glatte lag
og sa at representanten var mer kulturfiendtlig enn Frem­
skrittspartiet noen gang har vært. Jeg håper representan­
ten Dørum har et annet syn enn hans partikollega i Nord­
Trøndelag.
Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen har nettopp
vært opptatt av dannelsesbegrepet i skolen. Vi kan vel slå
fast at nettopp de estetiske fagene er svært sentrale i den
sammenhengen.
Anders Anundsen (FrP) [15:08:36]: Først en visitt til
forrige taler: Det skal ikke så mye til for å være mer kul­
turfiendtlig enn Fremskrittspartiet, for Fremskrittspartiet
har aldri vært et kulturfiendtlig parti -- snarere tvert om. Vi
ønsker å stimulere til frivillig kulturaktivitet på alle plan
og nivåer.
Norske elevers faglige prestasjoner svekkes. Det er
ikke bare PISA­undersøkelsen som dokumenterer dette,
men flere internasjonale og nasjonale undersøkelser viser
at våre elever blir dårligere i basisfagene. Det er en dra­
matisk situasjon for norsk skole når bortimot 20 pst. av
elevene som går ut av grunnopplæringen, er funksjonelle
analfabeter, dvs. at de skriver og leser så dårlig at de ikke
evner å lese en avis og få innholdet med seg på normal
måte. Derfor er det også tverrpolitisk enighet om en del
tiltak som skal rette opp svakhetene i norsk opplæring,
særlig i basisfagene. Selv statsministeren har vært veldig
tydelig på dette.
I interpellasjonen skriver interpellanten bl.a. at det er
viktig å stimulere elevenes evne til refleksjon og kritisk
tenkning. Det er Fremskrittspartiet enig i, men det gjelder
naturligvis innenfor alle fagkretser. Det som en egentlig
etterlyser med det, er jo et mer overordnet dannelsesper­
spektiv også i grunnopplæringen. Etter en komitereise til
Roma har også denne representanten fått sans for det over­
ordnede dannelsesperspektivet i utdanningen, men det kan
også gjøres på andre måter enn ved å stimulere de este­
tiske fagene. Interpellanten fokuserer nemlig veldig sterkt
på de estetiske fagene. Og hva er det? Jo, det er fag som
omtales som kreative fag -- som billedkunst og forskjellige
formgivningsfag -- men det kan også omfatte f.eks. dans,
teater, musikk og skjønnlitteratur o.l.
Den UNESCO­rapporten som interpellanten viser til,
slår bl.a. fast at «dårlig undervisning i kulturfag har en di­
rekte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit». Men
er det ikke slik i alle fag? Hvis du har dårlig opplæring
og undervisning i et fag, går det også ut over elevenes
motivasjon til å yte i faget. Der synes jeg statsråden er
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning
2250 2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

inne på et godt poeng, nettopp at det vi er avhengige av
i alle fagkretser, er motiverte og dyktige lærere -- faglig,
pedagogisk og sosialt.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å fokusere på de
viktigste og største utfordringene i norsk skole. Så langt
ser det ut til at de utfordringene bare blir større. De vik­
tigste utfordringene er bl.a. at elevenes faglige kompetan­
se svekkes, at elevene har manglende basisferdigheter og
at lærerne har kompetansebehov. Vi har store rekrutterings­
utfordringer innenfor skolevesenet, vi har store utfordrin­
ger innenfor allmennlærerutdanningen -- det er en rekke
utfordringer som denne sal har brukt mye tid på, og fort­
satt kommer til å bruke veldig mye tid på. Da er det vik­
tig med konkrete mål, konkret oppfølging og kunnskaps­
fokus, særlig i basisfagene. Derfor vil Fremskrittspartiet
prioritere å fokusere på de største ufordringene først. Det
er det som er det viktigste for de elevene som er i skolen i
dag, det er det som er det viktigste for de elevene som er
i skolen i morgen og i årene som kommer. Vi klarer ikke
å løse alt, men vi må fokusere på å løse det viktigste.
Gunnar Gundersen (H) [15:12:27]: Dagens tema er
viktig. Kvalitet og læring i skolen er viktig. Estetiske fag
kan selvfølgelig spille en rolle.
Stortingsmeldingen «Ei blot til Lyst» i 2003, som om­
handlet betydningen av kunst og kultur i og i tilknytning
til grunnskolen, understreker den forrige regjerings fokus
på dette. Den kulturelle skolesekken ble betydelig utvidet
og videreutviklet. Kunnskapsløftet anlegger et bredt kunn­
skapsperspektiv og understreker betydningen av å se over
snevre faggrenser, som flere har vært inne på.
Kunsten og kulturen er altså viktig i seg selv, men kan
også være viktig som innfallsport til andre fag. Dermed
kan man si at kunst og kultur har positive effekter både
på trivsel, læring og menneskers livskvalitet, på materiell
og immateriell verdiskaping i et samfunn og på vår evne
til innovasjon og entreprenørskap.
Kunsten og kulturen i skolen og i tilknytning til skolen
tar mange former i Norge -- som egne fag, på tvers av fag,
som rene kultur­ og kunstaktiviteter i skolen eller gjennom
kontakt med det profesjonelle kulturlivet. Samlet sett hol­
der denne aktiviteten og dette arbeidet en meget høy kvali­
tet i Norge. Jeg synes kanskje det er litt underkommunisert
i debatten.
Det er også viktig å minne om at det foregår mye bra
arbeid lokalt på skolene. Gamlebyen skole i Oslo har sat­
set mye på kultur i undervisningen. Her har 75 pst. av ele­
vene et annet morsmål enn norsk, og rektor understreker
at estetiske fag kan bidra til å utvikle en selvbevissthet og
en trygghet hos elevene som smitter over til de mer tra­
disjonelle fagene. Men rektoren understreker at dette må
gjøres på en gjennomtenkt måte, noe som også UNESCO­
rapporten understreker. Som statsråden sa: Dårlig under­
visning i kulturfag kan ha en direkte negativ effekt på bar­
nas kreativitet og selvtillit. Gamlebyen skole viser at sys­
tematisk innsats og et bredt kunnskapssyn gir resultater:
Selv med de store språklige utfordringene skolen har, opp­
nådde skolen svært gode resultater på de siste nasjonale
prøvene.
Skolens primære oppgave er som kunnskapsformidler.
Den må gi hver enkelt et kunnskapsfundament til å takle
de utfordringene framtiden vil gi. Norsk skole har mange
gode sider. Elevene blir selvbevisste, har høy selvtillit og
er kreative, men i bunnen må de grunnleggende ferdighe­
tene ligge. Der må hovedfokuset i norsk skole være. Vi kan
ikke leve med en situasjon der altfor mange elever faller
utenfor når det gjelder helt grunnleggende ferdigheter som
lesing, skriving og regning. Jeg er nokså overrasket over
at statsråden ikke vektla dette mye mer i sitt svar.
Etter at PISA, TIMMS og PIRLS igjen har presentert
resultater for skolen som vi ikke kan være bekjent av, har
skoledebatten fått et nytt perspektiv. Kvalitet må drives
fram, det må settes krav, og vi må måle om resultatene er
som forventet.
Læreren er, som interpellanten også var inne på, helt
sentral, men det må skapes rom for at læreren skal kunne
lykkes i rollen som kunnskapsformidler. Lærerutdanning,
kompetanse og kvaliteten på utdanningen står sentralt. Der
vet vi at vi har store utfordringer. Videre må den lokale
skoleeier bli opptatt av kvalitet i skolen. Kvalitet i skolen
må bli den viktigste politiske motivasjonen bak skolede­
batter lokalt. Blir kommune og fylkeskommune opptatt av
kvalitet, vil de sette klare mål for skolen, de vil sette klare
krav til skolelederne, og de vil finne verktøyene som skal
til for at målene skal kunne nås. Dette må tilpasses lokalt.
Alle vil ha en god skole, men få diskuterer hvordan det
skal oppnås. Norge bruker mer ressurser enn noe annet
land på skole. Fokuset må være på hvordan vi kan få mer
kvalitet ut av denne innsatsen.
Det er en hel kjede -- fra regjering til aktivt, lokalt sko­
leeierskap, god skoleledelse og god klasseledelse -- som
må fungere for at kvalitet i skolen kommer i fokus, og det
overrasker meg litt at ikke det står mer sentralt i debat­
ten. Hovedproblemet i norsk skole er ikke at vi har hatt
for lite fokus på estetiske fag; hovedproblemet er at vi har
hatt for lite fokus på viktigheten av kunnskap og lærings­
resultatene i skolen. Høyre er stolt av å ha bidratt til å snu
fokuset i riktig retning. Til og med SV har nå begynt å
snakke om viktigheten av basiskunnskap. Elevene skal ut­
vikles som selvstendige og skapende mennesker gjennom
det slitsomme arbeidet det er å tilegne seg kunnskaper og
ferdigheter. Å bedre basisferdighetene til norske elever er
hovedutfordringen i norsk skole, og interpellanten har et
viktig poeng i at ulike læringsstrategier kan være nyttige
i dette arbeidet.
Johanne Skjølberg (SV) [15:17:42]: Jeg vil berømme
interpellanten for å sette fokus på de kreative fagenes plass
i skolen i en tid der debatten i media i altfor stor grad har
konsentrert seg om grunnleggende ferdigheter og kvalitet
innen norsk og matematikk, kun sett ut fra norsk­ og ma­
tematikkfaget selv. Jeg tror ikke det finnes noe skolefag
som lever i et vakuum. Jeg har tro på at læring skjer i alle
fag. Derfor er interpellantens vinkling særdeles spennen­
de -- de kreative fagenes innflytelse med hensyn til læring
også i andre fag, samtidig som fagene har en særdeles
viktig egenverdi som kunst­ og kulturbærere.
Jeg vil benytte anledningen til å fortelle om en opple­
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning 2251
2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

velse fra egen praksis som lærer i grunnskolen. Min elev
Oda var ikke spesielt opptatt av matematikk, men hun job­
bet ganske intenst i matematikktimen med å forstå sam­
menhengen mellom omkrets og radius i sirkelen. Oda var,
som jenter flest, opptatt av å gjøre skolearbeidet sitt grun­
dig. Men dette med sirkelen var ikke enkelt. Hun hadde fle­
re ganger i løpet av timen spurt meg om hva man egentlig
skulle bruke dette til. Mine svar var tydeligvis ikke gode
nok, så hennes frustrasjonsnivå var en smule høyt da timen
var over. I de to siste timene hadde vi kunst og håndverk.
Oppgaven var å sy svingskjørt til vårens Beatles­oppset­
ning. Oda gikk inn for arbeidet med dyp konsentrasjon.
Plutselig kom det fra henne, bakerst i klasserommet: Frø­
ken, dette er jo matematikk. Dette er sirkelen, og lengden
på skjørtet er radiusen. Ved hjelp av radius og pi klarte Oda
å regne ut både livvidde og skjørtelengde. Jeg kan forsikre
dere om at både elev og lærer var fornøyd da skoledagen
var over. Begge hadde lært noe vesentlig.
Dette er en liten, kanskje litt naiv hendelse fra klasse­
rommet, men den illustrerer et viktig moment, nemlig at
teori sammen med praksis gir det beste resultatet. Det er
i brytningen mellom teori og praksis at god læring skjer.
Det er ved å projisere teoretisk kunnskap inn i praksis at
elevene får en utvidet og grunnleggende forståelse av den
kunnskapen som er blitt dem til gode. Og det er svært ofte
nettopp gjennom de kreative fagene at teori konkretiseres.
Å tegne et motsetningsforhold mellom kreativitet og
kunnskap er meningsløst. Historien bør ha lært oss dette.
For hvem av oss kan skille mellom arkitekten og kunst­
neren Michelangelo? Peterskirken i Roma er jo nettopp
symbolet på tverrfaglighet og på hvor nære matematikk­
faget og estetikkfagene er. Hvem kjenner ikke til Leonar­
do da Vinci som flykonstruktør? Ville han i 2008 ha blitt
betegnet som en kunstner eller som en ingeniør?
I 2008 er det ingeniørkunst å bygge broer som ivaretar
de tekniske utfordringer med hensyn til tålegrenser for vær
og vind, samtidig som de har en estetisk dimensjon i land­
skapet. Igjen er gode matematiske og estetiske kunnskaper
en forutsetning.
Jeg vil framheve Den kulturelle skolesekken som en
utømmelig kilde til kunst­ og kulturopplevelser i skolen.
Målet med Den kulturelle skolesekken er å bidra til at ele­
ver i grunnskolen får et profesjonelt kunst­ og kulturtil­
bud. Elevene skal få et positivt forhold til kunst­ og kul­
turuttrykk av alle slag, og Den kulturelle skolesekken skal
også medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av
kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av sko­
lens læringsmål. At Den kulturelle skolesekken så klart
knyttes opp mot skolens læringsmål, er en styrke. I Nord­
land fylkes modell er den enkelte kommune og skole gitt
stor lokal handlefrihet nettopp for å underbygge at dette
skjer. Det hentes inn arkitekter, kunstnere, forfattere og
håndverkere som alle jobber mot felles mål, og som job­
ber mot at skolens totale læringsmål skal oppnås. Det er
engasjement med høy temperatur.
Det er gledelig at det nå settes i gang forsøk i den
hensikt å innlemme Den kulturelle skolesekken også i den
videregående skole. Neste mål bør selvfølgelig være at
barnehagene blir tatt med.
SV har alltid hatt som utgangspunkt at mennesket er
helhetlig. Man lærer best ved å ta i bruk alle sanser.
Det er gjennom tverrfaglighet at målet om at elevene
skal lære å forstå logiske strukturer, håndtere kvalitative
og kvantitative størrelser og øve opp evnen til refleksjon
og kritisk tenkning, nås.
Det er derfor gledelig at den rød­grønne regjeringen så
tydelig signaliserer at den tar de estetiske fagene på alvor.
Jeg vil framheve «Skapende læring -- Strategi for kunst og
kultur i opplæringen» og opprettelsen av Nasjonalt senter
for kunst og kultur i opplæringen ved Høgskolen i Bodø
som særlig viktige grep i så måte.
Dagrun Eriksen (KrF) [15:23:11]: Først og fremst vil
jeg takke interpellanten for å ta opp et veldig viktig tema
i den skoledebatten som går for tiden. Med den viktige
og nødvendige fokuseringen som har vært på kunnskap
i skolen, på matte, på norsk og på engelsk, er det ofte
lett å glemme de andre fagene, som er minst like viktige.
PISA­, PIRLS­ og TIMMS­undersøkelser og resultatene
fra våre egne nasjonale prøver har fått Regjeringen til in­
stinktivt å øke timetallet i nettopp fagene matte, norsk og
engelsk. Andre fag, som musikk og håndverk, mister opp­
merksomheten fordi de angivelig ikke handler om kvalitet
i skolen.
PISA har vist at vi scorer lavt i en rekke ferdighe­
ter sammenlignet med andre land. Det er en indikator
på utdannelsesmålet, men forteller ikke nødvendigvis alt
om kvaliteten i skolen. Menneskets nytteverdi er ofte do­
kumentert gjennom økonomiske, medisinske eller sosia­
le bidrag. Men anerkjennelsen av en elevs menneskeverd
betyr at verdi­ og dannelsesoppgaven også er viktig for
skolen. Derfor må læringsarbeidet bygge på et helhet­
lig læringssyn som integrerer oppdragelse, kunnskap og
mestring.
Jeg tror det er viktig å spørre oss selv om virkelig alt
som teller, kan telles. En skole kan ha mange elever med
gode karakterer, som scorer høyt, og likevel ha mye mob­
bing og mistrivsel. Er en slik skole et eksempel på en skole
med gode kvaliteter? Vi kan sette inn all verdens tiltak for
å bedre elevenes karakterer, men er det ikke også viktig
med karakter?
Med det behovet vi har for håndverkere i årene fram­
over, lurer vi på hvorfor vi ikke klarer å skape en skole
som skaper vinnere i stedet for tapere av praktisk sterke
elever. Praktisk­estetiske fag er viktige for å få dette til,
men også praksisrettet teori.
Jeg registrerte at statsråden snakket mye om hva man
ønsket å gjøre både i barnehage og i tidlig skole. Jeg møter
mange som ser med bekymring på ungdomsskolenivået og
den manglende muligheten som finnes i dag til å skape
vinnere av praktisk sterke elever på nettopp det trinnet.
Skolens mål er å gi barn og unge allmenndannelse,
personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter. Derfor har
også skolen som institusjon en sentral rolle som kultur­ og
verdibærer.
Elevene trenger kunnskaper i språk, matte og fysikk.
Det er viktig, men de trenger også en kulturell kompetan­
se -- en åndelig ballast og en livskapital. En oppvekst der
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning
2252 2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

møtet med kunst og kultur føyer seg inn som en naturlig
del av det pulserende dagligliv, tror jeg vil bidra til å utvide
de unges evne til kontakt med virkeligheten og til bedre
å kunne møte de mange utfordringer de stilles overfor i
livet.
Men ingenting kommer av seg selv. Også kunst og kul­
tur har sine koder som en må lære å kjenne. Det er sagt at
nordmenn er født med ski på beina. Det stemmer selvsagt
ikke. Men det som er sant, er at de fleste i Norge har et
forhold til skisport eller fotball. Dette ble utviklet gjennom
opplevelse, gjennom lek, spill og læring fra vi var barn.
Gradvis ble vi ført inn i et kodesystem av spilleregler, his­
toriske fakta om vinnere og rekorder, kjennskap til utøvere
osv. Dette la grunnlaget for at vi senere i livet også kun­
ne glede oss over idrettsopplevelser. Slik er det også med
vårt forhold til kunst og kultur. Vi trenger å lære å kjenne
kodene. Vi trenger å oppleve musikk og kunst og for den
saks skyld håndverk på nært hold over tid -- og lære mer
om dem.
Skolens viktigste oppgave er å sette barn og unge i
stand til å møte framtiden på en best mulig måte gjennom
å gi dem identitet. Da er det avgjørende at vi klarer å gi
elevene en helhetlig kompetanse. Vi kan ikke redusere de­
batten om kvalitet i skolen til å bli en enten--eller­debatt,
hvor en vektlegging av dannelseselementet blir en kose­
skole, og en vektlegging av utdanningselementet blir en
puggeskole. Nei, skolen må både--og. Den må både danne
og utdanne -- til gagns mennesker. Får vi til det, kan vi
virkelig begynne å snakke om at vi har oppnådd kvalitet
i skolen, og at vi skaper mestrere -- av både de praktisk
sterke og de teoristerke elevene.
Inger S. Enger (Sp) [15:28:16]: Debatten som reises
i dag, er viktig -- kanskje viktigere enn vi tenker på i første
omgang. Så takk til representanten Knutsen som har brakt
opp dette temaet.
Det har vært fokusert mye på resultatet av PISA­under­
søkelsen fra i fjor høst. Det er ikke så rart om det har vært
bekymring knytta til resultatene. Vi ligger på et lavere nivå
enn vi hadde ønska oss i basisfaga. Det bør vi bli bedre
på, men vi må heller ikke glømme at det er svært mange
elementer som ikke blir målt i denne type prøver. Noe av
dette kan knyttes opp mot dagens tema.
Som statsråd Solhjell sa i innlegget sitt, har Regjeringa
tatt både den estetiske dimensjonen og de estetiske faga
i opplæringa på alvor. For å sikre at det nye læreplanver­
ket speiler et bredt kunnskapsbegrep og de grunnleggen­
de ferdigheter dagens unge trenger, vedtok denne regje­
ringa å tilføre læreplanverket en ny del kalt «Prinsipp i
opplæringa». I denne blir det bl.a. understreka at kultu­
rell kompetanse er viktig for deltakelse i et samfunn hvor
mange kulturer er representert. Elevene skal møte kunst­
og kulturformer som stimulerer kreativiteten og nyskap­
ende evner. En kan gjerne si at dette er med på å utvikle
dannelsesbegrepet.
Det har blitt nevnt i debatten at det i 2007 i Bodø blei
oppretta et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæ­
ringa. Senteret har flere funksjoner. Det skal medvirke til
å styrke kunst­ og kulturkompetansen både hos lærere og
elever. Samtidig med dette er det utarbeidet en strategi­
plan: Skapende læring. Den har fem satsingsområder. Det
blir litt mye å liste opp alle fem, men jeg skal nevne dem
så vidt. Det første er å utvikle og styrke kunstfaglig kom­
petanse og kulturtilbudet i opplæringen i både barnehage
og grunnopplæring. Det andre er å styrke formidlingskom­
petansen i kunst­ og kulturfag i opplæringen. Det tredje
er å utvikle varierte undervisningsformer og gode peda­
gogiske verktøy. Det fjerde er å stimulere og dokumentere
kunst­ og kulturfaglig opplæring og utdanning. Det femte
er å gjøre sentrale deler av landets kulturarv og kulturelle
uttrykk fra det flerkulturelle samfunnet tilgjengelig for oss
alle.
Det kan ikke være så mye å utsette på disse punktene.
Nå sies det fra mange hold at skolereformene har ført til at
skolen har blitt for teoretisk. Fra barnetrinn til høgskole­
nivå er det ikke lagt stor nok vekt på elementer som sikrer
utvikling av det skapende mennesket. Derfor tenker jeg at
slike satsingspunkt som dette kan ha stor verdi.
Formidlingskompetansen skal styrkes, står det i et av
punktene. Det er nok bra. En sentral person i Husflidslaget
som også er lærer, har uttrykt det slik overfor meg:
«Breidda av dei estetiske faga er nesten fråverande i
utdanninga. Kulturskulane tek seg av ein del. Dei aller
fleste ungar likar å skape noko, gjere noko med hende­
ne som faktisk utfordrar den estetiske utviklinga. Dei
får ikkje lenger særleg med gledelege utfordringar for
praktisk skaparevne.»
Jeg tenker at dette er noe som også må høre hjemme
i den stortingsmeldinga som kommer om lærerutdanning
og lærerrollen.
Det har blitt nevnt i debatten at Regjeringa er opptatt
av tidlig innsats på en rekke områder. Vi lærte mye om
det av St.meld. nr. 16. Det er viktig at vi ikke bare tenker
basisfag, men også vektlegger de feltene som stimulerer
til livsglede, skapertrang og bevegelse.
I tidsskriftet Skolelederen nr. 2 for 2008 skriver lærer
og hjerneforsker Britt­Louise Theglander en artikkel med
tittelen «Våken mottaker viktig». Jeg skal ikke referere
hele artikkelen, men tittelen kan det iallfall ikke være vans­
kelig å være enig i. Ett av hennes poeng er at vi ikke klarer
å holde våkenhetsgraden på topp særlig lenge. Det gjelder
både voksne og elever. Forskning viser at vi har omtrent
10--15 minutter med full våkenhetsgrad i hjernebarken.
Så er det nødvendig med avbrudd, gjerne med bevegelse.
Dette kan også være nyttig kunnskap å ha med seg med
tanke på de praktisk­estetiske fagene. Det gir dem faktisk
en ekstra tilleggsdimensjon.
Odd Einar Dørum (V) [15:33:17]: Jeg oppfatter det
slik at det interpellanten har reist som tema, og som stats­
råden har svart på, er et spørsmål om allmenndannelsens
plass i den norske utdanningen. Jeg er enig med alle ta­
lerne, inkludert statsråden, som har sagt at det kulturel­
le og estetiske perspektiv hører ikke utelukkende hjem­
me i estetiske fag, men hører også hjemme i andre fag.
Det er slik at i den utdannelsesballast jeg har med meg
i livet, fikk jeg en ballast f.eks. gjennom norskfaget som
gikk langt utenfor det å lære å lese og skrive. Det er in­
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning 2253
2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

gen tvil om at den kontakt jeg fikk med levende litteratur,
betydde veldig mye. Slik kan vi snakke også om andre
fag. Når det gjelder den dannelsesreise som representan­
ten Anundsen begeistret skildret fra talerstolen -- hvoretter
jeg foretok det man på stortinsgsspråk kan kalle for stille
applaus fra salen, som utspant seg ved fekting av armer,
ingen annen lyd, bare fektingen, som kunne observeres
-- er det helt riktig at går man inn i et fag som histo­
rie og tar med seg røttene og ser på hvordan mennesker
har tenkt, opplevd og organisert samfunnet gjennom tide­
ne, bærer dette i seg det kulturelle og allmenndannende
perspektivet.
Det er også slik at læreres evne til å stå for dette, kunne
det og formidle det er helt avgjørende. Her er det slik at et
praktisk skritt som kan foretas når som helst dersom det er
vilje til det, er jo å vedta å endre forskriften til opplærings­
loven og si at for å undervise i et fag, skal man ha kompe­
tanse i faget, ikke bare ha kompetanse i å være ansatt. Det
vil i seg selv kreve en del praktiske overganger i vårt land,
for det er mange som mangler en ballast. Men det vil også
føre til at man systematisk gir folk en tilleggsballast. Så
representantens perspektiv om allmenndannelse sett ut fra
estetiske fag, men av meg og andre, bl.a. statsråden, også
utvidet til å handle om andre fag, er et viktig perspektiv.
Så er det slik at dette allmenndannende perspektivet jo
ikke står i motsetning til å gjøre det bra -- og gnistrende
bra -- i PISA­undersøkelser. Det er jo et kjempepoeng at
man ikke er intelligent på et snevert høyt nivå og nærmest
blir dum på et høyt nivå. Det må være slik at gnistrer det
av deg, har du med deg nysgjerrigheten også utover det å
kunne lese, skrive, regne, gjøre rede for deg muntlig, snak­
ke engelsk og holde på med IKT. Så det er ingen motstrid
i det. Det henger sammen.
Jeg tror at disse estetiske fagene har en egenverdi også
i hele skoleløpet for å kunne fange opp andre sider ved
menneskelivet enn dem som fanges opp i de rent teoretis­
ke fagene. Det er ingen tvil om at det er viktig. Men da
må det være slik som det var på den skolen jeg besøkte
i dag, at man har en gnistrende godt skolert musikklærer,
og ikke bare en som skal holde på med musikk. Det må
være slik at vi til de lærerne som holder på med dette,
stiller de samme forventninger og krav som vi gjør når det
gjelder ferdigheter knyttet til norsk, matematikk osv. Før
vi kommer i gang med å gjøre noe med norsk lærerutdan­
ning -- det vil uansett ta tid -- må vi sørge for at vi gjennom
systematisk videreutdanning gir glede og kompetanse til
dem som er der i dag.
Til slutt noe om Den kulturelle skolesekken. Gjort på
den dårligste måten blir dette tiltak hvor det ramler noen
kunstnere innom en skole, og så prøver man å organisere
seg i håp om at det blir bra. Gjort på en gnistrende bra måte,
f.eks. slik som det skjer i Akershus, utvikles dette i en
levende dialog mellom de kulturarbeiderne det gjelder, og
de skolene det gjelder, slik at man uten at folk blir brydd,
eller uten at man lurer på tiden, forener dette som en del
av det undervisningsopplegget man har. Jeg vil oppfordre
statsråden, spesielt når det gjelder Den kulturelle skole­
sekken, til å se på hvordan man kan få effekt av det. Det
er jo en egen sak om det, og vi har den nå i grunnskolen.
Det er veldig viktig at vi lærer av de beste eksemplene,
hvor det ikke blir kunstnerne for seg og skolen for seg, og
så et litt keitete møte for å finne ut av det, men at det blir
en levende dialog mellom kulturarbeidere som kan levere
noe, og som på den måten inngår i fag. Jeg har selv noen
skinnende opplevelser fra egen skolegang 50 år tilbake i
tid som går ut på at det var fullt mulig å gjøre det i dati­
dens Norge. Det må også være mulig i dag. Så var jeg så
heldig at vi hadde en overlærer på skolen som var barne­
bokforfatter. Han er i Wikipedia skildret som en middel­
mådig barnebokforfatter. Men han var en gnistrende god
forteller, så en venn av meg har tenkt å supplere Wikipe­
dia, for da kan man jo supplere den historien så folk som
ikke fikk opplevelsene med seg, i hvert fall kan bli påmint
av andre om at det var slik.
Jeg syns at interpellanten har reist en svært viktig de­
batt. Allmenndannelse, estetiske fag, gode lærere i dette
og Den kulturelle skolesekken står ikke i motstrid til PISA.
Dannede mennesker var i sin tid i stand til å bygge Pan­
theon, var i stand til å bygge det som vi har sett i Roma
og i Firenze, og det skal selvfølgelig ikke være mindre
ambisjoner i vår tid. Det å lese, skrive og regne står ikke
i motstrid til det å ha litt åndskraft med seg.
Lena Jensen (SV) [15:38:30]: Kreativitet skaper men­
nesker og gjør det umulige mulig.
Først vil jeg gjøre en snarvisitt innom ungdomshuset
Tvibit i Tromsø, som er et kulturhus for ungdom. De har
en filosofi som er viktig og nødvendig i den norske sko­
len. Jeg opplever at veldig mye av den filosofien de har,
er mer eller mindre systematisert eller formulert inn i den
norske skolen.
Filosofien er delt inn i fem punkter og er som følger:
-- Tør å gjøre det umulige mulig!
-- Ikke vær redd for å mislykkes!
-- Tør å gjøre en forskjell og forandre verden!
-- Glem aldri hvor du kommer fra!
-- Husk å se og oppmuntre andre!
På ungdomshusets nettsider kan man lese følgende:
«Vi skal være et kreativt hus: vi skal være åpne for
det vi ikke har prøvd før, vi skal gjøre ting på stadig
nye måter, vi skal være nysgjerrige, forske og leke. Vi
skal leve etter prinsippet: alt er mulig -- inntil det mot­
satte er bevist. Vi skal dele med og være åpne overfor
andre. Vi lever ikke av konkurranse, men har fordeler
av at våre prinsipper, idéer og prosjekter sprer seg og
får forståelse hos andre.»
Jeg syns at disse prinsippene er viktige også i den nors­
ke skolen. Dette er en filosofi som er med på å skape
kun vinnere og ikke tapere. De kreative fagene i skolen er
viktig, og det er viktig å ta inn kreativitet i alle fag.
Skolen i dag er dyktig på veldig mange områder. De­
batten tidligere i vinter har dreid seg veldig mye om PISA­
og PIRLS­undersøkelsene, hvor Norge ikke scorer på topp
verken i lese­ eller tallforståelse.
Det er nødvendig at elevene er gode til å lese og gode
til å skjønne tall. Det er viktig når vi ser at resultatene ikke
er gode nok, at man setter i verk tiltak. Det har statsråden
gjort på en god måte, og statsråden følger dette opp også i
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning
2254 2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

den stortingsmeldingen som snart vil komme om kvalitet
i grunnopplæringen.
Representanten Tove Karoline Knutsen har i dag en vel­
dig viktig interpellasjon. Jeg er veldig glad for at statsrå­
den og Regjeringen har fulgt opp dette med kunst og kul­
tur i opplæringen, ikke minst gjennom strategiplanen for
kunst og kultur i opplæringen og gjennom opprettelsen av
Nasjonalt senter for kunst og kultur ved Høgskolen i Bodø,
som har vært nevnt i debatten. Det er også viktig at man i
denne planen har styrket kulturskolens rolle i kommunene
som et lokalt kompetansesenter.
Når man ser på hvilken type samfunn som utvikler seg,
og hvilken type samfunn som er i vekst, ser vi at dette er
de kreative samfunnene. Det er de kreative byene som er
skapende, som er lærende.
Jeg er veldig glad for at denne regjeringen også har satt i
gang med entreprenørskap som programfag i videregående
opplæring.
Det er viktig å ha tallforståelse og å kunne lese og
skrive. Men det å kunne tenke selv, det å være kreativ, er
overordnet viktig for å kunne mestre livet. For å kunne
møte livet og framtiden som er i stadig endring, er dette
med kreative fag utrolig viktig.
Jeg vil også bare helt kort komme innom satsing på
skolebibliotek. Denne regjeringen vil veldig kjapt komme
med et program for skolebibliotekutvikling. Dette er vik­
tig. Det er viktig å satse på gode bibliotek med kompetente
folk, med bøker og med veiledning. Dette er viktig for å
skape en skole som er god.
Som både interpellanten og mange andre har vært inne
på, gjennomførte UNESCO i 2004, med professor Anne
Bamford som leder, en stor internasjonal undersøkelse om
hvilke effekter kunst­ og kulturundervisning har på hele
grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes so­
siale og personlige utvikling. Denne undersøkelsen slår
ettertrykkelig fast at dette har store positive effekter hos
barn og unge i skolen, og i dagens skole er det heldigvis
mange lærere med solid og god kunstfaglig kompetanse.
Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær og mye bedre
lese­ og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin
undervisning i musikk og andre estetiske fag. Men dess­
verre er det slik at mange som underviser i estetiske fag,
ikke har kompetanse i dette. Jeg er veldig glad for at stats­
råden har signalisert at man gjennom lærerutdanningspla­
nen vil se på dette. For i dagens allmennlærerutdanning er
det ingen estetiske fag som er obligatoriske, noe som den
forrige regjeringen gjennomførte. Jeg er glad for at stats­
råden vil se på om man ikke bør ta dette inn og gi alle våre
lærere en bedre kunstfaglig kompetanse.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presidentplas­
sen.
Tove Karoline Knutsen (A) [15:44:04]: Det har vært
spennende å følge denne debatten, og jeg er svært glad
for at mange ville delta. Men så er det også sånn at sko­
lespørsmål engasjerer, og debatt bidrar både til å vise hva
vi står sammen om nå, og hva som er forskjellen mellom
de ulike partiene.
Når jeg i dagens interpellasjon har tatt opp spørsmålet
om kulturfagenes plass i skolen, er det både med fokus
på disse fagenes egenverdi som sjølstendige fag og med
tanke på hvordan metoder hentet fra kunstfagene har vist
seg å forbedre det generelle læringsmiljøet. Bredde og va­
riasjon i undervisningen er i seg sjøl viktig for å bedre
skolen.
Andre internasjonale undersøkelser bekrefter de kon­
klusjonene som professor Anne Bamford kommer med i
rapporten «The Wow Factor». Europarådets rapport «Cul­
ture, Creativity and the Young», som kom i 1999, sier det
samme: Kunstfagene forbedrer evnen til kreativ tenkning
og problemløsning. Kunstfagene forbedrer evnen til kom­
munikasjon, som er en helt nødvendig ferdighet i dagens
komplekse samfunn. Kunstfagene styrker grunnleggende
skrive­ og leseferdigheter og evnen til å «lese» kulturelle
koder. Kunstfagene forbedrer elevenes resultater i andre
fag, også i basisfag, noe man f.eks. ser i Finland. Jeg har
også lyst til å nevne at kunstfagene har vist seg å være sær­
lig viktige som pedagogiske redskap i arbeidet med spe­
sielle grupper med særlige behov, f.eks. elever med man­
gelfull språkbeherskelse eller ulike psykiske eller fysiske
funksjonshemninger.
Denne regjeringa har vist, både gjennom satsing på kul­
turskolene og gjennom ordninga med Den kulturelle sko­
lesekken, at man ser hvor viktig det er at barn og unge får
være kulturelt skapende og aktive, som nettopp kultursko­
lene gir anledning til, sjøl om det pr. i dag ikke er plass til
alle som gjerne vil inn, og ikke minst gjennom ordninga
med Den kulturelle skolesekken -- som mange har nevnt --
som lar elever få møte profesjonelle kunstnere innen ulike
kunstformer og ­sjangere. Jeg er glad for at den rød­grønne
regjeringa gjennom Kulturløftet virkelig har satt kulturen
på den politiske dagsordenen.
I St.meld. nr. 8, Kulturell skulesekk for framtida
-- som også statsråden nevnte -- holdes denne ordnin­
ga fram som viktig for Kunnskapsløftets vektlegging av
skapende læring. Men både kulturskolene og Den kul­
turelle skolesekken er avhengig av at det tredje beinet i
kultursatsinga er på plass, dvs. kultur­ og kunstfagene i
grunnskolen, i videregående opplæring og i lærerutdan­
ninga.
I går fikk jeg en mail fra undervisningsinspektør Ma­
rit Rundberg ved Breidablikk ungdomsskole i Sandefjord.
Hun var svært glad for at spørsmål omkring kulturfagenes
plass i skolen skulle debatteres i Stortinget i dag, og skreiv
følgende:
«Jeg ønsker derfor å fortelle deg at vi i vår skole
arbeider med å bygge opp en skolemodell der nettopp
de grunnprinsippene du nevner skal gjelde: At estetis­
ke fag skal være porten inn til og rammen rundt å nå
kunnskapsmål i teoretiske fag, ja alle fag. Det gir større
motivasjon og arbeidsglede.»
Jeg trur det kan være høvelige avslutningsord for min
del av debatten. Takk til alle som deltok!
Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:47:30]: Takk til in­
terpellanten for å ha teke opp eit viktig spørsmål! Og takk
til deltakarane i debatten for ein god debatt!
3. mars -- Interpellasjon fra repr. Knutsen om at undervisning i estetiske fag har stor betydning 2255
2008
for det generelle kunnskapsnivå og læringsmiljøet i skolen mv.

Eg vil avslutte med berre ei lita oppsummering. Det er
eigentleg eitt hovudtrekk som eg synest ofte kan vere
ei utfordring i denne typen debattar: Når ein snakkar om
dei praktisk­estetiske faga, er dei viktige i seg sjølve, men
i tillegg representerer dei viktige verdiar som òg går over i
andre fag. Det same gjeld faktisk for alle skulefag. Norsk­
faget eller matematikkfaget er viktige fag i seg sjølve, men
utviklar òg ferdigheiter hos oss som vi har allment bruk
for som menneske og i samfunnet -- og òg i andre fag. Det
same gjeld òg motsett: Alle fag i skulen er kunnskaps­
fag. Kunst og handverk er eit viktig kunnskapsfag, som er
starten på utdanning til næringsvegar som er viktige for
Noreg.
Eg hugsar at ein av og til i den politiske debatten tid­
legare brukte å seie at vi ikkje kan leve av å klippe håret
på kvarandre. Svaret på det er: Jo, vi kan leve av å klip­
pe håret på kvarandre -- dersom vi òg sørgjer for å kunne
leve av å smelte aluminium til kvarandre, og sørgjer for å
kunne leve av å designe nye produkt og konstruere bruer
til kvarandre.
For å illustrere korleis desse ulike kunnskapsfaga spe­
lar saman, er det altså slik at veldig mange bedrifter i No­
reg vil vere avhengige av å rekruttere både dei menneska
som har tung realfagbakgrunn, og dei som har tung de­
signbakgrunn og har gått ein heilt annan veg. Alle spelar
dei ei rolle i utviklinga av norsk næringsliv.
Eg meiner at vi skal sjå på alle skulefaga slik at dei
utviklar dei viktige ferdigheitene som ligg der. Vi treng å
utvikle grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning osv.
-- det er ei hovudutfordring for norsk skule å bli betre på
det. I tillegg treng vi spesialisert kunnskap og kompetan­
se i kunst og handverk, i musikk og i andre estetiske fag,
men òg i eit breitt spekter av andre skulefag.
Det er altså ikkje slik at det er ei motsetjing mellom
dei faga som vi har diskutert no, og andre fag. Tvert imot
er det slik at dei er supplement i eit samfunn som treng
eit breitt spekter av kompetanse og kunnskap i framtida.
Eg takkar igjen for ein god debatt.
Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er avsluttet.
Representantene bes om å innta sine plasser, slik at vi
raskt kan komme i gang med voteringen. Intensjonen er å
prøve å få avviklet også odelstingsmøtet før kl. 16.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak
om Eksportfinans ASA ­ statlig deltakelse i
kapitalforhøyelse
I
Nærings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å
delta proratarisk i en eller flere kapitalforhøyelser i Eks­
portfinans ASA i 2008 på de vilkår som er redegjort for
i proposisjonen.
II
Den statlige deltakelsen skal skje innenfor en ramme
på kr 250 000 000 og slik at statens eierandel på 15 prosent
i selskapet forblir uendret.
III
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
950 Forvaltning av statlig eierskap
96 (ny) Aksjer, bevilges med ............................................................................................ 250 000 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte, reduseres med ........................................................................................ 30 000 000
fra kr 11 781 900 000 til kr 11 751 900 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Kåre Fostervold satt
frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«St.prp. nr. 27 (2007­2008) om statlig garanti til
Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av
komposittfabrikk sendes tilbake til Regjeringen. Stor­
tinget ber Regjeringen fremme ny sak om statlig gar­
anti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for byg­
ging av komposittfabrikk når de tre kampflykandidatene
har levert inn sine respektive industriplaner og disse er
evaluert.»
3. mars -- Voteringer
2256 2008

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.30)
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at staten ved Nærings­ og han­
delsdepartementet kan gi Kongsberg Defence and Aero­
space AS garanti med ramme inntil 737 mill. kroner til
dekning av kostnader knyttet til etablering av kompositt­
fabrikk for produksjon av deler til kampfly.
Garantien gis på de vilkår som er beskrevet i propo­
sisjonen, og gjøres bare gjeldende i det tilfellet at norske
myndigheter beslutter ikke å anskaffe nye kampfly.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem seks
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 4--6, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 4--6, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et nedfisk­
ningsfond for å fjerne kongekrabbebestanden utenfor
den kommersielle sonen.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke er
noen geografisk begrensning eller lengdebegrensning på
fartøy når det gjelder deltakelse på kongekrabbefiske.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere erstatningsord­
ning for ødelagt fiskeutstyr, garn og lignende som
skyldes kongekrabbe.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.38)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--3, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2008 avsettes midler til å
starte desimeringsfangst av kongekrabbe i løpet av
2008.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre leveringsplikt til
landanlegg for kongekrabbe.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de
landbaserte mottaksanleggene for kongekrabbe, utvik­
le en ordning for hvordan man skal håndtere skadet og
liten krabbe som ikke egner seg for salg.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 58 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.53.00)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 40 (2006­2007) ­ om forvaltning av konge­
krabbe ­ vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sakene nr. 4 og 5 er det ikke noe
voteringstema.
S a k n r . 6
Referat
1. (157) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 158/2007 av 7. desember 2007 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av direkriv 2004/38/EF om
unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til
å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes
territorium (St.prp. nr. 42 (2007­2008))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen,
som forelegger sitt utkast til innstilling for utenriksko­
miteen til uttalelse før innstilling avgis.
2. (158) Gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksport­
loven i 2005 og 2006 (St.meld. nr. 13 (2007­2008))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
3. (159) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Erna Solberg og Jan Tore Sanner om å sikre
klarere og bedre mindretallsrettigheter i Stortingets
forretningsorden (Dokument nr. 8:63 (2007­2008))
Enst.: Sendes Stortingets presidentskap.
4. (160) Representantforslag fra stortingsrepresentant
Borghild Tenden om en handlingsplan for en mer mo­
derne og velholdt jernbane i Oslo­området (Dokument
nr. 8:65 (2007­2008))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomite­
en.
3. mars -- Referat 2257
2008

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand­
let.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.54.
3. mars -- Referat
2258 2008