Møte onsdag den 27. februar 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 53):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Fra Høyres stortingsgruppe forelig­
ger søknad om sykepermisjon for representanten Elisabeth
Røbekk Nørve fra og med 27. februar og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Rolf Jarle Brøske, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Rolf Jarle Brøske er til stede og vil ta sete.
Representanten Lars Sponheim vil framsette et repre­
sentantforslag.
Lars Sponheim (V) [10:01:01]: På vegne av mine
medrepresentanter Linda Hofstad Helleland, Hanne D.
Søttar, Hans Olav Syversen og meg selv vil jeg fremme et
forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutter
som mottar basisbevilgning fra staten.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden vil
framsette et representantforslag.
Borghild Tenden (V) [10:01:31]: Jeg vil med dette
overlevere et representantforslag om en handlingsplan for
en mer moderne og velholdt jernbane i Oslo­området.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­
tenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:02:22]: Vi har i løpet av de siste
årene brukt mer penger på helsesektoren og økt bevilgnin­
gene til helse mer enn til noen annen sektor i Norge. Det
gjelder den forrige regjeringen, og det gjelder den nåvær­
ende regjeringen. Det gav lenge gode resultater. Under den
forrige regjeringen sank ventetiden. Flere pasienter ble be­
handlet, og vi opplevde gode resultater, men det var sty­
ringsutfordringer med den nye helsereformen som ikke var
på plass, og de siste årene har disse styringsutfordringene
syntes å bli større og større.
Det er pasientene som taper på at vi har et helsevesen
som er ute av kontroll. Det er pasientene som taper på at
kreftene i helsevesenet nå brukes til et svarteperspill og
ikke på pasientbehandling. Det hadde vært fint om stats­
ministeren i dag, i motsetning til helseministeren, som var
her i går, kunne komme med noen gode nyheter til pasien­
ter i norsk helsevesen om at Regjeringen hadde løsninger
å komme med for å skape ro i helsesektoren, for å sørge
for at helsereformen som ble innført i 2001, fungerer og
ikke bare er blitt et nytt grunnlag for svarteperspill.
Det var to partier i dette stortinget som var støttespil­
lere da man gjennomførte reformen, ikke fordi dette var
vår reform, for dette er Jens Stoltenbergs reform fra for­
rige gang han var statsminister, men fordi vi mente at det
var viktig å få flere pasienter behandlet og få slutt på
svarteperspillet.
Min utfordring til statsministeren er: Kan han love i
løpet av de neste seks månedene å legge på bordet en plan
og en tiltaksliste som gjør at vi nå får slutt på svarteper­
spillet og får brukt ressursene på å behandle pasienter og
få styringen tilbake i norsk helsesektor?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:38]: Først av
alt vil jeg gjerne understreke at det som er bra med norsk
helsevesen, er at vi behandler flere pasienter enn noen
gang. Bare i løpet av de årene denne regjeringen har sittet
ved makten, har økningen vært så stor at vi nå behandler
over 50 000 flere pasienter enn det ble lagt opp til i det siste
budsjettet til Bondevik­regjeringen. Men jeg kommer ikke
nå til å starte en debatt, slik representanten Solberg legger
opp til, med det som utgangspunkt at i forrige periode var
liksom alt enkelt og oversiktlig og bra i helsevesenet, og
nå er alle problemene plutselig dukket opp.
Det har gjennom mange år vært slik at det er bevilget
mer penger til helse og behandlet flere pasienter, under fle­
re regjeringer, og det er bra. Men når Solberg gir inntrykk
av at det ikke var problemer under den forrige regjeringen,
f.eks. med økonomistyringen, er det åpenbart feil. Hvis
man er opptatt av f.eks. underskuddene i helseforetakene,
var de i flere år større enn de er nå.
Det denne regjeringen har gjort, og som er gode nyhe­
ter til pasientene, er i det minste to viktige, fundamentale
ting.
Det ene er at vi har sørget for at det nå for første gang
bevilges mer penger i selve budsjettet til mer pasientbe­
handling. Det er bedre økonomistyring, gir bedre forutsig­
barhet og mer igjen for pengene, for å bruke det uttrykket,
enn det som var tilfellet i forrige periode, da man kom
med stadige tilleggsbevilgninger.
Det andre er at vi har sørget for at det som var en for­
utsetning i hele sykehusreformen, nemlig å få på plass et
27. feb. -- Muntlig spørretime
2180 2008

system for å finansiere investeringer, har kommet på plass
i budsjettet for 2008. Vi har bevilget 1,7 milliarder kr til
det, og det betyr at sykehusene nå vet hvordan de skal
forholde seg til å investere i nye sykehus og rammer for
det. Regjeringen legger fram planer for helsevesenet på to
måter -- i Nasjonal helseplan og i statsbudsjettet -- og det
gjør vi hvert eneste år.
Erna Solberg (H) [10:06:50]: Det var altså ingen gode
nyheter fra statsministeren til pasientene i dag. Det var in­
gen tiltak, det var ingen forståelse for at vi faktisk er inne
i en veldig kritisk situasjon, hvor det også settes spørs­
målstegn ved den reformen som en nå har organisert seg
rundt.
Det er mange viktige ting å se på. En av tingene er at vi
i Norge bruker betydelig mer penger innenfor helsesekto­
ren enn de gjør i nabolandene våre, uten at vi nødvendigvis
får mer behandling av pasienter enn man får i Sverige og
i Danmark. Det er altså rom for å finne nye virkemidler.
Man kan f.eks. se på hva man gjør godt i andre land, som
vi ikke gjør like bra her, for å bruke pengene bedre. Så
jeg er glad for at statsministeren nå tar et gammelt Høy­
re­slagord, «Mer igjen for pengene», i sin munn. For det
situasjonen nå har vist, er at den politikken som statsmi­
nisteren stod for i opposisjon, nemlig «bare mer penger»,
ikke har gitt bedre styring.
Jeg gjentar mitt hovedspørsmål: Kan statsministeren
love at vi nå får et styringssystem på plass hvor vi ikke
har en helseminister som går inn og overprøver alle (pre­
sidenten prøver å avbryte taleren) faglige råd og styringen
i de forskjellige helseforetakene?
Presidenten: Presidenten må minne om taletiden.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:02]: Det var
veldig mye bra i norsk helsevesen under den forrige regje­
ringen. Det er enda mye bedre i norsk helsevesen under
denne regjeringen. Og slik vil det helt sikkert også være
under de kommende regjeringer. For er det noe vi gjør
her i landet, er det å bevilge mer penger til helse, så vi
behandler flere pasienter.
Da tror jeg ikke vi tjener den debatten som handler om
de uløste problemene som alltid kommer til å være der,
med å framstille det som om det var bedre styring før.
Hvis man med styring f.eks. mener hvor mange pasienter
som blir behandlet, behandler vi altså vesentlig flere nå
enn under den forrige regjeringen. Hvis man med styring
mener underskudd i foretakene, var underskuddene større
under den forrige regjeringen. Og hvis man med styring
mener at man har et system for å finansiere sykehusene,
har vi et vesentlig bedre system nå, for nå bevilges pen­
gene i budsjettene, ikke etterbevilgning midt i året, og vi
har et system for investeringer i sykehusene. Denne re­
gjeringen har fått på plass det. Det viktigste for pasien­
tene er at det behandles flere pasienter. Det skal vi sørge
for.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Inge
Lønning.
Inge Lønning (H) [10:09:07]: Jeg får kanskje minne
statsministeren om at hans egen regjering så sent som i
fjor foreslo å etterbevilge -- midt i året -- 800 mill. kr.
Statsministeren husker kanskje at han har vært stats­
minister en gang før, og at han den gang hadde en hel­
seminister som het Tore Tønne, som lanserte sykehusre­
formen. Den hadde én motivering, nemlig at de politiske
ansvarsforhold skulle være lysende klare, og at alt politisk
ansvar skulle ligge ett sted, nemlig hos helseministeren.
Nå har statsministeren en regjering med en helseminis­
ter som følger den motsatte linje, nemlig at intet ansvar
ligger hos helseministeren. Derfor brukte hun hele sin re­
degjørelse i stortingssalen i går til å kritisere sine egne
underordnede, de styrene som hun selv har oppnevnt
-- hvert eneste ett har hun selv oppnevnt. Hvorledes mener
statsministeren at Stortinget skal kunne forholde seg til
styringen av norsk helsevesen når statsråden nekter å ta
ansvar?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:09]: Jeg hus­
ker at jeg har vært statsminister før! Jeg er mer bekymret
for den politiske hukommelsen i Høyre, som framstiller
det som om det ikke var noen problemer i norsk helsevesen
i forrige periode. Det er problemer nå, det var det før. Og
jeg kan si en ting til: Det kommer til å være problemer også
i årene som kommer. For mens vi kan se for oss et samfunn
der vi har full barnehagedekning og full sykehjemsdek­
ning, tror jeg vi aldri kan si at vi har full sykehusdekning
i betydningen at vi har mettet alle de behovene vi har for
helsetjenester, for de vokser nærmest uendelig. Det vi må
gjøre, er å sørge for at vi behandler så mange pasienter
som mulig, og at vi gjør det på en best mulig måte. Det
gjør vi gjennom for det første å bevilge mer penger, og
for det andre gjennom at vi tar ansvaret på den måten vi
skal ta det. Vi legger fram nasjonale helseplaner. Da styrer
vi stort og gir de langsiktige styringssignalene. Og så tar
vi ansvaret i budsjettene, hvor vi bevilger penger. Så er
det helseforetakenes ansvar å styre innenfor de rammene
storting og regjering har trukket opp. Det er alle partiene
enige om.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:11:20]: Det kunne kanskje
vært en tanke å begynne å se litt framover når det gjelder
utfordringene i helsevesenet, istedenfor hele tiden å peke
på det som måtte være av mangler tidligere.
Jeg synes det er interessant det statsministeren sier, at
vi må ha fokus på å behandle flest mulig pasienter. Det tror
jeg det er tverrpolitisk enighet om. Men situasjon nå er at
køene vokser. De vokser faktisk med 20 000 i året, i mot­
setning til i forrige periode. Da synes jeg det er interessant
å utfordre statsministeren på dette: Under debatten i går
var en av problemstillingene at vi hadde for høy aktivitet
innenfor helsevesenet, og vi hadde faktisk også ansatt for
mange folk. Konklusjonen min hvis vi har for høy aktivitet
og altfor mange folk ansatt, er at det betyr en nedskjæring
og derigjennom behandling av færre pasienter. Er det ikke
nå på tide at en ser på systemendringer som går i retning
27. feb. -- Muntlig spørretime 2181
2008

av det som vi hadde i forrige periode, med en stykkpris
som var vesentlig høyere, og der vi faktisk reduserte køene
med 20 000 hvert eneste år? Det er en suksessfaktor. Så
må vi ta bort de ulempene som kanskje måtte være med
stykkpris også.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:24]: Budsjet­
tet for 2008, som er det viktigste styringsdokumentet stor­
ting og regjering har overfor sykehusene, legger opp til at
det skal behandles flere pasienter, og for første gang på
mange år er det slik at vi høsten før året bevilger penger til
økt pasientbehandling i norske sykehus. Det er sannsyn­
ligvis det beste sykehusbudsjett noen gang, i den forstand
at både nivået og også økningen er større enn tidligere.
Og det legges ikke opp til nedskjæringer når vi samlet
sett bevilger nesten 7 milliarder kr ekstra til sykehusene.
Mye går til å dekke økt kostnadsvekst, 4 milliarder kr går
til å dekke økt aktivitet og økt satsing i sykehusene. Så vi
legger opp til mer pasientbehandling, mer penger og økte
bevilgninger til norske sykehus.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:13:29]: Jeg kan bevit­
ne at det har vært problemer før, og jeg kan trøste stats­
ministeren med at det kommer ikke til å være slutt med
dette.
Men det som er nytt i norsk helsepolitikk, er Jens Stol­
tenberg. Det er nesten rørende å høre nå hvor sterkt han
står på at det ikke skal gis tilleggsbevilgninger. Da jeg var
helseminister, var den samme Stoltenberg stadig framme
-- det var riktignok på denne talerstolen -- og krevde nye
tilleggsbevilgninger underveis i året, flere ganger. Til og
med etter at vi hadde inngått budsjettforlik med Arbeider­
partiet i Stortinget, ble det vedtatt i omgrupperingspropo­
sisjonen 350 mill. kr ekstra til sykehusene i 2003. Jeg er
glad for at dette er slutt.
Men jeg tror dette med sykehusene kommer til å bli
et hett tema i 2009 hvis ikke Regjeringen tar noen nye
grep. Det handler ikke om å bryte budsjettrammer, men
det handler om å se på systemet. Skal man redde denne
sykehusreformen, som jeg tror statsministeren er interes­
sert i, må han inn og se på hvorfor det er blitt så mye bu­
tikk og så lite politikk i norsk helsevesen. Han må inn og
se på og tone ned stykkprisfinansieringen til fordel for en
helhetlig finansiering av sykehusene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:37]: Det jeg
mener er en felles utfordring for alle politikere i dette
stortinget, er å erkjenne at vi aldri kommer dit hen at vi
kan si at det er nok helsetjenester. På veldig mange andre
områder i samfunnet kan vi si at det kan bli nok -- altså
på et eller annet tidspunkt har vi nok barnehageplasser,
og jeg tror også vi kan komme dit at vi sier at det er nok
sykehjemsplasser. Men jeg tror aldri vi kommer dit at vi
sier at det er nok sykehustjenester, for det er nesten ikke
mulig å se for seg at vi greier å tilfredsstille alle de behov
som følger av at vi kan behandle stadig flere lidelser.
Når det gjelder tilleggsbevilgninger, er det riktig at vi
har gått inn for det når vi har ment det er nødvendig. Vi
mente det var nødvendig så sent som i fjor. Men i år er
det altså første gang på mange år at vi har bevilget slik at
det blir stor vekst i selve budsjettet, og vi tror det gir en
bedre styring av sykehusene når vi bevilger på forhånd og
holder oss til det budsjettet, for da vet sykehusene hva de
skal forholde seg til.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:15:41]: Jeg kan bevitne at
daværende helseminister, Dagfinn Høybråten, var meget
frustrert over daværende opposisjonsleder Stoltenbergs
evne til å undergrave den styring og eierautoritet som da­
værende helseminister hadde. Slik er nok rundgangen, og
slik er jeg helt enig med statsministeren i at det nok kom­
mer til å bli i framtiden, hvis ikke vi lykkes i å ta andre
systemgrep enn det som har blitt etterlyst så langt i denne
spontanspørretimen, nemlig å ta tak i den grunnleggende
utfordring: Hvordan kan vi redusere den sterkt økende et­
terspørselen etter sykehustjenester? Jeg så i dag tall som
viste at fire av fem som kommer innenfor sykehusets dø­
rer, ikke har noe der å gjøre, men burde ha vært stoppet
før de kom dit ved å gi adekvat behandling hjemme, i
hjemkommunen eller på et sykehjem osv. Og det andre er
jo at slik vi lever våre liv, synes det som om vi på et vis
allerede begynner å stille oss i sykehuskø med tanke på
senere i livet -- derfor betyr forebygging noe. Kan statsmi­
nisteren være med Venstre på en utfordring om å ta noen
grunnleggende systemgrep som gjør at vi har sjanse til å
løse disse utfordringene, og ikke bare gå i den kjedelige
runddansen vi nå er vitne til?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:46]: Svaret på
det spørsmålet er ja. Jeg mener at det representanten Spon­
heim inviterer til, er en viktig debatt om hvordan vi kan
redusere behovet for sykehustjenester. Det handler om fo­
rebygging, det handler om bedre livsstil, det handler om
slike ting som om vi kan gjøre mer på sykehjem, avlast­
ningstjenester som ikke er sykehus. Det er en viktig de­
batt, og den vil jeg gjerne delta i. Men ellers er det også
viktig å greie å ta inn over seg at når det er økt behov for
sykehustjenester, er jo det også et uttrykk for en suksess.
Når mennesker lever 70 dager lenger pr. år i dette landet,
er det jo stadig flere mennesker som trenger stadig mer
helsetjenester, og det er bra, fordi folk lever lenger. Og når
behovet for kreftbehandling øker med noe slikt som 24 000
i året, i hvert fall mange tusen i året, er det ikke bra at flere
får kreft, men det er bra at vi har behandlingsmetoder til
å behandle langt flere. Så det at det er store behov, er også
uttrykk for en seier, nemlig at vi kan behandle mer enn vi
kunne før.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:18:06]: Aldri tidle­
gare har den norske staten vore så rik som staten er no.
27. feb. -- Muntlig spørretime
2182 2008

Dersom dagens oljepris held seg, vil vi kunne forvente å
få eit overskott på bortimot ufattelege 500 milliardar kr
på statsbudsjettet for inneverande år, noko som tilsvarer
100 000 kr pr. innbyggjar.
Men samtidig som staten blir rikare og rikare, merkar
ikkje folk flest noko spesielt mykje til denne rikdommen.
Folk flest merkar sjølvsagt at prisane på bensin og diesel
stig, folk flest merkar at skattar og avgifter går opp, folk
flest merkar at renta går opp, folk flest registrerer problema
i helsesektoren og auking i helsekøane, folk flest registre­
rer problema i kommunane, og dei registrerer at skulane
forfell, kyrkjene forfell og vegane forfell. Då er poenget
dette: Når vi no ligg an til kanskje å få bortimot 150 mil­
liardar kr meir i overskott enn det vi har budsjettert med
på inneverande års budsjett, er det ikkje då på tide at også
det norske folk, folk flest, får glede av desse pengane, og
at ein kan bruke nokre av desse pengane til å redusere
skattar og avgifter, f.eks. redusere avgiftene på bensin og
diesel, redusere bilavgifta, redusere køane i helsesektoren
og byggje litt betre vegar? Eller meiner statsministeren
framleis at absolutt alt, uansett kor mange ekstra milliardar
vi får inn i overskott, skal sparast til framtidige generasjo­
nar? Er det ikkje på tide at også dei som lever i dag, dei
som er gamle, dei som er sjuke, også kan få ta del i denne
rikdommen og nyte nokre av desse ekstra inntektene som
staten heilt uventa har fått?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:06]: Jeg me­
ner at de som lever i dag, skal få glede av oljepengene.
Det er derfor vi har laget en veldig fin regel som forteller
oss hvordan vi skal øke bruken av oljepenger på en god
måte, til glede for alle som lever i dag. For tiden gleder jeg
meg over å bruke omtrent 70 milliarder oljekroner. Det er
hver tolvte krone på statsbudsjettet, som jeg gleder meg
over daglig. Det tror jeg også mange andre gjør, fordi det
betaler for sykehjem, sykehus, veier og veldig mye annet
flott til mange mennesker her i landet. Vi er et land som
har veldig lav arbeidsløshet, den er halvert i løpet av de
siste årene, vi har hatt rekordvekst i antall sysselsatte. Det
skyldes selvfølgelig først og fremst at vi har en glimrende
regjering, men det har vært en fordel for denne glimren­
de regjeringen også å ha litt hjelp av oljepengene! Det er
i hvert fall slik at oljepengene gir Norge muligheter som
vi tar i bruk, og som gjør at vi får til mer her i landet enn
man gjør i mange andre land. Så vi gleder oss over det. At
Fremskrittspartiet ikke gleder seg, overrasker meg ikke,
for Fremskrittspartiet er i sin natur et «misfornøydparti»,
så det skal mye til for å glede dere. Men det er mange
andre som jeg tror ser verdien i at vi faktisk har disse
oljepengene.
Så er spørsmålet: Opplever folk dette? Ja, det tror jeg.
For når vi er i rute med tanke på å få 10 000 flere i eld­
reomsorgen, er det bra. Når vi styrker helsevesenet med
oljepenger, er det bra. I forbindelse med lønnsoppgjøret,
tall fra Teknisk beregningsutvalg, ser vi at inntektsveksten
i 2007, reallønnsveksten etter skatt, etter prisstigning, er
4,5 pst. -- den sterkeste kjøpekraftforbedring siden 1970­
tallet for norske lønnstakere. Det vil også komme norske
pensjonister til gode, så vi har alle glede av oljepengene
(presidenten prøver å avbryte taleren), og jeg tror kanskje
at vi skulle glede oss litt mer over det heller enn alltid å
være så misfornøyde.
Presidenten: Presidenten vil glede seg hvis taletiden
overholdes slik vi er blitt enige om.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:22:20]: Eg vil først
seie at Framstegspartiet ikkje er eit parti som er misfor­
nøgd av natur. Også vi gleder oss over auken i bruk av ol­
jepengar, men vi meiner, i større grad enn statsministeren
og regjeringspartia, at det norske folk også skal få glede
seg over desse pengane. No er det slik at dersom dagens
oljepris held seg, vil Oljefondet, ifølgje anslag frå Finans­
departementet, i 2030 -- altså litt over 20 år til -- utgjere
14 000 milliardar kr. Dersom vi er like mange innbyggjarar
på det tidspunktet, vil det utgjere 3 mill. kr pr. innbygg­
jar. Då er vårt utgangspunkt at Oljefondet er i ferd med å
bli så stort at vi kan begynne å bruke lite grann meir av
desse pengane på nødvendige ting i Noreg og også redu­
sere skattar og avgifter i Noreg. Vil ikkje statsministeren
vurdere det også?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:22]: Jeg opp­
lever at jeg nå fikk det samme spørsmålet som forrige
gang, og derfor vil svaret likne på mitt forrige svar. Jeg
tror at når vi bruker 70 milliarder kr til sykehus, veier,
pensjoner og mange andre gode ting, er det mange som
har glede av det -- også folk flest.
Det andre er at når kjøpekraften bare på ett år øker med
over 4 pst. for alle grupper, er det mange som har glede av
det, for de får litt mer penger å rutte med, til å kjøpe ulike
ting. Hovedpoenget her er at det vi nå gjør, som er ganske
historisk, er at vi omplasserer den norske nasjonalformu­
en -- fra olje i bakken til penger som gir oss avkastning.
Så lever vi av den avkastningen, og det vil være til stor
glede både for nåværende og kommende generasjoner. At
vi i tillegg kan finansiere pensjonene, både nåværende og
kommende pensjoner, gir ytterligere grunn til glede.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Christian Tybring­Gjedde.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:24:39]: I Frem­
skrittspartiets alternative budsjett for 2007 foreslo vi å bru­
ke ca. 20 milliarder kr mer enn Regjeringen. Dette ville vi
bruke på skatte­ og avgiftslettelser og på å ruste opp lan­
dets infrastruktur. Regjeringspartiene hevdet gjentatte gan­
ger at Fremskrittspartiets bruk av 20 milliarder kr ville føre
til inflasjon, press på kronekursen og utflytting av norske
arbeidsplasser. Da saldert budsjett for 2007 ble fremlagt,
viste det seg at AS Norge hadde fått 42 milliarder kr mer i
skatteinntekter fra fastlandsøkonomien enn hva estimatene
tydet på for ett år siden. For å oppnå 42 milliarder kr mer
i skatteinntekter må aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi
ha vært ca. 150 milliarder kr mer enn Regjeringen anslo
i sitt budsjett for 2007. Økt aktivitet i fastlandsøkonomi­
en på 150 milliarder kr førte verken til inflasjon, press på
kronekurs eller utflytting av norske arbeidsplasser. Mener
27. feb. -- Muntlig spørretime 2183
2008

statsministeren fremdeles at Fremskrittspartiets forslag om
å bruke 20 milliarder kr mer i 2007 ville ført til inflasjon,
press på kronekurs og utflytting av arbeidsplasser? I så fall
-- hvorfor førte ikke et merforbruk på 150 milliarder kr til
det samme?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:44]: Jeg er helt
sikker på at hvis man hadde økt pengebruken slik Frem­
skrittspartiet legger opp til, både i sine budsjetter og også
i en lang rekke tilleggsforslag som man fremmer i løpet
av året, og som man ofte ikke tar med i sine budsjetter,
hadde vi opplevd at vi hadde satt arbeidsplassene over styr.
Vi hadde opplevd at vi hadde svekket grunnlaget for vel­
ferden fordi vi hadde svekket norsk økonomi, og vi had­
de tatt en sjanse med det aller viktigste, nemlig at mange
kunne komme til å bli arbeidsløse. Vi har nå en gradvis,
forsvarlig økning i bruk av oljepenger hvert eneste år. Det
har gitt gode resultater, og jeg tror vi skal fortsette den
linjen.
Det at vi har sterkere vekst i fastlandsøkonomien, er
jo ikke et argument for å bruke mer oljepenger. Om noe,
er det et argument for å bruke mindre oljepenger fordi vi
får en del ekstra inntekter. Vi får også ekstra press i norsk
økonomi. Hvis man ikke ser at det er fare på ferde i forhold
til prisstigningen nå, mener jeg at da er det noen proble­
mer med evnen til å iaktta, for vi har nå en ganske sterk
kostnadsvekst i Norge, som er et problem.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:26:59]: Det er egentlig ganske
sjarmerende å se statsministerens kjærlighet til handlings­
regelen og den entusiasmen den blir lagt frem med. Men
jeg er av og til litt engstelig for at den voldsomme kjærlig­
heten til handlingsregelen som politisk regel overskygger
det faktum at økonomien styres av reelle størrelser, ikke
av politisk vedtatte regler. Det som er utfordringen i vårt
samfunn i dag, er ikke mangel på penger. Utfordringen er
at vi mangler hender. Vi får ikke mer igjen for pengene
-- for å gå tilbake til forrige spørrerunde -- av å bruke mer
penger på en rekke sektorer nå, fordi vi mangler hendene
til å løse oppgavene. Da snakker vi om realøkonomiske
størrelser. Da er mitt spørsmål og min utfordring til stats­
ministeren om han kan forklare Regjeringens økonomiske
politikk knyttet til å øke kapasiteten i økonomien. Hvilke
tiltak har man tenkt å sette i verk for å få flere hender i
arbeid i årene fremover? Så langt har Regjeringen sagt nei
til 31 forslag fra Høyre.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:03]: Jeg er en
engasjert tilhenger av handlingsregelen, men jeg prøver
å kontrollere mine følelser så det ikke utvikler seg til et
kjærlighetsliv, for da tror jeg det blir en trist tilværelse.
Min fordel er at jeg har et forhold til to partier som
kanskje ikke har den samme lidenskapelige glede av re­
gelen, men som jeg vil si er engasjerte tilhengere av den
samme regelen. Høyres problem er at Høyre har et forhold
til et parti som er lidenskapelig motstander av den regelen.
Problemet for de borgerlige er at de to største partiene på
borgerlig side har et forhold til to helt forskjellige typer
økonomisk politikk, og derfor er det en stor selvmotsigelse
på borgerlig side fordi man ikke er enige om selve grunn­
setningen i økonomisk politikk -- skal vi ha en forsvarlig
eller skal vi har en uansvarlig bruk av oljepenger. Det er
forskjellen mellom Høyre og Fremskrittspartiet.
Så er jeg enig i at det er hender vi mangler, og derfor
gjør vi mye med det.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:16]: 70 milliar­
der kr delt på 365 dager skulle gi en anselig mengde glede
pr. dag, særlig hvis den er regelstyrt i tillegg, skjønner jeg.
Så er det ikke alle land som har like stor glede av høye
oljepriser som dem vi i Norge kan nyte godt av, nemlig
de land som er fattigst i verden, som trenger olje for å få
hjulene til å gå rundt, og som nå må betale deretter. Så mitt
spørsmål er om ikke det faktum at oljeprisen som nå er
over 100 dollar pr. fat, også innebærer for oss en moralsk
forpliktelse til å sørge for at vi i enda større grad satser på
bistand overfor de land som taper på akkurat den samme
høye oljeprisen. Det vil si sterkere satsing på bistand, ikke
minst når det gjelder fattigdom, helse og utdanning.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:20]: Jeg takker
for et godt og viktig spørsmål. Ved siden av klimaendrin­
gene er fattigdom vår tids største utfordring. Omtrent én
milliard mennesker lever i absolutt fattigdom, har ikke nok
mat, har ikke tilgang til de mest nødvendige helsetjenester,
og mange av dem rammes av økte oljepriser. Så det er et
ytterligere argument for at Norge skal være et foregangs­
land når det gjelder bistand, slik Kristelig Folkeparti alltid
har ment.
Vi har økt bistanden i alle årene vi nå har sittet med
regjeringsansvar. Vi skal legge fram budsjettet for 2009 til
høsten, men bistandsbudsjettet er blant de områder som vi
har lang tradisjon for å prioritere. Så får vi komme tilba­
ke til hvor mange kroner, og hvor stor satsingen blir, men
bistanden skal følges opp.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:31:25]: Når handlingsrege­
lens mor var daværende finansminister Schjøtt­Pedersen,
vil jeg i alle fall ikke beskylde statsministeren for at den
er unnfanget i kjærlighet (munterhet i salen).
Jeg har lyst til å gi uttrykk for at Venstres perspek­
tiv på disse spørsmålene er grunnleggende annerledes enn
Fremskrittspartiets. I vårt perspektiv er folk flest ikke født
ennå. Og de av oss som er folk flest i dag, tar etter vårt
skjønn sin rettmessige andel av de oljeinntektene som vi
har. Men selv det er på kanten, etter vårt skjønn.
Det som har gjort det mulig å bruke så mye oljepenger
i norsk økonomi allerede i dag, har bl.a. vært at vi har hatt
en periode hvor vi har fått eventyrlig mye arbeidskraft fra
andre land. Det har gjort det mulig. Nå ser vi at det kan bli
27. feb. -- Muntlig spørretime
2184 2008

krevende. Det er bra hjemme i Polen også for stadig flere,
og det betyr at vi står overfor betydelige utfordringer.
Mitt enkle spørsmål er: Kan statsministeren veilede oss
i å antyde hva som ville kreves av arbeidsinnvandring for
å etterleve Fremskrittspartiets politikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:30]: Det had­
de i hvert fall innebåret at vi nærmest måtte ha tvunget
folk til å flytte til Norge, for nå er det jo slik at vi har
et helt åpent arbeidsmarked i EØS­området. EØS­avtalen
har vært en velsignelse for norsk økonomi fordi så mange
mennesker har kunnet flytte til Norge og ta seg jobb her.
Uten det hadde vi vært sjanseløse. Da hadde vi hatt store
økonomiske problemer. Vi hadde ikke kunnet bygge syke­
hus og veier og løse mange andre viktige oppgaver. Jeg så
bl.a. at man i Stavanger nå hadde ansatt mange fra Polen
til å kjøre busser.
Vi trenger også folk som er kvalifiserte, og de har vi
fått mange av fra EØS­området. Men vi ser at det stopper
opp. Det betyr at vi trenger å gjøre mer for å skaffe mer
arbeidskraft. Det er en av grunnene til at vi, sammen med
bl.a. Venstre, gjennomfører et pensjonsforlik som skal gjø­
re det lettere å kombinere arbeid og trygd og mer lønnsomt
å stå i jobb. Det er også noe av grunnen til at vi gjennom­
fører den store NAV­reformen, der målet er at flere skal
komme over i arbeid og ikke bare gå på trygd.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:52]: Stortinget skal
denne våren behandle noen store, grunnleggende spørs­
mål. Det handler om Grunnlovens verdiforankring. Det
handler om den kristne formålsparagrafen i opplærings­
loven og den kristne formålsparagrafen i barnehageloven.
Det dreier seg om utformingen av KRL­faget, og det dreier
seg om forslaget til ny ekteskapslov.
Jeg får uvanlig mange henvendelser fra mennesker som
er urolige over at så mange grunnleggende trekk i det nors­
ke samfunnet så å si er i spill, i rask rekkefølge, på samme
tid, og mange føler at de ikke helt henger med. Man ser
at det er noe grunnleggende som glipper, og det er en dyp
uro for hva som skjer med Norge.
Mitt spørsmål til statsministeren er om han forstår
den uro som mange mennesker føler i møte med dis­
se planlagte store og gjennomgripende endringer i våre
samfunnsstrukturer.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:13]: Svaret på
det spørsmålet er ja. Kristne verdier, kristen kulturarv, har
vært viktig, og er viktig, for Norge, og når vi tar opp spørs­
mål som berører det -- med veldig ulik innfallsvinkel, men
som berører det -- kan jeg forstå at noen blir urolige, og at
i hvert fall mange er veldig opptatt av hvordan vi finner
løsninger på alle de sakene som representanten Høybråten
nevnte.
Når det gjelder de viktigste sakene, er vi avhengige av
at vi får til brede forlik. Den viktigste formålsparagrafen
er jo verdiparagrafen i Grunnloven knyttet til statskirken.
Der ligger det i sakens natur at vi er nødt til å få til et
bredt forlik. Det handler om en grunnlovsendring. Både
fordi vi trenger to tredjedels flertall, og fordi vi trenger en
politisk bredde, vil Regjeringen være opptatt av å få til en
bred enighet rundt § 2 i Grunnloven.
Når det gjelder akkurat hvordan den skal utformes, tror
jeg man gjør klokt i å sitte i ro og mak i Stortinget til Re­
gjeringen har lagt fram sin melding, og så finne fram til en
måte som gjør at vi ivaretar de hensyn som representanten
Høybråten er opptatt av, men også andre hensyn -- når vi
da skal lage en ny § 2 i Grunnloven.
Når det gjelder opplæringsloven og barnehageloven, er
det slik at det har vært et bredt sammensatt utvalg, Bostad­
utvalget, som har kommet fram til en felles innstilling til
hvordan de mener en ny formålsparagraf bør utformes. Det
er i hvert fall et godt grunnlag at et utvalg greier å komme
fram til en enstemmig innstilling -- et utvalg som er bredt
sammensatt av ulike trosretninger og ulike miljøer. Nå får
vi jobbe videre på det grunnlaget og se om det er mulig
å komme fram til noe som også samler et bredt politisk
miljø.
Når det gjelder KRL­faget, er jo situasjonen den at det
var en dom som vi måtte følge opp.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:20]: Jeg er glad for
den innfallsvinkelen statsministeren har til disse store sa­
kene, og at han ønsker å drøfte med flere enn sine egne
regjeringspartier hvordan man kan komme fram til gode
løsninger for Norge som tar vare på den verdiarv, den
kulturarv, som har preget Norge gjennom generasjoner.
Mitt oppfølgingsspørsmål går på en av de sakene som
statsministeren ikke berørte, og som ikke har vært gjen­
stand for den brede og samlende utredning som statsmi­
nisteren viste til når det gjelder formålsparagrafene. Det
dreier seg om ekteskapsloven, hvor man ikke har foretatt
noen slik bred utredning i det hele tatt. Det er et for­
slag som har vært på høring, som virker sterkt splitten­
de på det norske folk i noe som berører noe så sentralt i
våre liv som vårt samliv. En rekke høringsinstanser, bl.a.
Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet, Bioteknologi­
nemnda og Det teologiske fakultet ved Universitetet, har
pekt på mangelen på utredning og konsekvenser av det­
te forslaget. Vil statsministeren ta seg tid til en skikkelig
konsekvensutredning?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:29]: Vi me­
ner at det forslaget som Regjeringen nå jobber med, er
tilstrekkelig utredet, og vi vil legge fram det for Stor­
tinget. Så vi aksepterer at det er ulike syn, ulike vur­
deringer, men Regjeringen må jo legge fram det den
til slutt kommer til er et riktig forslag, og det vil vi
gjøre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
May­Helen Molvær Grimstad.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:39:08]:
Statsministeren snakka om endringar i KRL­faget og den
kristne formålsparagrafen, og at ein gjerne vil lytte til dei
signala som kjem. Det har gått fram av signala frå Regje­
27. feb. -- Muntlig spørretime 2185
2008

ringa at ein ønskjer å fjerne den kristne formålsparagrafen
i både skulen og barnehagen.
I 2005 var det eit breitt fleirtal på Stortinget, der alle,
unnateke SV, ønskte å behalde den kristne formålsparagra­
fen i barnehagen. Kristeleg Folkeparti synest det er viktig
at både barnehagar og skular har ei kristen verdiforankring.
Dette er viktig for at barna skal bli kjende med den krist­
ne kulturarven og det kristne verdigrunnlaget. Når stats­
ministeren no seier at ein ser at den kristne kulturarven
er viktig, undrar det meg at Regjeringa samtidig seier at
dei vil fjerne den kristne formålsparagrafen i barnehagen,
og at dei vil lytte til signala som kjem. Derfor lurer eg på
korleis statsministeren vil sørgje for at vi framleis har ei
god forankring i dei kristne verdiane.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:14]: Det Re­
gjeringen har sagt, er det vi sa i Soria Moria­erklæringen,
nemlig at vi vil «gjennomgå den kristne formålsparagrafen
i opplæringsloven». Det vil vi jo fordi mange har pekt på
at den paragrafen vi har i dag, i hvert fall er en utfordring
for alle dem som bekjenner seg til andre religioner enn den
kristne. Så er det nedsatt et utvalg. Der er det mange med
kristen bakgrunn som er representert, men også andre med
annen type bakgrunn. Det utvalget har kommet fram til en
enstemmig innstilling. Det er en lang paragraf, men nøk­
kelforslaget der er at opplæringen skal bygge på «likeverd
og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer
til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon». Da mener
det bredt sammensatte utvalget -- enstemmig -- at det er
en måte å ivareta de kristne verdiene på.
Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til utvalgsinn­
stillingen. Det skal nå drøftes, vurderes. Jeg bare sier at det
at vi skal gjennomgå disse paragrafene, betyr jo ikke at vi
ikke respekterer kristne verdier, men at de må forvaltes på
en måte som er i tråd med det flertallet mener er riktig.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:41:30]: En av vårens vik­
tige saker er ekteskapsloven, og vi har der merket oss at
statsministeren er tilhenger av homoekteskap og homo­
adopsjon. Vi i Fremskrittspartiet deler ikke hans syn på det
området.
Vi har nylig hatt en adopsjonssak i Stortinget, og i den
sammenheng fremkom det at hundrevis av heterofile par
står i kø -- og noen har stått i kø i to--tre år -- for å adoptere.
Vi fikk også opplyst at ingen av de land som vi adopte­
rer fra, aksepterer homofile som adoptivforeldre, og noen
vil også trolig bryte samarbeidet med Norge i alle adop­
sjonssaker dersom vi vedtar homoadopsjon i Norge. Kon­
sekvensene kan altså være betydelige ved statsministerens
og Regjeringens syn.
Mitt spørsmål er om Regjeringen har tenkt å kjøre
gjennom sitt syn uten hensyn til de konsekvenser dette
måtte ha for adopsjon i Norge i fremtiden.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:29]: Regjerin­
gen har, og regjeringspartiene har, i Soria Moria­erklærin­
gen sagt at vi ønsker en ekteskapslov der også homofile
kan få lov til å inngå ekteskap. Det mener vi fordi vi mener
at det er kjærligheten som skal være avgjørende, og at også
de som har en annen seksuell legning, skal ha mulighet til å
inngå et ekteskap. Det mener jeg faktisk er en ganske vik­
tig verdi, et viktig uttrykk for respekt for også mennesker
som har annen seksuell legning. Der har Arbeiderpartiet
lang tradisjon for å jobbe fram denne type reformer -- fra
at vi avkriminaliserte homofili på begynnelsen av 1970­
tallet til vi fikk partnerskapsloven.
Når det gjelder adopsjon, er jo ikke hovedproblemstil­
lingen utenlandsadopsjon, men hovedproblemstillingen er
at i dag vokser mange barn opp med foreldre av samme
kjønn, eller i homofile parforhold. De barna vil gjennom
den nye ekteskapsloven få en bedre trygghet rundt sin
oppvekst, bedre regulerte rammer, og det mener jeg ikke
minst er en fordel for de barna.
Når det gjelder utenlandsadopsjon, så får da de ulike
landene håndtere det som de vil. Det avgjørende er at vi
i Norge vedtar lover som sikrer barna også i homofile
parforhold.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:43:44]: Jeg slutter meg
til statsministerens ønske om at man skal ha brede forlik
innenfor det tematiske området vi snakker om nå. Men
desto mer overrasket blir vi jo når vi ser hvordan man be­
handler spørsmålet om KRL­faget. For der er det slik at
man i ly av en dom fra Menneskerettighetsdomstolen nå
kjører et separat løp for å stramme inn på KRL­faget, mens
man i virkeligheten hadde hatt god tid og god mulighet til
å se dette i sammenheng med behandlingen av formåls­
paragrafen, som kommer i neste runde. Det hadde vært et
helt annet og mye bedre fundament for nettopp å skape
de brede forlikene og den gode dialog som statsministeren
inviterer til.
Vi har jo også merket oss at det innad i Regjeringen er
forskjellige synspunkter på dette. Der SV hevder at det­
te er et stort problem i forhold til menneskerettighetene,
synes Senterpartiet at det ikke er noe problem i det hele
tatt, og Senterpartiet mener at man kan fortsette med den
loven slik den er.
Er ikke dette et snedig grep som nettopp ikke innbyr
til slike brede samtaler som statsministeren inviterer til?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:54]: Jeg tror
jeg må minne om at det vi gjør med KRL­faget, er et re­
sultat av at vi er dømt. Norge er dømt i Menneskerettig­
hetsdomstolen for brudd på menneskerettighetene. Vi kan
være uenig med domstolen. Det hender jo at man mener at
en domstol tar feil, men at man likevel respekterer dom­
mene. Så uavhengig av hva man måtte mene om dommen,
mener jeg det er helt åpenbart at Norge må respektere
dommen.
De endringene vi nå gjennomfører, er endringer som
vår fremste juridiske ekspertise mener er helt nødvendige
for ikke å bli dømt på nytt. Det vil være uheldig om Norge
27. feb. -- Muntlig spørretime
2186 2008

enda en gang dømmes for brudd på menneskerettighetene.
Det vil faktisk svekke vår posisjon i forhold til å kunne
kritisere andre land når de bryter menneskerettigheter på
en langt mer alvorlig måte enn det Norge har gjort i denne
saken.
Hvis det er mulig å tilfredsstille de krav domstolen
stiller, på andre måter -- vel, så er vi åpne for å diskutere
det. Men slik vi oppfatter dommen, og slik vår juridiske
ekspertise oppfatter dommen, er det altså begrenset -- for
å si det slik -- hvor stort spillerom vi har.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:04]: Jeg legger til
grunn at både statsministerens parti og Venstre har det til
felles at vi mener at det norske samfunnet bygger på krist­
ne og humanistiske tradisjoner og verdier, men at vi også
er forpliktet av menneskerettighetene, av at vi er et sam­
funn hvor vi har alle de store verdensreligionene. Skal vi
da møte statsministerens invitasjon til brede forlik, mener
Venstre at det krever prinsipiell ryddighet. For eksempel i
forholdet mellom stat og kirke må vi ikke risikere å ende
opp med «statens religionsvesen», hvor man ikke har dyp
respekt for det indre liv i et så stort trossamfunn som Den
norske kirke.
Når det gjelder ekteskapslovgivningen, må vi kunne
være så ryddige at vi vet at ekteskapet, enten det nå er
mellom heterofile eller mellom homofile i et trofast kjær­
lighetsbundet samliv, hører innunder den borgerlige retts­
orden. Vi må ikke komme i en situasjon hvor vi kan risi­
kere at det er staten som skal diktere et trossamfunn hva
det skal gjøre.
Så vil statsministeren være villig til å tenke prinsipielt
ryddig, slik at det som hører den borgerlige rettsorden til,
er uomtvistelig klart, men at trossamfunnenes uavhengig­
het og indre liv skal være fritt for statens inngripen og
styring?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:09]: Det
spørsmålet jeg får nå, illustrerer i og for seg at det er viktig
med brede forlik. Men for Venstre og for Arbeiderpartiet,
for alle partier, er det en grense for hvor langt man vil gå
for å lage forlik. Når det gjelder ekteskapsloven, tror jeg
ikke det er mulig å få med alle partier her i Stortinget hvis
man skal ivareta det Venstre og Arbeiderpartiet er enige
om, nemlig at de homofile skal ha rett til å inngå ekteskap.
Det begrenser jo bredden i forliket hvis det prinsippet skal
stå fast, for det er noen som er uenig i det prinsippet. Så
forlik er viktige, men ikke for enhver pris.
Når det gjelder vielse, er det slik -- hvis jeg oppfat­
ter representanten Dørum riktig -- at han ønsker å frata
Kirken vigselsrett, at vigsel skal være en rent borgerlig
handling. Det har Regjeringen ikke gått inn for. Vi me­
ner at Kirken fortsatt skal ha den retten, men vi kom­
mer ikke til å pålegge dem å vie homofile. Vi mener
at vi skal respektere Kirkens egne vurderinger av det,
men vi skal gi homofile rett til å gifte seg i henhold til
ekteskapsloven.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:48:18]: Stortinget skulle ha fått
seg forelagt meldingen om stat og kirke før jul. I øyeblikket
er det, så vidt jeg vet, usikkert når Stortinget kommer til
å få seg den forelagt. Det betyr at det også er usikkert om
Stortinget ville kunne behandle den i tide til at eventuelle
grunnlovsendringsforslag kan fremmes.
Det går sterke forlydender om at Regjeringen kommer
til å invitere Stortinget til å fastlåse det kongelige kirkesty­
ret -- altså Regjeringens oppgave som øverste kirkestyre.
Samtidig sier statsministeren at man vil diskutere en helt
ny § 2. Jeg tolker det dit hen at han mener at man skal
fjerne bestemmelsen om statens offentlige religion. Det er
etter mitt skjønn dypt ulogisk og dypt inkonsekvent. Det
innebærer at i fremtiden skal vi ha en kirkeminister som
kan sitte alene med Hans Majestet og treffe avgjørelser i
kirkelige spørsmål, altså som ved eneveldet av 1660. Det
betyr at Norge ikke lenger har en offentlig religion, men
det er kirkeministeren som bestyrer den.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:27]: Vi vil
ikke innføre eneveldet. Vi vil fortsatt ha et demokrati
i Norge. Jeg tror at stat--kirke­saken er tjent med at vi
fører forhandlingene under tillitsfulle og gode forhold i
Stortinget.
Som jeg sa, er det for alle partier helt sikkert en grense
for hvor langt man vil gå for å få til brede forlik. Men det
er samtidig slik at stat--kirke­saken egner seg til de grader
for i hvert fall forlik som går utover det regjeringspartiene
har av flertall i Stortinget, fordi det er helt nødvendig fordi
vi snakker om grunnlovsendringer, og fordi det er en sak
som i sin karakter gjør at det er bra med bredde. Da må vi
alle være villige til å kompromisse, alle må være villige til
å søke løsninger, og jeg mener at når man ser på de ulike
partienes standpunkter, er det grunnlag for å få til et bredt
forlik om stat--kirke i denne perioden.
Presidenten: Vi går da til det som trolig blir siste
hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:50:34]: Jeg skal bruke mine
tilmålte minutter med statsministeren til å adressere vå­
rens lønnsoppgjør og håndtering av de vanskelige AFP­
spørsmålene.
Det er jo slik at både pensjonsspørsmål og som en
del av det også Regjeringens håndtering av AFP­spørs­
mål i forbindelse med vårens lønnsoppgjør er forankret i
et pensjonsforlik på Stortinget. Det var et bredt forlik og
et nødvendig forlik, fordi det sikrer stabilitet og fasthet
rundt et så langsiktig og viktig spørsmål i mange, mange
år framover.
Så ser vi her noe av det rituelle spillet før forhand­
linger. Det er usedvanlig viktige forhandlinger, jeg må
si også utover AFP, fordi denne vårens lønnsoppgjør kan
være ganske avgjørende for om vi kan ta vare på de gode
tilstandene som vi har i det norske arbeidsmarkedet nå,
med lav arbeidsledighet. Det ligger derfor et stort ansvar
på partene, også når det gjelder Regjeringens bidrag. Jeg
27. feb. -- Muntlig spørretime 2187
2008

innser det. Jeg har heller ikke tenkt å frata statsministe­
ren det nødvendige handlingsrom han må ha for å møte
dette, ved å spisse til noen situasjon her i denne sal. Men
vi må vel kunne si at siden det er et bredt pensjonsforlik,
er det også et litt annerledes parlamentarisk grunnlag for
håndtering av AFP­spørsmål enn det er av andre. Derfor
følger jeg med et meget skarpt øye med på det som sies
og skrives.
Jeg har registrert at statsministeren sier at det skal bli
en minst like god AFP­ordning som det er i dag. Jeg er
helt enig i at det er grunnlag for det i AFP­forliket. Med
justeringer av AFP­ytelser, kombinert med stor adgang til
å tjene penger ved siden av, er det etter mitt skjønn ikke
bare en litt bedre, men en meget bedre AFP­ordning, og
jeg vil si også mer attraktiv.
Jeg ser at noen av partene snakker om at her er det
grunnlag for å ha en uendret AFP­ordning. Det er ikke
forenlig med det pensjonsforliket som foreligger. Så ser
jeg at LOs leder velger de litt kryptiske ordene: på dagens
nivå. Jeg skal ikke be statsministeren tolke dette, men jeg
vil bare be om at han gir forsikring om -- noe jeg regner
med han vil -- at pensjonsforliket ligger fast i Stortinget.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:39]: Jeg er
enig i alt det representanten Sponheim nå sa. Jeg må iall­
fall tenke nøye på om det er noe jeg er uenig i. Jeg tror
ikke det.
Jeg er enig i den tilnærmingen at det avgjørende her er
at vi kan få en like god eller til og med en minst like god
AFP­ordning. Men det betyr jo ikke at den skal være lik
dagens, for det er ikke mulig, og det er heller ikke riktig.
Dagens AFP­ordning fyller jo opp det at det er null
pensjonsrettigheter fra 62 år til 67 år i folketrygden. Nå
får vi en helt ny folketrygd, der man kan tjene opp pen­
sjon fra 62 år i folketrygden, og da er det klart at da må
AFP bli annerledes. Jeg mener at den kan bli en svært
god ordning, men den vil bli annerledes enn dagens. Det
vil si at selvsagt kan man lage regneeksempler, der noen
kommer bedre eller dårligere ut, litt avhengig av hvilke
forutsetninger man legger til grunn. Samlet sett mener jeg
likevel at vi trygt kan si at den er like god, og på mange
måter bedre.
Men det blir jo litt teoretisk før man faktisk får tall
og konkrete satser på bordet. Jeg tror at denne prosessen
er tjent med at vi faktisk får tall og satser på bordet i de
forhandlingene som er mellom partene i arbeidslivet, der
staten tidligere har vært med ved å være med på å finansi­
ere AFP. I pensjonsforliket sier vi at vi skal bidra til dette
også i fortsettelsen.
Det vi sier i pensjonsforliket, er at Regjeringen vil in­
vitere partene i arbeidslivet til en bred prosess om utfor­
mingen av hvordan vi tilpasser AFP. I det ligger det at det
skal være dialog. Så skal det være forhandlinger mellom
partene i tillegg. Det er i det skjæringspunktet vi er nødt
til å finne en god løsning som sikrer 62­åringene, og som
sikrer arbeidslinjen. Jeg mener det er mulig, men det er
krevende. Derfor er det krevende forhandlinger vi nå står
overfor.
Lars Sponheim (V) [10:54:28]: Jeg er enig i at det er
mulig, men jeg vil fra min side være ganske kategorisk på
at det å ha en uforandret AFP videre ikke er forenlig med
dette pensjonsforliket, for det er et brudd på arbeidslinjen.
Jeg vil ikke engang berøre den debatten som synes å ha
oppstått om at levetid ikke skal påvirke pensjonsytelsene
framover. Da er på en måte grunnlaget for alt vi har snakket
om, borte.
Jeg har lyst til å benytte denne anledningen til i forkant
av de samtaler, forhandlinger og debatter som skal være
om dette, å gi uttrykk for uro over en del av partenes -- og
da snakker jeg ikke om statsministeren -- argumentasjon.
Det gjelder hva jeg opplever som noe forakt for Stortingets
rolle i dette. Det er nå engang slik at dette er vår folkevalgte
forsamling. Om man ikke respekterer betydningen av det i
et demokrati, bør man iallfall akseptere at det er Stortinget
som er bevilgende myndighet, og som gir den nødvendige
lovbeskyttelsen som AFP­ordningen legger opp til. Derfor
må jeg si at på Stortingets vegne er jeg urolig over den
litt foraktelige tone som noen av partene gir uttrykk for
i forhold til Stortingets vedtak. Jeg vil understreke at det
ligger fast, og vi har vel ikke andre våpen enn talerstolen
i Stortinget, og den vil bli brukt om ikke det skjer.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:38]: Jeg er
opptatt av, og det er i tråd med det representanten Spon­
heim sier, at det vi nå må prøve å få til, ikke bare er et
bredt partipolitisk forlik om pensjon, men det jeg vil kalle
et nasjonalt forlik. Det betyr at det vi skal få til, er å ta
vare på det partipolitiske forliket. Vi skal i tillegg prøve
å få partene til å stille seg bak forliket. Det er det som
det egentlig vil bli forhandlet om i forbindelse med AFP­
forhandlingene.
Folketrygden er noe Stortinget bevilger til og bestem­
mer over. Mens AFP er en ordning som er blitt skapt i
skjæringspunktet mellom organisasjonene og Stortinget,
ved at den er forhandlet fram av partene, og så har man
kommet til regjeringer av ulik politisk farge og bedt om
bidrag gjennom inntektspolitisk samarbeid. Derfor er AFP
mer et resultat av et trepartssamarbeid. Jeg håper -- det er
krevende -- at vi kommer fram til en løsning i løpet av vå­
ren som gjør at partene blir enige om en endret AFP, som
Regjeringen kan stille seg bak.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
André N. Skjelstad.
André N. Skjelstad (V) [10:56:57]: Jeg er usikker på
om de velvalgte ordene som følger, falt under en av de
dialogene som statsministeren peker på:
«Jens, dersom du sikrer videreføring av AFP på da­
gens nivå, kan jeg love at vi skal hjelpe deg til å bli
gjenvalgt.»
Det sa LOs leder Roar Flåthen.
Jeg tar det for gitt at alle i denne salen har vår lojali­
tet her. Da lurer jeg bare på om statsministeren kan for­
sikre meg om at hans regjerings lojalitet også ligger her i
Stortinget.
27. feb. -- Muntlig spørretime
2188 2008

Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:34]: Svaret på
det er åpenbart ja. Er man statsminister i et parlamentarisk
system, er man avhengig av tillit fra flertallet i Stortinget
-- ikke nødvendigvis fra alle partier i Stortinget hele tiden,
men iallfall fra et flertall hele tiden. Så det er klart.
Det jeg føler er et mer komplisert spørsmål, er spørs­
målet om hvordan Stortinget og Regjeringen forholder seg
til at partene forhandler fram løsninger som forutsetter
statlig bidrag. Derfor er det en tett dialog mellom partene
og Regjeringen. Det er faktisk det pensjonsforliket bygger
på, for i stortingsmeldingen som partiene slutter seg til,
står det at Regjeringen inviterer partene i arbeidslivet til
en bred prosess om utformingen av en tilpasset ordning
for avtalefestet pensjon. Det er den brede prosessen vi nå
er inne i, som gjør at vi er nødt til å samtale med partene
for å finne en god løsning.
Presidenten: Robert Eriksson -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Robert Eriksson (FrP) [10:58:41]: Det er også slik
at det er veldig mange arbeidstakere i dag som ikke har
muligheten til å få AFP, men som blir berørt av den nye
pensjonsreformen, som Regjeringen, med et bredt flertall
bak seg, snart skal sette ut i livet.
La oss ta utgangspunkt i et eksempel med en bussjåfør
fra årskullet 1963, som jobber i 42 år, og som ikke har
krav på AFP, som er totalt utslitt etter 42 år, når han er
64 år. Vedkommende vil, etter de nye reguleringsprinsip­
pene som det legges opp til, og det nye systemet, komme
ut med en pensjon fra folketrygden på under det en mins­
tepensjonist har i dag. Hvordan kan statsministeren glede
seg over en slik reform, og hvordan kan statsministeren
forklare dette og synes at dette er rettferdig og solidarisk?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:33]: Et enkelt
svar til dem som ikke har AFP, er at de organiserer seg og
lager tariffavtale. Da får de AFP. Avtalefestet pensjon er
jo en avtalefestet ordning som partene i arbeidslivet har
jobbet fram. Arbeiderpartiet har vært for AFP hele tiden.
Vi har støttet denne ordningen, og flertallet av partiene her
på Stortinget har vært for AFP.
Fremskrittspartiet har vært imot AFP, og da har det i
og for seg vært en grei sak. Men flertallet her på Stor­
tinget har vært for AFP som en avtalefestet ordning. Jeg
mener at folk skal kunne gå av som 62­åringer på en
god og verdig måte, og det skal vi sikre også i fortsettel­
sen.
Vi må skille tydelig mellom dem som i dag har AFP,
og dem som ikke har AFP. For dem som har AFP, mener
jeg vi skal sikre en like god ordning. Men det kan komme
eksempler på folk som får noe mer, og f.eks. folk som får
noe mindre. Det er den konkrete diskusjonen vi nå skal
igjennom med partene. Så er det de som ikke har AFP i
dag, de får jo noe mer enn i dag, for i dag får de ingen
ting, de må vente til de er 67 år før de får noen ting hvis
de ikke har AFP eller offentlig tjenestepensjon. De får da
folketrygd fra 62 år.
Presidenten: Martin Engeset -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Martin Engeset (H) [11:00:47]: Det er mye som ty­
der på at vårens lønnsoppgjør ikke akkurat tegner til å bli
vårens vakreste eventyr. Det er fristende å si at som man
reder så ligger man, for noe av problemet nå synes å være
at statsministeren iherdig har forsøkt å selge pensjonsfor­
liket som en stor velferdsreform for dagens yrkesaktive,
og fortiet at det dreier seg om en innsparingsreform for å
trygge pensjonene til fremtidens generasjoner, nemlig våre
barn og barnebarn. Pensjonsforliket er et meget skjørt po­
litisk byggverk, hvor alle partier, minus Fremskrittspartiet,
strakk seg langt og tok ansvar gjennom ti års knallhardt
politisk arbeid. Jeg er opptatt av å høre om statsministeren
kan si litt om hvordan han tenker seg at kontakten med
Stortinget skal være. For rett nok er det et trepartsforhold
mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen, men sam­
tidig har man også forholdet til forlikspartnerne. Hvor­
dan er statsministeren innstilt på å ivareta det som skal
skje til våren i forhold til oss som er forlikspartnere i
pensjonsforliket?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:54]: Jeg er helt
trygg på at vi skal kunne finne former å ha kontakt med
Stortinget på som gjør at de partiene som deltok i pen­
sjonsforliket, føler at vi har en nødvendig dialog med dem.
Men det er en krevende situasjon når det er forhandlin­
ger mellom partene i arbeidslivet. Det kan komme til at
de gjør som de har gjort tidligere, at de henvender seg til
oss i en forhandlingsinnspurt. Det er litt vanskelig når vi
ikke vet hva de vil henvende seg om, å ha en bred prosess
før vi vet hva partene ønsker å be Regjeringen om. Vi får
komme tilbake til det når vi ser hva de faktisk ber om.
Ellers mener jeg at pensjonsreformen er en velferdsre­
form, for vi fjerner minstepensjonsfella, slik at langt flere
kvinner og andre med lav inntekt får tilleggspensjon, og
vi sørger for at det skal være mulig å jobbe ved siden av
pensjonen uten at vi skal avkorte denne, noe som mange
pensjonister opplever i dag hvis de har noe inntekt ved
siden av pensjonen. De skal fritt kunne jobbe ved siden
av, og sliterne får mer. I dag får man null ekstra pen­
sjonspoeng for alt arbeid utover 40 år. Med det nye sys­
temet vil man få full opptjening også for den tiden man
jobber etter at man har jobbet i 40 år. Det er en viktig
velferdsreform.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:03:09]: De­
batten har gjort meg noe usikker. Bør ikke LO­medlemmer
også vise solidaritet og dele innstramminger? Og hvorfor
skal de ha en særbehandling?
Så til vårens lønnsoppgjør og AFP. En tosporsløsning
har vært lansert, der sliterne kan gå av når de er 62 år
med pensjon som ligner på dagens ordning, uten mulighet
til å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting. Dersom
27. feb. -- Muntlig spørretime 2189
2008

et slikt spor blir attraktivt økonomisk, så kan jo de fleste
velge det, og da er vi like langt, og langt borte fra den ar­
beidslinjen som er fastsatt i pensjonsforliket, og som jeg
håper ligger fast.
Ser statsministeren på en slik tosporsløsning i det hele
tatt som en mulig løsning? Og vil det i tilfelle være mulig
å få til en utforming som reelt gjør det til en ordning som
bare et mindretall av arbeidstakerne faktisk vil velge?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:12]: La meg
bare minne om at avtalefestet pensjon ble innført på slutten
av 1980­tallet som en ordning for dem som hadde tariff­
avtale. Den er forhandlet fram, og det er klart at da er det
noe man har hvis man har tariffavtale og er fagorganisert
-- ikke bare i LO, men også i andre organisasjoner -- men
som man ikke har hvis man ikke er fagorganisert. Slik har
det vært i 20 år, og slik vil det fortsatt være i henhold til
pensjonsforliket, fordi AFP fortsatt skal være en ordning
for dem som har avtale, ikke for dem som ikke har avta­
le og ikke er organisert. Spørsmålet er hvordan AFP skal
være i framtiden, ikke om den skal være en ordning for
dem med avtale og som er organisert.
Jeg er også en sterk tilhenger av AFP, for jeg mener at
det er veldig mange mennesker som ikke kan stå i arbeid
til de er 67 år, som er dagens aldersgrense i folketrygden.
Derfor trenger vi noe før 67 år, og jeg mener det skal være
fullt mulig å gå av som 62­åring på en god og verdig måte
også i fortsettelsen.
Så diskuterer vi hvordan vi skal få til en ordning som
gjør det mulig å jobbe fritt ved siden av, ha null avkorting
hvis man går av med AFP, men kanskje ønsker å ta en vakt
og gjøre litt ved siden av. Tosporsmodellen mener jeg ikke
er like god som den modellen vi har skissert i meldingen.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en del endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 3, 4 og 6, fra henholdsvis representantene
Bård Hoksrud, Anne Margrethe Larsen og Gunnar Gun­
dersen til miljø­ og utviklingsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Bent Høie til miljø­
og utviklingsministeren, vil bli besvart av forsvarsminis­
teren på vegne av miljø­ og utviklingsministeren, som er
bortreist.
Spørsmålene 14, 15 og 16, fra henholdsvis represent­
antene Kenneth Svendsen, Inge Lønning og Gunvald Lud­
vigsen til helse­ og omsorgsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.
S p ø r s m å l 1
Laila Dåvøy (KrF) [11:05:56]: «Det er over 100 000
norske menn og kvinner som har tjenestegjort i ulike inter­
nasjonale operasjoner som Norge har engasjert seg i siden
den 2. verdenskrig. Det snakkes om at 5--10 pst. av hjem­
vendte soldater sliter med ettervirkninger av å ha tjeneste­
gjort i krigsområder. De siste ukene har noen av disse ve­
teranene stått fram i media og fortalt hva FN­oppdragene
har gjort med deres liv.
Hva vil statsråden gjøre for at denne gruppen nå får
kvalifisert medisinsk hjelp for sine senskader og annen
nødvendig hjelp?»
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:06:38]:
Helt siden vår regjering tiltrådte, har vi vært opptatt av ret­
tighetene og tilbudet til Forsvarets veteraner. Vi har iverk­
satt en rekke konkrete tiltak både for å styrke veteranenes
rettigheter og det tilbudet som Forsvaret gir dem. I tillegg
har vi iverksatt et bredt arbeid for å kartlegge hvilket behov
det er for å bedre ordningene for veteranene ytterligere.
Det er det sivile helsevesenet som har det lovpålagte an­
svaret for å yte helsetjenester til veteranene. Men samtidig
har Forsvaret et moralsk ansvar for at veteranene får den
oppfølgingen de trenger, før, under og etter endt tjeneste.
Forsvaret gir tilbud om psykiatriske og psykologiske hel­
setjenester til veteraner i ett år etter at de har sluttført tje­
nesten. Regjeringen utreder nå en lovfesting av denne ret­
ten. Dette er en del av Regjeringens omfattende lovarbeid
for å styrke veteranenes rettigheter. Et annet forslag som
vi nå vurderer, er innføring av et lovfestet objektivt erstat­
ningsansvar, samtidig som vi også utreder andre mulige
former for kompensasjonsordninger.
Den psykiatriske og psykologiske oppfølgingen av ve­
teranene skjer i regi av Forsvarets sanitet ved Nasjonal
Militærmedisinsk Poliklinikk og ved de regionale stress­
mestringsteamene. Forsvaret har utlyst elleve stillinger for
psykiatere og psykologer for å styrke dette helsetilbudet.
I 2006 ble Forsvarets Veteranadministrasjon opprettet
som kontaktpunkt i Forsvaret for informasjons­ og rådgiv­
ningstjenester til veteraner. Veteranadministrasjonen skal
tilpasse bemanningen og kompetanseoppbyggingen til ve­
teranenes behov. Vi har også nylig besluttet å opprette
et velferds­ og rekreasjonssenter for veteraner på Bæreia
utenfor Kongsvinger.
Det påhviler oss et stort ansvar når vi sender våre sol­
dater ut i utenlandstjeneste. De skal føle seg trygge på at
de får god oppfølging både før, under og etter tjenesten.
Regjeringen har styrket denne oppfølgingen, og jeg vil si
at det har skjedd mye på kort tid når det gjelder å fokusere
på veteranene og oppfølgingsansvaret overfor dem. Samti­
dig er dette et område som denne regjeringen kontinuerlig
fokuserer på.
Laila Dåvøy (KrF) [11:08:58]: Jeg takker forsvarsmi­
nisteren for svaret.
27. feb. -- Ordinær spørretime
2190 2008

Det er veldig positivt at det er satt i gang så mange for­
skjellige tiltak, ikke minst med tanke på framtiden, men
jeg tenker spesielt på de veteranene som nå har stått fram.
En god del av dem har ikke fått nok hjelp innenfor det
sivile systemet.
Vi er også kjent med at det når det gjelder en del av
de psykiske senskadene, kanskje også de fysiske, ikke er
nok kompetanse i det sivile helsevesenet til å kunne fange
opp og kanskje forstå hva man faktisk har vært igjennom
av f.eks. krigstraumer. Hva vil statsråden gjøre for disse
veteranene rent faktisk når det gjelder hjelp, slik at de kan
bli møtt med forståelse, hjelp og innsikt, noe som det sivile
helsevesenet i dag ikke innebærer?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:10:02]:
Det er et viktig tema representanten Dåvøy tar opp.
Det er viktig at vi klarer å tilby dem som har fått ska­
der, den hjelp og støtte som de trenger. Her er det mange
forhold som kommer inn. Ett er at det sivile helsevesen
får tilstrekkelig kompetanse. Det får de bl.a. gjennom det
samarbeidet som er mellom Forsvaret og det sivile helse­
vesen. Men det er også viktig at det kameratstøttearbeidet
som FN­veteranene gjør, og det arbeidet som også andre
organisasjoner gjør, når ut til dem som trenger det -- og
kanskje også hjelper inn mot helsevesenet.
Vi vet at vi ikke klarer å nå frem til alle. Det sier jo
kanskje noe -- som spørreren selv tok opp -- når det er
100 000 som har vært ute i internasjonale operasjoner, og
totalt 30 000 som har vært i FN­tjeneste i UNIFIL. Det er
altså svært mange å nå frem til. Her gjør Forsvaret en vel­
dig grundig jobb, også nettopp gjennom de nye stillingene
som vi nå utlyser, for å få til en bedre kompetanse både i
Forsvaret og ute i det sivile helsevesen.
Laila Dåvøy (KrF) [11:11:19]: Jeg håper at forsvars­
ministeren vil følge dette arbeidet nøye og sørge for at de
veteranene som trenger hjelp, faktisk får det. Det er en
god del av disse som også har tilkjennegitt problemer med
NAV­systemet slik det fungerer i dag.
Et annet spørsmål gjelder det tiltaket at alle skal få psy­
kiatrisk hjelp i inntil ett år etter hjemkomst. Det er veldig
positivt at statsråden signaliserer at dette vil bli lovfestet.
Problemet knyttet til perioden «ett år» er at vi ofte ser at
psykiske senskader kommer senere enn ett år etter hjem­
komst. Jeg tror at den psykiatriske oppfølgingen som man
kan få i inntil ett år etter hjemkomst, fra kompetanseper­
sonell som har greie på krigstraumer, er veldig viktig. Jeg
vil spørre statsråden om hun vil vurdere å gjøre denne pe­
rioden lenger, i og med at vi vet at noen får skadene senere
enn ett år etter hjemkomst.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:12:18]:
Jeg har forståelse for den problemstillingen at senskader
kan dukke opp senere enn ett år i ettertid. Samtidig er jeg
overbevist om at det er viktig at Forsvaret tar oppfølgingen
«i inntil ett år» på alvor og gjør en grundig jobb med den.
Jeg vil likevel si at etter ett år må det sivile helsevesen
samarbeide med Forsvaret om oppfølgingen. Hvis vi ser
dette i et femårsperspektiv, vil det dreie seg om så mange
som 7 000--8 000 veteraner. Det er et stort antall personer,
og det kan ikke være slik at vi skal bygge opp et stort hel­
sevesen for Forsvaret i landet. Vi må ha et godt samarbeid
med det sivile helsevesen, og vi må også kunne utveksle
kompetanse med dem, slik at det sivile helsevesen tar an­
svar både i fem år og i ti år etter at soldatene har kommet
tilbake.
S p ø r s m å l 2
Per Roar Bredvold (FrP) [11:13:30]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«I avisen Hamar Arbeiderblad kunne vi 12. februar
2008 lese at Forsvaret bisto Kolo Veidekke med brøyting
av Trysilvegen i Hedmark.
Hvilken avtale er inngått mellom Forsvaret og Kolo
Veidekke, og hvilket omfang har denne avtalen og even­
tuelle andre avtaler ellers i landet?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:13:52]:
Det er riktig at Forsvaret i vinter har bistått Kolo Veidek­
ke med brøytetjenester på enkelte veistrekninger i Trysil­
området. Bakgrunnen var at Kolo Veidekke kontaktet For­
svaret fordi de manglet brøytekapasitet, samtidig som det
var store brøytebehov på grunn av et betydelig snøfall.
Forsvarsstaben opplyser at det kun er unntaksvis at
Forsvaret bistår kommersielle aktører, som i dette tilfel­
let. I denne ekstraordinære situasjonen var det snakk om
et usedvanlig stort behov for snøbrøyting i det aktuelle
området. Da det var ledig kapasitet i Forsvaret og berørte
mannskaper i tillegg trengte brøytetrening, ble en munt­
lig avtale inngått. Normalt inngås kontrakter mellom For­
svaret og sivile aktører skriftlig. Avtalen innebar at For­
svaret støttet Kolo Veidekke med brøytekapasitet, og at
Kolo Veidekke dekket utgifter knyttet til oppdraget. I til­
legg påtok selskapet seg fullt ansvar i tilfelle skader skulle
oppstå. Dette innebar bl.a. at Forsvaret tanket drivstoff på
Kolo Veidekkes regning, og at ekstra lønnsutgifter for be­
fal som deltok under brøyteoppdraget, ble dekket av Kolo
Veidekke.
Jeg vil understreke at det her faktisk var en situasjon
hvor Forsvaret hadde ledig kapasitet som kunne utnyttes
til felles beste. Forsvarets avtale med Kolo Veidekke kom
lokalsamfunnet til gode ved at veier ble brøytet, og For­
svaret kunne utnytte oppdraget til trening av mannskaper
og befal.
Lignende behov for støtte av denne typen vil unntaksvis
også kunne oppstå i framtiden. Det er viktig å poengtere
at det i slike sammenhenger opptres ryddig overfor den
som støttes, og at Forsvaret får dekket sine merkostnader
knyttet til den støtten som Forsvaret gir.
Vanlig praksis må derfor være basert på at kommersi­
elle selskaper selv utfører de oppdrag de har påtatt seg i
henhold til inngåtte kontrakter. Forsvaret vil kunne bruke
ledig kapasitet til å bistå det sivile samfunn i ekstraordi­
nære situasjoner, gitt at kostnadene til dette blir dekket.
Det er viktig å understreke at Forsvaret ikke normalt vil
ha ledig kapasitet til denne typen oppdrag.
27. feb. -- Ordinær spørretime 2191
2008

Per Roar Bredvold (FrP) [11:16:02]: Jeg takker
statsråden for et fyldig og godt svar.
Statsråden sa at unntaksvis skal Forsvaret bistå det si­
vile. Jeg er ikke imot at Forsvaret samarbeider, heller ikke
med Kolo Veidekke, om å få vekk brøytekanter etc., men
det setter liksom saken i et litt spesielt lys, for vi har et
forsvar som skal brukes til forsvar, og vi har et veivesen
som leier inn dem som skal gjøre den typen jobb.
Det jeg er opptatt av i dette spørsmålet, er hvor mye vi
skal blande roller. Jeg bryr meg ikke om hvem som fikk
hjelp, og hvilken veistrekning dette var, men om blandin­
gen av Forsvarets rolle og -- i dette tilfellet -- den rollen de
som skal utbedre veiene våre og drive vedlikehold der, har.
Statsråden sa at lønn for befal ble dekket. Det var vel
med noen soldater også, vil jeg tro. Jeg går ut fra at For­
svaret også fikk dekket utgiftene for disse, slik at Forsva­
ret totalt sett -- jeg understreker totalt sett -- ikke hadde
noen utgifter på dette oppdraget eller har hatt utgifter på
lignende oppdrag.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:17:11]:
Som jeg sa, fikk Forsvaret dekket sine utgifter i forbindelse
med dette oppdraget. Jeg har lyst til å understreke at også
for Forsvaret er det viktig at veier er brøytet, og at det er
mulig å komme seg fram.
Jeg tror denne situasjonen var ekstraordinær. Det var
store snøfall. De som hadde ansvaret for brøytingen, had­
de tatt kontakt med Statens vegvesen. De hadde forsøkt å
få støtte fra andre kommersielle aktører, men det var det
ikke mulig å få til. Da Forsvaret hadde kapasitet, valgte
Forsvaret å stille opp.
Jeg tror med all respekt at man kanskje ville ha reagert
mer hvis Forsvaret ikke hadde ytt bistand dersom Forsva­
ret faktisk hadde vært i stand til det, for som vi alle vet,
er det viktig å holde en høy beredskap på vinterveiene i
Norge.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:18:06]: I avisen HA,
som jeg refererte til, står det:
«Så langt kompanisjef Irene Forsjord vet, er dette
første gang kompaniet bistår sivile vegmyndigheter i
Norge for å få snø fra vegen.»
Da er spørsmålet mitt, for å presisere at jeg ikke er imot
at det er samarbeid mellom Forsvaret og andre etater: Vil
Forsvaret i fortsettelsen være behjelpelig med slike opp­
drag, eller skal Forsvaret drive mer med forsvarsrelaterte
saker?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:18:42]:
Forsvaret driver først og fremst med det som Forsvaret skal
gjøre, men Forsvaret har et veldig bredt spekter av oppga­
ver. Vi har også mannskaper som kan drive med den type
arbeid som det her er snakk om, og nettopp de mannska­
pene hadde ledig kapasitet og trengte også trening med
utstyret.
Her gjorde man en innsats for å avhjelpe det sivile sam­
funnet, fordi det ikke var kommersielle aktører tilgjenge­
lig, og fordi Forsvaret hadde ledig kapasitet. Jeg tror ikke
det ville blitt forstått hvis man i ettertid hadde fått vite at
Forsvaret hadde hatt disse ressursene og ikke hadde kun­
net bruke dem. For det er like viktig for Forsvaret som for
utrykningskjøretøyer og alle andre at det er en god og høy
beredskap på veiene.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Bård Hoksrud til miljø­ og utvik­
lingsministeren:
«Justervesenet laget i 2007 en rapport om svinn av
drivstoff. Rapporten synliggjør at det årlig blir borte store
mengder drivstoff på vegen fra raffineriet og frem til tan­
kingen skjer hos den enkelte bensinforhandler. Det betyr
at det årlig er store mengder drivstoff som man ikke vet
hvor er blitt av, og som kan utgjøre en miljøfare.
Vil statsråden ta et initiativ til å iverksette tiltak for
å finne ut hvor de store mengdene drivstoff blir av, og
hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere utslippet/
svinnet?»
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Anne Margrethe Larsen til miljø­ og
utviklingsministeren:
«Årsakene til avskoging kan være sammensatte og skyl­
des forhold utenfor skogsektoren, for eksempel svak re­
gulering/korrupsjon og underutvikling. Dette tilsier at kri­
teriene for bruk av 3 milliarder kroner årlig for å hindre
avskoging i tropiske regnskoger ikke bare er kortsiktig re­
duksjon i trehugst, men også mer langsiktige utviklings­
mål. Bedre styresett, fattigdomsbekjempelse og alternati­
ver til skogdrift er sentrale stikkord.
Hva konkret vil Regjeringen gjøre for at bruken av
skogmilliardene skal fremme utvikling?»
Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste spør­
jetime.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Bent Høie til mil­
jø­ og utviklingsministeren, vil bli svart på av forsvars­
ministeren på vegner av miljø­ og utviklingsministe­
ren.
Bent Høie (H) [11:19:51]: «Rogaland fylkeskommu­
ne sendte sin fylkesplan 2006­2009 til Miljøverndeparte­
mentet for godkjenning november 2005. Den er ennå ikke
ferdigbehandlet i departementet, og fylkeskommunen er
snart i gang med en ny plan.
Er dette en behandling av fylkesplanene som statsråden
mener er forsvarlig?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:20:14]: På
vegne av miljøvernministeren vil jeg si at miljøvernminis­
teren er enig i at dette har tatt lang tid. Miljøvernministe­
27. feb. -- Ordinær spørretime
2192 2008

ren melder også at han tar sikte på å legge fram saken så
snart som mulig.
Bent Høie (H) [11:20:34]: Jeg forstår godt at Forsva­
ret bidrar med å rydde nedsnødde veier når det er en akutt
situasjon, men jeg regner ikke med at det er en så alvor­
lig situasjon i Miljøverndepartementet at de har behov for
Forsvarets hjelp for å få unna fylkesplanbehandlingen.
Det er litt vanskelig å stille et oppfølgingsspørsmål når
miljøvernministeren ikke er til stede, men hva er årsaken
til at behandlingen av denne fylkesplanen har tatt nærmere
to år?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:21:09]:
Vanlig behandlingstid for nasjonal godkjenning av fyl­
kesplaner er mellom seks og tolv måneder. Derfor er
det riktig at det har tatt lang tid med godkjenningen
av denne planen. Årsaken til det er at det har vært
en konflikt mellom hensynet til nasjonale retningslinjer
for kjøpesenteretablering og fylkestingets godkjenning av
planen.
Som jeg sa, har miljøvernministeren meldt og erkjent
at dette har tatt lang tid, og han har derfor sagt at denne
saken skal legges fram med det første.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Gunnar Gundersen til miljø­ og
utviklingsministeren:
«Konfliktnivået mellom tradisjonell bruk av utmarka og
rovvilt er økende i store deler av landet. Inngjerding av
store utmarksområder er forsøkt i enkelte områder. Dette
er store, stygge inngrep i utmarka med langt større syn­
lighet og konsekvenser enn de fleste andre inngrep. Alli­
kevel synes det ikke som om disse inngrepene omhandles
med den samme skepsis som andre næringsrettede tiltak i
utmarka.
Hvilke analyser har statsråden lagt til grunn for denne
politikken?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spør­
jetime.
S p ø r s m å l 7
Steinar Gullvåg (A) [11:22:12]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Selskapet Unibuss overtok kollektivoppdraget i Vest­
fold fra nyttår etter forutgående anbudsrunde. Selskapet
har hatt store innkjøringsproblemer, hvilket har gått ut over
tilbudet til publikum og de ansatte i selskapet.
Hva kan gjøres for å sikre de ansattes arbeidsvilkår
når nye selskaper overtar anbudskontrakter, og kan det
være aktuelt å forlenge anbudsperioden slik at publikum
og ansatte slipper å forholde seg til nye selskaper hvert
5. år?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:22:58]: I dag vert
bruken av anbod i kollektivtransporten regulert anten i fø­
resegner gjevne med heimel i yrkestransportlova eller av
regelverk gjevne med heimel i lov om offentlege innkjøp.
Prinsippa for bruk av anbodskonkurranse etter dei ulike
regelverka er i hovudsak like.
Ved bruk av anbod etter yrkestransportlova er det sett
ei minste grense på fem år når det gjeld kor lenge ei kon­
trakt om anbod skal gjelde. Denne grensa kan berre set­
jast til side i særlege høve når det i praksis medfører store
vanskar å nytte kontraktar som varer i fem år eller meir.
Det er òg eit vilkår at den som tek del i anbodskonkur­
ranse etter yrkestransportlova, må forplikte seg til å følgje
løns­ og arbeidsvilkår for operativt personell som minst
svarar til ein av dei landsomfattande tariffavtalane.
Oppdragsgjevar kan òg bestemme at operativt personell
i selskap som tapar køyringa etter anbod, skal ha førerett til
nytilsetjingar i selskapet som vinn anbodskonkurransen.
Generelt er det ikkje noko i vegen for at det kan nyttast
ein anbodsperiode på meir enn fem år.
I Vestfold vert det etter det som er opplyst, nytta anbod
etter ein modell der Vestviken Kollektivtransport AS har
inntektsansvaret. Det medfører at ein nyttar regelverket for
anbod som er heimla i lov om offentlege innkjøp.
Eg har ikkje noko grunnlag for å kommentere den ak­
tuelle saka, anna enn at ein på generelt grunnlag aldri kan
garantere at endringar i kollektivtransporten, som t.d. byte
av operatør, vil skje utan problem. Det er fylkeskommu­
nale politikarar og Vestviken Kollektivtransport som er
ansvarlege for å handtere dei problema som oppstår.
Når det gjeld omsynet til tilsette i kollektivtransporten,
kan det opplysast at Samferdsledepartementet er i slutt­
fasen med eit forslag til endringar i yrkestransportlova
som vil gje tilsette ved bruk av anbod dei same rettane
som tilsette etter arbeidsmiljølova har ved overdraging av
verksemd. Dette forslaget er i samsvar med plattforma for
regjeringssamarbeidet, Soria Moria­erklæringa. Per i dag
er ikkje den minste kontraktsperioden på fem år ved an­
bod etter yrkestransportlova til vurdering. Eg ser det som
viktig at kontraktsperiodane ved bruk av anbod verken er
for lange eller for korte, dersom anbod skal fungere etter
intensjonen.
Dersom det nemnde forslaget vert vedteke, vil likevel
spørsmålet om lengda på kontraktsperioden ha mindre å
seie for dei tilsette i kollektivtransporten der det vert nytta
anbod.
Steinar Gullvåg (A) [11:25:29]: Jeg takker statsråden
for et meget positivt svar.
Jeg tror mange, ikke minst de ansatte i transportsekto­
ren, hilser velkommen nye bestemmelser som medfører at
kontraktsendringer faktisk vil medføre også en virksom­
hetsoverdragelse. Dette har lenge vært et ønske fra de an­
satte i sektoren, og jeg synes det er veldig fint at Regje­
ringen nå følger opp dette -- ja faktisk er i sluttfasen med
dette arbeidet.
Når det så gjelder med kontraktsperiodens lengde, er
forholdet selvfølgelig slik, som statsråden nevnte, at det
27. feb. -- Ordinær spørretime 2193
2008

er opp til fylkeskommunene selv å avgjøre det. Men det
er ganske umulig, både for de ansatte og for passasje­
rene, å måtte forholde seg til nye selskaper hvert fem­
te år, nye ruteopplegg og, faktisk, ofte en svekkelse av
transporttilbudet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:26:37]: Eg er samd
i det som representanten Gullvåg tek opp, og i bakgrunnen
for at det vert teke opp. Dei meldingane har me òg både
frå tilsette og frå publikum. Ein ser gjerne at ein slepp
endringar så ofte. Eg er positiv til at fylkeskommunane
vurderer ein lengre kontraktsperiode enn fem år, og skal
gjerne òg kommunisere det i vår dialog med fylkeskom­
munane i tida framover. Vi har jo stadig dialog med dei på
ulike arenaer. Eg kan gjerne notere meg at det er eit tema
som me kan ta opp med dei på generell basis, utan at me
dermed går inn og endrar lovverket, for det er opning for
å ha lengre periodar med det lovverket som me har i dag.
Steinar Gullvåg (A) [11:27:28]: Jeg har bare et kort
tilleggsspørsmål.
Er det foretatt noen evaluering, eller noen erfaringsopp­
henting, av de kontraktene som nå har vært ute på anbud,
for -- nær sagt -- å danne seg et bilde av hvordan dette har
artet seg for kollektivtrafikken?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:27:54]: Me har fått
laga to rapportar som har vore grunnlaget for arbeidet med
å få til eit system med tilsvarande vilkår som for verk­
semdsoverdraging til tilsette. I dette materialet er det i den
fyrste rapporten ei evaluering av korleis systemet har fun­
gert for dei tilsette, og i den andre er det òg utvida litt for
brukarane, for eg var ikkje nøgd med det som kom fram i
den fyrste rapporten, og fekk laga ein rapport til, som såg
på fleire sider av dette.
Det er ingen tvil om at enkelte grupper av tilsette
-- spesielt dei som på ein måte står svakast, anten på grunn
av mykje fråver, på grunn av sjukdom, på grunn av alder
eller anna -- vert svekte i eit slikt system, medan dei som
elles fungerer og på ein måte står sterkt på arbeidsmark­
naden, òg vil stå sterkt i eit slikt system. Men vi er merk­
same på dei sideverknadene som kan vere her, og prøver å
finne fram til tiltak som skal minske desse.
S p ø r s m å l 8
Arne Sortevik (FrP) [11:29:14]: Spørsmålet til sam­
ferdselsministeren lyder:
«Viktig i arbeidet med ny NTP 2010­2019 er å legge
forholdene til rette for at godstransporten i så stor grad
som mulig skal gå på sjø og bane i stedet for på veg. For
at de enkelte transportformene skal bli så effektive som
mulig, må de fungere effektivt sammen i effektive trafikk­
knutepunkt. For å få dette til må det gjøres tiltak i infra­
struktur, organisatoriske tiltak og økonomiske/finansielle
tiltak. Enkelte EU­land gir støtte til intermodal transport.
Hva er Regjeringens plan for å utvikle intermodal
transport?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:30:02]: Den na­
sjonale transportplanen skal leggje grunnlaget for poli­
tiske prioriteringar, effektiv verkemiddelbruk og styrking
av samspelet mellom transportformene, for på denne må­
ten å bidra til effektive, tryggare og meir miljøvenlege
transportløysingar. Regjeringa ynskjer å kome lenger i ar­
beidet med å uvikle intermodale transportløysingar enn i
inneverande nasjonale transportplan.
Dette arbeidet skjer dels innanfor ramma av Nasjonal
transportplan­prosessen og dels løpande. Mellom anna er
det satsa mykje på å byggje ut jernbaneterminalane gjen­
nom dei siste budsjetta. Noreg er òg med i EUs Marco Po­
lo­program, som kan gje stønad til transportløysingar som
bidreg til mindre vegtransport.
For å gjere multimodale transportar meir attraktive er
det viktig å leggje til rette for god elektronisk kommuni­
kasjon på tvers av transportsektorane, både for at trans­
portbrukarane skal ha god informasjon om ulike alternativ
og gjennom standardisering og forenkling av meldingssys­
tem og ­format. Gjennom utviklinga av ARKTRANS som
eit nasjonalt rammeverk for multimodal ITS og gjennom
aktive samarbeidsfora på tvers av transportsektorane ligg
Noreg langt framme på dette området.
I grunnlagsmaterialet til Nasjonal transportplan 2010­
2019 har transportetatane og Avinor AS skissert tiltak in­
nanfor ulike område for å overføre gods frå veg til sjø og
bane, slik Sortevik nemner i sitt spørsmål. Desse tiltaka
vert no vurderte nærare i den vidare NTP­prosessen.
Regjeringa vil leggje fram stortingsmeldinga om NTP
for Stortinget i desember i år. I meldinga vil me pre­
sentere Regjeringa sin strategi for å utvikle intermodale
transportar.
Arne Sortevik (FrP) [11:31:44]: Intermodal transport
er et vanskelig uttrykk, vanskelig tilgjengelig for folk flest.
Men det handler om å ha et transportnett der de ulike trans­
portmåtene henger godt sammen, og ikke minst at vi har
transportknutepunkter der flere transportmåter og trans­
portvirkemidler møtes i felles punkter, slik at overgangen
fra den ene transportformen til den andre transportformen
blir så god som mulig. Burde ikke et så viktig rammeverk
som det å tilrettelegge for bedre transportknutepunkter
kanskje vært avklart og avgjort før man kjører en høring
om Nasjonal transportplan?
Her snakker vi bl.a. om å omklassifisere stamveier. Det
dreier seg riktignok bare om 250 km, men det er viktig
for å få vei, bane og havn til å henge sammen på en god
måte.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:32:53]: Det som
vert nemnt av representanten Sortevik om omklassifise­
ring av riksveg til stamveg, er eitt grep som vert føreslått
frå etatane si side for nettopp å få eit samanhengande nett
inn til dei viktige knutepunkta, til dei nasjonale hamnene
og til dei viktige terminalane.
Det er klart at t.d. Alnabru og satsinga Regjeringa set i
gang der, er avgjerande for at heile navet av godstransport
skal fungere tilfredsstillande. Det å knyte både hamn, fly­
plass, veg og jernbane saman, som ein har gjort i Stavan­
27. feb. -- Ordinær spørretime
2194 2008

ger­området innanfor ein liten radius -- eg trur det kan vere
ca 10 km, i alle fall ein veldig liten radius -- er eit eksem­
pel til etterfølging for planlegging òg for andre delar av
landet. Der er ein no faktisk i ferd med å få eit skikkeleg
knutepunkt som er intermodalt.
Arne Sortevik (FrP) [11:34:02]: Eksempelet fra Stav­
anger er et godt eksempel, men der har gode aktører
snakket godt sammen. Slik er det dessverre ikke alle ste­
der. Vi har utfordringer mange andre steder, bl.a. fordi
det er mange aktører som kanskje ikke snakker like godt
sammen.
Et av tiltakene på det organisatoriske plan er ikke minst
å få en sterk og tydelig, aktiv statlig aktør, som kan ta
et overordnet grep for å få på plass disse transportknu­
tepunktene. Mangel på slike er å ligne med flaskehalser
i et nasjonalt transportsystem. Etter mitt og Fremskritts­
partiets syn bør det være et sterkere statlig engasjement
for å få bort flaskehalsene. Vi må se på avgiftsstruktur, se
på engasjementet i terminalstruktur, men ikke minst må
vi se på oppstartstøtte til å få på plass slike nødvendige
transportknutepunkter.
Hvor er Regjeringens aktivitet for å få dette til før vi
får planen på plass?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:35:05]: Sjølv om
det er to ulike departement som har ansvar for ulike delar
av desse strukturane -- dvs. Fiskeri­ og kystdepartementet
og Samferdsledepartementet -- har me ein særdeles god
dialog på tvers av departementa, nettopp for å sikre den
samanhengen som er viktig.
Me jobbar godt saman ikkje minst i dette området
som me er i no når det gjeld Alnabru og hamnestruktu­
ren i Austlandsområdet. Me jobbar òg godt i andre delar
av landet. Det skal me fortsetje med i den prosessen som
skal gå gjennom heile dette året for å få på plass ein god
nasjonal transportplan, som òg skal vareta dei behova me
har for intermodale transportar. Eg trur at me har eit sam­
la storting bak oss i at det er særdeles viktig å sikre gode
transportkorridorar inn i framtida.
S p ø r s m å l 9
Ola T. Lånke (KrF) [11:36:18]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I det siste er det skapt usikkerhet rundt den fremti­
dige kapasiteten i ferjesambandet Flakk--Rørvik. Signaler
er kommet om at MS «Sogn», som har betjent sambandet
i tillegg til de to ferjene som til daglig trafikkerer sam­
bandet, skal tilbake til Møre og Romsdal før påske. For
Fosenregionen vil det være uholdbart å gå påske­ og som­
mertrafikken i møte med en lavere ferjekapasitet enn den
som har vært der de to siste årene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at ferjekapasiteten
på sambandet Flakk--Rørvik opprettholdes?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:37:08]: MS «Sogn»
blir flytta tilbake til Møre og Romsdal etter fungering
som reserveferje i sambandet Flakk--Rørvik i tilknyting til
verkstadopphald. Til grunn for denne avgjerda har eg lagt
stor vekt på følgjande merknad i Budsjett­innst. S. nr. 13
for 2007­2008:
«Fleirralet vil vere spesielt merksam på situasjonen
med gjensitting på samband i Møre og Romsdal og
Nordland.»
Budsjettsituasjonen innanfor riksvegferjedrifta er
stram. Eg er likevel merksam på behovet for kapasitets­
auke i ferjesambandet Flakk--Rørvik og vil vurdere om det
er mogleg å finne løysingar med innleige av materiell.
I dette arbeidet vil eg ha dialog med lokale styresmak­
ter, deriblant Fosen Regionråd.
Ola T. Lånke (KrF) [11:37:54]: Jeg takker statsråden
for svaret, og for at hun også er villig til å gå inn og vurde­
re mulighetene for innleiing av en ekstra ferje for å dekke
trafikken på dette området.
Jeg går ut ifra at statsråden er veldig godt kjent med
både beliggenheten av Fosen i nærområdet til Trondheim
og med trafikken over fjorden der, både næringstrafikk
ikke minst trafikken for bosatte på Fosen som har behov
-- for å komme inn til byen -- og turist­ og hyttetrafikken,
særlig i helgene, i høytidene og om sommeren.
Det er helt meningsløst, i hvert fall sett fra et lokalt
synspunkt, å flytte et gjensittingsproblem fra ett fylke over
til et annet fylke. Når Stortinget blir nevnt her, er det helt
absurd å tenke seg at Stortinget med den formuleringen
mente at man så å si skulle flytte dette over til et annet
fylke. Man så at gjensittingsproblemet var stort i Nordland
og Møre og Romsdal, og pekte på det, men mente vel ikke
at man skulle skape et nytt gjensittingsproblem. Det kan
vel ikke være riktig?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:39:01]: Til grunn
for denne avgjerda ligg òg ei vurdering av kva for tid ein
har attsitjing. I Møre og Romsdal, på det sambandet, har
ein attsitjing heile veka igjennom når det gjeld nærings­
transport, folk som skal til og frå jobb, og gjennomgangs­
trafikk. På Flakk--Rørvik­sambandet handlar det fyrst og
fremst om helg. Ferja ligg stort sett, har eg fått opplyst,
midt i veka. Då meiner me at me har litt meir handlingsrom
når påsketrafikken no vert avvikla fram til sommartrafik­
ken kjem, til å kunne finne gode løysingar òg for Flakk--
Rørvik. Det er ingen tvil om at det er eit behov for å ha ei
ekstra ferje der når ferie­ og helgetrafikken set inn. I den
daglege kvardagstrafikken er ikkje det behovet så akutt,
men det betyr at me må søkje å finne ei løysing så raskt
som mogleg der òg. Det er krevjande, men me går inn i
det arbeidet med stort alvor.
Ola T. Lånke (KrF) [11:40:07]: Jeg håper inderlig at
statsråden skjønner alvoret i denne situasjonen. Jeg for­
står godt at man også har et problem i Molde--Vestnes
og andre steder, at det kanskje er mer permanent trafikk
gjennom uken der, og det er ikke meningen å sette dis­
se alternativene opp mot hverandre. Jeg velger å oppfat­
te stasråden positivt, at hun nå vil gå alvorlig og aktivt
inn i en dialog med de lokale myndigheter for å forsø­
27. feb. -- Ordinær spørretime 2195
2008

ke å finne en løsning på dette. Det kan vel ikke stå på
økonomi.
Mitt spørsmål går også på om det virkelig er nødven­
dig å ta det opp i Stortinget hver gang man skal få en fer­
je på plass, for å få til en regularitet i trafikken på et så
sentralt trafikkert område som Flakk--Rørvik og Fosen er.
Jeg håper inderlig at vi kan finne løsninger som gjør at vi
slipper å gjøre det.
Mitt andre spørsmål er: Vil det også være en mulighet
her for å kunne få en permanent beredskap, så å si, som
kan tre inn i slike situasjoner som denne, f.eks. ved at man
også har en overslagsbevilgning i budsjettet som gjør at
man ikke må ty til nye bevilgninger for å få dette på plass?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:41:13]: Eg er heilt
samd med representanten Lånke i at det ikkje bør vere
naudsynt å ta denne typen saker opp i Stortinget. Men når
ting tek meir enn ei veke, kjem det gjerne til Stortinget
dersom det er ei akutt lokalpolitisk sak, og eg stiller gjer­
ne i Stortinget for å snakke om både Flakk--Rørvik og
andre spørsmål Stortinget er oppteke av. Det skulle berre
mangle.
Når det er sagt, handlar dette sjølvsagt òg om budsjett,
og at eg må ha dekning for å kunne overskride dei bud­
sjetta som gjeld. Det kan heller ikkje ein samferdslestats­
råd gjere, like lite som ein kan det på andre sektorar, jf.
debatten det siste døgnet om budsjett på andre sektorar.
Når det gjeld permanent beredskap, er ikkje det eit
spørsmål som har vore drøfta, men eg noterer meg det, og
eg ser ikkje bort ifrå at det kunne ha vore eit godt forslag
dersom det organisatorisk var mogleg å få det til.
S p ø r s m å l 1 0
Øyvind Halleraker (H) [11:42:24]: Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Bømlopakken i Hordaland er en bompengepakke som
har vært forberedt og planlagt i mange år. Prosjektene,
pakken, er ferdigbehandlet med positive vedtak både lokalt
og fylkeskommunalt. Prosjektet ser imidlertid nå ut til å
stoppe opp i Vegdirektoratet, uvisst av hvilken grunn. Pro­
sjektpakken er planlagt med mindre enn 20 prosent statlig
finansiering.
Hva kan statsråden gjøre for å få prosjektet fram til
stortingsbehandling snarest?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:43:03]: Eg er kjend
med at Bømlo kommune har fatta vedtak om ei vegpakke
for delvis bompengefinansiering av opprusting av rv. 541
og rv. 542 og dei mest sentrale fylkesvegane i kommunen.
Fylkestinget handsama og stilte seg positiv til pakka i sitt
møte i juni 2007. Det er likevel ikkje rett at prosjekta og
pakka er ferdigbehandla lokalt.
Frå Vegdirektoratet har eg vorte orientert om at Statens
vegvesen Region vest oversendte saka til Vegdirektoratet
hausten 2007. Etter dialog mellom regionen og Vegdirek­
toratet vart saka returnert til regionen i januar i år. Grun­
nen til dette var at det trengst nærare avklaringar og kva­
litetssikring av trafikkgrunnlag og trafikkpotensial i høve
til finansiering. Då det ikkje er utarbeidd reguleringspla­
nar på dei største og høgast priorterte prosjekta, er det òg
knytt stor uvisse til kostnadene til store deler av pakka.
Før saka kan leggjast fram for Stortinget, må det liggje
føre nærare avklaring av kostnader og inntektspotensial.
Bømlo kommune og Statens vegvesen Region vest utgreier
no nærare dei nemnde forholda, med mål om å kome fram
til eit grunnlag som er godt nok for vidare handsaming i
Vegdirektoratet og deretter i departementet, slik at me kan
leggje saka fram for Stortinget.
Øyvind Halleraker (H) [11:44:21]: Jeg takker for
svaret.
Det var i grunnen det jeg fryktet, for her er det altså
en uenighet som jeg oppfordrer statsråden til å rydde opp
i. Det er lansert en del andre prosjekter innenfor denne
pakken som ikke er behandlet lokalt, og som ikke er be­
handlet fylkeskommunalt, og det er dem Statens vegvesen
henviser til. Jeg syns det er ganske viktig å holde på det
som er pakkens grunnlag, og som altså er behandlet av
disse organene. Jeg mener at fylkeskommunens behand­
ling av bompengepakken er nøyaktig slik fylkeskommu­
nen har behandlet andre bompengepakker. Slik man ser
dette lokalt og regionalt, er dette ferdigbehandlet. Jeg vil
oppfordre statsråden til å gå inn i dette én gang til og se
om det er mulig å løse opp denne floken som tydeligvis
er skapt her.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:45:26]: Eg har ikk­
je fått andre signal frå Bømlo kommune enn dei som eg
har fått frå Statens vegvesen i denne saka, og eg har ikkje
observert at det har vore ei slik usemje mellom Statens
vegvesen og Bømlo kommune som det vert vist til her. Det
ligg i så fall til dei lokale og regionale instansane å verte
samde før saka vert send til Vegdirektoratet og vidare til
meg. Om eg skulle gå inn og mekle mellom Statens veg­
vesen og kommunar eller fylkeskommunar lokalt, ville eg
få ganske mykje å gjere. Eg er ikkje kjend med kva for
prosessar som går føre seg før saka kjem inn, men det er i
så fall ein prosess som eg ikkje ynskjer å starte på. Det vert
uryddig i høve til det systemet vi har, nemleg at bompen­
gepakker skal handsamast lokalt og så kome inn i sin tur.
Eg går ikkje inn i dei før dei er komne til departementet.
Øyvind Halleraker (H) [11:46:28]: Jeg takker igjen
for svaret og vil gjerne komme med et tilleggsspørsmål.
Det går på at her er det en situasjon hvor man lokalt har
én oppfatning av hvordan pakken er blitt behandlet, mens
man i Vegdirektoratet har en litt annen holdning.
Jeg har lyst til å appellere litt til statsråden, for jeg vet
at hun er veldig opptatt av disse stedene som tar store løft
lokalt, og som påtar seg stor belastning for sitt nærings­
liv. Her snakker vi altså om den største oppdrettskommu­
nen i Hordaland. 60--70 pst. av all slaktet fisk kommer
fra Bømlo. Der er det kjempedårlige veger, og de tar den­
ne ekstrabelastningen. Det er kun 20 pst. statlig bidrag til
dette prosjektet. Dette er prioritert i Hordaland fylke, og
så stopper det opp. Det skyldes at ting går for tregt i det
27. feb. -- Ordinær spørretime
2196 2008

sentrale byråkratiet. Man stiller stadig nye spørsmål som
ikke har relevans til den behandlingen som har foregått.
Det er denne appellen jeg har til statsråden, og jeg håper
at hun vil se på dette på nytt.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:47:38]: Dersom
Bømlo kommune tek kontakt med mitt kontor, skal eg
gjerne stille opp på eit møte saman med Vegdirektoratet,
slik at ein kan klare opp. Dersom det er denne type mis­
forståingar eller problem som ligg i systemet, så bidreg eg
gjerne til oppklaring, utan at eg dermed vil gå inn i fun­
damentet for pakka og gjere meg opp noka meining om
det, for det skal eg gjere i neste runde når saka eventuelt
kjem på mitt bord.
S p ø r s m å l 1 1
Jan Bøhler (A) [11:48:36]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Siden i fjor har titusener som bruker lokaltog i Oslo­
området opplevd mange innstillinger og forsinkelser. Det
er besynderlig at man ikke makter å etablere vedlikeholds­
rutiner og beredskap som kan forebygge problemene. De
ansvarlige har i media vist til at de har for små budsjetter.
I november varslet statsråden at hun ville ha full rapport
om situasjonen.
Hva er kommet ut av dette til nå, mener statsråden det
kan drives et godt lokaltogtilbud innen budsjettrammene,
og hvordan vil hun forsikre seg om at dette skjer?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:49:13]: Eg er sjølv­
sagt ikkje nøgd med ein situasjon der togtrafikken i Os­
lo­området ofte vert forstyrra av feil på infrastrukturen,
seinast denne veka.
Lokaltogtilbodet i Oslo­området er større enn nokon
gong. Veksten i passasjertala tyder på at folk set pris på
togtilbodet. Like fullt har eg ambisjonar om å gje passasje­
rane eit enda betre lokaltogtilbod. Per i dag er kapasiteten
på det næraste sprengt i rushtrafikken, men når jernbane­
utbygginga i Vestkorridoren mellom Oslo og Asker står
ferdig, vil det vere mogleg å utvide tilbodet ytterlegare, og
driftstilhøva vil verte meir stabile. Etter regjeringsskiftet
vart investeringane til jernbanen auka med om lag 50 pst.,
og no er det god framdrift på utbygginga i Vestkorrido­
ren. Samstundes må me erkjenne at driftssituasjonen på
jernbanen her er kompleks og krevjande, m.a. på grunn av
tett togtrafikk og høg utnytting av infrastrukturen. Om lag
800 tog betener Oslo S kvart døgn, medan 600 tog køyrer
gjennom Oslotunnelen. Difor får feil på infrastrukturen her
så store verknader for togtrafikken og brukarane.
Jernbaneverket har mannskap frå alle faggruppene i ak­
tiv teneste heile døgnet i Oslo­området, men togtrafikken
er så tett at det ofte er vanskeleg å kome til. Difor skjer
planlagt vedlikehald om natta. Kvar natt ser mannskapa
etter svake punkt og feil på strekninga mellom Skøyen og
Etterstad. I Oslotunnelen har dei effektivt tilgjenge til eitt
av dei to spora om lag 3,5 timar pr. natt. Tunnelen er snart
30 år gamal og treng difor mykje vedlikehald. Sidan han er
så viktig for togtrafikken i heile landet, har Jernbaneverket
både i 2007 og 2008 omprioritert midlar frå andre strek­
ningar til ekstra vedlikehald av tunnelen. Jernbaneverket
har gjennomført ei rekkje mindre ekstratiltak i tunnelen
dei siste åra, som har redusert talet på feil på infrastruk­
turen, med positive følgjer for togtrafikken, sjølv om det
i den siste tida har vore fleire feil enn det som elles har
vore normalt.
Eg har gjeve høg prioritet til drift og vedlikehald av
jernbanenettet og vil i denne samanhengen vise til at løy­
vinga for 2007 låg om lag 239 mill. kr høgare enn det
som vart løyvt i 2006. For 2008 er løyvinga til drift og til
vedlikehald auka med ytterlegare 214 mill. kr, noko som
betyr at dei samla løyvingane for 2007 og 2008 er høgare
enn planlagde løyvingar til drift og vedlikehald i gjeldande
Nasjonal transportplan.
Sjølv om Regjeringa har auka løyvingane til jernbanen
kraftig, har det gjennom mange år vorte løyvd for lite både
til investeringar og til vedlikehald. Vi har ein sårbar situa­
sjon sidan mange anlegg er svært nedslitne, medan kapa­
siteten er tilnærma fullt utnytta. Det er ei grunnleggjande
utfordring som det vil ta litt tid å betre på.
Generelt vil eg i denne samanhengen òg gje uttrykk
for at Jernbaneverket legg stor vekt på vedlikehald. Det
kjem m.a. fram i etaten sitt forslag til Nasjonal transport­
plan 2010--2019, som no er ute på høyring. Når det gjeld
Oslotunnelen, planlegg etaten ei total renovering i perio­
den 2009--2011, som kan gjere tunnelen tilnærma ny med
ei levetid på 25--30 år. Eg vil elles kome tilbake til mine
forslag til prioriteringar i samband med stortingsmeldinga
om Nasjonal transportplan 2010--2019.
Eg ventar at ei fornying av Oslotunnelen vil slå svært
positivt ut for driftssituasjonen i Oslo­området, men det
er òg mange andre element av infrastrukturen som verkar
inn på dette. Signal­ og fjernstyringsanlegga har vore ei
viktig årsak til driftsavvik i Oslo­området. Jernbaneverket
arbeider med planar for utskifting av desse anlegga til den
europeiske standarden ERTMS/ETCS for heile jernbane­
nettet. Dette er eit svært stort og omfattande prosjekt, som
vil verte lagt fram for Stortinget fyrste gong i samband
med Nasjonal transportplan for perioden 2010--2019.
På det kortsiktige planet har Jernbaneverket ei liste over
tiltak som skal gjennomførast i 2008 og 2009, som går på
skjene­ og svillebyte, reinsing av ballast og fleire andre
tiltak. 10 mill. kr er sett av til dette i 2008.
Jan Bøhler (A) [11:53:32]: Takk for et grundig svar.
Det er viktig å leve seg inn i den situasjonen som nå
har vært i de siste månedene. Jeg må bare si at i tillegg
til de store medieomtalte innstillingene hvor det er total
stans, er det mange innstillinger og situasjoner som er
vanskelige for trafikantene også utenom dem som skaper
store oppslag. Senest i morges stod folk og ventet, fordi
det var store innstillinger i rushtidstrafikken, man måtte
trenge seg inn på togene, osv.
Det som jeg må spørre om, går på det å godta svar som
handler om at det er stor togtrafikk, og at man har stram­
27. feb. -- Ordinær spørretime 2197
2008

me budsjetter, osv. Er det ikke et ansvar for den sittende
ledelsen i Jernbaneverket og i NSB -- de har jo hvert sitt
ansvar, selvsagt -- å kunne drive togtrafikken på et helt
annet nivå når det gjelder stabilitet og service til kundene
enn det vi ser i dag, innenfor gjeldende budsjetter? Kan vi
godta svar som bare viser til budsjetter, slitt materiale og
mye togtrafikk?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:54:42]: Eg er samd
med representanten i at den situasjonen som me har hatt
i Oslo­området i den seinare tid, er særdeles beklageleg.
Eg beklagar overfor alle reisande dei ulempene som dei
har fått. Eg følgjer òg langt på veg representanten i hans
spørsmål til Jernbaneverket og NSB i forhold til deira an­
svar under dei budsjetta dei no har, for å sikre ei betre
drift enn i dag. Begge instansane, leiinga både i NSB og i
Jernbaneverket, er innkalla til møte på mitt kontor i etter­
middag. Eg kjem til å leggje opp ein plan for oppfølging av
dei ulike tiltaka som skal gjerast, med rapportering inn til
Samferdsledepartementet med korte og jamne mellomrom
ut heile året. Eg kjem til å leggje ei helt anna og sterkare
føring for kva slags styring me skal ha med den jobben
som skal gjerast.
Jan Bøhler (A) [11:55:46]: Hvis det er noe som Jern­
baneverket og NSB burde kunne håndtere og ha erfaring
med, er det i hvert fall situasjoner med innstillinger og
togstans. Vi opplever jo også hver gang at det er problemer
med å sette opp kapasitet nok til å hjelpe trafikantene i
disse situasjonene. De som har avgjørende ting man skal
nå, f.eks. et fly eller store møter, må basere seg på andre
måter å komme fram på, eller ha veldig gode tidsmarginer.
Jeg vil også spørre om man vil legge opp en annen prosess
med hensyn til å inngå avtaler med store selskaper som
Ruter, som nå har stor busskapasitet i Oslo­området, for
å håndtere innstillingssituasjoner, og stille helt andre krav
til informasjon. Det er mange mennesker som føler at det
er riktig å reise med tog. Tog er populært, tog er flott i
forhold til miljø, og tog er veldig effektivt når det gjelder
å komme seg inn til byen. Det kan skapes en veldig positiv
utvikling for tog i Oslo­området hvis man greier å ta hånd
om dette. Jo viktigere miljøet blir, jo mindre kan vi godta
den nåværende situasjonen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:55]: Å inngå av­
talar med eit selskap for på ein måte å ha ein «backup» ved
driftsavbrot vil vere å gjere driftsavbrot til ein normalisert
situasjon. Det synest eg nok ikkje me kan gjere. Men å
arbeide for at ein kan ha eit større «backup»­system som
me kan kople på raskare og meir effektivt enn i dag, det
må ein kunne gjere. Når det gjeld spørsmål om informa­
sjon, er det der definitivt eit forbetringspotensial som det
heilt klart må takast tak i.
Med omsyn til Jernbaneverket sine planar, har dei laga
ein tiltaksplan for 2008. I løpet av mars månad skal svil­
leisolasjon vere skifta ut i heile tunnelen, 2 600 spormeter
skjener skal skiftast ut, og 30 isolerte skøytar skal skiftast.
Me kjem til å følgje dette veldig nøye framover, slik at det
som no er planlagt, vert gjort, med rapportering til oss.
S p ø r s m å l 1 2
Borghild Tenden (V) [11:58:40]: «Statsråden er sta­
dig ut i media, henviser til Stockholm og sier at hun vil
premiere byer som innfører rushtidsavgift. Samtidig roser
statsministeren og Samferdselsdepartementet Trondheim
kommune, som innfører 60 øre pr. liter miljøavgift på
bensin og diesel, og det loves millioner av statlige midler.
I bomringen rundt Oslo har man helt siden 1990 betalt
bompenger døgnet rundt.
Hvordan stiller statsråden seg til den modellen som
praktiseres i Oslo sammenlignet med Trondheim og Stock­
holm?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:59:16]: Bompenge­
ordninga i Oslo har gjort det mogleg å framskunde utbyg­
ginga av ei rekkje veg­ og kollektivprosjekt i Oslo­områ­
det. Dette har hatt stor verdi både for næringslivet og for
innbyggjarane i området.
Gjennom framlegginga av St. prp. nr. 40 for 2007­2008,
Om Oslopakke 3 trinn I, har Regjeringa stilt seg positiv til
den breie lokalpolitiske semja om å etablere ei Oslopakke
3 for å møte transportutfordringane i hovudstadsområdet.
Innføringa av Oslopakke 3 vil gjere det mogleg å nyt­
te bompengar til å styrkje drifta av kollektivtransporten i
Oslo og Akershus, i tillegg til å finansiere vidare utbyg­
ging av viktige veg­ og kollektivprosjekt. Eg vil understre­
ke at bompengeinnkrevjing både i Oslopakke 1 og 2 og i
Oslopakke 3 primært er ei finansieringsløysing. Sjølv om
den nye bompengeordninga såleis ikkje har reduksjon av
vegtrafikken som hovudføremål, kan det likevel bidra til
ei viss avdemping av trafikken og medverke til eit betre
og meir miljøvenleg transportsystem i Oslo­området ved
at det vert lagt til rette for gjennomføring av ei rekkje til­
tak. I det tverrpolitiske forslaget frå Oslo og Akershus har
partane strekt seg langt for å få til heilskaplege løysingar
som inneheld både veg­ og kollektivtiltak, inkludert bom­
pengar til drift av kollektivtransporten. Dette har eg stor
respekt for.
I transportetatane sitt forslag til Nasjonal transportplan
2010--2019 tek etatane til orde for ein kombinasjon av po­
sitive og restriktive tiltak for å handtere trafikkproblema
i byområda. Eg meiner dette er rett. Det er behov for eit
betre samspel mellom forvaltningsnivåa om tiltak i by­
områda for å møte dei store miljøutfordringane, og det er
behov for tiltak både for å redusere biltrafikken og for å
leggje til rette for auka kollektiv­ og sykkeltrafikk.
Ein slik kombinasjon av tiltak er innført i Stockholm.
I Stockholm har trengselsskatten på 20 kr i rushtida re­
dusert biltrafikken gjennom betalingssnittet med om lag
20 pst. Stockholm har samtidig bygd ut kollektivtrafikken
vesentleg. Eg meiner at erfaringane frå Stockholm viser at
køprising kan gje god effekt, og at slike tiltak kan få støtte
hjå innbyggjarane lokalt.
I Trondheim har Arbeidarpartiet føreslått ei miljøpak­
ke som omfattar ei rekkje ulike tiltak, m.a. miljøavgift
på bensin og diesel, bompengar på E6, lågutsleppsone i
Midtbyen, parkeringsavgift ved kjøpesentra og høve til å
gje skattefrie tilskot til tilsette som vel å køyre kollektivt.
27. feb. -- Ordinær spørretime
2198 2008

Det er til no ikkje gjort kommunale vedtak i Trondheim,
og eg har såleis ikkje teke stilling til dei ulike tiltaka i det
lokale forslaget til miljøpakke for Trondheim enno. Eg vil
understreke at eg ser svært positivt på alle lokale initiativ
for å møte miljøutfordringane frå trafikken i byområda.
Regjeringa vil presentere sin transportpolitikk for byområ­
da i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan for peri­
oden 2010--2019, inkludert økonomiske rammer for både
Oslopakke 3 og ei eventuell miljøpakke for Trondheim.
Eg vil òg vise til det såkalla klimaforliket, Innst.
S. nr. 145 for 1907­1908 om klimapolitikk, der òg repre­
sentanten sitt parti har slutta seg til at «Byområder som
ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesat­
ser eller andre trafikkregulerende tiltak, skal prioriteres»
ved tildeling etter belønningsordninga, som etter same
innstilling skal doblast i 2009.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Borghild Tenden (V) [12:02:45]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Statsråden nevnte trengselsskatten i Stockholm. I
Stockholm var kollektivtilbudene svært godt tilrettelagt
før man innførte trengselsskatt -- eller på norsk: rushtids­
avgift. Synes statsråden at kollektivforholdene i Oslo er
gode nok i dag til å innføre rushtidsavgift, som hun ønsker
seg aller mest? Hvis ikke, hvilke konkrete tiltak vil hun
eventuelt foreta i dette folkerike området?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:03:27]: Dersom
Oslo kommune gjer vedtak om innføring av rushtidsavgift,
eller ei utgreiing av det, er det naturleg at staten i ein slik
prosess set seg ned saman med Oslo kommune og ser på
kva som må til av forsterkingar i kollektivsystemet. Det
er ikkje mogleg med den kollektivtrafikken me har i dag
å tenkje seg køprising i Oslo. Kollektivtilbudet må styr­
kjast betydeleg. Ei slik styrking vil bety både ei satsing på
togtrafikken, som me strir med i dag grunna manglande
investeringar og driftsløyvingar gjennom mange år, og ei
satsing på kollektivtilbodet elles i Oslo.
Regjeringa har vore tydeleg på at staten skal vere med
på å finansiere ei slik satsing dersom ein vel å gå for kø­
prising. Men det er ei avgjerd som må takast lokalt. Det
har òg Regjeringa vore særdeles tydeleg på.
Borghild Tenden (V) [12:04:38]: Jeg hører at sam­
ferdselsministeren sier at det ikke hadde vært mulig slik
som det er i dag. Det er jeg helt enig med henne i. Det
hadde faktisk ikke vært mulig slik som forholdene er i
Oslo pr. i dag. Etter å ha hørt det forrige svaret tror jeg
det kan bli lenge til det er mulig i det hele tatt, for det er
mye som må gjøres for at det gode kollektivtilbudet er på
plass i Oslo­regionen. Da er det vanskelig for Oslo å til­
rettelegge for rushtidsavgift nå, selv om mange politiske
partier ønsker det.
I Oslo skal man nå betale 25 kr i bomringen. I vestre­
gionen skal man betale ekstra 37,50 kr. Hvis man skul­
le innføre rushtidsavgift i Norge -- i Sverige betaler man
10 kr, 15 kr eller 20 kr alt etter når man passerer bom­
ringen i løpet av dagen -- hvor mye tenker samferdsels­
ministeren seg at man måtte betale for at det skulle ha en
trafikkdempende effekt?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:51]: Det er in­
gen tvil om at når Oslopakke 3 begynner å verke, vil ho
truleg òg ha ein trafikkdempande effekt, spesielt mot vest,
med tanke på dei nye satsane som eit breitt fleirtal i Oslo
og Akershus har gått inn for, og som vi no har lagt fram
for Stortinget til vedtak.
Kva satsar ein måtte ha dersom ein skulle ha køprising,
må ein sjå i samanheng med kva tid ein ville setje ned
satsane, for poenget med køprising er nettopp at det skal
vere billegare på visse tider av døgnet. Det er jo ikkje kø
ut mot Sandvika midt på dagen, så då kunne ein eventuelt
redusere satsane for å spreie litt utover dagen den trafikken
som ikkje nødvendigvis må gå i rushtida. Men det har eg
ikkje sett meg ned og rekna på. Det er jo eit ganske stort
arbeid som måtte gjerast dersom ein valde å gå den vegen,
å utgreie ei køprising i Oslo­området.
S p ø r s m å l 1 3
Hans Olav Syversen (KrF) [12:07:05]: Det er et kort
og greit spørsmål:
«Anser statsråden at beslutningen om å legge ned po­
litiposten på Oslo Sentralstasjon har vært riktig i lys av
kriminalitetsutviklingen i området i ettertid.»
Statsråd Knut Storberget [12:07:21]: Det er et kort
og greit spørsmål, og det skal få et kort og greit svar,
kanskje noe lengre enn spørsmålet.
Jeg tror vi er helt enige, for Regjeringa slår fast i Soria
Moria­erklæringen at vi skal ha et nært og sterkt politi.
Politiet skal være tilgjengelig i lokalsamfunnet, både i de
større byene og i mindre landkommuner. Tilgjengelighet
er sjølve kjernen i politiets trygghetsskapende virksomhet.
Et lokalt forankret politi må ha en god kommunikasjon
med publikum. Det er viktig at politiet utvikler strategier
og rutiner som ivaretar dette samspillet og sikrer tilgjen­
gelighet til publikum. Jeg er av den oppfatning at lokale
politienheter, som eksempelvis politiposter, kan gi gode
resultater dersom disse er kunnskapsdrevet og i nært sam­
spill med nærmiljøet. Det er derfor Regjeringa satser på å
utvikle politiposter.
Det har i løpet av de siste 20 årene blitt etablert fem po­
litiposter i Oslo politidistrikt. Oslo S ble opprettet i 1987,
Holmlia i 1995, Romsås og Hovseter i 1996 og Furuset i
1997. Tidligere nedleggelser av politiposter i Oslo skjedde
i 1999 under Bondevik I, da Hovseter ble nedlagt, i 2003
under Bondevik II, da Romsås ble nedlagt, og i 2004 under
Bondevik II, da Furuset ble nedlagt. Når det gjelder ned­
leggelsen av politiposten på Oslo S, som representanten nå
spør om, har jeg tidligere fått opplyst at den ble stengt på
grunn av oppussing ved Oslo S, og at det ikke er besluttet
å legge den ned.
Når det gjelder en eventuell reetablering på Oslo S,
opplyser Politidirektoratet at en etablering er avhengig av
27. feb. -- Ordinær spørretime 2199
2008

om politiet kan tilbys egnede lokaler. Politidistriktet ønsker
å reetablere en eller annen form for politipost på Oslo S
-- og det ønsker også Regjeringa, og vi har lagt mye inn
på å få det gjort, for det har aldri ligget i kortene at denne
politiposten skal nedlegges -- men da i lokaler som er mer
tilgjengelige for publikum enn de tidligere lokalene. Det
er i dag en dialog mellom ledelsen av Oslo politidistrikt
og ledelsen ved Oslo S om etablering av ny politipost på
Oslo S. Følgelig er jeg veldig glad.
Denne regjeringa har ikke signalisert noe ønske om å
legge ned politiposter, snarere tvert imot. Her vil jeg vise
til piloten vi har opprettet på Moelv, som det ble bevilget
ekstra penger til over statsbudsjettet i 2006, og som har
vært i drift siden februar 2007. Hedmark politidistrikt har
i 2008 fått 1 mill. kr til fortsatt drift av denne posten.
Etableringen av politiposten i Moelv har blitt godt
mottatt av publikum lokalt. Utviklingen i antallet regis­
trerte saker og oppdrag bekrefter dette inntrykket. Pos­
ten er en prøveordning som skal evalueres ved årsskiftet
2008/2009. Evalueringen skal omfatte publikums opp­
fatning, kommunens vurdering og politiets samlede vur­
dering av tjenestetilbud og ressursutnyttelse. Etter denne
evalueringen vil det bli tatt standpunkt til den videre orga­
niseringen av denne politiposten, men dette er en erfaring
vi vil bruke når vi ønsker å bygge ut ytterligere politiposter
andre steder i landet, også i Oslo. Vi har ambisjoner om å
opprette politiposter i Oslo -- det motsatte av hva tidligere
regjeringer har gjort, som har lagt ned.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:57]: Opplysninge­
ne om at det skyldes oppussing at politiposten på Oslo S
har vært stengt -- i snart ett år, tror jeg -- stusser jeg vel­
dig over. Det er i hvert fall ikke de opplysningene vi som
blir kontaktet om dette, sitter inne med. Uansett er det i
tilfelle merkelig at man har greid å ordne seg slik at man
må nedlegge en post i ett år bare fordi man skal pusse opp
lokalene. Det er den delen av det.
Samtidig er jeg for så vidt glad for at justisministeren
synes at politiposter har noe for seg, og jeg er enig i at det
må skje i samarbeid med nærmiljøet og selvfølgelig også
med politidistriktet. Mitt spørsmål er: Har statsråden noen
følelse av at Regjeringens ønske om politiposter får gehør
i Politidirektoratet og i politidistriktene?
Statsråd Knut Storberget [12:12:03]: Jeg har absolutt
følelsen av at vi får gehør for det, men til syvende og sist
er det vi som bestemmer i det spørsmålet. Når det gjelder
etableringen i bl.a. Moelv og den dialogen vi nå har i Oslo,
er det ingenting innad i vårt system som tyder på at man
har noen motforestilling til dette -- snarere tvert imot. De
motforestillingene de måtte ha til politiposter, måtte i til­
felle gå på opposisjonen, som valgte å legge ned tre--fire
politiposter i Oslo i forrige periode. Jeg håper virkelig vi
får støtte også i Stortinget for å etablere flere politiposter.
Jeg mener det er en veldig god måte å bruke ressursene i
politiet på, fordi det er en enklere måte å organisere poli­
tiets virksomhet der hvor vi ikke har hatt tilstedeværelse,
og man også kan få en balanse mellom det å være til stede
i et kontorlokale og det å ha en mobilitet og kunne være
ute i landskapet, som også er viktig. Så vi er innstilt på å
fortsette vår satsing på å etablere politiposter.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:13:06]: Siden det er
lagt mye vekt på hva den forrige regjeringen ikke gjorde
-- i statsrådens øyne: Jeg husker meget vel nedleggelsen
på Furuset. Den var det politimesteren selv som ønsket,
nettopp fordi han mente det var bedre ressursutnyttelse å
ha mobilitet i de større politikamrene i byen. Jeg hører
det statsråden sier, at han føler at man får gehør lokalt for
ønsket om politiposter, men bare for å avklare det: I hvil­
ken grad vil det gå politiske signaler ned til direktorat og
distrikter i så måte?
Statsråd Knut Storberget [12:14:01]: Det har gått
politiske signaler om at vi mener det er viktig å få etablert
dette tilbudet på Oslo S igjen så raskt som mulig. Men
jeg stusser litt over representantens argumentasjon, at det
er greit å nedlegge politiposter på Furuset, Hovseter og
andre steder fordi det var politimesteren som foreslo det,
og fordi det skjedde under det forrige regimet. Men når
man får en stans som følge av oppussing på Oslo S, lager
man ganske mye oppstyr rundt det og framstiller det som
feil politikk. Det er, for å understreke det en gang til, ikke
Regjeringas vilje og ønske å legge ned politiposten ved
Oslo S. Vi har nå en dialog med NSB og dem som drifter
stasjonen, for å finne egnede lokaler. Vi har også ambi­
sjoner om å etablere flere politiposter -- ikke bare i Oslo,
men også andre steder. Da håper jeg at Kristelig Folkeparti
forlater den kursen de hadde under den forrige regjeringa,
hvor man la ned poster, og blir med oss for å bygge opp
nye.
S p ø r s m å l 1 4
Fra representanten Kenneth Svendsen til helse­ og
omsorgsministeren:
«I Nesna kommune får personer i sykehjem bade/dusje
to ganger i måneden. I svar på skriftlig spørsmål nr. 553
svarte statsråden: «Det er på generell basis ikke god nok
omsorg for pasienter å begrense dette til to ganger i måne­
den dersom pasienten ønsker vask og stell oftere.» Statsrå­
den pekte på at faglig ansvarlige måtte foreta nødvendige
vurderinger knyttet til dette. I Nesna skjer tydeligvis ikke
dette.
Vil statsråden ta sitt ansvar og sørge for verdige forhold
for pleietrengende i Nesna, som lovet på Soria Moria?»
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Inge Lønning til helse­ og omsorgs­
ministeren:
«Fra 1. november 2003 ble det åpnet for salg av resept­
frie legemidler utenom apotek. Kun et fåtall legemidler
selges utenom apotek, blant annet for at man skulle kunne
høste erfaringer av ordningen. Ordningen ble evaluert av
Statens legemiddelverk, SLV, i 2006, og deres konklusjo­
27. feb. -- Ordinær spørretime
2200 2008

ner er positive, både når det gjelder forbruk, pris og til­
gjengelighet. På bakgrunn av dette foreslår SLV å utvide
ordningen til flere reseptfrie legemidler.
Har statsråden tenkt å følge opp denne evalueringen, og
i så fall på hvilken måte?»
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Gunvald Ludvigsen til helse­ og
omsorgsministeren:
«Det er 16 år siden HVPU­reformen ble innført. Re­
formen førte til bedre livssituasjon for mange utviklings­
hemmede. Ulike tilsynsrapporter viser at tilbudet som gis
til denne gruppen, ikke er tilfredsstillende mange steder.
Statens råd for funksjonshemmede anbefaler at det settes
ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå livssituasjo­
nen, levevilkårene og tjenestene for psykisk utviklings­
hemmede.
Hvor langt er statsråden kommet i arbeidet med å sette
ned et offentlig utvalg, og når vil vi se resultatene av det?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
S p ø r s m å l 1 7
Torbjørn Hansen (H) [12:15:29]: Jeg vil stille følg­
ende spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«Fiskerinæringen er viktig for bosetting og verdiska­
ping i Norge. Regjeringen har gitt næringen 2 år med
strukturfrys, runden med NO x ­avgift, strengere leverings­
forpliktelser, distriktskvoteordning og mer subsidier til
konkurrerende skipsfart. Kystfiskeutvalget la nylig frem
forslag til radikale endringer i kvotesystemet, og Regje­
ringen vil nå ha en ny bred debatt om helt grunnleggende
vilkår for fiskerne.
Ser ikke statsråden at det er behov for stabilitet og
forutsigbarhet i fiskerinæringens rammebetingelser?»
Statsråd Helga Pedersen [12:16:05]: For det første
vil jeg si meg helt enig med representanten Hansen i at
fiskerinæringen er viktig for både verdiskaping, bosetting
og sysselsetting langs kysten, og jeg er opptatt av at nærin­
gen skal ha gode og stabile rammebetingelser. Jeg vil for
øvrig minne om at nytt strukturregelverk er på plass, og
at Regjeringen også har oppnådd enighet med de berørte
næringene om å opprette et NO x ­fond.
Så vil jeg også understreke at det må være mulig å ha
et offentlig ordskifte om en næring som er basert på utnyt­
telse av en felles ressurs. Demokratisk styring utelukker
på ingen måte forutsigbarhet -- og omvendt.
Bakgrunnen for opprettelsen av Kystfiskeutvalget var
at stortingsflertallet bad om det i forbindelse med be­
handlingen av finnmarksloven i forrige stortingsperiode.
Høyres medlemmer i Stortinget var en del av det flertal­
let som bad om at samer og andres rettigheter til fiske i
havet utenfor Finnmark skulle utredes. Stoltenberg­regje­
ringen overtok stafettpinnen etter Bondevik II­regjeringen.
Vi har fulgt opp anmodninger fra Stortinget om å utrede
dette spørsmålet, og utvalget, det såkalte Kystfiskeutval­
get, leverte sin innstilling i forrige uke. Jeg mener det er
en selvfølge at denne uredningen sendes på en bred høring
og deretter behandles i Regjeringen. Jeg vil påpeke at det
ikke er Regjeringens forslag som nå er ute på høring, men
en enstemmig innstilling fra et uavhengig utvalg.
Jeg antar at også representanten Hansen slutter seg til
at vi følger demokratiske prinsipper i behandlingen av
utvalgets forslag.
Torbjørn Hansen (H) [12:17:51]: Jeg vil takke for
svaret.
Til tross for statsrådens forsikring om at stabile ram­
mebetingelser er et mål for denne regjeringen, vil jeg be­
merke at to år med strukturfrys, og et og et halvt år på å
avklare NO x ­spørsmålet, var i drøyeste laget med hensyn
til uforutsigbarhet for fiskerinæringen.
For noen dager siden kom et annet regjeringsoppnevnt
utvalg, likelønnsutvalget, med sin rapport. De hadde et
kontroversielt forslag om tvungen tredeling av omsorgs­
permisjonen. Statsministeren var da raskt ute med å avlyse
den debatten, for det skapte uro hos mange småbarns­
foreldre. Det er ingen tvil om at Kystfiskeutvalget også
skaper betydelig uro i fiskerinæringen, og at det er fullt
mulig for Regjeringen -- hvis den vil -- å avklare enkel­
te spørsmål, med tanke på en politisk avklaring. Ser ikke
statsråden at fiskerinæringen har et behov for en slik rask
avklaring?
Jeg vil også spørre statsråden: Hvilken framdrift legger
man opp til når det gjelder politisk behandling? Vil den­
ne saken komme til Stortinget i denne stortingsperioden,
eller vil man skyve det over stortingsvalget i 2009?
Statsråd Helga Pedersen [12:18:55]: For det første vil
jeg si at jeg har stor respekt for det brede stortingsflertallet
som i forrige stortingsperiode bad om utredning om ret­
tighetsforholdene i havet utenfor Finnmark, og jeg synes
at de forslagene utvalget har lagt fram basert på forhisto­
rien, fortjener en skikkelig prosess. Jeg vil også at partiet
Høyre, næringsorganisasjonene, de berørte lokalsamfunn
osv. skal ha mulighet til å si sin mening om denne saken
før Regjeringen konkluderer.
Regjeringen har enda ikke tatt stilling til hvor lang hø­
ringsfristen skal være. Her må vi avveie hensynet til at
folk skal få sette seg skikkelig inn i saken og ha god tid
til å si sin mening, mot behovet for at både næringen og
andre berørte skal ha en avklaring om ikke altfor lang tid.
Torbjørn Hansen (H) [12:20:04]: Jeg synes det er litt
oppsiktsvekkende at statsråden ikke kan avklare om saken
kommer til Stortinget i denne stortingsperioden.
Når det gjelder selve innholdet i saken, går altså for­
slaget ut på at alle som er bosatt ved fjordene langs kysten
i Finnmark, skal få en ny rett til å fiske så mye at det gir
et økonomisk grunnlag for en husholdning. Retten skal
ikke bare gjelde samene, den skal også gjelde alle som er
innbyggere langs kysten i Finnmark. Det er ingen tvil om
at dette er et dramatisk forslag. Det vil være snakk om et
27. feb. -- Ordinær spørretime 2201
2008

ganske omfattende fiske, og kvotene må da tas fra dem
som i dag er aktive fiskere, både i Finnmark og i andre
kystfylker. Det er derfor etter min mening ganske forstå­
elig at Fiskarlagets leder, Reidar Nilsen, beskriver dette
forslaget som en hån mot dem som i dag er fiskere, og ber
om at Regjeringen legger det i skuffen en gang for alle.
Mitt spørsmål til statsråden er: Har departementet sett
på hvilke konsekvenser dette vil kunne få for kvotefor­
delingen? Hvem er det som eventuelt må ta regningen?
Og hvor stor vil kvoteomfordelingen måtte bli hvis dette
forslaget skulle bli vedtatt?
Statsråd Helga Pedersen [12:21:05]: I forrige stor­
tingsperiode innførte daværende fiskeriminister Svein
Ludvigsen en ny struktur for havfiskeflåten uten at det
hadde vært gjenstand for bred debatt. Det gjorde at den nye
strukturpolitikken ikke fikk den nødvendige legitimiteten
verken i næringen eller i samfunnet for øvrig. Det har lært
meg at når vi skal foreta endringer i fiskeripolitikken, skal
det skje etter grundige prosesser og høringsrunder der alle
har hatt mulighet til å sette seg skikkelig inn i saken og
fått komme til orde. Det skal vi gjøre også i denne saken.
Jeg kommer ikke i dag til å konkludere i noen spørsmål
når det gjelder det Kystfiskeutvalget har lagt fram, bortsett
fra på ett punkt, og det er at jeg anser det som uaktuelt
for denne regjeringen å gå inn på ordninger som skiller
mellom folk på etnisk individuelt grunnlag.
Presidenten: Dagens kart er dermed ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.23.
27. feb. -- Ordinær spørretime
2202 2008