Møte onsdag den 13. februar 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 50):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vil
framsette et representantforslag.
Odd Einar Dørum (V) [10:00:31]: Jeg har den gle­
de på vegne av representanten Lars Sponheim og meg
selv å legge fram forslag om å heve beløpsgrensen for
overformynderiets forvaltning av umyndiges midler.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth
vil framsette et representantforslag.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:01:00]: Jeg har på veg­
ne av representantene Ulf Erik Knudsen, Kåre Foster­
vold og meg selv gleden av å fremme forslag om lovfes­
tet likebehandling av barn som går i private og offentlige
barnehager.
Presidenten: Representanten Per­Kristian Foss vil
framsette et representantforslag.
Per­Kristian Foss (H) [10:01:32]: På vegne av repre­
sentantene Erna Solberg, Olemic Thommessen og meg
selv har jeg den glede å legge frem forslag om å utrede
en omgjøring av Likestillings­ og diskrimineringsombu­
det, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under
Stortinget.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Åslaug Haga
-- statsråd Erik Solheim
-- statsråd Knut Storberget
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:02:38]: Jeg har et
spørsmål til justisministeren.
Sist uke oppfattet jeg justisministeren som usedvanlig
høy og mørk da han presenterte Regjeringens nye satsing
på å styrke mulighetene for ofrene etter kriminelle hand­
linger. Mange av de tingene som ble lagt fram, satte Frem­
skrittspartiet stor pris på, og de var helt påkrevd. Likevel
er det ikke tvil om at vi fortsatt har store utfordringer.
Denne uken har vi sett to eksempler på det.
TVNORGE har kjørt en sak om en trafikkskadd jente
fra Bergen som ble påkjørt av en promillekjører. I etter­
kant ble hun tilkjent en erstatning, men siden gjernings­
personen ikke er bemidlet, får hun ikke tilgang til den, og
erstatningen framstår kun som et tall på et stykke papir.
Et annet -- kanskje like grotesk, om ikke mer grotesk --
eksempel har vi sett fra Buskerud. En jente som 13 år gam­
mel ble voldtatt, er i etterkant blitt tilkjent en erstatning
for seinskader på 1 mill. kr. Det samme er tilfellet her:
Gjerningspersonen er ikke bemidlet. Hun er altså tilkjent
erstatning som hun selv må slåss for å prøve å få utbetalt.
Det mener vi i Fremskrittspartiet er totalt uhørt. Staten
har et klart ansvar for å ta vare på de kriminelle -- legge
til rette for dem, innhold i soningen osv. Hvordan vi -- og
statsråden -- da kan forsvare at vi har en ordning der ofrene
i mange tilfeller blir doble ofre, er for oss helt uforståelig.
Med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet foreslått
og bedt å få utredet en ordning der de som blir tilkjent er­
statning som følge av en kriminell handling, og som ikke
dekkes av voldsofferstatningen, også skal få utbetalt sin
erstatning via staten, og at staten så går til et regresskrav.
Det mener vi faktisk vil være en mye bedre ordning enn
det i har i dag.
Da blir mitt konkrete spørsmål til statsråden: Hva er
årsaken til at justisministeren og Regjeringen har så ster­
ke motforestillinger mot å se på en ordning der man for­
skutterer erstatningen, og på den måten bidrar til å styrke
flere ofres stilling?
Statsråd Knut Storberget [10:04:33]: Jeg er, aller
først, glad for å bli benevnt som høy og mørk. Det er ikke
så ofte.
Når det gjelder vår innsats i forhold til de fornærmede,
er jeg helt enig med representanten Ellingsen, og også med
Fremskrittspartiet, i at der gjorde Stortinget viktige vedtak
sist uke. Det var et systemskifte i den forstand at man nå
skal få klare regler for hvordan man håndterer fornærmede
i strafferettspleien, og som vil bidra til -- det er Regjerin­
gas ambisjon -- at flere fornærmede melder fra, ikke bare
til politiet, men også til barnehusene vi oppretter, og også
til det sivile samfunn for øvrig når de har vært utsatt for
en straffbar handling. Jeg er glad for at også Fremskritts­
partiet støttet hovedtrekkene i de forslagene. Jeg tror det
er ualminnelig viktig.
Når det gjelder spørsmålet om erstatning, er det slik
at der har allerede staten en ordning for dem som utsettes
for vold og overgrep: voldsoffererstatningsordningen. Jeg
mener -- og Regjeringa står også for det -- at det er avgjort
viktig at vi får styrket voldsoffererstatningsordningen. Det
er bakgrunnen for at man i løpet av de siste årene bl.a.
13. feb. -- Muntlig spørretime 2053
2008

har hevet taket for hvor mye man kan få utbetalt i erstat­
ning. Det er også bakgrunnen for at vi utvider virkeom­
rådet, som er gjort nå, og som er innbakt i årets budsjett,
bl.a. skal barn i større grad kunne få voldsoffererstatning.
Det er også bakgrunnen for at de som utsettes for vold
og overgrep hjemme, særlig kvinner og barn, i større grad
skal kunne få komme i posisjon for erstatning. Jeg mener
at det er nettopp voldsoffererstatningsordningen som må
ta vare på de økonomiske behov og imøtekomme de be­
hovene som voldsofre har, og da er det den ordningen vi
skal gjøre bedre, slik vi gjorde sist uke. Men jeg mener
også at vi har arbeid å gjøre, og derfor har jeg sagt at vi
skal komme tilbake til Stortinget når det gjelder å vurdere
bl.a. tak og spørsmålet om erstatningsutbetaling der det er
flere overgrep, og der det er flere ofre.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:06:39]: Jeg takker selv­
følgelig statsråden for svaret. I hvilken grad han er høy og
mørk, kan vi ta etterpå.
Poenget med problemstillingen er at selv om vi har en
god voldsoffererstatningsordning -- som klart kan bli bed­
re -- har vi mennesker som faller utenfor, og som helt klart
føler seg som doble ofre. Gjerningsmannen blir dømt og
får en straff, de blir tilkjent en erstatning, og så får de
den ikke utbetalt fordi systemet ikke er sånn at de kan få
tilgang til de midlene de faktisk er tilkjent. Da tror jeg
veldig mange føler seg som et dobbelt offer. De har tillit
til at staten tar et oppgjør med gjerningspersonen. De har
tillit til at staten skal rydde opp og bistå dem, osv. Når det
ikke skjer, rammes de dobbelt opp. Så jeg hilser velkom­
men statsrådens invitt til å se nærmere på voldsoffererstat­
ningsloven og de ordningene vi har. Det aller viktigste er å
sørge for at de som er ofre for kriminalitet, faktisk unngår
å bli doble ofre, men at de oppnår å bli ivaretatt og at de
får sine rettigheter styrket.
Så jeg håper at statsråden kan bekrefte at de to eksem­
plene jeg viste til i mitt første spørsmål, vil bli tatt med
og vurdert som utgangspunkt, som eksempler på den nye
ordningen -- og en bedre ordning.
Statsråd Knut Storberget [10:07:43]: Vi går igjenn­
om flere saker, særlig de sakene som nå når makstaket for
voldsoffererstatning. Det er noen og tredve saker som man
har en gjennomgang på, og jeg skal også ta med meg de
sakene som representanten spør om. Samtidig må det være
en glede at vi faktisk bruker voldsoffererstatningsordnin­
gen og den diskusjonen vi har hatt rundt den, til nettopp
å utvide virkeområdet.
Små barn som er vitne til overgrep hjemme, har nå en
mulighet til å søke voldsoffererstatning. Det er ett eks­
empel på at vi foretar utvidelser overfor særlig sårbare
grupper.
Så er det grunn til å peke på at også her er det slik at
de kronene som kommer fra det offentlige -- og noen fra
det private også -- ikke vil være alfa og omega når det gjel­
der rehabilitering. Slike problemer løser vi ikke bare med
erstatning. Vi ønsker oss ikke et samfunn som skal prise
den type overgrep bare i kroner og øre. Derfor må vi også
ha bevissthet rundt andre tiltak.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Sol­
veig Horne.
Solveig Horne (FrP) [10:08:56]: Vi har hørt her at jus­
tisministeren har snakket varmt om at utvidelse av volds­
offererstatningsordningen er det som er løsningen. Men vi
har også fått flere eksempler på at dette ikke blir ivaretatt
godt nok -- eksempler på at unge jenter som blir voldtatt,
ikke får den erstatningen de skal ha, på grunn av at den
skyldige ikke har penger. Føler statsråden at disse unge
jentene som blir utsatt for denne kriminelle handlingen,
blir ivaretatt godt nok?
Statsråd Knut Storberget [10:09:27]: Regjeringas
utålmodighet når det gjelder å møte ofre for voldtekt, og
særlig vold som rammer i det som ofte benevnes som nære
relasjoner, viser nettopp at her er vi ikke fornøyd med si­
tuasjonen, verken strafferettslig eller når det gjelder den
økonomiske og den helsemessige oppfølgingen av disse
ofrene. Det er bakgrunnen for den handlingsplanen vi la
fram før jul som heter «Vendepunkt», som innebærer 50
konkrete punkter, og som jeg mener faktisk er viktig for
å kunne løfte statusen til disse ofrene.
Det er jo nettopp voldsoffererstatningsordningen som
skal møte den voldtektsutsatte med henblikk på den øko­
nomiske siden. Der er taket utvidet betydelig -- opp til 1,3
mill. kr -- og vi ser også at man i mye større grad enn tidli­
gere har fått høyere erstatningsutmåling, noe som faktisk
gagner nettopp de ofrene som representanten peker på.
Presidenten: Elisabeth Aspaker -- til oppfølgings­
spørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:10:28]: Det er riktig at
Stortinget forrige uke satte nye, viktige ting på plass i
forhold til fornærmedes og etterlattes stilling i norsk rett.
Men det er dessverre også et faktum at mange ofre for
kriminalitet må vente svært lenge på å få sin erstatning.
De får den kanskje ikke i det hele tatt, fordi lovbryteren
ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Det er en vanskelig
problemstilling, og hensynet til ofrene tilsier at man bør
se nærmere på om det finnes mulighet for å unngå at de
må vente på sin erstatning over lang tid.
Det er forskjell på å være utsatt for hærverk på bilen og
å bli utsatt for voldtekt eller annen alvorlig skade på lege­
met. Så spørsmålet mitt til statsråden er om han vil vurdere
å se nærmere på muligheten for å avgrense en forskuttering
av sivile krav fra statens side for de aller mest alvorlige
forbrytelsene som har ført til stor skade på liv og helse.
Statsråd Knut Storberget [10:11:27]: Staten foretar
jo allerede en utbetaling, og på mange måter en forskut­
tering, i forhold til det sivile krav, ved at man har etablert
voldsoffererstatningsordningen. Jeg har ikke tro på en ge­
nerell ordning hvor staten nærmest står som en garantist
for alle erstatningskrav. Det forstår jeg at heller ikke Høyre
vil bevege seg inn på når man snakker om avgrensning.
Det er Regjeringas oppfatning at der er voldsoffererstat­
ningsordningen en veldig god ordning. Og det er som jeg
13. feb. -- Muntlig spørretime
2054 2008

sa i mitt forrige svar, det som er bakgrunnen for at vi nett­
opp bruker voldsoffererstatningsordningen når vi nå vel­
ger å utvide erstatningsutbetalingene fra det offentlige og
til dem som trenger det aller mest. Der kommer de grup­
pene som er svakest, enten det er barn som utsettes for
vold, eller kvinner som utsettes for vold hjemme, grove
voldtekter eller mindre grove voldtekter, ute i det offentli­
ge rom eller privat. Jeg syns også at det er en riktig måte
å gjøre det på -- rasjonelt og godt.
Vi vet også at voldsoffererstatningsordningen praktise­
res godt i Finnmark.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:12:30]: Jeg har et spørsmål
til statsråd Haga.
Det er ikke ukjent for noen i denne salen at de rød­
grønne partiene har et brennende ønske om mer og økt po­
litisk styring av selskapet StatoilHydro. Det siste har i den­
ne omdreiningen anskueliggjort seg gjennom statsrådens
klare melding om at hun akter å gjennomføre fire såkalte
eiermøter med selskapet -- ikke mer og ikke mindre. Og
når vi ser den rød­grønne tråd fra man overtok regjerings­
ansvaret, fra forsøket på å utnevne ny styreleder i Hydro,
hvordan Eivind Reitens skjebne ble beseglet, hvordan vi
har sett oppløpet videre, hvordan en konsernsjef offentlig
er tatt i skole av representanter fra Regjeringen, så ser vi
hvordan man nærmest har et ønske om og forventer at Stat­
oilHydro på mange måter gjennom sin fremtidsaktivitet
skal utøve en slags rød­grønn politikk.
Men er man ikke nå fullstendig i en gråsone, hvor myn­
dighetsutøver, hvor konsesjonsgiver, den myndighet som
utgir blokker på sokkelen til et dominant selskap -- Nor­
dens største selskap -- nå faktisk er i en situasjon hvor man i
et lukket forum i departementet utveksler styringssignaler
med eiersignaler? Er man ikke redd for at informasjon og
innsideinformasjon nå kan gli over i hverandre? Er man
ikke redd for at børsregler og ­lover brytes? Er man ikke
redd for at man får en ulik behandling av eiere i selskapet?
Hvordan i verdens navn harmonerer dette med prinsippet
om statlig styring?
Statsråd Åslaug Haga [10:14:44]: I St.meld. nr. 13
for 2006­2007, Et aktivt og langsiktig eierskap, er det nær­
mere beskrevet hvordan kontakten mellom staten som eier
og selskaper med statlig eierandel skal organiseres. Alle
møter som jeg vil ha med StatoilHydro, vil selvfølgelig
skje i tråd med bestemmelsene i allmennaksjeloven og i
henhold til prinsippene for god virksomhetsstyring.
Så er det sjølsagt opp til selskapets styre og ledelse å ta
med de innspillene og synspunktene som kommer fram, i
sine videre beslutninger. Alle beslutninger av eiermessig
karakter skal sjølsagt tas opp i generalforsamlingen og få
sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet på ordinær
måte.
Olje­ og energidepartementet har gjennom flere år hatt
regelmessige møter med Statoil, nå StatoilHydro, på em­
betsnivå. Det har normalt vært fire av disse møtene. Det er
den samme praksis som jeg ønsker å følge opp. Den eneste
endringen er at politisk ledelse i større grad vil delta på
disse møtene enn det som har vært tilfellet tidligere. Det­
te innebærer ingen endring av de systemer og rutiner som
finnes på dette området. Embetsverket i et departement er
som kjent til enhver tid underlagt statsrådens beslutninger.
Så det er ingen prinsipiell forskjell på de møtene vi har
hatt tidligere med selskapet, og de møtene som vi kommer
til å ha i tida framover.
Ivar Kristiansen (H) [10:16:47]: Her bekrefter stats­
råden at man ønsker å videreføre en linje hvor de ufor­
melle strukturene på utsiden av de formelle strukturene
som er hjemlet i aksjeloven, på mange måte nå skal gi de
fremtidige styringssignaler. En ting er at dette er en po­
litisk suppe av en gråsone. Det andre er at jeg tror dette
også bidrar til å sette Nordens suverent største selskap i
en vanskelig -- for ikke å si umulig -- situasjon. Her er det
altså snakk om lukket forum. Statsråden peker i sitt svar
tilbake på St.meld. nr. 13. Her står det i punkt 1, 2 og 3
-- jeg går ut fra at de ikke er tilfeldig nummerert:
«1. Aksjonærer skal likebehandles.
2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i
selskapene.
3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på general­
forsamlingen.»
Man frontkolliderer med sin egen politikk på alle disse
områdene.
Statsråd Åslaug Haga [10:17:50]: På ingen måte -- da
hørte representanten dårlig etter hva jeg sa. Og jeg kan
samtidig vise til hva Helge Lund har presisert, nemlig
at StatoilHydro gjennomfører regelmessige møter med en
rekke aksjonærer, også staten ved Olje­ og energideparte­
mentet. Det er system og rutiner på dette fra StatoilHydros
side, de følger de samme rutinene og prosedyrene over­
for staten ved Olje­ og energidepartementet som de gjør
overfor andre viktige aksjonærer. Møtene håndteres innen­
for rammene av selskaps­ og verdipapirlovgivningen, og
samme informasjon gis sjølsagt til alle aksjonærer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Per­
Kristian Foss.
Per­Kristian Foss (H) [10:18:55]: Det er jo ingen helt
liten endring i disse møtenes karakter at den politiske le­
delse, ja sågar fra flere departementer, deltar på møtene.
Med all respekt for statsråden anser jeg ikke henne som
en utvidelse av embetsverket, men som noe annet, for å
si det slik. Og hvis disse møtene er i tråd med eierskaps­
prinsippene i St.meld. nr. 13, tar jeg det for gitt at refera­
tet fra møtene vil foreligge og være offentlige. Spørsmål
2: Hva er det som gjør at man i tillegg til eierskapsbre­
vet, som utstedes en gang i året med styringssignaler til
Statoil -- det er allment akseptert og godtatt i Stortinget,
selvfølgelig, og åpent -- ser behov for å avvikle fire hem­
melige møter for å kommunisere med selskapet? Hvordan
kan andre eiere da være sikre på at denne eier -- altså den
største, staten -- ikke får annen informasjon enn øvrige
eiere, mindretallsaksjonærer?
13. feb. -- Muntlig spørretime 2055
2008

Statsråd Åslaug Haga [10:19:51]: Det er intet som er
nytt i den måten vi håndterer StatoilHydro på. Dette be­
kreftes også av Helge Lund. Helge Lund presiserer at de
møter staten ved Olje­ og energidepartementet på samme
måte som de møter en rekke aksjonærer, og de har i for­
bindelse med kvartalsoversiktene møter med disse aksjo­
nærene. Det vil de da også ha med staten som eier fram­
over. Det er intet nytt i dette, det er ingenting som tilsier
at øvrige aksjonærer på noen måte skal føle seg truet. Her
snakker man med en profesjonell eier, fra vår side, og man
snakker om et profesjonelt selskap.
Så er det helt naturlig at vi har møter med Statoil­
Hydro for å bli informert om ulike spørsmål (presidenten
annonserer neste taler), som f.eks. utviklingen på Snøhvit.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:21:00]: Det er en hårfin bal­
ansegang som statsråden her har begitt seg ut på, og det er
ikke et uviktig skritt at de informasjonsmøter som er med
eieren og embetsverket som representant for en stor eier,
utvides med at også den politiske ledelse går inn i disse
møtene. For staten har invitert andre til å være med og eie
StatoilHydro. Markedsplassen for de aksjene er børsen,
og da er det helt avgjørende for verdien av og tilliten til
StatoilHydro at ikke noen eiere er forfordelt eller får in­
formasjon. Det er helt avgjørende. Og når statsråden selv
går inn i disse møtene, er det fare for -- kan en ha mistanke
om -- at alminnelig rød­grønn eierstøy bringes inn i dem.
Da er åpenhet, hva innholdet er i disse samtalene, helt av­
gjørende for at dette skal gå. Kan statsråden love oss at
det vil bli åpenhet om hva som skjer i disse møtene?
Statsråd Åslaug Haga [10:22:05]: Det er helt opplagt,
som representanten Sponheim sier, at ingen aksjonær skal
være forfordelt. Det ligger til grunn i all vår behandling
av StatoilHydro. Det skulle bare mangle.
Jeg har fått et spørsmål, et brev fra representanten Kors­
berg fra Fremskrittspartiet -- dvs. jeg har ikke fått det, han
har derimot varslet i Dagens Næringsliv at han vil sende
et brev om å få se referatene fra slike møter. Jeg har ikke
fått det brevet som er varslet gjennom Dagens Næringsliv,
men jeg vil sjølsagt besvare det når jeg mottar det. Det er
ikke vanlig at det gis referater fra møter mellom aksjeeier
og selskap, heller ikke for statens del, men jeg skal kom­
me tilbake til dette og svare på kløktig vis på dette. Er det
noe jeg har lagt vekt på i hele mitt virke som olje­ og en­
ergiminister, er det nettopp å øke åpenheten (presidenten
annonserer neste taler), og representanten vil være kjent
med at jeg har tatt grep på en rekke områder for dette.
Presidenten: Bente Thorsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bente Thorsen (FrP) [10:23:19]: Olje­ og energimi­
nisteren har på vegne av staten som deleier varslet at hun
vil ha fire orienteringsmøter med StatoilHydro. Jeg må si
at jeg oppfatter det mye mer som påvirkningsmøter over­
for StatoilHydro. Informasjon er alltid viktig og fornuftig
for alle eiere, uansett om de er store eller små. Nå har det
seg slik at staten slett ikke er noen eneaksjonær i Stat­
oilHydro. Hva med de øvrige eierne? Skal de føle at de
er mindreverdige i forhold til staten? Hvordan vil det bli
oppfattet fra deres ståsted? Ville det ikke forretningsmes­
sig vært mye ryddigere at alle aksjonærene fikk tilgang til
samme informasjon i selskapets generalforsamling? Og et
tips: Kanskje hyppigere generalforsamling kunne vært noe
med tanke på likebehandling med hensyn til informasjon
overfor alle aksjonærene?
Statsråd Åslaug Haga [10:24:16]: For denne statsråd
er likebehandling av aksjonærer et opplagt forhold. For
denne statsråd er det helt opplagt at alle aksjonærer skal
ha tilgang til informasjon parallelt. Slik er det. Slik skal
det definitivt fortsette å være.
StatoilHydro gjennomfører møter med staten som eier
på lik linje med andre store aksjonærer. I tillegg er det
helt naturlig at staten har møter med StatoilHydro når det
oppstår spesielle ting, som f.eks. situasjonen på Snøhvit.
Jeg tror ikke Stortinget ville vært tilfreds om ikke statsrå­
den hadde satt seg inn i forholdene knyttet til de enorme
investeringene på Snøhvit, hvor man nå er i en situasjon
som man sliter med. Anlegget står overfor utfordringer, og
hvis ikke statsråden (presidenten annonserer neste taler)
skulle være informert om den type ting, tror jeg Stortinget
ville stilt store spørsmål.
Presidenten: Presidenten vil minne statsråden om at vi
har en helt ny ordning. Man blir avbrutt når tiden er ute.
Statsråd Åslaug Haga [10:25:32]: President, det skal
jeg sørge for å etterleve.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:25:36]: Eg er litt
oppteken av kva som skjer i kontakten mellom staten og
StatoilHydro. Det statlege eigarskapet i StatoilHydro gjev
både moglegheiter og utfordringar. Ei av utfordringane
opptrer når investeringar vert sedde på som miljøskade­
lege prosjekt, samtidig som Regjeringa ønskjer å framstå
som miljøvenleg og støttar berekraftig utvikling.
StatoilHydro har kjøpt lisensar i havet utanfor Alas­
ka. Frå tidlegare veit me at ein har investert i eit tjære­
sandprosjekt i Canada. Under Sandefjordkonferansen sa
ein av næringslivsleiarane som hadde vurdert å investera
i tjæresand på 1970­talet, at det er pengar me ikkje skal
tena. Kva meiner den raud­grøne regjeringa? Er det nokon
pengar den norske staten ikkje skal tena gjennom det stat­
lege eigarskapet sitt? Og er statsråden komfortabel med
dei investeringane som StatoilHydro no gjer i tjæresand i
Canada?
Presidenten: Dette var egentlig ikke en oppfølging av
hovedspørsmålet, men statsråden får vurdere om hun vil
svare.
13. feb. -- Muntlig spørretime
2056 2008

Statsråd Åslaug Haga [10:26:40]: Jeg følger gjerne
opp dette -- innenfor tidsrammen.
Dette illustrerer jo nettopp at man i denne sal tenker
noe ulikt omkring hvordan statens eierskap skal utøves.
Slik jeg forstår denne representanten, mener man at staten
skal gripe inn i konkrete prosjekter, som spørsmålet om
hvorvidt StatoilHydro skal gå inn i oljesand i Canada, eller
om man skal gå inn i blokker i havet utenfor Alaska. I tråd
med god eierforvaltning kommer ikke staten til å gripe inn
i enkeltbeslutninger som selskapet tar stilling til. Det vil
være i strid med de retningslinjene som foreligger for det
statlige eierskapet. Det er altså opp til selskapet sjøl å fat­
te den type kommersielle beslutninger som representanten
nevner i sitt spørsmål.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:27:56]: Jeg hørte med en viss
overraskelse at statsråden avviste å besvare representanten
Sponheims spørsmål om åpenhet rundt møtene mellom
statsråden og StatoilHydro, med den begrunnelse at hun
først vil besvare et brev hun ennå ikke har mottatt. Med
all respekt for Senterpartiets omsorg for Postverket: Ville
det ikke være enklere både for statsråden og for Stortin­
get om hun svarte her og nå? Det er jo tross alt Stortinget
statsråden skal forholde seg til, ikke Postverket.
Statsråd Åslaug Haga [10:28:36]: Jeg skal forholde
meg til Stortinget når det er korrekt, og til Postverket når
det er korrekt.
Jeg har fått varsel om at det kommer et skriftlig spørs­
mål. Det skal jeg sjølsagt svare ryddig på. Jeg kan bare
gjenta det jeg sa til representanten Sponheim, at det ikke
er vanlig at det gis referat fra møter mellom aksjeeier og
selskap, heller ikke for statens del. Kontaktmøter mellom
Olje­ og energidepartementet og StatoilHydro vil bli av­
viklet innenfor de retningslinjer og spilleregler som gjelder
i forholdet mellom eier og selskap.
Jeg er opptatt av åpenhet, og jeg har derfor sjølsagt til
hensikt å orientere offentligheten om hvilke tema som har
vært diskutert i slike kontaktmøter. Det er sjølsagt noe an­
net enn å offentliggjøre referater fra møtene. Det skal jeg få
komme tilbake til. Jeg er opptatt av åpenheten, men jeg er
også opptatt av å følge de spillereglene som har eksistert.
Presidenten: Vi får se om vi må gå på Rimi for å få
svarbrevet!
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:03]: Jeg har et
spørsmål til justisministeren.
For ikke lenge siden mottok justisministeren en ut­
valgsrapport som omhandler voldtektsofres situasjon. Tar
jeg ikke feil, er det en sak som også justisministeren er
svært opptatt av -- i alle fall sa han selv, da utvalget leverte
sin innstilling, at vi må gi bedre hjelp til ofrene.
Så er situasjonen den at et velfungerende tiltak for vold­
tektsofre står i fare for bli nedlagt i denne byen. Voldtekts­
mottaket ved legevakten i Oslo mottar kanskje de fleste
voldtektsofre i landet. De har et godt tilbud. Over 30 pst. av
voldtektene er overfallsvoldtekter. Nå står skadelegevak­
ten i fare for å bli nedlagt. Det vil si at alle voldtektsofre­
ne, de som har vært utsatt for de mest grove overgrepene,
ikke lenger skal kunne behandles på legevakten, men må
skysses rundt til de ulike sykehus som de hører til.
Utvalgets rapport har overskriften «Fra ord til hand­
ling». Det som er i ferd med å skje når det gjelder po­
litikken overfor voldtektsofre, er jo at det går fra ord til
negativ handling. Mitt spørsmål er: Vil justisministeren
og Regjeringen sørge for at det uhyre viktige tiltaket som
skadelegevakten i Oslo innebærer for voldtektsofre, ikke
legges ned, men opprettholdes?
Statsråd Knut Storberget [10:31:55]: Når vi snakker
om voldtekt, har jeg aller først lyst til å si at også der er
det slik at de fleste forbrytelser skjer hjemme. Vi snakker
altså om henimot 16 000 stipulerte voldtekter i Norge i
løpet av et år. Det gjør at vi må bygge ut mottak ute i lan­
det, og i Oslo, for å kunne sikre oppfølging for dem som
rammes av en så alvorlig forbrytelse.
Det er ikke gitt meg eller mitt departement å håndtere
spørsmålet om voldtektsmottakene i Oslo, men jeg skal i
hvert fall love representanten Syversen at vi skal gjøre hva
vi kan for at de som utsettes for voldtekt i Oslo, skal ha
det tilbudet som man nå bygger ut på landsbasis, nemlig
voldtektsmottak. Vi er nå i ferd med å få på plass vold­
tektsmottak over det ganske land, og det ville jo være pa­
radoksalt om vi skulle stille oss i en situasjon i Oslo hvor
man ikke hadde et slikt tilbud.
Jeg vil også si at man i forbindelse med arbeidet til
Voldtektsutvalget også har valgt å utvide bistandsadvokat­
ordningen, slik at man nå får bistandsadvokat før anmel­
delse inngis. Vi har også valgt å fokusere på det å kunne
oppklare flere av disse sakene. Under 1 pst. av de jentene
som utsettes for voldtekt, opplever at det i det hele tatt blir
noen oppklaring av saken deres -- ikke nødvendigvis fordi
politiet gjør en dårlig jobb. Den DNA­reformen vi setter
i verk nå, er imidlertid helt nødvendig for å få opp opp­
klaringsprosenten. De teamene som vi etablerer i politidi­
striktene, er helt nødvendige, og vi utvider familievolds­
koordinatorene, slik at det blir hel stilling. I tilknytning til
dette er det også viktig at vi får på plass den sivile delen,
nemlig voldtektsmottakene, for de er viktige bevissikrere.
Derfor skal jeg gjøre hva jeg kan for å bistå, og jeg er
overbevist om at også min kollega i Helsedepartementet
vil bistå til at vi sikrer at også de voldtektsutsatte i Oslo
får et godt tilbud.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:59]: Spørsmålet
gjelder ikke selve voldtektsmottaket. Det vil nok bestå.
Poenget er at Regjeringens ene hånd åpenbart ikke vet hva
Regjeringens andre hånd gjør. Helseministeren, som jo har
ansvaret totalt sett, har fraskrevet seg ansvaret i denne sa­
ken. Så mitt håp er knyttet til det justisministeren selv sa
for tre uker siden, at noe av det viktigste man kan gjøre,
er å sikre at ofrene blir tatt imot på en bedre måte. Vi vet
at de vi her snakker om, som vil bli rammet av denne ned­
leggelsen, er de som har vært utsatt for de groveste over­
13. feb. -- Muntlig spørretime 2057
2008

grepene, nemlig overfallsvoldtekter. Når det gjelder dette
tilbudet, som er velfungerende, men som står i fare for å
bli nedlagt, så er min oppfordring, ikke minst på vegne
av dem som rammes av dette, at Regjeringen tar et sam­
let grep for denne gruppen. Vil justisministeren sørge for
det?
Statsråd Knut Storberget [10:35:03]: Som jeg sa i
mitt første svar, er det slik at vi nettopp nå foretar et samlet
grep, ikke bare for Oslo sin del, men også for hele landet
under ett, slik at man sørger for at man i hvert fall har
voldtektsmottak på plass. De er viktige som bevissikrere,
og viktige for å møte de jentene og guttene som utsettes
for voldtekt.
Nå skjønner jeg at den saken som representanten Syver­
sen henviser til, er i prosess, og faktisk også ligger under
et annet departement enn mitt, men jeg kan love at vi skal
ha full fokus på at også de som utsettes for voldtekt i Oslo,
skal ha det samme og gode tilbudet som man nå er i ferd
med å bygge ut andre steder i landet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
May­Helen Molvær Grimstad.
Presidenten vil nok si at dette er i et grenseland over
mot helseministerens ansvarsområde også.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:36:06]: Det
er ikkje så mange dagar sidan NOU­en «Fra ord til hand­
ling -- Bekjempelse av voldtekt krever handling» blei lagd
fram. Ei rekkje tiltak har blitt nemnde for korleis vi kan
hindre at dette skjer, og korleis ein kan sørgje for at dei
som blir utsette for det, får hjelp.
Regjeringa har som første punkt i utvalet sitt mandat
sagt:
«Utvalget skal utrede tiltak for å sikre bedre oppføl­
ging av personer som blir utsatt for voldtekt.»
Her har Regjeringa i utgangspunktet vist ei evne til å
tenkje breitt. Men så er det så typisk at når ein kjem til
konkrete tiltak, blir det «nei, dette er ikkje mitt bord, dette
er ein annan statsråd sitt bord». Ein ser ikkje totaliteten i
det som skjer. Kva vil statsråden gjere for at det ikkje blir
fleire slike tilfelle der ein heilt tydeleg ser at eit godt hjel­
petiltak kan forsvinne fordi ein i Regjeringa ikkje snakkar
saman om viktige tiltak?
Statsråd Knut Storberget [10:37:07]: Ja, her var det
mange forutsetninger i spørsmålet som ikke er riktige. Det
er jo nettopp de tiltakene som man nå har iverksatt, som er
et resultat av at man har valgt å samhandle i forhold til bl.a.
de voldtektsutsatte. Det er ikke så ofte at jeg mottar rap­
porter fra offentlige utvalg som er nedsatt av Regjeringa,
og med mandat laget av Regjeringa, der vi ved mottakel­
sen faktisk kan si at mange av de punktene som skisseres
i utvalgets rapport, er man er i ferd med å levere på. Det at
man bygger ut voldtektsmottak, som man har ambisjo­
ner om skal være på plass i løpet av 2008, er jo et sentralt
punkt i denne utredningen, likeledes at man får egne team
ute i politidistriktene. Det er elleve politidistrikter som i
disse dager er i ferd med å etablere egne polititeam for
bedre å kunne etterforske denne type saker. Det at vi har
innført bistandsadvokat for de voldtektsutsatte før anmel­
delse inngis, er også et slikt tiltak. Det at man bygger fem
barnehus i løpet av dette året -- vi har åpnet to allerede --
er også et tiltak for å møte særlig de minste som utsettes
for seksuelle overgrep, og som også er i grenselandet til
voldtekt.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:38:18]: Det berører jo en
annen statsråds område, men vi må ikke som stortingsre­
presentanter føle oss som Hacker når en blir utsatt for Sir
Humphrey.
Det som er kjernen i denne saken, er at her er det ikke
snakk om konkurranse mellom virksomheter, det er snakk
om offentlig forvaltning som skal tjene norske borgere.
Justisministerens engasjement er det ingen grunn til å be­
tvile, men det representanten Syversen tar opp, er at i det
øyeblikket vi får ordninger som skal hjelpe voldtektsofre,
kan vi risikere, fordi systemene blir blinde i Helse­Norge,
at vi ikke får levert det vi skal. Stortinget må da vite at vi,
av en statsråd, selv om det er en annen statsråd som har
deler av ansvaret, kan få et svar tilbake som gjør at a) po­
litikken abdiserer -- det vil vi ikke ha -- b) systemene blir
blinde, og så blir ofrene liggende igjen. Derfor må vi ha det
svaret tilbake at det vi nå ser kan skje i Oslo, ikke skjer i
hele Helse­Norge. Oppfordringen fra meg er at statsråden
må ta et initiativ, slik at Stortinget får et helhetlig svar på
dette -- også fra helseministeren. Men justisministeren har
ansvaret for at voldtektsofrene ikke skal lide, derfor dette
engasjementet.
Statsråd Knut Storberget [10:39:22]: Igjen må jeg
understreke at den saken som det pekes på i forhold til
Oslo, er, slik jeg forstår, i prosess, og man har et utvalg
som har foreslått diverse tiltak. Jeg kan ikke si annet enn
at for Regjeringas del er det en målsetting at vi i løpet av
2008 skal ha gode voldtektsmottak over hele landet, og det
skulle bare mangle om ikke det tilbudet også er på plass
i Oslo.
Det gjelder ikke bare spørsmålet om voldtektsmottak.
Det gjelder også den store frivillige innsatsen som bl.a.
gjøres av frivillige organisasjoner, bl.a. Dixi her i Oslo, og
som også har slitt med finansieringen, bl.a. fra kommu­
nen. Jeg er glad for at den finansieringen er på plass, slik
at vi får bredde i tilbudet, for dette gjelder jo mennesker
med mangeartede problemer og utfordringer, slik at vi er
helt avhengige av at flere er med og drar dette lasset. Jeg
skal bidra til å gjøre mitt.
Presidenten: Jan Arild Ellingsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:40:20]: Jeg hørte at
statsråden sa at han forutsatte at dette skulle være i orden.
Målet til et samlet storting har vært at flere skal dømmes
for voldtekt fordi det er en av de verste kriminelle hand­
13. feb. -- Muntlig spørretime
2058 2008

lingene man kan utsettes for. Statsråden har vist til mange
av sine tiltak, som han mener er løsningen langt på vei.
Jeg forutsetter vel også, i statsrådens resonnement, at
hvis flere skal dømmes, skal forutsetningen med tanke på
å kunne dømmes i en straffesak være den samme som vi
har i dag. Derfor er jo det vi samlet sett kan gjøre i forhold
til å ha et grunnlag for å bli dømt, særdeles viktig.
Det stilles spørsmål ved kvaliteten i politidistriktene
med hensyn til de oppgavene de skal løse lokalt -- om vi
greier å opprettholde den nødvendige kvalitet der ute også.
DNA vil jo være, som statsråden har vært inne på, et viktig
bevis, og også andre ting i forhold til åstedsundersøkel­
ser og den slags. Det er forutsetningen. Mitt spørsmål til
statsråden er om vi fortsatt skal ha en list som ligger høyt
når noen skal dømmes, slik at han sørger for å holde fo­
kus på kvaliteten i det etterforskningsmessige (presidenten
annonserer neste taler) ...
Statsråd Knut Storberget [10:41:23]: Vi har ingen
ambisjoner om -- det har vi også signalisert i debatten om
voldtekt -- å senke beviskravene for voldtekt. Da ville vi
gjøre ofrene en stor bjørnetjeneste, og vi ville også gjøre
de siktede og de som er undergitt etterforskningen, en stor
bjørnetjeneste. Da går det på rettssikkerheten løs. Men når
det er under 1 pst. av de jentene som utsettes for voldtekt
-- og noen gutter -- som får saken sin oppklart, har vi et
betydelig problem i forhold til oppklaring. Vi er helt av­
hengig av, hvis vi skal få det fokuset og den giv i arbeidet
mot voldtekt, og også vold i nære relasjoner, å få opp opp­
klaringsprosenten. Det er jo derfor Regjeringa i år ønsker
å bruke over 60 mill. kr på DNA­reformen. Jeg tror at det
vil gi resultater.
Men det er også viktig at politidistriktene i større grad
får status rundt denne type arbeid. Det er bakgrunnen for
at vi har etablert teamene ute i elleve distrikter, og det er
også bakgrunnen for at vi bygger ut familievoldskoordina­
torene til hele stillinger. Jeg har tro på at det er gode bidrag,
men det er helt sikkert også ytterligere utfordringer.
Presidenten: André Oktay Dahl -- til oppfølgings­
spørsmål.
André Oktay Dahl (H) [10:42:31]: Justisministeren
har i lang tid lovet bedre forebygging av kriminalitet og
bedre rehabilitering av ofre for kriminalitet på vegne av
seg selv og hele Regjeringen. Det er det hovedspørsmålet
her dreier seg om, nemlig at det er lovet en hel mengde på
vegne av flere områder enn Justisdepartementets ansvars­
område. Men dessverre ser det ut til at andre statsråder ikke
har det samme, slik jeg oppfatter det, genuine engasjemen­
tet og den samme styrken i engasjementet som det statsråd
Storberget har. Resten av Regjeringen bygger f.eks. ned
barnevernet, bygger ned psykiatrien, bygger ned en rekke
tiltak for voldtektsofre som ikke ligger i Justisdepartemen­
tets portefølje, men som ligger andre steder -- men som
får den samme negative effekt som dette tiltaket. Hva har
Regjeringen konkret tenkt å gjøre i forhold til å sørge for
at hele Regjeringen, ikke bare statsråd Storberget, kommer
med løfte om at handlinger også følges opp?
Statsråd Knut Storberget [10:43:24]: Jeg vil ta sterk
avstand fra at dette er et enmannsprosjekt i Regjeringa
-- snarere tvert imot. Grunnen til at vi i år lykkes med å
etablere det vi oppfatter som særdeles viktige tiltak for kri­
minalitetsofre, er nettopp at flere departementer drar sam­
men. Det å etablere barnehusene, hvor vi altså tar de aller
minste og de mest sårbare og møter dem på en helt annen
måte -- der er barnevernet inne, der er helsevesenet inne,
der er justissektoren inne -- har vi kunnet gjøre fordi det er
flere departementer som har klart å løfte blikket i forhold
til en slik sårbar gruppe. Det at man gjør det løftet med å
utvide bistandsadvokatordningen, og det at man gjør det
man gjør i forhold til polititeamene ute, er nettopp basert
på et tverrsektorielt samarbeid. Så jeg vil gi stor honnør
til mine regjeringskollegaer fordi man har vært med og
bidratt på et felt hvor vi i justissektoren tradisjonelt på
mange måter har hatt monopol på hvordan virkemidlene
skal brukes. Det at man ser bredere på det, bidrar også til
at vi vil få opp oppklaringsprosenten, og at man får bedre
hjelp.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:44:36]: Mitt spørsmål går
til miljø­ og utviklingsministeren.
Den rød­grønne regjeringen gav inntrykk av at den ville
bruke det offentlige eierskapet aktivt for å nå politiske mål.
Resultatet har blitt dobbeltkommunikasjon og forventnin­
ger som ikke innfris. En gir inntrykk av at en vil gjøre noe
aktivt, men resultatene uteblir. Vi har sett stortingsrepre­
sentanter for de rød­grønne partiene levere bestillinger til
statsråden i forhold til selskap hvor eierskapet fra staten
skal ivaretas, men at det ikke skjer aktiv inngripen.
SVs Inga Marte Thorkildsen vil at statsråd Haga skal
sette foten ned for StatoilHydros planer i Alaska, mens
Hallgeir Langeland fra SV -- og jeg siterer -- ber Haga hol­
de klimabanditten StatoilHydro i ørene, slik at selskapet
gjør de rette tingene.
Det er to eksempler på bestilling fra rød­grønne politi­
kere i Stortinget. Og så sier statsråden at ingenting vil bli
gjort. Vi hørte det senest i dag.
Så ser vi at det er det motsatte som er tilfellet, at
statlig eierskap reduserer slagkraften som staten har i en
viktig miljøsak. Nå er det blitt kjent at Aker Kværner
har vært aktivt inne med leveranser til Thorp­anlegget på
Sellafield og bidratt til at dette nå kan gjenåpnes. Det
betyr at staten, når den skal protestere mot gjenåpnin­
gen av dette anlegget, blir møtt med at den har en dob­
beltmoral fordi den opptrer både som protestant og som
eier.
Mitt spørsmål til miljøministeren er: Hvordan vil han
medvirke til at statens aktive eierpolitikk ikke resulterer
i dobbeltkommunikasjon og dobbeltmoral, og i realiteten
fører til at trykket i viktige miljøsaker blir redusert, ikke
økt, ved at staten ivaretar sin nye eierinteresse?
Statsråd Erik Solheim [10:46:35]: Olje­ og energi­
ministeren har i detalj redegjort for hvordan det formelle
statlige eierskapet blir håndtert av Regjeringen. Jeg har
13. feb. -- Muntlig spørretime 2059
2008

ingen ytterligere kommentar til det. Det er en utmerket
framstilling av Regjeringens politikk.
Det at man har en formell posisjon, kan ikke hindre en
kontinuerlig dialog med StatoilHydro, med Aker Kvær­
ner -- og for den del med alle norske selskaper som er
100 pst. privateid. Den typen dialog har jeg som miljø­ og
utviklingsminister hver eneste dag. De påvirker mine be­
slutninger. Jeg diskuterer spørsmål med dem og kommer
med synspunkter til dem. Jeg var på Næringslivets Bi­
standskonferanse i går og kom med en rekke synspunkter
til norsk næringsliv der. Jeg møtte Telenor på fredag for å
diskutere deres investeringsportefølje. Vi må ikke avgren­
se den påvirkning som er mellom politikk og næringsliv,
til den formelle eierskapsposisjonen. Den er viktig. Men
i tillegg til det kommer den samfunnsmessige debatten,
som jeg håper disse selskapene er mottakelige for, og som
er en del av debatten.
Når det gjelder StatoilHydro -- jeg kommer tilbake til
Aker Kværner -- er min viktigste ambisjon å se et Statoil­
Hydro som beveger seg gradvis mot den etterfossile fasen.
British Petroleum lagde i sin tid slagordet: «Beyond pet­
roleum». Jeg vet ikke hvor langt de har kommet i å leve
opp til det slagordet, men det er i hvert fall en veldig god
ambisjon å ha. Vi ser slike tegn. StatoilHydro begynner å
gå inn i vindkraft, i bioenergi. Men retningen må være å
utføre olje­ og gassvirksomheten, enten den er i Canada,
i Alaska, i Norge eller hvor den enn måtte være, på den
aller beste måte, for så gradvis å bevege seg i retning av en
situasjon hvor fossile brensler bare er en liten del og ikke
den avgjørende delen av den menneskelige energi. Så kan
jeg komme tilbake til Aker Kværner.
Gunnar Kvassheim (V) [10:48:25]: Jeg har, sammen
med andre i Venstre, i ti år arbeidet aktivt for å få stengt
Sellafield­anlegget. Nå står det et slag om gjenåpning av
Thorp­anlegget, som baserer seg på å gjenbruke brukt
atomavfall. Det som skjer nå, er at Norge får mindre tro­
verdighet, mindre tyngde i det engasjementet, fordi staten
har belønnet Aker Kværner, som har vært aktivt inne på
Sellafield, med 5 milliarder kr i eierkapital. Den tidligere
britiske miljøvernministeren John Gummer sa i går at det­
te er dobbeltmoral og svekker Norges troverdighet i dette
viktige spørsmålet.
Ser statsråden at det som skulle vært et aktivt eier­
skap, i stedet svekker norske myndigheters slagkraft og
troverdighet i forbindelse med Sellafield­saken? Hvordan
vil han bidra til å rette opp denne svekkede posisjonen,
som tydelig avtegner seg nå, hvor Regjeringens represen­
tanter åpenbart framstår med talepunkt fra Aker Kværner
og som informasjonstalsmenn for selskapet, i stedet for å
være tydelige myndighetspersoner?
Statsråd Erik Solheim [10:49:29]: Først må jeg få si
at det mest uklare i alt dette er Venstres posisjon, for den er
åpenbart at man er prinsipielt imot bruk av det statlige eier­
skapet. Men hver gang en konkret situasjon oppstår, løper
man til media for å kommentere det og mene at noe skal
gjøres. Det blir som restaurantgjesten som mener at maten
er fryktelig vond, og dessuten er det altfor lite av den.
Når det gjelder Aker Kværner, er vi i et saklig dilem­
ma. Vi er imot Sellafield, som vi er imot Kola­kraftver­
ket. Så er spørsmålet: Skal man, selv om man er imot noe,
bidra til -- når den legitime regjering har besluttet å gjøre
det -- at det skjer på den mest mulig forsvarlige måte sik­
kerhetsmessig? Det er i all hovedsak det Aker Kværner
har gjort i Sellafield. Det må være utmerket at man går
inn og bidrar til sikkerhet også ved noe Norge er imot.
Jeg skal fortsette kampen mot Sellafield. Statsministeren
har tatt det opp med Gordon Brown. Jeg skal fortsette å
ta det opp med britiske miljøvernmyndigheter, akkurat
som vi tar opp med Russland at vi er imot kraftverket på
Kolahalvøya. Likevel: Trass i at vi er imot dette, må det
være bedre, når de har bestemt seg for å gjøre det, at det
sikkerhetsmessige er bedre, ikke dårligere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Lars Sponheim.
Lars Sponheim (V) [10:50:45]: Poenget er at Aker
Kværners aktivitet på Sellafield bidrar til å gjennomføre
et prosjekt som jeg har forstått den norske regjering er
imot, på lik linje med tidligere regjeringer. Det har Aker
Kværner full rett til. Innenfor EØS­avtalen kan de ta på
seg oppdrag selv om det er imot norske politiske interes­
ser. Problemet blir jo vesentlig større når den norske regje­
ring, med statsråd Solheim ved bordet, velger å kjøpe seg
inn i dette selskapet. Det kan bare oppfattes utad som at
en på den måten legger mindre vekt på det politiske enga­
sjementet ved ikke å gjenåpne Thorp­anlegget eller pro­
sesseringsanlegget. En biskop kaller dette dobbeltmoral.
Tidligere statsråd Berntsen er flau.
Jeg har selv gode minner fra gnistrende runder mellom
tidligere statsråd Berntsen og daværende stortingsrepre­
sentant Erik Solheim. Jeg har bare en forestilling om hvil­
ke ord representanten Solheim ville brukt i dette tilfellet.
Hva vil han bruke når han står på den siden av talerstolen?
Statsråd Erik Solheim [10:51:44]: Thorbjørn Bernt­
sen er antakelig den beste miljøvernminister Norge har
hatt, men gud er han ikke, og akkurat her uttalte han seg
kanskje litt for tidlig. Realiteten er den alminnelige pro­
blemstillingen: Vi er -- for å snakke godt norsk -- «dead aga­
inst Sellafield». Vi mener at reprosesseringsanlegget der
kan være truende for norskekysten og bør stenges, som vi
mener at Kola­anlegget bør stenges. Men så er spørsmå­
let: Når den britiske og den russiske regjeringen likevel
opprettholder dette, er det ikke da helt legitimt å forsøke å
gjøre sikkerheten der så god som mulig? Vi har bidratt til
å forsøke å gjøre sikkerheten på Kola så god som mulig,
trass i at vi ønsker å stenge anlegget. Det kan ikke være
galt å bidra til at man forsøker å gjøre sikkerheten på Sel­
lafield best mulig, samtidig som vi bruker alle de politiske
kanaler vi har -- og vi skal fortsette med det -- for å forsøke
å få det stengt, og framfor alt for å sikre at reprosessering
ikke blir en varig del av britisk atomindustri.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgingsspørs­
mål.
13. feb. -- Muntlig spørretime
2060 2008

Per­Kristian Foss (H) [10:52:48]: Jeg slutter ikke å
bli imponert, ikke over statsråden, men over Kjell Inge
Røkke, som klarer å skaffe seg 5 milliarder kr og binde
staten som eier i ti år, og på toppen av det hele skaffer han
seg nå to statsråder som pressemedarbeidere. Jeg skjøn­
ner at statsråden ikke fikk fulgt Brennpunkt­programmet
i går, hvor næringsministeren fremstod som en talsmann
for selskapet -- det var meget godt gjort, iallfall med det
manuset han hadde. Og nåværende statsråd Solheim frem­
står også på samme måte. Skjønner ikke Erik Solheim,
statsråd Solheim, at dette svekker den norske troverdighe­
ten i protestene mot Sellafield? Tror statsråden virkelig at
dobbeltmoral virker dobbelt så godt?
Statsråd Erik Solheim [10:53:36]: Etter min oppfat­
ning bringer opposisjonen inn en helt irrelevant problem­
stilling i dette, nemlig spørsmålet om 100 pst., 50 pst. el­
ler 0 pst. statlig eierskap. Om det er et 100 pst. privateid
selskap, er min oppfatning likevel nøyaktig på prikken
den samme. Alle store norske selskaper bør tenke på hvil­
ket renommé Norge som nasjon får av deres virksomhet
i utlandet, men jeg klarer ikke å se noe galt i at man dri­
ver sikkerhetstiltak, sågar at man tjener penger på sikker­
hetstiltak. Jeg begriper iallfall ikke at Høyre ser det som
galt. Det å tjene penger på sikkerhetstiltak må være en
god ting. Det er en rekke installasjoner rundt omkring på
kloden som vi er imot, men vi må likevel forsøke å bidra
til at de blir så bra som mulig. Så vidt jeg vet, har Høyre­
regjeringer på mange ulike vis forsøkt å bidra til at Kola­
kraftverket ble sikrere, trass i at vi er imot det hele. Det er
et dilemma der, fordi det kan utlegges som om det å gjøre
det sikrere, kan forlenge virksomheten, men jeg tror det
er en pris vi er nødt til å betale.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:54:48]: Å ri to hestar
er ein sport som eg ikkje trur ein bør anbefala. Men den­
ne kombinasjonen av Golfstraumen og det at technetium,
bl.a. frå Sellafield­anlegget, har ei halveringstid når det
gjeld radioaktivitet, på 200 000 år, gjer dette til ein kjem­
petrussel imot norskekysten. Det kan ikkje berre leggja
norskekysten svart, men det kan faktisk nesten gjera han
lysande, endå verre.
Bondevik II­regjeringa fekk stoppa utsleppa frå Sella­
field. No opplever me at sterke kapitalinteresser har heilt
andre vurderingar. Det faktum at eit norsk, stort indu­
striselskap, der staten nyleg gjekk tungt inn på eigarsida,
har kontrakt med Sellafield­anlegget, svekkjer det norske
engasjementet imot skadeverknadene frå Sellafield. Mitt
spørsmål er: Bekymrar dette statsråden, og kva vil han
gjera for å hindra at Thorp­anlegget på nytt vert opna?
Statsråd Erik Solheim [10:55:46]: Det er et veldig
viktig spørsmål. Statsministeren tok opp dette på en veldig
tydelig måte med Gordon Brown i fjor høst. Jeg reiste til
London i desember ens ærend for å ta opp dette spørsmå­
let med den nye britiske miljøvernministeren. Jeg fikk et
svar fra dem tilbake bare for noen få uker siden, og det
positive med det er at de iallfall ser seg tjent med å holde
Norge løpende orientert om hva de gjør. Det er dessver­
re indikasjoner på at britene har tenkt å gjenåpne Thorp,
selv om vi er imot det. Da blir det neste store spørsmålet
om en sterk påvirkning på britene vil sikre at ikke repro­
sessering fortsetter på Sellafield etter den tidsfristen som
ligger rundt 2012, da vi håper at reprosesseringen vil være
stoppet.
Det positive er iallfall at britene har sagt at i deres fram­
tidige planer for atomkraftverk i Storbritannia skal ikke
reprosessering være en del. Om situasjonen med hensyn
til Thorp er negativ, er iallfall det et positivt element i
situasjonen.
Presidenten: Vi rekker ett hovedspørsmål til -- Tor­
bjørn Andersen.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:56:50]: Takk for det,
ærede president!
Mitt spørsmål går til olje­ og energiministeren.
Regjeringen har nå i lang tid erklært en storstilt satsing
på økt forbybar energiproduksjon i Norge. Men vi har sett
at dette arbeidet har gått svært både trått og tregt for Regje­
ringen hittil. Til og med denne puslete tilskuddsordningen
som skulle komme i stedet for elsertifikatsystemet, står nå
i stampe på grunn av innvendinger fra ESA. Så satsingen
på fornybar energi har til nå slett ikke, slik jeg vurderer
det, vært noe særlig å skryte av. Det er altså nå inntil fem
års saksbehandlingstid for mikro­, mini­ og småkraftverk,
og det er ca. 370 småkraftverk som nå står i kø hos NVE
og venter på saksbehandling. Senest i går kunne vi lese at
det tar inntil 20 år å få behandlet alle søknader om vind­
kraftprosjekter i Norge, med den beskjedne saksbehand­
lingskapasiteten som nå finnes i NVE. Dette høres faktisk
utrolig ut -- i en tid da det skal satses stort på produksjon
av fornybar energi her i Norge.
Da blir mitt spørsmål til statsråden følgende: Dette med
manglende saksbehandlingskapasitet har vært kjent i leng­
re tid. Så hvorfor har ikke Regjeringen for lengst sørget
for å gjøre noe med denne proppen i systemet, og hva vil
man eventuelt foreta seg for å løse opp i dette?
Statsråd Åslaug Haga [10:58:51]: Jeg skal svare kon­
kret på spørsmålet om saksbehandlingskapasitet, men først
må jeg nesten rydde opp i noen misforståelser. Satsingen
på fornybar energi gir resultater så det suser. Enova ligger
foran prognosene, og vi veit at det nå foretas investeringer
i småkraftverk, som er viktige. Vi legger til rette for en ny
runde på vindkraft, med en ny runde om investeringsstøt­
te. Vi har en positiv utvikling på en rekke områder innen
feltet fornybar energi. Så det går bra, og det går raskere
enn Enova har framskrevet. Det skyldes ikke minst en stor
økonomisk satsing.
Så er det riktig at vi har utfordringer når det gjelder
saksbehandlingskapasiteten i NVE. Det skyldes nettopp at
entusiasmen for å bidra i utviklingen av fornybar energi er
så stor. Ja, det er lang kø både når det gjelder konsesjons­
behandling av småkraftverk, og når det gjelder vindkraft.
13. feb. -- Muntlig spørretime 2061
2008

Derfor er det også satt inn økte ressurser i NVE. Det er
opplagt ikke nok. Jeg skal diskutere dette med NVE i mor­
gen, hvordan vi skal håndtere det videre framover, men det
er satt inn mer ressurser. NVE er også bedt om å priorite­
re ressursene inn mot konsesjonsbehandling. Vi har bedt
dem først og fremst om å legge vekt på de søknadene som
vil kunne bidra til rask effekt fra ny produksjon, og Midt­
Norge står også i en særstilling. Men poenget er: Vi har
maksimal oppmerksomhet rundt utfordringene knyttet til
manglende saksbehandlerkapasitet.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:00:54]: Jeg takker for
svaret.
Jeg kan minne om at senest her i går fikk vi i stor­
tingssalen være vitne til hvordan denne regjeringen sliter
med sine energipolitiske ambisjoner. Det kom ganske klart
fram i går at Regjeringen ikke på noen måte klarer å innfri
sine fagre løfter om å opprettholde et industrikraftregime
til norsk kraftkrevende industri. Vi vet også at Regjeringen
sitter med en kjempemessig -- skal vi si -- energipolitisk
verkebyll i fanget, som heter hjemfallsretten. Det skal jo
bli meget interessant å se om ikke Regjeringen vil gå på
nok et gedigent løftebrudd også i denne hjemfallssaken.
Jeg vil bare si at etter å ha hørt statsråden skryte av alt
det denne regjeringen nå har fått til når det gjelder forny­
bar energi, er jeg allikevel veldig i tvil om denne regje­
ringen egentlig vil levere noe som virkelig monner for å
få bygd ut ny energiproduksjon i Norge. Det er greit med
litt her og litt der, men vi trenger noe som virkelig monner
(presidenten annonserer neste taler) ...
Statsråd Åslaug Haga [11:01:57]: Jeg tror jeg kan
framskrive spørsmålet.
Det har vært et betydelig taktskifte og en vesentlig
kursendring når det gjelder satsinga på fornybar energi
med denne regjeringa. I arbeidet framover skal vi legge
til grunn det breie forliket i Stortinget, som riktignok ikke
Fremskrittspartiet deltok i, men som er offensivt når det
gjelder fornybar energi.
En viktig stolpe i dette arbeidet framover vil forhåpent­
ligvis være grønne sertifikat. Nå er vi inne i drøftinger med
våre svenske venner om en ordning for grønne sertifikat.
Det er sjølsagt for tidlig å framskrive om vi kommer i mål,
men det er et sterkt ønske på begge sider om å få dette
til. Dette vil være en ordning som formodentlig vil utløse
betydelige mengder fornybar energi. Det er en markedsba­
sert ordning, som vil innebære at forbrukerne kommer til
å merke dette på strømregningen, men det forstår jeg også
at Fremskrittspartiet -- selv om de ikke har vært involvert
i forliket når det gjelder klima -- er innforstått med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Peter
Skovholt Gitmark.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:03:17]: Det må være
på sin plass å minne statsråden om at Regjeringen nå er
inne i regjeringsår tre, av fire. Man burde kunne forvente
handling snart.
Når det gjelder Enova, er det høyst uklart om Enova
når målene. Det får vi først vite om flere år. Det som er
klart, er at Norge er blant Europas dårligste når det gjelder
støtteregime for fornybar energi, og det gjør at våre beste
krefter velger å investere i fornybar energi utenfor landets
grenser og ikke i Norge.
Mitt spørsmål er: Når har statsråden tenkt å gjøre det
attraktivt for norske selskaper å investere i norsk fornybar
energi? Ser ikke statsråden at det er et stort problem at
NVE i dag sliter med at de har kun tre saksbehandlere in­
nenfor fornybarområdet, som gjør -- som også foregående
spørrer sier -- at vindmøllesatsingen vår mest sannsynlig
ikke vil kunne behandles før det har gått 20 år, og at en
normal saksbehandlingstid innenfor småkraft er flere år?
Statsråd Åslaug Haga [11:04:19]: Igjen -- i forhold til
de opplagte misforståelsene: NVE har rundt 420 personer
ansatt. Det er langt flere enn tre av dem som holder på
med fornybar energi, bare så det er tindrende klart.
Regjeringa representerer et taktskifte, en betydelig
kursendring når det gjelder fornybar energi, og det skjer
svært mye. Ja, det er riktig at man på en del områder og
i enkelte land har bedre ordninger på kontinentet, og dem
studerer vi.
Vi må ikke glemme at Norge har 99 pst. fornybar elek­
trisitetsproduksjon. Vi står således i en helt annen situasjon
enn landene på kontinentet. Men det forhindrer ikke at vår
ambisjon er å få opp ytterligere fornybar energi. Derfor er
vi i ferd med å jobbe fram en (presidenten avbryter) ...
Presidenten: Bente Thorsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bente Thorsen (FrP) [11:05:23]: Statsråden sier at
Enova er godt i rute i forhold til å gi tilskudd til fornyba­
re prosjekter. Det er kjempepositivt. Hun sier også at Re­
gjeringen nå gjenopptar forhandlingene med Sverige om
et forutsigbart grønt sertifikatsystem. Det er også positivt,
men ut fra at vi må ha forutsigbarhet, så haster dette. For
vi vet også at EUs fornybare direktiv ikke vil tillate noen
somling fra norsk/svensk side. Tar forhandlingene for lang
tid, kan ESA bli tvunget til å si nei til den svensk­norske
sertifikatordningen. Innser statsråden at det haster med å
få fullført dette arbeidet? Mener statsråden at vi ligger
godt an i arbeidet med innføringen av det svensk­norske
elsertifikatsystemet? Når vil dette arbeidet eventuelt være
ferdig?
Statsråd Åslaug Haga [11:06:27]: Her var det mange
elementer, og ikke alle var riktig gode å forstå når det gjel­
der ESA og forholdet til et grønt sertifikatmarked. Men
under alle omstendigheter er situasjonen den at vi er i drøf­
tinger med våre svenske venner om grønne sertifikat. Vi
jobber sjølsagt ut fra et ønske om at forhandlingene skal
føre til et positivt resultat, slik at vi får de ordningene på
plass så raskt som mulig. Det står i klimaforliket at vi skal
innføre andre ordninger dersom vi ikke kommer i land
med grønne sertifikat, ordninger som skal bidra til minst
like gode vilkår for dem som ønsker å satse på fornybar
energi som de grønne sertifikatene.
13. feb. -- Muntlig spørretime
2062 2008

Jeg kan bare bekrefte det jeg har sagt mange ganger før.
Vi har maksimal oppmerksomhet omkring forhandlinge­
ne med svenskene, og ønsker sjølsagt at de skal komme
i land så fort som mulig. Vi jobber parallelt med å tenke
over hva vi skal gjøre hvis de ikke skulle komme i land.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:07:37]: Jeg noterer med
tilfredshet at når representanter for Regjeringen blir pres­
set i miljøspørsmål, bruker de stadig oftere klimaforliket
som krykke. Det er jeg veldig glad for. Det ble gitt god
hjelp til en mer offensiv miljøpolitikk i klimaforliket.
Det som er et problem innenfor energipolitikken, er
at det ikke er samsvar mellom det en sier en vil gjøre,
og det en faktisk gjør. Det er rett, som statsråden sier, at
signalene om at det skulle satses på fornybar energipro­
duksjon, har ført til at mange entusiaster er i gang med
prosjekter knyttet til både småkraftverk og vindkraft. De
som jobber med småkraftverk, blir møtt med et tøffere
skatteregime enn før, noe som gjør at mange prosjekter er
i fare. De som jobber med vindkraft, står overfor mange
års saksbehandlingstid.
Vil statsråden, i tillegg til å ha maksimal oppmerksom­
het på dette, love en rask avklaring av om en vil styrke
ressurstilførselen til NVE, og at de entusiastene som står
i kø med prosjekter, vil få beskjed om når deres prosjekt
kan bli behandlet?
Statsråd Åslaug Haga [11:08:41]: For det første for­
undrer det meg litt at Venstre reduserer klimaforliket til ei
krykke. Jeg mener at det er betydelig mer vesentlig enn
det.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet, er svaret ja.
Når det gjelder saksbehandlingskapasiteten i NVE, er
vi meget klar over at den ikke er god nok på forny­
barfeltet nå. Vi må søke å løse dette ved at NVE om­
prioriterer sine ressurser. Det har de gjort i noen grad.
Sannsynligvis må de gjøre det i større grad. I tillegg er
dette et budsjettspørsmål. Det handler om de totale res­
sursene til NVE. Det har vi også full oppmerksomhet
på.
Når det gjelder småkraftverk spesielt, er det klargjort
at alle søknader som lå i NVE før 5. oktober, skal behand­
les etter det gamle regimet. Så skal vi nå ha en gjennom­
gang av det skatteregimet som ble vedtatt i Stortinget før
jul. Vi vil komme tilbake til det i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent.
-- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 6, fra representanten Vera Lysklætt til kom­
munal­ og regionalministeren, er overført til miljø­ og
utviklingsministeren som rette vedkommende. Spørsmå­
let vil imidlertid bli besvart av finansministeren på vegne
av miljø­ og utviklingsministeren, som er opptatt i annet
møte.
Spørsmål 7, fra representanten Bård Hoksrud til miljø­
og utviklingsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er opptatt i annet møte.
Spørsmål 12, fra representanten Borghild Tenden til
arbeids­ og inkluderingsministeren, vil bli besvart av jus­
tisministeren på vegne av arbeids­ og inkluderingsminis­
teren, som er bortreist. Etter anmodning fra justisminis­
teren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål
1. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Inge
Hallgeir Solli.
Spørsmål 14, fra representanten Elisabeth Aspaker til
justisministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet
og besvart før spørsmål 12, som besvares før spørsmål 1,
dvs. først i spørretimen.
Presidenten: Det første spørsmål som etter disse end­
ringer vil bli tatt opp til besvarelse, er spørsmål 14.
S p ø r s m å l 1 4
Elisabeth Aspaker (H) [11:10:37]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«NRK Brennpunkt hadde 5. februar reportasje om et
pedofilt nettverk som har operert i tredve år og med iden­
tifiserte nordmenn i sentrale roller. Overgrep har funnet
sted både i Norge og i utlandet, og et stort antall barn er
involvert. Håvard Aksnes, Kripos, erkjente i Brennpunkt
at årsaken til at politiet ikke var kommet til bunns i saken,
var at slik etterforskning er usedvanlig ressurskrevende.
Mener statsråden det er akseptabelt at en så alvorlig
sak ikke etterforskes når nettverket fortsatt synes å være i
full aktivitet?»
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Knut Storberget [11:11:14]: Regjeringa har
i Soria Moria­erklæringa lagt til grunn at den vil intensive­
re innsatsen mot overgrep mot barn og unge. Jeg har der­
for lagt opp til en bred innsats mot denne form for krimi­
nalitet, noe som også Høyre støtter. Det gjelder både vold
i nære relasjoner generelt og seksuelle overgrep spesielt.
Bekjempelse av slik kriminalitet krever en forsterket inn­
sats på flere plan, fordi den gir seg uttrykk på flere måter
og i mange sammenhenger.
En del av den forsterkede innsatsen på dette feltet er å
styrke kompetansen for å kunne forebygge mer og bedre
at barn blir utsatt for overgrep. Barn og unge som har vært
13. feb. -- Ordinær spørretime 2063
2008

utsatt for overgrep, må i tillegg sikres et godt hjelpe­ og
behandlingstilbud. For å styrke den tverrsektorielle kom­
petansen både når det gjelder håndteringen av overgreps­
saker, og når det gjelder å øke hjelpetilbudet til barn, er
det kjent -- som jeg også sa tidligere i dag -- at Regjerin­
ga er i ferd med å etablere barnehus. Vi åpnet i 2007 to
barnehus -- i Bergen og på Hamar -- der avhør av barna,
undersøkelser av dem og behandling kan skje på ett og
samme sted. I løpet av 2008 skal Regjeringa åpne ytterli­
gere tre barnehus, slik at denne kompetansen blir tilbudt i
alle deler av landet. Jeg sier det fordi dette er viktig, også
for å kunne avdekke den type saker som representanten
Aspaker reiser spørsmål om her i dag.
Internasjonalt samarbeid mot overgrep er helt nødven­
dig for å kunne oppnå en bedre bekjempelse og en bedre
forebygging av den form for kriminalitet som represent­
anten spør om. Ved Interpol arbeider man med å avslø­
re overgripere og kunne identifisere dem som bl.a. er på
overgrepsbilder, samtidig som man bygger ut mulighetene
for å kunne identifisere for nye overgrep. Dette er et utfor­
drende, men samtidig et møysommelig og ressurskrevende
arbeid, som også prioriteres av oss.
Fra norsk side ble dette arbeidet støttet økonomisk i fjor,
og det vil også bli støttet i år, med totalt 300 000 euro,
tilsvarende 2,4 mill. kr, noe jeg meddelte Interpols gene­
ralsekretær i mitt møte med ham i fjor. Dette vil gi nors­
ke politimyndigheter søkeadgang til databasen, noe som vil
kunne gi store fordeler med hensyn til samordning av saker
internasjonalt. Det vil også øke mulighetene for å kunne
identifisere ofrene så vel som å kunne avsløre overgriperne.
Jeg har fått opplyst at Politidirektoratet nå arbeider med
å øke bemanninga ved Kripos samt å utvikle de teknologis­
ke forutsetningene, for å kunne øke innsatsen mot overgrep
mot barn og styrke politiets muligheter for «patruljering
på nettet», noe Regjeringa initierte i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett. Dessuten foretas det en fullstendig
gjennomgang og oppgradering av dagens tipsmottak når
det gjelder overgrep. En ny og forbedret versjon av «rød
knapp» forventes etablert i løpet av 2008. Dette vil gjø­
re denne tjenesten lettere tilgjengelig og på mange måter
representere den synlige delen av politivirksomheten for
brukerne av Internett, spesielt barna.
Kripos har videreført det forebyggende arbeidet med
filter. Dette er et filter som sperrer tilgangen til nettsteder
som viser bilder av overgrep mot barn. Jeg vil også nevne
at Regjeringa i desember 2007 la fram en handlingsplan
mot vold i nære relasjoner, «Vendepunkt», for perioden
2008--2011. Planen inneholder 50 tiltak, med mange gode
elementer, som vil være treffsikre også når det gjelder
denne type kriminalitet.
Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn er en
prioritert oppgave for norsk politi. Dessverre kan det li­
kevel ikke utelukkes at tidligere dømte eller mistenkte for
seksuelle overgrep mot barn fortsetter med overgrep. Jeg
vil imidlertid minne om at den konkrete etterforskningen
av straffesaker hører under den uavhengige påtalemyndig­
het og politiet og er i så måte vanskelig å gå inn i for meg
her og nå.
Saken det vises til i programmet Brennpunkt, ble i pe­
rioden 1998--1999 -- det er lang tid tilbake -- etterforsket
av Follo politidistrikt med bistand fra Kripos. Etterforsk­
ninga resulterte i flere domfellelser, men også i noen hen­
leggelser. Jeg har imidlertid fått opplyst fra Riksadvokaten
at man i dag ikke har noe grunnlag for å anta at Kripos
og berørte politidistrikter har feilprioritert den sak eller
de saker det refereres til. Alvorlige seksuallovbrudd hører
som kjent til de sentralt prioriterte saker.
Dette går fram av siste mål­ og prioriteringsrundskriv
fra Riksadvokaten. Denne prioriteringa har vært gjelden­
de i lang tid. Riksadvokaten opplyser at man heller ikke
har noen grunn til å tvile på at det er foretatt forstandige
avveininger av etterforskningsinnsats, holdt opp mot til­
gjengelige midler og utsikt til å lykkes i å avklare mulige,
ytterligere straffbare forhold.
Denne typen saker må vi erkjenne er ressurskrevende.
Spørsmålet om ressursbruken til bekjempelse av overgrep
mot barn hører under Politidirektoratets ansvarsområde.
Det er imidlertid ikke grunnlag for å anta at Kripos og be­
rørte politidistrikter har feilprioritert eller ikke iverksatt til­
tak av ressursmessige årsaker. Politidirektoratet har med­
delt at dette er bekreftet også av Kripos, som for øvrig har
øremerket personell til etterretning, etterforskning og me­
todeutvikling når det gjelder seksualisert vold, med særlig
vekt på saker som gjelder overgrep mot de mest sårbare
av oss, barn og unge.
Elisabeth Aspaker (H) [11:16:27]: Jeg takker stats­
råden for svaret, men jeg tror det er all grunn til bekym­
ring når det gjelder ressurssituasjonen i politiet og deres
evne til å følge opp. Jeg synes at man i etterforskningen
av Lommemannen­saken nå ser at det er tegn til at politiet
tar selvkritikk, at man mener at man tidligere ikke har tatt
saken nok på alvor og at man ikke har satt inn nok ressur­
ser. Jeg synes også når det gjelder det pedofile nettverket,
selv om en del av dette ligger langt tilbake, at det er mye
som tyder på at de er i full sving. Jeg forventer at man
skal følge det opp på en aktiv måte. Dette handler også
om det omdømmet Norge har i forhold til at vi er et land
som har lagt stor vekt på at barn skal føle trygghet. Vi skal
etterforske, og vi skal komme til bunns i slike saker.
Jeg har et spørsmål til statsråden: I forbindelse med
folkemorddiskusjonen her i går kom det en nyhet om at
det var kommet åtte nye stillinger i Kripos for å prioritere
den typen etterforskning. Når vil Regjeringen følge opp
med tilsvarende påfyll til Kripos for å følge opp overgrep
mot barn?
Statsråd Knut Storberget [11:17:30]: Jeg vil be spør­
reren om å utvise varsomhet med ved enhver anledning
å si at det er manglende ressurser, og at det ikke oppnås
resultater. Det er et uheldig signal å sende ut, all den tid et
samlet storting faktisk har bevilget mer penger til politiet
og til tiltak når det gjelder dette.
Så trekkes Lommemannen­saken fram. Hvis det skulle
være et eksempel på at vi nå står i en situasjon hvor vi
ikke satser på denne typen saker, sender vi ut feil signa­
ler. Da må man i så fall rette adressaten til tidligere jus­
tisministere og den tidligere regjering, som i så fall ikke
13. feb. -- Ordinær spørretime
2064 2008

lyktes med bl.a. å få gjennombrudd i den typen saker. Når
vi faktisk får gjennombrudd, må det jo være grunn til å si
at dette er saker hvor man ser at det nytter å sette i verk
tiltak. Det nytter å bruke mer ressurser på det, og nå har
man jo -- som jeg sa i mitt svarinnlegg -- tatt sikte på å
jobbe med å få økt bemanningen i Kripos i forhold til den
typen saker spørreren spør om.
Elisabeth Aspaker (H) [11:18:37]: Mer enn noen and­
re i dette landet har Redd Barna engasjert seg i overgrep
mot barn. De har gjort mange undersøkelser og mye godt
og grundig arbeid. Det de er veldig tydelige på, er særlig
at identifisering av ofrene, barn som blir ofre for overgrep,
er et veldig omstendelig og vanskelig arbeid. Jeg synes
nesten det er oppsiktsvekkende at statsråden da prøver å
fortelle her at ikke det handler om ressurser til Kripos. Det
handler om hvor mye folk man har, som man kan sette på
jobben til å forfølge denne typen saker.
Statsråden svarte heller ikke på -- når det gjelder pedo­
filisaken og en del andre type eksempler som vi nå har --
om han ikke ser at det skader Norges omdømme ute at
vi ikke greier å holde orden i eget hus, når vi er så opp­
tatt av å fortelle hvor flinke vi er i forhold til å bekjempe
overgrep mot barn. Sannheten er jo at vi har noen histo­
rier og eksempler nå som viser at også Norge har klare
forbedringspunkter på dette området.
Statsråd Knut Storberget [11:19:41]: Jeg undrer meg
over spørrerens vinkling i disse sakene. Det er ikke slik
at jeg har sagt at dette ikke handler om ressurser. Snarere
tvert imot har jeg sagt at det handler om ressurser. Det
var jo derfor Regjeringen kom til Stortinget i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett i fjor og sa at vi ønsket en
tilleggsbevilgning til Kripos i forhold til politistasjon på
nett på 6 mill. kr. Det er jo derfor vi har valgt å bruke
2,4 mill. kr til å støtte Interpols arbeid i forhold til identi­
fisering. Det er derfor vi har brukt ressurser på å sette ned
Faremo­utvalget og nå ønsker å få en egen politistasjon på
nett som et resultat nettopp av det.
Det som er min advarende pekefinger, er at represent­
anten fra Høyre stadig trekker fram at det ikke gjøres noe,
og at man ikke får gjennombrudd. Det er et veldig uheldig
signal i forhold til alle ofrene som har forventninger om at
det skal gjøres noe. Vi må også signalisere at det er mulig
å få gjennombrudd i sakene. All den tid Høyre også bidrar
til å skape flertall for de forslag som kommer bl.a. når det
gjelder ressurser til Kripos, synes jeg faktisk at vi skal stå
sammen om å si utad: Vi styrker Kripos med bl.a. 6 mill. kr.
Presidenten: Da går vi til spørsmål 12.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Borghild Tenden til arbeids­ og inkluderingsministeren, vil
bli tatt opp av representanten Inge Hallgeir Solli. Spørsmå­
let vil bli besvart av justisministeren på vegne av arbeids­
og inkluderingsministeren.
Inge Hallgeir Solli (V) [11:21:42]: «I Thiensaken rei­
ses det en rekke spørsmål som åpenbart krever bred disku­
sjon og en helhetlig behandling. Saken ble imidlertid be­
handlet i Utlendingsnemnda av nemndleder, uten at hele
nemnden ble innkalt.
Er statsråden tilfreds med at et stort antall saker i
Utlendingsnemnda behandles av nemndleder alene?»
Statsråd Knut Storberget [11:22:14]: Jeg skal sva­
re på dette spørsmålet på vegne av min statsrådskollega
Bjarne Håkon Hanssen.
Det er fastsatt i utlendingsloven at det er Utlendings­
nemnda sjøl som bestemmer avgjørelsesform i den enkel­
te sak, med unntak av saker som behandles i stornemnd.
Beslutninga om hvorvidt saken skal avgjøres i nemndmø­
te eller av nemndleder, tas av en nemndleder ut fra lovens
kriterium «vesentlige tvilsspørsmål». Med dette forstås i
praksis saker som byr på tvilsspørsmål av vesentlig be­
tydning for avgjørelsen eller utfallet av saken. Slike sa­
ker skal avgjøres i nemndmøte. Det er viktig for meg å
understreke at også saker som vurderes og avgjøres av
nemndleder, er forberedt og vurdert av andre fagpersoner
i Utlendingsnemnda. Dette har også vært tilfellet i Thien­
saken.
Det må foretas en vurdering basert på sakens dokumen­
ter, sett opp mot foreliggende landinformasjon, regelverk
og praksis. Man kan ikke alltid bedømme grunnlaget for
vurderinga av avgjørelsesform utelukkende ut fra faktum
i den konkrete enkeltsaken. Andelen nemndmøtesaker vil
kunne påvirkes av hvilken type saker som kommer inn til
Utlendingsnemnda som klagesaker.
I forbindelse med forskriftsarbeidet til ny utlendings­
lov vil Arbeids­ og inkluderingsdepartementet vurdere om
det kan fastsettes regler om at bestemte typer saker som
hovedregel skal avgjøres i nemndmøte. Det vil i denne
forbindelse også bli vurdert om det skal gis forskrifts­
bestemmelser knyttet til begrepet «vesentlige tvilsspørs­
mål», som er et sentralt begrep i forhold til å avgjøre pro­
sessform. Jeg kan også opplyse om at departementet har
igangsatt en ekstern gjennomgang av praksis i Utlendings­
nemnda når det gjelder valg av avgjørelsesform. Utreder
skal gjennomgå minst 100 tilfeldig utvalgte asylsaker av­
gjort i 2006 og 2007. Resultatet av denne gjennomgangen
vil bli brukt som grunnlag for arbeidet med forskrifter til
den nye utlendingsloven.
Avslutningsvis vil jeg understreke at hurtig saksbe­
handling også er en side av rettssikkerheten, noe som til­
sier at en andel av Utlendingsnemndas saker bør avgjøres
på annen måte enn i nemndmøte.
Inge Hallgeir Solli (V) [11:24:23]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Denne konkrete saken gjelder Thien Thi Vo. Hun har
bodd i Norge i åtte år. Hun har vært gift i to år og åtte
måneder, mens kravet for å få oppholdstillatelse er tre år.
Thien fødte et barn som hadde en alvorlig sykdom. Bar­
net døde og ligger nå gravlagt ved Nittedal kirke. Hun har
nær familie her i landet. Thien forsørger seg selv, og ar­
beidsgiveren hennes vil svært gjerne beholde henne. Hun
13. feb. -- Ordinær spørretime 2065
2008

er nå gravid i femte måned med sin nye samboer, og hvis
vedtaket om å utvise Thien effektueres, blir far og barn
skilt fra hverandre.
Stortinget og departementet skal ikke behandle enkelt­
saker. Det er det UDI og Utlendingsnemnda som gjør, men
statsråden kan vurdere om Utlendingsnemndas vurderin­
ger er i henhold til intensjonene med lovverket. Det svarte
statsråden delvis på nå. Jeg ønsker likevel å spørre: Hvis
det ikke er samsvar mellom intensjonen med og praktise­
ringen av lovverket, vil statsråden da vurdere å gi nye sty­
ringssignaler om en annen og mer human praksis til UDI
og Utlendingsnemnda?
Statsråd Knut Storberget [11:25:35]: Aller først har
jeg lyst til å si at det er viktig og bra at vi har et stort enga­
sjement rundt saker som behandles i Utlendingsnemnda,
og også av nemndleder alene. Dette er viktige spørsmål,
hvor vi trenger all mulig folkelig engasjement. Jeg tror det
er en av forutsetningene for at vi også får gode avgjørelser
i de organer som faktisk skal fatte avgjørelsene.
Dette hører inn under en annen statsråds departe­
ment, men jeg er overbevist om at statsråd Bjarne Hå­
kon Hanssen også er opptatt av at alle de rammebetingel­
ser som omgir disse reglene, blir løpende vurdert. Det at
man nå arbeider med forskriften, er nettopp et signal om
at man er bevisst bl.a. i forhold til begrepet «vesentlige
tvilsspørsmål», som gjør at man sikrer prosess.
Så må jeg samtidig si, med god erfaring fra justissek­
toren, at vi er avhengige av å finne en balanse for å sikre
en rask prosess når det gjelder disse sakene også, slik at
noen saker må gå i forenklet spor. Det gagner også dem
som søker.
Inge Hallgeir Solli (V) [11:26:42]: Statsråden nevnte
dette med vesentlige tvilstilfeller, og det er det springende
punkt i denne typen saker. Jeg vil bare til slutt kommen­
tere at når det er stor forskjell mellom det som iallfall en
del folk ute i samfunnet oppfatter som vesentlig tvil, og
det som Utlendingsnemnda anser som vesentlig tvil, er det
klart at det gjerne blir store presseoppslag og et folkelig
engasjement.
Det som jeg vil påpeke, er at det vil være viktig i den­
ne typen saker hvor jeg opplever at det kan være vesent­
lige tvilstilfeller, at de bør få en bred behandling i hele
Utlendingsnemnda.
Statsråd Knut Storberget [11:27:22]: Jeg må bare
henvise til at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet nå
arbeider med hvordan begrepet «vesentlige tvilsspørsmål»
blir tolket og anvendt, og om det er behov for å gjøre
endringer i den praksisen i forhold til de forskriftene som
kommer.
Samtidig vil jeg understreke at en del av vår oppga­
ve som leder av et departement, det å være i regjering,
er nettopp å være lydhør overfor den aktivitet som skjer
ute i samfunnet. Jeg mener at disse reglene står seg best
ved at vi har bred legitimitet og tillit rundt dem. Derfor
synes jeg det er grunn til å hilse alt mulig engasjement,
også rundt denne typen saker, velkommen, fordi det kas­
ter viktig lys over usedvanlig viktige utfordringer for både
enkeltmennesker og samfunnet.
Presidenten: Da går vi til spørsmål nr. 1.
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:28:34]: Spørsmålet til finans­
ministeren er slik:
«Svært mange mindre regnskapslag, særlig i distrikte­
ne, har drevet med midlertidig dispensasjon fra reglene om
å ha autorisert regnskapsfører som daglig/faglig leder. På
svært mange steder er det uråd å rekruttere personell som
fyller lovens formelle krav.
Vil statsråden ta initiativet til regelutforming som gir
muligheter til varige dispensasjoner i de tilfeller hvor da­
gens ledere utvilsomt har en dekkende realkompetanse,
slik at mindre regnskapsbedrifter i distriktene fortsatt kan
drive sin virksomhet?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:24]: En offentlig
autorisasjonsordning for regnskapsførere ble innført ved
regnskapsførerloven i juni 1993 og trådte i kraft 1. septem­
ber samme år. Etter loven må fysiske personer og selska­
per autoriseres av Kredittilsynet før de kan påta seg regn­
skapsføring for andre i næring. Formålet med å etablere
en offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere var
å heve kvalifikasjonene til dem som påtok seg regnskaps­
føreroppdrag, for på den måten å bedre kvaliteten på regn­
skapene og de opplysningene som regnskapspliktige skal
gi til skatte­ og avgiftsmyndigheter.
Det stilles krav til utdanning og praksis for å få auto­
risasjon som regnskapsfører og krav til etterutdanning
for å opprettholde den. Et selskap kan ikke bli autori­
sert regnskapsførerselskap uten at det har en autorisert
regnskapsfører som daglig leder.
Innføringen av en offentlig autorisasjonsordning for
regnskapsførere og regnskapsførerselskap har vært fulgt
av fleksible overgangsordninger. Alle som ved lovens
ikrafttredelse førte regnskap for andre, og som var god­
kjent regnskapsfører av Institutt for Godkjenning av Regn­
skapsførere eller var registrert regnskapsfører i Stiftelsen
Registrert Regnskapsfører, kunne oppnå autorisasjon som
regnskapsfører ved å sende en melding til Autorisasjons­
styret for regnskapsførere innen 1. mars 1994. Videre fikk
regnskapsførere som ved lovens ikrafttredelse ikke oppfyl­
te kravene for autorisasjon, anledning til å fortsette virk­
somheten fram til utløpet av 1999. Innen denne overgangs­
fristen kunne slike regnskapsførere autoriseres enten ved
å oppfylle et utdanningskrav som i omfang utgjorde halv­
parten av det ordinære kravet, eller ved at vedkommende
kunne velge å avlegge en særskilt prøve som dokumenterte
at vedkommende hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner til å
føre regnskap for andre i næring.
Det ble fastsatt unntak fra autorisasjonsplikten for
regnskapslag innen jordbruk, gartneri og skogbruk og in­
nen fiske og fangst da autorisasjonsordningen ble etablert.
Dette var begrunnet med de særskilte regnskaps­ og års­
13. feb. -- Ordinær spørretime
2066 2008

oppgjørsreglene for landbrukssektoren. De særskilte regn­
skapsreglene for landbrukssektoren -- noteringsplikten --
ble opphevet i 1999. Næringsvirksomhet innen primærnæ­
ringene følger nå bestemmelsene i regnskaps­ og bokfø­
ringslovgivningen som andre næringsdrivende. På grunn­
lag av dette ble unntaket i regnskapsførerforskriften for
regnskapslag innen jordbruk mv. opphevet i 2006. Eksi­
sterende regnskapslag fikk frist til utgangen av 2007 til å
oppfylle kravene til autorisasjon.
Etter min oppfatning har autorisasjonsordningen for
regnskapsførere og regnskapsførerselskaper fungert godt.
Mye tyder på at ordningen har bidratt til bedre regnskaps­
førertjenester for de næringsdrivende, til bedre rapporte­
ring til skatte­ og avgiftsmyndighetene og til å bekjempe
økonomisk kriminalitet. Jeg mener dette er like viktig for
næringsdrivende i distriktene som i sentrale strøk. Jeg vil
derfor ikke gå inn for endringer som innebærer at regn­
skapsbedrifter i distriktene kan drive virksomhet uten å
ha en autorisert regnskapsfører som daglig leder. De krav
som stilles til utdanning og praksis for å bli autorisert
regnskapsfører, skal på en praktisk håndhevbar måte bi­
dra til at autoriserte regnskapsførere har dekkende kom­
petanse. Etter min vurdering vil det ikke være praktisk å
åpne for en autorisering av regnskapsførere på grunnlag
av en alternativ prøving av kompetansen til personer som
ikke oppfyller kravene til utdanning og praksis. Jeg viser
også til at grunnlaget for det særskilte unntaket fra auto­
risasjonsplikten for regnskapslag innen jordbruk mv. ikke
lenger er til stede.
Svein Flåtten (H) [11:33:26]: Det er for så vidt ikke
et uventet svar fra statsråden. Jeg takker for det, selv om
det er negativt.
Vi skal være klar over at det antakelig finnes flere hund­
re regnskapskontorer, særlig på veldig små steder, som nå
rett og slett legger ned, fordi det ikke er mulig å skaffe
dette personellet, og fordi man i disse engangsbedriftene
kanskje vil måtte ta seg fri både ett og to år for å skaffe
seg den kompetansen som er nødvendig.
Jeg skal ikke argumentere så veldig mye mer her, for
jeg har forstått at statsråden for så vidt har bestemt seg for
ikke å gjøre noe med det, men jeg vil i hvert fall henstille
til statsråden å be Kredittilsynet svare på de henvendel­
sene som de får om fortsatt dispensasjon. Det ligger hen­
vendelser i Kredittilsynet som er flere måneder gamle, og
jeg tror at et ja eller et nei vil være praktisk når man må
søke seg en annen jobb.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:35]: Jeg er sikker
på at Kredittilsynet behandler disse sakene så raskt de kan,
og de følger godt med på hvilke saker som blir tatt opp i
spørretimen og også i Stortinget. Det er selvsagt opplagt at
for dem som er i denne situasjonen, vil en rask avklaring
av situasjonen ha betydning. Det er et ønske fra represent­
anten Flåtten som jeg kan bidra til at det blir fokusert mer
på i Kredittilsynet.
Når det gjelder hovedspørsmålet, har jeg gått veldig
nøye gjennom de overgangsreglene som gjelder, de krave­
ne som er satt opp, og fleksibiliteten i måten å innføre dem
på. Vi har jo nå på en rekke områder utfordringer når det
gjelder å finne kompetent arbeidskraft. Jeg tror vi gjør oss
selv en bjørnetjeneste hvis det skal etterfølges av lavere
krav på det ene området etter det andre. På dette området
er det godt begrunnet og dokumentert, og med fleksible
overgangsordninger er standarden hevet på en måte som
både by og land er tjent med.
Svein Flåtten (H) [11:35:45]: Jeg er ikke uenig i at
man ikke skal akseptere en lavere generell standard, men
jeg må si at jeg kanskje er litt overrasket over at en fi­
nansminister fra SV ikke er mer opptatt av å bevare bit­
te små bedrifter ute i distriktene, av å se på realkom­
petansen og kanskje også av å se på det faktum at selv
om disse overgangsordningene har vart i veldig mange år
-- jeg ser det -- vil det være slik at her har det sittet men­
nesker som har hatt en fullgod realkompetanse, som har
ført regnskapet for en rekke bedrifter og bransjer som et­
terpå blir revidert og godkjent. De har et livsløp, de ser
seg ikke i stand til å skaffe seg denne ekstra utdannelsen.
Kanskje burde man vurdere å se på om ikke ytterligere
dispensasjoner kunne gis, slik at man fikk en utfasing ved
at menneskene som sådan fases ut -- for det blir de jo til
slutt.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:48]: Jeg er sikker
på at representanten Flåtten ser at det gjøres en avveining
mellom ulike hensyn for å heve standarden på dette områ­
det. Det har i tillegg vært en fleksibel og lang overgangs­
ordning, som nettopp har tatt hensyn til den realkompet­
ansen som mange av disse i utgangspunktet har hatt. Og
på et eller annet tidspunkt må en slik overgangsordning
opphøre. Det er bakgrunnen for framgangsmåten i denne
saken.
Men når det gjelder de søknadene som Kredittilsynet
har til vurdering, bidrar jeg gjerne med en avklaring av
situasjonen for dem som eventuelt har søknader inne.
S p ø r s m å l 2
Per Roar Bredvold (FrP) [11:37:56]: Jeg ønsker å
stille finansministeren følgende spørsmål:
«Hamar og Ringsaker kommune i Hedmark mener fes­
terne skal betale eiendomsskatt, mens f.eks. i Elverum
kommune er hovedregelen at grunneierne skal betale den­
ne skatten. Dette vil si at kommunene tolker regelver­
ket ulikt, et regelverk som ikke er justert siden 1992, og
dermed er Finansdepartementet usikre på hva som er rett.
Vil statsråden ta fatt i denne saken slik at vi får et klart
regelverk, som ikke kan misforstås?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:38]: Tomtefeste­
loven ble endret i 2004 og 2006. Høyesterett vurderte
grunnlovmessigheten av disse endringene i dommer avsagt
21. september 2007.
Eiendomsskatteloven inneholder ingen eksplisitte reg­
ler om hvem som er debitor for eiendomsskatt på feste­
tomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse
13. feb. -- Ordinær spørretime 2067
2008

fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunk­
tet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av byg­
ningen, mens bortfester, dvs. grunneier, skal betale eien­
domsskatt for verdien av tomten. Prinsippet er senere slått
fast av Høyesterett i en dom inntatt i Rettstidende 2002,
side 1411. I fortolkningsuttalelsen la imidlertid departe­
mentet også til grunn at det gjelder et unntak for festeav­
taler med lengre varighet enn 99 år, eller når festeren har
ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning. I
disse tilfellene anses festeren som eier av tomten i forhold
til eiendomsskattekravet. Det er en gammel rettstilstand i
Norge at totale bruksretter likestilles med reell eiendoms­
rett når retten har en varighet på over 99 år. Jeg legger
til grunn at de nevnte prinsippene vanligvis er fulgt opp
i kommunenes praksis. Det som beskrives som ulik tolk­
ning fra kommunenes side, kan skyldes at festekontrak­
ter varierer i innhold med hensyn til varighet og mulighet
for forlengelse. Jeg vil imidlertid ikke utelukke at enkelte
kommuner ennå ikke har fått gjennomgått konsekvensene
av endringene i tomtefesteloven og høyesterettsdommene
om den.
Uttalelsene fra Finansdepartementet ble avgitt før tom­
tefesteloven ble endret. Endringene har styrket festers
posisjon i avtaleforholdet.
Finansdepartementet vil gjennomgå spørsmålet om
eiendomsskatt på festetomter i lys av endringene i tomte­
festelovgivningen og vurdere om det er behov for nærmere
regulering i eiendomsskatteloven.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:40:47]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som jeg tolker som et positivt svar, og
som at statsråden vil gå inn i dette og finne ut hva som er
riktig.
Statsråden sier at departementet vil se på dette ganske
fort. Da er det naturlig å spørre om hvor lang tid vi snakker
om, for det skrives ut eiendomsskatt i nesten alle kommu­
ner nå. Det er viktig at de rette personer betaler det som
faller på den enkelte.
Da blir oppfølgingsspørsmålet mitt: Hvor lang tid kan
man tenke seg at det vil ta før det er klare regler når det
gjelder dette?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:41:26]: Jeg tør ikke
fastsette en klar frist for når vi kan bli ferdig med dette
arbeidet. Men som representanten Bredvold er kjent med,
er mitt engasjement for tomtefestere stort og har vært det
i mange år.
Jeg er jo glad for at også representanter fra Frem­
skrittspartiet nå er opptatt av situasjonen for tomtefes­
terne, for dessverre var det jo slik at Fremskrittspartiet
var blant de partiene som på et tidligere tidspunkt end­
ret tomtefesteloven i disfavør av festerne, hvilket har ført
til at mange tomtefestere har fått en betydelig økning i
sine festeavgifter, og det har vært til bekymring og be­
svær for mange. Men jeg setter pris på at representanten
Bredvold nå er opptatt av de eiendomsskattereglene som
gjelder.
Mitt engasjement står fast, som det har gjort i mange
år, og jeg skal følge opp denne saken.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:25]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Da kan jo jeg svare tilbake at så sent som i fjor sommer
foreslo Fremskrittspartiet å fjerne eiendomsskatten. Hadde
eiendomsskatten da blitt fjernet, et forslag som for øvrig
bare Fremskrittspartiet støttet, hadde vi ikke hatt det pro­
blemet som vi nå står oppe i. Men problemet er der, nem­
lig at noen festere betaler, mens andre festere ikke betaler.
Det er den ulikheten vi først og fremst nå må få bort.
Det er klart at jeg også stiller spørsmål om hvorfor ikke
departementet følger opp lovendringer. Tomtefesteloven
ble forandret i 2004 og 2006, som statsråden sier, men så
har det ikke blitt fulgt opp dette med eiendomsskatt.
Her må det vel være noen som har slurvet litt og ikke
gjort jobben sin.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:43:10]: Nei, man kan
ikke anklage verken Finansdepartementet eller noen som
jobber for oss, for slurv.
Vi skal selvfølgelig se på denne saken, slik jeg svarte.
Men jeg har jo lyst til å understreke at for mange tomtefes­
tere har økningen i festeavgiften blitt mange ganger høy­
ere enn det som har vært vanlig eiendomsskattenivå rundt
i kommunene. Så hvis man har omsorg for tomtefesterne,
skulle jeg ønske at Fremskrittspartiets engasjement had­
de kommet på et litt tidligere tidspunkt. Men uansett kan
disse spørsmålene om eiendomsskatten ha betydning for
enkeltpersoner. Det er bakgrunnen for at vi skal gå gjenn­
om de lovendringene som har skjedd, og se på hvordan
eiendomsskatteloven slår ut for dem.
S p ø r s m å l 3
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:44:20]: Jeg har
et spørsmål til finansministeren:
«Høyesterett har besluttet å ikke behandle SINTEFs
anke om skatteplikt. Dommen fra lagmannsretten inne­
bærer en skattekostnad for SINTEF på rundt 30 millioner
kroner i årene 2001--2007. Dette kan åpne for flere lignen­
de skattesaker. Det er store forventninger hos forsknings­
miljøene til at skatteloven endres slik at de også fritas for
inntektsskatt.
Vil statsråden fremme forslag til endring av skatteloven
slik at inntektsbeskatningen for denne typen forsknings­
institutter fjernes?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:45:10]: Høyesteretts
kjæremålsutvalg mente at det ikke var forhold som til­
sa at SINTEFs anke skulle bli prøvd av retten, og lag­
mannsrettsdommen som stadfester ligningen av SINTEF
for inntektsårene 2001 og 2002, er dermed rettskraftig.
Etter skatteloven er inntekt vunnet ved virksomhet skat­
tepliktig. Forskningsaktivitet kan være ideell og uten er­
verv til formål, men kan også utøves som ledd i en kom­
mersiell aktivitet med sikte på å generere overskudd. Det er
forskningsinstituttenes virksomhetsinntekter generert ved
kommersiell forskning som er gjenstand for skatteplikt, og
ikke forskningen i seg selv.
13. feb. -- Ordinær spørretime
2068 2008

Lagmannsrettens dom slår fast at over 90 pst. av
SINTEFs inntekter i 2002 skriver seg fra oppdragsforsk­
ning. Retten konkluderer med at slik forskning mot veder­
lag i større grad har likhetstrekk med annen tjenesteytelse
enn virksomhet som tar sikte på å realisere et ideelt formål.
Lagmannsretten uttaler videre at deler av SINTEFs virk­
somhet vil være i direkte konkurranse med skattepliktige
innenlandske selskaper, f.eks. Det Norske Veritas. En regel
som fritar SINTEF og de ca. 60 andre forskningsinstitutte­
ne fra skatt på virksomhetsinntekter, vil kunne gi disse in­
stituttene en skattefordel og dermed kunne vri konkurran­
sen mellom disse og skattepliktige virksomheter. En slik
regel vil også innebære en uheldig forskjellsbehandling av
inntekter fra forskningsvirksomhet i forhold til inntekt fra
annen type virksomhet.
Forskningsinstituttene forvalter imidlertid til dels stør­
re formuesverdier, som i utgangspunktet er formuesskatte­
pliktige. På bakgrunn av et forslag fra Regjeringen vedtok
Stortinget i fjor høst at eiendeler som benyttes i forsk­
ningsaktiviteter, skal være fritatt fra formuesskatt. Regelen
trådte i kraft 1. januar i år. Etter regelendringen vil institut­
tenes skattebyrde være svært begrenset. Denne endringen,
og de sterke hensynene som taler mot en regel om inntekts­
skattefritak, gjør at jeg ikke vil foreslå å endre skatteloven
slik at forskningsinstituttene fritas fra inntektsskatt.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:47:36]: Jeg tak­
ker finansministeren for svaret. Jeg er glad for at det ble
en endring i formuesskatten fra 1. januar, men jeg er litt
skuffet over svaret med hensyn til inntektsskatten, for jeg
hadde fått signaler fra de rød­grønne politikerne om at det
ville bli vurdert i budsjettet for 2009.
Som kjent må SINTEF betale skatt helt tilbake fra
2001. Det betyr 30 mill. kr for forskningsstiftelsen. Høyre
har i budsjettet for 2008 prioritert å tilbakeføre de 30 mill.
kr, slik at SINTEF kommer fri fra denne skatteplikten.
Regjeringens hvileskjær innenfor forskning skal jeg
ikke komme nærmere inn på. Men når satsingen på forsk­
ning i utgangspunktet er svak, hjelper det ikke videre med
en skatteplikt. Overskuddet fra forskningen går jo, som vi
vet, til bl.a. investeringer i laboratorier, til kunnskap og til
kompetanse.
Vil statsråden gjøre noe for at skattekravet skal kunne
ettergis for SINTEF­stiftelsen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:48:47]: Når det gjel­
der spørsmålet om å ettergi skattekrav, er det viktig å ha
en viss likebehandling av ulike personer, institutter eller
bedrifter som får krav om etterbetaling. Jeg tror ikke det
er en klok idé å la det bli temaet i en spørretime i Stor­
tinget. Spørsmålet om man i tilfelle vil tilleggsbevilge til
SINTEF, blir et spørsmål i forbindelse med budsjettene.
Det er ikke riktig at Regjeringen har innført noe hvi­
leskjær i forskningen. Innsatsen i forhold til forskning er
økt betydelig, og denne regjeringen har klart å øke like
mye i løpet av tre år som den forrige gjorde i løpet av
fire.
Jeg er også glad for at det var vår regjering som
gjorde endringene når det gjelder fritak for formuesskat­
ten, for det har vært oppfattet som en større belastning
for disse forskningsinstituttene enn en eventuell inntekts­
skatt. Det er problemet rundt vridninger når det gjelder
inntektsskattespørsmålet, som gjør at det ikke er veien å
gå.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:49:55]: Denne
skatteplikten er svært uheldig, og den rammer også andre
deler av forskningsmiljøet. Det har jo kommet signaler om
at likningsmyndigheter i andre deler av landet nå kanskje
gjør noe av det samme som man har gjort i Trondheim,
og at flere forskningsinstitutter vil bli rammet av denne
SINTEF­skatten.
Det har vært 50 års likningspraksis at forskningsinsti­
tusjonene har vært fritatt for skatt. Hvordan vil statsråden
sikre at rammebetingelsene for forskningsinstituttene ikke
blir dårligere enn de er i de landene som vi konkurrerer
med, og at vi fortsatt skal ha sterkt fokus på forskning i
framtiden?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:50:54]: Den inntekts­
skatten som forskningsinstituttene er pålagt, er knyttet til
kommersiell virksomhet, en faktisk inntekt og et faktisk
overskudd. Det er også mulig for disse instituttene å fram­
føre overskudd og underskudd over år, slik at den beskat­
ningen som skjer på inntekt, er ikke noen stor belastning
for de fleste forskningsinstitutter. Det som var et betydelig
problem, var spørsmålene knyttet til formuesbeskatningen.
Jeg er glad for at vi har ryddet den saken av veien,
fordi mange institutter oppfattet at betydelige deler av de
verdiene de forvaltet på vegne av hele kunnskapssamfun­
net, ble skattelagt på en urimelig måte. Jeg mener at de nå
har fått gode rammebetingelser. Regjeringen skal fortset­
te å prioritere forskningsspørsmål i budsjettene som kom­
mer, men det må vi komme tilbake til når vi presenterer
budsjettet for 2009.
S p ø r s m å l 4
Bent Høie (H) [11:52:02]: «Statsråden utalte i NRK
Møre og Romsdal 5. februar at hun mente skolen hadde
fått en for liten del av kommunenes inntekter. I både 2007
og 2008 går kommunenes frie inntekter ned i forhold til
året før.
Hva mener statsråden kommunene burde ha brukt
mindre på for å prioritere/unngå å kutte i skolen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:52:39]: La meg først
gå litt igjennom hva som er situasjonen når det gjel­
der kommuneøkonomien. Kommunesektoren har jo hatt
en historisk inntektsvekst i de siste årene. I perioden
2005--2008 er realveksten i kommunesektorens inntekter
anslått til om lag 21 milliarder kr. Av dette utgjør realveks­
ten i kommunesektorens frie inntekter om lag 10 milliarder
kr.
Budsjettopplegget for kommunesektoren i 2008 inne­
bærer en realvekst i de samlede inntektene på 6,2 milliar­
der kr. De frie inntektene styrkes med 1,5 milliarder kr. I
13. feb. -- Ordinær spørretime 2069
2008

tillegg kommer knapt 0,5 milliarder kr i avlastning av frie
inntekter som følge av at staten finansierer en større del av
kommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester gjenn­
om øremerkede refusjoner. Inntektsveksten er på vanlig
måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2007 i revidert
nasjonalbudsjett for 2007.
I spørsmålet refereres det til at kommunenes frie inn­
tekter går ned både i 2007 og i 2008 i forhold til året
før. Dette må ses i sammenheng med at inntektsveksten
i 2006 og i 2007 ble langt høyere enn anslått da kom­
munerammene for 2007 og 2008 ble fastsatt. Dette skyl­
des i hovedsak uventet høy skatteinngang spesielt i 2006,
men også i 2007. Kommunesektoren bør ikke bruke slike
ekstrainntekter til varige driftsutgifter. Det har også vært
kommunisert til kommunesektoren.
Skole er ett av Regjeringens satsingsområder. Regje­
ringen har bl.a. som mål at det skal ansettes flere lærere
i skolen. Tall fra Statistisk sentralbyrå for tredje kvartal
2007 viser en betydelig økning av ressursinnsatsen innen­
for skolen. Dette viser at kommunene følger opp signaler
fra sentralt hold og prioriterer viktige velferdstjenester for
innbyggerne.
Det er imidlertid bekymringsfullt at Kunnskapsdepar­
tementet har mottatt signaler om brudd på elevenes rettig­
heter i enkelte kommuner ved at elevene ikke får det time­
tallet de har krav på. Kunnskapsdepartementet vil derfor
vurdere tiltak for å sikre at elevene får den undervisningen
de har krav på, i samsvar med opplæringsloven og fag­
og timefordelingen i læreplanen. Kunnskapsdepartemen­
tet vil også følge nøye med på utviklingen i ressursbruken
i grunnopplæringen.
Regjeringen har gjennom styrkingen av kommuneøko­
nomien lagt et grunnlag for at kommunene kan styrke
tjenestetilbudet. Det vil likevel være nødvendig for kom­
munene å prioritere, og behovene for økt innsats kan være
ulike mellom kommunene.
For å legge til rette for et best mulig tjenestetilbud må
kommunesektoren også sørge for en effektiv drift, en god
ledelse, en god økonomistyring og en god arbeidsgiver­
politikk. Dersom kommunene effektiviserer med 0,5 pst.
eller reduserer sykefraværet med ett prosentpoeng, kan
det frigjøres henholdsvis om lag 1,4 og 1,5 milliarder kr.
I tillegg vil jeg peke på at flere kommuner kan øke sine
inntekter ved å innføre eiendomsskatt.
Jeg har tillit til at kommunene i utgangspunktet er i
stand til å møte de utfordringene de står overfor, og at de
kan utvikle et godt tjenestetilbud. Regjeringens budsjett­
opplegg for 2008 legger forholdene til rette for dette.
Jeg mener det er nødvendig å ha en debatt på litt lengre
sikt om på hvilken måte en skal sikre ressurser til noe av
det som er det viktigste for Norges framtid, nemlig hva
slags innsats vi har i skolen. Vi har for mange eksempler
på at kommuner nå strammer inn på skolesektoren -- ikke
ansetter nye lærere -- eller kutter i lærerstillinger. Det er
til stor bekymring. Vi har ikke i dag virkemidler i tråd
med Soria Moria­erklæringen som legger grunnlaget for
sterkere statlig styring for å sikre ressurser til kommune­
sektoren enn det jeg har vært inne på i dette svaret. Men
jeg mener, på vegne av SV og på vegne av alle som er
opptatt av skolesektoren, at det er en nødvendig debatt å
ta videre framover. Hvis vi ser at innsatsen i skolene ikke
holder tritt med økningen i kommuneøkonomien, må vi
se på om det er andre måter man kan sikre at ressursene
kommer skolene til gode på.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplassen.
Bent Høie (H) [11:57:21]: Det er ganske overrasken­
de at finansministerens svar på dette er sterkere statlig
styring av kommunenes prioriteringer. Kommunene rundt
omkring i landet budsjetterer ikke med tenkte tall, de bud­
sjetterer med realiteten. Realiteten, som finansministeren
selv skriver i nasjonalbudsjettet, er at de frie inntektene i
forhold til året før gikk ned både i 2007 og i 2008. Det er
årsaken til at 40 pst. av landets befolkning bor i kommu­
ner som i 2008 kutter i skolebudsjettene sine. Problemet er
at finansministeren skaper et inntrykk av at kommunene
har fått mer frie inntekter og dermed har valgt å la være å
prioritere skole. Det er ikke tilfellet.
Mitt spørsmål er igjen: Er det slik å forstå at finans­
ministeren ennå ikke har tatt inn over seg at kommunenes
inntekter både i 2007 og i 2008 har gått ned i forhold til
året før?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:58:31]: Jeg har gått
nøye gjennom hva som er situasjonen for kommuneøko­
nomien, og sett på hvordan den har utviklet seg under et
rød­grønt styre. Jeg slutter jo ikke å forundre meg over at
representanter fra Høyre, som gjennom sin forrige regje­
ringsperiode sørget for at kommunesektoren var ganske
sultefôret på midler, tillater seg å gå inn i en diskusjon og
tegne et bilde av kommuneøkonomien som om den ikke
har vært en av våre prioriterte hovedområder -- for det har
den vært. Det betyr ikke at man rundt omkring i kom­
munene sitter og synes at de har flust. Det er den faktis­
ke utviklingen når det gjaldt skatteinngangen i 2006, som
har ført til spørsmålet rundt de frie midlene i 2007 og i
2008. Denne ekstraordinære skatteinngangen var det ikke
meningen at kommunene skulle bruke til drift.
Jeg mener at det er bekymringsfullt at mange kommu­
ner nå kutter i lærerstillinger. Det er bakgrunnen for at
jeg mener det er helt nødvendig å ta en diskusjon fram­
over som dreier seg om å prioritere kommunesektoren.
Det blir jo et spørsmål for hvert budsjett. Men hvis det
ikke er tilstrekkelig å prioritere kommunesektoren for å
sørge for at man også prioriterer skolesektoren, mener jeg
det er nødvendig med en diskusjon om sterkere styring av
utdanningsspørsmålet i forbindelse med overføringene fra
staten til kommunene.
Bent Høie (H) [12:00:01]: Det som burde bekymre fi­
nansministeren, og som jeg regner med at hun har oversikt
over når hun gir en beskrivelse av kommuneøkonomien
under vår regjering, er at kommunenes andel av samfunns­
kaka -- og det er et begrep som kanskje SV er kjent med --
er mindre nå enn den var under Bondevik II­regjeringen.
Det er det som er poenget.
Kommunalministeren har jo forstått dette, for samme
13. feb. -- Ordinær spørretime
2070 2008

dag som Kristin Halvorsen kom med sin uttalelse, sa
kommunalministeren til KS' landsting:
«Regjeringa har bedt kommunane om å prioritera
eldreomsorg og barnehagar. Det har kommunane gjort.
Då kan det verka underleg at vi frå Regjeringa si side
kritiserer kommunane for at dei same pengane ikkje er
brukt på skular og barnevern. Verken vi som styrer lan­
det eller de som styrer kommunane, kan bruka dei same
pengane to gonger.»
Jeg er overbevist om at kommunalministeren hadde
hørt finansministeren på NRK Møre og Romsdal på vei
inn fra flyplassen til KS' landsting, da hun kom med den
kritikken av finansministeren. Er finansministeren enig
med kommunalministeren i at heller ikke kommunene kan
bruke pengene to ganger?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:01:09]: Jeg er enig i
at ingen kan bruke pengene to ganger. Men mange kom­
muner har hatt langt større handlingsrom enn det de har
benyttet når det gjelder omsorgssektoren og barnehage­
sektoren. Heldigvis har man prioritert de to områdene.
Men jeg gjentar at jeg mener at det er bekymringsfullt
at Skole­Norge ikke i den grad man skulle tro ut fra øk­
ningene i kommunenes inntekter, har sett at ressursene har
kommet til den sektoren. Og nettopp fordi jeg mener skole
og kunnskap er så avgjørende viktig for framtiden, mener
jeg det er nødvendig med en diskusjon om hvor høyt kom­
muneøkonomien skal prioriteres, selvfølgelig, men også
om det skal sterkere statlig styring til for å sikre skolens
andel av de ressursene.
Som jeg sa innledningsvis, har jeg ikke holdepunkter
for dette i Soria Moria­erklæringen pr. i dag. Men vi står
overfor nye diskusjoner om hvordan vi skal sikre at skolen
prioriteres, og i den diskusjonen er det fullt mulig å rei­
se nettopp den debatten som jeg har gjort: Hvordan skal
vi sikre at kommunene får en skikkelig økning av sine
ressurser for framtiden?
S p ø r s m å l 5
Torbjørn Hansen (H) [12:02:39]: Jeg vil stille finans­
ministeren følgende spørsmål:
«Banksektoren er preget av at få skifter bankforbindel­
se. Dette svekker konkurransen og gir dyrere banktjenes­
ter. Innføring av personlige kontonumre vil forenkle bytte
av bank. Regjeringen har likevel konkludert med ikke å
pålegge dette, fordi omkostningene angivelig er for høye.
Kostnadsspørsmålet er dårlig utredet. En del eksperter
mener at kostnadene er lavere enn det næringen hevder.
Vil Regjeringen få de konkrete kostnadene beregnet av
uavhengige aktører, og hvilken tidsfrist vil det i så fall
være for dette?»
Statsråd Kristin Halvorsen [12:03:26]: Jeg har vært
opptatt av det spørsmålet som representanten Torbjørn
Hansen reiser, og nettopp på den bakgrunn har jeg øns­
ket å legge til rette for at det skal være enklere å bytte
bank. Det er også bakgrunnen for at Kredittilsynet i de­
sember 2006 ble bedt om å nedsette en arbeidsgruppe for
å vurdere egnede tiltak, herunder innføring av personlige
kontonumre. Arbeidsgruppen har bestått av representan­
ter for Kredittilsynet, Norges Bank, Konkurransetilsynet,
Forbrukerrådet, Sparebankforeningen og Finansnæringens
Hovedorganisasjon. Arbeidsgruppens rapport forelå i juni
2007.
Etter arbeidsgruppens oppfatning ville innføring av
personlige kontonumre ikke gi tilstrekkelige samfunns­
økonomiske gevinster i forhold til kostnadene. Arbeids­
gruppen anbefalte i stedet myndighetene å følge opp
banknæringens arbeid med å utarbeide standardavtaler for
ansvars­ og arbeidsfordelingen ved bankbytte mellom ny
og gammel bankforbindelse, såkalte «Switching Codes».
Dette ble vurdert å kunne være en god løsning på mange av
de praktiske problemene som kundene møter ved bankbyt­
te. Arbeidsgruppens anbefalinger fikk generelt bred støtte
i høringen.
Når det gjelder kostnadssiden ved innføring av person­
lige bankkontonumre, gjorde arbeidsgruppen det i rappor­
ten klart at det ikke hadde vært mulig å foreta en syste­
matisk gjennomgang for å identifisere alle forhold som
måtte endres, og at det derfor heller ikke var mulig å ha
en kvalifisert oppfatning av de totale kostnadene ved inn­
føring av personlige kontonumre. Arbeidsgruppen antok
imidlertid at innføringen av personlige bankkontonumre
ville representere det største IT­prosjektet i banknæringen
noen gang.
Jeg har notert meg at det har kommet kritiske merkna­
der til arbeidsgruppens vurdering av kostnadssiden. Blant
annet har det vært hevdet at kostnadsoverslagene i for
stor grad synes å representere banknæringens oppfatnin­
ger. Det har også vært hevdet at parallellene til innføring
av telefonnummerportabilitet er større enn hva arbeids­
gruppen har gitt uttrykk for. Endelig har det vært innvendt
at virkningene for konkurransen er blitt tillagt for liten
betydning.
Finansdepartementet arbeider videre ut fra arbeids­
gruppens tilrådning om å følge opp banknæringens ar­
beid med «Switching Codes». Mange av de utfordringe­
ne bankkunder i dag møter ved bytte av bank, kan trolig
løses ved forpliktende avtaler om arbeidsdeling mellom
ny og gammel bankforbindelse. Departementet har i brev
til Kredittilsynet av 4. januar 2008 bedt tilsynet om å
følge opp banknæringens arbeid med dette og rapportere
til departementet om framdriften innen utgangen av feb­
ruar 2008. Jeg antar at bytteaktiviteten blant bankkunder
vil øke, og at dette i sin tur vil stimulere konkurransen
mellom bankene. Jeg tilføyer at Kredittilsynet er bedt om
å vurdere effekten av tiltakene når de har fått virke en
stund.
En grundig studie av kostnadene knyttet til innføring
av personlige kontonumre vil kreve mye tid og betydelige
ressurser, og vurderingene vil alltid kunne bli gjenstand for
ny diskusjon. De opplysningene vi nå har, tyder på at inn­
føring av personlige kontonumre vil være samfunnsøko­
nomisk ulønnsomt med dagens teknologi. Dette utelukker
ikke at det kan bli aktuelt å ta opp problemstillingene på
et senere tidspunkt.
13. feb. -- Ordinær spørretime 2071
2008

Torbjørn Hansen (H) [12:06:59]: Jeg vil takke for
svaret.
Jeg vil si at det er positivt at Regjeringen har satt ned en
slik arbeidsgruppe, og det er positivt at man ser på andre
tiltak som kan bedre mobiliteten i kundemassen. Men jeg
vil også si at Regjeringen må være oppmerksom på at en­
keltnæringer veldig sjelden jubler over tiltak som gir økt
konkurranse og press på marginene. Det er ganske åpen­
bart i denne saken, som i andre konkurransesaker, at det
er ulike interesser mellom forbrukerne på den ene siden,
næringen på den andre siden og samfunnet på den tred­
je siden. Det er også ulike interesser mellom store ban­
ker med høye kostnader og små, effektive Internett­banker
som jobber for å ta markedsandeler.
Det er etter min mening ikke tilfredsstillende at utval­
get, som hadde en stor representasjon fra næringen, som
er tyngst representert av de store bankene, bare slår fast at
kostnadene er for høye, når dette er veldig dårlig utredet
av utvalget. Man slår fast at det vil koste anslagsvis 4 mil­
liarder kr, anslagsvis 400 mill. kr i året, men man har ikke
basert seg på noen som helst utredning i selve analysen, og
vi har eksperter som mener det motsatte. Ser ikke Regje­
ringen at det er behov for å ta en liten runde på det faglige
grunnlaget for kostnadsanslagene i denne analysen, som
er grunnlaget for Regjeringens konklusjon?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:08:16]: Jeg kan for­
sikre representanten Hansen om at enten det gjelder bank­
næringens anslag og beregninger eller andre næringers an­
slag og beregninger, slukes de aldri med hud og hår verken
av meg eller av Finansdepartementet. Men denne arbeids­
gruppens rapport var jo på høring, og 24 ulike instanser
avgav høringssvar. Blant dem var det to som mente, uten
særlige forbehold, at vi kunne innføre en sånn portabilitet
nå. Det var BI og Pensjonskasseforeningene. Alle de andre,
inkludert Forbrukerrådet og Forbrukerombudet osv., som
deler mine intensjoner på dette feltet, så at det var mot­
forestillinger. Nå har jeg lyst til å understreke at vi også
har opprettet en finansportal som skal gjøre det enkelt for
vanlige kunder å sammenlikne priser på bankprodukter.
Næringen samarbeider frivillig for å få kvaliteten så god
som mulig, så vi er opptatt av forbrukerspørsmål på dette
feltet.
Når det gjelder å sette i gang et omfattende arbeid med
å gå nærmere gjennom kostnadene ved å innføre en mu­
lighet til å ta med seg kontonummeret sitt hvis man byt­
ter bank, vil jeg avvente det til vi ser om de retningslin­
jene som vi nå gjennomfører når det gjelder «Switching
Codes», fungerer, at det blir enklere jo flere som bytter
bank. Men det er absolutt et spørsmål som det er aktuelt
å komme tilbake til senere.
Torbjørn Hansen (H) [12:09:45]: Det er fristende å
kommentere dette litt videre.
Hvis man leser den rapporten som arbeidsgruppen har
lagt fram, ser man at de har heller ikke regnet på fordelene
for forbrukerne og for kundene i banknæringen av en slik
flyttemulighet. Det er veldig mange privatkunder i norsk
banknæring, og også veldig mange små og mellomstore
bedrifter som vil kunne oppnå lavere kostnader hvis man
får bedre konkurranse i dette segmentet i banknæringen.
Det er sikkert mulig å lage regnestykker som viser at hvis
man har så og så stor gevinst pr. kunde, vil det også ut­
gjøre et ganske stort tall i et slikt regnskap. Situasjonen er
jo at Finansdepartementet ikke har grunnlag for kostnads­
estimatene, og man har heller ikke i særlig grad regnet på
hva slags gevinst en slik flyttemulighet vil ha for nærin­
gen. Da blir mitt spørsmål: Hvordan kan finansministeren
mene at det er veldig omfattende eller veldig dyrt å få et
lett anslag over utgifter og inntekter her, når man fra Re­
gjeringens side knapt har spurt noen eksterne fagmiljøer
om dette?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:10:47]: I motsetning
til min forgjenger fra Høyre har jeg vært opptatt av nett­
opp disse spørsmålene, for jeg mener at det er -- kansk­
je av lojalitetshensyn, kanskje av praktiske grunner -- for
stor lojalitet mellom kunder og banker, noe som kansk­
je gjør at konkurransen i denne sektoren blir for liten.
Nå vil Finansportalen hjelpe til med det. Et samarbeid
mellom bankene som gjør det lettere å bytte bank, og
gjennomføring av «Switching Codes» vil også gjøre det
lettere.
Det var kanskje særlig hensynet til mindre næringsdriv­
ende som var utgangspunktet for mitt engasjement på dette
feltet, for de har kanskje større kostnader knyttet til å bytte
bankforbindelse i forhold til sine kunder. Men jeg mener
at vi nå både gjennom at Kredittilsynet skal påse at dette
arbeidet med «Switching Codes» har fullt trykk, og at de
skal komme tilbake og rapportere om det har en virkning,
sammen med at Finansportalen også er opprettet, er godt
i gang med å få bedre konkurranse på dette markedet. Så
vil jeg komme tilbake til en eventuell ytterligere vurdering
når det gjelder kostnadene rundt det å kunne ta med seg
kontonummeret sitt hvis man bytter bank.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Vera Lysklætt til kommunal­ og regionalministeren, er
overført til miljø­ og utviklingsministeren som rette ved­
kommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av fi­
nansministeren på vegne av miljø­ og utviklingsministe­
ren.
Vera Lysklætt (V) [12:12:26]: Jeg har følgende spørs­
mål til statsråden:
«Senter for klimaforskning har slått fast at kommu­
nene kan bidra til så mye som 15 prosent reduksjon av
de nasjonale klimautslippene gjennom sin virksomhet og
sine virkemidler. Kommunene er derfor en sentral aktør i
arbeidet med å redusere klimautslippene.
Har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan
Regjeringa vil utløse potensialet for klimareduksjoner i
kommunal sektor?»
13. feb. -- Ordinær spørretime
2072 2008

Statsråd Kristin Halvorsen [12:12:57]: Jeg er enig i
at det er et stort potensial for å utløse klimavennlige løsnin­
ger og tiltak lokalt. I oppfølgingen av klimameldingen leg­
ger vi også opp til å styrke det kommunale klimaarbeidet.
Regjeringen styrker f.eks. også belønningsordningen for
kollektivtrafikk, som er en av de store utslippssektorene i
kommunene.
Regjeringen vil vurdere økt bruk av vegprising med lo­
kal oppslutning og ønsker å åpne for bruk av bompenger
til drift av kollektivtilbud i kommunene.
Vi har satt i gang arbeidet med rikspolitiske retnings­
linjer for kommunalt klimaarbeid. På denne måten vil det
stilles krav til kommunene om å sette klima på dagsorde­
nen.
Gjennom programmene «Livskraftige kommuner» og
«Grønne energikommuner» arbeider over 120 kommuner
i læringsnettverk med andre kommuner om lokale energi­
og klimatiltak.
I løpet av mars skal alle landets kommuner ha vært
igjennom Enovas kursopplegg i klima­ og energiplanleg­
ging.
Om kort tid vil Regjeringen legge fram forslag til ny
plandel til plan­ og bygningsloven. Kommunene vil her få
større mulighet til å stille krav om klimavennlige løsninger
i arealplanleggingen.
Som varslet i klimameldingen, har miljø­ og utviklings­
ministeren invitert de tolv største byene til samarbeid for
å få ned klimagassutslippene. Det er gjort fordi en stor del
av de lokale utslippene knytter seg til de største byområde­
ne, der 40--50 pst. av landets befolkning bor. Her er det et
stort potensial for utslippsreduksjon, særlig fra transport
og bygninger. Målet er å få til et forpliktende samarbeid
der staten og kommunene gjør felles innsats for å få størst
mulig effekt.
Man har ellers merket seg at Landstinget i KS nylig
fattet vedtak om at alle landets kommuner bør utarbeide
klima­ og energiplaner, og inviterer staten til samarbeid
om en forsterket satsing. Dette er et godt utgangspunkt for
å få enda mer fart på det kommunale klimaarbeidet.
Vera Lysklætt (V) [12:15:17]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: I avisen Hade­
land den 29. januar uttaler arbeiderpartiordfører i Jevn­
aker, Hilde Brørby Fivelstad, følgende:
«Det har skjedd altfor lite etter at vi ble utnevnt til
«Grønne energikommuner».»
Man ble lovet både ressurser og virkemidler, men får
ingen av delene.
Det har nå gått snart et år siden de grønne energikom­
munene ble utnevnt. De skulle gå foran og vise vei. I Opp­
land, som ble utnevnt til grønt energifylke, har bare seks
av 26 kommuner vedtatt en klimaplan. Med dette tempoet
vil vi være i 2020 før alle norske kommuner har vedtatt en
klimaplan. Frykter ikke statsråden at dette kan bli et grønt
byråkrati mer enn grønne pilotkommuner?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:16:10]: Jeg frykter
ikke at dette arbeidet først og fremst blir grønt byråkrati,
men vi må selvfølgelig ha et sterkt samarbeid med kom­
munene for å sørge for at man lager klima­ og energiplaner
som ikke er planer for skuffer, men planer for handling.
Som en oppfølging av klimameldingen jobbes det også
med hvordan vi kan få rikspolitiske retningslinjer for kom­
munalt klimaarbeid. Her vil det bli stilt konkrete klima­
krav til kommunene. Hvordan innholdet i disse skal ut­
formes, må vi komme tilbake til, men det er selvfølgelig
veldig avgjørende at det blir handlingsrettet.
Vera Lysklætt (V) [12:16:57]: Jeg takker også for
dette svaret.
Jeg har et siste spørsmål: Landstinget i KS vedtok nylig
en uttalelse der de ber staten opprette et nasjonalt klima­
fond etter svensk modell for å realisere lokale klimatiltak.
I uttalelsen fra KS blir det også etterlyst sterkere juridis­
ke og økonomiske virkemidler som bidrar til fortgang i
utviklingen av kommunesektoren i klimapolitikken.
Ser statsråden at et nasjonalt klimafond etter svensk
modell kan være et aktuelt virkemiddel også i Norge?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:17:36]: Spørsmålet
om opprettelsen av et fond eller bevilgninger over stats­
budsjettet kommer vi tilbake til i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2009 eller senere budsjetter. Å opprette et fond
på dette området er egentlig bare å forskuttere bindingen
av bevilgninger over framtidige statsbudsjett. Vi må kom­
me tilbake til hvordan de økonomiske incentivene overfor
kommunesektoren i tilfelle skal utformes, men vi ønsker
et sterkt samarbeid mellom stat og kommuner nettopp for­
di kommunesektoren kan bidra med en reduksjon på om­
trent 15 pst. av de samlede nasjonale utslippene. Vi vet at
vi har en svær jobb foran oss hvis vi skal klare å hindre
ytterligere oppvarming utover det togradersmålet som vi
har satt oss.
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Bård Hoksrud til miljø­ og utvik­
lingsministeren:
«Justervesenet laget i 2007 en rapport om svinn av
drivstoff. Rapporten synliggjør at det årlig blir borte store
mengder drivstoff på vegen fra raffineriet og frem til tan­
kingen skjer hos den enkelte bensinforhandler. Det betyr
at det årlig er store mengder drivstoff som man ikke vet
hvor er blitt av, og som kan utgjøre en miljøfare.
Vil statsråden ta et initiativ til å iverksette tiltak for å finne
ut hvor de store mengdene drivstoff blir av, og hvilke tiltak
som kan iverksettes for å redusere utslippet/svinnet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 8
Øyvind Korsberg (FrP) [12:18:50]: Jeg har følgende
spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
13. feb. -- Ordinær spørretime 2073
2008

«I Dagens Næringsliv 7. februar fremkommer det at
stadig flere norske industribedrifter flytter produksjonen
utenlands eller legger ned produksjonen. Stein Lier­Han­
sen i Norsk Industri uttaler i saken at Regjeringen vil kunne
gjøre det lettere å drive industri i Norge ved blant annet å
øke avskrivningssatsene for investeringer.
Hvilke tiltak vil Regjeringen gjennomføre for å gjøre
det enklere å drive industribedrifter i Norge?»
Statsråd Dag Terje Andersen [12:19:30]: De siste
årene har industrien hatt en eventyrlig vekst. Ifølge den
nylig framlagte Konjunkturrapporten fra Norsk Industri
har veksten vært på 45 pst. de sist tre årene. Det har både
styrket eksisterende og gitt nye arbeidsplasser. Vi må like­
vel være forberedt på at veksten kan bli noe lavere i åre­
ne framover. Slik jeg leser den artikkelen representanten
Korsberg viser til, er det nettopp gode rammebetingelser
som er det viktigste for industrien.
Regjeringen er langsiktig i sin politikk, og vi ønsker å
sørge for at bedriftene har gode og stabile vilkår i Norge.
En ansvarlig budsjettpolitikk, tiltak for å fremme inno­
vasjon og omstilling og satsing på kunnskapsutvikling er
noe av det Regjeringen bidrar med for å legge til rette for
fortsatt vekst.
Nærings­ og handelsdepartementet har gjennomført en
kartlegging som viser at norske bedrifter hvert år bruker
omtrent 2,6 pst. av bruttonasjonalproduktet på å etterleve
informasjonskravene i offentlige regelverk. På grunnlag av
denne kartleggingen vil de regelverksansvarlige departe­
mentene se om formålene med regelverket kan nås på en
mindre kostnadskrevende måte. Resultatene av det arbei­
det tar Regjeringen sikte på å lansere i en forenklingsplan.
Det vises i spørsmålet spesielt til avskrivningssatser.
Slike satser fastsettes ut fra at de i størst mulig grad skal
tilsvare faktisk økonomisk verdifall. Dette er viktig for
at skattegrunnlaget skal gjenspeile de økonomiske reali­
tetene, og for å sikre stabile og forutsigbare skatteregler
for næringslivet. Dersom man ikke har noen klar for­
ankring for hva avskrivningssatsene skal være, åpner det­
te for hyppige vurderinger av om satsene skal økes el­
ler reduseres, avhengig av f.eks. konjunkturhensyn, behov
for inndekning på budsjettet, osv. Innenfor dette prin­
sippet vil Regjeringen vurdere om ny informasjon tilsier
at avskrivningssatsene og inndelingen i saldogrupper bør
gjennomgås.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:21:33]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Som det også framgår i artikkelen, er det en rekke be­
drifter som enten er nedlagt eller kommer til å bli nedlagt,
og det rammer mange lokalsamfunn.
For oss som husker noen år tilbake, var det i valgkam­
pen i 2005 et enormt engasjement, bl.a. fra de rød­grøn­
ne partiene, for å berge Union i Skien. Det var ikke måte
på hvor mange fakkeltog som ble avholdt for å berge de
arbeidsplassene -- selv om det i den regionen fantes andre
alternative arbeidsplasser. Da var det et sterkt rød­grønt
engasjement. Jeg må si at jeg savner det samme engasje­
mentet nå, for her er det jo lokalsamfunn som blir berørt.
Nå er Norge riktignok et høykostland, og det får vi
ikke gjort noe med umiddelbart, men det som går an å
gjøre, er å sørge for at man demper utgiftsnivået for be­
driftene. Lønnsoppgjøret er jo kostnadskrevende i så måte.
Ser statsråden noen mulighet for å redusere skatte­ og av­
giftsnivået framover for nettopp å sørge for at man får et
moderat lønnsoppgjør uten at man mister kjøpekraften?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:22:52]: Når det
gjelder det totale skatte­ og avgiftsnivået, har denne Re­
gjeringen gjort akkurat det den har sagt den skulle gjøre.
Skatter og avgifter skulle ligge på 2004­nivå, og det gjør
de. Innenfor det er det mulig å få til omfordelinger, slik
at de som har mye, betaler mer, og de som har lite, be­
taler mindre -- men altså innenfor de totale rammene for
skatteopplegget.
Ellers må jeg si jeg er glad for representantens enga­
sjement når det gjelder nedleggingsproblemer i bedriftene.
Nå vil det bestandig være omstilling. Det er derfor vi har
et sunt næringsliv -- vi har omstillingsevne. Men nettopp
av hensyn til de utfordringene som enkelte lokalsamfunn
møter hvis en bedrift blir nedlagt, har jo denne regjeringen
sørget for at vi har fått gjeninnført den differensierte ar­
beidsgiveravgiften for kanskje å hjelpe de minst nærings­
sterke delene av landet. Og vi har via Kommunal­ og re­
gionaldepartementet innført et nytt regelverk som gjør at
det ved nedleggelse av bedrifter over et visst nivå når det
gjelder betydning for et lokalsamfunn, kan gis statsstøtte.
Er det under det nivået, sørger vi for penger til den aktuelle
fylkeskommunen, som kan bidra til omstilling. Av hensyn
til det samme har vi også lagt fram en omstillingslov som
nå ligger til behandling i Stortinget.
Jeg er glad for engasjementet fra representanten Kors­
berg og regner med støtte til våre forslag.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:24:04]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Omstilling er helt naturlig. At bedrifter blir nedlagt, er
også helt naturlig. Det er jo slik næringslivet skal fungere.
Når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften,
var det et enstemmig storting som utøvde press på både
den forrige regjeringen og denne regjeringen for å få til
løsninger som var forenlige med EØS­avtalen og ble god­
kjent av ESA. Jeg tror det er mange som skal få lov til å
dele æren.
Når det gjelder omstillingsloven, vil jeg stille spørsmå­
let: Hvor mange av disse bedriftene hadde man unngått å
legge ned dersom omstillingsloven var gjort gjeldende?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:24:51]: Slik om­
stillingsloven, som nå ligger til behandling i Stortinget, er
utformet, er det ikke slik at det offentlige skal fatte vedtak
om en bedrift skal legges ned eller ikke. Det den gjør, er å
sikre at hvis en bedrift har problemer -- enten skal legges
ned eller har andre vesentlige reduksjoner i bemanning --
skal for det første de ansatte ha mulighet til å komme i en
diskusjon der de har mulighet til å etablere et nytt eierskap
og eventuelt overta. Jeg vil for øvrig minne om, siden Uni­
on­saken ble nevnt, at standpunktet der var at noen andre
13. feb. -- Ordinær spørretime
2074 2008

burde få overta. Det var ikke et pålegg til Union om å drive
videre.
For det andre kommer det aktuelle lokalsamfunn -- alt­
så kommunen -- og fylkeskommunen til å bli varslet på et
tidlig tidspunkt, slik at dersom bedriften ikke er til å red­
de, så skal hele virkemiddelapparatet være på plass med
en gang for å få til gode omstillinger. Det er ideen bak
omstillingsloven.
Det er riktig som representanten sier, og som jeg for så
vidt har sagt mange ganger, at vi kommer aldri i en situa­
sjon der det ikke kommer til å bli omstillinger i næringsli­
vet, men vi kan bidra politisk til at omstillingene blir gode
omstillinger istedenfor vanskeligheter i lokalsamfunnene.
S p ø r s m å l 9
Dagrun Eriksen (KrF) [12:26:18]: Jeg tillater meg å
stille et spørsmål til samferdselsministeren:
«På den trafikkbelastede strekningen Storenes--Tang­
vall på E39 gjennom Søgne kommune er det satt i gang
arbeid med midtdeler. Arbeidet skal stå ferdig i oktober/
november 2008, men nå viser det seg at midtdeleren bare
vil dekke halve strekningen. Den mest ulykkesbelastede
delen vil da stå igjen. Lovnaden om midtdeler på streknin­
gen kom da det ble klart at ny firefeltsvei ikke kommer
før i år 2020.
Er dette i tråd med Regjeringens ønske om trafikksik­
kerhet, og hva vil statsråden gjøre i denne saken?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:53]: Eg er kjend
med den alvorlege ulukkessituasjonen på denne delen av
E39. I påvente av ei større utbygging har Statens vegvesen
difor sett i gang målretta trafikktryggleiksarbeid i form av
etablering av midtrekkverk og midtmarkering.
På den 2 km lange strekninga mellom Rosseland og
Storenes vart det i 2007 opna eit forsøksprosjekt med lett
midtmarkering. Erfaringane etter seks månaders drift er
positive. Det går no føre seg etablering av stålrekkverk på
dei neste 1,8 km vest for Storenes, og arbeida skal vere
ferdige til hausten. Det vil då vere att etablering av stål­
rekkverk på 1,2 km fram til Tingvall, og eg ser behovet
for utbetring også av denne strekninga. Behovet er rekna
til å koste knapt 20 mill. kr. Strekninga er ikkje prioritert
i handlingsprogrammet fram til 2009, som vart fastsett i
2005 på grunnlag av Stortinget sitt NTP­vedtak i 2004,
der dei raud­grøne partia sytte for 1 milliard kr meir til
veg årleg enn det dåverande regjering gjekk inn for. Etter
planverket ligg difor oppstart i perioden frå og med 2010.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:28:13]: Jeg takker for sva­
ret. Søgne er en kommune med høy befolkningsvekst. Og
det er Tangvall og ikke Tingvall som er tettstedet der. Men
det er et nydelig sted på Sørlandet, som er verdt å besøke.
Utfordringen for Søgne er at det er mye pendling i for­
bindelse med jobb og skole mot Kristiansand langs denne
strekningen, og spesielt den strekningen har hatt veldig
stor trafikkøkning. I 2001 kunne vi telle 11 400 biler, i
2007 kunne vi telle 15 800.
Det arbeidet som er satt i gang, vil gjøre at den siste de­
len, som er den mest ulykkesbelastede, nå vil stå uten midt­
deler. Lokalbefolkningen føler seg utrolig usikre i forhold
til dette. Forstår statsråden den fortvilte følelsen ved at det­
te midtrekkverket stopper før den mest ulykkesbelastede
delen av veien, og at den ikke får rekkverk?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:29:10]: Det er ikk­
je vanskeleg for statsråden å forstå at folk vert usikre når
dei skal gje seg ut på høgt trafikkerte vegar som dei ikk­
je føler er nok sikra. Eg er glad for ein har fått gjort det
som er gjort, og for det som er i gang med å verte gjort
på denne strekninga. Det er jo ei av dei strekningane som
både Statens vegvesen og eg som statsråd har in mente i
forhold til den vidare planlegginga.
Om det finst moglegheiter for å starte opp på denne
strekninga før 2010, vil sjølvsagt avhenge av kva rammer
budsjettet for 2009 vil få. Men, som sagt, etter planane vert
det oppstart frå 2010. Eg føler at det er rett å vere ærleg
om det.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:30:07]: Jeg takker for
svaret.
Dette handler ikke om mye penger, og vi på Sørlandet
har vært vant til at veien vår blir bygd i biter, og at en har
tatt en nå og en da. Det var den forrige regjeringen som
fikk satt i gang med å bygge ut ganske mange biter av
sørlandsveien.
Men midtdeleren skal altså ikke nå fram til Tangvall.
Det er her snakk om 20 mill. kr, hvis vi regner ut fra de
kostnadene som ligger i prosjektet for den midtdeleren
som bygges nå, og jeg tror at det vil være et veldig trykk
fra Sørlandet for å få den, når vi ikke får den firefeltsveien
som vi ønsker, før om ganske lenge. NTP­tallene er ikke
lystelig lesning i så fall. Den delen det er snakk om, er på
1,2 kilometer. Det er snakk om en utrolig ulykkesbelastet
vei, og jeg ber statsråden om enda en gang å se på dette
med den siste delen, helst i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett, men i hvert fall i forbindelse med neste års
budsjett. Trafikksikkerhet er noe av det viktigste vi kan
jobbe med i forhold til vei, og dette vil være et utrolig godt
virkemiddel.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:12]: Eg merkar
meg representanten sitt engasjement både for trafikksik­
kerheit og for denne spesielle vegstrekninga frå Tangvall
til Storenes. Eg er veldig glad for det engasjementet som
Dagrun Eriksen viser i denne saka, for det er viktig at me
har engasjerte både stortingspolitikarar og lokal­ og regio­
nalpolitikarar som kan puste oss i ryggen. Slik sett ynskjer
eg òg sjølvsagt at me skal få ferdigstilt denne strekninga
så fort som mogleg, til liks med ein del andre strekningar
som òg står på vent og skal gjennomførast.
Regjeringa har stort fokus på trafikksikkerheit. Me har
auka løyvingane i tråd med NTP. Det har heldigvis gjort
at me har fått utført meir trafikksikring av vegane enn me
elles kunna ha greidd, og eg skal sjølvsagt ta med meg
Eriksen sitt engasjement og leggje meg det på minne i dei
komande budsjettbehandlingane.
13. feb. -- Ordinær spørretime 2075
2008

S p ø r s m å l 1 0
Arne Sortevik (FrP) [12:32:26]: Spørsmålet er som
følger:
«I byene Stavanger, Bergen og Trondheim arbeides
det med ulike skinnebaserte kollektivprosjekt. I Stavanger
planlegges bybane som delvis bruker jernbanens kjøreveg.
I Bergen bygges bybane med egen kjøreveg og NSB har
planer om tog til Flesland flyplass. I Trondheim og Trøn­
delag arbeides det videre med reduksjon av reisetid med
tog mellom Trondheim og Steinkjer.
Er statsråden villig til å se nærmere på statlig pro­
sjektfinansiering i en koordinert og forsert utbygging av
jernbanebasert kollektivopplegg i disse tre byene?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:10]: Eg vil inn­
leiingsvis peike på at prosjekta som vert nemnde i spørs­
målet, er av særs ulik karakter. I Stavanger vert det vurdert
ein kombibane med delvis bruk av jernbane og delvis ny
bane. Dette er på eit tidleg stadium, og det ligg førebels
ikkje føre noka skisse til finansieringsplan. I Bergen er ein
eigen bybane under bygging. Denne er finansiert innanfor
Bergensprogrammet med bompengar og alternativ bruk av
riksvegmidlar. Jernbaneprosjektet mellom Trondheim og
Steinkjer er eit reint jernbaneprosjekt.
Regjeringa legg til grunn at investeringar i veg og jern­
bane framleis bør løyvast etter gjeldande prinsipp for bud­
sjettering. Eg viser til at Regjeringa har auka rammene for
jernbaneinvesteringar i tråd med NTP­vedtaket, noko som
utgjer ein vekst med om lag 50 pst. i 2007 samanlikna
med 2006. I 2008 var auken på 5,4 pst. samanlikna med
2007. Dette er eit historisk lyft og viser at regjeringspar­
tia såleis følgjer opp i posisjon det ein gjorde vedtak om
i opposisjon. Spørjaren sitt parti derimot stod saman med
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeidarpartiet
om NTP­nivået i 2004, men har i sine alternative statsbud­
sjett no -- framleis i opposisjon -- ikkje stått ved vedtaket
og lovnadene til veljarane, men kutta i jernbaneinveste­
ringar med til saman om lag 6 milliardar kr i 2006, 2007
og 2008. Regjeringa prioriterer midlane for å sikre mest
mogleg rasjonell planlegging, prioritering og framdrift av
samferdsleprosjekt. Eg vil elles vise til at Regjeringa vil
kome tilbake til Stortinget med ei evaluering og vurdering
av OPS og av andre forslag som er reiste av transportetaten
i planforslaget til NTP for 2010--2019.
På bakgrunn av dette vurderer ikkje Samferdsledepar­
tementet særlege opplegg for prosjektfinansiering av jern­
banebasert kollektivopplegg i byane. Slik utbygging vil
vere basert på eigne opplegg for finansiering i kvart en­
kelt tilfelle. Opplegga for finansiering vil m.a. vere av­
hengige av investeringane sin karakter og av kva for
finansieringsløysingar det er vilje til lokalt.
Arne Sortevik (FrP) [12:35:15]: La meg først kom­
plettere beskrivelsen av Fremskrittspartiets politikk med
å minne om at vi flere ganger har fremmet forslag om et
infrastrukturfond som vil gi jernbanen betydelige investe­
ringsmidler. Det er slik at oversikten over Fremskrittspar­
tiets politikk har nok Fremskrittspartiet best selv.
Så til svaret, som jeg takker for, som er et særdeles
skuffende svar. Jeg vil gå tilbake til det saken gjelder,
nemlig å lage fremtidsrettede løsninger, men som krever
en koordinerende hånd. Nettopp det som statsråden svarer,
at disse prosjektene er ganske ulike og er kommet ulikt
langt, viser hva man mister hvis man ikke har den koor­
dinerende hånden. Dette er en regjering som sier at de vil
satse på både jernbane og kollektivtrafikk og er opptatt av
gode løsninger i de store byene. Her er det en stor mulig­
het gjennom statlig koordinering og også statlig prosjekt­
finansiering til å få på plass gode kollektivløsninger, ba­
sert på jernbane eller samarbeid med jernbane i disse tre
store byene.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:36:22]: Regjeringa
har ein god dialog med dei nemnde byane om dei prosjekta
som her er omtalte, både når det gjeld Bergensprogram­
met, når det gjeld dobbeltsporet i Stavanger og eventuell
bybane, som vert kopla til det dobbeltsporet. Det same
gjeld sjølvsagt jernbaneopplegget som Trøndelag skal få
på plass. Så Regjeringa har definitivt ei koordinerande
rolle òg når det gjeld finansieringa, i og med at ein i stor
grad nyttar alternativ bruk av riksvegmidlar til finansie­
ring av dette saman med lokale finansieringskjelder og
bompengar.
Når det gjeld merknaden om koordinering, må det òg
sjølvsagt seiast at kollektivtransport, slik det er definert, i
utgangspunktet er ei oppgåve for fylkeskommunane. Slik
sett er det òg viktig for oss, i ei tid der me arbeider med å
leggje fleire oppgåver til fylket, ikkje å ta frå dei oppgåver,
men samarbeide tett med byane og fylka om dette.
Arne Sortevik (FrP) [12:37:36]: Jeg vil igjen takke
for svaret.
Selvfølgelig er samarbeid viktig, og det skal vi ha.
Men det som ofte mangler i norsk samferdselspolitikk, er
at noen tar et hovedansvar og et hovedgrep for å få gode,
samordnede løsninger på plass. Det gjelder nettopp i de tre
byene som er beskrevet. Det er riktig at prosjektene ikke
er kommet like langt, og at de har ulik karakter. Det som
er en fellesnevner for alle tre, er at de kan knytte jernbane,
flyplass og storby sammen på en god måte, og da er vi inne
på et av de andre viktige delmålene til den nye nasjona­
le transportplanen, nemlig å få trafikknutepunkt godt på
plass. Mitt tips til statsråden, hvis hun da fortsatt avviser
prosjektfinansiering, er å forsøke å kjøre dette frem som
miljøprosjekter. Det er jo det det er. Det virker jo som om
pengene sitter atskillig løsere for denne regjeringen når det
gjelder miljøsatsing. Dette med jernbanebasert kollektiv­
trafikk i de store byene vil være en god miljøsatsing som
kanskje kan løsne noen penger.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:38:46]: Når det
gjeld miljøsatsing i dei store byane, har me òg der eit sær­
deles godt samarbeid med byane. Det er god dialog, både
frå Samferdsledepartementet si side og frå andre departe­
ment som har eigarskap til det spørsmålet. Eg ser at tida
arbeider for det som statsråden har arbeidd for, anten det
gjeld køprising eller andre tiltak, som saman med auka
13. feb. -- Ordinær spørretime
2076 2008

satsing på kollektivtransport frå både Regjeringa og lokale
styresmakter si side vil bidra til at me får ei meir miljø­
venleg uvikling av byane våre. Dei vert betre å leve i, og
det er målsetjinga vår. Då vert det betre framkomst i by­
områda, noko som er særdeles viktig både for fastbuande
og for dei som besøkjer byane.
Me kjem til å halde fram med det tette samarbeidet, og
eg meiner at vettet ligg minst like godt lokalt som sentralt,
og at styringa på dette feltet gjerne skal halde fram med
å liggje lokalt, men at me sjølvsagt skal ha ansvar for å
bidra både økonomisk og når det gjeld planløysingar.
S p ø r s m å l 1 1
Per Roar Bredvold (FrP) [12:39:54]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I Hedmark har det blitt drept mange dyr, spesielt elg,
av tog og biler denne vinteren. Dette er et stort problem
på mange måter.
Hvordan vil statsråden bidra til at antallet slike ulykker
kan bli sterkt redusert?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:40:23]: Det store
talet elgpåkøyrsler i Hedmark får ikkje berre følgjer for
dyra som vert påkøyrde, men er også eit trafikktryggleiks­
problem. I perioden 1998--2005 vart 22 personar drepne
eller hardt skadde i elgulukker på vegane i Hedmark.
Talet på elgpåkøyrsler aukar i lange vintrar med my­
kje snø. Påkøyrslene aukar også med aukande elgbestand,
aukande trafikkmengd og aukande køyrefart. Hedmark er
det største elgfylket i landet og har fleire gjennomfarts­
årer med mykje trafikk. Derfor vert det mange konfliktar
mellom viltet og trafikken.
Statens vegvesen har gjennomført mange tiltak for å
redusere omfanget av ulukkene. Dei siste sju--åtte åra er
det rydda skog langs 170 kilometer riksveg i dei mest
utsette kommunane på Hedmarken og i Østerdalen. Her
er vegetasjonen fjerna 10--12 meter på kvar side av ve­
gen. I samarbeid med grunneigarforeiningar, kommunar
og Jernbaneverket yter Statens vegvesen årlege tilskot til
fôringstiltak i Stor­Elvdal og Rendalen for å halde elgen
unna ferdselsårene. Statens vegvesen har denne vinteren
fokusert på forvaltinga av elgstamma i Hedmark og reist
spørsmål om det er for mykje elg.
Langs rv. 3 i Østerdalen har mange trafikantar ein ut­
fordrande køyrekultur med høgt fartsnivå. Fartsgrensa er
no redusert frå 90 til 80 km/t på 80 kilometer av riksvegen,
og på einskilde strekningar er det innført vinterfartsgrense
på 70 km/t.
Statens vegvesen er også i gang med eit program for
evaluering av tiltak for å redusere viltpåkøyrslene. I dette
programmet skal dei undersøkje effekten av ei rekkje uli­
ke tiltak. Dette gjeld m.a. viltgjerde, siktrydding, skilting,
viltreflektorar, lyd, luktstoff, fôring og informasjon til tra­
fikantane. Det omfattar også overgangar og undergangar
for vilt. Programmet vil vare i 2008 og 2009.
Når det gjeld Jernbaneverket, har dei sidan 2000 hatt
fokus på førebyggjande tiltak som omfattar gjerding, brøy­
ting og fjerning av vegetasjon. Det vert også køyrt opp
snøscooterløyper slik at dyra kan følgje desse i staden for
å gå langs jernbanelina. I tillegg har det vorte gjort forsøk
med refleks, viltspegel og fôring. Talet på dyr som vart
påkøyrde, gjekk ned i perioden etter år 2000, men har i dei
seinare åra igjen vist aukande tendens. Det er med bak­
grunn i denne utviklinga vanskeleg å vurdere om tiltaka
som er sette i verk, er tilstrekkelege.
Vêr­ og beiteforhold, samt storleiken på viltbestanden,
er forhold som har stor betydning for talet på viltpåkøyrs­
ler, og som det er vanskeleg for Jernbaneverket å gjere
noko med. Jernbaneverket og togoperatørane, saman med
lokale styresmakter, har felles interesser og arbeider aktivt
med å avgrense talet på dyr som vert påkøyrde av toget,
samt å minske lidingane til dyra som vert påkøyrde.
Arbeidet med å få redusert dyrepåkøyrsler, både på veg
og jernbane, vil halde fram. Det er viktig at alle invol­
verte partar arbeider aktivt for å finne løysingar som kan
medverke til å få redusert dette problemet.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:43:30]: Jeg takker stats­
råden for et fyldig og godt svar, hvor det ble nevnt hvor
mye som er gjort, og litt om planene framover, som jeg
skjønte.
Som statsråden sa, er det riktig at Hedmark er det størs­
te elgfylket i landet. Bare for å forklare litt om det: I lø­
pet av én time for noen dager siden ble seks elger drept i
Hedmark, fire av tog og to av biler. Det sier litt om hvor
stort dette problemet er, både når det gjelder dyr som blir
drept, dyr som lider, materielle skader og personer som
blir involvert i dette.
Når seks dyr blir drept i løpet av én time -- det er ganske
sterkt -- hjelper det ikke så mye hva som er gjort. Spørs­
målet mitt er: Hva skal vi gjøre for å få ned dette tallet?
Statsråden nevnte en rekke tiltak, men de tiltakene må
komme nå. Det har aldri vært så mange ulykker i januar
måned som nå i år i Hedmark. Hva vil statsråden gjøre nå
straks?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:29]: Som eg
gjorde greie for i mitt hovudsvar, er det ei rekkje tiltak som
er sette i verk allereie. Eg snakkar ikkje om tiltak som skal
kome fram i tid, men tiltak som alt er igangsette, og som
ein arbeider aktivt med.
At trafikken aukar, at elgbestanden aukar, og at farten
aukar, er nok dei tre hovudårsakene til at me òg ser at talet
på ulukker aukar. Då gjer ein noko med farten. Elgbestan­
den må ein vurdere. Det ligg det ikkje til denne statsråden
å gjere, men det skal òg gjerast.
Som sagt, når det gjeld fart og bestand, vert det gjort
noko med det.
Me må sjølvsagt òg sjå på trafikkauken. Å gjerde inne
alle vegar er umogleg -- og å gjerde inne er det mest effek­
tive tiltaket for å hindre desse ulukkene! Men det kan me
rett og slett ikkje gjere langs alle vegane våre, dessverre.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:45:32]: Jeg takker nok
en gang for svaret fra statsråden.
Dette er et stort problem. Det er sikkert riktig, som
13. feb. -- Ordinær spørretime 2077
2008

statsråden sier, at vi ikke kan løse dette bare ved å knipse
med fingrene. Men at vi må gjøre noe, og at vi må gjøre
det raskt, er helt klart, for det er mange lidelser her -- på
mange forskjellige måter.
Statsråden nevnte ikke noe om dette med å innskjerpe
trafikantenes ansvar -- i hvert fall oppfattet ikke jeg det
slik. Det er jo en meldeplikt, og det er mange dyr som
blir påkjørt som det ikke blir meldt fra om. Her synes jeg
statsråden må være lite grann sterkere. Jeg synes også hun
må være sterkere når det gjelder kontakten med de loka­
le viltnemndene og med kjentmenn. Og videre: Jeg synes
at man må lære opp togpersonell til å avlive de dyra som
blir skadet. For en stund siden fjernet man våpen på tog
til bruk for togpersonell. Nå skal de visst få dem tilbake.
Det er bra.
Det er mange tiltak, som f.eks. fôringsplasser -- slik at
dyra for å få seg mat ikke behøver å trekke ned mot der
det er brøytet -- flere overganger, skilting og opplysnings­
kampanjer. Noen snakker om at det kanskje ikke er bra å
salte så mye, fordi salt tiltrekker seg dyr, etc.
Vi har her en stor jobb foran oss.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:46:46]: I mitt ho­
vudsvar nemnde eg både viltgjerde, siktrydding, skilting,
viltreflektor, lyd, luktestoff og fôringsplassar -- og betre
informasjon til trafikantane. Dette er tiltak som allereie er
sette i gang. Trass i desse tiltaka ser me likevel at talet på
ulukker aukar.
Når ulukka fyrst skjer, er det sjølvsagt viktig at ein gjev
melding om det. Bilistane er jo pålagde å gjere det -- det
skal kvar og ein av oss vite når me kjem i ein slik situa­
sjon. Eg har sjølv vore i den uheldige situasjonen å kjøre
i hel ein hjortekalv -- på Vestlandet har me hjort, som er
eit særdeles aukande problem -- og det fyrste eg gjorde,
var å ta kontakt med viltnemnda.
Dette er jo noko som me sjølvsagt kan ha ei informa­
sjonssak om, slik at ein får presisert det tydelegare, men
det ligg jo i det lovverket som me som bilistar skal ha lært
når me tek sertifikat.
Eg er særdeles open for ein dialog -- òg med Bredvold --
om korleis me kan få ned ulukkestala. Det er viktig både
for dyra og, ikkje minst, for alle dei menneska som vert
involverte, med dei menneskelege kostnadene det har.
Presidenten: Spørsmål 12 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 3
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:48:17]: Det
er ei glede å kunne stille følgjande spørsmål til barne­ og
likestillingsministeren:
«Aksjonen reddesmå.no er et nettverk av fagfolk, poli­
tikere og privatpersoner fra ulike samfunnsarenaer som gir
sin støtte til kravet om at innsatsen for barn utsatt for vold,
overgrep og omsorgssvikt må intensiveres og utvides ra­
dikalt. Aksjonen krever også at myndighetene fremskaffer
betydelig økte ressurser til dette arbeidet.
Vil statsråden etterkomme kravene fra aksjonen redde­
små.no?»
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:49:06]:
Jeg er glad for det engasjementet som ligger bak eta­
bleringen av nettstedet, og jeg er enig i de målene som
skisseres.
Det er ingen tvil om at vi må og skal øke innsat­
sen ytterligere for å forebygge, avdekke, melde fra om,
beskytte og hjelpe barn og unge som er utsatt for vold,
overgrep og omsorgssvikt. Det har Regjeringen nedfelt i
Soria Moria­erklæringen. Vi må nå fram med kunnskap
til dem som direkte møter barna, enten det er i barneha­
gen, på skolen, i barnevernet, på helsestasjonene eller i
hjelpeapparatet for øvrig. Økt kunnskap gir evne, mot og
vilje til å avdekke og hjelpe. Regjeringens nye handlings­
plan mot vold i nære relasjoner, «Vendepunkt», har flere
kompetansetiltak.
Ett slikt tiltak er prosjektet «Barn som lever med vold i
familien», hvor for øvrig en av initiativtakerne til nettste­
det er ansatt. En målsetting for prosjektet er kompetanse­
styrking og metode­ og tiltaksutvikling i barnevernet og i
andre tjenester som barnevernet samarbeider med. Jeg har
også satt «Vold mot barn» som ett av flere temaer på ni
regionale konferanser for barnevernet i 2008.
Flere familievernkontor har i dag kompetanse til å bi­
stå med bl.a. traumebearbeiding av barn og søsken som
har vært vitne til/utsatt for vold, og de kan tilby gruppebe­
handling for barn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og
traumatisk stress har iverksatt en studie med utprøving av
en amerikansk behandlingsmodell for barn som er utsatt
for seksuelle overgrep og vold.
Sist, men ikke minst, må vi nå fram til barna og
ungdommene selv, til deres foreldre og til allmennheten
generelt gjennom ulike virkemidler. Jeg vil nevne noen få:
Barne­ og likestillingsdepartementet vil i samarbeid
med Justisdepartementet i 2008 etablere en alarmtelefon
for barn og voksne. Dette vil gi barn og unge mulighet
til å fortelle om sin situasjon. Det vil i tillegg gi voksne
en mulighet til å melde fra om sin bekymring for barn.
Meldte bekymringer skal deretter følges opp lokalt av det
ordinære hjelpeapparatet. Jeg ser fram til å få dette tiltaket
på plass.
Jeg vil også nevne at vi skal åpne tre barnehus i løpet
av 2008. I 2007 ble det åpnet to barnehus.
Jeg vil styrke det forebyggende arbeidet overfor foreld­
re med minoritetsbakgrunn gjennom foreldreveiledning i
asylmottak og i kommunene for øvrig.
Jeg vil nevne at Forum for barnekonvensjonen, som
bl.a. består av Redd Barna og Norges Røde Kors, nylig har
fått midler fra Barne­ og likestillingsdepartementet til en
informasjons­ og bevisstgjøringskampanje i 2008. Denne
retter seg både mot hjelpeapparatet og mot allmennheten.
Avslutningsvis: Jeg vil selvsagt følge dette området
nøye og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige og sam­
tidig hensiktsmessige for å styrke tilbudet til barna. En vi­
dere styrking av området vil vi ta stilling til i kommende
budsjetter.
13. feb. -- Ordinær spørretime
2078 2008

May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:52:42]: Eg
vil takke statsråden for svaret.
Det finst mange gode tiltak i dag, og det er bra. Men
samtidig har eg lyst til å ta fram nokre av erfaringane eg
har hatt sjølv. Eg har besøkt mange kommunar. Sist veke
besøkte eg Psykologisk Forebyggingsteam i Asker, som
fokuserer på hjelp til barn og unge med samansette og
psykiske problem. Eg har besøkt Kristiansund kommune
og barnevernet der, og dei skildra ein del av dei utford­
ringane som er i barnevernet. Og eg veit at mange som
jobbar i barnevernet, ønskjer å gjere ein god jobb, og dei
hjelper veldig mange. Men utfordringane er at det er for
lite ressursar. Den verkelegheitsbeskrivinga ein får om dei
tiltaka som finst, høyrest veldig bra ut, men for dei som
jobbar på helsestasjonen, og for dei som jobbar med bar­
nevern og ulike tiltak i kommunane, er kvardagen slik at
ressursane ikkje strekkjer til for å hjelpe dei mest utsette
barna. Dei føler at det blir for lite merksemd rundt det.
Kva vil statsråden gjere med mangelen på ressursar?
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:53:48]:
Jeg følger godt med på hva som skjer i barnevernet på ulike
områder. Budsjettspørsmålene håndterer vi ikke gjennom
denne ordvekslingen, men jeg er veldig bevisst på at vi er
nødt til å følge nøye med på hva som skjer på kommunalt
nivå.
De tiltakene som vi har skissert, er ikke en styrking av
økonomien, selv om de i forhold til barnehusene er også
det. Men de vil bidra til at oppmerksomheten på kommu­
nalt nivå øker, med tanke på å se barna som har behov for
utvidede barnevernstiltak. Det følger jeg nøye med på.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:54:32]: Eg
takkar statsråden på nytt.
Eg håper òg at statsråden vil samarbeide med dei ulike
departementa, for når det gjeld å byggje opp kunnskap,
f.eks. i utdanninga for førskulelærarar, i utdanninga for
barnevernspedagogar og for dei som er lærarar, er det vik­
tig at ein utnyttar dei ressursane som er, òg med tanke på å
styrkje kunnskapen. Det er mange tilsette i barnehagar og
i skular som er usikre når det gjeld bekymringsmeldingar,
som er usikre på framgangsmåten, og som òg synest det
er svært belastande. Dette medfører at barn som kanskje
skulle ha vore melde inn, ikkje blir det.
Det er veldig bra at ein har mange planar, men det er
veldig viktig at ein i den praktiske politikken får samhand­
linga til å fungere, og at ein lyttar til grasrota, for både
fosterforeldre og barnevernsarbeidarar gir direkte første­
handskunnskap om kva som kan bli betre. Der har vi
framleis ein stor jobb å gjere.
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:55:28]:
Jeg tolker dette ikke som et direkte spørsmål, men som
et tegn på at jeg og representanten Molvær Grimstad har
akkurat den samme virkelighetsforståelsen.
Hva gjelder å forankre og inkludere disse temaene i
grunn­ og videreutdanningen, vil dette kreve en lovend­
ring. Det er ansvarsområdet til Kunnskapsdepartementet.
Ellers kan jeg forsikre representanten at jeg samarbeider
tett bl.a. med Helse­ og omsorgsdepartementet og med
Kunnskapsdepartementet med tanke på å se på hva man
konkret kan gjøre for å bidra til at f.eks. antallet meldinger
øker. Så jeg har full oppmerksomhet på disse områdene.
Presidenten: Spørsmål 14 er besvart tidligere.
S p ø r s m å l 1 5
Vigdis Giltun (FrP) [12:56:34]: Jeg har et spørsmål
til statsråd Sylvia Brustad:
«Sykehuset Østfold kutter nå i stillinger i diabetes­
teamet, noe som medfører at tilbudene i Halden og Moss
nedlegges. Pasientene overføres til Sarpsborg, hvor be­
manningen også reduseres. I bestillerdokumentet står det
skrevet at diabetesteamene skal styrkes, men ved Sykehu­
set Østfold kuttes det med 25 pst. Dette vil uten tvil ram­
me pasientene. Forebygging, veiledning og behandling av
senkomplikasjoner er noen av oppgavene som reduseres.
Vil statsråden be sykehuset om å opprettholde denne
velfungerende avdelingen?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:57:13]: Sjøl om budsjet­
tet for sjukehusa i år er langt bedre enn det har vært på
mange år -- ja faktisk det beste som har vært gitt i ett enkelt
år -- er det sjølsagt heller ingen tvil om at mange av helse­
foretaka står foran betydelige omstillingsutfordringer for å
få orden i økonomien, for å bruke et veldig enkelt uttrykk. I
den prosessen kan det skje endringer i pasienttilbudet. Som
regel er det snakk om endring i oppgavefordeling eller i
organisering av tilbudet, uten at tilbudet til pasientene blir
dårligere av den grunn. Jeg er klar over at det balansekravet
som Stortinget har stilt, også stiller helseforetaka overfor
store utfordringer, men jeg legger til grunn at nødvendige
omstillinger gjøres i tråd med de overordnede føringer og
krav som er stilt til kvalitet, aktivitet og økonomi gjennom
bestillerdokumentet og foretaksmøtet.
Helse Sør­Øst RHF opplyser at Sjukehuset Østfold har
et godt utbygd tilbud til diabetespasientene i sitt fylke. Til­
budet til voksne med diabetes omfatter et tverrfaglig team
i Sarpsborg, slik også spørreren er inne på. For tida er det
4,4 stillinger for diabetessjukepleier i dette teamet. Dess­
uten deltar to overleger med spesialitet i endokrinologi og
to kliniske ernæringsfysiologer i teamet. De samarbeider
med karkirurg, ortoped og ortopediingeniør ved behov. I
tillegg finnes et eget tilbud til barn.
Fra Helse Sør­Øst har jeg fått opplyst at Sjukehuset
Østfold etter en helhetlig vurdering, slik spørreren også er
inne på, har redusert antallet stillinger for diabetessjuke­
pleier ved teamet i Sarpsborg til 3,4, altså med én -- dette
som et ledd i arbeidet med å tilpasse driften til rammene.
Tilbudet i Halden opphører og vil bli videreført gjennom
teamet i Sarpsborg. Sjukehuset i Moss har ikke egen di­
abetessjukepleier, og de har mottatt tjenester fra teamet
i Sarpsborg. Jeg er blitt informert om at pasienter med
diabetes fra hele fylket fortsatt vil få et forsvarlig medi­
sinsk tilbud, men at enkelte pasienter vil få en noe lengre
reisevei.
13. feb. -- Ordinær spørretime 2079
2008

Ansatte som er berørt av denne omstillingen, skal få til­
bud om ledige stillinger ved Sjukehuset Østfold, der deres
kompetanse innenfor diabetesområdet vil kunne utnyttes
helt eller delvis.
I forbindelse med oppfølginga av Oppdragsdokumen­
tet for 2008 vil Helse Sør­Øst vurdere om det er behov
for å gjennomgå tilbudene til diabetespasienter ved alle
helseforetak, for å sikre et likeverdig tilbud til pasientene
i hele regionen og -- sjølsagt -- i alle fylker. Jeg legger til
grunn at styret ved Sykehuset Østfold og styret i Helse
Sør­Øst vil videreføre arbeidet med å utvikle tilbudet til
pasienter med diabetes i tråd med Soria­Moria­erklæringa
og Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006--2010.
Vigdis Giltun (FrP) [13:00:10]: Det var ikke noe jeg
ikke kjente til, som framkom i svaret fra statsråden.
Det jeg var veldig opptatt av, var om statsråden mente
at hennes oppdrag var utført, når man kutter i et diabetes­
team i stedet for å styrke det. Sykehuset sier at dette er et
veldig godt team. Det er riktig, det er det, men det er ikke
godt nok. Når det er ett års ventetid for pasienter for å
komme inn, er det for lang ventetid. Mange av pasientene
har allerede ventet i to--tre år før de har søkt om å komme
inn. Det er ikke slik at tilbudet er for godt.
Det å ødelegge dette teamet ved å fjerne én stilling nå,
gjør at pasientene vil få et redusert tilbud. Kommunika­
sjonsdirektør Erlandsen sier at tilbudet er bra nok. De som
trenger det mest, får behandling. Det er riktig, behandling
-- men det er jo forebygging man skulle satse på, og det har
statsråden gjentatt mange ganger. Mener ikke statsråden
at det er forebygging av senkomplikasjoner som virkelig
blir det viktige framover? Er det ikke viktig å ivareta den
rollen, ikke bare å behandle senkomplikasjonene?
Statsråd Sylvia Brustad [13:01:15]: Jeg mener det er
avgjørende å hindre at så mange mennesker blir sjuke av
diabetes 2. Vi vet at en god del av dette henger sammen
med den måten vi lever på. Derfor har vi også alt å tjene
på å prøve å få flere folk i bevegelse, spise sunnere og
prøve andre forebyggende tiltak for å hindre at folk blir
sjuke. I dag er det om lag 120 000 mennesker som har
diabetes 2. Derfor må vi prøve å hindre at så mange blir
sjuke. Det er punkt nr. 1.
Dernest er det sjølsagt slik at uansett om man bor i Øst­
fold, Hedmark eller andre steder, skal man ha gode tilbud
om behandling -- det være seg den behandling man trenger
der og da, men sjølsagt også for å forebygge senkompli­
kasjoner. Jeg har fått forsikringer fra Helse Sør­Øst om at
også diabetespasienter i Østfold vil få et forsvarlig medi­
sinsk tilbud -- det skulle bare mangle -- men at situasjonen
er at noen vil få noe lengre reisevei.
Regjeringa mener sjølsagt alvor med sin diabetesstra­
tegi, og jeg minner igjen om at styret i Helse Sør­Øst sam­
men med styret i Sykehuset Østfold vil gå gjennom den
for å sikre likeverdige tilbud i hele landet.
Vigdis Giltun (FrP) [13:02:31]: Jeg takker for svaret.
Jeg vil minne statsråden om at vi bruker 10 milliarder kr
på diabetessyke hvert år. Syv av disse milliardene går til
å behandle senkomplikasjoner. Vi har som mål å avdekke
alle de udiagnostiserte, og målet med å avdekke dem må
jo nettopp være å gi dem god informasjon og lære dem
å leve med sykdommen for å unngå senkomplikasjoner.
Denne gruppen vil hele tiden komme i siste rekke hvis
man skal ta seg av dem som trenger det aller mest, dem
som er sykest, og dem som allerede har utviklet kompli­
kasjoner. Hvis man gjennomfører dette med å få avdekket
udiagnostiserte, er det ikke viktig at de får kompetent vei­
ledning, slik at de kan unngå senkomplikasjoner? Mener
statsråden at det skal være opp til sykehusene hele tiden å
vurdere? Tror statsråden at det vil bli gode diabetesteam
som kan fange opp disse, som kan ivareta den rollen, uten
at det er øremerkede tilskudd eller klare retningslinjer?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad [13:03:39]: Jeg har ingen in­
formasjon som skulle tyde på at diabetesteamet i Sarps­
borg vil bli ødelagt fordi om det blir en stilling mindre ak­
kurat der -- den skal brukes til Sykehuset Østfold til fordel
for diabetespasienter på andre måter.
Det aller viktigste med å forebygge er jo å få tak i folk
før de kommer til spesialisthelsetjenesten, å sørge for at
vi oppdager dem i skolehelsetjenesten eller på helsestasjo­
nen -- altså i ulike typer lavterskeltilbud. Og jeg vil også
si: Jeg er heller ikke fremmed for å prøve ut nye modeller
for å få tak i de udiagnostiserte enda tidligere. Jeg er helt
enig med representanten i at dette er en stor utfordring.
Alle skal sjølsagt få god behandling, enten det er i Øst­
fold eller i andre fylker. Det er sjølsagt kjempeviktig for
å unngå senkomplikasjoner, som representanten er opptatt
av. Det er mye av dette som kan forebygges gjennom læ­
rings­ og mestringssentrene som vi nå bygger opp i alle
deler av landet. Også råd, tips, veiledning og oppfølging
med hensyn til hvordan man skal håndtere den situasjonen
man er kommet i, er kjempeviktig.
S p ø r s m å l 1 6
Odd Einar Dørum (V) [13:05:03]: Jeg har dette
spørsmålet til statsråden:
«Vi har mange graverende og sjokkerende eksempler
på eldre og syke mennesker som har blitt skrevet ut fra Ul­
levål universitetssykehus uten å være ferdig utredet. Dette
uttalte bydelsoverlegen i Nordre Aker. Virkeligheten bak
en slik beskrivelse bidrar ikke til å sikre verdighet for eldre
med komplekse sykdomsbilder.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre samarbeidet mel­
lom det statlige og det lokale helsetilbudet for syke eldre
i livets sluttfase?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:05:35]: Sjuke eldre vil
ha behov for helsetjenester og hjelp fra mange. Kommu­
nale tjenester og spesialisthelsetjenesten må sammen ut­
gjøre et behandlingsnettverk rundt den enkelte bruker --
samhandlinga må altså fungere. Situasjonen som er be­
skrevet i Nordre Aker Budstikke, om samhandlinga mel­
13. feb. -- Ordinær spørretime
2080 2008

lom Ullevål universitetssykehus og bydel Nordre Aker i
Oslo, er sjølsagt ikke slik vi vil den skal være. Sjuke eld­
re har akkurat de samme rettigheter til helsetjenester som
alle andre. Det er et kjempeviktig mål å legge til rette for
et helhetlig tilbud, slik at sjuke eldre mennesker kan leve
et godt liv med best mulig funksjonsevne så lenge som
mulig.
Derfor er det å få til en bedre samhandling mellom pri­
mærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten noe av det
viktigste vi bør drive med i tida framover, slik jeg ser det.
Det er bakgrunnen for at Helse­ og omsorgsdepartementet
og Kommunenes Sentralforbund i juni i fjor undertegnet
en treårig nasjonal rammeavtale om samhandling på helse­
og omsorgsområdet. Et viktig formål med denne avtalen
er at den skal føre til at alle kommuner og alle helseforetak
inngår lokale samhandlingsavtaler. Hvordan skal vi hånd­
tere situasjonen når en person skal ut av et sjukehus, tilba­
ke til kommunen, og ikke kan dra til sin egen bolig med
én gang? I den rammeavtalen har vi framhevet to områder
der det er særskilt behov for god samhandling. Det gjelder
sjølsagt helsetjenester, og det gjelder inn­ og utskrivnings­
praksis, hvor vi ser at det er utfordringer. Vi anbefaler
helt klart at rutiner for inn­ og utskrivningspraksis mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten blir beskrevet i de
lokale avtalene -- altså at man helt konkret inngår avtaler
om hvordan dette skal skje. Hvem har ansvaret for sjuke­
huset? Hvem i kommunen har ansvaret når folk skal ut og
inn av sjukehus? På den måten kan vi både sikre god infor­
masjonsflyt, som er bra og avgjørende for god kvalitet på
behandlinga, og forutsigbare og gode behandlingsforløp
for dem det gjelder.
Å styrke samhandlinga med primærhelsetjenesten har
hele tida vært ett av mine aller viktigste styringsbudskap
til de regionale helseforetakene. Det begynner nå i deler
av landet å bære frukter. Det bygges opp samhandlingstil­
tak over hele landet, f.eks. innenfor kompetanseutvikling,
sjukehjemstilbud der primær­ og spesialisthelsetjenesten
samarbeider, såkalt intermediære enheter, med gode re­
sultater, og mobile team, det at en drar ut fra sjukehus til
sjukehjem eller der eldre er -- for å nevne noen av de til­
takene som er viktige for de sjuke og eldre som trenger
det.
Jeg vil også nevne en ordning som heter praksiskonsu­
lentordninga, som rett og slett går ut på at en fastlege eller
annet helsepersonell fra primærhelsetjenesten samarbeider
tett, er i en sjukehusavdeling på et sjukehus. Det har blitt
en stor suksess, fordi denne koordinatorens hovedoppga­
ve er å hjelpe pasienten på veien gjennom helsetjenesten,
slik at han eller hun nettopp opplever en sammenhengen­
de behandlingskjede. De aller fleste sjukehus har nå opp­
rettet slike stillinger for praksiskonsulenter. Jeg fikk ny­
lig tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om at
det nå er 133 personer som jobber på den måten. Det er
imponerende, og jeg mener det er et flott eksempel på et
godt samhandlingstiltak -- og vi utvider det med 20 til i
løpet av dette året.
Når det så gjelder samarbeidet konkret mellom Ullevål
universitetssjukehus og bydelene spesielt, har Helse Sør­
Øst informert meg om at det er flere tiltak på gang for å
styrke samhandlinga. Det er nå etablert faste samarbeids­
fora mellom sjukehuset og bydelene: Ett samarbeidsforum
på administrativt nivå, og ett på faglig nivå. Jeg er infor­
mert om at det forumet som møtes på administrativt nivå,
nå skal møtes oftere, nettopp fordi det er et stort behov for
å diskutere hvordan vi skal finne fram til felles ordninger.
Det er også besluttet å arrangere en felles fagdag for å dis­
kutere hvordan dette skal løses for utvalgte pasientgrup­
per. På den fagdagen er målet å lage standard pasientfor­
løp for pasienter som sokner til sjukehuset, og som trenger
tjenester fra Ullevål universitetssjukehus, sjukehjemmene
og hjemmesjukepleien.
Samhandlingsarbeidet er godt forankret i overordnede
avtaler mellom Oslo kommune og sektorsjukehusene. Det
er også tema for en bredt sammensatt arbeidsgruppe som
arbeider med lokalsjukehustilbudet i hovedstadsområdet.
Og det er sjølsagt også en del av den store prosessen som
nå er i gang når det gjelder hovedstaden og i forbindelse
med sammenslåinga av Helse Sør­Øst.
Jeg kan forsikre om at samhandling vil være et helt
sentralt arbeidsområde i tida som kommer. Jeg er helt enig
med representanten Dørum i at det er avgjørende viktig. I
stor grad handler det om å støtte de lokale samarbeidspart­
nerne, slik at de kan bli enige om gode rutiner og felles
samhandlingstiltak. Sjuke eldre er særlig avhengige av at
dette fungerer bra. Sjøl om det fortsatt er lett å peke på
forbedringsmuligheter -- og det er det mange steder i lan­
det -- er det også gledelig å se at mange steder begynner
samhandlingsarbeidet å bære frukter. Det er til stor nytte
og glede for pasientene, og det må vi få til i hele landet.
Odd Einar Dørum (V) [13:11:05]: Jeg takker for et
grundig svar. Det er nå ca. 16 år siden tidligere statsfysikus
i Oslo Fredrik Mellbye og en kollega av ham som tidligere
hadde vært fylkeslege i Hedmark, stoppet meg og sa: Det
praktiseres aldersapartheid i Norge. Med det siktet de til
at eldre mennesker ofte blir statistikk, og fordi sykdoms­
bildet er komplekst, blir det ikke møtt på den måten som
det skal. Nå har statsråden vist forskjellige måter å gjøre
det på.
La meg stille dette ene spørsmålet slik: Hva vil stats­
råden gjøre med det hun sa i sitt innlegg, at hun vil følge
spesielt med når det gjelder inn­ og utskriving, at det er
faste fora i Oslo? Hva vil hun gjøre for at vi ikke skal opp­
leve at noen skal kunne si at vi praktiserer aldersapartheid
i vårt land?
Statsråd Sylvia Brustad [13:12:01]: Slik skal det ikke
være. Sjølsagt skal sjuke eldre bli behandlet på samme
måte som absolutt alle andre mennesker i vårt land. Bare
la meg slå det helt klart fast!
I dag kommer jeg fra et todagers seminar med alle mine
styrer i de regionale helseforetakene i hele landet og de
øverste lederne på administrativt nivå. Ett av de temaene
vi har brukt ganske mye tid på, er hvordan vi i praksis skal
få til denne samhandlinga som mange har snakket mye
om i mange år. Jeg vil bare gi et annet godt eksempel på
hvordan det kan gjøres med veldig enkle grep. Ahus, alt­
så universitetssjukehuset i Akershus, har opprettet en kon­
13. feb. -- Ordinær spørretime 2081
2008

takttelefon som alle sjukehjemmene i Akershus kan ringe
til. Når f.eks. Harry Hansen på 89 år ligger på sjukehjem­
met og trenger hjelp, ringer de til sjukehuset for bistand
og hjelp. Da slipper svært ofte Harry Hansen å bli sendt til
sjukehuset, men kan få hjelp der han er, enten fordi per­
sonalet stadig får faglig påfyll, eller fordi leger kan rykke
ut. Dette er også en veldig god måte å drive samhandling
på, som vi er nødt til å ha mer av. Vi er i gang, men vi er
ikke i mål.
Jeg skal love representanten at dette vil jeg følge me­
get nøye, og Regjeringa vil også komme tilbake med
ytterligere forslag i løpet av ikke så altfor lang tid.
Odd Einar Dørum (V) [13:13:17]: Jeg oppfatter stats­
rådens engasjement. Da skal jeg også være konkret. La
meg nå ta utgangspunkt i det som er situasjonen i en stor
by som Oslo. Det er ikke alltid folk i Oslo har et nett­
verk. Det kan hende at de faktisk er helt alene. Det betyr jo
at belastningene og utfordringene for dem som skal stille
opp, vil øke. Jeg kjenner godt til det gjennom ulike deler
av mitt liv.
Nå har statsråden vist til at det f.eks. mellom Ullevål
universitetssykehus og bydeler er faste fora, både admi­
nistrativt og faglig. Ser statsråden for seg noen form for
avrapportering, en slags utsjekking, et slags tilsyn, for å
se hva som kan skje gjennom disse fora for at vi ikke skal
komme i nærheten av det jeg har beskrevet som alders­
apartheid? Som jeg sa i mitt spørsmål til statsråden, må
vi ikke komme i den situasjonen at det ikke blir verdighet
for eldre med komplekse sykdomsbilder i livets sluttfase.
Ser statsråden for seg en måte der en aktivt kan sjekke ut
disse pasientene? Jeg stiller spørsmålet fordi andre stats­
råder i andre sammenhenger nettopp har valgt denne litt
aktive tilsynsformen, slik at man er på hugget i forhold til
de spørsmålene som vi nå behandler i denne spørretimen.
Statsråd Sylvia Brustad [13:14:26]: Ja, jeg kan for­
sikre representanten Dørum om at jeg er på hugget også
når det gjelder dette. Det er sjølsagt riktig, som represen­
tanten sier, at det er mange mennesker som er ensomme,
alene, som ikke har nettverk. Vi ser jo dessverre også av
en del av oversikten over medisiner og nervemedisiner, at
mange eldre også bruker det. Jeg tror nok det kan henge
sammen med noe av det representanten Dørum tar opp her.
Så det er mange varselsignaler som vi bør ta på alvor.
Jeg liker ikke tilsynsformen. Vi har en helsereform som
er som den er, og den er jeg en ivrig forsvarer av. Det jeg
kan forsikre representanten om, er at jeg har en god dia­
log med Helse Sør­Øst. Vi har jevnlige møter, ikke minst
nå i forbindelse med hovedstadsprosessen, og der vil sam­
handling være et sentralt tema -- det er et sentralt tema.
Jeg skal også ha et møte med ledelsen i Oslo kommune,
hvor dette vil være et tema, i løpet av ikke veldig lang tid.
Jeg kan for øvrig orientere om at oppfølging av samhand­
lingsavtaler, å styrke bruken av individuelle planer, epikri­
se utskrivelsesdagen, og styrking av praksiskonsulentord­
ningen er noe av det Helse Sør­Øst nå jobber med for å
gjøre det enda bedre for folk som bor også i denne delen
av landet.
S p ø r s m å l 1 7
Kåre Fostervold (FrP) [13:15:58]: «Norsk Land­
brukssamvirke varslet nylig at det er stor mangel på kjøtt
fra storfe, sau og lam i det norske matvaremarkedet for å
dekke etterspørselen. Man regner med at dette underskud­
det vil øke ytterligere i de nærmeste årene, og at man nok
engang vil få den samme situasjonen når det gjelder melk.
Vil statsråden sørge for å forenkle regelverket slik at
norske matprodusenter selv får disposisjon over egen pro­
duksjon og kan utnytte produksjonskapasiteten på går­
den?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:16:41]: Aller først
vil jeg få bemerke at jeg stiller meg noe undrende til re­
presentantens påstand om mulig underdekning av melk i
Norge. Det er ingen underdekning av melk i Norge, og det
er heller intet som tilsier at det kommer til å bli det.
De tiltak som ble iverksatt i siste halvdel av 2007, har
virket som forutsatt, og lagrene for hvitost er bygd opp.
Når det gjelder forbruket i 2007, og foreløpige tall for
2008, ser vi at etterspørselen etter konsummelk stabili­
serer seg, og at forbruket av ost og andre meieriproduk­
ter er på vei opp, men det er, som sagt, en situasjon på
melkemarkedet som er svært håndterbar.
For å unngå overproduksjon og for å oppnå en regions­
messig fordeling av produksjonen er det nødvendig å vi­
dereføre kvoteordninga for melk. Jeg er imidlertid innstilt
på å ta en diskusjon om hvordan vi kan øke fleksibilite­
ten i kvoteordninga for melk, styrke enkeltbrukene og øke
likebehandlinga av enkeltbruk i melkeproduksjonen med
samdriftene.
Når det gjelder kjøtt av storfe og sau/lam, viser progno­
sene at norsk produksjon i 2008 vil holde seg oppe jamført
med 2007. Normal forbruksøkning har de siste årene vært
på 2--3 pst. pr. år for storfe, som i og for seg er en stor
økning, men likevel ser vi for 2007 en mye høyere økning
-- en salgsøkning på 6 pst. Det gjør at produksjonen må
økes betydelig i årene som kommer, fordi etterspørselen
øker. Storfe­ og sauehold er biologiske produksjoner hvor
det tar tid å utvide produksjonsgrunnlaget.
Det å lykkes i de grovfôrkrevende produksjonene
gjennom å dekke den innenlandske etterspørselen, er av­
gjørende for meg -- ikke minst i en distriktspolitisk sam­
menheng. Både ut fra målsettingene om bosetting og sys­
selsetting og for å klare å opprettholde kulturlandskapet
rundt i landet, er det viktig å kunne bruke de gressetende
dyrene nettopp til det. Jeg tar derfor markedssituasjonen
for storfe og sau/lam svært alvorlig. Nettopp derfor priori­
terte jeg også disse sektorene så sterkt i forrige jordbruks­
oppgjør at bruttoinntektene til storfe­ og saueprodusentene
ble økt med henholdsvis om lag 25 000 og 35 000 kr pr.
årsverk. Det er en økning langt utover det som har vært
gitt i de siste års jordbruksavtaler.
Den forskjellen i produksjon og forbruk av kjøtt som
vi har sett utvikle seg de siste årene, mener jeg har tre
hovedforklaringer:
1. Norske kuer melker mer enn før. Det betyr at det er
færre kuer, som igjen betyr at det blir født fær­
13. feb. -- Ordinær spørretime
2082 2008

re kalver, noe som igjen gir grunnlag for færre
kjøttdyr.
2. Forbruket har økt betydelig. Bare det siste året har for­
bruket av storfekjøtt i Norge økt med 6 pst., svine­
kjøtt har økt med 7 pst., og fjørfekjøtt har det siste
året økt med 13 pst. Det er formidable tall.
3. Vi har hatt en svak inntektsutvikling i næringa. Fra
1995 til 2005 var gjennomsnittlig inntektsvekst på
2,75 pst. årlig. Det har bl.a. ført til manglende
investeringer i kjøttsektoren.
Som jeg sa i mitt svar forrige onsdag til representanten
Fostervold vedrørende rekruttering, er det viktigste tiltaket
for at vi skal ha bønder her i landet, nettopp å bidra til gode
rammebetingelser i næringa gjennom inntektsmuligheter,
kapitaltilgang og gode velferdsordninger. Det var viktig
for meg å prioritere det da jeg startet opp mitt arbeid, nett­
opp fordi vi har hatt en tiårsperiode med særdeles lav inn­
tektsutvikling i landbruket. Det var da nødvendig å legge
til rette for en inntektsutvikling framover som peker i en
annen retning og er bedre enn det som var tilfellet før vi
tok over.
Jeg er derfor svært glad for at prognosene for produk­
sjonen i 2008 ser bedre ut enn på lenge. Samtidig øker,
som sagt, etterspørselen enda mer enn produksjonen. Den­
ne etterspørselsveksten må jordbruket se på som en stor
mulighet til å øke produksjonsvolumet og inntektsgrunn­
laget i næringa. Etterspørselsveksten fra 2006 til 2008 har
en bruttoverdi på 1,3 milliarder kr på målprispunktet. Det
er derfor tryggere enn på lenge å øke produksjonen, faren
for pristap er mindre, og konkurransekraften i forhold til
omverdenen er bedret på grunn av prisutviklinga ute.
Når det gjelder strukturen i produksjon av storfe og
sau/lam, gjennomførte vi ved fjorårets jordbruksoppgjør
en rekke tiltak for å stimulere til produksjon både hos
små og store bruk. Produksjonsutviklinga tyder på at disse
virkemidlene nå er i ferd med å begynne å virke. Jeg vil
imidlertid vurdere ytterligere tilpasninger i virkemidlene
i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør.
Siktemålet vil være å stimulere produksjonen samtidig
som en ivaretar en balansert utvikling mellom distrikter og
mellom større og mindre bruk. Dette er et mål som ikke
kan oppnås med representanten Fostervolds landbrukspo­
litiske prioriteringer. I sitt budsjettforslag for 2008 foreslo
representanten Fostervold og Fremskrittspartiet å redusere
jordbruksavtalen med 7,1 milliarder kr. Det ville ha svek­
ket økonomien med 122 000 kr pr. årsverk i jordbruket.
Hvis så galt hadde skjedd at Fremskrittspartiet hadde fått
flertall for sitt budsjettforslag i Stortinget i fjor høst, ville
vi nå hatt en krise i storfe­ og sauekjøttnæringa i Norge.
Produksjonen ville ha stupt, og viljen til å investere vil­
le vært borte. Ja, allerede i det øyeblikk norske kjøttpro­
dusenter tror at Fremskrittspartiets landbrukspolitikk kan
komme til å bli gjennomført, vil vi se at investeringene og
produksjonen blir sterkt redusert.
Kåre Fostervold (FrP) [13:22:34]: Statsråden prøver
nok en gang trikset med å gå løs på Fremskrittspartiets
politikk. Men nå er det slik at Senterpartiet i ulike regje­
ringer har sittet i posisjon i veldig, veldig mange år, og vi
ser at utviklingen innenfor landbruket er bekymringsfull
på mange områder. Situasjonen på verdensmarkedet gjør
at det er et positivt tilsnitt og muligheter for det norske
landbruket, men det tror jeg ikke er på grunn av statsrådens
partis politikk.
Men når man belaster norske forbrukere med en type
statlig avtale som innebærer kostnader på over 20 milliar­
der kr pr. år, skulle man tro at man skulle klare å få til en
produksjon som sørger for at vi er sjølberget kanskje sær­
lig på kjøttsiden. Det har vi altså ikke fått til. Men i stats­
rådens innlegg synes jeg jeg hørte en type garanti for at
vi skal klare å være sjølforsynt innenfor kjøttproduksjon.
Derfor vil jeg bare spørre statsråden: Kan han redegjøre for
Regjeringens målsetting i henhold til jordbruksoppgjøret,
og om vi skal få egetprodusert kjøtt i fremtiden?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:23:41]: I motset­
ning til Fremskrittspartiet har faktisk denne regjeringa og
jeg ambisjon om å dekke opp det norske forbruket av kjøtt
med innenlandsk produksjon. Så vidt jeg vet, ønsker Frem­
skrittspartiet å bygge ned grensevernet rundt norsk pro­
duksjon. Det fører til redusert norsk produksjon, redusert
andel norsk vare til norske forbrukere.
Så brukte jeg ca. 10 pst. av mitt innlegg til å omtale
Fremskrittspartiet. Jeg konstaterer at representanten Fos­
tervold synes det er for mye å bruke 10 pst. av et innlegg
på det. Jeg tar meg det ad notam.
Hva angår garantier i forhold til produksjon videre, sa
jeg at når det gjelder melk, er jeg helt sikker på at vi ikke
kommer til å ha noen underdekning i Norge framover. Vi
har produksjonskapasitet til å dekke opp eventuelt økt for­
bruk, hvis det kommer. Når det gjelder kjøtt, har vi hatt
en underdekning som har utviklet seg over svært mange
år. Vi ser nå at kurvene er i ferd med å snu på det viset
at viljen til å øke produksjonen er større enn hva den har
vært før, og vi ser at den nedadgående kurven, f.eks. når
det gjelder sau/lam, nå er i ferd med å flate ut. Det er veldig
bra.
Kåre Fostervold (FrP) [13:24:44]: Representanten
underslår ikke at det er en positiv utvikling innenfor land­
bruket, men spørsmålet er: Hvor lang tid har vi på oss for
å rette opp det underskuddet? Det som er bekymringen
hvis vi har en varig import til norske butikker, er at den
norske forbruker skal bli så vant til å kjøpe importert kjøtt
at argumentet om at norsk kjøtt er best, og norsk kjøtt har
best kvalitet, blir utvannet. Det er bakgrunnen for at jeg
tar opp dette spørsmålet.
Når kan vi forvente at vi tar inn det gapet som er mel­
lom norsk produksjon av kjøtt og forbrukernes etterspør­
sel etter kjøtt? Vi er inne i en trend som vil føre til mer
og mer varig import av kjøtt, dvs. at forbrukerne blir vant
til å se utenlandsk kjøtt i norske butikker. Det kan føre til
en utvanning av målsettingen til landbruket.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:25:45]: Jeg skjøn­
ner spørsmålet, men jeg skjønner ikke hvorfor spørsmålet
kommer fra representanten Fostervold.
Jeg synes at punkt én burde være at representan­
13. feb. -- Ordinær spørretime 2083
2008

ten Fostervold sørger for å omskrive sitt partiprogram
og ikke ha som mål å bygge ned grensevernet rundt
norsk matproduksjon og sånn sett legge til rette for at
disse importkanalene forsterkes, at det nettopp er økt
import av kjøtt som kommer. Fremskrittspartiets land­
brukspolitikk er en oppskrift for økt andel utenlandsk
kjøtt i norske butikker, og så står representanten Fos­
tervold på Stortingets talerstol og er bekymret for det
som vil være konsekvensene av Fremskrittspartiets poli­
tikk. Det er komplett umulig å forstå den sammenhen­
gen.
Men min bekymring er betydelig i forhold til nettopp
dette. Det viktigste vi da kan gjøre, og som jeg også sa
i mitt første innlegg, er å øke lønnsomheten i kjøttpro­
duksjonen -- tilbud og etterspørsel, hvor lønnsomt det er
å produsere en vare. Det mener jeg vil føre til at tilbudet
øker. Når vi nå har lagt mer penger inn i kjøttproduksjon,
er det en stimulans til å øke produksjonen framover. Jeg
har også sagt at jordbruksoppgjøret i år kommer til å være
en videreføring av det jordbruksoppgjøret som var i fjor.
Det betyr fortsatt økt fokusering på stimulans til å øke
kjøttproduksjonen i Norge.
Presidenten: Dermed er det siste spørsmålet besvart.
Dagens kart er også ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.28.
13. feb. -- Ordinær spørretime
2084 2008