Møte onsdag den 6. februar 2008 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 47):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Hans Frode Kielland As­
myhr fra og med 6. februar og inntil videre
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon
for representanten Erling Sande fra og med 6. feb­
ruar og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentantene, for Akershus fylke Tove Nyhus
og for Sogn og Fjordane fylke Knut Magnus Olsen,
innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Tove Nyhus og Knut Magnus Olsen er til
stede og vil ta sete.
Representanten Ingebrigt S. Sørfonn vil framsette et
representantforslag.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:01:20]: På vegner av
representantane Hans Olav Syversen, Åse Gunhild Woie
Duesund og meg sjølv har eg æra og gleda av å frem­
ja forslag om avvikling av formuesskatt på arbeidande
kapital.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements­
messig måte.
S a k n r . 1
S p ø r r e t i m e
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Liv Signe
Navarsete, Trond Giske og Bård Vegar Solhjell vil møte
til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Ine Marie Eriksen Søreide.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:02:31]: Mitt
spørsmål går til kunnskapsministeren.
I Norge levde vi i mange år i den tro at alt var i den
skjønneste orden i norsk skole. Så lenge vi kalte det en
enhets­ eller likhetsskole, utjevnet det nok sosiale forskjel­
ler. Og så lenge vi brukte store ressurser på den, førte det
nok også til bra læring og grunnleggende ferdigheter for
elevene.
Da debatten om kvaliteten i skolen for alvor skjøt fart,
på begynnelsen av 2000­tallet, var det i stor grad fordi in­
ternasjonale undersøkelser viste oss at ikke alt var i orden i
skolen. De undersøkelsene var det full åpenhet om. Åpen­
het om både det som går bra og det som er utfordringene,
er en forutsetning for å klare å gjøre ting bedre. Det ville
være veldig merkelig hvis resultatene fra internasjonale
undersøkelser hadde kommet i en lukket konvolutt til de­
partementet, og så hadde resultatene blitt diskutert internt
i departementet.
Men til tross for at full åpenhet er nøkkelen til en bedre
skole, har Regjeringa valgt den motsatte strategien: De har
valgt å hemmeligholde offentlige resultater. Statsrådens
parti, SV, er jo varm tilhenger av full åpenhet om alt av
innsats i skolen, hvor mange elever det er pr. lærer, hvor
mange pc­er det er, osv. Til og med er SV varm tilhenger
av full åpenhet også på individnivå av skattelistene. Per­
sonlig er jeg mer opptatt av hva elevene lærer, enn av hva
foreldrene deres tjener. Men det er altså ikke SV.
Til tross for statsrådens motstand mot åpenhet om of­
fentlige resultater hadde statsministeren i spørretimen for­
rige onsdag en annen tilnærming. På spørsmål fra Høyre
begravet han i realiteten kunnskapsministerens argumen­
tasjonsrekke mot åpenhet, og han sa bl.a. at det var bare
å ringe, bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene.
Da er mitt spørsmål: Vil statsråden gjøre som statsministe­
ren og oppfordre foreldre, lokalaviser og andre til å ringe,
bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:04:29]: For det førs­
te er eg heilt ueinig i den beskrivinga at ein tidlegare har
levd i den førestellinga at alt er såre vel berre ein har ein­
skapsskulen. Tvert imot meiner eg at alle parti -- og eg kan
særleg snakke for mitt eige, SV -- har vore opptekne av
at vi skal forbetre skulen. Så har ein ofte vore ueinige om
løysingane, og ein har til og med gjort feil. Men ein har
vore oppteken av forbetring i skulen. Det er ein heldigvis
framleis.
Når det gjeld dei nasjonale prøvene, er òg beskrivin­
ga etter mitt syn feil, for dei nasjonale prøvene er ikkje
hemmelege eller unnatekne frå offentlegheit -- tvert imot.
Dei er offentlege. Skulane har dei, kommunane har dei,
foreldra får resultata, og, som det riktig vert peikt på, når
aviser og andre ber om å få dei offentleggjorde, vert dei
offentleggjorde, og har i veldig stor grad vorte det i media
no over heile landet.
Kva er grunnen til at vi likevel har valt å gjere det ann­
leis enn den førre regjeringa og ikkje aktivt oppfordra til ei
rangering frå statleg hald? For det første er saka at då den
førre regjeringa gjennomførte nasjonale prøver i 2005, vart
det møtt med sterk kritikk frå lærarane, boikottaksjonar
6. feb. -- Muntlig spørretime
1934 2008

frå elevane og sterk fagleg kritikk, og det var store svak­
heiter ved gjennomføringa. Ein hovudgrunn til det var den
aktive rangeringa. Vi meiner prøvene først og fremst er til
for forbetring på den enkelte skule i den enkelte kommu­
ne, for å oppsummere resultata nasjonalt og for at foreldra
skal vite. I tillegg er det betydeleg erfaring med dette frå
andre land. OECD og PISA­direktør Schleicher har uttalt
seg kritisk i Noreg om offentleggjering. Mykje forsking
åtvarar mot det. Finland har hatt ein versjon av nasjonale
prøver der dei har nasjonale prøver på eit utval som ikkje
vert offentleggjort. I Danmark offentleggjer dei ikkje. Der
har dei faktisk eit lovforbod mot det. Vi har ikkje valt den
versjonen. Det er offentleg, men vi legg ikkje til rette for
rangering frå statleg hald.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:06:29]: Det er hel­
ler ikke sånn at den forrige regjeringa la til rette offentlig
for rangering av skoler. Men man ønsket full åpenhet om
det som var offentlig informasjon.
Jeg syns ikke statsråden svarer på det spørsmålet jeg
stiller: Er det sånn at statsråden ønsker, på samme måte
som statsministeren åpenbart gjorde forrige onsdag, å opp­
fordre lokalaviser og foreldre ved andre skoler enn der
elevene går, til aktivt å bruke offentlighetsloven, oppsøke
Utdanningsdirektoratet og få ut resultatene? Eller er det
sånn at statsråden fortsatt ønsker å holde på den linjen som
SV har hatt hittil, nemlig at det ikke skal være åpenhet om
det som er offentlige resultater?
Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Det
er ingenting i norsk skole som forbedres av at vi hemme­
ligholder mest mulig av det som er offentlig informasjon.
Jeg utfordrer statsråden nok en gang til å svare på spørs­
målet: Vil han følge statsministerens oppfordring om å
bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene? Eller vil
han holde på SVs linje om å ikke ha åpenhet om offentlig
informasjon?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:07:30]: I Regjerin­
ga er vi heilt einige om det: Vi har oppfordra alle kommu­
nar og skular til å bruke resultata, vi har oppfordra foreldre
om det, og det er fullt høve til å søkje om innsyn i dette
for dei som ønskjer det. Det har både statsministeren og
eg gitt uttrykk for ei rekkje gonger.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:08:00]: Statsråden har vært
opptatt av å gjøre et poeng av at det ikke er krise i skolen,
men det slår meg at det må i hvert fall være krise i skolepo­
litikken når statsråden ikke evner å se hvilke tiltak som er
nødvendig for å gjøre noe med de resultatene som er blitt
offentliggjort. Statsråden sier han er for åpenhet. Men han
vil selv bestemme hvem denne åpenheten skal gjelde for,
så det er ikke lenge denne åpenhetslinjen til SV står. Jeg
merker meg ellers at når statsråden skal begrunne hvorfor
han er imot den åpenhetslinjen som den forrige regjerin­
gen la til grunn, viser han bl.a. til at den ble møtt med
boikottaksjoner fra elever. Da er mitt spørsmål til statsrå­
den: Er det slik at med SV i Kunnskapsdepartementet er
det trusler om boikott fra elever og studentorganisasjoner
som skal styre skolepolitikken?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:09:03]: Nei, men
vi er svært opptekne av at nasjonale prøver berre vert eit
godt verkemiddel for kvalitetsforbetring dersom dei fak­
tisk vert gjennomførte på ein god måte og det er oppslut­
ning rundt dei. Vi kan slå fast at i 2005 var det sterk fag­
leg kritikk, låg oppslutning på grunn av boikottaksjonar,
lite støtte blant dei som jobba i skulen, med det resultat at
ein ikkje fekk brukbare nasjonale prøveresultat slik som vi
gjer no. No kan vi nettopp bruke resultata, og OECD sine
rapportar om skule poengterer jo nettopp òg at det faktisk
er eit poeng at det må vere brei oppslutning om det, og
at den type rangering som ein kan leggje til rette for, kan
bli eit problem ved at ein hengjer ut skular og elevar for
å vere dårlege. Så er det full openheit om prøvene, og dei
vert no brukte og debatterte over heile landet på ein god
måte, i motsetning til ved førre forsøk.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:10:11]: En ting som Kris­
telig Folkeparti er opptatt av, er resultatet av disse prøve­
ne, og det viser jo at det står en del utfordringer igjen i
skolen. Vi har registrert at både statsministeren og stats­
råden har vært ute og lansert nye punkter. Jeg har lyst til
å utfordre statsråden spesielt på ungdomsskoletrinnet. For
hvis det var slik at man lyttet når det gjaldt de nasjona­
le prøvene, og endret dem da man fikk tilbakemeldinger,
skulle jeg ønske at vi nå lyttet til hvordan lærerne på ung­
domsskoletrinnet sier at dette fungerer. Nok en gang er de
ikke nevnt i den politikken det nå legges opp til fra Re­
gjeringen. Vi ber ikke om nye reformer, vi ber om at alle
de praksissterke ungdomsskoleelevene som nå har mistet
valgfaget sitt, og som ikke opplever en eneste dag med
mestring, skal bli sett og hørt og få en ny begynnelse slik
at de skal kunne fullføre sin utdannelse. Vil statsråden nå
ta tak i ungdomsskoletrinnet?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:11:12]: Eg er heilt
einig i at ungdomsskuletrinnet vert svært viktig i åra fram­
over, og fleire av dei tiltaka som er påbegynte, og som
vi jobbar med, er spesielt retta mot ungdomsskuletrin­
net. Vi har f.eks. no til gjennomgang eit forslag til end­
ring i kompetanseforskrifta i sentrale fag når det gjeld
fordjupingskrav for lærarar som skal undervise, som har
vore på høyring, og vi har sendt ut på høyring forslag
til innretning av nye programfag til val, som nettopp har
som poeng at det skal vere ein forsmak, ein smakebit på
både praktiske og andre fag og innretninga på dette sei­
nare. Så trur eg det er heilt riktig at vi har store utford­
ringar, ikkje berre i ungdomsskulen, men òg i vidaregå­
ande skule, og sannsynligvis tidlegare òg, med å få ein
skule som treffer alle, både dei som har praktiske anlegg,
og dei som har sin styrke i meir teoretisk retta læring og
fag.
6. feb. -- Muntlig spørretime 1935
2008

Presidenten: Anders Anundsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Anders Anundsen (FrP) [10:12:14]: Det er litt artig å
være vitne til hva slags hengemyr denne debatten har blitt
for Regjeringen, men det gleder meg nå at statsråden er
enig med statsministeren i at resultatene fra de nasjonale
prøvene skal være offentlige. Så er dette blitt redusert til
en diskusjon om hvorvidt staten aktivt eller passivt skal
tilrettelegge for rangering av skoler, og da har vi i hvert
fall kommet et stykke videre. For følgende står altså i
Nettavisen 4. februar:
«Nettavisen offentliggjør i dag resultatene av de na­
sjonale prøvene. Vi vet at tallene ikke viser hele sann­
heten om den norske skolen, men brukt riktig er de et
formidabelt redskap for å gjøre skolen bedre.»
Så følger rangeringen av de beste skolene. Og det blir et
litt merkelig utgangspunkt når statsråden mener det er rik­
tigere at media rangerer skolen, enn at det offentlige legger
til rette for en rangering som iallfall er riktig sett med det
offentliges øyne. Er statsråden enig i at brukt riktig kan
dette verktøyet som Nettavisen nå gir oss, være positivt?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:13:16]: Det vi gjer
no, er altså at vi har offentlege nasjonale prøver, men vi
legg ikkje til rette for rangering. Det bør ikkje vere over­
raskande, for det er det som står i Soria Moria­erklæringa.
Der har ein brukt ordlyden «det skal ikke legges til rette
for rangering». Så brukar vi over heile landet dei nasjonale
prøvene no nettopp til å forbetre skulen. Dei vert brukte i
fylkeskommunar og kommunar til å diskutere skulen, dei
vert brukte på nasjonalt nivå og bidreg til stor skuledebatt,
mange foreldre får resultata for sine barn og ser på dei, og
rundt omkring på skular vert dei diskuterte. Det er nett­
opp eit av formåla med dei, at dei skal vekkje debatt, i til­
legg til at ein systematisk skal kunne gå inn i dei slik som
representanten viser til, sjå bak den reine rangeringa og
få fram informasjon om kva forbetringspotensial enkelte
kommunar og enkelte skular kan ha.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Odd Einar Dørum (V) [10:14:22]: Åpenhet om det vi
får til i skolen, er helt avgjørende for Venstre. Vi har jo sett
f.eks. i Oslo­skolen, med systematisk trykk på klare læ­
ringsmål og åpenhet, at det har skjedd dramatiske positive
endringer, som sikkert gleder alle, og som jeg er sikker på
at statsråden henter erfaring fra. Men la oss nå se framover,
på hva som skal til for at vi sikrer en god skole. Venstre
er opptatt av at det krever gode lærere, mange nok lærere,
og da prioriterer vi klart: Da vil vi ha en systematisk vi­
dereutdanning som gir lærerne kompetanse, regelmessig,
slik som man har i Sverige, og vi vil ha rekrutteringsplaner
for lærere. Vi har nå flere ganger hørt at både statsråden
og statsministeren, senest for en uke siden, har et spekter
av ønsker for skolen. Når Venstre har en oppfatning og
vet hva vi vil, er jeg interessert i å vite: Hva vil statsråden
når han skal prioritere budsjettkronene til skolen? Hva er
statsrådens prioritet 1, 2 og 3 -- ikke i mål og verdier, men
i budsjettkroner?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:15:23]: Først vil eg
få vise til at Regjeringa på desse to åra allereie har gjort
mykje. I tillegg til å følgje opp Kunnskapslyftet vert det
no fleire timar. Det vert nye, obligatoriske kartleggings­
prøver i lesing og rekning på andre trinn. Det er løyvt
store beløp til etter­ og vidareutdanning i samband med
Kunnskapslyftet og andre ting.
Så har eg her og andre stader peika på mange av dei tin­
ga ein jo jobbar med -- lærarrolla og lærarutdanning, etter­
og vidareutdanning, skuleleiing, ei melding om kvalitet.
Men eg trur eg må få lov til å kome tilbake på eit seinare
tidspunkt med ei nøyaktig prioritering av pengebeløpa til
skule i budsjettet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:16:13]: Jeg vil gjerne stille
et spørsmål til transport­ og kommunikasjonsministeren.
Til tross for store forsikringer fra statsministeren før
siste valg legger denne regjeringen opp til straffetiltak
overfor store og mellomstore byer som ikke bruker re­
striksjoner og nye og økte skatter overfor bilistene. Blant
annet legges det opp til en straffereaksjon på den måten
at det blir mindre tilgang til kollektivmiddel for byer som
ikke innfører den type restriksjoner og nye skatter. Det kan
virke som om den sittende regjering overhodet ikke evner
å finne positive virkemidler eller tiltak for å løse de tra­
fikale problemene i de store og mellomstore byene våre.
Er man avhengig av bil i framtiden, vil man være nødt til
å betale både bomskatter, køskatter, parkeringsskatter osv.
Man må som bilist regne med at man må betale drift av
kollektivtrafikken i store byer i all framtid. Min utfordring
til statsråden er: Er det mulig, finnes det evne, eller finnes
det tanker overhodet i departementet til å tenke ut positi­
ve virkemiddel for å løse de trafikale utfordringene våre
store byer står overfor? Jeg tenker på bl.a. en omfattende
utbygging og utbedring av ringveiene rundt de store byene
våre, bygging av innfartsparkering rundt de store byene,
større statlige bidrag til kollektiv utbygging, kollektivtra­
fikken i de store byene, eller eksempelvis å vurdere skatte­
reduksjon hvis arbeidsgiver f.eks. betaler månedskort for
sine ansatte. Eller er det slik at det viktigste for den sitt­
ende regjering er skatt, fiskale skatter, uten tanke på at vi
kanskje ikke greier å løse de trafikale utfordringene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:18:22]: Fyrst må eg
minne om at eg er samferdslesminister, ikkje transport­ og
kommunikasjonsminister. Det er i Stortinget ein har endra
namnet på komiteen, men eg er framleis samferdselsmi­
nister og er veldig glad for det.
Så til dei store utfordringane vi har i dei store byane,
med kø, klimaproblematikk og ikkje minst med lokale kli­
mautslepp frå biltrafikken som gjer at i ein by som Oslo
døyr årleg mellom 300 og 600 menneske som følgje av lo­
kale klimaproblem. Det er faktisk fleire enn dei som om­
kjem i vegtrafikken årleg, men det har dessverre fått særs
6. feb. -- Muntlig spørretime
1936 2008

lite merksemd. Det er ei av årsakene til at Regjeringa er
heilt klar på, saman med fleirtalet her i Stortinget gjenn­
om klimaforliket, at det er ikkje nok berre å byggje vegar.
Det gjer me òg. Det er heller ikkje nok berre å byggje ut
for å betre kollektivtrafikken, for det gjer me òg. Me har
bl.a. dobla innsatsen på jernbaneinvesteringar, noko som
er særdeles viktig i dei store byane. Me er også nøydde til
å gjere forsøk på å endre folk sine vanar. All erfaring frå
store byar i andre land tilseier at då må ein inn med nok­
re restriktive tiltak. Det betyr ikkje at me ikkje skal ha ei
offensiv satsing på dei positive tiltaka som vert etterlyste
her. Me jobbar med innfartsparkering. Me ser på om det
er positive incitament for bl.a. arbeidsgjevarar til å få sine
tilsette til å bruke kollektivtransport i staden for bil. Blant
anna er det forsøk med arbeidsbussar som vert sette i verk
fleire plassar i landet. Me ser på korleis me kan styrkje
kollektivtransporten. I klimaforliket ligg det ei dobling av
påskjøningsordninga til dei store byane, som nettopp skal
bidra til å få ei betre kollektivsatsing i byane.
Per Sandberg (FrP) [10:20:26]: Jeg registrerer at
samferdselsministeren ikke finner noen direkte nye, po­
sitive tiltak. Hvis det er slik at skatter og avgifter skulle
gjøre at vi får bedre miljø og mindre klimautslipp, burde
Norge ha vært verdens beste allerede. Til tross for at vi
har verdens høyeste skatter og avgifter på bilparken vår,
så har ikke det hjulpet fram til nå. Det er fordi vi mangler
infrastrukturbygging.
La meg utfordre statsråden på et annet område. I forslag
til NTP står det: Det store behovet for utbygging av vei­
nettet og de økonomiske planrammene innebærer at bruk
av bomskatt fortsatt blir nødvendig. Det fulle potensialet
for bomskatt bør tas ut i trafikksterke områder der det er
grunnlag for det.
Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i dette, og innebæ­
rer det at man i de store og mellomstore byene må basere
seg 100 pst. på bomskatter, køskatter og andre skatter for
å finansiere sin infrastruktur, eller vil Regjeringen bidra
overhodet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:21:32]: Denne re­
gjeringa har auka rammene til veg med 1,5 milliardar kr.
Det er meir enn Framstegspartiet kunne drøyme om i sine
forlik med førre regjering. Det viser at me satsar massivt
både på kollektivtransport og på vegbygging i dette landet.
Det som ligg i utkastet frå etatane til Nasjonal trans­
portplan, er nettopp det, det er innspel frå fagetatane. Kva
statsråden og Regjeringa skal meine om det, skal Sandberg
og Stortinget få vite når me legg fram vår stortingsmel­
ding før årsskiftet dette året. I tida fram til dess skal desse
utkasta ut på høyring i alle fylke, så me får deira innspel,
og så skal Regjeringa ha si handtering av planen. I dag har
eg ikkje noko anna å melde på det området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Arne Sortevik.
Arne Sortevik (FrP) [10:22:33]: Dessverre er det slik
at det allerede er mange bompengefinansierte prosjekter
knyttet til de største byene. Disse prosjektene er av ulike
grunner også rammet av prisstigning.
Regjeringens signal er at når prisen øker, øker ikke
statens bidrag til bompengefinansierte prosjekter. Jeg vil
spesielt nevne kyststamvegen E39 mellom Os og Rådal,
like utenfor Bergen, og jeg kan også peke på Oslopak­
ke 3. Dette oppfattes naturligvis som grovt urimelig.
Kan statsråden love å rydde opp, slik at avtalt statlig
andel av prosjektkostnad forblir den samme for prosjekter
som skal finansieres med bompenger, selv om man da må
gjennomføre til en høyere pris?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:23:24]: Når føre­
setnaden for eit prosjekt endrar seg, som me ser han gjer
i ein del veg­ og jernbaneprosjekt i dag på grunn av sterk
kostnadsauke, medfører det at ein må gå inn og sjå på hei­
le prosjektet på nytt. Det medfører òg at ein ofte må ha
ny dialog med lokale styresmakter, og ein må finne fram
til fordelingar som gjer at prosjektet kan fortsetje med dei
rammene som statsråden har å halde seg til i budsjettet. Då
vert ofte spørsmålet: Skal ein stoppe prosjektet i påvente
av nye rammer, eller skal ein halde fram?
I dei fleste tilfella finn ein løysingar som gjer at ein
kan fortsetje prosjektet, og det har i ein del tilfelle med­
ført auka lengd på bompengeprosjekt eller auka bompen­
gesatsar. Om det er ynskjeleg, vil det jo vere ulike syn på,
alt etter kva syn ein har på bompengar, men eg kan ikkje i
dag gje nokon garanti for at ein i framtida ikkje skal inngå
den typen forlik.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Borghild Tenden (V) [10:24:35]: I regjeringspartienes
Soria Moria­erklæring blir det slått fast at kollektivtrafik­
ken skal bli et reelt alternativ til bruk av privatbil i by­
områdene, og at det skal satses mer på kollektivtransport.
I forslaget til NTP er en rekke viktige kollektivprosjekter
utsatt, f.eks. bybane på Nord­Jæren og nytt dobbeltspor
Oslo--Ski, som er en forutsetning for Oslopakke 3.
Vil statsråden sørge for at Regjeringen holder løftene
og øker satsingen på utbygging av kollektivtrafikken og
kollektivnettet i byområdene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:25:15]: Denne re­
gjeringa har vist at ho held det ho lovar. Me har auka bud­
sjettet i tråd med Soria Moria. Me har òg auka satsinga
på kollektivtransport. Ikkje minst har me hatt ei stor sat­
sing på jarnbane i denne perioden. Kva som kjem ut av
Nasjonal transportplan og fagetatane sine forslag -- som
eg igjen må minne om er nettopp det: fagetatane sine for­
slag -- må eg få lov å svare på når Regjeringa legg fram si
stortingsmelding før årsskiftet i år.
Presidenten: Øyvind Halleraker -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:25:57]: Ja, det er etate­
nes plan, men planen kan vel mer betegnes som en vedli­
6. feb. -- Muntlig spørretime 1937
2008

keholdsplan enn som en offensiv nasjonal transportplan.
Den inneholder også paradokser, som det paradoks at det
er stor forventning til storbyenes kollektivsatsing, samti­
dig som disse nylig av samme regjering er fratatt ansvar
og virkemidler. Dessuten er belønningsordningen reelt sett
redusert, og den doblingen som statsråden nettopp nevnte,
kom jo som kjent etter klimaforliket.
På veisiden registrerer vi en ny holdning til bompenger,
hvor man fra statlig hold nå snakker om å ta ut bompen­
gepotensialet i større grad. Med andre ord: Regjeringen
overlater til byene å finansiere sine riks­ og stamveier. Da
blir spørsmålet: Erkjenner statsråden fortsatt et ansvar for
å få bygd viktige veier i og omkring de store byene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:27:04]: Statsråden
tek ansvar både for by og land når det gjeld samferdsle.
Og det meiner eg statsråden har vist i praktisk handling,
ikkje minst gjennom at me imøtekjem det breie fleirtalet
når det gjeld Oslopakke 3. Vi skal om kort tid leggje fram
ein proposisjon som er trinn 1 i Oslopakke 3, som vil vere
eit særs viktig bidrag, der staten sjølvsagt skal bidra for å
få ei tenleg utvikling av trafikken i Oslo­området.
Vidare har me vore i konstruktiv dialog med både Ber­
gen og Stavanger når det gjeld bybane, og skal fortsetje
med det. Me har ikkje redusert beløningsordninga. Ho er
slik ho har vore, og skal doblast i neste års budsjett. Me
har dobla jernbanesatsinga, noko som ikkje minst kjem dei
store byane til gode, og me utfører vegbygging både i by
og land.
Det er ingen tvil om at bompengepotensialet er større
der det er mykje folk, fordi ein då kan ha låge satsar som
belastar den enkelte mindre enn det gjer om ein f.eks. pas­
serer bommen i Fjærland og betalar 175 kr. Eg trur kansk­
je folk i andre område òg hadde stegla om ein hadde fått
slike takstar.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:28:13]: En forutsetning for at vi
skal løse de utfordringene som storbyene står overfor, er
jo at den rammen som nå foreligger, 2007­rammen, må
betydelig opp. Det går jeg ut fra at samferdselsministeren
også er enig i. I tillegg er det inngått et miljøforlik, som
ministeren også pekte på, der man er blitt enig om at veks­
ten i jernbaneinvesteringene skal øke mer enn veksten i
vegtrafikken. Belønningsordningen for kollektivtrafikken
skal dobles allerede i 2009, noe som Kristelig Folkeparti
har kjempet for, men som den sittende regjering kuttet i da
budsjettet for 2007 ble lagt fram. Det ble imidlertid rettet
opp i revidert.
Så står det også at tildelingen skal gjøres avhengig av
at man skal begrense tiltakene for personbiltrafikken.
Så er vi selvfølgelig skuffet over at dobbeltsporet Oslo--
Ski ikke er på plass, men Kristelig Folkeparti forutsetter
at det er med hvis ministeren går inn for 20 pst. statlige
rammer.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:19]: No er eg
ikkje heilt sikker på kva spørsmålet var, for dette vart meir
ei oppramsing av kva Kristeleg Folkeparti har gjort og yn­
skjer å gjere. Eg er likevel glad for at me har god dialog
med Kristeleg Folkeparti i samferdslespørsmål. Senterpar­
tiet og Kristeleg Folkeparti har ofte -- ja oftast -- stått sa­
man om viktige saker på dette området. Eg håpar at me
skal evne å ha god dialog på tvers av partia i Stortinget,
slik at me kan få eit breitt forlik om Nasjonal transportplan
som gjer at me kan vere sikra ei brei og god oppfølging
av planen og einigheit om dei viktige prioriteringane. Det
er klart at statsråden og Regjeringa i sitt arbeid framover
har ein jobb å gjere i samband med det utkastet som ligg
føre, med ein del viktige prosjekt som pr. i dag ikkje er
inne.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:30:20]: Jeg har et spørs­
mål til kunnskapsministeren.
Regjeringen har sendt ut et forslag til endringer i KRL
som har skapt sterke reaksjoner. Kristelig Folkeparti me­
ner at menneskerettighetene skal følges, og at dommen
fra menneskerettighetsdomstolen skal tas til etterretning.
Men den dømmer det faget vi hadde i 1997, og her har
Regjeringen gått mye lenger enn det som behøves for å
gjøre endringer. Vi mener at vi skal ha et raust og åpent
fag, og at foreldre skal være trygge når de sender sine barn
på skolen. Men det betyr ikke at vi må sette strek over vår
tusenårige kulturarv, der kristendommen og vår nasjon har
tette relasjoner.
Vi vet nå at det strømmer inn med høringssvar. Fris­
ten gikk ut 4. februar, og bl.a. er det mange kommuner
som har sendt en kopi til oss i Kristelig Folkeparti og
gitt beskjed om at de kommer til å gå mot forslaget. Det
gjelder både representanter fra regjeringspartiene og hele
kommunestyrer rundt omkring. Samtidig med dette sen­
der Utdanningsdirektoratet ut forslag til ny læreplan i det
nye RLE­faget -- et fag som ennå ikke er vedtatt, og hvor
endringene i loven fortsatt var ute på høring -- og det er
tatt inn endringer der som ennå ikke er vedtatt i Stortinget.
Dette oppleves sterkt provoserende på mange.
Jeg tror det er grunn til å spørre: Er den høringen vi
nå har om KRL­faget, reell, eller har Regjeringen allere­
de bestemt seg? Vil statsråden lytte til alle de innspill og
de motforestillinger som nå kommer? Hvordan har han
da tenkt å håndtere høringen, og hvordan har direktora­
tet tenkt å håndtere høringen om den nye læreplanen som
allerede er sendt ut?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:32:18]: Bakgrun­
nen for dei endringane i KRL­faget som no er sende på hø­
ring, er jo, som representanten er kjend med, dommen frå
Den europeiske menneskerettsdomstolen i sommar. Denne
dommen peikar på fleire forhold i KRL­faget som kren­
kjer menneskerettane. Han peikar på formålsparagrafen,
som vi i ein annan samanheng jobbar med no. Så peikar
han òg på nokre konkrete ting ved dagens lovtekst som
framleis står i lovteksten, og så peikar han på heilskapen
i faget. Det er heilt riktig at det har skjedd endringar i fa­
get etter 1997, men den vesentlege endringa dreiar seg om
6. feb. -- Muntlig spørretime
1938 2008

fritaksreglane i samband med ein dom i FNs komite for
menneskerettar, mens EMD­dommen altså peikar både på
lova og på heilskapen i faget. Det er vår klare vurdering
at det er nødvendig å gjere endringar i faget på bakgrunn
av dommen. Regjeringa meiner at vi må ha eit skulefag
i Noreg som klart er i tråd med menneskerettane, ikkje
minst når det nettopp er det faget som skal fremje respekt
og dialog mellom ulike grupper og livssyn.
Så kan eg bekrefte at høringsprosessen er reell. For­
slaget til ny læreplan er sendt ut på høring med atterhald
om behandling i Stortinget. Bakgrunnen for det er at læ­
replanen skal kunne kome i tide til å verte brukt til neste
skuleår. Det er nødvendig på grunn av dei fristane vi har
fått, at endringane i KRL­faget som eventuelt vert gjor­
de av Stortinget, må gjelde frå neste skuleår. Eg kjem til
å setje meg grundig inn i høringsutsegnene, både frå dei
som er ueinige og dei som er einige i Regjeringa sitt syn.
Eg kjem til å vurdere dette på nytt og leggje det fram for
Stortinget, og eg reknar òg med å ha ein god dialog med
Stortinget i den vidare prosessen med denne saka.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:34:14]: I forbindelse med
en del intervjuer i media hvor folk har uttrykt uro over
det som Regjeringen har lagt fram, har både statsråden
og statssekretæren gitt uttrykk for at slapp av, en vil ikke
merke vesentlige endringer i faget. Det er klart at da blir
det veldig spesielt at man henviser til de store endringene
som må gjøres på grunn av dommen, når dette ikke vil få
resultater. Vi skal bruke de samme lærebøkene, vi skal ha
den samme utdanningen av de KRL­lærerne som skal ut
og undervise. I det hele tatt påstår man at dette ikke vil
skape store endringer.
Jeg tror at statsråden har et behov for å klargjøre: Blir
det store endringer eller blir det ikke store endringer i
dette faget? Og med tanke på den uroen som er ute blant
folk, mener man virkelig at kristendommens posisjon skal
svekkes?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:35:13]: Det står
heilt klart i det forslaget vi har sendt på høring, at kristen­
domen framleis skal ha den største plassen i undervisnin­
ga om religionane. Det er heilt naturleg med vår historie
og tradisjon.
Så er det riktig at ein ikkje kjem til å merke store end­
ringar for den enkelte elev eller skule i KRL­faget. Det
kjem òg veldig tydeleg fram når ein ser på læreplanane.
Bakgrunnen for det er nettopp at når vi går gjennom læ­
rebøkene, finn vi at dei er gode og kan brukast. I all ho­
vudsak er den praksisen og den undervisninga som skjer i
faget, god, men nokre endringar er foreslått i læreplanane.
Men det har særleg vore nødvendig å foreslå endringar i
lovverk, f.eks., som at det ikkje skal vere høve til å forsky­
ve kompetansemål i faget. Men ein kjem ikkje til å merke
store endringar i faget for den enkelte skuleelev eller skule.
Presidenten: Ola T. Lånke -- til oppfølgingsspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [10:36:21]: Apropos KRL­faget:
Statsråden har jo flere ganger i media uttrykt mistillit til
lærerne som underviser i KRL­faget, ved å si at det nå
skal bli slutt på forkynnelse. I motsetning til statsråden er
mitt inntrykk at dagens KRL­lærere er meget bevisst på
at KRL ikke er et fag hvor det skal drives forkynnelse, og
Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger både i budsjett­
debatt og i spørretimen forsøkt å få statsråden til å svare
på spørsmål om dette, uten å ha lyktes. Nå skal han få
en sjanse til. Kan statsråden bekrefte at teksten som lå i
den gamle opplæringsloven -- altså det som fungerer i dag
-- og det som Regjeringen nå har sendt ut på høring når
det gjelder forkynning, er eksakt det samme, at det altså
ikke er noen forandring? Det har ikke vært anledning tid­
ligere til å forkynne, og det skal ikke være det. Uansett
hvordan resultatet blir, kan statsråden bekrefte at det hel­
ler ikke i det KRL­faget som vi har i dag, har vært lov å
forkynne?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:37:25]: Det kan
eg bekrefte. Så vidt eg hugsar, gjorde eg det òg her rett
før jul. Altså: I det eksisterande faget skal ein ikkje for­
kynne, i det nye faget skal ein ikkje forkynne. Det eksi­
sterande faget skal vere eit kunnskapsfag, det nye faget
skal vere eit kunnskapsfag. Så trur eg at Kristeleg Fol­
keparti er klar over at noko av bakgrunnen for at den­
ne diskusjonen har gått så langt som til ein FN­komite
for menneskerettar og til Den europeiske menneskeretts­
domstolen, er klage frå ei gruppe foreldre, bl.a. på reint
praktiske episodar og hendingar og eksempel på praksis.
Derfor er det etter mitt syn svært viktig å vere tydeleg
på at det ikkje skal vere opning for forkynning i faget.
Som eg sa i stad, er hovudbiletet at lærebøkene våre er
gode og praksisen god, men vi må vere veldig tydele­
ge på at all praksis må vere i tråd med intensjonane i
faget.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Odd Einar Dørum (V) [10:38:24]: Først til to pilarer.
Statsråden og Venstre har det til felles at vi skal forhol­
de oss til menneskerettighetsdomstolen, og jeg antar at vi
også har det til felles at vi er enige om at det norske sam­
funnet er preget av kristne og humanistiske tradisjoner og
verdier.
Så kommer vi til faget, som er kunnskap og ikke for­
kynnelse. Da er vi veldig opptatt av at faget også i kunn­
skapsformidlingen må forholde seg til at det norske sam­
funnet er preget av kristne og humanistiske tradisjoner og
verdier. Det skal ikke bety at man kvalitativt setter den ene
tro foran den andre, for det å ha respekt for en tros eller
et livssyns egenart, kommer fram på eget grunnlag.
Kan statsråden bekrefte at det kvantitative som lig­
ger i den tradisjon, den historie og den bakgrunn vi har
i vårt land, og som lever i vårt land, er forhold som
vil føre til at kristendommen fortsatt får en svært tung
plass -- ikke bare den største plassen, som statsråden sa,
men en plass som opptar et slikt rom i norsk historie,
tidligere uttrykt i prosentmål, at det f.eks. kan sikres ved
kompetansemål?
6. feb. -- Muntlig spørretime 1939
2008

Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:39:29]: Ja, det kan
eg bekrefte. Det står eksplisitt i høringsutkastet at kristen­
domen skal ha den kvantitativt største delen av plassen i
undervisninga. Det meiner eg er naturleg og heilt forståe­
leg på bakgrunn av den historia og den tradisjonen vi har,
og den dominerande rolla den religionen har hatt i det nors­
ke samfunnet. Men som representanten seier, kan vi ikk­
je kvalitativt forskjellsbehandle religionar på nokon som
helst måte. Så det hørest ut som om Venstre og Regjeringa
er einige i dette spørsmålet.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til
oppfølgingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:40:17]: Som flere
har vært inne på, relaterer dommen i EMD seg til faget
som det var da det ble innført i 1997, og den innkjørings­
perioden som fortsatte. Mange endringer har skjedd siden
det. Blant annet har henvisningen i opplæringsloven til
formålsparagrafen blitt tatt ut. Den ble tatt ut i 2005. Og
ett av de punktene som EMD peker på i sin dom, er nett­
opp koblingen mellom kristen formålsparagraf og KRL­
faget.
Statsråden var inne på at det nå begynner å haste. Det
var også noe representanten Dagrun Eriksen var inne på,
at Regjeringa ser ut til å ha hastverk. Men er det nødven­
dig å ha slikt hastverk at man ikke har tid til å vente på
Stortingets behandling av en ny formålsparagraf, som i
stor grad kan rette opp mye av den kritikken som fortsatt
er relevant, fra dommen fra EMD?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:16]: Vi arbeider
no i Regjeringa med forslag til ny formålsparagraf. Sikte­
målet er at vi skal leggje fram eit forslag for Stortinget i
løpet av våren eller om ikkje lenge, og at Stortinget skal
kunne ta stilling til både eit forslag til ny formålsparagraf
og dei endringane i KRL­faget som no er sende på høring.
Det er naturleg at ein diskuterer det i samanheng.
Eg vil sterkt vektleggje at EMD­dommen heilt klart
nødvendiggjer endringar i sjølve KRL­faget utover for­
målsparagrafen, bl.a. fordi dommen både peikar på kon­
krete sider ved den lovteksten som regulerer KRL­faget i
dag, på heilskapen i faget og for så vidt på nokre mind­
re forhold som vi har foreslått å endre. Derfor er det,
uavhengig av formålsparagrafen, òg eit behov for å gjere
endringar i KRL­faget.
Presidenten: Anders Anundsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Anders Anundsen (FrP) [10:42:22]: KRL­faget var
et bredt kompromiss i Stortinget i sin tid. Jeg regner med
at vi fortsatt er enige om at Stortinget skal håndtere hel­
heten, også ved de endringene som er nødvendige i det
nye faget. Derfor er jeg litt overrasket når vi nå opplever
at Direktoratet har sendt på høring et utkast til nye lære­
plan for det nye RLE­faget før Stortinget har vært i nær­
heten av å ta i saken. Jeg er klar over at vi har en fler­
tallsregjering, men dette synes Fremskrittspartiet er veldig
nær opp til en flertallsarroganse som rett og slett ikke er
akseptabel.
Vi hører at statsråden hele tiden viser til at endringene
er en konsekvens av at Norge er dømt, og det er riktig. Men
vil da statsråden også være like tydelig på at de endringene
som Regjeringen har foreslått i høringsutkastet for faget,
ikke går lenger enn det dommen krever av oss?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:43:20]: Før det
første må eg jo seie at vi har fått ein dom mot oss frå EMD
-- som er ei meget alvorleg sak, og som ikkje skjer ofte --
som òg gir oss fristar for oppfølging av dommen. Det er
bakgrunnen for at læreplanen er send på høring med at­
terhald om Stortingets behandling. Det vil sjølvsagt vere
slik at det er Stortinget som gjer det endelege vedtaket,
legg føringar for og bestemmer korleis den nye læreplanen
skal sjå ut etter det.
Så er det riktig som det er sagt: Bakgrunnen for dei end­
ringane som vi no foreslår, er dommen. Vi har gjort end­
ringar som Regjeringa meiner er nødvendige for å følgje
opp dommen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:44:11]: Mitt spørsmål går
til samferdselsministeren.
Tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm mot­
tok hard kritikk fra Senterpartiet for å gjennomføre nød­
vendige omstillinger i Posten, omstillinger som skulle sik­
re gode posttjenester. Nåværende statsråd og nestleder i
Senterpartiet var selv usedvanlig hard og krass i kritikken.
I et leserbrev i Nationen 23. august 2004 beskrev stats­
råden politikken som distriktsfiendtlig, og hun krevde en
utredning som avdekket konsekvensene av den politikken
som er ført de siste årene.
Nå sørger statsråden selv for omfattende omstillinger i
Posten, med samme begrunnelse som Torild Skogsholm.
Er det ikke på høy tid at Senterpartiets samferdselsminister
nå ber tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm om
unnskyldning for den krasse kritikken for de nødvendige
omstillingene i Posten?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:45:17]: Eg har re­
gistrert i media, etter at Regjeringa la fram meldinga om
Posten Noreg si verksemd, krass kritikk frå Venstre mot
at Senterpartiet gjer dette, samtidig som Venstre er heilt
einig i at dette er heilt nødvendig. Venstre har bidrege til
å dra fram ulike innspel i valkamp og elles som eit slags
bevis for at Senterpartiet alltid har vore mot postomleg­
ging. Til det vil eg seie at det var Johan J. Jacobsen som
gjorde dei fyrste omleggingane i Posten. I 1998, med Sen­
trumsregjeringa, kom den andre bølgja av nedleggingar
etter den fyrste, som kom på midten av 1990­talet under
Arbeidarpartiet sitt styre. Så Senterpartiet har gjort dette
før. I samband med Stoltenberg I­regjeringa si verksemd­
melding for Posten om nedlegging av 6 000 arbeidsplassar
hadde ikkje Senterpartiet ein mindretalsmerknad eingong.
Så eg vil be representanten sjå kva vi har gjort i Stortinget.
Jorunn Ringstad var einaste talar frå Senterpartiet i
6. feb. -- Muntlig spørretime
1940 2008

debatten 24. februar 2004. Ho var saksordførar, og eg vil
nemne tre punkt som ho tok opp. For det fyrste regional
framsendingskvalitet, som vi bad Regjeringa rydde opp
i. Det gjorde dei ikkje, det gjer me. Det andre var avis­
portoen, som steig raskt under den førre regjeringa, og
som samferdsleministeren og kulturministeren lét vere ein
kasteball mellom seg. Denne regjeringa tek tak i det og
ryddar opp. For det tredje tok ho opp avkastingskravet på
10,8 pst. for morselskapet, som me meinte var for høgt.
Det vart det ikkje gjort noko med. Det gjer me noko med.
Så me følgjer opp det me har sagt i Stortinget. Me følgjer
opp det me har sagt i merknader. Eg vil be representanten
vere ryddig på kva Senterpartiet har stått for i Stortinget.
Ho skal få kopi av det innlegget Jorunn Ringstad heldt i
Stortinget som saksordførar då meldinga var oppe. Jorunn
Ringstad var oppteken av nøyaktig det same som denne
statsråden er oppteken av, at alle i dette landet skal få post
seks dagar i veka, at me skal ha lik porto på viktige sen­
dingar i dette landet, og at me skal sikre at det ikkje er
utbytte som er det viktigaste for Posten, men kvalitet.
Borghild Tenden (V) [10:47:21]: Jeg takker samferd­
selsministeren for svaret. Jeg skal være veldig ryddig. Jeg
skal være så ryddig at jeg skal sitere hva samferdselsmi­
nister Liv Signe Navarsete sa den 9. juni 2006:
«I motsetnad til den førre regjeringa har denne regje­
ringa eit offensivt arbeid inn mot EU for å kome tidleg
inn i saker og påverke der me ynskjer andre vedtak enn
det ein legg opp til.»
I går var transport­ og kommunikasjonskomiteen på
informasjonsmøte i Posten, og da sa konsernsjef Dag
Mejdell følgende:
«Senere liberalisering i Norge enn i EU­vest kan gi
betydelig negativ effekt for Postens nordiske strategi.»
Hvem skal vi stole på? Skal vi stole på Postens
konsernsjef, eller skal vi stole på samferdselsministeren?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:48:10]: Stortinget
skal som vanleg stole på og forhalde seg til samferdslemi­
nisteren. Hadde den førre regjeringa fått gjennomslag for
sin politikk, hadde me gjennomført ei liberalisering alle­
reie i Posten. Det ville medført eit tap for Posten på bort­
imot 600--700 mill. kr, stipulert av Posten sjølv. Dei tala
har eg. Då måtte staten gått inn og kjøpt tenester, både
over førre årets og dette årets budsjett, som då ville gått
ut over andre viktige samferdsletiltak. I meldinga varslar
me at me er villige til å gå inn og kjøpe tenester av Pos­
ten. No har EU gått inn og samla seg om ei liberalisering
frå 2011, og eg går ut frå at det var den liberaliseringa
av Posten ho snakka om. Me har vore aktive i å få utsett
liberaliseringa frå 2009 til 2011, og har lukkast med det.
Me har lukkast med å gå tidleg inn i prosessen og fått to
års utsetjing, som betyr at me kan få handlingsrom til å
vurdere korleis me skal sikre folk i heile dette landet -- det
langstrakte, krunglete, fantastiske landet me bur i -- post
kvar kvardag framover, og det er det eg jobbar med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V) [10:49:21]: Statsråden har
rett i at det ikke er beslutningen vedrørende Posten Vens­
tre har kritisert. Det vi har kritisert, er gjentatte løfte­
brudd. Vi har kritisert at Senterpartiet sier de skal gjøre
én ting, men gjør noe helt annet. Senterpartiet gjorde det
helt klart at Posten ikke skulle bli butikk. Men de videre­
fører politikken fra den forrige regjeringen. Senterpartiet
lovte billige kraftkontrakter til industrien, som skulle sik­
re arbeidsplassene i distriktene -- de er ikke i stand til å
levere.
Landbruksministeren har sagt at hvert gårdsbruk som
legges ned, er et nederlag. Gårdsbruk legges ned i stort
omfang. På område etter område gjør Senterpartiet noe
helt annet enn det de sa de skulle gjøre. Dette som gjøres
nå, er et kroneksempel til læreboka om løftebrudd. Forstår
statsråden at mange velgere i distriktene føler seg rundlurt
av Senterpartiet, som gjør noe helt annet på område etter
område enn det de lovte at de skulle gjøre?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:50:22]: Eg skal sva­
re for det av det som vart teke opp, som eg har ansvar for,
nemleg samferdsla.
Eg er heilt klar på at Senterpartiet i den postmeldinga
som eg la fram, står heilt fast på det programmet som me
gjekk til val på i 2005. Eg har kopi av mitt program. Re­
presentanten kan få det. Me garanterer posttenester i heile
landet, eit nett av posttenester. Det står ingenting om at det
skal vere postkontor, men at me skal ha posttenester. Eg
nemnde tidlegare innlegget frå Jorunn Ringstad, som var
svært godt, som ligg på nettet, og som ein bør lese. Det
står òg der at det skal sikrast at ein skal ha servicetenester
for Posten i kvar kommune. Det står ikkje at det skal vere
eit postkontor. Ho sa ikkje det. Det står heller ikkje i vårt
program. Men me er opptekne av å sikre, på kort og lang
sikt, posttenester til alle i heile dette landet. Ikkje minst
er dette betre enn i EU, som no seier fem dagar i veka. I
Sverige diskuterer ein fire dagar i veka med ombringing.
Me skal ha seks dagar med ombringing. Det er m.a. det
eg ivrar for å sikre.
Presidenten: Bård Hoksrud -- til oppfølgingsspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:51:25]: Det er en svært en­
gasjert samferdselsminister. Jeg synes det er bra at post­
meldingen nå endelig kommer, etter at behandlingen av
den i Stortinget har vært utsatt flere ganger, bl.a. ble den
det i fjor. Jeg synes det er litt spesielt, når man husker
debatten sist gang, og når vi har hørt representanter for
Senterpartiet landet over male på om hvor forferdelig det
er at man er uenig i enhver nedleggelse av postkontor, at
det altså er en senterpartistatsråd som skal legge ned inntil
124 postkontor.
Representanten Lundteigen har til og med vært ute
og sagt at det blir et distriktsopprør hvis det blir lagt
ned et eneste postkontor. Da får jeg stille spørsmål
til statsråden: Er hun fornøyd med det? Og hvem er
det egentlig som vinner kampen nå -- er det samferd­
selsministeren som er fornøyd, eller er det Per Olaf
Lundteigen som vil være den fornøyde når distriktsopp­
6. feb. -- Muntlig spørretime 1941
2008

røret har kommet og kanskje Regjeringen må gå tilba­
ke?
Det store spørsmålet blir: Er det slik at den meldingen
som nå foreligger, vil gjøre Posten i stand til å møte den
frie konkurransen som kommer fra 2011, når man her hø­
rer at det er uenighet mellom konsernsjefen i Posten og
statsråd Navarsete?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:52:40]: Eg går ut
frå at konsernsjefen lyttar til generalforsamlinga dersom
det vert eit spørsmål. Det trur eg ikkje det vert -- eg trur ein
har misforstått det som har vorte sagt. Det får me i tilfelle
rydde opp i. I alle høve skjønte eg at det var eit godt møte
med Posten i går, som eg òg har fått referat frå.
Når det gjeld Posten og det som vert sagt om distrikts­
opprør, kjenner eg ikkje til dei utsegnene. Eg har samtala
godt med Per Olaf Lundteigen. Me er samde om at det
viktige er å sikre at folk får dei basale posttenestene kvar
dag, og at dei får dei nær seg. Eg har fått mange meldingar
frå folk i distriktet som seier at dei synest dette er heilt ok,
for no kan dei nå Posten etter at postkontoret elles hadde
vore stengt.
Eg er ikkje glad for at mange menneske må finne seg
ein annan jobb, men som statsråd frå eit moderne, fram­
tidsretta parti tek eg inn over meg dei endringane som har
skjedd i samfunnet -- ein brukar m.a. Internett -- og legg
difor fram denne meldinga for Stortinget.
Presidenten: Trond Helleland -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Trond Helleland (H) [10:53:51]: Et moderne, fram­
tidsrettet parti må vel også ta inn over seg at det faktisk
har skjedd en endring i EU, ved at en nå går inn for full
liberalisering fra 2011 -- også når det gjelder brevpost un­
der 50 gram. Det gjøres et unntak for nye østeuropeiske
land fra 2013.
Det var et godt møte med Posten i går. I det møtet ble
det lagt fram en rekke plansjer der det stod svart på hvitt at
for Posten er det nødvendig å vinne de nordiske kundene
for å kunne stå sterkt i Norge. I det ligger det at Posten har
etablert datterselskaper i Sverige og Danmark. Disse vil bli
stengt ute fra markedet på grunn av en klausul i EU­direk­
tivet dersom det ikke samtidig åpnes for full liberalisering
i Norge. Vil statsråden sørge for at Posten i Norge får stø­
dige bein å stå på -- ved å sørge for at Norge liberaliserer
postmarkedet samtidig med Sverige og Danmark?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:54:46]: Når me får
teksten frå EU, sannsynlegvis i april, skal me gå nøye
igjennom han og sjølvsagt gå offensivt inn og sikre det
norske folk gode posttenester. Det er det viktigaste. Posten
som konsern er berre eit middel for å sikre folk i dette lan­
det gode posttenester. Det høyrest ut som enkelte gløymer
det.
I dette arbeidet skal me sjølvsagt òg ta omsyn til Pos­
tens framtid. Posten er eit stort nordisk logistikkonsern,
med ei særdeles positiv utvikling. Det som ligg i den såkal­
la reprositetsklausulen, er at dersom me ikkje gjev dans­
ke postoperatørar løyve til å operere i Noreg, vert norske
operatørar utestengde frå Danmark, må me ta med i dei
vurderingane som skal gjerast.
Eg er veldig fornøgd med at Regjeringa har fått utsett
liberaliseringa i fire år i høve til kva den førre regjeringa
ville. Det har spart den norske staten for mykje pengar over
statsbudsjettet. Eg skal gå inn offensivt for å sikre både
gode tenester og gode vilkår for Posten i det framtidige
postsystemet.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:55:56]: Jeg merker meg at tempe­
raturen i ministerens innlegg stiger betydelig når man skal
forsvare det man tidligere har vært sterkt imot. Jeg kunne
gjerne ha fortsatt med sitatene fra debatten i forbindelse
med omleggingen under forrige regjering, men det ville
ingen ende hatt, så det skal jeg la ligge -- og heller gå over
til realitetene.
Man legger altså ned 124 postkontor -- og det er ikke
bare spørsmål om små distriktspostkontor. Man legger ned
på til dels større tettsteder, i små byområder og i vekstkom­
muner der næringslivet er sterkt opptatt av å få lov til å
beholde postkontoret. Ser ministeren at det største proble­
met med det man nå gjør, er at man svekker næringslivets
mulighet til forsendelser, og at man også svekker Posten,
fordi konkurrenter står klare til å ta over det man nå legger
ned, f.eks. på Røros eller på Ørnes i Meløy kommune?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:57:00]: Det er pus­
sig at representanten frå Kristeleg Folkeparti er oppteken
av dette no, men aldri har vore oppteken av det før.
I motsetjing til den førre regjeringa har me sett klåre
vilkår for at Posten kan leggje ned eit kontor. Eit av dei vik­
tigaste vilkåra er nettopp at næringslivet skal sikrast betre
vilkår enn dei har hatt med Post i Butikk tidlegare, for dei
har ikkje vore gode nok. Noko av det fyrste eg fekk mel­
ding om som statsråd, var at det arbeidet som vart gjort av
den førre regjeringa, var for dårleg. Difor har me gått inn
og skal sikre betre vilkår for massesending og for henting
og bringing av post. Det skal opprettast hente­ og bringe­
tenester. Næringslivet skal sjølvsagt òg inn i prosessane.
Det vert ikkje lagt ned eitt postkontor utan dialog med lo­
kale styresmakter og med dei tilsette, sjølvsagt -- og òg i
samband med det prosjektet som me har med NAV.
I motsetjing til den førre regjeringa har denne regje­
ringa teke høgd for at det skal bli betre tenester til folk
både ute i distriktet og på dei litt større stadene som misser
postkontoret, og som får gode alternativ.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:58:12]: Ifølge Dagens
Næringsliv 28. januar 2008 har 11 av 20 styreledere og
utvalgsledere -- 58 pst. -- oppnevnt av kulturminister Trond
Giske rød­grønn politisk bakgrunn, fra Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet. De ni andre er ubeskrevne blad po­
litisk. Det er altså ingen med en klar forankring i eller
bakgrunn fra ikke­sosialistisk side. Dette minner om den
6. feb. -- Muntlig spørretime
1942 2008

tiden da man måtte ha partiboka i orden for å få viktige po­
sisjoner i samfunnet, særlig i det offentlige. Kommunister
i det gamle Sovjet og DDR ville vært stolte over at deres
arv blir holdt i hevd av den sittende regjering og statsråd
Trond Giske.
Jeg sier ikke at politisk bakgrunn skal ekskludere noen
fra deltakelse. Det er mange dyktige folk i politikken,
men det er ikke slik at det utelukkende er folk med rød­
grønn partibok som er egnet. Med et slikt system går sam­
funnet glipp av mange dyktige mennesker, og vi svekker
demokratiet.
Kultursektoren er ikke alene om dette problemet. Det
finnes mange eksempler innen helse og samferdsel og på
barne­ og likestillingsområdet. For å nevne noen eksem­
pler fra kultursektoren: Vi har en tidligere kulturminister
som er styreleder i Operaen. Vi har en tidligere statssek­
retær som er blitt styreleder i Tromsø Symfoniorkester, og
vi har en tidligere SV­politiker som leder Fond for utøv­
ende kunstnere. Vi har arbeiderpartifolk i styreledelsen i
NRK og i Medietilsynet. Mitt spørsmål til statsråden er:
Er dette et problem? I så fall: Hva vil han gjøre med det?
Statsråd Trond Giske [11:00:05]: Hvis beskrivelsen
til representanten Knudsen hadde vært riktig, hadde det
muligens vært et problem. Han sier at de øvrige styremed­
lemmene er ubeskrevne politiske blad. Men nestlederen i
kringkastingsstyret, Valgerd Svarstad Haugland, tidligere
kulturminister for Kristelig Folkeparti, medlem i Ringve
Museums styre Anne Kathrine Slungård, tidligere ordfø­
rer for Høyre, og medlem i Kristiansand Symfoniorkes­
ters styre Bjørg Vallevik, tidligere ordfører for Høyre, er
neppe ubeskrevne politiske blad. Vi har også hatt og har
ledere i ulike styrer innenfor kulturinstitusjoner som har
bakgrunn fra borgerlige partier.
Det viktigste når vi oppnevner styremedlemmer, er ikke
partitilhørighet, det er at de har dyktighet, kvalifikasjon og
kunnskap om området og skjønner hva vervet som styre­
medlem går ut på. Det aller viktigste er kanskje at styrene
er bredt sammensatt, at man har folk med ulik kompet­
anse, ulik bakgrunn, juridisk og økonomisk kompetanse.
Men det er heller ikke noen diskvalifikasjon at man har
innsikt i samfunnsliv, og politisk erfaring.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:01:20]: Det jeg faktisk
snakket om, var utvalgsledere og styreledere, ikke styre­
medlemmer. Og der er statistikken meget klar, det er snakk
om elleve av 20 utpekt av den sittende statsråd. Det er ikke
bare Fremskrittspartiet som oppfatter dette som et pro­
blem. Professor i offentlig rett Eivind Smith sier til Dagens
Næringsliv at dette er ganske problematisk. Han sier:
«Hvis man får oppnevnelser som med rimelighet kan
sies å være vesentlig partipolitiske, taper man dels i
kvalitet ved at man ikke oppnevner de beste kandidate­
ne. Mer grunnleggende svikter jo en av grunnpilarene i
vårt styringssystem, som handler om at man må skille
mellom politikk og administrasjon.»
Jeg vil spørre statsråden: Ser han ikke at man her får
problemer med dette nødvendige skillet mellom politikk
og administrasjon?
Statsråd Trond Giske [11:02:18]: For det første: Det å
sitte i et styre i en kulturinstitusjon er ikke administrasjon,
det er et utøvende styringsorgan som er utnevnt av depar­
tementet og andre institusjoner og organisasjoner som har
utnevningsrett. Så her er skillet mellom den kunstneriske
friheten til institusjonen og styringsverket, mellom styret
og en teatersjef, en orkestersjef, en museumsdirektør e.l.
Hvis folk ble utnevnt kun etter en partibok, ville det
vært et stort problem. Det viktigste er kvalifikasjonene.
Den forrige regjeringen utnevnte f.eks. tidligere Høyre­
ordfører Marvin Wiseth som styreleder for Trøndelag Te­
ater, tidligere Høyre­ordfører Erlend Rian i Tromsø som
styreleder for Tromsø Symfoniorkester -- dyktige folk med
kvalifikasjoner som gjør at de gjorde en god jobb i disse
vervene. De fikk aldri noen kritikk fra opposisjonen den
gang for det, fordi de fylte den rollen som styreledervervet
innebærer. Slik vil vi også fortsette å finne dyktige folk
som har et engasjement for sektoren, og som kan gjøre
en god jobb. Det er det viktigste når vi oppnevner folk
innenfor kulturlivet.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:03:31]: Det er veldig fri­
stende nå å spørre om hvor mange kompetente fremskritts­
partipolitikere statsråden har greid å finne, for jeg antar at
det ikke er veldig mange kulturstyrer Fremskrittspartiet er
representert i.
Men videre: Under budsjettbehandlingen 12. desember
sa statsråden at et fritt og uavhengig kulturliv kan kombi­
neres veldig bra med ulike partier i regjering. Jeg gjorde
et Internett­søk på fritt kulturliv og Trond Giske og fikk
999 treff. Etter i dag blir det vel 1 000, tenker jeg.
Det snakkes fint om frihet i de fleste festtaler. Stats­
råden sørger likevel for strategisk å plassere sine parti­
kolleger i viktige posisjoner. Er det som statsråden i sine
festtaler kaller et fritt og uavhengig kulturliv, at man har
partiboken i orden når man utnevnes av statsråden?
Statsråd Trond Giske [11:04:32]: Det er svært fri­
stende å svare på spørsmålet om hvor mange kompetente
fremskrittspartifolk som finnes innenfor kulturlivet. Dess­
verre er det slik at Fremskrittspartiet i mange år har hatt
liten interesse for kulturpolitikken, og at det nok er en un­
derrepresentasjon av folk i fremskrittspartisegmentet i kul­
turlivet generelt i forhold til hva slags oppslutning Frem­
skrittspartiet har ved stortingsvalg. Det kan kanskje være
en spore for Fremskrittspartiet til å engasjere seg mer i
viktige kultursaker.
Representanten Woldseth stiller spørsmål om et fritt
kulturliv. For meg er den viktigste strategien for å sørge for
et fritt kulturliv historiens største ressursøkning til kultur­
feltet. Det gir forfattere større frihet til å gi ut bøker, det
gir filmfolk større frihet til å lage filmer, det gir musike­
re større frihet til å gjennomføre sine konserter, turneer,
plateinnspillinger osv., det gir teatrene større frihet til å
lage forestillinger, det gir folk i Norge et bedre og brede­
re kulturliv. Ikke minst gir det at vi sørger for en frivil­
6. feb. -- Muntlig spørretime 1943
2008

lighetsmilliard, større frihet til alle de organisasjonene og
menneskene som engasjerer seg i frivillighet.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:05:38]: President, kan
jeg bare få lov til ...
Presidenten: Nei. Olemic Thommessen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [11:05:49]: Dette er en til­
bakevendende og litt ørkesløs diskusjon. Jeg mener å ha
ganske solid dokumentasjon for at vår regjering hadde en
større bredde politisk i sine utnevnelser enn hva den nå
sittende regjering har.
Jeg vil hevde at en viktigere diskusjon er nettopp det
som statsråden var inne på avslutningsvis, nemlig kultur­
livets reelle frihet. Statsråden viste til økte bevilgninger.
Vi har påpekt ved mange korsveier at økte bevilgninger
også har den siden at fokuseringen og bindingen mot de­
partementet blir sterkere. Vi vet også at i de årlige tilde­
lingsbrevene legges det føringer. Det er klart at når man på
toppen av dette også har utnevnelsen av styremedlemmer,
blir det etter hvert en sum som skaper veldig nære bånd
til departementet.
Statsråden peker på, ganske riktig, at det er en grense
mellom det kunstneriske repertoaret og styrets arbeid. Li­
kevel er det klart at den ytre innpakningen betyr noe for
hvordan institusjonene bygges ut og drives.
Statsråd Trond Giske [11:06:58]: Styrenes oppgave
er å ivareta både de overordnede strategiene for organisa­
sjonen og institusjonenes interesser i en kulturpolitisk hel­
het. Min tilnærming til dette er at vårt viktigste grep er å
oppnevne gode, kompetente styrer.
Men så skal vi redusere den styringsdialogen og den
kontinuerlige instruksjonen av institusjonene gjennom pe­
rioden som ulike kulturministre fra ulike regjeringer,
egentlig, har stått for. Jeg tror vi skal gi disse institusjo­
nene større frihet, vi skal gi dem mindre byråkrati, og vi
skal gi dem mindre tidsbruk til møter og administrasjon
og mer ressurser og tid til kulturell, skapende virksomhet.
Selv om vi har økt kulturbudsjettet med over 1 milliard kr
siden regjeringsskiftet, må vi være bevisst på hvordan vi
bruker pengene, sørge for at disse pengene faktisk kommer
ut i et bedre og bredere kulturtilbud til folk flest i Norge.
Det er det aller viktigste. Så hvis representanten Olemic
Thommessen vil at vi skal redusere byråkratiet, er jeg sterk
tilhenger av det.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:08:08]: Det er klart
at man trenger ikke å ha så sterk dialog med institu­
sjonene, hvis man sørger for å ha sine partifolk der.
Jeg mistenker heller ikke statsråden for å ha en klar
strategi bak det han gjør. Han har jo i budsjettdebat­
ten her klart uttrykt et ønske om å styre institusjonene
-- også hvilke teaterstykker som blir satt opp, og alt
slikt -- og det gjør man selvfølgelig best med sine parti­
folk.
Men hvis vi legger bort debatten om partibøkene, dreier
det seg om kompetansen man etterspør, for den er det tyde­
lig at statsråden verdsetter høyt. Spørsmålet mitt er: Når en
institusjon har et ønske om å tilknytte seg en bestemt type
kompetanse -- om det er juridisk, markedsføringsmessig
eller annet -- er det i det hele tatt et håp om at statsråden,
når han har funnet dem som har partiboka i orden, kan et­
tersøke den kompetansen som også institusjonene ønsker,
og som de har sagt at de ønsker å tilknytte seg?
Statsråd Trond Giske [11:09:11]: For det første: At
Kulturdepartementet skal ha noen mening om hvilke tea­
terstykker som settes opp, faller på sin egen urimelighet.
Det er teatersjefen -- ikke engang styret i teatret -- som
bestemmer hvilke teaterstykker som skal settes opp.
Om institusjonen selv kan knytte til seg juridisk eller
økonomisk kompetanse: Selvsagt kan den det. En admini­
strasjon eller en ledelse i en institusjon kan hyre inn folk
som de trenger til å gi seg kompetanse. Men det kan ikke
være slik at det er institusjonen selv som skal velge sitt
eget styre. Det må vi ta ansvaret for. Det er vi som stil­
ler til valg hvert fjerde år, som skal stå til ansvar overfor
velgerne for hva slags kulturpolitikk som føres i Norge,
inkludert hvordan styringsmekanismene i de ulike institu­
sjonene er. Det kan ikke være slik at institusjonene selv
velger sine egne styrer. Hvem skal da stå til ansvar overfor
velgerne for den kulturpolitikken som føres? Det ansvaret
får vi, som faktisk stiller som ansvarlige i stortingsvalg
hvert fjerde år, ta.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 1 og 2, fra henholdsvis representantene
Svein Flåtten og Per Roar Bredvold til finansministeren,
utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Gunnar Kvassheim til
miljø­ og utviklingsministeren, er overført til olje­ og en­
ergiministeren. Spørsmålet vil bli besvart av landbruks­ og
matministeren på vegne av olje­ og energiministeren, som
er bortreist. Etter anmodning fra landbruks­ og matminis­
teren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål
18, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 12, fra representanten Dagrun Eriksen til bar­
ne­ og likestillingsministeren, vil bli besvart av kultur­ og
kirkeministeren som rette vedkommende.
Spørsmålene 15 og 17, fra henholdsvis representantene
6. feb. -- Ordinær spørretime
1944 2008

Laila Dåvøy og Elisabeth Aspaker til helse­ og omsorgs­
ministeren, vil bli besvart av fiskeri­ og kystministeren på
vegne av helse­ og omsorgsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 16, fra representanten Vigdis Giltun til hel­
se­ og omsorgsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Svein Flåtten til finansministeren:
«Svært mange mindre regnskapslag, særlig i distrikte­
ne, har drevet med midlertidig dispensasjon fra reglene om
å ha autorisert regnskapsfører som daglig/faglig leder. På
svært mange steder er det uråd å rekruttere personell som
fyller lovens formelle krav.
Vil statsråden ta initiativet til regelutforming som gir
muligheter til varige dispensasjoner i de tilfeller hvor da­
gens ledere utvilsomt har en dekkende realkompetanse,
slik at mindre regnskapsbedrifter i distriktene fortsatt kan
drive sin virksomhet?»
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Per Roar Bredvold til finansminis­
teren:
«HamarogRingsakerkommuneriHedmarkmenerfester­
ne skal betale eiendomsskatt, mens f.eks. i Elverum kom­
mune er hovedregelen at grunneierne skal betale denne
skatten. Dette vil si at kommunene tolker regelverket ulikt
-- et regelverk som ikke er justert siden 1992, og dermed
er Finansdepartementet usikre på hva som er rett.
Vil statsråden ta fatt i denne saken slik at vi får et klart
regelverk som ikke kan misforstås?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
S p ø r s m å l 3
Marit Nybakk (A) [11:10:42]: Jeg har tillatt meg å
stille følgende spørsmål til forsknings­ og høyere utdan­
ningsministeren:
«Flere rapporter konkluderer med at det faglig sett er
riktig at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet forblir
i forskningsmiljøet i Oslo. Fagområdene mattrygghet og
fiskeri og oppdrett er i vekst, og veterinærmiljøene er i dag
en integrert del av det biomedisinske forskningsmiljøet og
har et tett samarbeid med Mattilsynet og Folkehelsa.
Hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for beslut­
ningen om å flytte veterinærmiljøene i Oslo til Ås?»
Statsråd Tora Aasland [11:11:32]: Den framtidige
organiseringen av Norges veterinærhøgskole og lokali­
sering av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet har
vært grundig utredet over flere år.
Saken startet med et forslag i Stortinget om å gjøre tid­
ligere Norges landbrukshøgskole om til et grønt universi­
tet, der også en sammenslåing av Landbrukshøgskolen og
Veterinærhøgskolen skulle vurderes. Regjeringen satte ned
et utvalg, ledet av professor Kaare Norum, som enstem­
mig gikk inn for en organisatorisk sammenslåing, men
der mindretallet gikk imot at de veterinærfaglige miljøene
skulle flyttes.
På oppdrag fra det daværende Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet satte Norges forskningsråd ned et in­
ternasjonalt forskerpanel for å vurdere framtidig organi­
sering av Veterinærhøgskolen. Flertallet gikk inn for å
slå sammen Norges veterinærhøgskole med Universitetet
i Oslo. Panelet sa likevel at det ikke forelå en entydig
faglig løsning, men at det måtte foretas et valg ut fra om
Norge ville vektlegge det biofaglige eller det biomedisins­
ke området. Det første pekte mot Ås, det andre mot en
samorganisering med Universitetet i Oslo.
I den faglige begrunnelsen for å velge flytting til Ås har
Regjeringen valgt å samle fagmiljøene for derved å priori­
tere nasjonale utfordringer knyttet til mattrygghet og dyre­
og akvamedisin. En sammenslåing med Universitetet for
miljø­ og biovitenskap på Ås vil kunne sikre en helhetsbe­
traktning av mattrygghet fra produsent til forbruker. Her
vil grunnforskningsmiljøene samles med anvendt forsk­
ning, ettersom deler av NOFIMA og deler av Bioforsk er
lokalisert til Ås.
Norges forskningsråd har gjennom hele prosessen vært
tydelig på at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet
bør flyttes til Ås. Norges forskningsråd mener at en sam­
ling av de biovitenskapelige landbruks­ og veterinærfag­
lige miljøene vil gi større og mer robuste vitenskapelige
miljøer som også åpner for tverrfaglighet. Det gir økte mu­
ligheter for å styrke økologisk produksjon, bioteknologi
og innovasjon.
Regjeringen mener at en sammenslåing av Veterinær­
høgskolen og Universitetet for miljø­ og biovitenskap og
en flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet
til Ås vil bidra til å styrke utdanningsinstitusjonene og
samle de mest relevante fagmiljøer innen de nasjonalt prio­
riterte forskningsområdene mat, helse og miljø. Når det
gjelder mattrygghet og beredskap, har Mattilsynet uttalt
at det innenfor de avstandene vi her snakker om, ikke er
noe problem at Veterinærinstituttet flytter til Ås.
Som det framgår, er faglige tilrådinger i denne saken
ikke entydige. Når Regjeringen likevel har valgt å gå inn
for å samle de veterinærfaglige miljøene med Universite­
tet for miljø­ og biovitenskap på Ås, har den bl.a. fulgt råd
fra Norges forskningsråd, som er vår viktigste rådgiver i
forskningspolitiske spørsmål.
I valget mellom det biofaglige og det biomedisins­
ke som faglig hovedvektlegging har Regjeringen ut fra
en samlet vurdering dermed valgt det biofaglige, med
vekt på bioproduksjon og matvitenskap, inkludert akva­
kultur. Jeg er overbevist om at dette -- også i forholdet til
veterinærfaglige miljøer -- er framtidsrettet.
Marit Nybakk (A) [11:14:42]: Jeg vil takke for svaret.
Det som virkelig er overraskende her, er at statsråden
ikke med et eneste ord nevner Dovre­rapporten. Og Dov­
re­rapporten er ikke en hvilken som helst rapport; det er
6. feb. -- Ordinær spørretime 1945
2008

Regjeringens egen KS1­rapport, altså de faglige og de
økonomiske anbefalinger som politiske beslutninger skal
baseres på.
Dovre­rapporten er krystallklar i sin konklusjon. Med
de oppgaver veterinærene har, og kommer til å få, er det
viktig at de er i et integrert miljø med Det medisinske
fakultet, med Mattilsynet, med Folkehelsa. Jeg vil spørre:
Hva er det som gjør at man ikke har lagt vekt på Dovre­rap­
porten? Og hva er det som gjør at man er villig til å bruke
penger -- vi vet vel egentlig ikke hvor mye -- på å rive opp
et faglig miljø på Adamstuen, som er en hel liten landsby,
og flytte det 38 km? Kunne ikke Ås og Veterinærhøgskolen
ha samarbeidet der de nå ligger?
Statsråd Tora Aasland [11:15:45]: Vi har selvsagt
lagt vekt på alle rapportene som har kommet inn i denne
saken, også Dovre­rapporten. Den har i seg en kostnads­
beregning som helt tydelig går i den retningen som Marit
Nybakk sier, at det er en mer kostbar sak å flytte veterinær­
miljøene til Ås. Men samtidig, skal man vektlegge de fag­
lige underliggende rapportene her, er det som sagt faglige
argumenter for begge lokaliseringene. I en helhetsvurde­
ring har Regjeringen valgt å tenke langsiktig og framtids­
rettet, fordi man før eller senere ville få et problem med
eksisterende areal og plass, hvis man fortsatte å være i
Oslo, på Adamstuen.
Regjeringen har foretatt en total, helhetlig avveining,
hvor det faglige har gått nettopp i den retningen jeg sa i mitt
første svar, med vekt på det biofaglige og det framtidsret­
tede, knyttet til akvakultur og veterinærmedisin innenfor
en biofaglig tenkning.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Marit Nybakk (A) [11:16:45]: Det som fortsatt for­
undrer meg, er at det eneste faglige miljøet man her tar
hensyn til, er den tidligere Landbrukshøgskolen på Ås.
Statsråden tok utgangspunkt i Ås i sitt første svar. Man
har altså ikke hørt på veterinærmiljøene i det hele tatt, og
instituttet er blitt holdt helt utenfor. Man har ikke hørt på
andre biomedisinske miljøer på Blindern, f.eks. univer­
sitetets fakulteter. Man har ikke hørt på fiskerinæringen,
som er sterkt kritisk til å rive opp disse miljøene og flytte
dem.
Veterinærenes arbeidsoppgaver framover er først og
fremst fiskehelse og mattrygghet. Mattrygghet er noe man
driver med på Adamstuen i samarbeid med Folkehelsa og
Mattilsynet. Matsikkerhet driver man med på Ås. Det er
to helt forskjellige ting. Regjeringen prioriterer altså ikke
mattrygghet ved å splitte det sentrale kompetansemiljøet.
Jeg må spørre igjen: Er det slik at dette er en ren loka­
liserings­/flyttesak til Ås, uten at man egentlig tar hensyn
til de reelle faglige argumentene?
Statsråd Tora Aasland [11:17:55]: Jeg kan selvsagt
avkrefte den siste påstanden som representanten Nybakk
kommer med. Det er ikke slik at man ikke har lyttet til det
faglige, man har lyttet til de faglige råd som er kommet, fra
flere hold. Jeg vil også understreke overfor representanten
at vi har hatt meget grundige møter med alle de relevante
fagmiljøene som det her er snakk om, både Veterniærin­
stituttet og Veterinærhøgskolen og de miljøene som de er
nødt til å samarbeide med, enten lokaliseringen er det ene
eller det andre stedet.
Jeg vil fastholde at ut fra en helhetlig vurdering, også
når det gjelder fiskehelse/akvakultur, og når det gjelder de
spennende nye perspektivene i forhold til det veterinær­
faglige knyttet opp mot det biofaglige, er etter min me­
ning den faglige begrunnelsen for en samorganisering
-- ikke bare samlokalisering -- med Universitetet for miljø­
og biovitenskap en god og framtidsrettet løsning for det
veterinærfaglige miljø.
S p ø r s m å l 4
Jan Bøhler (A) [11:19:18]: Jeg vil gjerne tillate
meg å stille følgende spørsmål til forsknings­ og høyere
utdanningsministeren:
«I diskusjonen om flytting av NVH til Ås mener tilhen­
gerne av flytting at et eventuelt salg av eiendommene på
Adamstuen kan føres til inntekt for byggeprosjektet i Ås.
Imidlertid kan staten velge å beholde eiendommene for å
dekke behov for utvidelse av andre virksomheter, eller man
kan selge den til private eiere, da vil salgssummen være
frie midler som kan brukes til ethvert formål.
Mener statsråden det er riktig å føre en eventuell
salgssum for eiendommene til fordel for økonomien i
byggeprosjektet i Ås?»
Statsråd Tora Aasland [11:20:05]: Markedsprisen for
eiendommen på Adamstuen er vurdert til om lag 660 mill.
kr. Det understrekes at dette anslaget er usikkert. Det er
foreløpig ikke tatt stilling til framtidig bruk av eiendom­
men, dvs. om den skal selges eller ikke. Det kan forelig­
ge gode grunner til at staten ønsker å beholde eierskap til
arealet sentralt i Oslo for å kunne dekke mulige framtidige
behov. I så tilfelle har eiendommen høyere verdi for staten
enn den anslåtte markedsverdien tilsier.
Forutsatt at eiendommen på Adamstuen faktisk selges
ved flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstitut­
tet, vil forskjellen i kostnader mellom de to alternativene
reduseres.
Jan Bøhler (A) [11:20:53]: I St.prp. nr. 30 for 2007­
2008 argumenteres det med:
«Eit eventuelt sal vil redusere skilnaden i kostnader
mellom dei to alternativa.»
Det vil si at kostnadene blir redusert til fordel for Ås.
Jeg mener dette er feil informasjon, fordi en eiendom er
kapital. Det er midler som kan brukes til ethvert formål.
Hvis man f.eks. manglet kapital til å gjøre denne opprust­
ningen av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet på
Adamstuen, kunne man valgt å selge eiendommen, leie
arealet tilbake og så bruke salgsinntektene til å pusse opp
på Adamstuen. Eiendom er kapital som staten kan bru­
ke hvordan den vil, og hvor den vil, som for så vidt også
statsråden nå presiserer.
6. feb. -- Ordinær spørretime
1946 2008

Jeg mener den framstillingen som gis i stortingspro­
posisjonen, at et salg vil redusere skilnaden mellom de to
alternativene, er feilaktig, fordi dette er kapital, eiendom
er kapital, som kan brukes til ethvert formål.
Statsråd Tora Aasland [11:22:02]: Jeg vil bare un­
derstreke det jeg sa i mitt svar, at her er det usikkerhet
knyttet til både kostnadsanslagene og til hva staten reelt
kommer til å gjøre. Dette er det selvsagt ikke tatt noen en­
delig beslutning om, og det vil være en viktig utfordring
for staten å gjøre dette på best mulig måte når det gjelder
både det å bruke salg av en eiendom som en del av det
totale regnestykket, og det å være opptatt av at vi får en
god kostnadsstyring på det prosjektet som foreligger.
Jan Bøhler (A) [11:22:34]: Jeg synes statsråden om­
går problemstillingen. Jeg vil snu på problemstillingen og
si: Hvis det er så at det er ledig areal på Ås som man kan
bruke til å bygge veterinærhøgskole og veterinærinstitutt
på, kunne man jo omsette/selge arealet på Ås og bruke de
inntektene til fordel for oppussing på Adamstuen. Hvorfor
har man ikke like godt forklart den måten å gjøre det på,
når man framstiller dette i proposisjonen? Jeg synes man
ensidig bruker det som er statens kapital og eiendom, til
argumentasjon for det ene alternativet på en helt feilaktig
måte.
Jeg vil spørre: Er det slik at statsråden står ved at når
man sammenlikner kostnadene ved de to alternativene
-- der man har sagt at det koster 2,4 milliarder kr å flytte og
bygge i Ås, og rundt 1 milliard kr å pusse opp og bygge
nytt det man trenger på Adamstuen -- er forskjellen rundt
1,4 milliarder kr, eller vil hun fortsatt trekke fra dette
mulige salget av eiendommen på Adamstuen?
Statsråd Tora Aasland [11:23:42]: Det som er helt
sikkert, og som jeg også har sagt tidligere, er at her er det
ennå ikke tatt noen beslutning om hvordan dette skal skje,
og på hvilken måte eiendommen på Adamstuen kommer
til å bli håndtert.
Alternativet som Bøhler peker på, får meg til å komme
med enda en vurdering i dette spørsmålet -- han spør om
vi ikke har vurdert det den andre veien. Jeg konstaterer at
vi er uenige om de opplysningene som er lagt fram i stor­
tingsproposisjonen. Jeg tror vi har vårt på det tørre der,
men likevel vil arealbegrensningen på Adamstuen, hvis vi
ser det i et langsiktig perspektiv, være atskillig større enn
de mulighetene det er for en fantastisk fin både samlokali­
sering og bygningsmasse ved en lokalisering på Ås. Jeg vil
legge stor vekt på det framtidsrettede perspektivet. Her har
man muligheter for framtiden, både for veterinærmiljøene
og for samorganiseringen med Universitetet for miljø­ og
biovitenskap, og for få en spennende ny faglig satsing.
S p ø r s m å l 5
Truls Wickholm (A) [11:25:02]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til forsknings­ og høyere utdan­
ningsministeren:
«Statsråden har lagt fram en proposisjon der det fore­
slås å flytte NVH til Ås og samorganisere den med UMB.
Dette vil også bety en flytting av Veterinærinstituttet (VI).
I proposisjonen framgår det at dette er et langt dyrere og
mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt enn fort­
satt lokalisering på Adamstuen. Det er i dag flere andre
utdanningsinstitusjoner i Norge som trenger nye bygg, og
som har ventet lenge.
Kan statsråden garantere at disse ikke vil bli nedprio­
ritert for å kunne gjennomføre flyttingen av NVH og
VI?»
Statsråd Tora Aasland [11:25:46]: Behovet for nytt
klinikkbygg ved Norges veterinærhøgskole har lenge vært
prekært. Det har stått høyt på Regjeringens liste over prio­
riterte byggesaker. Slik det går fram av St.prp. nr. 30 for
2007­2008, vil det å realisere ny bygningsmasse på Ås ikke
endre Regjeringens prioritering av nye bygg i universitets­
og høyskolesektoren.
Per i dag er det en godkjent kostnadsramme for de tre
prioriterte prosjektene: nytt odontologibygg ved Universi­
tetet i Bergen, bygg for sykepleierutdanningen ved Høg­
skolen i Oslo og samlokalisering av Høgskolen i Bergen.
I St.prp. nr. 1 for 2007­2008 varsles det videre at siktemå­
let er å rehabilitere sentrumsbygningene ved Universitetet
i Oslo. Disse prosjektene vil bli prioritert før nybygg på
Ås. For øvrig arbeides det med en rekke andre prosjek­
ter i sektoren, jf. St.prp. nr. 1 for 2007­2008. Jeg er opp­
tatt av at det er god framdrift i arbeidet også med disse
sakene.
Truls Wickholm (A) [11:26:48]: Jeg takker statsrå­
den for at hun nå helt klart sier at Universitetet i Bergen,
Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Bergen er prioritert,
sammen med sentrumsbyggene. Da kan jeg ikke skjønne
annet enn at det vil bli veldig vanskelig å finne penger til
å kunne gjennomføre en rask flytting til Ås, noe jeg har
skjønt også er en forutsetning for å lykkes og få en utvik­
ling av det miljøet som statsråden sier hun ønsker. Hvis
det nå blir slik at vi må vente på disse prosjektene som
det er lagt opp til, hva ser statsråden for seg skal skje på
Veterinærhøgskolen i mellomtiden? Hva skal skje med de
kullene som nå utdannes der, under ikke tilfredsstillende
forhold?
Statsråd Tora Aasland [11:27:46]: Jeg vil selvfølge­
lig følge nøye med i alle disse situasjonene hvor det er
prekært behov for bygg, og nybygg spesielt. Min oppgave
er å få fortgang i den byggekøen som jeg nevnte, også slik
at Veterinærhøgskolen så raskt som mulig kan få løst sine
problemer. Men her er vi nå inne i starten av en prosess,
hvor det skal både være en integrering mellom Veterinær­
høgskolen og Universitetet for miljø­ og biovitenskap or­
ganisatorisk, samt en samlokalisering med Veterinærinsti­
tuttet, og samtidig planlegges bygg for dette. Det er ikke
de aller første kullene dette vil berøre, men jeg vil likevel
holde et våkent øye med utviklingen, slik at vi holder et
press oppe i den byggeprosessen. Men den kommer altså
etter de andre i køen, bare så det er presisert nok en gang.
6. feb. -- Ordinær spørretime 1947
2008

Truls Wickholm (A) [11:28:41]: Vi har jo gjennom
tidligere spørsmål her fått avdekket at en flytting til Ås vil
være langt dyrere, og også mindre samfunnsøkonomisk
lønnsomt. I en situasjon hvor vi har et presset byggemar­
ked, og hvor vi har mange store uløste oppgaver i hoved­
stadsregionen: Hvordan kan man forsvare å bruke 1 mil­
liard kr ekstra til flyttingen til Ås, når vi vet at det er så
mange andre ting vi trenger å få gjort noe med? Hovedpro­
blemstillingen her er ikke salg eller ikke salg, eller hvor
mye penger vi bruker, men -- som statsråden også er kjent
med -- de stadige økende byggekostnadene og problemer
med faktisk å få gjennomført prosjektene. Hadde det ikke
vært klokere å satse på å få gjennomført de billigste løs­
ningene, slik at vi hadde fått en raskest mulig framdrift
for alle prosjektene?
Statsråd Tora Aasland [11:29:45]: Jeg er opptatt av
å få de beste løsningene. Jeg er også opptatt av å holde et
press på de byggesakene vi har som store utfordringer nå,
og som jeg har nevnt rekkefølgen på. Kostnadsanslagene
ved denne nye lokaliseringen av veterinærmiljøene er usik­
re. Det er også usikkert og uavklart hvordan dette salget
eventuelt kommer inn i den totale kostnadsberegningen, så
jeg vil ikke ha sagt noe om de beløp som representanten
her nevner.
Min sterke intensjon i denne saken er at vi selvfølge­
lig på best mulig måte både organisatorisk og økonomisk
skal gå gjennom alle de rammevilkår som vi trenger for å
få en framtidsrettet og god veterinærfaglig utdanning på
Ås.
S p ø r s m å l 6
Henning Skumsvoll (FrP) [11:30:58]: Mitt spørsmål
går til forsvarsministeren:
«I forbindelse med flere presseoppslag har det fram­
kommet at kystvaktsjef Arild Inge Skram varsler en re­
dusert aktivitet for Kystvakten, som følge av det vedtatte
forsvarsbudsjett for 2008. Videre mener kystvaktsjefen at
dette medfører en dårligere overvåking og tilstedeværelse
i våre havområder. I denne forbindelse er det viktig å få
avklart om det er riktig at antallet operative seilingsdøgn
vil bli redusert som følge av det vedtatte budsjett.
Vil Kystvaktens operative seilingsdøgn bli redusert
med dagens budsjett?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:31:43]:
Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske sat­
singsområde. Dette innebærer engasjement og aktiviteter
over et vidt felt, også innenfor forsvarssektoren. Kystvak­
ten er et sentralt element i denne strategien, spesielt når det
gjelder tilstedeværelse i nord, men også som den viktige
ressursen Kystvakten er langs hele den norske kysten.
Noe av det første Regjeringen gjorde da den tiltrådte,
var å prioritere maritime patruljefly og Kystvakten, for
det er viktig å se disse i sammenheng, gjennom å fore­
slå en økning av bevilgningene for 2006 med henholdsvis
35 mill. kr og 15 mill. kr. Dette sluttet Stortinget seg til. I
2007 ble bevilgningen til Kystvakten økt ytterligere. Dette
høye nivået er også videreført i inneværende år.
Ved behandlingen av budsjettet for i år gav Stortinget
sin tilslutning til rammene for Kystvakten, herunder at ak­
tivitet og seilingsmønster tilpasses til det at nye fartøyer
er dyrere å drifte enn de gamle fartøyene som erstattes.
Men det er viktig å understreke at patruljedøgn alene
sier lite om effekten av Kystvaktens arbeid. Det er imid­
lertid riktig at antallet fartøyer i 2008 er redusert, og at
antallet patruljedøgn derfor går noe ned. Men i det tota­
le bildet må det også tas med at det for 2008 planlegges
med et økt antall patruljedøgn for de helikopterbærende
fartøyene i forhold til det som ble gjennomført i 2007.
Jeg vil videre peke på at teknologiske løsninger og sam­
arbeid mellom Forsvaret/Kystvakten og andre etater gir
et bedre situasjonsbilde og beslutningsgrunnlag, og setter
Forsvarets operative ledelse og Kystvakten i stand til mer
effektiv disponering av fartøyene.
Kystvakten er inne i en periode med nyanskaffelser og
restrukturering. Forsvaret legger opp til en utvikling som
vil gi en kystvakt som er tilpasset fremtiden. Den skal
være effektiv, og den skal evne å løse de pålagte oppga­
vene langs kysten og i de tilgrensende havområder. Eld­
re fartøy erstattes nå av moderne fartøy som hver for seg
har bedre kapasitet. Videre vil helikoptrene, når de blir
levert, bidra til økt aksjonsradius og overvåkingskapasitet
for Kystvakten.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:34:04]: Jeg takker
forsvarsministeren for svaret.
Og så vil jeg si at under kap. 1790 i 2008­budsjettet
står det bl.a.:
«Produksjonen måles bl.a. i antall patruljedøgn.»
Statsrådens svar på mitt spørsmål tyder på at statsråden
og departementet mer eller mindre har gått bort fra denne
måten å måle produksjonen i Kystvakten på, selv om det
står i budsjettet. Er dette en riktig antydning fra min side
hva angår produksjonsmåling av Kystvakten?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:34:39]:
Det er riktig at antallet patruljedøgn er en målingsfaktor
for Kystvakten. Men det er altså slik at man tidligere had­
de mange kystvaktfartøy som var tidligere fiskefartøyer,
som gikk senere, som hadde dårligere utstyr, og som hadde
mye mindre av typen kapasiteter for å skaffe seg et situa­
sjonsbilde enn de nye som innfases nå, som er større, som
er mer hurtiggående, men som også er dyrere å drifte. Pa­
truljedøgn er én ting, men det er også viktig hva de faktisk
kan levere av kapasitet for å skaffe seg et situasjonsbilde.
Her vil jeg også understreke samspillet med Orion­fly og
de gamle Lynx­helikoptrene, som brukes fremdeles -- men
særlig de nye, NH90, når de kommer.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:35:39]: Igjen vil jeg
henvise til budsjettet. Der står det bl.a.:
«I tråd med regjeringens nordområdesatsing skal
Kystvaktens virksomhet i nordområdene også i 2008 gis
prioritet. Kystvaktens budsjett er styrket reelt og meget
vesentlig over flere år.»
6. feb. -- Ordinær spørretime
1948 2008

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan kan Kystvak­
tens produksjon opprettholdes når KV «Andenes» blir
tatt ut av tjenesten, og det ifølge kystvaktsjef Skram ikke
kommer noe nytt fartøy som erstatning for KV «Ande­
nes» i Ytre Kystvakt Nord i 2008? Dette gjelder altså for
2008.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:36:20]:
Det er riktig at seilingen i nord gis prioritet. Det er lagt
opp til et seilingsmønster som skal ivareta dette.
Når det gjelder fartøy, er det slik at noe fases ut i år, og
noe kommer inn. Det skulle leveres tidligere enn det som
det nå ser ut til, at det ikke vil bli levert før på slutten av
året.
Når vi er inne i en overgangsfase, mellom utfasing av
gamle fartøy og innfasing av nye fartøy, er det helt klart
at kapasiteten vil bli noe redusert. Men jeg har lyst til å
understreke at de nye kystvaktfartøyene som kommer, har
en helt annen kapasitet og en helt annen mulighet til å
drive god overvåking sammen med Orion­fly og andre av
Forsvarets kapasiteter, enn det de gamle har, som fases ut.
Presidenten: Spørsmål 7 vil bli besvart senere i spør­
retimen.
S p ø r s m å l 8
Trond Helleland (H) [11:37:32]: Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«I Røyken har elleve husstander fått båndlagt sine eien­
dommer i sju år i påvente av utbygging av stamvegen
rv. 23. En samlet transport­ og kommunikasjonskomite har
i Budsjett­innst. S. nr. 13 (2007­2008) bl.a. skrevet følg­
ende: «Komiteen uttrykker sterk bekymring for den situ­
asjonen utbyggingssaken for rv. 23 har satt beboere langs
planlagt trasé gjennom Røyken kommune i.» Beboerne har
blitt forespeilet en løsning.
Vil statsråden skjære igjennom, og sørge for at staten
tar sitt ansvar og innløser eiendommene snarest?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:38:21]: Fyrst vil
eg seie at eg har stor forståing for dei problema eigarar
av bustader i framtidige vegliner blir påførte. Det er ikkje
tilfredsstillande å ha ein slik busituasjon.
Spørsmålet om innløysing av dei elleve bustadene som
vert råka av den planlagde utbygginga av rv. 23 i Røy­
ken, har vore grundig handsama i Statens vegvesen. Når
ein så langt ikkje har funne å gå inn for innløysing, er det
fordi den førre regjeringa ikkje fann plass til utbyggings­
prosjektet i Nasjonal transportplan. Dermed er dei vilkåra
som er stilte i gjeldande fullmakter for innløysing, ikkje
oppfylte, nemleg at vegen skal vere prioritert i Nasjonal
transportplan.
I denne samanhengen kan nemnast at det ligg i under­
kant av 400 bustader i trasear for framtidige vegar, og at
ein etter dei fullmakter som gjeld, berre har høve til å løy­
se inn om lag 200 av dei -- det gjeld altså vegar som ligg
i trasear som er i Nasjonal transportplan.
Når det gjeld innløysingssaka i Røyken, var det eit
møte om denne i Samferdsledepartementet 19. mars 2007
-- etter initiativ frå stortingsrepresentant Eirin Faldet, som
har engasjert seg i saka, og som deltok i møtet saman med
representantar for dei elleve grunneigarane. I møtet vart
Vegdirektoratet bedt om å føreta ei prinsipiell vurdering av
regelverket som gjeld for innløysing av bustader i framti­
dig vegline, med sikte på moglege endringar. Vidare vart
Vegdirektoratet bedt om å sjå på saka i Røyken spesielt,
med sikte på innløysing tidlegare enn det som er lagt til
grunn.
Når det gjeld bustadene i Røyken, viste Vegdirektoratet
i sitt svar til at desse fell utanfor den kategorien bustader
som kan løysast inn etter gjeldande fullmakt, og at ein fann
det vanskeleg å prioritere innløysing av desse bustadene
framfor dei 200 bustadene som fell innanfor. Samtidig vart
det opplyst at det vart arbeidd med nye retningsliner for
innløysing av bustader, og at saka ville verte vurdert i høve
til desse, når dei eventuelt vart vedtekne.
Vegdirektoratet har laga eit framlegg til nye retningsli­
ner som vart oversendt departementet for få dagar sidan.
Desse vil gjere det enklare å løyse inn bustader i framtidige
vegliner. Saka er no til handsaming i departementet.
Trond Helleland (H) [11:40:36]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Det er riktig som statsråden sier, at mange -- deriblant
presidenten -- har engasjert seg i denne saken. Jeg er klar
over de retningslinjene som foreligger. Samtidig var det en
stor skuffelse, når etatene nå la fram sitt utkast til Nasjonal
transportplan, at rv. 23 ikke var nevnt i det hele tatt. Er
statsråden klar over at dette kan rettes opp når NTP blir
lagt fram neste år?
Det er veldig interessant med disse retningslinjene som
nå er sendt over til departementet. Når vil departementet
presentere disse retningslinjene? Vil Stortinget få innsyn
i dem? Og vil det kunne gi en avklaring av situasjonen i
Røyken, i påvente av behandlingen av NTP neste år?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:41:29]: Fyrst til
prioritering av rv. 23: Det er klargjort at rv. 23, nytt ho­
vudvegsystem i Lier, ikkje skal gjennom KS1. Det gjer det
mogleg å prioritere vegen inn i fyrste perioden av Nasjo­
nal transportplan, eller i alle fall inn i Nasjonal transport­
plan. Ein vil sjølvsagt vurdere dei prioriteringane som skal
gjerast, før denne stortingsmeldinga skal leggjast fram.
Når det gjeld sjølve retningslinene, så er dei nettopp
komne til departementet. Eg må gå gjennom dei, og eg får
ei sak om ei tid. Eg vil varsle Stortinget om endringar på
forsvarleg måte. Fyrste moglegheita til det vil vere i sam­
leproposisjonen som vert lagd fram når det gjeld revidert
nasjonalbudsjett til våren.
Trond Helleland (H) [11:42:26]: Jeg håper virkelig at
vi da får tilgang til retningslinjene. Det viktigste her er for
så vidt, sett fra statens side, retningslinjene. Men mange
av de beboerne i Røyken som har sittet i sju år i uvisshet
og ventet, er i en vanskelig livssituasjon etter hvert. Noen
har sykdom, andre har alderdom som gjør at de ønsker å
6. feb. -- Ordinær spørretime 1949
2008

flytte til f.eks. leiligheter. Det verste med saken er at de
heller ikke kan leie ut husene sine, for da vil de bare få
erstattet bruksverdi av huset, ikke full verdi. Det er man­
ge sterke menneskelige hensyn i denne saken som en må
legge vekt på.
Det er gledelig at en samlet transportkomite har uttrykt
at dette er «å legge en urimelig tung byrde på enkeltper­
soner for oppgaver som er statens ansvar og i samfunnets
interesse».
Min forhåpning er at statsråden også ser disse proble­
mene, og at vi kan få til en løsning så snart det er mulig,
helst i løpet av våren.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:43:30]: Eg er heilt
samd i det som Helleland gjev uttrykk for når det gjeld
dei menneskelege belastningane som innbyggjarane har,
og som òg eigarane av hus langs andre strekningar som er
i same situasjonen, har.
For statsråden er det viktig at me har eit regelverk som
gjer at alle får lik handsaming. Å ta ut ei gruppe, same kor
gjerne eg skulle gjort det, fordi ein har personleg kjenn­
skap til enkeltpersonar eller andre ting, er ganske så vans­
keleg å gjere. Derfor er det viktig at me no får endra des­
se retningslinene, slik at me for framtida ikkje kjem opp
i situasjonar der folk vert sitjande i uvisse i veldig mange
år. Eg skal gjere mitt ytste for at me skal få gjort noko
med det.
S p ø r s m å l 9
Arne Sortevik (FrP) [11:44:33]: Spørsmålet lyder:
«Forslag til NTP 2010--2019 viser frem et svært stort
gap mellom faglige anbefalte investeringer i vei­ og jern­
bane og den økonomiske planrammen som er gitt av Regje­
ringen. Mer enn tradisjonell påplussing trengs det åpenbart
nye finansielle virkemidler for å få gjennomført nødven­
dige investeringer i transportnettet. Uten slike virkemid­
ler blir rullering av NTP kun en planrullering og intet
samferdselsløft.
Hva er statsrådens plan for å få avklart og godkjent nye
finansielle virkemidler til rullering av ny NTP?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:45:17]: Som no
skulle vere vel kjent, er transportetatane sitt grunnlagsma­
teriale til NTP 2010--2019 på vanleg måte utarbeidd innan
reknetekniske rammer. Desse rammene vart i retningsliner
frå Samferdsledepartementet og Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet sette lik ti gonger framlegget til 2007­budsjettet +/­
20 pst.
Som ein del av sitt planarbeid har etatane òg laga eig­
ne stamnettutgreiingar i eit 30­årsperspektiv. I desse ut­
greiingane er det m.a. vurdert faglege behov for å opp­
gradere stamnettet til det ein har kalla «god standard».
Ein slik ambisjon vil krevje høgare rammer, noko det
er gjort greie for i planframlegget og i mitt svar på
spørsmål 547 for 2007--2008, frå representanten Sand­
berg.
Kva for rammer Regjeringa vil tilrå for Stortinget, vil
eg kome attende til i stortingsmeldinga om NTP, som eg
tek sikte på å leggje fram mot slutten av året.
Når det gjeld andre finansielle verkemiddel enn bud­
sjettfinansiering, vil dette særleg gjelde bompengefinan­
siering, noko det er teke høgd for i etatane sitt planfram­
legg.
Prosjektfinansiering er drøfta nærare i St.prp. nr. 1, Gul
bok for 2007. Etatane har i sitt planframlegg på ny teke opp
spørsmålet. Desse synspunkta vil eg ta med meg vidare i
arbeidet med NTP.
I vegsektoren er det gjort forsøk med Offentleg Privat
Samarbeid, OPS, der dei einskilde utbyggingsprosjekta
ikkje har vore avhengige av årlege løyvingar over stats­
budsjettet i utbyggingsfasen, men sjølvsagt med store ut­
teljingar over statsbudsjettet i ei årrekkje i ettertid. Ei eva­
luering gjord av Transportøkonomisk institutt og Dovre
International viste ingen økonomiske innsparingar saman­
likna med tradisjonell gjennomføring, men det vart påvist
betydeleg raskare prosjektgjennomføring. Desse funna er
noko eg sjølvsagt vil ta med meg i det vidare arbeidet med
Nasjonal transportplan.
Arne Sortevik (FrP) [11:47:13]: Jeg takker for svaret.
Det er tydeligere i denne planrulleringen enn det har
vært tidligere, at det er et stort gap mellom det som er
en faglig anbefalt ramme og det som er gitt som en poli­
tisk planramme fra departementet. Gapet er på hele 100
milliarder kr i ny planperiode 2010--2019 bare for vei
alene.
For at denne høringsrunden i det hele tatt skal ha noen
mening, må vi ikke da ha nye finansielle virkemidler slik
at vi kan få tatt et investeringsløft på veisektoren, for i det
hele tatt å kunne klare å dekke inn noe av det formidab­
le gapet på veisektoren som fagetatene selv peker på? I
utkastet til ny Nasjonal transportplan sier fagetatene selv:
«Innenfor planrammene er det derfor ikke mulig å
bygge ut infrastrukturen til et ønsket nivå i overskuelig
framtid.»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:48:19]: Dersom ein
ser på Statens vegvesen sitt framlegg på stamvegramma,
meiner eg å hugse at + 20 pst. vil gje eit fullgodt stamnett
på 35 år, mens det som ligg i stamnettutgreiinga, er eit
fullgodt stamnett på 30 år. Det er ikkje store forskjellen
på + 20 pst.­alternativet og det såkalla anbefalte forslaget.
På jernbane er det vel noko tilsvarande -- eg har ikkje åra
heilt klart føre meg. Det store gapet trur eg ikkje er mykje
større denne gongen enn det har vore før.
Det som er nytt i denne Nasjonal transportplan i fram­
legget frå etatane, er at ein har teke høgd for den store
veksten som er i både veg­ og jernbanetrafikk, og at ein har
teke høgd for at me er nøydde til å gjere noko med vedli­
kehaldsetterslepet, som tidlegare regjeringar dessverre har
neglisjert.
Arne Sortevik (FrP) [11:49:18]: Jeg vil igjen takke
for svaret.
Det er to ting som er annerledes i forbindelse med
denne planrulleringen, det ene er tydeligheten av et stort
6. feb. -- Ordinær spørretime
1950 2008

gap, altså et stort behov for veibygging som ikke ser ut
til å kunne imøtekommes med den planrammen som er
lagt. Og Norge er rikere enn noen gang før. Derfor mener
Fremskrittspartiet at det er nødvendig, parallelt med hø­
ringsrunden, at Regjeringen avklarer og godkjenner nye
finansielle virkemidler, slik at oljepenger kan investeres i
moderne infrastruktur og i moderne veinett i Norge. Frem­
skrittspartiet har pekt på et infrastrukturfond, og vi har
pekt på statlige lån til spesielle prosjekter, som både Jern­
baneverket og Statens vegvesen foreslår -- iallfall peker
på -- i utkastet til ny Nasjonal transportplan. Her er det
viktig å få på plass nye virkemidler.
Men spørsmålet er jo om dette faktisk er totalt avlyst
fra Regjeringen, på bakgrunn av statsministerens svar i
spørretimen for en uke siden, hvor det igjen ble sagt nei
til prosjektfinansiering.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:50:26]: Som van­
leg kommenterer eg ikkje dei interne prosessane i Regje­
ringa, i alle fall ikkje i ei sak der Regjeringa skal leggje
fram ei stor sak for Stortinget før jul, der mange spørsmål
skal finne si avklaring. Det er nesten eitt år til. Òg når det
gjeld finansieringsspørsmåla, må me kome tilbake til det.
Eg bed representanten merke seg det eg sa om OPS i
mitt hovudsvar. For det er rett at det ikkje belastar budsjet­
tet så mykje, og at det ser veldig fint ut. Men det belastar
altså dei årlege budsjetta ganske tungt i mange år framover,
og det bind opp Stortinget sine moglegheiter til å priorite­
re i framtidige budsjett. Det er både pluss og minus med
det òg, men det positive med OPS er at ein får gjennom­
ført prosjekt raskare. Det er eit element som ein ikkje kan
oversjå. Me skal nytte samfunnet sine midlar mest mogleg
effektivt, og ei rask gjennomføring av prosjekt er jo ein
viktig måte å nå det målet på.
S p ø r s m å l 1 0
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:51:47]: «Lan­
dets attførings­ og vekstbedrifter får kompensert for en
lønns­ og prisstigning fra 2007 til 2008 på 1 pst. I
statsbudsjettet er tilsvarende kompensasjon til staten og
kommunenes driftsrammer på 4,2 pst.
Kan en slik underregulering gjennomføres uten ne­
gative konsekvenser for tiltaksinnsatsen overfor de per­
soner som har behov for tiltakene som attførings­ og
vekstbedriftene gir?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:52:25]: Regje­
ringen har i stor grad fokus på at målrettede og tilpasse­
de tiltak og tjenester iverksettes tidligst mulig for at den
enkelte skal kunne delta i arbeidslivet. Målet er rett tiltak
til rett tid. Med den høye etterspørselen etter arbeidskraft
har vi en historisk mulighet til å øke arbeidsdeltakelsen til
utsatte grupper på arbeidsmarkedet.
Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene gir rom
for et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt
i 2008. Av disse skal om lag 28 200 plasser sikre at yrkes­
hemmede arbeidssøkere får rask og tilpasset bistand, samt
sikre om lag 11 800 plasser til ordinære arbeidssøkere med
behov for nødvendig og hensiktsmessig bistand. I lys av
at ledigheten er vesentlig redusert, antallet yrkeshemme­
de har gått ned, og arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft,
innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor
personer som har problemer med å komme i arbeid.
Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak har økt med
1,1 pst. fra 2007 til 2008. I tillegg til vekst i prisene har
jeg lagt opp til at økningen i bevilgningen skal gi rom for
flere tiltaksplasser enn i 2007. Det innebærer at prisene
i gjennomsnitt må øke med mindre enn 1,1 pst. Likevel
har jeg valgt å øke tilskuddsatsene til arbeidsmarkedstiltak
i både attførings­ og vekstbedriftene med 1,1 pst. Dette
gjennomføres ved at tiltak utenfor de nevnte bedriftene må
gjennomføres med en lavere prisvekst enn 1,1 pst. Dersom
tilskuddsatsene til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor
skulle ha økt med mer enn dette, ville det gått ytterligere
på bekostning av andre tiltak innenfor ordinært arbeidsliv.
Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssø­
kere med særlig store og sammensatte bistandsbehov, og
bl.a. har antallet plasser i varig tilrettelagt arbeid økt. Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet er bedt om å fortsette arbei­
det med å opprette flere tiltaksplasser, f.eks. varige tilret­
telagte arbeidsplasser, for å inkludere personer som ellers
faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Over 80 pst. av
tiltaksmidlene som bevilges til personer med redusert ar­
beidsevne, går til arbeidsmarkedstiltak innenfor attførings­
og vekstbedriftene.
Som det framgår av min redegjørelse ovenfor, har jeg i
opplegget for tiltaksbudsjettet for inneværende år lagt av­
gjørende vekt på å få utnyttet tiltaksrammen så godt som
mulig, med sikte på å få gjennomført flere plasser. Det har
ført til en lavere oppjustering av prisene, selv om de faste
satsene for attførings­ og vekstbedriftene har økt like mye
som bevilgningen. På den annen side gir mitt opplegg fle­
re plasser som, sammen med det gode arbeidsmarkedet,
samlet sett kan gi økt overgang til arbeid.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:55:35]: Jeg
takker for svaret.
Vi er jo enige om at en skal ha «rett tiltak til rett tid»,
og at våre attførings­ og vekstbedrifter er våre beste alli­
erte for å få flere fra trygd til arbeid. Mitt inntrykk er at
det effektiviseres, og at det overskuddet de får på bedrif­
tene, pløyes tilbake. Da investeres det i flinke folk, med
høy kompetanse, som jo koster noe. De lager nye verktøy
og metoder for at de skal lykkes.
Sist uke var statsråden i Arendal og sa at han ville være
en emissær for disse attføringsbedriftene. Da blir mine
spørsmål til emissær Hanssen: Er det virkelig slik at bud­
skapet hans nå er at disse bedriftene faktisk får for mye
penger i forhold til den jobben de har? Trenger de virkelig
å effektivisere mer? Hvilke signaler gis det til de ansatte
i denne situasjonen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:56:43]: Det jeg
fokuserer enormt sterkt på, er at vi har en fantastisk si­
tuasjon i arbeidsmarkedet. Det er et stort underskudd på
arbeidskraft. Det gir oss en historisk mulighet til å få fle­
6. feb. -- Ordinær spørretime 1951
2008

re i jobb, flere fra å være yrkeshemmede og ledige til å
komme over i fast arbeid. Vi må nå passe på å utnytte den
situasjonen på en mest mulig effektiv måte.
Målet med attføringsbedriftene og målet med vekstbe­
driftene er ikke attførings­ og vekstbedriftene, men å få
folk i jobb. Jeg er helt sikker på at dette er et krevende
opplegg. Jeg er helt sikker på at mange av attførings­ og
vekstbedriftene vil si at det er veldig tøffe rammebetingel­
ser, men jeg er også helt sikker på at summen av tiltaks­
bevilgninger neste år er slik at vi vil få flere i jobb enn vi
ville ha gjort ved å innrette det på en annen måte. Da har
vi måloppnåelse, selv om det vil innebære at det blir noen
tøffe tak for noen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:57:51]: Jeg
takker igjen for svaret.
Det er helt riktig at de nye rammene oppleves som vel­
dig tøffe for disse bedriftene. Det er også riktig at vi har
en historisk mulighet, fordi et stramt arbeidsmarked gjør
at flere lett kan komme inn på arbeid. Men de som er igjen
i attføringsbedriftene, er jo de som trenger lengre tid, og
må stå i et lengre løp. De gjør en fantastisk jobb med å
forbedre de tilbudene de har, nettopp for den gruppen som
trenger det aller mest.
Det snakkes mye om at de har overskudd og skal effek­
tiviseres. Det har både statssekretæren og statsråden sagt i
media. Jeg har lyst til å snu det litt på hodet, og spør: Har
statsråden vurdert å redusere pris­ og lønnskompensasjo­
nen til sin egen etat -- kanskje bare litt under de 4,2 pst.
som de har -- og gi det til attførings­ og vekstbedriftene,
som med rimelighet må sies å ha de største utfordringene?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:04]: Det
kunne jo ha vært veldig interessant å drøfte denne pro­
blemstillingen litt nærmere med Kristelig Folkeparti, for
er det et parti som har erfaring med denne typen budsjett­
operasjoner, er det jo nettopp Kristelig Folkeparti. Under
den forrige regjeringen, styrt av statsminister Bondevik,
var det slik at i 2004 var kostnadsreguleringen på null pro­
sent. Så er det noen som sitter med erfaring med hvordan
dette virker, må det være Kristelig Folkeparti fra deres
egen regjeringsperiode.
Men i motsetning til da Kristelig Folkeparti styrte lan­
det, tør ikke jeg å regulere med bare null prosent, så vi
regulerer i hvert fall med 1,1 pst. Så tøffe rammebetingel­
ser som Kristelig Folkeparti var villig til å gi bedriftene,
har ikke vi vært villige til. Så det å framstille dette som
noe som er så unikt og krevende fra vår regjering, blir feil.
Da Kristelig Folkeparti styrte Norge, var det enda tøffere
å være attføringsbedrifter.
S p ø r s m å l 1 1
Hans Olav Syversen (KrF) [12:00:31]: «Norge nyter
godt av en sterk vekst i arbeidsinnvandringen fra Polen og
Litauen, til sammen over 100 000 personer. Deres innsats
er av stor betydning i det norske velferdssamfunnet. Den
katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor inn­
sats for å dekke ulike sosiale, kulturelle og åndelige be­
hov for denne gruppen. Behovene er imidlertid så store at
økonomien setter begrensninger.
Ser også statsråden det som rimelig at det kan gis øko­
nomisk støtte til det viktige arbeidet som utføres av Den
katolske kirke?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:01:15]: Jeg sy­
nes det er veldig fint at det blir fokusert på dette temaet i
Stortingets spørretime, for Den katolske kirke i Norge har
for tiden en stor utfordring med det høye antallet nye bru­
kere og besøkende man har fått de siste årene på grunn av
økende arbeidsinnvandring, særlig fra Polen og Litauen.
Jeg setter pris på innsatsen Den katolske kirke gjør
overfor nye arbeidsinnvandrere i Norge. For mange, særlig
de polske arbeidsinnvandrerne, har kirken en sentral plass
og fyller mange funksjoner, ikke kun på det religiøse plan,
men også sosialt og når det gjelder informasjon. Det er
klart at det er en utfordring for kirken rent ressursmessig
når antallet brukere og besøkende stiger så raskt som det
har gjort de siste årene.
Den katolske kirke mottar økonomiske tilskudd i hen­
hold til lov om trudomssamfunn og ymist anna. Det er
antall medlemmer som avgjør støttebeløpet. I henhold til
denne loven gis det ikke tilskudd for personer som har
såkalt D­nummer i Norge, men bare for dem som har et
ordinært personnummer. En av grunnene til kirkens ut­
fordringer er at mange av arbeidsinnvandrerne som bruker
kirken, kun har D­nummer. De kan da ikke bli registrert
som medlem og dermed utløse offentlig tilskudd.
Det er, som kjent, Kultur­ og kirkedepartementet som
forvalter lov om trudomssamfunn og ymist anna, og jeg
verken kan eller vil gå inn i dette regelverket her.
Når det gjelder mitt ansvarsområde, kan jeg orientere
om at Regjeringen i 2008 har opprettet en forsøksordning
på 2,3 mill. kr, hvor frivillige organisasjoner kan søke
om støtte til prosjekter som har som mål å gi nyankomne
innvandrere målrettet informasjon og veiledning tilpasset
deres behov.
Caritas Norge, som er Den katolske kirkes bistandsor­
ganisasjon, har søkt om støtte over denne ordningen som
én av 26 organisasjoner. Caritas Norge vil få prosjekt­
støtte som én av tre til et integreringsprosjekt rettet mot
arbeidsinnvandrere.
Vi fanger allerede opp dette gjennom denne forsøks­
ordningen og gir en viss økt støtte til Den katolske kirke i
Norge. Jeg har lyst til å si fra denne talerstol at når man er
én av tre som deler på 2,3 mill. kr, er nok beløpet for lite
i forhold til det vi burde ha stilt opp med når det gjelder
den jobben som Den katolske kirke gjør. Derfor er dette
blant de tema jeg tar med meg inn i budsjettarbeidet for
2009, med sikte på å styrke statsbudsjettet slik at vi kan
utvide vår støtte til Den katolske kirke.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:15]: Jeg er vel­
dig glad for svaret og for så vidt også for premissene for
svaret, nemlig at for de gruppene vi her snakker om, er
Den katolske kirke mer enn et sted hvor man går til guds­
tjeneste -- den tilrettelegger også for både sosiale behov
6. feb. -- Ordinær spørretime
1952 2008

og kulturelle behov. Jeg kan bare nevne at det arrangeres
lørdagsskole med norskundervisning for både voksne og
barn. Det er til og med flere menigheter som har samarbeid
med lokale LO­forbund om velferdstiltak.
Statsråden var innom Kultur­ og kirkedepartementet,
og jeg er sikker på at statsråden vet at Den katolske kir­
ke har fått blankt avslag på støtte for den type medlem­
skap som statsråden var inne på. Så jeg er veldig glad
for at man erkjenner at vi som nasjon kan stå foran nye
oppgaver, og at vi kan få løst dem i samarbeid med en
kirke som fungerer. Så mitt spørsmål er: Hvilket beløp
anser statsråden at summen han henviste til, bør økes
med?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:05:28]: Det vil
det være for tidlig å svare på. Det tror jeg ikke minst re­
presentanten Syversen har forståelse for. Men for å bryte
mine egne ord om ikke å kommentere loven som forval­
tes av en annen tilstedeværende statsråd, vil jeg si at jeg
har forståelse for at den loven er basert på D­nummer og
S­nummer, altså at D­nummer er for personer som har en
veldig løs tilknytning til Norge. Det kan være mange gode
argumenter for at det ikke skal utløse en fast støtteordning
fra Kultur­ og kirkedepartementet. Det er et faktum at vel­
dig mange, f.eks. polakker, egentlig er så lenge i Norge at
de har rett til S­nummer, men ikke kjenner betydningen
av å gå fra D­nummer til S­nummer, og ikke vet at det
vil utløse støtte til den kirken de tilhører. Så på det nye
informasjonskontoret som er opprettet på Tøyen i Oslo,
som er et samordnet informasjonskontor for flere statlige
myndigheter, motiverer vi til og informerer vi om viktig­
heten av å skaffe seg et S­nummer hvis man er opptatt av
å støtte kirken sin.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:06:41]: Jeg takker for
svaret.
Det viktige, synes jeg, er for så vidt ikke hvilken pott
pengene kommer fra. Det viktige er at vi som nasjon nyter
enormt godt av den arbeidsinnvandringen som vi har fra
disse landene. Det skattes til Norge i stor grad. Det er, etter
min mening, ingen urimelighet i at det da også gis støtte
til f.eks. Den katolske kirke, som yter et stort bidrag for
integrering og for at man så godt som mulig skal føle seg
vel her i landet.
Jeg er i grunnen veldig glad for statsrådens tilnærming
til dette og håper vi kan samarbeide om at man i budsjettet
for 2009 ser viktigheten av dette arbeidet, og at vi stiller
penger til disposisjon som reflekterer akkurat det.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:38]: Ja, med
glede.
Det som var fint med dagens spørretime, var at det var
to spørsmål til meg, for da kunne jeg være veldig imø­
tekommende overfor Kristelig Folkeparti i det ene spørs­
målet, selv om jeg kanskje ikke ble opplevd som det i det
forrige.
Presidenten: Med den hyggelige tonen går vi da til
neste spørsmål.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Dagrun Eriksen til barne­ og likestillingsministeren, vil bli
besvart av kultur­ og kirkeministeren som rette vedkom­
mende.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:08:16]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kultur­ og kirkeministeren:
«I Fosna­Folket og i VG har vi kunnet lese om et av
Norges beste damebowlinglag fra Bjugn, hvor så man­
ge av lagets medlemmer er blitt gravide at de har måt­
tet trekke laget fra serien. Norges Bowlingforbund har
svart med å ilegge laget en bot på 15 000 kr. Dette av­
dekker en utfordring når det gjelder kvinnelige idretts­
utøvere. I et likestillingsperspektiv virker dette urime­
lig.
Vil statsråden ta et initiativ overfor Norges Idrettsfor­
bund for å gå gjennom hva slags regelverk som finnes på
dette området?»
Statsråd Trond Giske [12:08:54]: Den statlige idretts­
politikken bygger på visjonen om at idrett og fysisk ak­
tivitet skal være for alle. Det samme målet har Norges
idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Det
er derfor en målsetting både for staten og idretten selv
å opprettholde og videreutvikle en åpen og inkluderende
idrett, der alle skal kunne finne seg til rette og være med,
også om man blir gravid.
Idretten er Norges desidert største folkebevegelse, med
over 2 millioner medlemmer. Det betyr at idretten har et
attraktivt tilbud, der svært mange finner noe som passer
for dem.
Jeg vet at Idrettsforbundet i mange sammenhenger har
vektlagt arbeidet med likestilling i vid forstand. Det har
gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter
for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere
kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte.
Fra departementets side er vi også tydelig på at det
innenfor statlige tilskuddsordninger skal satses på tiltak
som bidrar til å bedre kjønnsbalansen blant medlemmer
og aktive og legge til rette for det både på aktivitets­ og
anleggssiden.
Alle særforbund tilsluttet Norges idrettsforbund og
olympiske og paralympiske komite er selvstendige frivilli­
ge organisasjoner. Som andre frivillige organisasjoner har
de en autonom stilling i forhold til staten, og har både rett
og plikt til å ha sitt eget regelverk som regulerer organi­
sasjonens virksomhet. Jeg tror det er bred enighet i Stor­
tinget om å respektere de frivillige organisasjonenes selv­
råderett, og det forutsetter selvsagt at regelverket ligger
innenfor rammen av norsk lov.
Den enkeltsaken som representanten Eriksen tar opp,
en bowlingklubb som er bøtelagt fordi klubbens lag i
kvinnenes elitedivisjon er trukket etter at seriespillet var i
gang, reguleres slik sett av regelverket til Bowlingforbun­
det. Etter det vi har blitt informert om, er det regelverket
utformet slik at alle klubber som trekker et lag fra serien,
bøtelegges, uansett årsak.
6. feb. -- Ordinær spørretime 1953
2008

Det er ikke uvanlig å ha et regelverk i forbundene som
innebærer sanksjoner dersom et lag trekkes etter at serie­
spillet har startet opp. Årsaken er at det å trekke et lag har
konsekvenser både sportslig og økonomisk for de andre
lagene som deltar i seriespillet.
Etter det vi er blitt informert om, er denne saken fortsatt
ikke ferdigbehandlet i Bowlingforbundet. Appellutvalget
i Norges Bowlingforbund har saken på sitt bord.
Jeg vil tro at dette regelverket ikke ble laget med hen­
blikk på den type, kan vi si, uforutsette omstendigheter
-- jeg må korrigere meg, jeg kan ikke si om det var uforut­
sett eller ikke, det har jeg heller ikke grunnlag for å uttale
meg om -- at det er en situasjon som regelverket kanskje
ikke helt har tatt høyde for. Men det må altså være Bow­
lingforbundet selv som må finne ut av dette, etter de regler
og vedtaksføre organer som de har.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:11:53]: Jeg takker for
svaret.
Jeg hadde ikke forventet at statsråden skulle gripe inn
og ordne opp i saken for spillerne i Bjugn, selv om jeg
tror de hadde satt pris på å få orden på saken. Men
det jeg prøver å fokusere på, handler også litt om kvin­
ner, idrett og graviditet og de litt store og overordnede
spørsmålene.
Landslagsspiller og Kolbotn­kaptein Solveig Gul­
brandsen sa f.eks.: Det er ikke aktuelt å legge opp når jeg
blir mamma. Hun valgte en av de kanskje modigste løs­
ningene på puslespillet, å klare å få til en idrettskarriere
på høyt plan og samtidig være i en mammarolle. Selv om
hun opplevde at det ikke var hva man burde gjøre, har hun
gjennomført dette.
Det betyr at når en idrettsutøver på det nivået, og disse
damene i Bjugn, opplever at det å kombinere idrettskarrie­
re med graviditet ikke er lett, skulle jeg ønske at vi hadde
fått en overordnet diskusjon i idretten om holdninger til
dette. Vil statsråden ta initiativ til det?
Statsråd Trond Giske [12:13:05]: Absolutt. Vi vil
fortsette samarbeidet med idretten for å kunne gi et godt
aktivitetstilbud til alle. Det innebærer selvsagt også å legge
til rette for likestilling, likeverdighet mellom kjønnene og
motarbeide enhver form for diskriminering både i forhold
til kjønn, livssyn, etnisk bakgrunn osv. Det arbeidet er vik­
tig i forhold til det overordnede målet om å opprettholde
og videreutvikle idretten som en medlemsbasert organisa­
sjon, en frivillig organisasjon som er åpen for alle. Så i den
grad vi kan bidra til det, både gjennom aktivitetstiltak og
gjennom anleggsutforming osv, vil vi selvsagt gjøre det.
Det er heldigvis slik at vi har mange bevis på at det å
bli gravid og det å fortsette å trene, og også etter en fødsel
å fortsette i toppidretten, ikke svekker toppidrettspresta­
sjonene. Tvert imot: Det er mange som har bevist at det
er fullt mulig å være i toppen, også etterpå. Også når det
gjelder bredden, er det både sunt og nyttig at man kan være
fysisk aktiv gjennom et svangerskap og etter en fødsel.
Dette er en del av det likestillingsperspektivet. Departe­
mentet og representanten Eriksen har helt overensstemte
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:14:15]: Det er, som stats­
råden sier, ikke bare mange som har bevist dette, men
via Kari Backe­Hansen og professor Kari Bø har det også
vært undersøkelser som har vist noe om det å kombinere
idrettskarriere med det å være mamma og det å få barn
underveis, og også det å ha gode fysiske muligheter til å
komme klart tilbake. Problemet blir at veldig mange av
disse må gå denne veien selv, og ikke bare må de bryte
gjennom holdninger, for idretten består av mange menn,
men de må også bryte gjennom en del av regelverkene, slik
som i Bowlingforbundet, hvor man ikke har tatt høyde for
at graviditet skal holdes utenfor.
Jeg er glad for at statsråden vil ha et engasjement
rundt dette. Jeg håper at han i sine diskusjoner ikke vil
styre Idrettsforbundet, men ta det opp med dem som en
problemstilling, og derigjennom at Idrettsforbundet tar
det opp med særforbundene, slik at vi ikke får liknende
tilfeller.
Så får vi ønske bowlingdamene fra Bjugn lykke til med
fødslene som forestår, og kanskje kan de få økt antallet
bowlingmedlemmer i framtiden.
Statsråd Trond Giske [12:15:24]: Det er kanskje slik
at det at dette spørsmålet blir tatt opp også fra Stortingets
talerstol, bidrar til at man får oppmerksomhet om saken, og
også at Bowlingforbundet og andre tenker på hvordan de
kan bidra til å legge til rette for det representanten Eriksen
tar opp.
Det er helt riktig at skal idretten være en levende fol­
kebevegelse i framtiden også, må vi sørge for stadig nye
medlemmer til denne store folkebevegelsen. Jeg tror vi
både har felles mål og også mange felles strategier, som
lå i departementet da vi kom inn der, som representanten
Eriksens egen partifelle styrte tidligere. Så her tror jeg også
vi er på linje.
La meg til slutt få benytte anledningen til å gratulere
samene med dagen! Jeg ser at min kollega Helga Peder­
sen har fått på seg festkofta, og det er grunn til å gratulere
henne og alle andre samer med denne dagen -- også fra
Stortingets talerstol.
Presidenten: Det kan presidenten slutte seg til!
S p ø r s m å l 1 3
Anne Margrethe Larsen (V) [12:16:38]: Mitt spørs­
mål rettes til justisministeren:
«Departementet har sendt på høring endringer i for­
skrift 16. desember 2005, Forliksforskriften. Tidligere
endringer fra 2007 medførte bortfall av godtgjøring for
tapt arbeid og reiseutgifter, og det nye forslaget vil yt­
terligere redusere satsene for forliksrådsmedlemmer. For
selvstendig næringsdrivende vil hvert møte gi betydelige
tap av inntekter, og nødvendige kurs, forberedelser og et­
terarbeid blir ikke godtgjort. Flere vil nå trekke seg fra
dommerverv.
Vil Justisdepartementet svekke forliksrådet som retts­
instans?»
6. feb. -- Ordinær spørretime
1954 2008

Statsråd Knut Storberget [12:17:21]: Svaret er nei!
Vi vil ikke svekke forliksrådene som instans for å få løst
konflikter -- snarere tvert imot. Forliksrådene spiller en
utrolig viktig rolle, og skaper arenaer for folk hvor man
kan løse konflikter uten at det drar på seg store kostnader.
Dette henger også sammen med den reformen som nå
skjer i den sivile tvistelovgivningen. Når saker kommer til
domstolen, blir man også invitert til å forenkle sakene og
bidra til forlik, slik at vi får raskere løsninger. Vi får fak­
tisk også bedre løsninger på saker når folk evner å forlike
sakene. Det er ender på saker som lever lenger, og som
lever bedre for de aktørene som blir berørt.
Det er riktig det representanten Larsen spør om. Stor­
tinget -- så å si et samstemmig storting, inkludert Venstre --
har med bakgrunn i Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1
for 2007­2008 vedtatt å justere godtgjørelsen til forliks­
rådsmedlemmene med virkning fra 1. mai 2008.
Jeg mener at den endringen ikke vil svekke forliksrå­
dene som instans. Satsen i saker hvor partene innkalles
til møte, endres fra én ganger den til enhver tid gjelden­
de offentlige salærsats for advokater til to tredjedeler av
salærsatsen pr. sak. Satsen i andre saker som kommer inn
til forliksrådet, endres fra en sjettedel av salærsatsen til en
åttendedel av salærsatsen pr. sak.
Endringene er et ledd i det helhetlige opplegget i bud­
sjettforslaget for 2008 innenfor justissektoren. Jeg mener
de er til å leve med.
Endringene må ses på bakgrunn av endringen i for­
liksrådsforskriften 17. februar 2006, hvor godtgjørelsen
til forliksrådsmedlemmene ble differensiert ved å innføre
redusert sats i saker hvor partene ikke innkalles til møte.
Endringene innebærer en ytterligere justering av satsene
for godtgjørelse til forliksrådsmedlemmene.
Etter mitt syn, som jeg sa innledningsvis, represente­
rer forliksrådsordningen et verdifullt element i den sivile
rettspleien. Forliksrådsordningen er en rimelig, folkelig og
desentralisert tvisteløsningsmekanisme. Bistand til kon­
fliktløsning i form av mekling på et tidlig stadium av en
konflikt, før en ordinær rettssak innledes, er viktig og nyt­
tig. Det bidrar til en verdifull avlastning av rettsapparatet
for øvrig.
Jeg mener at godtgjørelsen til forliksrådsmedlemmene
vil være på et riktig nivå etter justeringen av satsene som
nå er vedtatt av Stortinget. Jeg kan ikke se at justeringen
vil svekke forliksrådet som rettsinstans.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:19:59]: Jeg takker
foreløpig for det svaret. Det er godt å høre at forliksrådene
ikke skal svekkes.
Vi er kommet opp i en kinkig situasjon, for, som stats­
råden sier, forliksrådene er som den laveste rettsinstansen
i samfunnet, svært viktige i kommunen. Etter selv å ha ti
års erfaring med dette arbeidet vet jeg hva det nedlegges
av arbeid for å finne forlik og finne gode løsninger på
lavest mulig nivå.
Det som er problemet nå, er at mange bruker ganske
mye av sin fritid på dette vervet. De bruker dager på kurs,
og de føler at denne godtgjøringen ikke står i stil til inn­
satsen. Vil departementet fortsatt satse på forliksrådene,
og vil det da komme nye reduksjoner? Dette blir veldig
vanskelig for dem som allerede er valgt.
Statsråd Knut Storberget [12:20:58]: Vi vil fortsatt
satse på forliksrådene. Der tror jeg Venstre og regjerings­
partiene er helt på linje.
Jeg mener det er helt avgjørende at vi får mer bruk
av forliksrådene. Det handler litt om det bl.a. Nils Chris­
tie og andre, både kriminologer og andre som har greie
på sivil tvisteløsning, snakker om, å bringe konfliktene
tilbake til folket og få bedre løsninger på sakene. Denne
justeringen som er foretatt i godtgjørelsen til forliksråds­
medlemmene, mener jeg ikke er en trussel mot det. Men
vi skal ta signalet fra spørreren alvorlig, og ha dette for
øye når vi skal utforme framtidas budsjetter. Jeg sa i mitt
svar i sted at jeg mener at vi er kommet ned på et riktig
nivå. I det ligger det også at vi ikke har ambisjoner om å
endre dette noe mer nå. Dette er også en ordning hvor det
strukturelt sett er foretatt mange endringer de siste årene,
etter at man etablerte den sivile rettspleien på grunnplanet
gjennom den forrige regjerings arbeid, og hvor man gjorde
store endringer i forhold til hvordan dette ble organisert.
Jeg tror at nå begynner regelverket å sette seg, og det bør
også spørsmålet om godtgjørelse gjøre.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:22:07]: Jeg er glad
for at statsråd Storberget vil ta med seg disse signalene, for
det er urovekkende signaler jeg får fra flere kommuner i
Vest­Agder. Mange opplever dette som en gradvis svekkel­
se eller nedvurdering av forliksrådene, hvilket statsråden
mener det ikke skal være.
Det at disse forliksrådsmedlemmene nå blir valgt fra
1. mai 2008 til 1. januar 2012, gjør at de føler at de er blitt
valgt på feil grunnlag når det skjer endringer underveis i
deres periode.
Jeg vil følge opp denne saken videre, men ser departe­
mentet faren ved å miste gode dommere her? Og hva vil
departementet gjøre for å beholde gode forliksrådsmed­
lemmer?
Statsråd Knut Storberget [12:22:55]: Hvis man skul­
le endre denne forliksrådsgodtgjørelsen, så er det jo nett­
opp tid for å gjøre det nå -- før man velger nye medlem­
mer. Hvis man gjør det midt i en periode, ville jeg forstått
argumentet om at man er valgt på feil grunnlag. De som
nå blir valgt, har jo i større grad forutsigbarhet i forhold til
hva slags regler som gjelder for forliksrådsmedlemmene.
Min erfaring både fra lokalpolitikk og fra lokal jus­
tisforvaltning som advokat gjennom en årrekke har vist
meg at det er svært attraktivt å delta i forliksråde­
ne. De rekrutterer ofte veldig erfarne, gode forliksråds­
dommere. Det henger sammen med at vi også har be­
hov for det, fordi vi vet at forliksrådene i større grad
har fått mulighet til bl.a. å avsi dommer, og det er vik­
tig at vi får gode avgjørelser. Jeg mener at vi skal fo­
kusere på det som representanten spør om, at vi skal
satse mer på god rekruttering til forliksrådene. Men når
jeg har hørt om den rekruttering som skjer lokalt, er jeg
ikke bekymret nå. Jeg mener at vi har særdeles gode
6. feb. -- Ordinær spørretime 1955
2008

forliksrådsdommere, og jeg tror vi også vil få det etter
1. mai.
S p ø r s m å l 1 4
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:24:16]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I forbindelse med St.meld. nr. 23 (1991­1992) og i
Innst. S. nr. 192 (1991­1992) beregnet man de samlede
kostnader for kriminalitet til å utgjøre 38 mrd. kroner.
Hva vil de samlede samfunnskostnader av kriminali­
teten utgjøre dersom man fremskriver dette til i dag og
dagens situasjon?»
Statsråd Knut Storberget [12:24:43]: Dette spørsmå­
let har spørreren og jeg diskutert flere ganger, bl.a. da vi
begge var i opposisjon i forrige periode -- relevansen av å
måle kostnadene ved kriminalitet og problemene med den.
Det trekkes jo fram 16 år gamle tall her -- og det er lenge
før noen av oss fikk noe som helst ansvar.
Men jeg finner grunn til å peke på at det er ingen
tvil om at kriminaliteten påfører samfunnet store negative
kostnader og skadevirkninger, og vi må i hvert fall ikke
komme i en situasjon hvor vi bare måler skadevirkninger
ut fra økonomi. Det vet jeg at også representanten Elling­
sen har vært opptatt av. Den fornedrelse som mange ofre
for kriminalitet opplever, kan aldri måles i kroner og øre.
Kriminalitet fører til lidelser og utrygghet for den enkelte
og rokker også ved mange av velferdsstatens og sosialde­
mokratiets idealer. At folk blir utsatt for vold, at de fra­
røves eiendeler, er noen av kostnadene ved kriminaliteten
som vi alle må bidra til å redusere.
Vi forsøker gjerne å sette tall på skadevirkningene for
å illustrere omfanget av kriminaliteten. Enkelte mener at
tallet ligger på rundt 50--100 milliarder kr -- andre mener
det ligger på 250--300 milliarder kr. Uansett beløpets stør­
relse påfører kriminaliteten samfunnet og enkeltmennes­
ker store belastninger eller kostnader av ulike slag. De må
effektivt identifiseres, og kriminaliteten må bekjempes.
Jeg pleier å si det slik at vi uansett vet nok om økono­
miske og menneskelige kostnader knyttet til kriminalitet,
og det er også bakgrunnen for at Regjeringa fører en så
aktiv politikk på dette feltet som vi gjør.
Som representanten Ellingsen vil være kjent med, har
mange av oss i den kriminalpolitiske debatt i de seneste
årene brukt kostnadstall fra den refererte stortingsmeldin­
gens grove og usikre anslag for å kunne si noe om dagens
kostnader ved kriminalitet. Indeksregulert framskriving av
tallet 38 milliarder kr fra 1992­meldingen er den enkles­
te, om ikke den tryggeste, måten å anslå kostnadene ved
kriminalitet i dag på. Hvis man tar dette tallet fra 1992
-- 38 milliarder «kriminalitets»kroner -- og framskriver ver­
dien til 2007, basert på konsumprisindeksen fra Statis­
tisk sentralbyrå for 2007, får man 51 milliarder kr. I en
kriminalpolitisk debatt er det helt uinteressant.
Dette tallet forteller oss svært lite. Selv om represen­
tanten Ellingsen ikke stiller spørsmål ved bruken og nyt­
teverdien av å innhente eller anvende et slikt kostnadstall,
tillater jeg meg likevel å si noen ord om det før jeg går inn
på hvordan kriminalitetens kostnadstall påvirkes av krimi­
nalitetsutviklingen. Én ting er å justere opp beløpet ut fra
kostnadsindeks, men vi vet jo at kriminaliteten utvikler seg
og er annerledes i dag enn det den var i 1992.
Stortinget har ved flere anledninger og senest i Bud­
sjett­innst. S. nr. 4 for 2003­2004 anmodet departementet
om å foreta analyser av kriminalitetens kostnader. I St.prp.
nr. 1 for 2004­2005 redegjorde departementet for hvordan
Stortingets anmodninger ville bli fulgt opp. Resultatene av
det første innledende arbeidet ble samlet i rapporten «Kri­
minalitetens samfunnsmessige kostnader». I den debatten
deltok vi begge. Rapporten ble offentliggjort i mai 2005
og oversendt Stortinget, og i St.prp. nr. 1 for 2005­2006
redegjorde departementet for innholdet i rapporten.
En sentral konklusjon i rapporten er den begrensede
verdien det har kun å beregne de totale kostnadene ved
kriminalitet. Man bør heller finne tall som kan brukes i
en såkalt kostnad--nytte­sammenheng. Hjelper de straffe­
reaksjonene vi iverksetter? Er det de dyreste straffereak­
sjonene som gir de dårligste resultatene, bør man kanskje
snu litt på det.
Man vet allerede fra rapporten som omtales i St.meld.
nr. 23 for 1991­1992, at kostnadene er betydelige. Noen
hevder at de nå ligger på rundt 100 milliarder kr, andre
mener de ligger på rundt 200 milliarder kr, og ytterligere
andre tror det dreier seg om over 200 milliarder kr. Lik­
nende undersøkelser i andre land bekrefter dette tenk på et
tall­problemet. Om vi nå skulle bruke ressurser på å kon­
statere usikre anslag på nytt, vil vi fortsatt bare få vite at
kostnadene er betydelige. Det er neppe god ressursanven­
delse, og rapporten anbefaler at man heller satser på and­
re tiltak, ikke minst på kostnad--nytte­analyser både når
det gjelder politivirksomhet og reaksjonsformer innenfor
kriminalomsorgen.
En viktig kostnad å få kartlagt er etter departemen­
tets mening omfanget og skadevirkningene av menneske­
lige lidelser ved kriminalitet. Denne typen følger av kri­
minalitet ble ikke forsøkt verdsatt i stortingsmeldinga fra
1992. Justisdepartementet har derfor i St.prp. nr. 1 for
2007­2008 på side 39 omtalt at man vil se nærmere på
mulighetene for å få fram dette, bl.a. i dialog med Sosial­
og helsedirektoratet. Departementet har nylig mottatt rap­
porten «Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser»
fra direktoratet, og vil med stor interesse se nærmere på
de forslag som framsettes der, om kostnadsberegninger.
Tenk på vold i nære relasjoner, vold mot kvinner, vold mot
barn, som ikke kan måles i kroner og øre, og på hva slags
belastning det i realiteten er.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:29:53]: Jeg takker
statsråden for svaret, selv om jeg oppfattet det dit hen at
statsråden sa to forskjellige ting. Han understreket hvor
viktig det er å skape reell informasjon og faktaopplysnin­
ger, bl.a. for å vektlegge og se på hvordan vold i nære
relasjoner slår ut på kostnaden for departementet, sam­
tidig som jeg oppfattet at han sa at han ikke var opp­
tatt av den overordnede problematiseringen av de totale
kostnadene for samfunnet. Hvis det er settingen, håper
6. feb. -- Ordinær spørretime
1956 2008

jeg at statsråden kan avklare tydeligere hva han egentlig
mener.
Jeg vil tro at det er slik at kunnskap er makt når man
skal løse de samfunnsmessige problemer som kriminalite­
ten faktisk fører til. Hvis det ikke er det, vil jeg bli overras­
ket. Hvis man ser på kriminalitetsutviklingen, som jeg tok
et raskt blikk på før jeg kom hit, er etterforskede forbry­
telser fordoblet fra 1991--1992 til 2006. Det sier noe om
utviklingen av bare anmeldte forhold. Hvis man da gene­
rerer opp en faktor på hvordan det rammer enkeltpersoner
og samfunnet totalt sett, bør det absolutt være av interesse
for statsråden å ha mest mulig kunnskap om dette.
Statsråd Knut Storberget [12:30:56]: Mitt poeng er
todelt. Det er vanskelig å konstatere og beregne kostnade­
ne ved kriminalitet. De debattene har siden 1992 egentlig
gitt oss ganske lite. Skal vi knytte økonomiske argumen­
ter til kriminalitetsbekjempelse, må vi gjøre det i forhold
til en kostnad--nytte­effekt. Vi må se på hvilke tiltak som
faktisk bidrar til nedgang i kriminaliteten. Står man f.eks.
overfor store unndragelser når det gjelder skatt, er et vel­
dig kostnadseffektivt tiltak å opprettholde den innsatsen
man gjør i skattevesenet og i tolletaten, og ikke gjøre som
Fremskrittspartiet foreslo i sitt budsjett, nærmest radere ut
en av de viktigste innsatsfaktorene som bidrar til å avdekke
veldig stor økonomisk kriminalitet. Det er en type debatt
som jeg syns er mer relevant enn å finne et tall på den
totale prisen på kriminalitet. Barn og kvinner som opple­
ver vold hjemme, vil aldri kunne manifestere sine lidelser
i kroner og øre. De må motiveres ut fra noe annet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:32:01]: Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg registrerer at han leser Bibelen
som en viss annen mann gjør det -- uten å gå nærmere inn
på den debatten!
Igjen: Jeg mener at vi faktisk har en oppfatningsfor­
skjell i forhold til viktigheten av de totale kunnskaper. Når
statsråden slåss innad i Regjeringen for sitt budsjett, vil
jeg jo tro at det er viktig for ham å påpeke at hans evne til
kriminalitetsbekjempelse er noe som genererer store plus­
ser for samfunnet i reduserte personlige og menneskelige
lidelser, i redusert tap av skatteinngang, i redusert tap av
-- la oss si -- tilrettelagte regimer for dem som lever av
organisert kriminalitet, ved at oppdagelsesfaren er større.
Det er klart at alle slike faktorer bør telle i forhold til Re­
gjeringens totalvurdering av i hvor stor grad og på hvilken
måte man faktisk skal satse på kriminalitetsbekjempelse.
Jeg oppfatter at statsråden er bekymret for Fremskrittspar­
tiets evne til å gjøre det samme. Den bekymringen deler
jeg overhodet ikke. Hvis vi setter størrelsene i vårt alter­
native statsbudsjett opp mot Regjeringens, har statsråden
en lang vei å gå.
Statsråd Knut Storberget [12:33:04]: Vi har fått be­
tydelig gjennomslag i Regjeringa for rekordsatsing på po­
litiet. Aldri har politibudsjettene vært så store som nå.
Vi har hatt rekordsatsing på nedbygging av soningskøene,
som aldri i løpet av de siste to årene har vært så lav som
nå. Vi har fått gjennomslag til å gjennomføre en viktig re­
form for å oppklare mer kriminalitet, nemlig DNA­refor­
men, som kommer i år. Grunnen til dette er jo ikke først
og fremst store økonomiske utgifter for samfunnet, men
fordi mye av den kriminaliteten vi avdekker, er forbundet
med store lidelser for befolkningen. Hvis vi forebygger
ved å ha en aktiv justissektor, vil det skape et bedre liv
og mer frihet for dem som i framtiden slipper å oppleve
slik kriminalitet. Det har vært -- og vil være -- motivet for
Regjeringa framover, også når det gjelder vår satsing på
bekjempelse av vold mot kvinner og barn, som vi mener
vil ha problemer med å komme på banen dersom vi skal
begynne å måle det i kroner og øre. Der er vi nødt til å
vise fram menneskene, få fram historiene, slik at vi forstår
hva slags lidelser folk utsettes for.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Laila Dåvøy til helse­ og omsorgsministeren, vil bli be­
svart av fiskeri­ og kystministeren på vegne av helse­ og
omsorgsministeren.
Laila Dåvøy (KrF) [12:34:49]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«En alvorlig syk ME­pasients datter har kjempet i fle­
re uker for å få lagt ned en nesesonde på sin hjemmeligg­
ende mor, som har store ernæringsproblemer. Hun veier
nå 35 kg. Prosedyrene tilsier sykehusinnleggelse, men det
er umulig med pasientens sykdom. Sykehusopphold i fjor
var katastrofalt. Helsepersonell med erfaring er villig til å
legge ned sonden hjemme og følge opp, men det er nær­
mest umulig å få spesialisterklæring fra et sykehus for å
få sondeutstyret fra behandlingshjelpemidler.
Hvordan kan dette løses straks?»
Statsråd Helga Pedersen [12:35:36]: Regjeringen er
opptatt av at alle syke pasienter skal få et best mulig hel­
setilbud, og at pasientene opplever at de blir tatt på alvor
i vårt helsevesen. Det er den aktuelle sykehusavdelingen
eller den ansvarlige lege ved sykehuset som må vurdere
hvilke behandlingstilbud som er best egnet for den en­
kelte pasient. Sykehuset må også vurdere om det er nød­
vendig med ytterligere vurderinger før det tas stilling til
behandlingstilbud.
De regionale helseforetakene fikk samlet ansvar for be­
handlingshjelpemidler med tilhørende utstyr og forbruks­
materiell fra 1. januar 2003. Helseforetakenes ansvar for
spesialisthelsetjenesten omfatter også spesialistbehand­
ling som foregår i hjemmet. Det innebærer at bruker har
krav på behandlingshjelpemidler i hjemmet dersom det­
te er nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling.
Det vil ligge en medisinskfaglig avgjørelse til grunn for
en slik vurdering.
En pasient som trenger spesialisthelsetjeneste, må få
en vurdering av sin situasjon og hvilken behandling som
det vil være riktig å tilby. Dersom en pasient ikke har
hatt kontakt med sykehus for å få relevant behandling,
må pasienten ta kontakt med fastlegen for å få henvisning
6. feb. -- Ordinær spørretime 1957
2008

til spesialisthelsetjenesten. Dersom vanlige prosedyrer er
vanskelige å følge på grunn av pasientens sykdom, bør
fastlegen, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, kun­
ne finne fram til praktiske løsninger for å undersøke og
behandle pasienten.
Som representanten kjenner til, har pasienten rett til
fornyet vurdering i spesialisthelsetjenesten dersom han el­
ler hun ikke er fornøyd med det tilbudet eller den be­
handlingen han eller hun får ved et sykehus. Retten gjel­
der én gang for samme tilstand. Representanten er også
kjent med at klage på vurdering og vedtak om rett til
behandling skal rettes til Helsetilsynet i fylket. Jeg me­
ner også at pasientombudene har en viktig rolle å spil­
le her, bl.a. ved å hjelpe pasientene når det er snakk om
klagebehandling.
Helse­ og omsorgsministeren kan ikke gripe inn i eller
ta stilling til faglige vurderinger som et sykehus gjør i be­
handling av enkeltpasienter. Hun kan heller ikke gripe inn
i klagesaker. Derfor har vi etablert de systemene vi har.
Det er helheten i dette systemet som skal gi den nød­
vendige sikkerhet for at den enkelt pasient tas på alvor og
følges opp på en god måte.
Laila Dåvøy (KrF) [12:37:52]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Dette er ikke et enestående eksempel. Det er et meget
alvorlig eksempel på at ME­pasienter lider under man­
gel på kompetanse både fra kommuner og sykehus. Deres
rettigheter og medbestemmelse settes til side. Helsevese­
net gjemmer seg bak regelverk, pasienten lider og ingen
skjærer igjennom.
Det finnes eksempler fra andre kommuner som har
klart å få dette til. Men i dette tilfellet har altså en familie
kjempet i fem uker uten resultat. Det er ikke mulig å få
fastlege, kommune og sykehus til å samarbeide. Noen pa­
sienter er i slike tilfeller så dårlige at de ikke tåler flytting,
men det forlanges innleggelse i sykehus. Dette har tidlige­
re vært en katastrofe for mange pasienter. Verken sykehus
eller andre institusjoner er i dag tilpasset med skjermede
enheter for denne typen pasienter. Vi er i en situasjon der
vi er hjelpeløse.
Mitt spørsmål er om ikke statsråden, når ingen and­
re klarer å samarbeide, kan gripe inn og sørge for at så
skjer.
Statsråd Helga Pedersen [12:39:01]: For det første
vil jeg understreke det sterke engasjementet hos helse­ og
omsorgsministeren når det gjelder denne pasientgruppen.
Hun har opprettet særskilte nettverk og andre tiltak spesielt
rettet mot denne pasientgruppen og jobber for at de skal
få bedre oppfølging i helsevesenet enn de kanskje har hatt
så langt.
Det er ikke akseptabelt at enkeltpasienter opplever at
systemene svikter. Jeg klarer ikke ut fra denne beskrivel­
sen å avgjøre hvor det har sviktet, men her er det mange
som har ansvar. Det har sykehuset, det har fastlegen og det
har til syvende og sist Helsetilsynet, som er klageinstans.
Pasientombudet kan her være behjelpelig med å veilede
pasientene i systemet. Men jeg tror ikke vi ønsker oss en
situasjon der helse­ og omsorgsministeren skal gå inn i
enkeltsaker for å avgjøre hva slags behandling den enkelte
pasient skal få.
Laila Dåvøy (KrF) [12:40:13]: Det tar tid å klage.
Statsråden har opprettet kompetansenettverket og har
engasjert seg i ME­spørsmålet. Det er positivt. Det skal
komme ambulante team i gang, ikke minst for å hjelpe
de aller sykeste ME­pasientene. Men andre løsninger må
finnes før dette ambulante teamet er på plass.
Senest i dag har jeg funnet ut at det angjeldende helse­
foretak har flere avdelinger med ambulerende team, f.eks.
nevrologisk avdeling og en egen habiliteringsavdeling der
de også har et eget spise­ og ernæringsteam. Enhver lege
i et ambulant team kan rekvirere utstyr i form av behand­
lingshjelpemidler fra sykehuset og kan også samarbeide
med kommuner, pasienter og deres pårørende og selv­
sagt innhente kunnskap om ME fra andre sykehus eller
ressurspersoner.
Jeg er veldig glad for svaret om at dette ikke er aksep­
tabelt. Jeg føler at vi langt på vei er enige om at det som
har hendt i dette tilfellet -- slik skal det ikke være. Men
mitt spørsmål er da: Kan statsråden være så snill å påse at
ME­syke får hjelp gjennom eksisterende ambulante team
på sykehusene umiddelbart -- for det kan statsråden bidra
til?
Statsråd Helga Pedersen [12:41:24]: Jeg kan forsik­
re at helse­ og omsorgsministeren opprettholder sitt fokus
på denne pasientgruppen. Så har jeg tillit til at de som har
ansvar for denne særskilte pasienten, tar tak i pasientens
situasjon og sørger for at hun får den behandlingen hun
trenger og skal ha.
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Vigdis Giltun til helse­ og omsorgs­
ministeren:
«Sykehuset Østfold kutter nå i stillinger i diabeteste­
amet, noe som medfører at tilbudene i Halden og Moss
nedlegges. Pasientene overføres til Sarpsborg, hvor be­
manningen også reduseres. I bestillerdokumentet står det
skrevet at diabetesteamene skal styrkes, men ved Sykehu­
set i Østfold kuttes det med 25 pst. Dette vil uten tvil ram­
me pasientene. Forebygging, veileding og behandling av
senkomplikasjoner er noen av oppgavene som reduseres.
Vil statsråden be sykehuset om å opprettholde denne
velfungerende avdelingen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Også dette spørsmålet, fra Elisabeth
Aspaker til helse­ og omsorgsministeren, vil bli besvart
av fiskeri­ og kystministeren på vegne av helse­ og
omsorgsministeren, som er bortreist.
6. feb. -- Ordinær spørretime
1958 2008

Elisabeth Aspaker (H) [12:42:10]: Jeg tillater meg
aller først å gratulere fiskeri­ og kystministeren med
samefolkets dag.
Så var det spørsmålet:
«TV 2 viste 30. januar til en sak der flere psykiate­
re ved et sykehus på Østlandet hadde behandlet en mann
som søkte hjelp for sin pedofile legning. Mannens advokat
opplyser at vedkommende overfor psykiaterne innrømmet
misbruk av en 6­årig jente, uten at politiet ble varslet. Dette
medførte at misbruket skal ha fortsatt helt til mannen selv
gikk til politiet og innrømmet overgrepene.
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at hel­
sepersonell overholder varslingsplikten ved mistanke om
overgrep mot barn?»
Statsråd Helga Pedersen [12:42:49]: Først av alt:
Tusen takk for hyggelig gratulasjon.
Så over til spørsmålet og svaret.
Helsetjenesten og helsepersonells yrkesutøvelse byg­
ger på strenge krav til taushetsplikt og personvern over­
for den enkelte pasient. Dette er viktig å bevare, og det
er derfor kommet til uttrykk i vår helselovgivning. Ho­
vedregelen om helsepersonells taushetsplikt er således at
helsepersonell skal bevare taushet om det de får vite om
folks legems­ eller sykdomsforhold eller andre personlige
forhold.
Men det går en grense for hvor langt taushetsplikten
gjelder. Hensynet til andre interesser kan veie tyngre enn
å ivareta taushetsplikten overfor en pasient. Det er derfor
gjort flere unntak i helselovgivningen slik at helsepersonell
på bestemte vilkår har rett eller plikt til å gi opplysninger.
Når helsepersonell pålegges å gi opplysninger, snakker vi
om opplysningsplikt. Da har helsepersonell ikke bare rett
til å gi opplysninger, men også en plikt.
En slik opplysningsplikt følger av helsepersonelloven
§ 31 og straffeloven § 139. Bestemmelsene må forstås slik
at helsepersonell har en plikt til å avverge seksuelt misbruk
av barn ved f.eks. å gi melding til bl.a. politiet.
Når det gjelder nødvendig varsling til politiet for å
avverge seksuelle overgrep mot barn, har altså helseper­
sonell opplysningsplikt etter både helsepersonelloven og
straffeloven.
I Rundskriv IS­17/2006 fra Sosial­ og helsedirektora­
tet er det redegjort for helsepersonells opplysningsplikt til
nødetater, barnevernstjenesten og sosialtjenesten. Rund­
skrivet ble gitt ut for både å informere om og sette fokus
på helsepersonells opplysningsrett og ­plikt.
Med bakgrunn i den saken representanten viser til,
kan det synes som om ikke alt helsepersonell er godt nok
kjent med at plikten til å gi opplysninger til politiet etter
helsepersonelloven § 31 og straffeloven § 139 går foran
plikten til å bevare taushet. Helse­ og omsorgsministeren
vil derfor sørge for at det på egnet måte presiseres gjen­
nom eierstyring av de regionale helseforetakene at helse­
personell har slik opplysningsplikt dersom forholdet er av
en slik karakter at det faller innunder en av de aktuelle
bestemmelsene.
Helse­ og omsorgsministeren vil også sørge for at hel­
sepersonell i kommunehelsetjenesten gjøres særskilt opp­
merksom på plikten til å gi opplysninger til politiet, ved
å innta dette i rundskriv IS­1/2008 fra Sosial­ og helse­
direktoratet om nasjonale mål, hovedprioriteringer og til­
skudd for 2008. Dette rundskrivet sendes til kommune­
ne, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og
fylkesmennene.
Imidlertid kan det i behandlingsmessig sammenheng
komme opp problemstillinger der behandler kan være i tvil
om hvorvidt saken er alvorlig nok, eller om det behandler
har fått vite, er opplysninger som kommer innunder straf­
felovens bestemmelser. Derfor er det grunn til å minne
om at det er anledning til å drøfte slike saker anonymisert
med politijurister, Helsetilsynet, Sosial­ og helsedirekto­
ratet og også til å bruke de kliniske etikk­komiteene i sy­
kehusene til å få belyst etiske problemstillinger som kan
oppstå i skjæringspunktet mellom det å være behandler og
anmelder.
Jeg vil også oppfordre fagorganisasjoner og ansatte til
å holde liv i disse problemstillingene. De er for viktige til
at de bare hentes fram i situasjoner der meldinger ikke er
gitt.
Elisabeth Aspaker (H) [12:46:21]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg tror at denne saken med all tydelighet viser at det
er et stykke vei å gå før barn i Norge har den beskyttelsen
de har krav på. I overgrepssaker er det ofte et problem at
barn ikke blir trodd når de forklarer seg om overgrep. I
denne saken står altså overgriperen fram, men behandler­
ne i helsevesenet tier i hjel hans tilståelser om overgrep,
som dermed får fortsette.
Jeg synes det er veldig forstemmende og utrolig vans­
kelig å akseptere at så høyt utdannet helsepersonell som
disse psykiaterne er, kan ha en så fundamental feiloppfat­
ning av hvordan de skal forstå sin varslingsplikt overfor
politiet.
Jeg spør derfor statsråden om hun ser at det er behov
for å ta nye initiativ for å sikre en lovforståelse som bidrar
til at barn i krise får hjelp så snart som mulig, og for å
stoppe en praksis der hensynet til ungene tillegges mindre
vekt enn hensynet til en voksen overgriper.
Statsråd Helga Pedersen [12:47:25]: Som jeg rede­
gjorde for i mitt svar, er regelverket på dette området klart.
Men det kan synes som om det finnes grupper i helseve­
senet som kanskje ikke er godt nok kjent med regelverket.
Det gjør helse­ og omsorgsministeren noe med ved at So­
sial­ og helsedirektoratet nå sender ut informasjon bredt
om opplysningsplikten som foreligger i denne type saker.
Elisabeth Aspaker (H) [12:48:01]: Jeg takker også for
det svaret.
Jeg har lyst til å si at dette med hensynet til barns retts­
sikkerhet ved overgrep er et tema som det er bred politisk
enighet om at vi skal ha fokus på. I Norge har vi masse
handlingsplaner, vi har masse tiltak, og det er mange de­
partementer som er involvert, og som har delansvar. Så
må Regjeringen ta det overordnede ansvaret for at ting blir
koordinert.
6. feb. -- Ordinær spørretime 1959
2008

Med bakgrunn i denne saken, men også med bakgrunn
i Brennpunkt på NRK i går, hvor de brettet ut en sak om
et pedofilt nettverk som hadde holdt på i 30 år, og hvor
det satt Kripos­etterforskere og innrømte at det ikke er
ressurser nok til å ta tak i og komme til bunns i sånne
saker, vil jeg stille statsråden følgende spørsmål: Ser Re­
gjeringen at det er behov for å ta nye initiativ for å sikre
at slike handlingsplaner blir godt nok kjent i de aktuelle
fagmiljøene, og at man setter et enda tydeligere fokus på
at barns situasjon må ivaretas?
Statsråd Helga Pedersen [12:49:05]: Jeg vil bare un­
derstreke at barns rettssikkerhet er noe som Regjeringen
har stort fokus på.
Som justisministeren redegjorde for i sitt svar på repre­
sentanten Ellingsens spørsmål, er jo nettopp familievold
løftet fram av denne regjeringen, og det jobbes med det
interdepartementalt -- Helse­ og omsorgsdepartementet og
Justisdepartementet har f.eks. samarbeid på flere områder.
Vi følger opp arbeidet med handlingsplaner, som det er
viktig å ha, og vi følger også opp med ressurser til dette
arbeidet.
Presidenten: Da går Stortinget tilbake til spørsmål 7.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gunnar Kvassheim til miljø­ og utviklingsministeren, er
overført til olje­ og energiministeren som rette vedkom­
mende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av landbruks­
og matministeren på vegne av olje­ og energiministeren,
som er bortreist.
Gunnar Kvassheim (V) [12:50:27]: «I Soria Moria­
erklæringen lovet regjeringspartiene å verne Vefsnavass­
draget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplan
for vassdrag. Nå har Regjeringen sittet i snart to og et
halvt år uten å fremme en sak om slikt vern. Fra ulikt hold
etterlyses nå en vernesak om Vefsna, mens andre synes å
ville ha omkamp om vern av dette vassdraget.
Når vil Regjeringen fremme en vernesak om Vefsna­
vassdraget for Stortinget?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:50:59]: Det er ikke
verst å skulle representere så mange statsråder på en gang
i denne sal.
La meg innledningsvis få presisere at regjeringserklæ­
ringa står fast. Når representanten viser til ønsker om om­
kamp i denne saken, er det i så fall ønsker som ligger
utenfor Regjeringa, og som jeg ikke er kjent med.
Vern av Vefsna vil bli lagt fram i en proposisjon sam­
men med innstilling i vernespørsmålet for de tre vassdra­
gene Stortinget bad Regjeringa utrede med sikte på vern
ved behandlinga av supplering av verneplanen i 2005. Det­
te gjelder Langvella i Sør­Trøndelag, Øystesevassdraget
i Hordaland og nedre del av Tovdalsvassdraget i Agder.
Sammen med vernesaken skal det også legges fram en til­
takspakke for Vefsn­regionen, slik Soria Moria­erklæringa
har forutsatt.
Det er ikke til å komme bort fra at vern av Vefsna rei­
ser en rekke problemstillinger. I den forbindelse viser jeg
til at Vefsnas nedbørsfelt omfatter flere kommuner med
næringsinteresser og bosetting som det må tas hensyn til.
Regjeringa mener at vern av så store områder forplikter
både statlige, regionale og lokale myndigheter. Regjeringa
er derfor opptatt av at et vernevedtak skal kunne forvaltes
og følges opp på en måte som bevarer verneverdiene best
mulig, samtidig som brukerinteressene ivaretas der det lar
seg forene.
Når vassdragsvern skal vedtas, må grunnleggende
saksbehandlingsregler følges. Det har derfor bl.a. vært
nødvendig med en høring i distriktet. Jeg håper represen­
tanten Kvassheim har forståelse for at vi må ta oss tid til
det. Framdriften i vernesaken er god, og vi tar sikte på å
legge fram en proposisjon for Stortinget i løpet av året.
Gunnar Kvassheim (V) [12:52:49]: Jeg er glad for at
det bekreftes at Regjeringen står ved regjeringserklærin­
gen og legger opp til vern av Vefsnavassdraget uten om­
kamp. Jeg håper også at statsråden kan bekrefte at det er
tale om et fullverdig vern uten inngrep eller utbygginger
som normalt ikke tillates i vernet vassdrag, altså at en leg­
ger opp til et verneregime for Vefsna som er på linje med
det som er normalt når det gjelder vern av vassdrag. For
det er en som har tatt til orde for at man skulle tillate noe
større rom for utbygging av småkraft. Jeg vil ha bekreftet
fra statsråden at det ikke blir tilfellet. Det er et vassdrag
som det er knyttet store verneverdier til, og da er det av
stor betydning at vi taler om et fullverdig vern uten åp­
ning for inngrep som normalt ikke knyttes til denne typen
vassdrag.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:53:45]: Som jeg sa
i mitt første svar, legges det ikke opp til noen omkamp
om denne vernesaken. Det betyr at Vefsna skal vernes, og
med et innhold som er i tråd med de intensjonene som har
ligget til grunn for denne saken. Som jeg også sa, vil det
kjøres en lokal prosess med høringsinstanser og å få in­
volvert lokalbefolkninga i denne prosessen, som skal skje
innenfor de grensene som et sånt vernevedtak må ha for
å kunne være bra nok.
Gunnar Kvassheim (V) [12:54:22]: Da mener jeg at
en kan oppsummere med å si at det i løpet av året kom­
mer en sak om vern av Vefsna til Stortinget, og at det er
tale om et opplegg som gir et fullverdig vern, et vern på
linje med det som en normalt taler om når en snakker om
vernet vassdrag. Det er bra at vi har fått avklaring på de
to punktene.
Statsråden sa at det er lagt opp til at det skal komme en
tiltaksplan til Stortinget sammen med vernesaken. I den
forbindelse er det et poeng at gyrobehandlingen av dette
vassdraget ikke er på det nivå som den burde være. Det
har sammenheng med at en prioriterer midlene på andre
vassdrag. Men det er altså slik at en del av de nødvendige
tiltakene i forhold til laksestammen i vassdraget er utsatt
6. feb. -- Ordinær spørretime
1960 2008

som en følge av at også tiltaksplanen er utsatt. Kan stats­
råden bekrefte at innsatsen for gyrobekjempelse i dette
vassdraget vil bli prioritert og ikke utsatt i påvente av at
vernesaken kommer til Stortinget?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:55:23]: På sam­
me måten som detaljene i forhold til innholdet i vern av
Vefsna vil bli presisert i den proposisjonen som kommer
til Stortinget, vil også detaljene i det siste spørsmålet
som representanten her tar opp, bli berørt ved en seinere
anledning.
Presidenten: Da går Stortinget videre til spørsmål 18.
S p ø r s m å l 1 8
Kåre Fostervold (FrP) [12:55:57]: Da må jeg be
statsråden bytte hatt, tilbake til noe han kanskje er mer
komfortabel med!
«I en artikkel i Bondebladet 31. januar 2008 fremgår
det at gjennomsnittsalderen i landbruket har gått betydelig
opp. Andelen bønder under 40 år var i 2006 sunket til 21
prosent.
Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stor­
tinget for å snu den mangeårige negative trenden når det
gjelder rekruttering av unge mennesker til landbruksnæ­
ringen?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:56:30]: Jeg er enig
med representanten Fostervold i at det er viktig med re­
kruttering av ungdom til landbruket. Alderssammensetnin­
ga blant bøndene i Norge har vært noenlunde stabil. I 2005
var 22 pst. av søkerne av produksjonstilskudd i jordbruket
under 40 år, mens i 2007 var tilsvarende tall 21 pst. I 1995
var 26 pst. av bøndene under 40 år. Jeg vil også vise til at
andelen unge bønder er lavere i en del andre land som det
er naturlig å sammenlikne seg med. Tall fra SSB viser at
andelen norske bønder under 44 år i 2005 var 34 pst. Til
sammenlikning var tilsvarende andel i Sverige 23 pst.
Jeg mener at mye av grunnlaget for å få flere unge inn i
landbruket handler om økonomi og om holdninger til hvor­
dan de ser på seg sjøl som en framtidig bonde. Det er viktig
at ungdom som vurderer å gå inn i næringa, får følelsen
av at en er med på noe viktig, og at en gjør et samfunns­
messig verdsatt arbeid med det å produsere mat, ta vare på
kulturlandskapet og levere i forhold til distriktspolitikken.
I den sammenheng vil jeg vise til at endringene som vi
ser internasjonalt nå i matsituasjonen, klimaspørsmålene
og den økte fokuseringa på ressursforvaltning, og konkret
på matproduksjon, vil bidra til det, fordi fokuseringa på
matproduksjon framover kommer til å øke.
Når det er sagt, mener jeg allikevel at det viktigste tilta­
ket for nyrekruttering til norsk landbruk handler om ram­
mebetingelsene i næringa i forhold til inntektsmuligheter,
kapitaltilgang og velferd. Det var derfor viktig for meg å
prioritere dette da jeg startet på mitt arbeid. Etter at vi har
hatt en tiårsperiode med særdeles lav inntektsutvikling i
landbruket, var det nødvendig å få på plass en inntekts­
utvikling framover som peker en annen veg enn det som
har vært tilfellet tidligere. Vi hadde en inntektsutvikling
fram til 2005 på 2,75 pst. i året i landbruket. Det er lavt,
og det har åpenbart også hatt betydning for rekrutteringa
til næringa, fordi en over tid har sett at inntektsutviklinga,
kanskje hos sine foreldre, har vært lavere enn hva den har
vært hos f.eks. vennenes foreldre. Så de 2,75 pst. er også
en del av forklaringa på hvorfor tallene er som de er.
For min del mener jeg at det som er gjort rundt jord­
bruksoppgjøret i 2007, hvor vi oppnådde en avtale som be­
tydde en helt annen inntektsutvikling for jordbruket, sam­
men med jordbruksoppgjøret i 2006, hvor vi også fikk til
en betydelig bedring av inntektsmulighetene i landbruket,
er konkrete, viktige tiltak for å legge til rette for framti­
dig rekruttering til landbruket. Det er mitt hovedsvar til
representanten Fostervold når det gjelder rekrutteringsut­
fordringa i næringa.
Så har vi også konkrete virkemidler for å få ny aktivitet
på gårdene. Det dreier seg primært om de fylkesvise byg­
deutviklingsmidlene. De skal benyttes til å opprettholde
den eksisterende virksomheten på bruket og samtidig ska­
pe ny lønnsom næringsvirksomhet på den enkelte gård og
ute på bygda. Når det gjelder de midlene, har vi økt ram­
ma. Jeg mener det er viktig fortsatt å ha et nivå på bygde­
utviklingsmidlene, investeringsvirkemidlene, som gjør at
ungdom ser at det å sette i gang prosjekter på den enkelte
gård, faktisk er gjennomførbart også økonomisk, fordi det
finnes tilgang på den type midler.
Til slutt vil jeg si at i jordbruksavtalen 2007 ble det
besluttet å igangsette et program for rekruttering og like­
stilling i landbruket. Framdriften i dette arbeidet er god,
og i departementet har vi nå til behandling et utkast til
program for likestilling og rekruttering som heter «Nå er
det min tur». Det er Norges Bygdeungdomslag som har
fått i oppdrag å gjennomføre satsinga, og i deres skisse
ligger det mange spennende aktiviteter. Ungdom som kan
rekrutteres inn i landbruket, er en sentral målgruppe, og
forutsetninga for å treffe burde være god, så lenge det er
ungdommen sjøl som nå har kommet med forslag til til­
tak. Men oppsummert mener jeg at primærsvaret her er
forhold knyttet til de generelle rammevilkårene, økonomi,
og det å se at en har mulighet til å skaffe seg inntekt, som
i andre næringer, ved å produsere mat.
Kåre Fostervold (FrP) [13:01:27]: Jeg registrerte i
hvert fall at det ikke var varslet noen nye forslag der man
skulle ta tak i dette, men at man går på jordbruksavtalen.
Jeg tror vi vil se en drastisk endring i den hvis man skal
fange opp det problemet som er her, og nå haster det litt.
Statsråden var innom holdninger. Dessverre kan vi ikke
vedta noen holdninger her på Stortinget, men jeg deler
den oppfatning at man må drive holdningsskapende arbeid
også for å gjøre landbruket attraktivt. Men den store ut­
fordringen, tror jeg, ligger i det med økonomi, og det er jo
en del utfordringer her, som statsråden er veldig klar over,
når det gjelder noen regler og forskrifter og kanskje en
del store investeringer som må gjøres, i hvert fall innenfor
melkeproduksjon, frem mot 2024.
Statsråden var innom BU­midler og VSP­programme­
6. feb. -- Ordinær spørretime 1961
2008

ne. Riksrevisjonen har ikke vært så veldig fornøyd med
utviklingen i de programmene og virkningen av dem. Vil
statsråden ta initiativ til å innrette de programmene mot
ungdom for å få med problematikken i forbindelse med
rekruttering?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:02:34]: Det stem­
mer ikke at jeg nevnte VSP i mitt innlegg, men jeg kan
kommentere det også. I forhold til innretninga på de ulike
programmene skal det være tilbud til ungdom i og rundt
dem. Det er det i dag, og jeg har i og for seg en åpen
holdning i forhold til å diskutere hvordan vi hele tida kan
bli bedre på det.
For øvrig må jeg nok si at jeg synes det er litt spesi­
elt å høre representanten Fostervold stå her på Stortingets
talerstol og bekymre seg for økonomien i landbruket. Det
er en representant for et parti som i denne salen har frem­
met forslag om å kutte milliarder på milliarder overfor
den samme næringa, og hvis noe skulle bidra til å svek­
ke rekrutteringa til landbruket, er det at Fremskrittspartiet
og representanten Fostervold får gjennomført sin politikk.
Da blir det økonomisk svært vanskelig for ungdom å få ei
framtid i landbruket, og det kommer til å bli en helt annen
og svekket rekruttering inn mot næringa enn hva som er
tilfellet i dag.
Kåre Fostervold (FrP) [13:03:32]: Jeg registrerer at
statsråden sår tvil om mitt engasjement for landbruket. Det
får stå for hans regning, selv om Fremskrittspartiet har en
annen innretning på landbrukspolitikken, som går på at
man i større grad kan produsere det man vil, og bruke det
man eier, for å oppnå et bærekraftig livsgrunnlag. Men så
er det noen andre forhold da når det gjelder Regjeringens
og landbruksministerens politikk, for den iboende troen på
at ungdom i dag, som har vokst opp i en helt annen ver­
den enn dem som driver gårdene nå, liker å stå med lua i
hånda og vente på tilskudd, og at det skal være attraktivt
for å tiltrekke seg ungdom til landbruksnæringa, den tror
jeg er aldeles feil.
Når vi snakker om hvordan man skal få ungdom inn i
landbruket, har jeg en annen sak, der det gjelder tilskudd
til eldre, altså hvis man går i den motsatte enden: 67­årin­
ger får redusert tilskudd, 70­åringer får enda mer redusert
tilskudd. Er dette et virkemiddel som statsråden er fornøyd
med?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:04:37]: Det er in­
teressant at forholdet til 67--70­åringer er blitt tatt inn i en
debatt om rekruttering til næringa. For øvrig sår jeg ikke
tvil om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Den har jeg
for lengst konkludert i forhold til. Den er helt uegnet til
å skape optimisme og rekruttering til landbruket. Jeg me­
ner også at de holdningene som representanten Fostervold
her tilkjennegir på Stortingets talerstol, å definere det å
få betalt for å skape fellesgoder knyttet til kulturlandskap
og distriktspolitikk som å stå med «lua i hånda» og motta
tilskudd fra staten, representerer en betydelig utfordring
når det gjelder det ungdommen føler de møter knyttet til
det å produsere mat.
S p ø r s m å l 1 9
Øyvind Korsberg (FrP) [13:05:25]: Jeg har følgende
spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«I en fersk rapport fra russiske veterinærmyndigheter
kritiseres forholdene ved en rekke norske fiskeribedrifter.
Ifølge Mattilsynet er det brudd på norske og russiske regler
av ulik alvorlighetsgrad. Det har lenge vært strid om hvil­
ke norske fiskerivirksomheter som skal få lov å eksportere
fisk til Russland.
Hva vil statsråden gjøre for å forbedre hygienekvalite­
ten ved norske fiskeribedrifter, og vil statsråden sørge for
at norske fiskeribedrifter får mer forutsigbare forhold når
det gjelder eksport til Russland?»
Statsråd Helga Pedersen [13:05:59]: I fjor høst var
to russiske inspeksjonsteam i Norge for å se på sjømat­
virksomhetene. Russisk veterinærtjeneste har nylig sendt
over en rapport hvor de peker på det de mener er forbed­
ringspunkter ved de inspiserte norske virksomhetene.
Mattilsynet deltok også på inspeksjonen og har fulgt
opp virksomhetene som en del av det ordinære tilsynet
etter gjeldende norsk regelverk. Ingen av avvikene som
Mattilsynets inspektører fant, var av en slik karakter at det
var nødvendig med stenging eller omsetningsforbud.
Det er viktig for meg å presisere at den hygieniske
standarden på norske fiskerivirksomheter gjennomgående
er god, og at virksomhetene er godkjente for eksport til
hele verden. De som ønsker å eksportere til Russland, må i
tillegg forholde seg til kravene fra den russiske veterinær­
tjenesten. Mattilsynets inspektører følger derfor også opp
virksomhetene i forhold til tilbakemeldingene fra russiske
myndigheter.
Rapporten fra den russiske veterinærtjenesten viser
stort sett avvik som er sammenfallende med dem som Mat­
tilsynet påviste. Flesteparten av disse er derfor allerede
lukket, eller de er i ferd med å bli lukket.
Selv om den hygieniske standarden i norske fiskerivirk­
somheter gjennomgående er god, skal vi satse enda mer
på kvalitet og hygiene i 2008. Det vil bli ført mer tilsyn,
og Mattilsynet vil påse at avvikene blir lukket raskere. For
øvrig vil jeg gjøre oppmerksom på at ansvaret for at maten
er trygg, ligger til Helse­ og omsorgsdepartementet.
Som en del av Regjeringens ferskfiskstrategi vil Mat­
tilsynet i 2008 fokusere på landinger og håndtering av
fersk fisk, og de vil i den forbindelse også gjennomføre
en nasjonal tilsynskampanje når det gjelder sjømat.
Russland er et av de viktigste markedene for norsk
sjømat. Det er Regjeringens målsetting at alle som øns­
ker det, skal få mulighet til å eksportere til Russland.
Vi ønsker en situasjon der handelen igjen går fritt, uten
restriksjoner.
Når det er sagt, må vi imidlertid ha respekt for og aksep­
tere at Russland som importland kan ha spesielle forhold
som de ut fra egne behov og interesser ønsker å ivareta.
Vi må også forholde oss til at ansvars­ og arbeidsfordeling
mellom næring og myndigheter er en annen der enn hos
oss. Så lenge Russland ikke er medlem av WTO, er dette
spesielt viktig å forstå.
6. feb. -- Ordinær spørretime
1962 2008

Jeg mener at vår målsetting om friest mulig handel bare
kan nås gjennom et samarbeid med russiske myndighe­
ter. Norske myndigheter, og spesielt Mattilsynet, er derfor
opptatt av å utvikle et godt samarbeid med den russiske
veterinærtjenesten. I fjor ble det etablert en felles norsk­
russisk arbeidsgruppe som er et fast møteforum for å
diskutere problemstillinger knyttet til handel med sjømat.
Gjennom dette samarbeidet ønsker vi å oppnå aksept for
det norske systemet for sjømatproduksjon, forvaltning og
tilsyn.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:08:48]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg synes det var mye bra og positivt i
det svaret som statsråden kom med, og mitt inntrykk er
at Regjeringen har satt et nødvendig fokus på dette med
matsikkerhet og de krav man har i forbindelse med EØS­
avtalen. Det har også kommet en rapport fra ESA som har
rettet kritikk mot den jobben Mattilsynet har gjort. Det var
vel i fjor høst.
Som statsråden var inne på, er det russiske markedet et
av de viktigste markedene for eksport av norsk fisk. Det
jeg tror næringen opplever, og det man kan danne seg et
inntrykk av ut fra det mediebildet som til enhver tid rå­
der når det gjelder eksport til Russland, er at Russland er
en krevende partner og har strenge krav til dem som skal
eksportere til Russland. Da er spørsmålet: Blir de kravene
Russland har, endret underveis, eller ligger de fast når det
gjelder import?
Statsråd Helga Pedersen [13:10:00]: Jeg vil for det
første kommentere kort den ESA­rapporten. Den blir nå
fulgt opp ved at man har mer tilsyn, og ved at Mattilsynet
har større fokus på å lukke avvik fortere. Det er en rapport
vi har tatt på største alvor. Når det gjelder spørsmålet om
de russiske kravene har endret seg: Importrestriksjonene
på norsk oppdrettslaks startet med beskyldninger om funn
av fremmedstoffer i laksen. Det var altså ikke hygiene som
var utgangspunktet. Det er et tema som er kommet ster­
kere på banen den siste tiden. Om vi er enig eller uenig i
de innvendingene den russiske veterinærtjenesten har mot
norsk sjømat, anser jeg det som svært viktig at vi har gode
svar på de spørsmålene de stiller. Det krever grundighet
både fra Fiskeri­ og kystdepartementets side, fra det norske
mattilsynets side og ikke minst fra den norske næringens
side.
Så skal det også sies at selv om den situasjonen vi har
nå, er en uønsket situasjon, fordi den ikke sikrer like kon­
kurransevilkår for norske eksportører, har eksporten av
laks til Russland økt i denne perioden.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:11:26]: Jeg takker stats­
råden igjen for svaret.
Slik som situasjonen er nå, er det de russiske vete­
rinærmyndigheter og Mattilsynet som på en måte legger
premissene for dem som skal få lov til å eksportere til
Russland, gjennom den kontrollen de gjør. Det vi i Frem­
skrittspartiet har etterlyst noen ganger både når det gjel­
der laks og innenfor pelagisk sektor og muligheten for å
eksportere til Russland, er et sterkere engasjement fra Re­
gjeringen og fra statsråden i en dialog med russiske myn­
digheter på statsrådsnivå -- rett og slett for å sikre mer
forutsigbarhet for fiskerinæringen. Jeg kunne tenke meg
å utfordre statsråden på om det vil være grunnlag for å ha
en kontakt på statsrådsnivå med russiske myndigheter for
å få et mer overordnet bilde og et fastere regelverk når det
gjelder eksport til Russland.
Statsråd Helga Pedersen [13:12:28]: La meg bare un­
derstreke at Regjeringens langsiktige mål er at det norske
mattilsynet skal være godkjent av russiske myndigheter
som den etaten som godkjenner norsk sjømat for eksport.
På kort sikt jobber vi for at flest mulig bedrifter skal bli
inspisert.
Så er det jo slik at flere statsråder har tatt opp denne
saken med de russiske motparter. Blant annet har utenriks­
ministeren tatt opp dette flere ganger. Selv skulle jeg hatt
møter med lederen for den russiske fiskerikomiteen i Oslo
denne uka, men han måtte dessverre avlyse sitt besøk. Det
vil selvfølgelig bli fulgt opp på politisk nivå i tiden som
kommer. Men det nytter ikke med den politiske dialogen
alene. Det må også følges opp på faglig nivå og med god
dokumentasjon på at sjømaten vår er trygg å spise, både
for russere og for norske innbyggere.
Presidenten: Dagens kart er dermed ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.14.
6. feb. -- Ordinær spørretime 1963
2008