Møte mandag den 28. januar 2008 kl. 12
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 43):
1. Valg av nytt varamedlem til valgkomiteen
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av et medlem til
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomi­
teene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen
(Innst. S. nr. 116 (2007­2008))
3. Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til
finansministeren:
«Det er en klar sammenheng mellom en velfunger­
ende markedsøkonomi med stor økonomisk frihet og
positiv velferdsutvikling. En viktig forutsetning for at
markedsøkonomien skal fungere og gi det bidrag til
velferdsutviklingen som vi ønsker, er at institusjoner
bidrar til å sikre gode kontrollrutiner og forutsigbare
spilleregler. Betydningen av dette forsterkes av glo­
baliseringen av økonomien. Nasjonalt er Konkurran­
setilsynet og Kredittilsynet viktige institusjoner for å
sikre kontroll av markedet. Skandalen knyttet til Terra
Securities reiser spørsmålet om institusjonene som har
ansvar for kontroll, er sterke nok og har et mandat som
er tilpasset en liberalisert og globalisert økonomi.
Hvordan vil statsråden sikre at Kredittilsynet og
andre institusjoner som har et kontrollansvar, utvikles
og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og
globalisert økonomi?»
4. Referat
Minnetale over stortingsrepresentant
Petter Løvik
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Stortingsrepresentant Petter Løvik gikk bort 3. desem­
ber 2007 -- bare 58 år gammel.
Petter Løvik var født 11. juli 1949 i Volda. Etter fullført
økonomisk gymnas i 1969 begynte han ved Handelshøy­
skolen i Bergen og tok eksamen som siviløkonom i 1975. I
1976 overtok han farens forretning i Volda og drev denne
helt fram til 1997, da han ble innvalgt på Stortinget. I 1982
ble han amanuensis ved Høgskulen i Volda. Bortsett fra et
avbrudd på tre år fra 1985 som næringssjef i Volda kom
han til å bli i undervisningsstillingen ved høgskolen fram
til stortingsvervet i 1997.
Petter Løvik ble innvalgt i Volda kommunestyre i
1979. Han var medlem av kommunestyret fram til 1997. I
perioden 1983--1987 var han også medlem av formannska­
pet. I perioden 1982--1991 var han varamedlem av fylkes­
tinget i Møre og Romsdal. Petter Løvik var leder av Møre
og Romsdal Høyre i årene 1994--1997, og var i samme
periode også medlem av Høyres sentralstyre.
Ved stortingsvalget i 1989 ble han valgt til 2. varare­
presentant for Høyre i Møre og Romsdal, mens han i pe­
rioden 1993--1997 var første vararepresentant. Ved valget
i 1997 ble han så innvalgt som representant. På Stortin­
get var han i perioden 1997--2001 medlem av kirke­, ut­
dannings­ og forskningskomiteen. I perioden 2001--2005
var Petter Løvik leder av samferdselskomiteen, mens han
i inneværende periode var medlem av næringskomiteen. I
forrige periode var han også varamedlem til EØS­utvalget.
Petter Løvik var gjennom flere år kasserer i Løvebakken
Mållag.
Petter Løvik var en hardt arbeidende representant og
gikk fullt og helt opp i de saksfelter som lå under den ko­
miteen han til enhver tid var medlem av. Men han glemte
aldri sin tilhørighet som representant for Møre og Roms­
dal spesielt og for Kyst­Norge generelt. Han hadde også
en faglig tilknytning til distriktspolitikk og til arbeidet
for å fremme vekst og næringsutvikling -- noe som også
framgår klart av den lange rekken av fagskrifter fra Høg­
skulen i Volda/Møreforskning med Petter Løvik som for­
fatter. Høyres leder, Erna Solberg, sa i sine minneord at
det var som leder av samferdselskomiteen at Petter Løvik
virkelig blomstret. Det er ikke vanskelig å si seg enig i
en slik vurdering. Her hadde han rik anledning til å være
med på å virkeliggjøre ønsket om handling og reform på
et samfunnsområde som også lå hans hjerte nært.
Det føles fortsatt nokså uvirkelig å snakke om Petter
Løvik i fortid. Alle som har hatt gleden av å samarbei­
de med Petter Løvik her i Stortinget siden 1997, vil bære
med seg bildet av en medrepresentant som kombinerte en
nesten ustoppelig glede over et skikkelig politisk basketak
med meningsmotstandere med en like stor glede over hyg­
gelig kontakt og samvær på tvers av alle politiske skille­
linjer. Et usedvanlig fint menneske er gått bort. Vi savner
ham dypt -- både som samfunnsbygger og menneske.
Vi minnes Petter Løvik for hans virke i Stortinget og
lyser fred over hans minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
C a r l I . H a g e n overtok her presidentplassen.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Bjørn Jacobsen om permisjon i ti­
den fra og med 28. januar til og med 30. januar
for å delta som valgobservatør for Europarådet før
presidentvalget i Armenia
-- fra representanten Øystein Djupedal om permisjon i
tiden fra og med 28. januar til og med 30. januar for
å delta i Wilton Park­konferanse i Storbritannia
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Møre og Romsdal fylke: Ingrid I. Opedal
For Sør­Trøndelag fylke: Ingvild Vaggen Malvik
3. Ingrid I. Opedal innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Bjørn Jacobsen.
Presidenten: Ingrid I. Opedal og Ingvild Vaggen Mal­
vik er til stede og vil ta sete.
28. jan. -- Permisjoner 1825
2008

Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Anders Anundsen. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Anders Anundsen anses enstem­
mig valgt som settepresident for dagens møte.
S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n overbrakte 3
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vil
fremsette et representantforslag.
Odd Einar Dørum (V) [12:07:30]: På vegne av re­
presentantene Trine Skei Grande, Leif Helge Kongshaug,
Borghild Tenden og meg selv har jeg den glede å fremme
forslag om lærerløft for lærere i grunnskole og videregå­
ende skole.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Valg av nytt varamedlem til valgkomiteen
Presidenten: Det skal velges nytt varamedlem til valg­
komiteen etter representanten Petter Løvik, som er avgått
ved døden.
Presidenten ber om forslag.
Jan Tore Sanner (H) (fra salen): Jeg tillater meg å
foreslå Øyvind Halleraker.
Presidenten: Øyvind Halleraker er foreslått som nytt
varamedlem til valgkomiteen etter Petter Løvik.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker
er enstemmig valgt som nytt varamedlem til valgkomiteen.
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av et medlem til
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomite­
ene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen (Innst. S.
nr. 116 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1836)
S a k n r . 3
Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til
finansministeren:
«Det er en klar sammenheng mellom en velfungeren­
de markedsøkonomi med stor økonomisk frihet og positiv
velferdsutvikling. En viktig forutsetning for at markeds­
økonomien skal fungere og gi det bidrag til velferdsutvik­
lingen som vi ønsker, er at institusjoner bidrar til å sikre
gode kontrollrutiner og forutsigbare spilleregler. Betydnin­
gen av dette forsterkes av globaliseringen av økonomien.
Nasjonalt er Konkurransetilsynet og Kredittilsynet viktige
institusjoner for å sikre kontroll av markedet. Skandalen
knyttet til Terra Securities reiser spørsmålet om institu­
sjonene som har ansvar for kontroll, er sterke nok og har
et mandat som er tilpasset en liberalisert og globalisert
økonomi.
Hvordan vil statsråden sikre at Kredittilsynet og andre
institusjoner som har et kontrollansvar, utvikles og styr­
kes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert
økonomi?»
Jan Tore Sanner (H) [12:10:10]: Markedsøkonomien
som grunnleggende økonomisk struktur har vist seg plan­
økonomien overlegen, og den vinner frem over store deler
av verden. Markedsøkonomien skaper gode incentiver til
verdiskaping og effektiv utnyttelse av ressursene. Berlin­
murens fall i 1989 og utviklingen over mot markedsøko­
nomi i de fleste østeuropeiske land har gitt befolkningen
mer demokrati, høyere levestandard og ytringsfrihet.
Det betyr ikke at markedsøkonomien er selvreguleren­
de og feilfri. Tvert imot må markedssvikt korrigeres og
markedsøkonomien reguleres slik at konkurransen sikres
og spillereglene overholdes.
De siste 25--30 år har økonomien -- ikke bare i vår
del av verden, men i store deler av verden -- blitt liberali­
sert. Globaliseringen bidrar til vekst, utvikling og velferd,
men samtidig stilles vi overfor nye utfordringer. Jaget etter
størst mulig avkastning fører til at noen aktører tar for stor
risiko som ikke bare rammer dem selv, men også andre,
og noen aktører er villig til å bryte regler -- kanskje fordi
risikoen for å bli tatt er for liten, men også fordi muligheten
for gevinst er stor.
Intet økonomisk system er perfekt, men en åpenbar
fordel med en åpen og markedsbasert økonomi er at feil­
trinnene og skandalene blir avdekket. Gang på gang blir vi
imidlertid minnet om at politikken er på etterskudd, og at
mangelen på overnasjonalitet svekker vår evne til å sikre
spillereglene på det økonomiske området.
Enron­skandalen i USA er av noen fremstilt som «ka­
pitalens sanne ansikt» eller et resultat av at «markedskref­
tene får råde». Jeg mener at det saken først og fremst viste,
var betydningen av kontrollmekanismer som kan avsløre
brudd på reglene i markedet. Et velfungerende marked er
avhengig av både skrevne og uskrevne regler for oppførsel.
Brudd på reglene må avdekkes og få konsekvenser, slik
det gjorde i Enron­saken. På den måten blir de negative
utslagene og ringvirkningene minst mulig.
Skandalen knyttet til Terra Securities er et annet eks­
empel på at noen er villig til å krysse grenser for å få
størst mulig avkastning, og illustrerer at det er behov for
en gjennomgang av regelverket og tilsynsordningene for
å sikre at disse blir bedre tilpasset utfordringene.
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som
1826 2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

Liberaliseringen av finansmarkedene har vært nødven­
dig, ikke minst i de nordiske land, som var nokså sent ute
på dette området.
Den gjennomgående utviklingen med liberalisering av
finansmarkedene har bidratt til mer konkurranse, langt fle­
re produkter og økt tilgjengelighet for kundene. En norsk
boliglånskunde har fått økt markedsmakt, og rentemargi­
nen til bankene er presset nedover. Norske finansaktører
tilbyr nå et bredt spekter av finansielle tjenester innenfor
forsikring, lån og sparing. Det er en positiv utvikling som
har gitt bedre produkter til en lavere pris for forbrukere og
bedrifter.
Aksje­ og obligasjonsmarkeder er i sin natur preget
av konjunktursykluser, forventninger til lønnsomhet i næ­
ringslivet og de viktigste råvareprisene. For å håndtere
usikkerheten ved investeringer i slike verdipapirer har nye
produkter som derivater og byttehandler utviklet seg raskt.
De siste årene har det vokst frem et marked for såkalte
strukturerte finansielle produkter. Slike produkter er en
sammenbinding av tradisjonelle verdipapirer som aksjer,
obligasjoner og derivater. Det blir dermed vanskeligere og
vanskeligere for kundene å vite hvilke produkter de har
kjøpt, og hvilken risiko de tar ved investering. I tillegg kan
provisjonsbasert finansrådgivning få uheldige utslag ved
at selger av produktet ønsker en høyere risikoprofil på in­
vesteringen enn det som er riktig i forhold til kundens øko­
nomi. Kombinasjonen av kompliserte produkter og mer
aktivt salg mot kunder uten tilstrekkelig finanskompetanse
kan, som i Terra­saken, gi veldig alvorlige konsekvenser.
Det er viktig at vi lærer av Terra­saken. I den forbin­
delse må det vurderes om den kunne vært unngått eller
begrenset ved bedre tilsyn i en tidligere fase. Det er av­
dekket at begge parter -- Terra Securities som selger av
produktene og kommunene som kjøper av produktene --
har brutt lov­ og regelverk. Da er det spørsmål om tilsynet
har vært godt nok.
Bondevik II­regjeringen la frem en egen melding om
de statlige tilsynene.
I St.meld. nr. 17 for 2002­2003 står det bl.a.:
«Det finansielle tilsynet med finansielle foretak og
markeder, skal avdekke og hindre brudd på gjeldende
reguleringer for det finansielle systemet. Økende kom­
pleksitet i foretak og markeder har ført til at kontroll av
risiko gjennom bruk av reguleringer er blitt vanskelige­
re. En stadig viktigere del av finanstilsynet består derfor
av identifikasjon av risiko i de finansielle markeder og
foretak for å sikre at risikoen ikke er større enn evnen
til å bære slik risiko.»
Videre står det:
«Det er også et hovedmål for regulering og tilsyn
å beskytte forbrukerne og andre brukere av finansielle
tjenester. På viktige områder forvalter tilsynsenhetene
på ulike måter kapital for sine kunder.»
I tillegg til å vurdere om tilsynet har vært tilfredsstillen­
de, er det også nødvendig å stille spørsmålet om Kredittil­
synet har ressurser nok, og om tilsynet i tilstrekkelig grad
vektlegger sin oppgave i å «avdekke og hindre brudd på
gjeldende reguleringer for det finansielle systemet», eller
om ressursknapphet tilsier at hovedfokus knyttes til etter­
kontroll. Ifølge Dagens Næringsliv 21. januar må Kredit­
tilsynet droppe mange saker på grunn av ressursknapphet.
I løpet av ett år har antall innsidehandelssaker oversendt
fra Oslo Børs nesten doblet seg.
Globaliseringen har økt handelen og fått mange mil­
lioner mennesker ut av fattigdom. Det store bildet av
globaliseringen viser en positiv utvikling.
I sammenheng med Terra­saken ser vi hvor globalt fin­
ansaktørene i dette markedet opererer. Det er lite trolig at
noen av innbyggerne visste at kommunepolitikerne gam­
blet i amerikanske papirer knyttet til bl.a. eiendomspriser
i USA. Fri flyt av kapital og ny teknologi gjør at «jorden
er flat», slik Thomas Friedman skriver i sin bok, men det
gir også nasjonale myndigheter nye utfordringer: Hvordan
kan vi unngå eller begrense at utslag av globaliseringen
rammer norske finanskunder? Hvordan kan vi unngå at
norske kommuner taper penger på fall i eiendomspriser
i USA? Og hva kan vi gjøre for å hindre at rådmenn og
lokalpolitikere spiller bort innbyggernes penger?
Det finnes ingen enkle svar, men jeg vil peke på noen
tiltak som jeg ber finansministeren vurdere:
-- I Terra­skandalen er det avdekket lovbrudd, men også
en betydelig mangel på kunnskap og kompetanse
hos både selger og kunde. Det må vurderes hvordan
man kan bidra til å sikre og bygge kompetanse både
i finansnæringen og hos kundene.
-- Det er nødvendig å kvalitetssikre og oppdatere ret­
ningslinjer for de ulike finansaktørene når det gjel­
der kundeinformasjon, rådgivning og salg av spesielt
nye, uoversiktlige finansielle produkter.
-- Kredittilsynet må styrkes, og finansministeren må vur­
dere hvordan tilsynets oppgave i å avdekke og hindre
lovbrudd før de begås, kan styrkes.
-- Det må vurderes å gi Kredittilsynet en friere og mer
selvstendig rolle ved økt delegering fra Finansdepar­
tementet til tilsynet.
-- Man må øke og forsterke det internasjonale samarbei­
det for utveksling av erfaringer og utfordringer rundt
fremveksten av nye produkter og andre forhold som
kan true den finansielle stabiliteten.
Noen bruker finansskandaler og uro i finansmarkedene
som et argument mot markedsøkonomien. Slike analyser
er jeg grunnleggende uenig i. På samme måte som samfun­
nets langsiktige stabilitet og trygghet er avhengig av mar­
kedsøkonomi, er også markedsøkonomien avhengig av en
rettsstat, velutviklede institusjoner og høy samfunnsmoral.
I den årlige indeksen Economic Freedom of the World
2007 vises den empiriske sammenhengen mellom funger­
ende markedsøkonomi og positiv velferdsutvikling. Her
fremheves også beskyttelse av eiendomsrettigheter og god
juridisk infrastruktur som grunnleggende for vekst og vel­
ferd. Landene med den mest positive utviklingen kjenne­
tegnes av stor grad av økonomisk frihet og rettssystemer
som regulerer markedet. Det viser hvor viktige selvstendi­
ge institusjoner som Kredittilsynet er i et samfunn, og at de
nettopp styrker de markedsbaserte løsningene over tid. Det
er av kritisk betydning at tilsynet med finansmarkedene,
både nasjonalt og internasjonalt, er under stadig bedring
og tilføres kompetanse tilpasset de nye utfordringene.
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som 1827
2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

Ifølge et foredrag av Svein Gjedrem i Sparebankforen­
ingen i oktober i fjor var mangelfullt tilsyn en medvirk­
ende årsak til at boliglånskrisen fikk utvikle seg. Han sa
bl.a.:
«For det femte har det forekommet tilsynssvikt. (...)
I USA har verken agentene eller låneinstitusjonene vært
underlagt føderalt tilsyn, og det statlige tilsynet har
variert statene imellom.»
Jeg forventer ikke at en finansminister fra SV er like
overbevist som en Høyre­mann om sammenhengen mel­
lom en velfungerende markedsøkonomi med stor økono­
misk frihet og en positiv velferdsutvikling. Men jeg håper
vi kan møtes i at en viktig forutsetning for at markedsøko­
nomien skal fungere og gi bidrag til velferdsutviklingen,
er at institusjoner bidrar til å sikre gode kontrollrutiner og
forutsigbare spilleregler.
Mitt spørsmål til finansministeren er: Hvordan vil fi­
nansministeren sikre at Kredittilsynet og andre institusjo­
ner som har kontrollansvar, utvikles og styrkes, slik at de
kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:20:26]: Jeg vil gjer­
ne starte med å takke representanten Sanner for at han tar
opp en problemstilling som er veldig viktig, og som det
er bred tverrpolitisk enighet om er viktig. Det er selvføl­
gelig fordi finansmarkedene har gjennomgått en betydelig
utvikling de senere årene. Sentrale utviklingstrekk er sta­
dig flere og mer komplekse finansielle instrumenter, an­
tallet transaksjoner har økt betydelig, det er en betydelig
internasjonalisering, og det er en økt utveksling av tjenes­
ter og kapital over landegrensene. Vi snakker altså om et
marked som er mange ganger fordoblet både i antall og i
kompleksitet.
Jeg har tenkt å la den store debatten om kapitalismens
fortreffelighet og markedsøkonomiens velsignelse ligge i
denne omgang. Jeg er veldig glad for at representanten
Sanner og jeg kan enes om at en utemmet rovdyrkapital­
isme uansett ikke er ønskelig. Det finnes ikke markeder
som regulerer seg selv, eller som er feilfrie, og det er behov
for både lovverk og tilsyn for å få dette til å fungere. Hvis
jeg skulle komme med en liten bemerkning, ville det være
at den modellen de har i de landene som har den mest li­
beraliserte økonomien og legger størst vekt på markedet,
ikke i utgangspunktet vil være å foretrekke av politiske
hensyn. Tvert imot har den nordiske velferdsmodellen vist
seg å være ikke bare en meget god velferdsmodell, men
også en økonomisk veldig effektiv modell.
Jeg er enig med interpellanten Sanner i at utviklingen
på finansmarkedene stiller veldig store krav til myndig­
hetene. Sanner nevnte særlig Konkurransetilsynet og Kre­
dittilsynet, men jeg konsentrerer meg om Kredittilsynet,
siden det er mitt ansvar.
Tilsynets hovedmål er gjennom tilsyn med institusjoner
og markeder å bidra både til finansiell stabilitet og velfun­
gerende markeder. Bak dette ligger viktige samfunnsøko­
nomiske hensyn og ønsket om å beskytte forbrukere og
investorer og samfunnsøkonomien mer generelt. Finansi­
ell stabilitet og velfungerende markeder er nødvendig for
økonomisk vekst og sysselsetting, som igjen er en forutset­
ning for høy velferd og gode levekår. Nettopp utviklingen
i disse subprime­lånene i USA er et veldig godt eksempel
på at med manglende tilsyn kan det utvikle seg markeder
som ikke bare har betydning for kanskje halvannen million
låntakere og deres familier, men som får et omfang som
også betyr en betydelig ustabilitet i hele samfunnet.
Forebygging av de finansielle stabilitetsproblemene
gjennom overvåking og tilsyn med finansinstitusjoner er
blitt vanskeligere og mer krevende. Finansmarkedene har
økt vesentlig, som jeg var inne på. Vår regulering av fi­
nansinstitusjonene må derfor bygge på og bidra til en god
avveining mellom konkurranse, soliditet og kundehensyn.
Det forutsetter klare og gode lovregler og forskrifter.
Videre er det sånn at avanserte modeller for risiko­
styring og kapitalplanlegging, komplekse finansielle pro­
dukter og teknikker for overføring av risiko gjør det mye
mer krevende å vurdere kvaliteten på de interne kontrol­
lene som institusjonene har, og om soliditeten er tilpas­
set den faktiske risikoen. Det er likevel ingen tvil om at
tilsyn og kontroll på dette området er veldig viktig for
Kredittilsynet.
I tillegg har Kredittilsynet utviklet en makroøkono­
misk overvåking med analyser og vurderinger av mulige
stabilitetsproblemer i norsk finansnæring. Rapporten om
«Tilstanden i finansmarkedet» for 2007 legges fram den
28. februar, og den vil bl.a. inneholde vurderinger av dette.
Det er et nært samarbeid mellom Kredittilsynet og
Norges Bank også om finansiell stabilitet, og det er tre­
partsmøter mellom Finansdepartementet, Norges Bank og
Kredittilsynet om dette.
Når det gjelder verdipapirmarkedet, vil jeg innled­
ningsvis påpeke at Norge siden 1980­årene har hatt et
lovverk for verdipapirmarkedet som i noen grad har vært
strengere og har ligget i forkant av utviklingen ellers i
Europa. Med gjennomføringen av de siste EØS­reglene
og EU­direktivet er det europeiske regelverket ytterligere
harmonisert når det gjelder å sikre gode spilleregler og
investorbeskyttelse. Norge har de siste 10--15 årene også
utviklet en god standard for håndhevelse av regelverket.
I 2007 kom både ny verdipapirhandellov og ny børs­
lov på plass. Den nye verdipapirhandelloven skal sikre en
målrettet og effektiv regulering av handel i finansielle in­
strumenter. Viktig i denne sammenhengen er det å mer­
ke seg at investeringsrådgivning er blitt konsesjonspliktig
virksomhet, noe som innebærer at investeringsrådgivere
er underlagt et omfattende regelverk for hvordan investors
interesser skal sikres i en rådgivningssituasjon. Disse lov­
reglene pålegger rådgiveren, eller vi kan si selgeren, for
det er det man ofte står overfor, en «egnethetstest» ved fi­
nansiell rådgivning. Rådgiveren skal innhente opplysnin­
ger og vurdere om investeringen er i samsvar med kun­
dens investeringsmål, om kunden er finansielt i stand til
å håndtere risikoen, og at kunden har nødvendig erfaring
og kunnskap til å forstå risikoen.
Investeringsrådgivere er etter den nye loven under til­
syn av Kredittilsynet, som har effektive sanksjonsmulig­
heter dersom det avdekkes brudd på loven.
Det har vært mange eksempler på enkeltpersoner som
har gått inn på spareprodukter som de ikke har hatt oversikt
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som
1828 2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

over hva var. Senest på Lørdagsrevyen var det en sparer
som het Jan Vågenes, som ikke hadde forstått hva slags
betingelser han gikk inn på, og hadde tapt penger. Ut fra
hvordan regelverket nå er å forstå, vil det være i strid med
loven hvis en rådgiver gir en vanlig sparer som ikke har
oversikt over konsekvensene av det man går inn på, råd om
å gå inn på en sånn type kontrakt. Denne type produkter
vil vi altså regne med at nesten blir borte fra markedet.
I tilsynsarbeidet legges det stor vekt på å forebygge lov­
brudd. Kontroll med foretakenes håndtering av kundenes
interesser står veldig sentralt. Selv om verdipapirmarkedet
er preget av ønsker om høy fortjeneste både for kunder og
selgere, holder hovedtyngden av foretakene seg innenfor
de rammene som følger av lover og regler.
Det store antall foretak under tilsyn, og transaksjons­
mengden, innebærer at Kredittilsynets atferdskontroll i
stor grad må basere seg på stikkprøver. Det er ikke mulig å
gjennomføre forhåndskontroll med konkrete produkter og
transaksjoner, og slik forhåndskontroll vil for øvrig heller
ikke være hensiktsmessig i en liberalisert og åpen øko­
nomi. Ettersom Kredittilsynet først vil kunne undersøke
konkrete transaksjoner etter at de er gjennomført, er den
allmennpreventive virkning et sentralt moment i valg av
reaksjon. En kontant og rask reaksjon er, etter både Finans­
departementets og Kredittilsynets erfaring, viktig for å
markere hvilken standard som må forventes fra foretakene
for å sikre framtidig tillit i markedet.
I løpet av de siste ti årene har undersøkelser av atfer­
den i verdipapirforetak avdekket en rekke lovbrudd som
har medført reaksjoner fra Kredittilsynet. I de groveste til­
fellene er det reagert med tilbakekallelse av konsesjon, i
andre tilfeller pålegg om rettinger. Siden 1997 har Kredit­
tilsynet trukket tilbake sju konsesjoner -- seks ut fra egen
inspeksjon -- som følge av atferdsbrudd. De to siste er var­
selet om tilbakekall av tillatelsen til Terra Securities ASA
i november 2007 og tilbakekallet av tillatelsen til Boston
Asset Management ASA i 2001.
Terra­saken ble innledet ved at Finansavisen 31. ok­
tober 2007 hadde en omtale av Terra Securities' rolle
ved norske kommuners kjøp av amerikanske rentepapirer.
Kredittilsynet startet umiddelbart undersøkelser. På tids­
punktet for forhåndsvarselet var det tilstrekkelig faktisk
og juridisk grunnlag for å fatte vedtak om tilbakekall av
tillatelsene. Terra Securities fikk frist til å avgi uttale, men
valgte selv å begjære oppbud, altså slo seg selv konkurs,
den 28. november.
Uansett omfanget av tilsyn fra Kredittilsynet vil det all­
tid være kjøperen, investoren eller spareren som til sjuen­
de og sist må vurdere hvorvidt man skal kjøpe et verdipa­
pir. Det vi kan stille opp med, er et godt lovverk, et tilsyn
som har kompetanse og ressurser til å gjennomgå og føre
tilsyn med lovverket, og opplyste kunder.
Det som er utrolig viktig i den situasjonen vi står over­
for videre, er å være oppmerksom på at lovverket på det­
te feltet er betydelig innstrammet i forhold til da Terra
tilbød sine produkter til de kommunene som kjøpte dem.
Det vil ikke ut fra det nye regelverket være i tråd med in­
tensjonene i loven å selge denne typen spareprodukter til
kommuner, med mindre de er meget avanserte og forstår
hva de går inn i. Og det er en utfordring for oss å sørge
for at Kredittilsynet har tilstrekkelige ressurser. Dette er
jo en institusjon som er finansiert gjennom gebyrer, og vi
følger nøye med på budsjettet for neste år for å sikre oss
at ressurssituasjonen er tilstrekkelig. I tillegg er vi avhen­
gig av at Økokrim har tilstrekkelige ressurser til å følge
de sakene som er av særlig alvorlighetsgrad.
Jan Tore Sanner (H) [12:31:30]: Jeg takker finansmi­
nisteren for konstruktive svar. Jeg skal også la den store de­
batten om økonomisk system ligge i denne sammenheng,
men jeg synes at det er viktig å markere at markedsøko­
nomien som system bidrar til effektiv ressursutnyttelse, og
at det er behov for gode tilsyn og regler for at markedet
skal fungere. Jeg er også enig med finansministeren i at
det har skjedd mye positivt på lov­ og regelsiden, og at det
selvsagt heller ikke er mulig å ha type forhåndskontroll av
slike avtaler.
Jeg kunne allikevel tenke meg å utfordre finansminis­
teren noe mer på hva vi kan lære av Terra Securities­saken,
for det er helt åpenbart at der ble det begått lovbrudd på
begge sider. Både selger og kjøper har brutt lov­ og regel­
verk, og da mener jeg at det ville være nyttig å bruke den
saken som en case og få vurdert om tilsynet har vært til­
strekkelig. Jeg har registrert at finansministeren ved flere
anledninger har gitt skryt til Kredittilsynet, og det kan godt
tenkes at det er grunnlag for å gjøre det, men jeg kunne
godt tenke meg også å se en evaluering fra finansminis­
terens side, gjerne lagt frem i f.eks. kredittmeldingen. Så
jeg vil utfordre finansministeren til å respondere på om
hun mener at det kan være fornuftig å få en sak, eller en
vurdering i tilknytning til en sak, slik at Stortinget kan
få en gjennomgang av om tilsynet har vært tilstrekkelig i
forbindelse med Terra Securities­saken.
Jeg registrerer også at finansministeren sier at hun vil
følge med på budsjettet til Kredittilsynet. Min hensikt er
selvsagt heller ikke å forskuttere budsjettbehandlingen i
2009 -- jeg er klar over at finansministeren er inne i de run­
dene nå. Men jeg mener at det bør være mulig for finans­
ministeren å si noe om hvorvidt hun er enig med meg i at
det er et behov for å styrke Kredittilsynet i et litt større og
lengre perspektiv, for det er helt åpenbart at tilsynsoppga­
vene blir ikke mindre i årene som kommer, og når Dagens
Næringsliv avdekket i forrige uke at det er en rekke saker
oversendt fra Oslo Børs som Kredittilsynet og Økokrim
bare må la ligge fordi de ikke har kapasitet, er det åpen­
bart at det er kapasitetsgrenser som de stanger hodet i. Jeg
mener også at det i tillegg bør kunne være interessant å se
på om Kredittilsynet bør få en noe friere stilling, kanskje
ikke på samme måte som Konkurransetilsynet, men at det
ville bidra til at Kredittilsynet ville få en sterkere posisjon
i markedet dersom det hadde et noe friere spillerom.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:34:52]: Jeg vil kan­
skje dempe denne veldige hyllesten til markedsøkonomien,
med tanke på alle dem som nå lider under mangel på kon­
troll og et voldsomt kjør etter raske penger fra dem som
har gitt ca. 1 1/2 millioner amerikanere subprime­lån. Nå
kommer jeg rett fra omgang med noen av verdens aller
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som 1829
2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

rikeste mennesker, og nå skjelver jo ikke bare USAs øko­
nomi, men også verdensøkonomien, med utgangspunkt i
denne typen lettsindigheter, hvor en altså har lurt vanli­
ge, fattige folk eller lavere middelklasse i USA til å inn­
gå lånekontrakter som alle ansvarlige burde se at det var
stor sjanse for at de ikke kom til å ha mulighet til å betje­
ne. Veldig mange av disse menneskene kommer aldri til
å komme seg ut av det. Nå driver man refinansiering av
noe av det, og noen blir værende med det, men det er klart
at det har meget store sosiale konsekvenser, i tillegg til
den finansielle ustabiliteten, og dette sier jo nettopp at en
utemmet kapitalisme ikke kan få ture fram på egen hånd.
Når det gjelder Kredittilsynets ressurser, har det vært
en betydelig økning, og det skulle bare mangle. Jeg kan ta
et par budsjettall her -- saldert budsjett for Kredittilsynet
i 2001 var på ca. 108 mill. kr og i 2008 på 209 mill. kr.
Antall ansatte har økt med 165. Jeg sier ikke at dette nød­
vendigvis er nok, og det er veldig vanskelig å lene seg til­
bake og si at alt er nok bestandig, men jeg tror faktisk at
det har rimelig gode ressurser. Og ikke minst er jeg glad
for at de klarer å holde høy kompetanse i Kredittilsynet,
for arbeidsmarkedet nå er veldig krevende når det gjelder
mye av den kompetansen de har, og det er en stor utford­
ring å holde på den. Men vi skal selvfølgelig følge med
på det, og også den flaskehalsen som vi ser ellers når det
gjelder økonomisk kriminalitet, nemlig Økokrim, for her
er det jo et samspill mellom det å avdekke ulovligheter,
gi reaksjoner, og også kunne følge de alvorligste tilfellene
inn.
Så spør representanten Sanner om det går an å få en
nærmere gjennomgang av Terra­saken, f.eks. i forbindelse
med kredittmeldingen. Jeg ser gjerne nøyere på om det er
noe som på et tidligere tidspunkt kunne vært gjort i den
saken. Men først og fremst må vi ha et tilsyn som er slik
at man går inn i enkeltsaker. Man kan aldri regne med å
være i forkant på den måten at man kan kontrollere alle
produkter, og når det gjelder den typen produkter som ble
solgt fra Terra til disse kommunene, burde det ha ringt
bjeller både hos dem som solgte, som informerte altfor
dårlig -- det er påvist -- og hos dem som kjøpte, og som
ikke har overskuet hva de faktisk gjorde.
Når det gjelder spørsmålet om Kredittilsynet skal ha
en friere stilling, må jeg si at jeg er meget godt fornøyd
med hvordan samarbeidet mellom Finansdepartementet og
Kredittilsynet er nå. Jeg vet ikke helt hva vi skulle oppnå
ved å ta den diskusjonen.
Alf E. Jakobsen (A) [12:38:35]: Innledningsvis har
jeg lyst til å si at det er positivt at finanspolitisk talsmann
i Høyre så sterkt fokuserer på om det er ressurser nok og
gode rutiner i Kredittilsynet og andre kontrollorganer til
å håndheve regelverket, slik at finansmarkedet kan fun­
gere på en sunn og god måte. Det er ikke alltid det har
vært like stort fokus på dette i alle leirer. Enkelte partier
her på Stortinget har hatt sterke oppfatninger av at ulike
markeder skal styre seg mest mulig selv, og at offentlige
myndigheter skal holde fingrene fra fatet.
Så over til hovedsaken, og det er utviklingen på finans­
markedet. Det er ingen tvil om at det har skjedd en ut­
vikling der markedene har hatt en sterk økning i størrelse
og ikke minst i kompleksitet, både nasjonalt og interna­
sjonalt. Samtidig har finansmarkedets betydning for den
realøkonomiske utviklingen økt betydelig.
I november 2007 skjedde det en gledelig sak, etter min
mening, ved at en ny verdipapirhandellov trådte i kraft.
Den nye loven innebærer en tydeliggjøring av investe­
ringsrådgiverens forpliktelser overfor investor. Heretter vil
rådgiverne og deres virksomhet være underlagt tilsyn av
Kredittilsynet. Et viktig element i den nye lovgivningen er
strengere krav til rådgivers uavhengighet.
Etter min mening er det helt sentralt at skillet mellom
rådgivning og salg kommer klart fram. Det har ikke vært
godt nok hittil. Slik jeg ser det, må bankene påta seg en
stor del av ansvaret for at så mange vanlige mennesker uten
spesialkompetanse i finans har tapt penger. En bieffekt av
det som har skjedd, er at folk mister tilliten til bankene
generelt.
I tillegg til at lovverket må være på plass og finansinsti­
tusjonene opptrer på en etisk ansvarlig måte, er det selvføl­
gelig viktig at Kredittilsynet evner å utføre sine oppgaver
som regulator og tilsynsmyndighet på en god måte.
Så vidt jeg kan bedømme, er det ingenting å utsette på
måten Kredittilsynet har ivaretatt sine oppgaver på. Etter
min mening løser Kredittilsynet komplekse oppgaver på
en god måte. Da Terra­saken ble kjent 31. oktober 2007,
startet Kredittilsynet samme dag undersøkelser og bad om
redegjørelser. Etter min mening var de da kjapp på lab­
ben da uhellet først var ute. Vi kjenner alle fortsettelsen
med varsel om tilbakekall av tillatelse og selskapets egen
begjæring om oppbud.
Videre synes jeg det er grunn til å berømme Kreditt­
tilsynet for at de i kjølvannet av Terra­saken har under­
søkt tilbudet av såkalte sammensatte produkter i 15 ban­
ker. Tilsynet er ikke nådig i sin konklusjon. Produktene er
markedsført som «garanterte spareprodukter» der kunde­
ne ikke kunne tape pengene de satte inn. Det viser seg at
en svært høy andel av dem som har kjøpt strukturerte pro­
dukter, i hovedsak småsparere, har lånefinansiert kjøpene
etter anbefaling fra bankenes selgere. Mange mennesker
er i dag i en fortvilet situasjon. Det viser det eksemplet
som statsråden viste til, om bussjåføren og familiefaren
som etter anbefaling fra banken hadde lånt 700 000 kr, og
som nå sitter i det til oppover ørene. Slikt er uetisk, etter
min mening.
Da Kredittilsynet varslet tilbakekall av Terra Securiti­
es' konsesjon, var begrunnelsen alvorlige brudd på reg­
lene om god forretningsskikk. Slike overtredelser er det
vanskelig å gardere seg 100 pst. imot. Det myndighetene
imidlertid kan gjøre, er å sørge for at det nødvendige lov­
verket og reguleringer er på plass, og at det er systemer
for oppfølging og kontroll.
I Dagens Næringsliv 21. januar, som flere har referert
til, kan vi lese at antallet innsidesaker ble fordoblet i 2007,
og at Kredittilsynet og f.eks. Økokrim må droppe slike
saker på grunn av begrensede ressurser. Noe av denne ut­
fordringen er at Kredittilsynet konkurrerer med verdipa­
pirforetak om fagfolk. Med andre ord: Selv om det er stil­
lingshjemler tilgjengelig, er det ikke bestandig like enkelt
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som
1830 2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

å få stillingene besatt. Det er grunn til å følge utviklingen
på dette området.
Så vil jeg understreke det statsråden sa: Det har vært
en betydelig økning i antall stillinger fra 2001 til utgangen
av 2007, og budsjettet er økt med over 100 mill. kr i den
samme perioden.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:43:57]: La meg
først takke interpellanten for å ha tatt opp denne meget
viktige saken, selv om jeg kanskje er litt overrasket over
vinklingen og enkelte av anbefalingene.
Det er liten tvil om at en global markedsøkonomi i
konstant utvikling krever tilsynsordninger som også er i
konstant utvikling. Men i Kredittilsynets mandat vil jeg
anta at dette burde være dekket inn. Det står bl.a. når det
gjelder bank, finans og forsikring:
«Tilsynet med bank­ og finanssektoren skal sikre
betryggende soliditet, risikobevissthet, styring og kon­
troll i foretakene og bidra til finansiell stabilitet og
velfungerende markeder.»
Så i utgangspunktet skulle det være innenfor mandatet
til Kredittilsynet.
Så vil jeg gå tilbake til dette med vekst og velstand,
som interpellanten var innom. Det er ikke noen tvil om
at det frie markedet, med svært få reguleringer, har ført
hundrevis, ja millioner, av mennesker ut av fattigdommen
over hele verden. Sannheten er at også Norge har kom­
met ut av fattigdommen gjennom handel og sjøfart. Det
blir litt navlebeskuende hele tiden å være opptatt av sta­
dig nye restriksjoner, når man ser hvilken lykke, historisk
sett, markedsøkonomien har vært for hundrevis, ja milli­
oner av mennesker. Selvfølgelig er det også steder hvor
det ikke har vært like vellykket, men ofte ikke på grunn
av markedsøkonomien, heller på grunn av reguleringer og
planøkonomi.
Fremskrittspartiet er opptatt av at markedsaktørene skal
ha lik informasjon til lik tid. Men det er faktisk lov å ta
ufornuftige valg. Det er lov å være dum. Og det er lov å
tape penger. Hvis man lager reguleringer som gjør at det
er nesten umulig å tape penger, taper man også risikovil­
lighet, og man taper innovasjonskraft. Det er ingen tjent
med, selv om det høres veldig fornuftig ut for dem som
eventuelt skulle tape penger. Men så er det en forskjell
-- når vi snakker om Terra Securities og de investeringe­
ne kommunene gjorde. Der var det jo noen som gamblet
med andres penger. Og det er klart at da skal vi ha klare
regler. De investeringene disse kommunene gjorde, var jo
også brudd på loven. Man kan ikke ha samme regler for
bruk av egne penger som for bruk av andres penger. Det
burde kanskje finansministeren merke seg med Statens
Pensjonsfond -- Utland.
Jeg var litt overrasket over anbefalingene som kom fra
interpellanten, for det var snakk om at man trengte mer
ressurser. Det er jo sjelden medisin for Høyre ellers. Senest
i Dagens Næringsliv i dag var interpellanten ute og mente
at det var tilstrekkelig å slanke offentlig sektor og bruke
pengene mer effektivt -- det ville løse det meste. Men her
sier han at Kredittilsynet trenger mer penger. Akkurat på
dette området mener interpellanten at det er behov for mer
penger. Fremskrittspartiet er ikke overbevist om at mer
penger vil løse noen av de utfordringene som interpell­
anten var innom. Vi synes innspillet om at Kredittilsynet
muligens burde ha en friere rolle, er positivt, og noe vi i
Fremskrittspartiet foreløpig vil støtte.
Så til den nordiske velferdsmodellen og finansministe­
rens uhemmede skryt av den. Det er mulig at den går rett
hjem på SVs landsmøte, men ikke i stortingssalen. Det er
i Norge i dag 25 pst. av alle mellom 18 og 67 år som le­
ver av trygd. Jeg snakker ikke om pensjonister, men om
de mellom 18 og 67 år, at 25 pst. av dem har trygd som
hovedinntekt. Vi har en skole som formidler svært lite
kunnskap, faktisk noe av det dårligste i OECD­området.
Vi har forfall i offentlig sektor på nær sagt alle områder.
Bygninger er i forfall, og eldreomsorgen er ikke noe sær­
lig å skryte av. Parallelt med dette har vi altså inntekter
som alle andre kan misunne oss -- vi har vunnet i lotto i
Nordsjøen -- men som vi ikke klarer å forvalte på en bedre
måte enn vi gjør.
Svein Flåtten (H) [12:48:50]: Det er gledelig å kunne
konstatere at alle er enige om at en velfungerende og for
så vidt også liberalisert markedsøkonomi er avgjørende
for vårt velferdssamfunn. Men at den er velfungerende og
virker som den skal, er ikke noe som kommer som manna
fra himmelen. Det må, som alt annet, dyrkes frem gjenn­
om videreutvikling og stadige forbedringer, ikke minst av
de institusjonelle rammebetingelser. Derfor er det viktig
at Stortinget, som lovgiver, fører diskusjoner om hvordan
markedsøkonomien i en globalisert tidsalder kan imple­
menteres, utvikles og videreføres i vårt samfunn -- ikke
først og fremst, og bare, gjennom lovreguleringer, kanskje
like mye på sikt gjennom avreguleringer -- og hvordan vi
setter kontrollinstitusjonene i stand til å forebygge brudd
på de reglene vi allerede har, og vurdere hvordan de virker.
Grunnen til det er åpenbar: Hele dagens velferdssamfunn,
og enda mer den fremtidige velferdsutvikling, hviler på
at markedsøkonomien må fungere. Derfor må kontrollme­
kanismene også fungere og skape en bevissthet og trygg­
het for alle aktører og for enkeltmennesker når vi tar våre
egne valg. Derfor trengs det kjøreregler som viser at stor­
samfunnet er villig til å sanksjonere mot dem som ikke
holder seg innenfor reglene.
Det er fullt mulig å kjøre i 250 km i timen på moderne
motorveier, til og med i dette landet, men det er nesten
ingen som gjør det, fordi skadevirkningene er åpenbare,
risikoen for å bli avslørt stor og sanksjonene meget stren­
ge. Slik må det nok også være på de finansielle motorvei­
er som etter hvert avtegner seg, og kanskje aller mest på
snarveiene.
Så vil jeg gjerne bringe inn i debatten konkurranseele­
mentet i den moderne markedsøkonomien. Det er selv­
sagt at en friest mulig konkurranse er en forutsetning for
markedsøkonomien. Men det er også slik at en mest mu­
lig åpen konkurranse, hvor flest mulig kan delta, og uten
unødvendige hindringer fra myndighetene, gir et viktig
bidrag til den indre kontroll mellom markedsaktørene og
til selvjustis. Derfor er det viktig ved enhver anledning å
sørge for at konkurransemulighetene blir utvidet og bedre,
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som 1831
2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

ikke innskrenket og dårligere, som det må være tillatt å si
at vi har sett eksempler på under denne regjering.
Det er slik at dominerende markedsmakt, kanskje i da­
gens samfunn dominerende kunnskapsmakt og monopo­
ler, typisk vil kunne utnyttes på bekostning av forbrukerne.
Da snakker jeg ikke bare om Kredittilsynet, men også om
Konkurransetilsynet, som er en viktig aktør. Konkurranse
og åpenhet i markedsøkonomien sikrer forbrukernes valg­
frihet, det sikrer optimale prisnivåer og har muligheten i
seg til å gi sikkerhet for at produkter og tjenester, i dette
tilfellet økonomiske tjenester, er trygge og til å stole på
uten altfor inngående forkunnskaper. Derfor er de politis­
ke signaler også på konkurransesiden viktige for aktørenes
holdning til de reglene samfunnet stiller opp. De politiske
signaler om hvordan Konkurransetilsynet skal fungere i
gitte situasjoner, har med respekt å melde vært noe ving­
lete. Så kan man si: Hva har dette å gjøre i finanskomi­
teens diskusjon om dette? Jeg tror man må se litt bredere
på det. Det er jo også slik at det er finansministeren og en
statsråd fra det samme partiet som bekler ledelsen i begge
de departementer som skal stå i bresjen for å forsvare vårt
markedsøkonomiske system og sørge for at det skal fun­
gere videre framover. Det er utfordrende uansett, og jeg
tror at med finansministerens partis historiske tilnærming
til liberalisert, globalisert markedsøkonomi, er det nyttig
at alle krefter skyver på, slik som vi gjør i denne debatten
i dag.
Jeg tror også at Stortinget selv, som lovgiver, bør pleie
en god kontakt med tilsynene gjennom komiteene. Det
gjøres, men min erfaring fra dette huset er at det kanskje
ikke gjøres i tilstrekkelig grad. Med den raske utviklingen
vi ser, tror jeg det er nyttig for lovgiverne å ha en tett og
god kontakt på den måten.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:53:43]: I interpella­
sjonen spør representanten Sanner om hva som kan gjøres
for at Kredittilsynet og andre tilsyn kan utvikles slik at de
kan ivareta sitt ansvar i en globalisert økonomi.
Noen vil vel hevde at når Høyre­representanter åpner
for mer kontrolltiltak, skal det mye til for at Kristelig Fol­
keparti ikke gir sin tilslutning til det, og jeg kan i grunnen
være enig både i mye av premissene som Sanner har gitt,
og i spørsmålsstillingen.
Det er kanskje også en viss frykt i interpellasjonen,
sett fra Sanners side, for at Terra­skandalen i kjølvannet
av den amerikanske subprime­krisen skal føre til forsøk
på å regulere kapitalbevegelser. Frie kapitalbevegelser er
jo som kjent -- som det har vært nevnt før her -- en av de
grunnleggende friheter som ifølge både teori og praktisk
erfaring styrker velstandsutviklingen i samfunnet. Men
velfungerende markedsøkonomi forutsetter at alle aktører
har samme, og fullstendig, informasjon og er i stand til å
ta rasjonelle beslutninger til eget beste. Er det noe Terra­
skandalen har vist oss, er det at all informasjon om kom­
pliserte finansielle produkter ikke nødvendigvis er lett til­
gjengelig, og at en del som kjøper slike produkter, har gjort
det mer i god tro enn basert på rasjonelle vurderinger.
I den nye verdipapirhandelloven stilles det strengere
krav til informasjon og dokumentasjon ved salg av verdi­
papirer. Selgerne har ansvar for selv å vurdere om kundene
faktisk har den erfaring og kompetanse som er nødvendig
for å investere i den type papirer. Kredittilsynet har ansvar
i sitt tilsyn for å påse at de finansinstitusjonene de har til­
synsansvar for, faktisk setter dette i system. Det kan ikke
være tilfredsstillende at foretakene bare trenger å vise fram
et skjema hvor selger har krysset av et «ja» på om kun­
den har tilstrekkelig kompetanse til å kjøpe et produkt. En
slik vurderingsplikt blir meningsløs hvis ikke institusjo­
nen samtidig kan dokumentere grunnlaget for sin vurde­
ring. Jeg kan godt tenke meg å høre om finansministeren
er enig i en slik premiss. En selger som får honorar som
er avhengig av hvor mye vedkommende selger, vil neppe
være uhildet når vedkommende skal vurdere om kunden er
i stand til å kjøpe produktet. Jeg stoler på at Kredittilsynet
i sine tilsynsbesøk kan avdekke om disse vurderingene er
reelle, eller om det er en ren avkrysningsøvelse. Jeg går
også ut fra -- det har jeg vært inne på her før -- at tilsynet
sier noe til departementet og statsråden om hvilke ressurs­
behov man har for å ta denne nye oppgaven på alvor, og
selvfølgelig også informerer om hvilke konsekvenser det
eventuelt vil få for tilsynsgebyrene.
En annen grunnleggende utfordring er til stede i en glo­
balisert økonomi. Vi kan ha så kompetente nasjonale tilsyn
vi bare vil, men de vil uansett ha begrenset handlekraft når
institusjonene er grenseoverskridende. Kredittilsynet fører
ikke tilsyn med filialer i Norge av utenlandske verdipa­
pirforetak. Derfor er det som skjer på den internasjonale
arenaen når det gjelder overvåking av finansinstitusjoner,
avgjørende.
I forrige uke var statsråden på plass i Davos for å ha en
dialog om utfordringer i verdensøkonomien. På det møtet
tok Storbritannias statsminister, Gordon Brown, opp at vi
nå måtte få oppdatert de institusjonene som overvåker de
globale finansmarkedene, og da i særlig grad IMF. Et mer
effektivt globalt varslingssystem kunne kanskje gitt økt
oppmerksomhet på et tidligere tidspunkt om de ubalanser
som subprime­utlåningen i USA bygde opp, og som vi har
sett smitte over i mange andre markeder.
Jeg tror Gordon Brown har et viktig poeng. Frie kapi­
talbevegelser er et gode, men det er ingen naturlov som
sier at alle tjener på det. Skal forbrukere, kommuner og
andre få like stor glede av det som ressurssterke, globale
finansinstitusjoner, må de svake partene -- de med minst
informasjon -- beskyttes mer effektivt. Og mer effektiv be­
skyttelse kan fortrinnsvis kun sikres gjennom overnasjo­
nale institusjoner som noenlunde kan matche nettverket til
de globale finansinstitusjonene. Alternativet er verre. Al­
ternativet til sterkere overnasjonale myndigheter kan fort
bli mer proteksjonisme, og det tror jeg vi alle ville tape
på.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:59:07]: Konkurranse
krever offentlig lovverk som legger til rette for rettferdig
konkurranse, og offentlige institusjoner som følger opp.
Ellers blir det store samfunnsøkonomiske tap og mono­
pol i bransjen -- spissformulert: Konkurranse er et stats­
produkt. Faktum er at vi ikke har noe felles lovverk i
verden for verdipapirhandelsforetak, men finansmarkeds­
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som
1832 2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

krisen blir mer og mer global som følge av deregulering
og internasjonal politisk mote -- som vi hadde fra Det in­
ternasjonale pengefondet, med fri flyt fra tidlig på 1980­
tallet, hvor «full transparency» og «early warning» skul­
le være virkemidlene, noe som har vist seg ikke å være
tilstrekkelig.
En artikkel i Dagbladet 26. november i fjor, av profes­
sor Erik Reinert, hadde overskriften: «Terra som system­
svikt». Jeg har lyst til å sitere et par avsnitt:
«På et seminar om finansuroen som tankesmien Res­
publica avholdt på Sørmarka i august i år, advarte den
amerikanske økonomen Jan Kregel forsamlingen om at
bankvesenets rolle i kapitalismen var kvalitativt endret.
Tidligere var bankenes hovedrolle å bedømme risiko, og
det var en funksjon banksystemet lenge har utført til­
fredsstillende. Kregel påviste at nye reguleringsregimer
i praksis har fratatt banksystemet mye av deres gamle
funksjon som risikovurderere og ledet banker og meg­
lerhus til nå å spesialisere seg på sette sammen «pak­
ker» av finansinstrumenter og å tjene sine penger på
å selge disse, samtidig som de selv verken utfører sin
tradisjonelle rolle som vurderer av risiko eller tar risi­
ko selv. Disse risikofylte pakkene er ikke del av akti­
vasiden i bankenes regnskap etter at de er blitt solgt.
Risikoen havner hos godtroende kjøpere, mens banke­
ne sitter igjen med sikre inntekter fra provisjoner og
forvaltningsgebyrer.
Kregel ble under finanskrisen i Asia i 1997 kalt til
FN­systemet fra sin stilling som professor ved univer­
sitetet i Bologna for å bidra til å løse krisen. Det Kregel
pekte på i Oslo var at det som nå flommer over i norsk
presse som Terra­skandalen egentlig er en grunnlegg­
ende systemsvikt -- forårsaket av at gamle reguleringer
ble opphevet (Glass­Seagal Act fra 1933) -- som er så
stor at den i verste fall kan bringe verdensøkonomien
med seg i fallet. Sommerens uroligheter basert på høy­
risiko boliglån i USA var et første tegn på de samme
systemiske problemene.»
Debatten om systemsvikt er mye viktigere enn fokus på
menneskelig svikt. Vi ser nå store fall i internasjonale fi­
nansmarkeder med store konsekvenser også i Norge. Mye
av den internasjonale utviklinga har sin basis i USA, hvor
land og folk lever over evne. Det er også de som mener at
tilsvarende er tilfellet her i landet.
Flere har ventet på nedturen internasjonalt, bl.a. ledel­
sen i Kredittilsynet. Nedturen kom seinere enn forventet,
og den var mer kompleks og gikk med større hastighet.
Derfor var det lettere å gjøre feil. De dristigste eller faglig
svakeste rammes først.
Terra Securities er mye nevnt. Noen som er lite nevnt,
og ikke nevnt her i dag, er Eksportfinans, som i børs­
meldinga av 18. januar i år gikk inn for en børsemisjon
på 1,2 milliarder kr som følge av urealiserte kurstap i sin
likviditetsportefølje.
Når det gjelder ansvar i saken, er det et delt ansvar et­
ter Senterpartiets syn. Staten har et ansvar bl.a. gjennom
Kommunaldepartementets brev av 20. september 2002,
hvor Kommunaldepartementet godkjenner at salg av kon­
sesjonskraft brukes til finansiell investering. Revisor sa at
dette er i strid med kommuneloven, fordi dette må være å
betrakte som et kommunalt lån som brukes til å investere
i finanspapirer.
For det andre er det helt opplagt at kommunene har et
ansvar. Det er et uomtvistet klart ansvar sett på bakgrunn
av deres beslutninger. Terra Securities har et ansvar. Vi
fikk det klargjort gjennom at Kredittilsynet tilbakekalte
konsesjonen.
Når det gjelder tiltak, direkte knyttet til Terra­saka
for kommunesektoren, bør man presisere at de ikke kan
låne eller kapitalisere framtidige inntekter og plassere dis­
se verdier i finansielle papirer. Når det gjelder lovverket,
ble MiFID­direktivet satt ut i norsk praksis i november
2007. Det som der er sentralt, er at vi får en klargjøring av
de ulike roller, slik som jeg tok opp i mitt innlegg 29. mai
2007, bl.a. rolleblandinga mellom rådgivning kontra salg.
Når det gjelder Kredittilsynet, står det ikke på penger.
Det er sterk vekst på pengesida, og det betales i stor grad
av kontrollobjektene. Ambisjonene må være å ligge i for­
kant av utviklinga. Det er en sterk kompetanse i institusjo­
nene, og det er gledelig at en del seniorer fra det private
næringsliv velger å gå inn i det. Det har videre vist seg at
det er strenge reaksjoner mot lovbrudd. Det er bra. Jeg vil
avslutte med å si: Kredittilsynet kan ikke drive gjeting av
Kongens harer. Det ville bli et enormt ineffektivt offentlig
byråkrati dersom man skulle legge opp til at man skulle
sikre at alt skjer gjennom de konkrete tiltak på god måte.
Det må reguleres på en mer grunnleggende og systematisk
måte.
Heikki Holmås (SV) [13:04:31]: Gjennom 1980­ og
1990­tallet -- kulminert for Norges vedkommende ved inn­
gåelsen av EØS­avtalen -- har vi fått en frigjøring av ka­
pitalmarkedene. Målsettingen for det har vært å sørge for
at det skulle bli billigst mulig å skaffe penger, låne penger
og å få tilgang på kapital. Det har skjedd. Det er riktig at
det har ført til at vi har fått billigere kapital. Spørsmålet
er til hvilken pris, og hva kostnadene er ved dette.
På finanskomiteens tur til USA, som jeg tror veldig
mange her i salen var med på, der vi besøkte flere av in­
stitusjonene som har ansvaret for den internasjonale kapi­
talflyten og for deler av den amerikanske kontrollen, ble
én ting klart -- iallfall for meg, men min oppfatning er at
dette også skjedde flere av medlemmene i finanskomiteen --
nemlig at ved den sammenvevde kapitalflyten, sammen­
vevingen av de forskjellige kapitalmarkedene i verden og
sammenvevingen av verdensøkonomien har vi den siden
at man får billigere tilgang på kapital, men den siden har
åpenbart også en annen side, at man øker risikoen i det
internasjonale finanssystemet. Den runden som vi er inne
i nå -- som vi strengt tatt ikke vet hvor ender i forhold til
den uroen som er på verdens kapitalmarkeder nå -- viser
oss veldig klart at vi kan ha verdens beste kredittilsyn,
men så spiller det ingen rolle. For når kapitalmarkedene er
så sammenvevde som de er, vil altså ett svakt kredittilsyn
eller forhold som f.eks. subprime­lånene i USA, kunne ha
avgjørende betydning for og innflytelse på hvordan våre
kapitalmarkeder vil fungere. Kostnadene ved å låne internt
mellom bankene gikk dramatisk opp på grunn av subpri­
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som 1833
2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

me­lånene som ble avdekket i løpet av fjorhøsten. Det har
altså stor innflytelse på oss, selv om vi skulle kunne ha
gjort alt rett.
I tillegg er det to ting som har skjedd. Vi har sett at ge­
nerelt i hele EU­området har vi fått lavere skatter, altså en
nedgang i skattenivået i svært mange land. Åpenbare grun­
ner til det er at i det øyeblikket man har fri flyt av kapital,
vil kapitalen også søke til det landet der overskuddet be­
skattes lavest, noe som gjør at man får skattekonkurranse
i en nedadgående spiral.
I tillegg virker det som at vi parallelt med dette har
fått en utvikling av forskjellene i avkastningen på arbeid
og kapital, der en stadig større andel av verdiene som ge­
nereres, går til dem som hever inntekten sin fra kapitalen.
Det er klart at dette vil føre til økte forskjeller. Ut fra en
nyklassisk forståelse av økonomien kan vi si at det kan
skape økt velferd. Men alle vet jo at hvis vi bare legger inn
det lille premisset som innebærer en synkende verdi, en
synkende nytte, av penger, vil en mer rettferdig fordeling
av penger være til det gode for et samfunn. Vi vil tvert
imot få en motsatt utvikling, når forskjellene øker. Samlet
sett kan vi med andre ord si at selv om vi kan se at vi vil få
billigere kapital av dette, vil vi samtidig få noen negative
sidevirkninger.
Jeg vil bare peke på to forhold som har blitt nevnt her.
Det ene ble tatt opp av Høyre, som mener at økt konkurran­
se vil føre til forbedret internjustis mellom aktørene. Det
er en påstand som det etter min oppfatning savnes et for­
nuftig belegg for. I det øyeblikket en har en rå konkurran­
se, der det lønner seg nettopp å tøye grensene for hva som
er fornuftig å gjøre for å kunne nå igjennom med akkurat
sine lån, vil internjustisen tvert imot bli lav: Det vil på en
måte lønne seg å bevege seg helt på grensen av regelverket.
Dermed kan en være med på å vinne konkurransen.
Det er ikke sikkert at det å låne ut penger, det å kaste
penger etter folk, er ulovlig, men det er ikke nødvendigvis
lurt hvis de som tar opp lånene, i neste omgang risikerer
å stå uten hus og hjem, slik vi nå ser.
Jan Tore Sanner har vært en av dem som sterkest har
sagt at det er et problem at vi ikke nå oppfordrer folk til å
spare mer. Han burde kanskje være opptatt av at bankene
og kredittinstitusjonene de siste årene har lånt ut utrolig
mye mer penger -- det har vært en enorm vekst -- og det til
noen som kanskje ikke er i stand til å betjene disse lånene.
Jeg vil si -- bare som en siste setning -- at jeg synes
det er bra at finansministeren varsler at det vil komme en
gjennomgang av eller i hvert fall en diskusjon om dette i
kredittmeldingen, og at jeg ser fram til det.
Reidar Sandal (A) [13:10:06]: Representanten Sanner
har i interpellasjonen sin teke opp eit tema som generelt
er viktig. Det vil eg gi han honnør for. Derimot registrerer
eg at Framstegspartiet er misfornøgd med interpellanten.
Sanners hylling av marknadsøkonomien er ikkje uhemma,
og han er visst for positiv når det gjeld å bruke statlege
midlar til tilsynsoppgåver.
Mitt klare utgangspunkt er at det skal vere gode kon­
trollrutinar og klart definerte spelereglar dersom mark­
nadsøkonomien skal fungere tilfredsstillande, og dersom
han skal yte gode bidrag til velferdsutviklinga i samfunnet
vårt. Av den grunn må vi frå tid til anna stille kontroll­
spørsmålet: Verkar rutinane slik dei skal? I denne saman­
hengen må vi setje søkjelyset på finansnæringa i landet
vårt og sjølvsagt òg på dei statlege organa som skal utføre
kontroll­ og overvakingsoppgåver på dette fagfeltet.
Heldigvis har norsk økonomi ei tid vore prega av solid
utvikling. På det internasjonale planet er biletet meir sam­
ansett. Særleg i USA, som er eit viktig lokomotiv i den
internasjonale økonomien, har utryggleiken breidd om seg
det siste året. Til denne tid har vi først og fremst erfart det
ved at børsen har falle kraftig.
Problema i USA har i stor grad si årsak i at bankane
har «pusha» bustadlån på personar som eigentleg ikkje har
råd til å handtere låna, såkalla «subprime» bustadlån. Por­
teføljar av slike lån er selde vidare til andre finansinstitu­
sjonar, og på denne måten har problema spreidd seg. Ban­
kane er blitt tilbakehaldne med å låne kvarandre pengar,
og styresmaktene har måtta tilføre likviditet for at ikkje
interbankmarknaden skulle tørke heilt inn.
I fleire år har vi hatt god vekst i norsk økonomi. Oslo
Børs har nærmast hatt eventyrleg vekst. Bustadprisane har
stige kraftig. Sidan nyttår har derimot verdien på børsen
falle med ca. 20 pst. For ein del aktørar har dette fått sto­
re negative konsekvensar. Her har finansinstitusjonane eit
vesentleg ansvar.
Norske bankar har til denne tid hatt låge tap og få
misleghaldne lån. Likevel er det all grunn til å mane til
ansvarleg haldning også i det norske bankstellet. Bankane
bør no vere forsiktige med utlån, også lån til bustadformål.
Kredittvurderingane må vere nøkterne og realistiske. Her
har finansnæringa og styresmaktene ei felles oppgåve i å
sikre velfungerande finansmarknader. I tillegg til ei god
regulering må finansnæringa sjølv arbeide for å halde ein
høg etisk standard. Det handlar om meir enn å halde seg
innanfor gjeldande lovverk.
Eg vil streke under kor viktig det er å ha eit regelverk
som sikrar god soliditet i finansinstitusjonane våre. Det er
ei kjensgjerning at uro i finansmarknadene lett kan få store
konsekvensar for samfunnsøkonomien. I den samanhen­
gen er det svært viktig å ha eit solid tilsyn. Ei sentral opp­
gåve for Kredittilsynet er å føre tilsyn med institusjonar
og marknader og å medverke til finansiell stabilitet. Bak
dette målet ligg det viktige samfunnsøkonomiske omsyn.
Det blir ei viktig oppgåve å ta vare på interessene både til
forbrukarane og til investorane.
Kredittilsynslova slår fast at Kredittilsynet skal sjå til
at finansinstitusjonane verkar på ein forsvarleg måte. Den
nye verdipapirhandellova, som begynte å verke for knapt
tre månader sidan, gir Finansdepartementet høve til å de­
legere oppgåver til Kredittilsynet. Eg vil tru at den rolla
blir ein viktig del av tilsynet sitt arbeid framover.
Investeringsrådgivarane blir no lagde under tilsyn av
Kredittilsynet. Det er eit stort og viktig framsteg, ikkje
minst fordi tilsynet har sanksjonsrett dersom det skjer lov­
brot. Vi har altså teke nye og nødvendige grep den seinare
tida for å styrkje forbrukarane sine rettar.
Kredittilsynet har ei stor og viktig oppgåve i samfunnet
vårt. Arbeidsfeltet er, som nemnt, blitt utvida. Dessutan
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som
1834 2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

har det kome til uttrykk i budsjettarbeidet denne perioden.
Talet på tilsette er vesentleg utvida, nettopp for å gi rom for
å kunne utføre det viktige arbeidet som tilsynet er pålagt.
Eg vil til slutt gi Kredittilsynet ros for innsatsen, ikkje
minst for den effektive handteringa som blei vist i saka om
Terra Securities ASA sist haust.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:15:29]: Winston
Churchill sa noe slikt som at demokrati er det dårligste
styresystemet med unntak av alle andre styresystemer som
er forsøkt. La meg si det samme om markedsøkonomien:
Markedsøkonomi er trolig det dårligste økonomiske sys­
temet med unntak av alle andre økonomiske systemer som
er forsøkt.
Jeg har ikke noe problem med å hylle markedsøkono­
mien for dens positive sider. Samtidig har jeg heller ikke
problemer med å trekke fram en rekke negative sider, feil
og mangler. Det er markedsøkonomien gjennom en effek­
tiv ressursutnyttelse som har gjort Norge rikere. Vi har
0,1 pst. av verdens befolkning. Samtidig har vi 1,2 pst. av
verdens eksport og 1,1 pst. av verdens import.
Vår velstand er bygd på nettopp markedsøkonomiens
prinsipper. Vi begynte gjennom handel med trelast, videre­
utviklet gjennom skipsfart og industri og nå senest gjenn­
om olje og gass. Vi kan trekke fram land som India og
Kina. Det var først etter deres inntreden i markedsøkono­
mien og i internasjonal handel at hundrevis av millioner
av mennesker ble hentet ut av varig fattigdom.
Det er synd å se at så mange av de rød­grønne ønsker
å bruke sin taletid på å trekke fram de negative sidene ved
markedsøkonomien. Vi ser hvor imperfekt systemet i USA
kan være, gjennom feil og mangler i forhold til både lov­
verk, kontrollsystemer og reaksjoner, men det betyr ikke
at det er markedsøkonomien som er feil. Det betyr nett­
opp at det er det forhåndsnevnte som ikke har fungert etter
hensikten. Jeg vil si at vår velstand, og dermed også vår
framtidige velferd, ble bygd og bygges nå gjennom vår
aktive inntreden i markedsøkonomien for lang tid tilbake.
En godt fungerende markedsøkonomi har sterke og
klare kontrollmekanismer og institusjoner med sanksjons­
muligheter. Interpellanten reiser et viktig spørsmål når han
spør hvordan vi videreutvikler markedsøkonomien gjenn­
om kontrollmekanismer og institusjoner i Norge for å ha
frie kapitalbevegelser i en rettferdig konkurransesituasjon.
Internasjonalt har det blitt trukket fram at IMF spiller en
sentral rolle. Det er jeg helt enig i. I Norge er det i ho­
vedsak Kredittilsynet og Økokrim, men også Skattedirek­
toratet, som spiller disse nøkkelrollene. For at vi i Norge
skal ha aktører som ikke utnytter markedsøkonomiens feil,
mangler og smutthull, er det nødvendig at disse tre insti­
tusjonene er uavhengige og har tilstrekkelig med ressurser,
også menneskelige. Lovene må være klare, sanksjonene må
være kjente og avskrekkende, og etterforskning av mulige
lovbrudd en selvfølge, reaksjonene ved lovbrudd likeså.
Jeg hadde håpet at denne debatten skulle bli en debatt
om hvordan vi nettopp bruker de menneskelige ressurse­
ne som er i Kredittilsynet, men også i Økokrim og Skat­
tedirektoratet, for å videreutvikle markedsøkonomien, for
å innse, også for framtiden, at markedsøkonomien trygger
norsk velferd og internasjonal velferd. Dessverre ser det ut
til at denne debatten har kommet inn på et sidespor, men
jeg håper at interpellanten gjennom sitt siste innlegg klarer
å få debatten tilbake på hovedsporet.
Presidenten: Da har interpellanten Jan Tore Sanner
en taletid på inntil 3 minutter på å komme tilbake på
hovedsporet.
Jan Tore Sanner (H) [13:20:00]: La meg begrense meg
til noen få merknader.
For det første vil jeg takke for en interessant debatt,
som har en prinsipiell side om hvor fri og åpen mar­
kedsøkonomien skal være, men også en praktisk side om
hvordan man skal sikre hensiktsmessig regulering og gode
tilsynsordninger.
La meg kort kommentere representanten Tybring­Gjed­
des overraskelse over at Høyre er tilhenger av å styrke til­
synsordningene. Det burde ikke overraske ham. Høyre er
tilhenger av å styrke domstolvesenet. Vi har ved flere anled­
ninger tatt til orde for å styrke Datatilsynet og Konkurranse­
tilsynet. Jeg mener at det er all mulig grunn til også å reise
spørsmålet om en styrking av Kredittilsynet. Jeg registrerer
imidlertid at budsjettskruen har skrudd seg til i regjerings­
partiene, og at man nå er mer opptatt av å få mer ut av de
ressursene man har til disposisjon. Det er en fornuftig til­
nærming, men jeg mener at i den liberaliserte og globaliserte
økonomien vi har, bør også det spørsmålet reises.
Jeg registrerte at representanten Holmås understreket at
det hjelper ikke hvor strålende tilsyn vi har i Norge, hvis det
svikter internasjonalt. Vel, det er et interessant synspunkt
som jeg mener understreker viktigheten av en videre disku­
sjon om overnasjonalitet og internasjonale institusjoner, som
jeg mener også hører hjemme i denne diskusjonen.
Til slutt: Jeg registrerte at representanten Holmås har
merket seg det samme som jeg, nemlig at finansministeren
åpner for en gjennomgang av om et bedre tilsyn på et tid­
ligere tidspunkt kunne ha bidratt til en begrensning, eller
om vi kunne ha unngått denne skandalen knyttet til Terra
Securities. Jeg håper at vi får en slik gjennomgang, og at
den kan presenteres f.eks. i forbindelse med kredittmeldin­
gen. Det ville gi oss et bedre utgangspunkt for å dra den­
ne diskusjonen videre og forsøksvis kanskje klare å trekke
noen konklusjoner om hvordan vi skal bedre tilsynene for
fremtiden.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:22:34]: Det er et par
ting fra debatten som jeg synes det er verdt å merke seg.
Jeg tror kanskje det var representanten Syversen som
tok det opp først, nemlig: Hvordan er nå den internasjona­
le debatten om hvordan man temmer en internasjonal glo­
balisert økonomi? Den sprer seg omtrent i vifteformasjon,
slik som denne debatten har gjort hvis vi tar med repre­
sentanten Tybring­Gjedde. Det er selvfølgelig noen i de­
batten som sier at i en markedsøkonomi der man er utsatt
for risikoeksponering, må man også regne med at det med
jevne mellomrom vil oppstå problemer og markedssvikt,
som kommer til å bety at noe går over ende, og det må til
for at markedsøkonomien skal fungere. Dette går en del av
28. jan. -- Interpellasjon fra repr. Sanner om å sikre at Kredittilsynet og andre institusjoner som 1835
2008
har et kontrollansvar, utvikles og styrkes slik at de kan håndtere en liberalisert og globalisert økonomi

innleggene på i den globale debatten om dette -- riktignok
meget amerikanskinspirert -- og jeg tror ikke veldig mange
i den norske debatten vil være enig i at dette er en måte å
håndtere et økonomisk system på.
I den andre enden er de som nå ber om at man satser
mer på de internasjonale institusjonene for å få en sterkere
kontroll og en bedre mulighet til å følge med. Jeg synes også
at det for Norge er en veldig interessant og viktig debatt å
delta i. Vi har jo vært med på mange av disse initiativene
selv, og hvis alle hadde innført det som nå er Basel II, hadde
antakelig ikke denne subprime­krisen kunnet oppstå.
Jeg merker meg at Tybring­Gjedde er på den helt andre
fløyen her, og jeg må si jeg er veldig uenig. Det er selv­
følgelig lov å gjøre noe som er dumt, men vi kan jo ikke
ha ansvarlige finansinstitusjoner som har lov til å gi folk
så dårlig informasjon at vanlige mennesker, dvs. folk flest,
ikke har oversikt og blir lurt til å gjøre noe dumt. Den går
ikke. Derfor trenger vi regulering og tiltak på dette området.
Jeg regner med at vi kommer til å komme tilbake til
hva slags lærdommer en kan trekke av Terra­saken i and­
re sammenhenger, men jeg vil minne om at Kredittilsynet
gikk meget raskt inn i denne saken og på bakgrunn av det
lovverket som eksisterte før det vi nå har fått, sa at dette er i
strid med god forretningsskikk og varslet en tilbakekalling
av deres konsesjon. Og det er ganske tvilsomt om disse for­
holdene ville blitt avdekket gjennom et vanlig tilsyn, uten
at en på forhånd hadde fått indikasjoner om at et foretak
drev med utilbørlig markedsføring av en slik type produkt.
Vi må regne med at det er stikkprøvekontroller som er
det vi vil være rustet med i denne typen saker framover.
Så er selvfølgelig spørsmålet hvor ofte de skal være, hvor
mange ganger en kan gå inn med dem. Også det at det blir
mye offentlighet rundt dem, og at de får konsekvenser, at
Kredittilsynet er på plass og reagerer på en slik måte at alle
andre aktører i markedet ser at dette ser vi ikke mellom fin­
grene med, og at det virker preventivt på alle andre aktører,
har en enorm betydning.
Jeg vil takke for en spennende og viktig debatt i disse
turbulente tider.
Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er avsluttet.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går nå til votering.
I sak nr. 1 er det allerede votert.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Bent Høie velges som medlem av Stortingets delegasjon
til EFTA­parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS­
parlamentarikerkomiteen istedenfor Børge Brende.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
S a k n r . 4
Referat
1. (120) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 114/2007 av 28. september 2007 om
innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2007/16/EF av
19. mars 2007 om samordning av lover og forskrifter
om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer
(UCITS­fond) (St.prp. nr. 31 (2007­2008))
2. (121) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 20/2007 av 27. april 2007 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2006/46/EF av 14. juni
2006 om årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for
visse selskapsformer, banker og andre finansinstitu­
sjoner og forsikringsselskaper (St.prp. nr. 32 (2007­
2008))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
3. (122) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Hans Olav Syversen, Line Henriette Holten Hjem­
dal og Jan Sahl om lavere årsavgift og støtteanordning
for ettermontering av partikkelfiltre på dieseldrevne
kjøretøy (Dokument nr. 8:45 (2007­2008))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
4. (123) Eksportfinans ASA ­ statlig deltakelse i kapital­
forhøyelse (St.prp. nr. 33 (2007­2008))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
5. (124) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Bård Hoksrud, Per Sandberg, Arne Sortevik og
Åge Starheim om dispensasjon for personer over 70 år
til å kjøre persontransport mot vederlag (Dokument
nr. 8:46 (2007­2008))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
6. (125) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestil­
ling i utviklingspolitikken (St.meld. nr. 11 (2007­
2008))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.29.
28. jan. -- Referat
1836 2008