19. des. -- Dagsorden 1623
2007
Møte onsdag den 19. desember 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil
framsette et representantforslag.
Robert Eriksson (FrP) [10:01:02]: På vegne av re­
presentantene Harald T. Nesvik, Kari Kjønaas Kjos, Ken­
neth Svendsen og meg selv vil jeg fremme et represen­
tantforslag om en handlingsplan for å hjelpe døve og døv­
blinde.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil fram­
sette et representantforslag.
Arne Sortevik (FrP) [10:01:55]: Jeg vil fremsette et
forslag på vegne av representantene Bård Hoksrud, Per
Sandberg, Tord Lien og meg selv om å utarbeide hand­
lingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vil
framsette et representantforslag.
Odd Einar Dørum (V) [10:02:28]: Jeg har den glede
på vegne av representantene Lars Sponheim, Gunnar
Kvassheim, Trine Skei Grande og meg selv å framsette
forslag om en gjennomgang av regelverket for ervervs­
messig vaktvirksomhet.
Presidenten: Representanten Tord Lien vil framsette
et representantforslag.
Tord Lien (FrP) [10:02:53]: På vegne av Robert
Eriksson, Per Sandberg, Ketil Solvik­Olsen og meg selv
har jeg den ære å sette fram forslag om tiltak for å hindre
langvarig kraftkrise i Midt­Norge.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før vi går løs på den muntlige spørretimen, vil presi­
denten gi noen orienteringer.
Det ene gjelder noe vi allerede har vedtatt i Stortinget,
nemlig endring av forretningsordenen som innebærer at
vi gjeninnfører ordinær spørretime hver uke -- og at tids­
rommet for å sende skriftlige spørsmål blir utvidet. Dette
fordi Presidentskapet mener at spørreinstituttet er veldig
viktig i ethvert parlament, og at vi må ha muligheten til å
stille spørsmål hver uke, slik at det blir regelmessighet i
det.
Det andre er at Presidentskapet også har hatt et ønske
om, og har drøftet med statsministeren, at statsråder i stør­
re grad kan komme til Stortinget og gi informasjon der­
som det er store begivenheter eller store saker som skal
legges fram -- at de kan komme til Stortinget straks og
umiddelbart, slik at det er her man kan informere offent­
ligheten, og at opposisjonen får mulighet til å reagere. Det
er selvfølgelig noe som må gå seg til i samarbeid mellom
regjering og storting. Men vi synes det ville være veldig
bra om man i større grad kunne få oppmerksomhet om
store saker her i salen istedenfor at det bare skjer i media
og debatten kommer et par--tre måneder senere her i stor­
tingssalen, når det ikke lenger er noen interesse for den.
Det tredje gjelder spontanspørretimen. Der er det også
et par--tre ting. Det ene er fordeling av ordet. Heretter ak­
ter presidenten å gjøre det på følgende måte: Presidenten
avbryter vedkommende som har ordet, når tiden er ute.
Den som skal svare, begynner da umiddelbart å snakke.
For eksempel når det gjelder den som skal stille spørsmål
til statsråd Trond Giske her i dag, vil det skje på følgende
måte: Vedkommende får to minutter. Når de to minuttene
er over, sier presidenten: «Statsråd Trond Giske», og
Trond Giske begynner å snakke. Når han har hatt ordet i
to minutter, sier presidenten navnet på vedkommende re­
presentant, og denne begynner å snakke. Slik slipper pre­
sidenten å sitte og klubbe og klubbe når tiden er ute. Det
tar seg dårlig ut på fjernsyn (munterhet i salen), og det er
mange som har utviklet en god teknikk for å snakke len­
ger enn det man har lov til.
Dette begynner vi med allerede i dag.
Det andre gjelder tilleggsspørsmål. Der bør presiden­
ten -- og slik var det opprinnelig -- stå friere, både når det
gjelder antallet spørsmål og hvem som stiller dem. Det er
etter hvert blitt et slags ritual at man på alle hovedspørs­
mål må gjennom at alle partier får stille tilleggsspørsmål.
Det kan hende det er viktig og bra for å holde trykket
oppe. Men hvis presidenten oppdager at det kanskje er
bedre å gå videre til neste hovedspørsmål, må presidenten
stå fritt til å gjøre det.
Presidenten vil også i hovedsak gi første tilleggsspørs­
mål til det partiet som har hovedspørsmålet, slik at man
kan samordne seg for å få opp trykket. Det innebærer kan­
skje at vi får flere hovedspørsmål. Det betyr selvfølgelig
at presidenten må stå fritt, også til å gjøre feil -- det er pre­
sidentens privilegium å ta feil -- ved å unnlate å gi noen or­
det som kanskje burde ha fått det. Men i hovedsak tror jeg
det kan bli mer ledig og mer interessant hvis vi står litt fri­
ere her. Men dette under den ettertrykkelige forutsetning
at ikke noen partier forfordeles; man skal i hovedsak gi
samme mulighet for alle partier til å komme til orde i sa­
len. Men det behøver ikke nødvendigvis være en matema­
tisk fordeling i hvert spørsmål. Det kan skje i en større
helhet.
Det tredje gjelder tidsbegrensningen. Det er ingen tids­
begrensning i forretningsordenen, men etter hvert har
spontanspørretimen glidd over til å gå mot nesten halvan­
nen time. Vi tror at det er bedre at vi holder det rundt en
time -- vi sier ikke en time, og så er det slutt, men rundt en
time. Vi har lagt merke til at salen begynner å bli ganske
tom når det går mot en time, og når det er en time og tjue
minutter, er salen nesten helt tom. Da er det bedre å holde
trykket oppe i en time, og kanskje ha flere hovedspørsmål
og ha litt mer intensitet i det.

2007
1624 19. des. -- Muntlig spørretime
Dette er det vi vil prøve på fra og med i dag, så får vi
prøve å la det gå seg til. Presidenten vil minne om at det
var slik det opprinnelig var, men så har vi kanskje fått noe
mer rituelt over det etter hvert. La oss prøve å få tilbake
litt mer spontanitet.
Før vi går løs på spontanspørretimen, vil presidenten,
siden det sannsynligvis ikke vil være så mange til stede
når den ordinære spørretimen er slutt, få benytte anlednin­
gen til å ønske god jul, takke for samarbeidet og ønske
godt nyttår, og jeg håper at alle kommer tilbake her uthvil­
te. Det å hvile seg er i grunnen ganske sunt, og det kan
man gjøre på mange forskjellige måter. Presidenten vil
ikke blande seg inn i det, bare man hviler seg litt og kom­
mer uthvilt tilbake. God jul og godt nyttår.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- Knut Storberget
-- Trond Giske
-- Bård Vegar Solhjell
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:09:53]: La meg få begynne med
å ønske presidenten god jul og godt nyttår, i tilfelle jeg
ikke skulle være her på slutten av møtet.
Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Vi er alle opptatt av at norske barn skal få mulighet til
å få gå i barnehage -- en kvalitativt god barnehage med
nok pedagogisk ansatte og med godt materiell rundt seg.
Derfor har alle i det norske storting vært enige om at det
skal satses på og bygges ut et godt barnehagetilbud.
SV har som parti lovet full barnehagedekning -- og
kanskje forlovet seg på hurtigheten når det gjelder å være
i mål alle steder. Med utgangspunkt i den enstemmigheten
som har vært rundt dette, er det forbausende å oppleve at
en statsråd, når man møter sitt eget løftebrudd, velger å
rette storskytset mot andre partier, og mot de kommunene
som har gjort en iherdig jobb de siste årene for å komme
i mål med det vi alle har ønsket.
La meg ta et eksempel fra min egen hjemby. Siden
2003, da det var et politisk skifte, har man altså bygget
4 560 nye barnehageplasser. I år 2000 ble det bygget 9 bar­
nehageplasser i den byen, så det var et kjempeetterslep.
Da er mitt spørsmål om ministeren egentlig synes at
det er verdig å bruke forsøkene på et mediejippo til å
røyklegge sitt eget løftebrudd, at man ikke når i mål med
det man selv har lovet, ved å skyte på dem som faktisk
gjør en iherdig jobb.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:11:45]: Vi la i går
fram tala, anslaget vårt, for korleis det vil gå med Regje­
ringa si målsetjing om å nå full barnehagedekning i 2007.
Tala viser at vi har kome veldig langt, nesten 250 000 barn
vil ha plass i barnehage ved utgangen av 2007, ifølgje det
anslaget. Men vi har berre nådd nesten i mål, for nesten
4 000 barn vil stå utan plass. Eg vil ikkje seie meg fornøgd
før «nesten» har vorte til at vi er heilt i mål.
Så viser anslaget at det er fem ganske store kommunar,
alle styrte av Høgre, som har ei særleg utfordring, fordi
nesten fire av fem barn som står på venteliste, bur i dei
kommunane. Det er riktig at dei store byane har hatt særle­
ge utfordringar når det gjeld barnehageutbygginga. Men
nokre store byar har møtt den utfordringa gjennom ei sys­
tematisk satsing over tid, gjennom ein klar politisk vilje
-- ved å setje av areal til tomter, setje seg klare mål, og ein har
nådd dei måla. Trondheim, Tromsø, Kristiansand og sist
Stavanger, som eg har lyst til å gi ros her, har nådd dei måla.
Derimot er det andre byar som ikkje har nådd måla. Eg
har gått igjennom det arbeidet dei har gjort, og vil seie at
alle har gjort mykje bra for å nå full barnehagedekning dei
siste åra, men eg kan òg sjå at alle kunne gjort ting betre
for å nå full barnehagedekning. Derfor har eg òg sendt eit
brev til representanten Erna Solberg der eg ber om eit
samarbeid med Høgre om å nå full barnehagedekning.
Min forgjengar tok initiativ til eit møte med dei raud­
grøne partisekretærane før sommaren, for å gå gjennom
korleis vi kan presse på overfor dei raud­grøne kommu­
nane som framleis ikkje har full barnehagedekning. No
synest eg at Høgre òg bør engasjere seg i korleis dei høg­
restyrte kommunane skal kome heilt i mål. Dette dreier
seg om veldig viktige spørsmål for foreldre og barn i heile
Noreg. Om vi står på alle saman, kan vi kome i mål.
Erna Solberg (H) [10:13:46]: Hvis man vil invitere
til et samarbeid, gjør man ikke det ved å sende et brev
-- og jeg ble altså opplyst om et ønske om at jeg kom til
debatt i norsk media, før jeg hadde fått brevet. Dette er et
mediejippo. Det er symptomatisk for hvordan den tidlige­
re partisekretæren til SV utøver sin gjerning, som minister
for øyeblikket, nemlig at man er opptatt av å mestre media
fremfor å gjøre det man har lovet.
I 2006 inviterte statsministeren alle disse byene -- også
de rød­grønne byene, hvor mange har lange køer, særlig i
forhold til antallet barn -- til et møte. Da gav han inntrykk
av at man skulle gjøre noe for å få fortgang i arbeidet hos
fylkesmennene med regulering og klargjøring av tomter.
Partileder og finansminister Kristin Halvorsen lovte å gi
tomter uten anbud og konkurranse i Oslo.
Kan statsråden nå fortelle hva man har gjort i forhold
til Fylkesmannen, og hvor mange tomter Oslo kommune
faktisk har fått?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:14:52]: Regjeringa
er sterkt engasjert i korleis vi skal nå målet, og kjem til å

19. des. -- Muntlig spørretime 1625
2007
ha særleg kontakt med alle kommunane, men spesielt med
dei fem som er lengst unna å nå målet. Vi vil løpande gå
gjennom alle dei statlege verkemidla. Vi har identifisert ei
rekkje statlege tomter rundt omkring i Noreg som kunne
brukast til barnehageformål dersom ein vart einig med
kommunane. Vi kjem no til å gå gjennom korleis vi skal
få fortgang i dette, og vi kjem til å kontakte alle desse fem
kommunane og andre kommunar med omsyn til kva eks­
tra vi kan bidra med frå statleg hald framover.
Men det er klart at vi både er avhengige av at kommu­
nane tek ansvaret sitt, og at staten tek ansvaret for heilska­
pen for å kome i mål. I Oslo har ein f.eks. selt unna ei
rekkje tomter dei siste åra, samtidig som ein manglar tom­
ter å byggje barnehagar på. Det er ein av grunnane til at
Oslo heller ikkje er heilt i mål med si målsetjing gjennom
mange år om full barnehagedekning.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:15:58]: Det er jo med
undring jeg hører statsråden snakke om dette som om det
skulle være en ny problemstilling. Han snakker om hva
man vil gjøre, og at man nå skal gjennomgå ting, uten i og
for seg å være spesielt konkret når det gjelder dette.
Dette er jo noe vi har visst lenge. Vi har visst at de store
byene i Norge har spesielle utfordringer. Vi har visst at
maksprisfastsettelsen vil gjøre ekstra store utslag med
tanke på større etterspørsel. Vi har visst at befolknings­
veksten er større. Vi har visst at kostnadsnivået er større,
og at byggekostnadene har vært på topp. I det hele tatt: Vi
har visst at her er det en serie problemstillinger. Og så
kommer statsråden nå og snakker om hva han muligens
tenker å gjøre!
Burde ikke statsråden kanskje ha hatt en strategi for
dette på et litt tidligere tidspunkt? Allerede i 2006 syntes
statsministeren det var nødvendig å ta et møte. Vi kan ikke
si at vi akkurat har hørt hva oppfølgingen vil bli. Hvilken
strategi har nå statsråden? Jeg synes han kanskje heller
burde svare litt konkret.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:17:05]: Dette gir meg
god anledning til å seie litt om det som er gjort, for det er
gjort ein enorm innsats dei siste åra for at vi skal få full
barnehagedekning. Vi har kome med betydelege statlege
midlar, gjennom investeringstilskot og skjønsmidlar som
kjem automatisk, og som skal dekkje kommunane sine
kostnader ved utbygging. Vi har gjort ein stor innsats for
å rettleie fylkesmenn og kommunar om korleis ein skal få
rask saksbehandling og unngå ein del av dei problema
som gjer at det tidlegare har teke lang tid å få vedteke nye
barnehagar. Vi har gått gjennom statlege tomter, men har
òg prøvd å rettleie kommunane med omsyn til korleis dei
kan setje av eigne tomter til dette formålet.
Vi har tidlegare hatt møte med kommunar med særlege
utfordringar. Eg varslar no at vi skal fortsetje det arbeidet
systematisk framover, for vi er enno ikkje heilt i mål med
denne viktige målsetjinga for foreldre og barn i Noreg.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:18:12]: Det går nå fakkeltog
over hele Norge i protest mot de kutt og nedskjæringer
som skjer i omtrent hver eneste kommune som følge av
dårlig kommuneøkonomi.
Jan Davidsen, arbeiderpartitopp og leder i Fagforbun­
det, går i dag ut i avisen og anklager Regjeringen for et gi­
gantisk løftebrudd når det gjelder kommuneøkonomien.
Mitt spørsmål til statsråden blir da følgende: I sin iver
etter å oppnå full barnehagedekning rundt omkring i lan­
det, i en situasjon hvor kommuneøkonomien er svært
hardt presset som følge av at Regjeringen har høy reto­
rikk, bruker pengene mange ganger, men ikke tar ansvar
for å fullfinansiere alle de oppgavene som kommunene
har, mener statsråden da at kommunene for å oppnå full
barnehagedekning skal kutte i skolen, som også er stats­
rådens ansvarsområde? Eller mener han at det vil være
mer riktig av kommunene å kutte i eldreomsorgen? Kutte
må jo de fleste kommunene, og da må også denne statsrå­
den foreta en prioritering.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:19:11]: Denne Re­
gjeringa har i dei åra vi har levert budsjett, fått til ei kraftig
forbetring av kommuneøkonomien samanlikna med dei
budsjetta som representanten Jensen stemde for i den før­
re stortingsperioden. Det gjer at det har vorte eit stort rom
for satsing på barnehagar, skole, kultur, omsorg og andre
område som den enkelte kommune sjølv har prioritert.
Heldigvis ser ein her òg betydelege forbetringar på mange
område.
Når det gjeld barnehagane, er det slik at utbygginga av
barnehagane er spesielt finansiert gjennom ei ganske om­
fattande satsing, i milliardklassen, på investeringstilskot
og skjønsmidlar som går til utbygging lokalt. I tillegg er
det ein del utfordringar når det gjeld tomter og saksbe­
handling, som ikkje først og fremst er prega av at det er
store utgifter. Så eg ser at mange kommunar vil få betra
sine tilbod både når det gjeld omsorg, skole, barnehagar
og andre område, på grunn av satsinga til Regjeringa.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:20:20]: Eg
kan skjøne at statsråden ikkje svarer på Erna Solberg sitt
spørsmål, når Oslo kommune ikkje har fått tilbod om ei
einaste tomt sjølv om dei har purra på staten.
I går sa statsråden at vi er svært nær full barnehagedek­
ning. Berre 4 000 plassar manglar. Men det er jo ei kreativ
bokføring, for ein tel ikkje alle som ønskjer barnehage­
plass i løpet av året. Øystein Djupedal har sagt tidlegare at
vi veit ikkje kva full dekning er, før vi har den nye maks­
prisen. Berre ein av fire kommunar har inntektsgradert
foreldrebetaling, og makspris trinn 2 har blitt lovt innan
utgangen av dette året, men det har ikkje blitt innfridd.
Korleis kan statsråden seie at vi er svært nær full dekning,
når mange foreldre framleis ikkje har råd til barnehage­
plass?

2007
1626 19. des. -- Muntlig spørretime
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:21:13]: Tidlegare
har det ikkje funnest ein nasjonal definisjon på full barne­
hagedekning, derimot mange lokale. For at vi skal kunne
måle bl.a.det, har vi sett ein definisjon på det for i år som
vi oppfattar som rimeleg, nemleg at alle som søkte om
plass innan hovudopptaket, skulle få plass innan utgangen
av året.
Så har vi no teke kontakt med alle kommunane for å sjå
korleis dei ligg an i forhold til den målsetjinga, slik at dei
kan samanlikne seg med andre, og slik at alle kan sjå kor­
leis vi som regjering ligg an. Då er svaret at vi er komne
nesten i mål, men ikkje heilt, og det er alvorleg for dei det
gjeld.
Når det gjeld spørsmålet om pris, er det heilt riktig at
full barnehagedekning og etterspørsel er avhengig av pri­
sen. No har vi halde oppe prisen på 2 330 kr. Eg kan ikkje
her seie noko om vegen vidare når det gjeld korleis prisen
vil vere, men det er riktig at framtidige prisreduksjonar vil
føre til større behov for utbygging.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:22:20]: Jeg må si at Sol­
hjells uttalelser har vært ganske provoserende for Oslo­
borgerne. Nå har vi klart å få denne byen såpass på
«track» at folk faktisk har lyst til å bo i sentrum med små
unger, noe de ikke hadde tidligere. Det har gjort at ting har
blitt veldig forandret. Det har ført til at det har vært et
enormt press på alt vi har av grøntareal. SV og Venstre har
mange ganger måttet stå sammen for å stoppe barnehage­
utbygging som ville ha ødelagt grøntareal som ville gjort
det populært å bo i byen med små unger. Men SV har jo
vært imot veldig mange andre prosjekter også. For eksem­
pel på St. Hanshaugen, som har kjempeproblemer med å
skaffe barnehageplasser, har SV vært imot at man bruker
busser og friluftsbarnehager for å få til et godt tilbud til
ungene. Hvorfor er det slik at SV er imot ting lokalt, men
kjefter på lokalpolitikerne for at de ikke får ting gjennom
sentralt?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:23:10]: Eg har sjølv
vore i Oslo­borgar i mange år og budd i same bydel som
representanten Skei Grande. Eg gjer ikkje det lenger, men
eg kan skrive under på at det er ein flott og spennande by­
del -- og by -- å bu i.
SV har i ei rekkje samanhengar i Oslo foreslått utbyg­
ging og regulering av tomter til barnehageformål dei siste
åra. Blant anna i samband med store utbyggingsprosjekt
har SV lagt inn forslag i bystyret om fleire barnehageplas­
sar eller at det skal stillast krav om det, og ein har foreslått
reguleringar. Så er det òg eksempel på at SV, som òg re­
presentanten Skei Grande nemner, i enkelte tilfelle ikkje
har støtta utbyggingsprosjekt. Det viktige er likevel at vi
nasjonalt tek ansvaret og no har lagt fram dei overordna
tala. Så må i tillegg styret i dei enkelte byane ta ansvar for
seg. Det viser seg at ein del store byar har komme i mål,
andre store byar har ikkje komme i mål, trass i at dei, t.d.
i Oslo, har hatt klare målsetjingar gjennom mange år
overfor veljarane om å komme i mål.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:24:22]: Jeg har et spørs­
mål til justisministeren.
Et viktig virkemiddel for å forebygge kriminalitet er
nulltoleranse. Lovbrytere må se at kriminalitet, stor som
liten, ikke aksepteres av samfunnet. Ikke minst er dette
viktig overfor unge lovbrytere, noe som Storbergets eget
parti har pekt på.
I Politi­Norge har man lenge pekt på de utfordringene
man har med alvorlig kriminalitet, trafficking, gjengkri­
minalitet osv. Ikke minst har Oslo hatt et av de verste åre­
ne på lang, lang tid når det gjelder antall voldtektssaker.
Halvårstallene fra politiet viser også en kraftig økning i
grove voldssaker. De viser videre at det store volumet
fortsatt er vinningsforbrytelser, og her har man en oppkla­
ringsprosent på skarve 18 pst.
For ikke lenge siden slo justisministeren fast at han vil­
le ha en bedre bruk av pengene som Oslo­politiet får. Han
utfordret Oslo­politiet på å foreta bedre prioriteringer. Så
langt har ikke justisministeren svart på hva han mener må
gjøres, men han har derimot utfordret befolkningen i Oslo
til å gjøre det. Konsekvensen av dette for Oslos del er at
en må vurdere å sette et av verdens mest avanserte politi­
helikopter på bakken. Jeg regner videre med at det natur­
lige vil være å prioritere saker som gjelder sedelighetsfor­
brytelser, vold og unge under 18 år. Utover dette er politi­
ets sjanser til å bekjempe kriminalitet minimal. Men jeg
har sett at statsråden har gitt et signal om hva som bør pri­
oriteres. Etter en heftig debatt om pågripelsen av en tyv
uttalte han denne uken at den sivile vekterbransjen ikke
skal bruke makt, det er politiets oppgave. Siden justismi­
nisteren også er minister for politiet, forventer jeg at han
har satt politiet i stand til å løse disse oppgavene som han
selv påpeker. Det virker ikke som det er slik når man leser
i avisene om frustrerte næringsdrivende eller andre som
ikke føler at politiet stiller opp når man trenger hjelp og
forventer å få hjelp. Videre kan det jo heller ikke være slik
at vi skal ha et frirom for folk som begår kriminalitet, hvis
bare kriminaliteten er lav nok.
Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Hva skal terske­
len være for å kunne forvente bistand fra politiet -- skal det
være en verdi på en hundrelapp, en femtilapp eller en to­
hundrelapp?
Statsråd Knut Storberget [10:26:25]: Det er vanske­
lig å angi noen verdier for når politiet skal gripe inn. Men
for Regjeringa er det maktpåliggende nå at vi nettopp får
mer politi tilstedeværende ute, særlig i de store byene. Det
handler om organisering, som jeg har påpekt en rekke
ganger, men det handler også om at vi må klare å utdanne
flere politifolk i Norge. Derfor er jeg ikke så rent lite stolt
over at vi nå faktisk har et så stort opptak på Politihøgsko­
len som vi har. Hadde vi hatt det i løpet av den siste fire­
årsperioden Bondevik­regjeringa satt, ville vi i dag hatt
400--500 ekstra politifolk ute i Norge. Det opptak som nå

19. des. -- Muntlig spørretime 1627
2007
foretas ved Politihøgskolen, er rekordstort, det har ikke
vært så stort på ti år. Jeg mener at det er nøkkelen til det å
kunne få mer politifolk ut, slik at man også på mange må­
ter får senket terskelen for når politiet griper inn i situa­
sjoner. Det er helt nødvendig.
Men vi er også helt avhengige av at vi nå kan gjøre
grep bl.a. overfor seniorene. Jeg har en rekke ganger her i
Stortinget redegjort for hva som nå faktisk gjøres, hvor vi
bl.a. starter en forsøksordning i ett distrikt for nettopp å få
flere seniorer til å stå i stillingene lenger.
Det tredje som jeg mener også er veldig viktig, og det
handler også om organisering, er at man nå får flere av
dem som i dag bedriver sivile oppgaver i politiet, ut i van­
lig politifaglig arbeid. Det betyr at man når man øker res­
surstilfanget til norsk politi, slik Regjeringa har gjort, og
som vi også vil gjøre til neste år, så vil man kunne frikjøpe
noen av dem som i dag jobber med sivile oppgaver, til
nettopp å komme ut og drive med det arbeidet som både
Fremskrittspartiet og ikke minst regjeringspartiene ser på
som særdeles viktig.
Det siste jeg har lyst til å si, er at ved siden av det å
styrke politiet på denne måten er vi også nødt til å ha et
aktivt blikk på forebygging. Der hilser jeg hjertelig vel­
kommen ...
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:28:27]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det som ikke forundrer meg, men som
jeg tar til etterretning, er at statsråden ikke har en ambi­
sjon om terskelen for hvor innsatsen skal gå. Jeg registre­
rer også at han tar selvkritikk for manglende utdanning av
politifolk i forrige periode, bl.a. gjennom sitt eget bud­
sjettforlik med den forrige regjeringen. Det skal han selv­
følgelig ha honnør for, selv om jeg kanskje ikke er sikker
på at det var tilsiktet i denne saken.
Utfordringen i statsrådens svar er likevel at den utdan­
ningskapasiteten som statsråden nå skryter av, ikke er nok
til å dekke de behovene vi har i dag. Oslo­politiet alene
kjører med ca. 100 vakante stillinger. Naturlig avgang i
form av pensjonering og folk som søker seg over i andre
yrker, gjør at avgangen likevel er større enn det som kom­
mer inn av nyutdannede politifolk. Ergo løser vi ikke det­
te. Og når statsråden da er kritisk til en av de andre grene­
ne som faktisk bidrar til å holde systemet på plass, i for­
bindelse med pengetransport og andre ting, nemlig vek­
terbransjen, blir jeg overrasket.
Da blir mitt spørsmål på nytt: Hva slags løsninger ser
statsråden på forholdet mellom politiet og det som vekter­
ne står for?
Statsråd Knut Storberget [10:29:37]: Det er en ikke
så altfor gal løsning Regjeringen har valgt i mangel på po­
litifolk, man velger faktisk å utdanne flere politifolk. Man
får jo gjerne karakterisere det i opposisjonen som skryt.
Men når vi har valgt å kjøre opptaket så høyt på Politihøg­
skolen som vi nå gjør, så er det løsningen for å få flere po­
litifolk i Norge. Det klarer heller ikke Fremskrittspartiet å
komme seg unna. Så får man eventuelt slåss om historie­
skrivningen for de fire årene som den siste Bondevik­re­
gjeringen satt.
Men jeg minner om at hadde vi hatt det samme oppta­
ket da som vi nå kjører, hadde vi hatt mellom 400 og 500
ekstra politifolk, som bl.a. ville ha dekket opp de vakan­
sene vi står overfor i Oslo, og som jeg er like opptatt av at
vi skal fylle som det representanten Ellingsen er.
Presidenten: Morten Ørsal Johansen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:30:35]: Statsråden
er opptatt av at politiet bl.a. i Oslo skal bruke pengene be­
dre, og han er også veldig opptatt av å få utdannet flere
politifolk. Det skal statsråden ha ros for.
Men hvordan vil statsråden løse problemet med at jo
mer effektivt pengene skal brukes, jo mer kutter statsrå­
den i budsjettet til Oslo­politiet? Hvordan vil han da kun­
ne få ansatt flere politifolk til å utføre den tjenesten som
er nødvendig for at vi skal få en trygg og god hovedstad?
Statsråd Knut Storberget [10:31:06]: Vår regjering
har ikke kuttet i Oslo politidistrikts bevilgninger, vi har
økt politidistriktets bevilgninger. Siden 2000, hvis man
tar det i et større historisk løp, har Oslo­politiets drifts­
budsjett blitt styrket fra 1,1 til 1,4 milliarder kr. Så vi får i
hvert fall forsøke å ha størrelsene riktig når det gjelder
spørsmål om politiet.
Det som Oslo­politiet opplevde i 2005, var at den av­
gående regjering forslo et kutt, som vi ønsket å rette opp.
Det gjorde vi også i den tilleggsproposisjonen som kom.
Det betyr jo ikke at Oslo­politiet ikke fortsatt står overfor
store utfordringer og behov for ressurser. Men jeg mener
at det kan vi ikke løse bare med å bevilge mer penger inn,
vi er helt avhengige av at vi også får mer igjen for de kro­
nene som bevilges inn. Vi skal gjøre begge deler. Det ved­
tak som Stortinget ble invitert til å gjøre her forleden, bl.a.
til en stor DNA­reform, innebærer at man også bevilger
ekstra til politidistriktene -- over 60 mill. kr skal vi bruke
på det. Det er også noe som vil lønne seg.
Presidenten: André Oktay Dahl -- til oppfølgings­
spørsmål.
André Oktay Dahl (H) [10:32:15]: Overfor vekter­
bransjen har statsråden hatt en strategi i to år: intet sett og
intet hørt. Alle forslag er blitt nedstemt, budsjettene har
ikke økt, og TV 2 har hatt bedre oversikt enn statsråden og
POT til sammen. Små, mellomstore og store selskaper har
bedt om hjelp til å få bedre kontroll med de useriøse de­
lene av sin bransje. Statsråden betegner det som useriøst
og har ikke hatt noen dialog med bransjen på to år, på
tross av at de har tigget og bedt om det. Egentlig aspirerer
statsråden til en Oscar for beste birolle i den saken, etter
over to år.
Når har Regjeringen tenkt å foreta nødvendige regel­
verksendringer, innskjerping og bedre kontrollrutiner så
vi i Oslo spesielt, hvor politiet sliter med trange budsjett­
rammer på grunn av denne regjeringens politikk, ikke ser
en oppblomstring av det jeg vil betegne som -- igjen, det

2007
1628 19. des. -- Muntlig spørretime
er mulig det ikke er parlamentarisk -- tyttebærpolitiaktivi­
teter, som skjer på grunn av Oslo­politiets ressursmangel?
Statsråd Knut Storberget [10:33:16]: Det var litt
uklart for meg hva spørsmålet egentlig var. Men når det er
sagt, vil jeg si at før representanten Oktay Dahl sluker rått
de argumenter som nå er ute i det offentlige rom når det
gjelder vekterbransjen, burde han kanskje også sjekke litt
hva som er reelt faktum i situasjonen. Det er ikke riktig at
denne regjering og departementet ikke har hatt kontakt
med vekterbransjen, som det ble hevdet bl.a. i helgas
dagsrevy, som jeg skjønner må være noe av kilden for det­
te utsagnet som nå kommer fra representanten Oktay
Dahl.
I forrige uke hadde vi møte med vekterbransjen. Vi sit­
ter i en felles arbeidsgruppe i departementet, nettopp for å
gå gjennom lovgivningen på dette feltet. Denne gruppa
hadde også møte i oktober. Vi mener at vi faktisk har ho­
vedrollen i spørsmålet om utvikling av regelverket som
omgir vekterbransjen. Jeg blir ikke så rent lite provosert
av både spørsmålet fra Oktay Dahl og de påstandene som
nå kommer fra vekterbransjen, hvor man nærmest prøver
å fraskyve seg ansvaret, få det over på det offentlige, un­
der dekke av at vi ikke er tilgjengelige og ikke har kon­
takt.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:34:23]: Kampen om trygg­
heten er nå, og da hjelper det ikke med bolsjevikisk histo­
rieskriving om fortiden.
Under tre av fire år under Bondevik II­regjeringen økte
opptaket til Politihøyskolen. Men det er også slik at nylig
under finansdebatten stemte regjeringspartiene ned Ven­
stres forslag om 550 politifolk utdannet fra neste høst av
og om sivile stillinger.
Men når situasjonen er denne, vil jeg heller gå inn på
vekterbransjen. Mitt nøkkelspørsmål til statsråden er, når
vi vet at det er vektere, og vi vet at vektere har samme rett
som statsråden eller en hvem som helst annen borger til å
holde igjen: Vil vi nå få et systematisk, godt beskrevet re­
gelverk for hva vektere kan gjøre, og hva de ikke kan gjø­
re, i det offentlige rom? Politiet har en veldig solid bak­
grunn for dette. Vil vi få et slikt regelverk, og vil vi få for­
enklede rutiner hvor man melder fra til politiet, slik at
man kan få en systematisk kontroll med denne maktutø­
velsen? Det bør jo ideelt være slik at politiet passer på folk
og vektere på bygninger, men skal vi ha dem, må vi ha
klare spilleregler. Får vi spillereglene så detaljert?
Statsråd Knut Storberget [10:35:23]: Det er det ar­
beidet vi nå er i gang med. Jeg minner om at den arbeids­
gruppa og det arbeidet som vi har i gang, startet før den
siste episoden dukket opp når det gjelder vektere. Så jeg
finner grunn til å presisere at vi gjør ikke dette på bak­
grunn av den siste episoden, vi gjør det på bakgrunn av
faktisk en god del hendelser som har skjedd i vekterbran­
sjen. Den maktbruk som vi ser, bekymrer meg sterkt. Det
er behov for ikke bare å se på spørsmålet om kompetanse
og hvilke kriterier som skal gjelde for dem som skal inn i
denne type bransje, men det er også behov nå for å ha en
gjennomgang av de regler som omgir vektere, slik repre­
sentanten Dørum spør om.
Det var jo nettopp i Dørums tid som statsråd at man
også fikk debatt om dette, bl.a. ved å gi vekterbransjen og
alle oss andre en viss mulighet til holde tilbake forbrytere
man ser nærmest på fersk gjerning, eller på ferske spor.
Det er behov for i denne omgangen å gjøre noe med tanke
på det. Derfor har jeg nedsatt denne arbeidsgruppa -- som
altså ble nedsatt senhøstes, og som allerede har hatt flere
møter -- hvor vi faktisk føler at vi har god dialog med
bransjen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:36:35]: Jeg har et spørs­
mål til kunnskapsministeren.
I disse dager er det juleavslutninger i skolen. Dessverre
er det igjen skapt uro og usikkerhet i skolen med hensyn
til julemarkeringen. Lærer og ledelse er kommet i tvil om
det er lov å synge julesanger og å ha julegudstjenester.
Regjeringen har sendt ut på høring et forslag om å fjer­
ne KRL­faget i skolen. For Kristelig Folkeparti er det vik­
tig at faget er i tråd med menneskerettighetene. Den euro­
peiske menneskerettighetsdomstol har vurdert faget i inn­
kjøringsperioden 1997--2001. Vi har etter den tid, med
bred politisk tilslutning, gjennomført nødvendige endrin­
ger, senest i 2005, for å sikre de menneskerettslige hen­
syn. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det ikke er be­
hov for store endringer i KRL­faget. Vi mener at de juste­
ringer som dommen peker på, allerede er gjort.
Det virker som om kunnskapsministeren bruker dom­
men for å ta vekk KRL­faget. Derfor vil jeg konkret be om
begrunnelse for to forhold.
For det første: Regjeringen foreslår å endre navnet på
KRL­faget ved å fjerne ordet «kristendom», slik at faget
skal hete Religion, livssyn og etikk. Dette gjøres «som ett
av flere tiltak for å følge opp dommen fra Den europeiske
menneskerettsdomstol». Spørsmålet mitt er: Hvor i dom­
men er fagets navn problematisert?
Og videre: Regjeringen foreslår å ta bort dagens be­
stemmelse om prosentfordeling av mengde mellom de
ulike hovedområdene i faget. I dag har kristendommen en
større vektlegging enn andre religioner i lys av den plass
kristendommen har i den nasjonale historie og tradisjon i
Norge. Spørsmålet mitt er: Hvor i dommen er det proble­
matisert at kristendommen gis en større plass i faget?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:38:26]: Lat meg
først kort nemne, sidan det vart teke opp, at det er tillate
med skolegudstenester, t.d. i samband med jula, i den
norske skolen, om skolen oppfyller nokre føresetnader
som er lagde til grunn for det -- sånn at det er avklart.
Så til dommen i Den europeiske menneskerettsdom­
stolen. Noreg er dømt for å ha eit fag i skolen som bryt
med, eller krenkar, menneskerettar. Det er ei særs alvorleg
sak. Vi i Noreg er sjølve av den oppfatninga, og norske

19. des. -- Muntlig spørretime 1629
2007
rettsinstansar har meint, at det ikkje er tilfellet, men vi er
likevel dømde i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Det har derfor vore behov for å klargjere korleis faget kan
vere i tråd med menneskerettane. Det er altså ikkje rett,
om ein har det inntrykket, at vi frå Regjeringa si side på
nokon måte har brukt dette til å gjere endringar. Vi har
gjort nødvendige endringar med det siktemålet at det ik­
kje skal vere tvil om at faget er i tråd med menneskeretta­
ne. Vi meiner at når ein har eit fag som skal skape respekt
og dialog, er det avgjerande viktig at det er i tråd med
menneskerettane, og at vi t.d. unngår nye rettsprosessar
om det.
Dommen peikar på to konkrete forhold -- det er for­
målsparagrafen og nokre forhold i opplæringslova § 2--4 --
men viser elles til heilskapen. Vi har innhenta juridiske
råd om kva for endringar som skal til for at faget skal vere
i tråd med dette, og lagt fram eit forslag basert på det. Eg
vil særleg vise til at det uttrykkeleg går fram av forslaget
som er sendt på høyring, og av ein læreplan i framtida, at
kvantitativt skal kristendomen framleis utgjere den største
delen av religionsundervisninga -- som i dag.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:40:26]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Vi er veldig opptatt av at man ikke gjør mer omfattende
endringer enn det som er nødvendig -- og derfor er det
gjort endringer -- og vi må peke på at det dommen slår
fast, gjelder faget slik det var da det var nytt, ikke slik det
er nå, når endringene er gjort.
Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av at kjennskapen
til det kristne verdigrunnlaget ikke må gå tapt. Derfor er
det rimelig at kristendommen blir gitt en særskilt plass i
skolen -- ikke i form av forkynnelse, men i form av enga­
sjert kunnskapsformidling. I et intervju i Vårt Land sa
statsråden at man «må slutte med forkynning». Mitt
spørsmål er: Hva slags belegg har statsråden for å si at de
lærerne som i dag underviser i skolen, driver med forkyn­
ning? Er ikke det en gigantisk mistillit til lærerne som i
dag underviser i et kunnskapsfag, der det er kristendoms­
kunnskap som skal formidles i skolen?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:41:19]: Det er ik­
kje tillate med forkynning i dagens KRL­fag, og det vil ik­
kje verte det framtida. Dagens KRL­fag er eit kunnskaps­
fag og skal vere det òg i framtida. Det høyrest ut som vi
er einige om det. Men det er behov for å klargjere dette,
fordi vi faktisk er dømde for at kristendomsdelen av faget,
slik han er i dag, strid mot menneskerettane. No har vi
sendt eit forslag med det vi oppfattar som nødvendige
endringar, på høyring. Når ein sender eit forslag på høy­
ring, vil mange, antek eg -- og har eg grunn til å tru -- late
høyre frå seg. Min ambisjon er at vi skal både ha ein dia­
log med partia på Stortinget og gå igjennom alle høy­
ringsfråsegnene som kjem, og kome med eit forslag til
Stortinget på eit seinare tidspunkt.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:42:14]: Det er en rek­
ke foreldre, elever og lærere som føler en uro for hvorvidt
denne regjeringen er i ferd med å tone ned den kristne for­
målsparagrafen, den kristne delen av KRL­faget. Den
uroen gir seg ikke bare uttrykk i tvil om julegudstjenester.
Jeg hørte senest at det var spørsmål om det var lov å synge
kristne julesanger i skolen. Bordversdiskusjonen kjenner
vi godt, og den har dukket opp igjen. Og nå sist er det
KRL­faget.
Kristelig Folkeparti har ivret for et bredt, samlende
fag, som formidler vår kristne og humanistiske kulturarv
og også andre religioner i respekt for deres egenart. Det
har vært et felles prosjekt for nesten hele Stortinget. Hver
gang det har vært snakk om justeringer i faget, har vi stått
for en dialoglinje -- ikke en splitt og hersk­linje. Vi opple­
ver at Regjeringen på mange måter har forlatt den linjen,
men jeg er glad for det statsråden nå sier, og jeg vil spørre:
Vil statsråden sørge for at det blir en dialog med opposi­
sjonen i Stortinget før saken legges fram?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:43:25]: Lat meg
først, berre for å klargjere det, seie at det ikkje er endrin­
gar verken når det gjeld julesongar eller bordvers denne
jula. Og som sagt: Gjeve at visse føresetnader er oppfylte,
er det tillate å tilby elevane skolegudsteneste.
KRL­faget vart endra på særleg eitt punkt, nemleg fri­
taksreglane, i 2005. Men sjølve kristendomsdelen av fa­
get, som vi er dømde for, har gjennomgått berre ubetyde­
lege endringar. Dei juridiske råda vi har fått, går klart på
at dersom faget utvitydig skal vere i tråd med menneske­
rettane, måtte vi no gjere endringar.
Lat meg til slutt seie at eg er innstilt på å ha ein dialog
med opposisjonen i Stortinget, og eg er innstilt på å høyre
på andre som gjev uttrykk for sine oppfatningar om det
forslaget vi no har sendt ut på høyring, og eg ser fram til
ein god debatt med m.a.representanten Høybråten om det.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:44:36]: Det er vik­
tig å kjenne sin egen bakgrunn og sin egen kulturarv for å
forstå andre, og derfor har også Høyre vært kritisk til de
foreslåtte endringene i KRL­faget. Vi er jo ikke det eneste
partiet som er det. I Vårt Land 11. desember kan vi lese at
et nytt livssynsfag skaper harme i Senterpartiet. Per Olaf
Lundteigen fra regjeringspartiet Senterpartiet, sier:
«Jeg ser ikke behov for en endring av KRL­faget».
På spørsmål om han støtter forslaget, svarer Senterpar­
tiets Trygve Slagsvold Vedum: «Nei».
Mitt spørsmål er egentlig ganske enkelt: Hvordan kan
det ha seg at de to regjeringspartiene SV og Senterpartiet
ser så forskjellig på spørsmålet om behov for endring i
KRL­faget? Etter det statsråden tidligere har sagt i denne
runden, er det ikke mulig å tolke statsråden på noen annen
måte enn at regjeringspartiet Senterpartiet bryter mennes­
kerettighetene.

2007
1630 19. des. -- Muntlig spørretime
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:45:28]: Regjeringa
har ei ganske klar oppfatning av dette spørsmålet, og det
er at vi har vore nøydde til å gjere endringar i KRL­faget
slik det ligg i dag, fordi faget er dømt i Den europeiske
menneskerettsdomstolen for å krenkje menneskerettane.
Det er ei svært alvorleg sak. Derfor har vi lagt fram nød­
vendige endringar og sendt dei på høyring no. Så skal vi
ha ein vidare prosess med det før vi til slutt legg fram eit
forslag til Stortinget.
Lat meg bruke høvet til å presisere at det skal vere slik
at på grunn av vår historiske tradisjon og kulturarv har
kristendommen ein klart større del av undervisninga i fa­
get enn andre religionar. Slik er det òg i dag. Derimot må
vi vere utvitydige, det må ikkje vere tvil om at det ikkje
skal vere eit forkynnande fag. Vi må klargjere det på bak­
grunn av den dommen som er komen frå EMD.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:38]: Mitt spørsmål går
til statsråd Solhjell, og det lyder slik: Ja, tenke det; ønske
det; ville det med; -- men gjøre det! Nei, det skjønner jeg
ikke!
I dag handler det ikke om Peer Gynt i tredje akt og
første scene, men det handler om statsråd Solhjell som se­
nest i VG den 4. desember forteller om alt hva han vil,
etter den statsskikk som nå preger SV­statsråder: Betro
deg til pressen, men ikke til Stortinget. Der forteller stats­
råden rett ut at han vil ha en systematisk videreutdanning
for lærere. Men statsråder skal etter parlamentarismens
innføring forholde seg til Stortinget. Og det som skjer i
Stortinget, er at når Venstre fremmer forslag om å få en
forpliktende kompetanseoppbygging, videreutdanning,
for lærere, stemmes det ned av regjeringspartiene, også
SV. Skal man ha gjennombrudd, har Venstre nå lært at da
lager vi budsjettforhandlinger med Høyre, Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti i Oslo, for da får vi faktisk
i gang denne systematiske videreutdanningen, et slikt læ­
rerløft. Det dypt forunderlige er at statsråden, som bekjen­
ner at han er glad i lærere, vil gjøre noe med lærerutdan­
ningen, vil gjøre noe med videreutdanning, gjør det alle
andre steder enn i Stortinget. Og det er i Stortinget man
skal gjøre det.
Så er det også slik at hvis statsråden vil hente inspira­
sjon, er det i disse tider slik at en norsk regjering kan hente
inspirasjon i Sverige når det gjelder miljøpolitikk -- det er
faktisk slik det er. Men det er også slik at man kan hente
inspirasjon i Sverige, som nå helt systematisk gjør det
Venstre foreslår, nemlig å lage et læreløft gjennom en sys­
tematisk videreutdanning, og forplikter seg til å bruke
pengene på det.
Når vi da kommer tilbake til situasjonen, og ikke er i
Peer Gynt, hvor det, som sagt, handler om å ikke handle,
ikke gjøre noe som helt, blir mitt spørsmål til statsråden:
Når kan vi regne med at SV har sine tankers, drømmers,
ønskers, meningers praktiske mot? Når vil Stortinget få et
systematisk opplegg for videreutdanning av lærere som
forplikter penger, og som gjør at vi vet hva vi skal holde
oss til i Norge når vi skal bygge opp kompetanse for norske
lærere, til glede for samfunnet og for norske elever?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:48:44]: Læraren er
den viktigaste vaksne i skolen og har avgjerande betyd­
ning for kva elevane lærer, og for kor god den norske sko­
len er. Derfor er det ekstremt viktig at vi satsar på lærara­
ne framover. Vi må gje lærarane ansvar og tillit med om­
syn til kva elevane lærer, eit tydeleg ansvar for det. Vi må
gå igjennom lærarutdanninga og sjå om vi kan gjere for­
betringar framover som både aukar rekrutteringa og gjer
ho betre enn ho er i dag. Og ikkje minst er det behov for
ei systematisk etter­ og vidareutdanning av lærarar.
No er det faktisk slik at i det budsjettet som ligg for
2008, er det ei satsing på ei systematisk etter­ og vidare­
utdanning av lærarar på 375 mill. kr, det er ei oppfølging
av Kunnskapslyftet og Stortingets tidlegare vedtak om det
og av tidlegare økonomiske satsingar i same storleiken.
Det er også slik at kommunar og fylke i Noreg til saman
har ei økonomisk satsing som er i same storleiken. Det er
eit betydeleg kompetanselyft som no vert gjennomført
rundt omkring i skolane, med bidrag både frå staten, frå
fylke og frå kommunane, og som vi ser har ein klar effekt.
Så er eg oppteken av at vi i åra framover skal kunne
fortsetje med ei satsing på etter­ og vidareutdanning. I vår
vil eg leggje fram ei stortingsmelding om kvalitet i skolen.
Eit av dei viktige tema som vert teke opp der, er ei satsing
på etter­ og vidareutdanning. Eg vil kome tilbake til kor­
leis vi kan systematisere det arbeidet. Eg vil òg i framtidi­
ge budsjett kome tilbake igjen til løyvingane for åra etter
2008.
Odd Einar Dørum (V) [10:50:27]: Stortingsmeldin­
ger er ofte statsråders nødgrep når man ingen penger har,
og denne regjeringen har valgt det nødgrepet. Det har
statsrådens forgjenger, statsråd Djupedal, gjort gang på
gang -- kommet med meldinger når han ikke hadde pen­
ger. Og her handler det om å prioritere pengene, og stats­
rådens regjering har valgt å prioritere pengene til en hel­
dagsskole istedenfor å satse på lærerne, og det er priorite­
ring av pengene som teller.
Det er slik at akkurat i disse dager får vi høre den ene
meldingen etter den andre på NRK om at vi mangler læ­
rere. Og det statsråden kunne gjort, var f.eks. å sørge for
at forskriften til opplæringsloven om at kompetansekravet
ikke knyttes til ansettelse, men til selve det å undervise,
hadde vært gjennomført. Men det skjer ikke. Det er bare
kort tid siden at statsråden og regjeringspartiene stemte
ned forslag som Venstre og andre opposisjonspartier had­
de om å rekruttere nok lærere.
Denne regjeringen har en linje som heter: Bekjenn det
til pressen, men forplikt deg ikke overfor Stortinget. Når
vil det komme en forpliktelse til å få en forpliktende re­
krutteringsplan for norske lærere, slik at vi i hvert fall har
nok av dem og ikke trenger å henfalle til ufaglærte i de si­
tuasjonene som vi nå får melding om?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:51:32]: Det er også
slik at det Regjeringa gjer neste år, er å satse både på etter­

19. des. -- Muntlig spørretime 1631
2007
og vidareutdanning og eit kompetanselyft for lærarane og
på å få fleire timar i lesing, i rekning og i dei sentrale faga
dei første åra, som kan gje elevane større læringsutbytte
-- i tillegg.
Vi har ei satsing på 375 mill. kr -- eg gjentek det, og det
er fordi det er ei langt større satsing enn det som var i bud­
sjetta til den førre regjeringa i samband med Kunnskaps­
lyftet. I tillegg vert det satsa betydelege summar frå kom­
munar og fylke. Så finn vi òg rom til ei utviding med fem
timar frå neste år, som eg har sett at representanten Dørum
og Venstre ikkje ønskte. Særleg i lys av dei resultata vi no
har frå PISA­ og PIRLS­undersøkingane, som viser at
norske elevar får dårlege resultat i lesing, trur eg to ekstra
norsktimar, som i betydeleg grad går til lesing, og andre
timar enn dei som kan brukast til lesing, vil vere eit viktig
bidrag for å snu kursen der, slik at vi får betre leseresultat
i framtida.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:52:40]: Også på skoleområdet
har Regjeringen store løfter, særlig gjennom pressen, men
når det kommer til gjennomføringen, svikter den -- akku­
rat som på områder som barnehageutbygging og eldreom­
sorg. Det skyldes først og fremst at Regjeringen snakker
på vegne av 430 kommuner, men har ikke makt eller myn­
dighet til å sørge for at samtlige kommuner faktisk gir den
samme, gode kvaliteten til alle innbyggerne over hele lan­
det.
Mine spørsmål til statsråden blir da følgende: Kan han
garantere at kvaliteten på lærerutdanningen vil komme til
syne i samtlige av landets kommuner i tiden fremover?
Vil kvaliteten på undervisningen, det faglige utbyttet som
våre barn burde ha likt krav på uansett hvor i landet de
bor, også komme til syne i samtlige av landets kommuner,
i tråd med den retorikk Regjeringen har om hvor mye pen­
ger de overfører til kommunene, og hvor mye de har tenkt
å satse på å forbedre disse områdene?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:53:43]: Dei timane
ekstra som kjem neste år, vil gjelde for skolen i alle norske
kommunar. Vi ser no at det er eit betydeleg kompetanse­
lyft for lærarar med midlar frå staten, fylka og kommu­
nane. Mitt klare inntrykk er at det skjer over heile landet,
i dei aller fleste, om ikkje alle, norske kommunar, og at
det dermed treffer elevar og lærarar over heile landet.
Det er òg slik at når vi har forbetra kommunøkono­
mien, har det gitt rom for auka satsingar over heile landet.
Men -- og det er viktig -- det er slik at Noreg ser ganske
forskjellig ut ulike stader. Derfor vektlegg vi veldig sterkt
at nokre stader er det særleg satsing på eldreomsorga som
vert prioritert, andre stader er det særleg satsing på skole
eller kanskje på kultur -- eller til og med på å nedbetale
gjeld. Derfor er det smart å forbetre kommuneøkonomien,
for då får lokalpolitikarane, valde av folket, moglegheit til
å prioritere lokalt.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:54:51]: Kristelig Folke­
parti er veldig opptatt av at det er mye kompetanse i sko­
len i dag. Det er viktig å ta vare på den. Derfor har vi fore­
slått i vårt alternative budsjett en mentorordning som be­
står i at lærere som har god kunnskap og lang erfaring fra
skolen, overfører den, veileder og følger nye lærere som
starter i skolen.
Jeg vil gjerne høre om statsråden kan tenke seg å ta
med det, både fordi det er bra at kompetansen blir i sko­
len, og fordi det er god seniorpolitikk og en meningsfylt
oppgave for lærere som gjør en god jobb i skolen i dag.
Det er det ene.
Det andre er at vi ser at lærertettheten går ned, til tross
for en bedret kommuneøkonomi, i alle fall er det tenden­
ser til det i mange kommuner. Da er mitt spørsmål: Er det
rett å prioritere heldagsskole i stedet for økt lærertetthet?
Kristelig Folkeparti vil gjerne at det skal være nok tid til
hver enkelt elev i skolen.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:55:38]: Lat meg
berre seie at tala vi samanliknar, for i år og i fjor, viser at
det er ei heilt stabil utvikling når det gjeld lærartettleik.
Det betyr sjølvsagt at det er betre nokre stader og dårlega­
re andre stader. Vi er av den oppfatninga at det er riktig å
prioritere kombinasjonen av lærarar og fleire timar på ve­
gen mot heildagsskulen, som òg den førre regjeringa, som
Kristeleg Folkeparti deltok i, prioriterte, gjennom ei utvi­
ding av timetalet.
Så synest eg det er eit interessant forslag Kristeleg
Folkeparti har. Eg har tidlegare meldt her frå Stortingets
talarstol at eg vil sjå på forslag som er fremma i Stortinget
når det gjeld kompetansekrav og andre ting for å få betre
skoleleiing. Eg vil òg i samband med den stortingsmel­
dinga, når vi skal jobbe med læraranes kompetanse og et­
ter­ og vidareutdanning, sjå på ei rekkje forslag om kor­
leis vi kan forbetre læraranes kompetanse, som kan bli
endå betre enn i dag. Eg synest det er eit interessant for­
slag, som eg vil kikke nærmare på.
Presidenten: Gunnar Gundersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:56:41]: I Høyre er vi
glad for at SV kommer etter i skolepolitikken, og at kunn­
skapsministeren nå er mest opptatt av å skrote SVs egen
skolepolitiske plattform. Men det må ikke føre til hand­
lingslammelse i skolepolitikken.
Vi snakker veldig mye om at læreren skal være i sen­
trum, og det er vi alle enige om. Derfor har nettopp oppo­
sisjonen framsatt en rekke forslag når det gjelder både re­
kruttering og kompetanseheving hos læreren. Det de blir
møtt med fra kunnskapsministeren, er at man skal evalue­
re og kanskje også komme med stortingsmeldinger. Nyt­
ten i det for skolen i dag uttrykte representanten Dørum
litt om. Det blir veldig mye ord.
Den forrige regjeringen handlet derimot, og kunn­
skapsministeren er også så heldig at han har en rekke
kommuner, deriblant Oslo, som handler fortsatt og utøver
et veldig aktiv eierskap ute i skolen. Det er faktisk ganske

2007
1632 19. des. -- Muntlig spørretime
viktig å nå fram dit. Vil kunnskapsministeren bruke de
kommunene som har en aktiv skolepolitikk, som inspira­
sjon i skolepolitikken?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [10:57:44]: For det førs­
te vil eg følgje opp Regjeringas Soria Moria­erklæring,
der hovuddelane av SVs program har fått gjennomslag og
retninga er veldig klar -- i retning SV.
Så til spørsmålet: Ja, det er mange kommunar, Oslo,
Skedsmo og mange andre eg sjølv har besøkt, som gjer
ein veldig god jobb når det gjeld skole, og som det er my­
kje å lære av. Eg kjem til å kikke nærmare på korleis dei
har gjort det i desse kommunane og i ei rekkje andre kom­
munar når det gjeld ulike forhold framover, for eg trur det
er mykje å lære der.
Så har eg merka meg at når det kjem gode resultat i ein
kommune som er styrt av Høgre, som Oslo på skule, legg
Høgre veldig stor vekt på at dette kjem av god politisk
innsats frå Høgre, men når det kjem noko dårlegare resul­
tat i same kommunen på eit anna felt, nemleg når det gjeld
barnehagar, legg dei langt mindre vekt på det ansvaret
som Høgre har for resultata i kommunen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:58:51]: Mitt spørsmål
går også til kunnskapsministeren.
Vi har nettopp fått resultatene fra PIRLS­ og PISA­un­
dersøkelsene som viser at norske elever ligger på bunnen
i lese­, skrive­ og regneferdighet. Hvis en går ytterligere
inn i resultatene, finner vi at elever med minoritetsbak­
grunn ligger to år bak etnisk norske skolebarn.
Norsk skole bruker i dag vesentlige ressurser på mors­
målsopplæring. Verken norske eller internasjonale forsk­
ningsresultater viser at morsmålsundervisningen gir den
enkelte elev noen gevinst. Det forskningen viser, er at dis­
se elevene bruker relativt lengre tid på å oppnå gode resul­
tater.
For å være kvalifisert må eleven gjennom en kartleg­
ging, og det må dokumenteres at eleven er dårlig i norsk.
Den dagen eleven blir flink i norsk, mister eleven retten til
opplæring i morsmålet. Morsmålslæreren mister jobben,
og skolen får ikke lenger tilskudd for å ha en elev med
norsk som andrespråk. Det er altså ingen incentiver for å
bedre elevens norskkunnskaper, snarere tvert imot.
Så har vi en del skoler som har satset bevisst på opplæ­
ring i norsk og leseforståelse og brukt individuell kartleg­
ging og oppfølging. Der har leseferdigheten gått opp. For
det å kunne lese og forstå har elevene dratt med seg over
til andre fag, og framgangen har ikke uteblitt.
Fremskrittspartiet mener at morsmålsopplæringen må
ut av skolen, og at de frigjorte ressursene må brukes til å
styrke leseopplæringen og leseforståelsen i norsk ytterli­
gere. Etter vår oppfatning vil manglende kunnskap i
norsk, kombinert med bråk og uro i klasserommene og
lavt læringstrykk, føre til at minoritetselevene blir skole­
tapere, og vi risikerer at vi skaper en underklasse hvis vi
ikke reduserer prestasjonsgapet mellom etnisk norske og
minoritetsspråklige.
Så mitt spørsmål blir: Vil statsråden ta initiativ til at de
midlene som i dag benyttes til morsmålsopplæring, blir
brukt til å styrke minoritetsspråklige elevers evne til å lese
og forstå norsk, slik at denne elevgruppen kan få mulighet
til å bedre sine prestasjoner?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:00:31]: Resultata
frå dei internasjonale undersøkingane som her er nemnde,
er svært alvorlege, og kanskje aller mest når det gjeld le­
sing. Vi ser altså at resultata for lesing er dårlegare i
PISA­undersøkinga 2006 målt mot 2000. Det er altfor
mange som ikkje lærer seg det grunnleggjande som å lese
og skrive, noko som er viktig for alle andre fag. Det er òg
viktig for moglegheitene i arbeidslivet og generelt i vak­
senlivet. Det er eit viktig sosialt spørsmål, og det er eit
viktig kunnskapsspørsmål for at alle skal ha like mogleg­
heiter. Vi ser dessverre òg at forskjellane mellom elevar i
Noreg er større enn mellom elevar i andre nordiske land.
Blant anna gjer dessverre elevar med minoritetsbakgrunn
det jamt over dårlegare enn gjennomsnittet i alle land. Det
er ei veldig stor utfordring.
Eg har varsla ei rekkje tiltak og systematikk i arbeidet
framover når det gjeld lesing, som både skal kome elevar
med minoritetsbakgrunn og alle andre elevar til gode. Det
er satsing på lærarutdanninga og på etter­ og vidareutdan­
ning og fleire timar, og det er satsing på at lesing skal gå
igjen i alle fag. Vidare må vi sjå på barnehagar og språk­
opplæring der, samarbeidet med heimen, osb.
Så er det ein diskusjon knytt til morsmålsopplæring
om korleis det fungerer for å lære eit anna språk. Der er
det ulike syn, som representanten sikkert er kjend med,
men eg har ingen planar om å endre den ordninga vi i dag
har med at det er mogleg å få morsmålsopplæring etter
visse vilkår. Derimot vil eg gjere andre ting for å betre fer­
digheitene i lesing for alle elevar, noko som òg vil treffe
elevar med minoritetsbakgrunn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:02:21]: Jeg takker for
svaret.
Jeg regner med at statsråden også er enig i at vi bruker
store ressurser på norsk skole, men at resultatene ikke står
i forhold til de ressursene vi bruker på skolen, og at det da
er grunn til med kritisk blikk å se på hva vi faktisk bruker
ressurser på. Mye av de pengene som i dag går til mors­
målsundervisning, går til kartlegging og dokumentasjon
og arkivering av vedtak, nettopp for at skolene skal sikre
seg i tilfelle det skulle bli en rettssak i ettertid. Tilsyns­
myndighetene har ikke mulighet til å følge opp. Når vi
samtidig ser at resultatene av denne undervisningen ikke
gir elevene noe løft, regner jeg med at statsråden kanskje
også kan se på det i sin framtidige vurdering for å gjøre
norsk skole bedre.
Presidenten: Åse M. Schmidt -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Nei, unnskyld -- statsråd Solhjell svarer.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:03:15]: Takk, eg
vart i tvil om det var nødvendig å svare etter det.

19. des. -- Muntlig spørretime 1633
2007
Men lat meg kort seie at eg er einig i at vi ikkje får nok
igjen for dei ressursane vi set inn, for vi må ha betre resul­
tat i skulen. Det er faktisk ein samanheng, og det viser òg
PISA­undersøkinga, mellom ressursar og resultat, men
det er ei rekkje andre ting som er minst like viktige for å
oppnå resultat.
Morsmålsundervisning er viktig for mange elevar i den
norske skulen, og det er mange gode tilbod om det. Eg har
ingen planar om å gjere endringar på det, for eg trur det er
heilt andre ting og breiare tiltak som er viktigare for å be­
tre ferdigheitene i lesing for norske elevar.
Presidenten: Da er det Åse M. Schmidt -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Åse M. Schmidt (FrP) [11:04:07]: Vi hørte her re­
presentanten Gåsvatn snakke om morsmålsopplæring. Vi
ser også at regelverket er veldig utydelig. Kommunene
tolker dette forskjellig. Vi ser at det finnes barn, kanskje
med tysk bakgrunn, med rumensk bakgrunn, som får
morsmålsopplæring, slik at det skal være greit å snakke
med sine besteforeldre. Jeg vil kanskje tro at det ikke er
helt intensjonen til statsråden at man bruker morsmåls­
opplæring i den retningen.
Nå vil ikke statsråden endre dette. SV vil fortsatt ha
morsmålsopplæring slik den er i dag.
Vil statsråden også se på bruken og få regelverket ty­
deligere? Og et siste spørsmål: Kan det være aktuelt å ten­
ke på øremerking for skoleverket?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:04:55]: Eg er av
den oppfatninga at det føregår mykje god morsmålsopp­
læring i den norske skulen, og eg veit at mange elevar har
behov for det. Eg ser ikkje noko behov for å gjere endrin­
gar i regelverket, eller å slutte med morsmålsopplæring og
det tilbodet som er i dag. Eg vil nok ein gong leggje fram
ei stortingsmelding om språk neste år, og i samband med
den meldinga vil eg gå gjennom ein del sider ved mors­
målsopplæringa, og så kome tilbake til Stortinget med
det.
Eg har heller ingen planar om å endre måten vi overfø­
rer pengar til norske kommunar på. Vi gir kommunane
pengar, og vi gir langt meir pengar enn den førre regjerin­
ga gav, fordi det skal vere mogleg å prioritere ulike for­
hold mange stader. Heldigvis vert det satsa betydeleg på
mange av dei viktige felta Regjeringa er oppteken av.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [11:05:59]: Mitt spørsmål går
til justisministeren.
I valgkampen lovte rød­grønne justispolitikere at 2008
skulle bli politiets år. Nå er strek satt for 2008­budsjettet,
og det er et faktum at 2008 ikke blir politiets år. Denne
uken har statsråden uttalt bekymring over maktbalansen
mellom politi og vektere i det offentlige rom, og i dag har
VG en førsteside om at horene har overtatt Karl Johans
gate. Det er i denne situasjonen, at 2008 skulle bli politiets
år, at Regjeringen legger opp til et politibudsjett for 2008
som betyr flere ubesatte stillinger og et mindre synlig po­
liti i alle landets politidistrikter.
Mens Bondevik II­regjeringen hadde en realvekst på
3 pst. i sitt siste justisbudsjett, er denne regjeringen nå nede
i 1 pst. Jeg konstaterer at det er større og større avstand i
virkelighetsoppfatningen av hvordan hverdagen i politiet
er. Det har altså festet seg et slags glansbilde i departe­
mentet, mens den operative virksomheten slett ikke er så
vakker der ute. Det er kort mellom pressemeldingene fra
statsråden om nye satsinger innenfor kriminalomsorgen,
men det er svært langt mellom tilsvarende nyheter om po­
litiet.
Det er mye snakk. Bortsett fra økt opptak på 72 plasser
til Politihøgskolen er det lite å hente i det budsjettet. Jeg
synes det er meningsløst å skryte av en seniorsatsing i ett
prøvefylke, Hordaland, og det blir altså ikke flere sivilt
ansatte i politiet når det ikke er rom for å lønne dem i
2008­budsjettet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis det er en ekte be­
kymring statsråden har når det gjelder vektere og politi,
hvorfor er ikke politiet prioritert i 2008­budsjettet? Hvor­
for er det slik at svært viktige innsatsområder for politiet
avspises med kortsiktig prosjektfinansiering istedenfor
varig finansiering -- jeg kan nevne voldtekt, gjengkrimina­
litet og menneskehandel?
Statsråd Knut Storberget [11:07:59]: Aller først har
jeg lyst til å ønske spørreren godt nytt år. Det kommer til
å bli et bedre nytt år, i hvert fall når det gjelder justispoli­
tikken.
De prosentsatser hun viser til når gjelder budsjettet,
kan jeg ikke si jeg deler. Til neste år er justissatsingen in­
nenfor Justisdepartementets budsjett -- hvis vi også tar
med de investeringer som gjøres på andre budsjetter -- på
rekordstore 1,9 milliarder kr. Det skal vi bruke ekstra på
justissektoren. Det er store investeringer, som bidrar til
økt politikraft.
Jeg mener at man skal tillate seg å tenke noe videre enn
bare på bevilgninger til politiet, som også øker. Til neste
år vil bevilgningene være på sitt høyeste nivå. Jeg har pro­
blemer med å forstå at det er en defensiv politisatsing når
man satser 1,9 milliarder kr ekstra på justisbudsjettet og
justissektoren ved å bygge et svært fengsel, ved å etablere
et helt nytt nødsamband, som bl.a. politiet har bedt om i
mange år, når man har et opptak på Politihøgskolen på
432 elever, og når man setter i gang en av de største refor­
mene, som etter min mening bidrar til økt oppklaring,
nemlig DNA­reformen, som er finansiert med mellom
60--70 mill. kr. Jeg kunne nevnt flere tiltak. I går åpnet vi
Barnehuset på Hamar, som også er styrt av politiet. Vi har
åpnet et i Bergen. Vi skal åpne tre nye til neste år. Vi møter
barn på en helt annen måte. Dette er ikke bare ord når det
gjelder spørsmålet om å styrke politiets, ja hele justissek­
torens, innsats og ansvar.
Neste år vil vi stå overfor store utfordringer. Vi skal
bl.a. ta i bruk nye metoder som vil oppklare mer krimina­
litet. Jeg mener også at vi har satset de siste årene på å
bygge ned soningskøen, som denne uken er på under
1 100 dommer. Det er en betydelig reduksjon siden Høyre

2007
1634 19. des. -- Muntlig spørretime
satt med regjeringsmakt. Da var den oppe i 3 000. Vi skal
ha soningskøen ned mot null. Det vil også gi politiet økt
kraft og mulighet for varetekt og soning.
Elisabeth Aspaker (H) [11:10:02]: Jeg skal også be­
nytte sjansen til å ønske statsråden godt nytt år, men det
blir altså ikke et godt nytt politidriftsår.
Det er korrekt, som statsråden sa, at det har vært gjort
betydelige investeringer i forbindelse med nødnett, DNA
og satsing på barnehus. Men i den operative hverdagen
opplever politiet at de stadig kommer til kort, at de stadig
avspises med prosjektfinansiering innenfor viktige inn­
satsområder. Det gjør at man har mindre kontinuitet i for­
hold til bemanning og søknader til denne type stillinger.
Så statsråden kommer ikke utenom at 2008 kommer til å
bli et svært vanskelig år for politiet.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden. Han er opptatt av
at vi skal ha en kunnskapsdrevet justispolitikk. Hvorfor er
det da slik at statsråden og regjeringspartiene ikke kan
støtte en politistudie, som i realiteten ville være en mye
grundigere gjennomgang av hva slags politibehov vi vil
ha i framtiden, enn det bemanningsprosjektet som depar­
tementet for tiden holder på med?
Statsråd Knut Storberget [11:11:02]: Det er jo slik
at vi er i gang med det arbeidet som ligger i representan­
tens spørsmål, nemlig det å se på bemanningssituasjonen
i politiet. Det er representanten vel kjent med.
Det skal avgis en rapport til neste år der man skal se på
bemanningsbehov, responstid, spørsmål om utstyr og
spørsmål om hvordan vi skal rekruttere enda flere politi­
folk enn det vi gjør. Der er vi etter mitt skjønn inne i en
debatt som handler om hva man kaller det arbeidet som
man gjør. Jeg skjønner at Høyre har valgt å kalle det en
politistudie. Jeg er glad for at vi er i gang med det arbei­
det. Samtidig vil jeg gjerne understreke: Hva er mer nyttig
for norsk politi, hva skaper mer politikraft og en bedre
ressurssituasjon ute, enn det at vi faktisk gir politiet i
Norge mulighet til bl.a. å bruke DNA i mye større omfang
enn da Høyre satt med regjeringsmakten? Det må jo være
noe av det viktigste vi nå gjør for å oppklare mer krimina­
litet. Oppklaringsprosenten går oppover, men den er altfor
lav. Jeg mener at den reformen som vi er i ferd med å
igangsette, vil bøte på det.
Presidenten: André Oktay Dahl -- til oppfølgings­
spørsmål.
André Oktay Dahl (H) [11:12:14]: Jeg registrerer at
en kunnskapsbasert politikk består i at statsråden holder
foredrag, eller ikke relevant forskning.
Av dagens VG går det frem at en mannlig stortingsre­
presentant er blitt utsatt for noe han naturlig nok ikke li­
ker. Det mest spesielle er de kvinnelige stortingsrepresen­
tantenes innspill om hvordan man skal løse det. Det skal
man gjøre ved skjerpede politivedtekter, og ved at politiet
skal prioritere dette. Er det noen grunn til å tro at de kvin­
nelige stortingsrepresentantene blir bønnhørt, f.eks. i re­
vidert? Dette har man tidligere stemt ned i Stortinget, i
forbindelse med både budsjetter og politivedtekter.
Siden det er jul, og siden julekort er sendt, har jeg lyst
til å komme med en hilsen til statsråden når det gjelder
den debatten vi skal ha om disse kvinnene. Det er veldig
rart å se at så fort det er mørkhudete kvinner, er de horer.
Er de hvite, så er de prostituerte. Det synes jeg sier noe om
signaleffekten og det egentlige smårasistiske synet som
ligger til grunn for enkelte representanters -- ikke herfra,
men til dels ellers i debatten -- syn på disse kvinnene når
det gjelder å løse et alvorlig samfunnsproblem.
Statsråd Knut Storberget [11:13:16]: Når man skal
gripe an problemene vi ser ute i det offentlige rom tilknyt­
tet prostitusjon, er jeg veldig opptatt av at man skal være
varsom med å tenke lettvinte løsninger. Dette er mennes­
ker som lever i en bunnløs, tragisk situasjon. Skal man
sette inn mer politi til den type utfordringer vi her står
overfor, er jeg opptatt av -- som jeg også oppfatter at den
forrige regjering var opptatt av -- at man får tatt dem som
organiserer denne menneskehandelen. Det var bakgrun­
nen for at Regjeringa valgte å etablere en egen gruppe i
Oslo politidistrikt som skal komme i kontakt med jentene
og guttene, slik at man kommer bakenfor. Hele Regjerin­
gas menneskehandelplan, der man bl.a. gav økt reflek­
sjonstid for disse jentene og mulighet for mer bistand i
form av bistandsadvokat osv., handler nettopp om at vi
ikke løser dette problemet ved å jage dem rundt omkring
i byen. De trenger et helt annet tilbud. Det er utfordringen.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:14:29]: Det er ikke
noe som tyder på at justisministeren blir arbeidsledig nes­
te år.
Jeg har lyst til å ta fatt i én side av det representanten
Aspaker tok opp, nemlig kapasiteten hos politiet. Vi har i
Oslo politidistrikt hatt en rekke ganske stygge skatteunn­
dragelsessaker som berører hele næringer for så vidt. I no­
vember uttrykte direktøren ved Oslo likningskontor stor
bekymring fordi grove skattesviksaker som anmeldes av
skattemyndighetene, ikke blir straffeforfulgt, alene av den
grunn at politiet ikke har kapasitet og helst ikke ønsker
anmeldelser. Med det driftsbudsjettet som er lagt for 2008
-- mener justisministeren at direktøren ved Oslo liknings­
kontor har noen som helst grunn til å ha en annen antagel­
se for 2008?
Statsråd Knut Storberget [11:15:28]: Jeg mener helt
klart at vi har store utfordringer i forhold til å takle de
økokriminelle handlinger som skatteetaten avdekker, og
også andre typer næringer. Der kan vi aldri -- heller ikke
jeg -- garantere at vi kan klare å etterforske alle de sakene
vi gjerne skulle ha etterforsket.
En viktig grunn til at Regjeringa mener at vi må ha mer
politiressurser ut, og at vi har bevilget mer penger til po­
litiet, er nettopp at vi ønsker å ta tak i disse sakene. Det

19. des. -- Ordinær spørretime 1635
2007
var også grunnen til at vi valgte bl.a. å bevilge penger til
bistandsrevisor ute.
Men dette er svært komplekse saker, og jeg mener at
hvis vi skal få en mer effektiv rettshåndhevelse av særlig
skattekriminaliteten, er vi nok nødt til å se behovet for å
ha to spor -- hvor noen saker blir løst med sivilrettslige vir­
kemidler, straffeskatt, og de groveste blir etterforsket av
politiet og iretteført av domstolen.
Presidenten: Da er dagens muntlige spørretime over,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sam­
menheng til den oversikt som er omdelt på representante­
nes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 3, 6 og 7, fra henholdsvis representante­
ne Ketil Solvik­Olsen, Vera Lysklætt og Tord Lien til olje­
og energiministeren, blir besvart av landbruks­ og matmi­
nisteren på vegne av olje­ og energiministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 4, fra representanten Line Henriette Holten
Hjemdal til olje­ og energiministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 5, fra representanten Ivar Kristiansen til olje­
og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Finn Martin Vallersnes
til utenriksministeren, utsettes til neste spørretime, da
utenriksministeren er bortreist.
Spørsmålene 10 og 11, fra henholdsvis representante­
ne Øyvind Korsberg og Torbjørn Hansen til forsvarsmi­
nisteren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og be­
svart før spørsmål 1, dvs. først i spørretimen.
Spørsmål 20, fra representanten Trond Helleland til
fornyings­ og administrasjonsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 21, fra representanten André N. Skjelstad til
landbruks­ og matministeren, blir etter anmodning fra
statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 7, som skal be­
svares av samme statsråd.
Spørsmål 22, fra representanten Dagrun Eriksen til
kunnskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Line Henriette Holten Hjemdal.
Presidenten: Endringene innebærer at de første spørs­
mål som vil bli tatt opp, er spørsmålene 10 og 11.
S p ø r s m å l 1 0
Øyvind Korsberg (FrP) [11:17:13]: Jeg har følgen­
de spørsmål til forsvarsministeren:
«Ifølge Forsvarsstudie 07 er det foreslått nedleggelse
av Control and Reporting Centre (CRC), bl.a. i Sørreisa.
Mener statsråden at det er forsvarsfaglig forsvarlig å
nedlegge CRC­systemet?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:17:35]:
Regjeringen vil før påske legge frem den nye langtidspro­
posisjonen for Forsvaret for Stortinget. I arbeidet med
proposisjonen vil Regjeringen trekke på flere innspill,
herunder forsvarssjefens Forsvarsstudie 07, FS 07, og
rapporten fra Forsvarspolitisk utvalg, FPU, i tillegg til alle
de andre innspillene som kom underveis i arbeidet.
Regjeringen er opptatt av at vi også i fremtiden sikrer
en robust kapasitet for overvåking av norsk luftrom. Der­
for vil vi også i neste langtidsperiode sørge for en innret­
ning på luftovervåkings­ og stridsledelsessystemet, LOS­
systemet, som dekker vårt behov for luftovervåking og
stridsledelse nasjonalt, og som også sikrer at vi kan bidra
inn i NATOs luftovervåkingskjede på en god måte. For­
svarssjefen har anbefalt å etablere én felles enhet for luft­
overvåking og stridsledelse på Reitan, med samme kapa­
sitet som dagens to enheter på henholdsvis Mågerø og i
Sørreisa.
Det er ikke trukket noen konklusjoner om Forsvarets
fremtidige basestruktur og geografiske lokalisering ennå.
Spørsmålet om den fremtidige aktiviteten knyttet til Må­
gerø og Sørreisa vil bli behandlet som en integrert del av
det helhetlige arbeidet med langtidsproposisjonen. FS 07
utgjør sammen med anbefalingene fra FPU sentrale inn­
spill til det arbeidet vi gjør med langtidsproposisjonen. Vi
går grundig igjennom disse.
Det legges stor vekt på å sikre at de anbefalingene som
skal forelegges Stortinget, er helhetlige og robuste. I en
slik helhet vil både sikkerhets­ og forsvarspolitiske, ope­
rative, økonomiske, miljømessige og en rekke andre hen­
syn bli vurdert. Det er ikke hensiktsmessig å gå ut og ta
stilling til konkrete enkeltsaker stykkevis og delt før Re­
gjeringen har konkludert med hensyn til den helheten som
skal presenteres for Stortinget.
For Regjeringen er det viktig at Forsvarets basestruktur
innrettes slik at Forsvaret kan løse sine oppgaver på en
best mulig måte. Regjeringen vil derfor tilstrebe løsninger
som i størst mulig grad dekker Forsvarets behov, herunder
både hensynet til å sikre robuste og bærekraftige fagmil­
jøer og evnen til raskt å kunne være til stede med de rikti­
ge kapasiteter.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:20:00]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Jeg er også kjent med at det skal komme en langtids­
proposisjon der man skal gå igjennom basestrukturen,
men det er ikke det jeg spør om. Det jeg spør om, er situa­
sjonen akkurat nå, når vi skriver desember 2007. Det er
dagens situasjon jeg tar utgangspunkt i, og da må jeg bare
få lov til å gjenta spørsmålet. Jeg anbefaler at statsråden
svarer enten ja, at det er forsvarsfaglig forsvarlig å nedleg­
ge CRC­systemet -- og da vil jeg gjerne ha en begrunnelse --
eller nei, og da trenger jeg ikke noen begrunnelse.
Jeg vil bare gjenta spørsmålet til statsråden: Er det for­
svarsfaglig forsvarlig å nedlegge CRC­systemet?

Trykt 8/1 2008
2007
1636 19. des. -- Ordinær spørretime
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:20:49]:
Forsvarssjefen har i sitt forslag til Forsvarsstudie 07 anbe­
falt en annen måte å løse dette på enn det som ligger i de
to basene Sørreisa og Mågerø i dag. Dette er forslag som
vi vil gå grundig igjennom. Jeg kan ikke her og nå komme
med et ja­ eller nei­svar på det. Vi er inne i en prosess og
skal ta dette med inn i langtidsplanen.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:21:25]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Det er forsvarsministeren jeg stiller spørsmålet til, og
ikke forsvarssjefen. Jeg bare konstaterer at statsråden
nærmest ikke har faglig grunnlag for å svare verken ja
eller nei på spørsmålet. Det synes jeg er ganske merkelig,
for det må jo være fullt mulig å stille spørsmål av for­
svarsfaglig karakter i Stortinget før vi får den såkalte
langtidsproposisjonen. Slik situasjonen er nå, og som for­
svarsministeren bare understreker, skal altså alt bare ligge
i ro. Man skal ikke ha noen meninger om strukturen i For­
svaret. Det synes jeg er merkelig. Jeg vil utfordre for­
svarsministeren enda en gang til å komme med en konkret
vurdering av CRC­systemet.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:22:25]:
Per i dag er det innrettet ved at man har to baser, Mågerø
og Sørreisa. Forsvarssjefen har foreslått å endre dette til
ett sted og legge det til Reitan. Jeg må forholde meg til at
forsvarssjefen mener det er et fullt ut forsvarlig forslag. Så
skal vi gjøre vår vurdering av dette. Den prosessen er vi
inne i. Det er pr. i dag en fullt ut akseptabel løsning, men
forsvarssjefen er nok av den oppfatning at det fremdeles
vil være en fullt ut akseptabel løsning også på Reitan.
Dette har jeg sagt vi vil komme tilbake til i forbindelse
med langtidsplanen, som blir lagt frem for Stortinget før
påske.
S p ø r s m å l 1 1
Torbjørn Hansen (H) [11:23:14]: Jeg vil stille for­
svarsministeren følgende spørsmål:
«Stortinget vedtok i 2003 å investere 5 mrd. kroner i
nye MTB­fartøy tilpasset dagens sikkerhetspolitiske situ­
asjon. Norge har behov for et sterkt sjøforsvar som kan
ivareta en rekke ulike forsvarsoppgaver, samt miljømessi­
ge og økonomiske interesser. Forslaget om å skrote
Skjold­klassen vil svekke Marinen kraftig og har skapt
usikkerhet om hvorvidt Sjøforsvaret vil kunne ha tilstrek­
kelig tilstedeværelse i både nord og i sør.
Ser ikke statsråden at situasjonen rundt MTB­ene bør
avklares umiddelbart?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:23:53]:
Jeg er enig med representanten Hansen i at det er viktig at
Norge har et sterkt sjøforsvar.
Som jeg akkurat har redegjort for i svaret til represen­
tanten Korsberg, vil Regjeringen før påske legge frem for­
slag til ny langtidsplan.
Spørsmålet om fremtidig bruk av Skjold­klassen
MTB­er kan ikke ses løsrevet fra den helhetlige struktu­
ren, som vil bli behandlet i forbindelse med den nye lang­
tidsproposisjonen. Det vil ikke være riktig å trekke ut én
kapasitet og si hvordan den skal være fremover, i forhold
til de andre forslagene som foreligger fra Forsvarspolitisk
utvalg og fra Forsvarsstudien. Så jeg ser det ikke som hen­
siktsmessig å gå inn i enkeltsaker på det nåværende tids­
punkt, før det er gjort grundige vurderinger, og før vi leg­
ger denne proposisjonen frem for Stortinget.
Torbjørn Hansen (H) [11:24:51]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret, som kanskje ikke var så overraskende, og
jeg vil si at jeg har stor forståelse for at Forsvaret må gjen­
nom en omstilling for å løse sine oppgaver i framtiden.
Men dette er et forslag som har skapt sjokkbølger in­
ternt i Sjøforsvaret. Det er oppsiktsvekkende at både for­
svarssjefen og Forsvarspolitisk utvalg kommer med en
anbefaling som i så stor grad strider mot de faglige vurde­
ringene som mange gjør i Sjøforsvaret. Håkon Tronstad,
flaggkommandør og sjefen for Kysteskadren, uttalte til
Bergens Tidende 13. desember at konsekvensen av å fjer­
ne MTB­ene er en marine som kanskje ikke er til stede
både i nord og i sør.
Hvis dette forslaget om nedleggelse av MTB­ene blir
vedtatt, vil vi ha en marine kun bestående av 19 fartøy,
hvorav fem fregatter, seks u­båter, to mineryddere og to
logistikkfartøy. Det er svakt for en kystnasjon. Ser ikke
statsråden at dette forslaget medfører en sterkt svekket
marine, og at det sender et veldig negativt signal inn i Sjø­
forsvaret? Saken trenger en rask avklaring politisk.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:25:49]:
Jeg kan se at det er mange av de forslagene som er kom­
met i forbindelse med Forsvarsstudien, som det nok for
mange lokalt rundt omkring ville være ønskelig å få en
rask avklaring av. Like fullt må vi ha en skikkelig og en
helhetlig prosess.
Her har jeg også lyst til å peke på det som har vært po­
enget både fra forsvarssjefen og fra Forsvarspolitisk ut­
valg, at det eventuelt vil være andre kapasiteter som kan
gjøre den jobben som disse MTB­ene skulle gjøre. Det er
et synspunkt som jeg ikke har konkludert på, og som Re­
gjeringen heller ikke har tatt stilling til. Derfor blir dette å
behandle som en del av langtidsproposisjonen.
Det er nok slik at alle må forholde seg til at vi må se
Forsvaret under ett før vi kan gjøre den endelige vurderin­
gen og si hvilke kapasiteter vi skal anbefale for fremtiden,
og hvilke baser og leirer vi også skal ha.
Torbjørn Hansen (H) [11:26:53]: Dette er en veldig
spesiell sak. Det er bare fire år siden Stortinget vedtok
bygging av Skjold­klassen for 5 milliarder kr. Dette er
moderne, tungt utrustede krigsfartøy med toppfart på 60
knop. Skjold­klassen er vesentlig større enn dagens MTB­
flåte og tilpasset framtidens utfordringer. De er mobile, og
de kan også være til stede i et område over lengre tid.
Vi ser i disse dager mange tegn på økt aktivitet og til­
stedeværelse fra den russiske marinen. Vår nabo har bedre
økonomi, man er mer selvsikker og mer aktiv i havområ­
dene.

1637
19. des. -- Ordinær spørretime
S 2007--2008
2007
(Torbjørn Hansen)
Dette handler altså om en diskusjon om driftsutgifter
på om lag 200 mill. kr satt opp mot en investering på
5 milliarder kr, som er foretatt av Stortinget for fire år siden.
Driftsutgiftene er ca. 0,5 pst. av hele forsvarsbudsjettet.
Blir det ikke ganske meningsløst å skrote en investering
på 5 milliarder kr for å spare 200 mill. kr på drift? Og hva
er grunnen til at Arbeiderpartiet vingler så kraftig i denne
saken?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:27:51]:
Nå prøver representanten Hansen nok en gang å gå inn på
realitetene i saken. Jeg har sagt at jeg ønsker å se dette hel­
hetlig, også ut fra de anbefalingene som foreligger.
Jeg har lyst til å peke på at Forsvarspolitisk utvalg, som
er et utvalg som består av representanter for alle de poli­
tiske partiene på Stortinget, også Høyre, ikke ville gå imot
forsvarssjefens anbefaling når det gjaldt MTB­ene. Like
fullt sier jeg at det er viktig at vi går igjennom dette og ser
på det totalt sett på nytt. Den prosessen er i gang. Saken
legges frem for Stortinget før påske.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 1.
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:29:09]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
«Grove skattesviksaker som anmeldes av skattemyn­
dighetene, blir ikke straffeforfulgt, fordi politiet ikke har
kapasitet, sier direktøren ved Oslo ligningskontor i et
avisoppslag i november. Det kan bety at grove overtredel­
ser ikke medfører verken straffeskatt eller straffeforføl­
gelse.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang i sitt ansvars­
område for at den dårlige bemanningssituasjonen i poli­
tiet ikke skal bety at svært mange slipper unna grove skat­
tesviksaker uten konsekvenser?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:57]: Skatteetaten
anmelder saker til politiet med utgangspunkt i sin anmel­
delsesinstruks. Det er riktig at det i enkelte politidistrikter,
og særlig i Oslo, er kapasitetsproblemer knyttet til straffe­
forfølging av den delen av sakene som ideelt sett skulle ha
vært anmeldt fra skatteetaten i henhold til instruksen, og
at antallet anmeldelser derfor begrenses noe. Skatteetaten
anser det lite formålstjenlig å produsere anmeldelser som
ikke kan påregnes etterforsket av politiet. I stedet konsen­
trerer etaten i slike tilfeller sin anmeldelsespraksis om de
groveste og mest straffverdige sakene. Jeg har forståelse
for at skatteetaten finner det nødvendig å innrette seg slik,
men det hadde selvsagt vært ønskelig med større etter­
forskningskapasitet og anmeldelsesvolum, slik at den
gjeldende anmeldelsesinstruksen for staten hadde blitt
fulgt mer konsekvent.
Skattedirektoratet har de siste årene opprettet fem
skattekrimenheter som har sin virksomhet innenfor områ­
det alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Spesialise­
ring og tilføring av bl.a. etterforskningskompetanse har
styrket etatens evne til å avdekke og forfølge denne typen
saker. Det er bevilget 10 mill. kr i øremerkede midler til
utvidelse av bistandsrevisorordningen i politiet. Bakgrun­
nen for dette er at en ønsker å sikre en mer effektiv straf­
ferettslig forfølging av skattesaker ved å tilføre revisor­,
regnskaps­ og skatterettslig kompetanse i politidistrikte­
ne.
Videre inngikk riksadvokaten, politidirektøren, sjefen
for Økokrim og skattedirektøren i 2005 en samarbeidsav­
tale som inneholder prinsipper for hensiktsmessige sam­
arbeidsformer mellom politi/påtalemyndighet og skatte­
etaten. Avtalen regulerer samarbeid både på sentralt og re­
gionalt/lokalt plan. I samarbeidet, særlig på regionalt/lo­
kalt plan, inngår bl.a. vurderinger av hvilke saker som bør
straffeforfølges av politiet. I forlengelsen av samarbeids­
avtalen er det også utarbeidet en egen «Instruks for opera­
tivt samarbeid mellom politi/påtalemyndighet og skatte­
etaten», som ble iverksatt fra februar 2007. Hensikten med
instruksen er å videreutvikle samarbeidet mellom etatene
for å sikre en effektiv og god håndtering av saker hvor
straffesak benyttes som virkemiddel. I det operative sam­
arbeidet mellom etatene skal denne instruksen følges.
Dette betyr ikke at det er null reaksjon i de ikke politi­
anmeldte sakene. Tilleggsskatt kan i dag ilegges med inn­
til 30 pst. hvis saken også straffeforfølges, og med inntil
60 pst. når det ikke blir straffeforfølging. I Oslo brukes i
stor grad 60 pst. tilleggsskatt i ikke politianmeldte saker,
for å bidra til at samlet reaksjon mot avdekkede skatte­
unndragelser blir betydelig også i disse sakene. 60 pst. til­
leggsskatt kan også kombineres med anmeldelse og skat­
teforfølging av den regnskapssvikt som ofte ligger bak
skatteunndragelser. Regnskapssvikten kan være atskillig
enklere å straffeforfølge, slik at politiets kapasitetsproble­
mer da ikke gjør seg gjeldende i samme grad som i en del
temaer om skatteunndragelse.
Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot økonomisk
kriminalitet, og ikke minst mot skatteunndragelser.
Spørsmål om ressursene til slik innsats må også på dette
området behandles i budsjettet.
Svein Flåtten (H) [11:33:32]: Jeg takker for svaret.
Ja, jeg vet at det settes inn store ressurser og gjøres mye
også på det organisasjonsmessige. Høyre har for sin del
også bevilget mer til dette området. Det som spørsmålet
egentlig går på helt konkret, er det forholdet at hvis man
ikke ilegger tilleggsskatt, men sender det til anmeldelse,
kan man risikere, hvis politiet ikke greier å følge opp, at
vedkommende ikke får noen reaksjon i det hele tatt. Og
dette er jo statsråden inne på på slutten av svaret sitt her,
nemlig at man bør ha et øye på belastningen i politiet, slik
at man på den ene siden bruker tilleggsskatt, mens man
finner et annet grunnlag for anmeldelsen. Det er slik jeg
skjønner at man kanskje vil håndtere det, men mener ikke
statsråden at det kanskje er nødvendig å gå enda litt mer
Forhandlinger i Stortinget nr. 109
109

2007
1638 19. des. -- Ordinær spørretime
inn i dette, slik at ikke noen faller imellom og slipper helt
unna?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:40]: Det er et vel­
dig viktig spørsmål som representanten Flåtten tar opp,
både fordi vi vet at skatteunndragelser er et stort økono­
misk problem -- det er penger som ellers skulle vært betalt
inn til fellesskapet -- og også fordi det har å gjøre med den
generelle respekten for å betale skatt, og særlig blant van­
lige lønnstakere og små næringsdrivende, hvis man ser at
skatteunndragelser av et betydelig omfang ikke slås ned
på. Derfor er dette en høyt prioritert sak for skatteetaten.
Vi gjennomfører nå også ROS­prosjektet, som kan frigjø­
re kapasitet i skatteetaten til å styrke arbeidet med dette.
Så er det, som beskrevet i svaret, selvfølgelig slik at skat­
teetaten prioriterer de sakene som er de mest alvorlige når
det gjelder til hvilke som sendes videre til politiet, men
også da benytter seg av straffeskatt på 60 pst. på de sakene
man ikke kan regne med at politiet er ferdige til å gå inn
i. Så jeg tror at vi har et godt system for dette. Men jeg er
veldig glad for representanten Flåttens engasjement og tar
med meg det i de interne budsjettforhandlingene i Regje­
ringen.
Svein Flåtten (H) [11:35:53]: Jeg synes det er bra at
statsråden er opptatt av dette. Jeg har i høst tatt opp dette
fra tre forskjellige vinkler. Den ene vinklingen er den i
spørsmålet som jeg retter til statsråden i dag, altså omman
faller helt utenfor sanksjoner hvis dette går til anmeldelse.
En annen vinkling jeg tok opp tidligere, var medias rolle
ved f.eks. bokettersyn. Vi hadde et tilfelle her i Oslo. Den
tredje vinklingen var statsrådens uttalelse på et seminar
om at navnene på dem som ble tillagt tilleggsskatt på de
høye nivåene, skulle offentliggjøres. Dette er sett fra for­
skjellige vinkler, men samlet sett synes jeg kanskje det til­
sier at dette området rundt tilleggsskatt, et kanskje litt
ukjent og ikke så veldig interessant område for oss politi­
kere, bør man gå nærmere inn i for å se til at det fungerer
bra for alle de involverte -- altså at staten får kommet med
sine reaksjoner, men at det også tas hensyn til skattyterne.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:02]: Det er vel­
dig viktig å ha mange vinkler, som representanten Flåtten
var inne på, i forhold til hvordan man bekjemper skatte­
unndragelser. Nå har ikke vi konkludert i spørsmålet
rundt offentliggjøring av straffeskatt, men det er blitt sagt,
særlig fra dem som jobber med de virkelig store skatte­
unndragelsene, at belastningen for dem som begår skatte­
unndragelser, kan være like stor ved offentliggjøring som
med den faktiske straffeskatten. Det er bakgrunnen for at
det er et spørsmål som vurderes, men det er et ømtålig
spørsmål, som også grenser mot personvernet. Jeg har et
sterkt engasjement på dette feltet og kommer til å følge
disse sakene nøye. Jeg kommer også til å forsikre meg om
at Skatteetaten har ressurser og kompetanse til å gjøre en
viktig jobb.
Hvis presidenten tillater, vil jeg gjerne ønske represen­
tanten Flåtten en riktig god jul og et godt nytt år. Vi har
ukentlige stevnemøter i all offentlighet i spørretimen, og
det ser jeg fram til også i det neste året.
Svein Flåtten (H) [11:38:03]: Takk for det.
S p ø r s m å l 2
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:38:15]: Jeg har føl­
gende spørsmål til finansministeren:
«I Statistisk sentralbyrås (SSB) analyse ØA6/2007 står
det «fra et fordelingsperspektiv er det viktig å ta hensyn
til skatteendringenes indirekte effekter. Skattelettelser på
lavere inntektsnivåer kan for eksempel være motivert ut
ifra et ønske om å stimulere til økt yrkesaktivitet for å øke
inntektene til personer i den nedre delen av inntektsforde­
lingen».
Er statsråden enig med SSB, og vil statsråden, i likehet
med Høyre, bruke skattesystemet for å stimulere mennes­
ker til å arbeide?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:03]: Regjeringen
er opptatt av at det skal lønne seg å arbeide. Den sterke
veksten i økonomien som vi ha hatt de siste årene, har gitt
den sterkeste sysselsettingsveksten som noensinne er re­
gistrert. Denne utviklingen er veldig gledelig. Fortsatt
høy sysselsetting er et veldig viktig mål for oss.
Samtidig ser vi at store grupper fortsatt er utenfor ar­
beidsstyrken, og vi vet at en god del av disse ønsker å job­
be. Den gode situasjonen i arbeidsmarkedet gir oss en
unik mulighet til å inkludere enda flere i arbeidslivet. Fle­
re i arbeid er en forutsetning for at samfunnet skal klare å
løse de oppgavene som Regjeringen har satt seg som mål.
For å oppnå dette ser Regjeringen på et bredt spekter
av virkemidler, herunder også skattepolitikken. Regjerin­
gens målsettinger for skatte­ og avgiftspolitikken er å sik­
re inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og
bedre økonomiens måte å virke på.
Samtidig er det også viktig å sikre at insentivene til å
arbeide samlet sett er bra. Redusert skatt på middels og
lave arbeidsinntekter er ett av flere virkemidler for å bidra
til å inkludere flere i arbeidsmarkedet. Forskning, bl.a.
gjort av SSB i den nevnte artikkelen som representanten
refererer til, og som delvis er finansiert av Finansdeparte­
mentet, viser at det særlig er disse gruppene hvor endrin­
ger i skatter kan ha effekt på arbeidstilbudet. Denne regje­
ringen har derfor i denne perioden foreslått en rekke lettel­
ser på middels og lave arbeidsinntekter. Det er gitt lettelser
på til sammen over 2 milliarder kr i økt minstefradrag i
2006 og 2007. Dette er også i tråd med Regjeringens mål
om et mer rettferdig skattesystem.
Det er imidlertid viktig å være klar over at skattepoli­
tikken bare er en av mange faktorer som påvirker arbeids­
tilbudet. Dersom en er opptatt av å stimulere til økt yrkes­
aktivitet, kan en derfor ikke ensidig fokusere på skattesys­
temet. Innretningen av ulike trygde­ og pensjonsordnin­
ger er en vel så viktig faktor. Regjeringen har bl.a. lagt
fram en egen melding om arbeid, velferd og inkludering,
hvor ett av hovedmålene er å få flere fra ulike trygdeord­

19. des. -- Ordinær spørretime 1639
2007
ninger over i arbeid. Det nye kvalifiseringsprogrammet er
et viktig tiltak for å sikre dette. Videre er også ulike of­
fentlige tjenester viktige for arbeidstilbudet. Særlig vil
full barnehagedekning og en lav foreldrebetaling i barne­
hager bidra til at flere kan delta i arbeidslivet.
Det viser at Regjeringen har et sterkt fokus på mange
ulike forslag og tiltak for å stimulere til arbeid, også skatt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:41:50]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Høyre deler Regjeringens syn at arbeidskraften er vår
viktigste ressurs, og vi gleder oss sammen med statsråden
over den sterke sysselsettingsveksten vi har. Likevel er det
altfor mange mennesker som står utenfor arbeidsmarke­
det. Hovedutfordringen for neste år blir nettopp den øken­
de mangelen på arbeidskraft.
Da er det problematisk når vi ser at de rød­grønne i
budsjettet for 2007 brøt sitt løfte om å skjerme vanlige
inntekter for toppskatt, hvor 65 000 nye ansatte fikk topp­
skatt. De rød­grønne økte boligbeskatningen og skatten
på privat kapital, men økte allikevel ikke minstefradraget
for lavere og middels inntekter utover inflasjonsjusterin­
gen. Med andre ord: ingen stimulans til arbeid. Vil stats­
råden slå fast prinsippet om at det alltid skal være mer
lønnsomt å arbeide enn å være på trygd?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:50]: Det kan nok
finnes visse grupper innenfor trygdesystemet som ved å ta
visse typer jobber ikke får en lønnsinntekt av et alternativt
arbeid som kan matche de ytelsene de ellers har. Det er
viktig å fokusere på dette, men det er også viktig å foku­
sere på at det skal være gode levekår også for dem som
ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.
De viktigste endringene i skattesystemet for neste år er
de endringene vi har gjort når det gjelder formuesskatt,
med betydelig skjerpelse på toppen og uttelling i bunnen.
Det vil ikke ha noen spesiell betydning for arbeidstilbu­
det. Men vårt fokus er på de laveste inntektene. Der har vi
gjort endringer, og vi fokuserer på det også for neste års
budsjett. Men det er jo viktig å merke seg at høytlønns­
gruppene som har vært de topprioriterte fra Høyre når
Høyre har prioritert sine skatteletter, er i veldig liten grad
påvirket når det gjelder arbeidstilbudet, av skatteletter.
Både av gode fordelingsgrunner og gode grunner for å
skaffe mer arbeidskraft konsentrerer vi skattelettene om
de laveste inntektene.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:44:02]: Høyre har
en omfattende strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft.
Vi ønsker flere fra trygd til arbeid. Det må lønne seg å ar­
beide, og vi må i mye sterkere grad motvirke utstøting fra
arbeidslivet og legge til rette for at de som trenger det, får
en ny sjanse. Vi trenger å øke arbeidsinnvandringen. Det
må lønne seg å stå lenger i jobb. Dermed er det også un­
derlig å se det Regjeringen gjør i forhold til 67­åringene
når det gjelder avkorting av pensjon, men ikke for 68­ og
69­åringene. Vi trenger å gjenoppta moderniseringen av
offentlig sektor. Har statsråden en liknende strategi?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:44:42]: Regjeringen
har i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 presentert
en slik strategi, med mange tiltak. Blant annet arbeider vi
for at folk som er utenfor arbeidsstyrken, kan få plass i ar­
beidsstyrken. Veldig mange arbeidsgivere burde nå benyt­
te anledningen til å rekruttere grupper som de tidligere
ikke har sett på som interessant arbeidskraft. Det kan være
unge uføre, det kan være folk med minoritetsbakgrunn.
Her vet vi at det fins kompetanse og ressurser som ikke ut­
nyttes.
I tillegg har vi gjort diverse forenklinger for utenlandsk
arbeidskraft som kommer til Norge, f.eks. fra de nye EU­
medlemslandene. Vi kommer til å ha et fokus på dette
også når vi legger den helhetlige økonomiske politikken i
budsjettet for neste år.
Jeg er helt enig med representanten Skovholt Gitmark.
På to år har vi økt arbeidsstyrken med 150 000 personer.
Det er like mange som det bor i Tromsø og Fredrikstad til
sammen, og mange flere enn dem vi trodde det var mulig
å mobilisere for arbeidsmarkedet. Men vi har likevel ut­
fordringer for neste år, fordi vi mangler kapasitet på en del
områder.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ketil Solvik­Olsen til olje­ og energiministeren, vil bli be­
svart av landbruks­ og matministeren på vegne av olje­ og
energiministeren.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:46:20]: «Regjeringen
har varslet nye forhandlinger med Sverige om grønne ser­
tifikater. Det har tidligere vært uenighet om småkraftens
rolle i et grønt sertifikatmarked. Sverige inkluderte vann­
kraft over 1,5 MW, mens Soria Moria­erklæringen eks­
kluderer all småkraft over 1 MW fra et sertifikatsystem.
Kan statsråden klargjøre hvilken rolle Regjeringen ser
for seg at småkraftverk skal spille i den nye runden med
forhandlinger, og kan statsråden forsikre om at Norge
ønsker småkraftverk inn i et system med grønne sertifika­
ter?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:47:05]: Regjeringas
politikk for utbygging av småkraftverk er nedfelt i Soria
Moria­erklæringa. Vi ønsker å utnytte det potensialet som
ligger i bl.a. bygging av små­, mini­ og mikrokraftverk i
større grad. Småkraftverk er også en del av den nye støt­
teordninga for fornybar elektrisitet. Elektrisitet produsert
av de første 3 MW installert effekt i nye vannkraftanlegg
vil komme inn under den ordninga.
Det er mange forhold som må avklares i samtalene
med svenske myndigheter om grønne sertifikater. EUs
nye direktiv for fornybar energi, som etter planen legges
fram i slutten av januar, kan også legge føringer for de
samtalene.
Hvilke teknologier som skal inkluderes i et eventuelt
felles sertifikatmarked, er en av de problemstillingene
som må avklares. Regjeringas politikk for småkraftverk
er imidlertid klar. Vi vil utnytte potensialet som ligger her.

2007
1640 19. des. -- Ordinær spørretime
I samtalene med Sverige vil det være naturlig for oss å ta
utgangspunkt i den eksisterende politikken for småkraft­
verk.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:48:10]: Dette var jo en
hyggelig hilsen til småkraftverk generelt, men en vet jo
hvordan Regjeringen behandlet småkraftverkene i stats­
budsjettet. De fikk skatteøkning. Grunnen til at spørsmå­
let likevel er aktuelt, og som gjør at det er behov for en av­
klaring, er at det i Soria Moria­erklæringen, som statsrå­
den viste til, står:
«Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikat­
marked for ny fornybar energi og mini­ og mikrokraft­
verk.»
Det står altså ikke «småkraftverk». I Stavanger Aften­
blad 15. oktober 2005 var dette temaet. Der sa Hallgeir
Langeland at strykningen av «småkraft» var bevisst. Og
nåværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa sa at hadde
Senterpartiet fått viljen sin, ville «småkraft» vært med.
Dermed er det slik å forstå at Soria Moria­erklæringen be­
visst utelater småkraftverk fra et grønt sertifikatmarked.
Kan jeg likevel forstå statsråden slik at Soria Moria­er­
klæringen ikke gjelder, og at en likevel vil prøve å få inn
småkraftverk i et grønt sertifikatmarked?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:49:17]: Når det gjel­
der de generelle rammene for småkraftverk, antar jeg at
også representanten Solvik­Olsen er kjent med at vi har
en større gjennomgåelse på gang basert på finansinnstil­
linga, som ble avgitt i Stortinget for kort tid tilbake.
Når det så gjelder de konkrete forhandlingene med
svenske myndigheter, ber jeg om forståelse for at det å gå
inn i detaljer på hvordan de forhandlingene vil forløpe, og
også kunne forskuttere en eventuell løsning, verken er øn­
skelig eller mulig å gjøre, siden en altså er i en innledende
fase her. Men fra norsk side er det selvsagt et mål at de
skal bygge på den politikken som gjelder for småkraft­
verk i Norge.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:50:04]: Jeg har stor for­
ståelse for at en ikke vil offentliggjøre ting fra forhandlin­
gene, og det respekterer jeg, men det bør likevel være vel­
dig lett, vil jeg tro, å si hva slags utgangspunkt Regjerin­
gen har når det gjelder småkraftverk.
Jeg hører hva Regjeringen sier om småkraft, og jeg re­
gistrerer hva de gjør -- det er ikke nødvendigvis alltid sam­
svar -- men jeg registrerer også at man i det som er ut­
gangspunktet for Regjeringen, nemlig Soria Moria­erklæ­
ringen, sier at småkraftverk ikke skal være en del av et
system med grønne sertifikater.
Nå har riktignok Regjeringen flere ganger modifisert
Soria Moria­erklæringen -- de kunne gjerne ha kommet
med en revidert jubileumsutgave nå når de er halvveis --
men det ville likevel vært greit å få et tydeligere svar på
om det primært er ønskelig at småkraftverk skal være en
del av et grønt sertifikatmarked. Eller står en på Soria Mo­
ria­erklæringen, som Hallgeir Langeland sa bevisst strøk
«småkraft» fra formuleringen?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:51:02]: Jeg er noe
usikker på om selv en revidert utgave av Soria Moria ville
falt i smak hos representanten Solvik­Olsen. Jeg tror vi
har litt ulike innganger til viktige spørsmål i politikken.
Jeg har ikke noe mer å tilføye når det gjelder forhand­
lingene om grønne sertifikater. Vi er i en innledende fase.
Vi ønsker å få gjennomført mest mulig av det som er gjel­
dende politikk i Norge for småkraftverk, og det er bl.a.
omtalt i St.meld. nr. 11 for 2006­2007, som Stortinget er
godt kjent med.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Line Henriette Holten Hjemdal til
olje­ og energiministeren:
«Norske Skog har varslet at de er avhengige av lang­
siktige kraftavtaler etter 2010 for å kunne opprettholde
driften ved sine fabrikker i Skogn og Follum. Mange ar­
beidstakere rundt omkring i landet venter på en avklaring
i spørsmålet om industrikraft.
Hvordan vil statsråden bidra til at norsk industri får
langsiktige og akseptable kraftavtaler?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Ivar Kristiansen til olje­ og energi­
ministeren:
«Den 8. desember ble det kjent i media at Enova fort­
satt har ubrukte millioner på budsjettet for 2007 til støtte
til energisparing og miljøvennlig energiomlegging. Like­
vel opplever fortsatt personer som har søkt om støtte fra
Enova til omlegging fra oljefyr til luft­til­vann varme­
pumpe i private boliger, at de ikke har fått vurdert sin søk­
nad.
Kan statsråden love at alle søknader som tilfredsstiller
kravene for å få støtte, vil kunne bli innvilget med de le­
dige midler Enova fortsatt har til disposisjon?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Vera Lysklætt til olje­ og energiministeren, vil bli besvart
av landbruks­ og matministeren på vegne av olje­ og energi­
ministeren.
Vera Lysklætt (V) [11:52:04]: Jeg har følgende spørs­
mål til statsråden:
«StatoilHydros anlegg på Melkøya har utslipp av CO 2
langt utover det som var forutsatt, og som det er gitt tilla­
telse til. Ved anlegget er det avsatt areal til et anlegg for
CO 2 ­rensing.
Vil statsråden ta initiativ til et samarbeid mellom staten
og StatoilHydro med sikte på å rense CO 2 ­utslippene fra
Melkøya­anlegget?»

19. des. -- Ordinær spørretime 1641
2007
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:52:31]: I utslipps­
tillatelsen for LNG­anlegget på Melkøya har Statoil­
Hydro tillatelse til at utslippene i oppstartsfasen kan ligge
over de fastsatte grensene i tillatelsen. Denne tillatelsen er
gitt under forutsetning av at anlegget drives miljømessig
forsvarlig.
Det er to hovedkilder til CO 2 ­utslipp på Melkøya. For
det første er det CO 2 i gasstrømmen fra Snøhvitfeltet.
Denne CO 2 ­en vet vi blir fjernet i et aminanlegg som al­
lerede er bygd, for deretter å bli reinjisert i Tubåen­forma­
sjonen. Der har vi en CO 2 ­handtering. Det er en løsning
tilsvarende den løsningen som StatoilHydro har valgt på
Sleipner, hvor CO 2 fra gassen som har blitt utvunnet, har
blitt skilt ut og lagret i en geologisk formasjon på havbun­
nen. Dette har vi nå faktisk gjort i ti år.
Den andre kilden til CO 2 ­utslipp på Melkøya kommer
fra røykgassen til energianlegget. Jeg må nok si at jeg sy­
nes det er trist at Bondevik II­regjeringa -- en regjering som
Venstre var en del av -- satte i verk anlegget på Melkøya
uten CO 2 ­rensing. Det burde ikke vært gjort. Anlegget vil
slippe ut 1 million tonn CO 2 i atmosfæren hvert eneste år
-- altså ti ganger mer enn de utslippene vi snakker om fra
testsenteret på Mongstad, som jeg har konstatert at Venstre
har hisset seg betydelig opp over, senest i går. Slik sett er
det vel grunn til å stille noen spørsmål rundt sammenhen­
gen i politikken akkurat her. Det er riktig som representan­
ten sier, at det er satt av et areal til CO 2 ­handteringsanlegg
på Melkøya. Et anlegg som eventuelt blir plassert på dette
arealet, vil kreve en tilsvarende løsning som den som er
under planlegging for Kårstø og Mongstad.
Fangst og lagring av CO 2 -- CCS som det kalles -- er
fremdeles på teknologiutviklingsstadiet. Teknologien er
dessverre fortsatt umoden, og den er kostbar. Globalt er
det fortsatt liten praktisk erfaring med fangst av CO 2 fra
kraftproduksjon. Mongstad­ og Kårstø­prosjektene skal
og vil endre dette. Mongstad­prosjektet er et pilotprosjekt
hvor flere CCS­teknologier vil bli testet. Kårstø vil opp­
skalere teknologien med en faktor på ti.
Med bygging av anlegg for fangst av CO 2 på Kårstø og
Mongstad vil Regjeringa gi et viktig bidrag til å videreut­
vikle kunnskap om CO 2 ­fangst og oppskalere denne type
teknologi. Både i sum og hver for seg vil disse prosjektene
kunne medvirke til at en reduserer kostnader forbundet
med fangst og lagring av CO 2 . Målet er at kostnadene for
karbonfangst og lagring skal reduseres, slik at den kan tas
i bruk ved utbygging av alle nye kraftverk og kobles til ek­
sisterende kraftverk, både nasjonalt og internasjonalt. Det
er også viktig å høste erfaring og kunnskap fra de pågåen­
de prosjektene.
Kårstø­ og Mongstad­prosjektene har tydeliggjort at
fangst og lagring av CO 2 er et svært kostnadskrevende til­
tak. Om og når staten skal gå inn i nye, tilsvarende pro­
sjekter, må vurderes grundig. Jeg mener derfor vi bør høs­
te erfaring fra Mongstad og Kårstø før staten eventuelt
skal kunne gå inn i andre store og krevende prosjekter,
som energianlegget på Melkøya.
Vera Lysklætt (V) [11:56:19]: Jeg takker for svaret,
men faktisk var det slik at det var Arbeiderpartiet og Stol­
tenberg I­regjeringen som i sin tid hadde regien og var på­
driver for å få Snøhvit realisert, med de rammene som er
der i dag.
Dagens regjering har lagt opp til rekordhøye utslipp av
klimagasser ved Snøhvitanlegget gjennom å innvilge en
utvidet utslippstillatelse fra 15 000 til 200 000 tonn CO 2 .
Vurderte Regjeringen å ta initiativ til et samarbeid om
CO 2 ­rensing i forbindelse med behandlingen av den utvi­
dede utslippstillatelsen? Og hvis ja, hva var begrunnelsen
for ikke å gå videre på det sporet?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:57:04]: For det førs­
te mener jeg det er viktig å poengtere og få fram at det
som nå gjøres i forbindelse med CO 2 ­fangst, og det som
gjøres rundt det å begrense utslippet av CO 2 til atmosfæ­
ren, er på et historisk nivå. De grepene som Regjeringa
har tatt -- og som gjør at de prosessene nå går -- er på et
helt annet nivå enn hva vi noensinne har vært på før i
Norge. Vi kunne selvsagt ha satt i gang med langtrukne
utredninger og gjort en masse arbeid som ville gitt oss
noen svar om lang tid. Vi har valgt å legge lista høyt. Vi
har valgt å si at vi skal få på plass gode anlegg for å fange
opp og reinjisere CO 2 , men det betyr samtidig at det er
krevende prosesser vi er midt oppe i.
Når det gjelder det konkrete rundt anlegget på
Melkøya, er det jo noe utslipp som følge av fakling. Det
har vært en del utfordringer, problemer knyttet til oppstart
av anlegget, med utslipp knyttet til det. Det er en konse­
kvens av de tillatelsene som tidligere er gitt, og er en følge
av at produksjonen ved det anlegget faktisk er i gang.
Vera Lysklætt (V) [11:58:18]: Takk også for dette
svaret.
I Hammerfest har Hammerfest Energi allerede utviklet
et svært spennende gasskraftverk med CO 2 ­håndtering.
De jobber nå for å få konsesjon til dette anlegget, som kan
være i drift i 2010. NVE avslo søknaden i juli. Den ble så
anket og er nå til behandling i departementet.
Når vil det foreligge et svar på denne anken, etter at
Arbeiderpartiets Tore Nordtun var i Hammerfest et par
dager før valget i høst og uttalte at Hammerfest Energi vil
få konsesjon til dette CO 2 ­frie gasskraftverket?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:58:56]: Den en­
keltsaken kan jeg ikke gi et eksakt svar på her i Stortinget
i dag. Det som imidlertid er viktig å si, er at den type ut­
vikling som representanten her viser til, jo nettopp er det
vi trenger. Vi trenger gode prosjekter, vi trenger innova­
sjon knyttet til fagmiljøer, teknologimiljøer, som faktisk
kan dra de prosessene videre. Vi har jo fra Regjeringas
side nå lagt mye ressurser inn på Mongstad­prosjektet.
Det betyr ikke at det som skjer andre steder, er negativt.
Tvert imot -- vi trenger både konkrete forslag til løsninger
og innspill rundt det.
Generelt er det veldig bra at det jobbes med forslag til
CO 2 ­løsninger i de ulike fagmiljøene. Konkret i forhold
til enkeltsaken kan jeg, som jeg har nevnt, ikke gi noe ek­
sakt svar på det her nå.

2007
1642 19. des. -- Ordinær spørretime
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Også dette spørsmålet, fra representan­
ten Tord Lien til olje­ og energiministeren, vil bli besvart
av landbruks­ og matministeren på vegne av olje­ og ener­
giministeren.
Tord Lien (FrP) [12:00:06]: Mitt spørsmål er:
«Ifølge Adresseavisen 7. desember uttaler LOs leder
Roar Flåthen under desemberkonferansen i Kristiansund
torsdag 6. desember at «Bare en utbygging av gasskraft­
verk i Fræna, Tjeldbergodden og Skogn kan gi Midt­Nor­
ge mulighet til å bli selvforsynt med energi». Olje­ og
energiministeren har slått fast at et nytt gasskraftverk i
Midt­Norge skal ha CO 2 ­håndtering fra dag 1, og at staten
ikke vil bidra til å skaffe gass.
Med disse forutsetningene, hvor tidlig er det realistisk
at et gasskraftverk kan stå ferdig i Midt­Norge?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:00:48]: Regjeringa
tar sårbarheten i den norske kraftforsyninga alvorlig og
har siden den tiltrådte, arbeidet aktivt på dette området.
Mye arbeid har blitt gjort. Det har blitt gitt flere konsesjo­
ner både til gasskraft­ og vannkraftprosjekter. Samtidig
økes bevilgningene i budsjettet for 2008 til energieffekti­
visering, varme og elektrisitet fra fornybare energikilder
vesentlig. Dette er viktige bidrag for å bedre kraftbalan­
sen generelt, også i Midt­Norge.
Regjeringas plan for å styrke kraftsituasjonen i Midt­
Norge er basert på tiltak for økt overføringskapasitet, økt
satsing på energiomlegging og ny produksjon samt andre
tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i Midt­Norge
Regjeringa arbeider for å legge forholdene best mulig
til rette for realisering av nye gasskraftprosjekter, som re­
presentanten er opptatt av. Når det gjelder CO 2 ­håndte­
ring, er Regjeringas syn på det tydelig slått fast i Soria
Moria­erklæringa. Der står det:
«Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på
ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gass­
kraft skal basere seg på CO2­fjerning.»
Når det gjelder gitte konsesjoner, ligger det også til
grunn fra Soria Moria­erklæringa at Regjeringa vil sam­
arbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO 2 ­
fangst og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres
så snart som mulig.
Det har blitt presentert flere ulike planer for flere gass­
kraftprosjekter i Midt­Norge. Olje­ og energiministeren
har nylig gjennomført møter med alle aktuelle utbyggere
i regionen for å få en oppdatert gjennomgang av status og
mulighet for prosjektene. Gjennomgangen viser at det er
godt grunnlag for å etablere produksjonskapasitet i regio­
nen. Samtidig er det utfordringer knyttet til realiseringa av
alle prosjektene, og det må det arbeides videre med. Olje­
og energiministeren legger opp til en tett dialog med
aktørene i dette arbeidet. For situasjonen i Midt­Norge er
det også viktig at det gis like stor oppmerksomhet til ar­
beidet med ny overføringskapasitet og andre relevante
prosjekter som vil bidra til å styrke kraftsituasjonen i om­
rådet.
Tord Lien (FrP) [12:03:17]: Jeg noterer meg at vek­
ten legges på overføringskapasitet, og så flytter man pro­
blemet fra Trøndelag til Helgeland og til Bergen. Det er
ikke noen løsning på problemet.
Løsningen har vært presentert av statsminister Stolten­
berg 2. mai 2006 da han lovte gasskraftverk på Skogn.
Senterpartiets egen Ola Borten Moe, den gang energipo­
litisk talsmann, i dag næringskomiteens leder, sier i no­
vember 2006 at «Senterpartiet lover gasskraftverk i Midt­
Norge. Og det skal skje veldig snart».
Nå noterte jeg meg at statsråden i sitt svar ikke ville
tidfeste en sannsynlig dato for iverksettelse av gasskraft­
prosjektet. Jeg konstaterer også at statsråden ikke støtter
verken sin egen statsminister, som har sagt at vi ordner
gasskraftverk på Skogn, eller næringskomiteens leder,
Ola Borten Moe, på at det skal komme gasskraftverk i
Midt­Norge. Det er skuffende.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:04:26]: Det kunne
være fristende å lese litt fra det svaret jeg akkurat gav, for
der var det fra min side tydelig poengtert at det er ønskelig
å få gasskraftprosjekter opp å stå, og at det er en av flere
løsninger på energisituasjonen og utfordringene rundt den
i Midt­Norge. Så vil det være uansvarlig av Regjeringa
ikke å jobbe med flere løsninger rundt energisituasjonen i
Midt­Norge. Det har, som også representanten Lien vet,
vært såpass omfattende prosesser rundt de prosjektene
som har vært lansert, og som det jobbes med, at det ikke
å ha andre resonnementer, andre løsninger også når det
gjelder energisituasjonen, ikke vil være ansvarlig poli­
tikk. Derfor er det arbeidet som gjøres i forhold til nett­
investeringer, viktig, enten det er knyttet opp til utvidelser
som Hydro har gjort i Sunndalsøra, knyttet til Ormen Lan­
ge­prosjektene, eller det gjelder det som Statnett har gjort
rundt spenningsstøtte, og også (presidenten klubber) ...
Tord Lien (FrP) [12:05:36]: Dersom industrien i
Møre og Romsdal og Trøndelag hadde kunnet leve på
gode ønsker fra Regjeringen, hadde ikke dette vært et pro­
blem. Det man trenger, er jo kraft, og det eneste som kan
skaffe nok kraft, er gasskraftverk. Alle vet jo dette. LO vet
det, Arbeiderpartiet vet det, Senterpartiet vet det. Industri­
en og fagforeningene i Midt­Norge vet at det er dette som
skal til. En vakker vårdag må kjensgjerningene gå opp
også for dem som skal fatte beslutningene.
Regjeringen snakker også om industrikraftregime. Da
må man ha forståelse for at det kanskje ikke var så lett
som Arbeiderpartiet og Senterpartiet gav uttrykk for i
valgkampen i 2005. Men er det overhodet sannsynlig og
mulig å gjennomføre innføring av industrikraftregime i
Norge med den kraftsituasjonen vi har i Midt­Norge pr. i
dag?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:06:30]: Forholdet
til industrikraft tror jeg vi lar ligge i denne sammenhen­
gen, og så skal jeg forsøke å fokusere på det som var re­
presentantens opprinnelige spørsmål, knyttet til energile­
veransene inn mot Midt­Norge.

19. des. -- Ordinær spørretime 1643
2007
For å gjenta det jeg sa innledningsvis: Jeg, og vi, øns­
ker at gasskraftverk og gasskraftprosjekter skal opp og stå
i Midt­Norge. Det vil være en god løsning hvis man også
håndterer fangst av CO 2 . Så er det gitt konsesjon for ett av
disse anleggene, men vi ser likevel at det tar tid å få reali­
sert et prosjekt som har vært på planleggingsstadiet. Og
da mener jeg det vil være uansvarlig om man ikke paral­
lelt med det som skjer på tilførselssida, også fokuserer på
overkapasitet, på fornybar energi og på å få annen energi
inn i markedet enn det som ensidig går inn mot gassverk.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 21.
S p ø r s m å l 2 1
André N. Skjelstad (V) [12:07:49]: «Melkeproduk­
sjonen er den mest gjennomregulerte sektoren i landbru­
ket. Den enkelte produsent driver sin produksjon innenfor
rammen av kvotesystemet. Dette kvotesystemet er ikke
endret siden 1990­tallet. Mange gårdbrukere har kjøpt
mer melkekvote, men samtidig ser vi at meierisektoren
sliter for å skaffe nok melk til å dekke vårt konsum. På
samme tid øker etterspørselen etter melk internasjonalt.
Vil statsråden vurdere å tildele melkekvoter for ny­
etablering i melkeproduksjon for å sikre tilgang på melk i
markedet?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:08:22]: Jeg vil først
vise til at det allerede i dag er mulighet til nyetablering i
melkeproduksjonen. I regelverket, i det som da så fint he­
ter Forskrift om kvoteordningen for melk, gis det mulig­
het for nyetablerte til å kjøpe melkekvoter av staten på lin­
je med andre. Slikt salg kan da imidlertid først skje i fyl­
ker hvor det er avsatt et tilbudsoverskudd fra kjøp og salg
av kvote.
Bakgrunnen for at melkekvoter kun kan omsettes in­
nenfor fylket eller omsetningsregion, er målet om å be­
holde produksjonen i alle deler av landet.
Det er bred enighet i Stortinget om at det landbrukspo­
litiske målet om spredt produksjon over hele landet er vik­
tig, bl.a. for å ivareta verdiene i kulturlandskapet. Når vi i
årets jordbruksoppgjør prioriterte distrikts­ og struktur­
profilen sterkere enn hva bl.a. Venstre gjorde da de satt i
regjering, så var det nettopp for å sikre denne produk­
sjonsfordelingen.
Så er det heller ikke riktig som representanten Skjel­
stad påstår, at vi sliter med å skaffe nok melk til eget kon­
sum. For å møte behovet for en viss oppbygging av lagre­
ne av ost, ble det tidligere i høst lagt til rette for en økning
av produksjonen gjennom fritak for overproduksjonsav­
gift. Dette har ført til at Tine nå får inn ca. 45 millioner li­
ter melk, som de har sagt at de trenger, utover prognosen
for kvoteåret 2007/2008. Per i dag er det derfor ikke un­
derskudd på melk, og isolert sett heller ikke noe spesielt
behov for nyetableringer for å øke melkeproduksjonen.
Jeg legger til grunn at det fortsatt er behov for denne
kvoteordninga for melk. Jeg vil minne representanten
Skjelstad om at vi også da innenfor denne ordninga har
andre metoder for å øke produksjonen. Først og fremst
skjer dette gjennom å øke forholdstallet i kvoteordninga,
dvs. at alle produsenter med kvote får øke sin produksjon
med samme prosenttall. På den måten får alle produsenter
over hele landet den samme muligheten til å øke sin pro­
duksjon.
Et annet tiltak som blir benyttet i spesielle tilfeller, er å
gi midlertidig fritak fra overproduksjonsavgiften, slik det
ble gjort for det kvoteåret som vi nå er inne i. Det var også
fri produksjon av melk de to første månedene i år, som
også representanten helt sikkert er kjent med. Produsenter
får da mulighet til å produsere utover kvoten, uten at det
blir innkrevd overproduksjonsavgift.
Et annet særskilt tiltak er å selge ut nye kvoter fra sta­
ten til dem som allerede har en kvote. Det har bl.a. vært
benyttet for å øke produksjonen av økologisk melk.
Tidligere i år ble det gjennomført en evaluering av om­
setningsordninga for melkekvoter sammen med Norges
Bondelag og Norsk Bonde­ og Småbrukarlag. Saken er jo
at melkemarkedet er det største og det viktigste markedet
i landbruket. Jeg har derfor et kontinuerlig fokus på muli­
ge forbedringer innenfor ordningene som regulerer dette
markedet. Inn mot jordbruksoppgjøret for 2008 vil disse
spørsmålene være noe som jeg vurderer spesielt.
André N. Skjelstad (V) [12:11:36]: Jeg takker for
svaret.
Jeg er klar over at det er mulighet for å kjøpe melkekvo­
ter innenfor nyetablering i forbindelse med den regulerin­
gen som ministeren nevnte. Men det er ingen tvil om at i
1997, da vi hadde de første nedgangene, var det i hoved­
trekk de som hadde en produksjon på under 30 000 liter,
som solgte. Så fikk man en utvikling til 40 000--60 000, og
nå er den på mellom 60 000 og 80 000 liter. Kvoter er et
produksjonsregulerende virkemiddel, det er vi for så vidt
enig i. Vi er også enig i at vi i en viss grad bør ha kvoter,
men jeg savner noe i svaret fra statsråden: Vi må se fram­
over -- vi ser at det er en utvikling når det gjelder både ar­
beidskraft og det å ha en fleksibilitet med hensyn til tilpas­
ningsmuligheter.
Ser statsråden andre former for tilpasningsmuligheter,
der vi er nødt til å ha andre virkemidler, når vi kommer inn
i en ny tid?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:12:39]: Jeg er hund­
re prosent enig med representanten Skjelstad i at det er
viktig å se på behovet for mulige endringer etter hvert som
rammene rundt -- i dette tilfelle -- melkeproduksjon endrer
seg. Sånn sett mener jeg at den inngangen er høyst rele­
vant, på samme måte som jeg mener at påstanden om at vi
for tiden ikke har nok melk, ikke er relevant, for vi hånd­
terer spørsmål knyttet til melkeleveranser i Norge nå. Men
det betyr ikke at vi skal ha en statisk tenkning rundt hvor­
dan regelverket for kvoteordningen fungerer.
Som jeg nevnte i stad, ble det gjort et omfattende ar­
beid i en rapport -- et arbeid som ble avsluttet i mars i år. I
det ligger det i og for seg mange interessante vurderinger
av hvilke endringer som kan gjøres innenfor melkeord­
ninga.

2007
1644 19. des. -- Ordinær spørretime
Som jeg også sa i mitt tidligere svar, ønsker jeg å være
opptatt av å se mulige endringer og i hvilken grad det kan
føre til forbedringer av dette regimet framover.
André N. Skjelstad (V) [12:13:47]: Jeg takker for
dette svaret, som jeg i større grad oppfatter som positivt.
En kunne jo vært redd for det som Bondelaget på man­
ge måter stod for i 2002 -- de så det slik at dette var en sta­
tisk dimensjon, hvor det i første rekke måtte legges opp til
at det primært ble utnyttet ledig kapasitet i eksisterende
melkeproduksjon. Her tror jeg kanskje at en ny tid presser
seg fram -- her er vi litt på hell. Vi ser f.eks. at i Trøndelags­
området ble ikke alle melkekvoter som var tilgjengelige,
solgt til private i år. Dette tyder på at vi kanskje har en
metningsgrad. Og etter det jeg får høre, er mange også på
vei ut av det neste år. Det er da jeg i større grad ser for meg
dette: Er statsråden villig til å se på avstandsreglene i for­
hold til samdriften, og ikke minst på hvor lenge de må ha
drevet egen produksjon for å gå inn i samdrift -- noe som
ville lettet investeringsbehovet i landbruket svært?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:14:46]: Med for­
behold om at jeg ikke husker eksakt hva jeg nylig leste i
statistikken fra Statens landbruksforvaltning knyttet til
salg og kjøp av kvoter i de ulike fylkene, mener jeg at
Nord­Trøndelag lå relativt høyt oppe på statistikken når
det gjelder ønskene om å kjøpe kvoter i forbindelse med
det statlige frambudet av melkekvoter. Så det er helt åpen­
bart at det er flere som ønsker å utvide produksjonen i
Nord­Trøndelag enn hva det for tiden er mulighet til ba­
sert på kvoteordninga for melk. Det tyder på at det også i
Nord­Trøndelag er unge, offensive bønder som ser for seg
en framtid innenfor melkeproduksjon. Det er bra, for de
menneskene, de bøndene, trenger vi framover.
Det er en åpenbar forskjell nå i forhold til for noen år
tilbake når det gjelder kapasitetsutnyttelsen i de enkelte
fjøsene. Fram til for noen år tilbake var det veldig mange
fjøs rundt om i Norge som gikk for nær sagt halv maskin,
som følge av at kvoteordninga var blitt innført tidligere.
Nå har mange av de fjøsene økt produksjonen en del. Det
betyr at de spørsmålene som skal vurderes i den sammen­
hengen, bør vurderes med en litt annen inngang enn det
som ble gjort for fem--ti år siden.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Finn Martin Vallersnes til utenriks­
ministeren:
«I NRK 7. november 2007 understreket statssekretær
Raymond Johansen at Vest­Sahara er annektert av Marokko,
men hevdet samtidig at det er feil å kalle Vest­Sahara for ok­
kupert «siden områdets status ennå ikke er avklart». Etter­
som flere FN­resolusjoner, samt uttalelser fra både tidligere
norske regjeringer, bl.a. Bondevik II, fra SV og Ap under­
streker at Vest­Sahara er okkupert, vil jeg be om følgende av­
klaring: Hvorfor velger Utenriksdepartementet å tåkelegge
det faktum at Vest­Sahara er ulovlig okkupert av Marokko?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 9
Bent Høie (H) [12:16:20]: «Kommunal­ og regional­
minister Haga lovet i valgkampen at skattesterke kommu­
ner ikke skulle tape på omlegging av inntektssystemet,
fordi hevingen av de skattesvake skulle dekkes inn med
friske penger. Hun lovet også at normalkommunene ikke
skulle tape på en prioritering av vekst­ og fraflyttings­
kommuner av samme grunn.
Står løftene ved lag?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:17:00]: Lat
meg fyrst seia at Regjeringa har styrkt kommuneøkono­
mien dei seinare åra. Det var heilt nødvendig etter fleire
år med stramme kommunebudsjett. Det har kome alle
kommunane til gode.
Departementet arbeider no med eit nytt inntektssystem
for kommunane. Vi vil leggja fram eit forslag i kommune­
proposisjonen til våren. I det arbeidet er det viktig å foku­
sera på m.a.kommunar med sterk auke i folketalet, kom­
munar med sterk fråflytting og nokre store byar med spe­
sielle utfordringar.
Alle endringane i inntektssystemet vil -- innanfor uen­
dra budsjettramme -- føra til at nokre kommunar taper,
medan andre kommunar vinn. Regjeringa legg opp til at
det framleis skal vera auke i dei frie inntektene i åra som
kjem. Såleis vil dei aller fleste kommunane få auke i dei
frie inntektene i 2009 og i åra framover.
Bent Høie (H) [12:18:13]: I så fall vil Regjeringen
bryte med tradisjonen, for både i 2007 og i 2008 har det
vært en reduksjon i de frie inntektene.
Den forrige kommunalministeren sa at de ekstra pen­
gene til de fattige kommunene skulle komme fra statskas­
sen. Det må innebære at veksten i kommunenes inntekter
i 2009 samlet sett må være så stor at de skattesterke kom­
munene relativt sett får den samme veksten som alle andre
kommuner, men at de ikke taper på omleggingen.
Spørsmålet til statsråden dreide seg imidlertid ikke om
å få en redegjørelse om utviklingen i kommunenes økono­
mi, men om hun, som ny kommunalminister, står bak de
to løftene som den forrige kommunalministeren gav, både
når det gjelder de skattesterke kommunene, og når det
gjelder de kommunene som har en normal utvikling i be­
folkningen.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:19:19]: Ik­
kje minst med den kostnadsveksten vi no ser i kommu­
nane, vil det vera viktig å sikra kommunane meir midlar.
No er det slik at inntektssystemet, slik Sørheimutvalet vur­
derer det, er ute på høyring, med frist 28. januar. Departe­
mentet skal etter det gjennomgå også den sida som heiter
utgiftsutjamning, kostnadsnøklar. Mitt mål er å leggja
fram eit inntektssystem som er meir rettferdig enn i dag.
Det er sjølvsagt òg mitt mål at ingen kommunar skal
tapa på dette. Representanten Høie har så lang fartstid her
at han veit at kommunalministeren ikkje kan lova i de­

19. des. -- Ordinær spørretime 1645
2007
sember korleis kommuneproposisjonen vil sjå ut i detalj i
mai.
Bent Høie (H) [12:20:25]: Det er min lange fartstid
her som får meg til å spørre, nå når valgkampen er over,
om kommunalministeren står bak de løftene som kommu­
nalministeren gav i valgkampen, ikke minst siden vi har
fått en ny kommunalminister fra samme parti.
De to svarene vi har fått til nå, tyder på at den nye kom­
munalministeren ikke har tenkt å stå bak de løftene som
den forrige kommunalministeren gav i en kommunevalg­
kamp. Da stod flere kommuner overfor en situasjon der
flertallet i et utvalg, som bestod av regjeringspartiene,
gikk inn for endringer i inntektssystemet som vil føre til
inntektsreduksjoner i hundremillionerkronersklassen. Det
vil nok ikke oppfattes som et mer rettferdig inntektssys­
tem for innbyggerne i de kommunene. Dette er kommuner
som i disse dager foretar reduksjoner i sine budsjetter som
følge av dagens inntektssystem.
Vil kommunalministeren gjenta løftene, eller vil hun
ikke gjenta løftene fra sin forgjenger?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:21:35]:
Lat meg seia at eg sjølvsagt deler Åslaug Haga sine vur­
deringar i denne saka. Lat meg òg seia at eg er djupt uei­
nig i representanten Høie si framstilling når det gjeld re­
duksjon i dei frie inntektene dei to siste åra. Det har å gje­
ra med at han reknar inn meirskatteveksten.
Lat meg i tillegg streka under at i dag har landet ei re­
gjering som genuint er oppteken av å sikra eit likeverdig
tilbod over heile landet. Det tilseier at dagens regjering
har ei heilt anna merksemd mot kommunesektoren og kva
som skal til for å sikra dette tilbodet, enn det Bondevik II­
regjeringa hadde -- ei regjering der Høgre hadde kommu­
nalministeren, og der fokuset var på skattelette framfor
fellesskapet.
Det endelege svaret når det gjeld inntektssystemet,
kjem altså i kommuneproposisjonen i mai.
Presidenten: Spørsmålene 10 og 11 er allerede be­
handlet.
S p ø r s m å l 1 2
Arne Sortevik (FrP) [12:22:54]: Jeg har følgende
spørsmål: «For en rekke små og store samferdselsprosjek­
ter foreligger det nå anbud som ligger langt høyere enn
byggherrens eget overslag. Mange forhold kan påvirke
prisen, ikke minst prosjektgrunnlaget. Gjennom ekstern
kvalitetssikring er det gjentatte ganger gitt uttrykk for at
veietatens egne kostnadsanslag må forbedres.
Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å forbedre
prosjektgrunnlag og kostnadsoverslag på prosjekter for å
redusere muligheten for kostnadssprekk når nye prosjek­
ter utlyses på anbud?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:23:36]: Marknads­
situasjonen i 2007 har vore særs uføreseieleg, både når det
gjeld interessa frå entreprenørane for å delta i tilbodskon­
kurransar, og når det gjeld prisnivået på tilbod. Årsakene
til dette er fleire, men det synest spesielt å vere to forhold
som har verka inn. Det eine er stor kostnadsauke på inn­
satsfaktorar som varer og løn. Det andre er at anleggs­
marknaden har vore labil og prega av overoppheiting.
Sistnemnde forhold har gitt seg utslag i at det har vore
lita interesse og få tilbod i einskilde konkurransar og
høgare prisar enn det auka prisar på innsatsfaktorane iso­
lert sett skulle tilseie. Interessa frå entreprenørane har
vore minst og prisane høgast på større og komplekse pro­
sjekt.
Jernbaneverket og Statens vegvesen er spesielt opp­
tekne av problemstillinga. Eg vil her trekkje fram at Sta­
tens vegvesen ut frå dette har sett i verk fleire tiltak, m.a:
-- Det blir ny gjennomgang av kostnadsoverslag på ei
rekkje prosjekt.
-- Det blir gjennomført opplæring av personell som skal
ha ansvar for å leie prosessen med å utarbeide kost­
nadsoverslag.
-- Det blir skjerpa krav til detaljeringsgraden i kostnads­
overslaga.
-- Det blir større merksemd mot ein målretta prosjekt­ og
kontraktsstrategi tilpassa dagens marknadssituasjon.
Dette betyr at ein søkjer å leggje til rette for at både
store og internasjonale selskap og mindre og mellom­
store entreprenørar kan delta i tilbodskonkurransar om
vegbyggingsoppdrag i større grad enn i dag.
-- Det er utvikla eit prosess­styringssystem i Statens
vegvesen knytt til hovudprosessen «Gjennomføring
av utbyggingsprosjekt». Dette vil vere eit viktig
bidrag til god prosjektstyring.
-- Det er vidare etablert ein kostnadsbank som skal gi
betre grunnlag for utarbeiding av kostnadsoverslag
basert på erfaringsprisar.
-- Det er utarbeidd ein prosjektdatabase som skal gi
betre moglegheit for å føreseie marknadssituasjonen.
I tillegg til dette blir Statens vegvesen si handbok 151
«Styring av investerings­, drifts­ og vedlikehaldspro­
sjekt» revidert, og er snart klar til utsending. Denne vil
innehalde meir strukturerte og spesifikke krav til gjen­
nomføring av prosjekt enn dagens utgåve. Erfaringar frå
gjennomføring av ekstern kvalitetssikring, KS2, har vore
viktige bidrag i revisjonsarbeidet.
God kvalitet når det gjeld konkurransegrunnlag, og
eintydig rolle­ og ansvarsdeling mellom byggherre og en­
treprenør, er heilt avgjerande for at arbeidet skal kunne
gjennomførast utan store tilleggsutbetalingar. Statens
vegvesen arbeider derfor kontinuerleg med å vidareut­
vikle standardiserte malar for utarbeiding av konkurranse­
grunnlag samt rutinar for å kvalitetssikre desse.
Statoil, Telenor, Forsvarsbygg, Jernbaneverket og Sta­
tens vegvesen tek del i forskningsprosjektet «Praktisk sty­
ring av uvisse», der det m.a. blir arbeidd med å utvikle
einsarta rutinar og prosedyrar for å identifisere uvisse i
kostnadsoverslag. Eg meiner at dette skulle vise at Statens
vegvesen og Jernbaneverket arbeider aktivt og systema­
tisk med tiltak og vidareutvikling av styringssystem, med
det formålet å redusere risikoen for kostnadssprekk.

2007
1646 19. des. -- Ordinær spørretime
Arne Sortevik (FrP) [12:26:48]: Jeg takker for sva­
ret. Et av de prosjektene som er varslet tilbakesendt til
Stortinget, er ny Kråkerøy­forbindelse, som Stortinget be­
handlet våren 2007. Høsten 2006 ble det sagt i kvalitets­
sikringsrapporten om kostnadsusikkerhet:
«Metier registrerer at Vegdirektoratet, etter gjentat­
te anbefalinger om å iverksette forbedringer av estime­
ringsmetodikken i Statens Vegvesen, synes å mangle
den nødvendige forståelsen for problemstillingen og
har ikke tatt de nødvendige aksjonene. Samferdselsde­
partementet må besørge at det etableres rutiner som
sikrer kostnadsestimering i prosjektene i henhold til
anerkjent beste praksis.»
Det skulle vel vise at det er et betydelig forbedringspo­
tensial hos Statens vegvesen. Statsråden var innom det i
sitt svar. Men det er viktig å understreke at en viktig grunn
til at prosjekter nå sprekker på kostnadssiden, faktisk er
dårlig prosjektgrunnlag. Det bør forbedres.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:27:58]: Dersom re­
presentanten Sortevik skulle ha rett i utsegnene sine, må
det i så fall bety at ein har fått ei særs rask kvalitetssenking
i Statens vegvesen. Den seinare tida har det normalt vore
svært små avvik i kostnadsoverslag mellom konsulentane
som er leigde inn eksternt, og Statens vegvesen. Ein må
òg konstatere at konsulentane i liten grad har greidd å av­
dekkje moglege problem. Det beste eksempelet er Ulven--
Sinsen, der konsulentane sitt overslag faktisk låg i under­
kant av Vegvesenet sitt. Vi kjenner til korleis dei kalkylane
har vore, og kva for jobb me har hatt i etterkant av det.
Me opplever heller ikkje at dei eksterne konsulentane,
som er fleire, plukka ut av Finansdepartementet og fri­
kopla frå Statens vegvesen, i nokon grad har vore gode til
å føreseie prisvekst i marknaden.
Arne Sortevik (FrP) [12:28:57]: Igjen takk for svaret.
Det er faktisk slik at den kritikken som er fremført i det
nevnte prosjektet, er videreført i et av de siste prosjektene
som Stortinget har behandlet, nemlig bompengeproposisjo­
nen om E6 fra Gardermoen til Kolomoen. Der blir det gjen­
tatt kritikk fra kvalitetssikrerne for måten prosjektdriver og
byggherre beregner og dokumenterer sine kalkyler på.
Som jeg har gjort før i Stortinget, har jeg til slutt lyst til
å vise til høringen i forbindelse med samferdselsbudsjet­
tet for 2008, hvor direktøren i Byggenæringens Lands­
forening gav et veldig klart svar -- er klart ja på spørsmål
om det var mye feil og mangler ved prosjektgrunnlag for
nye samferdselsprosjekt. Det bekreftet han ganske tyde­
lig. Jeg stiller meg noe undrende til at statsråden er opptatt
av å bagatellisere dette, når det faktisk ble tungt og tydelig
påpekt i kvalitetssikringen av de store prosjektene.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:03]: Statsråden
bagatelliserer ingenting. Eg hadde ei lang liste med tiltak
som statsråden og Statens vegvesen står saman om å gjen­
nomføre for å få endå betre kvalitetssikring. Alt kan verte
betre, men den stadige svartmålinga og skuldingane som
kjem frå representanten Sortevik mot Statens vegvesen,
kan statsråden ikkje stille seg bak. Statens vegvesen har
vore gjennom ei stor omorganisering. Trass i det er det
høg kvalitet på tenestene. Om næringa kan ha sine syns­
punkt på det materiellet som vert sendt ut, håper eg dei i
så fall tek det opp med Statens vegvesen, eventuelt med
statsråden, så får me gå inn. Eg har så langt ikkje fått kon­
krete påpeikingar frå næringa om feil og manglar i grunn­
laget for dei prosjekta som er sende ut. Eg meiner framleis
at det er feil å seie at hovudproblemet i dag er Statens veg­
vesen sin metodikk. Hovudproblemet i dag er ein sterk
prisvekst i marknaden, som skriv seg frå fleire faktorar.
Det er som sagt ein prisvekst som heller ikkje eksterne
miljø har evna å føresjå.
S p ø r s m å l 1 3
Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:28]: Jeg ønsker å
stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
«På nytt skaper vinterværet kjempeproblemer på riks­
vei 3 i Hedmark, og resultatet blir kilometerlange køer,
materielle skader og menneskelige tragedier.
Hva kan og vil statsråden gjøre for å minimalisere det­
te årlige problemet?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:48]: Det er ik­
kje fyrste gongen representanten Bredvold stiller spørs­
mål om rv. 3, og sikkert heller ikkje den siste. Eg skal prø­
ve å svare så godt eg kan.
Det er rett at ved fleire høve i vinter har vogntog køyrt
av vegen på rv. 3 gjennom Østerdalen. Difor har vegen
vore stengd i periodar. Slik skal det ikkje vere, og det er
fleire årsaker til at dette skjer.
Vintervêr er eit tilbakevendande faktum kvart år i Øster­
dalen, og rv. 3 vert drifta som vinterveg. Difor godtek
Statens vegvesen at det er snø og isdekke på vegen. Som­
me stader er vegen smal og svingete, noko som gjer det
særskilt krevjande for trafikantane når det snør eller reg­
nar på frosen vegbane. I tida mellom haust og vinter er det
oftare vêrendringar med store temperatursvingingar på
kort tid.
Kontrakten Statens vegvesen har med entreprenøren,
tilseier at vegen skal vere strødd innan to timar når forhol­
da krev det. Eg har ikkje grunnlag for å seie at dette ikkje
er gjort. Slik krava er utforma, vil det seie at det i periodar
kan vere glatte vegar. Dette er krevjande, særleg for sjå­
førar som har lita røynsle med glatte vintervegar og ikkje
tek omsyn til dei vanskelege tilhøva. Når nokre vogntog i
tillegg har dårleg dekkutrusting, vert dessverre resultatet
at utforkøyringar og ulukker kan oppstå.
Eg vil be Statens vegvesen følgje opp denne strekninga
ekstra godt for å sikre at entreprenøren leverer, slik kon­
trakten krev. Eg vil òg be Statens vegvesen om å auke
kontrollane med vogntog som trafikkerer denne vegen,
for å stanse dei som ikkje er i samsvar med gjeldande
krav.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:33:34]: Jeg takker stats­
råden for et godt svar.
Det er riktig at jeg har hatt spørsmål om dette før, og
jeg kommer helt sikkert til å ha det i fortsettelsen. Grun­

19. des. -- Ordinær spørretime 1647
2007
nen til at jeg kommer til å ha det i fortsettelsen, er at jeg
ikke har full tillit til at veien blir så bra som den bør være.
Når man ser på hvilken type vei dette er, velger 90 pst.
av vogntogene Østerdalen framfor Gudbrandsdalen. Stor­
tinget har bestemt at rv. 3 skal være stamvei. For eksem­
pel: Mellom 1990 og 2000 ble det drept 38 mennesker
langs denne veien, og flere har blitt drept etter 2000.
Jeg hadde spørsmålet oppe den 1. mars 2006. Da fikk
jeg som svar fra statsråden at de vil bruke mer salt
«for å gjere det lettare å tilfredsstille friksjonskrava.
Tiltaket har som føremål å betre trafikktryggleiken og
skal evaluerast etter sesongen».
Hvor er evalueringen når det gjelder salting? Og hvor­
for bruker man ikke mer salt?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:34:35]: Statens veg­
vesen har sjølvsagt evaluert dei erfaringane dei har gjort.
Årsaka til at ein ikkje bruker meir salt, har med vårt
felles klima å gjere -- eller felles miljø, er kanskje rettare
å seie. Det er ikkje nødvendigvis klimautfordringa, men
miljøet som tilseier at Statens vegvesen forsøkjer å redu­
sere bruken av salt. Det vert jo brukt noko salt på denne
vegen, men i og med at ein har klassifisert vegen som så­
kalla vinterveg, betyr det at ein i større grad aksepterer
snø og isdekke og i større grad strør vegen for å sikre den
friksjonen som skal vere der, etter dei reglane som gjeld.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:35:33]: Jeg takker nok
en gang for svaret.
I flere media, bl.a. i avisen Østlendingen lørdag den
8. desember 2007, er det en artikkel med overskriften
«Skumle kjøreforhold». Der står det bl.a.:
«Det var både dårlig brøytet og dårlig strødd i om­
rådet i går.»
Når vi ikke skal salte så mye på grunn av miljøet, og
resultatet er flere ulykker med menneskelige tragedier og
mennesker som dør, må vi i hvert fall ha god brøyting og
god strøing for å redusere antall ulykker. Om det blir
ulykker med materielle skader, eller om det blir ulykker
med menneskelige tragedier, får nå så være. Men når vi
har salt som vi ikke kan bruke, og vi har sand som vi kan
bruke -- og sand er billig -- må det brukes sand, og det må
brøytes på en så pass stor og viktig vei.
Når statsråden sier at hun skal følge ekstra godt med,
skal jeg følge ekstra godt med på om statsråden følger
ekstra godt med. Og det håper jeg hun gjør.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:36:36]: Når eg
sender mine meldingar til Statens vegvesen, går eg ut frå
at dei vert følgde opp. Det trur eg òg dei vert i dette tilfel­
let. Eg er sjølvsagt heilt samd med representanten Bred­
vold i at det må både brøytast og strøast tilstrekkeleg for
å sikre tryggleiken på vegen. I tillegg er det viktig at Sta­
tens vegvesen har fått eit brev frå statsråden om å skjerpe
kontrollen med tunge vogntog, om å skjerpe krava når det
gjeld djupleiken på dekkmønsteret, og at Statens vegve­
sen skal sende på høyring fleire forslag, bl.a. om å halde
tilbake vogntog, om å fjerne vogntog frå vegen for eigars
risiko, dersom ein ser at dei ikkje er godt nok skodde. Eg
har òg bede dei om å konsentrere kontrollane til område
der det er mykje ulukker og uhell. Slik dette framstår, vil
nok rv. 3 vere ein veg som bør ha spesiell merksemd, som
eg òg sa i mitt hovudsvar.
S p ø r s m å l 1 4
Borghild Tenden (V) [12:38:05]: Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til statsråden:
«NTB melder den 13. desember at i juni vil det mangle
enda flere flygeledere enn sommeren 2006, da mangel på
flygeledere, konflikter og sykdom skapte store problemer
for flytrafikken. Det betyr at reisende må belage seg på
nye problemer til våren. Formann i Norsk Flygelederfore­
ning, Rolf Skrede, sier til NTB at «hvis vi ikke klarer å
tenke nytt, er dette en situasjon vi vil ha til evig tid».
Deler statsråden denne oppfatningen, og hva vil hun i
så fall gjøre?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:38:45]: Dåme over­
tok regjeringsmakta hausten 2005, var Avinor prega av
uro og interne motsetjingar. Bakgrunnen var at ein under
den førre regjeringa sterkt hadde undervurdert behovet for
flygeleiarar og stansa utdaninga av nye flygeleiarar over
fleire årskull. Dette var ein situasjon som eg måtte rydde
opp i då eg overtok som samferdsleminister. Som kjent
trekte den administrerande direktøren seg på slutten av
2005 for å medverke til å skape ro i selskapet, og ny ad­
ministrerande direktør tok til i april 2006. Vidare opp­
nemnde eg ny styreleiar i ekstraordinær generalforsam­
ling i mai 2006.
Desse tiltaka medverka til at det vart ro i selskapet.
Problemet med mangelen på flygeleiarar er likevel ikkje
noko som let seg løyse over natta. Avinor har sett inn res­
sursar for å utdane fleire flygeleiarar. Det tek likevel tid å
utdane nye flygeleiarar og sertifisere dei for dei stadene
der dei skal arbeide. Så lenge det er mangel på flygeleia­
rar, er Avinor avhengig av ein ekstra innsats frå dei flyge­
leiarane ein har i dag.
Eg ynskjer i denne samanhengen å gi ros til flygeleia­
rane som stiller opp i den vanskelege bemanningssituasjo­
nen flygekontrolltenesta er i for tida. Dei tilsette viser stor
vilje til å ta på seg meirarbeid, noko som Avinor også er
avhengig av. Avinor er likevel òg merksam på negative ef­
fektar av overtidsbruk, og har i denne samanhengen opp­
lyst at selskapet har fokus på HMS­arbeidet, og då spe­
sielt sjukefråvær og oppfølging av andre negative effektar
av høg overtidsbruk. Ifølgje Avinor vil behovet for meir­
arbeid vere størst gjennom 2008, men situasjonen vil be­
tre seg frå starten av 2009.
Bemanningssituasjonen for flygeleiarar pr. 1. juli 2007
var 462 tilsette -- altså ikkje årsverk, men tilsette. Beman­
ningssituasjonen pr. 1. juli 2008 er forventa å vere auka til
470 tilsette. Ut frå desse tala ventar ikkje Avinor større
problem med trafikkavviklinga gjennom våren og som­
maren 2008 enn det ein hadde sommaren 2007. Likevel
må det understrekast at det er behov for eit godt samarbeid
med flygeleiarane og deira organisasjonar når det gjeld
det meirarbeidet som trengst for å oppretthalde naudsynt

2007
1648 19. des. -- Ordinær spørretime
kapasitet ved mange flygekontrolleiningar. Avinor opple­
ver også at det for tida er god dialog mellom leiinga i sel­
skapet og flygeleiarane sine tillitsvalde og eit godt samar­
beidsklima i verksemda. Trafikken har då også gått rela­
tivt smertefritt ei tid trass i bemanningssituasjonen.
For å redusere effektane av underbemanninga og for å
løyse utfordringane med flygeleiarbemanninga prioriterer
som nemnt Avinor utdaning av nye flygeleiarar særs høgt.
For tida er 70--80 elevar under utdaning, og i 2008--2009
er det rekna med at 46 nye flygeleiarar vil verte sertifiserte
og sette i operativ teneste. I tillegg er det rekruttert eit ti­
tals røynde flygeleiarar frå våre naboland, og fleire flyge­
leiarar som flytta ut for å jobbe som flygeleiarar i andre
land, er komne heim igjen. I same perioden vil 17 flyge­
leiarar nå operativ aldersgrense, som er 60 år. Sjølv om
det vil vere både naturleg og statistisk avgang av flygelei­
arar framover, vil bemanningssituasjonen ifølgje Avinor
verte betre år for år, slik at me vil ha ein flytrafikk i Noreg
som er basert på normal bemanning av flygeleiarar i 2011.
Avinor vil også tilnærme seg problemstillingane når
det gjeld underbemanninga, ved å vurdere korleis flyge­
kontrolleiningane skal bemannast og drivast. Sentralt i
den samanhengen er praksis for opning og stenging av en­
keltsektorar, dvs. at det er best mogleg fleksibilitet og dy­
namikk i bemanninga gjennom heile døgeret. Vidare vil
Avinor sjå på behovet for at bemanninga kan planleggjast
ut frå rett kapasitetstal, moglegheiter for effektivisering
av utdaninga og moglegheiter for å redusere bruken av
eigne ressursar gjennom betre samarbeidsgrensesnitt med
nordiske tenesteleverandørar, slik at ein får ei betre utnyt­
ting av ressursane.
Felles for desse tiltaka er likevel at dei ikkje kan imple­
menterast på kort sikt, men krev utgreiing, førebuing og
grundige analysar med omsyn til flytryggleik, og i ein del
høve òg teknologiske endringar.
Eg følgjer utviklinga i bemanningssituasjonen for fly­
geleiarar nøye, og viser til at Avinor tidlegare i år vart
peikt ut som leverandør av lufttrafikktenester etter regel­
verket om eit felles europeisk luftrom, «Single European
Sky». Avinor får som utpeikt leverandør av slike tenester
som overordna oppgåve å syte for at Noreg har ei lufttra­
fikkteneste med tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet til
å møte etterspurnaden. Det vert stilt krav om ein årleg ka­
pasitets­ og kompetanseplan. Det vert også stilt krav om
at Avinor skal binde seg til ein tenestestandard etter å ha
konferert med flyselskapa. Dersom Avinor ikkje følgjer
opp forpliktinga i utpeikingsvedtaket, kan Luftfartstilsy­
net gi konkrete pålegg.
Borghild Tenden (V) [12:43:43]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Nå har statsråden sittet i to og et halvt år, og har følge­
lig hatt god anledning til å gjøre mye på den tiden. Jeg hø­
rer her at hun er i gang med å få flere flygeledere på plass,
og det er selvsagt veldig positivt.
Imidlertid er det åpenbart at formannen i Norsk Flyge­
lederforening ikke ser denne nytenkningen som han tar til
orde for her. Annerledes kan vel ikke dette utsagnet for­
stås.
Er statsråden enig eller uenig med formannen i Norsk
Flygelederforening i det han sier? Ser han rett og slett
ikke hva som skjer, eller hva statsråden har gjort?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:32]: I mi tid
som statsråd har eg hatt veldig god dialog med Rolf Skre­
de og med flygeleiarforeininga. Eg har ikkje hatt denne
typen innspel frå Rolf Skrede i den dialogen me har hatt.
Eg veit òg at dialogen mellom flygeleiarforeininga og lei­
inga i Avinor no er av ein heilt annan karakter enn det han
var under tidlegare regime.
Det har sine sider å kutte 400 mill. kr. Dei kutta som
vart gjorde under den førre regjeringa, har gjeve seg man­
ge utslag i Avinor, og eg har sett i gang ei opptrapping når
det gjeld flygeleiarar, men òg på andre område der ein
etter kvart såg at ein faktisk var underbemanna. Og det tek
tid å kome opp igjen på den standarden der ein skulle vo­
re. Eg skulle ynskt at me ikkje var i den situasjonen. Men
når den situasjonen har oppstått, føler eg at me er i god
dialog med dei tilsette om å finne gode løysingar som skal
gje oss den kapasiteten som vi treng når det gjeld flygelei­
arar i framtida.
Borghild Tenden (V) [12:45:39]: Takk for svaret.
Nå er det slik at tusenvis av uskyldige passasjerer ble
rammet i fjor da flygelederne meldte seg syke, og ansatte
i SAS har også nå varslet at de vil melde seg syke dersom
SAS selger ut en del av bakketjenesten. Hva synes stats­
råden om at sykmelding, eller trussel om sykmelding, blir
brukt i samferdselssektoren? Og hvilke virkemidler vil
hun ta i bruk for å forhindre dette?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:46:20]: Statsråden
har ved fleire høve sagt tydeleg frå kva ho synest om den
slags. Det er heilt utilbørleg å sjukmelde seg som del av
ein aksjon. Det er heller ikkje på nokon måte akseptabelt.
Men samferdsleministeren rår ikkje over noko verkemid­
del her. Det me har gjort tidlegare, er å opprette ein dialog
som har verka når det gjeld å kome med tiltak. Når det
gjeld SAS, er det ein annan situasjon. Avinor er eigd av
staten med statsråden som generalforsamling. SAS er eit
privat selskap, og eigarskapen vert forvalta av Næringsde­
partementet, så der har samferdsleministeren endå mindre
verkemiddel.
Når det gjeld ulovlege aksjonar, sorterer dei igjen un­
der ein tredje statsråd med tanke på eventuelt å kunne gri­
pe inn dersom ein kan konstatere at det er ulovlege aksjo­
nar. Problemet med denne typen aksjonar er at det er vel­
dig vanskeleg å gå inn og bevise at det som vert gjort, er
ulovleg.
S p ø r s m å l 1 5
Leif Helge Kongshaug (V) [12:47:41]: «Atlanterhavs­
veien er en av de mest attraktive naturbaserte reiselivsde­
stinasjoner i Norge. Arbeidet med å utvikle Atlanterhavs­
veien som nasjonal turistvei har stanset helt opp. Det blir
hevdet at det er søknad om etablering av vindmøller i ha­
vet utenfor som er årsaken.

19. des. -- Ordinær spørretime 1649
2007
Er statsråden enig i at det ikke er grunn til å stanse vi­
dere utvikling på grunn av planene om vindmøller, og hva
vil statsråden gjøre for at arbeidet kan fortsette?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:48:17]: Stortinget
og Samferdsledepartementet sine retningsliner ligg til
grunn for Statens vegvesen sitt opplegg for turistvegsat­
singa. Eg er samd med representanten i at Atlanterhavsve­
gen verkeleg er eit både attraktivt og flott stykke veg.
Opplegget er nærare omtalt i prosjektdirektivet for «Sat­
singsområdet Nasjonale turistvegar 2002­2015», gitt av
vegdirektøren 26. april 2004, og som er nærare konkreti­
sert og oppdatert i Prosjektplan 2006­2015 for Turistveg­
prosjektet datert 1. februar 2006. Gjennom drøftingar
med Samferdsledepartementet har Vegvesenet fått stad­
festa vektlegginga av fagleg høg kvalitet og dei hovudkra­
va som skal stillast til utvalde turistvegstrekningar, bl.a.
når det gjeld kvaliteten på naturopplevinga.
Målet med turistvegprosjektet er å utvikle i alt 18 nøye
utvalde vegstrekningar i Noreg til Nasjonale turistvegar
innan 2015. Det skal utviklast eit turistprodukt med høg
internasjonal kvalitet der grunnstammen er sjølve køyre­
opplevinga. Dei vegfarande turistane skal freistast med
det ypparste av norsk natur. Naturkvalitetane langs «ve­
gen i havet» er såleis grunnlaget for å satse på Atlanter­
havsvegen som framtidig nasjonal turistveg.
Turistvegprosjektet legg stor vekt på kvalitet, og har
oppretta eit eige kvalitetsstyre for nasjonale turistvegar
som skal overvake at turistvegane vert ein nasjonal turist­
attraksjon som kan marknadsførast som eige varemerke.
Kvalitetsstyret drøfta, med bakgrunn i framlagde planar
for ei rekkje vindmølleparkar langs kysten, forholdet
mellom desse planane og turistvegsatsinga i møte den
14. februar 2005. I vedtaket slo kvalitetsstyret fast at dei
visuelle konsekvensane av å etablere vindkraftanlegg utan­
for Atlanterhavsvegen -- Havsul --etter kvalitetsstyret sitt
syn ville gjere strekninga Bud--Kårvåg ueigna som fram­
tidig nasjonal turistveg. Styret meinte også at dei planlagde
vindkraftanlegga på innsida av vegen -- Fræna vindpark --
kunne ha visuelle konsekvensar som kunne få følgjer for
Atlanterhavsvegen sin aktualitet som framtidig turistveg.
Vegdirektøren slutta seg til kvalitetsstyret si tilråding.
I ein situasjon der det var sterk tvil om den framtidige
utviklinga av sjølve fundamentet for strekninga sitt turist­
vegkandidatur, fann vegdirektøren det rett å avvente in­
vesteringar i nye tiltak langs Atlanterhavsvegen. Dette
vart gjort kjent lokalt. Vindkraftsituasjonen er framleis ik­
kje avklart.
Eg meiner situasjonen som har oppstått for arbeidet
med Atlanterhavsvegen, er uheldig for det etablerte lokale
engasjementet og dei forventningane som Turistvegpro­
sjektet har lagt til grunn for innsatsen med å foredle den
36 km lange strekninga langs havet frå Bud til Kårvåg
som framtidig nasjonal turistveg. Eg vil derfor ta saka opp
med Statens vegvesen Turistvegprosjektet med sikte på ei
løysing.
Eg må framheve at det ikkje er slik at alt turistvegar­
beid langs strekninga er lagt på is. Turistvegprosjektet
fullfører påbegynte tiltak -- eit utsiktspunkt, eit par molo­
tiltak og eit par parkeringsanlegg. Turistvegprosjektet har
vidare halde fram planlegging av nye tiltak, slik at desse
kan setjast i verk når det er avklart om Atlanterhavsvegen
eventuelt vil behalde dei naturkvalitetane som kan einast
med ein nasjonal turistveg.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:51:41]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Hvis vi går tilbake i historien, ser vi at mens Atlanter­
havsveien AS som bompengeselskap drev veiprosjektet,
ble det gjort et stort utviklingsarbeid og markedsføring av
veien, og antall tilreisende økte for hvert år. Det bidrog
også til en hurtigere nedbetaling av veien som bompenge­
prosjekt.
Etter at Statens vegvesen tok over, er min påstand at ut­
viklingen av markedsføringen har stoppet opp. Jeg tør si
at prosjektet Nasjonale turistvegar kanskje har vært mer
til skade enn til gagn for Atlanterhavsveien som reiselivs­
produkt. I tre--fire år har etter min mening lite eller ingen­
ting skjedd. Vindmøller ute i havet eller ikke -- veien lig­
ger nå der. Reiselivsproduktet er der, men det forfaller.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden gi klare signaler om at
man nå må ta et krafttak for å ta igjen forfallet som har
skjedd?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:52:52]: Eg er ikkje
sikker på om eg forstod spørsmålet heilt rett, men eg hå­
per vitterleg at det ikkje er vegen som er i ferd med å for­
falle. Eg er ikkje sikker på om eg skjønte det. Det er jo in­
genting som tilseier, uavhengig av om vegen skulle verte
turistveg eller ikkje i framtida, at ein ikkje skulle vedlike­
halde vegen til den standarden han skal ha. Turistvegpro­
sjektet knyter seg jo ikkje til vedlikehaldet på vegen -- tu­
ristvegprosjektet knyter seg til installasjonar langs vegen,
der ein foreiner arkitektur og kunst, og ikkje minst vert lo­
kalt næringsliv drege inn for å få opp aktiviteten av tilbod
til dei reisande langs vegen.
Så vegprosjektet i seg sjølv håper eg vitterleg vert hal­
de ved like. Eg har ein klar intensjon, som eg seier i mitt
hovudsvar, om å ha ein dialog i denne saka for å få ho på
skjener igjen.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:53:53]: Statsråden
misforstår åpenbart spørsmålet. Det er ikke vedlikehold
av veibanen vi snakker om, selv om det også trengs. Det
er imidlertid blitt lovt til våren, så det vil jo gå sin gang.
Det er alt i tilknytning til veien som har stoppet opp.
Det var mange planer på gang. Aktører i næringslivet som
stod klar til å investere i prosjekter og produkter, har nå
trukket seg tilbake og bruker kanskje midlene på andre
områder. Så det er veien som reiselivsprodukt som har
forfalt, både i markedsføringsøyemed og i utviklingsøye­
med.
Det er store forventninger til veien. Som jeg sa, er den
et av Norges mest attraktive reiselivsprodukter, og jeg sy­
nes det er betenkelig at det er så lite politisk styring med
prosjekter som dette. Det blir oppfattet som byråkratisk
og utilnærmelig når det gjelder innspill, og jeg håper at

2007
1650 19. des. -- Ordinær spørretime
statsråden vil ta affære og gi politiske signal om at arbei­
det må fortsette.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:55:00]: Det er for
det fyrste ikkje rett at det ikkje er politisk styring med det­
te prosjektet. Turistvegprosjektet er faktisk eit av de pro­
sjekta der statsråden har engasjert seg ganske så mykje,
for eg tykkjer det er det eg vil kalle «rosinen i pølsa» i alt
det eg driv på med -- det er veldig spennande, det skapar
næringsutvikling i mange distrikt, og det bidreg til at rei­
selivet kan vekse, noko som statsråden òg er veldig opp­
teken av at me skal få til.
Når det gjeld Atlanterhavsvegen, skjer det mykje
spennande planlegging, ikkje minst er det utvikla eit for­
prosjekt ved Sandvika hovudrasteplass, med utsikt mot
Hustadvika -- eit prosjekt som arkitekturrådet tilrår skal
leggjast til grunn for vidare planlegging. Så planleggings­
arbeidet har ikkje stansa opp. Det er veldig viktig når eg
no skal gå i dialog for å få ei avklaring på den vidare pro­
sessen. Eg har køyrt Atlanterhavsvegen sjølv fleire gon­
ger -- eg meiner bestemt at me må få til ein nydeleg turist­
veg med mange spennande attraksjonar.
S p ø r s m å l 1 6
André Oktay Dahl (H) [12:56:16]: «Ifølge media
står flere lokale fritidsklubber i fare for å måtte legge ned
pga. den nye arbeidsmiljøloven, jf. artikler i Romerikes
Blad 14. november i år. Dette er en uholdbar situasjon og
oppfattes forhåpentligvis også av Regjeringen som uhold­
bar.
Vil statsråden sørge for en endring av arbeidsmiljø­
loven, subsidiært» -- så skal jeg endre litt på ordlyden i
spørsmålet, da det var skrevet litt i førjulsmodus -- «bidra
til at det gis dispensasjon for å avhjelpe den situasjonen
Skedsmo kommune nå har kommet i?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:56:55]: Slik som
saken er blitt framstilt i media, dreier dette seg om kom­
munalt ansatte som i tillegg til sitt ordinære arbeid i kom­
munen arbeider tre--fire timer ekstra i uken i lokale fritids­
klubber. Tidligere hadde Arbeidstilsynet adgang til å gi
dispensasjon til å fravike lovens grenser for alminnelig
arbeidstid for slikt arbeid av sosial karakter som arbeids­
takeren hadde i tillegg til sitt ordinære arbeid for samme
arbeidsgiver. Denne dispensasjonsadgangen er ikke vide­
reført i den nye arbeidsmiljøloven. Jeg kan imidlertid ikke
se at konsekvensene av denne endringen er at fritidsklub­
ber må nedlegges.
Det vil særlig være innenfor kommunal sektor det vil
være aktuelt å påta seg slikt arbeid av sosial karakter i til­
legg til sitt ordinære arbeid for samme arbeidsgiver. In­
nenfor denne sektoren vil normalt arbeidstakerne være or­
ganisert i fagforeninger som har kompetanse til å inngå ta­
riffavtaler etter arbeidsmiljøloven, som åpner opp for slikt
ekstra arbeid.
Også i tilfeller hvor det ikke inngås slik tariffavtale, vil
det imidlertid være mulig å arbeide frivillig utover ordi­
nær arbeidstid. Jeg viser til at de fleste har en ordinær ar­
beidsuke på 37 1/2 time, mens loven opererer med en al­
minnelig arbeidstid på 40 timer som kan gjennomsnitts­
beregnes over en periode på ett år. Selv uten tariffavtale
vil det derfor være mulig å avtale to og en halv time ekstra
arbeid hver eneste uke, eller fire timer ekstra i om lag 30
av årets uker.
Jeg mener derfor at arbeidsmiljøloven samlet sett gir
tilstrekkelige muligheter for at kommunalt ansatte fortsatt
kan bidra med arbeid av sosial karakter dersom partene
selv tar initiativ til å få etablert de nødvendige avtaler, og
ser på denne bakgrunn ikke noe behov for å endre loven.
André Oktay Dahl (H) [12:59:06]: Jeg kjenner igjen
noen formuleringer fra et svarbrev til representanten Dag­
finn Sundsbø. Statsråden sier også her at man kan ikke se
at konsekvensen vil være nedleggelse. Fagforbundets le­
der i Skedsmo sier at dette er et svært uheldig utslag av
endringer i arbeidsmiljøloven, at mye er bra med endrin­
gene, men slett ikke dette. Da blir jo spørsmålet: Er det
sånn at fagforbund og andre som har tatt kontakt, både
med meg og med andre, har misforstått loven? Og i så fall,
hvis det beror på en misforståelse, hva vil statsråden gjøre
for å informere om det rommet som finnes innenfor loven,
da dette er noe som ikke bare gjelder Skedsmo kommune?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:59:44]: Som
det går fram av mitt svar, har man i denne type saker to al­
ternativer.
Det ene er at Fagforbundet inngår en tariffavtale som
avtaler det som berøres her. Fagforbundet har muligheten
til selv å være aktiv part i å sørge for at denne type situa­
sjoner kan løses, rett og slett ved en avtale mellom f.eks.
Fagforbundet og den aktuelle arbeidsgiveren dersom den
arbeidstakeren det gjelder, er organisert i Fagforbundet.
Fagforbundet har som sagt alle muligheter til å bidra til at
arbeidsmiljøloven fungerer smidig.
I tillegg er det et faktum at man selv, uten tariffavtale,
kan avtale fire timer ekstra arbeid hver uke hvis det dreier
seg om 30 uker i året -- og det er vel ikke en uaktuell tids­
periode for en fritidsklubb. Så jeg mener at dette er fullt ut
mulig å håndtere innenfor arbeidsmiljøloven.
André Oktay Dahl (H) [13:00:48]: Fagforbundet pe­
ker på loven som problemet, mens statsråden peker på at
dette er fullt ut mulig å løse innenfor loven. Da er spørs­
målet: Hvis det er sånn at Fagforbundet også lokalt ser at
det er behov for større rom i forhold til å avtale seg ut av
dette -- hvilke initiativ vil statsråden da eventuelt ta i for­
hold til å se på loven, som de mener er for snever i forhold
til å avtale denne type tariffbestemmelser?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:01:25]: I så fall
tror jeg jeg vil si at jeg er uenig med Fagforbundet lokalt
i det. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg opplever det som
noe press fra verken Fagforbundet eller LO sentralt i hvert
fall, å endre arbeidsmiljøloven på disse områdene.

19. des. -- Ordinær spørretime 1651
2007
Som sagt mener jeg at det er fullt ut mulig å finne løs­
ninger her. Ikke minst hvis Fagforbundet er interessert i å
finne løsninger, er det mange muligheter til det.
Nå tror jeg at jeg skal være litt forsiktig med å innta
den holdningen at det er statsrådens ansvar å informere
fagbevegelsen om arbeidsmiljøloven, men det er klart at
ved henvendelser til departementet fra Fagforbundet om
disse spørsmålene skal jeg selvfølgelig med glede gå inn
i en dialog for å svare dem på de spørsmålene de har.
S p ø r s m å l 1 7
Laila Dåvøy (KrF) [13:02:18]: Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål:
«Verneombud og arbeidsmiljøutvalgets ansvar i saker
som vedrører bedriftens påvirkning på ytre miljø var
nevnt i arbeidslivslovutvalgets mandat, men temaet ble
ikke fulgt opp av utvalg, eller av departement og storting
i den videre behandling av lovforslaget. Arbeidstaker­
organisasjonene har nylig i brev til departementet tatt opp
spørsmål om nedsettelse av et utvalg for å utrede lovhjem­
mel for en slik utvidet oppgave for verneorganisasjonen.
Vil statsråden følge opp dette initiativet?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:03:11]: Som re­
presentanten Dåvøy viser til, var spørsmålet om verneom­
buds og Arbeidsmiljøutvalgets rolle i forhold til det ytre
miljø ett av en lang rekke punkter i Arbeidslivslovutval­
gets mandat.
Det er korrekt at utvalget ikke så seg i stand til å gå inn
i dette temaet og således ikke la fram noe forslag om det­
te. Årsaken til det var formodentlig at utvalgsmedlemme­
nes kompetanse i henhold til utvalgsmandatet for øvrig lå
innenfor arbeidsmiljø og arbeidsrett og ikke innenfor
spørsmål om det ytre miljøet.
Jeg møter jevnlig hovedorganisasjonene på arbeidsgi­
ver­ og arbeidstakersiden i det som kalles Arbeidslivspo­
litisk råd -- et råd som ble etablert under den forrige regje­
ringen -- og organisasjonenes rolle i forhold til klima og
ytre miljø har nylig vært brakt inn i rådet. Diskusjonen om
dette vil bli ført videre i rådets neste møte, som vil finne
sted i februar. Det betyr at vi nå har en løpende dialog med
organisasjonene om hvordan vi skal samarbeide om
spørsmål om det ytre miljø. Ikke minst klima er et viktig
tema i så måte.
Når det gjelder brevet fra arbeidstakerorganisasjonene
som Dåvøy viser til, fremmes det der, i tillegg til forslag
om et utvalg om vernetjenestens rolle i forhold til det ytre
miljø, en rekke forslag om utvalgsnedsettelser, igangset­
telser av større utredninger og konkrete lovendringsfor­
slag. Problemstillingene som tas opp, er komplekse, og
jeg vil trenge noe mer tid før jeg kan gi organisasjonene et
svar på den henvendelsen. Det ønsker jeg å gjøre i en hel­
hetlig form, for det vil ofte være sånn at man kan være
imøtekommende på noen punkter, men ikke på alle. Der­
for ønsker jeg å svare helhetlig på den henvendelsen.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [13:05:20]: Jeg takker statsråden
for svaret. Det er veldig positivt at statsråden sier han øns­
ker å dra dette inn i rådet allerede på neste møte i februar,
og at han har en dialog -- hvis jeg forstår det riktig -- med
arbeidstakerorganisasjonene nettopp om dette forslaget.
Jeg ser det selv som veldig positivt at arbeidstakeror­
ganisasjonene tar dette initiativet til at verneombudets
funksjoner bør ses i sammenheng med regler i forurens­
ningsloven, bl.a. om dette med plikten for virksomheten
til å varsle etter lovens § 39. I disse dager, med så stort fo­
kus på klimaspørsmål -- som også statsråden var inne på --
er det veldig interessant. Det jeg kunne tenke meg å spørre
statsråden om, er om statsråden sånn sett tenker seg at det­
te er et godt forslag, som kanskje bør kunne følges opp.
Og: Har statsråden noe tidsaspekt for når man kan tenke
seg å gi et svar akkurat på dette?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:06:22]: I den
dialogen vi så langt har hatt i Arbeidslivspolitisk råd, har
-- slik jeg har opplevd det -- partene, særlig arbeidstakersi­
den, kanskje ikke like tydelig arbeidsgiversiden, ikke
minst vært opptatt av at klimaspørsmål vil berøre oss alle,
selvfølgelig også arbeidslivet, og at det derfor er naturlig
at arbeidslivets parter trekkes inn i samarbeidet med Re­
gjeringen på dette feltet.
Det man er mer usikker på, er formen på samarbeidet
-- om det er riktig å ha det i Arbeidslivspolitisk råd, eller
om det er riktig å se på andre samarbeidsformer. Derfor
fortsetter debatten i Arbeidslivspolitisk råd på møtet i fe­
bruar.
Når det gjelder de konkrete forslagene som kommer
fram i det nevnte brevet, ber jeg om forståelse for at jeg
ikke ønsker å evaluere hvert enkelt forslag nå, men kom­
me tilbake med et helhetlig svar når jeg er klar til det. Jeg
mener vi må få et svar på plass i løpet av våren.
Laila Dåvøy (KrF) [13:07:31]: Jeg takker igjen stats­
råden for svaret, og føler at dette er godt håndtert i en god
prosess framover.
Et annet spørsmål som jeg likevel har lyst til å ta opp,
et tema som også er nevnt så vidt i dette brevet, går på li­
kestilling mellom helkontinuerlige skift og tredelt turnus,
som statsråden kjenner godt til. Der har man startet en
prosess -- det er satt ned et ekspertutvalg. Hittil har det jo
vært slik at arbeidslivets parter ikke har blitt enige seg
imellom om avgrensing av definisjoner, og det har også
vært en vanskelig politisk sak gjennom en god del år, men
så har vi nå en regjering som i Soria Moria­erklæringen
har sagt at dette ønsker den å finne en løsning på. Mitt
spørsmål til statsråden når det gjelder dette, er om han tror
at et ekspertutvalg kan klare det som arbeidslivets parter
ikke har klart, og om det vil komme et forslag til løsning
på dette før neste stortingsvalg.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:08:35]: Laila
Dåvøy vet kanskje enda bedre enn meg ut fra sin karriere
i arbeidslivet at dette er en viktig sak og en komplisert sak.
Utgangspunktet mitt er at det som er problematisk i for­
hold til saken akkurat nå, er at f.eks. anslagene når det

Trykt 8/1 2008
2007
1652 19. des. -- Ordinær spørretime
gjelder kostnadsbetraktninger, hva det vil si å gjennomfø­
re en likestilling av skift og turnus, spriker voldsomt, og
jeg har i hvert fall tro på at et ekspertutvalg skal bringe oss
nærmere sannheten. Det som er viktig, er at dette ekspert­
utvalget skal se skift--turnus­problematikken i sammen­
heng med andre viktige spørsmål, f.eks. ufrivillig deltid
og små stillinger i pleie­ og omsorgssektoren og sykehus­
sektoren. Jeg tror på at helheten i dette utvalgsarbeidet
skal kunne bidra til at vi kommer nærmere en realisering
av det jeg tror er felles målsettinger.
S p ø r s m å l 1 8
Elisabeth Aspaker (H) [13:09:52]: Jeg har følgende
spørsmål til justisministeren:
«Kripos håndterer mange av de mest alvorlige krimi­
nalsakene i Norge. De ansatte der arbeider med krevende
volds­, overgreps­ og drapssaker, og det er sentralt at man
greier å tiltrekke seg den beste kompetansen. I et oppslag
i VG 11. desember vises det til stramme overtidsregler
som gjør det vanskelig for etterforskerne å gjennomføre
deler av jobben, og at lønnen ikke samsvarer med arbeids­
belastningen.
Mener statsråden dette er forsvarlig, særlig med tanke
på rekrutteringen?»
Statsråd Knut Storberget [13:10:27]: Aller først har
jeg lyst til å poengtere at vi fra Justisdepartementets og
Regjeringas side mener at Kripos er særlig kompetent og
gjør en usedvanlig god jobb i forhold til det å oppklare
kriminalitet. Jeg tror vi er enige om det. Jeg tror det er
ganske særegent at vi har klart å samle et så godt kompe­
tansemiljø, og det er det all grunn til å slå ring rundt.
Spørsmålet fra spørreren er basert på oppslag i VG. Jeg
skal gi svar ut fra slik vi oppfatter at det er, og det kan jo
noen ganger være nyttig, uten å klandre VG av den grunn.
Spørsmålet som representanten tar opp, oppfatter jeg
både gjelder arbeidstidsbestemmelser og lønnsmessige
forhold av mer generell karakter. Arbeidstidsbestemmel­
sene har sammenheng med de endringene som har skjedd
i arbeidsmiljøloven siden 2005, og som vi mange ganger
har diskutert her i Stortinget. Endringene har bl.a. sin bak­
grunn i implementering av det såkalte arbeidsdirektivet
fra EU. Hovedregelen i loven er når det gjelder daglig ar­
beidsfri, at arbeidstakeren skal ha minst 11 timer sam­
menhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. For polititje­
nestemenn er det avtalt unntak fra denne hovedregelen.
Under bestemte forutsetninger og vilkår kan den arbeids­
frie perioden være kortere enn 11 timer.
Politidirektoratet opplyser overfor departementet at
sjøl om det i dag, sammenholdt med tidligere, er begrens­
ninger i overtidsbruken, gir de avtalte unntakene i forhold
til det nye regelsettet et bedre grunnlag for utførelse av
polititjenesten enn om kun lovens hovedregel skulle vært
lagt til grunn. Samtidig opplyses det at HMS­perspekti­
vet/verneaspektet for tjenestemennene også var sentralt
da unntakene ble avtalt. Jeg vil jo også trekke fram det. Vi
har diskutert arbeidstidsbestemmelser ganske mye nå, og
det man gjør i forhold til norsk politi, bidrar jo også til at
man får en bedre arbeidssituasjon, noe Regjeringa igjen
mener er avgjørende for å få levert godt i forhold til poli­
titjenester. Etter det opplyste har ikke Kripos hatt spesiel­
le problemer med å tilpasse seg dette nye regelverket.
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet er fagde­
partement for hovedtarifforhandlinger i staten -- da er vi
over på lønn. Forhandlingene på dette nivå skjer mellom
departementet og hovedsammenslutningene på arbeidsta­
kersiden. Det kan opplyses at Kripos, som de øvrige av
politiets særorganer og politidistrikter, etter hovedtariff­
forhandlingene er forhandlingssted for lokale forhandlin­
ger. Dette betyr at innenfor de rammer som staten og ho­
vedsammenslutningene fastsetter under forhandlinger om
hovedtariffavtalen i staten, skjer forhandlingene lokalt
ved Kripos. Fastsetting av lønn ved ansettelser skjer også
innenfor de rammer som er avtalt mellom de sentrale par­
ter.
Det kan være vanskelig, ikke bare i Kripos, men også
generelt i politiet og i det offentlige, å konkurrere med
andre arbeidsgivere når det gjelder høyt kvalifisert og at­
traktivt personell. Det er et fokus vi har særlig når det
gjelder Kripos, for der trenger vi spesialkompetanse. Vi
må også regne med en viss turnover av folk som har god
kompetanse. Politidirektoratet har imidlertid opplyst
overfor oss at det ikke har skjedd noen forverring i den
situasjonen Kripos er i i den senere tid hva gjelder å re­
kruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Jeg er forvis­
set om at direktoratet følger nøye med på hvordan dette
utvikler seg i framtida.
Elisabeth Aspaker (H) [13:14:04]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret, og jeg tror vi er helt enige om at Kripos
i Norge gjør en veldig god jobb. De har spisskompetanse
på en rekke områder, og det er jo på mange måter en for­
utsetning for at vi skal klare å løse en del av de virkelig
alvorlige kriminalsakene i Norge. For det er jo slik at po­
litiet lokalt ofte må kalle på Kripos når sakene blir store
og vanskelige, og at man ikke har det nødvendige verken
når det gjelder ressurser eller kompetanse lokalt. Da er det
viktig for meg å få statsrådens forsikring om at det ikke
internt i politiet er ulike typer tjenester hvor den ene tje­
nesten er så mye mer attraktiv enn den andre, altså lønns­
messig eller i forhold til andre arbeidstidsbestemmelser
osv., at det gjør at man går glipp av noe av den kompetan­
sen som Kripos trenger. Jeg vil ha statsrådens forsikring
om at det ikke er interne forhold i politiet som gjør at Kri­
pos kan komme dårlig ut i den konkurransen.
Statsråd Knut Storberget [13:15:08]: Vi vil aldri
komme i en situasjon der det er like vilkår over hele Poli­
ti­Norge i den forstand at stedene er like attraktive å søke
seg til. Det er ikke til å stikke under stol at noen steder i
politiet er mer attraktive enn andre, fordi folk faktisk opp­
fatter arbeidsoppgavene som mer spennende der. Og sånn
skal det være. Men det spørreren vel sikter til, er at man
skal sikre at arbeidsvilkårene i stor grad slår likt ut, og bi­
dra til det gjennom det regelverket vi har. Det mener jeg
er et ansvar også for undertegnede, og det vil jeg bidra til.

1653
19. des. -- Ordinær spørretime
S 2007--2008
2007
(Statsråd Storberget)
Samtidig har vi sett at den måten Kripos jobber på,
nettopp trekker til seg veldig mye god kompetanse, og at
det for mange er et veldig attraktivt sted å være. Og der er
jeg helt enig med spørreren: Vi trenger et sterkt Kripos for
å kunne drive bistand overfor politidistriktene ute, og
selvfølgelig også når det gjelder de sakene som Kripos
sjøl håndterer.
Elisabeth Aspaker (H) [13:16:12]: Jeg vil gjerne tak­
ke for svaret.
Jeg tror det i store og vanskelige saker er viktig å holde
trykket oppe. Jeg ser også at de nye arbeidstidsbestem­
melsene har gjort at man har litt vanskeligere for å få alle
kabalene til å gå så godt opp som man gjorde tidligere. Så
da er mitt neste spørsmål til statsråden: Har man vurdert
om Kripos bør være større? Bør det være flere mennesker
der for å sikre at man har nok ressurser å sette inn, nettopp
for å kunne holde trykket på topp i store og vanskelige sa­
ker? For det er viktig å komme godt i gang og ha god
framdrift for å greie å oppklare flest mulig saker.
Statsråd Knut Storberget [13:16:56]: Det er til vur­
dering. Vi har også fra Regjeringas side nettopp gått til det
skrittet at vi har styrket Kripos og Det nasjonale statsad­
vokatembetet -- som er veldig knyttet til Kripos' aktivite­
ter -- senest i inneværende års budsjett, og det ligger også
inne for neste års budsjett.
Det er særlig på noen områder jeg mener det er viktig
at vi henger med i forhold til kompetanse. Når det gjelder
kriminalitet på Internett, har vi samlet veldig god kompe­
tanse i Kripos. Den er av internasjonal klasse, etter min
mening. Den må vi ta vare på. Der har vi også valgt å fore­
ta en styrking, bl.a. ved å etablere en politistasjon på nett.
Det er et godt eksempel på hvordan vi samtidig som vi
kan bidra med mer ressurser og penger, også hegner om
den utrolig viktige kompetansen som Kripos utgjør på in­
ternettfeltet, og som har stor internasjonal betydning.
S p ø r s m å l 1 9
Åse M. Schmidt (FrP) [13:18:11]: Jeg vil gjerne stil­
le et spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Det er med stor undring jeg ser at Mandal sykehus står
i fare for å bli lagt ned. Nå er det foreslått full avkorting for
all ISF­finansiering av dagrehabilitering, noe som vil ram­
me enheten fullstendig. Kostbar oppbygging og nedbyg­
ging av et så effektivt og bredt tilbud er svært uheldig for pa­
sienter og ansatte, særlig når tilsvarende tilbud ikke finnes.
Hvilke muligheter skal disse pasientene gis i fremti­
den, og hva vil statsråden gjøre for å unngå at dette tilbu­
det og dermed hele sykehuset i Mandal blir lagt ned?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:18:44]: Innsatsstyrt fi­
nansiering utgjør som kjent en betydelig andel av sjuke­
husenes inntektsgrunnlag. Det er derfor viktig at både de
regionale helseforetakene og helseforetakene lokalt setter
seg inn i de kravene som gjelder for å kunne registrere ak­
tivitet som ISF­aktivitet.
Under behandlingen av St.prp. nr. 47 for 1999­2000,
Om sykehusøkonomi og budsjett 2000, sluttet Stortinget
seg til et forslag fra Regjeringa om å opprette et rådgiven­
de medisinsk utvalg for å bistå departementet, etter 2006
Sosial­ og helsedirektoratet, i medisinsk­faglige spørsmål
knyttet til registrering og kvalitetskontroll av medisinske
data. Det er det som kalles Avregningsutvalget. Det er
også etablert rutiner for å sikre at det fastsatte regelverket
følges opp. Endringer i forbindelse med årsavregninger,
bl.a. basert på anbefalinger fra Avregningsutvalget, skjer
rutinemessig når all informasjon foreligger for hele året,
dvs. oktober/november året etter.
I forbindelse med årsavregningen for 2006 har Sosial­
og helsedirektoratet tilrådd at utbetalingene til de regiona­
le helseforetakene reduseres med netto om lag 88 mill. kr
i ISF­avregningen for 2006. Reduksjonen er hovedsakelig
knyttet til feilregistrering av dagrehabilitering.
Direktoratets anbefaling støtter seg til Avregningsut­
valgets vurderinger og anbefaling, bl.a. en større gjen­
nomgang av registrering av dagbehandling innen rehabi­
litering i 2006. Gjennomgangen viser at mange sjukehus
og institusjoner ikke har oppfylt de krav som regelverket
setter for refusjonsutbetaling for dette spesielle fagområ­
det. Tjenester som skulle vært finansiert gjennom polikli­
nisk takst, som er lavere enn ISF­refusjon, er feilaktig
kommet inn i utbetalingsgrunnlaget som dagbehandling.
Det er også stor variasjon i registreringspraksis mellom
regionale helseforetak på dette området.
Rehabilitering er et svært viktig område, og det er
svært viktig med likeverdig finansiering av rehabilite­
ringstjenester over hele landet. Jeg vil understreke at det
ikke er stilt spørsmål ved kvaliteten på tilbudet. De regio­
nale helseforetakene har ansvaret for å sikre at gode reha­
biliteringstilbud opprettholdes i tråd med krav om å prio­
ritere rehabilitering i oppdragsdokumentene for 2007.
Når det gjelder spørsmålet om framtida til rehabilite­
ringsavdelinga i Mandal, vil jeg vise til budsjettprosesse­
ne ved Sørlandet sykehus og Helse Sør­Øst. Det endelige
budsjettet for 2008 i Helse Sør­Øst er ennå ikke formelt
styrebehandlet.
Åse M. Schmidt (FrP) [13:21:24]: Jeg takker for sva­
ret.
Nå er det jo sånn at styret i Helse Sør­Øst viser til sine
uttalelser om krav til budsjettbalanse, at dette ikke står i
forhold til oppdragsdokumentet, hvor rehabilitering og
nedleggelse av lokalsykehus skal skjermes.
Sørlandet sykehus hadde styremøte nå på mandag, og
da ble vedtaket om at Mandal sykehus skulle legges ned,
utsatt. Vil statsråden sørge for at oppdragsdokumentet føl­
ges, for her virker det som om det kan være et sprik
mellom det som er ønskelig, og det som står i oppdrags­
dokumentet om kravet til å holde budsjettet. Og i tilfelle
ja, skal dette gjøres ved kutt i andre pasienttilbud eller ved
at f.eks. ISF­tilskuddet for rehabilitering kan økes?
Statsråd Sylvia Brustad [13:22:16]: For det første
skal det ikke herske noen tvil om at rehabilitering er et av
de områdene vi ønsker skal styrkes. Det er også derfor vi
Forhandlinger i Stortinget nr. 110
110

2007
1654 19. des. -- Ordinær spørretime
har gitt beskjed om det i oppdragsdokumentet for innevæ­
rende år. Jeg kan også si at vi kommer til å gjenta det for
neste år.
Så er det en annen side av den saken, og det er at alle
institusjoner og sjukehus må forholde seg til de lover og
regler som gjelder. Og når det er noen som av litt forskjel­
lige årsaker har beregnet dette på en annen måte, må det
også få noen konsekvenser, og det er derfor det da er blitt
dratt inn noen penger fra noen.
Når det gjelder Mandal spesielt, har jeg gitt beskjed
om at hvis det som Sørlandet sykehus har foreslått, men
nå utsatt, skulle bli en realitet og det innebærer en vesent­
lig endring i tjenestetilbudene, skal det sjølsagt inn til hel­
se Sør­Øst og eventuelt til meg til avgjørelse.
Åse M. Schmidt (FrP) [13:23:12]: Jeg takker igjen
for svaret. Det høres positivt ut at statsråden holder et øye
med hva som skjer der nede. Og nå når det er utsatt, kan
man kanskje se på dette på nytt. Dette vil ramme det reha­
biliteringstilbudet som fins der i dag, temmelig hardt,
pluss at det som sagt er et lokalt sykehus.
Nå er det jo sånn at enkelte foretak må snu og se etter
hver krone. Sånn skal det kanskje være for å spisse det
som en vil fokusere på. Sykehusene i Helse Sør­Øst er
også blitt pålagt å bruke monopolisten Sykehuspartner til
kjøp av tjenester. Og så ser vi da at denne ordningen har
påført sykehusene titalls millioner i ekstrakostnader.
Vil statsråden da kanskje legge føringer for endringer
av dette pålegget, slik at det enkelte foretak ikke må kutte
i pasienttilbudet for å få budsjettet i balanse, slik som vi
ser ved Sørlandet sykehus, hvor det går ut over andre til­
bud når en skal finne disse kronene?
Statsråd Sylvia Brustad [13:24:09]: Det er vanske­
lig for meg å kommentere Sørlandet sykehus eller Mandal
spesielt noe ytterligere. Vi er jo nå i budsjettprosesser, og
det betyr nå, som i mange år før dette, at på denne tida av
året er det ofte veldig mange forslag som verserer i den
offentlige debatten, men slett ikke alle av dem blir realite­
ter.
Så har jeg lyst til å kommentere noe som representan­
ten Schmidt tar opp her, påstanden om at alle helseforeta­
kene og sjukehusa må snu hver krone. Det er et faktum at
våre sjukehus siden 2002 har fått 35 milliarder kr mer
-- 35 000 mill. kr mer -- og da er det vanskelig å framstille
det som at vi står overfor en sektor hvor det er krise og
kutt. At det er endringer, at det er krevende omstillinger i
forhold til de forventninger som er, og i forhold til de
kostnadene som en del sjukehus har lagt seg på, det er det.
Men jeg mener det er grunnleggende udemokratisk der­
som ikke alle helseforetak forholder seg til hva Stortinget
til enhver tid vedtar.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Trond Helleland til fornyings­ og
administrasjonsministeren:
«BankIDs integritet og spørsmålet om hvorvidt
BankID bør godtas som nasjonalt identitetssystem, har
vært debattert i Aftenposten etter en kronikk av eksperte­
ne Hole og Gjøsteen, fra henholdsvis UiB og NTNU den
17.11. Kronikken ble fulgt av et tilsvar fra finansnærin­
gens Arne Hyttnes og Arne Skauge den 21.11 og av Post­
og teletilsynets direktør Willy Jensen den 26.11. Den
29.11 fastholder ekspertene sin kritikk. Hvordan vurderer
statsråden disse alvorlige innvendingene knyttet til verifi­
sering og digital signering med BankID?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
Spørsmål 21 er det allereie svara på.
S p ø r s m å l 2 2
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Dagrun Eriksen til kunnskapsministeren, vil bli teke opp
av representanten Line Henriette Holten Hjemdal.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:25:31]:
«Kunnskapsløftet vektlegger betydningen av internasjo­
nalisering i videregående opplæring. Utdanningsdirekto­
ratet har imidlertid sendt ut brev til alle fylker og bedt dem
på bakgrunn av opplæringsloven § 3­1 å avskjære mulig­
heten til egenandel på turer i skolens regi. Dette til tross
for at paragrafen ikke tar stilling til hvem som skal dekke
kostnader ved skoleturer. Problemstillingen er heller ikke
drøftet i lovens forarbeider.
Vil statsråden klargjøre gratisprinsippet, slik at dagens
reisepraksis kan fortsette?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:26:11]: Først vil eg
presisere at Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å tol­
ke gjeldande regelverk når det er behov for klargjering på
nasjonalt nivå. Det var på denne bakgrunnen at direktora­
tet nyleg sende brev til fylkesmennene og fylkeskommu­
nane med ei juridisk fortolking av om opplæringslova gir
heimel for at fylkeskommunane kan krevje at elevar, lær­
lingar og lærekandidatar skal betale utgifter til skoleturar.
Det vart vist til opplæringslova § 3­1, som slår fast at
opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller lærebe­
drift er gratis. Etter endringa i føresegna i 2007 fekk fyl­
keskommunen ansvaret for å halde elevane med nødven­
dig læremiddel og digitalt utstyr. Føresegna i § 3­1 slår
fast at opplæringa på vidaregåande trinn er gratis, og fø­
resegna er etter endringa i hovudsak lik for grunnskolen
og for vidaregåande opplæring.
Lovendringa for grunnskolen kom som følgje av ei ut­
vikling der fleire og fleire skolar tok elevane med på sko­
leturar med høgare og høgare eigenbetaling. Slike turar
skapte skilnader mellom dei elevane som kunne vere med
på turane, og dei som ikkje hadde økonomi til å vere med.
For mange av familiane som såg seg råd til å la barna vere
med på turane, var dette òg ei stor økonomisk belastning.
Derfor var det brei semje i Stortinget om at skoleturar
skulle vere gratis for elevane, og lovendringa let dette
også gjelde for opphald på leirskole. Stortinget stod samla
bak den endringa. Det vil òg gjelde for gratisprinsippet i
vidaregåande opplæring.

Trykt 8/1 2008
1655
19. des. -- Ordinær spørretime
2007
Formålet er ein inkluderande skole der alle skal kunne
delta på lik linje, uavhengig av personleg økonomisk bak­
grunn. Det følgjer derfor av føresegna at dersom ein sko­
letur vert rekna som ein del av den vidaregåande opplæ­
ringa, kan ikkje skolen krevje at kostnaden for turen vert
dekt av elevane eller dei føresette. Dette vil gjelde alle ak­
tivitetar og turar som går føre seg i regi av skolen.
Eg er samd i at skolen skal vere gratis for elevane, og i
at skolen ikkje skal skape skilnad mellom elevane på
grunn av økonomien i familiane deira. Samtidig er eg
oppteken av at skolen skal kunne nytte dei moglegheitene
som ein har til å finansiere skoleturar. Eg vil presisere at
det framleis er eit stort rom for frivillig innsats i høve til
turar som kostar meir enn det fylkeskommunen i utgangs­
punktet kan betale for. Dette er òg presisert i Utdannings­
direktoratets brev, som viser til eit rundskriv frå departe­
mentet om praktiseringa av føresegna i høve til finansi­
ering av tematurar. Slik frivillig innsats kan verte ytt i
form av gåver, dugnad o.l.
Representanten Eriksen viser til at Kunnskapsløftet
legg vekt på internasjonalisering i den vidaregåande opp­
læringa, og spør om eg vil føreta ei klargjering med om­
syn til gratisprisnippet slik at «dagens reisepraksis» kan
halde fram. Brevet til direktoratet datert 15. november i år
er nettopp ei klargjering av kva det betyr i praksis at retten
til opplæring i offentleg vidaregåande skole eller lærebe­
drift er gratis.
Eg vil likevel vurdere om føresegna slik ho er vedte­
ken, fungerer etter intensjonen. Eg er oppteken av at vi
skal få til ein fornuftig lokal praksis innan den ramma at
opplæring skal vere gratis.
Eg vil òg leggje vekt på verdien av at elevane gjennom
skolen får kjennskap til forskjellige land og kulturar. In­
ternasjonalisering i opplæringa er nødvendig for å gi barn
og unge den kompetansen dei har krav på for å lukkast i
samfunnet av i dag og i morgon, og for å kunne medverke
til ei ansvarleg og solidarisk utvikling i verda. Målet om å
byggje internasjonal forståing hos barn og unge i skole og
opplæring kjem òg klart til uttrykk i opplæringslova og i
generell del av læreplanen.
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å leggje
opplæringa til rette slik at elevar og lærlingar i vidare­
gåande opplæring får høve til å utvikle internasjonal kom­
petanse og medansvar. Eg er positiv til at skolar vel å gi
delar av tilbodet i form av t.d. ein studietur til utlandet.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:30:06]:
Jeg takker for statsrådens svar.
Jeg synes det er positivt at statsråden nå kommer med
denne presiseringen, som jeg opplever som en positiv til­
nærming til hele saken. Jeg deler engasjementet til stats­
råden når det gjelder gratisprinsippet. Det skal ligge i bun­
nen. Men jeg er også opptatt av at gratisprinsippet ikke må
tolkes for rigid, slik at man ikke gis de mulighetene som
man tross alt har.
Vi vet at Hvite busser er en av de aktørene som arran­
gerer reiser for skolene. Opplegget er anerkjent, og det er
et viktig bidrag i forhold til toleranse og historieløshet. Vi
vet også at flere aktører melder om at flere turer nå blir av­
lyst.
Mitt spørsmål blir da: Hva vil statsråden gjøre for å
sikre at det budskapet han i dag gir til Stortinget, blir for­
midlet ut til skolene, slik at man kan rydde av veien den
usikkerheten som råder innenfor disse typer turer?
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:31:10]: Som eg sa
i stad, er sjølve prinsippet om gratisopplæring vedteke av
eit samla storting. Eg registrerer òg at representanten klart
gir uttrykk for at vi står samla bak det.
Eg kan ikkje her ta stilling til dei enkelte aktørane og
korleis dei opererer. Men eg er, som eg sa, oppteken av at
vi skal få til ein fornuftig lokal praksis innanfor den ram­
ma at opplæring skal vere gratis, som òg sikrar at mange
av dei fornuftige aktivitetane -- reiser og andre ting som er
knytte til målet om internasjonalisering -- kan fungere
godt. Eg vil derfor vurdere om føresegna, slik ho er ved­
teken, fungerer etter hensikta.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:32:00]:
Jeg trenger da ikke flere oppfølgingsspørsmål.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:32:02]: Eg treng
heller ikkje å svare.
Presidenten: Da er dagens kart ferdigbehandla.
Presidenten ønskjer alle som er til stades, ei riktig god
jul og eit godt nytt år.
Forlanger nokon ordet før møtet blir heva? -- Møtet er
heva.
Møtet slutt kl. 13.32.