18. des. -- Dagsorden 1543 2007 M�te tirsdag den 18. desember 2007 kl. 10 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n (nr. 36): 1. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om frivil� lighet for alle (Innst. S. nr. 104 (2007�2008), jf. St.meld. nr. 39 (2006�2007)) 2. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ole� mic Thommessen, May�Helen Molv�r Grimstad og Trine Skei Grande om � bedre vilk�rene og ramme� betingelsene for frivillig sektor (Innst. S. nr. 102 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:107 (2005�2006)) 3. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om endrin� gar i statsbudsjettet 2007 under Barne� og likestil� lingsdepartementet (Innst. S. nr. 98 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 20 (2007� 2008)) 4. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Kultur� og kirke� departementet (Innst. S. nr. 99 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 23 (2007� 2008) unntatt kap. 340, 341, 342, 3340, 3341 og 3342) 5. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Kunnskapsdepar� tementet (Innst. S. nr. 97 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 7 (2007� 2008) kap. 231) 6. Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om utbyg� ging, anlegg og drift av Skarv (Innst. S. nr. 106 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 5 (2007� 2008)) 7. Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om endrin� gar i statsbudsjettet for 2007 m.m. under Olje� og energidepartementet (Innst. S. nr. 92 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 21 (2007� 2008)) 8. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol� berg, B�rge Brende, Harald Victor Hove, Torbj�rn Hansen og Elisabeth R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer (Innst. S. nr. 86 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:9 (2007�2008)) 9. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati� fikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordomr�det (Innst. S. nr. 76 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 3 (2007� 2008)) 10. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/ 2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i E�S�av� talen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilh�rende rettsakter (Innst. S. nr. 107 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 26 (2007�2008)) 11. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Milj�verndepar� tementet (Innst. S. nr. 93 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 16 (2007� 2008)) 12. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amundsen, Torbj�rn Andersen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Tord Lien og Ketil Solvik�Olsen om � be� grense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigel� sesrett i kommunale plan� og arealsaker (Innst. S. nr. 87 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:112 (2006�2007)) 13. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol� berg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent H�ie og Olemic Thommessen om en strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern (Innst. S. nr. 85 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:10 (2007�2008)) 14. Innstilling fr� finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2007 (Innst. S. nr. 105 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 28 (2007�2008)) 15. Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git� mark p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 22): �Stortinget ber Regjeringen om � fremme sak for Stortinget hvor man vurderer � fremme n�dvendige lov� og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet kan f� n�dvendig myndighet til for eksempel � holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, adgang til � bruke bl�lys og til � fravike vegtrafikkloven.� 16. Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar D�rum p� vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 23): �Stortinget ber Regjeringen i sitt arbeid med politi� registerloven s�rge for at den som registreres i identi� tetsregisteret kan slettes etter en viss tid, med mindre den registrerte er d�mt for nye lovbrudd eller andre vik� tige forhold tilsier at registreringen b�r opprettholdes.� 17. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin� gets m�te 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): �Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme n�dvendige forslag i forhold til om staten ogs� i andre saker enn de som faller inn under volds� offererstatningen, skal ha en ordning hvor staten for� skutterer erstatningsbel�pet og deretter krever re� gress. Regjeringen melder tilbake til Stortinget p� eg� net m�te i egen sak.� 18. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. desem� ber 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re� vidert nasjonalbudsjett for 2008 om � komme tilbake 2007 1544 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor med en n�rmere gjennomgang av voldsoffererstat� ningsordningen.� 19. Referat Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen vil framsette et representantforslag. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [10:00:24]: P� vegne av re� presentantene Torbj�rn Andersen, Tord Lien, K�re Fos� tervold og meg selv har jeg gleden av � framsette forslag om en energipolitisk handlingsplan. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. Etter �nske fra familie� og kulturkomiteen vil presi� denten foresl� at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om frivil� lighet for alle (Innst. S. nr. 104 (2007�2008), jf. St.meld. nr. 39 (2006�2007)) S a k n r . 2 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Olemic Thommessen, May�Helen Molv�r Grimstad og Trine Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor (Innst. S. nr. 102 (2007�2008), jf. Doku� ment nr. 8:107 (2005�2006)) Presidenten: Presidenten vil foresl� at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden fordeles slik: Ar� beiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, H�yre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in� nenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. F�rste taler er Erling Sande p� vegne av saksordf�re� ren for sakene nr. 1 og 2, Magnhild Eia. Erling Sande (Sp) [10:02:35]: Frivilligmeldinga er eit sterkt og solid handslag til dei tusenvis av eldsjeler og deltakarar som er engasjerte i frivillige organisasjonar over heile landet. Det er riktig �g fr� denne talarstolen � rette ei stor takk til alle dei som p� ulikt vis, og i ulike posisjonar, bidreg til det store mangfaldet og den enorme innsatsen som er s� tydeleg beskrive i meldinga. Med dei tiltaka som blir skisserte i meldinga, kombi� nert med etableringa av frivilligregisteret, har denne re� gjeringa gjeve frivillig verksemd ei forsterka og meir sj�lvstendig plattform. Senterpartiet gjekk ved stortingsvalet for to �r sidan til val p� kultur og frivillig arbeid som viktige saker for den� ne stortingsperioden. I regjeringserkl�ringa fekk partiet gjennomslag for at arbeidet med ein ny og heilskapleg fri� villigpolitikk og betre rammer for frivillig sektor skulle gjevast prioritet i Regjeringa sitt arbeid. No leverer vi va� rene i ei melding som eg er viss p� vil bety ein betre kvar� dag for frivillig arbeid og ikkje minst vere ei sterk god� kjenning av det arbeidet som blir gjort i regi av frivillige lag og organisasjonar over heile landet. Eg registrerer at denne meldinga er m�tt med ein over� veldande positiv respons fr� sektoren sj�lv. I m�te med b�de enkeltorganisasjonar og samanslutningar som fam� nar fleire organisasjonar, t.d. Frivillighet Norge, blir det gjeve ros for meldinga. Det er difor underleg � registrere kommentarane og merknadene fr� opposisjonspartia i innstillinga, som st�r i skarp kontrast til dei attendemel� dingane og vurderingane som sektoren sj�lv gjev til oss. Opposisjonen gjer i innstillinga ei fortolking av sj�lve grunntanken i meldinga som eg meiner det ikkje finst be� legg for, og som berre tener til � avspore debatten og til� sl�re realitetane. Lat meg difor igjen understreke det prin� sipielle fundamentet, nemleg organisasjonane sitt sj�lv� stende og eigenverd. Den statlege politikken skal leggje til rette for at aktivitet og engasjement i frivillig sektor blir styrkt. Sal av vaflar og dugnadsinnsats byggjer fellesskap og har difor ein verdi utover det reint �konomiske. Men Senterpartiet ynskjer � gje alle landets frivillige st�rre moglegheit til � bruke si tid og sitt engasjement p� det dei i utgangspunktet har sagt ja til, nemleg det � skape aktivi� tet, og dermed mindre tid og krefter p� � skaffe pengar i kassa. Gjennom frivilligmeldinga gjev Regjeringa eit so� lid og konkret handslag til dei tusenvis av eldsjeler og del� takarar som er engasjerte i frivillige organisasjonar over heile landet. For Senterpartiet har det vore viktig � lytte til kva dei frivillige organisasjonane sj�lve opplever som utfordrin� gar. Det � avbyr�kratisere samhandlinga mellom organi� sasjonane og offentlege styresmakter er h�gt prioritert. Meldinga skisserer difor ein ny, heilskapleg frivilligpoli� tikk som vil frigjere tid -- og dermed �g ressursar -- til �kt aktivitet og mindre papirarbeid i lag og foreiningar. Det skal t.d. gjerast ei systematisk kartlegging av kva krav til rapportering og informasjon som det offentlege i dag p� legg frivillige organisasjonar, og p� den bakgrunn skal det kome eit framlegg om konkrete forenklingar. Her kviler det ei utfording b�de p� offentleg forvaltning og organi� sasjonane sj�lve til � identifisere rapportering og admi� nistrering som ikkje er naudsynt, og samstundes m� ein syte for eit system som sikrar at offentlege midlar kjem dit dei skal. Dette er eit av grepa som viser at Regjeringa ynskjer ein meir autonom frivillig sektor. Her meiner Senterpar� 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1545 2007 tiet at frivilligregisteret vil vere ein tenleg reiskap for � re� dusere behovet for rapportering m.m. Frivillig verksemd skal stimulerast og utviklast -- ikkje kvelast av byr�krati og d�rleg �konomi. I Senterpartiet er vi opptekne av praktisk politikk og konkrete resultat. Gjennom � realisere tiltaka i frivilligmeldinga vil Senter� partiet fortsetje arbeidet med � betre rammevilk�ra for fri� villig arbeid -- b�de nasjonalt og lokalt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:07:07]: Det er hyggeleg � ha representanten Erling Sande med i debatten til familie� og kulturkomiteen igjen. I frivilligmeldinga blir mykje av det som skjer i frivil� lig sektor, beskrive veldig godt. Samtidig er det manglar, og vi hadde forventningar, n�r ein skulle ha ein heilskap� leg gjennomgang. Representanten Erling Sande sa at Regjeringa har le� vert varene. I ein merknad i innstillinga ser vi at det er fr� verande i mandatet til det utvalet som skal g� gjennom meirverdiavgiftsregelverket p� kultur� og idrettsomr�det og frivillig sektor, � utgreie momskompensasjon, i den forstand at nullsats skal utgreiast, eventuelt ein redusert sats, og tenestemomsproblematikken. Det hadde mange venta. Her er det tydeleg at mange representantar fr� Re� gjeringa har snakka med fleire tunger. Mange har hatt for� ventingar om at f.eks. nullsats skulle utgreiast. Men no har ein sagt klart fr� at mandatet ikkje eingong gir lov til � utgreie dette. Kva er Senterpartiets svar p� det? Erling Sande (Sp) [10:08:16]: Eg m� nok innr�mme at Senterpartiet �g trudde at dette var noko av det som ut� valet i utgangspunktet skulle utgreie. No f�r vi sj� kva ut� valet kjem med, om dei omtaler desse sp�rsm�la. Det som iallfall er sikkert -- vi kan jo ikkje g� inn og regulere arbei� det til eit slikt utval undervegs -- er at dette kjem til � bli omtalt n�r denne saka kjem til politisk handsaming. Olemic Thommessen (H) [10:09:00]: N�r man g�r inn i frivillighetsmeldingen, ser man at den gir en fyldig beskrivelse av hvordan frivillig sektor p� forskjellige om� r�der kan bidra. Det dreier seg om bistand. Det dreier seg om integrering og mangfold. Det dreier seg om inklude� ring, demokratisk utvikling osv. I det videre arbeidet -- for det er jo det videre vi m� se frem til, det er jo ikke s� mange konklusjoner her -- ser re� presentanten Sande for seg at man skal stimulere disse oppgavene ytterligere, at man skal g� videre med dette ar� beidet, og at det offentlige kan komme opp med m�lrette� de midler for hvordan frivillig sektor kan ivareta disse te� maene? Erling Sande (Sp) [10:09:58]: Frivillig sektor er sj�lv� stendig. Staten skal ikkje bruke frivillig sektor til � n� po� litiske m�l dersom ikkje frivillig sektor ynskjer det. Eg oppfattar representanten Thommessen slik at han ikkje vil utelukke frivillig sektor fr� dei ordningane staten har oppretta for � n� politiske m�l. Samtidig trur eg vi er einige om at vi p� sida av det skal sikre det frivillige ar� beidet ei sj�lvstendig plattform, slik at det kan utvikle seg utan � m�tte gjere seg avhengig av statlege l�yvingar som fordrar at ein oppfyller visse statlege m�l. Trine Skei Grande (V) [10:10:53]: I stortingsvalg� kampen var jeg med i flere politiske debatter med senter� partifolk som var veldig engasjerte n�r det gjaldt frivillig� hetspolitikk. Det tror jeg dem p�. Noe av det man l�ftet fram som et stort problem, var byr�kratiseringa innen frivillig sektor. Derfor har vi i op� posisjonen v�rt ganske spente p� hva Senterpartiet ville f� til i regjering n�r det gjelder � f� ned byr�kratiet. Vi har ventet ganske lenge p� denne meldinga. Vi har ventet s� lenge at vi faktisk har begynt � bli litt ut�lmodige. Vi har tenkt at Senterpartiet sikkert har jobbet mye i Regjeringa for � f� ned byr�kratiet. I dag sier Erling Sande at det n� skal v�re en systematisk kartlegging av byr�kratiet. Det man har f�tt til etter noen �r i regjering, er at man skal f� til en systematisk kartlegging, som sikkert kommer til � f�re til mer byr�krati for organisasjonene der den syste� matiske kartlegginga skal skje. Er det p� tide for Erling Sande � innr�mme at han kanskje er litt skuffet over egen regjering? Erling Sande (Sp) [10:11:56]: Dersom det var tilfel� let, skulle eg gjerne ha innr�mt det. Men det er ikkje til� fellet. Den gjennomgangen vi skal ha, skal nettopp f�re til mindre byr�krati for frivillige organisasjonar. Det frivil� ligregisteret vi har oppretta, skal f�re til mindre papirar� beid, mindre byr�krati for frivillige organisasjonar og meir tid for dei frivillige til � gjere nettopp det dei er med for, nemleg frivillig arbeid, jobbe med det dei er interes� serte i, og det som dei brenn for. Eg synest det er flott at Venstre er utolmodige etter at Regjeringa skal n� dei m�la ho har sett seg. Ingenting er betre enn det. Eg ser fram til � h�yre representanten Skei Grande sitt innlegg, der ho forh�pentlegvis kjem til � leg� gje vekt p� det som eventuelt skjedde p� frivilligomr�det under den regjeringa som Venstre var ein del av i f�rre pe� riode. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Espen Johnsen (A) [10:13:14]: Lat meg starte med eit sitat: �Frivillighet Norge er sv�rt glad for at Frivillighets� meldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en hel� hetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og b�rer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.� I arbeidet med frivilligmeldinga har vi hatt eit veldig godt samarbeid med store delar av frivillig sektor. Det har gitt ei god melding, med gode beskrivingar og tiltak -- ei melding som anerkjenner den uvurderlege rolla frivillige lag og organisasjonar spelar, og ei melding med mange og gode tiltak for frivillig sektor. Meldinga er eit svar p� be� hovet for ein ny og heilskapleg frivilligpolitikk, slik vi lovde i Soria Moria�erkl�ringa. 2007 1546 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor Sitatet innleiingsvis var fr� Frivillighet Norge si h�y� ringsutsegn til meldinga. Frivillighet Norge er eit samar� beidsforum for 150 sm� og store organisasjonar rundt om� kring, med 2,8 millionar enkeltmedlemer over heile lan� det. Dei forslaga vi har lagt fram, og som vi no skal vedta, er komne p� bordet etter �nske og p�verknad fr� dei fri� villige sj�lve, fr� Frivillighet Norge, fr� idrettsr�rsla, fr� sm� og store frivillige lag og organisasjonar. Derfor var det gledeleg og stimulerande, vil eg seie, � sitje p� h�yringar i komiteen og oppleve at store delar av frivillig sektor meinte at meldinga er nyttig og viktig for alle som i ei eller anna form driv med frivillig arbeid, og at tilbakemeldingane har vore ganske s� samstemde. Det gjer oss trygge p� at tiltaka er gode og verknadsfulle for dei det gjeld. Gjennom meldinga anerkjenner vi det frivillige arbei� det, f�rst og fremst eigenverdien, men ogs� sektoren si store betydning for oss som samfunn. Frivillig sektor er ein kanal for engasjement og samfunnsdeltaking og har avgjerande betydning for livskvalitet, for fellesskap og for utvikling av eit levande sivilsamfunn. Derfor legg vi s�r� leg vekt p� sektoren sitt sj�lvstende. Frivillig sektor skal utvikle seg p� eigne vilk�r, styrt av frivilligheita sj�lv -- fordi frivillig aktivitet f�rst og fremst er viktig i seg sj�lv og for den som engasjerer seg. Det gjev meining � delta, det blir opplevd som viktig og nyttig � engasjere seg for saker ein brenn for -- ein blir b�de klokare og flinkare. Derfor er kanskje det aller viktigaste med ein stor og sterk frivillig sektor at mange f�r moglegheit til � delta i mei� ningsfylt aktivitet. I tillegg s�rgjer frivilligheita for at vi n�r viktige samfunnsm�l som frivilligheita skaper i seg sj�lv, f.eks. demokrati og deltaking, men �g samfunnsm�l som helse, bistand, omsorg, inkludering og mange fleire. Noreg ligg heilt p� topp samanlikna med andre land n�r det gjeld deltaking i frivillig verksemd. Det finst 115 000 lag og organisasjonar over heile landet, og til saman utgjer det, s� langt ein greier � berekne, over 113 000 �rsverk frivillig arbeid. I l�pet av �ret er det nes� ten seks av ti som deltek i frivillig arbeid, og vi har dob� belt s� mange medlemskap i Noreg som vi har innbyggja� rar. Tal er i mange samanhengar lite viktig, men tala er i alle fall med og gjev eit innblikk i og eit inntrykk av ein stor og kraftfull sektor. Arbeidarpartiet og regjeringspartia har lagt til grunn fire prinsipp for forslaga i meldinga: Vi vil betre ramme� vilk�ra for frivillig sektor, vi vil auke ressursane til lokal aktivitet og l�gterskelaktivitet, vi �nskjer � st�tte opp om betre og styrkt innsats for inkludering og integrering, og vi �nskjer � bidra til meir kunnskap og forsking. Derfor foresl�r vi � gje 1 milliard kr i kompensasjon for bortfall av automatinntekter i 2008 og 2009. Vi st�r ved den lov� naden som vi har gjeve til frivillig sektor. Vi foresl�r � lempe p� skattar og avgifter, slik at grensene for n�r ein m� betale arbeidsgjevaravgift, blir utvida, at bel�psgrensa for fritak for l�nnsoppg�veplikt og forskottstrekk blir heva, og at skattefr�draget for g�ver til frivillige organisasjonar blir vidaref�rt. Vi utvidar grensa for � betale arbeidsgje� varavgift med 50 pst. fr� 2008 -- fr� 30 000 kr til 45 000 kr for kvar arbeidstakar og fr� 300 000 kr til 450 000 kr pr. organisasjon. Grensa for fritak for l�nnsoppg�ve og for� skottstrekk blir utvida til det dobbelte -- fr� 2 000 kr til 4 000 kr. Dette er tiltak som betrar rammevilk�ra for fri� villig verksemd -- og det har dei bedt om -- slik at det blir lettare � rekruttere og halde p� gode leiarar, trenarar, diri� gentar osv., og at meir av tida kan brukast p� aktivitet, ik� kje p� rapportering og byr�krati. S� vil vi auke ressursane til lokalaktivitet og l�gter� skeltilbod. Derfor innf�rer vi bl.a. ei ordning med �gras� rotandel� p� Norsk Tipping sine spel, slik at dei som spe� lar, kan velje � gje 5 pst. av innsatsen direkte til sitt lokale idrettslag, sitt kor, sitt Raudekrossen�lag. Vi meiner det vil stimulere aktiviteten og engasjementet lokalt, i det en� kelte lokalsamfunnet, i den enkelte organsisjonen. Det vil heilt sikkert bety st�rre inntekter for sv�rt mange lag rundt omkring og gjere det lettare � drive. Eg m� seie at det er ganske oppsiktsvekkjande at ein samla opposisjon g�r imot ei ordning som -- i alle fall s� vidt eg kan sj�-- ein meir eller mindre samla frivillig sek� tor har st�tta. At ein samla opposisjon g�r imot ei desen� tralisering av spelemidlane, og at ein samla opposisjon g�r imot meir direkte lokal innverknad p� tippeoverskot� tet, trur eg ikkje minst idretten og andre delar av frivillig sektor vil merke seg. For at end� fleire av dei som i dag ikkje er ein del av frivillig sektor, skal kunne bli det, treng vi fleire l�gterskelmoglegheiter. Derfor skal vi ogs� styr� kje Frifond�ordninga og evaluere ho, vi skal kartleggje om det er mogleg og n�dvendig � tilpasse statlege tilskott end� betre til nye organisasjonsstrukturar, og vi �nskjer oss forenklingar i forhold til bl.a. rapporteringskrav. Ei tredje viktig utfordring er knytt til integrering og mangfald. Frivillige organisasjonar spelar ei viktig rolle for � fremme mangfald og inkludere og involvere ulike folk med ulik bakgrunn, og dei �nskjer � gjere meir av det. Vi �nskjer � hjelpe til, slik at frivillig sektor kan bli end� flinkare. Vi m� auke bevisstheita, og vi m� leggje forhol� da til rette. Derfor er eit av tiltaka � opprette ei eiga stilling under Frivillighet Norge som er �yremerkt til integre� ringsarbeid. Frivillighet Norge har �nskt det, vi st�ttar det, men eg ser at ogs� p� dette omr�det er opposisjonen ueinig med oss. Eit siste viktig omr�de for oss er behovet for meir kunnskap om frivillig sektor. Frivillig sektor er i stadig endring. Derfor er det viktig -- b�de for frivillig sektor sj�lv og for myndigheitene -- � ha oppdatert og god kunn� skap, slik at dei utfordringane som ein kan komme til � st� overfor, kan l�ysast p� ein best mogleg m�te. Frivillighet Norge har vore veldig oppteken av behovet for meir forsking og kunnskap. Vi er einige i det, og vi vil fr� neste �r setje i gang eit forskingsprosjekt over -- i f�rste omgang -- ein tre�rsperiode, knytt til frivillig sektor. Vi har i budsjettet l�yvd dei f�rste pengane til arbeidet. Vi vil l�re meir om sektoren og meir om betydninga frivillig verksemd spelar i v�rt samfunn. Opplegget for prosjektet skal utformast saman med frivillig sektor. Eg hadde trudd at det skulle vere stor oppslutning om desse prinsippa og tiltaka, ettersom frivillig sektor sj�lv har vore s� sentral i arbeidet med meldinga. Men n�r ein 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1547 2007 les innstillinga, f�r ein det bestemte inntrykket at opposi� sjonen faktisk er imot det Regjeringa seier og gjer. Det har eg i og for seg ingenting imot, men det opposisjonen med store ord og formuleringar kritiserer oss for, er dei same tiltaka som frivillige lag og organisasjonar har etterspurt. Vi har rett og slett h�yrt p� frivillig sektor. Opposisjonen sin kritikk av Regjeringa er derfor ein kritikk av frivillig sektor. Det er sj�lvsagt lov for opposisjonen � vere ueinig med frivillig sektor �g, men d� kunne ein kanskje vente at det kom fram andre tiltak, ei anna innretning og ein annan po� litikk. Det ser eg ikkje. Dei kjem med diverse p�standar, men det er ingen samanhengande prinsipiell eller annan politikk � sj�. Dermed er det kanskje slik at det er ueinig� heit for ueinigheita si skuld som er det aller viktigaste. Vi ser rett nok at Kristeleg Folkeparti vil ha ei �green card�� ordning, som vil p�leggje frivillig sektor � sikre fritidstil� bod til alle i grunnskulealder. Sp�r ein meg, tenderer det i alle fall til � kunne kallast eit instrumentelt grep -- bidreg til ein meir autonom frivillig sektor gjer det i alle fall ikkje. Eg ser at opposisjonen meiner det nettopp er den in� strumentelle tiln�rminga som er problemet. Samtidig tek dei til orde for at ein fr� statleg side b�r f� p� plass ei eiga tilskottsordning for funksjonshemma sine lokalorganisa� sjonar. Vel, eg st�ttar at funksjonshemma sine lokalorga� nisasjonar skal ha gode vilk�r, men ogs� dette vil vere ei styring av frivillig sektor -- med ei eiga statleg tilskotts� ordning med klart definerte kriterium, utanom dei ordnin� gane vi har i dag. Vidare er opposisjonen imot at vi skal bruke statlege pengar p� � styrkje arbeidet med inkludering og involve� ring av barn og unge med innvandrarbakgrunn. Samtidig ser eg at dei i innstillinga deler bekymringa over at det er f�rre barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn som deltek i frivillige aktivitetar. Det er alts� ikkje samanheng mellom det opposisjonen kritiserer, og dei forslaga -- eller mangel p� forslag -- som kjem fram. Det gjekk mange �r med borgarleg regjering utan at det kom noka frivilligmelding. Vi har brukt dei to �ra vi har styrt, til � jobbe saman med frivillig sektor. Difor er eg glad for at det i tillegg til regjeringspartia her i salen er stor st�tte til den meldinga vi no behandlar, utanfor denne salen. Eg meiner at dei tiltaka som er foresl�tt, vil vere med og gjere det lettare for frivillige lag og organisasjo� nar, meir meiningsfylt, og at end� fleire vil kunne delta i frivillig arbeid. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [10:23:02]: Det var morsomt � v�re p� h�ring, sier representanten Johnsen. Jeg er ikke helt sikker p� om vi har v�rt p� samme h�ring i forbindel� se med frivillighetsmeldingen. Vi h�rte om store frivillige organisasjoner som m� drifte p� opparbeidede fond. For eksempel selskaper som Redningsselskapet m� bruke av fondene sine til vanlig drift. Vi greier oss for �vrig ikke uten Redningsselskapet i Norge, s� er ikke det litt pussig? S� ble det ogs� sagt p� h�ringen at de har gitt oss tan� kerom -- tankerom, men ikke handlerom. Mener represen� tanten Johnsen at de frivillige lag og organisasjoner n� har f�tt handlerom? Espen Johnsen (A) [10:23:54]: Med den meldinga og dei tiltaka som er lagde fram, som vi f�lgjer opp, og dei tiltaka som b�de har kome i budsjettet, og som skal kome vidare i tida framover, vil det bli lettare for frivillige lag og organisasjonar enn det har vore fram til no, rett og slett fordi vi gir lette p� skatte� og avgiftssida som er bra for frivilligheita, og i motsetning til Framstegspartiet st�ttar vi innf�ring av ein �grasrotandel�, som vil gjere inntekte� ne for frivillige lag og organisasjonar lokalt st�rre. S� der Framstegspartiet vel � g� imot det som vil tene frivillig� heita, vel vi � st�tte opp under det som vil tene frivillig� heita. Difor trur eg at framtida vil vise oss at dei bekymrin� gane som mange frivillige lag og organisasjonar i dag har slite med, og som dei beskreiv p� ein god m�te, vil bli mindre i tida framover. Det er heile hensikta med meldin� ga og med dei tiltaka vi foresl�r, at det skal bli lettare for frivillige lag og organisasjonar landet over � drive sitt vik� tige arbeid. Tiltaka som ligg her, er eit bidrag til det, og eg er sikker p� at dei kjem til � vere verknadsfulle. Elles had� de det ikkje vore s� stor oppslutning som det har vore blant frivillige organisasjonar. Olemic Thommessen (H) [10:25:09]: Det var en ting som representanten Johnsen sa i innlegget sitt, som fikk meg til � ta denne replikken. Han sa at tilskuddsordninge� ne -- og jeg tror jeg siterer noks� riktig -- skal bedre tilpas� ses organisasjonsstrukturene innenfor det frivillige. Jeg lurer p� om representanten Johnsen kunne utdype det litt? Espen Johnsen (A) [10:25:35]: Det er slik at frivillig verksemd er i stadig endring. Organisasjonane endrar seg, og m�ten folk engasjerer seg p�, endrar seg. Difor er det �g i nokre tilfelle n�dvendig � sj� p� om dei verkemidla som det offentlege har for � st�tte opp om frivillig aktivi� tet, er godt nok tilpassa den forma, den strukturen, det en� gasjementet som folk i frivillige lag og organisasjonar ut� trykkjer. Difor �nskjer vi at meir av dei offentlege midla� ne skal kome gjennom f.eks. driftsst�tte i staden for pro� sjektst�tte. Det vil vere eit viktig tiltak for at aktiviteten skal f�reg� p� organisasjonane sine premissar. Kanskje vil det �g vere slik at store organisasjonar veks fram i dag i ei form som gjer at dei ikkje vil kunne hente offentleg hjelp til aktiviteten sin, men fortener det. Difor er det be� hov for � ha ein gjennomgang nettopp av korleis tilskots� ordningane er innretta slik at dei treffer best, og at flest mogleg kan f� uttrykkje seg gjennom sitt frivillige virke. Trine Skei Grande (V) [10:26:52]: Jeg bor i Gamle� byen i Oslo. Det betyr at jeg heier p� V�lerenga og er medlem av Klanen, selvf�lgelig. Det har jeg v�rt veldig lenge.Jeg tror at V�lerenga nok kan f� en del penger gjen� nom grasrotandelen. 2007 1548 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor Representanten Johnsen representerer Oppland, og han har ikke h�rt noen organisasjoner som har v�rt kritis� ke til grasrotandelen. Da kan han ikke lytte spesielt godt n�r han er hjemme. Tror representanten Johnsen at de sm� organisasjonene klarer � markedsf�re seg overfor de store n�r det gjelder fordelingen av grasrotandelen? S�nn som vi har forst�tt det, blir det ikke noe mer penger til frivillig� heten av grasrotandelen. Man tar bare en prosentandel av de pengene som allerede er der. Tror representanten John� sen da at det er bra for organisasjonene i hans valgdistrikt at man f�r innf�rt grasrotandelen? Tror han 4H i Oppland kommer til � f� store overf�ringer med en s�nn greie? Espen Johnsen (A) [10:27:55]: Svaret er ja. Eg mei� ner det. Eg meiner at det kanskje f�rst og fremst er ei ord� ning som vil verke for dei sm� organisasjonane. Det er dei sm� 4H�laga, dei sm� idrettslaga og dei sm� frivillige or� ganisasjonane ute i Distrikts�Noreg som flest lettast iden� tifiserer seg med. Eg veit veldig godt kor eg skal bruke mine 5 pst. Eg veit kor foreldra mine kjem til � bruke sine 5 pst. Og eg veit at det er veldig mange foreldre og beste� foreldre og andre folk rundt omkring i lokalsamfunnet som har eit forhold til idrettslaget sitt eller 4H�laget sitt eller kva slags lag det m�tte vere. Difor er dei eg er minst bekymra for, dei lokale. Det eg gleder meg mest over ved heile ordninga, er at vi kjem til � styrkje nettopp distriktslaga ute i landet. Og eg trur det kjem til � bli meir inntekter. I dag spelar eg in� genting, men eg kjem til � sende inn ein lottokupong i ny og ne, fordi eg veit at 5 pst. av lottoinnsatsen min kjem til � g� til Vestre Slidre idrettslag, og det er bra. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karin S. Woldseth (FrP) [10:29:38]: Endelig fikk Stor� tinget en melding om frivillighet. Siden flere saker tidli� gere allerede har v�rt behandlet, som f.eks. etablering av frivillighetsregister og reguleringen av lotterivirksomhe� ten, uten at det er sett i sammenheng med denne meldin� gen, er det ikke fritt for at jeg synes den halter litt. Fremskrittspartiet har alltid kjempet for frivillige lag og organisasjoner. Det var for det frivilliges framtidige liv at vi kjempet mot endringen av lotteriloven. Vi er nemlig overbevist om at uten det frivillige Norge stopper landet. De frivillige lag og organisasjoner tar ansvar for en rekke oppgaver som enten ville forblitt ugjort, eller som det of� fentlige m�tte ha gjort. Dessuten er det vel heller ikke tvil om at for hver krone de frivillige lag og organisasjoner bruker, f�r samfunnet tifold igjen. Frivillig sektor bidrar innenfor en rekke velferdsomr� der og bidrar til mangfold, som gj�r Norge til et rikere land. I den senere tid har ogs� det frivillige Norge blitt en politisk r�st, og det er bra. Jeg tenker her f.eks. p� NGOU� en om enslige asyls�kerbarn, som var den f�rste i sitt slag i Norge, og som var et imponerende stykke arbeid. I til� legg blir de aller fleste saker sendt p� h�ring til ulike lag og organisasjoner, slik at man ogs� f�r kjennskap til deres synspunkter. Frivilligheten skal v�re fri, og den skal v�re villig. Det betyr at staten ikke skal legge for store f�ringer p� hvordan lag og organisasjoner skal drives. Men for at det skal fungere, m� rammebetingelsene for lag og organisa� sjoner v�re forutsigbare. Fremskrittspartiet st�r sammen med H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre om det aller meste i forbindelse med denne meldingen, b�de n�r det gjelder kritiske vur� deringer av den statlige kontroll og styring med frivillige lag og organisasjoner, forslag om moms, arveavgift og en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken. Men p� ett punkt skiller Fremskrittspartiet seg fra re� sten. Det er n�r det gjelder statlige bidrag til de frivillige lag og organisasjoner. Vi var som kjent imot � innf�re au� tomatmonopol for Norsk Tipping. Grunnen var at vi s� at dette ville f� store konsekvenser for finansieringen av det frivillige Norge, noe som vi selvsagt f�r rett i. Neste �r er et unntaks�r, og Regjeringen har sendt et forslag om at statsr�den skal fordele 150 mill. kr til utvalgte frivillige lag og organisasjoner. Jeg er glad for alle midler som g�r til de frivillige lag og organisasjoner, men n�r det blir s� politisk styrt at statsr�den skal velge ut hvilke organisa� sjoner som skal f� penger, blir det uh�rt. Hva med de hun� dretusener av idealister og engasjerte mennesker landet rundt som mister de pengene de hadde, som har lagt all sin fritid ned i dugnad og et levende lokalengasjement? De er neppe blant de utvalgte hos statsr�den. De m� tilbake til fortidens vaffelsteking, loppemarked og andre ting � tjene penger p� for � kunne tilby v�re barn og ungdommer et godt og verdifullt fritidstilbud, og for � gi v�re gamle, v�re ensomme og v�re syke et lys i tilv�relsen. Er det me� ning i s�nt da? Vi er verdens rikeste land, og s� kan vi ikke engang ta oss r�d til � sikre at frivillig sektor skal overle� ve! Det hjelper ikke med 17. mai�taler og �nsker om god jul og godt nytt�r hvis realiteten er at Regjeringen og Stor� tinget ikke bedrer forholdene for frivillig sektor. P� h�ringen sa en av organisasjonene at frivillighets� meldingen har gitt oss tankerom, men ikke handlingsrom. Hva hadde v�rt n�dvendig for � f� handlingsrom, sp�r jeg meg? Jo, h�yere bel�pstak ved gaver til frivillige lag og organisasjoner, forutsigbar grunnst�tte -- som det var mu� lig � forholde seg til, og ikke bare en prosent av et tall, hvis det overhodet finnes et slikt tall -- full momskompen� sasjon, fritak for arveavgift p� testamenterte gaver, alle som �nsker det, burde kunne st� i frivillighetsregisteret, og sist, men ikke minst, redusere skjema� og s�knadsvel� det. Dette er bare noen av de virkemidlene som hadde gitt frivilligheten st�rre handlingsrom. Dette var noe konkret, og dette burde v�rt med i frivillighetsmeldingen. Jeg er redd forholdene for frivillig sektor resulterer i f�rre ildsjeler, mindre entusiasme, og sakte vil man se at f�rre rekrutteres til frivillig arbeid. Da er det barn og unge og de svakeste av oss som vil tape. Det har ikke Norge r�d til. Frivillige lag og organisasjoner har v�rt egenfinansiert gjennom en �rrekke. Det at staten n� skal gi mindre i grunnst�tte, og at lag og organisasjoner m� s�ke prosjekt� st�tte i st�rre grad enn tidligere, bidrar til en politisk over� 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1549 2007 styring ogs� her. Ikke bare m� lag og organisasjoner s�ke om prosjektst�tte, det blir ogs� lagt sterke f�ringer p� hvordan disse midlene skal brukes fra statens side. Det er viktig for Fremskrittspartiet, og jeg antar at de andre op� posisjonspartene er med meg, at organisasjonene skal f� drive med det de kan, det de ble opprettet for, enten det er barn og ungdom, kultur eller idrett, helse eller velferd, og ikke m� bruke tiden sin p� skjemaveldet og � s�ke p� pro� sjekter som det slett ikke engang er sikkert at de f�r st�tte til. For noen vil kanskje dette v�re kjent: -- �pne for enklere regelverk n�r det gjelder skatt, moms og arbeidsgiveravgift -- respektere organisasjonenes egenart ved � redusere bruk av prosjektmidler -- utrede varige ordninger for momskompensasjon for frivillige organisasjoner Disse tre punktene kommer fra Soria Moria�erkl�rin� gen, for dem som ikke visste det. Det som bekymrer meg, er at her hadde Regjeringen hatt en gyllen mulighet til faktisk � oppfylle sine l�fter, men hva skjer? Fremdeles er det prosjektst�tte, fremdeles ingen avklaring om moms� kompensasjon, og vi kan vel her si, som representanten Molv�r Grimstad var inne p�, at halvparten av det frivil� lige Norge f�ler seg vel litt lurt i og med at man trodde at dette momsutvalget ogs� skulle se p� momskompensa� sjon for frivillige lag og organisasjoner. Det er heller in� gen �kning p� bel�pstaket for gaver til frivillige organisa� sjoner. Fremskrittspartiet er ikke veldig imponert over det stykke arbeid som Regjeringen har lagt ned i denne mel� dingen. Det er fremdeles mange fagre ord og l�fter og lite konkrete tiltak. For dem som driver med frivillighet, er det ikke s� viktig hvilke ord som st�r i meldinger, eller hvilke ord som uttales her i dag, for den saks skyld. Det som er viktig, er hva vi faktisk gj�r, slik at de gis en mulighet til � fortsette sitt gode arbeid. Dermed tar jeg opp de forslagene som vi har. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A) [10:37:42]: Jeg m� si som jeg har sagt mange ganger tidligere: N�r jeg h�rer Frem� skrittspartiets presentasjon av sin kulturpolitikk, synes jeg den framst�r som ganske forvirrende. Ikke minst gjelder det spillpolitikken deres. De var en av initiativtakerne til endring av tippen�kkelen, som bidrog til at frivilligheten har f�tt mer penger -- �re v�re Fremskrittspartiet for det. Men s� i neste runde gj�r de alt de kan for � bidra til at det kommer minst mulig penger i potten til � distribuere gjennom tippen�kkelen. De gj�r det ved at de sammen med resten av opposisjonen g�r mot forslaget om grasrot� andel, noe som �penbart ville bidratt til mer penger i pot� ten. Det andre de gj�r, og som er enda mer alvorlig, er at de �pner kommisjon�rnettverket for internasjonale spill� selskaper, noe som vil uthule hele Norsk Tipping og mu� ligheten for � skaffe masse penger til frivillige organisa� sjoner i Norge. Mitt sp�rsm�l til Fremskrittspartiet er: Sy� nes de det er bedre at pengene fra norske spill g�r i lom� mene til den internasjonale storkapitalen enn at de tilkommer Fotballforbundet, H�ndballforbundet, R�de Kors og alle de lag og organisasjonene i Norge som �pen� bart har mye st�rre behov for pengene enn de internasjo� nale selskapene? Karin S. Woldseth (FrP) [10:39:03]: For det f�rste: Hvis Arbeiderpartiet hadde stemt med oss den gangen man innf�rte automatmonopol, hadde vi i hvert fall sikret pengene til frivillige lag og organisasjoner. N�r det gjelder det at vi �pner for utenlandske selska� per, er ikke det verre enn at man kan innf�re en konsesjon, en lisens, slik som det er gjort i England, Tyskland og i mange andre land, hvor en andel av det utenlandske sel� skaper f�r inn fra Norge, g�r til veldedige form�l. Her gjelder det bare � se litt videre p� det og ikke tro at Norsk Tipping er det eneste rette for Norge, og at det kun er de som kan fordele midler til gode form�l. Det er faktisk ikke slik. Erling Sande (Sp) [10:40:04]: Karin S. Woldseth fr� Framstegspartiet skisserte i sitt innlegg reaksjonar p� ei melding fr� Regjeringa som er heilt motsett av det vi h�y� rer fr� dei frivillige organisasjonane, ogs� det vi h�yrde d� vi hadde dei frivillige organisasjonane p� h�yring her i Stortinget. D� var gjenklangen at dette var eit godt ut� gangspunkt for det frivillige arbeidet vidare. Dette var ei god melding, og ikkje minst var dette ei viktig melding for frivillig sektor. Eg har lyst til � sp�rje representanten Woldseth: Kva er det som f�r ho til � tru at dei frivillige organisasjonane eigentleg meiner noko heilt anna enn det dei gjev uttrykk for n�r dei m�ter p� h�yring i Stortinget? Karin S. Woldseth (FrP) [10:40:51]: Det gj�r de ikke, og det som de frivillige lag og organisasjoner sa, var at dette var et godt utgangspunkt. Men jeg tror at b�de Re� gjeringen og regjeringspartiene har skapt en utrolig for� ventning. Frivillighetsmeldingen er fin den, men den har veldig lite konkret i seg som gir noen forutsigbare ramme� betingelser som de frivillige lag og organisasjoner kan forholde seg til. Det tror jeg er den st�rste utfordringen. Det er mange vakre ord. Det er mye status quo, men det er lite konkret om hva spesielt de sm� frivillige lag og or� ganisasjoner kan vente seg i �rene som kommer, og s�rlig etter 2009. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Olemic Thommessen (H) [10:42:13]: De frivillige or� ganisasjonene i Norge representerer grunnleggende verdi� er i v�rt samfunn. Fellesskapsf�lelse og solidaritet er n�rt knyttet til det vi forbinder med dugnads�nd og felles� skapsarenaer der vi m�tes i frivillig arbeid. De frivillige organisasjonene er tuftet p� enkeltmen� nesker som finner sammen i felles interesser, og som gjennom personlig innsats skaper arenaer for utfoldelse, ikke bare for seg selv, men ogs� bidrar til at andre f�r mu� 2007 1550 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor ligheter til � delta i aktivitet. Det er en dimensjon som er viktig � ha med seg. De frivillige organisasjonene utgj�r ryggraden i det sivile samfunn og kan gjennom det v�re en motvekt til og et korrektiv til staten som maktfaktor. Ikke minst i v�rt land har vi sett hvordan store folkelige organisasjoner bidrar til motkulturer, ogs� i forhold til po� litisk arbeid. Vi har m�lr�rsla som eksempel p� det, og kanskje Nei til EU ogs� er et eksempel p� det. I denne sammenheng st�r de frivillige organisasjone� nes evne til kritikk og uavhengig samfunnsengasjement sentralt. Det sivile samfunn er ikke bare en ufarlig sf�re av fritidssysler. Det sivile samfunn utgj�res ogs� av grunnleggende verdier som handler om befolkningens evne og vilje til � mobilisere n�r det gjelder ting de synes er viktige, uavhengig av statlig eller offentlig lederskap. Frivilligheten er ogs� bidragsyter til viktige samfunns� messige oppgaver. Ikke minst gjelder dette innenfor det humanit�re omr�det, der vi vet at det utf�res sv�rt vikti� ge og sentrale oppgaver av store organisasjoner. Det lig� ger i sakens natur at frivilligheten fremst�r som et bredt felt -- mange forskjellige interesser, stor forskjell p� orga� nisasjonene, fra de store profesjonelle, n�rmest bedrifter, til sm� sammenslutninger med bare noen f� medlemmer. En samlet opposisjon fremmet i juni 2006 et forslag om � utarbeide en frivillighetsmelding. I dette forslaget, som vi ogs� behandler n�, pekte vi p� 13 forskjellige saks� omr�der vi mente det ville v�re nyttig � f� utredet. Det politiske hovedgrepet, kursen, som Espen Johnsen lurte p� hvor var hen, kan han se der. Den l� nemlig i �nsket om tiltak av generell, overordnet karakter. Vi konstaterer at mange av disse problemstillingene dessverre kun er overfladisk behandlet eller ikke behand� let i det hele tatt i den foreliggende meldingen. I denne sammenheng er det skuffende at vi ikke er kommet lenger f.eks. n�r det gjelder sp�rsm�let om mva.�regelverket. Vi hadde ogs� ventet at de lovene det hastet slik med � f� vedtatt i v�r, lov om innsamlingsaksjoner og lov om frivil� lighetsregisteret, ville blitt mer utfyllende satt i sammen� heng. Ikke minst dreier dette seg om frivillighetsregiste� ret. Dette registeret har muligheter i seg til � bli et meget godt redskap i m�te mellom frivilligheten og offentlig sektor. Det fordrer imidlertid at det utformes p� en m�te som skaper en oppslutning som ogs� omfatter de sm� or� ganisasjonene. Da m� disse oppleve frivillighetsregisteret som et tjenlig verkt�y, og offentlige myndigheter m� gjennom aktiv tilpasning gi muligheter for rasjonalise� ring. I s� henseende l� det mangler i den saken som ble be� handlet i Stortinget f�r sommeren, og vi hadde gjerne sett en bedre oppf�lging p� det n�. Dette tatt i betraktning kan vi dessverre ikke si at vi har f�tt den helhetlige fremstil� lingen som vi hadde h�pet p�. H�yre og de andre opposisjonspartienes frivillighets� politikk bygger p� en sterk vektlegging av det sivile sam� funns selvstendige stilling. For H�yre er dette en kvalitet i seg selv. Det sivile samfunns kraft og evne til kritikk og mobilisering er en fellesskapsverdi som ligger i naturlig forlengelse av H�yres vektlegging av det personlige an� svar. V�r politikk p� omr�det vil derfor v�re preget av �nsket om generelle tiln�rminger og tilpasninger som bi� drar positivt til den frivillige virksomheten, uten at offent� lige midler legges ut som et agn for spesielle aktiviteter eller virksomheter. Dette opplever vi er ganske grunnleg� gende forskjellig fra regjeringspartiene, noe man f�rst og fremst ser gjennom den tiln�rmingen meldingen har. Meldingens struktur er kapittel for kapittel en systematisk gjennomgang av en rekke politiske m�lsettinger med der� p� f�lgende analyse av hvordan det frivillige organisa� sjonsliv kan bidra til � oppfylle Regjeringens prosjekt. Den naturlige oppf�lging av dette vil v�re en m�lrettet bevilgningspolitikk som tilgodeser gitte aktiviteter. Vi ser ogs� tydelige tegn p� dette i enkelte konkrete forslag, ek� sempelvis ved videref�ring av Frifond�ordningen, der man skal gj�re tilpasninger som prefererer integrerende virksomhet. Det er et i og for seg prisverdig form�l, men samtidig en klar instrumentell tiln�rming, som slik sett ogs� rimer godt med Regjeringens �vrige kulturpolitikk. Regjeringens utgangspunkt f�rer oss rett inn i et av de vanskelige omr�dene i forholdet mellom frivillighet og velferdsstatens virksomhet. S�rlig p� det humanit�re omr�det har frivilligheten g�tt foran med tiltak som etter hvert er innarbeidet som offentlige oppgaver, f.eks. syke� hus og sj�redningstjeneste. Stort sett har det blitt utviklet et godt og konstruktivt samarbeid mellom organisasjone� ne og de offentlige akt�rene som er involvert. Imidlertid har flere av disse oppgavene etter hvert blitt tatt inn i folks bevissthet som offentlige kjerneoppgaver. I mange tilfel� ler betyr det at det offentlige bygger ut tilsvarende virk� somhet, og at man i mange tilfeller kommer i et konkur� ranseforhold. Fra SVs side har man lenge hatt et stand� punkt om at staten burde overta en del av disse virksom� hetene, eksempelvis Redningsselskapet og deres oppgaver. H�yre mener det er sv�rt viktig at man opprettholder det private engasjementet den frivillige innsatsen betyr. For det f�rste bidrar organisasjonene p� en m�te det ikke uten videre er gitt at staten kan. Men viktigere er det at dette engasjementet �penbart betyr noe for den generelle solidariteten i v�rt samfunn. En velutviklet velferdsstat gir heldigvis gode st�tteordninger gjennom livet, men baksiden av denne medaljen er at vi fort kan komme dit at vi fraskriver oss ansvar i trygg forvissing om at det offent� lige tar det for oss. Her representerer frivilligheten en motkraft vi alle er tjent med skal holdes levende. Her m�� ter vi en annen ideologisk betinget barriere, nemlig der private organisasjoner driver virksomhet i konkurranse med offentlige p� omr�der der dagens regjering p� prinsi� pielt grunnlag foretrekker de offentlige. Eksempelvis ser vi dette innenfor barnevernet og rehabilitering. Riktignok ser vi at Regjeringen modifiserer seg i den forstand at man fra det hold skiller mellom kommersiell og ideell virk� somhet. Imidlertid er det selv med dette utgangspunktet i mange tilfeller langt igjen f�r ideell og offentlig virksom� het konkurrerer p� like vilk�r. Regjeringens tiln�rming f�rer oss inn p� en vei der or� ganisasjonene i stadig sterkere grad vil v�re avhengig av et n�rt forhold til staten. St�tteordninger og virkemidler er rettet inn mot de enkelte felt og oppgaver som vil skape et avhengighetsforhold det kan bli krevende � balansere. 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1551 2007 De frivillige organisasjonenes stadig sterkere orientering mot offentlige myndigheter avspeiles ogs� i den utviklin� gen vi har sett n�r det gjelder samarbeid organisasjonene imellom. Etter mer eller mindre mildt press fra statens side har de frivillige organisasjonene strukturert seg i py� ramidale organisasjoner med nasjonale ledd, som har i oppgave � ivareta kommunikasjon med departement og storting. Jeg understreker at denne organiseringen i ut� gangspunktet ikke n�dvendigvis er negativ, men vi ser jo at dette skaper en god mulighet til � �ve statlig innflytelse overfor organisasjonene. H�yre har s�rlig merket seg at man n� har lagt inn den �verste sten i pyramiden, Frivil� lighet Norge. Vi har merket oss at denne organisasjonen har f�tt s�rskilt behandling i visse sammenhenger i for� bindelse med h�ringer, og vi har merket oss at Regjerin� gen i statsbudsjettet bidrar med en egen stilling i Frivillig� het Norge der man skal jobbe med � implementere inte� greringsdimensjonen og dermed Regjeringens prestisje� prosjekt nr. 1, Mangfolds�ret. Frivillighetsmeldingens f�rste kapittel understreker betydningen av frivillighetens selvstendighet. Skal selv� stendigheten, alts� autonomien i det frivillige, v�re noe mer enn en festformulering, m� ogs� politikken p� omr� det balanseres slik at man ikke gjennom gode hensikter og form�l lar dette gli ut. H�yre vil derfor fortsette � etter� sp�rre generelle virkemidler og en politikk der b�ndene mellom politiske m�l og frivillig virksomhet ikke blir ve� vet sammen, slik at frivilligheten setter nesen etter de po� litiske m�lene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Magnar Lund Bergo (SV) [10:51:22]: Jeg merker meg at H�yre og Venstre i innstillingen har g�tt ett skritt fram, men tar to skritt tilbake i forbindelse med viljen til � regu� lere pengespill. Jeg ser at de er skeptiske til den h�ringen som n� p�g�r, i forbindelse med at man skal kunne kon� trollere overf�ringer av penger og gevinster p� nett, at det blir vurdert � gj�re spill som ikke er godkjent, ulovlig i Norge. Jeg er selvf�lgelig klar over at et slikt tiltak ikke vil hindre alt spill p� nett. M�let er heller � heve terskelen for spill p� nett, da vi fra SVs side mener at det er en uheldig virksomhet. Jeg hadde inntrykk av at H�yre ogs� mente det. S� ser vi at H�yre i stedet �nsker � g� inn for andre typer restriksjoner. Det har v�rt sagt at tiltakene ikke vil virke, men da fin� ner jeg det merkelig at de internasjonale spillselskapene, som har sagt at de ikke vil virke, n� bruker millioner p� annonser i norske aviser for � hindre at dette blir vedtatt. Finner Thommessen det merkelig at de selskapene som selv sier at dette ikke kommer til � virke, er villige til � bruke millioner for � hindre at det blir vedtatt? Olemic Thommessen (H) [10:52:39]: N� har ikke jeg akkurat fulgt med p� hva de selskapene sier, men jeg kan jo i denne sammenheng kommentere at v�r holdning til dette sp�rsm�let ikke er preget av at det er noen stor entu� siasme for at internasjonale nettoperat�rer skal suge ut penger av det norske markedet. Sp�rsm�let er bare hva slags resept man legger opp til. Her har vi konstatert at det finnes ganske mange innfallsvinkler p� det. Vi st�tter oss i betydelig grad til teknologinemndens betraktninger rundt dette sp�rsm�let. Hvis representanten Lund Bergo leser merknadene, vil han se at vi ogs� �nsker at det skal v�re rom for en meny av virkemidler for � motvirke spill p� nettet. Jorodd Asphjell (A) [10:53:50]: Vi har i dag f�tt lagt fram en storingsmelding om frivillighet som skal bidra til st�rre engasjement og en enklere hverdag for alle dem som legger ned flere tusen timer i �ret. Vi ser at lavere skatter og avgifter er en av bitene, knyt� tet til arbeidsgiveravgift, vi ser dette med hevelse av be� l�psgrenser og fritak for l�nnsoppgaveplikt. Vi ser at skat� tefradrag for bidrag til frivillige organisasjoner videref�� res. Vi ser at frivillighetsregisteret blir positivt mottatt ute i klubber og kretser, og vi ser at enkelte konkluderer med hva momsutvalget har fattet vedtak om. Men de skal ha sitt siste m�te i februar -- og jeg tror at det vil v�re posi� tivt. Men s� ser jeg at n�r det gjelder grasrotandelen, som b�de Norges Idrettsforbund, Frivillighet Norge, R�de Kors og Kreftforeningen er veldig positive til, og som skal bidra til en positiv markedsf�ring av alle lokaler klubber, lag og foreninger, stiller H�yre seg p� tvers av alle dem som st�tter denne meldingen. Hvorfor det? Olemic Thommessen (H) [10:54:57]: F�rst vil jeg �nske Regjeringen velkommen etter n�r det gjelder det som ble nevnt om skatter og avgifter -- vi �nsker oss enda romsligere rom rundt det. Det er nettopp en type eksempel p� generelle forbedringer som jeg tror er en god innfalls� vinkel til hele frivilligheten. N�r det gjelder grasrotandelen, er det et sp�rsm�l om hvordan denne vil fungere. Det vet vi ikke s� mye om en� n�. Men det vi vet, er at det antakelig vil bli stor konkur� ranse de store organisasjonene imellom for � skaffe seg denne grasrotandelen, alts� en t�ff form for markedsf�� ring. Jeg tror i den sammenheng at de sm� organisasjone� ne vil komme til � falle gjennom. Jeg merker meg at alle de organisasjonene som representanten her nevner, er ek� sempler p� store organisasjoner som har stor kredibilitet og stor offentlig oppmerksomhet. De klarer seg nok i en slik sammenheng. Sm� organisasjoner vil falle gjennom. Og de 5 pst.�ene vi snakker om, vil bli sv�rt, sv�rt lite i forhold til de utgiftene de vil ha med � skulle hevde seg i markedsf�ringssammenheng. Erling Sande (Sp) [10:56:14]: Eit kort sp�rsm�l ogs� fr� meg. H�gre er jo eit parti som held den individuelle fridomen h�gt, alts� mennesket si moglegheit til � p�ver� ke eigen kvardag. Den grasrotdelen som Regjeringa har foresl�tt i meldinga, er jo ei moglegheit for meg n�r eg tip� par, til � �yremerkje ein liten del av den summen eg set inn, til mitt lokale lag eller ein organisasjon. Kvifor vil H�gre fr�ta tipparane denne moglegheita til � lyfte fram sitt eige lag og si eiga foreining gjennom tippinga si? 2007 1552 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor Olemic Thommessen (H) [10:56:51]: Det er nok ikke f�rst og fremst tipperne vi tenker p� i denne sammenhen� gen. Jeg vet ikke hvor mye representanten Sande tipper for, om han er en stor spiller, men han kunne jo begynne � reflektere over, hvis han har et lokalt lag -- et ungdoms� lag et eller annet sted i Sogn som han har tenkt � esle sine 5 pst. av det han tipper for, gjennom �ret -- hvor mye pen� ger det vil representere for det laget. Det vi ikke har f�tt svar p�, er om det laget i det hele tatt vil f� den muligheten, for det er jo sp�rsm�l om hvor� dan en slik grasrotandel skal organiseres. Vi har ikke f�tt noen gode svar p� at det vil bli rom for de sm� organisa� sjonene, og da snakker vi om helt sm� lag og foreninger. Skal de registrere seg i frivillighetsregisteret? Vi har ikke f�tt svar p� hva det vil bety av merarbeid og byr�krati -- om det i det hele tatt blir rom for dem der. For det andre har vi ikke f�tt svar p� hvordan grasro� tandelen skal formidles ut til disse organisasjonene. For det tredje snakker vi om sm� penger, og for det fjerde snakker vi om at disse m� i gang med en stor markedsf�� ring i konkurranse med store, tunge og profesjonelle ak� t�rer. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Magnar Lund Bergo (SV) [10:58:17]: I noen sam� menhenger kan det gis inntrykk av at det st�r d�rlig til med frivilligheten i Norge, at det var mye bedre f�r, at det var flere som deltok, og at dugnads�nden var st�rre. Ja, samfunnet har endret seg, og det er mange akt�rer som n� sl�ss om v�r oppmerksomhet. Men det er godt � konstate� re at frivilligheten best�r og muligens er st�rre og mer ak� tiv enn det vi forestiller oss i hverdagen. I internasjonal sammenheng er Norge landet som ut� merker seg med ekstrem h�y deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er kanskje ikke rart at ordet �dugnad� for et par �r siden i Nitimen ble k�ret til det norskeste ordet. Meldingen som foreligger, gir en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig virksomhet i Norge, og den set� ter p� denne m�ten betydningen av frivillig virksomhet inn i et samfunnsperspektiv. Meldingen understreker b�de den historiske betydningen av frivillig sektor og hvilken betydning frivillig virksomhet fortsatt spiller i utviklingen av det sivile samfunn. I Soria Moria�erkl�ringen slo vi fast at det skulle utar� beides en ny og helhetlig frivillighetspolitikk, slik at det frivillige Norge kunne f� mer forutsigbare rammebetin� gelser. Frivillig sektor bidrar med store verdier i samfun� net i form av 113 500 frivillige �rsverk og en omsetning p� 61 milliarder kr. Sektoren sysselsetter ca. 69 000 ansat� te. Regjeringspartiene har bl.a. gjennom denne meldingen �nsket � anerkjenne frivillig sektor som en egen sam� funnssektor. Regjeringen vil bl.a. gjennom denne meldingen sikre frivillighetens uavhengighet, legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid, s�rge for bedre virke for frivillig ar� beid lokalt, �ke kunnskapen og oppmerksomheten om fri� villighetens rolle og betydning for samfunnet og samord� ne og utvikle statlig frivillighetspolitikk. Stortingsmeldingen formidler et bilde av en vital frivil� lighet som gjennomg�r endringer, og hvor oppslutningen om organisasjonene er stigende. Den lokale frivilligheten st�r generelt sterkt, og frivillig sektor yter store bidrag til samfunnet, b�de gjennom tjenesteproduksjon og omfat� tende frivillig innsats. Frivillig sektors aller viktigste ver� di er imidlertid ikke kvantifiserbar. Denne viktigste ver� dien ligger i organisasjonenes bidrag til menneskers livs� kvalitet gjennom medvirkning til gode m�teplasser, in� kludering, gode oppvekst� og n�rmilj�er, oppl�ring, meningsdannelse samt demokratibygging. Frivilligheten i Norge har ogs� en lang og viktig tradi� sjon som pioner innen ulike felt, bl.a. som f�lge av sin n�re kontakt med befolkningen lokalt. Den anerkjennelse av frivilligheten som en egen samfunnssektor som vi n� f�r til, er en historisk milep�l som SV mener legger et so� lid grunnlag for � styrke frivillighetens rammebetingelser og egenart her i landet. Frivillighetsmeldingen understreker verdien av mang� foldet i frivillighetssektoren og viktigheten av de frivillige organisasjoners uavhengige stilling. Dette er sv�rt viktig for SV. Derfor er vi ogs� glad for at dialogen med det fri� villige Norge har v�rt veldig god i prosessen rundt utar� beidelsen av denne meldingen. Frivillighet Norge sier i sin h�ringsuttalelse: �Frivillighet Norge er sv�rt glad for at Frivillighets� meldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en hel� hetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og b�rer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.� SV er opptatt av at den �konomiske uavhengigheten er viktig for frivillighetens selvstendige stilling. Totalt sett skaffer frivillig sektor til veie ca. to tredjedeler av sine inntekter i form av gaver, arv, medlemsavgifter og salg, mens en tredjedel av inntektene kommer fra offentlige til� skudd. Men her er det selvsagt ogs� stor variasjon mellom de forskjellige organisasjoner. SV er veldig glad for at regjeringspartiene, stortings� flertallet, og Frivillighet Norge er enige om viktigheten av at frivilligheten har tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder. Vi er i denne sammenheng vel� dig forn�yd med de tiltak og lovendringer vi i regjering har f�tt gjennomf�rt for � hindre en utvikling hvor store deler av frivillig sektor f�r store deler av sine inntekter fra pengespill -- og dermed bidrar til sosiale problemer og li� delse for mange mennesker. Vi er veldig glad for at frivil� ligheten og Regjeringen n� er enige om de overordnede linjene for en ansvarlig spillpolitikk. Frivillighetsmeldingen �pner ogs� for mange tiltak for � bedre rammebetingelsene for frivillig sektor, bl.a. �p� ning for s�kalte kj�psutl�sende donasjoner i markedsf�� ringslovgivningen, videref�ring av skattefradragsordnin� gen for gaver, heving av bel�psgrensen for frivillige orga� nisasjoners l�nns� og trekkoppgaveplikt fra 2 000 til 4 000 kr samt videref�ring av gjeldende satser for trekkfrie utgifts� ordninger. Dette var bare noen eksempler. 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1553 2007 I likhet med Frivillighet Norge er SV sv�rt opptatt av at aktiviteter legges til rette for funksjonshemmede. Mens det offentlige m� jobbe for stadig � bedre infrastrukturen gjennom universell utforming i nyere bygg og forbe� dringstiltak i eldre bygg, b�r ogs� frivilligheten fortsette sitt arbeid med bevisst � tilrettelegge for at funksjonshem� mede kan delta aktivt i frivillige organisasjoners aktivite� ter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [11:03:41]: Representanten Lund Bergo sa at tidligere var de frivillige lag og organi� sasjoner finansiert gjennom pengespill, som skapte store sosiale problemer. Tippen�kkelen er vel fremdeles til stede, og fremdeles finansieres frivilligheten av pengespill, selv om det ikke er automater, som han antakeligvis siktet til. Jeg har lyst til � stille representanten Bergo sp�rsm�l om grasrotandelen. I de 22 st�rste byene i landet v�rt er det et utrolig mangfold av frivillige lag og organisasjoner. Tror representanten Bergo at de utallige frivillige lag og organisasjoner som er i de store byene, og som m� sl�ss med de ti store humanit�re organisasjonene om denne grasrotandelen -- som fremdeles ikke utgj�r flere penger, de er vel en andel av den fordelingen som allerede er -- vil f� mer penger? Magnar Lund Bergo (SV) [11:04:52]: Det er over� raskende at representanten for Fremskrittspartiet er be� kymret for at folk selv skal f� lov til � bestemme hva deler av deres spillinnsats skal g� til, og at de heller vil at staten skal styre de pengene. Men jeg registrerer jo hva represen� tanten mener. Jeg mener at grasrotandelen i utgangspunktet er et for� s�k fra Norsk Tipping p� � f� i gang flere pengespill for � f� mer penger i kassa. Jeg synes det er helt greit, dersom det er pengespill som ikke skaper mer avhengighet, og som blir betegnet som ufarlige. La oss n� f� se hva dette er. Jeg synes det i og for seg er et kreativt tiltak. Det er ikke noen stor eller viktig sak. Men det er et kreativt til� skudd fra Norsk Tipping. Det som jeg synes er mest posi� tivt med det, er at det kan sikre at vi n� kan f� inn organi� sasjoner som tidligere ikke har v�rt s�kegode til disse midlene. Men jeg ser at de store kan komme inn. Jeg tror at det kanskje i byene vil bli et problem. Men jeg tror at i sm� lokalsamfunn vil vi se at det er de lokale lag og orga� nisasjoner som f�r disse tilskuddene. Olemic Thommessen (H) [11:06:11]: I tidligere re� plikkordskifter i forbindelse med budsjetter og saker i for� rige periode har vi v�rt innom grensene for hva som b�r v�re statlige eller offentlige oppgaver, og hva som b�r v�re frivillig sektors oppgaver. SV har tidligere gitt ut� trykk for -- jeg tror det var representantene Lund Bergo og May Hansen -- at f.eks. deler av Blindeforbundets og Red� ningsselskapets aktivitet like gjerne kunne v�rt statlige oppgaver. Jeg har lyst til � trekke den problemstillingen et hakk videre, i forhold til frivillige organisasjoners engasjement n�r det gjelder barneverninstitusjoner og rehabilitering -- for � bruke ett eksempel. Vi kunne ogs� p� sykehussiden nevne f.eks. Revmatismesykehuset, som Sanitetsforenin� gen er opptatt av. Hvordan ser representanten Lund Bergo p� frivillige organisasjoners eierskap til disse virksom� heter? Mener representanten Lund Bergo at dette er virk� somheter som fortrinnsvis b�r v�re av statlig karakter? Magnar Lund Bergo (SV) [11:07:17]: Ja, i utgangs� punktet s� gj�r jeg det. Samtidig bor jeg i Norge. For � si det s�nn: Vi kan vel s�pass mye historie at vi er glad for at de frivillige institusjonene fantes den gang staten ikke s� det som interessant overhodet � ta seg av dem som kan� skje hadde det aller d�rligst. Og det fungerer. Det jeg er skeptisk til, er n�r den type virksomheter som representanten Thommessen nevner, blir gjort til for� retningsvirksomhet -- til business. Jeg er nok mye mer po� sitiv til at Frivillighets�Norge kan gj�re dette. Jeg har jo det prinsipielle utgangspunkt at jeg �nsker at staten skal, uansett, ta ansvar for �konomiske rammer og drift og pro� blemene med dette, og l�se problemene. Men at vi i man� ge ti�r framover vil benytte oss av Frivillighets�Norge, ser jeg p� som en naturlig ting. Jeg vil uansett mene at selv om staten har hovedansvar, vil vi alltid �nske oss et til� leggstilbud fra frivillige, et tilbud utover det som er en statlig norm for slik virksomhet. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:08:36]: Dei fleste sektorane er omtalte i frivilligheitsmeldinga, b�de velferdsorganisasjonar, minoritetsorganisasjonar, idrettsorganisasjonene, barne� og ungdomsorganisasjonar m.m. Men det er ei gruppe som er heilt utelaten, og det er milj�� og friluftsorganisasjonane. Kva er representanten Lund Bergo sin kommentar til det? Er det fordi milj�organisasjonane er veldig kritiske til � utfordre den sitjande regjering -- same kven det er -- dersom det er ting dei ikkje er n�gde med? Er det deira kritiske holdning som har gjort at ein ikkje har teke dei med, eller er det ein glipp? Det andre er Momskompensasjonsutvalet. Vi h�yrde her at Senterpartiet var overraska over at dette med � ut� greie f.eks. ein nullsats ikkje var med i mandatet. Var SV overraska over det? Magnar Lund Bergo (SV) [11:09:28]: Til det f�rste. Det er ikke helt korrekt det representanten Molv�r Grim� stad sier. Jeg er enig i at det ikke st�r mye om milj�orga� nisasjonene, men det st�r noe. Naturvernforbundet er nevnt, Bellona er nevnt, Den Norske Turistforening er nevnt -- s� det er omtalt. Jeg vil p�st� at vi i SV har varme tanker for milj�vernorganisasjonene, og vi vil s�rge for at de er levedyktige ogs� i framtiden. S� til det andre sp�rsm�let -- og svaret er egentlig litt det samme. Meg bekjent vil vi f� dette p� bordet medio fe� bruar, og vil da sannsynligvis kunne behandle det til v� ren. Jeg skulle ogs� gjerne sett at momssp�rsm�let var be� handlet i meldingen, men s�nn er det n� ikke. Da f�r vi ta det i den store politiske sammenhengen n�r dette forelig� ger. 2007 1554 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:11:01] (leiar i komiteen): Frivillig sektor er van med fine festta� lar. Vi er alle samde om at frivillig engasjement er viktig og har mykje � seie for sv�rt mange menneske. Det er det brei politisk einigheit om. Men ved handsaminga av fri� villigheitsmeldinga ser vi tydelege politiske skiljeliner mellom h�gre�sentrum p� den eine sida og venstresida p� den andre. Ja, det er ulike syn p� forholdet mellom stat og sivilsamfunn. Sjeldan har det vore tydelegare enn no. Den 16. juni 2006 fremja opposisjonspartia eit Doku� ment nr. 8�forslag om � betre rammevilk�ra for frivillig sektor. St.meld. nr. 39 for 2006�2007 Frivillighet for alle blei fremja 10. august 2007, over eitt �r etter framlegginga av representantforslaget. D� meldinga endeleg kom, for� venta eg ein gjennomgang av dei tema vi tok opp i repre� sentantforslaget. Det har ikkje skjedd. Det har nok bl.a. si �rsak i at vi har ulikt syn p� forholdet mellom stat og si� vilsamfunn. Kristeleg Folkeparti �nskjer ein frivillig sektor med fridom til � eksistere p� eigne vilk�r og ut fr� eigne f�re� setnader. Det kan sj� ut som Regjeringa ser p� frivillighei� ta som iverksetjar av statleg politikk. Kristeleg Folkeparti legg vekt p� frie midlar. Regjeringa �nskjer kontroll gjen� nom direkte statleg tilskot. Kristeleg Folkeparti vil bruke finanspolitiske verkemiddel som gir gode rammevilk�r utan statleg overstyring. Regjeringa �nskjer direkte tilskot med f�ringar som � realisere Regjeringa sine eigne m�l. Regjeringa avsl�rer den instrumentelle tiln�rminga si p� same m�te som d� vi handsama kulturbudsjettet for nokre dagar sidan. Representanten Espen Johnsen var innom Kristeleg Folkeparti sitt forslag i innstillinga om �green card� til barn og unge. Det er ikkje ei styring av frivillige lag og organisasjonar, men eit verdikort som gir alle barn h�ve til � delta p� fritidsaktivitetar. Dei som er med i frivillig arbeid, gjer dette ut fr� eigne f�resetnader og ut fr� eige engasjement. Det m� vi ta om� syn til. D� m� staten leggje til rette for utvikling p� sekto� rens eigne f�resetnader. I ein kronikk publisert i Aftenposten 15. november skriv H�kon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning: �Utviklingen svekker alts� de nasjonale organisa� sjonenes rolle som interesseformidlere og styrker dem som statlige iverksettere.� Debattredakt�r Knut Olav �m�s f�lgde opp i same avis 19. november. Der reflekterte han over faren for at den kritiske rolla til dei frivillige organisasjonane blir svekt n�r staten vil at organisasjonane set i verk offentlege m�l. Han skriv at sektoren er �presset av stat og kommu� nesektor, som intenst �nsker hjelp til � l�se sine svulmen� de oppgaver�. Avhengigheitsforhold mellom stat og frivillig sektor m� ikkje gjere dei frivillige organisasjonane til reiskap for staten. Eg er bekymra for at Regjeringa over tid svekkjer dei nasjonale organisasjonane som kunnskapsbasar, p� drivarar for aktivitet og som korrektiv til offentleg makt. Vi m� respektere frivilligheita og organisasjonslivet for det dei er, ikkje berre for det dei gjer. Frivillig sektor er ein viktig korreksjon til offentleg makt. Eg sp�r meg derfor kvifor ikkje natur� og milj�sek� toren er omtalt i meldinga meir enn med stikkord. Er det fordi dei, slik Regjeringa ser det, ikkje leverer samfunns� nyttige tenester? Folkeleg eigarskap og deltaking i milj�politisk debatt er heilt sentralt for � forankre og l�yse dei store milj�ut� fordringane vi st�r overfor. Friluftslivet sin verdi for god livskvalitet -- gjennom kombinasjonen av fysisk aktivitet og naturoppleving -- og kva haldninga til milj� og bere� kraftig utvikling har � seie, m� f�re med seg ei heilt anna oppmerksemd p� det frivillige omr�det enn det Regjerin� ga legg opp til i meldinga. Regjeringa har gitt inntrykk av at dei vil komme atten� de til sp�rsm�let om nullsats for frivillig sektor n�r Kul� turmomsutvalet har levert innstillinga si. Men s� viser det seg at dette er det utanfor utvalet sitt mandat � vurdere, noko �g finansministeren stadfesta p� direkte sp�rsm�l fr� underteikna i sp�rjetimen tidlegare i haust. Eg er over� raska og skj�ner at frivilligheita kjenner seg lurt. Kristeleg Folkeparti meiner det er naudsynt at Regje� ringa legg fram ei eiga sak der tenestemoms, gradert moms og nullsats p� moms for frivillige lag og organisa� sjonar blir vurderte. Eg hadde ogs� gjerne sett at dei raud� gr�ne �nskte meir kunnskap om viktige finanspolitiske verkemiddel som gir frivilligheita betre rammevilk�r -- og samstundes st�rre fridom. Kristeleg Folkeparti �nskjer � styrkje frivilligheita med tiltak som ikkje overstyrer. Derfor har vi ei rekkje forslag som kan medverke til det. Frivilligheita er viktig for det ho er, og for kva ho har � seie for einskildmennesket og for samfunnet. Eg vil ta opp det forslaget som vi har i innstillinga. Presidenten: Representanten May�Helen Molv�r Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Espen Johnsen (A) [11:16:42]: Eg hadde trudd at vi i innstillinga -- og iallfall i innlegget no -- hadde f�tt avklart korleis Kristeleg Folkeparti vil stille seg til den delen av frivilligheita som ikkje er ubetydeleg, og som fr� 2009, med Kristeleg Folkeparti sitt opplegg, vil tape 1 milliard kr. Det er ein ganske omfattande sum, og eg trur det hadde vore bra for frivilligheita � f� avklart kva slags politikk Kristeleg Folkeparti har for desse organisasjonane. Kristeleg Folkeparti er imot den spelpolitikken som Valgerd Svarstad Haugland tok initiativ til, og som no blir f�lgd opp. Kristeleg Folkeparti vil bruke heile Norsk Tip� ping sitt investeringsfond i 2008 -- og dermed g� vekk fr� den avtala vi hadde med frivilligheita. Konsekvensen av det er alts� at fr� 2009 st�r frivilligheita med 1 milliard kr mindre i inntekt enn det ho har hatt det siste �ret, og det ho vil ha i 2008 og 2009. Da er det rart og overraskande at det ikkje kjem fram korkje i innstillinga til kulturbudsjettet, i finansinnstillin� ga eller i innstillinga til frivilligheitsmeldinga korleis Kristeleg Folkeparti har tenkt � stille seg til at 1 milliard kr 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1555 2007 blir borte for frivilligheita. Korleis vil Kristeleg Folke� parti stille seg til det? May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:17:53]: Eg er glad for det sp�rsm�let. Kristeleg Folkeparti sy� nest det er viktig � styrkje frivillige lag og organisasjo� nar. Og hadde vi vore s� heldige at vi hadde f�tt fleirtal p� Stortinget for � fjerne speleautomatane, som har gitt sv�rt mange speleproblem over tid, ville vi ogs� ha vore med og teke ansvaret over statsbudsjettet for � styrkje frivillige lag og organisasjonar. Det har vi ikkje f�tt fleirtal for, men i statsbudsjettet for inneverande �r har vi foresl�tt auka tiltak utover Regjeringa sitt forslag b�de n�r det gjeld l�nnsplikta, som er foresl�tt auka fr� 4 000 kr til 5 000 kr, og grensa for arbeidsgivaravgift. Det ville gi ein proveny p� 10 mill. kr. Skattefr�draget for g�ver til frivillige lag og organisasjonar er foresl�tt auka fr� 12 000 kr til 18 000 kr. Det vil bety sv�rt my� kje for frivillige lag og organisasjonar. Men eg trur at dersom vi hadde f�tt fleirtal, m�tte vi ha l�yvd meir pen� gar til forsking, som f.eks. til Kreftforeininga, som ikkje har f�tt finansiert sine midlar til forsking via statsbud� sjettet. Kristeleg Folkeparti ville ha vore offensivt med. Magnar Lund Bergo (SV) [11:19:07]: Det kunne v�rt fristende � ta en runde med representanten Molv�r Grimstad om alle de gode forslag som er fremmet i denne sal om pengespillpolitikk, og som Molv�r Grimstad har stemt ned, men det skal jeg ikke gj�re. Jeg vil tilbake til frivillighetsmeldingen. Da jeg leste innstillingen, ble jeg i utgangspunktet litt bekymret. Det er en ganske aggressiv opposisjon, som er negativ p� nes� ten alle mulige punkter. Jeg ble mer beroliget da jeg leste notatene fra h�ringsrundene og s� at opposisjonens mo� menter hadde liten st�tte hos dem det faktisk gjelder, nemlig Frivillighets�Norge. Jeg ser p� dette mye som et oppkonstruert motsetningsbilde n�r det gjelder synet p� frivillighet. N�r det gjelder det � v�re instrumentell, har vi v�rt og er det -- delvis. Og s� er vi p�passelige med at det samtidig skal v�re autonomi i sektoren. Mener representanten Molv�r Grimstad at det mellom opposisjon og posisjon er en prinsipiell forskjell i synet p� autonomi, eller er det en gradsforskjell? May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:20:29]: Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti, er at vi styrkjer frivillige organisasjonar -- utan at det blir stilt krav. Under budsjettdebatten for nokre dagar sidan blei kul� turminister Trond Giske, n�r det gjaldt f�ringar i samband med mangfalds�ret, sitert p� det han har uttalt til Klasse� kampen -- eg trur det var der -- om at organisasjonane blei evaluerte ut fr� om dei hadde innfridd Regjeringa sitt m�l. Det vi ikkje �nskjer, er at vi skal bruke frivillig sektor for � f� gjennomf�rt politiske m�lsetjingar som vi bestem� mer. Vi vil la frivilligheita sj�lv komme med innspel om kva dei synest er viktig. N�r det gjeld det � stemme ned gode forslag, har jo SV g�tt Kristeleg Folkeparti ein h�g gang etter at dei har komme i regjering. Det er gode forslag -- ikkje direkte inn� an spelpolitikken, men p� andre omr�de -- som blir ned� stemde av SV i dag, og som ein skulle tru at SV ville vere med og st�tte, f.eks. � utgreie moms og f� ei eiga sak om det. Vi vil halde fram med � fremje gode saker. SV skal ha honn�r. N�r det gjeld spelpolitikken, er det dei som har g�tt lengst, og det skulle eg �nskje at dei framleis gjorde. Erling Sande (Sp) [11:21:45]: Representanten Mol� v�r Grimstad legg stor vekt p� forskjellen mellom staten og det sivile samfunnet. Vi er fr� Senterpartiet si side eini� ge med Kristeleg Folkeparti i at det er viktig � sikre uav� hengig finansiering av frivillig sektor. Nettopp derfor er det m.a. viktig � redusere bruken av prosjektmidlar, slik komiteen peikar p�. Men s� hender det at samfunnet ynskjer � n� nokre m�l p� andre omr�de. Eg kan som eit eksempel nemne det � setje av pengar til folkehelseomr�det. Er det slik � forst� at Kristeleg Folkeparti meiner at frivillige organisasjonar som i utgangspunktet kanskje jobbar med den typen pro� blemstillingar, skal vere utelukka fr� � s�kje om desse midlane? Meiner Kristeleg Folkeparti at den typen midlar skal g� uavkorta til offentlege institusjonar og akt�rar �leine? May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:22:36]: Kristeleg Folkeparti har aldri sagt at organisasjonar ikkje kan s�kje om midlar. Det vi reagerer p�, er at ein set av stadig meir pengar m�lretta og ber organisasjonane bruke dei til det form�let. Det � styrkje folkehelseperspektivet er kjempeflott, men d� m� frivillige lag og organisasjonar vere med og leggje ein del av premissane og f�ringane for korleis dei �nskjer at desse pengane skal brukast. Det m� ikkje vere ein slik grad av detaljstyring fr� Regjeringa si side at dersom pengane blir brukte spesifikt slik og slik, d� kan ein f� gjennomf�rt handlingsplanen sin, og d� er det bra. Vi vil at frivillige organisasjonar skal vere med og styre og bestemme kva dei �nskjer � satse p�, og staten m� gjerne leggje til rette med pengar. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Trine Skei Grande (V) [11:23:52]: Frivilligheten i Norge har en ganske spesiell rolle, den har historisk hatt en veldig spesiell rolle, veldig forskjellig fra mye av den europeiske frivilligheten. Den europeiske frivilligheten har v�rt mest preget av veldedighet, mens den norske fri� villigheten har v�rt mest preget av sj�lhjelp -- at man or� ganiserer seg for � l�se de utfordringene som et lokalmilj� har. De aller fleste fellesskapsl�sningene vi har i landet, er basert p� frivillige initiativ. Det gjelder sykehusvesenet v�rt, det gjelder utdannelse av sykepleiere -- som den his� toriske, flotte venstredamen Fredrikke Marie Kvam satte i gang med her i landet -- og det gjelder sosialhjelp, som Trykt 8/1 2008 2007 1556 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor egentlig var et legdssystem der alle i en bygd slo seg sammen og huset dem som hadde spesielle utfordringer, noen m�neder hver. Legdssystemet var ikke et system som man anser som s�rlig fint ut fra menneskerettigheter og verdighet, som det snakkes om. Men det var et ganske utrolig system. Jeg synes jeg ser det systemet gjennomf�rt i dag -- at folk med spesielle utfordringer sosialt skulle komme hjem til hver og en av oss, og at vi skulle ta ansvar for dem noen m�neder hver. Det er klart at det var store sosiale grep som var basert p� frivillig innsats og frivillig initiativ. Helt fram til i dag -- f.eks. i krisesenterbevegelsen som har jobbet mot incest -- har innsatsen v�rt basert p� frivil� lig initiativ blant folk som har v�rt veldig engasjert i te� maer de �nsker � l�se. S� har samfunnet, fellesskapet og staten overtatt etter hvert. Stort sett alle deler av v�rt sosiale fellesskap er startet via brennende ildsjeler som har v�rt opptatt av � l�se en sosial utfordring. Staten har v�rt veldig lite innovativ p� det omr�det. Derfor er det viktig at man legger til rette for den innovasjon som ligger i frivillighet i forhold til felles� skapsbygging ogs� i tida framover. Derfor er det viktig at man ikke byr�kratiserer det. Derfor er det viktig at man legger til rette for at folks initiativ, folks �nske om � bruke penger p� ulike ting, blir kanalisert akkurat p� den m�ten. Derfor har Venstre v�rt veldig for � sette i gang noen st�r� re prosjekt for � f� gjort noe -- ikke bare med byr�kratiet, men med momsreglement, med det at gaver til frivillighet skal gi skattefradrag. Det handler ogs� om arbeidsgiver� avgiften. Det er ikke mer enn et �r siden Venstre la fram et Dokument nr. 8�forslag om � �ke grensene i forbindelse med arbeidsgiveravgiften. Da fikk vi h�re fra Regjeringa at det var umulig � gjennomf�re. I dag pr�ver de � strekke seg mot de m�lene Venstre satte, og synes at det er veldig fint. Jeg har lyst til � dvele litt ved denne grasrotandelen, som vi n� fikk h�re ikke var et forslag fra Regjeringa, men fra Norsk Tipping. For meg er det her en fundamental for� skjell i tiln�rminga n�r det gjelder frivillighet, for det man sentrerer, er jo hvor man legger finansieringa. Ved � legge all finansiering gjennom det offentlige, blir det vik� tig for frivilligheten � tilpasse seg det offentliges regler. Ved � legge all finansiering til private, vrir man det den veien. Vi i Venstre mener at det m� v�re en variasjon av inntektskilder for de frivillige. Men det man gj�r med grasrotandelen, er at man fokuserer p� at organisasjoner m� markedsf�re seg overfor de store spillerne. Da blir alt� s� ikke det viktigste � fokusere p� aktiviteten, men p� markedsf�ringa av seg sj�l. For meg som 4H�er blir det da viktig � markedsf�re 4H i de arenaene der man m�ter stor� spillerne -- de som bruker mye penger. Ikke blir det noe mer penger av det, for det er bare 5 pst. av det man allere� de har der. S� skal man bruke de pengene p� � fokusere p� en markedsf�ring overfor storspillerne som en aktivitet i frivillige organisasjoner. Det Venstre mener, er at en heller m� �pne for at orga� nisasjonene sj�l f�r st�rre mulighet til � utvikle egne spill, slik at folk faktisk st�tter de organisasjonene de vil st�tte, gjennom andre spill og ikke gjennom Norsk Tipping. I dag har Norsk Tipping tilranet seg en posisjon i fordelin� gen av penger b�de til frivillighet, kultur og idrett som er helt ute av proporsjon i forhold til det som var tankegan� gen. Det er mange utfordringer her, men det er klart at det er en grunnleggende forskjell i tiln�rminga mellom oppo� sisjonen og det Regjeringa har lagt fram. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Britt Hildeng (A) [11:29:10]: Opposisjonen har samlet seg om en felles ideologisk angrepsplattform som de kaller instrumentell tiln�rming. Det paradoksale er at en rekke organisasjoner selv nettopp har en instrumentell tiln�rming til det de gj�r. Som representanten Skei Grande viste til, er det en rek� ke organisasjoner som egentlig har v�rt forl�pere for Vel� ferds�Norge. Det er avholdsbevegelsen, Kirkens Bymi� sjon, Sanitetskvinnene, redningsselskapene og R�de Kors -- organisasjoner som i dag ber om penger fra det offentli� ge for � l�se n�dvendige velferdsoppgaver. Mener Venstre at disse organisasjonene b�r slutte med dette? Og hvis ikke, mener da Venstre at kommune og stat ikke skal stille noen krav med hensyn til hvordan disse pengene brukes, eller ha noen mening om hvordan disse pengene skal bru� kes? S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Trine Skei Grande (V) [11:30:26]: N� tror jeg vi i tillegg m� g� en liten runde og ramse opp disse organisa� sjonene, for det er faktisk noen av dem som ikke mottar offentlig st�tte -- som prinsipielt ikke �nsker � motta of� fentlig st�tte -- fordi de �nsker � gj�re den oppgaven de gj�r, uten � f� slik st�tte. For eksempel mottar ikke Nors� ke Kvinners Sanitetsforening offentlig st�tte. Nok om det. Det som er Venstres utgangspunkt, er at vi mener at man m� ha en variasjon av kanaler. Vi mener at organisa� sjonene m� gj�res i stand til � skape sine egne inntekter, fortrinnsvis gjennom spill, som historisk har v�rt arenaen � gj�re det p�. Det er ogs� snakk om at det offentlige spesielt m� tilby st�tte til de sm� organisasjonene, til barne� og ungdoms� organisasjonene og til de organisasjonene som jobber for lite ressurssterke mennesker. S� m� vi ogs� ha andre typer tilskudd. Vi er ikke imot offentlig st�tte, men vi er imot at det offentlige skal styre hva folk skal gj�re, og at det of� fentlige f.eks. ansetter folk i organisasjoner for � motivere organisasjonene til � gj�re ting de egentlig ikke har lyst til � gj�re. Erling Sande (Sp) [11:31:46]: N�r ein h�yrer det re� presentanten Trine Skei Grande seier om grasrotdelen, f�r ein inntrykk av at organisasjonane lokalt skal leggje om heile verksemda si fr� det dei gjer i dag, til � marknadsf�� re seg i forhold til denne 5 pst. grasrotdelen. D� er sp�rsm�let mitt til Trine Skei Grande, som fram� heva eigne lotteri som alternativ inntektskjelde: Er det slik 1557 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor S 2007--2008 2007 (Sande) at organisasjonanes eigne lotteri ikkje treng � bli mark� nadsf�rte? Og er det slik at den marknadsf�ringa som skjer for grasrotdelen, medf�rer sv�re utgifter for dei lo� kale organisasjonane? Trine Skei Grande (V) [11:32:34]: Med fare for � v�re litt bel�rende overfor hr. Sande med hensyn til his� torien her: Det er slik at de frivillige organisasjonene i ut� gangspunktet var de som hadde monopol p� spilldelen i Norge. Det er et historisk faktum. S� var det slik at man begynte med et pengelotteri for en spesiell sak, slik at staten liksom skulle g� inn p� spill� markedet for �n sak. S� begynte man med tippingen, s� begynte man med Lotto, og s� kom Flax�loddet. Da lovet statsministeren at det aldri skulle bli noen flere nye spill, og han lovet at det aldri skulle bli noen flere skrapelodd enn dette. N� skulle automatene v�re organisasjonenes marked. Det ble faktisk slik at organisasjonene ble avsl�tt st�tte fra staten fordi de ikke hadde g�tt inn p� automat� markedet. Og s� finner staten p� at man ogs� skal ta auto� matmarkedet. Samtidig begrenser man -- og fryser -- alle nye spill, mens Norsk Tipping s� � si gis frie t�yler til det ene skrapeloddet etter det andre, med stor kreativitet, mens de ogs� f�r tilgang til NRK i beste sendetid. S� det Sande sa, er mildest talt historiel�st. Britt Hildeng (A) [11:33:53]: Representanten Trine Skei Grande advarer mot � v�re bel�rende. Jeg kunne jo returnere det til representanten, n�r hun hevder at organi� sasjoner som Sanitetskvinnene prinsipielt ikke mottar penger. N� er det slik at Sanitetskvinnene driver store, viktige institusjoner innen helse� og omsorgssektoren og f�r millioner av offentlige midler, p� samme m�te som en rekke andre organisasjoner. Mener representanten at n�r det offentlige har forme� ninger om hva slags kvalitet man skal ha p� disse tjenes� tene, da er dette er en instrumentell tiln�rming, og at stat og kommune ikke skal ha noen formening om hvordan disse store bevilgningene skal brukes? Trine Skei Grande (V) [11:34:51]: Det m� jo v�re en stor forskjell p� om man deltar i en anbudsrunde for � levere tjenester til det offentlige, eller om man driver fri� villig organisasjonsarbeid. Norske Kvinners Sanitetsfore� ning f�r ikke st�tte til sitt organisasjonsarbeid. De bruker faktisk det meste av sin tid til � samle inn penger til det so� siale arbeidet de driver. Men de leverer ogs� en del tjenes� ter til det offentlige ut fra anbud, og da er det vanlige an� budsregler som gjelder for disse organisasjonene, som det er for andre private akt�rer. Det er slik vi har gjort det i fordelingen av oppgaver mellom det private og det offent� lige hos oss. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsr�d Trond Giske [11:35:52]: Bare en liten saks� opplysning i forhold til replikkordskiftet, s� det ikke skal henge i lufta: Det var den forrige regjeringen som innf�rte en frys for nye spill. Den n�v�rende regjeringen har opp� hevet denne frysen og gitt godkjenning til nye spill, ogs� fra frivilligheten -- bare s� det er oppklart. Frivilligheten betyr mye for oss. Uten idretten, kultu� ren og andre frivillige organisasjoner ville Norge v�rt et mye fattigere land. Et godt samfunn er avhengig av gode velferdsordninger. Men et sterkt sivilsamfunn og sterke lokalsamfunn er ogs� med p� � skape et samfunn hvor alle er med -- kanskje den viktigste faktoren for � skape et samfunn som er godt for alle. Derfor har Regjeringen fremmet en stortingsmelding om frivillighet, den st�rste og mest omfattende gjennomgangen av norsk frivillighet noen gang, hvor frivillig sektor anerkjennes for den uvur� derlige innsatsen den gj�r, og hvor det sl�s fast at ramme� vilk�rene for frivilligheten skal bedres i �rene framover, og hvor det -- etter frivillighetens eget �nske -- synliggj�� res hvilken stor betydning frivilligheten har. Det synes som om opposisjonen forveksler en beskrivelse av frivil� lighetens store samfunnsbetydning med en instrumentell tenkning om at dette er m�let med den frivillige aktivite� ten. Jeg setter pris p� at en samlet komite st�r bak selve hovedbudskapet i meldingen, nemlig at frivillig sektor er viktig. Frivillighetsmeldingen har som et av sine hoved� m�l at organisasjonene skal oppleve et godt st�ttevirke� middelapparat fra det offentlige, mindre byr�krati, forenk� lede st�tteordninger, skatteletter og nye tiltak, som et fri� villighetsregister og endrede lotteriregler som legger til rette for frivilligheten. Meldingen varsler ogs� at det i framtiden vil bli mindre prosjektst�tte og mer direkte st�tte, slik at organisasjone� ne selv f�r st�rre frihet. I tillegg bedrer vi rammevilk�rene for de frivillige organisasjonene betraktelig. I meldingen foresl�r Regjeringen en historisk frivillighetssatsing, en egen frivillighetsmilliard -- en �rlig �kning i utbetalingene fra Norsk Tipping til frivilligheten p� 1 milliard kr. Jeg h�rte representanten fra Fremskrittspartiet snakke om at meldingen ikke var konkret. Jo, den er sv�rt konkret. Denne milliarden vil gi over 300 mill. kr mer i �ret til idretten, og solide �kninger til mange frivillige organisa� sjoner, bl.a. Redningsselskapet. De heiste flagget til topps og feiret p� hjemmesidene sine da frivillighetsmeldingen kom. I 2008 og 2009 vil vi i tillegg bruke 1,4 milliarder kr til ekstraordin�r st�tte til organisasjonene som har tapt store inntekter etter forbudet mot automater, s�kalte overgangs� midler. Jeg minner om at en siste hilsen fra den forrige re� gjering til disse organisasjonene var at disse overgangs� midlene, som den gangen var ansl�tt til rundt 900 mill. kr, ikke skulle komme fordi organisasjonene hadde hatt s� store ekstrainntekter. N� har de hatt mange ekstrainntek� ter utover det; likevel s�rger Regjeringen for gode over� gangsmidler. Vi innf�rer en ny st�tteordning for lokallagene, den s� kalte grasrotandelen. Alle med Norsk Tippings spillkort kan velge et lokalt lag eller en forening som man vil gi st�tte til, og som vil f� 5 pst. av spillerens innsats, uavhen� gig av om spilleren vinner eller taper. Det kan gi mellom 400 og 500 mill. kr rett p� konto, til idrettslag, til korps, Forhandlinger i Stortinget nr. 104 104 2007 1558 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor kor og andre lokallag. Alle som har drevet lokallag, vet hva 10 000 kr, 30 000 kr eller 100 000 kr inn p� konto be� tyr. Dette vil v�re et skikkelig h�ndslag til den lokale fri� villigheten. Det er nesten ikke til � tro at opposisjonspar� tiene g�r imot dette. Men jeg gleder meg til diskusjonen n�r pengene begynner � komme inn til korps, kor og idrettslag -- og til � fortelle at Venstre, Kristelig Folkeparti, H�yre og Fremskrittspartiet gikk imot dette. Pengene hadde ikke kommet inn p� disse kontiene hvis de hadde f�tt det som de ville. Vi reduserer ogs� skattene for frivilligheten. Allerede i neste �rs statsbudsjett dobles grensen for skattefri godt� gj�relse fra frivillige lag fra 2 000 kr til 4 000 kr, og gren� sen for � slippe arbeidsgiveravgift heves fra 30 000 til 45 000 kr. Dermed blir det lettere � gi godtgj�relse til dem som gj�r en ekstra innsats. Igjen: Dette utgj�r 1 promille av den skatteletten den forrige regjering gav totalt sett. Likevel fant man alts� ikke i l�pet av fire �r plass til denne skatteletten. Det var andre, de rikeste, som var viktigst. Dugnadsjobben er en viktig del av det frivillige arbei� det, men n�r alle ildsjelene i frivilligheten f�r bedre ar� beidsbetingelser, kan de bruke tiden sin p� det viktigste, nemlig den aktiviteten som engasjerer dem -- om det er idrett, kultur, sosialt arbeid, lokalt veldedighetsarbeid eller andre ting. Det er v�r tiln�rming til frivilligheten. Den mest instrumentelle tiln�rmingen m� v�re at man tvinger frivilligheten til � bruke enda mer tid p� pengeinn� samlinger istedenfor p� den aktiviteten de selv bestem� mer. Den frivillige innsatsen i Norge betyr veldig mye for viktige samfunnsm�l. Det gj�res stor innsats, bl.a. innen� for helse� og ungdomsarbeid, redningstjenester og inter� nasjonal solidaritet. Men det er ikke m�let med frivillig� heten. M�let med frivilligheten er at de menneskene som engasjerer seg der, selv kan bestemme hva de �nsker � dri� ve med, kan f� engasjere seg i det de brenner for, og drive frivillig arbeid hvor man dyrker sine egne interesser, ut� vikler sine evner og f�ler seg som en del av et fellesskap. Det gode samspillet mellom det offentlige og frivillig sektor har bidratt til � gj�re Norge til et bedre land � bo i. Mange nye tjenester er f�rst utviklet av frivilligheten og s� overtatt av det offentlige. Slik vil det helt sikkert ogs� v�re i framtiden. Norske Kvinners Sanitetsforening er nevnt her. De bygde den f�rste institusjonen for pasienter med tuberkulose og viste vei i bekjempelse av sykdom� men, og tjenesten ble etter hvert overtatt av det offentlige. Noen av replikantene har hevdet at meldingen unnlater � omtale de organisasjonene som er kritiske og utfordrer makten. N� har man f�tt svar fra regjeringspartiene om at de faktisk er nevnt i meldingen. Men frivillig sektor i Norge er heldigvis s� stor at dersom vi skulle ha omtalt hver eneste organisasjon og hvert eneste lag, m�tte vi ha doblet st�rrelsen p� meldingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [11:42:24]: Jeg synes det er betegnende n�r statsr�den sier at han gjerne vil h�re hva Kristelig Folkeparti, Venstre, H�yre og Fremskrittspartiet sier n�r pengene begynner � trille inn. Kanskje han ikke h�rer noe p� en stund, for vi vet jo ikke hvordan disse pen� gene skal trille inn, og vi vet heller ikke hvor mye penger det er snakk om. Statsr�den viser til frivillighetsmilliarden. Han skal ha skryt for at han faktisk har satt frivillighet foran milliar� den og for at det kommer konkrete penger til frivillighe� ten. Men f�r man innf�rte automatmonopol, var det et overskudd ut til frivillige lag og organisasjoner p� 4 mil� liarder kr fra automatspill. Da lurer jeg p� hva statstr�den har tenkt � bruke resten av overskuddet fra automatspill til, for jeg g�r ut fra at denne milliarden han snakker om etter 2009, er p� overskuddet fra automatspill. Statsr�d Trond Giske [11:43:27]: N� g�r det heldig� vis veldig godt for Norsk Tipping. Representanten Wold� seth vet veldig godt at m�let med automatreformen var � redusere omsetningen kraftig. Vi ville ikke ha f�tt de sam� me overskuddene fra Norsk Tippings spillterminaler som det vi har hatt fra automatene, i hvert fall ikke slik det var i topp�rene 2004 og 2005. Den virkelige katastrofen for norsk frivillighet hadde kommet dersom Fremskrittspartiet hadde f�tt gjennom� slag for sin politikk med liberalisering av spillpolitikken: fritt fram for utenlandske selskap, gjerne med lisens, men som det blir meget vanskelig � kontrollere -- det s� vi med automatreformen -- med �kt spilleavhengighet, store sosi� ale tragedier og mindre penger til norsk frivillighet. Det m� v�re den d�rligste politikken, b�de n�r det gjelder de sosiale konsekvensene og ikke minst for inntektene for lag og organisasjoner i Norge. Olemic Thommessen (H) [11:44:31]: Statsr�den sa i sitt innlegg at dette som opposisjonen oppfatter som en in� strumentell tiln�rming, nemlig at det politiske m�l noks� systematisk gjennom meldingen er koblet til frivillig akti� vitet, anser de som en ren beskrivelse. Da har jeg lyst til � peke p� at det er noe med hvilke signaler man gir, og hvor� dan de oppfattes. Jeg har lyst til � g� til statsbudsjettet, hvor vi hadde en post som innebar at Frivillighet Norge skulle f� en egen stilling, en egen person som skulle jobbe med -- jeg tror det stod -- integreringsperspektivet i forhold til frivillige organisasjoner til neste �r. N� er det vel kan� skje ikke helt tilfeldig at det er akkurat integrering det skulle jobbes med, i forbindelse med at vi st�r foran et mangfolds�r. Hvordan tenker statsr�den seg at denne personen skal jobbe? Ser ikke statsr�den at det er veldig n�rliggende � se et slikt grep som et ganske instrumentelt grep overfor frivillige organisasjoner? Statsr�d Trond Giske [11:45:41]: Det er klart at et instrumentelt grep kalles politikk. V�rt politiske m�l er at alle mennesker i Norge skal ha likeverdige muligheter til � delta i organisasjonslivet. Jeg trodde faktisk det var et m�l H�yre delte. Vi ser at folk med minoritetsbakgrunn deltar mindre i frivillige lag og organisasjoner, s�rlig de som er nyan� kommet til landet. Vi tror ikke det er fordi organisasjone� 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1559 2007 ne har satt seg som m�l at de ikke vil ha med innvandrere. Vi tror det finnes noen strukturelle problemer her. Frivil� lighet Norge er opptatt av det, og de har skrevet det i sitt frivillighetsmanifest som de har laget sammen. Derfor har vi lagt til rette for at de kan gjennomf�re det de selv �n� sker. Men det er selvsagt ogs� et politisk m�l at folk med innvandrerbakgrunn kan delta i lag og organisasjoner. En hensiktmessig m�te, etter Frivillighet Norges eget �nske, er � ha en koordinator sentralt som kan jobbe, legge til ret� te for og hjelpe organisasjonene med det m�let de har. Men er det en organisasjon som ikke vil ha innvandrere med, s� er det synd, og jeg vil motarbeide det politisk, men vi skal selvsagt ikke tvinge det p� dem. Men jeg h� per virkelig at H�yre er enig med meg i at dette er et viktig m�l. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:46:51]: N�r ein h�yrer regjeringspartia, skulle ein tru at dette var ei frivilligheitsmelding som alle var sv�rt n�gde med. Men n�r vi har lytta til organisasjonane, er det mange som er n�gde med beskrivinga, men som ikkje synest tiltaka er gode nok. Frivillighet Norge, som har blitt nemnt fleire gonger her, var sv�rt skuffa d� dei fekk eit brev fr� Regje� ringa der det gjekk fram at nullsats ikkje er med i manda� tet til Momskompensasjonsutvalet. Ein aksepterte at pro� blemstillinga ikkje var med i meldinga, men d� ein fekk vite at dette ikkje ligg i utvalet, var skuffelsen stor, for mange frivillige lag og organisasjonar seier at om det blir gjort noko med momsproblematikken, vil det vere det som kan bety mest for frivillige lag og organisasjonar sine rammevilk�r. Derfor er eg overraska n�r regjeringspartia ikkje eingong vil vere med p� forslaget der vi ber Regje� ringa om � greie ut b�de tenestemoms, gradert moms og nullsats, slik at frivillig arbeid skal bli styrkt. Statsr�d Trond Giske [11:48:01]: For det f�rste var det etter eget �nske fra frivilligheten at vi fremmet frivil� lighetsmeldingen f�r momssp�rsm�lene var avklart -- det gj�res i en egen utredning under Finansdepartementet. For det andre er det fint at frivilligheten faktisk sitter i ut� valget, b�de Frivillighet Norge og idrettsbevegelsen sitter der og har full anledning til � ta opp de sp�rsm�l de �n� sker. For det tredje vil vi selvsagt f� en sv�r prosess i et� terkant, og jeg har ingen tro p� at frivilligheten ikke kom� mer til � fremme sine syn og sine argumenter. Men det er jo merkelig at regjeringspartiet fra forrige periode, Kristelig Folkeparti, ikke gjorde noe med dette da de satt i regjeringsposisjon. De satt der i sju av �tte �r fram til 2005 og la fram statsbudsjett, uten at man bedret momssituasjonen for frivilligheten. Man kunne gjort det for innkj�psordningen for varer, som har eksistert helt si� den 1997, og man kunne ogs� gjort det etter momsrefor� men i 2001. Jeg skj�nner at Kristelig Folkeparti har langt st�rre ambisjoner og h�p for frivillighetens rammebetin� gelser med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i regje� ring, og det er det all grunn til � ha. Trine Skei Grande (V) [11:49:11]: Espen Johnsen sa at hvis man er uenig med Regjeringa, er man mot fri� villigheten. Jeg vet at det er en god del organisasjoner som har v�rt veldig kritiske til innf�ring av grasrotandel, og jeg antar at de da blir definert som mot Regjeringa og ogs� mot frivilligheten. Jeg skal ikke fortelle navnene deres, for da vil de kanskje ikke f� st�tte framover. Likevel vil jeg benytte sjansen til � be statsr�den garantere -- �er dere kvitt meg� har jo forsvunnet litt som begrep, for det gjel� der jo ikke likevel -- at det ikke blir byr�krati knyttet til grasrotandelen. Kan du garantere at inntektene �ker s� dette ikke bare er en omfordeling? Og kan du garantere at de sm� dis� triktsorganisasjonene blir de store vinnerne, som Erling Sande sa, og at det ikke er Klanen, som jo er et veldig godt form�l, og V�lerenga som f�r det -- at de sm� kanskje kan f� litt penger? Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal g� via presidenten. Statsr�d Trond Giske [11:50:20]: Jeg tror dette kan bli en ganske enkel og ubyr�kratisk ordning. Det snakkes liksom litt fl�sete om Klanen og V�lerenga. V�lerenga er for meg mye mer enn et tippeserielag. Man har 70 for� skjellige nasjonaliteter som spiller aldersbestemt fotball. Jeg synes det er et utmerket form�l for en grasrotandel. Jeg skal ikke si at alle som er uenig i Regjeringens po� litikk, er mot frivilligheten, men jeg vil nesten si at Venst� re n�rmer seg det punktet. Der er det i hvert fall en kon� sekvent linje, for man er like mye mot i regjering som i opposisjon. Man var mot endringene i tippen�kkelen i sin tid, som gav 800 mill. kr mer til frivilligheten, man var mot � opprettholde bevilgningene til frifond og kultur� bygg da tippen�kkelen ble innf�rt, man var mot at penge� ne til Den kulturelle skolesekken skulle g� ut til grasrota, man var mot Kulturl�ftets 1 pst., man var mot overgangs� penger etter automatreformen, man var mot � gjennomf�� re automatreformen, man var mot frivillighetsregisteret, man var mot innsamlingskontroll, og man er mot grasrot� andelen. S� jeg lurer p� hva vondt frivilligheten har gjort Venstre, H�yre og Kristelig Folkeparti, siden man p� punkt etter punkt g�r mot det som er frivillighetens egne �nsker og interesser. Trine Skei Grande (V) [11:51:32]: Frivilligheten vet bedre enn som s�, s� jeg skal ikke argumentere mot alt det statsr�den ramset opp. Men jeg vil gi han anledning en gang til til � svare p� det sp�rsm�let jeg stilte. Kan han garantere at det blir mer penger? Kan han ga� rantere at de sm� organisasjonene f�r noe? Jeg st�tter alt det pene han sa om V�lerenga, og h�per at det trykkes i Adresseavisa ogs�. Jeg vil gjerne ha en garanti fra statsr� den om at han klarer � ha et fokus p� dette som gj�r at det ikke bare er de store organisasjonene som vinner, men ogs� de sm�. Statsr�d Trond Giske [11:52:05]: Jeg vet ikke hvem som vinner eller taper. Jeg vet at dette kommer folk selv til � bestemme. Jeg har faktisk tillit til at folk vil s�rge for n�rmilj�ene sine, at de vil s�rge for det lokale idrettsla� 2007 1560 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor get, korpset sitt, 4H�foreningen, eller hva som er viktigst lokalt. Men jeg kan ikke garantere det, for jeg bestemmer ikke det. Hele poenget med reformen er at her skal folk selv f� bestemme. Det er jo helt ufattelig da at Venstre faktisk g�r imot det. Jeg tror det kommer til � gi �kte inn� tekter for Norsk Tipping, for det vil tydelig vise sammen� hengen mellom det � spille p� Norsk Tippings spill og det � gi penger til frivilligheten. Fikk vi bare 2--3 milliarder kr av det som n� spilles p� nett, over p� Norsk Tipping, ville det ha dekket opp mer enn grasrotandelen. Men Venstre kommer ikke unna at de var mot den nye tippefordelingen, og de var mot spillreformen. Vi hadde manglet mange, mange millioner kroner i potten til frivil� ligheten, grasrotandel eller ikke, hvis Venstre hadde f�tt gjennomslag for sin politikk. Jeg ser at representanten n� forlater talerstolen, men hun kommer ikke unna det Venstre har st�tt for i regjering og i opposisjon. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jorodd Asphjell (A) [11:53:35]: Frivillighet for alle er et godt begrep. Det sier noe om hva vi �nsker. Denne stortingsmeldingen �ker kunnskapen og opp� merksomheten om frivillighetens arbeid og rolle i lokal� samfunnene v�re. Den gir bedre k�r for frivilligheten, b�de lokalt, regionalt og nasjonalt. Satsingen p� frivillig� hetsomr�det er en direkte oppf�lging av Soria Moria�er� kl�ringen og en oppf�lging av Regjeringens arbeid med � innfri Kulturl�ftet. Frivillighet gj�r samfunnet v�rt b�de rikere, sterkere og bedre. Frivillighetens viktigste ressurs er enkeltmennesket, og det er gode lokale lag og organisasjoner. Det finnes ikke noe alternativ til frivilligheten, verken i antall men� nesker eller �rsverk. Bare innenfor idretten er det 700 000 frivillige. Det legges ned 23 000 �rsverk, som utgj�r 6 milliarder kr p� landsbasis og �rsbasis. Idrett er god samfunns�konomi. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser om at idrettsorganisasjoner ikke blir tatt p� alvor. Som mange�rig tillitsvalgt b�de p� lokal� plan, kretsplan og n� som styremedlem i Norges Idretts� forbund f�ler jeg at idretten har blitt h�rt i denne proses� sen knyttet til frivillighetsmeldingen. I tillegg til de menneskelige ressursene er selvsagt en god og forutsigbar �konomi en viktig innsatsfaktor for alle som driver frivillig arbeid rundt omkring i landet v�rt. Regjeringen og statsr�den f�lger opp dette. Sven Molle� kleiv skrev i et brev til de politiske partiene den 7. juni 2007: �N� m� politikerne l�fte blikket og sette i verk tiltak for � sikre frivilligheten stabile, langsiktige og forsvar� lige inntekter. Vi trenger frie inntekter, som organisa� sjonene kan bruke i tr�d med egne prioriteringer, uav� hengig av det offentliges behov og prioriteringer.� Overgangsmidlene som Regjeringen har lagt opp til i 2008--2009, betyr mye for alle dem som driver frivillig ar� beid, og alle de leddene som f�r ta del i denne frivillig� hetsmilliarden. Skatte� og avgiftspolitikken lettes for enkelttillitsvalg� te og for klubbene. Vi snakker om grasrotandelen. Her er det jo snakk om at vi skal ha et lokalt engasjement. Det er ikke de store hovedorganisasjonene som skal ta dette, men lokale klubber og lag og foreninger rundt i hele lan� det, fra kommuner med 500 innbyggere til kommuner med 400 000 innbyggere. Det snakkes om mandatet til Momskompensasjonsutvalget. Jeg vet i hvert fall at Nor� ges Idrettsforbund, Frivillighet Norge og flere sitter i det utvalget og har muligheten til � l�fte inn sine sp�rsm�l, sine behov og sine �nsker. Jeg er sikker p� at dette tunge utvalget, som er nedsatt av Finansdepartementet og fi� nansministeren, vil ta de innspillene p� alvor. Og n�r kon� klusjonen skal legges fram i l�pet av februar 2008, er jeg sikker p� at Frivillighet Norge vil v�re godt forn�yd med de resultatene som vil bli lagt fram der. Jeg synes dette er enest�ende i norsk idrett, norsk frivillighet og norsk spill� politikk, og det gir mulighet for stabile rammevilk�r for frivilligheten rundt om i landet v�rt. Regjeringens frivillighetspolitikk gir bedre rammebe� tingelser, �kte ressurser til lokal aktivitet i alle typer lag og foreninger, den gir styrket integrering, styrket inklude� ring p� tvers av b�de kulturer og nasjonaliteter, osv., den gir styrket kunnskap og forskning p� en rekke omr�der, og den styrker ogs� folkehelsearbeidet og samspillet mellom frivilligheten og det offentlige, innenfor skolehverdagen m.m. Frivillighetsmeldingen er den st�rste gjennomgangen av frivillig sektor noen gang. Den gir frivillig sektor stor anerkjennelse. Vi ser at dette l�ftes opp p� et politisk plan, hvor mange interesserer seg, ikke bare her i Stortinget, men ogs� i kommunestyrer, fylkesting og rundt i det of� fentlige Norge. Det er en satsing p� Frivillighets�Norge, det er en satsing p� frivillighetsfeltet, og forholdet mellom offentlig sektor og frivillig sektor blir satt p� dagsordenen. Men det er ogs� viktig � huske p� at de medlemsbaser� te organisasjonene rundt i landet skal bygge p� frivillig� het, de skal bygge p� dugnadsinnsats, som er noe helt ene� st�ende i europeisk sammenheng. De skal bygge p� demo� krati, de skal bygge p� likeverd, og de skal bygge p� loja� litet. Det er gode milj�er og verdier som settes i fokus. Det er det denne stortingsmeldingen handler om. Den handler ogs� om � ha medlemmene i fokus, enkeltmennesket i fo� kus. Glede, fellesskap, helse og �rlighet er idrettens ver� dier. Jeg synes denne meldingen gir grobunn for et viktig arbeid framover, og den gir grobunn for god satsing. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Knut Gjerde (FrP) [11:59:00]: Det frivillige arbei� det er en av b�rebjelkene i det moderne samfunnet. Det er i stor grad idealister i n�rmilj�et som st�r for arbeidet i frivillige organisasjoner, og det er viktig at foreningslivet har gode rammevilk�r og forutsigbarhet. Fremskrittspartiet har merket seg at det st�r skrevet i meldingen at det er nedsatt et offentlig utvalg for � utrede regelverket for merverdiavgift p� kultur� og idrettsomr� det, og at Regjeringen vil avvente utforming av nytt regel� verk til utvalgets innstilling foreligger. Vi er kjent med at 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1561 2007 finansministeren har uttalt at man ikke vurderer merverdi� avgiften for frivillige, tjenestemoms m.m. i dette utvalget. Vi h�per at dette sp�rsm�let blir avklart, slik at frivillige lag og organisasjoner vet hva de har � forholde seg til. Vi mener at utilstrekkelig momskompensasjon til idrettslag, musikkorps m.m. i stor grad vil g� ut over ar� beidet med barn og ungdom. Staten m� legge til rette for at ledere i frivillige lag og foreninger f�r lov til � bruke ti� den sin p� � skape aktivitet. Dersom det blir for tungt � drive, kan vi risikere at mange av b�rebjelkene i n�rmil� j�et finner seg andre ting � fylle fritiden med. Dette vil igjen g� ut over barn og unge. Vi mener at en aktiv barne� og ungdomstid i f.eks. idrettslag, musikkorps o.l. er viktig i det forebyggende arbeidet for � unng� at barn og ung� dom faller utenfor og havner p� skr�planet. Det m� ikke bli s� komplisert � drive med frivillig ar� beid at folk velger det bort. Foreningslivet er allerede hardt merket av bortfall av automatinntekter, og utilstrek� kelig momskompenasjon kan bli en sv�rt tung tilleggs� byrde. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er s� viktig � legge til rette for gode rammevilk�r for de frivillige or� ganisasjonene. Som varaordf�rer i en middels stor kom� mune, Nedre Eiker, jobber jeg n�r grasrota. Jeg vil p�st� at uten de frivillige organisasjonene vil Kommune�Norge bli fattig. Det er hundretusenvis som er engasjert i dette arbeidet, og de m� ivaretas. Fremskrittspartiet er kjent med at en samlet frivillig sektor mener at full momskom� pensasjon for frivillige organisasjoner er et av de viktigste sp�rsm�lene for � bedre sektorens rammebetingelser framover. S� ta det frivillige Norge p� alvor. Lytt til dette r�det, s� beholder vi den frivillige sektoren ogs� i framtiden. Lise Christoffersen (A) [12:01:39]: En nesten tom presselosje, et nesten tomt galleri og en nesten tom sal -- det burde v�rt motsatt, for vi behandler n� en av de vik� tigste sakene denne h�sten, fordi organisasjonene spiller en n�kkelrolle i samfunnet. De bygger p� engasjement og fellesskap, de er skoler i demokrati, og de er kanaler for det betydelige antall timer frivillig samfunnsinnsats som legges ned hver eneste dag. De har en enorm verdi i seg selv, og samfunnet er helt avhengig av dem. Det er nok � nevne idretten, v�r aller, aller f�rste store demokratibevegelse, som fortsatt er Norges st�rste folke� bevegelse med over 2,1 millioner medlemskap i over 12 400 idrettslag, i alle lokalmilj�er. Kombinasjonen av topp og bredde er unik. I Idrettspolitisk dokument er en �pen og inkluderende idrett valgt som hovedm�l. Viktige verdi� er ligger bak det valget. Det er verdier som integritet, li� keverd, toleranse, forst�else og respekt, verdier som er grunnleggende i et hvert demokratisk samfunn. Men pa� rallelt med den egenverdien er det ogs� opplagt at noen b�de vil og kan p�ta seg viktige oppgaver p� vegne av fel� lesskapet. Idretten er en opplagt partner i s� m�te. Min egen krets, Buskerud, har visjonen �Idrett s� flere vil� og en virksomhetsid� om at idretten i Buskerud skal bidra til et samfunn i endring, ikke bare gjennom � tilpas� se seg, men gjennom aktivt � p�virke. M�let er fysisk ak� tive voksne og eldre og fysisk aktive barn og unge, hver dag. Det vi ser, er at den typen m�l utfordrer idrett i tradi� sjonell forstand, b�de n�r det gjelder type aktiviteter, og n�r det gjelder m�lgruppe. Idrett og fysisk aktivitet er ikke alltid synonyme begreper, men idretten er selv villig til endring for � bidra p� viktige omr�der. Noen opplagte so� siale forskjeller i helse starter tidlig i livet og skyldes ofte sosiale forskjeller i aktivitet. Det handler ogs� igjen om sosiale forskjeller i opplevelse og deltakelse. Idrettslag i skolen er et Buskerud�konsept som sprer seg over hele landet. Vi skal bekjempe fattigdom med arbeid. Mange utst�t� te er ikke fysisk i stand til � st� i en jobb. Kvalifiserings� program gj�r at fysisk aktivitet kan inng� i individuelle planer i NAV. Vi har en IA�avtale, sykefrav�ret skal ned, og mye handler om fysisk aktivitet. Idretten er en arena for inkludering av innvandrere og funksjonshemmede. Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt og fortsatt. Penger finnes i Kulturdepartementet, i Barne� og like� stillingsdepartementet, i Helse� og omsorgsdepartemen� tet, i Arbeids� og inkluderingsdepartementet og i Kunn� skapsdepartementet. Utfordringen for idretten er � jakte p� disse pengene gjennom gode prosjekter. Utfordringen for samfunnet er � sikre stabilitet, s� det ikke bare blir pro� sjekter som kommer og g�r, men en kontinuerlig aktivitet og bedret folkehelse. Idrettsforbundet er da ogs� en av mange organisasjoner som er kjempeforn�yd med den framlagte meldingen. Anne Margrethe Larsen (V) [12:05:06]: Frivillig sek� tor har lenge v�rt en ressurs for v�r utenriks� og sikker� hetspolitikk, og denne frivillighetsmeldingen ser jeg som en god anledning til � se dette i en litt st�rre sammenheng. Jeg er opptatt av at utenriks� og sikkerhetspolitikken skal ut av elfenbenst�rnene p� Victoria Terrasse og ut til folket. Dette er ogs� en erkl�rt politikk for den r�d�gr�n� ne regjeringen, noe jeg vil gi den honn�r for. Men for � f� til en slik �pning, trengs mer enn gode intensjoner om samr�d og �penhet. Utenriks� og sikkerhetspolitikk er et fagfelt forvaltet av en tradisjonelt sett lukket etat med egne koder og regler. Jeg mener at frivillig sektor kan spille en viktig rolle med hensyn til � fremme mer �penhet og bredde i prosesser knyttet til dette fagfeltet. Det jeg bl.a. tenker p�, er at fri� villige organisasjoner kan etablere egne fagmilj�er som stiller kritiske sp�rsm�l. De kan dermed fungere som vaktbikkjer, der de ser Regjeringen i kortene og passer p� at den holder det den lover, eller p�peker mangel p� kon� sistens i Regjeringens politikk. Den frivillige sektor kan dessuten bidra til � skape debatt om sp�rsm�l knyttet til viktige veivalg. Slike valg b�r ikke tas uten bred debatt i det norske samfunn hvor alle ber�rte parter er med. Utviklingspolitikken, nordomr�dene og europapolitik� ken er blant de omr�dene hvor jeg mener at den frivillige sektor har mye � bidra med for � skape mer bredde og dybde i v�r utenriks� og sikkerhetspolitikk. Det h�rer med � nevne at frivillige organisasjoner kan ha et stort kontakt� nett og innpass i milj�er som Regjeringen ikke har inn� pass i, noe som f.eks. gj�r dem egnet til � fremme sp�rs� m�l knyttet til sivile og politiske rettigheter i land med au� 2007 1562 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor torit�rt styresett. Frivillig sektor kan dessuten gi viktige bidrag til folk�til�folk�prosesser mellom landene. Jeg ser dermed den frivillige sektor ikke bare som en forlengelse av Regjeringens politikk, men som en egen akt�r som kan gi viktige korreksjoner til Regjeringens po� litikk. For at frivillige organisasjoner skal kunne fylle sli� ke roller, b�r det etableres en sunn avstand mellom dem og Regjeringen. Mange av organisasjonene f�r imidlertid sine viktigste �konomiske bidrag fra Regjeringen, og i det lille norske milj�et er det ikke uvanlig at man bytter hatter mellom offentlig og frivillig sektor. Dette kan gj�re det vanskelig for den frivillige sektor � holde den n�dvendige avstand og fylle rollen som vaktbikkje og kritiker. Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar p� dette, annet enn at det krever aktsomhet og godt skj�nn. Dette er vik� tig, da jeg mener at vi i framtiden trenger en enda st�rre og sterkere frivillig sektor, og da tenker jeg p� en frivillig sektor som er frivillig ikke bare i navnet, men ogs� i gav� net. Til slutt, som frivillighetsmenneske et helt liv: 58 pst. av Norges befolkning svarte nylig at de hadde deltatt i fri� villig arbeid i 2004. Og de fleste jobber frivillig ut fra en motivasjon; de jobber for en god sak. Odd Einar D�rum (V) [12:08:25]: Jeg synes det er litt merkelig begrepsbruk tidvis i debatten -- jeg h�rte bl.a. representanten Bergo. Det er slik at staten er borgernes apparat for i fellesskap � opptre i samfunnsfellesskapet og samfunnet. Men det sivile samfunn, som i Norge har en lang tradisjon, og som best�r av frivillige organisasjoner, er ikke et supplement til statens apparat, det er noe av grunnlaget for at vi har stat. Det er jo i hele tiln�rmingen til dette, hvor man etter hvert har begynt � krysse av frivil� ligheten p� en virksomhetsplan i kommuner og stat, at vi kommer galt av g�rde. La meg ta noen eksempler fra det sosiale, kanskje dia� konale, landskap. Vi har ideelle organisasjoner som har startet behandlingstiltak for rusede folk. I dag presses en del av disse behandlingstiltakene ved anbud bl.a. fra �Helse St�rst�, Helse S�r��st. I anbudsbruken kj�rer pro� fesjonsspr�ket i juridisk formdrakt over det kloke folk har l�rt gjennom livets harde skole, og over god faglighet om hva som skal til for � hjelpe folk som sliter. Vi har n� kom� met i den svarte situasjonen at er du i fengsel, f�r du et gli� trende tilbud om skole. Det er bra. Er du i en rusinstitu� sjon, m� institusjonen i dag kjempe livet av seg for � sikre at du f�r skole. Hva er dette et uttrykk for? Det er et uttrykk for at noe av virksomheten i det sivile samfunn, med sosiale tradi� sjoner, som har v�rt sv�rt viktig i Norge bl.a. p� rusfeltet, men ogs� p� andre omr�der, presses n� av statens apparat i juridisk formdrakt til � stoppe � levere noe som alle som har peiling, vet er fornuftig. Da er frivilligheten ikke en� gang blitt et supplement, da er den blitt noe som man rett og slett ikke forst�r. Man forst�r rett og slett ikke det fe� nomenet som er der. Jeg vil ikke si at det gjelder den sit� tende statsr�d, men apparatet gj�r det ikke I sin tid har jeg hatt noen kollokviegrupper med den �rede arbeiderpartirepresentant Bernt Bull. Vi har kollo� kviegruppen fordi vi av og til f�ler at det b�de i kommune og stat sitter folk som nesten ikke skj�nner det frivillige liv, med mindre de har tatt statsvitenskap. Det frivillige liv m� man ha p� pulsen, man m� skj�nne det, og s� m� man lytte til det spr�ket som en fagmann som H�kon Lorent� zen har, n�r han beskriver hva dette er i sin kjerne, og n�r H�kon Lorentzen stiller sitt advarende utrop. Det er bare � tro meg, jeg har en del fartstid b�de i kom� munal og i statlig tjeneste. Jeg vet at det finnes massevis av velvillige folk, men det hjelper ikke med velvillige folk hvis man ikke har en presis oppfatning om det sivile sam� funn som en forutsetning for � bygge fellesskap, som en forutsetning for � bygge stat, og det hjelper ikke hvis man ikke har skj�nt hva dette har bidratt med. Da brukte jeg med vilje tilfellet rusinstitusjoner, for det blir jo helt galt at man pr�ver � presse livet av institusjoner -- hvis man har skj�nt noe s� enkelt som at folk som sliter med livet, tren� ger skole. Det f�r du i fengsel -- ros til det. Men kommer du i en rusinstitusjon, har du tr�bbel, fordi profesjonen eller en eller annen forvaltningsinteresse kj�rer over livets gode og kloke skole. Frivilligheten forvalter livets kloke og gode skole. Det er derfor det er trukket opp en ideolo� gisk og praktisk frontlinje i dagens debatt. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [12:11:42]: Det var statsr�d Trond Giske som fekk meg til � teikne meg til eit treminuttsinnlegg. Statsr�den snakkar om momsutvalet, og om at Frivillighet Norge og idretten sit i utvalet og kan ta opp det dei vil. Men det er ikkje s� lett for desse organisasjonane n�r Regjeringa har bestemt mandatet og i tillegg har skrive brev om at nullsats ikkje skal vurderast av utvalet. D� blir det p� ein m�te � inn� skrenke fridomen litt for dei som sit der. Frivillighet Norge var innforst�tt med at frivilligmel� dinga blei lagd fram f�r momssaka var ferdig utgreidd. Men dei blei veldig overraska d� dei fekk beskjed om at nullsats ikkje ligg i mandatet, og ikkje skal utgreiast i det� te utvalet. Eg hugsar at statsminister Jens Stoltenberg p� ein kon� feranse for Frivillighet Norge sa at han var klar over at or� ganisasjonane �nskte nullsats og betre ordningar for moms, men i den samanhengen hadde Regjeringa sett ned eit utval, s� det skulle ein komme tilbake til seinare. S� her har fleire hatt eit inntrykk av at noko skal bli utgreidd, mens det likevel ikkje blir det. Som vi ogs� h�yrde fr� re� presentanten fr� Senterpartiet, trudde ein at dette arbeidet kom til � bli teke med i utvalet. Kristeleg Folkeparti i regjering var i gang med eit ar� beid. Vi fekk innf�rt momskompensasjonsordning for fri� villige organisasjonar d� vi sat i regjering, og vi skulle ogs� setje ned eit utval. S� blei det regjeringsskifte, og vi er glade for at Regjeringa har f�lgt opp det vidare arbei� det. Men det er litt slik d� at n�r det er ei sak vi gjerne skul� le ha gjort noko med, betyr det at vi held fram med � jobbe med det i opposisjon. Regjeringa viser stadig til at Kriste� leg Folkeparti har sete s� lenge i regjering. Sj�lv om den noverande regjeringa har sete i snart to og eit halvt �r, vi� ser ein likevel til det som har skjedd tidlegare, og ikkje dei 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1563 2007 moglegheitene denne regjeringa faktisk har hatt til � gjen� nomf�re ting. Eg har hatt m�te med organisasjonar som ikkje er for� n�gde med Regjeringa sin innsats og frivilligmeldinga. Men fleire av dei er engstelege for � komme med kritikk til ei fleirtalsregjering, fordi dei fryktar det kan straffe seg � ha komme med kritikk n�r nye budsjett skal leggjast fram og nye pengar skal l�yvast. Derfor er det ekstremt viktig at Regjeringa l�t frivilligheit f� lov til � vere frivil� ligheit, og organisasjonar vere organisasjonar, b�de n�r det gjeld kritikk og ros, utan at ein skal frykte for inn� stramming. Elles heilt til slutt: Grasrotdelen som har vore debattert her, burde kanskje heller ha g�tt til organisasjonar som har avst�tt fr� inntekt fr� speleautomatar. Gunnar Kvassheim (V) [12:15:05]: Det har v�rt in� teressant � f�lge debatten om frivillighetsmeldingen og lese innstillingen fra komiteen. Det synes som om det er to ulike tiln�rminger til frivillig sektor. Regjeringspartie� ne har fokus p� de frivillige organisasjonenes rolle som det offentliges forlengede arm, som et instrument for � l�se ulike oppgaver. Venstre er p� sin side opptatt av at or� ganisasjonene skal ha frihet, at organisasjonene har stor egenverdi. Og det er selvf�lgelig positivt at de ogs� er ak� t�rer som l�ser viktige samfunnsoppgaver. Jeg har med forundring merket meg at det er lite foku� sering p� frivillige organisasjoners kritiske samfunnsrolle. Kanskje er det forklaringen p� at Regjeringen er s� lite opptatt av milj�organisasjonene, og at de er ofret s� lite oppmerksomhet i meldingen. Det er oppsiktsvekkende, for dette er en sektor som er preget av dugnad og frivillig� het. Det er oppsiktsvekkende fordi milj�� og klimaarbei� det aldri har v�rt s� mye p� dagsordenen som n�, og disse organisasjonenes betydning har aldri v�rt st�rre. Derfor b�r de stimuleres og gis �kt handlingsrom, ikke neglisje� res. For Venstre er det viktig � arbeide systematisk for � re� dusere byr�kratiet som frivillig sektor m�ter. Det er behov for regelendringer p� en rekke omr�der. Vi m� legge opp til at de som driver med frivillig arbeid, kan bruke mindre tid p� byr�krati, og vi m� gi dem et st�rre �konomisk handlingsrom enn det mange opplever at de har i dag. Sett p� denne bakgrunn er det en svakhet at ikke momskompensasjonsordningen er diskutert i innstillin� gen. Mange opplever det urimelig at en del av pengene skaffet gjennom dugnad og frivillig arbeid, skal g� til skatter og avgifter. Dette var bakgrunnen for at Venstre i 2006 foreslo � �ke grensen for n�r det skal betales ar� beidsgiveravgift av frivillige organisasjoners innsats. Vi foreslo grensen �kt fra 300 000 kr til 450 000 kr. Dette stemte regjeringspartiene imot. Ja, ikke bare det, de sa at v�rt forslag stred mot form�let med skattereformen. N� opplever vi at de har tatt dette inn i sin budsjettinnstilling. I l�pet av kort tid har det g�tt fra � v�re en umulighet til � bli en del av Regjeringens skryteliste. N� vil jeg utfordre Regjeringen p� et tilsvarende omr� de. Det gjelder grensen for n�r det skal betales skatt av dugnadsarbeid. Det bel�pet har st�tt uendret p� 140 000 kr lenge. Jeg har utfordret finansministeren til � bidra til � f� det �kt. Det har hun sagt nei til. Dette f�rte til at Hinna Idrettslag da de hadde st�tt dugnadsvakt p� parkerings� plassen utenfor Viking Stadion, fikk et skattekrav fra skat� tekontoret i Stavanger. Det er behov for b�de � rydde i re� gelverket og � h�yne denne bel�psgrensen. Jeg h�per at ogs� dette Venstre�forslaget blir fulgt opp av Regjeringen, n�r den f�r tenkt seg om. Statsr�d Trond Giske [12:18:23]: F�rst til innlegget fra Odd Einar D�rum, som jeg synes var et aldeles glitren� de innlegg. Men det var jo ikke et oppgj�r med staten. Det var et oppgj�r med privatisering, anbudsutsetting og kon� kurranse. Og det er helt riktig som D�rum sier, det er ikke statens samarbeid med sivil sektor som er problemet, men at man for det samarbeidet innf�rer liberalistiske prinsip� per som overhodet ikke er tilpasset den frivillige sekto� rens m�te � arbeide p�. Det er derfor Kirkens Bymisjon i Oslo opplever at det blir vanskeligere � drive rusarbeid, sosialt arbeid, fordi markedsprinsippene til det regimet som Venstre i Oslo st�tter, ikke er tilpasset sivil sektor, men et markedsbasert system, hvor konkurranse, bedrif� ter, overskudd og l�nnsomhet er styrende for det sosiale arbeidet. Skriv ned hvert et ord i referatet og f� det straks sendt til Elvestuen og andre i Oslo bystyre. M�tte det bli Venstres politikk ogs� i Oslo, for det hadde v�rt en stor, stor forbedring i tiln�rmingen til sivil sektor i denne by� en. Flere her er opptatt av grasrotandelen. Jeg m� si til Molv�r Grimstad: Grasrotandelen gj�r at alle de organi� sasjonene som ikke er inne i tippen�kkelen fra f�r, og som ikke har hatt automatinntekter, kan skaffe seg penger fra tippen�kkelen. Det er det som skjer. Det er ingen be� grensning. Det er ikke s�nn at det er de som har hatt auto� matinntekter, som n� kan f� 5 pst. Alle kan f� 5 pst. Vi hadde tenkt dette som en invitasjon til alle organisasjoner som f.eks. av idealistiske eller sosiale grunner har sagt nei til automatinntekter. N� f�r de en mulighet til � ta del i Norsk Tippings midler selv om de ikke har hatt automa� ter. Men det g�r Kristelig Folkeparti imot. Da blir sp�rs� m�let: Hvilken annen m�te har Kristelig Folkeparti tenkt � s�rge for dette p�, n�r man er imot grasrotandelen? Jo, man skal bevilge penger over statsbudsjettet. Man sier samtidig at frivillig sektor kan v�re forsiktig med kritikk fordi de frykter straff n�r budsjettet lages. Blir den mulig� heten mindre, eller blir den st�rre, hvis en ny milliard skal legges inn i statsbudsjettet? Blir friheten for de frivil� lige organisasjonene st�rre eller mindre n�r pengene skal bevilges over statsbudsjettet hvert eneste �r, med prosent� vis fordeling, osv., enn n�r de kommer fra tippemidlene, enn si bestemmes av spillerne selv, av det norske folk selv? S� kan det sies mye om diskusjonen om det instrumen� telle. Det st�r p� f�rste side i frivillighetsmeldingen en sterk advarsel mot � tenke instrumentelt rundt frivillig sektor. Dette er et oppkonstruert problem, og jeg tror det f�rst og fremst viser at opposisjonen har sv�rt vanskelig for � finne en alternativ politikk til den frivillighetspolitik� ken som Regjeringen faktisk f�rer. 2007 1564 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor Trine Skei Grande (V) [12:21:45]: La meg f�rst be� nytte anledningen til � fjerne alle statsr�dens bekymringer for at det drives for lite Venstre�politikk i Oslo. Vi har ganske stor innvirkning p� politikken i Oslo, og alle de prinsippene som ble framf�rt av hr. D�rum, er ogs� de prinsippene vi har i Oslo. Det betyr at sj�l om man ikke g�r p� de hardeste anbudsrundene, skal man likevel kunne ha gode forhandlingsrunder mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Men vi har ogs� private akt�� rer, som skal behandles p� en annen m�te igjen. Grunnen til at jeg tar ordet, er at det har v�rt sp�rsm�l om hva som er alternativet til grasrotandelen. Jo, alterna� tivet til grasrotandelen er at vi �nsker � �pne Norsk Tip� pings kommisjon�rnettverk. Dermed kunne de frivillige organisasjonene hatt sine egne spill p� det nettverket uten at det gikk gjennom Norsk Tippings spillekort -- som vi kunne ha diskutert lenge her -- og uten at det gikk gjen� nom Norsk Tippings byr�krati. Kanskje kunne organisa� sjonene klart det like godt sj�l, hvis det var det de faktisk hadde �nsket. De som har blitt strupt her, er jo de sm� or� ganisasjonene, som ikke klarer � hamle opp med det store nettverket som Norsk Tipping har. Jeg syns det er snakket veldig lite om forskning p� fri� villighet. Venstre har en stor p�plussing p� dette i sitt al� ternative budsjett. Regjeringa sier at de skal forske p� fri� villighet, og at det er ganske viktig, fordi folk har ganske mye fordommer og forutinntatte holdninger til frivillighet og hvem det faktisk er som er de frivillige. Spesielt vi som har jobbet mye med barne� og ungdomssiden n�r det gjel� der frivillighet, merker at det er en tankegang om at det er de ressurssterke ungdommene som er organisert gjennom frivillige organisasjoner. Enhver som har v�rt p� et m�te i en frivillig organisasjon, vet at det er stedet for alle rarin� gene. Her blir absolutt alle mennesker �nsket velkommen. Her har alle lik stemmerett. Her har alle mulighet til � komme inn. Her kan folk bare betale kontingenten sin, s� er de en del av et fellesskap, uansett. Jeg mener at de frivillige organisasjonene nok ikke bare trekker til seg eliten, men de skaper en elite. Veldig mange ungdommer som ellers kanskje ikke hadde blitt s� aktive borgere i samfunnet, blir nok mye mer aktive av � v�re med her. De aller fleste som har st�tt her p� denne talerstolen, har nok en fortid i en frivillig organi� sasjon, noe som gj�r at de faktisk t�r g� p� denne taler� stolen. S� hadde statsr�den sin vante tirade mot Venstre i re� plikkvekslingen, som jeg bare skal kommentere kort. Det er kanskje p� tide at statsr�den leser merknadene som er skrevet i saken. Det er en god egenskap. For sj�l om man g�r imot ting, betyr ikke det at man er imot det hele. Det betyr faktisk at man �nsker noe bedre. Det er en type Bush�doktrine som innf�res her, om at enten er man for Regjeringa, eller s� er man imot frivilligheten. Det er en Bush�doktrine som burde v�re litt avleggs -- den funker ikke i USA lenger heller. Presidenten: Representanten May�Helen Molv�r Grimstad har hatt ordet to gonger tidlegare og f�r ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [12:25:06]: Utfordringa med grasrotdelen er at veldig mange organi� sasjonar lett vil bruke mykje tid p� � marknadsf�re sin vesle organisasjon for � f� merksemd rundt han, i staden for � konsentrere seg om organisasjonsarbeidet. Men viss det var slik at denne 5�prosenten p� ein m�te hadde vore samlande for alle organisasjonar som hadde valt ikkje � ta inntekter fr� gevinstautomatar, ville ein kunne fordele dei utover utan at ein var avhengig av at eit enkelt lite lokallag dreiv aktiv marknadsf�ring for sitt lag. Det andre som blir sagt, er at dei som skal fordele mid� lane, d� ogs� vil gjere det gjennom t.d. frivilligregisteret. Men det er ikkje alle organisasjonar som f�r vere med i frivilligregisteret. Viss du er ein underliggjande instans i Kyrkja, og driv eit kor der, vil du ikkje f� vere med i fri� villigregisteret. Vi syntest dette var for d�rleg utgreidd og ville sende saka tilbake til Regjeringa, slik at dei kunne komme tilbake med ei sak som var betre gjennomtenkt, og meir sett i heilskap. Men organisasjonane generelt, ogs� dei som ikkje f�r tilskot i dag, er det viktig � ta vare p�. Statsr�d Trond Giske [12:26:28]: For det f�rste er det siste feil. Et kor som er i Den norske kirke, i en menig� het eller lignende, som er organisert som en egen enhet, som en egen organisasjon, kan registrere seg i frivillig� hetsregisteret og f� penger fra 5�prosenten. Argumentasjonen fra Venstre er for meg helt uforst� elig. P� den ene siden er de veldig bekymret for at det er de sm� som ikke skal f� nytte av grasrotandelen, og s� er man ogs� bekymret for at det skal bli veldig mye markedsf�ring. Vel, men s� er alternativet � �pne kom� misjon�renes system for egne lotterier og spill fra disse organisasjonene. Vel er Nardo skolekorps, med all re� spekt � melde et fantastisk skolekorps, men jeg tror alts� ikke de har ressurser til � sette i gang et eget spill som skal markedsf�res over Norsk Tippings kommisjon�r� system. Og for � konkurrere med de andre spillene antar jeg at det er langt mer markedsf�ring som kreves enn � f� lokalmilj�et p� Nardo til � sette 5�prosenten opp p� spillekortet sitt. Det henger jo ikke sammen overhodet. Det er selvsagt de store organisasjonene som kan lanse� re nye, store spill over tippekommisjon�renes system. Man kan gjerne snakke om dette, men man kan i hvert fall ikke snakke p� vegne av de sm� lag og organisasjo� ner, og i hvert fall ikke hvis m�let er mindre markedsf�� ring. Jeg tror dette kommer til � ordne seg helt fint. Lo� kalmilj�et kommer selv til � finne ut hva som er viktigst for dem i lokalmilj�et, og det kommer til � spre seg godt utover, kanskje bedre enn medlemsbaserte syste� mer, fordi man virkelig f�r se hva som er viktig i n�r� milj�et. S� er det slik at vi i denne debatten ikke har f�tt svar p� hva alternativet er, f.eks. til spillpolitikken. 1 milliard kr skal g� over statsbudsjettet, sier noen. Andre sier at det bare skal �pnes for andre med lisens osv. Det er i hvert fall slik at frivilligheten er sterkt skeptisk til det. Jeg mener at opposisjonen stort sett b�rer preg av at de har lyttet lite til frivilligheten selv. Det kan en ogs� se p� 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molv�r Grimstad og Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1565 2007 merknadene, der en kritiserer folkehelseprosjektet i sam� arbeid med idretten. Man er i og for seg for, men det er en instrumentell tenkning. La meg vise til Norsk Idrettsforbunds idrettspolitiske dokument for tingperioden 2007--2011, hvor man skriver at idretten �nsker � samarbeide bl.a. med det offentlige og andre frivillige organisasjoner for � kunne bidra til �en bedre folkehelse gjennom et allsidig og kvalitativt godt aktivitetstilbud i lagene�. Jeg venter p� opposisjonens knallharde oppgj�r med den instrumentelle tenkningen i Norsk Idrettsforbund. Dette er alts� idrettsbevegelsens eget �nske, og vi f�lger opp. Man m� lytte til frivillighe� ten, og s� samarbeider vi om en god politikk. Vi er alts� n� midtveis i denne stortingsperioden, og opposisjonen melder seg egentlig ut av � f� et konstruktivt samarbeid om gode resultater. Vi var ogs� knallharde i kritikken v�r da vi var i opposisjon. Men noen ganger samarbeidet vi for � f� til ting, og jeg vil anbefale opposi� sjonen � bruke den muligheten i resten av stortingsperio� den, for � melde seg helt ut av et politisk omr�de som fri� villigheten, p� tvers av frivillige organisasjoner og p� tvers av regjeringspartienes politikk, tjener alts� ingen. Olemic Thommessen (H) [12:29:57]: Opposisjonen har samlet seg om et sett merknader som er et oppgj�r med det vi ser p� som en instrumentell tiln�rming. Dette er et resultat av et langt l�p. Det er et langt l�p gjennom mange �r, hvor i og for seg ogs� opposisjonen har v�rt med p� store deler av denne prosessen. Det er en historisk prosess. Vi synes n� dette er en utvikling som er kommet s� langt at det er n�dvendig � sette ned foten. Det er n�dven� dig � skru p� noen varsellys. Det er n�dvendig faktisk � signalisere en alternativ kurs. Den later posisjonen til ikke � ha lagt merke til, men den befinner seg og er formulert i v�rt Dokument nr. 8�forslag, som bl.a. beskriver 13 kon� krete tiltak som alle er av generell karakter, som alle vil styrke det frivillige kulturlivet eller frivilligheten generelt i en �pen tiln�rming, uten at man dermed gir politiske signaler. Det posisjonen undervurderer, er den utrolig sterke signaleffekt som ligger i hele den strukturen som frivillig� hetsmeldingen har. Det er klart at n�r man hele tiden gir klare signaler om at de som retter seg inn mot det som er �nsket, antakelig vil bli bel�nnet, ja, da f�r man en annen kurs. Frivilligheten utgj�r et stort og veldig sammensatt om� r�de. Det er ikke slik at man kan sette opp en regel mot den andre, og slik sett finne en tydelig retning. Det som er et tydelig signal fra oss, er at n�r Regjeringen formodent� lig kommer tilbake til alle de 13 tiltakene som vi har etter� spurt, og som i relativt liten grad er konkretisert i meldin� gen, men som man p� en del omr�der har signalisert at man vil komme tilbake til, ja, da skal det ikke v�re noe problem � finne st�tte i opposisjonen for � gjennomf�re det. Dette er f�rst og fremst et signal om hvordan vi �n� sker politikken utformet i retning av generelle linjer, i ste� det for � kj�re etter en kurs som signaliserer s� tydelig hvor man vil. N�r vi er inne p� hele feltet av institusjoner eller orga� nisasjoner som driver virksomhet tett opp mot offentlige akt�rer: Ja, selvf�lgelig skal vi ha et godt og konstruktivt samarbeid mellom stat og organisasjoner n�r det gjelder f.eks. sykehus og Frelsesarmeens forskjellige aktiviteter. Det er i mange situasjoner vi selvf�lgelig skal ha det. Da er det en enda mer krevende balansegang � s�rge for at initiativet hele tiden ligger hos de frivillige. Da er ikke en generell formulering i et innledningskapittel nok. Da er det faktisk det som st�r i resten av meldingen, som er det viktigste. Gunn Karin Gjul (A) [12:33:18]: Jeg vil gi opposi� sjonen rett i �n ting i dagens debatt, og det er at den pr�ver � gj�re frivillighetsmeldingen til en ideologisk debatt. Med respekt � melde m� jeg si at det de kommer fram til, er s�rdeles h�ytflygende, og man m� nesten ha en doktor� grad i filosofi for � skj�nne hva de mener. Hvis man leser innstillingen, er det mange og lange ideologiske utredninger og p�stander som ender opp i in� gen ting. Man skulle forvente at dersom man er s� ideolo� gisk uenig i Regjeringens frivillighetspolitikk, har man et alternativ, og det m� jo gis til kjenne i innstillingen gjen� nom alternative forslag. Leser man forslagene, ser man at det er syv forslag som er fremmet av opposisjonen. Tre av forslagene dreier seg om finansieringen av frivillig sektor p� et omr�de hvor i hvert fall jeg mener at det kun er en gradsforskjell mellom regjeringspartiene og opposisjo� nen. De fire siste forslagene dreier seg om spillpolitikk. De fleste av de fire siste forslagene dreier seg om � svekke Norsk Tippings rolle som en akt�r for � skaffe penger til frivillig sektor i Norge. Det som er ganske oppsiktsvekkende, er at deler av opposisjonen er livredd Norsk Tipping og ser p� dem som den store, stygge ulven. I regjeringspartiene ser vi p� Norsk Tipping som et viktig bidrag for � gi mer pen� ger til frivilligheten. Vi �nsker faktisk � styrke Norsk Tipping, nettopp fordi alternativet er internasjonale spillselskaper som g�r inn p� det norske markedet og tar en st�rre og st�rre andel av de pengene som folk er vil� lig til � spille for. Vi �nsker at Norsk Tipping fremdeles skal v�re stor og sterk, slik at vi f�r mesteparten av dis� se inntektene til frivillige lag og organisasjoner i Norge. Derfor synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at op� posisjonen g�r mot grasrotandelen, et tiltak som �pen� bart vil bidra til at man f�r et lokalt engasjement, og det vil bidra til at lokale lag og organisasjoner f�r noen eks� tra tusen kroner i lomma, som de absolutt er avhengig av. Det aller mest oppsiktsvekkende er forslaget fra Ven� stre, H�yre og Fremskrittspartiet, som �nsker � oppheve spillmonopolet gjennom at de �pner kommisjon�r� nettverket for andre akt�rer, selskaper som Bets og Land� brooks, som er internasjonale spillselskaper hvor pengene som kommer inn til de selskapene, g�r i lomma p� de sto� re internasjonale spillselskapene, og ikke, slik det gj�res gjennom Norsk Tipping, til frivillige lag og organisasjo� ner. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at opposi� sjonen p� den m�ten �nsker � svekke de frivillige organi� 2007 1566 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv sasjonene i Norge gjennom � svekke tippemonopolet til Norsk Tipping. Karin S. Woldseth (FrP) [12:36:28]: Jeg hadde egent� lig ikke tenkt � si mer, men representanten Gjul provoser� te nok til at jeg m� gj�re det. For det f�rste sier representanten Gjul at opposisjonen kommer med fire forslag om spillpolitikk. Ja, det er vel ikke veldig rart, n�r det forvaltes forferdelig mye penger i Norsk Tipping. Det brukes mye penger i Norsk Tipping. Stortinget f�r bare i liten grad kjennskap til hvordan disse pengene fordeles. S� til at Norsk Tipping er den store, stygge ulven. Det er ikke slik at Norsk Tipping er den store, stygge ulven, men jeg tror at regjeringspartiene er s� desperate etter � ha kontroll med den store pengesekken som kommer fra Norsk Tipping, at de kan ikke se at det finnes andre mu� ligheter for � f� inntekter p� spill. Det er greit at represen� tanten Gjul trekker fram utenlandske spillselskaper. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det fullt mulig � gj�re som f.eks. i Storbritannia, der 17 pst. skatt fra spillselskapene g�r til frivillig arbeid. Det er fullt mulig � gj�re det p� and� re m�ter. Men det er ogs� mulig for de store organisasjo� nene � komme med spill, f.eks. R�de Kors, alts� de ti hu� manit�re organisasjonene. Det gir da muligheten for de mindre lag og organisasjoner til kanskje � bruke grasrot� andelen. N�r vi da h�rer at representanten Lund Bergo sier at det var Norsk Tipping som hadde funnet p� dette for � f� flere til � spille, s�nn at man fikk mer i Norsk Tippings kasse, ja s� stemmer det med mine antagelser, at Regjerin� gen vil ha mer penger inn i den kassen, sammen med Norsk Tipping. Vi vet jo at Norsk Tipping har v�rt arki� tekt for flere forslag tidligere. S� til den andre delen av representanten Gjuls innlegg, om at vi ikke kommer med konkrete tiltak. Da vil jeg bare si som representanten Thommessen sa: Jeg tror ikke re� presentanten Gjul har lest Dokument nr. 8�forslaget v�rt spesielt godt. Der st�r det om 13 ulike tiltak som kan set� tes i verk for � �ke ikke bare tankerommet, men ogs� handlingsrommet. Det er konkrete virkemidler som vil gj�re rammebetingelsene for de frivillige lag og organisa� sjoner bedre. Jeg vil r�de representanten Gjul til � lese alle dokumenter i saken f�r hun kommer med p�stander. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, sj� side 1608) S a k n r . 3 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om endrin� gar i statsbudsjettet 2007 under Barne� og likestillingsde� partementet (Innst. S. nr. 98 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 20 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1609) S a k n r . 4 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Kultur� og kirkede� partementet (Innst. S. nr. 99 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 23 (2007�2008) unntatt kap. 340, 341, 342, 3340, 3341 og 3342) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1610) S a k n r . 5 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Kunnskapsdeparte� mentet (Innst. S. nr. 97 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 7 (2007�2008) kap. 231) May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [12:40:55] (leiar i komiteen): Eg vil berre setje fram forslaget i inn� stillinga fr� Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, der vi �ber Regjeringen om en orientering om personalsitua� sjonen i barnehagesektoren i forbindelse med Revi� dert nasjonalbudsjett for 2008�. Eg viser elles til debatten som har vore under budsjett� behandlinga, om barnehagane og utfordringane med � f� nok f�rskulel�rarar. Presidenten: Representanten May�Helen Molv�r Grimstad har teke opp det forslaget ho refererte. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, sj� side 1611) S a k n r . 6 Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om utbyg� ging, anlegg og drift av Skarv (Innst. S. nr. 106 (2007� 2008), jf. St.prp. nr. 5 (2007�2008)) Presidenten: Etter �nske fr� energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletida blir avgrensa til 40 mi� nutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsr�den. Presidenten vil samtidig gjere merksam p� at olje� og energiministeren har meldt eit �nske om � f� ei utviding av si taletid for � kunne gi Stortinget ei orientring i tilkny� ting til ei sak i dagens media om Mongstad og CO 2 �pro� blematikken. Presidenten vil derfor foresl� at statsr�dens taletid blir utvida med 5 minutt. Vidare vil presidenten foresl� det blir gitt h�ve til re� plikkordskifte p� inntil fem replikkar med svar etter inn� legg fr� statsr�den innanfor den fordelte taletida. Vidare blir det foresl�tt at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletid, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1567 2007 -- Det blir sett p� som vedteke. Torny Pedersen (A) [12:43:02] (ordf�rer for saken): �Skarv har lettet, vi er i gang�. Dette kan leses p� baksi� den av SAS Norge magasinet. Videre st�r det at dette er den st�rste industrielle investeringen som kommer p� Nordlands sokkel de neste �rene, at BP driver kompetan� sefremmende tiltak for � styrke interesserte bedrifter i Nord�Norge, og at dette vil bli synlig p� Helgeland. Som saksordf�rer er jeg glad for at komiteen valgte � behandle saken om utbygging, anlegg og drift av Skarv f�r nytt�r, da operat�ren har avtaler p� vent. Jeg skal ikke g� gjennom hele Skarv�konseptet, men utbyggingsl�sningen inkluderer et flytende produksjons� og lagringsskip, installasjoner p� havbunnen og eksport� r�r for gass. Investeringsvolumet er p� over 31 milliarder kr. Komiteen er enig i l�sningen som den ligger i dag, og vet at operat�ren har vurdert andre utbyggingsl�sninger, men p� grunn av fleksibilitet og kostnader ble produk� sjonsskip med dreieskive valgt. Det er litt rart at Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over den utbyggingsl�sningen som Regjeringen legger til grunn. Da er de skuffet over egen Bondevik�re� gjering, for dette konseptet ble utviklet i Bondevik�regje� ringens tid og endelig vedtatt h�sten 2005. Hvorfor Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hadde st�rre innfly� telse den gangen, kan ikke denne regjeringen lastes for. Det som er beklagelig, er at elektrifisering fra land ikke kan nyttes p� denne type skip. Med denne utbyggingen vil CO 2 �utslippene �ke med oppimot 1 pst. i Norge. Regje� ringen ved Olje� og energidepartementet har tatt f�lgene av det og p�legger n� rettshaverne i Skarv � utarbeide et program som skal legge til rette for overf�ringer av store kraftmengder til produksjonsskip. Dette programmet skal legges fram i l�pet av 2008. Det er viktig at rettshaverne f�r bruke hele 2008 til dette arbeidet. Ingen er tjent med et halvgjort arbeid. Vi �nsker oss en fullverdig utredning som forteller oss om mulighetene for � elektrifisere pro� duksjonsskip. Skarv vil ogs� ha utslipp til sj�, men det er vurdert slik at de l�sningene som er valgt, er de beste sett fra et milj�� st�sted. Jeg mener at utbygging og drift av Skarv�feltet vil gi ringvirkninger p� land, spesielt p� Helgeland, og gi regi� onens n�ringsliv et oppsving. Det allerede etablerte sam� arbeidet mellom BP og leverand�rnettverket for olje og gass i nord, LOG Nord, gj�r at man forventer store leve� ranser i regionen, og i Nordland. Petroleumsutbygginger skal komme lokalmilj�ene og landsdelene til gode. Det er derfor gledelig at hele komiteen legger til grunn at Nord� land er en regional enhet for ringvirkninger, siden Skarv er et felt utenfor Nordland. Jeg er redd for at en del politiske handlinger kan stenge for mangfoldet p� norsk sokkel. Dette var alle partiene be� kymret for under behandlingen av StatoilHydro�saken. Ettersom det er et politisk �nske om at de mindre uten� landske selskapene tar flere og flere operat�roppgaver, mener jeg det er viktig � se p� de totale rammene for disse selskapene. Skal vi i framtiden kreve bare elektrifisering, koste hva det koste vil for selskapene, med eller uten nok forsyning fra land, og skal vi i framtiden kreve at hele de� res driftsorganisasjon legges nord for 62. breddegrad ved feltutbygginger i Norskehavet og Barentshavet, selv om selskapene ikke har mulighet til � etablere to eller flere fullverdige driftsorganisasjoner? Blir de da operat�rer p� norsk sokkel, eller velger de � flytte ut av landet? Dette skal vi diskutere n�r petroleumsmeldingen er lagt fram i 2008. Jeg mener at den modellen som BP har brukt for Skarv�utbyggingen, er en god l�sning i dette tilfellet. Den skaper arbeidsplasser i regionen, og den synliggj�r verdi� skaping knyttet til petroleumsvirksomhet i nord. Dette er avgj�rende for framtidig petroleumsvirksomhet i de nord� lige havomr�dene. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [12:48:25]: Dette er en hyg� gelig sak � diskutere. Det er jo en sak som hele Stortinget stort sett er enstemmig enig om p� nesten alle punkter. Det er flere grunner til � glede seg i dag. For det f�rste er vi vitne til et prosjekt som representerer god verdiska� ping. Det gir en god netto verdiskaping for framtiden, for � utnytte oljeressurser er vi flinke til, og det er s�rdeles viktig n�r vi ser p� utviklingen i norsk petroleumsvirk� somhet for tiden. P� gassiden g�r det relativt greit, men p� oljesiden ser vi en betydelig reduksjon i produksjonstak� ten. Da er det viktig at vi klarer � realisere de gode pro� sjektene som finnes, slik at vi ogs� har en industrivirk� somhet som fornyer seg selv, som kommer med nye funn, som produseres n�r de gamle tar slutt. Vi skulle hatt flere slike prosjekter, derfor h�per vi at Regjeringen legger opp til en offensiv politikk i forbindelse med lete� og utvik� lingsarbeidet. Vi er ogs� vitne til et prosjekt som har gode l�sninger -- det gir en del gode ringvirkninger lokalt, det gir syssel� setting lokalt, en tar i bruk norsk teknologi, og ikke minst vil jeg ber�mme BP for at de bevisst legger opp til at man� ge av prosjektoppgavene deles i stykker som er s� pass sm� at lokale leverand�rer kan v�re med og aktivt kon� kurrere om dem, i motsetning til hva vi har sett i enkelte tidligere prosjekter, der oppgavene er blitt s� store at det kun er store norske og utenlandske selskaper som har hatt anledning til � konkurrere om dem. Debatten rundt elektrifisering av sokkelen g�r jo sta� dig. Det er ogs� gjenstand i denne saken. Jeg synes den l�sningen vi har funnet, er god. En skal ikke risikere at dette prosjektet blir utsatt, eller f�r s� store kostnader at det bare blir skrinlagt, fordi en �nsker � trumfe igjennom et prinsipp. Elektrifisering st�tter Fremskrittspartiet der det er fornuftig, enten fordi det er kort avstand fra land, eller fordi en f.eks. setter i verk tiltak der det er naturlig � elektrifisere n�r man oppgraderer. Vi ser fram til � f� til elektrifisering av flytende pro� duksjonsenheter, og Sevan Marines l�sning virker spen� nende, men jeg har stor forst�else for at det ikke var mulig � ta det inn i denne sammenhengen, rett og slett fordi det kom for sent inn i prosjektets framdrift. Skulle en tatt den l�sningen n�, ville det forsinket det med flere �r. N�r en vet hva slags konkurranse det er om � f� tak i kapital fra 2007 1568 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv oljeselskapene, tror jeg ikke det ville v�rt smart � forsin� ke det prosjektet. Jeg synes dette er et godt prosjekt ogs� fordi vi f�r flere operat�rer p� norsk sokkel. BP er jo operat�r allerede, men det er flere felt som drives av andre enn StatoilHy� dro. Det er ikke noe m�l i seg selv � motarbeide Statoil� Hydro, men det er et m�l � f� maksimal verdiskaping p� sokkelen, og da trenger vi mange kompetansegrupper som kan konkurrere om virkelighetsbeskrivelser og om l�sninger. Det gir st�rre bredde og f�r Skarv p� plass, og det er bra. Jeg synes ogs� det er veldig positivt � registrere den enstemmige st�tten fra Stortinget. Det har ikke alltid v�rt slik n�r man har behandlet oljesaker, at alle partiene har syntes �dette er bra�. N� er det riktignok noen dissenser p� elektrifisering og p� milj�tiltak, men det er ingen som direkte g�r imot dette prosjektet. Det synes jeg er veldig positivt, for inntrykkene som er skapt i media, b�de n�r det gjelder Statfjord�ulykken sist uke, og n�r det gjelder utspill fra finansministeren, som riktignok er blitt kraftig moderert, er at det er enkelte partier som egentlig ikke �nsker at oljeaktiviteten skal komme i utvikling og byg� ges ut. N�r vi ser p� de konkrete sakene, ser vi at den mot� standen ikke eksisterer. Fremskrittspartiet mener at det en likevel burde ha sett p� i denne saken, var lokalisering av driftsorganisasjonen. Vi synes det er litt rart at en sier retorisk fra Regjeringen at en �nsker � drive en aktiv nordomr�depolitikk, og en �nsker en aktiv distriktspolitikk. S� f�r en et oljefelt som ligger utenfor Midt�Norge, men legger ikke hele driftsor� ganisasjonen dit. En legger kun deler av den dit. Det synes vi er beklagelig. Vi �nsker � f� st�rst mulig st�tte fra de andre partiene, for � f� flertall for v�rt forslag sammen med Kristelig Folkeparti. Jeg registrerer at saksordf�reren sier at den debatten kommer i forbindelse med oljemel� dingen. Den debatten tar vi veldig gjerne imot, og h�per vi f�r en god utredning av saksforholdene, b�de historisk og mulighetene i framtiden. Jeg tar herved opp forslaget som Fremskrittspartiet er med p�. Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen har teke opp det forslaget han refererte til. Ivar Kristiansen (H) [12:53:55]: I likhet med de to foreg�ende talerne som har hatt ordet her, synes ogs� H�yre det er en gledelig sak vi har til behandling i dag. Det som kan v�re litt synd, er at den kan bli noe form�r� ket av orienteringen om en annen sak. Det synes jeg er litt synd, for den oppmerksomheten burde denne saken ha hatt alene. Dette er en liten sak i norsk oljehistorie, men for den nye regionen, region nord, er det en veldig stor, viktig og betydelig sak. Jeg vil bare ha sagt, i en innskutt bisetning, at n�r vi befinner oss utenfor Helgelandskysten, rett vest av Sandnessj�en, er det mange nordp� som ikke bruker begrepet Midt�Norge. Selv om vi befinner oss nord i Nor� skehavet, er man veldig bevisst i nord p� � ha grensene klare. Jeg tror det er helt avgj�rende for denne sakens ut� vikling og de kommende aktiviteter at man n� ser at akti� vitet p� sokkelen i nord gir ringvirkninger i nord. Det er norsk politikk n�dt til � ta inn over seg og begripe. I hvert fall de som er entusiaster, som vil delta i utviklingen p� dette omr�det, er n�dt til � v�re seg dette bevisst. Det gjelder kanskje i enda st�rre grad selskaper som har som sitt h�yeste m�l � f� delta i utvikling, aktivitet og leting i nord. Da er de n�dt til � ta inn over seg at skal man ha na� boskapet i orden, skal man ha legalitet, skal man ha opp� slutning, m� de som har feltene utenfor seg, som tar de milj�messige belastningene, se at aktivitet skal gjenspei� les p� land, slik som man har bygd opp resten av Kyst� Norge fra Tr�ndelagsgrensen og s�rover til kanskje den mest vellykkede kyststripe i hele verden. Derfor er det en stor dag for Helgeland. Det er ogs� en stor dag n�r man ser fremover p� hva som kan skje, for det er klare parallelliteter her. Man kan sammenligne med hva som har skjedd i Midt�Norge, i s�rlig grad p� M�re� kysten. Det er ingen tvil om at man, n�r man tidligere har hatt Norne, n�r det n� er et avsluttende arbeid med stor� tingsbehandlingen av Skarv og etter hvert Idun, selv om den behandlingen er samtidig med Skarv, n�r Victoria kommer, og forh�pentligvis Luva og Stetin etter hvert, vil f� en aktivitet med s� mange felt i drift at hvis de rette grep blir gjennomf�rt som de fleste akt�rer �nsker, tror jeg man kan v�re i stand til � se ringvirkninger p� land, ogs� i Helgelandsregionen, der leverand�rindustri, varer og tjenester kan rekrutteres lokalt, noe som igjen vil �ke mulighetene for � f� knoppskyting enda lenger nordover. Men jeg gjentar at det er veldig viktig at selskaper og norsk politikk tar inn over seg n�dvendigheten av � ha en utvikling innen aktiviteten p� land, samtidig som man �p� ner nye omr�der. La meg ogs� f� lov � si at det sies mye pent om opera� t�ren. Det sies mye pent om BP i denne sammenheng. Selskapet har tatt klare initiativ. De har selv foresl�tt � legge en driftsst�tteenhet med ansvar for logistikk, inn� kj�p, vedlikehold osv. i tilknytning til forsyningsbasen i Sandnessj�en. Jeg registrerer med interesse at det i hvert fall fra lokalt hold blir gitt uttrykk for langt mer positive adjektiv til BP enn i omtalen av Statoil, som tross alt har operert Norne gjennom noks� lang tid. N�r vi ser den om� setning som forsyningsbasen i Sandnessj�en har ved � drifte et av landets mest l�nnsomme felt, er det som �rs� omsetning, tilsvarende den for en filial av enten Rema eller Rimi, for ingenting � regne. Det er gledelig � kunne konstatere at BP har hatt en annen tiln�rming. La meg si at jeg ogs� har registrert at det er mange som har hatt �nsker om � f� driften plassert i Harstad, i Stj�rdal eller andre steder. Men jeg tror det samlet sett er en veldig god l�sning som er foresl�tt, og som H�yre ikke har noe problem med � slutte seg til. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas� sen. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:59:19]: Jeg vil star� te med � si at jeg lyttet n�ye til Ivar Kristiansens innlegg. Spesielt spisset jeg �rene da han snakket om at saka kunne 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1569 2007 bli �noe form�rket�, og jeg ventet p� fortsettelsen. Jeg tenkte at han kanskje skulle si noe om at Skarv�utbyggin� ga �ker norske CO 2 �utslipp med 1 pst., og at det var der form�rkelsen l�. Men s�nn var det visst ikke i Ivar Kristi� ansens og H�yres verden, og det syns jeg er interessant, ikke minst ogs� med tanke p� at vi nettopp har avsluttet klimaforhandlingene p� Bali, og at vi nettopp har delt ut en fredspris til FNs klimapanel og Al Gore. Sj�l om mange selvf�lgelig ser p� dette som en gle� dens dag i forhold til at Skarv�utbygginga vil skape ny op� timisme, arbeidsplasser osv., syns jeg ikke det er verdig et parti som �nsker � framst� med en sv�rt s� milj�vennlig og klimavennlig side, ikke ogs� � ber�re denne sida ved denne dagen, nemlig at vi med dette �ker norske klima� gassutslipp med 1 pst. For det er en alvorlig situasjon. Skarv er planlagt utbygd som et helt nytt produksjons� skip med dreieskive og fem br�nnrammer p� havbunnen. Operat�ren har vurdert andre utbyggingsl�sninger, men p� grunn av fleksibilitet og kostnader ble produksjonsskip med dreieskive valgt, som saksordf�reren gjorde rede for. Fra SVs side mener vi at Skarv�utbygginga viser hvil� ke utfordringer vi st�r overfor i oljepolitikken framover. Vi er opptatt av at vi skal l�re av noen av de feilene som ogs� er beg�tt i denne saka. Vi �nsker � ta en gjennom� gang for � se hva vi kan gj�re annerledes i framtida, fordi vi mener at Skarv�saka kan gi oss viktig l�rdom hvis vi er enige om at det er et viktig m�l � redusere norske utslipp. La meg ta tre eksempler p� det: -- For det f�rste det faktum at det kunne investeres milli� ardbel�p uten at konsesjon var gitt. Dermed oppst�r det fort en bordet fanger�situasjon. -- For det andre at den utbyggingsl�sninga som er valgt, med flytende produksjons� og lagringsskip med dreie� skive, vanskeliggj�r en l�sning med utslippsfri kraft fra land. Dette er imidlertid en beslutning og en for� s�mmelse som er beg�tt for mange �r siden, som ogs� representanten Torny Pedersen p�pekte i sitt innlegg. -- For det tredje mangelen p� �penhet og demokrati i prosessene. Dette gjelder konsesjonssystemet gene� relt. Her har ogs� olje� og energiministeren signalisert en vilje til � g� inn i systemene for � skape st�rre inn� syn, �penhet og demokrati. I forbindelse med nye feltutbygginger skal elektrifise� ring fra land utredes. Dette er ogs� gjort i forbindelse med Skarv�utbygginga. Operat�ren mener det ikke fins mulige tekniske l�sninger for � elektrifisere et produksjonsskip med dreieskive p� s� dypt vann. Det er usikkerhet med en str�mkabel p� 370 meter som m� opp fra bunnen og gjen� nom dreieskiva. Dette har man ikke sikker teknologi for i dag, samtidig med at avstanden til land er 200 km. Det er beklagelig at elektrifisering fra land ikke kan benyttes, men samtidig positivt at operat�ren har lagt til rette ved at hele prosessanlegget er elektrifisert. Dette vil i framtida gi muligheter til � erstatte gassturbinene med en konverterstasjon som muliggj�r bruk av andre str�mkil� der. Olje� og energidepartementet vil p�legge rettshaverne i Skarv � gjennomf�re et program som skal legge til rette for overf�ring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal v�re ferdig allerede ved utgangen av 2008. Det er viktig � understreke at en samlet komite har store forventninger til dette arbeidet, som p� sikt kan gi teknologi for elektrifisering av produksjonsskip. I SV vil vi f�lge dette n�ye. Jeg vil s� vidt nevne at vi har merket oss at H�yre, som har lagt fram felles krav med Kristelig Folkeparti og Venstre i klimaforhandlingene knyttet til elektrifisering, ikke er med p� sine to klimakameraters merknader i inn� stillinga knyttet til elektrifisering i denne saka. Jeg vil ogs� kort nevne at vi i SV er sv�rt forn�yd med at olje� og energiministeren vil gjenoppta dr�ftingene om gr�nne sertifikater med Sverige. � f� opp et marked for fornybar energi m� v�re h�yeste prioritet framover. I den forbindelse er det verdt � trekke fram at tidsskriftet Ar� beidsliv i Norden har beregnet at �kt satsing p� fornybar energi kan gi inntil 425 000 jobber i Norden. S� det er et stort marked innenfor dette, og framtida kommer til � v�re fornybar. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:04:35]: De siste ukene har v�rt preget av klimasaken og de be� strebelser som gj�res nasjonalt og internasjonalt for � ta opp kampen mot de globale klimaendringene. Forhand� lingsm�tet p� Bali ble avsluttet for tre dager siden, og i forrige uke mottok Al Gore og FN fredsprisen for sin inn� sats for � spre kunnskap om de alvorlige klimaendringene som truer v�r klode. Dette kaster et noks� underlig lys over den saken vi har til behandling i dag. Midt i en tid da vi f�r lagt inn over oss n�dvendigheten av � redusere utslippene av klimagas� ser, behandler vi en sak som b�rer i stikk motsatt retning. Skarv�feltet vil i driftsperioden slippe ut 490 000 tonn CO 2 �rlig, noe som medf�rer at de �rlige nasjonale utslip� pene av klimagasser vil �ke med 1 pst. Disse utslippene vil gj�re arbeidet med oppfyllelse av Norges forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp enda vanskeligere, og utslippene fra Skarv vil m�tte kompenseres med andre ut� slippsreduserende tiltak. Kristelig Folkeparti er skuffet over den utbyggingsl�s� ningen som Regjeringen legger til grunn for Skarv�feltet. Flytende produksjonsskip med dreieskive vanskeliggj�r en l�sning med utslippsfri kraft fra land. Dette gj�r at nok en installasjon p� norsk sokkel utstyres med sv�rt foru� rensende gassturbiner med kraftforsyning. Det er likevel bra � konstatere at installasjonene tilrettelegges for elek� trifisering ved et senere tidspunkt. Kristelig Folkeparti mener det er bra at rettighetshaver� ne p�legges � gjennomf�re et utviklingsprogram for elek� trifisering av produksjonsskipet. Vi mener imidlertid at programmet m� forelegges myndighetene tidligere enn det Regjeringen har foresl�tt, og ferdigstilles senest innen utgangen av 2010, for m�let for dette utviklingsarbeidet m� v�re at Skarv�feltet elektrifiseres s� tidlig som mulig. N�r Kristelig Folkeparti velger � stemme for denne ut� byggingen, er det i hovedsak fordi det er foretatt preinves� teringer i feltet i st�rrelsesorden 4 milliarder kr, og fordi vi ser store muligheter for � f� p� plass en l�sning med elektrifisering p� relativt kort sikt. Kristelig Folkeparti 2007 1570 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv �nsker � ta l�rdom av denne saken og s�rge for at den ikke gjentar seg. Vi mener at det for framtiden ikke skal godkjennes planer for utbygging og drift av petroleums� felter som ikke i utgangspunktet baserer seg p� elektrifi� sering, dvs. kraft fra land eller annen utslippsfri kraft. Dette kravet mener vi m� innarbeides i alle kommende konsesjonsrunder p� norsk kontinentalsokkel. Petrole� umssektoren st�r i dag for en fjerdedel av de nasjonale ut� slippene av klimagasser. Kristelig Folkeparti er skeptisk til de store preinveste� ringene som er foretatt p� Skarv�feltet. Regjeringen b�r vurdere endringer i prosedyrene knyttet til behandling av framtidig utbygging p� norsk sokkel, hvor Stortinget f�r anledning til � behandle saken uten at tilsvarende f�ringer er lagt. Kristelig Folkeparti mener det ogs� er viktig at Oljedi� rektoratet f�r et sterkere mandat til � arbeide for at utbyg� gerne av petroleumsfelt velger utslippsfrie utbyggingsl�s� ninger. Dette b�r presiseres i tildelingsbrevet fra Olje� og energidepartementet. For � legge bedre til rette for elektrifisering av oljein� stallasjoner i framtiden vil det ogs� v�re viktig at Regje� ringen setter fart i den varslede satsingen p� utbygging av ny fornybar energi. Kristelig Folkeparti er glad for signa� lene om at Regjeringen n� vil gjenoppta forhandlingene med Sverige om gr�nne sertifikater. I p�vente av et even� tuelt forhandlingsresultat b�r st�tteordningene for utbyg� ging av ny fornybar energi styrkes betraktelig. Dette er ogs� et klart krav fra energibransjen. Representanten Thorkildsen hadde i sitt innlegg et fo� kus p� at SV �nsket en gjennomgang av oljepolitikken. Kristelig Folkeparti bruker denne saken til � begynne en gjennomgang av oljepolitikken. Jeg kan ikke se at repre� sentanten Thorkildsen og SV har noen egne merknader som g�r i retning av en slik gjennomgang som hun i dag st�r og sier SV vil ha. Kristelig Folkeparti er opptatt av at nye utbygginger av oljefelt nord for 62. breddegrad skal komme lokalmilj�et og landsdelene til gode i form av arbeidsplasser og aktivi� teter. Det blir derfor feil � godta at driftsorganisasjonen for Skarv lokaliseres i Stavanger n�r oljefeltet ligger uten� for Sandnessj�en. Kristelig Folkeparti mener det derfor m� stilles krav til operat�ren av Skarv om at driftsorgani� sasjonen skal lokaliseres nord for 62. breddegrad. Jeg tar med dette opp v�re forslag. Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til. Erling Sande (Sp) [13:10:02]: Det er framleis store petroleumsressursar p� norsk sokkel, og vi vil �g i �ra framover i denne salen handsame planar for utbygging og drift av felt p� sokkelen. Skarv�utbygginga er allereie skildra av tidlegare talarar, og eg skal ikkje gjenta det som er sagt, berre understreke nokre poeng som har vore sen� trale for Senterpartiet i prosessen. Elektrifisering av sokkelen er tiltak med stor milj�ge� vinst under visse f�resetnader, nemleg at det finst tilgjen� geleg rein kraft p� land, og at ein har den teknologien som gjer denne elektrifiseringa mogleg. Senterpartiet hadde �g helst sett at Skarv blei drive med milj�vennleg kraft fr� land, men i dette tilfellet er ik� kje desse f�resetnadene p� plass. Med det som bakgrunn meiner vi fr� Senterpartiets side at det er positivt at sel� skapet har lagt til rette for framtidig bruk av andre energi� kjelder, og vi er glade for det programmet som olje� og energiministeren har p�lagt rettshavar for � drive fram den teknologien som er n�dvendig for elektrifisering av denne typen produksjonsskip. S� til ringverknader i regionen. Senterpartiet gler seg over dei ringverknadene som Skarv�utbygginga har for regionen i form av aktivitet og arbeidsplassar. Vi er opp� tekne av ei aktiv petroleumsforvalting i tr�d med dei f�� ringane som er lagde i lovgjevinga. Og vi er opptekne av at utbygginga p� sokkelen skal gje arbeidsplassar p� land i den aktuelle regionen. Derfor er vi spesielt forn�gde med at dette skal vere eit viktig fokus i den komande pe� troleumsmeldinga. Til slutt: Skarv�utbygginga f�rer med seg vesentlege milj�utfordringar gjennom auka utslepp. Derfor er det riktig � ta l�rdom av denne og andre utbyggingar for � sikre meir milj�vennlege l�ysingar p� sokkelen i framti� da. All den tid vi ikkje har h�ve til � handtere dei utsleppa som kjem i kj�lvatnet av petroleumsverksemda v�r, g�r det auka utslepp ut i atmosf�ren. Regjeringa tek dette problemet p� alvor, og den innsatsen som ein legg inn p� fangst og lagring av CO 2 , og p� � fremje milj�venleg kraft, er eksempel p� det. Gunnar Kvassheim (V) [13:12:34] (komiteens le� der): Venstre kommer til � stemme for � gi Olje� og ener� gidepartementet samtykke til � godkjenne utbygging og drift av Skarv. Det er et prosjekt som kan framskaffe be� tydelige mengder med olje og gass, og som kan bidra til verdiskaping og betydelige inntekter. Det m� ogs� forven� tes at lokalmilj�et og den aktuelle landsdelen f�r betyde� lig glede av utbyggingen gjennom arbeidsplasser og akti� vitet. Fremskrittspartiets Ketil Solvik�Olsen gav uttrykk for en viss forundring over at partier som hadde v�rt kritiske til utslippet p� Statfjord, n� stemte for denne utbyggingen. Jeg kan redegj�re for Venstres posisjon. Den er at vi lenge har ment at p� noen omr�der er det en s� �penbar konflikt mellom oljeaktivitet og milj� at en b�r ha petroleumsfrie soner. Det dreier seg om omr�der i Lofoten og Vester�len. Men det er ikke den type omr�der vi her diskuterer, s� vi har en god sammenheng i v�r politikk p� dette omr�det. Det er fortsatt slik at det eneste partiet i denne salen som gikk til valg mot all oljeaktivitet i Barentshavet, er SV. Denne saken er imidlertid en illustrasjon p� at det kan v�re vanskelig � f� en sammenheng mellom det vi politi� kere sier vi vil, og det vi faktisk gj�r. 2008 kommer til � bli et �r med rekordh�ye CO 2 �utslipp i Norge. Petrole� umssektoren st�r for en betydelig del av disse utslippene. Derfor m� vi f� til et opplegg med elektrifisering av eksis� terende installasjoner, og vi m� f� til et opplegg som gj�r at nye utbygginger baserer seg p� kraft fra land. Vi bekla� 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1571 2007 ger at det er valgt en l�sning for Skarv som vil gi store ut� slipp, og som ikke baserer seg p� kraft fra land. Venstre og Kristelig Folkeparti har derfor fremmet et eget forslag som setter s�kelys p� det vi faktisk kan gj�re noe med i dag, og det er � legge st�rre trykk p� det programmet som skal gjennomf�res for � utvikle teknologi for � f� overf�� ringer av store kraftmengder til produksjonsskip. Det b�r settes som vilk�r at str�mforsyning fra land skal gjennom� f�res n�r en sikker l�sning for elektrifisering er tilgjenge� lig for det feltet vi i dag diskuterer. Vi mener ogs� at det b�r sl�s fast at nye prosjekt skal basere seg p� kraft fra land, og at dette tas med i utlysingsteksten. Det er ogs� behov for � legge om prosedyrene ved be� handling av framtidige utbygginger, slik at det ikke gj�res investeringer som i praksis binder opp den endelige av� gj�relsen. Venstre er opptatt av at utbygging av olje� og gassfelt skal komme tilliggende lokalsamfunn og landsdeler til gode. Dette gjelder ogs� ved utbygginger i Norskehavet og Barentshavet. Vi viser her til at komiteen peker p� at Regjeringen vil komme tilbake til denne lokaliseringspro� blematikken i forbindelse med petroleumsmeldingen, som ventes framlagt i 2008. Det er klart at det er en klar sammenheng mellom mu� ligheten for � elektrifisere v�re olje� og gassinstallasjoner og den kraftmengde som er tilgjengelig p� land. Ikke minst i dette perspektivet er det deprimerende � registrere at etter to �r er en n� tilbake der en var ved regjeringsskif� tet, nemlig i forhandlingssituasjon med Sverige vedr�ren� de gr�nne sertifikater. Det betyr at vi har kastet vekk to �r hvor vi kunne ha framskaffet betydelige mengder med ren energi p� land -- som ogs� hadde v�rt interessant i den sammenheng som vi her diskuterer. N� f�r en h�pe at Re� gjeringen denne gangen lykkes i forhandlingene med Sverige. Noen garanti for det har en ikke. Derfor er det helt avgj�rende at Regjeringen ogs� legger fram et alter� nativ til gr�nne sertifikater som kan gi store mengder for� nybar energi. Da m� en oppjustere betydelig de satsene som ligger inne i dagens ordning. Det Norge st�r med i dag, er alts� rekordh�ye utslipp av CO 2 og et av Europas d�rligste systemer for st�tte til fornybar energi -- en sv�rt d�rlig kombinasjon. Statsr�d �slaug Haga [13:17:09]: Skarv er et godt prosjekt for videreutvikling av norsk petroleumsvirksom� het. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til Regje� ringas forslag om utbygging av feltet. Jeg vet at dette ikke bare er et resultat av en hektisk innspurt her i Stortinget. �rsaken til at vi har f�tt en god omforent l�sning p� Skarv, er et godt arbeid av alle invol� verte, og ikke minst skyldes det at det har v�rt et aktivt og konstruktivt lokalt og regionalt engasjement for � f� en l�sning som har gode virkninger for Helgeland og Nord� land. Skarv vil ha forsyningsbase og driftsst�tteenhet i Sandnessj�en og helikopterbase i Br�nn�ysund. Resten av driftsorganisasjonen vil v�re lokalisert i Stavanger. L�sningen medf�rer at vi har f�tt til en styrking av base� milj�et p� Helgeland. Skarv vil f�re til �kt sysselsetting i landsdelen. BP har allerede inng�tt et samarbeid med uli� ke akt�rer om kompetanseutvikling i regionen. Det har allerede v�rt avholdt flere leverand�rsemina� rer p� Helgeland. Leverand�rnettverk legger til rette for samarbeid mellom lokale bedrifter og de store leverand�� rene til prosjektet. Vi har gode erfaringer med bruk av le� verand�rnettverk gjennom utbyggingen av Sn�hvit og Ormen Lange. Jeg tror at ogs� Skarv�utbyggingen vil bli et godt eksempel p� hvordan vi kan f� ringvirkninger lo� kalt og regionalt. Operat�ren har vurdert ulike kraftl�sninger for Skarv og funnet at et turbinanlegg p� skipet er den beste l�snin� gen. Kraft fra land er ogs� vurdert. I dag finnes det ikke n�dvendige tekniske l�sninger for � overf�re kraft gjen� nom dreieskiva p� et produksjonsskip. Det er store tekno� logiske utfordringer og h�ye kostnader knyttet til � utvik� le og teste en l�sning for kraft fra land til et produksjons� skip. Regjeringa har derfor stilt som vilk�r at rettighetsha� verne i Skarv skal gjennomf�re et program som skal legge til rette for � utvikle teknologi for overf�ring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal fore� legges myndighetene innen utgangen av 2008. Det er fremdeles en del ubesvarte sp�rsm�l som gjenst�r f�r vi kan hente kraft fra land til sokkelen, b�de n�r det gjelder forsyningssikkerhet og overf�ringsteknologi. Dette er derfor et viktig program for � komme et skritt videre i ar� beidet med � redusere utslippene av CO 2 fra petroleums� virksomheten. Jeg tror det er viktig � understreke at det ikke er noen snarveier i dette arbeidet, men vi m� ganske enkelt bygge stein p� stein. Det er gjort betydelige preinvesteringer i prosjektet. Prosjektet er eksponert for kostnader i st�rrelsesorden 4 milliarder kr i desember 2007. Departementet har blitt orientert om utviklingen og har kommunisert tydelig at samtykket til preinvesteringer er under forutsetning av at det ikke legger f�ringer for myndighetenes godkjenning av prosjektet. Jeg vil imidlertid understreke at preinveste� ringer av et slikt omfang er uheldig, og jeg legger til grunn at preinvesteringer av denne st�rrelsesorden ikke blir ny praksis. Utbyggingen av Skarv er en av de st�rste utbyggingene i �rene framover. Feltet vil v�re et godt tilskudd til infra� strukturen i den nordlige delen av Norskehavet og bidra til videre utvikling av ressursene i omr�det. Feltet har lang forventet levetid og vil f�re til store ringvirkninger b�de nasjonalt, regionalt og lokalt. Skarv viser at norsk sokkel fortsatt har mye � by p�. S� har jeg f�tt lov til � orientere om forhold knyttet til CO 2 �h�ndtering p� Mongstad, og jeg forst�r at presiden� ten �nsker � ta det under dette dagsordenspunktet. Regjeringa har satt seg ambisi�se m�l knyttet til CO 2 � h�ndtering. Blant annet viser analyser fra Det internasjo� nale energibyr� at s� mye som 20--28 pst. av verdens CO 2 � utslipp kan reduseres ved hjelp av CO 2 �fangst og �lagring. Dette sier noe om hvor viktig det er at vi fortsetter med stor innsats for � bidra til at teknologier for fangst og lag� ring av CO 2 kommer p� plass. Partnerskapet i testsenteret for CO 2 �fangst p� Mong� stad, som best�r av DONG Energy, Shell, StatoilHydro, Trykt 8/1 2008 2007 1572 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv Vattenfall og Gassnova, har gjennomf�rt grundige utred� nings� og planleggingsarbeider. Jeg vil i den sammenheng orientere om at Regjeringa har sluttet seg til partnerska� pets anbefalte framdriftsplan og kostnadsanslag for plan� leggingsfasen fram til investeringsbeslutning for testsen� teret. Partene er enige om at det er n�dvendig � bruke tid og ressurser fram til 4. kvartal 2008 for � sikre et godt grunnlag for investeringsbeslutningene. Partene, som er tunge industriakt�rer med bred kompetanse innen denne typen komplekse prosjekter, peker p� at testsenteret er et komplisert prosjekt, hvor det er behov for grundig forar� beid og planlegging. Som en konsekvens av dette er den planlagte oppstarten ansl�tt til 2011. Resultatet av avtale� partenes planleggingsarbeid viser at kostnadene i planleg� gingsfasen vil bli h�yere enn anslaget p� avtaletidspunk� tet i juni. Planleggingen budsjetteres n� til totalt om lag 260 mill. kr, hvorav om lag 120 mill. kr knytter seg til planlegging og forberedelser av infrastruktur p� Mong� stad. Partene har blitt enige om at StatoilHydro skal for� skuttere planleggingsutgiftene p� om lag 120 mill. kr fram til investeringstidspunktet. De forskutterte planleg� gingsutgiftene vil bli belastet partene som beslutter � delta i byggingen og driften av anlegget. Med den nye informasjonen om framdriften i planleg� gingen vil budsjettbehovet for 2008 sannsynligvis bli mindre enn ansl�tt i St.prp. nr. 1 for 2008. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med n�rmere orientering om status og framdrift for prosjektet, og eventuelt forslag om endrede bevilgninger i forbindelse med revidert budsjett for 2008. Staten har tatt ansvar for etablering av en transport� og disponeringsl�sning for 100 000 tonn CO 2 pr. �r fra test� senteret. Flere alternative l�sninger er vurdert, bl.a. mid� lertidig transport av CO 2 til Sleipner eller Sn�hvit med skip, forsert tidsl�p for fullskala r�rtransport og utsettelse av transportl�sning fra testsenteret til infrastruktur for fullskalaanlegg p� Mongstad og K�rst� er p� plass. Totale kostnader for en midlertidig skipsl�sning er ansl�tt til i st�rrelsesorden 3 milliarder kr. Regjeringa har p� denne bakgrunn besluttet at arbeidet med en midlertidig skips� transportl�sning avsluttes. For � bidra til � veie opp for at fanget CO 2 slippes ut fra testsenteret p� Mongstad i en pe� riode -- vi snakker da om en periode p� tre--fire �r -- legger Regjeringa til grunn at det skal kj�pes utslippskvoter til� svarende et �rlig utslipp p� 100 000 tonn CO 2 fram til an� legget er knyttet til en fullskala transport� og lagringsl�s� ning. Jeg vil understreke at arbeidet med � etablere en full� skala transport� og deponeringsl�sning for CO 2 fortsetter. Videre vil Olje� og energidepartementet umiddelbart iverksette arbeid for � vurdere hvordan CO 2 fra testsente� ret kan tilkobles et permanent transportsystem for CO 2 n�r dette kommer p� plass. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av budsjettbehovet for 2008 knyttet til arbeidet med transport� og lagringsl�snin� gen for CO 2 . N�r det gjelder investeringer i det fullskala anlegget, skjer de etter planen, nemlig i 2012. Tidspunktet for opp� start av det fullskala anlegget i 2014 ligger fast. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:26:05]: Jeg skal i mitt sp�rsm�l ta opp CO 2 �prosjektet p� Mongstad. Jeg konsta� terer at n�r det gjelder alle store CO 2 �prosjekt i forbindel� se med gasskraftverk, har Regjeringen v�rt p� vikende front. K�rst� ble utsatt fra 2009 til 2012, Tjeldbergodden ble skrinlagt, Hammerfest fikk ikke konsesjon, og p� Mongstad f�r vi n� den f�rste utsettelsen. Mongstad�prosjektet var spesielt spennende og fikk helhjertet st�tte fra Fremskrittspartiet, fordi man her la opp til et fornuftig l�p med � bygge pilotanlegg, teste og evaluere anlegget og s� ta investeringsbeslutning om et fullskala anlegg. Slik b�r et prosjekt gjennomf�res. Med denne utsettelsen er det grunn til � frykte at man ikke f�r tilstrekkelig tid til � teste og evaluere pilotanleg� get f�r man m� ta investeringsbeslutningen. Kan statsr� den gi en tidshorisont for hvor lenge man f�r teste dette f�r man m� ta investeringsbeslutningen? Det er jo ikke nok at det bygges. Sn�hvit�anlegget viser at mange pro� blemer kan oppst� selv med den teknologien man trodde man behersket. Kan man forsikre om at det er forsvarlig � ta en investeringsbeslutning i 2012 med den informasjo� nen man har? Statsr�d �slaug Haga [13:27:13]: For det f�rste er jeg glad for den entusiasmen som Fremskrittspartiet har til Mongstad�prosjektet. Dette er et uhyre krevende pro� sjekt. N�r vi n� har valgt � orientere Stortinget om at det ikke blir en investeringsbeslutning f�r fjerde kvartal i 2008, er det basert p� de klare r�dene vi har f�tt fra part� nerskapet som, som kjent, best�r av DONG Energy, Vat� tenfall, Shell og StatoilHydro. Vi legger til grunn at vi skal ha oppstart av det fullskala anlegget i 2014, og tar det klare utgangspunkt -- dette har vi dr�ftet med partnerne -- at vi vil ha tilstrekkelig tid til � gjennomf�re testing med det opplegget som vi n� har orientert Stortinget om. Tord Lien (FrP) [13:28:22]: Mitt sp�rsm�l dreier seg om Skarv�utbyggingen. Det har v�rt slik tidligere ved feltutbygginger i Norskehavet at driftsorganisasjonene i hovedsak eller i sin helhet har blitt lagt til en av de regio� nene som grenser til Norskehavet. Det har v�rt en uttalt m�lsetting fra et stort flertall i dette hus at man skal bygge sterke driftsmilj�er nord for Dovre. S� er man i den paradoksale situasjonen at Senterpar� tiets leder, som statsr�d for Olje� og energidepartementet, n� velger � g� bort fra denne etablerte politikken. Da er sp�rsm�let mitt: Er dette et tegn p� at vi har en ny poli� tikk? Kommer Regjeringen til � f�lge opp dette ved sene� re utbygginger? Jeg minner om at stastr�den selv sier at det feltet vi behandler i dag, er en av de st�rste utbyggin� gene framover. Er det slik at Regjeringen vil legge dette prinsippet til grunn for videre feltutbygginger i Norskeha� vet? Statsr�d �slaug Haga [13:29:27]: Regjeringa, inklu� dert olje� og energiministeren, som ogs� tilfeldigvis er le� der for Senterpartiet, er levende opptatt av hvordan vi skal 1573 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv S 2007--2008 2007 (Statsr�d Haga) greie � skape gode ringvirkninger av petroleumsvirksom� heten p� land. Jeg forst�r at Fremskrittspartiet uttrykker det samme engasjementet. Det er veldig bra. Vi kommer i arbeidet framover til � legge stor vekt p� at vi nettopp skal utnytte de mulighetene som finnes. N�r det gjelder Skarv, vil vi f� ca. 40 nye ansatte i Sandnessj�en direkte knyttet til forsyningsbasen eller driftsst�tteenheten. Dette er viktige arbeidsplasser i regi� onen. Vi legger ogs� stor vekt p� at vi skal involvere leve� rand�rindustrien i arbeidet framover. Og totalt sett mener jeg at vi vil se sv�rt akseptable ringvirkninger av dette prosjektet i regionen. Ivar Kristiansen (H) [13:30:50]: Det er jo en drama� tisk nyhet statsr�den presenterer for Stortinget. �n ting er at det b�rer mot et �rs utsettelse i tid, det er tapt tid. Det b�rer mot en �kning av kostnader, hvor man antyder en fordobling. Jeg tror det er all grunn til � stille seg sp�rs� m�let: Hva slags forarbeid er det departementet har gjort i disse sakene, som er basert p� tidligere r�d som er gitt i Stortinget? Samtidig fikk vi her for en ukes tid siden gjen� nom media presentert at de samme, om ikke tilsvarende, problemene har vi n� f�tt anskueliggjort p� Sn�hvit�feltet -- over to m�neder med 1,1 millioner tonn CO 2 �utslipp, 2 pst. av Norges totale utslipp. I dag blir vi ogs� gjennom media fortalt at de siste nye opplysningene om nasjonens s�kalte m�nelandingsprosjekt har alts� statsr�den v�rt kjent med i tre uker. Kan statsr�den bekrefte, eventuelt av� krefte, at hun har v�rt kjent med disse opplysningene i l�� pet av de siste tre ukene? Statsr�d �slaug Haga [13:32:03]: For det f�rste vil vi gjennom den beslutningen som Regjeringa har tatt knyttet til testsenteret, bidra til � slippe ut 100 000 tonn CO 2 i atmosf�ren, dem skal vi kj�pe kvoter for. Jeg vil minne representanten Kristiansen om at hans regjering bi� drog til at man bygde Sn�hvit p� Melk�ya. Der er det et gasskraftverk som st�r og slipper ut 1 million tonn CO 2 pr. �r, og det l� ingen planer inne for rensing. N�r det gjelder sp�rsm�let om tapt tid -- nei, her er det ikke sp�rsm�l om tapt tid. Vi har lyttet til de kommersielle akt�rene som vi er opptatt av � ha med oss i prosjektet p� Mongstad. De har sagt til oss at for � sikre et forsvarlig tidsl�p er vi avhengig av � utvide tidshorisonten noe. Det er ogs� det eneste som vil gi oss et forsvarlig teknologisk l�p framover. Det er vi avhengig av. Jeg er opptatt av at vi skal sikre oss at vi har trygg grunn under f�ttene i det vi� dere arbeidet med dette prosjektet. Gunnar Kvassheim (V) [13:33:27]: Regjeringens gass� kraftl�fter n�r det gjelder K�rst� og Mongstad, var p� in� gen m�te kvalitetssikret da de ble gitt. De var skredder� sydd for � f� SV med p� laget videre. Er det noe jeg er overbevist om, er det at landets statsminister hele veien har visst at det er vesentlig billigere � kj�pe kvoter enn � utvikle dette prosjektet i Norge. Og han har visst at det vi i dag st�r overfor, ville bli utgangen av denne saken. Det er ingen grunn til � sette sin lit til de l�ftene som gis om fullskalarensing i 2012 p� K�rst� og i 2014 p� Mongstad. Alle �rstall har blitt forskj�vet s� langt, etter hvert som de n�rmer seg. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Er det som n� skjer, i tr�d med den konsesjonen som er gitt til Mongstad�anleg� get, hvor jeg antar det er satt begrensninger for utslippene i tr�d med de ambisjonene en hadde? Og n�r det er slik at statsr�den har visst det som n� blir utgangen p� Mongstad i flere uker, hvorfor har da ikke offentligheten og Stortin� get blitt informert om det? Passet det ikke inn i utstillings� vinduet f�r forhandlingene p� Bali? Statsr�d �slaug Haga [13:34:34]: Jeg tror det er vik� tig � minne Stortinget om hvor komplisert Mongstad�pro� sjektet faktisk er. Det er ganske enkelt ingen som har gjort dette f�r oss. Vi kommer til � st� overfor tekniske utfor� dringer, og vi kommer til � st� overfor �konomiske ut� fordringer p� mange punkter i dette prosjektet. Vi m� ha respekt for at dette er komplisert. S� er min oppgave � gi Stortinget s� trygg grunn under f�ttene som overhodet mulig i dette prosjektet videre, og det bidrar jeg med n�. V�r ambisjon er helt klart � ha fullskalaanlegget oppe i 2014. Og det er ingen ting ved dette som skulle forhindre det. Regjeringa har sj�lsagt visst om at det har blitt �kte kostnader ved dette prosjektet i noen tid. Jeg har sj�lsagt hatt behov for � klarere beslutningen om hvordan vi skal h�ndtere dette, i regjeringen. Denne type prosesser vil re� presentanten Kvassheim v�re godt kjent med tar mer enn et d�gn. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:35:54]: Jeg m� si jeg er overrasket i dag n�r statsr�d Haga, som selv har utnevnt seg som klimaminister, velger en �kono� misk argumentasjon, og ikke en milj�argumentasjon. Statsr�den informerer Stortinget i dag om at Regjerin� gen har sluttet seg til partnerskapets investeringsbeslut� ningsprogram og dets framdriftsplan -- jeg tror det er et noenlunde riktig sitat fra statsr�dens redegj�relse. Mitt enkle sp�rsm�l er: N�r tok Regjeringen denne beslutnin� gen om � slutte seg til partnerskapets investeringsbeslut� ningsprogram og dets framdriftsplan? Statsr�d �slaug Haga [13:36:38]: Svaret p� sp�rs� m�let er at vi kun snakker om sv�rt f� dager siden Regje� ringa fattet den beslutningen. Grunnen til at jeg �nsker � g� offentlig ut med dette s� raskt, er ganske enkelt den at partnerskapet m�tes i dag, og da er det riktig at Stortinget er orientert om saken. Jeg syns det er interessant � h�re p� Kristelig Folke� parti i disse sakene, hvor de er sv�rt h�ye og m�rke. Det var alts� de som bidrog til at vi har et gasskraftverk som st�r og putrer p� Melk�ya og slipper ut 1 million tonn CO 2 pr. �r -- og ingen planer om rensing. 100 000 tonn er under alle omstendigheter et begrenset omfang av CO 2 . Jeg kimser ikke av det. Derfor velger vi ogs� � kj�pe kvo� ter n�r det gjelder disse utslippene. Men la meg minne om at vi snakker om en periode p� maksimalt fire--fem -- kanskje bare tre -- �r. Kristelig Folkeparti har bidratt til at et gasskraftverk st�r og putrer uten rensing p� Melk�ya -- i all tid. Forhandlinger i Stortinget nr. 105 105 2007 1574 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Jan Sahl (KrF) [13:38:10]: V�r hovedtalskvinne har grundig gjort rede for Kristelig Folkepartis grunnleggen� de syn p� oljevirksomheten i nordomr�dene -- og p� ut� bygging av Skarv i s�rdeleshet. Jeg �nsker � knytte bare noen f� bemerkninger til hvil� ke forventninger Kristelig Folkeparti har n�r det gjelder de regionale ringvirkningene av �kt oljeaktivitet i nord. Og her kan det godt hende at vi er �h�ye og m�rke�, som olje� og energiministeren gav uttrykk for i replikkordskif� tet. Det har v�rt knyttet sv�rt store forventninger til ut� byggingen av Skarv, og det skal -- i rettferdighetens navn -- sies at det vil bli en god del ringvirkninger. Jeg ser nevnt i media ny helikopterterminal i Br�nn�ysund, utvidelse av flyplassen i Sandnessj�en, ny forsyningsbase med driftsst�tteenhet, nytt hotell i Br�nn�ysund, oljerelaterte investeringer for �vrig, 600 �rsverk i utbyggingsfasen og 200 �rsverk i driftsfasen. Og her skal det ogs� v�re mulig for nordnorsk arbeidskraft � kunne delta. Da er det spesielt gledelig at vi har en linje for br�nn� teknikk ved Sandnessj�en videreg�ende skole -- en linje som for �vrig Kristelig Folkeparti bidrog til fortsatt skulle v�re der og ikke flyttes til Bod�. Men vi kan ikke v�re forn�yd i nord s� lenge hele driftsorganisasjonen ikke blir flyttet nordover. Kompetan� semilj�et i tilknytning til Skarv skal alts� fortsatt v�re i Stavanger. Jeg merket meg at saksordf�reren var rimelig forn�yd med det, og understreket at vi skulle komme til� bake til dette i forbindelse med oljemeldingen. Jeg lurer p� om det er mulig � komme tilbake til denne saken, om Skarv. Det vil jeg betvile, n�r vi n� gir gr�nt lys for den utviklingen vi her ser. Stoltenberg II�regjeringen har lenge varslet en nord� omr�desatsing som ingen tidligere har sett maken til -- slik ble det sagt. Alle statsr�der skulle bidra. Hva opplever vi s�? I rettferdighetens navn vil jeg si at utenriksministeren leverer -- det har jeg uttalt i saker tidligere -- men de �vrige statsr�dene er n�rmest frav�rende. Og her lar, etter mitt skj�nn, olje� og energiministeren en gyllen mulighet g� fra seg, ved � akseptere at den tunge delen av driftsorga� nisasjonen, kompetansen, skal bli v�rende i Stavanger. Det er skuffende at regjeringspartirepresentantene i sa� len aksepterer dette s� lett, men jeg synes faktisk det er enda mer skuffende at H�yre -- med sin v�pendrager Ivar Kristiansen, som har v�rt s� h�yt p� banen n�r det gjelder oljeaktivitet i nord, og sterkt har kritisert bl.a. Kristelig Folkeparti, som har en litt mer restriktiv holdning -- ikke velger � v�re med p� de forslagene som foreligger. La meg til slutt bare understreke at Kristelig Folkeparti i forbindelse med oljemeldingen vil st� p� det samme syn, at driftsorganisasjonen skal f�lge med n�r det gjelder ny oljeaktivitet i nord. Ivar Kristiansen (H) [13:41:35]: La meg f�rst bare si til representanten Sahl at hvis det hadde v�rt hele Stortin� gets utgangspunkt, er jeg ganske sikker p� at vi ikke hadde hatt saken om Skarv til behandling i Stortinget i dag. Sa� ken hadde neppe v�rt klar for det -- og man ville ikke ha kommet s� langt som det man har i dag. Jeg vil heller ha til behandling i dag en sak som gir store ringvirkninger -- hel� ler �n fugl i h�nden enn ti som svirrer rundt p� taket. Men dette f�r vi sikkert anledning til � komme litt tilbake til. Opprinnelig var det representanten Thorkildsen som fikk meg til � be om ordet. Jeg ble litt overrasket over hen� nes tiln�rming, der hun valgte ikke � snakke s� veldig mye om Skarv -- den saken vi har til behandling i dag -- men heller om H�yres tiln�rming til saken. Hun gikk ganske sterkt til angrep p� H�yre. Litt ut fra de klimaforhandlinger som n� p�g�r, m�tte jeg ta meg bryderiet med � se p� hva det er som skiller H�yre og SV i denne saken. Jeg ser bare at vi skriver det samme i innstillingen, og vi stemmer likt n�r vi skal tryk� ke p� gr�nn eller r�d knapp i dag. Jeg kan ikke oppfatte dette som noe annet enn at SV i dette sp�rsm�let m� st� for en politikk som er stikk i strid med Regjeringens. Og jeg kan heller ikke si noe annet enn at det innlegget som Inga Marte Thorkildsen holdt fra Stortingets talerstol i dag -- og n�r SV stemmer slik de vil gj�re i dag -- hadde passet mye bedre ute p� plenen. Til slutt: Jeg registrerer at statsr�d Haga i dag realiserer det kjente begrepet �angrep er det beste forsvar�. Jeg tror at vi, n�r vi har til behandling sp�rsm�l som er s� kreven� de, m� finne oss i -- som statsr�den selv var inne p� -- at det stilles sp�rsm�l om b�de forarbeid og tiln�rming. Da holder det ikke � henvise til hva en tidligere regjering gjorde. Ingen tidligere regjering har vedtatt CO 2 �utslipp fra Sn�hvit p� 1,1 millioner tonn i l�pet av to m�neder -- ingen har g�tt inn for det. Og med den tiln�rmingen vi har til Mongstad, er det heller ikke sp�rsm�l om � se bakover. Enhver statsr�d m� finne seg i at Stortinget stiller kri� tiske sp�rsm�l om oppf�lging og tiln�rming, og at de an� befalinger til vedtak som Stortinget f�r, har en kvalitet som gj�r at vi til enhver tid inntar fornuftige og riktige standpunkter. Det er lite som tyder p� at vi er der i dag. Og n�r statsr�den sier at det ikke er noe som tyder p� at vi ikke vil n� m�let v�rt i 2014, er det nettopp tvilen som begynner � snike seg inn i informasjonsrunder som dette. Tord Lien (FrP) [13:45:08]: La meg begynne med � ber�mme BP for den jobben de sammen med lokale poli� tikere og lokalt n�ringsliv i Helgeland har gjort med LOG Nord, prosjekter og leverand�rseminarer. De har p� en meget tilfredsstillende m�te muliggjort lokalt n�ringslivs deltakelse i utbyggingen av feltene Skarv og Idun. Det er �penbart et eksemplarisk stykke arbeid som er gjort. Det � bygge sterke driftsmilj�er inneb�rer ogs� at folk med petroleumsfaglig kompetanse f�r arbeidsplasser i til� knytning til allerede etablerte driftsmilj�er. Man kan for s� vidt velge � etablere nye driftsmilj�er, men det er uan� sett avhengig av at ansatte med petroleumsfaglig kompe� tanse -- geologer o.l. -- faktisk jobber i tilknytning til Nor� skehavet. Det har v�rt et m�l � bygge sterke driftsmilj�er i tilknytning til Norskehavet. 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1575 2007 Jeg har ikke h�rt noen av representantene fra regje� ringspartiene, heller ikke statsr�den, v�re klare p� om det fortsatt er et m�l � bygge sterke driftsmilj�er i tilknytning til Norskehavet. Dersom de ikke har det som m�l lenger, er det greit om befolkningen f�r sl�tt det klart fast. Vi vet at det er betydelig oppslutning om petroleums� virksomheten b�de p� M�re, i Tr�ndelag og i Nord�Nor� ge. Men denne oppslutningen er avhengig av at man i dis� se delene av landet ser at man f�r verdiskapning tilknyttet denne virksomheten. Jeg ble, i likhet med representanten Kristiansen, litt overrasket da representanten Thorkildsen holdt sitt inn� legg, for jeg var p� nippet til � anta at SV ville stemme imot hele greia i dag, men det gj�r de alts� ikke. N�r det gjelder det som Thorkildsen sa om skyggespill, er det slik at BP har v�rt sjeldent �pen, og dialogen mellom BP og departementet har v�rt sjeldent �pen. Hvis man hadde hatt interesse av det, hadde man visst om en god del av de plan� lagte m�tene � drive Skarv p�, men ogs� at BP og Olje� og energidepartementet har hatt en intensjon om � legge ho� veddelen av driftsorganisasjonen til Stavanger. Det har man visst om lenge. Det har i hvert fall jeg visst om lenge. Uansett hvordan man snur og vender p� dette, er det Stortinget som bestemmer. Jeg savner en avklaring om framtiden. Jeg skj�nner jo at hvis representanten Thor� kildsen og SV f�r gjennomslag for sin petroleumspoli� tikk, blir det ikke noen flere driftsorganisasjoner � plasse� re. Da blir de driftsorganisasjonene liggende p� Soria Mo� ria, og der skaper de verken verdier eller arbeidsplasser. Tore Nordtun (A) [13:48:31]: Vi har n� avsluttet ar� beidet med en sak -- ressursene ble funnet i 1998, alts� for ti �r siden -- og n� gj�r vi det endelige vedtaket i Stortinget om utbygging av feltet og om driftsorganisasjonen. Det som gjorde at jeg tok ordet, var for s� vidt det f�rs� te innlegget til Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti. Hun var inne p� at det n� var en totalt ny oljepolitikk, og snakket p� en m�te som gj�r at jeg etterlyser hvorfor det ikke kom forslag om at man skulle stemme imot hele Skarv�utbyggingen. Det var en gigantisk argumentasjon for at man ikke skulle g� i gang med noe som helst fordi det var s� mange uklarheter -- det var brudd med norsk ol� jepolitikk osv. Jeg m� si at jeg er forundret over at Fremskrittspartiet sammen med Kristelig Folkeparti stiller som vilk�r for driften av Skarv at driftsorganisasjonen skal plasseres nord for den 62. breddegrad. Jeg f�lger en del av syns� punktene, men det kan ikke v�re slik at hvis man finner mindre felt, enten det er s�r eller nord for den 62. bredde� grad, skal hele organisasjonen flyttes i forhold til det. Man m� ogs� ta hensyn til �konomi og drift i feltene. Det kom� mer til � bli oppdaget mange nye felt -- heldigvis -- p� norsk sokkel framover. Vi m� bruke vett n�r det gjelder hvordan de skal organiseres. Det er det som er brukt i for� bindelse med Skarv�utbyggingen -- til de grader. Over 40 mennesker skal etablere seg i f�rste runde -- i Br�nn�y� sund, i Sandnessj�en, alts� i Helgelandsomr�det. De byg� ger opp l�rervirksomhet osv. Det er slik vi m� g� fram framover. N�r det gjelder de nye feltene, sm� og mindre felt, m� vi ogs� organisere dem p� en slik m�te at man f�r rekrut� tert folk, at man f�r stabile milj�er og framtidsutsikter i de milj�ene som er der. Det er �penbart for alle og enhver at vi ikke kan flytte store hovedkvarter langsmed kysten p� grunn av et eller annet representantforslag fra en som kommer fra de omr�dene man f�ler seg presset fra. Man m� se det i en helhet. Derfor er det s� viktig � ha totalitet n�r vi skal dr�fte oljemeldingen til neste �r. S� til slutt vil jeg si litt om -- jeg legger ikke skjul p� det -- en utfordring vi har, og det er det milj�messige as� pektet ved hele saken. Det synes jeg Regjeringen har re� degjort grundig for. Men n�r vi skal forsyne feltet med 80 MWh -- 700 GWh -- hvor skal vi ta det fra? Det er det ikke kommet svar p�. Det er den store utfordringen for oss. Her har Regjeringen og statsr�den lagt et l�p sammen med BP, som gj�r en kjempeinnsats her, for � kunne vur� dere denne saken framover -- n�r vi har mer energi og mer kunnskap tilrettelagt. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:51:52]: Det er alltid litt uheldig � debattere to ting i samme sak, som vi n� st�r i fare for � gj�re her, ved � diskutere b�de Skarv og Mong� stad i �n runde. Jeg skal fokusere p� Mongstad. N�r vi ser p� problemstillingen som er oppe her, tror jeg alle synes det er uheldig. Det er litt ulike variasjoner n�r det gjelder hvordan en b�r agere i forhold til det. Jeg synes vi skal stikke fingeren i jorda og se hva som realis� tisk er mulig, hva som er fornuftig ressursmessig, og s� forholde oss til det. S� f�r det heller v�re at enkelte da m� g� tilbake p� l�fter de har gitt. Det kan jeg leve greit med. Men n�r en likevel ser p� totaliteten av dette -- vi hadde en interpellasjonsdebatt i Stortinget for halvannen uke si� den om norsk n�ringslivs involvering i CO 2 �rensepro� sjektene -- ser en, n�r en tar for seg listen, at tidligere olje� og energiminister Enoksen var bombesikker p� at CO 2 � verdikjeden p� Tjeldbergodden ville bli realisert. Det var hans kommentar til NTB da dette ble gjenstand for offent� lig debatt i februar/mars 2006. Statsminister Stoltenberg sa i samme sammenheng at han var rimelig sikker p� at dette ogs� ville v�re l�nnsomt for selskapene � gjennom� f�re uten statlig finansiering. N� vet vi at prosjektet er lagt p� is. En vet at Hammerfest Energi har et prosjekt med gass� kraftverk p� Melk�ya med CO 2 �rensing fra Sargas, men de har ikke f�tt konsesjon fra NVE. En vet at det finnes planer om kullkraftverk p� Husnes, men CO 2 �renseanleg� get er fra Sargas, med en antatt kraftpris p� rundt 30 �re pr. kWh -- men ingen signaler fra Regjeringen. En vet at Regjeringen har brukt halvannen milliard kroner p� � byg� ge to mobile gasskraftverk i Midt�Norge uten CO 2 �ren� sing. En vet at Regjeringens plan om CO 2 �rensing p� K�r� st� er utsatt med minst tre �r. En vet at det er utsettelse p� gang p� Mongstad. Jeg tror det blir en utsettelse ogs� ut� over 2014, men det vil jo tiden vise. En vet at Statkraft, som er Regjeringens styrte selskap, bygger to gasskraft� verk i Tyskland uten at CO 2 �rensing har v�rt et tema. En vet at det er debatt om norsk deltakelse i utviklingen av dette, og selv om Regjeringen gir inntrykk av at dette ord� 2007 1576 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv ner seg ved at alle fors�ker, vet en ogs� at det er en del sel� skaper som uttrykker bekymring for om de vil rekke tids� fristen, s� lenge Regjeringen st�r fast p� den. Da blir sp�rsm�let: Skal vi drive p� og behandle ett og ett prosjekt om gangen, med utsettelser og uten mulighet til � se ting i sammenheng, se kostnader i sammenheng, se teknologiutvikling i sammenheng, eller skal vi f� en hel� hetlig tiln�rming til det? Jeg mener at det siste burde v�re det fornuftige. Da utfordrer jeg statsr�den til � ta ordet mer enn �n gang i en debatt i Stortinget -- l�r gjerne av statsr�d Giske -- og svare p� en utfordring om hvorvidt Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding eller en handlingsplan, for den saks skyld, der en ser CO 2 �politikken i forhold til kraftproduksjonen i en helhet, for � se p� alle prosjekter igjen, for � f� lagt en del prinsipper fast, slik at ogs� andre som gjerne har et kraftprosjekt, vet hvilke generelle ram� mebetingelser som er f�rende, og ikke m� vente til konse� sjonss�knaden er sendt. Gunnar Kvassheim (V) [13:55:18]: Statsr�den snak� ket i replikkordskiftet nesten mer om Melk�ya�anlegget enn om Mongstad, som var temaet for hennes redegj�rel� se. N�r hun i tillegg gir en feil framstilling av det som var det politiske h�ndverket som f�rte fram til Melk�ya�an� legget, kan det gi grunnlag for noen kommentarer. Det er vel kjent at dette anlegget ikke bare ble drevet fram, men at en fikk et skreddersydd skatte� og avgiftsre� gime for at det skulle realiseres. Og de som fikk til det, var f�rst og fremst Arbeiderpartiet. Uten den innsatsen hadde ikke det anlegget blitt realisert. Da Bondevik II�regjeringen overtok, var denne saken de facto avgjort. I konsesjonsvilk�rene sies det at det skal avsettes areal ved Melk�ya�anlegget som kan brukes til renseanlegg, og hvis statsr�den er s� bekymret for utslip� pene p� Melk�ya -- det burde hun v�re -- kan hun ta fatt i dette omr�det som er avsatt til renseanlegg, og medvirke til at det blir brukt til rensing. Det vi trenger i klimadebat� ten, er mindre historiefortelling og mer politisk handling. Det er grunn til � etterlyse hvor SV st�r i dag, i lys av den orienteringen som ble gitt. For det er �penbart at gass� kraftpolitikken til Regjeringen f�rst og fremst har m�ltall som skal holde SV om bord. Da Soria Moria�erkl�ringen ble presentert, sa Kristin Halvorsen at gasskraftstriden var over; en skulle f� rensing p� K�rst� i 2009. Det er et l�f� tebrudd, n�r en n� sl�r fast at det tidligst vil komme i 2012. Likedan er det p� Mongstad, hvor et av kronargumen� tene for anlegget og for satsingen der var at en del av disse utslippene skulle renses fra dag �n. Kristin Halvorsen var blant dem som var tydeligst p� og mest begeistret for det. Jeg etterlyser noen betraktninger fra SV rundt det som er skjedd i dag, for det framst�r mer og mer klart at dette er skredders�m for � holde dem om bord, ikke et kvalitets� sikret �rstall som en jobber m�lbevisst for � n�. S� har jeg lyst til � gjenta et noks� grunnleggende sp�rsm�l, som statsr�den ikke svarte p� i replikkordskif� tet, nemlig om det som n� skjer, er i samsvar med konse� sjonsvilk�rene, og om hvordan den siden av saken vil bli h�ndtert. Det vi ser n�, er dessverre det som er statsminis� terens tiln�rming til klimapolitikken: �Business as usu� al� hjemme, med �kte utslipp, og s� skal en handle kvoter i utlandet. Torny Pedersen (A) [13:58:38]: Tilbake til Skarv. Dette er en stor dag for Helgeland og Nordland. Skarv gir mange arbeidsplasser i en region som virkelig trenger det, samtidig som man f�r til et samarbeid med selskapet BP som operat�r for � legge til rette for utdanning som passer til denne n�ringen. Det er tenkt b�de i Sandnessj�en, i Mosj�en og i Mo i Rana. Slik mener jeg at vi m� tenke i forbindelse med kom� mende petroleumsvirksomhet p� norsk sokkel. Da blir det vanskelig for meg at man blir l�st totalt til etablerte baser og driftsorganisasjoner. Dem vi har, skal v�re gode, men slik jeg ser det, er det StatoilHydro som pr. i dag kan ha flere fullverdige driftsorganisasjoner langs kysten v�r. De mindre selskapene m� nok vurdere fleksibilitet og kostna� der n�r de tar p� seg operat�ransvar. Representanten Sahl lurer p� om jeg gir gr�nt lys for at det meste ligger igjen i Stavanger. Jeg mener det er viktig � f� s� mye vi kan f�, istedenfor ingenting. Det er det sa� ken i dag dreier seg om. Hadde vi skulle ha trumfet igjen� nom hva det skulle v�re med driftsorganisasjonen, hadde vi antakelig ikke hatt Skarv�saken i Stortinget i dag. Skarv er en marginal utbygging. Jeg ser fram til � dis� kutere dette n�r petroleumsmeldingen er lagt fram. Dette har vi bedt Regjeringen om � legge opp som en stor sak i petroleumsmeldingen som kommer til neste �r. Det har med det framtidige mangfoldet p� sokkelen � gj�re. Jeg vil ha alt vi kan f�, ikke minst opp til nord. Men den fram� tidige nye petroleumsvirksomheten og dens eksistens vil nok ha en annen utvikling enn den petroleumsindustrien har hatt til i dag. Det blir ikke enklere og billigere � drive i havet i nord. Tord Lien (FrP) [14:01:35]: Det er ikke grunn til � vente med noen s�rlig grad av spenning p� petroleums� meldingen. N� har b�de representanten Nordtun og repre� sentanten Pedersen, begge fra Arbeiderpartiet, sl�tt klart fast hvordan det blir. Det er ikke lenger noe �nske fra fler� tallet i denne sal om � bygge sterke driftsmilj�er nord for Dovre. Det er veldig prisverdig at de to representantene sl�r dette klart fast. Det kan v�re greit om ogs� statsr�den bekrefter at det er det som gjelder. Jeg har bare lyst til � understreke en del ting. Represen� tanten Pedersen sier at det kun er Statoil som kan ha mer enn ett driftsmilj�. S� vidt jeg vet, har Shell det allerede. De nye utbyggingene i Norskehavet skal ikke foretas av StatoilHydro. Da vet vi hva som gjelder i forhold til det. Det forslaget som vi legger fram i dag, sammen med Kristelig Folkeparti, gjelder Skarv. Vi ser fram til en de� batt om utviklingen i Norskehavet. Jeg blir forvirret og vet sannelig ikke lenger om Skarv er et stort eller et lite funn, fordi statsr�den sier at det er en av de st�rste utbyggingene i Norskehavet i framtiden, mens Pedersen sier at det er et ubetydelig og lite funn. Jeg blir litt usikker. Men l�nnsomheten ved utbygging av 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1577 2007 Skarv ville ikke ha blitt s�rlig svekket ved at man oppret� tet -- ikke flyttet 40 arbeidsplasser, som Arbeiderpartiet ved flere anledninger har g�tt inn for i andre sammenhen� ger, men opprettet -- 40 nye arbeidsplasser en annen plass enn man hadde tenkt. Det tror jeg vi kan v�re enige om. I forhold til dette med tidsaspektet, er det i dag Stortin� get har denne saken til behandling. Det er i dag Stortinget kan si sin mening om dette. Det er sl�tt klinkende klart fast i massevis av saker som handler om norsk petrole� umspolitikk, at det er Stortinget som bestemmer. At Ar� beiderpartiet og Senterpartiet velger � stemme for � opp� rette disse arbeidsplassene i Stavanger, f�r st� for deres regning, men det er i dag Stortinget er invitert til � ta stil� ling til denne saken, og det har noen av oss gjort. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:04:12]: Statsr�d �slaug Haga sa i sitt innlegg at det ikke finnes noen snarveier til elektrifisering. Det er vi helt enige om. Men vi m� starte, og Kristelig Folkeparti og Venstre viser litt mer ut�lmodighet enn det Regjeringen gj�r. I sin redegj�relse sa statsr�den ogs� at Regjeringen har ambisi�se m�l, men da m� man sp�rre seg om man har tatt noen snarveier. Vi kan bare g� en uke tilbake. Da ble vi orientert om at den norske posisjonen i forhold til Bali var at vi skulle f� p� plass CO 2 �h�ndtering, fangst og lagring inn i neste periode. Det var en av de norske posisjonene. Sp�rsm�let er, n�r vi n� ser hva som skjer p� hjemmeba� ne, om man har tatt en liten snarvei for � f� p� plass et godt poeng som selger bra i en nytt�rstale, og som selger bra i tabloide aviser. For meg er det litt avgj�rende � h�re p� statsr�d Haga sine svar i replikkordskiftet. Hun sier at hun har visst om dette i noen tid, om at dette vil f� �kte �konomiske konse� kvenser. Hun sier i svaret til meg at det er sv�rt f� dager dette dreier seg om. Fra v�r side ber jeg om at statsr�den presiserer hva hun legger i disse to utsagnene, fordi det vil v�re viktig for Kristelig Folkepartis behandling av saken videre. Tore Nordtun avla meg en liten visitt i sitt innlegg. Han mente jeg holdt et innlegg som argumenterte for at Kriste� lig Folkeparti og jeg ikke ville stemme for saken. Hvis re� presentanten Nordtun hadde h�rt etter, sa jeg: �N�r Kristelig Folkeparti velger � stemme for denne utbyggingen, er det i hovedsak fordi det er foretatt pre� investeringer i feltet i st�rrelsesordenen 4 milliarder kr, (...)� Det var noe statsr�den ogs� kommenterte i sitt innlegg. Videre: �(...)fordi vi ser store muligheter for � f� p� plass en l�sning med elektrifisering p� relativt kort sikt.� Derfor velger vi � stemme for denne saken. Jeg m� stille sp�rsm�l om representanten Nordtun hus� ker hva som st�r i Soria Moria�erkl�ringen, et dokument som den representanten b�r kjenne bedre enn jeg. Der st�r det at det vedtatte m�nsteret for drifts� og basestruktur i oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger p� norsk sokkel. Det er vel riktig i dag � sp�rre om Regjeringen f�lger Soria Moria�erkl�ringen om en aktiv bruk av den ba� sestrukturen som allerede finnes. Statsr�d �slaug Haga [14:07:29]: Jeg skal svare p� noen av de sp�rsm�lene og kommentarene som har kom� met. F�rst til representanten Solvik�Olsen, som �nsker seg en mer helhetlig gjennomgang av CO 2 �politikken, slik jeg forst�r ham. Jeg legger vekt p� � orientere Stortinget grad� vis om utviklingen av disse store prosjektene, noe som jeg tror representanten vil anerkjenne at jeg har gjort i de f� m�nedene jeg har sittet som statsr�d. Jeg har likeledes n�r det gjelder b�de K�rst� og Mongstad, sagt at vi skal kom� me tilbake til de �konomiske sidene ved disse prosjektene i revidert nasjonalbudsjett. Det gir oss under alle omsten� digheter en anledning til � dr�fte disse prosjektene mer i helhet. Jeg stiller sj�lsagt i Stortinget p� akkurat det tids� punkt Stortinget m�tte �nske � ha meg her. Jeg tror ikke det vil v�re klokt at vi legger til rette for stortingsmeldin� ger -- som det tar lang tid � utarbeide -- p� dette feltet, fordi utviklingen g�r s� raskt. Vi m� legge opp til en form vi kan kommunisere p� som er tilstrekkelig fleksibel, og som reflekterer den dynamikken som faktisk er p� dette feltet n�. Til representanten Kvassheim, som kanskje ikke er i salen lenger, men som sp�r om det jeg har meldt i dag er i samsvar med konsesjonsvilk�rene som er gitt til Statoil� Hydro: Det er ikke riktig godt � skj�nne hva som ligger i sp�rsm�let, men det som under alle omstendigheter er klart, er at StatoilHydro m� ha en endret utslippstillatelse. Det er jo nettopp derfor jeg har sagt at vi skal kj�pe kvoter for den mengden CO 2 som kommer ut i atmosf�ren. I praksis vil dette v�re doble kvoter, for f�rst kj�per kraft� varmeverket kvoter, og s� kj�per vi kvoter. Men s� hand� ler jo dette til sjuende og sist om sp�rsm�let om det er verdt � bruke 3 milliarder kr p� en skipsl�sning for � de� ponere 100 000 tonn CO 2 . Regjeringa mener da, som man forst�r, at det ikke vil v�re klok bruk av penger. S� til representanten Holten Hjemdal n�r det gjelder elektrifisering: Vel, vi -- Olje� og energidepartementet -- f�r presentert en rapport om elektrifisering 4. januar. Jeg ser fram til � rapportere til Stortinget n�r det gjelder den, og f� en bred diskusjon om hvordan vi skal angripe elek� trifisering i tida framover. S� til sp�rsm�l om tidsfristene: Jeg har sagt at det er sv�rt f� dager siden Regjeringa behandlet denne saken. Det er riktig, som jeg sa i svaret til representanten Holten Hjemdal tidligere. Departementet har v�rt kjent med dis� se tallene i -- jeg t�r ikke si om det er to eller tre uker. Det er n� engang slik at et departement trenger � saksbehandle de rapportene man f�r -- i dette tilfellet fra Gassco -- og s� skal saken gjennom i regjering. Jeg tror alle de som har v�rt innom regjeringskontorene, vil forst� at man trenger noe tid, b�de for � g� gjennom rapporter og for � finne ut av hvordan man skal parre beina, for s� � klargj�re hvor� dan man skal h�ndtere saka i forhold til regjering og stor� ting. 2007 1578 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:11:14]: F�rst til Gunnar Kvassheim, som spurte hvor SV st�r i denne sa� ken i dag. Vel, vi st�r jo trygt om bord. Vi er en del av den� ne regjeringa, og det har vi tenkt � fortsette � v�re. Ingen av partiene her i Stortinget syns at dette er noen all right situasjon, men vi tar, som alle andre, til etterretning den beslutninga som er tatt. Vi er ogs� opptatt av � sikre at framdriften for fullskalaanlegget fortsatt skal st� fast, og det gj�r den. Det skal ikke v�re tvil om at Regjeringa hol� der fullt trykk p� denne saka videre. Vi fra SVs side ser jo ogs� at det er voldsomt � skulle bruke 3 milliarder kr for maks fem drifts�r. Vi vil likevel understreke at fangst og lagring av CO 2 vil bli en dyr aff�re, og Regjeringa har vist at den er villig til � betale for den aff�ren, men pen� gene m� jo sj�lsagt ogs� brukes p� en fornuftig m�te. Samtidig vil jeg si at vi vil g� inn i alle sider ved saka, for � f� klarhet i de delene som vi ikke har hatt mulighet og tid til � sette oss inn i forel�pig. Til representanten Tord Lien vil jeg si, som jeg ogs� sa i mitt hovedinnlegg, at det er positivt at BP har lagt til rette ved at hele prosessanlegget er elektrifisert. Det vil i fram� tida gi muligheter til � erstatte gassturbinene. Vi er ogs� forn�yd med at rettshaverne i Skarv p�legges � gjennom� f�re et program som skal tilrettelegge for overf�ring av store kraftmengder til produksjonsskip. Dette er noe som Regjeringa kommer til � f�lge n�ye opp. Til slutt en liten visitt til Ivar Kristiansen, som hadde en skarpere tone tilbake enn jeg i og for seg hadde til ham. Det tar jeg egentlig som et tegn p� at jeg traff ham p� et �mt punkt. Jeg mener at H�yre taler med to tunger i kli� masaka. Utad framst�r partiet som om de har sett lyset, at de virkelig har begynt � v�re et foregangsparti n�r det gjelder klima. Mens hvis vi g�r inn og ser i f.eks. oljepo� litikken -- og s�rlig p� historien til H�yre, den n�re histo� rien, og en del av merknadene som er i forhold til stats� budsjettene -- er det ganske tydelig at det ville ha v�rt bygd en del gasskraftverk uten CO 2 �rensing hvis det had� de v�rt opp til H�yre, og at elektrifisering ikke er s� vik� tig for partiet likevel. N�r det gjelder f.eks. Sn�hvit, er det jo slik, som statsr�d Haga sa, at dette er et gasskraftverk som slipper ut 1 million tonn CO 2 pr. �r, noe som repre� sentanten Ivar Kristiansen framstod som bekymra for, da han hadde en replikk i stad. Jeg kan heller ikke se at Venstre helt kan fraskrive seg dette ansvaret, sj�l om de febrilsk fors�ker � f� det til i dag. Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, be� grenset til 1 minutt. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [14:14:36]: F�rst: Jeg sy� nes det er litt rart � f� en s�nn debatt mellom H�yre og SV, som i denne saken f�rer n�yaktig den samme politikken, men som begge -- spesielt SV -- pr�ver � fraskrive seg inn� holdet i. Nok om det. Jeg vil tilbake til statsr�den, og til at en stortingsmel� ding tar for mye tid. Ok, jeg krever ikke en stortingsmel� ding. Legg fram en tiltaksplan! Det burde det vel ta mind� re tid � legge fram. Eller gj�r som statsr�d Enoksen og legg fram en stortingsmelding p� fire sider, slik han gjor� de n�r det gjelder fornybar energi. Det burde det ikke ta for lang tid � utarbeide. Poenget her er ikke n�dvendigvis kun K�rst� og Mongstad. Poenget er � ha en forutsigbar politikk, slik at alle akt�rer som kunne tenkt seg � bygge et gasskraftverk, et kullkraftverk eller noe annet som slipper ut CO 2 , p� forh�nd ville visst hva slags politikk de har � forholde seg til. Da ville vi ikke f�tt en slik sak til sak�politikk, der Re� gjeringen er veldig ambisi�s, men s� f�r vi stadig utsettel� ser, slik vi har opplevd p� samtlige av de prosjektene som Regjeringen holder p� med. Det er spesielt viktig, siden statsr�den selv har sagt at nye gasskraftverk �g i Midt� Norge skal ha CO 2 �rensing ved oppstart. Utfordringen er enorm! Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har hatt ordet to ganger tidligere og f�r ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt. Ivar Kristiansen (H) [14:16:03]: H�yre forholdt seg til Regjeringens anbefalinger i denne saken som ber�rer Skarv�utbyggingen. Statsr�den har jo selv i dag gjort det klart n�r det gjel� der sp�rsm�let om elektrifisering, at det ikke er p� plass n�dvendige teknologiske l�sninger som muliggj�r dette. Det forholder vi oss til. Det merkelige i dagens debatt er at SV argumenterer sterkt imot dette, men velger � stem� me for. S� sier representanten Thorkildsen at H�yre ikke tar det s� n�ye med elektrifisering. Jo, vi gj�r det! Vi jobber hver dag i Stortinget for � f� p� plass l�sninger for ny for� nybar energi i Norge som er bedre enn Europas nest d�r� ligste. Skulle vi lytte til SV i disse sp�rsm�lene, skulle vi alts� bare elektrifisere sokkelen og gj�re oss enda mer av� hengige av import av energi, enda mer avhengige av im� port av kullkraft, alts� den mest forurensende energi som finnes. Det er en politikk som H�yre advarer mot. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1612 ) S a k n r . 7 Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om endrin� gar i statsbudsjettet for 2007 m.m. under Olje� og energi� departementet (Innst. S. nr. 92 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 21 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1612) S a k n r . 8 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, B�rge Brende, Harald Victor Hove, Torbj�rn Hansen og Elisabeth R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraft� linjer (Innst. S. nr. 86 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:9 (2007�2008)) 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer 1579 2007 Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minut� ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inn� til 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Terje Aasland (A) [14:18:43] (ordf�rer for saken): I Dokument nr. 8:9 �nsker forslagsstillerne � f� en egen sak til Stortinget hvor intensjonen er � �ke lokal kraftproduk� sjon, for s� � redusere behovet for store naturinngrep ved h�yspentledninger og i tillegg f� fram alternative l�snin� ger med kabling og sj�kabel i spesielt utsatte omr�der. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at framf�ring av store h�yspentlinjer kan medf�re konflikt, b�de n�r det gjelder milj�, estetikk og det visuelle uttrykk. Det er vel slik at det ikke bare kan, men faktisk medf�rer konflikt med slik linjeframf�ring. Derfor er det allerede igangsatt et arbeid fra statsr�dens side, hvor m�let er � re� dusere konfliktniv�et p� det omr�det. Dette ble varslet i brev fra statsr�den til komiteen den 26. november. Jeg vil legge til at dette er et meget viktig strategiarbeid, som kommer til � avveie mange flere problemstillinger enn det forslagsstillerne i utgangspunktet peker p�. Komiteens flertall im�teser derfor at det arbeid som n� gj�res, legges fram for Stortinget til behandling. Forslaget har et hovedproblem, og det er at forslags� stillerne gjennom forslaget framsetter en sv�rt risikofylt stadfestelse om at man �nsker � �ke lokal kraftproduk� sjon, for s� � hindre behovet for utbygging av h�yspent� linjer. For det f�rste: For � problematisere litt rundt dette kan man si at forsyningssikkerheten er avhengig av en bedre overf�ringskapasitet mellom ulike regioner i landet og mot utlandet. For det andre er det ikke helt uproblematisk at man m� bygge ut linjekapasitet for � f� ny kraft inn i markedet. I for mange eksempler hindres ny kraftproduksjon p� grunn av for d�rlig linjekapasitet. For det tredje er alts� linjekapasitet helt vesentlig i for� hold til fleksibilitet knyttet opp mot utnyttelse av b�de ek� sisterende og ny kraftproduksjon, samtidig som det ogs� er knyttet opp mot en variabel i forbruket. Konklusjonen er derfor, etter mitt skj�nn, at forslags� tillernes intensjon vanskelig lar seg gjennomf�re, selv om vi godt kunne tenke oss en teknologi som sikret overf�� ring av store mengder kraft tr�dl�st. Men vi er ikke akku� rat der n�, og det m� vi ta hensyn til. Et fjerde element er nok den realiteten at ny kraftpro� duksjon ogs� vil ha betydelig innvirkning p� naturen. Ny fornybar energi er etter mitt skj�nn, med unntak av bio� energi, av en slik karakter at naturinngrepene ikke vil v�re helt ubetydelige, og heller ikke uten diskusjon. I en slik sammenheng vil nok naturinngripens retorikk bli valgt av b�de dem som var mot utbygging av f.eks. vind� m�ller, og av dem som var mot utbygging av kraftlednin� ger. Hvem som har feil, og hvem som har rett i et slikt sp�rsm�l, er en vanskelig problemstilling, som statsr�den og Regjeringen n� jobber med. Men forsyningssikkerhet er f�rst og fremst kritisk sett i sammenheng med linjekapasitet og linjekvalitet, men det handler selvf�lgelig ogs� om produksjonskapasitet og forbruk. At man i noen helt spesielle tilfeller kunne tenkes � f� et redusert behov for nye kraftlinjer ved � bygge ut ny kraft, skal jeg ikke avvise. Vi vil forh�pentligvis f� p� plass en ordning med gr�nne sertifikater og utl�se ny kraftproduksjon i et st�rre omfang enn det vi har sett fram til i dag. Da vil jo akkurat den problemstillingen v�re re� levant. Da tror jeg det er helt avgj�rende for � lykkes at en faktisk har tilstrekkelig linjekapasitet, noe som jo forsla� get egentlig �nsker � begrense. Det siste temaet jeg �nsker � bringe fram som et pro� blemomr�de i forhold til forslagets intensjoner og m�l, er jo at en da vil begrense markedets muligheter for � virke. Hvis en ikke har tilstrekkelig utbygd ledningsnett i Norge, vil en f� innestengt kraft, med den f�lge at prisvariasjone� ne vil bli ganske store, og jeg tror ogs� til dels dramatiske, dersom en ikke s�rger for at ny kraftproduksjon f�lges opp med �kt overf�ringskapasitet. P� denne bakgrunn kan flertallet ikke slutte seg til for� slaget som fremmes i Dokument nr. 8:9 for 2007�2008. Flertallet innstiller derfor p� at forslaget vedlegges proto� kollen. Jeg h�per at et samlet storting faktisk gjennom denne debatten kan innse problemstillingene i forslaget, og st�tte den flertallsinnstillingen som foreligger. Torbj�rn Andersen (FrP) [14:23:56]: Jeg vil innle� de med � f� si at fra rundt 1950 og fram til 1990 f�rte Norge trolig verdens mest aktive kraftpolitikk. P� hele 1960�, 1970� og 1980�tallet var det sv�rt f� andre land som bygde ut s� mye ny vannkraftproduksjon som nett� opp Norge. Selv i dag er alts� Norge verdens sjette st�rste produsent av fornybar vannkraft. Ogs� da Norge som det f�rste landet i Europa i 1990 vedtok � deregulere kraft� markedet, ledet Norge an internasjonalt og banet vei for den nye tids kraftpolitikk basert p� liberalisering og mar� ked. Den omfattende dereguleringen av norsk kraftsektor i 1990 b�de var og forblir riktig, etter mitt syn, men dere� guleringen av kraftsektoren har hatt en meget vesentlig svakhet ved seg, nemlig mangel p� utbygging av ny kapa� sitet. Manglende kraftutbygging siden dereguleringen i 1990 i Norge har mange ulike forklaringer, som det tar for lang tid � komme inn p� her n�, men Fremskrittspartiet har kontinuerlig i l�pet av de siste 10--15 �rene tatt til orde for en mer aktiv kraftpolitikk. Fremskrittspartiet har sta� dig p�pekt behovet for ny kraftutbygging i Norge, men dessverre uten � ha f�tt geh�r fra de andre partiene p� Stortinget for dette syn. Frav�ret av en aktiv kraftpolitikk etter dereguleringen i 1990 har resultert i en stadig st�rre ubalanse mellom kraftforbruk og kraftproduksjon. Dette har gitt en strammere kraftbalanse og en betydelig svek� ket forsyningssikkerhet. Resultatet av 10--15 �r med 2007 1580 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer slumrende norsk kraftpolitikk ser vi klart i dag, for i dag er Norge ikke lenger selvforsynt med str�m selv i et s�kalt normal�r for nedb�r, men landet er alts� blitt helt avhen� gig av � importere str�m fra utlandet. Det er ogs� slik at i hele sju av de elleve siste �rene har Norge v�rt nettoim� port�r av str�m fra danske og svenske kull� og kjernekraft� verk. Det norske kraftforbruket har �kt med hele 20 TWh i 15��rsperioden fra 1990 til 2005, fra ca. 106 TWh i 1990 til 126 TWh i 2005, mens utbyggingen av ny kapasitet bare har v�rt p� rundt 4--5 TWh i samme periode. Skulle kraftutbyggingen holdt tritt med �kningen i kraftforbru� ket, m�tte vi ha bygd ut rundt 30 nye Alta�kraftverk i l�pet av de siste 15 �rene, mens vi alts� bare har bygd ut kapa� sitet tilsvarende sju--�tte Alta�kraftverk. Det norske kraft� underskuddet blir ogs� vanskeligere � h�ndtere fordi kraftforbruket har �kt ulikt i regionene. Dermed er sen� tralnettets betydning blitt stadig viktigere for kraftflyten fra regioner med kraftoverskudd til regioner med kraftun� derskudd. Fremskrittspartiet mener det er viktig med et meget godt utbygd sentralnett, regionalnett og lokalnett for dis� tribusjon av elektrisk energi i Norge, men rent system� messig -- og det er mye av poenget med forslaget her -- er det en klar fordel med best mulig regional kraftbalanse, for � slippe un�dvendig store transportvolum av str�m over lange avstander mellom regionene. I dag er leveringssikkerhet for elektrisk energi en sv�rt kritisk infrastruktur i v�rt moderne samfunn. Det moder� ne samfunn er blitt sv�rt s�rbart for selv korte perioder med avbrudd i str�mforsyningen. Samtidig er ogs� tole� ransen for str�mavbrudd i dag blitt sv�rt lav, b�de i n� ringsliv og hos private husholdninger. Avslutningsvis vil Fremskrittspartiet si at det er uhel� dig at Norge som en av verdens st�rste energinasjoner kanskje skal forbli avhengig av � m�tte v�re permanent import�r av atom� og kullkraft for framtiden. Derfor �ns� ker alts� Fremskrittspartiet en ny norsk kraftpolitikk som tillater ny vannkraftutbygging i Norge i en skala som ikke bare gj�r landet selvforsynt i et normal�r, men som ogs� er robust nok til � takle �r med lite nedb�r. Jeg �nsker med dette � ta opp det forslaget som Frem� skrittspartiet er medforslagsstiller til. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president� plassen. Presidenten: Representanten Torbj�rn Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til. �yvind Halleraker (H) [14:29:22]: Dagens debatt om kraftlinjer versus kabling utfordrer oss p� tilvante l�s� ninger i energisektoren, som stammer fra en tid da elfor� syning generelt sett var et s�rdeles framtidsrettet gode og kraftlinjer var en selvsagt del av dette bildet. Det symbo� liserte vekst og velstand og ikke minst arbeidsplasser. Ute i Distrikts�Norge, hvor kraften ble skapt, var kraft� linjene akseptert av befolkningen, fordi det f�rte til synlig velstandsutvikling. I dag er situasjonen en annen. Kraft� linjene er planlagt gjennom s�rbare omr�der for � gi �ko� nomisk vekst langt borte. Som alt annet i v�r tid endres ogs� oppfatningen av verdifulle landskapsrom, som kan bety vekst i en voksende reiselivsn�ring som gir mer po� sitiv lokal virkning. Norge -- og s�rlig Vestlandet -- har noen av de flotteste naturomr�der i verden. Hvert �r kommer hundre tusenvis av turister hit for � beundre v�re fjorder og fjell. To omr� der, N�r�yfjorden og Geirangerfjorden, er begge innlem� met i FNs eksklusive verdensarvliste. S� Norges fjord� landskap har derfor b�de nasjonal og internasjonal inter� esse. Dette gir et s�rlig ansvar for hvordan vi forvalter denne naturarven. Planene om omfattende utbygging av kraftnettet for � sikre kraftforsyningen rundt Bergen og i Midt�Norge har derfor m�tt massiv motstand fra turistn�ring, lokalbe� folkning, friluftsut�vere, hytteeiere og naturvernere. Den� ne motstanden m� vi ta p� alvor. Det er derfor viktig � fin� ne en fornuftig avveining mellom behovet for � sikre kraftforsyningen og det � ta vare p� v�r unike naturarv. Viktige avveininger er tras�valg, kabel i jorden eller p� sj�bunnen framfor h�yspentmaster opp� bakken. Men ogs� valg av lokalisering av kraftproduksjon som kan be� grense behovet for kraftoverf�ring, er en viktig del av bil� det. Det kan ogs� v�re at storsamfunnet m� betale noe mer for kraftoverf�ring, kanskje s�rlig gjennom vakre og s�rbare omr�der for � ta vare p� denne naturarven. N�r man ser p� totalkostnadene for et prosjekt, er det viktig at ogs� kostnadene i forhold til milj� og natur tas med. Det framg�r av merknadene at det er bred enighet om at Stortinget m� f� diskutere ulike strategier for hvor� dan vi kan forene behovet for en sikker kraftforsyning med det � ta vare p� disse naturverdiene. Jeg opplever at det er bred st�tte til intensjonene bak H�yres forslag om � be Regjeringen senest i v�rsesjonen 2008 fremme sak for Stortinget. Riktignok vil ikke selve representantforslaget f� flertall, siden regjeringspartiene ikke vil stemme for det, men jeg opplever likevel at det gjennom de nevnte merknader er en enstemmig tilslut� ning til intensjonen bak forslaget. Tar jeg feil her, regner jeg med at representanter for regjeringspartiene eller statsr�den sier tydelig fra i dagens debatt. Det er mange, ogs� i regjeringspartiene ute i landet, som forventer klar tale. Olje� og energiministeren skriver i brev til komiteen at departementet arbeider med en strategi for hvordan det kan tas sterkere hensyn til milj�, estetikk og lokalsamfunn n�r forsterkninger i kraftnettet planlegges. Det er H�yre glad for, og vi ser fram til at statsr�den kommer tilbake til Stortinget med en sak. Den problematisering som saks� ordf�reren gav seg inn p�, syns jeg h�rer hjemme i den de� batten vi da f�r. I H�yre vil vi peke p� potensialet for lokal eller regio� nal kraftproduksjon. Behovet for kraftlinjer mellom ulike landsdeler kunne blitt betydelig redusert dersom flere prosjekter for lokal kraftproduksjon hadde blitt realisert. Eksempler p� slike prosjekter er: -- Industrikraft M�res planer om er gasskraftverk ved Hustad Marmor 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer 1581 2007 -- StatoilHydros planlagte gasskraftverk p� Tjeldberg� odden, som har f�tt konsesjon, men hvor de mangler utslippstillatelse -- BKKs planer for et nytt gasskraftverk p� Mongstad Og det gjelder alle de sm� og store prosjektene innen� for fornybar energi, enten vann eller vindkraft, som hittil ikke har blitt realisert p� grunn av for d�rlige st�tteordnin� ger eller rett og slett tungvint offentlig saksbehandling. Statnett peker jo selv p� at det er bedre med �kt lokal produksjon enn � l�se forsyningssituasjonen bare med � �ke overf�ringen av kraft fra andre deler av landet. En strategi for en sikker kraftforsyning til alle deler av landet m� derfor ogs� komme inn p� hvordan vi legger til rette for � m�te v�rt energibehov gjennom �kt kraftpro� duksjon. Ta H�yres oppfordring om � utvikle et nytt regime som i st�rre grad ser samfunns�konomi og nytte�kost for alle akt�rene i et bredt perspektiv. Det er p� h�y tid med en fornying, og vi ser fram til at Stortinget f�r bidra til dette gjennom en stortingsmelding om temaet s� snart som mu� lig. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:34:44]: I SV er vi glade for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal ta sterkere hensyn til milj�, estetikk og lokalsamfunn i for� bindelse med bygging av store h�yspentlinjer. Jeg kommer ganske nylig fra helse� og omsorgskomi� teen, hvor jeg satt som medlem i to �r. Der var ogs� helse� perspektivet knyttet til h�yspentlinjer et viktig tema, for f� vil bo rett under en h�yspentlinje. Jeg vil ogs� trekke fram et perspektiv i tillegg til alle disse, nemlig s�rbarhetsperspektivet. I en kronikk i Ber� gens Tidende av Tor H�kon Inderberg og Per Ove Eike� land, som er forskere ved Fridtjof Nansens Institutt, p�pe� ker de at s�rbarheten knyttet til kommende klimaendrin� ger m� inn i debatten om kabling. Klimascenarioene utviklet for Norge indikerer at vi vil f� et villere, v�tere og varmere klima. Dette vil f�re til �kt belastning p� luftledninger, med fare for langvarige str�mavbrudd, som vi har sett eksempler p� flere steder. Forskerne p�peker at klimascenarioene indikerer en �ken� de frekvens av hendelser som kan p�virke luftledningene -- ising p� luftledninger som f�lge av kombinasjonen av �kt nedb�r og temperaturstigning, nedbl�ste ledninger som f�lge av �kt styrke og retning p� vinden, trefall og er� osjon. Dette vil inneb�re store kostnader, som ogs� m� tas med i dette regnskapet. Det er viktig � bedre forsyningssikkerheten, og dette arbeider Regjeringa med. Dette er ogs� viktig for � dempe konfliktniv�et i kommende konsesjonssaker for linjeut� bygging. De siste ti�ra har det v�rt investert for lite i et godt og sikkert overf�ringsnett i Norge. Vi m� f� opp in� vesteringsniv�et i nettet. Dette gir oss utfordringer som bl.a. gir seg uttrykk i store folkelige mobiliseringer. Folk er glad i ur�rt natur, og de er opptatt av � sikre verdier som det ikke umiddelbart g�r an � sette en prislapp p�. Det er bra. I tillegg er de opptatt av f.eks. potensialet for gr�nt reiseliv, som er en n�ring i vekst, og som vi m� bygge opp om. Til slutt vil jeg p�peke at kabling ikke alltid vil v�re det mest milj�vennlige alternativet. Kabling kan ogs� ha milj�konsekvenser, men der kabling er det mest milj�� vennlige alternativet etter en kost--nytte�betraktning, er det SVs mening at det b�r skje. Jeg tror at det vil skje i st�rre grad enn det som har v�rt tilfellet hittil i Norge. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:37:32]: Norge st�r overfor store utfordringer i �rene framover for � dekke opp et �kende kraftunderskudd i enkelte deler av landet. Spesielt i Midt�Norge og i Bergensregionen er kraftproduksjonen mindre enn behovet. �rsaken til dette er i hovedsak �kt aktivitet innen offshore� og kystbasert industri, men det skyldes ogs� et stadig �kende str�mfor� bruk i husholdningene. Lite kraft stiller krav til �kt lokal kraftproduksjon samt �kt utbygging av overf�ringsnettet, noe som reiser en rek� ke problemstillinger, som ogs� saksordf�reren var inne p�. Kristelig Folkeparti er likevel glad for at H�yre adres� serer disse problemstillingene i det foreliggende repre� sentantforslaget. Etter mange �r med liten eller ingen utbygging av kraft� nettet, er behovet for � �ke kapasiteten for overf�ring av kraft mellom landsdelene stort. Statnett planlegger flere store utbyggingsprosjekter de n�rmeste �rene. Prosjekte� ne er n�dvendige for � bedre forsyningssikkerheten, men flere av prosjektene skaper store konflikter med lokalbe� folkningen p� grunn av de store naturinngrepene de vil medf�re. Kraftkabler i luftspenn planlegges utbygd i flere unike omr�der med store natur� og milj�verdier, bl.a. langs Hardangerfjorden, i Setesdal og gjennom Sunnm�rsalpe� ne. Den planlagte kraftlinjen gjennom Hardanger vil f�re til store naturinngrep i Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Samnanger. Befolkningen i dette omr�det har g�tt sterkt ut mot planene i form av folkeaksjonen �Stopp kraftlinja�. Det har ogs� v�rt stor folkelig motstand mot den plan� lagte overf�ringslinjen mellom �rskog kommune p� Sunnm�re og Fardal i Sogn. Kraftlinjen er planlagt i n�r� heten av Geirangerfjorden, som, sammen med N�r�yfjor� den, ble tatt opp p� UNESCOs verdensarvliste i 2005. Bygging av en kraftlinje i omr�det kan i verste fall med� f�re at Geiranger mister plassen p� verdensarvlisten. I Setesdal er det ogs� stor folkelig motstand mot en planlagt kraftledning i luftspenn fra Sk�reheia i Birkenes kommune til Holen kraftverk i Bykle kommune. Traseen er vel 100 km lang. Lokalpolitikere mener at villreinen vil bli skadelidende, og at store naturherligheter g�r tapt om Statnett f�r lov til � legge en gigantisk 420 kV h�yspent� ledning langs Setesdals landskapsvernomr�de. Alternativet til de planlagte kraftlinjene i luftspenn i disse sakene er jordkabel eller sj�kabel. Kristelig Folke� parti �nsker en endring av dagens politikk, slik at milj�et tillegges st�rre vekt n�r kabelalternativ velges. Jord� og sj�kabel m� i st�rre grad velges n�r dette kan redusere be� lastningen p� naturmilj�et i forhold til linjer framf�rt i luftspenn, ogs� om det medf�rer �kte kostnader. Med det store antallet omstridte kraftlinjeprosjekter vi er vitne til, er det p� h�y tid at Stortinget p� nytt f�r ta en debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet. 2007 1582 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer Mangel p� kraft kan imidlertid ikke l�ses utelukkende gjennom �kt utbygging av overf�ringsnettet. Vi er ogs� n�dt til � �ke kraftproduksjonen lokalt. Norge har fram til i dag v�rt tiln�rmet selvforsynt med ren elektrisk kraft gjennom storstilt satsing p� vannkraft, men vi vet at Jens Stoltenberg har annonsert at epoken for de store vann� kraftutbyggingene er over, noe Kristelig Folkeparti er glad for. Derfor m� vi i framtiden satse p� �kt kraftpro� duksjon fra andre fornybare energikilder. Norge har et enormt potensial n�r det gjelder fornybar energi. Dette m� vi bruke. Derfor er det viktig � f� p� plass gr�nne sertifikater, men det er ogs� viktig at vi f�r p� plass en midlertidig ordning f�r de gr�nne sertifikatene er i boks, hvis vi skulle f� et forhandlingsresultat med sven� skene som tilsier det. Til slutt vil jeg understreke at vi har et stort potensial for energisparing i Norge. Vi bruker mye mer kraft enn andre land som vi kan sammenlikne oss med. Naturvern� forbundet har lagt fram en rapport som viser at Norge vil kunne frigj�re 10 pst. av energiforbruket ved � redusere forbruket. Der har vi en stor jobb � gj�re. Erling Sande (Sp) [14:42:58]: Utbygging av kraftlin� jer, som er ein viktig del av dette representantforslaget, ber�rer tre viktige felt for Senterpartiet: forsyningstrygg� leik, milj�� og naturvern og lokalsamfunn. Derfor meiner vi at det fortener ei grundig og god handsaming. I Senterpartiet er vi opptekne av � ha ei sikker kraftfor� syning i heile landet. Vi er opptekne av at innbyggjarar og industri skal ha tilstrekkeleg med kraft, og at produk� sjonen av fornybar kraft skal auke. Ei betre kraftutveks� ling mellom ulike delar av landet er p� denne bakgrunnen n�dvendig. Mykje av denne utfordringa har Regjeringa allereie teke fatt i: Satsinga p� energiomlegging gjennom Enova er n�rare dobla samanlikna med i fjor, grunnfon� det er styrkt, satsinga p� fornybare energikjelder er i gang, planlegging av eit nytt linjenett er �g i gang, og forhand� lingane med svenskane om gr�ne sertifikat er tekne opp igjen. Eit godt utbygd linjenett er n�dvendig for at fleire av prosjekta for produksjon av fornybar energi kan realise� rast. Det er viktig og n�dvendig for � ha tilstrekkeleg flek� sibilitet og forsyningstryggleik i heile landet, men vi m� sj� dette behovet i h�ve til naturomsyn, for store inngrep i naturen er ikkje berre ei utfordring for reiselivet, som tidlegare nemnt her, men �g for dei lokalsamfunna som f�r desse inngrepa tett innp� seg. B�de kabling under jord, kabling p� sj�botnen og kraftlinjer i h�gspentmaster med� f�rer naturinngrep. Traseane m� byggjast s� sk�nsomt som mogleg, og val av trasear m� ta omsyn til b�de natur� inngrep og estetikk. Kabling m� vurderast i dei enkelte til� fella, og det er verdt � minne dei ivrigaste kablingsentusi� astane p� at alternativet med kabling p� land ofte er noko av det som gjev dei st�rste varige naturinngrepa. S� er det slik at det er nokre regionar og lokalsamfunn som i st�rre grad enn andre sit igjen med ulempene for at resten av landet skal f� fordelane av eit godt utbygt over� f�ringsnett. Saka har -- og med god grunn -- skapt betyde� leg engasjement lokalt, og statsr�den har varsla at ho vur� derer om det m� innf�rast ordningar for � kompensere for ulempene. Senterpartiet meiner at dette i lag med kabling p� enkelte strekningar, fjerning av eksisterande linjenett og avb�tande tiltak i traseane m� vere sentralt n�r denne utbygginga skjer. I Senterpartiet er vi tilfredse med at vi f�r nye sjansar til � dr�fte desse problemstillingane n�r Regjeringa legg saka fram for Stortinget p� eigna m�te. Gunnar Kvassheim (V) [14:45:51] (komiteens le� der): Representantforslaget som vi i dag diskuterer, om� handler viktige problemstillinger, sp�rsm�let om lokal energiproduksjon og bygging av kraftlinjer, som har v�rt diskutert i Stortinget ved flere anledninger. Jeg er usikker p� om den behandlingen som sluttf�res ved dagens de� batt, har brakt fram noe nytt, eller om det er tale om et saksfelt hvor vi har � gj�re med oppholdende strid. Vi f�r vente og se hva som er realitetene. Men det framst�r i alle fall klarere og klarere at Norge er en sinke n�r det gjelder utbygging av fornybar energi, og ikke p� noen m�te har gjort seg bruk av det potensialet som er tilgjengelig. Dette skyldes et d�rlig st�ttesystem. Det er et resultat av at en valgte vekk et gr�nt sertifikatsamarbeid med Sverige. Det er bra at en n� igjen har kommet i forhandlinger om dette med sikte p� � f� p� plass et slikt system. Det er �penbart at st�rre lokal kraftproduksjon ville re� dusert og p�virket behovet for overf�ringslinjer. Men uan� sett vil det v�re bruk for nye linjer, og det er behov for en debatt om hvilke hensyn som skal tillegges vekt n�r en velger linjetras� for disse kabelprosjektene. Venstre er helt klar p� at vi m� tillegge milj�hensyn st�rre vekt enn tidligere, og at det i en del tilfeller m� tillegges avgj�rende vekt, slik at en velger andre l�sninger enn det en vil gj�re med dagens retningslinjer. Vi mener at strekningen fra Sima til Samnanger i Hardanger er et eksempel p� en strekning hvor det vil v�re s� konfliktfylt � framf�re kraftlinjer langs fjorden at alternativet med sj�kabel b�r velges. Det haster med � f� p� plass en ny politikk p� dette om� r�det, og Stortinget burde ha f�tt seg forelagt en sak i l�pet av v�ren hvor Regjeringen redegjorde for sitt syn. Regje� ringen har bebudet en justert strategi med �kt vekt p� mil� j�et n�r det skal bygges kraftlinjer, og det gjenst�r � se om denne nye strategien ogs� blir ny praktisk politikk. Det f�r vi kanskje svar p� n�r det skal tas en avgj�relse om tras� valg langs eller i Hardangerfjorden. Jeg registrerer at statsr�den i ulike sammenhenger har bebudet en mulig kompensasjonsordning for kommuner som ber�res av linjeutbygging som gir store ulemper, alt� s� at en ser for seg at en skal betale for de ulempene som tras�valg og linjeframf�ring representerer. Jeg vil ikke utelukke at en slik kompensasjonsordning kan v�re et rik� tig og viktig virkemiddel som kan brukes i noen sammen� henger. Men jeg h�per ikke at det er det som blir det prak� tiske resultatet av den nye strategien som Regjeringen sier en vil komme fram til. Det finnes strekninger der ulempe� ne er s� store ved � framf�re kraftlinjer i luften at en ikke kan kompensere seg bort fra dem. Jeg h�per Stortinget snarlig f�r en avklaring av Regjeringens politikk her, og at 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer 1583 2007 vi f�r en ny strategi som ogs� gir en ny politikk som inne� b�rer at sj�kabel og jordkabel blir valgt i st�rre utstrek� ning enn s� langt. Statsr�d �slaug Haga [14:49:45]: Dokument nr. 8� forslaget som vi har til behandling, tar opp viktige pro� blemstillinger. � ha et sikkert og godt str�mnett i alle deler av landet er en viktig samfunnsoppgave. Det er behov for � bygge nye kraftledninger og ruste opp eldre etter en del �r med lav aktivitet innen nettinvesteringer. I nettutviklingspla� nen for sentralnettet skisserer Statnett investeringer for de kommende ti �r p� om lag 16 milliarder kr. Dette vil inne� b�re en h�y planleggings� og investeringsaktivitet i alle deler av landet. En av de store utfordringene for kraftsystemet i �ra framover er knyttet til veksten i forbruk av elektrisitet i petroleumsn�ringa. � forsyne petroleumssektoren med kraft fra land er positivt i klimasammenheng, men �ker presset i kraftsystemet. De store forbruks�kningene som har v�rt, og forventes framover, er i stor grad rettet mot noen f� omr�der der verken nettet eller produksjonskapa� siteten i utgangspunktet er dimensjonert for store for� bruks�kninger i l�pet av kort tid. Mangelen p� overf�� ringskapasitet har medf�rt at s�rbarheten for svikt i ned� b�ren har �kt, samtidig som samfunnets avhengighet av elektrisitet ogs� har �kt. Slik kan vi ganske enkelt ikke ha det framover. Store regionale forbruks�kninger kan dekkes opp ved �kt produksjon, energieffektivisering eller investeringer i nett og derved import fra andre omr�der. Sv�rt ofte vil den beste l�sningen for kraftsystemet og samfunnet v�re en kombinasjon av disse tiltakene. Sj�l om �kt lokal pro� duksjon i noen tilfeller kan redusere behovet for nye kraft� ledninger, er det ikke alltid slik. I flere regioner er situa� sjonen n� at nettkapasiteten er en begrensning p� utbyg� ging av ny produksjon. Produksjonsselskaper i Norge er ikke p�lagt det sam� me ansvaret for � fremme en samfunns�konomisk drift og utvikling som det Statnett er for sentralnettet. P� tross av Regjeringas satsing p� � fremme �kt produksjon av ener� gi, har vi derfor likevel en koordineringsutfordring mel� lom utviklinga i nett og produksjon. Dette ble trukket fram av flere grupper under arbeidet med evalueringen av energiloven og er et tema som Olje� og energidepartemen� tet vil jobbe videre med i den n�rmeste tida. Et tiltak som allerede er igangsatt, er at NVE styrker sin koordinerings� og konsesjonsbehandling av prosjekter innen nett og pro� duksjon. Dette gir seg bl.a. utrykk i folkem�ter rundt om� kring i landet hvor man diskuterer ulike sider ved denne problemstillinga, noe som blir m�tt med begeistring rundt omkring. Regjeringa har som kjent et ambisi�st m�l om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering in� nen 2016. Derfor styrker vi Enova til de grader vi n� gj�r. Enova vil ha vel 1,4 milliarder kr til disposisjon i 2008. Vi styrker ogs� saksbehandlingskapasiteten i NVE. De kon� sentrerer seg spesielt om de mest s�rbare omr�dene, som Midt�Norge. Regjeringa fremmet h�sten 2006 forslag om en egen st�tteordning for fornybar el. Den er n� til behandling i ESA. Vi h�per p� � f� en rask godkjenning. For �vrig er det, som mange i salen her allerede har pekt p�, nye sam� taler p� gang med svenskene om gr�nne sertifikater. Vi ser fram til fortsatte dr�ftinger med svenskene, og h�per sj�l� sagt at vi skal n� i m�l med det. Olje� og energidepartementet har, som jeg allerede har nevnt, flere st�rre utredninger p� gang som er klart rela� tert til temaene som representantene nevner i Dokument nr. 8�forslaget. For det f�rste: Stortinget har bedt Regje� ringa om � legge fram ei brei vurdering av incentivene for �kt milj�vennlig utbygging av vannkraft og annen forny� bar energi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Det skal vi sj�lsagt f�lge opp. Jeg har tidligere vars� let at jeg vil orientere Stortinget p� egnet m�te om strate� gien for �kt hensyn til milj�estetikk og lokalsamfunn ved planlegging av kraftledninger n�r denne er ferdig utredet. Denne strategien inkluderer bl.a. �kt fokusering p� � re� dusere den totale belastninga regioner p�f�res av kraftled� ninger, og en styrket innsats innenfor utredninger om av� b�tende tiltak. Videre: Siden det ved bygging av kraftledninger kan v�re en betydelig skjevfordeling av fordeler og ulemper mellom ulike regioner og lokalsamfunn, vurderer jeg ogs� om det b�r innf�res en ordning for � kompensere kommu� ner som i betydelig grad blir negativt ber�rt ved utbyg� ging av store kraftledninger. Dette krever eventuelt en endring i energiloven og vil eventuelt -- hvis jeg fremmer det -- bli forelagt Stortinget som egen sak. I tida framover skal vi ogs�, som kjent, g� gjennom energiloven, og vi kommer tilbake til mange sider ved nett og produksjon i den forbindelse. Stortinget f�r med andre ord en rekke anledninger til � ta debatten framover, og jeg ser fram til disse viktige diskusjonene knyttet b�de til nett og til �kt produksjon samt sammenhengen mellom dem. Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte. Torbj�rn Andersen (FrP) [14:55:27]: Det er slik at Norge er i en underskuddssituasjon n�r det gjelder elek� trisk energi. De fleste �r er vi netto import�r. Det er ho� vedsakelig atomenergi og str�m som er produsert ved kullkraftverk, som vi ikke vil ha i Norge. S� er det slik her i Norge at vi fortsatt har et uutnyttet potensial n�r det gjelder vannkraft, som kan v�re 20, 30, kanskje 40 TWh. Ville det ikke v�re bedre om Regjerin� gen satte i gang en prosess, slik at vi kunne ta i bruk noe av det gjenv�rende vannkraftpotensialet som fortsatt fin� nes i Norge, slik at Norge ble uavhengig av nesten hvert eneste �r � importere kullkraft og atomkraft -- alts� foru� rensende kraft -- fra fortrinnsvis Sverige og Danmark? Statsr�den b�r ha en mening om ikke det er et godt for� slag. Fremskrittspartiet mener det er veien � g�. Hva me� ner Regjeringen om det? Statsr�d �slaug Haga [14:56:33]: Representanten An� dersen har helt rett i at vi har utfordringer i kraftforsynin� gen i Norge. Det er viktig � angripe den utfordringen fra 2007 1584 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbj�rn Hansen og R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer flere perspektiver. Det er et faktum at vi sl�ser med energi i Norge. Vi trenger definitivt � jobbe mer med energief� fektivisering, og potensialet er stort med relativt enkle vir� kemidler. S� er vi avhengige av � f� opp �kt produksjon, og der jobber vi med ulike strategier. Gasskraft med CO 2 �h�nd� tering er en av dem. S� ligger det en stor utfordring i � f� opp mer fornybar energi. Der h�per vi at de gr�nne serti� fikatene skal hjelpe oss med det, hvis ikke m� vi ha en for� bedret elst�tteordning. I denne sammenhengen er utvik� lingen av sm�kraft viktig. Ellers p� vannkraftsiden tror jeg det meste vi kan hente ut, er knyttet til opprusting av eksisterende verk. De store vannkraftutbyggingers tid er forbi, som kjent. �yvind Halleraker (H) [14:57:50]: Jeg har fulgt den� ne saken n�ye over lengre tid. Jeg tror jeg t�r si at den fikk fornyet oppmerksomhet etter et m�te i Hardanger som fo� kuserte p� den nye, skjemmende kraftlinjen mellom Sima og Samnanger. P� det m�tet lovte vi i H�yre � reise debat� ten i Stortinget gjennom en interpellasjon og senere gjen� nom dagens representantforslag. Den forrige senterpartistatsr�den var, for � si det for� siktig, lite villig til � foreta seg noe s�rlig konkret i saken. Jeg registrerer en annen tone fra n�v�rende statsr�d, og det syns vi i H�yre er veldig bra. Men jeg har lyst til � h�re fra statsr�den selv om vi kan forvente en ny politikk p� feltet n�r hun kommer med en sak til Stortinget. Og med all respekt, �konomisk kompensasjon for �delagt natur er etter v�r mening ikke tilstrekkelig ny politikk. Statsr�d �slaug Haga [14:58:56]: Dette er en sak som opptar meg. Jeg s�ker frender i Stortinget ogs� p� dette omr�det -- jeg har dem i regjering fra f�r. Jeg var seinest i Sogn og Fjordane p� torsdag, ikke minst for � se p� hvordan vi skal h�ndtere ledningsutfor� dringene der. Jeg skal til Hardanger for � f�lge opp de spe� sifikke problemstillingene i det omr�det. Det har blitt mye fokusering rundt mulig avb�tende til� tak, kompensasjon f.eks. gjennom n�ringsfond, der man ikke unng�r � strekke ledninger -- der storsamfunnet har behov som f�r konsekvenser for sm�samfunnene. La meg understreke at det er det siste svaret vi har. Vi skal lete oss fram til gode l�sninger f�r vi kommer dit at vi m� ende opp med n�ringsfond som kompensasjon. Jeg g�r inn i dette med maksimal kreativitet, og �nsker en dis� kusjon omkring det. Jeg opplever ogs� at vi har et apparat bl.a. i NVE som er villig til � ta disse utfordringene sammen med oss. Gunnar Kvassheim (V) [15:00:20]: I likhet med re� presentanten Halleraker registrerer jeg at den nye olje� og energiministeren har en annen tone enn sin forgjenger i disse sp�rsm�lene n�r hun m�ter Stortinget. Jeg skulle gjerne vite om det betyr at det kommer en annen politikk, men jeg velger � tolke det engasjementet som legges for dagen, slik: Det gj�r det. Da h�per jeg ogs� at kompensa� sjonen blir et av verkt�yene og ikke et hovedspor. I og med at det bebudes en ny politikk som kan f� kon� sekvenser for det tras�valg som gj�res p� strekninger som kan v�re omstridt, �nsker jeg � h�re om statsr�den kan forsikre at det ikke vil bli tatt avgj�relser p� disse kontro� versielle prosjektene f�r det foreligger en avklaring av Regjeringens politikk, slik at den kan ligge i bunnen n�r disse sakene skal avgj�res. Statsr�d �slaug Haga [15:01:12]: Vi har en rekke krevende saker som skal komme til avklaring om ikke alt� for lang tid. Her er det kontroverser rundt alle linjer. Det betyr at klagesakene til sjuende og sist kommer p� min pult. Jeg er, og det kan jeg forsikre representanten Kvass� heim om, opptatt av at vi skal f� fram den nye politikken f�r vi fatter viktige avgj�relser om disse store, kontrover� sielle sakene som vi vet kommer. Jeg ser fram til en brei og god diskusjon i Stortinget og h�per at jeg kan komme med et diskusjonsgrunnlag s� raskt som mulig i l�pet av f�rste halv�r. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Torbj�rn Hansen (H) [15:02:16]: Jeg m� si at jeg er godt forn�yd med at det er en samlet energi� og milj�ko� mite som i innstillingen slutter seg til intensjonen i dette viktige forslaget fra H�yre. Det er positivt at ogs� regje� ringspartiene tar inn over seg at store h�yspentlinjer vil medf�re betydelig konflikt i forhold til milj�, estetikk og visuelle uttrykk. N�r komiteen sl�r fast at Stortinget m� f� anledning til en debatt om ulike strategier for kraftframf�ring, har H�yre langt p� vei f�tt et gjennomslag i denne saken. Det� te er et viktig signal. Jeg merker meg ogs� at komiteen en� stemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er rest� riktiv og mener at det er p� tide at Stortinget p� nytt f�r tatt en debatt om utbygging av kraftnettet. Regjeringspartiene konkluderer med at Regjeringen skal legge fram en sak p� egnet m�te om dette. Denne saken b�r, som representanten Kvassheim var inne p�, komme i god tid f�r ankesakene i de prosjektene som er omtalt i representantforslaget, blir behandlet av Regjeringen. Noe annet ville v�rt et ganske klart brudd med de intensjoner som jeg opplever ligger fra komiteen i denne innstillingen. H�yre er opptatt av forvalteransvaret, og det � ta vare p� verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi. Det er liten tvil om at v�rt unike landskap, f.eks. i Hardanger, ikke bare er ver� difullt i seg selv, det har ogs� en klar �konomisk verdi, s�rlig for reiselivsn�ringen. N�ringsministeren la i dag fram en reiselivsstrategi. Skal Regjeringen ha troverdighet p� dette omr�det, m� man v�re i stand til � se at debatten som vi har her i salen i dag, ogs� er viktig for reiselivsn�ringen. Jeg vil ogs� si at det er et paradoks at NVE setter foten ned n�r tidligere fylkesordf�rer i Hordaland, fra Horda� 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter 1585 2007 land Senterparti, vil bygge et lite sm�kraftverk p� g�rden sin i Granvin. NVE begrunnet dette med f�lgende formu� lering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i �r: �Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjor� dene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdri� ves�. Slik stoppes alts� et lite sm�kraftverk, som knapt ville v�rt synlig. Samtidig planlegger Statnett enorme kraftlin� jer i luftspenn. Linjene, lokalt omtalt som monsterlinjene, er ca. 40 meter h�ye og skal dekorere landskapet gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og over Kvamsko� gen, som er det viktigste rekreasjonsomr�det for Bergen. Jeg synes NVE overdriver i sin kampanje mot kabling, s�rlig n�r det gjelder Hardangerfjorden. Riktignok er kabling som l�sning noen ganger dyrere enn luftspenn, men det �kte kraftbehovet stammer i stor grad fra �kt ak� tivitet i Nordsj�en, og n�r vi tjener milliarder av kroner p� olje� og gassutvinning, b�r det ogs� v�re et samfunnsan� svar � overf�re kraften p� en m�te som er forsvarlig i for� hold til � forvalte bort unike naturlandskap. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1614) S a k n r . 9 Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati� fikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varanger� fjordomr�det (Innst. S. nr. 76 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 3 (2007�2008)) Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:05:55] (ordf�rer for sa� ken): Vi skal i dag ratifisere overenskomsten om delelin� jen i Varangerfjorden mellom Norge og Russland, som ble undertegnet i Moskva den 11. juli 2007. Dette er et viktig delm�l i den 30��rige forhandlingsprosessen mellom Norge og Russland -- tidligere Sovjetunionen -- for � etablere en full delelinje etter havrettens prinsipper. Det er videre et viktig skritt for � styrke b�de forutsigbar� het og stabilitet p� det politiske, forvaltningsmessige og �konomiske omr�det mellom v�re to land. For folk og n�ringsliv i nord er det videre viktig for bedre � kunne forene landbasert og havbasert virksomhet og bidra til bedre samordning mellom aktiviteter i Barentshavet og i Barentsregionen. Overenskomsten fastsetter en grenselinje i et kystn�rt omr�de i og utenfor Varangerfjorden. Grenselinjen, med en lengde p� til sammen 73 km, avgrenser sj�territoriet, de �konomiske soner, kontinentalsokkelen s� langt, og de til� st�tende soner mellom Norge og Russland. Den bygger p� havrettens regler om maritim avgrensning etter en s�kalt forenklet midtlinje trukket mellom veldefinerte punkter. Dr�ftelsene mellom Norge og Russland om avgrens� ning av kontinentalsokkelen i Barentshavet har p�g�tt si� den 1970, for 200�milssonens del siden 1984. Fram til n� har dr�ftelsene i det vesentlige fokusert p� omr�det der det er overlapping mellom det norske midtlinjekravet og det russiske sektorkravet i Barentshavet. Omr�det som det n� er enighet om, ligger nord�st for Varangerfjord�omr�det. Helt siden avgrensningsdr�ftel� sene startet, har det v�rt p� det rene at ogs� havomr�det lenger s�r i Barentshavet m�tte avgrenses. Det er dette vi n� skal ratifisere. En samlet utenrikskomite har uttrykt at den ser det som viktig at en kommer fram til enighet om den maritime avgrensningen mellom Russland og Norge i Varangerfjord�omr�det. Grenselinjen avklarer hvor langt hver av de to statenes myndighetsut�velse strekker seg i dette havomr�det. Det vil bidra til st�rre forutsigbarhet i regionen, noe som vil ha positiv innvirkning p� forvalt� ningen av ressursene utenfor kysten og utvikling av lang� siktige arbeidsplasser p� land. Videre er det en fordel for stabilitet og samarbeid i re� gionen at en n� er blitt enig om grenselinje i Varanger� fjord�omr�det, og at enigheten er i tr�d med Norges posi� sjoner knyttet til midtlinjen. Utenrikskomiteens medlem� mer har ogs� uttrykt at de er enige med Regjeringen, og at denne overenskomsten vil fastholde og styrke det gode naboforholdet mellom Norge og Den russiske f�derasjon. Jeg vil understreke at denne overenskomsten er et po� sitivt element i Regjeringens nordomr�desatsing. Det er � h�pe at overenskomsten vil bidra positivt til det videre ar� beidet for � komme til enighet om avgrensning i den re� sterende delen av Barentshavet. Avklaring av delelinje i Barentshavet er avgj�rende for framtidig stabilitet. Den overenskomsten som vi n� ratifi� serer, befester m�let om slik stabilitet og forutsigbarhet, ved at den ikke inneholder bestemmelser om hvor lenge den skal gjelde, eller bestemmelser om oppsigelse. Der� med vil den v�re i kraft p� ubestemt tid. Det bidrar til klarhet og forutsigbarhet. Derfor er det positivt at det n� er kommet til en avklaring om de 73 kilometer som ligger n�rmest land. Den resterende delen av den uavklarte ma� ritime grenselinjen mellom Norge og Russland er det eneste gjenst�ende avgrensningssp�rsm�let Norge har. La meg igjen understreke hvor viktig det er at vi har f�tt avklart grensen s� langt ut i havet i samsvar med fol� keretten. Vi har tid til � finne den beste l�sningen p� det som st�r igjen. Samtidig er det � h�pe at denne overens� komsten kan legge til rette for et videre godt samarbeid mellom v�re to land om delelinjesp�rsm�let og i alle de andre viktige omr�dene for Norge og nordomr�dene. Med dette anbefaler jeg den enstemmige innstillingen fra komiteen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, se side 1614) S a k n r . 1 0 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/ 2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i E�S�avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ord� ning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedi� rektivet), samt tilh�rende rettsakter (Innst. S. nr. 107 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 26 (2007�2008)) 2007 1586 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minut� ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inn� til 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ivar Kristiansen (H) [15:12:17] (ordf�rer for saken): Jeg skal ikke ta noen reprise p� debatten som vi hadde her den 19. juni om Ot.prp. nr. 66 for 2006�2007. Likevel er det n�dvendig � tilknytte saken noen f� tilleggsmerkna� der. Komiteen slutter seg enstemmig til Regjeringens for� slag i forbindelse med kvotedirektivet. Vi f�lger opp opp� legget som ble vedtatt i juni. Vi har f�tt p� plass et kvote� handelssystem som er tilpasset EUs kvotehandelssystem, dog med visse unntak. Det er disse unntakene jeg vil kom� mentere kort. De andre partiene vil nok redegj�re for sine s�rstandpunkter, men det er som sagt en enstemmig ko� mite som st�r bak tilslutningen til det r�d som er gitt fra Regjeringens side. Blant annet er det kommet den tilleggsopplysningen at Stortinget ikke �nsker � sette et tak n�r det gjelder � be� nytte seg av de Kyoto�baserte mekanismene. Vi har f�tt knesatt det resultat at vi bare i inntil 20 pst. av v�re kvoter kan anvende disse mekanismene. Det kan man selvf�lge� lig synes er leit, men det er dog s�nn, i rettferdighetens navn, at det er blant de beste av alle lands muligheter til � anvende de samme mekanismene. Det som det er grunn til � p�peke, og som ikke er posi� tivt, er at Regjeringen har somlet forferdelig i dette sp�rs� m�let. Det er ikke blitt s�nn som dav�rende milj�minister Helen Bj�rn�y lovte de ber�rte, nemlig norsk industri, at de skulle f� god tid i h�ringsprosessen rundt forskriftene. Regjeringen har v�rt forsinket hele veien, b�de overfor Stortinget og overfor norsk industri. Ett forhold er at man valgte en annerledes referanseperiode enn det de �vrige E�S� og EU�nasjonene har lagt opp til. At man ikke fulg� te EU fullt ut her, tror jeg, etter hvert som norsk industri f�r kjennskap til hvordan dette kan treffe, kommer til � f� mer oppmerksomhet enn det hittil har f�tt. Og det at man ikke gir norsk industri, alts� industri som er etablert eller har utvidet sin virksomhet etter 2001, de samme mulighe� ter til frikvoter som man gj�r utenfor landets grenser, vil ikke v�re til gunst verken for klimaet totalt sett, for ut� slippsniv�et totalt sett eller for konkurranseevnen til nors� ke kvotepliktige virksomheter. La meg ogs� f� si at jeg ikke er kjent med, i hvert fall var vi ikke det p� det tidspunktet da komiteen avsluttet sitt arbeid, om saken som forutsatt er sendt ut p� h�ring til dem som blir ber�rt av kvotedirektivet -- og det i en situa� sjon hvor direktivet skal begynne � gjelde fra �rsskiftet. Som kjent er det julaften ganske snart, og vi er i en situa� sjon hvor allokeringssystemet ikke er kjent for dem som er ber�rt. Det kan neppe anses som noen heldig eller lyk� kelig situasjon, fordi de bedriftene som blir ber�rt, ikke har oversikt over hva de forventede CO 2 �forpliktelsene som de blir rammet av fra 1. januar neste �r, vil inneb�re. Det er ogs� grunn til � understreke at man heller ikke ved K�rst��anlegget p� det n�v�rende tidspunkt er kjent med, hvis jeg ikke mot formodning har g�tt glipp av an� nen informasjon, hva slags system og hva slags niv� p� vederlagsfrie kvoter man vil f� fra �rsskiftet. S� begrepet �sommel� har p� alle m�ter sin plass i Regjeringens h�nd� tering av denne saken. Tore Nordtun (A) [15:18:04]: Regjeringen foresl�r i denne proposisjonen at det gis samtykke til godkjenning av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007, og jeg vil gj�re representanten Kristiansen opp� merksom p� at det i dag, den 18. desember, ikke er s� vel� dig lenge siden 26. oktober. N�r det gjelder endringer i klimakvoteloven, ble de vedtatt 22. juni i �r. En E�S�beslutning ble derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke til etterf�lgende god� kjennelse i samsvar med Grunnloven � 26 annet ledd. For� m�let med rettsaktene er � bidra til kostnadseffektive re� duksjoner i klimautslipp ved � opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa. I proposisjonen, som er enstemmig, som saksordf�reren, Kristiansen ogs� sa, gj�� res det n�rmere rede for disse rettsaktene. S� er det slik at det gjenst�r en rekke forskriftsendrin� ger f�r kvotedirektivet og de tilh�rende rettsaktene kan anses fullt ut gjennomf�rbare i det norske rettssystemet. Det er det som er kjernen her. Det er ogs� derfor Regjerin� gen vil utarbeide en plan for tildeling av kvoter med de� taljert beskrivelse av det norske kvotesystemet, og planen er at det skal legges fram for ESA til godkjenning. Manglende tilknytning til EUs kvotesystem -- vi er jo ikke medlem av EU, som kjent -- har gjort at Norge til n� ikke har hatt et operativt elektronisk kvoteregister. Statens forurensingstilsyn har n� etablert et elektronisk kvotere� gister som skal settes i drift n�r beslutningen om kobling til det europeiske kvotesystemet trer i kraft. Heldigvis viser en enstemmig komite til form�let med disse rettsaktene, og det er i hovedsak � bidra til kostnads� effektive reduksjoner i klimagassutslipp ved � opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa, noe som Norge tidligere har sluttet seg til. Det norske kvote� systemet vil fra 2008 omfatte mer enn 40 pst. av de norske utslippene av klimagasser. Hvis vi s� ser p� perioden 2008--2012, skal minst 90 pst. av kvotene tildeles vederlagsfritt. E�S/EFTA�lan� dene er gitt unntak fra denne bestemmelsen i E�S�komi� teens beslutning, og jeg viser ogs� til den. Komiteen, som er enstemmig p� nesten alle punkter, viser til at flertallet i Stortinget vedtok at det ikke skulle tildeles vederlagsfrie kvoter for ny virksomhet eller utvi� delser av virksomheter etter 2001. S� har Fremskrittspartiet og H�yre en merknad hvor de beskriver noen uheldige og diskriminerende konsekven� ser av dette. Men det er verdt � merke seg, i disse tider, at i denne konkrete saken rettet H�yre og Fremskrittspartiet kritikk mot Regjeringen for � dele ut for f� kvoter. I prak� 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter 1587 2007 tisk politikk er Regjeringen for streng, sier de. I media derimot rettet de samme partiene, spesielt H�yre, kritikk mot Regjeringen for ikke � v�re streng nok. Ja, slik er den politiske opposisjonen i Norge for tiden. Jeg viser til at Regjeringen er p� vei mot en ny og of� fensiv klimapolitikk for Norge. Den saken vi n� har til be� handling, vil f�re til en bedring av klimaet, og det er nok en sak som viser at Regjeringen f�lger ord med konkret handling. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [15:22:28]: La meg bare begynne med n�rmest � be representanten Nordtun bruke et treminuttersinnlegg til � forklare kritikken mot H�yre og Fremskrittspartiet, for jeg klarer ikke � se at det har v�rt noen inkonsekvent holdning fra Fremskrittspartiets side i forhold til klimakvoteloven, verken da den ble ved� tatt i Stortinget i juni, eller da den ble debattert i denne sal for ca. 1 1/2 uke siden -- og ei heller i merknadene i den innstillingen som vi skal debattere. S� her har represen� tanten Nordtun konstruert en virkelighet som ikke eksis� terer. N�r vi ser p� klimakvoteloven som Stortinget vedtok, og som er en del av den debatten som n� foreg�r, b�rer den preg av hastverksarbeid -- her er saksordf�rerens inn� legg meget bra. Jeg konstaterer at Regjeringen ikke har le� vert forutsigbarhet, slik en lovte i valgkampen, og slik en for s� vidt fikk inntrykk av fra representanten Nordtun at en har gjort. Veldig mye er uavklart. Det er litt rart n�r en vet at utenriksministeren i sin redegj�relse for Stortinget for en m�ned siden om aktuelle E�S�saker gav inntrykk av at en kjempet for � sikre konkurransedyktige ramme� vilk�r for norsk industri -- og s� har Norge alts� en klima� kvotelov med de strengeste rammene, som sier at har en etter 2001 etablert noe som slipper ut CO 2 , skal en ikke f� konkurransevilk�r p� linje med sine konkurrenter. Tvert imot skal en f� verre rammevilk�r, som faktisk gj�r at det ville v�re mer lukrativt � eie en industri med st�rre utslipp, hvis den bare ble etablert f�r 2001, enn � inves� tere i ny teknologi i et nytt selskap som skal konkurre� re. Eksempelet p� at vi burde brukt mer tid og f�tt en grun� digere gjennomgang, er K�rst� gasskraftverk og situa� sjonen der, der vi n� -- mindre enn en uke f�r jul, mindre enn to uker f�r nytt�r -- enn� ikke vet hva slags ramme Re� gjeringen vil gi K�rst� gasskraftsverk i forhold til CO 2 � tildeling. Skal en legge til grunn det som olje� og energi� ministeren har sagt, er det slik at hvis noe skal basere seg p� CO 2 �rensing, m� det ha CO 2 �rensing ved oppstart. Det har ikke K�rst�. Men det er nettopp den samme formule� ringen som ligger til grunn n�r en skal tildele kvoter til gasskraftverk if�lge klimakvoteloven. Eller skal en defi� nere den samme setningen ulikt, avhengig av hva slags form�l en vil ha? Det er godt mulig. Jeg ville v�re veldig forn�yd hvis en legger helt andre meninger til grunn for hva en baserer CO 2 �rensing p� i klimakvoteloven, hvis det betyr at K�rst� overlever og f�r kvoter. Men det gir ikke akkurat forutsigbarhet for industrien. Jeg konstaterer ogs� at denne loven ble innlemmet i E�S�avtalen samtidig som det p�g�r en rettssak i rettssys� temet: NorFraKalk har klaget inn fordi vedtaket vil ha til� bakevirkende kraft og er �penbart diskriminerende. E�S�avtalen er jeg for -- jeg er sterkt for -- men klimak� voteloven og slik Norge forholder seg i denne saken p� grunn av Regjeringens politikk, er jeg sterkt imot. Det er et selvvalgt norsk opplegg med en kraftig forverring av konkurransevilk�r for norsk industri. Regjeringen burde ha gjort bedre forarbeid, f�rt en konsekvent politikk -- som ble gjennomf�rt -- og ikke bare ha en fin retorikk. Jeg konstaterer ogs� at milj�vernministeren, som er til stede her i egenskap av bistandsminister, har innr�mmet at CO 2 �messig er jo denne loven likegyldig i forhold til hvordan en tildeler. Det er en kostnadsfordeling vi disku� terer, ikke mengden kvoter. S� om vi hadde tildelt all norsk industri, ogs� etablert etter 2001, kvoter basert p� samme rammevilk�r som en har generelt i EU, ville ikke det betydd st�rre CO 2 �utslipp i EU globalt netto, det ville bare betydd at kostnaden ble tatt vekk fra industrien, og at Regjeringen ikke kunne selge de samme kvotene i EU� markedet. Det er jo litt p�fallende at en regjering som skryter av at vi har en slik offensiv klimakvotelov, og dermed gir inntrykk av at det reduserer CO 2 �utslippene mer enn om en ikke hadde hatt en like offensiv klimakvotelov, bruker overskuddet av klimakvoter til � selge i EU�markedet. En skal alts� selge klimakvoter for 8 millioner tonn, men en skal bare kj�pe for 1 million tonn. Og s� tilf�rer en syste� met ytterligere 5 millioner tonn ved � gj�re tiltak gjennom Den gr�nne utviklingsmekanismen. Dette er alts� ikke et tiltak for � redusere CO 2 �utslipp, det er et tiltak for � fylle statskassen. Jeg h�per statsr�den i sitt innlegg vil informere oss p� Stortinget om hva slags kvotetildeling en n� legger opp til p� K�rst�, for n�r det er mindre enn to uker igjen til nytt�r, da m� en vel ikke vente lenger. Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:27:53]: Form�let med rettsaktene er, som det er sagt, � bidra til kostnadsef� fektive reduksjoner i klimagassutslipp ved � opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa. Det norske kvotesystemet vil fra 2008 omfatte mer enn 40 pst. av de norske utslippene av klimagasser. Norsk deltagelse i europeisk kvotehandel vil tre i kraft fra 1. januar 2008. Dette vil v�re et viktig bidrag for � f� ned utslippene og for � stimulere til omstillinger. Vi har nettopp v�rt gjennom noen historiske klima� uker, f�rst med klimaforhandlingene p� Bali, som med et n�dskrik endte med et veikart for veien videre. Jeg tror vi alle sammen pustet lettet ut da det endelig ble klart at det gikk i orden, og at USA ble tvunget i kne. I forrige uke deltok mange av oss p� arrangementer i forbindelse med at fredsprisen gikk til FNs klimapanel og Al Gore. Ende� lig har FNs klimapanel f�tt den anerkjennelse de fortjener. Mange mektige akt�rer fors�ker systematisk � undermi� nere dette arbeidet, noe som har bidratt til � hindre n�d� vendige grep for � bremse utviklinga. De har n� f�tt en vanskeligere jobb -- heldigvis. Vi vet at CO 2 �innholdet i atmosf�ren ikke har v�rt h�yere p� 650 000 �r. Vi kommer til � f� en temperatur�k� Trykt 8/1 2008 2007 1588 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter ning som vil f� uoverskuelige konsekvenser for oss. Hvis vi lar dette utvikle seg uten � sette inn n�dvendige tiltak, vil dette kunne komme helt ut av kontroll. Uansett vil vi antakelig m�tte venne oss til at det � f� bukt med klima� problemene vil v�re en av de st�rste utgiftspostene p� statsbudsjettet. I m�te med klimaforandringene er vi n�dt til � tenke p� at vi skal f� mest mulig igjen for de pengene vi investerer, i form av utslippsreduksjoner. At forurenser skal betale, er et prinsipp som hele Stortinget har sluttet seg til, og vi m� gj�re ting s� kostnadseffektivt som mulig. Vi har tatt et viktig skritt forbi EU n�r vi har bestemt at vi ikke skal ha gratiskvoter etter 2012. Det blir viktig � jobbe opp mot EU�systemet for at det skal bli likedan der, at det ikke skal v�re gratiskvoter i EU�systemet etter dette tidspunktet. Det er viktig � understreke at kvotesystemet bare er �n av flere m�ter � m�te klimautfordringene p�. Vi m� i til� legg ha et betydelig fokus p� forskning og utvikling. Som bl.a. Teknologir�det har p�pekt, er det n�dvendig med andre og mer m�lrettede virkemidler for � sette fart p� tek� nologiutviklingen i Norge. Kvotesystemet skal bidra til at utslippsreduserende tiltak gjennomf�res der de gir st�rst mulig kutt pr. investerte krone, og kan ogs� gj�re det mer attraktivt � investere i og utvikle teknologi. If�lge Tekno� logir�dets ekspertgruppe er kvotesystemets viktigste bi� drag i dag spredning av tilgjengelige teknologier, mens de i liten grad bidrar til teknologisk nyvinning og inkremen� tell innovasjon. �rsaken er at prisen p� karbon er for lav og Kyoto�avtalen for kortsiktig. Det samme problemet kan EUs kvotesystem ogs� st� overfor. Teknologisk ny� vinning krever bredere og mer m�lrettet virkemiddelbruk. Bali�forhandlingene har vist at teknologiutvikling ut� over det kvotehandel kan initiere, vil bli avgj�rende for � f� p� plass en ny avtale. Vi som bor i den delen av verden som har best forutsetninger for � drive fram ny teknologi, har et s�rlig moralsk ansvar for � gj�re nettopp dette. Jeg syns at det er p� sin plass � nevne det, selv om det n� er kvotedirektivet vi debatterer. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:31:37]: Klimaproblemet er en av v�r tids st�rste utfordringer. Vi har nok av dokumentasjon p� at dette skyldes v�re men� neskeskapte aktiviteter. De globale klimaendringene vil f� alvorlige konsekvenser. Jeg kan nevne helsemessige, �kologiske og �konomiske konsekvenser. S� er det slik at vi har f�tt noen gode, faglige r�d. FN har bl.a. gitt oss dette: at vi innen 2015 m� klare � reduse� re utslippet av klimagasser i atmosf�ren, for s� innen 2050 � redusere utslippene med 50�80 pst. Norge har et stort ansvar. Det m� vi ta inn over oss. Vi m� ha effektive og omfattende nasjonale tiltak. S� m� vi bruke internasjo� nale mekanismer, slik avtaler �pner opp for. Forurenser betaler�prinsippet er et viktig prinsipp for Kristelig Folkeparti i v�r milj�politikk. Dette prinsippet mener vi b�r knyttes opp til en ny og mer ambisi�s klima� avtale som skal overta etter Kyoto�avtalen n�r dens ende kommer. I 2004 fremmet Bondevik II�regjeringen klimakvote� loven. Et viktig prinsipp som her ble sl�tt fast, var at det skal knyttes en pris til klimautslipp. Vi vet at vi har en stor utfordring i det � f� p� plass en global karbonpris som gj�r det l�nnsomt � rense, og at det er dyrt � forurense. P� dette omr�det m� vi tenke kreativt og se p� hvordan vi kan f� det til, fordi vi gjennom kvotehandel kan f� industri og n�ringsliv til � investere i milj�vennlig teknologi, som er framtiden. Men vi vet at sluttsummen, bunnlinjen, er av� gj�rende viktig i forhold til industri og framtidsrettet n� ringsliv. Kristelig Folkeparti mener at gjennom tydelige signa� ler om at det skal koste � slippe ut klimagasser, vil ogs� industrien legge om til en mer milj�vennlig retning. Men det er viktig � understreke at det m� v�re tydelige signa� ler, og at det ikke finnes altfor mange smutthull. Det er ikke noe problem � utsette sommerferien for Stortinget. Det gjorde vi i �r for � vedta kvoteloven. Det at vi utsatte sommerferien med noen dager, forteller vel at Regjeringen er litt p� h�la i denne saken, ogs� n�r vi i dag, den nest siste dagen i h�stsesjonen, behandler opp� f�lgingssaken til den loven vi behandlet p� overtid i v�r� sesjonen. Erling Sande (Sp) [15:35:18]: Verda st�r overfor sto� re utfordringar som f�lgje av utslepp av klimagassar og etterf�lgjande klimaendringar. L�ysingane p� desse ut� fordringane ligg i internasjonalt samarbeid om forpliktan� de utsleppsreduksjonar. Ved at vi sluttar oss til EU sitt kvotedirektiv, bidreg vi til kostnadseffektive klimagassut� slepp gjennom eit kvotesystem for handel med klimagas� sar i Europa. Senterpartiet sin ideologi byggjer p� at politiske utfor� dringar skal finne si l�ysing p� eit l�gast rimeleg niv� i den offentlege forvaltninga. Sj�lv om vi alle kan gjere ein innsats for � berge milj�et, er det ingen tvil om at den situasjonen vi no er oppe i, i tillegg fordrar politisk styrte endringar og forpliktande internasjonalt samarbeid. Senterpartiet sitt EU�standpunkt t�r vere kjent, men det betyr ikkje at Senterpartiet ikkje ynskjer samarbeid med landa i Europa n�r det gjeld saker som m� finne si l�ysing globalt. Kvotedirektivet vil forplikte Noreg til � leggje fram fem�rsplanar som viser omfanget og fordelinga av kvota� ne. Stortinget har tidlegare slutta seg til at landbasert n� ringsliv vil bli tildelt vederlagsfrie kvotar tilsvarande i gjennomsnitt 92 pst. av utsleppa dei hadde i �ra 1998-- 2001, samt at det ikkje skulle tildelast vederlagsfri kvote for nye verksemder eller utvidingar etter 2001. Mange av innlegga i dag har g�tt inn i innhaldet i saka, s� eg skal berre kort f� seie at kvotesystemet er ein viktig reiskap for at vi skal kunne ta v�r del av ansvaret med � avgrense utsleppa av klimagassar. Det er eitt av v�re bi� drag til den globale dugnaden som verda m� setje i gang for � berge milj�et p� kloden. Sj�lv om vi er eit lite land, er vi eit rikt land, s� i den dugnaden m� vi bidra. Gunnar Kvassheim (V) [15:37:33] (komiteens leder): Kvotedirektivet er et viktig verkt�y i klimaarbeidet. Det ser ut til at kvotehandelen n� skal brukes p� stadig flere omr�der og overfor stadig flere utslippskilder. Det har vi 1589 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter S 2007--2008 2007 (Kvassheim) f�tt eksempel p� ogs� i dag. Det bringer meg over til Inga Marte Thorkildsen, som p�pekte at kvotehandel kan v�re et effektivt verkt�y, men ikke er drivende n�r det gjelder innovasjon og teknologiutvikling. Til det er karbonprisen for lav. Inga Marte Thorkildsen sier ogs� at det kreves en helhetlig tiln�rming for � drive teknologiutvikling og f� fram innovative gode l�sninger. Det er jo nettopp det en st�r overfor n�r det gjelder Mongstad�anlegget, hvor en har valgt � kj�pe kvoter for noen titalls millioner i stedet for � gj�re den jobben en lovte en skulle gj�re for � drive fram dette prosjektet p� en m�te som representerte ren� sing av 100 000 tonn CO 2 fra dag �n. Venstre kommer til � slutte seg til innstillingen. Vi un� derstreker at realitetene i dette dokumentet har v�rt dis� kutert i denne sal og bredt belyst tidligere. For Venstre er det grunnleggende viktig at en innretter politikken slik at forurenser betaler. Vi �nsker et strammere regime enn det flertallet la opp til da saken ble behandlet forrige gang. Jeg vil understreke at det er veldig viktig � f� til en inn� stramming av regimet i neste avtaleperiode, og at arbeidet overfor EU intensiveres og holdes p� et h�yt niv�, nettopp for � oppn� det resultatet. Da dette ble behandlet forrige gang, var Venstre uttryk� kelig klar p� at en er imot at gasskraftverk uten CO 2 � h�ndtering skal inkluderes og f� gratiskvoter. Det er grunn til � etterlyse hva som er Regjeringens politikk p� dette omr�det, slik ogs� tidligere talere har gjort. Vi st�r overfor et direktiv som skal v�re gjeldende om 10--14 dager, og fortsatt er det sentrale akt�rer som ikke vet hva de skal forholde seg til av rammeverk. Jeg h�per at statsr�dens innlegg vil virke avklarende i forhold til dette. Statsr�d Erik Solheim [15:40:08]: La meg starte med � rette en takk til Inga Marte Thorkildsen og Line Henri� ette Holten Hjemdal for at de minnet oss p� hva saken dreier seg om. For n�r vi g�r inn i klimakvoter og teknikk, glemmer vi veldig fort at det det hele dreier seg om, er helt sentrale sp�rsm�l for jordas overlevelse, det store bildet. Jeg bare sier det, for det er n�dvendig at vi minner oss om det hver eneste gang, s� vi ikke g�r oss bort i en stor kran� gel om relativt tekniske detaljer og glemmer hovedbildet. Selv om det er mye teknikk, er det en stor og viktig be� slutning som vi n� gj�r. Jeg er glad for at vi gj�r det, og jeg er glad for at Stortinget enstemmig slutter seg til det, og at Norge blir en del av EUs kvotehandelssystem. Jeg tror det p� lang sikt er et helt avgj�rende virkemiddel for � bekjempe klima�deleggelse. Det er ogs� et kostnadsef� fektivt system. Det er rett og slett en viktig beslutning som blir tatt, og jeg er glad for at det skjer enstemmig. S� er det fra enkelte talere fra opposisjonen pekt p� punkter de er kritiske til -- n�r sagt samtlige av dem hadde vi en mye st�rre debatt om i Stortinget for bare 14 dager siden. Jeg kan selvsagt gjenta det n�. Hvis Stortinget �n� sker det, skal vi gjerne gj�re det. Men la meg bare minne om det jeg sa da. N�r det gjelder den gr�nne utviklingsmekanismen, vil alts� norske bedrifter f� en mulighet til � kj�pe den eller felles implementering i EU�systemet for 13 pst. av de for� ventede utslipp. Dette er identisk med hva som vil v�re konkurransesituasjonen ogs� for bedrifter i EU�omr�det, og er basert p� felles beslutninger, som ikke Norge alene kan ta. Men en positiv side ved det er at slike kj�p vil gi penger til vesentlige utviklingstiltak i mange fattige land -- utviklingstiltak som man ellers ikke ville f�tt. Fremskrittspartiet peker p� sp�rsm�l som vi ogs� had� de oppe for ti dager siden, sp�rsm�l om basisperiode. La meg da igjen si det samme -- jeg tror n�ringslivet trenger forutsigbarhet, jeg tror man trenger en basisperiode. Hvis man ikke har det og skal sjonglere med dette n�r sagt til enhver tid p� basis av de populistiske utspill og synspunk� ter som m�tte komme, vil man aldri f� det som er det grunnleggende her, nemlig et konsekvent incentiv og en drive i retning av � investere i ny og framtidsrettet tekno� logi. S� vil forskriftene til tildelingsplanen, inkludert sp�rs� m�let om kvotereserve, bli sendt ut p� h�ring i aller n�r� meste framtid, forh�pentligvis denne uken. I den forbin� delse vil det, som jeg tidligere har sagt i Stortinget, bli gitt gratiskvoter, og en del av de bedriftene som er nevnt her, vil da selvsagt ha anledning til � s�ke om de gratiskvotene. Saksordf�reren og andre har kritisert Regjeringen for � �somle� -- det var begrepet som ble brukt. Jeg vil ikke strekke det s� langt, men jeg skal g� s� langt som til � si at s� mye bra som denne regjeringen har gjort, tror jeg vi kan innr�mme at denne saken kunne v�rt h�ndtert noe raskere. Jeg er ikke glad for at vi s� tett opp under jul ikke har f�tt sendt ut disse retningslinjene. Men det skyldes ogs� at dette er uhyre tekniske sp�rsm�l, som naturlig nok involverer en rekke departementer, og det krever presisjon i det arbeidet som m� gj�res. Vi kunne ha v�rt raskere, og vi skal fors�ke � v�re raskere hvis det skulle oppst� en pa� rallell situasjon i andre saker. Til slutt vil jeg si: N�r Fremskrittspartiet hisser seg opp, m� det v�re lov i mange andre sp�rsm�l i Stortinget. Men Fremskrittspartiets kritikk i klimapolitikken er jo ikke lett � ta seri�st. Hvis man har brukt 20 �r av sitt liv p� � kritisere alle dem som syntes at klimatrusselen var et al� vorlig sp�rsm�l, ber jeg om at man m� v�re litt moderat i spr�kbruken n�r man aksepterer at slik er det. Jeg har v�rt i debatt med Fremskrittspartiet p� 1980�tallet -- da det het at dette var noe SV hadde funnet p� for � vinne stemmer. Gjennom hele 1990�tallet var dette noe som den gr�nne fanatiker holdt p� med, og som ikke h�rte virkeligheten til. Og s� sent som da Nobelprisen ble tildelt FNs klima� panel for et par m�neder siden, brukte Fremskrittspartiet anledningen til � s� tvil ved om det virkelig eksisterte noen klimatrussel. Hvorfor i all verden skal man da ta par� tiet seri�st i denne debatten? Hvis man har v�rt hedning i hele sitt liv, s� b�r man ikke uttale seg om hva som er sann kristendom. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [15:45:03]: Det at vi disku� terer store sp�rsm�l, er jo ingen unnskylding for � gjen� nomf�re d�rlig politikk. Forhandlinger i Stortinget nr. 106 106 2007 1590 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter Jeg skulle �nske at statsr�den hadde gitt inntrykk av at det er en viss progresjon n�r det gjelder tidspunktet for h�ringssaken om tildeling, eller i hvert fall sagt at saken vil komme i den aller, aller, aller n�rmeste tid -- det at den vil komme i den aller n�rmeste tid, har vi h�rt i snart et par m�neder. Sp�rsm�let gjelder det som statsr�dens partikollega, representanten Thorkildsen, sa i sitt innlegg, at det er be� stemt at vi ikke skal ha gratiskvoter etter 2012. Vi har h�rt mange utsagn fra statsr�der om at Norge har ambisjon om ikke � ha gratiskvoter etter 2012, men hele veien har en vegret seg for � sl� det bastant fast, fordi en vil se hva EU gj�r -- sannsynligvis fordi en har en viss forst�else for at en trenger konkurransedyktige rammebetingelser. Er re� presentanten Thorkildsens utsagn en stadfesting av Re� gjeringens politikk? Har Regjeringen n� bestemt seg for at en ikke skal ha gratiskvoter etter 2012? Statsr�d Erik Solheim [15:46:12]: Jeg tror vi skal pr�ve � ha et politisk blikk p� hva som skjer internasjonalt med hensyn til klima�deleggelse og de gigantiske for� handlingene som vil p�g� i to �r fram til K�benhavn�m�� tet i 2009. La oss ikke ha en revisortiln�rming til dette, hvor vi tror man p� prikken kan fastsl� n� hva som vil v�re situasjonen i 2012. Jeg tror det mest sannsynlige vil v�re at ledet av en amerikansk president med visjoner p� dette omr�det, der Kina vil slutte opp om det, og der EU vil v�re en drivkraft i det, vil jeg kunne glede meg over -- men fra Fremskritts� partiets synspunkt kan man risikere -- at man vil ha ve� sentlig strammere vilk�r � forholde seg til i 2012. Men in� gen av oss kan p� prikken si dette. Norge m� forholde seg til hva som skjer internasjonalt, men v�r ambisjon er � v�re i ledelsen n�r det gjelder � innf�re akkurat de retningslinjene som verden trenger for � kunne ta hensyn til dette. Inkludert i det er at man ikke skal str� om seg med gratiskvoter etter 2012. Ivar Kristiansen (H) [15:47:24]: Jeg er glad for at statsr�den slutter seg til den kritikk som jeg rettet mot Re� gjeringen -- jeg brukte begrepet �sommel�. At statsr�den valgte � bruke andre ord, er likevel ikke noe grunnlag for � redusere min glede over at han erkjenner at Regjeringen kunne ha arbeidet langt raskere i denne saken. Dette illustrerer jo ogs� litt av det som var mitt hoved� ankepunkt n�r det gjelder de nyansene i disse sp�rsm�le� ne hvor man skiller lag med EU. Sp�rsm�let mitt g�r da p� om statsr�den synes det er greit at ny industri, industri etablert etter 2001, som sannsynligvis er den mest milj�� vennlige, som investerer i ny og mest mulig milj�vennlig teknologi, skal straffes �konomisk og f� en konkurranse� ulempe i forhold til industri utenfor landets grenser, som slipper denne straffen. Statsr�d Erik Solheim [15:48:32]: Vi hadde en gans� ke grundig diskusjon om dette i Stortinget for bare ca. ti dager siden, men jeg gjentar med stor glede hva jeg da sa: Det er n�dvendig med en basisperiode p� dette omr� det for ikke � komme i en situasjon hvor dette blir flytende -- hvor industrien ikke vet hva den har � forholde seg til, og hvor ulike former for politisk press vil v�re det som avgj�r. Hvilken basisperiode man s� velger, er for s� vidt litt tilfeldig. Denne regjeringen valgte � bruke den samme basisperiode som Bondevik�regjeringen gjorde -- og � f�l� ge opp det. S� det er grunnlaget for den basisperioden. Jeg tar klar avstand fra at dette kan v�re noe man sjonglerer med. Man kunne ha valgt en annen basisperio� de, men det ville ha skapt akkurat de samme problemene som de som her nevnes. Det grunnleggende og viktige er � f� til et system hvor industrien vet hva den har � holde seg til, ha klare incen� tiver n�r det gjelder � forske og utvikle for � f� til mer mil� j�vennlige l�sninger -- og ikke tro at man ved � utsette og vente kan komme billigere fra det. Gunnar Kvassheim (V) [15:49:54]: Det kan sikkert diskuteres i hvor stor grad Fremskrittspartiet har skiftet politikk, men det blir bare sm�tteri i forhold til kursskiftet n�r det gjelder SV og sp�rsm�let om gasskraftverk. Det startet med at SV var imot alle gasskraftverk -- uansett om de hadde CO 2 �rensing eller ikke. S� ble det vedtatt, etter kampvotering, p� landsm�tet at en skulle v�re for -- p� den betingelse at det ble rensing fra dag �n. S� ble en med i regjering -- fordi gasskraftverket p� K�rst� skulle ha rensing fra 2009. S� gikk en inn for Mongstad� anlegget -- fordi testanlegget der skulle ha rensing fra 2010. N� vet vi at K�rst��l�ftet er brutt. N� vet vi at Mong� stad�l�ftet er brutt. Og n� vurderer en jaggu om en skal gi gasskraftverket p� K�rst� gratiskvoter i stor utstrekning. F�ler statsr�den at han fortsatt har �yekontakt med SVs opprinnelige politikk n�r det gjelder gasskraftverk? Statsr�d Erik Solheim [15:50:52]: Det grunnleggen� de sp�rsm�let her gjelder utviklingen av teknologi for CO 2 �fangst og �lagring. Den teknologien har utviklet seg -- igjen som jeg sa i Stortinget for ca. ti dager siden -- fordi Kristin Halvorsen la seg p� tverke. Det l� ingen incentiver fra Bondevik�re� gjeringen for � f� dette til. Bondevik�regjeringen hadde f.eks. nettopp satt i gang prosjektet p� Melk�ya -- uten � stille de samme kravene. Men s� la Kristin Halvorsen og �slaug Haga seg p� tverke og sa at uten CO 2 �fangst og �lagring kan vi ikke akseptere en videre utvikling p� dette omr�det. Det vesentlige, norske bidraget internasjonalt er � f� dette til. Bidrar vi til det -- forh�pentligvis kan briter, ame� rikanere og andre ogs� bidra -- gj�r vi noe som er helt grunnleggende i klimakampen, fordi vi da vil v�re med og utvikle en teknologi som det nesten er umulig � tro at vi kan stoppe utslippsveksten globalt uten. Og kan vi ut� vikle den teknologien i Norge, vil det ogs� v�re viktig � spre den til fattige land p� en billig m�te. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. Unnskyld -- Ketil Solvik�Olsen! 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av E�S�komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilh�rende rettsakter 1591 2007 De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [15:52:20]: Jeg vil gj�re opp� merksom p� at jeg bad om ordet under statsr�dens inn� legg. Det er egentlig statsr�dens meget arrogante opptreden p� talerstolen som gj�r at jeg �nsker � ta ordet. �n ting er at statsr�den er uenig i Fremskrittspartiets politikk. Det lever jeg meget godt med -- jeg er egentlig ganske stolt av det n�r jeg vet hvilken politisk bakgrunn han har. En an� nen ting er � tillegge Fremskrittspartiet en rekke stand� punkter og harselere med dem, slik som han gj�r. Jeg sy� nes egentlig det lover d�rlig n�r statsr�den legger opp til den form for debatt som han gj�r, med tanke p� de to �re� ne som er igjen. N�r det gjelder min replikk, la meg f�rst begynne med � si: Det var ikke undertegnede som laget dette til en re� visordebatt. Det var det SVs egen representant i komiteen som gjorde, ved bastant � sl� fast at det er bestemt at vi ikke skal ha gratis kvoter etter 2012. N�r det er bestemt, s� er jo det vedtaket gjort -- hvis vi skal stole p� represen� tantens ord. S� tolker jeg allikevel svaret fra statsr�den slik at det p� ingen m�te er bestemt; det er noe en vurde� rer. Og det er jo slik sett veldig greit at en SV�statsr�d sl�r i hjel en SV�representants ord. Det lever jeg ogs� veldig godt med. N�r det gjelder klimapolitikken, viser statsr�den at han har en religi�s tiln�rming til klimadebatten. Du m� v�re rettroende for � f� lov til � ha en mening om tingene. Hvis du i det hele tatt peker p� at det er grunn til � v�re i tvil om noe som helst, blir du sparket ut av det gode selskap. Jeg vet hva slags forhold SV har til en del religi�se grup� per. De pleier ikke akkurat � snakke oppl�ftende n�r en har en tiln�rming til religi�s tro. Og jeg synes det er trist n�r SV har en slik tiln�rming til en debatt om et s� viktig tema. Statsr�den trekker fram Fremskrittspartiets skepsis til at en har gjort Nobels fredspris til en klimapris. Da viser jeg til at dette er ikke bare noe Fremskrittspartiet synes, men jeg viser til forskning som er gjort ved norske univer� siteter, bl.a. ved NTNU. En kan g� inn p� forskning.no og se at tre forskere ved NTNU ikke bare har g�tt igjennom enkeltsituasjoner, men har hatt en helhetlig tiln�rming til verdens konflikter, verdens ressursgrunnlag og verdens milj�utfordringer og sier at det er ingen korrelasjon med hensyn til milj�utfordringer og �konflikter, tvert imot. S� bevisbyrden her er egentlig p� statsr�dens side. Jeg vil ogs� vise til at Fremskrittspartiet har fremmet et omfattende forslag -- som i omfang er to og en halv gang tykkere enn Regjeringens egen fornybare stortingsmel� ding -- om hvordan Fremskrittspartiet �nsker � innfri Kyoto�avtalen. Vi kommer med mer enn 30 forslag. Vi hadde jo ikke fremmet de forslagene hvis vi mente pro� blemstillingen ikke var viktig. Men vi har andre tiln�r� minger, som tar hensyn til virkeligheten, og som ikke bare er symbolpolitikk. Det h�per jeg at statsr�den respekterer og ikke latterliggj�r i framtiden. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:56:13]: Det var i svaret til representanten Kvassheim statsr�den var litt h�yt p� banen, like h�yt p� banen som han var for ti dager siden. Statsr�den sier at v�rt vesentlige bidrag er � f� dette -- dvs. CO 2 �h�ndtering -- til. Ja, det er det, men dagens mediebilde i Norge forteller noe helt annet. Det hjalp ikke at Kristin Halvorsen la seg �p� tverke�, som statsr�den sa. Da vi diskuterte dette i budsjettdebatten for ti dager si� den, gav jeg en historisk beskrivelse av hva Bondevik II� regjeringen la p� bordet. Vi la p� bordet teknologiutvik� ling, vi la p� bordet konkrete penger for � f� dette til. Jeg fikk et smil fra statsr�den for ti dager siden, og jeg f�r et smil fra statsr�den i dag. Men jeg h�per at ogs� statsr�den lytter til det Bondevik II�regjeringen sa, for det er noe med at vi m� kunne krabbe f�r vi kan g�. Slik er det i den� ne saken, og jeg synes at de utfordringer vi st�r overfor her, er s� store at ogs� vi politikere m� v�re s� store og si at vi m� legge stein p� stein for � komme videre, og for � klare de klimautfordringene vi st�r overfor. Presidenten: Da har ikke flere bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 1614) Formiddagens m�te vil n� bli hevet, og nytt m�te blir satt kl. 18. M�tet hevet kl. 15.58. 2007 1592 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Torbj�rn Andersen, Asmyhr, Lien og Solvik�Olsen om � begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan� og arealsaker M�te tirsdag den 18. desember 2007 kl. 18 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 36) S a k n r . 1 1 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Milj�verndeparte� mentet (Innst. S. nr. 93 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 16 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1614) S a k n r . 1 2 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amundsen, Torbj�rn Andersen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Tord Lien og Ketil Solvik�Olsen om � begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kom� munale plan� og arealsaker (Innst. S. nr. 87 (2007� 2008), jf. Dokument nr. 8:112 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komi� teen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert par� ti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. F�rste taler er Tore Nordtun, p� vegne av sakens ord� f�rer, Asmund Kristoffersen. Tore Nordtun (A) [18:02:09]: Vi behandler n� et re� presentantforslag om innsigelsesrett i kommunale plan� og arealsaker. Vi trenger helt klart en overordnet nasjonal arealpoli� tikk. Jeg tror ikke det hersker noen tvil om det. Vi m� �g ha organ som kan f�lge opp den nasjonale politikken, slik at vi sikrer en lokal oppf�lging. Det er nok � se rundt seg hvordan det er i strandsonen i enkelte omr�der eller i h�y� fjellsomr�dene. Innsigelse er heller ikke noe veto, men det er en anledning til � tenke seg godt om. Vi vet ogs� at n�r sakene f�rst kommer til megling, g�r de videre til Mil� j�verndepartementet dersom partene ikke blir enige -- og ofte er det veldig viktig at de havner der. Derfor er vi ikke enige i at fylkeskommunens/fylkes� mannens adgang til � fremme innsigelse til kommunal� og planforslag b�r fjernes, slik som forslagsstillerne vil ha det. Jeg viser til brev datert 14. november 2007 som milj�vernministeren skrev til komiteen, der han bl.a. stad� festet at en tar sikte p� i n�r framtid � fremme en odels� tingsproposisjon med forslag til ny plan� og bygningslov basert p� Planlovutvalgets forslag. Flertallet er av den oppfatning at det er riktig � vurdere alle eventuelle endrin� ger i en helhetlig sammenheng i forbindelse med lovfor� slaget som da vil komme. En vil dessuten vise til ytterli� gere kommentarer som milj�vernministeren skriver i bre� vet som er vedlagt innstillingen. Der kommunen tar tilstrekkelig hensyn til de nasjonale og regionale interessene i planarbeidet, vil kommunen selv kunne egengodkjenne planene, slik det er i dag. De fleste sakene l�ses lokalt ved at kommunen og innsigel� sesmyndighetene blir enige. Det er situasjonen. Det er bare ca 30--40 plansaker som avgj�res av departementet �rlig. Det er en sv�rt liten andel av de totalt ca. 200 kom� muneplaner eller kommunedelsplaner og 2 000--3 000 re� guleringsplaner som vedtas av kommunene hvert �r. Tal� lene viser at plansystemene fungerer ganske bra ved at de fleste planene n� blir vedtatt lokalt. I praksis har det vist seg at det er n�dvendig � ha be� stemmelser om innsigelse for � sikre at nasjonale og vik� tige regionale hensyn blir godt nok ivaretatt i det helhetli� ge planarbeidet. Det er et sterkt byggepress mange steder, bl.a. langs kysten og i fjellomr�dene. Kommunene skal avveie ulike interesser, og de har ansvaret for at utbygging skjer i samsvar med de f�ringene som er gitt fra det over� ordnede niv�, bl.a. av Stortinget gjennom behandlingen av stortingsmeldinger. Det er et solid flertall for innstillingen i denne saken, nemlig at dokumentforslaget som er fremmet her, ikke bi� falles. Jeg har �g vist til hvor det er naturlig � behandle denne saken, nemlig i forbindelse med plan� og bygnings� loven n�r den blir fremmet av Regjeringen p� v�rparten. Torbj�rn Andersen (FrP) [18:05:58]: De aller fles� te kommuner, r�dmenn, ordf�rere og lokalpolitikere rundt i det ganske land har nok mer enn �n gang v�rt meget frustrert n�r fylkesmannen har grepet inn med innsigelse overfor kommunens vedtak og planer. Sv�rt mange kom� munestyremedlemmer oppfatter i dag fylkesmannens bruk av innsigelse som en utidig og helt un�dvendig inn� blanding og uthuling av det lokale selvstyret. Etter Fremskrittspartiets syn er det derfor p� h�y tid med en grundig debatt om fylkesmannens framtidige rolle og funksjon i det norske forvaltningssystemet. Prim�rt mener Fremskrittspartiet at fylkesmannen har utspilt sin rolle p� lik linje med fylkeskommunen, og at begge deler b�r avskaffes og erstattes av helt andre myndighetsorga� ner. Et viktig element i en reform av v�rt framtidige sty� ringssystem b�r dreie seg om � overf�re mer politisk be� slutningsmyndighet fra staten til lokale folkevalgte be� slutningsorganer, i f�rste rekke kommunestyrene. Mye av dagens norske politiske og offentlige styrings� struktur har sitt utspring i Grunnloven fra 1814 og er ba� sert p� flere hundre �r gamle samfunnsforhold og lite opp� daterte samfunnsmessige og politiske idealer. Frem� skrittspartiet mener at vi n� b�r dr�fte � innf�re mer mo� derne styringsmodeller som dagens og morgendagens samfunn krever. Vi m� avskaffe disse flere hundre �r gam� Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Torbj�rn Andersen, Asmyhr, Lien og Solvik�Olsen om � begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan� og arealsaker 1593 2007 le offentlige styringssystemene som vi mener h�rer forti� den til. Fremskrittspartiet vil at mer av makten i samfunnet ikke bare skal komme ovenfra og ned, fra staten og p�leg� ges kommunen, men komme nedenfra -- og opp til kom� munene selv. Om det skulle v�re tvil om lovligheten av kommunale vedtak, mener Fremskrittspartiet at den lov� messige kontrollen s� vel som enkeltpersoners klagead� gang, langt bedre kan ivaretas av et eget uavhengig domstollignende organ, f.eks. en forvaltningsdomstol, som er plassert utenfor fylkesmannens myndighetsomr� de -- dette selvsagt for � �ke rettssikkerheten. I forarbeidet til plan� og bygningsloven i 1985 fram� g�r det klart at det ved bruk av innsigelser fra fylkes� mannen alltid skal vises stor varsomhet ved overpr�vel� se av det lokalpolitiske skj�nn. Problemet er at varsom� heten ikke er s� stor lenger fra fylkesmannens side. Ved Riksrevisjonens unders�kelse av klagesaksbehandlin� gen ved fylkesmannsembetene uttalte en enstemmig kontroll� og konstitusjonskomite i Innst. S. nr. 82 for 2001�2002, n�r det gjelder behandling av saker etter plan� og bygningsloven: �(...) det fremkommer av unders�kelsen at det er store forskjeller mellom embetene n�r det gjelder ut� fallet av klagesakene. Det er ogs� forskjeller mellom embetene i hvilket omfang sakene ble opphevet eller omgjort. Komiteen finner dette alarmerende og ber Re� gjeringen unders�ke om det er stort avvik i praksis i til� n�rmet like saker hos de forskjellige fylkesmennene. Komiteen finner det uheldig dersom lovverket blir praktisert ulikt i kommunene eller ved fylkes� mannsembetene.� Kontroll� og konstitusjonskomiteens merknader indi� kerer klare svakheter ved fylkesmannsembetets saksh�nd� tering. Ogs� rettssikkerheten er p� gyngende grunn n�r fylkesmennene behandler like saker ulikt. Fremskrittspartiet vil �ke det kommunale selvstyret og bl.a. gi kommunene fri beskatningsrett. Vi vil gi dem retten til � bestemme over egen arealdisponering i strand� sonen, eller hyttebygging p� fjellet. Ogs� n�r det gjelder rovdyrpolitikk eller h�ndtering av motorisert ferdsel i ut� mark, b�r lokalpolitikerne selv f� bestemme dette uten innblanding fra fylkesmannens side. Fremskrittspartiet vil alts� derfor frata fylkesmannen, og ogs� fylkeskommunen, dagens rett til � reise innsigelse p� eget grunnlag overfor kommuner i en del av disse sa� kene som jeg viste til. Da er tiden ute, s� jeg f�r bare med dette ta opp Frem� skrittspartiets forslag. Presidenten: Representanten Torbj�rn Andersen har tatt opp de forslag han refererte til. Ivar Kristiansen (H) [18:11:23]: N� har vi vel hatt nesten tilsvarende forslag oppe til behandling noen gan� ger f�r i denne sesjonen. Vi fra H�yres side mener fortsatt det samme som vi har gjort tidligere, derfor tar jeg opp det forslaget som vi har fremmet, og som fremkommer i inn� stillingen. Vi g�r ikke fullt s� langt som Fremskrittspartiet gj�r i denne saken. Men vi f�lger langt p� vei den argumenta� sjonen som Fremskrittspartiet bruker i dette sp�rsm�let -- ogs� ved siden av � ta hensyn til alle de erkl�ringer, her� under Soria Moria�erkl�ringen og andre erkl�ringer som sier ganske mye om hvordan man skal styrke det kommu� nale selvstyret. Derfor fremmer H�yre det forslaget, og jeg har denne gangen lyst til � sitere det: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � innskrenke fylkeskommunen/fylkesmannens innsigel� sesrett i kommunale plan� og arealvedtak.� Jeg tror at med bakgrunn i de mange erkl�ringer b�de om � styrke det lokale selvstyret og om behovet for � f� en gjennomgang av plan� og bygningsloven, vil et slikt for� slag v�re tilpasset tiden vi er i. Det er behov for at Stor� tinget f�r en gjennomgang av den praksis som represen� tanten Andersen var inne p� -- den ulike praksisen som gjennomf�res rundt om i landet. Fra H�yres side ser vi at behov for � ha en mulighet for innsigelse nok kan begrunnes med eksempler i strandlo� ven, men det er ett av sikkert flere eksempler. Det finnes mange eksempler p� un�dvendig innsigelsesanvendelse -- som alts� virker den andre veien-- derfor er det behov for en gjennomgang. Vi ser at mange tilfeller av innsigelser f�rer til tapt tid, �kte kostnader og altfor mange som sitter og flytter og behandler papir -- til betydelig irritasjon for dem som blir ber�rt. Vi stiller ogs� sp�rsm�l ved om lov� anvendelse og den lovfestede rett og plikt til � gjennom� f�re fylkesplanut�velse fortsatt er like aktuell og tilpasset den tid vi er i. P� denne bakgrunn tar jeg opp H�yres forslag. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslaget han refererte til. Erling Sande (Sp) [18:14:20]: Eg skal ikkje halde noko langt innlegg. Eg har berre lyst til � presisere at Senterpartiet er sterk tilhengar av det lokale sj�lvstyret. Vi trur faktisk at dei som er best skikka til � fatte avgjerslene, er dei som skal leve med avgjerslene i framtida. Det at makta sit n�r folk, er �g hovudgrunnen til at vi er varme tilhengarar av ein desentralisert kommunestruktur. S� er utfordringa, med eit slikt desentralisert demokrati, at kommunane ikkje kan ha kompetanse p� absolutt alle felt. Til det vil fagmilj�a innanfor nokre felt bli for sm�, og det vil vere d�rleg samfunnsplanlegging � la kommunane ha ein sv�r overkapasitet p� absolutt alle forvaltningsomr� de. Sj�lv ikkje med eit godt samarbeid mellom kommu� nane, noko Senterpartiet er tilhengar av, klarer ein � l�yse alle oppg�vene. Derfor sit det kompetanse p� enkelte om� r�de p� regionalt niv�. Eksempel p� dette kan vere milj�� og kulturminnevern. Ansvaret gjev seg utslag i t.d. mot� m�leretten i arealplanane. Forslagsstillarane sin eigenlege intensjon kjem til ut� trykk i merknadsteksten fr� Framstegspartiet, nemleg ei avskaffing av det regionale forvaltingsniv�et. Det fyrste argumentet som blir bore til torgs, er at dei regionale in� stitusjonane er gamle -- ja, fleire hundre �r. Ein kunne jo litt fl�sete peike p� at trass i at staten �g etter kvart begyn� 2007 1594 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Torbj�rn Andersen, Asmyhr, Lien og Solvik�Olsen om � begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan� og arealsaker ner � n� ein h�g alder, g�r ikkje forslagsstillarane inn for � fjerne han -- snarare tvert om: Staten skal styrkjast. Domstolane, som har ein arv som g�r over tusen �r tilba� ke, skal ogs� styrkjast. Ein er alts� ikkje konsekvent i det� te argumentet. Motargumentet, alder inga hindring, st�r seg eigenleg godt ogs� n�r det gjeld forvaltingsniv�a v�re. Sett i lys av eit sterkt ynske om � avvikle det regionale niv�et, ha ei storsl�tt samansl�ing av kommunane og byg� gje ein sterk stat, er ikkje forslaget s� overraskande -- snarare logisk, faktisk. Men for oss som er opptekne av at makta skal sitje n�r folk, og som arbeider for � avgrense statleg overbyr�krati og sentralisering av makt, er ikkje auka statsstyring vegen � g� -- snarare tvert om: � auke fol� kestyret. Her ser ein n�kkelforskjellen mellom Senterpartiet og Framstegspartiet. Der Senterpartiet ynskjer meir folkesty� re og desentralisering av makt, ropar Framstegspartiet p� statsstyre, domstolsvelde og sentralisering. Statsr�d Erik Solheim [18:17:13]: Jeg skal ikke ta mye tid, for som H�yres taler sa, har lignende forslag v�rt fremmet ved flere anledninger. Det er et meget bredt fler� tall i Stortinget for � avvise det forslaget som er fremmet. Og kanskje aller viktigst: Til v�ren vil Stortinget bli fore� lagt et utkast til en ny plan� og bygningslov, som vil gi Stortinget vid anledning til � diskutere disse sp�rsm�lene mye mer prinsipielt, mye bredere og mye mer i sin helhet. I den grad Stortinget er interessert i � f� anbefalinger fra min side, m� det v�re � ta debatten p� en grundig m�te i den sammenheng. N�r det er sagt, vil jeg allikevel si at jeg mener det er veldig viktige prinsipielle grunner for � beholde en innsi� gelsesrett for fylkesmannen og fylkeskommunene, for selv om -- som Sande s� veldig godt beskriver det -- det lo� kale selvstyret m� v�re utgangspunktet, m� det ogs� tas hensyn til regionale, nasjonale og i noen tilfeller interna� sjonale interesser. Det er der innsigelsesretten kommer inn. Disse bredere, videre samfunnsinteressene, som ikke alltid kan tas vare p� p� en god nok m�te p� det lokale ni� v�, m� ogs� komme inn i prosessen. At dette skulle v�re et s� voldsomt omfattende problem, som skildres av Fremskrittspartiet, motbevises jo av tallenes tale. Det er i 30�40 av de mellom 2 500 og 3 000 reguleringsplaner og kommuneplaner som vedtas hvert �r, at innsigelsesretten ankes inn for Milj�verndepartementet. S� det er alts� et bitte lite antall saker av et stort antall saker. I det store fler� tallet av sakene g�r dette sin gang og avgj�res p� lokalt ni� v�. Der disse motsetningene kommer tydeligst til uttrykk, er i sp�rsm�l om strandsonen, om uvettig, overdreven hyt� tebygging i fjellet og i omr�der der det kan �delegge for allmennheten, og i sp�rsm�l knyttet til villreinens leve� omr�der. Spesielt i synet p� strandsonen er det ganske sto� re forskjeller mellom Fremskrittspartiets syn og -- jeg tror -- det store flertallet i Stortinget. Regjeringspartiene og flere av opposisjonspartiene mener at vi n� m� sette brem� sene p�, slik at ikke framtidens generasjoners mulighet til � bruke strandsonen i Norge �delegges �n gang for alle. Det er jo et veldig grunnleggende sp�rsm�l her. Et flertall i en kommune skal og b�r p� et gitt tidspunkt ha vidt spil� lerom for � ta beslutninger. Men de kan ikke og skal ikke ha s� vidt spillerom for � ta alle slags beslutninger at de kan �delegge strandsonen for framtidige generasjoner. Det er nesten umulig � gjenopprette en skade som f.eks. kan skje hvis flertallet i en kort periode �nsker � utnytte sin lokale handlefrihet til total neglisjering av regionale, nasjonale og internasjonale interesser. Jeg advarer derfor mot Fremskrittspartiets forslag. Det har ogs� et stort flertall i Stortinget gjort. Men i den grad man �nsker en mye bredere og videre debatt om det, vil det v�re rik anledning til det i forbindelse med plan� og bygningsloven, som vil bli framlagt i l�pet av 2008. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbj�rn Andersen (FrP) [18:20:30]: Vi har vel i l�pet av de siste 10--20 �rene sett en synkende interesse for lokalpolitisk deltakelse. Det har v�rt stadig vanskeli� gere � rekruttere folk som vil delta i kommunepolitikken. Det er ogs� slik at to av tre kommunestyrepolitikere slut� ter etter f�rste periode. Hvorfor gj�r de det? Jo, de opple� ver det som meningsl�st � sitte i et kommunestyre, for de f�ler at de egentlig ikke har noen reell makt som kommu� nepolitikere. De f�ler seg totalt overstyrt av sentrale myn� digheter. Jeg har ogs� registrert at SVs representant ved flere anledninger taler veldig varmt om det lokale selvsty� ret og for � styrke det lokale selvstyret. Hva er egentlig s� galt i en del saker? Kommunestyret og kommunerepresentantene er ofte de som best vet hvor skoen trykker, s� jeg skj�nner ikke det prinsippet. Hvorfor skal ikke kommunestyret f� litt mer � si, bl.a. i noen av de sakene som jeg viste til i mitt innlegg fra talerstolen? Jeg tror det ville �ke interessen for � delta p� den lokalpolitis� ke arena. Det er et meget viktig anliggende, egentlig. Statsr�d Erik Solheim [18:21:57]: Jeg er helt enig med representanten Andersen, at utgangspunktet er at de lokale vet best. Det er ogs� grunnen til at det bare er i et bitte lite antall saker man griper inn i det lokale selvstyret. Med det utgangspunktet at de lokale vet best, kan man al� likevel ikke se bort fra at noen kan ta veldig egosentriske beslutninger som kan v�re til skade for andre -- for andre kommuner i n�rheten som regionen og alle har interesse for, og som har nasjonale interesser. Det gjelder ogs� mennesker som bor i andre kommuner enn den angjelden� de, og det kan bryte med internasjonale forpliktelser som Norge har. Vi m� ha den �pningen for � kunne vurdere dette i disse gitte tilfeller. S� vil jeg ogs� si at hvis representanten Andersen er bekymret for interessen for � sitte i kommunestyrer, vil jeg anbefale ham � slutte seg til Regjeringens politikk. Vi har gitt et vidt spillerom for lokal aktivitet som ikke eksis� terte der i forrige periode. Vi har bevilget mer enn 6--7 milliarder kr mer til kommunene, som gir spillerom for det enkelte kommunestyre til faktisk � ta politiske beslut� ninger -- om man �nsker � bruke det p� eldreomsorg, sko� le, idrettsanlegg, kulturanlegg, eller hva man m�tte �nske � bruke det p�. Det handlingsrommet eksisterte ikke da Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, H�ie og Thommessen om strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern 1595 2007 Fremskrittspartiet hadde innflytelse p� politikken under Bondevik�regjeringen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Peter Skovholt Gitmark (H) [18:23:24]: Det lokale selvstyret er under press, og en av grunnene til det er nett� opp dagens regjering. N�r man h�rer representanten San� de, kan man godt forst� hvorfor. Representanten lovpriser fylkeskommunen og fylkesmannens innsigelser. At folke� styret skal representeres i denne sal ved � overstyre folket, uavhengig av hva slags utfall EU�valget i 1994 hadde f�tt, stiller hele Senterpartiets �nske om �kt lokalt selvstyre i et merkelig lys. Men prinsippet i denne saken er nettopp at hvis vi virkelig vil noe med det lokale selvstyret, m� vi se p� det rammeverket som finnes. Da er det �konomiske handlingsrommet, slik som ogs� statsr�den p�peker, sv�rt viktig. Det er ogs� merkelig at ikke statsr�den har merket seg de betegnelser som er kommet fra KS, hvor man beklager at dagens frie midler ikke har �kt mer enn under den forrige regjeringen. Ja, det har kommet mer penger til kommunene, men st�rsteparten av det har nett� opp funnet sted p� bakgrunn av �kte skatteinntekter som er skapt, ikke fordelt, av denne sal. La meg s� knytte et par kommentarer til denne saken. For H�yres vedkommende er det ekstremt viktig � bygge opp om nettopp det kommunale selvstyret. Vi ser at fyl� kesmannen ikke bare bruker sin innsigelse, men at han ogs� bruker trusselen om innsigelse, og det er den trusse� len som gj�r at lokale tillitsvalgte fra alle partier f�ler seg overkj�rt f�r fylkesmannen faktisk gj�r dette. Av de sake� ne som kommer til departementet, selv om det bare er om� trent 1 pst. av de samlede plansakene, er det likevel to tredjedeler som avgj�res til fordel for kommunene. Jeg mener dette m� vies stor oppmerksomhet i nettopp den plan� og bygningsloven som endelig kommer til Stortin� get i l�pet av neste �r. Hvis vi virkelig ser at vi �nsker � �ke det kommunale selvstyret, m� vi ogs� ta dette inn over oss. Jeg ser det som et stort problem at min egen landsdel, S�rlandet, blir omfattet av n�yaktig det samme statlige re� gelverket som indre Oslofjord, Vestlandet og Nord�Nor� ge. Det er �penbart at dette i sterkere grad b�r frikobles b�de sentral politikk og ikke minst fylkesmannens poli� tikk. S� er det likevel et paradoks at vi ser at fylkesman� nen p� sv�rt ulikt grunnlag blander inn skj�nn i spesielt plan� og arealsaker. Det har v�rt knyttet sv�rt f� kommentarer til, b�de i denne debatt og i tidligere debatter, at fylkesmannen som et ikke�valgt organ skal ha rett og myndighet til � overpr�� ve valgte organer. Det kan s�gar bety at enstemmige kom� munestyrer f�r sine vedtak overkj�rt av en embetsmann -- og det er nettopp det som skjer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12. (Votering, se side 1615) S a k n r . 1 3 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent H�ie og Olemic Thommessen om en strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kom� muner med h�y andel vern (Innst. S. nr. 85 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:10 (2007�2008)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Marianne Marthinsen (A) [18:27:57] (ordf�rer for saken): Det er ingen tvil om at vern kan v�re konfliktfylt, og at det som regel er motsetninger mellom lokale og re� gionale eller nasjonale interesser som skaper konfliktene. Alle som er opptatt av vern som et virkemiddel for � sikre biologisk mangfold, har en interesse av at verneprosesse� ne skjer i dialog med lokalsamfunnene som ber�res, og at man kan finne l�sninger som gj�r at det er mulig � kom� binere vern med lokal n�ringsutvikling. Arbeidet med fri� villig skogvern er et godt eksempel p� en m�te � jobbe p� som sikrer et direkte samarbeid mellom vernemyndighe� tene og lokale interesser. Alle �nsker at frivillig vern skal benyttes s� langt det lar seg gj�re, samtidig er det ikke tvil om at sikring av utrydningstruede arter og andre viktige milj�verdier gj�r at myndighetsstyrte verneprosesser m� kunne benyttes. Norge har et m�l om � stanse tapet av biologisk mang� fold innen 2010. N� g�r vi snart inn i 2008, og jeg tror alle ser at det er et krevende m�l. Det er et m�l som krever mer vern. Forslagsstillerne skriver om en tillitskrise mellom lo� kalsamfunn og sentrale myndigheter. Jeg mener at det er positivt at interessekonflikter og ulike syn p� vernet kom� mer til uttrykk gjennom verneprosessene. Det er et tegn p� at prosessene fungerer. Men det er klart at det vil alltid v�re potensial for � gj�re ting bedre, f.eks. n�r det gjelder sektorsamordning. S� er det �penbart at noen kommuner og noen deler av landet yter en st�rre innsats enn andre for at m�let om bio� logisk mangfold skal n�s. Det er klart at disse kommune� ne m� gis gode muligheter for ny n�ringsutvikling. Stor� tinget skal om kort tid i gang med � revidere plan� og byg� ningsloven. Vi skal ha en ny naturmangfoldlov som skal erstatte den naturvernloven som vi har i dag. Jeg er opptatt av at man har muligheter for b�rekraftig aktivitet og ny n�ringsutvikling med i bevisstheten n�r man gj�r en slik type lovarbeid. Milj�vernministeren skriver ogs� i sitt 2007 1596 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, H�ie og Thommessen om strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern brev av 23. november til Stortinget at Regjeringen i sam� menheng med lovarbeidet skal vurdere virkemidler som i st�rre grad kompenserer kommuner som bidrar aktivt til � n� viktige nasjonale m�lsettinger. Det mener jeg er for� nuftig. En forutsetning for at vern skal kunne bidra til lokal verdiskaping, er naturligvis at de forvaltes p� en ordentlig m�te. I Soria Moria�erkl�ringen sier vi at vi vil legge fram en handlingsplan for b�rekraftig bruk og skj�tsel av nasjonalparker og andre verneomr�der. I arbeidet med en slik plan har det bl.a. kommet innspill om et eget verdi� skapingsprogram for verneomr�dene. Det er et innspill som Regjeringen har sagt at de jobber videre med. Det er bra. Forslagsstillerne mener at det b�r lages nasjonale ret� ningslinjer for alle etater med vernemyndighet, som da skal ta hensyn til at noen kommuner har et stort b�ndleg� gingsbehov. Det er grunn til � minne om at form�let med vern er � sikre viktige milj�verdier, sikre naturmangfol� det. Milj�verdier og naturmangfold er ulikt fordelt, og derfor m� andelen vern ogs� v�re ulikt fordelt hvis vernet skal ha noen hensikt. Om det er slik at noen kommuner tar en s� stor belast� ning at det g�r ut over lokal n�ringsutvikling og lokale ar� beidsplasser, m� det kompenseres, men det m� kompen� seres med andre virkemidler. Regjeringen jobber med sli� ke virkemidler p� bred front -- jeg har nevnt plan� og byg� ningsloven, reiselivsstrategien blir viktig, og jeg har nevnt naturmangfoldloven. P� denne bakgrunn finner flertallet at forslaget ikke kan bifalles. Tord Lien (FrP) [18:32:00]: Denne saken har det til felles med den forrige saken at den handler litt om stor� samfunnet opp mot ofte sm� lokalsamfunn rundt omkring i Norges land. Ikke sjelden gjelder det plasser med bety� delige n�ringsutfordringer allerede f�r disse verneproses� sene kommer i gang, dette ogs� til felles med den forrige saken. Det er kommuner i Norge som har vernet 40 pst. av sitt totale areal i medhold av naturvernloven. Det er kommu� ner i Norge som, hvis man legger sammen og plusser p� de forskjellige vernetypene -- f.eks. i Naustdal i Sogn og Fjordane -- har vernet mer enn 100 pst. av sitt areal. At dette medf�rer n�ringsutfordringer, kan det ikke v�re mye tvil om. Dette er begrunnet i en klokkertro hos fler� tallet p� at passivt arealvern som virkemiddel er det eneste hellige virkemiddelet i forhold til � ivareta naturmangfol� det. Jeg tror at man i denne situasjonen skal huske p� at man faktisk har hatt skogsdrift i Norge i tusenvis av �r. Det er skogen som st�r for tur med hensyn til framtidige verneprosesser n�. De store verneprosessene som er gjen� nomf�rt i medhold av nasjonalparkplanen fra 1992, om� fatter omr�der som i hovedsak representerer h�yfjellsto� pografi, og som ligger i grisgrendte str�k ved svenske� grensen. Men de vernene som kommer n�, gjelder omr� der som ligger ned mot tettere befolkede omr�der, hvor det er til dels betydelig n�ringsvirksomhet i tilknytning til de arealene som er tenkt vernet. Men det har alts� v�rt skogsdrift i Norge i hvert fall i tusen �r, og like lenge har man eksportert t�mmer fra Nor� ge. Det har ikke f�rt til tap av artsmangfold. Sannheten er faktisk den at det er en rekke arter som er avhengig av b�de ungskog, randsoner, hogstfelt osv. Det er ogs� et fak� tum at det er mer d�d skog i Norge n� enn det noensinne tidligere har v�rt. Jeg vil ogs� peke p� at man har kommet langt med fri� villig vern. Men frivillig vern hjelper kun skogeierne -- man f�r ikke til � produsere papir p� frivillig vernet skog heller. S� Fremskrittspartiet mener fortsatt at det er beti� melig med en skikkelig evaluering og en pause i de p�g� ende verneprosessene. S� var det flere av dem som holdt innlegg i den forrige debatten, som snakket om at det er veldig forskjellig h�ndhevelse av regelverket. Til dels er det massevis av na� sjonalparker i Norge, store omr�der i Norge hvor det er veldig divergens b�de med hensyn til om det er forskrifter, og hvordan disse forskriftene h�ndheves. Dette er �pen� bart et problem for dem som �nsker � drive turisme i til� knytning til nasjonalparkene. S� har vi ogs� det begrepet som har sneket seg inn i forvaltningen, om ur�rt og villmarkspreget natur i omr� der som ikke er vernet, men som grunneierne likevel er skeptiske til � benytte seg av -- og hvor fylkesmannen bru� ker som argument at dette er ur�rt natur og villmarkspre� get natur. Det har alts� Stortinget aldri gitt sin tilslutning til, og forh�pentligvis vil de heller aldri gj�re det. Til slutt vil jeg ta opp forslagene i innstillingen. Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp de forslagene han refererte til. Ivar Kristiansen (H) [18:36:21]: N�r vi tok opp v�re forslag -- og i sin tid fremmet v�rt Dokument nr. 8�forslag, hvor vi ber om en strategi for n�ringsutvikling og ar� beidsplasser i kommuner med h�y andel vern -- var det fordi vi faktisk langt p� vei trodde at dette ville f� tilslut� ning i Stortinget. Men dette forslaget blir stemt ned i dag. N�r vi tar opp dette, er det ut fra flere argumenter og synsvinkler. For det f�rste ville vi gjerne ha f�tt presentert fra Regjeringens side en strategi for hva vi kan gj�re for Utkant�Norge, for Bygde�Norge og for Kyst�Norge -- de omr�dene av landet som har fra en sv�rt h�y prosentvis andel arealmessig vern og ned til en noe mindre prosent� vis andel. Det som er felles for disse omr�dene, nesten identisk, er at de har reduksjon i folketallet. De gis ikke de samme mulighetene som andre deler av landet. Det er satt noen stempler p� disse geografiske omr�dene som gj�r at muligheten til � utvikle ny n�ringsvirksomhet, mulighe� ten til � f� en jobb p� hjemplassen, til � utvikle seg der, til � utvikle ideer, satse kapital og arbeidskraft, er mindre her enn i de s�kalt mer sentrale deler av landet. Vi har fremmet dette forslaget med belegg i de siste �rs befolkningsutviklingsstatistikker. Og siste kvartals stati� stikk har p� nytt dokumentert at de mest sentrale deler av landet -- Oslo, B�rum, Stavanger, Trondheim og Bergen -- prosentvis vokser mer under dagens regjering enn noen gang f�r. Det er mulig man kan sl� seg p� brystet og v�re Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, H�ie og Thommessen om strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern 1597 2007 veldig stolt over det, men samtidig konstaterer jeg at mi� nuskurven er blitt enda st�rre i de omr�dene som er utsatt for de forskjellige variantene av vern. Det skulle tilsi at vi burde ha f�tt flertall for v�rt forslag i dag, og at man ikke vedtar det som blir vedtatt, nemlig at v�rt forslag �bifalles ikke�. Det er ingen tvil om, uavhengig av politisk st�sted, n�r vi ser p� de ferdselsbegrensningene vi har i disse omr�de� ne, omr�der som fra storsamfunnets side har f�tt et nei til � ta i bruk mulighetene og skaffe seg inntekter, at det f.eks. medf�rer tap av kraftinntekter, reduserte muligheter for � ut�ve friluftsliv, jakt og fiske, og begrensninger in� nenfor motorisert ferdsel. Vi ser det ogs� p� sj�siden, hvor arealvern i forbindelse med laksefjorder og �vassdrag n� legger en betydelig demper p� aktiviteten. Jeg sier ikke at det som er gjort, er galt, men vi vil fra H�yres side ha en debatt om og forslag fra Regjeringen om hvordan storsamfunnet, som setter vernestemplet p� disse omr�dene, kan stramme seg opp, ta en gjennomgang og se p� om det finnes noen mulighet for � iverksette kom� penserende tiltak. Vi pr�vde � f� p� plass noen kompen� serende tiltak, som f.eks. nasjonalparksentre, men vi har sett at disse knapt har dukket opp, og de lever med bevilg� ninger som knapt gj�r dem i stand til � holde d�rene �pne for � gjennomf�re jobben de er satt til. P� denne bakgrunn m� jeg bare si at jeg er litt skuffet over den mottakelsen og h�ndteringen som dette forslaget har f�tt. All statistikk, alle flyttelassene, har krevd -- og vi hadde forventet -- en annen tiln�rming fra regjeringspar� tienes side enn det dette forslaget har blitt m�tt med. Statsr�d Erik Solheim [18:41:21]: Under et av pres� sem�tene p� Bali i forrige uke stilte B�rge Brende et sp�rsm�l som jeg egentlig syntes var ganske godt. Det var: Hvorfor har ikke den r�d�gr�nne regjeringen vernet mer? N�r jeg starter der, er det fordi det blir sl�ende n�r man da kommer til Stortinget og opplever at h�yresiden her i alle sammenhenger -- i hvert fall i alle sammenhen� ger som jeg opplever -- bare snakker om vern som et pro� blem, en vanskelighet og noe man b�r ha minst mulig av, i stedet for � se p� vern som noe stort, fint, flott, noe det er viktig at vi gj�r, at vern av helt avgj�rende naturom� r�der i Norge er noe som gir mulighet for n�ringsutvik� ling, noe som gir mulighet for turisme, noe som faktisk er med p� � gj�re Norge til det flotte landet vi lever i, nettopp fordi vi sikrer dyrearter, plantearter og mye av det vi vil ha. Hvorfor snakkes det alltid om vern som problem, i stedet for � snakke om det p� en helt annen, positiv m�te? N�r det er sagt, er Regjeringen selvsagt ogs� helt enig i det som er framf�rt i debatten, nemlig at frivillig vern er langt � foretrekke og skal v�re den foretrukne metode. Det har vist seg at vi kan komme langt med frivillig vern p� mange omr�der. Regjeringen er akkurat i sluttfasen av � fullf�re avtaler om frivillig vern av tolv ulike -- riktignok relativt sm� -- omr�der i Norge, som jeg h�per vi kan f� sluttf�rt i l�pet av de aller n�rmeste dagene. Prosessen med �pne og frivillige vern g�r videre, og vi h�per kanskje � kunne komme opp i hundre omr�der i l�pet av de n�r� meste �rene. Jeg tror ogs� vi i Norge kan bli flinkere til � snu vern til noe positivt -- ogs� for dem som er kritiske til det. Mitt inntrykk er at man altfor ofte har skjult vernet i stedet for � holde det fram. -- Er dette skiltet godt nok? Er omr�det som er vernet p� en eller annen m�te, som er en attraksjon, tydelig avmerket p� kart? Er det tydelig avmerket p� vei� skilt? Gj�r det lokale n�ringslivet det de kan for � f� alt ut av det? Jeg tror vi er altfor lite flinke til dette. Jeg tror mange andre land som har verneverdier, p� en helt annen m�te holder det fram og har befolkningsutvikling, fortje� neste og mange andre fordeler av vernet. Til slutt: Vi er enig med forslagsstillerne i at det er vel verd � tenke p� bruk av lokale n�ringsfond i omr�der hvor vern kan v�re et problem. Men vi stiller oss tvilende til at det er n�dvendig s� � si med nasjonale retningslinjer for dette, og mener det m� diskuteres mer konkret i det enkel� te tilfelle. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tord Lien (FrP) [18:44:26]: La meg f�rst bare skyn� de meg � understreke at jeg ikke anser B�rge Brende for � v�re en ledestjerne n�r det gjelder norsk nasjonal verne� politikk, og s�ledes er jeg forn�yd med vernepausen som Erik Solheim har snikinnf�rt. Riksrevisjonens rapport fra i sommer viser at vern ale� ne som virkemiddel ikke fungerer. Det sl�s klart fast at ogs� aktiv forvaltning av verneomr�dene er n�dvendig. Statsr�den har, slik jeg har tolket det, v�rt klar p� at man vil sette i gang et arbeid med � kartlegge de �kologiske forholdene i norske verneomr�der tilknyttet norsk verne� politikk. Men det man ikke har gitt uttrykk for s� langt, er at man skal se p� de sosiologiske og �konomiske konse� kvensene av vern. Vil statsr�den ogs� ta med de sosiolo� giske og �konomiske aspektene i en eventuell evaluering av norsk vernepolitikk? Statsr�d Erik Solheim [18:45:29]: For det f�rste har jeg v�rt milj�vernminister i to m�neder og har ikke inn� f�rt noen vernepause, og vi vil f� rik anledning til � kom� me tilbake til framtidige verneplaner. For det andre synes jeg det er helt all right � kunne gi honn�r til B�rge Brende p� et omr�de hvor han som statsr�d fikk til en god del ting som vi andre gjerne videref�rer. Og for det tredje: N�r det gjelder det lokale vernet, ser jeg behovet for � avb�te ulemper n�r de eksisterer. Men det er jo ikke noen tvil om at det i en del tilfeller er konflikter rundt vern, og at det er lokale vanskeligheter med det. Det kan avhjelpes, f.eks. i form av et n�ringsfond eller p� andre m�ter. Men jeg tror ogs� det er behov for � snu litt av tankegangen og se litt mer p� de store mulighetene som vern gir til � tjene pen� ger, til � opprettholde lokal sysselsetting og til � f� flere turister -- kort sagt: til � gj�re vern attraktivt. Gunnar Gundersen (H) [18:46:32]: Jeg synes milj�vernministeren hadde en utrolig lettvint holdning til hele problematikken. Det � verne mer tror jeg i og for seg 2007 1598 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, H�ie og Thommessen om strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern ikke er problemet. Det som er problemet, er alle r�dig� hetsbegrensningene som ogs� f�lger med arealene rundt. B�rge Brende viste vei, han, med frivillig vern. Det har ogs� vist seg at det finnes arealer i massevis der ute til � verne. Men det er n�r man ikke avklarer erstatningspro� blematikken, n�r man ikke avklarer bruksproblematikken og mulighetene til � skape noe ut av dette -- i det hele tatt hvilken situasjon man setter samfunnet i -- og ogs� skaper en lang periode med usikkerhet, at konfliktene virkelig begynner � toppe seg, for det er heller ikke sikkerhet rundt full erstatning, slik situasjonen er i dag. Jeg hadde derfor trodd at milj�vernministeren hadde g�tt inn i akkurat den tillitskrisen som faktisk er p� tur til � utvikle seg mellom Distrikts�Norge og sentrale deler av Norge, p� en helt an� nen m�te enn det han i og for seg gav uttrykk for i innleg� get i dag. S� mitt enkle sp�rsm�l er om milj�vernministe� ren ikke ser konfliktene som ligger i dette i det hele tatt, for det gav han ikke inntrykk av � gj�re. Statsr�d Erik Solheim [18:47:41]: Alle ser konflik� ter knyttet til vern. Det er ogs� grunnen til at frivillig vern er den foretrukne metode, som vil bli brukt i langt de fles� te tilfeller. Det er ogs� derfor jeg nevnte at vi er inne i slike prosesser i en serie omr�der rundt i det ganske land for � f� til frivillig vern. S� vil det v�re enkelte verneverdier som er s� store, og hvor sakene er s� komplekse, at frivil� lig vern ikke er nok. I disse situasjonene mener jeg vi m� se p� hvordan et lokalsamfunn i s� fall kan kompenseres for de ulempene vernet m�tte gi, men ogs� se p� de mange positive mulighetene som vern kan gi i form av mer turist� inntekter, mer til det lokale n�ringsliv og bosetting og ar� beidsplasser tilknyttet vernet. Det er ogs� mange fordeler med vern hvis man pr�ver � snu det til det positive. Til slutt vil jeg bare f� si: Jeg synes ikke H�yre b�de skal framheve hva B�rge Brende fikk til, som er en fin ting, og s� fors�ke � spille p� all den misn�yen som det blir rundt slikt vern. Erna Solberg (H) [18:48:45]: Jeg synes at statsr� den, som n� har brukt veldig lang tid p� � reise til mange spennende deler av verden, og har sett p� mange store ut� fordringer, skal bruke litt tid til � reise rundt i Norge og m�te en del av de kommunene som opplever � ta storsam� funnsbelastningen av at vi genuint mener at det er mange viktige verneverdier i et s� vakkert land som v�rt, og h�re og ta p� alvor hvordan hans ytre etat og byr�krati m�ter disse kommunene hver eneste gang de �nsker � gj�re noe av det han sier de kan gj�re: bruke naturen som en turist� magnet, gj�re ting som gj�r at de kan skape nye arbeids� plasser. Og s� kan han etter de reisene sp�rre seg: Opple� ves den ytre etat som en medspiller for disse kommunene eller som en motspiller? Jeg tror konklusjonen vil v�re at han f�r h�re at de er motspillere. Derfor trengs det rikspo� litiske retningslinjer for hvordan man totalt fra det offent� lige h�ndterer denne typen kommuner, som alts� gj�r en stor innsats for det norske samfunnets vernebehov. Statsr�d Erik Solheim [18:50:08]: F�rst: Jeg blir litt lei av at det blir fors�kt skapt et slags inntrykk av at jeg bare reiser i utlandet. Jeg vil gjerne vite hvilke andre stor� tingsrepresentanter som har v�rt i mer enn 400 av landets kommuner. Som partileder har jeg reist s� mye rundt i Norge at jeg v�ger den p�stand at jeg kjenner dette landet ganske godt. S� legg det til side: Jeg reiser b�de i Norge og i utlandet. N�r det gjelder det andre, som er viktigere: Jeg er mer enn villig til � lytte til den lokale kritikken som m�tte v�re av de etater som er under Milj�verndepartementet, eller som Milj�verndepartementet er avhengig av for � kunne spille den rollen vi skal spille. Den kritikken som m�tte komme, tar vi gjerne -- vi lytter gjerne til den -- og ser om vi kan korrigere og forbedre kursen. Det vil alltid v�re vanskeligheter og spenninger mellom et byr�kratisk appa� rat og det lokale selvstyret. Men hovedsynspunktet, at det m� kompenseres for de ulemper vern m�tte p�f�re en kommune, men at vi i st�rre grad enn det vi har klart � gj�re til n�, m� se p� de mange spennende muligheter vern gir, st�r jeg fast ved. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Erna Solberg (H) [18:51:25]: En av de tingene som har sl�tt meg ofte n�r jeg b�de tidligere som statsr�d og andre ganger har v�rt rundt og reist i Distrikts�Norge, er hvor mange aktive, gl�dende mennesker vi har som �ns� ker � utvikle sitt lokalsamfunn, som �nsker � bruke mulig� hetene til � skape nye arbeidsplasser, til � skape attraktive arbeidsplasser, og som dessverre ofte opplever at de driver skyggeboksing med statens ytre etater, s�rlig knyttet til at man er underlagt r�dighetsbegrensninger enten direkte for�rsaket av vern eller avledet av vern eller for�rsaket av andre samfunnsforhold. Da jeg var kommunalminister, bad jeg en gang om � f� en oversikt over alle r�dighetsbegrensningene som var p� de ulike kommunene i Norge. Det finnes ikke, det var ikke mulig � oppdrive. Det er alts� nesten umulig for hver en� kelt kommune � vite hva det er. Det vil i hvert fall v�re et veldig stort problem � se hvilke b�ndlegginger som er. Vi har kommuner i dette landet som har 70--80 pst. av arealet sitt direkte eller indirekte underlagt den typen r�dighets� begrensninger. H�yres utgangspunkt er ikke at dette er et problem, hvis vi ikke gj�r det til et problem, for Norge er et fantastisk flott land, og vi har mange store naturressur� ser som vi skal ta vare p�. Ikke minst har varsom bruk og vedlikehold av disse naturressursene gjort at de er blitt verneverdige i dag, fordi lokal bruk har v�rt i pakt med verne�nsker, ikke i strid med verne�nsker. Likevel opple� ver jeg veldig klart at det er en �kende tillitskrise mellom rikspolitikere -- uavhengig av politisk farge -- som �nsker vern, og lokalpolitikere som frykter vern. Hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi man opplever at i m�te med vernebe� stemmelser trekkes de av og til ut til den ytterste grense. Det oppleves som at r�dighetsbegrensningene er slik at det nesten er umulig � gj�re noe. Hvis vi reiser til en kommune i mitt hjemfylke, Kvinn� herad, er det i utgangspunktet i store deler av kommunen Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 1599 2007 ikke mulig � gj�re noe. Det er ganske tynne striper mellom fjordsonen og strandsonen og der verneomr�dene begynner i fjellsiden. Selvf�lgelig m� man finne gode l�s� ninger, men ofte oppleves dette som en kamp mellom lo� kale myndigheter og offentlige etater. V�rt fors�k i dag gikk ut p� � rydde opp i dette gjen� nom � s�rge for at vi hadde en strategi for det, at det ble laget rikspolitiske retningslinjer slik at hele staten kunne snakke med �n tunge og vise hvordan kommuner som var i denne situasjonen, skulle forholde seg, slik at alle de som �nsker � utvikle sitt lokalsamfunn i pakt med vernet, faktisk kan gj�re det. Jeg er helt enig med statsr�den i at det er stort potensial og mange muligheter, og man skal ikke v�r redd for vern. Vi gj�r mange kommunepolitikere mer redde for vern for� di vi ikke har en helhetlig strategi. Jeg synes det er leit at Regjeringen ikke vil g� inn for det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13. (Votering, se side 1616) S a k n r . 1 4 Innstilling fr� finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2007 (Innst. S. nr. 105 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 28 (2007�2008)) Reidar Sandal (A) [18:55:22] (leiar for komiteen og ordf�rar for saka): Stortinget blei sist informert om staten sine inntekter for inneverande �r d� nasjonalbudsjettet for 2008 blei lagt fram 5. oktober. I St.prp. nr. 28 for 2007-- 2008 om nysaldering for 2007 har vi f�tt ny informasjon om skatte� og avgiftsinngangen i �r. Den er i all hovudsak positiv. Det oljekorrigerte underskotet blir no stipulert til 2,8 milliardar kr, som svarer til den faktiske bruken av petro� leumsinntekter. Statens pensjonsfond -- Utland overf�rer eit bel�p i same storleik for � dekkje underskotet. D� Stor� tinget vedtok budsjettet for 2007, var det oljekorrigerte underskotet sett til 51,3 milliardar kr h�gare enn det ein no baserer seg p�. Reduksjonen har i stor grad si �rsak i auka skatteinntekter fr� fastlands�konomien p� 41,8 mil� liardar kr. Ein vesentleg del kan tilskrivast konjunktursi� tuasjonen. Det har dessutan skjedd endringar p� grunn av auka renteinntekter og inntekter eksklusiv dei to sist� nemnde inntektskjeldene, m.a. auka utbetaling av utbytte. Det �konomiske biletet blir end� lysare ved at utgifte� ne er reduserte med 3,4 milliardar kr fr� saldert budsjett til nysaldert budsjett. Det er gledeleg at utgiftene til folke� trygda blir redusert med 3,6 milliardar kr. Utbetalingane av dagpengar kan setjast ned med 2,4 milliardar kr. Det er end� ein positiv konsekvens av tilstanden p� arbeidsmark� naden. Stadig fleire kjem i arbeid. S�rleg gledeleg er det at talet p� langtidsledige g�r sterkt ned. P� eitt omr�de er situasjonen mindre positiv no enn d� Stortinget vedtok saldert budsjett. Netto kontantstraum fr� petroleumsverksemda er redusert med 45,2 milliardar kr i den nemnde perioden. Dette kjem m.a. av at skattar og avgifter fr� olje� og gassverksemda er redusert med vel 33 milliardar kr. Innbetalingane fr� SD�E g�r ned med ca. 13 milliardar kr. Nedjusteringa har i hovudsak si �rsak i l�gare petroleumsproduksjon i 2007 enn det som opp� havleg var lagt til grunn. I tillegg er b�de investeringar og driftskostnader h�gare i �r enn det som var forventa. Rett nok har gjennomsnittleg oljepris i �r vore h�gare enn det ein tidlegare baserte seg p�. I sin tur har dette medverka til � dempe nedgangen i kontantstraumen noko. Sj�lv om det har vore ei positiv utvikling i inntektene til staten sidan saldert budsjett for 2007 blei vedteke, kan vi ikkje vere sikre p� at ny saldering av 2007�budsjettet gir dei endelege tala. Det gjeld b�de p� inntektssida og p� utgiftssida. Vi m� sj� dette i samanheng med den utrygg� leiken som knyter seg til endeleg forbruk p� regelstyrte utgiftsordningar, skatte� og avgiftsinntekter og niv�et p� overf�rte l�yvingar fr� 2007 til 2008. I budsjettinnstillinga er det fleirtal for alle forslaga fr� Regjeringa. Det er tilleggsforslag berre fr� Framstegspar� tiet. Dette partiet st�r �leine om den alternative kursen sin. Tradisjonen tru fremmar Framstegspartiet forslag om tilleggsl�yvingar p� fleire omr�de, f. eks. sletting av gjeld i helsef�retak, tilleggsl�yving til helsef�retak, auka ram� metilskott til kommunesektoren, ekstra utbetaling til min� stepensjonistar inneverande m�nad, sletting av gjeld til bompengeselskap og auka investeringar for politiet. Framstegspartiet meiner at sletting av gjelda i helsef�� retaka skal finansierast gjennom l�netransaksjonar. Alle dei andre forslaga sine vil Framstegspartiet finansiere gjennom auka bruk av petroleumsinntekter. Samla sett vil Framstegspartiet dermed auke bruken av oljepengar med vel 15 milliardar kr. Det er ingen tvil om at effekten av Framstegspartiets forslag vil f�re til vesentlege impulsar mot norsk �kono� mi. Det er i ein situasjon der aktiviteten er sv�rt h�g. Eg meiner at ein slik kraftig auke i bruken av petroleumsinn� tekter vil skape st�rre utryggleik rundt innretninga av budsjettpolitikken -- ikkje berre p� kort sikt, men �g i komande �r. Tunge fag�konomiske milj� har gong etter gong peikt p� at verknadene av ein slik �konomisk poli� tikk vil vere uheldige b�de for renteniv�et og for valuta� kursen. Eit breitt fleirtal i finanskomiteen og Stortinget legg stor vekt p� slike r�d og tek klart omsyn til desse er� kjenningane i utforminga av sin politikk. Det meiner eg er politisk klokt. Framstegspartiet gjer eit nummer av at det hadde vore rom for deira alternative budsjett for i �r utan noko inn� tektstap i forhold til det opphavlege budsjettanslaget fr� Regjeringa. I den samanhengen vil eg peike p� at det ofte er usikkert kor h�gt budsjettanslag skal setjast. Eitt �r kan budsjettet bli styrkt gjennom �ret; eit anna �r kan vi f� ein motsett effekt. Det strukturelle underskotet skal i utgangs� punktet vere reinsa for verknader av konjunkturutviklin� ga. Dei endringane som vi har f�tt for 2007, kjem f�rst og fremst av at ein ikkje fullt ut har fanga opp verknadene p� budsjettet av den sterke aktivitetsveksten i norsk �kono� mi. Etter mi oppfatning er det avgjerande at vi unng�r � kome i ein situasjon der konjunktursvingingane i skatte� inntektene sl�r ut i budsjettpolitikken. Det vil i tilfelle gi 2007 1600 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 ein medsyklisk budsjettpolitikk. Eit breitt fleirtal i Stor� tinget avviser ein slik kurs. Vi m� leve med at det er noko usikkert kor h�gt bud� sjettanslag skal setjast. Denne utryggleiken kan heller ik� kje i seg sj�lv vere noka grunngiving for � svekkje bud� sjettbalansen n�r Stortinget dr�ftar nysalderinga av bud� sjettet rett f�r jul. Inntektene og utgiftene til staten har re� ell effekt i �konomien utan omsyn til kor usikre anslaga i budsjettet m�tte vere. Heller ikkje her kan vi skyggje unna realitetane. I innstillinga fr� finanskomiteen hevdar Framstegspar� tiet at det finst eit skilje mellom forbruk og investeringar. Synspunktet blir ytra i samband med forslaget fr� partiet om statleg nedbetaling av gjelda for bompengeselskapa. Det blir dessutan argumentert med at forslaget ikkje redu� serer nasjonalformuen, fordi det gjeld ei investering i va� rige verdiar. Resonnementet fr� Framstegspartiet m� ba� sere seg p� at gjelda til bompengeselskapa ikkje har reell verknad i �konomien. Det m� definitivt vere feil. All slet� ting av gjeld vil i realiteten vere overf�ring av midlar fr� utl�nar til l�ntakar. Det er faktisk slik at l�ntakaren slepp unna ein kostnad han elles m�tte betale for. Den som ikkje treng betale ein forventa kostnad, kan bruke pengane p� ein annan m�te. Framstegspartiet har fremma ei rekkje forslag i innstil� linga som vi no debatterer. Rett nok er forslaga lanserte under behandlinga av nysalderinga for 2007. Men det er all grunn til � tvile p� at mange -- om nokon i det heile -- kan bli gjennomf�rte i �r. Eg meiner det er lite realistisk at Regjeringa vil kunne greie � bruke pengane til sine for� m�l f�r nytt�r. Det inneber at forslaga kan vere problema� tiske i forhold til kravet om realistisk budsjettering. I den samanhengen viser eg til l�yvingsreglementet i Stortin� get, der det i � 3 heiter at l�yvinga skal vere �basert p� re� alistiske anslag over utgiftene og inntektene�. N�r ei l�y� ving ikkje er brukt innan budsjett�ret, fell ho normalt bort. Restmidlane g�r tilbake til statskassa. For dei fleste av forslaga sine har nok Framstegspartiet erkjent at midlane ikkje kan brukast i 2007. Mange av for� slaga til l�yving er p�f�rte stikkorda �kan overf�res�. Det medf�rer at pengane �g kan brukast neste �r. Eg vil po� engtere at sj�lv om ein f�rer stikkorda �kan overf�res� til forslag, s� inneber det ikkje noko avvik fr� kravet om rea� listisk budsjettering. Riksrevisjonen har peikt p� dette po� enget fleire gonger. Etter mitt syn er det eit sentralt vilk�r i denne saman� hengen at midlar som er tenkt brukte i 2008, skal f�rast opp i budsjettet for det same �ret. Form�let med nysalde� ringa er � oppdatere budsjettet med dei siste anslaga for regelstyrte utgiftsordningar, endringar i anslaga for skat� te� og avgiftsinntekter og endeleg avstemming av inneve� rande �rs budsjett. Derfor er det spesielt n�r det under be� handlinga av denne saka blir fremma forslag om ny poli� tikk. Ramma for t.d. transport� og kommunikasjonskomite� en er for 2008 fastsett til ca. 24,7 milliardar kr. Endeleg fordeling p� kapittel og post blei vedteke av Stortinget 6. desember i �r. N�r Framstegspartiet i samband med be� handlinga av nysalderinga fremmar forslag om � slette gjeld for bompengeselskapa, vil det i praksis seie at ram� ma for den nemnde komiteen blir overskriden med 11,7 milliardar kr. Det utgjer 47 pst. av den ramma som Stor� tinget vedtok s� seint som 28. november 2007. Det ser elles ikkje ut til at dette forslaget om gjeldssletting er inn� arbeidd i Framstegspartiets eige forslag til rammeforde� ling i Budsjett�innst. S. nr. I for 2007�2008. Eg konstaterer at Framstegspartiet med ei rekkje av forslaga sine utfordrar krava til realistisk budsjettering og krava i l�yvingsreglementet for Stortinget. Eit breitt fleirtal i finanskomiteen st�r bak tilr�dinga som er lagd fram for Stortinget. Denne forsamlinga st�r p� trygg grunn n�r ho seinare i dag sluttar seg til tilr�dinga. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas� sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hages�ter (FrP) [19:07:16]: Som saks� ordf�raren var inne p�, har vi eit gigantisk overskot p� statsbudsjettet p� ca. 400 milliardar kr for inneverande �r. Det er alts� ein auke p� nesten 60 milliardar kr i forhold til det ein trudde for eit halvt �r sidan. Framstegspartiet har heilt korrekt, som det er sagt, foresl�tt at ein del av dette -- ein fjerdedel av denne auken, litt over 15 milliardar kr -- kan brukast til forskjellige gode tiltak. Representanten Reidar Sandal er redd for oppheiting av �konomien. Eg har lyst til � sp�rje han kva for eit av desse forslaga han er mest redd for vil heite opp �konomi� en. Er det det at vi �nskjer � gi 2 000 kr til einslege min� stepensjonistar? Er det det at vi �nskjer � gi meir pengar til Fattighuset, til Kirkens Bymisjon og til Frelsesarmeen? Er det det at vi �nskjer � gi meir pengar til kommunane, eller er det sletting av bompengegjeld representanten San� dal er mest redd for skal heite opp �konomien i Noreg? Reidar Sandal (A) [19:08:22]: Eg synest at det for s� vidt er greitt at representanten Hages�ter pr�ver seg. Det eg er redd for, er f�rst og fremst den samla effekten av dei forslaga som Framstegspartiet har lagt fram. N�r vi skal saldere budsjettet for 2007, fremjar ein forslag om ny politikk p� ei rekkje omr�de. Ein aukar reelt sett budsjett� ramma for 2008, slik eg har gjort greie for i innlegget mitt, med � bruke oljepengar tilsvarande ca. 15 milliardar kr meir enn det resten av Stortinget legg opp til. Det meiner vi samla sett vil skape presstendensar i �konomien. Det er s�rleg uheldig � gjere det i ein periode d� vi har ein sterk h�gkonjunktur. Skadeverknadene vil d� bli s�rleg store med ein s� ekstremt ekspansiv politikk som det her blir lagt opp til. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [19:09:30]: Politikk dreier seg om � prioritere, ikke minst er Arbeiderpartiet flinke til � p�peke dette. I g�r valgte Regjeringen � prioritere de palestinske selvstyremyndighetene og for�rte dem 760 mill. kr. De Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 1601 2007 pengene kommer sikkert godt med i en travel f�rjulstid i Gaza og p� Vestbredden. I dag foresl�r Fremskrittspartiet � gi enslige minste� pensjonister 2 000 kr i julegratiale og 20 mill. kr til tre hjelpeorganisasjoner, slik at de kan arrangere juletilstel� ninger for de aller fattigste i dette landet. Totalt vil dette koste 175 mill. kr, eller en fjerdedel av gaven til president Abbas. Dersom representanten Sandal fikk anledning til � fun� gere som statsminister for en dag, hvilket av disse to for� m�lene ville han prioritere? Reidar Sandal (A) [19:10:24]: Eg skj�nar det er ein strategi fr� Framstegspartiet i samband med dette replikk� ordskiftet � utfordre p� enkeltheiter. Den invitten takkar eg for, men eg vil ikkje gjere bruk av han. Det som er poenget for oss, er at den samla effekten av Framstegspartiets forslag vil vere uheldig for norsk �ko� nomi. Framstegspartiet bruker moglegheiter ved salde� ring av budsjettet til � liggje i ytterkanten av det som er forsvarleg og realistisk budsjettering, og det som er i sam� svar med Stortingets budsjettreglement. Det vil eg tru at Framstegspartiet kjem til � f� betydeleg problem med der� som dei ein gong i ei fjern framtid skulle kome i den situa� sjonen at dei m�tte ta ansvar for � styre landet. Eg meiner at dei gjennom politikken sin her illustrerer at dei ikkje er modne for den oppg�va enno. Gjermund Hages�ter (FrP) [19:11:28]: D� den s� kalla handlingsregelen blei vedteken, l�g oljeprisen p� ca. 20 dollar fatet. No ligg oljeprisen p� godt over 90 dollar fatet. Det gjer at Noreg, den norske staten, har f�tt inn tu� senvis av milliardar kr meir enn det ein i utgangspunktet f�resette at ein ville komme til � f� inn dersom oljeprisen heldt seg. If�lgje Finansdepartementets berekningar vil oljefondet, dersom oljeprisen held seg p� dagens niv�, i 2030 utgjere 14 000 milliardar kr. Dersom vi deler det p� innbyggjartalet, og f�reset at det er like mange innbyggja� rar i Noreg i 2030 som det er i dag -- det kjem sj�lvsagt litt an p� innvandring og slike ting -- vil det utgjere 3 mill. kr pr. innbyggjar. D� er sp�rsm�let mitt: Synest representanten Sandal at oljefondet p� eit eller anna tidspunkt blir stort nok, eller er det ikkje grenser for kor stort det b�r bli? Reidar Sandal (A) [19:12:32]: Eg h�per at petrole� umsfondet blir stort, slik at vi kan vere solidariske med et� terkomarane v�re. Det er noko av motivet for � byggje dette fondet s� stort og sterkt som mogleg. Eg vil berre seie at dei sv�re tala som representanten Hages�ter viser til, har ikkje eg noko imot skal g� i opp� fylling, men det er ingen grunn til � lage seg bekymringar for at oljefondet skal bli stort. Eg har heller ikkje tenkt meg at det skal setjast noko tak for kor stort det kan bli, f�r ein begynner � disponere pengane p� annan m�te. I alle fall trur eg ikkje det b�r vere regjeringspartia -- eg trur faktisk ikkje dei tidlegare regjeringspartia heller -- si linje � begynne � dele ut pengar i sjekkar, slik som representan� ten Hages�ter og Framstegspartiet dreiv med i fjor. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. F�r vi g�r videre p� talerlisten, vil presidenten foresl� at de talere som melder seg utover hovedtalerne for hvert parti og talere fra Regjeringa, f�r en taletid p� inntil 3 mi� nutter. -- Det anses vedtatt. Ulf Leirstein (FrP) [19:14:12]: Jeg skj�nner at pre� sidenten s� konturene av hvordan denne debatten kunne bli, n�r hun foreslo taletidsbegrensning senere i debatten. Fremskrittspartiet konstaterer at det oljekorrigerte un� derskuddet n� ansl�s til 2,8 milliarder kr i nysalderingen. Dette betyr at Regjeringen nesten ikke bruker oljepenger. Skulle man fulgt handlingsregelen, kunne man anvendt 75,6 milliarder kr. Dette inneb�rer, slik jeg ser det, at Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, med en merbruk av oljepenger i forhold til Regjeringen p� 22,8 milliarder kr, ogs� l� godt innenfor handlingsregelen. Underskuddet p� statsbudsjettet er redusert med hele 51,3 milliarder kr siden budsjettet ble saldert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007. Vi merker oss samtidig at statsbudsjettets utgifter er redusert med 5,4 milliarder kr, til 711, 3 milliarder kr. For statens inntekter har anslagene ogs� store avvik. Vi konstaterer at statens skatte� og avgiftsinntekter er blitt langt h�yere enn forutsatt, og har �kt med 45,5 milliarder kr siden behandlingen av revidert. Tallene som framkommer i nysalderingen for 2007 p� skatteinntekter, viser at Fremskrittspartiets foresl�tte skatte� og avgiftslettelser i forbindelse med v�rt forslag til alternativt budsjett for 2007 ikke ville medf�rt det prove� nytap for staten som Finansdepartementet anslo. Eksem� pelvis er statens merinntekter innenfor skatt p� l�nn til� svarende om lag Fremskrittspartiets foresl�tte lettelser, slik at dette ogs� kunne v�rt gjennomf�rt uten inntektstap for staten. Det er videre verdt � framheve at Fremskritts� partiet i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over p� in� vesteringer, i motsetning til Regjeringen, som i st�rre grad prioriterer utgifter til offentlig forbruk. I forbindelse med nysalderingen for 2007 mener Frem� skrittspartiet det er rom for noen store grep. Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelast� ningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. N�r helseforetakene har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2007 kan n�rme seg 2,6 milliarder kr, blir de regionale helseforetakenes �konomiske handlings� rom sv�rt begrenset. Det akkumulerte underskuddet gj�r at likviditeten blir presset. Gjeldssletting er helt n�dven� dig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare � f� kontroll p� gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende lik� viditet. Fremskrittspartiet foresl�r at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 milliarder kr. Vi foresl�r ogs� en tilleggsbevilgning p� 1 milliard kr til helseforetakene. Daglig h�rer vi om nedskj�ringer som vil ramme pasien� tene. Dette kan Stortinget ikke stilltiende akseptere, slik vi ser det. Vi ser at situasjonen i eldreomsorgen er alvorlig man� gelfull og prek�r i en rekke kommuner. Det er n�dvendig med �kte midler for � heve kvaliteten og bedre tilbudet til den enkelte bruker. Vi viser ogs� til det �kte vedlikeholds� 2007 1602 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 etterslepet i skolen samt behovet for investeringer i IKT� utstyr og IT�infrastruktur i skolen. Vi mener det er n�d� vendig � �ke det statlige bidraget for � sikre elevene et godt inneklima, topp teknisk utstyr og oppdaterte skole� b�ker. P� denne bakgrunn foresl�r vi � bevilge 2 milliar� der kr mer til kommunesektoren. Videre har vi forslag om 2 000 kr ekstra til aleneboen� de minstepensjonister denne julen. Enslige minstepensjo� nister tjener minst av alle de store gruppene i samfunnet. Selv sosialhjelp gir 17 000 kr mer � rutte med i �ret. Norge vil i 2007 g� med et overskudd i stats�konomien p� nesten 400 milliarder kr. Derfor b�de b�r og har man r�d til � gi den gruppen som har det aller vanskeligst rent �kono� misk, et inntektsl�ft. Vi fremmer forslag om disse 2 000 kr for desember m�ned 2007 til enslige minstepensjonister. Dette er et helt konkret forslag i den debatten som har vart en lang stund. Det gjelder bl.a. fattigdomsbekjempelse, som Regjeringen sier man er opptatt av. Vi �nsker ogs� nedbetaling av bompengegjelden, som vil tilsvare 11,7 milliarder kr. Det er et sterkt �kende an� tall veiprosjekter i Norge som er finansiert gjennom at bompengeselskaper har l�nt penger i markedet for deret� ter � gjennomf�re utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart. Disse l�nene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for � bruke den ferdig� bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Frem� skrittspartiet mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiform�l at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og for ekstraordin�re be� vilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finan� siert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape ve� sentlig �kt ettersp�rsel i markedet, da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Jeg �nsker ogs� � presisere at nedbetalingen av bompengeselskapenes gjeld ikke vil v�re � betrakte som en kostnad i regnskapsmessig for� stand, men som en omplassering av formue fra oml�ps� midler til anleggsmidler, og alts� en investering i varige verdier og ikke en reduksjon av nasjonalformuen. Dette framkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert og ikke skiller mellom kostnader og investeringer, slik et vanlig regnskap mer korrekt ville gj�re. Vi mener ogs� det er rom for noen ytterligere investe� ringer innenfor politiet, og foresl�r bevilget 40 mill. kr til investeringer i politiet. Vi fremmer ogs� en del andre forslag, bl.a. om at ram� men til de regionale helseforetak �kes med 150 mill. kr, samt 2,5 mill. kr til gratis influensavaksine. Vi har ogs� et verbalforslag -- at NO x �avgift som ikke er satt i milj�fond eller benyttet til milj�tiltak, settes i fond. I denne innstil� lingen fremmer vi dessuten forslag om 20 mill. kr til fri� villige organisasjoner for � styrke arbeidet disse gj�r for de fattigste. Fattigdomsproblematikken, som jeg var inne p� tidli� gere her i dag, har v�rt debattert heftig de siste �rene. Vi har sett en rekke utspill, og vi har registrert at alle partiene sier man er opptatt av � gj�re noe med dette. Likevel kom� mer det alts� ikke konkrete forslag fra Regjeringen. Fremskrittspartiet har konkrete forslag for � gj�re for� holdene for de fattigste i Norge bedre. Jeg vil peke p� det gode arbeidet som utf�res av mange frivillige organisa� sjoner -- kanskje s�rlig i advents� og julesesongen. Fattig� huset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler p� dette. Det vil v�re mulig � skape en hyggeligere jul for sv�rt mange gjennom en ekstra bevilgning til slike orga� nisasjoner for � sette dem i stand til � arrangere juletilstel� ninger for dem som ikke selv er i stand til det. Vi �nsker derfor � bevilge -- og fremmer forslag om det -- 20 mill. kr til fordeling mellom de frivillige organisasjonene. Selv med disse foresl�tte p�plusninger og det gjelds� slettingsforslag som jeg har redegjort for, vil vi bruke langt mindre enn det Regjeringen og stortingsflertallet mente var forsvarlig i juni 2007 i forbindelse med behand� lingen av revidert statsbudsjett, alts� for veldig f� m�ne� der siden. P� denne bakgrunn �nsker jeg � ta opp de forslag som Fremskrittspartiet har framsatt i innstillingen fra finans� komiteen. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [19:21:06]: I merknadene til Fremskrittspartiet forholder de seg ikke til at det er for� skjell mellom oljekorrigert underskudd og det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Riktignok er terminologien her vanskelig � forst�, men Fremskrittspartiet gj�r et po� eng av at de ikke vil forholde seg til det strukturelle un� derskuddet, slik Regjeringen gj�r. Da blir mitt sp�rsm�l til Fremskrittspartiet: Betyr det at dersom Fremskrittspartiet skulle komme i regjerings� posisjon, s� vil de g� bort fra hele budsjettsystemet, som alle regjeringer har forholdt seg til i sitt arbeid? Hvis dette stemmer, er det viktig at Fremskrittspartiet flagger det synspunktet, og jeg regner med at de flagger det i god tid f�r valget. Hva er Fremskrittspartiets syn p� det? Ulf Leirstein (FrP) [19:22:08]: La meg aller f�rst presisere at Fremskrittspartiet er kjent som partiet som kaller en spade for en spade. Vi sier rett ut hva som faktisk ligger mellom linjene i det som fra Regjeringens side ofte skal omtales med veldig vanskelige ord og pakkes inn i det systemet man har valgt. Ja, hvis Fremskrittspartiet kommer i regjering, �nsker vi � endre budsjetteringssystemet i Stortinget. Vi har s�gar i v�rt partiprogram at vi �nsker et budsjett som i langt st�rre grad skiller mellom hva som g�r til drift, og hva som g�r til investering, og vi �nsker innf�rt et langtids� budsjetteringssystem som bl.a. finanskomiteen h�rte hvordan praktiseres i England, da finanskomiteen var der for noen m�neder tilbake. Fremskrittspartiet �nsker om� fattende reformer ogs� av budsjetteringssystemet slik som vi kjenner det i Stortinget i dag. Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 1603 2007 Torgeir Micaelsen (A) [19:22:56]: F�rst hadde det v�rt fristende � sp�rre Fremskrittspartiet: Hva er grunnen til at man ikke bruker litt mer enn det man gj�r? Hvorfor ikke et par tusenlapper ekstra til minstepensjonistene, f.eks.? Det tyder jo p� at det ikke er noen yttergrense for hva �konomien t�ler, hvis man skal tolke Fremskrittspar� tiet rett. Derfor er sp�rsm�let til Leirstein: Hva er grunnen til at man ikke velger � bruke enda litt mer? Jeg antar ogs� at representanten Leirstein er enig i at selv med Frem� skrittspartiets budsjett, hvis det ble saldert og hadde blitt vedtatt i dag, hadde det fortsatt v�rt ul�ste oppgaver i Norge. S� har jeg et konkret sp�rsm�l til. Tidligere i h�st har denne regjeringen blitt kritisert av resten av borgerlighe� ten for � v�re for ekspansiv i pengebruken. Ja, det gikk til og med s� langt at H�yre n� har garantert at i samarbeid med Fremskrittspartiet i en eventuell ny regjering vil det v�re helt uaktuelt � legge opp til den type pengebruk og budsjettering som vi i dag opplever p� nytt fra Frem� skrittspartiet. Er representanten Leirstein villig til � ak� septere den virkelighetsbeskrivelsen p� borgerlig side? Hvis han ikke er det, hvilke l�fter er det i s� fall som vil brytes f�rst, hvis Fremskrittspartiet m� kutte n�rmere 30 milliarder kr neste gang? Ulf Leirstein (FrP) [19:24:04]: Her var det mange sp�rsm�l. Jeg klarer selvf�lgelig ikke � svare p� alle dem p� ett minutt. Men vi jo har mange debatter, jeg og repre� sentanten Micaelsen, i denne sal, og skal sikkert komme tilbake til det enten utover kvelden i dag eller ved en se� nere anledning. La meg i hvert fall f�rst si: Ja, selvf�lgelig hadde det selv om v�re forslag hadde blitt vedtatt i dag, v�rt ul�ste oppgaver i samfunnet. Det er s�nn at vi har en regjering i dag som p� en rekke omr�der faktisk svikter totalt, og spe� sielt er jeg ganske overrasket over at man svikter totalt n�r det gjelder bl.a. � gj�re konkrete ting for fattigdomsbe� kjempelsen. Da finansminister og SV�leder Kristin Hal� vorsen snakket om dette i valgkampen, trodde jeg faktisk p� henne -- jeg var helt overbevist. Men jeg ser alts� at glimrende forslag ikke kommer fram helt konkret. Hvorfor fremmer vi forslag om bare 2 000 kr? Vel, n�r den regjeringen som sitter i dag, og stortingsflertallet vi� ser s� liten interesse for � f�lge opp konkrete forslag, trod� de i hvert fall Fremskrittspartiet at et s� enkelt og greit og helt konkret forslag som vi har fremmet, som utgj�r vel� dig lite i sum, nemlig 146 mill. kr, burde stortingsflertallet kunne g� for. Allikevel konstaterer jeg at flertallet faktisk velger � avvise den bruken av disse 146 mill. kr. Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:25:21]: Representan� ten Leirstein beskreiv h�ykonjunkturen som kraftig. Ja, den er s� kraftig at �kningen i antall �rsverk i arbeid over� stiger alles prognoser. Det er sammen med det en enorm kostnadsvekst ikke minst i sentrale str�k, spesielt p� in� vesteringsprosjekter. Fremskrittspartiet legger til grunn mer investeringer, mer veiinvesteringer, og f�rst og fremst mer veiinvesteringer i sentrale str�k. Jeg har to sp�rsm�l. Ser Fremskrittspartiet denne kost� nadsutviklinga som et problem? Og pkt. 2: Hva er Frem� skrittspartiets forslag i salderinga som vil dempe denne kostnadsveksten framover? Ulf Leirstein (FrP) [19:26:11]: Da vi la fram v�rt al� ternative statsbudsjett for 2006, for 2007 og for 2008, vis� te Fremskrittspartiet med v�re strukturelle forslag hvor� dan man kan gj�re noe med den problemstillingen som re� presentanten Lundteigen er opptatt av. I en behandling av nysalderingen vil det selvf�lgelig ikke v�re mulig � ta de store grepene. Vi anser selv at vi har gjort noen enkle og mindre grep i denne salderingen, selv om det ogs� blir ka� rakterisert som vel i overkant, av noen representanter i denne sal. N�r Fremskrittspartiet foresl�r konkrete investeringer, gj�r vi bl.a. dette i samr�d med hva bransjeorganisasjone� ne selv sier det er mulig � investere f.eks. innenfor an� leggssektoren her i Norge. Vi stoler p� at bransjeorganisa� sjonene selv vet hvilken ledig kapasitet som er der, for det finnes faktisk ledig kapasitet p� en del omr�der. N�r vi i nysalderingen n� foresl�r � fjerne og nedbetale gjelden til bompengeselskapene, er det fordi det er inves� teringer som allerede er foretatt, eller prosjektert og skal foretas, og som vil ha liten innvirkning p� det som repre� sentanten Lundteigen er opptatt av. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Jan Tore Sanner (H) [19:27:34]: Det er fristende � gj�re dette til en stor reprise p� finansdebatten vi hadde tidligere i h�st, men jeg skal pr�ve � unng� � gj�re det. Bare noen ganske f� merknader fra H�yres side. Jeg vil starte med � gi finansministeren honn�r for en ryddig nysaldering. H�yre har alltid v�rt opptatt av at ny� salderingen skal v�re ryddig, og det skal v�re en avslut� ning av budsjett�ret. Det er ikke der man skal putte inn ny politikk. Jeg slutter meg ogs� til de vurderingene som komite� ens leder, Reidar Sandal, hadde n�r det gjaldt realistisk budsjettering. Men jeg har da lyst til � minne representan� ten Reidar Sandal om at b�de Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i forrige periode, da de var i opposisjon, ogs� syndet p� dette omr�det, om ikke i sam� me grad som Fremskrittspartiet gj�r i denne nysalderin� gen. Jeg husker veldig godt at jeg etter budsjettrunder hadde behov for ogs� � refse Arbeiderpartiet for at man i nysalderingen puttet inn noen ekstra godbiter. Men jeg er glad for at Arbeiderpartiet n� gj�r det s� klart at nysalde� ring skal v�re en nysaldering, og at den politikken man har, om det er ekstra penger til kommuner, til fattigdoms� tiltak eller til vei, skal avspeiles i de ordin�re budsjettene man legger frem. Det som er interessant i nysalderingen, er opplysnin� gene om den veldig kraftige veksten i skatteinntektene. Faktisk �kte skatteinntektene i 2006 med 20 milliarder kr utover det som var budsjettert, og for 2007 �ker skatte� inntektene med hele 42 milliarder kr mer enn budsjettert. Vi kan selvf�lgelig reise en debatt om de redskapene Trykt 8/1 2008 2007 1604 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 Finansdepartementet har for � gj�re anslag for skatteinn� tekter, men grunnen til at jeg synes dette er interessant, er at det ogs� er et politisk perspektiv ved det. Det viser at det ikke er skatteinntektene som i dag hemmer en vi� dere utbygging av velferdssamfunnet v�rt, men det er rett og slett mangel p� arbeidskraft. Dermed punkteres jo veldig mye av den retorikken som ogs� finansministeren brukte i forkant av forrige stortingsvalg, nemlig at valget stod mellom skattelettelser og velferd. Faktisk ser vi n� at skatteinntektene vokser s� kraftig at selv ikke en regje� ring med SV makter � bruke opp alle de skatteinntektene som man n� f�r p� grunn av den sterke veksten i �kono� mien. Tvert imot ville det v�re mer fornuftig n� � iverk� sette tiltak for � f� �kt tilgang p� arbeidskraft. I den forbindelse har H�yre og flere av de andre borgerlige partiene tatt til orde for at man heller burde ha redusert skatten p� lavere og vanlige inntekter, fordi vi vet at mo� derate skattelettelser p� lavere og vanlige inntekter bidrar til � �ke tilbudet av arbeidskraft. Vi har ogs� i v�re alter� native budsjetter fremmet en rekke andre forslag for � �ke tilbudet av arbeidskraft, men vi tar selvsagt ikke dem opp igjen n� i nysalderingen. Men det er noe av det vik� tigste vi faktisk kan gj�re for � kunne sikre en videre ut� bygging av velferden. Da er det ikke skatte�kninger som skal til, men tiltak som bidrar til at vi f�r mer arbeids� kraft. Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:31:46]: Nysalderinga av statsbudsjettet for 2007 inneb�rer bare sm� justerin� ger. Det viktigste med dokumentet er en ajourf�ring og dr�fting av budsjettets helhet. �rets nysaldering inne� b�rer historisk store endringer b�de i redusert faktisk ol� jekorrigert underskudd og redusert strukturelt oljekorri� gert underskudd. Samtidig er differansen mellom disse to sentrale beregningsm�tene n� hele 56 milliarder kr, noe som viser den enorme styrken i dagens h�ykonjunktursi� tuasjon. Dette gir oss dermed klar melding om den n�d� vendige styrken som m� til av korrigerende �konomiske virkemidler for � dempe h�ykonjunkturens negative sider, med stor kostnadsvekst i sentrale str�k. Samtidig er netto kontantstr�m til fellesskapet fra pe� troleumssektoren redusert med hele 45 milliarder kr fra saldert budsjett 2007, fra i fjor h�st, til dagens nysalde� ring. P� tross av �kte petroleumspriser gir ytterligere fall i produksjonen kombinert med sterk vekst i investeringe� ne denne budsjettsprekken. Per oktober i �r har den totale �rsproduksjonen av olje falt til 195 millioner oljeekviva� lenter, eller om lag 5 pst., p� ett �r. Konsekvensene av det� te m� n� f� �kt oppmerksomhet i den politiske debatten. Statsbudsjettets samlede skatte� og avgiftsinntekter fra Fastlands�Norge ansl�s n� til 631 milliarder kr i 2007, en �kning p� enorme 12,3 pst. fra 2006. Dette gir en �kning p� om lag 41 milliarder kr i forhold til saldert statsbudsjett 2007 vedtatt p� denne tid i fjor. Tilgangen p� arbeidskraft er langt st�rre enn budsjet� tert. En rekke stimulerende tiltak er satt inn, ikke minst fra statsr�d Bjarne H�kon Hanssen. Det er positivt. Skatte� profilen for personlige skattytere b�r forsterkes til fordel for dem med lavere inntekter, b�de ut fra fordelingshen� syn og dagens arbeidskraftsituasjon. Entydig forskning viser at disse arbeidstakergrupper reagerer med st�rst �kt arbeidsinnsats ved lavere skattlegging. Omfordeling av skattebyrden blir derfor et sentralt tema i arbeidet med 2009�budsjettet. Det offentlige konsumet har de siste fire �ra hatt en re� ell underliggende utgiftsvekst med et godt samsvar mellom tallene i Gul bok, alts� Regjeringas forslag til statsbudsjett, og de endelige regnskapstallene for �ret. Det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet reduseres planmessig gjennom dette faktum. Dagens situasjon inne� b�rer videre at nasjonalbudsjettets tall for privat konsum, oljeutvinning og r�rtransport samt boliginvesteringer vi� ser kraftig �kning fra budsjett til regnskapstall. P� godt norsk, denne delen av nasjonalbudsjettet sprekker. Ar� beidskraftbehovet �ker kraftig p� disse samfunnsomr�de� ne. Her ligger Regjeringas st�rste utfordring i det kom� mende nasjonalbudsjett. Dersom vi ikke f�r en mer realis� tisk budsjettering basert p� sterkere styringsvirkemidler for disse samfunnsomr�der, vil dette f�re til et s� sterkt press for � gjennomf�re en strammere finanspolitikk at denne kommer i enda st�rre utakt med folks n�kterne for� ventninger til bl.a. kommunenes velferdstilbud, offentlige investeringer i bedre kommunikasjoner samt stimulans til n�dvendige investeringer i fornybar energi. Verken Frem� skrittspartiet eller de tidligere regjeringspartiene viser vil� je til � debattere denne helheten. Et prisverdig modig unn� tak er tidligere H�yre�statsr�d Victor D. Norman i Dagens N�ringsliv 8. desember i �r. Hans hovedpoeng var: �Reg� ningen, takk!� �Skal vi ha et f�rsteklasses offentlig tje� nestetilbud, m� vi betale prisen.� Hans forslag om �kte skatter for at bedrifter skal beslaglegge f�rre folk, er til overm�l i strid med skattel�ftet i Soria Moria�erkl�ringa til Regjeringa. Senterpartiets tradisjon er blandings�konomi, hvor korrigering av markedskreftene for � n� samfunnsmessige m�l st�r sv�rt sterkt. Vi har alts� en tradisjon for en prag� matisk �konomisk politikk hvor nye radikale virkemidler kan brukes for � sikre en samfunnsmessig utvikling som gir en mer langsiktig satsing p� � bygge Norge. Vi fortset� ter gjerne debatten med Victor D. Norman for � f� flertall for en ny og mer udogmatisk �konomisk politikk. Lars Sponheim (V) [19:36:46]: Det hadde v�rt vel� dig fristende � ta opp tr�den fra den diskusjonen som re� presentanten Lundteigen her drar opp i sin st�tte til Victor D. Normans �nske om raskere � avvikle tradisjonell in� dustri, jordbruk og fiske for � f� folk over i tjenesteytende n�ringer og offentlig sektor. Men jeg skal ikke ta den de� batten. Jeg vil nok heller problematisere konsekvensene av mye av det han gir uttrykk for. Jeg vil for det f�rste gi uttrykk for at n�r vi n� behand� ler nysalderingen, er det bred tilslutning til � gj�re den til en siste ryddejobb i budsjettet, og ikke lage all den poli� tikk som det i teorien er mulig � lage av nysaldering. I s� m�te m� en gratulere den sittende regjering med � ha en bedre opposisjon enn noen annen regjering har hatt f�r i det siste. Det er kanskje den st�rste styrken denne regje� ringen har. 1605 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 S 2007--2008 2007 (Sponheim) Det er to forhold jeg har lyst til � reflektere over n�r vi n� behandler nysalderingen. Det er jo slik at n�r en f�r et s� fantastisk dokument p� sitt bord som Regjeringens ny� saldering, som gj�r opp status i kongeriket, er det nesten s� en ikke vet om en skal le eller gr�te eller -- det tradisjo� nelle -- trekke p� skuldrene. Debatten b�rer jo litt preg av det siste, for det har vi tradisjon for. Det er allikevel grunnlag for � gj�re noen refleksjoner over: Hva er det dette forteller i stort? Skatt er stikkord for det ene. Det er helt eventyrlig hvilken kraft det er i �konomien, og hvor eventyrlig mye mer kraft det er i �konomien enn det noen var i stand til � forutsi, selv alle Finansdepartementets kloke mennesker, da budsjettet ble laget. Jeg skal komme litt tilbake til det forhold, for jeg synes det for oss alle rei� ser noen utfordringer vi skal adressere. Det peker ogs� p� den debatt vi n� har begynt � f� om� kring samlede skatteinntekter og skatteniv�. For det f�rste er det slik at den sittende regjering har valgt � binde seg til et skatteniv� som er likt skatteniv�et fra 2004. I 2004 ble det etablert et skatteniv� av Bondevik II�regjeringen. Det var omtrent midt i den regjeringsperioden og er kanskje uttrykk for det gjennomsnittlige skatteniv� som var under Bondevik II�regjeringen. Det er ikke noen mer dramatiske endringer enn det som har skjedd. Det er �penbart ikke det h�yeste skatteniv�et vi har hatt her i landet, men vi har �penbart de h�yeste skatteinn� tektene vi har hatt her i landet. Jeg vil ta til orde for det jeg har sagt mange ganger f�r: Det er ingen �penbar sammen� heng, etter mitt skj�nn, mellom skatteniv� og skatteinn� tekter i den forstand at jo h�yere skatteniv�et er, jo h�yere blir skatteinntektene. Jeg tror det er rett � snakke om et riktig skatteniv� som gir de h�yeste inntektene, ved at det blir mye mer penger � beskatte. Mange flere skaffer seg inntekt, og �konomien g�r godt. I s� m�te mener jeg vi har et skatteniv� som i dagens situasjon tar det maksimale ut av hva vi kan frambringe av skatteinntekter. N� tror ikke jeg at det alene er skatteletter under den forrige regjering som har skapt gode tider -- definitivt ikke. Det er f�rst og fremst konjunkturer, og f�rst og fremst mange heldige forhold. Men jeg mener at det do� kumentet vi har f�tt i dag, viser at det gjelder ikke � ha h�yest mulig skatteniv� for � f� h�yest mulig skatteinn� tekter. Det gjelder � ha et skatteniv� som utl�ser arbeids� kraft, ledig arbeidskraft, som utl�ser innsats og et antall bedrifter som kan skattlegges. Jeg husker jeg var i en debatt i forrige periode med da� v�rende parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, hvor jeg nettopp gav uttrykk for at rette skat� teletter, rett skatteniv� vil kunne gi h�yere skatteinntekter. Jeg husker han kalte meg woodoo�Lars, at det var en slags trolldom � skulle forene slike st�rrelser. Det er min opp� fatning -- og med forbehold om at det er mange andre for� hold som ogs� virker -- at den salderingen vi har til be� handling i dag, er et bevis p� at dette ikke var trolldom. Det er ganske god logikk, nemlig at vi kan f� rekordh�ye skatteinntekter uten � ha et rekordh�yt skatteniv�. Det tror jeg vi kommer til � f� mange debatter om framover. Det betyr da at debatten om enten skattelette eller rett skatte� niv� eller fellesskapet blir en helt feil problemstilling. Det m� kombineres p� en rett m�te. S� er det en annen problemstilling som jeg har lyst til � sende med som en julehilsen -- eller skal vi si nytt�rsfor� sett -- til finansministeren. Det er det problemet at vi n� behandler en nysaldering som viser at det vi trodde var finstilte instrumenter da vi behandlet budsjettet for ett �r siden, viser seg n� � v�re utrolige avvik. Etter � ha fulgt budsjettbehandlingene gjennom veldig mange �r, og det med skiftende regjeringer, mener jeg � kunne registrere at det er et �kende avvik mellom det som er sluttresultatet, og det som er det vi budsjetterer med. Jeg synes det be� gynner � komme opp i et omfang som er ganske proble� matisk. Jeg synes dette skjer spesielt i gode tider hvor vi ikke har systemer, budsjetteringssystemer, kanskje mo� deller, som fanger kraften i �konomien. Nettopp fordi jeg med mine amat�rtanker omkring dis� se tingene har reflektert rundt dette, om vi har eksakt nok kunnskap til � sette s� klare rammer for �konomiens ka� pasitet f.eks., fikk jeg en liten �ye�pner da vi hadde h�ring i komiteen om neste �rs budsjett, fra LOs sjefs�konom Stein Reeg�rd, som p� vegne av faget sitt, sosial�konome� ne, de hellige bestyrere av Finansdepartementet, tok litt selvkritikk med � si at vi n� sitter med en slags utilstrek� kelig kunnskap om hva som egentlig skjer i �konomien. Jeg skal komme med noen sitater fra det Reeg�rd gav ut� trykk for, for jeg synes det var veldig interessant. Han sier selvsagt at det er en �positiv utvikling� som skjer. Han sier videre: �Men det vi samtidig sier er at vi vet litt lite. Og det er ikke fordi vi mener at det er fordi vi er litt lite opp� lyste, men vi tror det er et problem som plager flere og som burde plage enda flere. Det betyr igjen at vi ikke helt forst�r grunnlaget for makropolitikken. Hva den bygger p� og hva den burde bygget p�.� Som et talleksempel brukte Reeg�rd f�lgende i h�rin� gen i komiteen: �En m�te � se dette p�, er hvordan sysselsettings� veksten er undervurdert. Anslagene har v�rt veldig, veldig lave. FIN anslo at sysselsettingsveksten i 2006 f�rst skulle bli 18.000 deretter 55.000, mens svaret ble 72.000.� I tillegg kommer arbeidsinnvandring og tjenesteyting. S� sier han selvsagt at dette er positivt, men s� sier han: �Det vi ser er avvik som er langt utenfor det som er vanlig. Norges Bank er like fjernt fra m�let om 2,5% prisstigning enn noen gang. Det har v�rt mye st�rre kapasitet i �konomien enn hva man har basert penge� politikken p�.� S� avslutter han med � si: �Dette kaller jeg for �makromysteriet�. Det ligger noen strukturelle trekk som er problematiske. Her st�r vi overfor nye problemer som gj�r at departementets (finans) systemer og register ikke helt henger med.� Jeg slutter meg til det Reeg�rd sier, og om jeg ikke kan slutte meg til alt han sier her, vil jeg si at den problemati� sering det representerer, synes jeg det er verdt � ta med seg n�r vi i dag har et dokument som viser s� store avvik at �konomien v�r �penbart har t�lt veldig mye mer enn det Forhandlinger i Stortinget nr. 107 107 2007 1606 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 vi trodde for bare ett �r siden, og at litt av den selvransa� kelse som her gj�res av fag�konomen Reeg�rd, ogs� b�r gj�res av alle fag�konomer i og rundt Finansdepartemen� tet, som kanskje ogs� med et kritisk blikk burde se p� de modeller og systemer en bruker for � drive den finanspo� litiske planlegging som et budsjett er. Dette er ikke kritikk av denne finansminister eller noen andre, men det er et behov for undring i en situasjon der det skjer s� mye spesielt rundt �konomien v�r som viser at det er �konomifaget som er litt utilstrekkelig. Da b�r en reise p� kunnskapss�k og se om det er ting vi kan moder� nisere, modeller vi kan forbedre, og ta det med oss n�r vi skal budsjettere videre. Jeg h�per at vi i framtiden vil st� overfor nysalderinger hvor resultatene ligger n�rmere det vi har finsiktet n�r vi har budsjettert, ellers begynner dette � bli litt for rart. Siden det kanskje er siste gang jeg st�r her i �r, vil jeg gjerne benytte anledningen til � �nske presidenten og Stortinget en riktig god jul. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutt. Christian Tybring�Gjedde (FrP) [19:45:47]: La meg aller f�rst f� gratulere representanten Lars Sponheim med et utmerket innlegg. Jeg kan slutte meg til det aller meste av det han sa. Norge g�r s� det griner. Norge AS hadde ekstra skat� teinntekter p� 41,8 milliarder kr, som det har blitt sagt en del ganger fra denne talerstolen. Det betyr at aktivi� teten i innenlands�konomien, som ogs� representanten Sponheim var innom, har v�rt langt h�yere enn Finans� departementet, Norges Bank eller noen andre forst�seg� p�ere hadde trodd. Hva vil det si? Jo, det vi si at norsk �konomi har t�lt en langt st�rre aktivitet uten at det er skapt inflasjon, uten at det er skapt press p� kronekur� sen, uten at arbeidsplasser er blitt flagget ut. Det eneste som har g�tt opp, er renten. Og renten har g�tt opp fordi forskriftene ikke f�lges. Inflasjonsm�let p� 2,5 pst. er ikke fulgt, men likevel velger sentralbanksjefen � �ke renten. S� det eneste som har g�tt opp, er renten. Da er det litt merkelig at Fremskrittspartiet, som bruker bel�p langt lavere enn dette, f�r den voldsomme kritikken vi f�r. I fjor var posisjonen like p�st�elig. De sa at v�r po� litikk ikke ville fungere, det ville bli press i �konomien, og alt ville g� galt, og de er like p�st�elige n�, kanskje med unntak av representanten Sponheim, og sier at det vil g� galt med Fremskrittspartiets politikk. Vi venter til neste �r, hva som vil skje i saldert budsjett, og s� f�r vi se hva fasiten blir da. Mitt tips er at posisjonen vil v�re like p�st�elig. Saldert budsjett viser med all tydelighet at handlings� regelen er d�d og begravet. Det tror jeg egentlig alle, hvis de er litt �rlige, m� innr�mme. Det m� ogs� reflektere det jeg sa i sted, nemlig at man ikke kan ha makro�konomi som eksakt vitenskap. Handlingsregelen er d�d og begra� vet. N�r man bruker 0,15 pst. av Statens pensjonsfond, og man regelstyrt kan bruke 4 pst. -- litt mindre, litt mer -- s� kan man ikke forsvare handlingsregelen. Man bruker 0,15 pst., og s� sier man at det er m�leinstrumentet. Det er ikke m�leinstrumentet. Men det merkeligste med dagens debatt er at de �kte skatteinntektene omtales som Regjeringens penger. Det er jo ikke Regjeringens penger. Det er folkets penger. Og det mest naturlige ville jo v�re � betale noe tilbake til de rett� messige eierne av pengene, som har skapt denne aktivite� ten i norsk �konomi -- ikke minst n�r Regjeringen sier at den ikke kan bruke disse pengene, men i stedet m� salte dem ned i aksjer rundt omkring og i obligasjoner i andre land. Det mest fornuftige ville v�re � betale tilbake til de rettmessige eierne. Avslutningsvis m� jeg si til representanten Sandal: Det er mulig han kan unnskylde alt mulig med masse teknika� liteter, men sannheten er at minstepensjonister, narkoma� ne eller hjeml�se ikke bryr seg om teknikalitetene. Det lar seg gj�re � gi noe st�tte i juleh�ytiden til dem som har al� ler minst. Arne Sortevik (FrP) [19:49:08]: Denne sluttsalde� ringen av �rets budsjett er nasjonen Norges julel�nning. Det hyggelige med nasjonen Norges julel�nning er at situasjonen er sv�rt god. Nasjonen formelig strutter av penger n�r �rets regnskap gj�res opp. Det g�r s� godt at vi nesten ikke bruker oljepenger i 2007, og det er mulig, og etter Fremskrittspartiets mening ogs� fullt forsvarlig, for nasjonen � bruke litt ekstra p� viktige omr�der i julem� neden desember. Det er faktisk ogs� opp til Stortinget � bestemme det selv. I innstillingen foresl�r Fremskrittspartiet � disponere ca. 16 milliarder kr. 14 milliarder kr er omplassering av nasjonens formue fra statlig finansielt overskudd til statlig anleggskapital. Av disse nesten 14 milliarder kr vil vi bru� ke ca. 12 milliarder kr p� � slette bompengeselskapenes gjeld i veiprosjekter. Vi fjerner bompengegjelden og fjer� ner bompengebetalingen. Nasjonal�konomisk og for den enkelte bilist som i dag betaler bompenger, fjerner vi ikke bare innkrevingen for bygget vei p� avbetaling, vi fjerner ogs� betaling av renteutgifter, innkrevingsutgifter for bygging og riving av bomstasjoner, som ogs� m� betales av bilistene n�r vei finansieres p� avbetaling. Vi fjerner en ueffektiv finansiering og en un�dvendig og uforholds� messig dyr og uproduktiv jobb med innkreving. Samlet gir dette god samfunns�konomisk effekt. Hvert �r ved behandlingen av statsbudsjettet foresl�r Fremskrittspartiet st�rre bevilgninger til bygging av veier, og hvert �r f�r vi h�re at vi er uansvarlige, vi overoppheter �konomien. Hvert �r f�r Fremskrittspartiet ogs� h�re at dette ikke er mulig, fordi det ikke finnes ledig kapasitet til � bygge veier. Samtidig sier de partiene som advarer mot Fremskrittspartiets politikk, ja til � bygge samferdselspro� sjekt p� avbetaling. Men byggingen som finansieres over 15 til 20 �r, gjennomf�res jo p� kortere tid. Man bygger i normalt tempo, med arbeidskraft og maskiner som finnes. Bygging skjer alts� uavhengig av finansieringsformen. Bompengefinansierte prosjekter med gjeld pr. 31. desem� ber 2007 er i hovedsak prosjekter som er bygget og vedtatt bygget. Anleggskapasiteten er brukt eller vedtatt brukt. Det blir alts� ikke flyttet en spade, det blir ikke bygget �n Em. 18. des. -- Forslag fra repr. Horne, oversendt fra Odelstinget, om at staten ogs� i andre saker enn voldsoffererstatningssaker skal ha en ordning der staten forskutterer erstatningsbel�p mv. 1607 2007 meter vei til. Det er null effekt og null overoppheting av �konomien, med mindre representanten Sandal da mener at sparte utlegg til bompenger for den enkelte bilist f�rer til en t�ylesl�s pengebruk og en varmgang i nasjonal �ko� nomi. Fremskrittspartiets forslag om sletting av bompenge� gjeld blir alts� en omplassering av statlig formue fra fi� nanskapital til realkapital, og ikke noe forbruk. Statsr�d Kristin Halvorsen [19:52:37]: Bare noen korte kommentarer p� slutten av denne debatten, som selvf�lgelig er preget av at vi har hatt den sterkeste h�y� konjunkturen i Norge p� 30 �r nettopp n�. Antakelig er vi mot slutten av den, men det er jo ikke godt � si, fordi den er i veldig stor grad et resultat av en internasjonal h�ykon� junktur, og vi er plassert midt i sm�r�yet av den. Vi f�r gode priser for det vi eksporterer, og vi importerer rime� lig. Det er helt riktig at kapasiteten og utviklingen p� ar� beidsmarkedet har v�rt veldig gunstig, og langt gunstige� re enn vi har historisk grunnlag for � kunne tro. Det er jo noe av det som er utfordringen her at det er ikke s� mye i den n�rmeste historien vi kan l�re av med hensyn til hvor� dan akkurat denne situasjonen er. Det er alts� 150 000 flere som er i arbeid n� enn for to �r siden. Det er like mange som bor i Troms� og Fredrikstad til sammen. Det er en be� tydelig arbeidskraft som vi har klart � mobilisere til � l�se viktige oppgaver, men det er jo langt flere enn vi kunne tro for to �r siden at det var mulig � f� ut i det norske ar� beidsmarkedet. Og takk og pris for det, for det betyr at vi til tross for en sv�rt lav arbeidsl�shet, har klart � f� den ytterligere ned og likevel har klart � l�se mange oppgaver. Men jeg er helt enig med representanten Sponheim i at vi m� s�ke stadig ny kunnskap og forbedre de virkemidlene og styringsmulighetene vi har i forhold til den �konomis� ke politikken. S� til noe av det som er diskusjonen her. Det er selvf�l� gelig slik at n�r vi ser p� det faktiske oljekorrigerte under� skuddet, gj�r det opp regnskapet for bedriften Norge. Men det er ikke slik vi vurderer det n�r vi lager statsbud� sjetter, for da korrigerer vi det for det som er konjunktur� situasjonen, vi renser p� en m�te statsbudsjettet for kon� junktursituasjonen. Det er selvf�lgelig fordi vi kapper toppen av h�ykonjunkturene, men vi kapper ogs� bunnen av lavkonjunkturene. Hvis Fremskrittspartiet skulle ta sin egen argumentasjon helt ut, hadde det betydd at i lavkon� junktur m�tte man stramme inn kraftig p� skoler og helse� vesen og hva det m�tte v�re, mens i h�ykonjunktur kan man p�se p�. Vi jamner alts� ut de svingningene, fordi det er en mer fornuftig m�te � bygge et velferdssamfunn p�. Jeg m� si at det er en nyhet for meg i hvert fall at Frem� skrittspartiet har tenkt � knytte handlingsregelen og sty� ringsinstrumentene for budsjettpolitikken til det faktisk oljekorrigerte underskuddet, ikke det strukturelt korriger� te underskuddet, for det ville f�re til helt andre svingnin� ger i �konomien. Det er en stor utfordring n� � forvalte disse gode tidene slik at de varer lengst mulig. Det viktigste vi da m� ha for �ye, er � s�rge for at vi har en situasjon med lav arbeids� l�shet s� lenge som mulig. Det har betydd at mange flere har kunnet ta del i den velstands�kningen vi har hatt, og det er det fremste m�let for den �konomiske politikken i en velferdsstat som �nsker � inkludere flest mulig, og som trenger den arbeidskraften som mange kan bidra med, og antakelig enda flere enn i dag, hvis vi gjennomf�rer stats� budsjettet slik som planlagt for 2008. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14. (Votering, se side 1616) S a k n r . 1 5 Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kriste� lig Folkeparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. desem� ber 2007 (jf. Innst. O. nr. 22): �Stortinget ber Regjeringen om � fremme sak for Stortinget hvor man vurderer � fremme n�dvendige lov� og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet kan f� n�dven� dig myndighet til for eksempel � holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, adgang til � bruke bl�lys og til � fravike vegtrafikkloven.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1621) S a k n r . 1 6 Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar D�rum p� vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 23): �Stortinget ber Regjeringen i sitt arbeid med poli� tiregisterloven s�rge for at den som registreres i iden� titetsregisteret kan slettes etter en viss tid, med mindre den registrerte er d�mt for nye lovbrudd eller andre viktige forhold tilsier at registreringen b�r oppretthol� des.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1621) S a k n r . 1 7 Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): �Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme n�dvendige forslag i forhold til om staten ogs� i andre saker enn de som faller inn under voldsofferer� statningen, skal ha en ordning hvor staten forskutterer erstatningsbel�pet og deretter krever regress. Regjerin� gen melder tilbake til Stortinget p� egnet m�te i egen sak.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1622) 2007 1608 Em. 18. des. -- Voteringer S a k n r . 1 8 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. desem� ber 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi� dert nasjonalbudsjett for 2008 om � komme tilbake med en n�rmere gjennomgang av voldsoffererstatningsord� ningen.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1622) E i r i n F a l d e t gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1�18. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram syv for� slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 3--5, fra Karin S. Woldseth p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre -- forslag nr. 6, fra Karin S. Woldseth p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 7, fra May Helen Molv�r Grimstad p� vegne av Kristelig Folkeparti Forslag nr 7, fra Kristelig Folkeparti, lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om det b�r inn� f�res et eget oppstartstilskudd til organisasjoner i en oppstartsfase og komme tilbake til Stortinget p� egnet m�te.� V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.05.21) Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med en egen sak om den nye fordelingen av spil� leoverskuddet.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.05.38) Presidenten: Forslagene nr. 3--5, fra Fremskrittsparti� et, H�yre og Venstre tas opp til votering. Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med sak om � �pne kommisjon�rnettverket for andre akt�rer enn Norsk Tipping AS.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om en full gjennom� gang av rammevilk�rene for drift av lotterier og frem� me forslag om endringer i Lotteriloven for � sikre bed� re utnyttelse av det potensialet som ligger i lotterivirk� somheten.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpo� litikk og fremtidige utfordringer knyttet til denne.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.05.59) Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede sp�rsm�let om � fjerne arveavgift p� testamentariske gaver som tilfaller frivillig sektor.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � legge frem en egen sak der tjenestemoms, gradert moms og nullsats p� moms for frivillige lag og organisasjoner vurderes.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 50 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 20.06.19) Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 39 (2006�2007) -- om frivillighet for alle -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:107 (2005�2006) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Olemic Thom� messen, May�Helen Molv�r Grimstad og Trine Skei Grande om � bedre vilk�rene og rammebetingelsene for frivillig sektor -- vedlegges protokollen. Em. 18. des. -- Voteringer 1609 2007 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 vert det gjort f�lgjande end� ringar: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 800 Barne� og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med ....................................................................... 1 000 000 fr� kr 91 953 000 til kr 90 953 000 840 Krisetiltak 60 Tilskot til krisesenter, overslagsl�yving, v e r t a u k a med ....................................... 23 000 000 fr� kr 123 000 000 til kr 146 000 000 61 Tilskot til incestsenter, overslagsl�yving, v e r t a u k a med ...................................... 9 840 000 fr� kr 41 000 000 til kr 50 840 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70, v e r t a u k a med ....................................... 2 500 000 fr� kr 169 733 000 til kr 172 233 000 844 Kontantst�nad 70 Tilskot, overslagsl�yving, v e r t a u k a med .............................................................. 57 600 000 fr� kr 1 917 400 000 til kr 1 975 000 000 845 Barnetrygd 70 Tilskot, v e r t a u k a med ........................................................................................... 39 000 000 fr� kr 14 381 000 000 til kr 14 420 000 000 846 Familie� og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 50, v e r t r e d u s e r t med .............. 1 500 000 fr� kr 14 831 000 til kr 13 331 000 852 Adopsjonsst�nad 70 Tilskot til foreldre som adopterer barn fr� utlandet, overslagsl�yving, v e r t r e d u s e r t med .............................................................................................. 9 595 000 fr� kr 26 456 000 til kr 16 861 000 854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 64 Tilskot ved bosettjing av einslege, mindre�rige asyls�kjarar og flyktningar, overslagsl�yving, v e r t r e d u s e r t med ................................................................. 30 300 000 fr� kr 127 269 000 til kr 96 969 000 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knytt til einslege, mindre�rige asyls�kjarar og flyktningar, overslagsl�yving, v e r t a u k a med ............................. 33 940 000 fr� kr 139 860 000 til kr 173 800 000 855 Statleg forvalting av barnevernet 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 22, v e r t a u k a med ....................................... 4 000 000 fr� kr 2 596 317 000 til kr 2 600 317 000 45 St�rre utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overf�rast, v e r t r e d u s e r t med 4 000 000 fr� kr 39 312 000 til kr 35 312 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forsking, utviklings� og opplysingsarbeid, v e r t a u k a med 2 000 000 fr� kr 11 006 000 til kr 13 006 000 2530 Foreldrepengar 70 Foreldrepengar, overslagsl�yving, v e r t a u k a med ................................................. 200 000 000 fr� kr 10 260 000 000 til kr 10 460 000 000 71 Eingongsst�nad ved f�dsel og adopsjon, overslagsl�yving, v e r t r e d u s e r t med 5 875 000 fr� kr 420 875 000 til kr 415 000 000 72 Feriepengar av foreldrepengar, overslagsl�yving, v e r t r e d u s e r t med ............... 5 000 000 fr� kr 290 000 000 til kr 285 000 000 2007 1610 Em. 18. des. -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort f�lgende endrin� ger: I n n t e k t e r 3854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, v e r t a u k a med ........................................... 5 314 000 fr� kr 6 606 000 til kr 11 920 000 3855 Statleg forvalting av barnevernet 03 Refusjon for einslege, mindre�rige asyls�kjarar og flyktningar, v e r t r e d u s e r t med .............................................................................................. 7 100 000 fr� kr 55 000 000 til kr 47 900 000 Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 300 Kultur� og kyrkjedepartementet 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 2 142 000 fr� kr 104 044 til kr 106 186 305 Lotteri� og stiftelsestilsynet 21 S�rskilde driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................ 6 000 000 fr� kr 750 000 til kr 6 750 000 315 Frivillig verksemd 70 Meirverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjonar, b l i r a u k a med ........ 3 700 000 fr� kr 180 316 000 til kr 184 016 000 320 Allmenne kulturform�l 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 800 000 fr� kr 42 120 000 til kr 42 920 000 78 Ymse faste tiltak, b l i r r e d u s e r t med ................................................................ 800 000 fr� kr 33 393 000 til kr 32 593 000 321 Kunstnarform�l 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ...................................................................... 1 400 000 fr� kr 16 053 000 til kr 14 653 000 323 Musikkform�l 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 765 000 fr� kr 135 714 000 til kr 136 479 000 78 Ymse faste tiltak, b l i r r e d u s e r t med ................................................................ 765 000 fr� kr 62 496 000 til kr 61 731 000 324 Teater� og operaform�l 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 6 000 000 fr� kr 105 729 000 til kr 111 729 000 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum 21 S�rskilde driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................ 15 000 000 fr� kr 20 000 000 til kr 35 000 000 326 Spr�k�, litteratur� og bibliotekform�l 76 Ibsenpris m.m., b l i r r e d u s e r t med ................................................................... 3 000 000 fr� kr 3 000 000 til kr 0 78 Ymse faste tiltak, b l i r a u k a med .......................................................................... 3 000 000 fr� kr 86 790 000 til kr 89 790 000 329 Arkivverket 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 4 600 000 fr� kr 206 273 000 til kr 210 873 000 Em. 18. des. -- Voteringer 1611 2007 II Tilf�ying av stikkord Stortinget samtykkjer i at: 1. stikkordet �kan nyttast under post 73� blir f�ydd til l�yvinga under kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum, post 1 Driftsutgifter, i statsbud� sjettet for 2007. 2. stikkordet �kan nyttast under post 1� blir f�ydd til l�yvinga under kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum, post 73 Prosjekt� og utviklings� tiltak, i statsbudsjettet for 2007. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har May�Helen Molv�r Grimstad satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspar� tiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget ly� der: �Stortinget ber Regjeringen orientere om personal� situasjonen i barnehagesektoren i forbindelse med Re� vidert nasjonalbudsjett for 2008.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 20.07.49) Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endringer: 334 Film� og medieform�l 21 S�rskilde driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................. 2 500 000 fr� kr 5 209 000 til kr 7 709 000 78 Ymse faste tiltak, b l i r r e d u s e r t med ................................................................. 4 000 000 fr� kr 30 252 000 til kr 26 252 000 I n n t e k t e r 3300 Kultur� og kyrkjedepartementet 1 Ymse inntekter, b l i r a u k a med ............................................................................. 2 142 000 fr� kr 58 000 til kr 2 200 000 3305 Inntekter fr� spel, lotteri og stiftelsar 2 Gebyr�lotteri, b l i r r e d u s e r t med ....................................................................... 1 700 000 fr� kr 38 186 000 til kr 36 486 000 4 Avgift, gebyr�stiftelsar, b l i r a u k a med ................................................................. 11 502 000 fr� kr 7 250 000 til kr 18 752 000 7 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ................................................................... 6 000 000 fr� kr 750 000 til kr 6 750 000 3324 Teater� og operaform�l 1 Inntekter ved Riksteatret, b l i r a u k a med .............................................................. 6 000 000 fr� kr 16 000 000 til kr 22 000 000 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum 2 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ................................................................... 15 000 000 fr� kr 20 000 000 til kr 35 000 000 3329 Arkivverket 1 Ymse inntekter, b l i r a u k a med ............................................................................. 3 200 000 fr� kr 1 431 000 til kr 4 631 000 3334 Film� og medieform�l 2 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ................................................................... 2 500 000 fr� kr 5 209 000 til kr 7 709 000 Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................... 249 500 000 fra kr 13 918 105 000 til kr 13 668 605 000 2007 1612 Em. 18. des. -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Ketil Solvik�Olsen p� vegne av Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 2 og 3, fra Line Henriette Holten Hjem� dal p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: �1. Rettshaverne i Skarv skal gjennomf�re et program, gjerne i samarbeid med andre akt�rer, som skal leg� ge til rette for � utvikle teknologier for overf�ring av store kraftmengder til produksjonsskip. Pro� grammet skal bli forelagt styresmaktene innen 1. juli 2008, og ferdigstilles senest innen utgangen av 2010. 2. Stortinget forutsetter at teknologiprogrammet som p�legges rettshaver, skal bidra som grunnlag for � avklare bruk av FPSO�er i fremtidens norske olje� og gassutvinning. 3. Stortinget ber Regjeringen om at man fra n� av i ut� gangspunktet baserer seg p� kraft fra land eller an� nen utslippsfri kraftforsyning ved nye utbygginger p� norsk sokkel. Dette b�r ogs� reflekteres i ut� lysingsteksten ved kommende konsesjonsrunder. Vilk�ret m� stilles i utlysingsteksten i 20. konse� sjonsrunde og alle senere konsesjonsrunder. 4. Stortinget ber Olje� og energidepartementet i tilde� lingsbrevet til Oljedirektoratet presisere at direkto� ratet har i oppgave � bidra til etablering av utslippsfrie utbyggingsl�sninger p� norsk sokkel. 5. Stortinget ber Regjeringen vurdere endringer i pro� sedyrene knyttet til behandling av fremtidige ut� bygginger p� norsk sokkel, hvor Stortinget f�r anledning til � behandle saken f�r det gis samtykke til betydelige preinvesteringer.� Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen stille krav om str�m� forsyning fra land n�r en sikker og hensiktsmessig l�s� ning for elektrifisering av installasjonen er tilgjenge� lig.� V o t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 89 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.08.43) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly� der: �Stortinget ber Regjeringen stille som vilk�r for ut� bygging og drift av Skarvfeltet at driftsorganisasjonen skal lokaliseres nord for 62. breddegrad.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.09.03) Komiteen hadde innstilt: I Stortinget samtykkjer i at Olje� og energidepartemen� tet godkjenner plan for utbygging og drift av Skarv, i sam� svar med vilk�r presentert i St.prp. nr. 5 (2007�2008). II Stortinget samtykkjer i at Olje� og energidepartemen� tet gjev l�yve til plan for anlegg og drift av r�yr fr� Skarv, i samsvar med vilk�r presentert i St.prp. nr. 5 (2007� 2008). V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort f�lgjande end� ringar: 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med .................................... 45 500 000 fra kr 265 000 000 til kr 310 500 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ 12 500 000 fra kr 40 000 000 til kr 27 500 000 65 Skj�nnsmidler til barnehager, n e d s e t t e s med ....................................................... 81 000 000 fra kr 3 214 831 000 til kr 3 133 831 000 Kap. Post Form�l Kroner Em. 18. des. -- Voteringer 1613 2007 Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1800 Olje� og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�rast, b l i r a u k a med ...................... 9 400 000 fr� kr 37 100 000 til kr 46 500 000 1810 Oljedirektoratet 1 Driftsutgifter, blir auka med ........................................................................ 5 700 000 fr� kr 168 950 000 til kr 174 650 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�rast, b l i r a u k a med ...................... 28 600 000 fr� kr 128 700 000 til kr 157 300 000 1820 Noregs vassdrags� og energidirektorat 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�rast, b l i r r e d u s e r t med ........... 5 000 000 fr� kr 55 600 000 til kr 50 600 000 22 Sikrings� og milj�tiltak i vassdrag, kan overf�rast, b l i r a u k a med ... 15 000 000 fr� kr 93 500 000 til kr 108 500 000 (ny) 25 Tilbakebetaling av konsesjonsavgifter, b l i r l � y v d med ................... 2 900 000 2442 Disponering av innretningar p� kontinentalsokkelen (ny) 70 Tilskot, overslagsl�yving, b l i r l � y v d med ....................................... 4 600 000 2490 NVE Anlegg 24 Driftsresultat 0 Driftsinntekter ..................................... �55 500 000 Driftsutgifter ....................................... 49 300 000 Avskrivingar ....................................... 5 200 000 Renter av statens kapital ..................... 1 000 000 0 I n n t e k t e r 4800 Olje� og energidepartementet 2 Ymse inntekter, b l i r a u k a med .......................................................... 2 000 000 fr� kr 1 050 000 000 til kr 1 052 000 000 (ny) 3 Oppdrags� og samarbeidsverksemd, b l i r l � y v d med ........................ 500 000 70 Garantiprovisjon, Gassco, b l i r r e d u s e r t med ................................ 130 000 fr� kr 910 000 til kr 780 000 4810 Oljedirektoratet 1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med 5 700 000 fr� kr 9 000 000 til kr 14 700 000 2 Oppdrags� og samarbeidsverksemd, b l i r a u k a med .......................... 28 600 000 fr� kr 35 000 000 til kr 63 600 000 4811 Statoil ASA 96 Sal av aksjar, b l i r a u k a med .............................................................. 7 900 000 fr� kr 2 434 000 000 til kr 2 441 900 000 ..................................................... 4820 Noregs vassdrags� og energidirektorat 2 Oppdrags� og samarbeidsverksemd, b l i r r e d u s e r t med ................ 5 000 000 fr� kr 43 600 000 til kr 38 600 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 50 Overf�ring fr� fondet, b l i r a u k a med ................................................ 2 900 000 fr� kr 154 500 000 til kr 157 400 000 5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsverksemda ............... 24 Driftsresultat, b l i r a u k a med 4 700 000 000 fr� kr 102 800 000 000 til kr 107 500 000 000 Spesifikasjon: Driftsinntekter ..................................... 162 800 000 000 Driftsutgifter ....................................... �30 900 000 000 Leite� og feltutviklingsutgifter ............ �1 900 000 000 Avskrivingar ....................................... �15 600 000 000 2007 1614 Em. 18. des. -- Voteringer II Meirinntektsfullmakt Stortinget samtykkjer i at l�yvinga under kap. 1800 Olje� og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsut� gifter, kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt under kap. 4800 Olje� og energidepartementet, post 3 Opp� drags� og samarbeidsverksemd. III Fullmakt til innlemming av Tampen Link i Gassled Stortinget samtykkjer i at Olje� og energidepartementet kan godkjenne og gjennomf�re naudsynte transaksjonar ved overdraging av SD�E�delar for � innlemme r�yrleid� ningar og transportrelaterte anlegg i Tampen Link i Gassled. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Torbj�rn Andersen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen senest i v�rsesjonen 2008 fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kan �ke lokal kraftproduksjon for � redusere behovet for store naturinngrep ved h�yspentledninger, samt al� ternative l�sninger med kabling/sj�kabel i spesielt ut� satte omr�der.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:9 (2007�2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, B�rge Brende, Harald Victor Hove, Torbj�rn Hansen og Elisabeth R�� bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer -- ved� legges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.10.36) Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i ratifikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordomr�det. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i godkjennelse av E�S�komite� ens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om inn� lemmelse i E�S�avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilh�rende retts� akter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 11 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endringer: Renter av statens kapital ..................... �6 900 000 000 107 500 000 000 30 Avskrivingar, b l i r a u k a med ............................................................. 500 000 000 fr� kr 15 100 000 000 til kr 15 600 000 000 (ny) 50 Overf�ring fr� Statens petroleumsforsikringsfond, b l i r l � y v d med 1 700 000 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte, b l i r a u k a med ...................................................................... 500 000 fr� kr 151 500 000 til kr 152 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1400 Milj�verndepartementet: 1 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med ....................................................................... 1 000 000 fra kr 171 418 000 til kr 170 418 000 Em. 18. des. -- Voteringer 1615 2007 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for� slag. Det er -- forslagene nr. 1--3, fra Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Ivar Kristiansen p� vegne av H�yre Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget som fjerner fylkeskommunen/fylkesman� nens innsigelsesrett i kommunale plan� og arealved� tak.� Forslag nr. 2, , fra Fremskrittspartiet, lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om en egen forvaltningsdomstol/forvalt� ningstilsyn for � behandle klager etter kommunale planvedtak.� Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget hvor klagetilgangen til politiske vedtak i kommunene vurderes.� Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:112 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amundsen, Tor� bj�rn Andersen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Tord Lien og Ketil Solvik�Olsen om � begrense fylkeskommunens/ 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................................................ 5 150 000 fra kr 60 557 000 til kr 65 707 000 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet, kan overf�res, kan nyttes under post 21, r e d u s e r e s med ...................................................... 2 500 000 fra kr 20 000 000 til kr 17 500 000 81 Tilskudd til lokalt milj�vern og b�rekraftige lokalsamfunn, kan overf�res, kan nyttes under post 21, r e d u s e r e s med .............................. 2 650 000 fra kr 11 000 000 til kr 8 350 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................................................ 2 000 000 fra kr 93 979 000 til kr 95 979 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overf�res, f o r h � y e s med .......... 3 800 000 fra kr 19 450 000 til kr 23 250 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overf�res, r e d u s e r e s med ........................ 3 800 000 fra kr 18 668 000 til kr 14 868 000 77 Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overf�res, f o r h � y e s med ...................... 500 000 fra kr 12 700 000 til kr 13 200 000 1441 Statens forurensningstilsyn 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, r e d u s e r e s med ................................... 16 000 000 fra kr 51 900 000 til kr 35 900 000 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, r e d u s e r e s med ........................... 4 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 50 000 000 1471 Norsk Polarinstitutt 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med .......................................................................... 520 000 fra kr 105 647 000 til kr 106 167 000 I n n t e k t e r 4441 Statens forurensningstilsyn 8 Inntekter fra salg av bilvrak, f o r h � y e s med ................................................... 3 000 000 fra kr 34 254 000 til kr 37 254 000 5322 Statens milj�fond, avdrag 91 Innbetaling av avdrag, r e d u s e r e s med .......................................................... 8 403 000 fra kr 97 200 000 til kr 88 797 000 5621 Statens milj�fond, renteinntekter 80 Renteinntekter, r e d u s e r e s med ..................................................................... 3 854 000 fra kr 5 900 000 til kr 2 046 000 Kap. Post Form�l Kroner 2007 1616 Em. 18. des. -- Voteringer fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan� og are� alsaker -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi� falt med 81 mot 22 stemmer (Voteringsutskrift kl. 20.13.00) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 4, fra H�yre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � innskrenke fylkeskommunen/fylkesmannens innsigel� sesrett i kommunale plan� og arealvedtak.� Presidenten antar at Fremskrittspartiet n� �nsker � st�t� te forslaget subsidi�rt. -- Det nikkes. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre ble med 66 mot 38 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.13.28) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Tord Lien p� vegne av Fremskrittspar� tiet og H�yre -- forslag nr. 2, fra Tord Lien p� vegne av Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og H�yre, lyder: �Stortinget ber Regjeringen senest i v�rsesjonen 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern. En slik strategi b�r best� i: 1. � kartlegge hvilke kommuner som har stor b�ndleg� ging av areal til vern eller andre fellesskapsform�l. 2. � utvikle en kategorisering av kommuner etter b�ndleggings/vernegrad 3. � lage nasjonale retningslinjer for alle etater med verne/arealbruksmyndighet slik at det tas hensyn til at kommuner med stort b�ndleggingsbehov ogs� skal ha rom for n�ringsmessig utvikling. 4. � lage nasjonale strategier for n�ringsutvikling i kombinasjon med vern. 5. � vurdere om det b�r innf�res en s�rskilt lokal kompensasjon til kommuner som tar en sv�rt stor del av belastningen med vern fra storsamfunnet.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:10 (2007�2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Hel� leland, Bent H�ie og Olemic Thommessen om en strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble innstillin� gen bifalt med 67 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.14.40) Presidenten: Det vil s� bli votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Ven� stre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen v�ren 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for n�ringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med h�y andel vern.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 20.15.04) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt fram tre forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: �P� statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endrin� ger: Kap. Post Form�l Kroner 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten 30 (Ny) Investeringsbudsjett, bevilges med ................................................................ 30 000 000 441 Oslo politidistrikt 45 (Ny) Investeringsbudsjett, bevilges med ................................................................ 10 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner 67 (Ny) Ekstraordin�rt innbyggertilskudd, kan overf�res, bevilges med .................. 2 000 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 66 (Ny) Styrking av grunnoppl�ringen (�remerket), bevilges med ........................... 400 000 000 621 Tilskudd forvaltet av Sosial� og helsedirektoratet 70 Frivillig arbeid, forh�yes med ................................................................................ 20 000 000 fra kr 21 800 000 til kr 41 800 000 Em. 18. des. -- Voteringer 1617 2007 Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag som inneb�rer at et bel�p tilsvarende det som er innkrevd av NO x �avgift i 2007 og som ikke er an� vendt til milj�tiltak, settes i et fond for milj�tiltak.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2007, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2007 for andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei� og kollektivtiltak og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veipro� sjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ l�sning der staten trer inn som debitor i bompengesel� skapenes gjeld pr. 31. desember 2007, og derved over� tar den fastlagte nedbetalingen p� vegne av trafikante� ne.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.15.39) Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endringer: 1323 Bompengeprosjekter -- overslagsbevilgning 70 (Ny) Sletting av bompengeselskapenes gjeld p� veiprosjekter pr. 31. desember 2007, kan overf�res, bevilges med .............................................. 11 700 000 000 2655 Uf�rhet 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................................................... 32 838 400 fra kr 1 390 000 000 til kr 1 422 838 400 2670 Alderdom 73 S�rtillegg, overslagsbevilgning, f�rh�yes med ...................................................... 111 562 600 fra kr 4 810 000 000 til kr 4 921 562 600 2680 Etterlatte 72 S�rtillegg, overslagsbevilgning, f�rh�yes med ...................................................... 2 199 000 fra kr 62 000 000 til kr 64 199 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) 92 (NY) Ekstra avdrag p� investeringsl�n, bevilges med ............................................ 2 000 000 000 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) 50 Overf�ring fra fondet, nedsettes med ...................................................................... 36 272 900 000 fra kr 54 142 000 000 til kr 17 869 900 000 5999 Statsl�nemidler 90 Overf�ring fra fondet, nedsettes med ...................................................................... 6 663 626 000 fra kr 65 604 000 000 til kr 58 940 374 000� Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1600 Finansdepartementet: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................................................................. 6 000 000 fra kr 247 500 000 til kr 241 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, n e d s e t t e s med ........................................ 2 000 000 fra kr 31 200 000 til kr 29 200 000 1610 Toll� og avgiftsetaten: 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 1 200 000 fra kr 1 098 400 000 til kr 1 099 600 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .......... 15 000 000 fra kr 106 100 000 til kr 91 100 000 1618 Skatteetaten: 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 47 500 000 fra kr 3 602 800 000 til kr 3 650 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................................ 14 000 000 fra kr 101 500 000 til kr 87 500 000 2007 1618 Em. 18. des. -- Voteringer 22 St�rre IT�prosjekter, kan overf�res, f o r h � y e s med ............................................. 19 500 000 fra kr 169 400 000 til kr 188 900 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med ......... 64 000 000 fra kr 64 000 000 til kr 0 1620 Statistisk sentralbyr�: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, f o r h � y e s med ......................................... 21 000 000 fra kr 185 000 000 til kr 206 000 000 1631 Senter for statlig �konomistyring: 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................................................................... 3 000 000 fra kr 251 700 000 til kr 254 700 000 1634 Statens innkrevingssentral: 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................................................................... 4 000 000 fra kr 230 800 000 til kr 234 800 000 1650 Statsgjeld, renter m.m.: 89 Renter og provisjon m.m. p� innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ...................................................................................................... 9 100 000 fra kr 16 064 000 000 til kr 16 073 100 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................................................................. 11 056 353 000 fra kr 11 225 888 000 til kr 169 535 000 2315 L�nnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffomr�det: 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ............................................................................... 27 166 000 fra kr �27 166 000 til kr 0 2800 Statens pensjonsfond -- Utland: 50 Overf�ring til fondet, n e d s e t t e s med ................................................................. 45 192 600 000 fra kr 364 893 000 000 til kr 319 700 400 000 I n n t e k t e r 4610 Toll� og avgiftsetaten: 1 Ekspedisjonsgebyr, n e d s e t t e s med .................................................................... 700 000 fra kr 7 200 000 til kr 6 500 000 2 Andre inntekter, f o r h � y e s med ........................................................................... 300 000 fra kr 2 100 000 til kr 2 400 000 3 Refunderte pante� og tinglysingsgebyrer, f o r h � y e s med .................................... 800 000 fra kr 1 200 000 til kr 2 000 000 11 Gebyr p� kredittdeklarasjoner, f o r h � y e s med ..................................................... 10 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 260 000 000 4618 Skatteetaten: 1 Refunderte utleggs� og tinglysingsgebyr, f o r h � y e s med .................................... 12 300 000 fra kr 21 700 000 til kr 34 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, f o r h � y e s med ..................................................... 7 200 000 fra kr 14 800 000 til kr 22 000 000 7 Gebyr for bindende forh�ndsuttalelser, n e d s e t t e s med ...................................... 300 000 fra kr 2 000 000 til kr 1 700 000 4620 Statistisk sentralbyr�: 1 Salgsinntekter, f o r h � y e s med .............................................................................. 200 000 fra kr 300 000 til kr 500 000 2 Oppdragsinntekter, f o r h � y e s med ....................................................................... 21 000 000 fra kr 185 000 000 til kr 206 000 000 85 Tvangsmulkt, f o r h � y e s med ............................................................................... 1 000 000 fra kr 6 500 000 til kr 7 500 000 4634 Statens innkrevingssentral: 85 Misligholdte l�n i Statens l�nekasse for utdanning, f o r h � y e s med .................... 75 000 000 fra kr 125 000 000 til kr 200 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Em. 18. des. -- Voteringer 1619 2007 86 B�ter, inndragninger, f o r h � y e s med .................................................................... 180 000 000 fra kr 1 170 000 000 til kr 1 350 000 000 87 Vegadministrasjonsgebyr, f o r h � y e s med ............................................................ 2 000 000 fra kr 55 000 000 til kr 57 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h � y e s med ...................................... 33 000 000 fra kr 115 000 000 til kr 148 000 000 5309 Tilfeldige inntekter: 29 Ymse, f o r h � y e s med ............................................................................................ 380 282 000 fra kr 90 783 000 til kr 471 065 000 5501 Skatter p� formue og inntekt: 70 Toppskatt mv., f o r h � y e s med .............................................................................. 2 900 000 000 fra kr 19 400 000 000 til kr 22 300 000 000 72 Fellesskatt, f o r h � y e s med .................................................................................... 13 182 000 000 fra kr 134 118 000 000 til kr 147 300 000 000 5506 Avgift av arv og gaver: 70 Avgift, f o r h � y e s med ........................................................................................... 687 000 000 fra kr 1 963 000 000 til kr 2 650 000 000 5507 Skatt og avgift p� utvinning av petroleum: 71 Ordin�r skatt p� formue og inntekt, n e d s e t t e s med ........................................... 13 700 000 000 fra kr 84 400 000 000 til kr 70 700 000 000 72 S�rskatt p� oljeinntekter, n e d s e t t e s med ........................................................... 19 770 000 000 fra kr 139 370 000 000 til kr 119 600 000 000 74 Arealavgift mv., f o r h � y e s med ............................................................................ 200 000 000 fra kr 900 000 000 til kr 1 100 000 000 5508 Avgift p� utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet p� kontinentalsokkelen: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 100 000 000 fra kr 3 500 000 000 til kr 3 400 000 000 5509 Avgift p� utslipp av NO x i petroleumsvirksomheten p� kontinentalsokkelen: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 130 000 000 fra kr 630 000 000 til kr 500 000 000 5511 Tollinntekter: 70 Toll, f o r h � y e s med .............................................................................................. 336 000 000 fra kr 1 664 000 000 til kr 2 000 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, f o r h � y e s med .................................................. 32 000 000 fra kr 80 000 000 til kr 112 000 000 5521 Merverdiavgift: 70 Avgift, f o r h � y e s med ........................................................................................... 12 800 000 000 fra kr 171 200 000 000 til kr 184 000 000 000 5526 Avgift p� alkohol: 70 Produktavgift p� alkoholholdige drikkevarer, f o r h � y e s med .............................. 239 000 000 fra kr 10 109 000 000 til kr 10 348 000 000 5531 Avgift p� tobakkvarer: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 95 000 000 fra kr 6 907 000 000 til kr 6 812 000 000 5536 Avgift p� motorvogner mv.: 71 Engangsavgift p� motorvogner mv., f o r h � y e s med ............................................ 2 990 000 000 fra kr 19 010 000 000 til kr 22 000 000 000 72 �rsavgift, f o r h � y e s med ...................................................................................... 125 000 000 fra kr 7 992 000 000 til kr 8 117 000 000 73 Vekt�rsavgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 29 000 000 fra kr 381 000 000 til kr 352 000 000 75 Omregistreringsavgift, f o r h � y e s med .................................................................. 80 000 000 fra kr 2 120 000 000 til kr 2 200 000 000 76 Avgift p� bensin, n e d s e t t e s med ......................................................................... 730 000 000 fra kr 8 930 000 000 til kr 8 200 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Trykt 8/1 2008 2007 1620 Em. 18. des. -- Voteringer 77 Avgift p� mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsb�t (dieselavgift), f o r h � y e s med ............................................................................... 290 000 000 fra kr 6 115 000 000 til kr 6 405 000 000 5537 Avgifter p� b�ter mv.: 71 Avgift p� b�tmotorer, f o r h � y e s med ................................................................... 25 000 000 fra kr 347 000 000 til kr 372 000 000 5541 Avgift p� elektrisk kraft: 70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med ........................................................................... 781 000 000 fra kr 6 481 000 000 til kr 5 700 000 000 5542 Avgift p� mineralolje mv.: 70 Avgift p� mineralolje, n e d s e t t e s med ................................................................ 59 000 000 fra kr 700 000 000 til kr 641 000 000 71 Avgift p� sm�reolje, f o r h � y e s med .................................................................... 3 000 000 fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000 5543 Milj�avgift p� mineralske produkter mv.: 70 CO 2 �avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................. 129 000 000 fra kr 4 556 000 000 til kr 4 427 000 000 71 Svovelavgift, f o r h � y e s med ................................................................................ 12 000 000 fra kr 124 000 000 til kr 136 000 000 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall: 70 Avgift p� sluttbehandling av avfall, f o r h � y e s med ............................................. 136 000 000 fra kr 589 000 000 til kr 725 000 000 5547 Avgift p� helse� og milj�skadelige kjemikalier: 70 Trikloreten (TRI), n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 71 Tetrakloreten (PER), n e d s e t t e s med .................................................................. 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 5548 Milj�avgift p� klimagasser: 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), f o r h � y e s med .................. 19 000 000 fra kr 207 000 000 til kr 226 000 000 5549 Avgift p� utslipp av NO x : 70 Avgift p� utslipp av NO x , n e d s e t t e s med .......................................................... 143 000 000 fra kr 845 000 000 til kr 702 000 000 5555 Sjokolade� og sukkervareavgift: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................................ 38 000 000 fra kr 1 114 000 000 til kr 1 076 000 000 5556 Avgift p� alkoholfrie drikkevarer mv.: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................................ 73 000 000 fra kr 1 090 000 000 til kr 1 017 000 000 5557 Avgift p� sukker: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................................ 4 000 000 fra kr 204 000 000 til kr 200 000 000 5559 Avgift p� drikkevareemballasje: 70 Grunnavgift p� engangsemballasje, f o r h � y e s med ............................................. 97 000 000 fra kr 572 000 000 til kr 669 000 000 71 Milj�avgift p� kartong, n e d s e t t e s med .............................................................. 92 000 000 fra kr 352 000 000 til kr 260 000 000 72 Milj�avgift p� plast, n e d s e t t e s med ................................................................... 3 000 000 fra kr 89 000 000 til kr 86 000 000 73 Milj�avgift p� metall, n e d s e t t e s med ................................................................. 22 000 000 fra kr 121 000 000 til kr 99 000 000 74 Milj�avgift p� glass, f o r h � y e s med .................................................................... 3 000 000 fra kr 46 000 000 til kr 49 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 1621 Em. 18. des. -- Voteringer S 2007--2008 2007 II Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings� behov for 2007 dekkes ved statstilskudd. III Sletting av heftelse i S�r�Varanger Stortinget samtykker til at heftelsen p� gnr. 22 bnr. 56 i S�r�Varanger kommune kan slettes. IV Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan foreta f�lgende korrigeringer i kapitalregnskapet: 1. Kr 4 623 018,15 til debet konto 63.51.16 og til kredit konto for forskyvning i balansen. 2. Kr 17 231 860 til kredit konto 80.44.44 og til debet konto for forskyvning i balansen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 15 Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor� tingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti over� sendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2007: �Stortinget ber Regjeringen om � fremme sak for Stortinget hvor man vurderer � fremme n�dvendige lov� og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet kan f� n�dvendig myndighet til for eksempel � holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, adgang til � bruke bl�lys og til � fravike vegtrafikkloven.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.16.24) Votering i sak nr. 16 Presidenten: Lars Sponheim -- v�r s� god! Lars Sponheim (V) (fra salen): President! Jeg ber om at forslaget i sak nr. 16 gj�res om til et oversendelses� forslag. Presidenten: Det vil bli im�tekommet! 5565 Dokumentavgift: 70 Avgift, f o r h � y e s med ........................................................................................... 524 000 000 fra kr 5 005 000 000 til kr 5 529 000 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet: 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h � y e s med .................................... 2 300 000 fra kr 194 600 000 til kr 196 900 000 5583 S�rskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: 70 Inntekter fra telesektoren, n e d s e t t e s med ........................................................... 17 000 000 fra kr 167 000 000 til kr 150 000 000 5584 Andre avgifter: (NY) 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utg�tte avgifter, b e v i l g e s med ....................... 130 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, f o r h � y e s med .................................. 319 400 000 fra kr 6 025 100 000 til kr 6 344 500 000 82 Av innenlandske verdipapirer, n e d s e t t e s med .................................................... 58 500 000 fra kr 971 300 000 til kr 912 800 000 83 Av alminnelige fordringer, f o r h � y e s med ........................................................... 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter, f o r h � y e s med .................................................. 8 000 000 fra kr 220 680 000 til kr 228 680 000 5700 Folketrygdens inntekter: 71 Trygdeavgift, f o r h � y e s med ................................................................................ 3 000 000 000 fra kr 72 600 000 000 til kr 75 600 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, f o r h � y e s med ....................................................................... 6 621 000 000 fra kr 103 179 000 000 til kr 109 800 000 000 5800 Statens pensjonsfond -- Utland: 50 Overf�ring fra fondet, n e d s e t t e s med ................................................................. 51 332 050 000 fra kr 54 142 000 000 til kr 2 809 950 000 5999 Statsl�nemidler: 90 L�n, n e d s e t t e s med ............................................................................................. 8 663 626 000 fra kr 65 604 000 000 til kr 56 940 374 000 Kap. Post Form�l Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 108 108 2007 1622 Em. 18. des. -- Referat Lars Sponheim (V) (fra salen): Takk, president! (Munterhet i salen) Presidenten: Forslaget fra stortingsrepresentant Odd Einar D�rum p� vegne av Venstre oversendt fra Odelstin� gets m�te 13. desember 2007 er da omgjort til et oversen� delsesforslag og vil lyde i endret form: �Det henstilles til Regjeringen i sitt arbeid med po� litiregisterloven � s�rge for at den som registreres i identitetsregisteret kan slettes etter en viss tid, med mindre den registrerte er d�mt for nye lovbrudd eller andre viktige forhold tilsier at registreringen b�r opp� rettholdes.� Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Re� gjeringen uten realitetsvurdering -- og anser det som bi� falt. Votering i sak nr. 17 Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor� tingsrepresentant Solveig Horne p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2007: �Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme n�dvendige forslag i forhold til om staten ogs� i andre saker enn de som faller inn under voldsofferer� statningen, skal ha en ordning hvor staten forskutterer erstatningsbel�pet og deretter krever regress. Regjerin� gen melder tilbake til Stortinget p� egnet m�te i egen sak.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.17.24) Votering i sak nr. 18 Presidenten: Det vil bli votert over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2007: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi� dert nasjonalbudsjett for 2008 om � komme tilbake med en n�rmere gjennomgang av voldsoffererstat� ningsordningen.� Arbeiderpartiet, H�yre og Sosialistisk Venstreparti st�r bak dette forslaget, men presidenten antar at ogs� Frem� skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � st�tte forslaget. -- Fremskrittspartiet �nsker ikke � st�tte forslaget. Da blir det Arbeiderpartiet, H�yre, Sosialistisk Ven� streparti, Kristelig Folkeparti og Venstre som vil st�tte forslaget. Lars Peder Brekk (Sp) (fra salen): Ogs� Senterpar� tiet vil stemme for dette forslaget. Presidenten: Dette blir bedre og bedre. (Munterhet i salen) Ogs� Senterpartiet vil st�tte forslaget. Da er det bare Fremskrittspartiet som ikke vil st�tte forslaget. V o t e r i n g : Forslaget ble bifalt med 81 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.18.59) S a k n r . 1 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 20.20.