18. des. -- Dagsorden 1543 2007 Møte tirsdag den 18. desember 2007 kl. 10 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n (nr. 36): 1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om frivil­ lighet for alle (Innst. S. nr. 104 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 39 (2006­2007)) 2. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ole­ mic Thommessen, May­Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkårene og ramme­ betingelsene for frivillig sektor (Innst. S. nr. 102 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:107 (2005­2006)) 3. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ gar i statsbudsjettet 2007 under Barne­ og likestil­ lingsdepartementet (Innst. S. nr. 98 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 20 (2007­ 2008)) 4. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2007 under Kultur­ og kirke­ departementet (Innst. S. nr. 99 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 23 (2007­ 2008) unntatt kap. 340, 341, 342, 3340, 3341 og 3342) 5. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2007 under Kunnskapsdepar­ tementet (Innst. S. nr. 97 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 7 (2007­ 2008) kap. 231) 6. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om utbyg­ ging, anlegg og drift av Skarv (Innst. S. nr. 106 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 5 (2007­ 2008)) 7. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om endrin­ gar i statsbudsjettet for 2007 m.m. under Olje­ og energidepartementet (Innst. S. nr. 92 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 21 (2007­ 2008)) 8. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol­ berg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer (Innst. S. nr. 86 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:9 (2007­2008)) 9. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­ fikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet (Innst. S. nr. 76 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 3 (2007­ 2008)) 10. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/ 2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS­av­ talen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhørende rettsakter (Innst. S. nr. 107 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 26 (2007­2008)) 11. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2007 under Miljøverndepar­ tementet (Innst. S. nr. 93 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 16 (2007­ 2008)) 12. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen, Torbjørn Andersen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Tord Lien og Ketil Solvik­Olsen om å be­ grense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigel­ sesrett i kommunale plan­ og arealsaker (Innst. S. nr. 87 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:112 (2006­2007)) 13. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol­ berg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent Høie og Olemic Thommessen om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern (Innst. S. nr. 85 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:10 (2007­2008)) 14. Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2007 (Innst. S. nr. 105 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 28 (2007­2008)) 15. Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Git­ mark på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 22): «Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget hvor man vurderer å fremme nødvendige lov­ og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet kan få nødvendig myndighet til for eksempel å holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, adgang til å bruke blålys og til å fravike vegtrafikkloven.» 16. Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 23): «Stortinget ber Regjeringen i sitt arbeid med politi­ registerloven sørge for at den som registreres i identi­ tetsregisteret kan slettes etter en viss tid, med mindre den registrerte er dømt for nye lovbrudd eller andre vik­ tige forhold tilsier at registreringen bør opprettholdes.» 17. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): «Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme nødvendige forslag i forhold til om staten også i andre saker enn de som faller inn under volds­ offererstatningen, skal ha en ordning hvor staten for­ skutterer erstatningsbeløpet og deretter krever re­ gress. Regjeringen melder tilbake til Stortinget på eg­ net måte i egen sak.» 18. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. desem­ ber 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake 2007 1544 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstat­ ningsordningen.» 19. Referat Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil framsette et representantforslag. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:00:24]: På vegne av re­ presentantene Torbjørn Andersen, Tord Lien, Kåre Fos­ tervold og meg selv har jeg gleden av å framsette forslag om en energipolitisk handlingsplan. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Etter ønske fra familie­ og kulturkomiteen vil presi­ denten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om frivil­ lighet for alle (Innst. S. nr. 104 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 39 (2006­2007)) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Olemic Thommessen, May­Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor (Innst. S. nr. 102 (2007­2008), jf. Doku­ ment nr. 8:107 (2005­2006)) Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden fordeles slik: Ar­ beiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­ nenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Første taler er Erling Sande på vegne av saksordføre­ ren for sakene nr. 1 og 2, Magnhild Eia. Erling Sande (Sp) [10:02:35]: Frivilligmeldinga er eit sterkt og solid handslag til dei tusenvis av eldsjeler og deltakarar som er engasjerte i frivillige organisasjonar over heile landet. Det er riktig òg frå denne talarstolen å rette ei stor takk til alle dei som på ulikt vis, og i ulike posisjonar, bidreg til det store mangfaldet og den enorme innsatsen som er så tydeleg beskrive i meldinga. Med dei tiltaka som blir skisserte i meldinga, kombi­ nert med etableringa av frivilligregisteret, har denne re­ gjeringa gjeve frivillig verksemd ei forsterka og meir sjølvstendig plattform. Senterpartiet gjekk ved stortingsvalet for to år sidan til val på kultur og frivillig arbeid som viktige saker for den­ ne stortingsperioden. I regjeringserklæringa fekk partiet gjennomslag for at arbeidet med ein ny og heilskapleg fri­ villigpolitikk og betre rammer for frivillig sektor skulle gjevast prioritet i Regjeringa sitt arbeid. No leverer vi va­ rene i ei melding som eg er viss på vil bety ein betre kvar­ dag for frivillig arbeid og ikkje minst vere ei sterk god­ kjenning av det arbeidet som blir gjort i regi av frivillige lag og organisasjonar over heile landet. Eg registrerer at denne meldinga er møtt med ein over­ veldande positiv respons frå sektoren sjølv. I møte med både enkeltorganisasjonar og samanslutningar som fam­ nar fleire organisasjonar, t.d. Frivillighet Norge, blir det gjeve ros for meldinga. Det er difor underleg å registrere kommentarane og merknadene frå opposisjonspartia i innstillinga, som står i skarp kontrast til dei attendemel­ dingane og vurderingane som sektoren sjølv gjev til oss. Opposisjonen gjer i innstillinga ei fortolking av sjølve grunntanken i meldinga som eg meiner det ikkje finst be­ legg for, og som berre tener til å avspore debatten og til­ sløre realitetane. Lat meg difor igjen understreke det prin­ sipielle fundamentet, nemleg organisasjonane sitt sjølv­ stende og eigenverd. Den statlege politikken skal leggje til rette for at aktivitet og engasjement i frivillig sektor blir styrkt. Sal av vaflar og dugnadsinnsats byggjer fellesskap og har difor ein verdi utover det reint økonomiske. Men Senterpartiet ynskjer å gje alle landets frivillige større moglegheit til å bruke si tid og sitt engasjement på det dei i utgangspunktet har sagt ja til, nemleg det å skape aktivi­ tet, og dermed mindre tid og krefter på å skaffe pengar i kassa. Gjennom frivilligmeldinga gjev Regjeringa eit so­ lid og konkret handslag til dei tusenvis av eldsjeler og del­ takarar som er engasjerte i frivillige organisasjonar over heile landet. For Senterpartiet har det vore viktig å lytte til kva dei frivillige organisasjonane sjølve opplever som utfordrin­ gar. Det å avbyråkratisere samhandlinga mellom organi­ sasjonane og offentlege styresmakter er høgt prioritert. Meldinga skisserer difor ein ny, heilskapleg frivilligpoli­ tikk som vil frigjere tid -- og dermed òg ressursar -- til økt aktivitet og mindre papirarbeid i lag og foreiningar. Det skal t.d. gjerast ei systematisk kartlegging av kva krav til rapportering og informasjon som det offentlege i dag på­ legg frivillige organisasjonar, og på den bakgrunn skal det kome eit framlegg om konkrete forenklingar. Her kviler det ei utfording både på offentleg forvaltning og organi­ sasjonane sjølve til å identifisere rapportering og admi­ nistrering som ikkje er naudsynt, og samstundes må ein syte for eit system som sikrar at offentlege midlar kjem dit dei skal. Dette er eit av grepa som viser at Regjeringa ynskjer ein meir autonom frivillig sektor. Her meiner Senterpar­ 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1545 2007 tiet at frivilligregisteret vil vere ein tenleg reiskap for å re­ dusere behovet for rapportering m.m. Frivillig verksemd skal stimulerast og utviklast -- ikkje kvelast av byråkrati og dårleg økonomi. I Senterpartiet er vi opptekne av praktisk politikk og konkrete resultat. Gjennom å realisere tiltaka i frivilligmeldinga vil Senter­ partiet fortsetje arbeidet med å betre rammevilkåra for fri­ villig arbeid -- både nasjonalt og lokalt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:07:07]: Det er hyggeleg å ha representanten Erling Sande med i debatten til familie­ og kulturkomiteen igjen. I frivilligmeldinga blir mykje av det som skjer i frivil­ lig sektor, beskrive veldig godt. Samtidig er det manglar, og vi hadde forventningar, når ein skulle ha ein heilskap­ leg gjennomgang. Representanten Erling Sande sa at Regjeringa har le­ vert varene. I ein merknad i innstillinga ser vi at det er frå­ verande i mandatet til det utvalet som skal gå gjennom meirverdiavgiftsregelverket på kultur­ og idrettsområdet og frivillig sektor, å utgreie momskompensasjon, i den forstand at nullsats skal utgreiast, eventuelt ein redusert sats, og tenestemomsproblematikken. Det hadde mange venta. Her er det tydeleg at mange representantar frå Re­ gjeringa har snakka med fleire tunger. Mange har hatt for­ ventingar om at f.eks. nullsats skulle utgreiast. Men no har ein sagt klart frå at mandatet ikkje eingong gir lov til å utgreie dette. Kva er Senterpartiets svar på det? Erling Sande (Sp) [10:08:16]: Eg må nok innrømme at Senterpartiet òg trudde at dette var noko av det som ut­ valet i utgangspunktet skulle utgreie. No får vi sjå kva ut­ valet kjem med, om dei omtaler desse spørsmåla. Det som iallfall er sikkert -- vi kan jo ikkje gå inn og regulere arbei­ det til eit slikt utval undervegs -- er at dette kjem til å bli omtalt når denne saka kjem til politisk handsaming. Olemic Thommessen (H) [10:09:00]: Når man går inn i frivillighetsmeldingen, ser man at den gir en fyldig beskrivelse av hvordan frivillig sektor på forskjellige om­ råder kan bidra. Det dreier seg om bistand. Det dreier seg om integrering og mangfold. Det dreier seg om inklude­ ring, demokratisk utvikling osv. I det videre arbeidet -- for det er jo det videre vi må se frem til, det er jo ikke så mange konklusjoner her -- ser re­ presentanten Sande for seg at man skal stimulere disse oppgavene ytterligere, at man skal gå videre med dette ar­ beidet, og at det offentlige kan komme opp med målrette­ de midler for hvordan frivillig sektor kan ivareta disse te­ maene? Erling Sande (Sp) [10:09:58]: Frivillig sektor er sjølv­ stendig. Staten skal ikkje bruke frivillig sektor til å nå po­ litiske mål dersom ikkje frivillig sektor ynskjer det. Eg oppfattar representanten Thommessen slik at han ikkje vil utelukke frivillig sektor frå dei ordningane staten har oppretta for å nå politiske mål. Samtidig trur eg vi er einige om at vi på sida av det skal sikre det frivillige ar­ beidet ei sjølvstendig plattform, slik at det kan utvikle seg utan å måtte gjere seg avhengig av statlege løyvingar som fordrar at ein oppfyller visse statlege mål. Trine Skei Grande (V) [10:10:53]: I stortingsvalg­ kampen var jeg med i flere politiske debatter med senter­ partifolk som var veldig engasjerte når det gjaldt frivillig­ hetspolitikk. Det tror jeg dem på. Noe av det man løftet fram som et stort problem, var byråkratiseringa innen frivillig sektor. Derfor har vi i op­ posisjonen vært ganske spente på hva Senterpartiet ville få til i regjering når det gjelder å få ned byråkratiet. Vi har ventet ganske lenge på denne meldinga. Vi har ventet så lenge at vi faktisk har begynt å bli litt utålmodige. Vi har tenkt at Senterpartiet sikkert har jobbet mye i Regjeringa for å få ned byråkratiet. I dag sier Erling Sande at det nå skal være en systematisk kartlegging av byråkratiet. Det man har fått til etter noen år i regjering, er at man skal få til en systematisk kartlegging, som sikkert kommer til å føre til mer byråkrati for organisasjonene der den syste­ matiske kartlegginga skal skje. Er det på tide for Erling Sande å innrømme at han kanskje er litt skuffet over egen regjering? Erling Sande (Sp) [10:11:56]: Dersom det var tilfel­ let, skulle eg gjerne ha innrømt det. Men det er ikkje til­ fellet. Den gjennomgangen vi skal ha, skal nettopp føre til mindre byråkrati for frivillige organisasjonar. Det frivil­ ligregisteret vi har oppretta, skal føre til mindre papirar­ beid, mindre byråkrati for frivillige organisasjonar og meir tid for dei frivillige til å gjere nettopp det dei er med for, nemleg frivillig arbeid, jobbe med det dei er interes­ serte i, og det som dei brenn for. Eg synest det er flott at Venstre er utolmodige etter at Regjeringa skal nå dei måla ho har sett seg. Ingenting er betre enn det. Eg ser fram til å høyre representanten Skei Grande sitt innlegg, der ho forhåpentlegvis kjem til å leg­ gje vekt på det som eventuelt skjedde på frivilligområdet under den regjeringa som Venstre var ein del av i førre pe­ riode. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Espen Johnsen (A) [10:13:14]: Lat meg starte med eit sitat: «Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighets­ meldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en hel­ hetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.» I arbeidet med frivilligmeldinga har vi hatt eit veldig godt samarbeid med store delar av frivillig sektor. Det har gitt ei god melding, med gode beskrivingar og tiltak -- ei melding som anerkjenner den uvurderlege rolla frivillige lag og organisasjonar spelar, og ei melding med mange og gode tiltak for frivillig sektor. Meldinga er eit svar på be­ hovet for ein ny og heilskapleg frivilligpolitikk, slik vi lovde i Soria Moria­erklæringa. 2007 1546 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor Sitatet innleiingsvis var frå Frivillighet Norge si høy­ ringsutsegn til meldinga. Frivillighet Norge er eit samar­ beidsforum for 150 små og store organisasjonar rundt om­ kring, med 2,8 millionar enkeltmedlemer over heile lan­ det. Dei forslaga vi har lagt fram, og som vi no skal vedta, er komne på bordet etter ønske og påverknad frå dei fri­ villige sjølve, frå Frivillighet Norge, frå idrettsrørsla, frå små og store frivillige lag og organisasjonar. Derfor var det gledeleg og stimulerande, vil eg seie, å sitje på høyringar i komiteen og oppleve at store delar av frivillig sektor meinte at meldinga er nyttig og viktig for alle som i ei eller anna form driv med frivillig arbeid, og at tilbakemeldingane har vore ganske så samstemde. Det gjer oss trygge på at tiltaka er gode og verknadsfulle for dei det gjeld. Gjennom meldinga anerkjenner vi det frivillige arbei­ det, først og fremst eigenverdien, men også sektoren si store betydning for oss som samfunn. Frivillig sektor er ein kanal for engasjement og samfunnsdeltaking og har avgjerande betydning for livskvalitet, for fellesskap og for utvikling av eit levande sivilsamfunn. Derfor legg vi sær­ leg vekt på sektoren sitt sjølvstende. Frivillig sektor skal utvikle seg på eigne vilkår, styrt av frivilligheita sjølv -- fordi frivillig aktivitet først og fremst er viktig i seg sjølv og for den som engasjerer seg. Det gjev meining å delta, det blir opplevd som viktig og nyttig å engasjere seg for saker ein brenn for -- ein blir både klokare og flinkare. Derfor er kanskje det aller viktigaste med ein stor og sterk frivillig sektor at mange får moglegheit til å delta i mei­ ningsfylt aktivitet. I tillegg sørgjer frivilligheita for at vi når viktige samfunnsmål som frivilligheita skaper i seg sjølv, f.eks. demokrati og deltaking, men òg samfunnsmål som helse, bistand, omsorg, inkludering og mange fleire. Noreg ligg heilt på topp samanlikna med andre land når det gjeld deltaking i frivillig verksemd. Det finst 115 000 lag og organisasjonar over heile landet, og til saman utgjer det, så langt ein greier å berekne, over 113 000 årsverk frivillig arbeid. I løpet av året er det nes­ ten seks av ti som deltek i frivillig arbeid, og vi har dob­ belt så mange medlemskap i Noreg som vi har innbyggja­ rar. Tal er i mange samanhengar lite viktig, men tala er i alle fall med og gjev eit innblikk i og eit inntrykk av ein stor og kraftfull sektor. Arbeidarpartiet og regjeringspartia har lagt til grunn fire prinsipp for forslaga i meldinga: Vi vil betre ramme­ vilkåra for frivillig sektor, vi vil auke ressursane til lokal aktivitet og lågterskelaktivitet, vi ønskjer å støtte opp om betre og styrkt innsats for inkludering og integrering, og vi ønskjer å bidra til meir kunnskap og forsking. Derfor foreslår vi å gje 1 milliard kr i kompensasjon for bortfall av automatinntekter i 2008 og 2009. Vi står ved den lov­ naden som vi har gjeve til frivillig sektor. Vi foreslår å lempe på skattar og avgifter, slik at grensene for når ein må betale arbeidsgjevaravgift, blir utvida, at beløpsgrensa for fritak for lønnsoppgåveplikt og forskottstrekk blir heva, og at skattefrådraget for gåver til frivillige organisasjonar blir vidareført. Vi utvidar grensa for å betale arbeidsgje­ varavgift med 50 pst. frå 2008 -- frå 30 000 kr til 45 000 kr for kvar arbeidstakar og frå 300 000 kr til 450 000 kr pr. organisasjon. Grensa for fritak for lønnsoppgåve og for­ skottstrekk blir utvida til det dobbelte -- frå 2 000 kr til 4 000 kr. Dette er tiltak som betrar rammevilkåra for fri­ villig verksemd -- og det har dei bedt om -- slik at det blir lettare å rekruttere og halde på gode leiarar, trenarar, diri­ gentar osv., og at meir av tida kan brukast på aktivitet, ik­ kje på rapportering og byråkrati. Så vil vi auke ressursane til lokalaktivitet og lågter­ skeltilbod. Derfor innfører vi bl.a. ei ordning med «gras­ rotandel» på Norsk Tipping sine spel, slik at dei som spe­ lar, kan velje å gje 5 pst. av innsatsen direkte til sitt lokale idrettslag, sitt kor, sitt Raudekrossen­lag. Vi meiner det vil stimulere aktiviteten og engasjementet lokalt, i det en­ kelte lokalsamfunnet, i den enkelte organsisjonen. Det vil heilt sikkert bety større inntekter for svært mange lag rundt omkring og gjere det lettare å drive. Eg må seie at det er ganske oppsiktsvekkjande at ein samla opposisjon går imot ei ordning som -- i alle fall så vidt eg kan sjå-- ein meir eller mindre samla frivillig sek­ tor har støtta. At ein samla opposisjon går imot ei desen­ tralisering av spelemidlane, og at ein samla opposisjon går imot meir direkte lokal innverknad på tippeoverskot­ tet, trur eg ikkje minst idretten og andre delar av frivillig sektor vil merke seg. For at endå fleire av dei som i dag ikkje er ein del av frivillig sektor, skal kunne bli det, treng vi fleire lågterskelmoglegheiter. Derfor skal vi også styr­ kje Frifond­ordninga og evaluere ho, vi skal kartleggje om det er mogleg og nødvendig å tilpasse statlege tilskott endå betre til nye organisasjonsstrukturar, og vi ønskjer oss forenklingar i forhold til bl.a. rapporteringskrav. Ei tredje viktig utfordring er knytt til integrering og mangfald. Frivillige organisasjonar spelar ei viktig rolle for å fremme mangfald og inkludere og involvere ulike folk med ulik bakgrunn, og dei ønskjer å gjere meir av det. Vi ønskjer å hjelpe til, slik at frivillig sektor kan bli endå flinkare. Vi må auke bevisstheita, og vi må leggje forhol­ da til rette. Derfor er eit av tiltaka å opprette ei eiga stilling under Frivillighet Norge som er øyremerkt til integre­ ringsarbeid. Frivillighet Norge har ønskt det, vi støttar det, men eg ser at også på dette området er opposisjonen ueinig med oss. Eit siste viktig område for oss er behovet for meir kunnskap om frivillig sektor. Frivillig sektor er i stadig endring. Derfor er det viktig -- både for frivillig sektor sjølv og for myndigheitene -- å ha oppdatert og god kunn­ skap, slik at dei utfordringane som ein kan komme til å stå overfor, kan løysast på ein best mogleg måte. Frivillighet Norge har vore veldig oppteken av behovet for meir forsking og kunnskap. Vi er einige i det, og vi vil frå neste år setje i gang eit forskingsprosjekt over -- i første omgang -- ein treårsperiode, knytt til frivillig sektor. Vi har i budsjettet løyvd dei første pengane til arbeidet. Vi vil lære meir om sektoren og meir om betydninga frivillig verksemd spelar i vårt samfunn. Opplegget for prosjektet skal utformast saman med frivillig sektor. Eg hadde trudd at det skulle vere stor oppslutning om desse prinsippa og tiltaka, ettersom frivillig sektor sjølv har vore så sentral i arbeidet med meldinga. Men når ein 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1547 2007 les innstillinga, får ein det bestemte inntrykket at opposi­ sjonen faktisk er imot det Regjeringa seier og gjer. Det har eg i og for seg ingenting imot, men det opposisjonen med store ord og formuleringar kritiserer oss for, er dei same tiltaka som frivillige lag og organisasjonar har etterspurt. Vi har rett og slett høyrt på frivillig sektor. Opposisjonen sin kritikk av Regjeringa er derfor ein kritikk av frivillig sektor. Det er sjølvsagt lov for opposisjonen å vere ueinig med frivillig sektor òg, men då kunne ein kanskje vente at det kom fram andre tiltak, ei anna innretning og ein annan po­ litikk. Det ser eg ikkje. Dei kjem med diverse påstandar, men det er ingen samanhengande prinsipiell eller annan politikk å sjå. Dermed er det kanskje slik at det er ueinig­ heit for ueinigheita si skuld som er det aller viktigaste. Vi ser rett nok at Kristeleg Folkeparti vil ha ei «green card»­ ordning, som vil påleggje frivillig sektor å sikre fritidstil­ bod til alle i grunnskulealder. Spør ein meg, tenderer det i alle fall til å kunne kallast eit instrumentelt grep -- bidreg til ein meir autonom frivillig sektor gjer det i alle fall ikkje. Eg ser at opposisjonen meiner det nettopp er den in­ strumentelle tilnærminga som er problemet. Samtidig tek dei til orde for at ein frå statleg side bør få på plass ei eiga tilskottsordning for funksjonshemma sine lokalorganisa­ sjonar. Vel, eg støttar at funksjonshemma sine lokalorga­ nisasjonar skal ha gode vilkår, men også dette vil vere ei styring av frivillig sektor -- med ei eiga statleg tilskotts­ ordning med klart definerte kriterium, utanom dei ordnin­ gane vi har i dag. Vidare er opposisjonen imot at vi skal bruke statlege pengar på å styrkje arbeidet med inkludering og involve­ ring av barn og unge med innvandrarbakgrunn. Samtidig ser eg at dei i innstillinga deler bekymringa over at det er færre barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn som deltek i frivillige aktivitetar. Det er altså ikkje samanheng mellom det opposisjonen kritiserer, og dei forslaga -- eller mangel på forslag -- som kjem fram. Det gjekk mange år med borgarleg regjering utan at det kom noka frivilligmelding. Vi har brukt dei to åra vi har styrt, til å jobbe saman med frivillig sektor. Difor er eg glad for at det i tillegg til regjeringspartia her i salen er stor støtte til den meldinga vi no behandlar, utanfor denne salen. Eg meiner at dei tiltaka som er foreslått, vil vere med og gjere det lettare for frivillige lag og organisasjo­ nar, meir meiningsfylt, og at endå fleire vil kunne delta i frivillig arbeid. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [10:23:02]: Det var morsomt å være på høring, sier representanten Johnsen. Jeg er ikke helt sikker på om vi har vært på samme høring i forbindel­ se med frivillighetsmeldingen. Vi hørte om store frivillige organisasjoner som må drifte på opparbeidede fond. For eksempel selskaper som Redningsselskapet må bruke av fondene sine til vanlig drift. Vi greier oss for øvrig ikke uten Redningsselskapet i Norge, så er ikke det litt pussig? Så ble det også sagt på høringen at de har gitt oss tan­ kerom -- tankerom, men ikke handlerom. Mener represen­ tanten Johnsen at de frivillige lag og organisasjoner nå har fått handlerom? Espen Johnsen (A) [10:23:54]: Med den meldinga og dei tiltaka som er lagde fram, som vi følgjer opp, og dei tiltaka som både har kome i budsjettet, og som skal kome vidare i tida framover, vil det bli lettare for frivillige lag og organisasjonar enn det har vore fram til no, rett og slett fordi vi gir lette på skatte­ og avgiftssida som er bra for frivilligheita, og i motsetning til Framstegspartiet støttar vi innføring av ein «grasrotandel», som vil gjere inntekte­ ne for frivillige lag og organisasjonar lokalt større. Så der Framstegspartiet vel å gå imot det som vil tene frivillig­ heita, vel vi å støtte opp under det som vil tene frivillig­ heita. Difor trur eg at framtida vil vise oss at dei bekymrin­ gane som mange frivillige lag og organisasjonar i dag har slite med, og som dei beskreiv på ein god måte, vil bli mindre i tida framover. Det er heile hensikta med meldin­ ga og med dei tiltaka vi foreslår, at det skal bli lettare for frivillige lag og organisasjonar landet over å drive sitt vik­ tige arbeid. Tiltaka som ligg her, er eit bidrag til det, og eg er sikker på at dei kjem til å vere verknadsfulle. Elles had­ de det ikkje vore så stor oppslutning som det har vore blant frivillige organisasjonar. Olemic Thommessen (H) [10:25:09]: Det var en ting som representanten Johnsen sa i innlegget sitt, som fikk meg til å ta denne replikken. Han sa at tilskuddsordninge­ ne -- og jeg tror jeg siterer nokså riktig -- skal bedre tilpas­ ses organisasjonsstrukturene innenfor det frivillige. Jeg lurer på om representanten Johnsen kunne utdype det litt? Espen Johnsen (A) [10:25:35]: Det er slik at frivillig verksemd er i stadig endring. Organisasjonane endrar seg, og måten folk engasjerer seg på, endrar seg. Difor er det òg i nokre tilfelle nødvendig å sjå på om dei verkemidla som det offentlege har for å støtte opp om frivillig aktivi­ tet, er godt nok tilpassa den forma, den strukturen, det en­ gasjementet som folk i frivillige lag og organisasjonar ut­ trykkjer. Difor ønskjer vi at meir av dei offentlege midla­ ne skal kome gjennom f.eks. driftsstøtte i staden for pro­ sjektstøtte. Det vil vere eit viktig tiltak for at aktiviteten skal føregå på organisasjonane sine premissar. Kanskje vil det òg vere slik at store organisasjonar veks fram i dag i ei form som gjer at dei ikkje vil kunne hente offentleg hjelp til aktiviteten sin, men fortener det. Difor er det be­ hov for å ha ein gjennomgang nettopp av korleis tilskots­ ordningane er innretta slik at dei treffer best, og at flest mogleg kan få uttrykkje seg gjennom sitt frivillige virke. Trine Skei Grande (V) [10:26:52]: Jeg bor i Gamle­ byen i Oslo. Det betyr at jeg heier på Vålerenga og er medlem av Klanen, selvfølgelig. Det har jeg vært veldig lenge.Jeg tror at Vålerenga nok kan få en del penger gjen­ nom grasrotandelen. 2007 1548 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor Representanten Johnsen representerer Oppland, og han har ikke hørt noen organisasjoner som har vært kritis­ ke til grasrotandelen. Da kan han ikke lytte spesielt godt når han er hjemme. Tror representanten Johnsen at de små organisasjonene klarer å markedsføre seg overfor de store når det gjelder fordelingen av grasrotandelen? Sånn som vi har forstått det, blir det ikke noe mer penger til frivillig­ heten av grasrotandelen. Man tar bare en prosentandel av de pengene som allerede er der. Tror representanten John­ sen da at det er bra for organisasjonene i hans valgdistrikt at man får innført grasrotandelen? Tror han 4H i Oppland kommer til å få store overføringer med en sånn greie? Espen Johnsen (A) [10:27:55]: Svaret er ja. Eg mei­ ner det. Eg meiner at det kanskje først og fremst er ei ord­ ning som vil verke for dei små organisasjonane. Det er dei små 4H­laga, dei små idrettslaga og dei små frivillige or­ ganisasjonane ute i Distrikts­Noreg som flest lettast iden­ tifiserer seg med. Eg veit veldig godt kor eg skal bruke mine 5 pst. Eg veit kor foreldra mine kjem til å bruke sine 5 pst. Og eg veit at det er veldig mange foreldre og beste­ foreldre og andre folk rundt omkring i lokalsamfunnet som har eit forhold til idrettslaget sitt eller 4H­laget sitt eller kva slags lag det måtte vere. Difor er dei eg er minst bekymra for, dei lokale. Det eg gleder meg mest over ved heile ordninga, er at vi kjem til å styrkje nettopp distriktslaga ute i landet. Og eg trur det kjem til å bli meir inntekter. I dag spelar eg in­ genting, men eg kjem til å sende inn ein lottokupong i ny og ne, fordi eg veit at 5 pst. av lottoinnsatsen min kjem til å gå til Vestre Slidre idrettslag, og det er bra. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karin S. Woldseth (FrP) [10:29:38]: Endelig fikk Stor­ tinget en melding om frivillighet. Siden flere saker tidli­ gere allerede har vært behandlet, som f.eks. etablering av frivillighetsregister og reguleringen av lotterivirksomhe­ ten, uten at det er sett i sammenheng med denne meldin­ gen, er det ikke fritt for at jeg synes den halter litt. Fremskrittspartiet har alltid kjempet for frivillige lag og organisasjoner. Det var for det frivilliges framtidige liv at vi kjempet mot endringen av lotteriloven. Vi er nemlig overbevist om at uten det frivillige Norge stopper landet. De frivillige lag og organisasjoner tar ansvar for en rekke oppgaver som enten ville forblitt ugjort, eller som det of­ fentlige måtte ha gjort. Dessuten er det vel heller ikke tvil om at for hver krone de frivillige lag og organisasjoner bruker, får samfunnet tifold igjen. Frivillig sektor bidrar innenfor en rekke velferdsområ­ der og bidrar til mangfold, som gjør Norge til et rikere land. I den senere tid har også det frivillige Norge blitt en politisk røst, og det er bra. Jeg tenker her f.eks. på NGOU­ en om enslige asylsøkerbarn, som var den første i sitt slag i Norge, og som var et imponerende stykke arbeid. I til­ legg blir de aller fleste saker sendt på høring til ulike lag og organisasjoner, slik at man også får kjennskap til deres synspunkter. Frivilligheten skal være fri, og den skal være villig. Det betyr at staten ikke skal legge for store føringer på hvordan lag og organisasjoner skal drives. Men for at det skal fungere, må rammebetingelsene for lag og organisa­ sjoner være forutsigbare. Fremskrittspartiet står sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om det aller meste i forbindelse med denne meldingen, både når det gjelder kritiske vur­ deringer av den statlige kontroll og styring med frivillige lag og organisasjoner, forslag om moms, arveavgift og en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken. Men på ett punkt skiller Fremskrittspartiet seg fra re­ sten. Det er når det gjelder statlige bidrag til de frivillige lag og organisasjoner. Vi var som kjent imot å innføre au­ tomatmonopol for Norsk Tipping. Grunnen var at vi så at dette ville få store konsekvenser for finansieringen av det frivillige Norge, noe som vi selvsagt får rett i. Neste år er et unntaksår, og Regjeringen har sendt et forslag om at statsråden skal fordele 150 mill. kr til utvalgte frivillige lag og organisasjoner. Jeg er glad for alle midler som går til de frivillige lag og organisasjoner, men når det blir så politisk styrt at statsråden skal velge ut hvilke organisa­ sjoner som skal få penger, blir det uhørt. Hva med de hun­ dretusener av idealister og engasjerte mennesker landet rundt som mister de pengene de hadde, som har lagt all sin fritid ned i dugnad og et levende lokalengasjement? De er neppe blant de utvalgte hos statsråden. De må tilbake til fortidens vaffelsteking, loppemarked og andre ting å tjene penger på for å kunne tilby våre barn og ungdommer et godt og verdifullt fritidstilbud, og for å gi våre gamle, våre ensomme og våre syke et lys i tilværelsen. Er det me­ ning i sånt da? Vi er verdens rikeste land, og så kan vi ikke engang ta oss råd til å sikre at frivillig sektor skal overle­ ve! Det hjelper ikke med 17. mai­taler og ønsker om god jul og godt nyttår hvis realiteten er at Regjeringen og Stor­ tinget ikke bedrer forholdene for frivillig sektor. På høringen sa en av organisasjonene at frivillighets­ meldingen har gitt oss tankerom, men ikke handlingsrom. Hva hadde vært nødvendig for å få handlingsrom, spør jeg meg? Jo, høyere beløpstak ved gaver til frivillige lag og organisasjoner, forutsigbar grunnstøtte -- som det var mu­ lig å forholde seg til, og ikke bare en prosent av et tall, hvis det overhodet finnes et slikt tall -- full momskompen­ sasjon, fritak for arveavgift på testamenterte gaver, alle som ønsker det, burde kunne stå i frivillighetsregisteret, og sist, men ikke minst, redusere skjema­ og søknadsvel­ det. Dette er bare noen av de virkemidlene som hadde gitt frivilligheten større handlingsrom. Dette var noe konkret, og dette burde vært med i frivillighetsmeldingen. Jeg er redd forholdene for frivillig sektor resulterer i færre ildsjeler, mindre entusiasme, og sakte vil man se at færre rekrutteres til frivillig arbeid. Da er det barn og unge og de svakeste av oss som vil tape. Det har ikke Norge råd til. Frivillige lag og organisasjoner har vært egenfinansiert gjennom en årrekke. Det at staten nå skal gi mindre i grunnstøtte, og at lag og organisasjoner må søke prosjekt­ støtte i større grad enn tidligere, bidrar til en politisk over­ 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1549 2007 styring også her. Ikke bare må lag og organisasjoner søke om prosjektstøtte, det blir også lagt sterke føringer på hvordan disse midlene skal brukes fra statens side. Det er viktig for Fremskrittspartiet, og jeg antar at de andre op­ posisjonspartene er med meg, at organisasjonene skal få drive med det de kan, det de ble opprettet for, enten det er barn og ungdom, kultur eller idrett, helse eller velferd, og ikke må bruke tiden sin på skjemaveldet og å søke på pro­ sjekter som det slett ikke engang er sikkert at de får støtte til. For noen vil kanskje dette være kjent: -- åpne for enklere regelverk når det gjelder skatt, moms og arbeidsgiveravgift -- respektere organisasjonenes egenart ved å redusere bruk av prosjektmidler -- utrede varige ordninger for momskompensasjon for frivillige organisasjoner Disse tre punktene kommer fra Soria Moria­erklærin­ gen, for dem som ikke visste det. Det som bekymrer meg, er at her hadde Regjeringen hatt en gyllen mulighet til faktisk å oppfylle sine løfter, men hva skjer? Fremdeles er det prosjektstøtte, fremdeles ingen avklaring om moms­ kompensasjon, og vi kan vel her si, som representanten Molvær Grimstad var inne på, at halvparten av det frivil­ lige Norge føler seg vel litt lurt i og med at man trodde at dette momsutvalget også skulle se på momskompensa­ sjon for frivillige lag og organisasjoner. Det er heller in­ gen økning på beløpstaket for gaver til frivillige organisa­ sjoner. Fremskrittspartiet er ikke veldig imponert over det stykke arbeid som Regjeringen har lagt ned i denne mel­ dingen. Det er fremdeles mange fagre ord og løfter og lite konkrete tiltak. For dem som driver med frivillighet, er det ikke så viktig hvilke ord som står i meldinger, eller hvilke ord som uttales her i dag, for den saks skyld. Det som er viktig, er hva vi faktisk gjør, slik at de gis en mulighet til å fortsette sitt gode arbeid. Dermed tar jeg opp de forslagene som vi har. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Gunn Karin Gjul (A) [10:37:42]: Jeg må si som jeg har sagt mange ganger tidligere: Når jeg hører Frem­ skrittspartiets presentasjon av sin kulturpolitikk, synes jeg den framstår som ganske forvirrende. Ikke minst gjelder det spillpolitikken deres. De var en av initiativtakerne til endring av tippenøkkelen, som bidrog til at frivilligheten har fått mer penger -- ære være Fremskrittspartiet for det. Men så i neste runde gjør de alt de kan for å bidra til at det kommer minst mulig penger i potten til å distribuere gjennom tippenøkkelen. De gjør det ved at de sammen med resten av opposisjonen går mot forslaget om grasrot­ andel, noe som åpenbart ville bidratt til mer penger i pot­ ten. Det andre de gjør, og som er enda mer alvorlig, er at de åpner kommisjonærnettverket for internasjonale spill­ selskaper, noe som vil uthule hele Norsk Tipping og mu­ ligheten for å skaffe masse penger til frivillige organisa­ sjoner i Norge. Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Sy­ nes de det er bedre at pengene fra norske spill går i lom­ mene til den internasjonale storkapitalen enn at de tilkommer Fotballforbundet, Håndballforbundet, Røde Kors og alle de lag og organisasjonene i Norge som åpen­ bart har mye større behov for pengene enn de internasjo­ nale selskapene? Karin S. Woldseth (FrP) [10:39:03]: For det første: Hvis Arbeiderpartiet hadde stemt med oss den gangen man innførte automatmonopol, hadde vi i hvert fall sikret pengene til frivillige lag og organisasjoner. Når det gjelder det at vi åpner for utenlandske selska­ per, er ikke det verre enn at man kan innføre en konsesjon, en lisens, slik som det er gjort i England, Tyskland og i mange andre land, hvor en andel av det utenlandske sel­ skaper får inn fra Norge, går til veldedige formål. Her gjelder det bare å se litt videre på det og ikke tro at Norsk Tipping er det eneste rette for Norge, og at det kun er de som kan fordele midler til gode formål. Det er faktisk ikke slik. Erling Sande (Sp) [10:40:04]: Karin S. Woldseth frå Framstegspartiet skisserte i sitt innlegg reaksjonar på ei melding frå Regjeringa som er heilt motsett av det vi høy­ rer frå dei frivillige organisasjonane, også det vi høyrde då vi hadde dei frivillige organisasjonane på høyring her i Stortinget. Då var gjenklangen at dette var eit godt ut­ gangspunkt for det frivillige arbeidet vidare. Dette var ei god melding, og ikkje minst var dette ei viktig melding for frivillig sektor. Eg har lyst til å spørje representanten Woldseth: Kva er det som får ho til å tru at dei frivillige organisasjonane eigentleg meiner noko heilt anna enn det dei gjev uttrykk for når dei møter på høyring i Stortinget? Karin S. Woldseth (FrP) [10:40:51]: Det gjør de ikke, og det som de frivillige lag og organisasjoner sa, var at dette var et godt utgangspunkt. Men jeg tror at både Re­ gjeringen og regjeringspartiene har skapt en utrolig for­ ventning. Frivillighetsmeldingen er fin den, men den har veldig lite konkret i seg som gir noen forutsigbare ramme­ betingelser som de frivillige lag og organisasjoner kan forholde seg til. Det tror jeg er den største utfordringen. Det er mange vakre ord. Det er mye status quo, men det er lite konkret om hva spesielt de små frivillige lag og or­ ganisasjoner kan vente seg i årene som kommer, og særlig etter 2009. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Olemic Thommessen (H) [10:42:13]: De frivillige or­ ganisasjonene i Norge representerer grunnleggende verdi­ er i vårt samfunn. Fellesskapsfølelse og solidaritet er nært knyttet til det vi forbinder med dugnadsånd og felles­ skapsarenaer der vi møtes i frivillig arbeid. De frivillige organisasjonene er tuftet på enkeltmen­ nesker som finner sammen i felles interesser, og som gjennom personlig innsats skaper arenaer for utfoldelse, ikke bare for seg selv, men også bidrar til at andre får mu­ 2007 1550 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor ligheter til å delta i aktivitet. Det er en dimensjon som er viktig å ha med seg. De frivillige organisasjonene utgjør ryggraden i det sivile samfunn og kan gjennom det være en motvekt til og et korrektiv til staten som maktfaktor. Ikke minst i vårt land har vi sett hvordan store folkelige organisasjoner bidrar til motkulturer, også i forhold til po­ litisk arbeid. Vi har målrørsla som eksempel på det, og kanskje Nei til EU også er et eksempel på det. I denne sammenheng står de frivillige organisasjone­ nes evne til kritikk og uavhengig samfunnsengasjement sentralt. Det sivile samfunn er ikke bare en ufarlig sfære av fritidssysler. Det sivile samfunn utgjøres også av grunnleggende verdier som handler om befolkningens evne og vilje til å mobilisere når det gjelder ting de synes er viktige, uavhengig av statlig eller offentlig lederskap. Frivilligheten er også bidragsyter til viktige samfunns­ messige oppgaver. Ikke minst gjelder dette innenfor det humanitære området, der vi vet at det utføres svært vikti­ ge og sentrale oppgaver av store organisasjoner. Det lig­ ger i sakens natur at frivilligheten fremstår som et bredt felt -- mange forskjellige interesser, stor forskjell på orga­ nisasjonene, fra de store profesjonelle, nærmest bedrifter, til små sammenslutninger med bare noen få medlemmer. En samlet opposisjon fremmet i juni 2006 et forslag om å utarbeide en frivillighetsmelding. I dette forslaget, som vi også behandler nå, pekte vi på 13 forskjellige saks­ områder vi mente det ville være nyttig å få utredet. Det politiske hovedgrepet, kursen, som Espen Johnsen lurte på hvor var hen, kan han se der. Den lå nemlig i ønsket om tiltak av generell, overordnet karakter. Vi konstaterer at mange av disse problemstillingene dessverre kun er overfladisk behandlet eller ikke behand­ let i det hele tatt i den foreliggende meldingen. I denne sammenheng er det skuffende at vi ikke er kommet lenger f.eks. når det gjelder spørsmålet om mva.­regelverket. Vi hadde også ventet at de lovene det hastet slik med å få vedtatt i vår, lov om innsamlingsaksjoner og lov om frivil­ lighetsregisteret, ville blitt mer utfyllende satt i sammen­ heng. Ikke minst dreier dette seg om frivillighetsregiste­ ret. Dette registeret har muligheter i seg til å bli et meget godt redskap i møte mellom frivilligheten og offentlig sektor. Det fordrer imidlertid at det utformes på en måte som skaper en oppslutning som også omfatter de små or­ ganisasjonene. Da må disse oppleve frivillighetsregisteret som et tjenlig verktøy, og offentlige myndigheter må gjennom aktiv tilpasning gi muligheter for rasjonalise­ ring. I så henseende lå det mangler i den saken som ble be­ handlet i Stortinget før sommeren, og vi hadde gjerne sett en bedre oppfølging på det nå. Dette tatt i betraktning kan vi dessverre ikke si at vi har fått den helhetlige fremstil­ lingen som vi hadde håpet på. Høyre og de andre opposisjonspartienes frivillighets­ politikk bygger på en sterk vektlegging av det sivile sam­ funns selvstendige stilling. For Høyre er dette en kvalitet i seg selv. Det sivile samfunns kraft og evne til kritikk og mobilisering er en fellesskapsverdi som ligger i naturlig forlengelse av Høyres vektlegging av det personlige an­ svar. Vår politikk på området vil derfor være preget av ønsket om generelle tilnærminger og tilpasninger som bi­ drar positivt til den frivillige virksomheten, uten at offent­ lige midler legges ut som et agn for spesielle aktiviteter eller virksomheter. Dette opplever vi er ganske grunnleg­ gende forskjellig fra regjeringspartiene, noe man først og fremst ser gjennom den tilnærmingen meldingen har. Meldingens struktur er kapittel for kapittel en systematisk gjennomgang av en rekke politiske målsettinger med der­ på følgende analyse av hvordan det frivillige organisa­ sjonsliv kan bidra til å oppfylle Regjeringens prosjekt. Den naturlige oppfølging av dette vil være en målrettet bevilgningspolitikk som tilgodeser gitte aktiviteter. Vi ser også tydelige tegn på dette i enkelte konkrete forslag, ek­ sempelvis ved videreføring av Frifond­ordningen, der man skal gjøre tilpasninger som prefererer integrerende virksomhet. Det er et i og for seg prisverdig formål, men samtidig en klar instrumentell tilnærming, som slik sett også rimer godt med Regjeringens øvrige kulturpolitikk. Regjeringens utgangspunkt fører oss rett inn i et av de vanskelige områdene i forholdet mellom frivillighet og velferdsstatens virksomhet. Særlig på det humanitære området har frivilligheten gått foran med tiltak som etter hvert er innarbeidet som offentlige oppgaver, f.eks. syke­ hus og sjøredningstjeneste. Stort sett har det blitt utviklet et godt og konstruktivt samarbeid mellom organisasjone­ ne og de offentlige aktørene som er involvert. Imidlertid har flere av disse oppgavene etter hvert blitt tatt inn i folks bevissthet som offentlige kjerneoppgaver. I mange tilfel­ ler betyr det at det offentlige bygger ut tilsvarende virk­ somhet, og at man i mange tilfeller kommer i et konkur­ ranseforhold. Fra SVs side har man lenge hatt et stand­ punkt om at staten burde overta en del av disse virksom­ hetene, eksempelvis Redningsselskapet og deres oppgaver. Høyre mener det er svært viktig at man opprettholder det private engasjementet den frivillige innsatsen betyr. For det første bidrar organisasjonene på en måte det ikke uten videre er gitt at staten kan. Men viktigere er det at dette engasjementet åpenbart betyr noe for den generelle solidariteten i vårt samfunn. En velutviklet velferdsstat gir heldigvis gode støtteordninger gjennom livet, men baksiden av denne medaljen er at vi fort kan komme dit at vi fraskriver oss ansvar i trygg forvissing om at det offent­ lige tar det for oss. Her representerer frivilligheten en motkraft vi alle er tjent med skal holdes levende. Her mø­ ter vi en annen ideologisk betinget barriere, nemlig der private organisasjoner driver virksomhet i konkurranse med offentlige på områder der dagens regjering på prinsi­ pielt grunnlag foretrekker de offentlige. Eksempelvis ser vi dette innenfor barnevernet og rehabilitering. Riktignok ser vi at Regjeringen modifiserer seg i den forstand at man fra det hold skiller mellom kommersiell og ideell virk­ somhet. Imidlertid er det selv med dette utgangspunktet i mange tilfeller langt igjen før ideell og offentlig virksom­ het konkurrerer på like vilkår. Regjeringens tilnærming fører oss inn på en vei der or­ ganisasjonene i stadig sterkere grad vil være avhengig av et nært forhold til staten. Støtteordninger og virkemidler er rettet inn mot de enkelte felt og oppgaver som vil skape et avhengighetsforhold det kan bli krevende å balansere. 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1551 2007 De frivillige organisasjonenes stadig sterkere orientering mot offentlige myndigheter avspeiles også i den utviklin­ gen vi har sett når det gjelder samarbeid organisasjonene imellom. Etter mer eller mindre mildt press fra statens side har de frivillige organisasjonene strukturert seg i py­ ramidale organisasjoner med nasjonale ledd, som har i oppgave å ivareta kommunikasjon med departement og storting. Jeg understreker at denne organiseringen i ut­ gangspunktet ikke nødvendigvis er negativ, men vi ser jo at dette skaper en god mulighet til å øve statlig innflytelse overfor organisasjonene. Høyre har særlig merket seg at man nå har lagt inn den øverste sten i pyramiden, Frivil­ lighet Norge. Vi har merket oss at denne organisasjonen har fått særskilt behandling i visse sammenhenger i for­ bindelse med høringer, og vi har merket oss at Regjerin­ gen i statsbudsjettet bidrar med en egen stilling i Frivillig­ het Norge der man skal jobbe med å implementere inte­ greringsdimensjonen og dermed Regjeringens prestisje­ prosjekt nr. 1, Mangfoldsåret. Frivillighetsmeldingens første kapittel understreker betydningen av frivillighetens selvstendighet. Skal selv­ stendigheten, altså autonomien i det frivillige, være noe mer enn en festformulering, må også politikken på områ­ det balanseres slik at man ikke gjennom gode hensikter og formål lar dette gli ut. Høyre vil derfor fortsette å etter­ spørre generelle virkemidler og en politikk der båndene mellom politiske mål og frivillig virksomhet ikke blir ve­ vet sammen, slik at frivilligheten setter nesen etter de po­ litiske målene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Magnar Lund Bergo (SV) [10:51:22]: Jeg merker meg at Høyre og Venstre i innstillingen har gått ett skritt fram, men tar to skritt tilbake i forbindelse med viljen til å regu­ lere pengespill. Jeg ser at de er skeptiske til den høringen som nå pågår, i forbindelse med at man skal kunne kon­ trollere overføringer av penger og gevinster på nett, at det blir vurdert å gjøre spill som ikke er godkjent, ulovlig i Norge. Jeg er selvfølgelig klar over at et slikt tiltak ikke vil hindre alt spill på nett. Målet er heller å heve terskelen for spill på nett, da vi fra SVs side mener at det er en uheldig virksomhet. Jeg hadde inntrykk av at Høyre også mente det. Så ser vi at Høyre i stedet ønsker å gå inn for andre typer restriksjoner. Det har vært sagt at tiltakene ikke vil virke, men da fin­ ner jeg det merkelig at de internasjonale spillselskapene, som har sagt at de ikke vil virke, nå bruker millioner på annonser i norske aviser for å hindre at dette blir vedtatt. Finner Thommessen det merkelig at de selskapene som selv sier at dette ikke kommer til å virke, er villige til å bruke millioner for å hindre at det blir vedtatt? Olemic Thommessen (H) [10:52:39]: Nå har ikke jeg akkurat fulgt med på hva de selskapene sier, men jeg kan jo i denne sammenheng kommentere at vår holdning til dette spørsmålet ikke er preget av at det er noen stor entu­ siasme for at internasjonale nettoperatører skal suge ut penger av det norske markedet. Spørsmålet er bare hva slags resept man legger opp til. Her har vi konstatert at det finnes ganske mange innfallsvinkler på det. Vi støtter oss i betydelig grad til teknologinemndens betraktninger rundt dette spørsmålet. Hvis representanten Lund Bergo leser merknadene, vil han se at vi også ønsker at det skal være rom for en meny av virkemidler for å motvirke spill på nettet. Jorodd Asphjell (A) [10:53:50]: Vi har i dag fått lagt fram en storingsmelding om frivillighet som skal bidra til større engasjement og en enklere hverdag for alle dem som legger ned flere tusen timer i året. Vi ser at lavere skatter og avgifter er en av bitene, knyt­ tet til arbeidsgiveravgift, vi ser dette med hevelse av be­ løpsgrenser og fritak for lønnsoppgaveplikt. Vi ser at skat­ tefradrag for bidrag til frivillige organisasjoner viderefø­ res. Vi ser at frivillighetsregisteret blir positivt mottatt ute i klubber og kretser, og vi ser at enkelte konkluderer med hva momsutvalget har fattet vedtak om. Men de skal ha sitt siste møte i februar -- og jeg tror at det vil være posi­ tivt. Men så ser jeg at når det gjelder grasrotandelen, som både Norges Idrettsforbund, Frivillighet Norge, Røde Kors og Kreftforeningen er veldig positive til, og som skal bidra til en positiv markedsføring av alle lokaler klubber, lag og foreninger, stiller Høyre seg på tvers av alle dem som støtter denne meldingen. Hvorfor det? Olemic Thommessen (H) [10:54:57]: Først vil jeg ønske Regjeringen velkommen etter når det gjelder det som ble nevnt om skatter og avgifter -- vi ønsker oss enda romsligere rom rundt det. Det er nettopp en type eksempel på generelle forbedringer som jeg tror er en god innfalls­ vinkel til hele frivilligheten. Når det gjelder grasrotandelen, er det et spørsmål om hvordan denne vil fungere. Det vet vi ikke så mye om en­ nå. Men det vi vet, er at det antakelig vil bli stor konkur­ ranse de store organisasjonene imellom for å skaffe seg denne grasrotandelen, altså en tøff form for markedsfø­ ring. Jeg tror i den sammenheng at de små organisasjone­ ne vil komme til å falle gjennom. Jeg merker meg at alle de organisasjonene som representanten her nevner, er ek­ sempler på store organisasjoner som har stor kredibilitet og stor offentlig oppmerksomhet. De klarer seg nok i en slik sammenheng. Små organisasjoner vil falle gjennom. Og de 5 pst.­ene vi snakker om, vil bli svært, svært lite i forhold til de utgiftene de vil ha med å skulle hevde seg i markedsføringssammenheng. Erling Sande (Sp) [10:56:14]: Eit kort spørsmål også frå meg. Høgre er jo eit parti som held den individuelle fridomen høgt, altså mennesket si moglegheit til å påver­ ke eigen kvardag. Den grasrotdelen som Regjeringa har foreslått i meldinga, er jo ei moglegheit for meg når eg tip­ par, til å øyremerkje ein liten del av den summen eg set inn, til mitt lokale lag eller ein organisasjon. Kvifor vil Høgre fråta tipparane denne moglegheita til å lyfte fram sitt eige lag og si eiga foreining gjennom tippinga si? 2007 1552 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor Olemic Thommessen (H) [10:56:51]: Det er nok ikke først og fremst tipperne vi tenker på i denne sammenhen­ gen. Jeg vet ikke hvor mye representanten Sande tipper for, om han er en stor spiller, men han kunne jo begynne å reflektere over, hvis han har et lokalt lag -- et ungdoms­ lag et eller annet sted i Sogn som han har tenkt å esle sine 5 pst. av det han tipper for, gjennom året -- hvor mye pen­ ger det vil representere for det laget. Det vi ikke har fått svar på, er om det laget i det hele tatt vil få den muligheten, for det er jo spørsmål om hvor­ dan en slik grasrotandel skal organiseres. Vi har ikke fått noen gode svar på at det vil bli rom for de små organisa­ sjonene, og da snakker vi om helt små lag og foreninger. Skal de registrere seg i frivillighetsregisteret? Vi har ikke fått svar på hva det vil bety av merarbeid og byråkrati -- om det i det hele tatt blir rom for dem der. For det andre har vi ikke fått svar på hvordan grasro­ tandelen skal formidles ut til disse organisasjonene. For det tredje snakker vi om små penger, og for det fjerde snakker vi om at disse må i gang med en stor markedsfø­ ring i konkurranse med store, tunge og profesjonelle ak­ tører. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Magnar Lund Bergo (SV) [10:58:17]: I noen sam­ menhenger kan det gis inntrykk av at det står dårlig til med frivilligheten i Norge, at det var mye bedre før, at det var flere som deltok, og at dugnadsånden var større. Ja, samfunnet har endret seg, og det er mange aktører som nå slåss om vår oppmerksomhet. Men det er godt å konstate­ re at frivilligheten består og muligens er større og mer ak­ tiv enn det vi forestiller oss i hverdagen. I internasjonal sammenheng er Norge landet som ut­ merker seg med ekstrem høy deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er kanskje ikke rart at ordet «dugnad» for et par år siden i Nitimen ble kåret til det norskeste ordet. Meldingen som foreligger, gir en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig virksomhet i Norge, og den set­ ter på denne måten betydningen av frivillig virksomhet inn i et samfunnsperspektiv. Meldingen understreker både den historiske betydningen av frivillig sektor og hvilken betydning frivillig virksomhet fortsatt spiller i utviklingen av det sivile samfunn. I Soria Moria­erklæringen slo vi fast at det skulle utar­ beides en ny og helhetlig frivillighetspolitikk, slik at det frivillige Norge kunne få mer forutsigbare rammebetin­ gelser. Frivillig sektor bidrar med store verdier i samfun­ net i form av 113 500 frivillige årsverk og en omsetning på 61 milliarder kr. Sektoren sysselsetter ca. 69 000 ansat­ te. Regjeringspartiene har bl.a. gjennom denne meldingen ønsket å anerkjenne frivillig sektor som en egen sam­ funnssektor. Regjeringen vil bl.a. gjennom denne meldingen sikre frivillighetens uavhengighet, legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid, sørge for bedre virke for frivillig ar­ beid lokalt, øke kunnskapen og oppmerksomheten om fri­ villighetens rolle og betydning for samfunnet og samord­ ne og utvikle statlig frivillighetspolitikk. Stortingsmeldingen formidler et bilde av en vital frivil­ lighet som gjennomgår endringer, og hvor oppslutningen om organisasjonene er stigende. Den lokale frivilligheten står generelt sterkt, og frivillig sektor yter store bidrag til samfunnet, både gjennom tjenesteproduksjon og omfat­ tende frivillig innsats. Frivillig sektors aller viktigste ver­ di er imidlertid ikke kvantifiserbar. Denne viktigste ver­ dien ligger i organisasjonenes bidrag til menneskers livs­ kvalitet gjennom medvirkning til gode møteplasser, in­ kludering, gode oppvekst­ og nærmiljøer, opplæring, meningsdannelse samt demokratibygging. Frivilligheten i Norge har også en lang og viktig tradi­ sjon som pioner innen ulike felt, bl.a. som følge av sin nære kontakt med befolkningen lokalt. Den anerkjennelse av frivilligheten som en egen samfunnssektor som vi nå får til, er en historisk milepæl som SV mener legger et so­ lid grunnlag for å styrke frivillighetens rammebetingelser og egenart her i landet. Frivillighetsmeldingen understreker verdien av mang­ foldet i frivillighetssektoren og viktigheten av de frivillige organisasjoners uavhengige stilling. Dette er svært viktig for SV. Derfor er vi også glad for at dialogen med det fri­ villige Norge har vært veldig god i prosessen rundt utar­ beidelsen av denne meldingen. Frivillighet Norge sier i sin høringsuttalelse: «Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighets­ meldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en hel­ hetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.» SV er opptatt av at den økonomiske uavhengigheten er viktig for frivillighetens selvstendige stilling. Totalt sett skaffer frivillig sektor til veie ca. to tredjedeler av sine inntekter i form av gaver, arv, medlemsavgifter og salg, mens en tredjedel av inntektene kommer fra offentlige til­ skudd. Men her er det selvsagt også stor variasjon mellom de forskjellige organisasjoner. SV er veldig glad for at regjeringspartiene, stortings­ flertallet, og Frivillighet Norge er enige om viktigheten av at frivilligheten har tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder. Vi er i denne sammenheng vel­ dig fornøyd med de tiltak og lovendringer vi i regjering har fått gjennomført for å hindre en utvikling hvor store deler av frivillig sektor får store deler av sine inntekter fra pengespill -- og dermed bidrar til sosiale problemer og li­ delse for mange mennesker. Vi er veldig glad for at frivil­ ligheten og Regjeringen nå er enige om de overordnede linjene for en ansvarlig spillpolitikk. Frivillighetsmeldingen åpner også for mange tiltak for å bedre rammebetingelsene for frivillig sektor, bl.a. åp­ ning for såkalte kjøpsutløsende donasjoner i markedsfø­ ringslovgivningen, videreføring av skattefradragsordnin­ gen for gaver, heving av beløpsgrensen for frivillige orga­ nisasjoners lønns­ og trekkoppgaveplikt fra 2 000 til 4 000 kr samt videreføring av gjeldende satser for trekkfrie utgifts­ ordninger. Dette var bare noen eksempler. 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1553 2007 I likhet med Frivillighet Norge er SV svært opptatt av at aktiviteter legges til rette for funksjonshemmede. Mens det offentlige må jobbe for stadig å bedre infrastrukturen gjennom universell utforming i nyere bygg og forbe­ dringstiltak i eldre bygg, bør også frivilligheten fortsette sitt arbeid med bevisst å tilrettelegge for at funksjonshem­ mede kan delta aktivt i frivillige organisasjoners aktivite­ ter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [11:03:41]: Representanten Lund Bergo sa at tidligere var de frivillige lag og organi­ sasjoner finansiert gjennom pengespill, som skapte store sosiale problemer. Tippenøkkelen er vel fremdeles til stede, og fremdeles finansieres frivilligheten av pengespill, selv om det ikke er automater, som han antakeligvis siktet til. Jeg har lyst til å stille representanten Bergo spørsmål om grasrotandelen. I de 22 største byene i landet vårt er det et utrolig mangfold av frivillige lag og organisasjoner. Tror representanten Bergo at de utallige frivillige lag og organisasjoner som er i de store byene, og som må slåss med de ti store humanitære organisasjonene om denne grasrotandelen -- som fremdeles ikke utgjør flere penger, de er vel en andel av den fordelingen som allerede er -- vil få mer penger? Magnar Lund Bergo (SV) [11:04:52]: Det er over­ raskende at representanten for Fremskrittspartiet er be­ kymret for at folk selv skal få lov til å bestemme hva deler av deres spillinnsats skal gå til, og at de heller vil at staten skal styre de pengene. Men jeg registrerer jo hva represen­ tanten mener. Jeg mener at grasrotandelen i utgangspunktet er et for­ søk fra Norsk Tipping på å få i gang flere pengespill for å få mer penger i kassa. Jeg synes det er helt greit, dersom det er pengespill som ikke skaper mer avhengighet, og som blir betegnet som ufarlige. La oss nå få se hva dette er. Jeg synes det i og for seg er et kreativt tiltak. Det er ikke noen stor eller viktig sak. Men det er et kreativt til­ skudd fra Norsk Tipping. Det som jeg synes er mest posi­ tivt med det, er at det kan sikre at vi nå kan få inn organi­ sasjoner som tidligere ikke har vært søkegode til disse midlene. Men jeg ser at de store kan komme inn. Jeg tror at det kanskje i byene vil bli et problem. Men jeg tror at i små lokalsamfunn vil vi se at det er de lokale lag og orga­ nisasjoner som får disse tilskuddene. Olemic Thommessen (H) [11:06:11]: I tidligere re­ plikkordskifter i forbindelse med budsjetter og saker i for­ rige periode har vi vært innom grensene for hva som bør være statlige eller offentlige oppgaver, og hva som bør være frivillig sektors oppgaver. SV har tidligere gitt ut­ trykk for -- jeg tror det var representantene Lund Bergo og May Hansen -- at f.eks. deler av Blindeforbundets og Red­ ningsselskapets aktivitet like gjerne kunne vært statlige oppgaver. Jeg har lyst til å trekke den problemstillingen et hakk videre, i forhold til frivillige organisasjoners engasjement når det gjelder barneverninstitusjoner og rehabilitering -- for å bruke ett eksempel. Vi kunne også på sykehussiden nevne f.eks. Revmatismesykehuset, som Sanitetsforenin­ gen er opptatt av. Hvordan ser representanten Lund Bergo på frivillige organisasjoners eierskap til disse virksom­ heter? Mener representanten Lund Bergo at dette er virk­ somheter som fortrinnsvis bør være av statlig karakter? Magnar Lund Bergo (SV) [11:07:17]: Ja, i utgangs­ punktet så gjør jeg det. Samtidig bor jeg i Norge. For å si det sånn: Vi kan vel såpass mye historie at vi er glad for at de frivillige institusjonene fantes den gang staten ikke så det som interessant overhodet å ta seg av dem som kan­ skje hadde det aller dårligst. Og det fungerer. Det jeg er skeptisk til, er når den type virksomheter som representanten Thommessen nevner, blir gjort til for­ retningsvirksomhet -- til business. Jeg er nok mye mer po­ sitiv til at Frivillighets­Norge kan gjøre dette. Jeg har jo det prinsipielle utgangspunkt at jeg ønsker at staten skal, uansett, ta ansvar for økonomiske rammer og drift og pro­ blemene med dette, og løse problemene. Men at vi i man­ ge tiår framover vil benytte oss av Frivillighets­Norge, ser jeg på som en naturlig ting. Jeg vil uansett mene at selv om staten har hovedansvar, vil vi alltid ønske oss et til­ leggstilbud fra frivillige, et tilbud utover det som er en statlig norm for slik virksomhet. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:08:36]: Dei fleste sektorane er omtalte i frivilligheitsmeldinga, både velferdsorganisasjonar, minoritetsorganisasjonar, idrettsorganisasjonene, barne­ og ungdomsorganisasjonar m.m. Men det er ei gruppe som er heilt utelaten, og det er miljø­ og friluftsorganisasjonane. Kva er representanten Lund Bergo sin kommentar til det? Er det fordi miljøorganisasjonane er veldig kritiske til å utfordre den sitjande regjering -- same kven det er -- dersom det er ting dei ikkje er nøgde med? Er det deira kritiske holdning som har gjort at ein ikkje har teke dei med, eller er det ein glipp? Det andre er Momskompensasjonsutvalet. Vi høyrde her at Senterpartiet var overraska over at dette med å ut­ greie f.eks. ein nullsats ikkje var med i mandatet. Var SV overraska over det? Magnar Lund Bergo (SV) [11:09:28]: Til det første. Det er ikke helt korrekt det representanten Molvær Grim­ stad sier. Jeg er enig i at det ikke står mye om miljøorga­ nisasjonene, men det står noe. Naturvernforbundet er nevnt, Bellona er nevnt, Den Norske Turistforening er nevnt -- så det er omtalt. Jeg vil påstå at vi i SV har varme tanker for miljøvernorganisasjonene, og vi vil sørge for at de er levedyktige også i framtiden. Så til det andre spørsmålet -- og svaret er egentlig litt det samme. Meg bekjent vil vi få dette på bordet medio fe­ bruar, og vil da sannsynligvis kunne behandle det til vå­ ren. Jeg skulle også gjerne sett at momsspørsmålet var be­ handlet i meldingen, men sånn er det nå ikke. Da får vi ta det i den store politiske sammenhengen når dette forelig­ ger. 2007 1554 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:11:01] (leiar i komiteen): Frivillig sektor er van med fine festta­ lar. Vi er alle samde om at frivillig engasjement er viktig og har mykje å seie for svært mange menneske. Det er det brei politisk einigheit om. Men ved handsaminga av fri­ villigheitsmeldinga ser vi tydelege politiske skiljeliner mellom høgre­sentrum på den eine sida og venstresida på den andre. Ja, det er ulike syn på forholdet mellom stat og sivilsamfunn. Sjeldan har det vore tydelegare enn no. Den 16. juni 2006 fremja opposisjonspartia eit Doku­ ment nr. 8­forslag om å betre rammevilkåra for frivillig sektor. St.meld. nr. 39 for 2006­2007 Frivillighet for alle blei fremja 10. august 2007, over eitt år etter framlegginga av representantforslaget. Då meldinga endeleg kom, for­ venta eg ein gjennomgang av dei tema vi tok opp i repre­ sentantforslaget. Det har ikkje skjedd. Det har nok bl.a. si årsak i at vi har ulikt syn på forholdet mellom stat og si­ vilsamfunn. Kristeleg Folkeparti ønskjer ein frivillig sektor med fridom til å eksistere på eigne vilkår og ut frå eigne føre­ setnader. Det kan sjå ut som Regjeringa ser på frivillighei­ ta som iverksetjar av statleg politikk. Kristeleg Folkeparti legg vekt på frie midlar. Regjeringa ønskjer kontroll gjen­ nom direkte statleg tilskot. Kristeleg Folkeparti vil bruke finanspolitiske verkemiddel som gir gode rammevilkår utan statleg overstyring. Regjeringa ønskjer direkte tilskot med føringar som å realisere Regjeringa sine eigne mål. Regjeringa avslører den instrumentelle tilnærminga si på same måte som då vi handsama kulturbudsjettet for nokre dagar sidan. Representanten Espen Johnsen var innom Kristeleg Folkeparti sitt forslag i innstillinga om «green card» til barn og unge. Det er ikkje ei styring av frivillige lag og organisasjonar, men eit verdikort som gir alle barn høve til å delta på fritidsaktivitetar. Dei som er med i frivillig arbeid, gjer dette ut frå eigne føresetnader og ut frå eige engasjement. Det må vi ta om­ syn til. Då må staten leggje til rette for utvikling på sekto­ rens eigne føresetnader. I ein kronikk publisert i Aftenposten 15. november skriv Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning: «Utviklingen svekker altså de nasjonale organisa­ sjonenes rolle som interesseformidlere og styrker dem som statlige iverksettere.» Debattredaktør Knut Olav Åmås følgde opp i same avis 19. november. Der reflekterte han over faren for at den kritiske rolla til dei frivillige organisasjonane blir svekt når staten vil at organisasjonane set i verk offentlege mål. Han skriv at sektoren er «presset av stat og kommu­ nesektor, som intenst ønsker hjelp til å løse sine svulmen­ de oppgaver». Avhengigheitsforhold mellom stat og frivillig sektor må ikkje gjere dei frivillige organisasjonane til reiskap for staten. Eg er bekymra for at Regjeringa over tid svekkjer dei nasjonale organisasjonane som kunnskapsbasar, på­ drivarar for aktivitet og som korrektiv til offentleg makt. Vi må respektere frivilligheita og organisasjonslivet for det dei er, ikkje berre for det dei gjer. Frivillig sektor er ein viktig korreksjon til offentleg makt. Eg spør meg derfor kvifor ikkje natur­ og miljøsek­ toren er omtalt i meldinga meir enn med stikkord. Er det fordi dei, slik Regjeringa ser det, ikkje leverer samfunns­ nyttige tenester? Folkeleg eigarskap og deltaking i miljøpolitisk debatt er heilt sentralt for å forankre og løyse dei store miljøut­ fordringane vi står overfor. Friluftslivet sin verdi for god livskvalitet -- gjennom kombinasjonen av fysisk aktivitet og naturoppleving -- og kva haldninga til miljø og bere­ kraftig utvikling har å seie, må føre med seg ei heilt anna oppmerksemd på det frivillige området enn det Regjerin­ ga legg opp til i meldinga. Regjeringa har gitt inntrykk av at dei vil komme atten­ de til spørsmålet om nullsats for frivillig sektor når Kul­ turmomsutvalet har levert innstillinga si. Men så viser det seg at dette er det utanfor utvalet sitt mandat å vurdere, noko òg finansministeren stadfesta på direkte spørsmål frå underteikna i spørjetimen tidlegare i haust. Eg er over­ raska og skjøner at frivilligheita kjenner seg lurt. Kristeleg Folkeparti meiner det er naudsynt at Regje­ ringa legg fram ei eiga sak der tenestemoms, gradert moms og nullsats på moms for frivillige lag og organisa­ sjonar blir vurderte. Eg hadde også gjerne sett at dei raud­ grøne ønskte meir kunnskap om viktige finanspolitiske verkemiddel som gir frivilligheita betre rammevilkår -- og samstundes større fridom. Kristeleg Folkeparti ønskjer å styrkje frivilligheita med tiltak som ikkje overstyrer. Derfor har vi ei rekkje forslag som kan medverke til det. Frivilligheita er viktig for det ho er, og for kva ho har å seie for einskildmennesket og for samfunnet. Eg vil ta opp det forslaget som vi har i innstillinga. Presidenten: Representanten May­Helen Molvær Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Espen Johnsen (A) [11:16:42]: Eg hadde trudd at vi i innstillinga -- og iallfall i innlegget no -- hadde fått avklart korleis Kristeleg Folkeparti vil stille seg til den delen av frivilligheita som ikkje er ubetydeleg, og som frå 2009, med Kristeleg Folkeparti sitt opplegg, vil tape 1 milliard kr. Det er ein ganske omfattande sum, og eg trur det hadde vore bra for frivilligheita å få avklart kva slags politikk Kristeleg Folkeparti har for desse organisasjonane. Kristeleg Folkeparti er imot den spelpolitikken som Valgerd Svarstad Haugland tok initiativ til, og som no blir følgd opp. Kristeleg Folkeparti vil bruke heile Norsk Tip­ ping sitt investeringsfond i 2008 -- og dermed gå vekk frå den avtala vi hadde med frivilligheita. Konsekvensen av det er altså at frå 2009 står frivilligheita med 1 milliard kr mindre i inntekt enn det ho har hatt det siste året, og det ho vil ha i 2008 og 2009. Da er det rart og overraskande at det ikkje kjem fram korkje i innstillinga til kulturbudsjettet, i finansinnstillin­ ga eller i innstillinga til frivilligheitsmeldinga korleis Kristeleg Folkeparti har tenkt å stille seg til at 1 milliard kr 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1555 2007 blir borte for frivilligheita. Korleis vil Kristeleg Folke­ parti stille seg til det? May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:17:53]: Eg er glad for det spørsmålet. Kristeleg Folkeparti sy­ nest det er viktig å styrkje frivillige lag og organisasjo­ nar. Og hadde vi vore så heldige at vi hadde fått fleirtal på Stortinget for å fjerne speleautomatane, som har gitt svært mange speleproblem over tid, ville vi også ha vore med og teke ansvaret over statsbudsjettet for å styrkje frivillige lag og organisasjonar. Det har vi ikkje fått fleirtal for, men i statsbudsjettet for inneverande år har vi foreslått auka tiltak utover Regjeringa sitt forslag både når det gjeld lønnsplikta, som er foreslått auka frå 4 000 kr til 5 000 kr, og grensa for arbeidsgivaravgift. Det ville gi ein proveny på 10 mill. kr. Skattefrådraget for gåver til frivillige lag og organisasjonar er foreslått auka frå 12 000 kr til 18 000 kr. Det vil bety svært my­ kje for frivillige lag og organisasjonar. Men eg trur at dersom vi hadde fått fleirtal, måtte vi ha løyvd meir pen­ gar til forsking, som f.eks. til Kreftforeininga, som ikkje har fått finansiert sine midlar til forsking via statsbud­ sjettet. Kristeleg Folkeparti ville ha vore offensivt med. Magnar Lund Bergo (SV) [11:19:07]: Det kunne vært fristende å ta en runde med representanten Molvær Grimstad om alle de gode forslag som er fremmet i denne sal om pengespillpolitikk, og som Molvær Grimstad har stemt ned, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg vil tilbake til frivillighetsmeldingen. Da jeg leste innstillingen, ble jeg i utgangspunktet litt bekymret. Det er en ganske aggressiv opposisjon, som er negativ på nes­ ten alle mulige punkter. Jeg ble mer beroliget da jeg leste notatene fra høringsrundene og så at opposisjonens mo­ menter hadde liten støtte hos dem det faktisk gjelder, nemlig Frivillighets­Norge. Jeg ser på dette mye som et oppkonstruert motsetningsbilde når det gjelder synet på frivillighet. Når det gjelder det å være instrumentell, har vi vært og er det -- delvis. Og så er vi påpasselige med at det samtidig skal være autonomi i sektoren. Mener representanten Molvær Grimstad at det mellom opposisjon og posisjon er en prinsipiell forskjell i synet på autonomi, eller er det en gradsforskjell? May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:20:29]: Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti, er at vi styrkjer frivillige organisasjonar -- utan at det blir stilt krav. Under budsjettdebatten for nokre dagar sidan blei kul­ turminister Trond Giske, når det gjaldt føringar i samband med mangfaldsåret, sitert på det han har uttalt til Klasse­ kampen -- eg trur det var der -- om at organisasjonane blei evaluerte ut frå om dei hadde innfridd Regjeringa sitt mål. Det vi ikkje ønskjer, er at vi skal bruke frivillig sektor for å få gjennomført politiske målsetjingar som vi bestem­ mer. Vi vil la frivilligheita sjølv komme med innspel om kva dei synest er viktig. Når det gjeld det å stemme ned gode forslag, har jo SV gått Kristeleg Folkeparti ein høg gang etter at dei har komme i regjering. Det er gode forslag -- ikkje direkte inn­ an spelpolitikken, men på andre område -- som blir ned­ stemde av SV i dag, og som ein skulle tru at SV ville vere med og støtte, f.eks. å utgreie moms og få ei eiga sak om det. Vi vil halde fram med å fremje gode saker. SV skal ha honnør. Når det gjeld spelpolitikken, er det dei som har gått lengst, og det skulle eg ønskje at dei framleis gjorde. Erling Sande (Sp) [11:21:45]: Representanten Mol­ vær Grimstad legg stor vekt på forskjellen mellom staten og det sivile samfunnet. Vi er frå Senterpartiet si side eini­ ge med Kristeleg Folkeparti i at det er viktig å sikre uav­ hengig finansiering av frivillig sektor. Nettopp derfor er det m.a. viktig å redusere bruken av prosjektmidlar, slik komiteen peikar på. Men så hender det at samfunnet ynskjer å nå nokre mål på andre område. Eg kan som eit eksempel nemne det å setje av pengar til folkehelseområdet. Er det slik å forstå at Kristeleg Folkeparti meiner at frivillige organisasjonar som i utgangspunktet kanskje jobbar med den typen pro­ blemstillingar, skal vere utelukka frå å søkje om desse midlane? Meiner Kristeleg Folkeparti at den typen midlar skal gå uavkorta til offentlege institusjonar og aktørar åleine? May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:22:36]: Kristeleg Folkeparti har aldri sagt at organisasjonar ikkje kan søkje om midlar. Det vi reagerer på, er at ein set av stadig meir pengar målretta og ber organisasjonane bruke dei til det formålet. Det å styrkje folkehelseperspektivet er kjempeflott, men då må frivillige lag og organisasjonar vere med og leggje ein del av premissane og føringane for korleis dei ønskjer at desse pengane skal brukast. Det må ikkje vere ein slik grad av detaljstyring frå Regjeringa si side at dersom pengane blir brukte spesifikt slik og slik, då kan ein få gjennomført handlingsplanen sin, og då er det bra. Vi vil at frivillige organisasjonar skal vere med og styre og bestemme kva dei ønskjer å satse på, og staten må gjerne leggje til rette med pengar. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Trine Skei Grande (V) [11:23:52]: Frivilligheten i Norge har en ganske spesiell rolle, den har historisk hatt en veldig spesiell rolle, veldig forskjellig fra mye av den europeiske frivilligheten. Den europeiske frivilligheten har vært mest preget av veldedighet, mens den norske fri­ villigheten har vært mest preget av sjølhjelp -- at man or­ ganiserer seg for å løse de utfordringene som et lokalmiljø har. De aller fleste fellesskapsløsningene vi har i landet, er basert på frivillige initiativ. Det gjelder sykehusvesenet vårt, det gjelder utdannelse av sykepleiere -- som den his­ toriske, flotte venstredamen Fredrikke Marie Kvam satte i gang med her i landet -- og det gjelder sosialhjelp, som Trykt 8/1 2008 2007 1556 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor egentlig var et legdssystem der alle i en bygd slo seg sammen og huset dem som hadde spesielle utfordringer, noen måneder hver. Legdssystemet var ikke et system som man anser som særlig fint ut fra menneskerettigheter og verdighet, som det snakkes om. Men det var et ganske utrolig system. Jeg synes jeg ser det systemet gjennomført i dag -- at folk med spesielle utfordringer sosialt skulle komme hjem til hver og en av oss, og at vi skulle ta ansvar for dem noen måneder hver. Det er klart at det var store sosiale grep som var basert på frivillig innsats og frivillig initiativ. Helt fram til i dag -- f.eks. i krisesenterbevegelsen som har jobbet mot incest -- har innsatsen vært basert på frivil­ lig initiativ blant folk som har vært veldig engasjert i te­ maer de ønsker å løse. Så har samfunnet, fellesskapet og staten overtatt etter hvert. Stort sett alle deler av vårt sosiale fellesskap er startet via brennende ildsjeler som har vært opptatt av å løse en sosial utfordring. Staten har vært veldig lite innovativ på det området. Derfor er det viktig at man legger til rette for den innovasjon som ligger i frivillighet i forhold til felles­ skapsbygging også i tida framover. Derfor er det viktig at man ikke byråkratiserer det. Derfor er det viktig at man legger til rette for at folks initiativ, folks ønske om å bruke penger på ulike ting, blir kanalisert akkurat på den måten. Derfor har Venstre vært veldig for å sette i gang noen stør­ re prosjekt for å få gjort noe -- ikke bare med byråkratiet, men med momsreglement, med det at gaver til frivillighet skal gi skattefradrag. Det handler også om arbeidsgiver­ avgiften. Det er ikke mer enn et år siden Venstre la fram et Dokument nr. 8­forslag om å øke grensene i forbindelse med arbeidsgiveravgiften. Da fikk vi høre fra Regjeringa at det var umulig å gjennomføre. I dag prøver de å strekke seg mot de målene Venstre satte, og synes at det er veldig fint. Jeg har lyst til å dvele litt ved denne grasrotandelen, som vi nå fikk høre ikke var et forslag fra Regjeringa, men fra Norsk Tipping. For meg er det her en fundamental for­ skjell i tilnærminga når det gjelder frivillighet, for det man sentrerer, er jo hvor man legger finansieringa. Ved å legge all finansiering gjennom det offentlige, blir det vik­ tig for frivilligheten å tilpasse seg det offentliges regler. Ved å legge all finansiering til private, vrir man det den veien. Vi i Venstre mener at det må være en variasjon av inntektskilder for de frivillige. Men det man gjør med grasrotandelen, er at man fokuserer på at organisasjoner må markedsføre seg overfor de store spillerne. Da blir alt­ så ikke det viktigste å fokusere på aktiviteten, men på markedsføringa av seg sjøl. For meg som 4H­er blir det da viktig å markedsføre 4H i de arenaene der man møter stor­ spillerne -- de som bruker mye penger. Ikke blir det noe mer penger av det, for det er bare 5 pst. av det man allere­ de har der. Så skal man bruke de pengene på å fokusere på en markedsføring overfor storspillerne som en aktivitet i frivillige organisasjoner. Det Venstre mener, er at en heller må åpne for at orga­ nisasjonene sjøl får større mulighet til å utvikle egne spill, slik at folk faktisk støtter de organisasjonene de vil støtte, gjennom andre spill og ikke gjennom Norsk Tipping. I dag har Norsk Tipping tilranet seg en posisjon i fordelin­ gen av penger både til frivillighet, kultur og idrett som er helt ute av proporsjon i forhold til det som var tankegan­ gen. Det er mange utfordringer her, men det er klart at det er en grunnleggende forskjell i tilnærminga mellom oppo­ sisjonen og det Regjeringa har lagt fram. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Britt Hildeng (A) [11:29:10]: Opposisjonen har samlet seg om en felles ideologisk angrepsplattform som de kaller instrumentell tilnærming. Det paradoksale er at en rekke organisasjoner selv nettopp har en instrumentell tilnærming til det de gjør. Som representanten Skei Grande viste til, er det en rek­ ke organisasjoner som egentlig har vært forløpere for Vel­ ferds­Norge. Det er avholdsbevegelsen, Kirkens Bymi­ sjon, Sanitetskvinnene, redningsselskapene og Røde Kors -- organisasjoner som i dag ber om penger fra det offentli­ ge for å løse nødvendige velferdsoppgaver. Mener Venstre at disse organisasjonene bør slutte med dette? Og hvis ikke, mener da Venstre at kommune og stat ikke skal stille noen krav med hensyn til hvordan disse pengene brukes, eller ha noen mening om hvordan disse pengene skal bru­ kes? S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Trine Skei Grande (V) [11:30:26]: Nå tror jeg vi i tillegg må gå en liten runde og ramse opp disse organisa­ sjonene, for det er faktisk noen av dem som ikke mottar offentlig støtte -- som prinsipielt ikke ønsker å motta of­ fentlig støtte -- fordi de ønsker å gjøre den oppgaven de gjør, uten å få slik støtte. For eksempel mottar ikke Nors­ ke Kvinners Sanitetsforening offentlig støtte. Nok om det. Det som er Venstres utgangspunkt, er at vi mener at man må ha en variasjon av kanaler. Vi mener at organisa­ sjonene må gjøres i stand til å skape sine egne inntekter, fortrinnsvis gjennom spill, som historisk har vært arenaen å gjøre det på. Det er også snakk om at det offentlige spesielt må tilby støtte til de små organisasjonene, til barne­ og ungdoms­ organisasjonene og til de organisasjonene som jobber for lite ressurssterke mennesker. Så må vi også ha andre typer tilskudd. Vi er ikke imot offentlig støtte, men vi er imot at det offentlige skal styre hva folk skal gjøre, og at det of­ fentlige f.eks. ansetter folk i organisasjoner for å motivere organisasjonene til å gjøre ting de egentlig ikke har lyst til å gjøre. Erling Sande (Sp) [11:31:46]: Når ein høyrer det re­ presentanten Trine Skei Grande seier om grasrotdelen, får ein inntrykk av at organisasjonane lokalt skal leggje om heile verksemda si frå det dei gjer i dag, til å marknadsfø­ re seg i forhold til denne 5 pst. grasrotdelen. Då er spørsmålet mitt til Trine Skei Grande, som fram­ heva eigne lotteri som alternativ inntektskjelde: Er det slik 1557 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor S 2007--2008 2007 (Sande) at organisasjonanes eigne lotteri ikkje treng å bli mark­ nadsførte? Og er det slik at den marknadsføringa som skjer for grasrotdelen, medfører svære utgifter for dei lo­ kale organisasjonane? Trine Skei Grande (V) [11:32:34]: Med fare for å være litt belærende overfor hr. Sande med hensyn til his­ torien her: Det er slik at de frivillige organisasjonene i ut­ gangspunktet var de som hadde monopol på spilldelen i Norge. Det er et historisk faktum. Så var det slik at man begynte med et pengelotteri for en spesiell sak, slik at staten liksom skulle gå inn på spill­ markedet for én sak. Så begynte man med tippingen, så begynte man med Lotto, og så kom Flax­loddet. Da lovet statsministeren at det aldri skulle bli noen flere nye spill, og han lovet at det aldri skulle bli noen flere skrapelodd enn dette. Nå skulle automatene være organisasjonenes marked. Det ble faktisk slik at organisasjonene ble avslått støtte fra staten fordi de ikke hadde gått inn på automat­ markedet. Og så finner staten på at man også skal ta auto­ matmarkedet. Samtidig begrenser man -- og fryser -- alle nye spill, mens Norsk Tipping så å si gis frie tøyler til det ene skrapeloddet etter det andre, med stor kreativitet, mens de også får tilgang til NRK i beste sendetid. Så det Sande sa, er mildest talt historieløst. Britt Hildeng (A) [11:33:53]: Representanten Trine Skei Grande advarer mot å være belærende. Jeg kunne jo returnere det til representanten, når hun hevder at organi­ sasjoner som Sanitetskvinnene prinsipielt ikke mottar penger. Nå er det slik at Sanitetskvinnene driver store, viktige institusjoner innen helse­ og omsorgssektoren og får millioner av offentlige midler, på samme måte som en rekke andre organisasjoner. Mener representanten at når det offentlige har forme­ ninger om hva slags kvalitet man skal ha på disse tjenes­ tene, da er dette er en instrumentell tilnærming, og at stat og kommune ikke skal ha noen formening om hvordan disse store bevilgningene skal brukes? Trine Skei Grande (V) [11:34:51]: Det må jo være en stor forskjell på om man deltar i en anbudsrunde for å levere tjenester til det offentlige, eller om man driver fri­ villig organisasjonsarbeid. Norske Kvinners Sanitetsfore­ ning får ikke støtte til sitt organisasjonsarbeid. De bruker faktisk det meste av sin tid til å samle inn penger til det so­ siale arbeidet de driver. Men de leverer også en del tjenes­ ter til det offentlige ut fra anbud, og da er det vanlige an­ budsregler som gjelder for disse organisasjonene, som det er for andre private aktører. Det er slik vi har gjort det i fordelingen av oppgaver mellom det private og det offent­ lige hos oss. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Trond Giske [11:35:52]: Bare en liten saks­ opplysning i forhold til replikkordskiftet, så det ikke skal henge i lufta: Det var den forrige regjeringen som innførte en frys for nye spill. Den nåværende regjeringen har opp­ hevet denne frysen og gitt godkjenning til nye spill, også fra frivilligheten -- bare så det er oppklart. Frivilligheten betyr mye for oss. Uten idretten, kultu­ ren og andre frivillige organisasjoner ville Norge vært et mye fattigere land. Et godt samfunn er avhengig av gode velferdsordninger. Men et sterkt sivilsamfunn og sterke lokalsamfunn er også med på å skape et samfunn hvor alle er med -- kanskje den viktigste faktoren for å skape et samfunn som er godt for alle. Derfor har Regjeringen fremmet en stortingsmelding om frivillighet, den største og mest omfattende gjennomgangen av norsk frivillighet noen gang, hvor frivillig sektor anerkjennes for den uvur­ derlige innsatsen den gjør, og hvor det slås fast at ramme­ vilkårene for frivilligheten skal bedres i årene framover, og hvor det -- etter frivillighetens eget ønske -- synliggjø­ res hvilken stor betydning frivilligheten har. Det synes som om opposisjonen forveksler en beskrivelse av frivil­ lighetens store samfunnsbetydning med en instrumentell tenkning om at dette er målet med den frivillige aktivite­ ten. Jeg setter pris på at en samlet komite står bak selve hovedbudskapet i meldingen, nemlig at frivillig sektor er viktig. Frivillighetsmeldingen har som et av sine hoved­ mål at organisasjonene skal oppleve et godt støttevirke­ middelapparat fra det offentlige, mindre byråkrati, forenk­ lede støtteordninger, skatteletter og nye tiltak, som et fri­ villighetsregister og endrede lotteriregler som legger til rette for frivilligheten. Meldingen varsler også at det i framtiden vil bli mindre prosjektstøtte og mer direkte støtte, slik at organisasjone­ ne selv får større frihet. I tillegg bedrer vi rammevilkårene for de frivillige organisasjonene betraktelig. I meldingen foreslår Regjeringen en historisk frivillighetssatsing, en egen frivillighetsmilliard -- en årlig økning i utbetalingene fra Norsk Tipping til frivilligheten på 1 milliard kr. Jeg hørte representanten fra Fremskrittspartiet snakke om at meldingen ikke var konkret. Jo, den er svært konkret. Denne milliarden vil gi over 300 mill. kr mer i året til idretten, og solide økninger til mange frivillige organisa­ sjoner, bl.a. Redningsselskapet. De heiste flagget til topps og feiret på hjemmesidene sine da frivillighetsmeldingen kom. I 2008 og 2009 vil vi i tillegg bruke 1,4 milliarder kr til ekstraordinær støtte til organisasjonene som har tapt store inntekter etter forbudet mot automater, såkalte overgangs­ midler. Jeg minner om at en siste hilsen fra den forrige re­ gjering til disse organisasjonene var at disse overgangs­ midlene, som den gangen var anslått til rundt 900 mill. kr, ikke skulle komme fordi organisasjonene hadde hatt så store ekstrainntekter. Nå har de hatt mange ekstrainntek­ ter utover det; likevel sørger Regjeringen for gode over­ gangsmidler. Vi innfører en ny støtteordning for lokallagene, den så­ kalte grasrotandelen. Alle med Norsk Tippings spillkort kan velge et lokalt lag eller en forening som man vil gi støtte til, og som vil få 5 pst. av spillerens innsats, uavhen­ gig av om spilleren vinner eller taper. Det kan gi mellom 400 og 500 mill. kr rett på konto, til idrettslag, til korps, Forhandlinger i Stortinget nr. 104 104 2007 1558 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor kor og andre lokallag. Alle som har drevet lokallag, vet hva 10 000 kr, 30 000 kr eller 100 000 kr inn på konto be­ tyr. Dette vil være et skikkelig håndslag til den lokale fri­ villigheten. Det er nesten ikke til å tro at opposisjonspar­ tiene går imot dette. Men jeg gleder meg til diskusjonen når pengene begynner å komme inn til korps, kor og idrettslag -- og til å fortelle at Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet gikk imot dette. Pengene hadde ikke kommet inn på disse kontiene hvis de hadde fått det som de ville. Vi reduserer også skattene for frivilligheten. Allerede i neste års statsbudsjett dobles grensen for skattefri godt­ gjørelse fra frivillige lag fra 2 000 kr til 4 000 kr, og gren­ sen for å slippe arbeidsgiveravgift heves fra 30 000 til 45 000 kr. Dermed blir det lettere å gi godtgjørelse til dem som gjør en ekstra innsats. Igjen: Dette utgjør 1 promille av den skatteletten den forrige regjering gav totalt sett. Likevel fant man altså ikke i løpet av fire år plass til denne skatteletten. Det var andre, de rikeste, som var viktigst. Dugnadsjobben er en viktig del av det frivillige arbei­ det, men når alle ildsjelene i frivilligheten får bedre ar­ beidsbetingelser, kan de bruke tiden sin på det viktigste, nemlig den aktiviteten som engasjerer dem -- om det er idrett, kultur, sosialt arbeid, lokalt veldedighetsarbeid eller andre ting. Det er vår tilnærming til frivilligheten. Den mest instrumentelle tilnærmingen må være at man tvinger frivilligheten til å bruke enda mer tid på pengeinn­ samlinger istedenfor på den aktiviteten de selv bestem­ mer. Den frivillige innsatsen i Norge betyr veldig mye for viktige samfunnsmål. Det gjøres stor innsats, bl.a. innen­ for helse­ og ungdomsarbeid, redningstjenester og inter­ nasjonal solidaritet. Men det er ikke målet med frivillig­ heten. Målet med frivilligheten er at de menneskene som engasjerer seg der, selv kan bestemme hva de ønsker å dri­ ve med, kan få engasjere seg i det de brenner for, og drive frivillig arbeid hvor man dyrker sine egne interesser, ut­ vikler sine evner og føler seg som en del av et fellesskap. Det gode samspillet mellom det offentlige og frivillig sektor har bidratt til å gjøre Norge til et bedre land å bo i. Mange nye tjenester er først utviklet av frivilligheten og så overtatt av det offentlige. Slik vil det helt sikkert også være i framtiden. Norske Kvinners Sanitetsforening er nevnt her. De bygde den første institusjonen for pasienter med tuberkulose og viste vei i bekjempelse av sykdom­ men, og tjenesten ble etter hvert overtatt av det offentlige. Noen av replikantene har hevdet at meldingen unnlater å omtale de organisasjonene som er kritiske og utfordrer makten. Nå har man fått svar fra regjeringspartiene om at de faktisk er nevnt i meldingen. Men frivillig sektor i Norge er heldigvis så stor at dersom vi skulle ha omtalt hver eneste organisasjon og hvert eneste lag, måtte vi ha doblet størrelsen på meldingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP) [11:42:24]: Jeg synes det er betegnende når statsråden sier at han gjerne vil høre hva Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sier når pengene begynner å trille inn. Kanskje han ikke hører noe på en stund, for vi vet jo ikke hvordan disse pen­ gene skal trille inn, og vi vet heller ikke hvor mye penger det er snakk om. Statsråden viser til frivillighetsmilliarden. Han skal ha skryt for at han faktisk har satt frivillighet foran milliar­ den og for at det kommer konkrete penger til frivillighe­ ten. Men før man innførte automatmonopol, var det et overskudd ut til frivillige lag og organisasjoner på 4 mil­ liarder kr fra automatspill. Da lurer jeg på hva statstråden har tenkt å bruke resten av overskuddet fra automatspill til, for jeg går ut fra at denne milliarden han snakker om etter 2009, er på overskuddet fra automatspill. Statsråd Trond Giske [11:43:27]: Nå går det heldig­ vis veldig godt for Norsk Tipping. Representanten Wold­ seth vet veldig godt at målet med automatreformen var å redusere omsetningen kraftig. Vi ville ikke ha fått de sam­ me overskuddene fra Norsk Tippings spillterminaler som det vi har hatt fra automatene, i hvert fall ikke slik det var i toppårene 2004 og 2005. Den virkelige katastrofen for norsk frivillighet hadde kommet dersom Fremskrittspartiet hadde fått gjennom­ slag for sin politikk med liberalisering av spillpolitikken: fritt fram for utenlandske selskap, gjerne med lisens, men som det blir meget vanskelig å kontrollere -- det så vi med automatreformen -- med økt spilleavhengighet, store sosi­ ale tragedier og mindre penger til norsk frivillighet. Det må være den dårligste politikken, både når det gjelder de sosiale konsekvensene og ikke minst for inntektene for lag og organisasjoner i Norge. Olemic Thommessen (H) [11:44:31]: Statsråden sa i sitt innlegg at dette som opposisjonen oppfatter som en in­ strumentell tilnærming, nemlig at det politiske mål nokså systematisk gjennom meldingen er koblet til frivillig akti­ vitet, anser de som en ren beskrivelse. Da har jeg lyst til å peke på at det er noe med hvilke signaler man gir, og hvor­ dan de oppfattes. Jeg har lyst til å gå til statsbudsjettet, hvor vi hadde en post som innebar at Frivillighet Norge skulle få en egen stilling, en egen person som skulle jobbe med -- jeg tror det stod -- integreringsperspektivet i forhold til frivillige organisasjoner til neste år. Nå er det vel kan­ skje ikke helt tilfeldig at det er akkurat integrering det skulle jobbes med, i forbindelse med at vi står foran et mangfoldsår. Hvordan tenker statsråden seg at denne personen skal jobbe? Ser ikke statsråden at det er veldig nærliggende å se et slikt grep som et ganske instrumentelt grep overfor frivillige organisasjoner? Statsråd Trond Giske [11:45:41]: Det er klart at et instrumentelt grep kalles politikk. Vårt politiske mål er at alle mennesker i Norge skal ha likeverdige muligheter til å delta i organisasjonslivet. Jeg trodde faktisk det var et mål Høyre delte. Vi ser at folk med minoritetsbakgrunn deltar mindre i frivillige lag og organisasjoner, særlig de som er nyan­ kommet til landet. Vi tror ikke det er fordi organisasjone­ 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1559 2007 ne har satt seg som mål at de ikke vil ha med innvandrere. Vi tror det finnes noen strukturelle problemer her. Frivil­ lighet Norge er opptatt av det, og de har skrevet det i sitt frivillighetsmanifest som de har laget sammen. Derfor har vi lagt til rette for at de kan gjennomføre det de selv øn­ sker. Men det er selvsagt også et politisk mål at folk med innvandrerbakgrunn kan delta i lag og organisasjoner. En hensiktmessig måte, etter Frivillighet Norges eget ønske, er å ha en koordinator sentralt som kan jobbe, legge til ret­ te for og hjelpe organisasjonene med det målet de har. Men er det en organisasjon som ikke vil ha innvandrere med, så er det synd, og jeg vil motarbeide det politisk, men vi skal selvsagt ikke tvinge det på dem. Men jeg hå­ per virkelig at Høyre er enig med meg i at dette er et viktig mål. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:46:51]: Når ein høyrer regjeringspartia, skulle ein tru at dette var ei frivilligheitsmelding som alle var svært nøgde med. Men når vi har lytta til organisasjonane, er det mange som er nøgde med beskrivinga, men som ikkje synest tiltaka er gode nok. Frivillighet Norge, som har blitt nemnt fleire gonger her, var svært skuffa då dei fekk eit brev frå Regje­ ringa der det gjekk fram at nullsats ikkje er med i manda­ tet til Momskompensasjonsutvalet. Ein aksepterte at pro­ blemstillinga ikkje var med i meldinga, men då ein fekk vite at dette ikkje ligg i utvalet, var skuffelsen stor, for mange frivillige lag og organisasjonar seier at om det blir gjort noko med momsproblematikken, vil det vere det som kan bety mest for frivillige lag og organisasjonar sine rammevilkår. Derfor er eg overraska når regjeringspartia ikkje eingong vil vere med på forslaget der vi ber Regje­ ringa om å greie ut både tenestemoms, gradert moms og nullsats, slik at frivillig arbeid skal bli styrkt. Statsråd Trond Giske [11:48:01]: For det første var det etter eget ønske fra frivilligheten at vi fremmet frivil­ lighetsmeldingen før momsspørsmålene var avklart -- det gjøres i en egen utredning under Finansdepartementet. For det andre er det fint at frivilligheten faktisk sitter i ut­ valget, både Frivillighet Norge og idrettsbevegelsen sitter der og har full anledning til å ta opp de spørsmål de øn­ sker. For det tredje vil vi selvsagt få en svær prosess i et­ terkant, og jeg har ingen tro på at frivilligheten ikke kom­ mer til å fremme sine syn og sine argumenter. Men det er jo merkelig at regjeringspartiet fra forrige periode, Kristelig Folkeparti, ikke gjorde noe med dette da de satt i regjeringsposisjon. De satt der i sju av åtte år fram til 2005 og la fram statsbudsjett, uten at man bedret momssituasjonen for frivilligheten. Man kunne gjort det for innkjøpsordningen for varer, som har eksistert helt si­ den 1997, og man kunne også gjort det etter momsrefor­ men i 2001. Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti har langt større ambisjoner og håp for frivillighetens rammebetin­ gelser med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i regje­ ring, og det er det all grunn til å ha. Trine Skei Grande (V) [11:49:11]: Espen Johnsen sa at hvis man er uenig med Regjeringa, er man mot fri­ villigheten. Jeg vet at det er en god del organisasjoner som har vært veldig kritiske til innføring av grasrotandel, og jeg antar at de da blir definert som mot Regjeringa og også mot frivilligheten. Jeg skal ikke fortelle navnene deres, for da vil de kanskje ikke få støtte framover. Likevel vil jeg benytte sjansen til å be statsråden garantere -- «er dere kvitt meg» har jo forsvunnet litt som begrep, for det gjel­ der jo ikke likevel -- at det ikke blir byråkrati knyttet til grasrotandelen. Kan du garantere at inntektene øker så dette ikke bare er en omfordeling? Og kan du garantere at de små dis­ triktsorganisasjonene blir de store vinnerne, som Erling Sande sa, og at det ikke er Klanen, som jo er et veldig godt formål, og Vålerenga som får det -- at de små kanskje kan få litt penger? Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten. Statsråd Trond Giske [11:50:20]: Jeg tror dette kan bli en ganske enkel og ubyråkratisk ordning. Det snakkes liksom litt flåsete om Klanen og Vålerenga. Vålerenga er for meg mye mer enn et tippeserielag. Man har 70 for­ skjellige nasjonaliteter som spiller aldersbestemt fotball. Jeg synes det er et utmerket formål for en grasrotandel. Jeg skal ikke si at alle som er uenig i Regjeringens po­ litikk, er mot frivilligheten, men jeg vil nesten si at Venst­ re nærmer seg det punktet. Der er det i hvert fall en kon­ sekvent linje, for man er like mye mot i regjering som i opposisjon. Man var mot endringene i tippenøkkelen i sin tid, som gav 800 mill. kr mer til frivilligheten, man var mot å opprettholde bevilgningene til frifond og kultur­ bygg da tippenøkkelen ble innført, man var mot at penge­ ne til Den kulturelle skolesekken skulle gå ut til grasrota, man var mot Kulturløftets 1 pst., man var mot overgangs­ penger etter automatreformen, man var mot å gjennomfø­ re automatreformen, man var mot frivillighetsregisteret, man var mot innsamlingskontroll, og man er mot grasrot­ andelen. Så jeg lurer på hva vondt frivilligheten har gjort Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, siden man på punkt etter punkt går mot det som er frivillighetens egne ønsker og interesser. Trine Skei Grande (V) [11:51:32]: Frivilligheten vet bedre enn som så, så jeg skal ikke argumentere mot alt det statsråden ramset opp. Men jeg vil gi han anledning en gang til til å svare på det spørsmålet jeg stilte. Kan han garantere at det blir mer penger? Kan han ga­ rantere at de små organisasjonene får noe? Jeg støtter alt det pene han sa om Vålerenga, og håper at det trykkes i Adresseavisa også. Jeg vil gjerne ha en garanti fra statsrå­ den om at han klarer å ha et fokus på dette som gjør at det ikke bare er de store organisasjonene som vinner, men også de små. Statsråd Trond Giske [11:52:05]: Jeg vet ikke hvem som vinner eller taper. Jeg vet at dette kommer folk selv til å bestemme. Jeg har faktisk tillit til at folk vil sørge for nærmiljøene sine, at de vil sørge for det lokale idrettsla­ 2007 1560 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor get, korpset sitt, 4H­foreningen, eller hva som er viktigst lokalt. Men jeg kan ikke garantere det, for jeg bestemmer ikke det. Hele poenget med reformen er at her skal folk selv få bestemme. Det er jo helt ufattelig da at Venstre faktisk går imot det. Jeg tror det kommer til å gi økte inn­ tekter for Norsk Tipping, for det vil tydelig vise sammen­ hengen mellom det å spille på Norsk Tippings spill og det å gi penger til frivilligheten. Fikk vi bare 2--3 milliarder kr av det som nå spilles på nett, over på Norsk Tipping, ville det ha dekket opp mer enn grasrotandelen. Men Venstre kommer ikke unna at de var mot den nye tippefordelingen, og de var mot spillreformen. Vi hadde manglet mange, mange millioner kroner i potten til frivil­ ligheten, grasrotandel eller ikke, hvis Venstre hadde fått gjennomslag for sin politikk. Jeg ser at representanten nå forlater talerstolen, men hun kommer ikke unna det Venstre har stått for i regjering og i opposisjon. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jorodd Asphjell (A) [11:53:35]: Frivillighet for alle er et godt begrep. Det sier noe om hva vi ønsker. Denne stortingsmeldingen øker kunnskapen og opp­ merksomheten om frivillighetens arbeid og rolle i lokal­ samfunnene våre. Den gir bedre kår for frivilligheten, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Satsingen på frivillig­ hetsområdet er en direkte oppfølging av Soria Moria­er­ klæringen og en oppfølging av Regjeringens arbeid med å innfri Kulturløftet. Frivillighet gjør samfunnet vårt både rikere, sterkere og bedre. Frivillighetens viktigste ressurs er enkeltmennesket, og det er gode lokale lag og organisasjoner. Det finnes ikke noe alternativ til frivilligheten, verken i antall men­ nesker eller årsverk. Bare innenfor idretten er det 700 000 frivillige. Det legges ned 23 000 årsverk, som utgjør 6 milliarder kr på landsbasis og årsbasis. Idrett er god samfunnsøkonomi. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser om at idrettsorganisasjoner ikke blir tatt på alvor. Som mangeårig tillitsvalgt både på lokal­ plan, kretsplan og nå som styremedlem i Norges Idretts­ forbund føler jeg at idretten har blitt hørt i denne proses­ sen knyttet til frivillighetsmeldingen. I tillegg til de menneskelige ressursene er selvsagt en god og forutsigbar økonomi en viktig innsatsfaktor for alle som driver frivillig arbeid rundt omkring i landet vårt. Regjeringen og statsråden følger opp dette. Sven Molle­ kleiv skrev i et brev til de politiske partiene den 7. juni 2007: «Nå må politikerne løfte blikket og sette i verk tiltak for å sikre frivilligheten stabile, langsiktige og forsvar­ lige inntekter. Vi trenger frie inntekter, som organisa­ sjonene kan bruke i tråd med egne prioriteringer, uav­ hengig av det offentliges behov og prioriteringer.» Overgangsmidlene som Regjeringen har lagt opp til i 2008--2009, betyr mye for alle dem som driver frivillig ar­ beid, og alle de leddene som får ta del i denne frivillig­ hetsmilliarden. Skatte­ og avgiftspolitikken lettes for enkelttillitsvalg­ te og for klubbene. Vi snakker om grasrotandelen. Her er det jo snakk om at vi skal ha et lokalt engasjement. Det er ikke de store hovedorganisasjonene som skal ta dette, men lokale klubber og lag og foreninger rundt i hele lan­ det, fra kommuner med 500 innbyggere til kommuner med 400 000 innbyggere. Det snakkes om mandatet til Momskompensasjonsutvalget. Jeg vet i hvert fall at Nor­ ges Idrettsforbund, Frivillighet Norge og flere sitter i det utvalget og har muligheten til å løfte inn sine spørsmål, sine behov og sine ønsker. Jeg er sikker på at dette tunge utvalget, som er nedsatt av Finansdepartementet og fi­ nansministeren, vil ta de innspillene på alvor. Og når kon­ klusjonen skal legges fram i løpet av februar 2008, er jeg sikker på at Frivillighet Norge vil være godt fornøyd med de resultatene som vil bli lagt fram der. Jeg synes dette er enestående i norsk idrett, norsk frivillighet og norsk spill­ politikk, og det gir mulighet for stabile rammevilkår for frivilligheten rundt om i landet vårt. Regjeringens frivillighetspolitikk gir bedre rammebe­ tingelser, økte ressurser til lokal aktivitet i alle typer lag og foreninger, den gir styrket integrering, styrket inklude­ ring på tvers av både kulturer og nasjonaliteter, osv., den gir styrket kunnskap og forskning på en rekke områder, og den styrker også folkehelsearbeidet og samspillet mellom frivilligheten og det offentlige, innenfor skolehverdagen m.m. Frivillighetsmeldingen er den største gjennomgangen av frivillig sektor noen gang. Den gir frivillig sektor stor anerkjennelse. Vi ser at dette løftes opp på et politisk plan, hvor mange interesserer seg, ikke bare her i Stortinget, men også i kommunestyrer, fylkesting og rundt i det of­ fentlige Norge. Det er en satsing på Frivillighets­Norge, det er en satsing på frivillighetsfeltet, og forholdet mellom offentlig sektor og frivillig sektor blir satt på dagsordenen. Men det er også viktig å huske på at de medlemsbaser­ te organisasjonene rundt i landet skal bygge på frivillig­ het, de skal bygge på dugnadsinnsats, som er noe helt ene­ stående i europeisk sammenheng. De skal bygge på demo­ krati, de skal bygge på likeverd, og de skal bygge på loja­ litet. Det er gode miljøer og verdier som settes i fokus. Det er det denne stortingsmeldingen handler om. Den handler også om å ha medlemmene i fokus, enkeltmennesket i fo­ kus. Glede, fellesskap, helse og ærlighet er idrettens ver­ dier. Jeg synes denne meldingen gir grobunn for et viktig arbeid framover, og den gir grobunn for god satsing. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Knut Gjerde (FrP) [11:59:00]: Det frivillige arbei­ det er en av bærebjelkene i det moderne samfunnet. Det er i stor grad idealister i nærmiljøet som står for arbeidet i frivillige organisasjoner, og det er viktig at foreningslivet har gode rammevilkår og forutsigbarhet. Fremskrittspartiet har merket seg at det står skrevet i meldingen at det er nedsatt et offentlig utvalg for å utrede regelverket for merverdiavgift på kultur­ og idrettsområ­ det, og at Regjeringen vil avvente utforming av nytt regel­ verk til utvalgets innstilling foreligger. Vi er kjent med at 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1561 2007 finansministeren har uttalt at man ikke vurderer merverdi­ avgiften for frivillige, tjenestemoms m.m. i dette utvalget. Vi håper at dette spørsmålet blir avklart, slik at frivillige lag og organisasjoner vet hva de har å forholde seg til. Vi mener at utilstrekkelig momskompensasjon til idrettslag, musikkorps m.m. i stor grad vil gå ut over ar­ beidet med barn og ungdom. Staten må legge til rette for at ledere i frivillige lag og foreninger får lov til å bruke ti­ den sin på å skape aktivitet. Dersom det blir for tungt å drive, kan vi risikere at mange av bærebjelkene i nærmil­ jøet finner seg andre ting å fylle fritiden med. Dette vil igjen gå ut over barn og unge. Vi mener at en aktiv barne­ og ungdomstid i f.eks. idrettslag, musikkorps o.l. er viktig i det forebyggende arbeidet for å unngå at barn og ung­ dom faller utenfor og havner på skråplanet. Det må ikke bli så komplisert å drive med frivillig ar­ beid at folk velger det bort. Foreningslivet er allerede hardt merket av bortfall av automatinntekter, og utilstrek­ kelig momskompenasjon kan bli en svært tung tilleggs­ byrde. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er så viktig å legge til rette for gode rammevilkår for de frivillige or­ ganisasjonene. Som varaordfører i en middels stor kom­ mune, Nedre Eiker, jobber jeg nær grasrota. Jeg vil påstå at uten de frivillige organisasjonene vil Kommune­Norge bli fattig. Det er hundretusenvis som er engasjert i dette arbeidet, og de må ivaretas. Fremskrittspartiet er kjent med at en samlet frivillig sektor mener at full momskom­ pensasjon for frivillige organisasjoner er et av de viktigste spørsmålene for å bedre sektorens rammebetingelser framover. Så ta det frivillige Norge på alvor. Lytt til dette rådet, så beholder vi den frivillige sektoren også i framtiden. Lise Christoffersen (A) [12:01:39]: En nesten tom presselosje, et nesten tomt galleri og en nesten tom sal -- det burde vært motsatt, for vi behandler nå en av de vik­ tigste sakene denne høsten, fordi organisasjonene spiller en nøkkelrolle i samfunnet. De bygger på engasjement og fellesskap, de er skoler i demokrati, og de er kanaler for det betydelige antall timer frivillig samfunnsinnsats som legges ned hver eneste dag. De har en enorm verdi i seg selv, og samfunnet er helt avhengig av dem. Det er nok å nevne idretten, vår aller, aller første store demokratibevegelse, som fortsatt er Norges største folke­ bevegelse med over 2,1 millioner medlemskap i over 12 400 idrettslag, i alle lokalmiljøer. Kombinasjonen av topp og bredde er unik. I Idrettspolitisk dokument er en åpen og inkluderende idrett valgt som hovedmål. Viktige verdi­ er ligger bak det valget. Det er verdier som integritet, li­ keverd, toleranse, forståelse og respekt, verdier som er grunnleggende i et hvert demokratisk samfunn. Men pa­ rallelt med den egenverdien er det også opplagt at noen både vil og kan påta seg viktige oppgaver på vegne av fel­ lesskapet. Idretten er en opplagt partner i så måte. Min egen krets, Buskerud, har visjonen «Idrett så flere vil» og en virksomhetsidé om at idretten i Buskerud skal bidra til et samfunn i endring, ikke bare gjennom å tilpas­ se seg, men gjennom aktivt å påvirke. Målet er fysisk ak­ tive voksne og eldre og fysisk aktive barn og unge, hver dag. Det vi ser, er at den typen mål utfordrer idrett i tradi­ sjonell forstand, både når det gjelder type aktiviteter, og når det gjelder målgruppe. Idrett og fysisk aktivitet er ikke alltid synonyme begreper, men idretten er selv villig til endring for å bidra på viktige områder. Noen opplagte so­ siale forskjeller i helse starter tidlig i livet og skyldes ofte sosiale forskjeller i aktivitet. Det handler også igjen om sosiale forskjeller i opplevelse og deltakelse. Idrettslag i skolen er et Buskerud­konsept som sprer seg over hele landet. Vi skal bekjempe fattigdom med arbeid. Mange utstøt­ te er ikke fysisk i stand til å stå i en jobb. Kvalifiserings­ program gjør at fysisk aktivitet kan inngå i individuelle planer i NAV. Vi har en IA­avtale, sykefraværet skal ned, og mye handler om fysisk aktivitet. Idretten er en arena for inkludering av innvandrere og funksjonshemmede. Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt og fortsatt. Penger finnes i Kulturdepartementet, i Barne­ og like­ stillingsdepartementet, i Helse­ og omsorgsdepartemen­ tet, i Arbeids­ og inkluderingsdepartementet og i Kunn­ skapsdepartementet. Utfordringen for idretten er å jakte på disse pengene gjennom gode prosjekter. Utfordringen for samfunnet er å sikre stabilitet, så det ikke bare blir pro­ sjekter som kommer og går, men en kontinuerlig aktivitet og bedret folkehelse. Idrettsforbundet er da også en av mange organisasjoner som er kjempefornøyd med den framlagte meldingen. Anne Margrethe Larsen (V) [12:05:06]: Frivillig sek­ tor har lenge vært en ressurs for vår utenriks­ og sikker­ hetspolitikk, og denne frivillighetsmeldingen ser jeg som en god anledning til å se dette i en litt større sammenheng. Jeg er opptatt av at utenriks­ og sikkerhetspolitikken skal ut av elfenbenstårnene på Victoria Terrasse og ut til folket. Dette er også en erklært politikk for den rød­grøn­ ne regjeringen, noe jeg vil gi den honnør for. Men for å få til en slik åpning, trengs mer enn gode intensjoner om samråd og åpenhet. Utenriks­ og sikkerhetspolitikk er et fagfelt forvaltet av en tradisjonelt sett lukket etat med egne koder og regler. Jeg mener at frivillig sektor kan spille en viktig rolle med hensyn til å fremme mer åpenhet og bredde i prosesser knyttet til dette fagfeltet. Det jeg bl.a. tenker på, er at fri­ villige organisasjoner kan etablere egne fagmiljøer som stiller kritiske spørsmål. De kan dermed fungere som vaktbikkjer, der de ser Regjeringen i kortene og passer på at den holder det den lover, eller påpeker mangel på kon­ sistens i Regjeringens politikk. Den frivillige sektor kan dessuten bidra til å skape debatt om spørsmål knyttet til viktige veivalg. Slike valg bør ikke tas uten bred debatt i det norske samfunn hvor alle berørte parter er med. Utviklingspolitikken, nordområdene og europapolitik­ ken er blant de områdene hvor jeg mener at den frivillige sektor har mye å bidra med for å skape mer bredde og dybde i vår utenriks­ og sikkerhetspolitikk. Det hører med å nevne at frivillige organisasjoner kan ha et stort kontakt­ nett og innpass i miljøer som Regjeringen ikke har inn­ pass i, noe som f.eks. gjør dem egnet til å fremme spørs­ mål knyttet til sivile og politiske rettigheter i land med au­ 2007 1562 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor toritært styresett. Frivillig sektor kan dessuten gi viktige bidrag til folk­til­folk­prosesser mellom landene. Jeg ser dermed den frivillige sektor ikke bare som en forlengelse av Regjeringens politikk, men som en egen aktør som kan gi viktige korreksjoner til Regjeringens po­ litikk. For at frivillige organisasjoner skal kunne fylle sli­ ke roller, bør det etableres en sunn avstand mellom dem og Regjeringen. Mange av organisasjonene får imidlertid sine viktigste økonomiske bidrag fra Regjeringen, og i det lille norske miljøet er det ikke uvanlig at man bytter hatter mellom offentlig og frivillig sektor. Dette kan gjøre det vanskelig for den frivillige sektor å holde den nødvendige avstand og fylle rollen som vaktbikkje og kritiker. Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på dette, annet enn at det krever aktsomhet og godt skjønn. Dette er vik­ tig, da jeg mener at vi i framtiden trenger en enda større og sterkere frivillig sektor, og da tenker jeg på en frivillig sektor som er frivillig ikke bare i navnet, men også i gav­ net. Til slutt, som frivillighetsmenneske et helt liv: 58 pst. av Norges befolkning svarte nylig at de hadde deltatt i fri­ villig arbeid i 2004. Og de fleste jobber frivillig ut fra en motivasjon; de jobber for en god sak. Odd Einar Dørum (V) [12:08:25]: Jeg synes det er litt merkelig begrepsbruk tidvis i debatten -- jeg hørte bl.a. representanten Bergo. Det er slik at staten er borgernes apparat for i fellesskap å opptre i samfunnsfellesskapet og samfunnet. Men det sivile samfunn, som i Norge har en lang tradisjon, og som består av frivillige organisasjoner, er ikke et supplement til statens apparat, det er noe av grunnlaget for at vi har stat. Det er jo i hele tilnærmingen til dette, hvor man etter hvert har begynt å krysse av frivil­ ligheten på en virksomhetsplan i kommuner og stat, at vi kommer galt av gårde. La meg ta noen eksempler fra det sosiale, kanskje dia­ konale, landskap. Vi har ideelle organisasjoner som har startet behandlingstiltak for rusede folk. I dag presses en del av disse behandlingstiltakene ved anbud bl.a. fra «Helse Størst», Helse Sør­Øst. I anbudsbruken kjører pro­ fesjonsspråket i juridisk formdrakt over det kloke folk har lært gjennom livets harde skole, og over god faglighet om hva som skal til for å hjelpe folk som sliter. Vi har nå kom­ met i den svarte situasjonen at er du i fengsel, får du et gli­ trende tilbud om skole. Det er bra. Er du i en rusinstitu­ sjon, må institusjonen i dag kjempe livet av seg for å sikre at du får skole. Hva er dette et uttrykk for? Det er et uttrykk for at noe av virksomheten i det sivile samfunn, med sosiale tradi­ sjoner, som har vært svært viktig i Norge bl.a. på rusfeltet, men også på andre områder, presses nå av statens apparat i juridisk formdrakt til å stoppe å levere noe som alle som har peiling, vet er fornuftig. Da er frivilligheten ikke en­ gang blitt et supplement, da er den blitt noe som man rett og slett ikke forstår. Man forstår rett og slett ikke det fe­ nomenet som er der. Jeg vil ikke si at det gjelder den sit­ tende statsråd, men apparatet gjør det ikke I sin tid har jeg hatt noen kollokviegrupper med den ærede arbeiderpartirepresentant Bernt Bull. Vi har kollo­ kviegruppen fordi vi av og til føler at det både i kommune og stat sitter folk som nesten ikke skjønner det frivillige liv, med mindre de har tatt statsvitenskap. Det frivillige liv må man ha på pulsen, man må skjønne det, og så må man lytte til det språket som en fagmann som Håkon Lorent­ zen har, når han beskriver hva dette er i sin kjerne, og når Håkon Lorentzen stiller sitt advarende utrop. Det er bare å tro meg, jeg har en del fartstid både i kom­ munal og i statlig tjeneste. Jeg vet at det finnes massevis av velvillige folk, men det hjelper ikke med velvillige folk hvis man ikke har en presis oppfatning om det sivile sam­ funn som en forutsetning for å bygge fellesskap, som en forutsetning for å bygge stat, og det hjelper ikke hvis man ikke har skjønt hva dette har bidratt med. Da brukte jeg med vilje tilfellet rusinstitusjoner, for det blir jo helt galt at man prøver å presse livet av institusjoner -- hvis man har skjønt noe så enkelt som at folk som sliter med livet, tren­ ger skole. Det får du i fengsel -- ros til det. Men kommer du i en rusinstitusjon, har du trøbbel, fordi profesjonen eller en eller annen forvaltningsinteresse kjører over livets gode og kloke skole. Frivilligheten forvalter livets kloke og gode skole. Det er derfor det er trukket opp en ideolo­ gisk og praktisk frontlinje i dagens debatt. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:11:42]: Det var statsråd Trond Giske som fekk meg til å teikne meg til eit treminuttsinnlegg. Statsråden snakkar om momsutvalet, og om at Frivillighet Norge og idretten sit i utvalet og kan ta opp det dei vil. Men det er ikkje så lett for desse organisasjonane når Regjeringa har bestemt mandatet og i tillegg har skrive brev om at nullsats ikkje skal vurderast av utvalet. Då blir det på ein måte å inn­ skrenke fridomen litt for dei som sit der. Frivillighet Norge var innforstått med at frivilligmel­ dinga blei lagd fram før momssaka var ferdig utgreidd. Men dei blei veldig overraska då dei fekk beskjed om at nullsats ikkje ligg i mandatet, og ikkje skal utgreiast i det­ te utvalet. Eg hugsar at statsminister Jens Stoltenberg på ein kon­ feranse for Frivillighet Norge sa at han var klar over at or­ ganisasjonane ønskte nullsats og betre ordningar for moms, men i den samanhengen hadde Regjeringa sett ned eit utval, så det skulle ein komme tilbake til seinare. Så her har fleire hatt eit inntrykk av at noko skal bli utgreidd, mens det likevel ikkje blir det. Som vi også høyrde frå re­ presentanten frå Senterpartiet, trudde ein at dette arbeidet kom til å bli teke med i utvalet. Kristeleg Folkeparti i regjering var i gang med eit ar­ beid. Vi fekk innført momskompensasjonsordning for fri­ villige organisasjonar då vi sat i regjering, og vi skulle også setje ned eit utval. Så blei det regjeringsskifte, og vi er glade for at Regjeringa har følgt opp det vidare arbei­ det. Men det er litt slik då at når det er ei sak vi gjerne skul­ le ha gjort noko med, betyr det at vi held fram med å jobbe med det i opposisjon. Regjeringa viser stadig til at Kriste­ leg Folkeparti har sete så lenge i regjering. Sjølv om den noverande regjeringa har sete i snart to og eit halvt år, vi­ ser ein likevel til det som har skjedd tidlegare, og ikkje dei 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1563 2007 moglegheitene denne regjeringa faktisk har hatt til å gjen­ nomføre ting. Eg har hatt møte med organisasjonar som ikkje er for­ nøgde med Regjeringa sin innsats og frivilligmeldinga. Men fleire av dei er engstelege for å komme med kritikk til ei fleirtalsregjering, fordi dei fryktar det kan straffe seg å ha komme med kritikk når nye budsjett skal leggjast fram og nye pengar skal løyvast. Derfor er det ekstremt viktig at Regjeringa lèt frivilligheit få lov til å vere frivil­ ligheit, og organisasjonar vere organisasjonar, både når det gjeld kritikk og ros, utan at ein skal frykte for inn­ stramming. Elles heilt til slutt: Grasrotdelen som har vore debattert her, burde kanskje heller ha gått til organisasjonar som har avstått frå inntekt frå speleautomatar. Gunnar Kvassheim (V) [12:15:05]: Det har vært in­ teressant å følge debatten om frivillighetsmeldingen og lese innstillingen fra komiteen. Det synes som om det er to ulike tilnærminger til frivillig sektor. Regjeringspartie­ ne har fokus på de frivillige organisasjonenes rolle som det offentliges forlengede arm, som et instrument for å løse ulike oppgaver. Venstre er på sin side opptatt av at or­ ganisasjonene skal ha frihet, at organisasjonene har stor egenverdi. Og det er selvfølgelig positivt at de også er ak­ tører som løser viktige samfunnsoppgaver. Jeg har med forundring merket meg at det er lite foku­ sering på frivillige organisasjoners kritiske samfunnsrolle. Kanskje er det forklaringen på at Regjeringen er så lite opptatt av miljøorganisasjonene, og at de er ofret så lite oppmerksomhet i meldingen. Det er oppsiktsvekkende, for dette er en sektor som er preget av dugnad og frivillig­ het. Det er oppsiktsvekkende fordi miljø­ og klimaarbei­ det aldri har vært så mye på dagsordenen som nå, og disse organisasjonenes betydning har aldri vært større. Derfor bør de stimuleres og gis økt handlingsrom, ikke neglisje­ res. For Venstre er det viktig å arbeide systematisk for å re­ dusere byråkratiet som frivillig sektor møter. Det er behov for regelendringer på en rekke områder. Vi må legge opp til at de som driver med frivillig arbeid, kan bruke mindre tid på byråkrati, og vi må gi dem et større økonomisk handlingsrom enn det mange opplever at de har i dag. Sett på denne bakgrunn er det en svakhet at ikke momskompensasjonsordningen er diskutert i innstillin­ gen. Mange opplever det urimelig at en del av pengene skaffet gjennom dugnad og frivillig arbeid, skal gå til skatter og avgifter. Dette var bakgrunnen for at Venstre i 2006 foreslo å øke grensen for når det skal betales ar­ beidsgiveravgift av frivillige organisasjoners innsats. Vi foreslo grensen økt fra 300 000 kr til 450 000 kr. Dette stemte regjeringspartiene imot. Ja, ikke bare det, de sa at vårt forslag stred mot formålet med skattereformen. Nå opplever vi at de har tatt dette inn i sin budsjettinnstilling. I løpet av kort tid har det gått fra å være en umulighet til å bli en del av Regjeringens skryteliste. Nå vil jeg utfordre Regjeringen på et tilsvarende områ­ de. Det gjelder grensen for når det skal betales skatt av dugnadsarbeid. Det beløpet har stått uendret på 140 000 kr lenge. Jeg har utfordret finansministeren til å bidra til å få det økt. Det har hun sagt nei til. Dette førte til at Hinna Idrettslag da de hadde stått dugnadsvakt på parkerings­ plassen utenfor Viking Stadion, fikk et skattekrav fra skat­ tekontoret i Stavanger. Det er behov for både å rydde i re­ gelverket og å høyne denne beløpsgrensen. Jeg håper at også dette Venstre­forslaget blir fulgt opp av Regjeringen, når den får tenkt seg om. Statsråd Trond Giske [12:18:23]: Først til innlegget fra Odd Einar Dørum, som jeg synes var et aldeles glitren­ de innlegg. Men det var jo ikke et oppgjør med staten. Det var et oppgjør med privatisering, anbudsutsetting og kon­ kurranse. Og det er helt riktig som Dørum sier, det er ikke statens samarbeid med sivil sektor som er problemet, men at man for det samarbeidet innfører liberalistiske prinsip­ per som overhodet ikke er tilpasset den frivillige sekto­ rens måte å arbeide på. Det er derfor Kirkens Bymisjon i Oslo opplever at det blir vanskeligere å drive rusarbeid, sosialt arbeid, fordi markedsprinsippene til det regimet som Venstre i Oslo støtter, ikke er tilpasset sivil sektor, men et markedsbasert system, hvor konkurranse, bedrif­ ter, overskudd og lønnsomhet er styrende for det sosiale arbeidet. Skriv ned hvert et ord i referatet og få det straks sendt til Elvestuen og andre i Oslo bystyre. Måtte det bli Venstres politikk også i Oslo, for det hadde vært en stor, stor forbedring i tilnærmingen til sivil sektor i denne by­ en. Flere her er opptatt av grasrotandelen. Jeg må si til Molvær Grimstad: Grasrotandelen gjør at alle de organi­ sasjonene som ikke er inne i tippenøkkelen fra før, og som ikke har hatt automatinntekter, kan skaffe seg penger fra tippenøkkelen. Det er det som skjer. Det er ingen be­ grensning. Det er ikke sånn at det er de som har hatt auto­ matinntekter, som nå kan få 5 pst. Alle kan få 5 pst. Vi hadde tenkt dette som en invitasjon til alle organisasjoner som f.eks. av idealistiske eller sosiale grunner har sagt nei til automatinntekter. Nå får de en mulighet til å ta del i Norsk Tippings midler selv om de ikke har hatt automa­ ter. Men det går Kristelig Folkeparti imot. Da blir spørs­ målet: Hvilken annen måte har Kristelig Folkeparti tenkt å sørge for dette på, når man er imot grasrotandelen? Jo, man skal bevilge penger over statsbudsjettet. Man sier samtidig at frivillig sektor kan være forsiktig med kritikk fordi de frykter straff når budsjettet lages. Blir den mulig­ heten mindre, eller blir den større, hvis en ny milliard skal legges inn i statsbudsjettet? Blir friheten for de frivil­ lige organisasjonene større eller mindre når pengene skal bevilges over statsbudsjettet hvert eneste år, med prosent­ vis fordeling, osv., enn når de kommer fra tippemidlene, enn si bestemmes av spillerne selv, av det norske folk selv? Så kan det sies mye om diskusjonen om det instrumen­ telle. Det står på første side i frivillighetsmeldingen en sterk advarsel mot å tenke instrumentelt rundt frivillig sektor. Dette er et oppkonstruert problem, og jeg tror det først og fremst viser at opposisjonen har svært vanskelig for å finne en alternativ politikk til den frivillighetspolitik­ ken som Regjeringen faktisk fører. 2007 1564 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor Trine Skei Grande (V) [12:21:45]: La meg først be­ nytte anledningen til å fjerne alle statsrådens bekymringer for at det drives for lite Venstre­politikk i Oslo. Vi har ganske stor innvirkning på politikken i Oslo, og alle de prinsippene som ble framført av hr. Dørum, er også de prinsippene vi har i Oslo. Det betyr at sjøl om man ikke går på de hardeste anbudsrundene, skal man likevel kunne ha gode forhandlingsrunder mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Men vi har også private aktø­ rer, som skal behandles på en annen måte igjen. Grunnen til at jeg tar ordet, er at det har vært spørsmål om hva som er alternativet til grasrotandelen. Jo, alterna­ tivet til grasrotandelen er at vi ønsker å åpne Norsk Tip­ pings kommisjonærnettverk. Dermed kunne de frivillige organisasjonene hatt sine egne spill på det nettverket uten at det gikk gjennom Norsk Tippings spillekort -- som vi kunne ha diskutert lenge her -- og uten at det gikk gjen­ nom Norsk Tippings byråkrati. Kanskje kunne organisa­ sjonene klart det like godt sjøl, hvis det var det de faktisk hadde ønsket. De som har blitt strupt her, er jo de små or­ ganisasjonene, som ikke klarer å hamle opp med det store nettverket som Norsk Tipping har. Jeg syns det er snakket veldig lite om forskning på fri­ villighet. Venstre har en stor påplussing på dette i sitt al­ ternative budsjett. Regjeringa sier at de skal forske på fri­ villighet, og at det er ganske viktig, fordi folk har ganske mye fordommer og forutinntatte holdninger til frivillighet og hvem det faktisk er som er de frivillige. Spesielt vi som har jobbet mye med barne­ og ungdomssiden når det gjel­ der frivillighet, merker at det er en tankegang om at det er de ressurssterke ungdommene som er organisert gjennom frivillige organisasjoner. Enhver som har vært på et møte i en frivillig organisasjon, vet at det er stedet for alle rarin­ gene. Her blir absolutt alle mennesker ønsket velkommen. Her har alle lik stemmerett. Her har alle mulighet til å komme inn. Her kan folk bare betale kontingenten sin, så er de en del av et fellesskap, uansett. Jeg mener at de frivillige organisasjonene nok ikke bare trekker til seg eliten, men de skaper en elite. Veldig mange ungdommer som ellers kanskje ikke hadde blitt så aktive borgere i samfunnet, blir nok mye mer aktive av å være med her. De aller fleste som har stått her på denne talerstolen, har nok en fortid i en frivillig organi­ sasjon, noe som gjør at de faktisk tør gå på denne taler­ stolen. Så hadde statsråden sin vante tirade mot Venstre i re­ plikkvekslingen, som jeg bare skal kommentere kort. Det er kanskje på tide at statsråden leser merknadene som er skrevet i saken. Det er en god egenskap. For sjøl om man går imot ting, betyr ikke det at man er imot det hele. Det betyr faktisk at man ønsker noe bedre. Det er en type Bush­doktrine som innføres her, om at enten er man for Regjeringa, eller så er man imot frivilligheten. Det er en Bush­doktrine som burde være litt avleggs -- den funker ikke i USA lenger heller. Presidenten: Representanten May­Helen Molvær Grimstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:25:06]: Utfordringa med grasrotdelen er at veldig mange organi­ sasjonar lett vil bruke mykje tid på å marknadsføre sin vesle organisasjon for å få merksemd rundt han, i staden for å konsentrere seg om organisasjonsarbeidet. Men viss det var slik at denne 5­prosenten på ein måte hadde vore samlande for alle organisasjonar som hadde valt ikkje å ta inntekter frå gevinstautomatar, ville ein kunne fordele dei utover utan at ein var avhengig av at eit enkelt lite lokallag dreiv aktiv marknadsføring for sitt lag. Det andre som blir sagt, er at dei som skal fordele mid­ lane, då også vil gjere det gjennom t.d. frivilligregisteret. Men det er ikkje alle organisasjonar som får vere med i frivilligregisteret. Viss du er ein underliggjande instans i Kyrkja, og driv eit kor der, vil du ikkje få vere med i fri­ villigregisteret. Vi syntest dette var for dårleg utgreidd og ville sende saka tilbake til Regjeringa, slik at dei kunne komme tilbake med ei sak som var betre gjennomtenkt, og meir sett i heilskap. Men organisasjonane generelt, også dei som ikkje får tilskot i dag, er det viktig å ta vare på. Statsråd Trond Giske [12:26:28]: For det første er det siste feil. Et kor som er i Den norske kirke, i en menig­ het eller lignende, som er organisert som en egen enhet, som en egen organisasjon, kan registrere seg i frivillig­ hetsregisteret og få penger fra 5­prosenten. Argumentasjonen fra Venstre er for meg helt uforstå­ elig. På den ene siden er de veldig bekymret for at det er de små som ikke skal få nytte av grasrotandelen, og så er man også bekymret for at det skal bli veldig mye markedsføring. Vel, men så er alternativet å åpne kom­ misjonærenes system for egne lotterier og spill fra disse organisasjonene. Vel er Nardo skolekorps, med all re­ spekt å melde et fantastisk skolekorps, men jeg tror altså ikke de har ressurser til å sette i gang et eget spill som skal markedsføres over Norsk Tippings kommisjonær­ system. Og for å konkurrere med de andre spillene antar jeg at det er langt mer markedsføring som kreves enn å få lokalmiljøet på Nardo til å sette 5­prosenten opp på spillekortet sitt. Det henger jo ikke sammen overhodet. Det er selvsagt de store organisasjonene som kan lanse­ re nye, store spill over tippekommisjonærenes system. Man kan gjerne snakke om dette, men man kan i hvert fall ikke snakke på vegne av de små lag og organisasjo­ ner, og i hvert fall ikke hvis målet er mindre markedsfø­ ring. Jeg tror dette kommer til å ordne seg helt fint. Lo­ kalmiljøet kommer selv til å finne ut hva som er viktigst for dem i lokalmiljøet, og det kommer til å spre seg godt utover, kanskje bedre enn medlemsbaserte syste­ mer, fordi man virkelig får se hva som er viktig i nær­ miljøet. Så er det slik at vi i denne debatten ikke har fått svar på hva alternativet er, f.eks. til spillpolitikken. 1 milliard kr skal gå over statsbudsjettet, sier noen. Andre sier at det bare skal åpnes for andre med lisens osv. Det er i hvert fall slik at frivilligheten er sterkt skeptisk til det. Jeg mener at opposisjonen stort sett bærer preg av at de har lyttet lite til frivilligheten selv. Det kan en også se på 18. des. -- 1) Frivillighet for alle 2) Forslag fra repr. Woldseth, Thommessen, Molvær Grimstad og Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor 1565 2007 merknadene, der en kritiserer folkehelseprosjektet i sam­ arbeid med idretten. Man er i og for seg for, men det er en instrumentell tenkning. La meg vise til Norsk Idrettsforbunds idrettspolitiske dokument for tingperioden 2007--2011, hvor man skriver at idretten ønsker å samarbeide bl.a. med det offentlige og andre frivillige organisasjoner for å kunne bidra til «en bedre folkehelse gjennom et allsidig og kvalitativt godt aktivitetstilbud i lagene». Jeg venter på opposisjonens knallharde oppgjør med den instrumentelle tenkningen i Norsk Idrettsforbund. Dette er altså idrettsbevegelsens eget ønske, og vi følger opp. Man må lytte til frivillighe­ ten, og så samarbeider vi om en god politikk. Vi er altså nå midtveis i denne stortingsperioden, og opposisjonen melder seg egentlig ut av å få et konstruktivt samarbeid om gode resultater. Vi var også knallharde i kritikken vår da vi var i opposisjon. Men noen ganger samarbeidet vi for å få til ting, og jeg vil anbefale opposi­ sjonen å bruke den muligheten i resten av stortingsperio­ den, for å melde seg helt ut av et politisk område som fri­ villigheten, på tvers av frivillige organisasjoner og på tvers av regjeringspartienes politikk, tjener altså ingen. Olemic Thommessen (H) [12:29:57]: Opposisjonen har samlet seg om et sett merknader som er et oppgjør med det vi ser på som en instrumentell tilnærming. Dette er et resultat av et langt løp. Det er et langt løp gjennom mange år, hvor i og for seg også opposisjonen har vært med på store deler av denne prosessen. Det er en historisk prosess. Vi synes nå dette er en utvikling som er kommet så langt at det er nødvendig å sette ned foten. Det er nødven­ dig å skru på noen varsellys. Det er nødvendig faktisk å signalisere en alternativ kurs. Den later posisjonen til ikke å ha lagt merke til, men den befinner seg og er formulert i vårt Dokument nr. 8­forslag, som bl.a. beskriver 13 kon­ krete tiltak som alle er av generell karakter, som alle vil styrke det frivillige kulturlivet eller frivilligheten generelt i en åpen tilnærming, uten at man dermed gir politiske signaler. Det posisjonen undervurderer, er den utrolig sterke signaleffekt som ligger i hele den strukturen som frivillig­ hetsmeldingen har. Det er klart at når man hele tiden gir klare signaler om at de som retter seg inn mot det som er ønsket, antakelig vil bli belønnet, ja, da får man en annen kurs. Frivilligheten utgjør et stort og veldig sammensatt om­ råde. Det er ikke slik at man kan sette opp en regel mot den andre, og slik sett finne en tydelig retning. Det som er et tydelig signal fra oss, er at når Regjeringen formodent­ lig kommer tilbake til alle de 13 tiltakene som vi har etter­ spurt, og som i relativt liten grad er konkretisert i meldin­ gen, men som man på en del områder har signalisert at man vil komme tilbake til, ja, da skal det ikke være noe problem å finne støtte i opposisjonen for å gjennomføre det. Dette er først og fremst et signal om hvordan vi øn­ sker politikken utformet i retning av generelle linjer, i ste­ det for å kjøre etter en kurs som signaliserer så tydelig hvor man vil. Når vi er inne på hele feltet av institusjoner eller orga­ nisasjoner som driver virksomhet tett opp mot offentlige aktører: Ja, selvfølgelig skal vi ha et godt og konstruktivt samarbeid mellom stat og organisasjoner når det gjelder f.eks. sykehus og Frelsesarmeens forskjellige aktiviteter. Det er i mange situasjoner vi selvfølgelig skal ha det. Da er det en enda mer krevende balansegang å sørge for at initiativet hele tiden ligger hos de frivillige. Da er ikke en generell formulering i et innledningskapittel nok. Da er det faktisk det som står i resten av meldingen, som er det viktigste. Gunn Karin Gjul (A) [12:33:18]: Jeg vil gi opposi­ sjonen rett i én ting i dagens debatt, og det er at den prøver å gjøre frivillighetsmeldingen til en ideologisk debatt. Med respekt å melde må jeg si at det de kommer fram til, er særdeles høytflygende, og man må nesten ha en doktor­ grad i filosofi for å skjønne hva de mener. Hvis man leser innstillingen, er det mange og lange ideologiske utredninger og påstander som ender opp i in­ gen ting. Man skulle forvente at dersom man er så ideolo­ gisk uenig i Regjeringens frivillighetspolitikk, har man et alternativ, og det må jo gis til kjenne i innstillingen gjen­ nom alternative forslag. Leser man forslagene, ser man at det er syv forslag som er fremmet av opposisjonen. Tre av forslagene dreier seg om finansieringen av frivillig sektor på et område hvor i hvert fall jeg mener at det kun er en gradsforskjell mellom regjeringspartiene og opposisjo­ nen. De fire siste forslagene dreier seg om spillpolitikk. De fleste av de fire siste forslagene dreier seg om å svekke Norsk Tippings rolle som en aktør for å skaffe penger til frivillig sektor i Norge. Det som er ganske oppsiktsvekkende, er at deler av opposisjonen er livredd Norsk Tipping og ser på dem som den store, stygge ulven. I regjeringspartiene ser vi på Norsk Tipping som et viktig bidrag for å gi mer pen­ ger til frivilligheten. Vi ønsker faktisk å styrke Norsk Tipping, nettopp fordi alternativet er internasjonale spillselskaper som går inn på det norske markedet og tar en større og større andel av de pengene som folk er vil­ lig til å spille for. Vi ønsker at Norsk Tipping fremdeles skal være stor og sterk, slik at vi får mesteparten av dis­ se inntektene til frivillige lag og organisasjoner i Norge. Derfor synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at op­ posisjonen går mot grasrotandelen, et tiltak som åpen­ bart vil bidra til at man får et lokalt engasjement, og det vil bidra til at lokale lag og organisasjoner får noen eks­ tra tusen kroner i lomma, som de absolutt er avhengig av. Det aller mest oppsiktsvekkende er forslaget fra Ven­ stre, Høyre og Fremskrittspartiet, som ønsker å oppheve spillmonopolet gjennom at de åpner kommisjonær­ nettverket for andre aktører, selskaper som Bets og Land­ brooks, som er internasjonale spillselskaper hvor pengene som kommer inn til de selskapene, går i lomma på de sto­ re internasjonale spillselskapene, og ikke, slik det gjøres gjennom Norsk Tipping, til frivillige lag og organisasjo­ ner. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at opposi­ sjonen på den måten ønsker å svekke de frivillige organi­ 2007 1566 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv sasjonene i Norge gjennom å svekke tippemonopolet til Norsk Tipping. Karin S. Woldseth (FrP) [12:36:28]: Jeg hadde egent­ lig ikke tenkt å si mer, men representanten Gjul provoser­ te nok til at jeg må gjøre det. For det første sier representanten Gjul at opposisjonen kommer med fire forslag om spillpolitikk. Ja, det er vel ikke veldig rart, når det forvaltes forferdelig mye penger i Norsk Tipping. Det brukes mye penger i Norsk Tipping. Stortinget får bare i liten grad kjennskap til hvordan disse pengene fordeles. Så til at Norsk Tipping er den store, stygge ulven. Det er ikke slik at Norsk Tipping er den store, stygge ulven, men jeg tror at regjeringspartiene er så desperate etter å ha kontroll med den store pengesekken som kommer fra Norsk Tipping, at de kan ikke se at det finnes andre mu­ ligheter for å få inntekter på spill. Det er greit at represen­ tanten Gjul trekker fram utenlandske spillselskaper. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det fullt mulig å gjøre som f.eks. i Storbritannia, der 17 pst. skatt fra spillselskapene går til frivillig arbeid. Det er fullt mulig å gjøre det på and­ re måter. Men det er også mulig for de store organisasjo­ nene å komme med spill, f.eks. Røde Kors, altså de ti hu­ manitære organisasjonene. Det gir da muligheten for de mindre lag og organisasjoner til kanskje å bruke grasrot­ andelen. Når vi da hører at representanten Lund Bergo sier at det var Norsk Tipping som hadde funnet på dette for å få flere til å spille, sånn at man fikk mer i Norsk Tippings kasse, ja så stemmer det med mine antagelser, at Regjerin­ gen vil ha mer penger inn i den kassen, sammen med Norsk Tipping. Vi vet jo at Norsk Tipping har vært arki­ tekt for flere forslag tidligere. Så til den andre delen av representanten Gjuls innlegg, om at vi ikke kommer med konkrete tiltak. Da vil jeg bare si som representanten Thommessen sa: Jeg tror ikke re­ presentanten Gjul har lest Dokument nr. 8­forslaget vårt spesielt godt. Der står det om 13 ulike tiltak som kan set­ tes i verk for å øke ikke bare tankerommet, men også handlingsrommet. Det er konkrete virkemidler som vil gjøre rammebetingelsene for de frivillige lag og organisa­ sjoner bedre. Jeg vil råde representanten Gjul til å lese alle dokumenter i saken før hun kommer med påstander. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, sjå side 1608) S a k n r . 3 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ gar i statsbudsjettet 2007 under Barne­ og likestillingsde­ partementet (Innst. S. nr. 98 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 20 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sjå side 1609) S a k n r . 4 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2007 under Kultur­ og kirkede­ partementet (Innst. S. nr. 99 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 23 (2007­2008) unntatt kap. 340, 341, 342, 3340, 3341 og 3342) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sjå side 1610) S a k n r . 5 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2007 under Kunnskapsdeparte­ mentet (Innst. S. nr. 97 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 7 (2007­2008) kap. 231) May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:40:55] (leiar i komiteen): Eg vil berre setje fram forslaget i inn­ stillinga frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, der vi «ber Regjeringen om en orientering om personalsitua­ sjonen i barnehagesektoren i forbindelse med Revi­ dert nasjonalbudsjett for 2008». Eg viser elles til debatten som har vore under budsjett­ behandlinga, om barnehagane og utfordringane med å få nok førskulelærarar. Presidenten: Representanten May­Helen Molvær Grimstad har teke opp det forslaget ho refererte. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, sjå side 1611) S a k n r . 6 Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om utbyg­ ging, anlegg og drift av Skarv (Innst. S. nr. 106 (2007­ 2008), jf. St.prp. nr. 5 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 mi­ nutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden. Presidenten vil samtidig gjere merksam på at olje­ og energiministeren har meldt eit ønske om å få ei utviding av si taletid for å kunne gi Stortinget ei orientring i tilkny­ ting til ei sak i dagens media om Mongstad og CO 2 ­pro­ blematikken. Presidenten vil derfor foreslå at statsrådens taletid blir utvida med 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå det blir gitt høve til re­ plikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter inn­ legg frå statsråden innanfor den fordelte taletida. Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt. 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1567 2007 -- Det blir sett på som vedteke. Torny Pedersen (A) [12:43:02] (ordfører for saken): «Skarv har lettet, vi er i gang». Dette kan leses på baksi­ den av SAS Norge magasinet. Videre står det at dette er den største industrielle investeringen som kommer på Nordlands sokkel de neste årene, at BP driver kompetan­ sefremmende tiltak for å styrke interesserte bedrifter i Nord­Norge, og at dette vil bli synlig på Helgeland. Som saksordfører er jeg glad for at komiteen valgte å behandle saken om utbygging, anlegg og drift av Skarv før nyttår, da operatøren har avtaler på vent. Jeg skal ikke gå gjennom hele Skarv­konseptet, men utbyggingsløsningen inkluderer et flytende produksjons­ og lagringsskip, installasjoner på havbunnen og eksport­ rør for gass. Investeringsvolumet er på over 31 milliarder kr. Komiteen er enig i løsningen som den ligger i dag, og vet at operatøren har vurdert andre utbyggingsløsninger, men på grunn av fleksibilitet og kostnader ble produk­ sjonsskip med dreieskive valgt. Det er litt rart at Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over den utbyggingsløsningen som Regjeringen legger til grunn. Da er de skuffet over egen Bondevik­re­ gjering, for dette konseptet ble utviklet i Bondevik­regje­ ringens tid og endelig vedtatt høsten 2005. Hvorfor Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hadde større innfly­ telse den gangen, kan ikke denne regjeringen lastes for. Det som er beklagelig, er at elektrifisering fra land ikke kan nyttes på denne type skip. Med denne utbyggingen vil CO 2 ­utslippene øke med oppimot 1 pst. i Norge. Regje­ ringen ved Olje­ og energidepartementet har tatt følgene av det og pålegger nå rettshaverne i Skarv å utarbeide et program som skal legge til rette for overføringer av store kraftmengder til produksjonsskip. Dette programmet skal legges fram i løpet av 2008. Det er viktig at rettshaverne får bruke hele 2008 til dette arbeidet. Ingen er tjent med et halvgjort arbeid. Vi ønsker oss en fullverdig utredning som forteller oss om mulighetene for å elektrifisere pro­ duksjonsskip. Skarv vil også ha utslipp til sjø, men det er vurdert slik at de løsningene som er valgt, er de beste sett fra et miljø­ ståsted. Jeg mener at utbygging og drift av Skarv­feltet vil gi ringvirkninger på land, spesielt på Helgeland, og gi regi­ onens næringsliv et oppsving. Det allerede etablerte sam­ arbeidet mellom BP og leverandørnettverket for olje og gass i nord, LOG Nord, gjør at man forventer store leve­ ranser i regionen, og i Nordland. Petroleumsutbygginger skal komme lokalmiljøene og landsdelene til gode. Det er derfor gledelig at hele komiteen legger til grunn at Nord­ land er en regional enhet for ringvirkninger, siden Skarv er et felt utenfor Nordland. Jeg er redd for at en del politiske handlinger kan stenge for mangfoldet på norsk sokkel. Dette var alle partiene be­ kymret for under behandlingen av StatoilHydro­saken. Ettersom det er et politisk ønske om at de mindre uten­ landske selskapene tar flere og flere operatøroppgaver, mener jeg det er viktig å se på de totale rammene for disse selskapene. Skal vi i framtiden kreve bare elektrifisering, koste hva det koste vil for selskapene, med eller uten nok forsyning fra land, og skal vi i framtiden kreve at hele de­ res driftsorganisasjon legges nord for 62. breddegrad ved feltutbygginger i Norskehavet og Barentshavet, selv om selskapene ikke har mulighet til å etablere to eller flere fullverdige driftsorganisasjoner? Blir de da operatører på norsk sokkel, eller velger de å flytte ut av landet? Dette skal vi diskutere når petroleumsmeldingen er lagt fram i 2008. Jeg mener at den modellen som BP har brukt for Skarv­utbyggingen, er en god løsning i dette tilfellet. Den skaper arbeidsplasser i regionen, og den synliggjør verdi­ skaping knyttet til petroleumsvirksomhet i nord. Dette er avgjørende for framtidig petroleumsvirksomhet i de nord­ lige havområdene. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:48:25]: Dette er en hyg­ gelig sak å diskutere. Det er jo en sak som hele Stortinget stort sett er enstemmig enig om på nesten alle punkter. Det er flere grunner til å glede seg i dag. For det første er vi vitne til et prosjekt som representerer god verdiska­ ping. Det gir en god netto verdiskaping for framtiden, for å utnytte oljeressurser er vi flinke til, og det er særdeles viktig når vi ser på utviklingen i norsk petroleumsvirk­ somhet for tiden. På gassiden går det relativt greit, men på oljesiden ser vi en betydelig reduksjon i produksjonstak­ ten. Da er det viktig at vi klarer å realisere de gode pro­ sjektene som finnes, slik at vi også har en industrivirk­ somhet som fornyer seg selv, som kommer med nye funn, som produseres når de gamle tar slutt. Vi skulle hatt flere slike prosjekter, derfor håper vi at Regjeringen legger opp til en offensiv politikk i forbindelse med lete­ og utvik­ lingsarbeidet. Vi er også vitne til et prosjekt som har gode løsninger -- det gir en del gode ringvirkninger lokalt, det gir syssel­ setting lokalt, en tar i bruk norsk teknologi, og ikke minst vil jeg berømme BP for at de bevisst legger opp til at man­ ge av prosjektoppgavene deles i stykker som er så pass små at lokale leverandører kan være med og aktivt kon­ kurrere om dem, i motsetning til hva vi har sett i enkelte tidligere prosjekter, der oppgavene er blitt så store at det kun er store norske og utenlandske selskaper som har hatt anledning til å konkurrere om dem. Debatten rundt elektrifisering av sokkelen går jo sta­ dig. Det er også gjenstand i denne saken. Jeg synes den løsningen vi har funnet, er god. En skal ikke risikere at dette prosjektet blir utsatt, eller får så store kostnader at det bare blir skrinlagt, fordi en ønsker å trumfe igjennom et prinsipp. Elektrifisering støtter Fremskrittspartiet der det er fornuftig, enten fordi det er kort avstand fra land, eller fordi en f.eks. setter i verk tiltak der det er naturlig å elektrifisere når man oppgraderer. Vi ser fram til å få til elektrifisering av flytende pro­ duksjonsenheter, og Sevan Marines løsning virker spen­ nende, men jeg har stor forståelse for at det ikke var mulig å ta det inn i denne sammenhengen, rett og slett fordi det kom for sent inn i prosjektets framdrift. Skulle en tatt den løsningen nå, ville det forsinket det med flere år. Når en vet hva slags konkurranse det er om å få tak i kapital fra 2007 1568 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv oljeselskapene, tror jeg ikke det ville vært smart å forsin­ ke det prosjektet. Jeg synes dette er et godt prosjekt også fordi vi får flere operatører på norsk sokkel. BP er jo operatør allerede, men det er flere felt som drives av andre enn StatoilHy­ dro. Det er ikke noe mål i seg selv å motarbeide Statoil­ Hydro, men det er et mål å få maksimal verdiskaping på sokkelen, og da trenger vi mange kompetansegrupper som kan konkurrere om virkelighetsbeskrivelser og om løsninger. Det gir større bredde og får Skarv på plass, og det er bra. Jeg synes også det er veldig positivt å registrere den enstemmige støtten fra Stortinget. Det har ikke alltid vært slik når man har behandlet oljesaker, at alle partiene har syntes «dette er bra». Nå er det riktignok noen dissenser på elektrifisering og på miljøtiltak, men det er ingen som direkte går imot dette prosjektet. Det synes jeg er veldig positivt, for inntrykkene som er skapt i media, både når det gjelder Statfjord­ulykken sist uke, og når det gjelder utspill fra finansministeren, som riktignok er blitt kraftig moderert, er at det er enkelte partier som egentlig ikke ønsker at oljeaktiviteten skal komme i utvikling og byg­ ges ut. Når vi ser på de konkrete sakene, ser vi at den mot­ standen ikke eksisterer. Fremskrittspartiet mener at det en likevel burde ha sett på i denne saken, var lokalisering av driftsorganisasjonen. Vi synes det er litt rart at en sier retorisk fra Regjeringen at en ønsker å drive en aktiv nordområdepolitikk, og en ønsker en aktiv distriktspolitikk. Så får en et oljefelt som ligger utenfor Midt­Norge, men legger ikke hele driftsor­ ganisasjonen dit. En legger kun deler av den dit. Det synes vi er beklagelig. Vi ønsker å få størst mulig støtte fra de andre partiene, for å få flertall for vårt forslag sammen med Kristelig Folkeparti. Jeg registrerer at saksordføreren sier at den debatten kommer i forbindelse med oljemel­ dingen. Den debatten tar vi veldig gjerne imot, og håper vi får en god utredning av saksforholdene, både historisk og mulighetene i framtiden. Jeg tar herved opp forslaget som Fremskrittspartiet er med på. Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har teke opp det forslaget han refererte til. Ivar Kristiansen (H) [12:53:55]: I likhet med de to foregående talerne som har hatt ordet her, synes også Høyre det er en gledelig sak vi har til behandling i dag. Det som kan være litt synd, er at den kan bli noe formør­ ket av orienteringen om en annen sak. Det synes jeg er litt synd, for den oppmerksomheten burde denne saken ha hatt alene. Dette er en liten sak i norsk oljehistorie, men for den nye regionen, region nord, er det en veldig stor, viktig og betydelig sak. Jeg vil bare ha sagt, i en innskutt bisetning, at når vi befinner oss utenfor Helgelandskysten, rett vest av Sandnessjøen, er det mange nordpå som ikke bruker begrepet Midt­Norge. Selv om vi befinner oss nord i Nor­ skehavet, er man veldig bevisst i nord på å ha grensene klare. Jeg tror det er helt avgjørende for denne sakens ut­ vikling og de kommende aktiviteter at man nå ser at akti­ vitet på sokkelen i nord gir ringvirkninger i nord. Det er norsk politikk nødt til å ta inn over seg og begripe. I hvert fall de som er entusiaster, som vil delta i utviklingen på dette området, er nødt til å være seg dette bevisst. Det gjelder kanskje i enda større grad selskaper som har som sitt høyeste mål å få delta i utvikling, aktivitet og leting i nord. Da er de nødt til å ta inn over seg at skal man ha na­ boskapet i orden, skal man ha legalitet, skal man ha opp­ slutning, må de som har feltene utenfor seg, som tar de miljømessige belastningene, se at aktivitet skal gjenspei­ les på land, slik som man har bygd opp resten av Kyst­ Norge fra Trøndelagsgrensen og sørover til kanskje den mest vellykkede kyststripe i hele verden. Derfor er det en stor dag for Helgeland. Det er også en stor dag når man ser fremover på hva som kan skje, for det er klare parallelliteter her. Man kan sammenligne med hva som har skjedd i Midt­Norge, i særlig grad på Møre­ kysten. Det er ingen tvil om at man, når man tidligere har hatt Norne, når det nå er et avsluttende arbeid med stor­ tingsbehandlingen av Skarv og etter hvert Idun, selv om den behandlingen er samtidig med Skarv, når Victoria kommer, og forhåpentligvis Luva og Stetin etter hvert, vil få en aktivitet med så mange felt i drift at hvis de rette grep blir gjennomført som de fleste aktører ønsker, tror jeg man kan være i stand til å se ringvirkninger på land, også i Helgelandsregionen, der leverandørindustri, varer og tjenester kan rekrutteres lokalt, noe som igjen vil øke mulighetene for å få knoppskyting enda lenger nordover. Men jeg gjentar at det er veldig viktig at selskaper og norsk politikk tar inn over seg nødvendigheten av å ha en utvikling innen aktiviteten på land, samtidig som man åp­ ner nye områder. La meg også få lov å si at det sies mye pent om opera­ tøren. Det sies mye pent om BP i denne sammenheng. Selskapet har tatt klare initiativ. De har selv foreslått å legge en driftsstøtteenhet med ansvar for logistikk, inn­ kjøp, vedlikehold osv. i tilknytning til forsyningsbasen i Sandnessjøen. Jeg registrerer med interesse at det i hvert fall fra lokalt hold blir gitt uttrykk for langt mer positive adjektiv til BP enn i omtalen av Statoil, som tross alt har operert Norne gjennom nokså lang tid. Når vi ser den om­ setning som forsyningsbasen i Sandnessjøen har ved å drifte et av landets mest lønnsomme felt, er det som års­ omsetning, tilsvarende den for en filial av enten Rema eller Rimi, for ingenting å regne. Det er gledelig å kunne konstatere at BP har hatt en annen tilnærming. La meg si at jeg også har registrert at det er mange som har hatt ønsker om å få driften plassert i Harstad, i Stjørdal eller andre steder. Men jeg tror det samlet sett er en veldig god løsning som er foreslått, og som Høyre ikke har noe problem med å slutte seg til. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­ sen. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:59:19]: Jeg vil star­ te med å si at jeg lyttet nøye til Ivar Kristiansens innlegg. Spesielt spisset jeg ørene da han snakket om at saka kunne 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1569 2007 bli «noe formørket», og jeg ventet på fortsettelsen. Jeg tenkte at han kanskje skulle si noe om at Skarv­utbyggin­ ga øker norske CO 2 ­utslipp med 1 pst., og at det var der formørkelsen lå. Men sånn var det visst ikke i Ivar Kristi­ ansens og Høyres verden, og det syns jeg er interessant, ikke minst også med tanke på at vi nettopp har avsluttet klimaforhandlingene på Bali, og at vi nettopp har delt ut en fredspris til FNs klimapanel og Al Gore. Sjøl om mange selvfølgelig ser på dette som en gle­ dens dag i forhold til at Skarv­utbygginga vil skape ny op­ timisme, arbeidsplasser osv., syns jeg ikke det er verdig et parti som ønsker å framstå med en svært så miljøvennlig og klimavennlig side, ikke også å berøre denne sida ved denne dagen, nemlig at vi med dette øker norske klima­ gassutslipp med 1 pst. For det er en alvorlig situasjon. Skarv er planlagt utbygd som et helt nytt produksjons­ skip med dreieskive og fem brønnrammer på havbunnen. Operatøren har vurdert andre utbyggingsløsninger, men på grunn av fleksibilitet og kostnader ble produksjonsskip med dreieskive valgt, som saksordføreren gjorde rede for. Fra SVs side mener vi at Skarv­utbygginga viser hvil­ ke utfordringer vi står overfor i oljepolitikken framover. Vi er opptatt av at vi skal lære av noen av de feilene som også er begått i denne saka. Vi ønsker å ta en gjennom­ gang for å se hva vi kan gjøre annerledes i framtida, fordi vi mener at Skarv­saka kan gi oss viktig lærdom hvis vi er enige om at det er et viktig mål å redusere norske utslipp. La meg ta tre eksempler på det: -- For det første det faktum at det kunne investeres milli­ ardbeløp uten at konsesjon var gitt. Dermed oppstår det fort en bordet fanger­situasjon. -- For det andre at den utbyggingsløsninga som er valgt, med flytende produksjons­ og lagringsskip med dreie­ skive, vanskeliggjør en løsning med utslippsfri kraft fra land. Dette er imidlertid en beslutning og en for­ sømmelse som er begått for mange år siden, som også representanten Torny Pedersen påpekte i sitt innlegg. -- For det tredje mangelen på åpenhet og demokrati i prosessene. Dette gjelder konsesjonssystemet gene­ relt. Her har også olje­ og energiministeren signalisert en vilje til å gå inn i systemene for å skape større inn­ syn, åpenhet og demokrati. I forbindelse med nye feltutbygginger skal elektrifise­ ring fra land utredes. Dette er også gjort i forbindelse med Skarv­utbygginga. Operatøren mener det ikke fins mulige tekniske løsninger for å elektrifisere et produksjonsskip med dreieskive på så dypt vann. Det er usikkerhet med en strømkabel på 370 meter som må opp fra bunnen og gjen­ nom dreieskiva. Dette har man ikke sikker teknologi for i dag, samtidig med at avstanden til land er 200 km. Det er beklagelig at elektrifisering fra land ikke kan benyttes, men samtidig positivt at operatøren har lagt til rette ved at hele prosessanlegget er elektrifisert. Dette vil i framtida gi muligheter til å erstatte gassturbinene med en konverterstasjon som muliggjør bruk av andre strømkil­ der. Olje­ og energidepartementet vil pålegge rettshaverne i Skarv å gjennomføre et program som skal legge til rette for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal være ferdig allerede ved utgangen av 2008. Det er viktig å understreke at en samlet komite har store forventninger til dette arbeidet, som på sikt kan gi teknologi for elektrifisering av produksjonsskip. I SV vil vi følge dette nøye. Jeg vil så vidt nevne at vi har merket oss at Høyre, som har lagt fram felles krav med Kristelig Folkeparti og Venstre i klimaforhandlingene knyttet til elektrifisering, ikke er med på sine to klimakameraters merknader i inn­ stillinga knyttet til elektrifisering i denne saka. Jeg vil også kort nevne at vi i SV er svært fornøyd med at olje­ og energiministeren vil gjenoppta drøftingene om grønne sertifikater med Sverige. Å få opp et marked for fornybar energi må være høyeste prioritet framover. I den forbindelse er det verdt å trekke fram at tidsskriftet Ar­ beidsliv i Norden har beregnet at økt satsing på fornybar energi kan gi inntil 425 000 jobber i Norden. Så det er et stort marked innenfor dette, og framtida kommer til å være fornybar. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:04:35]: De siste ukene har vært preget av klimasaken og de be­ strebelser som gjøres nasjonalt og internasjonalt for å ta opp kampen mot de globale klimaendringene. Forhand­ lingsmøtet på Bali ble avsluttet for tre dager siden, og i forrige uke mottok Al Gore og FN fredsprisen for sin inn­ sats for å spre kunnskap om de alvorlige klimaendringene som truer vår klode. Dette kaster et nokså underlig lys over den saken vi har til behandling i dag. Midt i en tid da vi får lagt inn over oss nødvendigheten av å redusere utslippene av klimagas­ ser, behandler vi en sak som bærer i stikk motsatt retning. Skarv­feltet vil i driftsperioden slippe ut 490 000 tonn CO 2 årlig, noe som medfører at de årlige nasjonale utslip­ pene av klimagasser vil øke med 1 pst. Disse utslippene vil gjøre arbeidet med oppfyllelse av Norges forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp enda vanskeligere, og utslippene fra Skarv vil måtte kompenseres med andre ut­ slippsreduserende tiltak. Kristelig Folkeparti er skuffet over den utbyggingsløs­ ningen som Regjeringen legger til grunn for Skarv­feltet. Flytende produksjonsskip med dreieskive vanskeliggjør en løsning med utslippsfri kraft fra land. Dette gjør at nok en installasjon på norsk sokkel utstyres med svært foru­ rensende gassturbiner med kraftforsyning. Det er likevel bra å konstatere at installasjonene tilrettelegges for elek­ trifisering ved et senere tidspunkt. Kristelig Folkeparti mener det er bra at rettighetshaver­ ne pålegges å gjennomføre et utviklingsprogram for elek­ trifisering av produksjonsskipet. Vi mener imidlertid at programmet må forelegges myndighetene tidligere enn det Regjeringen har foreslått, og ferdigstilles senest innen utgangen av 2010, for målet for dette utviklingsarbeidet må være at Skarv­feltet elektrifiseres så tidlig som mulig. Når Kristelig Folkeparti velger å stemme for denne ut­ byggingen, er det i hovedsak fordi det er foretatt preinves­ teringer i feltet i størrelsesorden 4 milliarder kr, og fordi vi ser store muligheter for å få på plass en løsning med elektrifisering på relativt kort sikt. Kristelig Folkeparti 2007 1570 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv ønsker å ta lærdom av denne saken og sørge for at den ikke gjentar seg. Vi mener at det for framtiden ikke skal godkjennes planer for utbygging og drift av petroleums­ felter som ikke i utgangspunktet baserer seg på elektrifi­ sering, dvs. kraft fra land eller annen utslippsfri kraft. Dette kravet mener vi må innarbeides i alle kommende konsesjonsrunder på norsk kontinentalsokkel. Petrole­ umssektoren står i dag for en fjerdedel av de nasjonale ut­ slippene av klimagasser. Kristelig Folkeparti er skeptisk til de store preinveste­ ringene som er foretatt på Skarv­feltet. Regjeringen bør vurdere endringer i prosedyrene knyttet til behandling av framtidig utbygging på norsk sokkel, hvor Stortinget får anledning til å behandle saken uten at tilsvarende føringer er lagt. Kristelig Folkeparti mener det også er viktig at Oljedi­ rektoratet får et sterkere mandat til å arbeide for at utbyg­ gerne av petroleumsfelt velger utslippsfrie utbyggingsløs­ ninger. Dette bør presiseres i tildelingsbrevet fra Olje­ og energidepartementet. For å legge bedre til rette for elektrifisering av oljein­ stallasjoner i framtiden vil det også være viktig at Regje­ ringen setter fart i den varslede satsingen på utbygging av ny fornybar energi. Kristelig Folkeparti er glad for signa­ lene om at Regjeringen nå vil gjenoppta forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater. I påvente av et even­ tuelt forhandlingsresultat bør støtteordningene for utbyg­ ging av ny fornybar energi styrkes betraktelig. Dette er også et klart krav fra energibransjen. Representanten Thorkildsen hadde i sitt innlegg et fo­ kus på at SV ønsket en gjennomgang av oljepolitikken. Kristelig Folkeparti bruker denne saken til å begynne en gjennomgang av oljepolitikken. Jeg kan ikke se at repre­ sentanten Thorkildsen og SV har noen egne merknader som går i retning av en slik gjennomgang som hun i dag står og sier SV vil ha. Kristelig Folkeparti er opptatt av at nye utbygginger av oljefelt nord for 62. breddegrad skal komme lokalmiljøet og landsdelene til gode i form av arbeidsplasser og aktivi­ teter. Det blir derfor feil å godta at driftsorganisasjonen for Skarv lokaliseres i Stavanger når oljefeltet ligger uten­ for Sandnessjøen. Kristelig Folkeparti mener det derfor må stilles krav til operatøren av Skarv om at driftsorgani­ sasjonen skal lokaliseres nord for 62. breddegrad. Jeg tar med dette opp våre forslag. Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til. Erling Sande (Sp) [13:10:02]: Det er framleis store petroleumsressursar på norsk sokkel, og vi vil òg i åra framover i denne salen handsame planar for utbygging og drift av felt på sokkelen. Skarv­utbygginga er allereie skildra av tidlegare talarar, og eg skal ikkje gjenta det som er sagt, berre understreke nokre poeng som har vore sen­ trale for Senterpartiet i prosessen. Elektrifisering av sokkelen er tiltak med stor miljøge­ vinst under visse føresetnader, nemleg at det finst tilgjen­ geleg rein kraft på land, og at ein har den teknologien som gjer denne elektrifiseringa mogleg. Senterpartiet hadde òg helst sett at Skarv blei drive med miljøvennleg kraft frå land, men i dette tilfellet er ik­ kje desse føresetnadene på plass. Med det som bakgrunn meiner vi frå Senterpartiets side at det er positivt at sel­ skapet har lagt til rette for framtidig bruk av andre energi­ kjelder, og vi er glade for det programmet som olje­ og energiministeren har pålagt rettshavar for å drive fram den teknologien som er nødvendig for elektrifisering av denne typen produksjonsskip. Så til ringverknader i regionen. Senterpartiet gler seg over dei ringverknadene som Skarv­utbygginga har for regionen i form av aktivitet og arbeidsplassar. Vi er opp­ tekne av ei aktiv petroleumsforvalting i tråd med dei fø­ ringane som er lagde i lovgjevinga. Og vi er opptekne av at utbygginga på sokkelen skal gje arbeidsplassar på land i den aktuelle regionen. Derfor er vi spesielt fornøgde med at dette skal vere eit viktig fokus i den komande pe­ troleumsmeldinga. Til slutt: Skarv­utbygginga fører med seg vesentlege miljøutfordringar gjennom auka utslepp. Derfor er det riktig å ta lærdom av denne og andre utbyggingar for å sikre meir miljøvennlege løysingar på sokkelen i framti­ da. All den tid vi ikkje har høve til å handtere dei utsleppa som kjem i kjølvatnet av petroleumsverksemda vår, går det auka utslepp ut i atmosfæren. Regjeringa tek dette problemet på alvor, og den innsatsen som ein legg inn på fangst og lagring av CO 2 , og på å fremje miljøvenleg kraft, er eksempel på det. Gunnar Kvassheim (V) [13:12:34] (komiteens le­ der): Venstre kommer til å stemme for å gi Olje­ og ener­ gidepartementet samtykke til å godkjenne utbygging og drift av Skarv. Det er et prosjekt som kan framskaffe be­ tydelige mengder med olje og gass, og som kan bidra til verdiskaping og betydelige inntekter. Det må også forven­ tes at lokalmiljøet og den aktuelle landsdelen får betyde­ lig glede av utbyggingen gjennom arbeidsplasser og akti­ vitet. Fremskrittspartiets Ketil Solvik­Olsen gav uttrykk for en viss forundring over at partier som hadde vært kritiske til utslippet på Statfjord, nå stemte for denne utbyggingen. Jeg kan redegjøre for Venstres posisjon. Den er at vi lenge har ment at på noen områder er det en så åpenbar konflikt mellom oljeaktivitet og miljø at en bør ha petroleumsfrie soner. Det dreier seg om områder i Lofoten og Vesterålen. Men det er ikke den type områder vi her diskuterer, så vi har en god sammenheng i vår politikk på dette området. Det er fortsatt slik at det eneste partiet i denne salen som gikk til valg mot all oljeaktivitet i Barentshavet, er SV. Denne saken er imidlertid en illustrasjon på at det kan være vanskelig å få en sammenheng mellom det vi politi­ kere sier vi vil, og det vi faktisk gjør. 2008 kommer til å bli et år med rekordhøye CO 2 ­utslipp i Norge. Petrole­ umssektoren står for en betydelig del av disse utslippene. Derfor må vi få til et opplegg med elektrifisering av eksis­ terende installasjoner, og vi må få til et opplegg som gjør at nye utbygginger baserer seg på kraft fra land. Vi bekla­ 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1571 2007 ger at det er valgt en løsning for Skarv som vil gi store ut­ slipp, og som ikke baserer seg på kraft fra land. Venstre og Kristelig Folkeparti har derfor fremmet et eget forslag som setter søkelys på det vi faktisk kan gjøre noe med i dag, og det er å legge større trykk på det programmet som skal gjennomføres for å utvikle teknologi for å få overfø­ ringer av store kraftmengder til produksjonsskip. Det bør settes som vilkår at strømforsyning fra land skal gjennom­ føres når en sikker løsning for elektrifisering er tilgjenge­ lig for det feltet vi i dag diskuterer. Vi mener også at det bør slås fast at nye prosjekt skal basere seg på kraft fra land, og at dette tas med i utlysingsteksten. Det er også behov for å legge om prosedyrene ved be­ handling av framtidige utbygginger, slik at det ikke gjøres investeringer som i praksis binder opp den endelige av­ gjørelsen. Venstre er opptatt av at utbygging av olje­ og gassfelt skal komme tilliggende lokalsamfunn og landsdeler til gode. Dette gjelder også ved utbygginger i Norskehavet og Barentshavet. Vi viser her til at komiteen peker på at Regjeringen vil komme tilbake til denne lokaliseringspro­ blematikken i forbindelse med petroleumsmeldingen, som ventes framlagt i 2008. Det er klart at det er en klar sammenheng mellom mu­ ligheten for å elektrifisere våre olje­ og gassinstallasjoner og den kraftmengde som er tilgjengelig på land. Ikke minst i dette perspektivet er det deprimerende å registrere at etter to år er en nå tilbake der en var ved regjeringsskif­ tet, nemlig i forhandlingssituasjon med Sverige vedrøren­ de grønne sertifikater. Det betyr at vi har kastet vekk to år hvor vi kunne ha framskaffet betydelige mengder med ren energi på land -- som også hadde vært interessant i den sammenheng som vi her diskuterer. Nå får en håpe at Re­ gjeringen denne gangen lykkes i forhandlingene med Sverige. Noen garanti for det har en ikke. Derfor er det helt avgjørende at Regjeringen også legger fram et alter­ nativ til grønne sertifikater som kan gi store mengder for­ nybar energi. Da må en oppjustere betydelig de satsene som ligger inne i dagens ordning. Det Norge står med i dag, er altså rekordhøye utslipp av CO 2 og et av Europas dårligste systemer for støtte til fornybar energi -- en svært dårlig kombinasjon. Statsråd Åslaug Haga [13:17:09]: Skarv er et godt prosjekt for videreutvikling av norsk petroleumsvirksom­ het. Jeg er derfor glad for at komiteen slutter seg til Regje­ ringas forslag om utbygging av feltet. Jeg vet at dette ikke bare er et resultat av en hektisk innspurt her i Stortinget. Årsaken til at vi har fått en god omforent løsning på Skarv, er et godt arbeid av alle invol­ verte, og ikke minst skyldes det at det har vært et aktivt og konstruktivt lokalt og regionalt engasjement for å få en løsning som har gode virkninger for Helgeland og Nord­ land. Skarv vil ha forsyningsbase og driftsstøtteenhet i Sandnessjøen og helikopterbase i Brønnøysund. Resten av driftsorganisasjonen vil være lokalisert i Stavanger. Løsningen medfører at vi har fått til en styrking av base­ miljøet på Helgeland. Skarv vil føre til økt sysselsetting i landsdelen. BP har allerede inngått et samarbeid med uli­ ke aktører om kompetanseutvikling i regionen. Det har allerede vært avholdt flere leverandørsemina­ rer på Helgeland. Leverandørnettverk legger til rette for samarbeid mellom lokale bedrifter og de store leverandø­ rene til prosjektet. Vi har gode erfaringer med bruk av le­ verandørnettverk gjennom utbyggingen av Snøhvit og Ormen Lange. Jeg tror at også Skarv­utbyggingen vil bli et godt eksempel på hvordan vi kan få ringvirkninger lo­ kalt og regionalt. Operatøren har vurdert ulike kraftløsninger for Skarv og funnet at et turbinanlegg på skipet er den beste løsnin­ gen. Kraft fra land er også vurdert. I dag finnes det ikke nødvendige tekniske løsninger for å overføre kraft gjen­ nom dreieskiva på et produksjonsskip. Det er store tekno­ logiske utfordringer og høye kostnader knyttet til å utvik­ le og teste en løsning for kraft fra land til et produksjons­ skip. Regjeringa har derfor stilt som vilkår at rettighetsha­ verne i Skarv skal gjennomføre et program som skal legge til rette for å utvikle teknologi for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal fore­ legges myndighetene innen utgangen av 2008. Det er fremdeles en del ubesvarte spørsmål som gjenstår før vi kan hente kraft fra land til sokkelen, både når det gjelder forsyningssikkerhet og overføringsteknologi. Dette er derfor et viktig program for å komme et skritt videre i ar­ beidet med å redusere utslippene av CO 2 fra petroleums­ virksomheten. Jeg tror det er viktig å understreke at det ikke er noen snarveier i dette arbeidet, men vi må ganske enkelt bygge stein på stein. Det er gjort betydelige preinvesteringer i prosjektet. Prosjektet er eksponert for kostnader i størrelsesorden 4 milliarder kr i desember 2007. Departementet har blitt orientert om utviklingen og har kommunisert tydelig at samtykket til preinvesteringer er under forutsetning av at det ikke legger føringer for myndighetenes godkjenning av prosjektet. Jeg vil imidlertid understreke at preinveste­ ringer av et slikt omfang er uheldig, og jeg legger til grunn at preinvesteringer av denne størrelsesorden ikke blir ny praksis. Utbyggingen av Skarv er en av de største utbyggingene i årene framover. Feltet vil være et godt tilskudd til infra­ strukturen i den nordlige delen av Norskehavet og bidra til videre utvikling av ressursene i området. Feltet har lang forventet levetid og vil føre til store ringvirkninger både nasjonalt, regionalt og lokalt. Skarv viser at norsk sokkel fortsatt har mye å by på. Så har jeg fått lov til å orientere om forhold knyttet til CO 2 ­håndtering på Mongstad, og jeg forstår at presiden­ ten ønsker å ta det under dette dagsordenspunktet. Regjeringa har satt seg ambisiøse mål knyttet til CO 2 ­ håndtering. Blant annet viser analyser fra Det internasjo­ nale energibyrå at så mye som 20--28 pst. av verdens CO 2 ­ utslipp kan reduseres ved hjelp av CO 2 ­fangst og ­lagring. Dette sier noe om hvor viktig det er at vi fortsetter med stor innsats for å bidra til at teknologier for fangst og lag­ ring av CO 2 kommer på plass. Partnerskapet i testsenteret for CO 2 ­fangst på Mong­ stad, som består av DONG Energy, Shell, StatoilHydro, Trykt 8/1 2008 2007 1572 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv Vattenfall og Gassnova, har gjennomført grundige utred­ nings­ og planleggingsarbeider. Jeg vil i den sammenheng orientere om at Regjeringa har sluttet seg til partnerska­ pets anbefalte framdriftsplan og kostnadsanslag for plan­ leggingsfasen fram til investeringsbeslutning for testsen­ teret. Partene er enige om at det er nødvendig å bruke tid og ressurser fram til 4. kvartal 2008 for å sikre et godt grunnlag for investeringsbeslutningene. Partene, som er tunge industriaktører med bred kompetanse innen denne typen komplekse prosjekter, peker på at testsenteret er et komplisert prosjekt, hvor det er behov for grundig forar­ beid og planlegging. Som en konsekvens av dette er den planlagte oppstarten anslått til 2011. Resultatet av avtale­ partenes planleggingsarbeid viser at kostnadene i planleg­ gingsfasen vil bli høyere enn anslaget på avtaletidspunk­ tet i juni. Planleggingen budsjetteres nå til totalt om lag 260 mill. kr, hvorav om lag 120 mill. kr knytter seg til planlegging og forberedelser av infrastruktur på Mong­ stad. Partene har blitt enige om at StatoilHydro skal for­ skuttere planleggingsutgiftene på om lag 120 mill. kr fram til investeringstidspunktet. De forskutterte planleg­ gingsutgiftene vil bli belastet partene som beslutter å delta i byggingen og driften av anlegget. Med den nye informasjonen om framdriften i planleg­ gingen vil budsjettbehovet for 2008 sannsynligvis bli mindre enn anslått i St.prp. nr. 1 for 2008. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om status og framdrift for prosjektet, og eventuelt forslag om endrede bevilgninger i forbindelse med revidert budsjett for 2008. Staten har tatt ansvar for etablering av en transport­ og disponeringsløsning for 100 000 tonn CO 2 pr. år fra test­ senteret. Flere alternative løsninger er vurdert, bl.a. mid­ lertidig transport av CO 2 til Sleipner eller Snøhvit med skip, forsert tidsløp for fullskala rørtransport og utsettelse av transportløsning fra testsenteret til infrastruktur for fullskalaanlegg på Mongstad og Kårstø er på plass. Totale kostnader for en midlertidig skipsløsning er anslått til i størrelsesorden 3 milliarder kr. Regjeringa har på denne bakgrunn besluttet at arbeidet med en midlertidig skips­ transportløsning avsluttes. For å bidra til å veie opp for at fanget CO 2 slippes ut fra testsenteret på Mongstad i en pe­ riode -- vi snakker da om en periode på tre--fire år -- legger Regjeringa til grunn at det skal kjøpes utslippskvoter til­ svarende et årlig utslipp på 100 000 tonn CO 2 fram til an­ legget er knyttet til en fullskala transport­ og lagringsløs­ ning. Jeg vil understreke at arbeidet med å etablere en full­ skala transport­ og deponeringsløsning for CO 2 fortsetter. Videre vil Olje­ og energidepartementet umiddelbart iverksette arbeid for å vurdere hvordan CO 2 fra testsente­ ret kan tilkobles et permanent transportsystem for CO 2 når dette kommer på plass. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av budsjettbehovet for 2008 knyttet til arbeidet med transport­ og lagringsløsnin­ gen for CO 2 . Når det gjelder investeringer i det fullskala anlegget, skjer de etter planen, nemlig i 2012. Tidspunktet for opp­ start av det fullskala anlegget i 2014 ligger fast. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:26:05]: Jeg skal i mitt spørsmål ta opp CO 2 ­prosjektet på Mongstad. Jeg konsta­ terer at når det gjelder alle store CO 2 ­prosjekt i forbindel­ se med gasskraftverk, har Regjeringen vært på vikende front. Kårstø ble utsatt fra 2009 til 2012, Tjeldbergodden ble skrinlagt, Hammerfest fikk ikke konsesjon, og på Mongstad får vi nå den første utsettelsen. Mongstad­prosjektet var spesielt spennende og fikk helhjertet støtte fra Fremskrittspartiet, fordi man her la opp til et fornuftig løp med å bygge pilotanlegg, teste og evaluere anlegget og så ta investeringsbeslutning om et fullskala anlegg. Slik bør et prosjekt gjennomføres. Med denne utsettelsen er det grunn til å frykte at man ikke får tilstrekkelig tid til å teste og evaluere pilotanleg­ get før man må ta investeringsbeslutningen. Kan statsrå­ den gi en tidshorisont for hvor lenge man får teste dette før man må ta investeringsbeslutningen? Det er jo ikke nok at det bygges. Snøhvit­anlegget viser at mange pro­ blemer kan oppstå selv med den teknologien man trodde man behersket. Kan man forsikre om at det er forsvarlig å ta en investeringsbeslutning i 2012 med den informasjo­ nen man har? Statsråd Åslaug Haga [13:27:13]: For det første er jeg glad for den entusiasmen som Fremskrittspartiet har til Mongstad­prosjektet. Dette er et uhyre krevende pro­ sjekt. Når vi nå har valgt å orientere Stortinget om at det ikke blir en investeringsbeslutning før fjerde kvartal i 2008, er det basert på de klare rådene vi har fått fra part­ nerskapet som, som kjent, består av DONG Energy, Vat­ tenfall, Shell og StatoilHydro. Vi legger til grunn at vi skal ha oppstart av det fullskala anlegget i 2014, og tar det klare utgangspunkt -- dette har vi drøftet med partnerne -- at vi vil ha tilstrekkelig tid til å gjennomføre testing med det opplegget som vi nå har orientert Stortinget om. Tord Lien (FrP) [13:28:22]: Mitt spørsmål dreier seg om Skarv­utbyggingen. Det har vært slik tidligere ved feltutbygginger i Norskehavet at driftsorganisasjonene i hovedsak eller i sin helhet har blitt lagt til en av de regio­ nene som grenser til Norskehavet. Det har vært en uttalt målsetting fra et stort flertall i dette hus at man skal bygge sterke driftsmiljøer nord for Dovre. Så er man i den paradoksale situasjonen at Senterpar­ tiets leder, som statsråd for Olje­ og energidepartementet, nå velger å gå bort fra denne etablerte politikken. Da er spørsmålet mitt: Er dette et tegn på at vi har en ny poli­ tikk? Kommer Regjeringen til å følge opp dette ved sene­ re utbygginger? Jeg minner om at stastråden selv sier at det feltet vi behandler i dag, er en av de største utbyggin­ gene framover. Er det slik at Regjeringen vil legge dette prinsippet til grunn for videre feltutbygginger i Norskeha­ vet? Statsråd Åslaug Haga [13:29:27]: Regjeringa, inklu­ dert olje­ og energiministeren, som også tilfeldigvis er le­ der for Senterpartiet, er levende opptatt av hvordan vi skal 1573 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv S 2007--2008 2007 (Statsråd Haga) greie å skape gode ringvirkninger av petroleumsvirksom­ heten på land. Jeg forstår at Fremskrittspartiet uttrykker det samme engasjementet. Det er veldig bra. Vi kommer i arbeidet framover til å legge stor vekt på at vi nettopp skal utnytte de mulighetene som finnes. Når det gjelder Skarv, vil vi få ca. 40 nye ansatte i Sandnessjøen direkte knyttet til forsyningsbasen eller driftsstøtteenheten. Dette er viktige arbeidsplasser i regi­ onen. Vi legger også stor vekt på at vi skal involvere leve­ randørindustrien i arbeidet framover. Og totalt sett mener jeg at vi vil se svært akseptable ringvirkninger av dette prosjektet i regionen. Ivar Kristiansen (H) [13:30:50]: Det er jo en drama­ tisk nyhet statsråden presenterer for Stortinget. Én ting er at det bærer mot et års utsettelse i tid, det er tapt tid. Det bærer mot en økning av kostnader, hvor man antyder en fordobling. Jeg tror det er all grunn til å stille seg spørs­ målet: Hva slags forarbeid er det departementet har gjort i disse sakene, som er basert på tidligere råd som er gitt i Stortinget? Samtidig fikk vi her for en ukes tid siden gjen­ nom media presentert at de samme, om ikke tilsvarende, problemene har vi nå fått anskueliggjort på Snøhvit­feltet -- over to måneder med 1,1 millioner tonn CO 2 ­utslipp, 2 pst. av Norges totale utslipp. I dag blir vi også gjennom media fortalt at de siste nye opplysningene om nasjonens såkalte månelandingsprosjekt har altså statsråden vært kjent med i tre uker. Kan statsråden bekrefte, eventuelt av­ krefte, at hun har vært kjent med disse opplysningene i lø­ pet av de siste tre ukene? Statsråd Åslaug Haga [13:32:03]: For det første vil vi gjennom den beslutningen som Regjeringa har tatt knyttet til testsenteret, bidra til å slippe ut 100 000 tonn CO 2 i atmosfæren, dem skal vi kjøpe kvoter for. Jeg vil minne representanten Kristiansen om at hans regjering bi­ drog til at man bygde Snøhvit på Melkøya. Der er det et gasskraftverk som står og slipper ut 1 million tonn CO 2 pr. år, og det lå ingen planer inne for rensing. Når det gjelder spørsmålet om tapt tid -- nei, her er det ikke spørsmål om tapt tid. Vi har lyttet til de kommersielle aktørene som vi er opptatt av å ha med oss i prosjektet på Mongstad. De har sagt til oss at for å sikre et forsvarlig tidsløp er vi avhengig av å utvide tidshorisonten noe. Det er også det eneste som vil gi oss et forsvarlig teknologisk løp framover. Det er vi avhengig av. Jeg er opptatt av at vi skal sikre oss at vi har trygg grunn under føttene i det vi­ dere arbeidet med dette prosjektet. Gunnar Kvassheim (V) [13:33:27]: Regjeringens gass­ kraftløfter når det gjelder Kårstø og Mongstad, var på in­ gen måte kvalitetssikret da de ble gitt. De var skredder­ sydd for å få SV med på laget videre. Er det noe jeg er overbevist om, er det at landets statsminister hele veien har visst at det er vesentlig billigere å kjøpe kvoter enn å utvikle dette prosjektet i Norge. Og han har visst at det vi i dag står overfor, ville bli utgangen av denne saken. Det er ingen grunn til å sette sin lit til de løftene som gis om fullskalarensing i 2012 på Kårstø og i 2014 på Mongstad. Alle årstall har blitt forskjøvet så langt, etter hvert som de nærmer seg. Mitt spørsmål til statsråden er: Er det som nå skjer, i tråd med den konsesjonen som er gitt til Mongstad­anleg­ get, hvor jeg antar det er satt begrensninger for utslippene i tråd med de ambisjonene en hadde? Og når det er slik at statsråden har visst det som nå blir utgangen på Mongstad i flere uker, hvorfor har da ikke offentligheten og Stortin­ get blitt informert om det? Passet det ikke inn i utstillings­ vinduet før forhandlingene på Bali? Statsråd Åslaug Haga [13:34:34]: Jeg tror det er vik­ tig å minne Stortinget om hvor komplisert Mongstad­pro­ sjektet faktisk er. Det er ganske enkelt ingen som har gjort dette før oss. Vi kommer til å stå overfor tekniske utfor­ dringer, og vi kommer til å stå overfor økonomiske ut­ fordringer på mange punkter i dette prosjektet. Vi må ha respekt for at dette er komplisert. Så er min oppgave å gi Stortinget så trygg grunn under føttene som overhodet mulig i dette prosjektet videre, og det bidrar jeg med nå. Vår ambisjon er helt klart å ha fullskalaanlegget oppe i 2014. Og det er ingen ting ved dette som skulle forhindre det. Regjeringa har sjølsagt visst om at det har blitt økte kostnader ved dette prosjektet i noen tid. Jeg har sjølsagt hatt behov for å klarere beslutningen om hvordan vi skal håndtere dette, i regjeringen. Denne type prosesser vil re­ presentanten Kvassheim være godt kjent med tar mer enn et døgn. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:35:54]: Jeg må si jeg er overrasket i dag når statsråd Haga, som selv har utnevnt seg som klimaminister, velger en økono­ misk argumentasjon, og ikke en miljøargumentasjon. Statsråden informerer Stortinget i dag om at Regjerin­ gen har sluttet seg til partnerskapets investeringsbeslut­ ningsprogram og dets framdriftsplan -- jeg tror det er et noenlunde riktig sitat fra statsrådens redegjørelse. Mitt enkle spørsmål er: Når tok Regjeringen denne beslutnin­ gen om å slutte seg til partnerskapets investeringsbeslut­ ningsprogram og dets framdriftsplan? Statsråd Åslaug Haga [13:36:38]: Svaret på spørs­ målet er at vi kun snakker om svært få dager siden Regje­ ringa fattet den beslutningen. Grunnen til at jeg ønsker å gå offentlig ut med dette så raskt, er ganske enkelt den at partnerskapet møtes i dag, og da er det riktig at Stortinget er orientert om saken. Jeg syns det er interessant å høre på Kristelig Folke­ parti i disse sakene, hvor de er svært høye og mørke. Det var altså de som bidrog til at vi har et gasskraftverk som står og putrer på Melkøya og slipper ut 1 million tonn CO 2 pr. år -- og ingen planer om rensing. 100 000 tonn er under alle omstendigheter et begrenset omfang av CO 2 . Jeg kimser ikke av det. Derfor velger vi også å kjøpe kvo­ ter når det gjelder disse utslippene. Men la meg minne om at vi snakker om en periode på maksimalt fire--fem -- kanskje bare tre -- år. Kristelig Folkeparti har bidratt til at et gasskraftverk står og putrer uten rensing på Melkøya -- i all tid. Forhandlinger i Stortinget nr. 105 105 2007 1574 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Jan Sahl (KrF) [13:38:10]: Vår hovedtalskvinne har grundig gjort rede for Kristelig Folkepartis grunnleggen­ de syn på oljevirksomheten i nordområdene -- og på ut­ bygging av Skarv i særdeleshet. Jeg ønsker å knytte bare noen få bemerkninger til hvil­ ke forventninger Kristelig Folkeparti har når det gjelder de regionale ringvirkningene av økt oljeaktivitet i nord. Og her kan det godt hende at vi er «høye og mørke», som olje­ og energiministeren gav uttrykk for i replikkordskif­ tet. Det har vært knyttet svært store forventninger til ut­ byggingen av Skarv, og det skal -- i rettferdighetens navn -- sies at det vil bli en god del ringvirkninger. Jeg ser nevnt i media ny helikopterterminal i Brønnøysund, utvidelse av flyplassen i Sandnessjøen, ny forsyningsbase med driftsstøtteenhet, nytt hotell i Brønnøysund, oljerelaterte investeringer for øvrig, 600 årsverk i utbyggingsfasen og 200 årsverk i driftsfasen. Og her skal det også være mulig for nordnorsk arbeidskraft å kunne delta. Da er det spesielt gledelig at vi har en linje for brønn­ teknikk ved Sandnessjøen videregående skole -- en linje som for øvrig Kristelig Folkeparti bidrog til fortsatt skulle være der og ikke flyttes til Bodø. Men vi kan ikke være fornøyd i nord så lenge hele driftsorganisasjonen ikke blir flyttet nordover. Kompetan­ semiljøet i tilknytning til Skarv skal altså fortsatt være i Stavanger. Jeg merket meg at saksordføreren var rimelig fornøyd med det, og understreket at vi skulle komme til­ bake til dette i forbindelse med oljemeldingen. Jeg lurer på om det er mulig å komme tilbake til denne saken, om Skarv. Det vil jeg betvile, når vi nå gir grønt lys for den utviklingen vi her ser. Stoltenberg II­regjeringen har lenge varslet en nord­ områdesatsing som ingen tidligere har sett maken til -- slik ble det sagt. Alle statsråder skulle bidra. Hva opplever vi så? I rettferdighetens navn vil jeg si at utenriksministeren leverer -- det har jeg uttalt i saker tidligere -- men de øvrige statsrådene er nærmest fraværende. Og her lar, etter mitt skjønn, olje­ og energiministeren en gyllen mulighet gå fra seg, ved å akseptere at den tunge delen av driftsorga­ nisasjonen, kompetansen, skal bli værende i Stavanger. Det er skuffende at regjeringspartirepresentantene i sa­ len aksepterer dette så lett, men jeg synes faktisk det er enda mer skuffende at Høyre -- med sin våpendrager Ivar Kristiansen, som har vært så høyt på banen når det gjelder oljeaktivitet i nord, og sterkt har kritisert bl.a. Kristelig Folkeparti, som har en litt mer restriktiv holdning -- ikke velger å være med på de forslagene som foreligger. La meg til slutt bare understreke at Kristelig Folkeparti i forbindelse med oljemeldingen vil stå på det samme syn, at driftsorganisasjonen skal følge med når det gjelder ny oljeaktivitet i nord. Ivar Kristiansen (H) [13:41:35]: La meg først bare si til representanten Sahl at hvis det hadde vært hele Stortin­ gets utgangspunkt, er jeg ganske sikker på at vi ikke hadde hatt saken om Skarv til behandling i Stortinget i dag. Sa­ ken hadde neppe vært klar for det -- og man ville ikke ha kommet så langt som det man har i dag. Jeg vil heller ha til behandling i dag en sak som gir store ringvirkninger -- hel­ ler én fugl i hånden enn ti som svirrer rundt på taket. Men dette får vi sikkert anledning til å komme litt tilbake til. Opprinnelig var det representanten Thorkildsen som fikk meg til å be om ordet. Jeg ble litt overrasket over hen­ nes tilnærming, der hun valgte ikke å snakke så veldig mye om Skarv -- den saken vi har til behandling i dag -- men heller om Høyres tilnærming til saken. Hun gikk ganske sterkt til angrep på Høyre. Litt ut fra de klimaforhandlinger som nå pågår, måtte jeg ta meg bryderiet med å se på hva det er som skiller Høyre og SV i denne saken. Jeg ser bare at vi skriver det samme i innstillingen, og vi stemmer likt når vi skal tryk­ ke på grønn eller rød knapp i dag. Jeg kan ikke oppfatte dette som noe annet enn at SV i dette spørsmålet må stå for en politikk som er stikk i strid med Regjeringens. Og jeg kan heller ikke si noe annet enn at det innlegget som Inga Marte Thorkildsen holdt fra Stortingets talerstol i dag -- og når SV stemmer slik de vil gjøre i dag -- hadde passet mye bedre ute på plenen. Til slutt: Jeg registrerer at statsråd Haga i dag realiserer det kjente begrepet «angrep er det beste forsvar». Jeg tror at vi, når vi har til behandling spørsmål som er så kreven­ de, må finne oss i -- som statsråden selv var inne på -- at det stilles spørsmål om både forarbeid og tilnærming. Da holder det ikke å henvise til hva en tidligere regjering gjorde. Ingen tidligere regjering har vedtatt CO 2 ­utslipp fra Snøhvit på 1,1 millioner tonn i løpet av to måneder -- ingen har gått inn for det. Og med den tilnærmingen vi har til Mongstad, er det heller ikke spørsmål om å se bakover. Enhver statsråd må finne seg i at Stortinget stiller kri­ tiske spørsmål om oppfølging og tilnærming, og at de an­ befalinger til vedtak som Stortinget får, har en kvalitet som gjør at vi til enhver tid inntar fornuftige og riktige standpunkter. Det er lite som tyder på at vi er der i dag. Og når statsråden sier at det ikke er noe som tyder på at vi ikke vil nå målet vårt i 2014, er det nettopp tvilen som begynner å snike seg inn i informasjonsrunder som dette. Tord Lien (FrP) [13:45:08]: La meg begynne med å berømme BP for den jobben de sammen med lokale poli­ tikere og lokalt næringsliv i Helgeland har gjort med LOG Nord, prosjekter og leverandørseminarer. De har på en meget tilfredsstillende måte muliggjort lokalt næringslivs deltakelse i utbyggingen av feltene Skarv og Idun. Det er åpenbart et eksemplarisk stykke arbeid som er gjort. Det å bygge sterke driftsmiljøer innebærer også at folk med petroleumsfaglig kompetanse får arbeidsplasser i til­ knytning til allerede etablerte driftsmiljøer. Man kan for så vidt velge å etablere nye driftsmiljøer, men det er uan­ sett avhengig av at ansatte med petroleumsfaglig kompe­ tanse -- geologer o.l. -- faktisk jobber i tilknytning til Nor­ skehavet. Det har vært et mål å bygge sterke driftsmiljøer i tilknytning til Norskehavet. 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1575 2007 Jeg har ikke hørt noen av representantene fra regje­ ringspartiene, heller ikke statsråden, være klare på om det fortsatt er et mål å bygge sterke driftsmiljøer i tilknytning til Norskehavet. Dersom de ikke har det som mål lenger, er det greit om befolkningen får slått det klart fast. Vi vet at det er betydelig oppslutning om petroleums­ virksomheten både på Møre, i Trøndelag og i Nord­Nor­ ge. Men denne oppslutningen er avhengig av at man i dis­ se delene av landet ser at man får verdiskapning tilknyttet denne virksomheten. Jeg ble, i likhet med representanten Kristiansen, litt overrasket da representanten Thorkildsen holdt sitt inn­ legg, for jeg var på nippet til å anta at SV ville stemme imot hele greia i dag, men det gjør de altså ikke. Når det gjelder det som Thorkildsen sa om skyggespill, er det slik at BP har vært sjeldent åpen, og dialogen mellom BP og departementet har vært sjeldent åpen. Hvis man hadde hatt interesse av det, hadde man visst om en god del av de plan­ lagte måtene å drive Skarv på, men også at BP og Olje­ og energidepartementet har hatt en intensjon om å legge ho­ veddelen av driftsorganisasjonen til Stavanger. Det har man visst om lenge. Det har i hvert fall jeg visst om lenge. Uansett hvordan man snur og vender på dette, er det Stortinget som bestemmer. Jeg savner en avklaring om framtiden. Jeg skjønner jo at hvis representanten Thor­ kildsen og SV får gjennomslag for sin petroleumspoli­ tikk, blir det ikke noen flere driftsorganisasjoner å plasse­ re. Da blir de driftsorganisasjonene liggende på Soria Mo­ ria, og der skaper de verken verdier eller arbeidsplasser. Tore Nordtun (A) [13:48:31]: Vi har nå avsluttet ar­ beidet med en sak -- ressursene ble funnet i 1998, altså for ti år siden -- og nå gjør vi det endelige vedtaket i Stortinget om utbygging av feltet og om driftsorganisasjonen. Det som gjorde at jeg tok ordet, var for så vidt det førs­ te innlegget til Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti. Hun var inne på at det nå var en totalt ny oljepolitikk, og snakket på en måte som gjør at jeg etterlyser hvorfor det ikke kom forslag om at man skulle stemme imot hele Skarv­utbyggingen. Det var en gigantisk argumentasjon for at man ikke skulle gå i gang med noe som helst fordi det var så mange uklarheter -- det var brudd med norsk ol­ jepolitikk osv. Jeg må si at jeg er forundret over at Fremskrittspartiet sammen med Kristelig Folkeparti stiller som vilkår for driften av Skarv at driftsorganisasjonen skal plasseres nord for den 62. breddegrad. Jeg følger en del av syns­ punktene, men det kan ikke være slik at hvis man finner mindre felt, enten det er sør eller nord for den 62. bredde­ grad, skal hele organisasjonen flyttes i forhold til det. Man må også ta hensyn til økonomi og drift i feltene. Det kom­ mer til å bli oppdaget mange nye felt -- heldigvis -- på norsk sokkel framover. Vi må bruke vett når det gjelder hvordan de skal organiseres. Det er det som er brukt i for­ bindelse med Skarv­utbyggingen -- til de grader. Over 40 mennesker skal etablere seg i første runde -- i Brønnøy­ sund, i Sandnessjøen, altså i Helgelandsområdet. De byg­ ger opp lærervirksomhet osv. Det er slik vi må gå fram framover. Når det gjelder de nye feltene, små og mindre felt, må vi også organisere dem på en slik måte at man får rekrut­ tert folk, at man får stabile miljøer og framtidsutsikter i de miljøene som er der. Det er åpenbart for alle og enhver at vi ikke kan flytte store hovedkvarter langsmed kysten på grunn av et eller annet representantforslag fra en som kommer fra de områdene man føler seg presset fra. Man må se det i en helhet. Derfor er det så viktig å ha totalitet når vi skal drøfte oljemeldingen til neste år. Så til slutt vil jeg si litt om -- jeg legger ikke skjul på det -- en utfordring vi har, og det er det miljømessige as­ pektet ved hele saken. Det synes jeg Regjeringen har re­ degjort grundig for. Men når vi skal forsyne feltet med 80 MWh -- 700 GWh -- hvor skal vi ta det fra? Det er det ikke kommet svar på. Det er den store utfordringen for oss. Her har Regjeringen og statsråden lagt et løp sammen med BP, som gjør en kjempeinnsats her, for å kunne vur­ dere denne saken framover -- når vi har mer energi og mer kunnskap tilrettelagt. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:51:52]: Det er alltid litt uheldig å debattere to ting i samme sak, som vi nå står i fare for å gjøre her, ved å diskutere både Skarv og Mong­ stad i én runde. Jeg skal fokusere på Mongstad. Når vi ser på problemstillingen som er oppe her, tror jeg alle synes det er uheldig. Det er litt ulike variasjoner når det gjelder hvordan en bør agere i forhold til det. Jeg synes vi skal stikke fingeren i jorda og se hva som realis­ tisk er mulig, hva som er fornuftig ressursmessig, og så forholde oss til det. Så får det heller være at enkelte da må gå tilbake på løfter de har gitt. Det kan jeg leve greit med. Men når en likevel ser på totaliteten av dette -- vi hadde en interpellasjonsdebatt i Stortinget for halvannen uke si­ den om norsk næringslivs involvering i CO 2 ­rensepro­ sjektene -- ser en, når en tar for seg listen, at tidligere olje­ og energiminister Enoksen var bombesikker på at CO 2 ­ verdikjeden på Tjeldbergodden ville bli realisert. Det var hans kommentar til NTB da dette ble gjenstand for offent­ lig debatt i februar/mars 2006. Statsminister Stoltenberg sa i samme sammenheng at han var rimelig sikker på at dette også ville være lønnsomt for selskapene å gjennom­ føre uten statlig finansiering. Nå vet vi at prosjektet er lagt på is. En vet at Hammerfest Energi har et prosjekt med gass­ kraftverk på Melkøya med CO 2 ­rensing fra Sargas, men de har ikke fått konsesjon fra NVE. En vet at det finnes planer om kullkraftverk på Husnes, men CO 2 ­renseanleg­ get er fra Sargas, med en antatt kraftpris på rundt 30 øre pr. kWh -- men ingen signaler fra Regjeringen. En vet at Regjeringen har brukt halvannen milliard kroner på å byg­ ge to mobile gasskraftverk i Midt­Norge uten CO 2 ­ren­ sing. En vet at Regjeringens plan om CO 2 ­rensing på Kår­ stø er utsatt med minst tre år. En vet at det er utsettelse på gang på Mongstad. Jeg tror det blir en utsettelse også ut­ over 2014, men det vil jo tiden vise. En vet at Statkraft, som er Regjeringens styrte selskap, bygger to gasskraft­ verk i Tyskland uten at CO 2 ­rensing har vært et tema. En vet at det er debatt om norsk deltakelse i utviklingen av dette, og selv om Regjeringen gir inntrykk av at dette ord­ 2007 1576 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv ner seg ved at alle forsøker, vet en også at det er en del sel­ skaper som uttrykker bekymring for om de vil rekke tids­ fristen, så lenge Regjeringen står fast på den. Da blir spørsmålet: Skal vi drive på og behandle ett og ett prosjekt om gangen, med utsettelser og uten mulighet til å se ting i sammenheng, se kostnader i sammenheng, se teknologiutvikling i sammenheng, eller skal vi få en hel­ hetlig tilnærming til det? Jeg mener at det siste burde være det fornuftige. Da utfordrer jeg statsråden til å ta ordet mer enn én gang i en debatt i Stortinget -- lær gjerne av statsråd Giske -- og svare på en utfordring om hvorvidt Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding eller en handlingsplan, for den saks skyld, der en ser CO 2 ­politikken i forhold til kraftproduksjonen i en helhet, for å se på alle prosjekter igjen, for å få lagt en del prinsipper fast, slik at også andre som gjerne har et kraftprosjekt, vet hvilke generelle ram­ mebetingelser som er førende, og ikke må vente til konse­ sjonssøknaden er sendt. Gunnar Kvassheim (V) [13:55:18]: Statsråden snak­ ket i replikkordskiftet nesten mer om Melkøya­anlegget enn om Mongstad, som var temaet for hennes redegjørel­ se. Når hun i tillegg gir en feil framstilling av det som var det politiske håndverket som førte fram til Melkøya­an­ legget, kan det gi grunnlag for noen kommentarer. Det er vel kjent at dette anlegget ikke bare ble drevet fram, men at en fikk et skreddersydd skatte­ og avgiftsre­ gime for at det skulle realiseres. Og de som fikk til det, var først og fremst Arbeiderpartiet. Uten den innsatsen hadde ikke det anlegget blitt realisert. Da Bondevik II­regjeringen overtok, var denne saken de facto avgjort. I konsesjonsvilkårene sies det at det skal avsettes areal ved Melkøya­anlegget som kan brukes til renseanlegg, og hvis statsråden er så bekymret for utslip­ pene på Melkøya -- det burde hun være -- kan hun ta fatt i dette området som er avsatt til renseanlegg, og medvirke til at det blir brukt til rensing. Det vi trenger i klimadebat­ ten, er mindre historiefortelling og mer politisk handling. Det er grunn til å etterlyse hvor SV står i dag, i lys av den orienteringen som ble gitt. For det er åpenbart at gass­ kraftpolitikken til Regjeringen først og fremst har måltall som skal holde SV om bord. Da Soria Moria­erklæringen ble presentert, sa Kristin Halvorsen at gasskraftstriden var over; en skulle få rensing på Kårstø i 2009. Det er et løf­ tebrudd, når en nå slår fast at det tidligst vil komme i 2012. Likedan er det på Mongstad, hvor et av kronargumen­ tene for anlegget og for satsingen der var at en del av disse utslippene skulle renses fra dag én. Kristin Halvorsen var blant dem som var tydeligst på og mest begeistret for det. Jeg etterlyser noen betraktninger fra SV rundt det som er skjedd i dag, for det framstår mer og mer klart at dette er skreddersøm for å holde dem om bord, ikke et kvalitets­ sikret årstall som en jobber målbevisst for å nå. Så har jeg lyst til å gjenta et nokså grunnleggende spørsmål, som statsråden ikke svarte på i replikkordskif­ tet, nemlig om det som nå skjer, er i samsvar med konse­ sjonsvilkårene, og om hvordan den siden av saken vil bli håndtert. Det vi ser nå, er dessverre det som er statsminis­ terens tilnærming til klimapolitikken: «Business as usu­ al» hjemme, med økte utslipp, og så skal en handle kvoter i utlandet. Torny Pedersen (A) [13:58:38]: Tilbake til Skarv. Dette er en stor dag for Helgeland og Nordland. Skarv gir mange arbeidsplasser i en region som virkelig trenger det, samtidig som man får til et samarbeid med selskapet BP som operatør for å legge til rette for utdanning som passer til denne næringen. Det er tenkt både i Sandnessjøen, i Mosjøen og i Mo i Rana. Slik mener jeg at vi må tenke i forbindelse med kom­ mende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Da blir det vanskelig for meg at man blir låst totalt til etablerte baser og driftsorganisasjoner. Dem vi har, skal være gode, men slik jeg ser det, er det StatoilHydro som pr. i dag kan ha flere fullverdige driftsorganisasjoner langs kysten vår. De mindre selskapene må nok vurdere fleksibilitet og kostna­ der når de tar på seg operatøransvar. Representanten Sahl lurer på om jeg gir grønt lys for at det meste ligger igjen i Stavanger. Jeg mener det er viktig å få så mye vi kan få, istedenfor ingenting. Det er det sa­ ken i dag dreier seg om. Hadde vi skulle ha trumfet igjen­ nom hva det skulle være med driftsorganisasjonen, hadde vi antakelig ikke hatt Skarv­saken i Stortinget i dag. Skarv er en marginal utbygging. Jeg ser fram til å dis­ kutere dette når petroleumsmeldingen er lagt fram. Dette har vi bedt Regjeringen om å legge opp som en stor sak i petroleumsmeldingen som kommer til neste år. Det har med det framtidige mangfoldet på sokkelen å gjøre. Jeg vil ha alt vi kan få, ikke minst opp til nord. Men den fram­ tidige nye petroleumsvirksomheten og dens eksistens vil nok ha en annen utvikling enn den petroleumsindustrien har hatt til i dag. Det blir ikke enklere og billigere å drive i havet i nord. Tord Lien (FrP) [14:01:35]: Det er ikke grunn til å vente med noen særlig grad av spenning på petroleums­ meldingen. Nå har både representanten Nordtun og repre­ sentanten Pedersen, begge fra Arbeiderpartiet, slått klart fast hvordan det blir. Det er ikke lenger noe ønske fra fler­ tallet i denne sal om å bygge sterke driftsmiljøer nord for Dovre. Det er veldig prisverdig at de to representantene slår dette klart fast. Det kan være greit om også statsråden bekrefter at det er det som gjelder. Jeg har bare lyst til å understreke en del ting. Represen­ tanten Pedersen sier at det kun er Statoil som kan ha mer enn ett driftsmiljø. Så vidt jeg vet, har Shell det allerede. De nye utbyggingene i Norskehavet skal ikke foretas av StatoilHydro. Da vet vi hva som gjelder i forhold til det. Det forslaget som vi legger fram i dag, sammen med Kristelig Folkeparti, gjelder Skarv. Vi ser fram til en de­ batt om utviklingen i Norskehavet. Jeg blir forvirret og vet sannelig ikke lenger om Skarv er et stort eller et lite funn, fordi statsråden sier at det er en av de største utbyggingene i Norskehavet i framtiden, mens Pedersen sier at det er et ubetydelig og lite funn. Jeg blir litt usikker. Men lønnsomheten ved utbygging av 18. des. -- Utbygging, anlegg og drift av Skarv 1577 2007 Skarv ville ikke ha blitt særlig svekket ved at man oppret­ tet -- ikke flyttet 40 arbeidsplasser, som Arbeiderpartiet ved flere anledninger har gått inn for i andre sammenhen­ ger, men opprettet -- 40 nye arbeidsplasser en annen plass enn man hadde tenkt. Det tror jeg vi kan være enige om. I forhold til dette med tidsaspektet, er det i dag Stortin­ get har denne saken til behandling. Det er i dag Stortinget kan si sin mening om dette. Det er slått klinkende klart fast i massevis av saker som handler om norsk petrole­ umspolitikk, at det er Stortinget som bestemmer. At Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet velger å stemme for å opp­ rette disse arbeidsplassene i Stavanger, får stå for deres regning, men det er i dag Stortinget er invitert til å ta stil­ ling til denne saken, og det har noen av oss gjort. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:04:12]: Statsråd Åslaug Haga sa i sitt innlegg at det ikke finnes noen snarveier til elektrifisering. Det er vi helt enige om. Men vi må starte, og Kristelig Folkeparti og Venstre viser litt mer utålmodighet enn det Regjeringen gjør. I sin redegjørelse sa statsråden også at Regjeringen har ambisiøse mål, men da må man spørre seg om man har tatt noen snarveier. Vi kan bare gå en uke tilbake. Da ble vi orientert om at den norske posisjonen i forhold til Bali var at vi skulle få på plass CO 2 ­håndtering, fangst og lagring inn i neste periode. Det var en av de norske posisjonene. Spørsmålet er, når vi nå ser hva som skjer på hjemmeba­ ne, om man har tatt en liten snarvei for å få på plass et godt poeng som selger bra i en nyttårstale, og som selger bra i tabloide aviser. For meg er det litt avgjørende å høre på statsråd Haga sine svar i replikkordskiftet. Hun sier at hun har visst om dette i noen tid, om at dette vil få økte økonomiske konse­ kvenser. Hun sier i svaret til meg at det er svært få dager dette dreier seg om. Fra vår side ber jeg om at statsråden presiserer hva hun legger i disse to utsagnene, fordi det vil være viktig for Kristelig Folkepartis behandling av saken videre. Tore Nordtun avla meg en liten visitt i sitt innlegg. Han mente jeg holdt et innlegg som argumenterte for at Kriste­ lig Folkeparti og jeg ikke ville stemme for saken. Hvis re­ presentanten Nordtun hadde hørt etter, sa jeg: «Når Kristelig Folkeparti velger å stemme for denne utbyggingen, er det i hovedsak fordi det er foretatt pre­ investeringer i feltet i størrelsesordenen 4 milliarder kr, (...)» Det var noe statsråden også kommenterte i sitt innlegg. Videre: «(...)fordi vi ser store muligheter for å få på plass en løsning med elektrifisering på relativt kort sikt.» Derfor velger vi å stemme for denne saken. Jeg må stille spørsmål om representanten Nordtun hus­ ker hva som står i Soria Moria­erklæringen, et dokument som den representanten bør kjenne bedre enn jeg. Der står det at det vedtatte mønsteret for drifts­ og basestruktur i oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger på norsk sokkel. Det er vel riktig i dag å spørre om Regjeringen følger Soria Moria­erklæringen om en aktiv bruk av den ba­ sestrukturen som allerede finnes. Statsråd Åslaug Haga [14:07:29]: Jeg skal svare på noen av de spørsmålene og kommentarene som har kom­ met. Først til representanten Solvik­Olsen, som ønsker seg en mer helhetlig gjennomgang av CO 2 ­politikken, slik jeg forstår ham. Jeg legger vekt på å orientere Stortinget grad­ vis om utviklingen av disse store prosjektene, noe som jeg tror representanten vil anerkjenne at jeg har gjort i de få månedene jeg har sittet som statsråd. Jeg har likeledes når det gjelder både Kårstø og Mongstad, sagt at vi skal kom­ me tilbake til de økonomiske sidene ved disse prosjektene i revidert nasjonalbudsjett. Det gir oss under alle omsten­ digheter en anledning til å drøfte disse prosjektene mer i helhet. Jeg stiller sjølsagt i Stortinget på akkurat det tids­ punkt Stortinget måtte ønske å ha meg her. Jeg tror ikke det vil være klokt at vi legger til rette for stortingsmeldin­ ger -- som det tar lang tid å utarbeide -- på dette feltet, fordi utviklingen går så raskt. Vi må legge opp til en form vi kan kommunisere på som er tilstrekkelig fleksibel, og som reflekterer den dynamikken som faktisk er på dette feltet nå. Til representanten Kvassheim, som kanskje ikke er i salen lenger, men som spør om det jeg har meldt i dag er i samsvar med konsesjonsvilkårene som er gitt til Statoil­ Hydro: Det er ikke riktig godt å skjønne hva som ligger i spørsmålet, men det som under alle omstendigheter er klart, er at StatoilHydro må ha en endret utslippstillatelse. Det er jo nettopp derfor jeg har sagt at vi skal kjøpe kvoter for den mengden CO 2 som kommer ut i atmosfæren. I praksis vil dette være doble kvoter, for først kjøper kraft­ varmeverket kvoter, og så kjøper vi kvoter. Men så hand­ ler jo dette til sjuende og sist om spørsmålet om det er verdt å bruke 3 milliarder kr på en skipsløsning for å de­ ponere 100 000 tonn CO 2 . Regjeringa mener da, som man forstår, at det ikke vil være klok bruk av penger. Så til representanten Holten Hjemdal når det gjelder elektrifisering: Vel, vi -- Olje­ og energidepartementet -- får presentert en rapport om elektrifisering 4. januar. Jeg ser fram til å rapportere til Stortinget når det gjelder den, og få en bred diskusjon om hvordan vi skal angripe elek­ trifisering i tida framover. Så til spørsmål om tidsfristene: Jeg har sagt at det er svært få dager siden Regjeringa behandlet denne saken. Det er riktig, som jeg sa i svaret til representanten Holten Hjemdal tidligere. Departementet har vært kjent med dis­ se tallene i -- jeg tør ikke si om det er to eller tre uker. Det er nå engang slik at et departement trenger å saksbehandle de rapportene man får -- i dette tilfellet fra Gassco -- og så skal saken gjennom i regjering. Jeg tror alle de som har vært innom regjeringskontorene, vil forstå at man trenger noe tid, både for å gå gjennom rapporter og for å finne ut av hvordan man skal parre beina, for så å klargjøre hvor­ dan man skal håndtere saka i forhold til regjering og stor­ ting. 2007 1578 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:11:14]: Først til Gunnar Kvassheim, som spurte hvor SV står i denne sa­ ken i dag. Vel, vi står jo trygt om bord. Vi er en del av den­ ne regjeringa, og det har vi tenkt å fortsette å være. Ingen av partiene her i Stortinget syns at dette er noen all right situasjon, men vi tar, som alle andre, til etterretning den beslutninga som er tatt. Vi er også opptatt av å sikre at framdriften for fullskalaanlegget fortsatt skal stå fast, og det gjør den. Det skal ikke være tvil om at Regjeringa hol­ der fullt trykk på denne saka videre. Vi fra SVs side ser jo også at det er voldsomt å skulle bruke 3 milliarder kr for maks fem driftsår. Vi vil likevel understreke at fangst og lagring av CO 2 vil bli en dyr affære, og Regjeringa har vist at den er villig til å betale for den affæren, men pen­ gene må jo sjølsagt også brukes på en fornuftig måte. Samtidig vil jeg si at vi vil gå inn i alle sider ved saka, for å få klarhet i de delene som vi ikke har hatt mulighet og tid til å sette oss inn i foreløpig. Til representanten Tord Lien vil jeg si, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at det er positivt at BP har lagt til rette ved at hele prosessanlegget er elektrifisert. Det vil i fram­ tida gi muligheter til å erstatte gassturbinene. Vi er også fornøyd med at rettshaverne i Skarv pålegges å gjennom­ føre et program som skal tilrettelegge for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Dette er noe som Regjeringa kommer til å følge nøye opp. Til slutt en liten visitt til Ivar Kristiansen, som hadde en skarpere tone tilbake enn jeg i og for seg hadde til ham. Det tar jeg egentlig som et tegn på at jeg traff ham på et ømt punkt. Jeg mener at Høyre taler med to tunger i kli­ masaka. Utad framstår partiet som om de har sett lyset, at de virkelig har begynt å være et foregangsparti når det gjelder klima. Mens hvis vi går inn og ser i f.eks. oljepo­ litikken -- og særlig på historien til Høyre, den nære histo­ rien, og en del av merknadene som er i forhold til stats­ budsjettene -- er det ganske tydelig at det ville ha vært bygd en del gasskraftverk uten CO 2 ­rensing hvis det had­ de vært opp til Høyre, og at elektrifisering ikke er så vik­ tig for partiet likevel. Når det gjelder f.eks. Snøhvit, er det jo slik, som statsråd Haga sa, at dette er et gasskraftverk som slipper ut 1 million tonn CO 2 pr. år, noe som repre­ sentanten Ivar Kristiansen framstod som bekymra for, da han hadde en replikk i stad. Jeg kan heller ikke se at Venstre helt kan fraskrive seg dette ansvaret, sjøl om de febrilsk forsøker å få det til i dag. Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, be­ grenset til 1 minutt. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:14:36]: Først: Jeg sy­ nes det er litt rart å få en sånn debatt mellom Høyre og SV, som i denne saken fører nøyaktig den samme politikken, men som begge -- spesielt SV -- prøver å fraskrive seg inn­ holdet i. Nok om det. Jeg vil tilbake til statsråden, og til at en stortingsmel­ ding tar for mye tid. Ok, jeg krever ikke en stortingsmel­ ding. Legg fram en tiltaksplan! Det burde det vel ta mind­ re tid å legge fram. Eller gjør som statsråd Enoksen og legg fram en stortingsmelding på fire sider, slik han gjor­ de når det gjelder fornybar energi. Det burde det ikke ta for lang tid å utarbeide. Poenget her er ikke nødvendigvis kun Kårstø og Mongstad. Poenget er å ha en forutsigbar politikk, slik at alle aktører som kunne tenkt seg å bygge et gasskraftverk, et kullkraftverk eller noe annet som slipper ut CO 2 , på forhånd ville visst hva slags politikk de har å forholde seg til. Da ville vi ikke fått en slik sak til sak­politikk, der Re­ gjeringen er veldig ambisiøs, men så får vi stadig utsettel­ ser, slik vi har opplevd på samtlige av de prosjektene som Regjeringen holder på med. Det er spesielt viktig, siden statsråden selv har sagt at nye gasskraftverk òg i Midt­ Norge skal ha CO 2 ­rensing ved oppstart. Utfordringen er enorm! Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt. Ivar Kristiansen (H) [14:16:03]: Høyre forholdt seg til Regjeringens anbefalinger i denne saken som berører Skarv­utbyggingen. Statsråden har jo selv i dag gjort det klart når det gjel­ der spørsmålet om elektrifisering, at det ikke er på plass nødvendige teknologiske løsninger som muliggjør dette. Det forholder vi oss til. Det merkelige i dagens debatt er at SV argumenterer sterkt imot dette, men velger å stem­ me for. Så sier representanten Thorkildsen at Høyre ikke tar det så nøye med elektrifisering. Jo, vi gjør det! Vi jobber hver dag i Stortinget for å få på plass løsninger for ny for­ nybar energi i Norge som er bedre enn Europas nest dår­ ligste. Skulle vi lytte til SV i disse spørsmålene, skulle vi altså bare elektrifisere sokkelen og gjøre oss enda mer av­ hengige av import av energi, enda mer avhengige av im­ port av kullkraft, altså den mest forurensende energi som finnes. Det er en politikk som Høyre advarer mot. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1612 ) S a k n r . 7 Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om endrin­ gar i statsbudsjettet for 2007 m.m. under Olje­ og energi­ departementet (Innst. S. nr. 92 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 21 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1612) S a k n r . 8 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraft­ linjer (Innst. S. nr. 86 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:9 (2007­2008)) 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer 1579 2007 Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minut­ ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inn­ til 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Terje Aasland (A) [14:18:43] (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:9 ønsker forslagsstillerne å få en egen sak til Stortinget hvor intensjonen er å øke lokal kraftproduk­ sjon, for så å redusere behovet for store naturinngrep ved høyspentledninger og i tillegg få fram alternative løsnin­ ger med kabling og sjøkabel i spesielt utsatte områder. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at framføring av store høyspentlinjer kan medføre konflikt, både når det gjelder miljø, estetikk og det visuelle uttrykk. Det er vel slik at det ikke bare kan, men faktisk medfører konflikt med slik linjeframføring. Derfor er det allerede igangsatt et arbeid fra statsrådens side, hvor målet er å re­ dusere konfliktnivået på det området. Dette ble varslet i brev fra statsråden til komiteen den 26. november. Jeg vil legge til at dette er et meget viktig strategiarbeid, som kommer til å avveie mange flere problemstillinger enn det forslagsstillerne i utgangspunktet peker på. Komiteens flertall imøteser derfor at det arbeid som nå gjøres, legges fram for Stortinget til behandling. Forslaget har et hovedproblem, og det er at forslags­ stillerne gjennom forslaget framsetter en svært risikofylt stadfestelse om at man ønsker å øke lokal kraftproduk­ sjon, for så å hindre behovet for utbygging av høyspent­ linjer. For det første: For å problematisere litt rundt dette kan man si at forsyningssikkerheten er avhengig av en bedre overføringskapasitet mellom ulike regioner i landet og mot utlandet. For det andre er det ikke helt uproblematisk at man må bygge ut linjekapasitet for å få ny kraft inn i markedet. I for mange eksempler hindres ny kraftproduksjon på grunn av for dårlig linjekapasitet. For det tredje er altså linjekapasitet helt vesentlig i for­ hold til fleksibilitet knyttet opp mot utnyttelse av både ek­ sisterende og ny kraftproduksjon, samtidig som det også er knyttet opp mot en variabel i forbruket. Konklusjonen er derfor, etter mitt skjønn, at forslags­ tillernes intensjon vanskelig lar seg gjennomføre, selv om vi godt kunne tenke oss en teknologi som sikret overfø­ ring av store mengder kraft trådløst. Men vi er ikke akku­ rat der nå, og det må vi ta hensyn til. Et fjerde element er nok den realiteten at ny kraftpro­ duksjon også vil ha betydelig innvirkning på naturen. Ny fornybar energi er etter mitt skjønn, med unntak av bio­ energi, av en slik karakter at naturinngrepene ikke vil være helt ubetydelige, og heller ikke uten diskusjon. I en slik sammenheng vil nok naturinngripens retorikk bli valgt av både dem som var mot utbygging av f.eks. vind­ møller, og av dem som var mot utbygging av kraftlednin­ ger. Hvem som har feil, og hvem som har rett i et slikt spørsmål, er en vanskelig problemstilling, som statsråden og Regjeringen nå jobber med. Men forsyningssikkerhet er først og fremst kritisk sett i sammenheng med linjekapasitet og linjekvalitet, men det handler selvfølgelig også om produksjonskapasitet og forbruk. At man i noen helt spesielle tilfeller kunne tenkes å få et redusert behov for nye kraftlinjer ved å bygge ut ny kraft, skal jeg ikke avvise. Vi vil forhåpentligvis få på plass en ordning med grønne sertifikater og utløse ny kraftproduksjon i et større omfang enn det vi har sett fram til i dag. Da vil jo akkurat den problemstillingen være re­ levant. Da tror jeg det er helt avgjørende for å lykkes at en faktisk har tilstrekkelig linjekapasitet, noe som jo forsla­ get egentlig ønsker å begrense. Det siste temaet jeg ønsker å bringe fram som et pro­ blemområde i forhold til forslagets intensjoner og mål, er jo at en da vil begrense markedets muligheter for å virke. Hvis en ikke har tilstrekkelig utbygd ledningsnett i Norge, vil en få innestengt kraft, med den følge at prisvariasjone­ ne vil bli ganske store, og jeg tror også til dels dramatiske, dersom en ikke sørger for at ny kraftproduksjon følges opp med økt overføringskapasitet. På denne bakgrunn kan flertallet ikke slutte seg til for­ slaget som fremmes i Dokument nr. 8:9 for 2007­2008. Flertallet innstiller derfor på at forslaget vedlegges proto­ kollen. Jeg håper at et samlet storting faktisk gjennom denne debatten kan innse problemstillingene i forslaget, og støtte den flertallsinnstillingen som foreligger. Torbjørn Andersen (FrP) [14:23:56]: Jeg vil innle­ de med å få si at fra rundt 1950 og fram til 1990 førte Norge trolig verdens mest aktive kraftpolitikk. På hele 1960­, 1970­ og 1980­tallet var det svært få andre land som bygde ut så mye ny vannkraftproduksjon som nett­ opp Norge. Selv i dag er altså Norge verdens sjette største produsent av fornybar vannkraft. Også da Norge som det første landet i Europa i 1990 vedtok å deregulere kraft­ markedet, ledet Norge an internasjonalt og banet vei for den nye tids kraftpolitikk basert på liberalisering og mar­ ked. Den omfattende dereguleringen av norsk kraftsektor i 1990 både var og forblir riktig, etter mitt syn, men dere­ guleringen av kraftsektoren har hatt en meget vesentlig svakhet ved seg, nemlig mangel på utbygging av ny kapa­ sitet. Manglende kraftutbygging siden dereguleringen i 1990 i Norge har mange ulike forklaringer, som det tar for lang tid å komme inn på her nå, men Fremskrittspartiet har kontinuerlig i løpet av de siste 10--15 årene tatt til orde for en mer aktiv kraftpolitikk. Fremskrittspartiet har sta­ dig påpekt behovet for ny kraftutbygging i Norge, men dessverre uten å ha fått gehør fra de andre partiene på Stortinget for dette syn. Fraværet av en aktiv kraftpolitikk etter dereguleringen i 1990 har resultert i en stadig større ubalanse mellom kraftforbruk og kraftproduksjon. Dette har gitt en strammere kraftbalanse og en betydelig svek­ ket forsyningssikkerhet. Resultatet av 10--15 år med 2007 1580 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer slumrende norsk kraftpolitikk ser vi klart i dag, for i dag er Norge ikke lenger selvforsynt med strøm selv i et såkalt normalår for nedbør, men landet er altså blitt helt avhen­ gig av å importere strøm fra utlandet. Det er også slik at i hele sju av de elleve siste årene har Norge vært nettoim­ portør av strøm fra danske og svenske kull­ og kjernekraft­ verk. Det norske kraftforbruket har økt med hele 20 TWh i 15­årsperioden fra 1990 til 2005, fra ca. 106 TWh i 1990 til 126 TWh i 2005, mens utbyggingen av ny kapasitet bare har vært på rundt 4--5 TWh i samme periode. Skulle kraftutbyggingen holdt tritt med økningen i kraftforbru­ ket, måtte vi ha bygd ut rundt 30 nye Alta­kraftverk i løpet av de siste 15 årene, mens vi altså bare har bygd ut kapa­ sitet tilsvarende sju--åtte Alta­kraftverk. Det norske kraft­ underskuddet blir også vanskeligere å håndtere fordi kraftforbruket har økt ulikt i regionene. Dermed er sen­ tralnettets betydning blitt stadig viktigere for kraftflyten fra regioner med kraftoverskudd til regioner med kraftun­ derskudd. Fremskrittspartiet mener det er viktig med et meget godt utbygd sentralnett, regionalnett og lokalnett for dis­ tribusjon av elektrisk energi i Norge, men rent system­ messig -- og det er mye av poenget med forslaget her -- er det en klar fordel med best mulig regional kraftbalanse, for å slippe unødvendig store transportvolum av strøm over lange avstander mellom regionene. I dag er leveringssikkerhet for elektrisk energi en svært kritisk infrastruktur i vårt moderne samfunn. Det moder­ ne samfunn er blitt svært sårbart for selv korte perioder med avbrudd i strømforsyningen. Samtidig er også tole­ ransen for strømavbrudd i dag blitt svært lav, både i næ­ ringsliv og hos private husholdninger. Avslutningsvis vil Fremskrittspartiet si at det er uhel­ dig at Norge som en av verdens største energinasjoner kanskje skal forbli avhengig av å måtte være permanent importør av atom­ og kullkraft for framtiden. Derfor øns­ ker altså Fremskrittspartiet en ny norsk kraftpolitikk som tillater ny vannkraftutbygging i Norge i en skala som ikke bare gjør landet selvforsynt i et normalår, men som også er robust nok til å takle år med lite nedbør. Jeg ønsker med dette å ta opp det forslaget som Frem­ skrittspartiet er medforslagsstiller til. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­ plassen. Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til. Øyvind Halleraker (H) [14:29:22]: Dagens debatt om kraftlinjer versus kabling utfordrer oss på tilvante løs­ ninger i energisektoren, som stammer fra en tid da elfor­ syning generelt sett var et særdeles framtidsrettet gode og kraftlinjer var en selvsagt del av dette bildet. Det symbo­ liserte vekst og velstand og ikke minst arbeidsplasser. Ute i Distrikts­Norge, hvor kraften ble skapt, var kraft­ linjene akseptert av befolkningen, fordi det førte til synlig velstandsutvikling. I dag er situasjonen en annen. Kraft­ linjene er planlagt gjennom sårbare områder for å gi øko­ nomisk vekst langt borte. Som alt annet i vår tid endres også oppfatningen av verdifulle landskapsrom, som kan bety vekst i en voksende reiselivsnæring som gir mer po­ sitiv lokal virkning. Norge -- og særlig Vestlandet -- har noen av de flotteste naturområder i verden. Hvert år kommer hundre tusenvis av turister hit for å beundre våre fjorder og fjell. To områ­ der, Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, er begge innlem­ met i FNs eksklusive verdensarvliste. Så Norges fjord­ landskap har derfor både nasjonal og internasjonal inter­ esse. Dette gir et særlig ansvar for hvordan vi forvalter denne naturarven. Planene om omfattende utbygging av kraftnettet for å sikre kraftforsyningen rundt Bergen og i Midt­Norge har derfor møtt massiv motstand fra turistnæring, lokalbe­ folkning, friluftsutøvere, hytteeiere og naturvernere. Den­ ne motstanden må vi ta på alvor. Det er derfor viktig å fin­ ne en fornuftig avveining mellom behovet for å sikre kraftforsyningen og det å ta vare på vår unike naturarv. Viktige avveininger er trasévalg, kabel i jorden eller på sjøbunnen framfor høyspentmaster oppå bakken. Men også valg av lokalisering av kraftproduksjon som kan be­ grense behovet for kraftoverføring, er en viktig del av bil­ det. Det kan også være at storsamfunnet må betale noe mer for kraftoverføring, kanskje særlig gjennom vakre og sårbare områder for å ta vare på denne naturarven. Når man ser på totalkostnadene for et prosjekt, er det viktig at også kostnadene i forhold til miljø og natur tas med. Det framgår av merknadene at det er bred enighet om at Stortinget må få diskutere ulike strategier for hvor­ dan vi kan forene behovet for en sikker kraftforsyning med det å ta vare på disse naturverdiene. Jeg opplever at det er bred støtte til intensjonene bak Høyres forslag om å be Regjeringen senest i vårsesjonen 2008 fremme sak for Stortinget. Riktignok vil ikke selve representantforslaget få flertall, siden regjeringspartiene ikke vil stemme for det, men jeg opplever likevel at det gjennom de nevnte merknader er en enstemmig tilslut­ ning til intensjonen bak forslaget. Tar jeg feil her, regner jeg med at representanter for regjeringspartiene eller statsråden sier tydelig fra i dagens debatt. Det er mange, også i regjeringspartiene ute i landet, som forventer klar tale. Olje­ og energiministeren skriver i brev til komiteen at departementet arbeider med en strategi for hvordan det kan tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges. Det er Høyre glad for, og vi ser fram til at statsråden kommer tilbake til Stortinget med en sak. Den problematisering som saks­ ordføreren gav seg inn på, syns jeg hører hjemme i den de­ batten vi da får. I Høyre vil vi peke på potensialet for lokal eller regio­ nal kraftproduksjon. Behovet for kraftlinjer mellom ulike landsdeler kunne blitt betydelig redusert dersom flere prosjekter for lokal kraftproduksjon hadde blitt realisert. Eksempler på slike prosjekter er: -- Industrikraft Møres planer om er gasskraftverk ved Hustad Marmor 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer 1581 2007 -- StatoilHydros planlagte gasskraftverk på Tjeldberg­ odden, som har fått konsesjon, men hvor de mangler utslippstillatelse -- BKKs planer for et nytt gasskraftverk på Mongstad Og det gjelder alle de små og store prosjektene innen­ for fornybar energi, enten vann eller vindkraft, som hittil ikke har blitt realisert på grunn av for dårlige støtteordnin­ ger eller rett og slett tungvint offentlig saksbehandling. Statnett peker jo selv på at det er bedre med økt lokal produksjon enn å løse forsyningssituasjonen bare med å øke overføringen av kraft fra andre deler av landet. En strategi for en sikker kraftforsyning til alle deler av landet må derfor også komme inn på hvordan vi legger til rette for å møte vårt energibehov gjennom økt kraftpro­ duksjon. Ta Høyres oppfordring om å utvikle et nytt regime som i større grad ser samfunnsøkonomi og nytte­kost for alle aktørene i et bredt perspektiv. Det er på høy tid med en fornying, og vi ser fram til at Stortinget får bidra til dette gjennom en stortingsmelding om temaet så snart som mu­ lig. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:34:44]: I SV er vi glade for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal ta sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i for­ bindelse med bygging av store høyspentlinjer. Jeg kommer ganske nylig fra helse­ og omsorgskomi­ teen, hvor jeg satt som medlem i to år. Der var også helse­ perspektivet knyttet til høyspentlinjer et viktig tema, for få vil bo rett under en høyspentlinje. Jeg vil også trekke fram et perspektiv i tillegg til alle disse, nemlig sårbarhetsperspektivet. I en kronikk i Ber­ gens Tidende av Tor Håkon Inderberg og Per Ove Eike­ land, som er forskere ved Fridtjof Nansens Institutt, påpe­ ker de at sårbarheten knyttet til kommende klimaendrin­ ger må inn i debatten om kabling. Klimascenarioene utviklet for Norge indikerer at vi vil få et villere, våtere og varmere klima. Dette vil føre til økt belastning på luftledninger, med fare for langvarige strømavbrudd, som vi har sett eksempler på flere steder. Forskerne påpeker at klimascenarioene indikerer en øken­ de frekvens av hendelser som kan påvirke luftledningene -- ising på luftledninger som følge av kombinasjonen av økt nedbør og temperaturstigning, nedblåste ledninger som følge av økt styrke og retning på vinden, trefall og er­ osjon. Dette vil innebære store kostnader, som også må tas med i dette regnskapet. Det er viktig å bedre forsyningssikkerheten, og dette arbeider Regjeringa med. Dette er også viktig for å dempe konfliktnivået i kommende konsesjonssaker for linjeut­ bygging. De siste tiåra har det vært investert for lite i et godt og sikkert overføringsnett i Norge. Vi må få opp in­ vesteringsnivået i nettet. Dette gir oss utfordringer som bl.a. gir seg uttrykk i store folkelige mobiliseringer. Folk er glad i urørt natur, og de er opptatt av å sikre verdier som det ikke umiddelbart går an å sette en prislapp på. Det er bra. I tillegg er de opptatt av f.eks. potensialet for grønt reiseliv, som er en næring i vekst, og som vi må bygge opp om. Til slutt vil jeg påpeke at kabling ikke alltid vil være det mest miljøvennlige alternativet. Kabling kan også ha miljøkonsekvenser, men der kabling er det mest miljø­ vennlige alternativet etter en kost--nytte­betraktning, er det SVs mening at det bør skje. Jeg tror at det vil skje i større grad enn det som har vært tilfellet hittil i Norge. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:37:32]: Norge står overfor store utfordringer i årene framover for å dekke opp et økende kraftunderskudd i enkelte deler av landet. Spesielt i Midt­Norge og i Bergensregionen er kraftproduksjonen mindre enn behovet. Årsaken til dette er i hovedsak økt aktivitet innen offshore­ og kystbasert industri, men det skyldes også et stadig økende strømfor­ bruk i husholdningene. Lite kraft stiller krav til økt lokal kraftproduksjon samt økt utbygging av overføringsnettet, noe som reiser en rek­ ke problemstillinger, som også saksordføreren var inne på. Kristelig Folkeparti er likevel glad for at Høyre adres­ serer disse problemstillingene i det foreliggende repre­ sentantforslaget. Etter mange år med liten eller ingen utbygging av kraft­ nettet, er behovet for å øke kapasiteten for overføring av kraft mellom landsdelene stort. Statnett planlegger flere store utbyggingsprosjekter de nærmeste årene. Prosjekte­ ne er nødvendige for å bedre forsyningssikkerheten, men flere av prosjektene skaper store konflikter med lokalbe­ folkningen på grunn av de store naturinngrepene de vil medføre. Kraftkabler i luftspenn planlegges utbygd i flere unike områder med store natur­ og miljøverdier, bl.a. langs Hardangerfjorden, i Setesdal og gjennom Sunnmørsalpe­ ne. Den planlagte kraftlinjen gjennom Hardanger vil føre til store naturinngrep i Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Samnanger. Befolkningen i dette området har gått sterkt ut mot planene i form av folkeaksjonen «Stopp kraftlinja». Det har også vært stor folkelig motstand mot den plan­ lagte overføringslinjen mellom Ørskog kommune på Sunnmøre og Fardal i Sogn. Kraftlinjen er planlagt i nær­ heten av Geirangerfjorden, som, sammen med Nærøyfjor­ den, ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Bygging av en kraftlinje i området kan i verste fall med­ føre at Geiranger mister plassen på verdensarvlisten. I Setesdal er det også stor folkelig motstand mot en planlagt kraftledning i luftspenn fra Skåreheia i Birkenes kommune til Holen kraftverk i Bykle kommune. Traseen er vel 100 km lang. Lokalpolitikere mener at villreinen vil bli skadelidende, og at store naturherligheter går tapt om Statnett får lov til å legge en gigantisk 420 kV høyspent­ ledning langs Setesdals landskapsvernområde. Alternativet til de planlagte kraftlinjene i luftspenn i disse sakene er jordkabel eller sjøkabel. Kristelig Folke­ parti ønsker en endring av dagens politikk, slik at miljøet tillegges større vekt når kabelalternativ velges. Jord­ og sjøkabel må i større grad velges når dette kan redusere be­ lastningen på naturmiljøet i forhold til linjer framført i luftspenn, også om det medfører økte kostnader. Med det store antallet omstridte kraftlinjeprosjekter vi er vitne til, er det på høy tid at Stortinget på nytt får ta en debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet. 2007 1582 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer Mangel på kraft kan imidlertid ikke løses utelukkende gjennom økt utbygging av overføringsnettet. Vi er også nødt til å øke kraftproduksjonen lokalt. Norge har fram til i dag vært tilnærmet selvforsynt med ren elektrisk kraft gjennom storstilt satsing på vannkraft, men vi vet at Jens Stoltenberg har annonsert at epoken for de store vann­ kraftutbyggingene er over, noe Kristelig Folkeparti er glad for. Derfor må vi i framtiden satse på økt kraftpro­ duksjon fra andre fornybare energikilder. Norge har et enormt potensial når det gjelder fornybar energi. Dette må vi bruke. Derfor er det viktig å få på plass grønne sertifikater, men det er også viktig at vi får på plass en midlertidig ordning før de grønne sertifikatene er i boks, hvis vi skulle få et forhandlingsresultat med sven­ skene som tilsier det. Til slutt vil jeg understreke at vi har et stort potensial for energisparing i Norge. Vi bruker mye mer kraft enn andre land som vi kan sammenlikne oss med. Naturvern­ forbundet har lagt fram en rapport som viser at Norge vil kunne frigjøre 10 pst. av energiforbruket ved å redusere forbruket. Der har vi en stor jobb å gjøre. Erling Sande (Sp) [14:42:58]: Utbygging av kraftlin­ jer, som er ein viktig del av dette representantforslaget, berører tre viktige felt for Senterpartiet: forsyningstrygg­ leik, miljø­ og naturvern og lokalsamfunn. Derfor meiner vi at det fortener ei grundig og god handsaming. I Senterpartiet er vi opptekne av å ha ei sikker kraftfor­ syning i heile landet. Vi er opptekne av at innbyggjarar og industri skal ha tilstrekkeleg med kraft, og at produk­ sjonen av fornybar kraft skal auke. Ei betre kraftutveks­ ling mellom ulike delar av landet er på denne bakgrunnen nødvendig. Mykje av denne utfordringa har Regjeringa allereie teke fatt i: Satsinga på energiomlegging gjennom Enova er nærare dobla samanlikna med i fjor, grunnfon­ det er styrkt, satsinga på fornybare energikjelder er i gang, planlegging av eit nytt linjenett er òg i gang, og forhand­ lingane med svenskane om grøne sertifikat er tekne opp igjen. Eit godt utbygd linjenett er nødvendig for at fleire av prosjekta for produksjon av fornybar energi kan realise­ rast. Det er viktig og nødvendig for å ha tilstrekkeleg flek­ sibilitet og forsyningstryggleik i heile landet, men vi må sjå dette behovet i høve til naturomsyn, for store inngrep i naturen er ikkje berre ei utfordring for reiselivet, som tidlegare nemnt her, men òg for dei lokalsamfunna som får desse inngrepa tett innpå seg. Både kabling under jord, kabling på sjøbotnen og kraftlinjer i høgspentmaster med­ fører naturinngrep. Traseane må byggjast så skånsomt som mogleg, og val av trasear må ta omsyn til både natur­ inngrep og estetikk. Kabling må vurderast i dei enkelte til­ fella, og det er verdt å minne dei ivrigaste kablingsentusi­ astane på at alternativet med kabling på land ofte er noko av det som gjev dei største varige naturinngrepa. Så er det slik at det er nokre regionar og lokalsamfunn som i større grad enn andre sit igjen med ulempene for at resten av landet skal få fordelane av eit godt utbygt over­ føringsnett. Saka har -- og med god grunn -- skapt betyde­ leg engasjement lokalt, og statsråden har varsla at ho vur­ derer om det må innførast ordningar for å kompensere for ulempene. Senterpartiet meiner at dette i lag med kabling på enkelte strekningar, fjerning av eksisterande linjenett og avbøtande tiltak i traseane må vere sentralt når denne utbygginga skjer. I Senterpartiet er vi tilfredse med at vi får nye sjansar til å drøfte desse problemstillingane når Regjeringa legg saka fram for Stortinget på eigna måte. Gunnar Kvassheim (V) [14:45:51] (komiteens le­ der): Representantforslaget som vi i dag diskuterer, om­ handler viktige problemstillinger, spørsmålet om lokal energiproduksjon og bygging av kraftlinjer, som har vært diskutert i Stortinget ved flere anledninger. Jeg er usikker på om den behandlingen som sluttføres ved dagens de­ batt, har brakt fram noe nytt, eller om det er tale om et saksfelt hvor vi har å gjøre med oppholdende strid. Vi får vente og se hva som er realitetene. Men det framstår i alle fall klarere og klarere at Norge er en sinke når det gjelder utbygging av fornybar energi, og ikke på noen måte har gjort seg bruk av det potensialet som er tilgjengelig. Dette skyldes et dårlig støttesystem. Det er et resultat av at en valgte vekk et grønt sertifikatsamarbeid med Sverige. Det er bra at en nå igjen har kommet i forhandlinger om dette med sikte på å få på plass et slikt system. Det er åpenbart at større lokal kraftproduksjon ville re­ dusert og påvirket behovet for overføringslinjer. Men uan­ sett vil det være bruk for nye linjer, og det er behov for en debatt om hvilke hensyn som skal tillegges vekt når en velger linjetrasé for disse kabelprosjektene. Venstre er helt klar på at vi må tillegge miljøhensyn større vekt enn tidligere, og at det i en del tilfeller må tillegges avgjørende vekt, slik at en velger andre løsninger enn det en vil gjøre med dagens retningslinjer. Vi mener at strekningen fra Sima til Samnanger i Hardanger er et eksempel på en strekning hvor det vil være så konfliktfylt å framføre kraftlinjer langs fjorden at alternativet med sjøkabel bør velges. Det haster med å få på plass en ny politikk på dette om­ rådet, og Stortinget burde ha fått seg forelagt en sak i løpet av våren hvor Regjeringen redegjorde for sitt syn. Regje­ ringen har bebudet en justert strategi med økt vekt på mil­ jøet når det skal bygges kraftlinjer, og det gjenstår å se om denne nye strategien også blir ny praktisk politikk. Det får vi kanskje svar på når det skal tas en avgjørelse om trasé­ valg langs eller i Hardangerfjorden. Jeg registrerer at statsråden i ulike sammenhenger har bebudet en mulig kompensasjonsordning for kommuner som berøres av linjeutbygging som gir store ulemper, alt­ så at en ser for seg at en skal betale for de ulempene som trasévalg og linjeframføring representerer. Jeg vil ikke utelukke at en slik kompensasjonsordning kan være et rik­ tig og viktig virkemiddel som kan brukes i noen sammen­ henger. Men jeg håper ikke at det er det som blir det prak­ tiske resultatet av den nye strategien som Regjeringen sier en vil komme fram til. Det finnes strekninger der ulempe­ ne er så store ved å framføre kraftlinjer i luften at en ikke kan kompensere seg bort fra dem. Jeg håper Stortinget snarlig får en avklaring av Regjeringens politikk her, og at 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer 1583 2007 vi får en ny strategi som også gir en ny politikk som inne­ bærer at sjøkabel og jordkabel blir valgt i større utstrek­ ning enn så langt. Statsråd Åslaug Haga [14:49:45]: Dokument nr. 8­ forslaget som vi har til behandling, tar opp viktige pro­ blemstillinger. Å ha et sikkert og godt strømnett i alle deler av landet er en viktig samfunnsoppgave. Det er behov for å bygge nye kraftledninger og ruste opp eldre etter en del år med lav aktivitet innen nettinvesteringer. I nettutviklingspla­ nen for sentralnettet skisserer Statnett investeringer for de kommende ti år på om lag 16 milliarder kr. Dette vil inne­ bære en høy planleggings­ og investeringsaktivitet i alle deler av landet. En av de store utfordringene for kraftsystemet i åra framover er knyttet til veksten i forbruk av elektrisitet i petroleumsnæringa. Å forsyne petroleumssektoren med kraft fra land er positivt i klimasammenheng, men øker presset i kraftsystemet. De store forbruksøkningene som har vært, og forventes framover, er i stor grad rettet mot noen få områder der verken nettet eller produksjonskapa­ siteten i utgangspunktet er dimensjonert for store for­ bruksøkninger i løpet av kort tid. Mangelen på overfø­ ringskapasitet har medført at sårbarheten for svikt i ned­ børen har økt, samtidig som samfunnets avhengighet av elektrisitet også har økt. Slik kan vi ganske enkelt ikke ha det framover. Store regionale forbruksøkninger kan dekkes opp ved økt produksjon, energieffektivisering eller investeringer i nett og derved import fra andre områder. Svært ofte vil den beste løsningen for kraftsystemet og samfunnet være en kombinasjon av disse tiltakene. Sjøl om økt lokal pro­ duksjon i noen tilfeller kan redusere behovet for nye kraft­ ledninger, er det ikke alltid slik. I flere regioner er situa­ sjonen nå at nettkapasiteten er en begrensning på utbyg­ ging av ny produksjon. Produksjonsselskaper i Norge er ikke pålagt det sam­ me ansvaret for å fremme en samfunnsøkonomisk drift og utvikling som det Statnett er for sentralnettet. På tross av Regjeringas satsing på å fremme økt produksjon av ener­ gi, har vi derfor likevel en koordineringsutfordring mel­ lom utviklinga i nett og produksjon. Dette ble trukket fram av flere grupper under arbeidet med evalueringen av energiloven og er et tema som Olje­ og energidepartemen­ tet vil jobbe videre med i den nærmeste tida. Et tiltak som allerede er igangsatt, er at NVE styrker sin koordinerings­ og konsesjonsbehandling av prosjekter innen nett og pro­ duksjon. Dette gir seg bl.a. utrykk i folkemøter rundt om­ kring i landet hvor man diskuterer ulike sider ved denne problemstillinga, noe som blir møtt med begeistring rundt omkring. Regjeringa har som kjent et ambisiøst mål om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering in­ nen 2016. Derfor styrker vi Enova til de grader vi nå gjør. Enova vil ha vel 1,4 milliarder kr til disposisjon i 2008. Vi styrker også saksbehandlingskapasiteten i NVE. De kon­ sentrerer seg spesielt om de mest sårbare områdene, som Midt­Norge. Regjeringa fremmet høsten 2006 forslag om en egen støtteordning for fornybar el. Den er nå til behandling i ESA. Vi håper på å få en rask godkjenning. For øvrig er det, som mange i salen her allerede har pekt på, nye sam­ taler på gang med svenskene om grønne sertifikater. Vi ser fram til fortsatte drøftinger med svenskene, og håper sjøl­ sagt at vi skal nå i mål med det. Olje­ og energidepartementet har, som jeg allerede har nevnt, flere større utredninger på gang som er klart rela­ tert til temaene som representantene nevner i Dokument nr. 8­forslaget. For det første: Stortinget har bedt Regje­ ringa om å legge fram ei brei vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen forny­ bar energi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Det skal vi sjølsagt følge opp. Jeg har tidligere vars­ let at jeg vil orientere Stortinget på egnet måte om strate­ gien for økt hensyn til miljøestetikk og lokalsamfunn ved planlegging av kraftledninger når denne er ferdig utredet. Denne strategien inkluderer bl.a. økt fokusering på å re­ dusere den totale belastninga regioner påføres av kraftled­ ninger, og en styrket innsats innenfor utredninger om av­ bøtende tiltak. Videre: Siden det ved bygging av kraftledninger kan være en betydelig skjevfordeling av fordeler og ulemper mellom ulike regioner og lokalsamfunn, vurderer jeg også om det bør innføres en ordning for å kompensere kommu­ ner som i betydelig grad blir negativt berørt ved utbyg­ ging av store kraftledninger. Dette krever eventuelt en endring i energiloven og vil eventuelt -- hvis jeg fremmer det -- bli forelagt Stortinget som egen sak. I tida framover skal vi også, som kjent, gå gjennom energiloven, og vi kommer tilbake til mange sider ved nett og produksjon i den forbindelse. Stortinget får med andre ord en rekke anledninger til å ta debatten framover, og jeg ser fram til disse viktige diskusjonene knyttet både til nett og til økt produksjon samt sammenhengen mellom dem. Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte. Torbjørn Andersen (FrP) [14:55:27]: Det er slik at Norge er i en underskuddssituasjon når det gjelder elek­ trisk energi. De fleste år er vi netto importør. Det er ho­ vedsakelig atomenergi og strøm som er produsert ved kullkraftverk, som vi ikke vil ha i Norge. Så er det slik her i Norge at vi fortsatt har et uutnyttet potensial når det gjelder vannkraft, som kan være 20, 30, kanskje 40 TWh. Ville det ikke være bedre om Regjerin­ gen satte i gang en prosess, slik at vi kunne ta i bruk noe av det gjenværende vannkraftpotensialet som fortsatt fin­ nes i Norge, slik at Norge ble uavhengig av nesten hvert eneste år å importere kullkraft og atomkraft -- altså foru­ rensende kraft -- fra fortrinnsvis Sverige og Danmark? Statsråden bør ha en mening om ikke det er et godt for­ slag. Fremskrittspartiet mener det er veien å gå. Hva me­ ner Regjeringen om det? Statsråd Åslaug Haga [14:56:33]: Representanten An­ dersen har helt rett i at vi har utfordringer i kraftforsynin­ gen i Norge. Det er viktig å angripe den utfordringen fra 2007 1584 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Brende, Hove, Torbjørn Hansen og Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer flere perspektiver. Det er et faktum at vi sløser med energi i Norge. Vi trenger definitivt å jobbe mer med energief­ fektivisering, og potensialet er stort med relativt enkle vir­ kemidler. Så er vi avhengige av å få opp økt produksjon, og der jobber vi med ulike strategier. Gasskraft med CO 2 ­hånd­ tering er en av dem. Så ligger det en stor utfordring i å få opp mer fornybar energi. Der håper vi at de grønne serti­ fikatene skal hjelpe oss med det, hvis ikke må vi ha en for­ bedret elstøtteordning. I denne sammenhengen er utvik­ lingen av småkraft viktig. Ellers på vannkraftsiden tror jeg det meste vi kan hente ut, er knyttet til opprusting av eksisterende verk. De store vannkraftutbyggingers tid er forbi, som kjent. Øyvind Halleraker (H) [14:57:50]: Jeg har fulgt den­ ne saken nøye over lengre tid. Jeg tror jeg tør si at den fikk fornyet oppmerksomhet etter et møte i Hardanger som fo­ kuserte på den nye, skjemmende kraftlinjen mellom Sima og Samnanger. På det møtet lovte vi i Høyre å reise debat­ ten i Stortinget gjennom en interpellasjon og senere gjen­ nom dagens representantforslag. Den forrige senterpartistatsråden var, for å si det for­ siktig, lite villig til å foreta seg noe særlig konkret i saken. Jeg registrerer en annen tone fra nåværende statsråd, og det syns vi i Høyre er veldig bra. Men jeg har lyst til å høre fra statsråden selv om vi kan forvente en ny politikk på feltet når hun kommer med en sak til Stortinget. Og med all respekt, økonomisk kompensasjon for ødelagt natur er etter vår mening ikke tilstrekkelig ny politikk. Statsråd Åslaug Haga [14:58:56]: Dette er en sak som opptar meg. Jeg søker frender i Stortinget også på dette området -- jeg har dem i regjering fra før. Jeg var seinest i Sogn og Fjordane på torsdag, ikke minst for å se på hvordan vi skal håndtere ledningsutfor­ dringene der. Jeg skal til Hardanger for å følge opp de spe­ sifikke problemstillingene i det området. Det har blitt mye fokusering rundt mulig avbøtende til­ tak, kompensasjon f.eks. gjennom næringsfond, der man ikke unngår å strekke ledninger -- der storsamfunnet har behov som får konsekvenser for småsamfunnene. La meg understreke at det er det siste svaret vi har. Vi skal lete oss fram til gode løsninger før vi kommer dit at vi må ende opp med næringsfond som kompensasjon. Jeg går inn i dette med maksimal kreativitet, og ønsker en dis­ kusjon omkring det. Jeg opplever også at vi har et apparat bl.a. i NVE som er villig til å ta disse utfordringene sammen med oss. Gunnar Kvassheim (V) [15:00:20]: I likhet med re­ presentanten Halleraker registrerer jeg at den nye olje­ og energiministeren har en annen tone enn sin forgjenger i disse spørsmålene når hun møter Stortinget. Jeg skulle gjerne vite om det betyr at det kommer en annen politikk, men jeg velger å tolke det engasjementet som legges for dagen, slik: Det gjør det. Da håper jeg også at kompensa­ sjonen blir et av verktøyene og ikke et hovedspor. I og med at det bebudes en ny politikk som kan få kon­ sekvenser for det trasévalg som gjøres på strekninger som kan være omstridt, ønsker jeg å høre om statsråden kan forsikre at det ikke vil bli tatt avgjørelser på disse kontro­ versielle prosjektene før det foreligger en avklaring av Regjeringens politikk, slik at den kan ligge i bunnen når disse sakene skal avgjøres. Statsråd Åslaug Haga [15:01:12]: Vi har en rekke krevende saker som skal komme til avklaring om ikke alt­ for lang tid. Her er det kontroverser rundt alle linjer. Det betyr at klagesakene til sjuende og sist kommer på min pult. Jeg er, og det kan jeg forsikre representanten Kvass­ heim om, opptatt av at vi skal få fram den nye politikken før vi fatter viktige avgjørelser om disse store, kontrover­ sielle sakene som vi vet kommer. Jeg ser fram til en brei og god diskusjon i Stortinget og håper at jeg kan komme med et diskusjonsgrunnlag så raskt som mulig i løpet av første halvår. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Torbjørn Hansen (H) [15:02:16]: Jeg må si at jeg er godt fornøyd med at det er en samlet energi­ og miljøko­ mite som i innstillingen slutter seg til intensjonen i dette viktige forslaget fra Høyre. Det er positivt at også regje­ ringspartiene tar inn over seg at store høyspentlinjer vil medføre betydelig konflikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. Når komiteen slår fast at Stortinget må få anledning til en debatt om ulike strategier for kraftframføring, har Høyre langt på vei fått et gjennomslag i denne saken. Det­ te er et viktig signal. Jeg merker meg også at komiteen en­ stemmig oppfatter at dagens politikk for kabling er rest­ riktiv og mener at det er på tide at Stortinget på nytt får tatt en debatt om utbygging av kraftnettet. Regjeringspartiene konkluderer med at Regjeringen skal legge fram en sak på egnet måte om dette. Denne saken bør, som representanten Kvassheim var inne på, komme i god tid før ankesakene i de prosjektene som er omtalt i representantforslaget, blir behandlet av Regjeringen. Noe annet ville vært et ganske klart brudd med de intensjoner som jeg opplever ligger fra komiteen i denne innstillingen. Høyre er opptatt av forvalteransvaret, og det å ta vare på verdifull natur for kommende generasjoner er en grunnleggende, konservativ verdi. Det er liten tvil om at vårt unike landskap, f.eks. i Hardanger, ikke bare er ver­ difullt i seg selv, det har også en klar økonomisk verdi, særlig for reiselivsnæringen. Næringsministeren la i dag fram en reiselivsstrategi. Skal Regjeringen ha troverdighet på dette området, må man være i stand til å se at debatten som vi har her i salen i dag, også er viktig for reiselivsnæringen. Jeg vil også si at det er et paradoks at NVE setter foten ned når tidligere fylkesordfører i Hordaland, fra Horda­ 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter 1585 2007 land Senterparti, vil bygge et lite småkraftverk på gården sin i Granvin. NVE begrunnet dette med følgende formu­ lering, gjentatt i Bergens Tidende den 22. oktober i år: «Betydningen av landskapsverdier i vestlandsfjor­ dene og spesielt Hardangerfjorden kan knapt overdri­ ves». Slik stoppes altså et lite småkraftverk, som knapt ville vært synlig. Samtidig planlegger Statnett enorme kraftlin­ jer i luftspenn. Linjene, lokalt omtalt som monsterlinjene, er ca. 40 meter høye og skal dekorere landskapet gjennom Hardangerfjorden fra Sima til Kvam og over Kvamsko­ gen, som er det viktigste rekreasjonsområdet for Bergen. Jeg synes NVE overdriver i sin kampanje mot kabling, særlig når det gjelder Hardangerfjorden. Riktignok er kabling som løsning noen ganger dyrere enn luftspenn, men det økte kraftbehovet stammer i stor grad fra økt ak­ tivitet i Nordsjøen, og når vi tjener milliarder av kroner på olje­ og gassutvinning, bør det også være et samfunnsan­ svar å overføre kraften på en måte som er forsvarlig i for­ hold til å forvalte bort unike naturlandskap. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1614) S a k n r . 9 Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­ fikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varanger­ fjordområdet (Innst. S. nr. 76 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 3 (2007­2008)) Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:05:55] (ordfører for sa­ ken): Vi skal i dag ratifisere overenskomsten om delelin­ jen i Varangerfjorden mellom Norge og Russland, som ble undertegnet i Moskva den 11. juli 2007. Dette er et viktig delmål i den 30­årige forhandlingsprosessen mellom Norge og Russland -- tidligere Sovjetunionen -- for å etablere en full delelinje etter havrettens prinsipper. Det er videre et viktig skritt for å styrke både forutsigbar­ het og stabilitet på det politiske, forvaltningsmessige og økonomiske området mellom våre to land. For folk og næringsliv i nord er det videre viktig for bedre å kunne forene landbasert og havbasert virksomhet og bidra til bedre samordning mellom aktiviteter i Barentshavet og i Barentsregionen. Overenskomsten fastsetter en grenselinje i et kystnært område i og utenfor Varangerfjorden. Grenselinjen, med en lengde på til sammen 73 km, avgrenser sjøterritoriet, de økonomiske soner, kontinentalsokkelen så langt, og de til­ støtende soner mellom Norge og Russland. Den bygger på havrettens regler om maritim avgrensning etter en såkalt forenklet midtlinje trukket mellom veldefinerte punkter. Drøftelsene mellom Norge og Russland om avgrens­ ning av kontinentalsokkelen i Barentshavet har pågått si­ den 1970, for 200­milssonens del siden 1984. Fram til nå har drøftelsene i det vesentlige fokusert på området der det er overlapping mellom det norske midtlinjekravet og det russiske sektorkravet i Barentshavet. Området som det nå er enighet om, ligger nordøst for Varangerfjord­området. Helt siden avgrensningsdrøftel­ sene startet, har det vært på det rene at også havområdet lenger sør i Barentshavet måtte avgrenses. Det er dette vi nå skal ratifisere. En samlet utenrikskomite har uttrykt at den ser det som viktig at en kommer fram til enighet om den maritime avgrensningen mellom Russland og Norge i Varangerfjord­området. Grenselinjen avklarer hvor langt hver av de to statenes myndighetsutøvelse strekker seg i dette havområdet. Det vil bidra til større forutsigbarhet i regionen, noe som vil ha positiv innvirkning på forvalt­ ningen av ressursene utenfor kysten og utvikling av lang­ siktige arbeidsplasser på land. Videre er det en fordel for stabilitet og samarbeid i re­ gionen at en nå er blitt enig om grenselinje i Varanger­ fjord­området, og at enigheten er i tråd med Norges posi­ sjoner knyttet til midtlinjen. Utenrikskomiteens medlem­ mer har også uttrykt at de er enige med Regjeringen, og at denne overenskomsten vil fastholde og styrke det gode naboforholdet mellom Norge og Den russiske føderasjon. Jeg vil understreke at denne overenskomsten er et po­ sitivt element i Regjeringens nordområdesatsing. Det er å håpe at overenskomsten vil bidra positivt til det videre ar­ beidet for å komme til enighet om avgrensning i den re­ sterende delen av Barentshavet. Avklaring av delelinje i Barentshavet er avgjørende for framtidig stabilitet. Den overenskomsten som vi nå ratifi­ serer, befester målet om slik stabilitet og forutsigbarhet, ved at den ikke inneholder bestemmelser om hvor lenge den skal gjelde, eller bestemmelser om oppsigelse. Der­ med vil den være i kraft på ubestemt tid. Det bidrar til klarhet og forutsigbarhet. Derfor er det positivt at det nå er kommet til en avklaring om de 73 kilometer som ligger nærmest land. Den resterende delen av den uavklarte ma­ ritime grenselinjen mellom Norge og Russland er det eneste gjenstående avgrensningsspørsmålet Norge har. La meg igjen understreke hvor viktig det er at vi har fått avklart grensen så langt ut i havet i samsvar med fol­ keretten. Vi har tid til å finne den beste løsningen på det som står igjen. Samtidig er det å håpe at denne overens­ komsten kan legge til rette for et videre godt samarbeid mellom våre to land om delelinjespørsmålet og i alle de andre viktige områdene for Norge og nordområdene. Med dette anbefaler jeg den enstemmige innstillingen fra komiteen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, se side 1614) S a k n r . 1 0 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/ 2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ord­ ning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedi­ rektivet), samt tilhørende rettsakter (Innst. S. nr. 107 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 26 (2007­2008)) 2007 1586 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minut­ ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inn­ til 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ivar Kristiansen (H) [15:12:17] (ordfører for saken): Jeg skal ikke ta noen reprise på debatten som vi hadde her den 19. juni om Ot.prp. nr. 66 for 2006­2007. Likevel er det nødvendig å tilknytte saken noen få tilleggsmerkna­ der. Komiteen slutter seg enstemmig til Regjeringens for­ slag i forbindelse med kvotedirektivet. Vi følger opp opp­ legget som ble vedtatt i juni. Vi har fått på plass et kvote­ handelssystem som er tilpasset EUs kvotehandelssystem, dog med visse unntak. Det er disse unntakene jeg vil kom­ mentere kort. De andre partiene vil nok redegjøre for sine særstandpunkter, men det er som sagt en enstemmig ko­ mite som står bak tilslutningen til det råd som er gitt fra Regjeringens side. Blant annet er det kommet den tilleggsopplysningen at Stortinget ikke ønsker å sette et tak når det gjelder å be­ nytte seg av de Kyoto­baserte mekanismene. Vi har fått knesatt det resultat at vi bare i inntil 20 pst. av våre kvoter kan anvende disse mekanismene. Det kan man selvfølge­ lig synes er leit, men det er dog sånn, i rettferdighetens navn, at det er blant de beste av alle lands muligheter til å anvende de samme mekanismene. Det som det er grunn til å påpeke, og som ikke er posi­ tivt, er at Regjeringen har somlet forferdelig i dette spørs­ målet. Det er ikke blitt sånn som daværende miljøminister Helen Bjørnøy lovte de berørte, nemlig norsk industri, at de skulle få god tid i høringsprosessen rundt forskriftene. Regjeringen har vært forsinket hele veien, både overfor Stortinget og overfor norsk industri. Ett forhold er at man valgte en annerledes referanseperiode enn det de øvrige EØS­ og EU­nasjonene har lagt opp til. At man ikke fulg­ te EU fullt ut her, tror jeg, etter hvert som norsk industri får kjennskap til hvordan dette kan treffe, kommer til å få mer oppmerksomhet enn det hittil har fått. Og det at man ikke gir norsk industri, altså industri som er etablert eller har utvidet sin virksomhet etter 2001, de samme mulighe­ ter til frikvoter som man gjør utenfor landets grenser, vil ikke være til gunst verken for klimaet totalt sett, for ut­ slippsnivået totalt sett eller for konkurranseevnen til nors­ ke kvotepliktige virksomheter. La meg også få si at jeg ikke er kjent med, i hvert fall var vi ikke det på det tidspunktet da komiteen avsluttet sitt arbeid, om saken som forutsatt er sendt ut på høring til dem som blir berørt av kvotedirektivet -- og det i en situa­ sjon hvor direktivet skal begynne å gjelde fra årsskiftet. Som kjent er det julaften ganske snart, og vi er i en situa­ sjon hvor allokeringssystemet ikke er kjent for dem som er berørt. Det kan neppe anses som noen heldig eller lyk­ kelig situasjon, fordi de bedriftene som blir berørt, ikke har oversikt over hva de forventede CO 2 ­forpliktelsene som de blir rammet av fra 1. januar neste år, vil innebære. Det er også grunn til å understreke at man heller ikke ved Kårstø­anlegget på det nåværende tidspunkt er kjent med, hvis jeg ikke mot formodning har gått glipp av an­ nen informasjon, hva slags system og hva slags nivå på vederlagsfrie kvoter man vil få fra årsskiftet. Så begrepet «sommel» har på alle måter sin plass i Regjeringens hånd­ tering av denne saken. Tore Nordtun (A) [15:18:04]: Regjeringen foreslår i denne proposisjonen at det gis samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007, og jeg vil gjøre representanten Kristiansen opp­ merksom på at det i dag, den 18. desember, ikke er så vel­ dig lenge siden 26. oktober. Når det gjelder endringer i klimakvoteloven, ble de vedtatt 22. juni i år. En EØS­beslutning ble derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke til etterfølgende god­ kjennelse i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd. For­ målet med rettsaktene er å bidra til kostnadseffektive re­ duksjoner i klimautslipp ved å opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa. I proposisjonen, som er enstemmig, som saksordføreren, Kristiansen også sa, gjø­ res det nærmere rede for disse rettsaktene. Så er det slik at det gjenstår en rekke forskriftsendrin­ ger før kvotedirektivet og de tilhørende rettsaktene kan anses fullt ut gjennomførbare i det norske rettssystemet. Det er det som er kjernen her. Det er også derfor Regjerin­ gen vil utarbeide en plan for tildeling av kvoter med de­ taljert beskrivelse av det norske kvotesystemet, og planen er at det skal legges fram for ESA til godkjenning. Manglende tilknytning til EUs kvotesystem -- vi er jo ikke medlem av EU, som kjent -- har gjort at Norge til nå ikke har hatt et operativt elektronisk kvoteregister. Statens forurensingstilsyn har nå etablert et elektronisk kvotere­ gister som skal settes i drift når beslutningen om kobling til det europeiske kvotesystemet trer i kraft. Heldigvis viser en enstemmig komite til formålet med disse rettsaktene, og det er i hovedsak å bidra til kostnads­ effektive reduksjoner i klimagassutslipp ved å opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa, noe som Norge tidligere har sluttet seg til. Det norske kvote­ systemet vil fra 2008 omfatte mer enn 40 pst. av de norske utslippene av klimagasser. Hvis vi så ser på perioden 2008--2012, skal minst 90 pst. av kvotene tildeles vederlagsfritt. EØS/EFTA­lan­ dene er gitt unntak fra denne bestemmelsen i EØS­komi­ teens beslutning, og jeg viser også til den. Komiteen, som er enstemmig på nesten alle punkter, viser til at flertallet i Stortinget vedtok at det ikke skulle tildeles vederlagsfrie kvoter for ny virksomhet eller utvi­ delser av virksomheter etter 2001. Så har Fremskrittspartiet og Høyre en merknad hvor de beskriver noen uheldige og diskriminerende konsekven­ ser av dette. Men det er verdt å merke seg, i disse tider, at i denne konkrete saken rettet Høyre og Fremskrittspartiet kritikk mot Regjeringen for å dele ut for få kvoter. I prak­ 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter 1587 2007 tisk politikk er Regjeringen for streng, sier de. I media derimot rettet de samme partiene, spesielt Høyre, kritikk mot Regjeringen for ikke å være streng nok. Ja, slik er den politiske opposisjonen i Norge for tiden. Jeg viser til at Regjeringen er på vei mot en ny og of­ fensiv klimapolitikk for Norge. Den saken vi nå har til be­ handling, vil føre til en bedring av klimaet, og det er nok en sak som viser at Regjeringen følger ord med konkret handling. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:22:28]: La meg bare begynne med nærmest å be representanten Nordtun bruke et treminuttersinnlegg til å forklare kritikken mot Høyre og Fremskrittspartiet, for jeg klarer ikke å se at det har vært noen inkonsekvent holdning fra Fremskrittspartiets side i forhold til klimakvoteloven, verken da den ble ved­ tatt i Stortinget i juni, eller da den ble debattert i denne sal for ca. 1 1/2 uke siden -- og ei heller i merknadene i den innstillingen som vi skal debattere. Så her har represen­ tanten Nordtun konstruert en virkelighet som ikke eksis­ terer. Når vi ser på klimakvoteloven som Stortinget vedtok, og som er en del av den debatten som nå foregår, bærer den preg av hastverksarbeid -- her er saksordførerens inn­ legg meget bra. Jeg konstaterer at Regjeringen ikke har le­ vert forutsigbarhet, slik en lovte i valgkampen, og slik en for så vidt fikk inntrykk av fra representanten Nordtun at en har gjort. Veldig mye er uavklart. Det er litt rart når en vet at utenriksministeren i sin redegjørelse for Stortinget for en måned siden om aktuelle EØS­saker gav inntrykk av at en kjempet for å sikre konkurransedyktige ramme­ vilkår for norsk industri -- og så har Norge altså en klima­ kvotelov med de strengeste rammene, som sier at har en etter 2001 etablert noe som slipper ut CO 2 , skal en ikke få konkurransevilkår på linje med sine konkurrenter. Tvert imot skal en få verre rammevilkår, som faktisk gjør at det ville være mer lukrativt å eie en industri med større utslipp, hvis den bare ble etablert før 2001, enn å inves­ tere i ny teknologi i et nytt selskap som skal konkurre­ re. Eksempelet på at vi burde brukt mer tid og fått en grun­ digere gjennomgang, er Kårstø gasskraftverk og situa­ sjonen der, der vi nå -- mindre enn en uke før jul, mindre enn to uker før nyttår -- ennå ikke vet hva slags ramme Re­ gjeringen vil gi Kårstø gasskraftsverk i forhold til CO 2 ­ tildeling. Skal en legge til grunn det som olje­ og energi­ ministeren har sagt, er det slik at hvis noe skal basere seg på CO 2 ­rensing, må det ha CO 2 ­rensing ved oppstart. Det har ikke Kårstø. Men det er nettopp den samme formule­ ringen som ligger til grunn når en skal tildele kvoter til gasskraftverk ifølge klimakvoteloven. Eller skal en defi­ nere den samme setningen ulikt, avhengig av hva slags formål en vil ha? Det er godt mulig. Jeg ville være veldig fornøyd hvis en legger helt andre meninger til grunn for hva en baserer CO 2 ­rensing på i klimakvoteloven, hvis det betyr at Kårstø overlever og får kvoter. Men det gir ikke akkurat forutsigbarhet for industrien. Jeg konstaterer også at denne loven ble innlemmet i EØS­avtalen samtidig som det pågår en rettssak i rettssys­ temet: NorFraKalk har klaget inn fordi vedtaket vil ha til­ bakevirkende kraft og er åpenbart diskriminerende. EØS­avtalen er jeg for -- jeg er sterkt for -- men klimak­ voteloven og slik Norge forholder seg i denne saken på grunn av Regjeringens politikk, er jeg sterkt imot. Det er et selvvalgt norsk opplegg med en kraftig forverring av konkurransevilkår for norsk industri. Regjeringen burde ha gjort bedre forarbeid, ført en konsekvent politikk -- som ble gjennomført -- og ikke bare ha en fin retorikk. Jeg konstaterer også at miljøvernministeren, som er til stede her i egenskap av bistandsminister, har innrømmet at CO 2 ­messig er jo denne loven likegyldig i forhold til hvordan en tildeler. Det er en kostnadsfordeling vi disku­ terer, ikke mengden kvoter. Så om vi hadde tildelt all norsk industri, også etablert etter 2001, kvoter basert på samme rammevilkår som en har generelt i EU, ville ikke det betydd større CO 2 ­utslipp i EU globalt netto, det ville bare betydd at kostnaden ble tatt vekk fra industrien, og at Regjeringen ikke kunne selge de samme kvotene i EU­ markedet. Det er jo litt påfallende at en regjering som skryter av at vi har en slik offensiv klimakvotelov, og dermed gir inntrykk av at det reduserer CO 2 ­utslippene mer enn om en ikke hadde hatt en like offensiv klimakvotelov, bruker overskuddet av klimakvoter til å selge i EU­markedet. En skal altså selge klimakvoter for 8 millioner tonn, men en skal bare kjøpe for 1 million tonn. Og så tilfører en syste­ met ytterligere 5 millioner tonn ved å gjøre tiltak gjennom Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er altså ikke et tiltak for å redusere CO 2 ­utslipp, det er et tiltak for å fylle statskassen. Jeg håper statsråden i sitt innlegg vil informere oss på Stortinget om hva slags kvotetildeling en nå legger opp til på Kårstø, for når det er mindre enn to uker igjen til nyttår, da må en vel ikke vente lenger. Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:27:53]: Formålet med rettsaktene er, som det er sagt, å bidra til kostnadsef­ fektive reduksjoner i klimagassutslipp ved å opprette et kvotesystem for handel med klimagasser i Europa. Det norske kvotesystemet vil fra 2008 omfatte mer enn 40 pst. av de norske utslippene av klimagasser. Norsk deltagelse i europeisk kvotehandel vil tre i kraft fra 1. januar 2008. Dette vil være et viktig bidrag for å få ned utslippene og for å stimulere til omstillinger. Vi har nettopp vært gjennom noen historiske klima­ uker, først med klimaforhandlingene på Bali, som med et nødskrik endte med et veikart for veien videre. Jeg tror vi alle sammen pustet lettet ut da det endelig ble klart at det gikk i orden, og at USA ble tvunget i kne. I forrige uke deltok mange av oss på arrangementer i forbindelse med at fredsprisen gikk til FNs klimapanel og Al Gore. Ende­ lig har FNs klimapanel fått den anerkjennelse de fortjener. Mange mektige aktører forsøker systematisk å undermi­ nere dette arbeidet, noe som har bidratt til å hindre nød­ vendige grep for å bremse utviklinga. De har nå fått en vanskeligere jobb -- heldigvis. Vi vet at CO 2 ­innholdet i atmosfæren ikke har vært høyere på 650 000 år. Vi kommer til å få en temperaturøk­ Trykt 8/1 2008 2007 1588 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter ning som vil få uoverskuelige konsekvenser for oss. Hvis vi lar dette utvikle seg uten å sette inn nødvendige tiltak, vil dette kunne komme helt ut av kontroll. Uansett vil vi antakelig måtte venne oss til at det å få bukt med klima­ problemene vil være en av de største utgiftspostene på statsbudsjettet. I møte med klimaforandringene er vi nødt til å tenke på at vi skal få mest mulig igjen for de pengene vi investerer, i form av utslippsreduksjoner. At forurenser skal betale, er et prinsipp som hele Stortinget har sluttet seg til, og vi må gjøre ting så kostnadseffektivt som mulig. Vi har tatt et viktig skritt forbi EU når vi har bestemt at vi ikke skal ha gratiskvoter etter 2012. Det blir viktig å jobbe opp mot EU­systemet for at det skal bli likedan der, at det ikke skal være gratiskvoter i EU­systemet etter dette tidspunktet. Det er viktig å understreke at kvotesystemet bare er én av flere måter å møte klimautfordringene på. Vi må i til­ legg ha et betydelig fokus på forskning og utvikling. Som bl.a. Teknologirådet har påpekt, er det nødvendig med andre og mer målrettede virkemidler for å sette fart på tek­ nologiutviklingen i Norge. Kvotesystemet skal bidra til at utslippsreduserende tiltak gjennomføres der de gir størst mulig kutt pr. investerte krone, og kan også gjøre det mer attraktivt å investere i og utvikle teknologi. Ifølge Tekno­ logirådets ekspertgruppe er kvotesystemets viktigste bi­ drag i dag spredning av tilgjengelige teknologier, mens de i liten grad bidrar til teknologisk nyvinning og inkremen­ tell innovasjon. Årsaken er at prisen på karbon er for lav og Kyoto­avtalen for kortsiktig. Det samme problemet kan EUs kvotesystem også stå overfor. Teknologisk ny­ vinning krever bredere og mer målrettet virkemiddelbruk. Bali­forhandlingene har vist at teknologiutvikling ut­ over det kvotehandel kan initiere, vil bli avgjørende for å få på plass en ny avtale. Vi som bor i den delen av verden som har best forutsetninger for å drive fram ny teknologi, har et særlig moralsk ansvar for å gjøre nettopp dette. Jeg syns at det er på sin plass å nevne det, selv om det nå er kvotedirektivet vi debatterer. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:31:37]: Klimaproblemet er en av vår tids største utfordringer. Vi har nok av dokumentasjon på at dette skyldes våre men­ neskeskapte aktiviteter. De globale klimaendringene vil få alvorlige konsekvenser. Jeg kan nevne helsemessige, økologiske og økonomiske konsekvenser. Så er det slik at vi har fått noen gode, faglige råd. FN har bl.a. gitt oss dette: at vi innen 2015 må klare å reduse­ re utslippet av klimagasser i atmosfæren, for så innen 2050 å redusere utslippene med 50­80 pst. Norge har et stort ansvar. Det må vi ta inn over oss. Vi må ha effektive og omfattende nasjonale tiltak. Så må vi bruke internasjo­ nale mekanismer, slik avtaler åpner opp for. Forurenser betaler­prinsippet er et viktig prinsipp for Kristelig Folkeparti i vår miljøpolitikk. Dette prinsippet mener vi bør knyttes opp til en ny og mer ambisiøs klima­ avtale som skal overta etter Kyoto­avtalen når dens ende kommer. I 2004 fremmet Bondevik II­regjeringen klimakvote­ loven. Et viktig prinsipp som her ble slått fast, var at det skal knyttes en pris til klimautslipp. Vi vet at vi har en stor utfordring i det å få på plass en global karbonpris som gjør det lønnsomt å rense, og at det er dyrt å forurense. På dette området må vi tenke kreativt og se på hvordan vi kan få det til, fordi vi gjennom kvotehandel kan få industri og næringsliv til å investere i miljøvennlig teknologi, som er framtiden. Men vi vet at sluttsummen, bunnlinjen, er av­ gjørende viktig i forhold til industri og framtidsrettet næ­ ringsliv. Kristelig Folkeparti mener at gjennom tydelige signa­ ler om at det skal koste å slippe ut klimagasser, vil også industrien legge om til en mer miljøvennlig retning. Men det er viktig å understreke at det må være tydelige signa­ ler, og at det ikke finnes altfor mange smutthull. Det er ikke noe problem å utsette sommerferien for Stortinget. Det gjorde vi i år for å vedta kvoteloven. Det at vi utsatte sommerferien med noen dager, forteller vel at Regjeringen er litt på hæla i denne saken, også når vi i dag, den nest siste dagen i høstsesjonen, behandler opp­ følgingssaken til den loven vi behandlet på overtid i vår­ sesjonen. Erling Sande (Sp) [15:35:18]: Verda står overfor sto­ re utfordringar som følgje av utslepp av klimagassar og etterfølgjande klimaendringar. Løysingane på desse ut­ fordringane ligg i internasjonalt samarbeid om forpliktan­ de utsleppsreduksjonar. Ved at vi sluttar oss til EU sitt kvotedirektiv, bidreg vi til kostnadseffektive klimagassut­ slepp gjennom eit kvotesystem for handel med klimagas­ sar i Europa. Senterpartiet sin ideologi byggjer på at politiske utfor­ dringar skal finne si løysing på eit lågast rimeleg nivå i den offentlege forvaltninga. Sjølv om vi alle kan gjere ein innsats for å berge miljøet, er det ingen tvil om at den situasjonen vi no er oppe i, i tillegg fordrar politisk styrte endringar og forpliktande internasjonalt samarbeid. Senterpartiet sitt EU­standpunkt tør vere kjent, men det betyr ikkje at Senterpartiet ikkje ynskjer samarbeid med landa i Europa når det gjeld saker som må finne si løysing globalt. Kvotedirektivet vil forplikte Noreg til å leggje fram femårsplanar som viser omfanget og fordelinga av kvota­ ne. Stortinget har tidlegare slutta seg til at landbasert næ­ ringsliv vil bli tildelt vederlagsfrie kvotar tilsvarande i gjennomsnitt 92 pst. av utsleppa dei hadde i åra 1998-- 2001, samt at det ikkje skulle tildelast vederlagsfri kvote for nye verksemder eller utvidingar etter 2001. Mange av innlegga i dag har gått inn i innhaldet i saka, så eg skal berre kort få seie at kvotesystemet er ein viktig reiskap for at vi skal kunne ta vår del av ansvaret med å avgrense utsleppa av klimagassar. Det er eitt av våre bi­ drag til den globale dugnaden som verda må setje i gang for å berge miljøet på kloden. Sjølv om vi er eit lite land, er vi eit rikt land, så i den dugnaden må vi bidra. Gunnar Kvassheim (V) [15:37:33] (komiteens leder): Kvotedirektivet er et viktig verktøy i klimaarbeidet. Det ser ut til at kvotehandelen nå skal brukes på stadig flere områder og overfor stadig flere utslippskilder. Det har vi 1589 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter S 2007--2008 2007 (Kvassheim) fått eksempel på også i dag. Det bringer meg over til Inga Marte Thorkildsen, som påpekte at kvotehandel kan være et effektivt verktøy, men ikke er drivende når det gjelder innovasjon og teknologiutvikling. Til det er karbonprisen for lav. Inga Marte Thorkildsen sier også at det kreves en helhetlig tilnærming for å drive teknologiutvikling og få fram innovative gode løsninger. Det er jo nettopp det en står overfor når det gjelder Mongstad­anlegget, hvor en har valgt å kjøpe kvoter for noen titalls millioner i stedet for å gjøre den jobben en lovte en skulle gjøre for å drive fram dette prosjektet på en måte som representerte ren­ sing av 100 000 tonn CO 2 fra dag én. Venstre kommer til å slutte seg til innstillingen. Vi un­ derstreker at realitetene i dette dokumentet har vært dis­ kutert i denne sal og bredt belyst tidligere. For Venstre er det grunnleggende viktig at en innretter politikken slik at forurenser betaler. Vi ønsker et strammere regime enn det flertallet la opp til da saken ble behandlet forrige gang. Jeg vil understreke at det er veldig viktig å få til en inn­ stramming av regimet i neste avtaleperiode, og at arbeidet overfor EU intensiveres og holdes på et høyt nivå, nettopp for å oppnå det resultatet. Da dette ble behandlet forrige gang, var Venstre uttryk­ kelig klar på at en er imot at gasskraftverk uten CO 2 ­ håndtering skal inkluderes og få gratiskvoter. Det er grunn til å etterlyse hva som er Regjeringens politikk på dette området, slik også tidligere talere har gjort. Vi står overfor et direktiv som skal være gjeldende om 10--14 dager, og fortsatt er det sentrale aktører som ikke vet hva de skal forholde seg til av rammeverk. Jeg håper at statsrådens innlegg vil virke avklarende i forhold til dette. Statsråd Erik Solheim [15:40:08]: La meg starte med å rette en takk til Inga Marte Thorkildsen og Line Henri­ ette Holten Hjemdal for at de minnet oss på hva saken dreier seg om. For når vi går inn i klimakvoter og teknikk, glemmer vi veldig fort at det det hele dreier seg om, er helt sentrale spørsmål for jordas overlevelse, det store bildet. Jeg bare sier det, for det er nødvendig at vi minner oss om det hver eneste gang, så vi ikke går oss bort i en stor kran­ gel om relativt tekniske detaljer og glemmer hovedbildet. Selv om det er mye teknikk, er det en stor og viktig be­ slutning som vi nå gjør. Jeg er glad for at vi gjør det, og jeg er glad for at Stortinget enstemmig slutter seg til det, og at Norge blir en del av EUs kvotehandelssystem. Jeg tror det på lang sikt er et helt avgjørende virkemiddel for å bekjempe klimaødeleggelse. Det er også et kostnadsef­ fektivt system. Det er rett og slett en viktig beslutning som blir tatt, og jeg er glad for at det skjer enstemmig. Så er det fra enkelte talere fra opposisjonen pekt på punkter de er kritiske til -- nær sagt samtlige av dem hadde vi en mye større debatt om i Stortinget for bare 14 dager siden. Jeg kan selvsagt gjenta det nå. Hvis Stortinget øn­ sker det, skal vi gjerne gjøre det. Men la meg bare minne om det jeg sa da. Når det gjelder den grønne utviklingsmekanismen, vil altså norske bedrifter få en mulighet til å kjøpe den eller felles implementering i EU­systemet for 13 pst. av de for­ ventede utslipp. Dette er identisk med hva som vil være konkurransesituasjonen også for bedrifter i EU­området, og er basert på felles beslutninger, som ikke Norge alene kan ta. Men en positiv side ved det er at slike kjøp vil gi penger til vesentlige utviklingstiltak i mange fattige land -- utviklingstiltak som man ellers ikke ville fått. Fremskrittspartiet peker på spørsmål som vi også had­ de oppe for ti dager siden, spørsmål om basisperiode. La meg da igjen si det samme -- jeg tror næringslivet trenger forutsigbarhet, jeg tror man trenger en basisperiode. Hvis man ikke har det og skal sjonglere med dette nær sagt til enhver tid på basis av de populistiske utspill og synspunk­ ter som måtte komme, vil man aldri få det som er det grunnleggende her, nemlig et konsekvent incentiv og en drive i retning av å investere i ny og framtidsrettet tekno­ logi. Så vil forskriftene til tildelingsplanen, inkludert spørs­ målet om kvotereserve, bli sendt ut på høring i aller nær­ meste framtid, forhåpentligvis denne uken. I den forbin­ delse vil det, som jeg tidligere har sagt i Stortinget, bli gitt gratiskvoter, og en del av de bedriftene som er nevnt her, vil da selvsagt ha anledning til å søke om de gratiskvotene. Saksordføreren og andre har kritisert Regjeringen for å «somle» -- det var begrepet som ble brukt. Jeg vil ikke strekke det så langt, men jeg skal gå så langt som til å si at så mye bra som denne regjeringen har gjort, tror jeg vi kan innrømme at denne saken kunne vært håndtert noe raskere. Jeg er ikke glad for at vi så tett opp under jul ikke har fått sendt ut disse retningslinjene. Men det skyldes også at dette er uhyre tekniske spørsmål, som naturlig nok involverer en rekke departementer, og det krever presisjon i det arbeidet som må gjøres. Vi kunne ha vært raskere, og vi skal forsøke å være raskere hvis det skulle oppstå en pa­ rallell situasjon i andre saker. Til slutt vil jeg si: Når Fremskrittspartiet hisser seg opp, må det være lov i mange andre spørsmål i Stortinget. Men Fremskrittspartiets kritikk i klimapolitikken er jo ikke lett å ta seriøst. Hvis man har brukt 20 år av sitt liv på å kritisere alle dem som syntes at klimatrusselen var et al­ vorlig spørsmål, ber jeg om at man må være litt moderat i språkbruken når man aksepterer at slik er det. Jeg har vært i debatt med Fremskrittspartiet på 1980­tallet -- da det het at dette var noe SV hadde funnet på for å vinne stemmer. Gjennom hele 1990­tallet var dette noe som den grønne fanatiker holdt på med, og som ikke hørte virkeligheten til. Og så sent som da Nobelprisen ble tildelt FNs klima­ panel for et par måneder siden, brukte Fremskrittspartiet anledningen til å så tvil ved om det virkelig eksisterte noen klimatrussel. Hvorfor i all verden skal man da ta par­ tiet seriøst i denne debatten? Hvis man har vært hedning i hele sitt liv, så bør man ikke uttale seg om hva som er sann kristendom. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:45:03]: Det at vi disku­ terer store spørsmål, er jo ingen unnskylding for å gjen­ nomføre dårlig politikk. Forhandlinger i Stortinget nr. 106 106 2007 1590 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter Jeg skulle ønske at statsråden hadde gitt inntrykk av at det er en viss progresjon når det gjelder tidspunktet for høringssaken om tildeling, eller i hvert fall sagt at saken vil komme i den aller, aller, aller nærmeste tid -- det at den vil komme i den aller nærmeste tid, har vi hørt i snart et par måneder. Spørsmålet gjelder det som statsrådens partikollega, representanten Thorkildsen, sa i sitt innlegg, at det er be­ stemt at vi ikke skal ha gratiskvoter etter 2012. Vi har hørt mange utsagn fra statsråder om at Norge har ambisjon om ikke å ha gratiskvoter etter 2012, men hele veien har en vegret seg for å slå det bastant fast, fordi en vil se hva EU gjør -- sannsynligvis fordi en har en viss forståelse for at en trenger konkurransedyktige rammebetingelser. Er re­ presentanten Thorkildsens utsagn en stadfesting av Re­ gjeringens politikk? Har Regjeringen nå bestemt seg for at en ikke skal ha gratiskvoter etter 2012? Statsråd Erik Solheim [15:46:12]: Jeg tror vi skal prøve å ha et politisk blikk på hva som skjer internasjonalt med hensyn til klimaødeleggelse og de gigantiske for­ handlingene som vil pågå i to år fram til København­mø­ tet i 2009. La oss ikke ha en revisortilnærming til dette, hvor vi tror man på prikken kan fastslå nå hva som vil være situasjonen i 2012. Jeg tror det mest sannsynlige vil være at ledet av en amerikansk president med visjoner på dette området, der Kina vil slutte opp om det, og der EU vil være en drivkraft i det, vil jeg kunne glede meg over -- men fra Fremskritts­ partiets synspunkt kan man risikere -- at man vil ha ve­ sentlig strammere vilkår å forholde seg til i 2012. Men in­ gen av oss kan på prikken si dette. Norge må forholde seg til hva som skjer internasjonalt, men vår ambisjon er å være i ledelsen når det gjelder å innføre akkurat de retningslinjene som verden trenger for å kunne ta hensyn til dette. Inkludert i det er at man ikke skal strø om seg med gratiskvoter etter 2012. Ivar Kristiansen (H) [15:47:24]: Jeg er glad for at statsråden slutter seg til den kritikk som jeg rettet mot Re­ gjeringen -- jeg brukte begrepet «sommel». At statsråden valgte å bruke andre ord, er likevel ikke noe grunnlag for å redusere min glede over at han erkjenner at Regjeringen kunne ha arbeidet langt raskere i denne saken. Dette illustrerer jo også litt av det som var mitt hoved­ ankepunkt når det gjelder de nyansene i disse spørsmåle­ ne hvor man skiller lag med EU. Spørsmålet mitt går da på om statsråden synes det er greit at ny industri, industri etablert etter 2001, som sannsynligvis er den mest miljø­ vennlige, som investerer i ny og mest mulig miljøvennlig teknologi, skal straffes økonomisk og få en konkurranse­ ulempe i forhold til industri utenfor landets grenser, som slipper denne straffen. Statsråd Erik Solheim [15:48:32]: Vi hadde en gans­ ke grundig diskusjon om dette i Stortinget for bare ca. ti dager siden, men jeg gjentar med stor glede hva jeg da sa: Det er nødvendig med en basisperiode på dette områ­ det for ikke å komme i en situasjon hvor dette blir flytende -- hvor industrien ikke vet hva den har å forholde seg til, og hvor ulike former for politisk press vil være det som avgjør. Hvilken basisperiode man så velger, er for så vidt litt tilfeldig. Denne regjeringen valgte å bruke den samme basisperiode som Bondevik­regjeringen gjorde -- og å føl­ ge opp det. Så det er grunnlaget for den basisperioden. Jeg tar klar avstand fra at dette kan være noe man sjonglerer med. Man kunne ha valgt en annen basisperio­ de, men det ville ha skapt akkurat de samme problemene som de som her nevnes. Det grunnleggende og viktige er å få til et system hvor industrien vet hva den har å holde seg til, ha klare incen­ tiver når det gjelder å forske og utvikle for å få til mer mil­ jøvennlige løsninger -- og ikke tro at man ved å utsette og vente kan komme billigere fra det. Gunnar Kvassheim (V) [15:49:54]: Det kan sikkert diskuteres i hvor stor grad Fremskrittspartiet har skiftet politikk, men det blir bare småtteri i forhold til kursskiftet når det gjelder SV og spørsmålet om gasskraftverk. Det startet med at SV var imot alle gasskraftverk -- uansett om de hadde CO 2 ­rensing eller ikke. Så ble det vedtatt, etter kampvotering, på landsmøtet at en skulle være for -- på den betingelse at det ble rensing fra dag én. Så ble en med i regjering -- fordi gasskraftverket på Kårstø skulle ha rensing fra 2009. Så gikk en inn for Mongstad­ anlegget -- fordi testanlegget der skulle ha rensing fra 2010. Nå vet vi at Kårstø­løftet er brutt. Nå vet vi at Mong­ stad­løftet er brutt. Og nå vurderer en jaggu om en skal gi gasskraftverket på Kårstø gratiskvoter i stor utstrekning. Føler statsråden at han fortsatt har øyekontakt med SVs opprinnelige politikk når det gjelder gasskraftverk? Statsråd Erik Solheim [15:50:52]: Det grunnleggen­ de spørsmålet her gjelder utviklingen av teknologi for CO 2 ­fangst og ­lagring. Den teknologien har utviklet seg -- igjen som jeg sa i Stortinget for ca. ti dager siden -- fordi Kristin Halvorsen la seg på tverke. Det lå ingen incentiver fra Bondevik­re­ gjeringen for å få dette til. Bondevik­regjeringen hadde f.eks. nettopp satt i gang prosjektet på Melkøya -- uten å stille de samme kravene. Men så la Kristin Halvorsen og Åslaug Haga seg på tverke og sa at uten CO 2 ­fangst og ­lagring kan vi ikke akseptere en videre utvikling på dette området. Det vesentlige, norske bidraget internasjonalt er å få dette til. Bidrar vi til det -- forhåpentligvis kan briter, ame­ rikanere og andre også bidra -- gjør vi noe som er helt grunnleggende i klimakampen, fordi vi da vil være med og utvikle en teknologi som det nesten er umulig å tro at vi kan stoppe utslippsveksten globalt uten. Og kan vi ut­ vikle den teknologien i Norge, vil det også være viktig å spre den til fattige land på en billig måte. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. Unnskyld -- Ketil Solvik­Olsen! 18. des. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. okt. 2007 (kvotedirektivet) samt tilhørende rettsakter 1591 2007 De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:52:20]: Jeg vil gjøre opp­ merksom på at jeg bad om ordet under statsrådens inn­ legg. Det er egentlig statsrådens meget arrogante opptreden på talerstolen som gjør at jeg ønsker å ta ordet. Én ting er at statsråden er uenig i Fremskrittspartiets politikk. Det lever jeg meget godt med -- jeg er egentlig ganske stolt av det når jeg vet hvilken politisk bakgrunn han har. En an­ nen ting er å tillegge Fremskrittspartiet en rekke stand­ punkter og harselere med dem, slik som han gjør. Jeg sy­ nes egentlig det lover dårlig når statsråden legger opp til den form for debatt som han gjør, med tanke på de to åre­ ne som er igjen. Når det gjelder min replikk, la meg først begynne med å si: Det var ikke undertegnede som laget dette til en re­ visordebatt. Det var det SVs egen representant i komiteen som gjorde, ved bastant å slå fast at det er bestemt at vi ikke skal ha gratis kvoter etter 2012. Når det er bestemt, så er jo det vedtaket gjort -- hvis vi skal stole på represen­ tantens ord. Så tolker jeg allikevel svaret fra statsråden slik at det på ingen måte er bestemt; det er noe en vurde­ rer. Og det er jo slik sett veldig greit at en SV­statsråd slår i hjel en SV­representants ord. Det lever jeg også veldig godt med. Når det gjelder klimapolitikken, viser statsråden at han har en religiøs tilnærming til klimadebatten. Du må være rettroende for å få lov til å ha en mening om tingene. Hvis du i det hele tatt peker på at det er grunn til å være i tvil om noe som helst, blir du sparket ut av det gode selskap. Jeg vet hva slags forhold SV har til en del religiøse grup­ per. De pleier ikke akkurat å snakke oppløftende når en har en tilnærming til religiøs tro. Og jeg synes det er trist når SV har en slik tilnærming til en debatt om et så viktig tema. Statsråden trekker fram Fremskrittspartiets skepsis til at en har gjort Nobels fredspris til en klimapris. Da viser jeg til at dette er ikke bare noe Fremskrittspartiet synes, men jeg viser til forskning som er gjort ved norske univer­ siteter, bl.a. ved NTNU. En kan gå inn på forskning.no og se at tre forskere ved NTNU ikke bare har gått igjennom enkeltsituasjoner, men har hatt en helhetlig tilnærming til verdens konflikter, verdens ressursgrunnlag og verdens miljøutfordringer og sier at det er ingen korrelasjon med hensyn til miljøutfordringer og ­konflikter, tvert imot. Så bevisbyrden her er egentlig på statsrådens side. Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet har fremmet et omfattende forslag -- som i omfang er to og en halv gang tykkere enn Regjeringens egen fornybare stortingsmel­ ding -- om hvordan Fremskrittspartiet ønsker å innfri Kyoto­avtalen. Vi kommer med mer enn 30 forslag. Vi hadde jo ikke fremmet de forslagene hvis vi mente pro­ blemstillingen ikke var viktig. Men vi har andre tilnær­ minger, som tar hensyn til virkeligheten, og som ikke bare er symbolpolitikk. Det håper jeg at statsråden respekterer og ikke latterliggjør i framtiden. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:56:13]: Det var i svaret til representanten Kvassheim statsråden var litt høyt på banen, like høyt på banen som han var for ti dager siden. Statsråden sier at vårt vesentlige bidrag er å få dette -- dvs. CO 2 ­håndtering -- til. Ja, det er det, men dagens mediebilde i Norge forteller noe helt annet. Det hjalp ikke at Kristin Halvorsen la seg «på tverke», som statsråden sa. Da vi diskuterte dette i budsjettdebatten for ti dager si­ den, gav jeg en historisk beskrivelse av hva Bondevik II­ regjeringen la på bordet. Vi la på bordet teknologiutvik­ ling, vi la på bordet konkrete penger for å få dette til. Jeg fikk et smil fra statsråden for ti dager siden, og jeg får et smil fra statsråden i dag. Men jeg håper at også statsråden lytter til det Bondevik II­regjeringen sa, for det er noe med at vi må kunne krabbe før vi kan gå. Slik er det i den­ ne saken, og jeg synes at de utfordringer vi står overfor her, er så store at også vi politikere må være så store og si at vi må legge stein på stein for å komme videre, og for å klare de klimautfordringene vi står overfor. Presidenten: Da har ikke flere bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 1614) Formiddagens møte vil nå bli hevet, og nytt møte blir satt kl. 18. Møtet hevet kl. 15.58. 2007 1592 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Torbjørn Andersen, Asmyhr, Lien og Solvik­Olsen om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan­ og arealsaker Møte tirsdag den 18. desember 2007 kl. 18 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 36) S a k n r . 1 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ ger i statsbudsjettet for 2007 under Miljøverndeparte­ mentet (Innst. S. nr. 93 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 16 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1614) S a k n r . 1 2 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen, Torbjørn Andersen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Tord Lien og Ketil Solvik­Olsen om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kom­ munale plan­ og arealsaker (Innst. S. nr. 87 (2007­ 2008), jf. Dokument nr. 8:112 (2006­2007)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomi­ teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert par­ ti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Første taler er Tore Nordtun, på vegne av sakens ord­ fører, Asmund Kristoffersen. Tore Nordtun (A) [18:02:09]: Vi behandler nå et re­ presentantforslag om innsigelsesrett i kommunale plan­ og arealsaker. Vi trenger helt klart en overordnet nasjonal arealpoli­ tikk. Jeg tror ikke det hersker noen tvil om det. Vi må òg ha organ som kan følge opp den nasjonale politikken, slik at vi sikrer en lokal oppfølging. Det er nok å se rundt seg hvordan det er i strandsonen i enkelte områder eller i høy­ fjellsområdene. Innsigelse er heller ikke noe veto, men det er en anledning til å tenke seg godt om. Vi vet også at når sakene først kommer til megling, går de videre til Mil­ jøverndepartementet dersom partene ikke blir enige -- og ofte er det veldig viktig at de havner der. Derfor er vi ikke enige i at fylkeskommunens/fylkes­ mannens adgang til å fremme innsigelse til kommunal­ og planforslag bør fjernes, slik som forslagsstillerne vil ha det. Jeg viser til brev datert 14. november 2007 som miljøvernministeren skrev til komiteen, der han bl.a. stad­ festet at en tar sikte på i nær framtid å fremme en odels­ tingsproposisjon med forslag til ny plan­ og bygningslov basert på Planlovutvalgets forslag. Flertallet er av den oppfatning at det er riktig å vurdere alle eventuelle endrin­ ger i en helhetlig sammenheng i forbindelse med lovfor­ slaget som da vil komme. En vil dessuten vise til ytterli­ gere kommentarer som miljøvernministeren skriver i bre­ vet som er vedlagt innstillingen. Der kommunen tar tilstrekkelig hensyn til de nasjonale og regionale interessene i planarbeidet, vil kommunen selv kunne egengodkjenne planene, slik det er i dag. De fleste sakene løses lokalt ved at kommunen og innsigel­ sesmyndighetene blir enige. Det er situasjonen. Det er bare ca 30--40 plansaker som avgjøres av departementet årlig. Det er en svært liten andel av de totalt ca. 200 kom­ muneplaner eller kommunedelsplaner og 2 000--3 000 re­ guleringsplaner som vedtas av kommunene hvert år. Tal­ lene viser at plansystemene fungerer ganske bra ved at de fleste planene nå blir vedtatt lokalt. I praksis har det vist seg at det er nødvendig å ha be­ stemmelser om innsigelse for å sikre at nasjonale og vik­ tige regionale hensyn blir godt nok ivaretatt i det helhetli­ ge planarbeidet. Det er et sterkt byggepress mange steder, bl.a. langs kysten og i fjellområdene. Kommunene skal avveie ulike interesser, og de har ansvaret for at utbygging skjer i samsvar med de føringene som er gitt fra det over­ ordnede nivå, bl.a. av Stortinget gjennom behandlingen av stortingsmeldinger. Det er et solid flertall for innstillingen i denne saken, nemlig at dokumentforslaget som er fremmet her, ikke bi­ falles. Jeg har òg vist til hvor det er naturlig å behandle denne saken, nemlig i forbindelse med plan­ og bygnings­ loven når den blir fremmet av Regjeringen på vårparten. Torbjørn Andersen (FrP) [18:05:58]: De aller fles­ te kommuner, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere rundt i det ganske land har nok mer enn én gang vært meget frustrert når fylkesmannen har grepet inn med innsigelse overfor kommunens vedtak og planer. Svært mange kom­ munestyremedlemmer oppfatter i dag fylkesmannens bruk av innsigelse som en utidig og helt unødvendig inn­ blanding og uthuling av det lokale selvstyret. Etter Fremskrittspartiets syn er det derfor på høy tid med en grundig debatt om fylkesmannens framtidige rolle og funksjon i det norske forvaltningssystemet. Primært mener Fremskrittspartiet at fylkesmannen har utspilt sin rolle på lik linje med fylkeskommunen, og at begge deler bør avskaffes og erstattes av helt andre myndighetsorga­ ner. Et viktig element i en reform av vårt framtidige sty­ ringssystem bør dreie seg om å overføre mer politisk be­ slutningsmyndighet fra staten til lokale folkevalgte be­ slutningsorganer, i første rekke kommunestyrene. Mye av dagens norske politiske og offentlige styrings­ struktur har sitt utspring i Grunnloven fra 1814 og er ba­ sert på flere hundre år gamle samfunnsforhold og lite opp­ daterte samfunnsmessige og politiske idealer. Frem­ skrittspartiet mener at vi nå bør drøfte å innføre mer mo­ derne styringsmodeller som dagens og morgendagens samfunn krever. Vi må avskaffe disse flere hundre år gam­ Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Torbjørn Andersen, Asmyhr, Lien og Solvik­Olsen om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan­ og arealsaker 1593 2007 le offentlige styringssystemene som vi mener hører forti­ den til. Fremskrittspartiet vil at mer av makten i samfunnet ikke bare skal komme ovenfra og ned, fra staten og påleg­ ges kommunen, men komme nedenfra -- og opp til kom­ munene selv. Om det skulle være tvil om lovligheten av kommunale vedtak, mener Fremskrittspartiet at den lov­ messige kontrollen så vel som enkeltpersoners klagead­ gang, langt bedre kan ivaretas av et eget uavhengig domstollignende organ, f.eks. en forvaltningsdomstol, som er plassert utenfor fylkesmannens myndighetsområ­ de -- dette selvsagt for å øke rettssikkerheten. I forarbeidet til plan­ og bygningsloven i 1985 fram­ går det klart at det ved bruk av innsigelser fra fylkes­ mannen alltid skal vises stor varsomhet ved overprøvel­ se av det lokalpolitiske skjønn. Problemet er at varsom­ heten ikke er så stor lenger fra fylkesmannens side. Ved Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlin­ gen ved fylkesmannsembetene uttalte en enstemmig kontroll­ og konstitusjonskomite i Innst. S. nr. 82 for 2001­2002, når det gjelder behandling av saker etter plan­ og bygningsloven: «(...) det fremkommer av undersøkelsen at det er store forskjeller mellom embetene når det gjelder ut­ fallet av klagesakene. Det er også forskjeller mellom embetene i hvilket omfang sakene ble opphevet eller omgjort. Komiteen finner dette alarmerende og ber Re­ gjeringen undersøke om det er stort avvik i praksis i til­ nærmet like saker hos de forskjellige fylkesmennene. Komiteen finner det uheldig dersom lovverket blir praktisert ulikt i kommunene eller ved fylkes­ mannsembetene.» Kontroll­ og konstitusjonskomiteens merknader indi­ kerer klare svakheter ved fylkesmannsembetets sakshånd­ tering. Også rettssikkerheten er på gyngende grunn når fylkesmennene behandler like saker ulikt. Fremskrittspartiet vil øke det kommunale selvstyret og bl.a. gi kommunene fri beskatningsrett. Vi vil gi dem retten til å bestemme over egen arealdisponering i strand­ sonen, eller hyttebygging på fjellet. Også når det gjelder rovdyrpolitikk eller håndtering av motorisert ferdsel i ut­ mark, bør lokalpolitikerne selv få bestemme dette uten innblanding fra fylkesmannens side. Fremskrittspartiet vil altså derfor frata fylkesmannen, og også fylkeskommunen, dagens rett til å reise innsigelse på eget grunnlag overfor kommuner i en del av disse sa­ kene som jeg viste til. Da er tiden ute, så jeg får bare med dette ta opp Frem­ skrittspartiets forslag. Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har tatt opp de forslag han refererte til. Ivar Kristiansen (H) [18:11:23]: Nå har vi vel hatt nesten tilsvarende forslag oppe til behandling noen gan­ ger før i denne sesjonen. Vi fra Høyres side mener fortsatt det samme som vi har gjort tidligere, derfor tar jeg opp det forslaget som vi har fremmet, og som fremkommer i inn­ stillingen. Vi går ikke fullt så langt som Fremskrittspartiet gjør i denne saken. Men vi følger langt på vei den argumenta­ sjonen som Fremskrittspartiet bruker i dette spørsmålet -- også ved siden av å ta hensyn til alle de erklæringer, her­ under Soria Moria­erklæringen og andre erklæringer som sier ganske mye om hvordan man skal styrke det kommu­ nale selvstyret. Derfor fremmer Høyre det forslaget, og jeg har denne gangen lyst til å sitere det: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innskrenke fylkeskommunen/fylkesmannens innsigel­ sesrett i kommunale plan­ og arealvedtak.» Jeg tror at med bakgrunn i de mange erklæringer både om å styrke det lokale selvstyret og om behovet for å få en gjennomgang av plan­ og bygningsloven, vil et slikt for­ slag være tilpasset tiden vi er i. Det er behov for at Stor­ tinget får en gjennomgang av den praksis som represen­ tanten Andersen var inne på -- den ulike praksisen som gjennomføres rundt om i landet. Fra Høyres side ser vi at behov for å ha en mulighet for innsigelse nok kan begrunnes med eksempler i strandlo­ ven, men det er ett av sikkert flere eksempler. Det finnes mange eksempler på unødvendig innsigelsesanvendelse -- som altså virker den andre veien-- derfor er det behov for en gjennomgang. Vi ser at mange tilfeller av innsigelser fører til tapt tid, økte kostnader og altfor mange som sitter og flytter og behandler papir -- til betydelig irritasjon for dem som blir berørt. Vi stiller også spørsmål ved om lov­ anvendelse og den lovfestede rett og plikt til å gjennom­ føre fylkesplanutøvelse fortsatt er like aktuell og tilpasset den tid vi er i. På denne bakgrunn tar jeg opp Høyres forslag. Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt opp det forslaget han refererte til. Erling Sande (Sp) [18:14:20]: Eg skal ikkje halde noko langt innlegg. Eg har berre lyst til å presisere at Senterpartiet er sterk tilhengar av det lokale sjølvstyret. Vi trur faktisk at dei som er best skikka til å fatte avgjerslene, er dei som skal leve med avgjerslene i framtida. Det at makta sit nær folk, er òg hovudgrunnen til at vi er varme tilhengarar av ein desentralisert kommunestruktur. Så er utfordringa, med eit slikt desentralisert demokrati, at kommunane ikkje kan ha kompetanse på absolutt alle felt. Til det vil fagmiljøa innanfor nokre felt bli for små, og det vil vere dårleg samfunnsplanlegging å la kommunane ha ein svær overkapasitet på absolutt alle forvaltningsområ­ de. Sjølv ikkje med eit godt samarbeid mellom kommu­ nane, noko Senterpartiet er tilhengar av, klarer ein å løyse alle oppgåvene. Derfor sit det kompetanse på enkelte om­ råde på regionalt nivå. Eksempel på dette kan vere miljø­ og kulturminnevern. Ansvaret gjev seg utslag i t.d. mot­ mæleretten i arealplanane. Forslagsstillarane sin eigenlege intensjon kjem til ut­ trykk i merknadsteksten frå Framstegspartiet, nemleg ei avskaffing av det regionale forvaltingsnivået. Det fyrste argumentet som blir bore til torgs, er at dei regionale in­ stitusjonane er gamle -- ja, fleire hundre år. Ein kunne jo litt flåsete peike på at trass i at staten òg etter kvart begyn­ 2007 1594 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Torbjørn Andersen, Asmyhr, Lien og Solvik­Olsen om å begrense fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan­ og arealsaker ner å nå ein høg alder, går ikkje forslagsstillarane inn for å fjerne han -- snarare tvert om: Staten skal styrkjast. Domstolane, som har ein arv som går over tusen år tilba­ ke, skal også styrkjast. Ein er altså ikkje konsekvent i det­ te argumentet. Motargumentet, alder inga hindring, står seg eigenleg godt også når det gjeld forvaltingsnivåa våre. Sett i lys av eit sterkt ynske om å avvikle det regionale nivået, ha ei storslått samanslåing av kommunane og byg­ gje ein sterk stat, er ikkje forslaget så overraskande -- snarare logisk, faktisk. Men for oss som er opptekne av at makta skal sitje nær folk, og som arbeider for å avgrense statleg overbyråkrati og sentralisering av makt, er ikkje auka statsstyring vegen å gå -- snarare tvert om: å auke fol­ kestyret. Her ser ein nøkkelforskjellen mellom Senterpartiet og Framstegspartiet. Der Senterpartiet ynskjer meir folkesty­ re og desentralisering av makt, ropar Framstegspartiet på statsstyre, domstolsvelde og sentralisering. Statsråd Erik Solheim [18:17:13]: Jeg skal ikke ta mye tid, for som Høyres taler sa, har lignende forslag vært fremmet ved flere anledninger. Det er et meget bredt fler­ tall i Stortinget for å avvise det forslaget som er fremmet. Og kanskje aller viktigst: Til våren vil Stortinget bli fore­ lagt et utkast til en ny plan­ og bygningslov, som vil gi Stortinget vid anledning til å diskutere disse spørsmålene mye mer prinsipielt, mye bredere og mye mer i sin helhet. I den grad Stortinget er interessert i å få anbefalinger fra min side, må det være å ta debatten på en grundig måte i den sammenheng. Når det er sagt, vil jeg allikevel si at jeg mener det er veldig viktige prinsipielle grunner for å beholde en innsi­ gelsesrett for fylkesmannen og fylkeskommunene, for selv om -- som Sande så veldig godt beskriver det -- det lo­ kale selvstyret må være utgangspunktet, må det også tas hensyn til regionale, nasjonale og i noen tilfeller interna­ sjonale interesser. Det er der innsigelsesretten kommer inn. Disse bredere, videre samfunnsinteressene, som ikke alltid kan tas vare på på en god nok måte på det lokale ni­ vå, må også komme inn i prosessen. At dette skulle være et så voldsomt omfattende problem, som skildres av Fremskrittspartiet, motbevises jo av tallenes tale. Det er i 30­40 av de mellom 2 500 og 3 000 reguleringsplaner og kommuneplaner som vedtas hvert år, at innsigelsesretten ankes inn for Miljøverndepartementet. Så det er altså et bitte lite antall saker av et stort antall saker. I det store fler­ tallet av sakene går dette sin gang og avgjøres på lokalt ni­ vå. Der disse motsetningene kommer tydeligst til uttrykk, er i spørsmål om strandsonen, om uvettig, overdreven hyt­ tebygging i fjellet og i områder der det kan ødelegge for allmennheten, og i spørsmål knyttet til villreinens leve­ områder. Spesielt i synet på strandsonen er det ganske sto­ re forskjeller mellom Fremskrittspartiets syn og -- jeg tror -- det store flertallet i Stortinget. Regjeringspartiene og flere av opposisjonspartiene mener at vi nå må sette brem­ sene på, slik at ikke framtidens generasjoners mulighet til å bruke strandsonen i Norge ødelegges én gang for alle. Det er jo et veldig grunnleggende spørsmål her. Et flertall i en kommune skal og bør på et gitt tidspunkt ha vidt spil­ lerom for å ta beslutninger. Men de kan ikke og skal ikke ha så vidt spillerom for å ta alle slags beslutninger at de kan ødelegge strandsonen for framtidige generasjoner. Det er nesten umulig å gjenopprette en skade som f.eks. kan skje hvis flertallet i en kort periode ønsker å utnytte sin lokale handlefrihet til total neglisjering av regionale, nasjonale og internasjonale interesser. Jeg advarer derfor mot Fremskrittspartiets forslag. Det har også et stort flertall i Stortinget gjort. Men i den grad man ønsker en mye bredere og videre debatt om det, vil det være rik anledning til det i forbindelse med plan­ og bygningsloven, som vil bli framlagt i løpet av 2008. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbjørn Andersen (FrP) [18:20:30]: Vi har vel i løpet av de siste 10--20 årene sett en synkende interesse for lokalpolitisk deltakelse. Det har vært stadig vanskeli­ gere å rekruttere folk som vil delta i kommunepolitikken. Det er også slik at to av tre kommunestyrepolitikere slut­ ter etter første periode. Hvorfor gjør de det? Jo, de opple­ ver det som meningsløst å sitte i et kommunestyre, for de føler at de egentlig ikke har noen reell makt som kommu­ nepolitikere. De føler seg totalt overstyrt av sentrale myn­ digheter. Jeg har også registrert at SVs representant ved flere anledninger taler veldig varmt om det lokale selvsty­ ret og for å styrke det lokale selvstyret. Hva er egentlig så galt i en del saker? Kommunestyret og kommunerepresentantene er ofte de som best vet hvor skoen trykker, så jeg skjønner ikke det prinsippet. Hvorfor skal ikke kommunestyret få litt mer å si, bl.a. i noen av de sakene som jeg viste til i mitt innlegg fra talerstolen? Jeg tror det ville øke interessen for å delta på den lokalpolitis­ ke arena. Det er et meget viktig anliggende, egentlig. Statsråd Erik Solheim [18:21:57]: Jeg er helt enig med representanten Andersen, at utgangspunktet er at de lokale vet best. Det er også grunnen til at det bare er i et bitte lite antall saker man griper inn i det lokale selvstyret. Med det utgangspunktet at de lokale vet best, kan man al­ likevel ikke se bort fra at noen kan ta veldig egosentriske beslutninger som kan være til skade for andre -- for andre kommuner i nærheten som regionen og alle har interesse for, og som har nasjonale interesser. Det gjelder også mennesker som bor i andre kommuner enn den angjelden­ de, og det kan bryte med internasjonale forpliktelser som Norge har. Vi må ha den åpningen for å kunne vurdere dette i disse gitte tilfeller. Så vil jeg også si at hvis representanten Andersen er bekymret for interessen for å sitte i kommunestyrer, vil jeg anbefale ham å slutte seg til Regjeringens politikk. Vi har gitt et vidt spillerom for lokal aktivitet som ikke eksis­ terte der i forrige periode. Vi har bevilget mer enn 6--7 milliarder kr mer til kommunene, som gir spillerom for det enkelte kommunestyre til faktisk å ta politiske beslut­ ninger -- om man ønsker å bruke det på eldreomsorg, sko­ le, idrettsanlegg, kulturanlegg, eller hva man måtte ønske å bruke det på. Det handlingsrommet eksisterte ikke da Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, Høie og Thommessen om strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern 1595 2007 Fremskrittspartiet hadde innflytelse på politikken under Bondevik­regjeringen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Peter Skovholt Gitmark (H) [18:23:24]: Det lokale selvstyret er under press, og en av grunnene til det er nett­ opp dagens regjering. Når man hører representanten San­ de, kan man godt forstå hvorfor. Representanten lovpriser fylkeskommunen og fylkesmannens innsigelser. At folke­ styret skal representeres i denne sal ved å overstyre folket, uavhengig av hva slags utfall EU­valget i 1994 hadde fått, stiller hele Senterpartiets ønske om økt lokalt selvstyre i et merkelig lys. Men prinsippet i denne saken er nettopp at hvis vi virkelig vil noe med det lokale selvstyret, må vi se på det rammeverket som finnes. Da er det økonomiske handlingsrommet, slik som også statsråden påpeker, svært viktig. Det er også merkelig at ikke statsråden har merket seg de betegnelser som er kommet fra KS, hvor man beklager at dagens frie midler ikke har økt mer enn under den forrige regjeringen. Ja, det har kommet mer penger til kommunene, men størsteparten av det har nett­ opp funnet sted på bakgrunn av økte skatteinntekter som er skapt, ikke fordelt, av denne sal. La meg så knytte et par kommentarer til denne saken. For Høyres vedkommende er det ekstremt viktig å bygge opp om nettopp det kommunale selvstyret. Vi ser at fyl­ kesmannen ikke bare bruker sin innsigelse, men at han også bruker trusselen om innsigelse, og det er den trusse­ len som gjør at lokale tillitsvalgte fra alle partier føler seg overkjørt før fylkesmannen faktisk gjør dette. Av de sake­ ne som kommer til departementet, selv om det bare er om­ trent 1 pst. av de samlede plansakene, er det likevel to tredjedeler som avgjøres til fordel for kommunene. Jeg mener dette må vies stor oppmerksomhet i nettopp den plan­ og bygningsloven som endelig kommer til Stortin­ get i løpet av neste år. Hvis vi virkelig ser at vi ønsker å øke det kommunale selvstyret, må vi også ta dette inn over oss. Jeg ser det som et stort problem at min egen landsdel, Sørlandet, blir omfattet av nøyaktig det samme statlige re­ gelverket som indre Oslofjord, Vestlandet og Nord­Nor­ ge. Det er åpenbart at dette i sterkere grad bør frikobles både sentral politikk og ikke minst fylkesmannens poli­ tikk. Så er det likevel et paradoks at vi ser at fylkesman­ nen på svært ulikt grunnlag blander inn skjønn i spesielt plan­ og arealsaker. Det har vært knyttet svært få kommentarer til, både i denne debatt og i tidligere debatter, at fylkesmannen som et ikke­valgt organ skal ha rett og myndighet til å overprø­ ve valgte organer. Det kan sågar bety at enstemmige kom­ munestyrer får sine vedtak overkjørt av en embetsmann -- og det er nettopp det som skjer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12. (Votering, se side 1615) S a k n r . 1 3 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­ tantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent Høie og Olemic Thommessen om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kom­ muner med høy andel vern (Innst. S. nr. 85 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:10 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­ en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­ nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Marianne Marthinsen (A) [18:27:57] (ordfører for saken): Det er ingen tvil om at vern kan være konfliktfylt, og at det som regel er motsetninger mellom lokale og re­ gionale eller nasjonale interesser som skaper konfliktene. Alle som er opptatt av vern som et virkemiddel for å sikre biologisk mangfold, har en interesse av at verneprosesse­ ne skjer i dialog med lokalsamfunnene som berøres, og at man kan finne løsninger som gjør at det er mulig å kom­ binere vern med lokal næringsutvikling. Arbeidet med fri­ villig skogvern er et godt eksempel på en måte å jobbe på som sikrer et direkte samarbeid mellom vernemyndighe­ tene og lokale interesser. Alle ønsker at frivillig vern skal benyttes så langt det lar seg gjøre, samtidig er det ikke tvil om at sikring av utrydningstruede arter og andre viktige miljøverdier gjør at myndighetsstyrte verneprosesser må kunne benyttes. Norge har et mål om å stanse tapet av biologisk mang­ fold innen 2010. Nå går vi snart inn i 2008, og jeg tror alle ser at det er et krevende mål. Det er et mål som krever mer vern. Forslagsstillerne skriver om en tillitskrise mellom lo­ kalsamfunn og sentrale myndigheter. Jeg mener at det er positivt at interessekonflikter og ulike syn på vernet kom­ mer til uttrykk gjennom verneprosessene. Det er et tegn på at prosessene fungerer. Men det er klart at det vil alltid være potensial for å gjøre ting bedre, f.eks. når det gjelder sektorsamordning. Så er det åpenbart at noen kommuner og noen deler av landet yter en større innsats enn andre for at målet om bio­ logisk mangfold skal nås. Det er klart at disse kommune­ ne må gis gode muligheter for ny næringsutvikling. Stor­ tinget skal om kort tid i gang med å revidere plan­ og byg­ ningsloven. Vi skal ha en ny naturmangfoldlov som skal erstatte den naturvernloven som vi har i dag. Jeg er opptatt av at man har muligheter for bærekraftig aktivitet og ny næringsutvikling med i bevisstheten når man gjør en slik type lovarbeid. Miljøvernministeren skriver også i sitt 2007 1596 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, Høie og Thommessen om strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern brev av 23. november til Stortinget at Regjeringen i sam­ menheng med lovarbeidet skal vurdere virkemidler som i større grad kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå viktige nasjonale målsettinger. Det mener jeg er for­ nuftig. En forutsetning for at vern skal kunne bidra til lokal verdiskaping, er naturligvis at de forvaltes på en ordentlig måte. I Soria Moria­erklæringen sier vi at vi vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. I arbeidet med en slik plan har det bl.a. kommet innspill om et eget verdi­ skapingsprogram for verneområdene. Det er et innspill som Regjeringen har sagt at de jobber videre med. Det er bra. Forslagsstillerne mener at det bør lages nasjonale ret­ ningslinjer for alle etater med vernemyndighet, som da skal ta hensyn til at noen kommuner har et stort båndleg­ gingsbehov. Det er grunn til å minne om at formålet med vern er å sikre viktige miljøverdier, sikre naturmangfol­ det. Miljøverdier og naturmangfold er ulikt fordelt, og derfor må andelen vern også være ulikt fordelt hvis vernet skal ha noen hensikt. Om det er slik at noen kommuner tar en så stor belast­ ning at det går ut over lokal næringsutvikling og lokale ar­ beidsplasser, må det kompenseres, men det må kompen­ seres med andre virkemidler. Regjeringen jobber med sli­ ke virkemidler på bred front -- jeg har nevnt plan­ og byg­ ningsloven, reiselivsstrategien blir viktig, og jeg har nevnt naturmangfoldloven. På denne bakgrunn finner flertallet at forslaget ikke kan bifalles. Tord Lien (FrP) [18:32:00]: Denne saken har det til felles med den forrige saken at den handler litt om stor­ samfunnet opp mot ofte små lokalsamfunn rundt omkring i Norges land. Ikke sjelden gjelder det plasser med bety­ delige næringsutfordringer allerede før disse verneproses­ sene kommer i gang, dette også til felles med den forrige saken. Det er kommuner i Norge som har vernet 40 pst. av sitt totale areal i medhold av naturvernloven. Det er kommu­ ner i Norge som, hvis man legger sammen og plusser på de forskjellige vernetypene -- f.eks. i Naustdal i Sogn og Fjordane -- har vernet mer enn 100 pst. av sitt areal. At dette medfører næringsutfordringer, kan det ikke være mye tvil om. Dette er begrunnet i en klokkertro hos fler­ tallet på at passivt arealvern som virkemiddel er det eneste hellige virkemiddelet i forhold til å ivareta naturmangfol­ det. Jeg tror at man i denne situasjonen skal huske på at man faktisk har hatt skogsdrift i Norge i tusenvis av år. Det er skogen som står for tur med hensyn til framtidige verneprosesser nå. De store verneprosessene som er gjen­ nomført i medhold av nasjonalparkplanen fra 1992, om­ fatter områder som i hovedsak representerer høyfjellsto­ pografi, og som ligger i grisgrendte strøk ved svenske­ grensen. Men de vernene som kommer nå, gjelder områ­ der som ligger ned mot tettere befolkede områder, hvor det er til dels betydelig næringsvirksomhet i tilknytning til de arealene som er tenkt vernet. Men det har altså vært skogsdrift i Norge i hvert fall i tusen år, og like lenge har man eksportert tømmer fra Nor­ ge. Det har ikke ført til tap av artsmangfold. Sannheten er faktisk den at det er en rekke arter som er avhengig av både ungskog, randsoner, hogstfelt osv. Det er også et fak­ tum at det er mer død skog i Norge nå enn det noensinne tidligere har vært. Jeg vil også peke på at man har kommet langt med fri­ villig vern. Men frivillig vern hjelper kun skogeierne -- man får ikke til å produsere papir på frivillig vernet skog heller. Så Fremskrittspartiet mener fortsatt at det er beti­ melig med en skikkelig evaluering og en pause i de pågå­ ende verneprosessene. Så var det flere av dem som holdt innlegg i den forrige debatten, som snakket om at det er veldig forskjellig håndhevelse av regelverket. Til dels er det massevis av na­ sjonalparker i Norge, store områder i Norge hvor det er veldig divergens både med hensyn til om det er forskrifter, og hvordan disse forskriftene håndheves. Dette er åpen­ bart et problem for dem som ønsker å drive turisme i til­ knytning til nasjonalparkene. Så har vi også det begrepet som har sneket seg inn i forvaltningen, om urørt og villmarkspreget natur i områ­ der som ikke er vernet, men som grunneierne likevel er skeptiske til å benytte seg av -- og hvor fylkesmannen bru­ ker som argument at dette er urørt natur og villmarkspre­ get natur. Det har altså Stortinget aldri gitt sin tilslutning til, og forhåpentligvis vil de heller aldri gjøre det. Til slutt vil jeg ta opp forslagene i innstillingen. Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp de forslagene han refererte til. Ivar Kristiansen (H) [18:36:21]: Når vi tok opp våre forslag -- og i sin tid fremmet vårt Dokument nr. 8­forslag, hvor vi ber om en strategi for næringsutvikling og ar­ beidsplasser i kommuner med høy andel vern -- var det fordi vi faktisk langt på vei trodde at dette ville få tilslut­ ning i Stortinget. Men dette forslaget blir stemt ned i dag. Når vi tar opp dette, er det ut fra flere argumenter og synsvinkler. For det første ville vi gjerne ha fått presentert fra Regjeringens side en strategi for hva vi kan gjøre for Utkant­Norge, for Bygde­Norge og for Kyst­Norge -- de områdene av landet som har fra en svært høy prosentvis andel arealmessig vern og ned til en noe mindre prosent­ vis andel. Det som er felles for disse områdene, nesten identisk, er at de har reduksjon i folketallet. De gis ikke de samme mulighetene som andre deler av landet. Det er satt noen stempler på disse geografiske områdene som gjør at muligheten til å utvikle ny næringsvirksomhet, mulighe­ ten til å få en jobb på hjemplassen, til å utvikle seg der, til å utvikle ideer, satse kapital og arbeidskraft, er mindre her enn i de såkalt mer sentrale deler av landet. Vi har fremmet dette forslaget med belegg i de siste års befolkningsutviklingsstatistikker. Og siste kvartals stati­ stikk har på nytt dokumentert at de mest sentrale deler av landet -- Oslo, Bærum, Stavanger, Trondheim og Bergen -- prosentvis vokser mer under dagens regjering enn noen gang før. Det er mulig man kan slå seg på brystet og være Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, Høie og Thommessen om strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern 1597 2007 veldig stolt over det, men samtidig konstaterer jeg at mi­ nuskurven er blitt enda større i de områdene som er utsatt for de forskjellige variantene av vern. Det skulle tilsi at vi burde ha fått flertall for vårt forslag i dag, og at man ikke vedtar det som blir vedtatt, nemlig at vårt forslag «bifalles ikke». Det er ingen tvil om, uavhengig av politisk ståsted, når vi ser på de ferdselsbegrensningene vi har i disse område­ ne, områder som fra storsamfunnets side har fått et nei til å ta i bruk mulighetene og skaffe seg inntekter, at det f.eks. medfører tap av kraftinntekter, reduserte muligheter for å utøve friluftsliv, jakt og fiske, og begrensninger in­ nenfor motorisert ferdsel. Vi ser det også på sjøsiden, hvor arealvern i forbindelse med laksefjorder og ­vassdrag nå legger en betydelig demper på aktiviteten. Jeg sier ikke at det som er gjort, er galt, men vi vil fra Høyres side ha en debatt om og forslag fra Regjeringen om hvordan storsamfunnet, som setter vernestemplet på disse områdene, kan stramme seg opp, ta en gjennomgang og se på om det finnes noen mulighet for å iverksette kom­ penserende tiltak. Vi prøvde å få på plass noen kompen­ serende tiltak, som f.eks. nasjonalparksentre, men vi har sett at disse knapt har dukket opp, og de lever med bevilg­ ninger som knapt gjør dem i stand til å holde dørene åpne for å gjennomføre jobben de er satt til. På denne bakgrunn må jeg bare si at jeg er litt skuffet over den mottakelsen og håndteringen som dette forslaget har fått. All statistikk, alle flyttelassene, har krevd -- og vi hadde forventet -- en annen tilnærming fra regjeringspar­ tienes side enn det dette forslaget har blitt møtt med. Statsråd Erik Solheim [18:41:21]: Under et av pres­ semøtene på Bali i forrige uke stilte Børge Brende et spørsmål som jeg egentlig syntes var ganske godt. Det var: Hvorfor har ikke den rød­grønne regjeringen vernet mer? Når jeg starter der, er det fordi det blir slående når man da kommer til Stortinget og opplever at høyresiden her i alle sammenhenger -- i hvert fall i alle sammenhen­ ger som jeg opplever -- bare snakker om vern som et pro­ blem, en vanskelighet og noe man bør ha minst mulig av, i stedet for å se på vern som noe stort, fint, flott, noe det er viktig at vi gjør, at vern av helt avgjørende naturom­ råder i Norge er noe som gir mulighet for næringsutvik­ ling, noe som gir mulighet for turisme, noe som faktisk er med på å gjøre Norge til det flotte landet vi lever i, nettopp fordi vi sikrer dyrearter, plantearter og mye av det vi vil ha. Hvorfor snakkes det alltid om vern som problem, i stedet for å snakke om det på en helt annen, positiv måte? Når det er sagt, er Regjeringen selvsagt også helt enig i det som er framført i debatten, nemlig at frivillig vern er langt å foretrekke og skal være den foretrukne metode. Det har vist seg at vi kan komme langt med frivillig vern på mange områder. Regjeringen er akkurat i sluttfasen av å fullføre avtaler om frivillig vern av tolv ulike -- riktignok relativt små -- områder i Norge, som jeg håper vi kan få sluttført i løpet av de aller nærmeste dagene. Prosessen med åpne og frivillige vern går videre, og vi håper kanskje å kunne komme opp i hundre områder i løpet av de nær­ meste årene. Jeg tror også vi i Norge kan bli flinkere til å snu vern til noe positivt -- også for dem som er kritiske til det. Mitt inntrykk er at man altfor ofte har skjult vernet i stedet for å holde det fram. -- Er dette skiltet godt nok? Er området som er vernet på en eller annen måte, som er en attraksjon, tydelig avmerket på kart? Er det tydelig avmerket på vei­ skilt? Gjør det lokale næringslivet det de kan for å få alt ut av det? Jeg tror vi er altfor lite flinke til dette. Jeg tror mange andre land som har verneverdier, på en helt annen måte holder det fram og har befolkningsutvikling, fortje­ neste og mange andre fordeler av vernet. Til slutt: Vi er enig med forslagsstillerne i at det er vel verd å tenke på bruk av lokale næringsfond i områder hvor vern kan være et problem. Men vi stiller oss tvilende til at det er nødvendig så å si med nasjonale retningslinjer for dette, og mener det må diskuteres mer konkret i det enkel­ te tilfelle. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tord Lien (FrP) [18:44:26]: La meg først bare skyn­ de meg å understreke at jeg ikke anser Børge Brende for å være en ledestjerne når det gjelder norsk nasjonal verne­ politikk, og således er jeg fornøyd med vernepausen som Erik Solheim har snikinnført. Riksrevisjonens rapport fra i sommer viser at vern ale­ ne som virkemiddel ikke fungerer. Det slås klart fast at også aktiv forvaltning av verneområdene er nødvendig. Statsråden har, slik jeg har tolket det, vært klar på at man vil sette i gang et arbeid med å kartlegge de økologiske forholdene i norske verneområder tilknyttet norsk verne­ politikk. Men det man ikke har gitt uttrykk for så langt, er at man skal se på de sosiologiske og økonomiske konse­ kvensene av vern. Vil statsråden også ta med de sosiolo­ giske og økonomiske aspektene i en eventuell evaluering av norsk vernepolitikk? Statsråd Erik Solheim [18:45:29]: For det første har jeg vært miljøvernminister i to måneder og har ikke inn­ ført noen vernepause, og vi vil få rik anledning til å kom­ me tilbake til framtidige verneplaner. For det andre synes jeg det er helt all right å kunne gi honnør til Børge Brende på et område hvor han som statsråd fikk til en god del ting som vi andre gjerne viderefører. Og for det tredje: Når det gjelder det lokale vernet, ser jeg behovet for å avbøte ulemper når de eksisterer. Men det er jo ikke noen tvil om at det i en del tilfeller er konflikter rundt vern, og at det er lokale vanskeligheter med det. Det kan avhjelpes, f.eks. i form av et næringsfond eller på andre måter. Men jeg tror også det er behov for å snu litt av tankegangen og se litt mer på de store mulighetene som vern gir til å tjene pen­ ger, til å opprettholde lokal sysselsetting og til å få flere turister -- kort sagt: til å gjøre vern attraktivt. Gunnar Gundersen (H) [18:46:32]: Jeg synes miljøvernministeren hadde en utrolig lettvint holdning til hele problematikken. Det å verne mer tror jeg i og for seg 2007 1598 Em. 18. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Gundersen, Kristiansen, Helleland, Høie og Thommessen om strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern ikke er problemet. Det som er problemet, er alle rådig­ hetsbegrensningene som også følger med arealene rundt. Børge Brende viste vei, han, med frivillig vern. Det har også vist seg at det finnes arealer i massevis der ute til å verne. Men det er når man ikke avklarer erstatningspro­ blematikken, når man ikke avklarer bruksproblematikken og mulighetene til å skape noe ut av dette -- i det hele tatt hvilken situasjon man setter samfunnet i -- og også skaper en lang periode med usikkerhet, at konfliktene virkelig begynner å toppe seg, for det er heller ikke sikkerhet rundt full erstatning, slik situasjonen er i dag. Jeg hadde derfor trodd at miljøvernministeren hadde gått inn i akkurat den tillitskrisen som faktisk er på tur til å utvikle seg mellom Distrikts­Norge og sentrale deler av Norge, på en helt an­ nen måte enn det han i og for seg gav uttrykk for i innleg­ get i dag. Så mitt enkle spørsmål er om miljøvernministe­ ren ikke ser konfliktene som ligger i dette i det hele tatt, for det gav han ikke inntrykk av å gjøre. Statsråd Erik Solheim [18:47:41]: Alle ser konflik­ ter knyttet til vern. Det er også grunnen til at frivillig vern er den foretrukne metode, som vil bli brukt i langt de fles­ te tilfeller. Det er også derfor jeg nevnte at vi er inne i slike prosesser i en serie områder rundt i det ganske land for å få til frivillig vern. Så vil det være enkelte verneverdier som er så store, og hvor sakene er så komplekse, at frivil­ lig vern ikke er nok. I disse situasjonene mener jeg vi må se på hvordan et lokalsamfunn i så fall kan kompenseres for de ulempene vernet måtte gi, men også se på de mange positive mulighetene som vern kan gi i form av mer turist­ inntekter, mer til det lokale næringsliv og bosetting og ar­ beidsplasser tilknyttet vernet. Det er også mange fordeler med vern hvis man prøver å snu det til det positive. Til slutt vil jeg bare få si: Jeg synes ikke Høyre både skal framheve hva Børge Brende fikk til, som er en fin ting, og så forsøke å spille på all den misnøyen som det blir rundt slikt vern. Erna Solberg (H) [18:48:45]: Jeg synes at statsrå­ den, som nå har brukt veldig lang tid på å reise til mange spennende deler av verden, og har sett på mange store ut­ fordringer, skal bruke litt tid til å reise rundt i Norge og møte en del av de kommunene som opplever å ta storsam­ funnsbelastningen av at vi genuint mener at det er mange viktige verneverdier i et så vakkert land som vårt, og høre og ta på alvor hvordan hans ytre etat og byråkrati møter disse kommunene hver eneste gang de ønsker å gjøre noe av det han sier de kan gjøre: bruke naturen som en turist­ magnet, gjøre ting som gjør at de kan skape nye arbeids­ plasser. Og så kan han etter de reisene spørre seg: Opple­ ves den ytre etat som en medspiller for disse kommunene eller som en motspiller? Jeg tror konklusjonen vil være at han får høre at de er motspillere. Derfor trengs det rikspo­ litiske retningslinjer for hvordan man totalt fra det offent­ lige håndterer denne typen kommuner, som altså gjør en stor innsats for det norske samfunnets vernebehov. Statsråd Erik Solheim [18:50:08]: Først: Jeg blir litt lei av at det blir forsøkt skapt et slags inntrykk av at jeg bare reiser i utlandet. Jeg vil gjerne vite hvilke andre stor­ tingsrepresentanter som har vært i mer enn 400 av landets kommuner. Som partileder har jeg reist så mye rundt i Norge at jeg våger den påstand at jeg kjenner dette landet ganske godt. Så legg det til side: Jeg reiser både i Norge og i utlandet. Når det gjelder det andre, som er viktigere: Jeg er mer enn villig til å lytte til den lokale kritikken som måtte være av de etater som er under Miljøverndepartementet, eller som Miljøverndepartementet er avhengig av for å kunne spille den rollen vi skal spille. Den kritikken som måtte komme, tar vi gjerne -- vi lytter gjerne til den -- og ser om vi kan korrigere og forbedre kursen. Det vil alltid være vanskeligheter og spenninger mellom et byråkratisk appa­ rat og det lokale selvstyret. Men hovedsynspunktet, at det må kompenseres for de ulemper vern måtte påføre en kommune, men at vi i større grad enn det vi har klart å gjøre til nå, må se på de mange spennende muligheter vern gir, står jeg fast ved. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Erna Solberg (H) [18:51:25]: En av de tingene som har slått meg ofte når jeg både tidligere som statsråd og andre ganger har vært rundt og reist i Distrikts­Norge, er hvor mange aktive, glødende mennesker vi har som øns­ ker å utvikle sitt lokalsamfunn, som ønsker å bruke mulig­ hetene til å skape nye arbeidsplasser, til å skape attraktive arbeidsplasser, og som dessverre ofte opplever at de driver skyggeboksing med statens ytre etater, særlig knyttet til at man er underlagt rådighetsbegrensninger enten direkte forårsaket av vern eller avledet av vern eller forårsaket av andre samfunnsforhold. Da jeg var kommunalminister, bad jeg en gang om å få en oversikt over alle rådighetsbegrensningene som var på de ulike kommunene i Norge. Det finnes ikke, det var ikke mulig å oppdrive. Det er altså nesten umulig for hver en­ kelt kommune å vite hva det er. Det vil i hvert fall være et veldig stort problem å se hvilke båndlegginger som er. Vi har kommuner i dette landet som har 70--80 pst. av arealet sitt direkte eller indirekte underlagt den typen rådighets­ begrensninger. Høyres utgangspunkt er ikke at dette er et problem, hvis vi ikke gjør det til et problem, for Norge er et fantastisk flott land, og vi har mange store naturressur­ ser som vi skal ta vare på. Ikke minst har varsom bruk og vedlikehold av disse naturressursene gjort at de er blitt verneverdige i dag, fordi lokal bruk har vært i pakt med verneønsker, ikke i strid med verneønsker. Likevel opple­ ver jeg veldig klart at det er en økende tillitskrise mellom rikspolitikere -- uavhengig av politisk farge -- som ønsker vern, og lokalpolitikere som frykter vern. Hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi man opplever at i møte med vernebe­ stemmelser trekkes de av og til ut til den ytterste grense. Det oppleves som at rådighetsbegrensningene er slik at det nesten er umulig å gjøre noe. Hvis vi reiser til en kommune i mitt hjemfylke, Kvinn­ herad, er det i utgangspunktet i store deler av kommunen Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 1599 2007 ikke mulig å gjøre noe. Det er ganske tynne striper mellom fjordsonen og strandsonen og der verneområdene begynner i fjellsiden. Selvfølgelig må man finne gode løs­ ninger, men ofte oppleves dette som en kamp mellom lo­ kale myndigheter og offentlige etater. Vårt forsøk i dag gikk ut på å rydde opp i dette gjen­ nom å sørge for at vi hadde en strategi for det, at det ble laget rikspolitiske retningslinjer slik at hele staten kunne snakke med én tunge og vise hvordan kommuner som var i denne situasjonen, skulle forholde seg, slik at alle de som ønsker å utvikle sitt lokalsamfunn i pakt med vernet, faktisk kan gjøre det. Jeg er helt enig med statsråden i at det er stort potensial og mange muligheter, og man skal ikke vær redd for vern. Vi gjør mange kommunepolitikere mer redde for vern for­ di vi ikke har en helhetlig strategi. Jeg synes det er leit at Regjeringen ikke vil gå inn for det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13. (Votering, se side 1616) S a k n r . 1 4 Innstilling frå finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2007 (Innst. S. nr. 105 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 28 (2007­2008)) Reidar Sandal (A) [18:55:22] (leiar for komiteen og ordførar for saka): Stortinget blei sist informert om staten sine inntekter for inneverande år då nasjonalbudsjettet for 2008 blei lagt fram 5. oktober. I St.prp. nr. 28 for 2007-- 2008 om nysaldering for 2007 har vi fått ny informasjon om skatte­ og avgiftsinngangen i år. Den er i all hovudsak positiv. Det oljekorrigerte underskotet blir no stipulert til 2,8 milliardar kr, som svarer til den faktiske bruken av petro­ leumsinntekter. Statens pensjonsfond -- Utland overfører eit beløp i same storleik for å dekkje underskotet. Då Stor­ tinget vedtok budsjettet for 2007, var det oljekorrigerte underskotet sett til 51,3 milliardar kr høgare enn det ein no baserer seg på. Reduksjonen har i stor grad si årsak i auka skatteinntekter frå fastlandsøkonomien på 41,8 mil­ liardar kr. Ein vesentleg del kan tilskrivast konjunktursi­ tuasjonen. Det har dessutan skjedd endringar på grunn av auka renteinntekter og inntekter eksklusiv dei to sist­ nemnde inntektskjeldene, m.a. auka utbetaling av utbytte. Det økonomiske biletet blir endå lysare ved at utgifte­ ne er reduserte med 3,4 milliardar kr frå saldert budsjett til nysaldert budsjett. Det er gledeleg at utgiftene til folke­ trygda blir redusert med 3,6 milliardar kr. Utbetalingane av dagpengar kan setjast ned med 2,4 milliardar kr. Det er endå ein positiv konsekvens av tilstanden på arbeidsmark­ naden. Stadig fleire kjem i arbeid. Særleg gledeleg er det at talet på langtidsledige går sterkt ned. På eitt område er situasjonen mindre positiv no enn då Stortinget vedtok saldert budsjett. Netto kontantstraum frå petroleumsverksemda er redusert med 45,2 milliardar kr i den nemnde perioden. Dette kjem m.a. av at skattar og avgifter frå olje­ og gassverksemda er redusert med vel 33 milliardar kr. Innbetalingane frå SDØE går ned med ca. 13 milliardar kr. Nedjusteringa har i hovudsak si årsak i lågare petroleumsproduksjon i 2007 enn det som opp­ havleg var lagt til grunn. I tillegg er både investeringar og driftskostnader høgare i år enn det som var forventa. Rett nok har gjennomsnittleg oljepris i år vore høgare enn det ein tidlegare baserte seg på. I sin tur har dette medverka til å dempe nedgangen i kontantstraumen noko. Sjølv om det har vore ei positiv utvikling i inntektene til staten sidan saldert budsjett for 2007 blei vedteke, kan vi ikkje vere sikre på at ny saldering av 2007­budsjettet gir dei endelege tala. Det gjeld både på inntektssida og på utgiftssida. Vi må sjå dette i samanheng med den utrygg­ leiken som knyter seg til endeleg forbruk på regelstyrte utgiftsordningar, skatte­ og avgiftsinntekter og nivået på overførte løyvingar frå 2007 til 2008. I budsjettinnstillinga er det fleirtal for alle forslaga frå Regjeringa. Det er tilleggsforslag berre frå Framstegspar­ tiet. Dette partiet står åleine om den alternative kursen sin. Tradisjonen tru fremmar Framstegspartiet forslag om tilleggsløyvingar på fleire område, f. eks. sletting av gjeld i helseføretak, tilleggsløyving til helseføretak, auka ram­ metilskott til kommunesektoren, ekstra utbetaling til min­ stepensjonistar inneverande månad, sletting av gjeld til bompengeselskap og auka investeringar for politiet. Framstegspartiet meiner at sletting av gjelda i helsefø­ retaka skal finansierast gjennom lånetransaksjonar. Alle dei andre forslaga sine vil Framstegspartiet finansiere gjennom auka bruk av petroleumsinntekter. Samla sett vil Framstegspartiet dermed auke bruken av oljepengar med vel 15 milliardar kr. Det er ingen tvil om at effekten av Framstegspartiets forslag vil føre til vesentlege impulsar mot norsk økono­ mi. Det er i ein situasjon der aktiviteten er svært høg. Eg meiner at ein slik kraftig auke i bruken av petroleumsinn­ tekter vil skape større utryggleik rundt innretninga av budsjettpolitikken -- ikkje berre på kort sikt, men òg i komande år. Tunge fagøkonomiske miljø har gong etter gong peikt på at verknadene av ein slik økonomisk poli­ tikk vil vere uheldige både for rentenivået og for valuta­ kursen. Eit breitt fleirtal i finanskomiteen og Stortinget legg stor vekt på slike råd og tek klart omsyn til desse er­ kjenningane i utforminga av sin politikk. Det meiner eg er politisk klokt. Framstegspartiet gjer eit nummer av at det hadde vore rom for deira alternative budsjett for i år utan noko inn­ tektstap i forhold til det opphavlege budsjettanslaget frå Regjeringa. I den samanhengen vil eg peike på at det ofte er usikkert kor høgt budsjettanslag skal setjast. Eitt år kan budsjettet bli styrkt gjennom året; eit anna år kan vi få ein motsett effekt. Det strukturelle underskotet skal i utgangs­ punktet vere reinsa for verknader av konjunkturutviklin­ ga. Dei endringane som vi har fått for 2007, kjem først og fremst av at ein ikkje fullt ut har fanga opp verknadene på budsjettet av den sterke aktivitetsveksten i norsk økono­ mi. Etter mi oppfatning er det avgjerande at vi unngår å kome i ein situasjon der konjunktursvingingane i skatte­ inntektene slår ut i budsjettpolitikken. Det vil i tilfelle gi 2007 1600 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 ein medsyklisk budsjettpolitikk. Eit breitt fleirtal i Stor­ tinget avviser ein slik kurs. Vi må leve med at det er noko usikkert kor høgt bud­ sjettanslag skal setjast. Denne utryggleiken kan heller ik­ kje i seg sjølv vere noka grunngiving for å svekkje bud­ sjettbalansen når Stortinget drøftar nysalderinga av bud­ sjettet rett før jul. Inntektene og utgiftene til staten har re­ ell effekt i økonomien utan omsyn til kor usikre anslaga i budsjettet måtte vere. Heller ikkje her kan vi skyggje unna realitetane. I innstillinga frå finanskomiteen hevdar Framstegspar­ tiet at det finst eit skilje mellom forbruk og investeringar. Synspunktet blir ytra i samband med forslaget frå partiet om statleg nedbetaling av gjelda for bompengeselskapa. Det blir dessutan argumentert med at forslaget ikkje redu­ serer nasjonalformuen, fordi det gjeld ei investering i va­ rige verdiar. Resonnementet frå Framstegspartiet må ba­ sere seg på at gjelda til bompengeselskapa ikkje har reell verknad i økonomien. Det må definitivt vere feil. All slet­ ting av gjeld vil i realiteten vere overføring av midlar frå utlånar til låntakar. Det er faktisk slik at låntakaren slepp unna ein kostnad han elles måtte betale for. Den som ikkje treng betale ein forventa kostnad, kan bruke pengane på ein annan måte. Framstegspartiet har fremma ei rekkje forslag i innstil­ linga som vi no debatterer. Rett nok er forslaga lanserte under behandlinga av nysalderinga for 2007. Men det er all grunn til å tvile på at mange -- om nokon i det heile -- kan bli gjennomførte i år. Eg meiner det er lite realistisk at Regjeringa vil kunne greie å bruke pengane til sine for­ mål før nyttår. Det inneber at forslaga kan vere problema­ tiske i forhold til kravet om realistisk budsjettering. I den samanhengen viser eg til løyvingsreglementet i Stortin­ get, der det i § 3 heiter at løyvinga skal vere «basert på re­ alistiske anslag over utgiftene og inntektene». Når ei løy­ ving ikkje er brukt innan budsjettåret, fell ho normalt bort. Restmidlane går tilbake til statskassa. For dei fleste av forslaga sine har nok Framstegspartiet erkjent at midlane ikkje kan brukast i 2007. Mange av for­ slaga til løyving er påførte stikkorda «kan overføres». Det medfører at pengane òg kan brukast neste år. Eg vil po­ engtere at sjølv om ein fører stikkorda «kan overføres» til forslag, så inneber det ikkje noko avvik frå kravet om rea­ listisk budsjettering. Riksrevisjonen har peikt på dette po­ enget fleire gonger. Etter mitt syn er det eit sentralt vilkår i denne saman­ hengen at midlar som er tenkt brukte i 2008, skal førast opp i budsjettet for det same året. Formålet med nysalde­ ringa er å oppdatere budsjettet med dei siste anslaga for regelstyrte utgiftsordningar, endringar i anslaga for skat­ te­ og avgiftsinntekter og endeleg avstemming av inneve­ rande års budsjett. Derfor er det spesielt når det under be­ handlinga av denne saka blir fremma forslag om ny poli­ tikk. Ramma for t.d. transport­ og kommunikasjonskomite­ en er for 2008 fastsett til ca. 24,7 milliardar kr. Endeleg fordeling på kapittel og post blei vedteke av Stortinget 6. desember i år. Når Framstegspartiet i samband med be­ handlinga av nysalderinga fremmar forslag om å slette gjeld for bompengeselskapa, vil det i praksis seie at ram­ ma for den nemnde komiteen blir overskriden med 11,7 milliardar kr. Det utgjer 47 pst. av den ramma som Stor­ tinget vedtok så seint som 28. november 2007. Det ser elles ikkje ut til at dette forslaget om gjeldssletting er inn­ arbeidd i Framstegspartiets eige forslag til rammeforde­ ling i Budsjett­innst. S. nr. I for 2007­2008. Eg konstaterer at Framstegspartiet med ei rekkje av forslaga sine utfordrar krava til realistisk budsjettering og krava i løyvingsreglementet for Stortinget. Eit breitt fleirtal i finanskomiteen står bak tilrådinga som er lagd fram for Stortinget. Denne forsamlinga står på trygg grunn når ho seinare i dag sluttar seg til tilrådinga. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [19:07:16]: Som saks­ ordføraren var inne på, har vi eit gigantisk overskot på statsbudsjettet på ca. 400 milliardar kr for inneverande år. Det er altså ein auke på nesten 60 milliardar kr i forhold til det ein trudde for eit halvt år sidan. Framstegspartiet har heilt korrekt, som det er sagt, foreslått at ein del av dette -- ein fjerdedel av denne auken, litt over 15 milliardar kr -- kan brukast til forskjellige gode tiltak. Representanten Reidar Sandal er redd for oppheiting av økonomien. Eg har lyst til å spørje han kva for eit av desse forslaga han er mest redd for vil heite opp økonomi­ en. Er det det at vi ønskjer å gi 2 000 kr til einslege min­ stepensjonistar? Er det det at vi ønskjer å gi meir pengar til Fattighuset, til Kirkens Bymisjon og til Frelsesarmeen? Er det det at vi ønskjer å gi meir pengar til kommunane, eller er det sletting av bompengegjeld representanten San­ dal er mest redd for skal heite opp økonomien i Noreg? Reidar Sandal (A) [19:08:22]: Eg synest at det for så vidt er greitt at representanten Hagesæter prøver seg. Det eg er redd for, er først og fremst den samla effekten av dei forslaga som Framstegspartiet har lagt fram. Når vi skal saldere budsjettet for 2007, fremjar ein forslag om ny politikk på ei rekkje område. Ein aukar reelt sett budsjett­ ramma for 2008, slik eg har gjort greie for i innlegget mitt, med å bruke oljepengar tilsvarande ca. 15 milliardar kr meir enn det resten av Stortinget legg opp til. Det meiner vi samla sett vil skape presstendensar i økonomien. Det er særleg uheldig å gjere det i ein periode då vi har ein sterk høgkonjunktur. Skadeverknadene vil då bli særleg store med ein så ekstremt ekspansiv politikk som det her blir lagt opp til. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [19:09:30]: Politikk dreier seg om å prioritere, ikke minst er Arbeiderpartiet flinke til å påpeke dette. I går valgte Regjeringen å prioritere de palestinske selvstyremyndighetene og forærte dem 760 mill. kr. De Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 1601 2007 pengene kommer sikkert godt med i en travel førjulstid i Gaza og på Vestbredden. I dag foreslår Fremskrittspartiet å gi enslige minste­ pensjonister 2 000 kr i julegratiale og 20 mill. kr til tre hjelpeorganisasjoner, slik at de kan arrangere juletilstel­ ninger for de aller fattigste i dette landet. Totalt vil dette koste 175 mill. kr, eller en fjerdedel av gaven til president Abbas. Dersom representanten Sandal fikk anledning til å fun­ gere som statsminister for en dag, hvilket av disse to for­ målene ville han prioritere? Reidar Sandal (A) [19:10:24]: Eg skjønar det er ein strategi frå Framstegspartiet i samband med dette replikk­ ordskiftet å utfordre på enkeltheiter. Den invitten takkar eg for, men eg vil ikkje gjere bruk av han. Det som er poenget for oss, er at den samla effekten av Framstegspartiets forslag vil vere uheldig for norsk øko­ nomi. Framstegspartiet bruker moglegheiter ved salde­ ring av budsjettet til å liggje i ytterkanten av det som er forsvarleg og realistisk budsjettering, og det som er i sam­ svar med Stortingets budsjettreglement. Det vil eg tru at Framstegspartiet kjem til å få betydeleg problem med der­ som dei ein gong i ei fjern framtid skulle kome i den situa­ sjonen at dei måtte ta ansvar for å styre landet. Eg meiner at dei gjennom politikken sin her illustrerer at dei ikkje er modne for den oppgåva enno. Gjermund Hagesæter (FrP) [19:11:28]: Då den så­ kalla handlingsregelen blei vedteken, låg oljeprisen på ca. 20 dollar fatet. No ligg oljeprisen på godt over 90 dollar fatet. Det gjer at Noreg, den norske staten, har fått inn tu­ senvis av milliardar kr meir enn det ein i utgangspunktet føresette at ein ville komme til å få inn dersom oljeprisen heldt seg. Ifølgje Finansdepartementets berekningar vil oljefondet, dersom oljeprisen held seg på dagens nivå, i 2030 utgjere 14 000 milliardar kr. Dersom vi deler det på innbyggjartalet, og føreset at det er like mange innbyggja­ rar i Noreg i 2030 som det er i dag -- det kjem sjølvsagt litt an på innvandring og slike ting -- vil det utgjere 3 mill. kr pr. innbyggjar. Då er spørsmålet mitt: Synest representanten Sandal at oljefondet på eit eller anna tidspunkt blir stort nok, eller er det ikkje grenser for kor stort det bør bli? Reidar Sandal (A) [19:12:32]: Eg håper at petrole­ umsfondet blir stort, slik at vi kan vere solidariske med et­ terkomarane våre. Det er noko av motivet for å byggje dette fondet så stort og sterkt som mogleg. Eg vil berre seie at dei svære tala som representanten Hagesæter viser til, har ikkje eg noko imot skal gå i opp­ fylling, men det er ingen grunn til å lage seg bekymringar for at oljefondet skal bli stort. Eg har heller ikkje tenkt meg at det skal setjast noko tak for kor stort det kan bli, før ein begynner å disponere pengane på annan måte. I alle fall trur eg ikkje det bør vere regjeringspartia -- eg trur faktisk ikkje dei tidlegare regjeringspartia heller -- si linje å begynne å dele ut pengar i sjekkar, slik som representan­ ten Hagesæter og Framstegspartiet dreiv med i fjor. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Før vi går videre på talerlisten, vil presidenten foreslå at de talere som melder seg utover hovedtalerne for hvert parti og talere fra Regjeringa, får en taletid på inntil 3 mi­ nutter. -- Det anses vedtatt. Ulf Leirstein (FrP) [19:14:12]: Jeg skjønner at pre­ sidenten så konturene av hvordan denne debatten kunne bli, når hun foreslo taletidsbegrensning senere i debatten. Fremskrittspartiet konstaterer at det oljekorrigerte un­ derskuddet nå anslås til 2,8 milliarder kr i nysalderingen. Dette betyr at Regjeringen nesten ikke bruker oljepenger. Skulle man fulgt handlingsregelen, kunne man anvendt 75,6 milliarder kr. Dette innebærer, slik jeg ser det, at Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, med en merbruk av oljepenger i forhold til Regjeringen på 22,8 milliarder kr, også lå godt innenfor handlingsregelen. Underskuddet på statsbudsjettet er redusert med hele 51,3 milliarder kr siden budsjettet ble saldert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007. Vi merker oss samtidig at statsbudsjettets utgifter er redusert med 5,4 milliarder kr, til 711, 3 milliarder kr. For statens inntekter har anslagene også store avvik. Vi konstaterer at statens skatte­ og avgiftsinntekter er blitt langt høyere enn forutsatt, og har økt med 45,5 milliarder kr siden behandlingen av revidert. Tallene som framkommer i nysalderingen for 2007 på skatteinntekter, viser at Fremskrittspartiets foreslåtte skatte­ og avgiftslettelser i forbindelse med vårt forslag til alternativt budsjett for 2007 ikke ville medført det prove­ nytap for staten som Finansdepartementet anslo. Eksem­ pelvis er statens merinntekter innenfor skatt på lønn til­ svarende om lag Fremskrittspartiets foreslåtte lettelser, slik at dette også kunne vært gjennomført uten inntektstap for staten. Det er videre verdt å framheve at Fremskritts­ partiet i sitt alternative budsjett vrir utgiftene over på in­ vesteringer, i motsetning til Regjeringen, som i større grad prioriterer utgifter til offentlig forbruk. I forbindelse med nysalderingen for 2007 mener Frem­ skrittspartiet det er rom for noen store grep. Fremskrittspartiet er bekymret over den gjeldsbelast­ ningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd som ved utgangen av 2007 kan nærme seg 2,6 milliarder kr, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlings­ rom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset. Gjeldssletting er helt nødven­ dig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende lik­ viditet. Fremskrittspartiet foreslår at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 milliarder kr. Vi foreslår også en tilleggsbevilgning på 1 milliard kr til helseforetakene. Daglig hører vi om nedskjæringer som vil ramme pasien­ tene. Dette kan Stortinget ikke stilltiende akseptere, slik vi ser det. Vi ser at situasjonen i eldreomsorgen er alvorlig man­ gelfull og prekær i en rekke kommuner. Det er nødvendig med økte midler for å heve kvaliteten og bedre tilbudet til den enkelte bruker. Vi viser også til det økte vedlikeholds­ 2007 1602 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 etterslepet i skolen samt behovet for investeringer i IKT­ utstyr og IT­infrastruktur i skolen. Vi mener det er nød­ vendig å øke det statlige bidraget for å sikre elevene et godt inneklima, topp teknisk utstyr og oppdaterte skole­ bøker. På denne bakgrunn foreslår vi å bevilge 2 milliar­ der kr mer til kommunesektoren. Videre har vi forslag om 2 000 kr ekstra til aleneboen­ de minstepensjonister denne julen. Enslige minstepensjo­ nister tjener minst av alle de store gruppene i samfunnet. Selv sosialhjelp gir 17 000 kr mer å rutte med i året. Norge vil i 2007 gå med et overskudd i statsøkonomien på nesten 400 milliarder kr. Derfor både bør og har man råd til å gi den gruppen som har det aller vanskeligst rent økono­ misk, et inntektsløft. Vi fremmer forslag om disse 2 000 kr for desember måned 2007 til enslige minstepensjonister. Dette er et helt konkret forslag i den debatten som har vart en lang stund. Det gjelder bl.a. fattigdomsbekjempelse, som Regjeringen sier man er opptatt av. Vi ønsker også nedbetaling av bompengegjelden, som vil tilsvare 11,7 milliarder kr. Det er et sterkt økende an­ tall veiprosjekter i Norge som er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deret­ ter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart. Disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig­ bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Frem­ skrittspartiet mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og for ekstraordinære be­ vilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finan­ siert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape ve­ sentlig økt etterspørsel i markedet, da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Jeg ønsker også å presisere at nedbetalingen av bompengeselskapenes gjeld ikke vil være å betrakte som en kostnad i regnskapsmessig for­ stand, men som en omplassering av formue fra omløps­ midler til anleggsmidler, og altså en investering i varige verdier og ikke en reduksjon av nasjonalformuen. Dette framkommer ikke i budsjettsystemet, ettersom dette er utgiftsbasert og ikke skiller mellom kostnader og investeringer, slik et vanlig regnskap mer korrekt ville gjøre. Vi mener også det er rom for noen ytterligere investe­ ringer innenfor politiet, og foreslår bevilget 40 mill. kr til investeringer i politiet. Vi fremmer også en del andre forslag, bl.a. om at ram­ men til de regionale helseforetak økes med 150 mill. kr, samt 2,5 mill. kr til gratis influensavaksine. Vi har også et verbalforslag -- at NO x ­avgift som ikke er satt i miljøfond eller benyttet til miljøtiltak, settes i fond. I denne innstil­ lingen fremmer vi dessuten forslag om 20 mill. kr til fri­ villige organisasjoner for å styrke arbeidet disse gjør for de fattigste. Fattigdomsproblematikken, som jeg var inne på tidli­ gere her i dag, har vært debattert heftig de siste årene. Vi har sett en rekke utspill, og vi har registrert at alle partiene sier man er opptatt av å gjøre noe med dette. Likevel kom­ mer det altså ikke konkrete forslag fra Regjeringen. Fremskrittspartiet har konkrete forslag for å gjøre for­ holdene for de fattigste i Norge bedre. Jeg vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisa­ sjoner -- kanskje særlig i advents­ og julesesongen. Fattig­ huset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike orga­ nisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstel­ ninger for dem som ikke selv er i stand til det. Vi ønsker derfor å bevilge -- og fremmer forslag om det -- 20 mill. kr til fordeling mellom de frivillige organisasjonene. Selv med disse foreslåtte påplusninger og det gjelds­ slettingsforslag som jeg har redegjort for, vil vi bruke langt mindre enn det Regjeringen og stortingsflertallet mente var forsvarlig i juni 2007 i forbindelse med behand­ lingen av revidert statsbudsjett, altså for veldig få måne­ der siden. På denne bakgrunn ønsker jeg å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet har framsatt i innstillingen fra finans­ komiteen. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [19:21:06]: I merknadene til Fremskrittspartiet forholder de seg ikke til at det er for­ skjell mellom oljekorrigert underskudd og det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Riktignok er terminologien her vanskelig å forstå, men Fremskrittspartiet gjør et po­ eng av at de ikke vil forholde seg til det strukturelle un­ derskuddet, slik Regjeringen gjør. Da blir mitt spørsmål til Fremskrittspartiet: Betyr det at dersom Fremskrittspartiet skulle komme i regjerings­ posisjon, så vil de gå bort fra hele budsjettsystemet, som alle regjeringer har forholdt seg til i sitt arbeid? Hvis dette stemmer, er det viktig at Fremskrittspartiet flagger det synspunktet, og jeg regner med at de flagger det i god tid før valget. Hva er Fremskrittspartiets syn på det? Ulf Leirstein (FrP) [19:22:08]: La meg aller først presisere at Fremskrittspartiet er kjent som partiet som kaller en spade for en spade. Vi sier rett ut hva som faktisk ligger mellom linjene i det som fra Regjeringens side ofte skal omtales med veldig vanskelige ord og pakkes inn i det systemet man har valgt. Ja, hvis Fremskrittspartiet kommer i regjering, ønsker vi å endre budsjetteringssystemet i Stortinget. Vi har sågar i vårt partiprogram at vi ønsker et budsjett som i langt større grad skiller mellom hva som går til drift, og hva som går til investering, og vi ønsker innført et langtids­ budsjetteringssystem som bl.a. finanskomiteen hørte hvordan praktiseres i England, da finanskomiteen var der for noen måneder tilbake. Fremskrittspartiet ønsker om­ fattende reformer også av budsjetteringssystemet slik som vi kjenner det i Stortinget i dag. Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 1603 2007 Torgeir Micaelsen (A) [19:22:56]: Først hadde det vært fristende å spørre Fremskrittspartiet: Hva er grunnen til at man ikke bruker litt mer enn det man gjør? Hvorfor ikke et par tusenlapper ekstra til minstepensjonistene, f.eks.? Det tyder jo på at det ikke er noen yttergrense for hva økonomien tåler, hvis man skal tolke Fremskrittspar­ tiet rett. Derfor er spørsmålet til Leirstein: Hva er grunnen til at man ikke velger å bruke enda litt mer? Jeg antar også at representanten Leirstein er enig i at selv med Frem­ skrittspartiets budsjett, hvis det ble saldert og hadde blitt vedtatt i dag, hadde det fortsatt vært uløste oppgaver i Norge. Så har jeg et konkret spørsmål til. Tidligere i høst har denne regjeringen blitt kritisert av resten av borgerlighe­ ten for å være for ekspansiv i pengebruken. Ja, det gikk til og med så langt at Høyre nå har garantert at i samarbeid med Fremskrittspartiet i en eventuell ny regjering vil det være helt uaktuelt å legge opp til den type pengebruk og budsjettering som vi i dag opplever på nytt fra Frem­ skrittspartiet. Er representanten Leirstein villig til å ak­ septere den virkelighetsbeskrivelsen på borgerlig side? Hvis han ikke er det, hvilke løfter er det i så fall som vil brytes først, hvis Fremskrittspartiet må kutte nærmere 30 milliarder kr neste gang? Ulf Leirstein (FrP) [19:24:04]: Her var det mange spørsmål. Jeg klarer selvfølgelig ikke å svare på alle dem på ett minutt. Men vi jo har mange debatter, jeg og repre­ sentanten Micaelsen, i denne sal, og skal sikkert komme tilbake til det enten utover kvelden i dag eller ved en se­ nere anledning. La meg i hvert fall først si: Ja, selvfølgelig hadde det selv om våre forslag hadde blitt vedtatt i dag, vært uløste oppgaver i samfunnet. Det er sånn at vi har en regjering i dag som på en rekke områder faktisk svikter totalt, og spe­ sielt er jeg ganske overrasket over at man svikter totalt når det gjelder bl.a. å gjøre konkrete ting for fattigdomsbe­ kjempelsen. Da finansminister og SV­leder Kristin Hal­ vorsen snakket om dette i valgkampen, trodde jeg faktisk på henne -- jeg var helt overbevist. Men jeg ser altså at glimrende forslag ikke kommer fram helt konkret. Hvorfor fremmer vi forslag om bare 2 000 kr? Vel, når den regjeringen som sitter i dag, og stortingsflertallet vi­ ser så liten interesse for å følge opp konkrete forslag, trod­ de i hvert fall Fremskrittspartiet at et så enkelt og greit og helt konkret forslag som vi har fremmet, som utgjør vel­ dig lite i sum, nemlig 146 mill. kr, burde stortingsflertallet kunne gå for. Allikevel konstaterer jeg at flertallet faktisk velger å avvise den bruken av disse 146 mill. kr. Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:25:21]: Representan­ ten Leirstein beskreiv høykonjunkturen som kraftig. Ja, den er så kraftig at økningen i antall årsverk i arbeid over­ stiger alles prognoser. Det er sammen med det en enorm kostnadsvekst ikke minst i sentrale strøk, spesielt på in­ vesteringsprosjekter. Fremskrittspartiet legger til grunn mer investeringer, mer veiinvesteringer, og først og fremst mer veiinvesteringer i sentrale strøk. Jeg har to spørsmål. Ser Fremskrittspartiet denne kost­ nadsutviklinga som et problem? Og pkt. 2: Hva er Frem­ skrittspartiets forslag i salderinga som vil dempe denne kostnadsveksten framover? Ulf Leirstein (FrP) [19:26:11]: Da vi la fram vårt al­ ternative statsbudsjett for 2006, for 2007 og for 2008, vis­ te Fremskrittspartiet med våre strukturelle forslag hvor­ dan man kan gjøre noe med den problemstillingen som re­ presentanten Lundteigen er opptatt av. I en behandling av nysalderingen vil det selvfølgelig ikke være mulig å ta de store grepene. Vi anser selv at vi har gjort noen enkle og mindre grep i denne salderingen, selv om det også blir ka­ rakterisert som vel i overkant, av noen representanter i denne sal. Når Fremskrittspartiet foreslår konkrete investeringer, gjør vi bl.a. dette i samråd med hva bransjeorganisasjone­ ne selv sier det er mulig å investere f.eks. innenfor an­ leggssektoren her i Norge. Vi stoler på at bransjeorganisa­ sjonene selv vet hvilken ledig kapasitet som er der, for det finnes faktisk ledig kapasitet på en del områder. Når vi i nysalderingen nå foreslår å fjerne og nedbetale gjelden til bompengeselskapene, er det fordi det er inves­ teringer som allerede er foretatt, eller prosjektert og skal foretas, og som vil ha liten innvirkning på det som repre­ sentanten Lundteigen er opptatt av. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Jan Tore Sanner (H) [19:27:34]: Det er fristende å gjøre dette til en stor reprise på finansdebatten vi hadde tidligere i høst, men jeg skal prøve å unngå å gjøre det. Bare noen ganske få merknader fra Høyres side. Jeg vil starte med å gi finansministeren honnør for en ryddig nysaldering. Høyre har alltid vært opptatt av at ny­ salderingen skal være ryddig, og det skal være en avslut­ ning av budsjettåret. Det er ikke der man skal putte inn ny politikk. Jeg slutter meg også til de vurderingene som komite­ ens leder, Reidar Sandal, hadde når det gjaldt realistisk budsjettering. Men jeg har da lyst til å minne representan­ ten Reidar Sandal om at både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i forrige periode, da de var i opposisjon, også syndet på dette området, om ikke i sam­ me grad som Fremskrittspartiet gjør i denne nysalderin­ gen. Jeg husker veldig godt at jeg etter budsjettrunder hadde behov for også å refse Arbeiderpartiet for at man i nysalderingen puttet inn noen ekstra godbiter. Men jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå gjør det så klart at nysalde­ ring skal være en nysaldering, og at den politikken man har, om det er ekstra penger til kommuner, til fattigdoms­ tiltak eller til vei, skal avspeiles i de ordinære budsjettene man legger frem. Det som er interessant i nysalderingen, er opplysnin­ gene om den veldig kraftige veksten i skatteinntektene. Faktisk økte skatteinntektene i 2006 med 20 milliarder kr utover det som var budsjettert, og for 2007 øker skatte­ inntektene med hele 42 milliarder kr mer enn budsjettert. Vi kan selvfølgelig reise en debatt om de redskapene Trykt 8/1 2008 2007 1604 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 Finansdepartementet har for å gjøre anslag for skatteinn­ tekter, men grunnen til at jeg synes dette er interessant, er at det også er et politisk perspektiv ved det. Det viser at det ikke er skatteinntektene som i dag hemmer en vi­ dere utbygging av velferdssamfunnet vårt, men det er rett og slett mangel på arbeidskraft. Dermed punkteres jo veldig mye av den retorikken som også finansministeren brukte i forkant av forrige stortingsvalg, nemlig at valget stod mellom skattelettelser og velferd. Faktisk ser vi nå at skatteinntektene vokser så kraftig at selv ikke en regje­ ring med SV makter å bruke opp alle de skatteinntektene som man nå får på grunn av den sterke veksten i økono­ mien. Tvert imot ville det være mer fornuftig nå å iverk­ sette tiltak for å få økt tilgang på arbeidskraft. I den forbindelse har Høyre og flere av de andre borgerlige partiene tatt til orde for at man heller burde ha redusert skatten på lavere og vanlige inntekter, fordi vi vet at mo­ derate skattelettelser på lavere og vanlige inntekter bidrar til å øke tilbudet av arbeidskraft. Vi har også i våre alter­ native budsjetter fremmet en rekke andre forslag for å øke tilbudet av arbeidskraft, men vi tar selvsagt ikke dem opp igjen nå i nysalderingen. Men det er noe av det vik­ tigste vi faktisk kan gjøre for å kunne sikre en videre ut­ bygging av velferden. Da er det ikke skatteøkninger som skal til, men tiltak som bidrar til at vi får mer arbeids­ kraft. Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:31:46]: Nysalderinga av statsbudsjettet for 2007 innebærer bare små justerin­ ger. Det viktigste med dokumentet er en ajourføring og drøfting av budsjettets helhet. Årets nysaldering inne­ bærer historisk store endringer både i redusert faktisk ol­ jekorrigert underskudd og redusert strukturelt oljekorri­ gert underskudd. Samtidig er differansen mellom disse to sentrale beregningsmåtene nå hele 56 milliarder kr, noe som viser den enorme styrken i dagens høykonjunktursi­ tuasjon. Dette gir oss dermed klar melding om den nød­ vendige styrken som må til av korrigerende økonomiske virkemidler for å dempe høykonjunkturens negative sider, med stor kostnadsvekst i sentrale strøk. Samtidig er netto kontantstrøm til fellesskapet fra pe­ troleumssektoren redusert med hele 45 milliarder kr fra saldert budsjett 2007, fra i fjor høst, til dagens nysalde­ ring. På tross av økte petroleumspriser gir ytterligere fall i produksjonen kombinert med sterk vekst i investeringe­ ne denne budsjettsprekken. Per oktober i år har den totale årsproduksjonen av olje falt til 195 millioner oljeekviva­ lenter, eller om lag 5 pst., på ett år. Konsekvensene av det­ te må nå få økt oppmerksomhet i den politiske debatten. Statsbudsjettets samlede skatte­ og avgiftsinntekter fra Fastlands­Norge anslås nå til 631 milliarder kr i 2007, en økning på enorme 12,3 pst. fra 2006. Dette gir en økning på om lag 41 milliarder kr i forhold til saldert statsbudsjett 2007 vedtatt på denne tid i fjor. Tilgangen på arbeidskraft er langt større enn budsjet­ tert. En rekke stimulerende tiltak er satt inn, ikke minst fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Det er positivt. Skatte­ profilen for personlige skattytere bør forsterkes til fordel for dem med lavere inntekter, både ut fra fordelingshen­ syn og dagens arbeidskraftsituasjon. Entydig forskning viser at disse arbeidstakergrupper reagerer med størst økt arbeidsinnsats ved lavere skattlegging. Omfordeling av skattebyrden blir derfor et sentralt tema i arbeidet med 2009­budsjettet. Det offentlige konsumet har de siste fire åra hatt en re­ ell underliggende utgiftsvekst med et godt samsvar mellom tallene i Gul bok, altså Regjeringas forslag til statsbudsjett, og de endelige regnskapstallene for året. Det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet reduseres planmessig gjennom dette faktum. Dagens situasjon inne­ bærer videre at nasjonalbudsjettets tall for privat konsum, oljeutvinning og rørtransport samt boliginvesteringer vi­ ser kraftig økning fra budsjett til regnskapstall. På godt norsk, denne delen av nasjonalbudsjettet sprekker. Ar­ beidskraftbehovet øker kraftig på disse samfunnsområde­ ne. Her ligger Regjeringas største utfordring i det kom­ mende nasjonalbudsjett. Dersom vi ikke får en mer realis­ tisk budsjettering basert på sterkere styringsvirkemidler for disse samfunnsområder, vil dette føre til et så sterkt press for å gjennomføre en strammere finanspolitikk at denne kommer i enda større utakt med folks nøkterne for­ ventninger til bl.a. kommunenes velferdstilbud, offentlige investeringer i bedre kommunikasjoner samt stimulans til nødvendige investeringer i fornybar energi. Verken Frem­ skrittspartiet eller de tidligere regjeringspartiene viser vil­ je til å debattere denne helheten. Et prisverdig modig unn­ tak er tidligere Høyre­statsråd Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 8. desember i år. Hans hovedpoeng var: «Reg­ ningen, takk!» «Skal vi ha et førsteklasses offentlig tje­ nestetilbud, må vi betale prisen.» Hans forslag om økte skatter for at bedrifter skal beslaglegge færre folk, er til overmål i strid med skatteløftet i Soria Moria­erklæringa til Regjeringa. Senterpartiets tradisjon er blandingsøkonomi, hvor korrigering av markedskreftene for å nå samfunnsmessige mål står svært sterkt. Vi har altså en tradisjon for en prag­ matisk økonomisk politikk hvor nye radikale virkemidler kan brukes for å sikre en samfunnsmessig utvikling som gir en mer langsiktig satsing på å bygge Norge. Vi fortset­ ter gjerne debatten med Victor D. Norman for å få flertall for en ny og mer udogmatisk økonomisk politikk. Lars Sponheim (V) [19:36:46]: Det hadde vært vel­ dig fristende å ta opp tråden fra den diskusjonen som re­ presentanten Lundteigen her drar opp i sin støtte til Victor D. Normans ønske om raskere å avvikle tradisjonell in­ dustri, jordbruk og fiske for å få folk over i tjenesteytende næringer og offentlig sektor. Men jeg skal ikke ta den de­ batten. Jeg vil nok heller problematisere konsekvensene av mye av det han gir uttrykk for. Jeg vil for det første gi uttrykk for at når vi nå behand­ ler nysalderingen, er det bred tilslutning til å gjøre den til en siste ryddejobb i budsjettet, og ikke lage all den poli­ tikk som det i teorien er mulig å lage av nysaldering. I så måte må en gratulere den sittende regjering med å ha en bedre opposisjon enn noen annen regjering har hatt før i det siste. Det er kanskje den største styrken denne regje­ ringen har. 1605 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 S 2007--2008 2007 (Sponheim) Det er to forhold jeg har lyst til å reflektere over når vi nå behandler nysalderingen. Det er jo slik at når en får et så fantastisk dokument på sitt bord som Regjeringens ny­ saldering, som gjør opp status i kongeriket, er det nesten så en ikke vet om en skal le eller gråte eller -- det tradisjo­ nelle -- trekke på skuldrene. Debatten bærer jo litt preg av det siste, for det har vi tradisjon for. Det er allikevel grunnlag for å gjøre noen refleksjoner over: Hva er det dette forteller i stort? Skatt er stikkord for det ene. Det er helt eventyrlig hvilken kraft det er i økonomien, og hvor eventyrlig mye mer kraft det er i økonomien enn det noen var i stand til å forutsi, selv alle Finansdepartementets kloke mennesker, da budsjettet ble laget. Jeg skal komme litt tilbake til det forhold, for jeg synes det for oss alle rei­ ser noen utfordringer vi skal adressere. Det peker også på den debatt vi nå har begynt å få om­ kring samlede skatteinntekter og skattenivå. For det første er det slik at den sittende regjering har valgt å binde seg til et skattenivå som er likt skattenivået fra 2004. I 2004 ble det etablert et skattenivå av Bondevik II­regjeringen. Det var omtrent midt i den regjeringsperioden og er kanskje uttrykk for det gjennomsnittlige skattenivå som var under Bondevik II­regjeringen. Det er ikke noen mer dramatiske endringer enn det som har skjedd. Det er åpenbart ikke det høyeste skattenivået vi har hatt her i landet, men vi har åpenbart de høyeste skatteinn­ tektene vi har hatt her i landet. Jeg vil ta til orde for det jeg har sagt mange ganger før: Det er ingen åpenbar sammen­ heng, etter mitt skjønn, mellom skattenivå og skatteinn­ tekter i den forstand at jo høyere skattenivået er, jo høyere blir skatteinntektene. Jeg tror det er rett å snakke om et riktig skattenivå som gir de høyeste inntektene, ved at det blir mye mer penger å beskatte. Mange flere skaffer seg inntekt, og økonomien går godt. I så måte mener jeg vi har et skattenivå som i dagens situasjon tar det maksimale ut av hva vi kan frambringe av skatteinntekter. Nå tror ikke jeg at det alene er skatteletter under den forrige regjering som har skapt gode tider -- definitivt ikke. Det er først og fremst konjunkturer, og først og fremst mange heldige forhold. Men jeg mener at det do­ kumentet vi har fått i dag, viser at det gjelder ikke å ha høyest mulig skattenivå for å få høyest mulig skatteinn­ tekter. Det gjelder å ha et skattenivå som utløser arbeids­ kraft, ledig arbeidskraft, som utløser innsats og et antall bedrifter som kan skattlegges. Jeg husker jeg var i en debatt i forrige periode med da­ værende parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, hvor jeg nettopp gav uttrykk for at rette skat­ teletter, rett skattenivå vil kunne gi høyere skatteinntekter. Jeg husker han kalte meg woodoo­Lars, at det var en slags trolldom å skulle forene slike størrelser. Det er min opp­ fatning -- og med forbehold om at det er mange andre for­ hold som også virker -- at den salderingen vi har til be­ handling i dag, er et bevis på at dette ikke var trolldom. Det er ganske god logikk, nemlig at vi kan få rekordhøye skatteinntekter uten å ha et rekordhøyt skattenivå. Det tror jeg vi kommer til å få mange debatter om framover. Det betyr da at debatten om enten skattelette eller rett skatte­ nivå eller fellesskapet blir en helt feil problemstilling. Det må kombineres på en rett måte. Så er det en annen problemstilling som jeg har lyst til å sende med som en julehilsen -- eller skal vi si nyttårsfor­ sett -- til finansministeren. Det er det problemet at vi nå behandler en nysaldering som viser at det vi trodde var finstilte instrumenter da vi behandlet budsjettet for ett år siden, viser seg nå å være utrolige avvik. Etter å ha fulgt budsjettbehandlingene gjennom veldig mange år, og det med skiftende regjeringer, mener jeg å kunne registrere at det er et økende avvik mellom det som er sluttresultatet, og det som er det vi budsjetterer med. Jeg synes det be­ gynner å komme opp i et omfang som er ganske proble­ matisk. Jeg synes dette skjer spesielt i gode tider hvor vi ikke har systemer, budsjetteringssystemer, kanskje mo­ deller, som fanger kraften i økonomien. Nettopp fordi jeg med mine amatørtanker omkring dis­ se tingene har reflektert rundt dette, om vi har eksakt nok kunnskap til å sette så klare rammer for økonomiens ka­ pasitet f.eks., fikk jeg en liten øyeåpner da vi hadde høring i komiteen om neste års budsjett, fra LOs sjefsøkonom Stein Reegård, som på vegne av faget sitt, sosialøkonome­ ne, de hellige bestyrere av Finansdepartementet, tok litt selvkritikk med å si at vi nå sitter med en slags utilstrek­ kelig kunnskap om hva som egentlig skjer i økonomien. Jeg skal komme med noen sitater fra det Reegård gav ut­ trykk for, for jeg synes det var veldig interessant. Han sier selvsagt at det er en «positiv utvikling» som skjer. Han sier videre: «Men det vi samtidig sier er at vi vet litt lite. Og det er ikke fordi vi mener at det er fordi vi er litt lite opp­ lyste, men vi tror det er et problem som plager flere og som burde plage enda flere. Det betyr igjen at vi ikke helt forstår grunnlaget for makropolitikken. Hva den bygger på og hva den burde bygget på.» Som et talleksempel brukte Reegård følgende i hørin­ gen i komiteen: «En måte å se dette på, er hvordan sysselsettings­ veksten er undervurdert. Anslagene har vært veldig, veldig lave. FIN anslo at sysselsettingsveksten i 2006 først skulle bli 18.000 deretter 55.000, mens svaret ble 72.000.» I tillegg kommer arbeidsinnvandring og tjenesteyting. Så sier han selvsagt at dette er positivt, men så sier han: «Det vi ser er avvik som er langt utenfor det som er vanlig. Norges Bank er like fjernt fra målet om 2,5% prisstigning enn noen gang. Det har vært mye større kapasitet i økonomien enn hva man har basert penge­ politikken på.» Så avslutter han med å si: «Dette kaller jeg for «makromysteriet». Det ligger noen strukturelle trekk som er problematiske. Her står vi overfor nye problemer som gjør at departementets (finans) systemer og register ikke helt henger med.» Jeg slutter meg til det Reegård sier, og om jeg ikke kan slutte meg til alt han sier her, vil jeg si at den problemati­ sering det representerer, synes jeg det er verdt å ta med seg når vi i dag har et dokument som viser så store avvik at økonomien vår åpenbart har tålt veldig mye mer enn det Forhandlinger i Stortinget nr. 107 107 2007 1606 Em. 18. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2007 vi trodde for bare ett år siden, og at litt av den selvransa­ kelse som her gjøres av fagøkonomen Reegård, også bør gjøres av alle fagøkonomer i og rundt Finansdepartemen­ tet, som kanskje også med et kritisk blikk burde se på de modeller og systemer en bruker for å drive den finanspo­ litiske planlegging som et budsjett er. Dette er ikke kritikk av denne finansminister eller noen andre, men det er et behov for undring i en situasjon der det skjer så mye spesielt rundt økonomien vår som viser at det er økonomifaget som er litt utilstrekkelig. Da bør en reise på kunnskapssøk og se om det er ting vi kan moder­ nisere, modeller vi kan forbedre, og ta det med oss når vi skal budsjettere videre. Jeg håper at vi i framtiden vil stå overfor nysalderinger hvor resultatene ligger nærmere det vi har finsiktet når vi har budsjettert, ellers begynner dette å bli litt for rart. Siden det kanskje er siste gang jeg står her i år, vil jeg gjerne benytte anledningen til å ønske presidenten og Stortinget en riktig god jul. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutt. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [19:45:47]: La meg aller først få gratulere representanten Lars Sponheim med et utmerket innlegg. Jeg kan slutte meg til det aller meste av det han sa. Norge går så det griner. Norge AS hadde ekstra skat­ teinntekter på 41,8 milliarder kr, som det har blitt sagt en del ganger fra denne talerstolen. Det betyr at aktivi­ teten i innenlandsøkonomien, som også representanten Sponheim var innom, har vært langt høyere enn Finans­ departementet, Norges Bank eller noen andre forståseg­ påere hadde trodd. Hva vil det si? Jo, det vi si at norsk økonomi har tålt en langt større aktivitet uten at det er skapt inflasjon, uten at det er skapt press på kronekur­ sen, uten at arbeidsplasser er blitt flagget ut. Det eneste som har gått opp, er renten. Og renten har gått opp fordi forskriftene ikke følges. Inflasjonsmålet på 2,5 pst. er ikke fulgt, men likevel velger sentralbanksjefen å øke renten. Så det eneste som har gått opp, er renten. Da er det litt merkelig at Fremskrittspartiet, som bruker beløp langt lavere enn dette, får den voldsomme kritikken vi får. I fjor var posisjonen like påståelig. De sa at vår po­ litikk ikke ville fungere, det ville bli press i økonomien, og alt ville gå galt, og de er like påståelige nå, kanskje med unntak av representanten Sponheim, og sier at det vil gå galt med Fremskrittspartiets politikk. Vi venter til neste år, hva som vil skje i saldert budsjett, og så får vi se hva fasiten blir da. Mitt tips er at posisjonen vil være like påståelig. Saldert budsjett viser med all tydelighet at handlings­ regelen er død og begravet. Det tror jeg egentlig alle, hvis de er litt ærlige, må innrømme. Det må også reflektere det jeg sa i sted, nemlig at man ikke kan ha makroøkonomi som eksakt vitenskap. Handlingsregelen er død og begra­ vet. Når man bruker 0,15 pst. av Statens pensjonsfond, og man regelstyrt kan bruke 4 pst. -- litt mindre, litt mer -- så kan man ikke forsvare handlingsregelen. Man bruker 0,15 pst., og så sier man at det er måleinstrumentet. Det er ikke måleinstrumentet. Men det merkeligste med dagens debatt er at de økte skatteinntektene omtales som Regjeringens penger. Det er jo ikke Regjeringens penger. Det er folkets penger. Og det mest naturlige ville jo være å betale noe tilbake til de rett­ messige eierne av pengene, som har skapt denne aktivite­ ten i norsk økonomi -- ikke minst når Regjeringen sier at den ikke kan bruke disse pengene, men i stedet må salte dem ned i aksjer rundt omkring og i obligasjoner i andre land. Det mest fornuftige ville være å betale tilbake til de rettmessige eierne. Avslutningsvis må jeg si til representanten Sandal: Det er mulig han kan unnskylde alt mulig med masse teknika­ liteter, men sannheten er at minstepensjonister, narkoma­ ne eller hjemløse ikke bryr seg om teknikalitetene. Det lar seg gjøre å gi noe støtte i julehøytiden til dem som har al­ ler minst. Arne Sortevik (FrP) [19:49:08]: Denne sluttsalde­ ringen av årets budsjett er nasjonen Norges julelønning. Det hyggelige med nasjonen Norges julelønning er at situasjonen er svært god. Nasjonen formelig strutter av penger når årets regnskap gjøres opp. Det går så godt at vi nesten ikke bruker oljepenger i 2007, og det er mulig, og etter Fremskrittspartiets mening også fullt forsvarlig, for nasjonen å bruke litt ekstra på viktige områder i julemå­ neden desember. Det er faktisk også opp til Stortinget å bestemme det selv. I innstillingen foreslår Fremskrittspartiet å disponere ca. 16 milliarder kr. 14 milliarder kr er omplassering av nasjonens formue fra statlig finansielt overskudd til statlig anleggskapital. Av disse nesten 14 milliarder kr vil vi bru­ ke ca. 12 milliarder kr på å slette bompengeselskapenes gjeld i veiprosjekter. Vi fjerner bompengegjelden og fjer­ ner bompengebetalingen. Nasjonaløkonomisk og for den enkelte bilist som i dag betaler bompenger, fjerner vi ikke bare innkrevingen for bygget vei på avbetaling, vi fjerner også betaling av renteutgifter, innkrevingsutgifter for bygging og riving av bomstasjoner, som også må betales av bilistene når vei finansieres på avbetaling. Vi fjerner en ueffektiv finansiering og en unødvendig og uforholds­ messig dyr og uproduktiv jobb med innkreving. Samlet gir dette god samfunnsøkonomisk effekt. Hvert år ved behandlingen av statsbudsjettet foreslår Fremskrittspartiet større bevilgninger til bygging av veier, og hvert år får vi høre at vi er uansvarlige, vi overoppheter økonomien. Hvert år får Fremskrittspartiet også høre at dette ikke er mulig, fordi det ikke finnes ledig kapasitet til å bygge veier. Samtidig sier de partiene som advarer mot Fremskrittspartiets politikk, ja til å bygge samferdselspro­ sjekt på avbetaling. Men byggingen som finansieres over 15 til 20 år, gjennomføres jo på kortere tid. Man bygger i normalt tempo, med arbeidskraft og maskiner som finnes. Bygging skjer altså uavhengig av finansieringsformen. Bompengefinansierte prosjekter med gjeld pr. 31. desem­ ber 2007 er i hovedsak prosjekter som er bygget og vedtatt bygget. Anleggskapasiteten er brukt eller vedtatt brukt. Det blir altså ikke flyttet en spade, det blir ikke bygget én Em. 18. des. -- Forslag fra repr. Horne, oversendt fra Odelstinget, om at staten også i andre saker enn voldsoffererstatningssaker skal ha en ordning der staten forskutterer erstatningsbeløp mv. 1607 2007 meter vei til. Det er null effekt og null overoppheting av økonomien, med mindre representanten Sandal da mener at sparte utlegg til bompenger for den enkelte bilist fører til en tøylesløs pengebruk og en varmgang i nasjonal øko­ nomi. Fremskrittspartiets forslag om sletting av bompenge­ gjeld blir altså en omplassering av statlig formue fra fi­ nanskapital til realkapital, og ikke noe forbruk. Statsråd Kristin Halvorsen [19:52:37]: Bare noen korte kommentarer på slutten av denne debatten, som selvfølgelig er preget av at vi har hatt den sterkeste høy­ konjunkturen i Norge på 30 år nettopp nå. Antakelig er vi mot slutten av den, men det er jo ikke godt å si, fordi den er i veldig stor grad et resultat av en internasjonal høykon­ junktur, og vi er plassert midt i smørøyet av den. Vi får gode priser for det vi eksporterer, og vi importerer rime­ lig. Det er helt riktig at kapasiteten og utviklingen på ar­ beidsmarkedet har vært veldig gunstig, og langt gunstige­ re enn vi har historisk grunnlag for å kunne tro. Det er jo noe av det som er utfordringen her at det er ikke så mye i den nærmeste historien vi kan lære av med hensyn til hvor­ dan akkurat denne situasjonen er. Det er altså 150 000 flere som er i arbeid nå enn for to år siden. Det er like mange som bor i Tromsø og Fredrikstad til sammen. Det er en be­ tydelig arbeidskraft som vi har klart å mobilisere til å løse viktige oppgaver, men det er jo langt flere enn vi kunne tro for to år siden at det var mulig å få ut i det norske ar­ beidsmarkedet. Og takk og pris for det, for det betyr at vi til tross for en svært lav arbeidsløshet, har klart å få den ytterligere ned og likevel har klart å løse mange oppgaver. Men jeg er helt enig med representanten Sponheim i at vi må søke stadig ny kunnskap og forbedre de virkemidlene og styringsmulighetene vi har i forhold til den økonomis­ ke politikken. Så til noe av det som er diskusjonen her. Det er selvføl­ gelig slik at når vi ser på det faktiske oljekorrigerte under­ skuddet, gjør det opp regnskapet for bedriften Norge. Men det er ikke slik vi vurderer det når vi lager statsbud­ sjetter, for da korrigerer vi det for det som er konjunktur­ situasjonen, vi renser på en måte statsbudsjettet for kon­ junktursituasjonen. Det er selvfølgelig fordi vi kapper toppen av høykonjunkturene, men vi kapper også bunnen av lavkonjunkturene. Hvis Fremskrittspartiet skulle ta sin egen argumentasjon helt ut, hadde det betydd at i lavkon­ junktur måtte man stramme inn kraftig på skoler og helse­ vesen og hva det måtte være, mens i høykonjunktur kan man pøse på. Vi jamner altså ut de svingningene, fordi det er en mer fornuftig måte å bygge et velferdssamfunn på. Jeg må si at det er en nyhet for meg i hvert fall at Frem­ skrittspartiet har tenkt å knytte handlingsregelen og sty­ ringsinstrumentene for budsjettpolitikken til det faktisk oljekorrigerte underskuddet, ikke det strukturelt korriger­ te underskuddet, for det ville føre til helt andre svingnin­ ger i økonomien. Det er en stor utfordring nå å forvalte disse gode tidene slik at de varer lengst mulig. Det viktigste vi da må ha for øye, er å sørge for at vi har en situasjon med lav arbeids­ løshet så lenge som mulig. Det har betydd at mange flere har kunnet ta del i den velstandsøkningen vi har hatt, og det er det fremste målet for den økonomiske politikken i en velferdsstat som ønsker å inkludere flest mulig, og som trenger den arbeidskraften som mange kan bidra med, og antakelig enda flere enn i dag, hvis vi gjennomfører stats­ budsjettet slik som planlagt for 2008. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14. (Votering, se side 1616) S a k n r . 1 5 Forslag fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kriste­ lig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 14. desem­ ber 2007 (jf. Innst. O. nr. 22): «Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget hvor man vurderer å fremme nødvendige lov­ og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet kan få nødven­ dig myndighet til for eksempel å holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, adgang til å bruke blålys og til å fravike vegtrafikkloven.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1621) S a k n r . 1 6 Forslag fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 23): «Stortinget ber Regjeringen i sitt arbeid med poli­ tiregisterloven sørge for at den som registreres i iden­ titetsregisteret kan slettes etter en viss tid, med mindre den registrerte er dømt for nye lovbrudd eller andre viktige forhold tilsier at registreringen bør oppretthol­ des.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1621) S a k n r . 1 7 Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 13. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): «Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme nødvendige forslag i forhold til om staten også i andre saker enn de som faller inn under voldsofferer­ statningen, skal ha en ordning hvor staten forskutterer erstatningsbeløpet og deretter krever regress. Regjerin­ gen melder tilbake til Stortinget på egnet måte i egen sak.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1622) 2007 1608 Em. 18. des. -- Voteringer S a k n r . 1 8 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. desem­ ber 2007 (jf. Innst. O. nr. 25): «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­ dert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstatningsord­ ningen.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1622) E i r i n F a l d e t gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1­18. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram syv for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 3--5, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre -- forslag nr. 6, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 7, fra May Helen Molvær Grimstad på vegne av Kristelig Folkeparti Forslag nr 7, fra Kristelig Folkeparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør inn­ føres et eget oppstartstilskudd til organisasjoner i en oppstartsfase og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» V o t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.05.21) Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en egen sak om den nye fordelingen av spil­ leoverskuddet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.05.38) Presidenten: Forslagene nr. 3--5, fra Fremskrittsparti­ et, Høyre og Venstre tas opp til votering. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med sak om å åpne kommisjonærnettverket for andre aktører enn Norsk Tipping AS.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om en full gjennom­ gang av rammevilkårene for drift av lotterier og frem­ me forslag om endringer i Lotteriloven for å sikre bed­ re utnyttelse av det potensialet som ligger i lotterivirk­ somheten.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpo­ litikk og fremtidige utfordringer knyttet til denne.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.05.59) Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om å fjerne arveavgift på testamentariske gaver som tilfaller frivillig sektor.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en egen sak der tjenestemoms, gradert moms og nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner vurderes.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 50 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 20.06.19) Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 39 (2006­2007) -- om frivillighet for alle -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:107 (2005­2006) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Olemic Thom­ messen, May­Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for frivillig sektor -- vedlegges protokollen. Em. 18. des. -- Voteringer 1609 2007 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 vert det gjort følgjande end­ ringar: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 800 Barne­ og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med ....................................................................... 1 000 000 frå kr 91 953 000 til kr 90 953 000 840 Krisetiltak 60 Tilskot til krisesenter, overslagsløyving, v e r t a u k a med ....................................... 23 000 000 frå kr 123 000 000 til kr 146 000 000 61 Tilskot til incestsenter, overslagsløyving, v e r t a u k a med ...................................... 9 840 000 frå kr 41 000 000 til kr 50 840 000 842 Familievern 1 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70, v e r t a u k a med ....................................... 2 500 000 frå kr 169 733 000 til kr 172 233 000 844 Kontantstønad 70 Tilskot, overslagsløyving, v e r t a u k a med .............................................................. 57 600 000 frå kr 1 917 400 000 til kr 1 975 000 000 845 Barnetrygd 70 Tilskot, v e r t a u k a med ........................................................................................... 39 000 000 frå kr 14 381 000 000 til kr 14 420 000 000 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 50, v e r t r e d u s e r t med .............. 1 500 000 frå kr 14 831 000 til kr 13 331 000 852 Adopsjonsstønad 70 Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med .............................................................................................. 9 595 000 frå kr 26 456 000 til kr 16 861 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 64 Tilskot ved bosettjing av einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktningar, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ................................................................. 30 300 000 frå kr 127 269 000 til kr 96 969 000 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knytt til einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktningar, overslagsløyving, v e r t a u k a med ............................. 33 940 000 frå kr 139 860 000 til kr 173 800 000 855 Statleg forvalting av barnevernet 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 22, v e r t a u k a med ....................................... 4 000 000 frå kr 2 596 317 000 til kr 2 600 317 000 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med 4 000 000 frå kr 39 312 000 til kr 35 312 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, forsking, utviklings­ og opplysingsarbeid, v e r t a u k a med 2 000 000 frå kr 11 006 000 til kr 13 006 000 2530 Foreldrepengar 70 Foreldrepengar, overslagsløyving, v e r t a u k a med ................................................. 200 000 000 frå kr 10 260 000 000 til kr 10 460 000 000 71 Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med 5 875 000 frå kr 420 875 000 til kr 415 000 000 72 Feriepengar av foreldrepengar, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ............... 5 000 000 frå kr 290 000 000 til kr 285 000 000 2007 1610 Em. 18. des. -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgende endrin­ ger: I n n t e k t e r 3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, v e r t a u k a med ........................................... 5 314 000 frå kr 6 606 000 til kr 11 920 000 3855 Statleg forvalting av barnevernet 03 Refusjon for einslege, mindreårige asylsøkjarar og flyktningar, v e r t r e d u s e r t med .............................................................................................. 7 100 000 frå kr 55 000 000 til kr 47 900 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 300 Kultur­ og kyrkjedepartementet 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 2 142 000 frå kr 104 044 til kr 106 186 305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet 21 Særskilde driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................ 6 000 000 frå kr 750 000 til kr 6 750 000 315 Frivillig verksemd 70 Meirverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjonar, b l i r a u k a med ........ 3 700 000 frå kr 180 316 000 til kr 184 016 000 320 Allmenne kulturformål 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 800 000 frå kr 42 120 000 til kr 42 920 000 78 Ymse faste tiltak, b l i r r e d u s e r t med ................................................................ 800 000 frå kr 33 393 000 til kr 32 593 000 321 Kunstnarformål 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ...................................................................... 1 400 000 frå kr 16 053 000 til kr 14 653 000 323 Musikkformål 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 765 000 frå kr 135 714 000 til kr 136 479 000 78 Ymse faste tiltak, b l i r r e d u s e r t med ................................................................ 765 000 frå kr 62 496 000 til kr 61 731 000 324 Teater­ og operaformål 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 6 000 000 frå kr 105 729 000 til kr 111 729 000 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum 21 Særskilde driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................ 15 000 000 frå kr 20 000 000 til kr 35 000 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 76 Ibsenpris m.m., b l i r r e d u s e r t med ................................................................... 3 000 000 frå kr 3 000 000 til kr 0 78 Ymse faste tiltak, b l i r a u k a med .......................................................................... 3 000 000 frå kr 86 790 000 til kr 89 790 000 329 Arkivverket 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................ 4 600 000 frå kr 206 273 000 til kr 210 873 000 Em. 18. des. -- Voteringer 1611 2007 II Tilføying av stikkord Stortinget samtykkjer i at: 1. stikkordet «kan nyttast under post 73» blir føydd til løyvinga under kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum, post 1 Driftsutgifter, i statsbud­ sjettet for 2007. 2. stikkordet «kan nyttast under post 1» blir føydd til løyvinga under kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum, post 73 Prosjekt­ og utviklings­ tiltak, i statsbudsjettet for 2007. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har May­Helen Molvær Grimstad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspar­ tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget ly­ der: «Stortinget ber Regjeringen orientere om personal­ situasjonen i barnehagesektoren i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett for 2008.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 20.07.49) Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: 334 Film­ og medieformål 21 Særskilde driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................. 2 500 000 frå kr 5 209 000 til kr 7 709 000 78 Ymse faste tiltak, b l i r r e d u s e r t med ................................................................. 4 000 000 frå kr 30 252 000 til kr 26 252 000 I n n t e k t e r 3300 Kultur­ og kyrkjedepartementet 1 Ymse inntekter, b l i r a u k a med ............................................................................. 2 142 000 frå kr 58 000 til kr 2 200 000 3305 Inntekter frå spel, lotteri og stiftelsar 2 Gebyr­lotteri, b l i r r e d u s e r t med ....................................................................... 1 700 000 frå kr 38 186 000 til kr 36 486 000 4 Avgift, gebyr­stiftelsar, b l i r a u k a med ................................................................. 11 502 000 frå kr 7 250 000 til kr 18 752 000 7 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ................................................................... 6 000 000 frå kr 750 000 til kr 6 750 000 3324 Teater­ og operaformål 1 Inntekter ved Riksteatret, b l i r a u k a med .............................................................. 6 000 000 frå kr 16 000 000 til kr 22 000 000 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museum 2 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ................................................................... 15 000 000 frå kr 20 000 000 til kr 35 000 000 3329 Arkivverket 1 Ymse inntekter, b l i r a u k a med ............................................................................. 3 200 000 frå kr 1 431 000 til kr 4 631 000 3334 Film­ og medieformål 2 Inntekter ved oppdrag, b l i r a u k a med ................................................................... 2 500 000 frå kr 5 209 000 til kr 7 709 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................... 249 500 000 fra kr 13 918 105 000 til kr 13 668 605 000 2007 1612 Em. 18. des. -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne av Frem­ skrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 2 og 3, fra Line Henriette Holten Hjem­ dal på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: «1. Rettshaverne i Skarv skal gjennomføre et program, gjerne i samarbeid med andre aktører, som skal leg­ ge til rette for å utvikle teknologier for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Pro­ grammet skal bli forelagt styresmaktene innen 1. juli 2008, og ferdigstilles senest innen utgangen av 2010. 2. Stortinget forutsetter at teknologiprogrammet som pålegges rettshaver, skal bidra som grunnlag for å avklare bruk av FPSO­er i fremtidens norske olje­ og gassutvinning. 3. Stortinget ber Regjeringen om at man fra nå av i ut­ gangspunktet baserer seg på kraft fra land eller an­ nen utslippsfri kraftforsyning ved nye utbygginger på norsk sokkel. Dette bør også reflekteres i ut­ lysingsteksten ved kommende konsesjonsrunder. Vilkåret må stilles i utlysingsteksten i 20. konse­ sjonsrunde og alle senere konsesjonsrunder. 4. Stortinget ber Olje­ og energidepartementet i tilde­ lingsbrevet til Oljedirektoratet presisere at direkto­ ratet har i oppgave å bidra til etablering av utslippsfrie utbyggingsløsninger på norsk sokkel. 5. Stortinget ber Regjeringen vurdere endringer i pro­ sedyrene knyttet til behandling av fremtidige ut­ bygginger på norsk sokkel, hvor Stortinget får anledning til å behandle saken før det gis samtykke til betydelige preinvesteringer.» Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen stille krav om strøm­ forsyning fra land når en sikker og hensiktsmessig løs­ ning for elektrifisering av installasjonen er tilgjenge­ lig.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 89 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.08.43) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­ der: «Stortinget ber Regjeringen stille som vilkår for ut­ bygging og drift av Skarvfeltet at driftsorganisasjonen skal lokaliseres nord for 62. breddegrad.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 74 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.09.03) Komiteen hadde innstilt: I Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartemen­ tet godkjenner plan for utbygging og drift av Skarv, i sam­ svar med vilkår presentert i St.prp. nr. 5 (2007­2008). II Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartemen­ tet gjev løyve til plan for anlegg og drift av røyr frå Skarv, i samsvar med vilkår presentert i St.prp. nr. 5 (2007­ 2008). V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­ ringar: 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................................... 45 500 000 fra kr 265 000 000 til kr 310 500 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ 12 500 000 fra kr 40 000 000 til kr 27 500 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, n e d s e t t e s med ....................................................... 81 000 000 fra kr 3 214 831 000 til kr 3 133 831 000 Kap. Post Formål Kroner Em. 18. des. -- Voteringer 1613 2007 Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ...................... 9 400 000 frå kr 37 100 000 til kr 46 500 000 1810 Oljedirektoratet 1 Driftsutgifter, blir auka med ........................................................................ 5 700 000 frå kr 168 950 000 til kr 174 650 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ...................... 28 600 000 frå kr 128 700 000 til kr 157 300 000 1820 Noregs vassdrags­ og energidirektorat 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med ........... 5 000 000 frå kr 55 600 000 til kr 50 600 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overførast, b l i r a u k a med ... 15 000 000 frå kr 93 500 000 til kr 108 500 000 (ny) 25 Tilbakebetaling av konsesjonsavgifter, b l i r l ø y v d med ................... 2 900 000 2442 Disponering av innretningar på kontinentalsokkelen (ny) 70 Tilskot, overslagsløyving, b l i r l ø y v d med ....................................... 4 600 000 2490 NVE Anlegg 24 Driftsresultat 0 Driftsinntekter ..................................... ­55 500 000 Driftsutgifter ....................................... 49 300 000 Avskrivingar ....................................... 5 200 000 Renter av statens kapital ..................... 1 000 000 0 I n n t e k t e r 4800 Olje­ og energidepartementet 2 Ymse inntekter, b l i r a u k a med .......................................................... 2 000 000 frå kr 1 050 000 000 til kr 1 052 000 000 (ny) 3 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, b l i r l ø y v d med ........................ 500 000 70 Garantiprovisjon, Gassco, b l i r r e d u s e r t med ................................ 130 000 frå kr 910 000 til kr 780 000 4810 Oljedirektoratet 1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med 5 700 000 frå kr 9 000 000 til kr 14 700 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, b l i r a u k a med .......................... 28 600 000 frå kr 35 000 000 til kr 63 600 000 4811 Statoil ASA 96 Sal av aksjar, b l i r a u k a med .............................................................. 7 900 000 frå kr 2 434 000 000 til kr 2 441 900 000 ..................................................... 4820 Noregs vassdrags­ og energidirektorat 2 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, b l i r r e d u s e r t med ................ 5 000 000 frå kr 43 600 000 til kr 38 600 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 50 Overføring frå fondet, b l i r a u k a med ................................................ 2 900 000 frå kr 154 500 000 til kr 157 400 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda ............... 24 Driftsresultat, b l i r a u k a med 4 700 000 000 frå kr 102 800 000 000 til kr 107 500 000 000 Spesifikasjon: Driftsinntekter ..................................... 162 800 000 000 Driftsutgifter ....................................... ­30 900 000 000 Leite­ og feltutviklingsutgifter ............ ­1 900 000 000 Avskrivingar ....................................... ­15 600 000 000 2007 1614 Em. 18. des. -- Voteringer II Meirinntektsfullmakt Stortinget samtykkjer i at løyvinga under kap. 1800 Olje­ og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsut­ gifter, kan overskridast mot tilsvarande meirinntekt under kap. 4800 Olje­ og energidepartementet, post 3 Opp­ drags­ og samarbeidsverksemd. III Fullmakt til innlemming av Tampen Link i Gassled Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartementet kan godkjenne og gjennomføre naudsynte transaksjonar ved overdraging av SDØE­delar for å innlemme røyrleid­ ningar og transportrelaterte anlegg i Tampen Link i Gassled. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Torbjørn Andersen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen 2008 fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kan øke lokal kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep ved høyspentledninger, samt al­ ternative løsninger med kabling/sjøkabel i spesielt ut­ satte områder.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:9 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Torbjørn Hansen og Elisabeth Rø­ bekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer -- ved­ legges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.10.36) Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i ratifikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­ ens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om inn­ lemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvoter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhørende retts­ akter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 11 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: Renter av statens kapital ..................... ­6 900 000 000 107 500 000 000 30 Avskrivingar, b l i r a u k a med ............................................................. 500 000 000 frå kr 15 100 000 000 til kr 15 600 000 000 (ny) 50 Overføring frå Statens petroleumsforsikringsfond, b l i r l ø y v d med 1 700 000 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte, b l i r a u k a med ...................................................................... 500 000 frå kr 151 500 000 til kr 152 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1400 Miljøverndepartementet: 1 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med ....................................................................... 1 000 000 fra kr 171 418 000 til kr 170 418 000 Em. 18. des. -- Voteringer 1615 2007 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1--3, fra Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget som fjerner fylkeskommunen/fylkesman­ nens innsigelsesrett i kommunale plan­ og arealved­ tak.» Forslag nr. 2, , fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om en egen forvaltningsdomstol/forvalt­ ningstilsyn for å behandle klager etter kommunale planvedtak.» Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget hvor klagetilgangen til politiske vedtak i kommunene vurderes.» Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:112 (2006­2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen, Tor­ bjørn Andersen, Hans Frode Kielland Asmyhr, Tord Lien og Ketil Solvik­Olsen om å begrense fylkeskommunens/ 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 5 150 000 fra kr 60 557 000 til kr 65 707 000 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet, kan overføres, kan nyttes under post 21, r e d u s e r e s med ...................................................... 2 500 000 fra kr 20 000 000 til kr 17 500 000 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21, r e d u s e r e s med .............................. 2 650 000 fra kr 11 000 000 til kr 8 350 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 2 000 000 fra kr 93 979 000 til kr 95 979 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres, f o r h ø y e s med .......... 3 800 000 fra kr 19 450 000 til kr 23 250 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, r e d u s e r e s med ........................ 3 800 000 fra kr 18 668 000 til kr 14 868 000 77 Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................... 500 000 fra kr 12 700 000 til kr 13 200 000 1441 Statens forurensningstilsyn 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, r e d u s e r e s med ................................... 16 000 000 fra kr 51 900 000 til kr 35 900 000 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, r e d u s e r e s med ........................... 4 000 000 fra kr 54 000 000 til kr 50 000 000 1471 Norsk Polarinstitutt 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 520 000 fra kr 105 647 000 til kr 106 167 000 I n n t e k t e r 4441 Statens forurensningstilsyn 8 Inntekter fra salg av bilvrak, f o r h ø y e s med ................................................... 3 000 000 fra kr 34 254 000 til kr 37 254 000 5322 Statens miljøfond, avdrag 91 Innbetaling av avdrag, r e d u s e r e s med .......................................................... 8 403 000 fra kr 97 200 000 til kr 88 797 000 5621 Statens miljøfond, renteinntekter 80 Renteinntekter, r e d u s e r e s med ..................................................................... 3 854 000 fra kr 5 900 000 til kr 2 046 000 Kap. Post Formål Kroner 2007 1616 Em. 18. des. -- Voteringer fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan­ og are­ alsaker -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­ falt med 81 mot 22 stemmer (Voteringsutskrift kl. 20.13.00) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innskrenke fylkeskommunen/fylkesmannens innsigel­ sesrett i kommunale plan­ og arealvedtak.» Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å støt­ te forslaget subsidiært. -- Det nikkes. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 66 mot 38 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.13.28) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Tord Lien på vegne av Fremskrittspar­ tiet og Høyre -- forslag nr. 2, fra Tord Lien på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern. En slik strategi bør bestå i: 1. Å kartlegge hvilke kommuner som har stor båndleg­ ging av areal til vern eller andre fellesskapsformål. 2. Å utvikle en kategorisering av kommuner etter båndleggings/vernegrad 3. Å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med verne/arealbruksmyndighet slik at det tas hensyn til at kommuner med stort båndleggingsbehov også skal ha rom for næringsmessig utvikling. 4. Å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i kombinasjon med vern. 5. Å vurdere om det bør innføres en særskilt lokal kompensasjon til kommuner som tar en svært stor del av belastningen med vern fra storsamfunnet.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:10 (2007­2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Hel­ leland, Bent Høie og Olemic Thommessen om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­ gen bifalt med 67 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.14.40) Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen våren 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 20.15.04) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: «På statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål Kroner 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 30 (Ny) Investeringsbudsjett, bevilges med ................................................................ 30 000 000 441 Oslo politidistrikt 45 (Ny) Investeringsbudsjett, bevilges med ................................................................ 10 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner 67 (Ny) Ekstraordinært innbyggertilskudd, kan overføres, bevilges med .................. 2 000 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 66 (Ny) Styrking av grunnopplæringen (øremerket), bevilges med ........................... 400 000 000 621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 70 Frivillig arbeid, forhøyes med ................................................................................ 20 000 000 fra kr 21 800 000 til kr 41 800 000 Em. 18. des. -- Voteringer 1617 2007 Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag som innebærer at et beløp tilsvarende det som er innkrevd av NO x ­avgift i 2007 og som ikke er an­ vendt til miljøtiltak, settes i et fond for miljøtiltak.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2007, samt evt. ny bompengegjeld opptatt i 2007 for andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har ulikt innhold i form av vei­ og kollektivtiltak og har ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veipro­ sjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ løsning der staten trer inn som debitor i bompengesel­ skapenes gjeld pr. 31. desember 2007, og derved over­ tar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikante­ ne.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.15.39) Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: 1323 Bompengeprosjekter -- overslagsbevilgning 70 (Ny) Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2007, kan overføres, bevilges med .............................................. 11 700 000 000 2655 Uførhet 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................................... 32 838 400 fra kr 1 390 000 000 til kr 1 422 838 400 2670 Alderdom 73 Særtillegg, overslagsbevilgning, førhøyes med ...................................................... 111 562 600 fra kr 4 810 000 000 til kr 4 921 562 600 2680 Etterlatte 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, førhøyes med ...................................................... 2 199 000 fra kr 62 000 000 til kr 64 199 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) 92 (NY) Ekstra avdrag på investeringslån, bevilges med ............................................ 2 000 000 000 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) 50 Overføring fra fondet, nedsettes med ...................................................................... 36 272 900 000 fra kr 54 142 000 000 til kr 17 869 900 000 5999 Statslånemidler 90 Overføring fra fondet, nedsettes med ...................................................................... 6 663 626 000 fra kr 65 604 000 000 til kr 58 940 374 000» Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1600 Finansdepartementet: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................................................................. 6 000 000 fra kr 247 500 000 til kr 241 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................ 2 000 000 fra kr 31 200 000 til kr 29 200 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 1 200 000 fra kr 1 098 400 000 til kr 1 099 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 15 000 000 fra kr 106 100 000 til kr 91 100 000 1618 Skatteetaten: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 47 500 000 fra kr 3 602 800 000 til kr 3 650 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................................ 14 000 000 fra kr 101 500 000 til kr 87 500 000 2007 1618 Em. 18. des. -- Voteringer 22 Større IT­prosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................. 19 500 000 fra kr 169 400 000 til kr 188 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med ......... 64 000 000 fra kr 64 000 000 til kr 0 1620 Statistisk sentralbyrå: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................................... 21 000 000 fra kr 185 000 000 til kr 206 000 000 1631 Senter for statlig økonomistyring: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................... 3 000 000 fra kr 251 700 000 til kr 254 700 000 1634 Statens innkrevingssentral: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................... 4 000 000 fra kr 230 800 000 til kr 234 800 000 1650 Statsgjeld, renter m.m.: 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................................................................... 9 100 000 fra kr 16 064 000 000 til kr 16 073 100 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................................................................. 11 056 353 000 fra kr 11 225 888 000 til kr 169 535 000 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................... 27 166 000 fra kr ­27 166 000 til kr 0 2800 Statens pensjonsfond -- Utland: 50 Overføring til fondet, n e d s e t t e s med ................................................................. 45 192 600 000 fra kr 364 893 000 000 til kr 319 700 400 000 I n n t e k t e r 4610 Toll­ og avgiftsetaten: 1 Ekspedisjonsgebyr, n e d s e t t e s med .................................................................... 700 000 fra kr 7 200 000 til kr 6 500 000 2 Andre inntekter, f o r h ø y e s med ........................................................................... 300 000 fra kr 2 100 000 til kr 2 400 000 3 Refunderte pante­ og tinglysingsgebyrer, f o r h ø y e s med .................................... 800 000 fra kr 1 200 000 til kr 2 000 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ..................................................... 10 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 260 000 000 4618 Skatteetaten: 1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, f o r h ø y e s med .................................... 12 300 000 fra kr 21 700 000 til kr 34 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, f o r h ø y e s med ..................................................... 7 200 000 fra kr 14 800 000 til kr 22 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, n e d s e t t e s med ...................................... 300 000 fra kr 2 000 000 til kr 1 700 000 4620 Statistisk sentralbyrå: 1 Salgsinntekter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 200 000 fra kr 300 000 til kr 500 000 2 Oppdragsinntekter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 21 000 000 fra kr 185 000 000 til kr 206 000 000 85 Tvangsmulkt, f o r h ø y e s med ............................................................................... 1 000 000 fra kr 6 500 000 til kr 7 500 000 4634 Statens innkrevingssentral: 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med .................... 75 000 000 fra kr 125 000 000 til kr 200 000 000 Kap. Post Formål Kroner Em. 18. des. -- Voteringer 1619 2007 86 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med .................................................................... 180 000 000 fra kr 1 170 000 000 til kr 1 350 000 000 87 Vegadministrasjonsgebyr, f o r h ø y e s med ............................................................ 2 000 000 fra kr 55 000 000 til kr 57 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med ...................................... 33 000 000 fra kr 115 000 000 til kr 148 000 000 5309 Tilfeldige inntekter: 29 Ymse, f o r h ø y e s med ............................................................................................ 380 282 000 fra kr 90 783 000 til kr 471 065 000 5501 Skatter på formue og inntekt: 70 Toppskatt mv., f o r h ø y e s med .............................................................................. 2 900 000 000 fra kr 19 400 000 000 til kr 22 300 000 000 72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med .................................................................................... 13 182 000 000 fra kr 134 118 000 000 til kr 147 300 000 000 5506 Avgift av arv og gaver: 70 Avgift, f o r h ø y e s med ........................................................................................... 687 000 000 fra kr 1 963 000 000 til kr 2 650 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum: 71 Ordinær skatt på formue og inntekt, n e d s e t t e s med ........................................... 13 700 000 000 fra kr 84 400 000 000 til kr 70 700 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter, n e d s e t t e s med ........................................................... 19 770 000 000 fra kr 139 370 000 000 til kr 119 600 000 000 74 Arealavgift mv., f o r h ø y e s med ............................................................................ 200 000 000 fra kr 900 000 000 til kr 1 100 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 100 000 000 fra kr 3 500 000 000 til kr 3 400 000 000 5509 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 130 000 000 fra kr 630 000 000 til kr 500 000 000 5511 Tollinntekter: 70 Toll, f o r h ø y e s med .............................................................................................. 336 000 000 fra kr 1 664 000 000 til kr 2 000 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, f o r h ø y e s med .................................................. 32 000 000 fra kr 80 000 000 til kr 112 000 000 5521 Merverdiavgift: 70 Avgift, f o r h ø y e s med ........................................................................................... 12 800 000 000 fra kr 171 200 000 000 til kr 184 000 000 000 5526 Avgift på alkohol: 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, f o r h ø y e s med .............................. 239 000 000 fra kr 10 109 000 000 til kr 10 348 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 95 000 000 fra kr 6 907 000 000 til kr 6 812 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv.: 71 Engangsavgift på motorvogner mv., f o r h ø y e s med ............................................ 2 990 000 000 fra kr 19 010 000 000 til kr 22 000 000 000 72 Årsavgift, f o r h ø y e s med ...................................................................................... 125 000 000 fra kr 7 992 000 000 til kr 8 117 000 000 73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 29 000 000 fra kr 381 000 000 til kr 352 000 000 75 Omregistreringsavgift, f o r h ø y e s med .................................................................. 80 000 000 fra kr 2 120 000 000 til kr 2 200 000 000 76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med ......................................................................... 730 000 000 fra kr 8 930 000 000 til kr 8 200 000 000 Kap. Post Formål Kroner Trykt 8/1 2008 2007 1620 Em. 18. des. -- Voteringer 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), f o r h ø y e s med ............................................................................... 290 000 000 fra kr 6 115 000 000 til kr 6 405 000 000 5537 Avgifter på båter mv.: 71 Avgift på båtmotorer, f o r h ø y e s med ................................................................... 25 000 000 fra kr 347 000 000 til kr 372 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft: 70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med ........................................................................... 781 000 000 fra kr 6 481 000 000 til kr 5 700 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv.: 70 Avgift på mineralolje, n e d s e t t e s med ................................................................ 59 000 000 fra kr 700 000 000 til kr 641 000 000 71 Avgift på smøreolje, f o r h ø y e s med .................................................................... 3 000 000 fra kr 91 000 000 til kr 94 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.: 70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................. 129 000 000 fra kr 4 556 000 000 til kr 4 427 000 000 71 Svovelavgift, f o r h ø y e s med ................................................................................ 12 000 000 fra kr 124 000 000 til kr 136 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall: 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, f o r h ø y e s med ............................................. 136 000 000 fra kr 589 000 000 til kr 725 000 000 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier: 70 Trikloreten (TRI), n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 71 Tetrakloreten (PER), n e d s e t t e s med .................................................................. 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 5548 Miljøavgift på klimagasser: 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), f o r h ø y e s med .................. 19 000 000 fra kr 207 000 000 til kr 226 000 000 5549 Avgift på utslipp av NO x : 70 Avgift på utslipp av NO x , n e d s e t t e s med .......................................................... 143 000 000 fra kr 845 000 000 til kr 702 000 000 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................................ 38 000 000 fra kr 1 114 000 000 til kr 1 076 000 000 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................................ 73 000 000 fra kr 1 090 000 000 til kr 1 017 000 000 5557 Avgift på sukker: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................................ 4 000 000 fra kr 204 000 000 til kr 200 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje: 70 Grunnavgift på engangsemballasje, f o r h ø y e s med ............................................. 97 000 000 fra kr 572 000 000 til kr 669 000 000 71 Miljøavgift på kartong, n e d s e t t e s med .............................................................. 92 000 000 fra kr 352 000 000 til kr 260 000 000 72 Miljøavgift på plast, n e d s e t t e s med ................................................................... 3 000 000 fra kr 89 000 000 til kr 86 000 000 73 Miljøavgift på metall, n e d s e t t e s med ................................................................. 22 000 000 fra kr 121 000 000 til kr 99 000 000 74 Miljøavgift på glass, f o r h ø y e s med .................................................................... 3 000 000 fra kr 46 000 000 til kr 49 000 000 Kap. Post Formål Kroner 1621 Em. 18. des. -- Voteringer S 2007--2008 2007 II Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­ behov for 2007 dekkes ved statstilskudd. III Sletting av heftelse i Sør­Varanger Stortinget samtykker til at heftelsen på gnr. 22 bnr. 56 i Sør­Varanger kommune kan slettes. IV Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan foreta følgende korrigeringer i kapitalregnskapet: 1. Kr 4 623 018,15 til debet konto 63.51.16 og til kredit konto for forskyvning i balansen. 2. Kr 17 231 860 til kredit konto 80.44.44 og til debet konto for forskyvning i balansen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 15 Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­ tingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti over­ sendt fra Odelstingets møte 14. desember 2007: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget hvor man vurderer å fremme nødvendige lov­ og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet kan få nødvendig myndighet til for eksempel å holde igjen mistenkte, stoppe kontrollobjekter, adgang til å bruke blålys og til å fravike vegtrafikkloven.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.16.24) Votering i sak nr. 16 Presidenten: Lars Sponheim -- vær så god! Lars Sponheim (V) (fra salen): President! Jeg ber om at forslaget i sak nr. 16 gjøres om til et oversendelses­ forslag. Presidenten: Det vil bli imøtekommet! 5565 Dokumentavgift: 70 Avgift, f o r h ø y e s med ........................................................................................... 524 000 000 fra kr 5 005 000 000 til kr 5 529 000 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet: 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med .................................... 2 300 000 fra kr 194 600 000 til kr 196 900 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: 70 Inntekter fra telesektoren, n e d s e t t e s med ........................................................... 17 000 000 fra kr 167 000 000 til kr 150 000 000 5584 Andre avgifter: (NY) 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, b e v i l g e s med ....................... 130 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, f o r h ø y e s med .................................. 319 400 000 fra kr 6 025 100 000 til kr 6 344 500 000 82 Av innenlandske verdipapirer, n e d s e t t e s med .................................................... 58 500 000 fra kr 971 300 000 til kr 912 800 000 83 Av alminnelige fordringer, f o r h ø y e s med ........................................................... 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter, f o r h ø y e s med .................................................. 8 000 000 fra kr 220 680 000 til kr 228 680 000 5700 Folketrygdens inntekter: 71 Trygdeavgift, f o r h ø y e s med ................................................................................ 3 000 000 000 fra kr 72 600 000 000 til kr 75 600 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, f o r h ø y e s med ....................................................................... 6 621 000 000 fra kr 103 179 000 000 til kr 109 800 000 000 5800 Statens pensjonsfond -- Utland: 50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med ................................................................. 51 332 050 000 fra kr 54 142 000 000 til kr 2 809 950 000 5999 Statslånemidler: 90 Lån, n e d s e t t e s med ............................................................................................. 8 663 626 000 fra kr 65 604 000 000 til kr 56 940 374 000 Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 108 108 2007 1622 Em. 18. des. -- Referat Lars Sponheim (V) (fra salen): Takk, president! (Munterhet i salen) Presidenten: Forslaget fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum på vegne av Venstre oversendt fra Odelstin­ gets møte 13. desember 2007 er da omgjort til et oversen­ delsesforslag og vil lyde i endret form: «Det henstilles til Regjeringen i sitt arbeid med po­ litiregisterloven å sørge for at den som registreres i identitetsregisteret kan slettes etter en viss tid, med mindre den registrerte er dømt for nye lovbrudd eller andre viktige forhold tilsier at registreringen bør opp­ rettholdes.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­ gjeringen uten realitetsvurdering -- og anser det som bi­ falt. Votering i sak nr. 17 Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­ tingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskritts­ partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. desember 2007: «Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme nødvendige forslag i forhold til om staten også i andre saker enn de som faller inn under voldsofferer­ statningen, skal ha en ordning hvor staten forskutterer erstatningsbeløpet og deretter krever regress. Regjerin­ gen melder tilbake til Stortinget på egnet måte i egen sak.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 20.17.24) Votering i sak nr. 18 Presidenten: Det vil bli votert over forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. desember 2007: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­ dert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang av voldsoffererstat­ ningsordningen.» Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti står bak dette forslaget, men presidenten antar at også Frem­ skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å støtte forslaget. -- Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte forslaget. Da blir det Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Ven­ streparti, Kristelig Folkeparti og Venstre som vil støtte forslaget. Lars Peder Brekk (Sp) (fra salen): Også Senterpar­ tiet vil stemme for dette forslaget. Presidenten: Dette blir bedre og bedre. (Munterhet i salen) Også Senterpartiet vil støtte forslaget. Da er det bare Fremskrittspartiet som ikke vil støtte forslaget. V o t e r i n g : Forslaget ble bifalt med 81 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 20.18.59) S a k n r . 1 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 20.20.