1493
17. des. -- Dagsorden
S 2007--2008
2007
Møte mandag den 17. desember 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling fra næringskomiteen om dei fiskeriavtala­
ne Noreg har inngått med andre land for 2007 og fis­
ket etter avtalane i 2005 og 2006
(Innst. S. nr. 77 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 32
(2006­2007))
2. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 143/2007 av 26. oktober 2007 om inn­
lemming i EØS­avtala av europaparlaments­ og råds­
forordning (EF) nr. 717/2007 om internasjonal gjes­
ting i offentlege mobiltelefonnett i Fellesskapet osv.
(Innst. S. nr. 94 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 9 (2007­
2008))
3. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under
Samferdselsdepartementet
(Innst. S. nr. 96 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 24 (2007­
2008))
4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Jus­
tis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 95 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 18 (2007­
2008) kap. 456)
5. Innstilling og tilleggsinnstilling fra kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse
av Entra Eiendom AS
(Innst. S. nr. 124 (2006­2007) og Innst. S. nr. 100
(2007­2008), jf. Dokument nr. 3:2 (2006­2007))
6. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes
innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll -- oppføl­
ging av Dokument nr. 3:12 (1999­2000) og Doku­
ment nr. 3:5 (2001­2002)
(Innst. S. nr. 66 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:10
(2006­2007))
7. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Pe­
ter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise
Holmberg, Børge Brende, Trond Helleland og Svein
Flåtten om å avvikle den såkalte hytteskatten og be­
grense nivået på eiendomsskatten
(Innst. S. nr. 67 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:77
(2006­2007))
8. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amund­
sen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jørund Rytman
om å utrede konsekvensene av å la kommunale virk­
somheter omfattes av det ordinære merverdiavgifts­
regelverket
(Innst. S. nr. 71 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:84
(2006­2007))
9. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Erna
Solberg og Olemic Thommessen om å øke fradrags­
beløpet og utvide ordningen med skattefradrag for
gaver til frivillige organisasjoner, til også å omfatte
gaver inkludert kontingent i lokale, frivillige organi­
sasjoner
(Innst. S. nr. 68 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:89
(2006­2007))
10. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner,
Børge Brende og Svein Flåtten om å utelate utmarks­
verdier av elgjakt fra formuesberegningen innenfor
områder med etablert ulverevir og høy rovviltbelast­
ning
(Innst. S. nr. 80 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:90
(2006­2007))
11. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen,
Ulf Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund Ha­
gesæter om å fjerne forskjellen mellom private og of­
fentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket
betaling
(Innst. S. nr. 70 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:95
(2006­2007))
12. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen,
Gjermund Hagesæter, Kåre Fostervold, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt om å innføre en ordning
med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som
gjennomfører etter­ og videreutdanningstiltak som
gir formalkompetanse til ansatte
(Innst. S. nr. 79 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:108
(2006­2007))
13. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syver­
sen, May­Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybrå­
ten og Ingebrigt S. Sørfonn om å øke sparebankenes
adgang til å disponere overskudd til gaver til all­
mennyttige formål
(Innst. S. nr. 69 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:13
(2007­2008))
14. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i statsbudsjettet for 2007 under Helse­ og om­
sorgsdepartementet
(Innst. S. nr. 101 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 10
(2007­2008))
15. Referat
Presidenten: Representanten Asmund Kristoffersen,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald
Oppebøen Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt
som settepresidenter for Stortingets møter denne uken.
Forhandlinger i Stortinget nr. 100
100

2007
1494 17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007
og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
Representanten Odd Einar Dørum vil framsette et re­
presentantforslag.
Odd Einar Dørum (V) [10:01:11]: Jeg har den glede
på vegne av representantene Vera Lysklætt, Leif Helge
Kongshaug, Trine Skei Grande og meg selv å framsette
forslag om snarest å iverksette en femårig allmennlærer­
utdanning.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev
til Stortinget, datert 14. desember 2007:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
14. desember 2007 kl. 1100 er bestemt:
Statssekretær Frode Berge gis avskjed i nåde fra
embetet som statssekretær for statsråd Dag Terje An­
dersen.
Spesialrådgiver Øyvind Slåke utnevnes til statsse­
kretær for statsråd Dag Terje Andersen.»
Det refererte brevet foreslås vedlagt protokollen. -- Det
anses vedtatt.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig av­
brytes for Stortingets julelunsj kr. 13.45 og settes igjen kl.
16 for kveldsmøte.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om dei fiskeriavtalane
Noreg har inngått med andre land for 2007 og fisket etter
avtalane i 2005 og 2006 (Innst. S. nr. 77 (2007­2008), jf.
St.meld. nr. 32 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter,
og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Hansen (H) [10:03:34]: Jeg skal holde inn­
legget til saksordføreren, Elisabeth Røbekk Nørve, i hen­
nes fravær.
Vi skal behandle innstilling til St.meld. nr. 32 om de
fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for
2007, og om fisket etter avtalene for 2005 og 2006.
Etter FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982
har kyststatene suverene rettigheter til å utnytte ressurse­
ne i havet innenfor de økonomiske sonene. Kyststater som
deler en eller flere fiskebestander, skal samarbeide om re­
gulering og vern. Norge har i tillegg inngått ulike avtaler
om utenlandsk fiske i norske havområder.
Næringskomiteen står i år, som i tidligere år, samlet
bak innstillingen, og tar redegjørelsen til orientering.
Dette er likevel blitt en litt merkelig innstilling. Regje­
ringspartiene kommer uten grunnlag med beskyldninger
om at opposisjonen ønsker å bryte inngåtte internasjonale
avtaler. Regjeringspartiene har i tillegg laget egne merk­
nader gjennom hele innstillingen, selv om man i mange
spørsmål trolig er helt på linje med de merknader som
saksordføreren har lagt inn, og som opposisjonen står bak.
Opposisjonen tilbakeviser i en særmerknad påstandene
fra regjeringspartiene om at man tar til orde for å bryte
inngåtte avtaler, og slår fast at Regjeringen som vanlig har
Stortinget bak seg i eventuelle reforhandlinger for å bedre
vilkårene for norske fiskere.
Jeg antar at noen fra regjeringspartiene vil gjøre rede
for sine merknader.
En samlet opposisjon legger stor vekt på arbeidet mot
ulovlig, urapportert og uregulert fiske, såkalt UUU­fiske.
Her er det bare å gi statsråden ros for å ha fulgt opp det
omfattende arbeidet som fiskeriminister Svein Ludvigsen
iverksatte. Dette krever fokus over tid, og det er viktig at
vi har kontrollregimer som er gode nok.
Bedre kontroll har avdekket et overfiske i stort omfang,
særlig i Barentshavet. Problemet er synliggjort av profi­
lerte enkeltsaker, men også av at det har kommet på plass
avtaler som følge av godt arbeid over mange år.
Det gir grunn til en viss optimisme at Fiskeridirektora­
tet anslår en nedgang i svartfisket på 23 pst. fra 2005 til
2006. Dette er selvfølgelig ingen presis vitenskap, for det
er tross alt snakk om å beregne omfanget av en aktivitet
som er ulovlig. Det kan selvfølgelig være tilfeldige end­
ringer fra år til år. Uansett om vi har en nedgang, er det
alvorlig med de dimensjoner dette problemet har. Regje­
ringen anslår i brev til komiteen verdien på overfisket i
2006 til å ligge mellom 1,3 og 1,8 milliarder kr. Det er
med andre ord snakk om store tap for norsk fiskerinæring.
Når det gjelder fiskeriavtalen med EU, peker opposi­
sjonen på at EU over flere år har overfisket makrellkvo­
ten. Utfordringen i avtalen med EU er fordeling og for­
valtning av makrellbestanden. Her er det viktig å få etab­
lert et forskningsprosjekt for å kartlegge makrellbestan­
dens tilhørighet. Et sentralt tema er da hvorvidt det faktisk
finnes en sydlig makrellbestand, slik EU har lagt til
grunn. Her mener opposisjonen at Norge må gå mer of­
fensivt til verks, øke forskningsinnsatsen og eventuelt stå
uten makrellavtale for å forsøke å løse opp i situasjonen.
Fiskeriminister Svein Ludvigsen fikk presset gjennom en
endring av vanntrekkbestemmelsen som gav EU store, og
urimelige, fordeler. Det er viktig at det er et politisk press
i slike saker, for her får Norge selvfølgelig ingenting gra­
tis i forhandlinger mot andre nasjoner.
Ved inngåelse av Smutthullavtalen mellom Norge, Is­
land og Russland i 1999 uttalte utenrikskomiteen at det
ved revisjon bør være et mål å få til en bedre balanse
mellom den kvote som islandske fartøy kan ta i norsk so­
ne, og den kvote norske fartøy kan ta i islandsk sone.

17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007
og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
1495
2007
Fiskebåtredernes Forbund tok initiativ til reforhand­
ling av avtalen både i 2002 og 2006. Dette er en avtale
som kan reforhandles hvert tredje år. Komiteen ber Regje­
ringen ta initiativ til å reforhandle denne avtalen ved neste
mulighet, eller orientere Stortinget om årsaken til at man
ikke gjør det.
Når det gjelder rammebetingelser, er det viktig å sikre
mest mulig like tekniske reguleringsbestemmelser. Et ek­
sempel er bestemmelsen om vanntrekksprosenten. Andre
eksempler er at flåten fra ulike land bruker ulike omreg­
ningsfaktorer, det brukes ulik maskevidde, ulikt minste­
mål osv.
I spørsmålene om Smutthullavtalen, avtalen med EU
og rammebetingelser gir regjeringspartiene uttrykk for
stor frustrasjon over at disse i det hele tatt blir omtalt i
merknadene til innstillingen. En mer likegyldig holdning
til sentrale rammebetingelser for norsk fiskerinæring skal
man lete lenge etter. Det forteller litt om situasjonen i
norsk fiskeripolitikk at synspunktene til Arbeiderpartiets
fiskeripolitiske talsmann, Steinar Gullvåg, i dagens Fiska­
ren blir rost opp i skyene av islandske fiskebåtredere.
Regjeringspartiene bør ta inn over seg at dette, i likhet
med NO x ­avgift og strukturspørsmål, er saker av stor be­
tydning for norske fiskere. Dette er nok en sak hvor oppo­
sisjonen må legge press på Regjeringen for å ivareta nors­
ke fiskeres interesser.
Steinar Gullvåg (A) [10:09:05]: De siste årene har det
hersket borgfred om Regjeringens årlige melding til Stor­
tinget om fiskeriavtalene med andre land. Men ikke nå
lenger. Opposisjonen ønsker å reforhandle viktige avtaler,
og da først og fremst avtalen om Smutthullet. Opposisjo­
nen er også misfornøyd med makrellavtalen med EU, og
de er kritiske til Regjeringens innsats mot ulovlig, uregis­
trert og urapportert fiske.
Nå er det knapt noen nyhet at opposisjonspartiene fort­
satt henger fast i Svein Ludvigsens og Bondevik­regjerin­
gens fiskeripolitikk. Men jeg synes det er oppsiktsvekken­
de at de velger å gi uttrykk for det i denne sammenhengen,
fordi det gir inntrykk av at Regjeringen ikke lenger har
helhjertet støtte for det avtaleverk som denne og tidligere
regjeringer har brukt år på å utvikle. Jeg er noe i tvil om
dette egentlig er opposisjonens syn. Hvis det er det, kan
det faktisk påvirke norske posisjoner i framtidige for­
handlinger.
Fiskeriavtalen med andre land er, og har vært, en bæ­
rebjelke i norsk fiskeripolitikk. Uten gjensidig forplikten­
de avtaler og et godt og tillitsfullt samarbeid med våre
viktigste naboland vil vi vanskelig kunne forvalte felles
fiskebestander på en fornuftig og bærekraftig måte. Og
uten et felles avtaleregime og kontrollordninger vil vi hel­
ler ikke komme svartfisket til livs.
Avtalen mellom Norges, Islands og Russlands regje­
ringer om fisket i Smutthullet ble inngått i 1999. Siden er
avtalen forlenget to ganger, seinest i 2006. Det er grunn til
å minne om avtalens opprinnelse. Den ble inngått som
følge av et betydelig islandsk fiske i internasjonalt far­
vann i Barentshavet og en prinsipiell uenighet om fiske
utenfor 200­milsgrensa. I avtalen gjorde Island betydelige
innrømmelser. Island anerkjenner nå det norsk­russiske
forvaltningsregimet for norsk­arktisk torsk og avstår der­
med fra å fiske i vernesonen og Smutthullet. Avtalen gir
også norske og islandske fiskere fiskerettigheter i hveran­
dres økonomiske soner. Dette bytteforholdet og de island­
ske innrømmelsene er grunnlaget for avtalen. Derfor er
det en grunn til at de norske regjeringene, altså Bondevik­
regjeringen i 2002 og Stoltenberg­regjeringen i 2006,
ikke bad om noen revisjon av avtalen. Det har heller ingen
av de andre avtalepartene gjort. Jeg har registrert at oppo­
sisjonspartiene også i denne sammenhengen løper ærend
for Fiskebåtredernes Forbund når de nå ber om en refor­
handling av avtalen. Jeg tror ikke det umiddelbart er klokt
å kaste seg på enkelte næringsaktørers utspill i akkurat
dette spørsmålet.
Norge, EU og Færøyene har hatt en felles forvaltning
av makrellen i Nordøst­Atlanteren siden 1999. Denne for­
valtningsplanen har gitt et stabilt og bærekraftig makrell­
fiske. Etter at vi nå også er enige om forvaltningen av
norsk vårgytende sild og kolmule, er alle de store pelagis­
ke bestandene omfattet av fiskeriavtaler.
Dersom Norge skulle gå bort fra disse avtalene, inne­
bærer det at de statene som i dag forvalter felles ressurser,
ikke lenger er bundet av noen totalkvote for den felles be­
standen. Konsekvensen vil i så fall bli overbeskatning og
i verste fall at bestanden kan kollapse.
Regjeringspartiene synes ikke det er naturlig at Stor­
tinget skal ta stilling til rammer og innhold i framtidige
fiskeriavtaler. Vi mener det må være opp til den til enhver
tid sittende regjering å vurdere hva som tjener norske
interesser best, selvsagt innen rammen av det overordne­
de mandat som Stortinget har gitt.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:13:55]: La meg først få lov
til å takke saksordføreren for jobben som er gjort, og si at
vi kan slutte oss til det meste i innlegget som representan­
ten Hansen holdt på vegne av saksordføreren.
La meg starte med å kommentere det siste innlegget,
fra representanten Gullvåg. Jeg tror nok at en av årsakene
til at det er en samlet opposisjon som står bak merknade­
ne, er at den vil noe når det gjelder fiskeripolitikken. Vi
ønsker en aktiv fiskeripolitikk. Vi har et engasjement. Så
får vi bare registrere at regjeringspartiene ønsker det stikk
motsatte, og at man heller ikke skal mene noe om fiskeri­
avtalene. Der er vi fullstendig uenige. Vi ønsker ikke å
flytte makten fra denne salen. Vi ønsker faktisk at Stortin­
get skal ha et engasjement også på det området. Men for
representanten Gullvåg og de rød­grønne er det nok sik­
kert mest behagelig at minst mulig av de ulike saker som
kommer fra denne regjeringen, blir behandlet i denne sa­
len. Det har vi sett bl.a. innenfor reiselivet, og vi har også
sett det innenfor skipsfart.
Når det er sagt, synes vi det er viktig å forbedre ram­
mevilkårene for norsk fiskerinæring, og da er selvfølgelig
reforhandling av avtalene en sentral posisjon. Vi ønsker å
styrke Norges posisjon, ikke svekke den. Vi mener at det
er viktig for næringen. Vi registrerer at andre næringsak­
tører mener det samme, og vi har ingen problemer med å
støtte dem i så måte. For det er jo slik at de norske fiske­

2007
1496 17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007
og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
riressursene deler vi med andre land, og da er det viktig at
man inngår gode posisjoner og har et engasjement. Jeg
skulle ønske at denne regjeringen hadde det samme enga­
sjementet for fiskerinæringen som man har i klimaspørs­
målet på Bali. Da kunne det ha blitt gjort ganske mye bra
for norsk fiskerinæring.
I og med at vi deler ressursene med andre land, er det
viktig å bekjempe det uregulerte og ulovlige fisket som
skjer. Vi ser at engasjementet fra Regjeringen i denne sa­
ken er å følge opp det fiskeriminister Svein Ludvigsen og
den forrige regjeringen gjorde. Det synes vi for så vidt er
bra. Men vi er dypt bekymret over at denne regjeringen nå
sørger for at Kystvakta får en kraftig reduksjon i sine bud­
sjetter, som medfører at antall seilingsdøgn for neste år
går ned med mellom 20 og 25 pst. Hvis man ikke er i
stand til å utføre kontroll der kriminaliteten begås, har
man stilt seg i en veldig vanskelig situasjon. Det har altså
denne regjeringen gjort med fullt overlegg. Når man ser
på de enormt store verdiene som ulovlig fiske utgjør, opp­
imot 2 milliarder kr årlig i førstehåndsverdi, er det ganske
uforståelig at man velger en så passiv strategi når det gjel­
der Kystvakta. Jeg vil bare få vise til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative budsjett foreslo å styrke Kystvakta med
300 mill. kr. Det tror jeg er et minimum av det Kystvakta
burde få for neste år, og det kommer vi til å følge opp i
årene som kommer.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:17:52]: Fiskeriavta­
ler med andre statar er avgjerande for å sikre Noreg til­
gang på fiskeressursar og for å unngå overfiske. Det er
brei semje om dei overordna måla om å sikra interessene
til norske fiskarar og å ha ei best mogleg berekraftig for­
valting av ressursane. Samstundes er det, som det allereie
har kome fram her, usemje mellom Regjeringa og m.a.
Kristeleg Folkeparti om framgangsmåtar og verkemiddel.
Ein samla opposisjon meiner t.d. at Regjeringa bør ta
initiativ til reforhandling av Smottholl­avtala med sikte på
å få ein betre balanse til Noreg sin fordel. Dette ville vera
i tråd med intensjonen til utanrikskomiteen i samband
med inngåinga av avtala i 1999. Både i 2002 og i 2006
tok, som det allereie har vore sagt, Fiskebåtredernes For­
bund initiativ til ei slik reforhandling. Fiskarane har grunn
til å vera vonbrotne over at regjeringspartia ikkje stør
framlegget vårt.
Russland viser lite vilje og evne til å følgja opp dei til­
taka som Noreg og Russland har vorte samde om i kon­
trollsamanheng. Dette kan ikkje aksepterast.
I EU vert det no ope innrømt at fiskeripolitikken deira
er i krise. EU sitt eige revisjonsorgan seier i ein fersk rap­
port at EU driv nærmast ukontrollert overfiske, noko som
gjev dramatisk sviktande bestandar. Fire av fem fiskeartar
er overfiska.
Det same er konklusjonen i ein rapport som er blitt
kjend gjennom Financial Times 26. september. Rapporten
viser m.a. til at EU, på grunn av overfiske, har ei fiskeri­
næring som er blant dei minst lønsame i verda. Rundt 80
pst. av EU­bestandane er overfiska. Gjennomsnittet glo­
balt er 25 pst. Då EU­kommisjonen fekk rapporten, vart
det nedlagt forbod mot å sirkulera han. Det er kanskje ik­
kje så rart.
Den eine forfattaren, David Symes ved universitetet i
Hull i Storbritannia, skriv: Over dei siste 25 åra har EU­
institusjonane presidert over ein nedgangsperiode utan si­
destykke for Europas fiskerinæring. Den andre forfatta­
ren, den tidlegare presidenten i Det internasjonale havfor­
skingsrådet Mike Sissenwine, skriv: Det er vanskeleg å
fatta korleis ein organisasjon lokalisert nesten utelukkan­
de i Brussel kan handtera variasjonen i fiskeri og kystsam­
funn spreidd over hele Europa.
Noreg si fiskeriforvalting er særs god og berekraftig
samanlikna med det som me finn i EU. Men Regjeringa
må handla. EU må pressast til å endra seg, slik som m.a.
tidlegare fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde då han
medverka til å få ein slutt på EU sitt uheldige vasstrekks­
vedtak. For fiskerikrisa i EU går òg ut over norske nord­
sjøfiskarar.
Ein samla opposisjon viser til at EU i fleire år har over­
fiska makrellkvoten. Regjeringa må få på plass eit felles
forskingsprosjekt for å kartleggja makrellen si sonetilkny­
ting. Dermed kan me få ei betre fordeling av makrellutta­
ket mellom Noreg og EU.
Utkasting av fisk er òg eit stort problem i EU. Opptil
60 pst. av EU­fiska fangst i Nordsjøen vert kasta ut att på
havet, ifølgje EU sine eigne tal. EU sin fiskerikommissær,
Joe Borg, sa til NRK 20. november at unionen var samd
om at noko måtte gjerast. Men han visste ikkje korleis
medlemslanda skulle verta samde om detaljane.
Dette går ikkje! Regjeringa må snarast gå i dialog med
EU­kommisjonen og britiske og andre land sine styres­
makter for å få til eit forbod mot utkasting av fisk. Noko
anna vil vera eit svik både mot matvaresituasjonen i ver­
da, mot miljøet og mot norske fiskarar.
Statsråd Helga Pedersen [10:22:01]: Jeg vil innled­
ningsvis understreke at en bærekraftig forvaltning av res­
sursene er et sentralt mål for Regjeringen i de fiskerifor­
handlingene vi hvert år fører med andre land.
Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 77, med
interesse, og må si at komiteens merknader viser at det i
de fleste saker er enighet om hvilke mål vi bør ha i disse
forhandlingene, og hva som er våre utfordringer. Jeg mer­
ker meg at komiteen er spesielt bekymret for ulovlig fiske.
Dette er en bekymring som jeg selvsagt fullt ut deler. I
forhandlingene med Russland har det ulovlige uttaket av
torsk i Barentshavet vært det sentrale temaet i flere år, og
Norge og Russland ble i høst enige om ytterligere tiltak
for å få bukt med problemet.
Siden oktober 2006 har fiskerimyndighetene utvekslet
data om satellittsporing av fiskefartøy i hele Barentshavet
og i Norskehavet. Dette har gitt begge lands myndigheter
langt bedre oversikt over fiskeaktiviteten.
Justisministeren har gjennom samtaler med sin russis­
ke kollega fått enighet om styrket kontrollsamarbeid, og
representanter for russisk påtalemyndighet deltok derfor
på den 36. sesjon i Den blandete norsk­russiske fiskeri­
kommisjon i oktober i år.

17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2007
og fisket etter avtalane i 2005 og 2006
1497
2007
Norske fiskerimyndigheter har oversendt et omfatten­
de materiale om russiske fartøyers fiske på delte bestan­
der. Et resultat av dette er at russiske myndigheter har bø­
telagt russiske aktører for flere titalls millioner kroner.
Den norske og russiske riksrevisjonen har i 2007 slutt­
ført en omfattende parallellrevisjon av de to lands forvalt­
ning av de delte bestandene i Barentshavet. Rapporten fra
dette arbeidet konkluderer med at norsk fiskeriforvaltning
gjennomgående arbeider meget godt i forhold til å redu­
sere det ulovlige, urapporterte og uregistrerte fisket, det
såkalte UUU­fisket, i Barentshavet.
Ifølge beregninger ble overfisket fra 2005 til 2006 re­
dusert med 23 pst. for torsk og 55 pst. for hyse. Dette ut­
gjør fisk for mange hundre millioner kroner, og reduksjo­
nen av overfiske fører til økt kvote på torsk for 2008. Vi
har også indikasjoner på at overfisket er ytterligere redu­
sert fra 2006 til 2007, både fra overvåkningen av fiskerie­
ne i Barentshavet og fra markedet.
Den blandede norsk­russiske fiskerikommisjon har
fastsatt en totalkvote for norsk arktisk torsk for 2008 på
430 000 tonn. Det er en økning av kvoten på 6 000 tonn i
forhold til inneværende år. Økningen i kvote fra 2007 til
2008 er en konsekvens av reduksjonen i overfisket, og
kommer dermed lovlydige fiskere til gode. Kvoten er i tråd
med den vedtatte beskatningsstrategien for norsk arktisk
torsk som Norge og Russland tidligere er blitt enige om.
Kontroll var også et sentralt tema i forhandlingene med
EU om en fiskeriavtale for 2008. Jeg er tilfreds med at vi
skal videreføre det sterke fokuset på kontroll. EU er en
konstruktiv samarbeidspartner i kampen mot UUU­fiske,
og Norge har oppnådd betydelige steg i riktig retning i sitt
arbeid for å oppnå tilfredsstillende kontrollregimer for alt
fiske Norge deltar i. Partene skal videreføre fokuset på
kontroll med pelagiske landinger. Etter å ha oppnådd mye
på landingssiden skal partene nå ha en spesiell oppmerk­
somhet rettet mot hva som skjer på havet, f.eks. utkast.
I den bilaterale fiskeriavtalen med EU har vi fått på
plass langsiktige forvaltningsplaner for sild, sei, hyse og
torsk i Nordsjøen. Målet er å ivareta hensynet til en for­
svarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser
for næringen.
Norge og EU er enige om å styrke samarbeidet for å
innføre tiltak som kan bedre beskatningsmønsteret i
Nordsjøen, herunder innføring av mer selektive redskaper
og redusert utkast. Dette er svært viktig for å sikre at det
reelle uttaket er forsvarlig.
Når det gjelder den internasjonale forvaltningen av
norsk vårgytende sild, videreførte kyststatene avtalen
også i 2008, med økt kvote i tråd med havforskningens
anbefaling.
Når det gjelder forvaltningen av kolmule, er avtalen vi­
dereført for 2008 med en reduksjon i totalkvoten fra 1,7
millioner tonn i 2007 til 1 150 000 tonn i 2008, en reduk­
sjon som følger av den biologiske rådgivningen.
Norge har som overordnet strategi å oppnå ansvarlig
forvaltning av alle de marine levende ressursene i Nord­
Atlanteren. En slik ansvarlig ressursforvaltning er Norge
folkerettslig forpliktet til gjennom FNs havrettstraktat og
FN­avtalen om alt fiske på det åpne hav.
Samarbeidet i Nordøst­Atlanteren har utviklet seg me­
get positivt. I 2007 har partene spesielt arbeidet med å
overvåke implementering av vedtatte tiltak, havnestats­
kontroll og kontroll av pelagiske landinger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:27:07]: Statsråden sa i
sitt innlegg at hun fullt ut deler de bekymringene komi­
teen har når det gjelder kampen mot ulovlig fiske, og det
synes jeg er bra.
Det som er resultatet av Regjeringens økonomiske pri­
oriteringer for budsjettet i 2008, er en reduksjon i antall
seilingsdøgn -- som jeg var inne på i mitt innlegg -- på
rundt 20--25 pst. Kystvakta er bekymret og mener man
ikke kan gjøre den jobben man er satt til å gjøre, godt nok.
Jeg kunne jeg tenke meg å stille statsråden spørsmål om
det er en faglig begrunnelse eller økonomiske prioriterin­
ger som gjør at Kystvakta får redusert sitt budsjett. Og blir
kontrollen i Barentshavet bedre med en reduksjon i en slik
størrelsesorden?
Statsråd Helga Pedersen [10:28:06]: Denne regjerin­
gen har faktisk styrket budsjettet til Kystvakten i statsbud­
sjettene for de to foregående årene. Vi har ikke redusert
bevilgningene til Kystvakten i budsjettet for 2008.
Det er riktig at dersom en kun ser på antall seilings­
døgn, er det en reduksjon her. Men samtidig er det jo slik
at vi nå setter inn nye kystvaktfartøy i Barentshavet med
en langt større kapasitet og rekkevidde enn det de gamle
kystvaktfartøyene har, som jo i stor grad har vært ombyg­
de fiskefartøy. Så kapasiteten til Kystvakten blir styrket.
Man vil bl.a. få helikopter om bord på en del av de nye far­
tøyene, og det er klart at da blir Kystvakten et mye mer
slagkraftig redskap enn det det er i dag. Så det vi gjør, er
både økonomisk og faglig forsvarlig.
Torbjørn Hansen (H) [10:29:07]: Representanten
Steinar Gullvåg var i sitt innlegg bekymret over at signa­
lene i denne innstillingen ville svekke norske interesser i
de internasjonale fiskeriforhandlingene. I den anledning
er det grunn til å bemerke at regjeringspartiene aktivt sø­
ker å markere en slik splittelse i innstillingen. Regjerings­
partiene går systematisk utenom alle merknader fra saks­
ordføreren, selv om det er mye der som det sannsynligvis
er stor enighet om, som også fiskeriministeren nevnte i sitt
innlegg. Det er også grunn til å nevne utspillet i Fiskaren
på fredag, hvor representanten Steinar Gullvåg aktivt
markedsførte en uenighet i disse spørsmålene.
Mitt spørsmål er: Deler statsråden representanten Stei­
nar Gullvågs angivelige bekymring over at det svekker
norske fiskeriforhandlinger at det er en offentlig debatt i
Norge om slike spørsmål?
Statsråd Helga Pedersen [10:30:06]: Jeg la merke til
at representanten Hansen i sitt innlegg på talerstolen tidli­
gere i debatten presiserte at en samlet komite stod bak Re­
gjeringen i de avtalene vi har forhandlet fram. Det er jeg
selvfølgelig tilfreds med.

2007
1498 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
Jeg ønsker ikke å sette Norge i en posisjon der vi ved å
åpne for forhandlinger skal drive det så langt at vi risike­
rer å stå uten en avtale. Jeg er veldig opptatt av at vi skal
ha avtaler på plass. Det er viktig både for en langsiktig
bærekraftig forvaltning og også for å sikre en forutsigbar­
het for næringen på kort sikt. La meg bare understreke
nok en gang at jeg ikke ønsker å føre forhandlingene på en
slik måte at vi risikerer å stå uten avtaler.
For øvrig er Regjeringens posisjon når det gjelder både
makrellavtalen for Nordøst­Atlanteren og Smutthull­av­
talen, en videreføring av den forrige regjeringens politikk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:31:31]: I mange år
har det vore ei reell usemje mellom Noreg og EU om for­
delinga av makrellkvotane. EU har drive eit ikkje ubety­
deleg overfiske av makrell.
Dette er veldig komplisert. Eit stikkord er makrellens
sonetilknyting. Opposisjonen har teke til orde for at det
bør koma på plass eit forskingsprosjekt som kartlegg ma­
krellens sonetilknyting, og at ein på bakgrunn av det kan
få ei betre fordeling av makrelluttaket mellom Noreg og
EU.
Så mitt spørsmål er: Vil statsråden ta initiativ til eit
slikt forskingsprosjekt?
Statsråd Helga Pedersen [10:32:17]: La meg bare
først si at når det gjelder den sørlige komponenten, er det
tverrpolitisk enighet i Norge om at den ikke burde ha vært
der. I en totalitet har det viktigste for Norge vært å få på
plass en makrellavtale. Konsekvensen av ikke å ha en ma­
krellavtale er at det har kommet det uregulerte fisket til
gode, og det har i all hovedsak vært EU­fiskere som har
høstet gevinsten av det.
En god havforskning og bruk av den beste tilgjengelige
kunnskap er grunnlaget for alle de avtalene vi inngår. Vi
kommer også i årene framover til å legge stor vekt på
forskning og kunnskap både når det gjelder makrellen --
og dens sonetilhørighet -- tobis, øyepål og alle de andre ar­
tene vi forhandler om.
Torbjørn Hansen (H) [10:33:34]: Regjeringen har lo­
vet en såkalt aktiv fiskeripolitikk. I denne saken møter Re­
gjeringen en viss kritikk fra næringen om i hvilken grad
man faktisk aktivt følger opp norske interesser i interna­
sjonale forhandlinger.
Denne perioden har i tillegg vært preget av mye turbu­
lens og mye misnøye fra fiskerinæringen. Det knytter seg
til distriktskvoteordningen, som oppfattes som byråkra­
tisk og lite effektiv. Det gjelder leveringsforpliktelser,
som svekker lønnsomheten i næringen, to år med struk­
turpause, marginalt flertall bak ny strukturordning, det er
nettolønnsordning for konkurrerende sjøfolk uten at fis­
kerne får økt fiskerfradrag, og det er NO x ­avgiften, som
massivt svekker fiskerinæringens konkurransevilkår.
Føler statsråden at Regjeringen har tilstrekkelig tilslut­
ning fra næringen til den fiskeripolitikken -- den såkalt ak­
tive fiskeripolitikken -- som Arbeiderpartiet lovte i forrige
valgkamp?
Statsråd Helga Pedersen [10:34:32]: Hvis man spør
ulike representanter fra fiskerinæringen om hva som er
riktige veivalg videre, vil man få forskjellige svar etter­
som hvem man spør. Det er ikke slik at fiskeflåten og
landsiden nødvendigvis har sammenfallende interesser.
Det gjelder bl.a. i spørsmålet om deltakerloven.
Denne regjeringen har doblet det marine verdiska­
pingsprogrammet. Vi har etablert et nytt statlig investe­
ringsfond med stor fangstkapital som er øremerket marin
sektor. Vi har konkludert i strukturpolitikken og fått fler­
tall for en linje som det var tverrpolitisk enighet om før
den forrige regjeringen brøt den. Vi har tatt opp kampen
mot ulovlig fiske i Barentshavet, og ser nå resultater av
det. Ikke minst fører vi en stø kurs i fiskeriforhandlinger
med andre land. Der viderefører vi den politikken som
både forrige regjering og regjeringer før det har ført. I for­
handlinger er det slik at vi er nøye samsnakket med næ­
ringen før vi går til forhandlingsbordet. Jeg føler at det fra
næringen er bred tilslutning til den linjen Norge fører i
forhandlingene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1534)
S a k n r . 2
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen
nr. 143/2007 av 26. oktober 2007 om innlemming i EØS­
avtala av europaparlaments­ og rådsforordning (EF)
nr. 717/2007 om internasjonal gjesting i offentlege mobil­
telefonnett i Fellesskapet osv. (Innst. S. nr. 94 (2007­
2008), jf. St.prp. nr. 9 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1534)
S a k n r . 3
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Sam­
ferdselsdepartementet (Innst. S. nr. 96 (2007­2008), jf.
St.prp. nr. 24 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:37:41] (ordførar for
saka): Det blei eit klimakompromiss på Bali. Det er veldig
bra, for det treng kloden. Det er trass alt dei fattigaste som

17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
1499
2007
blir hardast ramma av dei klimaendringane me no ser, og
det er blant dei at klimaendringane kostar flest liv. Men òg
i Noreg merker me no heilt tydeleg at det er blitt meir ek­
stremvêr, og dette er ein samla komite einige om, minus
Framstegspartiet, som ikkje heilt klarar å landa denne
saka om klima.
I Aftenposten i dag blir det varsla at det blir eit barska­
re klima. Det kjem til å kosta meir, og kostnadene er store,
men dei er usikre. Regjeringa har altså starta eit kartleg­
gingsarbeid for korleis desse klimagassutsleppa vil påver­
ka kostnadene for transportsektoren. Det er bra, for me ser
at kostnadene utvilsamt blir større, og i denne nysalderin­
ga bruker me 39 mill. kr på å rydda opp i ting som kan ha
si årsak i klimagassutslepp. Desse kostnadene vil utvil­
samt auka, slik at behovet for nasjonale tiltak knytte til
klima er aukande, og dermed ser me òg behovet for å
koma fram til eit godt kompromiss her på Stortinget i for­
hold til dei klimaforhandlingane som går føre seg. Når det
gjeld den framlagde klimameldinga, er det òg veldig øn­
skjeleg at ein kjem vidare.
Det er eit par ting som komiteen viser relativt stor
merksemd. Det eine er kostnadene ved klimaendringar, at
ein er klar over desse og oppteken av at Regjeringa skal
jobba vidare med det. Så er det ein del konkrete prosjekt,
som eg skal gå inn på. Det eine prosjektet dreier seg om
Hardangerbrua, som Stortinget samrøystes har vedteke,
men der det no viser seg at kostnadene når det gjeld tilfør­
selsvegane, aukar med 38 pst. Det er då behov for å stoppa
opp, og at Regjeringa tek eit kvileskjer når det gjeld Har­
dangerbrua, ved å bryta av tilbodskonkurransen. Komite­
ens fleirtal er einig i at det må skje, for det er klart av der­
som dette store prosjektet får ein så vanvittig stor kost­
nadssprekk, lat oss seia 40 pst., vil det jo bli eit veldig
stort behov for nye inntekter for å dekkja den aukinga. Det
må bli ei øving når ein eventuelt skal gå vidare med nye
prosjekt. Derfor er det veldig lurt å sjå på dette samrøystes
vedtaket, sjå på om dette no blir for dyrt, eller iallfall må
ein då vita korleis ein skal dekkja inn kostnadsauken ved
dette prosjektet.
Så er det jo òg naturleg, når ein no set klima meir i fo­
kus, at også Hardangerbrua blir drøfta i samband med den
nasjonale klimapolitikken som skal førast i Noreg.
Men det er utvilsamt sånn at om aukingane blir så store
som det ser ut til, altså nærare 40 pst., vil det få konse­
kvensar for Stortingets prioriteringar i andre fylke, fordi
ein då må vera med på å dekkja ei overskriding på Har­
dangerbrua. Derfor er det lurt å ta dette kvileskjeret og sjå
på kor klokt det i utgangspunktet vil vera å gå vidare sånn
som rekninga utviklar seg.
Det tredje som komiteen er oppteken av, er den gene­
relle prisutviklinga innanfor transportmarknaden. Det er
stadig vekk aukingar. Me ser det på jernbanen, me ser det
på vegsektoren, og me ser at dei auka løyvingane som
denne regjeringa får til, blir etne opp av mykje høgare pri­
sar -- og dermed er ein like langt. Så her er det eit viktig
signal frå ein samrøystes komite om at ein no må gå gjen­
nom dei ulike prosjekta ein held på med, med tanke på å
fullføra flest mogleg prosjekt, og ikkje setja i gang mange
nye der ein til sjuande og sist ikkje veit kostnadene.
Som eg sa, er eg veldig glad for at det er blitt eit klima­
kompromiss på Bali. Eg trur det er viktig at me no alle tek
inn over oss at me har ei nasjonal oppgåve med å få ned
klimagassutsleppa, og då er det viktig i fortsetjinga når
me skal vurdera ulike transportprosjekt, at klima står høgt
i fokus. Det fortener kloden vår.
Arne Sortevik (FrP) [10:42:47]: Jeg var redd vi hav­
net på Bali, men nå er vi i gang.
Vi behandler endringer på statsbudsjettet for innevæ­
rende år, 2007, under Samferdselsdepartementet. Saken
omhandler ikke minst kostnadsoverskridelser.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
La meg slå fast at Fremskrittspartiet mener det er av­
gjørende viktig at Stortinget kan stole på kostnadsbereg­
ninger for store samferdselsprosjekt. Fremskrittspartiet
vil spesielt understreke at for samferdselsprosjekt der sto­
re andeler av finansieringen hentes gjennom bompenger,
har Stortinget -- der alle partier unntatt Fremskrittspartiet
godtar bruk av bompenger -- et særlig ansvar. Det kan,
skal og bør ikke være slik at kostnadsoverskridelsene i sin
helhet, eller hoveddelen, veltes over på bilbrukerne gjen­
nom økte bompengepriser, reduserte rabattordninger, fle­
re bomstasjoner og forlenget innkrevingstid -- og heller
ikke, etter Fremskrittspartiets mening, slik at bompenger
stadig brukes til formål som ligger langt unna veibygging.
Fremskrittspartiet minner også om at vi har et kontroll­
verktøy for store statlige investeringer over 500 mill. kr.
De skal sikres gjennom såkalt ekstern kvalitetssikring.
For dette kontrollverktøyet er det utarbeidet regelverk av
Finansdepartementet. Fremskrittspartiet ser behov for et
sterkere og tydeligere tilsyn fra Finansdepartementet for
å sikre at ekstern kvalitetssikring brukes, og når og hvor­
dan den skal brukes.
La meg minne om at dette kontrollverktøyet kom på
plass for en del år siden med bakgrunn i at en rekke store
samferdselsprosjekt ble bygd med store kostnadsoverskri­
delser. Om det skjer, skal det selvsagt ikke komme som
noen overraskelse, og etter ferdigstillelse. Det kan være
grunn til å minne om den bakgrunnen. Det kan også være
grunn til å minne om at dette kontrollverktøyet ikke er et
unødvendig byråkratisk påfunn, men et viktig tiltak for å
sikre at staten, og i stadig større grad også bilistene, fak­
tisk vet hva samferdselsprosjektene vil koste når de står
ferdig. Derfor må det usedvanlig spesielle og gode grun­
ner til om kjent usikkerhet knyttet til et prosjekt eller ny
usikkerhet om et prosjekt ikke skal bli avklart gjennom ny
ekstern kvalitetssikring. Det foreligger ikke for de største
prosjektene som er omtalt i saken -- Bybanen i Bergen og
Hardangerbrua -- snarere tvert imot!
Bybanen i Bergen er omtalt i saken. Fremskrittspartiet
er avvisende til at dette samferdselspolitiske eksperimen­
tet betalt av bilistene i Bergen skal få unntaksbehandling
i forhold til kostnadsoverskridelser og behov for kvalitets­
sikring og ny behandling. Det er grunn til å tro at Bybanen
-- ett av de to store prosjektene i det såkalte Bergenspro­
grammet -- kan sprekke med 40 pst. og nærme seg en kost­
nadsramme på 2,4 milliarder kr. Tidsmessig er prosjektet
alt forsinket med ett år. Det andre store prosjektet i pro­

2007
1500 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
grammet -- Ringveg Vest, som er et veiprosjekt -- holder
planlagt fremdrift og ligger innenfor kostnadsrammen.
Hovedårsaken til kostnadsøkningen, er i tillegg til det
som er oppgitt i saken, oppgitt fra Bergen kommune som
nødvendige endringer fra opprinnelig prosjektgrunnlag.
På godt og forståelig norsk betyr det dårlig arbeid. I til­
legg er momsproblematikken uavklart: Skal det betales
moms på prosjektet eller ikke? Diskusjonen pågår om
hvem som skal betale regningen for nødvendig flytting av
vann­ og kloakknettet -- bybaneprosjektet eller vann­ og
avløpskundene i Bergen.
Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å gå dette
skandaleprosjektet nøye etter i sømmene. Her trengs det
ny kvalitetssikring, ikke bare av kostnadene, men også av
trafikkgrunnlaget, som avgjør inntektene til Bybanen. I så
måte er jeg helt enig i kommentarene fra saksordføreren i
foregående innlegg.
Til slutt noen ord om Hardangerbrua. Når kalkylen
sprekker med nesten 40 pst. på tilførselsveiene, er det
grunn til å gjennomgå samlet kalkyle på nytt. Det er for­
ståelig og nødvendig. Det er ny kunnskap om ny usikker­
het. Det er derimot uforståelig at forhold som ble ansett
som usikre da broen ble vedtatt -- f. eks. trafikkgrunnlaget,
dvs. inntektsgrunnlaget -- og som fortsatt er usikre, ikke
skal kvalitetssikres når en har tid til å gjøre det. Hardan­
gerbrua vil ifølge Statens vegvesen få et års utsettelse. Det
gir god tid til ny kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget om
en vil. En bør bruke utsettelsestiden godt.
Helt til slutt om rassikring i forhold til Hardangerbrua.
Mange i regionen mener rassikring er viktigere enn bro.
Mange er opptatt av at omkjøringsvei når Vallaviktunne­
len stenger i forbindelse med bygging av bro, blir ferje.
Ferje er rassikker vei.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [10:48:08]: Samleproposisjo­
ner fra Samferdselsdepartementet har tidligere år ofte
vært hyggelig lesning -- man har snudd seg rundt og fått
til nye ting på slutten av året. Denne gangen er proposisjo­
nen i stor grad preget av kostnadsoverskridelser, særlig i
vegprosjekt.
Høyre er enig med departementet og statsråden i at det
er grunn til å stoppe opp når kostnadsøkningen på inn­
komne anbud er så stor som det vi ser i enkelte prosjekt.
Men vi har muligens en litt annen diagnose og kanskje en
litt annen løsning på dette forholdet. Ser vi på kostnadsut­
viklingen i anleggsbransjen, viser den i Statistisk sentral­
byrås byggekostnadsindeks for veganlegg en økning på
17 pst. fra 2004 og fram til i dag, altså vel 5 1/2 pst. pr. år.
Nå gir denne indeksen ingen opplysninger om entrepre­
nørenes avanse, men kan det være her hunden ligger be­
gravet -- altså at vi ser en økt risikoprising på grunn av
manglende tillit mellom aktørene? I så fall er dette alvor­
lig, og jeg regner med at statsråden tar fatt i dette. For det
er ingen tvil om at mistillit og høyt konfliktnivå gir kost­
nadsøkning. Byggenæringens Landsforening, BNL, hev­
der at de fortsatt har kapasitet -- i alle fall gjorde de det på
høringen i komiteen i slutten av oktober -- og at det var in­
genting som skulle tilsi en slik prisvekst i markedet.
Jeg la også merke til at BNL på høringen i komiteen
ønsket seg et bedre forhold til Statens vegvesen, og at de
foruten en endret anbudspraksis ønsket seg et Statens veg­
vesen som den beste byggherren, som de uttrykte det. La
oss håpe at det vil kunne skje.
I motsetning til det vi ser innenfor tradisjonell anbuds­
praksis, har vi sett helt andre erfaringer med OPS. Her
motiveres man til å finne løsninger som gir lavere vedli­
keholdskostnader. OPS har gitt større innovasjon i pro­
sjektene. Det er gode samarbeidsrelasjoner mellom bygg­
herre og entreprenør. Byggetiden reduseres dramatisk, og
dermed også byggelånsrente, og man får bedre samfunns­
økonomisk gevinst. Det blir atskillig større forutsigbarhet
for det offentlige. Vi får rett og slett mer -- og tidligere --
veg for pengene.
Jeg skal kommentere et par av de tingene som tas opp
på enkeltprosjektnivå i proposisjonen.
Når det gjelder Bybanen i Bergen, ser jeg at både by­
styret og Hordaland fylkesting ber om en slik løsning som
statsråden nå anviste for oss. Det er vi enig i i Høyre, men
vi beklager sterkt at dette går ut over Skansentunnelen.
Det står i proposisjonen at vi nå må regne med byg­
gestopp for andre prosjekter i Bergensprogrammet. Skan­
sentunnelen er et miljøprosjekt som vil bedre forholdene
for Bryggen, som jo er et prosjekt og en bygningsmasse
som står på UNESCOs liste. Med en liten henvisning til
representanten fra SV, som snakket mest om klimafor­
handlinger, er det vel også her økt behov for tiltak fram­
over.
Representanten fra SV mente vi nå måtte ta et hvile­
skjær når det gjaldt Hardangerbrua. Det er Høyre ikke
enig i, og særlig ikke den type hvileskjær som SV tidlige­
re har gått for i denne sal. Vi tror det er riktig å stoppe opp
og nettopp jobbe litt ekstra for å få bedre priser og totalt
sett få en bedre økonomi i prosjektet. Vi er heller ikke eni­
ge når det gjelder temaet om klima som representanten
tok opp. Det er ingen tvil om at ferjene forurenser langt
mer enn trafikk på brua kommer til å gjøre.
Vi er i stor grad enig med statsråden i hennes vurdering
i denne saken. Vi er også veldig glad for at hun sier at ved­
taket om brua ligger fast, og at det ikke legges opp til nye
kvalitetssikringer som skal omfatte trafikkgrunnlaget.
Høyre er enig i dette.
Jan Sahl (KrF) [10:53:43]: St.prp. nr. 24 har dessverre
et gjennomgående tema, nemlig kostnadsoverskridelse.
Dette skyldes flere forhold. Det kan være overraskelser
underveis, dårlig forprosjektering eller det som er et gjen­
nomgående hovedproblem for all anleggsvirksomhet i
dag: stort press i markedet, få tilbydere, og dermed priser
som presses oppover. Dette reduserer effekten av økte
statlige bevilgninger til veisektoren, og en samlet komite
ber derfor Regjeringen om å vurdere tiltak for å redusere
kostnadsveksten, inkludert en gjennomgang av anbudspo­
litikken, utsettelse av veiprosjekter, også prosjekter som
er basert på bompengefinansiering. Det er en trist utvik­
ling, som det er uhyre viktig at samferdselsministeren tar

17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
1501
2007
fatt i. Jeg støtter for øvrig det som representanten Hallera­
ker har betenkninger omkring, mulighetene for å bruke
OPS­prosjekter og andre kostnadsreduserende tiltak.
Når det gjelder de omtalte prosjektene i proposisjonen,
støtter Kristelig Folkeparti Regjeringen i de tiltak som
settes i verk. For allerede påbegynte prosjekter er det
svært viktig å unngå stans, som bare ytterligere vil øke
kostnadene. Når det gjelder ekstrabevilgninger til rassik­
ring og flomskader, vil jeg vise til budsjettdebatten og at
vi i vårt alternative budsjett for 2008 la inn 75 millioner
ekstra kroner til rassikring. Kristelig Folkeparti har på­
pekt ved flere anledninger at rassikring er underbudsjet­
tert, og vi er oppriktig skuffet over at ikke samferdselsmi­
nisteren prioriterer rassikring høyere. Jeg mener at det vi
ser nå med hensyn til at vi må ekstrabevilge, nettopp viser
den situasjonen som vi er kommet opp i på rassikrings­
sektoren.
Kristelig Folkeparti vil understreke at vårt standpunkt
om bygging av Hardangerbrua ligger fast, og vi er glad for
at Regjeringen i proposisjonen understreker det samme.
Men vi er noe forundret over at de rød­grønne partiene
ikke har samme tillit til egen regjering som Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre har, i og med at de ikke vil være
med på en støtteerklæring til egen regjering i denne saken.
Det skyldes nok SVs forsøk på omkamp, ut fra eget pri­
mærstandpunkt om ikke å bygge Hardangerbrua. Saks­
ordførerens innlegg ved starten av debatten var jo en kraf­
tig understrekning av vår mistanke. Så snart en ny avgren­
set kvalitetssikring er gjennomført, regner jeg med at
Stortinget blir orientert om framdriften av prosjektet.
Også når det gjelder Bybanen i Bergen, står Kristelig
Folkeparti fast på tidligere vedtak om bygging. Her har
presset i markedet ført til betydelige kostnadsoverskridel­
ser. Vi støtter Regjeringens forslag til inndekning av de
økte utgiftene gjennom økte bompengemidler -- eventuelt
gjennom kutt i prosjektporteføljen i Bergensprogrammet,
selv om det er smertefullt. Bybanen er et svært viktig mil­
jøprosjekt i Bergen, og det har Kristelig Folkepartis fulle
støtte.
Så til slutt litt om de forhandlinger som pågår mellom
staten og Hurtigruten ASA om nye rammeforutsetninger,
bl.a. kompensasjon for NOx­avgiften, som det er orientert
kort om i proposisjonen. I Kristelig Folkeparti er vi noe
uroet over at disse forhandlingene drar veldig ut i tid -- ut
i 2008. Et samlet storting står bak den rammeavtalen med
staten som hurtigruta seiler etter fram mot 2012. Det er nå
uhyre viktig å få på plass en avtale ut fra nye rammeforut­
setninger. Jeg viser til felles merknader fra opposisjons­
partiene i budsjettinnstillingen, hvor vi «imøteser en rea­
listisk avtale som sikrer at hurtigruta kan seile trygt fram
til 2012». Regjeringspartiene kunne ikke være med på en
slik forsikring da budsjettet ble behandlet, og det bekym­
rer. Hurtigruten ASA sliter med økonomien og har igang­
satt svære, helt nødvendige omstillingsprosesser. Da er
det særlig viktig at staten følger opp sitt ansvar ifølge den
langsiktige kontrakten, som sikrer daglige seilinger til be­
stemte havner helt fram til 2012. Kristelig Folkeparti for­
utsetter at Stortinget blir orientert så snart en avtale fore­
ligger.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:58:59]: Eg er glad
for den ekstra løyvinga som Vegvesenet no får til utbe­
tring av vegar etter ras og flaum. Vegvesenet har ei utford­
ring i tida framover gjennom å førebu seg på dei konse­
kvensane som auka ekstremvêr fører til av skadar på veg­
nettet. Det same gjeld jernbanenettet.
I desse tider er alle partia, med unntak av Framstegs­
partiet, i arbeid for å inngå eit klimaforlik på Stortinget.
Då er det verdt å leggje merke til merknaden frå alle par­
tia, unnateke Framstegspartiet, der ein minner om dei
menneskeskapte klimaendringane, ein merknad som då
Framstegspartiet ikkje er med på, og heller ikkje har noko
alternativ til. Det stadfestar vel at det er ei årsak til at
Framstegspartiet ikkje er med i arbeidet for å inngå eit kli­
maforlik på Stortinget.
I proposisjonen er det fleire saker som viser at det er
ein kraftig auke i kostnadene samanlikna med tidlegare
utrekningar. Det har vore ein sterk auke i 2007 innanfor
entreprisar både i veg­ og jernbanesektoren. Det er ikkje
uvanleg med ein prisauke på 30--40 pst. Ein samla komite
tek opp dette i innstillinga og ber Regjeringa vurdere til­
tak for å redusere veksten i kostnader. Det kan m.a. vere
ein gjennomgang av politikken for utlysing av oppdrag til
entreprenørar og utsetjing av vegprosjekt.
Det er oppsiktsvekkjande dersom det representanten
Halleraker hevdar i sitt innlegg, er sant, nemleg at an­
leggsbransjen legg inn overpris i sine anbod. BNL bør i så
fall, dersom Halleraker har rett, bruke kreftene sine til å
oppdra bransjen til å vere ryddig heller enn å kome med
stadige utfall mot Statens vegvesen, som gjer ein god jobb
med å leggje til rette for entreprisar.
Departementet har ei tett oppfølging av desse forholda,
både i forhold til Statens vegvesen og Jernbaneverket. For
å gjere noko med dette vert det m.a. vurdert å bruke kon­
traktstrategien meir aktivt. Det kan vere å dele opp entre­
prisen i mindre kontraktar for å få større konkurranse,
fleire små og mellomstore entreprenørar som kan gje flei­
re tilbod. Vidare kan ein lyse ut ein del større entreprisar,
slå saman anlegg til store entreprisar, som òg vil ha inter­
esse internasjonalt med siktemål å få inn utanlandske en­
treprenørar, som igjen sikrar større konkurranse.
I samband med orienteringa til Stortinget om kostnads­
overskridingar på dei to prosjekta Hardangerbrua og By­
banen i Bergen har eg merka meg at Framstegspartiet har
nytta høvet til ein omkamp på begge desse. Framstegspar­
tiet vil ha ytterlegare kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget
for Hardangerbrua og ny ekstern kvalitetssikring av kost­
nader og inntekter for bybaneprosjektet, og at sistnemnde
prosjekt skal verte lagt fram for Stortinget på nytt.
Som eg har svart på spørsmål frå transport­ og kommu­
nikasjonskomiteen, byggjer trafikkgrunnlaget i Hardan­
gerbruprosjektet på langsiktige analysar. Det ligg ikkje
føre nye moment no som tilseier ein ny analyse av trafikk­
grunnlaget. Kostnadsoverslaga er ikkje av tilsvarande
langsiktig karakter, og det er krav til oppdatering av desse
overslaga.
Eg vil òg nytte høvet til å kome med ei presisering til
Framstegspartiet. Framstegspartiet har ein merknad i inn­
stillinga om at det ikkje er korrekt slik som eg opplyste i

2007
1502 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
mitt svar på spørsmål nr. 5 til komiteen, at Stortinget sitt
vedtak om finansiering av brua var samrøystes. Eg vil pre­
sisere at det naturlegvis er vedtaket om bygging av brua
og kostnadsramma som var samrøystes. Framstegspartiet
røysta, som i mange andre saker, for prosjektet, men mot
bompengefinansiering som ein del av kostnadsdekninga.
Bybanen inngår i bompengepakka Bergensprogram­
met. Som i bompengepakker generelt vert det gjeve førin­
gar for korleis ein skal handtere eventuelle kostnadsaukar.
Kutt av planlagde prosjekt i prosjektporteføljen er ein
vanleg måte å løyse dette på, og det er ein føresetnad som
framgår i den enkelte proposisjonen som vert lagd fram
for Stortinget.
Eg er elles sjølvsagt glad for at det i alle sakene er støt­
te frå eit fleirtal i komiteen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [11:03:14]: Jeg vil innlednings­
vis få minne statsråden om at Fremskrittspartiet ikke har
vært invitert til noen klimaforhandlinger på Stortinget,
men at vi fortsatt innenfor samferdselsområdet, og det er
det vi snakker om her i dag, er opptatt av å ha effektive,
sikre og miljøvennlige veier.
Mitt spørsmål til statsråden dreier seg om Hardanger­
brua. Nå har vi hørt statsråden gjenta at hun ikke ser noe
behov for på nytt å kvalitetssikre inntektssiden, slik saks­
ordføreren var inne på i sitt innlegg. Min utfordring til
statsråden går da på hvordan hun oppfatter formuleringen
i merknadene fra et flertall som foruten regjeringspartiene
også inkluderer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
«(...) dette understreker behovet for en ny avgren­
set kvalitetssikring av hele prosjektet.»
Dreier det seg bare om kostnadssiden? Er man helt av­
visende til å se på trafikkgrunnlaget og derved inntektssi­
den for broen når man likevel har et år på seg til å kvali­
tetssikre dette?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:04:23]: For det
fyrste: Det eg sa då eg nemnde klimaforliket, var at dette
stadfestar vel at det er ei årsak til at Framstegspartiet ikkje
er invitert med.
Til spørsmålet om Hardangerbrua og kvalitetssikring:
Inntektsgrunnlaget har vore kvalitetssikra både i den fa­
sen då ein planla prosjektet, og sjølvsagt gjennom den ek­
sterne kvalitetssikringa. Det er ingen ting som tilseier at
trafikkgrunnlaget skulle ha endra seg, altså dei langsiktige
prognosane for trafikkgrunnlaget har ikkje endra seg. Det
har ikkje skjedd noko som tilseier at det er endringar i tra­
fikkgrunnlaget frå proposisjonen vart lagd fram. Det er
kostnadssida som har endra seg, og som vi då går inn og
gjennomfører ei ny kvalitetssikring av.
Øyvind Halleraker (H) [11:05:25]: Jeg vil også ta opp
Hardangerbrua. Hardangerbrua er et unikt prosjekt. Det
realiseres nesten uten bevilgninger fra staten overhodet,
til tross for en kostnadsramme på rundt 2 milliarder kr.
-- Stor lokal oppslutning, 77 pst. for bygging av brua, viste
en undersøkelse i Bergens Tidende, første prioritet i Hor­
daland fylkesting og i kommunene rundt.
Men i riksmediene kan man få inntrykk av at prosjektet
medfører store statlige uttellinger, hvilket altså ikke er til­
fellet. Er statsråden enig i at i et prosjekt som Hardanger­
brua, med så sterk lokal oppslutning og ikke minst et så
sterkt finansielt bidrag, påhviler det statlige organer et
spesielt ansvar for å følge opp prosjektet og sørge for at
det blir realisert, slik det er foreskrevet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:06:32]: Eg er samd
med representanten Halleraker i at det gjennom riksmedia
og òg frå enkelte politikarar vert prøvd skapt eit inntrykk
av at Hardangerbrua belastar statlege budsjett mykje og
fortrengjer andre prosjekt som det ville ha vore viktigare
å få fram. Eg vil ta avstand frå ei slik verkelegheitsbeskri­
ving. Eg er samd i at dette er eit prosjekt med stor lokal
medverknad og eit stort dugnadsprosjekt.
Når det er sagt, ligg det eit ansvar på dei statlege sty­
resmaktene, ved samferdselsministeren, for å få gjennom­
ført saker og få fram prosjekt, same kven som finansierer
det. Det er klart at det er ein ekstra iver der ein lokalt ven­
tar på prosjekt som ein har jobba for lenge, men om det er
statlege midlar eller lokale midlar, skal ikkje vere med og
påverke vår haldning til saka. Me skal uansett vere ryddi­
ge, konstruktive og skikkelege og få prosjekta realiserte,
både så kostnadseffektivt og så raskt som i det heile mog­
leg.
Jahn Sahl (KrF) [11:07:33]: Jeg brukte litt tid på
slutten av mitt innlegg til å ta opp den situasjonen som
Hurtigruten ASA er i for tiden. Et samlet storting stod til
slutt bak et statlig opplegg i samarbeid med Hurtigruten,
slik at den skulle seile trygt fram til 2012 og anløpe be­
stemte havner.
Situasjonen er i dag den at hurtigruteselskapet er i ferd
med å gjennomgå store og nødvendige omstillinger -- om­
stillinger som selskapet altså må ta. Da er det uhyre viktig
at staten følger opp sine forpliktelser overfor Hurtigruten.
Jeg er forbauset over at det tar så lang tid å få reforhandlet
rammebetingelsene, bl.a. etter de utgiftene som NO x ­av­
giften har påført Hurtigruten. Hvordan er situasjonen for
disse forhandlingene? Og når kan en regne med at en er i
mål?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:08:47]: Det er vans­
keleg for meg i eit forum som dette å seie noko om dei for­
handlingane som går føre seg. Det ligg i sakas natur at sli­
ke forhandlingar er interne, og at det ikkje kan seiast så
mykje om dei.
Det eg kan seie, er at det er krevjande, fordi ein del av
Hurtigruta sin aktivitet er knytt til det statlege kjøpet, med­
an ein del då er knytt til annan kommersiell verksemd. Me
er òg ein part i denne saka, som i ein del andre saker, og
det gjev oss litt hovudbry. Det gjeld ESA -- at det me kjem
fram til, òg skal godkjennast der. Difor blir det nokre run­
dar, men eg håper at me skal få fullført forhandlingane så
raskt som mogleg over nyttår, og at ein då skal finne fram
til gode løysingar som sikrar både den kommersielle drifta

17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
1503
2007
og ikkje minst dei statlege kjøpa og anløpa til viktige ham­
ner langs kysten vår fram til 2012, som føresett.
Borghild Tenden (V) [11:09:56]: De stadige over­
skridelsene på allerede igangsatte prosjekter ser ut til å bli
et økende problem. Det reiser bl.a. spørsmål om konkur­
ransen er virksom nok, slik at kostnadene holdes nede, og
om organiseringen av prosjektene er god nok, slik at ti­
mingen er optimal med hensyn til igangsetting av prosjek­
ter.
Det er bebudet permitteringer i anleggsbransjen til nes­
te år på grunn av usikkerhet knyttet til prosjekter. Hvordan
vil samferdselsministeren ta styringen slik at vi får forut­
sigbarhet og mest mulig igjen for pengene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:10:38]: I kva grad
dei overskridingane me no har sett, vil fortsetje, vil sjølv­
sagt avhenge av korleis marknaden utover blir, både på
bygg og på anlegg -- for det heng for så vidt tett i hop.
Eg registrerer at anleggsbransjen gong på gong seier at
det er ledig kapasitet, men me registrerer at det er liten
konkurranse på dei anboda som er ute, noko som normalt
er eit teikn på at ein har nok å gjere. Så her er det ikkje
heilt samsvar mellom ord og handling.
Eg nemnde i innlegget mitt noko av det som me arbei­
der med no, nemleg å gå gjennom kontraktstrategien og
sjå på om me kan dele opp anlegg, om me kan slå saman
anlegg, anten for å kome ned til dei mellomstore og mind­
re entreprenørane -- for eg trur at i den grad det er ledig ka­
pasitet, ligg han der -- eller for å nå ut til utanlandske en­
treprenørar i større grad enn me gjer i dag.
Dette blir det jobba aktivt med, og eg håper verkeleg at
me i 2008 skal få ny fart på dei sakene der ein no har måtta
ta ein liten pause.
Arne Sortevik (FrP) [11:11:52]: Jeg vil ta opp to
ting: Først en oppfølging når det gjelder trafikkgrunnlaget
på Hardangerbrua. Statsråden sier at intet er endret. Jeg
mener hun tar feil. Det er nye bompengebaserte pakker på
vei frem, Vossapakken og Kvammapakken, og befolknin­
gen i regionen har helt klart sagt at de prioriterer rassik­
ring. Kjøretidsundersøkelser er kommet i ettertid, kost­
nadsundersøkelser med ulike kjøreruter er kommet i etter­
tid, og vi har fergetrafikk som har endret seg dramatisk og
tydelig etter at forhåndsinnkreving av bompenger ble inn­
ført. Vi har først og fremst fortsatt tid til å ta en grundig
sikring også av inntektsgrunnlaget.
Så til Bybanen i Bergen, som altså får særbehandling.
Og hvis jeg oppfatter statsråden riktig, skyldes det at selv
om enkeltprosjekter, ett av to store, sprekker med 40 pst.,
så er det greit nok, det kan man få holde på med nokså
uforstyrret, så lenge man er innenfor et program og innen­
for et fellesskap som gjør at ett prosjekt altså fritt kan spi­
se fra andre prosjekter. Er det riktig oppfattet? Er det det
som gjør at man får lov å fortsette fremdriften av Bybanen
i Bergen, med 40 pst. overskridelse?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:13:02]: For det
fyrste: Dei nemnde bompengeprosjekta i Hardanger var
ikkje ukjende då ein laga prognosane for Hardangerbrua.
Dei har det vore arbeidd med lenge, og dei var vel kjende
på det tidspunktet. Så eg meiner stadig at det trafikkmøn­
steret som ein ser føre seg, ikkje har hatt store endringar
sidan utgreiingane vart gjorde.
Når det gjeld Bybana i Bergen og andre bypakker --
Bybana er ein del av ei bypakke -- er det slik, ifølgje Stor­
tinget sine vedtak, at dersom ein har overskridingar på eitt
prosjekt, vil det bety at ein må omprioritere innanfor den
resterande pakka. Det er ikkje noko nytt prinsipp som er
innført når det gjeld bybana, det er eit prinsipp som har
vore gjeldande i dei bypakkene som i alle fall eg har vore
borti i mi tid, og eg trur òg det har vore slik før mi tid. Det
å gå inn og sjå på korleis ein vil omprioritere er sjølvsagt
ein jobb som må gjerast lokalt.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Tor­Arne Strøm (A) [11:14:25]: For det første tror
jeg det er viktig at vi får gjort de nødvendige tiltakene slik
at man nå får bygd Hardangerbrua. Jeg synes de som hol­
der på med dette, har krav på å få det gjennomført. Jeg tror
faktisk at det i alle fall i regjeringspartiene er enighet om
det, selv om det er en del som prøver å angripe represen­
tanten Langeland på det området.
Så blir jeg nødt til å avlegge representanten Jahn Sahl
en liten visitt, og det er kanskje ikke noe nytt. Men jeg
ønsker at man er litt mer presis i det man sier. For det førs­
te er slik at når det gjelder rassikring, holder denne regje­
ringen det nivået man i Nasjonal transportplan har sagt
man skal ha. Det synes jeg er viktig å ta med seg, for det
var vel ikke slik under Bondevik II­regjeringen. Så man
må minne hverandre om rikets tilstand av og til.
Så litt om Hurtigruten og seilingsmønsteret. Det er jo
slik at korttidsminnet kan være så som så hos noen hver
av oss -- at man ender opp i Stortinget med at man skulle
beholde seilingsmønsteret til Hurtigruten, og at det var
enighet om det. Men så var det vitterlig ikke slik fra star­
ten av. Det var faktisk slik at Bondevik II­regjeringen kom
med forslag om at man skulle splitte opp seilingsmønste­
ret for Hurtigruten. Det betydde at man skulle legge om i
forhold til anløp, man skulle bruke hurtigbåter, man skul­
le bruke fly og «you name it» -- hele pakken -- for å søke
å splitte opp seilingsmønsteret til Hurtigruten. Så jeg sy­
nes det er viktig å minne litt om hva som var starten. Det
var faktisk Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Frem­
skrittspartiet som i starten skaffet flertall for å beholde
seilingsmønsteret til Hurtigruten, og så kom Bondevik­re­
gjeringen -- det er vel riktig som representanten Jan Sahl
sier -- etter etter hvert, og man ble enig om at man skulle
beholde det nivået man hadde i dag.
Så er det jo slik at når man driver forhandlinger, er det
vanskelig for Stortinget å legge seg borti de forhandlinge­
ne. Man regner jo med at det er i trygge hender, og at man
er enig om at man skal beholde Hurtigrutens seilingsmøn­
ster slik som i dag fram til det tidspunktet avtalen gjelder,
2012. Men det er vel heller ikke til å stikke under stol at

2007
1504 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv.
under Samferdselsdepartementet
Hurtigruten sliter med den økonomiske biten i dag, så vi
får håpe alle sammen at man får disse tingene på plass, og
at statsråden da, slik som hun har sagt, kommer tilbake til
Stortinget med en orientering.
Arne Sortevik (FrP) [11:17:14]: Et par bemerknin­
ger på tampen.
Saksordføreren startet med foruten å være innom Bali,
også å være innom Aftenposten i dag. Om klimahysteriet
kan bidra til at vi får bedre sikret både vei­ og jernbane­
nett, spesielt med hensyn til rassikring, kan vi iallfall gle­
de oss over det. Det har Fremskrittspartiet ment lenge, og
mener fortsatt, helt uavhengig av forhandlinger bl.a. på
Bali: Det er viktig at vi får effektive, sikre og miljøvenn­
lige veier.
Så til det som kanskje er hovedtemaet i selve proposi­
sjonen, dette at prisen på store prosjekter sprekker. Det er
nok flere grunner til det. Det kan være en usikkerhetssik­
ring hos entreprenørene -- det har vært nevnt -- men det
som også er klart, er at prosjektgrunnlaget som legges
frem, ofte er mangelfullt. Det gjelder ikke bare i bybane­
prosjektet. Der er det riktignok forsøkt unnalurt, eller un­
naholdt, opplysninger om at det faktisk er dårlig prosjekt­
grunnlag. Men det er det. Jeg gjentar det som Bergen
kommune selv bruker som en av sine forklaringer på at
prosjektet ser ut til å sprekke med foreløpig 40 pst.: «nød­
vendige endringer fra opprinnelig prosjektgrunnlag». Det
er dårlig jobb, og det koster når det må tas igjen.
Det som også kom frem da transportkomiteen hadde
sin budsjetthøring i forbindelse med statsbudsjettet for
2008, var nettopp det forhold at mange prosjekter har et
dårlig grunnlag. Dette ble representanter for byggenærin­
gen spurt om, og det ble svart veldig klart at ja, slik var
det, slik forholdt det seg, og det ble også gitt eksempler på
hvordan dette arter seg, at man faktisk har fått ros og takk
fra Statens vegvesen når det fra entreprenørhold er blitt
gjort oppmerksom på at prosjekter har vært dårlige, hatt
mangler og hatt behov for oppretting. Så at dette er en ve­
sentlig faktor når man ser ut til å få en del sprekker, er helt
på det rene, iallfall slik Fremskrittspartiet ser det.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:19:59]: Eg må ta or­
det for ganske kort å gje uttrykk for ei undring over at eg
får kritikk for at eg i innlegget mitt snakka om klimapoli­
tikk i samband med transportsektoren. Det var ein merke­
leg kritikk -- at ein ikkje skulle kunna snakka om klima i
samband med ein sektor som står for så stor del av utslep­
pa. At Høgre og delvis Kristeleg Folkeparti kjem med den
kritikken, forundrar meg. At Framstegspartiet gjer det,
forundrar meg jo ikkje, men at dei partia på Stortinget
som forhandlar om eit klimaforlik med Regjeringa, ikkje
ønskjer å diskutera klima når ein snakkar om transport­
sektoren, når ein snakkar om Bybanen, når ein løyver
39 mill. kr for å reparera klimaskadane, det er merkeleg.
Nettopp dette fokuset er viktig når ein diskuterer trans­
port -- heile vegen. Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti
har jo til og med 15 forslag som går på transport, i klima­
forhandlingane, så dette er verkeleg rart.
Når det gjeld dette med prisutviklinga, er det klart at
dersom ein går i butikken og skal kjøpa noko som har ein
pris, og det så viser seg at det har blitt 50 pst. dyrare, har
ein faktisk ikkje dei pengane. Og det er poenget mitt.
Stortinget har samrøystes vedteke utbygginga av Hardan­
gerbrua, det held eg meg til òg. Men Regjeringa seier no
at ein vil inn og sjå på dette, gå gjennom det. Prisutviklin­
ga har altså gjeve ein auke på 38 pst. auking på tilførsels­
vegane. Ja, då kan ein snakka om andre beløp enn det
Stortinget vedtok. Det er det Regjeringa no prisverdig
grip fatt i, og det er det eg som saksordførar og som repre­
sentant for fleirtalspartia set pris på at Regjeringa gjer.
Øyvind Halleraker (H) [11:22:15]: Jeg trodde fak­
tisk ikke jeg skulle ta ordet flere ganger i denne saken,
men det ble nødvendig av to grunner.
I replikkordskiftet mellom statsråden og representan­
ten Sortevik slo Sortevik fast at det har skjedd en svikt i
trafikkutviklingen på fergene som skal erstatte Hardan­
gerbrua, etter at forhåndsbompenger ble innført. Det er
ikke riktig. Jeg står her med statistikk fra fergeselskapet
og fra Statens vegvesens egne tellinger på Hardangervid­
da, som viser nøyaktig samme tendens som de har vist de
siste fem årene. Det er riktig at det var en viss trafikksvikt
de to første månedene i innværende år. Men det skyldtes
sterk grad av storm og uvær og stenging av Hardangervid­
da de to første månedene. Men det ser ut til at de tar inn
det bortfallet ved utgangen av året. Så jeg synes man skal
være litt forsiktig med kildegrunnlaget.
Det er mange aktører. Komiteen vet utmerket godt hva
jeg snakker om når jeg sier at vi overøses med usaklig in­
formasjon i denne saken.
Jeg må også få si at jeg synes det er litt påfallende at
Fremskrittspartiet, ved Sortevik, trekker inn et helt annet
prosjekt i saken om kostnadsoverskridelser på Hardanger­
brua og i forbindelse med det prosjektet ber om at man
forholder seg til kostnadsnøkler for realiserte prosjekter
som var ferdige for snart ti år siden.
Så til hr. Langeland, som kom med litt kritikk av meg
og Høyre. Jeg skjønner ikke helt hva han sikter til. Jeg kan
ikke si at jeg kritiserte hans klimaoppmerksomhet. Det jeg
imidlertid sa, var at ferjer -- og særlig konvensjonelle fer­
jer, men også gassferjer -- har langt større utslipp, særlig
CO 2 ­utslipp enn rullende materiell over en bro. Det viser
faktisk alle undersøkelser, så det synes jeg det er riktig å
påpeke fra denne talerstol. Men at klimaforhandlingene
på Bali gikk bra, er jeg enig med representanten Lange­
land i.
Jan Sahl (KrF) [11:25:22]: Jeg må også gjøre en kort
visitt til representanten Langeland, som mente at Kristelig
Folkeparti hadde kritisert ham for at han omtalte klima i
forbindelse med samferdsel. Kristelig Folkeparti er sterkt
opptatt av at samferdselssektoren er en av de største foru­
renserne, og at vi der har de største utfordringene i klima­
debatten framover. Jeg understreket spesielt at Bybanen i
Bergen var et klimaprosjekt.

17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 under
Justis­ og politidepartementet
1505
2007
Det jeg påpekte -- jeg kritiserte faktisk ikke -- var at
Hallgeir Langeland følger opp SVs tidligere standpunkt
om å skrinlegge byggingen av Hardangerbrua. Der har
Kristelig Folkeparti vært konsekvent. Vi har tidligere gått
inn for at Hardangerbrua skal bygges, og vi står fortsatt på
det. Jeg viser for øvrig til det representanten Halleraker sa
om miljøregnskapet i forhold til konvensjonelle ferger på
den samme strekningen.
Presidenten: Representanten Sortevik har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Arne Sortevik (FrP) [11:26:42]: Det holder det.
Representanten Halleraker avla meg en visitt. Når det
gjelder fergestatistikken og Hardangerbrua, får vi se på
hele regionen og alle sambandene, også de ulike høy­
fjellsovergangene. Det han ikke nevnte, var andre pro­
sjekter, ønsket i regionen om bedre rassikring, undersø­
kelser om kjøretid og undersøkelser om kjørekostnader,
alt sammen forhold som gjør at det er grunn til å se på tra­
fikkgrunnlaget og dermed broens inntektsgrunnlag for å
skape sikkerhet rundt prosjektet. Det bør alle være opptatt
av.
Så nevnte han, uten å nevne det, Jondalstunnelen, som
var ferdigstilt i 2001. Vi er nå i 2007. Poenget med å knyt­
te kostnader og kalkyler til et prosjekt som var ferdig i
2001, er at det er i samme nærområde, og det er samme
type prosjekt. Slik vi ser det, er det indikasjoner på at man
har priset dette særdeles rundelig. Hvis man nettopp tar
utgangspunkt i det man kjenner, nemlig identisk tunnel i
samme område, ser prisbildet mer behagelig ut.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1534)
S a k n r . 4
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Justis­
og politidepartementet (Innst. S. nr. 95 (2007­2008), jf.
St.prp. nr. 18 (2007­2008) kap. 456)
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Det anses vedtatt.
Irene Johansen (A) [11:28:58] (ordfører for saken):
Saken omhandler framdriften av utbyggingen av nødnet­
tet som ble vedtatt i Stortinget tidligere, og omprioritering
av bevilgninger for 2007 og 2008. Som redegjort for i
St.prp. nr. 1, er leverandøren forsinket i sin leveranse av
nødnettet. Opprinnelig framdriftsplan tilsa at det meste av
utbyggingen av første trinn skulle finne sted i 2007. I sam­
svar med revidert plan blir det imidlertid lagt til grunn at
nettet blir klart til bruk i Østfold, Follo, Oslo, Romerike,
Asker, Bærum og Søndre Buskerud politidistrikt novem­
ber 2008, det vil si ca. åtte måneders forsinkelse i forhold
til opprinnelig framdriftsplan. Justisdepartementet legger
til grunn at utgifter i 2007 som følge av leverandørens for­
sinkelse blir lavere enn tidligere ventet og lavere enn det
som var lagt til grunn i budsjettet for 2008. Med bakgrunn
i denne forsinkelsen foreslår Justisdepartementet å redu­
sere bevilgningen på post 1, Driftsutgifter, med 46,327
mill. kr i 2007. I tillegg viser en oppdatert vurdering av
framdriften i arbeidet i forbindelse med betalingsmilepæ­
lene i kontrakten at i overkant av 100 mill. kr på post 45,
Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, ikke vil bli utbetalt
til leverandøren i 2007. Det vil derfor bli overført til 2008.
Samtidig er det ikke behov for bevilgning på posten i
2007, da det er tilstrekkelig å bruke ubenyttede midler
som ble overført fra 2006. Justisdepartementet foreslår
derfor å redusere bevilgningen på post 45 med 7,881
mill. kr i 2007, til 0 kr.
En enstemmig komite har merket seg at nødnettpro­
sjektet er åtte måneder forsinket i forhold til opprinnelig
framdriftsplan, med bakgrunn i at leverandøren Nokia
Siemens Networks AS under planleggingsarbeidet avdek­
ket at sentrale aktiviteter i leveransen vil ta mer tid enn
forventet. Av kvalitetshensyn er derfor utbyggingsplane­
ne revidert.
Komiteen forutsetter imidlertid at den planlagte evalu­
eringen gjennomføres, og at Stortinget blir orientert om
dette før utbygging av fase 2 finner sted.
Jeg forutsetter at partiene selv eventuelt framfører and­
re merknader. Med det legger jeg fram komiteens tilrå­
ding.
Bård Hoksrud (FrP) [11:31:48]: Det er faktisk i dag
364 dager siden sist vi behandlet saken om nødnett i Stor­
tinget. Den gangen var det av avgjørende betydning å få
behandlet saken raskt for å hindre at man risikerte utset­
telse av det første utbyggingstrinnet. Saken ble behandlet
i Stortinget i løpet av 14 dager fra den ble framlagt til den
var ferdig behandlet med vedtak. Allerede den gangen var
Fremskrittspartiet svært kritisk til at komiteen ikke fikk
mer tid til å innhente synspunkter og avholde høring for å
få fram forskjellige syn, og sikre komiteen en forsvarlig
saksbehandling.
Vi synes derfor det er noe spesielt når vi nå opplever at
utbyggingen faktisk vil bli over åtte måneder forsinket,
når det var så avgjørende viktig for 364 dager siden å få
behandlet saken nettopp for å unngå forsinkelser av første
utbyggingstrinn.
Jeg har også registrert at forsvarsministeren har uttalt
at Forsvaret ikke lenger skal handle med Siemens, fordi
det nå ser ut til at ansatte i Forsvaret er siktet for mulig
korrupsjon fra bl.a. Siemens. Det blir jo da interessant om
det er slik at det er helt i orden for staten at ett departement
skal kunne avtale med et selskap som et annet departe­
ment ikke får lov til å handle med, fordi det har vært mis­
tanke om ulovligheter. Hvor er logikken i dette?

2007
1506 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 under
Justis­ og politidepartementet
Jeg registrerer også at i denne saken har KOFA funnet
brudd på lov om offentlig anskaffelse nettopp når det gjel­
der den avtalen som er inngått med Siemens om leveranse
til nødnettet. Det er i den sammenheng interessant å få
vite hvordan statsråden vil følge opp dette. Ellers vil jeg
på vegne av Fremskrittspartiet si at det er viktig at fram­
driften nå holdes, og at vi ikke til neste år får en ny utset­
telse av etableringen av nødnettet i Norge. For det er av­
gjørende at det kommer på plass, og at man kan begynne
å ta det i bruk, slik at de forskjellige etatene nå får det nød­
nettet som man lenge har ønsket å få på plass. Vi er glad
for at det nå ser ut til at vi er der. Jeg håper derfor at stats­
råden kan svare på noen av de spørsmålene jeg har tatt
opp, for å sikre at i november 2008 åpner første utbyg­
gingstrinn av nødnettet.
Statsråd Knut Storberget [11:34:11]: Jeg var særlig
glad for representanten Hoksruds avslutning på innlegget.
Det var jo gode grunner for å behandle det såpass hurtig
da vi behandlet det i Stortinget sist. At man bare fikk den
tida man fikk, var en forutsetning for å få dette raskt i
gang. Jeg vil jo tro at hvis man hadde utsatt det den gan­
gen, ville vi i dag ikke snakket om åtte måneders utsettel­
se, men kanskje om en lengre utsettelse. Så årsaken til at
man valgte å hurtigbehandle det for 364 dager siden, var
jo nettopp at flere partier så behovet for å få et nytt nød­
samband på plass så raskt som mulig. Det er viktig fordi
det er av sikkerhetsmessig betydning, men det er også
viktig i forhold som gjelder etterforskning, og det er vik­
tig i arbeidsforhold og kommunikasjonsmessige forhold,
som er helt avgjørende for nødetatene våre. Jeg er glad for
at representanten Hoksrud til slutt i sitt innlegg understre­
ket behovet for at dette må på plass så raskt som mulig.
Det er mitt ansvar og mitt anliggende i vår styring av di­
rektoratet, som nå skal få dette på plass.
La det ikke herske noen tvil om at vi jobber hver dag
for at dette nå skal holde tidsmessig, fordi det er såpass
avgjørende. Jeg mener at det er faktisk et av de viktigste
redskapene norsk politi og også nødetatene får, ikke bare
for å skape sikkerhet, men også for å skape bedre mulig­
heter for etterforskning.
Når det gjelder de avtalerettslige forhold, og de spørs­
mål som representanten Hoksrud tar opp om selve avtalen
med Siemens, og også spørsmålet om behandlingen i KO­
FA, må jeg henvise til min settestatsråd i saken, Trond
Giske, som også har svart kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen på de spørsmål som bl.a. Hoksrud reiser. Det vil ikke
være korrekt av meg å gå inn på disse spørsmål ved denne
runde, på bakgrunn av at det er Trond Giske som fungerer
som settestatsråd i det kontraktsrettslige forholdet.
Bård Hoksrud (FrP) [11:36:37]: Først vil jeg takke
for det lille jeg fikk svar på -- det var jo ikke så mye. Men
jeg forstår at det er settestatsråden som har svart kontroll­
og konstitusjonskomiteen på det.
Jeg synes likevel det er noe spesielt at statsråden viser
til saksbehandlingen sist gang, da det ikke kom fram noe
sted at det lå an til den type utsettelser som vi nå har opp­
levd, og at statsråden sier at hvis man hadde hatt en or­
dentlig og ansvarlig saksbehandling i komiteen, ville man
hatt en enda lengre utsettelse i dette. Jeg synes det er å ta
litt lett på det. Jeg synes faktisk det er ganske alvorlig. Da
den saken var til behandling, var det ingen forutsetninger
om en mulig utsettelse på inntil åtte måneder.
Jeg synes også det er litt spesielt at statsråden ikke vil
gå inn i den problematikken som jeg trekker opp rundt
dette med at forsvarsministeren nå har sagt at man ikke
ønsker å inngå nye avtaler med Siemens, hvor jeg da ut­
fordrer på om det er slik at ett departement skal få forbud
mot å inngå avtale med et selskap, mens et annet departe­
ment gjerne kan inngå avtale med det samme selskapet.
Jeg tror nok at Siemens etter det som har kommet fram,
og hvis dette viser seg å holde mål i de rette fora, er et sel­
skap som vil rydde opp nettopp i de tingene som nå har
kommet fram. Men jeg synes jo det er litt spesielt at Re­
gjeringen ikke har noe klart og entydig svar på om man
ønsker å handle med Siemens, eller om man ikke ønsker
å handle med Siemens. Den ene statsråden sier at man
ikke vil gjøre det, mens andre statsråder fortsetter å hand­
le med dette selskapet.
Statsråd Knut Storberget [11:38:28]: Jeg må dess­
verre bare fastholde overfor representanten Hoksrud at
når habilitetsreglene slår inn slik de gjør i denne saken, og
Regjeringa i behandlingen av en så stor kontrakt som nød­
nettskontrakten har valgt å vise varsomhet på grunn av ha­
bilitetsspørsmål, må jeg vise tilbakeholdenhet med sjøl å
gå inn i det, da det faktisk er behandlet av en annen stats­
råd. Jeg har veket tilbake for å gå inn i de kontraktsmessi­
ge spørsmål. Det ber jeg om forståelse for. Jeg vil jo tro at
reaksjonen kanskje ville vært annerledes hvis jeg hadde
begynt å gå inn i spørsmålet.
Når det gjelder dette med utsettelse og tidsforløpet her,
har jo de forholdene som er begrunnelsen for en utsettel­
se, og som saksordføreren har redegjort godt for, kommet
opp etter den behandlingen man hadde her i Stortinget. Så
dette henger ikke sammen med at man valgte en hurtig be­
handling her i Stortinget sist. Jeg vil si at i så fall er det
nye forhold som har virket inn på utsettelsen, og som man
ikke hadde herredømme over da vi diskuterte dette sist.
Det som var mitt lille poeng, var at jeg tror det var vel­
dig viktig at Stortinget gjorde det raskt, slik at man kom i
gang med dette spørsmålet. Samtidig, som det også rede­
gjøres godt for av saksordføreren, av en enstemmig komi­
te og også av departementet, er det også slik at man bl.a.
av kvalitetsmessige hensyn velger å legge an prosessen
slik det nå er gjort. Det tror jeg er avgjørende viktig. Det
er et enormt stort og et viktig innkjøp det offentlige gjør.
Det er viktig med det formelle. Det er Regjeringa invitert
av bl.a. kontroll­ og konstitusjonskomiteen til å svare på.
Og det skal man gjøre, for her er det etter min mening vik­
tig nettopp å holde disse prosesser klare, samtidig som det
er viktig at det blir innfaset på en skikkelig og seriøs måte,
så det får slik fungering som vi alle ønsker oss.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1536)

17. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS 1507
2007
S a k n r . 5
Innstilling og tilleggsinnstilling fra kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av
Entra Eiendom AS (Innst. S. nr. 124 (2006­2007) og
Innst. S. nr. 100 (2007­2008, jf. Dokument nr. 3:2 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øystein Djupedal (SV) [11:41:46] (ordfører for sa­
ken): Dette har vært en lang prosess i en viktig sak. Entra
Eiendom har vært igjennom grundige undersøkelser av
Riksrevisjonen, ikke bare én gang, men to ganger. Like
mange ganger har komiteen behandlet saken, første gang
også med egen høring. Omfanget av saken gjenspeiler seg
i de innstillingene som komiteen har lagt fram, med de
mange vedlegg som der forefinnes.
Dette er en stor og en viktig sak. Entra forvalter store
verdier på vegne av fellesskapet og utøver viktige tjenes­
ter for staten. Derfor er det viktig at man går så grundig
inn i dette.
Det er altså to innstillinger som foreligger i dag. Den
første, Innst. S. nr. 124 for 2006­2007, ble sendt tilbake til
komiteen. Den legges da fram på nytt med en tilleggs­
innstilling, Innst. S. nr. 100 for 2007­2008.
Det skal stilles strenge krav til selskaper. Alle som sit­
ter i styre og ledelse for statlige selskaper, skal vite at det
de gjør, ikke bare skal tåle dagens lys, men også kritisk lys
fra media og andre. Det betyr at det kanskje kan oppleves
som at kravene er enda strengere enn for andre bransjer.
Slik må det være. Det gjelder både krav til dokumentasjon
av det som gjøres, til lederlønninger, til bonusordninger
og andre forhold, og ikke minst gjelder det det viktige
kravet at selskapet følger de retningslinjer som er gitt av
Stortinget for den vedtatte virksomhet.
Komiteen har bedt om en redegjørelse for Stortinget
som en egen sak. Det er det flere grunner til. For det første
har det vært en rivende utvikling i Entra Eiendom. Antall
eiendommer selskapet forvalter, har økt siden selskapet
ble startet, og det samme har andelen private leietakere.
Entra har også engasjert seg i store utviklingsprosjekt,
som bl.a. Bjørvika. Den andre grunnen er at Riksrevisjo­
nen i sin rapport fastholder at Entras forretningsidé og
strategi på enkelte områder har endret seg i forhold til det
som var premissen for selskapsdannelsen. Den tredje
grunnen er at kontroll­ og konstitusjonskomiteen også tid­
ligere har bedt om en redegjørelse om Entra Eiendom som
egen sak. Selv om Stortinget ved ulike anledninger har
fått redegjørelser om Entra, ber nå en samlet komite om at
det må komme en egen sak om selskapet. Det tror jeg er
klokt, ikke minst for selskapets del, men også for at man
kan legge usikkerhet og tvil som er skapt, bak seg. Vi øns­
ker altså et sterkt fundament for Entra Eiendom. En ny sak
om selskapet vil kunne bidra til det.
La meg kort også bare nevne at i den første innstillin­
gen har Høyre og Fremskrittspartiet et ønske om at man
skal gå videre med en delprivatisering eller børsnotering
av selskapet. Det er jeg, og flertallet, uenig i. Entra Eien­
dom er et selskap som tjener staten godt, og som ikke
minst har et godt verktøy for å skaffe offentlige virksom­
heter lokaler. Jeg kan ikke se at det er noe i det som her
foreligger, som skulle tilsi at man skal utsette selskapet
for privatisering eller, for den saks skyld, ytterligere kon­
kurranse. Entra fungerer i dag i et marked som er konkur­
ranseutsatt, men det er altså heleid statlig.
Det er ikke vanlig at en innstilling går tilbake til komi­
teen, slik det skjedde med den første innstillingen, men i
dette tilfellet var det helt nødvendig. Riksrevisjonens til­
leggsundersøkelse avdekket at flere av eiendomstransak­
sjonene var uoversiktlige, uten tilstrekkelig sporbarhet og
dokumentasjon. Komiteen har nå fått forsikringer om at
dette skal være ordnet opp i.
I tillegg fikk ikke Riksrevisjonen de opplysninger som
de trengte, og noe av det som de fikk, var heller ikke kor­
rekt. Dette finner komiteen kritikkverdig. Skal Stortinget
kunne utøve sin kontrollfunksjon, bl.a. ved hjelp av Riks­
revisjonen, må Riksrevisjonen få korrekte opplysninger.
Dette er en selvfølge, men noen ganger er det nødvendig
å påpeke til og med det selvfølgelige.
La meg i tillegg understreke at Riksrevisjonen ikke har
dokumentert forhold som skulle tilsi at noen har oppnådd
en urimelig eller ulovlig fordel på selskapets bekostning.
Komiteen stiller også spørsmål ved styrets handlemå­
te, eller rettere sagt det at styret ikke handlet. Styret burde
på et tidligere tidspunkt ha tatt tak når det gjelder de eien­
domstransaksjonene som det er referert til, som var innen­
for direktørens fullmakter. Komiteen er tilfreds med at det
forsikres om at dette nå er ryddet opp i. Det er innført et
nytt styringssystem, og dette styringssystemet skal bidra
til at man unngår denne typen ting i framtiden.
La meg avslutningsvis understreke hvor viktig Stortin­
gets kontrolloppgave er. Denne saken viser det med all
mulig tydelighet. Det betyr at man skal ha tillit til de sel­
skapene vi har, og at Stortinget utøver kontrolloppgaven
gjennom Riksrevisjonen. Denne saken viser til fulle at det
har vært meget nødvendig, og at det nå er ryddet opp. På
den måten kan man lage et godt og nytt fundament for En­
tra Eiendom, som er et viktig selskap i statens portefølje.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Ivar Skulstad (A) [11:47:09]: Det er en svært omfat­
tende og grundig undersøkelse som ligger til behandling i
Stortinget i dag. Hovedformålet for Riksrevisjonen med
denne undersøkelsen var å se på om Entra Eiendom AS
har kjøpt og solgt eiendommer med god forretningsskikk

Trykt 8/1 2008
2007
1508 17. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS
og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er
grunn til å gi Riksrevisjonen honnør for grundighet, inn­
hold og form i det materialet som er lagt fram.
Det primære formålet med Entra Eiendom er å dekke
statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte marke­
det. Selskapet ble stilt fritt til, ut fra kommersielle vurde­
ringer, å selge eller leie ut til andre de lokaler som var fri­
stilt fra leieavtaler med statlige leietakere. Disse eiendom­
mene må også kunne utvikles til bruk for private. Dette vil
bidra til å effektivisere statens bruk av kontorlokaler. Det
er imidlertid en forutsetning for selskapet at kjøp og ut­
vikling av nye eiendommer skal rettes mot statlige virk­
somheter. Dette innebærer at kjøp og utvikling av nye ei­
endommer direkte rettet mot fylkeskommunale og kom­
munale aktører faller utenfor Stortingets forutsetninger
for selskapet.
Selskapet har i flere tilfeller avventet tinglysning i flere
år i påvente av avklaring av bruk av eiendommen eller or­
ganisasjonsmessig plassering av eierselskapet. Riksrevi­
sjonen stiller spørsmål ved om dette er i samsvar med
Stortingets intensjoner. Tinglysning tjener et offentlig be­
hov, knyttet til å gjøre opplysning om eiendomsforhold
offentlig tilgjengelig. Åpenhet om eiendomstransaksjoner
bidrar bl.a. til å forebygge korrupsjon og misligheter. De
som forvalter fellesskapets eiendom, har et særlig ansvar
for å være nøyaktig med slikt regelverk, og derved gå for­
an med et godt eksempel.
Forholdet rundt Cort Adelers gate illustrerer med all
tydelighet hvilken risiko selskapets eiere og styre tar ved
å akseptere at skjønnet til innleide meglere og selskapets
egne ansatte er det eneste relevante grunnlag for å vurdere
om betingelsene for eiendomssalg er markedsmessige.
Riksrevisjonens tilleggsrapport viser klart at Entra
Eiendom har gitt ufullstendige og uriktige opplysninger i
forbindelse med faktabeskrivelsen i Dokument nr. 3:2.
Det er selvsagt veldig uheldig at ikke all informasjon blir
lagt fram for Riksrevisjonen. At sentrale transaksjonsar­
kiver i tillegg har vært mangelfulle, gjør ikke saken bedre.
Jeg er glad for at statsråden har tatt tak i de kritikkver­
dige forholdene som er avdekket i den omfattende under­
søkelsen, noe som har ført til at selskapets praksis er jus­
tert på en rekke områder. Dette vitner om handlekraft fra
statsrådens side. Jeg ser fram til den saken som komiteen
nå har bedt om.
Carl I. Hagen (FrP) [11:50:43]: Når det gjelder En­
tra og undersøkelsen til Riksrevisjonen, vil jeg si at vi i
Fremskrittspartiet er glad for at Riksrevisjonen satte i
verk undersøkelsen. Vi er enig med Riksrevisjonen i at det
var klare og tydelige tegn på at selskapet ikke fulgte opp
Stortingets forutsetninger når det gjaldt hvilket formål
som skulle være retningsgivende for selskapet. Det skulle
være å skaffe lokaler til veie for statlige etater, og når det
var noe ledig i en bygning hvor det hovedsakelig var stat­
lig leietakere, kunne man eventuelt slippe til private leie­
takere hvis det ikke var noen statlige å oppdrive.
Det er klart at det utviklet seg en situasjon i Entra som
det var riktig å gjøre noe med. Det var også naturlig at det
ble skifte av styre. Vi ser det altså slik at det var på sin
plass å stramme til, for det er klart at i det øyeblikket Entra
eventuelt også ser på det private markedet, vil det kunne
få både i pose og i sekk. Som en stor utleier til statlige eta­
ter har de faste sikre inntekter -- uten risiko i bunnen -- som
andre konkurrerende eiendomsselskaper ikke vil ha. En­
ten må Entra være det som det skal være, altså et selskap
som skal skaffe statlige etater gode og rimelige lokaler til
sin virksomhet, eller så må det ut på det åpne, konkurran­
seutsatte markedet og skaffe lokaler til alle og drive med
profittmotiv, men da er ikke grunnen til stede lenger for at
staten skal være eneeier av selskapet. Derfor er Frem­
skrittspartiet med på en merknad hvor vi klargjør at der­
som tendensen fra det tidligere styret og den tidligere le­
delsen til å begynne å bruke sine store fordeler som et stat­
lig selskap til å konkurrere med private som har risikoleie­
takere, må det strammes inn og sørges for at så ikke skjer.
Hvis det skal være den utviklingen, er det ingen grunn til
at staten bør sitte som eneeier. Da kan det delprivatiseres.
Da får det en helt annen rolle. Jeg er glad for at Regjerin­
gen for øyeblikket har slått fast at den skal holde seg til det
opprinnelige formålet. Jeg går ut fra at statsråden vil passe
på at så skjer.
Jeg tillater meg også å påpeke at da vi hadde høringer
og undersøkelser, ble det fra Riksrevisjonens side gjort
klart den etter min oppfatning noe merkelige fullmakts­
struktur i selskapet at adm. direktør hadde fullmakter til å
gjøre handler for 100 mill. kr uten å spørre styret. Helt
åpenbart burde det daværende styret ha vært mye mer på­
passelig med ikke å gi den type fullmakter. Jeg regner
med at de nødvendige endringer har skjedd når det gjelder
fullmaktsstrukturen. Jeg vil be statsråden også være opp­
merksom på dette forholdet, hvis det ikke allerede er brakt
i orden.
Så til den siste utviklingen i det som også vil ha med
Økokrim å gjøre. Vi fikk en tilleggsinnstilling fra Riksre­
visjonen, og komiteen skriver på side 16 i innstillingen:
«Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin utrykte
tilleggsuttalelse om Entra Eiendom skriver at «det kan
stilles spørsmål ved om kjøperen av Cort Adelers gate
33 har oppnådd en urimelig fordel på bekostning av
Entra Eiendom AS». I tillegg stiller Riksrevisjonen
spørsmål ved tilbakekjøpet av Fritzners gate 12. Komi­
teen mener at det ikke er funnet en tilfredsstillende for­
klaring på disse to transaksjonene, og viser til at styre­
leder i høringen opplyste at styret har bedt Veritas ut­
vide sin undersøkelse av kjøp og salg av Fritzners gate
12.»
I disse dager, da man er opptatt av -- skal vi si -- spørs­
målet om korrupsjon, håper jeg at statsråden vil følge opp
dette, i tilfelle det skulle vise seg at kjøperen av Cort Ade­
lers gate har fått en urimelig fordel på bekostning av Entra
Eiendom AS, og at det kan være personer i Entra som på
det tidspunkt kan ha medvirket til dette av andre årsaker.
I andre sammenhenger er man oppmerksom på noe som
heter returprovisjon.
Jeg vil gjerne be statsråden bekrefte at han også som
eier av Entra vil følge opp dersom undersøkelsene til Ve­
ritas viser at det fra noen kan ha vært et eller annet som
rammes av straffeloven også på det tidspunktet i Entra.

1509
17. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS
S 2007--2008
2007
(Hagen)
Jeg tillater meg å ta opp forslaget fra Fremskrittsparti­
et.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ola T. Lånke (KrF) [11:55:47]: Utviklingen i saken
om Entra Eiendom AS minner litt om ordtaket «opp som
en løve og ned som en skinnfell». Saken har vært fulgt
med spenning både i det offentlige, i selskapet og i media.
Den ble utsatt i vår, som det er sagt, etter at innstilling var
avgitt, for å få flere opplysninger på bordet. Riksrevisjo­
nens nye brev førte imidlertid ikke til at saken fikk noen
større dimensjoner, slik det vel var skapt et inntrykk av i
forkant.
Personlig vil jeg si at det i alle fall kan være et og annet
å lære av denne saken. Dersom man tar seg tid til f.eks. å
lese gjennom referatene fra høringen, ser man at det i det
minste er en del erfaringer å høste av den politiske proses­
sen.
Jeg deltok selv i Stortingets behandling den gang Sta­
tens utleiebygg AS, som det het først, ble skilt ut fra for­
valtningsdelen av Statsbygg. Det står for meg klart at på
den ene siden var det helt riktig å gjennomføre denne
skilsmissen. På den annen side er det vel like klart at flere
av oss, tross de gode intensjoner, var en smule blåøyde. Å
tro at det bare var å skysse statlige eiendommer og kapital
ut i åpent lende, så å si, for så å overlate det hele til seg
selv i et stadig mer kommersielt eiendomsmarked, var
kanskje litt naivt.
Når det gjelder Entra, er det i ettertid lett å innse at
Stortingets forutsetninger og primære formål med selska­
pet, å skaffe husvære til statlige virksomheter, ikke bare
enkelt lot seg kombinere med å tjene penger for selskapet.
Og det er ikke vanskelig å se at det var både naturlig og
nødvendig å utvide perspektivet utover det synsfeltet
Stortinget den gang hadde. Mye tyder på at dette var klart
allerede da styret vedtok selskapets forretningsidé og stra­
tegi i desember 2000.
«Statlige formål» ble fort til «offentlige formål»; det
var naturlig å inkludere kommunale og fylkeskommunale
lokaler. Ikke minst ble det også etter hvert aktuelt å gå
bredere ut i det private marked -- i og for seg også greit.
Fullt så greit var det ikke med Entras involvering i mer ri­
sikopregede OPS­prosjekter, og Riksrevisjonen har stilt
spørsmål bl.a. når det gjelder resultatlønnsordningen, og
om resultatrapporteringen som er foretatt, har gitt et riktig
bilde av de resultater selskapet har skapt.
Det som også sitter igjen, er bl.a. om kommunikasjo­
nen mellom selskapet, ved styret, og eieren har vært god
nok. Det har i flere faser vært mangel på tydelighet og
åpenhet i forholdet. Ikke minst gjelder det måten det har
vært kommunisert på. Det er særlig grunn til å understre­
ke mangelen på dokumentasjon av prosesser og avgjørel­
ser i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer. Den er
kritikkverdig.
På den positive siden kan nevnes at det ikke er doku­
mentert at selskapet har omsatt eiendommer eller foretatt
transaksjoner som har ført til at noen har oppnådd en uri­
melig fordel på selskapets bekostning. Det er også grunn
til å tro at de fleste steiner er snudd for å finne svakheter i
måten selskapet har vært styrt på.
Komiteen har som sagt vært enig på de fleste punkter,
og det kunne vært nok å vise til merknadene og saksord­
førerens innlegg, som var en grei oppsummering.
På et tidspunkt bad kontroll­ og konstitusjonskomiteen
om en redegjørelse om Entra Eiendom i en egen sak til
Stortinget. Regjeringen varslet så på sin side at denne vil­
le komme i forbindelse med St.prp. nr. 1 for 2004­2005
fra Nærings­ og handelsdepartementet. I stedet kom den i
St.prp. nr. 65 for 2004­2005, og da ble den bare tatt til et­
terretning av en enstemmig finanskomite. Slik sett kan en
si at både regjering og selskap etter dette antakelig har
handlet ut fra at de regnet med at Stortinget var tilfreds
med måten selskapet arbeidet på, og de strategier som var
lagt.
La meg til sist nevne den svikt som oppstod da styret
helt i starten valgte å endre hovedstrategien for selskapet
uten at Stortinget var gitt mulighet til å diskutere dette.
Dette burde ha vært gjort av den daværende regjering. Så
kan man si at Stortinget har selv seg å takke for at det ikke
har fulgt med i timen. Men det er ikke alltid like lett når
saken blir flyttet fra ett departementet til et annet og ori­
enteringene som gis til Stortinget, blir mottatt av forskjel­
lige komiteer til forskjellige tider, som her. Dette viser
hvor krevende kommunikasjonens kunst av og til kan væ­
re.
Når det gjelder Entra­saken, får ettertiden bedømme
om den har endt opp med de riktige proporsjoner. Som jeg
startet med å antyde, kan noen hver ha ett og annet å lære
av denne saken.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:58]: Jeg viser
til Innst. S. nr. 124 for 2006­2007 og Innst. S. nr. 100 for
2007­2008. Jeg merker meg at kontroll­ og konstitusjons­
komiteen har kritiske merknader til noen sider ved driften
i Entra Eiendom og til selskapets strategier. Jeg er enig i
at undersøkelsen peker på forbedringspunkter i selskapets
virksomhet. Det er noe som jeg, med utgangspunkt i ko­
miteens flertallsmerknader, vil legge vekt på i min videre
kontakt med selskapet.
Jeg vil likevel tillate meg først å trekke fram de positi­
ve konklusjonene som undersøkelsen har gitt grunnlag
for. Entras virksomhet har i stor grad rettet seg mot hoved­
formålet. Det har skjedd en betydelig økning av de area­
lene som leies ut til staten og andre offentlige leietagere.
Undersøkelsen, som gikk fram til utgangen av 2005, viser
at selskapet har gjennomført omfattende verdiøkende til­
tak. Regnskapet for 2006 viser at denne verdiskapingen
har fortsatt, og at Entra også i 2006 har skapt merverdi ut­
over eiers avkastningskrav. Verdiøkningen har skjedd til
tross for en betydelig rentestigning, og viser at renten ikke
alene kan forklare verdiutviklingen. Jeg mener at det er
grunn til å konkludere med at etableringen av Entra som
eget selskap i all hovedsak har vært vellykket.
Så til noen forbedringspunkter: Komiteen ber Regje­
ringen forsikre seg om at Entra følger opp Riksrevisjo­
Forhandlinger i Stortinget nr. 101
101

2007
1510 17. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes
innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll
nens rapport og komiteens merknader. Selskapet startet
alt sommeren 2006 et konkret arbeid for å forbedre ruti­
nene sine. De nye rutinene er nå godkjent av styret, og ar­
beidet er dokumentert i et nytt kvalitetsstyringssystem,
Entramodellen. Den siste tiden er det gjort ytterligere for­
bedringer i modellen, og det har vært fokusert på imple­
mentering og etterlevelse. Departementet holdes orientert
om den videre utviklingen av modellen.
Komiteen har merknader til selskapets bonusordnin­
ger. Departementet har hatt kontakt med styret for å sikre
at selskapets eget bidrag til verdiskapingen reflekteres på
en riktig måte. Selskapets styreleder har i møte med de­
partementet opplyst at selskapet vil erstatte EVA­bereg­
ningene med beregninger som viser hvor godt Entra gjør
det i forhold til andre aktører. Det skulle bedre reflektere
selskapets egne prestasjoner.
Jeg konstaterer at komiteen er tilfreds med at selska­
pets styre har vedtatt å avvikle en kollektiv pensjonsord­
ning for ledergruppen som var i strid med gjeldende stat­
lige regler. Bortfallet av den ordningen er delvis kompen­
sert gjennom lønnsjusteringer, men uten at Entra framstår
som lønnsledende i sin bransje. Styret vurderer videre å
etablere en langsiktig insentivordning for ledergruppen
innenfor rammen av statens retningslinjer.
Det er styret som har ansvar for ansettelse og avløn­
ning av ledere. Etter endringene i aksjelovene skal imid­
lertid styrene legge fram en orientering for generalfor­
samlingen om lederavlønningen og forslag til framtidsret­
tede retningslinjer for avlønning. Jeg vil gjennom det for­
sikre meg om at ledergodtgjøringen i Entra blir i
overensstemmelse med statens retningslinjer. Det ble un­
derstreket av statens representant på årets generalforsam­
ling i selskapet.
Komiteen viser til at tilleggsundersøkelsen avdekker at
flere av eiendomstransaksjonene var uoversiktlige, uten
tilstrekkelig sporbarhet og dokumentasjon. Videre ber ko­
miteen om at Nærings­ og handelsdepartementet i samar­
beid med selskapet følger opp arbeidet med å få på plass
nye rutiner som sikrer god dokumentasjon i forbindelse
med kjøp og salg av eiendommer.
I et aksjeselskap er det styret som må kontrollere virk­
somheten på vegne av eierne. Styret satte, som nevnt, i
fjor sommer i gang en bredere gjennomgang og utvikling
av internkontrollsystemet i selskapet. En grundig revisjon
av selskapets dokumentasjonsrutiner står sentralt. Komi­
teens og Riksrevisjonens merknader og vurderinger har
gitt et nyttig bidrag til det arbeidet. Styreleder informerte
departementet i et møte i vår om at styret hadde under
vurdering etableringen av et eget opplegg for internrevi­
sjon etter initiativ fra administrasjonen. Selskapet har be­
kreftet at et slikt opplegg nå er iverksatt.
Det er ikke dokumentert at ledelsens fullmakter i Entra
avviker fra det som er vanlig i veldrevne private bedrifter.
Fullmakter er helt avgjørende for at forretningsmessige
transaksjoner skal kunne gjennomføres. Det er imidlertid
viktig at de knyttes til bestemte forutsetninger og gode ru­
tiner for å informere om bruken av fullmakter. I Entra har
76 pst. av de transaksjonene som ligger innenfor adminis­
trerende direktørs fullmaktsgrenser, vært behandlet i sty­
ret.
Komiteen mener det er kritikkverdig at Entra gav in­
formasjon som ikke var tilstrekkelig, og opplysninger
som var ukorrekte eller upresise, i forbindelse med be­
handlingen av saken. Det har vært uheldig at ikke all in­
formasjon ble lagt fram for Riksrevisjonen i første om­
gang. Jeg har vært opptatt av full åpenhet og at alle steiner
skal bli snudd i denne saken. Dette er også løpende under­
streket overfor styret i Entra. At styret engasjerte Veritas
til på nytt å gå gjennom de aktuelle transaksjonene for å
komme til bunns i saken, viser at styret har tatt kritikken
på alvor.
Komiteen ber om redegjørelse som egen sak til Stortin­
get. Jeg er selvfølgelig innstilt på å legge fram en egen sak
om Entra, selskapets innretning og strategi når Stortinget
ønsker det. Jeg ser det som en viktig oppgave å påse at for­
valtningen av Entra er i overensstemmelse med Stortin­
gets forutsetninger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 1536)
S a k n r . 6
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes inn­
kreving og stedlige arbeidsgiverkontroll -- oppfølging av
Dokument nr. 3:12 (1999­2000) og Dokument nr. 3:5
(2001­2002) (Innst. S. nr. 66 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 3:10 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Carl I. Hagen (FrP) [12:07:25] (ordfører for saken):
Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av skat­
teoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkon­
troll, i Dokument nr. 3:10 for 2006­2007, som er datert 1.
juni 2007. Vi understreker viktigheten av Regjeringens
videre oppfølging av denne saken. Dette er en ny under­
søkelse, etter at man fra Riksrevisjonen to ganger tidligere
har gjort undersøkelser, Dokument nr. 3:12 for 1999­2000
og Dokument nr. 3:5 for 2001­2002, hvor man har foku­
sert på om innfordringsarbeidet for restskatt ble praktisert
som forutsatt, og hvor man foretok en vurdering av om­
fang og kvalitet av den statlige arbeidsgiverkontrollen.
Komiteen vil minne om at Finansdepartementet fulgte

17. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes
innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll
1511
2007
opp disse dokumentene og orienterte Stortinget i Riksre­
visjonens Dokument nr. 3:1 for 2005­2006.
Det er kanskje grunn til å minne om at det overordnede
mål for skatteetaten er å sikre en korrekt fastsettelse og
innbetaling av skatter og avgifter, med de to sentrale opp­
gavene som innkreving av skatter og kontroll av arbeids­
givernes innberetning og innbetaling av skatt og arbeids­
giveravgift. Systemet er basert på at de kommunale skat­
teoppkreverkontorene står for både innkreving og kon­
troll. Slik komiteen har forstått situasjonen, har
innkrevingsresultatet og bruken av virkemidler i mange år
imidlertid variert sterkt mellom kommunene. Komiteen
vil minne om at den generelle skatteinnkreving fungerer
godt i vårt land, idet hele 99,7 pst. av utliknet skatt blir
innbetalt. Riksrevisjonens undersøkelse kan kanskje der­
for oppfattes som marginal, da den -- slik komiteen opp­
fatter det -- primært fokuserer på de utestående 0,3 pst. av
skatterestanser.
Et av spørsmålene i forbindelse med å få disse skatte­
restanser inn har vært spørsmålet om i hvilken grad det er
hensiktsmessig å bruke tvang. Skal det brukes, er det også
helt avgjørende at det vil kunne gi noen ønskede resulta­
ter, og at det ikke gir uønskede resultater. I forbindelse
med denne diskusjonen hadde jeg et møte, sammen med
noen av komiteens medlemmer, med Forbund for kom­
munal økonomiforvaltning og skatteinnfordring, NKK,
og et møte med Kommunesektorens interesse­ og arbeids­
giverorganisasjon, KS. De gjorde rede for sine synspunk­
ter, og disse synspunktene er videreformidlet til komiteen.
I denne forbindelse registrerer komiteen at de skatte­
oppkrevere som raskt iverksetter innkreving, også tvangs­
innfordrer en større andel av kravene, noe som understre­
ker betydningen av en raskest mulig innkrevingsprosess.
Det er komiteens oppfatning at denne prosessen ikke må
gå på bekostning av skattyters rettigheter, men at det må
praktiseres og utøves skjønn i gjennomføringen. Fra NKK
og KS fremkom det klare signaler om at både Finansde­
partementet og Skattedirektoratet faktisk ønsker minimal
bruk av konkursbegjæringer mot personlig skattytere,
som representerer de 0,3 pst. av utestående og ikke innbe­
talt skatt, noe komiteen har merket seg. Komiteen innser
også at bruk av tvang mot personer som mangler evne til
å gjøre opp for seg, er et dårlig virkemiddel, da hele
70 pst. av denne gruppe personer består av saker med ikke
innsendt selvangivelse og dermed skjønnslikning, ukjent
bopel, konkurser, alvorlig sykdom og andre spesielle år­
saker. Komiteen innser at virkemidler må tilpasses der
skyldner har betalingsvilje, men mangler betalingsevne.
Dagens innkrevingssystem har mange positive elementer
som bør videreføres.
Vi har også merket oss at undersøkelsen bekrefter at
tvangssalg og konkurs brukes i svært liten grad av skatte­
oppkreverkontorene, da instruksen sier at etaten skal være
tilbakeholden med å begjære vanlige lønnstakere kon­
kurs. Det er klart at skatteoppkreverkontorene må følge de
instrukser de har fra sine overordnede myndigheter, som
er Skattedirektoratet og Finansdepartementet.
Til slutt vil jeg si at hele dette systemet har vært under­
søkt ganske grundig, og mens komiteen arbeidet med sin
sak, avgav Solberg­utvalget sin innstilling 6. november
2007. Utvalget, som ble oppnevnt av Fornyings­ og admi­
nistrasjonsdepartementet 21. september 2005 for å gjen­
nomgå det offentlige innkrevingsapparat med sikte på for­
bedringer, konkluderer med at all statlig innkreving av
regninger som ikke er blitt betalt, bør samles i én etat. Ko­
miteen som komite tar ikke stilling til dette spørsmålet, da
det ikke tilligger kontroll­ og konstitusjonskomiteen, og
fordi dette er et spørsmål Regjeringen må vurdere og ta
stilling til først, og så får Stortinget komme inn i bildet når
Regjeringen har avsluttet sitt arbeid og eventuelt fremmer
forslag overfor Stortinget.
Ola T. Lånke (KrF) [12:13:02]: Den foreliggende rap­
porten fra Riksrevisjonen er en oppfølging av tidligere
undersøkelser av skatteoppkrevernes innfordringsarbeid
og stedlige arbeidsgiverkontroll.
I denne omgang er det innfordringsarbeidet i forhold
til restskatt for personlig skattytere og skatteoppkrevernes
stedlige kontroll av arbeidsgiverne som er undersøkt. Un­
dersøkelsen viser at det fortsatt er store variasjoner kom­
munene imellom, både i forhold til tid, beløp og bruken av
ulike innfordringstiltak i restskatteinnkrevingen.
Også når det gjelder arbeidsgiverkontrollen, er det sto­
re variasjoner i kontrolldekningen mellom kommunene.
En effektiv innfordring av skatter og en vel fungerende ar­
beidsgiverkontroll er av stor samfunnsmessig betydning.
Til tross for de svakheter Riksrevisjonen peker på i sin
rapport, er det grunn til å understreke at skatteinnkrevin­
gen i Norge fungerer bra. Godt over 99 pst. av utliknet
skatt blir innbetalt. Restskatten utgjør bare en liten del av
skatten.
En stor del av den skatten som ikke blir innbetalt, gjel­
der personer som det vil kunne være vanskelig å få innbe­
talinger fra. Det er i stor grad personer som ikke har levert
selvangivelse, og som er skjønnsliknet, bl.a. personer som
verken har kjent adresse eller telefon, ubemidlede perso­
ner og andre i vanskelige livssituasjoner. Bruk av tvang
overfor disse som er i en vanskelig livssituasjon, har liten
effekt og er et lite tjenlig virkemiddel.
De lokale skatteoppkreverne, særlig på mindre steder,
har ofte god kjennskap til hvem det kan ha noen hensikt å
bruke tvang overfor. Stortinget har ellers tidligere vært
opptatt av at en også må ivareta andre hensyn overfor folk
som har betalingsproblemer, bl.a. at også offentlige kredi­
torer må bidra til gjeldsordninger når dette er hensikts­
messig.
Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen, påpeker Riks­
revisjonen bl.a. at kontrollene ikke er mange nok og gode
nok, særlig i mindre kommuner. Jeg har lyst til å under­
streke at god arbeidsgiverkontroll er viktig for å avdekke
skatteunndragelser og svart arbeid. Samtidig er det viktig
å understreke at variasjoner i kontrolldekning også kan ha
sammenheng med ulik næringsstruktur. Eksempelvis er
57 pst. av arbeidsgiverne konsentrert i 11 pst. av kommu­
nene, og 54 pst. av de mindre kommunene har kun 14 pst.
av arbeidsgiverne.
I små kommuner er også næringsgrunnlaget godt kjent
for skatteoppkreveren. At det ikke avdekkes noe i nesten

2007
1512 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland
og Flåtten om å avvikle hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten
halvparten, eller ca. 43 pst., av kontrollene, kan også ses
som positivt og viser at bedriftene er påpasselige i sitt
regnskapsarbeid.
Kristelig Folkeparti har tro på at lokal kunnskap også i
skatteinnkrevingen bidrar til at skatteinnkrevingen er så
god som den er. Vi ser det derfor som viktig fortsatt å opp­
rettholde denne funksjonen i kommunene.
Lars Peder Brekk (Sp) [12:16:47]: Jeg vil også kom­
mentere Solberg­utvalgets innstilling, NOU 2007:12, om
offentlig innkreving, der det konkluderes med at all statlig
innkreving av regninger som ikke er blitt betalt, bør sam­
les i én etat. Det går inn på en av de viktigste diskusjonene
rundt denne saken, hvem som skal ha ansvaret for innkre­
vingen -- om det fortsatt skal være et kommunalt ansvar
som i dag, eller om det skal samles i én statlig etat.
Fra Senterpartiets side vil vi advare mot en statliggjø­
ring av innkrevingssystemet. Det vil kunne få store kon­
sekvenser for kommunesektoren. Kommunene vil miste
sin særnamsmannskompetanse, som gjør dem i stand til å
kreve inn sine egne kommunale krav. En slik løsning vil
innebære at kommunene i framtiden må få hjelp fra denne
sentrale innkrevingsetaten, alternativt fra noen annen, til
å kreve inn alle kommunale krav som ikke betales ved for­
fall. Jeg vil uttrykke skepsis mot å statliggjøre det og yt­
terligere byråkratisere skatteinnkrevingen, som jeg mener
ligger som en konsekvens av dette forslaget.
En sentralisering av debitortilpasset innkreving vil føre
til dårligere kommunikasjon og kontakt mellom skatte­
oppkrever og skattyter. Det er en stor utfordring i skatte­
innkrevingen knyttet til skatterestanser der inntekt og
skatt tidligere er fastsatt på grunnlag av skjønn. Kjenn­
skap til disse skjønnskravene tilsier at svært mange av dis­
se skattyterne ikke har mulighet til å betjene sin gjeld, og
det er lite sannsynlig at en statlig etat vil kunne klare den­
ne jobben bedre enn lokale innkrevere. Jeg vil understreke
at flere av disse skyldnerne allerede er vanskeligstilte inn­
byggere, som ikke en statlig etat vil kunne ha like god
oversikt over som kommunale innkrevere. En ytterligere
statliggjøring av skatteinnkrevingen vil derfor kunne få
konsekvenser for innkrevingsresultatet også for en statlig
etat, og man vil trolig få større grad av byråkrati og feil­
vurderinger i forhold til denne skyldnergruppen.
Kommunalt ansvar for skatteinnkreving har positive
distriktspolitiske konsekvenser. Dagens desentraliserte
lokalisering innebærer at det opprettholdes innkrevings­
miljøer og arbeidsplasser i utkantstrøk. Det betyr også at
lokalt næringsliv har kort vei til en av sine viktigste of­
fentlige samarbeidspartnere. En eventuell statliggjøring
vil altså da bety sentralisering, og en reduksjon av antall
kontorer -- det hevdes ned mot en fjerdedel av det antall
kontorer vi har i dag -- vil ha negative distriktspolitiske
konsekvenser.
Det overordnede målet for skatteetaten er å sikre en
korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter,
med de to sentrale oppgaver som innkreving av skatter og
kontroll av arbeidsgivernes innberetning og innbetaling
av skatt og arbeidsgiveravgift. Vi har et system som er ba­
sert på at de kommunale skatteoppkreverkontorene står
både for innkreving og kontroll, noe som jeg observerer at
ifølge kontrollen fungerer godt. De kommunale skatte­
oppkreverne gjør en god jobb med innkreving av skatt.
Den høye prosenten som innkreves, viser det: godt over
99 pst. Ved en videreføring av den lokale innkreving vil
det være lettere å bruke lokal kunnskap i innkrevingsar­
beidet. Slik kan en på en bedre måte ivareta også andre
hensyn Stortinget tidligere har vært opptatt av i forhold til
enkeltpersoner som har betalingsproblemer, eksempelvis
ved bruk av gjeldsordning når dette er hensiktsmessig.
Avslutningsvis vil jeg bare konstatere at den kommu­
nale skatteinnkrevingen har bred støtte i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 1536)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter
Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holm­
berg, Børge Brende, Trond Helleland og Svein Flåtten om
å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på
eiendomsskatten (Innst. S. nr. 67 (2007­2008), jf. Doku­
ment nr. 8:77 (2006­2007))
Hans Olav Syversen (KrF) [12:21:14] (ordfører for
saken): I representantforslaget forslås for det første at den
utvidelsen av kommunenes mulighet til å utskrive eien­
domsskatt som ble vedtatt våren 2006, blir reversert. For­
slagsstillerne ønsker at eiendomsskatt kun skal skrives ut
på «verk og bruk» og på eiendommer i områder som er ut­
bygd på bymessig vis. For det andre foreslås det i repre­
sentantforslaget at det skal settes en maksgrense på takst­
grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt på 30 pst. av
markedsverdien.
Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartienes
representanter, tilrår at representantforslaget ikke bifalles.
Et mindretall, bestående av Fremskrittspartiets og Høyres
representanter, fremmer de to konkrete forslagene på nytt,
og jeg går ut fra at de ulike fraksjonene vil redegjøre yt­
terligere for sine synspunkter.
Det er vel ikke mer enn et halvt år siden vi sist hadde
en ganske opphetet debatt i denne sal om et annet repre­
sentantforslag knyttet til eiendomsskatten. Det gjaldt
Fremskrittspartiets forslag om å avvikle hele adgangen
for kommunene til å utskrive eiendomsskatt. Eiendoms­
skatt er som kjent et svært følelsesladet tema, og det vil
sikkert også dagens debatt vise.
Kristelig Folkeparti har det samme utgangspunktet i
dag som sist gang vi debatterte saken. Vi legger til grunn
at kommunene bør ha mulighet til å kunne skrive ut eien­
domsskatt, og overlater til det lokalpolitiske skjønn å av­
gjøre om retten skal benyttes eller ikke. Da må også lov­
verket nødvendigvis være utformet slik at en utskrivning
kan gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte, både ut
fra effektivitetshensyn og rettferdighetshensyn. Samtidig
ønsker vi at de kommuner som faktisk skriver ut eien­
domsskatt, legger vekt på sosiale hensyn når skatten ut­

17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland
og Flåtten om å avvikle hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten
1513
2007
formes. Da saken sist var oppe, fremmet Kristelig Folke­
parti og Venstre tre konkrete lovforslag om å styrke vekt­
leggingen av sosiale hensyn i lovverket for eiendomsskat­
ten. Vi viser til disse forslagene også i denne sak, og
anmoder Regjeringen om å vurdere også dette når den be­
budede nye vurderingen av de ulike reglene for utskriv­
ning av eiendomsskatt gjennomføres.
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer ytterligere et
nytt forslag i innstillingen, som vil styrke fordelingshen­
syn ved skatteutformingen enda bedre, dersom det blir
fulgt opp.
Til forslag nr. 2, fra de nevnte representanter, har jeg
lyst til å si at selv om vi ikke støtter det, er det av og til så
lite ensartet praksis mellom ulike kommuner når det gjel­
der selve takseringen, at forslaget absolutt har en viss re­
levans. Det må ikke bli slik at det er adressen og ikke mar­
kedsverdien som blir avgjørende for taksten. Slike for­
skjeller vil, dersom de blir ekstreme, også oppleves klart
urimelige i befolkningen.
For øvrig vil jeg overlate til Høyres representanter å
framføre sine prinsipielle argumenter mot en lovendring
som en finansminister fra Høyre for ikke lenge siden ar­
gumenterte for.
Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis og Venstres
forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Marianne Aasen Agdestein (A) [12:25:30]: Det er om­
trent et halvt år siden vi sist diskuterte kommunal eien­
domsskatt i denne salen. I likhet med Kristelig Folkepar­
tis representant står flertallet fast på det standpunkt som vi
hadde tidligere.
Bakgrunnen for at forslaget stilles nå, er trolig den ut­
videde muligheten kommunene har fått til å pålegge eien­
domsskatt i hele kommunen, for i revidert nasjonalbud­
sjett for 2006 ble det vedtatt en åpning for kommunene til
å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen, bare innen­
for «bymessig bebyggelse, og/eller på verk og bruk». For­
målet med endringen var å fjerne urimelig forskjellsbe­
handling innenfor samme kommune, fjerne uklarhet i re­
gelverket og gi kommunene økt valgmulighet. Det mener
flertallet fortsatt er en riktig politikk.
Opposisjonen ynder å kalle dette for en hytteskatt. Det
anser jeg for å være litt underlig, siden det ikke er lov bare
å pålegge hytter eiendomsskatt. Det er derfor meningsløst
å omtale deler av denne eiendomsskatten som en såkalt
hytteskatt. Kommunen kan ikke skrive ut eiendomsskatt
kun i hytteområder. Valget står mellom hele kommunen
eller innenfor bymessig bebyggelse.
Jeg vil dessuten minne forsamlingen om følgende: Ei­
endomsskatt er en kommunal inntektskilde som beløp seg
til 4,4 milliarder kr i 2006, dvs. i forhold til anslaget i
St.prp. nr. 1 for 2006­2007. Det betyr at dersom eien­
domsskatten fjernes, reduseres kommunenes inntekter
med om lag 4,4 milliarder kr. Konsekvensene av det kan
bli kutt i velferdstilbudet i kommunene.
Kommunen bestemmer selv om den skal ha eiendoms­
skatt, hvilket nivå den skal ligge på, og om det skal åpnes
for differensiering av satsene. Vi har ingen grunn til å anta
noe annet enn at kommunene gjennom lokaldemokratiet
innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rime­
lig for innbyggerne.
Saksordfører Syversen peker på at sosiale hensyn ikke
ivaretas godt nok i noen kommuner. Det er forhold som
bør følges opp i de kommunene dette gjelder, så langt det
er mulig innenfor nåværende regelverk. Men generelt,
som i alle andre saker, bør vi også her være åpne for å jus­
tere regelverket, om det viser seg at det er behov for dette
av sterke rettferdighetshensyn.
Flertallet støtter dermed ikke forslaget.
Jørund Rytman (FrP) [12:28:03]: Nå er det vel ikke
noen tvil om hva Fremskrittspartiet mener i denne sak og
om eiendomsskatt generelt, noe vi sier klart fra om, og
som kommer tydelig fram i begynnelsen av Fremskritts­
partiets partiprogram. Vi vil oppheve loven om eien­
domskatt, noe vi gang på gang gjentar i valgkamper, og
noe vi flere ganger her i Stortinget har foreslått -- senest i
form av et representantforslag før sommerferien, som
dessverre kun fikk Fremskrittspartiets stemmer. Det påpe­
ker vi også i våre merknader til denne sak.
Eiendomsskatt er en overlevning fra gamle dager da
eiendom betydde rikdom og evne til å betale skatt, i en tid
da skatt på inntekt ikke var særlig fruktbart. Eiendoms­
skatten rammer tilfeldig og usosialt og slett ikke etter evne.
Eiendomsskatt er en spesielt urimelig form for dobbeltbe­
skatning, ettersom skatten ikke har sammenheng med
hvorvidt man har hatt noen avkastning på eiendommen.
Vi vet jo også at eiendom beskattes flere ganger, ettersom
man allerede har betalt skatt på den lønnen eiendommen
er ervervet for, i tillegg til dokumentavgift når man kjøpte
eiendommen, eventuelt arveavgift, og merverdiavgift av
påkostninger. Videre er eiendommen allerede gjenstand
for formuesbeskatning.
Etter at denne såkalte hytteskatten ble innført, har jeg
flere ganger fått henvendelser fra fortvilte pensjonister,
som gjennom mange år har spart for å kjøpe seg en hytte
som de har planlagt å kose seg på i pensjonisttilværelsen.
Og så kommer plutselig denne hytteskatten, som rammer
enslige eldre, som ofte kun har minstepensjon som inn­
tekt. Man har pensjonister som vil få det vanskelig med å
betale denne skatten på en eiendom som kan ha en høy
markedsverdi, pensjonister som har et hus som er nedbe­
talt gjennom et langt liv og samtidig kanskje trenger store
påkostninger.
Dette rammer også barnefamilier, barnefamilier i eta­
bleringsfasen, som gjerne har en høy gjeldsbyrde.
Skatten framstår spesielt urimelig når det gjelder hyt­
ter, ettersom hytteeier bor i en annen kommune og dermed
ikke har stemmerett og innflytelse i kommunen.
Det er jo et tankekors at vi her i Norge fosser over av
penger. Vi vil snart passere 2 500 milliarder kr i formue,
og likevel skal norske borgere flås. De kommunale skatter
og avgifter kommer så på toppen av allerede urimelige og

2007
1514 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland
og Flåtten om å avvikle hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten
høye skatter og avgifter. Så registrerer jeg at man her i
Stortinget prater høyt om at staten bør øke skattene og av­
giftene.
Fremskrittspartiet skulle gjerne ha fjernet hele eien­
domsskatten, men forstår at vi står alene i denne sak. Som
et steg i riktig retning støtter vi Høyres representantfor­
slag om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense ni­
vået på eiendomsskatten.
Jeg tar avslutningsvis opp de forslagene vi har sammen
med Høyre.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt
opp de forslag han refererte til.
Svein Flåtten (H) [12:31:33]: Først en takk til saks­
ordføreren, som, selv om vi ikke er helt enige denne gan­
gen, alltid fremstiller sakene på en balansert og god måte.
Jeg er helt enig med ham når han sier at skatt på eiendom
og bolig er følelsesladet i dette landet, av gode grunner,
men jeg tror også at følelsene ofte er ispedd en viss rasjo­
nalitet, for beskatningen av nordmenns boliger øker hele
tiden under denne regjeringen. Økningen i ligningsver­
dien på eiendom har blitt en årviss foreteelse, hvor det
eneste spenningsmoment er hvorvidt man skal legge på
10 eller 15 pst., kanskje kan det bli mer.
Utvidelsen av eiendomsskatteloven er et skritt i den
samme gale retning. 80 pst. av oss eier våre egne boliger
og fritidsboliger. Vi bor under spesielle klimatiske om­
stendigheter, og vi bruker mye av vår tid, krefter og øko­
nomiske ressurser gjennom et langt liv til å forvalte vår
egen boligformue. Dette er en betydelig samfunnsøkono­
misk plussverdi, som belønnes av myndighetene med sta­
dig økte skatter, i tillegg til at man allerede har betalt
moms på boliginvestering og på vedlikehold, og at inn­
kjøp og vedlikehold selvsagt utføres for beskattede midler
-- får vi håpe. Ja, selv arbeid på egen bolig er jo i utgangs­
punktet skattepliktig, men med unntak for ordinær fritid,
dvs. opparbeidet ferie eller overført ferie fra forrige år
etter nøye spesifiserte regler i ligningspraksis. Det viser jo
hvor mye man egentlig er etter boligeierne.
Bondevik II­regjeringen fikk avskaffet fordelsbeskat­
ningen av egen bolig og fritidsbolig, og heldigvis har ikke
den nåværende regjering foreløpig snakket høyt om å
gjeninnføre den. Men det finnes andre metoder som bru­
kes, bl.a. utvidelsen av muligheten til å ilegge eiendoms­
skatt. Denne utvidelsen er uheldig, og vil kunne øke den
totale beskatningen på boliger og hytter. En har allerede
sett eksempler på at særlig kommuner med mange hytter
griper denne muligheten.
Jeg synes det er god grunn til å bruke navnet «hytte­
skatt». Utvidelsen gir muligheten til å bruke det navnet.
Jeg skjønner at representanten Agdestein synes det er ir­
riterende. For hytteeierne er det også irriterende med skat­
ten.
Denne utvidelsen bærer også i seg et demokratisk pro­
blem ved at hytteeiere som ilegges eiendomsskatt, ikke
har noen politisk påvirkningsmulighet, fordi de selvsagt
ikke har stemmerett i hyttekommunen. De lokale takse­
ringer er i tillegg ofte tilfeldige, og eiendomskatten slår ut
usosialt, da den ikke hensyntar skattyters betalingsevne
eller inntektsforhold, slik at det blir en dårlig fordelings­
profil. Av den grunn er det også overraskende at den rød­
grønne regjering ønsker en slik utvidelse. For å unngå noe
av denne problematikken ligger det også i vårt forslag en
maksimalgrense på 30 pst., slik som det er for lignings­
verdier i forhold til formuesbeskatningen. Dette kan rette
opp skjevheter i tilfeldige utslag av verdiansettelsene.
La meg også bruke denne anledningen til å ta opp en
sak som saksordføreren var inne på. Han utfordret meg på
å si noe om vår etter hvert herostratisk berømte merknad
fra innstillingen til skattereformen i 2004. Jeg er glad for
å få den muligheten, for det var undertegnede som førte
den merknaden i pennen. I den merknaden sa man ganske
riktig at man støttet regjeringens hensikt om å vurdere en
fjerning av den gjeldende avgrensning av eiendomsskat­
ten osv., som også finansministeren har skrevet til komi­
teen i sitt svarbrev. Man bad jo da regjeringen vurdere det­
te, regjeringen vurderte det, og fant ut at slik ville man
ikke ha det. Dette er nå blitt gjentatt så mange ganger at
det høres ut som om dette nærmest er en merkverdighet i
norsk politisk praksis, men det er det jo slett ikke. Vi ser
jo stadig eksempler på at de nåværende posisjonspartier --
jeg kan ta eksempler fra finanskomiteen -- stort sett skriver
merknader som imøtekommer det som Regjeringen øns­
ker i sine proposisjoner. Vi har hatt flere slike saker bare
denne høsten. Jeg synes derfor at det er lite sensasjonelt at
man har skrevet en merknad, bedt om en vurdering, og at
Regjeringen har kommet med en annen vurdering. Men
takk likevel for å få denne anledningen til å ta utfordrin­
gen fra representanten Syversen.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:36:52]: Er det noe som
er spesielt for Norge i forhold til land vi vanligvis sam­
menligner oss med, er det nettopp at skatt på bolig og på
eiendom er veldig lav.
Representanten Flåtten nevnte i sitt innlegg at det nye
forslaget skulle by på et demokratiproblem. Jeg har aldri
tidligere hørt at det for næringsdrivende som har firmaer
rundt omkring i Norge og skattlegges i de forskjellige by­
ene, skulle by på noe demokratiproblem at de ikke har
stemmerett alle steder der hvor de måtte ha drift og må
skatte. Jeg kan heller ikke se at det har store konsekvenser
for dem som har hytte eller fritidseiendom et sted, ikke å
kunne stemme i den kommunen. Når det gjelder bruk av
fritidseiendommer i Norge, ser vi at bruken er økende.
Det er folk som tilbringer opptil halve året på sine fritids­
eiendommer, og de bruker da både kommunens helse­ og
sosialvesen og all annen infrastruktur. At de da ikke skal
betale skatt til den samme kommunen, oppfatter jeg som
mye mer urimelig enn at de ikke skulle kunne stemme. En
annen løsning ville jo være at de kunne stemme flere ste­
der. Jeg har til og med sett det foreslått. Det regner jeg
med at heller ikke Flåtten støtter.
Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatt. De
nye reglene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for
2006, åpner jo for at kommunene kan velge mellom å
skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen bare innenfor
bymessig bebyggelse og/eller på verk og bruk. Argumen­

17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland
og Flåtten om å avvikle hytteskatten og begrense nivået på eiendomsskatten
1515
2007
tasjonen for endringene var å fjerne urimelig forskjellsbe­
handling innenfor samme kommune ved å fjerne uklare
regelverk og gi kommunen økt valgfrihet. Det er verdt å
merke seg at det ikke åpnes for særlig beskatning av fri­
tidseiendommer, men for at kommuner kan skattlegge alle
typer boliger med lik sats i hele kommunen, uavhengig av
om området er bygd ut på bymessig vis eller ikke. Den tid­
ligere avgrensingen til bymessige områder kunne være
uklar og vanskelig å praktisere. Eksempelvis kunne en
oppleve ulik beskatning av ellers like eiendommer i sam­
me kommune bare basert på beliggenhet, og dette kunne
lett oppleves både som uheldig og urimelig.
Forslagsstillerne fokuserer særskilt på fritidseiendom­
mer. Fritidseiendommer vil ofte ligge utenfor bymessige
områder, og slik sett er eiendomsskatt på fritidseiendom
en konsekvens av utvidelsen til virkeområdet for eien­
domsskatteloven. Det må likevel bemerkes at loven ikke
åpner for at det kun skrives ut eiendomsskatt på fritids­
eiendom.
Så hadde jeg tenkt å minne representanten Flåtten på
en tidligere merknad. Han fokuserte såpass mye på den
selv at jeg synes at det godt kan stå over, men det kunne
vært fristende.
Til slutt vil jeg vise til forslag nr. 4, fra Venstre og
Kristelig Folkeparti, der
«Stortinget ber Regjeringen vurdere mulighetene for å
gi kommunene anledning til å sette en høyere sats for
kommunal eiendomsskatt på de aller dyreste boligene
og fritidseiendommene».
Dette er et forslag jeg kan ha sympati for og kunne
godt tenke meg å se nærmere på. Jeg vil gjerne henstille
til forslagsstillerne om å gjøre det om til et oversendelses­
forslag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:01]: Skatt på eien­
dom kontra skatt på inntekt er en gammel og veldig inter­
essant debatt. Eiendomsskatt bar tidligere navnet matrik­
kelskyldskatt, og i dag er det et annet navn på skattefor­
men, nemlig grunnrenteskatt eller kommunal eiendoms­
skatt.
I skattereformen av 1882 fikk vi inntekts­ og formues­
skatt. Vi fikk altså skatt etter evne. Eiendomsskatt, grunn­
renteskatt, er korrigering av dette hovedprinsippet etter
Senterpartiets syn, da under spesielle forhold. Vi er derfor
for grunnrenteskatt på oljevirksomhet, og vi har grunn­
renteskatt der på 50 pst. høyere enn den generelle skatte­
satsen for næringslivet. Vi er for grunnrenteskatt på vann­
kraftverk, og der er satsen 30 pst. høyere enn den generel­
le skattesatsen for næringslivet.
Fra skatteåret 2007 har kommunene anledning til å
skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, etter at lov om
eigedomsskatt til kommunene av 6. juni 1975 nr. 29, eige­
domsskattelova, ble endret ved lov av 26. juni 2006 nr. 25.
Formålet med endringa var å gi grunnlag for færre av­
grensningsproblemer ved utskriving av eiendomsskatt og
mulighet for større likhet i beskatninga innenfor den en­
kelte kommune. Dette har gitt kommunen en valgadgang
som tidligere ikke eksisterte.
Det blir feilslått å omtale lovendringa eller eiendoms­
skatten som hytteskatt, ettersom loven ikke åpner for at
det kun kan skrives ut eiendomsskatt på fritidseiendom.
Senterpartiet er for det historiske systemet vi har hatt
med valgfri kommunal eiendomsskatt. Det har de siste
årene vært mulighet til å utskrive kommunal eiendoms­
skatt bare på verk og bruk. Det man etter Senterpartiets
syn kan benytte denne anledningen til, er en ekstra be­
skatning av de verk og bruk som har en inntekt som i
økonomien kalles for en superprofitt, altså som ligger i
nærheten av det som er lønnsomheten i kraftverk og til­
svarende virksomhet. Det er ingen grunn til å utskrive
kommunal eiendomsskatt på verk og bruk som ikke har
en spesiell avkastning, og det er det viktig at kommunene
tar hensyn til når en lager regelverket også for verk og
bruk.
Senterpartiet har også historisk sett vært for utskriving
av kommunal eiendomsskatt i bymessig bebyggelse.
Hvorfor har en vært det? Jo, fordi verdistigning på byg­
ninger i bymessig bebyggelse historisk sett har hatt en
langt mer positiv utvikling, og da som følge av offentlig
innsats. Det er altså offentlige reguleringer og offentlig
bruk av penger som har ført til at verdiene på bygninger i
de områdene har hatt en mye mer positiv utvikling enn
bygninger andre steder.
Høyre sier i innstillinga at de generelt ikke ønsker ei­
endomsskatt. De viser til at 80 pst. eier egen bolig i Nor­
ge, og at boligen bør skjermes i størst mulig grad for skatt­
legging. Disse medlemmer mener at boliger og fritidsbo­
liger allerede beskattes mer enn tilstrekkelig, og viser til
at under den forrige regjeringa ble fordelsbeskatning av
egen bolig fjernet og formuesskatten på boliger og fritids­
boliger redusert.
Ja, sannheten er vel den at det er en svært gunstig be­
skatning i dag av investering i bolig og fritidseiendom.
Det er jo en av de viktige årsakene til at investeringer i bo­
lig og fritidseiendom hvert år blir langt større enn det Re­
gjeringa budsjetterer med. I forhold til dem som i dag leier
bolig, er jo beskatninga av dem som eier bolig, svært gun­
stig. Ikke minst ble det resultatet da fordelskatten av ver­
dien av å bo i egen bolig ble tatt bort, samtidig som en be­
holdt det ubegrensede gjeldsrentefradraget for privatper­
soner i investering i bolig og fritidseiendom. Derfor brøt
vi altså fundamentalt med symmetribeskatninga av egen
bolig. Det er en stor utfordring, og det er et stort system­
problem vi nå står overfor for å sikre at samfunnets res­
surser kommer til de områder hvor en har en prioritert
oppfatning av at de skal komme til.
Senterpartiets syn når det gjelder kommunal beskat­
ning av bolig, som annen beskatning av bolig, er at egen
bolig av normal standard ikke skal beskattes, verken på
inntekt, formue eller eiendom. Når det gjelder den kom­
munale, frivillige eiendomsskatten, kan man ved kommu­
nestyrevedtak, hvor en sikrer disse boligene gjennom
bunnfradrag, differensierte satser og takstgrunnlag, ivare­
ta Senterpartiets syn, som innebærer at den enkelte skal
stimuleres til å erverve egen bolig av nøktern standard.
Det er en fordel for Norge.

2007
1516 17. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Starheim, Thomsen og Rytman om å utrede konsekvensene av å
la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket
Hans Olav Syversen (KrF) [12:46:06]: Først til re­
presentanten Flåtten. Jeg er glad for den historiebeskrivel­
sen fra en sentral kilde når det gjelder den merknaden
knyttet til eiendomsskatt, men ut fra det må man vel også
kunne slutte at noen prinsipiell motstand har det kanskje
ikke vært fra Høyres side. Da hadde man vel neppe vært
med på å be om en vurdering av det eiendomsskattesyste­
met vi nå har.
Når det gjelder Magnar Lund Bergos ønske om å se
nærmere på forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre
angående de mest luksuriøse boligene, er det klart -- etter
samråd med Sponheim -- at det er en fristelse vi faller for.
Vi gjør det hermed om til et oversendelsesforslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1536)
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen, Åge
Starheim, Ib Thomsen og Jørund Rytman om å utrede kon­
sekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av
det ordinære merverdiavgiftsregelverket (Innst. S. nr. 71
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:84 (2006­2007))
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:54] (ordfører for sa­
ken): Saken gjelder forslag fra stortingsrepresentantene
Per­Willy Amundsen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jø­
rund Rytman om å utrede konsekvensene av å la kommu­
nale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiav­
giftsregelverket.
Komiteens flertall, som utgjøres av regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti, peker på at dagens generelle
momskompensasjonsordning ble innført den 1. januar
2004. Denne ordninga ble etablert i den hensikt å fjerne
forskjellsbehandlinga mellom kommunal egenproduk­
sjon og kjøp fra merverdiavgiftspliktige aktører som mer­
verdiavgiftssystemet gir opphav til.
Flertallet påpeker at den generelle kompensasjonsord­
ninga innebærer at kommunene blir kompensert for betalt
inngående merverdiavgift på alle innkjøpte varer og tje­
nester fra registrerte næringsdrivende. Merverdiavgiften
vil dermed ikke representere noen ekstrakostnad ved kjøp
av tjenester fra private. Ordninga innebærer derved at
merverdiavgiftsregelverket ikke påvirker valget mellom
egenproduksjon eller kjøp fra andre.
Flertallet er i hovedsak av den mening at regelverket er
utformet i tråd med anbefalingene fra et bredt sammensett
utvalg i NOU 2003: 3 Merverdiavgiften og kommunene --
konkurransevridninger mellom kommuner og private.
Flertallet viser til utvalgets vurderinger av ulike alter­
nativer for modeller innenfor merverdiavgiftssystemet
som skulle likestille kommunal egenproduksjon og kjøp
av tjenester i forhold til merverdiavgiften, og at utvalget
konkluderte med at utvidet merverdiavgiftsplikt ikke vil
være gjennomførbar som en generell løsning på konkur­
ransevridningene med dagens finansiering og organise­
ring av velferdstjenestene. Flertallet viser også til at utval­
get heller ikke ville anbefale modellen med utvidet fra­
dragsrett for kommunene.
Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti viser til at
det i Ot.prp. nr. 1 for i år er foreslått endringer i lov av
12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merver­
diavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Flertallet
viser til at det av proposisjonen framgår at Finansdeparte­
mentet og Kommunal­ og regionaldepartementet er av
den oppfatning at omfanget av kommunal aktivitet som
gir opphav til forskjellbehandling på merverdiavgiftsunn­
tatte virksomhetsområder hvor kommunene mot vederlag
tilbyr tjenester i konkurranse med private, er av begrenset
omfang. På denne bakgrunn bifaller ikke regjeringsparti­
ene forslaget.
Fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er vurderin­
ga en annen. Disse medlemmer vil peke på at det offentlig
oppnevnte utredningsutvalget pekte på en rekke praktiske
problemer med utvidet merverdiavgiftsplikt etter å ha gått
grundig inn i dette temaet. Disse medlemmer mener der­
for at en utvidelse må skje mer gradvis, at dette er tilstrek­
kelig utredet av utvalget, og at den nåværende ordning bør
få virke noe lenger før man går i gang med omfattende
evalueringer. Etter deres ønske skal forslaget vedlegges
protokollen.
Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet går inn for for­
slaget.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:51:37]: Saksordføre­
ren holdt et balansert innlegg. La meg bare si at både pri­
vate og kommunale virksomheter leverer viktige tjenes­
ter.
Sett fra en samlet opposisjons side er det viktig at sam­
funnets ressurser brukes mest mulig effektivt, og at disse
tjenestene leveres best mulig hva angår kvalitet. Det var
også grunnen til at det under Bondevik II­regjeringen ble
innført en generell momskompensasjonsordning fra 1. ja­
nuar 2004, for å fjerne forskjellsbehandlingen mellom
egenprodusering av tjenester i kommunene og private le­
verandører av tjenester. Det er derfor fra en samlet borger­
lig opposisjon et sentralt ønske at merverdiavgiftsløsnin­
ger ses på på nytt, slik at en slik forskjellsbehandling ikke
finner sted, og at man får en mest mulig effektiv offentlig
tjenesteproduksjon. Jeg tar derfor opp de to forslagene
som Høyre står sammen med andre partier om.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp de forslag han refererte til.
Jørund Rytman (FrP) [12:52:59]: Som vi skriver i
representantforslaget, er hovedformålet med dette forsla­
get å finne fram til mer kostnadseffektive måter å organi­
sere kommunal forvaltning på og derved bedre tilbudet til
landets innbyggere. Forslaget vil også kunne bidra til å
synliggjøre for brukerne og innbyggerne hva de ulike tje­
nestene faktisk er verdt, samt gjøre det lettere for den en­
kelte kommune å velge en markedsorientert politikk.
Dagens momskompensasjonsordning er komplisert,
fordi den har en rekke vanskelige avgrensninger. Enkelte

17. des. -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Erna Solberg og Thommessen om å øke
fradragsbeløpet og utvide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
1517
2007
spørsmål knyttet til momskompensasjonsordningen er
vanskeligere enn andre.
Ved innføringen av momskompensasjonsordningen ut­
talte Kommunenes Sentralforbund at en generell ordning
ville bli enklere å administrere enn alternativene og også
redusere avgrensningsproblemene. Men da Finansdepar­
tementet i brevs form 8. mars 2006 bad Kommunenes
Sentralforbund om å vurdere hvilken administrativ belast­
ning kompensasjonsordningen medfører for de kompen­
sasjonsberettigede, uttalte KS at reformen i stor grad har
«ført til stor frustrasjon hos nær alle kommuner. De
fleste mener at de har «tapt» og har vanskelig for å
følge med i de kompliserte etterberegningene som har
blitt foretatt flere ganger».
Den generelle momskompensasjonsordningen har
dessverre ikke levd opp til forventningene til effektivise­
ring og fri konkurranse, og vi ønsker derfor med disse for­
slagene å ta ett skritt til i retning av likebehandling av
kommunal og privat virksomhet.
For å redusere problemene med dagens ordning vil det
kunne være naturlig å la all kommunal virksomhet omfat­
tes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket, slik man
bl.a. har gjort på New Zealand. En slik modell innebærer
et generelt merverdiavgiftssystem som omfatter alle varer
og tjenester, og både offentlig og privat virksomhet.
Helt siden jeg ble valgt inn her på Stortinget, har jeg blitt
kontaktet av aktører fra forskjellige næringer, som f.eks.
privatdrevne videregående skoler og private barnehager,
som mener noe må gjøres, slik at man kan drive på like vil­
kår som offentlige aktører. Jeg har også blitt kontaktet av
flere rådmenn fra mitt hjemfylke, som er helt enig i at den­
ne ordningen er altfor komplisert og rammer urettferdig.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag. Jeg vil også
understreke at det vi foreslår, er at vi ber Regjeringen
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett i 2008 med vur­
deringer og forslag til en ordning som nøytraliserer mer­
verdiavgiftbelastningen for helseforetakene og statsfor­
valtningen. Jeg kan ikke se hvorfor ikke alle partiene her
i Stortinget kan være med på et slikt forslag. Det samme
gjelder også forslaget der vi ber Regjeringen utrede kon­
sekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av
det ordinære merverdiavgiftregelverket, inkludert eventu­
elle merkostnader for kommunal sektor. Jeg gjentar: Vi
ber om en utredning.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1537)
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Erna Solberg
og Olemic Thommessen om å øke fradragsbeløpet og ut­
vide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner, til også å omfatte gaver inkludert kontin­
gent i lokale, frivillige organisasjoner (Innst. S. nr. 68
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:89 (2006­2007))
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:57:07] (ordførar for
saka): Denne saka gjeld eit forslag om å utvide ordninga
med skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar, å
auke grensa frå 12 000 kr pr. år, slik det er i dag, til 15 000 kr
pr. år. Forslaget går òg på kva slags gåver som skal inklu­
derast i denne frådragsordninga.
Komiteen har delt seg i eit mindretal og eit fleirtal i
denne saka. Fleirtalet består av regjeringspartia, mens
mindretalet består av ein samla opposisjon.
Opposisjonen meiner at dette er eit godt forslag, som
vil bidra til at det frivillige Noreg kan få auka inntekter.
Mindretalet meiner at dette vil gi positive ringverknader
som langt, langt overstig det såkalla skattetapet som sta­
ten vil få på grunn av at ordninga blir utvida.
Fleirtalet er ueinig i det. Eg siterer frå innstillinga:
«Flertallet mener imidlertid at det generelt er bedre
og mer målrettet å støtte frivillige organisasjoner gjen­
nom bevilgninger over statsbudsjettet, enn gjennom
skattefradrag hvor pengestøtten styres ut fra hvor mye
ulike private givere støtter forskjellige organisasjo­
ner.»
Så vidt saksordføraren forstår, kjem denne merknaden
av ein tankegang som går ut på at staten og politikarane er
flinkare til å bestemme kven som skal ha støtte, enn det
folk flest er til å vurdere det. Det er ein tankegang som i
alle fall Framstegspartiet tek avstand frå, og er sterkt uei­
nig i. Vi meiner at folk flest vil vurdere dette langt betre
enn politikarar og staten på vegner av folket.
Den andre sida av dette er at når private givarar yter
støtte, vil det statlege bidraget vere veldig avgrensa i for­
hold til det totale beløpet som blir gitt. For kvar krone som
blir gitt, vil staten berre bidra med 28 øre, mens den pri­
vate givaren etter skattefrådraget vil bidra med 72 øre --
nesten fire gonger så mykje som staten.
Det gjer at ein vil få mykje meir frivillig organisasjons­
arbeid ut av pengane enn dersom ein berre skal halde seg
til statleg støtte og statlege bidrag. Dette er det altså usem­
je om -- det er jo slik at ein har eit fleirtal og eit mindretal.
Då vil eg berre avslutte med å fremje mindretalsforsla­
get frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Marianne Aasen Agdestein (A) [13:01:01] Alle er
enige om at den innsatsen som gjøres av frivillige organi­
sasjoner, er en viktig del av folks liv landet rundt. Det er i
organisasjonene mange finner rom og uttrykk for sitt en­
gasjement på fritiden. I tillegg bidrar mange frivillige or­
ganisasjoner direkte når det gjelder velferd og veldedig­
het. Det kan være som et supplement til det offentlige,
eller at organisasjonene fyller et tomrom som det offent­
lige vanskelig kan fylle like godt. Røde Kors' tilbud til
innsatte om å få en besøksvenn i fengselet, eller det å få
en lokalkjent til å hjelpe seg som nyankommet flyktning,
er slike eksempler. Bredden er langt større enn dette, og
mengden av frivillig arbeid er meget stor -- uten at jeg går
mer inn på det her.

2007
1518 17. des. -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Erna Solberg og Thommessen om å øke
fradragsbeløpet og utvide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
Knapt noen er uenig i denne virkelighetsbeskrivelsen.
Partiene skiller lag i synet på skatt, også i denne sammen­
heng. I dag er det slik at frivillige organisasjoner nyter
godt av en rekke gunstige skatte­ og avgiftsregler, da sær­
lig fradraget på 12 000 kr pr. år hvis man gir gaver til fri­
villige organisasjoner. Flertallspartiene mener denne ord­
ningen er gunstig nok, og ønsker ikke å prioritere å øke
beløpsgrensen. Vi vil heller ikke utvide ordningen til å
gjelde kontingenter.
Når det gjelder forslagsstillernes ønske om utvidelse til
å gjelde organisasjoner som ikke har et nasjonalt omfang,
avvises også dette av flertallet. Hovedbegrunnelsen ligger
i hensynet til kontroll og administrasjon. Hvis det skal åp­
nes opp for at lokale foreninger og lag skal kunne motta
gaver med fradragsrett for giveren uten at de er tilsluttet et
sentralt ledd som kan levere et samlet regnskap, betyr det
klart mer arbeid fra Skattedirektoratets side. Deres oppga­
ver med hensyn til tilsyn og kontroll vil bli vanskeligere,
og man kan selvfølgelig tenke seg at de får økte ressurser
parallelt med en slik endring som forslagsstillerne ønsker
seg. Men det vil bety økt offentlig byråkrati, noe jeg erin­
drer at enkelte av dem som støtter forslaget, som regel er
sterkt imot.
Å styrke skatteetaten er ingen dum tanke om man øns­
ker økte offentlige inntekter. Men regelverksendringer
som vil medføre at Skattedirektoratet får en vesentlig
vanskeligere kontrolloppgave, ønsker ikke flertallet å
støtte.
På bakgrunn av dette stemmer Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet mot disse tre endringene som ligger i forsla­
get.
Magnar Lund Bergo (SV) [13:03:35]: I noen sam­
menhenger gis det inntrykk av at det skranter med frivil­
ligheten i Norge, og at det var så mye bedre før: Flere del­
tok, og dugnadsånden var større. Ja, samfunnet har endret
seg, og mange aktører slåss om vår oppmerksomhet, men
frivilligheten består og er muligens større og mer aktiv
enn det vi forestiller oss i hverdagen.
I internasjonal sammenheng er Norge landet som ut­
merker seg med ekstremt høy deltakelse i lag, foreninger
og frivillighet av alle slag. Det er kanskje ikke helt tilfel­
dig at ordet «dugnad» var det som i Nitimen for et år eller
to siden ble kåret til det norskeste av det norske.
Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet i
form av 113 500 frivillige årsverk og en omsetning på
over 60 milliarder kr. Sektoren sysselsetter hele 69 000.
Jeg mener det ikke er noen politisk uenighet om et ønske
om en stor frivillig og aktiv sektor, og at det heller ikke er
noen partier som ikke er opptatt av å legge best mulig til
rette for at frivillige lag og organisasjoner kan utøve sin
samfunnsnyttige innsats.
Det står i merknadene fra Kristelig Folkeparti i innstil­
lingen:
«Tatt i betraktning at flere av partiene i sittende re­
gjering har vært prinsipielle motstandere av å gi skat­
tefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, er det i
og for seg gledelig at Regjeringen ikke har fulgt opp
disse truslene.»
«Truslene» -- det var da voldsomt, jeg kan ikke huske å
ha truet med å fjerne dette fradraget. Dersom vi hadde
endret dette, ville det blitt kompensert på annen måte.
SV er av den mening at skattelette for givere ikke er
veien å gå for å styrke Frivillighets­Norge. Som et kom­
promiss i Soria Moria­erklæringen er likevel den ordnin­
gen som gjelder i dag, noe vi lever greit med, men det sier
seg selv at dette ikke er en ordning som SV ønsker å ut­
vikle videre.
I SV mener vi det er mer målrettet å støtte frivillige or­
ganisasjoner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til
ulike organisasjoner og aktiviteter enn gjennom skattefra­
drag, hvor pengestøtten til organisasjonene styres ut fra
hvor mye ulike private givere støtter ulike organisasjoner.
Det viktige for frivilligheten er forutsigbare og gode ram­
mevilkår, og det skal vi bidra til.
Frivillige organisasjoner nyter allerede godt av en lang
rekke gunstige skatte­ og avgiftsregler -- for å støtte denne
typen aktivitet. I tillegg til det særskilte fradraget i almin­
nelig inntekt for gaver til frivillige organisasjoner på inntil
12 000 kr kommer særskilte regler for arbeidsgiveravgift
og fritak for plikten til å sende inn lønnsoppgave når sam­
let lønnsutbetaling til en person ikke overstiger 2 000 kr.
I frivillighetsmeldingen som kommer, er det forslag om at
den grensen skal heves til 4 000 kr. Det er også skattefri­
tak for næringsvirksomhet under 140 000 kr.
Alt har sin pris, og prisen for skattefradragsordningen
i forbindelse med frivillighet beløper seg til anslagsvis
390 mill. kr i 2007. Det må være lov å stille spørsmål om
de 390 mill. kunne vært tildelt, eller vært mer forutsigbare
og til enda større nytte med direkte overføringer fra staten
til Frivillighets­Norge. Det bør ikke være slik at det å ha
rike venner er en forutsetning for å kunne drive god frivil­
lighet.
Det er ikke slik at vi må ha skattefradrag for å gi penger
til gode formål. Mange av oss gir stadig beløp til gode for­
mål uten tanke for skattelette, om det nå er noen slanter til
Frelsesarmeen, lodd til det lokale idrettslaget eller noen
månedlige tusenlapper til partiet. Det er vel ikke slik at
skattelette for noen er viktigere enn formålet.
Det er ellers viktig for SV at den offentlige støtten til
organisasjonene legges opp slik at den sikrer organisasjo­
nenes autonomi og mangfold.
I morgen blir det anledning til å se på de spørsmålene
vi diskuterer nå, i en større og prinsipiell sammenheng.
Da skal vi ha debatt rundt St. meld. nr. 39 for 2006­2007,
Frivillighet for alle. Jeg regner med at dagens problemstil­
ling da kommer opp i sin riktige sammenheng, at vi vil fo­
kusere på frivillighetens rolle og vilkår, og at spørsmålene
om skattelette får sin del av den debatten.
Jeg skal ikke foregripe morgendagens debatt, men vil
avslutte med å vise til dialogen mellom Frivillighet Norge
og Regjeringen. I sin høringsuttalelse sier Frivillighet
Norge:
«Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighets­
meldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en en­
hetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og
bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten
i arbeidet med meldingen.»

17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Brende og Flåtten om å utelate utmarksverdier av elgjakt
fra formuesberegningen i områder med ulverevir og høy rovviltbelastning
1519
2007
Det er grunn til å være fornøyd med at vi har en regje­
ring som prioriterer frivillighet, og det er også grunn til å
være optimist på frivillighetens vegne.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:08:51]: Først til re­
presentanten Lund Bergos merknad om at han synes trus­
selvurderingen fra Kristelig Folkeparti var i sterkeste la­
get. Det får vi bare ta til etterretning.
Jeg har likevel lyst til å peke på det som representanten
Lund Bergo var innom i sitt innlegg, og som også er med
i merknaden fra flertallet. Der heter det at
«det generelt er bedre og mer målrettet å støtte frivilli­
ge organisasjoner gjennom bevilgninger over stats­
budsjettet, enn gjennom skattefradrag hvor pengestøt­
ten styres ut fra hvor mye ulike private givere støtter
forskjellige organisasjoner».
Jeg er helt enig i at det er positivt at man også gir di­
rekte støtte over statsbudsjettet, men jeg synes ikke man
skal undervurdere det som det etter hvert er blitt stadig
mindre av, nemlig organisasjonenes frie midler, for fak­
tum er at gjennom mye av statsstøtten styres også aktivi­
teten i Frivillighets­Norge. Jeg tror det er veldig sunt og
veldig riktig at vi bevarer et sivilt samfunn, at vi har en
tredje sektor, som også har et incitament utover det å være
et slags haleheng til det offentlige. I det aspektet synes jeg
gavefradragsordningen er midt i blinken, og jeg er veldig
glad for at den er kommet. Som man vet, har vi også fore­
slått den utvidet i budsjettsammenheng. Det aspektet sy­
nes jeg ikke flertallet berører særlig i sine merknader,
nemlig organisasjonenes mulighet til selv å styre sine
midler uten at det styres i for stor grad av det offentlige.
Det er, tror jeg, en av de viktige debatter knyttet til Frivil­
lighets­Norge framover.
Så en kort merknad knyttet til forslaget. Vi støtter for­
slaget, men jeg vil allikevel si at det har noen administra­
tive utfordringer ved seg som jeg synes man ikke skal
overse. For Kristelig Folkeparti er det en premiss for en
utvidelse av ordningen i tråd med det forslaget represen­
terer, at man finner praktiske løsninger på disse utfordrin­
gene.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Magnar Lund Bergo (SV) [13:11:28]: Representan­
ten Syversen trekker fram en tilsynelatende motsetning
mellom vår måte å se på frivillighet på og vår måte å fi­
nansiere frivillighet på. Han trekker spesielt fram det med
frie midler. Hvis representanten Syversen ser i frivillig­
hetsmeldingen, vil han se at regjeringspartiene er svært
opptatt av frie midler og nettopp det at organisasjonene
ikke skal styres av staten, men at vår rolle er å gi gode
rammevilkår. Vi kjenner alle til at ikke minst på grunn av
bortfallet av automatinntekter, som har vært formidabelt
for Frivillighets­Norge, men som var helt nødvendig -- og
som de fleste i salen er enige om -- må vi se oss om etter
andre måter å støtte frivilligheten på. Vi skal gjøre det, og
jeg mener personlig at det med frie midler er essensielt i
den sammenhengen. Jeg mener f.eks. at en del av de spil­
lene som Norsk Tipping administrerer i dag, bør kunne
tilbakeføres til Frivillighets­Norge, nettopp for å utløse
mer dugnadsånd, som vi ikke finner i Norsk Tipping.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, sjå side 1537)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Børge
Brende og Svein Flåtten om å utelate utmarksverdier av
elgjakt fra formuesberegningen innenfor områder med
etablert ulverevir og høy rovviltbelastning (Innst. S. nr. 80
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:90 (2006­2007))
Marianne Aasen Agdestein (A) [13:13:27] (ordfører
for saken):Temaet skatt kan omhandle det meste, i hvert
fall om det er knyttet økonomiske verdier til gjenstanden.
Elg er et slikt objekt, i likhet med reinsdyr og hjort, siden
det jaktes på disse dyrene, og siden noen er villig til å be­
tale for kjøttet.
Hva så om skatteobjektet av en eller annen grunn for­
ringes? Hva skjer med skatten om det f.eks. skulle streife
en ulv eller to innom jaktområdet og ta for seg av det som
er å finne av verdifullt vilt i området?
Denne problemstillingen har finanskomiteen behand­
let, og det ganske så grundig, om jeg må få si det slik. Det­
te skyldes at representantene Jan Tore Sanner, Børge
Brende og Svein Flåtten fremmet et representantforslag
som lyder som følger:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i skatteloven § 4, slik at formuesverdien av
elgavkastning i sannsynliggjorte ulveområder, ikke
inngår i den samlede beregning for skogformue.»
Flertallets konklusjon er som følger: Det er årets inn­
tekt fra selve jaktrettigheten som skal verdsettes. Det er
altså de utnyttede fellingstillatelsene det skal beregnes
formuesverdi av. Dette innebærer at om en skogeier ikke
har hatt inntekter, eller har hatt reduserte inntekter, fordi
ulv har forsynt seg av elgstammen som holder til i ved­
kommendes skog, vil vedkommende få null i formuesver­
di, eller redusert formuesverdi til beskatning. Det er altså
de utnyttede fellingstillatelsene det skal beregnes formu­
esverdi av, og etter denne presiseringen velger flertallet å
avvise forslagene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Flåtten (H) [13:15:00]: Jeg takker representan­
ten for innsiktsfull omtale av en vanskelig skattesak. Det
har vært litt frem og tilbake med denne saken, mildt sagt.
Men så har man jo fått vite de siste par dager at dette
har endt opp med at Skattedirektoratet, som vel var de
som hadde gjort feil i denne sammenhengen, har endret på
sin praksis og erkjent det.
Mener representanten at denne saken har vist oss at
Stortinget, politikerne -- og kanskje særlig Regjeringen --
bør ha en ydmyk tilnærming til skatteproblematikk som

2007
1520 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Brende og Flåtten om å utelate utmarksverdier av elgjakt
fra formuesberegningen i områder med ulverevir og høy rovviltbelastning
kommer opp fra skattyterne, og at det er viktig å gå inn i
detaljene?
Marianne Aasen Agdestein (A) [13:15:59]: For å si
det på den måten: Vi har gått dypt inn i detaljer i denne sa­
ken. Det kan jeg bekrefte, både hva gjelder ulv, elg og så­
gar reinsdyr. Og jeg synes det er nyttig, for alle skattereg­
ler i landet har jo konsekvenser for den enkelte innbygger,
den enkelte bedrift -- alle dem som betaler skatt. Denne
saksgangen har vært oppklarende i så måte, så jeg har ikke
noe imot de synspunkter representanten Flåtten ytrer.
Lars Sponheim (V) [13:16:54]: Dette er et eksempel
på en sak hvor prosessen i Stortinget har bidratt til å rydde
opp i en meget liten, men -- for noen mennesker -- viktig
skattesak.
Det er jo slik, etter hva vi har fått høre de siste dagene,
at finansministeren har ropt i skogen og fått svar, og Skat­
tedirektoratet har ryddet vei i dette som en konsekvens.
Det ble slått fast i saksordførerens innlegg, i brev fra fi­
nansministeren, og i det som jeg har registrert er brev fra
Skattedirektoratet til skogeiersiden, at det er de utnyttede
fellingstillatelsene som skal være gjenstand for formues­
beskatning. Litt enkelt sagt er det antallet dyr som er felt,
som betyr noe.
Men da står det noe rart i innstillingen fra flertallet,
som saksordføreren har ført i pennen på vegne av flertal­
let, for der skilles det mellom jakttillatelser som er solgt,
og tillatelser for dem som jakter selv. Det står at for dem
som jakter selv, er det antallet fellingstillatelser justert i
forhold til bl.a. ulvereviret, som skal ligge til grunn -- ikke
hva man har felt, men hva man kan få lov til å felle. Det
er ikke i samsvar med det som står i alle andre dokumen­
ter. Er det finansministeren og Skattedirektoratet som
gjelder, eller er det denne noe uklare, forvirrende fler­
tallsinnstillingen som gjelder?
Marianne Aasen Agdestein (A) [13:18:12]: Jeg viser
til mitt innlegg, der jeg refererte til det standpunkt vi har,
som altså er bekjentgjort av finansministeren, Skattedire­
koratet og, meg bekjent, også presisert senest for noen da­
ger siden, i forhold til dem som jakter, og som leier ut til
jakt. Det står ved lag.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Svein Flåtten (H) [13:19:16]: Dette har på mange vis
vært en underlig sak. Det begynte med et forslag fra bl.a.
undertegnede, som var upresist, men som tok opp en vik­
tig sak for skogeiere og for dem som har elg og ulv i om­
rådene sine. Så fortsatte saken med et svar fra finansmi­
nisteren til komiteen, som påviste vår upresishet, men
som samtidig gav et svar som på mange vis var tilfreds­
stillende for både forslagsstillerne og dem det gjaldt.
Så skulle man tro at alt var såre vel, men det var det
ikke, for den praksis som finansministeren henviste til i
sitt svar, var ikke gjeldende praksis hos dem som utfører
ligningen, nemlig den ytre etat, Skattedirektoratet. Derfor
har det vært en del frem og tilbake.
Jeg må si at jeg synes saksordføreren, den elgpolitiske
talsmann Marianne Aasen Agdestein, har gjort en helt ut­
merket jobb med å sette seg inn i disse tingene. Det har
ikke vært enkelt, verken for forslagsstillere eller for an­
dre. For å gjøre en lang historie kort: Nå er saken løst.
Jeg tror neppe det er noe eksempel til etterfølgelse at
Stortinget via Dokument nr. 8­forslag og påfølgende ko­
mitebehandling skal løse de problemer som skattyterne
støter på i ligningsvesenet. Men i hvert fall er det blitt et
godt resultat, og derfor ønsker jeg å trekke vårt mindre­
tallsforslag, som står i innstillingen, og i stedet fremme
det forslaget som er omdelt, om at vi ber om at forslaget
vedlegges protokollen. Da får vi en omforent løsning på
dette -- særlig hvis regjeringspartiene støtter det forslaget.
Så vil alle være enige -- helt ute fra skogen og opp til dem
som skal foreta ligningen.
Presidenten: Representanten har teke opp det forsla­
get han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:22:17]: For å rekapi­
tulere saken gjelder den altså formuesberegning av elgjakt
i områder med etablert ulverevir og høy rovviltbelastning.
Det er ikke rett at avkastning av elgjakt inngår i formues­
beskatninga av skog. Hjemmelen for formuesskattlegging
av skog er skatteloven § 4­11 annet ledd, mens elgjakt for­
muesbeskattes etter den alminnelige regelen om beskat­
ning av formue i skatteloven § 4­1. Her er jaktrett én type
servitutt blant mange. Det er de utnyttede jaktrettigheter,
fellingstillatelser, som det skal beregnes formuesverdi av.
Dette betyr at innehaver av elgjaktrett som på grunn av
ulv har hatt reduserte inntekter, eller ingen inntekter, vil få
redusert, eller ingen, formuesverdi til beskatning. Derfor
er det ikke behov for egne lovregler for skogeiere som er
berørt av ulv.
Ut fra komiteens behandling er det imidlertid behov
for en generell klargjøring av formuesskattlegging av
jaktrettigheter. Ifølge Lignings­ABC 2006, side 976, for­
muesbeskattes verdi av elg­ og hjortejakt «bare hvis skog­
eieren har så stort skogareal innen kommunen at det ville
gitt fellingstillatelse til minst ett dyr». I meldinger fra
Skattedirektoratet, nr. 6 av i år, 13. desember, framgår det
i § 3­2­5 under overskriften «Fordel ved nettolikning av
egen utnyttet jaktrett» at det er antall «felte dyr» som skal
legges til grunn -- altså ikke fellingstillatelser, at det er
nettofordel og ikke bruttofordel som skal danne grunnlag
for formuesskattlegging, og at det brukes sjablongsatser
for henholdsvis elgku, elgokse, elgkalv, voksent reinsdyr
og voksen hjort. Når det gjelder annen jakt enn på elg, rein
og hjort, skal det ikke formuesberegnes når en jakter sjøl.
For dem som leier ut jakt, også storviltjakt, er det brut­
to utleieinntekt som er grunnlaget for formuesberegning
av jaktrettighetene. Det betyr at også for disse er det de ut­
nyttede fellingstillatelsene som det skal beregnes formu­
esverdi av. Derfor er jeg enig med representanten Flåtten
i at vi har fått et godt resultat så langt, og fra Senterpartiets
side har vi ingenting imot at forslaget vedlegges protokol­
len.

17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Knudsen, Hoksrud og Hagesæter om å fjerne forskjellen mellom
private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling
1521
2007
Når det er sagt, reiser imidlertid behandlinga i komi­
teen kanskje behov for at en ser noe nærmere på dette sei­
nere. Da er det et punkt som er viktig å ha med seg, og det
er at for å stimulere til bl.a. samarbeid i utnyttelse av jakt­
ressursene -- og et samarbeid i utnyttelsen av jaktressurse­
ne gjennom jeger­ og fiskerforeninger, som er det mest
aktuelle i mange tilfeller -- er det behov for å se nærmere
på regelverket for formuesbeskatning ved utleie av jakt,
bl.a. vurdering av bunnfradrag ved formuesfastsettinga.
Det er ganske naturlig, når vi vet at det mest sentrale ved
beskatning er inntektsbeskatninga, og der beskattes inn­
tektene fra første krone.
Presidenten: Under tvil opnar presidenten for replikk­
ordskifte.
Lars Sponheim (V) [13:25:54]: Jeg mener presiden­
ten ikke bør være i tvil om det, for nå begynner vi å nærme
oss en oppklaring av det som har vært hele problemet --
denne sak hadde ikke kommet til Stortinget hvis alle had­
de sluttet seg til finansministerens brev og det var det. For
det har åpenbart vært uklarheter, og uklarhetene har ligget
bl.a. i flertallets merknader, som representanten Lundtei­
gen er en del av. Flertallet sier riktignok innledningsvis
«Slik flertallet forstår reglene». Så skiller man mellom
jakt som leies bort -- hvor det er utnyttede fellingstillatel­
ser flertallet sier det skal beregnes formuesverdi av -- og
«de som jakter selv», der det ifølge flertallet er antallet
fellingstillatelser som skal legges til grunn. Nå viser re­
presentanten Lundteigen til melding av 13. desember fra
Skattedirektoratet, der det heter at for dem som jakter
selv, er det antall felte dyr som skal legges til grunn. Det
betyr at nå begynner det å samle seg en enighet om at fi­
nansministeren og Skattedirektoratet har rett, og det som
representanten Lundteigen sammen med andre har skre­
vet i innstillingen, bidrar til uklarhet eller kan sies å være
feil. Er det slik å forstå at det er feil det som står i innstil­
lingen, og rett det Skattedirektoratet nå har skrevet?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:55]: Det som står i
innstillinga, er korrekt, og det som er sagt fra meg, er kor­
rekt. Når en jakter sjøl, framgår det nå helt presist fra
Skattedirektoratets meldinger, nr. 6/2007, hvordan det er
å oppfatte -- det er antall felte dyr, det er netto, og det gjel­
der dyr som referert. Når det gjelder de som leier bort, er
det brutto utleieinntekt som er grunnlaget for formuesbe­
regningen, og brutto utleieinntekt er jo den faktiske inn­
tekt som en har hvert år. Dersom ulven har vært der og
jaktet før jegeren kommer, ja vel, da blir det ingen inntekt
på den som leier ut jakten.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Marianne Aasen Agdestein (A) [13:27:52]: Som
saksordfører vil jeg bare opplyse om at flertallet støtter
Flåttens forslag om at forslaget om elgen, ulven og de
andre dyrene vedlegges protokollen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, sjå side 1538)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf
Erik Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund Hagesæter om
å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kredito­
rer når det gjelder gebyr for forsinket betaling (Innst. S.
nr. 70 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:95 (2006­2007))
Eirin Kristin Sund (A) [13:28:58] (ordfører for sa­
ken): Når det gjelder representantforslaget fra nevnte re­
presentanter om å fjerne forskjellen mellom private og of­
fentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket be­
taling, der disse representantene også foreslår at Regjerin­
gen fremmer de nødvendige forslag for å innordne statlige
fordringshavere i det ordinære gebyrsystemet ved forsin­
ket betaling, tilrår komiteens flertall at forslaget vedleg­
ges protokollen. Jeg regner med at mindretallet eventuelt
redegjør for sitt syn.
Komiteen understreker betydningen av at statlige for­
dringshavere bidrar til å unngå at personer med betalings­
problemer havner i alvorlige gjeldsproblemer. Det hand­
ler om gebyrpraksis ved forsinket betaling, men også om
viljen til å finne løsninger for personer som har problemer
med å betale i tide. Komiteen viser i denne sammenheng
til at kundene i Statens lånekasse for utdanning som har
problemer med betalingen, kan søke om betalingsutsettel­
se av terminbeløpet før de blir ilagt purregebyr. Komiteen
er i utgangspunktet enig med forslagsstillerne i at statlige
fordringshavere ikke bør kunne kreve inn høyere forsin­
kelsesgebyr enn det som følger av det ordinære gebyrsys­
temet ved forsinket betaling. Statlige gebyr bør være kost­
nadsbaserte. Komiteens flertall viser til at dette har Regje­
ringen gjennomført på flere områder allerede, senest
gjennom reduksjon av passgebyret.
Flertallet i komiteen viser til at for forsinkelsesgebyr
må man i tillegg ta hensyn til behovet for å sikre punktlig
betaling, og flertallet påpeker at for de ordninger som om­
tales i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i
mange tilfeller være lavere enn det som følger av inkasso­
loven, slik det framgår av brevet fra finansministeren. Det
vil særlig gjelde i de tilfeller der betalingen forsinkes be­
tydelig, og det er derfor ikke åpenbart at det fra betalers
side vil være ønskelig at statlige fordringshavere går over
til å følge gebyrsatser som følger av inkassoloven.
Flertallet viser også til at gebyrinntektene etter inkas­
soloven kombinert med forsinkelsesrente innebærer høy­
ere beløp ved hvert mislighold dersom misligholdet strek­
ker seg ut i tid. Som jeg sa innledningsvis, tilrår flertallet
at representantforslaget vedlegges protokollen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:31:38]: Som saks­
ordføraren sa, er dette eit forslag om å fjerne forskjellen
mellom private og offentlege kreditorar når det gjeld ge­

2007
1522 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Knudsen, Hoksrud og Hagesæter om å fjerne forskjellen mellom
private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling
byr for forseinka betaling. Det er i dag ein stor forskjell
mellom dei gebyrreglane som gjeld for private, og dei
som gjeld for offentlege kreditorar.
Det bør herske liten tvil om at staten har gitt seg sjølv
særfordelar som private ikkje har, med dei konsekvensane
det får for private skyldnarar som blir for seine med beta­
ling.
Fleirtalet seier i innstillinga:
«Flertallet påpeker at for de ordninger som omtales
i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange
tilfeller være lavere enn det som følger av inkassolo­
ven, slik det framgår av brevet fra finansministeren.»
Her prøver ein å konstruere ein situasjon der ein kjem
betre ut med dei offentlege, statlege ordningane enn med
dei private. Det synest eg er ganske underleg, for dei som
er veldig mykje for seine, kan kome nokolunde greitt ut,
medan dei som berre er lite grann for seine, kjem veldig
dårleg ut med dei statlege ordningane. Eg synest òg i ut­
gangspunktet det er underleg at ein har eit system som
skal straffe dei som berre er bitte lite grann for seine, med­
an dei som er veldig mykje for seine, kjem nokolunde
greitt ut. Men dersom fleirtalet meiner at staten ikkje har
nokon særreglar som det er verdt å snakke om, burde det
vere endå mindre grunn til å ha like reglar for private kre­
ditorar og statlege kreditorar. Det ville på mange måtar ha
vore ei forenkling at ein hadde dei same reglane, slik at
skyldnarane kunne rette seg etter dei same reglane, uav­
hengig av kven ein skylder pengar. Det er ikkje fleirtalet
einig i i denne omgang iallfall, og då gjenstår det for meg
berre å fremje mindretalsforslaget frå Framstegspartiet på
nytt.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har teke opp det forslaget han refererte til.
Magnar Lund Bergo (SV) [13:34:23]: Jeg er litt usik­
ker på de egentlige intensjonene i forslaget fra represen­
tantene Hagesæter, Hoksrud, Anundsen og Knudsen, men
jeg velger å se det positivt, nemlig at utgangspunktet er å
støtte og hjelpe den som av ulike grunner er kommet i ufø­
re på grunn av gjeld og har problemer med å gjøre opp for
seg. Om dette er riktig forstått, mener jeg utgangspunktet
er prisverdig nok.
Jeg mener samtidig at det blir helt feil å fokusere på
forskjeller mellom private og offentlige kreditorer. For
dem det gjelder, har det liten betydning om kreditor er pri­
vat eller offentlig. For dem det gjelder, er det vesentlig at
problemene ikke forsterkes, og at det så raskt som mulig
kommer forslag til løsninger på bordet. I denne sammen­
heng er det selvfølgelig viktig, som forslagsstillerne vekt­
legger, å se på gebyrenes størrelse, men kanskje vel så
viktig er det å se på hva som kan gjøres for å hindre at det
blir sak, at det blir gebyrer.
For få år siden var inndriving av utestående fordringer
noe som mange næringsdrivende gjorde sjøl, med små
kostnader både for firma og kunder. De seinere år har vi
sett at dette har blitt overtatt av store, internasjonale kon­
sern. Dette har medført at det som tidligere kunne ordnes
opp på minnelig måte med en liten telefon til kunde eller
fra kunde til firma, har blitt til kald og kynisk business.
Der det før var rom for en liten utsettelse eller to­tre pur­
ringer, er det nå rask purring for så å ende i inkasso så
raskt som mulig. Mulig at dette er god butikk, men særlig
menneskelig er det ikke, og det mener jeg gjelder enten
det er offentlige eller private kreditorer.
En konsekvens av slik saksbehandling er også at om­
kostninger, gebyrer og renter baller på seg i en fart. Selv
om dette området er regulert med satser osv., så vi seinest
i forrige uke at en av de største aktørene på markedet i
Norge, og andre steder i verden, har tatt seg til rette og
fakturert overpris i forhold til lover og regler -- og dette
mot en kundegruppe som i utgangspunktet sliter. For­
slagsstillerne sier det slik:
«Forbrukeren står ofte ressurssvak og alene mot en
stor kjempe av en stat med alle mulige tilgjengelige
ressurser.»
Ja, forslagsstillerne har rett i at også statlige innkrevere
har stort potensial for forbedring, men det samme gjelder
i høyeste grad for de profesjonelle inkassoselskapene. Jeg
mener det framlagte private lovforslaget er lite egnet til å
ta tak i disse problemene på en skikkelig måte, og at skil­
let stat--privat i så henseende er en ren avsporing.
Jeg er glad for at vi på dette området har en statsråd
med vilje og engasjement til å endre på tingenes tilstand.
Finansministeren har gjentatte ganger satt gebyrer og så­
kalte snikskatter under lupen, og målet er at slike avgifter
ikke skal ha karakter av skjulte skatter, men rett og slett
dekke omkostninger for de tjenester som blir utført -- dette
i motsetning til Bondevik II­regjeringen, som senket skat­
ter, men som var svært kreativ når det gjaldt egenandeler
og gebyrer. Av det statsråden nå har gjennomført, ser vi
redusert gebyr for pass, som i forrige periode fikk en stor
økning, mens prisen nå er redusert omtrent til det halve.
Vi har sett at diverse tvangsgebyrer i forbindelse med ut­
kastelse er redusert, førerkortkostnader er redusert, og i
Brønnøysundregistrene har vi også reduserte avgifter.
Jeg er videre kjent med at det arbeides for å endre prak­
sis når det gjelder selvangivelse og restskatt. Dette er en
del av det samme problemkomplekset. Det arbeides aktivt
med både forenkling for personlige skattytere og ikke
minst forebygging og dialog med selvstendig næringsdri­
vende som sliter. Dette er flotte initiativ fra finansministe­
ren, og på sikt vil det være positivt, både for dem som
rammes, og for samfunnet. En vil hindre at saker vokser
til uoverkommelige problemer for den enkelte, og for sta­
ten er det billigere å forebygge enn å reparere eller straffe.
Ressurser kan dermed frigjøres til mer konstruktive ting.
Noen av oss er utålmodige og ønsker flere grep, som
reduserte avgifter. Men vi har forståelse for at statsråden
trenger tid til å finne ut de reelle kostnadene med innkrev­
ningene.
Til representantforslaget: Bekymrer det ikke forslags­
stillerne at de gebyrene de snakker om, er milliardbutikk
for internasjonale finanskonsern fordi det er en ren over­
prising av disse tjenestene? Og når det gjelder staten:
Statsråden har en evaluering av slike gebyrer på gang, og
det er løsningen for den enkelte som får slike gebyrer og
havner i gjeldsproblemer, som er det viktige.

17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Knudsen, Hoksrud og Hagesæter om å fjerne forskjellen mellom
private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling
1523
2007
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, sjå side 1538)
Presidenten vil foreslå at ein no avbryt formiddagsmø­
tet på grunn av julelunsj. -- Det er vedteke. Kveldsmøte
blir sett kl. 16.
Møtet slutt kl. 13.40.

Trykt 8/1 2008
2007
1524 Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Hagesæter, Fostervold, Gåsvatn og Schmidt om
skattestimulans/skattefradrag for bedrifter med videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte
Møte mandag den 17. desember 2007 kl. 16
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 35)
Presidenten: Da har vel julestemningen senket seg
over både representanter og dette huset, og vi fortsetter
forhandlingene og starter med sak nr. 12.
S a k n r . 1 2
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen,
Gjermund Hagesæter, Kåre Fostervold, Jon Jæger Gås­
vatn og Åse M. Schmidt om å innføre en ordning med
skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som gjennom­
fører etter­ og videreutdanningstiltak som gir formalkom­
petanse til ansatte (Innst. S. nr. 79 (2007­2008), jf. Do­
kument nr. 8:108 (2006­2007))
Eirin Kristin Sund (A) [16:00:58] (ordfører for sa­
ken): Representantforslaget fra de nevnte representanter
om å innføre en ordning med skattestimulans/skattefra­
drag for bedrifter som gjennomfører etter­ og videreut­
danningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte, tilrår
komiteens flertall ikke bifalles. Jeg regner med at mindre­
tallet redegjør for seg og sine forslag.
Komiteens flertall vil understreke at det kan være for­
nuftig å gi støtte til forskning, fordi forskningen kan ha
større verdi for samfunnet enn for den enkelte bedrift. Ko­
miteens flertall mener at når det gjelder bedrifters inves­
tering i kompetansehevende tiltak for de ansatte, er bildet
et annet. Slike tiltak vil som regel bidra til å øke bedriftens
produktivitet og vil derfor ofte bli gjennomført uten støt­
te.
Flertallet peker på at dersom midler kanaliseres fra til­
tak som hindrer utstøting fra arbeidslivet eller hjelper folk
i arbeid, og over på bedriftsintern opplæring, vil det i vers­
te fall kunne bety en ren overføring til bedriftssektoren
som uansett gjennomfører kompetansehevende tiltak.
Som nevnt tidligere, kan det være en god bedriftsøko­
nomisk investering at bedrifter investerer i kompetanse­
hevende tiltak. Derfor bør også bedriftene selv ha gode
grunner til å gjennomføre dette. I en del tilfeller vil ikke
bedriftene ha incentiver til å gjennomføre tiltak. Dette kan
gjelde arbeidere som er langtidssykmeldte eller av andre
grunner har behov for omskolering, arbeidere med behov
for spesiell tilrettelegging og arbeidere med lave kvalifi­
kasjoner. Bedriftene har heller ikke incentiver for å gjen­
nomføre kompetansehevende tiltak for dem som står
utenfor arbeidslivet.
Det er viktig for samfunnet å opprettholde en stor ar­
beidsstyrke og bidra til å ha folk i arbeid framfor at de
mottar trygd. Det eksisterer derfor en rekke tiltak med sik­
te på å hindre utstøting fra arbeidslivet eller hjelpe folk i
arbeid.
Det gis i dag betydelige midler til bl.a. voksenopplæ­
ringstiltak som i hovedsak innrettes for å bidra til at voks­
ne med lave kvalifikasjoner kan få grunnleggende utdan­
ning, yrkesopplæring og andre tiltak som hindrer utstø­
ting fra arbeidslivet eller hjelper folk i arbeid. Å kanalise­
re en del av midlene over til bedriftene kan innebære en
lavere aktivitet på dette området. Det er noe som komite­
ens flertall mener vil være uheldig. Derfor tilrår komite­
ens flertall at forslaget ikke bifalles.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:04:05]: Det forslaget
vi nå behandler, går ut på å innføre ytterligere et virke­
middel for å få hevet basiskompetansen hos arbeidstakere
i norske bedrifter. Vi vet at det er over 400 000 i Norge
som har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforstå­
else at de har problemer med å fungere i arbeidslivet. Dis­
se menneskene er spesielt sårbare i en hverdag preget av
omstillinger og endringskrav.
På 1960­, 1970­ og delvis 1980­tallet var det en hold­
ning i en rekke norske industrisamfunn at det ikke var så
veldig farlig om en ikke gjorde det så godt på skolen, for
det ville alltids være arbeid å få i hjørnesteinsbedriften i
kommunen. Noe av den samme tendensen ser vi i dag er
avdekket gjennom komparative undersøkelser som PISA
og PIRLS. Norske barn og unge har et høyt selvbilde, men
de scorer dårlig sammenlignet med andre land. Det mest
skremmende er at mange norske ungdommer heller ikke
har ambisjoner om å tilegne seg kunnskap. De ser ikke
viktigheten av det og regner med at de skal klare seg godt.
Hver femte elev har problemer med å forstå informasjon
og tilegne seg kunnskap gjennom lesing.
Det er selvsagt flere årsaker til denne situasjonen.
Norsk skole har i en årrekke hatt for lite fokusering på læ­
ringsutbytte. En mangelfull lærerutdanning og lav status
har ført til at vi ikke har rekruttert de dyktigste fagperso­
nene til læreryrket. En vesentlig grad av arbeidsinnvand­
ring og mottak av flyktninger og asylsøkere med lavt ut­
danningsnivå er også en viktig faktor. Videre har vi et vel­
ferdssamfunn med mange tilbud og muligheter og et me­
get stramt arbeidsmarked, som også er medvirkende til at
en god del ungdom ikke er sultne nok i forhold til det å til­
egne seg ytterligere formalkompetanse. Vi ser også en ut­
fordring i at sosiale forskjeller i stor grad reproduseres.
Resultatet er, som nevnt, at vi har en rekke norske ar­
beidstakere med manglende grunnleggende ferdigheter.
En del har blitt gjort for å bøte på dette. I 2002 fikk voksne
rett til grunnskoleopplæring knyttet til den enkelte voks­
nes behov. Men vi ser dessverre at deltakelsen på opplæ­
ring på grunnskolenivå ikke har økt noe særlig etter at
retten ble innført. Hele 70 pst. av kommunene melder om
at de ikke har hatt en eneste majoritetsspråklig deltaker på
grunnskoleopplæring for voksne. Dette er skremmende
fordi vi vet at det er et stort antall personer som mangler
ferdigheter på dette nivået. Her mener vi at det må langt
bedre virkemidler til, nettopp for å stimulere denne grup­
pen til å styrke sine grunnleggende ferdigheter. Det holder
ikke med å sende ut informasjonsbrosjyrer til en som ikke
behersker lesing. Vi er overbevist om at hvis forholdene
legges til rette for den enkelte og arbeidsgiveren stimule­

1525
Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Hagesæter, Fostervold, Gåsvatn og Schmidt om
skattestimulans/skattefradrag for bedrifter med videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte
S 2007--2008
2007
(Gåsvatn)
res til å gi den nødvendige oppbakkingen, kan det bety at
vi kan få løftet flere opp på et nivå hvor de kan fungere
langt bedre i hverdagen.
Ut fra innstillingen i saken, brevet fra finansministeren
og kommentarene fra flertallet skulle en tro at det kun var
bedriften som ville nyte godt av et slikt kunnskapsløft.
Men tenk bare på hvordan det å kunne beherske både le­
sing og matematikk ville løfte det enkelte menneske i
hverdagslivet! Tenk hvordan hverdagen forandres når en
plutselig kan lese og forstå en husleiekontrakt eller et lå­
nebrev hos banken! Tenk hvordan det vil løfte vedkom­
mende som kan få orden på sitt husholdningsbudsjett for­
di han nå er i stand til å summere de faste utgiftene! Det
kan vel ikke være tvil om at dette vil gagne den enkelte og
samfunnet like mye eller mer enn det vil gagne bedriften
hvor vedkommende er ansatt.
Vi har også etter hvert en økende gruppe voksne
som ikke har videregående opplæring, og som står uten
rett til å få dette. Og andelen øker for hvert eneste år.
Regjeringen gjorde riktignok et grep i vår, hvor 1978­
regelen ble fjernet, men den ble erstattet av en 25­års­
regel. En enstemmig opposisjon gikk inn for å fjerne
aldersbegrensningen når det gjelder rett til videregåen­
de opplæring. Hvis vi mener noe med livslang læring,
kan vi etter vår oppfatning ikke ha en slik aldersbe­
grensning.
Ansvaret for realkompetansevurdering ligger hos fyl­
keskommunen i dag, og det er derfor særdeles viktig med
et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeids­
livet for å legge til rette og tilpasse opplæringstilbudet til
denne gruppen.
Det kan virke som om det er en viss sammenblanding
av begreper når en leser brevet fra finansministeren og
komiteinnstillingen. Forslaget går på å stimulere til styr­
king av den ansattes formalkompetanse, altså noe som
fører fram til en bestemt utdanning, og kanskje en gitt
autorisasjon. Det er ikke snakk om realkompetanse,
som er den kompetansen vi ofte finner hos yrkeslærde
eller selvlærde.
Fremskrittspartiet ser for seg en enda bedre samhand­
ling mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet ved
innføring av en slik skattestimulans. Både videregående
skoler, fagskoler, høyskoler og universitet bør være natur­
lige samarbeidspartnere for næringslivet i arbeidet med å
høyne humankapitalen og på den måten styrke landets
konkurranseevne.
Mange voksne med grunnleggende ferdigheter fore­
trekker å heve sin egen kompetanse i forbindelse med
jobb heller enn skolebasert opplæring, framholder Regje­
ringen i St.meld. nr. 16 for 2006­2007 om tidlig innsats
for livslang læring. Videre sier Stoltenberg­regjeringen i
sin regjeringserklæring at de vil arbeide for etter­ og vide­
reutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, ar­
beidstakere og myndigheter.
Vi tar disse signalene på alvor, og vi tar de personene
dette gjelder, på alvor. Derfor tar vi opp forslaget om å
innføre skattestimulans for bedrifter som bidrar til tiltak
som styrker den ansattes formalkompetanse.
Presidenten: Representanten Jon Jæger Gåsvatn har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Svein Flåtten (H) [16:09:13]: Vi deler forslagsstil­
lernes syn på at kompetanseheving i arbeidslivet er viktig.
Under den forrige regjering introduserte regjeringen
Bondevik II programmet Ny sjanse, som er en tilskudds­
ordning til bedrifter som nettopp ønsker å gi medarbeider­
ne grunnleggende ferdigheter i bl.a. lesing og skriving.
Dette programmet er senere omdøpt til Program for basis­
kompetanse i arbeidslivet. Det var for 2008 budsjettert
med ca. 37 mill. kr til tiltaket. Det er ikke nok, men iallfall
et stykke på vei.
Vi mener at det er viktig å peke på at det er utfordringer
ikke bare med kompetanseheving i arbeidslivet, men også
med de grunnleggende ferdighetene. Det er riktig som
foregående taler, Jon Jæger Gåsvatn, som også er for­
slagsstiller, sa, at det er 400 000 mennesker i Norge med
svært dårlige lese­ og skriveferdigheter. Det er også slik at
veldig mange av disse er utenfor arbeidslivet. Da må man
sørge for tiltak som også når denne gruppen. Kanskje er
det den viktigste gruppen.
Ingen skal mistenke meg for ikke å ha et subjektivt, po­
sitivt syn på alt som smaker av skattestimulans for næ­
ringslivet. Det har jeg absolutt. Jeg synes at intensjonene
i forslaget er gode. Men jeg er litt mer usikker på om skat­
testimulans her er det mest treffsikre og effektive virke­
midlet. Det må ikke bli slik at ved knappe ressurser bruker
man kanskje skattestimulans og ressurser på dem som er
de sterkeste av de svake, mens det blir mindre igjen til de
svake av de rene overføringene. Men igjen: Vi er positive
til intensjonen i dette, og vil slett ikke gå inn på flertallets
forslag om ikke å bifalle det. Vi foreslår at det vedlegges
protokollen, og jeg tar opp forslaget fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [16:12:11]: I SV er vi veldig
positivt innstilt til etterutdanning av ansatte. Det er et klart
behov i samfunnet for å sørge for å gjøre store løft på et­
ter­ og videreutdanningsfronten. Dette er også, som det
framgår av Fremskrittspartiets merknad, trygt og godt
nedfelt i Soria Moria­erklæringen, der ambisjonsnivået er
ganske høyt.
Innen eldreomsorgen er det 30--40 pst. som ikke har
formalkompetansen i orden -- de er ufaglærte. Vi har en
høy andel av mennesker som arbeider i norske barnehager
som ikke har skikkelig fagopplæring. Vi har mange lærere
som har behov for mer etterutdannelse enn det de får i
dag -- det er det bred enighet om i Stortinget. Som både
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på i sin
merknad, og som vi også ved gjentatte anledninger har
tatt opp, er det slik at dagens etterutdanningsinnsats er
ganske skeivt fordelt i forhold til kompetanse -- i favør av
dem som allerede i dag har den høyeste kompetansen og
de høyeste lønningene. Jeg er ikke usikker på, som Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er, om skattestimulans er
Forhandlinger i Stortinget nr. 102
102

2007
1526 Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Syversen, Grimstad, Høybråten og Sørfonn om
å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål
det beste tiltaket. Jeg er helt klar på at det er et dårlig tiltak
i forhold til hvordan man skal bruke penger -- av flere for­
skjellige grunner. For det første vil ikke skattestimulans
føre til at vi klarer å gjøre noe som helst løft innenfor of­
fentlig sektor. Hvis vi skulle gjøre et skikkelig løft f.eks.
for heving av kompetansen innen eldreomsorgen, ville
dette vært bortkastede penger.
Pengene burde istedenfor gått til direkte overføringer
til kompetanseheving innen eldreomsorgen og barnehage­
sektoren og til etterutdanning av lærere, som jeg tror vi
alle er opptatt av er viktig. Det er et lite målrettet og dyrt
tiltak, fordi de bedriftene som i dag finnes i næringslivet,
og som investerer en del penger i det som er lønnsomme
tiltak for bedriften, allerede har gode incentiver for å gjøre
dette, nettopp på grunn av at det er lurt å gjøre det for de­
res egen bedrift. Vi ville først begynt med å bruke en god
del penger på å gi skattelette til akkurat de bedriftene uten
å få noe som helst igjen for det -- vi ville altså ikke få mer
igjen for det enn det vi allerede får i dag. Så slik sett er det
et lite målrettet tiltak.
Vi har store utfordringer innen det offentlige når det
gjelder å skaffe formalkompetanse til folk som ikke har
det i dag, og som vi ikke ville klart å få til noe for med det­
te tiltaket. Jeg tror rett og slett at hvis vi skal få til det løf­
tet innenfor arbeidslivet som forslagsstillerne her legger
opp til, er dette noe vi ikke kan gjøre ensidig fra statens
side, men noe vi er nødt til å gjøre -- nettopp slik det står i
Soria Moria­erklæringen -- i dialog med de andre partene
i arbeidslivet.
Til slutt vil jeg bare si én ting. Jeg synes at forslagsstil­
lerne tenker kreativt rundt ett punkt -- som de skal ha hon­
nør for å gjøre, selv om jeg synes at forslaget som ligger
her, ikke er noe godt -- og det er i forhold til nettopp å prø­
ve å sørge for at den utdannelsen og den kompetansen
som påfylles til de enkelte arbeidstakere, blir en kompe­
tanse som man også får formelle papirer på. Den intensjo­
nen støtter jeg. Det er en god intensjon. Men jeg synes alt­
så forslaget som ligger her, er dyrt og lite målrettet. Derfor
støtter ikke vi dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 1538)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May­
Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og Ingebrigt
S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang til å disponere
overskudd til gaver til allmennyttige formål (Innst. S.
nr. 69 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:13 (2007­2008))
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:16:37] (ordfører for
saken): Saken gjelder forslag fra stortingsrepresentantene
Hans Olav Syversen, May­Helen Molvær Grimstad, Dag­
finn Høybråten og Ingebrigt S. Sørfonn om å øke spare­
bankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til all­
mennyttige formål.
En samlet komite viser til at
«forslagsstillerne ber om at «Regjeringen skal fremme
et forslag om endring av sparebankloven § 28 som
øker sparebankenes adgang til å disponere overskudd
til gaver til allmennyttige formål med ikrafttredelse se­
nest 31. desember 2007.» Forslagsstillerne mener bl.a.
økt adgang til å dele ut gaver vil motvirke den såkalte
«utvanningseffekten».»
En samlet komite presiserer at sparebanker er sjølsten­
dige institusjoner, og at egenkapitalen til grunnfondsbe­
visbanker er sammensatt av den sjøleide kapitalen --
grunnfondet -- og innskutt kapital gjennom utstedelse av
grunnfondsbevis.
Komiteen ønsker å gjøre det klart at den såkalte utvan­
ningseffekten er et resultat av at grunnfondsbeviseiernes
kapital reduseres relativt i forhold til den sjøleide kapita­
len ved at grunnfondsbeviseierne tar ut utbytte, mens den
sjøleide kapitalen blir avkastningen som ikke utdeles som
gaver.
Flertallet, regjeringspartienes representanter, finner
det derfor på sin plass å påpeke at slik regelverket er ut­
formet i dag, vil hver ny emisjon i en situasjon der spare­
banken betaler ut relativt like mye i utbytte som i årlige
gaver til allmennyttige formål, føre til en varig svekkelse
av den sjøleide kapitalen -- grunnfondet -- til sparebanken.
Flertallet ønsker ikke en slik utvikling.
Flertallet viser videre til at Regjeringa legger stor vekt
på å sikre sparebankenes egenart samt å legge til rette for
konkurransedyktige sparebanker som skal ha en reell mu­
lighet til å bevare sin posisjon i det norske markedet.
Flertallet viser til svarbrevet fra finansministeren der
det står:
«Departementet ønsker å finne en kombinasjon av
tiltak som adresserer problemet med utvanningseffek­
ten på en helhetlig måte, jf. at sparebankloven også
skal sikre at sparebankenes egenart, og rettighetene til
den eierløse kapitalen, blir ivaretatt. I den sammen­
heng tar en for eksempel også sikte på å vurdere Ram­
mevilkårutvalgets forslag om å gi adgang til å opprette
et reservefond uten krav på avkastning.»
Flertallet støtter denne vurderingen og understreker
viktigheten av å opprettholde et sterkt vern av den sjøleide
kapitalen til sparebankene, slik at rettighetene til denne
ivaretas i framtida. Flertallet bifaller på denne bakgrunn
ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om å
øke gaveadgangen for grunnfondsbankene har to sjølsten­
dige begrunnelser:
1. å styrke frivillige lag og organisasjoner i lokalsamfun­
nene over hele landet
2. å forsterke grunnfondsbevisene som finansierings­
kilde i markedet i konkurranse med aksjer og på den
måten styrke mulighetene for sparebankene til å
beholde grunnfondsbevis som egenkapitalinstrument.
Disse medlemmene legger til grunn at økt gaveadgang
vil inngå som ett av de konkrete forslag for å motvirke ut­

Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Syversen, Grimstad, Høybråten og Sørfonn om
å øke sparebankenes adgang til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige formål
1527
2007
vanningseffekten som departementet vil sende på høring i
desember, jf. vedlagte brev fra finansministeren datert
8. november 2007.
Disse medlemmene legger videre til grunn at departe­
mentet etter en høringsrunde fremmer forslag om nødven­
dig endring av sparebankloven, slik at det kan behandles
i vårsesjonen i Stortinget.
Representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre foreslår at forslaget vedlegges
protokollen.
For Senterpartiet er det viktig at rammevilkårene for
sparebanker skal gi frihet til å foreta en samfunnsmessig
ønsket strukturell tilpasning, samtidig som sparebankenes
egenart skal bevares, herunder at rettighetene til den sjøl­
eide kapitalen blir ivaretatt på en god måte.
Det viktigste ved sparebankenes egenart er eierfor­
men. En sparebank er en sjøleiende institusjon, og den
kan ikke og skal derfor ikke kunne kjøpes opp. Kombi­
nasjon av dyktig ledelse, konkurrerende rammevilkår i
forhold til forretningsbanker og eierformen er årsak til at
sparebankene hevder seg godt som gagnlige redskaper
på finansområdet. Lovregulering og tilhørende forskrif­
ter og praksis for sparebankene er et nasjonalt anliggen­
de. Det er en allmenn politisk erkjennelse at land rundt
oss ikke presser oss for å endre sparebankenes egenart.
Lovregulering av sparebankene er altså en nasjonal de­
batt i Norge, slik det også er innenfor Den europeiske
union. Sparebankene skal fylle en annen rolle enn forret­
ningsbankene. Bankvesenet er en nødvendig og viktig
infrastruktur for privatpersoner og næringsliv. Privat­
kunder og SMB­bedrifter -- små og mellomstore bedrif­
ter -- dekkes på en god måte av de mange sjølstendige
sparebankene. Dette medvirker til en sunn konkurranse
i de aller fleste delene av landet.
Det er enighet i finanskomiteen om at eventuelle end­
ringer i lovverket må innebære at ingen sparebankmodell
må bli diskriminert. Det må derfor tilrettelegges for at
sparebanker uten grunnfondsbevis får rammebetingelser
slik at de, som i dag, kan være konkurransedyktige i mar­
kedet. Derved blir endringer i sparebankstrukturen et re­
sultat av egen dyktighet i ledelse og drift samt egne stra­
tegiske valg.
Peter Skovholt Gitmark (H) [16:22:23]: Spareban­
kene spiller en svært viktig rolle i mange lokalsamfunn,
både som gode givere til frivillige lag og organisasjoner
og også ved å styrke det arbeidet som finner sted på frivil­
lig basis i kommunene.
Jeg viser egentlig bare til de merknader som er skrevet.
Utover det å ta opp det forslag som foreligger fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har
jeg ikke behov for annet enn å si at jeg synes det er mer­
kelig at man fra regjeringspartienes side ikke finner det
ønskelig -- eller mener at det blir for plasskrevende -- å
nevne dette momentet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:23:23]: Av og til duk­
kar det opp saker der ein med eitt og same verkemiddel
faktisk kan få til ei betre måloppnåing på fleire mål -- på
same tida. Saka i dag er eit eksempel på dette.
Sparebankane er viktige aktørar i lokalsamfunna. Dei
er finansieringskjelder for lokalt næringsliv og har ein
stor personkundekrins. Banda mellom lokalsamfunn og
sparebank er sterkare enn det som er vanleg mellom lokal­
samfunn og ulike finansinstitusjonar. Det gjeld i like stor
grad alle typar sparebankar, anten dei er store eller små --
og same kva gruppering dei måtte høyra til i.
Sparebankane si rolle som bidragsytarar til frivillig ar­
beid er ei viktig årsak til desse sterke banda. Over 0,5 mil­
liardar kr i reine gåver til eit breitt mangfald av ulike fri­
villige aktivitetar i 2006 viser at sparebankane er svært
viktige samarbeidspartnarar for det frivillige Noreg.
Den særeigne eigarstrukturen i sparebankane gjer den­
ne verksemda mogleg. Men det er eit paradoks at det er
det offentlege regelverket og ikkje balansen, soliditeten
eller lønsemda til bankane som avgrensar gåveverksem­
da. Kristeleg Folkeparti kan ikkje sjå at det finst gode ar­
gument for å avgrensa bankane sitt høve til å styrkja fri­
villig sektor lokalt, så lenge det ligg fornuftige finansielle
vurderingar bak avgjerda om kor stor del av overskotet
som kan avsetjast til frivillige organisasjonar. Det faktum
at fleire sparebankar i dag ligg på ein gåveutdelingspro­
sent nær opp til maksimalgrensa, viser at det er gjeldande
grense og ikkje fornuftige finansielle vurderingar som er
det effektive hinderet for å utvida pengegåvene til frivillig
sektor.
Auka høve for sparebankane til å gje gåver er eit vil­
kårslaust gode for det frivillige Noreg. Sparebankane
sjølve ønskjer det, både som ein del av strategien for sam­
funnsansvar og for å styrkja grunnfondsbevisordninga
gjennom å redusera den såkalla utvatningseffekten. Eg re­
gistrerer at regjeringspartia er mest bekymra for ein mot­
sett utvatningseffekt, nemleg at grunnfondet sin del av
den samla balansen til bankane vert utvatna gjennom nye
emisjonar. Eg legg til grunn at sparebankane sjølve er best
eigna til å vurdera kva som er det reelle problemet for des­
se institusjonane.
Det er liten grunn til å tvila på at regjeringspartia ser på
frivillig sektor som like verdifull som det Kristeleg Folke­
parti og dei andre opposisjonspartia gjer. Men av og til sy­
nest det som om regjeringspartia vil ha meir kontroll over
frivillig sektor enn det me i Kristeleg Folkeparti ønskjer.
Difor er det stopp i gåvefrådragsordninga, på grunn av at
det er dei føremåla som gjevarane støttar, som vert styrkte
-- og det er ikkje nødvendigvis dei same føremåla som dei
raud­grøne ønskjer å støtta. Eg undrast litt om ikkje det er
litt av den same kontrollysta som ligg bak den motstanden
som regjeringspartia i innstillinga demonstrerer mot eit så
godt forslag som det å auka sparebankanes høve til å gje
gåver.
Men det er von i hangande snøre. Når Finansdeparte­
mentet er ferdig med si prioriterte vurdering av ei avgren­
sa sak -- som dei har halde på med sidan mars i år -- endar
det kanskje likevel med eit forslag om auka høve til å gje
gåver. Då håpar eg at prosessen kan gå så greitt at Regje­

2007
1528 Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse­ og omsorgsdepartementet
ringa kjem tilbake i vårsesjonen med eit forslag om nød­
vendig lovendring. Det fortener rett og slett det frivillige
Noreg, og det fortener sparebankane.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se side 1538)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i statsbudsjettet for 2007 under Helse­ og omsorgsde­
partementet (Innst. S. nr. 101 (2007­2008), jf. St.prp.
nr. 10 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til
40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti
og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [16:29:04]: St.prp. nr. 10
handler om endringer av bevilgningene under enkelte
kapitler på statsbudsjettet for 2007. Der foreslås det bl.a.
at post 64, Ressurskrevende brukere, under Tilskudd for­
valtet av Sosial­ og helsedirektoratet settes opp med
185,14 mill. kr. Lånebevilgningen til de regionale helse­
foretakene foreslås satt ned med 800 mill. kr.
Det foreslås videre at Helse­ og omsorgsdepartementet
kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån på ca. 19 mill. kr til
bl.a. Stiftelsen Furustrand aldershjem, Vidaråsen, Sauhe­
rad Samtun og Kimerudstiftelsen.
I innstillingen under kapittel 710 Nasjonalt folkehel­
seinstitutt vises det til at det i budsjettet for 2006 ble be­
vilget 15 mill. kr til gratis influensavaksine i 2006. Dette
betydde at Folkehelseinstituttet formidlet gratis vaksine
til risikogrupper, til de kommuner som hadde bestilt slik
vaksine. Kommunene kunne ta betalt for vaksineringen.
I 2007 gikk en så, etter at det var varslet i statsbudsjettet
for 2007, tilbake til gammel ordning, der vaksinene ble
solgt til kommunene for 40 kr pr. dose og kommunene
igjen kunne velge hvorvidt de ønsket å ta betalt for vak­
sinen og vaksineringen. Hensikten med ordningen var å
stimulere vaksinasjonsdekningen til å bli over 50 pst.,
noe som ble oppnådd. I denne saken foreslår Frem­
skrittspartiet å gi tilskudd til dette for året 2007, mens
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker å følge ut­
viklingen nøye.
Det er etter de rød­grønne medlemmers mening viktig
at WHOs målsetting om 75 pst. vaksinasjonsdekning i ri­
sikogruppene nås innen 2010. Derfor mener de at ulike
tiltak, også det som ble gjort i 2006 med gratis vaksina­
sjon, bør vurderes dersom ikke dette målet nås. Frem­
skrittspartiet foreslår å bevilge 2,5 mill. kr til influensa­
vaksine, og mener dette bør skje umiddelbart.
I kap. 732, Regionale helseforetak, vises det til at prog­
nosen for 2007 indikerer en vekst i antall DRG­poeng på
om lag 1,2 pst. sammenlignet med det som er lagt til
grunn i oppdragsdokumentet for de regionale helseforeta­
kene.
Det er foreslått trekk på 87,9 mill. kr i den endelige av­
regningen for innsatsstyrt finansiering i 2006. Årsaken er
hovedsakelig feil registrering av dagrehabilitering. Komi­
teen påpeker at tydelige regler rundt dette med ISF­avreg­
ning er viktig for å skape forutsigbarhet rundt de årlige
avregningene, og skriver i merknadene at man er kjent
med at Sosial­ og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse­
og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av
aktivitetsbasert finansiering. Komiteen ber Regjeringen i
sammenheng med det arbeidet som pågår når det gjelder
aktivitetsbasert finansiering, se om regelverket på dette
området gir tilstrekkelig forutsigbar koding.
Fremskrittspartiet viser i sin merknad til at antall pasi­
enter som står på ventelister, er økt med 20 000 bare siste
år, og at sykehusenes situasjon er prekær. De foreslår der­
for 1 milliard kr i økte bevilgninger for 2007.
Pensjonskostnadene er det siste jeg vil ta fram i denne
saken. Helseforetakenes pensjonskostnader øker med om
lag 3,2 milliarder kr i 2007 og med om lag 2,2 milliarder kr
i 2008 sammenlignet med kostnadsnivået som ble lagt til
grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to
årene. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak at lønnsvek­
sten framover vil bli høyere og det langsiktige rentenivået
lavere enn det som tidligere er lagt til grunn.
Sylvia Brustad sa i Stortinget 27. november 2007 føl­
gende om denne situasjonen:
«Regjeringa legger til grunn at de økte pensjons­
kostnadene ikke skal inngå i resultatkravet for de re­
gionale helseforetaka verken for 2007 eller 2008.»
Komiteen støtter dette og merker seg at Regjeringen
senest i forbindelse med revidert budsjett vil komme til­
bake til konsekvenser for private ideelle institusjoner som
er etablert innenfor de regionale helseforetakenes sørge
for­ansvar.
Opposisjonen, dvs. Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, vil at Regjeringen skal komme
tilbake til konsekvenser for de private ideelle institusjone­
ne tidligere enn i revidert budsjett, da den foreslåtte løs­
ningen etter deres mening ikke ivaretar de økonomiske
problemene i inneværende år. Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti foreslår derfor at rammen til de regio­
nale helseforetakene øker med 150 mill. kr for å dekke de
private ideelle sykehusenes økte pensjonsutgifter for
2007.
Utover dette har komiteen ingen særlige merknader.
Vigdis Giltun (FrP) [16:33:57]: Først vil jeg takke
Mandt­Bartholsen for en veldig god redegjørelse, som
også tok opp i seg mye av det som Fremskrittspartiet har
gått inn for. Jeg vil allikevel knytte noen ord til saken.
Først til det gledelige, som sikkert mange har gledet
seg over nå før jul: Landsbystiftelsen, Pinsevennenes

Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse­ og omsorgsdepartementet
1529
2007
Evangeliesenter, Solliakollektivet, Renåvangen og de
andre kollektivene fikk ettergitt en gjeld på 19 mill. kr.
Det var nok litt av en julegave!
Utover det ser Fremskrittspartiet veldig alvorlig på den
situasjonen som helseforetakene nå er i. Det er mye som
tyder på at allerede gjennomførte kutt går ut over pasient­
tilbudet. Det er viktig med budsjettdisiplin, men det er
også viktig at det er samsvar mellom rammene og det som
forventes, og det er mye som tyder på at så ikke er tilfellet.
Helseforetakene må få realistiske rammer som setter dem
i stand til å innfri den bestillingen som kommer fra stats­
råden, det gjelder både innenfor somatikken, hvor vi ser
at stadig flere får behov for behandling, og en fortsatt opp­
trapping innenfor psykiatrien, til forskning og også til
vedlikehold og investeringer.
Tidligere ble Helse Øst trukket fram som et eksempel
på at det nytter bare man foretar strenge nok prioriterin­
ger. Mye av årsaken var nok at styret og ledelsen der fo­
kuserte sterkt på økonomi og ville vise at det klarte seg
med knappe rammer. Men dette har nok også handlet om
å nedprioritere vedlikehold og investeringer, og å gjen­
nomføre stadige kutt og endringer som har gitt mange an­
satte utrygghet, noe som pasientene også har merket. Jeg
vil i den forbindelse vise til oppslaget i Dagbladet forrige
søndag, hvor det helt klart framgår at pasientene oppfatter
Sykehuset Østfold som det dårligste i landet. Det fikk
også en veldig lav skår. Dette resultatet bør helseforetaket
merke seg når de skal ha styremøte. Slik jeg ser det, er
noen av hovedårsakene til dette dårlige resultatet at det
har vært stadige innsparinger som har ført til oppsigelser
og stenging av avdelinger og at nye prosjekter har blitt ut­
satt.
Situasjonen knyttet til Helse Sør­Øst, som er gjengitt
i Dagbladet, hvor det antydes at ca. 700 kan miste job­
ben, og oppslagene i Dagens Medisin viser hvor store
følger de økonomiske kuttene som nå er foreslått, kan
bli, og bør få flere til å tenke alvorlig gjennom hva som
kan komme til å skje. Alle de foreslåtte kuttene innenfor
bl.a. Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus er
fullstendig uakseptable, da dette vil ramme alvorlig syke
pasienter som ikke kan settes bakerst i en stadig lengre
pasientkø.
Alle helseforetakene sliter, og de store underskuddene
som nok en gang viser seg ved årets slutt, gjør at situa­
sjonen er kritisk. Det er ingen tvil om at den stramme øko­
nomien er den direkte årsaken til at ventelistene for be­
handling har økt dramatisk det siste året. Når økningen er
på så mye som 20 000, er det nødvendig å snu kutt til økt
aktivitet for å imøtekomme behovet for behandling. Hvis
ikke vil ventelistene fortsatt øke.
Sykehusene sliter med tidligere underskudd, og vil
heller ikke klare å imøtekomme forventningene i året som
kommer. Signalene som nå kommer fra sykehussektoren
over hele landet, viser at det planlegges ytterligere kutt og
innstramminger og nedleggelser, og dette vil uten tvil i
neste omgang ramme pasientene. Selv om direktørene
sier noe annet, at kuttene ikke skal gjøre det, så gjør de det
til syvende og sist. Fremskrittspartiet foreslår derfor
1 milliard kr i ekstrabevilgning for 2007, slik at pasientene
ikke skal bli rammet, og slik at sykehusene lettere kan
opprettholde forsvarlig drift.
Situasjonen i forhold til pensjonsutgifter for private
ideelle sykehus er også noe vi må ta på alvor. Statsråden
har varslet at dette skal vurderes i forbindelse med revi­
dert, men det vil være i seneste laget og kan i verste fall
føre til at flere av sykehusene går konkurs.
Fremskrittspartiet er bekymret over den vanskelige
situasjonen de private ideelle sykehusene er i, og har der­
for foreslått 150 mill. kr til dette i innstillingen. Vi ser in­
gen grunn til å utsette denne bevilgningen, med de følge­
ne det kan få.
Hvert år rammes mange av influensa, og for dem som
befinner seg i risikogruppene, kan sykdommen få langva­
rige og alvorlige konsekvenser. Det fører ofte til sykehus­
innleggelser, til lungebetennelse og i de mest alvorlige til­
fellene til en tidlig død.
Eldre og kolsrammede er spesielt utsatte grupper, og i
antall blir de stadig flere. I dag er det veldig mange min­
stepensjonister som sliter med å klare de daglige utgiftene
til hus, strøm, fyring, mat og medisiner. Det er derfor vik­
tig at influensavaksinen blir mest mulig tilgjengelig for
dem som befinner seg i risikogruppen. Det er ganske utro­
lig at Regjeringen, som gir inntrykk av at de er opptatt av
de svakeste, synes det er greit at denne vaksinen koster
250 kr, når de samtidig vet at mange ikke tar seg råd til å
ta den. Fremskrittspartiet foreslår derfor 2,5 mill. kr til
denne risikogruppen, slik at de kan få gratis vaksinasjon.
Ellers støtter Fremskrittspartiet de foreslåtte endringene i
bevilgningene og varsler at vi subsidiært vil støtte forsla­
get som er fremmet av Høyre og Venstre.
Avslutningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets for­
slag i saken.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Inge Lønning (H) [16:39:30]: La meg først ta opp
forslaget fra Høyre og Venstre, som er omdelt på repre­
sentantenes plasser i salen, forslag nr. 3.
I fjor besøkte helse­ og omsorgskomiteen Lovisenberg
Diakonale Sykehus her i Oslo, og hadde en meget interes­
sant og lærerik omvisning. Som vanlig under slike besøk
avsluttet man med en spørsmålsrunde, og et av komiteens
medlemmer spurte direktøren ved sykehuset hvordan han
kunne forklare at det alltid er så god orden på økonomien
i de private ideelle sykehus, mens de offentlige helsefore­
takene nesten alltid har betydelige avvik i form av økte ut­
gifter i forhold til budsjett. Direktøren -- med et ørlite smil
på lur -- svarte slik: «Vi kan gå konkurs, det kan ikke de.»
Det ligger en ganske viktig realitet i det som aktualise­
res gjennom endringsproposisjonen som vi behandler i
dag. Det er som vanlig relativt beskjedne endringer i pro­
posisjonen når det gjelder tallene under de forskjellige
poster, men på ett punkt er det en ganske dramatisk end­
ring. Det påpekes at det for 2007 påløper økte pensjons­
kostnader i størrelsesordenen 3,2 milliarder kr, og at det
er forventet 2,2 milliarder kr i økte pensjonsutgifter i
2008. Det er betydelige tall.

2007
1530 Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse­ og omsorgsdepartementet
Når det gjelder helseforetakene, løses dette problemet
ved at dette beløpet unntas i forhold til resultatkravet.
Dermed skapes det ikke en økt regnskapsmessig belast­
ning. Den løsningen er ikke mulig når det gjelder de pri­
vate ideelle sykehus, som faller inn under sørge for­ansva­
ret til de regionale helseforetakene. Dermed oppstår det et
ganske betydelig problem, som nettopp berører risikoen
for å gå konkurs, simpelthen fordi de private ideelle syke­
husene ikke har særlig store marginer å gå på, og heller
ikke kan velge den løsning å svekke sin egenkapital ve­
sentlig, for det vil også ha meget uheldige konsekvenser
på sikt.
Statsråden har kommentert dette flere ganger her i
stortingssalen, og har hver gang brukt den samme stan­
dardformulering, at Regjeringen vil komme tilbake med
et forslag til løsning, senest i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett neste år. Problemet med det er at det er me­
get vanskelig for de private ideelle sykehus å leve med
usikkerheten frem til nesten halvveis ut i kommende bud­
sjettår når det gjelder påløpte utgifter for inneværende år,
2007, og med den samme usikkerhet når det gjelder drifts­
resultatet for 2008.
Det er bakgrunnen for det forslaget som jeg har tatt opp
på vegne av Høyre og Venstre, hvor vi anmoder Regjerin­
gen om å komme tilbake til Stortinget innen 1. mars 2008
med forslag til løsning. Vi mener at det absolutt må være
mulig å finne frem til en løsning innen den tid, og vi me­
ner at de ideelle private sykehusene har et rimelig krav på
å få beskjed innen 1. mars 2008 om hvilke økonomiske re­
aliteter de er nødt til å forholde seg til for regnskapsårene
2007 og 2008.
Det knytter seg betydelig usikkerhet til den økonomis­
ke situasjonen i helseforetakene i sin alminnelighet. Det
ble påpekt av representanten Giltun. Jeg tror for min del
at svaret på det ikke kan være å tenke på et tall -- 1 milliard
eller et eller annet annet tall -- og plusse det på på det nå­
værende tidspunkt, for usikkerheten blir egentlig ikke
spesielt mye mindre av det. Og de utfordringene helsefore­
takene står overfor, er av strukturell karakter, som for­
modentlig ikke forandres veldig mye med noen hundre­
talls millioner fra eller til. De strukturelle problemene er
man nødt til å løse, og helseforetakene er nødt til å finne
en økonomistyringsform som gjør at man klarer å holde
seg innenfor de utgiftsrammene som Stortinget har ved­
tatt.
Laila Dåvøy (KrF) [16:44:50]: Stadige meldinger om
kutt i sykehustilbudene på grunn av en presset økonomisk
situasjon skaper bekymring. Vi hører at det på Ullevål
skal spares 300 mill. kr, og at det medfører kutt i viktig
medisinsk behandling. På nyhetene varsler de ansatte at
dette i verste fall kan medføre dødsfall fordi pasienter
ikke vil få den hjelpen de trenger, og at ventetiden til be­
handling vil øke. På Rikshospitalet foreligger det forslag
om å kutte 700 hjerteoperasjoner, sies det. Legeforenin­
gen har gjort beregninger som viser kutt på til sammen
1 milliard kr i østlandsområdet.
Etter at vi nettopp har avsluttet behandlingen av stats­
budsjettet for 2008, der det er bevilget store summer til
sykehusene, og vi nå behandler salderingen av 2007­bud­
sjettet, melder spørsmålet seg om hva som skal til for å
sikre pasienter likeverdige og gode behandlingstilbud i
hele landet. Hvordan kan vi unngå oppslag om kutt i be­
handlingstilbud, som skaper uro og utrygghet? Vi ser det
så å si hvert eneste år.
Denne høsten har det vært økende fokusering på hva
som skjer på sykehusene -- hvordan er tjenestene organi­
sert, hvordan fungerer ledelsen av sykehusene? Dette er
særlig aktualisert etter sammenslåingen av Helse Sør og
Helse Øst. Det kommer fram at det er krevende tiltak
som skal gjøres, og at rivingen av det noen kalte for Ber­
linmuren i Oslo, langs Ring 3, likevel ikke er gjort i en
fei.
I avregningen for 2006 for innsatsstyrt finansiering i
sykehusene er det utbetalt 88 mill. kr for mye. En av kon­
sekvensene av dette er at behandlingstilbud på Sørlandet
sykehus helseforetak er foreslått nedlagt, fordi driften har
vært basert på disse utbetalingene. I styremøtet i Sørlan­
det sykehus i dag behandles et forslag om nedleggelse av
Mandal sykehus, en nedleggelse som umulig kan være i
tråd med Soria Moria­erklæringen. Det er dramatisk når
feilkoding av behandling etter hva jeg kan se, har innvirk­
ning på hvilke sykehus som skal drives.
Meldinger både fra Legeforeningen og fra Sosial­ og
helsedirektoratet påpeker at økonomi styrer både priorite­
ring og kvalitet i sykehusene helt ned på avdelingsnivå.
Kristelig Folkeparti har i forbindelse med budsjettbe­
handlingen fremmet forslag om at Regjeringen må endre
finansieringen av sykehusene for nettopp å unngå at øko­
nomistyringen kommer foran pasientbehovene.
Når meldinger om kutt og nedskjæringer i sykehusene
kommer på løpende bånd i disse dager, er det også viktig
å fokusere på noen av årsakene, nemlig hvordan aktivi­
tetsveksten og lønnsutviklingen i sykehusene har vært de
siste årene. Lønnsutgifter i sykehusene utgjør en betyde­
lig andel av utgiftene. Samtidig kan vi lese at det årlig an­
settes for mange leger i norske sykehus. Ifølge Dagens
Medisin i august 2006 bryter sykehus loven ved å ansette
flere leger enn det de har tillatelse til. Det ble i 2006 vist
til at enkelte foretak ansatte 40--50 leger for mye, til
sammen nærmere 200 leger på landsplan. Dette medfører
økte utgifter. Vi vet ikke i hvilket omfang dette har skjedd
i 2007. I så måte går det også an å si at det virker som om
det kan være både styrings­ og ledelsesproblemer knyttet
til sykehussektoren over hele landet.
De private ideelle sykehusene som representanten Inge
Lønning viste så grundig til, er i en kritisk fase hva gjelder
økonomi og dekning av økte pensjonskostnader. Kristelig
Folkeparti foreslår i dag, sammen med Fremskrittspartiet,
at Regjeringen bevilger 150 mill. kr for å dekke disse sy­
kehusenes økte pensjonsutgifter for 2007. Vi vet at flere
sykehus er truet av konkurs og er dypt fortvilet over å måt­
te vente på avklaringer fra Regjeringen til i verste fall mai
neste år.
Statsråden må sikre at den økonomiske situasjonen i
sykehusene ikke rammer pasientbehandlingen. Pasienter
som trenger hjelp, må få det når de trenger det, og de sy­
keste må få hjelp først. Jeg har lyst til å be statsråden om

Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse­ og omsorgsdepartementet
1531
2007
nærmest å garantere for at alle disse nedskjæringene som
skal gå ut over pasienttilbudet, må stoppes.
Jeg tar opp forslaget jeg viste til, og subsidiært vil
Kristelig Folkeparti støtte forslaget fra Høyre og Venstre
-- hvis vårt forslag skulle bli nedstemt i denne sal i dag.
Presidenten: Man vet aldri.
Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslag
hun refererte til.
Gunvald Ludvigsen (V) [16:50:07]: Eg skal knyte
nokre merknader til dei auka pensjonskostnadane, spe­
sielt til dei private og ideelle helseinstitusjonane. Det har
vore mykje fokusering på problemstillingane, og fokuset
har vore retta mot dei store private -- altså Lovisenberg Dia­
konale Sykehus, Diakonhjemmet og Haraldsplass Dia­
konale Sykehus. Men utfordringane som er knytte til auka
pensjonskostnader, gjeld mange andre også. Det gjeld
mange små og mindre sjukehus, det gjeld rusverninstitu­
sjonar, rehabiliteringsklinikkar, barnevernstiltak og anna
som blir drive på ideell basis. Dei minste får antakeleg re­
lativt sett minst like store utfordringar som dei største,
som vi høyrer om i media.
Derfor er det viktig at Regjeringa kjem opp med ei løy­
sing så raskt som mogleg. Å vente til revidert nasjonal­
budsjett er etter Venstres syn altfor seint. Derfor har altså
Høgre og Venstre kome opp med det forslaget som Inge
Lønning har teke opp og referert til, der vi ber om at Re­
gjeringa kjem med eit forslag til løysing på utfordringane
knytte til pensjonskostnadane innan 1. mars 2008.
Eit signal frå statsråden om at ein slik frist vil bli lagd
til grunn, vil skape den nødvendige roa som trengst for dei
private ideelle helseinstitusjonane. Eg er spent på kva
statsråden vil signalisere i innlegget sitt her i dag.
Statsråd Sylvia Brustad [16:52:11]: Jeg har først
lyst til å si, til den generelle situasjon i sjukehusene våre,
at den framstillinga vi ofte får i media og på andre måter,
er at det stort sett bare er kutt. Det er ingen tvil om at fle­
re av våre sjukehus har utfordringer både nå og neste år.
Men jeg synes også det er viktig å få fram den virkelig­
heten som er. Det er faktisk slik at det fra 2002 til 2008
er gitt om lag 35 milliarder kr mer til sjukehusene i Nor­
ge, vi har ansatt om lag 10 000 nye årsverk -- det er om­
trent som hele Ullevål sjukehus -- og langt flere mennes­
ker får behandling. Flere venter også heldigvis i kortere
tid.
I stedet for at det er kutt, er det vel kanskje heller slik
at veksten i en del sammenhenger ikke blir så stor som en
del forventer. Det er noe annet enn kutt og nedskjæringer.
Det har nylig kommet signaler om at den økonomiske
situasjonen ved enkelte sjukehus i Helse Sør­Øst er for­
verret den siste måneden. Det tar jeg på største alvor, og
jeg har derfor i dag hatt et møte med ledelsen i Helse Sør­
Øst. Det vil være et nytt møte på onsdag, for å få et opp­
følgingsmøte om økonomien i denne regionen. Jeg har
bedt om å få en egen redegjørelse om den situasjonen in­
nen fredag i denne uka. Jeg er sjølsagt svært opptatt av å
sikre alle pasienter i hele landet, men sjølsagt også pasi­
entene i denne delen av landet, og at de blir ivaretatt på en
god måte.
Så synes jeg også det er viktig å understreke at vi nå er
inne i en budsjettprosess ved mange av landets sjukehus.
Det betyr at mange av de forslag som verserer i media om
dagen, ikke er de som kommer til å bli vedtatt. Det ser vi
mange ganger når de endelige budsjettvedtak blir gjort.
Jeg mener også det er grunn til å være varsom med å
skremme alvorlig sjuke mennesker med at de ikke skal få
behandling, eller at folk kommer til å dø. Det skal sjølsagt
være slik at mennesker som er sjuke og alvorlig sjuke,
skal få nødvendig behandling til riktig tid, også i denne
delen av landet.
Jeg mener i likhet med representanten Lønning at alle
helseforetak må lære seg å forholde seg til de rammer som
Stortinget stiller til disposisjon. Det er ting som tyder på
at ikke alle gjør det, ved at det f.eks. blir ansatt mange fle­
re mennesker enn det er penger til. Det må vi ha slutt på,
for skal vi få til det som representanten Lønning også på­
peker, er det klart at alle må forholde seg til Stortingets
vedtak. Det er grunnleggende udemokratisk å gjøre noe
annet.
Så har jeg til representanten Dåvøy når det gjelder
Mandal, lyst til å si at jeg har gitt beskjed til mitt system,
Helse Sør­Øst, at hvis den endringa som de lokalt nå har
foreslått -- for det er lokalt -- ved Sørlandet sjukehus, fører
til en vesentlig endring av pasienttilbudet, skal det sjøl­
sagt først til Helse Sør­Øst og deretter til Helse­ og om­
sorgsdepartementet. Igjen, her er det ikke noe som er be­
stemt, men det verserer mye i ulike debatter om dagen.
Jeg tar sjølsagt på største alvor at det er utfordringer man­
ge steder i landet, men jeg mener også det er grunn til ikke
å male det bildet så svart som en av og til kan få inntrykk
av når en leser en del medieoppslag.
Så til en annen viktig diskusjon, og det gjelder pen­
sjonskostnader ved de private ideelle sjukehusene. Jeg tar
det, som jeg har sagt tidligere, på største alvor. Vi jobber
på høyttrykk med å finne en eller annen løsning på dette.
Det er også slik at de pensjonskostnadene isolert sett ikke
har noen likviditetsmessig effekt, men det er jo ingen tvil
om at det vil føre til underskudd i regnskapene både i
2007 og 2008, dersom man ikke finner en løsning på det.
Mye av egenkapitalen vil, som flere talere har sagt, være
tapt, og de vil miste kredittverdighet. Men jeg har ikke
noe annet svar i dag enn det jeg har sagt de siste dagene vi
har diskutert dette. Vi jobber seriøst og ordentlig med det
og har nær dialog med dem dette gjelder. Vi skal komme
tilbake til Stortinget så snart vi har et forslag til hvordan
det skal løses, og det vil være seinest, som jeg har sagt, i
revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder vaksine mot sesonginfluensa og Frem­
skrittspartiets forslag, er jo 2,5 mill. kr svært lite hvis for­
målet er å vaksinere alle som er i risikogruppen, hvis en
virkelig mente noe med det. Vi snakker altså om en risi­
kogruppe på om lag 900 000. Med Fremskrittspartiets for­
slag vil det være rundt regnet 62 000 doser. Det er ganske
langt fra det som er risikogruppen. Jeg mener ærlig talt at
kommunene har mulighet til å betale 40 kr for hver vaksi­
ne. Det er godt forebyggende helsearbeid, og på den må­

2007
1532 Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse­ og omsorgsdepartementet
ten kan de også spare mye når det gjelder folk som er nødt
til å være hjemme og hjelpe folk som ligger med lungebe­
tennelse eller andre ting.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [16:57:41]: Statsråden
sier i sitt innlegg at helseforetakene må forholde seg til de
rammene som Stortinget vedtar. Men det er også slik at i
et slikt vedtak er det også noen ukjente faktorer. Sykmel­
dingsnivået er ett av dem. Når vi vet at man legger opp til
en effektivisering og omstrukturering innen Helse­Norge
som er meget stor, og vi vet at det er stor sannsynlighet for
at man vil få et nivå som er høyere enn i dag, og som vil
ramme både de ansatte og ikke minst pasientene, kan
statsråden garantere for at sykmeldingsnivået i 2008 ikke
overskrider det vi har hatt i 2006 og 2007?
Statsråd Sylvia Brustad [16:58:36]: Det kan jeg
sjølsagt ikke. Det jeg kan garantere, er at Regjeringa er
veldig opptatt av å få et lavere sjukefravær ved norske sju­
kehus. Jeg trur det er fullt mulig å få det til også, ikke
minst ved å spille på lag med de ansatte. I de omstillings­
prosesser som nødvendigvis er nødt til å foregå i sjukehus
mer eller mindre hele tida -- bl.a. på grunnlag av teknolo­
gisk utvikling -- må man ha bedre prosesser og i større
grad spille på lag med de ansatte, enn det som av og til er
tilfellet i dag. Jeg mener også at det av og til er ganske en­
kle grep som skal til for å få sjukefraværet ned.
Så mener jeg at når våre sjukehus nå har om lag 84 mil­
liarder kr til disposisjon neste år, både drives det og er det
fullt mulig å drive et godt helsevesen i Norge der alle
mennesker i hele landet er sikret å få gode tilbud av god
kvalitet når de trenger det. Men det er en del omstillinger
som må til, bl.a. fordi vi må få til en enda bedre arbeids­
deling.
Svaret på denne utfordringa er ikke bare å gi mer pen­
ger -- det er også det, men ikke bare det -- det er også den
måten vi driver sjukehusene på.
Laila Dåvøy (KrF) [16:59:55]: Statsråden viser til
en økning i økonomien til helseforetakene, og det er jo
helt riktig at de har fått mye midler de senere årene. Sam­
tidig påpeker hun at det kanskje kan være lavere vekst enn
forventet som gjør at man krisemaksimerer. Det er nok
ikke det i alle tilfeller. Et forslag som foreligger om å kut­
te 450 psykiatrisenger i Oslo­området, er jo ganske dra­
matisk. Vi har allerede i dag mangel på tiltak, bl.a. for de
alvorlig langtidssyke psykiatripasientene.
Men så til spørsmålet -- det første var bare en kommen­
tar. Stortinget har jo også i år bevilget mer penger til pasi­
entbehandling i 2008. Det har vært spesifisert fra statsrå­
den at det har vært viktig, og det har hun lagt inn i bud­
sjettforslaget. Spørsmålet mitt er: Hvorfor kan ikke stats­
råden da kreve av helseforetakene, i den situasjonen vi er
i nå, at de ikke får kutte i pasientbehandlingen, fordi man
her har fått friske midler, istedenfor å be om en redegjø­
relse?
Statsråd Sylvia Brustad [17:01:04]: Når det gjelder
psykiatrisenger i Oslo, er dette et innspill som kommer i
starten på sammenslåinga, hovedstadsprosessen, og det er
bare ett av veldig mange innspill som vil komme de nær­
meste åra, hvor Helse Sør­Øst har varslet at de nå vil ha
en inkluderende prosess og konkludere neste år.
Jeg er veldig opptatt av at mennesker med psykiske li­
delser skal få et enda bedre tilbud enn det de har i dag.
Ting kan sikkert organiseres på andre måter, men jeg vil i
hvert fall ikke i dag gå ut og slå ned eller slå opp den ene
eller den andre saken. Nå må de som er satt til å gjøre job­
ben i første omgang, gjøre den.
Når det så gjelder situasjonen i Helse Sør­Øst spesielt,
der det nå har dukket opp en økonomisk forverring, har
jeg bedt om en redegjørelse, for jeg ser alvorlig på dette.
Derfor vil jeg ikke gå inn og kommentere enkelte forslag
som nå svever i lufta, før vedtak. Men det er lagt opp til
økt behandling generelt, at vi skal behandle flere mennes­
ker neste år. Men i en del helseforetak er det f.eks. en ut­
fordring at noen ansetter folk, og andre har ansvaret for
budsjettene. Dette må henge i hop. Det er den type sty­
ringsgrep vi er nødt til å få på plass.
Inge Lønning (H) [17:02:28]: Jeg hørte ekstra godt
etter da statsråden talte om de private ideelle sykehusenes
økonomiske situasjon, for å høre om hun muligens kunne
være på glid i riktig retning når det gjelder tidsfristen.
Det kom imidlertid ikke noe annet enn den formule­
ring statsråden har brukt tidligere også: senest i revidert
nasjonalbudsjett. Derfor vil jeg spørre statsråden om hun
har forståelse for at de som sitter med ansvaret for disse
sykehusene, har betydelige problemer med å leve med
usikkerheten i praksis gjennom hele første halvår. Stortin­
get vedtar jo revidert nasjonalbudsjett først i midten av ju­
ni, så i praksis går det da et halvt år av 2008 uten at man
vet hvorledes regnskapet for 2007 skal se ut, og uten at
man vet hvorledes utfallet av budsjettåret 2008 kommer
til å bli. Har statsråden forståelse for at dette er en meget
lite tilfredsstillende situasjon?
Statsråd Sylvia Brustad [17:03:34]: Jeg har stor for­
ståelse for at de private ideelle sjukehusene med tanke på
pensjonskostnadene er inne i en krevende situasjon. Jeg
vil igjen understreke at de gjør god pasientbehandling for
oss. Mange mennesker er avhengige av det tilbudet som
de kan gi.
Jeg trur representanten Lønning skal være varsom med
å tolke hvor jeg er på glid eller ikke er på glid. Jeg vil igjen
understreke at når vi sier «seinest», betyr ikke det at det
må komme i revidert nasjonalbudsjett. Det kan også bety
at det kan komme tidligere. Jeg er fullt oppmerksom på at
dette er en alvorlig, krevende situasjon. Vi jobber under
høytrykk med det, og vi skal komme tilbake så snart vi har
et forslag til løsning på saken.
Gunvald Ludvigsen (V) [17:04:29]: Statsråden sa i
innlegget sitt at ho hadde eit møte i dag om den forverra
økonomiske situasjonen i Helse Sør­Øst, og at det skal
vere nye møte allereie onsdag. Så her er det tydelegvis al­

Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007
under Helse­ og omsorgsdepartementet
1533
2007
vor for denne helsegiganten. Det er jo nemnt at strukturel­
le grep skal løyse økonomistyringa i Helse­Noreg. Det å
slå saman Helse Sør og Helse Øst til «Helse Størst» var jo
eit slikt strukturelt grep.
Spørsmålet er: Er statsråden av den oppfatninga at det
å lage slike store gigantar er eit vellykka grep? Eller gjer
det berre vondt verre?
Statsråd Sylvia Brustad [17:05:19]: Jeg føler meg
helt sikker på at vedtaket om å slå sammen de to helsere­
gionene er riktig, fordi vi trenger å frigjøre mer ressurser,
både menneskelig og økonomisk -- til at en ikke driver
dobbelt med ting, til at en ikke går i bakvakter i stedet for
å operere og behandle folk. Vi trenger også å få flere spe­
sialister rundt i landet. Så jeg er helt trygg på den beslut­
ningen.
Når det så gjelder de nye opplysningene om den øko­
nomiske situasjonen i denne regionen, som ser ut til å
være forverret, er det noe jeg tar på største alvor. Det er
derfor vi har hatt møte i dag, skal ha nytt møte på onsdag
og skal få en redegjørelse på fredag. En av de tingene jeg
trur vi ser -- ikke spesielt i denne regionen, men generelt --
er at det er for mye av det at noen ansetter og andre har
ansvaret for budsjettet. Det må være slik at de som anset­
ter folk, også har ansvaret for budsjettet. Det går ikke an
å ansette mange flere mennesker enn det man har penger
til. Vi har sett det i en annen helseregion for kort tid tilba­
ke, og jeg kommer til å stramme grepet på ulikt vis i tida
framover.
Vigdis Giltun (FrP) [17:06:40]: Jeg vil ta tak i dette
med influensavaksine, for som vi hørte fra saksordføreren
og også fra statsråden, virket det som om det ikke er så
veldig viktig at de som var i risikogruppen, fikk denne
vaksinen, og at dette skal vurderes igjen om et par--tre år.
Nå er det slik at kommunene har fått mye strammere
økonomi, og de fleste mener nå at det er en nedgang i inn­
tektene. Da blir det jo litt spesielt å høre at statsråden for­
venter at kommunene skal kunne ta denne utgiften. Det
kan bli vanskelig for mange kommuner, og det vil også bli
ganske tilfeldig hvem som får vaksinen. Resultatet for
dem som ikke tar vaksinen, og som er i risikogruppen, kan
bli ganske dramatisk. Dette kan bety langvarig alvorlig
sykdom og også medføre død for mange. Vi får flere og
flere av de eldste eldre, og vi vet at det er veldig mange
som har KOLS. Hvordan har statsråden tenkt å sikre at
kommunene tar dette sørge for­ansvaret? Eller vil hun
vente i tre--fire år og se resultatet, hva dette vil medføre
for mange?
Statsråd Sylvia Brustad [17:07:48]: Jeg mener jo at
influensavaksinen er veldig viktig. En av grunnene til at
vi la inn de pengene som skulle stimulere kommunene til
å kjøpe inn mer vaksine for å øke andelen av dem som tar
den, er nettopp det forebyggende, ikke minst for eldre
mennesker. Så er det riktig at det har gått noe ned nå dette
året, ser det ut til. Når jeg sa det jeg sa i stad, var det fordi
jeg mener at om kommunene må betale 40 kr for en dose
med vaksine, vil de kunne tjene inn det mange ganger, og
veldig fort, ved at en hindrer at folk blir sjuke og en da er
nødt til å kjøre på med mer hjemmesjukepleie og mer
hjemmehjelp til folk. Jeg vil sjølsagt på vegne av Regje­
ringa følge denne utviklinga veldig nøye. Vi har et mål,
som vi også har sluttet oss til gjennom Verdens helseorga­
nisasjon, om at vi skal ha en høyere dekning av dette. Men
jeg mener at hvis Fremskrittspartiet var opptatt av at man­
ge flere i denne målgruppa skulle få dette, måtte en ha lagt
på mye mer enn 2,5 mill. kr.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rolf Terje Klungland (A) [17:09:10]: Det var et tid­
ligere innlegg fra representanten Laila Dåvøy som fikk
meg til å ta ordet nå på slutten. Jeg skal bare komme med,
for protokollens del, hvordan helsetilbudet i Vest­Agder
er og har vært.
Representanten Laila Dåvøy satt selv i en regjering
som la ned Farsund sykehus i forrige periode. Samtidig la
de altså Mandal sykehus inn som en avdeling i Sørlandet
sykehus. Det gjorde de samtidig med det de gjorde med
Farsund Sykehus, slik at statsråden skulle slippe å komme
til Stortinget med saken da lokalsykehuset i Farsund ble
lagt ned. Jeg synes bare det er viktig å få med seg at man
skal være forsiktig med å bruke for store ord, når en nå har
en regjering som faktisk for første gang siden sykehusre­
formen legger inn en vekst i økonomien, og vi har en re­
gjering som satser på offentlig sektor, når representanten
da har sittet i en regjering som faktisk har lagt ned lokal­
sykehus, og som har gjort lokalsykehus om til avdelinger
i enkelte sykehus.
Så er det det å bemerke at styret i Sørlandet sykehus i
dag har bestemt at de ikke skal legge ned Mandal sykehus.
Det er vi i Vest­Agder selvfølgelig veldig glad for. De
hadde altså mulighet til det på grunn av den forrige regje­
ringens politikk, der Laila Dåvøy var statsråd.
Laila Dåvøy (KrF) [17:11:16]: Vi har en enorm sek­
tor, og endring har det vært før, og endring kommer det til
å bli, også når det gjelder oppgavefordeling. Men det må
jo ikke være slik som representanten Klungland tilsynela­
tende sier, at man helst ikke skal gjøre noen ting, verken i
foregående eller i nåværende regjering. Det er i denne re­
gjeringen at man har et helt klart mål om at man ikke skal
legge ned lokalsykehus. Det var i den relasjonen at jeg
også tok opp Mandal sykehus' situasjon.
Så er det veldig gledelig at det er gjort et vedtak om at
dette sykehuset skal opprettholdes. Det er jeg veldig glad
for.
Så en kommentar til noe av det som statsråden sa i sitt
innlegg, og som jeg forundrer meg litt over, nemlig at
noen ansetter, mens andre har ansvar for budsjettet. Det er
i alle fall ganske oppsiktsvekkende og dramatisk -- jeg er
enig med statsråden i det -- hvis det er slik at man har så
tette skott mellom dem som ansetter, og dem som har an­
svar for budsjettet. Det er helt nytt for meg. Jeg vil jo tro
at det er slik på sykehus som i de fleste andre bedrifter --
jeg har tross alt jobbet på sykehus og i helseinstitusjoner
-- at man ansetter noen når noen slutter eller går ut av vi­

2007
1534 Em. 17. des. -- Voteringer
kariat. Men hvis det er slik at man har blankofullmakt
rundt på avdelinger eller blant en del direktører til bare å
ansette folk i hytt og pine, som vi sier i Bergen -- det var
nesten det statsråden sa -- så forundrer det meg stort. Jeg
kunne godt ha tenkt meg, hvis det var mulig, at statsråden
sa noe mer om dette. Jeg finner det meget alarmerende
hvis det er det som skjer.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [17:13:22]: Når repre­
sentanten Klungland prater om at det er viktig, og at han
ønsker å få protokollført hvor fantastisk flink denne regje­
ringen har vært på området, burde man få med seg at man
altså opererer med sommerstengte fødeavdelinger i dis­
triktene, man legger ned eller har sommerstengte rehabi­
literingsavdelinger, og man flytter akutt­ og helgemottak
for ortopedi fra Kirkenes til Hammerfest, slik at befolk­
ningen der får 70 mil å dra, eller like langt som det er fra
litt sør for Drammen til Snåsa. Det står denne regjeringen
for. Det er klart at det er mange som er misfornøyd med
det. I Finnmark er det etablert et nytt parti som heter Hel­
se­ og omsorgspartiet. De som har etablert dette partiet,
Klungland, er representanter fra ditt eget parti, Arbeider­
partiet, som er misfornøyd med den politikken dagens re­
gjering fører. Det er også slik for oss andre, som er i stand
til å se, at vi klarer å se at det går fakkeltog i Kirkenes, det
går fakkeltog i Larvik, det går fakkeltog over det ganske
land som ønsker å kjempe for å bevare lokalsykehusene.
Det jeg nå har sagt, skjedde altså ikke under Bondevik
I eller Bondevik II, men det skjedde under Stoltenberg II.
Statsråd Sylvia Brustad [17:15:26]: Jeg synes å
huske at det har gått noen fakkeltog tidligere også, før
denne regjeringa overtok, men vi skal ikke ha noen kon­
kurranse om det.
Engasjement er bra. Men jeg slutter ikke å undre meg
over at Fremskrittspartiet er den fremste talsmann for ikke
å endre på noen ting i vårt sjukehusvesen. Jeg tror det folk
og pasienter er mest opptatt av, er å få gode tilbud av god
kvalitet. La meg igjen nevne det eksemplet som jeg mener
er meget alvorlig, og det er at en opererer tykktarmskreft
ved 55 sjukehus i Norge. Slik kan vi ikke ha det. Og jeg kan
nevne liknende eksempler på andre områder. Vi er nødt til
å gjøre endringer av hensyn til kvaliteten for pasientene.
Så til representanten Dåvøy. Jeg må ikke tolkes dit hen at
det er et generelt bilde at det er en blankofullmakt for noen
til å ansette og noen har ansvar for budsjettet. Men vi har
f.eks. sett at det i Helse Nord, som Stortinget er orientert om,
for ikke lenge siden ble ansatt mange flere enn det var dek­
ning for. Vi ser noe av det samme nå i Helse Sør­Øst. Det er
klart at da er det grunn til å stramme grepet ytterligere, for
det må være slik at de som ansetter, også har ansvar for øko­
nomien. Så dette er bare ett eksempel på hvilke utfordringer
vi står overfor, og hva vi jobber med akkurat nå.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 1539)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da skal Stortinget gå til votering i sake­
ne på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 32 (2006­2007) -- om dei fiskeriavtalane
Noreg har inngått med andre land for 2007 og fisket etter
avtalene i 2005 og 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 143/2007 av 26. oktober 2007 om inn­
lemming i EØS­avtala av europaparlaments­ og rådsfor­
ordning (EF) nr. 717/2007 om internasjonal gjesting i of­
fentlege mobiltelefonnett i Fellesskapet osv.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik satt
fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterlige­
re kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget for Hardanger­
brua.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forskottere 20 mill.
kroner til prosjektering, grunnundersøkelser med mer
for å bygge endeparsellene Nidelv bru­Grillstad i
Trondheim kommune og Værnes­Kvithammar i Stjør­
dal kommune, og innarbeide dette i sluttsalderingen av
statsbudsjettet for 2007.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ny ek­
stern kvalitetssikring av kostnader og inntekter for By­
bane­prosjektet i Bergen. Stortinget ber Regjeringen
samtidig sørge for samordning av prosjektet med ut­
vikling av nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen.
Stortinget ber om at ny sak om Bybanen i Bergen der­
etter legges frem for Stortinget.»

Em. 17. des. -- Voteringer 1535
2007
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.25.04)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
II
Stortinget samtykkjer i at:
1. stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga
under kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innan­
landske flyruter, kan nyttast under kap. 1311 post 71.
2. stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga
under kap. 1330 Særskilde transporttiltak, post 60
Særskilt tilskot til kollektivtransport.
3. stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga
under kap. 1351 Persontransport med tog, post 70
Kjøp av persontransport med tog.
4. stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga
under kap. 1380 Post­ og teletilsynet, post 70 Tilskot
til teletryggleik og ­vernebuing.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1300 Samferdselsdepartementet
70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, b l i r r e d u s e r t med .............................. 2 000 000
frå kr 18 400 000 til kr 16 400 000
1313 Luftfartstilsynet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................... 5 000 000
frå kr 140 950 000 til kr 145 950 000
1314 Statens havarikommisjon for transport
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ......................................................................... 4 000 000
frå kr 37 600 000 til kr 33 600 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald m.m., kan overførast, kan nyttast under post 29,
post 30, post 31 og post 72, b l i r a u k a med ............................................................. 39 000 000
frå kr 6 825 400 000 til kr 6 864 400 000
1350 Jernbaneverket
30 Investeringar i lina, kan overførast, kan nyttast under post 23, b l i r a u k a med ...... 7 000 000
frå kr 2 234 600 000 til kr 2 241 600 000
1354 Statens jernbanetilsyn
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ......................................................................... 3 500 000
frå kr 35 087 000 til kr 31 587 000
I n n t e k t e r
4313 Luftfartstilsynet
1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ................................................................................ 5 000 000
frå kr 97 100 000 til kr 102 100 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse avgifter og gebyr, b l i r a u k a med ............................................................... 1 636 000
frå kr 179 400 000 til kr 181 036 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
80 Renter, b l i r a u k a med ............................................................................................. 1 500 000
frå kr 1 400 000 til kr 2 900 000

2007
1536 Em. 17. des. -- Voteringer
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det løyvd under følgjande kapittel:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Entra Eien­
dom AS gjennomfører tinglysing av sine eiendoms­
kjøp innen rimelig tid.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.25.56)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:2 (2006­2007) -- omRiksrevisjonens un­
dersøkelse av Entra Eiendom AS -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Presidenten foreslår at tilleggsinnstil­
lingen, Innst. S. nr. 100 for 2007­2008, også vedlegges
protokollen. -- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:10 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige
arbeidsgiverkontroll -- oppfølging av Dokument nr. 3:12
(1999­2000) og Dokument nr. 3:5 (2001­ 2002) -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Jørund Rytman på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Hans Olav Syversen på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er un­
der debatten omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget
lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å vurdere mulighetene
for å gi kommunene anledning til å sette en høyere sats for
kommunal eiendomsskatt på de aller dyreste boligene og
fritidseiendommene.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
endring av § 3 i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eige­
domsskatt til kommunane, slik at eiendomsskatt kun
kan pålegges bolig som ligger i bymessige strøk, slik
det var før skatteåret 2007.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at det innføres et
maksimalt «tak» på ligningsverdien ved beregning av
eiendomsskatt som innebærer at grunnlaget for eien­
domsskatten, som oftest taksten, ikke kan settes høyere
enn 30 prosent av markedsverdien.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.27.36)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og
Venstre, lyder:
«Dokument nr. 8:77 (2006­2007) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter
Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holm­
berg, Børge Brende, Trond Helleland og Svein Flåtten
om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået
på eiendomsskatten -- vedlegges protokollen.»
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................................................................. 46 327 000
fra kr 96 774 000 til kr 50 447 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 7 881 000
fra kr 7 881 000 til kr 0

Em. 17. des. -- Voteringer 1537
2007
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Presidenten antar at Høyre og Fremskrittspartiet støtter
forslaget.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:77 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter Skov­
holt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg,
Børge Brende, Trond Helleland og Svein Flåtten om å av­
vikle den såkalte hytteskatten og begrense nivået på eien­
domsskatten -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstil­
lingen bifalt med 56 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.28.48)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Peter Skovholt Gitmark på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 2, fra Peter Skovholt Gitmark på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Jørund Rytman, på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene
av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordi­
nære merverdiavgiftsregelverket, inkludert eventuelle
merkostnader for kommunal sektor.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.29.33)
Presidenten: Det voteres over forslaget fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revi­
dert nasjonalbudsjett 2008 med vurderinger og forslag
til en ordning som nøytraliserer merverdiavgiftsbelast­
ningen for helseforetakene og statsforvaltningen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 17.29.58)
Presidenten: Forslaget fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre lyder:
«Dokument nr. 8:84 (2006­2007) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amund­
sen, Åge Starheim, Ib Thomsen og Jørund Rytman om
å utrede konsekvensene av å la kommunale virksom­
heter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregel­
verket -- vedlegges protokollen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet støtter forsla­
get.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:84 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen, Åge
Starheim, Ib Thomsen og Jørund Rytman om å utrede kon­
sekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av
det ordinære merverdiavgiftsregelverket -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 56 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.31.07)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæ­
ter satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
til også å omfatte lokale frivillige organisasjoner
under visse betingelser.
2. Stortinget ber Regjeringen øke den årlige grensen
for maksimalt fradrag fra 12 000 kroner i dag til
15 000 kroner fra og med skatteåret 2007.
3. Stortinget ber Regjeringen om at betaling av årlig
kontingent til frivillige organisasjoner også bør om­
fattes av ordningen med skattefradrag.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:89 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Erna Solberg
og Olemic Thommessen om å øke fradragsbeløpet og ut­
vide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner, til også å omfatte gaver inkludert kontin­
gent i lokale, frivillige organisasjoner -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig

2007
1538 Em. 17. des. -- Voteringer
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.09)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Svein Flåtten satt
fram et forslag, forslag nr. 2, på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget ly­
der:
«Dok.nr. 8:90 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Børge
Brende og Svein Flåtten om å utelate utmarksverdier
av elgjakt fra formuesberegningen innenfor områder
med etablert ulverevir og høy rovviltbelastning -- ved­
legges protokollen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Etter denne voteringen bortfaller inn­
stillingens forslag til vedtak.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæ­
ter satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. For­
laget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innordne statlige fordringshavere i det or­
dinære gebyrsystemet ved forsinket betaling.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dok. nr. 8:95 (2006­2007) -- representantforslag fra
stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik
Knudsen, Bård Hoksrud og Gjermund Hagesæter om å
fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer
når det gjelder gebyr for forsinket betaling -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.33.54)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for
Stortinget med sikte på å innføre en ordning med
skattestimulans/skattefradrag for norske bedrifter som
gjennomfører videre­ og etterutdanningstiltak som gir
formalkompetanse til sine ansatte.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.34.33)
Presidenten: Forslaget fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre lyder:
«Dokument nr. 8:108 (2006­2007) -- representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen,
Gjermund Hagesæter, Kåre Fostervold, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt om å innføre en ordning
med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som
gjennomfører etter­ og videreutdanningstiltak som gir
formalkompetanse til ansatte -- vedlegges protokol­
len.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen. Fremskrittspartiet støtter for­
slaget.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:108 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund
Hagesæter, Kåre Fostervold, Jon Jæger Gåsvatn og Åse
M. Schmidt om å innføre en ordning med skattestimulans/
skattefradrag for bedrifter som gjennomfører etter­ og vi­
dereutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansat­
te -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 55 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.35.43)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git­
mark satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:13 (2007­2008) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,
May­Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og
Ingebrigt S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang
til å disponere overskudd til gaver til allmennyttige for­
mål -- vedlegges protokollen.»

Em. 17. des. -- Voteringer 1539
2007
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innsillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:13 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May­
Helen Molvær Grimstad, Dagfinn Høybråten og Ingebrigt
S. Sørfonn om å øke sparebankenes adgang til å disponere
overskudd til gaver til allmennyttige formål -- bifalles
ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot
49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.34)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Vigdis Giltun på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Vigdis Giltun på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Inge Lønning på vegne av Høyre og
Venstre
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.37.17)
Presidenten: Det voteres så over forslaget fra Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 75 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.37.38)
Presidenten: Det voteres så over forslaget fra Høyre
og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget innen 1. mars 2008 med forslag til løsning på ut­
fordringene knyttet til pensjonsutgiftene, herunder
pensjonsutgiftene for 2007, for de private, ideelle sy­
kehusene.»
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at
de ønsker å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 55 mot 49
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.38.18)
Kap. Post Formål Kroner
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 2 500 000
fra kr 284 000 000 til kr 286 500 000
732 Regionale helseforetak
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 559 400 000
fra kr 10 381 201 000 til kr 10 940 601 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 187 000 000
fra kr 9 800 849 000 til kr 9 987 849 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 135 400 000
fra kr 7 293 805 000 til kr 7 429 205 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 118 100 000
fra kr 6 349 885 000 til kr 6 467 985 000»
Kap. Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74
og 75, forhøyes med ............................................................................................... 150 000 000
fra kr 3 338 021 000 til kr 3 488 021 000»

Trykt 8/1 2008
2007
1540 Em. 17. des. -- Voteringer
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
702 Helse­ og sosialberedskap ............................................................................................
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 300 000
fra kr 36 130 000 til kr 35 830 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ....................................... 9 800 000
fra kr 28 817 000 til kr 19 017 000
719 Folkehelse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med 550 000
fra kr 60 982 000 til kr 60 432 000
74 Skolefrukt, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................................... 2 000 000
fra kr 22 621 000 til kr 20 621 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med ............ 2 000 000
fra kr 17 270 000 til kr 19 270 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 2 900 000
fra kr 358 611 000 til kr 361 511 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 2 485 000
fra kr 44 795 000 til kr 42 310 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 1 500 000
fra kr 76 754 000 til kr 78 254 000
70 Dekning av advokatutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................... 4 500 000
fra kr 25 748 000 til kr 21 248 000
723 Pasientskadenemnda
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 2 000 000
fra kr 24 208 000 til kr 26 208 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 700 000
fra kr 25 654 000 til kr 26 354 000
21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 800 000
fra kr 21 158 000 til kr 20 358 000
61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ...................................................... 2 000 000
fra kr 148 135 000 til kr 146 135 000
70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med .................................... 2 000 000
fra kr 38 868 000 til kr 40 868 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 13 850 000
fra kr 67 059 000 til kr 80 909 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ........................................... 1 170 000
fra kr 49 850 000 til kr 48 680 000
727 Tannhelsetjenesten
21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 335 000
fra kr 9 204 000 til kr 8 869 000
728 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 3 220 000
fra kr 48 005 000 til kr 44 785 000

1541
Em. 17. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
732 Regionale helseforetak
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........ 28 900 000
fra kr 14 708 954 000 til kr 14 680 054 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ....................................................................................................... 189 000 000
fra kr 3 102 606 000 til kr 3 291 606 000
90 Lån til investeringsformål i helseforetak, n e d s e t t e s med ................................... 800 000 000
fra kr 3 500 000 000 til kr 2 700 000 000
91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................................... 8 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 208 000 000
742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ....................................................................................... 1 700 000
fra kr 1 887 000 til kr 3 587 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................ 1 000 000
fra kr 26 389 000 til kr 25 389 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med................................................................ 400 000
fra kr 9 867 000 til kr 9 467 000
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ..................................................................................... 1 500 000
fra kr 52 610 000 til kr 51 110 000
760 Utredningsvirksomhet m.m.
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............................................ 1 000 000
fra kr 3 737 000 til kr 2 737 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, f o r h ø y e s med......................... 1 320 000
fra kr 78 849 000 til kr 80 169 000
64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med........................... 185 140 000
fra kr 1 832 663 000 til kr 2 017 803 000
76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov, n e d s e t t e s med 160 000
fra kr 6 867 000 til kr 6 707 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.
70 Refusjon spesialisthjelp, n e d s e t t e s med ............................................................. 15 000 000
fra kr 1 060 000 000 til kr 1 045 000 000
71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med ............................................................. 2 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 158 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp, f o r h ø y e s med ............................................................... 25 000 000
fra kr 810 000 000 til kr 835 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, f o r h ø y e s med ........................................ 25 000 000
fra kr 465 000 000 til kr 490 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, n e d s e t t e s med ................................................................................. 58 000 000
fra kr 7 318 000 000 til kr 7 260 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ............................... 121 000 000
fra kr 3 401 000 000 til kr 3 280 000 000
71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, f o r h ø y e s med ................................. 45 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 170 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 210 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, f o r h ø y e s med ......................................................... 84 000 000
fra kr 2 461 000 000 til kr 2 545 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 103
103

2007
1542 Em. 17. des. -- Referat
II
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet kan ettergi fordringer på i alt 19 331 037 kroner til
Stiftelsen Furustrand aldershjem, Landsbystiftelsen Vi­
daråsen, Pinsevennenes evangeliesenter, Solliakol­
lektivet, Renåvangen, Fossumkollektivet, Tyrilikollek­
tivet, Sauherad samtun, Storbuankollektivet, Solborg fa­
miliehjem/treningssenter og Kimerudstiftelsen.
III
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres»
tilføyes bevilgningen under kap. 727 Tannhelsetjenesten,
post 70 Tilskudd, i statsbudsjettet for 2007.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 1 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 17.39.
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, f o r h ø y e s med ............................ 34 000 000
fra kr 1 416 000 000 til kr 1 450 000 000
73 Kiropraktorbehandling, n e d s e t t e s med ............................................................... 11 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 82 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt, f o r h ø y e s med ............................................................................... 15 400 000
fra kr 614 600 000 til kr 630 000 000
I n n t e k t e r
3732 Regionale helseforetak
80 Renter på investeringslån, f o r h ø y e s med ............................................................. 40 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 280 000 000
90 Avdrag på investeringslån, f o r h ø y e s med............................................................ 45 000 000
fra kr 325 000 000 til kr 370 000 000
Kap. Post Formål Kroner