1493 17. des. -- Dagsorden S 2007--2008 2007 M�te mandag den 17. desember 2007 kl. 10 President: T h o r b j � r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 35): 1. Innstilling fra n�ringskomiteen om dei fiskeriavtala� ne Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fis� ket etter avtalane i 2005 og 2006 (Innst. S. nr. 77 (2007�2008), jf. St.meld. nr. 32 (2006�2007)) 2. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om samtykke til godkjenning av avgjerd i E�S� komiteen nr. 143/2007 av 26. oktober 2007 om inn� lemming i E�S�avtala av europaparlaments� og r�ds� forordning (EF) nr. 717/2007 om internasjonal gjes� ting i offentlege mobiltelefonnett i Fellesskapet osv. (Innst. S. nr. 94 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 9 (2007� 2008)) 3. Innstilling fr� transport� og kommunikasjonskomite� en om endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet (Innst. S. nr. 96 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 24 (2007� 2008)) 4. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Jus� tis� og politidepartementet (Innst. S. nr. 95 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 18 (2007� 2008) kap. 456) 5. Innstilling og tilleggsinnstilling fra kontroll� og kon� stitusjonskomiteen om Riksrevisjonens unders�kelse av Entra Eiendom AS (Innst. S. nr. 124 (2006�2007) og Innst. S. nr. 100 (2007�2008), jf. Dokument nr. 3:2 (2006�2007)) 6. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens unders�kelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll -- oppf�l� ging av Dokument nr. 3:12 (1999�2000) og Doku� ment nr. 3:5 (2001�2002) (Innst. S. nr. 66 (2007�2008), jf. Dokument nr. 3:10 (2006�2007)) 7. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Pe� ter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg, B�rge Brende, Trond Helleland og Svein Fl�tten om � avvikle den s�kalte hytteskatten og be� grense niv�et p� eiendomsskatten (Innst. S. nr. 67 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:77 (2006�2007)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amund� sen, �ge Starheim, Ib Thomsen og J�rund Rytman om � utrede konsekvensene av � la kommunale virk� somheter omfattes av det ordin�re merverdiavgifts� regelverket (Innst. S. nr. 71 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:84 (2006�2007)) 9. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Svein Fl�tten, Erna Solberg og Olemic Thommessen om � �ke fradrags� bel�pet og utvide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, til ogs� � omfatte gaver inkludert kontingent i lokale, frivillige organi� sasjoner (Innst. S. nr. 68 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:89 (2006�2007)) 10. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, B�rge Brende og Svein Fl�tten om � utelate utmarks� verdier av elgjakt fra formuesberegningen innenfor omr�der med etablert ulverevir og h�y rovviltbelast� ning (Innst. S. nr. 80 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:90 (2006�2007)) 11. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, B�rd Hoksrud og Gjermund Ha� ges�ter om � fjerne forskjellen mellom private og of� fentlige kreditorer n�r det gjelder gebyr for forsinket betaling (Innst. S. nr. 70 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:95 (2006�2007)) 12. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund Hages�ter, K�re Fostervold, Jon J�ger G�svatn og �se M. Schmidt om � innf�re en ordning med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som gjennomf�rer etter� og videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte (Innst. S. nr. 79 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:108 (2006�2007)) 13. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syver� sen, May�Helen Molv�r Grimstad, Dagfinn H�ybr� ten og Ingebrigt S. S�rfonn om � �ke sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til all� mennyttige form�l (Innst. S. nr. 69 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:13 (2007�2008)) 14. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og om� sorgsdepartementet (Innst. S. nr. 101 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 10 (2007�2008)) 15. Referat Presidenten: Representanten Asmund Kristoffersen, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets m�ter i dag og for resten av innev�rende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foresl� Sigvald Oppeb�en Hansen og Gunn Olsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppeb�en Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets m�ter denne uken. Forhandlinger i Stortinget nr. 100 100 2007 1494 17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006 Representanten Odd Einar D�rum vil framsette et re� presentantforslag. Odd Einar D�rum (V) [10:01:11]: Jeg har den glede p� vegne av representantene Vera Lyskl�tt, Leif Helge Kongshaug, Trine Skei Grande og meg selv � framsette forslag om snarest � iverksette en fem�rig allmennl�rer� utdanning. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. Fra Statsministerens kontor foreligger f�lgende brev til Stortinget, datert 14. desember 2007: �I statsr�d for H.M. Kongen holdt p� Oslo slott 14. desember 2007 kl. 1100 er bestemt: Statssekret�r Frode Berge gis avskjed i n�de fra embetet som statssekret�r for statsr�d Dag Terje An� dersen. Spesialr�dgiver �yvind Sl�ke utnevnes til statsse� kret�r for statsr�d Dag Terje Andersen.� Det refererte brevet foresl�s vedlagt protokollen. -- Det anses vedtatt. F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dvendig av� brytes for Stortingets julelunsj kr. 13.45 og settes igjen kl. 16 for kveldsm�te. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for� slag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra n�ringskomiteen om dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006 (Innst. S. nr. 77 (2007�2008), jf. St.meld. nr. 32 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torbj�rn Hansen (H) [10:03:34]: Jeg skal holde inn� legget til saksordf�reren, Elisabeth R�bekk N�rve, i hen� nes frav�r. Vi skal behandle innstilling til St.meld. nr. 32 om de fiskeriavtalene Norge har inng�tt med andre land for 2007, og om fisket etter avtalene for 2005 og 2006. Etter FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982 har kyststatene suverene rettigheter til � utnytte ressurse� ne i havet innenfor de �konomiske sonene. Kyststater som deler en eller flere fiskebestander, skal samarbeide om re� gulering og vern. Norge har i tillegg inng�tt ulike avtaler om utenlandsk fiske i norske havomr�der. N�ringskomiteen st�r i �r, som i tidligere �r, samlet bak innstillingen, og tar redegj�relsen til orientering. Dette er likevel blitt en litt merkelig innstilling. Regje� ringspartiene kommer uten grunnlag med beskyldninger om at opposisjonen �nsker � bryte inng�tte internasjonale avtaler. Regjeringspartiene har i tillegg laget egne merk� nader gjennom hele innstillingen, selv om man i mange sp�rsm�l trolig er helt p� linje med de merknader som saksordf�reren har lagt inn, og som opposisjonen st�r bak. Opposisjonen tilbakeviser i en s�rmerknad p�standene fra regjeringspartiene om at man tar til orde for � bryte inng�tte avtaler, og sl�r fast at Regjeringen som vanlig har Stortinget bak seg i eventuelle reforhandlinger for � bedre vilk�rene for norske fiskere. Jeg antar at noen fra regjeringspartiene vil gj�re rede for sine merknader. En samlet opposisjon legger stor vekt p� arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske, s�kalt UUU�fiske. Her er det bare � gi statsr�den ros for � ha fulgt opp det omfattende arbeidet som fiskeriminister Svein Ludvigsen iverksatte. Dette krever fokus over tid, og det er viktig at vi har kontrollregimer som er gode nok. Bedre kontroll har avdekket et overfiske i stort omfang, s�rlig i Barentshavet. Problemet er synliggjort av profi� lerte enkeltsaker, men ogs� av at det har kommet p� plass avtaler som f�lge av godt arbeid over mange �r. Det gir grunn til en viss optimisme at Fiskeridirektora� tet ansl�r en nedgang i svartfisket p� 23 pst. fra 2005 til 2006. Dette er selvf�lgelig ingen presis vitenskap, for det er tross alt snakk om � beregne omfanget av en aktivitet som er ulovlig. Det kan selvf�lgelig v�re tilfeldige end� ringer fra �r til �r. Uansett om vi har en nedgang, er det alvorlig med de dimensjoner dette problemet har. Regje� ringen ansl�r i brev til komiteen verdien p� overfisket i 2006 til � ligge mellom 1,3 og 1,8 milliarder kr. Det er med andre ord snakk om store tap for norsk fiskerin�ring. N�r det gjelder fiskeriavtalen med EU, peker opposi� sjonen p� at EU over flere �r har overfisket makrellkvo� ten. Utfordringen i avtalen med EU er fordeling og for� valtning av makrellbestanden. Her er det viktig � f� etab� lert et forskningsprosjekt for � kartlegge makrellbestan� dens tilh�righet. Et sentralt tema er da hvorvidt det faktisk finnes en sydlig makrellbestand, slik EU har lagt til grunn. Her mener opposisjonen at Norge m� g� mer of� fensivt til verks, �ke forskningsinnsatsen og eventuelt st� uten makrellavtale for � fors�ke � l�se opp i situasjonen. Fiskeriminister Svein Ludvigsen fikk presset gjennom en endring av vanntrekkbestemmelsen som gav EU store, og urimelige, fordeler. Det er viktig at det er et politisk press i slike saker, for her f�r Norge selvf�lgelig ingenting gra� tis i forhandlinger mot andre nasjoner. Ved inng�else av Smutthullavtalen mellom Norge, Is� land og Russland i 1999 uttalte utenrikskomiteen at det ved revisjon b�r v�re et m�l � f� til en bedre balanse mellom den kvote som islandske fart�y kan ta i norsk so� ne, og den kvote norske fart�y kan ta i islandsk sone. 17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006 1495 2007 Fiskeb�tredernes Forbund tok initiativ til reforhand� ling av avtalen b�de i 2002 og 2006. Dette er en avtale som kan reforhandles hvert tredje �r. Komiteen ber Regje� ringen ta initiativ til � reforhandle denne avtalen ved neste mulighet, eller orientere Stortinget om �rsaken til at man ikke gj�r det. N�r det gjelder rammebetingelser, er det viktig � sikre mest mulig like tekniske reguleringsbestemmelser. Et ek� sempel er bestemmelsen om vanntrekksprosenten. Andre eksempler er at fl�ten fra ulike land bruker ulike omreg� ningsfaktorer, det brukes ulik maskevidde, ulikt minste� m�l osv. I sp�rsm�lene om Smutthullavtalen, avtalen med EU og rammebetingelser gir regjeringspartiene uttrykk for stor frustrasjon over at disse i det hele tatt blir omtalt i merknadene til innstillingen. En mer likegyldig holdning til sentrale rammebetingelser for norsk fiskerin�ring skal man lete lenge etter. Det forteller litt om situasjonen i norsk fiskeripolitikk at synspunktene til Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann, Steinar Gullv�g, i dagens Fiska� ren blir rost opp i skyene av islandske fiskeb�tredere. Regjeringspartiene b�r ta inn over seg at dette, i likhet med NO x �avgift og struktursp�rsm�l, er saker av stor be� tydning for norske fiskere. Dette er nok en sak hvor oppo� sisjonen m� legge press p� Regjeringen for � ivareta nors� ke fiskeres interesser. Steinar Gullv�g (A) [10:09:05]: De siste �rene har det hersket borgfred om Regjeringens �rlige melding til Stor� tinget om fiskeriavtalene med andre land. Men ikke n� lenger. Opposisjonen �nsker � reforhandle viktige avtaler, og da f�rst og fremst avtalen om Smutthullet. Opposisjo� nen er ogs� misforn�yd med makrellavtalen med EU, og de er kritiske til Regjeringens innsats mot ulovlig, uregis� trert og urapportert fiske. N� er det knapt noen nyhet at opposisjonspartiene fort� satt henger fast i Svein Ludvigsens og Bondevik�regjerin� gens fiskeripolitikk. Men jeg synes det er oppsiktsvekken� de at de velger � gi uttrykk for det i denne sammenhengen, fordi det gir inntrykk av at Regjeringen ikke lenger har helhjertet st�tte for det avtaleverk som denne og tidligere regjeringer har brukt �r p� � utvikle. Jeg er noe i tvil om dette egentlig er opposisjonens syn. Hvis det er det, kan det faktisk p�virke norske posisjoner i framtidige for� handlinger. Fiskeriavtalen med andre land er, og har v�rt, en b� rebjelke i norsk fiskeripolitikk. Uten gjensidig forplikten� de avtaler og et godt og tillitsfullt samarbeid med v�re viktigste naboland vil vi vanskelig kunne forvalte felles fiskebestander p� en fornuftig og b�rekraftig m�te. Og uten et felles avtaleregime og kontrollordninger vil vi hel� ler ikke komme svartfisket til livs. Avtalen mellom Norges, Islands og Russlands regje� ringer om fisket i Smutthullet ble inng�tt i 1999. Siden er avtalen forlenget to ganger, seinest i 2006. Det er grunn til � minne om avtalens opprinnelse. Den ble inng�tt som f�lge av et betydelig islandsk fiske i internasjonalt far� vann i Barentshavet og en prinsipiell uenighet om fiske utenfor 200�milsgrensa. I avtalen gjorde Island betydelige innr�mmelser. Island anerkjenner n� det norsk�russiske forvaltningsregimet for norsk�arktisk torsk og avst�r der� med fra � fiske i vernesonen og Smutthullet. Avtalen gir ogs� norske og islandske fiskere fiskerettigheter i hveran� dres �konomiske soner. Dette bytteforholdet og de island� ske innr�mmelsene er grunnlaget for avtalen. Derfor er det en grunn til at de norske regjeringene, alts� Bondevik� regjeringen i 2002 og Stoltenberg�regjeringen i 2006, ikke bad om noen revisjon av avtalen. Det har heller ingen av de andre avtalepartene gjort. Jeg har registrert at oppo� sisjonspartiene ogs� i denne sammenhengen l�per �rend for Fiskeb�tredernes Forbund n�r de n� ber om en refor� handling av avtalen. Jeg tror ikke det umiddelbart er klokt � kaste seg p� enkelte n�ringsakt�rers utspill i akkurat dette sp�rsm�let. Norge, EU og F�r�yene har hatt en felles forvaltning av makrellen i Nord�st�Atlanteren siden 1999. Denne for� valtningsplanen har gitt et stabilt og b�rekraftig makrell� fiske. Etter at vi n� ogs� er enige om forvaltningen av norsk v�rgytende sild og kolmule, er alle de store pelagis� ke bestandene omfattet av fiskeriavtaler. Dersom Norge skulle g� bort fra disse avtalene, inne� b�rer det at de statene som i dag forvalter felles ressurser, ikke lenger er bundet av noen totalkvote for den felles be� standen. Konsekvensen vil i s� fall bli overbeskatning og i verste fall at bestanden kan kollapse. Regjeringspartiene synes ikke det er naturlig at Stor� tinget skal ta stilling til rammer og innhold i framtidige fiskeriavtaler. Vi mener det m� v�re opp til den til enhver tid sittende regjering � vurdere hva som tjener norske interesser best, selvsagt innen rammen av det overordne� de mandat som Stortinget har gitt. �yvind Korsberg (FrP) [10:13:55]: La meg f�rst f� lov til � takke saksordf�reren for jobben som er gjort, og si at vi kan slutte oss til det meste i innlegget som representan� ten Hansen holdt p� vegne av saksordf�reren. La meg starte med � kommentere det siste innlegget, fra representanten Gullv�g. Jeg tror nok at en av �rsakene til at det er en samlet opposisjon som st�r bak merknade� ne, er at den vil noe n�r det gjelder fiskeripolitikken. Vi �nsker en aktiv fiskeripolitikk. Vi har et engasjement. S� f�r vi bare registrere at regjeringspartiene �nsker det stikk motsatte, og at man heller ikke skal mene noe om fiskeri� avtalene. Der er vi fullstendig uenige. Vi �nsker ikke � flytte makten fra denne salen. Vi �nsker faktisk at Stortin� get skal ha et engasjement ogs� p� det omr�det. Men for representanten Gullv�g og de r�d�gr�nne er det nok sik� kert mest behagelig at minst mulig av de ulike saker som kommer fra denne regjeringen, blir behandlet i denne sa� len. Det har vi sett bl.a. innenfor reiselivet, og vi har ogs� sett det innenfor skipsfart. N�r det er sagt, synes vi det er viktig � forbedre ram� mevilk�rene for norsk fiskerin�ring, og da er selvf�lgelig reforhandling av avtalene en sentral posisjon. Vi �nsker � styrke Norges posisjon, ikke svekke den. Vi mener at det er viktig for n�ringen. Vi registrerer at andre n�ringsak� t�rer mener det samme, og vi har ingen problemer med � st�tte dem i s� m�te. For det er jo slik at de norske fiske� 2007 1496 17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006 riressursene deler vi med andre land, og da er det viktig at man inng�r gode posisjoner og har et engasjement. Jeg skulle �nske at denne regjeringen hadde det samme enga� sjementet for fiskerin�ringen som man har i klimasp�rs� m�let p� Bali. Da kunne det ha blitt gjort ganske mye bra for norsk fiskerin�ring. I og med at vi deler ressursene med andre land, er det viktig � bekjempe det uregulerte og ulovlige fisket som skjer. Vi ser at engasjementet fra Regjeringen i denne sa� ken er � f�lge opp det fiskeriminister Svein Ludvigsen og den forrige regjeringen gjorde. Det synes vi for s� vidt er bra. Men vi er dypt bekymret over at denne regjeringen n� s�rger for at Kystvakta f�r en kraftig reduksjon i sine bud� sjetter, som medf�rer at antall seilingsd�gn for neste �r g�r ned med mellom 20 og 25 pst. Hvis man ikke er i stand til � utf�re kontroll der kriminaliteten beg�s, har man stilt seg i en veldig vanskelig situasjon. Det har alts� denne regjeringen gjort med fullt overlegg. N�r man ser p� de enormt store verdiene som ulovlig fiske utgj�r, opp� imot 2 milliarder kr �rlig i f�rsteh�ndsverdi, er det ganske uforst�elig at man velger en s� passiv strategi n�r det gjel� der Kystvakta. Jeg vil bare f� vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo � styrke Kystvakta med 300 mill. kr. Det tror jeg er et minimum av det Kystvakta burde f� for neste �r, og det kommer vi til � f�lge opp i �rene som kommer. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [10:17:52]: Fiskeriavta� ler med andre statar er avgjerande for � sikre Noreg til� gang p� fiskeressursar og for � unng� overfiske. Det er brei semje om dei overordna m�la om � sikra interessene til norske fiskarar og � ha ei best mogleg berekraftig for� valting av ressursane. Samstundes er det, som det allereie har kome fram her, usemje mellom Regjeringa og m.a. Kristeleg Folkeparti om framgangsm�tar og verkemiddel. Ein samla opposisjon meiner t.d. at Regjeringa b�r ta initiativ til reforhandling av Smottholl�avtala med sikte p� � f� ein betre balanse til Noreg sin fordel. Dette ville vera i tr�d med intensjonen til utanrikskomiteen i samband med inng�inga av avtala i 1999. B�de i 2002 og i 2006 tok, som det allereie har vore sagt, Fiskeb�tredernes For� bund initiativ til ei slik reforhandling. Fiskarane har grunn til � vera vonbrotne over at regjeringspartia ikkje st�r framlegget v�rt. Russland viser lite vilje og evne til � f�lgja opp dei til� taka som Noreg og Russland har vorte samde om i kon� trollsamanheng. Dette kan ikkje aksepterast. I EU vert det no ope innr�mt at fiskeripolitikken deira er i krise. EU sitt eige revisjonsorgan seier i ein fersk rap� port at EU driv n�rmast ukontrollert overfiske, noko som gjev dramatisk sviktande bestandar. Fire av fem fiskeartar er overfiska. Det same er konklusjonen i ein rapport som er blitt kjend gjennom Financial Times 26. september. Rapporten viser m.a. til at EU, p� grunn av overfiske, har ei fiskeri� n�ring som er blant dei minst l�nsame i verda. Rundt 80 pst. av EU�bestandane er overfiska. Gjennomsnittet glo� balt er 25 pst. D� EU�kommisjonen fekk rapporten, vart det nedlagt forbod mot � sirkulera han. Det er kanskje ik� kje s� rart. Den eine forfattaren, David Symes ved universitetet i Hull i Storbritannia, skriv: Over dei siste 25 �ra har EU� institusjonane presidert over ein nedgangsperiode utan si� destykke for Europas fiskerin�ring. Den andre forfatta� ren, den tidlegare presidenten i Det internasjonale havfor� skingsr�det Mike Sissenwine, skriv: Det er vanskeleg � fatta korleis ein organisasjon lokalisert nesten utelukkan� de i Brussel kan handtera variasjonen i fiskeri og kystsam� funn spreidd over hele Europa. Noreg si fiskeriforvalting er s�rs god og berekraftig samanlikna med det som me finn i EU. Men Regjeringa m� handla. EU m� pressast til � endra seg, slik som m.a. tidlegare fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde d� han medverka til � f� ein slutt p� EU sitt uheldige vasstrekks� vedtak. For fiskerikrisa i EU g�r �g ut over norske nord� sj�fiskarar. Ein samla opposisjon viser til at EU i fleire �r har over� fiska makrellkvoten. Regjeringa m� f� p� plass eit felles forskingsprosjekt for � kartleggja makrellen si sonetilkny� ting. Dermed kan me f� ei betre fordeling av makrellutta� ket mellom Noreg og EU. Utkasting av fisk er �g eit stort problem i EU. Opptil 60 pst. av EU�fiska fangst i Nordsj�en vert kasta ut att p� havet, if�lgje EU sine eigne tal. EU sin fiskerikommiss�r, Joe Borg, sa til NRK 20. november at unionen var samd om at noko m�tte gjerast. Men han visste ikkje korleis medlemslanda skulle verta samde om detaljane. Dette g�r ikkje! Regjeringa m� snarast g� i dialog med EU�kommisjonen og britiske og andre land sine styres� makter for � f� til eit forbod mot utkasting av fisk. Noko anna vil vera eit svik b�de mot matvaresituasjonen i ver� da, mot milj�et og mot norske fiskarar. Statsr�d Helga Pedersen [10:22:01]: Jeg vil innled� ningsvis understreke at en b�rekraftig forvaltning av res� sursene er et sentralt m�l for Regjeringen i de fiskerifor� handlingene vi hvert �r f�rer med andre land. Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 77, med interesse, og m� si at komiteens merknader viser at det i de fleste saker er enighet om hvilke m�l vi b�r ha i disse forhandlingene, og hva som er v�re utfordringer. Jeg mer� ker meg at komiteen er spesielt bekymret for ulovlig fiske. Dette er en bekymring som jeg selvsagt fullt ut deler. I forhandlingene med Russland har det ulovlige uttaket av torsk i Barentshavet v�rt det sentrale temaet i flere �r, og Norge og Russland ble i h�st enige om ytterligere tiltak for � f� bukt med problemet. Siden oktober 2006 har fiskerimyndighetene utvekslet data om satellittsporing av fiskefart�y i hele Barentshavet og i Norskehavet. Dette har gitt begge lands myndigheter langt bedre oversikt over fiskeaktiviteten. Justisministeren har gjennom samtaler med sin russis� ke kollega f�tt enighet om styrket kontrollsamarbeid, og representanter for russisk p�talemyndighet deltok derfor p� den 36. sesjon i Den blandete norsk�russiske fiskeri� kommisjon i oktober i �r. 17. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fisket etter avtalane i 2005 og 2006 1497 2007 Norske fiskerimyndigheter har oversendt et omfatten� de materiale om russiske fart�yers fiske p� delte bestan� der. Et resultat av dette er at russiske myndigheter har b�� telagt russiske akt�rer for flere titalls millioner kroner. Den norske og russiske riksrevisjonen har i 2007 slutt� f�rt en omfattende parallellrevisjon av de to lands forvalt� ning av de delte bestandene i Barentshavet. Rapporten fra dette arbeidet konkluderer med at norsk fiskeriforvaltning gjennomg�ende arbeider meget godt i forhold til � redu� sere det ulovlige, urapporterte og uregistrerte fisket, det s�kalte UUU�fisket, i Barentshavet. If�lge beregninger ble overfisket fra 2005 til 2006 re� dusert med 23 pst. for torsk og 55 pst. for hyse. Dette ut� gj�r fisk for mange hundre millioner kroner, og reduksjo� nen av overfiske f�rer til �kt kvote p� torsk for 2008. Vi har ogs� indikasjoner p� at overfisket er ytterligere redu� sert fra 2006 til 2007, b�de fra overv�kningen av fiskerie� ne i Barentshavet og fra markedet. Den blandede norsk�russiske fiskerikommisjon har fastsatt en totalkvote for norsk arktisk torsk for 2008 p� 430 000 tonn. Det er en �kning av kvoten p� 6 000 tonn i forhold til innev�rende �r. �kningen i kvote fra 2007 til 2008 er en konsekvens av reduksjonen i overfisket, og kommer dermed lovlydige fiskere til gode. Kvoten er i tr�d med den vedtatte beskatningsstrategien for norsk arktisk torsk som Norge og Russland tidligere er blitt enige om. Kontroll var ogs� et sentralt tema i forhandlingene med EU om en fiskeriavtale for 2008. Jeg er tilfreds med at vi skal videref�re det sterke fokuset p� kontroll. EU er en konstruktiv samarbeidspartner i kampen mot UUU�fiske, og Norge har oppn�dd betydelige steg i riktig retning i sitt arbeid for � oppn� tilfredsstillende kontrollregimer for alt fiske Norge deltar i. Partene skal videref�re fokuset p� kontroll med pelagiske landinger. Etter � ha oppn�dd mye p� landingssiden skal partene n� ha en spesiell oppmerk� somhet rettet mot hva som skjer p� havet, f.eks. utkast. I den bilaterale fiskeriavtalen med EU har vi f�tt p� plass langsiktige forvaltningsplaner for sild, sei, hyse og torsk i Nordsj�en. M�let er � ivareta hensynet til en for� svarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser for n�ringen. Norge og EU er enige om � styrke samarbeidet for � innf�re tiltak som kan bedre beskatningsm�nsteret i Nordsj�en, herunder innf�ring av mer selektive redskaper og redusert utkast. Dette er sv�rt viktig for � sikre at det reelle uttaket er forsvarlig. N�r det gjelder den internasjonale forvaltningen av norsk v�rgytende sild, videref�rte kyststatene avtalen ogs� i 2008, med �kt kvote i tr�d med havforskningens anbefaling. N�r det gjelder forvaltningen av kolmule, er avtalen vi� deref�rt for 2008 med en reduksjon i totalkvoten fra 1,7 millioner tonn i 2007 til 1 150 000 tonn i 2008, en reduk� sjon som f�lger av den biologiske r�dgivningen. Norge har som overordnet strategi � oppn� ansvarlig forvaltning av alle de marine levende ressursene i Nord� Atlanteren. En slik ansvarlig ressursforvaltning er Norge folkerettslig forpliktet til gjennom FNs havrettstraktat og FN�avtalen om alt fiske p� det �pne hav. Samarbeidet i Nord�st�Atlanteren har utviklet seg me� get positivt. I 2007 har partene spesielt arbeidet med � overv�ke implementering av vedtatte tiltak, havnestats� kontroll og kontroll av pelagiske landinger. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �yvind Korsberg (FrP) [10:27:07]: Statsr�den sa i sitt innlegg at hun fullt ut deler de bekymringene komi� teen har n�r det gjelder kampen mot ulovlig fiske, og det synes jeg er bra. Det som er resultatet av Regjeringens �konomiske pri� oriteringer for budsjettet i 2008, er en reduksjon i antall seilingsd�gn -- som jeg var inne p� i mitt innlegg -- p� rundt 20--25 pst. Kystvakta er bekymret og mener man ikke kan gj�re den jobben man er satt til � gj�re, godt nok. Jeg kunne jeg tenke meg � stille statsr�den sp�rsm�l om det er en faglig begrunnelse eller �konomiske prioriterin� ger som gj�r at Kystvakta f�r redusert sitt budsjett. Og blir kontrollen i Barentshavet bedre med en reduksjon i en slik st�rrelsesorden? Statsr�d Helga Pedersen [10:28:06]: Denne regjerin� gen har faktisk styrket budsjettet til Kystvakten i statsbud� sjettene for de to foreg�ende �rene. Vi har ikke redusert bevilgningene til Kystvakten i budsjettet for 2008. Det er riktig at dersom en kun ser p� antall seilings� d�gn, er det en reduksjon her. Men samtidig er det jo slik at vi n� setter inn nye kystvaktfart�y i Barentshavet med en langt st�rre kapasitet og rekkevidde enn det de gamle kystvaktfart�yene har, som jo i stor grad har v�rt ombyg� de fiskefart�y. S� kapasiteten til Kystvakten blir styrket. Man vil bl.a. f� helikopter om bord p� en del av de nye far� t�yene, og det er klart at da blir Kystvakten et mye mer slagkraftig redskap enn det det er i dag. S� det vi gj�r, er b�de �konomisk og faglig forsvarlig. Torbj�rn Hansen (H) [10:29:07]: Representanten Steinar Gullv�g var i sitt innlegg bekymret over at signa� lene i denne innstillingen ville svekke norske interesser i de internasjonale fiskeriforhandlingene. I den anledning er det grunn til � bemerke at regjeringspartiene aktivt s�� ker � markere en slik splittelse i innstillingen. Regjerings� partiene g�r systematisk utenom alle merknader fra saks� ordf�reren, selv om det er mye der som det sannsynligvis er stor enighet om, som ogs� fiskeriministeren nevnte i sitt innlegg. Det er ogs� grunn til � nevne utspillet i Fiskaren p� fredag, hvor representanten Steinar Gullv�g aktivt markedsf�rte en uenighet i disse sp�rsm�lene. Mitt sp�rsm�l er: Deler statsr�den representanten Stei� nar Gullv�gs angivelige bekymring over at det svekker norske fiskeriforhandlinger at det er en offentlig debatt i Norge om slike sp�rsm�l? Statsr�d Helga Pedersen [10:30:06]: Jeg la merke til at representanten Hansen i sitt innlegg p� talerstolen tidli� gere i debatten presiserte at en samlet komite stod bak Re� gjeringen i de avtalene vi har forhandlet fram. Det er jeg selvf�lgelig tilfreds med. 2007 1498 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet Jeg �nsker ikke � sette Norge i en posisjon der vi ved � �pne for forhandlinger skal drive det s� langt at vi risike� rer � st� uten en avtale. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha avtaler p� plass. Det er viktig b�de for en langsiktig b�rekraftig forvaltning og ogs� for � sikre en forutsigbar� het for n�ringen p� kort sikt. La meg bare understreke nok en gang at jeg ikke �nsker � f�re forhandlingene p� en slik m�te at vi risikerer � st� uten avtaler. For �vrig er Regjeringens posisjon n�r det gjelder b�de makrellavtalen for Nord�st�Atlanteren og Smutthull�av� talen, en videref�ring av den forrige regjeringens politikk. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [10:31:31]: I mange �r har det vore ei reell usemje mellom Noreg og EU om for� delinga av makrellkvotane. EU har drive eit ikkje ubety� deleg overfiske av makrell. Dette er veldig komplisert. Eit stikkord er makrellens sonetilknyting. Opposisjonen har teke til orde for at det b�r koma p� plass eit forskingsprosjekt som kartlegg ma� krellens sonetilknyting, og at ein p� bakgrunn av det kan f� ei betre fordeling av makrelluttaket mellom Noreg og EU. S� mitt sp�rsm�l er: Vil statsr�den ta initiativ til eit slikt forskingsprosjekt? Statsr�d Helga Pedersen [10:32:17]: La meg bare f�rst si at n�r det gjelder den s�rlige komponenten, er det tverrpolitisk enighet i Norge om at den ikke burde ha v�rt der. I en totalitet har det viktigste for Norge v�rt � f� p� plass en makrellavtale. Konsekvensen av ikke � ha en ma� krellavtale er at det har kommet det uregulerte fisket til gode, og det har i all hovedsak v�rt EU�fiskere som har h�stet gevinsten av det. En god havforskning og bruk av den beste tilgjengelige kunnskap er grunnlaget for alle de avtalene vi inng�r. Vi kommer ogs� i �rene framover til � legge stor vekt p� forskning og kunnskap b�de n�r det gjelder makrellen -- og dens sonetilh�righet -- tobis, �yep�l og alle de andre ar� tene vi forhandler om. Torbj�rn Hansen (H) [10:33:34]: Regjeringen har lo� vet en s�kalt aktiv fiskeripolitikk. I denne saken m�ter Re� gjeringen en viss kritikk fra n�ringen om i hvilken grad man faktisk aktivt f�lger opp norske interesser i interna� sjonale forhandlinger. Denne perioden har i tillegg v�rt preget av mye turbu� lens og mye misn�ye fra fiskerin�ringen. Det knytter seg til distriktskvoteordningen, som oppfattes som byr�kra� tisk og lite effektiv. Det gjelder leveringsforpliktelser, som svekker l�nnsomheten i n�ringen, to �r med struk� turpause, marginalt flertall bak ny strukturordning, det er nettol�nnsordning for konkurrerende sj�folk uten at fis� kerne f�r �kt fiskerfradrag, og det er NO x �avgiften, som massivt svekker fiskerin�ringens konkurransevilk�r. F�ler statsr�den at Regjeringen har tilstrekkelig tilslut� ning fra n�ringen til den fiskeripolitikken -- den s�kalt ak� tive fiskeripolitikken -- som Arbeiderpartiet lovte i forrige valgkamp? Statsr�d Helga Pedersen [10:34:32]: Hvis man sp�r ulike representanter fra fiskerin�ringen om hva som er riktige veivalg videre, vil man f� forskjellige svar etter� som hvem man sp�r. Det er ikke slik at fiskefl�ten og landsiden n�dvendigvis har sammenfallende interesser. Det gjelder bl.a. i sp�rsm�let om deltakerloven. Denne regjeringen har doblet det marine verdiska� pingsprogrammet. Vi har etablert et nytt statlig investe� ringsfond med stor fangstkapital som er �remerket marin sektor. Vi har konkludert i strukturpolitikken og f�tt fler� tall for en linje som det var tverrpolitisk enighet om f�r den forrige regjeringen br�t den. Vi har tatt opp kampen mot ulovlig fiske i Barentshavet, og ser n� resultater av det. Ikke minst f�rer vi en st� kurs i fiskeriforhandlinger med andre land. Der videref�rer vi den politikken som b�de forrige regjering og regjeringer f�r det har f�rt. I for� handlinger er det slik at vi er n�ye samsnakket med n� ringen f�r vi g�r til forhandlingsbordet. Jeg f�ler at det fra n�ringen er bred tilslutning til den linjen Norge f�rer i forhandlingene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1534) S a k n r . 2 Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i E�S�komiteen nr. 143/2007 av 26. oktober 2007 om innlemming i E�S� avtala av europaparlaments� og r�dsforordning (EF) nr. 717/2007 om internasjonal gjesting i offentlege mobil� telefonnett i Fellesskapet osv. (Innst. S. nr. 94 (2007� 2008), jf. St.prp. nr. 9 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1534) S a k n r . 3 Innstilling fr� transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Sam� ferdselsdepartementet (Innst. S. nr. 96 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 24 (2007�2008)) Presidenten: Etter �nske fra transport� og kommuni� kasjonskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden be� grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Hallgeir H. Langeland (SV) [10:37:41] (ordf�rar for saka): Det blei eit klimakompromiss p� Bali. Det er veldig bra, for det treng kloden. Det er trass alt dei fattigaste som 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet 1499 2007 blir hardast ramma av dei klimaendringane me no ser, og det er blant dei at klimaendringane kostar flest liv. Men �g i Noreg merker me no heilt tydeleg at det er blitt meir ek� stremv�r, og dette er ein samla komite einige om, minus Framstegspartiet, som ikkje heilt klarar � landa denne saka om klima. I Aftenposten i dag blir det varsla at det blir eit barska� re klima. Det kjem til � kosta meir, og kostnadene er store, men dei er usikre. Regjeringa har alts� starta eit kartleg� gingsarbeid for korleis desse klimagassutsleppa vil p�ver� ka kostnadene for transportsektoren. Det er bra, for me ser at kostnadene utvilsamt blir st�rre, og i denne nysalderin� ga bruker me 39 mill. kr p� � rydda opp i ting som kan ha si �rsak i klimagassutslepp. Desse kostnadene vil utvil� samt auka, slik at behovet for nasjonale tiltak knytte til klima er aukande, og dermed ser me �g behovet for � koma fram til eit godt kompromiss her p� Stortinget i for� hold til dei klimaforhandlingane som g�r f�re seg. N�r det gjeld den framlagde klimameldinga, er det �g veldig �n� skjeleg at ein kjem vidare. Det er eit par ting som komiteen viser relativt stor merksemd. Det eine er kostnadene ved klimaendringar, at ein er klar over desse og oppteken av at Regjeringa skal jobba vidare med det. S� er det ein del konkrete prosjekt, som eg skal g� inn p�. Det eine prosjektet dreier seg om Hardangerbrua, som Stortinget samr�ystes har vedteke, men der det no viser seg at kostnadene n�r det gjeld tilf�r� selsvegane, aukar med 38 pst. Det er d� behov for � stoppa opp, og at Regjeringa tek eit kvileskjer n�r det gjeld Har� dangerbrua, ved � bryta av tilbodskonkurransen. Komite� ens fleirtal er einig i at det m� skje, for det er klart av der� som dette store prosjektet f�r ein s� vanvittig stor kost� nadssprekk, lat oss seia 40 pst., vil det jo bli eit veldig stort behov for nye inntekter for � dekkja den aukinga. Det m� bli ei �ving n�r ein eventuelt skal g� vidare med nye prosjekt. Derfor er det veldig lurt � sj� p� dette samr�ystes vedtaket, sj� p� om dette no blir for dyrt, eller iallfall m� ein d� vita korleis ein skal dekkja inn kostnadsauken ved dette prosjektet. S� er det jo �g naturleg, n�r ein no set klima meir i fo� kus, at ogs� Hardangerbrua blir dr�fta i samband med den nasjonale klimapolitikken som skal f�rast i Noreg. Men det er utvilsamt s�nn at om aukingane blir s� store som det ser ut til, alts� n�rare 40 pst., vil det f� konse� kvensar for Stortingets prioriteringar i andre fylke, fordi ein d� m� vera med p� � dekkja ei overskriding p� Har� dangerbrua. Derfor er det lurt � ta dette kvileskjeret og sj� p� kor klokt det i utgangspunktet vil vera � g� vidare s�nn som rekninga utviklar seg. Det tredje som komiteen er oppteken av, er den gene� relle prisutviklinga innanfor transportmarknaden. Det er stadig vekk aukingar. Me ser det p� jernbanen, me ser det p� vegsektoren, og me ser at dei auka l�yvingane som denne regjeringa f�r til, blir etne opp av mykje h�gare pri� sar -- og dermed er ein like langt. S� her er det eit viktig signal fr� ein samr�ystes komite om at ein no m� g� gjen� nom dei ulike prosjekta ein held p� med, med tanke p� � fullf�ra flest mogleg prosjekt, og ikkje setja i gang mange nye der ein til sjuande og sist ikkje veit kostnadene. Som eg sa, er eg veldig glad for at det er blitt eit klima� kompromiss p� Bali. Eg trur det er viktig at me no alle tek inn over oss at me har ei nasjonal oppg�ve med � f� ned klimagassutsleppa, og d� er det viktig i fortsetjinga n�r me skal vurdera ulike transportprosjekt, at klima st�r h�gt i fokus. Det fortener kloden v�r. Arne Sortevik (FrP) [10:42:47]: Jeg var redd vi hav� net p� Bali, men n� er vi i gang. Vi behandler endringer p� statsbudsjettet for innev� rende �r, 2007, under Samferdselsdepartementet. Saken omhandler ikke minst kostnadsoverskridelser. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. La meg sl� fast at Fremskrittspartiet mener det er av� gj�rende viktig at Stortinget kan stole p� kostnadsbereg� ninger for store samferdselsprosjekt. Fremskrittspartiet vil spesielt understreke at for samferdselsprosjekt der sto� re andeler av finansieringen hentes gjennom bompenger, har Stortinget -- der alle partier unntatt Fremskrittspartiet godtar bruk av bompenger -- et s�rlig ansvar. Det kan, skal og b�r ikke v�re slik at kostnadsoverskridelsene i sin helhet, eller hoveddelen, veltes over p� bilbrukerne gjen� nom �kte bompengepriser, reduserte rabattordninger, fle� re bomstasjoner og forlenget innkrevingstid -- og heller ikke, etter Fremskrittspartiets mening, slik at bompenger stadig brukes til form�l som ligger langt unna veibygging. Fremskrittspartiet minner ogs� om at vi har et kontroll� verkt�y for store statlige investeringer over 500 mill. kr. De skal sikres gjennom s�kalt ekstern kvalitetssikring. For dette kontrollverkt�yet er det utarbeidet regelverk av Finansdepartementet. Fremskrittspartiet ser behov for et sterkere og tydeligere tilsyn fra Finansdepartementet for � sikre at ekstern kvalitetssikring brukes, og n�r og hvor� dan den skal brukes. La meg minne om at dette kontrollverkt�yet kom p� plass for en del �r siden med bakgrunn i at en rekke store samferdselsprosjekt ble bygd med store kostnadsoverskri� delser. Om det skjer, skal det selvsagt ikke komme som noen overraskelse, og etter ferdigstillelse. Det kan v�re grunn til � minne om den bakgrunnen. Det kan ogs� v�re grunn til � minne om at dette kontrollverkt�yet ikke er et un�dvendig byr�kratisk p�funn, men et viktig tiltak for � sikre at staten, og i stadig st�rre grad ogs� bilistene, fak� tisk vet hva samferdselsprosjektene vil koste n�r de st�r ferdig. Derfor m� det usedvanlig spesielle og gode grun� ner til om kjent usikkerhet knyttet til et prosjekt eller ny usikkerhet om et prosjekt ikke skal bli avklart gjennom ny ekstern kvalitetssikring. Det foreligger ikke for de st�rste prosjektene som er omtalt i saken -- Bybanen i Bergen og Hardangerbrua -- snarere tvert imot! Bybanen i Bergen er omtalt i saken. Fremskrittspartiet er avvisende til at dette samferdselspolitiske eksperimen� tet betalt av bilistene i Bergen skal f� unntaksbehandling i forhold til kostnadsoverskridelser og behov for kvalitets� sikring og ny behandling. Det er grunn til � tro at Bybanen -- ett av de to store prosjektene i det s�kalte Bergenspro� grammet -- kan sprekke med 40 pst. og n�rme seg en kost� nadsramme p� 2,4 milliarder kr. Tidsmessig er prosjektet alt forsinket med ett �r. Det andre store prosjektet i pro� 2007 1500 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet grammet -- Ringveg Vest, som er et veiprosjekt -- holder planlagt fremdrift og ligger innenfor kostnadsrammen. Hoved�rsaken til kostnads�kningen, er i tillegg til det som er oppgitt i saken, oppgitt fra Bergen kommune som n�dvendige endringer fra opprinnelig prosjektgrunnlag. P� godt og forst�elig norsk betyr det d�rlig arbeid. I til� legg er momsproblematikken uavklart: Skal det betales moms p� prosjektet eller ikke? Diskusjonen p�g�r om hvem som skal betale regningen for n�dvendig flytting av vann� og kloakknettet -- bybaneprosjektet eller vann� og avl�pskundene i Bergen. Fremskrittspartiet mener det er n�dvendig � g� dette skandaleprosjektet n�ye etter i s�mmene. Her trengs det ny kvalitetssikring, ikke bare av kostnadene, men ogs� av trafikkgrunnlaget, som avgj�r inntektene til Bybanen. I s� m�te er jeg helt enig i kommentarene fra saksordf�reren i foreg�ende innlegg. Til slutt noen ord om Hardangerbrua. N�r kalkylen sprekker med nesten 40 pst. p� tilf�rselsveiene, er det grunn til � gjennomg� samlet kalkyle p� nytt. Det er for� st�elig og n�dvendig. Det er ny kunnskap om ny usikker� het. Det er derimot uforst�elig at forhold som ble ansett som usikre da broen ble vedtatt -- f. eks. trafikkgrunnlaget, dvs. inntektsgrunnlaget -- og som fortsatt er usikre, ikke skal kvalitetssikres n�r en har tid til � gj�re det. Hardan� gerbrua vil if�lge Statens vegvesen f� et �rs utsettelse. Det gir god tid til ny kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget om en vil. En b�r bruke utsettelsestiden godt. Helt til slutt om rassikring i forhold til Hardangerbrua. Mange i regionen mener rassikring er viktigere enn bro. Mange er opptatt av at omkj�ringsvei n�r Vallaviktunne� len stenger i forbindelse med bygging av bro, blir ferje. Ferje er rassikker vei. Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til. �yvind Halleraker (H) [10:48:08]: Samleproposisjo� ner fra Samferdselsdepartementet har tidligere �r ofte v�rt hyggelig lesning -- man har snudd seg rundt og f�tt til nye ting p� slutten av �ret. Denne gangen er proposisjo� nen i stor grad preget av kostnadsoverskridelser, s�rlig i vegprosjekt. H�yre er enig med departementet og statsr�den i at det er grunn til � stoppe opp n�r kostnads�kningen p� inn� komne anbud er s� stor som det vi ser i enkelte prosjekt. Men vi har muligens en litt annen diagnose og kanskje en litt annen l�sning p� dette forholdet. Ser vi p� kostnadsut� viklingen i anleggsbransjen, viser den i Statistisk sentral� byr�s byggekostnadsindeks for veganlegg en �kning p� 17 pst. fra 2004 og fram til i dag, alts� vel 5 1/2 pst. pr. �r. N� gir denne indeksen ingen opplysninger om entrepre� n�renes avanse, men kan det v�re her hunden ligger be� gravet -- alts� at vi ser en �kt risikoprising p� grunn av manglende tillit mellom akt�rene? I s� fall er dette alvor� lig, og jeg regner med at statsr�den tar fatt i dette. For det er ingen tvil om at mistillit og h�yt konfliktniv� gir kost� nads�kning. Byggen�ringens Landsforening, BNL, hev� der at de fortsatt har kapasitet -- i alle fall gjorde de det p� h�ringen i komiteen i slutten av oktober -- og at det var in� genting som skulle tilsi en slik prisvekst i markedet. Jeg la ogs� merke til at BNL p� h�ringen i komiteen �nsket seg et bedre forhold til Statens vegvesen, og at de foruten en endret anbudspraksis �nsket seg et Statens veg� vesen som den beste byggherren, som de uttrykte det. La oss h�pe at det vil kunne skje. I motsetning til det vi ser innenfor tradisjonell anbuds� praksis, har vi sett helt andre erfaringer med OPS. Her motiveres man til � finne l�sninger som gir lavere vedli� keholdskostnader. OPS har gitt st�rre innovasjon i pro� sjektene. Det er gode samarbeidsrelasjoner mellom bygg� herre og entrepren�r. Byggetiden reduseres dramatisk, og dermed ogs� byggel�nsrente, og man f�r bedre samfunns� �konomisk gevinst. Det blir atskillig st�rre forutsigbarhet for det offentlige. Vi f�r rett og slett mer -- og tidligere -- veg for pengene. Jeg skal kommentere et par av de tingene som tas opp p� enkeltprosjektniv� i proposisjonen. N�r det gjelder Bybanen i Bergen, ser jeg at b�de by� styret og Hordaland fylkesting ber om en slik l�sning som statsr�den n� anviste for oss. Det er vi enig i i H�yre, men vi beklager sterkt at dette g�r ut over Skansentunnelen. Det st�r i proposisjonen at vi n� m� regne med byg� gestopp for andre prosjekter i Bergensprogrammet. Skan� sentunnelen er et milj�prosjekt som vil bedre forholdene for Bryggen, som jo er et prosjekt og en bygningsmasse som st�r p� UNESCOs liste. Med en liten henvisning til representanten fra SV, som snakket mest om klimafor� handlinger, er det vel ogs� her �kt behov for tiltak fram� over. Representanten fra SV mente vi n� m�tte ta et hvile� skj�r n�r det gjaldt Hardangerbrua. Det er H�yre ikke enig i, og s�rlig ikke den type hvileskj�r som SV tidlige� re har g�tt for i denne sal. Vi tror det er riktig � stoppe opp og nettopp jobbe litt ekstra for � f� bedre priser og totalt sett f� en bedre �konomi i prosjektet. Vi er heller ikke eni� ge n�r det gjelder temaet om klima som representanten tok opp. Det er ingen tvil om at ferjene forurenser langt mer enn trafikk p� brua kommer til � gj�re. Vi er i stor grad enig med statsr�den i hennes vurdering i denne saken. Vi er ogs� veldig glad for at hun sier at ved� taket om brua ligger fast, og at det ikke legges opp til nye kvalitetssikringer som skal omfatte trafikkgrunnlaget. H�yre er enig i dette. Jan Sahl (KrF) [10:53:43]: St.prp. nr. 24 har dessverre et gjennomg�ende tema, nemlig kostnadsoverskridelse. Dette skyldes flere forhold. Det kan v�re overraskelser underveis, d�rlig forprosjektering eller det som er et gjen� nomg�ende hovedproblem for all anleggsvirksomhet i dag: stort press i markedet, f� tilbydere, og dermed priser som presses oppover. Dette reduserer effekten av �kte statlige bevilgninger til veisektoren, og en samlet komite ber derfor Regjeringen om � vurdere tiltak for � redusere kostnadsveksten, inkludert en gjennomgang av anbudspo� litikken, utsettelse av veiprosjekter, ogs� prosjekter som er basert p� bompengefinansiering. Det er en trist utvik� ling, som det er uhyre viktig at samferdselsministeren tar 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet 1501 2007 fatt i. Jeg st�tter for �vrig det som representanten Hallera� ker har betenkninger omkring, mulighetene for � bruke OPS�prosjekter og andre kostnadsreduserende tiltak. N�r det gjelder de omtalte prosjektene i proposisjonen, st�tter Kristelig Folkeparti Regjeringen i de tiltak som settes i verk. For allerede p�begynte prosjekter er det sv�rt viktig � unng� stans, som bare ytterligere vil �ke kostnadene. N�r det gjelder ekstrabevilgninger til rassik� ring og flomskader, vil jeg vise til budsjettdebatten og at vi i v�rt alternative budsjett for 2008 la inn 75 millioner ekstra kroner til rassikring. Kristelig Folkeparti har p� pekt ved flere anledninger at rassikring er underbudsjet� tert, og vi er oppriktig skuffet over at ikke samferdselsmi� nisteren prioriterer rassikring h�yere. Jeg mener at det vi ser n� med hensyn til at vi m� ekstrabevilge, nettopp viser den situasjonen som vi er kommet opp i p� rassikrings� sektoren. Kristelig Folkeparti vil understreke at v�rt standpunkt om bygging av Hardangerbrua ligger fast, og vi er glad for at Regjeringen i proposisjonen understreker det samme. Men vi er noe forundret over at de r�d�gr�nne partiene ikke har samme tillit til egen regjering som H�yre, Kriste� lig Folkeparti og Venstre har, i og med at de ikke vil v�re med p� en st�tteerkl�ring til egen regjering i denne saken. Det skyldes nok SVs fors�k p� omkamp, ut fra eget pri� m�rstandpunkt om ikke � bygge Hardangerbrua. Saks� ordf�rerens innlegg ved starten av debatten var jo en kraf� tig understrekning av v�r mistanke. S� snart en ny avgren� set kvalitetssikring er gjennomf�rt, regner jeg med at Stortinget blir orientert om framdriften av prosjektet. Ogs� n�r det gjelder Bybanen i Bergen, st�r Kristelig Folkeparti fast p� tidligere vedtak om bygging. Her har presset i markedet f�rt til betydelige kostnadsoverskridel� ser. Vi st�tter Regjeringens forslag til inndekning av de �kte utgiftene gjennom �kte bompengemidler -- eventuelt gjennom kutt i prosjektportef�ljen i Bergensprogrammet, selv om det er smertefullt. Bybanen er et sv�rt viktig mil� j�prosjekt i Bergen, og det har Kristelig Folkepartis fulle st�tte. S� til slutt litt om de forhandlinger som p�g�r mellom staten og Hurtigruten ASA om nye rammeforutsetninger, bl.a. kompensasjon for NOx�avgiften, som det er orientert kort om i proposisjonen. I Kristelig Folkeparti er vi noe uroet over at disse forhandlingene drar veldig ut i tid -- ut i 2008. Et samlet storting st�r bak den rammeavtalen med staten som hurtigruta seiler etter fram mot 2012. Det er n� uhyre viktig � f� p� plass en avtale ut fra nye rammeforut� setninger. Jeg viser til felles merknader fra opposisjons� partiene i budsjettinnstillingen, hvor vi �im�teser en rea� listisk avtale som sikrer at hurtigruta kan seile trygt fram til 2012�. Regjeringspartiene kunne ikke v�re med p� en slik forsikring da budsjettet ble behandlet, og det bekym� rer. Hurtigruten ASA sliter med �konomien og har igang� satt sv�re, helt n�dvendige omstillingsprosesser. Da er det s�rlig viktig at staten f�lger opp sitt ansvar if�lge den langsiktige kontrakten, som sikrer daglige seilinger til be� stemte havner helt fram til 2012. Kristelig Folkeparti for� utsetter at Stortinget blir orientert s� snart en avtale fore� ligger. Statsr�d Liv Signe Navarsete [10:58:59]: Eg er glad for den ekstra l�yvinga som Vegvesenet no f�r til utbe� tring av vegar etter ras og flaum. Vegvesenet har ei utford� ring i tida framover gjennom � f�rebu seg p� dei konse� kvensane som auka ekstremv�r f�rer til av skadar p� veg� nettet. Det same gjeld jernbanenettet. I desse tider er alle partia, med unntak av Framstegs� partiet, i arbeid for � inng� eit klimaforlik p� Stortinget. D� er det verdt � leggje merke til merknaden fr� alle par� tia, unnateke Framstegspartiet, der ein minner om dei menneskeskapte klimaendringane, ein merknad som d� Framstegspartiet ikkje er med p�, og heller ikkje har noko alternativ til. Det stadfestar vel at det er ei �rsak til at Framstegspartiet ikkje er med i arbeidet for � inng� eit kli� maforlik p� Stortinget. I proposisjonen er det fleire saker som viser at det er ein kraftig auke i kostnadene samanlikna med tidlegare utrekningar. Det har vore ein sterk auke i 2007 innanfor entreprisar b�de i veg� og jernbanesektoren. Det er ikkje uvanleg med ein prisauke p� 30--40 pst. Ein samla komite tek opp dette i innstillinga og ber Regjeringa vurdere til� tak for � redusere veksten i kostnader. Det kan m.a. vere ein gjennomgang av politikken for utlysing av oppdrag til entrepren�rar og utsetjing av vegprosjekt. Det er oppsiktsvekkjande dersom det representanten Halleraker hevdar i sitt innlegg, er sant, nemleg at an� leggsbransjen legg inn overpris i sine anbod. BNL b�r i s� fall, dersom Halleraker har rett, bruke kreftene sine til � oppdra bransjen til � vere ryddig heller enn � kome med stadige utfall mot Statens vegvesen, som gjer ein god jobb med � leggje til rette for entreprisar. Departementet har ei tett oppf�lging av desse forholda, b�de i forhold til Statens vegvesen og Jernbaneverket. For � gjere noko med dette vert det m.a. vurdert � bruke kon� traktstrategien meir aktivt. Det kan vere � dele opp entre� prisen i mindre kontraktar for � f� st�rre konkurranse, fleire sm� og mellomstore entrepren�rar som kan gje flei� re tilbod. Vidare kan ein lyse ut ein del st�rre entreprisar, sl� saman anlegg til store entreprisar, som �g vil ha inter� esse internasjonalt med siktem�l � f� inn utanlandske en� trepren�rar, som igjen sikrar st�rre konkurranse. I samband med orienteringa til Stortinget om kostnads� overskridingar p� dei to prosjekta Hardangerbrua og By� banen i Bergen har eg merka meg at Framstegspartiet har nytta h�vet til ein omkamp p� begge desse. Framstegspar� tiet vil ha ytterlegare kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget for Hardangerbrua og ny ekstern kvalitetssikring av kost� nader og inntekter for bybaneprosjektet, og at sistnemnde prosjekt skal verte lagt fram for Stortinget p� nytt. Som eg har svart p� sp�rsm�l fr� transport� og kommu� nikasjonskomiteen, byggjer trafikkgrunnlaget i Hardan� gerbruprosjektet p� langsiktige analysar. Det ligg ikkje f�re nye moment no som tilseier ein ny analyse av trafikk� grunnlaget. Kostnadsoverslaga er ikkje av tilsvarande langsiktig karakter, og det er krav til oppdatering av desse overslaga. Eg vil �g nytte h�vet til � kome med ei presisering til Framstegspartiet. Framstegspartiet har ein merknad i inn� stillinga om at det ikkje er korrekt slik som eg opplyste i 2007 1502 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet mitt svar p� sp�rsm�l nr. 5 til komiteen, at Stortinget sitt vedtak om finansiering av brua var samr�ystes. Eg vil pre� sisere at det naturlegvis er vedtaket om bygging av brua og kostnadsramma som var samr�ystes. Framstegspartiet r�ysta, som i mange andre saker, for prosjektet, men mot bompengefinansiering som ein del av kostnadsdekninga. Bybanen inng�r i bompengepakka Bergensprogram� met. Som i bompengepakker generelt vert det gjeve f�rin� gar for korleis ein skal handtere eventuelle kostnadsaukar. Kutt av planlagde prosjekt i prosjektportef�ljen er ein vanleg m�te � l�yse dette p�, og det er ein f�resetnad som framg�r i den enkelte proposisjonen som vert lagd fram for Stortinget. Eg er elles sj�lvsagt glad for at det i alle sakene er st�t� te fr� eit fleirtal i komiteen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [11:03:14]: Jeg vil innlednings� vis f� minne statsr�den om at Fremskrittspartiet ikke har v�rt invitert til noen klimaforhandlinger p� Stortinget, men at vi fortsatt innenfor samferdselsomr�det, og det er det vi snakker om her i dag, er opptatt av � ha effektive, sikre og milj�vennlige veier. Mitt sp�rsm�l til statsr�den dreier seg om Hardanger� brua. N� har vi h�rt statsr�den gjenta at hun ikke ser noe behov for p� nytt � kvalitetssikre inntektssiden, slik saks� ordf�reren var inne p� i sitt innlegg. Min utfordring til statsr�den g�r da p� hvordan hun oppfatter formuleringen i merknadene fra et flertall som foruten regjeringspartiene ogs� inkluderer H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre: �(...) dette understreker behovet for en ny avgren� set kvalitetssikring av hele prosjektet.� Dreier det seg bare om kostnadssiden? Er man helt av� visende til � se p� trafikkgrunnlaget og derved inntektssi� den for broen n�r man likevel har et �r p� seg til � kvali� tetssikre dette? Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:04:23]: For det fyrste: Det eg sa d� eg nemnde klimaforliket, var at dette stadfestar vel at det er ei �rsak til at Framstegspartiet ikkje er invitert med. Til sp�rsm�let om Hardangerbrua og kvalitetssikring: Inntektsgrunnlaget har vore kvalitetssikra b�de i den fa� sen d� ein planla prosjektet, og sj�lvsagt gjennom den ek� sterne kvalitetssikringa. Det er ingen ting som tilseier at trafikkgrunnlaget skulle ha endra seg, alts� dei langsiktige prognosane for trafikkgrunnlaget har ikkje endra seg. Det har ikkje skjedd noko som tilseier at det er endringar i tra� fikkgrunnlaget fr� proposisjonen vart lagd fram. Det er kostnadssida som har endra seg, og som vi d� g�r inn og gjennomf�rer ei ny kvalitetssikring av. �yvind Halleraker (H) [11:05:25]: Jeg vil ogs� ta opp Hardangerbrua. Hardangerbrua er et unikt prosjekt. Det realiseres nesten uten bevilgninger fra staten overhodet, til tross for en kostnadsramme p� rundt 2 milliarder kr. -- Stor lokal oppslutning, 77 pst. for bygging av brua, viste en unders�kelse i Bergens Tidende, f�rste prioritet i Hor� daland fylkesting og i kommunene rundt. Men i riksmediene kan man f� inntrykk av at prosjektet medf�rer store statlige uttellinger, hvilket alts� ikke er til� fellet. Er statsr�den enig i at i et prosjekt som Hardanger� brua, med s� sterk lokal oppslutning og ikke minst et s� sterkt finansielt bidrag, p�hviler det statlige organer et spesielt ansvar for � f�lge opp prosjektet og s�rge for at det blir realisert, slik det er foreskrevet? Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:06:32]: Eg er samd med representanten Halleraker i at det gjennom riksmedia og �g fr� enkelte politikarar vert pr�vd skapt eit inntrykk av at Hardangerbrua belastar statlege budsjett mykje og fortrengjer andre prosjekt som det ville ha vore viktigare � f� fram. Eg vil ta avstand fr� ei slik verkelegheitsbeskri� ving. Eg er samd i at dette er eit prosjekt med stor lokal medverknad og eit stort dugnadsprosjekt. N�r det er sagt, ligg det eit ansvar p� dei statlege sty� resmaktene, ved samferdselsministeren, for � f� gjennom� f�rt saker og f� fram prosjekt, same kven som finansierer det. Det er klart at det er ein ekstra iver der ein lokalt ven� tar p� prosjekt som ein har jobba for lenge, men om det er statlege midlar eller lokale midlar, skal ikkje vere med og p�verke v�r haldning til saka. Me skal uansett vere ryddi� ge, konstruktive og skikkelege og f� prosjekta realiserte, b�de s� kostnadseffektivt og s� raskt som i det heile mog� leg. Jahn Sahl (KrF) [11:07:33]: Jeg brukte litt tid p� slutten av mitt innlegg til � ta opp den situasjonen som Hurtigruten ASA er i for tiden. Et samlet storting stod til slutt bak et statlig opplegg i samarbeid med Hurtigruten, slik at den skulle seile trygt fram til 2012 og anl�pe be� stemte havner. Situasjonen er i dag den at hurtigruteselskapet er i ferd med � gjennomg� store og n�dvendige omstillinger -- om� stillinger som selskapet alts� m� ta. Da er det uhyre viktig at staten f�lger opp sine forpliktelser overfor Hurtigruten. Jeg er forbauset over at det tar s� lang tid � f� reforhandlet rammebetingelsene, bl.a. etter de utgiftene som NO x �av� giften har p�f�rt Hurtigruten. Hvordan er situasjonen for disse forhandlingene? Og n�r kan en regne med at en er i m�l? Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:08:47]: Det er vans� keleg for meg i eit forum som dette � seie noko om dei for� handlingane som g�r f�re seg. Det ligg i sakas natur at sli� ke forhandlingar er interne, og at det ikkje kan seiast s� mykje om dei. Det eg kan seie, er at det er krevjande, fordi ein del av Hurtigruta sin aktivitet er knytt til det statlege kj�pet, med� an ein del d� er knytt til annan kommersiell verksemd. Me er �g ein part i denne saka, som i ein del andre saker, og det gjev oss litt hovudbry. Det gjeld ESA -- at det me kjem fram til, �g skal godkjennast der. Difor blir det nokre run� dar, men eg h�per at me skal f� fullf�rt forhandlingane s� raskt som mogleg over nytt�r, og at ein d� skal finne fram til gode l�ysingar som sikrar b�de den kommersielle drifta 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet 1503 2007 og ikkje minst dei statlege kj�pa og anl�pa til viktige ham� ner langs kysten v�r fram til 2012, som f�resett. Borghild Tenden (V) [11:09:56]: De stadige over� skridelsene p� allerede igangsatte prosjekter ser ut til � bli et �kende problem. Det reiser bl.a. sp�rsm�l om konkur� ransen er virksom nok, slik at kostnadene holdes nede, og om organiseringen av prosjektene er god nok, slik at ti� mingen er optimal med hensyn til igangsetting av prosjek� ter. Det er bebudet permitteringer i anleggsbransjen til nes� te �r p� grunn av usikkerhet knyttet til prosjekter. Hvordan vil samferdselsministeren ta styringen slik at vi f�r forut� sigbarhet og mest mulig igjen for pengene? Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:10:38]: I kva grad dei overskridingane me no har sett, vil fortsetje, vil sj�lv� sagt avhenge av korleis marknaden utover blir, b�de p� bygg og p� anlegg -- for det heng for s� vidt tett i hop. Eg registrerer at anleggsbransjen gong p� gong seier at det er ledig kapasitet, men me registrerer at det er liten konkurranse p� dei anboda som er ute, noko som normalt er eit teikn p� at ein har nok � gjere. S� her er det ikkje heilt samsvar mellom ord og handling. Eg nemnde i innlegget mitt noko av det som me arbei� der med no, nemleg � g� gjennom kontraktstrategien og sj� p� om me kan dele opp anlegg, om me kan sl� saman anlegg, anten for � kome ned til dei mellomstore og mind� re entrepren�rane -- for eg trur at i den grad det er ledig ka� pasitet, ligg han der -- eller for � n� ut til utanlandske en� trepren�rar i st�rre grad enn me gjer i dag. Dette blir det jobba aktivt med, og eg h�per verkeleg at me i 2008 skal f� ny fart p� dei sakene der ein no har m�tta ta ein liten pause. Arne Sortevik (FrP) [11:11:52]: Jeg vil ta opp to ting: F�rst en oppf�lging n�r det gjelder trafikkgrunnlaget p� Hardangerbrua. Statsr�den sier at intet er endret. Jeg mener hun tar feil. Det er nye bompengebaserte pakker p� vei frem, Vossapakken og Kvammapakken, og befolknin� gen i regionen har helt klart sagt at de prioriterer rassik� ring. Kj�retidsunders�kelser er kommet i ettertid, kost� nadsunders�kelser med ulike kj�reruter er kommet i etter� tid, og vi har fergetrafikk som har endret seg dramatisk og tydelig etter at forh�ndsinnkreving av bompenger ble inn� f�rt. Vi har f�rst og fremst fortsatt tid til � ta en grundig sikring ogs� av inntektsgrunnlaget. S� til Bybanen i Bergen, som alts� f�r s�rbehandling. Og hvis jeg oppfatter statsr�den riktig, skyldes det at selv om enkeltprosjekter, ett av to store, sprekker med 40 pst., s� er det greit nok, det kan man f� holde p� med noks� uforstyrret, s� lenge man er innenfor et program og innen� for et fellesskap som gj�r at ett prosjekt alts� fritt kan spi� se fra andre prosjekter. Er det riktig oppfattet? Er det det som gj�r at man f�r lov � fortsette fremdriften av Bybanen i Bergen, med 40 pst. overskridelse? Statsr�d Liv Signe Navarsete [11:13:02]: For det fyrste: Dei nemnde bompengeprosjekta i Hardanger var ikkje ukjende d� ein laga prognosane for Hardangerbrua. Dei har det vore arbeidd med lenge, og dei var vel kjende p� det tidspunktet. S� eg meiner stadig at det trafikkm�n� steret som ein ser f�re seg, ikkje har hatt store endringar sidan utgreiingane vart gjorde. N�r det gjeld Bybana i Bergen og andre bypakker -- Bybana er ein del av ei bypakke -- er det slik, if�lgje Stor� tinget sine vedtak, at dersom ein har overskridingar p� eitt prosjekt, vil det bety at ein m� omprioritere innanfor den resterande pakka. Det er ikkje noko nytt prinsipp som er innf�rt n�r det gjeld bybana, det er eit prinsipp som har vore gjeldande i dei bypakkene som i alle fall eg har vore borti i mi tid, og eg trur �g det har vore slik f�r mi tid. Det � g� inn og sj� p� korleis ein vil omprioritere er sj�lvsagt ein jobb som m� gjerast lokalt. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Tor�Arne Str�m (A) [11:14:25]: For det f�rste tror jeg det er viktig at vi f�r gjort de n�dvendige tiltakene slik at man n� f�r bygd Hardangerbrua. Jeg synes de som hol� der p� med dette, har krav p� � f� det gjennomf�rt. Jeg tror faktisk at det i alle fall i regjeringspartiene er enighet om det, selv om det er en del som pr�ver � angripe represen� tanten Langeland p� det omr�det. S� blir jeg n�dt til � avlegge representanten Jahn Sahl en liten visitt, og det er kanskje ikke noe nytt. Men jeg �nsker at man er litt mer presis i det man sier. For det f�rs� te er slik at n�r det gjelder rassikring, holder denne regje� ringen det niv�et man i Nasjonal transportplan har sagt man skal ha. Det synes jeg er viktig � ta med seg, for det var vel ikke slik under Bondevik II�regjeringen. S� man m� minne hverandre om rikets tilstand av og til. S� litt om Hurtigruten og seilingsm�nsteret. Det er jo slik at korttidsminnet kan v�re s� som s� hos noen hver av oss -- at man ender opp i Stortinget med at man skulle beholde seilingsm�nsteret til Hurtigruten, og at det var enighet om det. Men s� var det vitterlig ikke slik fra star� ten av. Det var faktisk slik at Bondevik II�regjeringen kom med forslag om at man skulle splitte opp seilingsm�nste� ret for Hurtigruten. Det betydde at man skulle legge om i forhold til anl�p, man skulle bruke hurtigb�ter, man skul� le bruke fly og �you name it� -- hele pakken -- for � s�ke � splitte opp seilingsm�nsteret til Hurtigruten. S� jeg sy� nes det er viktig � minne litt om hva som var starten. Det var faktisk Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Frem� skrittspartiet som i starten skaffet flertall for � beholde seilingsm�nsteret til Hurtigruten, og s� kom Bondevik�re� gjeringen -- det er vel riktig som representanten Jan Sahl sier -- etter etter hvert, og man ble enig om at man skulle beholde det niv�et man hadde i dag. S� er det jo slik at n�r man driver forhandlinger, er det vanskelig for Stortinget � legge seg borti de forhandlinge� ne. Man regner jo med at det er i trygge hender, og at man er enig om at man skal beholde Hurtigrutens seilingsm�n� ster slik som i dag fram til det tidspunktet avtalen gjelder, 2012. Men det er vel heller ikke til � stikke under stol at 2007 1504 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 mv. under Samferdselsdepartementet Hurtigruten sliter med den �konomiske biten i dag, s� vi f�r h�pe alle sammen at man f�r disse tingene p� plass, og at statsr�den da, slik som hun har sagt, kommer tilbake til Stortinget med en orientering. Arne Sortevik (FrP) [11:17:14]: Et par bemerknin� ger p� tampen. Saksordf�reren startet med foruten � v�re innom Bali, ogs� � v�re innom Aftenposten i dag. Om klimahysteriet kan bidra til at vi f�r bedre sikret b�de vei� og jernbane� nett, spesielt med hensyn til rassikring, kan vi iallfall gle� de oss over det. Det har Fremskrittspartiet ment lenge, og mener fortsatt, helt uavhengig av forhandlinger bl.a. p� Bali: Det er viktig at vi f�r effektive, sikre og milj�venn� lige veier. S� til det som kanskje er hovedtemaet i selve proposi� sjonen, dette at prisen p� store prosjekter sprekker. Det er nok flere grunner til det. Det kan v�re en usikkerhetssik� ring hos entrepren�rene -- det har v�rt nevnt -- men det som ogs� er klart, er at prosjektgrunnlaget som legges frem, ofte er mangelfullt. Det gjelder ikke bare i bybane� prosjektet. Der er det riktignok fors�kt unnalurt, eller un� naholdt, opplysninger om at det faktisk er d�rlig prosjekt� grunnlag. Men det er det. Jeg gjentar det som Bergen kommune selv bruker som en av sine forklaringer p� at prosjektet ser ut til � sprekke med forel�pig 40 pst.: �n�d� vendige endringer fra opprinnelig prosjektgrunnlag�. Det er d�rlig jobb, og det koster n�r det m� tas igjen. Det som ogs� kom frem da transportkomiteen hadde sin budsjetth�ring i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, var nettopp det forhold at mange prosjekter har et d�rlig grunnlag. Dette ble representanter for byggen�rin� gen spurt om, og det ble svart veldig klart at ja, slik var det, slik forholdt det seg, og det ble ogs� gitt eksempler p� hvordan dette arter seg, at man faktisk har f�tt ros og takk fra Statens vegvesen n�r det fra entrepren�rhold er blitt gjort oppmerksom p� at prosjekter har v�rt d�rlige, hatt mangler og hatt behov for oppretting. S� at dette er en ve� sentlig faktor n�r man ser ut til � f� en del sprekker, er helt p� det rene, iallfall slik Fremskrittspartiet ser det. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas� sen. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:19:59]: Eg m� ta or� det for ganske kort � gje uttrykk for ei undring over at eg f�r kritikk for at eg i innlegget mitt snakka om klimapoli� tikk i samband med transportsektoren. Det var ein merke� leg kritikk -- at ein ikkje skulle kunna snakka om klima i samband med ein sektor som st�r for s� stor del av utslep� pa. At H�gre og delvis Kristeleg Folkeparti kjem med den kritikken, forundrar meg. At Framstegspartiet gjer det, forundrar meg jo ikkje, men at dei partia p� Stortinget som forhandlar om eit klimaforlik med Regjeringa, ikkje �nskjer � diskutera klima n�r ein snakkar om transport� sektoren, n�r ein snakkar om Bybanen, n�r ein l�yver 39 mill. kr for � reparera klimaskadane, det er merkeleg. Nettopp dette fokuset er viktig n�r ein diskuterer trans� port -- heile vegen. H�gre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har jo til og med 15 forslag som g�r p� transport, i klima� forhandlingane, s� dette er verkeleg rart. N�r det gjeld dette med prisutviklinga, er det klart at dersom ein g�r i butikken og skal kj�pa noko som har ein pris, og det s� viser seg at det har blitt 50 pst. dyrare, har ein faktisk ikkje dei pengane. Og det er poenget mitt. Stortinget har samr�ystes vedteke utbygginga av Hardan� gerbrua, det held eg meg til �g. Men Regjeringa seier no at ein vil inn og sj� p� dette, g� gjennom det. Prisutviklin� ga har alts� gjeve ein auke p� 38 pst. auking p� tilf�rsels� vegane. Ja, d� kan ein snakka om andre bel�p enn det Stortinget vedtok. Det er det Regjeringa no prisverdig grip fatt i, og det er det eg som saksordf�rar og som repre� sentant for fleirtalspartia set pris p� at Regjeringa gjer. �yvind Halleraker (H) [11:22:15]: Jeg trodde fak� tisk ikke jeg skulle ta ordet flere ganger i denne saken, men det ble n�dvendig av to grunner. I replikkordskiftet mellom statsr�den og representan� ten Sortevik slo Sortevik fast at det har skjedd en svikt i trafikkutviklingen p� fergene som skal erstatte Hardan� gerbrua, etter at forh�ndsbompenger ble innf�rt. Det er ikke riktig. Jeg st�r her med statistikk fra fergeselskapet og fra Statens vegvesens egne tellinger p� Hardangervid� da, som viser n�yaktig samme tendens som de har vist de siste fem �rene. Det er riktig at det var en viss trafikksvikt de to f�rste m�nedene i innv�rende �r. Men det skyldtes sterk grad av storm og uv�r og stenging av Hardangervid� da de to f�rste m�nedene. Men det ser ut til at de tar inn det bortfallet ved utgangen av �ret. S� jeg synes man skal v�re litt forsiktig med kildegrunnlaget. Det er mange akt�rer. Komiteen vet utmerket godt hva jeg snakker om n�r jeg sier at vi over�ses med usaklig in� formasjon i denne saken. Jeg m� ogs� f� si at jeg synes det er litt p�fallende at Fremskrittspartiet, ved Sortevik, trekker inn et helt annet prosjekt i saken om kostnadsoverskridelser p� Hardanger� brua og i forbindelse med det prosjektet ber om at man forholder seg til kostnadsn�kler for realiserte prosjekter som var ferdige for snart ti �r siden. S� til hr. Langeland, som kom med litt kritikk av meg og H�yre. Jeg skj�nner ikke helt hva han sikter til. Jeg kan ikke si at jeg kritiserte hans klimaoppmerksomhet. Det jeg imidlertid sa, var at ferjer -- og s�rlig konvensjonelle fer� jer, men ogs� gassferjer -- har langt st�rre utslipp, s�rlig CO 2 �utslipp enn rullende materiell over en bro. Det viser faktisk alle unders�kelser, s� det synes jeg det er riktig � p�peke fra denne talerstol. Men at klimaforhandlingene p� Bali gikk bra, er jeg enig med representanten Lange� land i. Jan Sahl (KrF) [11:25:22]: Jeg m� ogs� gj�re en kort visitt til representanten Langeland, som mente at Kristelig Folkeparti hadde kritisert ham for at han omtalte klima i forbindelse med samferdsel. Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av at samferdselssektoren er en av de st�rste foru� renserne, og at vi der har de st�rste utfordringene i klima� debatten framover. Jeg understreket spesielt at Bybanen i Bergen var et klimaprosjekt. 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 under Justis� og politidepartementet 1505 2007 Det jeg p�pekte -- jeg kritiserte faktisk ikke -- var at Hallgeir Langeland f�lger opp SVs tidligere standpunkt om � skrinlegge byggingen av Hardangerbrua. Der har Kristelig Folkeparti v�rt konsekvent. Vi har tidligere g�tt inn for at Hardangerbrua skal bygges, og vi st�r fortsatt p� det. Jeg viser for �vrig til det representanten Halleraker sa om milj�regnskapet i forhold til konvensjonelle ferger p� den samme strekningen. Presidenten: Representanten Sortevik har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Arne Sortevik (FrP) [11:26:42]: Det holder det. Representanten Halleraker avla meg en visitt. N�r det gjelder fergestatistikken og Hardangerbrua, f�r vi se p� hele regionen og alle sambandene, ogs� de ulike h�y� fjellsovergangene. Det han ikke nevnte, var andre pro� sjekter, �nsket i regionen om bedre rassikring, unders�� kelser om kj�retid og unders�kelser om kj�rekostnader, alt sammen forhold som gj�r at det er grunn til � se p� tra� fikkgrunnlaget og dermed broens inntektsgrunnlag for � skape sikkerhet rundt prosjektet. Det b�r alle v�re opptatt av. S� nevnte han, uten � nevne det, Jondalstunnelen, som var ferdigstilt i 2001. Vi er n� i 2007. Poenget med � knyt� te kostnader og kalkyler til et prosjekt som var ferdig i 2001, er at det er i samme n�romr�de, og det er samme type prosjekt. Slik vi ser det, er det indikasjoner p� at man har priset dette s�rdeles rundelig. Hvis man nettopp tar utgangspunkt i det man kjenner, nemlig identisk tunnel i samme omr�de, ser prisbildet mer behagelig ut. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1534) S a k n r . 4 Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Justis� og politidepartementet (Innst. S. nr. 95 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 18 (2007�2008) kap. 456) Presidenten: Etter �nske fra transport� og kommuni� kasjonskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden be� grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som m�tte tegne seg p� taler� listen utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Irene Johansen (A) [11:28:58] (ordf�rer for saken): Saken omhandler framdriften av utbyggingen av n�dnet� tet som ble vedtatt i Stortinget tidligere, og omprioritering av bevilgninger for 2007 og 2008. Som redegjort for i St.prp. nr. 1, er leverand�ren forsinket i sin leveranse av n�dnettet. Opprinnelig framdriftsplan tilsa at det meste av utbyggingen av f�rste trinn skulle finne sted i 2007. I sam� svar med revidert plan blir det imidlertid lagt til grunn at nettet blir klart til bruk i �stfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker, B�rum og S�ndre Buskerud politidistrikt novem� ber 2008, det vil si ca. �tte m�neders forsinkelse i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Justisdepartementet legger til grunn at utgifter i 2007 som f�lge av leverand�rens for� sinkelse blir lavere enn tidligere ventet og lavere enn det som var lagt til grunn i budsjettet for 2008. Med bakgrunn i denne forsinkelsen foresl�r Justisdepartementet � redu� sere bevilgningen p� post 1, Driftsutgifter, med 46,327 mill. kr i 2007. I tillegg viser en oppdatert vurdering av framdriften i arbeidet i forbindelse med betalingsmilep� lene i kontrakten at i overkant av 100 mill. kr p� post 45, St�rre utstyrsinnkj�p og vedlikehald, ikke vil bli utbetalt til leverand�ren i 2007. Det vil derfor bli overf�rt til 2008. Samtidig er det ikke behov for bevilgning p� posten i 2007, da det er tilstrekkelig � bruke ubenyttede midler som ble overf�rt fra 2006. Justisdepartementet foresl�r derfor � redusere bevilgningen p� post 45 med 7,881 mill. kr i 2007, til 0 kr. En enstemmig komite har merket seg at n�dnettpro� sjektet er �tte m�neder forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, med bakgrunn i at leverand�ren Nokia Siemens Networks AS under planleggingsarbeidet avdek� ket at sentrale aktiviteter i leveransen vil ta mer tid enn forventet. Av kvalitetshensyn er derfor utbyggingsplane� ne revidert. Komiteen forutsetter imidlertid at den planlagte evalu� eringen gjennomf�res, og at Stortinget blir orientert om dette f�r utbygging av fase 2 finner sted. Jeg forutsetter at partiene selv eventuelt framf�rer and� re merknader. Med det legger jeg fram komiteens tilr� ding. B�rd Hoksrud (FrP) [11:31:48]: Det er faktisk i dag 364 dager siden sist vi behandlet saken om n�dnett i Stor� tinget. Den gangen var det av avgj�rende betydning � f� behandlet saken raskt for � hindre at man risikerte utset� telse av det f�rste utbyggingstrinnet. Saken ble behandlet i Stortinget i l�pet av 14 dager fra den ble framlagt til den var ferdig behandlet med vedtak. Allerede den gangen var Fremskrittspartiet sv�rt kritisk til at komiteen ikke fikk mer tid til � innhente synspunkter og avholde h�ring for � f� fram forskjellige syn, og sikre komiteen en forsvarlig saksbehandling. Vi synes derfor det er noe spesielt n�r vi n� opplever at utbyggingen faktisk vil bli over �tte m�neder forsinket, n�r det var s� avgj�rende viktig for 364 dager siden � f� behandlet saken nettopp for � unng� forsinkelser av f�rste utbyggingstrinn. Jeg har ogs� registrert at forsvarsministeren har uttalt at Forsvaret ikke lenger skal handle med Siemens, fordi det n� ser ut til at ansatte i Forsvaret er siktet for mulig korrupsjon fra bl.a. Siemens. Det blir jo da interessant om det er slik at det er helt i orden for staten at ett departement skal kunne avtale med et selskap som et annet departe� ment ikke f�r lov til � handle med, fordi det har v�rt mis� tanke om ulovligheter. Hvor er logikken i dette? 2007 1506 17. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 under Justis� og politidepartementet Jeg registrerer ogs� at i denne saken har KOFA funnet brudd p� lov om offentlig anskaffelse nettopp n�r det gjel� der den avtalen som er inng�tt med Siemens om leveranse til n�dnettet. Det er i den sammenheng interessant � f� vite hvordan statsr�den vil f�lge opp dette. Ellers vil jeg p� vegne av Fremskrittspartiet si at det er viktig at fram� driften n� holdes, og at vi ikke til neste �r f�r en ny utset� telse av etableringen av n�dnettet i Norge. For det er av� gj�rende at det kommer p� plass, og at man kan begynne � ta det i bruk, slik at de forskjellige etatene n� f�r det n�d� nettet som man lenge har �nsket � f� p� plass. Vi er glad for at det n� ser ut til at vi er der. Jeg h�per derfor at stats� r�den kan svare p� noen av de sp�rsm�lene jeg har tatt opp, for � sikre at i november 2008 �pner f�rste utbyg� gingstrinn av n�dnettet. Statsr�d Knut Storberget [11:34:11]: Jeg var s�rlig glad for representanten Hoksruds avslutning p� innlegget. Det var jo gode grunner for � behandle det s�pass hurtig da vi behandlet det i Stortinget sist. At man bare fikk den tida man fikk, var en forutsetning for � f� dette raskt i gang. Jeg vil jo tro at hvis man hadde utsatt det den gan� gen, ville vi i dag ikke snakket om �tte m�neders utsettel� se, men kanskje om en lengre utsettelse. S� �rsaken til at man valgte � hurtigbehandle det for 364 dager siden, var jo nettopp at flere partier s� behovet for � f� et nytt n�d� samband p� plass s� raskt som mulig. Det er viktig fordi det er av sikkerhetsmessig betydning, men det er ogs� viktig i forhold som gjelder etterforskning, og det er vik� tig i arbeidsforhold og kommunikasjonsmessige forhold, som er helt avgj�rende for n�detatene v�re. Jeg er glad for at representanten Hoksrud til slutt i sitt innlegg understre� ket behovet for at dette m� p� plass s� raskt som mulig. Det er mitt ansvar og mitt anliggende i v�r styring av di� rektoratet, som n� skal f� dette p� plass. La det ikke herske noen tvil om at vi jobber hver dag for at dette n� skal holde tidsmessig, fordi det er s�pass avgj�rende. Jeg mener at det er faktisk et av de viktigste redskapene norsk politi og ogs� n�detatene f�r, ikke bare for � skape sikkerhet, men ogs� for � skape bedre mulig� heter for etterforskning. N�r det gjelder de avtalerettslige forhold, og de sp�rs� m�l som representanten Hoksrud tar opp om selve avtalen med Siemens, og ogs� sp�rsm�let om behandlingen i KO� FA, m� jeg henvise til min settestatsr�d i saken, Trond Giske, som ogs� har svart kontroll� og konstitusjonskomi� teen p� de sp�rsm�l som bl.a. Hoksrud reiser. Det vil ikke v�re korrekt av meg � g� inn p� disse sp�rsm�l ved denne runde, p� bakgrunn av at det er Trond Giske som fungerer som settestatsr�d i det kontraktsrettslige forholdet. B�rd Hoksrud (FrP) [11:36:37]: F�rst vil jeg takke for det lille jeg fikk svar p� -- det var jo ikke s� mye. Men jeg forst�r at det er settestatsr�den som har svart kontroll� og konstitusjonskomiteen p� det. Jeg synes likevel det er noe spesielt at statsr�den viser til saksbehandlingen sist gang, da det ikke kom fram noe sted at det l� an til den type utsettelser som vi n� har opp� levd, og at statsr�den sier at hvis man hadde hatt en or� dentlig og ansvarlig saksbehandling i komiteen, ville man hatt en enda lengre utsettelse i dette. Jeg synes det er � ta litt lett p� det. Jeg synes faktisk det er ganske alvorlig. Da den saken var til behandling, var det ingen forutsetninger om en mulig utsettelse p� inntil �tte m�neder. Jeg synes ogs� det er litt spesielt at statsr�den ikke vil g� inn i den problematikken som jeg trekker opp rundt dette med at forsvarsministeren n� har sagt at man ikke �nsker � inng� nye avtaler med Siemens, hvor jeg da ut� fordrer p� om det er slik at ett departement skal f� forbud mot � inng� avtale med et selskap, mens et annet departe� ment gjerne kan inng� avtale med det samme selskapet. Jeg tror nok at Siemens etter det som har kommet fram, og hvis dette viser seg � holde m�l i de rette fora, er et sel� skap som vil rydde opp nettopp i de tingene som n� har kommet fram. Men jeg synes jo det er litt spesielt at Re� gjeringen ikke har noe klart og entydig svar p� om man �nsker � handle med Siemens, eller om man ikke �nsker � handle med Siemens. Den ene statsr�den sier at man ikke vil gj�re det, mens andre statsr�der fortsetter � hand� le med dette selskapet. Statsr�d Knut Storberget [11:38:28]: Jeg m� dess� verre bare fastholde overfor representanten Hoksrud at n�r habilitetsreglene sl�r inn slik de gj�r i denne saken, og Regjeringa i behandlingen av en s� stor kontrakt som n�d� nettskontrakten har valgt � vise varsomhet p� grunn av ha� bilitetssp�rsm�l, m� jeg vise tilbakeholdenhet med sj�l � g� inn i det, da det faktisk er behandlet av en annen stats� r�d. Jeg har veket tilbake for � g� inn i de kontraktsmessi� ge sp�rsm�l. Det ber jeg om forst�else for. Jeg vil jo tro at reaksjonen kanskje ville v�rt annerledes hvis jeg hadde begynt � g� inn i sp�rsm�let. N�r det gjelder dette med utsettelse og tidsforl�pet her, har jo de forholdene som er begrunnelsen for en utsettel� se, og som saksordf�reren har redegjort godt for, kommet opp etter den behandlingen man hadde her i Stortinget. S� dette henger ikke sammen med at man valgte en hurtig be� handling her i Stortinget sist. Jeg vil si at i s� fall er det nye forhold som har virket inn p� utsettelsen, og som man ikke hadde herred�mme over da vi diskuterte dette sist. Det som var mitt lille poeng, var at jeg tror det var vel� dig viktig at Stortinget gjorde det raskt, slik at man kom i gang med dette sp�rsm�let. Samtidig, som det ogs� rede� gj�res godt for av saksordf�reren, av en enstemmig komi� te og ogs� av departementet, er det ogs� slik at man bl.a. av kvalitetsmessige hensyn velger � legge an prosessen slik det n� er gjort. Det tror jeg er avgj�rende viktig. Det er et enormt stort og et viktig innkj�p det offentlige gj�r. Det er viktig med det formelle. Det er Regjeringa invitert av bl.a. kontroll� og konstitusjonskomiteen til � svare p�. Og det skal man gj�re, for her er det etter min mening vik� tig nettopp � holde disse prosesser klare, samtidig som det er viktig at det blir innfaset p� en skikkelig og seri�s m�te, s� det f�r slik fungering som vi alle �nsker oss. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1536) 17. des. -- Riksrevisjonens unders�kelse av Entra Eiendom AS 1507 2007 S a k n r . 5 Innstilling og tilleggsinnstilling fra kontroll� og kon� stitusjonskomiteen om Riksrevisjonens unders�kelse av Entra Eiendom AS (Innst. S. nr. 124 (2006�2007) og Innst. S. nr. 100 (2007�2008, jf. Dokument nr. 3:2 (2006� 2007)) Presidenten: Etter �nske fra kontroll� og konstitu� sjonskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden begren� ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje� ringen. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for� delte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. �ystein Djupedal (SV) [11:41:46] (ordf�rer for sa� ken): Dette har v�rt en lang prosess i en viktig sak. Entra Eiendom har v�rt igjennom grundige unders�kelser av Riksrevisjonen, ikke bare �n gang, men to ganger. Like mange ganger har komiteen behandlet saken, f�rste gang ogs� med egen h�ring. Omfanget av saken gjenspeiler seg i de innstillingene som komiteen har lagt fram, med de mange vedlegg som der forefinnes. Dette er en stor og en viktig sak. Entra forvalter store verdier p� vegne av fellesskapet og ut�ver viktige tjenes� ter for staten. Derfor er det viktig at man g�r s� grundig inn i dette. Det er alts� to innstillinger som foreligger i dag. Den f�rste, Innst. S. nr. 124 for 2006�2007, ble sendt tilbake til komiteen. Den legges da fram p� nytt med en tilleggs� innstilling, Innst. S. nr. 100 for 2007�2008. Det skal stilles strenge krav til selskaper. Alle som sit� ter i styre og ledelse for statlige selskaper, skal vite at det de gj�r, ikke bare skal t�le dagens lys, men ogs� kritisk lys fra media og andre. Det betyr at det kanskje kan oppleves som at kravene er enda strengere enn for andre bransjer. Slik m� det v�re. Det gjelder b�de krav til dokumentasjon av det som gj�res, til lederl�nninger, til bonusordninger og andre forhold, og ikke minst gjelder det det viktige kravet at selskapet f�lger de retningslinjer som er gitt av Stortinget for den vedtatte virksomhet. Komiteen har bedt om en redegj�relse for Stortinget som en egen sak. Det er det flere grunner til. For det f�rste har det v�rt en rivende utvikling i Entra Eiendom. Antall eiendommer selskapet forvalter, har �kt siden selskapet ble startet, og det samme har andelen private leietakere. Entra har ogs� engasjert seg i store utviklingsprosjekt, som bl.a. Bj�rvika. Den andre grunnen er at Riksrevisjo� nen i sin rapport fastholder at Entras forretningsid� og strategi p� enkelte omr�der har endret seg i forhold til det som var premissen for selskapsdannelsen. Den tredje grunnen er at kontroll� og konstitusjonskomiteen ogs� tid� ligere har bedt om en redegj�relse om Entra Eiendom som egen sak. Selv om Stortinget ved ulike anledninger har f�tt redegj�relser om Entra, ber n� en samlet komite om at det m� komme en egen sak om selskapet. Det tror jeg er klokt, ikke minst for selskapets del, men ogs� for at man kan legge usikkerhet og tvil som er skapt, bak seg. Vi �ns� ker alts� et sterkt fundament for Entra Eiendom. En ny sak om selskapet vil kunne bidra til det. La meg kort ogs� bare nevne at i den f�rste innstillin� gen har H�yre og Fremskrittspartiet et �nske om at man skal g� videre med en delprivatisering eller b�rsnotering av selskapet. Det er jeg, og flertallet, uenig i. Entra Eien� dom er et selskap som tjener staten godt, og som ikke minst har et godt verkt�y for � skaffe offentlige virksom� heter lokaler. Jeg kan ikke se at det er noe i det som her foreligger, som skulle tilsi at man skal utsette selskapet for privatisering eller, for den saks skyld, ytterligere kon� kurranse. Entra fungerer i dag i et marked som er konkur� ranseutsatt, men det er alts� heleid statlig. Det er ikke vanlig at en innstilling g�r tilbake til komi� teen, slik det skjedde med den f�rste innstillingen, men i dette tilfellet var det helt n�dvendig. Riksrevisjonens til� leggsunders�kelse avdekket at flere av eiendomstransak� sjonene var uoversiktlige, uten tilstrekkelig sporbarhet og dokumentasjon. Komiteen har n� f�tt forsikringer om at dette skal v�re ordnet opp i. I tillegg fikk ikke Riksrevisjonen de opplysninger som de trengte, og noe av det som de fikk, var heller ikke kor� rekt. Dette finner komiteen kritikkverdig. Skal Stortinget kunne ut�ve sin kontrollfunksjon, bl.a. ved hjelp av Riks� revisjonen, m� Riksrevisjonen f� korrekte opplysninger. Dette er en selvf�lge, men noen ganger er det n�dvendig � p�peke til og med det selvf�lgelige. La meg i tillegg understreke at Riksrevisjonen ikke har dokumentert forhold som skulle tilsi at noen har oppn�dd en urimelig eller ulovlig fordel p� selskapets bekostning. Komiteen stiller ogs� sp�rsm�l ved styrets handlem� te, eller rettere sagt det at styret ikke handlet. Styret burde p� et tidligere tidspunkt ha tatt tak n�r det gjelder de eien� domstransaksjonene som det er referert til, som var innen� for direkt�rens fullmakter. Komiteen er tilfreds med at det forsikres om at dette n� er ryddet opp i. Det er innf�rt et nytt styringssystem, og dette styringssystemet skal bidra til at man unng�r denne typen ting i framtiden. La meg avslutningsvis understreke hvor viktig Stortin� gets kontrolloppgave er. Denne saken viser det med all mulig tydelighet. Det betyr at man skal ha tillit til de sel� skapene vi har, og at Stortinget ut�ver kontrolloppgaven gjennom Riksrevisjonen. Denne saken viser til fulle at det har v�rt meget n�dvendig, og at det n� er ryddet opp. P� den m�ten kan man lage et godt og nytt fundament for En� tra Eiendom, som er et viktig selskap i statens portef�lje. Jeg anbefaler komiteens innstilling. Ivar Skulstad (A) [11:47:09]: Det er en sv�rt omfat� tende og grundig unders�kelse som ligger til behandling i Stortinget i dag. Hovedform�let for Riksrevisjonen med denne unders�kelsen var � se p� om Entra Eiendom AS har kj�pt og solgt eiendommer med god forretningsskikk Trykt 8/1 2008 2007 1508 17. des. -- Riksrevisjonens unders�kelse av Entra Eiendom AS og i tr�d med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er grunn til � gi Riksrevisjonen honn�r for grundighet, inn� hold og form i det materialet som er lagt fram. Det prim�re form�let med Entra Eiendom er � dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte marke� det. Selskapet ble stilt fritt til, ut fra kommersielle vurde� ringer, � selge eller leie ut til andre de lokaler som var fri� stilt fra leieavtaler med statlige leietakere. Disse eiendom� mene m� ogs� kunne utvikles til bruk for private. Dette vil bidra til � effektivisere statens bruk av kontorlokaler. Det er imidlertid en forutsetning for selskapet at kj�p og ut� vikling av nye eiendommer skal rettes mot statlige virk� somheter. Dette inneb�rer at kj�p og utvikling av nye ei� endommer direkte rettet mot fylkeskommunale og kom� munale akt�rer faller utenfor Stortingets forutsetninger for selskapet. Selskapet har i flere tilfeller avventet tinglysning i flere �r i p�vente av avklaring av bruk av eiendommen eller or� ganisasjonsmessig plassering av eierselskapet. Riksrevi� sjonen stiller sp�rsm�l ved om dette er i samsvar med Stortingets intensjoner. Tinglysning tjener et offentlig be� hov, knyttet til � gj�re opplysning om eiendomsforhold offentlig tilgjengelig. �penhet om eiendomstransaksjoner bidrar bl.a. til � forebygge korrupsjon og misligheter. De som forvalter fellesskapets eiendom, har et s�rlig ansvar for � v�re n�yaktig med slikt regelverk, og derved g� for� an med et godt eksempel. Forholdet rundt Cort Adelers gate illustrerer med all tydelighet hvilken risiko selskapets eiere og styre tar ved � akseptere at skj�nnet til innleide meglere og selskapets egne ansatte er det eneste relevante grunnlag for � vurdere om betingelsene for eiendomssalg er markedsmessige. Riksrevisjonens tilleggsrapport viser klart at Entra Eiendom har gitt ufullstendige og uriktige opplysninger i forbindelse med faktabeskrivelsen i Dokument nr. 3:2. Det er selvsagt veldig uheldig at ikke all informasjon blir lagt fram for Riksrevisjonen. At sentrale transaksjonsar� kiver i tillegg har v�rt mangelfulle, gj�r ikke saken bedre. Jeg er glad for at statsr�den har tatt tak i de kritikkver� dige forholdene som er avdekket i den omfattende under� s�kelsen, noe som har f�rt til at selskapets praksis er jus� tert p� en rekke omr�der. Dette vitner om handlekraft fra statsr�dens side. Jeg ser fram til den saken som komiteen n� har bedt om. Carl I. Hagen (FrP) [11:50:43]: N�r det gjelder En� tra og unders�kelsen til Riksrevisjonen, vil jeg si at vi i Fremskrittspartiet er glad for at Riksrevisjonen satte i verk unders�kelsen. Vi er enig med Riksrevisjonen i at det var klare og tydelige tegn p� at selskapet ikke fulgte opp Stortingets forutsetninger n�r det gjaldt hvilket form�l som skulle v�re retningsgivende for selskapet. Det skulle v�re � skaffe lokaler til veie for statlige etater, og n�r det var noe ledig i en bygning hvor det hovedsakelig var stat� lig leietakere, kunne man eventuelt slippe til private leie� takere hvis det ikke var noen statlige � oppdrive. Det er klart at det utviklet seg en situasjon i Entra som det var riktig � gj�re noe med. Det var ogs� naturlig at det ble skifte av styre. Vi ser det alts� slik at det var p� sin plass � stramme til, for det er klart at i det �yeblikket Entra eventuelt ogs� ser p� det private markedet, vil det kunne f� b�de i pose og i sekk. Som en stor utleier til statlige eta� ter har de faste sikre inntekter -- uten risiko i bunnen -- som andre konkurrerende eiendomsselskaper ikke vil ha. En� ten m� Entra v�re det som det skal v�re, alts� et selskap som skal skaffe statlige etater gode og rimelige lokaler til sin virksomhet, eller s� m� det ut p� det �pne, konkurran� seutsatte markedet og skaffe lokaler til alle og drive med profittmotiv, men da er ikke grunnen til stede lenger for at staten skal v�re eneeier av selskapet. Derfor er Frem� skrittspartiet med p� en merknad hvor vi klargj�r at der� som tendensen fra det tidligere styret og den tidligere le� delsen til � begynne � bruke sine store fordeler som et stat� lig selskap til � konkurrere med private som har risikoleie� takere, m� det strammes inn og s�rges for at s� ikke skjer. Hvis det skal v�re den utviklingen, er det ingen grunn til at staten b�r sitte som eneeier. Da kan det delprivatiseres. Da f�r det en helt annen rolle. Jeg er glad for at Regjerin� gen for �yeblikket har sl�tt fast at den skal holde seg til det opprinnelige form�let. Jeg g�r ut fra at statsr�den vil passe p� at s� skjer. Jeg tillater meg ogs� � p�peke at da vi hadde h�ringer og unders�kelser, ble det fra Riksrevisjonens side gjort klart den etter min oppfatning noe merkelige fullmakts� struktur i selskapet at adm. direkt�r hadde fullmakter til � gj�re handler for 100 mill. kr uten � sp�rre styret. Helt �penbart burde det dav�rende styret ha v�rt mye mer p� passelig med ikke � gi den type fullmakter. Jeg regner med at de n�dvendige endringer har skjedd n�r det gjelder fullmaktsstrukturen. Jeg vil be statsr�den ogs� v�re opp� merksom p� dette forholdet, hvis det ikke allerede er brakt i orden. S� til den siste utviklingen i det som ogs� vil ha med �kokrim � gj�re. Vi fikk en tilleggsinnstilling fra Riksre� visjonen, og komiteen skriver p� side 16 i innstillingen: �Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin utrykte tilleggsuttalelse om Entra Eiendom skriver at �det kan stilles sp�rsm�l ved om kj�peren av Cort Adelers gate 33 har oppn�dd en urimelig fordel p� bekostning av Entra Eiendom AS�. I tillegg stiller Riksrevisjonen sp�rsm�l ved tilbakekj�pet av Fritzners gate 12. Komi� teen mener at det ikke er funnet en tilfredsstillende for� klaring p� disse to transaksjonene, og viser til at styre� leder i h�ringen opplyste at styret har bedt Veritas ut� vide sin unders�kelse av kj�p og salg av Fritzners gate 12.� I disse dager, da man er opptatt av -- skal vi si -- sp�rs� m�let om korrupsjon, h�per jeg at statsr�den vil f�lge opp dette, i tilfelle det skulle vise seg at kj�peren av Cort Ade� lers gate har f�tt en urimelig fordel p� bekostning av Entra Eiendom AS, og at det kan v�re personer i Entra som p� det tidspunkt kan ha medvirket til dette av andre �rsaker. I andre sammenhenger er man oppmerksom p� noe som heter returprovisjon. Jeg vil gjerne be statsr�den bekrefte at han ogs� som eier av Entra vil f�lge opp dersom unders�kelsene til Ve� ritas viser at det fra noen kan ha v�rt et eller annet som rammes av straffeloven ogs� p� det tidspunktet i Entra. 1509 17. des. -- Riksrevisjonens unders�kelse av Entra Eiendom AS S 2007--2008 2007 (Hagen) Jeg tillater meg � ta opp forslaget fra Fremskrittsparti� et. Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til. Ola T. L�nke (KrF) [11:55:47]: Utviklingen i saken om Entra Eiendom AS minner litt om ordtaket �opp som en l�ve og ned som en skinnfell�. Saken har v�rt fulgt med spenning b�de i det offentlige, i selskapet og i media. Den ble utsatt i v�r, som det er sagt, etter at innstilling var avgitt, for � f� flere opplysninger p� bordet. Riksrevisjo� nens nye brev f�rte imidlertid ikke til at saken fikk noen st�rre dimensjoner, slik det vel var skapt et inntrykk av i forkant. Personlig vil jeg si at det i alle fall kan v�re et og annet � l�re av denne saken. Dersom man tar seg tid til f.eks. � lese gjennom referatene fra h�ringen, ser man at det i det minste er en del erfaringer � h�ste av den politiske proses� sen. Jeg deltok selv i Stortingets behandling den gang Sta� tens utleiebygg AS, som det het f�rst, ble skilt ut fra for� valtningsdelen av Statsbygg. Det st�r for meg klart at p� den ene siden var det helt riktig � gjennomf�re denne skilsmissen. P� den annen side er det vel like klart at flere av oss, tross de gode intensjoner, var en smule bl��yde. � tro at det bare var � skysse statlige eiendommer og kapital ut i �pent lende, s� � si, for s� � overlate det hele til seg selv i et stadig mer kommersielt eiendomsmarked, var kanskje litt naivt. N�r det gjelder Entra, er det i ettertid lett � innse at Stortingets forutsetninger og prim�re form�l med selska� pet, � skaffe husv�re til statlige virksomheter, ikke bare enkelt lot seg kombinere med � tjene penger for selskapet. Og det er ikke vanskelig � se at det var b�de naturlig og n�dvendig � utvide perspektivet utover det synsfeltet Stortinget den gang hadde. Mye tyder p� at dette var klart allerede da styret vedtok selskapets forretningsid� og stra� tegi i desember 2000. �Statlige form�l� ble fort til �offentlige form�l�; det var naturlig � inkludere kommunale og fylkeskommunale lokaler. Ikke minst ble det ogs� etter hvert aktuelt � g� bredere ut i det private marked -- i og for seg ogs� greit. Fullt s� greit var det ikke med Entras involvering i mer ri� sikopregede OPS�prosjekter, og Riksrevisjonen har stilt sp�rsm�l bl.a. n�r det gjelder resultatl�nnsordningen, og om resultatrapporteringen som er foretatt, har gitt et riktig bilde av de resultater selskapet har skapt. Det som ogs� sitter igjen, er bl.a. om kommunikasjo� nen mellom selskapet, ved styret, og eieren har v�rt god nok. Det har i flere faser v�rt mangel p� tydelighet og �penhet i forholdet. Ikke minst gjelder det m�ten det har v�rt kommunisert p�. Det er s�rlig grunn til � understre� ke mangelen p� dokumentasjon av prosesser og avgj�rel� ser i forbindelse med kj�p og salg av eiendommer. Den er kritikkverdig. P� den positive siden kan nevnes at det ikke er doku� mentert at selskapet har omsatt eiendommer eller foretatt transaksjoner som har f�rt til at noen har oppn�dd en uri� melig fordel p� selskapets bekostning. Det er ogs� grunn til � tro at de fleste steiner er snudd for � finne svakheter i m�ten selskapet har v�rt styrt p�. Komiteen har som sagt v�rt enig p� de fleste punkter, og det kunne v�rt nok � vise til merknadene og saksord� f�rerens innlegg, som var en grei oppsummering. P� et tidspunkt bad kontroll� og konstitusjonskomiteen om en redegj�relse om Entra Eiendom i en egen sak til Stortinget. Regjeringen varslet s� p� sin side at denne vil� le komme i forbindelse med St.prp. nr. 1 for 2004�2005 fra N�rings� og handelsdepartementet. I stedet kom den i St.prp. nr. 65 for 2004�2005, og da ble den bare tatt til et� terretning av en enstemmig finanskomite. Slik sett kan en si at b�de regjering og selskap etter dette antakelig har handlet ut fra at de regnet med at Stortinget var tilfreds med m�ten selskapet arbeidet p�, og de strategier som var lagt. La meg til sist nevne den svikt som oppstod da styret helt i starten valgte � endre hovedstrategien for selskapet uten at Stortinget var gitt mulighet til � diskutere dette. Dette burde ha v�rt gjort av den dav�rende regjering. S� kan man si at Stortinget har selv seg � takke for at det ikke har fulgt med i timen. Men det er ikke alltid like lett n�r saken blir flyttet fra ett departementet til et annet og ori� enteringene som gis til Stortinget, blir mottatt av forskjel� lige komiteer til forskjellige tider, som her. Dette viser hvor krevende kommunikasjonens kunst av og til kan v� re. N�r det gjelder Entra�saken, f�r ettertiden bed�mme om den har endt opp med de riktige proporsjoner. Som jeg startet med � antyde, kan noen hver ha ett og annet � l�re av denne saken. Statsr�d Dag Terje Andersen [12:00:58]: Jeg viser til Innst. S. nr. 124 for 2006�2007 og Innst. S. nr. 100 for 2007�2008. Jeg merker meg at kontroll� og konstitusjons� komiteen har kritiske merknader til noen sider ved driften i Entra Eiendom og til selskapets strategier. Jeg er enig i at unders�kelsen peker p� forbedringspunkter i selskapets virksomhet. Det er noe som jeg, med utgangspunkt i ko� miteens flertallsmerknader, vil legge vekt p� i min videre kontakt med selskapet. Jeg vil likevel tillate meg f�rst � trekke fram de positi� ve konklusjonene som unders�kelsen har gitt grunnlag for. Entras virksomhet har i stor grad rettet seg mot hoved� form�let. Det har skjedd en betydelig �kning av de area� lene som leies ut til staten og andre offentlige leietagere. Unders�kelsen, som gikk fram til utgangen av 2005, viser at selskapet har gjennomf�rt omfattende verdi�kende til� tak. Regnskapet for 2006 viser at denne verdiskapingen har fortsatt, og at Entra ogs� i 2006 har skapt merverdi ut� over eiers avkastningskrav. Verdi�kningen har skjedd til tross for en betydelig rentestigning, og viser at renten ikke alene kan forklare verdiutviklingen. Jeg mener at det er grunn til � konkludere med at etableringen av Entra som eget selskap i all hovedsak har v�rt vellykket. S� til noen forbedringspunkter: Komiteen ber Regje� ringen forsikre seg om at Entra f�lger opp Riksrevisjo� Forhandlinger i Stortinget nr. 101 101 2007 1510 17. des. -- Riksrevisjonens unders�kelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll nens rapport og komiteens merknader. Selskapet startet alt sommeren 2006 et konkret arbeid for � forbedre ruti� nene sine. De nye rutinene er n� godkjent av styret, og ar� beidet er dokumentert i et nytt kvalitetsstyringssystem, Entramodellen. Den siste tiden er det gjort ytterligere for� bedringer i modellen, og det har v�rt fokusert p� imple� mentering og etterlevelse. Departementet holdes orientert om den videre utviklingen av modellen. Komiteen har merknader til selskapets bonusordnin� ger. Departementet har hatt kontakt med styret for � sikre at selskapets eget bidrag til verdiskapingen reflekteres p� en riktig m�te. Selskapets styreleder har i m�te med de� partementet opplyst at selskapet vil erstatte EVA�bereg� ningene med beregninger som viser hvor godt Entra gj�r det i forhold til andre akt�rer. Det skulle bedre reflektere selskapets egne prestasjoner. Jeg konstaterer at komiteen er tilfreds med at selska� pets styre har vedtatt � avvikle en kollektiv pensjonsord� ning for ledergruppen som var i strid med gjeldende stat� lige regler. Bortfallet av den ordningen er delvis kompen� sert gjennom l�nnsjusteringer, men uten at Entra framst�r som l�nnsledende i sin bransje. Styret vurderer videre � etablere en langsiktig insentivordning for ledergruppen innenfor rammen av statens retningslinjer. Det er styret som har ansvar for ansettelse og avl�n� ning av ledere. Etter endringene i aksjelovene skal imid� lertid styrene legge fram en orientering for generalfor� samlingen om lederavl�nningen og forslag til framtidsret� tede retningslinjer for avl�nning. Jeg vil gjennom det for� sikre meg om at ledergodtgj�ringen i Entra blir i overensstemmelse med statens retningslinjer. Det ble un� derstreket av statens representant p� �rets generalforsam� ling i selskapet. Komiteen viser til at tilleggsunders�kelsen avdekker at flere av eiendomstransaksjonene var uoversiktlige, uten tilstrekkelig sporbarhet og dokumentasjon. Videre ber ko� miteen om at N�rings� og handelsdepartementet i samar� beid med selskapet f�lger opp arbeidet med � f� p� plass nye rutiner som sikrer god dokumentasjon i forbindelse med kj�p og salg av eiendommer. I et aksjeselskap er det styret som m� kontrollere virk� somheten p� vegne av eierne. Styret satte, som nevnt, i fjor sommer i gang en bredere gjennomgang og utvikling av internkontrollsystemet i selskapet. En grundig revisjon av selskapets dokumentasjonsrutiner st�r sentralt. Komi� teens og Riksrevisjonens merknader og vurderinger har gitt et nyttig bidrag til det arbeidet. Styreleder informerte departementet i et m�te i v�r om at styret hadde under vurdering etableringen av et eget opplegg for internrevi� sjon etter initiativ fra administrasjonen. Selskapet har be� kreftet at et slikt opplegg n� er iverksatt. Det er ikke dokumentert at ledelsens fullmakter i Entra avviker fra det som er vanlig i veldrevne private bedrifter. Fullmakter er helt avgj�rende for at forretningsmessige transaksjoner skal kunne gjennomf�res. Det er imidlertid viktig at de knyttes til bestemte forutsetninger og gode ru� tiner for � informere om bruken av fullmakter. I Entra har 76 pst. av de transaksjonene som ligger innenfor adminis� trerende direkt�rs fullmaktsgrenser, v�rt behandlet i sty� ret. Komiteen mener det er kritikkverdig at Entra gav in� formasjon som ikke var tilstrekkelig, og opplysninger som var ukorrekte eller upresise, i forbindelse med be� handlingen av saken. Det har v�rt uheldig at ikke all in� formasjon ble lagt fram for Riksrevisjonen i f�rste om� gang. Jeg har v�rt opptatt av full �penhet og at alle steiner skal bli snudd i denne saken. Dette er ogs� l�pende under� streket overfor styret i Entra. At styret engasjerte Veritas til p� nytt � g� gjennom de aktuelle transaksjonene for � komme til bunns i saken, viser at styret har tatt kritikken p� alvor. Komiteen ber om redegj�relse som egen sak til Stortin� get. Jeg er selvf�lgelig innstilt p� � legge fram en egen sak om Entra, selskapets innretning og strategi n�r Stortinget �nsker det. Jeg ser det som en viktig oppgave � p�se at for� valtningen av Entra er i overensstemmelse med Stortin� gets forutsetninger. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 1536) S a k n r . 6 Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens unders�kelse av skatteoppkrevernes inn� kreving og stedlige arbeidsgiverkontroll -- oppf�lging av Dokument nr. 3:12 (1999�2000) og Dokument nr. 3:5 (2001�2002) (Innst. S. nr. 66 (2007�2008), jf. Dokument nr. 3:10 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fra kontroll� og konstitu� sjonskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden begren� ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje� ringen. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Carl I. Hagen (FrP) [12:07:25] (ordf�rer for saken): Komiteen viser til Riksrevisjonens unders�kelse av skat� teoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkon� troll, i Dokument nr. 3:10 for 2006�2007, som er datert 1. juni 2007. Vi understreker viktigheten av Regjeringens videre oppf�lging av denne saken. Dette er en ny under� s�kelse, etter at man fra Riksrevisjonen to ganger tidligere har gjort unders�kelser, Dokument nr. 3:12 for 1999�2000 og Dokument nr. 3:5 for 2001�2002, hvor man har foku� sert p� om innfordringsarbeidet for restskatt ble praktisert som forutsatt, og hvor man foretok en vurdering av om� fang og kvalitet av den statlige arbeidsgiverkontrollen. Komiteen vil minne om at Finansdepartementet fulgte 17. des. -- Riksrevisjonens unders�kelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll 1511 2007 opp disse dokumentene og orienterte Stortinget i Riksre� visjonens Dokument nr. 3:1 for 2005�2006. Det er kanskje grunn til � minne om at det overordnede m�l for skatteetaten er � sikre en korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter, med de to sentrale opp� gavene som innkreving av skatter og kontroll av arbeids� givernes innberetning og innbetaling av skatt og arbeids� giveravgift. Systemet er basert p� at de kommunale skat� teoppkreverkontorene st�r for b�de innkreving og kon� troll. Slik komiteen har forst�tt situasjonen, har innkrevingsresultatet og bruken av virkemidler i mange �r imidlertid variert sterkt mellom kommunene. Komiteen vil minne om at den generelle skatteinnkreving fungerer godt i v�rt land, idet hele 99,7 pst. av utliknet skatt blir innbetalt. Riksrevisjonens unders�kelse kan kanskje der� for oppfattes som marginal, da den -- slik komiteen opp� fatter det -- prim�rt fokuserer p� de utest�ende 0,3 pst. av skatterestanser. Et av sp�rsm�lene i forbindelse med � f� disse skatte� restanser inn har v�rt sp�rsm�let om i hvilken grad det er hensiktsmessig � bruke tvang. Skal det brukes, er det ogs� helt avgj�rende at det vil kunne gi noen �nskede resulta� ter, og at det ikke gir u�nskede resultater. I forbindelse med denne diskusjonen hadde jeg et m�te, sammen med noen av komiteens medlemmer, med Forbund for kom� munal �konomiforvaltning og skatteinnfordring, NKK, og et m�te med Kommunesektorens interesse� og arbeids� giverorganisasjon, KS. De gjorde rede for sine synspunk� ter, og disse synspunktene er videreformidlet til komiteen. I denne forbindelse registrerer komiteen at de skatte� oppkrevere som raskt iverksetter innkreving, ogs� tvangs� innfordrer en st�rre andel av kravene, noe som understre� ker betydningen av en raskest mulig innkrevingsprosess. Det er komiteens oppfatning at denne prosessen ikke m� g� p� bekostning av skattyters rettigheter, men at det m� praktiseres og ut�ves skj�nn i gjennomf�ringen. Fra NKK og KS fremkom det klare signaler om at b�de Finansde� partementet og Skattedirektoratet faktisk �nsker minimal bruk av konkursbegj�ringer mot personlig skattytere, som representerer de 0,3 pst. av utest�ende og ikke innbe� talt skatt, noe komiteen har merket seg. Komiteen innser ogs� at bruk av tvang mot personer som mangler evne til � gj�re opp for seg, er et d�rlig virkemiddel, da hele 70 pst. av denne gruppe personer best�r av saker med ikke innsendt selvangivelse og dermed skj�nnslikning, ukjent bopel, konkurser, alvorlig sykdom og andre spesielle �r� saker. Komiteen innser at virkemidler m� tilpasses der skyldner har betalingsvilje, men mangler betalingsevne. Dagens innkrevingssystem har mange positive elementer som b�r videref�res. Vi har ogs� merket oss at unders�kelsen bekrefter at tvangssalg og konkurs brukes i sv�rt liten grad av skatte� oppkreverkontorene, da instruksen sier at etaten skal v�re tilbakeholden med � begj�re vanlige l�nnstakere kon� kurs. Det er klart at skatteoppkreverkontorene m� f�lge de instrukser de har fra sine overordnede myndigheter, som er Skattedirektoratet og Finansdepartementet. Til slutt vil jeg si at hele dette systemet har v�rt under� s�kt ganske grundig, og mens komiteen arbeidet med sin sak, avgav Solberg�utvalget sin innstilling 6. november 2007. Utvalget, som ble oppnevnt av Fornyings� og admi� nistrasjonsdepartementet 21. september 2005 for � gjen� nomg� det offentlige innkrevingsapparat med sikte p� for� bedringer, konkluderer med at all statlig innkreving av regninger som ikke er blitt betalt, b�r samles i �n etat. Ko� miteen som komite tar ikke stilling til dette sp�rsm�let, da det ikke tilligger kontroll� og konstitusjonskomiteen, og fordi dette er et sp�rsm�l Regjeringen m� vurdere og ta stilling til f�rst, og s� f�r Stortinget komme inn i bildet n�r Regjeringen har avsluttet sitt arbeid og eventuelt fremmer forslag overfor Stortinget. Ola T. L�nke (KrF) [12:13:02]: Den foreliggende rap� porten fra Riksrevisjonen er en oppf�lging av tidligere unders�kelser av skatteoppkrevernes innfordringsarbeid og stedlige arbeidsgiverkontroll. I denne omgang er det innfordringsarbeidet i forhold til restskatt for personlig skattytere og skatteoppkrevernes stedlige kontroll av arbeidsgiverne som er unders�kt. Un� ders�kelsen viser at det fortsatt er store variasjoner kom� munene imellom, b�de i forhold til tid, bel�p og bruken av ulike innfordringstiltak i restskatteinnkrevingen. Ogs� n�r det gjelder arbeidsgiverkontrollen, er det sto� re variasjoner i kontrolldekningen mellom kommunene. En effektiv innfordring av skatter og en vel fungerende ar� beidsgiverkontroll er av stor samfunnsmessig betydning. Til tross for de svakheter Riksrevisjonen peker p� i sin rapport, er det grunn til � understreke at skatteinnkrevin� gen i Norge fungerer bra. Godt over 99 pst. av utliknet skatt blir innbetalt. Restskatten utgj�r bare en liten del av skatten. En stor del av den skatten som ikke blir innbetalt, gjel� der personer som det vil kunne v�re vanskelig � f� innbe� talinger fra. Det er i stor grad personer som ikke har levert selvangivelse, og som er skj�nnsliknet, bl.a. personer som verken har kjent adresse eller telefon, ubemidlede perso� ner og andre i vanskelige livssituasjoner. Bruk av tvang overfor disse som er i en vanskelig livssituasjon, har liten effekt og er et lite tjenlig virkemiddel. De lokale skatteoppkreverne, s�rlig p� mindre steder, har ofte god kjennskap til hvem det kan ha noen hensikt � bruke tvang overfor. Stortinget har ellers tidligere v�rt opptatt av at en ogs� m� ivareta andre hensyn overfor folk som har betalingsproblemer, bl.a. at ogs� offentlige kredi� torer m� bidra til gjeldsordninger n�r dette er hensikts� messig. N�r det gjelder arbeidsgiverkontrollen, p�peker Riks� revisjonen bl.a. at kontrollene ikke er mange nok og gode nok, s�rlig i mindre kommuner. Jeg har lyst til � under� streke at god arbeidsgiverkontroll er viktig for � avdekke skatteunndragelser og svart arbeid. Samtidig er det viktig � understreke at variasjoner i kontrolldekning ogs� kan ha sammenheng med ulik n�ringsstruktur. Eksempelvis er 57 pst. av arbeidsgiverne konsentrert i 11 pst. av kommu� nene, og 54 pst. av de mindre kommunene har kun 14 pst. av arbeidsgiverne. I sm� kommuner er ogs� n�ringsgrunnlaget godt kjent for skatteoppkreveren. At det ikke avdekkes noe i nesten 2007 1512 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland og Fl�tten om � avvikle hytteskatten og begrense niv�et p� eiendomsskatten halvparten, eller ca. 43 pst., av kontrollene, kan ogs� ses som positivt og viser at bedriftene er p�passelige i sitt regnskapsarbeid. Kristelig Folkeparti har tro p� at lokal kunnskap ogs� i skatteinnkrevingen bidrar til at skatteinnkrevingen er s� god som den er. Vi ser det derfor som viktig fortsatt � opp� rettholde denne funksjonen i kommunene. Lars Peder Brekk (Sp) [12:16:47]: Jeg vil ogs� kom� mentere Solberg�utvalgets innstilling, NOU 2007:12, om offentlig innkreving, der det konkluderes med at all statlig innkreving av regninger som ikke er blitt betalt, b�r sam� les i �n etat. Det g�r inn p� en av de viktigste diskusjonene rundt denne saken, hvem som skal ha ansvaret for innkre� vingen -- om det fortsatt skal v�re et kommunalt ansvar som i dag, eller om det skal samles i �n statlig etat. Fra Senterpartiets side vil vi advare mot en statliggj�� ring av innkrevingssystemet. Det vil kunne f� store kon� sekvenser for kommunesektoren. Kommunene vil miste sin s�rnamsmannskompetanse, som gj�r dem i stand til � kreve inn sine egne kommunale krav. En slik l�sning vil inneb�re at kommunene i framtiden m� f� hjelp fra denne sentrale innkrevingsetaten, alternativt fra noen annen, til � kreve inn alle kommunale krav som ikke betales ved for� fall. Jeg vil uttrykke skepsis mot � statliggj�re det og yt� terligere byr�kratisere skatteinnkrevingen, som jeg mener ligger som en konsekvens av dette forslaget. En sentralisering av debitortilpasset innkreving vil f�re til d�rligere kommunikasjon og kontakt mellom skatte� oppkrever og skattyter. Det er en stor utfordring i skatte� innkrevingen knyttet til skatterestanser der inntekt og skatt tidligere er fastsatt p� grunnlag av skj�nn. Kjenn� skap til disse skj�nnskravene tilsier at sv�rt mange av dis� se skattyterne ikke har mulighet til � betjene sin gjeld, og det er lite sannsynlig at en statlig etat vil kunne klare den� ne jobben bedre enn lokale innkrevere. Jeg vil understreke at flere av disse skyldnerne allerede er vanskeligstilte inn� byggere, som ikke en statlig etat vil kunne ha like god oversikt over som kommunale innkrevere. En ytterligere statliggj�ring av skatteinnkrevingen vil derfor kunne f� konsekvenser for innkrevingsresultatet ogs� for en statlig etat, og man vil trolig f� st�rre grad av byr�krati og feil� vurderinger i forhold til denne skyldnergruppen. Kommunalt ansvar for skatteinnkreving har positive distriktspolitiske konsekvenser. Dagens desentraliserte lokalisering inneb�rer at det opprettholdes innkrevings� milj�er og arbeidsplasser i utkantstr�k. Det betyr ogs� at lokalt n�ringsliv har kort vei til en av sine viktigste of� fentlige samarbeidspartnere. En eventuell statliggj�ring vil alts� da bety sentralisering, og en reduksjon av antall kontorer -- det hevdes ned mot en fjerdedel av det antall kontorer vi har i dag -- vil ha negative distriktspolitiske konsekvenser. Det overordnede m�let for skatteetaten er � sikre en korrekt fastsettelse og innbetaling av skatter og avgifter, med de to sentrale oppgaver som innkreving av skatter og kontroll av arbeidsgivernes innberetning og innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift. Vi har et system som er ba� sert p� at de kommunale skatteoppkreverkontorene st�r b�de for innkreving og kontroll, noe som jeg observerer at if�lge kontrollen fungerer godt. De kommunale skatte� oppkreverne gj�r en god jobb med innkreving av skatt. Den h�ye prosenten som innkreves, viser det: godt over 99 pst. Ved en videref�ring av den lokale innkreving vil det v�re lettere � bruke lokal kunnskap i innkrevingsar� beidet. Slik kan en p� en bedre m�te ivareta ogs� andre hensyn Stortinget tidligere har v�rt opptatt av i forhold til enkeltpersoner som har betalingsproblemer, eksempelvis ved bruk av gjeldsordning n�r dette er hensiktsmessig. Avslutningsvis vil jeg bare konstatere at den kommu� nale skatteinnkrevingen har bred st�tte i Stortinget. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1536) S a k n r . 7 Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holm� berg, B�rge Brende, Trond Helleland og Svein Fl�tten om � avvikle den s�kalte hytteskatten og begrense niv�et p� eiendomsskatten (Innst. S. nr. 67 (2007�2008), jf. Doku� ment nr. 8:77 (2006�2007)) Hans Olav Syversen (KrF) [12:21:14] (ordf�rer for saken): I representantforslaget forsl�s for det f�rste at den utvidelsen av kommunenes mulighet til � utskrive eien� domsskatt som ble vedtatt v�ren 2006, blir reversert. For� slagsstillerne �nsker at eiendomsskatt kun skal skrives ut p� �verk og bruk� og p� eiendommer i omr�der som er ut� bygd p� bymessig vis. For det andre foresl�s det i repre� sentantforslaget at det skal settes en maksgrense p� takst� grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt p� 30 pst. av markedsverdien. Flertallet i komiteen, best�ende av regjeringspartienes representanter, tilr�r at representantforslaget ikke bifalles. Et mindretall, best�ende av Fremskrittspartiets og H�yres representanter, fremmer de to konkrete forslagene p� nytt, og jeg g�r ut fra at de ulike fraksjonene vil redegj�re yt� terligere for sine synspunkter. Det er vel ikke mer enn et halvt �r siden vi sist hadde en ganske opphetet debatt i denne sal om et annet repre� sentantforslag knyttet til eiendomsskatten. Det gjaldt Fremskrittspartiets forslag om � avvikle hele adgangen for kommunene til � utskrive eiendomsskatt. Eiendoms� skatt er som kjent et sv�rt f�lelsesladet tema, og det vil sikkert ogs� dagens debatt vise. Kristelig Folkeparti har det samme utgangspunktet i dag som sist gang vi debatterte saken. Vi legger til grunn at kommunene b�r ha mulighet til � kunne skrive ut eien� domsskatt, og overlater til det lokalpolitiske skj�nn � av� gj�re om retten skal benyttes eller ikke. Da m� ogs� lov� verket n�dvendigvis v�re utformet slik at en utskrivning kan gj�res p� en mest mulig hensiktsmessig m�te, b�de ut fra effektivitetshensyn og rettferdighetshensyn. Samtidig �nsker vi at de kommuner som faktisk skriver ut eien� domsskatt, legger vekt p� sosiale hensyn n�r skatten ut� 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland og Fl�tten om � avvikle hytteskatten og begrense niv�et p� eiendomsskatten 1513 2007 formes. Da saken sist var oppe, fremmet Kristelig Folke� parti og Venstre tre konkrete lovforslag om � styrke vekt� leggingen av sosiale hensyn i lovverket for eiendomsskat� ten. Vi viser til disse forslagene ogs� i denne sak, og anmoder Regjeringen om � vurdere ogs� dette n�r den be� budede nye vurderingen av de ulike reglene for utskriv� ning av eiendomsskatt gjennomf�res. Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer ytterligere et nytt forslag i innstillingen, som vil styrke fordelingshen� syn ved skatteutformingen enda bedre, dersom det blir fulgt opp. Til forslag nr. 2, fra de nevnte representanter, har jeg lyst til � si at selv om vi ikke st�tter det, er det av og til s� lite ensartet praksis mellom ulike kommuner n�r det gjel� der selve takseringen, at forslaget absolutt har en viss re� levans. Det m� ikke bli slik at det er adressen og ikke mar� kedsverdien som blir avgj�rende for taksten. Slike for� skjeller vil, dersom de blir ekstreme, ogs� oppleves klart urimelige i befolkningen. For �vrig vil jeg overlate til H�yres representanter � framf�re sine prinsipielle argumenter mot en lovendring som en finansminister fra H�yre for ikke lenge siden ar� gumenterte for. Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis og Venstres forslag. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslag han refererte til. Marianne Aasen Agdestein (A) [12:25:30]: Det er om� trent et halvt �r siden vi sist diskuterte kommunal eien� domsskatt i denne salen. I likhet med Kristelig Folkepar� tis representant st�r flertallet fast p� det standpunkt som vi hadde tidligere. Bakgrunnen for at forslaget stilles n�, er trolig den ut� videde muligheten kommunene har f�tt til � p�legge eien� domsskatt i hele kommunen, for i revidert nasjonalbud� sjett for 2006 ble det vedtatt en �pning for kommunene til � skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen, bare innen� for �bymessig bebyggelse, og/eller p� verk og bruk�. For� m�let med endringen var � fjerne urimelig forskjellsbe� handling innenfor samme kommune, fjerne uklarhet i re� gelverket og gi kommunene �kt valgmulighet. Det mener flertallet fortsatt er en riktig politikk. Opposisjonen ynder � kalle dette for en hytteskatt. Det anser jeg for � v�re litt underlig, siden det ikke er lov bare � p�legge hytter eiendomsskatt. Det er derfor meningsl�st � omtale deler av denne eiendomsskatten som en s�kalt hytteskatt. Kommunen kan ikke skrive ut eiendomsskatt kun i hytteomr�der. Valget st�r mellom hele kommunen eller innenfor bymessig bebyggelse. Jeg vil dessuten minne forsamlingen om f�lgende: Ei� endomsskatt er en kommunal inntektskilde som bel�p seg til 4,4 milliarder kr i 2006, dvs. i forhold til anslaget i St.prp. nr. 1 for 2006�2007. Det betyr at dersom eien� domsskatten fjernes, reduseres kommunenes inntekter med om lag 4,4 milliarder kr. Konsekvensene av det kan bli kutt i velferdstilbudet i kommunene. Kommunen bestemmer selv om den skal ha eiendoms� skatt, hvilket niv� den skal ligge p�, og om det skal �pnes for differensiering av satsene. Vi har ingen grunn til � anta noe annet enn at kommunene gjennom lokaldemokratiet innretter eiendomsskatten slik at den oppfattes som rime� lig for innbyggerne. Saksordf�rer Syversen peker p� at sosiale hensyn ikke ivaretas godt nok i noen kommuner. Det er forhold som b�r f�lges opp i de kommunene dette gjelder, s� langt det er mulig innenfor n�v�rende regelverk. Men generelt, som i alle andre saker, b�r vi ogs� her v�re �pne for � jus� tere regelverket, om det viser seg at det er behov for dette av sterke rettferdighetshensyn. Flertallet st�tter dermed ikke forslaget. J�rund Rytman (FrP) [12:28:03]: N� er det vel ikke noen tvil om hva Fremskrittspartiet mener i denne sak og om eiendomsskatt generelt, noe vi sier klart fra om, og som kommer tydelig fram i begynnelsen av Fremskritts� partiets partiprogram. Vi vil oppheve loven om eien� domskatt, noe vi gang p� gang gjentar i valgkamper, og noe vi flere ganger her i Stortinget har foresl�tt -- senest i form av et representantforslag f�r sommerferien, som dessverre kun fikk Fremskrittspartiets stemmer. Det p�pe� ker vi ogs� i v�re merknader til denne sak. Eiendomsskatt er en overlevning fra gamle dager da eiendom betydde rikdom og evne til � betale skatt, i en tid da skatt p� inntekt ikke var s�rlig fruktbart. Eiendoms� skatten rammer tilfeldig og usosialt og slett ikke etter evne. Eiendomsskatt er en spesielt urimelig form for dobbeltbe� skatning, ettersom skatten ikke har sammenheng med hvorvidt man har hatt noen avkastning p� eiendommen. Vi vet jo ogs� at eiendom beskattes flere ganger, ettersom man allerede har betalt skatt p� den l�nnen eiendommen er ervervet for, i tillegg til dokumentavgift n�r man kj�pte eiendommen, eventuelt arveavgift, og merverdiavgift av p�kostninger. Videre er eiendommen allerede gjenstand for formuesbeskatning. Etter at denne s�kalte hytteskatten ble innf�rt, har jeg flere ganger f�tt henvendelser fra fortvilte pensjonister, som gjennom mange �r har spart for � kj�pe seg en hytte som de har planlagt � kose seg p� i pensjonisttilv�relsen. Og s� kommer plutselig denne hytteskatten, som rammer enslige eldre, som ofte kun har minstepensjon som inn� tekt. Man har pensjonister som vil f� det vanskelig med � betale denne skatten p� en eiendom som kan ha en h�y markedsverdi, pensjonister som har et hus som er nedbe� talt gjennom et langt liv og samtidig kanskje trenger store p�kostninger. Dette rammer ogs� barnefamilier, barnefamilier i eta� bleringsfasen, som gjerne har en h�y gjeldsbyrde. Skatten framst�r spesielt urimelig n�r det gjelder hyt� ter, ettersom hytteeier bor i en annen kommune og dermed ikke har stemmerett og innflytelse i kommunen. Det er jo et tankekors at vi her i Norge fosser over av penger. Vi vil snart passere 2 500 milliarder kr i formue, og likevel skal norske borgere fl�s. De kommunale skatter og avgifter kommer s� p� toppen av allerede urimelige og 2007 1514 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland og Fl�tten om � avvikle hytteskatten og begrense niv�et p� eiendomsskatten h�ye skatter og avgifter. S� registrerer jeg at man her i Stortinget prater h�yt om at staten b�r �ke skattene og av� giftene. Fremskrittspartiet skulle gjerne ha fjernet hele eien� domsskatten, men forst�r at vi st�r alene i denne sak. Som et steg i riktig retning st�tter vi H�yres representantfor� slag om � avvikle den s�kalte hytteskatten og begrense ni� v�et p� eiendomsskatten. Jeg tar avslutningsvis opp de forslagene vi har sammen med H�yre. Presidenten: Representanten J�rund Rytman har tatt opp de forslag han refererte til. Svein Fl�tten (H) [12:31:33]: F�rst en takk til saks� ordf�reren, som, selv om vi ikke er helt enige denne gan� gen, alltid fremstiller sakene p� en balansert og god m�te. Jeg er helt enig med ham n�r han sier at skatt p� eiendom og bolig er f�lelsesladet i dette landet, av gode grunner, men jeg tror ogs� at f�lelsene ofte er ispedd en viss rasjo� nalitet, for beskatningen av nordmenns boliger �ker hele tiden under denne regjeringen. �kningen i ligningsver� dien p� eiendom har blitt en �rviss foreteelse, hvor det eneste spenningsmoment er hvorvidt man skal legge p� 10 eller 15 pst., kanskje kan det bli mer. Utvidelsen av eiendomsskatteloven er et skritt i den samme gale retning. 80 pst. av oss eier v�re egne boliger og fritidsboliger. Vi bor under spesielle klimatiske om� stendigheter, og vi bruker mye av v�r tid, krefter og �ko� nomiske ressurser gjennom et langt liv til � forvalte v�r egen boligformue. Dette er en betydelig samfunns�kono� misk plussverdi, som bel�nnes av myndighetene med sta� dig �kte skatter, i tillegg til at man allerede har betalt moms p� boliginvestering og p� vedlikehold, og at inn� kj�p og vedlikehold selvsagt utf�res for beskattede midler -- f�r vi h�pe. Ja, selv arbeid p� egen bolig er jo i utgangs� punktet skattepliktig, men med unntak for ordin�r fritid, dvs. opparbeidet ferie eller overf�rt ferie fra forrige �r etter n�ye spesifiserte regler i ligningspraksis. Det viser jo hvor mye man egentlig er etter boligeierne. Bondevik II�regjeringen fikk avskaffet fordelsbeskat� ningen av egen bolig og fritidsbolig, og heldigvis har ikke den n�v�rende regjering forel�pig snakket h�yt om � gjeninnf�re den. Men det finnes andre metoder som bru� kes, bl.a. utvidelsen av muligheten til � ilegge eiendoms� skatt. Denne utvidelsen er uheldig, og vil kunne �ke den totale beskatningen p� boliger og hytter. En har allerede sett eksempler p� at s�rlig kommuner med mange hytter griper denne muligheten. Jeg synes det er god grunn til � bruke navnet �hytte� skatt�. Utvidelsen gir muligheten til � bruke det navnet. Jeg skj�nner at representanten Agdestein synes det er ir� riterende. For hytteeierne er det ogs� irriterende med skat� ten. Denne utvidelsen b�rer ogs� i seg et demokratisk pro� blem ved at hytteeiere som ilegges eiendomsskatt, ikke har noen politisk p�virkningsmulighet, fordi de selvsagt ikke har stemmerett i hyttekommunen. De lokale takse� ringer er i tillegg ofte tilfeldige, og eiendomskatten sl�r ut usosialt, da den ikke hensyntar skattyters betalingsevne eller inntektsforhold, slik at det blir en d�rlig fordelings� profil. Av den grunn er det ogs� overraskende at den r�d� gr�nne regjering �nsker en slik utvidelse. For � unng� noe av denne problematikken ligger det ogs� i v�rt forslag en maksimalgrense p� 30 pst., slik som det er for lignings� verdier i forhold til formuesbeskatningen. Dette kan rette opp skjevheter i tilfeldige utslag av verdiansettelsene. La meg ogs� bruke denne anledningen til � ta opp en sak som saksordf�reren var inne p�. Han utfordret meg p� � si noe om v�r etter hvert herostratisk ber�mte merknad fra innstillingen til skattereformen i 2004. Jeg er glad for � f� den muligheten, for det var undertegnede som f�rte den merknaden i pennen. I den merknaden sa man ganske riktig at man st�ttet regjeringens hensikt om � vurdere en fjerning av den gjeldende avgrensning av eiendomsskat� ten osv., som ogs� finansministeren har skrevet til komi� teen i sitt svarbrev. Man bad jo da regjeringen vurdere det� te, regjeringen vurderte det, og fant ut at slik ville man ikke ha det. Dette er n� blitt gjentatt s� mange ganger at det h�res ut som om dette n�rmest er en merkverdighet i norsk politisk praksis, men det er det jo slett ikke. Vi ser jo stadig eksempler p� at de n�v�rende posisjonspartier -- jeg kan ta eksempler fra finanskomiteen -- stort sett skriver merknader som im�tekommer det som Regjeringen �ns� ker i sine proposisjoner. Vi har hatt flere slike saker bare denne h�sten. Jeg synes derfor at det er lite sensasjonelt at man har skrevet en merknad, bedt om en vurdering, og at Regjeringen har kommet med en annen vurdering. Men takk likevel for � f� denne anledningen til � ta utfordrin� gen fra representanten Syversen. Magnar Lund Bergo (SV) [12:36:52]: Er det noe som er spesielt for Norge i forhold til land vi vanligvis sam� menligner oss med, er det nettopp at skatt p� bolig og p� eiendom er veldig lav. Representanten Fl�tten nevnte i sitt innlegg at det nye forslaget skulle by p� et demokratiproblem. Jeg har aldri tidligere h�rt at det for n�ringsdrivende som har firmaer rundt omkring i Norge og skattlegges i de forskjellige by� ene, skulle by p� noe demokratiproblem at de ikke har stemmerett alle steder der hvor de m�tte ha drift og m� skatte. Jeg kan heller ikke se at det har store konsekvenser for dem som har hytte eller fritidseiendom et sted, ikke � kunne stemme i den kommunen. N�r det gjelder bruk av fritidseiendommer i Norge, ser vi at bruken er �kende. Det er folk som tilbringer opptil halve �ret p� sine fritids� eiendommer, og de bruker da b�de kommunens helse� og sosialvesen og all annen infrastruktur. At de da ikke skal betale skatt til den samme kommunen, oppfatter jeg som mye mer urimelig enn at de ikke skulle kunne stemme. En annen l�sning ville jo v�re at de kunne stemme flere ste� der. Jeg har til og med sett det foresl�tt. Det regner jeg med at heller ikke Fl�tten st�tter. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatt. De nye reglene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2006, �pner jo for at kommunene kan velge mellom � skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen bare innenfor bymessig bebyggelse og/eller p� verk og bruk. Argumen� 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Gitmark, Gundersen, Holmberg, Brende, Helleland og Fl�tten om � avvikle hytteskatten og begrense niv�et p� eiendomsskatten 1515 2007 tasjonen for endringene var � fjerne urimelig forskjellsbe� handling innenfor samme kommune ved � fjerne uklare regelverk og gi kommunen �kt valgfrihet. Det er verdt � merke seg at det ikke �pnes for s�rlig beskatning av fri� tidseiendommer, men for at kommuner kan skattlegge alle typer boliger med lik sats i hele kommunen, uavhengig av om omr�det er bygd ut p� bymessig vis eller ikke. Den tid� ligere avgrensingen til bymessige omr�der kunne v�re uklar og vanskelig � praktisere. Eksempelvis kunne en oppleve ulik beskatning av ellers like eiendommer i sam� me kommune bare basert p� beliggenhet, og dette kunne lett oppleves b�de som uheldig og urimelig. Forslagsstillerne fokuserer s�rskilt p� fritidseiendom� mer. Fritidseiendommer vil ofte ligge utenfor bymessige omr�der, og slik sett er eiendomsskatt p� fritidseiendom en konsekvens av utvidelsen til virkeomr�det for eien� domsskatteloven. Det m� likevel bemerkes at loven ikke �pner for at det kun skrives ut eiendomsskatt p� fritids� eiendom. S� hadde jeg tenkt � minne representanten Fl�tten p� en tidligere merknad. Han fokuserte s�pass mye p� den selv at jeg synes at det godt kan st� over, men det kunne v�rt fristende. Til slutt vil jeg vise til forslag nr. 4, fra Venstre og Kristelig Folkeparti, der �Stortinget ber Regjeringen vurdere mulighetene for � gi kommunene anledning til � sette en h�yere sats for kommunal eiendomsskatt p� de aller dyreste boligene og fritidseiendommene�. Dette er et forslag jeg kan ha sympati for og kunne godt tenke meg � se n�rmere p�. Jeg vil gjerne henstille til forslagsstillerne om � gj�re det om til et oversendelses� forslag. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:01]: Skatt p� eien� dom kontra skatt p� inntekt er en gammel og veldig inter� essant debatt. Eiendomsskatt bar tidligere navnet matrik� kelskyldskatt, og i dag er det et annet navn p� skattefor� men, nemlig grunnrenteskatt eller kommunal eiendoms� skatt. I skattereformen av 1882 fikk vi inntekts� og formues� skatt. Vi fikk alts� skatt etter evne. Eiendomsskatt, grunn� renteskatt, er korrigering av dette hovedprinsippet etter Senterpartiets syn, da under spesielle forhold. Vi er derfor for grunnrenteskatt p� oljevirksomhet, og vi har grunn� renteskatt der p� 50 pst. h�yere enn den generelle skatte� satsen for n�ringslivet. Vi er for grunnrenteskatt p� vann� kraftverk, og der er satsen 30 pst. h�yere enn den generel� le skattesatsen for n�ringslivet. Fra skatte�ret 2007 har kommunene anledning til � skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, etter at lov om eigedomsskatt til kommunene av 6. juni 1975 nr. 29, eige� domsskattelova, ble endret ved lov av 26. juni 2006 nr. 25. Form�let med endringa var � gi grunnlag for f�rre av� grensningsproblemer ved utskriving av eiendomsskatt og mulighet for st�rre likhet i beskatninga innenfor den en� kelte kommune. Dette har gitt kommunen en valgadgang som tidligere ikke eksisterte. Det blir feilsl�tt � omtale lovendringa eller eiendoms� skatten som hytteskatt, ettersom loven ikke �pner for at det kun kan skrives ut eiendomsskatt p� fritidseiendom. Senterpartiet er for det historiske systemet vi har hatt med valgfri kommunal eiendomsskatt. Det har de siste �rene v�rt mulighet til � utskrive kommunal eiendoms� skatt bare p� verk og bruk. Det man etter Senterpartiets syn kan benytte denne anledningen til, er en ekstra be� skatning av de verk og bruk som har en inntekt som i �konomien kalles for en superprofitt, alts� som ligger i n�rheten av det som er l�nnsomheten i kraftverk og til� svarende virksomhet. Det er ingen grunn til � utskrive kommunal eiendomsskatt p� verk og bruk som ikke har en spesiell avkastning, og det er det viktig at kommunene tar hensyn til n�r en lager regelverket ogs� for verk og bruk. Senterpartiet har ogs� historisk sett v�rt for utskriving av kommunal eiendomsskatt i bymessig bebyggelse. Hvorfor har en v�rt det? Jo, fordi verdistigning p� byg� ninger i bymessig bebyggelse historisk sett har hatt en langt mer positiv utvikling, og da som f�lge av offentlig innsats. Det er alts� offentlige reguleringer og offentlig bruk av penger som har f�rt til at verdiene p� bygninger i de omr�dene har hatt en mye mer positiv utvikling enn bygninger andre steder. H�yre sier i innstillinga at de generelt ikke �nsker ei� endomsskatt. De viser til at 80 pst. eier egen bolig i Nor� ge, og at boligen b�r skjermes i st�rst mulig grad for skatt� legging. Disse medlemmer mener at boliger og fritidsbo� liger allerede beskattes mer enn tilstrekkelig, og viser til at under den forrige regjeringa ble fordelsbeskatning av egen bolig fjernet og formuesskatten p� boliger og fritids� boliger redusert. Ja, sannheten er vel den at det er en sv�rt gunstig be� skatning i dag av investering i bolig og fritidseiendom. Det er jo en av de viktige �rsakene til at investeringer i bo� lig og fritidseiendom hvert �r blir langt st�rre enn det Re� gjeringa budsjetterer med. I forhold til dem som i dag leier bolig, er jo beskatninga av dem som eier bolig, sv�rt gun� stig. Ikke minst ble det resultatet da fordelskatten av ver� dien av � bo i egen bolig ble tatt bort, samtidig som en be� holdt det ubegrensede gjeldsrentefradraget for privatper� soner i investering i bolig og fritidseiendom. Derfor br�t vi alts� fundamentalt med symmetribeskatninga av egen bolig. Det er en stor utfordring, og det er et stort system� problem vi n� st�r overfor for � sikre at samfunnets res� surser kommer til de omr�der hvor en har en prioritert oppfatning av at de skal komme til. Senterpartiets syn n�r det gjelder kommunal beskat� ning av bolig, som annen beskatning av bolig, er at egen bolig av normal standard ikke skal beskattes, verken p� inntekt, formue eller eiendom. N�r det gjelder den kom� munale, frivillige eiendomsskatten, kan man ved kommu� nestyrevedtak, hvor en sikrer disse boligene gjennom bunnfradrag, differensierte satser og takstgrunnlag, ivare� ta Senterpartiets syn, som inneb�rer at den enkelte skal stimuleres til � erverve egen bolig av n�ktern standard. Det er en fordel for Norge. 2007 1516 17. des. -- Representantforslag fra repr. Amundsen, Starheim, Thomsen og Rytman om � utrede konsekvensene av � la kommunale virksomheter omfattes av det ordin�re merverdiavgiftsregelverket Hans Olav Syversen (KrF) [12:46:06]: F�rst til re� presentanten Fl�tten. Jeg er glad for den historiebeskrivel� sen fra en sentral kilde n�r det gjelder den merknaden knyttet til eiendomsskatt, men ut fra det m� man vel ogs� kunne slutte at noen prinsipiell motstand har det kanskje ikke v�rt fra H�yres side. Da hadde man vel neppe v�rt med p� � be om en vurdering av det eiendomsskattesyste� met vi n� har. N�r det gjelder Magnar Lund Bergos �nske om � se n�rmere p� forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ang�ende de mest luksuri�se boligene, er det klart -- etter samr�d med Sponheim -- at det er en fristelse vi faller for. Vi gj�r det hermed om til et oversendelsesforslag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 1536) S a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amundsen, �ge Starheim, Ib Thomsen og J�rund Rytman om � utrede kon� sekvensene av � la kommunale virksomheter omfattes av det ordin�re merverdiavgiftsregelverket (Innst. S. nr. 71 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:84 (2006�2007)) Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:54] (ordf�rer for sa� ken): Saken gjelder forslag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amundsen, �ge Starheim, Ib Thomsen og J�� rund Rytman om � utrede konsekvensene av � la kommu� nale virksomheter omfattes av det ordin�re merverdiav� giftsregelverket. Komiteens flertall, som utgj�res av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, peker p� at dagens generelle momskompensasjonsordning ble innf�rt den 1. januar 2004. Denne ordninga ble etablert i den hensikt � fjerne forskjellsbehandlinga mellom kommunal egenproduk� sjon og kj�p fra merverdiavgiftspliktige akt�rer som mer� verdiavgiftssystemet gir opphav til. Flertallet p�peker at den generelle kompensasjonsord� ninga inneb�rer at kommunene blir kompensert for betalt inng�ende merverdiavgift p� alle innkj�pte varer og tje� nester fra registrerte n�ringsdrivende. Merverdiavgiften vil dermed ikke representere noen ekstrakostnad ved kj�p av tjenester fra private. Ordninga inneb�rer derved at merverdiavgiftsregelverket ikke p�virker valget mellom egenproduksjon eller kj�p fra andre. Flertallet er i hovedsak av den mening at regelverket er utformet i tr�d med anbefalingene fra et bredt sammensett utvalg i NOU 2003: 3 Merverdiavgiften og kommunene -- konkurransevridninger mellom kommuner og private. Flertallet viser til utvalgets vurderinger av ulike alter� nativer for modeller innenfor merverdiavgiftssystemet som skulle likestille kommunal egenproduksjon og kj�p av tjenester i forhold til merverdiavgiften, og at utvalget konkluderte med at utvidet merverdiavgiftsplikt ikke vil v�re gjennomf�rbar som en generell l�sning p� konkur� ransevridningene med dagens finansiering og organise� ring av velferdstjenestene. Flertallet viser ogs� til at utval� get heller ikke ville anbefale modellen med utvidet fra� dragsrett for kommunene. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti viser til at det i Ot.prp. nr. 1 for i �r er foresl�tt endringer i lov av 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merver� diavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Flertallet viser til at det av proposisjonen framg�r at Finansdeparte� mentet og Kommunal� og regionaldepartementet er av den oppfatning at omfanget av kommunal aktivitet som gir opphav til forskjellbehandling p� merverdiavgiftsunn� tatte virksomhetsomr�der hvor kommunene mot vederlag tilbyr tjenester i konkurranse med private, er av begrenset omfang. P� denne bakgrunn bifaller ikke regjeringsparti� ene forslaget. Fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre er vurderin� ga en annen. Disse medlemmer vil peke p� at det offentlig oppnevnte utredningsutvalget pekte p� en rekke praktiske problemer med utvidet merverdiavgiftsplikt etter � ha g�tt grundig inn i dette temaet. Disse medlemmer mener der� for at en utvidelse m� skje mer gradvis, at dette er tilstrek� kelig utredet av utvalget, og at den n�v�rende ordning b�r f� virke noe lenger f�r man g�r i gang med omfattende evalueringer. Etter deres �nske skal forslaget vedlegges protokollen. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet g�r inn for for� slaget. Peter Skovholt Gitmark (H) [12:51:37]: Saksordf�re� ren holdt et balansert innlegg. La meg bare si at b�de pri� vate og kommunale virksomheter leverer viktige tjenes� ter. Sett fra en samlet opposisjons side er det viktig at sam� funnets ressurser brukes mest mulig effektivt, og at disse tjenestene leveres best mulig hva ang�r kvalitet. Det var ogs� grunnen til at det under Bondevik II�regjeringen ble innf�rt en generell momskompensasjonsordning fra 1. ja� nuar 2004, for � fjerne forskjellsbehandlingen mellom egenprodusering av tjenester i kommunene og private le� verand�rer av tjenester. Det er derfor fra en samlet borger� lig opposisjon et sentralt �nske at merverdiavgiftsl�snin� ger ses p� p� nytt, slik at en slik forskjellsbehandling ikke finner sted, og at man f�r en mest mulig effektiv offentlig tjenesteproduksjon. Jeg tar derfor opp de to forslagene som H�yre st�r sammen med andre partier om. Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp de forslag han refererte til. J�rund Rytman (FrP) [12:52:59]: Som vi skriver i representantforslaget, er hovedform�let med dette forsla� get � finne fram til mer kostnadseffektive m�ter � organi� sere kommunal forvaltning p� og derved bedre tilbudet til landets innbyggere. Forslaget vil ogs� kunne bidra til � synliggj�re for brukerne og innbyggerne hva de ulike tje� nestene faktisk er verdt, samt gj�re det lettere for den en� kelte kommune � velge en markedsorientert politikk. Dagens momskompensasjonsordning er komplisert, fordi den har en rekke vanskelige avgrensninger. Enkelte 17. des. -- Representantforslag fra repr. Fl�tten, Erna Solberg og Thommessen om � �ke fradragsbel�pet og utvide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner 1517 2007 sp�rsm�l knyttet til momskompensasjonsordningen er vanskeligere enn andre. Ved innf�ringen av momskompensasjonsordningen ut� talte Kommunenes Sentralforbund at en generell ordning ville bli enklere � administrere enn alternativene og ogs� redusere avgrensningsproblemene. Men da Finansdepar� tementet i brevs form 8. mars 2006 bad Kommunenes Sentralforbund om � vurdere hvilken administrativ belast� ning kompensasjonsordningen medf�rer for de kompen� sasjonsberettigede, uttalte KS at reformen i stor grad har �f�rt til stor frustrasjon hos n�r alle kommuner. De fleste mener at de har �tapt� og har vanskelig for � f�lge med i de kompliserte etterberegningene som har blitt foretatt flere ganger�. Den generelle momskompensasjonsordningen har dessverre ikke levd opp til forventningene til effektivise� ring og fri konkurranse, og vi �nsker derfor med disse for� slagene � ta ett skritt til i retning av likebehandling av kommunal og privat virksomhet. For � redusere problemene med dagens ordning vil det kunne v�re naturlig � la all kommunal virksomhet omfat� tes av det ordin�re merverdiavgiftsregelverket, slik man bl.a. har gjort p� New Zealand. En slik modell inneb�rer et generelt merverdiavgiftssystem som omfatter alle varer og tjenester, og b�de offentlig og privat virksomhet. Helt siden jeg ble valgt inn her p� Stortinget, har jeg blitt kontaktet av akt�rer fra forskjellige n�ringer, som f.eks. privatdrevne videreg�ende skoler og private barnehager, som mener noe m� gj�res, slik at man kan drive p� like vil� k�r som offentlige akt�rer. Jeg har ogs� blitt kontaktet av flere r�dmenn fra mitt hjemfylke, som er helt enig i at den� ne ordningen er altfor komplisert og rammer urettferdig. Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag. Jeg vil ogs� understreke at det vi foresl�r, er at vi ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett i 2008 med vur� deringer og forslag til en ordning som n�ytraliserer mer� verdiavgiftbelastningen for helseforetakene og statsfor� valtningen. Jeg kan ikke se hvorfor ikke alle partiene her i Stortinget kan v�re med p� et slikt forslag. Det samme gjelder ogs� forslaget der vi ber Regjeringen utrede kon� sekvensene av � la kommunale virksomheter omfattes av det ordin�re merverdiavgiftregelverket, inkludert eventu� elle merkostnader for kommunal sektor. Jeg gjentar: Vi ber om en utredning. Presidenten: Representanten J�rund Rytman har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1537) S a k n r . 9 Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Fl�tten, Erna Solberg og Olemic Thommessen om � �ke fradragsbel�pet og ut� vide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, til ogs� � omfatte gaver inkludert kontin� gent i lokale, frivillige organisasjoner (Innst. S. nr. 68 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:89 (2006�2007)) Gjermund Hages�ter (FrP) [12:57:07] (ordf�rar for saka): Denne saka gjeld eit forslag om � utvide ordninga med skattefr�drag for g�ver til frivillige organisasjonar, � auke grensa fr� 12 000 kr pr. �r, slik det er i dag, til 15 000 kr pr. �r. Forslaget g�r �g p� kva slags g�ver som skal inklu� derast i denne fr�dragsordninga. Komiteen har delt seg i eit mindretal og eit fleirtal i denne saka. Fleirtalet best�r av regjeringspartia, mens mindretalet best�r av ein samla opposisjon. Opposisjonen meiner at dette er eit godt forslag, som vil bidra til at det frivillige Noreg kan f� auka inntekter. Mindretalet meiner at dette vil gi positive ringverknader som langt, langt overstig det s�kalla skattetapet som sta� ten vil f� p� grunn av at ordninga blir utvida. Fleirtalet er ueinig i det. Eg siterer fr� innstillinga: �Flertallet mener imidlertid at det generelt er bedre og mer m�lrettet � st�tte frivillige organisasjoner gjen� nom bevilgninger over statsbudsjettet, enn gjennom skattefradrag hvor pengest�tten styres ut fra hvor mye ulike private givere st�tter forskjellige organisasjo� ner.� S� vidt saksordf�raren forst�r, kjem denne merknaden av ein tankegang som g�r ut p� at staten og politikarane er flinkare til � bestemme kven som skal ha st�tte, enn det folk flest er til � vurdere det. Det er ein tankegang som i alle fall Framstegspartiet tek avstand fr�, og er sterkt uei� nig i. Vi meiner at folk flest vil vurdere dette langt betre enn politikarar og staten p� vegner av folket. Den andre sida av dette er at n�r private givarar yter st�tte, vil det statlege bidraget vere veldig avgrensa i for� hold til det totale bel�pet som blir gitt. For kvar krone som blir gitt, vil staten berre bidra med 28 �re, mens den pri� vate givaren etter skattefr�draget vil bidra med 72 �re -- nesten fire gonger s� mykje som staten. Det gjer at ein vil f� mykje meir frivillig organisasjons� arbeid ut av pengane enn dersom ein berre skal halde seg til statleg st�tte og statlege bidrag. Dette er det alts� usem� je om -- det er jo slik at ein har eit fleirtal og eit mindretal. D� vil eg berre avslutte med � fremje mindretalsforsla� get fr� Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Presidenten: Representanten Gjermund Hages�ter har tatt opp det forslaget han refererte til. Marianne Aasen Agdestein (A) [13:01:01] Alle er enige om at den innsatsen som gj�res av frivillige organi� sasjoner, er en viktig del av folks liv landet rundt. Det er i organisasjonene mange finner rom og uttrykk for sitt en� gasjement p� fritiden. I tillegg bidrar mange frivillige or� ganisasjoner direkte n�r det gjelder velferd og veldedig� het. Det kan v�re som et supplement til det offentlige, eller at organisasjonene fyller et tomrom som det offent� lige vanskelig kan fylle like godt. R�de Kors' tilbud til innsatte om � f� en bes�ksvenn i fengselet, eller det � f� en lokalkjent til � hjelpe seg som nyankommet flyktning, er slike eksempler. Bredden er langt st�rre enn dette, og mengden av frivillig arbeid er meget stor -- uten at jeg g�r mer inn p� det her. 2007 1518 17. des. -- Representantforslag fra repr. Fl�tten, Erna Solberg og Thommessen om � �ke fradragsbel�pet og utvide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner Knapt noen er uenig i denne virkelighetsbeskrivelsen. Partiene skiller lag i synet p� skatt, ogs� i denne sammen� heng. I dag er det slik at frivillige organisasjoner nyter godt av en rekke gunstige skatte� og avgiftsregler, da s�r� lig fradraget p� 12 000 kr pr. �r hvis man gir gaver til fri� villige organisasjoner. Flertallspartiene mener denne ord� ningen er gunstig nok, og �nsker ikke � prioritere � �ke bel�psgrensen. Vi vil heller ikke utvide ordningen til � gjelde kontingenter. N�r det gjelder forslagsstillernes �nske om utvidelse til � gjelde organisasjoner som ikke har et nasjonalt omfang, avvises ogs� dette av flertallet. Hovedbegrunnelsen ligger i hensynet til kontroll og administrasjon. Hvis det skal �p� nes opp for at lokale foreninger og lag skal kunne motta gaver med fradragsrett for giveren uten at de er tilsluttet et sentralt ledd som kan levere et samlet regnskap, betyr det klart mer arbeid fra Skattedirektoratets side. Deres oppga� ver med hensyn til tilsyn og kontroll vil bli vanskeligere, og man kan selvf�lgelig tenke seg at de f�r �kte ressurser parallelt med en slik endring som forslagsstillerne �nsker seg. Men det vil bety �kt offentlig byr�krati, noe jeg erin� drer at enkelte av dem som st�tter forslaget, som regel er sterkt imot. � styrke skatteetaten er ingen dum tanke om man �ns� ker �kte offentlige inntekter. Men regelverksendringer som vil medf�re at Skattedirektoratet f�r en vesentlig vanskeligere kontrolloppgave, �nsker ikke flertallet � st�tte. P� bakgrunn av dette stemmer Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mot disse tre endringene som ligger i forsla� get. Magnar Lund Bergo (SV) [13:03:35]: I noen sam� menhenger gis det inntrykk av at det skranter med frivil� ligheten i Norge, og at det var s� mye bedre f�r: Flere del� tok, og dugnads�nden var st�rre. Ja, samfunnet har endret seg, og mange akt�rer sl�ss om v�r oppmerksomhet, men frivilligheten best�r og er muligens st�rre og mer aktiv enn det vi forestiller oss i hverdagen. I internasjonal sammenheng er Norge landet som ut� merker seg med ekstremt h�y deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er kanskje ikke helt tilfel� dig at ordet �dugnad� var det som i Nitimen for et �r eller to siden ble k�ret til det norskeste av det norske. Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet i form av 113 500 frivillige �rsverk og en omsetning p� over 60 milliarder kr. Sektoren sysselsetter hele 69 000. Jeg mener det ikke er noen politisk uenighet om et �nske om en stor frivillig og aktiv sektor, og at det heller ikke er noen partier som ikke er opptatt av � legge best mulig til rette for at frivillige lag og organisasjoner kan ut�ve sin samfunnsnyttige innsats. Det st�r i merknadene fra Kristelig Folkeparti i innstil� lingen: �Tatt i betraktning at flere av partiene i sittende re� gjering har v�rt prinsipielle motstandere av � gi skat� tefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, er det i og for seg gledelig at Regjeringen ikke har fulgt opp disse truslene.� �Truslene� -- det var da voldsomt, jeg kan ikke huske � ha truet med � fjerne dette fradraget. Dersom vi hadde endret dette, ville det blitt kompensert p� annen m�te. SV er av den mening at skattelette for givere ikke er veien � g� for � styrke Frivillighets�Norge. Som et kom� promiss i Soria Moria�erkl�ringen er likevel den ordnin� gen som gjelder i dag, noe vi lever greit med, men det sier seg selv at dette ikke er en ordning som SV �nsker � ut� vikle videre. I SV mener vi det er mer m�lrettet � st�tte frivillige or� ganisasjoner gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til ulike organisasjoner og aktiviteter enn gjennom skattefra� drag, hvor pengest�tten til organisasjonene styres ut fra hvor mye ulike private givere st�tter ulike organisasjoner. Det viktige for frivilligheten er forutsigbare og gode ram� mevilk�r, og det skal vi bidra til. Frivillige organisasjoner nyter allerede godt av en lang rekke gunstige skatte� og avgiftsregler -- for � st�tte denne typen aktivitet. I tillegg til det s�rskilte fradraget i almin� nelig inntekt for gaver til frivillige organisasjoner p� inntil 12 000 kr kommer s�rskilte regler for arbeidsgiveravgift og fritak for plikten til � sende inn l�nnsoppgave n�r sam� let l�nnsutbetaling til en person ikke overstiger 2 000 kr. I frivillighetsmeldingen som kommer, er det forslag om at den grensen skal heves til 4 000 kr. Det er ogs� skattefri� tak for n�ringsvirksomhet under 140 000 kr. Alt har sin pris, og prisen for skattefradragsordningen i forbindelse med frivillighet bel�per seg til anslagsvis 390 mill. kr i 2007. Det m� v�re lov � stille sp�rsm�l om de 390 mill. kunne v�rt tildelt, eller v�rt mer forutsigbare og til enda st�rre nytte med direkte overf�ringer fra staten til Frivillighets�Norge. Det b�r ikke v�re slik at det � ha rike venner er en forutsetning for � kunne drive god frivil� lighet. Det er ikke slik at vi m� ha skattefradrag for � gi penger til gode form�l. Mange av oss gir stadig bel�p til gode for� m�l uten tanke for skattelette, om det n� er noen slanter til Frelsesarmeen, lodd til det lokale idrettslaget eller noen m�nedlige tusenlapper til partiet. Det er vel ikke slik at skattelette for noen er viktigere enn form�let. Det er ellers viktig for SV at den offentlige st�tten til organisasjonene legges opp slik at den sikrer organisasjo� nenes autonomi og mangfold. I morgen blir det anledning til � se p� de sp�rsm�lene vi diskuterer n�, i en st�rre og prinsipiell sammenheng. Da skal vi ha debatt rundt St. meld. nr. 39 for 2006�2007, Frivillighet for alle. Jeg regner med at dagens problemstil� ling da kommer opp i sin riktige sammenheng, at vi vil fo� kusere p� frivillighetens rolle og vilk�r, og at sp�rsm�lene om skattelette f�r sin del av den debatten. Jeg skal ikke foregripe morgendagens debatt, men vil avslutte med � vise til dialogen mellom Frivillighet Norge og Regjeringen. I sin h�ringsuttalelse sier Frivillighet Norge: �Frivillighet Norge er sv�rt glad for at Frivillighets� meldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en en� hetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og b�rer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.� 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Brende og Fl�tten om � utelate utmarksverdier av elgjakt fra formuesberegningen i omr�der med ulverevir og h�y rovviltbelastning 1519 2007 Det er grunn til � v�re forn�yd med at vi har en regje� ring som prioriterer frivillighet, og det er ogs� grunn til � v�re optimist p� frivillighetens vegne. Hans Olav Syversen (KrF) [13:08:51]: F�rst til re� presentanten Lund Bergos merknad om at han synes trus� selvurderingen fra Kristelig Folkeparti var i sterkeste la� get. Det f�r vi bare ta til etterretning. Jeg har likevel lyst til � peke p� det som representanten Lund Bergo var innom i sitt innlegg, og som ogs� er med i merknaden fra flertallet. Der heter det at �det generelt er bedre og mer m�lrettet � st�tte frivilli� ge organisasjoner gjennom bevilgninger over stats� budsjettet, enn gjennom skattefradrag hvor pengest�t� ten styres ut fra hvor mye ulike private givere st�tter forskjellige organisasjoner�. Jeg er helt enig i at det er positivt at man ogs� gir di� rekte st�tte over statsbudsjettet, men jeg synes ikke man skal undervurdere det som det etter hvert er blitt stadig mindre av, nemlig organisasjonenes frie midler, for fak� tum er at gjennom mye av statsst�tten styres ogs� aktivi� teten i Frivillighets�Norge. Jeg tror det er veldig sunt og veldig riktig at vi bevarer et sivilt samfunn, at vi har en tredje sektor, som ogs� har et incitament utover det � v�re et slags haleheng til det offentlige. I det aspektet synes jeg gavefradragsordningen er midt i blinken, og jeg er veldig glad for at den er kommet. Som man vet, har vi ogs� fore� sl�tt den utvidet i budsjettsammenheng. Det aspektet sy� nes jeg ikke flertallet ber�rer s�rlig i sine merknader, nemlig organisasjonenes mulighet til selv � styre sine midler uten at det styres i for stor grad av det offentlige. Det er, tror jeg, en av de viktige debatter knyttet til Frivil� lighets�Norge framover. S� en kort merknad knyttet til forslaget. Vi st�tter for� slaget, men jeg vil allikevel si at det har noen administra� tive utfordringer ved seg som jeg synes man ikke skal overse. For Kristelig Folkeparti er det en premiss for en utvidelse av ordningen i tr�d med det forslaget represen� terer, at man finner praktiske l�sninger p� disse utfordrin� gene. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Magnar Lund Bergo (SV) [13:11:28]: Representan� ten Syversen trekker fram en tilsynelatende motsetning mellom v�r m�te � se p� frivillighet p� og v�r m�te � fi� nansiere frivillighet p�. Han trekker spesielt fram det med frie midler. Hvis representanten Syversen ser i frivillig� hetsmeldingen, vil han se at regjeringspartiene er sv�rt opptatt av frie midler og nettopp det at organisasjonene ikke skal styres av staten, men at v�r rolle er � gi gode rammevilk�r. Vi kjenner alle til at ikke minst p� grunn av bortfallet av automatinntekter, som har v�rt formidabelt for Frivillighets�Norge, men som var helt n�dvendig -- og som de fleste i salen er enige om -- m� vi se oss om etter andre m�ter � st�tte frivilligheten p�. Vi skal gj�re det, og jeg mener personlig at det med frie midler er essensielt i den sammenhengen. Jeg mener f.eks. at en del av de spil� lene som Norsk Tipping administrerer i dag, b�r kunne tilbakef�res til Frivillighets�Norge, nettopp for � utl�se mer dugnads�nd, som vi ikke finner i Norsk Tipping. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, sj� side 1537) S a k n r . 1 0 Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, B�rge Brende og Svein Fl�tten om � utelate utmarksverdier av elgjakt fra formuesberegningen innenfor omr�der med etablert ulverevir og h�y rovviltbelastning (Innst. S. nr. 80 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:90 (2006�2007)) Marianne Aasen Agdestein (A) [13:13:27] (ordf�rer for saken):Temaet skatt kan omhandle det meste, i hvert fall om det er knyttet �konomiske verdier til gjenstanden. Elg er et slikt objekt, i likhet med reinsdyr og hjort, siden det jaktes p� disse dyrene, og siden noen er villig til � be� tale for kj�ttet. Hva s� om skatteobjektet av en eller annen grunn for� ringes? Hva skjer med skatten om det f.eks. skulle streife en ulv eller to innom jaktomr�det og ta for seg av det som er � finne av verdifullt vilt i omr�det? Denne problemstillingen har finanskomiteen behand� let, og det ganske s� grundig, om jeg m� f� si det slik. Det� te skyldes at representantene Jan Tore Sanner, B�rge Brende og Svein Fl�tten fremmet et representantforslag som lyder som f�lger: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i skatteloven � 4, slik at formuesverdien av elgavkastning i sannsynliggjorte ulveomr�der, ikke inng�r i den samlede beregning for skogformue.� Flertallets konklusjon er som f�lger: Det er �rets inn� tekt fra selve jaktrettigheten som skal verdsettes. Det er alts� de utnyttede fellingstillatelsene det skal beregnes formuesverdi av. Dette inneb�rer at om en skogeier ikke har hatt inntekter, eller har hatt reduserte inntekter, fordi ulv har forsynt seg av elgstammen som holder til i ved� kommendes skog, vil vedkommende f� null i formuesver� di, eller redusert formuesverdi til beskatning. Det er alts� de utnyttede fellingstillatelsene det skal beregnes formu� esverdi av, og etter denne presiseringen velger flertallet � avvise forslagene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Fl�tten (H) [13:15:00]: Jeg takker representan� ten for innsiktsfull omtale av en vanskelig skattesak. Det har v�rt litt frem og tilbake med denne saken, mildt sagt. Men s� har man jo f�tt vite de siste par dager at dette har endt opp med at Skattedirektoratet, som vel var de som hadde gjort feil i denne sammenhengen, har endret p� sin praksis og erkjent det. Mener representanten at denne saken har vist oss at Stortinget, politikerne -- og kanskje s�rlig Regjeringen -- b�r ha en ydmyk tiln�rming til skatteproblematikk som 2007 1520 17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Brende og Fl�tten om � utelate utmarksverdier av elgjakt fra formuesberegningen i omr�der med ulverevir og h�y rovviltbelastning kommer opp fra skattyterne, og at det er viktig � g� inn i detaljene? Marianne Aasen Agdestein (A) [13:15:59]: For � si det p� den m�ten: Vi har g�tt dypt inn i detaljer i denne sa� ken. Det kan jeg bekrefte, b�de hva gjelder ulv, elg og s� gar reinsdyr. Og jeg synes det er nyttig, for alle skattereg� ler i landet har jo konsekvenser for den enkelte innbygger, den enkelte bedrift -- alle dem som betaler skatt. Denne saksgangen har v�rt oppklarende i s� m�te, s� jeg har ikke noe imot de synspunkter representanten Fl�tten ytrer. Lars Sponheim (V) [13:16:54]: Dette er et eksempel p� en sak hvor prosessen i Stortinget har bidratt til � rydde opp i en meget liten, men -- for noen mennesker -- viktig skattesak. Det er jo slik, etter hva vi har f�tt h�re de siste dagene, at finansministeren har ropt i skogen og f�tt svar, og Skat� tedirektoratet har ryddet vei i dette som en konsekvens. Det ble sl�tt fast i saksordf�rerens innlegg, i brev fra fi� nansministeren, og i det som jeg har registrert er brev fra Skattedirektoratet til skogeiersiden, at det er de utnyttede fellingstillatelsene som skal v�re gjenstand for formues� beskatning. Litt enkelt sagt er det antallet dyr som er felt, som betyr noe. Men da st�r det noe rart i innstillingen fra flertallet, som saksordf�reren har f�rt i pennen p� vegne av flertal� let, for der skilles det mellom jakttillatelser som er solgt, og tillatelser for dem som jakter selv. Det st�r at for dem som jakter selv, er det antallet fellingstillatelser justert i forhold til bl.a. ulvereviret, som skal ligge til grunn -- ikke hva man har felt, men hva man kan f� lov til � felle. Det er ikke i samsvar med det som st�r i alle andre dokumen� ter. Er det finansministeren og Skattedirektoratet som gjelder, eller er det denne noe uklare, forvirrende fler� tallsinnstillingen som gjelder? Marianne Aasen Agdestein (A) [13:18:12]: Jeg viser til mitt innlegg, der jeg refererte til det standpunkt vi har, som alts� er bekjentgjort av finansministeren, Skattedire� koratet og, meg bekjent, ogs� presisert senest for noen da� ger siden, i forhold til dem som jakter, og som leier ut til jakt. Det st�r ved lag. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Svein Fl�tten (H) [13:19:16]: Dette har p� mange vis v�rt en underlig sak. Det begynte med et forslag fra bl.a. undertegnede, som var upresist, men som tok opp en vik� tig sak for skogeiere og for dem som har elg og ulv i om� r�dene sine. S� fortsatte saken med et svar fra finansmi� nisteren til komiteen, som p�viste v�r upresishet, men som samtidig gav et svar som p� mange vis var tilfreds� stillende for b�de forslagsstillerne og dem det gjaldt. S� skulle man tro at alt var s�re vel, men det var det ikke, for den praksis som finansministeren henviste til i sitt svar, var ikke gjeldende praksis hos dem som utf�rer ligningen, nemlig den ytre etat, Skattedirektoratet. Derfor har det v�rt en del frem og tilbake. Jeg m� si at jeg synes saksordf�reren, den elgpolitiske talsmann Marianne Aasen Agdestein, har gjort en helt ut� merket jobb med � sette seg inn i disse tingene. Det har ikke v�rt enkelt, verken for forslagsstillere eller for an� dre. For � gj�re en lang historie kort: N� er saken l�st. Jeg tror neppe det er noe eksempel til etterf�lgelse at Stortinget via Dokument nr. 8�forslag og p�f�lgende ko� mitebehandling skal l�se de problemer som skattyterne st�ter p� i ligningsvesenet. Men i hvert fall er det blitt et godt resultat, og derfor �nsker jeg � trekke v�rt mindre� tallsforslag, som st�r i innstillingen, og i stedet fremme det forslaget som er omdelt, om at vi ber om at forslaget vedlegges protokollen. Da f�r vi en omforent l�sning p� dette -- s�rlig hvis regjeringspartiene st�tter det forslaget. S� vil alle v�re enige -- helt ute fra skogen og opp til dem som skal foreta ligningen. Presidenten: Representanten har teke opp det forsla� get han refererte til. Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:22:17]: For � rekapi� tulere saken gjelder den alts� formuesberegning av elgjakt i omr�der med etablert ulverevir og h�y rovviltbelastning. Det er ikke rett at avkastning av elgjakt inng�r i formues� beskatninga av skog. Hjemmelen for formuesskattlegging av skog er skatteloven � 4�11 annet ledd, mens elgjakt for� muesbeskattes etter den alminnelige regelen om beskat� ning av formue i skatteloven � 4�1. Her er jaktrett �n type servitutt blant mange. Det er de utnyttede jaktrettigheter, fellingstillatelser, som det skal beregnes formuesverdi av. Dette betyr at innehaver av elgjaktrett som p� grunn av ulv har hatt reduserte inntekter, eller ingen inntekter, vil f� redusert, eller ingen, formuesverdi til beskatning. Derfor er det ikke behov for egne lovregler for skogeiere som er ber�rt av ulv. Ut fra komiteens behandling er det imidlertid behov for en generell klargj�ring av formuesskattlegging av jaktrettigheter. If�lge Lignings�ABC 2006, side 976, for� muesbeskattes verdi av elg� og hjortejakt �bare hvis skog� eieren har s� stort skogareal innen kommunen at det ville gitt fellingstillatelse til minst ett dyr�. I meldinger fra Skattedirektoratet, nr. 6 av i �r, 13. desember, framg�r det i � 3�2�5 under overskriften �Fordel ved nettolikning av egen utnyttet jaktrett� at det er antall �felte dyr� som skal legges til grunn -- alts� ikke fellingstillatelser, at det er nettofordel og ikke bruttofordel som skal danne grunnlag for formuesskattlegging, og at det brukes sjablongsatser for henholdsvis elgku, elgokse, elgkalv, voksent reinsdyr og voksen hjort. N�r det gjelder annen jakt enn p� elg, rein og hjort, skal det ikke formuesberegnes n�r en jakter sj�l. For dem som leier ut jakt, ogs� storviltjakt, er det brut� to utleieinntekt som er grunnlaget for formuesberegning av jaktrettighetene. Det betyr at ogs� for disse er det de ut� nyttede fellingstillatelsene som det skal beregnes formu� esverdi av. Derfor er jeg enig med representanten Fl�tten i at vi har f�tt et godt resultat s� langt, og fra Senterpartiets side har vi ingenting imot at forslaget vedlegges protokol� len. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Knudsen, Hoksrud og Hages�ter om � fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer n�r det gjelder gebyr for forsinket betaling 1521 2007 N�r det er sagt, reiser imidlertid behandlinga i komi� teen kanskje behov for at en ser noe n�rmere p� dette sei� nere. Da er det et punkt som er viktig � ha med seg, og det er at for � stimulere til bl.a. samarbeid i utnyttelse av jakt� ressursene -- og et samarbeid i utnyttelsen av jaktressurse� ne gjennom jeger� og fiskerforeninger, som er det mest aktuelle i mange tilfeller -- er det behov for � se n�rmere p� regelverket for formuesbeskatning ved utleie av jakt, bl.a. vurdering av bunnfradrag ved formuesfastsettinga. Det er ganske naturlig, n�r vi vet at det mest sentrale ved beskatning er inntektsbeskatninga, og der beskattes inn� tektene fra f�rste krone. Presidenten: Under tvil opnar presidenten for replikk� ordskifte. Lars Sponheim (V) [13:25:54]: Jeg mener presiden� ten ikke b�r v�re i tvil om det, for n� begynner vi � n�rme oss en oppklaring av det som har v�rt hele problemet -- denne sak hadde ikke kommet til Stortinget hvis alle had� de sluttet seg til finansministerens brev og det var det. For det har �penbart v�rt uklarheter, og uklarhetene har ligget bl.a. i flertallets merknader, som representanten Lundtei� gen er en del av. Flertallet sier riktignok innledningsvis �Slik flertallet forst�r reglene�. S� skiller man mellom jakt som leies bort -- hvor det er utnyttede fellingstillatel� ser flertallet sier det skal beregnes formuesverdi av -- og �de som jakter selv�, der det if�lge flertallet er antallet fellingstillatelser som skal legges til grunn. N� viser re� presentanten Lundteigen til melding av 13. desember fra Skattedirektoratet, der det heter at for dem som jakter selv, er det antall felte dyr som skal legges til grunn. Det betyr at n� begynner det � samle seg en enighet om at fi� nansministeren og Skattedirektoratet har rett, og det som representanten Lundteigen sammen med andre har skre� vet i innstillingen, bidrar til uklarhet eller kan sies � v�re feil. Er det slik � forst� at det er feil det som st�r i innstil� lingen, og rett det Skattedirektoratet n� har skrevet? Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:55]: Det som st�r i innstillinga, er korrekt, og det som er sagt fra meg, er kor� rekt. N�r en jakter sj�l, framg�r det n� helt presist fra Skattedirektoratets meldinger, nr. 6/2007, hvordan det er � oppfatte -- det er antall felte dyr, det er netto, og det gjel� der dyr som referert. N�r det gjelder de som leier bort, er det brutto utleieinntekt som er grunnlaget for formuesbe� regningen, og brutto utleieinntekt er jo den faktiske inn� tekt som en har hvert �r. Dersom ulven har v�rt der og jaktet f�r jegeren kommer, ja vel, da blir det ingen inntekt p� den som leier ut jakten. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Marianne Aasen Agdestein (A) [13:27:52]: Som saksordf�rer vil jeg bare opplyse om at flertallet st�tter Fl�ttens forslag om at forslaget om elgen, ulven og de andre dyrene vedlegges protokollen. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, sj� side 1538) S a k n r . 1 1 Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, B�rd Hoksrud og Gjermund Hages�ter om � fjerne forskjellen mellom private og offentlige kredito� rer n�r det gjelder gebyr for forsinket betaling (Innst. S. nr. 70 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:95 (2006�2007)) Eirin Kristin Sund (A) [13:28:58] (ordf�rer for sa� ken): N�r det gjelder representantforslaget fra nevnte re� presentanter om � fjerne forskjellen mellom private og of� fentlige kreditorer n�r det gjelder gebyr for forsinket be� taling, der disse representantene ogs� foresl�r at Regjerin� gen fremmer de n�dvendige forslag for � innordne statlige fordringshavere i det ordin�re gebyrsystemet ved forsin� ket betaling, tilr�r komiteens flertall at forslaget vedleg� ges protokollen. Jeg regner med at mindretallet eventuelt redegj�r for sitt syn. Komiteen understreker betydningen av at statlige for� dringshavere bidrar til � unng� at personer med betalings� problemer havner i alvorlige gjeldsproblemer. Det hand� ler om gebyrpraksis ved forsinket betaling, men ogs� om viljen til � finne l�sninger for personer som har problemer med � betale i tide. Komiteen viser i denne sammenheng til at kundene i Statens l�nekasse for utdanning som har problemer med betalingen, kan s�ke om betalingsutsettel� se av terminbel�pet f�r de blir ilagt purregebyr. Komiteen er i utgangspunktet enig med forslagsstillerne i at statlige fordringshavere ikke b�r kunne kreve inn h�yere forsin� kelsesgebyr enn det som f�lger av det ordin�re gebyrsys� temet ved forsinket betaling. Statlige gebyr b�r v�re kost� nadsbaserte. Komiteens flertall viser til at dette har Regje� ringen gjennomf�rt p� flere omr�der allerede, senest gjennom reduksjon av passgebyret. Flertallet i komiteen viser til at for forsinkelsesgebyr m� man i tillegg ta hensyn til behovet for � sikre punktlig betaling, og flertallet p�peker at for de ordninger som om� tales i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange tilfeller v�re lavere enn det som f�lger av inkasso� loven, slik det framg�r av brevet fra finansministeren. Det vil s�rlig gjelde i de tilfeller der betalingen forsinkes be� tydelig, og det er derfor ikke �penbart at det fra betalers side vil v�re �nskelig at statlige fordringshavere g�r over til � f�lge gebyrsatser som f�lger av inkassoloven. Flertallet viser ogs� til at gebyrinntektene etter inkas� soloven kombinert med forsinkelsesrente inneb�rer h�y� ere bel�p ved hvert mislighold dersom misligholdet strek� ker seg ut i tid. Som jeg sa innledningsvis, tilr�r flertallet at representantforslaget vedlegges protokollen. Gjermund Hages�ter (FrP) [13:31:38]: Som saks� ordf�raren sa, er dette eit forslag om � fjerne forskjellen mellom private og offentlege kreditorar n�r det gjeld ge� 2007 1522 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Knudsen, Hoksrud og Hages�ter om � fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer n�r det gjelder gebyr for forsinket betaling byr for forseinka betaling. Det er i dag ein stor forskjell mellom dei gebyrreglane som gjeld for private, og dei som gjeld for offentlege kreditorar. Det b�r herske liten tvil om at staten har gitt seg sj�lv s�rfordelar som private ikkje har, med dei konsekvensane det f�r for private skyldnarar som blir for seine med beta� ling. Fleirtalet seier i innstillinga: �Flertallet p�peker at for de ordninger som omtales i representantforslaget, vil forsinkelsesgebyret i mange tilfeller v�re lavere enn det som f�lger av inkassolo� ven, slik det framg�r av brevet fra finansministeren.� Her pr�ver ein � konstruere ein situasjon der ein kjem betre ut med dei offentlege, statlege ordningane enn med dei private. Det synest eg er ganske underleg, for dei som er veldig mykje for seine, kan kome nokolunde greitt ut, medan dei som berre er lite grann for seine, kjem veldig d�rleg ut med dei statlege ordningane. Eg synest �g i ut� gangspunktet det er underleg at ein har eit system som skal straffe dei som berre er bitte lite grann for seine, med� an dei som er veldig mykje for seine, kjem nokolunde greitt ut. Men dersom fleirtalet meiner at staten ikkje har nokon s�rreglar som det er verdt � snakke om, burde det vere end� mindre grunn til � ha like reglar for private kre� ditorar og statlege kreditorar. Det ville p� mange m�tar ha vore ei forenkling at ein hadde dei same reglane, slik at skyldnarane kunne rette seg etter dei same reglane, uav� hengig av kven ein skylder pengar. Det er ikkje fleirtalet einig i i denne omgang iallfall, og d� gjenst�r det for meg berre � fremje mindretalsforslaget fr� Framstegspartiet p� nytt. Presidenten: Representanten Gjermund Hages�ter har teke opp det forslaget han refererte til. Magnar Lund Bergo (SV) [13:34:23]: Jeg er litt usik� ker p� de egentlige intensjonene i forslaget fra represen� tantene Hages�ter, Hoksrud, Anundsen og Knudsen, men jeg velger � se det positivt, nemlig at utgangspunktet er � st�tte og hjelpe den som av ulike grunner er kommet i uf�� re p� grunn av gjeld og har problemer med � gj�re opp for seg. Om dette er riktig forst�tt, mener jeg utgangspunktet er prisverdig nok. Jeg mener samtidig at det blir helt feil � fokusere p� forskjeller mellom private og offentlige kreditorer. For dem det gjelder, har det liten betydning om kreditor er pri� vat eller offentlig. For dem det gjelder, er det vesentlig at problemene ikke forsterkes, og at det s� raskt som mulig kommer forslag til l�sninger p� bordet. I denne sammen� heng er det selvf�lgelig viktig, som forslagsstillerne vekt� legger, � se p� gebyrenes st�rrelse, men kanskje vel s� viktig er det � se p� hva som kan gj�res for � hindre at det blir sak, at det blir gebyrer. For f� �r siden var inndriving av utest�ende fordringer noe som mange n�ringsdrivende gjorde sj�l, med sm� kostnader b�de for firma og kunder. De seinere �r har vi sett at dette har blitt overtatt av store, internasjonale kon� sern. Dette har medf�rt at det som tidligere kunne ordnes opp p� minnelig m�te med en liten telefon til kunde eller fra kunde til firma, har blitt til kald og kynisk business. Der det f�r var rom for en liten utsettelse eller to�tre pur� ringer, er det n� rask purring for s� � ende i inkasso s� raskt som mulig. Mulig at dette er god butikk, men s�rlig menneskelig er det ikke, og det mener jeg gjelder enten det er offentlige eller private kreditorer. En konsekvens av slik saksbehandling er ogs� at om� kostninger, gebyrer og renter baller p� seg i en fart. Selv om dette omr�det er regulert med satser osv., s� vi seinest i forrige uke at en av de st�rste akt�rene p� markedet i Norge, og andre steder i verden, har tatt seg til rette og fakturert overpris i forhold til lover og regler -- og dette mot en kundegruppe som i utgangspunktet sliter. For� slagsstillerne sier det slik: �Forbrukeren st�r ofte ressurssvak og alene mot en stor kjempe av en stat med alle mulige tilgjengelige ressurser.� Ja, forslagsstillerne har rett i at ogs� statlige innkrevere har stort potensial for forbedring, men det samme gjelder i h�yeste grad for de profesjonelle inkassoselskapene. Jeg mener det framlagte private lovforslaget er lite egnet til � ta tak i disse problemene p� en skikkelig m�te, og at skil� let stat--privat i s� henseende er en ren avsporing. Jeg er glad for at vi p� dette omr�det har en statsr�d med vilje og engasjement til � endre p� tingenes tilstand. Finansministeren har gjentatte ganger satt gebyrer og s� kalte snikskatter under lupen, og m�let er at slike avgifter ikke skal ha karakter av skjulte skatter, men rett og slett dekke omkostninger for de tjenester som blir utf�rt -- dette i motsetning til Bondevik II�regjeringen, som senket skat� ter, men som var sv�rt kreativ n�r det gjaldt egenandeler og gebyrer. Av det statsr�den n� har gjennomf�rt, ser vi redusert gebyr for pass, som i forrige periode fikk en stor �kning, mens prisen n� er redusert omtrent til det halve. Vi har sett at diverse tvangsgebyrer i forbindelse med ut� kastelse er redusert, f�rerkortkostnader er redusert, og i Br�nn�ysundregistrene har vi ogs� reduserte avgifter. Jeg er videre kjent med at det arbeides for � endre prak� sis n�r det gjelder selvangivelse og restskatt. Dette er en del av det samme problemkomplekset. Det arbeides aktivt med b�de forenkling for personlige skattytere og ikke minst forebygging og dialog med selvstendig n�ringsdri� vende som sliter. Dette er flotte initiativ fra finansministe� ren, og p� sikt vil det v�re positivt, b�de for dem som rammes, og for samfunnet. En vil hindre at saker vokser til uoverkommelige problemer for den enkelte, og for sta� ten er det billigere � forebygge enn � reparere eller straffe. Ressurser kan dermed frigj�res til mer konstruktive ting. Noen av oss er ut�lmodige og �nsker flere grep, som reduserte avgifter. Men vi har forst�else for at statsr�den trenger tid til � finne ut de reelle kostnadene med innkrev� ningene. Til representantforslaget: Bekymrer det ikke forslags� stillerne at de gebyrene de snakker om, er milliardbutikk for internasjonale finanskonsern fordi det er en ren over� prising av disse tjenestene? Og n�r det gjelder staten: Statsr�den har en evaluering av slike gebyrer p� gang, og det er l�sningen for den enkelte som f�r slike gebyrer og havner i gjeldsproblemer, som er det viktige. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Knudsen, Hoksrud og Hages�ter om � fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer n�r det gjelder gebyr for forsinket betaling 1523 2007 Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11. (Votering, sj� side 1538) Presidenten vil foresl� at ein no avbryt formiddagsm�� tet p� grunn av julelunsj. -- Det er vedteke. Kveldsm�te blir sett kl. 16. M�tet slutt kl. 13.40. Trykt 8/1 2008 2007 1524 Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Hages�ter, Fostervold, G�svatn og Schmidt om skattestimulans/skattefradrag for bedrifter med videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte M�te mandag den 17. desember 2007 kl. 16 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 35) Presidenten: Da har vel julestemningen senket seg over b�de representanter og dette huset, og vi fortsetter forhandlingene og starter med sak nr. 12. S a k n r . 1 2 Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund Hages�ter, K�re Fostervold, Jon J�ger G�s� vatn og �se M. Schmidt om � innf�re en ordning med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som gjennom� f�rer etter� og videreutdanningstiltak som gir formalkom� petanse til ansatte (Innst. S. nr. 79 (2007�2008), jf. Do� kument nr. 8:108 (2006�2007)) Eirin Kristin Sund (A) [16:00:58] (ordf�rer for sa� ken): Representantforslaget fra de nevnte representanter om � innf�re en ordning med skattestimulans/skattefra� drag for bedrifter som gjennomf�rer etter� og videreut� danningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte, tilr�r komiteens flertall ikke bifalles. Jeg regner med at mindre� tallet redegj�r for seg og sine forslag. Komiteens flertall vil understreke at det kan v�re for� nuftig � gi st�tte til forskning, fordi forskningen kan ha st�rre verdi for samfunnet enn for den enkelte bedrift. Ko� miteens flertall mener at n�r det gjelder bedrifters inves� tering i kompetansehevende tiltak for de ansatte, er bildet et annet. Slike tiltak vil som regel bidra til � �ke bedriftens produktivitet og vil derfor ofte bli gjennomf�rt uten st�t� te. Flertallet peker p� at dersom midler kanaliseres fra til� tak som hindrer utst�ting fra arbeidslivet eller hjelper folk i arbeid, og over p� bedriftsintern oppl�ring, vil det i vers� te fall kunne bety en ren overf�ring til bedriftssektoren som uansett gjennomf�rer kompetansehevende tiltak. Som nevnt tidligere, kan det v�re en god bedrifts�ko� nomisk investering at bedrifter investerer i kompetanse� hevende tiltak. Derfor b�r ogs� bedriftene selv ha gode grunner til � gjennomf�re dette. I en del tilfeller vil ikke bedriftene ha incentiver til � gjennomf�re tiltak. Dette kan gjelde arbeidere som er langtidssykmeldte eller av andre grunner har behov for omskolering, arbeidere med behov for spesiell tilrettelegging og arbeidere med lave kvalifi� kasjoner. Bedriftene har heller ikke incentiver for � gjen� nomf�re kompetansehevende tiltak for dem som st�r utenfor arbeidslivet. Det er viktig for samfunnet � opprettholde en stor ar� beidsstyrke og bidra til � ha folk i arbeid framfor at de mottar trygd. Det eksisterer derfor en rekke tiltak med sik� te p� � hindre utst�ting fra arbeidslivet eller hjelpe folk i arbeid. Det gis i dag betydelige midler til bl.a. voksenoppl� ringstiltak som i hovedsak innrettes for � bidra til at voks� ne med lave kvalifikasjoner kan f� grunnleggende utdan� ning, yrkesoppl�ring og andre tiltak som hindrer utst�� ting fra arbeidslivet eller hjelper folk i arbeid. � kanalise� re en del av midlene over til bedriftene kan inneb�re en lavere aktivitet p� dette omr�det. Det er noe som komite� ens flertall mener vil v�re uheldig. Derfor tilr�r komite� ens flertall at forslaget ikke bifalles. Jon J�ger G�svatn (FrP) [16:04:05]: Det forslaget vi n� behandler, g�r ut p� � innf�re ytterligere et virke� middel for � f� hevet basiskompetansen hos arbeidstakere i norske bedrifter. Vi vet at det er over 400 000 i Norge som har s� svake leseferdigheter eller s� d�rlig tallforst� else at de har problemer med � fungere i arbeidslivet. Dis� se menneskene er spesielt s�rbare i en hverdag preget av omstillinger og endringskrav. P� 1960�, 1970� og delvis 1980�tallet var det en hold� ning i en rekke norske industrisamfunn at det ikke var s� veldig farlig om en ikke gjorde det s� godt p� skolen, for det ville alltids v�re arbeid � f� i hj�rnesteinsbedriften i kommunen. Noe av den samme tendensen ser vi i dag er avdekket gjennom komparative unders�kelser som PISA og PIRLS. Norske barn og unge har et h�yt selvbilde, men de scorer d�rlig sammenlignet med andre land. Det mest skremmende er at mange norske ungdommer heller ikke har ambisjoner om � tilegne seg kunnskap. De ser ikke viktigheten av det og regner med at de skal klare seg godt. Hver femte elev har problemer med � forst� informasjon og tilegne seg kunnskap gjennom lesing. Det er selvsagt flere �rsaker til denne situasjonen. Norsk skole har i en �rrekke hatt for lite fokusering p� l� ringsutbytte. En mangelfull l�rerutdanning og lav status har f�rt til at vi ikke har rekruttert de dyktigste fagperso� nene til l�reryrket. En vesentlig grad av arbeidsinnvand� ring og mottak av flyktninger og asyls�kere med lavt ut� danningsniv� er ogs� en viktig faktor. Videre har vi et vel� ferdssamfunn med mange tilbud og muligheter og et me� get stramt arbeidsmarked, som ogs� er medvirkende til at en god del ungdom ikke er sultne nok i forhold til det � til� egne seg ytterligere formalkompetanse. Vi ser ogs� en ut� fordring i at sosiale forskjeller i stor grad reproduseres. Resultatet er, som nevnt, at vi har en rekke norske ar� beidstakere med manglende grunnleggende ferdigheter. En del har blitt gjort for � b�te p� dette. I 2002 fikk voksne rett til grunnskoleoppl�ring knyttet til den enkelte voks� nes behov. Men vi ser dessverre at deltakelsen p� oppl� ring p� grunnskoleniv� ikke har �kt noe s�rlig etter at retten ble innf�rt. Hele 70 pst. av kommunene melder om at de ikke har hatt en eneste majoritetsspr�klig deltaker p� grunnskoleoppl�ring for voksne. Dette er skremmende fordi vi vet at det er et stort antall personer som mangler ferdigheter p� dette niv�et. Her mener vi at det m� langt bedre virkemidler til, nettopp for � stimulere denne grup� pen til � styrke sine grunnleggende ferdigheter. Det holder ikke med � sende ut informasjonsbrosjyrer til en som ikke behersker lesing. Vi er overbevist om at hvis forholdene legges til rette for den enkelte og arbeidsgiveren stimule� 1525 Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Anundsen, Hages�ter, Fostervold, G�svatn og Schmidt om skattestimulans/skattefradrag for bedrifter med videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte S 2007--2008 2007 (G�svatn) res til � gi den n�dvendige oppbakkingen, kan det bety at vi kan f� l�ftet flere opp p� et niv� hvor de kan fungere langt bedre i hverdagen. Ut fra innstillingen i saken, brevet fra finansministeren og kommentarene fra flertallet skulle en tro at det kun var bedriften som ville nyte godt av et slikt kunnskapsl�ft. Men tenk bare p� hvordan det � kunne beherske b�de le� sing og matematikk ville l�fte det enkelte menneske i hverdagslivet! Tenk hvordan hverdagen forandres n�r en plutselig kan lese og forst� en husleiekontrakt eller et l� nebrev hos banken! Tenk hvordan det vil l�fte vedkom� mende som kan f� orden p� sitt husholdningsbudsjett for� di han n� er i stand til � summere de faste utgiftene! Det kan vel ikke v�re tvil om at dette vil gagne den enkelte og samfunnet like mye eller mer enn det vil gagne bedriften hvor vedkommende er ansatt. Vi har ogs� etter hvert en �kende gruppe voksne som ikke har videreg�ende oppl�ring, og som st�r uten rett til � f� dette. Og andelen �ker for hvert eneste �r. Regjeringen gjorde riktignok et grep i v�r, hvor 1978� regelen ble fjernet, men den ble erstattet av en 25��rs� regel. En enstemmig opposisjon gikk inn for � fjerne aldersbegrensningen n�r det gjelder rett til videreg�en� de oppl�ring. Hvis vi mener noe med livslang l�ring, kan vi etter v�r oppfatning ikke ha en slik aldersbe� grensning. Ansvaret for realkompetansevurdering ligger hos fyl� keskommunen i dag, og det er derfor s�rdeles viktig med et godt samarbeid mellom fylkeskommunen og arbeids� livet for � legge til rette og tilpasse oppl�ringstilbudet til denne gruppen. Det kan virke som om det er en viss sammenblanding av begreper n�r en leser brevet fra finansministeren og komiteinnstillingen. Forslaget g�r p� � stimulere til styr� king av den ansattes formalkompetanse, alts� noe som f�rer fram til en bestemt utdanning, og kanskje en gitt autorisasjon. Det er ikke snakk om realkompetanse, som er den kompetansen vi ofte finner hos yrkesl�rde eller selvl�rde. Fremskrittspartiet ser for seg en enda bedre samhand� ling mellom utdanningsinstitusjoner og n�ringslivet ved innf�ring av en slik skattestimulans. B�de videreg�ende skoler, fagskoler, h�yskoler og universitet b�r v�re natur� lige samarbeidspartnere for n�ringslivet i arbeidet med � h�yne humankapitalen og p� den m�ten styrke landets konkurranseevne. Mange voksne med grunnleggende ferdigheter fore� trekker � heve sin egen kompetanse i forbindelse med jobb heller enn skolebasert oppl�ring, framholder Regje� ringen i St.meld. nr. 16 for 2006�2007 om tidlig innsats for livslang l�ring. Videre sier Stoltenberg�regjeringen i sin regjeringserkl�ring at de vil arbeide for etter� og vide� reutdanning, med finansiering b�de fra arbeidsgivere, ar� beidstakere og myndigheter. Vi tar disse signalene p� alvor, og vi tar de personene dette gjelder, p� alvor. Derfor tar vi opp forslaget om � innf�re skattestimulans for bedrifter som bidrar til tiltak som styrker den ansattes formalkompetanse. Presidenten: Representanten Jon J�ger G�svatn har tatt opp det forslaget han refererte til. Svein Fl�tten (H) [16:09:13]: Vi deler forslagsstil� lernes syn p� at kompetanseheving i arbeidslivet er viktig. Under den forrige regjering introduserte regjeringen Bondevik II programmet Ny sjanse, som er en tilskudds� ordning til bedrifter som nettopp �nsker � gi medarbeider� ne grunnleggende ferdigheter i bl.a. lesing og skriving. Dette programmet er senere omd�pt til Program for basis� kompetanse i arbeidslivet. Det var for 2008 budsjettert med ca. 37 mill. kr til tiltaket. Det er ikke nok, men iallfall et stykke p� vei. Vi mener at det er viktig � peke p� at det er utfordringer ikke bare med kompetanseheving i arbeidslivet, men ogs� med de grunnleggende ferdighetene. Det er riktig som foreg�ende taler, Jon J�ger G�svatn, som ogs� er for� slagsstiller, sa, at det er 400 000 mennesker i Norge med sv�rt d�rlige lese� og skriveferdigheter. Det er ogs� slik at veldig mange av disse er utenfor arbeidslivet. Da m� man s�rge for tiltak som ogs� n�r denne gruppen. Kanskje er det den viktigste gruppen. Ingen skal mistenke meg for ikke � ha et subjektivt, po� sitivt syn p� alt som smaker av skattestimulans for n� ringslivet. Det har jeg absolutt. Jeg synes at intensjonene i forslaget er gode. Men jeg er litt mer usikker p� om skat� testimulans her er det mest treffsikre og effektive virke� midlet. Det m� ikke bli slik at ved knappe ressurser bruker man kanskje skattestimulans og ressurser p� dem som er de sterkeste av de svake, mens det blir mindre igjen til de svake av de rene overf�ringene. Men igjen: Vi er positive til intensjonen i dette, og vil slett ikke g� inn p� flertallets forslag om ikke � bifalle det. Vi foresl�r at det vedlegges protokollen, og jeg tar opp forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Presidenten: Representanten Svein Fl�tten har tatt opp det forslaget han refererte til. Heikki Holm�s (SV) [16:12:11]: I SV er vi veldig positivt innstilt til etterutdanning av ansatte. Det er et klart behov i samfunnet for � s�rge for � gj�re store l�ft p� et� ter� og videreutdanningsfronten. Dette er ogs�, som det framg�r av Fremskrittspartiets merknad, trygt og godt nedfelt i Soria Moria�erkl�ringen, der ambisjonsniv�et er ganske h�yt. Innen eldreomsorgen er det 30--40 pst. som ikke har formalkompetansen i orden -- de er ufagl�rte. Vi har en h�y andel av mennesker som arbeider i norske barnehager som ikke har skikkelig fagoppl�ring. Vi har mange l�rere som har behov for mer etterutdannelse enn det de f�r i dag -- det er det bred enighet om i Stortinget. Som b�de H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker p� i sin merknad, og som vi ogs� ved gjentatte anledninger har tatt opp, er det slik at dagens etterutdanningsinnsats er ganske skeivt fordelt i forhold til kompetanse -- i fav�r av dem som allerede i dag har den h�yeste kompetansen og de h�yeste l�nningene. Jeg er ikke usikker p�, som H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre er, om skattestimulans er Forhandlinger i Stortinget nr. 102 102 2007 1526 Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Syversen, Grimstad, H�ybr�ten og S�rfonn om � �ke sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til allmennyttige form�l det beste tiltaket. Jeg er helt klar p� at det er et d�rlig tiltak i forhold til hvordan man skal bruke penger -- av flere for� skjellige grunner. For det f�rste vil ikke skattestimulans f�re til at vi klarer � gj�re noe som helst l�ft innenfor of� fentlig sektor. Hvis vi skulle gj�re et skikkelig l�ft f.eks. for heving av kompetansen innen eldreomsorgen, ville dette v�rt bortkastede penger. Pengene burde istedenfor g�tt til direkte overf�ringer til kompetanseheving innen eldreomsorgen og barnehage� sektoren og til etterutdanning av l�rere, som jeg tror vi alle er opptatt av er viktig. Det er et lite m�lrettet og dyrt tiltak, fordi de bedriftene som i dag finnes i n�ringslivet, og som investerer en del penger i det som er l�nnsomme tiltak for bedriften, allerede har gode incentiver for � gj�re dette, nettopp p� grunn av at det er lurt � gj�re det for de� res egen bedrift. Vi ville f�rst begynt med � bruke en god del penger p� � gi skattelette til akkurat de bedriftene uten � f� noe som helst igjen for det -- vi ville alts� ikke f� mer igjen for det enn det vi allerede f�r i dag. S� slik sett er det et lite m�lrettet tiltak. Vi har store utfordringer innen det offentlige n�r det gjelder � skaffe formalkompetanse til folk som ikke har det i dag, og som vi ikke ville klart � f� til noe for med det� te tiltaket. Jeg tror rett og slett at hvis vi skal f� til det l�f� tet innenfor arbeidslivet som forslagsstillerne her legger opp til, er dette noe vi ikke kan gj�re ensidig fra statens side, men noe vi er n�dt til � gj�re -- nettopp slik det st�r i Soria Moria�erkl�ringen -- i dialog med de andre partene i arbeidslivet. Til slutt vil jeg bare si �n ting. Jeg synes at forslagsstil� lerne tenker kreativt rundt ett punkt -- som de skal ha hon� n�r for � gj�re, selv om jeg synes at forslaget som ligger her, ikke er noe godt -- og det er i forhold til nettopp � pr�� ve � s�rge for at den utdannelsen og den kompetansen som p�fylles til de enkelte arbeidstakere, blir en kompe� tanse som man ogs� f�r formelle papirer p�. Den intensjo� nen st�tter jeg. Det er en god intensjon. Men jeg synes alt� s� forslaget som ligger her, er dyrt og lite m�lrettet. Derfor st�tter ikke vi dette. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12. (Votering, se side 1538) S a k n r . 1 3 Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May� Helen Molv�r Grimstad, Dagfinn H�ybr�ten og Ingebrigt S. S�rfonn om � �ke sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til allmennyttige form�l (Innst. S. nr. 69 (2007�2008), jf. Dokument nr. 8:13 (2007�2008)) Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:16:37] (ordf�rer for saken): Saken gjelder forslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May�Helen Molv�r Grimstad, Dag� finn H�ybr�ten og Ingebrigt S. S�rfonn om � �ke spare� bankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til all� mennyttige form�l. En samlet komite viser til at �forslagsstillerne ber om at �Regjeringen skal fremme et forslag om endring av sparebankloven � 28 som �ker sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til allmennyttige form�l med ikrafttredelse se� nest 31. desember 2007.� Forslagsstillerne mener bl.a. �kt adgang til � dele ut gaver vil motvirke den s�kalte �utvanningseffekten�.� En samlet komite presiserer at sparebanker er sj�lsten� dige institusjoner, og at egenkapitalen til grunnfondsbe� visbanker er sammensatt av den sj�leide kapitalen -- grunnfondet -- og innskutt kapital gjennom utstedelse av grunnfondsbevis. Komiteen �nsker � gj�re det klart at den s�kalte utvan� ningseffekten er et resultat av at grunnfondsbeviseiernes kapital reduseres relativt i forhold til den sj�leide kapita� len ved at grunnfondsbeviseierne tar ut utbytte, mens den sj�leide kapitalen blir avkastningen som ikke utdeles som gaver. Flertallet, regjeringspartienes representanter, finner det derfor p� sin plass � p�peke at slik regelverket er ut� formet i dag, vil hver ny emisjon i en situasjon der spare� banken betaler ut relativt like mye i utbytte som i �rlige gaver til allmennyttige form�l, f�re til en varig svekkelse av den sj�leide kapitalen -- grunnfondet -- til sparebanken. Flertallet �nsker ikke en slik utvikling. Flertallet viser videre til at Regjeringa legger stor vekt p� � sikre sparebankenes egenart samt � legge til rette for konkurransedyktige sparebanker som skal ha en reell mu� lighet til � bevare sin posisjon i det norske markedet. Flertallet viser til svarbrevet fra finansministeren der det st�r: �Departementet �nsker � finne en kombinasjon av tiltak som adresserer problemet med utvanningseffek� ten p� en helhetlig m�te, jf. at sparebankloven ogs� skal sikre at sparebankenes egenart, og rettighetene til den eierl�se kapitalen, blir ivaretatt. I den sammen� heng tar en for eksempel ogs� sikte p� � vurdere Ram� mevilk�rutvalgets forslag om � gi adgang til � opprette et reservefond uten krav p� avkastning.� Flertallet st�tter denne vurderingen og understreker viktigheten av � opprettholde et sterkt vern av den sj�leide kapitalen til sparebankene, slik at rettighetene til denne ivaretas i framtida. Flertallet bifaller p� denne bakgrunn ikke forslaget. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget om � �ke gaveadgangen for grunnfondsbankene har to sj�lsten� dige begrunnelser: 1. � styrke frivillige lag og organisasjoner i lokalsamfun� nene over hele landet 2. � forsterke grunnfondsbevisene som finansierings� kilde i markedet i konkurranse med aksjer og p� den m�ten styrke mulighetene for sparebankene til � beholde grunnfondsbevis som egenkapitalinstrument. Disse medlemmene legger til grunn at �kt gaveadgang vil inng� som ett av de konkrete forslag for � motvirke ut� Em. 17. des. -- Representantforslag fra repr. Syversen, Grimstad, H�ybr�ten og S�rfonn om � �ke sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til allmennyttige form�l 1527 2007 vanningseffekten som departementet vil sende p� h�ring i desember, jf. vedlagte brev fra finansministeren datert 8. november 2007. Disse medlemmene legger videre til grunn at departe� mentet etter en h�ringsrunde fremmer forslag om n�dven� dig endring av sparebankloven, slik at det kan behandles i v�rsesjonen i Stortinget. Representantene fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kriste� lig Folkeparti og Venstre foresl�r at forslaget vedlegges protokollen. For Senterpartiet er det viktig at rammevilk�rene for sparebanker skal gi frihet til � foreta en samfunnsmessig �nsket strukturell tilpasning, samtidig som sparebankenes egenart skal bevares, herunder at rettighetene til den sj�l� eide kapitalen blir ivaretatt p� en god m�te. Det viktigste ved sparebankenes egenart er eierfor� men. En sparebank er en sj�leiende institusjon, og den kan ikke og skal derfor ikke kunne kj�pes opp. Kombi� nasjon av dyktig ledelse, konkurrerende rammevilk�r i forhold til forretningsbanker og eierformen er �rsak til at sparebankene hevder seg godt som gagnlige redskaper p� finansomr�det. Lovregulering og tilh�rende forskrif� ter og praksis for sparebankene er et nasjonalt anliggen� de. Det er en allmenn politisk erkjennelse at land rundt oss ikke presser oss for � endre sparebankenes egenart. Lovregulering av sparebankene er alts� en nasjonal de� batt i Norge, slik det ogs� er innenfor Den europeiske union. Sparebankene skal fylle en annen rolle enn forret� ningsbankene. Bankvesenet er en n�dvendig og viktig infrastruktur for privatpersoner og n�ringsliv. Privat� kunder og SMB�bedrifter -- sm� og mellomstore bedrif� ter -- dekkes p� en god m�te av de mange sj�lstendige sparebankene. Dette medvirker til en sunn konkurranse i de aller fleste delene av landet. Det er enighet i finanskomiteen om at eventuelle end� ringer i lovverket m� inneb�re at ingen sparebankmodell m� bli diskriminert. Det m� derfor tilrettelegges for at sparebanker uten grunnfondsbevis f�r rammebetingelser slik at de, som i dag, kan v�re konkurransedyktige i mar� kedet. Derved blir endringer i sparebankstrukturen et re� sultat av egen dyktighet i ledelse og drift samt egne stra� tegiske valg. Peter Skovholt Gitmark (H) [16:22:23]: Spareban� kene spiller en sv�rt viktig rolle i mange lokalsamfunn, b�de som gode givere til frivillige lag og organisasjoner og ogs� ved � styrke det arbeidet som finner sted p� frivil� lig basis i kommunene. Jeg viser egentlig bare til de merknader som er skrevet. Utover det � ta opp det forslag som foreligger fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har jeg ikke behov for annet enn � si at jeg synes det er mer� kelig at man fra regjeringspartienes side ikke finner det �nskelig -- eller mener at det blir for plasskrevende -- � nevne dette momentet i innstillingen. Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [16:23:23]: Av og til duk� kar det opp saker der ein med eitt og same verkemiddel faktisk kan f� til ei betre m�loppn�ing p� fleire m�l -- p� same tida. Saka i dag er eit eksempel p� dette. Sparebankane er viktige akt�rar i lokalsamfunna. Dei er finansieringskjelder for lokalt n�ringsliv og har ein stor personkundekrins. Banda mellom lokalsamfunn og sparebank er sterkare enn det som er vanleg mellom lokal� samfunn og ulike finansinstitusjonar. Det gjeld i like stor grad alle typar sparebankar, anten dei er store eller sm� -- og same kva gruppering dei m�tte h�yra til i. Sparebankane si rolle som bidragsytarar til frivillig ar� beid er ei viktig �rsak til desse sterke banda. Over 0,5 mil� liardar kr i reine g�ver til eit breitt mangfald av ulike fri� villige aktivitetar i 2006 viser at sparebankane er sv�rt viktige samarbeidspartnarar for det frivillige Noreg. Den s�reigne eigarstrukturen i sparebankane gjer den� ne verksemda mogleg. Men det er eit paradoks at det er det offentlege regelverket og ikkje balansen, soliditeten eller l�nsemda til bankane som avgrensar g�veverksem� da. Kristeleg Folkeparti kan ikkje sj� at det finst gode ar� gument for � avgrensa bankane sitt h�ve til � styrkja fri� villig sektor lokalt, s� lenge det ligg fornuftige finansielle vurderingar bak avgjerda om kor stor del av overskotet som kan avsetjast til frivillige organisasjonar. Det faktum at fleire sparebankar i dag ligg p� ein g�veutdelingspro� sent n�r opp til maksimalgrensa, viser at det er gjeldande grense og ikkje fornuftige finansielle vurderingar som er det effektive hinderet for � utvida pengeg�vene til frivillig sektor. Auka h�ve for sparebankane til � gje g�ver er eit vil� k�rslaust gode for det frivillige Noreg. Sparebankane sj�lve �nskjer det, b�de som ein del av strategien for sam� funnsansvar og for � styrkja grunnfondsbevisordninga gjennom � redusera den s�kalla utvatningseffekten. Eg re� gistrerer at regjeringspartia er mest bekymra for ein mot� sett utvatningseffekt, nemleg at grunnfondet sin del av den samla balansen til bankane vert utvatna gjennom nye emisjonar. Eg legg til grunn at sparebankane sj�lve er best eigna til � vurdera kva som er det reelle problemet for des� se institusjonane. Det er liten grunn til � tvila p� at regjeringspartia ser p� frivillig sektor som like verdifull som det Kristeleg Folke� parti og dei andre opposisjonspartia gjer. Men av og til sy� nest det som om regjeringspartia vil ha meir kontroll over frivillig sektor enn det me i Kristeleg Folkeparti �nskjer. Difor er det stopp i g�vefr�dragsordninga, p� grunn av at det er dei f�rem�la som gjevarane st�ttar, som vert styrkte -- og det er ikkje n�dvendigvis dei same f�rem�la som dei raud�gr�ne �nskjer � st�tta. Eg undrast litt om ikkje det er litt av den same kontrollysta som ligg bak den motstanden som regjeringspartia i innstillinga demonstrerer mot eit s� godt forslag som det � auka sparebankanes h�ve til � gje g�ver. Men det er von i hangande sn�re. N�r Finansdeparte� mentet er ferdig med si prioriterte vurdering av ei avgren� sa sak -- som dei har halde p� med sidan mars i �r -- endar det kanskje likevel med eit forslag om auka h�ve til � gje g�ver. D� h�par eg at prosessen kan g� s� greitt at Regje� 2007 1528 Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsdepartementet ringa kjem tilbake i v�rsesjonen med eit forslag om n�d� vendig lovendring. Det fortener rett og slett det frivillige Noreg, og det fortener sparebankane. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13. (Votering, se side 1538) S a k n r . 1 4 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsde� partementet (Innst. S. nr. 101 (2007�2008), jf. St.prp. nr. 10 (2007�2008)) Presidenten: Etter �nske fra helse� og omsorgskomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Sonja Mandt�Bartholsen (A) [16:29:04]: St.prp. nr. 10 handler om endringer av bevilgningene under enkelte kapitler p� statsbudsjettet for 2007. Der foresl�s det bl.a. at post 64, Ressurskrevende brukere, under Tilskudd for� valtet av Sosial� og helsedirektoratet settes opp med 185,14 mill. kr. L�nebevilgningen til de regionale helse� foretakene foresl�s satt ned med 800 mill. kr. Det foresl�s videre at Helse� og omsorgsdepartementet kan ettergi rente� og avdragsfrie l�n p� ca. 19 mill. kr til bl.a. Stiftelsen Furustrand aldershjem, Vidar�sen, Sauhe� rad Samtun og Kimerudstiftelsen. I innstillingen under kapittel 710 Nasjonalt folkehel� seinstitutt vises det til at det i budsjettet for 2006 ble be� vilget 15 mill. kr til gratis influensavaksine i 2006. Dette betydde at Folkehelseinstituttet formidlet gratis vaksine til risikogrupper, til de kommuner som hadde bestilt slik vaksine. Kommunene kunne ta betalt for vaksineringen. I 2007 gikk en s�, etter at det var varslet i statsbudsjettet for 2007, tilbake til gammel ordning, der vaksinene ble solgt til kommunene for 40 kr pr. dose og kommunene igjen kunne velge hvorvidt de �nsket � ta betalt for vak� sinen og vaksineringen. Hensikten med ordningen var � stimulere vaksinasjonsdekningen til � bli over 50 pst., noe som ble oppn�dd. I denne saken foresl�r Frem� skrittspartiet � gi tilskudd til dette for �ret 2007, mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet �nsker � f�lge ut� viklingen n�ye. Det er etter de r�d�gr�nne medlemmers mening viktig at WHOs m�lsetting om 75 pst. vaksinasjonsdekning i ri� sikogruppene n�s innen 2010. Derfor mener de at ulike tiltak, ogs� det som ble gjort i 2006 med gratis vaksina� sjon, b�r vurderes dersom ikke dette m�let n�s. Frem� skrittspartiet foresl�r � bevilge 2,5 mill. kr til influensa� vaksine, og mener dette b�r skje umiddelbart. I kap. 732, Regionale helseforetak, vises det til at prog� nosen for 2007 indikerer en vekst i antall DRG�poeng p� om lag 1,2 pst. sammenlignet med det som er lagt til grunn i oppdragsdokumentet for de regionale helseforeta� kene. Det er foresl�tt trekk p� 87,9 mill. kr i den endelige av� regningen for innsatsstyrt finansiering i 2006. �rsaken er hovedsakelig feil registrering av dagrehabilitering. Komi� teen p�peker at tydelige regler rundt dette med ISF�avreg� ning er viktig for � skape forutsigbarhet rundt de �rlige avregningene, og skriver i merknadene at man er kjent med at Sosial� og helsedirektoratet p� oppdrag fra Helse� og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av aktivitetsbasert finansiering. Komiteen ber Regjeringen i sammenheng med det arbeidet som p�g�r n�r det gjelder aktivitetsbasert finansiering, se om regelverket p� dette omr�det gir tilstrekkelig forutsigbar koding. Fremskrittspartiet viser i sin merknad til at antall pasi� enter som st�r p� ventelister, er �kt med 20 000 bare siste �r, og at sykehusenes situasjon er prek�r. De foresl�r der� for 1 milliard kr i �kte bevilgninger for 2007. Pensjonskostnadene er det siste jeg vil ta fram i denne saken. Helseforetakenes pensjonskostnader �ker med om lag 3,2 milliarder kr i 2007 og med om lag 2,2 milliarder kr i 2008 sammenlignet med kostnadsniv�et som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to �rene. Kostnads�kningen skyldes i hovedsak at l�nnsvek� sten framover vil bli h�yere og det langsiktige renteniv�et lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Sylvia Brustad sa i Stortinget 27. november 2007 f�l� gende om denne situasjonen: �Regjeringa legger til grunn at de �kte pensjons� kostnadene ikke skal inng� i resultatkravet for de re� gionale helseforetaka verken for 2007 eller 2008.� Komiteen st�tter dette og merker seg at Regjeringen senest i forbindelse med revidert budsjett vil komme til� bake til konsekvenser for private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes s�rge for�ansvar. Opposisjonen, dvs. Fremskrittspartiet, H�yre, Kriste� lig Folkeparti og Venstre, vil at Regjeringen skal komme tilbake til konsekvenser for de private ideelle institusjone� ne tidligere enn i revidert budsjett, da den foresl�tte l�s� ningen etter deres mening ikke ivaretar de �konomiske problemene i innev�rende �r. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foresl�r derfor at rammen til de regio� nale helseforetakene �ker med 150 mill. kr for � dekke de private ideelle sykehusenes �kte pensjonsutgifter for 2007. Utover dette har komiteen ingen s�rlige merknader. Vigdis Giltun (FrP) [16:33:57]: F�rst vil jeg takke Mandt�Bartholsen for en veldig god redegj�relse, som ogs� tok opp i seg mye av det som Fremskrittspartiet har g�tt inn for. Jeg vil allikevel knytte noen ord til saken. F�rst til det gledelige, som sikkert mange har gledet seg over n� f�r jul: Landsbystiftelsen, Pinsevennenes Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsdepartementet 1529 2007 Evangeliesenter, Solliakollektivet, Ren�vangen og de andre kollektivene fikk ettergitt en gjeld p� 19 mill. kr. Det var nok litt av en julegave! Utover det ser Fremskrittspartiet veldig alvorlig p� den situasjonen som helseforetakene n� er i. Det er mye som tyder p� at allerede gjennomf�rte kutt g�r ut over pasient� tilbudet. Det er viktig med budsjettdisiplin, men det er ogs� viktig at det er samsvar mellom rammene og det som forventes, og det er mye som tyder p� at s� ikke er tilfellet. Helseforetakene m� f� realistiske rammer som setter dem i stand til � innfri den bestillingen som kommer fra stats� r�den, det gjelder b�de innenfor somatikken, hvor vi ser at stadig flere f�r behov for behandling, og en fortsatt opp� trapping innenfor psykiatrien, til forskning og ogs� til vedlikehold og investeringer. Tidligere ble Helse �st trukket fram som et eksempel p� at det nytter bare man foretar strenge nok prioriterin� ger. Mye av �rsaken var nok at styret og ledelsen der fo� kuserte sterkt p� �konomi og ville vise at det klarte seg med knappe rammer. Men dette har nok ogs� handlet om � nedprioritere vedlikehold og investeringer, og � gjen� nomf�re stadige kutt og endringer som har gitt mange an� satte utrygghet, noe som pasientene ogs� har merket. Jeg vil i den forbindelse vise til oppslaget i Dagbladet forrige s�ndag, hvor det helt klart framg�r at pasientene oppfatter Sykehuset �stfold som det d�rligste i landet. Det fikk ogs� en veldig lav sk�r. Dette resultatet b�r helseforetaket merke seg n�r de skal ha styrem�te. Slik jeg ser det, er noen av hoved�rsakene til dette d�rlige resultatet at det har v�rt stadige innsparinger som har f�rt til oppsigelser og stenging av avdelinger og at nye prosjekter har blitt ut� satt. Situasjonen knyttet til Helse S�r��st, som er gjengitt i Dagbladet, hvor det antydes at ca. 700 kan miste job� ben, og oppslagene i Dagens Medisin viser hvor store f�lger de �konomiske kuttene som n� er foresl�tt, kan bli, og b�r f� flere til � tenke alvorlig gjennom hva som kan komme til � skje. Alle de foresl�tte kuttene innenfor bl.a. Rikshospitalet og Ullev�l universitetssykehus er fullstendig uakseptable, da dette vil ramme alvorlig syke pasienter som ikke kan settes bakerst i en stadig lengre pasientk�. Alle helseforetakene sliter, og de store underskuddene som nok en gang viser seg ved �rets slutt, gj�r at situa� sjonen er kritisk. Det er ingen tvil om at den stramme �ko� nomien er den direkte �rsaken til at ventelistene for be� handling har �kt dramatisk det siste �ret. N�r �kningen er p� s� mye som 20 000, er det n�dvendig � snu kutt til �kt aktivitet for � im�tekomme behovet for behandling. Hvis ikke vil ventelistene fortsatt �ke. Sykehusene sliter med tidligere underskudd, og vil heller ikke klare � im�tekomme forventningene i �ret som kommer. Signalene som n� kommer fra sykehussektoren over hele landet, viser at det planlegges ytterligere kutt og innstramminger og nedleggelser, og dette vil uten tvil i neste omgang ramme pasientene. Selv om direkt�rene sier noe annet, at kuttene ikke skal gj�re det, s� gj�r de det til syvende og sist. Fremskrittspartiet foresl�r derfor 1 milliard kr i ekstrabevilgning for 2007, slik at pasientene ikke skal bli rammet, og slik at sykehusene lettere kan opprettholde forsvarlig drift. Situasjonen i forhold til pensjonsutgifter for private ideelle sykehus er ogs� noe vi m� ta p� alvor. Statsr�den har varslet at dette skal vurderes i forbindelse med revi� dert, men det vil v�re i seneste laget og kan i verste fall f�re til at flere av sykehusene g�r konkurs. Fremskrittspartiet er bekymret over den vanskelige situasjonen de private ideelle sykehusene er i, og har der� for foresl�tt 150 mill. kr til dette i innstillingen. Vi ser in� gen grunn til � utsette denne bevilgningen, med de f�lge� ne det kan f�. Hvert �r rammes mange av influensa, og for dem som befinner seg i risikogruppene, kan sykdommen f� langva� rige og alvorlige konsekvenser. Det f�rer ofte til sykehus� innleggelser, til lungebetennelse og i de mest alvorlige til� fellene til en tidlig d�d. Eldre og kolsrammede er spesielt utsatte grupper, og i antall blir de stadig flere. I dag er det veldig mange min� stepensjonister som sliter med � klare de daglige utgiftene til hus, str�m, fyring, mat og medisiner. Det er derfor vik� tig at influensavaksinen blir mest mulig tilgjengelig for dem som befinner seg i risikogruppen. Det er ganske utro� lig at Regjeringen, som gir inntrykk av at de er opptatt av de svakeste, synes det er greit at denne vaksinen koster 250 kr, n�r de samtidig vet at mange ikke tar seg r�d til � ta den. Fremskrittspartiet foresl�r derfor 2,5 mill. kr til denne risikogruppen, slik at de kan f� gratis vaksinasjon. Ellers st�tter Fremskrittspartiet de foresl�tte endringene i bevilgningene og varsler at vi subsidi�rt vil st�tte forsla� get som er fremmet av H�yre og Venstre. Avslutningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets for� slag i saken. Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslaget hun refererte til. Inge L�nning (H) [16:39:30]: La meg f�rst ta opp forslaget fra H�yre og Venstre, som er omdelt p� repre� sentantenes plasser i salen, forslag nr. 3. I fjor bes�kte helse� og omsorgskomiteen Lovisenberg Diakonale Sykehus her i Oslo, og hadde en meget interes� sant og l�rerik omvisning. Som vanlig under slike bes�k avsluttet man med en sp�rsm�lsrunde, og et av komiteens medlemmer spurte direkt�ren ved sykehuset hvordan han kunne forklare at det alltid er s� god orden p� �konomien i de private ideelle sykehus, mens de offentlige helsefore� takene nesten alltid har betydelige avvik i form av �kte ut� gifter i forhold til budsjett. Direkt�ren -- med et �rlite smil p� lur -- svarte slik: �Vi kan g� konkurs, det kan ikke de.� Det ligger en ganske viktig realitet i det som aktualise� res gjennom endringsproposisjonen som vi behandler i dag. Det er som vanlig relativt beskjedne endringer i pro� posisjonen n�r det gjelder tallene under de forskjellige poster, men p� ett punkt er det en ganske dramatisk end� ring. Det p�pekes at det for 2007 p�l�per �kte pensjons� kostnader i st�rrelsesordenen 3,2 milliarder kr, og at det er forventet 2,2 milliarder kr i �kte pensjonsutgifter i 2008. Det er betydelige tall. 2007 1530 Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsdepartementet N�r det gjelder helseforetakene, l�ses dette problemet ved at dette bel�pet unntas i forhold til resultatkravet. Dermed skapes det ikke en �kt regnskapsmessig belast� ning. Den l�sningen er ikke mulig n�r det gjelder de pri� vate ideelle sykehus, som faller inn under s�rge for�ansva� ret til de regionale helseforetakene. Dermed oppst�r det et ganske betydelig problem, som nettopp ber�rer risikoen for � g� konkurs, simpelthen fordi de private ideelle syke� husene ikke har s�rlig store marginer � g� p�, og heller ikke kan velge den l�sning � svekke sin egenkapital ve� sentlig, for det vil ogs� ha meget uheldige konsekvenser p� sikt. Statsr�den har kommentert dette flere ganger her i stortingssalen, og har hver gang brukt den samme stan� dardformulering, at Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til l�sning, senest i forbindelse med revidert na� sjonalbudsjett neste �r. Problemet med det er at det er me� get vanskelig for de private ideelle sykehus � leve med usikkerheten frem til nesten halvveis ut i kommende bud� sjett�r n�r det gjelder p�l�pte utgifter for innev�rende �r, 2007, og med den samme usikkerhet n�r det gjelder drifts� resultatet for 2008. Det er bakgrunnen for det forslaget som jeg har tatt opp p� vegne av H�yre og Venstre, hvor vi anmoder Regjerin� gen om � komme tilbake til Stortinget innen 1. mars 2008 med forslag til l�sning. Vi mener at det absolutt m� v�re mulig � finne frem til en l�sning innen den tid, og vi me� ner at de ideelle private sykehusene har et rimelig krav p� � f� beskjed innen 1. mars 2008 om hvilke �konomiske re� aliteter de er n�dt til � forholde seg til for regnskaps�rene 2007 og 2008. Det knytter seg betydelig usikkerhet til den �konomis� ke situasjonen i helseforetakene i sin alminnelighet. Det ble p�pekt av representanten Giltun. Jeg tror for min del at svaret p� det ikke kan v�re � tenke p� et tall -- 1 milliard eller et eller annet annet tall -- og plusse det p� p� det n� v�rende tidspunkt, for usikkerheten blir egentlig ikke spesielt mye mindre av det. Og de utfordringene helsefore� takene st�r overfor, er av strukturell karakter, som for� modentlig ikke forandres veldig mye med noen hundre� talls millioner fra eller til. De strukturelle problemene er man n�dt til � l�se, og helseforetakene er n�dt til � finne en �konomistyringsform som gj�r at man klarer � holde seg innenfor de utgiftsrammene som Stortinget har ved� tatt. Laila D�v�y (KrF) [16:44:50]: Stadige meldinger om kutt i sykehustilbudene p� grunn av en presset �konomisk situasjon skaper bekymring. Vi h�rer at det p� Ullev�l skal spares 300 mill. kr, og at det medf�rer kutt i viktig medisinsk behandling. P� nyhetene varsler de ansatte at dette i verste fall kan medf�re d�dsfall fordi pasienter ikke vil f� den hjelpen de trenger, og at ventetiden til be� handling vil �ke. P� Rikshospitalet foreligger det forslag om � kutte 700 hjerteoperasjoner, sies det. Legeforenin� gen har gjort beregninger som viser kutt p� til sammen 1 milliard kr i �stlandsomr�det. Etter at vi nettopp har avsluttet behandlingen av stats� budsjettet for 2008, der det er bevilget store summer til sykehusene, og vi n� behandler salderingen av 2007�bud� sjettet, melder sp�rsm�let seg om hva som skal til for � sikre pasienter likeverdige og gode behandlingstilbud i hele landet. Hvordan kan vi unng� oppslag om kutt i be� handlingstilbud, som skaper uro og utrygghet? Vi ser det s� � si hvert eneste �r. Denne h�sten har det v�rt �kende fokusering p� hva som skjer p� sykehusene -- hvordan er tjenestene organi� sert, hvordan fungerer ledelsen av sykehusene? Dette er s�rlig aktualisert etter sammensl�ingen av Helse S�r og Helse �st. Det kommer fram at det er krevende tiltak som skal gj�res, og at rivingen av det noen kalte for Ber� linmuren i Oslo, langs Ring 3, likevel ikke er gjort i en fei. I avregningen for 2006 for innsatsstyrt finansiering i sykehusene er det utbetalt 88 mill. kr for mye. En av kon� sekvensene av dette er at behandlingstilbud p� S�rlandet sykehus helseforetak er foresl�tt nedlagt, fordi driften har v�rt basert p� disse utbetalingene. I styrem�tet i S�rlan� det sykehus i dag behandles et forslag om nedleggelse av Mandal sykehus, en nedleggelse som umulig kan v�re i tr�d med Soria Moria�erkl�ringen. Det er dramatisk n�r feilkoding av behandling etter hva jeg kan se, har innvirk� ning p� hvilke sykehus som skal drives. Meldinger b�de fra Legeforeningen og fra Sosial� og helsedirektoratet p�peker at �konomi styrer b�de priorite� ring og kvalitet i sykehusene helt ned p� avdelingsniv�. Kristelig Folkeparti har i forbindelse med budsjettbe� handlingen fremmet forslag om at Regjeringen m� endre finansieringen av sykehusene for nettopp � unng� at �ko� nomistyringen kommer foran pasientbehovene. N�r meldinger om kutt og nedskj�ringer i sykehusene kommer p� l�pende b�nd i disse dager, er det ogs� viktig � fokusere p� noen av �rsakene, nemlig hvordan aktivi� tetsveksten og l�nnsutviklingen i sykehusene har v�rt de siste �rene. L�nnsutgifter i sykehusene utgj�r en betyde� lig andel av utgiftene. Samtidig kan vi lese at det �rlig an� settes for mange leger i norske sykehus. If�lge Dagens Medisin i august 2006 bryter sykehus loven ved � ansette flere leger enn det de har tillatelse til. Det ble i 2006 vist til at enkelte foretak ansatte 40--50 leger for mye, til sammen n�rmere 200 leger p� landsplan. Dette medf�rer �kte utgifter. Vi vet ikke i hvilket omfang dette har skjedd i 2007. I s� m�te g�r det ogs� an � si at det virker som om det kan v�re b�de styrings� og ledelsesproblemer knyttet til sykehussektoren over hele landet. De private ideelle sykehusene som representanten Inge L�nning viste s� grundig til, er i en kritisk fase hva gjelder �konomi og dekning av �kte pensjonskostnader. Kristelig Folkeparti foresl�r i dag, sammen med Fremskrittspartiet, at Regjeringen bevilger 150 mill. kr for � dekke disse sy� kehusenes �kte pensjonsutgifter for 2007. Vi vet at flere sykehus er truet av konkurs og er dypt fortvilet over � m�t� te vente p� avklaringer fra Regjeringen til i verste fall mai neste �r. Statsr�den m� sikre at den �konomiske situasjonen i sykehusene ikke rammer pasientbehandlingen. Pasienter som trenger hjelp, m� f� det n�r de trenger det, og de sy� keste m� f� hjelp f�rst. Jeg har lyst til � be statsr�den om Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsdepartementet 1531 2007 n�rmest � garantere for at alle disse nedskj�ringene som skal g� ut over pasienttilbudet, m� stoppes. Jeg tar opp forslaget jeg viste til, og subsidi�rt vil Kristelig Folkeparti st�tte forslaget fra H�yre og Venstre -- hvis v�rt forslag skulle bli nedstemt i denne sal i dag. Presidenten: Man vet aldri. Representanten Laila D�v�y har tatt opp det forslag hun refererte til. Gunvald Ludvigsen (V) [16:50:07]: Eg skal knyte nokre merknader til dei auka pensjonskostnadane, spe� sielt til dei private og ideelle helseinstitusjonane. Det har vore mykje fokusering p� problemstillingane, og fokuset har vore retta mot dei store private -- alts� Lovisenberg Dia� konale Sykehus, Diakonhjemmet og Haraldsplass Dia� konale Sykehus. Men utfordringane som er knytte til auka pensjonskostnader, gjeld mange andre ogs�. Det gjeld mange sm� og mindre sjukehus, det gjeld rusverninstitu� sjonar, rehabiliteringsklinikkar, barnevernstiltak og anna som blir drive p� ideell basis. Dei minste f�r antakeleg re� lativt sett minst like store utfordringar som dei st�rste, som vi h�yrer om i media. Derfor er det viktig at Regjeringa kjem opp med ei l�y� sing s� raskt som mogleg. � vente til revidert nasjonal� budsjett er etter Venstres syn altfor seint. Derfor har alts� H�gre og Venstre kome opp med det forslaget som Inge L�nning har teke opp og referert til, der vi ber om at Re� gjeringa kjem med eit forslag til l�ysing p� utfordringane knytte til pensjonskostnadane innan 1. mars 2008. Eit signal fr� statsr�den om at ein slik frist vil bli lagd til grunn, vil skape den n�dvendige roa som trengst for dei private ideelle helseinstitusjonane. Eg er spent p� kva statsr�den vil signalisere i innlegget sitt her i dag. Statsr�d Sylvia Brustad [16:52:11]: Jeg har f�rst lyst til � si, til den generelle situasjon i sjukehusene v�re, at den framstillinga vi ofte f�r i media og p� andre m�ter, er at det stort sett bare er kutt. Det er ingen tvil om at fle� re av v�re sjukehus har utfordringer b�de n� og neste �r. Men jeg synes ogs� det er viktig � f� fram den virkelig� heten som er. Det er faktisk slik at det fra 2002 til 2008 er gitt om lag 35 milliarder kr mer til sjukehusene i Nor� ge, vi har ansatt om lag 10 000 nye �rsverk -- det er om� trent som hele Ullev�l sjukehus -- og langt flere mennes� ker f�r behandling. Flere venter ogs� heldigvis i kortere tid. I stedet for at det er kutt, er det vel kanskje heller slik at veksten i en del sammenhenger ikke blir s� stor som en del forventer. Det er noe annet enn kutt og nedskj�ringer. Det har nylig kommet signaler om at den �konomiske situasjonen ved enkelte sjukehus i Helse S�r��st er for� verret den siste m�neden. Det tar jeg p� st�rste alvor, og jeg har derfor i dag hatt et m�te med ledelsen i Helse S�r� �st. Det vil v�re et nytt m�te p� onsdag, for � f� et opp� f�lgingsm�te om �konomien i denne regionen. Jeg har bedt om � f� en egen redegj�relse om den situasjonen in� nen fredag i denne uka. Jeg er sj�lsagt sv�rt opptatt av � sikre alle pasienter i hele landet, men sj�lsagt ogs� pasi� entene i denne delen av landet, og at de blir ivaretatt p� en god m�te. S� synes jeg ogs� det er viktig � understreke at vi n� er inne i en budsjettprosess ved mange av landets sjukehus. Det betyr at mange av de forslag som verserer i media om dagen, ikke er de som kommer til � bli vedtatt. Det ser vi mange ganger n�r de endelige budsjettvedtak blir gjort. Jeg mener ogs� det er grunn til � v�re varsom med � skremme alvorlig sjuke mennesker med at de ikke skal f� behandling, eller at folk kommer til � d�. Det skal sj�lsagt v�re slik at mennesker som er sjuke og alvorlig sjuke, skal f� n�dvendig behandling til riktig tid, ogs� i denne delen av landet. Jeg mener i likhet med representanten L�nning at alle helseforetak m� l�re seg � forholde seg til de rammer som Stortinget stiller til disposisjon. Det er ting som tyder p� at ikke alle gj�r det, ved at det f.eks. blir ansatt mange fle� re mennesker enn det er penger til. Det m� vi ha slutt p�, for skal vi f� til det som representanten L�nning ogs� p� peker, er det klart at alle m� forholde seg til Stortingets vedtak. Det er grunnleggende udemokratisk � gj�re noe annet. S� har jeg til representanten D�v�y n�r det gjelder Mandal, lyst til � si at jeg har gitt beskjed til mitt system, Helse S�r��st, at hvis den endringa som de lokalt n� har foresl�tt -- for det er lokalt -- ved S�rlandet sjukehus, f�rer til en vesentlig endring av pasienttilbudet, skal det sj�l� sagt f�rst til Helse S�r��st og deretter til Helse� og om� sorgsdepartementet. Igjen, her er det ikke noe som er be� stemt, men det verserer mye i ulike debatter om dagen. Jeg tar sj�lsagt p� st�rste alvor at det er utfordringer man� ge steder i landet, men jeg mener ogs� det er grunn til ikke � male det bildet s� svart som en av og til kan f� inntrykk av n�r en leser en del medieoppslag. S� til en annen viktig diskusjon, og det gjelder pen� sjonskostnader ved de private ideelle sjukehusene. Jeg tar det, som jeg har sagt tidligere, p� st�rste alvor. Vi jobber p� h�yttrykk med � finne en eller annen l�sning p� dette. Det er ogs� slik at de pensjonskostnadene isolert sett ikke har noen likviditetsmessig effekt, men det er jo ingen tvil om at det vil f�re til underskudd i regnskapene b�de i 2007 og 2008, dersom man ikke finner en l�sning p� det. Mye av egenkapitalen vil, som flere talere har sagt, v�re tapt, og de vil miste kredittverdighet. Men jeg har ikke noe annet svar i dag enn det jeg har sagt de siste dagene vi har diskutert dette. Vi jobber seri�st og ordentlig med det og har n�r dialog med dem dette gjelder. Vi skal komme tilbake til Stortinget s� snart vi har et forslag til hvordan det skal l�ses, og det vil v�re seinest, som jeg har sagt, i revidert nasjonalbudsjett. N�r det gjelder vaksine mot sesonginfluensa og Frem� skrittspartiets forslag, er jo 2,5 mill. kr sv�rt lite hvis for� m�let er � vaksinere alle som er i risikogruppen, hvis en virkelig mente noe med det. Vi snakker alts� om en risi� kogruppe p� om lag 900 000. Med Fremskrittspartiets for� slag vil det v�re rundt regnet 62 000 doser. Det er ganske langt fra det som er risikogruppen. Jeg mener �rlig talt at kommunene har mulighet til � betale 40 kr for hver vaksi� ne. Det er godt forebyggende helsearbeid, og p� den m� 2007 1532 Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsdepartementet ten kan de ogs� spare mye n�r det gjelder folk som er n�dt til � v�re hjemme og hjelpe folk som ligger med lungebe� tennelse eller andre ting. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [16:57:41]: Statsr�den sier i sitt innlegg at helseforetakene m� forholde seg til de rammene som Stortinget vedtar. Men det er ogs� slik at i et slikt vedtak er det ogs� noen ukjente faktorer. Sykmel� dingsniv�et er ett av dem. N�r vi vet at man legger opp til en effektivisering og omstrukturering innen Helse�Norge som er meget stor, og vi vet at det er stor sannsynlighet for at man vil f� et niv� som er h�yere enn i dag, og som vil ramme b�de de ansatte og ikke minst pasientene, kan statsr�den garantere for at sykmeldingsniv�et i 2008 ikke overskrider det vi har hatt i 2006 og 2007? Statsr�d Sylvia Brustad [16:58:36]: Det kan jeg sj�lsagt ikke. Det jeg kan garantere, er at Regjeringa er veldig opptatt av � f� et lavere sjukefrav�r ved norske sju� kehus. Jeg trur det er fullt mulig � f� det til ogs�, ikke minst ved � spille p� lag med de ansatte. I de omstillings� prosesser som n�dvendigvis er n�dt til � foreg� i sjukehus mer eller mindre hele tida -- bl.a. p� grunnlag av teknolo� gisk utvikling -- m� man ha bedre prosesser og i st�rre grad spille p� lag med de ansatte, enn det som av og til er tilfellet i dag. Jeg mener ogs� at det av og til er ganske en� kle grep som skal til for � f� sjukefrav�ret ned. S� mener jeg at n�r v�re sjukehus n� har om lag 84 mil� liarder kr til disposisjon neste �r, b�de drives det og er det fullt mulig � drive et godt helsevesen i Norge der alle mennesker i hele landet er sikret � f� gode tilbud av god kvalitet n�r de trenger det. Men det er en del omstillinger som m� til, bl.a. fordi vi m� f� til en enda bedre arbeids� deling. Svaret p� denne utfordringa er ikke bare � gi mer pen� ger -- det er ogs� det, men ikke bare det -- det er ogs� den m�ten vi driver sjukehusene p�. Laila D�v�y (KrF) [16:59:55]: Statsr�den viser til en �kning i �konomien til helseforetakene, og det er jo helt riktig at de har f�tt mye midler de senere �rene. Sam� tidig p�peker hun at det kanskje kan v�re lavere vekst enn forventet som gj�r at man krisemaksimerer. Det er nok ikke det i alle tilfeller. Et forslag som foreligger om � kut� te 450 psykiatrisenger i Oslo�omr�det, er jo ganske dra� matisk. Vi har allerede i dag mangel p� tiltak, bl.a. for de alvorlig langtidssyke psykiatripasientene. Men s� til sp�rsm�let -- det f�rste var bare en kommen� tar. Stortinget har jo ogs� i �r bevilget mer penger til pasi� entbehandling i 2008. Det har v�rt spesifisert fra statsr� den at det har v�rt viktig, og det har hun lagt inn i bud� sjettforslaget. Sp�rsm�let mitt er: Hvorfor kan ikke stats� r�den da kreve av helseforetakene, i den situasjonen vi er i n�, at de ikke f�r kutte i pasientbehandlingen, fordi man her har f�tt friske midler, istedenfor � be om en redegj�� relse? Statsr�d Sylvia Brustad [17:01:04]: N�r det gjelder psykiatrisenger i Oslo, er dette et innspill som kommer i starten p� sammensl�inga, hovedstadsprosessen, og det er bare ett av veldig mange innspill som vil komme de n�r� meste �ra, hvor Helse S�r��st har varslet at de n� vil ha en inkluderende prosess og konkludere neste �r. Jeg er veldig opptatt av at mennesker med psykiske li� delser skal f� et enda bedre tilbud enn det de har i dag. Ting kan sikkert organiseres p� andre m�ter, men jeg vil i hvert fall ikke i dag g� ut og sl� ned eller sl� opp den ene eller den andre saken. N� m� de som er satt til � gj�re job� ben i f�rste omgang, gj�re den. N�r det s� gjelder situasjonen i Helse S�r��st spesielt, der det n� har dukket opp en �konomisk forverring, har jeg bedt om en redegj�relse, for jeg ser alvorlig p� dette. Derfor vil jeg ikke g� inn og kommentere enkelte forslag som n� svever i lufta, f�r vedtak. Men det er lagt opp til �kt behandling generelt, at vi skal behandle flere mennes� ker neste �r. Men i en del helseforetak er det f.eks. en ut� fordring at noen ansetter folk, og andre har ansvaret for budsjettene. Dette m� henge i hop. Det er den type sty� ringsgrep vi er n�dt til � f� p� plass. Inge L�nning (H) [17:02:28]: Jeg h�rte ekstra godt etter da statsr�den talte om de private ideelle sykehusenes �konomiske situasjon, for � h�re om hun muligens kunne v�re p� glid i riktig retning n�r det gjelder tidsfristen. Det kom imidlertid ikke noe annet enn den formule� ring statsr�den har brukt tidligere ogs�: senest i revidert nasjonalbudsjett. Derfor vil jeg sp�rre statsr�den om hun har forst�else for at de som sitter med ansvaret for disse sykehusene, har betydelige problemer med � leve med usikkerheten i praksis gjennom hele f�rste halv�r. Stortin� get vedtar jo revidert nasjonalbudsjett f�rst i midten av ju� ni, s� i praksis g�r det da et halvt �r av 2008 uten at man vet hvorledes regnskapet for 2007 skal se ut, og uten at man vet hvorledes utfallet av budsjett�ret 2008 kommer til � bli. Har statsr�den forst�else for at dette er en meget lite tilfredsstillende situasjon? Statsr�d Sylvia Brustad [17:03:34]: Jeg har stor for� st�else for at de private ideelle sjukehusene med tanke p� pensjonskostnadene er inne i en krevende situasjon. Jeg vil igjen understreke at de gj�r god pasientbehandling for oss. Mange mennesker er avhengige av det tilbudet som de kan gi. Jeg trur representanten L�nning skal v�re varsom med � tolke hvor jeg er p� glid eller ikke er p� glid. Jeg vil igjen understreke at n�r vi sier �seinest�, betyr ikke det at det m� komme i revidert nasjonalbudsjett. Det kan ogs� bety at det kan komme tidligere. Jeg er fullt oppmerksom p� at dette er en alvorlig, krevende situasjon. Vi jobber under h�ytrykk med det, og vi skal komme tilbake s� snart vi har et forslag til l�sning p� saken. Gunvald Ludvigsen (V) [17:04:29]: Statsr�den sa i innlegget sitt at ho hadde eit m�te i dag om den forverra �konomiske situasjonen i Helse S�r��st, og at det skal vere nye m�te allereie onsdag. S� her er det tydelegvis al� Em. 17. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse� og omsorgsdepartementet 1533 2007 vor for denne helsegiganten. Det er jo nemnt at strukturel� le grep skal l�yse �konomistyringa i Helse�Noreg. Det � sl� saman Helse S�r og Helse �st til �Helse St�rst� var jo eit slikt strukturelt grep. Sp�rsm�let er: Er statsr�den av den oppfatninga at det � lage slike store gigantar er eit vellykka grep? Eller gjer det berre vondt verre? Statsr�d Sylvia Brustad [17:05:19]: Jeg f�ler meg helt sikker p� at vedtaket om � sl� sammen de to helsere� gionene er riktig, fordi vi trenger � frigj�re mer ressurser, b�de menneskelig og �konomisk -- til at en ikke driver dobbelt med ting, til at en ikke g�r i bakvakter i stedet for � operere og behandle folk. Vi trenger ogs� � f� flere spe� sialister rundt i landet. S� jeg er helt trygg p� den beslut� ningen. N�r det s� gjelder de nye opplysningene om den �ko� nomiske situasjonen i denne regionen, som ser ut til � v�re forverret, er det noe jeg tar p� st�rste alvor. Det er derfor vi har hatt m�te i dag, skal ha nytt m�te p� onsdag og skal f� en redegj�relse p� fredag. En av de tingene jeg trur vi ser -- ikke spesielt i denne regionen, men generelt -- er at det er for mye av det at noen ansetter og andre har ansvaret for budsjettet. Det m� v�re slik at de som anset� ter folk, ogs� har ansvaret for budsjettet. Det g�r ikke an � ansette mange flere mennesker enn det man har penger til. Vi har sett det i en annen helseregion for kort tid tilba� ke, og jeg kommer til � stramme grepet p� ulikt vis i tida framover. Vigdis Giltun (FrP) [17:06:40]: Jeg vil ta tak i dette med influensavaksine, for som vi h�rte fra saksordf�reren og ogs� fra statsr�den, virket det som om det ikke er s� veldig viktig at de som var i risikogruppen, fikk denne vaksinen, og at dette skal vurderes igjen om et par--tre �r. N� er det slik at kommunene har f�tt mye strammere �konomi, og de fleste mener n� at det er en nedgang i inn� tektene. Da blir det jo litt spesielt � h�re at statsr�den for� venter at kommunene skal kunne ta denne utgiften. Det kan bli vanskelig for mange kommuner, og det vil ogs� bli ganske tilfeldig hvem som f�r vaksinen. Resultatet for dem som ikke tar vaksinen, og som er i risikogruppen, kan bli ganske dramatisk. Dette kan bety langvarig alvorlig sykdom og ogs� medf�re d�d for mange. Vi f�r flere og flere av de eldste eldre, og vi vet at det er veldig mange som har KOLS. Hvordan har statsr�den tenkt � sikre at kommunene tar dette s�rge for�ansvaret? Eller vil hun vente i tre--fire �r og se resultatet, hva dette vil medf�re for mange? Statsr�d Sylvia Brustad [17:07:48]: Jeg mener jo at influensavaksinen er veldig viktig. En av grunnene til at vi la inn de pengene som skulle stimulere kommunene til � kj�pe inn mer vaksine for � �ke andelen av dem som tar den, er nettopp det forebyggende, ikke minst for eldre mennesker. S� er det riktig at det har g�tt noe ned n� dette �ret, ser det ut til. N�r jeg sa det jeg sa i stad, var det fordi jeg mener at om kommunene m� betale 40 kr for en dose med vaksine, vil de kunne tjene inn det mange ganger, og veldig fort, ved at en hindrer at folk blir sjuke og en da er n�dt til � kj�re p� med mer hjemmesjukepleie og mer hjemmehjelp til folk. Jeg vil sj�lsagt p� vegne av Regje� ringa f�lge denne utviklinga veldig n�ye. Vi har et m�l, som vi ogs� har sluttet oss til gjennom Verdens helseorga� nisasjon, om at vi skal ha en h�yere dekning av dette. Men jeg mener at hvis Fremskrittspartiet var opptatt av at man� ge flere i denne m�lgruppa skulle f� dette, m�tte en ha lagt p� mye mer enn 2,5 mill. kr. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rolf Terje Klungland (A) [17:09:10]: Det var et tid� ligere innlegg fra representanten Laila D�v�y som fikk meg til � ta ordet n� p� slutten. Jeg skal bare komme med, for protokollens del, hvordan helsetilbudet i Vest�Agder er og har v�rt. Representanten Laila D�v�y satt selv i en regjering som la ned Farsund sykehus i forrige periode. Samtidig la de alts� Mandal sykehus inn som en avdeling i S�rlandet sykehus. Det gjorde de samtidig med det de gjorde med Farsund Sykehus, slik at statsr�den skulle slippe � komme til Stortinget med saken da lokalsykehuset i Farsund ble lagt ned. Jeg synes bare det er viktig � f� med seg at man skal v�re forsiktig med � bruke for store ord, n�r en n� har en regjering som faktisk for f�rste gang siden sykehusre� formen legger inn en vekst i �konomien, og vi har en re� gjering som satser p� offentlig sektor, n�r representanten da har sittet i en regjering som faktisk har lagt ned lokal� sykehus, og som har gjort lokalsykehus om til avdelinger i enkelte sykehus. S� er det det � bemerke at styret i S�rlandet sykehus i dag har bestemt at de ikke skal legge ned Mandal sykehus. Det er vi i Vest�Agder selvf�lgelig veldig glad for. De hadde alts� mulighet til det p� grunn av den forrige regje� ringens politikk, der Laila D�v�y var statsr�d. Laila D�v�y (KrF) [17:11:16]: Vi har en enorm sek� tor, og endring har det v�rt f�r, og endring kommer det til � bli, ogs� n�r det gjelder oppgavefordeling. Men det m� jo ikke v�re slik som representanten Klungland tilsynela� tende sier, at man helst ikke skal gj�re noen ting, verken i foreg�ende eller i n�v�rende regjering. Det er i denne re� gjeringen at man har et helt klart m�l om at man ikke skal legge ned lokalsykehus. Det var i den relasjonen at jeg ogs� tok opp Mandal sykehus' situasjon. S� er det veldig gledelig at det er gjort et vedtak om at dette sykehuset skal opprettholdes. Det er jeg veldig glad for. S� en kommentar til noe av det som statsr�den sa i sitt innlegg, og som jeg forundrer meg litt over, nemlig at noen ansetter, mens andre har ansvar for budsjettet. Det er i alle fall ganske oppsiktsvekkende og dramatisk -- jeg er enig med statsr�den i det -- hvis det er slik at man har s� tette skott mellom dem som ansetter, og dem som har an� svar for budsjettet. Det er helt nytt for meg. Jeg vil jo tro at det er slik p� sykehus som i de fleste andre bedrifter -- jeg har tross alt jobbet p� sykehus og i helseinstitusjoner -- at man ansetter noen n�r noen slutter eller g�r ut av vi� 2007 1534 Em. 17. des. -- Voteringer kariat. Men hvis det er slik at man har blankofullmakt rundt p� avdelinger eller blant en del direkt�rer til bare � ansette folk i hytt og pine, som vi sier i Bergen -- det var nesten det statsr�den sa -- s� forundrer det meg stort. Jeg kunne godt ha tenkt meg, hvis det var mulig, at statsr�den sa noe mer om dette. Jeg finner det meget alarmerende hvis det er det som skjer. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas� sen. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [17:13:22]: N�r repre� sentanten Klungland prater om at det er viktig, og at han �nsker � f� protokollf�rt hvor fantastisk flink denne regje� ringen har v�rt p� omr�det, burde man f� med seg at man alts� opererer med sommerstengte f�deavdelinger i dis� triktene, man legger ned eller har sommerstengte rehabi� literingsavdelinger, og man flytter akutt� og helgemottak for ortopedi fra Kirkenes til Hammerfest, slik at befolk� ningen der f�r 70 mil � dra, eller like langt som det er fra litt s�r for Drammen til Sn�sa. Det st�r denne regjeringen for. Det er klart at det er mange som er misforn�yd med det. I Finnmark er det etablert et nytt parti som heter Hel� se� og omsorgspartiet. De som har etablert dette partiet, Klungland, er representanter fra ditt eget parti, Arbeider� partiet, som er misforn�yd med den politikken dagens re� gjering f�rer. Det er ogs� slik for oss andre, som er i stand til � se, at vi klarer � se at det g�r fakkeltog i Kirkenes, det g�r fakkeltog i Larvik, det g�r fakkeltog over det ganske land som �nsker � kjempe for � bevare lokalsykehusene. Det jeg n� har sagt, skjedde alts� ikke under Bondevik I eller Bondevik II, men det skjedde under Stoltenberg II. Statsr�d Sylvia Brustad [17:15:26]: Jeg synes � huske at det har g�tt noen fakkeltog tidligere ogs�, f�r denne regjeringa overtok, men vi skal ikke ha noen kon� kurranse om det. Engasjement er bra. Men jeg slutter ikke � undre meg over at Fremskrittspartiet er den fremste talsmann for ikke � endre p� noen ting i v�rt sjukehusvesen. Jeg tror det folk og pasienter er mest opptatt av, er � f� gode tilbud av god kvalitet. La meg igjen nevne det eksemplet som jeg mener er meget alvorlig, og det er at en opererer tykktarmskreft ved 55 sjukehus i Norge. Slik kan vi ikke ha det. Og jeg kan nevne liknende eksempler p� andre omr�der. Vi er n�dt til � gj�re endringer av hensyn til kvaliteten for pasientene. S� til representanten D�v�y. Jeg m� ikke tolkes dit hen at det er et generelt bilde at det er en blankofullmakt for noen til � ansette og noen har ansvar for budsjettet. Men vi har f.eks. sett at det i Helse Nord, som Stortinget er orientert om, for ikke lenge siden ble ansatt mange flere enn det var dek� ning for. Vi ser noe av det samme n� i Helse S�r��st. Det er klart at da er det grunn til � stramme grepet ytterligere, for det m� v�re slik at de som ansetter, ogs� har ansvar for �ko� nomien. S� dette er bare ett eksempel p� hvilke utfordringer vi st�r overfor, og hva vi jobber med akkurat n�. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president� plassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14. (Votering, se side 1539) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da skal Stortinget g� til votering i sake� ne p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 32 (2006�2007) -- om dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2007 og fisket etter avtalene i 2005 og 2006 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i E�S�komiteen nr. 143/2007 av 26. oktober 2007 om inn� lemming i E�S�avtala av europaparlaments� og r�dsfor� ordning (EF) nr. 717/2007 om internasjonal gjesting i of� fentlege mobiltelefonnett i Fellesskapet osv. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik satt fram tre forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomf�re ytterlige� re kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget for Hardanger� brua.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen forskottere 20 mill. kroner til prosjektering, grunnunders�kelser med mer for � bygge endeparsellene Nidelv bru�Grillstad i Trondheim kommune og V�rnes�Kvithammar i Stj�r� dal kommune, og innarbeide dette i sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2007.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomf�re ny ek� stern kvalitetssikring av kostnader og inntekter for By� bane�prosjektet i Bergen. Stortinget ber Regjeringen samtidig s�rge for samordning av prosjektet med ut� vikling av n�rtrafikk med jernbane i Bergensregionen. Stortinget ber om at ny sak om Bybanen i Bergen der� etter legges frem for Stortinget.� Em. 17. des. -- Voteringer 1535 2007 V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.25.04) Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort f�lgjande end� ringar: II Stortinget samtykkjer i at: 1. stikkordet �kan overf�rast� blir tilf�ydd l�yvinga under kap. 1310 Flytransport, post 70 Kj�p av innan� landske flyruter, kan nyttast under kap. 1311 post 71. 2. stikkordet �kan overf�rast� blir tilf�ydd l�yvinga under kap. 1330 S�rskilde transporttiltak, post 60 S�rskilt tilskot til kollektivtransport. 3. stikkordet �kan overf�rast� blir tilf�ydd l�yvinga under kap. 1351 Persontransport med tog, post 70 Kj�p av persontransport med tog. 4. stikkordet �kan overf�rast� blir tilf�ydd l�yvinga under kap. 1380 Post� og teletilsynet, post 70 Tilskot til teletryggleik og �vernebuing. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1300 Samferdselsdepartementet 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, b l i r r e d u s e r t med .............................. 2 000 000 fr� kr 18 400 000 til kr 16 400 000 1313 Luftfartstilsynet 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................................... 5 000 000 fr� kr 140 950 000 til kr 145 950 000 1314 Statens havarikommisjon for transport 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ......................................................................... 4 000 000 fr� kr 37 600 000 til kr 33 600 000 1320 Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald m.m., kan overf�rast, kan nyttast under post 29, post 30, post 31 og post 72, b l i r a u k a med ............................................................. 39 000 000 fr� kr 6 825 400 000 til kr 6 864 400 000 1350 Jernbaneverket 30 Investeringar i lina, kan overf�rast, kan nyttast under post 23, b l i r a u k a med ...... 7 000 000 fr� kr 2 234 600 000 til kr 2 241 600 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ......................................................................... 3 500 000 fr� kr 35 087 000 til kr 31 587 000 I n n t e k t e r 4313 Luftfartstilsynet 1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ................................................................................ 5 000 000 fr� kr 97 100 000 til kr 102 100 000 4380 Post� og teletilsynet 1 Diverse avgifter og gebyr, b l i r a u k a med ............................................................... 1 636 000 fr� kr 179 400 000 til kr 181 036 000 5623 Aksjer i Baneservice AS 80 Renter, b l i r a u k a med ............................................................................................. 1 500 000 fr� kr 1 400 000 til kr 2 900 000 2007 1536 Em. 17. des. -- Voteringer Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2007 blir det l�yvd under f�lgjande kapittel: V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Entra Eien� dom AS gjennomf�rer tinglysing av sine eiendoms� kj�p innen rimelig tid.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.25.56) Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 3:2 (2006�2007) -- omRiksrevisjonens un� ders�kelse av Entra Eiendom AS -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Presidenten foresl�r at tilleggsinnstil� lingen, Innst. S. nr. 100 for 2007�2008, ogs� vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 3:10 (2006�2007) -- Riksrevisjonens un� ders�kelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll -- oppf�lging av Dokument nr. 3:12 (1999�2000) og Dokument nr. 3:5 (2001� 2002) -- vedleg� ges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for� slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra J�rund Rytman p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 3 og 4, fra Hans Olav Syversen p� vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er un� der debatten omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � vurdere mulighetene for � gi kommunene anledning til � sette en h�yere sats for kommunal eiendomsskatt p� de aller dyreste boligene og fritidseiendommene.� Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Re� gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres s� over forslagene nr. 1 og 2, fra Frem� skrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en endring av � 3 i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eige� domsskatt til kommunane, slik at eiendomsskatt kun kan p�legges bolig som ligger i bymessige str�k, slik det var f�r skatte�ret 2007.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om at det innf�res et maksimalt �tak� p� ligningsverdien ved beregning av eiendomsskatt som inneb�rer at grunnlaget for eien� domsskatten, som oftest taksten, ikke kan settes h�yere enn 30 prosent av markedsverdien.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 68 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.27.36) Presidenten: Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: �Dokument nr. 8:77 (2006�2007) -- representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holm� berg, B�rge Brende, Trond Helleland og Svein Fl�tten om � avvikle den s�kalte hytteskatten og begrense niv�et p� eiendomsskatten -- vedlegges protokollen.� Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r : 456 N�dnett -- felles radiosamband for n�detatene 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .............................................................................. 46 327 000 fra kr 96 774 000 til kr 50 447 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, n e d s e t t e s med .......... 7 881 000 fra kr 7 881 000 til kr 0 Em. 17. des. -- Voteringer 1537 2007 Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Presidenten antar at H�yre og Fremskrittspartiet st�tter forslaget. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:77 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Peter Skov� holt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg, B�rge Brende, Trond Helleland og Svein Fl�tten om � av� vikle den s�kalte hytteskatten og begrense niv�et p� eien� domsskatten -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstil� lingen bifalt med 56 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.28.48) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Peter Skovholt Gitmark p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Peter Skovholt Gitmark p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 3, fra J�rund Rytman, p� vegne av Frem� skrittspartiet Det voteres f�rst over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av � la kommunale virksomheter omfattes av det ordi� n�re merverdiavgiftsregelverket, inkludert eventuelle merkostnader for kommunal sektor.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.29.33) Presidenten: Det voteres over forslaget fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For� slaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revi� dert nasjonalbudsjett 2008 med vurderinger og forslag til en ordning som n�ytraliserer merverdiavgiftsbelast� ningen for helseforetakene og statsforvaltningen.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 17.29.58) Presidenten: Forslaget fra H�yre, Kristelig Folke� parti og Venstre lyder: �Dokument nr. 8:84 (2006�2007) -- representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amund� sen, �ge Starheim, Ib Thomsen og J�rund Rytman om � utrede konsekvensene av � la kommunale virksom� heter omfattes av det ordin�re merverdiavgiftsregel� verket -- vedlegges protokollen.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Presidenten antar at Fremskrittspartiet st�tter forsla� get. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:84 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Per�Willy Amundsen, �ge Starheim, Ib Thomsen og J�rund Rytman om � utrede kon� sekvensene av � la kommunale virksomheter omfattes av det ordin�re merverdiavgiftsregelverket -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.31.07) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten har Gjermund Hages� ter satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �1. Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til ogs� � omfatte lokale frivillige organisasjoner under visse betingelser. 2. Stortinget ber Regjeringen �ke den �rlige grensen for maksimalt fradrag fra 12 000 kroner i dag til 15 000 kroner fra og med skatte�ret 2007. 3. Stortinget ber Regjeringen om at betaling av �rlig kontingent til frivillige organisasjoner ogs� b�r om� fattes av ordningen med skattefradrag.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:89 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Fl�tten, Erna Solberg og Olemic Thommessen om � �ke fradragsbel�pet og ut� vide ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, til ogs� � omfatte gaver inkludert kontin� gent i lokale, frivillige organisasjoner -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig 2007 1538 Em. 17. des. -- Voteringer Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.32.09) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Under debatten har Svein Fl�tten satt fram et forslag, forslag nr. 2, p� vegne av Fremskrittspar� tiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget ly� der: �Dok.nr. 8:90 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, B�rge Brende og Svein Fl�tten om � utelate utmarksverdier av elgjakt fra formuesberegningen innenfor omr�der med etablert ulverevir og h�y rovviltbelastning -- ved� legges protokollen.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enstemmig bifalt. Presidenten: Etter denne voteringen bortfaller inn� stillingens forslag til vedtak. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Under debatten har Gjermund Hages� ter satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. For� laget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag for � innordne statlige fordringshavere i det or� din�re gebyrsystemet ved forsinket betaling.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dok. nr. 8:95 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen, B�rd Hoksrud og Gjermund Hages�ter om � fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer n�r det gjelder gebyr for forsinket betaling -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 81 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.33.54) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Svein Fl�tten p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Jon J�ger G�svatn p� vegne av Fremskrittspartiet Det voteres f�rst over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget med sikte p� � innf�re en ordning med skattestimulans/skattefradrag for norske bedrifter som gjennomf�rer videre� og etterutdanningstiltak som gir formalkompetanse til sine ansatte.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.34.33) Presidenten: Forslaget fra H�yre, Kristelig Folke� parti og Venstre lyder: �Dokument nr. 8:108 (2006�2007) -- representant� forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund Hages�ter, K�re Fostervold, Jon J�ger G�svatn og �se M. Schmidt om � innf�re en ordning med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter som gjennomf�rer etter� og videreutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansatte -- vedlegges protokol� len.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Fremskrittspartiet st�tter for� slaget. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:108 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund Hages�ter, K�re Fostervold, Jon J�ger G�svatn og �se M. Schmidt om � innf�re en ordning med skattestimulans/ skattefradrag for bedrifter som gjennomf�rer etter� og vi� dereutdanningstiltak som gir formalkompetanse til ansat� te -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 49 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.35.43) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Git� mark satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Dokument nr. 8:13 (2007�2008) -- representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May�Helen Molv�r Grimstad, Dagfinn H�ybr�ten og Ingebrigt S. S�rfonn om � �ke sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til allmennyttige for� m�l -- vedlegges protokollen.� Em. 17. des. -- Voteringer 1539 2007 Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innsillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:13 (2007�2008) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May� Helen Molv�r Grimstad, Dagfinn H�ybr�ten og Ingebrigt S. S�rfonn om � �ke sparebankenes adgang til � disponere overskudd til gaver til allmennyttige form�l -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 49 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.36.34) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Vigdis Giltun p� vegne av Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 2, fra Vigdis Giltun p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 3, fra Inge L�nning p� vegne av H�yre og Venstre Det voteres f�rst over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endringer: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.37.17) Presidenten: Det voteres s� over forslaget fra Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endring: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 75 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.37.38) Presidenten: Det voteres s� over forslaget fra H�yre og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget innen 1. mars 2008 med forslag til l�sning p� ut� fordringene knyttet til pensjonsutgiftene, herunder pensjonsutgiftene for 2007, for de private, ideelle sy� kehusene.� Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de �nsker � st�tte forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.38.18) Kap. Post Form�l Kroner 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med ............................................. 2 500 000 fra kr 284 000 000 til kr 286 500 000 732 Regionale helseforetak 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med ..................................... 559 400 000 fra kr 10 381 201 000 til kr 10 940 601 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ................................... 187 000 000 fra kr 9 800 849 000 til kr 9 987 849 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med ....................... 135 400 000 fra kr 7 293 805 000 til kr 7 429 205 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med .................................. 118 100 000 fra kr 6 349 885 000 til kr 6 467 985 000� Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overf�res, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forh�yes med ............................................................................................... 150 000 000 fra kr 3 338 021 000 til kr 3 488 021 000� Trykt 8/1 2008 2007 1540 Em. 17. des. -- Voteringer Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2007 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 702 Helse� og sosialberedskap ............................................................................................ 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 300 000 fra kr 36 130 000 til kr 35 830 000 703 Internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, n e d s e t t e s med ....................................... 9 800 000 fra kr 28 817 000 til kr 19 017 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med 550 000 fra kr 60 982 000 til kr 60 432 000 74 Skolefrukt, kan overf�res, n e d s e t t e s med ........................................................... 2 000 000 fra kr 22 621 000 til kr 20 621 000 79 Andre tilskudd, kan overf�res, kan nyttes under post 21, f o r h � y e s med ............ 2 000 000 fra kr 17 270 000 til kr 19 270 000 720 Sosial� og helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 2 900 000 fra kr 358 611 000 til kr 361 511 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 2 485 000 fra kr 44 795 000 til kr 42 310 000 722 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 1 500 000 fra kr 76 754 000 til kr 78 254 000 70 Dekning av advokatutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................... 4 500 000 fra kr 25 748 000 til kr 21 248 000 723 Pasientskadenemnda 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 2 000 000 fra kr 24 208 000 til kr 26 208 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 700 000 fra kr 25 654 000 til kr 26 354 000 21 Fors�k og utvikling i prim�rhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 800 000 fra kr 21 158 000 til kr 20 358 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ...................................................... 2 000 000 fra kr 148 135 000 til kr 146 135 000 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, f o r h � y e s med .................................... 2 000 000 fra kr 38 868 000 til kr 40 868 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1 Driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................................ 13 850 000 fra kr 67 059 000 til kr 80 909 000 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ........................................... 1 170 000 fra kr 49 850 000 til kr 48 680 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Fors�k og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 335 000 fra kr 9 204 000 til kr 8 869 000 728 Fors�k og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................... 3 220 000 fra kr 48 005 000 til kr 44 785 000 1541 Em. 17. des. -- Voteringer S 2007--2008 2007 732 Regionale helseforetak 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........ 28 900 000 fra kr 14 708 954 000 til kr 14 680 054 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ....................................................................................................... 189 000 000 fra kr 3 102 606 000 til kr 3 291 606 000 90 L�n til investeringsform�l i helseforetak, n e d s e t t e s med ................................... 800 000 000 fra kr 3 500 000 000 til kr 2 700 000 000 91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med ......................................... 8 000 000 fra kr 200 000 000 til kr 208 000 000 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern 70 Tilskudd, f o r h � y e s med ....................................................................................... 1 700 000 fra kr 1 887 000 til kr 3 587 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, n e d s e t t e s med ........................................ 1 000 000 fra kr 26 389 000 til kr 25 389 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med................................................................ 400 000 fra kr 9 867 000 til kr 9 467 000 70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ..................................................................................... 1 500 000 fra kr 52 610 000 til kr 51 110 000 760 Utredningsvirksomhet m.m. 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............................................ 1 000 000 fra kr 3 737 000 til kr 2 737 000 761 Tilskudd forvaltet av Sosial� og helsedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, f o r h � y e s med......................... 1 320 000 fra kr 78 849 000 til kr 80 169 000 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning, f o r h � y e s med........................... 185 140 000 fra kr 1 832 663 000 til kr 2 017 803 000 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med s�rskilte behov, n e d s e t t e s med 160 000 fra kr 6 867 000 til kr 6 707 000 2711 Spesialisthelsetjenester mv. 70 Refusjon spesialisthjelp, n e d s e t t e s med ............................................................. 15 000 000 fra kr 1 060 000 000 til kr 1 045 000 000 71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med ............................................................. 2 000 000 fra kr 160 000 000 til kr 158 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp, f o r h � y e s med ............................................................... 25 000 000 fra kr 810 000 000 til kr 835 000 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt, f o r h � y e s med ........................................ 25 000 000 fra kr 465 000 000 til kr 490 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, n e d s e t t e s med ................................................................................. 58 000 000 fra kr 7 318 000 000 til kr 7 260 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ............................... 121 000 000 fra kr 3 401 000 000 til kr 3 280 000 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, f o r h � y e s med ................................. 45 000 000 fra kr 125 000 000 til kr 170 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 62 Tilskudd til fastl�nnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, n e d s e t t e s med ..................................................................................................... 10 000 000 fra kr 220 000 000 til kr 210 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp, f o r h � y e s med ......................................................... 84 000 000 fra kr 2 461 000 000 til kr 2 545 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 103 103 2007 1542 Em. 17. des. -- Referat II Stortinget samtykker i at Helse� og omsorgsdeparte� mentet kan ettergi fordringer p� i alt 19 331 037 kroner til Stiftelsen Furustrand aldershjem, Landsbystiftelsen Vi� dar�sen, Pinsevennenes evangeliesenter, Solliakol� lektivet, Ren�vangen, Fossumkollektivet, Tyrilikollek� tivet, Sauherad samtun, Storbuankollektivet, Solborg fa� miliehjem/treningssenter og Kimerudstiftelsen. III Tilf�yelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 727 Tannhelsetjenesten, post 70 Tilskudd, i statsbudsjettet for 2007. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. S a k n r . 1 5 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens � 37a f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 17.39. 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, f o r h � y e s med ............................ 34 000 000 fra kr 1 416 000 000 til kr 1 450 000 000 73 Kiropraktorbehandling, n e d s e t t e s med ............................................................... 11 000 000 fra kr 93 000 000 til kr 82 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, f o r h � y e s med ............................................................................... 15 400 000 fra kr 614 600 000 til kr 630 000 000 I n n t e k t e r 3732 Regionale helseforetak 80 Renter p� investeringsl�n, f o r h � y e s med ............................................................. 40 000 000 fra kr 240 000 000 til kr 280 000 000 90 Avdrag p� investeringsl�n, f o r h � y e s med............................................................ 45 000 000 fra kr 325 000 000 til kr 370 000 000 Kap. Post Form�l Kroner