14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedr. Eksportkreditt, Finansadministrasjon,
tema under Finansdepartementet, garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet mv.
1477
2007
Møte fredag den 14. desember 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin­
ger i Stortingets forretningsorden -- spørsmål fra re­
presentantene til medlemmer av regjeringen
(Innst. S. nr. 78 (2007­2008))
2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer
(Innst. S. nr. 55 (2007­2008))
3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Norges Banks representant­
skap
(Innst. S. nr. 91 (2007­2008))
4. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008 vedrørende rammeområde 20
Eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministra­
sjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet,
enkelte garantier under Finansdepartementet og Næ­
rings­ og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90--
99­poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra
Statens pensjonsfond -- Utland og fullmakt til å ta opp
statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007­
2008))
5. Referat
Presidenten: Fra representanten Elisabeth Røbekk
Nørve foreligger søknad om velferdspermisjon fra og
med 14. desember og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Rolf Jarle Brøske, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Rolf Jarle Brøske er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin­
ger i Stortingets forretningsorden -- spørsmål fra repre­
sentantene til medlemmer av regjeringen (Innst. S. nr. 78
(2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1483)
S a k n r . 2
Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S. nr.
55 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1483)
S a k n r . 3
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Norges Banks representantskap
(Innst. S. nr. 91 (2007­2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1483)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008 vedrørende rammeområde 20 Ek­
sportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon
mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte ga­
rantier under Finansdepartementet og Nærings­ og han­
delsdepartementet, statsbudsjettets 90--99­poster, kapit­
lene som gjelder overføring til og fra Statens pensjons­
fond -- Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv. (Bud­
sjett­innst. S. nr. 6 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­
2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007­2008))
Reidar Sandal (A) [10:02:47] (leiar i komiteen): Eit
heilt grunnleggjande forarbeid med den saka som vi no
behandlar, skjedde då finanskomiteen arbeidde med å leg­
gje fram si finansinnstilling. Gjennom innstillinga fekk vi
klårlagt dei politiske hovudskiljelinjene, og dei ulike op­
posisjonspartia la fram sine alternative budsjett. Vi fekk
fastlagt dei økonomiske rammene på ulike politikkområ­
de, rammer som er bindande for resten av Stortingets bud­
sjettbehandling.
Den saka som vi no drøftar, gjeld løyvingar på stats­
budsjettet for rammeområde 20 Eksportkreditt, ramme­
område 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under
Finansdepartementet, enkelte garantiar under Finansde­
partementet og Nærings­ og handelsdepartementet, stats­
budsjettets 90--99­poster, kapitla som gjeld overføring til
og frå Statens pensjonsfond -- Utland og fullmakt til å ta
opp statslån. For å seie det på ein annan måte: I samband
med behandlinga av denne saka har finanskomiteen opp­
tredd som næringskomite på sitt område. Vi har vore
bundne av dei rammene som er fastsette i Budsjett­innst.
S. nr. I og i Budsjett­innst. S. nr. 1.
Generelt vil eg seie at den innstillinga som vi no be­
handlar, gir brei tilslutning til Regjeringa sine ulike for­
slag. I dei aller fleste sakene er det eit breitt fleirtal som
står bak innstillinga, mens Framstegspartiet har avvikan­
de syn i ei rekkje saker, der ein anten går mot forslaget frå
Regjeringa eller tek opp andre forslag til løyving.
Det er brei einigheit i mange saker, f.eks. når det gjeld
den økonomiske ramma for 2008 for Garanti­Instituttet
for Eksportkreditt. Derimot har Framstegspartiet i den
saka gitt uttrykk for det synet at Regjeringa bør ha full­
makt til å utvide ramma for garantiar. Når det gjeld Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre, ber dei Regjeringa kom­
me tilbake til Stortinget i samband med revidert nasjonal­
budsjett til våren med forslag om å utvide ramma for
GIEKs u­landsordning.

2007
1478 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedr. Eksportkreditt, Finansadministrasjon,
tema under Finansdepartementet, garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet mv.
Ei anna sak der det er einigheit i komiteen, gjeld Sta­
tens pensjonsfond -- Utland. Ein samrøystes komite gir
tilslutning til forslaget om å løyve 301 773 mill. kr un­
der kap. 2800 post 50 for neste år. Det er eit stort beløp
som blir sett av på statsbudsjettet til det nemnde formå­
let.
Derimot er det ueinigheit i spørsmålet om det statlege
investeringsfondet. Regjeringa foreslår å opprette eit nytt
statleg investeringsfond med eigenkapital på 2,2 milli­
ardar kr. Det er tenkt organisert som eit dotterselskap un­
der Innovasjon Noreg. Det skal vere eit eigenkapitalin­
strument og vere eit godt supplement til dei andre finansi­
elle verkemidla til Innovasjon Noreg. Formålet med det
nye fondet er at det skal vere med på å kommersialisere
globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjonar og
prosjekt. Det skal først og fremst engasjere seg i nyetable­
ringar og tilby langsiktig og risikovillig kapital.
Det er fem område som skal prioriterast i dette arbei­
det. Det er miljø, energi, reiseliv, marin sektor og maritim
sektor. Av eigenkapitalen på 2,2 milliardar kr skal ein
halv milliard brukast til investeringar i marint næringsliv.
Etter mitt syn er det forslaget som her er lagt fram, eit
godt underbygt forslag. Det fører til auka verdiskaping
ved å gjere direkte eigenkapitalinvesteringar og utøve ak­
tivt eigarskap i investeringsprosjekta.
Regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti støttar forsla­
get frå Regjeringa. Framstegspartiet uttalar at dei er skep­
tiske til forslaget som er lagt fram om investeringsfond,
og innvendinga knyter seg både til organiseringa av og
innretninga på forslaget. I staden foreslår Framstegspar­
tiet å styrkje investeringsstrategien til Argentum Fondsin­
vesteringer AS med 2,5 milliardar kr.
Når det gjeld dei to andre opposisjonspartia, nemleg
Høgre og Venstre, er dei mot forslaget om å opprette eit
nytt statleg investeringsfond. Dei uttalar at det fører til ei
uheldig styrking av eigarmakta til staten.
Så vil eg knyte nokre kommentarar til toll­ og avgifts­
etaten og til skatteetaten. I den innstillinga som finansko­
miteen har lagt fram, ser vi at Framstegspartiet går mot
innførselsmeirverdiavgifta, og dei går inn for eit system
med snudd avrekning, som dei kallar det. Framstegspar­
tiet hevdar at det vil spare staten for over 100 mill. kr, og
at det vil spare samfunnet for minst 330 mill. kr. Det for­
slaget som Framstegspartiet her legg fram, fører til ein re­
duksjon i budsjettet for toll­ og avgiftsetaten på 224 mill.
kr, eller ein reduksjon på 19,9 pst. i toll­ og avgiftsetaten
sitt driftsbudsjett. Når det gjeld skatteetaten, foreslår
Framstegspartiet ein reduksjon i budsjettet på 408 mill. kr.
Det utgjer 10,6 pst. av driftsbudsjettet.
Det er altså slik at Framstegspartiet både i finansinn­
stillinga og i sitt alternative budsjett, slik det òg kjem til
uttrykk her, har foreslått løyvingskutt som er store for dei
to nemnde etatane. Kuttet er i sin heilskap foreslått belasta
post 1 Driftsutgifter. For toll­ og avgiftsetaten ligg det i
tillegg inne eit forslag om kutt på 100 mill. kr, med bak­
grunn i eit forslag om omlegging til snudd avrekning av
innførselsmeirverdiavgift ved import av varer. Framstegs­
partiet støttar seg til ein rapport frå KPMG om temaet, og
denne rapporten konkluderer med at toll­ og avgiftsetaten
sine kostnader med den noverande ordninga er i denne
storleiken.
Ei intern arbeidsgruppe i Finansdepartementet vurder­
te saka og la fram innstillinga si for ca. eit år sidan, og ho
viste at ei omlegging til snudd avrekning ved innførsel
berre ville medføre marginale innsparingar for toll­ og av­
giftsetaten. Derfor anbefaler Regjeringa i budsjettforsla­
get sitt at innførselsmeirverdiavgifta ikkje skal leggjast
om. I sitt alternative budsjett skriv Framstegspartiet at
«reduksjonen er følgelig ikke ment å gå ut over tollvese­
nets bekjempelse av f.eks. narkotika og smugling for øv­
rig».
Eg trur at verknaden av dei forslaga som Framstegs­
partiet har lagt fram på dette feltet, definitivt ikkje lever
opp til det som dei formulerer som sin intensjon.
Det er altså slik at ca. 65 pst. av etatane sine driftsbud­
sjett består av lønsmidlar. Dei andre 35 pst. gjeld kjøp av
varer og tenester. Eit kutt i den storleiken som Framstegs­
partiet her foreslår, vil hovudsakleg måtte gjerast på løns­
utgifter, fordi andre driftsutgifter i stor grad er bundne opp
i faste kostnader, som husleigekostnader, leveranseavta­
ler, IT­drift osv. Minimum 85 pst. av Framstegspartiet
sine kutt må derfor gjerast i lønsutgiftene. Dette vil nød­
vendigvis innebere stillingsstopp og eit betydeleg omfang
av oppseiingar, i tillegg til naturleg avgang. Utgiftene vil
bl.a. føre til omstillingsavtaler, venteløn, sluttpakker etc. i
eit betydeleg omfang.
Ein stor del av etatane sine budsjett er knytte til lovpå­
lagde oppgåver som er av ein slik art at dei ikkje kan sjåast
vekk frå eller utsetjast. Dette medfører at kuttet hovudsak­
leg vil ramme kontrollaktivitetane, for det er på dette
området etatane har moglegheit til å justere aktivitetane
-- i alle fall på kort sikt.
Ein reduksjon i kontrollaktivitetane vil få svært uheldi­
ge konsekvensar på fleire område. Etatane vil bl.a. van­
skelegare kunne nå måla om å sikre korrekt fastsetjing
både av skattar og av avgifter, inklusiv avdekking av skat­
teunndragingar og annan økonomisk kriminalitet. Skatte­
etatane sine bransjekontrollar, f.eks. mot drosjenæringa,
er svært arbeidskrevjande, og etaten vil truleg ikkje ha
moglegheit til å gjennomføre større bransjekontrollar der­
som ein skal følgje Framstegspartiet sitt opplegg. Satsin­
ga på å kjempe mot skatte­ og avgiftsunndragingar i sam­
band med arbeidsinnvandring vil også bli vanskelegare å
gjennomføre.
Toll­ og avgiftsetaten sitt arbeid med å hindre ulovleg
vareførsel, under dette grensekontroll, vil også bli klart
vanskelegare. Med bakgrunn i at lovpålagde oppgåver må
gjennomførast, vil eit kutt på 224 mill. kr føre til stopp i
så godt som all kontrollverksemd i etaten. Ein sterk re­
duksjon i grensekontrollen vil auke trusselen mot samfun­
net sin tryggleik på område som narkotika, terror, organi­
sert kriminalitet, miljøfarar, matvaretryggleik, sjukdomar
og dyrehelse. Redusert kontrollaktivitet vil i tillegg få sto­
re konsekvensar for skatte­ og avigftsinntektene.
Etter mitt syn vil Framstegspartiet sitt forslag på desse
områda rokke ved viktige sider ved skatteetaten og toll­
og avgiftsetaten sitt arbeid. Derfor er det uforsvarleg å gå
inn på deira opplegg.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedr. Eksportkreditt, Finansadministrasjon,
tema under Finansdepartementet, garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet mv.
1479
2007
På grunnlag av det som her er sagt, og med basis i inn­
stillinga frå finanskomiteen, vil eg tilrå denne for Stortin­
get.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [10:16:47]: Jeg hadde egentlig
tenkt å starte med å takke saksordføreren for en objektiv
og nøytral gjennomgang av finanskomiteens innstilling.
Det holdt veldig bra, nesten helt til slutten. Fram til det siste
resonnementet til saksordføreren var det bra framlagt.
Så til det som saksordfører Sandal tar opp på slutten:
Ser ikke representanten Sandal noen sammenheng
mellom det å gjennomføre effektiviseringstiltak og det å
få en del kostnader ned? For eksempel har finanskomiteen
i en tidligere sak vært enig om å gjøre forenklinger bl.a.
når det gjelder innlevering av selvangivelse. Vi har også
nå de senere årene hatt en stor omlegging av hvordan folk
leverer inn selvangivelsen -- mer går nå elektronisk. Ser
ikke representanten Sandal noe effektiviseringspotensial i
det?
Jeg viser videre til saken vi skal behandle i Odelstinget
senere i dag om tolloven, hvor bl.a. Fremskrittspartiet og
Høyre foreslår å gi økt myndighet til Tollvesenet, noe
Tollvesenet selv sier vil være effektiviserende for måten
de jobber på. Ser man ikke at det faktisk vil være det sam­
me med disse forslagene og det å kunne effektivisere og
kutte i kostnader i disse etatene?
Reidar Sandal (A) [10:18:00]: Eg er sjølvsagt opp­
teken av at vi skal effektivisere og betre dei systema som
vi har, anten det gjeld innanfor toll­ og avgiftsetaten eller
det gjeld skatteetaten. Men ein føresetnad for å seie at ef­
fektiviseringa har positive resultat, er nettopp at dei ikkje
går til grunnleggjande angrep på det som er kjerne­ og ba­
sisaktivitetar i desse verksemdene.
Etter mi oppfatning fyller ikkje Framstegspartiet sine
forslag dette kravet når det gjeld toll­ og avgiftsetaten og
skatteetaten, og derfor rammar dei så grunnleggjande ein
del av det viktige arbeidet som skal gjerast i etatane når
det gjeld skatte­ og avgiftsunndragingar. Det er grunngi­
vinga for at eg har gitt uttrykk for sterkt kritiske oppfat­
ningar om Framstegspartiet sitt opplegg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:19:22]: Hvert
år forsøker vekslende regjeringer å innbille det norske
storting, medier og det norske folk at det ikke finnes mu­
lighet for å spare en eneste krone i offentlig administra­
sjon -- jeg gjentar: administrasjon. Denne virkelighetsbe­
skrivelsen er det kun Fremskrittspartiet og det norske folk
som ikke aksepterer -- Fremskrittspartiet fordi vi ser at det
stadig iverksettes effektiviseringstiltak i etater, tilsyn og
direktorater samtidig som antall ansatte ikke reduseres.
Man introduserer IKT over en lav sko og overfører stadig
mer av arbeidet til hver enkelt innbygger ved bruk av e­
post, Internett eller stille aksept. Til tross for dette øker
antall ansatte i offentlig administrasjon.
Det norske folk reagerer, for de arbeider i bedrifter
hvor det hele tiden er et konstant fokus på å holde antall
ansatte på et minimum, noe som gjør at bedriften tjener
penger og lønnen øker. Slike incentiver mangler i offent­
lig sektor. Mens ansatte i privat sektor har som utgangs­
punkt å tjene penger for å styrke bedriftens bunnlinje, har
offentlige etater det motsatte utgangspunktet. Offentlige
etater skal bruke opp sine penger. De skal bruke opp sine
årlige bevilgninger, og blir da ofte belønnet med enda
høyere bevilgninger neste år. Hvis de ikke bruker dem
opp, har de i hvert fall ikke behov for høyere bevilgninger.
Slik vurderes det i den offentlige sektor.
I offentlig administrasjon får alle ansatte tilnærmet like
lønnsøkninger, basert på kollektive avtaler. Dette betyr at
spisskompetanse belønnes dårlig, kreativitet og selvsten­
dig initiativ får dårlig grobunn, eksterne kontaktnett blir
ikke belønnet, samtidig som den enkelte ikke har noen fi­
nansielle incentiver til å foreslå konkrete besparelser i in­
stansen. I et slikt system er det vi politikere som må være
vaktbikkjene, hele tiden fokusere på kostnadseffektivitet
og kontinuerlig minne hverandre om at det er naboens
lønnsinntekter vi disponerer over statsbudsjettet.
Delmålet -- jeg gjentar: delmålet -- i enhver omstillings­
og effektiviseringsprosess må være at behovet for offent­
lige overføringer reduseres. Videre må vi hele tiden stille
oss spørsmålet om hvorvidt oppgaven som utføres, er en
oppgave som det offentlige bør beskjeftige seg med, eller
om oppgaven trengs å gjøres overhodet.
Jeg har selv lang erfaring med arbeid i offentlig admi­
nistrasjon, og jeg sluttet aldri å forbause meg over hvor
mye tid vi alle brukte til å informere hverandre. Ikke
minst var det mange som hadde en særdeles stor forkjær­
lighet for såkalte styringsverktøy, virksomhetsplanleg­
ging og aktivitetskalendere, for ikke snakke om skriving
av interne notater.
Muligens er det ikke helt enkelt for en statsråd å opp­
dage at det er slik det forholder seg, men jeg er rimelig
sikker på at representanter fra embetsverket som sitter på
benken der borte, kjenner seg igjen i beskrivelsen jeg gir.
En helt selvfølgelig måte å få besparelsesprosesser i
gang på er å åpne for større fleksibilitet i lønnsfastsettel­
sen i offentlig administrasjon. Det er jo underlig at det
først er når man kommer opp på ekspedisjonssjefsnivå, at
prestasjonslønn er innført, da gjennom personlige lønns­
avtaler. Dersom førstekonsulenten eller rådgiveren hadde
opplevd at det var en klar sammenheng mellom lønn og
prestasjon, ville effektiviteten, resultatene og viljen til å
stå på ha gjenspeilet dette, og behovet for antall ansatte
ville blitt redusert.
Ikke minst i dagens stramme arbeidsmarked burde Re­
gjeringen for alvor ta inn over seg det enorme potensialet
som ligger i å få folk ut av offentlig administrasjon og
over i privat virksomhet. Dette er en vinn­vinn­situasjon.
Staten kan kreve inn mindre i skatter og avgifter, samtidig
som private bedrifter får etterlengtet arbeidskraft. Dess­
verre velger Regjeringen å gå motsatt vei, nemlig å opp­
rettholde en såkalt ventelønnsordning, som med tydelig­
het viser at forståelsen for at statens penger faktisk er
lønnsinntektene til folk flest, er lik null.

Trykt 8/1 2008
2007
1480 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedr. Eksportkreditt, Finansadministrasjon,
tema under Finansdepartementet, garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet mv.
Hver gang Fremskrittspartiet bringer opp ønsket om å
redusere antall ansatte i offentlig administrasjon, forsøker
representanter fra regjeringspartiene å fremstille det som
om Fremskrittspartiet kritiserer de ansatte i sektoren, og
at vi ikke setter pris på det arbeidet de gjør.
Det er det samme meningsløse argumentet Regjerin­
gen benytter når Fremskrittspartiet kritiserer Regjerin­
gens naive innvandringspolitikk -- da er vi angivelig imot
innvandrerne, når vi ønsker å redusere overføringene til
de selvstendig næringsdrivende i landbrukssektoren -- da
er vi angivelig imot bøndene, eller når vi ønsker å nedleg­
ge Sametinget -- da er vi angivelig imot samene.
Det er selvfølgelig helt meningsløst og helt galt. I så
fall måtte man jo bruke den samme logikken hver gang de
rød­grønne satte opp en avgift som rammet befolkningen.
Det ville i så fall bety at Regjeringen følte direkte avsky
for alle andre enn dem som sykler, drikker melk, har 15
grader i stua, er fagorganisert og jobber i landbruket -- og
slik får vi jo håpe at det ikke forholder seg.
Når en privat bedrift velger å nedbemanne, betyr det
ikke at de som må forlate bedriften er udugelige. Nei, de
er ikke udugelige, de er overflødige. Bedriften klarer seg
med færre ansatte for å produsere de enhetene kundene vil
ha, og til den prisen de er villige til å betale. Fremskritts­
partiet mener det må være mulig å tenke på samme måte
i offentlig administrasjon -- uten at staten stakkarsliggjør
de overflødige ved å gi dem ventelønn og indirekte fortel­
ler disse arbeidstakerne at de ikke er i stand til å ta vare på
seg selv.
I Regjeringens forslag til bevilgninger under ramme­
område 21 finner vi at driftsbudsjettene til en rekke virk­
somheter øker markant. Eksempelvis øker driftsbudsjettet
til skatteetaten med nær 13 pst., driftsbudsjettet til Statis­
tisk sentralbyrå øker med 12 pst., og driftsbudsjettet til
Kredittilsynet øker med hele 14 pst.
Fremskrittspartiet mener det føres feil politikk, når ut­
giftene til offentlig administrasjon ligger langt høyere enn
forventet lønnsutvikling. Tvert imot mener vi denne sek­
toren bør vise nøkternhet, ikke minst i en tid da det er
kamp om arbeidskraften.
Fremskrittspartiet foreslår at budsjettet til rammeom­
råde 21 reduseres med i overkant av 1,1 milliarder kr, noe
som i snitt utgjør om lag 7 pst. av driftsutgiftene. Dette
innebærer at Fremskrittspartiet justerer for forventet
lønnsutvikling, men at vi avviser driftsøkninger utover en
slik justering.
Jeg tar med dette opp samtlige meget gode forslag i
innstillingen som Fremskrittspartiet fremmer alene eller
sammen med andre partier, og oppfordrer også de øvrige
partiene til å stemme for disse.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­Gjed­
de har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [10:26:17]: Nåværende
regjering har vektlagt å bedre kommuneøkonomien for å
få en bedre omsorgstjeneste ute i kommunene. Frem­
skrittspartiet skriver i innstillingen at de ønsker en omleg­
ging av finansieringen av helseomsorgen. Mens vi har
lagt vekt på at vi har valgt folk lokalt som best vet hvordan
det er, slik at de kan gi et best mulig tilbud, ønsker Frem­
skrittspartiet å ha en stykkprisfinansiering på helse­ og
omsorgstjenestene. Jeg vil bare spørre Fremskrittspartiets
representant: Hva skal lokalpolitikeren da gjøre -- eller
skal man ha en administrasjon som skal sørge for at stykk­
prispengene blir fordelt riktig?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:27:15]: Jeg er
glad for å få det spørsmålet. Det de lokale skal gjøre, er å
skaffe til veie de plassene som trengs i eldreomsorgen og
i skolevesenet. Det er finansieringen som skal skje gjen­
nom stykkprisfinansiering fra staten. Det er fornuftig, da
slipper man å få de uverdige tilstandene vi har i dag, og
man får lik behandling over hele landet. Det vil si at når
de eldre har behov for en omsorgsplass i et sykehjem,
kommer garantert finansieringen, som en garanti fra sta­
ten til hver enkelt bruker. Kommunen skal selvfølgelig til­
rettelegge for at disse får plass. Kvalifiseringen og vurde­
ringen av hvorvidt de trenger en plass, skjer jo også i dag.
Poenget er at det må skje et eller annet sted. Det skjer i
dag, og det skjer også i fremtiden når staten finansierer.
Det er finansieringen vi ønsker å få til staten, slik at vi ga­
ranterer at hvert enkelt eldre menneske eller hver enkelt
skole får den ordningen de fortjener.
Lars Sponheim (V) [10:28:21]: La meg først få si at
det er viktig at vi også i stortingsdebatter går opp noen yt­
tergrenser og diskuterer den typen spørsmål som Tybring­
Gjedde er flink til å reise i denne sal -- hele tiden spørsmå­
let om vi har et for stort statlig eller offentlig byråkrati, og
om det kan effektiviseres og gjøres bedre. Det henger ikke
alltid sammen med innlegg fra andre fremskrittspartire­
presentanter, som maser om flere ansatte i offentlig sektor
for å løse viktige oppgaver. Det ble ikke minst påpekt i
forbindelse med en spørretime for kort tid siden. Men det
får så være. Det er ikke det jeg først og fremst vil spørre
om. Det gjelder det samlede statlige byråkratiet, som re­
presentanten Tybring­Gjedde sier.
Etter å ha fulgt disse spørsmålene tett -- spare penger
og snu mange steiner i mange budsjettsammenhenger i
mange år -- er det over et langt tidsrom, 10--15 år, mitt inn­
trykk at statlig byråkrati i Norge er lite. Det har ikke vokst,
med to viktige unntak: Sykehussektoren har vokst betyde­
lig, og politisektoren har vokst betydelig. Det er de to sto­
re voksende statlige sektorer i Norge. Beklager Tybring­
Gjedde veksten i de to sektorene?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:29:27]: Nei, jeg
synes vi politikere skal gjøre det som er viktig, vi skal ta
de primæroppgavene vi har, og helse og skole er virkelig
noe vi skal prioritere.
Det vi diskuterer i dag, er offentlig administrasjon.
Hvis vi ser på driftsbudsjettene og økningene i disse fra
fjoråret til i år, jf. eksemplene jeg viste til fra talerstolen,
er det en økning på 12--13 pst. -- sikkert glimrende begrun­
net. Slik var også økningen i Forsvarsdepartementet den
gang jeg jobbet der. For 15--20 år siden jobbet det f.eks.

1481
14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedr. Eksportkreditt, Finansadministrasjon,
tema under Finansdepartementet, garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet mv.
S 2007--2008
2007
(Tybring­Gjedde)
fire saksbehandlere, i dag jobber det over 25 i Forsvarsde­
partementets sikkerhetspolitiske avdeling -- en slags kon­
kurrent til Utenriksdepartementet. Dette er et eksempel på
at offentlig sektor tiltar seg arbeidsfelter som det ikke er
behov for. Det er ett konkret eksempel. Jeg kan ikke gå
inn og detaljstyre hvor man skal kutte, men det er åpen­
bart at hver enkelt saksbehandler, hver enkelt sjef i offent­
lige etater hele tiden må spørre seg om de trenger å gjøre
denne oppgaven i 2008, eller om de faktisk kan slutte å
gjøre den oppgaven, ikke bare fortsette som i fjor og be
om økte bevilgninger for å klare nye lønnsøkninger til nye
ansatte. Hver enkelt ny prosess som settes i gang i det of­
fentlige, kan begrunnes på individuell basis, men når det
kollektive blir for stort og sammenhengen i offentlig sek­
tor blir for stor, da må vi stille spørsmålet: Hvor kan vi
kutte?
Marianne Aasen Agdestein (A) [10:30:48]: Jeg har,
i likhet med forrige replikant, tenkt å ta opp det samme te­
maet, effektivitetsbesparelser i offentlig sektor. Jeg synes
også det er et godt tema å diskutere, men jeg har en litt an­
nen tilnærming enn det representanten Christian Tybring­
Gjedde har. Jeg er opptatt av virkemidlene i så måte.
La oss ta sykehusene, som selvfølgelig er et viktig felt
for oss politikere. Det jeg lurer på, er: Mener Fremskritts­
partiet at det å øke offentlige budsjetter på sykehusområ­
det ikke medfører byråkrati? Er det å øke bevilgningene
blindt til kommunesektoren, til sykehussektoren og andre
offentlige sektorer et incentiv til effektivisering?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:31:40]: Det er
veldig kompliserte sammenhenger.
Jeg ser også åpenbart sammenhengen, at økte bevilg­
ninger vil føre til offentlig byråkrati. Derfor er Frem­
skrittspartiet tilhenger av mer øremerking av midlene, slik
at de ikke forsvinner i dette byråkratiet, som representan­
ten Aasen Agdestein viser til. Grunnen til det er at vi øns­
ker at midlene tilkommer eleven f.eks., altså at de tilkom­
mer den som har behov for tjenestene. Det vil redusere
byråkratiet.
Men når vi pumper inn så mye penger f.eks. i skolesek­
toren, og vi får så elendige resultater ut på den andre si­
den, er det åpenbart at noe er galt. Selvfølgelig er det noe
galt både med undervisningen, med administrasjonen og
med byråkratiet i skolesektoren. Det er ikke noen grunn til
å legge skjul på det. Nå har ikke Fremskrittspartiet sittet i
regjering, men det har representanten Aasen Agdesteins
parti gjort nesten kontinuerlig siden den annen verdens­
krig, og da må de også ta ansvaret for byråkratiet og for
den dårlige læringen som kommer ut av skoleverket.
Rolf Terje Klungland (A) [10:32:41]: Pengebruken
er jo et veldig godt argument og vanskelig for Frem­
skrittspartiet å svare på.
Men jeg skal følge opp litt i forhold til mitt første
spørsmål, for på det svarte altså representanten Tybring­
Gjedde at det var lokalpolitikerne som skulle ha ansvaret
for å finne disse plassene som staten skal betale for. Når
så lokalpolitikerne har funnet de plassene, skal de i all ho­
vedsak være i privat drift, sier Fremskrittspartiet. Det skal
baseres på anbudsprinsippet. Er det da lokalpolitikerne
som også skal sitte og se på anbudspapirene og se på hvor­
dan de skal føres? Hva legger egentlig Tybring­Gjedde og
Fremskrittspartiet i lokalpolitikk, hvis det er slik at lokal­
politikerne bare skal finne nye plasser med hensyn til el­
dreomsorgen, og ikke skal kunne foreta politiske priorite­
ringer i kommunen, fordi plassene er statlig finansiert al­
likevel?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:33:46]: Når
man har stykkprisfinansiering, vet hver enkelt bruker hva
man har å benytte seg av. Da får man reell konkurranse,
f.eks. i eldreomsorgen, slik det er i Oslo i dag, hvor man
har konkurranse mellom private organisasjoner og kom­
munal sektor. Hvis kommunen leverer den beste tjenes­
ten, den mest kvalitetssikre tjenesten og samtidig den ri­
meligste tjenesten, er selvfølgelig kommunen konkurran­
sedyktig. Det skaper incentiver.
Jeg er overbevist om at representanten Klungland, fra
han var liten gutt, var med og konkurrerte og prøvde å vin­
ne hele tiden. Det er en del av det man gjør fra man er li­
ten, til man er stor. Men plutselig, når man kommer til of­
fentlig sektor, skal det ikke være noen konkurranse mer.
Det tror ikke Fremskrittspartiet på. Konkurranse er sunt,
også i offentlig sektor. På alle andre sektorer er konkur­
ranse sunt. Man får den beste prisen og den beste kvalite­
ten. Kommunen skal skaffe plasser til veie for de eldre, og
kommunen skal selvfølgelig tilrettelegge for skoleplasser
for elevene. Men det er finansieringen som skal komme
fra staten. Den er garantert, og så slipper man å krangle
om det i forbindelse med kommunebudsjettene og kutte
på de områdene som er viktigst, nemlig eldre, helse og
skole.
Presidenten: Replikkordskifte er omme.
Jan Tore Sanner (H) [10:35:10]: Alle de sakene
som man nå forsøker å dra opp debatt om, og som også
fremgår av innstillingen, ble belyst og diskutert i finans­
innstillingen, så jeg har ikke behov for annet enn å vise til
den og ta opp de forslag hvor Høyre enten er medforslags­
stiller eller har forslag alene.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp de forslag han refererte til.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:35:41]: Vi hadde jo
julelunsj i finanskomiteen i går. Jeg skjønner at den har
gitt god næring for enkelte til å dra opp mange store og
brede debatter.
Undertegnede har ikke tenkt å gjøre det. Jeg vil kun be­
merke at i den debatten vi nå har, vil jeg ta opp de forsla­
gene Kristelig Folkeparti har fremmet enten sammen med
andre partier eller alene. Jeg vil bare nevne hvilke områ­
der det dreier seg om. Det gjelder i stor grad fondene, Kul­
turminnefondet, Forskningsfondet og Energifondet, samt
det forslaget som går på GIEK og ønsket om at Regjerin­
Forhandlinger i Stortinget nr. 99
99

2007
1482 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedr. Eksportkreditt, Finansadministrasjon,
tema under Finansdepartementet, garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet mv.
gen kommer tilbake i revidert med en utvidet ramme for
den ordningen.
Avslutningsvis vil jeg bare bemerke at opposisjonen
har en merknad knyttet til Kredittilsynet, hvor vi anmoder
om at Regjeringen, i forbindelse med framleggelsen av
kredittmeldingen, også ser litt nærmere på Kredittilsynets
kontrollvirksomhet når det gjelder aktørene i finansmar­
kedet. Vi kjenner jo alle til den situasjonen vi har hatt de
siste ukene, knyttet til et spesielt selskap. Jeg tror nok alle
har behov for å se på tilsynene. De skal jo ikke drive noen
produktkontroll som sådan, men vi må se på i hvilken
grad fordelingen av arbeidsoppgavene er slik at man kom­
mer inn i etterkant og gransker, kontra det å ha et løpende
tilsyn og kunne sette foten ned før alvorlige ting skjer. Vi
har jo sett at tilsynene i en spesiell inkassorelatert sak nå
har varslet en inndragning av autorisasjon.
Det er ikke tid for å felle noen dom over verken det ene
eller andre her, men jeg har bare lyst til å si at jeg tror det
for allmennheten vil være av stor interesse å få vite hvilke
vurderinger også Regjeringen har av dette. Vi ser gjerne
at det kommer i kredittmeldingen.
Jeg tar opp de forslagene jeg refererte til.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [10:38:36]: Jeg følte be­
hov for å ta denne replikken på grunn av den påstanden re­
presentanten Syversen kom med i starten av sitt innlegg.
Jeg vil spørre ham om hva han mener, og hva han snakker
om. Er det en person, eller er det en sak? Eller er det slik
at når et politisk parti skriver lange merknader i en innstil­
ling, så skal det ikke være mulighet for å stille spørsmål
om det?
La meg si som den tidligere Høyre­kongen fra Roga­
land, Rettedal, sa, at høflighet er en selvfølge, selv om
man ikke skal bry seg med å bli glad i folk som en ikke
kan ha noe med.
Jeg ønsker at Kristelig Folkepartis representant her sier
hva han mente med det han sa i starten av sitt innlegg. Er
det feil å stille spørsmål til Fremskrittspartiet angående
deres merknader?
Hans Olav Syversen (KrF) [10:39:34]: Nei, det er
det ikke. Det var bare forsøksvis en humoristisk tilnær­
ming til den debatten vi har i dag, som vel noen av oss
trodde skulle bli noe kortere enn den åpenbart blir. Klung­
land vet godt at han kan be om ordet til replikker så mye
han vil, og jeg skal med glede lytte til dem og svare på
dem. Det kan han være helt sikker på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:40:17]: Vi behandler
i dag mange temaer under Finansdepartementets direkte
ansvarsområde som departement, og jeg vil bare gå inn på
noen sentrale områder.
Først til det statlige investeringsfondet. Fra Senterpar­
tiets side er vi glad for at Regjeringa har fått det på plass.
Det er en oppfølging av Regjeringas løfter om en mer ak­
tiv næringspolitikk. Vi er glad for at vi nå altså har fått et
investeringsselskap med en kapital på 2,2 milliarder kr.
Selskapet skal gå inn på eiersiden og utøve aktivt eier­
skap. Det skal være både kommersielt og strategisk. Gjen­
nom det skal staten sikre langsiktig risikovillig kapital, og
det er knyttet til primært nyetableringer. Eierandelen kan
være fra 5--49 pst., altså en svært sentral eier.
Av områdene som er pekt ut, er det fra Senterpartiets
side grunn til å fokusere spesielt på energiområdet og kli­
ma­ og miljøperspektivet. Jeg vil benytte anledningen til
å peke på et område hvor selskapet i høyeste grad bør
være aktuelt. Vi har den brede forståelsen i denne sal at
det ikke er etisk forsvarlig å produsere biodrivstoff på
matvarer i Norge. Det er vel en holdning at det heller ikke
er noe å ettertrakte at det skjer slik produksjon ute. Ennå
er det ikke satt i gang kommersiell drift av biodrivstoff på
annet enn matvarer, og det er derfor behov for å se på mu­
lighetene for om ikke Norge bør kunne ta en lederrolle i
forhold til å utvikle det som på fint kalles annen genera­
sjons biodrivstoff, eller som på mitt språk enkelt kan kal­
les tømmerdiesel. Det har langsiktige perspektiver og en
teknologiutvikling i særklasse i seg. Jeg vil si at den ut­
fordring som norsk næringsliv på dette området står over­
for, i høyeste grad er et aktuelt område hvor statens inves­
teringsselskap bør kunne være et aktuelt virkemiddel.
Når det så gjelder organisering av skatteetaten og kom­
munal skatteoppkreving, er det viktig for Senterpartiet og
Regjeringa å legge vekt på at den skatteoppkrevingen skal
ligge hos kommunene, som i dag. På samme måte er det
også uaktuell politikk fra Senterpartiets side å tiltre Inn­
krevingsutvalgets forslag om at kommunale fordringer
skal overføres til en statlig ordning. Bakgrunnen for det er
at dagens system fungerer jevnt over bra og sikrer den
nødvendige nærhet og tilknytning til kommunens øvrige
ansvarsområder.
Konkursen i Terra Securities har også satt statens til­
synsorganer i fokus, enten det er Kredittilsynet eller Øko­
krim som har en rolle dersom det skjer noe kriminelt. Kre­
dittilsynet gjorde jobben sin ved at de tok fra Terra Secu­
rities konsesjonen. Saken viser at det som selges av verdi­
papirer, blir mer og mer komplisert og uoversiktlig, for å
si det forsiktig. Samtidig er det en økende internasjonal fi­
nansiell ustabilitet, og det er store tap i finansinstitusjonene.
Det er ikke bare i USA og Storbritannia, man har det, men
i Sveits og også i Norge. Tilsyn og oppfølging av den ak­
tiviteten må få økt fokus, og Kredittilsynet må få økt slag­
kraft. På statsbudsjettets område er det Økokrim som må
få langt større økonomisk mulighet til å sikre en rettferdig
konkurranse i finansmarkedet. Selskap som skaffer seg
konkurransefortrinn ved å bevege seg utover loven, må
følges opp langt sterkere. Det er helt sentralt for et effek­
tivt, konkurrerende marked.
I det vi behandler i dag, inngår betydelige kjøp av kli­
makvoter internasjonalt. Det er et nødvendig tiltak, men
viktigst er hva vi gjør her hjemme, gjennom overgangen
til fornybar energi, energieffektivisering og fangst av kar­

14. des. -- Voteringer 1483
2007
bondioksid fra gasskraftverk. Jeg vil nok en gang under­
streke at disse utfordringene krever et skifte i tenkning, et
paradigmeskifte, som vil innebære store kostnader på kort
sikt for at vi skal få store inntekter på lengre sikt. Det er
en problemstilling som i langt større grad må gjennomsy­
re Finansdepartementets praktiske politikk framover, der­
som vi skal bli troverdige også internasjonalt.
Til slutt: Fremskrittspartiet har et forslag om å fjerne
toll på varer fra u­land. En nevner behendig ikke hvilke u­
land det gjelder, men sentrale u­land i en slik sammen­
heng er jo Brasil og Argentina, for her er det jamt over toll
på matvarer. Det som da er et hovedpoeng, som Frem­
skrittspartiet underslår, er at en ved å fjerne ensidig nasjo­
nal toll på varer fra u­land river vekk mulighetene for eks­
port til Norge fra de virkelige u­land, de såkalt minst utvik­
lede land, de som av FN også er definert som MUL­land.
Det er sjølsagt argumentet for at vi fra Senterpartiets side
ikke ser noen grunn til å støtte et slikt forslag, og vi er
svært tilfreds med at Fremskrittspartiet står alene om det
forslaget her i dag.
Lars Sponheim (V) [10:46:18]: For dem som ikke
har satt seg inn i den innstillingen vi behandler her i dag,
kan debatten virke noe forvirrende med hensyn til hva sa­
ken handler om. Men det er litt typisk, for med en sak hvor
det er samlet mye forskjellig, fra en komite som arbeider
med overordnede spørsmål, så inviteres det i grunnen til
at man kan diskutere hva man vil og det har en viss rele­
vans til det som står i innstillingen.
Det er nok også bakgrunnen for at debatten kan reise
svært ulike problemstillinger på kort tid. Man kan snakke
om alt og ingenting. Jeg kommer til å foretrekke det siste.
(Munterhet i salen) Jeg vil bruke tiden min til å ta opp det
forslaget jeg har reist i innstillingen.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1484)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstilt:
I
§ 52 annet ledd annet punktum skal lyde:
Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke stilles i tids­
rommet 1. juli -- 14. august.
§ 53 nr. 1 første punktum skal lyde:
Stortinget har i alminnelighet spørretime hver onsdag
kl. 10.00, først muntlig spørretime, deretter ordinær spør­
retime.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2008.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidentskapet hadde innstilt:
Med virkning fra 1. oktober 2007 fastsettes lønnen for
Høyesteretts medlemmer slik:
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I
Som medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks
representantskap velges for tidsrommet 1. januar 2008­
31. desember 2011:
Medlemmer:
1. Terje Onstad, Bergen.
2. Eva Karin Gråberg. Rauma.
3. Tom Thoresen, Fredrikstad.
4. Tormod Andreassen, Åsgårdstrand.
5. Gunvor Ulstein, Ulsteinvik.
6. Runbjørg Bremset Hansen, Nærøy.
7. Kåre Harila, Vestre Jakobselv.
8. Ivar B. Prestbakmo, Sjøvegan.
Varamedlemmer:
For Onstad: Anne Grethe Kvernrød, Melhus.
For Gråberg: Jan Elvheim, Harstad.
For Thoresen: Hans Kolstad, Hamar.
For Andreassen: Bjørn Lødemel, Hornindal.
For Ulstein: Beate Bø Nilsen, Sortland.
For Bremset Hansen: Camilla Bakken Øvald, Oslo.
For Harila: Liv Sandven, Trondheim.
For Prestbakmo: Torunn Hovde Kaasa, Tuddal.
II
Som leder og nestleder til Norges Banks representant­
skap velges for tidsrommet 1. januar 2008­ 31. desember
2009:
Mary Kvidal, Vikhamar, leder.
Frank Sve, Stranda, nestleder.
Høyesterettsjustitiarius .................. kr 1 450 000 pr. år
Høyesterettsdommere .................... kr 1 250 000 pr. år

2007
1484 14. des. -- Voteringer
III
Som medlem og varamedlem til Norges Banks repre­
sentantskap med funksjonstid til 31. desember 2009 vel­
ges:
Erland Vestli, Nittedal, velges som medlem istedenfor
Liv Røssland.
Tone Liljeroth, Skedsmo, erstatter Erland Vestli som
personlig varamedlem for Frank Sve.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Christian Tybring­Gjedde på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Christian Tybring­Gjedde på vegne
av Fremskrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 4 og 5, fra Christian Tybring­Gjedde på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 6, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
-- forslag nr. 7, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 8, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 9, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre
Det voteres først over forslag nr. 9, fra Venstre. Forsla­
get lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 94 mot 8 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.55.38)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 8, fra
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.55.55)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Kriste­
lig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
89 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.56.11)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner
5999 Statslånemidler
90 Lån ........................................................................................................................... 56 889 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ............................................................................................................ 31 000 000 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95 Energifondet, fondskapital ...................................................................................... 20 000 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån ........................................................................................................................... 60 089 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
1432 Norsk kulturminnefond
90 Fondskapital ........................................................................................................... 200 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ............................................................................................................ 26 000 000 000
1325 Vegfond
95 Vegfond .................................................................................................................. 20 000 000 000»

14. des. -- Voteringer 1485
2007
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 89 mot 11 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.56.28)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4 og
5, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 4 lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget slutter seg til tilrådingens forslag om
garantifullmakter for GIEK jf. kap. 11 vedtak AII med
følgende endringer:
Punkt 1 skal lyde:
a. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye
garantier og gammelt ansvar på 60 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor
Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel
alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne
sted innenfor de rammer som «Arrangement on Offi­
cially Supported Export Credits» setter. Alminnelig
garantiordning skal drives i balanse på lang sikt.
Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedta­
ket.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.56.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 74
mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.57.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i for­
bindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 med for­
slag om å øke rammen for GIEKs u­landsordning til
3 mrd. kroner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.57.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner
967 Investeringsselskap
90 Egenkapitalinnskudd .............................................................................................. 2 500 000 000
1320 Statens vegvesen
95 (NY POST) Infrastrukturfond ................................................................................ 60 000 000 000
1432 Norsk kulturminnefond
90 Fondskapital ........................................................................................................... 100 000 000
1830 Forskning
95 (NY POST) Fond for energi­ og petroleumsforskning .......................................... 10 000 000 000
3670 Nasjonale minoriteter
90 (NY POST) Avvikling av Romanifolkets fond ...................................................... 75 000 000
3680 Sametinget
90 (NY POST) Avvikling av Samefolkets fond .......................................................... 75 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .......................................................................................................................... 129 039 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ...................................................................................................... 40 000 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95 Energifondet, fondskapital ................................................................................ 10 000 000 000»

2007
1486 14. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.57.58)
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 20
(Eksportkreditt)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan gi:
1. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye
garantier og gammelt ansvar på 50 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor
Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel
alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne
sted innenfor de rammer som «Arrangement on Offi­
cially Supported Export Credits» setter. Alminnelig
garantiordning skal drives i balanse på lang sikt.
Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
2. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye
garantier og gammelt ansvar på 2 100 mill. kroner ved
eksport til og investeringer i utviklingsland, men like­
vel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til
enhver tid innestående beløp på ordningens grunn­
fond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de
rammer som "Arrangement on Officially Supported
Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i
balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet.
Nærings­ og handelsdepartementet kan i samråd med
Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om
gjennomføringen av dette vedtaket.
3. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye
tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved
byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordnin­
gen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og
handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser
om gjennomføringen av dette vedtaket.
B. Rammeområde 21
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond ............................................ ­49 500 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 49 500 000 0
Totale utgifter ...................................................... 0
I n n t e k t e r
5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ... 437 300 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for
utviklingsland ...................................................... 66 600 000
Totale inntekter ................................................... 503 900 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet
1 Driftsutgifter .................................................................................... 251 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................................. 34 500 000
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ...................................... 11 800 000
1602 Kredittilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................................... 209 500 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter .................................................................................... 1 136 900 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 102 000 000

14. des. -- Voteringer 1487
2007
1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 3 860 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 105 800 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres .................................................. 65 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 48 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 440 800 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................... 170 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 10 200 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................... 17 200 000
1631 Senter for statlig økonomistyring
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 268 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................... 37 300 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning,
overslagsbevilgning .......................................................................... 10 300 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning .. 1 295 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 239 200 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ................................................ 4 300 000
1638 Kjøp av klimakvoter
1 Driftsutgifter, kan overføres ............................................................. 10 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................... 505 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 29 400 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslags­
bevilgning ......................................................................................... 17 330 100 000
Totale utgifter ................................................................................... 36 482 600 000
I n n t e k t e r
4600 Finansdepartementet
2 Diverse refusjoner ............................................................................ 1 000 000
85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ............................................... 11 800 000
4602 Kredittilsynet
2 Refusjoner ......................................................................................... 1 400 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Ekspedisjonsgebyr ............................................................................ 6 500 000
2 Andre inntekter ................................................................................. 2 200 000
3 Refunderte pante­ og tinglysingsgebyrer .......................................... 1 200 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner .......................................................... 260 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr .......................................... 21 700 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
1488 14. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan:
1.
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på
kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle
driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinn­
tektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2
Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008
kan inngå avtaler om kjøp av:
1. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto­mekanismene,
for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly,
2 Andre inntekter ................................................................................ 27 900 000
5 Gebyr for utleggsforretninger .......................................................... 14 800 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ............................................. 2 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå
1 Salgsinntekter ................................................................................... 300 000
2 Oppdragsinntekter ............................................................................ 170 000 000
85 Tvangsmulkt .................................................................................... 6 500 000
4631 Senter for statlig økonomistyring
1 Økonomitjenester ............................................................................. 43 000 000
4634 Statens innkrevingssentral
2 Refusjoner ........................................................................................ 30 200 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning .......................... 150 000 000
86 Bøter, inndragninger ........................................................................ 1 170 000 000
87 Vegadministrasjonsgebyr ................................................................. 55 000 000
88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret .......................................... 120 000 000
4638 Salg av klimakvoter
1 Salgsinntekter ................................................................................... 1 920 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger .................................................................................. 450 181 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital .......................................................... 54 586 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ....................................... 6 996 100 000
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta .................... 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer .......................................................... 1 450 100 000
83 Av alminnelige fordringer ................................................................ 100 000 000
84 Av driftskreditt til statsbedrifter ....................................................... 385 000 000
Totale inntekter ................................................................................ 13 452 467 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 ................................................................................................. kap. 4600 post 2
kap. 1602 post 1 ................................................................................................. kap. 4602 post 2
kap. 1610 post 1 ................................................................................................. kap. 4610 post 1
kap. 1618 post 1 ................................................................................................. kap. 4618 post 2
kap. 1631 post 1 ................................................................................................. kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1634 post 1 ................................................................................................. kap. 4634 post 2

14. des. -- Voteringer 1489
2007
for inntil 12,5 mill. kroner utover gitt bevilgning
under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsut­
gifter.
2. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto­mekanismene
utover gitt bevilgning for inntil 3 600 mill. kroner
under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesi­
elle driftsutgifter.
IV
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008
kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er om­
talt i St.prp. nr. 1 (2007­2008) under kap. 1610 Toll­ og
avgiftsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli­
kehold, og kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT­pro­
sjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VI
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2008 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,8 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap.
1610 Toll­ og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap.
1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilpos­
teringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 i
enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­
skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder
tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­
skyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende
års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VIII
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23­10, gis med
61 817 262 000 kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 10.58.23)
Videre var innstilt:
C. Statens pensjonsfond -- Utland
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2800 Statens pensjonsfond -- Utland
50 Overføring til fondet ................................................................... 301 773 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 301 773 000 000
I n n t e k t e r
5800 Statens pensjonsfond -- Utland
50 Overføring fra fondet .................................................................. 36 418 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 36 418 000 000

2007
1490 14. des. -- Voteringer
D. Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
100 Utenriksdepartementet
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn .............. 360 000
161 Næringsutvikling
95 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland ........................................................................... 341 250 000
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ............................................................................... 6 000 000 000
732 Regionale helseforetak
91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning ........... 330 000 000
921 Statlig investeringsfond
95 Egenkapital ................................................................................. 2 200 000 000
1544 Boliglån for statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 1 300 000 000
1600 Finansdepartementet
96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet ..................................... 20 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ............. 100 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning .... 19 431 700 000
2412 Den norske stats husbank
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning .................................... 11 012 000 000
2421 Innovasjon Norge
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging .... 34 900 000 000
2426 SIVA SF
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 100 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 75 635 410 000
I n n t e k t e r
3100 Utenriksdepartementet
90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet ....................................... 318 000
3732 Regionale helseforetak
90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007 ....................................... 400 000 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap
96 Salg av aksjer .............................................................................. 10 000 000
4312 Oslo Lufthavn AS
90 Avdrag på lån ............................................................................. 388 800 000

14. des. -- Voteringer 1491
2007
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2008
kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksde­
partementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som
ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle trans­
portselskaper ved evakuering av norske borgere i krise­
rammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de
betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i statsbudsjettet for 2008 kan utgiftsføre uten
bevilgning:
1. inntil 250 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som
forskudd på rammetilskudd for 2009 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd
som forskudd på rammetilskudd for 2009 til fylkes­
kommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2008 kan gi til­
sagn om lån for 13 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i
2008 og senere år.
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan foreta utbetalinger til Garanti­ institut­
tet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning be­
hovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen
innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for ny SUS/Baltikum­ordning skal ikke over­
stige 20 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti­ instituttet for
eksportkreditt, post 90 Utbetaling iflg. Trekkfullmakt
-- ny SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for byggelånsgarantiordning skal ikke over­
stige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkf­
ullmakten posteres under kap. 2460 Garanti­instituttet
for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. Trekkfull­
makt -- byggelånsgarantiordning.
4322 Svinesundsforbindelsen AS
90 Avdrag på lån ............................................................................. 24 000 000
4355 Baneservice AS
90 Avdrag på lån ............................................................................. 38 300 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
90 Lån til boligformål ..................................................................... 2 835 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
90 Avdrag og renter ........................................................................ 10 549 700 000
91 Tap og avskrivninger ................................................................. 504 600 000
93 Omgjøring av studielån til stipend ............................................. 4 253 900 000
5312 Den norske stats husbank
90 Avdrag ........................................................................................ 9 369 000 000
5325 Innovasjon Norge
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................ 35 100 000 000
5326 SIVA SF
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................ 100 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer .............................................................. 4 957 000
5999 Statslånemidler
90 Lån ............................................................................................. 14 889 000 000
Totale inntekter .......................................................................... 75 635 410 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 8/1 2008
2007
1492 14. des. -- Referat
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
også her ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 80 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 10.58.50)
Videre var innstilt:
E. Statslånefullmakter
I
Nye langsiktige innanlandske statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lang­
siktige innanlandske statslån til eit beløp av 40 000 mill.
kroner i 2008.
II
Uteståande kortsiktige marknadslån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 80 000
mill. kroner.
III
Innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar
og statlege fond
Finansdepartementet får fullmakt til å ta imot innskot i
form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond, og
frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å
passere likviditet som kontolån til staten.
IV
Rentebyteavtaler og tilsvarande derivatavtaler
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rentebyte­
avtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareførd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.