11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1243
2007
Møte tirsdag den 11. desember 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 31):
1. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og
handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte ka­
pitler under Fornyings­ og administrasjonsdeparte­
mentet (rammeområdene 9, 10 og 11)
(Budsjett­innst. S. nr. 8 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2007­
2008))
2. Innstilling fra næringskomiteen om statens eierskap i
Aker Holding AS
(Innst. S. nr. 54 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 88 (2006­
2007))
3. Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats­
budsjettet for 2007 under Landbruks­ og matdeparte­
mentet
(Innst. S. nr. 75 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 14 (2007­
2008))
4. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 5. desember 2007 (jf.
Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen å videreføre dagens
organisering av veterinærtjenester.»
5. Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2007 under Nærings­ og handelsdepar­
tementet
(Innst. S. nr. 73 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 15 (2007­
2008), unntatt kap. 2426, 5326 og 5613)
6. Innstilling fra næringskomiteen om endring i stats­
budsjettet for 2007 under Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 74 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 6 (2007­
2008) kap. 1550)
7. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Næ­
rings­ og handelsdepartementet
(Innst. S. nr. 83 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 15 (2007­
2008) kap. 2426, 5326 og 5613)
8. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Forny­
ings­ og administrasjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 81 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 6 (2007­
2008) unntatt. kap. 1550)
9. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldin­
gar for 2006
(Innst. S. nr. 42 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 5 (2007­
2008))
10. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Kom­
munal­ og regionaldepartementet
(Innst. S. nr. 84 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 13 (2007­
2008))
11. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet
(Innst. S. nr. 82 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 12 (2007­
2008) kap. 650, 651, 683, 690, 691, 3651, 3680 og
3690)
12. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedrø­
rende kapitler under Finansdepartementet, Forny­
ings­ og administrasjonsdepartementet, Kommunal­
og regionaldepartementet, Nærings­ og handelsde­
partementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartemen­
tet (rammeområdene 1 og 6)
(Budsjett­innst. S. nr. 5 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008))
13. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet, Land­
bruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet (rammeom­
rådene 9, 10 og 11) (Budsjett­innst. S. nr. 8 (2007­
2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 3 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
5 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet
45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 mi­
nutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig
Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og
Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­
nenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:02:20): Vår opp­
gåve som næringspolitikarar er å føre ein politikk som au­
kar verdiskapinga. Det gjer Regjeringa, som satsar på ein
god og aktiv næringspolitikk. Mellom anna er Nærings­ og
handelsdepartementet ein av budsjettvinnarane neste år.
Regjeringa satsar der me er gode. Eitt døme er maritim
sektor. No innfører me Europas beste skatteregime for
norske reiarlag, satsar på miljø innanfor skipsfarten og vi­
darefører nettolønsordninga for sjøfolk. Dette er nokre av
tiltaka i Regjeringas maritime strategi. Nesten 2 milli­
ardar kr blir løyvde til denne sektoren neste år.
Reiselivet er eit anna område som det vil bli satsa på.
Eg er glad for at det er tverrpolitisk einigheit om at det må
satsast på reiseliv, som er ei av verdas raskast veksande
næringar, der Noreg har store utviklingsmoglegheiter.

2007
1244 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
215 mill. kr til profilering av reiselivsnæringane neste år
er rekordhøgt. Eg ser fram til den nasjonale strategien for
reiseliv som skal leggjast fram om få dagar.
Ein ansvarleg økonomisk politikk er alfa og omega for
næringslivet. Ein stabil kronekurs og ei renteutvikling i
tråd med prognosane er gode rammevilkår for norsk næ­
ringsliv. Ved å etablere eit nytt statleg investeringsfond på
2,2 milliardar kr, der 500 mill. kr skal øyremerkjast sat­
singar i maritim sektor, får me ein ny reiskap for nærings­
utvikling gjennom å utøve eit aktivt eigarskap i framtids­
retta prosjekt. Fondet skal tilby langsiktig og risikovillig
kapital -- primært til nyetableringar. Vidare skal fondet fo­
kusere spesielt på dei fem satsingsområda som er omtalte
i Soria Moria­erklæringa, og då særskilt på klima­ og mil­
jøprosjekt. Ved denne fondsetableringa får me ein reiskap
der staten kan bruke sin kapitalstyrke til å utvikle nye ar­
beidsplassar og sikre at verdiskapinga skjer med forank­
ring her i landet.
Nordområda er det viktigaste satsingsområdet i fram­
tida. Regjeringas nordområdestrategi legg m.a. til rette for
at me skal kunne realisere dei næringspolitiske mogleg­
heitene som ligg i nord. Det er viktig at me legg opp til ein
berekraftig vekst, med vekt på verdiskaping og godt nabo­
skap over landegrensene. Her vil det òg vere behov for eit
nært og godt samarbeid mellom forskingsinstitusjonane
og næringslivet. Energi og fiskeri er sentrale område for
næringsutvikling i nord. Andre politikkområde som det er
viktig å utvikle, er reiseliv og teknologi innanfor rom­
verksemd. Forskingsrådet og Innovasjon Noreg er viktige
partnarar i dette arbeidet, og Regjeringa har løyvd meir
midlar enn nokon gong til desse institusjonane.
Nær 2 milliardar kr blir sette av til næringsretta fors­
king neste år. Det er ganske påfallande å høyre opposisjo­
nens kritikk av manglande forskingsinnsats. Dei påståtte
kutta dei kritiserer oss for, tek ikkje utgangspunkt i reelle
eller vedtekne budsjett. Regjeringas forslag til statsbud­
sjett fortel at det er ei kraftig satsing på dette området.
Forsking og utvikling er heilt avgjerande innanfor viktige
område som klima­ og miljøtiltak. Mongstad er eit godt
eksempel å trekkje fram for å vise til at utvikling av
miljøteknologi medverkar til omstilling og innovasjon på
ein god måte. Eit anna eksempel er det planlagde gass­
kraftverket på Kårstø, der norske aktørar skal konkurrere
med internasjonale selskap om å utvikle best mogleg
reinseteknologi.
For kort tid sidan vedtok Stortinget at Noreg skal delta
i EUs program for konkurranseevne og innovasjon, CIP.
Gjennom dette programmet vil norske bedrifter få betre
tilgang til kapital, marknader og samarbeidsprosjekt i Eu­
ropa. Regjeringa er oppteken av at Noreg skal få mest
mogleg igjen for deltakinga, og gjer framlegg om å løyve
80 mill. kr i 2008. Dette er både ein aktiv næringspolitikk
og ein aktiv europapolitikk.
Den 1. januar 2008 er ein dato som alle bedrifter kan
gle seg til. Det er ikkje berre ein ny dag i eit nytt år, dette
er også den datoen norsk patentpolitikk tiltrer Den euro­
peiske patentkonvensjonen, EPC. Det er all grunn til å
stille seg i gratulantanes rekkjer. Dette vil gjere norsk pa­
tentpolitikk betre og enklare å halde seg til for norske be­
drifter.
Gjennom behandlinga av eigarskapsmeldinga tidlega­
re i år blei det knesett viktige prinsipp om kva slags ei­
garskapspolitikk me ønskjer å gjennomføre. Ei oppføl­
ging av dette er statens oppkjøp av 30 pst. av aksjane i
Aker Holding AS. Dette vil sikre ein langsiktig industriell
eigarskap og norsk forankring i Aker Kværner. Ikkje
minst vil me ta vare på den kompetansen som Aker Kvær­
ner har bygd opp gjennom mange år. I saker som dette
kjem skiljelinjene mellom dei forskjellige partia godt til
syne. Til dømes stemmer både Høgre og Venstre mot det­
te oppkjøpet. Men det er ei sak me kjem tilbake til seinare
i dag.
Når det gjeld leiarløner i deleigde selskap, har Regje­
ringa laga retningslinjer som inneber at staten vil stemme
imot bruk av opsjonar og andre opsjonsliknande ordnin­
gar. Òg dette vitnar om ein ny kurs innan offentleg eigar­
skap. Påstandar om at staten ikkje har ein aktiv ei­
garskapspolitikk blir dermed feil.
Jord­ og skogbruk representerer ein relativt høg del av
sysselsette her i landet. Kva slags landbrukspolitikk som
blir ført sentralt, er av stor betyding for dei ulike regiona­
ne rundt omkring i landet. Sjølv om det er ulike syn på da­
gens landbrukspolitikk og overføringar til denne næringa,
ser eg det som heilt avgjerande for Regjeringas politikk at
ein styrkjer distriktsprofilen, og at me m.a. fokuserer på
rammevilkåra for familiebruka.
Odelslova og konsesjonslova er reiskap i kampen for å
sikre busetjing, og er samtidig gode verkemiddel for at ut­
flytta ungdom finn vegen tilbake til sin heimstad. Ofte vil
det vere slik at desse unge har reist ut for å skaffe seg ein
kompetanse i form av høgare utdanning, og ein god kom­
petanse er viktig å ta med seg heim att når dei skal ta over
familiebruka.
Mykje av den velstanden me har her i landet, er tufta
på det som kjem frå havet. Fiskeressursane er fellesska­
pen sin eigedom, og det er viktig at me fører ein fiskeri­
politikk som sikrar at skattlegginga av desse ressursane er
berekraftig. Det er òg viktig at verdiskapinga kjem kyst­
samfunn som er avhengige av fiskeri, til gode. Regjeringa
følgjer opp dette med ei rekkje løyvingar over budsjettet,
t.d. gjennom ei styrking av Fiskeridirektoratet som ei vi­
dare opptrapping av innsatsen mot ulovleg, uregulert og
urapportert fiske.
Staten må ta ansvar for å sikre ein effektiv infrastruk­
tur. Det må vere ein heilskapleg og effektiv samferdsels­
politikk, med midlar nok til drift og vedlikehald av vegar
samt til å sikre breiband til alle delar av landet.
Norsk industri må vidare vere sikra nok energi til ein
konkurransedyktig pris innanfor EØS­regelverket. Og me
må vere villige til å ta gassen i bruk i Noreg.
Eg er tilfreds med at Regjeringa tek tak i rammevilkåra
for kraftforedlande industri. Arbeidet har høg prioritet.
Me skal vidare vere best på miljø i verda. Og det er det
mogleg å vere samtidig som me utnyttar oljen og gassen
til industrielle formål. Styresmaktene har over mange år
stilt miljøkrav til bedriftene, noko som gjev norske bedrif­

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1245
2007
ter ein konkurransefordel i ein stadig sterkare global kon­
kurranse.
Det norske kunnskapssamfunnet krev eit solid utdan­
ningssystem som gjev alle like moglegheiter og kontinu­
erleg kompetanseoppbygging. Noregs fordel er stor øko­
nomisk handlefridom, stor kunnskapsbase og ei høgt ut­
danna befolkning, med ein stor del yrkesaktive kvinner.
Me har stor tilgang på naturressursar, stor tilgang på råva­
rer og på energi samt eineståande kompetanseklyngjer
innan viktige område. Dette gjev oss konkurransefordelar
som Arbeidarpartiet ikkje vil skusle bort, men utnytte
-- noko som dette budsjettet for neste år er eit godt bevis på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:12:27]: Ar­
beiderpartiet er det store, og skal i så måte være det føren­
de, partiet i dette regjeringssamarbeidet. Hvis vi ser på
landbrukspolitikken, har Arbeiderpartiet tidligere hatt
landbruksministre som har vært villige til å foreta refor­
mer i landbrukspolitikken. Tidligere landbruksminister
Øyangen er et godt eksempel på det.
Så langt i denne stortingsperioden har Arbeiderpartiet
vært fraværende i landbrukspolitikken. Arbeiderpartiets
reformvilje i landbrukspolitikken har vært helt usynlig, og
man har gitt bort landbrukspolitikken til de konservative
kreftene i Senterpartiet.
Nå har jeg fått med meg at Arbeiderpartiet har satt ned
en arbeidsgruppe som skal gi partiet en landbrukspolitikk,
og da er det naturlig å spørre: Når vil vi se at Arbeiderpar­
tiet tar grep om landbrukspolitikken og blir offensive på
den politikken?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:13:34]: Arbeidar­
partiet har i mange år vore offensive i landbrukspolitik­
ken. Me har vore opptekne av å sikre familiebruka, bu­
setjingsmønsteret og distrikta over heile landet. Det betyr
ikkje at ein dermed skal låse ein landbrukspolitikk for all­
tid. Derfor er Arbeidarpartiet sjølvsagt opptekne av å dis­
kutere og evaluere dagens landbrukspolitikk, og det er ein
prosess, som replikanten òg peika på, som Arbeidarpartiet
er i gang med. Eg skal ikkje tidfeste når Arbeidarpartiet
vil lansere ein såkalla ny landbrukspolitikk, men det er ein
dialog innanfor regjeringspartia og i Arbeidarpartiet heile
tida om å betre ein politikk, for verda er full av utfordrin­
gar og omstillingar.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:14:45]: Reiselivs­
næringen er en stor og viktig næring og bidrar med mange
framtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Spesielt
viktig er næringen for Distrikts­Norge. På dette grunnlag
la tidligere nærings­ og handelsminister Børge Brende
sommeren 2005 fram en handlingsplan for reiselivsnærin­
gen.
Den rød­grønne regjeringen har sagt at den vil jobbe
for flere helårs arbeidsplasser innen reiseliv. Vi opplever
nå det motsatte, med NO x ­avgift som spesielt rammer
Kyst­ og Fjord­Norge, og cruiseselskap som Holland
America Line har stoppet store deler av sine anløp til
norske havner på grunn av avgiften. Turistfiskekvoten
strammes inn, og vi opplever fortsatt vinterstengte veier
inn til et av Norges viktigste turistfyrtårn, verdensarvom­
rådet rundt turistbygda Geiranger.
Er representanten Oppebøen Hansen fornøyd og kom­
fortabel med at Regjeringen fører en så passiv og fravæ­
rende politikk i forhold til reiselivsnæringen langs kysten
og ute i distriktene våre?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:15:48]: Påstandar
om at Regjeringa ikkje fører ein aktiv og offensiv reisepo­
litikk, er feil. Inga anna regjering har brukt så mykje pen­
gar og løyvd så store midlar til denne næringa som dagens
regjering. I løpet av to år, frå 2005 fram til og med 2007,
har Regjeringa dobla løyvingane til profilering av reiseli­
vet i Noreg.
Regjeringa var tidleg ute med å varsle ein ny reiselivs­
strategi for landet, og i løpet av seks--sju dagar vil Regje­
ringa leggje fram strategidokumentet som vil fortelje re­
presentanten Røbekk Nørve at denne regjeringa vil føre
ein aktiv og god reiselivspolitikk for heile landet, som vil
skape stor sysselsetjing.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:16:58]: Kristeleg
Folkeparti er opptekne av at næringslivet må byggjast
nedanfrå, difor lyttar me til næringslivet, særleg til små og
mellomstore bedrifter.
Det verkar som om Regjeringa og Arbeidarpartiet er
meir opptekne av at næringslivet skal byggjast ovanfrå, og
dei verkar ikkje påfallande flinke til å lytta. Allereie i fjor
vart det tukla med SkatteFUNN. I år har me hatt ein lang
diskusjon om skattlegging av reiarlaga. Vilkåra for små
og mellomstore bedrifter er heller ikkje slik bedriftene
sjølve synest er bra.
Veldig mange av verkemidla for næringslivet ligg utan­
om våre rammer. Kristeleg Folkeparti har lenge vore opp­
tekne av at vi må fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte
i familiebedrifter når neste generasjon driv vidare. Denne
avgifta er eit kjempeproblem for familiebedriftene.
Mitt spørsmål til representanten vert: Kan me rekna
med at Arbeidarpartiet vil medverka til å fjerna arveavgif­
ta ved generasjonsskifte i familiebedrifter når neste gene­
rasjon skal driva vidare?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:18:00]: Først til
påstanden om at denne regjeringa ikkje vil lytte til næ­
ringslivet. Det er jo fullstendig feil.
Den beste måten å måle om næringspolitikken funge­
rer på, er å ta utgangspunkt i situasjonen i næringslivet i
dag. Der ser me at optimismen er veldig stor blant dagens
næringslivsleiarar. Ordresituasjonen i norsk konkurranse­
utsett industri har aldri vore så god som i dag. Sysselset­
jinga har altså auka med over 150 000 personar i løpet av
desse to åra denne regjeringa har styrt. Det er heller ikkje
sant at den raud­grøne regjeringa ikkje vil ha omstilling i
norsk næringsliv. Tvert imot, me legg til rette for ein meir
aktiv næringspolitikk.
Når det gjeld spørsmålet knytt til norske skatte­ og av­
giftsregime, er det ei sak som Regjeringa vil kome tilbake

2007
1246 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
til når ein har hatt ein fullstendig gjennomgang av avgifts­
systemet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:19:25]: Representanten
Oppebøen Hansen startet sitt innlegg med å vise til at Re­
gjeringen hadde lagt fram en maritim strategi for rederi­
næringen, og at man hadde fått Europas beste skatteregi­
me. Jeg vet ikke helt hvilken planet Oppebøen Hansen har
vært på i det siste halve året når han ikke har fått med seg
at hele rederinæringen har protestert voldsomt mot skatt
med tilbakevirkende kraft, som i tillegg etter all sannsyn­
lighet er grunnlovsstridig. At representanten Oppebøen
Hansen ikke nevnte det i sitt innlegg, får man jo bare re­
gistrere, men hadde det vært et visst hold i innlegget, had­
de han absolutt også nevnt det.
Et av de områdene som skiller Fremskrittspartiet fra
regjeringspartiene og for så vidt også en del av de andre
partiene i salen, er norsk landbrukspolitikk. Vi registrerer
med glede at Høyre etter hvert kommer etter oss på det
området. Vi i Fremskrittspartiet mener at landbrukspoli­
tikken bør det absolutt gjøres noe med.
Ser man på jordbruksoppgjøret, er det anslått at ca.
1 600 bruk skal legges ned til neste år. Ser man på statistik­
ken, var det i 1989 99 000 jordbruksbedrifter, i 2006 var
det 51 000 -- med andre ord: Det er stadig vekk nedleggel­
ser innenfor jordbruksbedriftene. Det skjer til tross for at
man øker overføringene år for år, og at man skjermer sek­
toren -- i indirekte og direkte støtte utgjør det 20 milliarder kr
årlig. Norsk fiskerinæring eksporterer for om lag 40 mil­
liarder kr. Det kan ikke bety noe annet enn at den land­
brukspolitikken som føres i dag, er feil. Den er gammel­
dags. Den er passiv. Den er sosialistisk. Den er en tuftet
på en situasjon 50--60 år tilbake i tid. Det norsk landbruk
trenger, er en moderne, offensiv og framtidsrettet land­
brukspolitikk, ikke bare for å møte de interne forholdene
i Norge, men ikke minst den verden vi har rundt oss.
Norske bønder må få lov til å bli mer selvstendige. De må
få ha næringsfrihet. Man må styrke den private eiendoms­
retten og gi dem muligheter til å drive med nisjeproduk­
sjon. De må få lov til å sette forbrukeren i fokus, produse­
re økologisk mat dersom de ønsker det, og de må få lov til
å produsere merkevarer av høy kvalitet, for den norske
bonden er sannsynligvis en av verdens beste og har grunn­
lag for å produsere verdens beste produkter. Den mulighe­
ten må man gi ham. Forbrukeren er villig til å betale for
kvalitet. Det ser man på en rekke andre områder, og det vil
nok også gjelde innenfor matvaresegmentet.
Det er også grunn til å ta en gjennomgang av det byrå­
kratiet som er innenfor landbruket. Enkelte har anslått at
det er opp mot 10 000 årsverk som er besatt av byråkrater.
Dagens Næringsliv hadde 2. august 2006 gjort en bereg­
ning som viste at det er omtrent en byråkrat pr. dusin bøn­
der, altså ca. 5 000 byråkrater. Så det er all mulig grunn til
å ta en fullstendig gjennomgang på det området.
Jeg nevnte at norsk fiskerinæring eksporterer for ca.
40 milliarder kr årlig. Da er det jo litt interessant å se hvor­
dan denne regjeringen behandler norsk fiskerinæring. La
meg starte med NO x ­avgiften, som denne regjeringen har
innført. Man driver muligens fremdeles og forhandler for
å finne fram til en løsning på NO x ­avgiften. Det gjorde
man også for ett år siden. Når man hører med den ene par­
ten, altså næringslivet, som forhandler med Regjeringen,
er det helt tydelig at denne regjeringen ikke ønsker en løs­
ning når det gjelder NO x ­avgiften, for det er blitt så pass
behagelig å få disse pengene -- milliardbeløp -- sprøytet
rett inn i statskassen.
Det kan ikke være vilje fra Regjeringens side til å finne
en løsning på NO x ­problematikken når man ikke har klart
å få det til. Næringslivet stiller opp og kommer med inn­
spill og konstruktive løsninger, og mindretallet på Stortin­
get har kommet med mange forslag i så måte, men man
klarer altså ikke å få til en løsning. Det må jeg si skuffer
meg.
Jeg har merket meg at mange har uttalt seg om NO x ­
avgiften, også fra regjeringspartiene, så jeg må si at jeg er
veldig spent på representanten Brekks innlegg og ikke
minst representanten Gullvågs innlegg i dag. Han har jo
for vane å klinke til mot egen regjering, så jeg håper både
TV 2 og NRK slår på kameraene når Gullvåg kommer
opp på talerstolen. For jeg forventer faktisk at Gullvåg
sier det samme fra denne talerstolen som han har sagt i
valgkampen. Det kan bli riktig så morsomt.
Det har vært en stor debatt i media om strukturering,
spesielt for fartøy under 15 meter. Jeg merker meg at det
er en utrolig arroganse fra fiskeriministeren, som overho­
det ikke ønsker en dialog med næringen når de påpeker en
rekke svakheter som stortingsflertallet har påført nærin­
gen. Det var svakheter som ikke var oppe i debatten da vi
behandlet strukturmeldingen. Jeg merker meg altså at
statsråden ikke ønsker en dialog med næringen, men bare
kjører rett igjennom. Til og med SVs fiskeripolitiske tals­
kvinne var ute og kritiserte sin egen regjering når det gjel­
der strukturering for fartøy under 15 meter. Det er interes­
sant å se hvordan det strides også innad i Regjeringen.
Men jeg må si at jeg er skuffet på mange fiskeres vegne,
som ikke får gjennomslag for iallfall å ha en dialog med
statsråden.
Jeg merker meg med forundring at i dag står Frem­
skrittspartiet alene om å prøve å finne en løsning for ny­
rekruttering til fiskeflåten. Tidligere har det vært et en­
stemmig storting når det gjelder dette. Etter hvert har parti
etter parti falt fra, og i dag står vi altså helt alene om å prø­
ve å få til en rekruttering til fiskeflåten. Hva årsaken er til
at de andre partiene har falt fra, vet jeg ikke, men jeg reg­
ner med at de vil komme med sitt syn i løpet av denne de­
batten.
Så synes jeg det er litt merkelig at Fremskrittspartiet er
det eneste partiet som ønsker en stortingsmelding om sel­
fangst. Vi har vært opptatt av det tidligere og tatt opp med
statsråden spørsmålet om å se på de økonomiske ramme­
betingelsene som selfangstnæringen har. Den sliter med
både dårlig marked og vanskelige isforhold. Men heller
ikke det er det mulig å få gjennomslag for. Det kan også
være en av de siste gangene man egentlig trenger å ta opp
det spørsmålet, for det er vel et spørsmål om tid før dette
er slutt.

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1247
2007
Det er viktig at fiskerinæringen får gode arbeidsfor­
hold, og da er det viktig at Mattilsynet gjør den jobben det
skal gjøre, og at landbruksministeren gjør den jobben han
skal gjøre overfor Mattilsynet. For jeg må si at jeg er
sterkt bekymret over at Mattilsynet utfører en så dårlig
kontroll av fisk og fiskeribedrifter at ESA har påklaget
dette på nytt. Når det gjelder det russiske mattilsynet, som
kontrollerer import av både laks og sild, er det klart at de
ikke trenger mye oppfinnsomhet for å kunne innføre
sanksjoner mot norsk fiskerinæring, rett og slett fordi
kontrollen som Mattilsynet gjør, er for dårlig. Så her må
statsråden absolutt stramme opp Mattilsynet og gjøre den
jobben han skal gjøre.
Avslutningsvis vil jeg knytte noen ord til generalkon­
sulatet i Edinburgh og i Minneapolis, som nå blir nedlagt.
Det er store norske handelsinteresser i disse områdene, og
det er viktig å få til en nettverksbygging i så måte. Det be­
kymrer meg at man gjør dette fra Regjeringens side. Med
andre ord har denne regjeringen ikke fokus på næringsli­
vets rammevilkår og behov i utlandet, men man har mer
og mer fokus på bistand.
Jeg merket meg at i Minneapolis skulle Walter Monda­
le være drivkraften og være samlende. Han er 79 år. Re­
presenterer han framtiden for denne regjeringen, må jeg si
at jeg er bekymret. Han er en avdanket og eldre politiker
som burde gjort noe helt annet enn å ivareta norske inter­
esser i så måte.
La meg helt avslutningsvis få lov til å ta opp forslagene
som Fremskrittspartiet står sammen med andre partier
om, og de forslagene vi er alene om.
Presidenten: De forslagene som representanten Øy­
vind Korsberg viste til, er tatt opp.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:29:49]: Ja, her var
det mykje svartmåling!
Framstegspartiets politikk manglar ein heilskap, ingen
tvil om det. Innstillinga er full av paradoks. Framstegspar­
tiet seier at dei vil kutte byråkratiet heilt ned til beinet,
samtidig som dei ønskjer at det offentlege skal ha fleire
oppgåver, eg kan f.eks. nemne innanfor kontroll av ulov­
leg fiske.
Når det gjeld jordbruksavtala, ei avtale som skal gjelde
til neste sommar, vil Framstegspartiet nærmast over natta
fjerne ho og kuttar med heile 7,1 milliardar kr i landbruks­
budsjettet. Er det moderne landbrukspolitikk?
Men kanskje det verste: den uansvarlege økonomiske
politikken. Framstegspartiet vil bruke 15 milliardar kr
meir enn det Regjeringa legg opp til. I staden for å føre ein
politikk som gjev næringslivet gode og stabile rammevil­
kår gjennom stabil kronekurs og føreseieleg rente, regis­
trerer eg at Framstegspartiet vil leggje opp til ein heilt,
heilt annan kurs.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:31:00]: Når det gjelder
renten, vet jeg ikke om representanten Oppebøen Hansen
har vært på denne kloden og fått med seg alle rentehevin­
gene fra Norges Bank etter at denne regjeringen tiltrådte.
Og når det gjelder den økonomiske politikken, ser vi jo at
vi stadig vekk får støtte fra flere. Senest fikk vi faktisk
støtte fra representanten Gullvåg i debatten om transport­
sektoren, der han kritiserte sin egen regjering for ikke å
kunne satse på jernbane.
Vi kutter helt klart i byråkratiet. Vi mener at det er be­
hov for og en klar mulighet for reduksjon der. Men sam­
tidig -- det er det viktig å presisere, og det er jeg glad for
at jeg får spørsmål om -- evner vi også å prioritere det som
er viktig å satse på, bl.a. Mattilsynet og de kontrollene
man skal gjøre i så måte.
Inge Ryan (SV) [10:32:06]: Aller først vil jeg ta av­
stand fra den kritikken som Korsberg kommer med mot
fiskeriministeren. Vi har en fiskeriminister som absolutt
har dialog med fiskerne. Jeg tror hun bruker så mye av
tida si på dialog som det overhodet er mulig. Jeg håper at
Korsberg kan trekke tilbake det, for det syns jeg er helt
urimelige påstander som blir framsatt fra Stortingets ta­
lerstol.
Så over til landbruket. 7 milliarder kr skal man kutte i
landbruket. Og mitt spørsmål til Korsberg er: Har man
gått inn og vurdert hva det vil bety f.eks. for hans eget fyl­
ke, Troms? Hva vil det bety for Balsfjord eller Målselv
eller Karlsøy? Hva vil det bety for de plassene at man kut­
ter 7 milliarder kr i overføringer til landbruket? Vil det
være noe landbruk igjen i Troms? Vil det være noe land­
bruk igjen i Nordland eller i Finnmark? Har Fremskritts­
partiet vurdert det? Tar man bare et tall og smekker inn i
budsjettet, eller ligger det grundige vurderinger til grunn
for det? Eller vil man faktisk avvikle norsk landbruk, hvis
man ser bort fra Jæren og områdene rundt Mjøsa?
Øyvind Korsberg (FrP) [10:33:08]: Når det gjelder
den kritikken jeg kom med av fiskeriministeren, står jeg
selvfølgelig inne for den. For jeg leser bl.a. Fiskeribladet
og Fiskaren, og der registrerer jeg en massiv kritikk mot
fiskeriministeren. Jeg har deltatt på årsmøtet til nordnorsk
rederinæring. Der var det ingen fra de rød­grønne partiene
eller fra statsrådens kontor til stede. Aalesunds Rederi­
forening er også et eksempel. Så at statsråden mangler
dialog med fiskerinæringen, står jeg inne for.
Så til landbrukspolitikken. Hvis Fremskrittspartiet
skulle ført en egen politikk for Troms fylke eller for andre
fylker, hadde det blitt spesielt. Selvfølgelig skal de redu­
serte overføringene også gjelde for Troms fylke. Men det
vi registrerer, er at antall jordbruksbedrifter blir redusert
år for år for år. Overføringene øker, og man skjermer jord­
bruket i form av toll. Med andre ord: Man har en feil land­
brukspolitikk, og det er det som er utgangspunktet. Det er
selvfølgelig fullt mulig å gjennomføre Fremskrittspartiets
politikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:34:25]: Norsk trefor­
edling er i vanskeligheter. Vi har store områdevise for­
trinn for å foredle tømmer i Norge: kvalitetsgraden og ge­
nerasjoner med dyktige folk. Hva vil Fremskrittspartiet
med norsk treforedling? Tegn bildet av hvordan partiet
ønsker at norsk treforedling skal være om fem år, sånn at

2007
1248 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
folk kan få klarhet i hva man ønsker å bruke Stortingets
talerstol til for å tilrettelegge for hvordan denne viktige
næringa, som har stor betydning for hvordan landet skal
bli seende ut, skal være om fem år.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:35:03]: Det er et stort
og et godt spørsmål. Det er flere ting man kan gjøre her,
men la meg starte med energien. Det viktigste er å få bygd
ut mer energi, slik at norsk treforedling og annen type in­
dustri får rikelig tilgang til kraft til en konkurransedyktig
pris. Så er det også viktig at man tar noen voldsomme in­
vesteringer innenfor samferdselssektoren, slik at man får
bygd ut veinettet, så tømmerbiler får kjørt med mer tøm­
mer. Det var nettopp et oppslag i Aftenposten som viste
konkurransevridningen mellom Sverige og Norge når det
gjelder tømmer og transport. Vi må sørge for at trefored­
lingsindustrien får bedre konkurransevilkår i Norge. Da
må man også se på skatte­ og avgiftsnivået, og det kjenner
sikkert Lundteigen til, som sitter i finanskomiteen. Jeg
tror ikke det har manglet på forslag fra Fremskrittspartiet
i så måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Hansen (H) [10:36:26]: Målet med nærings­
politikken i Norge er å få til størst mulig verdiskaping.
Skal vi vurdere utviklingen de siste årene, med sterk
vekst, fallende arbeidsledighet og økende inntekter til of­
fentlig sektor, sist dokumentert nå i nysalderingsproposi­
sjonen, er det hyggelig å konstatere at det går bra med
norsk økonomi. Det er positivt, men det kan også lett bli
en næringspolitisk sovepute.
Regjeringspartiene skriver i sin hovedmerknad at det
går bra med næringslivet etter to år med Stoltenberg­re­
gjeringen. Dette tyder på at disse representanter lever i
den tro at det går bra som følge av Regjeringens fortreffe­
lige næringspolitikk. Jeg tror det ville vært bra for den næ­
ringspolitiske debatt om man la bort den type selvskryt,
og heller så nærmere på hvordan de ulike områdene in­
nenfor næringspolitikken faktisk virker for norske bedrif­
ter. Det som er relevant, er om næringspolitikken bidrar
positivt eller negativt til utviklingen i næringslivet på de
ulike områdene.
Næringslivets Hovedorganisasjon -- NHO -- offentlig­
gjorde i forrige uke en rapport fra EU, European Reform
Barometer, hvor man sammenlignet den næringspolitiske
utviklingen på områder som arbeidsmarked, offentlige fi­
nanser, innovasjon og forskning og forretningsklima.
Norge gjør det, kanskje ikke spesielt overraskende, veldig
bra når det gjelder offentlige finanser. Derimot er vi svake
på arbeidsmarked, vi er svake på innovasjon og forskning,
og vi er svake på forretningsklima. Vi blir slått av både
Sverige og Danmark og ligger på gjennomsnittet i EU.
Dette er en mer relevant målestokk for hvordan vi faktisk
leverer på det næringspolitiske området. Det burde være
mulig for en regjering som kom til duk og dekket bord i
2005, og til en økonomi som var i kraftig vekst, å levere
bedre resultater enn det denne analysen viser.
Høyre er opptatt av at mange av politikkområdene må
ha som felles mål å øke veksten i norsk økonomi. Høyres
alternative statsbudsjett har en gjennomgående priorite­
ring av tiltak som kan bidra til økt velferd også i framti­
den. I innstillingen peker Høyre på forslag om mer penger
til forskning og innovasjon -- ut av Regjeringens hvile­
skjær. Vi peker på behovet for lavere skatter og avgifter,
og særlig sier vi nei til økt skatt på norsk eierskap i norske
bedrifter gjennom skjerpelse av formuesskatten. Vi fore­
slår økt satsing på høyere utdanning og skole, og vi bruker
mer penger på veibygging. Høyre foreslår til sammen 31
tiltak som kan bedre tilgangen på arbeidskraft i norsk
økonomi, og vi strammer samtidig inn budsjettrammen
for å dempe presset på rente og kronekurs. 1,6 milliarder kr
er kanskje ikke et langt skritt med et bruttonasjonalpro­
dukt som er vesentlig mye større, men det er en ganske
klar prioritering likevel i et alternativt statsbudsjett hvis
en ser det opp mot andre prioriteringer som andre partier
gjør. Dette er sentrale elementer i Høyres næringspolitikk,
selv om forslagene ikke behandles av Stortingets næ­
ringskomite.
Næringskomiteen har derimot ansvaret for eierskaps­
politikken. Vi skal senere i dag behandle statens kjøp i
Aker Holding. Jeg vil bare nevne den store selvmotsigel­
sen som ligger i at næringsministeren skaper et inntrykk
av at Regjeringen er bekymret over svake norske eiermil­
jøer, samtidig som Regjeringen øker skatten kraftig på
privat norsk eierskap. Det hadde faktisk vært en fordel for
norsk verdiskaping og norsk eierskap dersom næringsmi­
nisteren og finansministeren tok seg en prat på kammerset
når det gjelder holdningen til omfanget av privat norsk ei­
erskap i norske bedrifter. Økningen av formuesskatten
gjennom innstramming i 80 pst.­regelen og gjennom fjer­
ningen av aksjerabatten er en ganske målrettet politikk for
å svekke norsk privat eierskap. Jeg vil i den sammenheng
vise til et forslag fra en samlet opposisjon om at Regjerin­
gen bør legge fram en stortingsmelding om hvordan det
norske private eierskapet kan styrkes. Det forslaget ble
fremmet i forbindelse med eierskapsmeldingen i vår, og
det ble selvfølgelig avvist av regjeringspartiene, for man
har jo der ingen politikk for hvordan man skal styrke det
norske private eierskapet.
Håndteringen av statens eierskap har vært et turbulent
kapittel de siste to årene. Særlig skuffende er det å se ut­
viklingen etter behandlingen av eierskapsmeldingen, som
framstod som et ganske avklarende signal når det gjaldt
ryddighet og forutsigbarhet. Utviklingen har gått i feil ret­
ning. Prosessen i forbindelse med opsjonene i Norsk Hydro
og avsettelsen av Jan Reinås som styreleder var usedvan­
lig amatørmessig håndtert og brøt klart med de spillereg­
ler som gjelder for eierstyring og selskapsledelse -- spille­
regler som Stortinget sluttet seg til bare et par måneder
tidligere.
Staten må som eier i næringslivet være prinsipiell og
ryddig. Det må være samsvar mellom liv og lære. Dette er
ikke bare et spørsmål om hvorvidt Regjeringen kan ha til­
lit til styrene og til selskapene. Det handler også om hvor­
vidt selskapene, styrene, de ansatte, øvrige aksjonærer,
Oslo børs, de andre investorene i Norge kan ha tillit til sta­

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1249
2007
ten og til næringsministerens håndtering av et eierskap
som omfatter 1/3 av de børsnoterte selskapene. Inntrykket
er at eierskapspolitikken er overfladisk og mediestyrt, og
at vi har en næringsminister som lar seg presse fra skanse
til skanse hvis det kommer utspill fra egne rekker. Dette
svekker statens omdømme som eier, og det svekker
grunnlaget for det eierskapet som staten har i næringsli­
vet.
Regjeringen foreslår å gjenopplive gamle SND Invest
gjennom å etablere 2,2 milliarder kr i et fond som skal dri­
ve med direkte investeringer i enkeltbedrifter. Dette bærer
preg av symbolpolitikk. Vi har mange tiltak på eierskaps­
siden gjennom såkornfond og Argentum­fondet, og vi re­
gistrerer at næringslivet ved NHO, Norsk Industri, han­
dels­ og servicenæringen og Bedriftsforbundet ikke er
spesielt entusiastisk for dette fondet. Så Høyre foreslår
heller å bruke pengene til å øke Forskningsfondet, og gjør
der et grep som det faktisk er behov for i forhold til å styr­
ke verdiskapingen i Norge.
Den maritime klynge, med sine 100 milliarder kr i
verdiskaping og 100 000 ansatte, er definert som en stra­
tegisk næring av Regjeringen. Næringsministeren la der­
for fram en maritim strategi 3. oktober med tittelen «Stø
kurs». Det var ikke så mye å sette fingeren på i strategien
til næringsministeren, og for all del, det er flott med 100
mill. kr mer til maritim forskning. Men det grenser jo
sterkt opp mot politisk parodi når næringsministeren
skryter av disse 100 mill. kr til maritim forskning, mens
finansministeren noen dager senere foreslår 1,4 milliarder kr
i årlige skatteskjerpelser for denne næringen. Satsingen til
næringsministeren er da 7,1 pst. av skatteskjerpelsen fra
finansministeren. Dette hadde heller fortjent tittelen «stø
kurs rett på land». Det er fristende å trekke parallellen til
det såkalte næringspolitiske smykkeskrinet som den for­
rige næringsministeren snakket om. Uansett vil Regjerin­
gens skattekrav sannsynligvis ende opp i Høyesterett, for­
di det er i strid med Grunnloven § 97. Så spørsmålet er vel
heller om den maritime strategien holder stø kurs mot
Høyesterett.
Enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene som selv
knapt har arbeidserfaring, har vært på tv og i aviser og
sagt at rederiene må slutte å klage og begynne å jobbe.
Dette forteller litt om dialogen mellom Regjeringen og
næringslivet.
Jeg tror at mange i næringslivet hadde forventet at de
rød­grønne representantene, særlig fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, var i stand til å se at et kutt i egenkapitalen
i denne næringen på 14 milliarder kr faktisk fører til lave­
re aktivitet og mindre investeringer i den maritime klyn­
gen langs kysten. Næringen sier at konsekvensen kan
være opp mot 70 milliarder kr i mindre investeringskapa­
sitet langs kysten. Hvis dette medfører riktighet, er dette
et stort tap i forhold til aktivitet i denne næringen.
Fiskeripolitikken er også preget av svak dialog mellom
Regjeringen og fiskerne, og med tilhørende frustrasjon.
Det er lett å bekrefte dette når vi leser fiskeripressen, og
vi hører det når vi er ute hos næringen og besøker f.eks.
årsmøter i Fiskebåtredernes Forbund. Det har vært to år
med strukturfrys, vi har fått en ny strukturpolitikk uten
bred forankring i Stortinget, fiskerne har fått skjerpede le­
veringsforpliktelser, og vi har en distriktskvoteordning
som ikke bidrar til økt konkurranseevne.
Mest alvorlig er det at Regjeringen har gjort denne næ­
ringen til en finanspolitisk salderingspost gjennom NO x ­
avgiften. Både fiskeriministeren og næringsministeren
har i ulike sammenhenger påstått at NO x ­avgiften ikke
skulle være en fiskal avgift. NO x ­avgiften er en fiskal av­
gift. Den avgiften bidrar med 200 mill. kr bare fra fiskeri­
næringen inn til statskassen i 2007, og den kommer til å
være en fiskal avgift også i 2008. Dermed har denne re­
gjeringen svekket konkurranseevnen i fiskerinæringen
ganske kraftig uten at man engang oppnår positive miljø­
effekter av det.
Det forteller også litt om hvor lavt fiskerinæringen er
prioritert når man øker nettolønnsordningen for sjøfolk
med hundrevis av millioner. Man øker jordbruksfradraget
for bøndene, men man finner altså ikke plass til en økning
på 60 mill. kr av fiskerfradraget som kunne jevnet ut noe
av konkurranseforskjellene mellom skipsfart og fiskeri­
næringen.
Høyre har foreslått fritak for NO x ­avgift for fisk og
cruise. Vi foreslår økt fiskerfradrag. Vi foreslår en bedre
strukturpolitikk, og vi foreslår å avvikle distriktskvote­
ordningen.
I jordbruket fortsetter nedgangen og omstillingen til
tross for at Bondelaget og Senterpartiet fikk sin mann i
departementet. Det forteller en del om jordbrukspolitik­
ken at vi nå har problemer med å være selvforsynt med
kjøtt og melk i vårt eget marked. Jeg tror dette er omstil­
linger som vil fortsette uansett hvor mye man snakker om
småskala og variert bruksstruktur.
Høyre ønsker en mer framtidsrettet næringspolitikk, en
politikk som faktisk gir økt verdiskaping, som gir trygge
arbeidsplasser, og som gir nye arbeidsplasser i framtiden.
Det har vi foreslått mange tiltak for i vårt statsbudsjett.
Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslag som Høyre har
fremmet i innstillingen, alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigrun Eng (A) [10:46:52]: Slik eg kjenner Høgre, er
det fyrst og fremst partiet for sjølvstendig næringsdrivan­
de. Høgre prøver å gi inntrykk av å vere eit ansvarleg par­
ti, eit parti som folk kan stole på.
Næringsaktørane treng økonomisk stabilitet. Men re­
presentanten Hansen var eigentlig lite inne på kva betyd­
ning landbruket har i Noreg, og han sa svært lite -- eg had­
de nær sagt: Då lyset begynte å lyse, kom han til det for
mange av oss viktige området.
I sitt alternative budsjett kuttar Høgre overføringane til
landbruket med 1,9 milliardar kr, 33 000 kr pr. årsverk.
Det er ut frå ei framforhandla avtale, og eg lurer på korleis
kutta skal verke for bonden i år 2008 dersom dette hadde
blitt ein realitet. Det blir rimeleg å spørje: Er det rett og
slett eit fyrste steg nærare Framstegspartiet sin raserings­
landbrukspolitikk?

2007
1250 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Torbjørn Hansen (H) [10:47:58]: Jeg vil si til repre­
sentanten Eng at Høyre slutter seg til mange av de viktige
målsettingene innenfor jordbruket. Vi ønsker et aktivt
jordbruk i hele landet. Vi ønsker å ha en produksjon som
er på dagens nivå. Vi ønsker å ivareta kulturlandskapet.
Det sier litt om situasjonen i norsk jordbruk i verdens
rikeste land at gjennomsnittlig størrelse på et melkebruk
er rundt 19 kyr, at gjennomsnittlig besetning på sau er
rundt 90 vinterfôrede sauer, og det er helt åpenbart at vi
med det overføringsnivået som vi har i Norge, uten pro­
blemer kan nå de målsettingene som Høyre slutter seg til,
dersom vi legger til rette for mer framtidsrettet jordbruks­
politikk, hvor vi får større og mer effektive bruk, og hvor
vi styrker eiendomsretten og gjennomfører deregulering.
Så med 12 milliarder kr i subsidier og et grensevern er det
fullt mulig å oppnå mange av de viktige målsettingene
som vi har for jordbruket, uten at vi får den negative ut­
viklingen som vi får med denne Regjeringen, hvor nesten
ingen klarer å drive lønnsomt.
Inge Ryan (SV) [10:49:11]: Representanten Hansen
var inne på dette med statlig eierskap i sitt innlegg. Jeg har
lest litt historie, i hvert fall på fritida, og jeg priser meg
lykkelig over at Høyre ikke har hatt stor makt i Norge ved
de viktige korsveiene, da man behandlet konsesjonslove­
ne for vannkraft, eller da man behandlet hvordan vi skal
ta vare på naturressursene i havet, som f.eks. olje og gass.
Høyre har hele tida vært negativ til at staten skal være en
stor eier, og at staten skal ha kontroll over viktige natur­
ressurser.
Mine spørsmål til Hansen blir følgende: Dersom
Høyre kommer i regjering, er det slik at Høyre har som
mål at man skal selge seg ned i selskaper som StatoilHy­
dro, Statkraft, Statskog eller for den del DnB NOR? Ser
man det som et problem at vi har en sterk statlig eier? Er
det noe som på en måte plager Norge, at staten eier for
mye, og at staten har kontroll over naturressursene på den
måten man har? Vil Høyre selge seg ned dersom de kom­
mer i regjering?
Torbjørn Hansen (H) [10:50:11]: Da vil jeg benytte
anledningen til å ønske Inge Ryan velkommen i nærings­
komiteen, og jeg ser fram til et godt samarbeid her. Hvis
Inge Ryan hadde brukt fritiden også til å lese saker som vi
har behandlet i næringskomiteen, f.eks. eierskapsmeldin­
gen, ville han fått et godt bilde av Høyres eierskapspoli­
tikk.
Vi ser behovet for at staten har eierskap i noen viktige
næringer, bl.a. basert på naturressurser, hvor vi sikrer ho­
vedkontorer i Norge. Eierskapet til staten på Oslo Børs er
jo rundt 30 pst. -- av hele Oslo Børs. Det betyr at det er
viktig for oss å unngå at staten påvirker resten av nærings­
livet negativt gjennom sitt eierskap, og det er viktig for
oss at bedriftene får utvikle seg på en forretningsmessig
god måte. Det gjør at dagens eierskapspolitikk, som er
preget av uforutsigbarhet, av uryddighet og av oppkjøp
som det er vanskelig å begrunne prinsipielt, gir et dårlig
signal til næringslivet. Men når det gjelder dette massive
nedsalget som representanten Ryan er redd for, tror jeg
ikke han skal bekymre seg for at det vil være politikken i
neste periode når Høyre overtar regjeringsmakten.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:51:27]: Mer enn hele
Høyres mindreforbruk av penger over statsbudsjettet er
tatt fra en inngått inntektsavtale, nesten 2 milliarder kr.
Det er manglende respekt for inngåtte avtaler mellom sta­
ten og jordbruket. Det er uansvarlig -- det vet Høyre. Men
partiets bondefiendtlighet er så grundig og så sterk at det
er slik stortingsgruppa må opptre.
Samtidig sier representanten her at Høyres politikk
opplagt vil styrke norsk jordbruks muligheter til å gjen­
nomføre målsettingene. Det er en god søknad om med­
lemskap i sosialøkonomenes teoretiske verden.
Senterpartiet står for sjølstendig næringsdrivende. Vi
er i en situasjon med økte internasjonale priser og knapp­
het på viktige husdyrprodukter i Norge. Ønsker Høyre i
den situasjonen å bruke prisene som et virkemiddel for å
balansere forbruk og etterspørsel, altså økte bondepriser?
Torbjørn Hansen (H) [10:52:35]: Først vil jeg minne
representanten Lundteigen om at Høyre stemte imot jord­
bruksavtalen på prinsipielt grunnlag. Vi mener det er prin­
sipielt galt at en næring på eksklusiv basis skal kunne for­
handle fram sine vilkår med Regjeringen, og at ikke Stor­
tinget skal bestemme hvordan man bruker de midlene
som går til jordbruket, og dermed heller ikke ta et politisk
ansvar for utviklingen.
Det sier ganske mye om situasjonen innenfor jord­
brukspolitikken at representanten Lundteigen, etter to år
med statsråd fra Senterpartiet, i Nationen gir uttrykk for
at vi har den største krisen i norsk jordbruk på 40 år. Det
forteller jo alt om hvor mislykket Senterpartiets jord­
brukspolitikk er, og i hvor liten grad den faktisk er i stand
til å gi næringen konkurransedyktige rammevilkår.
Jeg tror ikke det er en god løsning å øke prisene på
jordbruksvarer. Det som må til, er et mer framtidsrettet
jordbruksopplegg med større bruk, mer profesjonell drift
og en utvikling på linje med det som skjer i resten av næ­
ringslivet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inge Ryan (SV) [10:53:57]: Jeg er veldig stolt av og
fornøyd med at vi har en regjering som vil føre en aktiv
næringspolitikk. Jeg tror det er viktig at vi er tydelige på
det, fordi næringspolitikk handler om så sentrale emner i
vårt samfunn. For det første betyr næringspolitikken vel­
dig mye for hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være
-- altså hvordan vi skal styre samfunnet i en retning som vi
synes er bra for folk her i landet, hvor folk skal bo, hva
folk skal holde på med, hvordan vi skal skaffe mat og ha
en trygg matproduksjon osv.
Den andre grunnen til at det er viktig at vi har en aktiv
næringspolitikk, er at næringspolitikk handler veldig mye
om naturressurser. Det handler om ressurser i havet, enten
det er fisk, olje eller gass. Det handler om ressurser på
land. Det handler om å ha en styring på og kontroll med
disse naturressursene som faktisk gjør at vi kan levere

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1251
2007
dem videre til kommende generasjoner -- at det er ressur­
ser som faktisk blir tatt vare på, og ikke kun forbrukes.
For det tredje er det viktig med en aktiv næringspoli­
tikk for å tjene penger. En rekke av de statlige selskapene
vi har, der vi er medeiere eller 100 pst. eiere, tjener gode
penger som vi igjen omformer til velferd. Og det er jo det
som er Norges fortrinn, det som har gjort at vi er et av ver­
dens beste land å bo i. Det er ikke bare oljen, det er nemlig
det at vi har evnet å bruke naturressursene, tatt inn inntek­
ter fra dem og omformet dem til velferd. Og det skal vi
fortsette med. Vannkraften har vært den desidert viktigste
ressursen -- helt fra 1910. Etter hvert har vi også fått andre
ressurser.
I dette budsjettet vil jeg kommentere tre felter som jeg
synes er spesielt interessante. Det første gjelder fisk. Vi
legger fram et budsjett der man faktisk har styrket førings­
tilskuddet. For folk flest vil jeg tro at føringstilskudd kan­
skje er et litt fremmed ord, men det handler rett og slett
om at det skal være mulig for små båter å få levert fang­
sten sin lenger ut mot fangstfeltene, slik at man faktisk
kan fiske med små båter framover. At man da har funnet
plass for å øke føringstilskuddet, vet jeg er blitt veldig
godt mottatt blant mange fiskere som har små båter med
små motorer, og som er avhengige av dette tilskuddet. Så
det syns jeg er veldig bra.
Det andre er at man faktisk bevilger 10 mill. kr ekstra
til å bekjempe ulovlig fiske. Det er et problem. Når det er
knapphet på en ressurs, er det utrolig viktig at vi har et
kontrollsystem som fungerer, og at det avsettes penger
slik at man har mulighet til å følge det opp og ha kontrol­
ler, og faktisk ta dem som driver med disse ulovlighetene.
Så det er to områder jeg spesielt vil peke på som viktige i
Fiskeridepartementets budsjett.
Når det gjelder landbruksbudsjettet, er det klart at den
store posten naturligvis er landbruksoppgjøret. Det er det
mesteparten av pengene går til. Ved siste oppgjør så vi en
utvikling. For det første fikk vi et godt oppgjør for bønde­
ne. Det er jo en gruppe som faktisk henger noe etter i inn­
tekstutvikling -- det er ingen tvil om det -- og det er en
gruppe vi er veldig avhengige av skal fungere godt og ha
gode vilkår. For det første trenger vi mat, men det har også
utrolig stor betydning for bosettingen.
Det er to ting ved landbruksoppgjøret som i hvert fall
gleder meg spesielt. Det første er at man klarte å gjøre et
grep i forhold til sauebøndene. Vi vet at det er underskudd
på sauekjøtt i Norge. Vi vet at det er en type produksjon
som er veldig miljøvennlig. Derfor er det bra at man fak­
tisk klarte å gjøre et grep der, likeens at man klarte å gjøre
noe for familiebrukene og sette et spesielt fokus på dem.
De er avhengige av å gå i fjøset hver morgen og hver
kveld, og har små muligheter til å ha jobb ved siden av.
Enten man har 12 eller 30 kyr, er det viktig å ha fokus på
den gruppen, og det ser jeg også at landbruksministeren
og Landbruksdepartementet har.
Helt til slutt vil jeg si litt om Innovasjon Norge. Inno­
vasjon Norge er jo et instrument som egentlig skal være
litt konjunkturavhengig. Er det stort behov for en satsing,
bør man bruke mye penger, er det mindre behov, kan man
bruke mindre penger. Sånn skal Innovasjon Norge funge­
re. Akkurat nå går norsk næringsliv veldig godt. Det er
mangel på arbeidskraft, og vi får stadig tilbakemeldinger
om at ting går godt. Men det er deler av Norge som ikke
går så godt. Det er deler av Norge der det faktisk fortsatt
er litt kjølig. Det er viktig at Innovasjon Norge har fokus
på at det er på de områdene der det er kaldt, de skal jobbe
mest aktivt. Der det koker fra før, kan man roe seg ned og
trekke seg ut. Det er i hvert fall et tydelig signal fra meg,
at Innovasjon Norge må bli veldig bevisst på hvor de bru­
ker pengene, og at man faktisk er den mekanismen man
skal være for å styre pengene dit det er behov for dem.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:59:13]: Onsdag 14. no­
vember i år rettet daværende fiskeripolitiske talskvinne i
SV, Ingvild Vaggen Malvik, en flengende kritikk mot egen
regjering og departementet. Kritikken dreide seg om fis­
keripolitikken til Regjeringen og spesielt fartøy under 15
meter og muligheten for å strukturere dem. Hun uttalte
bl.a.:
«Men jeg forventer at Fiskeridepartementet tar pro­
sesskritikken på alvor og at uklarheter og eventuelle
feilaktigheter overfor Kystfiskarlaget blir ryddet opp
i.»
Er Inge Ryan, som kommer fra samme parti og nå har
overtatt i næringskomiteen, enig i den kritikken som da­
værende fiskeripolitiske talskvinne kom med overfor
egen regjering?
Inge Ryan (SV) [11:00:09]: Vi har ikke noe behov
for å kritisere fiskeriministeren. Men når det er sagt, er det
klart at her er vi inne på et veldig komplekst område. Vi
har hatt mange runder om hvem som skal få lov å fiske,
og hvem som skal få lov å slå seg sammen -- eller struktu­
rere, som det heter med et annet ord.
Jeg legger ikke skjul på at dette er vanskelig. Det er et
vanskelig tema. Vi har hatt flere runder i Sosialistisk Ven­
streparti, både internt i partiet og også med fiskeriminis­
teren, og vi har kommet fram til en løsning som vi er godt
fornøyd med. Så mitt svar til Korsberg er at vi har ingen
grunn til å kritisere fiskeriministeren for det hun gjør. Jeg
syns hun har en god dialog med fiskerne, og jeg syns at
hun gjør en utmerket jobb for Regjeringa og for både fis­
kere og andre grupper som er avhengig av det.
Torbjørn Hansen (H) [11:01:02]: Jeg vil stille spørs­
mål til representanten Ryan om hva han synes om fram­
tidsutsiktene til norsk jordbruk. Han var jo i sitt innlegg
strålende fornøyd med rekordhøye overføringer i årets
jordbruksoppgjør og er opptatt av småbruksstrukturer.
Men det vi ser er utviklingstrenden i jordbruket nå, er
at det forsvinner tusenvis av bruk hvert eneste år. Det er
ingen endring i nedleggelsestakt. Det eneste nye er at vi
har problemer med å produsere norsk kjøtt i hjemmemar­
kedet, og særlig av sau.
Det som er den lette analysen, som jeg nevnte i mitt
innlegg, er at vi har gjennomsnittlige melkebruk på bare
19 kyr -- i verdens rikeste land. Vi har gjennomsnittlige

Trykt 7/1 2008
2007
1252 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
sauebruk på bare 90 sau. Det er klart at dette ikke er at­
traktivt for folk som har alternativ sysselsetting, som tar
utdanning, og som ønsker å ha en framtid.
Ser ikke representanten Ryan at drømmen om folkefjø­
set er en jordbrukspolitisk avsporing, at man trenger å sat­
se på større og mer framtidsrettede driftsenheter?
Inge Ryan (SV) [11:02:02]: Norge er et mangslun­
gent land. Det er f.eks. veldig stor forskjell på det å være
på Jæren og det å være i Nordland når man skal svare på
det spørsmålet. I deler av Norge har man gode vilkår,
noen naturgitte fortrinn, for å drive landbruk, mens i andre
deler av landet er det mer krevende.
Derfor kreves det at vi har en politikk på dette området,
og jeg tror at landbruket, som all annen næring, vil gjen­
nomgå forandringer. Det har det gjort også. Vi har redu­
sert antallet bruk vesentlig gjennom mange år, og jeg tror
nok at det er i ferd med å flate ut vesentlig. Men vi må alt­
så differensiere politikken. Jeg mener at det som må skje
nå, er at man går inn og ser på hvor det er landbruket sliter
mest, og så må man der komme med ordninger som gjør
det interessant å drive med landbruk.
Så har vi andre deler av landbruket som etter min me­
ning faktisk går veldig godt, så dette er et nyansert bilde.
Men det krever altså en aktiv statlig politikk med gode
jordbruksoppgjør som gjør at de som har mistet motet, får
motet tilbake, og at man får utviklet de ulike gårdene.
Så sier jeg at vi må ta vare på alle gårder. Jeg tror vi har
bruk for både småbrukeren -- deltidsbonden -- og de store
gårdene. Norge er et mangslungent land, og det krever en
mangslungen politikk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:03:25]: I ein felles­
merknad med Høgre skriv regjeringspartia, inklusive SV,
at EU sin fiskeripolitikk med ein felles forvaltningspoli­
tikk er eit gode. Merknaden er positiv til det meste av det
som EU gjer, og tonar sterkt ned at EU­fiskarar kastar ut
opp til 60 pst. av fangsten. EU­revisoren, som har skrive
rapporten om dette, seier til Financial Times at dersom ik­
kje noko vert gjort, blir situasjonen katastrofal.
SV er jo ikkje kjent for å vera forsiktig i språkbruken,
men tydelege, så dette er nye tonar frå SV si side. Så mitt
spørsmål er: Har SV forandra standpunkt til EU og EU sin
politikk, eller har dei rett og slett vorte heilt vengjeklipte
i den regjeringskonstellasjonen som dei er med i? «Puse­
te» er vel kanskje ikkje eit parlamentarisk uttrykk, men i
alle fall har SV her vorte veldig utydelege i den merkna­
den dei er med i.
Presidenten: Det er et helt greit parlamentarisk ut­
trykk, det.
Inge Ryan (SV) [11:04:35]: Øvelsen vingeklipping
har ikke jeg opplevd enda, så lenge vi har vært med i re­
gjering. Vi får se hva som skjer framover, men så langt har
vi ikke vært plaget med den øvelsen.
Når det gjelder spørsmålet om en felles forvaltnings­
politikk er et gode, vil jeg si at det er det. Det at man klarer
å opptre samlet, er et gode. Vi er veldig kritiske til mye av
EUs fiskeripolitikk, men det at EU faktisk klarer å koor­
dinere seg og samordne seg, det synes vi er et gode.
Jeg kunne ha sagt en masse om den fiskeripolitikken
som EU fører, som på mange områder har vært katastrofal
i forhold til overfiske og, etter min mening, miljøkrimina­
litet, og som vi bare må jobbe videre med. Men det er jo
viktig at vi samarbeider når vi har en felles ressurs, at
Norge samarbeider med EU, og at man prøver å finne løs­
ninger i lag. Det hjelper ikke hvis det kun er Norge som
har en god fiskeripolitikk, og de landene som vi samarbei­
der med, ikke har det. Da blir det ikke bra for havet og
ikke bra for fiskeressursene.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:05:46]: Regjerings­
partia gjentek stadig at det går godt i norsk økonomi for
tida. Og det er heilt rett.
I Kristeleg Folkeparti ser me tre hovudgrunnar til det­
te:
-- ein god balanse mellom offentleg styring og mark­
nadsmekanismar
-- særs gode internasjonale konjunkturar
-- ein ansvarleg økonomisk politikk
Meir grunnleggjande vil eg òg løfta fram den fellesnor­
diske, kristenhumanistiske kulturarven, haldningar og
verdiar som solidaritet, likestilling og likeverd, individu­
ell fridom og ansvar, respekt for lovar og reglar og eit
samfunn som er prega av høg grad av tillit mellom inn­
byggjarane. Desse verdiane gjer at me får ei god utnytting
av den viktigaste av ressursane våre, nemleg menneska.
Det er heldigvis brei politisk semje om dei store trekka
i den økonomiske politikken. Regjeringa er f.eks. prisver­
dig edrueleg i bruken av oljepengar -- det skal dei ha.
Kristeleg Folkeparti og Regjeringa har likevel ei noko
ulik tilnærming til korleis ein best skal leggja grunnlaget
for framtidig verdiskaping. Kristeleg Folkeparti meiner at
næringslivet må byggjast nedanfrå. Politikarane si vikti­
gaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege
rammevilkår.
På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeids­
plassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgo­
de. Slik kan små og mellomstore bedrifter blomstra og
hjelpa oss til å nå viktige mål om full sysselsetjing og bu­
setjing i heile landet.
Difor føreslår Kristeleg Folkeparti i sitt alternative
budsjett bl.a. å fjerna arveavgifta ved generasjonsskifte i
familieeigde bedrifter. Me rettar opp Regjeringa sitt kvi­
leskjer når det gjeld høgare utdanning, me aukar den næ­
ringsretta forskinga, og me hevar ramma for SkatteFUNN
med 25 pst.
Kristeleg Folkeparti legg opp til eit uendra skatteregi­
me for småkraftverk, bortsett frå ein auke i grunnrentesat­
sen. Me fjernar avkorting av pensjon for 68­ og 69­årin­
gar. Kristeleg Folkeparti går imot Regjeringa sitt forslag
om å auka trygdeavgifta for sjølvstendig næringsdrivan­
de, og me sikrar betre trygderettar for denne gruppa.
Regjeringa, derimot, verkar å vera meir oppteken av å
styra næringslivet ovanfrå. Regjeringa gjer ikkje nok for å

1253
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2007--2008
2007
(Sørfonn)
gje næringslivet gode generelle rammevilkår på område
som skatt og kunnskap. Formuesskatten på arbeidande
kapital og arveavgifta for familiebedrifter vert ikkje fjer­
na, rammene for SkatteFUNN og næringsretta forsking
vert ikkje auka. I staden vel Regjeringa å prioritera ulike
tilskotsordningar. Det verkar faktisk som om Regjeringa
har større tiltru til politikarane enn til bedriftene og den
einskilde arbeidstakaren.
Kristeleg Folkeparti er einig med Regjeringa i at kon­
kurranse er eit verkemiddel og ikkje eit mål i seg sjølv.
Konkurranse egnar seg lite når det gjeld velferdsoppgåver
og omsorgstenester. Men konkurranse i næringslivet kan
vera positivt. Det kan gje makt til små og mellomstore be­
drifter og til vanlege forbrukarar. Konkurranse kan gje
større tilbod av varer og tenester, lågare prisar, meir inno­
vasjon og verdiskaping og med det tryggare arbeidsplas­
sar samla sett.
Eg er difor skuffa over at Regjeringa ønskjer å gjera det
lettare å overkøyra Konkurransetilsynet sine faglege vur­
deringar -- vurderingar som ofte kjem små og mellomstore
bedrifter og folk flest til gode.
I eigarskapspolitikken er det brei semje om hovudlin­
jene: Styra skal ta avgjerd i enkeltsaker. Kvart selskap sitt
samfunnsansvar og ansvar for etikk, likestilling og inte­
grering står sentralt, og omsynet til nasjonal kontroll over
naturressursar og hovudkontorfunksjonar er viktig.
Men Regjeringa ønskjer i større grad at staten skal nyt­
ta fellesskapsmidlane til å kjøpa endå fleire aksjar i nors­
ke selskap. Dessutan fører Regjeringa ein meir upårekne­
leg og ustabil eigarskapspolitikk i enkeltsaker enn det
Bondevik II­regjeringa gjorde.
Oppkjøpet i Aker Holding var eit eksempel på kritikk­
verdig handling. Truleg gav staten Aker ein høgare pris
enn marknadspris for aksjane. Kjøpet kan gje eit uheldig
signal om at kvar gong ein eigar ønskjer å selja seg ned,
er det berre å truga med å selja til utlandet, og så kjem sta­
ten inn med kapital. Slik kan me ikkje ha det.
Det var ikkje stormande jubel i fiskerinæringa då Re­
gjeringa la fram statsbudsjettet. For det første har Regje­
ringa enno ikkje ordna med den tyngjande NO x ­avgifta.
Kristeleg Folkeparti har, i likskap med heile næringslivet,
lenge ønskt eit NO x ­fond i staden for ei slik avgift. Det
ville redusert NO x ­utsleppa, og det ville gjort livet lettare
for heile næringslivet, spesielt for fiskerinæringa.
For det andre er tilgongen på arbeidskraft til fiskeria
særs vanskeleg. Men heller ikkje i dette budsjettet har Re­
gjeringa funne rom for å auka fiskarfrådraget. Kristeleg
Folkeparti lyttar til signala frå Kyst­Noreg og har i det al­
ternative budsjettet dobla fiskarfrådraget til 150 000 kr.
Budsjettbehandlinga i næringskomiteen viser semje
om kritikken mot russisk overfiske. Det er bra. Komiteen
er òg samstemt i at EU sin fiskeripolitikk «på enkelte om­
råde har vore feilslått og lite berekraftig.» Samtidig stre­
kar Høgre, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet under at
EU sin forvaltingspolitikk likevel er «et gode». Dette er
interessant, særleg når EU sitt eige revisjonsorgan i ein
fersk rapport slår fast at EU sine fiskarar driv nærmast
ukontrollert overfiske, noko som gjev dramatisk sviktan­
de bestandar i EU sine farvatn. EU­revisoren som har
skrive denne rapporten, seier til Financial Times at der­
som ikkje noko vert gjort, vert situasjonen katastrofal.
I Nordsjøen vert opp til 60 pst. av EU­fiska fangst kas­
ta attende på havet -- igjen ifølgje EU sine eigne tal. Dette
rammar òg norske nordsjøfiskarar.
Sjølv om det er skuffande, er det ikkje spesielt overras­
kande at ja­partia, som elskar Den europeiske unionen, ik­
kje er i stand til å kalla ein spade for ein spade. Kjærleik
gjer som kjent blind.
Meir overraskande er det at nei­partia Senterpartiet og
SV kan vera med på å kalla denne politikken «et gode»
når EU sjølv kallar situasjonen katastrofal.
I Regjeringa sin landbrukspolitikk finn me heldigvis
litt å gle oss over, for dagens landbrukspolitikk er stort sett
ei vidareføring av den linja som Bondevik II­regjeringa
førte. Dette gjeld mål om å leggja til rette for ei god inn­
tektsutvikling for bøndene, sikra eit landbruk med ein va­
riert bruksstruktur, halda ved lag eit levande landbruk
over heile landet og vera spesielt oppmerksam på svake
område når det gjeld produksjon og arealbruk.
Men biletet er ikkje berre rosenraudt. Norsk institutt
for landbruksøkonomisk forskning melder om ein inn­
tektsnedgang i landbruket på 4 pst. i 2006. Dette er uro­
vekkjande. Eg vil difor oppmoda Regjeringa om å gje
bøndene eit skikkeleg lyft i neste jordbruksoppgjer.
Landbruket er ryggrada i Bygde­Noreg. Eit aktivt
landbruk er avgjerande for å sikra sysselsetjing og buset­
jing over heile landet. Difor er rekrutteringstiltak avgje­
rande viktig. Interesserte ungdomar må stimulerast og
oppmuntrast til å velja ei framtid i næringa. Eit rimeleg
inntektsnivå, fungerande velferdsordningar og gode fi­
nansieringsløysingar er viktige verkemiddel. Møte med
eit surmaga byråkrati, anten det er i Innovasjon Noreg
eller andre stader, har dessverre teke motet frå mange in­
teresserte og entusiastiske ungdomar. Det har me rett og
slett ikkje råd til.
Kristeleg Folkeparti vil at Noreg skal vera eit føre­
gangsland i miljøpolitikken. For at komande generasjo­
nar skal ha eit godt bumiljø, reine drikkevasskjelder og
gode naturopplevingar, må omsynet til miljø og klima
vega tungt i utforminga av den framtidige landbrukspoli­
tikken.
Den sterke auken i verdsmarknadsprisane for land­
bruksvarer er interessant. Kristeleg Folkeparti har difor i
ei tidlegare sak teke til orde for at Regjeringa i samband
med jordbruksavtalen for 2008 kjem med ein analyse av
utviklinga i den globale matvaremarknaden og moglege
konsekvensar av dette for norsk landbrukspolitikk.
Det er ingen grunn til å svartmåla situasjonen i norsk
økonomi. Det går godt for tida. Samtidig har Regjeringa
ein jobb å gjera med å gje alle delar av næringslivet betre
og ikkje minst meir stabile rammevilkår. Her er det enno
eit stykke veg igjen å gå.
Til slutt vil eg ta opp Kristeleg Folkeparti sine forslag.
Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har
tatt opp de forslag han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Forhandlinger i Stortinget nr. 84
84

2007
1254 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Arne L. Haugen (A) [11:15:00]: I innstillingen ut­
trykker Kristelig Folkeparti stor bekymring for situa­
sjonen i norsk fiskerinæring, og mener at Regjeringen
ikke gjør en god nok jobb med å sikre gode rammevilkår
for næringen.
Lønnsomhetsanalysen for fiskeriene, som ble publisert
i forrige uke, viser imidlertid at lønnsomheten i næringen
er svært høy, på linje med tidligere toppår, og at fiskerie­
nes bidrag til verdiskapingen øker -- driftsmarginene i næ­
ringen har steget jevnt og trutt. Fastholder representanten
Sørfonn at situasjonen for norske fiskerier er dyster?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:15:47]: Når det gjeld
primærnæringane våre, og spesielt fiskeria, så er det vik­
tig å tenkja framover. Kristeleg Folkeparti lyttar til det
næringa sjølv seier. Me gler oss over at det framleis går
rundt, og at det er god lønsemd, slik representanten Hau­
gen her viser til, men samtidig er dette gjennomsnittstal.
Det er to--tre forhold Kristeleg Folkeparti er veldig
opptekne av, og som er viktige. Det første er rekrutte­
ringssituasjonen. Der meiner me at ved å heva fiskarfrå­
draget vil ein matcha den sterke utfordringa næringa har
frå ulike delar av flåten, frå reiarlaga og andre næringar,
som tek ein del av dei som eigentleg burde verta fiskarar
i framtida. Det andre er NO x ­avgifta, som heilt klårt er
tyngjande, og som kan føra til at fangsten vert ført til andre
land enn Noreg.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:17:06]: Det er jo opposi­
sjonens jobb å drive konstruktiv kritikk av Regjeringens
budsjettforslag. Delvis ser vi det også i form av svartma­
ling.
Jeg merket meg en setning i representanten Sørfonns
innlegg, der han sa at ressursene til SkatteFUNN og næ­
ringsrettet forskning ikke blir økt i dette budsjettet. Jeg
har lyst til å kommentere det på det viset at meg bekjent
har forskningsbevilgningene over NHDs budsjett økt med
520 mill. kr siden 2005. Det er en økning på 37,5 pst. Be­
vilgningen i 2008 er foreslått til 1,8 milliarder kr, en øk­
ning fra året før på 5 pst. Jeg vil gjerne ha representanten
Sørfonns kommentarer til de endringer som her er fore­
slått, sett i relasjon til den påstanden som kom i innlegget.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:18:03]: Ja, det skal
eg prøva på. Det er jo kjent at i fjor vart det gjort kutt både
i SkatteFUNN og i forskingsmidlar -- ein snakka endåtil
om eit kvileskjer. Me ønskjer oss tilbake, slik at me er på
sporet igjen. Når det gjeld SkatteFUNN, som er ei enkel
og ubyråkratisk ordning som heile næringslivet, ikkje
minst dei små og mellomstore bedriftene, er veldig opp­
tekne av, så vart ho gjort monaleg vanskelegare i fjor. Ein
kjenner enno ikkje heilt resultatet av den reduksjonen og
den forverringa som vart gjord i fjor. Ein fryktar at den er
monaleg. Me hadde håpt -- ærleg talt -- at den vart retta opp
i år, slik at denne konstruktive, positive ordninga kunne
fortsetja. Men det har ikkje skjedd, og det synest me er
veldig beklageleg.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:19:09]: Eg skal
bore litt vidare på SkatteFUNN­ordninga.
Det vil sjølvsagt bli endringsverknader av dei endrin­
gane som Regjeringa har gjort, men det er på ingen måte
ei rasering av ordninga, slik enkelte tok til orde for tidle­
gare, og kanskje Sørfonn òg var ein av dei.
Kristeleg Folkeparti har no foreslått at ein skal auke
beløpsgrensene. Men det er ein viss uklarleik knytt til det,
for eg er litt usikker på om det visest til avgrensingar i frå­
dragsgrunnlaget, eller om det visest til kor stor del skatte­
frådraget kan utgjere av frådragsgrunnlaget.
Det er kanskje eit vanskeleg og detaljert spørsmål å ta
stilling til her i eit replikkordskifte, men mitt hovudspørs­
mål er iallfall om Kristeleg Folkepartis modell er sjekka
ut mot statsstøtteregelverket. Altså: Er forslaget i tråd
med statsstøtteregelverket, slik at ein eventuelt kan få ei
godkjenning for det?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:20:15]: SkatteFUNN­
ordninga er kanskje eit av dei mest treffsikre og gode ver­
kemidla som har vore innført. Me fekk veldig gode tilba­
kemeldingar frå næringslivet på at dette verka, at dette var
ubyråkratisk, og me hadde ei oppblomstring av forsking
og utvikling i bedriftene som ei følgje av SkatteFUNN.
Det er ikkje tvil om at den avgrensinga -- for å bruka eit
slikt uttrykk -- som vart gjord i fjor, var med på å setja
SkatteFUNN­ordninga langt tilbake. Eg er ikkje bekymra
for at dette ikkje skal verta godkjent, for vårt primære
standpunkt er å flytta SkatteFUNN­ordninga tilbake der
ho var -- ho har vore godkjend tidlegare, så der føreligg det
ikkje noko problem -- og vidareutvikla ho slik at ho vert
endå meir treffsikker. Så eg deler ikkje bekymringa for,
dersom det var ei bekymring representanten Oppebøen
Hansen gav uttrykk for her, at dette ikkje skulle kunna
godkjennast. Dette er ei god ordning, som me må satsa vi­
dare på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:21:46]: En god nærings­
politikk, vekst og konkurranseevne er avhengig av an­
svarlig økonomisk politikk og langsiktighet i virkemidler
og tiltak. Regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2008
legger opp til at bruken av oljeinntektene blir 7 milliarder kr
lavere enn handlingsregelen tilsier, og i en situasjon med
press i økonomien er dette et viktig signal for å unngå en
sterkere kostnadsvekst enn hva konkurranseutsatt næ­
ringsliv kan leve med.
Budsjettforslaget legger til rette for utvikling av et
framtidig næringsliv, som vi ønsker oss. Regjeringen styr­
ker satsingen på næringsrettet forskning. Jeg har lyst til å
understreke det -- i en situasjon der opposisjonen i stor
grad driver med svartmaling av de forslagene vi har. De
samlede bevilgningene til forskning og utvikling i 2008 er
på nærmere 18 milliarder kr. De er altså økt med 3 pst.,
eller med 1,2 milliarder kr, i forhold til 2007.

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1255
2007
Når det gjelder Nærings­ og handelsdepartementet, er
det videre -- som jeg sa i replikkvekslingen her -- en bevilg­
ning på 1,8 milliarder kr. Det er en økning på 5 pst. fra
2007. Og vi har sett en økning etter regjeringsskiftet i
2005 som er betydelig, nesten 40 pst. Når det samtidig er
store investeringer i infrastruktur, bl.a. full bredbåndsdek­
ning i hele landet og endringer i rammevilkårene for bio­
energi, som nå foreslås, markerer det en vilje til å legge til
rette for både et miljøvennlig og et kunnskapsintensivt
næringsliv i framtiden.
Næringslivet preges i stadig større grad av et økende
mangfold og av ulike behov. Konkurransen mellom be­
drifter og mellom nasjoner dreier seg om evnen til omstil­
ling og jakten på konkurransefortrinn. Næringspolitikken
må rettes inn mot det å identifisere fortrinn og styrke disse
gjennom valg av næringspolitiske virkemidler. Jeg er der­
for glad for at Regjeringen nå foreslår et nytt statlig fond,
på 2,2 milliarder kr, hvorav 0,5 milliarder kr skal brukes i
marin sektor.
NO x ­avgiften og innretningen av denne har vært om­
stridt, som nevnt også i innlegg tidligere i dag. Jeg forven­
ter at de forhandlingene som nå er i sluttfasen, vil innebæ­
re at det kan etableres en forpliktende miljøavtale med
staten for å redusere NO x ­utslippene. Forhandlingene har
tatt lang tid -- for lang tid. Det er viktig at de sluttføres ras­
kest mulig, både for å avklare næringslivets rammevilkår
og for å sikre ordningen legitimitet. Denne formen for
samarbeid mellom staten og næringslivet bør og må kun­
ne danne en mal i framtiden også for andre ordninger for
å redusere klimautslipp.
Norsk landbruks viktigste oppgave er å produsere
trygg og ren mat for norske forbrukere. Et livskraftig
Norge krever et livskraftig landbruk. Det innebærer et
landbruk hvor det er rom for både små og store enheter,
og hvor man oppmuntrer til lokalt mangfold og kreativi­
tet.
Et effektivt importvern er en grunnleggende forutset­
ning for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Den
siste tids utvikling med hensyn til matvareprisene interna­
sjonalt og etterspørselen etter matvarer endrer ikke på det
hovedbildet. Prisøkningen internasjonalt gir imidlertid
viktige signaler om muligheter og om behovet for prisøk­
ning også i det norske matvaremarkedet. Spesielt i en
situasjon der det er mangel på norskproduserte produkter,
som f.eks. storfekjøtt, lam og melk, må man kunne for­
vente at bonden etter hvert vil kunne imøtese en økning i
prisene på sine produkter, noe som også vil kunne bidra
til å øke den norske produksjonen. For en næring som
fortsatt har behov for økte inntekter, vil dette være viktig,
og dette handlingsrommet må utnyttes.
Jeg har også lyst til å understreke at det er positivt at
Regjeringen gjennomfører en grønn skatteveksling for
landbruket. Mineraloljeavgiften settes opp med 40 øre,
slik at bruk av bioenergi gjøres mer lønnsomt. Samtidig
oppveies dette av en økning i landbruksfradraget.
Så til fiskeripolitikken: Jeg vil avvise at det har skjedd
store endringer i norsk strukturpolitikk de siste årene. Den
strukturpolitikken vi har i dag, bygger i store trekk på den
politikken som det fram til 2003 var tverrpolitisk enighet
om. Hovedtrekkene i den nye strukturpolitikken har vært
klare siden Stortinget gjorde sitt vedtak 5. juni i år, men
enkelte spørsmål har naturligvis blitt fulgt opp av depar­
tementet og av Fiskeridirektoratet. Særlig gjelder det de
sakene som har betydning for regulering av fisket.
Enkelte har kritisert Regjeringen for å ha gått for langt
-- andre igjen mener at den har gått for kort. Det viser at
man har oppnådd en god balanse. Så må man da ha forstå­
else for at enkeltpersoner har blitt skuffet når de har valgt
en tilpasning som er basert på den ene forventningen som
ikke er blitt innfridd. Det gjelder særlig forhold som kvo­
tetak og nedre lengdegrense i strukturkvoteordningen.
Her må jeg påpeke -- og understreke -- at strukturkvoteord­
ningen er frivillig, den er et tilbud til den enkelte. Det er
dermed ikke noen som har blitt tvunget av myndighetene
til å nyttiggjøre seg den.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:27:01]:
Senterpartiets parlamentariske leder var selv inne på det
som nå skjer på verdensmarkedet når det gjelder prisene
på en del jordbruksprodukter. Vi kan godt ta en lang de­
batt om hvem dette er positivt for, og hvem det er negativt
for, men det får vi ikke tid til i et replikkordskifte.
Det som har vært interessant i høst, er at representanter
for Bondelaget og for Landbrukssamvirket har åpnet for å
kunne bryte jordbruksavtalen i løpet av avtaleperioden for
å kunne øke prisene på det norske markedet. Siden
Senterpartiet og Bondelaget mer eller mindre er samme
organisasjon, kunne jeg godt tenkt meg å høre om Senter­
partiet, ved parlamentarisk leder Lars Peder Brekk, er vil­
lig til å imøtegå det kravet som jordbrukets representanter
har kommet med, at man nå skal kunne øke prisene på det
norske markedet -- når prisene nå øker på verdensmarke­
det.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:28:09]: Jeg tror det er en
særdeles interessant utvikling vi nå ser i verdensmarke­
det, noe som også understrekes av spørsmålet fra repre­
sentanten Hans Frode Kielland Asmyhr: Mange utvik­
lingstrekk når det gjelder landbruksproduksjonen, har
endret seg i løpet av det siste året, det er en økende etter­
spørsel etter matvarer, og det er -- som en følge av det --
prisøkninger verden rundt. Det må også -- som jeg sa i inn­
legget mitt -- kunne få konsekvenser for norsk landbruks­
politikk og for norske matvarepriser.
Vi er opptatt av at vi skal sikre rammevilkårene for
landbruket i framtiden. Vi er opptatt av at vi skal øke inn­
tektene i landbruket. Da må både budsjettmidler og pris­
virkemidler brukes i framtiden. Vi er her opptatt av at vi
skal bruke det eksisterende forhandlingssystemet, og vi
skal bruke landbruksavtalens virkemidler. Det er det som
vil være grunnlaget for å gå videre når det gjelder å øke
landbrukets inntekter i framtiden.
Torbjørn Hansen (H) [11:29:15]: Representanten
Brekk sa ikke ett ord -- så vidt jeg husker -- om Regjerin­
gens maritime politikk i sitt innlegg. Det kan vi kanskje

2007
1256 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
forstå. Regjeringspartiene skryter allikevel i innstillingen
av at man har en såkalt satsing på 100 mill. kr mer til ma­
ritim forskning.
Det som er påfallende i denne saken, er at de rød­grøn­
ne næringspolitikerne var totalt fraværende 29. november,
da Odelstinget vedtok en skatteskjerpelse på 1,4 milliar­
der kr hvert år for den maritime næringen og et kutt i
egenkapitalen på 14 milliarder kr for norske rederier. Det
er ganske åpenbart for alle som kjenner denne næringen,
at en slik reduksjon i egenkapitalen vil føre til en drama­
tisk redusert investeringskapasitet langs kysten, og der­
med til færre arbeidsplasser og mindre nyskaping.
Ser ikke representanten Brekk at det blir ganske pinlig
med en maritim strategi som utgjør 7,1 pst. av skatteskjer­
pelsene, når alle vet at summen av dette er en klar forver­
ring av de maritime rammevilkår?
Lars Peder Brekk (Sp) [11:30:22]: Det som repre­
sentanten Torbjørn Hansen ikke nevner med et eneste ord,
er at den framtidige rederiskatteordningen som nå er ved­
tatt, innebærer en klar forbedring og en videreføring av en
positiv og aktiv politikk overfor rederinæringen. Det har
vært det viktigste i den saken.
Så er det riktig som representanten Hansen understre­
ker, at det er satt av 100 mill. kr til en maritim satsings­
pakke, delvis til forskning og delvis til andre tiltak. Det
oppfatter vi er godt tatt imot i næringen.
Når det gjelder overgangsordningene for rederiskatten
som nå er vedtatt, som vil innebære at vi tar inn 1,4 milli­
arder kr i skatt fra næringen, har det vært en komplisert
sak for Senterpartiet. Vi har lagt dette kompromisset i
botn. Vi har gått inn i saken med andre løsninger, som vi
har understreket tidligere, men vi går fullt og helt inn for
den ordningen som her er lagt på plass.
Leif Helge Kongshaug (V) [11:31:41]: I Bondebla­
det den 6. desember er det vist til en undersøkelse fra
hjemtraktene til representanten Brekk. Der står det at
«hver tredje melkebonde i Ørland og Bjugn vet at han
ikke slutter i løpet av de neste fem årene». Altså lurer to
av tre melkebønder på å slutte. Videre i artikkelen står det
at for «tre år siden ville bøndene i Ørland og Bjugn inves­
tere», men nå har de mistet gnisten, og lysten til å inves­
tere i landbruket er borte.
Vi har også uttalelser fra lederen av Hedmark Bonde­
lag. Han sier at han
«reagerer kraftig på at nåværende landbruksminister
Terje Riis­Johansen prøver å skyve skylda over på tid­
ligere landbruksminister Lars Sponheim».
For tre år siden var det Lars Sponheim som var land­
bruksminister. Da var det optimisme og investeringslyst
blant de bøndene jeg viste til. Er det slik at representanten
Brekk mener at det er den som var landbruksminister for
tre år siden, som har skylden for at det nå ikke er optimis­
me, slik det var den gang?
Lars Peder Brekk (Sp) [11:32:51]: Jeg vil minne re­
presentanten Kongshaug på at mitt hjemsted er ganske be­
tydelig langt unna Ørland og Bjugn. I Ytre Namdal er det
stor investeringslyst og interesse for å videreføre melke­
produksjon. Det eksempelet som representanten Kongs­
haug her understreker fra Ørland og Bjugn, og også ek­
sempler fra andre deler av landet som viser det motsatte,
viser at det er store ulikheter distriktene imellom når det
gjelder hvordan en ønsker å drive landbruket videre. In­
vesteringslysten er tydeligvis også veldig forskjellig. Det
som er farlig nå, er at mange større melkebruk på Ørland
blir vurdert lagt ned -- det er blitt meg fortalt. Det er kritisk
for oss. Vi er nødt til få rammevilkår for landbruket som
ivaretar dem. Vi jobber også videre med det framover.
Når det gjelder spørsmålet om tidligere regjering og
tidligere landbruksminister kontra nåværende, er mitt ut­
gangspunkt at endringer ikke skjer så fort. Vi ser at en po­
litikk som er implementert av tidligere regjeringer, også
har konsekvenser nå. Men bare å skylde på tidligere land­
bruksminister er ikke helt riktig å gjøre.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Leif Helge Kongshaug (V) [11:34:34]: Norge må ha
bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen,
for å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og dermed gode
velferdsordninger for alle. Gode vilkår kommer ikke av
seg selv -- det krever satsing, og det krever vilje til priori­
tering. For å skape og bevare arbeidsplasser er det avgjø­
rende med generelt gode rammevilkår for alle deler av
næringslivet. Derfor ønsker Venstre målrettede lettelser i
norsk bedriftsbeskatning, slik vi foreslår i vårt alternative
statsbudsjett, og en politikk for å hjelpe fram gründere og
et moderne, kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige
støtteapparatet og de offentlige midlene skal rettes inn
mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet
ikke kan fungere, men det skal ikke overta der hvor dette
fungerer utmerket.
Jeg er alvorlig bekymret for helheten i Regjeringens
politikk når det gjelder eierskap i norsk næringsliv. Gjen­
nom en rekke endringer i skattesystemet de siste tre bud­
sjettene har Regjeringen målrettet gjort det stadig mindre
lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og bedrifter.
Dette kommer samtidig med at Regjeringen gjennomfører
et ganske massivt økt statlig eierskap i norsk næringsliv.
Det betyr at det spredte private eierskapet erstattes med en
betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd. Dette be­
kymrer meg og Venstre, og det burde også bekymre Re­
gjeringen og næringsministeren, selv om deler av Regje­
ringen er tuftet på idealene om at staten skal overta pro­
duksjonsmidlene og en ideologi om at fellesskap og stat
er to sider av samme sak.
En aktiv næringspolitikk har vært denne regjerings sto­
re mantra. Så langt har man vært mest aktiv med å fjerne
styreledere som setter hensynet til bedriften sin foran hen­
synet til de indre forhold i Regjeringen. For Venstre er en
aktiv næringspolitikk noe helt annet. Det offentliges inn­
sats i næringspolitikk må først og fremst være en konsen­
trert innsats på generelle tiltak, på områder der Norge lig­
ger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv, forskning og kom­
petanseutvikling.

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1257
2007
Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
storstilt satsing på disse områdene. Vi foreslår bl.a. 1,2
milliarder kr til økt forskningsinnsats, hvorav 75 mill. kr
til næringsrettet forskning og 75 mill. kr til bl.a. å gjen­
opprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinn­
sats, i SkatteFUNN, som den sittende regjering fjernet i
2006. I tillegg foreslår Venstre en økt satsing på markeds­
føring av norsk reiselivsnæring -- en økning i bevilgninge­
ne på 50 mill. kr, eller 14 pst., i forhold til Regjeringens
forslag til budsjett.
Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til
unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk.
Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjema­
veldet. For Venstre er det en hovedoppgave å forenkle
hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unød­
vendige lover og forskrifter samt å forenkle innrapporte­
ringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. I
Venstres alternative budsjett foreslår vi å bruke 41 mill. kr
for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene
med 10 pst.
Politikk handler om å prioritere, om å være forret­
ningsfører for noen nødvendige endringer. Derfor har
Venstre tatt på seg den litt tøffe og også upopulære jobben
med å si at 1,8 milliarder kr for å la en yrkesgruppe ikke
bidra med skatt, det er helt urimelig, når vi faktisk tar
statsministerens og Regjeringens ord på alvor om at de
største pengene skal gå til de store tingene. 1,8 milliarder kr
bevilges over neste års statsbudsjett til bl.a. bartendere på
danskebåten, mens fiskere som ligger dagevis utenfor
Grønland i storm og uvær, ikke skal ha den samme forde­
len -- og det i en situasjon der landet mangler arbeidskraft.
Dette er dårlig politikk, Venstre har mot til å si fra.
Nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles, fordi
den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs
kysten og for fiskerinæringen. Spesielt galt blir det når be­
vilgningene til nettolønnsordningen neste år blir økt med
380 mill. kr, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelse
i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordnin­
gen, hvilket jo er et paradoks i seg selv, all den tid ordnin­
gen ble til for å holde lønnsnivået nede. Man skal ikke
være mye til spåmann for å forstå at dette er en utvikling
som vil eskalere i årene som kommer, og at Regjeringen
må gjøre noe med ordningen allerede fra neste år, dersom
det ikke skal komme en økt regning på et sted mellom 500
mill. kr og 1 milliard kr allerede ved neste års budsjettbe­
handling.
Mange av regjeringspartienes stortingsrepresentanter
har med høy sigarføring solgt Regjeringens såkalte for­
bedring av de sosiale ordningene for selvstendig nærings­
drivende. Det er riktig at selvstendig næringsdrivende nå
får rett til svangerskapspenger på linje med vanlige ar­
beidstakere, men ikke bare må de betale regningen selv,
den må faktisk betales med mer enn 150 pst. i 2008. Re­
gjeringen innfører en ordning som koster 60 mill. kr, og
tar inn 95 mill. kr fra de selvstendig næringsdrivende for
å finansiere dette. Det er mulig at det er det Regjeringen
anser som en mer rettferdig skatte­ og avgiftspolitikk.
Det er bare 14 dager siden landbruks­ og matministe­
ren stod på denne talerstol og skrøt uhemmet av Regjerin­
gens fortreffelighet. Han sa at «vi styrker de næringene
som forvalter ressursene i distriktene», og at det vil gjøres
gjennom «en gjeninnføring av skogpolitikken.»
Etter den tid har vi fått fryktvarsler om nedlegging av
det meste av Norske Skogs produksjonsanlegg i Norge,
under henvisning til Regjeringens rammevilkår og en
oversikt over inntektsutviklingen i jordbruket i 2006 som
viser en inntektsnedgang på 4 pst. Jeg er noe usikker på
om de næringene som forvalter ressursene i distriktene, er
like fornøyde som landbruksministeren. Styrelederen i
Norges Skogeierforbund, Helge Evju, er i hvert fall klar i
sin tale: Hvis dette skjer med Norske Skog, vil det være
det mest katastrofale som har skjedd for skogbruket i
manns minne.
Statsråden gjør imidlertid som Regjeringen generelt og
senterpartistatsråder spesielt har for vane: skylder på den
forrige regjering. Det er på sin plass å spørre når Regjerin­
gen faktisk er villig til å ta ansvar for sine egne handlinger.
Spesielt når driftsgranskingen fra NILF viser at det er
kostnadsvekst, ikke minst som følge av økt rente, som ut­
gjør hovedforklaringen på nedgangen i inntektene for
bøndene i 2006. 1 pst. renteøkning betyr en samlet merbe­
lastning for landbruket på 350 mill. kr.
Da Terje Riis­Johansen overtok statsrådsstolen, var
styringsrenten på 2 pst. I dag er den på 5 pst. Det har vært
tolv renteøkninger i løpet av den perioden Regjeringen
har hatt ansvaret. Merkostnadene for landbruket er over
1 milliard kr årlig. Det er kanskje på tide å være litt mer
ærlig om konsekvensene av egen politikk og litt mer for­
siktig med å legge skylden på andre.
I finansdebatten for 14 dager siden avfyrte landbruks­
ministerens partifelle Per Olaf Lundteigen en kraftsalve
om situasjonen for næringsutøverne i det norske landbru­
ket. Han sa at «det snart går over alle grenser i forhold til
hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som står
for matproduksjonen i Norge».
Jeg er helt enig med Lundteigen. Det er et for kompli­
sert regelverk, og mange av landbrukets lover er modne
for en modernisering.
Regjeringspartiene gikk til valg på en ny fiskeripoli­
tikk. Problemet er at næringen ikke vil ha den fiskeripoli­
tikken. Jeg vil gjerne sitere lederen i Norges Fiskarlag,
Reidar Nilsen, trofast arbeiderpartimedlem:
«Noe som bekymrer meg er at denne regjeringen ser
ut til å være mindre opptatt av behovet av lønnsomhet
i næringen, og mer opptatt av detaljstyring. Jeg er redd
man på enkelte områder prøver å skru klokka tilbake
og se bort fra at vi nå har en næring som greier seg uten
statlige overføringer.»
Venstre deler denne bekymringen. Jeg håper ikke at
politisk detaljstyring sammen med en stigende rente sen­
der næringen inn i en tid med nye vanskeligheter.
Venstre har i sitt alternative budsjett hevet fiskerifra­
draget fra 80 000 kr til 150 000 kr -- dette for bl.a. å styrke
rekrutteringen til næringen. Norges Fiskarlag mener at
fiskerinæringen har mistet 2 000 fiskere bare til offshore­
næringen.
Venstre er opptatt av at fiskerinæringen skal være øko­
logisk bærekraftig. Det må reageres strengt på overtredel­

2007
1258 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
se og juks. Det gode arbeidet på dette området må fortset­
te.
Til slutt vil jeg understreke at Venstre ser på fiskeres­
sursene som en nasjonal ressurs som skal forvaltes nasjo­
nalt. Venstre mener også at regelverk som favoriserer en­
kelte landsdeler foran andre, er uheldig for næringsutø­
verne og for næringen på sikt.
Venstres fiskeripolitikk går ut på å utvikle en konkur­
ransedyktig og allsidig sjømatnæring.
Til slutt tar jeg opp de forslag som Venstre har sammen
med andre partier.
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [11:45:05]: Etter å ha avlagt
Marx et besøk la vi merke til at representanten Kongshaug
bekreftet at Venstre, nå som før, vil avvikle nettolønnsord­
ningen for sjøfolk. Dessuten har de så stor omsut for rede­
ristanden at de synes at rederne bør få slippe å innfri den
opparbeidede skattegjelda som de har. I sum vet vi at dette
vil gjøre rederne rikere, det vil resultere i en betydelig ut­
flagging, og norske sjøfolk kommer til å bli erstattet av ut­
lendinger med lavere lønninger.
Mitt spørsmål er: Er dette å anse som en forlengelse av
Venstres syn på arbeidsinnvandring?
Leif Helge Kongshaug (V) [11:45:56]: En må ha ord­
ninger som passer for den tida en er inne i. Selv om en
ordning er innført, kan en ikke fortsette med samme ord­
ningen, når en ser at betingelsene rundt har endret seg.
Når lønnsøkningen for sjøfolk som har nettolønnsord­
ninger, har økt med 30 pst. og vi måtte justere budsjettet
med nesten 4 mill. kr for den lønnsøkningen, skjønner vi
at det ikke er nødvendig med en nettolønnsordning for å
skaffe billigere arbeidskraft, for rederne har evne til å be­
tale den arbeidskraften.
Venstre synes det er på tide å se på den ordningen, ikke
minst i forhold til konkurransen med andre næringer.
Norsk fiskerinæring skriker etter dyktige arbeidsfolk. De
har tapt 2 000 fiskere bare til offshore­næringen de siste
årene. Dette er helt klart en konkurransevridning som er
veldig uheldig. Jeg tror det er på tide å revurdere hele net­
tolønnsordningen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:47:16]: Vi i Senterpar­
tiet er stolte over at vi greide å få gjennomslag for bedre
sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, noe
som den forrige regjeringa ikke fikk til. Senterpartiet er
for en aktiv næringspolitikk, hvor en har både generelle
tiltak og vilje til spesielle tiltak.
Norske Skog i Frankrike har fått akseptable vilkår på
strøm. Finsk skogindustri har tilsvarende hos seg. Første
spørsmål er: Er Venstre positive til kraftforedlingskon­
trakter som medvirker til lønnsom, framtidsrettet trefor­
edling i Norge?
Det andre spørsmålet går på jordbruk. Jeg synes vi skal
glemme det som har skjedd tidligere. Vi skal glemme om
det var optimisme eller pessimisme. Vi som er yrkesutø­
vere, vet hva det var. Vi kan se framover. I den situasjonen
vi nå er i, ønsker partiet Venstre å legge til rette for økte
priser på norske matvarer slik at bondeøkonomien kan
styrkes gjennom markedet -- ja eller nei?
Leif Helge Kongshaug (V) [11:48:22]: Først til for­
holdene for Norske Skog. Det er en mer sammensatt sak
enn bare kraftkontrakter. Men Venstre står for at det er
viktig å ha rammebetingelser som gjør at norsk industri
kan overleve i en internasjonal konkurranse, ikke minst ut
fra det høye lønns­ og prisnivået vi har fått i Norge. Derfor
har Venstre en rekke tiltak i sitt alternative budsjett, som
bedrer rammevilkårene for norsk industri.
Når det gjelder landbruket, er jeg enig med represen­
tanten Lundteigen som sier at vi ikke skal fokusere så mye
på det som har vært før, men se framover. Det har jeg
prøvd å få fram i mine innlegg. Men Lundteigens partifel­
le, statsråden, viser fortsatt tre år tilbake i tid når det gjel­
der landbrukspolitikken. Det er feil, vi må se framover og
heller modernisere.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:49:40]: Norsk
institutt for landbruksøkonomisk forskning la i førre veke
fram ein rapport som syner at jordbruksinntektene gjekk
ned med 4 pst. i 2006. Det første jordbruksoppgjeret som
blei framforhandla av dagens regjering, var i 2006. Dei
tiltaka som der blei innførte, får først verknad frå og med
inntektsåret 2007. Det har òg landbruksministeren peika
på i ein kommentar til dei tala som blei lagde fram.
Representanten Kongshaug har i eit intervju med Nati­
onen 6. desember i år skulda landbruksministeren for å
vere både utydeleg, svak og uærleg -- ganske harde på­
standar. Er det slik at representanten Kongshaug og Venst­
re framleis held fast ved at dei ikkje har ansvar for bønde­
ne sine inntekter i 2006?
Leif Helge Kongshaug (V) [11:50:44]: Spørsmåls­
stillerens framstilling her er ikke helt riktig. Et jordbruks­
oppgjør for 2006 innebærer også målpriser som gjelder
fra 1. juli 2006, så det jordbruksoppgjøret som ble fram­
forhandlet for 2006, har også ingredienser som virker inn
på inntektsutviklingen. Men det er riktig at rammeavtalen
ikke gjelder for 2007.
Men det viktige oppe i dette er at en nå fokuserer på
modernisering av landbruket, ser på på hvilke områder det
går an å skape optimisme og gnist igjen -- nettopp ved å gå
inn og se på regelverket og la bøndene og næringsutøver­
ne få noe mer armslag for å kunne investere og ikke føle
at alt er detaljregulert. Det vil ikke skape kreativitet og op­
timisme, det ser vi også fra andre næringer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Dag Terje Andersen [11:52:08]: Flere av
talerne har vært inne på -- og jeg slutter meg til det -- at
Norge er et godt land å bo og leve i. Slik vil vi det skal
fortsette å være. Velferden i morgen og i framtiden avhen­
ger av verdiskapingen i dag. Noe av det viktigste vi kan

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1259
2007
gjøre i dag, er derfor å sørge for at Norge blir et godt land
å drive næringsvirksomhet i. Vi må skape for å ha noe å
dele.
Jeg er veldig fornøyd med Regjeringens offensive sat­
sing på nyskaping og næringsutvikling i årets budsjett. Vi
bidrar sterkt til å stimulere til økt verdiskaping over hele
landet, og har sørget for en kraftig utvidelse av rammene
for den aktive næringspolitikken. I budsjettet for 2008
styrkes Nærings­ og handelsdepartementets budsjett med
hele 13 pst. i forhold til budsjettet for 2007.
Næringslivet trenger forutsigbarhet og langsiktighet.
Gode rammevilkår er noe av det viktigste vi kan gi norsk
næringsliv. Denne regjeringen bidrar til forutsigbar utvik­
ling i rentene og en stabil kronekurs. Slik fører vi en øko­
nomisk politikk som gir næringslivet stabilitet til å satse
inn i framtiden.
Denne regjeringen har satt seg ambisiøse mål. Blant
annet har vi sagt at vårt mål er at Norge skal bli en av de
ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte
økonomier i verden, innenfor de områdene hvor vi har
særskilte fortrinn. Gjennom budsjettet for 2008 trapper
Regjeringen opp satsingen nettopp på sektorer der Norge
er ledende internasjonalt, eller har forutsetninger for å bli
det. Det er en ambisjon som skiller oss fra den forrige re­
gjeringen.
La meg først nevne maritim sektor. I oktober lanserte
Regjeringen en egen maritim strategi. Her la Regjeringen
fram sin plan for å støtte opp under videre vekst og utvik­
ling av de norske maritime næringene. I budsjettet følger
vi opp strategien og foreslår 252 mill. kr til forsknings­,
innovasjons­ og kompetansetiltak i maritim sektor. Det er
en økning på hele 100 mill. kr fra 2007. I tillegg viderefø­
res nettolønnsordningen, og vi innfører en forbedret rede­
riskatteordning som vil sørge for gode og forutsigbare
rammevilkår for næringen.
Også reiselivet er en sektor for framtiden. Om bare
noen få dager legger Regjeringen fram en nasjonal strate­
gi for reiseliv. Vårt utgangspunkt er at Norge er et land
med muligheter for unike opplevelser i helt spesiell natur.
Med et slikt godt produkt har vi også store muligheter til
å skape vekst og verdier. Når Regjeringen nå snart legger
fram en egen reiselivsstrategi, er det bl.a. for at Norge i
større grad skal ta del i den internasjonale veksten innen­
for reiseliv. Budsjettforslaget viser at vi mener alvor
-- bare over Nærings­ og handelsdepartementets budsjett
økes satsingen til 215 mill. kr. Jeg er glad for at komiteen
støtter Regjeringens ambisjoner for reiselivet.
Et viktig mål for denne regjeringen er å gi alle mulig­
het til kunnskap. Vår konkurransekraft ligger først og
fremst i hodene våre. I dag har vi for lengst innsett at vi
ikke kan konkurrere på pris og billig arbeidskraft. De pro­
duktene vi lager, må kort og godt være veldig gode, og
kunnskapen må være høy. Skal vi fortsatt kunne konkur­
rere, må vi forske mer. Regjeringen mener derfor en aktiv
satsing på næringsrettet forskning er avgjørende for å nå
målet om økt vekst og verdiskaping i hele landet.
Jeg ser at opposisjonen er kritisk til Regjeringens forsk­
ningsinnsats. Det er jeg uenig i. Regjeringens budsjett for
2008 innebærer en realvekst på 3 pst. til forskning. Det
kommer i tillegg til økning av forskningsfondet og vide­
reføring av SkatteFUNN­ordningen. Over Nærings­ og
handelsdepartementet har vi siden regjeringsskiftet økt
forskningssatsingen med 520 mill. kr, en økning på
37,5 pst.
Det er ikke nok å få fram gode forskningsresultater
hvis vi ikke kan kommersialisere gode ideer. Innovasjon
Norge er Regjeringens fremste virkemiddel for å løfte
fram lønnsomme bedrifter i hele landet. Derfor styrker vi
Innovasjon Norges virkemiddelapparat.
Regjeringen vil i 2008 etablere et nytt investeringsfond
på 2,2 milliarder kr. Fondet skal tilby langsiktig konkur­
ransedyktig kapital og bidra til nyskapingsprosjekter og
skal fokusere på de fem satsingsområdene marin og mari­
tim sektor, miljø, energi og reiseliv. I tillegg skal fondet
bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebe­
driftene. Fondet vil være et godt supplement til Innova­
sjon Norges øvrige virkemidler.
For at vi skal få til innovasjon og omstilling er det vik­
tig med et fortsatt samarbeid mellom staten og næringsli­
vet. Dette budsjett styrker de mulighetene, og vi tar vikti­
ge steg videre mot å oppfylle våre løfter om verdiskaping
og felles velferd.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:57:44]: Statsråden var
inne på en nasjonal reiselivsstrategi. Det er jo interessant.
Reiselivet berører mange departement, og det kan nok
være god grunn til å samordne det. Jeg har også merket
meg at Georg Kamfjord, som var Regjeringens eksterne
engasjerte prosjektleder for reiselivsnæringen, sluttet i
protest på grunn av Regjeringens og statsrådens håndte­
ring av reiselivet.
Det er stor interesse for reiseliv i denne salen. Frem­
skrittspartiet har fremmet et representantforslag, der en
samlet opposisjon bad om å få en stortingsmelding. I til­
legg har representanten Torbjørn Hansen hatt en interpel­
lasjon om reiselivet.
For å få en helhetlig debatt: Hvorfor vil ikke Regjerin­
gen fremme en reiselivsmelding for Stortinget så vi får
tatt hele debatten for en så viktig næring, som er lokalisert
rundt omkring i hele landet og engasjerer samtlige stor­
tingsrepresentanter?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:58:53]: Represen­
tanten påstår at en engasjert konsulent som skulle bidra i
prosessen, har sluttet i protest mot statsråden, La meg si at
det har ikke tilflytt meg noen slik informasjon i det hele
tatt. Det har vært uenighet i forhold til den avdelingen han
jobbet i i departementet, og det er faktisk noe annet.
Tvert imot er engasjementet til både statsråden og Re­
gjeringen omtalt som nyskapende i forhold til det som var
i den forrige regjeringen, ikke minst fra reiselivsmiljøer,
utenom den ene representanten som Korsberg nevnte. Når
det gjelder reiselivsstrategien har vi jobbet bredt og hatt

2007
1260 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
seminarer rundt omkring i hele landet, for vi tar nærin­
gens kunnskap på alvor, i tillegg til den kunnskapen vi har
selv, og den kunnskapen Innovasjon Norge har.
Når det gjelder alle virkemidlene som legges inn i stra­
tegien, er de til behandling i forbindelse med statsbudsjet­
tet, derfor er de gjenstand for debatt. Men vi følger opp
det vi sa i Soria Moria­erklæringen om at Regjeringen
ønsker å legge fram en regjeringsstrategi på de sentrale
satsingsområdene. Det er det som kommer til å skje den
18. desember, og Korsberg kan glede seg: Det blir bra!
Torbjørn Hansen (H) [12:00:09]: Det er liten tvil om
at Regjeringens næringspolitikk er blitt en slags parade­
marsj i løftebrudd. Hadde det ikke gått så bra med norsk
økonomi, ville dette sannsynligvis vært Regjeringens al­
ler svakeste punkt. Det som er mest påfallende, er at de så­
kalt strategiske næringer har en tendens til å bli kanskje
verst rammet av de endringer som Regjeringen foreslår.
Statsråden var selv inne på den maritime strategien,
med 100 mill. kr mer til forskning og 1,4 milliarder kr mer
i skatteskjerpelse for en næring som er ekstremt frustrert
over den politikken som Regjeringen fører. Vi har samti­
dig en reiselivsnæring som også er strategisk, og som har
opplevd en totalt passiv regjering i to år, og fiskerinærin­
gen har opplevd en rekke forverringer i rammebetingelse­
ne.
Men krumtappen når det gjelder løfter fra Arbeiderpar­
tiet i forrige valgkamp, var kanskje løftet om et nytt in­
dustrikraftregime. Man pleide jo kontakt med de Union­
ansatte nesten daglig.
Jeg vil spørre: Har næringsministeren nå en aktiv poli­
tikk når det gjelder Norske Skog? Kommer det industri­
kontrakter? Kommer det et statlig oppkjøp? Kommer det
tiltak som påvirker noe av det? Eller er det den samme po­
litikken som har vært ført i alle år?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:01:18]: Oppfattet
jeg det riktig, at spørsmålet til slutt endte opp med Norske
Skog? -- I så fall vil jeg svare på det.
Når det gjelder industrikraftregimet, vet representan­
ten utmerket godt -- det er omtalt en rekke ganger av olje­
og energiministeren, som har ansvaret for kraftforsynin­
gen her i landet -- at vi jobber tett med det for å finne gode
løsninger både for Norske Skog og andre.
Men hvis spørsmålet først og fremst gjaldt Norske
Skog, er jo situasjonen for Norske Skog at det er og har
vært en privateid bedrift. Norske Skog har faktisk skrevet
opp sin egen verdi på bakgrunn av at det er mulig å selge
den kraften de har rett til, til en høyere pris enn det de be­
taler for den. Det tyder ikke på at det i første omgang er
kraftsituasjonen som er problemet for Norske Skog. Tvert
imot, for Norske Skog er det en utfordring at verdensmar­
kedet for avispapir er redusert. Det er altså ikke først og
fremst et eierproblem, det er et markedsproblem som re­
sultat av tidligere valgte strategier, der jeg kunne sagt mye
om hva jeg mener. Men vi forholder oss altså til det og blir
løpende orientert om situasjonen av Norske Skog, for vi
er selvfølgelig opptatt av den som en del av verdiskapin­
gen av norske råvarer. Det er altså slik at det først og
fremst er eierskapsspørsmål, som representanten nevnte,
som er problemet for Norske Skog.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:48]: I hovudmerk­
naden frå regjeringspartia startar dei med å skriva «at det
etter 2 år med rød­grønn regjering går svært godt i norsk
næringsliv». Det ville ha vore meir korrekt å seia at etter
to år med raud­grøn regjering går det framleis godt med
norsk næringsliv, for det er ikkje tvil om at Bondevik II
faktisk snudde nedgang til oppgang, pessimisme til opti­
misme, og fekk pilane til å peika i rett lei.
I innlegget mitt gav eg honnør til delar av Regjeringa
sin politikk, men mykje står igjen. Eg kjem bl.a. tilbake til
industrikraftregimet, for dette skulle vera «a piece of ca­
ke», vart det sagt i valkampen. No har det gått over to år
med ny regjering, utan at noko har skjedd. Eit NO x ­fond
vert etterlyst. Stoltenberg I innførte eit svovelavgiftsfond
som fungerte. Sjølv om det ligg i andre departement, rek­
nar eg med at statsråden har «hands on» på dette.
Eg vil spørja: Får me eit nytt industrikraftregime? Og
vil Regjeringa sjå på eit NO x ­avgiftsfond?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:53]: Represen­
tanten refererer til begrepet industrikraftregime. Det er
ikke omtalt i Soria Moria­erklæringen. Det er en løsning
på industrikraftproblemet som er omtalt i Soria Moria­er­
klæringen. Det jobber olje­ og energiministeren kraftfullt
for å få til. Det går òg fram av eierskapsmeldingen, som
representanten Sørfonn tidligere har omtalt som ganske
bra.
Én av de mulighetene vi har, er at Statkraft, som er stat­
lig heleid, skal ha større ambisjoner når det gjelder å inn­
gå kommersielle, men gode industrikraftkontrakter fram­
over. Det vil være én av de tingene som kan bidra til å gi
langsiktighet for næringslivet i Norge i framtiden. De sa­
kene representanten Sørfonn omtaler, blir altså fulgt opp.
Jeg må tillate meg å si at jeg registrerer av innstillingen
fra komiteen at alle partier -- også Kristelig Folkeparti --
ønsker å bruke mindre midler på næringspolitikk enn det
Regjeringen foreslår, selv om det er økninger på enkelt­
poster. Jeg tar det som et uttrykk for at denne regjeringens
næringspolitikk er veldig offensiv, også i forhold til oppo­
sisjonens ønsker om å plusse på enkeltposter. Men helhe­
ten er altså veldig offensiv.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:05:22]: Regjeringen og
regjeringspartienes representanter har uttrykt stolthet og
høylytt glede over de såkalte forbedringene av de sosiale
rettighetene for selvstendig næringsdrivende. Rett skal
være rett, det er et lite skritt i riktig retning -- også i Ven­
stres retning. Men måten det er gjort på, er ikke Venstre
med på. Det blir i realiteten som om man øker egenande­
lene i helsesektoren med 95 mill. kr, og så legger man 60
mill. kr tilbake til helse, og så tror man dermed at man har
fått en bedre helsepolitikk. Vi vet alle at slik er det ikke.
Mener næringsministeren virkelig at det er en forbed­
ring av situasjonen for de selvstendig næringsdrivende
når disse må betale 95 mill. kr for ytelser som koster det
offentlige 60 mill. kr? Hvorfor støtter ikke Regjeringen

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1261
2007
Venstres forslag til endringer, som virkelig ville bedre de
sosiale ordningene for de mange gründere og kvinnelige
selvstendig næringsdrivende?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:06:24]: For det
første en liten reservasjon i forhold til at Regjeringen
skulle gå et lite skritt i Venstres retning. Jeg vil heller si i
venstreretning. Jeg føler meg mer bekvem med det.
Når det gjelder de sosiale ordningene, som ble nevnt
her, er jeg veldig fornøyd med at vi gjør det mer likeverdig
for selvstendig næringsdrivende i forhold til det som har
vært situasjonen for folk som har vært ansatt i bedrifter.
Representanten er sikkert kjent med dette. Jeg har iall­
fall for min del vært ansatt i diverse bedrifter i Norge, og
da har det bestandig vært slik at den bedriften jeg har vært
ansatt i, har betalt en arbeidsgiverandel til folketrygden,
og jeg har blitt trukket en andel til folketrygden som an­
satt. Da er det rimelig når vi innfører mer like ordninger
for de selvstendig næringsdrivende, at de på samme måte
er med på å finansiere det. Det er en helt naturlig måte å
håndtere et slikt spørsmål på.
Men jeg registrerer med glede at Kongshaug i hvert fall
synes at det er et skritt i riktig retning. Jeg synes det er re­
lativt positiv omtale sammenlignet med det vi er vant til.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:07:40]:
Statsråden og Regjeringen har gjort noe som jeg synes er
veldig alvorlig: De gambler med vår felles fremtid. Man
setter en av Norges viktigste næringer, både historisk sett
og i fremtiden, på spill. Jeg tenker på hele den maritime
clusteren, og spesielt rederinæringen. Regjeringen varslet
i valgkampen at de skulle føre en aktiv næringspolitikk.
Den aktive næringspolitikken har bestått i at man inndrar
14 milliarder kr fra næringen, for så å gi noen peanøtter, i
form av 100 mill. kr, tilbake til næringen. Samtidig skry­
ter statsråden av at han har lagt frem en maritim hand­
lingsplan, som han er for feig til å legge frem for Stortin­
get slik at vi kan få en debatt i Stortinget om den saken.
Jeg lurer på: Hva skal statsråden gjøre for at tilliten
mellom rederinæringen og staten skal bli slik den var tid­
ligere?
Presidenten: Presidenten synes ikke «for feig til» er et
godt parlamentarisk uttrykk.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:57]: Nei, og det
er heller ikke et dekkende uttrykk, selv om det hadde vært
parlamentarisk, for alle de konkrete forslag som ligger i
maritim strategi, er tatt inn i statsbudsjettet og er til be­
handling her og nå. Så det er fullt ut mulig å mene noe om
det.
Når det gjelder tilliten til næringen, glemmer represen­
tanten Asmyhr et poeng -- og kanskje ikke helt tilfeldig
det som er det største poenget: Nå blir det altså i Stortin­
get i dag, hvis vi skal dømme etter innstillingen, vedtatt et
framtidig rederibeskatningssystem i Norge som er veldig
bra i europeisk sammenheng. Det blir vedtatt med støtte
fra alle partier, fra ytterste venstre til ytterste høyre. Aldri
har altså rederibeskatningen vært mer forutsigbar enn det
den blir etter dagens vedtak.
Så er det riktig som tidligere finansminister Per­Kristi­
an Foss uttalte, at hadde det vært meningen at den utsatte
skatten som har vært i det gamle regimet, skulle være et
endelig skattefritak, hadde vi vedtatt skattefritak. Det er
altså slik at deler av det utestående beløpet kan investeres
i miljøtiltak og dermed ikke komme til beskatning. Men
det viktigste er at med tiltakene som ligger i den maritime
strategi og det framtidige rederiskattsystemet, har altså re­
derinæringen i Norge aldri hatt mer forutsigbare og stabi­
le rammevilkår enn det en har etter dagens vedtak i Stor­
tinget, takket være initiativ fra denne regjeringen.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:10:42]: Jeg
synes at den debatten vi har vært vitne til i dag, er ganske
spesiell. Vi opplever at representantene fra regjeringsparti­
ene strutter av selvtillit -- de gir i hvert fall inntrykk av det.
Det er ikke måte på hvor mye skryt denne regjeringen får,
og man skulle tro at livet til innbyggerne i dette landet var
blitt endret i vesentlig grad i de to årene som denne regje­
ringen har sittet. Det er vel åpenbart at så ikke har skjedd.
Hadde noen spurt velgerne hva de mener om Regjeringens
politikk, tror jeg man ville fått en del negative svar.
Vi har sett at det har vært misnøye med Regjeringen i
fiskerinæringen. Vi vet at det er stor misnøye med Regje­
ringens politikk i landbruksnæringen. Og vi vet også at
det innenfor de maritime næringene har vært betydelig
frustrasjon over den såkalt aktive næringspolitikken som
de nåværende regjeringspartiene før valget lovet å føre på
dette feltet, men som har endt opp i antakeligvis norges­
historiens største sosialisering -- eller ran, som man også
kan kalle det.
Så vet vi også at det egentlig er stor frustrasjon blant
regjeringspartienes representanter i Stortinget. Det har
kommet til uttrykk under flere debatter, og også i en rekke
utspill i media i disse to årene som vi har vært gjennom.
Så registrerer jeg at det stadig kommer angrep mot
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Det synes jeg på en
måte er ganske merkelig. For hva er det denne regjeringen
har levert av landbrukspolitikk så langt i denne stortings­
perioden? Det er et godt spørsmål. Hva er det som skjer
av politisk nyskaping i Landbruks­ og matdepartementet?
Kunne noen svare meg på det? Hva slags større politisk
visjon er det den sittende landbruks­ og matministeren
har? Så langt i denne stortingsperioden har vi nesten ikke
fått en eneste sak på næringskomiteens bord fra Land­
bruks­ og matdepartementet, og nå er perioden i ferd med
å løpe ut. Vi har ikke mye tid nå hvis vi skal utforme en
god ny og fremtidsrettet landbrukspolitikk. Derfor er det
beklagelig at stortingsflertallet nylig stemte ned forslaget
fra Høyre, som Fremskrittspartiet støttet, om at det skulle
fremmes en stortingsmelding om en ny og fremtidsrettet
landbrukspolitikk.
Hvis man går inn i de innstillingene som har vært be­
handlet i næringskomiteen så langt i denne perioden, om
jordbruksavtalen og andre sider av landbrukspolitikken,

2007
1262 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
ser man raskt at det er Fremskrittspartiet som har vært
mest offensiv, og som har kommet med mange gode for­
slag som har fått delvis støtte fra de andre ikke­sosialistis­
ke partiene. Det som overrasker meg, er jo at disse forsla­
gene er blitt nedstemt av regjeringspartiene. Det går på
forslag om nisjeproduksjon og forslag om å utrede skatte­
og avgiftsbyrden for aktørene i landbruket.
Representanten Sigvald Oppebøen Hansen sa i sitt inn­
legg at det er viktig å føre en politikk for familiebrukene.
Han sa sågar at unge som har vært ute og fått seg utdan­
nelse, får god erfaring når de kommer hjem for å overta
familiebruket. Da vil jeg stille spørsmålet: Hva er det som
er et familiebruk? Er det et bruk med 17 1/2 ku som ingen
i dag kan leve av? Er det det som skal være attraktivt for
de unge som har vært ute og fått seg utdannelse? Det er jo
helt åpenbart at de ikke kommer tilbake til landsbygda
med en slik politikk, som er skapt for heller å jage folk fra
landsbygda enn å gjøre det attraktivt å komme hjem og
overta familiegården.
Steinar Gullvåg (A) [12:16:08]: Jeg må si meg helt
enig med representanten Korsberg, som tidligere i dag
gav uttrykk for at han mente at tv­kameraene oftere burde
rettes mot denne talerstolen. Det blir sagt mye viktig her­
fra, men da jeg hørte Korsbergs innlegg, skjønner jeg år­
saken til at de ikke gjør det.
Norge er fortsatt en av verdens ledende sjøfartsnasjo­
ner. 90 000 mennesker har sitt daglige arbeid i det vi kan
kalle maritime bedrifter. Vi har lange og solide tradisjo­
ner. Bredden i vårt maritime miljø er ganske imponerende
og spenner fra rederier og skipsmegling til offshore, ut­
styrsindustri og skipsverft. Og vi skal bli enda bedre, slik
Regjeringen legger opp til i sin maritime strategi.
De maritime næringene lever i sterk internasjonal kon­
kurranse og opererer i et globalt marked. Derfor må næ­
ringene ha rammevilkår som setter dem i stand til å kon­
kurrere. Og derfor innfører Regjeringen nå Europas beste
rederiskatteordning, slik rederinæringen selv har ønsket
seg. Da bør vi huske at Rederiskatteutvalgets flertall gikk
inn for å likestille rederivirksomheten med all annen næ­
ring i Norge -- for øvrig helt i tråd med Bondevik­regjerin­
gens næringsnøytrale næringspolitikk.
I tillegg har Regjeringen opprettholdt og bygd ut den
såkalte nettolønnsordningen for sjøfolk som gjør det mu­
lig for norske rederier å bemanne norske skip med norske
mannskaper.
Så skulle vi tro at rederinæringen var fornøyd -- men
nei da! Rederiforbundet klarer ikke å glede seg over gode
rammevilkår og truer nok en gang med utflagging, fordi
de ved overgangen til ny skatteordning må innfri to trede­
ler av den skattegjelda som rederiene har opparbeidet seg
over tid. Den siste tredelen kan brukes til miljøinvesterin­
ger. Nå er det lite oppsiktsvekkende at norske redere for­
søker å unngå å betale skatt -- ei heller at opposisjonen
støtter dem i det. Men det er ganske pussig at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i sine alternative budsjet­
ter faktisk inntektsfører en skatt som de er imot.
Neste år koster nettolønnsordningen ca. 1,7 milliarder
kr. Det er 300 mill. kr mer enn den skattegjelda rederiene
årlig må betale tilbake til staten de neste ti åra. Men de får
en god skatteordning, samtidig som myndighetene satser
kraftig på forskning og utvikling, og det satses stort på
maritim kompetanse, rekruttering og nærskipsfart. På
denne bakgrunn tror jeg nok at Norges Rederiforbund og
deres medsammensvorne i Stortinget nok hadde tjent på
en mer balansert holdning til Regjeringens maritime poli­
tikk.
Fiskeri­ og havbruksnæringen setter sannsynligvis ny
eksportrekord i 2007. Norge eksporterer i år fisk og fiske­
produkter for svimlende 37 milliarder kr. Det går godt i
fiskerinæringen. Lønnsomheten, både i oppdrett, tradisjo­
nelle fiskerier og foredlingsindustrien, er gjennomgående
god. Den som imidlertid leser opposisjonens merknader
til Fiskeri­ og kystdepartementets budsjett, må få et annet
inntrykk. I mangel av en helhetlig fiskeripolitikk har op­
posisjonen, etter at strukturmeldingen ble lagt fram og
drøftet i Stortinget, henfalt til det jeg vil kalle for regulær
spekkhogging. Derfor opplever vi at det manes til om­
kamp om strukturtiltak som ennå ikke har trådt i kraft, og
som vi ikke har sett virkningen av. Regjeringspartiene har
imidlertid sagt at vi skal evaluere strukturordningene i
2009. Opposisjonen har ikke tid til å vente på dette. De
henger fast i den fiskeripolitikken som tidligere fiskerimi­
nister Svein Ludvigsen førte -- og de vil snarest mulig til­
bake til den.
Skillelinjene i norsk fiskeripolitikk blir klarere og kla­
rere. Regjeringspartiene vil ha styring med ressurser og
uttak. Vi vil ha en bærekraftig forvaltning av fiskeressur­
sene. Vi vil ha internasjonalt forpliktende avtaler og et til­
litsfullt samarbeid med andre fiskerinasjoner i kampen
mot overfisket i Nordsjøen og i Barentshavet.
Vi vil regulere tilgangen til fisket og se til at både hav­
fiskeflåten og kystfiskerne får fiske sin rimelige del av to­
talkvotene for de viktigste bestandene. Vi vil ha leverings­
betingelser som sikrer fiskeforedlingsindustrien råstoff
året rundt. Vi vil ha deltakerlov og råfisklov, og vi vil ha
konsesjonsbetingelser i oppdrettsnæringen.
Motstykket til dette er Fremskrittspartiets, Høyres,
Kristelig Folkepartis og Venstres sprikende politikk. Det
er bare graden av liberalisering som skiller dem.
Tord Lien (FrP) [12:21:38]: Jeg må få si til siste taler
at det at Arbeiderpartiet er for lover og regler og byråkrati,
er ingen nyhet.
Jeg skal bruke mitt innlegg til i hovedsak å snakke om
to næringer. At dette er to av de viktigste næringene i
Trøndelag, er mer en tilfeldighet. Det jeg skal snakke om,
er skog og oppdrett.
La meg begynne med å si at jeg syntes representanten
Lundteigen stilte et godt spørsmål til representanten Kors­
berg, et spørsmål Korsberg selvfølgelig besvarte meget
bra. Spørsmålet handlet om framtiden for norsk skogindu­
stri og den verdikjeden norsk skogbruk representerer.
Denne verdikjeden produserer i Trøndelag alene for
6 milliarder kr i året. Den suverent største enkeltaktør og
Norges klart største avtaker av tømmervirke er Norske
Skogs fabrikk på Fibortangen på Skogn i Levanger. Fa­
brikken er avhengig av leveranse av tre ting til konkurran­

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1263
2007
sedyktige vilkår for å lykkes. Det er kraft, tømmer og var­
me.
Med disse fakta i bakhodet kom jeg på at det nok ikke
er representanten Korsberg som best kan besvare spørs­
målet om hva som skal til for å redde norsk treforedlende
industri og Norske Skog på Levanger. Det spørsmålet
skulle heller statsminister Jens Stoltenberg fått. Den
2. mai 2006 var avisene i Midt­Norge fulle av svaret på
nettopp det spørsmålet: Hva skal til for å redde Fibortan­
gen? Svaret er gasskraftverk på Fibortangen. Et slikt gass­
kraftverk ville sikret kraftleveransen og skaffet billig var­
me til produksjonen på Skogn. Stoltenberg gikk så langt
som å si:
«Neste gang jeg kommer, må det være for å markere
starten på byggeprosessen» -- for varmekraftverket, alt­
så.
La meg si det slik at jeg håper det blir sånn, men mye
kan tyde på at tidligere statsråd Eriksen har tatt med seg
verktøykassen til Nordland, og at sittende næringsminis­
ter, energiminister og statsminister ikke har de verktøyene
de skrøt av i de to siste valgkampene. Jeg er stygt redd for
at handlingslammelsen i Regjeringen vil kunne medføre
at neste gang statsministeren reiser til Nord­Trøndelag,
blir det for å gå i fakkeltog, slik han gjorde i Skien i 2005.
Vi vet hvordan det gikk. Nå er det opp til representanten
Lundteigen og andre skogvenner i regjeringspartiene å
sørge for at hele verdikjeden som det norske skogbruket
er grunnlaget for, også i framtiden kan gi et betydelig bi­
drag til norsk verdiskaping, velferd og sysselsetting.
NO x ­avgiften er i denne sammenheng et nyttig sted å
starte. NO x ­avgiften utgjør 1,6--1,8 milliarder kr i utgift
og svekket konkurransekraft for norsk næringsliv. 1,8
milliarder kr er en litt akademisk størrelse. Mer alvorlig er
det at enkelte arbeidsplasser i fiskeflåten har fått en avgift
på 60 000 kr pr. årsverk. Jeg minner om at avgiften over­
hodet ikke har hatt ønsket effekt, og at ingenting tyder på
at utslippene av NO x har gått ned i 2007. En rekke repre­
sentanter fra regjeringspartiene, anført av representanten
Brekk, har kunngjort at det jobbes med dette, og at det er
vanskeligere enn antatt. Jeg vil minne om at Fremskritts­
partiet allerede for ett og et halvt år siden foreslo å utrede
en NO x ­fondsordning i stedet for å innføre en fiskalavgift.
Så til den andre store eksportnæringen i Trøndelag:
havbruksnæringen. I havområdene utenfor de tre kommu­
nene Hitra, Frøya og Snillfjord i Sør­Trøndelag produse­
res det hver eneste dag nesten 2 millioner middagsporsjo­
ner sjømat, primært laks. Dette er om lag like mye mat
som hele det norske landbruket produserer i løpet av én
dag. Produksjonen og eksporten av norsk laks har vært en
suksess, til tross for at næringen har hatt noen sterke opp­
og nedturer, og til tross for forsøk på å legge distriktspo­
litiske snarere enn industripolitiske hensyn til grunn for
behandlingen av næringen. I det siste har lakseprisene
falt. Dette har på den ene siden ført til fallende lønnsom­
het, men fortsatt lønnsomhet. Samtidig har prisfallet bi­
dratt til økt total volumomsetning av laks.
Norge har i mange år vært verdens klart største ekspor­
tør av laks. Denne posisjonen er nå truet av Chile. Frem­
skrittspartiet ser grunn til å være bekymret over at norsk
eksport av laks utgjør en mindre andel av verdensmarke­
det enn for noen år tilbake, og at posisjonen som verdens­
leder er svekket. Målsettingen bør etter vår mening være
å beholde stillingen som største eksportland også i fram­
tiden. Det kunne være interessant om fiskeriministeren i
sitt innlegg kunne kommentere dette og si om hun er enig
i at målsettingen for norsk lakseproduksjon skal være at vi
også i framtiden skal være størst.
At norske selskap produserer mer i Chile og Skottland,
er bra, men det er vekst i den norske produksjonen som
skal bidra til norsk velstand og velferd i framtiden. Den
eneste måten å korrigere tapet av markedsandeler på, er å
øke produksjonsvolumet. Økt produksjon i laksenæringen
kan skje gjennom tildeling av nye konsesjoner, eller ved
økt produksjon innenfor de eksisterende konsesjonene.
Dagens regelverk med maksimalt tillatt biomasse er en
hindring for økt produksjon i eksisterende konsesjoner.
Jeg viser i den sammenheng til Fremskrittspartiets forslag
om å øke maksimalt tillatt biomasse.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:26:57]: I går over­
var jeg, i likhet med mange andre i denne salen, Al Gores
Nobel­foredrag i Oslo rådhus. Han hadde et meget klart
budskap, som gjorde meg om mulig enda mer sikker på at
de overordnede miljø­ og klimautfordringene er nåtidens
viktigste utfordring. Samtidig trer sammenhengen
mellom disse klimaproblemene og den internasjonale
matvaresituasjonen tydeligere fram. Landbruket, både
jordbruket og skogbruket, spiller en svært viktig rolle i
klima­ og miljøarbeidet både i Norge og i resten av ver­
den. Matproduksjon og forbrukerenergi bidrar isolert sett
til globale CO 2 ­utslipp. Skogen er samtidig verdens glo­
bale CO 2 ­fanger, og den lagrer CO 2 . På motsatt vis bidrar
avskoging til en situasjon vi ikke ønsker. En god land­
brukspolitikk er derfor en politikk som også er god klima­
politikk.
Vi er i gang med å videreutvikle norsk landbruk innen­
for dette brede miljøbegrepet. Det er et arbeid som jeg pri­
oriterer meget høyt, og jeg er glad for at et flertall i komi­
teen peker på at det er behov for forsterket innsats overfor
miljøutfordringene i landbruket framover. Jeg forsterker
departementets innsats på dette området vesentlig fram­
over.
Landbruket gjennomgår store endringer og står overfor
store utfordringer knyttet til framtidig nasjonal matpro­
duksjon, lønnsomhet og rekruttering til næringa. Inntek­
tene i jordbruket varierer over år ut fra naturgitte og mar­
kedsbaserte forhold. I tillegg tar det tid å endre en næring
med langsiktige perspektiver over seg. Med det som ut­
gangspunkt er det naturlig å se inntektsutviklinga over tid.
For bønder som f.eks. står midt oppi et byggeprosjekt, er
det en realitet at regninger ikke betales på sikt, men om 14
dager.
Det har i salen i dag vært en debatt om hva som har
skjedd tidligere. Jeg er veldig enig med representanten
Kongshaug og andre i at det som er poenget nå, er å se
framover og sørge for endringer som bidrar til en forbed­
ret situasjon. Samtidig er det greit å være enige om at vi
har bak oss en periode med betydelige utfordringer på det

2007
1264 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
vis at inntektsutviklinga var klart lavere enn for andre
grupper. Det har vært en utfordring å ta tak i det og forbed­
re inntektsutviklinga, slik at mulighetene for utvikling i
landbruket framover blir bedre enn det som har vært til­
fellet. Vi jobber hardt for å få både inntekter og optimisme
på plass i landbruket. Da er det helt uforståelig det vi ser,
at høyrepartiene her i Stortinget aktivt jobber for det mot­
satte ved å angripe den inngåtte jordbruksavtalen og fore­
slå milliardkutt i bevilgningene til landbruket.
Mange er urolige over markedssituasjonen og knapp­
heten på norske varer innenfor en rekke produksjoner. Jeg
er også svært utålmodig på dette området. Samtidig vil jeg
understreke at etterspørselen i markedet også innebærer
økte muligheter for næringsutvikling på den enkelte gård.
Vi har iverksatt flere tiltak for å bidra til produksjonsøk­
ninger, i tillegg til satsingene i jordbruksavtalen. Jeg har
merket meg at Høyre og Fremskrittspartiet også har ut­
trykt bekymring for bl.a. sau og melk. Høyrepartiene dob­
beltkommuniserer imidlertid når de krever produksjons­
hevende tiltak samtidig som de foreslår å redusere lønn­
somheten i næringa med henholdsvis 30 000 kr og
120 000 kr pr. årsverk. Jeg mener at den økte prisen på
sauekjøtt med 4 kr pr. kg sammen med økte tilskudd som
kom på plass i årets jordbruksavtale, er det viktigste en­
kelttiltaket på flere tiår for å øke produksjonen av saue­
kjøtt. Høyre og Fremskrittspartiets forslag er de tydeligste
forslagene for å redusere omfanget av den samme produk­
sjonen.
De siste ukene har vi igjen blitt minnet om viktigheten
av å sikre trygg mat. Konsekvensene av uønsket bakterie­
forekomst i mat kan være katastrofale for enkeltpersoner.
Derfor er trygg mat hovedmålet i matpolitikken. Sammen
med de andre fagansvarlige i departementene arbeider jeg
kontinuerlig med å iverksette effektive tiltak langs hele
verdikjeden.
Mattryggheten i Norge er generelt god. Etter fjorårets
alvorlige sykdomsutbrudd forårsaket av E. coli­bakterien
i spekemat har både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet
hatt en grundig gjennomgang og iverksatt en rekke tiltak
for å være bedre rustet til å møte lignende situasjoner. Den
nylige listeriasaken i forbindelse med mykost fikk tragis­
ke konsekvenser for noen, og viser at det fortsatt er behov
for forbedringer for å sikre mattryggheten og for å gi god
veiledning og trygt kosthold til utsatte grupper.
Jeg har i budsjettproposisjonen lagt vekt på at Mattil­
synet må frigjøre ressurser internt for å øke veilednings­
og tilsynsaktiviteten ute på den enkelte gård, ute på den
enkelte bedrift. Gjennom forenklinger i regelverket har vi
også bidratt til å frigjøre ressurser. Med andre ord: Vi tar
grep for å styrke mattrygghetsarbeidet ved at det blir
mindre administrasjon og mer tilsyn. Jeg vil nøye følge
forbedringsarbeidet i Mattilsynet framover.
Komiteen har gjort et godt og grundig arbeid med inn­
stillinga. Innstillinga viser klare skillelinjer i retningen på
landbrukspolitikken. Jeg konstaterer allikevel at et klart
flertall på Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringas po­
litikk på landbruks­ og matområdet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:32:12]:
Etter å ha deltatt i en rekke debatter med landbruks­ og
matministeren i de siste to år har jeg fått forståelsen av at
han synes at jordbruksavtalen er et godt instrument for å
styre norsk jordbrukspolitikk. Det skal vi ikke ta en debatt
om her. Men samtidig, når man har et sånt redskap som
jordbruksavtalen er, måtte det være interessant å gå inn og
se hvilke mål man har greid å oppfylle i de årene vi har
hatt jordbruksavtale i Norge -- dette for å forbedre det red­
skapet som jordbruksavtalen er, med tanke på den land­
brukspolitikken som man skal føre i årene som kommer.
Jeg kunne godt tenke meg å spørre statsråden om han
vil være med på å sette i gang et prosjekt for å gjennomgå
den måloppnåelsen som måtte være i forbindelse med
jordbruksavtalen, og se om man har nådd de mål man har
satt seg i forbindelse med denne avtalen.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:33:20]: Når det gjel­
der hvilke mål vi har nådd gjennom jordbruksavtalen, tror
jeg det er verdt å minne seg selv og kanskje også andre på
noen fakta rundt det. Ett faktum er at vi nå produserer mer
mat i Norge enn vi noen gang tidligere har gjort. Etter­
spørselen etter norsk mat er også høyere enn hva den har
vært på noe tidspunkt. Når det gjelder kjøtt, har vi f.eks.
en produksjonsøkning på 2 pst. i 2007, slik som det nå ser
ut. Kyllingproduksjonen øker med hele 14 pst. i 2007. Vi
ser også at vi gjennom avtalesystemet og gjennom det å
ha en styring av markedet, som jo Fremskrittspartiet er
sterkt imot, i år klarer å redusere omsetningsavgiftene
med 300 mill. kr. Det er ganske kjærkomne reduserte
kostnader for norske matprodusenter. Vi ser også at vi
gjennom å ha en styring med markedet nå raskt klarer å
reetablere en kontroll med melkemarkedet som gjør at vi
har en produksjon som står i forhold til de målene som
ligger.
Jeg mener at det å ha et system med en jordbruksavta­
le, det å ha en styrt landbrukspolitikk, klart viser seg å ha
effekt i forhold til måloppnåelse.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:34:43]: I gårsda­
gens Sunnmørsposten uttalte småkrafteier og senterparti­
mann Gunnar Høydal fra Volda seg om Regjeringens
energipolitikk, som han mente var tafatt fra første stund.
Den har ikke ført til at det har blitt realisert en eneste kilo­
wattime med fornybar energi, satsingen på fornybar kraft
har omtrent opphørt, og det som har blitt bygd, er nærmest
på tross av og ikke på grunn av den politikken som Regje­
ringen har ført.
Han viste til at småbygder på Vestlandet er rammet av
bruksnedlegging og fraflytting, og at småkraftnæringen
ofte er med på å skape inntekter på steder der det er lite
annet næringsgrunnlag. Å reversere utviklingen ved å
gjeninnføre grunnrenteskatt på kraftverk mellom 1 500 og
5 000 kWh er nærmest en ufattelig handlig. Han kaller det
et ran av verdier på bygdene. Han vil nå melde seg ut av
partiet med øyeblikkelig virkning, og anbefaler også and­
re å gjøre det samme.
Er Senterpartiet komfortabel med politikken som dri­
ves på området? Og vil statsråden foreta seg noe for å rette

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1265
2007
opp feilskjæret, som også her rammer næringsutviklingen
ute i distriktene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:35:56]: Som repre­
sentanten antakeligvis er klar over, og som ikke minst par­
lamentarisk leder Lars Peder Brekk har sagt fra denne ta­
lerstolen ved flere anledninger, er det i finanskomiteens
innstilling uttrykkelig sagt at spørsmål knyttet til disse om­
rådene skal gjennomgås grundig og raskt. Det betyr at vi
ser at det her er behov for nettopp å gjøre det. Målet med
det er at vi skal sørge for at vi får på plass den fornybare
krafta som trengs. Vi har gjort betydelige grep i forbindel­
se med den generelle virkemiddelbruken her ved å tilføre
Enova mye penger i forhold til det som tidligere har vært
gjort. Det betyr at vi har mer penger til rådighet til å satse
på fornybar energi enn noen gang tidligere. Når vi får
konkrete innspill om hva som skjer ute på bygda når det
gjelder bygging av anlegg basert på fornybar energi, og
det ikke skjer i et tempo som vi kunne ønske, er det natur­
lig å gå igjennom situasjonen grundig. Det er, som det tid­
ligere er redegjort for her i salen, noe vi går i gang med nå.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:37:09]: Innbyggjara­
ne i nærleiken av Åkneset ved Geirangerfjorden er urole­
ge. Dei etterlyser å få på plass ei døgnkontinuerleg over­
vaking av dei tunge fjellmassane som bokstaveleg talt
heng truande over dei. Folk synest det går for seint, og folk
er urolege. Stranda kommune og andre kommunar dette
gjeld, er engasjerte.
Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden no setja fart i ar­
beidet med å få på plass ei døgnkontinuerleg overvaking
her, slik at folk kan føla seg trygge, og vil han ha ein nær
dialog med Stranda kommune og dei andre kommunane?
For å seia det litt folkeleg: Vil statsråden på raude rappen
sørgja for at det skjer noko her?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:38:03]: Det har stats­
råden for lengst gjort!
Når det gjelder hva som er brukt av midler over stats­
budsjettene, har vi for det første fått på plass overvåkings­
systemet i Storfjorden og i Stranda knyttet til Åkneset, et
i omfang historisk prosjekt til -- hvis jeg ikke husker feil --
ca. 64 mill. kr. I tillegg har vi i år sagt at vi stiller med
10 mill. kr til et døgnkontinuerlig overvåkingssenter ba­
sert på et fellesprosjekt med lokale myndigheter.
Så vidt jeg har observert, har det blitt tatt svært godt
imot i lokalmiljøet i Storfjorden, og blir sett på som et bi­
drag fra Regjeringen for nettopp å få på plass den trygg­
heten som representanten Sørfonn etterspør.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:38:59]: Vi er i en ny
situasjon når det gjelder norsk landbruk, med tanke på at
før har vi hatt overproduksjon, reguleringer, omsetnings­
avgifter osv., mens vi nå er inne i en fase der det er for lite
produsert mat i dette landet i forhold til markedet. Det er
også signaler om at det er flere som vil slutte i næringen.
Det er mange årsaker til det, og det er sammensatt, selv­
følgelig. Det er også en fare for at det kan bli produsert
mindre mat på de arealene vi har. Vi har vært så heldige
så langt at eksisterende gardbrukere har tatt over de area­
lene som har vært i produksjon.
Jeg spør: Er statsråden enig i at det er en ny situasjon?
Hadde det ikke vært fruktbart om statsråden kom med en
sak til Stortinget der vi kunne diskutert jordbrukspolitik­
ken ut fra den nye situasjonen, og også tatt med den nye
situasjonen i forhold til WTO? Jeg forventer ikke at han
kommer med en melding -- det har vi ikke tid til, men rett
og slett en sak med en invitasjon til en bred politisk debatt
i Stortinget om landbrukspolitikken?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:40:11]: For å ta det
siste først: Det som kan defineres som den nye situasjo­
nen, altså at vi har en situasjon internasjonalt med mer fo­
kus på knapphet på mat enn på overflod, og at en ser at be­
hovet for bruk av arealer verden rundt vil være større
framover enn hva som har vært tilfellet de siste årene, er,
som jeg har sagt i Stortinget tidligere, særdeles viktig og
noe jeg akter å komme tilbake til Stortinget med en bred
redegjørelse om så fort jeg mener jeg har et godt nok fak­
tagrunnlag for det.
Så må jeg si at det i forbindelse med den store klima­
debatten og det som handler om landbruket, er interessant
å se hvor mye som fortsatt er ugjort når det gjelder forsk­
ning og kunnskap. Nettopp derfor mener jeg også at det er
viktig at det blir gjort et skikkelig arbeid på dette området,
slik at vi vet hvilke tiltak vi skal sette i verk for å få til ef­
fektive tiltak som faktisk virker.
Når det gjelder det representanten Kongshaug her nev­
ner om en ny situasjon med hensyn til behovet for mat,
mener jeg at f.eks. behovet for å nytte norske beitearealer
blir et helt annet når en ser at bruk av arealer i andre land
representerer betydelige miljøutfordringer i en del tilfel­
ler.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:41:34]: Som jeg var inne
på i mitt innlegg, er det et visst byråkrati i landbruksfor­
valtningen. Jeg viste bl.a. til Dagens Næringsliv og en del
andre uttalelser i så måte. Også representanten Per Olaf
Lundteigen har jo i finansdebatten fremhevet at det er en
del byråkrati, og at mye kan forenkles. Senterpartiet vil,
som han uttykte det, «kontrollere i stort, ikke detaljstyre i
smått».
Da er spørsmålene til statsråden: Hvordan vil statsrå­
den forenkle hverdagen for norske bønder? Hvorfor øke
byråkratiet når det gjelder landbruksforvaltningen, mens
antall bønder blir færre?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:42:26]: Når det gjel­
der landbruksbyråkratiet, som representanten Korsberg
refererer til, er det et aldri så lite paradoks her. Mattilsy­
net, som utgjør en ganske vesentlig del av dette byråkrati­
et -- hvis jeg ikke husker feil, om lag 1 400 årsverk -- er et
tilsyn som må være der helt uavhengig av matproduksjo­
nen i Norge. Det er et tilsyn som går langt utover bare det
å produsere mat. Og så vidt jeg har registrert i debatten så
langt i dag, er det eneste partiet som aktivt har gått inn for
å øke aktiviteten på det området, Fremskrittspartiet.

2007
1266 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Når det gjelder hvordan vi skal sørge for at det blir en
enklere hverdag for bonden og andre småbedriftseiere,
mener jeg at det vi nå gjør i forbindelse med hygienepak­
ken og det felles regelverket vi får for kontroll gjennom
den, er et konkret bidrag hvor vi går bort fra en situasjon
hvor kontrollørene nær sagt må stå og se på hver eneste
kylling som går gjennom et slakteri, eller må inn og, som
det blir sagt her, millimetersjekke enhver detalj, til at mer
av kontrollen blir overført til den enkelte virksomhet, og
at myndighetene i større grad er inne og har en overordnet
kontroll -- i tråd med det som jeg oppfattet var intensjonen
bak spørsmålet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Sigrun Eng (A) [12:44:05]: Landbruk er ei spanande
næring -- ei næring med kjempestore utfordringar, men òg
ei næring med utruleg mange moglegheiter. Regjeringa
har sett seg klare mål gjennom Soria Moria­erklæringa,
og vi er godt i gang med å levere.
Dei generelle rammevilkåra er viktige -- ei inntekt til å
leve av, kapitaltilgang ved nyinvesteringar og velferdstil­
bod som gir tryggleik både ved sjukdom og ferie. Både i
fjorårets og i årets jordbruksoppgjer vart det teke viktige
grep for å betre rammevilkåra for norske bønder. I årets
avtale får mjølkeprodusentane om lag 25 000 kr meir pr.
årsverk. Sauebruka fekk ein auke på over 35 000 kr, med­
an utslaget for ammekyrproduksjon er om lag 28 000 kr
pr. årsverk.
Så skal ein ikkje stikke under stol at oppslag om ned­
gang i bondens inntekter trass alt gjer inntrykk. Men tala
som det blir referert til, har sitt utgangspunkt, anten vi li­
ker det eller ikkje, i jordbruksavtala framforhandla under
Bondevik II­regjeringa.
For oss i Arbeidarpartiet er det viktig å ha sagt at bøn­
der er ei yrkesgruppe vi er stolte av. Vi må ha rom for dei
store samdriftene som i stor grad sørgjer for næringsmid­
delindustrien sine behov, men òg enkeltprodusentar som
det framleis er mange av, m.a. der eg bur. Tenk å produse­
re trygg mat på ein dyreetisk god måte, pleie kulturland­
skapet, ha moglegheit til å sleppe dyra ut på fjellbeite og
sørgje for at vi har nasjonal sjølvberging på om lag
50 pst.! Vi bør ha for augo at mat som vi har føresetnad
for å produsere, bør produserast nasjonalt så langt det let
seg gjere. Politiske vedtak må også i større grad innrettast
på det. Det same gjeld målsetjinga om 15 pst. økologisk
produksjon, i betre balanse med jordas toleevne. Ei grøn
næring kan bli enda grønare med politisk innretning av
overføringar for å nå målet.
Reiselivet nyt òg godt av bondens arbeid, både som rå­
vareleverandør og ikkje minst på grunn av effekten vi alle
får av velstelte bygder. Verdsarven i Geirangerfjorden
hadde ikkje vore på FN si liste over unike opplevingar
utan, eg hadde nær sagt, hjelpa frå dyr og menneske.
Forørkning og flaum kan gi oss eit heilt anna verds­
samfunn på svært kort tid. I tillegg veks verdsøkonomien
i folkerike land som Kina og India. Etterspørselen etter
mat aukar, og prisane på verdsmarknaden stig raskt. Kor­
leis resultatet blir for norske bønder etter ei framforhandla
WTO­avtale, er heller ikkje avklart. Det einaste som er
sikkert, er at kampen om maten vil vekse i åra som kjem,
og Noreg har mange moglegheiter, kanskje òg til eksport,
om vi utnyttar dei. Regjeringa har ei klar målsetjing om at
vi òg skal ha ein betydeleg matproduksjon etter at WTO­
avtala er i hamn.
Vi ser fram til at statsråden før neste års jordbruksfor­
handlingar kjem med tankar om tiltak for å auke produk­
sjonen der vi har fortrinn. Det er rom for større produk­
sjonsvolum mest på alle område innanfor landbruk. Ein
må prøve å komme så nær sitt eige forbruk som råd. Over­
produksjon gir, som fleire har vore inne på, dårleg økono­
mi i form av «straffeavgifter».
Skogen gir inntektsmoglegheiter og kan ved større ut­
tak i framtida både gi meirinntekter, biodiesel og biobren­
sel. Skogen fangar CO 2 , og god skjøtsel og planting er
svært godt for miljøet. Her har vi store uutnytta mogleg­
heiter. Skogfondsordninga gir gode føringar for ein fram­
tidsretta politikk, og der har vi berre hausta godord for
kursendringa frå dei raud­grøne. Det kan ikkje vere fram­
tidsretta at vi i dei rikaste landa kjøper opp maisen frå fat­
tige i utviklingsland for å gi oss sjølve eit slags alibi med
miljødrivstoff på bensintanken. Vi tek ifrå dei det vikti­
gaste grunnlaget i kosthaldet, mens vi kan bruke av vår ei­
gen skog med godt samvett og lage vårt eige biodrivstoff.
Det må bli meir samanheng mellom liv og lære.
Så ser eg at klokka går. Eg hadde noko meir på hjartet
og teiknar meg hermed til eit treminuttsinnlegg.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:49:24]: Aldri har
utgangspunktet vært bedre for Norge, aldri har så mange
vært i arbeid og betalt skatt, aldri har skatteinntektene
vært større, sjelden har norsk næringsliv gått bedre, og
aldri har inntektene fra Nordsjøen vært større.
Dette til tross opplever vi en regjering som setter det
meste i revers, med hvileskjær og stadig nye feilskjær. Det
er smertefullt å oppleve at Regjeringen ikke tar ansvar og
bruker de gode tidene til å investere for framtiden.
Høyre er sterkt kritisk til Regjeringens stadig mer fra­
værende næringspolitikk. De rød­grønne gikk til valg i
2005 med sterke løfter om en ny næringspolitikk. Vi opp­
lever i dag at den såkalt nye politikken er tilbakeskuende
og innebærer en stadig sterkere satsing på offentlig eier­
skap. Samtidig føres det en dårligere politikk for privat
eierskap og gründere.
LO i Møre og Romsdal har oppfordret Regjeringen til
å få på plass en bedriftsbeskatning i tråd med den våre
utenlandske konkurrenter har, og viser spesielt til behovet
for reduksjon av formuesskatten på arbeidsplasser. I sin
uttalelse til Romsdals Budstikke understreker de at verk­
stedindustrien på Nordvestlandet har vist at næringen er i
stand til å møte den utenlandske konkurransen med suk­
sess. Det samme gjelder underleverandørene til bransjen.
Dette skyldes i stor grad at bedriftene sitter inne med
svært god kompetanse på produktene de leverer. Men
kompetanse alene er ikke nok til å sikre en levedyktig in­
dustri. Skal norske bedrifter ha mulighet til å konkurrere i
et stadig tøffere globalisert marked, må de ha forutsigbare
rammer. LO viser videre til at skatteregimet i denne sam­

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1267
2007
menheng er av svært stor betydning, og at de fleste euro­
peiske land, inklusiv Danmark og Sverige, har fjernet for­
muesskatten.
LO har forstått noe som den norske regjeringen ikke
har forstått, nemlig at Regjeringens næringspolitikk er
konkurransevridende, og at den over tid vil styrke uten­
landske konkurrenter på bekostning av norsk næringsliv.
Høyre har jobbet hardt for økt satsing på forskning.
Det vi ser, er at kunnskap og forskning nedprioriteres av
de rød­grønne gjennom det berømte hvileskjæret.
Grunnlaget for framtidig kunnskap og vekst er langt
svakere enn det burde være i et rikt land der alt ligger til
rette for å investere for framtiden.
En framtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig øko­
nomisk politikk med vekstskapende skattelettelser under
sentrum--Høyre­regjeringen bidrog sterkt til at Norge i
dag opplever historisk gode tider med sterk vekst i skatte­
inntektene. Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre
på et samfunn som skaper muligheter for alle, og vi har
en forpliktelse til å investere slik at de gode tidene vedva­
rer.
Til tross for de rekordstore skatteinntektene ser vi en
regjering med manglende evne til å få mer ut av ressurse­
ne, og som ikke makter å prioritere de store oppgavene. Vi
ser at reiselivsnæringen, som er en stor og viktig vekstnæ­
ring for Distrikts­Norge, i dag rammes hardt med Regje­
ringens politikk. Samtidig opplever vi at småkraftverkene
som produserer fornybar energi, og som er en kjærkom­
men ekstrainntekt for mange bønder, i dag skattes i hjel
med dagens regjering. Fiskalavgiften NO x rammer også
fiskeflåten hardt, og rekeflåten forsvinner. Regjeringens
forslag til overgangsordning til nytt rederibeskatningssys­
tem svekker investeringskapasiteten til rederiene og der­
med også klyngene.
Kort fortalt reverseres og raseres næringslivet langs
hele kysten med den politikken som dagens regjering
praktiserer. Verdiskaping og arbeidsplasser svekkes når
Regjeringen også neste år øker skattene på privat kapital
som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne
den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privat­
eide bedrifter.
En framtidsrettet næringspolitikk som legger til rette
for vekst, er den beste garanti for å oppnå felles velferd.
Næringspolitikken må stimulere til omstilling, og den må
tilby konkurransedyktige rammebetingelser i forhold til
våre naboland.
Statsråd Helga Pedersen [12:54:05]: Fiskeri­ og hav­
bruksnæringen er veldig viktig for sysselsettingen og ver­
diskapingen både for landet som helhet og spesielt for dis­
triktene langs kysten. De grepene som gjøres i fiskeri­ og
havbrukspolitikken, er av stor betydning for utviklingen i
Distrikts­Norge. Det perspektivet har Regjeringen med
seg også i det budsjettet som er lagt fram for neste år.
Det er blitt nevnt mange tall her tidligere i dag. Det
skal også jeg gjøre. Norge eksporterer daglig 27 millioner
fiskemåltider til kvalitetsbevisste kunder i hele verden.
Derfor er det nødvendig å sikre og dokumentere at fisken
vår hentes opp fra et rent hav, og at den sjømaten vi selger,
er trygg å spise. Vi må også sikre at fisken høstes av bæ­
rekraftige bestander og på en bærekraftig måte.
I løpet av de to årene denne regjeringen har sittet, har
vi engasjert oss kraftig for å bekjempe det såkalte svartfis­
ket. De mange ulike tiltakene vi har satt i verk, viser alle­
rede gode samfunnsøkonomiske resultater. Nedgangen i
overfisket i Barentshavet fra 2005 til 2006 var på hele
23 pst. for torsk og 55 pst. for hyse. Dette kommer nå lov­
lydige fiskere langs kysten til gode i form av høyere
fangstkvoter og bedre priser i markedene.
Vi skal ikke hvile på laurbærene av den grunn. Fiske­
kriminalitet omfatter store verdier, og mottrykket mot fis­
kejuks må holdes oppe og styrkes for å hindre at ulovlig
fanget fisk finner nye veier inn i markedene. Derfor fore­
slår vi ytterligere å styrke bevilgninger til tiltak mot ulov­
lig fiske med 10 mill. kr til neste år. Dette er penger som
skal gå til utvikling av elektronisk verktøy, økt landings­
kontroll og økt internasjonalt samarbeid om ressurskon­
troll. Dette vil styrke vår slagkraft mot svartfisket, og det
står i sterk kontrast til den forrige regjeringens nedbyg­
ging av Fiskeridirektoratet og dermed også den etatens
ressurser og evne til å drive kontrollarbeid og internasjo­
nalt samarbeid, som er nøkkelfaktorer for å bekjempe det
ulovlige fisket.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til Re­
gjeringens forslag om en betydelig reduksjon både i års­
avgiften og innmeldingsgebyret for merkeregisteret. Be­
grunnelsen for denne nedjusteringen er at den nye årsav­
giften for merkeregisteret som regjeringen Bondevik II
innførte, medførte at fiskerne betalte inn mye mer enn de
faktiske kostnadene man hadde ved å administrere dette.
Dette blir nå korrigert.
Lønnsomhetsanalysen for 2006 er nylig avsluttet. Det
er en veldig interessant lesning i forhold til de noe negati­
ve beskrivelsene av virkeligheten i fiskerinæringen som
bl.a. er kommet til uttrykk i denne salen. Lønnsomhets­
analysen viser at den helårsdrevne fiskeflåten i 2006 hadde
et samlet driftsoverskudd på 1,7 milliarder kr, og lønn­
somheten er god i de aller fleste fartøygruppene. I tillegg
ble det satt ny eksportrekord i fjor, og det går mot ny eks­
portrekord også i år. En god verdiskaping i årene som
kommer, krever at vi fortsatt sørger for at fiskebestandene
forvaltes bærekraftig, og at vi på andre måter legger til
rette for utviklingen av fiskerinæringen, som det marine
verdiskapingsprogrammet og etableringen av det nye stat­
lige investeringsfondet, der en halv milliard kroner er øre­
merket marin sektor.
Regjeringen vil også sikre at norsk havbruksnæring ut­
vikles og drives på en bærekraftig måte og innenfor ak­
septable rammer når det gjelder areal­ og ressursbruk, fis­
kehelse, fiskevelferd og miljøeffekter. Arbeidet mot rømt
oppdrettsfisk er høyt prioritert, og det arbeides på bred
front for å få ned rømningstallene. Det er gledelig å kon­
statere gode resultater også der. Når det gjelder laks, har
vi under halvparten så mange rømninger i år som i fjor, og
også når det gjelder marin fisk, har vi betydelig lavere tall
i år enn i fjor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trykt 7/1 2008
2007
1268 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Øyvind Korsberg (FrP) [12:58:34]: Jeg vil starte
med å gi litt skryt til statsråden for å ha fulgt opp det som
tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde i forbin­
delse med å bekjempe overfisket med et internasjonalt re­
gelverk. Det er jo slik at departementet har økt budsjettet
med 10 mill. kr for å bekjempe overfisket. Det får nok rus­
siske tjuvfiskere og andre til å skjelve lite grann. Verdiene
av det som blir tatt ulovlig, representerer nærmere 2 mil­
liarder kr. Så dette er et stort og viktig spørsmål.
Nylig kom Kystvakten med tall som viser at de er nødt
til å redusere antall seilingsdøgn til neste år i forhold til i
år med ca. 25 pst. Det har aldri vært så lavt. Da vil jeg
spørre statsråden: Er det å redusere Kystvaktens budsjett
så mye at man må redusere seilingsdøgnene med 25 pst.,
en del av strategien for å bekjempe overfisket?
Statsråd Helga Pedersen [12:59:38]: En veldig vik­
tig strategi for å bekjempe overfiske er bedre regelverk og
internasjonalt samarbeid. Det er ikke noe som dukker opp
av seg selv. Det krever kapasitet både i Fiskerideparte­
mentet og i Fiskeridirektoratet.
Det er helt åpenbart at de kuttene som Fremskrittspar­
tiet har foreslått i budsjettet, 23 mill. kr i kutt på departe­
mentet og 5 mill. kr på Fiskeridirektoratet, ville senke vår
kapasitet til å gjøre dette viktige arbeidet. Fremskrittspar­
tiets store mantra i mange sammenhenger er å bygge ned
byråkrati, men byråkratiet og de folkene vi har som jobber
med dette, er faktisk en nøkkel bl.a. for å følge opp kon­
trollavtalene vi har innført.
Når det gjelder Kystvakten, har vi styrket Kystvakten i
de to foregående budsjettene betydelig i forhold til det den
forrige regjeringen og Fremskrittspartiet stod for. Vi har
bedre kapasitet -- de nye fartøyene vi nå setter i drift, har
betydelig større rekkevidde enn det de gamle kystvaktfar­
tøyene hadde. Så vår kapasitet bygges opp, ikke ned.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:00:48]: NO x ­avgif­
ten tar strupetak på bl.a. fiskerinæringen og cruisenærin­
gen. Både statsråd Helga Pedersen, statsråd Andersen og
statssekretærer har bedyret opptil flere ganger at NO x ­av­
giften ikke skal være en fiskalavgift, og at det skal fram­
forhandles en miljøfondsordning. Etter lang trenering fra
Regjeringens side skulle det nå endelig, onsdag 5. desem­
ber, foreligge en avtale om et miljøfond for å redusere
NO x ­utslipp. Avtalen skulle inngås mellom staten og 18
næringsorganisasjoner. Dessverre ble det brudd i forhand­
lingene, noe som begrunnes med at Regjeringen i for­
handlingene ikke var villig til å gi noe i forhold til tilba­
kevirkende kraft. En kunne også lese i Fiskeribladet at Re­
gjeringen i denne sammenhengen har vist seg som en lite
troverdig avtalepart.
Mener statsråden likevel at NO x ­avgiften skal være en
fiskalavgift, ettersom allerede innbetalt avgift har gått rett
i statskassen og tydeligvis blir værende der? Og har
egentlig Regjeringen et reelt ønske om å få på plass et
NO x ­fond i tråd med det som næringene ønsker?
Statsråd Helga Pedersen [13:02:05]: Det er helt rik­
tig at NO x ­avgiften er innført for å bekjempe NO x ­utslip­
pene, noe som også vil komme havmiljøet, som fiskerne
er avhengige av, til gode.
Når Regjeringen har hatt veldig dårlig tid i denne sa­
ken, henger jo det sammen med at Bondevik II­regjerin­
gen ikke gjorde noe for å oppfylle Göteborg­forpliktelse­
ne, som Stortinget vedtok for mange, mange år siden.
Forhandlingene mellom Regjeringen og næringen fin­
ner nå sted, i en god tone, så vidt jeg her fått rapportert.
Jeg er helt ukjent med at det er brudd i forhandlingene, og
jeg er heller ikke kjent med at 5. desember er satt som
noen sluttdato for forhandlingene. De pågår fortsatt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:02:55]: Ein fersk EU­
rapport slår fast at EU­fiskarar driv nærmast ukontrollert
overfiske, og rapporten stadfestar at det ikkje er oversikt
over kor mykje fisk som faktisk vert fanga. Me veit at
opptil 60 pst. av fisken som EU­fiskarane fangar, vert kas­
ta ut igjen. EUs fiskerikommisær, Joe Borg, kommenterte
nyleg til NRK at unionen var einig om at noko måtte gje­
rast, men dei ante ikkje korleis dei skulle verta einige.
I ein fellesmerknad seier regjeringspartia:
«Utkastpåbudet som EU har praktisert, har vært kri­
tisert fra Norges side og er til evaluering.»
Tidlegare i dag er «pusete» godkjent som eit parlamen­
tarisk uttrykk. Viss dette er Regjeringa si tilnærming, må
dét vera tilfellet. Har statsråden tøffare og meir treffsikre
verkemiddel i ermet for å få slutt på den enorme sløsinga
med mat som det faktisk er snakk om her?
Statsråd Helga Pedersen [13:04:02]: Det er sikkert
veldig mye som kunne vært sagt om EUs fiskeripolitikk
her, både sterke sider og svake sider. Det som er viktig for
Norge, er at vi har et godt samarbeid med EU om de be­
standene som vi forvalter i fellesskap. Vi har fått på plass
en rekke avtaler de siste årene som sikrer det, og forholdet
mellom Norge og EU på det fiskeripolitiske området tror
jeg aldri har vært så godt som det er nå.
EU har etter påtrykk fra Norge tatt fatt i «spøkelsesfis­
ket» og tatt et krafttak for å rydde opp i de såkalte spøkel­
sesgarnene. Det var en viktig sak for Norge.
Vi har også tatt opp det som handler om utkast, som er
ressurssløseri, som representanten Sørfonn ganske riktig
påpekte. Fiskerikommisær Joe Borg har nå foreslått en ny
EU­politikk på det området, og jeg ser fram til at det skal
bli unionens politikk. På UUU­området har også Norge
påvirket EU­kommisjonen i riktig retning. Det skjer mye
positivt på det området, selv om vi ikke er i mål ennå.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:05:13]: Det er betyde­
lig uro i fiskerinæringen og blant de partiene som er opp­
tatt av føre var­prinsippet, over at oljerelatert virksomhet
brer seg på stadig nye områder og inn på tradisjonelle om­
råder for fiskerinæringen. En av aktivitetene der er bl.a.
seismikk og undersøkelser som eventuelt forstyrrer fisken
og gytevandringene. Fiskarlaget har krevd stopp i de på­
gående seismikkundersøkelsene i Barentshavet, men fris­
tene er blitt forlenget gjentatte ganger. Vi er veldig urolige
for at fiskens gytevandring blir forstyrret.

1269
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2007--2008
2007
(Kongshaug)
Det blir stadig mer oljeleting, men vi har for lite kunn­
skap om konsekvensene av seismiske undersøkelser. Vil
statsråden prioritere å ta et krafttak for at det skal bli be­
vilget penger til forskning, slik at vi kan få mer kunnskap
om konsekvensene av seismikk og fiskens levekår?
Statsråd Helga Pedersen [13:06:32]: Jeg er helt enig
i at det er viktig å sikre god sameksistens mellom de ulike
næringsaktørene som bruker det samme havområdet. Da
Regjeringen la fram forvaltningsplanen for Barentshavet,
gikk også Fiskarlagets leder ut og sa at Fiskarlaget hadde
fått gjennomslag på alle punkter i forvaltningsplanen. Jeg
vil også minne om at fiskerinæringen var meget fornøyd
med den konklusjonen Regjeringen trakk om Møre­blok­
kene.
I sommer vet vi at det har vært en del konflikter
mellom de seismiske undersøkelsene og fiskerinæringen i
Nordland. Det har olje­ og energiministeren tatt tak i, og
før neste sesong skal man sikre på en bedre måte at kon­
flikter unngås.
Det har også vært litt skriverier i mediene om seis­
mikkskyting utenfor Nordkapp. Der har direktoratet gått i
dialog med de enkelte fiskerne og avklart at undersøkel­
sene skal skje i forståelse med de aktørene som er der, så
det regner jeg også for å være kvittert ut.
Så skal vi selvfølgelig følge opp kontinuerlig når det
skjer seismiske undersøkelser, og sikre at vi har den beste
tilgjengelige kunnskapen.
Tord Lien (FrP) [13:07:54]: Jeg noterer meg at stats­
råden ikke nødvendigvis er av den oppfatning at det er et
mål at Norge skal være det største produsentlandet for at­
lantisk laks, men at vi skal ha en offensiv oppdrettspoli­
tikk. Det holder ikke med 4 mill. mennesker å produsere
fisken, vi er jo nødt til å eksportere den også.
Nå er det sånn at til tross for vekst i asiatiske markeder
er det EU som er det store mottaksmarkedet for norsk
laks. Men noen få oppdrettere oppi Skottland sammen
med noen få skotske politikere klarer å stenge hele det
europeiske markedet for frie og gode rammevilkår for
eksport av norsk laks, både foredlet og uforedlet. I denne
settingen, hvor Norge blir hindret markedstilgang til sitt
viktigste marked av noen få skotske oppdrettere, finner
Regjeringen det opportunt å stenge det eneste offisielle
kontaktpunktet mellom Norge og Skottland, generalkon­
sulatet i Edinburgh. Kan statsråden forklare meg hvorfor
dette er fornuftig eksportpolitikk?
Statsråd Helga Pedersen [13:09:07]: For det første
føler jeg meg veldig trygg på at Norge skal klare å holde
stand i forhold til våre konkurrenter, inkludert Chile, i åre­
ne som kommer. Det handler om volum, men det handler
også om kvalitet. Og det handler om å ha kontroll bl.a.
med sykdomsbildet, og det er noe man sliter med i Chile
nå. For Fremskrittspartiet, som ønsker å ta bort regulerin­
ger i alle henseender, er jo det noe til ettertanke.
Når det gjelder forholdet til EU, har vi hatt laksesaken
i WTO­panelet. Der fikk Norge medhold på alle de vikti­
ge punktene. Og det er nok sånn i denne saken at de store
slagene utkjempes i Brussel og ikke i Edinburgh.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
Arne L. Haugen (A) [13:10:26]: Jeg opplever nærings­
komiteens budsjetter som offensive og positive. Regjerin­
gen har også i år fremmet forslag til et statsbudsjett som
er en oppfølging av Soria Moria­erklæringen.
Men det er fortsatt utfordringer. En stor oppgave vi
foreløpig ikke har løst, er industriens tilgang til energi i et
langsiktig perspektiv. I Trøndelag er dette en særlig utfor­
dring. I Midt­Norge har vi for lite energi totalt sett, og
landsdelen er etablert som et eget prisområde. Dette er en
situasjon som Stortinget selv, over tid, har skapt, og slik
jeg ser det, må regjering og storting også bidra til å løse
disse utfordringene.
Jeg har lyst til å løfte fram en næring som vanligvis
ikke får særlig oppmerksomhet i den politiske debatten,
og det er berg­ og mineralnæringen, som sysselsetter over
5 000 personer og sørger for over 9 milliarder kr i eksport­
inntekter. Norske miljøer representerer spisskompetanse.
Mange blir overrasket over at et gjennomsnittsmenneske
bruker 1 100 tonn mineraler gjennom livet. Overalt omgir
vi oss med bearbeidede mineralske produkter som bidrar
til den velstanden vi har.
Dette er en framtidsrettet distriktsnæring uten subsidi­
er som står støtt på egne ben. Og på dette området har vi
massevis av uutnyttede muligheter over det ganske land.
Den eneste trusselen, slik jeg ser det, er at vi nesten ikke
utdanner bergingeniører lenger ved Institutt for geologi
og bergteknikk ved NTNU. Flertallet i komiteen har i inn­
stillingen bedt Regjeringen ta tak i denne utfordringen.
Med denne flaskehalsen ute av verden og med en ny mi­
nerallov tror jeg bergnæringen står foran en lovende ut­
vikling.
En annen bransje med enorme muligheter er romfarts­
industrien, der Regjeringens satsing har gitt nye mulighe­
ter for norske forsknings­ og industrimiljø. Jeg vil spesielt
nevne satsingen gjennom European Space Agency som
utrolig spennende. Dette gir norske bedrifter mulighet til
å vinne kontrakter innenfor en rekke av ESAs program­
mer, noe som har positive ringvirkninger for innovasjon
og nyskaping i dette landet. Kongsberg Gruppen er blant
de største aktørene innenfor norsk romrelatert industri.
Men komponenter fra Norspace i Horten er nå om bord på
110 satellitter som svever rundt jorda. Jeg minnes også
næringskomiteens besøk på Eidsvoll Electronics for en
tid tilbake, en bedrift som leverer elektronikkmoduler til
romfartsindustrien. Dette er en kompetansebedrift, etab­
lert for 40 år siden, med 20 ansatte, som har forsvar, tele­
metri og romfart som satsingsområder. Her snakker vi om
morgendagens teknologi, kunnskapsintensive produkter.
Dette er noen av mange eksempler på at romfartssatsin­
gen skaper industrielle muligheter over hele landet.
Alle som har vært på sjøen, vet noe om betydningen av
navigasjons­ og kommunikasjonsteknologi. Faktisk har
romvirksomheten de siste tiårene blitt en uunnværlig del
av hele samfunnets infrastruktur. Satellittbilder er nød­
Forhandlinger i Stortinget nr. 85
85

2007
1270 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
vendig for en effektiv suverenitetsutøvelse gjennom over­
våking av havområder og fiskeriflåte bl.a.
Jeg er glad for at satsingen på forenkling fortsetter
også neste år, for en systematisk satsing på dette området
er viktig for å kunne oppnå langsiktige virkninger i næ­
ringslivet. Altinn er myndighetenes portal for elektronisk
dialog med næringslivet, og en fersk undersøkelse viser at
på mindre enn tre år er næringslivets kjennskap til og bruk
av portalen doblet. Brukerne rapporterer også at de bruker
mindre tid på offentlige skjemaer ved bruk av Altinn. Det
er positivt.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:15:14]: Regjeringa
legg stor vekt på at konkurranselova og reglane om offent­
lege innkjøp skal vere effektive verkemiddel for å fremje
konkurranse. Det er viktig for å sikre effektiv ressursbruk
for samfunnet og gode og rimelege varer og tenester til
forbrukarane. Desse regelverka set rammer for næringsli­
vet si åtferd i marknaden og sikrar at konkurransen skjer i
kontrollerte, samfunnstenlege former til beste for oss alle.
Det gjeld i dei aller fleste marknadene. Difor er det òg vik­
tig med eit sterkt konkurransetilsyn med klåre fullmakter.
Med den vekta som Regjeringa legg på konkurranse og
effektive marknader, er det sjølvsagt for denne regjeringa
at konkurransepolitikken må vere under politisk kontroll.
Eit samla storting har då òg i førre periode utforma kon­
kurranselova slik at det er mogleg. Eg har merka meg at
opposisjonen er kritisk til at Regjeringa ut frå politiske
omsyn har gjort om nokre av Konkurransetilsynet sine
vedtak. Opposisjonen overdriv betydninga av dette. Ein
følgde nøyaktig same praksis i førre periode. Men dei få
eksempla som vi har, viser at Regjeringa aktivt styrer kon­
kurransepolitikken, og at vi i enkelte tilfelle òg har eit
anna syn enn opposisjonen på avveginga mellom omsynet
til konkurranse og omsynet til andre viktige politiske mål.
Eg har merka meg at Høgre òg er kritisk til at departe­
mentet har gjort om Konkurransetilsynet sine vedtak i fu­
sjonssaker på fagleg grunnlag. Dette er urovekkjande.
Forvaltningslova byggjer på at det er høve til å klage inn
eit forvaltningsvedtak for ein overordna instans. All erfa­
ring viser at enkelte vedtak då vert omgjorde av klagein­
stansen. Departementet si faglege prøving av tilsynet sine
vedtak i klagesaker er såleis viktig for fusjonspartane sin
rettstryggleik.
Regjeringa meiner at konkurranse ikkje alltid er eit rik­
tig verkemiddel for å nå viktige samfunnsmål, og eg er
glad for at representanten frå Kristeleg Folkeparti òg var
inne på det same. For å løyse problem knytte til mar­
knadssvikt, som t.d. forureiningar, og naturlege monopol,
som i kraftnettet, er det påkravd med andre former for of­
fentleg styring og kontroll. Difor har Regjeringa i Soria
Moria­erklæringa slått fast at ein innan viktige område
som helse, omsorg og utdanning skal byggje på felles­
skapsløysingar og styrkje ansvaret til det offentlege.
Offentlege innkjøp i stat og kommune utgjorde ca. 248
milliardar kr i 2006. Regjeringa legg difor stor vekt på at
reglane om offentlege innkjøp skal sikre reell konkurran­
se om leveransar til stat og kommune, slik at desse ressur­
sane vert utnytta mest mogleg samfunnstenleg og effek­
tivt. For å få dette til må regelverket vere kjent, det må
vere forstått, og det må ikkje minst vere etterlevd.
KOFA har på mange måtar vore ein suksess, og er vik­
tig for at det offentlege følgjer innkjøpsreglane. Som næ­
ringskomiteen har vore oppteken av ved fleire høve i
spørsmål til og debattar med meg, har sakshandsamings­
tida i KOFA i ein periode vore eit problem. For å gi KOFA
høve til å få ned restansane har Regjeringa sytt for ekstra­
løyvingar i ein periode. Samstundes har eg sett krav til
nemnda om at det gjennomsnittleg ikkje skal gå meir enn
tre månader frå ein leverandør sender inn ein klage, til
saka er ferdig opplyst gjennom sekretariatet sitt arbeid og
nemnda har gjort vedtak. Eg er tilfreds med at KOFA no
har nådd det målet. På eitt år har vi fått ned restansane frå
eitt år til tre månader. Det skal KOFA ha skryt for, men det
er sjølvsagt òg viktig å fokusere på å halde sakshandsa­
mingstida nede i det komande året. Det er ikkje lenger
trong for ekstraordinære midlar for å få det til. No har ein
etablert rutinar, ein har fått kompetansen på plass. Vi må
halde fokus der, samtidig som vi seier at vi skal halde fo­
kus på god og rask sakshandsaming.
I 2007 fekk KOFA rådvelde til å sanksjonere ulovlege
direkte innkjøp, som er det grovaste brotet på reglane,
med eit gebyr på inntil 15 pst. av kjøpet. Det skal òg sjølv­
sagt medverke til å få betre etterleving av reglane. Det er
jo ein prosentsats som vil svi når ein gjer direkte ulovlege
innkjøp.
Frå nyttår av vert Direktoratet for forvaltning og IKT
etablert. Det skal få ei særskilt oppgåve med satsing på of­
fentlege innkjøp, m.a. gjennom kunnskapsspreiing og in­
formasjon om offentlege innkjøp og gjennom å utvikle,
drifte og vere pådrivar for bruk av elektroniske løysingar.
Eg er ikkje i tvil om vi har behov for den typen organ. Vi
ser at det er mange brot på det offentlege innkjøpsregel­
verket både blant kommunar og blant statlege verksem­
der. Vi treng verktøy for å få dei brota fjerna.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:20:36]: En av de største
oppdragsgiverne i Norge ved siden av olje­ og gassekto­
ren er offentlig sektor. Det offentlige gjør innkjøp for
-- statsråden nevnte vel tallet -- la oss si flere hundre milliar­
der kroner for året, og det er jo beløp som øker hvert enes­
te år. Samtidig viser rapporter bl.a. fra Riksrevisjonen at
stadig flere offentlige instanser bryter regelverket for of­
fentlige anskaffelser. Føler statsråden et ansvar for situa­
sjonen, og hva slags tiltak har statsråden satt i verk for å
sikre reell konkurranse om oppdraget til det offentlige?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:21:21]: Dette tar vi
så absolutt på alvor. Riksrevisjonsrapporten som repre­
sentanten Øyvind Korsberg viste til, var for 2006. Eg for­
ventar sjølvsagt at riksrevisjonsrapportar i framtida vil
vise ein heilt annan praksis når det gjeld å overhalde re­
gelverket om offentlege innkjøp. 2006 var altså før vi fekk
på plass det nye regelverket. Det kom på plass frå nyttår
av, altså 1. januar 2007. Vi har resten av året brukt tid på
å få på plass rettleiarar, både elektronisk og i skriftleg

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1271
2007
form. Eg har sendt ut brev til alle departement og under­
liggjande etatar med klår beskjed om å overhalde regel­
verket. Vi opprettar no direktoratet, som får ein eigen sek­
sjon som skal jobbe med rettleiing og kunnskapsspreiing
om offentlege innkjøp. Det gjer vi i tett samarbeid med
KS, og KS har sjølvsagt eit stort ansvar for at ein i kom­
munesektoren overheld regelverket, som vi har det i stat­
leg sektor. Men vi tek dette på stort alvor. Det er sløsing
med offentlege midlar ikkje å bruke det regelverket og dei
moglegheitene som ligg der, og denne statsråden kjem til
å følgje dette tett opp.
Torbjørn Hansen (H) [13:22:38]: Jeg vil følge opp
spørsmålet fra representanten Korsberg.
Det er riktig at situasjonen er veldig alvorlig. Vi har
innkjøp for sikkert 280 milliarder kr for offentlig sektor.
Brudd på anskaffelsesregelverket fører til sløsing, men
det fører også til risiko for korrupsjon, og det skaper store
problemer for næringslivet. Regjeringen har iverksatt
noen tiltak, gjort en lovendring, bevilget noen millioner til
klageorganet, KOFA. Men slik jeg har oppfattet signalene
fra næringslivet, er det ingenting som tyder på at holdnin­
gene i offentlig sektor er blitt spesielt bedre. Tvert imot
ser vi stadig vekk brudd på innkjøpsregelverket, også høyt
oppe -- faktisk ganske nær opptil regjeringsnivået. Har
statsråden noen nye tiltak på gang, eller kan det være at
signalene fra Regjeringen om at man vil øke anbudster­
skelen, slik at mange av disse innkjøpene kommer under
anbudsterskelen, reduserer offentlig sektors vilje til å
overholde dette regelverket?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:23:44]: Anten kjø­
pet er over eller under terskelverdien på 500 000 kr, skal
reglane for offentlege innkjøp følgjast så langt det er i tråd
med reglane for over eller under. Blant anna gjeld dei gene­
relle konkurransereglane òg for innkjøp under 500 000 kr.
Ein skal helst lyse ut anbod. Ein skal køyre anbodsrunda­
ne. Ikkje minst skal ein skrive protokoll over kjøpet som
det skal vere innsyn i, som skal vere til offentleg innsyn
både for dei som spør etter han, og ikkje minst for revisjo­
nen, for å sørgje for at offentlege anbod går rett føre seg.
Så har vi auka høvet til å klage inn til KOFA. Fleire har
fått moglegheit til å klage til KOFA. KOFA har, som eg
har sagt, fått høve til å påleggje gebyr på inntil 15 pst. av
innkjøpsverdien. Vi har fått på plass eit nytt og strengare
regelverk som begynte å gjelde 1. januar i år. Frå nyttår får
vi på plass direktoratet som skal jobbe med nye verktøy
som gjer det enklare og meir gjennomsiktig, men ikkje
minst skal det drive med kunnskapsspreiing, slik at inn­
kjøparane kan lova og dermed etterlever den lova som eg
er oppteken av at dei faktisk skal følgje.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:25:03]: I budsjett­
innstillinga er det fokusert ein del på moglegheitene for å
setja til side Konkurransetilsynet si avgjerd. På den eine
sida er det fornuftig med ein slik politisk sikringsventil,
men på den andre sida er det alltid ein fare for at dette kan
verta nytta som ein reiskap for politiske særinteresser
-- det kan vera lokaliseringsspørsmål -- og avstanden over
til kameraderi vert veldig kort.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden seia litt
meir om korleis ho tenkjer når det gjeld køyrereglar for
kva tid det bør gjerast ei politisk overprøving av Konkur­
ransetilsynet sine faglege vurderingar og avgjerder?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:25:51]: Eg vil fyrst
tilbakevise det representanten Ingebrigt S. Sørfonn sa -- eg
veit ikkje om han siterte, eller kva han gjorde, frå budsjett­
innstillinga. Denne regjeringa har ikkje noko fokus på å
setje til sides Konkurransetilsynet sine vedtak, som repre­
sentanten Sørfonn sa. Tvert imot -- vi fokuserer på å redu­
sere byråkratiet -- når vi skal gjere det -- og det er det det
forslaget som har vore ute på høyring no, går ut på. Slik
som det er i dag, grip vi fatt i alle klager inn til Regjeringa
ut frå ei konkurransefagleg vurdering. På eit eller anna
tidspunkt ute i saksbehandlinga ser vi kanskje at vi står
overfor ei sak som er av så stor og omfattande samfunns­
messig eller politisk betydning at vi kjem til å måtte bruke
§ 21. Likevel må vi då fullføre saksbehandlinga av det
konkurransefaglege, noko Konkurransetilsynet aldeles ut­
merkt har gjort allereie. I det nye forslaget seier vi at då er
det betre at Konkurransetilsynets saksutgreiing og vedtak
står seg som konkurransefaglege vurderingar oppi det hei­
le, og så konsentrerer Regjeringa seg om dei politiske
vedtaka, som det er politikarane som skal gjere.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:27:12]: Vi har tidli­
gere vært inne på at det er en ny situasjon for norsk land­
bruk, og uansett ny WTO­avtale eller ikke vil situasjonen
innen norsk landbruk og foredlingsindustri bli preget av
internasjonale forhold. Det er en kjent sak at alle næringer
utvikler seg best i konkurranse med andre, og mangel på
konkurranse fører til sløvhet og mangel på kreativitet. Det
er vel også slik at vi er enige om at det er ulikt nivå når det
gjelder innovasjonsgraden innenfor landbrukstilknyttet
foredlingsindustri og virksomheter. Spørsmålet mitt til
statsråden blir da: Mener statsråden det er tilstrekkelig
konkurranse innen landbruksrelatert virksomhet, og me­
ner statsråden også at en bør være forsiktig med å over­
prøve Konkurransetilsynets avgjørelser på disse område­
ne?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:28:10]: Den land­
brukspolitikken som denne regjeringa fører, legg òg til
grunn at ein skal ha konkurranse, og stimulere til konkur­
ranse, også innan landbruksindustrien. Eg har sjølv vore
på besøk på fleire av desse industribedriftene. Der er flei­
re i Sogn og Fjordane som eg kjenner godt, og eg veit
noko om korleis dei ser på både denne regjeringa sin po­
litikk og førre regjeringa sin politikk i samband med det å
vere innovativ, kome med nye produkt og dermed vere
konkurransedyktig innanlands -- ikkje minst, som repre­
sentanten er oppteken av, dersom det skulle kome ei anna
tid. Det veit vi ikkje heilt enno, men vi kan vel sjå for oss
at det kan kome ei anna tid på landbruksområdet.
Eg er ikkje spesielt oppteken av å overkøyre Konkur­
ransetilsynet, korkje i landbrukspolitiske spørsmål eller i

2007
1272 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
andre spørsmål. Det gjer vi når vi finn det naudsynt. Eg
har brukt to forskjellige paragrafar i konkurranselova. Det
eine, som eg reknar med er det representanten viser til, er
då vi brukte § 16. Det var ut frå ei anna konkurransefagleg
vurdering enn det Konkurransetilsynet gjorde. Det er
sterkt godtgjort i det skriftlege materialet som ligg til
grunn for det vedtaket.
Torbjørn Hansen (H) [13:29:32]: Jeg vil tilbake til
offentlige innkjøp.
Hvis man leser Soria Moria­erklæringen, står det at
terskelverdien for anbud skal økes opp mot EU­nivå, som
er 1,8 mill. kr. Dagens terskelverdi er 0,5 mill. kr. Det be­
tyr at man skal foreta en dramatisk endring, hvor store de­
ler av de 280 milliardene unntas fra anbudsplikt.
Det er riktig som statsråden sa i stad, at regelverket for
anskaffelser gjelder både over og under anbudsplikten.
Men det jo helt åpenbart for alle som kjenner til feltet, at
hvis det er anbudsplikt, er det mye lettere å sjekke om re­
gelverket har blitt fulgt, og det er mye større sannsynlig­
het for at kommunene følger regelverket hvis man er over
anbudsgrensen.
Regjeringen har nå sagt i to år at man skal evaluere an­
budsgrensen på en halv million kroner. Ser ikke statsrå­
den, ut fra den utviklingen som har vært, og det massive
omfanget av regelbrudd som er på dette området, at det vil
være helt meningsløst å øke opp til 1,8 mill. kr? Ser hun
ikke at det at man vurderer å heve anbudsterskelen, fak­
tisk er et veldig negativt signal å sende ut, slik situasjonen
er nå?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:30:35]: No er det
nok både fordelar og ulemper med kvar ein legg terskel­
verdien. Det erfarte ikkje minst Bondevik II, som heva
terskelverdien rett før vi tok over hausten 2005.
No har vi tenkt å gjere det vi har sagt vi skal gjere,
nemleg å gjennomføre den evalueringa, som både ser på
ein kost--nytte­analyse av det Bondevik II gjorde i 2005,
og tilsvarande kost--nytte­analyse av å gå vidare oppover
mot EU­terskelverdien, slik som Regjeringa har sett føre
seg, og som representanten er inne på òg står i Soria Mo­
ria. Det betyr at vi må vere opne for at det kjem fram både
pluss og minus med å gjere det grepet.
Som representanten veit, har eg frå denne talarstol, og
i andre debattar, òg nemnt at ein då sjølvsagt må ta ei ny
vurdering av å påleggje utlysing i Doffin, altså å bruke ein
del av dei verktøya som vi til no har valt ikkje å bruke, når
vi har innført verdien på 500 000.
Evalueringa kjem i juni 2008, og då vil eg på ein eigna
måte kome tilbake til Stortinget med ei eventuell vidare
oppfølging av terskelverdiar.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
Gorm Kjernli (A) [13:32:09]: Næringslivet i Norge
går godt. Opposisjonens sprikende forsøk på å svartmale
situasjonen kan ikke sies å være annet enn et skudd i mør­
ke. Det har tidligere rast debatter om både tomme og fulle
verktøykasser og smykkeskrin når det gjelder næringspo­
litikken. Jeg har ikke tenkt å rippe opp i det. Men vi kan
konstatere at det går godt i norsk næringsliv. Sysselsettin­
gen er høy. Arbeidsledigheten er den laveste på 20 år. Det
legges til rette for mer forskning og innovasjon.
For regjeringspartiene er statlig eierskap viktig, ikke
fordi det er et mål i seg selv for staten å eie mest mulig,
men fordi staten ønsker å sikre noen mål gjennom sitt ei­
erskap. Statlig eierskap er med på å sikre råderetten over
våre felles naturressurser. Det er viktig for å sikre nasjonal
forankring og langsiktig utvikling av nøkkelbedrifter.
Dessuten kan det bidra til å sikre andre samfunnsmessige
og politiske mål som for regjeringspartiene er viktige. Det
framlagte forslag til statsbudsjett og flertallsinnstillingen
til Stortinget viser at staten er, og ønsker å være, en aktiv
og forutsigbar eier.
Men regjeringspartiene er ikke bare opptatt av statlig
eierskap. Et mangfold av eierskap i norsk næringsliv er
nødvendig -- statlig og privat, nasjonalt og utenlandsk. Det
er summen av dette mangfoldet og samspillet dem imel­
lom som best sikrer et framtidsrettet, sterkt og konkurran­
sedyktig norsk næringsliv. Vi tror ikke at staten eller de
private alene kan løse de utfordringene vi står overfor,
eller sikre de målene vi er opptatt av.
Tidligere i høst fusjonerte Statoil og petroleumsvirk­
somheten i Hydro. Det nye selskapet StatoilHydro vil bli
et verdensledende energiselskap med styrket konkurran­
seevne både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom sam­
menslåingen har vi fått et nytt selskap med ressurser og
kompetanse som gir enorme industrielle muligheter. Olje­
og gassforekomstene våre er fellesressurser som bør for­
valtes av fellesskapet. Derfor er det riktig og viktig at sta­
ten bidrar som en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier.
En sak som har skapt debatt blant partiene på Stortin­
get, er statens eierskap i Aker Kværner. Den saken skal vi
debattere senere i dag, men jeg må kommentere Venstres
merknad i budsjettinnstillingen om denne saken. Der prø­
ver de å framstille dette som en ren gavepakke til Røkke.
Det er i beste fall kun et dårlig retorisk poeng. Statens eier­
skap i Aker handler om å sikre langsiktig utvikling, for­
utsigbarhet og nasjonalt eierskap i en nøkkelbedrift for
norsk petroleumsnæring. Jeg er glad for at stortingsfler­
tallet senere i dag vil sikre at Aker Kværner får utvikle seg
videre som en viktig aktør i norsk næringsliv. Dette er ak­
tiv eierskapspolitikk, og det er aktiv næringspolitikk.
Jeg vil for øvrig vise til forslaget om tilbaketrekking av
allerede gitte fullmakter om nedsalg i henholdsvis Cer­
maq ASA og Telenor ASA. Regjeringspartiene støtter
dette.
Det virker som om Høyre og Fremskrittspartiet tror
konkurranse er løsningen på alle utfordringer. Samtidig
blir vi i regjeringspartiene stadig beskyldt for å mene at
konkurranse er roten til alt ondt. Det siste er en grov feil­
oppfatning. Konkurranse er bra på de områder der marke­
det fungerer og tjener forbrukernes interesser. Det er bra
med konkurranse mellom butikker, mobiloperatører,
skipsbyggere eller bryggerier, for den saks skyld. Men
konkurranse er ikke løsningen på alt. Konkurranse for
konkurransens skyld har liten hensikt. De grunnleggende
velferdsområdene som helse, omsorg og utdanning og

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1273
2007
grunnleggende infrastruktur skal i all hovedsak bygge på
fellesskapsløsninger.
Når det gjelder de områdene der det er konkurranse, er
det viktig at det foregår riktig og ordentlig. Brudd på kon­
kurranselovgivningen må slås ned på. Det samme gjelder
brudd på innkjøpsregelverket. Og her må jeg si et par ord
om KOFA. For 2006 og 2007 økte Regjeringen bevilgnin­
gene til KOFA. Og som vi hørte statsråden si i forrige inn­
legg: Saksbehandlingstiden er nå nede på det mål som de­
partementet har satt. Etterslepet på uoppgjorte saker er
hentet inn.
Det er viktig at offentlige instanser forholder seg til re­
gelverket for innkjøp. Det er ikke småpenger det er snakk
om. Det er selvfølgelig et mål at de offentlige instansene
overholder det regelverket som eksisterer. Færrest mulig
saker bør havne hos KOFA i utgangspunktet. Men når sa­
kene først havner der, er det viktig at de er i stand til å føl­
ge opp dette på en tilfredsstillende måte. Med de siste års
økte bevilgninger burde KOFA nå stå godt rustet i så måte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:37:13]: Det
er et spørsmål som flere talere har vært innom, men som
det ikke har vært noen særlig debatt om likevel, og det er
et tema som det har vært stor oppmerksomhet om for så
vidt i det meste av 2007, men spesielt nå i høst. Det gjel­
der økningen i verdensmarkedsprisene på en del jord­
bruksprodukter, hvor man altså opplever at på mange vik­
tige jordbruksprodukter er prisnivået nå på norsk nivå
-- som har vært et høyt nivå -- og for noen kanskje også over
det norske nivået.
Da har en rekke representanter både for Senterpartiet
og for landbruksnæringen hevdet at man må bryte jord­
bruksavtalen for å øke målprisene i avtaleperioden. Land­
bruksministeren har så vidt jeg vet, avvist dette og sagt at
det må tas i de ordinære jordbruksforhandlingene til vå­
ren.
Selv sa også representanten Per Olaf Lundteigen -- hvis
jeg hørte riktig -- at bonden skal få utbytte av økte mar­
kedspriser. Det må bety at den ellers så markedsskeptiske
Per Olaf Lundteigen ønsker at markedet skal styre innen­
for landbruksvarer også. Det synes jeg og Fremskrittspar­
tiet er veldig positivt, for vi ønsker en fri prisdannelse når
det gjelder jordbruksprodukter, slik som det er på alle
andre produkter i norsk næringsliv.
Men det jeg da vil mistenke Lundteigen og en del av
hans kumpaner for, er at fordelen bare skal tas ut når land­
bruket kan tjene på det -- altså når prisene på verdensmar­
kedet stiger over det som har vært den norske målprisen.
Slik kan vi jo ikke ha det. Hvis man har tro på at markedet
skal styre, må man også være klar over at prisene må gå
ned når prisene på verdensmarkedet går ned.
Det man burde gjøre i den situasjonen vi er i nå, er å
justere landbrukspolitikken, slik at vi får en landbrukspo­
litikk som kan bære seg over tid, en landbrukspolitikk
som er mer tilpasset landbrukspolitikken som er ute i ver­
den, og ikke nå sette norske forbrukere i en ytterligere
skvis ved i jordbruksoppgjøret for neste år å foreslå økte
målpriser i Norge, med begrunnelse i at prisene på ver­
densmarkedet har falt, uten at man tar høyde for at prisene
også kan gå ned, og at jordbruket i tilfelle må ta sin del
hvis den nedturen skulle komme. Hvis så er tilfellet, at
man bare ønsker å ta en «upside» her, vil jo norske forbru­
kere være de som får svarteper, og som kommer i skvisen.
For hvis man har benyttet de gode tidene på internasjonale
markeder, sett med bøndenes øyne, til å øke prisen på det
innenlandske markedet, vil jo forskjellen mellom norsk
pris og verdensmarkedspris bli desto større når prisene
går ned igjen. Jeg vet ikke hvor langvarige disse prisøk­
ningene er, eller om det er noe som vil gå ned igjen -- hvis
så er tilfellet, er det ganske tvilsomt for norske forbrukere.
Vi er også av den oppfatning at så lenge man har et so­
sialistisk system med målpriser, må man heller nå se på
andre muligheter for å øke bøndenes inntekter enn å tyne
forbrukerne ytterligere. Hva med skatte­ og avgiftspoli­
tikken? Man har innført et jordbruksfradrag som svært få
bønder, i hvert fall når det gjelder det maksimale fradra­
get, får nytte av. Nå er det på tide at man også ser aktivt på
avgiftspolitikken for å øke bøndenes inntekter.
Rolf Terje Klungland (A) [13:42:32]: Den eneste of­
fentlige aktive næringspolitikken jeg kan huske at Frem­
skrittspartiet har hatt, var da de foreslo at det skulle være
offentlige bordeller i Norge.
Dette budsjettet viser at de fire ikke­sosialistiske par­
tiene slett ikke er noe samlet alternativ -- tvert imot. Frem­
skrittspartiet har gjennom denne budsjetthøsten også vist
at de bruker andre regneark enn samtlige andre partier i
Norge. Jeg tror at de har noen kjempeutfordringer når det
gjelder alle de milliarder kroner som skal brukes på ikke­
sosialistisk side etter 2009. De har kjempeutfordringer i å
bli enige om alle de pengene som skal brukes -- om de skal
greie å komme til enighet og dermed ha et håp om i det
hele tatt å få regjeringsmakt i 2009.
Vi har vært heldige i Norge. Men det er ikke nok bare
å være heldig med naturressursene. Vi har også vært hel­
dige fordi vi har vært velsignet med politikere som har
ønsket å gjøre noe med det norske samfunn for å få et bed­
re samfunn. De som startet med det, var de som fant ut at
de skulle videreforedle den energien som vi har i Norge,
og utvikle et næringsliv på grunnlag av det. Så fikk vi alt­
så store olje­ og gassforekomster. At det har ført til den
rikdommen som vi har i Norge, har ikke kommet av seg
selv. Det er gjennom politisk aktiv næringspolitikk at vi
har fått velferden ut av kronene og den oljen som vi har
pumpet opp. De som betviler det, bør ta seg en tur til Ni­
geria og se hva de har fått ut av like mye olje­ og gassfo­
rekomster når det gjelder å bygge samfunnet, i forhold til
hva vi har gjort i Norge.
Det er ikke sånn at Snøhvit, Tjeldbergodden, Kårstø og
Mongstad har kommet av seg selv. Det er ikke sånn at sta­
tens eierskap har vært uvesentlig for utviklingen av næ­
ringsliv og arbeidsplasser i Norge. Nettopp derfor må vi
ha en aktiv næringspolitikk. Jeg er veldig stolt over at vi
har en regjering som fører en aktiv næringspolitikk. For
eksempel hadde de ansatte i bryggeriene i Norge enten
vært arbeidsledige eller drevet med noe annet i dag hvis
det ikke hadde vært for denne regjeringen. Sjøfolkene
hadde drevet med noe annet eller ikke hatt jobb hvis det

2007
1274 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
ikke hadde vært for denne regjeringen. Mange anlegg in­
nenfor energi hadde ikke vært påbegynt hvis det ikke had­
de vært for denne regjeringen. Forskningsbudsjettene
hadde vært lavere hvis det ikke hadde vært for denne re­
gjeringen, som altså prioriterer å bruke de milliardene i
skattelette som den forrige regjeringen hadde, og som de
lovte de skulle dele ut, på å bygge samfunnet.
Jeg registrerer at de borgerlige i opposisjon hevder at
det er de skattelettene som de vedtok, som gjør at det går
bra for norsk næringsliv. Nei, det er helt feil. Arbeiderpar­
tiets innføring av handlingsregelen, med et inflasjonsmål,
sammen med en internasjonal høykonjunktur er årsaken
til at det går bra for Norge. Det er altså den handlingsre­
gelen Fremskrittspartiet i regjering med Høyre -- som nå
har sluttet å være kalkulatorparti, sier de selv -- vil gi på
båten. Det vil føre til at spesielt eksportindustrien vil tape
i konkurransen med andre land, og det vil føre til at vi
igjen får arbeidsledighet.
Jeg vil bare minne om at da Bondevik satt med regje­
ring, gikk det også godt i Norge. Men vi overtok altså
100 000 arbeidsledige. Nå ser vi at pilene går stadig ned­
over. Da bruker vi penger for å få inn dem som har vans­
ker med å komme inn i arbeidsmarkedet. Og så sørger vi
for at når de har kommet inn i arbeidsmarkedet, har de et
lovverk som sikrer dem både en lønn å leve av og et fast
arbeid å gå til neste dag.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:47:55]: Dersom
enkelte i denne sal i dag har teke meg for å vere ein av dei
som skryter av den raud­grøne regjeringa, er det ein heilt
rett observasjon. Til representanten Kielland Asmyhr: Ja,
i regjeringspartia struttar me av sjølvtillit i desse dagane.
For det er ingen tvil om at me har eit næringsliv som
går så det suser. Ordrebøkene er fulle. Den kanskje største
utfordringa i dag er mangel på fagfolk, mangel på kvalifi­
sert arbeidskraft. I dag registrerte eg eit slikt oppslag frå
mitt eige fylke. «Har ordre, mangler folk», slår NRK Te­
lemark fast. Eg har sett fleire slike oppslag i det siste året.
Dette er alvorleg, fordi ein slik situasjon skaper unaturleg
løns­ og kostnadsvekst for bedriftene. Me må oppfordre
ungdomen til å ta ei fagretta utdanning, og bedriftene må
fokusere veldig sterkt på sjukefråværsproblematikken.
Representanten Torbjørn Hansen hevda i innlegget sitt
at Regjeringa ikkje har politikk for privat eigarskap, og re­
presentanten Kongshaug følgde opp med å seie at Regje­
ringa ikkje satsar på gründerar og etablerarar. Der tek dei
feil. Eg vil anbefale desse representantane å lese heile
budsjettet og ikkje berre delar av det. Satsinga på innova­
sjon og nyskaping rettar seg nettopp mot dette området.
Eg kan nemne Innovasjon Norge. Dei får tilført 2,5 milli­
ard kr neste år, og dei får vidareføre låneramma for låg­
risikolån på 1,5 milliard kr. SIVA får gjennom Nærings­ og
handelsdepartementets og Kommunal­ og regionaldepar­
tementets budsjett vel 100 mill. kr. Me etablerer ein mari­
tim strategi med 252 mill. kr, som er ein auke på 100 mill.
kr. Det kjem snart ein handlingsplan for kvinneleg entre­
prenørskap, og me foreslår at sjølvstendig næringsdrivan­
de skal få rett til svangerskaps­ og foreldrepengar.
Eg har tidlegare snakka om reiselivsstrategien. Eg kan
nemne Altinn osv. Lista er lang. Eg får dessverre ikkje tid
til å gå inn på dei enkelte punkta no. Men dette er gode til­
tak for god verdiskaping.
Gunnar Gundersen (H) [13:51:08]: Norge går godt.
Det fører lett til at en blir fartsblind. Næringspolitikken i
dag avgjør om det skal gå godt i framtiden. Det er næ­
ringspolitikken i går som har ført oss dit vi er i dag. Det er
mye en kunne snakke om -- eierskap, landbruk, konkur­
ransepolitikk -- men i dag hadde jeg tenkt å holde meg til
to forhold, og det er omstilling og forskning.
Omstilling bør ikke være avslutningen på noe godt, det
bør være starten på noe bedre. Men det påfører definitivt
enkeltsamfunn store og tøffe belastninger til tider. Da kan
storsamfunnet spille en rolle. Når representanten Ryan
sier noe slikt som at der det koker, kan man holde seg un­
na, der det er behov, skal man delta, virker det på meg som
om Regjeringen nettopp har demonstrert hvor vanskelig
det er i praksis. Man blankpolerer snarere noen fyrtårn,
mens man glemmer mange andre.
Vestlandet koker og syder over av offensive mulighe­
ter, mens innlandet sliter. I Årdal klarte man å plassere en
dørfabrikk, mens man i innlandet kun viser en kald skul­
der når hjørnesteinsbedrifter vakler. Ringsaker er kanskje
ikke like hett som Årdal, og Kährs parkett er kanskje ikke
like symbolsk som Årdals smelteverk. I Årdal overkom­
penserte man på bekostning av småbedrifter rundt om­
kring i det ganske land. I Ringsaker fant man det ikke in­
teressant å stille opp med et aldri så lite bidrag til en kom­
petansehevingspakke engang til dem som nå skal ut på ar­
beidssøk. Aktiv næringspolitikk kan, slik jeg ser det,
omdøpes til blankpussing av noen rød­grønne utstillings­
vinduer.
Så til forskning. Mens denne debatten har pågått, kom
Norsk Industris FoU­ og innovasjonsrapport inn på mail.
Den viser at FoU­aktiviteten nå svekkes, og at interessen
for SkatteFUNN er svekket etter innskjerpingene. Fra en
periode med sterk vekst i næringsrettet forskning under
den forrige regjeringen har man nå gått til stillstand. Det
er alvorlig. Det er i gode tider man har muskler og krefter
til å posisjonere seg for framtiden, men da må man ikke
bli fartsblind.
Denne regjeringen er på tur bort fra de nasjonale mål­
settingene for forskning. 3 pst.­målet tåkelegges, og bud­
sjettene taler sitt tydelige språk -- man har ingen ambisjo­
ner om å klare å nå målet. Når en i tillegg strammer inn på
virkemidlene som skal til for å nå fram til næringslivet, ja,
så blir dette dårlig. Høyre har opprettholdt målet og ambi­
sjonen. Vi vil ha betydelig mer midler til forskning gene­
relt og til brukerstyrt forskning spesielt, vi vil reversere
innstrammingene i SkatteFUNN og samtidig styrke ord­
ningens attraktivitet. For et land som skal være på toppen
i framtidens kunnskapssamfunn, er det veien å gå.

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1275
2007
Sigrun Eng (A) [13:54:23]: Mattilsynet har ei viktig
rolle. Eg er glad for grep statsråden har gjort for å få
straumlineforma meir dei fire tilsyna som var tidlegare.
Ting må gå seg til, og det tek tid, men fokuset på rettleiing
og kontrollar opp mot vidareforedling og serveringsplas­
sar bør stå i fyrste rekkje. Det er i alle fall det eg høyrer,
når eg som forbrukar lyttar til det folk seier dei manglar.
Bønder har trass alt nokså ofte besøk av veterinæren, som
både ser og kan rapportere. Mattilsynet, som er omtala
nokså mykje i budsjettinnstillinga, fekk eit kutt på 100
mill. kr i samband med vedtaket i 2003 -- samanslåinga av
dei fire tilsyna skulle gi administrative kostnadsgevinstar.
Eg finn likevel grunn til å minne om at særskild omstil­
lingsløyving har vore gitt rundhanda. 427,5 mill. kr er
prislappen.
Vi ventar alle på at smileordninga kjem på plass, som
eit kvalitetsstempel på gode serveringsplassar der alt er
godkjent.
Så til eit nytt kapittel i årets budsjett. Hestenæringa har
i fleire år bede om å få kome inn i eit moms­ og skattere­
gime. No har Finansdepartementet og Landbruksdeparte­
mentet eit arbeid på gang for å legitimere ei næring som
bed om det sjølv. Det er ikkje kvardagskost, men det er
gledeleg.
Elles har vi gått mange rundar på kirurgisk kastrering
av smågris i arbeidet med årets budsjettinnstilling. Det
dreier seg om smak av råne av hanngrisen. Noreg har
brukt utruleg store summar på forsking, men har ikkje
lykkast i å få bukt med det så langt. Eg håpar at EU skal
lykkast i sitt prosjekt, og at vi då kan ta i bruk den forventa
vaksinen som dei no har under utprøving.
Så nokre ord om reindrift. Det er vedteke ei ny lov, som
må gi betre verktøy for reindriftsadministrasjonen. Vi har
framleis overbeiting på delar av Finnmarksvidda. Slakte­
vekta er langt høgare i andre delar av landet der reinbeita
og reintalet står i forhold til kvarandre. Eg sat i nærings­
komiteen òg i 1993--1997. Eg har ei kjensle av at proble­
ma er heilt like enno. No forventar eg at ting begynner å
skje. Verktøyet har dei fått, vedtak må gjerast og kontrol­
len med reelle reintal må innskjerpast.
Arbeidarpartiet tek bondens arbeid og produksjon på
alvor. Vi har sett ned eit landbrukspolitisk utval med stort
mangfald. Vi ser no at tilliten til Arbeidarpartiet sin poli­
tikk har fokus på dei som lever av primærproduksjonen,
men òg av næringsmiddelbedriftene sine vilkår inn i ei ny
tid. Det borgar for ei framtid òg innan norsk landbruk.
Steinar Gullvåg (A) [13:57:41]: Som vi hørte forrige
taler referere til, har næringskomiteen denne høsten brukt
mye tid på spørsmålet om kastrering av smågris. Derfor
vil jeg lede oppmerksomheten hen mot et annet men ne­
glisjert spørsmål, nemlig utviklingen av hestenæringen i
Norge -- og sånn sett kan vel dette betraktes som en hilsen
hjem.
Jeg må tilstå at min kontakt med hestenæringen stort
sett har begrenset seg til noen sjeldne besøk på Jarlsberg
Travbane -- uten spesiell økonomisk gevinst, må jeg tilstå.
Men jeg har etter hvert skjønt at hestenæringen, som selv
har ivret for sin hvitvasking, kan få stor betydning. Jeg er
derfor svært tilfreds med at Regjeringen nå legger opp til
at «hestehold med rimelige utsikter til økonomisk over­
skudd», som det heter, nå skal behandles som annen næ­
ring i skatte­ og avgiftsmessig sammenheng. Hestenærin­
gen har arbeidet for dette uten å få gjennomslag før nå.
Jeg vet ikke om sjampanjekorkene nå smeller på lan­
dets trav­ og galoppbaner, men gleden er i hvert fall stor i
næringen, som har et ganske stort vekstpotensial, og som
allerede bidrar sterkt til å øke mangfoldet i norsk jord­
bruk, ikke minst i mitt eget fylke, Vestfold.
I dag er det 4 500 heltidsarbeidsplasser i hestenærin­
gen. Omsetningen i travsporten løper opp i 3 milliarder kr,
og i tillegg kommer 1 milliard i andre deler av hestenæ­
ringen.
Norge følger jo etter Sverige på dette området, og der
er hestenæringen nå en hvit og velregulert næring, med
gode distriktsarbeidsplasser, ikke minst for kvinner. Det
omfatter også beslektede virksomheter, som fôrproduk­
sjon, veterinære tjenester, transport og utstyrsproduksjon.
Jeg ønsker hestenæringen velkommen som en viktig
del av norsk landbrukspolitikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:00:25]: Vår olje­ og
gassdrevne økonomi vil eksistere en kort periode i norsk
historie. Allerede nå faller oljeproduksjonen mer enn bud­
sjettert, til tross for stor leiteaktivitet. Det er et klart var­
sku.
De fornybare naturressursene er imidlertid vår langsik­
tige styrke. Som nasjon har vi enestående muligheter -- vi
har fisk, tømmer, vannkraft, enorme grasarealer og reint
vann. Som innbyggere er vi privilegert internasjonalt.
Et av våre viktigste konkurransefortrinn i produksjons­
livet har vært -- og må være -- mengden av og prisen på
energi. Vi har som land økonomisk evne til å redusere kli­
mautslipp pr. produsert ferdigvareenhet og å redusere
energiforbruket pr. ferdigvareenhet, en evne som land
rundt oss bare kan misunne oss.
Dersom vi moderniserer Norge gjennom nytt produk­
sjonsutstyr og nye kommunikasjoner, kan vi gjøre en for­
billedlig jobb etter vår tradisjon, men det vil koste. Der­
som denne utfordringa blir tatt på alvor, vil både realinn­
tektsutviklingen og reallønnen for oss som privatpersoner
bli lavere enn det som vil bli resultatet i 2007. Sett i et in­
ternasjonalt og nasjonalt forbruksperspektiv må det imid­
lertid være en riktig prioritering. Flere må tørre si at vi må
investere for framtida for at vi skal få en mer energieffek­
tiv produksjon. Langsiktig investering og mindre for­
bruksvekst hos privatpersoner vil koste på kort sikt. På
lang sikt vil dette være helt nødvendig.
Senterpartiet er en sterk tilhenger av en aktiv nærings­
politikk -- både gjennom generelle tiltak og gjennom spe­
sielle tiltak for spesielle bransjers situasjon -- og ved å sik­
re at vi får en kronekurs som ikke priser oss ut internasjo­
nalt.
Treforedlingsbransjen har en stolt tradisjon. Vi har fått
anerkjennelse internasjonalt for vår produksjon. Det sen­
trale nå når det gjelder rammebetingelser, er strømfored­
lingskontrakter. Jeg vil si det slik: Energi må være en kon­
kurransefaktor og et konkurransefortrinn for norsk pro­

2007
1276 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
duksjonsliv også framover. Hvis vi ikke beholder det for­
trinnet, vil det ikke være mulig å videreutvikle bransje
etter bransje -- når vi har en rekke ulemper når det gjelder
avstand til markeder, strengere miljøkrav og høyere kost­
nadsnivå i produksjonen for øvrig. Derfor er Senterpartiet
positiv til strømforedlingskontrakter for treforedlingsin­
dustrien, kontrakter som vil medvirke til en lønnsom og
framtidsrettet treforedling i Norge.
Jeg hadde regnet med at en i denne debatten om næ­
ringspolitikken ville ha fått et klart svar fra det største op­
posisjonspartiet, Fremskrittspartiet, at de vil medvirke til
strømforedlingskontrakter, slik at vi får en lønnsom og
framtidsrettet treforedlingsbransje i Norge. Jeg gjentar
spørsmålet: Hva mener Fremskrittspartiet om den nøkkel­
rollen som strøm spiller når det gjelder den næringa fram­
over?
Torbjørn Hansen (H) [14:03:52]: Det er jo fristende
å bemerke at representanten Lundteigen nok kunne ha
stilt mange av sine spørsmål direkte til sin egen regjering,
istedenfor å stille dem til opposisjonen, men jeg skal la det
ligge.
Jeg bad om ordet fordi jeg er blitt oppmerksom på at
forslag nr. 25, fra Høyre og Venstre -- det står på side 71 i
innstillingen -- er rammeavhengig. I henhold til Stortin­
gets forretningsorden kan det derfor ikke behandles. Jeg
vil derfor ikke ta opp dette forslaget i dag, men vil vise til
finansinnstillingen, hvor dette forslaget også er behandlet.
Men dette forandrer ikke sakens realitet, som er at
Høyre ønsker å bidra til vekst i havbruksnæringen, både
gjennom å øke produksjonsmulighetene pr. konsesjon og
gjennom å tildele nye konsesjoner. Det er ikke nødvendig
at Norge har spesielle, særnorske produksjonsbegrensnin­
ger basert på et politisk ønske om regulering, istedenfor å
bidra til at denne viktige næringen for kysten vår kan vok­
se videre. Jeg synes det er påfallende at Regjeringen er
passiv når det gjelder havbruksnæringen, og først og
fremst jobber med å innføre nye avgifter for denne nærin­
gen. Dette kjenner man igjen fra andre områder i nærings­
politikken.
For øvrig registrerer jeg at også representanten Rolf
Terje Klungland var innom denne debatten. Å skulle kom­
mentere alt det Klungland sa, vil bli et langt lerret å bleke.
Men når han påstår at denne regjeringen bidrar til en høy­
ere forskningsinnsats enn det alternativet ville ha gjort, vi­
ser det at han nok lever i en litt annen politisk verden enn
den jeg kjenner fra de budsjettinnstillingene som vi be­
handler i Stortinget.
Så sa Sigvald Oppebøen Hansen at jeg mente at denne
regjeringen ikke hadde en politikk for nasjonalt eierskap.
Jeg vil tvert imot si at denne regjeringen har en ganske ak­
tiv og målrettet politikk -- for å svekke privat norsk eier­
skap. Det ser vi av finansinnstillingen, hvor regjeringspar­
tiene stadig øker formuesskatten, noe som helt målrettet
reduserer privat norsk eierskap i norsk næringsliv, og som
styrker utenlandsk eierskap og statlig eierskap. Det synes
jeg er en dårlig politikk. De burde heller ha bidratt til at
norske bedrifter kunne eies av nordmenn. Det tror jeg vil­
le være bra for verdiskapingen i et langt perspektiv.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:06:24]: Noen har hatt
innlegg om hestenæringen. Det synes jeg er interessant
-- som eier av en hest. Jeg kan bare legge til at eier man en
hest, får man press i økonomien -- ikke i den statlige, men
iallfall i den personlige. Så det er en utfordring.
Jeg vil kommentere noen av de innleggene jeg har hørt
i dag, og vil begynne med 1. mai­talen fra Rolf Terje
Klungland. Den var for så vidt ganske interessant. Han
viste til hvor viktig det var å ha en aktiv næringspolitikk,
og nevnte en rekke petroleumsfelt som er blitt utbygd.
Han nevnte bl.a. Snøhvit­feltet. Hadde saken om Snøhvit­
feltet blitt behandlet i denne salen i dag, hadde det ikke
blitt noen utbygging. Hele Senterpartiet var imot Snøhvit­
utbyggingen. SV var imot -- de lenket seg til og med fast
der oppe -- og halve Arbeiderpartiet var imot. Det er rea­
liteten. Hadde saken blitt behandlet i dag, hadde den altså
ikke fått flertall.
Når det gjelder det å bevare norske sjømenn, må jeg
bare minne representanten Klungland om at de altså har
sørget for at rederinæringen får en skatt med tilbakevir­
kende kraft som gjør at de må betale ca. 20 milliarder kr.
Det er en form for aktiv næringspolitikk.
Så savner jeg representanten Brekk på talerstolen. I
valgkampen var han veldig klar på og rettet kritikk mot
Regjeringen for ikke å finne en løsning på NO x ­proble­
matikken. Jeg har lyst til å sitere fra Fiskaren 27. august.
Der sier Lars Peder Brekk:
«For oss handler dette om å få bort usikkerheten for
næringslivet, og ved å få til en miljøavtale kan vi drive
en reell og god miljøpolitikk, samtidig som vi har en
god næringspolitikk. Vi gir regjeringen klar beskjed
om å avklare NO x ­saken nå.»
Det må bety at han kanskje har snakket med seg selv.
Jeg synes det er ganske forunderlig at han ikke går opp på
denne talerstolen og retter den samme kritikken mot Re­
gjeringen nå, for miljøavtalen er ikke på plass. Det er ikke
vilje hos Regjeringen til å finne en løsning på det. I en
valgkamp kan Senterpartiet tillate seg frekkhetens nåde­
gave og kritisere sin egen regjering, men man vil ikke stå
for det i en debatt i Stortinget. Jeg forventer at represen­
tanten Brekk går opp på talerstolen nå og avklarer hva
som er Senterpartiets syn i denne saken -- i denne salen --
om det er det som han sa i valgkampen, eller om det ikke
er det. Dobbeltkommunikasjon fra Lars Peder Brekk har
jeg fått nok av når det gjelder NO x ­avgiften!
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:09:31]: I mitt forrige
innlegg tok jeg opp energi, energipriser og strømpriser.
Representanten Torbjørn Hansen sa at i stedet for å svare
på utfordringene, burde jeg heller kritisere mine egne
statsråder. Til det kan jeg si til partiet Høyre at de to næ­
ringsstatsrådene som er til stede her i salen i dag, og som
har uttalt seg, har uttalt seg helt i tråd med det jeg sa -- en
ønsker å bruke energi og strøm på en slik måte at det skal
medvirke til at det konkurransefortrinn vi har hatt, og som
vi har, skal vi videreføre.
Spørsmålet står fortsatt åpent: Hva mener partiet Høy­
re? Og hva mener Fremskrittspartiet, som nå seinest ved
representanten Korsberg hadde anledning til å svare på

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1277
2007
spørsmålet om Fremskrittspartiet vil medvirke til strøm­
foredlingskontrakter for treforedling som sikrer en fram­
tidsrettet treforedling i Norge? Det er ett av de heiteste po­
litiske spørsmålene, som berører en rekke lokalsamfunn,
og som har konsekvenser for hvordan Norge blir seende
ut. De to største opposisjonspartiene velger altså fortsatt
ikke å svare på hva som er egen politikk.
Jordbruksspørsmål har også vært framme. Siden vi har
et nasjonalt marked for matvarer gjennom vårt import­
vern, har vi også en mulighet til å føre en nasjonal politikk
for å sikre grunnleggende nasjonale målsettinger med
hensyn til matvaresikkerhet og produksjonsmåten av mat.
Dersom Fremskrittspartiet hadde fått sin politikk igjen­
nom, hadde det ikke vært noe nasjonalt marked. Da hadde
man heller ikke hatt mulighet til å ha andre målsettinger
enn det som var mulig innenfor det internasjonale mar­
ked.
Representanten Kielland Asmyhr var inne på at det var
positivt at jeg gikk inn for at en skulle bruke prismekanis­
men. Det er helt sjølsagt. Det har jeg stått for bestandig.
Prismekanismen i vår blandingsøkonomi er det viktigste
virkemiddelet for å sikre de målsettingene vi har, og ikke
minst målsettingen om å produsere nok mat. Dersom pro­
duksjonen innenfor dette markedet er for lav, må prisen
sjølsagt opp for å øke produksjonen. Men det gjenstår å få
et svar fra Fremskrittspartiet om de vil bruke prisen på en
slik måte at når det er underdekning av matproduksjon i
Norge, vil de øke prisene i jordbruksmarkedet, noe som
de sier at de vil gjøre når det gjelder alle andre markeder,
eller om en har så store ideologiske sperrer at siden det er
jordbruk det gjelder, skal en ikke tillate økte priser, på
samme måten som en ikke der tillater reduserte skatter,
noe som jeg har tatt opp i tidligere innlegg.
Statsråd Helga Pedersen [14:12:36]: Jeg vil gjerne
kommentere det som representanten Torbjørn Hansen sa
om veksten i oppdrettsnæringen. Saken er den at veksten
de senere årene tilsier at vi kommer til å nå produksjons­
taket for maksimalt tillatt biomasse, MTB, i 2009 eller i
2010, slik at man innenfor dagens produksjonsavgrens­
ning fortsatt kan øke produksjonen.
Regjeringen har sagt at vi skal legge til rette for vekst
og nyetableringer. Derfor skal vi gjennomføre en ny runde
med laksekonsesjoner i 2009. Antall tillatelser, geografisk
fordeling og kriterier skal avklares i løpet av 2008. Fra
2010 tar vi sikte på årlige konsesjonstildelinger, tilpasset
veksten i markedet. Men til forskjell fra Høyre er ikke Re­
gjeringen klar i dag til å konkludere når det gjelder hvor
stort volum det skal bli i 2009, og hvor mye den enkelte
konsesjonen skal koste. Det skal vi bruke noe mer tid på.
Der skal også næringen være med og gi sine innspill.
Så ønsker jeg også å kommentere innlegget til repre­
sentanten Korsberg. Nå er sikkert representanten Brekk i
stand til å forsvare det han har sagt i forhold til NO x . Men
Øyvind Korsberg kom med beskyldninger om dobbelt­
kommunikasjon, og det er et ord det er relevant å bruke
også i forhold til Fremskrittspartiets merknader til bud­
sjettforslaget. I forrige periode hadde Fremskrittspartiet
som holdning at det ikke skulle være noen begrensninger
i strukturpolitikken -- ingen lengdebegrensninger, ingen
kvotetak, ingen geografiske begrensninger. Man ønsket
fullt frislepp for alle deler av kystflåten. Hadde Frem­
skrittspartiet da fått gjennomslag for sitt syn, ville kystflå­
ten ha vært et vakkert minne i dag, inkludert flåten
mellom 11 og 15 meter.
I strukturdebatten som vi hadde i Stortinget i vår, gjor­
de Fremskrittspartiet det aldri helt klart om de var for eller
imot en strukturordning for gruppen mellom 11 og 15 me­
ter. De ønsket mer utredning, altså mer byråkratmat -- et
parti som er imot byråkrati og administrasjon.
I merknadene fra Fremskrittspartiet i budsjettinnstil­
lingen sier Fremskrittspartiet innledningsvis at liberalise­
ringen av fiskerinæringen går for langsomt, og man mener
det er uheldig å blande fiskeripolitikk og distriktspolitiske
hensyn. Men samtidig vil man altså utsette strukturord­
ningene for gruppen mellom 11 og 15 meter, nettopp av
hensyn til de fiskeriavhengige samfunnene -- og dette er
distriktspolitiske hensyn. Når man blar i innstillingen, sier
Fremskrittspartiet i sine merknader helt forskjellige ting
fra side til side, så jeg vil oppfordre representanten Kors­
berg til å gå i seg selv og studere begrepet «dobbeltkom­
munikasjon».
Lars Peder Brekk (Sp) [14:16:14]: Jeg la merke til
at representanten Øyvind Korsberg tydeligvis ønsket å
sette fart i debatten med innlegget sitt, der han etterlyste
min holdning til NO x ­avgiften. Han sa at det var kun kom­
mentert i valgkampen, at det ikke ble snakket noe om det
i salen her. Han sa at det var «frekkhetens nådegave» og
«dobbeltkommunikasjon». Det var sterke begreper som
ble brukt om mine synspunkter og mine uttalelser i den
forbindelse.
Først har jeg lyst til å si at jeg er litt overrasket over at
Øyvind Korsberg kommer med påstander om at det ikke
har vært nevnt i salen her. Da kan han absolutt ikke ha
vært til stede da jeg holdt innlegget mitt tidligere i dag.
Der sa jeg klinkende klart -- og jeg skal referere det på
nytt:
«Jeg forventer at de forhandlingene som nå er i
sluttfasen, vil innebære at det kan etableres en forplik­
tende miljøavtale med staten, for å redusere NO x ­ut­
slippene. Forhandlingene har tatt lang tid -- for lang.»
Det er viktig at de nå sluttføres raskt, både for å avklare
næringslivets rammevilkår og for å sikre legitimitet for
ordningen. Jeg er overbevist om at vi finner fram til løs­
ninger gjennom de forhandlingene som føres. Forhandlin­
gene har vært vanskelige, men de vil føre til resultater, det
er jeg ganske overbevist om. Så det at jeg ikke har kom­
mentert dette her i salen, at jeg ikke har nevnt det, er -- la
oss si det på den måten -- feil fra representanten Korsbergs
side.
Så har jeg også lyst til å nevne et par andre elementer
som er viktige. Representanten Tord Lien kom inn på
skog og verdikjeden for skog i forbindelse med de signa­
lene som vi nå har fått fra Norske Skog om endringer i den
strukturen de kommer med. Jeg har bare lyst til å under­
streke at for Senterpartiet er det klinkende klart at vi ikke
kan akseptere at vi fjerner den industrielle foredlingen av

2007
1278 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
skog i framtiden. Denne verdikjeden, som er særdeles
viktig, og som jeg oppfattet også Tord Lien var enig i var
særdeles viktig både i Trøndelag og på Østlandet, der det
er store skogressurser, må vi sikre i framtiden. Det betyr
at vi er nødt til fra det offentliges side å sørge for at vi har
rammebetingelser som fungerer bra nok. Men da må også
industrien opptre redelig. Poenget er at man kan ikke på
den ene siden, som i 1997, si at de har fått kraftkontrakter
som sikrer framtidig industri, for i neste omgang -- som de
nylig har gjort -- å avvikle formålet og si at de ønsker å sel­
ge denne kraften internasjonalt, fordi det ikke er lønnsom­
het i norsk produksjon. Det må være en sammenheng også
fra industriens side. Vi skal jobbe for å legge til rette for
gode rammebetingelser, vi skal jobbe for å legge til rette
for et kraftregime som fungerer godt for industrien.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:19:35]: Eg kan
ikkje la representanten Gundersens innlegg stå uimotsagt,
for løyvingar over Nærings­ og handelsdepartementets
budsjett til FoU er på over 1,8 milliardar kr. Det er ein
auke på 5 pst. frå inneverande år. Sidan 2005 er det ein
auke på 520 mill. kr i forhold til Høgres Børge Brende si
tid i regjering, og det er ein auke på heile 37,5 pst. sidan
2005.
Så litt om Korsberg og dei sparka som han har gitt om­
kring reiarskattlegginga. No har Regjeringa altså lagt på
plass eit nytt konkurransedyktig skatteregime etter ein
europeisk modell, og så er det skattekreditten, ja vel, men
med lempelege vilkår for berekning og innbetaling. Han
er fastsett på grunnlag av bokførte verdiar, han skal gje­
rast opp over ti år, utan rentebelastning, og dessutan kan
reiarlaga avsetje ein tredjedel av skattekreditten til eit
fond for miljøtiltak.
Framstegspartiet er det einaste partiet som stiller
spørsmål ved Grunnlova § 97. Det gjorde dei i finansde­
batten. Eg lurer på kva som gjer Framstegspartiet kvalifi­
sert til å ha slike synspunkt?
Tord Lien (FrP) [14:21:03]: Jeg må begynne litt med
oppdrett.
De tingene statsråden sier helt på slutten om at man når
maksimalt tillatt biomasse først i 2009 eller 2010, gjelder
jo Norge som helhet. Mange enkeltoppdrettere, de mest
effektive oppdretterne, oppdretterne på Nordvestlandet og
i Trøndelag, stanger i dette taket allerede i dag. Det Frem­
skrittspartiet ønsker å gjøre, er å belønne de som er mest
effektive, men det ønsker ikke Regjeringen.
Jeg mistenker at Regjeringen her ønsker å øke produk­
sjonskostnadene, slik at minsteprisproblematikken ikke
kommer tilbake igjen.
I lys av det synes jeg det statsråden sa om Edinburgh
-- at vi nå liksom har tatt knekken på dem i rettssalen, så
nå har vi ikke behov for noen god dialog -- ikke var vante
toner å høre fra Arbeiderpartiet. Jeg er av den oppfatning
at én av de dårligste utenrikspolitiske beslutningene som
noensinne er tatt, var å trekke tilbake generalkonsulatet og
den formelle representasjon i Skottland. Så er det sagt.
Jeg er glad for de tingene statsråden sier om å styrke
Mattilsynet. Vi er dønn avhengige av å ha et seriøst for­
hold til russiske myndigheter og få tilgang også til de rus­
siske markedene -- i tillegg til de europeiske og de asiatis­
ke -- for å få solgt fisken vår.
Representanten Lundteigen snakker om treforedlings­
industrien. Han snakker også om det han nå kaller for
strømforedlingskontrakter. Lundteigen burde ha fått med
seg at Fremskrittspartiet har stått sammen med Senterpar­
tiet og Arbeiderpartiet i denne sal og bedt om å få laget et
grunnlag for hvordan disse kontraktene kan innføres,
hvordan vi kan skaffe norsk industri billig kraft.
Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet våren, sommeren
og høsten 2005 raste rundt om i Norge og sa at dette er
«skitenkelt», unnskyld uttrykket, og at vi har et stort
handlingsrom for å få på plass et industrikraftregime.
Fremskrittspartiet har alltid sagt at det er et viktig mål å få
det på plass, men vi har aldri sagt at det er enkelt. Samtli­
ge av de partiene som i dag sitter i regjering, har sagt at
det er veldig enkelt å få på plass et industrikraftregime, al­
likevel er det ikke kommet.
Hva har representanten Lundteigen bidratt med? Vi
hadde nettopp en energi­ og miljødebatt i denne sal, og
der var ambisjonene totalt fraværende fra Regjeringen.
Det eneste lyspunktet i forhold til ny kraftproduksjon er at
man nå endelig etter to år snur i forhold til grønne serti­
fikater -- all ære til Regjeringen for det. Det er synd at det
tok to og et halvt år. Grønne sertifikater vil gjøre at vi får
mer kraft inn i markedet. Nok kraft i markedet er den vik­
tigste forutsetningen for å skaffe industrien billig kraft.
Jeg tror alle vet -- også Per Olaf Lundteigen, og i alle
fall vet Fremskrittspartiet og jeg det -- hva som skal til for
å redde papirindustrien i Norge og industrien i Midt­Nor­
ge. Det er kun én ting: Å få bygget et gasskraftverk, gjerne
to, enten på Tjeldbergodden eller i Skogn.
Presidenten: Presidenten vil påpeke, siden vi har ung­
dom på galleriet, at fra denne talerstol brukes ikke kraft­
uttrykk.
Torbjørn Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torbjørn Hansen (H) [14:24:32]: Jeg synes det er
ganske fantastisk at representanten Lundteigen er godt
fornøyd med Regjeringen når det gjelder industrikraftpro­
blematikken. Der er han sannsynligvis en enslig svale i
Norge. Verken ansatte eller de som har trodd på løftene fra
bedriftssiden, er spesielt fornøyd med det Regjeringen har
levert. Årsaken er at det å lage subsidierte kraftkontrakter
strider mot EØS­avtalens forpliktelser i forhold til stats­
støtteregelverket. Det visste alle tre regjeringspartiene
lenge før valgkampen i 2005. Likevel drev man rene tur­
neer ute på norske bygder for å overbevise industriarbei­
derne om at hvis det kom en rød­grønn regjering, ville
man levere billig kraft og sikre arbeidsplassene. Mange
oppfattet det som forpliktende løfter som man stolte på.

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1279
2007
Mange av disse menneskene har mistet jobben fordi Re­
gjeringen ikke leverte det de lovte.
Jeg tror vi her skal erkjenne at vi lever med en EØS­
avtale som alle tre regjeringspartiene har støttet opp om,
og dermed er vilkårene gitt slik som de står i den. Ellers
tror jeg regjeringspartiene hadde gjort lurt i å være litt mer
nøkterne når det gjelder å referere gjennomførte løfter om
en aktiv næringspolitikk, for det har det vært lite av.
Presidenten: Lars Peder Brekk har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:26:02]: Først til havbruks­
næringen: Fremskrittspartiet, ved representanten Tord
Lien, etterlyser her en endring i MTB, altså den begrens­
ingen som går på miljørammene for produksjon. Fiskeri­
ministeren har sagt at det skal deles ut nye konsesjoner
etter hvert. Vi støtter dette siste veldig sterkt. Men poen­
get med å kunne dele ut nye konsesjoner for å imøtekom­
me etterspørselen i markedet, er at vi da kan være med på
å sikre små og mellomstore havbruksbedrifter. En økning
av MTB nå vil være en omfordeling i favør av de største
og mest produksjonsintensive bedriftene. Der er vi prinsi­
pielt uenige med Fremskrittspartiet.
Så til matvareprisene: Vi registrerer at verken Frem­
skrittspartiet eller Høyre ønsker å øke prisene til gårdbru­
keren, til bonden. Vi registrerer at de ikke vil gi noen sig­
naler i den forbindelse. Det er det greit å ta med seg for
dem som lever av denne næringen. Samtidig opplever vi
at det er disse to partiene som angriper den inngåtte jord­
bruksavtalen med betydelige kutt. Konsekvensene av de­
res politikk vil helt klart være en rasering av norsk land­
bruk.
Gunnar Gundersen (H) [14:27:24]: Jeg måtte bare
ta ordet for å svare Oppebøen Hansen. Målsettingen for
forskningen er 1 pst. på det offentlige og 2 pst. på det pri­
vate. Når norsk industris FoU­rapport, som akkurat er
presentert, er så klinkende klar på at Regjeringen ikke
bruker virkemidler som treffer næringslivet, må man kun­
ne ta det inn over seg. Innstrammingen i SkatteFUNN­
ordningen og det at man til dels overstyrer Norges forsk­
ningsråds prioriteringer, gjør at man ikke treffer nærings­
livet eller klarer å utløse midler i næringslivet. Det er en
ganske alvorlig situasjon, all den tid vi har den målsettin­
gen vi har.
Det andre er at man fra Regjeringens side bruker en
sterk BNP­vekst, at man har en større frihet enn kanskje
noen regjering har hatt tidligere, til å forklare hvorfor man
ikke klarer å nå målet når det gjelder forskningsinnsats.
Det er en ganske spesiell situasjon at sterk vekst og økt
handlefrihet gjør at man ikke klarer å nå målsettingene.
En liten visitt også til landbruket, siden det diskuteres
ganske mye: Verken i innstillingen eller i debatten har
skognæringen vært mye berørt, bortsett fra av represen­
tanten Lundteigen nå mot slutten. Hele jordbruket er fan­
get i reguleringer som forsamlingen snart burde begynne
å tenke over at man faktisk ikke når en eneste målsetting
med. Når det gjelder skognæringen, er situasjonen enda
verre. Det er en konkurranseutsatt næring som blir låst
inne i noen nasjonale reguleringer som er direkte kontra­
produktive i forhold til å utvikle konkurransedyktighet.
Her er det noen grunnleggende forutsetninger som må gis.
Dette med industrikraft var også representanten Han­
sen inne på -- at der var det noen andre som lovte ganske
mye i en valgkamp for to år siden. Det er nok en del i
skognæringen nå som begynner å etterlyse om man ikke
snart skal se noe til det.
Presidenten: Representanten Tord Lien har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Tord Lien (FrP) [14:29:45]: Debatten drar seg mot
slutten, men jeg har lyst til å si noe om det Lars Peder
Brekk sa i sitt siste innlegg.
Noe av det han sa, var at maksimalt tillatt biomasse er
avhengig av miljøforhold, og det alene. Det er jo positivt
feil. Er det slik at Lars Peder Brekk legger til grunn at
miljøet i Nord­Norge er mindre viktig å ta vare på enn
miljøet i Trøndelag og sørover? Maksimalt tillatt biomas­
se i Nord­Norge er over det vi foreslår den skal være i Sør­
Norge. I Nord­Norge er den 1 050 tonn, og i Sør­Norge er
den 780 tonn. At miljøet skal være en hindring for at vårt
forslag skal bli vedtatt i dag, ser jeg ikke.
Så sier han en ting til som er positivt feil -- at vårt for­
slag vil hjelpe de store havbruksbedriftene. Nei, det er
ikke riktig. Vårt forslag vil først og fremst hjelpe de mest
effektive. De mest effektive oppdretterne er i all hovedsak
de små. Nok en gang møter distriktspolitikeren Lars
Peder Brekk seg selv i døra i denne debatten.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:31:08]: Det var innleg­
get fra representanten Lundteigen om industrikraft som
gjorde dette litt interessant for min del. Det er jo litt inter­
essant at han legger så mye ansvar over på Fremskrittspar­
tiet, som ikke har posisjon i regjering, for at dette skal inn­
fris. Er det dårlig samvittighet på egne vegne som gjør at
han prøver å dytte ansvaret over på andre? Når man ser
hva Senterpartiet har vært med på å love -- ikke bare Sen­
terpartiet, men en samlet rød­grønn regjering både i oppo­
sisjon og i posisjon -- må man heller spørre om Senterpar­
tiet ikke snart skal begynne å innfri sine egne løfter. Hvis
man ser på innstillingen fra da energi­ og miljøkomiteen i
forrige periode behandlet industrikraftregimet, vil man se
at både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gav et veldig
tydelig løfte om at det var ingen formelle problem med
EØS­avtale eller noe annet som gjorde at dette ikke ble en
realitet. Det var kun manglende politisk vilje fra daværen­
de Bondevik­regjering. Det var det eneste det stod på.
Hvis man bare fikk et regjeringsskifte, ville dette bli en re­
alitet.
Daværende statsministerkandidat Jens Stoltenberg rei­
ste sågar til Haugesund på en industri­ og energikonferan­
se i august 2005 og lovte billig kraft til industrien, hvis det
bare ble et regjeringsskifte.
Så har ting skjedd siden det. Vi har hatt statsråd Enok­
sen, som lovte et industrikraftregime foran hver høytid.

2007
1280 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Det skulle komme på plass til jul, det skulle komme til
påske, og det skulle komme til pinse. Det skulle komme
til neste jul, og det skulle komme til neste påske. Sist det
var lovt, skulle det kommet i revidert. Nå har vi hørt at det
siste man har lovt, er at det skal komme i revidert budsjett
for 2008. Jeg holder ikke pusten mens jeg venter, det kan
få helsemessige konsekvenser, men det skal likevel bli
ganske interessant å se om det kommer noe.
Oppi dette har det vært en demonstrasjon utenfor Stor­
tinget, der Enoksen og nåværende næringsminister
Andersen lovte at dette skulle komme på plass ganske kjapt.
Det eneste lille aberet, som gjør at jeg ikke ville skutt på
Fremskrittspartiet hvis jeg var senterpartirepresentant,
men heller kikke litt på egen regjering, er at statsminister
Stoltenberg -- den samme som var statsministerkandidat
da han var i Haugesund -- var på Stortinget 23. mai i spør­
retimen og sa ganske tydelig, og det finner man i referate­
ne, at han aldri hadde lovt billig kraft til industrien. Det
var ikke mulig å gi pålegg til Statkraft om å selge til noe
under markedspris. Det eneste han hadde lovt, var at in­
dustrien skulle kunne kjøpe strøm til en lavere pris enn det
husholdningene kunne. Men i så måte er det jo allerede et
industrikraftregime, for det er jo fullt mulig med dagens
regelverk. Jeg tror stort sett alle industribedrifter kjøper
strømmen billigere enn det jeg gjør, og jeg kjøper den til
en relativt lav pris.
Jeg utfordrer Senterpartiet her til å avklare hvem som
egentlig sitter med ansvaret og regjeringsmakten.
Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:34:30]: Jeg
registrerer etter denne debatten, og for så vidt også etter
finansdebatten, at Regjeringen ikke tar kritikk i forhold til
det som har kommet når det gjelder skatten for rederinæ­
ringen. Det er ingen som har kritisert Regjeringen for den
nye skatteordningen for rederiene, men det er veien frem
mot den nye skatteordningen som gjør vondt for nærin­
gen, og som gjør at Regjeringen ikke har noen helhetlig
politikk for denne næringen. Når statsråd Andersen bru­
ker tidligere finansminister Per­Kristian Foss som et
sannhetsvitne for dette, vil jeg si at han legger lista lavt.
For det finnes vel ikke noen mer fiendtlig mann overfor
rederinæringen enn tidligere finansminister Per­Kristian
Foss.
Jeg vil anbefale statsråd Andersen å legge lista betyde­
lig høyere enn det han har gitt uttrykk for i denne debat­
ten.
Rolf Terje Klungland (A) [14:35:52]: Representan­
ten Torbjørn Hansen fra Høyre var oppe her tidligere og
sa at vi nok ikke levde i den samme politiske verdenen.
Nei, det er jeg særdeles fornøyd med og glad for at vi ikke
gjør, for vi driver en aktiv næringspolitikk i motsetning til
dem i den politiske verdenen som han befinner seg i.
Jeg har lyst til å gi noen kommentarer i forhold til det
som går på industrikraft. Når Per Olaf Lundteigen spurte
Fremskrittspartiet om hva de ville framover, har jo det
sammenheng med at man ikke trenger å spørre Høyre,
Venstre eller Kristelig Folkeparti, for de partiene har sagt
at å gi industrien kraft til konkurransedyktige priser er lite
fleksibelt og lite målrettet. Derfor ville de ikke det. Så sa
de som nå sitter i regjering at jo, vi skal gjøre så godt vi
kan, for at industrien skal få kraft til konkurransedyktige
priser. Spesielt representanten Ketil Solvik­Olsen over­
rasker og skuffer meg når han som energipolitiker går opp
på talerstolen her og snakker om billig kraft -- nei, det har
regjeringspartiene aldri sagt, subsidiert kraft -- nei, det har
regjeringspartiene aldri sagt, og at det var enkelt -- nei, det
har regjeringspartiene aldri sagt. Det har Fremskrittspar­
tiet, Høyre og de andre partiene påstått. Det vi har sagt, er
at vi skal sørge for et industrikraftregime med konkurran­
sedyktige priser, som kan gjøre at vi kan utvikle industri i
Norge. Det er en stor forskjell på politisk retorikk og po­
litisk handlekraft. Vi arbeider hver dag for å finne løsnin­
ger som gjør at industrien fortsatt kan være her i Norge. I
en regjering der Fremskrittspartiet skal delta, er det derfor
viktig for eventuelle velgere å få vite om Fremskrittspar­
tiet står på det historiske som de har vært med på, eller om
de kommer til å gå for det de andre eventuelle regjerings­
partiene står for, altså at industrien ikke skal få kraft.
Og så må jeg avlegge representanten Korsberg en liten
visitt, for han sa at dersom saken om Snøhvit­utbyggin­
gen hadde kommet i dag, hadde den aldri blitt vedtatt.
Nei, en kan nok drømme seg bort. Dersom vi nå hadde
vært i 1974, hadde vi ikke hatt noe fremskrittsparti heller,
men en kan altså ikke bygge politikken på det. Vi kan his­
torisk vise til politiske resultater på næringsområdet som
har skapt det samfunnet vi har i dag. Fremskrittspartiet er
stiftet for å motarbeide det.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:39:21]: Det gjelder tre­
foredling.
Senterpartiet er positivt til strømforedlingskontrakter
som medvirker til en lønnsom og framtidsrettet trefored­
ling i Norge. Det er Senterpartiets holdning. Det er en be­
skjeden holdning, men sjøl den beskjedne holdningen kan
altså ikke Høyre og Fremskrittspartiet her gi sin tilslut­
ning til. Jeg håper at de som er i bransjen, merker seg dette
og sier fra, for det er helt avgjørende at også Fremskritts­
partiet og Høyre blir med på dette for at vi skal få til re­
sultater.
Når det så gjelder jordbrukspolitikken og sjølstendig
næringsdrivende bønder, er det det samme som gjelder.
Høyre og Fremskrittspartiet er ut fra sin ideologi vel kjent
med markedsmekanismen og vil bruke den: Når utbudet
av varer ikke er tilstrekkelig, vil prisene gå opp, og når ut­
budet er for stort, vil prisene gå ned. Det vil de to partiene
ikke gjennomføre for jordbruksnæringen.
Det er avklarende. Jeg tror det her trengs en videre de­
batt.

11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1281
2007
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:40:45]: Eg høyrer
ikkje til dei som plar trekkja ut debattane i langdrag, men
det har vore ei veldig spesiell oppleving å sitja og lytta til
representantane frå regjeringspartia når dei gjer forsøk på
å snakka seg vekk frå dei sterke løfta dei gav i valkampen
om eit nytt industrikraftregime.
Lengst på banen har nok Lundteigen og Klungland
gått. Men det går ikkje an å snakka seg vekk frå det fak­
tum at representantar frå regjeringspartia i valkampen var
heilt tydelege på at her var det berre manglande vilje som
gjorde at ein ikkje fekk eit nytt industrikraftregime på
plass. Dersom dei berre kom til makta, så skulle dette ord­
na seg. Det var «a piece of cake». Større mageplask har
vel ikkje skjedd i nyare tid, og mageplask kan gjera vondt!
Det er tydeleg at dette gjer vondt. Me skjønar det.
Det er to ting som er ganske alvorlege. Det eine er at
mange av dei noverande regjeringspartia som i valkampen
var så tydelege på at dette skulle ordnast greitt, mistenkjer
eg for allereie då å snakka mot betre vitende. Det andre er
at Klungland i dag i salen får seg til å hevda at me i Kris­
teleg Folkeparti ikkje var opptekne av konkurransedykti­
ge kraftprisar for industrien i det heile teke. Det er ein di­
rekte feil påstand. Her er me nøydde til å reagera, for der­
som Klungland ser litt på historia, vil han sjå at Bondevik
II­regjeringa arbeidde med eit nytt industrikraftregime.
Det kan dokumenterast, og det var òg diskusjonen i val­
kampen. Me skal gjerne ha skarpe debattar, men eg ber
om at me held oss til det som er sant. Då vert debattane
betre og skarpare.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:43:01]: Enkelte repre­
sentanter skal være glade for at det ikke sitter en sensor
her med litt historiske fakta som kan korrigere det som
blir sagt, for da er det enkelte som ville strøket.
Representanten Klungland sier at de jobber så godt
som de evner for å få på plass et industrikraftregime. Ja,
resultatene så langt viser at de ikke evner veldig bra. De
snakker om at det er forskjell på retorikk og handlekraft.
Ja, det er åpenbart hvem som har hatt retorikken her, for
de har ikke vist noe som kan bekrefte handlekraft. Så sier
de at de jobber hver dag med det. Ja, det er et ordtak som
sier: Ikke fortell meg hvor mye du jobber, men fortell meg
hva du får gjort. Representanten Klungland har strøket i
samtlige.
Representanten Klungland kommer heller ikke unna at
statsministerkandidat Stoltenberg var i Haugesund i
august 2005 og lovet billig kraft til industrien. Han kan for­
søke å bortforklare det så mye han vil, men det er fort
gjort å ta et søk i diverse aviser, både på papir og på nett,
så finner man at det som blir sagt fra denne talerstolen nå,
bekreftes. Så kan han godt benekte det, fordi han ikke li­
ker det faktum at de ikke klarer å levere.
Men la oss se litt på kraftsiden. Hva er det som har
skjedd under den rød­grønne regjeringen? Strømprisene
har gått stort sett én vei, og det er opp. Strømprisene har i
snitt vært ca. 20 øre høyere enn de var da Regjeringen
overtok. Så var Regjeringen heldig nå i sommer, med lav
strømpris på grunn av mye regn, men det er ingenting i
den fundamentale markedsbalansen som tilsier at Regje­
ringen har gjort noe som helst for å bedre situasjonen. Det
som trengs nå, er nye kraftprosjekt. Det er viktig for å få
en bedre kraftbalanse, slik at man får presset ned mar­
kedsprisene. Regjeringen kan vise til at alt som smaker av
fornybar energi, er lagt på is, fordi man gjennom en intern
krangel ikke klarte å få til et sertifikatmarked med Sveri­
ge. Vi skulle komme opp med vår egen byråkratiske løs­
ning. Nå ser vi at Regjeringen heldigvis har snudd, og det
skal de ha ros for. Ros skal de også ha for det de gjorde på
Mongstad, der de fint la til side Soria Moria­erklæringen
med krav om rensing fra dag én og tillot at Mongstad får
bygge gasskraftverk så fort som mulig. Det er bra.
Problemet er jo at på alle andre områder når det gjelder
gasskraft, er det et salig rot, der bransjen ikke vet hvilke
rammebetingelser de har å forholde seg til. Jeg nevner
Desemberkonferansen som foregikk i Midt­Norge nå nett­
opp, der LO­lederen -- hovedsponsoren til den rød­grønne
regjeringen -- sa at det eneste som kan løse kraftsituasjo­
nen i Midt­Norge, er gasskraft. Og når Regjeringen sam­
tidig sier at gasskraftverk i Midt­Norge skal ha CO 2 ­ren­
sing ved oppstart, vet alle at det blir ikke gasskraftverk i
Midt­Norge de nærmeste fem--ti årene. Da er kraftsitua­
sjonen der like håpløs.
Jeg viser til kullkraftverkprosjektet på Husnes, som nå
er lansert, der Sargas har en CO 2 ­renseløsning. Og når
Sargas forsøker å snakke om dette med Regjeringen, mø­
ter de en kald skulder. Denne regjeringen, som skal satse
på CO 2 ­rensing mer enn andre, vil altså ikke snakke om
de konkrete prosjektene -- med mindre Regjeringen selv
har initiert dem. Det så vi også i Hammerfest, der Ham­
merfest Energi vil ha CO 2 ­renset gasskraftverk med Sar­
gas’ teknologi. De fikk avslag fra NVE i denne saken.
Kom med et industrikraftregime, så vurderer vi det posi­
tivt, men vi må se innholdet først.
Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland
har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Rolf Terje Klungland (A) [14:46:29]: Bare to opp­
klaringer.
Jeg sa ikke i mitt forrige innlegg at Bondevik ikke job­
bet med kraftregimet, det gjorde han jo etter at han hadde
fått et stortingsvedtak fra denne sal som påla regjeringen
å gjøre det. Alternativet hadde jo da vært å gå av. Men re­
sultatet av det arbeidet var altså, noe som kan dokumente­
res, at regjeringspartiene mente det var lite fleksibelt og
lite målrettet, og de frarådet at vi gikk inn på en slik ord­
ning.
Så har jeg lyst til å si til Fremskrittspartiet at rekorder
når det gjelder strømpriser, hadde vi da Fremskrittspartiet
støttet den forrige regjeringen. Det husker jeg veldig godt,
det var i 2003.
Vi skal fortsette å jobbe for å nå den målsettingen vi
har satt oss i forhold til industrien, og for at de skal få kraft
til konkurransedyktige priser. Om Fremskrittspartiet me­
ner det er billig, er det et alvorstegn i politikken. Vi vil ha
konkurransedyktige priser.

2007
1282 11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS
Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:47:57]: Eg vil gje re­
presentanten Klungland to utfordringar, for det første å
gje ei korrekt historiebeskriving, og for det andre å med­
verka sterkt til at hans parti leverer det dei lova i valkam­
pen. For mange, svært mange, har lagt merke til at dei så
langt ikkje har greidd det.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:48:33]: Jeg vil minne
representanten Klungland om at det føres referat fra det
som blir sagt også her. Det vi sier, vil faktisk kunne bli
gjenhentet senere, og en vil bli holdt ansvarlig for det i
framtidige debatter.
La meg likevel minne om strømprisen og strømsitua­
sjonen i 2002/2003. Det var ett parti som var det trofaste
støttepartiet til regjeringen i energipolitikken, og det var
Arbeiderpartiet. Da vi behandlet Ormen Lange­saken, var
det to partier som påpekte kraftsituasjonen i Midt­Norge,
og det var SV, som for all del ikke ville ha gasskraftverk,
og Fremskrittspartiet, som ville ha gasskraftverk. Arbei­
derpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senter­
partiet nevnte ikke kraftsituasjonen i Midt­Norge med ett
ord. Det viser uansvarlighet på kraftsiden.
Og når en snakker om rammevilkår for kraftkrevende
industri, er det for så vidt ikke nok bare å vise til industri­
kraftregimet som aldri har kommet, men en må også ta
med regjeringens politikk med innføring av fyringsolje­
avgift, klimakvotelov og et hjemfallsregime som nekter
industrien å kunne eie kraftverk i framtiden. Det viser
hvem som egentlig ikke bryr seg om rammevilkårene for
industrien i Norge.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:49:52]: Jeg skal ikke
legge opp til noen lang debatt, men det som fikk meg til å
ta ordet, var statsråd Helga Pedersens kritikk av Frem­
skrittspartiet. Neste gang oppfordrer jeg statsråden til å
tegne seg tidligere på talerlisten, slik at partiene, og un­
dertegnede, har sjanse til å gi svar tilbake.
Når statsråden kritiserer Fremskrittspartiet for at vi i
forrige periode ville strukturere flåtegrupper under 15
meter, var det altså i forrige periode. Vi forholder oss nå
til den perioden vi er inne i, og det partiprogrammet vi har
nå. Og statsråden sa at dersom den politikken hadde blitt
gjennomført i forrige periode, hadde flåten vært et vakkert
minne. Hva er resultatet av den politikken statsråden fører
i dag? Jo, det er nettopp det at den vil bli et vakkert minne.
Derfor vil vi konsekvensutrede dette, slik at vi vet virk­
ningene av det Regjeringen gjør. Vi ønsker å ha en dialog
med næringen. Det har statsråden ikke noe ønske om, og
hun stiller aldri opp i kontaktmøter eller i dialog med næ­
ringen. Det synes jeg er beklagelig.
Statsråd Helga Pedersen [14:50:59]: Jeg synes det
var en veldig nyttig avklaring vi fikk fra Fremskrittspar­
tiet her, for det ble sagt at de faktisk hadde én strukturpo­
litikk i forrige stortingsperiode, og én strukturpolitikk i
denne stortingsperioden, i motsetning til Arbeiderpartiet,
som har ført den samme strukturpolitikken hele tiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1321)
S a k n r . 2
Innstilling fra næringskomiteen om statens eierskap i
Aker Holding AS (Innst. S. nr. 54 (2007­2008), jf. St.prp.
nr. 88 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 mi­
nutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Hansen (H) [14:52:18] (ordfører for sa­
ken): Stortinget skal omsider behandle St.prp. nr. 88 for
2006­2007 om statens kjøp av aksjer i Aker Holding AS.
Aker Holding har som eneste formål å eie 40,1 pst. av
aksjene i Aker Kværner, som er børsnotert og den største
norske aktøren innen leverandørindustrien på olje­ og
gassområdet.
Aker Holding skal eies 60 pst. av Aker, hvor Kjell Inge
Røkke er hovedaksjonær, 30 pst. av staten og 10 pst. av
svenske SAAB AB og Investor AB. Staten eier dermed
30 pst. i et selskap som eier 40,1 pst. i Aker Kværner, altså
et indirekte eierskap på 12,03 pst. Med en binding på ti år
så er dette med andre ord en passiv, finansiell investering
og ikke en aktiv, strategisk investering som flertallet gir
uttrykk for i innstillingen.
Kjøpsavtalen har forbehold om Stortingets samtykke.
Næringskomiteen slår fast at Aker Kværner er en vik­
tig kompetansebedrift, med 23 000 ansatte og 50 milliar­
der kr i omsetning i 30 land. Selskapet er en av Norges
største private arbeidsgivere og har mange virksomheter
som er viktige for sine lokalsamfunn.
Komiteen slår imidlertid også fast at næringslivet be­
står av mange bedrifter som hver for seg er viktige i sine
lokalsamfunn og for dem som jobber i disse bedriftene,
men gir derimot ikke uttrykk for at staten bør kjøpe seg
inn i disse bedriftene.

11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS 1283
2007
Staten har fra før av intet direkte eierskap i Aker Kvær­
ner eller i Aker. Dette er det første kjøpet på mange år
hvor staten går direkte inn i et nytt selskap og en ny indu­
stri på Oslo Børs. Dette er derfor en prinsipielt interessant
sak i næringspolitikken.
Komiteen er delt i innstillingen. Flertallet, bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, støtter kjøpet, mens Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre går imot. Flertallet vil an­
takeligvis argumentere for sitt syn.
Mindretallet, hvor Fremskrittspartiet er med litt her og
der, gir uttrykk for tunge motforestillinger.
For det første krever dette kjøpet en prinsipiell disku­
sjon av om staten skal kjøpe seg opp i norske bedrifter i
denne type situasjoner. Det er ikke et unikt enkelttilfelle
at en norsk eier vil redusere sin aksjebeholdning. Aker
Yards ble solgt ut like før, uten at staten ble informert.
Burde f.eks. staten ha kjøpt Aker Yards? Det er et relevant
spørsmål å stille her. Det vil komme nye tilsvarende situ­
asjoner. Bør staten kjøpe seg opp i Norske Skog, hvis eier­
skapet der blir truet? Hva med Orkla dersom nåværende
hovedeier vil selge og gir uttrykk for at utenlandske friere
står på trappen?
Her bør staten ha en klar og forutsigbar holdning. Næ­
ringslivet vil og skal drive omstilling. Det må også gjelde
for eierskapet i næringslivet. Døren til Pensjonsfondet bør
ikke åpnes hver gang en fagforening blir engstelig eller en
milliardær med gode kontakter tar en telefon. Staten eier en
tredjedel av børsen. Det er etter min mening mer enn nok.
Verken regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet an­
gir en prinsipiell avklaring i forhold til denne type kjøp
som næringspolitisk virkemiddel. Dette fraværet av prin­
sipiell vurdering skaper et inntrykk av at dette kjøpet skjer
på impuls, eller kan det være i panikk, etter Aker Yards­
salget, uten en næringspolitisk analyse.
Det står i merknadene fra regjeringspartiene at sentrale
norske kompetansemiljøer skal forankres og videreutvi­
kles i Norge, og at kjøpet bidrar til dette. Da kunne det ha
vært interessant også for aksjemarkedet å høre hvilke and­
re bedrifter disse representantene mener har sentral kom­
petanse. Det kan jo ikke bare være Aker Kværner som har
en sentral kompetanse i norsk næringsliv?
Kjøpsprosessen og kjøpsbetingelsene er meget spesi­
elle. Staten kjøper 30 pst. av et unotert aksjeselskap og
inngår forpliktende aksjonæravtaler både om styringen av
selskapet og muligheten for kjøp og salg av aksjer. Like­
vel er prisen full børskurs, som om staten hadde kjøpt
12,03 pst. av aksjene direkte i Aker Kværner uten noen
bindinger.
De svenske kjøperne blir brukt som et politisk alibi.
Men SAAB og Investor går inn på helt andre betingelser,
med salgsopsjon og salgsforpliktelse på hele kjøpet. Han­
delen på nesten 5 milliarder kr gjøres uten finansielle råd­
givere og uten en faglig begrunnelse for prisen i proposi­
sjonen. Dette virker uforsvarlig.
Det er all grunn til å frykte at de ekspertene som har
pekt på at staten kan ha betalt for mye, faktisk har rett.
Flertallet påstår i merknadene at mindretallet gir ut­
trykk for at staten burde ha gått inn på de samme vilkår
som de svenske kjøperne. Dette er etter min mening en
uforståelig påstand sett i lys av de merknader vi har i inn­
stillingen.
Høyre er en varm tilhenger av norsk eierskap, også i
Aker Kværner, men vi mener at dette i større grad må
være basert på private miljøer. Når Regjeringen begrunner
kjøpet med svake eiermiljøer, er det ikke konsistent med
at Regjeringen samtidig øker formuesskatten. Jeg ser hel­
ler ikke bort fra at norske eiermiljøer kunne lagt 5 milliar­
der kr på bordet hvis dette var et godt kjøp.
Regjeringens eierskapspolitikk har vært preget av små
og store feilgrep. Staten framstår som en uforutsigbar og
upålitelig eier og børsen advarer mot statsrabatt. Dette i
seg selv er en god nok grunn til å stemme imot dette for­
slaget.
Gorm Kjernli (A) [14:57:46]: Denne saken dreier
seg om statens erverv av 30 pst. av aksjene i Aker Holding
AS. Aker Holding har som eneste formål å eie aksjer i
Aker Kværner ASA. Aker Holding består foruten staten
av Aker ASA og de svenske eiermiljøene SAAB AB og
Investor AB. Til sammen kontrollerer Aker Holding
40,1 pst. av aksjene i Aker Kværner, og dette gir staten en
negativ kontroll over selskapet.
For regjeringspartiene er statlig eierskap viktig for å
sikre nasjonal forankring og langsiktig utvikling av nøk­
kelbedrifter i Norge. Aker Kværner er en av de største pri­
vate arbeidsgiverne i landet med over 11 000 fast ansatte,
og er en svært viktig kompetansebedrift innen design,
bygging, drift og vedlikehold av små og store industrian­
legg. Å sikre en langsiktig industriell utvikling, forutsig­
barhet og et strategisk eierskap i Aker Kværner er et ek­
sempel på at Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk.
Dette er en konkret oppfølging av de målene og strategie­
ne som ble vedtatt da vi tidligere i år behandlet stortings­
meldingen om eierskap -- og igjen en oppfølging av Soria
Moria­erklæringen.
Det er en samlet komite som står bak merknadene om
nasjonalt eierskap og å sikre hovedkontorfunksjoner i
Norge. Det er få eiermiljøer i Norge utenfor staten som er
store nok til å bidra til dette i så store selskaper som Aker
Kværner. Det er viktig at man skaper forutsigbarhet og
har et langsiktig perspektiv. Nettopp derfor er det bra at
avtalen sikrer at Aker Kværner utvikles og ledes fra
Norge i minst ti år framover. Det er aktiv og forutsigbar
næringspolitikk.
Så er det slik at gjennom den avtalen som foreligger,
har man også fått med et stort privat svensk eiermiljø. De
svenske investorene representerer miljøer med lang in­
dustriell erfaring og kompetanse. Dette bidrar til et blan­
det og balansert eierskap. Det vil kunne representere et
fortrinn for utviklingen av Aker Kværner som kompetan­
sebedrift, og kanskje være med på å styrke det svensk­
norske næringssamarbeidet.
Opposisjonen er kritisk til at det ikke er benyttet ek­
sterne finansielle rådgivere i denne prosessen. Når det
gjelder aksjekjøp, er det ikke definert som et investerings­
prosjekt av den typen som krever ekstern finansiell råd­
givning. Selv om det ikke er noen som sitter med fasiten

Trykt 7/1 2008
2007
1284 11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS
til hva som er riktig pris, er ikke jeg bekymret for at staten
har betalt for mye for sine aksjer.
At opposisjonen her velger å lytte til hva enkeltaktører
i den offentlige debatten har uttalt, får stå for deres reg­
ning. Jeg har tiltro til den kvalitetssikringen som har vært
forut for avtalen, bl.a. ved hjelp av juridiske rådgivere.
Denne saken viser tydelig at det er store politiske og
ideologiske forskjeller mellom de nåværende regjerings­
partiene og de tidligere regjeringspartiene. Der vi ser ver­
dien av og nytten i et aktivt eierskap, oser det mistro til alt
statlig eierskap i opposisjonens merknader. Det tydelig­
gjør imidlertid forskjellene og viser at partiene har for­
skjellig kurs i eierskapspolitikken. Det er greit at Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti er skeptiske til statlig eier­
skap. De om det. Når det er sagt: Litt redelighet bør det
likevel være lov å forvente. Den argumentasjonen som re­
presentanten Hansen brukte i slutten av sitt innlegg, har
jeg spesielt vanskelig for å si at jeg kjenner meg igjen i.
Staten er en viktig og profesjonell eier, med mange av de
samme målene og forventningene som andre aktører. For­
skjellen er at statlig eierskap sikrer forankring, langsiktig­
het og forutsigbarhet. Jeg trodde også at Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti var enig i at disse tre parametrene
var viktige for næringslivet.
Jeg kommer ikke utenom å kommentere Fremskritts­
partiets holdning i denne saken. De overrasker stadig
-- denne gangen positivt. Fremskrittspartiet stiller seg bak
forslaget om å kjøpe aksjer i Aker Holding. Det er bra. Så
får det være så med at de i samme slengen ber Regjerin­
gen sørge for et tilsvarende nedsalg i andre selskaper sta­
ten er eier i. Noe annet ville vært enda mer overraskende.
I tillegg til Fremskrittspartiets noe overraskende syn i
denne saken, er det en annen erfaring vi kan trekke: Den­
ne saken er enda et eksempel på uenigheten på borgerlig
side og den politiske avstanden som er mellom Høyre og
Fremskrittspartiet.
Denne avtalen bidrar til en god industriell løsning for
Aker Kværner de nærmeste ti årene. Kombinasjonen av
kapital og kompetanse sikrer at selskapet også for fram­
tiden vil utvikle seg videre som en ledende bedrift med
norsk forankring -- til glede og nytte for både samfunnet
og selskapet.
Øyvind Korsberg (FrP) [15:02:46]: For Fremskritts­
partiet er det viktig å ivareta norske arbeidsplasser og spe­
sielt de selskapene som har høy kompetanse. Vi synes det
er viktig at Aker Kværner forblir på norske hender. Det er
et godt grunnlag for å videreutvikle selskapet, og det er
også viktig for petroleumssektoren. For oss har det vært
avgjørende at det ikke er noen direkte aksjerelasjon
mellom staten og Aker Kværner. Vi har sett når staten har
vært eier i andre selskap, at denne regjeringen ikke har ta­
klet det på noen god måte.
Når noen er forundret over Fremskrittspartiet i denne
saken, kan jeg ikke helt skjønne det. Jeg vil da ganske en­
kelt vise til partiprogrammet vårt, der det står utførlig hva
vi vil med eierskap i norsk næringsliv. Det vi gjør her, er
helt i tråd med det som står i partiprogrammet, og også
helt i tråd med det vi gjorde ved behandlingen av eier­
skapsmeldingen. Da foreslo vi bl.a. et nedsalg av statlige
selskap på om lag 288 milliarder kr. At noen ikke har fått
med seg Fremskrittspartiets politikk på dette området, får
jeg bare akseptere og kanskje ikke være så forundret over.
Men det kan være interessant å lese partiprogrammet vårt
og se at dette i så måte er helt i tråd med det.
Det vi er opptatt av, er at staten ikke blir en for stor eier
på Oslo Børs, verken direkte eller indirekte. Det er også
derfor vi fremmer det forslaget som vi gjør i denne saken.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt
opp det forslag han refererte til.
Inge Ryan (SV) [15:04:49]: SV er svært godt fornøyd
med Regjeringa i denne saka. Vi er et parti som ønsker et
sterkest mulig statlig eierskap. Derfor er vi glad for at
man nå har en regjering som faktisk vurderer å øke det
statlige eierskapet, framfor det man så tidligere, da man
skulle kvitte seg med det statlige eierskapet -- slik vi had­
de det i forrige periode.
Jeg er litt lei av alle dem som prøver å framstille staten
som en dårlig eier. Staten er i mange sammenhenger en
glimrende eier. Hvis man ser på en del av de private sel­
skapene og hvordan de går, er det ikke noe som tilsier at
staten er en dårligere eier enn de private. Staten har vært
hovedeier i Statoil og Hydro i mange år. Vi kan ikke si at
det har vært noen katastrofe for landet. Staten har eid Stat­
kraft. Staten har også vært en meget viktig eier i et selskap
som f.eks. Kongsberg Gruppen, som på en høring i forrige
periode uttrykte at staten har vært en nødvendig og svært
god eier, og at de uten staten ikke hadde klart den helt
nødvendige omstillinga på Kongsberg. Så når opposisjo­
nen prøver å framstille det som problematisk at staten er
eier, er det et syn jeg stiller meg helt uforstående til.
Hvorfor er det viktig at staten er eier? Jo, staten skal
være eier av en del viktige selskap, fordi de enten er av
strategisk betydning -- vi ser at det oppkjøpet vi har gjort
nå, har strategisk betydning fordi selskapet forvalter store
naturressurser -- eller fordi de forvalter infrastruktur. Det
er så fundamentale biter i det norske samfunnet at der skal
staten være eier, for det krever nemlig en dualistisk tilnær­
ming. En dualistisk tilnærming betyr at man har to tanker
i hodet samtidig. Den ene er at man skal gjøre en god jobb
for bedriften, slik at den tjener penger. Den andre er at
man samtidig skal tenke på samfunnet man lever i, som
man er nødt til å utvikle, der det er en rekke hensyn som
skal ivaretas. På de områdene er det viktig at man har en
statlig eier, som faktisk har både muskler til og ambisjo­
ner om å ivareta begge disse to hensynene.
Så vi er svært godt fornøyd med at Regjeringa nå øker
det statlige eierskapet og kjøper seg opp i Aker Holding.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:07:19]: Under val­
kampen i 2005 gjekk noverande regjeringsparti høgt på
banen og lova kursendring i eigarskapspolitikken. Då Re­
gjeringa etter mykje om og men til slutt presenterte poli­
tikken for Stortinget i eigarskapsmeldinga, var kursend­
ringa vanskeleg å få auga på. Styra skulle framleis ta av­

1285
11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS
S 2007--2008
2007
(Sørfonn)
gjersler i enkeltsaker. Ansvaret for etikk og samfunnsan­
svar, likestilling og integrering vart lyfta fram, og omsy­
net til nasjonal kontroll over naturressursar og hovudkon­
torfunksjonar var viktig, altså lite nytt.
Handsaminga av eigarskapsmeldinga hadde sterkt fo­
kus på å skilja staten si rolle som eigar og staten si rolle
som myndigheitsutøvar. Men det vart etter kvart klart at
alt likevel ikkje var som før. Særleg enkeltpersonar frå re­
gjeringspartia var svært opptekne av at staten, ut frå ideo­
logiske grunnar, skulle kjøpa endå fleire aksjar i norske
selskap. Dessutan vart eigarskapspolitikken meir upårek­
neleg og ustabil i enkeltsaker.
Regjeringa føreslår at staten skal kjøpa 30 pst. av Aker
Holding AS. Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti er i
innstillinga samstemde i kritikken av fleire forhold ved
Regjeringa sitt framlegg og si handtering.
For det første kan kjøpet skapa ein uheldig presedens.
Det må ikkje verte slik at kvar gong ein norsk eigar øn­
skjer å selja seg ned i eit selskap, kan han truga med å selja
til utlandet og dermed forventa at Regjeringa vil nytta pe­
troleumsformuen til å sikra norsk eigarskap.
For det andre kan ein stilla spørsmål ved kva vilkår sta­
ten har gått inn i Aker Holding AS på. Staten har betalt det
same som SAAB og Investor har betalt isolert sett, men
SAAB og Investor kan -- i motsetnad til staten -- selja seg
ut før det har gått ti år, med garantert avkastning.
Eg kan ikkje sjå at Regjeringa har gjeve ei god fagleg
grunngjeving for prisen på aksjane, eller at det er vorte
gjort tilfredsstillande arbeid med å verifisera denne pri­
sen. Det vart heller ikkje nytta eksterne finansielle rådgje­
varar i samband med kjøpet. Ifølgje professor Thore John­
sen ved Noregs Handelshøgskule er det grunn til å tru at
prisen burde ha vore 15--20 pst. lågare enn det Regjeringa
legg opp til å betala. Det vil seia at Regjeringa vil betala
mellom 600 og 800 mill. kr for mykje.
For det tredje: Sidan staten berre har 30 pst. av aksjane
i Aker Holding AS, mens Aker ASA har 60 pst., vil det
vera Aker ASA som har den industrielle kontrollen i Aker
Holding AS.
For det fjerde er det, ut frå ei generell risikovurdering,
uheldig at Regjeringa aukar si eksponering mot petrole­
umssektoren ytterlegare. Ei for sterk eksponering mot en­
keltsektorar gjer fellesverdiane som Regjeringa forvaltar
på vegner av framtidige generasjonar, sårbare mot kon­
junktursvingingar.
For det femte er staten frå før ein dominerande aktør på
norsk sokkel gjennom eigarskapen i StatoilHydro. Dess­
utan er staten reguleringsmyndigheit. Når staten går inn
som direkte eigar i det største leverandørselskapet på sok­
kelen, vil dette kunna føra til uheldige bindingar som
svekkjer staten si viktige rolle som regulator.
Det er òg verd å merka seg at generalsekretær Jan Bor­
gen i Transparency International og korrupsjonsekspert
Erling Grimstad i Aftenposten 25. juni i år har uttala seg
sterkt kritisk til Regjeringa si framferd.
Kristeleg Folkeparti strekar i innstillinga under at der­
som Regjeringa får fleirtal for å gjennomføra kjøpet, er det
viktig at staten ikkje vert ein sovande partnar i holdingsel­
skapet. Det er viktig for næringslivet at staten opptrer ryd­
dig i aksjemarknaden, og at det ikkje blir skapt eit inntrykk
av at næringslivet er underlagt politisk styring. Det er alvor­
leg når òg børsdirektøren i lys av Regjeringa sin eigarskaps­
politikk går ut og åtvarar mot lågare verdi på aksjane i sel­
skap der staten er ein stor eigar, såkalla statsrabatt.
Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa si utøving av
eigarskapspolitikken dei siste to åra ikkje er eit argument
for å auka staten sin dominans på Oslo Børs, og går imot
Regjeringa sitt framlegg.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:11:41]: Dagen i dag
vil bli stående som en merkedag for en helt spesiell form
for økonomisk samrøre, der staten betaler en av Norges ri­
keste menn nesten 5 milliarder kr for å kunne sitte på alle
sider av bordet i ti år, uten å gjøre noe nevneverdig fra
eller til. Det kan i og for seg bli et ganske så interessant
skue for oss som sitter på utsiden, men for norsk nærings­
liv og norsk økonomi er det alt annet enn bra.
De vedtak som gjøres i dag, sender ut feil signaler på
en rekke viktige områder:
Statens rolle som lovgiver og overvåker av lik konkur­
ranse mellom økonomiske aktører blir i realiteten umulig
ved at Aker Kværners viktigste kunde er en annen stats­
dominert gigant, StatoilHydro.
I realiteten lar staten seg, gjennom den sittende regje­
ring og heiet fram av LO, presse til å gå inn på eiersiden
på bakgrunn av trusler om utflagging. Det åpner en dør
som inviterer norske private eiere til å bruke sine ressurser
på storstilt lobbyvirksomhet, og vi får en utvikling der
enda flere viktige beslutninger blir fattet på bakrommene
og ikke i en åpen og demokratisk prosess.
Dagens vedtak bryter også med sentrale økonomiske
prinsipper. I de siste årene har vi gjennomført betydelige
reformer. Felles for alle er at det er noen fastsatte størrel­
ser som er viktigere enn kortsiktig politisk tenkning, som
inflasjonsmål for pengepolitikken og handlingsregelen
for finanspolitikken.
Her har vi en regjering som uten ekstern profesjonell
hjelp bruker nesten 5 milliarder kr på en minoritetspost i
et veldrevet selskap, noe flere økonomieksperter mener er
flere hundre millioner for mye.
Professor Guttorm Schjelderup har en meget god og
nyansert artikkel i Dagens Næringsliv 4. juli i år om denne
saken. Blant annet peker han på at hensynet til en balan­
sert portefølje burde tilsi at staten reduserte sin ekspone­
ring i olje og gass snarere enn å øke den ved å kjøpe aksjer
i Aker. Og så stiller han noen meget relevante spørsmål:
Hvorfor var disse aksjene mer attraktive enn andre ak­
sjer? Og ivaretar ikke pensjonsfondet investeringsrollen i
norsk næringsliv? Hva slags analyse og erfaring er det
som tilsier at staten er bedre i stand til å utøve langsiktig
eierskap enn private investorer? Hvorfor er det viktig med
langsiktighet generelt, og spesielt i Aker? Er det for å sik­
re arbeidsplasser, og i så fall hvorfor akkurat disse? Ingen
av disse spørsmålene er besvart i den innstilling vi be­
handler i dag.
Logikken til Regjeringen og regjeringspartiene er at
langsiktig eierskap er det aller viktigste, og at det kun er
Forhandlinger i Stortinget nr. 86
86

2007
1286 11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS
staten som kan garantere en slik langsiktighet. Med en
slik tankegang nærmer vi oss regimer som jeg faktisk
trodde at selv regjeringspartiene nå tok avstand fra.
Regjeringens eneste reelle begrunnelse er å trygge ar­
beidsplassene. Det gjøres etter mitt og Venstres syn mye
bedre ved å bruke 5 milliarder kr til forskning og utdan­
ning, forutsigbare rammebetingelser, et skattesystem som
stimulerer til investering i norsk næringsliv og norske ar­
beidsplasser, og nedbygging av unødvendig byråkrati og
skjemavelde heller enn en gavepakke til Kjell Inge Røkke.
Ved sin investering i Aker Holding har staten fortsatt
nesten ingen råderett over viktige beslutninger i Aker
Kværner. Kjell Inge Røkke kan fortsatt selge deler av
virksomheten til dem Kjell Bjørndalen var så redd for:
noen ukjente enten norske eller utenlandske investorer.
Så kommer alle de sakene som regjeringspartienes re­
presentanter, ikke minst i næringskomiteen, har vært så
opptatt av de siste to årene: den såkalte aktive næringspo­
litikken ved å blande seg opp i styresammensetning, ut­
byttestørrelse og lederlønninger i selskaper der staten er
en betydelig eier. Ingen av disse forholdene har staten i re­
aliteten noen som helst innvirkning over gjennom eierska­
pet i Aker Holding.
Som jeg sa i tidligere i dag, er jeg alvorlig bekymret for
helheten i Regjeringens politikk når det gjelder eierskap i
norsk næringsliv. Det spredte private eierskapet erstattes
med en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd,
uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det
hele tatt. Dette bekymrer meg og Venstre. Derfor stemmer
vi mot forslaget om erverv av 30 pst. av aksjene i Aker
Holding.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:17:05]: I Soria
Moria­erklæringen sa vi at Regjeringen vil «sikre nasjo­
nalt eierskap til nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet».
Gjennom avtalen som sikrer Aker Kværner ASA langsik­
tighet på eiersiden og bidrar til nasjonal forankring av det
sterke norske miljøet, viser vi at Regjeringen følger opp
Soria Moria­erklæringen.
Den petroleumsrelaterte leverandørindustrien er en
viktig næring i Norge. Det finnes leverandørbedrifter i
alle landets fylker. Mer enn 80 000 mennesker er ansatt i
petroleumsnæringen i Norge. Aker Kværner forvalter en
viktig framtidsrettet kunnskap og er en sentral del av den­
ne næringen. Selskapet er den klart største norskeide ak­
tøren innenfor leverandørindustrien. Aker Kværner hadde
i 2006 en omsetning på 50 milliarder kr og hadde 11 000
ansatte i Norge.
Det er, slik Regjeringen ser det, avgjørende at vi klarer
å opprettholde et norskkontrollerende eierskap i Aker
Kværner, for å beholde både arbeidsplasser og kunnskap
der Norge er i lederposisjon.
Da vi forhandlet om en løsning, var det viktig for sta­
ten at Aker fortsatt var det førende selskapet og tok den
største finansielle risikoen i samarbeidet. At Aker ASA
har bundet seg til å eie Aker Holding AS i ti år sammen
med staten, er historisk. Det er første gang en privat aktør
har bundet opp så mye kapital i et langsiktig eierskap
sammen med staten.
Regjeringen har videre, i fellesskap med Aker ASA,
sett nytten av å få inn andre industrielle miljøer på eiersi­
den. Jeg er derfor glad for at vi fikk med oss Investor og
SAAB. Dette er selskaper som sitter på verdifull industri­
ell kompetanse og som, i likhet med staten og Aker, ser
positivt på Aker Kværners framtidige utvikling. Avtalen
er en anerkjennelse av selskapets ansatte, teknologier og
kunnskap.
Som det står i proposisjonen, vil selskapene sammen
med staten gjennom Aker Holding ha negativ kontroll og
i praksis kontrollere den videre utviklingen av Aker
Kværner. Vi har avtalefestet at Aker Kværner skal videre­
utvikles som en internasjonalt konkurransedyktig og be­
tydelig leverandør av teknologi, produkter, systemer og
tjenester med hovedvekt på sektorene energi, olje og gass.
Statens eierskap i Aker Holding er motivert ut fra øns­
ket om en forretningsmessig verdiutvikling og forankring
av hovedkontoret i Aker Kværner ASA i Norge. Jeg for­
venter i tillegg at Aker Kværner gir en forretningsmessig
avkastning på den investerte kapitalen. Selskapet har gitt
aksjonærene sine en god avkastning de siste årene, og vi
regner med at det er en god investering.
Regjeringen har hele tiden lagt til grunn at staten skal
være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i viktige nors­
ke selskaper, noe som jeg også uttalte i eierskapsmeldin­
gen.
Selv om deler av opposisjonen støtter opp om hoved­
linjene i proposisjonen, ser vi også at klassiske ideologis­
ke skillelinjer i politikken kommer klart til syne. Frem­
skrittspartiet vil selge aksjer for tilsvarende beløp som
staten investerer, mens Høyre, som ønsker et redusert stat­
lig eierskap, er kritisk til kjøpet. Jeg konstaterer at min­
dretallets forslag i dag ikke vil få flertall.
Flertallet og denne regjeringen vil tvert imot beholde et
sterkt statlig eierskap og sikre en norsk forankring av den­
ne viktige bedriften. Som komiteflertallet understreker, er
det få eiermiljøer i Norge, utenfor staten, som er store nok
til å ta et slikt eierskap. Staten har sett det som sitt ansvar
å legge til rette for en langsiktig avklaring av eierforhol­
dene i Aker Kværner.
Så er det mange som har stilt spørsmålet om prisen
som blir betalt, er riktig. Jeg registrerer at de referansene
som her blir gitt fra talerstolen, refererer seg til de første
dager etter at statens planlagte kjøp i Aker Holding ble
lagt fram. Det er åpenbart at det er deler av informasjonen
knyttet til kjøpet som på det tidspunktet ikke kan ha vært
kjent. Jeg kan ikke forklare de fortolkningene som har
blitt gitt, på annen måte.
For det første til ti års bindingstid. Det er staten som
har ønsket at vi skal binde eierskapet mellom de tre part­
nerne i så lang tid som mulig. I forhandlinger er det van­
ligvis slik at når man får gjennomslag for et krav, er det
vanskelig å kreve kompensasjon og prisreduksjon fordi en
har fått gjennomslag for kravet -- etterpå.
Det andre, som i altfor liten grad er kommet fram, er at
vi gjennom, som representanten Hansen sa, et eierskap
som tilsvarer ca. 12,1 pst. av aksjene i Aker Holding, alli­
kevel har klart å få en negativ kontroll gjennom en aksjo­
næravtale mellom aksjonærene i Aker Holding. Det betyr

11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS 1287
2007
at vi har oppnådd mer enn om vi skulle kjøpt til markeds­
pris. Prisfastsettelsen er vurdert av veldig mange eksper­
ter daglig, løpende i en likvid aksje i markedet, men vi har
oppnådd ting i tillegg til det en kunne fått ved å kjøpe
12 pst. av aksjene i Aker Kværner direkte på børsen, og
altså fått mer igjen for pengene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:22:41]: Re­
gjeringen og Fremskrittspartiet er enige om at det er vik­
tig med et nasjonalt eierskap i viktige hjørnesteinsbedrif­
ter i landet vårt. Fremskrittspartiet mener også at vi kan
investere noen oljemilliarder like gjerne i norsk nærings­
liv som å sende dem til næringslivet i utlandet. Men der
tror jeg også Regjeringens og Fremskrittspartiets veier på
mange måter skilles, for det virker som om det er viktig
for denne regjeringen å legge mest mulig eierskap under
statlige vinger.
Vil statsråden trekke et likhetstegn mellom nasjonalt
eierskap og statlig eierskap?
Statsråd Dag Terje Andersen [15:23:33]: Nei, og jeg
vil heller ikke si at nasjonalt eierskap nødvendigvis be­
standig er det eneste rette. Det er mange utenlandske eier­
miljøer som også kan bidra med kompetanse til norske eier­
miljøer. Vi har eksempler i denne bransjen som danner
grunnlaget for denne debatten, på utenlandseide selskaper
som faktisk gjør en veldig god jobb innenfor leverandør­
industrien.
Jeg har også tro på blandingsøkonomi. Når det gjelder
det forslaget som Fremskrittspartiet har lagt fram i forbin­
delse med eierskapsmeldingen om å selge ut aksjene for
225 milliarder kr, som jeg tror det var på det tidspunktet
-- beløpet ville vært mye større i dag, ikke sant -- så finnes
det ikke norske kompetansemiljøer som kan ta over de ak­
sjene. Da risikerer vi å komme i en situasjon der viktige
hovedkontorfunksjoner, forskningsmiljøer og kompetan­
semiljøer knyttet til næringen blir flyttet ut av landet, og
det er det vi ønsker å motvirke.
Vi kan ikke gi noen garanti, og har ikke gitt inntrykk av
det, for hver enkelt arbeidsplass, men vi gir altså bedriften
langsiktig eierskap, stabilitet og mulighet til å utvikle seg
positivt med utgangspunkt i norske kompetansemiljøer.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:24:36]:
Dette er feil, president!
Torbjørn Hansen (H) [15:24:48]: Jeg etterlyste både
i mitt innlegg og i de merknader som Høyre er med på, en
prinsipiell diskusjon rundt hva dette kjøpet egentlig betyr.
Dessverre holdt næringsministeren et svært ullent innlegg
i så henseende, kanskje mer ullent enn det som står i
merknadene i innstillingen.
Statsråden oppgav nasjonal forankring av nøkkelbe­
drifter i kunnskapssamfunnet som kriterium for å plukke
ut Aker Kværner­kjøpet. Det kriteriet gjelder veldig man­
ge norske bedrifter, og det som er interessant, er jo hva
staten vil gjøre i tilsvarende situasjoner i tiden framover.
Denne typen oppkjøp i nye bransjer i nye bedrifter er ikke
omtalt i eierskapsmeldingen, og her er det potensielt
snakk om oppkjøp i milliardklassen i mange bedrifter,
hvis man skal tro at dette er noe som næringsministeren
har tenkt å drive med i tiden framover.
Hva med Aker Yards? Burde staten gått inn der? Hva
med Orkla, hvis de kommer i bevegelse? Bør staten gå inn
der? Er dette en enestående enkeltsak basert på inn­
fallsmetoden, eller er dette en ny arbeidsmetode som næ­
ringsministeren vil bruke i næringspolitikken?
Statsråd Dag Terje Andersen [15:25:59]: Det sier mye
om representantens saklighetsnivå når han karakteriserer
forslaget som «basert på innfallsmetoden». Representan­
ten har i løpet av diskusjonen om Aker Kværner sagt de
utroligste ting til media, og han har før saken ble lagt fram,
ment ting om kvaliteten på f.eks. prisfastsetting uten i det
hele tatt å sette seg inn i saken.
Jeg ønsker å behandle norsk næringsliv på en mye mer
seriøs måte enn som så. Derfor har vi hatt en grundig pro­
sess i Næringsdepartementet før vi valgte å gå inn på den­
ne løsningen. Det er etter hvert blitt kjent at prosessen
med de to andre eierne til Aker Holding faktisk foregikk
over to måneder. Den foregikk i et samarbeid mellom
kompetansemiljøer. Markedspris var tydelig definert av
mange aktører i markedet, fordi vi snakker om en likvid
aksje, men vi har i tillegg til de ekspertene vi har i depar­
tementet, brukt mange andre eksperter til å vurdere det
forslaget som nå ligger her. Så, nei, dette forslaget -- vi
snakker om å videreføre et sterkt industri­ og kompetan­
semiljø på norske hender -- er godt forberedt, godt gjen­
nomarbeidet, og jeg er skuffet over Høyres tilnærming til
saken.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:27:16]: 30 pst. er ein
litt spesiell eigardel, like under blokkerande mindretal,
altså ein dyr del å kjøpe, men utan reell styringsinnverk­
nad. Svenske interesser har 10 pst. eigardel og med for­
kjøpsrett av desse til Aker ASA. På bakgrunn av dette har
eg to spørsmål til statsråden.
For det første: Var det i forhandlingane eit tema å gå
høgare med statleg eigardel, altså over grensa for blokker­
ande mindretal? For det andre: Var det eit tema i forhand­
lingane at staten skulle ha forkjøpsrett til dei 10 pst. som
kjem på svenske hender?
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:28:02]: Uten at jeg
skal gå inn i alle detaljer i forhandlingssituasjonen, kan
jeg svare klart på det første spørsmålet om å gå høyere i
forhold til Aker. Jeg oppfattet det slik at det var det spørs­
målet gjaldt. For oss var det tvert imot et poeng at det in­
dustri­ og kompetansemiljøet som Aker representerer,
fortsatt skal sitte i industriell føring i det selskapet gjen­
nom et indirekte eierskap.
Så er det riktig, som representanten sier, at vi har
30 pst. og dermed formelt sett ikke blokkerende mindre­

2007
1288 11. des. -- Statens eierskap i Aker Holding AS
tall. Realiteten er jo at vi har en avtale mellom aksjonære­
ne som gjør at vi ikke bare kan stoppe eventuelle vedtekts­
endringer i Aker Holding, men at vi faktisk har fått igjen­
nom i aksjonæravtalen at Aker Holding, som har blokke­
rende mindretall, ikke kan gjøre vedtektsendringer uten at
vi, til tross for den lave prosenten vi har i juridisk for­
stand, allikevel har muligheter til å blokkere vedtektsend­
ringer i hovedselskapet Aker Kværner. Det er derfor vi
også har fått mye mer ut av den investeringen vi har gjort,
enn kronebeløpet skulle tilsi.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:29:21]: Dagens de­
batt har ikke gjort det noe klarere for meg hva som egent­
lig er poenget med det statlige oppkjøpet i Aker Holding.
Muligens er det et skulderklapp fra LO til statsråden og
symbolpolitikk om såkalt aktivt eierskap. Min påstand er
at en rekke spørsmål fortsatt står ubesvart -- det være seg
hvilken innflytelse staten faktisk har over de eventuelle
disposisjonene majoritetseierne i selskapet vil måtte øns­
ke å gjøre i framtiden, men òg hva det egentlig er som lig­
ger bak det statlige oppkjøpet. Jeg ber derfor statsråden
svare på hvorfor det var viktigere å bruke nesten 5 milli­
arder kr på en minoritetspost i Aker enn på andre selska­
per, og om ikke statsråden mener at Statens pensjonsfond
ivaretar investeringsrollen i norsk næringsliv godt nok, si­
den staten må gå inn med en ekstraordinær eierpost i en
stor privateid bedrift.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:30:30]: Til det
første spørsmålet om hvorfor vi har brukt nesten 5 milli­
arder kr: Ja, her ligger mye av forvirringen. Den samme
representanten sa i sitt hovedinnlegg at vi kunne ha brukt
pengene til andre driftsutgifter på statsbudsjettet. Der lig­
ger en grunnleggende misforståelse. Disse pengene er
ikke brukt. Disse pengene er investert. Det betyr at det er
en investering som vi forventer å få avkastning av fram­
over. Det er noe helt annet enn å bruke opp pengene.
Så er det spørsmål om hvordan vi kan bruke penger i
forhold til private selskaper. Representanten sa noe i sitt
hovedinnlegg som er grunnleggende feil. Vi har ikke ut­
betalt én krone til Kjell Inge Røkke. Kanskje kunne man
ha vært noe mer ryddig i argumentasjonen. Det er altså
Aker­selskapet, som består av mange bedrifter i Norge,
som har fått denne kapitalen. Derved styrkes deres musk­
ler til å drive andre deler av Aker­konsernet kraftfullt vi­
dere. Men denne regjeringen har altså tru på at vi i en
situasjon der staten har kapitalrikdom, sammen med pri­
vate, gode, industrielle kapitalister kan være med på å bi­
dra til at vi får til en industriell utvikling som kan bære
velferdssamfunnet framover etter at olje­ og gassproduk­
sjonen går ned. Det er viktig for oss. Derfor mener vi at
høyresiden må se til å komme seg ut av det ideologiske
klisteret.
Torbjørn Hansen (H) [15:31:49]: Jeg synes statsrå­
den har en veldig merkelig atferd i denne debatten. Han
fikk nettopp et spørsmål om hvorvidt dette kjøpet er et en­
gangstilfelle basert på innfallsmetoden, eller om kjøpet er
en ny arbeidsmetode i næringspolitikken der statsråden
vil kunne kjøpe seg inn i selskaper som han oppfatter som
nøkkelbedrifter i kunnskapssamfunnet. Det er mange sel­
skaper i Norge som er nøkkelbedrifter i kunnskapssam­
funnet. Spørsmålet er om statsråden nå etablerer oljefon­
det som en ny næringspolitisk mekanisme, som gjør at
han kan gå inn i et hvilket som helst selskap som kan de­
fineres som en nøkkelbedrift i kunnskapssamfunnet.
Til svaret på replikken fra representanten Kongshaug
vil jeg si at det er et faktum at Røkke kontrollerer ca.
60 pst. av Aker­systemet. Så vidt jeg forstår, var det dette
systemet som fikk de 5 milliarder kr som statsråden betal­
te ut i denne sammenheng. Det var ikke et irrelevant
spørsmål.
Det som er det prinsipielle her, er om dette er en ny ar­
beidsmetode i næringspolitikken, eller om det er en en­
gangssak basert på innfallsmetoden.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:32:51]: Det var den
siste kommentaren i det forrige spørsmålet fra Torbjørn
Hansen som var grunnlaget for at jeg svarte som jeg gjor­
de.
Det er ikke snakk om noen innfallsmetode. Dette er
grundig gjennomarbeidet både når det gjelder økonomis­
ke verdier og strategi. Men så er det slik at jeg -- jeg kan
avsløre det -- ikke sitter med noen handleliste for at staten
skal kjøpe seg opp i store selskaper. Vi har ingen konkrete
planer om det. Her var det én eierpost som var til salgs. Vi
så en industriell mulighet -- ikke bare til å binde Aker, som
har drevet Aker Kværner veldig godt -- til en framtidig in­
dustriell utvikling og samtidig å få til et samarbeid med et
stort svensk industrimiljø, med de mulighetene som ligger
der for å få til en industriell utvikling sammen med Sverige.
Derfor er det mange eksperter som har uttrykt det stikk
motsatte av det de ekspertene som representanten Hansen
velger å legge vekt på, har uttrykt.
Det jeg håper på, er at vi kan få en aktiv næringspoli­
tisk debatt framover, og at Høyre snart kan komme seg ut
av sitt ideologiske klister og mantraet om at staten ikke
kan eie, og se hvordan vi i fellesskap kan bygge morgen­
dagens næringsliv i et godt samarbeid mellom private
norske kapitalister -- for den saks skyld utenlandske kapi­
talister -- og statlig kapital, som vi f.eks. foreslår i det nye
næringsfondet, som også blir avvist av Høyre.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Svein Flåtten (H) [15:34:33]: «Ideologisk klister» er
et interessant uttrykk, særlig når det kommer fra noen som
må forventes å være fagfolk på området!
Aktiv næringspolitikk opptrer stadig i nye forklednin­
ger, denne gangen med oppkjøp av en minoritetspost i en
stor norsk bedrift. Jeg synes statsråden svarer merkelig
når representanten Torbjørn Hansen ved et par anlednin­
ger i replikkvekslingen prøver å ta opp det prinsipielle i at
man nå kjøper opp poster i denne typen selskaper for fel­
lesskapets midler. Jeg synes kanskje at statsråden burde

11. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under Landbruks­ og matdepartementet 1289
2007
beflitte seg på en annen type svar enn bare å henvise til
vårt dårlige saklighetsnivå.
Kursutviklingen de siste dagene i StatoilHydro har jo
vist at investeringer i enkeltsektorer er sårbare. Fellesver­
diene våre er sårbare mot konjunktursvingninger og mot
enkelthendelser. Det kjøpet som nå gjennomføres, øker
denne sårbarheten. Det er faktisk betenkelig at det gjen­
nomføres uten noen prinsipielle avklaringer om hvordan
man skal forholde seg i fremtiden.
Jeg er enig med representanten Lundteigen, som tidli­
gere i dag sa at vi bare vil ha denne typen virksomhet, alt­
så olje­ og gassvirksomheten, i en kort periode i norsk
økonomi. Hvor kort, er vanskelig å si, men det er helt opp­
lagt at man må være klar over risikoen her. Jeg må jo også
si dette til dem som i hele dag, og også i denne saken, hyl­
ler kjøpet som nok et eksempel på aktiv næringspolitikk.
For vel en uke siden ble det i denne sal vedtatt et bud­
sjett som gav en betydelig skatteøkning for titusenvis av
eiere i store og små norske bedrifter. Det samme har ritu­
elt gjentatt seg ved hvert eneste budsjett under de rød­
grønne. Jeg tror at for alle disse eiere av tusenvis av be­
drifter, må det være helt uforståelig at aktiv næringspoli­
tikk består i at de må betale en økende skatt for å eie be­
driften sin, uansett avkastning, hvert eneste år, mens Re­
gjeringen bruker nær 5 milliarder kr for å kjøpe aksjer av
en enkelt av landets bedriftseiere, i en risikoutsatt bransje,
bundet opp i ti år som en passiv investering.
Jeg tror at representanten Hansen dessverre har rett i
sin uttalelse om at aktiv næringspolitikk i denne sammen­
heng er næringspolitikk etter innfallsmetoden.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:37:48]: Jeg
skal oppklare en åpenbar feil som statsråden kom med i
sitt svar på min replikk i stad. Statsråden sa at Fremskritts­
partiets forslag til nedsalg i forbindelse med eierskaps­
meldingen ville føre til at disse bedriftene ville flytte ho­
vedkontor, forskning osv. ut av landet. Da må jeg si at
statsråden følger dårlig med, for Fremskrittspartiet har
aldri foreslått at vi skulle selge oss helt ut av disse bedrif­
tene, men vi mener at staten bør kunne ha en lavere eier­
andel i disse bedriftene, selv om man da også vil ha en
kontrollerende eierandel. Det viktige må være at staten
har en eierandel som gjør at vi kan si fra når det er behov
for det, ikke at staten skal eie mest mulig.
Hvis statsråden er redd for at det ikke finnes private
eiermiljøer i Norge som kan kjøpe større aksjeposter, bør
statsråden og Regjeringen gjøre mye mer for å sikre at vi
får den typen eiermiljøer privat i Norge. Det går på formu­
esskatt, vi har rederinæringen -- som er en kapitalsterk næ­
ring, men hvor Regjeringen nå inndrar store deler av
egenkapitalen -- og det er også miljøer som kunne ha kjøpt
større aksjeposter i andre næringer og bedrifter.
Jeg regner med at fra nå av kommer ikke statsråden
med den typen retorikk mot Fremskrittspartiet. Frem­
skrittspartiet har ikke tenkt å bidra til at disse store bedrif­
tene flagger ut av Norge.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:39:49]: Jeg tror vel
kanskje ikke denne delen av debatten er den mest sentrale,
men allikevel for ordens skyld: Hvis vi går inn i eierskaps­
meldingen og kikker, ser vi at det ikke er riktig som repre­
sentanten Asmyhr sier, at en ikke vil sitte igjen med eier­
poster. I Baneservice, Bane Tele, Entra Eiendom, Enova,
Flytoget, Kompetansesentret for IT i Helse, Mesta, NRK,
NSB, Statskonsult, Statskog, UNINETT, Cermac og SAS
går Fremskrittspartiet inn for å redusere eierskapsandelen
nettopp til null. -- Det er fakta, slik som det står i eier­
skapsmeldingen.
Vi har nå diskutert Aker Holding. Tidligere i dag har vi
diskutert et nytt statlig fond på 2,2 milliarder kr, som skal
være en del av et mulig eierskap for framtidige nyvoksen­
de, nyutviklede bedrifter. Det fondet er et veldig godt ek­
sempel, for der har vi satt som grense at fondet ikke kan
eie mer enn 49 pst. av de selskapene en går inn i. Det er
en måte å tenke strategisk på utvikling av næringslivet
framover på, for det forutsetter faktisk privat kapital ved
siden av den statlige kapitalen.
Edmund Burke laget i sin tid en politisk ideologisk
plattform for høyresidens politikk. Det ligger noe tilbake
i tid. Det samme gjelder Adam Smiths økonomiske model­
ler. Ingen av dem tar utgangspunkt i det faktum at vi lever
i en stat som er rik på kapital. Jeg prøver å invitere Høyre
ut av det ideologiske klisteret, til å være med og diskutere
om vi kan bruke den kapitalrikdommen, sammen med pri­
vat kapital og sammen med utenlandsk kapital, til å bidra
til å få til den veksten og utviklingen i et næringsliv som
skal være grunnlaget for velferdssamfunnet framover,
delvis i Aker Kværner, ved et kompetansemiljø som er
bygd opp på grunn av at politikerne før oss gjorde noen
kloke valg på 1970­tallet som gjorde at vi fikk en nasjonal
utvikling rundt oljeteknologien. Burde vi ikke ta ansvar
og si som så at der har vi opparbeidet kunnskap som nå er
etterspurt ute i verden, f.eks. på Subsea­sida, og så gå inn
på eierskapssiden i et sånt selskap?
Jeg inviterer altså til en diskusjon om hvorvidt vi ikke
kan gjøre som dem som valgte å industrialisere Norge
lang tid tilbake, som brukte helt andre virkemidler, eller
som dem som tok de politisk riktige valgene på 1970­tal­
let, som gjør at vi har den velstanden vi har i dag. Skylder
vi ikke dem nå å diskutere hvordan vi kan bruke vårt
handlingsrom til å sørge for at vi også har et verdiskapen­
de sterkt næringsliv i framtiden -- gjerne i samarbeid
mellom privat og statlig kapital -- og ikke bare med ut­
gangspunkt i gamle dogmer si: Nei, nei, nei!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2
(Votering, se side 1335)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats­
budsjettet for 2007 under Landbruks­ og matdepartemen­
tet (Innst. S. nr. 75 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 14 (2007­
2008))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1335)

11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1290
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 5. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen å videreføre dagens or­
ganisering av veterinærtjenester.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1336)
S a k n r . 5
Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2007 under Nærings­ og handelsdeparte­
mentet (Innst. S. nr. 73 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 15
(2007­2008), unntatt kap. 2426, 5326 og 5613)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1337)
S a k n r . 6
Innstilling fra næringskomiteen om endring i stats­
budsjettet for 2007 under Fornyings­ og administrasjons­
departementet (Innst. S. nr. 74 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 6
(2007­2008) kap. 1550)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1337)
Etter ønske fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
vil presidenten foreslå at sakene nr. 7, 8, 10, 11 og 12 be­
handles under ett, og anser det for vedtatt.
Presidenten vil foreslå at vi på grunn av denne sam­
menslåingen behandler sak nr. 9 til slutt på dagens kart, og
anser også det som vedtatt.
S a k n r . 7
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Nærings­
og handelsdepartementet (Innst. S. nr. 83 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 15 (2007­2008) kap. 2426, 5326 og 5613)
S a k n r . 8
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Fornyings­
og administrasjonsdepartementet (Innst. S. nr. 81 (2007­
2008), jf. St.prp. nr. 6 (2007­2008) unntatt. kap. 1550)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Kommunal­
og regionaldepartementet (Innst. S. nr. 84 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 13 (2007­2008))
S a k n r . 1 1
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet (Innst. S. nr. 82 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 12 (2007­2008) kap. 650, 651, 683, 690,
691, 3651, 3680 og 3690)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedrørende
kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­ og ad­
ministrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionalde­
partementet, Nærings­ og handelsdepartementet og Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1
og 6) (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten i sakene
nr. 7, 8, 10, 11 og 12 blir begrenset til 2 timer og 5 minut­
ter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minut­
ter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter,
Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti
10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­
nenfor den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tore Hagebakken (A) [15:45:36] (komiteens leder):
Aller først vil jeg gjerne få takke komiteens medlemmer
for god tone og effektivt samarbeid rundt arbeidet med
budsjettinnstillinga. Nå ser jeg fram til en god og kanskje
også frisk debatt.
Det kommunale velferdstilbudet og kommuneøkono­
mien har fått en klart synlig forbedring siden det ble rød­
grønt flertall i denne salen. Tallene er etter hvert velkjen­
te, men må allikevel gjentas: Med budsjettforslaget for
2008 utgjør realveksten i samlede inntekter nærmere
21 milliarder kr sammenlignet med 2005. I tillegg kom­
mer nesten 8 milliarder kr i merskattevekst, som kommu­
nesektoren velfortjent har fått beholde. Dette er ekstraor­
dinære inntekter kommunene har kunnet bruke til å styrke
budsjettbalansen, som å nedbetale gjeld, gjøre opp tidli­
gere års underskudd og fylle opp igjen reserver som har
vært mer eller mindre tømt i trange tider, og noen kommu­
ner har også kunnet unne seg litt ekstra og nødvendig ved­
likehold.
Vi har noe som heter Register om betinget godkjen­
ning og kontroll, ROBEK­registeret. Det er ingen kom­
mune som har noe utpreget ønske om å være der. Heldig­

11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1291
vis går det rette vegen. Mens det i overgangen 2004--2005
var ca. 120 kommuner på lista, er det nå 42 kommuner
som står registrert. Det er tall fra september.
Kommunene og fylkeskommunene har brukt inntekts­
økninga de seinere åra på en god måte, til å gi innbygger­
ne flere og bedre tjenester og til å rette opp økonomien.
De to siste åra er antallet barnehageplasser økt med til
sammen nesten 25 000. Dermed vil bortimot 250 000 barn
ha plass i barnehage, og barnehageplass til alle som øns­
ker det, er innen rekkevidde.
Vi er også i rute -- ja, foran skjemaet -- når det gjelder
målet om 10 000 nye årsverk i pleie­ og omsorgssektoren
i løpet av denne stortingsperioden. Kommunene har økt
utgiftene til pleie og omsorg med over 10 pst. på ett år. I
samme periode er det en økning i skolen på 7,2 pst. Med
andre ord: Kommunene bruker penger på de viktigste vel­
ferdsoppgavene.
Dette viser til fulle at lokalpolitikerne ikke behøver å
ha detaljerte direktiver sentralt fra og penger med merke­
lapp, eller måtte degraderes til formidlere av sjekkhefter
eller verdikuponger, slik Fremskrittspartiet ønsker, for at
pengene skal bli brukt med klokskap. Det er heller ikke
mange som etterspør det omfattende byråkratiet Frem­
skrittspartiet på denne måten ivrer etter å bygge opp.
Norske kommuner er forskjellige, til dels svært for­
skjellige. Fra kommune til kommune varierer forhold og
behov. Derfor må lokalpolitikerne ha den nødvendige fri­
heten til å prioritere og tilrettelegge velferdstilbudet, slik
at det passer best i deres kommune. Derfor har den største
delen av styrkinga av kommuneøkonomien kommet gjen­
nom frie inntekter.
Også i dagens debatt kommer vi ganske sikkert til å
oppleve varianter av klagesang, særlig fra høyrepartiene,
over den rød­grønne politikken og innsatsen, og vi får sik­
kert også høre -- fra de to høyrepartiene -- hvor bakstrever­
ske vi er, vi som ikke ser på konkurranseutsetting og pri­
vatisering som genistreker i velferdspolitikken. Men det
vi helt sikkert ikke kommer til å få høre noe om fra høy­
repartiene, er behovet for mer inntektsutjamning mellom
rike og inntektssvake kommuner. For enkelte ting er for­
utsigbart, med mindre de to partiene vil lytte til følgende
råd:
Sjøl om angrep kan være det beste forsvar, vil jeg an­
mode den forrige regjeringas fremste forsvarere om en
gang for alle å innrømme at sparekniven var altfor domi­
nerende overfor kommunesektoren da Bondevik­regjerin­
ga satt ved makta, ja, og tidene så tøffe at mange kommu­
ner fortsatt sliter med ettervirkningene. De kan vel også
innrømme at de heller ikke hadde planer om noen økono­
misk opptur for kommunene dersom de hadde vunnet val­
get de tapte.
Og Fremskrittspartiet kan jo si det rett ut i dag, i stedet
for kanskje i bokform om noen år, at også denne gangen
er deres påplusninger til Kommune­Norge gjort ene og
alene av populistiske hensyn. Ingen lar seg lure, for alle
vet at mer penger til kommunale fellesskapsløsninger ald­
ri har stått på Fremskrittspartiets dagsorden. Sjøl om vi
har tent to lys på adventstaken og prøvesmakt litt på jule­
ribba, tror vi ikke på julenissen.
Da føler jeg at det står bedre til med Kristelig Folke­
parti og Venstre. Omsorgen for Kommune­Norge kom
raskt til syne da de to partiene slapp fri fra regjeringsan­
svaret. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet deler
de mye av vårt syn på hvordan velferdstilbud og lokalde­
mokrati skal anrettes, og jeg tror at de -- når de er i det rette
hjørnet -- er genuint opptatt av å gi kommunene gode ram­
mevilkår.
Det Kristelig Folkeparti og det Venstre vi har med å
gjøre i kommunal­ og forvaltningskomiteen, ser jeg gjer­
ne for meg at vi kan utvide dialogen og politikkutformin­
ga med. Eksempelvis står Kristelig Folkeparti og Venstre
sammen med oss rød­grønne om å ville videreutvikle kva­
litetskommuneprogrammet, som er et viktig samarbeids­
prosjekt mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjone­
ne. Vi har stor tro på at nettopp en slik samarbeidsmodell
vil gi gode resultater, og vi ser at stadig flere kommuner
finner dette interessant. Det er bra, for dette er moderne
fornyingsarbeid.
Målet med programmet er å bedre kvaliteten på tjenes­
tene overfor innbyggerne. Til nå er 90 kommuner med.
Målsettinga er at 200 kommuner skal delta i programmet
i løpet av 2009. Vi mener programmet er så viktig og rik­
tig at vi understreker at Regjeringa, som allerede er sterkt
engasjert i dette, må prioritere programmet høyt og styrke
bevilgningene, for vi mener det er vel anvendte penger.
De samme fem partiene har som kjent inngått en viktig
avtale om å løfte kvaliteten og kapasiteten i eldreomsor­
gen. Det foreslås en rekke tiltak. Fremskrittspartiet og
Høyre vil ikke være med på avtalen, samtidig som de sier
at de er skuffet over at det ikke ble et bredere politisk sam­
arbeid. Jeg skal la være å delta i førjulsmesterskapet i
hvem som bærer på den største skuffelsen, men konstate­
rer at de to nevnte partier muligens -- eller kanskje sann­
synligvis -- ikke evnet å legge partipolitiske hensyn til side.
De fem partiene som har inngått avtalen, er bl.a. sterkt
opptatt av at eldre skal få bo hjemme så lenge som de øn­
sker. Det betyr at det må gis tilskudd til tilpasning av bo­
ligen og til atkomst. Vi ønsker en tilskuddsordning for
heis, i tillegg til de ordningene vi nå har fra 2008 som gjel­
der tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I på­
vente av dette bevilger vi penger til prosjektering av heis
i eksisterende boligbygg, inntil 5 mill. kr for 2008. Dette
var for øvrig en sak som mange organisasjoner var opptatt
av da vi hadde vår budsjetthøring.
Ellers, når jeg er innom bolig, vil jeg vise til hva vi tre
regjeringspartier sier, at det er en boligpolitisk oppgave å
påvirke og styre investeringene i boligsektoren slik at de
fremmer samfunnsmessige mål. I den sammenheng må
Husbanken ha en sentral rolle, og kommunene må også
fortsatt ha en veldig viktig rolle i å tilrettelegge for bolig­
bygging.
Jeg har ikke vanskelig for å erkjenne at det fortsatt er
behov for å styrke kommuneøkonomien. For vi vil ha fle­
re og bedre tilbud, vi vil stadig tilstrebe økt kvalitet. Vi vet
også at flere kommuner har særlige utfordringer fordi inn­
tektssystemet vårt ikke er rettferdig nok, noe vi skal ta tak
i. Samtidig vet vi jo hvor mye rentenivået påvirker det
økonomiske handlingsrommet i kommunene, så også

11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1292
kommunene er sterkt avhengige av at det føres en stram
finanspolitikk.
La det også være sagt: Jeg vet også at fylkeskommune­
ne heller ikke opplever å ha noen Sareptas krukke, sjøl om
fylkeskommunene har fått betydelig påfyll. De står midt
oppe i store demografiske utfordringer knyttet til det vide­
regående skoletilbudet, de skal sørge for et godt kollektiv­
tilbud, der kostnadene øker, og mye mer som er viktig.
Men Høyre mener tydeligvis at Regjeringa vil gi fylkes­
kommunene for mye penger neste år, og går inn for et kutt
på 1/4 milliard kr i rammeoverføringer. Høyre kutter også
1/4 milliard kr på regional utvikling og nyskaping. Det
overrasker det meg at Høyre gjør.
Jeg sier det igjen: Det er åpenbart at alle som er opptatt
av gode fellesskapsløsninger i kommunene og fylkes­
kommunene, er best tjent med rød­grønn politikk. Det ser
vi gang på gang i praktisk politikk, ikke minst gjennom de
store løftene som er gjort de siste åra.
I 2008 blir det en realvekst i kommunesektorens sam­
lede inntekter på 6,2 milliarder kr. Av dette er 1,5 milliar­
der kr frie inntekter og 500 mill. kr går til toppfinan­
sieringsordninga for ressurskrevende tjenester -- utgifter
kommunene i dag har, slik at dette er midler som også bæ­
rer preg av å være frie. Denne siste saken jeg nevner her,
knyttet til toppfinansieringsordninga, er vi veldig glad for
at vi har fått på plass. Dette temaet var jo mye framme i
forrige budsjettdebatt, og, som vi alle ser, nå kommer en
langt bedre ordning på plass. Vi skapte forventning om
forbedring, og vi sørger for en forbedring. Det er å innfri.
Regjeringa har ikke bare fått på plass de pengene som for­
rige regjering uforståelig nok tok fra ordninga, men staten
tar et større ansvar.
Vi har videre et sterkt håp om at den bedringa som også
er gjort i finansieringsordningene knyttet til flyktninger
med alvorlige funksjonshemninger eller adferdsvansker,
skal føre til raskere bosetting av denne gruppen mennes­
ker, som trenger det så inderlig.
Det var en viktig styrking av bostøtten på 22 mill. kr
som skjedde i forbindelse med finansinnstillingen. Penge­
ne vil bli brukt til målrettede tiltak overfor folk som vir­
kelig trenger støtte til bolig, og som i dag faller utenfor
ordninga. Nettopp det å bedre støtten for grupper som i
dag faller utenfor bostøtteordninga, vil være en viktig del
av Regjeringas fokus i forbindelse med den bebudede og
større gjennomgangen av ordninga. Bostøtten er det vik­
tigste økonomiske virkemiddelet i det boligsosiale arbei­
det og sentral i Regjeringas innsats mot fattigdom.
Vi er også opptatt av å bidra til gode bomiljøer. Det er
en av grunnene til at vi også tilgodeser Norges Velforbund
med 1,3 mill. kr.
Vi har også tilgodesett Datatilsynet med 1 mill. kr ekstra
neste år. Det handler om personvern. Vi må få opp bevisst­
heten omkring personvern, og da er det særlig viktig at in­
formasjonsarbeidet overfor barn og unge blir intensivert.
Regjeringa styrker integreringsarbeidet med 212 mill. kr
neste år, i tillegg til det som lå i handlingsplanen for inne­
værende år, så handlingsplanen følger også med dette
statsbudsjettet. Det er viktig, for dette er et arbeid som vi
må drive med over tid. Det er mange gode eksempler på
at tiltakene virker. Andre fra vår side vil si mer om dette
viktige integreringsarbeidet senere i debatten.
Avslutningsvis vil jeg gi Regjeringa honnør for å prio­
ritere viktige samepolitiske satsinger, som f.eks. verdiska­
pingsprogrammet for næringskombinasjoner. Det er be­
hov for at tradisjonelle samiske næringer kan videreutvik­
les sammen med nye næringer, særlig med tanke på å
trygge bosettingene i lokalsamfunnene.
I samepolitikken skiller for øvrig Fremskrittspartiet og
Høyre lag. Det er bra. Det skal Høyre ha honnør for. For
det er viktig at det er bredest mulig oppslutning om prin­
sippene i samepolitikken her i Stortinget. Ja, det er særlig
viktig at vi andre står samlet når vi har et så ekstremt
fremskrittsparti som vi ganske nylig fikk demonstrert
igjen her i salen når det gjelder samepolitiske spørsmål.
Høyre­representanten Gunnar Gundersen fra Hedmark
har helt rett når han i et leserbrev bl.a. gjengitt i Oppland
Arbeiderblad i går sier: «Er det noe man ikke kan beskyl­
de Erna Solberg for så er det å ha skapt forventninger.» Vi
synes det er veldig greit at det er helt andre forventninger
til en rød­grønn regjering. Og folk ser at landet nå har en
offensiv regjering, som bruker pengene på velferd framfor
skattelette, en regjering som sjølsagt ikke makter å levere
absolutt alt samtidig, men som i tur og orden -- og jeg vil
si i høyt tempo -- innfrir målsettingene og forventningene.
Det mener jeg også at dette budsjettet og denne budsjett­
innstillinga er en klar illustrasjon på.
Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­
dagens møte er straks over. Presidenten vil imidlertid
foreslå at det før møtet heves, blir replikkordskifte etter
Tore Hagebakkens innlegg. -- Det anses vedtatt.
Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [16:00:25]: Representan­
ten Hagebakken viser til at det har vært store forventinger
til denne regjeringen, ikke minst i forhold til kommunene
og det økonomiske opplegget for kommunene. De to siste
årene har vel situasjonen kanskje vært slik at kommunene
har fått en påplussing som i høyeste grad har vært nødven­
dig. Men med dette opplegget for neste år vil mange kom­
muner komme i den situasjonen at man på grunn av økte
pensjonsforpliktelser, økt rente og økte kostnader må kut­
te dypt i budsjettene, kutte i eldreomsorg og legge ned
skoler for å få økonomien til å gå rundt.
I en kommune som Harstad går folk i tog og protesterer
mot en elendig økonomisk situasjon hvor man skal kutte
titalls millioner. Hva vil representanten Hagebakken, som
leder i kommunalkomiteen, si til disse kommunene som
har forventninger til opplegget fra Regjeringen? Hva vil
representanten si til de personene om det økonomiske
opplegget, og om situasjonen for kommunene til neste år?
Tore Hagebakken (A) [16:01:46]: Jeg tror jeg vil star­
te med å si at jeg ikke tør tenke på hvordan det ville ha
vært i Harstad hvis den forrige regjeringa hadde fått fort­
sette, og særlig hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjen­
nomslag for den politikken de egentlig ønsket at den for­
rige regjeringa skulle føre.

11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1293
Så vil jeg si til mange kommuner at i tillegg til at vi har
ambisjoner om å styrke kommuneøkonomien videre -- og
i tillegg til det enorme løftet vi har gjort -- skal vi ha en
gjennomgang av inntektssystemet for å gjøre det mer rett­
ferdig. Det inviterer jeg også høyrepartiene til konstruk­
tivt å bli med på. De synes sannsynligvis fra Høyres og
Fremskrittspartiets side at den inntektsutjamninga vi har i
dag, allerede går for langt, så jeg tror oddsen for samar­
beid med oss i så måte er dårlig.
Bjørg Tørresdal (KrF) [16:02:45]: Først må jeg få
takke representanten Hagebakken for at han brukte litt av
tiden sin på Kristelig Folkepartis politikk, og det kan jo
bare bekrefte at det er rett at Kristelig Folkeparti er genu­
int opptatt av kommunenes og lokaldemokratiets ve og
vel.
Jeg vil i min replikk ta fatt i noe som representanten
ikke snakket om. Det er nemlig slik at budsjettdebatten gir
rom for å snakke om både økonomiske prioriteringer og
politiske prioriteringer for det året som ligger foran oss. I
fjor snakket Hagebakken en del om forvaltningsreformen.
I år ble den ikke nevnt med et eneste ord. Er det fordi den
er avlyst, eller er det fordi det går så lang tid? Mitt spørs­
mål blir: Hva skjer?
Tore Hagebakken (A) [16:03:26]: Det er alltid bra å
registrere det trykket som Kristelig Folkeparti har, for å få
på plass en god forvaltningsreform. Vi trenger tre sterke
forvaltningsnivåer i Norge.
Jeg skal si det som det er, at egentlig skulle Regjeringa
ha vært ute med et høringsbrev for en god stund siden. Det
har ikke kommet ennå -- jeg tror jeg vil uttrykke meg slik --
fordi vi jobber veldig intensivt i et forsøk på å komme litt
lenger, noe Kristelig Folkeparti er opptatt av, når det gjel­
der oppgaveporteføljen. Det skal heller ikke stikkes under
stol at det er et vanskelig arbeid, men vi har ambisjoner,
og fordi vi har ambisjoner, synes vi det er viktig heller å
bruke litt tid. Det viktigste er at vi får på plass en god re­
form. Så jeg håper at et godt høringsbrev fra Regjeringa
kan gå ut om ikke så altfor lenge og skape god debatt. Vi
har sagt at vi er åpne for innspill helt fram til vi skal gjøre
endelig vedtak her i Stortinget.
Bent Høie (H) [16:04:39]: Jeg tror ikke landets ny­
valgte lokalpolitikere og ordførere lar seg trøste av at Tore
Hagebakken fortsatt henger igjen i retorikken fra 2006 og
ikke har tatt inn over seg verken kommuneopplegget for i
år, 2007, eller kommuneopplegget for 2008. Som Bjørn
Gudbjørgsrud sier i Aftenposten:
«Kommuneopplegget for 2008 innebærer egentlig
en lavere vekst enn budsjettene fra Erna Solberg.»
Jeg lurer på om Tore Hagebakken har låst seg inne på
Stortinget og sluttet å lese lokalavisene, når han ikke har
fått med seg at så å si alle kommunestyrer i dette landet i
disse dager driver og kutter i sine budsjetter. Jeg lurer også
på hva representanten Hagebakken har glemt å fortelle fi­
nansministeren, siden finansministeren på side 75 og 76 i
nasjonalbudsjettet skriver at kommunenes frie inntekter er
redusert i 2007 og reduseres ytterligere i 2008.
Tore Hagebakken (A) [16:05:43]: Det er jo slik at
når vi i motsetning til hva regjeringa før oss gjorde, lar
kommunene få beholde ekstra skatteinntekter, betyr det at
det blir vanskeligere å få til en stor vekst inn i det neste
året, så lenge de har fått en forsmak på det kommende
årets nivå.
Men representanten Høie skal vite at vi følger utviklin­
ga i kommunesektoren svært nøye. Vi har hatt møter med
titalls ordførere som har synspunkter, spesielt på inntekts­
systemet, fordi det er så avgjørende for hvor mye hver en­
kelt kommune får. Men det skal også sies at mange mener
at det trengs mer penger. Jeg sa nettopp i mitt innlegg her
at vi skal erkjenne at det trengs mer penger. Sannelig har
det vært et stort påfyll, men vi har ambisjoner videre, og
vi ønsker fortsatt å spille på lag med kommunesektoren.
Jeg vil si at bare i det første budsjettåret, altså 2006, fikk
vi på plass like mye penger som den forrige regjeringa
gjorde på fire år.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Formiddagens møte er slutt. Nytt møte settes kl. 18.00.
Møtet hevet kl. 16.07.

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1294
Møte tirsdag den 11. desember 2007 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 31)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 7
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Nærings­
og handelsdepartementet (Innst. S. nr. 83 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 15 (2007­2008) kap. 2426, 5326 og 5613)
s a k n r . 8
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Fornyings­
og administrasjonsdepartementet (Innst. S. nr. 81 (2007­
2008), jf. St.prp. nr. 6 (2007­2008) unntatt. kap. 1550)
s a k n r . 1 0
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Kommunal­
og regionaldepartementet (Innst. S. nr. 84 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 13 (2007­2008))
s a k n r . 1 1
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet (Innst. S. nr. 82 (2007­2008),
jf. St.prp. nr. 12 (2007­2008) kap. 650, 651, 683, 690,
691, 3651, 3680 og 3690)
s a k n r . 1 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 vedrørende
kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­ og ad­
ministrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionalde­
partementet, Nærings­ og handelsdepartementet og Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1
og 6) (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008))
Åge Starheim (FrP) [18:01:02]: I finansdebatten som
vart halden i denne salen den 27. november, viste eg til
kva leiaren i Sogn og Fjordane Arbeidarparti, som også er
ordførar i Askvoll kommune, uttalte til lokalradioen i
Sogn og Fjordane. Der sa ho at Askvoll kommune no ik­
kje hadde midlar til å utvikle kommunen slik at ein kunne
stanse ei negativ folketalsutvikling.
Dette har seinare -- også i lokalradioen -- vorte streka
under og forsterka av nestleiaren i Sogn og Fjordane Ar­
beidarparti, også ordførar i Stryn kommune, som uttalte at
kommuneøkonomien i Stryn var så pressa at ein ikkje
kunne følgje opp prioriteringane frå sentralt hald. I fram­
legget til kommunebudsjett har dei stroke 285 000 kr til
frukt og grønt og nytta desse pengane til andre ting.
På spørsmål frå journalisten om korleis Regjeringa kan
ha tillit til kommunepolitikarane når dei ser at midlar til
frukt og grønt går til andre ting, svara nestleiaren i Sogn
og Fjordane Arbeidarparti at regjering og storting må syte
for å auke overføringane til kommunane i form av frie
midlar, og at ein på sentralt hald må ha tillit til at kommu­
nepolitikarane greier å prioritere.
No er ikkje leiaren og nestleiaren i Sogn og Fjordane
Arbeidarparti åleine om å vere frustrerte over lite pengar
i kommunekassene og å signalisere store kutt i kommune­
budsjetta for dei neste åra. Eg har innhenta informasjon
frå alle kommunane i Sogn og Fjordane om korleis bud­
sjettarbeidet går i dei enkelte kommunane. Det er mest in­
gen som ikkje føreslår kutt i anten undervisning eller i
helse og eldreomsorg. Dei aller fleste kuttar både i under­
visning og i helse og eldreomsorg. Grendeskular vert fø­
reslått nedlagde, og det ser ut til å verte store innstram­
mingar i tenestetilbodet til dei sjuke og eldre.
Når ein les vidare, vil ein sjå at resten av det raud­grø­
ne ordførarpanelet seier tilnærma det same som arbeidar­
partitoppane i Sogn og Fjordane.
Når Stoltenberg og andre frå regjeringspartia har
snakka om auke av hender i pleie­ og omsorgssektoren
dei siste åra, og påstår at Regjeringa er i rute og vel så
det med å skaffe til vegar 10 000 nye hender fram til
2009, så er det min påstand at dette er juksing med tal.
For å dokumentere påstanden min vil eg vise til at fyl­
kesmannen i Sogn og Fjordane har utarbeidd tal for
Sogn og Fjordane som viser auke eller reduksjon i års­
verk for personell i pleie­ og omsorgssektoren frå og
med 2003 og til og med 2006. Oppstillinga frå fylkes­
mannen viser at endringane i tidsrommet 2005--2006 var
ein auke på 221 personar. Dette høyrest heilt fortreffeleg
ut, dersom tala var rette.
Dersom det er frå slike utgreiingar Stoltenberg og Re­
gjeringa får informasjonen sin, og som dei nyttar for å un­
derbyggje påstanden om at dei skal skaffe til vegar 10 000
nye hender i pleie­ og omsorgssektoren, då kallar eg dette
for fantasihender.
Eg har nytta tida etter å ha motteke dette frå fylkes­
mannen i Sogn og Fjordane til å undersøkje kva som ligg
bak desse tala. I tala er alle avtalte årsverk med, også for
vikarar, og det er ikkje korrigert for fråvær. Det betyr at
desse tala ikkje på nokon måte står i forhold til den faktis­
ke situasjonen. Ut frå den verkelegheita som eg har kjenn­
skap til gjennom kontakt med enkeltkommunar, er san­
ninga at auken i talet på hender berre er 25 pst. av det sta­
tistikken frå fylkesmannen viser.
Etter Framstegspartiet sitt syn er ikkje kjerneoppgåve­
ne til kommunane tekne vare på på ein tilfredstillande må­
te. Dette går ut over den oppveksande slekta, noko som i
aller høgste grad har kome fram i forskings­ og utgrei­
ingsarbeid den siste tida. Dersom det ikkje vert gjort ve­
sentlege endringar i opplæringsopplegget, vil ein oppleve
at ungdom som avsluttar grunnskulen, ikkje har fått den

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1295
nødvendige ballasten til å ta vidare skulegang, og seinare
vil møte arbeidslivet med bortimot null i fagleg påfyll.
Går ein innom ein sjukeheim, vil ein fort oppdage at
sjukeheimen i dei aller fleste tilfella er vorten ein oppbe­
varingsanstalt, der det ikkje er tid til anna enn det mest
nødvendige, og knapt nok det. Ein best mogleg livskvali­
tet for bebuarane i pleie­ og omsorgssektoren vert det ik­
kje tid til å prioritere.
Våre verkemiddel, med private innslag i omsorgssek­
toren og øyremerkte midlar til dette, er det einaste som
kan betre situasjonen for dei som treng det. Å lage planar
som skal nyttast i festtalar, er enkelt, men viser seg å vere
lite tenleg i den verkelege verda.
Framstegspartiet vil hevde at dagens modell for fi­
nansiering av kommunesektoren er lite tenleg. Vi ønskjer
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleg­
gjande velferdstilbod som skule, eldreomsorg og pleie, og
har gjentekne gonger fremma forslag om dette i Stortin­
get. Denne finansieringsmåten er den einaste som vil sik­
re innbyggjarane dei tenestene dei har krav på, uavhengig
av kva kommune dei bur i.
Vi vil også vise til Framstegspartiet sitt alternative
budsjett, der vi auka overføringane til kommunane med
1,4 milliardar kr i forhold til Regjeringa sitt opplegg.
Framstegspartiet øyremerkjer 1 milliard kr ekstra til el­
dreomsorg, 400 mill. kr til grunnskulen og 200 mill. kr til
vidaregåande skule. I tillegg set Framstegspartiet av
160 mill. kr meir til å dekkje kostnadene til kommunen
knytte til ressurskrevjande tenester.
Vi er svært glade for at Regjeringa no, etter press frå
Framstegspartiet, har innført ein modell som i praksis er
stykkprismodell for ressurskrevjande tenester, med inn­
slagspunkt på 800 000 kr og ein kompensasjonsgrad på
85 pst.
Vi hadde ein grundig og interessant debatt då vi for no­
kre dagar sidan handsama ein interpellasjon frå Bent Høie
om manglande fornying i offentleg sektor. For Framstegs­
partiet er det særs viktig å få presisere at vi har som over­
ordna mål å redusere og effektivisere det offentlege byrå­
kratiet -- dette for å gjere sentrale myndigheiter meir over­
siktlege for den enkelte innbyggjaren, noko som igjen vil
auke den enkelte innbyggjaren si moglegheit for påverk­
nad, men ikkje minst for å kunne redusere det offentlege
sine utgifter.
Like viktig for Framstegspartiet er det å peike på at
kvar fornyingsstrategi i offentleg sektor også må sjåast i
samanheng med behovet for meir arbeidskraft i privat
sektor.
Då snakkar vi ikkje om hjelpepleiarar, som statsråden
tidlegare har kritisert oss for. Nei, vi snakkar om tilsette i
offentleg administrasjon.
For oss ser det ut til at venstresida oppfattar vekst i of­
fentleg sektor som eit middel for å bøte på arbeidsløyse.
Dette er ein reiskap som Gerhardsen nytta seg av i etter­
kant av den andre verdskrigen, og er heilt unødvendig og
uakseptabelt i dag, etter Framstegspartiet sitt syn. Konse­
kvensen er at stadig fleire sysselsette i privat sektor må fi­
nansiere stadig fleire sysselsette i det offentlege.
Eg vil elles vise til interpellasjonsdebatten 20. novem­
ber om manglande fornying av offentleg sektor, som etter
Framstegspartiet sitt syn var ein svært god debatt.
Til slutt vil eg ta opp alle dei forslaga som Framstegs­
partiet åleine eller saman med andre har sett fram i bud­
sjettinnstillinga.
Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tom Strømstad Olsen (A) [18:09:21]: Fremskritts­
partiet er flinke til hele tiden å snakke om og fokusere på
alt som er negativt og galt med dagens innvandrings­ og
integrasjonspolitikk. Det er sjelden eller aldri man møter
holdninger fra Fremskrittspartiet som tilsier at noe er bra.
Hver gang vi snakker om det og diskuterer dette temaet,
begynner den samme kverna på nytt, og vi vet hva som
kommer fra Fremskrittspartiet.
Det kunne vært interessant å høre hva Åge Starheim og
Fremskrittspartiet mener er positivt og vellykket med da­
gens innvandrings­ og integreringspolitikk. Jeg utfordrer
derfor gjerne representanten til å svare på dette det minut­
tet han nå har til rådighet. Vil representanten ta denne ut­
fordringen?
Åge Starheim (FrP) [18:10:08]: Framstegspartiet
har i veldig mange år predika innvandring. Framstegspar­
tiet har fått enorm kritikk for si haldning til innvandring
-- partiet har peika på store manglar ved norsk innvandrings­
politikk. Framstegspartiet har fått svært alvorleg påpak­
ning for den haldninga som partiet har til innvandringspo­
litikken.
Vi seier ikkje at alt som gjeld innvandring, er gale, men
vi har fått rett i dei aller fleste av dei påpeikingane som vi
har gjort når det gjeld norsk innvandring. Det viser seg
gong etter gong at dei andre partia, inklusiv det partiet
som spørjaren er ifrå, har gått for våre løysingar etter ei
tid.
Rolf Reikvam (SV) [18:11:19]: Jeg skal gjøre noe
som er litt uvanlig; jeg skal faktisk be folk lese de merk­
nadene som Fremskrittspartiet har om innvandring og in­
tegrering i denne innstillingen. Det er et sammenheng­
ende negativt tegnet bilde av innvandring og integrering.
Det finnes ikke noe positivt -- det finnes ikke et positivt
ord -- om integrering og innvandring i Fremskrittspartiets
merknader. Det topper seg jo med det forslaget som de
har, om at Norge ikke skal ta imot kvoteflyktninger len­
ger. Hvis Fremskrittspartiet får det som de vil, skal de
ikke ta imot kvoteflyktninger. De skal ta inn noen kvote­
flyktninger i 2008, men deretter skal det være slutt. Dette
er da flyktninger som kommer fra leire som er i regi av FN
osv. Og så sier de at de kvoteflyktningene som passer,
som de skal ta inn i 2008, skal være burmesiske. Og det er
bra. Det er flott. Men hva er det som gjør at Fremskritts­
partiet vet bedre enn FN og andre hvilke kvoteflyktninger
som mest trenger å komme til Norge?

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1296
Åge Starheim (FrP) [18:12:29]: Eg vil vise til den
generelle politikken Framstegspartiet har hatt i mange år
når det gjeld innvandring.
Eg vil også hevde at sjølv Sosialistisk Venstreparti har
etter kvart måtta innrømme at vår innvandringspolitikk
har mange ting i seg som er rett. Vi toler å høyre kritikk
av vår innvandringspolitikk frå dei andre partia, og vi står
rakryggja etter at vi har fått slik kritikk. Det skal vi halde
fram med vidare.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:13:15]: På statsbudsjet­
tet er det en egen tilskuddsordning som går til innvandrer­
organisasjoner og til annen frivillig virksomhet. Målet
med denne ordningen til landsdekkende organisasjoner er
at en skal støtte organisasjoner som arbeider for å sikre
rettigheter, muligheter og plikter når det gjelder å delta i
samfunnet og ta i bruk egne ressurser.
Fremskrittspartiet har halvert posten og sagt at det bare
skal gå til noen få organisasjoner. De stryker støtten til
Antirasistisk Senter, de stryker statsstøtten til Organisasjo­
nen mot Offentlig Diskriminering. Hvordan skal vi forstå
dette? Synes de det er ok at det foregår diskriminering i ar­
beidslivet og ellers i forhold til våre nye landsmenn?
Åge Starheim (FrP) [18:14:02]: Vi har i våre forslag
vist at vi meiner at det skal vere eit likskapsprinsipp for
alle når det gjeld søknader om støtte frå staten. Ut frå dette
meiner vi at vi ikkje vil gje støtte til desse.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Bent Høie (H) [18:14:44]: Også i år kan vi konstate­
re at Regjeringen og opposisjonen i all hovedsak er enige
om hvor stor del av samfunnskaken kommunene skal få.
Uenigheten dreier seg ikke om kakestykkets størrelse,
men hvordan det skal serveres og ikke minst beskrivelsen
av kakestykkets størrelse og innhold.
I forbindelse med Regjeringens toårsdag uttalte kom­
munalminister Magnhild Meltveit Kleppa til Stavanger
Aftenblad:
«Endelig kan kommunestyrene, etter et lokalvalg,
konstituere seg i visshet om at arbeidet skal handle om
lokale prioriteringer. Lokalpolitikerne skal rett og slett
få lov til å drive med politikk igjen. Det er slutt på at
det utelukkende handler om å kutte.»
Jeg tror ikke dette er en beskrivelse som landets ny­
valgte lokalpolitikere og ordførere kjenner seg igjen i. Lo­
kalaviser fra sør til nord rapporterer nemlig om noe helt
annet. Den 7. desember skriver Agderposten:
«Habiliteringstjenesten i Risør må kutte 4 millioner.
Det ble klart etter budsjettbehandlingen i kommunen
tirsdag. Linken dag­ og arbeidssenter vil bli nedlagt,
ifølge ordføreren.»
Harstad Tidende melder 30. november:
«Formannskapet har gått hardt til verks og vil gjen­
nomføre smertefulle kutt i Ibestad.
Lista over stillingskutt er lang som et ondt år, sa en
lokalpolitiker til HT etter formannskapsmøtet forle­
den.»
Nordlys skriver den 20. november:
«Spørsmålet for oss i Ap ser ut til å bli: Hvilket
valgløfte skal vi bryte, sa ordfører Arild Hausberg
(Ap).» (...)
«Da hadde partiets gruppeleder, Elisabeth Steen,
presentert et forslag der eiendomsskatten ikke blir rørt,
men skolesektoren får kutt på 35,9 millioner og pleie­
og omsorg høvles ned med 42,2 millioner kroner i pe­
rioden. -- Stikk i strid med alle valgløfter fra Ap.»
Situasjonen bekreftes også av KS. I Aftenposten den
24. november sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud:
«Kommuneopplegget for 2008 innebærer egentlig
en lavere vekst enn budsjettene fra Erna Solberg.»
De rød­grønne partiene vant valget i 2005 ved å love
veldig mye på vegne av landets lokalpolitikere. Nå, etter
to år, fortsetter de både å love på vegne av lokalpolitikerne
og å skylde på dem når regjeringspartienes egne løfter fra
2005 ennå ikke er innfridd.
Både i 2007 og i opplegget som nå behandles for 2008,
er det en reduksjon i kommunenes frie inntekter. På tross
av dette, og på tross av at Regjeringen åpenbart må være
klar over hva de selv gjør, har altså statsrådene i Regjerin­
gen på vegne av kommunene bare i høst lovt mer til ved­
likehold av kirker, mer til vedlikehold av skoler og andre
bygg, mer til trafikksikring av skoleveier, bedre legedek­
ning, høyere kvalitet i eldreomsorgen, mer til idrett, mer
til kultur, mer til rehabilitering, mer til bibliotek, mer til
boligløse, økt sosialhjelp, mer hjelp til rusavhengige og
verdens beste skole. Det siste lovte statsministeren i Da­
gens Næringsliv. Og dette er listen bare fra i høst.
Regjeringen har skapt en forventningskrise i Kommu­
ne­Norge. Folk leser nasjonale aviser. De ser på TV og
hører om en regjering som forteller at den har gitt kom­
munene milliarder, og mener at kommunene nå er i stand
til å løse de fleste oppgaver. Samme dag slår de opp i sine
lokalaviser, der ordføreren står fram og forteller om dra­
matiske kutt i skole, i helse og i omsorg.
Denne politikken og denne strategien fra Regjeringen
og regjeringspartiene undergraver lokaldemokratiet. Det
er en veldig høy pris å betale for å skyve ansvaret for egen
politikk over på andre. Det kan virke som den eneste stats­
råden som har oppfattet situasjonen i Kommune­Norge, er
den nye kunnskapsministeren. Det ble sendt ut en presse­
melding dagen før kommunerammene ble vedtatt i Stor­
tinget, med følgende bekymringsmelding: «Kunnskaps­
ministeren sier han har fått mange meldinger om nedleg­
gelser av skoler og kutt i lærerstillinger.» Men også han
fortsetter med å skyve ansvaret over på kommunene, for
han sier i den samme meldingen: «Både kommunene og
fylkeskommunene har fått mer penger, men det kan se ut
som at en for liten del av pengene går til skole.» Han har
visst heller ikke fått med seg at hans eget opplegg inne­
bærer en reduksjon både i 2007 og i 2008.
Høyre forventer at kommunal­ og regionalministeren
nå snart manner seg opp til å stå skulder ved skulder med
landets ordførere. Hun må si at opplegget for 2007 og
2008 er stramme opplegg som krever omstilling i Kom­
mune­Norge. Hun må ta ansvaret for situasjonen og få
sine kollegaer til å slutte med å skyve landets ordførere

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1297
foran seg. Hvis hun ikke har oppfattet situasjonen, kan
hun ta en telefon hjem til Arne Kleppa, gruppeleder for
Senterpartiet i senterpartistyrte Hjelmeland. Han sier til
Stavanger Aftenblad: «Vi må sette tæring etter næring.»
Det sa han etter at flertallet i formannskapet vedtok å spa­
re 2 mill. kr ved å legge ned Årdal skole og øke inntektene
med 8 mill. kr ved å innføre eiendomsskatt -- begge deler
stikk i strid med valgløftene. Eller står kommunalministe­
ren fortsatt på sine uttalelser fra august: «Det er slutt på at
det utelukkende handler om å kutte»?
Høyre mener at kommunene skal få beholde en større
andel av verdiene som skapes lokalt. Derfor opprettholder
vi målsettingen om at kommunene skal finansieres med
50 pst. av egne skatteinntekter. Vi foreslår også en høyere
andel selskapsskatt til kommunene. Dette dreier seg om at
vi ønsker at kommunene skal ha en reell lokal styring,
både med egne utfordringer og med egne muligheter.
Høyre tror at landet som helhet blir bedre hvis kommuner
blir belønnet når det går bra. Et inntektssystem for kom­
munesektoren som dreier seg om å få dokumentert mest
mulig armod for å få mest mulig statlige overføringer, vil
over tid svekke velferdssamfunnet vårt. Vi ønsker ikke å
gjøre kommunene til sosialklienter av staten.
Høyre fremmer i dag forslag om en flere trinns plan for
forbedring av bostøtteordningen. Vi slutter 100 pst. opp
om statsråd Bjarne Håkon Hanssens satsing på arbeidslin­
jen, og at arbeid er den beste og tryggeste veien ut av fat­
tigdom. Men vi er ikke enøyde i vår fattigdomspolitikk.
Vi har i tillegg fokusert på tre viktige områder: mer til be­
handling innen rus og psykiatri, sterkere arbeid med inte­
grering -- med fokus på kvinner og barn -- og en bedre bo­
støtteordning.
Integreringsforslagene våre kommer representanten
Kari Lise Holmberg tilbake til i sitt innlegg. Jeg skal kon­
sentrere meg om bostøtten.
Bostøtten er kanskje den mest målrettede ordningen
for å nå de fattige som ikke har mulighet til å komme i ar­
beid. Det å ha en trygg og forutsigbar finansiering av bo­
ligen sin er kanskje det som er mest avgjørende for å ha
overskudd til å delta på andre arenaer i samfunnet. Derfor
er Høyre veldig overrasket over at Regjeringen, som altså
nå har til disposisjon 130 milliarder kr mer enn da den
overtok, ikke klarte å prioritere en eneste forbedring i bo­
støtteordningen til dem som ikke omfattes av arbeidslin­
jen. Høyre mener at det haster mest med å få endret kravet
om at skal en få bostøtte, så må boligen ha en husbankfi­
nansiering i bunnen. Dette er en regel som er helt urime­
lig, og som drastisk reduserer muligheten for folk med bo­
støtte til å få leie leilighet i et ellers stramt boligmarked.
Derfor er vi veldig glad for at regjeringspartiene i Stortin­
get raskt kopierte Høyres forslag og lot det være en del av
innstillingen.
Jeg er imidlertid skuffet over at Regjeringen ikke kun­
ne være med på Høyres andre forslag til forbedringer. Det
viktigste ville vært å få fjernet funksjonskravet for ensli­
ge. Det er helt urimelig å kreve at enslige personer skal ha
en leilighet med separat kjøkken, stue, bad, soverom og
inngang. Jeg kjenner ingen som bor i byene våre, som er
enslige og i full jobb, som har råd til den type leilighet.
Dette er kun et krav for å holde folk utenfor bostøtteord­
ningen. Regelen hindrer også at kommunene skal legge til
rette for bofellesskap for de mest ressurssvake på bolig­
markedet, f.eks. rusavhengige.
Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre fremmer
alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [18:24:55]: Etter å ha hørt
alle disse bekymringene fra Høyres Bent Høie, er altså
svaret at de kommuner som har minst, skal få mindre, for­
di Høyre vil ha samme rammer som vi vil ha, men skatten
skal vektlegges ytterligere. Det betyr at de rike blir rikere,
og de fattige blir fattigere.
Så kutter altså Høyre 250 mill. kr til fylkeskommune­
ne. Mitt spørsmål er knyttet nettopp til det. Er det slik at
Høyre mener at det skal kuttes innenfor videregående
skole? Til orientering er 250 mill. kr ca. 5 000 elevplasser.
Eller skal en ta fra samferdselsområdet: kollektivtrafik­
ken og veivedlikehold? Eller synes Høyre at fylkeskom­
munene sløser innenfor kultursektoren?
Bent Høie (H) [18:25:44]: På samme måte som Re­
gjeringen har ment nå i de to siste årene, mener Høyre at
fylkeskommunene har mer å gå på enn kommunene. Der­
for foreslår Høyre også i år, på samme måte som Regje­
ringen, at fylkeskommunene får en mindre del av inn­
tektsdekningen enn det demografien skulle tilsi. Men i
motsetning til regjeringspartiene mener Høyre at fylkes­
kommunene i dag har påtatt seg en rekke oppgaver som de
ikke er pålagt, men som de har påtatt seg bl.a. i stedet for
kommunene. Derfor ønsker Høyre at fylkeskommunene
skal konsentrere seg om videregående opplæring, sam­
ferdsel -- de områdene som de faktisk har et ansvar for. Så
innenfor det opplegget ville fylkeskommunene kommet
bedre ut med Høyres opplegg enn med Regjeringens opp­
legg.
Rolf Reikvam (SV) [18:26:39]: Jeg prøvde meg med
et spørsmål til Fremskrittspartiet om kvoteflyktninger, og
det at de skal kutte i antallet kvoteflyktninger etter 2008,
dvs. fra 2009, men i 2008 skal de da ta inn kun burmesis­
ke. Fremskrittspartiet har da funnet ut at det er de som
trenger det mest, uavhengig av hva andre måtte mene.
Svaret var at Fremskrittspartiet står oppreist.
Høyre har også flere merknader om innvandring og in­
tegrering. I disse merknadene framstår jo Høyre som
svært anstendige og skikkelig anstendige på mange områ­
der, med mange bra og kloke innspill -- den rosen fortjener
faktisk Høyre.
Høyre er jo eksponenten for et samarbeid med Frem­
skrittspartiet, og har gitt uttrykk for at de ønsker å samar­
beide med Fremskrittspartiet. Hva har Høyre og Frem­
skrittspartiet til felles når det gjelder innvandring og inte­
grering? Jeg kan ikke se at de har noe til felles ut fra den

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1298
merknaden som ligger her. Så spørsmålet blir: Hva har de
egentlig til felles?
Bent Høie (H) [18:27:41]: Ut fra de forslagene som
ligger i denne innstillingen, så er det svært lite felles. Det
viste seg imidlertid at i forrige periode, da Høyre satt i re­
gjering og fremmet en rekke saker om forbedring av inte­
greringspolitikken og en opprydning i innvandringspoli­
tikken, så fikk Høyre bred støtte for den politikken både
fra Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet
på den andre siden. De som på mange måter var outsider­
ne i disse diskusjonene, var faktisk Sosialistisk Venstre­
parti, som nå sitter i regjering og på en utmerket måte ad­
ministrerer den politikken som Høyre fikk innført med
støtte fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i forrige
periode.
Det som er skuffende, er at SV i denne innstillingen
ikke er med Høyre på en rekke gode forslag, som ville fått
bedret integreringen for dem som i dag faller utenfor,
nemlig kvinner og barn, som det er behov for å gjøre et
betydelig løft for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Rolf Reikvam (SV) [18:29:01]: De to siste årene har
kommunene fått et skikkelig økonomisk løft. Som følge
av de to foregående årene og med det budsjettopplegget
som vedtas i dag, vil kommunene få en realvekst på over
20 milliarder kr sammenlignet med 2005. I tillegg til disse
20 milliardene kommer det 8 milliarder kr i form av økte
skatteinntekter utover det som var forutsatt i de årlige
budsjettoppleggene. Disse økte skatteinntektene er ikke
ført videre, men de er heller ikke trukket inn i det året de
har kommet.
Inntektsveksten til kommunene har vært helt nødven­
dig på grunn av fire år med -- ja, vi kan bruke ordet sulte­
fôring. Veksten har kommet som en kombinasjon av øre­
merkede overføringer og frie inntekter. For 2008 er det
kommunenes frie inntekter som er blitt prioritert. Det er
grunn til å erkjenne at fylkeskommunenes ramme burde
ha vært noe større -- for å gi en vekst som gir full kompen­
sasjon for økningen i elevtallet i videregående skole. Men
det er også grunn til å legge vekt på at fylkeskommunenes
driftsresultat de siste årene samlet sett er vesentlig bedre
enn kommunenes. Derfor er det forsvarlig i 2008 å priori­
tere kommunene når det gjelder frie inntekter.
Det har vært bred politisk enighet om en storstilt bar­
nehageutbygging. Den økte statlige satsingen er fullfinan­
siert. Det har ført til at vi nå nærmer oss målet om full bar­
nehagedekning -- det skulle for så vidt bare mangle -- og
det er på tide.
Vi har også fortsatt satsingen innenfor psykiatri, med
en opptrapping på ca. 400 mill. kr.
Forholdet mellom frie inntekter og øremerkede satsin­
ger er et tilbakevendende problem. Å benytte de øremer­
kede satsingene til barnehageutbygging er riktig. Det er
riktig å bruke øremerket satsing til å initiere nye tiltak.
Det er da kortsiktige øremerkede satsinger. Forholdet
mellom øremerkede satsinger og frie inntekter vil bli end­
ret når barnehageutbyggingen er fullført og vi er framme
ved målet om full barnehagedekning.
Så kan vi alltid diskutere om det vil få vesentlige kon­
sekvenser når de pengene som i dag er øremerket til bar­
nehageutbygging, går inn i kommunenes rammer. For­
melt vil det bety mer frie inntekter og mindre øremerking,
men reelt vil kommunenes innsats når det gjelder drift av
barnehager, være uavhengig av om pengene kommer som
frie midler eller som øremerkede midler. Likevel er det
viktig å holde fast på målet, at om lag 50 pst. av overfø­
ringene skal komme som frie midler. Når barnehagefinan­
sieringen går inn i rammen, vil vi nok nærme oss 50 pst.
Opptrappingen som gjelder innføringen av gratis un­
dervisningsmateriell, vil fortsette i 2008. I budsjettet er
det avsatt ca. 210 mill. kr til dekning av kostnadene ved
innføring av gratis undervisningsmateriell for Vg3. Antar
vi at kostnadene for Vg1 vil ligge på samme nivå som for
Vg2 og Vg3, vil det bety at de samlede investeringskost­
nadene for undervisningsmateriell vil være i størrelsesor­
denen 800--900 mill. kr.
I denne sammenheng er det viktig at vi også diskuterer
hva som skal skje videre. Levetiden for undervisningsma­
teriell er kanskje fire--fem år. Det betyr at med en investe­
ringskostnad på 800--900 mill. kr vil de årlige kostnadene
for fornying av undervisningsmateriell -- det å kjøpe nytt,
erstatte gammelt, erstatte det som er utslitt -- være i stør­
relsesordenen 200 mill. kr. Når vi har fått på plass inves­
teringene til undervisningsmateriell, er det viktig at en år­
lig overføring i størrelsesordenen 200 mill. kr kommer inn
i rammen, slik at vi klarer å opprettholde et godt, moderne
og skikkelig undervisningsmateriell -- med skikkelige læ­
rebøker. Vi må ikke komme i den situasjonen som mange
grunnskoler har vært i, med undervisningsmateriell som
er utslitt, og der kong Olav fortsatt er konge i Norge. At vi
får inn midler til fornying av undervisningsmateriell, er
helt avgjørende.
Fra høsten 2008 utvider vi timetallet på barnetrinnet i
grunnskolen med 5 timer. Det er mange gode grunner til
å utvide skoledagen. Det gir en arbeidsdag for elevene og
lærerne der det er tid til mer refleksjon og -- forhåpentlig­
vis -- mindre stress og press. Det bør også gi rom for flere
og ulike aktiviteter som kan virke læringsfremmende.
Rammen for ordningen med rentestøtte til skolebygg
er oppbrukt. Samlet er det brukt 15 milliarder kr. Mye ty­
der på at ordningen har fungert godt. Prosjekter som ellers
ikke ville ha blitt realisert, er kommet i gang. Som jeg har
sagt tidligere, er det alltid en avveining mellom øremerke­
de midler kontra frie midler. Komiteens flertall viser til de
positive erfaringene og ber departementet vurdere ulike
tiltak som kan sikre at presset når det gjelder rehabilite­
ring av skolebygg, vil bli opprettholdt.
En av de store politiske utfordringene er boligpolitik­
ken. Vi har for tiden et høyt nivå når det gjelder boligbyg­
ging. 34 000--35 000 boligenheter blir bygd hvert år. Vi
bruker mye ressurser på boligbygging, men spørsmålet er
hva vi får ut av det i form av nye enheter. Dessuten er dette
med på å skape et stort press i økonomien.
Til tross for en historisk stor boligutbygging i dette lan­
det er det fortsatt om lag 5 000 som er uten fast bosted.

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1299
Det er et tall som har vært forholdsvis stabilt over lang tid.
Det er viktig at vi klarer å løfte fram boligpolitikken. Og
det er grunn til å være opptatt av den måten ressursene in­
nenfor boligbyggingen i dag blir allokert på.
En framtidig bevisst, god og aktiv boligpolitikk må
skje innen trekanten kommune/boligkooperasjon/Hus­
banken. Det er viktig at vi har kommuner som er aktive,
og som bruker plan­ og bygningsloven på en slik måte
at man kan få fram gode arealer til boligbygging. Og det
er viktig at vi benytter den kompetansen som boligko­
operasjonen har, til å få fram gode og fornuftige boliger
til en riktig pris. Det er også viktig at Husbanken får en
utvidet rolle når det gjelder både finansiering og ulike
støtteordninger. Det å utvikle og å få på plass en fram­
tidsrettet, klok og riktig boligpolitikk innen trekanten
kommune/boligkooperasjon/Husbanken er kanskje den
aller største utfordringen i de nærmeste årene. Det er,
som jeg sa, altfor mange som er uten bosted, og det er
altfor mange unge som skal etablere seg på boligmarke­
det, som møter en pris som de ikke er i stand til å betale.
Så en aktiv, målrettet og bevisst boligpolitikk, der staten
gjennom Husbanken er en tung aktør, er en stor utford­
ring først og fremst for å få allokert ressursene på en
god og riktig måte, slik at vi får de boligene som vi øn­
sker.
Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnsfag for
minoriteter er en stor og viktig sak. Tilskuddet til kommu­
nene var tidligere basert på et timetilskudd. Vi har lagt
dette om, slik at det nå er tilskudd pr. person. Komiteens
flertall understreker at denne ordningen bør evalueres. Jeg
vet at det vil komme i gang et evalueringsarbeid -- det nær­
mer seg kanskje også slutten -- men det er viktig at vi får
en skikkelig gjennomgang, og at vi er sikre på at denne til­
skuddsordningen, slik den nå er utviklet, treffer, og at vi
får en riktig fordeling mellom kommunene.
Jeg har tidligere gitt Høyre ros for at de har mye bra når
det gjelder innvandringspolitikken, og jeg registrerer de
forslagene de har. Blant annet ønsker de å utvide antallet
timer fra 300 til 500. Det er for så vidt et godt forslag, som
vi alle bør se videre på om det er den veien vi skal gå. Men
det er et behov for å styrke denne delen av norskopplærin­
gen, for å sikre integreringen på en bedre måte før det går
for langt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [18:39:28]: SV­representanten
Rolf Reikvam sat i førre periode i utdanningskomiteen, og
kvar einaste gong det kom ei nyheit om dårlege forhold i
norsk skule, skulda Reikvam på dårleg kommuneøkono­
mi, anten det var snakk om store klasser eller nedleggjing
av grendeskular.
I denne perioden sit SV i regjering med Reikvam som
medansvarleg for kommuneøkonomien.
Den internasjonale PISA­undersøkinga viser at norske
elevar ligg langt bak jamnaldrande i andre land. Kva vil
Reikvam skulde på denne gongen? Er det framleis Regje­
ringa sitt opplegg for kommuneøkonomien som har skul­
da for at norsk skule er dårleg?
Rolf Reikvam (SV) [18:40:14]: Hvor dårlig norsk
skole er, kan vi alltids diskutere. Vi kan også diskutere om
PISA­undersøkelsen er et godt måleinstrument for hvor
god norsk skole er. Men den viser jo at vi stort sett ligger
på samme nivå som vi har gjort tidligere gjennom disse
undersøkelsene, at vi ikke har løftet oss i disse kompara­
tive studiene. Som sagt tror jeg ikke at disse komparative
studiene sier så fryktelig mye om norsk skole. De sier noe
om hvordan norske elever gjør det når det gjelder bestem­
te ferdigheter, men skolen har et mye større og bredere
oppdrag enn akkurat å utvikle bestemte ferdigheter. Men
-- og det har jeg lyst til å understreke sterkt -- det er viktig
at norske elever kan lese tilfredsstillende når de går ut av
norsk skole.
Jeg tror at en av de største utfordringene vi har når det
gjelder å forbedre skolen, først og fremst går på lærerut­
danningen. Vi har tatt til orde for å endre lærerutdannin­
gen, å styrke lærerutdanningen. Så går det selvsagt også
på at vi klarer å få til en enda bedre kommuneøkonomi.
Men det har de siste årene vært en kraftig vekst for kom­
munene, over 28 milliarder kr. Det burde også ha gitt en
bedre skole.
Bent Høie (H) [18:41:35]: Representanten Reikvam
har nylig uttrykt bekymring for regionsreformen og for
om det blir noe av denne reformen. Det er jo en bekym­
ring som vi kanskje deler, men med litt ulikt utgangs­
punkt.
Mitt spørsmål er: Hvis reformen blir slik den ble ved­
tatt i Stortinget, og det ikke blir noe mer innhold enn det
som ble lagt fram av Regjeringen -- for det er åpenbart der
diskusjonen er nå -- mener representanten Reikvam at
man har kommet fram til en bærekraftig reform, eller me­
ner han at det er på tide å starte en ny diskusjon om hvor­
dan Norge skal organiseres?
Rolf Reikvam (SV) [18:42:22]: Det er klart at jeg
mener at det som flertallet har vedtatt -- det som jeg har
vært med på å vedta, og det som SV har vært med på å
vedta -- er en bærekraftig reform. Det er klart. Det må ikke
være noen tvil om at det som ligger i innstillingen fra ko­
miteen om regionsreformen, er en meget bærekraftig re­
form. Og så har noen av oss kommet enda et stykke len­
ger. Vi mener fortsatt at det er flere oppgaver som kan
overflyttes til dette regionsnivået.
Dette har noe med demokratiseringen av Norge å gjø­
re, og det har noe med å skape liv og lage et sterkt fylkes­
nivå å gjøre. Jeg håper og tror fortsatt -- jeg føler meg helt
sikker på -- at det som kommer til å komme ut av det ar­
beidet som departementet nå holder på med, vil være et
opplegg som minst er på det nivået som jeg mener er bæ­
rekraftig, og som flertallet i Stortinget sluttet seg til. Så
jeg føler meg rimelig trygg på at vi skal få fram en god,
bærekraftig og skikkelig demokratireform.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:43:41]: Aldri har vi hatt
så mye penger å fordele, aldri har vi hatt så mye penger å
overføre til kommunene i Norge, og aldri har de aller fles­
te nordmenn hatt det så godt økonomisk som vi har i dag.

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
Trykt 7/1 2008
2007
1300
En kan også si at aldri har vi hatt så gode redskaper til å
bekjempe fattigdommen i Norge som vi har dette året.
Det er mange bra ting som er kommet i dette forslaget
og det statsbudsjettet som vi nå er i ferd med å vedta for
2008. Men det som vi fra Kristelig Folkepartis side sav­
ner, er en skikkelig fattigdomssatsing.
Mine spørsmål til SV blir: Er SV fornøyd med den fat­
tigdomssatsingen som ligger i dette budsjettet? Er ikke
SV enig i at vi må ha en rekke målrettede tiltak for å nå
det, at det ikke nytter med bare brede velferdsordninger,
som er vel og bra, men at vi må ha målrettede ordninger
for å bekjempe fattigdom i eget land?
Rolf Reikvam (SV) [18:44:34]: Jeg skulle nok ønske
at vi var kommet lenger med hensyn til å bekjempe fattig­
dom. Det burde være unødvendig at vi i Norge har fattige,
det er det ingen grunn til å prøve å legge skjul på. Vi skulle
ha kommet lenger.
Men jeg vil også understreke at mange av de satsinge­
ne som ligger der, er målrettede. Eksempelvis er bostøtte
en målrettet satsing inn mot bestemte grupper. Jeg tror at
å gå videre med bostøtte, som flere har tatt til orde for her,
er en fornuftig vei å gå for å treffe dem som har det aller
verst. Men det er ett tiltak. Vi trenger sannsynligvis fryk­
telig mange tiltak for å bekjempe fattigdommen slik at vi
unngår det som vi ikke burde ha, nemlig at noen mennes­
ker har et forbruk -- for det er det vi snakker om -- som ver­
ken er forsvarlig eller rimelig i forhold til det forbruk som
de aller, aller fleste av oss andre har.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:45:53]: Det var ikke få
millioner og milliarder som ble strødd utover landet i lo­
kalvalgkampen. Det forundrer meg ikke om Regjeringen
faktisk klarte å sette ny verdensrekord i budsjettlekkasjer
denne gangen. Det er jo forståelig at en regjering kreativt
strør om seg med penger til gode formål i en valgkamp.
Toppen av kransekaka var vel da daværende kommunal­
minister Åslaug Haga faktisk presterte å gi inntrykk av at
Regjeringen bevilget 2 milliarder kr ekstra til kommune­
ne. 5 september ble vi møtt med følgende nyhet:
«Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) drysser to
milliarder kroner ekstra over Kommune­Norge, fem
dager før valget. Det er ekstra skatteinntekter som nå
deles ut til kommunene, melder NRK. Pengene kom­
mer til å bli bevilget på statsbudsjettet, men nyheten
ble gjort kjent av kommunalminister Haga onsdag.»
Senterpartiet skaffet seg kanskje noen ekstra stemmer
på å gi inntrykk av at det ble bevilget milliarder til kom­
munesektoren. Men det ville vært ryddigere å opplyse om
at dette ikke er milliarder i gave fra Regjeringen, men mil­
liarder som kommer kommune til gode fordi AS Norge
går veldig godt. De ekstra kronene skyldes altså høy akti­
vitet i økonomien og lav arbeidsledighet, ikke at Regjerin­
gen hadde bevilget enda mer penger.
Den gode økonomien er bl.a. et resultat av god næ­
ringspolitikk under forrige regjering. Opptrappingen av
kommuneøkonomien begynte under Bondevik II og har
blitt fulgt opp av sittende regjering. Det er bra. Men
Kristelig Folkeparti er opptatt av at overføringene til kom­
munene gjenspeiler de faktiske kostnadene. Kommunen
er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferds­
tjenester i samfunnsfellesskapet. Medlemmene av regje­
ringen Stoltenberg bruker alle anledninger til å fortelle
oss hvordan kommunene under denne regjeringen er satt
i stand til å løse sine utfordringer. Det kan se ut til at re­
gjeringen Stoltenberg har en annen virkelighetsoppfat­
ning enn mange andre. Ja, kommunene fikk bedret sin
økonomi i 2006, men siden den gang er økningen i de frie
inntektene blitt spist opp av demografiutviklingen og pris­
og lønnsveksten. Nå sliter kommunepolitikerne over hele
landet med å få regnestykkene til å gå opp. Det har flere
allerede vært inne på.
Regjeringen har gitt folk enorme forventninger til hva
en skal få til. Det er skapt langt større forventninger enn
kommunene kan klare å innfri med sine tildelte midler.
Inntektene har økt, men det har sannelig regningene også.
Nå har opptrappingen av kommuneøkonomien dess­
verre stoppet opp. Det reelle økonomiske handlingsrom­
met for kommunene kan gå ned i 2008. Det meste av øk­
ningen i overføringene til kommunene er øremerket til
gode formål som barnehage, ressurskrevende tjenester,
NAV­reform, psykiatriplan og investeringer til sykehjem.
Dette er gode formål som Kristelig Folkeparti definitivt
støtter. Men Regjeringen må slutte å skryte av at kommu­
nene nå får mer penger å rutte med, når situasjonen er slik
at de frie inntektene til kommunene stiger mindre enn
kostnadene.
Kristelig Folkeparti økte kommunesektorens frie inn­
tekter i sitt alternative budsjett med 250 mill. kr, derav
50 mill. kr til fylkeskommunene og 200 mill. kr til kom­
munene. Samtidig trekker vi ut 270 mill. kr av kommune­
rammen, siden Kristelig Folkeparti ikke vil prioritere økt
timetall i grunnskolen -- men vi legger inn igjen 220 mill. kr
til lærertimer fordi vi ønsker å øke lærertettheten på de
timene elevene allerede har. I tillegg ønsker Kristelig
Folkeparti å beholde de 9,2 mill. kr som Regjeringen har
overført fra Barne­ og likestillingsdepartementets fagbud­
sjett til kommunerammen som et øremerket tilskudd.
De frivillige organisasjonene er viktige medspillere i
arbeidet med inkludering og integrering av innvandrere.
Disse organisasjonene har en unik kompetanse og et nett­
verk som det offentlige må benytte seg av. Kristelig
Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett at bevilgnin­
gene til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende or­
ganisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5 mill. kr. Fri­
villigheten er et viktig tillegg til det offentlige når venn­
skap mellom mennesker skal knyttes og enkeltmennesker
skal følges opp. Organisasjonen Kristent Interkulturelt
Arbeid, KIA, er et eksempel på en organisasjon som får
imponerende mye leksehjelp, norskkurs, korttidsbarneha­
ge osv. ut av pengene de får bevilget. Det er takket være
ildsjelene som jobber der, og som tar til takke med langt
mindre lønn enn det de ville fått andre steder, og ofte gjør
svært stor dugnadsinnsats.
Vi trenger innvandrere. Vi er avhengige av innvandrere
for å fylle alle jobbene i landet vårt. Innvandrere er løsnin­

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
S 2007--2008
2007 1301
(Tørresdal)
gen, ikke problemet. Vi må arbeide for å gjøre Norge til et
attraktivt alternativ for arbeidere fra andre land. Jeg tror
blant annet at vi må tilby gratis norskopplæring også til
arbeidsinnvandrere. Dersom vi ikke innfører tiltak som
gjør det lettere å være arbeidsinnvandrer i Norge, taper vi
lett i konkurransen med andre land som ligger mye bedre
til geografisk, klimamessig og språklig. Vi nordmenn har
en tendens til å tro at hele verden først og fremst gjerne
ville bodd i Norge, men det er faktisk ikke slik.
Til bostøtten: Nå plusset Regjeringen til slutt på et par
titall millioner til bostøtteordingen. Men det er dessverre
et svært fattig bidrag dersom Regjeringens mål om å ut­
rydde fattigdommen skal nås. Igjen er en gjennomgang av
bostøtteordningen for å forenkle og fornye utsatt.
Magnhild Meltveit Kleppa sa til Dagsavisen 23. no­
vember 2002:
«Det er nødvendig med en debatt om boliger allere­
de før jul. Det er for lenge til neste høst.»
Nå er vi i 2007, og Magnhild Meltveit Kleppa har blitt
statsråd med makten i egne hender. Kan vi nå forvente at
den varslede gjennomgangen av bostøtten snart ligger på
bordet?
I 2004, altså to år senere, uttalte statsråden til samme
avis at 3--4 milliarder kr er en lav pris å betale for å få bukt
med fattigdommen i Norge. Hun sa følgende:
«Jeg tror på det tallet, for i Bondevik I­regjeringen
beregnet vi at det ville koste ca. to milliarder, og siden
har jo antallet fattige økt.»
Og videre:
«Tallet tre til fire milliarder sier mye om hvor av­
grenset dette problemet egentlig er. Og hvor overkom­
melig det er å få rettet det opp.»
Vi følger med forventning med på om statsråden får
med seg resten av Regjeringen på akkurat en slik satsning.
Så langt har de rød­grønnes innsats for en sosial boligpo­
litikk vært skuffende. Egen bolig er et av de viktigste vel­
ferdsgodene i samfunnet. Kristelig Folkeparti ønsker å gi
bostøtteordningen et skikkelig løft, og vi begynte derfor
økningen med 90 mill. kr ekstra i vårt alternative budsjett,
slik at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet som i dag
faller utenfor bostøtteordningen, kan inkluderes i ordnin­
gen.
Modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å
sikre velferden for enkeltmennesket, og for å forvalte res­
sursene på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsar­
beidet må være å sikre en god og verdig velferd for kom­
mende generasjoner, og å ta på alvor de utfordringene
som befolkningsutviklingen gir oss. Omstilling og forny­
ing er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor
viktige velferdsområder i årene som kommer. Vi løser
ikke velferdsutfordringene bare med penger, vi må ha
hender og hoder. Det trengs kvalifisert arbeidskraft for å
sikre full barnehagedekning og kvalitet i skolen. Flere
eldre fører til større behov for omsorgstjenester. Jeg sav­
ner en helhetlig strategi for fornying og forbedring av of­
fentlig sektor som omfatter akkurat dette: nye og konkrete
forslag til hvordan en skal løse denne utfordringen som
blir utfordring nr. 1 i årene som kommer.
Videre må offentlig informasjon og offentlige tjenester
være tilgjengelige for alle innbyggere. Derfor er det viktig
å ha universell utforming også på elektroniske tjenester.
Det må være fleksible åpningstider på offentlige kontor,
slik at det er mulig for publikum å komme til.
Avslutningsvis: Kristelig Folkeparti er opptatt av dist­
riktene og at forholdene legges til rette for en positiv ut­
vikling i hele landet. Gjennom ulike virkemidler må fokus
flyttes fra fraflytting til tilflytting. Vi må fokusere spesielt
på de unge og på kvinnene i distrikts­ og regionalpolitik­
ken. Det må føres en politikk som gjør det attraktivt for
denne gruppen å slå seg ned i distriktene. Dessuten er den
frivillige sektoren en forutsetning for et rikt liv i hele Norge.
Idealisme og dugnadsånd må fortsatt belønnes og opp­
muntres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Saera Khan (A) [18:55:55]: Kristelig Folkeparti er
jo i likhet med Arbeiderpartiet opptatt av sterke og gode
kommunale velferdstilbud, og at disse velferdstilbudene
må settes sammen av lokale folkevalgte som kjenner sin
egen kommune og sitt nærområde best. Samtidig ser vi at
særlig ett parti i denne salen ivrer veldig for stykkpris­
finansiering og statlig sentralstyring, nemlig Fremskritts­
partiet. Sistnevnte parti har invitert Kristelig Folkeparti
inn i regjeringsvarmen fra 2009.
Hva synes representanten Tørresdal om denne invita­
sjonen?
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:56:36]: Jeg får takke for
spørsmålene, det var i hvert fall minst to spørsmål. Det
ene handlet om framtidig regjeringssamarbeid, og det tror
jeg vi skal la ligge til vi nærmer oss et stortingsvalg, og så
kommer vi sterkt tilbake med den debatten.
Det andre spørsmålet som er veldig aktuelt i denne
sammenhengen, er spørsmålet om stykkprisfinansiering,
eller sentralstyring, som Fremskrittspartiet legger opp til.
Kristelig Folkeparti tror på lokaldemokratiet. Vi ønsker å
overføre makt og myndighet til våre lokale politikere, og
vi er sikre på at de forvalter det på en god måte. Der er vi
enige med den rød­grønne regjeringen i at vi ønsker å
overføre rammer, og at prioriteringen skal skje lokalt.
Rolf Reikvam (SV) [18:57:23]: Det er grunn til å gi
Bjørg Tørresdal ros for hennes sterke engasjement for
innvandrings­ og integreringspolitikken. Det er åpenbart
et sterkt og ekte engasjement.
Jeg er nødt til å komme tilbake til Fremskrittspartiet
igjen, og det de skriver i denne innstillingen. De skriver
masse om integrering og innvandringspolitikk, som er
sagt mange ganger. Jeg går ut ifra at Bjørg Tørresdal også
har lest det. For mange av oss er det såpass ubehagelig les­
ning at vi er nødt til å ta det opp flere ganger.
Nå skal vi ikke snakke om regjeringssamarbeid etter
2009 eller slike ting, men mitt spørsmål til Bjørg Tørres­
dal er: Ut ifra det Fremskrittspartiet skriver og ut ifra det
menneskesynet som ligger i disse merknadene -- på mino­
riteter, ikke bare innvandrere, men samer også, alt er tatt
Forhandlinger i Stortinget nr. 87
87

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1302
med i en smørje -- og som må være grunnleggende i strid
med det synet Bjørg Tørresdal representerer, ser Bjørg
Tørresdal at det kan være noen mulighet for Kristelig
Folkeparti å samarbeide med Fremskrittspartiet i tiden
framover?
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:58:28]: Jeg er veldig
glad for at det er et bredt flertall for den innvandringspo­
litikken som føres i dette landet, og det flertallet består i
veldig mange saker av alle partier utenom Fremskrittspar­
tiet. I så måte er vår innvandringspolitikk formulert av
ganske bred enighet, og så er vi uenige på noen punkt. Det
er veldig sjelden at Kristelig Folkeparti og Fremskritts­
partiet finner sammen i innvandringspolitiske spørsmål.
Det er et område hvor vi ofte er motpoler. Kristelig Folke­
parti er veldig opptatt av å ha en rettferdig politikk, der vi
er opptatt av å gi beskyttelse til dem som trenger det, og
det å ha gode ordninger for f.eks. økt arbeidsinnvandring.
Vi er også opptatt av at integreringen skal lykkes, og opp­
tatt av å styrke det frivillige arbeidet som gjøres for at vi
skal få til en mer vellykket integrering. Det overrasker oss
at selv der er det avstand mellom Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti -- en skulle tro at Fremskrittspartiet
ville støtte de frivillige organisasjonene mye mer.
Inger S. Enger (Sp) [18:59:39]: Det var svært inter­
essant å høre på representanten Tørresdals innlegg.
Kristelig Folkeparti viser jo nå stadig oftere, vel to år
etter at de forlot regjeringskvartalet, at de er opptatt av
kommunenes ve og vel. Da er mitt spørsmål til represen­
tanten Tørresdal: Sammen med hvem tror Kristelig Folke­
parti man kan oppnå mest når det gjelder å trygge felles­
skapsløsningene, en lokal velferd og, som det også ble
nevnt spesielt i innlegget, en god distriktspolitikk?
Sammen med hvem kan man løse disse oppgavene best,
med høyresida eller med oss på den rød­grønne sida?
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:00:18]: Mitt svar er helt
opplagt. Det er i sentrum den politikken er best. Det vil
være i samarbeid med Senterpartiet at en kan få til en vir­
kelig god landbrukspolitikk og en god distriktspolitikk. Vi
har lang erfaring, over mange år, og har i mange forskjel­
lige konstellasjoner i Stortinget hatt samme syn som
Senterpartiet og vil gjerne fortsette det samarbeidet.
Når det gjelder den debatten som handler om hva vi
gjør i forbindelse med neste stortingsvalg, vil jeg bare
gjenta at den får vi ta senere. Men Kristelig Folkeparti
ønsker å styrke kommuneøkonomien, vi ønsker en offen­
siv og aktiv distriktspolitikk, og vi ønsker en god land­
brukspolitikk. Alt dette har vi felles med Senterpartiet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inger S. Enger (Sp) [19:01:24]: I Senterpartiet gle­
der vi oss over at det hittil i år har vært en klar økning i
antall småkommuner som opplever økt tilflytting. Dess­
uten er det langt færre kommuner på den fryktede
ROBEK­lista. Vi får på plass langt mer enn de 10 000 nye
årsverka i pleie og omsorg innen 2009. Dekningsgraden i
barnehagene er på 85 pst. Vi er på mange måter fornøyd,
men vi er så langt fra i mål.
Vi er òg tilfreds med Regjeringas satsing på de felles­
tjenestene som kommunesektoren har ansvaret for. En
vekst i inntektene utover lønns­ og prisvekst på 21 milli­
arder kr for de siste åra utgjør 8 pst. Det er mye, men opp­
trappinga må fortsette, for utgifter til lønn og pensjoner
osv. er store.
For den rød­grønne regjeringa er det helt avgjørende at
folk kan få likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor.
Derfor er det helt nødvendig at skjevheter i inntektssyste­
met blir retta opp før neste budsjettbehandling. Forslaga
fra Sørheim­utvalget gir noe av grunnlaget. Skattesvake
kommuner, kommuner med svært sterk vekst eller ned­
gang i folketallet må komme bedre ut.
Det er heldigvis brei enighet på Stortinget om at inn­
hold, kvalitet og kvantitet innen pleie og omsorg for eldre
må bedres. Eldreforliket, som bare to partier ikke var med
på, gir grunnlag for den nødvendige satsing fra statlig
hold.
Det er ikke minst viktig å få bedre oversikt over behov
for boliger, samtidig som det må legges bedre til rette for
dem som vil bo hjemme. Det er store økonomiske gevins­
ter å hente ved tilrettelegging av boliger og tjenester slik
at eldre og deres pårørende føler trygghet ved å bo hjem­
me lenger. Omsorgslønn til pårørende og avlastingsopp­
hold kan være utslagsgivende for at tida hjemme kan
drøyes.
Ifølge tall fra Kommunal­ og regionaldepartementet
kosta én sjukehjemsplass 660 000 kr i 2006. For den sam­
me summen kunne fem eldre fått god hjelp hjemme i et
helt år.
I 2008­budsjettet settes det av 5 mill. kr for å etablere
et tilskudd til bygging av heis i eldre boligblokker, nett­
opp for at eldre kan få det lettere. Det er ett eksempel på
et statlig initiativ til positiv samhandling mellom stat,
kommune, Husbanken og private. Det er bra.
2008­budsjettet gir grunnlag for å gi tilsagn om inves­
teringstilskudd til 1000 boenheter i sykehjem eller bolig
med heldøgns omsorg. Det er anslått at innen 2015 vil
behovet være 12 000 boenheter. Etter vår mening må
omfanget av utbygginga tilpasses ulike behov. Det er
store variasjoner i behova kommunene imellom, ikke
minst på grunn av ulik befolknings­ og alderssammen­
setning.
Vi er opptatt av desentralisering og er glad for den ster­
ke innsatsen for å redusere avstandsulempene som denne
regjeringa står bak. Ikke minst er økningene i samferd­
selsbevilgningene, inkludert breibånd, viktig. Det skaper
optimisme.
Vi ser fram til den bebudede satsinga på mer sosial bo­
ligpolitikk, med bl.a. endring av bostøtteordninga slik at
flere med dårlig økonomi kan få støtte. Husbanken må få
økte muligheter til å yte lån og tilskudd, for i større grad
å påvirke at investeringene i boligsektoren fremmer sam­
funnsmessige mål.

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1303
De nyvalgte kommunestyrer og fylkesting vil møte
store utfordringer innen omsorg og skole. Blant annet blir
det fra høsten fem nye timer i barneskolen. Men også kli­
mautfordringene kan medføre nye oppgaver av betydelig
omfang. Medias skarpe søkelys og innbyggernes forvent­
ninger om god kvalitet vil bidra til at jobben blir viktig og
spennende for ansatte og folkevalgte, forutsatt at vi her
sikrer god nok økonomi. Det må være vårt mål.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [19:06:07]: Det er et stort etter­
slep når det gjelder vedlikehold i Kommune­Norge. Det
er samlet sett i milliardklassen på mange kommunale byg­
ninger. Det er store verdier som står og forfaller og råtner
på rot.
Med Senterpartiet og Regjeringens budsjett er ikke
rentekompensasjonsordningen videreført, med de konse­
kvenser det har for vedlikeholdet av skolebygninger og
kirkebygg. Senterpartiet har vært opptatt av dette tidlige­
re. Representanten Enger kom ikke inn på dette i sitt bud­
sjettinnlegg. Jeg har et spørsmål: Hva er det som gjør at
Senterpartiet ikke vil prioritere denne gode ordningen for
å unngå at store verdier står og forfaller i Kommune­Nor­
ge?
Inger S. Enger (Sp) [19:06:50]: Jeg er enig med re­
plikanten i at dette har vært en veldig god ordning. Den
begynte i 2002, og vi har fått opprusta veldig mange gode
skolebygg etter den tid.
Ordninga er ikke videreført. Det skyldes bl.a. at kom­
muneøkonomien er blitt bedre. Men jeg tror også det er
slik at vi må finne andre former for stimuleringstiltak. Jeg
forventer derfor at Regjeringa ser nærmere på det, for det
er nødvendig med noen incitamenter slik at kommunene
kan få vedlikeholdt skolene sine.
Kari Lise Holmberg (H) [19:07:41]: I Senterparti­
ets program for denne perioden står det at de vil
«styrke kommunesektoren gjennom mer frie økono­
miske midler, først og fremst ved å øke kommunenes
andel av skatteøret».
Nå har Senterpartiet hatt kommunalministeren i over
to år. Både i 2007 og i 2008 er det reduksjon i kommune­
nes frie inntekter. Den kommunale skattøren er blitt redu­
sert både i 2006, i 2007, og nå i 2008.
Hva er årsaken til at Senterpartiet, med ansvar i Kom­
munaldepartementet, gjør det motsatte av hva som står i
Senterpartiets program?
Inger S. Enger (Sp) [19:08:26]: Nå er det jo slik at
vi er i samarbeid med flere partier i denne regjeringa. Vi
har ikke fulgt opp akkurat det som replikanten nevnte,
men på flere ulike måter har vi prøvd å gjøre det slik at
kommunene skulle få bedre økonomi. Det behøver jeg
ikke å trekke så veldig langt, når jeg sier at i løpet av de
siste åra har kommunene fått 21 milliarder kr i tillegg,
pluss at de har fått beholde den økte skatteinngangen som
det også, heldigvis, har vært i disse åra.
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:09:04]: Jeg vil gjerne gå
tilbake igjen til denne rentekompensasjonsordningen,
eller låneordningen, for kirkebygg og skoler.
Nå er det jo slik at selv om en har hatt denne ordningen
siden 2002, og det har vært en vellykket ordning, er jo
ikke alle bygg blitt pusset opp. Det har jo vært en veldig
vellykket ordning, treffsikker og målrettet. Den har satt
kommunene i stand til å ta opp lån og gitt dem støtte til å
betjene disse lånene. Det har virket veldig stimulerende
på akkurat dette vedlikeholdsarbeidet.
Jeg er jo glad for at representanten Enger vil ta dette
opp med Regjeringen, men det er jo ikke for sent å snu, vi
har revidert. Er det ikke fornuftig å gjøre som Kristelig
Folkeparti har gjort, å bevilge penger til rentekompensa­
sjon, videreføre ordningen, utvide lånerammene så fort en
har penger og anledning til det, for å ha en god ordning
mens en venter på andre typer tilskudd til vedlikehold?
Inger S. Enger (Sp) [19:09:57]: Jeg oppfatter tyde­
lig hva Tørresdal sier her, og jeg skal være den første til å
understreke at dette har vært en veldig god ordning. Jeg
tror vi har tall på at det er nesten 1200 skolebygg som har
blitt satt i stand ved denne ordninga. Vi vet jo også at vi
har hatt den samme ordninga for kirkebygg. Det var mu­
ligens det som satte representanten Tørresdal på dette
med å komme tilbake til det i revidert, for det skjedde med
kirkebygg i fjor. Da ble ordninga tatt vekk i vanlig bud­
sjettbehandling, men i revidert ble den ført tilbake igjen.
For egen del må jeg si at det var ingen dum idé.
Så vi får se hva som kan skje her, det er mange som kan
påvirke.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Trine Skei Grande (V) [19:11:03]: Jeg har lyst til
først og fremst å løfte integrerings­ og innvandringsområ­
det, så kommer representanten Skjelstad tilbake til Ven­
stres standpunkter når det gjelder det rent kommunalpoli­
tiske.
Integreringsarbeidet i Norge er faktisk ganske godt.
Hvis vi sammenlikner oss med veldig mange andre euro­
peiske land, gjør vi ganske mye godt arbeid for integrerin­
gen i Norge. Men noen kommuner har spesielle utfordrin­
ger på grunn av utviklingstrekk. Derfor syns Venstre det
er viktig å gjøre disse kommunene i stand til å komme i
gang med kommunale innvandringstiltak. Derfor øker vi
posten med 15 mill. kr på dette området.
Vi har stor tro på det lokale initiativet, vi har stor tro på
frivillig sektor i integreringsarbeidet, og vi har sett hvor
vellykket mye av den jobben som er gjort i Oslo indre øst,
er. Vi ser nå at utfordringene øker mer og mer i Søndre
Nordstrand og i Drammen Vi må fokusere på godt fore­
byggende arbeid på dette området.
Som på veldig mange andre områder er det slik at når
det er snakk om å integrere folk, når det er snakk om å
skape vennenettverk, når det er snakk om å ta del i sam­
funnet rundt seg, skjer ikke det bare ved at kommunen
vedtar at man skal gjøre det, men ved at man faktisk en­
gasjerer frivillige organisasjoner, at man engasjerer lokale

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1304
nettverk, og at man gjør skoler og andre viktige fellesare­
naer gode på den type arbeid. Vi har sett at mye av den sat­
singen som har vært i Oslo indre øst, slik sett har vært vel­
dig vellykket. Jeg syns det er veldig morsomt å se de re­
sultatene f.eks. noen av skolene i indre øst har når det gjel­
der lesing, når vi ser hvordan de systematisk har jobbet
med det.
Vi er også ganske stolt over den jobben vi gjorde i den
forrige regjeringen når det gjelder mottak av nyankomne
flyktninger. Men det er flere som kommer, enn bare de
som faller inn under den kategorien. Derfor er det viktig å
satse på tiltak i frivillige organisasjoner og i kommuner
for også å nå denne gruppen. Derfor har vi satt av 10 mill.
kr også til det formålet.
Jeg har merket meg SVs iver i replikkvekslingen tidli­
gere når det gjelder kvoteflyktninger. Venstre er faktisk
det partiet som øker antall kvoteflyktninger via FN fra
1200 til 1700 i dette budsjettet.
Libe Rieber­Mohn sa på Politisk kvarter 15. oktober at
Regjeringa egentlig var for å øke dette; Soria Moria­er­
klæringen sier tross alt at man skal ta imot 1500, men at
det ikke var plass til det i dette budsjettet.
I Venstres alternative budsjett var det plass til det, og det
er jeg veldig glad for. Det er faktisk internasjonale forplik­
telser vi her skal ta på oss. Det er faktisk FNs høykommis­
sær som har spurt oss om å gjøre jobben. Det er en stor in­
ternasjonal forpliktelse, som det er viktig at vi som et så rikt
land tar vår andel av, når vi vet hvor store andeler av dette
som blir tatt av de aller, aller fattigste landene.
God integrering er også å ha en god start i Norge. Den
siste tidas debatter og den siste tidas lærdom er at vi nok
kunne hatt en mye mer effektiv og raskere behandling av
søknader. Den køen som folk blir stående i, gjør at mange
får en dårlig start i Norge. Derfor har Venstre, sammen
med Høyre og Kristelig Folkeparti, lagt fram forslag om
at man får en gjennomgang av UDI og UNE for å effekti­
visere og fjerne de køene som er der.
Kommunene har også gitt oss tilbakemeldinger. Kom­
munenes tilbakemeldinger er ganske annerledes enn den
patosen som blir framført av regjeringspartiene her fra ta­
lerstolen, men det kommer vi tilbake til. De har sagt bl.a.
at det er vanskelig å få til god språkundervisning for man­
ge av de flyktningene som er plassert rundt omkring i
kommunene. Derfor har Venstre lagt inn 15 mill. kr mer
enn Regjeringa for å få til det. Vi støtter også et forslag
sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om å utvide
norskundervisningen i introduksjonskurset til 500 timer.
Jeg har også lyst til å komme med en liten bemerkning
om Datatilsynet, som det ble sagt her fra talerstolen var
tilgodesett med 1 mill. kr. Det er i så fall litt kreativ bok­
føring, for enhver vet at lønns­ og priskostnadene må tas
med her, og i en slik sammenheng har Datatilsynet faktisk
fått et kutt. Jeg vil komme tilbake til det når Datatilsynets
årsmelding behandles senere i dag.
Jeg ønsker å ta opp de forslagene som Venstre er med
på.
Så vil jeg bemerke at vi ønsker å støtte forslagene nr.
23, 24 og 25, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som står i
Budsjett­innst. S. nr. 5.
Så er det ved en inkurie blitt en feil i Innst. S. nr. 81, på
side 3. Venstre skal støtte Høyre og Fremskrittspartiets
merknader i den saken.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Den korrigeringa som representanten gjorde, er notert.
Det blir replikkordskifte.
Inger Løite (A) [19:16:39]: I den innstillingen som
behandles i dag, ser vi hvorfor det ikke finnes noe trover­
dig regjeringsalternativ til den sittende rød­grønne regje­
ringen. Fremskrittspartiet og Venstre er rykende uenige
om innvandrings­ og integreringspolitikken. Det er van­
skelig, om ikke umulig, å se for seg at de to partiene skal
kunne samarbeide i disse spørsmålene i regjering.
Hvordan vil representanten Skei Grande beskrive
Fremskrittspartiets innvandrings­ og integreringspoli­
tikk?
Trine Skei Grande (V) [19:17:15]: Ja, det er en helt
riktig observasjon. Det vil være umulig for Venstre og
Fremskrittspartiet å bli enige i en regjeringsplattform om
politikken på dette området, sjøl om det sikkert er mange
andre områder hvor vi kan klare å bli enige.
Men min beskrivelse av Fremskrittspartiets politikk er
at det er en veldig gruppetenkning. Det er en gruppetil­
nærming som minner om andre politiske ideologier enn
det som er tradisjonelt i den borgerlige tilnærmingen til
politiske spørsmål. Man behandler mennesker som grup­
per, og ikke som enkeltindivider med rettigheter ut fra de
konvensjonene som vi har knyttet oss til. Det mener jeg er
brudd på borgerlig tankegang. Men vi skal nok klare å få
til et regjeringsalternativ også utenom dette. Så det kan vi
ta helt med ro.
Rolf Reikvam (SV) [19:18:04]: Jeg ble litt overras­
ket over det som ble sagt om Datatilsynet og Personvern­
nemnda. Det er jo et uomtvistelig faktum, uansett hvordan
man regner -- i hvert fall hvis man regner på vanlig måte --
at det er en ganske sterk vekst i prosent til Datatilsynet, og
at vi nå har lagt inn 1 mill. kr utover det som lå der. Det
var jo pluss i utgangspunktet, så la vi inn 1 mill. kr til, og
da har vi fått 4 pst., uansett hvordan vi snur og vender på
det. Og slår man sammen Datatilsynet og Personvern­
nemnda, som nå er delt i to, får man en ganske stor real­
vekst for Datatilsynet og Personvernnemnda.
Så jeg forstår ikke riktig hva representanten mente med
at det ikke ligger noen vekst her, for det er en ganske stor
realvekst når vi ser disse to sammen, og også en realvekst
hvis vi ser Datatilsynet alene.
Trine Skei Grande (V) [19:18:58]: Jeg hadde kan­
skje trodd at Rolf Reikvam skulle spørre meg om kvote­
flyktninger, men det ble det ikke noe av.
Vi mener at de oppgavene som er tillagt Datatilsynet,
har økt, vi mener at det ligger pris­ og lønnsstigninger her,
og alle disse tingene til sammen fører til at Datatilsynet,
som er stadig mer presset, med flere oppgaver og flere ut­

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1305
fordringer, faktisk opplever å få enda mindre handlings­
rom enn det de har. Venstre har lagt inn enda mer penger
utover dette.
Tore Hagebakken (A) [19:19:39]: Vi skal nok få det
til, sier Skei Grande når det gjelder å klare å få på plass et
borgerlig regjeringsalternativ. Jeg synes egentlig det er å
ta ganske store ord i sin munn. Jeg skjønner ikke hvordan
det skal gå an, for Fremskrittspartiet har sagt at det blir in­
gen borgerlig regjering uten at Fremskrittspartiet er med.
Da er mitt spørsmål til Venstre: Hvordan skal man da
klare å få stablet på bena et regjeringsalternativ som har et
snev av troverdighet i seg? Jeg må bare si at jo lenger den­
ne debatten går, jo klarere blir det for meg at det spriker i
alle retninger -- vi ser det bl.a. når det gjelder synet på lo­
kaldemokrati, vi ser det når det gjelder innvandring og in­
tegrering, vi ser det i samepolitikken, vi ser det på område
etter område. Hva er et troverdig alternativ? Hva er det du
vil få til?
Trine Skei Grande (V) [19:20:34]: Det er faktisk
slik at denne regjeringa har basert seg på å være en fler­
tallsregjering. Når den ikke har flertall i Stortinget lenger,
er basisen til denne regjeringa og filosofien bak denne re­
gjeringa brutt. Jeg tror kanskje ikke at folk kommer til å
gå i store massetog i forbindelse med neste valg fordi fler­
tallsregjeringer er det eneste som skaper demokrati, det
eneste som skaper fraværsdebatt, det eneste som ikke gjør
at vi faktisk har regjeringspartnere som demonstrerer på
forsiden av Stortinget, mot egen regjering.
Jeg tror at det kaoset som denne flertallsregjeringa har
skapt, gjør at folkeoppropet for å få til en flertallsregjering
kommer til å forsvinne, og at mindretallsregjeringer, som
også bringer mer demokrati tilbake i offentlig debatt og
gjør at Stortinget får en viktigere rolle i tida framover,
kanskje er en bedre politisk løsning enn det flertallsregje­
ringer er.
Presidenten: Da er replikkordskiftet avslutta.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:21:50]:
Kommunane har levert. I løpet av 2006 og 2007 vil nær­
mare 25 000 fleire barn ha fått barnehageplass. Legg vi
KOSTRA­tal og SSB sine rekneskapstal for 2007 til
grunn, har kommunane fått på plass om lag 9 800 nye års­
verk innan pleie og omsorg. Tal frå SSB viser at kommu­
nane på eitt år har brukt om lag 2,5 milliardar kr meir på
skule.
Vi har lagt eit grunnlag for likeverdige tenester i kom­
munane. 2008­budsjettet gjev rom for fleire hender i om­
sorg, meir pengar til skule, meir pengar til ressurskrevjan­
de tenester og fleire barnehageplassar. Det kan bety at nær­
mare 30 000 fleire ungar har fått plass i barnehage, og at
ein har fått meir enn 10 000 fleire årsverk innan pleie og
omsorg og fleire timar i skulen. Talet på ROBEK­kommu­
nar har gått ned frå 118 i 2004 til historisk låge 42 i 2007.
Trass i dette vil eg gjerne streka under at eg er aud­
mjuk overfor alle dei kommunane som no slit med balanse
i økonomien. Vi er ikkje i mål. Det er framleis ubalanse
mellom oppgåver og midlar, noko som krev ei vidare
opptrapping. Det krev òg at kommunane set søkjelyset
på korleis dei kan få best moglege tenester for pengane.
Det er ei glede for meg å melda at det no er 90 kommu­
nar i kvalitetskommuneprogrammet. Det betyr at det i 90
kommunar sit tilsette, leiarar og folkevalde rundt det
same bordet og ser på korleis dei kan få til best moglege
tenester i eigen kommune. Alle fokuserer òg på korleis
dei kan ta betre vare på dei tilsette og redusera sjukefrå­
været. Det er slik at 1 pst. reduksjon i sjukefråværet i
kommunane inneber 1,5 milliardar kr i frigjorde midlar
til tenester.
Det er Regjeringa sitt mål at alle skal få busetja seg der
dei sjølve ynskjer. Skal vi nå det målet, må vi sørgja for at
det er arbeidsplassar, gode velferdstilbod og eit mangfald
av fritidstilbod i ulike lokalsamfunn. Regjeringa har føre­
teke ein distriktspolitisk snuoperasjon. Difor har vi satsa
på kommunane. Difor har vi gjennomført den differensi­
erte arbeidsgjevaravgifta, eit distriktspolitisk verkemiddel
på 11 milliardar kr i seg sjølv. Difor er vi i ferd med å inn­
føra eit kulturlyft. Flyttetala frå 2007 viser at det no er 73
fleire kommunar som opplever netto tilflytting, enn i
2004. Det fortel at snuoperasjonen er i gang, og det fortel
at det er viktig å satsa ytterlegare på alt frå ungt entrepre­
nørskap og nye vekstbedrifter til tettstadutvikling, i til­
legg til alt det som tidlegare er gjort.
Det er Regjeringa sitt mål at alle skal ha ein bustad å
organisera livet sitt ut ifrå. Det inneber betre bustøtte. Det
inneber forsøk med Startlån; 25 kommunar skal no prøva
ut ei ordning med delt risiko. Det inneber òg ei rekkje for­
søk med ulike buløysingar for folk med ulike behov. Og
det betyr at eg som kommunal­ og regionalminister må
gjera det eg kan for å få mest mogleg ut av dei midlane vi
har. Difor har vi allereie lagt fram endringar i husleigelova
og burettslagslova. Husleigelova er send på høyring, bu­
rettslagslova er send til Stortinget. Difor har vi varsla ein
gjennomgang av bustøtta. Og difor er det òg viktig i tida
framover å sikra at dei verkemidla vi har -- bustøtte, bu­
stadtilskot og Startlån -- òg blir brukte best mogleg saman.
Eg er veldig glad for å bli møtt med sitat frå det eg sa i
2002, men det som er så trist, er at det var liten vilje frå
den regjeringa som var då, til å satsa så aktivt som ho bur­
de gjort på den tida, for å retta opp Forskjells­Noreg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [19:27:09]: Statsråden utelukker
ikke at flere kommuner kommer til å gå på en smell etter
Terra­saken. Spørsmålet er hvor mange. Terra­saken er en
skandale, det kan vi være enige om alle sammen. Det er
en skandale for innbyggerne i de kommunene som er be­
rørt. Statsråden har signalisert tiltak, at man ønsker å
granske aktørene i Terra­saken og begrense hva kommu­
nene kan låne penger til. Men hva er konsekvensen for
disse kommunene når det gjelder økonomien? Hva vil
denne skandalen koste staten? Hva vil denne skandalen
koste fylkesmannen? Og hvor mye av skjønnsmidlene til
fylkesmannen må gå med til denne skandalen? Er dette ti­
denes økonomiske bombe?

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1306
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:28:08]:
Lat meg streka under at Regjeringa ser på situasjonen som
er i dei kommunane vi så langt kjenner til, som særs alvor­
leg. Vi har sendt brev til alle ordførarar for å be dei sjekka
ut eige finansreglement, om dei følgjer reglementet, og
om det er i tråd med kommunelova. Vi har bedt alle fyl­
kesmenn gjennomgå og føreta lovlegkontroll. Så langt er
det kjent at dette gjeld åtte kommunar. Det som no må
vera bod nr. 1, må vera å få oversikt. Desse kommunane
har nyleg meldt at dei antek at dei har eit tap på nær
400 mill. kr. Eg ber om forståing for at eg ikkje kan gå yt­
terlegare i detalj i denne saka før bod nr. 1, oversikt, er
oppfylt.
Bent Høie (H) [19:29:18]: I valgkampen var forrige
kommunalminister, Åslaug Haga, ute og lovte at de fatti­
ge kommunene skulle få mer penger. Hun fikk spørsmål
fra NTB den 24. august om dette ville innebære at de rike
kommunene kom til å få mindre penger. Da svarte kom­
munalministeren:
«Jeg mener det er mulig å styrke de fattige kommu­
nene på en god måte, og at vi slipper å straffe de kom­
munene som har høye skatteinntekter.»
Og hun sa:
«Ekstra penger til de fattige kommunene kommer
fra statskassen.»
Senere i valgkampen hadde også Åslaug Haga et ut­
spill om flyttekommuner. Den 31. august sa Åslaug Haga
til Dagsavisen:
«Både tilflyttingskommuner og fraflyttingskommu­
ner må få mer penger av kaka som fordeles.»
Da hun fikk spørsmål om det var kommuner med sta­
bilt folketall som skulle ta regningen, sa hun:
«Nei, jeg erkjenner at et nytt system må smøres med
friske penger i starten. Her må staten fylle på med noen
milliarder kroner slik at ingen taper på overgangen.»
Mitt spørsmål er: Vil den nye kommunalministeren
opprettholde den forrige kommunalministerens løfter fra
valgkampen?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:30:31]:
Lat meg fyrst uttrykkja glede over at Høgre, ved Bent
Høie, er så oppteke av å styrkja fellesskapen, og dermed
kommuneøkonomien i alle kommunar. Det har eg som
tidlegare leiar av kommunalkomiteen erfart ikkje har vore
tilfellet for kort tid tilbake i denne salen, så det er svært
gledeleg.
Så skal eg lova at Regjeringa skal gjera det ho kan for
å leggja fram eit nytt og meir rettferdig inntektssystem i
kommuneproposisjonen. Eg meiner det framleis er viktig
å ha fokus på fråflyttingskommunane, på dei kommunane
som er i vekst, og på nokre store byar med heilt spesielle
utfordringar. Vi skal no gå igjennom både Sørheim­utva­
let og høyringsutsegnene der og Borge­utvalet, som ligg
der frå før. Resultatet skal presenterast til våren.
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:31:49]: Først en kom­
mentar til uttalelsene fra statsråd Meltveit Kleppa fra
2002 og 2004 som jeg siterte. De var ment som en påmin­
ning både om at det haster med en ny og mer målrettet bo­
ligpolitikk, og om at det var ganske mye -- i størrelsesor­
den 3--4 milliarder kr -- som den gangen måtte til for å
kunne ta et tak i forhold til fattigdom. Det var for å legge
henne på sinne at dette må komme fort.
Så til et konkret spørsmål. Vi har noen ferske sitat fra
denne salen i dag, nemlig fra representanten Enger, som
uttaler seg veldig positivt om å vurdere rentekompensa­
sjonsordningen, eller påfyll av den, når det gjelder å utvi­
de lånerammen og bevilge noen millioner til rentekom­
pensasjon. Nå sitter statsråd Meltveit Kleppa veldig nær
den avgjørelsen. Kan hun love oss at hun vil prioritere ar­
beidet med å få til en forlengelse av rentekompensasjo­
nen, altså låneordningen, for kirkebygg og skoler så snart
hun har penger til det -- helst i revidert?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:32:52]:
Eg kan for det fyrste bekrefta at desse låneordningane for
skulebygg var så populære at dei faktisk vart oppfylte to
år før dei skulle. 15 milliardar kr vart oppfylte før forventa
tid. Så vil det vera ei avveging om ein skal halda fram med
å satsa på låneordningar, eller om ein fyrst og fremst skal
konsentrera seg om ved direkte overføringar å gjera kom­
munane i stand til å sikra både betre tenester og betre ved­
likehald. Det er, som representanten kjenner til, eit stort
etterslep på vedlikehald. Kva kjem Regjeringa til å gjera?
No i budsjettet har vi sett at det Regjeringa konkluderte
med, var å sikra handfaste pengar til kommunane. Vi kjem
til å vurdera denne saka vidare.
Trine Skei Grande (V) [19:34:01]: En viktig jobb
for oss som politikere er å være ombud og lyttestasjon for
hva det er som egentlig skjer blant folk. I dag har det vært
litt forvirrende for meg, for vi begynte debatten med en
hyllest fra hr. Hagebakken om hvor fantastisk alt har blitt
i kommunene. Alt kunne man nå få til, i hvert fall det som
var viktig, og det som man ville.
Med det som bakteppe leser vi at kunnskapsministeren
er veldig bekymret for de kuttene som skjer i skolene
rundt omkring i kommunene. Jeg tenkte jeg skulle refere­
re fra en mail som er kommet fra en kommunestyrerepre­
sentant som bor ikke så langt fra Hagebakkens hjemkom­
mune, nemlig i Østre Toten. Dag Løken har skrevet en
mail til meg om at man har en realvekst på minus 0,77.
Han skriver videre om hvordan han som venstremann
med fortvilelse må kutte 3,2 mill. kr i undervisningen i sin
egen kommune, han som trodde at dette var Regjeringas
store satsingsområde.
Min forundring er: Er det kunnskapsministeren og Dag
Løken i Østre Toten som har rett, eller er det Hagebakken
som har rett i sin virkelighetsforståelse her?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:35:16]:
Eg kjenner ikkje detaljane i kommunebudsjettet for Østre
Toten. Det som eg vil anta, er at Østre Toten òg har fått sin
del av dei 21 milliardar kronene som kommunane no fak­
tisk er lyfta med. Nivået er altså 21 milliardar kr høgare.
Men som eg sa i mitt innlegg: Vi er ikkje i mål. Som kjent
har Kommune­Noreg vore underfinansiert i lang tid. Det

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1307
var jo ikkje det feltet t.d. den regjeringa som Venstre var
ein del av, prioriterte høgast. Difor er det mykje å ta igjen.
Det er mitt mål at det skal verta eit samsvar mellom opp­
gåver og midlar. Då trur eg både Østre Toten, Hagebakken
og Trine Skei Grande vil vera fornøgde.
Ib Thomsen (FrP) [19:36:29]: I mitt forrige spørs­
mål tok jeg opp Terra­skandalen, som vil få store konse­
kvenser for de innbyggerne som bor i de berørte kommu­
nene. Jeg fikk ikke svar på alle spørsmålene mine.
Hva er konsekvensene for disse åtte kommunene det
nå gjelder? Kan det være aktuelt at man bruker fylkes­
mannens skjønnsmidler, eventuelt at staten bidrar enda
mer for at innbyggerne i disse åtte kommunene som er be­
rørt, ikke må lide, at det ikke får konsekvenser for det til­
budet som gis fra kommunene. Det er ikke noen tvil om at
dette vil være en økonomisk bombe for disse kommune­
ne, så her må staten bidra. Jeg synes statsråden må kunne
signalisere noe -- i hvert fall når det gjelder disse åtte kom­
munene man allerede har kartlagt -- når man ser beløpets
størrelse.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:37:27]:
Lat meg understreka at det faktisk har teke veldig lang tid
for den enkelte kommune å skaffa seg oversikt over både
kva som er skjedd, kva dei har tapt, kva som er lovleg, kva
som eventuelt har skjedd av lovbrot her. Det er f.eks. slik
at Haugesund kommune så seint som førre veka enno ik­
kje hadde klart å skaffa nødvendige papir til fylkesman­
nen, som skal føreta lovlegkontroll.
Difor vil eg understreka at eg, som Framstegspartiet, er
utolmodig etter å koma vidare, men me må faktisk gje den
enkelte kommunen -- og dei er veldig forskjellige -- nød­
vendig tid.
Så er det slik at dei lovpålagde oppgåvene som kom­
munane er sette til å løysa, må løysast. På kva måte må vi
finna ut av på eit noko seinare tidspunkt enn no.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
Ib Thomsen (FrP) [19:38:52]: Det går godt i norsk
økonomi. Men dessverre opplever ikke Kommune­Norge
det. Det er tydelig at satsingen fra Regjeringen og Hage­
bakken på Kommune­Norge er forbi. Alle forventningene
kommunepolitikerne hadde til denne Regjeringen, har
forsvunnet helt.
Fremskrittspartiet har lagt fram et moderne og fram­
tidsrettet budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett er
dårlig lesning for landets kommunepolitikere. Sterk vekst
i bl.a. lønnsutgifter uten tilsvarende inntektsøkning for
kommunene gjør at tilbudene til befolkningen rammes
kraftig.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Regjerin­
gen og Hagebakken ikke tar denne vanskelige situasjonen
alvorlig. Retorikken fra Hagebakken om at kommunene
får rekordstore overføringer, harmonerer ikke med virke­
ligheten ute i den enkelte kommune.
Det er ikke samsvar mellom det Regjeringen og Hage­
bakken sier, og det de gjør. Mer penger til barnehager gir
ikke mer penger til lønn til sykepleiere, lærere eller hjel­
pepleiere. Det er på det rene at norske kommuner ikke får
en realvekst i inntektene for 2008, men faktisk en ned­
gang. Dette dokumenteres av KS. Dette skyldes hoved­
saklig økte utgifter til lønn og pensjoner, som ikke påvir­
kes av kommunene. Det betyr dessverre i mange tilfeller
kutt i tilbudet til befolkningen innenfor eldreomsorg, psy­
kiatri og rusomsorg. Dette må den rød­grønne regjeringen
ta ansvar for.
Det går sågar dit hen at kommunepolitikere blir despe­
rate rundt omkring i Kommune­Norge. De gjør hva som
helst, virker det som, for å øke inntektene til kommunene
og for å kunne opprettholde et minimumstilbud til inn­
byggerne. Vi ser f.eks. hva en del arbeiderpartistyrte kom­
muner har gjort når de har inngått et samarbeid, et nært
samarbeid, med Terra. Det positive er at det foreløpig bare
er åtte kommuner. De håper de kan øke inntektene til
kommunene stort. De venter på den store Lotto­gevinsten.
Med Regjeringens budsjett er ikke rentekompensa­
sjonsordningen videreført, med de konsekvenser det har
for vedlikehold av skolebygninger og kirkebygg. Det er et
stort etterslep på vedlikehold i milliardklassen på kom­
munale bygninger. Det er også stort etterslep på vedlike­
hold av kommunale veier. Ingenting av dette har Regje­
ringen funnet plass til. Her står store verdier og forfaller
og råtner på rot.
Mange kommuner har, noe jeg beklager på det sterkes­
te, innført eiendomsskatt -- en tilleggsskatt som treffer
urettferdig -- for å kunne finansiere alle lovnadene til Re­
gjeringen. Arbeiderpartistyrte kommuner sier at det ville
vært vanskelig å få budsjettet i havn uten eiendomsskatten,
og understreker at eiendomsskatten faktisk reddet bygdas
skole, og det med den tilleggsskatten som treffer så urett­
ferdig.
Hagebakken hevder at kommunene får en betydelig
økning i overføringene fra staten neste år, men i budsjettet
anskueliggjøres det at når de øremerkede og lovede mid­
lene fra Regjeringen er fordelt, er det i realiteten lite med
ekstra friske midler til kommunene.
Befolkningsendringer, med flere eldre og unge i kom­
munen, utgjør en merkostnad for kommunene på 1,5 mil­
liarder kr. Underdekning av NAV­reformen utgjør også en
merkostnad for kommunene. Vedlikeholdsetterslepet,
som jeg var inne på, på kommunale bygninger vil koste
kommunene oppimot 100 milliarder kr, og det er et etter­
slep på kommunale og fylkeskommunale veier i størrel­
sesorden 28 milliarder kr.
Fremskrittspartiet har en totalt alternativ økonomisk
politikk, som Hagebakken kaller populisme. Er det popu­
lisme å hindre krise i kommunene? Er det populisme å
hindre at kommunens innbyggere blir skadelidende?
Fremskrittspartiet legger opp til en økning av inntektene
til kommunene, med øremerkede midler til eldreomsor­
gen og flere midler til skolen. Jeg mener det ikke bare er
et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt
økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under
et utgiftsproblem. Dels er de offer for statlige pålegg og
reformer som har vært underfinansiert. Fremskrittspartiet
synes dagens modell for finansieringen av kommunesek­

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1308
toren er lite hensiktsmessig, noe som flere talere har vært
inne på. Det er noe vi må gjøre noe med, og komme tilba­
ke til.
Det skal lønne seg for lokalpolitikerne å skape næ­
ringsliv i kommunene. Flere kommuner må arbeide aktivt
og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter.
I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der al­
ternativet for bedriftene vil være å lokalisere seg andre
steder. Jeg er opptatt av at disse kommunene belønnes
gjennom inntektssystemet.
Høyere verdiskaping i hele landet er en forutsetning
for å sikre velferdsnivået og bosettingen. Jeg mener at
budsjettoverskridelser i kommunene i større grad må få
konsekvenser for de ansvarlige ledere, og jeg er glad for
at statsråden ser på Terra­skandalen og vurderer den i sin
helhet. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en
kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Vi må jobbe med å sikre at innbyggerne får de tjenester
de har krav på, uavhengig av i hvilken kommune de bor.
Jeg har én positiv tilbakemelding til Regjeringen av­
slutningsvis, og det gjelder at det er innført en ny politikk,
og det er «ressurskrevende tjenester» i kommunene. Man
har innført en stykkprisordning for å sikre tjenestene
overfor brukerne. En slik ordning skal være med på å sik­
re likt tilbud over hele landet. Dette har Regjeringen inn­
ført etter stadige innspill og press fra Fremskrittspartiet.
Så det er en gladmelding til alle som har behov for de tje­
nestene.
Fremskrittspartiet ser på det voksende byråkratiet som
en fare for det norske demokratiet på grunn av den uover­
siktlighet som eksisterer i forvaltningen.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at offentlig
virksomhet i større grad må ta i bruk virkemidler som an­
bud, privatisering, konkurransestimulering, og at det må
foreligge særskilte begrunnelser dersom disse prinsipper
og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksom­
heter.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:47:11]: Jeg
synes det har vært interessant å følge debatten, og jeg skal
i mitt innlegg konsentrere meg om innvandrings­ og inte­
greringspolitikken, naturlig nok.
La meg starte med å forsøke å løfte blikket, og komme
med noen overordnede betraktninger først og fremst. Jeg
synes at vi som politikere av og til kan stille oss noen enk­
le spørsmål, og ha svarene på de enkle spørsmålene som
utgangspunkt for våre vurderinger.
Mange ganger siden jeg ble statsråd med ansvar for
dette feltet, har jeg stilt meg spørsmålet: Er innvandring til
Norge bra for Norge? Bidrar det til noe positivt? Eller er
innvandring til Norge et problem for Norge, som bidrar til
noe negativt? Svaret på disse spørsmålene for meg og for
Regjeringen er at innvandring til Norge er positivt. Inn­
vandring til Norge bidrar positivt. Innvandring til Norge
er bra for Norge. Hvorfor det? Jo, det finnes mange mu­
ligheter til å analysere det, men la meg bare veldig kort
peke på det positive som innvandringen betyr for arbeids­
markedet. Vi ser ikke minst nå at det faktum at titusenvis
av innvandrere, både første generasjon og etterkommere
av dem, daglig går på jobb -- de står opp om morgenen og
går på jobb -- bidrar veldig positivt. Uten disse ville det
norske arbeidsmarkedet hatt betydelig større problemer
enn det har -- og det har store problemer allerede. Ikke
minst ser vi det veldig tydelig her i den byen vi nå er i, der
innvandrerbefolkningen sørger for at eldreomsorgen går
rundt, sørger for at sykehusene går rundt, sørger for at
bussen, trikken og T­banen går, altså på område etter om­
råde ser vi at innvandrerbefolkningen bidrar til å holde ar­
beidslivet i gang.
I tillegg vil jeg også si at selv om det ikke hadde vært
lønnsomt for oss, selv om det ikke hadde vært sånn at det­
te bidrog positivt til utviklingen av det norske arbeidsmar­
ked, mener jeg at mangfold i seg selv er bra for Norge. Jeg
er glad for å bo i et mangfoldig Norge -- det flerkulturelle
Norge gjør oss til et mer spennende land, et mer interes­
sant land, et mer kreativt land. Vi ville ha vært fattigere
uten det flerkulturelle samfunnet.
Innvandring er altså bra for Norge. Det betyr at vi skal
ivareta våre forpliktelser til å gi opphold til folk som tren­
ger beskyttelse. Vi skal ta internasjonalt ansvar og ta imot
kvoteflyktninger. Vi er for at ekteskap kan inngås på tvers
av landegrensene, og at det skal kunne danne grunnlag for
at familier gjenforenes i Norge. Vi er for arbeidsinnvand­
ring til Norge. Men innvandring krever også en aktiv inte­
greringspolitikk fra myndighetenes side, og det trengs en
helhetlig linje i integrerings­ og innvandringspolitikken.
Når folk kommer til Norge og søker opphold i Norge, må
vi ha en raskest mulig og en forsvarlig saksbehandling av
utlendingsmyndighetene. Vi må ha anstendige forhold i
ventetiden på asylmottakene, der f.eks. innføring av
norskopplæring nå er et viktig bidrag. Vi må ha aktivt re­
turarbeid for dem som får avslag, som altså ikke får en
gyldig oppholdstillatelse i Norge. Vi må ha rask bosetting
for dem som får opphold, slik at vi raskest mulig kommer
i gang med integreringen i den kommunen de skal bo i. Vi
må ha en god introduksjonsordning med sterk fokusering
på norskopplæring. Vi må ha sterk fokusering på over­
gang til arbeid eller utdanning, og vi trenger tiltak for å
sørge for at norsk lov følges av alle i dette landet. Derfor
må vi bl.a. bekjempe tvangsekteskap.
Min mening er at Regjeringen satser langs hele denne
linjen i budsjettforslaget for neste år. Handlingsplanen for
integrering og inkludering, som jo ble etablert av denne
regjeringen, styrkes videre. Den økes fra nivået i år, som
er på 430 mill. kr, til 650 mill. kr i handlingsplanen for
neste år. Jeg minner om at det betyr at i løpet av budsjett­
årene 2006, 2007 og 2008 har Regjeringen satset over
1 milliard kr på å få på plass tiltak for integrering og in­
kludering.
Norskopplæringen styrkes. Vi har slitt med å finne et
godt tilskuddssystem for norskopplæringen. Den forrige
regjeringen innførte et tilskuddssystem -- sikkert med de
beste intensjoner -- som har vist seg ikke å fungere godt
nok. Derfor har vi måttet innse at det tilskuddssystemet vi
har i dag, ikke er tilfredsstillende for å få til en god fi­
nansiering av norskopplæringen rundt om i Kommune­
Norge. Det vi gjør i budsjettet for 2008, er først og fremst

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1309
å bidra til å få bevilgningsnivået opp. Vi sier veldig klart
at vi utover i 2008 skal få på plass et framtidig tilskudds­
system som vi vil presentere for Stortinget i budsjettet for
2009.
Et annet viktig element i Handlingsplan for integrering
og inkludering er at vi utvider satsingen på gratis kjerne­
tid i barnehager. Representanten Trine Skei Grande var i
sitt innlegg inne på hvor viktig det er å samarbeide med
kommuner med ekstra store utfordringer for å få til gode
tiltak i slike kommuner. Gratis kjernetid er et samarbeid
mellom staten og Oslo kommune om at alle fire­ og fem­
åringer i hele Groruddalen og i Søndre Nordstrand nå får
gratis kjernetid i barnehager. Det er også viktig for meg å
si at vi nå har hatt et samarbeid med Drammen kommune
som gjør at Drammen kommune i år kommer i gang med
et tilbud om gratis kjernetid til ganske mange unger i
Drammen, med oppstart allerede i år.
Vi styrker utlendingsforvaltningen med 178 mill. kr.
Det er også for å ivareta tiltak i den helhetlige planen for
innvandring og integrering. Vi øker saksbehandlingska­
pasiteten fordi vi er enig i at for store restanser i utlen­
dingsforvaltningen er ødeleggende for et godt integre­
ringsarbeid. Vi innfaser nå elektronisk saksbehandling.
Det er ganske utrolig at dette ikke allerede er etablert i et
system som er så papiromfangsrikt som utlendingsfor­
valtningen er. Vi øker vertskommunekompensasjonen,
slik at de kommuner som i dag har forsterkede mottak, og
som har hatt store kostnader ved å ha forsterkede avdelin­
ger på sine mottak, nå fullt ut får dekket sine kostnader. Vi
styrker returarbeidet ved f.eks. å legge til rette for at vi får
på plass flere utlendingsattacheer ved flere utenriksstasjo­
ner.
Sist, men ikke minst, ligger det i budsjettforslaget en
tung satsing på tiltak mot tvangsekteskap. 70 mill. kr be­
vilges til å ansette minoritetsrådgivere ved de videregåen­
de skolene som har den høyeste andel av elever med inn­
vandrerbakgrunn. Vi etablerer integreringsrådgivere som
skal ansettes på de utenriksstasjonene der vi har de største
utfordringene når det gjelder å hjelpe norske statsborgere
som kan være utsatt for planer om tvangsekteskap. Vi
styrker samarbeidet med frivillige organisasjoner, og vi
etablerer egne forbedrede botilbud til ungdom som må
bryte med familien sin, fordi de frykter at de kan bli pres­
set til tvangsekteskap.
Summen av dette er etter min mening at Regjeringen
fører en helhetlig innvandrings­ og integreringspolitikk,
ikke uten at det fortsatt er utfordringer, men vi tar tak i
hele kjeden, som innvandrings­ og integreringspolitikken
krever at vi gjør.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [19:57:23]: Det er
svært interessant å høre på statsråd Bjarne Håkon Hans­
sen når han trekker frem de største fordelene ved den mas­
sive innvandringen vi har opplevd i Norge de siste ti åre­
ne. Det han først og fremst lister opp som argument for
innvandringen til Norge, er behovet for arbeidskraft. Da er
det litt rart at han snakker mot bedre vitende, at han snak­
ker stikk i strid med det den kanskje fremste organisasjo­
nen i det norske arbeidslivet uttaler rimelig klart og greit,
nemlig at vi må begrense innvandringen til Norge. Den
massive innvandringen er ingen løsning på de utfordring­
ene vi har når det gjelder mangel på arbeidskraft. De fore­
skriver langt på vei Fremskrittspartiets innvandringspoli­
tikk som en løsning på de utfordringene vi står overfor.
Er statsråden her fullstendig på kollisjonskurs med ar­
beidslivet, eller er det slik at NHO ikke har forstått noe
som helst?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:58:36]: Jeg
tror nesten man må være fra Fremskrittspartiet for å se for
seg at det norske arbeidsmarkedet ville ha fungert dersom
innvandrerbefolkningen hadde reist hjem i morgen. Jeg
synes at det er ganske imponerende at det er en krevende
analyse for representanten Amundsen å henge seg på.
Hvis alle som har kommet hit og fått opphold i Norge,
gjennomgående mot Fremskrittspartiets anbefalinger og
ønsker, ikke hadde gått på jobb i morgen, ville eldreom­
sorgen i Oslo ha stoppet opp, sykehusene i Oslo ha stop­
pet opp, folk for øvrig hadde ikke kommet seg på jobb for­
di T­banen ikke hadde gått, bussen hadde ikke gått, trik­
ken hadde ikke gått. Det ville i det hele tatt ha blitt full
stopp i norsk arbeidsliv. Resonnementet som jeg har ført,
er ikke mer avansert enn det. Jeg er helt sikker på at NHO
er enig med meg i det, men det oppsiktsvekkende er jo at
Fremskrittspartiet ikke greier å henge med i en såpass en­
kel analyse.
Kari Lise Holmberg (H) [19:59:55]: I VG den 31. ok­
tober 2005 sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen at integre­
ring blir jobb nr. 1, og i den forbindelse kritiserer han sin
forgjenger -- helt urettmessig i Høyres øyne. Men jeg skal
ikke ramse opp det Erna Solberg gjorde, nå, bare henvise
til det statsråden selv har ramset opp av tiltak i statsbud­
sjettet, og bemerke at det vel egentlig bare er tiltak mot
tvangsekteskap som går på integrering.
Høyre har i sitt budsjett en rekke forslag som går på in­
tegrering. Vi vil ha språkkartlegging av alle på fireårskon­
trollen, både i by og bygd over hele landet, vi vil øke de
obligatoriske norsktimene i introduksjonsordningen til
500 timer, vi vil ha gratis barnehage for barn av alle dem
som er med i introduksjonsordningen, nettopp for å gjøre
det bedre for kvinnene. Og vi vil ikke at barn skal være
tolker. Barn må få slippe å bli trukket inn i de voksnes
vanskelige verden.
Men vi får ikke flertall for dette, fordi regjeringsparti­
ene ikke vil være med på det. Vil statsråden sørge for å
komme tilbake og være med oss på disse forslagene?
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:01:12]: Jeg
har i hvert fall lyst til å være så positiv at jeg sier at både
jeg og -- jeg er helt sikker på -- også regjeringspartiene i
Stortinget har merket seg de forslagene fra Høyre. For ek­
sempel er spørsmålet om å utvide antall norsktimer i in­

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1310
troduksjonsordningen absolutt et tema vi bør ha til vurde­
ring i tiden som kommer.
Som kjent er introduksjonsordningen evaluert, og vi
begynner nå å gjennomgå resultatene. Jeg ønsker å se på
evalueringen og hva den sier om nivået på norskopplærin­
gen, og med basis i en grundig og omfattende evaluering
vurdere hvorvidt det er det å heve antall timer i norskopp­
læring vi nå bør prioritere, eller om det er andre ting som
avsløres gjennom evalueringen av introduksjonsordnin­
gen, som skal gå foran.
Jeg mener at grunntonen i det Regjeringen gjør, og det
Høyre foreslår i dette budsjettet, er det samme, bare med
noen nivåjusteringer. Men uansett hva jeg hadde lagt
fram, ville vel Høyre ha nivellert seg litt over på noen om­
råder.
Bjørg Tørresdal (KrF) [20:02:23]: Jeg er glad for at
statsråden er så offensiv og positiv når han sier at innvand­
ring er positivt, at han løfter blikket og sier at det beriker
samfunnet vårt og er viktig for å sikre arbeidskraften her
i landet.
Kristelig Folkeparti er helt enig i de vurderingene og i
at det er nødvendig å løfte blikket. Det fins noen områder
der vi er uenige med Regjeringen i innvandringsspørsmål,
men vi har klare forventninger til Regjeringen om at en
skal kunne finne sammen til enighet, ikke minst i forhold
til den nye utlendingsloven som ligger til behandling.
Vi har en bekymring i forhold til de papirløse innvand­
rerne og vil invitere statsråden med på et mer nyansert syn
på dette enn bare å si «retur, retur». Jeg skal la det ligge
nå, men jeg har et konkret spørsmål til statsråden, og det
gjelder utsagnet «retur, retur» i forhold til dem som er her
ulovlig. Jeg ser ingenting i budsjettet om ekstraordinære
tiltak for å gjøre noe for denne gruppen, og jeg frykter at
det blir status quo -- de vil fortsatt være i skjul dersom en
ikke setter inn en storoffensiv på en eller annen måte. Hva
har statsråden tenkt å gjøre i 2008?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:03:33]: Først
og fremst må representanten Tørresdal se litt bedre etter,
for det ligger 10 mill. kr i budsjettet til styrket returarbeid.
Der har man altså bladd litt for fort i proposisjonen. De ti
millionene holder vi nå på og fordeler, og det vi først og
fremst satser på, og som vi nå jobber intenst med -- og det
tror jeg faktisk at stortingsflertallet vil være enig med meg
i -- er å få på plass flere utlendingsattacheer, som de har
vært kalt til nå i hvert fall, på viktige utenriksstasjoner,
som f.eks. Amman og Moskva -- den type stasjoner -- for
nettopp å ta tak i det hovedproblemet vi har med retur
knyttet til mangel på ID­dokumenter og reisedokumenter.
Så det ligger en veldig målrettet satsing på styrket re­
turarbeid i budsjettet, og så vidt jeg vet, stemmer også
Kristelig Folkeparti for det.
Trine Skei Grande (V) [20:04:44]: Venstre er veldig
glad for tonen i starten på statsrådens innlegg. Det er ty­
delig at det gamle LO­grepet om at arbeidsinnvandring
bare svekker norske arbeidstakere, har forsvunnet fra Re­
gjeringen, og det er vi glade for.
Jeg har lyst til å ta opp et område som representanten
Reikvam har tatt opp i spørsmålsstilling til flere her, og
det gjelder kvoteflyktninger. Soria Moria­erklæringa har
en djerv målsetting. Libe Rieber­Mohn sa -- som jeg refe­
rerte i innlegget -- 15. oktober at man hadde ønsket at det
var flere. Det er jo ikke sånn at vi bare tar imot flyktninger
for at det øker vår egen velferd, det er også fordi vi har et
internasjonalt ansvar. Hvorfor har ikke statsråden hatt et
trykk på dette området, så man oppnår Soria Moria­måle­
ne også på det området?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:05:31]: Jeg
har i hvert fall hatt så pass trykk på det at vi nå ligger 200
mottak høyere enn da Venstre satt i regjering. Det første
vi måtte gjøre, var jo å bygge nivået opp fra den gangen
Venstre var med og styrte landet. I så måte har jeg ikke
dårlig samvittighet i forhold til representanten Skei Gran­
de.
Det står i Soria Moria­erklæringen at vi skal opp fra
1 000 kvoteflyktninger, som det var da vi tok over, til
1 500. Da er det ett budsjettforslag igjen til å kunne nå målet.
Det vi har prioritert i årets budsjett, er norskopplærin­
gen. Vi mener det er viktig når vi får nyankomne asylsø­
kere og flyktninger som bosettes i kommunene -- og flykt­
ningene bosettes jo direkte. Innenfor de budsjettrammene
vi nå har hatt til disposisjon, har vi prioritert norskopplæ­
ringen for å få den på plass i introduksjonsordningen, slik
at den kan danne grunnlaget for å øke kvoten i budsjettene
som kommer.
Per­Willy Amundsen (FrP) [20:06:43]: Det er selv­
følgelig ingen som har til hensikt å sende tilbake innvan­
drere som har fått lovlig opphold i Norge. De som har
kommet hit, skal selvfølgelig få bli her. Ingen i denne sal
har intensjoner om å kaste noen som helst ut.
Poenget er at det å tro at man i fremtiden kan løse ut­
fordringen ved mangel på arbeidskraft ved å hente ytterli­
gere flere mennesker til Norge, er noe som NHO advarer
sterkt imot fordi man ved å gjøre det kun skalerer opp
økonomien. Dermed løser man ingenting som helst. De
nye innvandrerne som kommer til Norge, vil også etter­
spørre varer og tjenester, de vil ha behov for tilbud, osv.,
osv., pluss at vi vet av erfaring at de innvandrerne som al­
lerede er kommet hit, i langt lavere grad enn andre deltar
i arbeidslivet, og i langt større grad enn den øvrige befolk­
ningen mottar ytelser.
Hvordan kan statsråden ha arbeidsinnvandring som
løsning på de problemene vi står overfor i arbeidslivet,
gitt disse fakta?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:07:49]: Da for­
står jeg representanten Amundsen dit hen at når det gjel­
der dem som har kommet så langt, er det positivt og bra,
og de fungerer godt i arbeidsmarkedet og bidrar til vel­
stand og utvikling i Norge. Men kommer det flere nå, får
vi et problem. Det synes jeg også er et ganske avansert re­
sonnement. Hvis det kommer inn 400 000, virker det bra,
men kommer det 500 000 får vi et problem.

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1311
Men jeg er enig med representanten Amundsen i at det
ville være helt feil utelukkende å fokusere på arbeidsinn­
vandring for at norsk arbeidsmarked skal kunne møte ut­
fordringene for framtiden. Derfor har også Regjeringen
flere tanker i hodet samtidig. Det er derfor vi gjennomfø­
rer NAV­reform og pensjonsreform, men også ser på til­
rettelegging for arbeidsinnvandring. Det som har skjedd
de siste årene, er at 150 000 flere har kommet i jobb i Nor­
ge, samtidig som vi har over 100 000 arbeidsinnvandrere.
Så det er ikke sånn at arbeidsinnvandrere har forhindret
folk i Norge i å komme i jobb. Folk har kommet i jobb
pluss at arbeidsinnvandringen har økt. Det er det som blir
litt for vanskelig for Fremskrittspartiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Per­Willy Amundsen (FrP) [20:09:12]: Fremskritts­
partiet har så langt i debatten ikke holdt noe innlegg hvor
vi har snakket om innvandringspolitikk. Vi har snakket
om det litt i replikkvekslinger, men vi har ennå ikke hatt
noe innlegg om det. Til tross for det har vi fått servert de
kreative beskrivelsene mot oss allerede. Representanten
Reikvam har allerede vært oppe og snakket om Frem­
skrittspartiets forferdelige menneskesyn. Det jeg utfor­
drer på, er om man konkret kan peke på hva som er et så
forferdelig menneskesyn ved en politikk hvor vi først og
fremst ønsker å ivareta interessene til innbyggerne i dette
landet, først og fremst ønsker å ta vare på det som er et bra
samfunn, før vi åpner slusene for alle andre i denne ver­
den. Det er en innvandringspolitikk som delvis er den
samme som den som føres i Danmark, der Fremskrittspar­
tiet ønsker 24­årsgrense, tilknytningskrav, større krav til
familieinnvandring. Det er en innskjerping av asylpolitik­
ken, hvor det kun er de som har et reelt behov for beskyt­
telse, som skal få en nødhavn i Norge: FN­konvensjoner,
ja, men ikke lykkejegere og alle de andre som vi vet mis­
bruker et system som overhodet ikke var påtenkt dem i ut­
gangspunktet.
Men det er også en politikk hvor vi sier veldig klart og
tydelig at jobb nr. 1 er å integrere de menneskene som al­
lerede bor i Norge, som har kommet til Norge gjennom
innvandring i flere år. Da må vi stramme til innvandrings­
politikken i det minste mens vi konsentrerer oss om den
oppgaven, og ikke får enda flere mennesker vi skal inte­
grere, før vi har løst integreringsproblematikken. Jeg kan
vanskelig skjønne at det er en politikk som kan beskrives
som at en har et dårlig menneskesyn. Det er en realistisk
politikk og en politikk som ivaretar borgernes interesser i
dette landet, enkelt og greit.
Det er noen sannheter man må være villig til å ta inn
over seg. Man må kunne innse at det ikke er like lett å ha
en liberal innvandringspolitikk i en velferdsstat som det er
i et land basert på en langt, langt friere økonomi med
mindre sosial utjevning. Derfor vet vi at i de landene som
har det vi ofte kaller en litt tøffere økonomisk virkelighet,
lykkes integreringen langt bedre enn i de europeiske vel­
ferdsstater. Det er en sannhet vi må ta inn over oss. Det er
en sannhet som stadig flere begynner å skjønne. Selv
NHO, i VG i går, har trukket den konklusjonen og prater
på mange måter om det som er Fremskrittspartiets innvan­
dringspolitikk, som løsningen på problemet. Helt klart og
tydelig sier NHO nå at vi er nødt til å konsentrere oss om
å integrere de menneskene som allerede bor i Norge, som
har kommet til Norge, før vi kan ta imot nye, og de ønsker
en begrensning av innvandringen til Norge. NHO er også
veldig klar på, i motsetning til statsråd Bjarne Håkon
Hanssen, at vi ikke kan gå rundt og fortsette å tro at økt
arbeidsinnvandring vil kunne løse de økonomiske forhol­
dene vi står overfor, hvor vi har mangel på arbeidskraft in­
nenfor en del yrker. Det er fordi svært mange av de inn­
vandrerne som har kommet til Norge de siste ti årene, har
lav kompetanse, har ikke kunnet bidra så mye i arbeidsli­
vet, har en lav arbeidsdeltakelse og mottar mye offentlige
ytelser, langt mer enn den øvrige befolkningen. Da er ikke
det noen oppskrift på å løse noe som helst innenfor ar­
beidsmarkedet. Det burde jo være opplagt, men det er ty­
delig at i denne sal er det kun Fremskrittspartiet som har
skjønt det, selv om flere og flere utenfor denne salen er i
ferd med å forstå det.
Det er selvfølgelig ikke sånn, som statsråden prøver å
fremstille det, at vi ikke hadde hatt personer til å kjøre taxi
i Oslo dersom vi ikke hadde hatt innvandring til Oslo.
Selvfølgelig er det ikke sånn. Økonomien hadde jo ordnet
dette selv. Prising av arbeidskraft, dynamikken i økono­
mien, hadde sørget for at det selvfølgelig hadde vært folk
som hadde kjørt drosje så lenge folk hadde vært interes­
sert i å kjøre drosje. Det har noe å gjøre med hvordan øko­
nomien innretter seg automatisk dersom man lar den få
lov å gjøre det.
Jeg konstaterer at dessverre har ikke Regjeringen
skjønt utfordringen, selv om stadig flere utenfor denne sal
er i ferd med å gjøre det.
Kari Lise Holmberg (H) [20:14:48]: Først litt om
kommuneøkonomi: Høstens nyvalgte kommunepolitikere
får med dette budsjettet færre muligheter og mindre makt.
De nye pengene styres enten av staten eller går til å dekke
økte utgifter i forhold til befolkningsutviklingen. For and­
re året på rad reduseres kommunenes frie inntekter i vir­
keligheten, og dermed lokalpolitikernes muligheter til å
finne de gode løsningene. Det er ingen overdrivelse å si at
skuffelsen nå er stor i Kommune­Norge. Det står skrevet
løftebrudd i lufta. Eldreomsorgen gis ikke noe løft utover
midler til bygging. Virkeligheten er at kommunene ikke
får noen bedre muligheter til å drive den viktige velferden.
Stikkord: Kongsberg. Nytt stikkord: Vestfold­kommune­
ne. Et tredje stikkord: Sandnes. Lista over kuttekniver i
kommunene er faktisk lang.
Regjeringen har skrytt uhemmet av kommuneøkono­
mien, og dette har skapt en falsk forventning hos lokalpo­
litikerne, fordi pengene allerede er bundet opp. Og det er
de nyvalgte kommunepolitikerne som sitter igjen med
svarteper. Det er de som føler dette på kroppen.
Så over til integreringspolitikken: Det er gjerne de dra­
matiske hendelser og de nye utfordringene som sørger for
at innvandring og integrering kommer på dagsordenen,
sjeldnere en debatt om kommuneøkonomi. Først og
fremst vil jeg ta for meg temaet med bakgrunn i Høyres

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1312
budsjettforslag, men også med henvisning til at vi i gårs­
dagens VG kunne lese om NHOs bekymring for arbeids­
innvandringen. Jeg skal ikke her kommentere artikkelen
annet enn på ett punkt, bekymringen over at innvandrer­
kvinner ikke deltar i arbeidslivet. For det er bekymrings­
fullt når arbeidsmarkedsstatistikken viser at ledigheten er
større blant innvandrergruppene enn blant befolkningen
for øvrig, og at ledigheten er høyest blant innvandrerkvin­
nene. Mener vi alvor med integrering, må vi sørge for å
legge forholdene til rette, slik at flere innvandrerkvinner
kan komme ut i arbeidslivet. Det er viktig for næringsli­
vet, og det er viktig for kommunene.
I motsetning til regjeringspartiene fører Høyre en aktiv
politikk på området. Vi har i vårt alternative statsbudsjett
for 2008 flere forslag som vil gi innvandrerkvinnene bed­
re muligheter til å delta aktivt i det norske samfunnet. Be­
klageligvis ønsker verken Arbeiderpartiet, SV eller
Senterpartiet å bidra konstruktivt. De stiller seg i stedet på
sidelinja. Det beklager vi.
En av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske sam­
funnet ligger i språkkunnskap og gode språkferdigheter.
En videre satsing på språkkunnskap er helt nødvendig, og
Høyre foreslår derfor å utvide retten til norskopplæring i
introduksjonsordningen til å gjelde 500 obligatoriske ti­
mer. Jeg satte pris på signalet fra statsråden om mulighe­
ten for å følge opp dette senere.
Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og
innvandrere skal omfatte hele familien. Også mor skal
kunne delta. Vi vet at altfor mange mødre er hjemme.
Høyre vil derfor gi gratis barnehagetilbud under forutset­
ning av at både mor og far deltar i ordningen, eller er i ar­
beid eller i utdanning. Hovedsaken er at begge de voksne
skal kunne komme ut i samfunnet.
For få innvandrere består avsluttende norskprøve. Det
betyr at språkkunnskapene ikke er gode nok, og at for få
benytter dette tilbudet fullt ut. Vi vil ha flere deltakere i
norskopplæringen, vi vil at de skal gå opp til en avslut­
tende prøve, og vi vil selvfølgelig at de skal bestå prø­
ven.
Så mener vi det er viktig å legge forholdene til rette
slik at både kvinner og barn får de beste muligheter til ak­
tivt å delta i samfunnet og på skolen. Ikke minst er det vik­
tig å forhindre at elevene dropper ut av videregående sko­
le. Det er mer enn bekymringsfullt når PISA­undersøkel­
ser igjen konkluderer med dårligere resultater for Skole­
Norge, og det gjør ikke saken bedre at kommunene ser ut
til å nedprioritere satsingen på skole, i hvert fall de rød­
grønne ordførerne. Vi må starte med de minste, og vi må
følge dem oppover. Vi vil ha en målbevisst språkkartleg­
ging av alle fireåringer i landet, ikke bare et utvalg, slik re­
gjeringspartiene legger opp til. Vi finner det ikke riktig at
ressurser til kommunale innvandrertiltak skal brukes til
gratis kjernetid i barnehager for samtlige fire­ og femårin­
ger i områder med høy andel minoritetsspråklige barn,
altså de største byene. Vi vil målrette midlene isteden, slik
at flere minoritetsspråklige barn får et tilbud som styrker
bruken av det norske språket. Det vil gi barna bedre
grunnlag for skolestart. Det er viktig at alle får den mulig­
heten, slik at det ikke blir et Forskjells­Norge. Det må
ikke bare gjelde for byene. Det er forunderlig at Senter­
partiet ikke kan være med og støtte dette.
Inger Løite (A) [20:20:18]: Jeg er veldig glad for at
vi nå har en regjering som prioriterer fellesskapet, og som
bruker kommunene offensivt som verktøy til å bedre vel­
ferden for alle. Skal vi klare å bedre velferden for alle og
få alle med, er det viktig at vi ser de ulike utfordringene
de forskjellige kommunene i vårt langstrakte land har.
Jeg er opptatt av distriktenes vilkår og vil bruke mitt
innlegg til å si noe om de viktige grepene Regjeringen nå
tar, og som hittil ikke har blitt så mye fokusert på i debat­
ten. Vi må evne å se at vi må bruke andre virkemidler i
mange av distriktskommunene enn det vi gjør i Oslo og de
større byene. Byene og distriktene har ulike roller i den
nasjonale verdiskapingen, og de representerer ulike kultu­
relle og naturmessige verdier i det norske samfunnet. Vi
vil legge til rette for at det skal bli likeverdige levevilkår i
hele landet, slik at vi klarer å opprettholde bosettingen
også i distriktene.
Vår regjering har tatt mange viktige, overordnede grep
i distriktspolitikken som viser at rød­grønn politikk er an­
nerledes enn blå politikk. Der den forrige regjeringen
somlet med gjeninnføring av differensiert arbeidsgiverav­
gift, viste vår regjering besluttsomhet. Vi har styrket sam­
ferdselsbudsjettet opp til et nivå godt over det den forrige
regjeringen viste vilje til. Det har betydning hvem som
bestemmer.
Neste år skal vi altså etablere kompetansesenter for
distriktsutvikling, og det skal, som det står med fine ord i
proposisjonen, ha som overordnet mål «å være en kunn­
skaps­ og erfaringsbase og støttespiller for helhetlig og
bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder».
En gjennomgående utfordring for alle distriktskom­
muner er å kunne tilby attraktive jobber for å beholde og
eventuelt få tilbake ungdom som har flyttet ut, og kanskje
spesielt unge kvinner. Arbeidsplasser er, som alle vet, av­
gjørende for å få en positiv utvikling i kommunene. Nå
må det i den sammenheng også sies at den rekordlave le­
digheten er åpenbart et pluss for distriktene, men vi må
sørge for å gi bygdesamfunnene våre ekstra drahjelp også
i gode tider, slik at vi kan utnytte det til det beste for dis­
triktene.
Nå er mulighetene større enn noen gang. Derfor er jeg
veldig glad for at det nå blir fokusert skikkelig på gode
distriktspolitiske tiltak, og at en rekke av tiltakene er rettet
spesielt mot ungdom og kvinner. Gjennom Regjeringens
småsamfunnssatsing støttes en rekke pilotprosjekter for å
gjøre småsteder mer attraktive.
Det er mange tiltak som kan virke små i den store sam­
menheng, men som i sum har stor betydning, som f.eks.
Ungt Entreprenørskap, som har tiltak rettet mot barn og
ungdom, og i tillegg blir det jobbet målrettet både fra fyl­
keskommuner og gjennom Innovasjon Norge mot unge
og særlig unge etablerere. Vi vil i tiden framover jobbe
systematisk for å styrke den strategiske kompetansen hos
unge etablere mellom 18 og 35 år. Det legges også opp til
at kvinner skal prioriteres i virkemiddelbruk for å øke an­
delen kvinnelige entreprenører. Det er viktig både i et dis­

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1313
triktspolitisk perspektiv og i et likestillingsperspektiv. Det
er gledelig at antallet kvinnelige gründere økte i fjor, men
vi ligger fortsatt på en kvinneandel på ca. 20 pst. og langt
etter i forhold til andre sammenliknbare land. Jeg er stolt
av at vi har en kommunalminister som har satt seg som
mål at 40 pst. av alle regionalpolitiske virkemiddel skal gå
til kvinner, og har altså satt av 40 mill. kr til fond som skal
sikre støtte til kvinnelige gründere.
Nå blir dette kanskje oppfattet som et innlegg i likestil­
lingsdebatten, og på en måte er det det. Likestilling hand­
ler ikke bare om likestilling mellom kjønn, men også, som
jeg innledningsvis sa, om likeverdige levekår for mennes­
ker i hele landet.
Kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitik­
ken, og derfor vil endringen av inntektssystemet og hvor­
dan innretningen på det blir, være av stor betydning for
distriktspolitikken framover. Vil vi ha levende bygder, må
vi tenke fordelingspolitikk i alle sammenhenger. Veldig
mye av Norge er små bygdesamfunn. Nettopp det er noe
av kvaliteten ved det norske samfunn som vi må ta vare på
og videreutvikle.
Statsråd Heidi Grande Røys [20:25:38]: Det er ei
viktig oppgåve for denne regjeringa å styrkje, fornye og
vidareutvikle velferdssamfunnet. Til det treng ein ein
sterk og effektiv offentleg sektor som sikrar velferda for
alle, uavhengig av storleiken på lommeboka, kor ein bur,
eller kor ein eller eins næraste opphavleg måtte kome ifrå.
Eit viktig område i fornyingsstrategien er at offentleg
sektor skal gå føre når det gjeld mangfald, etikk og miljø.
Auka deltaking og medverknad frå innbyggjarane og dei
tilsette skal gi betre løysingar. Eit anna hovudelement er å
nytte ny teknologi til å leggje til rette for elektroniske te­
nester og informasjon, slik at ein òg reduserer f.eks. ar­
beidskraftbehovet i offentleg sektor.
Komiteinnstillinga viser klåre politiske prioriteringar
og skiljelinjer, og ikkje minst der ein kuttar, der det kjem
forslag til kutt, ser ein kanskje det tydeleg. Eg skal kom­
mentere eit par område som eg meiner absolutt har behov
for nesten ein eigen debatt, nemleg ein prinsipiell debatt
om rettstryggleiksprinsipp og om kven som forvaltar vik­
tige rettstryggleiksoppgåver i dette samfunnet.
Det er slik at komitemedlemmene frå Framstegspartiet
og Høgre påstår at fylkesmennene på grunn av knappe
ressursar må prioritere mellom det å kontrollere lovleg­
skap og oppgåver knytte til rettstryggleik på den eine sida,
og det dei kallar overprøving av det kommunale sjølvsty­
ret og framtidsretta lokalpolitiske vedtak i plan­ og areal­
saker på den andre sida.
I folkeopplysninga si teneste vil eg minne både Fram­
stegspartiet og Høgre om at rettstryggleik er eit gjennom­
gåande oppdrag som fylkesmennene har på alle sektor­
områda. I den rettstryggleiksfunksjonen ligg oppgåvene
både som klageinstans, som tilsynsorgan og som regel­
verksrettleiar overfor førsteinstansane. Rettstryggleik er
dermed like viktig både på miljø­ og landbruksområdet
som det er på helse­ og utdanningssektoren. Ein kan ikkje
trekkje den typen skilje som Høgre og Framstegspartiet
gjer.
Så registrerer eg òg at Framstegspartiet nok ein gong
viser til sine forslag om å erstatte Fylkesmannen med eit
system basert på forvaltingsdomstolar. Eg kan vanskeleg
gjere anna enn å leggje til grunn at det er klagefunksjonen
hjå Fylkesmannen som partiet meiner skal kunne overta­
kast av ein forvaltingsdomstol, men partiet er lite konkret
på korleis dette skal gjerast. Det synest iallfall ikkje som
om Framstegspartiet har tenkt godt nok gjennom kostna­
dene ved forslaget sitt, korkje for den enkelte innbyggjar
eller for staten. For kva kostnader vil den enkelte få med
å føre ei sak for ein forvaltingsdomstol, og kva for kostna­
der vil staten få med å opprette forvaltingsdomstolar,
samtidig som det heilt opplagt vil vere behov for å behal­
de fylkesmennene for ein god del andre oppgåver, bl.a. for
å gjennomføre nasjonal politikk gitt av storting og regje­
ring?
Ein eventuell særdomstol for ulike kommunale tenes­
teområde vil iallfall ikkje vere eit bidrag for å redusere of­
fentleg byråkrati, som Framstegspartiet fyrst og fremst
omtalar med negativ farge, og det vert heller ikkje mindre
fragmentering eller mindre oppsplitting av offentleg for­
valting ved denne typen forslag.
Når eit kommunalt vedtak i dag vert anka til Fylkes­
mannen, skal Fylkesmannen ta stilling til både lovlegska­
pen i vedtaket og også det faglege forvaltingsskjønnet.
Både Høgre og Framstegspartiet avgrensar Fylkesman­
nen sin kompetanse til berre å overprøve lovlegskapen i
det kommunale vedtaket og ikkje det faglege forvaltings­
skjønnet. Det vil i så fall bety at innbyggjarane vert av­
skorne frå moglegheita til å få ei prøving av den kommu­
nale skjønnsvurderinga. Etter mitt syn vil det innebere ei
svekking av innbyggjarane si rettsstilling i forhold til
kommunen. Når Framstegspartiet og Høgre i tillegg
kuttar vesentleg, med 227 mill. kr og 125 mill. kr på fyl­
kesmannsembeta, utan å vere tydelege på kva oppgåver
ein då skal gjere, må eg seie at det er eit stort åtak på retts­
tryggleiken og rettsstaten Noreg.
Så skal vi ha ein debatt no etterpå om årsmeldingane
frå Datatilsynet og Personvernnemnda, så eg skal ikkje
seie så mykje om det fagområdet her. Eg vil berre seie at
eg sjølvsagt er glad for at komiteen, med unntak av Kris­
teleg Folkeparti, har gått inn for eit budsjettforslag på
1 mill. kr utover det vi har foreslått. Eg tek det sjølvsagt
på høgste alvor og er einig med komiteen i at det arbeidet
som Datatilsynet gjer og skal halde fram med å gjere, vert
nesten viktigare og viktigare fordi personverntruslane vert
stadig større og grip meir om seg på fleire område i sam­
funnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [20:31:03]: Vi får fleire og flei­
re tilsette i offentleg administrasjon. Det betyr at fleire og
fleire sysselsette i privat sektor må finansiere fleire og
fleire sysselsette i offentleg sektor. Dersom eg tek føre
meg mitt eige heimfylke og min eigen region, Nordfjord,
er det min påstand at alle kommunar i Nordfjord har res­
sursar og utstyr til å gjere alle oppgåvene for alle kommu­
nane. Det betyr at det etter vårt syn er ein enorm overka­

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1314
pasitet, både på ressursar og på utstyr i det offentlege. Ser
ikkje statsråden at det er mogleg å reorganisere og fornye
offentleg sektor, slik at vi dermed kan flytte arbeidskraft
over til privat sektor, som har eit skrikande behov for ar­
beidskraft?
Statsråd Heidi Grande Røys [20:32:06:]: No har jo
både offentleg og privat sektor eit stort behov for arbeids­
kraft.
Denne regjeringa meiner at dei viktigaste velferdsopp­
gåvene skal løysast i offentleg sektor, og at det er den
einaste måten å sørgje for at velferdstenestene er dei same
for alle innbyggjarane i dette landet på, uavhengig av geo­
grafi, storleik på lommeboka eller eventuell bakgrunn. Så
vi har òg behov for arbeidskraft i offentleg sektor. Det vi
ikkje har behov for, er at vi brukar arbeidskrafta vår feil.
Der er eg heilt einig med representanten Åge Starheim.
Det ligg òg til grunn for fornyingsstrategien og ikkje
minst for den satsinga vi no gjer på å få mest moglege te­
nester elektronisk, slik at folk kan gjere dei sjølve.
Eg snakka med representantar frå Lånekassa i førre ve­
ke, som viste til at dei berre dei siste to åra har redusert
med 60 årsverk, bl.a. fordi dei satsar stortstilt på å gjere
mest mogleg av tenestene sine elektronisk tilgjengelege,
slik at eg og representanten kan gå inn og vere kundar i
Lånekassa via nettet.
Slik tenkjer vi på alle samfunnsområde. Men det som
då er viktig, er at dei underliggjande etatane beheld litt ut­
viklingspengar nettopp til å utvikle desse elektroniske te­
nestene, for så i neste omgang å kunne redusere talet på
årsverk brukt i offentleg forvalting.
Kari Lise Holmberg (H) [20:33:30]: Offentlig sek­
tor må både effektiviseres og moderniseres for å møte
framtidens utfordringer. Status quo er ingen holdbar løs­
ning. Nå har statsråden vært fornyelsesminister i over to
år. Jeg har gått gjennom kommunal­ og forvaltningskomi­
teens saker siden regjeringsskiftet i 2005, og det er ikke en
eneste proposisjon eller melding fra statsråden som dreier
seg om temaet fornying og modernisering.
Synes statsråden det er en holdbar situasjon at departe­
mentet under hennes ledelse ikke har gjort noe på dette
området som er så omfattende at det krever en egen sak
for Stortinget eller Odelstinget?
Statsråd Heidi Grande Røys [20:34:12]: No er først
og fremst fornyingsstrategien lagd fram, på same tid som
statsbudsjettet, og det er jo ei glimrande anledning for
Stortinget til nettopp å diskutere Regjeringa sin forny­
ingsstrategi.
Det er ikkje slik at vi ikkje har gjort noko fordi vi ikkje
har hatt eigne saker i Stortinget. Tvert imot har vi nettopp
fokusert innsatsen på underliggjande direktorat, tilsyn og
kollegaer i dei andre departementa, og ikkje minst på å få
dei tilsette med på laget. Har vi ikkje heile tida dei tilsette
med oss når det gjeld å tenkje effektivitet, tenkje brukar­
venlegheit når dei utfører si daglege teneste for oss, så har
vi missa i fornyingsarbeidet.
Vi ynskjer effektive statlege tenester, både ved hjelp av
dei tilsette, ved hjelp av ny elektronisk teknologi og ikkje
minst ved at ein har ein økonomi i statsforvaltinga som
gjer at folk kan tenkje utvikling. Vi ser no at dei nye elek­
troniske tenestene nettopp vert utløyste ute i departemen­
ta og direktorata, som i stor nok grad har hovudet over
vatnet til å tenkje korleis ein skal jobbe lurare, slik at
brukarane får ei betre teneste, og at vi i neste omgang kan­
skje kan frigjere arbeidskraft.
André N. Skjelstad (V) [20:35:37]: Utover kvalitets­
programmet er det lite fornying og modernisering å spore,
men derimot mange fagre løfter. Fornyingsministeren har
prøvd noen grep, bl.a. noe jeg skrev ned i stad, nemlig
nettportalen Norge.no. Portalen skulle revolusjonere in­
formasjonsflyten i det norske samfunnet. Dessverre er
portalen lite kjent og brukt, og en kan vel ikke akkurat
kalle dette en stor omveltning, en revolusjon. Når mener
statsråden den revolusjonerende nettportalen skal bli bed­
re kjent for folk flest?
Statsråd Heidi Grande Røys [20:36:14]: No var det
nok ikkje eg som fann på Noreg.no, men eg var faktisk
den første politikaren som hadde med seg Kristin Halvor­
sen på besøk til Noreg.no i 2000, då portalen vart oppret­
ta.
Portalen er ikkje oppretta fordi han skal ha flest mogle­
ge treff kvar dag, slik som ei nettside, f.eks. vg.no, har
-- tvert imot. Poenget er at både eg og representanten skal
finne fram i staten utan å måtte trenge hjelp til det. Porta­
len skal vere så oversiktleg og greitt ordna at vi finn fram
på ein enkel måte når vi skal søkje på skatt eller NAV, eller
kva det er.
Det som Noreg.no er, er ei publikumsteneste som skal
hjelpe ein til å finne fram i dette virvaret som mange opp­
lever i ein fragmentert stat. Når dei no har over 9 000 treff
kvar dag, er det for så vidt ikkje eit mål i seg sjølv at det
skal bli fleire, for det betyr kanskje at vi er vortne meir
uoversiktlege. Det betyr at dei skal halde oppe ei god nett­
side og ikkje minst ei telefonteneste som gjer at dei som
ikkje finn fram, faktisk får hjelp, og det får dei av No­
reg.no i dag.
Bjørg Tørresdal (KrF) [20:37:30]: Kristelig Folke­
parti er enig med statsråden i at modernisering av offent­
lig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkelt­
mennesket, og for å forvalte ressursene på en god måte.
Hvis en ikke tar fornyingsarbeidet på alvor, vil en ikke få
en sterk offentlig sektor, noe som selvfølgelig er viktig for
å ta utfordringene som kommer.
Regjeringen har lagt fram en fornyingsstrategi. Det er
lett å være enig i intensjoner og mål i denne strategien,
men jeg har gjentatte ganger sagt at jeg savner en helhetlig
strategi for fornying og forbedring av offentlig sektor.
I alle disse gode intensjonene kan en lete litt etter hva
hovedprioriteringen er, og jeg vil stille det enkle spørsmå­
let til statsråden: Hva er jobb nr. 1? Hva er den viktigste
prioriteringen hun og hennes departement skal gjøre i
2008?

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007 1315
Statsråd Heidi Grande Røys [20:38:22]: Fyrst må
eg få lov å takke for Kristeleg Folkeparti si konstruktive
støtte til Regjeringa sin fornyingsstrategi, og ikkje minst
òg for den støtta eg opplever det er til ein verdibase, som
ligg i fornyingsstrategien, om å halde m.a. dei viktigaste
velferdstenestene i offentleg sektor -- slik eg òg oppfatta
Kristeleg Folkeparti.
Det er nesten ikkje råd å peike på eitt enkelt tiltak, fordi
strategien er nøydd til å famne om fleire forskjellige ret­
ningar, som òg strategien nemner, men lat meg iallfall
nemne to, kanskje tre. Det eine er knytt til openheit. Soria
Moria­erklæringa er gjennomsyra av ordet openheit, og vi
er heilt avhengige av at vi har openheit rundt dei beslut­
ningane vi tek, og rundt den ressursbruken vi har i offent­
leg sektor. Så når vi no får på plass ei ny offentleg lov
-- det er det justisministeren som har ansvaret for -- har vi
lagt til rette for ein heilt ny offentleg elektronisk postjour­
nal som skal sikre at alle har eit innsyn, f.eks. i kva korre­
spondanse som går til og frå regjeringskvartalet kvart år.
Det er eit tiltak som er viktig.
Det andre er sjølvsagt å få på plass fleire elektroniske
tenester og ein eID som gjer at vi får ei saumlaus, effektiv
offentleg forvaltning òg på nett.
Åge Starheim (FrP) [20:39:47]: Eg vil arbeide vida­
re på innleiingsspørsmålet mitt.
Dersom vi er einige om at det er slik som eg beskreiv,
at når kommunane har ressursar og utstyr til å kunne serve
kvarandre bortimot 100 pst., må det vere fornuftig at ein
kan utføre tenestene til kvarandre. I det ligg det då kanskje
at ein må streve etter å påverke kommunane til å innleie
interkommunalt samarbeid, når dei ikkje får til andre ting
på frivillig basis.
Eg er klar over at kommunane har behov for arbeids­
folk når det gjeld det som vi kallar for fotfolket. Det er ik­
kje det eg snakkar om her. Eg snakkar om folk i adminis­
trasjonen. Dersom vi er einige om at det er slik -- og eg
trur ikkje det er så vanskeleg å kunne dokumentere at dei
faktiske forholda er slik -- vil statsråden då medverke til at
ein kan få større aktivitet på interkommunalt samarbeid i
kommunane?
Statsråd Heidi Grande Røys [20:40:50]: Ja, no trur
eg representanten Starheim drog meg litt langt i forhold til
kva eg var einig med han i i førre replikkveksling, men eg
var einig i at det er viktig at vi har ei effektiv offentleg for­
valtning, anten det er i stat eller det er i kommune.
Når det gjeld mi haldning til interkommunale selskap,
kan eg berre seie at det er eg positiv til. Eg var m.a. for ik­
kje lenge sidan og opna det fyrste interkommunale barne­
vernskontoret i Sogn og Fjordane, der nettopp kommunar
tek på alvor at dei har veldig små fageiningar kvar for seg,
og som då tvert imot kan lage eit fagmiljø dersom dei slår
seg saman. Det som vi skal vere opptekne av når det gjeld
dei interkommunale selskapa, er jo den politiske styringa,
at ikkje kommunestyra lèt den gå frå seg.
Elles er fyrst og fremst mitt bidrag til effektiviseringa
ute i kommunane òg å stimulere dei til å leggje til rette for
elektroniske tenester. Vi har desse byggsakene som ek­
sempel på at ein som entreprenør gjer omtrent heile job­
ben. Det betyr at ein kan få ned behandlingstida i teknisk
etat, slik at ein faktisk får utført sine prosjekt innanfor ri­
meleg tid og ikkje som i dag, då mange må vente -- dess­
verre -- altfor lenge.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Tom Strømstad Olsen (A) [20:42:25]: Jeg er stolt
over at jeg kan stå på denne talerstolen i dag og skimte So­
ria Moria. Det er faktisk bra å kunne få være en del av fler­
tallet i dag når vi skal behandle kommunebudsjettet for
2008.
Vi rød­grønne her på Stortinget har sittet ved makta i
to år alt, vi er halvveis i perioden, og vi leverer det vi har
sagt vi skal levere. Vi er i rute.
Siden vi overtok regjeringsmakta for to år siden har
kommunene hatt en realvekst på 21 milliarder kr. Dette er
en formidabel inntektsvekst for kommunene. Dette var
etter vår mening på høy tid etter sultefôringen norske
kommuner led under fra 2001 til 2005.
Mange kommuner har i høst sagt at de har det trangt
økonomisk, og mange kommuner må skjære ned på utgif­
ter og kutte i stillinger. Dette tar vi på fullt alvor og skal ta
grep for å rette dette opp igjen. Vi er opptatt av at det skal
og må være en balanse mellom hva kommunene har fått
av oppgaver, og økonomi. På tross av hva Høyre og deres
likesinnede sier om kommunenes økonomi, hører i hvert
fall ikke jeg et rop fra Kommune­Norge om å få Erna Sol­
berg tilbake som kommunalminister.
Kommunene har hatt fordelen av ekstra skatteinntekter
på 8 milliarder kr i 2006 og 2007. Dette er engangsinntek­
ter som kommunene har kunnet bruke til f.eks. ekstraor­
dinært vedlikehold eller nedbetaling av gjeld. Hvis kom­
muner har brukt disse pengene til ordinær drift, vil selv­
følgelig disse kommunene slite med å få et budsjett i ba­
lanse.
Som jeg tidligere har pekt på her på denne talerstolen,
er vi i kommunalfraksjonen sterkt opptatt av kommune­
nes økonomi. Til våren får vi til behandling Sørheim­ut­
valgets innstilling. Dette blir et viktig redskap til å rette
opp skjevheter i Kommune­Norge. Dette er et arbeid vi
skal ta på fullt alvor. Vi må sørge for rettferdig fordeling
òg når det gjelder kommunene i vårt land.
Som jeg tidligere har påpekt, begynner nå resultatene
å vise seg. Barnehageplass til alle som ønsker det, er in­
nen rekkevidde. I 2006 fikk 11 400 flere barn plass i bar­
nehager. I 2007 vil ytterligere 13 000 barn få plass. Da vil
nærmere 250 000 barn ha barnehageplass. Dette gir en
dekningsgrad på 85 pst.
Dette er selvfølgelig en mager trøst for de mange som
ennå ikke har et reelt tilbud om barnehageplass. Jeg vet
hvordan de har det. Jeg har selv vært i den fortvilte situa­
sjonen. Men akkurat derfor er det grunn til å se lyst på
framtiden. Regjeringen satser videre, og målet er full bar­
nehagedekning, høy kvalitet og lav pris.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett foreslår å bruke 1,4 milliarder kr mer enn det Re­
gjeringen legger opp til. Jeg må jo si at det er greit å være

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
Trykt 7/1 2008
2007
1316
i opposisjon og late som om man er så mye bedre. Sann­
heten er at Fremskrittspartiet overhodet ikke er opptatt av
kommuneøkonomi. Det har vi sannhetsvitner på. Carl I.
Hagen har nettopp skrevet bok, og i den kommer det fram
at under budsjettforhandlingene i 2004 ønsket daværende
borgerlige regjering å gi kommunene 800 mill. kr i frie
inntekter og i tillegg 2,2 milliarder kr i skattekompensa­
sjon. Fremskrittspartiet ble ifølge Carl I. Hagen rasende
da regjeringspartiene den gang ville gi kommunene mer
penger. Fremskrittspartiet ønsket i stedet å bruke frigjorte
midler til å redusere alkoholavgiftene. Som vi da ser, er
det helt tydelig at Fremskrittspartiet mener noe annet i po­
sisjon enn i opposisjon, og da hjelper det så lite å late som
om man mener noe helt annet.
Jeg er glad for at den nåværende regjering gjør det den
sier den skal gjøre, nemlig å satse på kommunene og fel­
lesskapet. Jeg kan love at det kommer vi til å gjøre i fram­
tiden også.
André N. Skjelstad (V) [20:47:45]: Venstre er til­
freds med at kommunene har fått en større økning i inn­
tektene de siste årene. Ser vi på 2007 og 2008, er imidler­
tid ikke økningen i inntekter større enn det den forrige re­
gjering bidrog med i 2004 og 2005. Men den store øknin­
gen i 2006 gjør at dagens regjering kan slå seg litt på
brystet. På den annen side har dagens regjering bidratt til
en betydelig økning i renta. Når vi vet at 1 pst. økning i
renta gir en økt utgift på minst 800 mill. kr, blir effekten
av økte overføringer mindre. Effekten blir også mindre
ved at stadig mer ansvar for ulike offentlige oppgaver blir
lagt til kommunene. En særlig gråsone med store økono­
miske konsekvenser er oppgaver i skjæringspunktet
mellom helseforetakene og primærhelsetjenesten. Dagens
foretakslovgivning er moden for revisjon når det gjelder
samhandlingen mellom kommuner og helseforetakene.
Det kan ikke bare være opp til kommunene å ta initiativ til
mer og bedre samhandling.
En annen utfordring vi står overfor, er frihetsgraden til
kommunene. I 2008 er 75 pst. av realveksten til kommu­
nene bundet opp i statlige prioriteringer, som barnehage­
satsing. For kommuner som allerede har gjort en innsats
ved å bygge ut plasser, vil dette gi liten uttelling. Det betyr
at effekten av økte overføringer til kommunesektoren blir
enda mindre for nokså mange kommuner. Denne øremer­
kingspolitikken fra de nåværende regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet knyttet til barnehagepolitikken går på
bekostning av andre investeringer i kommunesektoren,
slik at de siste tallene fra Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi viser.
Venstre vil slippe kommunene fri. Vi ønsker i mindre
grad å redusere den lokale skattøren, trekke inn midler fra
kommunene og omfordele til det som mer og mer likner
en stykkprisfinansiering av statlige reformer. Venstre øns­
ker å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret og vil ikke
at kommunene skal bli statsfilialer. For å styrke det lokale
selvstyret og øke friheten ønsker Venstre primært at kom­
munene skal få en større frihet til å fastsette den lokale
skattøren, vurdere flere konsesjonsbaserte inntekter og ut­
vide muligheten for naturressursbeskatning. Inntil dette
blir vedtatt politikk, mener Venstre at kommunenes skat­
teinntekter bør ligge på om lag 50 pst. av kommunenes to­
tale inntekter.
Venstre vil også understreke at det er et betydelig po­
tensial for effektivisering i kommunal sektor. 1 pst. effek­
tivisering innenfor kommunal sektor vil kunne frigjøre
opp til 2,8 milliarder kr. Men her er det viktig å ha en po­
litisk debatt om hvor en skal effektivisere i kommunal
sektor. I Venstre er vi svært bekymret for signalene som
nå kommer fra mange kommuner, og ikke minst fylkes­
kommuner, om effektivisering innenfor skolesektoren.
Dette ser spesielt ut til å gå ut over undervisning og peda­
gogisk kvalitet, men når rentekompensasjonsordningen
for skolebygg fra neste år vil falle bort, vil det svært sann­
synlig gå ut over nødvendige investeringer i det fysiske
miljøet.
På tross av økte overføringer til kommunene har lærer­
dekningen i grunnskole og videregående skole ikke økt de
siste årene. For den videregående skolen, med sterk elev­
vekst de siste årene, er dette alvorlig. I tilegg ser vi en ten­
dens til at fylkeskommuner spekulerer i ikke å erstatte læ­
rerfravær.
Venstre omprioriterer derfor 500 mill. kr fra kommu­
nene til fylkeskommunene for å styrke den videregående
skolen i 2008. I tillegg har Venstre funnet plass til å vide­
reføre ordningen med rentekompensasjon for skolebygg
med 2 milliarder kr i 2008, som vil komme både kommu­
ner og fylkeskommuner til gode. Sammen med Venstres
forslag om økt lærebokstipend, rekrutteringsplan for læ­
rere og styrking av skolebibliotekene gir Venstre et tyde­
lig signal om at vi vil satse på kvalitet i skolen.
Når det gjelder fylkeskommunene fram mot innførin­
gen av regionreformen i 2011, har vi en utfordring i å gjø­
re dem til noe mer enn en skoledriver. Venstre mener det
er å sløse med demokratiet og statens ressurser om vi ikke
greier å delegere et større politisk ansvar og utføre flere
oppgaver på dette nivået underveis. Vi har vedtatt at mel­
lomnivået skal bestå, uavhengig av størrelse. Det er derfor
et paradoks at fylkesmannsembetet, som egentlig er mer
truet av regionreformen enn fylkene, stadig får tilført nye
oppgaver mens fylkene ser ut til å holdes i kuvøse fram til
2011.
Saera Khan (A) [20:52:07]: Den 17. oktober 2005
fikk landet en ny Stoltenberg­regjering, og bemerkelses­
verdig nok er den 17. oktober verdens internasjonale fat­
tigdomsdag.
I Soria Moria­erklæringen sies det klart og tydelig at
det er et mål å avskaffe den offentlige fattigdommen. Det­
te er et meget ambisiøst prosjekt og en desidert krevende
operasjon, men det er alvorlig ment. Fattigdomstiltakene
er økt med 1,6 milliarder kr i denne regjeringsperioden.
Handlingsplanen mot fattigdom inneholder målrettet inn­
sats som styrkes i statsbudsjettet for 2008. Styrkingen
neste år er på hele 336 mill. kr. Vi er på rett vei i kampen
for et mer rettferdig samfunn for dem som har minst.
Oslo har særlige utfordringer. Levekårsforskjellene er
størst i hovedstaden. Det er fortsatt slik at folk på vestkan­
ten lever ti år lenger enn folk på østkanten. Det er her man

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
S 2007--2008
2007 1317
(Khan)
har flest minoriteter. Rusproblematikken hoper seg opp i
denne byen, og kriminaliteten er høyest her -- folk føler
seg ikke trygge i Oslos gater. Prostitusjonsbildet har end­
ret seg sterkt de siste år. Bostedsløshet -- og hospitsene --
eksisterer ennå, også i hovedstaden. Regjeringen under­
streker Oslos betydning og spesielle behov ved å fremleg­
ge en hovedstadsmelding, hvor målet er å skape en åpen
og trygg hovedstadsregion. Det er å anerkjenne hovedsta­
dens potensial, og at en sterk hovedstad er et fortrinn for
hele landet. Vi vil ha en hovedstad vi er stolte av, men da
må vi også erkjenne hovedstadens særskilte utfordringer.
Jeg gleder meg til å se fortsettelsen av fattigdomsbe­
kjempelsen og få et storbyperspektiv på levekårsforskjel­
lene når hovedstadsmeldingen skal behandles i Stortinget
om ikke så veldig lenge.
En sosial boligpolitikk er en av forutsetningene for å
knekke fattigdommen. Alle skal kunne ha et trygt og godt
sted å bo -- en verdig bolig. Tiltakene er mange: Bostøtte,
startlån, boligtilskudd og Husbanken er gode virkemidler
for å nå det målet. Vi er opptatt av at kommunen skal kun­
ne benytte seg av disse virkemidlene til fordel for dem
som er vanskeligstilt på boligmarkedet.
Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet har
et godt budsjett blitt enda bedre. 30 mill. kr går til å bedre
bostøtten for de vanskeligstilte, 25 mill. kr til rustiltak og
nye plasser ved Tyrili, og barn og unge i risikosonen vil få
enda mer.
Statsbudsjettet er en ytterligere styrking av tiltakene
for å bekjempe fattigdom. I løpet av tre år er innsatsen nå
tredoblet. Fortsatt gjenstår mye arbeid, men ingen skal
være i tvil om at Arbeiderpartiet fortsatt er opptatt av dem
som har minst. Dette -- statsbudsjettet for 2008 -- sett i
sammenheng med den kommende hovedstadsmeldingen,
gjør at jeg blir optimistisk. Fattigdomsbekjempelsen vir­
ker lovende og realistisk. Jeg gleder meg til neste år.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gunnar Gundersen (H) [20:55:47]: Jeg vet ikke om
jeg skal føle meg beæret eller beleiret av at komitelederen,
Hagebakken, avlegger meg en visitt i sitt åpningsinnlegg,
men jeg hadde jo satt pris på om han hadde fullført refe­
ransen når han først gjør det. Det jeg skrev i det leserinn­
legget Hagebakken refererer til, var at ingen kunne be­
skylde Erna Solberg for å ha skapt forventninger -- og: Det
ble snarere skapt forståelse for omstilling og effektivise­
ring.
Dagens regjering har skapt en forventningskrise i
Kommune­Norge. Hagebakken peker på økte inntekter,
men det hjelper lite når viljen til å love bort goder på veg­
ne av kommunene er enda støtte. Det kan da ikke være så
vanskelig å lese Regjeringens egne prognoser for utvik­
lingen i kommuneøkonomien. Hagebakken vil finne en
svært enkel framstilling i nasjonalbudsjettet, side 263, ta­
bell 4.17. Den viser at kommuneøkonomien ble sterkt for­
bedret i årene 2004, 2005 og 2006. Dette er altså fra og
med den forrige regjerings tredje år til og med den sitten­
de regjerings første år. Det kan jo være på sin plass å min­
ne Hagebakken om at en bedring i kommuneøkonomien
betyr at inntektsveksten er større enn utgiftsveksten. For
2007 og 2008 viser samme tabell at inntektsveksten er la­
vere enn utgiftsveksten. Det kaller jeg en svekkelse av
kommuneøkonomien, selv om inntektsveksten er betyde­
lig. En står selvfølgelig igjen med spørsmålet om det er
lokalpolitikerens trang til å avgi løfter, eller om det er sen­
trale politikeres løftekåthet som styrer dette. Men den
samme tabellen viser at utgiftsveksten økte markert i
2006. Kostnadseksplosjonen er direkte knyttet til regje­
ringsskiftet. Hagebakken vrir seg i replikken ut av dette
ved å fokusere på fordelingsnøkkelen mellom kommune­
ne, men det retter jo ikke opp det fundamentale. En om­
fordeling betyr jo da bare at noen får det enda trangere.
Kommunene er igjen tilbake til omstilling og modernise­
ring, og det ventet de ikke.
Forventninger er farlig. De har en tendens til å slå til­
bake på den som skapte dem. Det er nok å ta en titt på nær
sagt enhver lokalavis om dagen. Det er ikke akkurat hand­
lefrihet som er gjennomgangstonen. Bildet stemmer ikke
med det bildet Hagebakken trekker opp. Da gjenstår det
bare et helt sentralt spørsmål: Når kartet ikke lenger stem­
mer med terrenget, er det da kartet eller terrenget det er
noe galt med? Svaret overlates til den enkelte. Men jeg
regner med at det blir like mye diskusjon om det som det
blir om alt mulig annet.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Tore Hagebakken (A) [20:58:46]: Aller først: I det
terrenget Gundersen representerer, har fordelingsprofilen
på kommuneopplegget svært mye å si. Så jeg skjønner at
det er tøft å være Høyre­mann og være fra Hedmark og
innlandet.
Dernest har jeg lyst til å si om denne rentekompensa­
sjonsordningen at vi har sagt ganske tydelig i innstillingen
at vi ber Regjeringen om å vurdere incentiver for å ruste
opp flere skolebygg. For det trengs, og det er noe vi vil
følge opp.
Så er det dette med glansbildet. Og jeg spør: Er det
noen her som ikke tåler å høre fakta? Alt det jeg beskrev,
var reinspikka fakta.
I sin tid ledet jeg en aksjon med opprørske trekk for å
få mer penger til kommunesektoren. Vi fant fram til et
krav som var tilpasset regjeringen da -- men vi tok da i litt,
vi bad om 3 milliarder kr mer. Nå er det i løpet av tre år
blitt sjugangen. Og så sier Fremskrittspartiet, frekt nok
-- jeg sier det -- at det at vi har løftet nivået opp 21 milliar­
der kr, er å stoppe opp.
Jeg erkjente klart og tydelig i mitt innlegg at det fort­
satt er behov for mer penger -- og vi har tenkt å sørge for
mer penger -- men jeg la til at for mange kommuner er det
særlig viktig at vi nå får en annen fordelingsprofil. Her er
det noen som raskt melder seg ut, og som synes at forde­
lingen slik den er i dag, går for langt. Jeg tegnet ikke noe
glansbilde, men jeg beskrev en ny situasjon i Kommune­
Norge.
Forhandlinger i Stortinget nr. 88
88

Em. 11. des. -- 1)--4) Endr. i statsbudsj. for 2007 under henholdsvis Nærings­ og handelsdept., Fornyings­ og administrasjonsdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Arbeids­ og inkluderingsdept. 5) Bevilgn. på statsbudsj. for 2008 vedr. kap. under Finansdept.,
Fornyings­ og administrasjonsdept., Kommunal­ og regionaldept., Nærings­ og handelsdept. og Arbeids­ og inkluderingsdept.
2007
1318
Hvis det er noe jeg skal ta selvkritikk på, er det at jeg i
sin tid kanskje ikke så godt nok hvor ille det stod til, at
mange kommuner var helt på felgen. Vi har sørget for at
det er noe å kjøre på -- og vi skal sørge for at komforten
blir bedre etter hvert.
Når det gjelder kvalitet: Vi er opptatt av kvalitet. Det
trodde jeg også Høyre var, for Høyre profilerer ofte kvali­
tet. Men når vi prater om Kvalitetskommuneprogrammet,
som har tatt litt av -- 400 deltok på en startkonferanse ny­
lig -- ja, da melder Høyre seg ut. Det er ikke noe som Høy­
re har sans for. Er det fordi det er liten privatiseringsiver
som preger prosjektet? Er det fordi det er de ansatte selv
som engasjerer seg, eller er det fordi de ikke har funnet på
dette selv? Høyre ønsker ikke å være med på denne sat­
singen, som er så viktig. Jeg vil gjenta hva jeg sa innled­
ningsvis: Dette er jo moderne fornyingsarbeid. Den som
stiller seg på utsiden av dette, gjør noe uklokt -- for dette
skal bli innmari spennende. Så jeg anmoder Høyre om
kanskje å komme på litt bedre tanker.
Når det gjelder Fremskrittspartiet i denne sammen­
heng, har jeg ingen forventninger. Derfor nevner jeg hel­
ler ingenting i så måte.
Presidenten: Presidenten vil bare nevne at i denne sa­
len er det vel ikke noe som er «frekt».
Dag Ole Teigen (A) [21:02:03]: Vi som er medlem­
mer av helse­ og omsorgskomiteen, bør i tillegg til vårt
eget budsjett også holde et særlig øye med kommunalbud­
sjettet. Kommunalpolitikken har stor betydning for om vi
klarer å nå våre mål på helse­ og omsorgsfeltet, særlig når
det gjelder f.eks. eldreomsorg. Det er naturlig, når vi vet
at kommunene bruker ca. 40 pst. av inntektene sine på
omsorg.
Det er fint å stå på talerstolen som medlem av en annen
komite og kunne takke for det arbeidet som blir gjort på
kommunalkomiteens felt. Kommunesektoren har virkelig
fått et løft etter regjeringsskiftet i 2005. Takket være øk­
ninger i de frie overføringene til kommunene fikk vi 5 900
nye årsverk i omsorgssektoren i fjor. Dermed er Regjerin­
gen godt foran skjemaet på 10 000 nye årsverk innen ut­
gangen av 2009. Det viser at kommunene prioriterer om­
sorg, og at antallet årsverk øker gjennom økte frie inntek­
ter.
Jeg har sett på tall fra SSB over utviklingen i antall års­
verk i pleie­ og omsorgstjenestene. Veksten i fjor -- tallene
for i år er ikke klare ennå -- er vesentlig større enn noen
vekst i det siste tiåret, da vi har hatt borgerlige regjeringer.
Regjeringen innfører et investeringstilskudd til 12 000
nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen 2015. Det
er en god nyhet. Kommunene kan søke om 600 000 kr pr.
sykehjemsplass og 400 000 kr pr. omsorgsbolig.
Jeg er enig i betydningen av at tilskuddsordningen blir
forvaltet på en slik måte at forskjeller mellom kommuner
ikke vil bli forsterket. Samtidig mener jeg det er viktig å
bruke skjønn. Selv om f.eks. Bergen kommune har litt
mer enn gjennomsnittlig dekningsgrad, kan Bergen ha
særlige utfordringer knyttet til andre forhold som tilsier at
det kan være riktig å prioritere plasser også der.
Jeg er derfor glad for at flertallet i kommunalkomiteen
-- Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet -- har en merknad
der det står at de «mener at både fylkesmannen og Hus­
banken må utøve skjønn når de vurderer behov for til­
skudd til den enkelte kommune».
Og videre:
«Flertallet vil understreke behovet for å utøve
skjønn, særlig fordi enkelte områder av landet kan ha
særskilte utfordringer som for eksempel svakere sosi­
alt nettverk for eldre mennesker og skjevere alders­
sammensetning.»
Dette er en viktig merknad, og jeg er glad for at flertal­
let har skrevet den inn i innstillingen.
Jeg ber om at kommunalministeren følger nøye med
når det gjelder forvaltningen av tilskuddsordningen, slik
at vi kan sikre både at målet om 12 000 nye sykehjems­
og omsorgsplasser nås, og at tilskuddet blir fordelt i tråd
med de målsettingene vi mener er riktige.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:05:11]: Det
er nokre påstandar som har versert i denne debatten som
eg synest det er greitt å kommentera.
Den eine påstanden er at det er ein nedgang i dei frie
inntektene neste år. Det er feil. Det er 2 milliardar kr meir
i frie inntekter neste år i høve til i år. Kanskje har Høgre
og Kristeleg Folkeparti, som belegg for sine påstandar,
rekna med meirskatteveksten -- men det går ikkje. Frå de­
partementet si side har ein vore utsøkt tydeleg når det
gjeld å understreka at meirskatteveksten er eingongsinn­
tekter -- 6 milliardar kr i fjor, 2 milliardar kr i år -- som ik­
kje bør brukast til drifta. Tvert imot, rådet har vore heilt
klart: Bruk desse midlane til ekstraordinært vedlikehald
og til nedbetaling av gjeld!
Til debatten om skattøyre: Hadde Høgre fått gjen­
nomslag for sitt forslag i budsjettet for neste år -- Bent
Høie kan eventuelt korrigera det, men eg trur det er slik --
hadde dei flytta 4 milliardar kr til dei meir skattesterke
kommunane. Regjeringa går altså den motsette vegen
-- for å gjera det mogleg for fleire kommunar å tryggja
likeverdige tilbod.
Så høyrde eg representanten Gundersen kritisera det at
utgiftsveksten auka sterkt -- eg trur han brukte ordet «ek­
splosjon» -- i 2006. Det enklaste ein kan gjera for å halda
utgiftsveksten nede, er sjølvsagt at ein ikkje sikrar fleire
barnehageplassar, at ein ikkje sikrar fleire nye årsverk
innan skule eller omsorg.
Men når kommunane i løpet av to år faktisk har sikra
25 000 fleire barn barnehageplass og 9 800 nye årsverk
i eldreomsorga, seier det seg sjølv at det krev auka ut­
gifter. Det er difor kommunane òg har fått auka inntek­
ter.
Så til spørsmålet om øyremerking eller ikkje. Det er
tilfellet at frå tredje kvartal i fjor til og med tredje kvartal
i år har kommunane i sum brukt 15 pst. meir til barneha­
gar, 10 pst. meir til eldreomsorg, vel 7 pst. meir til skule
-- litt forskjellig frå kommune til kommune, noko som un­
derstrekar at det er viktig å arbeida for ein vidare auke i
dei frie inntektene. Situasjonen i kommunane er forskjel­
lig. Behova er ulike.

Em. 11. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2006 1319
2007
Bent Høie (H) [21:08:38]: Jeg tror nok at gleden når
fram til landets ordførere etter innlegget fra kommunal­
ministeren, når de får skapt et inntrykk av at de i sine
kommunestyrer kan saldere sine budsjetter med vekst­
anslagsforskjellen mellom revidert nasjonalbudsjett og
statsbudsjettet.
Kommunalministeren vet bedre. Her prøver hun å ska­
pe et annet inntrykk enn det som står i nasjonalbudsjettet,
på side 75:
«Kommunesektorens frie inntekter anslås reelt re­
dusert med drøyt 0,1 mrd. kroner eller 0,1 pst. fra 2006
til 2007.»
Videre står det i nasjonalbudsjettet, på side 76:
«De frie inntektene anslås reelt redusert med 0,8
mrd. kroner eller 0,4 pst. regnet i forhold til anslag på
regnskap for 2007.»
De frie inntektene i kommunene går i 2008 -- for andre
gang på rad -- ned. Det er de pengene kommunestyrere­
presentantene vil saldere sine budsjetter med. De salderer
ikke budsjettene sine med pressemeldinger fra Kommu­
naldepartementet. Og kommunalministeren var tydelig på
at ekstraskatteinntektene i 2007 bare skal være en en­
gangsinntekt. Den forrige kommunalministeren var så ty­
delig på det at hun sendte ut en hurrapressemelding i valg­
kampen der hun sa at Regjeringen økte kommunenes inn­
tekter med 2 milliarder kr.
Det er nettopp dette som er problemet med denne re­
gjeringen. Det er også problemet med lederen av kommu­
nalkomiteen og med kommunalministeren. De skaper et
vrengebilde av Kommune­Norge, og det er de lokale po­
litikerne som må sitte igjen med regningen. Det er ikke én
av disse to som har tatt opp utfordringene som kommune­
ne står overfor i dag -- utfordringer som de har med å re­
kruttere arbeidskraft, med et galopperende lønnsnivå,
med at de ikke får tak i kompetent arbeidskraft i det ar­
beidsmarked som er i dag. Det burde innlegget til kommu­
nalministeren og lederen av kommunalkomiteen handlet
om. De har ikke tatt opp de store utfordringene kommu­
nene møter i dag med økende rente, og de investeringene
som de har gjennomført på vegne av Regjeringen og på­
lagt av Regjeringen, som spiser opp store deler av deres
handlefrihet, og de har ikke tatt opp det problemet som
dagens lokalpolitikere opplever, nemlig at de har en regje­
ring som lover og lover på deres vegne, men som ikke gir
dem ressurser til å gjennomføre løftene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 7, 8, 10, 11 og 12.
(Votering, se sidene 1338, 1339, 1340 og 1341 )
S a k n r . 9
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar
for 2006 (Innst. S. nr. 42 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 5
(2007­2008))
Trine Skei Grande (V) [21:12:16]: Jeg vet at det for
mange har vært lange og slitsomme debatter i dag, men
jeg syns likevel at dette er en så viktig sak at den må nev­
nes fra talerstolen.
Regjeringa sa i sin regjeringserklæring at den vil ha fo­
kus på og sikre at personvernet ikke svekkes. Likevel ser
vi at vi er i en tid der personvernet stadig vekk trues.
Noen av oss hadde George Orwells bok «1984» som
pensum da vi gikk på skolen. Grunnen til at den bare ble
sett på som en utopi da vi leste den i 1984, var at man
tenkte at så store mengder med informasjon er det faktisk
ikke mulig for noen å samle. Det er nå helt forandret. Med
dagens teknologi har vi enorme muligheter til å samle in­
formasjon, og vi har enorme muligheter til å sammenstille
informasjon. Og det vi stadig vekk ser, er at teknologien
er sjølve drivkraften bak det å iverksette ting. Det er som
debatten vi hadde her om nye maskiner på Gardermoen.
Det viste seg at det ikke var snakk om noen sikkerhets­
messig vurdering av bruken av dem, det var ikke snakk
om hastighet eller bekvemmelighet -- men man beveget
seg inn i folks personlige sfære fordi det var en interessant
og spennende ny teknologi, som man hadde veldig lyst til
å bruke.
Dette ser vi på en rekke områder. Vi ser at det i helse­
sektoren blir veldig fristende å bruke ny teknologi og nye
sammenstillinger av informasjon. Vi ser det innenfor
samferdsel, der det blir veldig spennende å se hvordan
man klarer å sette grenser for ny sammenstilling og sam­
ling av informasjon. Vi ser det selvfølgelig på justissekto­
ren, sjøl om det for meg, som liberaler, er ganske opp­
siktsvekkende at de gamle personvernområdene som vi
var så opptatt av, som handlet om statens overvåking av
individet, nå holder på å bli mindre og mindre viktig sam­
menlignet med den private overvåkingen av individet i
samfunnet. Og vi ser stadig vekk en tjenestebransje, som
f.eks. forsikringsindustrien, som tilbyr folk andre vilkår
hvis man er villig til å la seg overvåke, hvis man er villig
til å henge en liten «duppeditt» på båten eller i bilen som
forteller hvor du hele tiden er.
Dette betyr at det er enormt viktig at Datatilsynet og de
andre organene som vi har i samfunnet til å ta vare på per­
sonvernet, faktisk gjøres i stand til å gjøre det. Jeg er opp­
merksom på at det er plusset på 1 mill. kr i forhold til Re­
gjeringen, men vi i Venstre har villet plusse på 2 mill. kr
oppå det igjen. Det er et enormt arbeidspress som ligger
på Datatilsynet, og de har en jobb som de gjerne skulle ha
gjort på skikkelig vis. Men vi burde kanskje, vil jeg si fra
Venstres ståsted, ha desentralisert mer av makta og god­
kjenninga for å få en debatt nærmere folk når det gjelder
personvernutfordringene.
Det er fremmet en rekke forslag fra Venstre på området
personvern. Det kommer til å komme en debatt knyttet til
kommisjonen. Men det er viktig at Datatilsynet ikke svek­
kes i jobben sin, og at de blir gjort i stand til å gjøre den
viktige jobben de har, for faktisk å være med og svare på
hvordan vi som individer skal kunne beholde vår integri­
tet i et samfunn der teknologien stadig driver oss til nye
skanser.
Rolf Reikvam (SV) [21:16:31]: Datatilsynets pri­
mæroppgave er å beskytte den enkelte mot at personvern­

2007
1320 Em. 11. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2006
interessene krenkes. Det kan ikke være noen tvil om at en
de senere år, både nasjonalt og internasjonalt, har sett en
utvikling der den enkeltes personvern og integritet er ut­
satt for press. Kampen mot internasjonal terror har i man­
ge sammenhenger og land flyttet oppmerksomheten bort
fra enkeltpersoners behov for å verne om integritet og pri­
vatlivets fred over til behovet for å sikre samfunnet mot
terror.
Dette er alvorlig fordi det grunnleggende sett dreier
seg om hvilke verdier vi tror på. I sin ytterste konsekvens
handler det om hva slags samfunn vi vil ha. Blir det lettere
å få aksept for at personvernet må vike til fordel for andre
politiske krav, er det våre demokratiske idealer som står
på spill. Det er vanskelig å tenke seg et velfungerende de­
mokrati der grensene for personvern er flyttet, og der opp­
lysninger om den enkelte er lett tilgjengelige og kan bru­
kes til andre formål enn de var tenkt til. Kafka er den som
på den mest treffende, skremmende og ubehagelige måten
har vist hva som kan skje når en ikke forstår hva som hen­
der med en.
Ny teknologi gjør oss enda mer utsatt for misbruk av
personopplysninger. I årsberetningen skriver Datatilsynet
at personvernet er under press på nær sagt alle områder
hvor det er gjennomført tilsyn. Når en beslutningstaker
står overfor et dilemma hvor personvernet enten hindrer
en i det en ønsker å gjøre, eller krever at en endrer plane­
ne, går beslutningene oftest i personvernets disfavør. Det
er bare gunstige tilfeldigheter som gjør at personopplys­
ninger ikke kommer ut av kontroll. Klarere og tydeligere
kan det knapt uttrykkes.
Det er helt nødvendig at vi har et oppegående og aktivt
datatilsyn, for å føre tilsyn og ikke minst for å holde ved
like og utvikle en levende debatt i det åpne rom om per­
sonvernets stilling. Tilsynet har valgt ut visse næringer og
bransjer der tilsynsarbeidet er prioritert. Det er en riktig
strategi. Det skjer helt sikkert ofte at personvernet blir
krenket uten at det blir stilt under et kritisk lys. Tilsynet
beskriver en situasjon i finanssektoren der det er avdekket
en liberal praksis med tilgang til opplysninger for utenfor­
stående som kan innebære betydelige integritetskrenkel­
ser for dem som rammes.
Respekten for bestemmelsen om sletting av person­
opplysninger er ifølge meldingen gjennomgående liten.
Samtidig er det en tendens til at det genereres en mengde
overskuddsinformasjon. Dette kan skyldes flere forhold.
Opplysninger blir tatt vare på fordi de kan være nyttige en
gang i framtiden. Det er ubehagelig å vite at opplysninger
som er hentet inn på lovlig vis i en bestemt sammenheng,
blir lagret og kan komme igjen i en helt annen sammen­
heng. Dessuten avdekker dette mangel på kunnskap om
dagens lovgivning på området. Det er derfor, på denne
bakgrunnen, en riktig strategi å satse på informasjon.
Personvernundersøkelsen fra 2005 viser at befolknin­
gen har liten kunnskap om egne rettigheter med hensyn til
personvern, men stor tillit til at alle som behandler opplys­
ningene, etterlever lovgivningen. Å velge barn og unge
som målgruppe for et omfattende informasjonsopplegg er
derfor klokt. Kommunalkomiteen har behandlet budsjet­
tet for 2008. Flertallet har lagt inn en styrking av Datatil­
synet med 1 mill. kr. I merknaden begrunner vi styrkingen
bl.a. med behovet for økt satsing på informasjon om per­
sonvernet, og at barn og unge får spesiell oppmerksomhet.
La meg slutte med en bekymring. Jeg kjenner meg ikke
trygg på at vi har nok oppmerksomhet rundt disse store ut­
fordringene. Det er ikke nok at Datatilsynet forvalter et
lovverk og gjør det på en god måte. I en tid da vi seriøst
diskuterer om vi skal måtte kle oss mer eller mindre nakne
ved flyplasskontroller, har vi gått langt over streken for in­
tegritetskrenking. Som politikere har vi et spesielt ansvar
for å holde debatten om disse spørsmålene levende. Vi
kan ikke dekke oss bak at det er andre, eksempelvis Data­
tilsynet, som tar ansvaret. Det er hele tiden vårt ansvar å
påse at de nødvendige forutsetningene for et levende de­
mokrati blir vernet om.
Statsråd Heidi Grande Røys [21:22:01]: No skal eg
ikkje prøve å forlengje debatten, men eg er einig med Tri­
ne Skei Grande i at dette temaet er så viktig at det fortener
ein debatt, sjølv om det begynner å verte noko seint på
kvelden.
Lat meg starte med noko av det representanten Trine
Skei Grande avslutta med, nemleg at ein på ein måte har
desentralisert temaet rundt personvernspørsmåla og flytta
det nærare folk. Det er heile grunnlaget for den styrkinga
som Datatilsynet har fått dei siste to åra på prosjektbasis,
dei 2 mill. kr som dei fekk til Du bestemmer­kampanjen
-- ein veldig vellykka kampanje retta mot barn og unge,
som var utarbeidd i samarbeid med Teknologirådet og Ut­
danningsdirektoratet. Så seint som i dag har faktisk Du
bestemmer­kampanjen vore nominert til ein europeisk
personvernpris. Prisutdelinga var i dag. Dessverre vann
dei ikkje, men dei vart trekte fram som eitt av to prosjekt
som fortente særleg omtale i Europa. Det betyr at det ar­
beidet som vert gjort i Datatilsynet, vert lagt merke til.
Det er sjølvsagt grunnen til at vi har funne å ville støtte det
med 2 mill. kr, og fortset å støtte det med 2 mill. kr.
Og ikkje berre det -- for inneverande år har vi løyvt til
to sjølvstendige prosjekt. No vert nok den løyvinga flytta
over til 2008, for det kom litt seint i gong. Datatilsynet går
no i gong med både ein kunstkampanje og ein filmkam­
panje, der spesielt filmkampanjen er i forlenginga av nett­
staden dubestemmer.no, der ungdomane sjølve er med på
å utarbeide det materialet som skal gjere dei merksame på
utfordringane med personvern. Ungdom møter dei veldig
eksponert, spesielt i møte med Internett.
Lat meg ta litt om det. Det er litt det same som repre­
sentanten Trine Skei Grande òg var inne på -- dette med
bruk av Internett i alle verdas daglege gjeremål. Både i
jobbsamanheng, fritidssamanheng og kor det er, er Inter­
nett stadig vanlegare. Vi har fått desse nye nettfenomena,
nettsamfunn som Facebook, YouTube og MySpace, der
brukarane deler enorme mengder informasjon om seg
sjølve med andre -- utan å vere nok klar over det, vil eg
seie.
Eit anna eksempel på ein nettstad som samlar store
mengder personopplysningar, er Google -- søketenesta.
Google registrerer og loggar ei mengd opplysningar om
brukarane. Opplysningane vert sende til USA, og dei vert

Em. 11. des. -- Voteringer 1321
2007
lagra i 18 månader, jf. den debatten eg veit vi skal ha om
datalagringsdirektivet om ikkje så lenge. Opplysningane
på Google vert altså lagra i 18 månader. Dette er det viktig
å vere merksam på, ikkje berre fordi det vert lagra i 18
månader, men fordi personvernreguleringar i USA ikkje
er tufta på dei same prinsippa som EU­reguleringar og det
som norsk rett byggjer på, og fordi det er vanskelegare for
brukarane å forstå kva opplysningane vert nytta til. Difor
jobbar Datatilsynet kontinuerleg med ulike spørsmål
knytte til personvern på nett, og vi er sjølvsagt avhengige
av at vi òg er til stades i internasjonale fora, der dette er
eit tema. Eg veit òg at Forbrukarombodet og Forbrukarrå­
det har arbeidd med nokon av dei same utfordringane,
kanskje spesielt retta mot reklame mot barn.
Det er altså grunn til bekymring, som både represen­
tanten Reikvam og representanten Skei Grande var inne
på, når veldig få faktisk er klår over kva spor ein legg att
etter seg når ein nyttar ulike nettenester -- ikkje minst kva
dei ulike elektroniske spora vert nytta til. Fleire nettstader
og nettsamfunn vender seg mot ungar som i endå mindre
grad enn vi som er vaksne, forstår konsekvensane av det
dei gjer på nett. Registrering og bruk av personopplysnin­
gar om ungar gir særleg grunn til merksemd, meiner vi,
ikkje minst fordi det faktisk vert nytta i reklamesaman­
heng.
Det er ei utfordring at mange av aktivitetane til norske
innbyggjarar på nettet medfører registrering og bruk av
personopplysningar heilt andre stader i verda enn hos oss
sjølve. Eg trur ikkje alle er klar over det, tvert om viser
den personvernundersøkinga som Rolf Reikvam var inne
på, at vi er noko naive, vi har ein grenselaus tillit. Det er i
utgangspunktet bra at vi har ein grenselaus tillit til offent­
lege og private verksemder, men det er nok litt for naivt i
forhold til at nokon kan misbruke opplysningane. Vi treng
ein debatt. Vi har oppretta ein personvernkommisjon som
har vorte etablert i haust, og som over nyttår vert meir
synleg, òg ute i den offentlege debatten. Vi treng fleire ak­
tørar på banen som reiser problemstillingar rundt person­
vern -- i debattar i Stortinget og i debattar utanfor Stortin­
get -- slik at merksemda rundt desse spørsmåla aukar. Eg
trur nok svaret på desse spørsmåla er høgst ulike -- det får
vi kome tilbake til ein annan gong. Det som er viktig, er
at både komiteen og Regjeringa samla sett har auka løy­
vingane til personvernspørsmål monaleg dei siste to åra.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 1339)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--12.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 26 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2--4, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 5, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 6, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 7, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 8--24, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 25, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
og Venstre
-- forslag nr. 26, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
Når det gjelder forslag nr. 25, fra Høyre og Venstre, må
dette anses å være et rammeavhengig forslag og kan føl­
gelig ikke komme til votering. Forslaget bortfaller der­
med.
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Kristelig Folke­
parti. Forslaget lyder:
«Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 103 815 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltnings­
organer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ................ 2 760 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter ......................................................
247 000
1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet ............................................................. 79 071 000

2007
1322 Em. 11. des. -- Voteringer
51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk .............................................................................. 58 743 000
52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk ............................................ 18 083 000
1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 1 052 537 000
22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale
pensjonskasser ..................................................................... 10 000 000
23 Særskilte prosjekt ................................................................ 15 000 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap ......................................... 7 500 000
71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning .................... 1 083 000
1138 Støtte til organisasjoner m.m.
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ............................... 20 447 000
71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid -- organisasjoner
og prosesser, kan overføres ................................................. 6 843 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres .............. 15 170 000
71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres ............... 17 685 000
1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak
i landbruket
50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse .................. 22 697 000
52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap ......................................... 82 890 000
1143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsutgifter ........................................................................ 160 708 000
60 Tilskudd til veterinærdekning ............................................. 101 910 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ......... 350 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning ....................................... 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og
plantesykdommer, overslagsbevilgning ............................. 43 688 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og
oppformering, kan overføres ............................................... 14 628 000
75 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt ........ 1 000 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ................... 6 097 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter ........................................................................ 39 042 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ................. 6 508 000
70 Tilskudd til fjellstuer ........................................................... 680 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .............. 9 870 000
82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres ..................................... 3 000 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ................... 25 038 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning .................... 80 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ...................... 3 271 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1323
2007
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket,
kan overføres ........................................................................ 38 674 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger ................................................................. 910 503 000
70 Markedsregulering, kan overføres ....................................... 165 600 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 2 089 900 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres ............................................ 6 955 469 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres ............................................. 194 930 000
78 Velferdsordninger, kan overføres ........................................ 1 640 454 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet .................... 39 800 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid .......................................... 6 200 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ......... 49 200 000
79 Velferdsordninger ................................................................ 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift ................................................ 14 703 000
75 Oppsyn i statsallmenninger .................................................. 8 023 000
Totale utgifter ....................................................................... 14 125 919 000
I n n t e k t e r
4100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Refusjoner m.m. ................................................................... 480 000
40 Salg av eiendom ................................................................... 15 550 000
4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
30 Husleie, Bioforsk ................................................................. 18 278 000
4115 Mattilsynet
1 Gebyr m.m. .......................................................................... 124 631 000
2 Driftsinntekter og refusjoner mv. ......................................... 1 066 000
4138 Støtte til organisasjoner
1 Refusjoner m.m. ................................................................... 2 300 000
4143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsinntekter m.m. ............................................................. 32 644 000
4147 Reindriftsforvaltningen
1 Refusjoner m.m. ................................................................... 33 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
85 Markedsordningen for korn ................................................. 96 000 000
5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdepartementet
70 Avgifter i matforvaltningen ................................................. 548 838 000
71 Totalisatoravgift ................................................................... 105 000 000
72 Miljøavgift, plantevernmiddel ............................................. 65 000 000
Totale inntekter .................................................................... 1 009 820 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
1324 Em. 11. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2008 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks­
og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntek­
tene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra
salg av eiendom kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap.
1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med
inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av
utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2008 kan
1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil
8 mill. kroner.
2. avhende eiendommen Bioforsk Njøs direkte til Bjørke
Eiendom AS til markedstakst.
3. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og
bo­ og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til
Skedsmo kommune til markedstakst.
VI
Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyrevernalli­
ansen med kr 100 000.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.35.50)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Høy­
re. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve
den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 kg til 25 kg.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 90 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.36.08)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 8--24,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte­
ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei­
de nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin­
sippet senest i statsbudsjettet for 2009.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge Regjeringens
strategi for den maritime næringen frem for Stortinget
som en stortingsmelding.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å vurdere en utvidelse
av den etablerte nettolønnsordningen for sjøfolk med
«de tre seilskutene» i forbindelse med Revidert nasjo­
nalbudsjett for 2008.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
lovfesting av den gjeldende nettolønnsordning for sjø­
folk.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette en styrings­
gruppe for forenklingsarbeid for næringslivet innen of­
fentlig sektor.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av Argentum­modellen i form av flere fond
som omfatter venture­fasen.»
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 ............................................................... kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1 ............................................................... kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1 ............................................................... kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1 ............................................................... kap. 4147 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskade erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. .............................................................. 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger ......................................................................... 39 mill. kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1325
2007
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten av
etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond­
i­ fond­løsning som forvaltes profesjonelt og som kan
bidra når norske bedrifter har behov for økt kapitalstyr­
ke.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny
konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for opp­
drett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skje etter
loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer om geogra­
fisk plassering og struktur i næringen.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke «Maksimalt Tillatt
Biomasse» (MTB) til 980 tonn pr. konsesjon.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sjøpatte­
dyrmelding.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
om å opprette rekrutteringsordninger som sikrer ung­
dom en vei inn i fiskerinæringen.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av
økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse vare­
ne.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruks­
varor.»
Forslag nr. 21 lyder
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
avvikling av dagens kvoteordning for melk.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller re­
gionnivå, men gjøres landsomfattende.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­
vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
regulering av ervervsmessig husdyrhold.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.36.33)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Frem­
skrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfis­
ke.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 77
mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.36.52)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra strukturering
for fartøy under 15 meter, inntil det er konsekvensutre­
det hvordan virkningen av dette vil bli for flåtegrupen,
eiere og fiskeriavhengige lokalsamfunn.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 69 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.37.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme ny sak for
Stortinget dersom vaksine mot rånelukt blir godkjent i
EU, eller når forskningen har nye konkrete resultater å
vise til.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.37.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--4, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge den bebude­
de strategien for norsk reiseliv for Stortinget som en
stortingsmelding.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvote­
ordningen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen
der forskningsavgiften på sjømat i sin helhet forvaltes
av Fiskeri­ og havbruksnæringens forskningsfond uten
at det legges føringer for hvordan midlene benyttes.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 56 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 21.38.01)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde 9.

2007
1326 Em. 11. des. -- Voteringer
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet
1 Driftsutgifter ................................................................... 151 223 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 41 500 000
23 Forenklingstiltak, kan overføres ..................................... 10 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...................... 24 300 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger ................................... 3 000 000
73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ......... 10 000 000
901 Styret for det industrielle rettsvern
1 Driftsutgifter ................................................................... 185 000 000
902 Justervesenet
1 Driftsutgifter ................................................................... 77 600 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 800 000
903 Norsk Akkreditering
1 Driftsutgifter ................................................................... 21 200 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter ................................................................... 219 200 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ............. 77 200 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter ................................................................... 122 400 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 40 300 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter ................................................................... 11 600 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ........................... 10 000 000
907 Sjøfartsdirektoratet
1 Driftsutgifter ................................................................... 258 000 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ........................................... 18 500 000
72 Tilskudd til NO x ­tiltak, kan overføres ............................ 15 000 000
908 Skipsregistrene
1 Driftsutgifter ................................................................... 16 400 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 1 710 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 1 500 000
70 Tilskudd .......................................................................... 15 000 000
913 Standardisering
70 Tilskudd .......................................................................... 26 000 000

Em. 11. des. -- Voteringer 1327
2007
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter ............................................................. 37 000 000
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ................. 109 700 000
71 Internasjonal romvirksomhet ........................................... 295 600 000
72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ............................. 36 600 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ................................................... 68 500 000
929 Norsk Designråd
70 Tilskudd ........................................................................... 25 000 000
931 Miljøtiltak
70 Tilskudd, kan overføres ................................................... 21 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 15 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport .......................................... 42 200 000
937 Svalbard Reiseliv AS
71 Tilskudd ........................................................................... 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ...... 1 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 10 764 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ........................................................................... 25 000 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................... 79 209 000
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ........................ 5 000 000
2421 Innovasjon Norge
50 Innovasjon -- prosjekter, fond .......................................... 131 000 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ........................................... 10 000 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon ................................ 412 000 000
71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer,
kan overføres ...................................................................
355 000 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ........ 250 000 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ..... 3 600 000
79 Maritim utvikling, kan overføres ..................................... 25 000 000
Totale utgifter .................................................................. 5 026 896 000
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet
2 Ymse inntekter ................................................................ 101 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern
1 Patentavgifter ................................................................... 120 000 000
2 Varemerkeavgifter ........................................................... 50 000 000
3 Mønsteravgifter ............................................................... 3 700 000
4 Forskjellige avgifter ........................................................ 3 500 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
1328 Em. 11. des. -- Voteringer
5 Inntekt av informasjonstjenester ..................................... 8 700 000
6 Diverse inntekter ............................................................. 100 000
3902 Justervesenet
1 Justergebyrer ................................................................... 42 500 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ..................................... 7 900 000
4 Oppdragsinntekter ........................................................... 1 800 000
3903 Norsk Akkreditering
1 Gebyrinntekter og andre inntekter .................................. 17 000 000
3904 Brønnøysundregistrene
1 Gebyrinntekter ................................................................ 410 200 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ............................ 17 000 000
3 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen ...... 100 000
3905 Norges geologiske undersøkelse
1 Oppdragsinntekter ........................................................... 10 400 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter .......................... 29 900 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
1 Leie av bergrettigheter og eiendommer .......................... 200 000
2 Behandlingsgebyr, bergrettigheter og konsesjoner ......... 2 000 000
3907 Sjøfartsdirektoratet
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR .......... 116 800 000
2 Maritime personellsertifikater ........................................ 9 700 000
3 Diverse inntekter ............................................................. 4 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS .................................................... 35 500 000
3908 Skipsregistrene
1 Gebyrer NOR .................................................................. 10 400 000
2 Gebyrer NIS .................................................................... 5 100 000
3939 Støtte til skipsbygging
52 Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte
ved skipskontrakter ......................................................... 14 000 000
3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA
70 Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere ansatte 40 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ........................................ 65 095 000
4550 Konkurransetilsynet
2 Ymse inntekter ................................................................ 201 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning .... 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ............................................ 38 300 000
5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
80 Renter .............................................................................. 22 500 000
Totale inntekter ............................................................... 1 091 797 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1329
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2008 kan:
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgif­
ter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bi­
stand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer
som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utfør­
te pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA
innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilg­
ning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksiste­
rende eksportkredittordning, den såkalte 108­ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd
som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til
31. desember 2008. Fullmakten har som forutsetning at:
a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2008 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og
skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Arrangement on Officially Supported
Export Credits) tillater.
b. Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen
må godkjennes av Nærings­ og handelsdepartemen­
tet. Nærings­ og handelsdepartementet kan for øvrig
utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av
utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet, post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til
realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme
for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 220 mill. kro­
ner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil
700 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets
og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28
om atomenergivirksomhet, kapittel III.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 postene 1 og 21 ................................................. kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 ................................................................. kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 ................................................................. kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ............................................................... kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 ................................................................. kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 ................................................................. kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22 ............................................................... kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21 ............................................................... kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 postene 1 og 22 ................................................. kap. 3907 postene 1 og 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
907 Sjøfartsdirektoratet
72 Tilskudd til NOx­tiltak, kan overføres .............................................................. 20 mill. kroner
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ......................................... 100 mill. kroner

2007
1330 Em. 11. des. -- Voteringer
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­
ordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en
ramme på inntil 300 mill. kroner.
X
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike
selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av
andeler i nye selskaper.
XI
Fullmakt til bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2008 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer
til museale formål vederlagsfritt.
XII
Endring i statlige eierposter
Følgende fullmakter gitt av Stortinget til Nærings­ og
handelsdepartementet, oppheves:
1. fullmakt til å redusere statens eierandel i Cermaq
ASA ned mot 34 pst. gjennom salg av aksjer.
2. fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA
ned mot 51 pst. gjennom salg av aksjer.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å stemme imot. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 37 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.38.45)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde nr. 10.
Komiteen hadde innstilt:
B. Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 96 581 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................. 8 500 000
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ................................ 500 000
71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres .................................. 5 150 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd, kan overføres ........................................................ 9 215 000
1030 Fiskeridirektoratet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 305 000 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 4 330 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 1 650 000
1050 Diverse fiskeriformål
71 Sosiale tiltak, kan overføres ................................................. 2 000 000
74 Erstatninger, kan overføres ................................................... 2 140 000
75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ........... 54 000 000
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning,
kan overføres ........................................................................ 22 500 000

Em. 11. des. -- Voteringer 1331
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2008 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
77 Tilskudd til NO x ­reduserende tiltak i fiskeflåten,
kan overføres ......................................................................... 100 000 000
79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ..................... 1 350 000
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak
75 Marint verdiskapingsprogram, kan overføres ....................... 75 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 687 916 000
I n n t e k t e r
4000 Fiskeri­ og kystdepartementet
1 Refusjoner ............................................................................. 10 000
4 Refusjoner eksterne prosjekter .............................................. 6 000 000
4030 Fiskeridirektoratet
1 Oppdragsinntekter ................................................................. 10 000
2 Salg av registre, diverse tjenester .......................................... 90 000
4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet .............................. 10 000
5 Gebyr kjøperregistrering ....................................................... 490 000
6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ........................................ 750 000
8 Gebyr havbruk ....................................................................... 13 830 000
9 Innmeldingsgebyr Merkeregisteret ....................................... 2 200 000
12 Saksbehandlingsgebyr fiskeflåten ......................................... 3 200 000
14 Refusjoner ............................................................................. 10 000
20 Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten ..................................... 10 000
22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning ..................... 4 330 000
4050 Diverse fiskeriformål
1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten .............. 11 250 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
70 Kontroll­ og tilsynsavgift akvakultur .................................... 7 300 000
71 Kontrollavgift fiskeflåten ...................................................... 22 350 000
72 Årsavgift havnesikkerhet ...................................................... 14 080 000
73 Årsavgift Merkeregisteret ..................................................... 9 550 000
Totale inntekter ..................................................................... 95 470 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1000 post 21 ............................................................. kap. 4000 post 4
kap. 1030 post 21 ............................................................. kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76 ............................................................. kap. 4050 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1050 Diverse fiskeriformål
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning ............................................. 6 mill. kroner
77 Tilskudd til NO x ­reduserende tiltak i fiskeflåten .............................................. 100 mill. kroner

Trykt 7/1 2008
2007
1332 Em. 11. des. -- Voteringer
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på første­
håndsomsetning av fisk i 2008 settes til 0,18 pst. av første­
håndsverdi av landet fisk i 1. halvår 2008.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
og Høyre også her ønsker å stemme imot. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 37 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.39.43)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde 11.
Komiteen hadde innstilt:
C. Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Driftsutgifter ................................................................... 119 815 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltnings­
organer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ........... 2 760 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter ................................................ 247 000
1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet ........................................................ 79 071 000
51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk ......................................................................... 58 743 000
52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk ....................................... 18 083 000
1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter ................................................................... 1 052 537 000
22 Reguleringspremie til kommunale og fylkes kommunale
pensjonskasser ................................................................ 10 000 000
23 Særskilte prosjekt ............................................................ 15 000 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap ..................................... 7 500 000
71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning ................ 1 083 000
1138 Støtte til organisasjoner m.m.
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ........................... 20 447 000
71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid -- organisasjoner
og prosesser, kan overføres ............................................. 6 843 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres .......... 15 170 000
71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres .......... 17 685 000
1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak
i landbruket
50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse .............. 22 697 000
52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap ..................................... 82 890 000

1333
Em. 11. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
1143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsutgifter .................................................................... 160 708 000
60 Tilskudd til veterinærdekning .......................................... 101 910 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ..... 350 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning ................................... 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og
plantesykdommer, overslagsbevilgning ......................... 43 688 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og opp­
formering, kan overføres ................................................. 14 628 000
75 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt .... 1 000 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ............... 6 097 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter .................................................................... 39 042 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ............. 6 508 000
70 Tilskudd til fjellstuer ....................................................... 680 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .......... 9 870 000
82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres ................................. 3 000 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ................ 9 038 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ................ 80 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket .................. 3 271 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket,
kan overføres ................................................................... 38 674 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger ............................................................. 910 503 000
70 Markedsregulering, kan overføres ................................... 165 600 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .................................... 2 089 900 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres ....................................... 6 955 469 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres ........................................ 194 930 000
78 Velferdsordninger, kan overføres .................................... 1 640 454 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ................ 39 800 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...................................... 6 200 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres .... 49 200 000
79 Velferdsordninger ............................................................ 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift ........................................... 14 703 000
75 Oppsyn i statsallmenninger ............................................. 8 023 000
Totale utgifter .................................................................. 14 125 919 000
I n n t e k t e r
4100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Refusjoner m.m. .............................................................. 480 000
40 Salg av eiendom .............................................................. 15 550 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 89
89

2007
1334 Em. 11. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2008 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks­
og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntek­
tene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra
salg av eiendom kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap.
1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med
inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av
utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
30 Husleie, Bioforsk ............................................................ 18 278 000
4115 Mattilsynet
1 Gebyr m.m. ..................................................................... 124 631 000
2 Driftsinntekter og refusjoner mv. .................................... 1 066 000
4138 Støtte til organisasjoner
1 Refusjoner m.m. .............................................................. 2 300 000
4143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsinntekter m.m. ........................................................ 32 644 000
4147 Reindriftsforvaltningen
1 Refusjoner m.m. .............................................................. 33 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
85 Markedsordningen for korn ............................................ 96 000 000
5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdepartementet
70 Avgifter i matforvaltningen ............................................ 548 838 000
71 Totalisatoravgift .............................................................. 105 000 000
72 Miljøavgift, plantevernmiddel ........................................ 65 000 000
Totale inntekter ............................................................... 1 009 820 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 ............................................................... kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1 ............................................................... kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1 ............................................................... kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1 ............................................................... kap. 4147 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskade erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. .............................................................. 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger ......................................................................... 39 mill. kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1335
2007
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2008 kan
1. selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil
8 mill. kroner.
2. avhende eiendommen Bioforsk Njøs direkte til Bjørke
Eiendom AS til markedstakst.
3. skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler og
bo­ og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte til
Skedsmo kommune til markedstakst.
VI
Stortinget ber Regjeringen øke støtten til Dyrevernalli­
ansen med kr 100 000.
Presidenten: Samtlige romertall under området er
rammeavhengige og skal i utgangspunktet tas i en samlet
votering, men på grunn av den litt spesielle tilblivelsen for
romertall VI, og siden vi hadde en aldri så liten tildragelse
på tilsvarende i salen i fjor, vil presidenten foreslå at vi
fraviker hovedregelen og foretar separat votering over ro­
mertall VI.
Det anses vedtatt.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre øn­
sker å stemme imot innstillingens forslag til vedtak under
rammeområde 11, med unntak av romertall VI.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til I--V ble bifalt med 69 mot 37
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.40.58)
2. Komiteens innstilling til VI ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Øyvind Korsberg
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statens
eierskap i Aker Holding sørge for et nedsalg på
kr 4 950 000 000 i andre børsnoterte selskaper som sta­
ten eier.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.41.40)
Komiteen hadde innstilt:
I
Nærings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å
kjøpe 30 prosent av aksjene i Aker Holding AS på i ho­
vedsak de vilkår som er gjengitt i St.prp. nr. 88 (2006­
2007) og Innst. S. nr. 54 (2007­2008).
II
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 27 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.42.11)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
950 Forvaltning av statlig eierskap
96 (ny) Aksjer, bevilges med .................................................................. 4 950 000 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1100 Landbruks­ og matdepartementet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 950 000
fra kr 118 926 000 til kr 120 876 000
1115 Mattilsynet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 3 600 000
fra kr 1 067 168 000 til kr 1 070 768 000
22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser,
n e d s e t t e s med ............................................................................................ 5 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 15 000 000

2007
1336 Em. 11. des. -- Voteringer
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av
Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 5. de­
sember 2007:
«Stortinget ber Regjeringen å videreføre dagens orga­
nisering av veterinærtjenester.»
70 Tilskudd til veterinær beredskap, f o r h ø y e s med ......................................... 100 000
fra kr 88 600 000 til kr 88 700 000
71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 1 000 000
fra kr 1 038 000 til kr 2 038 000
1137 Forskning og utvikling:
50 Forskningsaktivitet, n e d s e t t e s med ............................................................ 250 000
fra kr 151 266 000 til kr 151 016 000
1138 Støtte til organisasjoner m.m.:
71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid -- organisasjoner og prosesser,
kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................................................... 300 000
fra kr 4 043 000 til kr 3 743 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring:
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................... 15 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 85 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket:
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, n e d s e t t e s med 100 000
fra kr 37 674 000 til kr 37 574 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 52 416 000
fra kr 2 082 416 000 til kr 2 030 000 000
I n n t e k t e r
4115 Mattilsynet:
2 Driftsinntekter og refusjoner mv., f o r h ø y e s med ........................................ 4 500 000
fra kr 1 038 000 til kr 5 538 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:
85 Markedsordningen for korn, n e d s e t t e s med ............................................... 28 000 000
fra kr 113 000 000 til kr 85 000 000
5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdepartementet
70 Avgifter i matforvaltningen, f o r h ø y e s med ................................................ 7 000 000
fra kr 540 800 000 til kr 547 800 000
71 Totalisatoravgift, f o r h ø y e s med .................................................................. 7 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 107 000 000
72 Miljøavgift, plantevernmiddel, n e d s e t t e s med ........................................... 7 000 000
fra 75 000 000 til kr 68 000 000
5651 Aksjer i selskap under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 856 000
fra kr 750 000 til kr 1 606 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Benevnelse Samlet ramme
1148 Naturskade erstatninger og sikring
71 Naturskade, erstatninger .................................................................................... 74 mill. kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1337
2007
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.42.57)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet
70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, b l i r r e d u s e r t med ............... 2 500 000
frå kr 23 050 000 til kr 20 550 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..... 100 000 000
frå kr 1 480 000 til kr 1 580 000
922 Romverksemd
70 Kontingent i European Space Agency (ESA), b l i r a u k a med ................. 2 600 000
frå kr 105 400 000 til kr 108 000 000
71 Internasjonal romverksemd, b l i r r e d u s e r t med .................................. 32 600 000
frå kr 294 000 000 til kr 261 400 000
950 Forvalting av statleg eigarskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ........................... 10 800 000
frå kr 11 500 000 til kr 22 300 000
960 (nytt) Raufoss ASA
71 Refusjon for miljøtiltak, b l i r l ø y v d med ................................................ 20 000 000
2421 Innovasjon Norge
90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving,
b l i r a u k a med .......................................................................................... 5 400 000 000
frå kr 33 200 000 000 til kr 38 600 000 000
I n n t e k t e r
3950 Forvaltning av statleg eigarskap
96 Sal av aksjar, b l i r a u k a med ................................................................... 18 100 000
frå kr 3 261 000 000 til kr 3 279 100 000
5325 Innovasjon Norge
90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r a u k a med .................................... 5 600 000 000
frå kr 33 400 000 000 til kr 39 000 000 000
5612 (nytt) Renter frå Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
80 Renter, b l i r l ø y v d med .......................................................................... 11 460 000
5625 Renter og utbyte frå Innovasjon Norge
80 Renter på lån frå statskassa, b l i r r e d u s e r t med .................................. 41 000 000
frå kr 417 000 000 til kr 376 000 000
5656 Aksjar i selskap under NHD si forvalting
85 Utbyte, b l i r a u k a med ............................................................................. 7 400 000
frå kr 13 619 600 000 til kr 13 627 000 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1550 Konkurransetilsynet
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, f o r h ø y e s med ............................... 1 200 000
fra kr 5 000 000 til kr 6 200 000

2007
1338 Em. 11. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgende endrin­
gar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
2426 SIVA SF
90 Lån, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................................... 60 000 000
frå kr 300 000 000 til kr 360 000 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjonar, b l i r r e d u s e r t med ....................................... 4 200 000
frå kr 7 000 000 til kr 2 800 000
90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r a u k a med .......................................... 180 000 000
frå kr 300 000 000 til kr 480 000 000
5613 Renter frå SIVA SF
80 Renter, b l i r a u k a med ................................................................................... 14 700 000
frå 39 700 000 til kr 54 400 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, r e d u s e r e s med ................................. 1 200 000
fra kr 112 840 000 til kr 111 640 000
1506 Norge.no
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 100 000
fra kr 22 562 000 til kr 24 662 000
21 Minside, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................................................... 4 600 000
fra kr 13 000 000 til kr 17 600 000
1522 Departementenes Servicesenter
22 Fellesutgifter for R­kvartalet, r e d u s e r e s med .............................................. 4 600 000
fra kr 73 939 000 til kr 69 339 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, r e d u s e r e s med ..................................... 422 285 000
fra kr 8 051 285 000 til kr 7 629 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
r e d u s e r e s med ............................................................................................. 4 549 000
fra kr 89 549 000 til kr 85 000 000
1544 Boliglån for statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning, r e d u s e r e s med .................................................... 300 000 000
fra kr 2 900 000 000 til kr 2 600 000 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................... 220 450 000
fra kr 1 350 300 000 til kr 1 570 800 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer Fornebu, kan overføres, r e d u s e r e s med ................................. 12 000 000
fra kr 56 000 000 til kr 44 000 000

Em. 11. des. -- Voteringer 1339
2007
V o t e r i n g :
Komiteens innstiling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 5 (2007­2008) -- om Datatilsynets og Per­
sonvernnemndas årsmeldingar for 2006 -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
2445 Statsbygg
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, r e d u s e r e s med ................. 120 000 000
fra kr 130 500 000 til kr 10 500 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, r e d u s e r e s med .. 105 000 000
fra kr 403 800 000 til kr 298 800 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, r e d u s e r e s med ................ 240 000 000
fra kr 730 300 000 til kr 490 300 000
I n n t e k t e r
4506 Norge.no
2 Ymse inntekter, b e v i l g e s med ....................................................................... 6 700 000
4520 Statskonsult
96 Aksjepost i Statskonsult AS, b e v i l g e s med ................................................... 47 100 000
4546 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, r e d u s e r e s med ................................................................... 8 000 000
fra kr 135 000 000 til kr 127 000 000
5445 Statsbygg
30 Salg av eiendom, r e d u s e r e s med .................................................................. 340 600 000
fra kr 455 555 000 til kr 114 955 000
39 Avsetning til investeringsformål, f o r h ø y e s med ............................................ 20 850 000
fra kr 880 000 000 til kr 900 850 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu, f o r h ø y e s med ......................................................... 79 000 000
fra kr 7 400 000 til kr 86 400 000
5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte
80 Renter, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 83 000 000
fra kr 547 000 000 til kr 630 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
580 Bustønad
70 Bustønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................................. 31 000 000
frå kr 2 321 500 000 til kr 2 352 500 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ......................................................................... 4 700 000
frå kr 38 767 800 til kr 43 467 800
2412 Den norske stats husbank
72 Rentestønad, b l i r a u k a med .......................................................................... 1 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 21 000 000
90 Lån til Husbanken, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ......................... 675 000 000
frå kr 11 088 000 000 til kr 10 413 000 000
I n n t e k t e r
3571 Tilbakeføring av forskot
(NY) 90 Tilbakeføring av forskot, b l i r l ø y v d med .................................................... 27 209 000

2007
1340 Em. 11. des. -- Voteringer
II
Tillegg av stikkord
Stortinget samtykkjer i at løyvinga under kap. 581 Bu­
stad­ og bumiljøtiltak, post 21 Kunnskapsutvikling og
­formidling får lagt til stikkordet «kan overførast».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Bent Høie satt fram
et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«Kap. 691 Utlendingsnemnda, post 221 Særskilde
driftsutgifter, nemndbehandling, tilføyes betegnelsen
«kan overførast».»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 78 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.45.20)
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
3587 Statens bygningstekniske etat
4 Gebyr, sentral godkjenning verksemd, b l i r a u k a med .................................. 4 700 000
frå kr 15 155 000 til kr 19 855 000
5312 Den norske stats husbank
90 Avdrag, b l i r a u k a med .................................................................................. 1 000 000
frå kr 9 310 000 000 til kr 9 311 000 000
5615 Renter fra Den norske stats husbank
80 Renter, b l i r r e d u s e r t med ......................................................................... 36 500 000
frå kr 4 073 000 000 til kr 4 036 500 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
650 Integrerings­ og mangfaldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .................................................................... 800 000
frå kr 87 535 000 til kr 86 735 000
651 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
21 Særskilde driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfald,
kan overførast, b l i r a u k a med ............................................................................ 1 600 000
frå kr 39 200 000 til kr 40 800 000
60 Integreringstilskot, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med ................................... 147 000 000
frå kr 2 826 400 000 til kr 2 679 400 000
61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar,
b l i r r e d u s e r t med ........................................................................................... 51 900 000
frå kr 1 265 100 000 til kr 1 213 200 000
683 Ressurssenter for natur­ og reindriftstenester
1 Driftsutgifter, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med ........................................... 875 000
frå kr 1 000 000 til kr 125 000
690 Utlendingsdirektoratet
21 Særskilde driftsutgifter, statlige mottak, b l i r a u k a med ..................................... 30 000 000
frå kr 780 400 000 til kr 810 400 000
22 Særskilde driftsutgifter, tolk og oversetting, b l i r a u k a med .............................. 2 000 000
frå kr 24 500 000 til kr 26 500 000
I n n t e k t e r
3651 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
2 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjende utgifter, b l i r r e d u s e r t med ....... 3 600 000
frå kr 36 300 000 til kr 32 700 000
3680 Sametinget
51 Avkastning av samefolkets fond, b l i r a u k a med ................................................ 50 000
frå kr 4 650 000 til kr 4 700 000

Em. 11. des. -- Voteringer 1341
2007
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt:
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har varslet at de vil gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 28 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.46.16)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten er det satt fram 28 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Åge Starheim på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 5, fra Åge Starheim på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 6--8, fra Åge Starheim på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 9--13, fra Bent Høie på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 14--22, fra Åge Starheim på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 23--25, fra Bent Høie på vegne av
Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 26, fra Bent Høie på vegne av Høyre og
Venstre
-- forslagene nr. 27 og 28, fra Bent Høie på vegne av
Høyre
Det voteres først over forslagene nr. 27 og 28, fra Høyre.
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre
strategien «På vei til egen bolig» frem til etter at evalu­
eringen er gjennomført og ny strategi etablert.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­
tinget om resultatene av evalueringen av introduk­
sjonsordningen høsten 2007. I den forbindelse ber
Stortinget Regjeringen også komme med forslag til til­
tak innenfor følgende områder:
-- aktive informasjons­ og motivasjonstiltak for å få fle­
re arbeidsinnvandrere til å delta i norskopplæringen
så snart som mulig etter at de er kommet til landet.
-- tiltak for å få flere deltakere i norskopplæringen til
å gå opp til avsluttende prøve i norsk og bestå prø­
ven.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 91 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.47.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom­
muneproposisjonen for 2008 komme med en opptrap­
pingsplan for å sikre at egne skatteinntekter utgjør
minst 50 pst. av kommunenes inntekter igjen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 86 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.48.01)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23--25,
fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i revi­
dert nasjonalbudsjett med midler til gratis barnehage­
tilbud der både mor og far deltar i introduksjonsordnin­
gen eller er i arbeid/under utdanning.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovverket
for å klargjøre hvem som skal definere når det er behov
for tolk, om det er fagpersonen eller pasienten/klienten
eller begge. Stortinget ber også Regjeringen avklare
hvem som har ansvaret for å betale tolk når flere in­
stanser er involvert.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om tolketjenesten, der det blant
annet må fremgå hvilke tiltak som vil bli iverksatt for
å unngå at barn brukes som foreldrenes tolker.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslagene.
3690 Utlendingsdirektoratet
4 Statlige mottak, ODA­godkjende utgifter, b l i r a u k a med .................................. 10 800 000
frå kr 280 900 000 til kr 291 700 000
Kap. Post Formål Kroner
691 Utlendingsnemnda
21 Særskilde driftsutgifter, nemndbehandling, b l i r r e d u s e r t med ...................... 4 740 000
frå kr 13 200 000 til kr 8 460 000

2007
1342 Em. 11. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med
79 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.48.34)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--22,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om at
statlige tjenesteleverandører som leverer tjenester til
departementene, skal gjøre dette til selvkost.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede bruk av tomme
militæranlegg til fengselsformål.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2008 med et opplegg som
halverer antall kvoteflyktninger som får komme til
Norge, samtidig som ordningen med mottak av kvote­
flyktninger avvikles på sikt.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kvoteflykt­
ningene som får komme til Norge i 2008, er burmesis­
ke flyktninger.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinan­
sierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet
til giverne.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinan­
sierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uav­
kortet til giverne.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetanse­
senteret for urfolks rettigheter.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortin­
get spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsi­
gelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendi­
ge respektive frister som gjelder, slik at Stortinget ak­
tivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene
skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si
opp traktater eller konvensjoner, uten at noen bestemte
tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i
løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og
konvensjoner.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der
ansvaret for klagebehandlingen overføres til Arbeids­
og inkluderingsdepartementet.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 82
stemmer mot og 24 stemmer for forslagene fra Frem­
skrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 21.49.02)
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) (frå salen): Presi­
dent! Eg stemde feil. Eg stemde for, men skulle ha stemt
imot.
Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 83
stemmer mot og 23 stemmer for forslagene fra Frem­
skrittspartiet, og dermed er forslagene forkastet.
Det voteres da over forslagene nr. 9--13, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fjerne fi­
nansieringskravet og funksjonskravet for boliger i bo­
støtteordningen for husstander med mottaker av attfø­
rings­ eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstat­
ning, grunn­ eller hjelpestønad, tidsbegrenset uføre­
pensjon, eller person som har sosial stønad som eneste
inntekt.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2008 med konkrete forslag
om å utvide personkretsen som kan få bostøtte, basert
på inntektsnivå.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2008 om å utvide ordningen
med høyt boutgiftstak til fem nye kommuner som har
høyt press i boligmarkedet.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak der retten til norskopplæring i introduksjonsord­
ningen utvides til å gjelde 500 timer.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en sak hvor saksbehandlingsrutinene i UDI/
UNE og muligheter for effektiviseringstiltak som kan
settes i verk for å få antall ubehandlede saker ned på et
akseptabelt nivå, gjennomgås.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 78 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.49.54)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6--8, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen starte opp igjen samar­
beidsprosjektet «Fremtidens kommunestruktur» med
Kommunenes Sentralforbund. Erfaringene fra prosjek­
tet må brukes til å igangsette konkrete forslag til virke­
midler som motiverer til en ny prosess for frivillige
endringer i kommunestrukturen.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom­
muneproposisjonen for 2008 legge til grunn et sel­
skapsskattøre på 4,25 pst.»

Em. 11. des. -- Voteringer 1343
2007
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt kom­
munene holder seg til selvkostprinsippet for bygge­
saksgebyrer.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 67
stemmer mot og 39 stemmer for forslagene fra Frem­
skrittspartiet og Høyre.
(Voteringsutskrift kl. 21.50.20)
Tore Hagebakken (A) (fra salen): President! Inger S.
Enger og jeg stemte feil. Vi er imot, men stemte for.
Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 69
stemmer mot og 37 stemmer for forslagene fra Frem­
skrittspartiet og Høyre, og dermed er forslagene forkastet.
Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Tidligere «Statskonsult» skilles ut som eget sel­
skap og selges.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 63 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.51.10)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--4, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2008
komme tilbake til Stortinget med en strategi for moder­
nisering av offentlig sektor som inneholder konkrete
tidsfestede og målbare kriterier for om arbeidet lyk­
kes.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjen­
nom for eksempel steinlegging.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i
strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon
igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes Regjeringen
vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for
de mest vanskeligstilte.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvist­
utvalget.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 56 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 21.51.36)
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
20 Statsministerens kontor
1 Driftsutgifter ................................................. 71 350 000
21 Statsrådet
1 Driftsutgifter ................................................. 128 644 000
24 Regjeringsadvokaten
1 Driftsutgifter ................................................. 46 800 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................. 13 000 000
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1 Driftsutgifter ................................................. 154 232 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 111 867 000
22 Forskning, kan overføres .............................. 10 000 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd ....................................................... 91 219 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne ............................. 24 129 000

2007
1344 Em. 11. des. -- Voteringer
1510 Fylkesmannsembetene
1 Driftsutgifter ................................................ 1 098 108 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................. 15 398 000
1521 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Driftsutgifter ................................................ 90 660 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......... 9 283 000
22 Min Side, kan overføres .............................. 13 000 000
1522 Departementenes Servicesenter
1 Driftsutgifter ................................................ 318 840 000
22 Fellesutgifter for R­kvartalet ....................... 77 119 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres .............................................. 40 288 000
1523 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres ............................... 20 000 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
1 Driftsutgifter 960 000
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner .............................................. 211 200 000
71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner ............................................. 27 457 000
73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorga­
nisasjoner ..................................................... 59 970 000
75 Tilskudd til partienes fylkesungdoms­
organisasjoner .............................................. 17 047 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner ............................... 6 369 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 23 800 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 8 794 000 000
22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning ............... 545 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjons­
kasse, overslagsbevilgning .......................... 104 000 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 843 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjons­
kasse, overslagsbevilgning .......................... 9 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 85 000 000
1547 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 84 000 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter ................................................ 26 443 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1345
2007
1571 Personvernnemnda
1 Driftsutgifter ................................................. 1 600 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres ........... 15 316 000
31 Igangsetting av byggeprosjekter,
kan overføres ................................................ 15 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter,
kan overføres ................................................ 1 443 600 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ....... 12 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................ 75 700 000
1581 Eiendommer til kongelige formål
1 Driftsutgifter ................................................. 21 224 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................ 38 233 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 1 000 000
30 Investeringer, Fornebu, kan overføres ......... 43 500 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ......... ­2 719 876 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........... 966 976 000
3 Avskrivninger ............................................ 397 399 000
4 Renter av statens kapital ........................... 51 327 000
5 Til investeringsformål ............................... 900 000 000
6 Til reguleringsfondet ................................. ­43 248 000 ­447 422 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres ........... 54 971 000
31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres ................................................ 70 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter,
kan overføres ................................................ 38 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres ................................................ 280 000 000
34 Videreføring av kurantprosjekter,
kan over føres ............................................... 909 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................ 89 068 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ............ 99 987 000
2470 Statens Pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ......... ­388 253 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........... 314 498 000
3 Avskrivninger ............................................ 37 800 000
5 Til investeringsformål ............................... 17 059 000 ­18 896 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................ 50 361 000
Totale utgifter ............................................... 15 964 225 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
1346 Em. 11. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2008 kan:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen
under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større ut­
styrsinnkjøp og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner
mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. Det enkelte departement som et ledd i ordningen med
bonus og rabatter, i 2008 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer
seg til kjøp i tidligere år.
I n n t e k t e r
3024 Regjeringsadvokaten
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ................ 6 800 000
3 Oppdrag ....................................................... 500 000
4510 Fylkesmannsembetene
1 Inntekter ved oppdrag .................................. 2 360 000
2 Ymse inntekter ............................................ 13 001 000
4521 Direktoratet for forvaltning og IKT
1 Salg av informasjonstjenester ...................... 22 000
2 Andre inntekter ............................................ 5 000 000
4522 Departementenes Servicesenter
2 Diverse inntekter ......................................... 2 469 000
6 Brukerfinansierte tjenester .......................... 131 701 000
7 Parkeringsinntekter ...................................... 1 414 000
4546 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter ........................................... 116 000 000
4547 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter ........................................... 43 000 000
4581 Eiendommer til kongelige formål
1 Ymse inntekter ............................................ 125 000
5445 Statsbygg
39 Avsetning til investeringsformål ................. 900 000 000
5470 Statens Pensjonskasse
30 Avsetning til investeringsformål ................. 17 059 000
5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte
80 Renter .......................................................... 772 000 000
Totale inntekter ............................................ 2 011 451 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 ............................................................................................... kap. 4510 postene 1 og 2
kap. 1521 post 1 ................................................................................................. kap. 4521 postene 1 og 2
kap. 1522 post 1 ................................................................................................. kap. 4522 postene 2 og 6

Em. 11. des. -- Voteringer 1347
2007
2. Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2008
kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgif­
ter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkes­
mannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2008 kan:
1. Overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49, med
inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfon­
det.
2. Overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49, med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2008 kan omdisponere:
1. Under kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor husleieord­
ningen, mellom postene 30 til 45.
2. Under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål,
mellom postene 1, 30 og 45.
3. Under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra
post 21 til post 30.
4. Under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30 til 49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter
innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2008 kan gjennomføre byggepro­
sjekter og andre investeringsprosjekter, herunder forplikte
staten innenfor de angitte kostnadsrammene under føl­
gende kapitler og poster:
VIII
Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter
uten fremleggelse av egen kostnadsramme
-- kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2008 kan igangsette nye byggepro­
sjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445 post
32 uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte pro­
sjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
1. Brukerdepartementet/leietaker har nødvendige hus­
leiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1 500 mill.
kroner.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2008
kan:
a) Godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og
erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbe­
talingen blir postert i statsregnskapet på vedkom­
mende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) Godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens
eiendom på Vestbanetomta i Oslo.
c) Godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eien­
dom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige
virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for
inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.
d) Godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs­
inntekter, innsparte midler eller midler fra regule­
ringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt
tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover
bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp
av eiendom.
e) Overdra statlige spesialskoleeiendommer til under­
pris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkes­
kommuner, dersom ansvaret for skoledriften
overtas av kommunen eller fylkeskommunen.
f) Foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendom­
mer som er nødvendig ved disponering av statens
eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.
Kap. Post Betegnelse
1580 Byggeprosjekt utenfor husleieordningen
31 Igangsetting av byggeprosjekt
33 Videreføring av byggeprosjekt
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold
1581 Eiendommer til kongelige formål
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer, Fornebu
2445 Statsbygg
31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekt
32 Igangsetting av kurantprosjekt
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekt
34 Videreføring av kurantprosjekt

Trykt 7/1 2008
2007
1348 Em. 11. des. -- Voteringer
g) Korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjek­
terings­ og investeringsmidler ført på kap. 2445
Statsbygg overføres til andre budsjettkapittel eller
prosjektene ikke realiseres.
h) Avhende statlig fast eiendom til barnehageformål
direkte til kommuner til markedstakst.
2. Kongen i 2008 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2008 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet,
post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikker­
hetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige med­
lemmer.
B. Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
500 Kommunal­ og regionaldepartementet
1 Driftsutgifter .................................................................................... 133 160 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres ............ 8 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 2 000 000
50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ...................... 11 500 000
502 Valgutgifter
1 Driftsutgifter .................................................................................... 3 900 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ........................ 1 231 850 000
61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for
økt arbeidsgiveravgift, kan overføres .............................................. 663 750 000
64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune ................................ 67 129 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres .................... 11 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ..................... 384 500 000
554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
1 Driftsutgifter .................................................................................... 16 000 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning .......................................................... 2 437 400 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
21 Kunnskapsutvikling og ­formidling ................................................. 4 000 000
72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres .................... 16 000 000
74 Tilskudd til bolig­, by­ og stedsutvikling, kan overføres ................. 43 000 000
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger,
kan overføres .................................................................................... 623 400 000
78 Kompetansetilskudd, kan overføres ................................................. 75 600 000
582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skoleanlegg, kan overføres .......................... 828 400 000
61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres ............................. 74 100 000
585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus
1 Driftsutgifter .................................................................................... 5 730 000

1349
Em. 11. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag .............. 1 757 600 000
64 Investeringstilskudd, kan overføres .................................................. 100 000 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 39 800 000
22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling .............................. 9 900 000
650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 144 600 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og
mangfold, kan overføres ................................................................... 27 400 000
22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunns­
kunnskap ........................................................................................... 14 300 000
60 Integreringstilskudd, kan overføres .................................................. 2 927 100 000
61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere .. 1 238 700 000
62 Kommunale innvandrertiltak ............................................................ 80 000 000
70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging ............... 3 300 000
71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet 43 800 000
72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .................................... 2 000 000
652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 5 300 000
670 Nasjonale minoriteter
70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ..................................................... 4 300 000
71 Avkastning av Romanifolkets fond .................................................. 3 700 000
72 Tiltak for rom ................................................................................... 2 200 000
680 Sametinget
50 Sametinget ........................................................................................ 191 400 000
54 Avkastning av Samefolkets fond ...................................................... 4 700 000
681 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon, mv. ....................................................... 5 800 000
74 Dokumentasjon, formidling mv. ...................................................... 1 300 000
682 Galdu -- Kompetansesenter for urfolks rettigheter
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 2 675 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 650 000
684 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for reindrift
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 3 025 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 550 000
690 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 540 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ............................................. 685 700 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ..................................... 26 000 000
71 Kunnskapsutvikling, migrasjon, kan overføres ................................ 6 200 000
72 Retur og tilbakevending for flyktninger, kan overføres ................... 19 600 000
73 Gjenbosetting av flyktninger -- støttetiltak, kan nyttes under kap. 651
post 60 ............................................................................................. 5 700 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 90
90

2007
1350 Em. 11. des. -- Voteringer
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres ........ 11 800 000
691 Utlendingsnemnda
1 Driftsutgifter .................................................................................... 120 938 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling ....................................... 6 400 000
2412 Den norske stats husbank
1 Driftsutgifter .................................................................................... 290 050 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 14 300 000
72 Rentestøtte ....................................................................................... 17 000 000
2426 SIVA SF
70 Tilskudd, kan overføres ................................................................... 35 000 000
Totale utgifter .................................................................................. 15 033 607 000
I n n t e k t e r
3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus
1 Gebyrer ............................................................................................ 240 000
3587 Statens bygningstekniske etat
4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak .............................................. 15 800 000
3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente
utgifter .............................................................................................. 64 585 000
2 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter ......................... 39 245 000
3670 Nasjonale minoriteter
71 Avkastning av Romanifolkets fond ................................................. 3 700 000
3680 Sametinget
51 Avkastning av Samefolkets fond ..................................................... 4 650 000
3690 Utlendingsdirektoratet
1 Retur og tilbakevending av flyktninger, ODA­godkjente utgifter ... 19 608 000
2 Gebyr for nødvisum ......................................................................... 104 000
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­godkjente
utgifter .............................................................................................. 11 550 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter ......................................... 233 145 000
6 Gjenbosetting av flyktninger -- støttetiltak, ODA­godkjente utgifter 5 710 000
5312 Den norske stats husbank
1 Gebyrer m.m. ................................................................................... 18 787 000
5316 Kommunalbanken AS
70 Garantiprovisjon .............................................................................. 5 800 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner ............................................................. 5 800 000
5606 Finnmarkseiendommen
80 Renter ............................................................................................... 165 000
5613 Renter fra SIVA SF
80 Renter ............................................................................................... 33 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1351
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2008 kan:
III
Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med
oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2008 i samråd med Landbruks­ og matde­
partementet, Miljøverndepartementet og Nærings­ og
handelsdepartementet i forbindelse med forsøk med
oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får
adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under
kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 64 Utvi­
klingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgnin­
gene under:
1. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61
Næringsrettede midler til regional utvikling, kompen­
sasjon for økt arbeidsgiveravgift.
3. kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m., post 50 Fondsavsetninger.
4. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i natur­
verns­, kulturlandskaps­ og friluftsområder.
5. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74
Tilskudd til friluftslivstiltak.
6. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av
fredete og verneverdige kulturminner og kulturmil­
jøer.
7. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon --
prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2008
betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av
bankens lån opptatt før 1. november 1999.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan:
5615 Renter fra Den norske stats husbank
80 Renter ............................................................................................... 4 758 000 000
Totale inntekter ................................................................................. 5 219 889 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1 .................................................................................................. kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1 ................................................................................................... kap. 3554 post 1
kap. 585 post 1 ................................................................................................... kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1 ................................................................................................... kap. 3587 post 1
kap. 2412 post 1 ................................................................................................. kap. 5312 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
551 Regional utvikling og nyskaping
61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift ........................................................................................ 100,0 mill. kroner
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger .............................. 186,7 mill. kroner
78 Kompetansetilskudd ..................................................................................... 59,1 mill. kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
64 Investeringstilskudd ..................................................................................... 400,0 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 650 post 1 ................................................................................................... kap. 3650, post 1
kap. 682 post 1 ................................................................................................... kap. 3682 post 1
kap. 683 post 1 ................................................................................................... kap. 3683 post 1

Trykt 7/1 2008
2007
1352 Em. 11. des. -- Referat
VII
Fullmakt om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan inngå avtaler om midlertidig inn­
kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­
over 2008. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsø­
kere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet
for 2008, samtykker Stortinget i at Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak
innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det
statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilg­
ningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirek­
toratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Frem­
skrittspartiet og Høyre vil gå imot innstillingen. Kristelig
Folkeparti og Venstre vil støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 37 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.52.30)
S a k n r . 1 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 21.53.
kap. 684 post 1 ................................................................................................... kap. 3684 post 1
kap. 690 post 1 ................................................................................................... kap. 3690 post 5
kap. 691 post 1 ................................................................................................... kap. 3691 post 1
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under