1173
10. des. -- Dagsorden
S 2007--2008
2007
Møte mandag den 10. desember 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Hel­
se­ og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)
(Budsjett­innst. S. nr. 11 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2007­
2008))
2. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen og Per Egil Evensen
om å sørge for at multippel sklerose (MS)­pasienter
til enhver tid får tilbud om den behandling vedkom­
mende har størst nytte av, herunder legemidlet Tysa­
bri
(Innst. S. nr. 49 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:74
(2006­2007))
3. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol­
berg, Inge Lønning, Sonja Irene Sjøli, Børge Brende
og Trond Helleland om en opptrappingsplan for å
styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
(Innst. S. nr. 48 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:56
(2006­2007))
4. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Anders Anundsen, Jan­Henrik Fredriksen og
Vigdis Giltun om å fastsette krav til responstid for
ambulansetjenesten i hele landet
(Innst. S. nr. 51 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:81
(2006­2007))
5. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om en frem­
driftsplan for å sikre en varm, valgfri og verdig eldre­
omsorg som skinner
(Innst. S. nr. 50 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:83
(2006­2007))
6. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gun­
hild Woie Duesund, Laila Dåvøy og Dagfinn Høy­
bråten om innføring av verdighetsgaranti i eldreom­
sorgen
(Innst. S. nr. 52 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:104
(2006­2007))
7. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Inge Løn­
ning, Sonja Irene Sjøli, Ine Marie Eriksen Søreide og
Gunnar Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgs­
tjenesten
(Innst. S. nr. 53 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:114
(2006­2007))
8. Forslag fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. desember 2007 (jf. Innst. O.
nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at de særskilte
reglene for legemiddelassistert behandling (LAR) i
forskrift fortsatt vil stille krav til at medikamentfri
behandling skal være prøvd, gjerne flere ganger, og
at dette bare i særskilte tilfeller kan fravikes. Reglene
for LAR i forskrift må også innebære krav om kon­
troll til urinprøver, krav om individuell plan og krav
om at pasienten skal ha langvarig bruk av narkotika
bak seg, og at dagens utskrivningskriterier hjemles i
forskrift.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. desember 2007 (jf. Innst. O.
nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en innføring
av rett til å tvangsbehandle LAR­pasienter som er
gravide.»
10. Forslag fra stortingsrepresentant Knut Arild Harei­
de på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. desember 2007 (jf. Innst. O.
nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en kartlegging
av hvordan skolehelsetjenestetilbudet rundt i landet
er, og på bakgrunn av dette vurdere behovet for en na­
sjonal minstestandard for skolehelsetjenesten.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli på
vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
4. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen kartlegge ledig behand­
lingskapasitet innen barne­ og ungdomspsykiatrien, og
legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»
12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 4. desember
2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om barns og unges helse.»
13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 4. desember
2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen etablere/legge til rette
for en ny nettside for barn og unge med psykiske li­
delser: BUP på Internett.»
14. Referat
Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Asmund Kristoffersen i tiden fra og
med 10. desember til og med 14. desember for å delta
i høynivådelen av den trettende partskonferanse under
FNs klimakonvensjon og det tredje partsmøte under
Kyotoprotokollen, på Bali
-- fra representanten Hans Olav Syversen om permisjon i
tiden fra og med 10. desember til og med 12. desem­
ber for å delta i møter i NATOs parlamentariske for­
samling, i Washington
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om permi­
sjon for representanten Åse Gunhild Woie Duesund i
dagene 10. og 11. desember for å delta i møte i Euro­
parådets parlamentariske forsamling, i Paris
Forhandlinger i Stortinget nr. 79
79

2007
1174 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene foreslås behandlet straks og innvilget.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Aust­Agder fylke: Kjell Ingolf Ropstad
For Møre og Romsdal fylke: Svein Gjelseth
For Oslo: Aud Kvalbein
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad, Svein Gjelseth og
Aud Kvalbein er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten foreslår Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som sette­
presidenter for inneværende ukes møter.
Representanten Ketil Solvik­Olsen vil framsette et re­
presentantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:01:54]: På vegne av
representantene Øyvind Korsberg, Torbjørn Andersen,
Tord Lien og meg selv har jeg gleden av å fremsette et for­
slag om å lage en nasjonal plan for vindkraftanlegg i Nor­
ge.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at Stortingets møte i dag avbrytes
kl. 12.15 for at representantene skal kunne delta ved utde­
lingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus. Som en følge av
dette vil presidenten foreslå at møtet settes igjen kl. 15.30
og fortsetter utover den reglementsmessige tid til dagens
kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt.
Etter ønske fra helse­ og omsorgskomiteen foreslår
presidenten at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett, og
anser det som vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Helse­
og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Bud­
sjett­innst. S. nr. 11 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­
2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2007­2008))
S a k n r . 2
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen og Per Egil Evensen om å
sørge for at multippel sklerose (MS)­pasienter til enhver
tid får tilbud om den behandling vedkommende har størst
nytte av, herunder legemidlet Tysabri (Innst. S. nr. 49
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:74 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10
minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:00] (komiteens leder):
Innledningsvis vil jeg få lov til å takke komiteens med­
lemmer for et godt og konstruktivt samarbeid knyttet til
årets budsjettbehandling i komiteen. Det er ikke til å kom­
me bort fra at når det nærmer seg innspurten av en bud­
sjettprosess, der svært mange aktører har gitt sine innspill
enten via skriftlige innmeldinger, åpne høringer eller inn­
spill til den enkelte fraksjon, er det viktig at man nettopp
fokuserer på det som er hensikten med hele prosessen,
nemlig at man til slutt skal komme fram til et så godt bud­
sjett som mulig, til beste for dem som har behov for de tje­
nestene denne komiteen har ansvaret for.
Det er viktig å kunne ha den daglige framdriften i ko­
miteen i fokus, slik at produktet vi leverer fra oss, blir best
mulig. Dette har komiteen etter min mening klart til fulle,
og jeg åpner derfor på denne måten med å takke komiteen
for et godt samarbeid i denne prosessen.
Det er nok mange som er av den formening at vi poli­
tikere er mest opptatt av å drive med verbale slagsmål og
å dyrke våre uenigheter. Jeg vil våge den påstand at der­
som man hadde kunnet følge komiteens arbeid i de aller
fleste saker, der man faktisk forsøker å strekke seg så
langt som mulig for å komme fram til enighet der dette er
mulig, så hadde nok også folket hatt en annen innstilling
og oppfatning av hva vi faktisk holder på med. Jeg vil
våge den påstand at dette preger også den budsjettinnstil­
lingen som vi har til behandling i dag.
Som første taler i dag tar jeg også sjansen på å ønske
representanten Olav Gunnar Ballo hjertelig velkommen
til komiteen. Jeg ser fram til det samarbeidet, og så får vi
gjennom å følge debatten videre utover se hvordan sam­
arbeidet vil fungere i tiden som kommer, men dette ser jeg
faktisk fram til.
Jeg vil også allerede nå ta opp alle de forslag som
Fremskrittspartiet enten står alene eller er sammen med
andre om i budsjettinnstillingen. Dette gjelder også min­

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1175
2007
dretallsforslaget i Innst. S. nr. 49 vedrørende MS­behand­
ling. Alle våre forslag er dermed tatt opp.
Alle mennesker vil flere ganger i livet ha behov for tje­
nester fra helsevesenet, pleie­ og omsorgstjenesten, reha­
biliteringstjenesten, etc. Når den dagen er der og vi er som
mest sårbare, er det viktig at vi får den hjelpen vi har be­
hov for, og ikke minst at vi får hjelpen på det nivået som
den skal gis.
Innenfor budsjettområdet som de regionale helsefore­
takene styrer, blir det for neste år bevilget mer enn 84 mil­
liarder kr. Det er riktig som helseministeren ofte påpeker,
at vi aldri før har bevilget mer penger til sykehusene enn
det som gjøres for neste år. Men i forlengelsen av dette er
det også viktig å ta med at vi aldri før har kunnet behandle
så mange sykdomstilfeller og så mange forskjellige typer
lidelser. Ei heller har den norske befolkning før hatt en så
høy gjennomsnittlig levealder. Dette er en ønsket utvik­
ling, slik at vi må slutte å omtale økningen i antall eldre
som et problem. Det gir selvfølgelig en utfordring, i og
med at de eldste eldre ofte har mange diagnoser der det
kreves høy kompetanse for å kunne gi et optimalt tilbud.
En skulle jo tro det ville være stor prestisje i å utdanne seg
til spesialist innenfor dette fagfeltet, men det viser seg
dessverre ikke å være tilfellet. Her er det stor tverrpolitisk
enighet om at det må tas et krafttak hvis vi skal kunne
møte framtidens behov for spesialkompetanse innenfor
eldreomsorgen.
Hver eneste dag kan man lese i en eller flere aviser om
underskudd ved sykehus, lange ventelister for å komme til
behandling, trusler om nedleggelser av tilbud, manglende
investeringsmidler, sommerstengte fødeavdelinger, dårlig
vedlikeholdte bygninger, høyt sykefravær, etc. Dette står
i skarp kontrast til det budskapet som sendes ut fra Regje­
ringen om at alt nå er på rett vei i spesialisthelsetjenesten.
Det er selvfølgelig ikke slik at penger alene løser alle pro­
blemene innen dette fagfeltet, men at det er relativt mye å
hente på å jobbe annerledes. Det er en realitet at virkelig­
heten der ute i sykehusene tilsier at det også er behov for
flere midler.
Vi kunne sist helg se på TV 2­nyhetene at sykefraværet
ved flere sykehus nå har passert 9 pst., og at dette igjen
medfører tomme sykehussenger og lengre ventetider. Un­
dertegnede har brukt denne høsten til å hospitere ved flere
sykehus, slik at jeg kunne danne meg et bedre bilde av
hvordan hverdagen og virkeligheten oppfattes, og hvor­
dan man ser på den økonomiske situasjon ved hvert enkelt
sykehus. Det er helt åpenbart at det som er fellesnevneren,
er at de ansatte gjør en fantastisk jobb hver eneste dag for
å hjelpe pasientene. Men det er også helt åpenbart at svært
mange plasser nå har en så lav bemanning at det er grunn
til å stille seg spørsmålet: Hvor lenge vil dette gå? Vi må
ta inn over oss at de ansatte i en lengre periode har vært
stilt overfor omstillinger, innsparinger og nedskjæringer.
Før eller siden går dette også ut over arbeidsmiljøet.
Vi kunne i Dagsavisen fredag lese om at Sykehuset
Buskerud i løpet av åtte sommeruker brøt loven 463 gan­
ger. Samtidig med at sykehusene varsler om milliardun­
derskudd og får dagbøter som følge av brudd på arbeids­
miljøloven, blir de av myndighetene pålagt å spare ytter­
ligere midler neste år. Helseministeren har på vegne av
Regjeringen gitt uttrykk for at det i neste års statsbudsjett
skal gis rom for å kunne behandle 1,5 pst. flere pasienter
enn det som er tilfellet i år. Dette sier man ut fra at man
øker bevilgningen til sykehusene med 1,79 milliarder kr.
Det man ikke snakker like høyt om, er at det i budsjettet i
tillegg ligger et effektiviseringskrav på 1 milliard kr som
må tas inn, før man vil kunne få ut denne effekten neste
år. Videre påfører man sykehusene nye finansieringsopp­
gaver, bl.a. til MS­medisiner, som etter alle solemerker
ikke er fullfinansiert gjennom neste års statsbudsjett, og
sykehusene ligger an til å få et høyere driftsmessig under­
skudd enn det som ligger til grunn i budsjettet for neste år.
Dette må også tas inn, all den tid balansekravet står fast.
Utviklingen i spesialisthelsetjenesten gir grunn til be­
kymring. Det er etter Fremskrittspartiets mening på høy
tid å få til en pakke med tiltak som vil kunne hjelpe syke­
husene, ikke bare på kort sikt, men over lengre tid. Da­
gens situasjon tilsier også at det på kort sikt bare er én
måte å komme i havn på når det gjelder budsjettbalansen,
og det er å redusere pasientbehandlingen, all den tid den
innsatsstyrte finansieringen nå bare utgjør 40 pst. og bas­
isbevilgningen 60 pst. Dette, sammen med det faktum at
Regjeringen har bedt de regionale helseforetakene om å
redusere bruken av private sykehus, medfører nå at køene
bare siste år har økt med 20 000 flere pasienter.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett lagt opp
til en betydelig økning i bevilgningene til de regionale
helseforetakene, samtidig som vi også tar en rekke andre
grep for å bedre den økonomiske situasjonen på lengre
sikt. Vi foreslår at finansieringen av både TNF­hemmere
og MS­medisiner tas ut av sykehusene, og at de igjen blir
refundert på vanlig måte av folketrygden. Vi overfører
midlene fra prosjektet raskere tilbake til NAV­systemet,
slik at også private i sterkere grad kan være med og bidra.
Vi øker bevilgningene knyttet til kjøp av rehabiliterings­
plasser betydelig, slik at man kan utnytte den ledige kapa­
siteten som finnes ved allerede eksisterende institusjoner,
på en skikkelig måte. På denne måten vil vi kunne hjelpe
Regjeringen i å nå sitt mål i Soria Moria­erklæringen om
rehabilitering til alle som trenger det. Det er langt fram til
dette målet i dag, ja sågar er vi i den situasjonen at vi bare
det siste året har sett at hver sjette rehabiliteringsseng har
stått ledig grunnet mangel på avtaler og kjøp av disse
plassene.
Fremskrittspartiets alternative budsjett legger opp til
en økning for de regionale helseforetakene på ca. 1,7 mil­
liarder kr i basisbevilgningen. I tillegg kommer økte in­
vesteringsmidler. Selv med denne økningen vil det fort­
satt være behov for endringer innen dette feltet, og det er
all mulig grunn til å jobbe videre nettopp med å se på det
å kunne jobbe annerledes.
Det er mye å hente på å få til en bedre samhandling
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenes­
ten. Ikke minst vil det kunne være mye å hente dersom
man klarer å heve kompetansenivået betydelig innen
kommunenes pleie­ og omsorgstjeneste, slik at man i mye
større grad enn i dag faktisk kan behandle pasienter ute i
det enkelte sykehjem. Dette fordrer imidlertid en mye

2007
1176 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
høyere legedekning, et større samspill mellom syke­
husene og det enkelte sykehjem og, ikke minst, mer res­
surser til eldreomsorgen.
Gjentatte ganger har vi fått høre fra denne regjeringen
at det aldri har blitt bevilget mer penger til sykehusene
enn det som er tilfellet nå. Dette er, som jeg tidligere har
sagt, selvsagt riktig, all den tid Norge heller aldri før har
hatt så store inntekter som vi har nå. Det er også slik at
lønnsnivået i helsesektoren aldri tidligere har vært høyere.
Jeg tror faktisk at de aller fleste regjeringer i årene som
kommer, vil kunne si det samme: Aldri før har noen bevil­
get mer penger til helsesektoren enn det denne regjerin­
gen gjør. Det skal bli spennende å se om det er noen regje­
ring i framtiden som ikke kan si det.
Det som imidlertid er en rekord -- og en rekord som
denne regjeringen ikke burde inneha, men som den nå har
-- er at man aldri tidligere har hatt høyere egenandeler i
helsevesenet enn det det blir neste år. Dette står i sterk
kontrast til Regjeringens egen erklæring, der det heter at
egenandelene skal reduseres og holdes på et lavt nivå.
Med denne formuleringen som et bakteppe blir økningen
i neste års egenandelstak 1 -- til 1 740 kr -- svært underlig.
Den eneste reduksjonen i egenandeler som denne regje­
ringen faktisk har fått til, er at den fjernet egenandelen for
fysioterapi for dem som stod på diagnoselisten -- for øvrig
en egenandel de selv innførte samme år.
Man skal ikke bare svartmale. Det er veldig mye bra
som skjer i det norske helsevesenet. Det er veldig mye
som går rett vei. Aldri før har flere pasienter blitt behand­
let. Det jeg også vil påpeke som svært positivt, er at det nå
bevilges penger til etablering av et stamcelleforsknings­
senter ved Rikshospitalet­Radiumhospitalet. Her kan man
se begynnelsen til noe som forhåpentligvis vil kunne utvi­
kles over tid, og Norge kan skape et enda større forsk­
ningsmiljø innenfor dette fagfeltet, som mest sannsynlig
kommer til å få meget stor betydning for behandling av
sykdommer i tiden som kommer.
Jeg vil også berømme Regjeringens medlemmer i ko­
miteen, som til slutt fikk på plass noen midler til oppføl­
ging av diabetesplanen og ­strategien. Riktignok er jeg
ikke like fornøyd med at man ikke fikk til friske midler --
man måtte omprioritere bl.a. fra de regionale helseforeta­
kene -- men det er viktig når vi lager planer og strategier,
at vi også viser at vi vil følge disse opp i praksis og ikke
bare i ord. Det vil jeg faktisk gi honnør til komiteens med­
lemmer fra regjeringspartiene for at de klarte å få til.
Noe vi imidlertid er nødt til å ha enda større fokus på i
tiden som kommer, er nettopp forskningsmidler. Frem­
skrittspartiet er svært misfornøyd med at vi ikke har klart
å få på plass mer midler til medisinsk forskning enn det vi
faktisk har. Norge er et av verdens aller rikeste land. Det
å kunne forske og drive med utvikling, slik at vi kan være
med og bidra til både å behandle sykdommer og utvikle
nye medisiner og teknologier -- ikke bare på vegne av den
norske befolkning, men også for folk i andre land -- er et
område hvor jeg godt kunne tenkt meg at Regjeringen
gikk inn i en lederrolle. Jeg håper at man ved senere års
budsjett bokstavelig talt vil fokusere mye mer på nettopp
dette temaet.
Det er ett tema i budsjettet som jeg er svært skuffet
over, og det er at Regjeringen ikke har funnet rom for å
innføre en såkalt HPV­vaksine for jenter. Dette er en vak­
sine som har vært i salg i Norge siden 2006. Utviklingen
viser, når man ser på levekår og hvor den enkelte bor, en
helt klar tendens til at de som har relativt store lommebø­
ker, har anledning til å kjøpe denne vaksinen, mens de
som har dårligere råd, ikke har samme mulighet. Dette
øker de sosiale helseforskjellene i Norge i stedet for å
minske dem, som har vært Regjeringens uttalte målset­
ting. Jeg forventer at man her raskt kommer på banen og
får dette på plass.
Det har vært vist til at enkelte har stilt spørsmål ved
hvorvidt denne vaksinen har den effekten som man øn­
sker, og at man vil se litt mer på utfordringene i andre
land. Det er underlig å høre på den argumentasjonen når
man faktisk har gitt vaksinen markedsføringstillatelse.
Vaksinen er til salgs i apotekene -- til salgs hver eneste
dag. Å bruke den argumentasjonen finner jeg litt underlig,
det må jeg bare få si.
Det er mye mer man kunne sagt om årets budsjett, men
jeg nøyer meg foreløpig med dette og ser fram til den vi­
dere debatten.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Dag Ole Teigen (A) [10:21:59]: Det er to uker til jul­
aften, og i god fredsånd vil jeg begynne med å takke ko­
mitelederen for en ryddig prosess i forbindelse med komi­
teens budsjettinnstilling.
Jeg er enig i betydningen av å holde egenandelene lave,
men jeg minner om at Fremskrittspartiet også stemmer for
prisjustering av egenandeler der de selv har makt, som i
Ålesund bystyre, der Nesvik selv er bystyremedlem.
Spørsmålet mitt går likevel på sykehusøkonomi. Frem­
skrittspartiet bruker totalt 15 milliarder kr mer i sitt alter­
native statsbudsjett. Samtidig vil de i regjering sammen
med Høyre, som har sagt at de nekter å kompromisse på
handlingsregelen. Realveksten til sykehusene i 2008 ser
ut til å bli større enn noen realvekst Fremskrittspartiet selv
oppnådde under sitt samarbeid med den forrige regjerin­
gen. Hvorfor skal velgerne tro på at Fremskrittspartiet vil
få til mer i forhold til sykehus i et eventuelt regjerings­
samarbeid med Høyre enn hva de gjorde i samarbeid med
den forrige regjeringen?
Harald T. Nesvik (FrP) [10:22:51]: Først til innspil­
let knyttet til Ålesund. Ålesund skal behandle sitt budsjett
på torsdag, og jeg kan berolige representanten Teigen med
at en der bl.a. sørger for at personer med trygghetsalarm
med inntekt under 3 G slipper egenandeler. Det er i den
retningen det går i Ålesund, og Teigen er hjertelig vel­
kommen til Ålesund for å se på budsjettet. Men la oss for­
holde oss til der vi er nå, altså i stortingssalen.
Fremskrittspartiet fremmet et budsjett i år som faktisk
ligger innenfor det som tidligere har vært omtalt som
handlingsregelen. Fremskrittspartiet følger altså opp den

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1177
2007
biten. Når det gjelder om man skal ha tiltro til Frem­
skrittspartiet: Ja, hvis man ser på de budsjettavtalene som
Fremskrittspartiet inngikk med de forrige regjeringsparti­
ene, kontra den budsjettavtalen som Arbeiderpartiet inn­
gikk med Bondevik­regjeringen, viser det etter alle sole­
merker at Fremskrittspartiet nettopp prioriterer helse.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:23:53]: De regionale
helseforetakene har i dag avtaler med private sykehus, slik
at private sykehus, både kommersielle og ideelle, kan
være med og løse de oppgavene som det offentlige ønsker
skal bli løst. Jeg vil vise til en merknad der Fremskritts­
partiet foreslår å øke sykehusenes budsjett med 1,7 milli­
arder kr utover Regjeringens forslag, og så står det videre:
«samtidig som private tilbydere likestilles med det offent­
lige helsevesen». Hva menes med at private sykehus skal
likestilles med det offentlige helsevesen?
Harald T. Nesvik (FrP) [10:24:42]: Fremskrittspar­
tiet har, som jeg sa i mitt innlegg, overført en del penger
knyttet til tiltaket «Raskere tilbake» fra de regionale hel­
seforetakene og over til NAV­systemet nettopp fordi man
skal kunne kjøpe tjenester også av private. For det som er
tilfellet i dag, er at over 400 mill. kr av disse midlene er
kjørt inn mot de regionale helseforetakene, slik at styrin­
gen skjer der. Ved å overføre dem til NAV­systemet vil
man i mye større grad kunne kjøpe også ved de private,
der det faktisk er ledig kapasitet. Undertegnede har selv
vært i kontakt med en rekke private sykehus som kan mel­
de at de i løpet av ikke veldig mange måneder bl.a. vil
kunne ta unna alle de 20 000 ekstra som er kommet i hel­
sekø under denne regjeringen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Bøhler (A) [10:26:05]: Før helgen fikk jeg en
SMS fra en bekjent som nylig var hjerteoperert ved Ulle­
vål sykehus, der det het: Jeg har aldri følt meg så godt iva­
retatt, med egen sykepleier og oppkoblet til et overvå­
kingssystem 24 timer i døgnet. Samme kveld så jeg i
NRK­nyhetene en dame som sa at hun følte seg som en
statsråd når hun på morgenen ble hentet for å få dialyse­
behandling på grunn av nyresvikt. Dagen før det sa en nær
bekjent av meg, og jeg konstruerer det ikke, at han ble
ringt opp utpå kvelden av legen, langt etter legens arbeids­
tid, som lurte på hvordan det stod til med ham etter den
behandlingen han hadde hatt. Like før det igjen var det en
som kom til meg og skrøt over at han hadde hatt rehabili­
tering ved en institusjon etter en hofteoperasjon som had­
de vært så intens og utmerket at han var i stand til å starte
å jobbe mye før han trodde. Og vi så i helgen reportasjer
fra rehabilitering etter hjerneslag ved Stavern rehabilite­
ringssykehus, der vi står fram som internasjonalt ledende.
Så bildet av det norske helsevesenet -- og jeg tror man­
ge her kan fortelle lignende historier -- er at det store fler­
tallet, som vi leste om i en bred brukerundersøkelse i Dag­
bladet i går, opplever veldig mye positivt ved helsevese­
net, og at stadig flere pasienter får stadig bedre behand­
ling. I 2006 var det 245 000 flere pasientbehandlinger enn
ved sykehusreformen i 2002 og nesten 400 000 flere som
fikk poliklinisk behandling. Antallet behandlinger har økt
jevnt og trutt under forskjellige regjeringer, og til neste år
legges det opp til en økning på 18 000 behandlinger på sy­
kehus.
Selv om ventetiden har ligget nokså stabilt siden annet
tertial 2004 etter et jump ned i ventetid fra sykehusrefor­
men i 2002, er hovedbildet at langt flere behandles langt
bedre. Da blir det viktig ikke å la beklagelige enkeltepiso­
der, som media alltid vil kunne finne og alltid vil fokusere
på, prege helsedebatten. Man skaper utrygghet blant folk
og vanskelige forhold for dem som står i første linje i
helsevesenet dersom man stadig hiver seg begjærlig over
negative trekk og tragiske eksempler og bidrar til å blåse
dem opp, så folk kan tro at det er slik det er. Noe av det
viktigste vi politikere kan gjøre for å hjelpe helsevesenet
til å gjøre en god jobb, er å si nei til å være i media i en
ensidig jakt på det negative. Vi burde både i opposisjon og
i posisjon bli flinkere til å fortelle folk at vi f.eks. i de se­
nere år har kunnet redde langt flere pasienter med hjerte­
infarkt og andre hjertesykdommer. Vi burde fortelle høyt
og tydelig at nå ser vi endelig at antall donasjoner og
transplantasjoner øker kraftig, slik at vi nå på ett år minst
er halvveis til måltallet vårt. Og neste år legger departe­
mentet opp til nye tiltak, som DRG­finansiering også av
donasjoner og frikjøp av donorleger, som skal hjelpe oss
videre. Vi burde fortelle at vi her i landet har en avansert
og verdensledende kikkhullsteknologi som vi kan bruke
til å foreta store inngrep uten omfattende operasjoner og
lange sykehusopphold for folk. Det gjelder alt fra ulike
kreftformer til at vi nå endelig kan hjelpe folk som lider
av sykelig fedme, mye bedre med avanserte fedmeopera­
sjoner.
Vi deler gjerne æren for alt dette med den forrige regje­
ringen. For alt som skjer i helsevesenet, er et resultat av
langsiktige satsinger. Det gjelder også økonomi­ og res­
surssituasjonen. Budsjettene har økt jevnt og trutt siden
2002, og korrigerer vi for nye oppgaver, for pris­ og
lønnsstigning osv., er realveksten under den rød­grønne
regjering medregnet 2008 på 3,6 milliarder kr, ifølge de­
partementets beregninger. Vi er særlig fornøyd med at
man til neste år legger opp til å fase inn en økning på nær
1,7 milliarder kr til investeringer og vedlikehold. Dette er
likvide midler som er med i basisbevilgningen, slik at
man får en langt gunstigere situasjon i forhold til tidligere
år når det gjelder dette området.
Vi troner i verdenstoppen her i Norge, og over våre
nordiske naboland, når det gjelder offentlige midler brukt
på sykehus og helse. Likevel sliter altså deler av syke­
husene og foretakene med underskudd og problemer med
å komme i balanse. Og det er vel opposisjonens privilegi­
um å foreslå mer penger -- alt fra Fremskrittspartiets
ustoppelige papirpengemaskin til de mer målrettede, be­
grensede forslag fra de øvrige partiene.
Diskusjonen om hvem som vil bringe oss enda høyere,
på toppen av verdenstoppen, når det gjelder helseutgifter,
vil sikkert fortsette. Men jeg tror det er mer meningsfylt å
konsentrere seg om å rette diskusjonen mot hvilke grep og
hvilke strategier som trengs for å bruke ressursene bedre,

2007
1178 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
og for å gi pasientene enda bedre kvalitet i behandlingen.
Jeg tror for det første at vi må innse at vi i dagens medi­
sinske verden, med stadig mer avansert og kostbar tekno­
logi og høyere krav til kompetanse og utdanning, må bli
flinkere til å konsentrere den høyspesialiserte behandlin­
gen på færre steder. Ellers vil vi ikke greie å følge med på
den medisinske kunnskaps­ og kostnadsutviklingen. Vi
vil ikke ha råd til å investere i det utstyret som trengs på
en stor mengde steder, og vi vil ikke ha nok pasienter til å
bygge opp nødvendig erfaring og kompetanse, dvs. vi vil
ikke kunne sikre pasientene den beste behandling hvis vi
insisterer på f.eks. fortsatt å operere tykktarmskreft på 55
steder i landet, eller brystkreft på 25 steder. Vi bør gå vi­
dere med å sortere hvor i landet og hvor mange steder vi
skal drive høyspesialisert behandling av ulike typer -- først
og fremst på grunn av kvalitet og trygghet for pasientene,
men også for å oppnå bedre ressursbruk og en dreining av
ressursene i retning av forebygging og rehabilitering.
Vi bør også sortere bedre hva vi skal gjøre og bygge
opp ved de lokale sykehusene og ved de lokale medisins­
ke sentraene. En del av behandlingen når det gjelder lang­
tidsoppholdene og en del lokalsykehusfunksjoner som vi
i dag har ved høyspesialiserte sykehus, bør kunne flyttes
ut til lokalsykehusene. Vi bør her bygge opp det feltet
Stortinget har sagt skal bli det neste store løftet i helseve­
senet, nemlig rehabilitering og habilitering og tiltak for å
hjelpe alle kronikergruppene bedre.
Det er viktig med supplementer utenfor offentlig sek­
tor, som i høy grad kan gi god rehabilitering. Men det er
først og fremst når rehabiliteringen får sin rette plass og
betydning innenfor det offentlige totale helsevesenet at
det virkelig store løftet for rehabilitering kan komme. Vi
bør følge nøye med på hvordan det i dag altfor høye antall
svingdørspasienter utvikler seg i årene framover, for å se
om satsingen på rehabilitering gir synlige resultater.
Det andre hovedgrepet vi må gjøre, er å få til et bedre
samspill mellom kommunehelsetjenesten og helseforeta­
kene. Dette gjelder alt fra overføring av pasienter som blir
liggende altfor lenge på sykehusene, til -- den andre veien
-- at foretakene må kunne stille med flere behandlings­
plasser i rusomsorgen istedenfor å peke på og skylde på
hverandre når det oppstår kriser på det området.
En annen del av samspillet mellom spesialisthelsetje­
nesten og kommunehelsetjenesten gjelder psykiatrien,
der det de senere år kan virke som om det er overført en
god del pasienter som det ikke er faglig grunnlag for å si
kan integreres i et nærmiljø. Med det siste mener jeg at
hvis man bare skaper isolerte tilværelser ute i kommune­
ne, med dårlige aktivitetstilbud og svak faglig oppfølging,
fordi det skal bygges opp ett og ett tilbud i ofte små kom­
muner med små ressurser, bør man huske på at hvis man
er ute etter integrering, må dette være mulig, og det må
være mulig å oppnå dette til beste for pasienten. Her bør
man høre på de faglige rådene og kommunenes synspunk­
ter, og man må i oppfølgingen av psykiatriplanen passe på
at man tar høyde for dette når det gjelder å ikke legge ned
for mye kapasitet i behandlingsapparatet, og når det gjel­
der å bygge opp felles botilbud, som kan være bedre egnet
enn at man bor hver for seg.
Bedre samspill mellom kommunene handler også om
å kunne bygge opp lokalmedisinske senter med dialyse,
og med lysbehandling, som regjeringspartiene legger inn
ekstra midler til i dette budsjettet -- 2 mill. kr som en start
på noe som kan gi en stor kvalitetsforbedring for psoriati­
kere landet rundt. Alle psoriatikere kan ikke være i sola i
Syden hele tiden, og for dem vil en godt utbygd lysbe­
handling i hele landet få stor betydning og koste lite for
det offentlige.
Også ved hjelp av telemedisin kan vi bygge opp et bed­
re samspill mellom kommunehelsetjenesten og foretake­
ne. I Finnmark har man f.eks. etablert lokale telemedisin­
ske legekonsultasjoner styrt fra det telemedisinske sente­
ret i Tromsø, men totalt har vi i vårt langstrakte land i liten
grad greid å realisere det telemedisinske potensialet. Det
skyldes i stor grad at det ikke er opprettet egnede takster
og finansiering på tvers av forvaltningsnivåene.
Da er jeg over på et tredje hovedgrep som trengs i hel­
sevesenet, nemlig en forbedring av finansieringssystemet.
Det må utformes slik at det bedre ivaretar hele behand­
lingsforløpet ut til rehabilitering og oppfølging i kommu­
nene. Det må skapes løsninger slik at vi unngår interesse­
konflikter mellom kommunene og helseforetakene som er
til skade for pasientene og samfunnets ressursbruk. Vide­
re må finansieringssystemet utformes slik at vi unngår en
feil vridning av tilbudene innen helseforetakene. Det gjel­
der bl.a. forholdet mellom poliklinisk behandling og sen­
geopphold på sykehusene. I dag kan det se ut som om
DRG­poengene her fungerer slik at det i stor grad lønner
seg først å fylle opp sengene uansett. Det gjelder også fi­
nansieringen av rehabilitering, der det kan virke som om
DRG­belønningen fungerer slik at det ikke lønner seg å
drive spesialisert rehabilitering på samme sykehus i for­
lengelsen av inngrep og behandling. Det er svært viktig
og riktig at departementet nå har nedsatt en arbeidsgruppe
som jobber med disse og andre utfordringer ved finansie­
ringssystemet, og det har komiteen uttalt seg positivt til.
For å få til et bedre samspill mellom helseforetakene,
mellom dem og kommunene og dem og ulike spesialister,
røntgeninstitusjoner osv. trengs også et fjerde hovedgrep,
nemlig å realisere IKT­potensialet i helsesektoren. Det
handler om å øke pasienttryggheten, at man skal kunne få
den beste behandling bygd på nødvendig pasientinforma­
sjon hvor som helst i landet. Det vil også øke personvernet
omman sikrer felles gode standarder og rutiner i alle deler
av IKT­systemet i helsevesenet. Vi har svært mange dyk­
tige miljøer som jobber på dette området, men vi har ikke
greid å realisere potensialet godt nok. Det krever bl.a. en
endring av helseregisterloven § 13, som statsråden har
varslet at det arbeides med, som vil gjøre at man kan starte
å kommunisere pasientinformasjon mellom foretakene og
alle deler av helsevesenet og partene vi samarbeider med,
på en bedre måte.
Det femte grepet er likevel hovedsaken i helsevesenet,
nemlig å vri ressurser fra reparasjon og over til forebyg­
ging. Regjeringspartiene gjør en ørliten start på dette når
vi i innstillingen flytter 17,7 mill. kr til forebygging fra de
regionale helseforetakenes rammer. Vi bruker 5 mill. kr til
tiltak for tidlig oppdagelse av diabetes og til tiltak som

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1179
2007
kan hjelpe de berørte med å holde sykdommen i sjakk. Vi
bruker 2 mill. kr på lysbehandling for psoriatikere. Vi
styrker innsatsen for den lidelsen som berører folk flest,
nemlig de ulike muskel­ og skjelettlidelser, og satser
7 mill. kr på fysisk aktivitet og på å gjenoppta finansiering
av prosjektet Sykle til jobben.
Ikke minst legger vi inn 3 mill. kr til en bedre skolehel­
setjeneste som en start på å satse på den i utsatte områder
som Groruddalen, deler av Drammen, Finnmark osv. Det­
te er en kommunal oppgave, men komiteen har til de gra­
der understreket viktigheten av denne i budsjettinnstillin­
gen og i innstillingen til St. meld. nr. 20 for 2006­2007 om
sosiale helseforskjeller, og vi mener det er avgjørende å
kunne gi et signal ut til kommunene om at her skal det sat­
ses mer ved å gi et statlig bidrag til start på denne satsin­
gen.
En svært viktig del av statsbudsjettet er Omsorgsplan
2015 og utfordringene i eldreomsorgen, som komiteen
har brukt mye tid på å arbeide med. Jeg mener at den av­
talen som er inngått mellom regjeringspartiene og Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, slik det framgår av innstillin­
gen, vil bety et svært viktig skritt i retning av samarbeid
og forbedringer av eldreomsorgen i stedet for en endeløs
krangel som er politikken til liten ære.
Denne avtalen innebærer forpliktelser for våre partier
og Regjeringen og utgjør et langt og viktig løp fram mot
2015, og det skiller seg på denne måten fra det som er de
vanlige merknader og anmodninger fra Stortinget til Re­
gjeringen. Vi mener at punktene i avtalen tilfører om­
sorgsplanen viktige elementer, som Venstre og Kristelig
Folkeparti i stor grad skal ha ære for at de har vært med
på å legge inn. For eksempel å bygge opp statistikk i hver
kommune over den enkeltes behov for heldøgns pleie­ og
omsorgstjenester og for sykehjemsplasser vil gi oss et
bedre grunnlag nasjonalt og lokalt for å utvikle disse tje­
nestene. Å skape en verdighetsgaranti med nye og klare
standarder og krav til kvalitet og også noen nye rettigheter
vil gi eldreomsorg og ­pleie en sterkere stilling i samfun­
net.
Det samme vil tiltakene for å bygge ny kompetanse
som finansiering av fagskole for helse­ og sosialfag innen
2009 og arbeidet med å dimensjonere behovet for og ut­
byggingen av sykehjem og heldøgns opphold, slik vi leg­
ger opp til, og slik at vi kan vurdere det måltallet som er
stilt, nemlig 12 000 sykehjemsplasser innen 2015, på nytt
hele veien.
Vi ser fram til så snart som mulig å starte arbeidet med
å gjennomføre denne avtalen og håper denne typen for­
pliktende samarbeid kan utvikles også i forhold til andre
store utfordringer i Helse­Norge, som tiltak for rusavhen­
gige og bedre utforming av samspillet mellom kommuner
og helseforetak.
Jeg anbefaler hermed komiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:41:26]: Jeg synes det er
hyggelig at representanten Bøhler på slutten av sitt inn­
legg ramset opp forskjellige forslag i det såkalte eldrefor­
liket man har inngått. Der åpner man for det som har med
statistikk i kommunene å gjøre, og jeg synes det var svært
hyggelig, for det var noe som jeg i en tidlig fase spilte inn
i de forhandlingene. Så det var svært hyggelig.
I sitt innlegg påpekte Bøhler det som har med sosiale
helseforskjeller i Norge å gjøre. Norsk institutt for by­ og
regionforskning konkluderte i notat 2007:117 på følgende
måte:
«Konklusjonen blir dermed (...) at ordningen med
individuell refusjon fører til økte sosiale skjevheter i
det medisinske behandlingstilbudet.»
Videre har vi også sett av undersøkelser når det gjelder
salg av livmorhalskreftvaksine, at det er enorme forskjel­
ler mellom Oslo vest og Oslo øst, at bl.a. borgerne i Oslo
øst ikke har råd og mulighet til å kjøpe denne vaksinen.
Spørsmålet mitt til Bøhler er: Hvordan ser Bøhler på det
faktum knyttet til bl.a. medisiner at man overfører flere
medisiner fra generell til individuell refusjon enn man
gjør motsatt?
Jan Bøhler (A) [10:42:36]: Jeg vil først si til det som
representanten Nesvik nevnte angående statistikk over
behovet for kommunene og utbygging av eldreomsorgen,
at det er nettopp et eksempel på at vi prøvde å ivareta
synspunktene til alle partier da vi bygde opp denne avta­
len. Vi hadde et ønske om å få alle partier med på å under­
skrive den, også Fremskrittspartiet.
Når det gjelder det med individuell refusjon og sosiale
utslag, er jeg i likhet med representanten Nesvik svært
opptatt av det. Vi har markert det sammen både i innstil­
lingen om sosiale helseforskjeller og nå i innstillingen til
statsbudsjettet. Det første skrittet vi vil ta der, og som mi­
nisteren har bekreftet, er at Sosial­ og helsedirektoratet vil
gjennomføre undersøkelser på bred basis, slik at vi kan
sikre oss at vi har et godt faglig og nøytralt grunnlag for å
trekke konsekvensene av det vi har sett noen tegn til i uli­
ke undersøkelser som er foretatt til nå. Jeg er bekymret
når det gjelder spørsmålet om sosiale vridninger. Stortin­
get har jo sagt ved behandlingen av legemiddelmeldingen
at man i hovedtrekk vil gå den andre veien og bringe flere
ting over på blå resept. Det er også gjort et arbeid for å
spesifisere kravene nærmere når det gjelder blå resept,
noe som kan være interessant i den sammenhengen.
Inge Lønning (H) [10:44:00]: Jeg lyttet med stor in­
teresse til Jan Bøhlers innlegg. Den første halvdelen teg­
net et overmåte lyst og positivt bilde av situasjonen i
norsk helsevesen. Man kunne nesten få inntrykk av at alt
var fullkomment, og at det ikke gjenstår noe som helst.
Den siste halvdelen viste jo imidlertid at det fremdeles er
mange uløste problemer. Men det er ett hovedområde som
representanten Bøhler overhodet ikke berørte, og det for­
bauser meg. Det er den lenge omtalte opptrappingsplanen
når det gjelder rusfeltet, som omsider er kommet i årets
budsjett. Lederen for Bergensklinikken, en av de største
institusjonene på dette området, sier at satsingen er den
svakeste noen regjering har lagt frem, med ett unntak,
nemlig det budsjettet den samme regjering presenterte i
fjor.

2007
1180 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
Hvorledes ser Bøhler på det forhold at rusfeltet blir
nedprioritert så iøynefallende som det skjer i dette bud­
sjettet?
Jan Bøhler (A) [10:45:05]: En nedprioritering er vel
mildt sagt feil ordbruk når man legger fram en opptrap­
pingsplan -- når man nå har brukt 350 mill. kr på å øke inn­
satsen innenfor eldreomsorgen og legger opp til 100 flere
millioner.
Det er behov for en kraftig satsing utover dette. Jeg
trakk fram behovet for å skaffe kommunene behandlings­
plasser fra helseforetakenes side. Jeg sa avslutningsvis at
jeg håpet vi kunne inngå et bredere samarbeid om dette i
komiteen i en satsing på linje med det vi har diskutert når
det gjelder eldreomsorgen. Jeg er enig i at det trengs en
stor opptrapping her i årene som kommer, og jeg håper det
er den stafettpinnen vi kan bringe videre nå når opptrap­
pingsplanen innenfor psykiatrien har nådd siste fase, at
det da er rusomsorgen som står for tur.
Laila Dåvøy (KrF) [10:46:03]: Jeg er veldig enig
med representanten Bøhler i at forebygging er utrolig vik­
tig, og er glad for at det blir brukt såpass mye tid på akku­
rat det punktet. Det var også sagt at man har startet -- ørlite
-- med 17,7 mill. kr ved å ta midler fra helseforetakene og
overføre på en del forebyggende tiltak.
Jeg tror at finansieringssystemet i sykehusene er en
veldig stor utfordring i dag, bl.a. når det gjelder både pri­
oritering og helhet. Jeg skal komme litt tilbake til det se­
nere i dag.
Jeg tror at den største utfordringen vi har, er hvordan vi
skal forholde oss når det gjelder samspillet mellom kom­
muner og helseforetak. Kommunene har et skrikende be­
hov for kompetanse, for hjelp, i en del faglige sammen­
henger. Mitt inntrykk er at det bør igangsettes en bred ut­
redning av selve systemet for sykehusfinansiering som
bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for
helhet i tjenestekjeden. Spørsmålet er: Mener ikke repre­
sentanten Bøhler at det kanskje var på tide at man tok en
slik gjennomgang?
Jan Bøhler (A) [10:47:14]: Jeg tror det er behov for
betydelige endringer i finansieringssystemet for å ivareta
hele behandlingsforløpet. Jeg nevnte jo også at vi må få
til et bedre samspill mellom kommunehelsetjenesten og
helseforetakene, som ett av de fem grepene jeg gikk inn
på i innlegget mitt. Det innebærer jo store muligheter til
å diskutere bl.a. forholdet forebygging/reparasjon, hvis
vi går inn på hvordan vi finansierer også forebyggingsde­
len og rehabiliteringsdelen ute i kommunene. Så jeg me­
ner at det fra vår side nå er lagt opp til en prosess rundt
dette, med hensyn til kortsiktige endringer både i ISF­
systemet og i DRG­finansieringen på noen punkter som
jeg nevnte i innlegget mitt, og jeg mener vi bør se videre
på forholdet mellom kommunehelsetjenesten og helse­
foretakene.
Jeg mener i hvert fall at vi skal arbeide grundig med
dette framover. Å kalle det en helhetlig omlegging, eller
ikke, har jeg ikke behov for å bestemme meg for nå, men
det er i hvert fall store spørsmål som ligger her.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inge Lønning (H) [10:48:37]: Norge befinner seg på
verdenstoppen, konstaterte forrige taler. Ja, hvis jeg hørte
riktig, gikk han enda et lite skritt videre og sa «på toppen
av verdenstoppen» -- og da begynner det å bli høyt.
Problemet med den type sammenligninger er selvføl­
gelig det store spørsmålet: Hva er det vi sammenligner?
Det kan det være grunn til å stanse ved når man har den
årlige budsjettdebatt, hvor alle tall øker fra år til år.
Hva er det egentlig vi er i stand til å sammenligne? Jo,
det vi er i stand til å sammenligne, er tallstørrelser, og de
tallstørrelsene dreier seg om hvor store materielle ressur­
ser vi pumper inn i helsevesenet. Da er det riktig at Norge
ligger på verdenstoppen når det gjelder ressursbruk i for­
hold til befolkningens størrelse. Vi ligger ikke bare på
verdenstoppen, men vi skiller oss også ganske klart ut fra
våre nærmeste naboland, som i de fleste henseender har
samme samfunnsform som Norge har. Jeg tenker på våre
nordiske naboer. Når det gjelder f.eks. spørsmålet om le­
gedekning, antall legeårsverk i forhold til befolkningens
størrelse, ligger Norge desidert på topp. Men jeg vil adva­
re mot den kortslutning at det betyr at helsetilstanden er
bedre, eller at helsetilbudet kvalitativt sett er bedre, for det
vet vi ingenting om.
Politikk er noe mer enn en konkurranse om hvem som
kan bruke mest penger, eller hvem som kan foreslå å bru­
ke mest penger. Hadde det vært så enkelt, hadde politikk
vært en oversiktlig geskjeft. Det dreier seg jo ikke primært
om hvor mye man putter inn, men om hvor mye man får
ut. Den store utfordring i Norge både på helsesektoren,
skolesektoren og de fleste andre sektorer, er at det kan se
ut til å være et iøynefallende misforhold mellom de pen­
gene vi pumper inn, og de resultatene vi klarer å få ut. Det
kan se ut som om det er for mye av ressursene som går
med til å drive systemene, til å administrere dem og orga­
nisere dem, og for lite som kommer ut i form av målbar
kvalitet for brukerne. Det er jo det siste som er det avgjø­
rende kvalitetskjennetegn.
Vi behandlet for kort tid siden her i salen Riksrevisjo­
nens gjennomgang av ett bestemt område innenfor psyki­
atrien, nemlig barne­ og ungdomspsykiatrien. Den gjen­
nomgangen var uhyre interessant og lærerik, og litt foren­
klet kan man vel si at den viste at vi vet nesten ingenting
om kvaliteten på de tjenestene som ytes. Kunnskaps­
grunnlaget er rett og slett ikke til stede når det gjelder å
evaluere hva vi får igjen for de ressursene vi putter inn.
Det er den virkelig store utfordring for alle politiske
partier når det gjelder fremtidens helsepolitikk: å sørge
for at vi får et langt bedre kunnskapsgrunnlag når det gjel­
der resultatsiden -- ikke hvor mye penger vi pumper inn på
de forskjellige nivå, men hva vi får ut i form av målbart
gode resultater for brukerne.
La meg bare reise noen grunnleggende spørsmål. Jeg
la merke til at representanten Bøhler reiste spørsmålet om
vi har et finansieringssystem som er hensiktsmessig. Det

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1181
2007
er et viktig spørsmål, og jeg er enig i at det bør vi bruke
mer krefter på å finne ut av. Men det kan spesifiseres:
Aner vi noe om det er et riktig forhold mellom den ande­
len av de totale ressursene som vi bruker på førstelinjetje­
nesten -- primærhelsetjenesten -- og den andelen vi bruker
på spesialisthelsetjenesten? Det er nesten alltid spesialist­
helsetjenesten som tiltrekker seg den store oppmerksom­
het når vi behandler statsbudsjettet hvert år. Men tross alt,
den viktigste del av helsetjenesten foregår ikke i sykehu­
sene, den foregår i primærhelsetjenesten. Vi vet pr. i dag
fint lite om hvorvidt vi burde flytte en større del av de to­
tale ressursene fra spesialisthelsetjenesten til primærhel­
setjenesten, men det kan være mye som tyder på at vi bur­
de det.
Aner vi noe om omfanget av feilbehandling, fra rene
uhell til mer alvorlige feil? Og aner vi noe om hvor mye
unødvendige ressurser det binder opp? Svaret er nei. Det
eneste vi har, er helt generelle estimater som er basert på
undersøkelser fra andre land. Har vi et helsesystem som
virker etterspørselsskapende mer enn det virker egentlig
kurerende og helbredende og forebyggende?
Det grunnleggende holdningsproblem med tanke på
fremtiden i et samfunn som ligger på toppen av verdens­
toppen, er hvorledes vi kommer bort fra den innstilling
som tror at helsetjenester er det høyeste gode, og at jo mer
man kan forbruke av dem, desto bedre blir livet -- altså
hvordan vi kan få snudd det til den motsatte holdning,
nemlig at det optimale liv er et liv hvor man ser en jord­
mor ved inngangen og en prest ved utgangen og for øvrig
klarer seg uten profesjonell hjelp hele veien. Det er jo ikke
helsetjenesten som er et gode. Det er helsen som er et go­
de. Helsetjenesten er, litt tilspisset sagt, et nødvendig
onde for å hjelpe folk til å få del i det som er et gode, nem­
lig god helse.
Det interessante ved årets budsjettinnstilling er at op­
posisjonen i nær sagt alle hovedprofileringsspørsmål er
samlet og etterlyser helt klart en sterkere profilering in­
nenfor det totale budsjett i retning av hovedfeltet habilite­
ring--rehabilitering. Det gjorde komiteen i fjor også i en
enstemmig merknad, men det har satt relativt lite spor i
Regjeringens budsjettforslag i år. Det er ingen markert
prioritering av rehabiliteringsfeltet, og den såkalte opp­
trappingsplanen for rehabilitering er -- det sier absolutt
alle brukerorganisasjonene -- en betydelig skuffelse i for­
hold til det man hadde forventet.
Når det gjelder innsatsen innenfor rusfeltet, og særlig
kombinasjonen psykiatri--rus, som er årsaken til den abso­
lutt mest utsatte og sårbare gruppen i hele velstandssam­
funnet, er det ganske oppsiktsvekkende, som jeg siterte i
replikkordvekslingen med Jan Bøhler, at lederen for den
største behandlingsinstitusjonen på området karakterise­
rer årets budsjettforslag som det nest svakeste noen regje­
ring har lagt frem. Det svakeste var det den samme regje­
ring la frem i fjor.
Vi hadde en helseminister i forrige periode som profi­
lerte meget sterkt et ønske om å snu ressursstrømmen i
helsevesenet aldri så lite bort fra den velstående middel­
klasse -- nå snakker jeg om middelklasse i helseforstand
og ikke nødvendigvis i pengeforstand -- og i retning av de
svake og utsatte gruppene. I den anledning brukte han en
retorikk som gikk ut på at de som sitter nederst ved bor­
det, omsider må bli flyttet litt høyere opp, få litt mer av
oppmerksomheten og få en litt større andel av ressursene
for å kunne få en levelig tilværelse fra dag til dag.
Det er merkelig at en rød­grønn regjering, som i sin re­
gjeringserklæring bruker ganske sterke ord nettopp om
omfordeling til fordel for de svakeste, innenfor helsepoli­
tikken viser så liten vilje og så liten evne til å få til nettopp
den omtalte omfordeling til beste for de aller svakeste.
Høyres alternative budsjett har den samme profil som
vårt alternative budsjett hadde i fjor. Økningen utover Re­
gjeringens budsjettforslag på til sammen 550 mill. kr
dreier seg primært om rehabilitering, og innenfor rehabi­
literingsfeltet ganske særlig de svakeste, nemlig rusmis­
brukerne og tiltak til beste for dem. Og så har vi til sist
foreslått å bruke 100 mill. kr utover budsjettforslaget til å
løfte kompetansen innenfor eldreomsorgen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jorodd Asphjell (A) [10:59:20]: Dagens regjering
har styrket kommunenes økonomi betydelig siden regje­
ringsskiftet i 2005 med tanke på å gi et bedre omsorgstil­
bud til innbyggerne i kommunene.
Jeg ser at Høyre i sine generelle merknader mener det
er et stort behov for et kvalitetsløft i omsorgstjenestene.
Mitt spørsmål blir derfor: Hvorfor støtter ikke Høyre da
regjeringspartienes, Venstres og Kristelig Folkepartis in­
vitt til å ha en verdighetsgaranti innenfor eldreomsorgen
som skal styrke bl.a. kompetanseløftet ute i kommunene?
Inge Lønning (H) [11:00:01]: Grunnen til det er
ganske enkelt at den omtalte avtalen som er tatt inn i bud­
sjettinnstillingen, praktisk talt er innholdstom. Vi mener
at det er egnet til å føre folk bak lyset, når man kaller noe
som er så lite forpliktende som den målsettingslisten som
er tatt inn i budsjettinnstillingen, for et tverrpolitisk forlik.
Når det gjelder den omtalte verdighetsgarantien, så er
det egentlig bare ordet som er avtalefestet -- innholdet er
helt i tåka. Man sier at man i forbindelse med det videre
arbeidet med sosiallovgivningen skal komme tilbake til
en verdighetsgaranti som bl.a. skal «hensynta» et Doku­
ment nr. 8­forslag, som senere i dag blir vedlagt protokol­
len, og som ikke blir vedtatt. Når den tid kommer at et
slikt forslag materialiserer seg, så vil selvfølgelig Høyre
vurdere det og ta stilling til det. Men vi tar ikke stilling til
forslag som vi ikke har sett.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:01:22]: Jeg synes det
var et perspektivrikt innlegg Lønning holdt, helt til han
avslutningsvis var en smule krass overfor den sittende re­
gjering. Det må jeg si overrasker meg, for hvis man sam­
menligner det tidligere statsråd Ansgar Gabrielsen gjorde,
med en del av de grepene Regjeringen tar, er det ikke
ulikt. Gabrielsen gikk jo inn for å redusere den innsatsba­
serte finansieringen, og det er videreført i budsjettet fra
Regjeringen begge år.

2007
1182 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
Så ser man at man styrker psykiatrien med 940 mill. kr
i opptrappingsplanen for 2008, og man ser at man på sam­
me måte som Ansgar Gabrielsen gjorde, skjermer psykia­
trien, men også rusfeltet, i forhold til å sikre en mer relativ
økning der enn innenfor den somatiske helsetjenesten.
Kan det være at Lønning her har tatt vel hardt i i forhold
til de tiltak man faktisk har satt i verk -- en styrking over­
for dem som sitter nederst ved bordet?
Inge Lønning (H) [11:02:20]: Jeg skulle ønske at re­
presentanten Ballo hadde rett i det, men jeg tror ikke han
har rett. Problemene knyttet til den såkalte opptrappings­
planen for rusfeltet er for det første at den kom veldig sent
i forhold til det som var lovet. Det behøver jo ikke være
noen ulykke hvis noe kommer sent, men godt. Men jeg
har registrert at det er full enighet hos absolutt alle som ar­
beider innenfor rusfeltet, både den offentlige delen og den
private ideelle delen. De gir uttrykk for en formidabel
skuffelse over at det som fremstilles som en opptrappings­
plan, er så puslete i forhold til den totale ressursbruken in­
nenfor feltet. Det er riktig at statsråden i sitt tildelingsbrev
har videreført de formuleringene som den forrige statsråd
introduserte, men problemet ved det er at noe virker første
gangen øvelsen blir gjennomført, men hvis den bare gjen­
tas med samme ordlyd, så blir effekten svakere og svakere
for hver gang -- hvis man ikke i budsjettforslaget viser at
man mener alvor med å øke ressurstilgangen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Olav Gunnar Ballo (SV)[11:04:01]: Jeg vil først få
takke komiteens leder for en hyggelig hilsen. Jeg har ikke
deltatt i selve komiteen i den budsjettprosessen som har
vært, men har med interesse studert budsjettinnstillingen
og også lest den til dels som jeg vil tro andre leser den.
Mitt inntrykk er at det er en god prosess man har hatt i ko­
miteen. Avdøde Jon Lilletun uttrykte en gang om et stats­
budsjett at et godt budsjett er blitt enda bedre, og det er det
inntrykket man kan sitte igjen med når man leser innstil­
lingen, også fordi man har evnet å ta inn over seg de inn­
spillene som har kommet fra ulike høringsinstanser. En av
de tingene jeg har reflektert over de siste årene, er at det i
utgangspunktet er en stor styrke at vi har en flertallsregje­
ring, men når saker skal behandles i Stortinget og ulike
engasjerte organisasjoner melder inn sine behov, så står
man i utgangspunktet i fare for ikke å kunne ta hensyn til
det fordi budsjettet allerede er lagt. Men det ser jeg at ko­
miteen i fellesskap har evnet å gjøre noe med, ikke ved at
man har flyttet veldig mye penger, men ved at man på en
del områder, som diabetesbehandling, i forhold til psoria­
sispasienter, i forhold til fysisk inaktive voksne -- for å
nevne noen -- og også overfor røykere, har funnet midler
for å kunne styrke disse områdene.
Ser man på budsjettet samlet, ser vi at det dreier seg om
en utgift i størrelsesorden 115 milliarder kr. Hvis man da
skjeler til andre budsjetter -- justisbudsjettet er vel i stør­
relsesorden 20 milliarder kr, samferdselsbudsjettet kan­
skje omtrent det samme, kanskje litt mer -- ser man at hel­
sebudsjettet uansett er et betydelig budsjett, der det forde­
les betydelig med midler. Dermed blir det også viktig å se
på den måten midlene brukes på.
Så langt jeg kan se, er utgiftene når det gjelder spesia­
listhelsetjenesten, oppe i størrelsesorden ca. 84 milliar­
der kr. Da må jeg si at jeg er veldig enig i den innfallsvin­
kelen Inge Lønning hadde innledningsvis i sitt innlegg,
nemlig at man er nødt til å gjøre vurderinger av spesialist­
helsetjenesten når det gjelder bruken av de midlene som
ikke bare handler om å øke bruken, men som også handler
om kritisk å vurdere hva man får igjen etter at midlene er
bevilget.
Vi ser at befolkningen er svært opptatt av spesialist­
helsetjenesten. Det kunne man se av oppslag i Dagbladet
i går, der man har sammenlignet landets 63 sykehus og
bedt befolkningen vurdere om man er fornøyd, med ut­
gangspunkt i at man har brukt tjenestene selv eller har
vært pårørende. En slik liste er naturligvis ikke objektiv,
den er preget av en rekke subjektive tilnærminger, men
man ser at den medfører et engasjement som også selger
aviser.
Jeg må si at etter å ha fulgt spesialisthelsetjenesten på
relativt nært hold, også som helsepersonell gjennom man­
ge år, slår det meg at det er to ulike utviklingstrekk som er
innbyrdes motstridende.. Det ene er at tjenestene blir sta­
dig mer spesialisert, og at behovet for å redusere antall be­
handlende enheter for deler av tjenestene i aller høysete
grad er til stede. Et godt eksempel på det er kreftbehand­
lingen, der man har erkjent at man ved å spre tjenestene
på veldig mange lokalsykehus risikerer å redusere kvali­
teten, fordi en del av de kirurgene som foretar inngrepene,
foretar for få.
Det har altså vært nødvendig å se på sentraliseringen
av en del tjenester for å sikre kvaliteten på dem.
Så har man en motsatt utvikling -- som kan synes para­
doksal -- og det er at ny teknologi muliggjør undersøkelser
nærmere pasienten, til dels i hjemkommunen. Det man
kan oppleve, er at man helt ute hos den enkelte primærle­
ge på vei til sykehus gir behandling for hjerteinfarkt med
streptokinase, og man kan monitorere pasienten i en am­
bulanse underveis til sykehus, noe som gjør at sykehus­
personell kan se hvordan infarktet utvikler seg.
Denne typen teknologisk utvikling stiller sykehusene
overfor helt nye utfordringer. Det skjer med utgangspunkt
i en sykehusstruktur som ble bestemt for veldig mange år
siden, og hvor mange av de aksjonene vi ser mot den, pre­
ges av kampen for det bestående -- i frykt for å miste det
man har.
I forbindelse med valgkampen var jeg på et lokalsyke­
hus der de -- prisverdig nok -- hadde sett på antall innleg­
gelser ved den ortopediske akuttavdelingen, og det viste
seg at det i gjennomsnitt var én innleggelse hvert tredje
døgn. Dette skjer ved et lokalsykehus der man har døgn­
kontinuerlig bemanning innenfor ortopedi, slik at man må
få tak i vikarleger, til dels fra utlandet, for å klare beman­
ningen -- med en enorm kostnad og med et krav i befolk­
ningen om at disse tjenestene må bestå. Og det er forståe­
lig, fordi befolkningen vil føle utrygghet når tjenester for­
svinner. Men jeg kommer fra en kommune som er flere
ganger større enn den jeg besøkte, og som aldri har hatt

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1183
2007
den typen akuttberedskap. Jeg kan heller ikke huske at det
har skjedd noe dramatisk som en konsekvens av det.
Dette betyr at på en del felter der man har akuttbered­
skap, må man i dialog med befolkningen diskutere: Kun­
ne disse ressursene ha vært brukt mer hensiktsmessig -- på
andre måter og mer målrettet -- for å få mer helsetjenester
igjen, ikke ved å nedlegge det lokale sykehuset, men ved
å fylle det med nye og andre oppgaver?
Det vi ser, er at en del store sykehusenheter har god re­
kruttering, mens lokalsykehus ikke har det. Ordninger
med ambulering mellom større enheter og mindre enheter
gir helt andre muligheter for å kunne bemanne også lo­
kalt, i stedet for å ta i bruk dyre ordninger med import av
utenlandske leger.
2008 er det siste året med Opptrappingsplanen for psy­
kisk helse. Jeg husker godt da vi i sin tid vedtok denne
opptrappingsplanen, og det er gledelig å se at den har ført
til en betydelig styrking av psykiatrien -- ikke minst har
det skjedd nær brukerne: i mange pasienters hjemkommu­
ner. Men det vi må erkjenne, er at når tiden for opptrap­
pingsplanen ved utgangen av neste år er over, er det like­
vel behov for å videreutvikle tjenester i det psykiske hel­
severnet -- både fordi vi ser at forekomsten av den typen
sykdom har økt i befolkningen, og fordi vi fortsatt ikke er
i mål når det gjelder å sikre gode nok tjenester.
Det vi dessverre ser når det gjelder både det psykiske
helsevernet og tiltak overfor rusmiddelavhengige, er at
disse pasientene ikke har sterke interesseorganisasjoner
som kan stille krav om ytterlige utvikling. Det er ikke slik
at det er de stemmene som høres best i det offentlige rom,
som det alltid er mest verdt å lytte til.
Jeg må si at jeg har stor forståelse for pasienter med
multippel sklerose og deres krav om å få tilgang til den
beste medisinen. Men når et medikament som det Frem­
skrittspartiet har fremmet forslag om, koster 225 000 kr
på årsbasis -- 17 000 kr pr. behandling, 13 injeksjoner -- vil
det bli stilt krav om å kontrollere virkningene.
Vi har gang på gang sett at Stortinget har engasjert seg
når det gjelder enkeltpreparater, gjerne ved å navngi pro­
dusenten -- det er nærmest ren reklame for enkeltprepara­
ter. Så går det noen år, og vi erfarer at preparatet slett ikke
har den virkning man tenkte seg. Det har vi opplevd når
det gjelder preparater for Alzheimer, for beinskjørhet og
for diabetes.
Det er absolutt grunn til å rette en advarende pekefin­
ger mot Stortinget som et slags overprøvende organ når
det gjelder virkning og bivirkning av medikamenter, fordi
viljen til å se seg tilbake er i liten grad til stede: Var det vi
tok til orde for for fem--ti år siden, i realiteten fornuftig,
eller burde vi i sterkere grad ha hørt på faginstansene?
Utviklingen innenfor helsevesenet de neste årene er
det -- når det kommer til stykket -- vi som i stor grad kan
være med på å bestemme. Det som da blir viktig innenfor
de rammene vi opererer med, er å evne å prioritere slik at
ressursene når flest mulig -- på en målrettet måte.
Når jeg er inne på dette med medikamenter, må jeg si
at det er tankevekkende å se at medikamenter som ofte
koster lite, i liten grad er framme -- de som produserer
dem, vil gjerne ha dem ut av markedet -- og hvordan enkle
tiltak innenfor rusomsorgen, som f.eks. at man har en
hånd å holde i, ofte blir fokusert lite på, mens de enormt
kostnadskrevende tiltakene er de vi diskuterer i salen.
Derfor er dette en av de viktigste debattene vi kan ta:
Hvordan kan vi styrke tiltakene overfor de svakeste -- uten
å fokusere kun på de enormt teknisk krevende tiltakene,
som media ofte vil være mest opptatt av?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:14:07]: Regjerin­
gen sier i Soria Moria­erklæringen at egenandelene på
medisin og på helsetjenester ikke skal økes. Allikevel ser
vi at Regjeringen bryter med intensjonene i Soria Moria­
erklæringen, og for andre år på rad øker egenandelene, nå
til 1 740 kr. Dette skaper sosiale helseforskjeller i Norge.
Er representanten Ballo fornøyd med økningen i egen­
andeler, at dette -- i hvert fall slik jeg ser det -- er en skatt
på sykdom?
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:14:46]: Det er en vans­
kelig balansegang, for skal man få et budsjett til å gå i hop,
må man hente midler fra noen steder. Men opposisjonen
leser budsjettet på en spesiell måte, for hvis man ser på
hvor store egenandeler som faktisk blir refundert av sta­
ten, har de tallene aldri vært høyere -- tak 2­ordningen har
aldri vært bedre. Det er innført skjermingsordninger som
Regjeringen har styrket, og som gjør at man i dag i sum
aldri har hatt bedre ordninger for å hindre at de mest ut­
satte gruppene får dekket sine merkostnader. Det går der­
for ikke an å se på en relativt beskjeden økning av egen­
andeler isolert. Man er nødt til å se på alle de ordningene
som faktisk finnes, og det er altså ordninger som aldri har
vært bedre utviklet enn med denne regjeringen.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:15:40]: For ett år siden
gikk en enstemmig komite og et enstemmig storting inn
for at rehabilitering skulle bli det neste store satsingsom­
rådet. Både pasienter, fagmiljøene og Høyre hadde store
forventninger til en forpliktende opptrappingsplan, men
løftet om opptrapping er dessverre blitt til nedtrapping.
Korrigert for lønns­ og prisvekst i dette året er det ikke en
krone mer til rehabilitering.
Det er forståelig at pasientorganisasjoner og fagmiljø­
er reagerer. I forrige uke fikk komiteen overlevert 225 000
underskrifter fra pasienter rundt omkring i det ganske
land som en protest mot manglende satsing fra Regjerin­
gens side når det gjelder rehabilitering. Mener represen­
tanten Ballo at pasienter og fagmiljøer innenfor rehabili­
tering har urimelige forventninger og krav?
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:16:42]: Nei, det mener
jeg ikke. Men man kan ikke forvente at pasientorganisa­
sjoner skal komme med inndekning når det gjelder de for­
slagene de reiser.
For min egen del er jeg glad for at man i komiteen har
klart å styrke innsatsen på rusfeltet, for det er et av de mest
alvorlige feltene. Vi trenger bare å gå ut av Stortinget, så

2007
1184 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
ser vi hvordan folk er i ferd med å gå til grunne, uten at vi
har nok tiltak for å hjelpe dem.
Jeg både håper og tror at det skal være mulig i et litt
lengre perspektiv å få til gode rehabiliteringstiltak. Men
alt er ikke mulig i ett enkeltstående statsbudsjett, selv om
opposisjonen også har store forventninger til denne regje­
ringen.
Laila Dåvøy (KrF) [11:17:27]: Først har jeg lyst til å
ønske Olav Gunnar Ballo hjertelig velkommen til komite­
en. Det blir svært hyggelig å få jobbe sammen med ham.
Det er første gang fra min side, så det ser jeg fram til.
Det jeg ønsker å spørre representanten Ballo om, dreier
seg om de private sykehusene og pensjon. Representanten
Ballo har sikkert fulgt med på den debatten som har vært.
Jeg har stilt et spørsmål, og opposisjonspartiene har skre­
vet en merknad om dette i budsjettinnstillingen. Jeg stilte
finansministeren et spørsmål i spontanspørretimen sist
hun var her -- det er ikke lenge siden -- og hun gav uttrykk
for at hun ikke kjente til denne problemstillingen. Hun
hadde fått vite det nå, som hun sa. Derfor har jeg hatt et
håp om at det kanskje var en liten glipp at man ikke klarer
å løse dette for de private sykehusene store problemet,
med 150 mill. kr i forbindelse med salderingen.
Mitt enkle spørsmål er: Ut fra dette, er det mulig å ten­
ke seg at SV i Stortinget vil bidra til at disse private syke­
husene får dekket pensjonskostnadene sine før jul? Det er
et stort behov for det.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:18:34]: Det er mulig at
Laila Dåvøy synes at spørsmålet er enkelt, men jeg synes
ikke at svaret er det.
Når det gjelder oversikten over konsekvensene av end­
ret pensjonsordning, som vi ser også innenfor de regiona­
le helseforetakene, har det vært en enorm utvikling på
kostnadssiden på grunn av pensjonsavtalene. Jeg -- på lin­
je med finansministeren -- overskuer ikke konsekvensene
henimot de private sykehusene.
Det som jeg tror er viktig, er at der staten går inn og
gjør avtaler -- det vil i stor grad også være ideelle organi­
sasjoner, som Feiringklinikken i regi av LHL, eller andre
-- må vi selvfølgelig sikre at det som følger med av midler,
gir en forutsigbar drift over tid, slik at man ikke det ene
året inngår en avtale, og så har man ikke en videreføring
neste år. Men å overskue alle enkeltheter i forhold til pen­
sjonsavtalen, kan ikke jeg, og det vil jeg ikke gi meg inn
på eller begynne å spekulere i.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Laila Dåvøy (KrF) [11:20:05]: Kristelig Folkepartis
mål for helsepolitikken er likeverdige helsetjenester, uav­
hengig av bakgrunn, hudfarge, funksjonsevne, kjønn, al­
der og bosted. Fem år etter at sykehusreformen ble inn­
ført, har dette ennå ikke blitt en realitet. Vi ser fortsatt sto­
re forskjeller i helsetilbudet, avhengig av hvilken helsere­
gion man bor i. Vi hører at hudfarge kan avgjøre
helsehjelpen, at sykmeldte prioriteres til rehabilitering i
stedet for like muligheter til rehabilitering for alle, og vi
hører at funksjonshemmede ikke tas på alvor.
Nå kommer det også signaler om at finansieringssyste­
met i sykehusene påvirker prioriteringen av pasientene. I
stedet for å vurdere hvem som har behov for behandling
ut fra individuelle medisinske behov, viser rapporter fra
Sosial­ og helsedirektoratet og fra Legeforeningen at også
fokusering på økonomi helt ned på avdelingsnivå på syke­
husene er styrende for prioritering og kvalitet i helsetje­
nestene.
Innsatsstyrt finansiering var ment som et styringsverk­
tøy for de regionale foretakene, og ikke som et priorite­
ringsverktøy for lønnsomme og ulønnsomme pasienter.
Finansieringssystemet brukes til krav om inntjening ved
den enkelte tjenesteytende avdeling. Jeg mener at Regje­
ringen nå bør vurdere om det er behov for endringer i fi­
nansieringssystemet for å unngå at fokus på økonomi helt
ned på avdelingsnivå på sykehusene fortsatt er styrende
eller blir enda mer styrende for prioritering og kvalitet i
helsetjenestene. Saken om MS­medisinen Tysabri, som
også inngår i denne debatten, kan være et eksempel på at
pasienter som ut fra prioriteringsforskriften har behov for
denne medisinen, ikke får den fordi sykehusene priorite­
rer noe annet.
Fokus på økonomi kan være til hinder for et helhetlig
pasienttilbud og dermed for bedre samhandling mellom
avdelinger og nivåer i helsetjenestene. Dette er etter min
mening en av de største utfordringene i helsetjenesten i
dag. Det er også en frykt for at sykehus og kommuner prø­
ver å unngå ansvaret for lite lønnsomme og ressurskre­
vende pasienter.
Eldre mennesker, mennesker med langvarige psykiske
lidelser og rusmiddelavhengige er grupper av pasienter
som krever sammensatte tiltak over lang, lang tid. Altfor
mange eksempler viser at nettopp disse pasientgruppene
blir dårligst ivaretatt i dag.
Det er grunn til å frykte at finansieringssystemet særlig
rammer de små sykehusene, siden disse har fått en oppga­
vefordelig som ikke utgjør en helhet i behandlingstilbu­
det. De små sykehusene kan dermed, slik en del sier, sitte
igjen med svært ressurskrevende pasienter, og ikke blir
kompensert tilstrekkelig gjennom det finansieringssyste­
met vi har i dag.
Det bør etter min mening igangsettes en bred utredning
av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn da­
gens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tje­
nestekjeden. En forutsetning for økt effektivitet i syke­
husene er å satse på bedre kapasitet og kompetanse i pri­
mærhelsetjenesten. Ifølge evalueringen av sykehusrefor­
men i regi av Forskningsrådet har det ikke vært en slik
utvikling i forbindelse med reformen. Tilstrekkelig til­
gang på korttidsplasser og rehabiliteringsplasser i syke­
hjem, tilstrekkelig med ressurser i hjemmetjenestene samt
helsepersonell med høy fagkompetanse må prioriteres
høyere. Kristelig Folkeparti er derfor glad for avtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venst­
re om å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Vi er allerede

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1185
2007
utålmodige etter å se resultater av avtalen, og ser fram til
at Regjeringen raskt følger opp de planer som er varslet i
avtalen. Det er et mål at avtalen om et løft for omsorgen
vil gi bedre helsetjenester for eldre mennesker både i
sykehus og i kommunehelsetjenesten.
Det bør også foretas en gjennomgang av sykehusenes
samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulert gjeld og
økonomisk styring. Det er, slik Kristelig Folkeparti ser
det, ønskelig at Regjeringen presenterer for Stortinget en
slik gjennomgang med aktuelle forslag til tiltak, og gjerne
allerede i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett neste år.
Situasjonen med stor gjeld kan være med på å presse
sykehusene til økt inntjening. Det er uheldig dersom krav
om effektivisering og bedre økonomistyring medfører
prioritering av lønnsomme pasienter.
En annen utfordring er at det i 2006 ble foretatt feilko­
ding på en rekke sykehus, bl.a. ved at dokumentasjon og
rapportering i journalene var feil. Feilkodingen gikk ut på
at opplysninger om hvilken behandling som var utført,
manglet, eller at feil diagnose var satt. Særlig rammet feil­
kodingen rehabilitering. Gruppebehandling av pasienter
ble kodet som individuell behandling, og poliklinikkbe­
handling ble kodet som dagbehandling. Selv om regelver­
ket hevdes å være komplisert, må det likevel være mulig
å skille dagbehandling fra poliklinisk behandling og grup­
pebehandling fra individuell behandling. I verste fall
medfører en slik gal praksis at pasienter ikke får det tilbu­
det de har krav på. Hele 88 mill. kr ble utbetalt feil i 2006.
Sykehusene forvalter store summer av samfunnets midler,
og det er av stor betydning at sykehusene har tillit i be­
folkningen, og at de prioriterer riktig og ikke gjør slike
feil.
Riksrevisjonens Dokument nr. 1 viser dessuten til at
sykehusene ansatte langt flere leger enn de hadde lov til.
Evalueringen av sykehusreformen fra Forskningsrådet
i januar i år viser at prioriteringspraksis har blitt forverret.
Pasienter med lavest prioritet har fått størst reduksjon i
ventetid, mens pasienter med høyest prioritet har fått
minst reduksjon i ventetid.
Vi står også nå foran gjennomføringen av Helse Sør­
Øst. Vedtaket om sammenslåingen var begrunnet i at en
ved samordning av kompetanse, drift og investeringer ved
15 helseforetak i de to regionene kunne oppnå mye mer
for pasientene, for økonomien og for forskningen. Men
dette vil bero på i hvilken grad den nye helsegiganten vil
la seg styre. Hvilke funksjoner skal samordnes, og hvil­
ken funksjonsfordeling vil skje, særlig mellom de store
sykehusene som Ullevål og Rikshospitalet­Radiumhospi­
talet? Jeg imøteser statsrådens tilbakemeldinger framover
om status i dette arbeidet.
Et annet trekk som har preget behandlingstilbudet de
siste årene, har vært at ideologi settes foran pasienten. Pri­
vate ideelle sykehus er et viktig supplement og korrektiv
til de offentlige sykehusene. Vi har sett at med Regjerin­
gens politikk føler de ideelle sykehusene at de kveles. For
2007 har flere av disse store utfordringer, ikke minst med
økte pensjonsutgifter. Regjeringen har nå muligheten til å
løse dette ved å støtte et forslag om å bevilge 150 mill. kr
i forbindelse med salderingen av 2007­budsjettet, hvor
dette forslaget vil bli framsatt.
Oppbyggingen av egne behandlingstilbud på bekost­
ning av allerede eksisterende tilbud, som avrusning i Hel­
se Sør­Øst og LAR­behandling i Helse Vest, er langt fra å
spille på lag med viktige ideelle institusjoner. Dette går
langt utover Soria Moria­erklæringen, slik jeg leser den.
Går de ideelle sykehusene, som Lovisenberg og Diakon­
hjemmet i Oslo og Haraldsplass i Bergen, over ende, eller
noen institusjoner må redusere ytterligere, slik flere priva­
te og ideelle institusjoner allerede har måttet gjøre -- jeg
tenker på områdene rehabilitering og rusbehandling -- vil
svært viktig kompetanse og kunnskap gå tapt, og tusenvis
av pasienter vil kunne miste sitt helsetilbud.
Pensjonsspørsmålet må løses.
Jeg er bekymret for at de riktige grepene ennå ikke blir
tatt. Jeg er bekymret for at når det gjelder sammenhengen
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenes­
ten, er det fortsatt store barrierer. Jeg er også bekymret
over det store kompetansegapet og den mangel på lo­
gistikk mellom første­ og andrelinjetjenesten vi i dag ser
på viktige områder.
Til sist tar jeg opp alle Kristelig Folkepartis forslag
som framkommer i innstillingen, både dem vi står alene
om, og dem vi står sammen med andre om.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:30:12]: Regjeringens
budsjettforslag som Stortinget skal vedta med noen små
justeringer, har aldri vært så ekspansivt tidligere. En leg­
ger opp til en pasientvekst på 1,5 pst., sykehusøkonomien
styrkes med 1,79 milliarder kr, bygg og utstyr med 1,67 mil­
liarder kr, psykisk helse med 940 mill. kr, Omsorgsplan
2015 med 136 mill. kr, rusfeltet med 100 mill. kr osv.
Men også i år ser helseforetakene ut til å gå med store
underskudd. Verst er utviklingen i Helse Nord og Helse
Sør­Øst. I Helse Midt­Norge og Helse Vest forstår vi at
økonomien er noenlunde under kontroll, og resultatet der
ser ut til å bli bedre enn tidligere år. Men det er et demo­
kratisk problem at helseforetakene bruker langt større res­
surser enn det Stortinget bevilger. Det virker også som om
dette faktisk ikke er godt nok forankret på alle ledernivå i
helseforetakene.
Ny beregning av pensjonskostnader fører til økte pen­
sjonsutgifter på 3,2 milliarder kr i 2007 og 2,7 milliarder kr
i 2008 for de regionale helseforetakene. Disse økte utgif­
tene holdes utenfor resultatkravet. Når det gjelder de pri­
vate ideelle sykehusene, som Haraldsplass Diakonale
Sykehus -- det er bl.a. lokalsykehus for 125 000 bergense­
re og striler, og det er et sykehus som er drevet kostnads­
effektivt og godt -- har de fått tilsvarende utgifter som det
ikke er dekning for på budsjettet for 2007 eller for 2008,
noe som kan innebære tap av egenkapital og mulig kon­
kurs. Jeg er glad for at en samlet komite ber Regjeringen
finne en løsning på disse utfordringene, slik at sykehusene
ikke taper egenkapital eller styrer mot konkurs.

2007
1186 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
Senterpartiet står for en politikk der vi tilrettelegger for
at folk skal bo i hele landet. Dette fordrer helsetjenester
der folk bor. Vi har en sykehusstruktur som er krevende. I
Senterpartiet er vi opptatt av trygghet for at helsetjeneste­
ne skal være tilgjengelige for alle der folk bor. Lokalsyke­
husene er derfor viktige. Det betyr ikke at alt skal være
som det alltid har vært når det gjelder innhold eller opp­
gaver i lokalsykehusene. Noen oppgaver bør sentraliseres
ut fra behovet for kvalitet. Andre oppgaver som ikke av
faglige grunner må skje på våre store mest høyteknologis­
ke og spesialiserte sykehus, kan og bør overføres til lokal­
sykehus. Jeg mener det siste kanskje er det mest krevende,
fordi de store og komplekse sykehusorganisasjonene har
vansker med å gi oppgaver fra seg.
Det er gledelig at kommunene når målet om minst
10 000 nye årsverk i denne stortingsperioden -- ikke minst
fordi det nesten utelukkende er personell med helsefaglig
utdanning som tilsettes, ifølge SSB. Dette er med på å
styrke kvaliteten på tjenestene sammen med kommunenes
arbeid for kvalitetsutvikling. 71 pst. innen pleie og om­
sorg hadde helsefaglig utdanning i 2006.
Men det trengs flere folk. Kampen om arbeidskraften
er stor og vil øke. Viktig blir det å gi mulighet for større
stillinger for dem som ønsker det. Det er interessant i den­
ne sammenheng å nevne en nylig avsagt dom i Hardanger
tingrett, der tre arbeidstakere i Granvin kommune gikk til
sak og krevde større stillinger på bakgrunn av at de gjen­
nom flere år hadde hatt ekstravakter som tilsa større stil­
linger. De fikk medhold og vant saken. Retten avviser
ikke at Granvin kommune har behov for å sette inn ekstra­
vakter, men mener at dette langt på vei kan unngås ved
bedre planlegging av turnusene. En lærdom av denne
dommen bør være at ledelse og organisering bør ha en
langt sterkere fokusering innenfor pleie­ og omsorgssek­
toren, noe som også ble understreket da vi avgav om­
sorgsmeldingen. Videre må antall årsverk fortsatt økes.
Det innebærer at store økonomiske ressurser må tilføres
kommunesektoren i årene som kommer.
Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har
inngått en avtale på svært viktige områder i Omsorgsplan
2015. Det er Senterpartiet tilfreds med og opplever at
Kristelig Folkeparti og Venstre har vært konstruktive
samtalepartnere, noe som har ført fram til denne avtalen.
Lovverket skal forbedres, kompetansen skal styrkes, be­
hovet for heldøgns pleie­ og omsorgstjenester skal følges
opp, tilrettelegging for dem som ønsker å bo hjemme, ved
hjelp av tilskudd til ombygging og en økning i kulturtiltak
er noe av avtalens innhold. Det er viktig at Omsorgsplan
2015 gjennom avtalen mellom disse fem partiene sikres
progresjon og stabilitet over år, slik at målene om kvalitet
og kapasitet kan nås.
I budsjettet har regjeringspartiene omdisponert 17,7 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det utgjør 0,02*
promille som omdisponeres fra reparasjon til forebyg­
ging. Jeg synes det er interessant at også de andre partiene
i debatten har bemerket dette, men det dreier seg altså om
0,02 promille, som går fra reparasjon til forebygging.
Hvis en for 20 år siden hadde hatt våre økonomiske
muligheter og samtidig hatt dagens kunnskaper om fore­
bygging, ville vi ikke hatt den enorme veksten når det
gjelder diabetes, kreft, fedme, astma, uføretrygding og sy­
kefravær. Levealderen ville ha vært høyere, og flere ville
ha holdt seg lenger i fin form. Folk ville ha hatt det bedre.
Det ville ha vært enklere å være politiker i dag om en for
20--30 år siden hadde visst bedre og bestemt klokere.
I dag vet vi at økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold
forebygger effektivt, at mindre bruk av tobakk og rusmid­
ler berger liv og forbedrer livskvaliteten, og at god oppføl­
ging av de aller minste gir aller best effekt. Vi vet at fore­
bygging er bedre enn reparasjon, og at tidlig forebygging
er best. Derfor styrker vi arbeidet med å oppdage udiag­
nostisert type 2­diabetes, styrker arbeidet overfor inaktive
voksne med hensyn til lokale aktiviteter gjennom Partner­
skap for folkehelse, styrker arbeidet for å få redusert røy­
king i arbeidslivet, med røykesluttkurs osv. -- små grep,
men viktige signaler om at folkehelsearbeidet er et viktig
arbeid for regjeringspartiene når det gjelder å redusere ga­
lopperende reparasjonsutgifter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vigdis Giltun (FrP) [11:39:25]: Representanten
Skjælaaen skryter av og er veldig fornøyd med Regjerin­
gens eldresatsing, ikke minst det såkalte eldreforliket,
som skal gi eldre en verdighetsgaranti i årene som kom­
mer.
Innholdet i dette forliket er helt diffust, og det framstår
ikke som noen satsing på de eldre. Innholdet er omtrent
akkurat det samme som i dagens kvalitetsforskrift, og det
ligger ikke noe løfte om økonomiske satsingsmidler. Det
er heller ingen nye lovbestemte rettigheter om sykehjems­
plass eller andre boformer. Det er heller ikke noen nasjo­
nale normer, verken når det gjelder bemanning eller lege­
dekning. I grunnen er det ikke noe som helt konkret vil
sikre de eldre en verdig alderdom, slik jeg ser det.
Kan Skjælaaen forklare hva det er helt konkret i det
forliket som er inngått, som vil sikre eldre verdighet i al­
derdommen?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:40:29]: Dette er en av­
tale som går på kompetanse, som går på kapasitet, og som
går på å forbedre lovverket innenfor pleie­ og omsorgs­
sektoren. Det er faktisk de viktigste grepene for å styrke
kvaliteten, slik at en unngår å se oppslag i media om at el­
dreomsorgen mange steder ikke fungerer godt nok. Det å
satse på kvalitet er svært viktig, og viktige grep her er å gi
folk en helsefaglig utdanning og ansette folk som virkelig
har kompetanse innenfor pleie og omsorg.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:41:40]: Jeg har lyst til å
følge opp det som forrige representant var inne på.
Alle forslagene i denne avtalen ligger også i innstillin­
gen, men i innstillingen vil verken regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti eller Venstre støtte forslagene.
*Senere rettet til 0,2, jf. side 1200.

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1187
2007
Mitt spørsmål er da: Mener representanten Skjælaaen
at en avtale mellom partier er mer forpliktende enn et en­
stemmig anmodningsvedtak gjort her i Stortinget?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:42:17]: En avtale mellom
fem partier, og som strekker seg langt utover dette bud­
sjettåret, mener vi faktisk er svært viktig og har langt mer
konsistens enn et forslag fremmet av Høyre og Frem­
skrittspartiet i Stortinget. Jeg er jo glad for at Høyre og
Fremskrittspartiet ønsker å støtte deler av det som ligger i
vår avtale, og vil for så vidt ønske dem velkommen etter.
I Bergen har vi et uttrykk for folk som kommer etter,
og som ikke deltar helt og fullt. I Bergen kaller vi dem for
rævdiltere. Det er faktisk et uttrykk som det er lov å bruke
i bystyret i Bergen. Men for å si noe om det: Vi synes det
er meget bra at Høyre er med og støtter noen av de forsla­
gene som ligger i den avtalen som vi har inngått.
Gunvald Ludvigsen (V) [11:43:30]: Venstre er einig
i at høgspesialisert medisin skal sentraliserast. Det har
vore nemnt i debatten her før av representanten Ballo at
f.eks. kreftkirurgi skal sentraliserast.
Men lokalsjukehus må vi ha. Det meiner vi i Venstre,
og det veit eg at Senterpartiet også er tilhengar av. Vi skal
ha gode lokalsjukehus med innhald. Ein av dei mest nor­
male ting i verda som har gått føre seg til alle tider, er å
føde barn. Det er enkelt å lage barn, og det er normalt å
føde barn. Det er kanskje det mest alminnelege. Venstre
meiner at vi treng eit desentralisert fødetilbod. Senterpar­
tiet signaliserer jo alltid at dei har ein distriktsprofil.
Mitt spørsmål til Skjælaaen er: Vil Senterpartiet vere
ein garantist for at vi framleis skal ha eit desentralisert fø­
detilbod?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:44:31]: Representan­
ten Ludvigsen kan være sikker på at Senterpartiet skal
være en garantist for at vi skal ha et desentralisert fødetil­
bud.
Det som er avgjørende, er jo at de som er der for å ta
imot barn, er godt kvalifisert for den oppgaven. Derfor
mener jeg at ved fødeavdelinger der det ikke er tilstrekke­
lig antall fødsler, kan faktisk personalet, gjennom hospi­
tering osv., kvalifisere seg, slik at en kan opprettholde
gode fødetilbud sjøl om en ikke nødvendigvis når måltal­
let. Vi mener det er svært viktig at folk skal få føde i nær­
heten av der de bor.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunvald Ludvigsen (V) [11:45:51]: Alle skal ha
høve til å bruke sine evner til beste for seg sjølv og sam­
funnet. Liberal politikk er derfor eit utålmodig arbeid for
rettferdige løysingar, som gir alle menneske fridom, til­
høyr og ansvar. Det er i fellesskap med andre den enkelte
kan finne sin eigen veg til det gode liv. Venstre sitt fri­
doms­ og fellesskapsslagord omfattar også framtidas ge­
nerasjonar. Venstre vil føre ein ansvarleg økonomisk po­
litikk og ein miljøpolitikk som sikrar livsgrunnlaget og
velferda også for dei.
I Venstre sitt alternative budsjett gjer vi framlegg om å
auke forskjellige tiltak for å redusere fattigdom, med vel
1 milliard kr utover Regjeringa sitt framlegg. Hovudsat­
singa til Venstre er rusomsorg, forsøk med borgarlønn, of­
fentleg finansiert tannhelse og omsorgslønn til foreldre
med funksjonshemma barn.
Politikk handlar om å prioritere, og Venstre prioriterer
meir til dei som treng det mest innanfor helse­ og sosial­
politikken. Det er eit aukande gap mellom våre forventin­
gar om det som er medisinsk mogleg, og tilgjengelege
økonomiske ressursar. Dette er ei problemstilling som i
framtida kjem til å trenge store og krevjande avgjerder og
prioriteringar både frå regjering og ikkje minst frå stor­
ting. Sosial ulikheit i helse er eit veksande problem og
heng nøye saman med fattigdom. Det er svært viktig for å
motarbeide fattigdom at det blir satsa på helsehjelp og be­
handling til dei som altfor ofte fell utanfor også i helseve­
senet. Rusmisbrukarar må få ei betre behandling og nød­
vendig helsehjelp.
Dei som er avhengige av rusmiddel, treng behandling.
Målet må ikkje berre vere rusfriheit, men også eit verdig
liv. Derfor må vi også tenkje skadereduksjon for dei som
ikkje klarer å bli rusfrie. Det må vere eit skikkeleg be­
handlingstilbod, m.a. gjennom auka bruk av legemiddel­
assistert rehabilitering, LAR. Mange klarer ikkje å takle
kvardagen utan å ruse seg. Venstre vil ha auka fokusering
på rusproblema, fordi rusproblem ofte har samanheng
med psykiatriske lidingar. Det er derfor viktig med eit
nært og godt samarbeid mellom psykiatrien, institusjonar,
etatar og helsevesen -- alle som arbeider med rus og psy­
kiatri. Dette er jo samhandling i ordets rette meining.
Alkohol er framleis det rusmiddelet som er opphav til
flest problem, som for tidleg død, sjukdom, vald, krimina­
litet og store utgifter for helsevesenet. Det er bekymrings­
fullt at talet på blandingsmisbrukarar synest å auke, og at
forskarar trur det også må kunne forventast å auke i fram­
tida, dessverre. Vi har teke det ad notam i vårt alternative
budsjett, og vi har eit framlegg om å auke løyvingane til
ulike tiltak for rusmiddelmisbrukarar med 240 mill. kr.
Vi har hørt mykje om sjukehus før i debatten her, og eg
skal ikkje seie så mykje om det. Eg har lyst til å snakke litt
om førebygging.
Vi kan ikkje førebyggje at folk blir eldre, men vi kan
førebyggje nokon skadar og fall som er ei stor årsak til at
folk hamnar på sjukeheim eller sjukehus. Eit tilbod om
enkle vaktmeistertenester er eit ledd i det førebyggjande
arbeidet som set eldre menneske i stand til å leve eit ver­
dig liv i sin eigen heim så lenge helsa tillèt det. Ei styrking
av tilbodet om hjelp til enkle daglegdagse gjeremål vil
vere skade­ og fallførebyggjande og ei moglegheit til å
hindre lårhalsbrot og andre fallulykker, som ikkje minst
rammar svært mange eldre.
Eg såg nettopp i avisa at ein bydel i Karlstad kommune
i Sverige har teke førebyggingsaspektet på alvor. Dei har
i ein periode prøvd ut gratis hjelp til å fikse småsaker i hei­
men til dei over 75 år. Prosjektet har vore så vellukka at
kommunen no har bestemt seg for å satse på «fixarser­
vice» i heile kommunen. Hjelparane kan t.d. bytte lyspæ­
rer og hengje opp gardiner, men skal ikkje utføre arbeid

Trykt 7/1 2008
2007
1188 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
som høyrer inn under heimehjelparane sitt felt. Målet med
servicen er altså å redusere talet på fallulykker, slik at dei
eldre kan bu i eigen heim lenger, og at ein kan redusere
presset på kommunale sjukeheimar. Det svenske forsøket
er heilt i tråd med framlegget om å leggje til rette for enkle
vaktmeistertenester for eldre som Venstre fremja tidlegare
i år. Eg må seie at det var veldig overraskande at framleg­
get berre fekk våre eigne og Kristeleg Folkeparti sine
stemmer. Men vi gir oss ikkje, vi trur det er ein god idé,
og vi meiner at den må materialiserast. I vårt alternative
budsjett har vi sett av 20 mill. kr til dette føremålet.
Eldre er minst like ulike som oss andre i befolkninga.
Derfor må hjelpetilboda vere ulike og varierte. Kultur­ og
aktivitetstilbodet må styrkjast, det må leggjast til rette for
turgåing, og ein må prioritere friluftsliv, noko som vi veit
styrkjer helse og trivsel for alle. Og så må vi bidra til at
dei mange eldre som har helse og kapasitet til å delta ak­
tivt i samfunnslivet, ikkje blir utestengde av kunstig al­
dersgrense eller fordommar. Det siste kostar ikkje pengar
i det heile, det er berre ei haldningsendring som må til.
Eg har vore inne på eit viktig moment for å løyse utfor­
dringane innanfor eldreomsorga, og det er å satse på føre­
bygging. Eg må også nemne rehabiliteringsbiten. Mange
pasientar opplever eit mangelfullt tilbod om habilitering
og rehabilitering i etterkant av sjukehusbehandling, og eit
helsevesen som ikkje tek på alvor habilitering og rehabi­
litering, er ikkje eit heilt helsevesen. Det er dårleg for den
enkelte pasient, og det er dårleg samfunnsøkonomi.
Venstre er med på ein merknad i budsjettinnstillinga
saman med Kristeleg Folkeparti, Høgre og Framstegspar­
tiet som seier at habilitering og rehabilitering må bli det
neste store satsingsområdet, og at ein forpliktande opp­
trappingsplan må på plass. Desse partia er òg samde om
at helseforetaka no må setjast i stand til å kjøpe fleire re­
habiliteringsplassar for å hjelpe dei mange som står i kø.
Venstre meiner at eit sterkt offentleg helsevesen under
demokratisk styring er den beste garantien for at dei til­
gjengelege helseressursane blir brukte best mogleg. Men
i tillegg til eit offentleg helsevesen må det vere rom for
private aktørar.
Venstre er oppteken av at lokalsjukehusa skal vere ein
tryggleiksbase for befolkninga, ikkje minst i distrikta. Lo­
kalsjukehusa må ha eit tilstrekkeleg og avklara innhald
som bidreg til at dei kan vere ein slik tryggleiksbase. Dei
stadige omstillingskrava, eller rettare sagt kuttkrava, som
sjukehussektoren er utsett for, har mange negative sider --
ikkje minst er det svært negativt for arbeidsmiljøet på sju­
kehusa. Arbeidstilsynet sin «God vakt»­kampanje i 2005
avdekte heile 292 brot på arbeidsmiljølova. Kutt betyr i
praksis nedbemanning, som igjen betyr utrygge arbeids­
plassar og utrygge tilsette. Det vil igjen føre til at heile til­
bod og institusjonar kan rakne. Dette inneber at mange,
særlig i distrikta, blir utrygge på om dei får eit spesialist­
helsetenestetilbod i rimeleg nærleik i framtida. Eg vil
oppmode statsråden om å vere på vakt mot nedbygging av
tilbod, spesielt på sjukehusa i distrikta.
Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om fram­
tidas tannhelsetenester, St.meld. nr. 35 for 2006­2007.
Den store debatten om tannhelsetenestene får vi ta i sam­
band med at Stortinget skal behandle meldinga like over
nyttår, men eg vil likevel gi uttrykk for nokre av Venstre
sine synspunkt. Vi har sagt i budsjettinnstillinga at vi mei­
ner at det er urimeleg at tannbehandling er åtskild frå anna
medisinsk behandling. Vi ønskjer ei offentleg refusjons­
ordning på lik line med fastlegeordninga. Vi meiner at
dårleg tannhelse kan vere medverkande årsak til alvorlege
sjukdomar, f.eks. hjarte­ og karsjukdomar. Men ein ting er
iallfall sikkert, og det er at det er veldig sosialt stigmatise­
rande. Venstre går inn for ein gradvis overgang til ei of­
fentleg refusjonsordning der utsette grupper blir prioriter­
te i første omgang. Vi har sett av 170 mill. kr i vårt alter­
native budsjett.
Til slutt vil eg ta opp forslaget frå Venstre som er teke
inn i budsjettinnstillinga.
Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Sylvia Brustad [11:56:15]: Helse­ og om­
sorgstilbudet har sjølsagt stor betydning for den enkeltes
levevilkår og for livskvaliteten. Det som vedtas i Stortin­
get i dag, betyr mye for veldig mange mennesker i dette
landet. Det er interessant å se at i slike store debatter er
media ganske fraværende, mens når det er noe negativt å
hausse opp, er de hjertelig til stede -- og vi trenger faktisk
tilstedeværelse i begge tilfeller.
Dette området er også høyt prioritert i Regjeringas
budsjettforslag. Det kommer til uttrykk gjennom en histo­
risk satsing på sjukehus for neste år. Det kommer til ut­
trykk gjennom en opptrappingsplan for psykisk helse,
gjennom Omsorgsplan 2015, gjennom Nasjonal strategi
for habilitering og rehabilitering og en opptrappingsplan
for rusfeltet.
Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at sjukehusa
neste år styrkes vesentlig. Det er aldri før blitt satset så
mye i ett enkelt år på sjukehussektoren som det gjøres
neste år hvis Stortinget vedtar Regjeringas forslag. For
første gang etter 2002 budsjetteres det med aktivitets­
vekst.
Det legges bl.a. til rette for, noe flere talere har vært
inne på, en økning i all pasientbehandling med 1,5 pst. fra
2007 til 2008. Det er altså lagt inn midler slik at vi neste
år kan tilby om lag 18 000 flere behandlinger.
Regjeringa mener at sjukehusa ikke skal være nødt til
å ta opp dyre lån for å gjenanskaffe helt nødvendig bygg
og utstyr. Det er bakgrunnen for vårt forslag om 1,67 mil­
liarder kr, slik at vi neste år totalt kan bevilge 5,3 milliar­
der kr til dette formålet. Hvis Stortinget slutter seg til dis­
se forslagene, vil vi få på plass en svært viktig forutset­
ning for hele sjukehusreformen. På den måten vil sjuke­
husa betale mindre i renteutgifter, og dermed vil de også
få mer penger direkte til pasientbehandling.
Til tross for det meget gode økonomiske opplegget for
neste år, er det heller ingen tvil om at sjukehusa fortsatt
står overfor store utfordringer. For å oppnå økonomisk ba­
lanse for neste år må kostnadene reduseres med om lag
1 milliard kr sammenliknet med i år. Helseforetakene ver­
ken kan eller bør bruke mer penger enn det Stortinget til

1189
10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
S 2007--2008
2007
(Statsråd Brustad)
enhver tid stiller til disposisjon, og det håper jeg alle er
enig i. Jeg vil derfor forsterke oppfølginga av de regionale
helseforetakene for neste år på mange områder. Samtidig
er det også viktig, slik jeg ser det, at helseforetakene får
nødvendig handlingsrom innenfor politisk bestemte ram­
mer for å kunne gjennomføre omstillingstiltak på en god
måte. Og jeg er hjertens enig med de talere i denne debat­
ten, bl.a. representanten Bøhler og representanten Ballo,
som har understreket at det førende må være god kvalitet.
Derfor er vi også, som representanten Skjælaaen og flere
andre har sagt, nødt til å fortsette arbeidsfordelinga
mellom sjukehusa, og det er klart at i den omstillinga som
jeg mener er helt nødvendig for å få en enda bedre kvali­
tet, så vil det stå noen slag. Det er det jeg mener med at
det også, slik jeg ser det, må bli gitt handlingsrom til å
gjennomføre den type omstillingstiltak til beste for pasi­
entene.
Stortinget er tidligere informert om at helseforetakenes
pensjonskostnader vil øke med om lag 3,2 milliarder kr
for inneværende år og med om lag 2,2 milliarder kr for
neste år. Regjeringa legger til grunn at de økte pensjons­
kostnadene ikke skal inngå i resultatkravet for de regiona­
le helseforetakene verken for i år eller for neste år. Som
kjent er pensjonskostnadene også en betydelig utfordring
for private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de
regionale helseforetakenes sørge for­ansvar. Det er ingen
tvil om at disse sjukehusa utgjør et svært viktig supple­
ment til foretakenes egne virksomheter, og det betyr sjøl­
sagt mye for behandlingstilbudet til enkeltmennesker. De
privates situasjon inngår sjølsagt i det arbeidet som Regje­
ringa nå er i full gang med. Vi vil komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til løsninger, herunder også til de pri­
vate ideelle institusjonene, seinest i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett neste år.
Regjeringa er, sikkert i likhet med alle her i Stortinget,
opptatt av at mennesker skal vente kortest mulig tid på å
få nødvendig behandling. Om lag 66 pst. av alle pasienter
-- eller sagt på en annen måte, om lag to av tre pasienter --
får øyeblikkelig hjelp og står ikke på noen venteliste i det
hele tatt.
Det er sjølsagt en forutsetning at ventelistetallene som
offentliggjøres av Norsk pasientregister, gir en så riktig
beskrivelse av den reelle ventetidsutviklinga som overho­
det mulig. En gjennomgang som NPR har gjort av vente­
tidene, viste likevel at feil og mangler i innrapporterte
ventelistedata har påvirket ventetidsstatistikken. NPR er
derfor i gang med å rette opp de feilene og sette inn tiltak
for å sikre korrekt ventetidsinformasjon.
Det som i alle fall er sikkert, er at etter at sjukehusre­
formen ble gjennomført i 2002, er gjennomsnittlig vente­
tid for pasienter som har fått behandling, redusert med 14
dager. Under Stoltenberg II­regjeringa har ventetida vært
ganske stabil, men med en liten økning, på to dager. Også
det siste året har det vært stabilt, med en reduksjon på én
dag. Det er riktig at antall personer som står på venteliste,
har økt noe den siste tida, men hovedproblemet er ikke at
folk står i kø -- utfordringa er sjølsagt at de skal stå der i
kortest mulig tid.
En stø politisk kurs og forutsigbare rammer er viktig
for kommunenes innsats for en bedre omsorgstjeneste.
Sjøl om veldig mye er bra innenfor eldreomsorgen og i
omsorgen for andre som trenger det -- det trur jeg ikke det
kan være noen tvil om --har vi de siste ukene sett eksemp­
ler på det motsatte. Vi ønsker en verdig og trygg omsorg
for eldre og andre som trenger det, og Regjeringa er svært
glad for avtalen som er inngått her i Stortinget mellom re­
gjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre for å
styrke Omsorgsplan 2015 ytterligere. Jeg mener at den
planen omfatter flere viktige områder: en verdig eldreom­
sorg, kompetanse -- som jeg hører flere partier er opptatt
av -- dimensjonering og en aktiv omsorg. Omsorgsplanen
har en helt konkret målsetting om 12 000 nye omsorgs­
plasser fram til 2015, med en samlet kostnad over stats­
budsjettet på om lag 6 milliarder kr. Vi skal vurdere ut­
byggingsrammene løpende, bl.a. ut fra omfanget av søk­
nader som kommer inn til kommunene. Jeg vil også un­
derstreke at det nye tilskuddet ikke er en del av en
kortvarig handlingsplan, med hastverk og først til mølla
for kommunene, men et ledd i en langsiktig plan for å sik­
re at kommunene er godt forberedt på veksten i antall eld­
re som inntreffer fra rundt 2020. Det Stortinget forhåpent­
ligvis vedtar i dag, er god samfunnsøkonomi. Jeg vil også
understreke at 12 000 omsorgsplasser fram til 2015 er en
første fase i en langsiktig tenkning. I tillegg har vi behov
for om lag 12 000 flere ansatte fram mot 2015.
Regjeringa vil på bakgrunn av avtalen som er inngått
her i Stortinget, komme tilbake med en ny og bedre fi­
nansiering av fagskolene. Vi vil prioritere utdanninga av
geriatere. Vi vil, helt konkret, iverksette kompetansetiltak
for ansatte uten fagutdanning. Vi vil øke satsinga på etikk
og undervisningshjemmetjenester. Jeg vil også bekrefte at
Regjeringa årlig vil komme tilbake med en vurdering av
behovet for bemanning og nye omsorgsplasser, slik det
også er avtalt.
Tilbudet innen psykisk helse er avgjørende viktig for
veldig mange mennesker. Jeg er glad for at vi gjennom
dette budsjettet får på plass det siste året når det gjelder
den økonomiske målsettinga for opptrappingsplanen for
psykisk helse. Mange mennesker har fått en mye bedre
hverdag, men det er også helt riktig som flere talere har
vært inne på, at det betyr ikke at vi er i mål med det. Så
jeg vil også fra Regjeringas side si at sjøl om utløpsdatoen
for opptrappingsplanen er neste år, betyr ikke det at vi
skal slutte å arbeide med å gjøre riktige ting for dem som
trenger en innsats innenfor psykisk helse, spesielt gjelder
det barn og unge.
Jeg deler komiteens vurdering av behovet for å sikre
mennesker med alvorlig psykisk sjukdom og langvarig
tjenestebehov et godt og varig tilbud. Jeg vil komme tilba­
ke med en nærmere vurdering av andre aktuelle tiltak for
denne gruppa i budsjettet for 2009.
Avslutningsvis er det viktig for meg og for Regjeringa
å understreke at vi mener at opptrappingsplanen for rus,
med de pengene vi nå har foreslått, er en start. Det betyr
at vi har ambisjoner om å styrke det videre i åra framover,
ikke minst av hensyn til de mange mennesker som trenger
å få enda bedre hjelp. Det samme gjelder habilitering og
Forhandlinger i Stortinget nr. 80
80

2007
1190 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
rehabilitering, hvor vi skal styrke også den innsatsen vi­
dere. Men jeg deler ikke oppfatninga til representanten
Lønning om at det Regjeringa har lagt fram for neste år,
er det dårligste -- hvis jeg har forstått det riktig -- som no­
ensinne er lagt fram. Det er det ikke. Men det betyr heller
ikke at vi er i mål i og med neste års statsbudsjett. Vi skal
sjølsagt videre på den veien.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:06:34]: Statsråden sa i
sitt innlegg, knyttet til de private ideelle sykehusene, at
man ville komme tilbake også for deres del senest i revi­
dert nasjonalbudsjett for 2008, med en løsning på pen­
sjonssituasjonen man har kommet opp i. De private, ide­
elle sykehusene er organisert som AS og må forholde seg
til et regelverk knyttet til både regnskapsloven og aksjelo­
ven. Det vil si at hvis ikke disse selskapene på et eller an­
net vis får tilført penger før nyttår, vil de være insolvente
og faktisk ha krav på seg til å varsle sine eiere om det, og
eventuelt også legge ned virksomheten. Vil statsråden
sørge for at det kommer på plass også en kortsiktig løs­
ning for disse, slik at de ikke faktisk risikerer å måtte leg­
ge ned virksomheten? Det er det første spørsmålet.
Spørsmål 2: Man har vært veldig oppmerksom på at
man ikke skal bruke penger fra regjeringens side utover et
visst beløp angitt i statsbudsjettet, i St.prp. nr. 1. Likevel
ser vi nå at man for neste år får en økning på 2,2 mil­
liarder kr bare i pensjonsutgifter for helseforetakene.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan gir dette seg ut­
slag i renter og i statsfinansene?
Statsråd Sylvia Brustad [12:07:56]: Når det gjelder
pensjonskostnadene: Det er ikke noe Regjeringa har be­
stemt, det kommer som følge av regnskapsloven -- som re­
presentanten er godt kjent med -- og det systemet vi har.
Når det gjelder de regionale helseforetakene, har jeg rede­
gjort for at disse kostnadene skal holdes utenfor, etter det
Regjeringa foreslår; at de skal ikke telles med på den må­
ten.
Når det gjelder spørsmålet om private ideelle sjukehus,
er jeg sjølsagt veldig klar over den alvorlige situasjonen
som flere av disse sjukehusene er inne i. Jeg vil igjen un­
derstreke at de gjør en storstilt innsats for mange mennes­
ker. Nå er det nok allikevel slik at isolert sett har det ingen
likviditetsmessig effekt, men det vil bli et underskudd i
regnskapene for 2007 og 2008. Jeg må bare gjenta at vi
sjølsagt ser alvorlig på saken. Vi jobber under høytrykk
med den saka, også i dialog med representanter for disse
sjukehusene. Regjeringa kommer tilbake så fort vi har et
svar utover at de kan få lov til å ta opp lån hos de regionale
helseforetakene for neste år. Men vi kommer tilbake se­
nest i revidert nasjonalbudsjett.
Inge Lønning (H) [12:09:05]: Jeg tillater meg en ør­
liten presisering først. Jeg sa ikke at budsjettforslaget i sin
alminnelighet er det dårligste, men jeg siterte lederen for
Bergensklinikken da han uttalte seg om rusfeltet alene, og
han sa -- til oppmuntring for statsråden -- at dette er det
nest dårligste en regjering har presentert. Det dårligste var
det budsjettet statsråden la frem i fjor.
Så til mitt spørsmål. Den omtalte avtalen, eller eldre­
forliket, som noen til og med har kalt den, har et underlig
lavt ambisjonsnivå. Jeg vil sitere ett punkt, som jeg gjerne
vil spørre statsråden hvordan hun tolker, og det er: Dagens
utdanningstilbud for høyskole helse og sosial videreføres
på om lag dagens nivå frem til 2015.
Altså: Her lover man, forplikter seg til, å holde still­
stand på en viktig del av utdanningsfeltet. Behøves det
noen avtale for å love at det ikke skal skje noe?
Statsråd Sylvia Brustad [12:10:18]: Jeg kan orien­
tere representanten Lønning om, når han i sin framføring
viste til lederen for Bergensklinikken, at det budsjettet
som i fjor skulle være det dårligste, altså var høyere enn
det budsjettet som Bondevik II, der Høyre hadde helsemi­
nisteren, la fram. For noe av det første vi gjorde da vi
overtok regjeringsmakta, var å plusse på mer penger til
bl.a. ulike rustiltak.
Så vil jeg med en gang erkjenne at sjøl om vi har gitt
350 mill. kr mer fra vi overtok til nå, inkludert neste år,
betyr ikke det at vi er i mål. Vi skal videre, det er det ingen
tvil om. Men i redelighetens navn håper jeg en kan holde
seg til fakta og ikke skape et svartere bilde enn det som er
tilfellet.
Når det gjelder avtalen omkring eldreomsorgen, opple­
ver jeg at det er en meget offensiv avtale, og jeg mener at
den avtalen omfatter betydelig mer enn det som dreier seg
om hvilket utdanningsnivå og antall plasser vi skal ha
framover. Jeg mener den er svært forpliktende. Den vil
bety svært mye i positiv forstand for alle de mennesker
som trenger en tryggere og mer verdig eldreomsorg i tida
framover.
Laila Dåvøy (KrF) [12:11:26]: Jeg er glad for tilba­
kemeldingen på eldreavtalen vi har inngått med Regjerin­
gen, og ser fram til oppfølgingen. Jeg er enig med statsrå­
den i at det her er mye konkret. At det kommer til å skje
mye innenfor denne avtalen, også i forlengelsen av Om­
sorgsplan 2015, er jeg ganske trygg på.
Mitt spørsmål gjelder psykiatri. Statsråden nevnte barn
og unge som en viktig gruppe som vi må ha fokus på etter
opptrappingsplanen. Mitt spørsmål gjelder en annen
gruppe, nemlig de langtidssyke i psykiatrien. En fersk til­
synsrapport har slått fast at tilbudet i dag er utilstrekkelig
for denne gruppen, og at det heller ikke er tilpasset beho­
vene. Regjeringspartiene sier nei til å være med på et for­
slag i budsjettet om at man skal ha en egen handlingsplan
utover opptrappingsplanen for denne gruppen. Spørsmå­
let mitt er: Hvordan ser helseministeren for seg at man
kan følge opp denne gruppen, for den er nødt til å bli fulgt
opp videre?
Statsråd Sylvia Brustad [12:12:39]: Representan­
ten Dåvøy peker på en veldig viktig problemstilling. Jeg
har jo også merket meg hva komiteen sier om dem som er
langtidssyke innenfor psykiatrien eller psykisk helsevern.

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1191
2007
La meg først si at Regjeringa er veldig opptatt av at vi
skal videreføre, eventuelt forsterke -- litt avhengig av hvil­
ke grupper vi snakker om -- tilbudet til mennesker som
trenger det, også etter 2008. Det vil også gjelde denne
gruppa spesielt, i tillegg til barn og unge.
Jeg ser for meg at det er behov for en del organisatoris­
ke endringer i tjenestetilbudet generelt. Da tenker jeg på
både behandlingsplasser, behandlingssteder og kanskje
også innhold når det gjelder hvordan vi organiserer det.
Regjeringa jobber med dette, og vi jobber generelt sett nå
med alt som har med psykisk helsevern å gjøre, i veldig
nær dialog både med brukerorganisasjoner og med ansat­
tes organisasjoner. Og jeg er helt sikker på at det også i til­
legg til det som Stortinget, Kristelig Folkeparti og andre
spiller inn, vil komme gode innspill på hvordan vi skal
finne bedre løsninger for mange av de pasientene vi her
snakker om, og som ikke alltid får et godt nok tilbud -- det
er jeg helt enig med representanten i.
Gunvald Ludvigsen (V) [12:13:52]: Representan­
ten Skjælaaen fra Senterpartiet var i innlegget sitt be­
kymra for utviklinga i økonomien i helseføretaka. Han
nemnde spesielt Helse Nord og Helse Sør­Øst, og det
har han jo god grunn til. I år vil budsjettsprekken i Helse
Nord bli på 160 pst, og den vil vere på 100 pst., ei dob­
ling, i Helse Sør­Øst, ifølgje det som Aftenposten skreiv
i førre veka.
Den 21. november hadde statsråden og underteikna ein
liten runde her i salen der vi snakka om styring, eventuelt
manglande styring, av helseføretaka. Det er jo ikkje berre
prosentane som er store her. Kronebeløpa er formidable.
Vi snakkar om milliardar. Summa summarum, om ein tek
med pensjonspengane, er underskota like store som den
norske regnskogsatsinga. Så mitt spørsmål til statsråden
er: Er statsråden fornøgd med den økonomiske styringa vi
no er vitne til?
Statsråd Sylvia Brustad [12:14:57]: Det er klart at
det er et stort beløp når det skal omstilles eller effektivise­
res for om lag 1 milliard kr neste år. Hvis en omregner det
til prosent, snakker vi om om lag 1 pst. når vi har over
80 milliarder kr totalt til disposisjon. Men det er grunnleg­
gende udemokratisk at noen helseforetak tar seg til rette
og bruker mer enn det Stortinget har bevilget. Det står jeg
fast på.
Vi hadde tilsvarende utfordringer i Helse Midt­Norge,
for å bruke det eksempelet, for kort tid siden, særlig knyt­
tet til St. Olavs Hospital. Det ble tatt strammere grep, det
ble byttet ut folk, og nå er St. Olavs Hospital, og for den
saks skyld Haukeland Universitetssykehus, som også var
ut å kjøre, på rett kurs. Det gir resultater.
Nå er det i Helse Nord det er store utfordringer. Jeg
kommer til å gå inn der like målrettet som jeg har gjort i
Helse Vest og i Helse Midt­Norge. Det betyr at vi vil vur­
dere det mannskapet vi har. Det vil bli tatt mye sterkere
grep når det gjelder økonomisk kompetanse. Jeg kan også
som ett stikkord si at vi nå har alle helseforetakene inne
hver måned hvor de må rapportere hvor de står i forhold
til det som Stortinget har bestemt skal være målsettingen.
Det er også veldig mange andre ting som vi allerede er i
gang med, og som kommer til å bli forsterket neste år.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:16:19]: Det forebyg­
gende perspektivet er viktig, men også behandlingsper­
spektivet i helsevesenet er av avgjørende betydning. Vi
vet at vi i Norge, i likhet med mange andre vestlige land,
er i ferd med å få et enormt fedmeproblem i befolkningen,
knyttet til inaktivitet, feil kosthold etc. Derfor er det viktig
at man har på plass et bredt spekter av tilbud i Norge knyt­
tet til dette.
Den 24. oktober i år stilte jeg et spørsmål til statsråden
vedrørende en slik klinikk i Tingvoll kommune i Møre og
Romsdal. Statsråden svarte da til slutt:
«Det siste innspillet fra initiativtakerne og kommu­
nen er nå i en siste, avsluttene runde, og vi vil fra vår
side komme med en endelig beslutning i den saken i lø­
pet av kort tid.»
Dette var i spørretimen 24. oktober. Spørsmålet mitt til
statsråden er: Det foreligger ennå ikke et svar til disse
initiativtakerne, og da lurer jeg på om statsråden kan fortel­
le meg hva hun mener med at man skal komme tilbake «i
løpet av kort tid», når vi nå nærmer oss to måneder etterpå.
Statsråd Sylvia Brustad [12:17:24]: For det første
deler jeg fullt og helt representanten Nesviks mening om
de utfordringene vi har, knyttet til de livsstilsproblemer vi
pådrar oss i måten å leve på -- stillesitting, mat mv. Det er
ingen tvil om at fedme er et økende problem også hos oss.
Jeg er også helt enig i at vi må ha mange ulike tilbud for å
gjøre noe med det, alt fra livsstilsendringer til operasjo­
ner, alt avhengig av alder og hvor stort problemet er, og i
alle deler av landet.
Når det konkret gjelder Tingvoll kommune, handler
det om at det har tatt noe tid, også fordi en måtte få en bed­
re oversikt over det totale tilbudet. Så vidt jeg vet, er vi nå
ikke veldig langt unna å gi et svar, og jeg skal sørge for at
representanten Nesvik også får det svaret så fort vi er kla­
re til å melde det.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Stortinget tar nå pause, og møtet settes igjen kl. 15.30.
Møtet avbrutt kl. 12.20.
Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.30.
President: E i r i n F a l d e t
Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av
sakene nr. 1 og 2 på dagsorden nr. 30.
Gunn Olsen (A) [15:30:42] (ordfører for sak nr. 2): I
forbindelse med budsjettet til helse­ og omsorgskomiteen
behandler vi også representantforslag nr. 8:74 for 2006­
2007, som omhandler MS­pasienter og bruk av legemid­
delet Tysabri.
Vi har over lengre tid registrert at det er noen forskjel­
ler i praksis i de ulike helseforetakene med hensyn til

2007
1192 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
medisinbruk, også overfor pasienter med MS. Medisin­
bruken har variert noe ettersom hvor i landet man bor, og
bl.a. gjelder dette medisinen Tysabri, som en del sykehus
har begynt å bruke i behandlingen av MS­pasienter. Den
ulike praksisen har forståelig nok skapt stor usikkerhet
hos mange pasienter. Det er avgjørende viktig å vite om
man får den riktige medisinen, når man har en alvorlig
sykdom.
Hele komiteen er enig med forslagsstillerne i at MS­
pasienter må få tilbud om den behandlingen som de etter
medisinsk­faglige vurderinger har størst nytte av, uavhen­
gig av hvor i landet man bor. Det er svært betryggende for
denne pasientgruppen at Regjeringen nå legger opp til at
alle som trenger det, skal få denne medisinen. Statsråd
Brustad har vært svært klar i sine uttalelser om Tysabri,
nemlig at «alle som trenger det, skal få det». Det har ko­
miteen tatt til orientering i sin behandling. Vi må ha tillit
til helseforetakene og til at de legene som nå behandler
MS­pasienter, gjør den riktige medisinske vurderingen
som baserer seg på at pasienter skal få den beste behand­
lingen. Når både en enstemmig komite og Regjeringen
har vært så klare, må vi ha den tilliten. Og når vi har vært
så klare, er jo det fordi vi er svært opptatt av at den pasi­
entgruppen må få den beste behandlingen.
I komiteen har det vært noe ulik oppfatning med hen­
syn til finansieringsordningen. Jeg regner med at Frem­
skrittspartiet, som har en annen oppfatning enn resten av
komiteen, selv kan redegjøre for det. Men jeg tror ikke det
er så viktig for pasientene om vi her i Stortinget diskuterer
finansieringsordningen, bare de blir forsikret om at de får
den beste behandlingen. Vi skal love at vi skal følge godt
med.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vi­
ser til St.prp. nr. 1 for 2007­2008, der dette er omtalt inn­
gående. Komiteens flertall viser også til at Sosial­ og hel­
sedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforeta­
kene har utarbeidet kriterier for indikasjon, for oppstart,
oppfølging og avslutning av behandling med legemidde­
let Natalizumbab -- et meget vanskelig ord!
Når finansieringsansvaret overføres fra folketrygden
til de regionale helseforetakene, skal dette gi en lik be­
handling innenfor finansieringsordningen.
For øvrig er jeg enig i det prinsippet som representan­
ten Ballo framførte her tidligere i dag, at det er grunn til å
advare mot at Stortinget i mange sammenhenger diskute­
rer medisiner, slik som vi gjør i denne saken.
Så vil jeg si noen ord om rusfeltet. Det er ingen som
har så mye å skryte av når det gjelder rusfeltet. Vi har
ikke lyktes med så veldig mye, og det har vi et felles an­
svar for. Vårt felles ansvar gjelder faktisk også framti­
dens ruspolitikk, for vi har ikke lyktes med å forebygge,
og vi har ikke lyktes med tilstrekkelig behandling, og vi
har faktisk heller ikke lyktes tilstrekkelig med oppføl­
gingen av de pasientene som kommer ut av behandling,
eller ut av fengsel, for den saks skyld. Blant annet i er­
kjennelse av det har Regjeringen nå lagt fram en opp­
trappingsplan for rusfeltet. Den skaper store forventnin­
ger og gir svært mange rusmiddelmisbrukere og deres
pårørende et nytt håp.
Jeg skal komme tilbake til rusfeltet ved en senere an­
ledning i dag.
Vigdis Giltun (FrP) [15:35:30]: Regjeringen har
også i årets budsjett fulgt opp økonomisk den planlagte
opptrappingsplanen for psykisk helse med øremerkede
midler, men fremdeles gjenstår det betydelige utfordrin­
ger, både når det gjelder kommunehelsetjenesten og spe­
sialisthelsetjenesten. Riksrevisjonens undersøkelse, som
ble behandlet i Stortinget i forrige uke, avdekket store
mangler og svakheter på alle tjenesteområdene, også når
det gjaldt måleindikatorene som er benyttet for å måle
kvalitet og utvikling av tjenestene.
Stortinget vedtok tirsdag i forrige uke at barn og unge
under 23 år med psykiske lidelser, eller som er rusavhen­
gige, skal ha kortere ventetidsgaranti for vurdering og be­
handling. Fremskrittspartiet ser dette som et stort skritt i
riktig retning. Gode måleindikatorer må fange opp hvor
mange som avvises, om det skjer en vridning i tilbudet
med hensyn til alder, og også om konsultasjonsfrekvensen
økes.
For å unngå at kortere ventetid for de unge skal føre til
svekket tilbud til de som er over 23 år, har Fremskrittspar­
tiet styrket sitt alternative budsjett med 100 mill. kr, spe­
sielt rettet mot barn og unge med psykiske lidelser. I til­
legg er det foreslått en styrking på 20 mill. kr til rusom­
sorgen rettet mot barn og unge. Det akuttpsykiatriske til­
budet oppfattes som lite tilfredsstillende mange steder,
noe som kan få alvorlige konsekvenser. Vi ser også store
forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune, og ned­
leggelse av institusjonsplasser har ført til at mange av de
aller dårligste med alvorlige sinnslidelser nå bor hjemme.
Dette fører til at det må stilles større krav til kompetansen
i kommunene, og det må også stilles krav til å bygge flere
tilrettelagte boliger. I dag bor mange psykisk syke i ordi­
nære sykehjem, mens kommunen må opprette egne boli­
ger, avdelinger eller institusjoner, hvor bemanningen har
nødvendig psykiatrisk kompetanse. Fremskrittspartiet
foreslår derfor at Regjeringen oppretter en egen tilskudds­
ordning for bygging av 2 800 boliger til mennesker med
psykiske lidelser. Vi ser også at det må tilføres øremerke­
de midler til å bemanne boligene med 1 800 stillinger.
Disse stillingene må komme i tillegg til de mye omtalte
10 000 årsverkene som skulle gått til eldreomsorgen.
Målet om 50 pst. produktivitetsøkning ved DPS i løpet
av opptrappingsperioden er nådd når det gjelder barn og
unge, men når det gjelder voksne, har økningen kun vært
på 6 pst. Dette må ses på som et stort og alvorlig avvik i
forhold til målsettingen.
Fremskrittspartiet vil også uttrykke en sterk bekym­
ring over at opptrappingsplanens måltall når det gjelder
døgnbehandling av barn og unge, nå er redusert fra 500 til
400 plasser. Det opprinnelige måltallet på 500 plasser er i
dag kun oppfylt med 335 plasser. Vi ber om at det opprin­
nelige måltallet på 500 opprettholdes. Vi kjenner til at
mange unge ikke får egnet tilbud om døgnbehandling. Jeg
vil i den forbindelse vise til de mange med anoreksi, og at
Capio Anoreksi Senter fremdeles har høy ledig kapasitet
og en uforutsigbar framtid.

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1193
2007
Når det gjelder lavterskeltilbud, er skolehelsetjenesten
og den faglige kompetansen i kommunene helt avgjøren­
de. Men ved utgangen av 2006 så vi at kun 89 av måltallet
på 184 psykologstillinger var opprettet. Fremskrittspartiet
vil ikke legge de øremerkede opptrappingsmidlene i ram­
mefinansieringen fra 2009, men fortsatt øremerke tilskud­
det for å sikre at psykisk helse ikke blir taperen i kampen
om midlene.
Så vil jeg avlegge dette århundrets største og viktigste
sak i Østfold en visitt. Østfoldingene har vært tålmodige.
De har ventet i flere år. De har gjort jobben med å samle
seg om lokalisering av nytt sykehus. De har nedlagt lokal­
sykehus, enkeltavdelinger, omorganisert og omorganisert
igjen. Etter hva vi kunne lese i Dagbladet i går, er det også
grunn til bekymring. Det er liten tvil om at den store usik­
kerheten rundt bygging av nytt sykehus har ført til proble­
mer med rekruttering og en uhensiktsmessig organise­
ring. Det nedslitte sykehuset i Østfold kan også være en
medvirkende årsak når sykehuset nå oppnår laveste score
hos pasientene. Innbyggerne i Østfold fortjener at det
planlagte sykehuset på Kalnes bygges i ett byggetrinn, og
at det står ferdig i 2014. Finansieringen må også avklares.
Nå er tålmodigheten slutt. Jeg antar at statsråden har re­
gistrert at et flertall i komiteen i merknads form uttrykker
utålmodighet når det gjelder en avklaring på framdriften i
byggingen av sykehuset i Østfold.
Jeg håper at statsråden tar med seg de sterke signalene
som jeg vet kommer fra egne partifeller i fylket, for dette
er en sak som det er tverrpolitisk enighet om. Jeg håper
også at vi slipper å ta opp igjen dette kravet i neste års
budsjett.
Jorodd Asphjell (A) [15:40:38]: I dag skal vi bevil­
ge nærmere 116 milliarder kr til ulike formål innen helse­
og omsorgsfeltet. Det er en vekst på 4,6 pst. i forhold til
2007. Sykehusenes økonomi styrkes med 3,46 milliarder kr
utover lønns­ og prisstigningen i forhold til saldert bud­
sjett for inneværende år.
Dette gir grunnlag for å behandle flere pasienter, holde
ventetiden nede og samtidig fornye sykehusbygg og ut­
styr. Til tross for at Regjeringen har satset mer enn noen
gang og mer enn andre regjeringer for å bedre tilbudet og
økonomien innen helsevesenet, er det alltid nye utfordrin­
ger å ta fatt på.
Når man ser tilbake til 2005 og hva som preget over­
skriftene i Trøndelag, var det krise ved St. Olavs Hospital
og Helse Midt­Norge. I dag har vi en helt annen situasjon,
der ledelse og ansatte i samarbeid og i samhandling med
Regjeringen har greid å snu fokus fra krise til optimisme.
Så vidt jeg fikk med meg, nevnte ikke Harald Tom Nesvik
St. Olavs Hospital og Helse Midt­Norge med ett eneste
ord. Under debatten i fjor ble Helse Midt­Norge og St.
Olavs Hospital nevnt 51 ganger. Det sier noe om at vi har
hatt en tydelig endring innen dette området. Fortsatt er det
økonomiske utfordringer -- nye store grupper med pasien­
ter som skal ha behandlingstilbud, og behovet for stadig
fornying av medisinsk utstyr. Disse utfordringene kan
ikke løses kun ved stadig større bevilgninger, men gjen­
nom utvikling av samarbeids­ og samhandlingsstrategier
med kommunehelsetjenesten, mellom helseforetak og
mellom helseregioner. Det er meget viktig at man har
både kortsiktige og langsiktige mål innenfor helsevesenet.
Vi har sett at de iverksatte tiltakene nå virker. Nye sty­
rer, nye ledere, mer styring, bedre kostnadskontroll, bedre
oppfølging, bedre forankring, mer åpenhet og forutsig­
barhet har gitt bedre resultater i Helse Midt­Norge. Når
det gjelder St. Olavs Hospital, har vi sett at det vi i Trøn­
delag kaller hestekur, nå virker på en god måte. Med færre
senger og færre ansatte behandles i dag langt flere pasien­
ter enn tidligere. Ventetiden holdes nede, men antallet i kø
har gått noe opp. Til tross for dette ser man at sykefravæ­
ret har gått ned, som er meget positivt. I en artikkel i Dag­
bladet i går var det godt fornøyde sykehuspasienter. Nes­
ten 11 000 innlagte pasienter har vært med på en undersø­
kelse som sier noe om kvaliteten, både i det offentlige og
det private helsevesenet i Norge.
Helse­ og omsorgskomiteen er meget godt fornøyd
med at folketrygdens høye vekst i utgifter til medisiner på
blå resept i de siste årene nå er snudd. Det faller sammen
med at Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å
dempe utgiftsveksten. Helse­ og omsorgskomiteen er enig
med Regjeringen i at det fortsatt er rom for nye kutt i pri­
sene, slik at man reduserer kostnadene ytterligere for det
offentlige og den enkelte bruker. Samtidig er det viktig at
man fortsetter å holde egenandelen lav, slik at den som har
store lidelser, blir skjermet best mulig.
Jeg er glad for at en samlet komite og Regjeringen øns­
ker å fokusere sterkere på den alvorligste muskelsykdom­
men vi har i dag, Duchenne. Det er bare gutter som blir
rammet av denne alvorlige og sjeldne muskelsykdom­
men. Gutter med Duchenne slutter å gå i 8--12­årsalderen,
og sykdommen er hurtig framskridende. Derfor må barn
og omgivelser, dvs. foreldre, familie og skole og andre,
tilpasse seg stadig nye situasjoner. Organisasjonen Tid for
Livet gjør en viktig jobb for å samle inn midler til kliniske
forsøk i Norge. Regjeringspartiene ønsker å støtte dette
arbeidet med å bevilge 700 000 kr til forskning på områ­
det. Forskning på embryonale stamceller forventes å gi
viktig kunnskap og har behandlingspotensial for genetisk
relaterte sykdommer.
Hvert år tar mer enn 500 mennesker sitt eget liv. Det er
mer enn dobbelt så mange som dem som blir drept i tra­
fikken. Dette er en av de største samfunnsutfordringene vi
nå står overfor. Mye positivt har skjedd gjennom Opptrap­
pingsplanen for psykisk helse, men det står fortsatt en del
igjen for å sikre god kvalitet og samhandling i tjenestetil­
budet. Det er derfor svært gledelig at vi nå får en vente­
tidsgaranti for barn og unge under 23 år som har psykiske
lidelser. Det skal nå gå maksimalt ti dager før pasienter
kan få vurdert sin tilstand etter henvisning fra førstelinje­
tjenesten.
Internasjonale tall viser at vi nordmenn lever lenge og
har god helse. Men bak de positive tallene skjuler det seg
sosialt skapte og urettferdige helseforskjeller. Etter å ha
hatt gleden av å være utsending til FNs høstsesjon og fått
sett og lært mye om amerikansk helsevesen er det ingen
tvil om at helse­ og omsorgstjenestene må være fellesska­
pets ansvar, basert på et godt offentlig tjenestetilbud.

2007
1194 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
Sonja Irene Sjøli (H) [15:45:58]: Først vil jeg vise
til at Høyre ved en inkurie er blitt stående utenfor en
merknad om at det planlegges oppstart av et kurs­, be­
handlings­ og attføringssenter for personer med sykelig
overvekt, i lokalene til Tingvoll distriktspsykiatriske sen­
ter, når dette planlegges avviklet i 2008. Høyre støtter
selvsagt dette tiltaket.
Takket være Samarbeidsregjeringens økonomiske po­
litikk gjennom fire år har den rød­grønne regjeringen i
budsjettet for 2008 over 130 milliarder kr mer å rutte med
i økte skatteinntekter enn den forrige regjeringen hadde i
2005. Allikevel evner ikke Regjeringen å gi mer til de
menneskene som trenger det mest. Det gjelder både rus­
feltet og rehabiliteringsområdet. Høyre og Samarbeidsre­
gjeringen prioriterte disse områdene, bl.a. gjennom rusre­
formen og en kraftig vekst i antall behandlingsplasser i le­
gemiddelassistert rehabilitering og lavterskelhelsetiltak.
Høyre har videreført denne satsingen også etter at vi
gikk ut av regjeringskontorene. Vi gjorde det i fjor, og
Høyre foreslår totalt 550 mill. kr utover Regjeringens for­
slag til rehabilitering, habilitering og tiltak for rusmiddel­
avhengige for neste år. 250 mill. kr av dette skal brukes til
rusbehandling. Behovene er store innen rusomsorgen,
både når det gjelder antallet behandlingsplasser, arbeids­
trening, botrening og hjelp til å komme tilbake til livet.
Hvert halvår siden Regjeringen tiltrådte, har den vars­
let en opptrappingsplan for rusfeltet. Forventningene har
vokst etter hvert som tiden har gått. Da opptrappingspla­
nen omsider kom, var skuffelsen stor innen hele rusfeltet,
både blant fagfolk og blant rusavhengige, og i Høyre. Vi
kan bare konstatere at Regjeringen, til tross for at den har
så mye mer penger å rutte med, ikke prioriterer dem som
har det vanskeligst i vårt samfunn. Den gjør det stikk mot­
satte av hva den sier den skal gjøre, den bryter løfte etter
løfte. I tillegg blir det nå vanskeligere for private tilbud og
for pasienter som trenger et mer sammensatt tilbud over
tid.
Kravspesifikasjonene som nylig ble sendt ut fra Helse
Sør­Øst, er en klar pekepinn på hvor veien går. Behand­
lingstilbudet rettes mot kortere behandlingsløp tilpasset
pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering.
Dette vil jeg advare sterkt mot. De som omsider kommer
til behandling, er ofte svært syke og har et sammensatt be­
handlingsbehov som går langt utover det rent medisinske.
Kursendringen fra Regjeringen vil føre til et dårligere til­
bud til brukerne, mindre valgfrihet og mindre mangfold. I
tillegg mener jeg faktisk det er i strid med Stortingets in­
tensjon da rusreformen ble vedtatt i 2003.
For ett år siden gikk en enstemmig komite inn for at re­
habilitering skulle bli det neste store satsingsområdet.
Høyre hadde forventet en forpliktende opptrappingsplan.
Den framlagte strategien er langt fra noen opptrappings­
plan. Løftet om opptrapping er blitt til nedtrapping. Kor­
rigert for lønns­ og prisstigning er det ingen vekst i be­
vilgningene til rehabilitering.
Det er tverrpolitisk enighet om at det er et offentlig an­
svar å sikre en verdig alderdom, sørge for gode sykehus
som tilbyr behandling av beste kvalitet, god rusbehand­
ling og habilitering og rehabilitering som gir mennesker
nye muligheter og en ny sjanse i livet. I motsetning til re­
gjeringspartiene er imidlertid ikke Høyre så opptatt av om
det f.eks. er private som tilbyr tjenestene. Det viktigste er
at det offentlige setter krav til kvalitet, og at de betaler for
tjenestene. Flere av de private tilbyderne har vært pionerer
og bidratt til oppbygging og utvikling av gode helse­ og
velferdstilbud i årtier. Som en takk for hjelpen forsøker
Regjeringen etter beste evne å kvele dem som er igjen.
Statsråden vil sikkert benekte dette, men man trenger
ikke lete lenge for å finne eksempler: Behandlingskøene
vokser bl.a. fordi det kjøpes færre private behandlings­
plasser, og tilbud innen rehabilitering og opptrening svek­
kes. Kronebeløpet øker riktignok, men det kjøpes færre
behandlingsplasser, mange institusjoner går for halv mas­
kin, og færre tjenester kjøpes innen røntgen og laboratorie­
tjenester. Vi vet også at private aktører står parat til å bidra
innen barne­ og ungdomspsykiatrien.
Regjeringen må slutte å betrakte private tjenesteprodu­
senter som en trussel mot den offentlige velferden, men
heller bidra konstruktivt til at alle gode krefter som kan og
vil og ønsker å bidra, får mulighet til det -- på like vilkår
og med de samme rammebetingelser som det offentlige.
Når det gjelder habilitering for funksjonshemmede
barn, vil jeg komme tilbake til det senere.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [15:51:08]: I helsede­
batten snakker vi mest om de store pengene som går til sy­
kehus. Den rød­grønne regjeringen har økt budsjettene
mye, men likevel er det stort fokus på alt det som ikke er
på plass. Vi har uro rundt om, som i Nord­Norge, som i
Telemark og i Vestfold. Avisen hjemme skriver i dag om
akuttfunksjonen som er foreslått nedlagt i Larvik, og at
Kysthospitalet -- som Jan Bøhler så eminent forsvarte i sitt
innlegg -- og Nordagutu må kutte med 35 mill. kr. Det er
harde bud.
Jeg håper at den veien vi nå går -- med økte tilskudd til
investeringer, økt tilskudd til drift og økte krav til å se på
egen drift for å forbedre -- kan bevare både sykehus og
akuttmottak rundt om. Det er lett å forstå innbyggernes
uro når tilbud som de har, blir truet. Jeg mener det er flott
at det er engasjement.
Den rød­grønne regjeringen har sagt, og bekreftet, at
ingen lokalsykehus skal legges ned, og det må følges opp
der det er aktuelt. Det er det dessverre flere steder. Lokal­
sykehusene må fylles, som Skjælaaen sa i sitt innlegg,
med funksjoner som gjør dem levedyktige, og som rekrut­
terer kompetanse. Vi må ha innhold, ikke bare bygninger.
Men helsebudsjettet består også av de mindre beløpene
som får stor betydning for enkeltmennesker og enkelt­
skjebner. Jeg vil ta fram ett område som jeg ser at den rød­
grønne regjeringen har tatt godt fatt i, nemlig kampen for
et bedre liv for alle dem som er rammet av myalgisk en­
cefalopati, ME. Vi har satt i gang det nasjonale kompetan­
senettverket for å kunne bidra med å finne løsninger og
bedre hverdagen for dem som er rammet. I budsjettet går
vi videre og gjør noe for dem som sliter aller mest. Det
opprettes et femårig forsøksprosjekt ved Hysnes Helse­
fort i Rissa kommune med et arbeidsrettet rehabiliterings­
tilbud, der målgruppen er sykmeldte med ME. Målet er å

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1195
2007
få flere tilbake i arbeidslivet. I tillegg er det tenkt opprettet
et tilbud for dem som er alvorlig syke og langvarig senge­
liggende i området til Helse Sør­Øst. Begge tiltakene har
spesialfokus på kompetanse på ME.
Det er også viktig at de som er skoleelever og i utdan­
ningssituasjoner, får mulighet til å fortsette på skolen det
de orker, og at undervisningen tilrettelegges. Fra mitt eget
fylke, Vestfold, vet jeg at slike grep er tatt på den videre­
gående skolen i Larvik. Der har de flere elever som er
rammet, og det blir gitt hjemmeundervisning og tilrette­
lagt etter det hver og en orker. Dette viser det sammensat­
te problemet for disse. Jeg håper at slike fleksible løsnin­
ger finnes i hele landet.
Regjeringen oppfyller psykiatriplanen, og opptrap­
pingsplanen er i rute. Vi har vedtatt ventelistegarantien,
som også er nevnt fra denne talerstolen tidligere i dag, og
det har skjedd et betydelig løft. Men også her ser vi ut­
fordringene videre. Selv om opptrappingsplanen er full­
ført, må vi opprettholde trykket. Jeg vil rette oppmerk­
somheten spesielt mot barna, som er den svakeste grup­
pen. 20 pst. av de øremerkede midlene skal brukes til barn
og unge med psykiske vansker og lidelser. Jeg vil spesielt
nevne det fokuset som er rettet mot helsestasjonene, sko­
lehelsetjenesten og innen forebygging. Det er nødvendig
med tverrfaglighet og at det inngår flere psykologer i dette
viktige arbeidet. Jeg vet at i Skien har de gode erfaringer
med psykologer ved ungdommens helsetjeneste. Det er
ved slike lavterskeltilbud en treffer målgruppen best.
I Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse for
2007--2012 er det nettopp en økt fokusering på overgang
fra barn til voksen og hva slags utfordringer som kan opp­
stå. Opplæringsprogrammet i psykisk helse i skolen har
ett mål -- nemlig det å sette psykisk helse i skolen på dags­
ordenen. Økt kunnskap, både for elever og lærere, vil øke
forståelsen og muligheten for å ta fatt i problemene. Dette
viser at Regjeringen tar dette på alvor, og de har gode til­
tak som settes inn.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [15:55:25]: I altfor stor
grad handler budsjettet og debatten om hvorfor vi ikke har
råd til å prioritere en lang rekke helsefremmende tiltak --
tenk det! -- hvorfor vi ikke har råd til å gjennomføre hel­
sefremmende tiltak overfor en befolkning i et land som
flyter over av penger!
Ulike typer argumenter blir brukt for at vi ikke skal gi
egen befolkning et best mulig helsetilbud: Fare for rente­
økning, inflasjon, handlingsregler og andre vederstygge­
ligheter blir brukt, skal vi tro Steinar Gullvåg fra Ar­
beiderpartiet i debatten om samferdsel. Konsekvensen i
dette tilfellet er at vi ikke gir befolkningen det helsetilbu­
det vi burde, gjennom å styrke forskning nok på ADHD,
hvor over 12 000 i dag blir medisinert, gjennom aktivt å
prioritere medisinsk forskning på diabetes, som er blitt en
økende folkesykdom, gjennom å prioritere demensforsk­
ning og årsaksforhold og behandlingsformer relatert til
ME, gjennom å implementere livmorhalskreftvaksine i
vaksinasjonsprogrammet, på linje med land som Sverige,
Australia og England. Vi vet at det siste ville ført til en
kraftig reduksjon av livmorhalskrefttilfeller.
Var ønsket å gi befolkningen et best mulig tilbud og
gjøre oss best mulig rustet til å møte morgendagens ut­
fordringer innen helse, burde komiteen gått inn for Frem­
skrittspartiets forslag på disse områdene.
Det siste året har vist at Regjeringens politikk ikke iva­
retar befolkningens behov for et godt helsetilbud i store
deler av landet, verken hva gjelder styring eller økonomi.
Sist sommer var flere av fødeavdelingene i distriktene
sommerstengt. Rehabiliteringstilbudet i Øst­Finnmark
ble pålagt sommerferie, og nå er helgetilbudet innen spe­
sialisthelsetjenesten i ortopedi fjernet fra Kirkenes. Fag­
kompetanse, fagmiljø og tilbudet til befolkningen blir
svekket, og jeg vil minne om at det ikke er Bondevik I
eller II som har gjennomført dette, men at det er dagens
regjering som er ansvarlig for et dårligere helsetilbud i
distriktene. Manglende evne til styring av helseforetakene
og manglende økonomiske bevilgninger fører til en sane­
ring av fagmiljø, dårlige arbeidsforhold med sykefravær
og et dårligere helsetilbud.
Det kan her nevnes at det er blitt stiftet et nytt politisk
parti i Finnmark, Helse­ og omsorgspartiet. Ledelsen i
partiet er tidligere medlemmer av Arbeiderpartiet som er
meget misfornøyd med sin egen regjering og raseringen
av helsetilbudet i Finnmark. Dette dreier seg ikke om,
som representanten Bøhler uttaler, negative framstillinger
i pressen. Det er heller ikke et lite problem i Finnmark,
slik representanten Ballo, som ønsker å tone ned proble­
met, sier. Det er sterk misnøye overfor egen regjering fra
dem som valgte Regjeringen inn.
Det er beklagelig at det er økonomiske, utenforliggen­
de hensyn som ligger til grunn for det vi gir av helsetilbud
til befolkningen vår i et land som har over 2 000 mill. kr
på bok og går med et årlig overskudd på 340--350 milliar­
der kr.
Dag Ole Teigen (A) [16:00:10]: Michael Moores nye
film «Sicko» viser hvor sterkt tanken om et offentlig hel­
sevesen -- der alle skal få den hjelpen de trenger, uavhen­
gig av personlig økonomi og forsikringsordninger -- står i
alle andre vestlige land enn USA. Jeg er glad for at Re­
gjeringen satser på det offentlige helsevesenet, eller
«sosialisert helse», som høyrekrefter liker å skremme
med i USA.
Blant flere satsinger i 2008­budsjettet mener jeg at
styrkingen av sykehusbudsjettet er særlig viktig. Sykehu­
senes økonomi styrkes med over 3,4 milliarder kr i for­
hold til 2007­budsjettet, eller nærmere 3,9 milliarder kr
om vi tar med midler gjennom Opptrappingsplanen for
psykisk helse og Opptrappingsplanen for rusfeltet.
Budsjettet innebærer økte bevilgninger både til pasi­
entbehandling og til gjenanskaffelse av sykehusbygg og
utstyr. Manglende midler til investeringer har vært en
uløst utfordring helt siden sykehusreformen, og det er bra
at det nå kommer et løft. For eksempel får Helse Vest
330 mill. kr i økte midler til investeringer. At dette kom­
mer på plass, er et av flere elementer som til sammen vil
bidra til å rydde opp i sykehusøkonomien.
Et annet av disse elementene er inntektsfordelingen
mellom helseregionene. I fjor ble det først bevilget friske

2007
1196 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
midler til å rette opp skjevdeling, og deretter ble Magnus­
sen­utvalget satt ned for å gå gjennom inntektsfordelings­
systemet på nytt. Når utvalget nå snart leverer sin innstil­
ling, må vi arbeide politisk med sikte på mest mulig rett­
ferdig fordeling i Sykehus­Norge.
Jeg vil ikke legge skjul på at det fortsatt gjenstår store
utfordringer i sykehussektoren:
-- Sykehusøkonomien må fortsatt styrkes, slik at pasient­
behandlingen kan økes ytterligere, og ny teknologi kan
tas i bruk.
-- Pensjonskostnadene øker kraftig både for 2007 og
2008.
-- Norges helsevesen er blant verdens beste, og gjen­
nomsnittlig levealder er høy, men mye kan fortsatt bli
bedre, f.eks. innen kreftbehandling.
Å korte ned gjennomsnittlig ventetid må være en vik­
tig målsetting. Samtidig mener jeg det også er av avgjø­
rende betydning at ventetiden er kortest for dem som tren­
ger det mest. Disse to målsettingene kan i noen tilfeller stå
i konflikt med hverandre. Gjennomsnittlig ventetid er et
grovt måleinstrument som inkluderer mange pasientgrup­
per. Jeg håper Norsk pasientregister etter hvert vil kunne
gi oss tall som viser ventetidsutvikling for forskjellige
grupper, slik at det blir lettere å vurdere hvorvidt det er de
sykeste som får behandling først, og å arbeide politisk for
dette.
I fjor økte antallet årsverk i omsorgssektoren med
5 900. Gjennom styrket kommuneøkonomi legger Regje­
ringen til rette for 2 000 nye årsverk i omsorgssektoren
neste år. Samlet sett kan Regjeringen komme til å nå målet
om 10 000 nye årsverk før 2009. I 2008­budsjettet kom­
mer det også et investeringstilskudd til sykehjemsplasser
og omsorgsboliger.
Jeg har sett litt på Statistisk sentralbyrås hjemmesider.
Norge er blant ti på topp i verden i forventet levealder,
både for kvinner og for menn. Siden 1990 har forventet le­
vealder gått opp med to og et halvt år for menn og ett og
et halvt år for kvinner. Bare de siste fem årene har forven­
tet levealder økt med over ett år. Dette er fantastiske tall.
Samtidig opplever stadig flere ensomhet i en stadig
større del av livet. «Ensomhet er dessverre blitt en folke­
sykdom», sa representanten Eirin Faldet da Stortinget tid­
ligere i år behandlet Regjeringens omsorgsmelding. Re­
gjeringen har sagt at sosiale og kulturelle forhold må styr­
kes i eldreomsorgen. Jeg er glad for at et flertall i komi­
teen har samlet seg om en avtale om konkretiseringer av
Omsorgsplan 2015, innenfor områder som verdighet,
kompetanse, dimensjonering og aktiv omsorg. For ek­
sempel er det enighet om «At frivillig sektor skal stimule­
res til fortsatt å bidra til omsorgen for eldre­ og om­
sorgstrengende» og «At det legges frem forslag om opp­
trapping av kulturtiltak fra 2009».
Blant de mange sakene på helse­ og omsorgsbudsjettet
som får mindre politisk oppmerksomhet, men som likevel
er viktig for mange mennesker, vil jeg avslutningsvis trek­
ke fram to saker som engasjerer meg spesielt:
-- Studentenes psykiske helsetjeneste i Bergen får 1 mill. kr
i økning over budsjettet til Helse Vest, slik at tilskud­
det til studenthelsetjenesten i Bergen kommer opp til
om lag samme nivå som i Oslo og Trondheim. Jeg vil
takke statsråden for å ha ryddet opp i dette.
-- Sosial­ og helsedirektoratet får i oppdrag å vurdere
organisering av et mer omfattende kompetansesenter­
tilbud enn det som nå finnes ved Senter for Sjeldne
Diagnoser, i forhold til pasienter med Huntington syk­
dom. Jeg håper dette betyr at vi kommer et skritt
videre i arbeidet for en pasientgruppe som har det
svært vanskelig.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gunn Olsen (A) [16:05:29]: Litt mer om rus: I
Norge er det altså like mange sprøytemisbrukere som det
bor mennesker i en middels stor kommune, mellom 8 000
og 13 000. Innpå 130 000 mennesker har alkoholproble­
mer. I tillegg kommer alle som misbruker piller, kokain,
amfetamin m.m. Vi vet at de fleste rusmiddelavhengige
har hatt, har eller får psykiske lidelser. Nordmenn drikker
alkohol som aldri før. Vi aksepterer at det drikkes mer al­
kohol enn før, i flere sammenhenger. Det drikkes mer i
forbindelse med jobb, kvinner drikker mer, alkoholskade­
ne øker, og, som vi har snakket om i denne sal før, vi vet
at alkoholen ofte er inngangsbilletten til andre rusmidler.
Dermed blir dette området en av de største utfordringene
Helse­Norge kommer til å stå overfor i tida framover.
Som vi diskuterte for ikke så lenge siden i en interpel­
lasjonsdebatt i denne sal, kjenner vi kanskje heller ikke
framtidas behandlingsmåte med hensyn til en del av de
kjemiske rusmidlene som vi her snakker om. Derfor tren­
ger vi veldig en opptrappingsplan for rusfeltet. En rekke
virkemidler ligger inne i den rusplanen -- mange koster
penger. Nei, det er ikke nok penger. Men faktisk koster
ikke alt penger, for det handler også om å ha respekt for
mennesker som er sjuke av rusmisbruket sitt, og vi må
gjøre noe med holdningene våre for å få det til. Jeg er
svært glad for at vi nå får en ventetidsgaranti for barn og
unge under 23 år. Det er en veldig god begynnelse. Jeg
tror likevel at vi trenger en rekke tiltak i tillegg, og mange
av dem kommer faktisk fram i rusplanen til Regjeringa.
Vi trenger rask og tilgjengelig hjelp. Det er noe av det
aller viktigste for mange av dem som er sjuke av rus. I rus­
planen er det lagt stor vekt på at den jobben skal gjøres ute
i kommunene. Jeg synes det uttrykket som er brukt i pro­
posisjonen, «flere folk med støvla på», er en ganske god
betegnelse på det vi snakker om. Vi trenger flere ambule­
rende team. Vi trenger flere folk i skolehelsetjenesten. Vi
trenger mer av det vi liker å kalle lavterskeltilbud.
Så må jeg si at jeg tror ikke denne regjeringa har sam­
vittighet til bare å la rusmiddelmisbrukere gå for lut og
kaldt vann. Jeg er helt overbevist om at denne regjeringa
har så pass dårlig samvittighet overfor de rusmiddelmis­
brukerne vi snakker om, at de kommer til å bestrebe seg
på å gjøre en bra jobb.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [16:08:51]: For oss
som er opptatt av utvikling innenfor helse­ og omsorgs­
sektoren, er dette et svært godt budsjett. Det var også

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1197
2007
svært gledelig med eldreforliket som ble inngått mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er
et forlik med stor vekt på kompetanseutvikling innenfor
eldreomsorgen, og det er derfor svært overraskende at
Høyre ikke er med i forliket. I tidligere debatter og også i
dag, gjennom et representantforslag, har jeg oppfattet det
slik at det er nettopp kompetanseutvikling innenfor denne
sektoren Høyre er spesielt opptatt av.
Vi har et svært godt helse­ og omsorgstilbud i Norge,
men vi ser også mangler. Spesielt innenfor eldreomsorgen
blir vi av og til minnet på at ikke alt er som det burde være.
Det å satse på kompetanseutvikling innenfor denne sekto­
ren er helt nødvendig. Derfor er det gledelig når det nå
satses på rekruttering og spesialistutdanning av leger til
eldreomsorgen, at høgskoleutdanningene for sykepleiere
styrkes faglig med krav om forskerkompetanse, at fagut­
danningen av helsefagarbeidere utvikles, samt at en satser
på en ny og forbedret finansiering av fagskolene innenfor
helse­ og sosialfagene innen 2009. Alt dette er nødvendig
om vi skal ha en eldreomsorg vi er fornøyd med.
Alle tiltak for kompetanseutvikling er viktig. Men i
denne omgangen vil jeg fokusere på rekruttering til utdan­
ning av helsefagarbeidere og hvordan vi skal beholde dis­
se i omsorgssektoren. Det blir en stor utfordring framover
fordi det er sviktende søking til denne viktige utdannin­
gen. Arbeiderpartiet er opptatt av rådgivning til ungdom­
mer i ungdomsskolen. Vi ønsker en deling mellom sosial­
pedagogisk og yrkesfaglig rådgivning, som Stortinget
vedtok i vår. Dette vil vi følge opp, slik at ungdommer får
en bedre rådgivning i forhold til framtidig yrkesvalg. Det
nye programfag til valg i ungdomsskolen gir også ung­
dommene muligheten til en forsmak på den videregående
skolen. Dette tror jeg, om helse­ og sosialutdanningene
kjenner sin besøkelsestid, kan være en god mulighet til å
la unge mennesker få kjennskap til hva slags flott arbeids­
plass de kan få gjennom å utdanne seg til helsefagarbei­
der. Ikke minst er det gjennom en slik dialog mulighet til
å rekruttere flere gutter til en sektor som i dag er svært
kvinnedominert.
Det er nødvendig å følge opp dem som er ufaglærte in­
nenfor sektoren, og de er ennå mange. Både gjennom kurs
og ikke minst gjennom tilbud om utdanning til helsefag­
arbeider kan vi sikre den faglige kvaliteten i sektoren. Det
er da en forutsetning at utdanningstilbudet tilpasses deres
situasjon som voksne. Det kan flere enn den videregående
skolen bidra til. Blant annet er det mange gode erfaringer
med opplegg i studieforbundenes regi. De kan lettere til­
passe et opplegg som lar seg kombinere med å ha jobb.
Gunvald Ludvigsen (V) [16:12:11]: Eg har lyst til å
fokusere på eit område som veldig sjeldan blir debattert,
men som er veldig viktig. Det er personvern.
Personvernet er under stadig press, ikkje minst innan­
for helsevesenet. Konfidensielle, intime og svært person­
lege opplysningar blir naturleg nok gitt til helsepersonell,
og opplysningane blir samla i pasientjournalar. Det er
nødvendig å ha ei slik ordning for å få ei best mogleg be­
handling mot sjukdom, men det er når desse sensitive per­
sonopplysningane blir kravde utleverte av andre instansar
og etatar, vi må setje spørsmålsteikn, og vi må setje store
spørsmålsteikn.
Vi hadde ein liten runde om dette i komiteen, eigentleg
altfor lite, men alle partia, bortsett frå regjeringspartia, har
ein felles merknad om at vi må vere særs på vakt mot den
negative trenden i retning av at teieplikta i høve til helse­
personellova stadig oftare må vike for andre interesser. I
merknaden viser vi til at enkelte legar åtvarar sine pasien­
tar mot å gi konfidensielle opplysningar, ved å vise til at
NAV kan krevje utlevering av komplette pasientjournalar
utan grunngiving og utan å innhente samtykke frå pasien­
ten. Det var i alle fall historier som florerte. Det er klart at
teieplikt er grunnleggjande for tilliten mellom pasient og
lege, og ein føresetnad for at helsetenesta skal kunne ut­
føre ein tilfredsstillande jobb.
Eg må seie at eg er overraska over at ikkje regjerings­
partia også er med på denne merknaden. Eg er overraska
over at dei ikkje er like bekymra for presset mot person­
vernet, ikkje minst innanfor helsevesenet, men eg håpar at
statsråden tek denne utfordringa alvorleg, og helst endå
meir alvorleg enn tidlegare.
Anders Anundsen (FrP) [16:14:47]: Norge er et
merkelig land. Vi har aldri vært rikere, likevel skimrer vi
fakkeltog i hele landet fra nord til sør. Faklene er der for å
markere at de ikke ønsker å få nedlagt sine lokale syke­
hustilbud. I det fjerne ser de glimmeren fra Soria Moria i
tåkene. Men mot fakta må glimmeren fra Soria Moria gå
tapt.
I dag har sykehusdirektøren ved sykehuset i Vestfold
fremmet forslag om å legge ned akuttmottaket ved Larvik
sykehus. Det skal legges ned -- ikke for annet enn at han
tror de sparer penger. Realiteten er antakelig at de ikke
kommer til å spare stort, men likevel: Han fremmer for­
slag om at det legges ned. Med det legger man altså ned
det folk oppfatter som sitt lokale sykehus. Man legger ned
det som bidrar til den lokale tryggheten og sikkerheten i
samfunnet, til tross for lovnader om det motsatte.
I dag har vi også fått en annen nyhet: Rehabiliterings­
sykehuset blir pålagt å kutte 35 mill. kr. Det tilsvarer et
driftstilskudd på 17 pst. -- 17 pst.! Realiteten er en dra­
matisk reduksjon av tilbudet, og sykehusdirektøren ved
rehabiliteringssykehuset er veldig tydelig på hvem som
kommer til å lide under dette kuttet. Det er pasienter som
har hatt polio, pasienter som har hatt ALS -- en nervesyk­
dom som lammer muskulaturen på sikt -- pasienter som
er rammet av Parkinsons sykdom, og pasienter som har
fått utført operasjoner for annen gang i hofter og for
første gang i knær, som det vil gå ut over. Det skjer i en
situasjon hvor rehabiliteringsåret skal være 2008. Det
skjer på et område som er det eneste satsningsområdet
som konkret er nevnt i Soria Moria­erklæringen på dette
feltet -- 17 pst. kutt.
Vi ser nå eksempel på eksempel over det ganske land
på at Soria Moria­erklæringen brytes. I alle fall oppfatter
folk det som om den brytes. Gang på gang blir spørsmål
om lokale sykehustilbud tatt opp med statsråden, og stats­
råden skyver ansvaret nedover. Hun tar ikke ansvaret for
sykehusstrukturen. Det er dramatisk for de lokalsamfun­

2007
1198 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
nene som blir berørt, og det er på lang sikt dramatisk for
hele det norske akuttilbudet.
Jeg tillater meg sterkt å anmode statsråden om å kom­
me ned fra ansvarsfraskrivelsens pidestall og gjøre jobben
skikkelig.
Torny Pedersen (A) [16:18:01]: Jeg vil si noen ord
om habilitering og rehabilitering, spesielt når det gjelder
barn. Vi vet at mange barn og unge med funksjonsnedset­
telse trenger hjelp til habilitering for å føle seg likeverdige
både når det gjelder muligheter til en selvstendig livssi­
tuasjon og muligheten til et sosialt liv med familie og ven­
ner. Det kan skje gjennom tilrettelegging og opptrening av
det enkelte barns evne til å mestre aktiviteter i dagliglivet.
Jeg er derfor glad for at helse­ og omsorgskomiteen i
sin innstilling nevner Valnesfjord helsesportsenter som et
miljø som bør vurderes i forbindelse med etablering av et
kompetansesenter for habilitering av barn og ungdom
med funksjonsnedsettelser.
På Valnesfjord helsesportsenter er fagressursene alle­
rede på plass. De har jobbet aktivt med barn og unge i et
godt samarbeid innenfor skole­ og fritidssektoren i 25 år.
Men vi trenger mer forskning på dette feltet og langt stør­
re koordinering og svar på hva som gir de største helsege­
vinstene. Dette jobber Valnesfjord helsesportsenter med.
De dobler sitt inntak av barn og unge i 2007, og i tillegg
er det spesielle aktivitetsuker flere ganger i året. Dette har
i løpet av ett år gitt 250 barn og unge gode tilbud, med
gode resultater. Valnesfjord legger også vekt på arbeidet
opp mot kommunene for å få til et samarbeid etter at barna
har fått den behandling som er nødvendig i institusjon. Da
trenger de oppfølging i hjemkommunene.
Valnesfjord helsesportsenter ligger på grensen til en
snart nyetablert nasjonalpart som skal være Barnas nasjo­
nalpark. Dette er en spennende sak i forhold til nærliggen­
de aktiviteter i framtiden, og her vil helsesportsenteret,
Nordland fylkekommune og spesielt fylkesmannen i
Nordland samarbeide om fritidsaktiviteter som en vesent­
lig del av barns utvikling fysisk, psykisk og sosialt. Fri­
luftsliv har elementer og mestringsoppgaver som er helt
nødvendige i en habiliteringsfase.
Så til slutt vil jeg takke de rød­grønne i komiteen for
det arbeidet de har gjort i forhold til merknad om dette
viktige temaet, og jeg ser fram til at Valnesfjord helse­
sportsenter vil bli et nasjonalt habiliteringssenter for barn
og unge. Barn i Norge har krav på det.
Sonja Irene Sjøli (H) [16:21:06]: Det er godt doku­
mentert at habiliteringstilbudet til barn svikter både i
kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Dette handler om en gruppe barn som er ekstra sårbare og
utsatte. Deres rettigheter blir truet.
Foreldrene utsettes for unødig store belastninger på
grunn av tungrodd byråkrati og stort skjemavelde, uover­
siktlige ordninger og mangel på kompetanse hos offentli­
ge instanser.
For Høyre er ikke valgfrihet bare et slagord; det er et
viktig prinsipp. Det må også gjelde for foreldre som føl­
ger intensive program for opptrening av barn med en er­
vervet hjerneskade. Dette er en enestående gruppe forel­
dre, som legger ned en betydelig arbeidsinnsats, og som
er en stor og viktig ressurs for sine barn. Alle barn er for­
skjellige, og alle foreldre har ulike muligheter med hen­
syn til å gjennomføre intensive programmer over flere år.
Høyre forventer at helse­ og trygdeforvaltningen og
kommunene finner gode løsninger rundt hver familie som
bygger på likeverdighet, uavhengig av hvor de bor i lan­
det, slik at de kan føle trygghet for at de kan få den støtten
og hjelpen de har behov for og krav på. Dette er familier
som har store og tunge omsorgsoppgaver, og de må være
spart for å måtte kjempe for å få rettmessig og nødvendig
hjelp og støtte.
Stortinget har tidligere trukket opp viktige prinsipper
for de rettigheter og muligheter som skal gis til disse bar­
na og deres foreldre. Et prinsipp som Stortinget har lagt til
grunn, er at foreldrene skal ha frihet til å velge opptre­
ningsmetode. Tidligere har et samlet storting uttalt at for­
eldrene må ha frihet til å velge mellom alternative pro­
grammer for opptrening, og at det skal vises respekt for
foreldrenes valg. Men så kom Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet i regjering, til og med i flertall, og da var det
slutt på respekten. Regjeringspartienes manglende re­
spekt for foreldrenes erfaring og egne valg opprører meg.
De sier at de er positive til valgfrihet, men bare til de valg
de selv mener er riktige.
Foreldrene besitter en unik kompetanse og erfaring, og
Høyre og de andre opposisjonspartiene mener det må eta­
bleres et selvstendig og brukerstyrt kompetanse­ og res­
surssenter innen habilitering av barn. Et slik senter vil
kunne få en viktig nøkkelrolle innen norsk habilitering,
og bidra til at flere kunne få hjelp. Men regjeringspartiene
går imot. Det mener jeg er uklokt. Jeg synes de viser
manglende respekt for foreldrenes kunnskaper og kompe­
tanse.
Høyre vil legge gode og funksjonelle rammer rundt
disse familiene, slik at framtiden for barna blir best mulig.
Det er en meget krevende oppgave for foreldrene, og jeg
har dyp respekt for den jobben de gjør. De har fortjent all
den hjelp og støtte de har behov for.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:24:14]:
Jeg skal benytte denne anledningen til å komme med et
innlegg som er basert på personlige erfaringer om møtet
med norsk helsevesen.
Jeg har i det siste året beklageligvis hatt behov for
hjelp av det norske helsevesenet og av sykehusvesenet.
Det har vært en erfaring som helt sikkert er nyttig for meg
som stortingsrepresentant å få med meg, men det er også
en historie som viser at det er betydelige svakheter i det
norske sykehusvesenet.
Jeg ønsker ikke at mine kollegaer her på Stortinget blir
syke, men det er beklagelig dersom vi skal lære hvordan
helsevesenet fungerer, ved at vi blir syke og da må møte
systemet. Jeg forstår at folk blir langtidssykmeldte og
uføretrygdede i dette landet, når de ikke får bedre oppføl­
ging enn det de får.
Dette var mitt første møte med sykehusvesenet i mitt
37. år. Jeg håper at det tar lang tid før jeg opplever lignen­

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1199
2007
de situasjoner igjen. For det første tar det lang tid, flere
måneder, å komme fra fastlege inn til spesialist ved syke­
huset. Jeg får møte en flink spesialist ved sykehuset, men
jeg får beskjed om at det er en annen avdeling som bør se
på min lidelse. Så tar det altså flere måneder å få møte
denne neste spesialisten. Jeg fikk så beskjed om at jeg
skulle møte opp på røntgenavdelingen ved det samme sy­
kehuset, men det var jeg som måtte gi beskjed til min spe­
sialist om at jeg hadde vært og tatt røntgenbilder ved
Akershus Universitetssykehus. Den synes jeg er ganske
drøy. Kunne ikke mitt røntgenbilde gå rett i innboksen til
spesialisten? Så, etter at jeg hadde vært i systemet nærme­
re ett års tid, fikk jeg beskjed om at jeg måtte opereres --
det var jo ingen bombe -- men at det var en ventetid på
godt over et halvt år for denne relativt enkle operasjonen.
Hvis jeg ikke da hadde gått og fått gjort dette privat, kun­
ne ikke jeg ha stått på Stortingets talerstol i dag, for jeg
hadde vært sykmeldt -- langtidssykmeldt -- med de kostna­
der det ville medføre for samfunnet, og også med de lidel­
sene det ville medføre for meg.
Jeg er helt sikker på at de som blir akutt syke i dette
landet, får en god og rask behandling. Men når det gjelder
dem av oss som har hatt lidelser som er mindre akutte, tror
jeg mange opplever at de får en treg behandling. Når jeg
har fortalt om min historie til folk jeg kjenner, får jeg be­
kreftet tilsvarende historier fra andre.
Jeg kunne altså ikke gå og vente et halvt år til, men
valgte å gå til det private helsevesenet for å få utført en
forholdsvis enkel operasjon. Jeg tok kontakt med Aleris
Hospital her i Oslo og var operert dagen etterpå. Dagen et­
terpå! Det er åpenbart at vi trenger konkurranse i det nors­
ke helsevesenet. Jeg tar ikke sjansen på å bli utsatt for en
slik behandling en gang til, så jeg har nå tegnet privat hel­
seforsikring.
Olav Gunnar Ballo (SV) [16:28:40]: Det har ganske
nylig gått en film av Michael Moore på kino som har pre­
sentert det amerikanske helsevesenet, der han tar med en
del tidligere soldater til Cuba for at de skal få bedre be­
handling. Den er selvfølgelig karikert, men den synliggjør
også at det totalt private helsevesen, med private helsefor­
sikringer, ikke nødvendigvis gir gode løsninger. Det den
spesielt synliggjør, er hvor uhensiktsmessig ressursbru­
ken blir. Men at man kan finne eksempler i Norge på at
behandlingene kunne ha vært mer optimalisert, at man
kunne ha samarbeidet bedre, brukt ressursene bedre,
brukt røntgenbilder bedre ved andre institusjoner enn der
man var primært, er helt sikkert riktig. Derfor er det viktig
at vi kartlegger hvordan ressursene brukes, ut ifra en dis­
kusjon om hvorvidt det er mulig å gjøre forbedringer.
Når jeg bad om ordet, var det fordi Jan­Henrik Fredrik­
sen mente å ha oppfattet at jeg skulle ha argumentert for
nedleggelse av tilbud i Finnmark. Jeg nevnte ikke Finn­
mark i mitt innlegg i det hele tatt, så her har Fredriksen
hørt for dårlig etter. Det eksempelet jeg brukte, var innen­
for ortopedien, og det angår naturligvis også Finnmark.
Det er tankevekkende når det gjøres kartlegginger som
ved det sykehuset jeg var -- som ikke var et Finnmark­sy­
kehus, men et Telemark­sykehus -- og man finner at tje­
nester som også politikere er med på å argumentere veldig
hardt for at man skal opprettholde, viser seg å være så lite
brukt at man uten problemer kunne avviklet den typen be­
redskapsordninger og brukt ressursene på det som flere er
inne på her, styrking av rehabiliteringstjenester, og, som
Gunn Olsen helt utmerket påpeker, behovet for å styrke
overfor rusmiddelavhengige tiltak som også er akuttbe­
handling. I stedet henfaller man til en retorikk der man
forsvarer tjenester som vi burde være de første til å sette
søkelyset på og se på om man ikke skulle omgruppere og
strukturere på en annen måte. Jeg må si at er det én ting vi
ikke bør gi oss hen til her, så er det jo å fri, på lettvint vis,
til en utrygg befolkning med tilhørighet til en del av lokal­
sykehusene, som i realiteten kunne ha fått styrket sine tje­
nester betydelig hvis vi viste evne og vilje til å omstruk­
turere. Men i stedet spiller vi altså opp til den frykten,
uten å få fram realitetene. Jeg er helt overbevist om at de
84 milliarder kr, et betydelig beløp som i dag brukes på
spesialisthelsetjenesten, kunne ha gitt mer helse -- som for
så vidt Inge Lønning også var inne på -- hvis vi hadde hatt
vilje i større grad til å gjøre endringer i dagens struktur.
Det betyr ikke å nedlegge lokalsykehus, men det betyr at
en rekke lokalsykehus i framtiden bør ha helt andre funk­
sjoner enn det de har i dag, for på den måten å dekke be­
folkningens behov på en bedre måte.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad [16:31:47]: Jeg har lyst til å
si noen få ord om MIDIA­prosjektet, som er omtalt i bud­
sjettinnstillinga. Og jeg ser at et flertall uttaler at de er
opptatt av at opplysninger om genetiske undersøkelser
ikke skal kunne gis til forsikringsselskaper. Det ble av­
klart veldig tidlig i det prosjektet at slike opplysninger
omfattes av forbudet i bioteknologiloven mot bruk av
opplysninger fra genetiske undersøkelser utenfor helse­
tjenesten.
Nå har jeg fått vite fra Sosial­ og helsedirektoratet -- og
det synes jeg det er riktig at Stortinget blir informert om
med en gang -- at de ikke har innvilget Folkehelseinstitut­
tets søknad om godkjenning av MIDIA­prosjektet slik det
i dag er utformet. Folkehelseinstituttet har derfor blitt
bedt om å stoppe rekruttering av nye deltakere til prosjek­
tet. Sosial­ og helsedirektoratet åpner for at Folkehelsein­
stituttet kan komme tilbake med forslag til ny organise­
ring og design for dette prosjektet, og søke om godkjen­
ning på nytt. I utgangspunktet innebærer direktoratets
vedtak at det materialet som allerede er innsamlet, ikke
kan brukes, fordi det er ulovlig innhentet. Av hensyn til de
familier som har deltatt i dette prosjektet, vil jeg nå vur­
dere hvilke tiltak som må iverksettes for at dette materia­
let eventuelt kan benyttes, slik at disse familienes bidrag
ikke har vært forgjeves. Men dette vil jeg komme tilbake
til.
Så har jeg lyst til å slutte meg til alt det representanten
Ballo sa nå til slutt. Sjølsagt tar vi, og skal vi ta, på største
alvor de negative opplevelser som f.eks. representanten
Kielland Asmyhr har hatt, og som andre har hatt. Men jeg

2007
1200 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
vil advare mot å tegne et for svart bilde av hvordan verden
ser ut. Ser vi på brukerundersøkelser, ser vi på filmer her
og der, ser vi på hva folk som har vært innlagt sier, er det
også svært mange som er svært tilfreds. Det går ikke an å
si som representanten Fredriksen her, at det er krise og en
rasering av helsetilbudet i vårt land. Vi har altså et av ver­
dens beste helsetilbud! Sjølsagt skal det forbedres, sjøl­
sagt skal det bli enda bedre -- men vi har altså i løpet av
noen få år ansatt 10 000 nye mennesker. Vi har aldri brukt
så mye penger, og vi har aldri behandlet så mange pasien­
ter -- og det er riktig bruk av penger også, slik denne regje­
ringa ser det. Det å tro at en ikke skal gjøre noen endringer
i organiseringa av hvordan vi bruker våre helsekroner,
mener jeg blir fullstendig feil, for skal vi få til en bedre
kvalitet på vårt helsetilbud, er vi nødt til å fortsette en ar­
beidsdeling. Det betyr ikke at jeg ikke tar med meg alle de
eksempler som har vært oppe i denne debatten her, men
det er sjølsagt at vi ikke kan behandle tykktarmskreft på
55 sjukehus. Det er sjølsagt at vi må sentralisere en del av
de tingene det må være spesialister på. Men så er det sjøl­
sagt slik at lokalsjukehusene kan gjøre mye, mye mer av
det som f.eks. angår eldre, kroniske pasienter -- dialyse
eller hva det er. Da vil det slå noen slag. Jeg håper virke­
lig ikke at det representanten Fredriksen her har sagt, be­
tyr at Fremskrittspartiet ikke vil være med på noen end­
ringer, for da er jeg redd, av hensyn til kvaliteten for pa­
sientene.
Laila Dåvøy (KrF) [16:35:24]: Et par ord om noen
få saker.
Når det gjelder kurs­ og tiltakssenteret i Tingvoll, var
representanten Sonja Sjøli inne på at det ligger en mind­
retallsmerknad i budsjettet fra Fremskrittspartiet og Ven­
stre. Dette er et relativt nytt og ombygd senter, har jeg for­
stått. I den senere tid har jeg gått inn og sett på de doku­
mentene som foreligger, og vil bare si at også Kristelig
Folkeparti støtter det. Jeg vil også vise til det spørsmål re­
presentanten Harald T. Nesvik stilte til statsråden tidligere
i dag, om akkurat Tingvoll, og at det vil være viktig om de
får en positiv tilbakemelding, slik vi ser det.
Så var representanten Sonja Mandt­Bartholsen inne på
ME­pasienter. Det er veldig positivt at statsråden på man­
ge måter har grepet fatt i denne vanskelige og vonde til­
standen som mange lider under i dag, ikke minst mange
ungdommer. Hysnes helsefort er helt sikkert bra for dem
som kan klare å komme seg i jobb, og heldigvis er det en
del som klarer det etter å ha hatt sykdommen. Det skal
opprettes ti sengeplasser ved Helse Sør­Øst for en del av
de dårligste -- kanskje blir også utredning og forhåpentlig­
vis en del forskning knyttet til denne sykdommen. Kom­
petansenettverket, som også er oppbygd, får sine midler
videreført neste år. Det blir et viktig nettverk for denne
gruppen. Men jeg må også få si at det er en del mennesker
som ligger hjemme i dag. Jeg får mange henvendelser fra
unge mennesker -- dessverre ikke fra dem, for de klarer
ikke å henvende seg, men fra foreldre eller ektefeller. Det
er slik at verken NAV eller -- heller ikke alltid -- spesialist­
helsetjenesten har forstått at dette faktisk dreier seg om en
sykdom. For bare å nevne et bitte lite eksempel: Et ungt
menneske har i ett år ligget i et helt mørkt rom, har blitt
matet gjennom en sonde og har ikke kunnet snu seg i sen­
gen. Når NAV­kontoret da krever at vedkommende både
skal gå til psykiater og starte en psykiatrisk behandling,
for å utelukke at dette dreier seg om psykiatri, er noe hak­
kende galt. Faktum er at den behandlende lege på sykehu­
set også lurte på om det gikk an å være så syk uten at noe
psykisk var med i bildet.
Jeg har bedt statsråden om i samarbeid med arbeids­ og
inkluderingsministeren å sende et rundskriv om dette til
kommuner og til NAV­kontorer, hvilket jeg ikke har fått
positivt svar på ennå. Jeg håper virkelig at statsråden nok
en gang tar dette med seg, for det er dramatisk for mange
av dem som ligger der og faktisk ikke får hjelp i dag --
anno 2007.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [16:38:31]: Bare en kort re­
plikk:
I mitt innlegg der jeg snakket om forebygging, sa jeg at
vi omdisponerte 0,02 promille av budsjettet til forebyg­
ging. Det er kjempefeil -- det skal være 0,2 promille. Det
er jo ganske mye mer. Jeg er glad for at Olav Gunnar Bal­
lo er tilbake i komiteen -- det var han som hvisket meg i
øret at jeg måtte regne på dette på nytt. 17,7 mill. kr av vel
84 milliarder kr utgjør altså 0,2 promille.
Inge Lønning (H) [16:39:25]: Jeg konstaterer at
foregående taler har stigende promille -- jeg er glad for at
den stanset på 0,2. (Munterhet i salen)
La meg ganske kort kommentere opplysningen statsrå­
den gav, om en undersøkelse i regi av Folkehelseinstitut­
tet. Det var en verdifull og interessant informasjon til
Stortinget, i og med at komiteen har hatt dette under ob­
servasjon. Jeg vil bare føye til at det at man nå har satt fo­
ten ned fordi dette helt klart er i strid med bioteknologilo­
vens bestemmelser om personvern, gjør det enda mer ube­
gripelig hvorledes man har kunnet sette i gang et prosjekt
uten å avklare et så elementært forhold på forhånd.
Jeg stilte et spørsmål i replikkordskiftet etter statsrå­
dens innlegg som statsråden dessverre ikke rakk å svare
på. Jeg bad om en forklaring på hvordan statsråden forstår
det punktet i den inngåtte avtalen mellom regjeringsparti­
ene, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor man sier at «da­
gens utdanningskapasitet for høyskole helse­ og sosial vi­
dereføres på om lag dagens nivå fram til 2015».
Det innebærer altså en nullstilling av kapasiteten på
dette området i åtte år fremover. Jeg synes det er litt eien­
dommelig at man må inngå et forlik om «på stedet marsj»
i åtte år når det gjelder utdanningskapasiteten.
Jeg kan godt utvide spørsmålet til også å gjelde de and­
re partiene som har vært med på å sette sitt navn under av­
talen, for Kristelig Folkeparti og Venstre har i en annen
sak -- som vi kommer til om litt, nemlig i Dokument
nr. 8:114 for 2006­2007 -- vært med på et forslag der de
sier det stikk motsatte. Jeg siterer fra punkt 3 i innstillin­
gen til dette forslaget, der
«Stortinget ber Regjeringen:
Vurdere behovet for økt utdanningskapasitet for sy­
kepleiere og annet høyskoleutdannet personell, for å

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1201
2007
sikre at en større andel av ansatte i omsorgssektoren
har høyere utdanning.»
Dette punktet i avtalen innebærer en betydelig senking
av ambisjonsnivået når det gjelder et helt sentralt punkt i
kunnskapsløftet for omsorgssektoren. Det er en av grun­
nene til at vi fra Høyres side ikke har funnet noe grunnlag
for å ta del i den avtalen -- dels fordi den på vesentlige
punkter er så upresis at det nesten er umulig å lese noe
konkret innhold i den. Også på de punktene hvor den er
presis, senkes ambisjonsnivået på en måte som vi ikke
kan være med på.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:42:30]: I valkam­
pen hadde Arbeidarpartiet eit slagord: «Alle skal med».
Det er fint å ha eit mål der ein jobbar for at ikkje nokon
skal stå igjen. Men statsråden burde stille seg spørsmålet:
Er det nokon som står igjen? Det vil seie: Ho treng ikkje
å spørje -- eg veit nemleg svaret: Alle blir ikkje med.
Ei undersøking ved Universitetet i Oslo viser at éi av
fire jenter som går ut av ungdomsskulen, slit med depre­
sjonar. Éin av ti gutar slit med det same. Det var forskjell
på skulane. Det er flott, for det viser at ein faktisk kan gje­
re noko med dette, at me kan gripe tak i dei skulane der
det er ekstra store problem.
Regjeringa sitt forslag om ein ventelistegaranti inneber
at alle barn og unge under 23 år skal få hjelp innan 90 da­
gar. Det er flott, men 90 dagar er ofte ikkje nok. I løpet av
90 dagar kan mykje dramatisk skje.
Det er òg for lite fokusering på dette at barn og unge
ikkje skal komme så langt at dei treng ventelistegarantien.
Derfor er det på tide med eit lyft i lågterskeltilboda. For
eksempel har skulehelsetenesta på mange skular blitt un­
dersøkt. Resultata var nedslåande. Det er snakk om del­
tidsstillingar og om at skulehelsetenesta har 40--60 se­
kundar til kvar elev pr. veke. Dette gjer sitt til at me ikkje
får gjort nok med dei som har begynt å slite med problem.
I staden for å gripe tak i problema før ungdommane kan­
skje får livet øydelagt, endar dei på venteliste.
Eg veit at statsråden held på med ein gjennomgang av
akkurat skulehelsetenesta. I Kristeleg Folkeparti meiner
me det er på tide at me stiller spørsmålet om ein f.eks.
kanskje burde hatt ei minstetid pr. elev, om det hadde vore
mogleg med ein time hos helsesøster ein gong i året, og
om skulehelsetenesta kanskje òg burde ha vore meir tverr­
fagleg enn ho er i dag. Er dette noko statsråden vurderer å
innføre?
I eit samfunn der alle skal med, er det viktig at ein fo­
kuserer på dei som ikkje er med. Men me må ikkje gløy­
me dei som i dag er med, men som held på å bli ståande
igjen. Me har store moglegheiter for å hindre at ungdom­
mar får problem. Spørsmålet er om me grip dei mogleg­
heitene.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [16:45:05]: Dersom
representanten Ballo ønsker å ivareta en responstid for
ambulansetjenesten som vil styrke en faglig utvikling for
de ansatte og samtidig gi et godt tilbud til befolkningen i
distriktene, har han full mulighet til det gjennom å støtte
vårt Dokument nr. 8:81 for 2006­2007, som kommer opp
til behandling senere i dag. Det er for øvrig et forslag som
SV fremmet sammen med Fremskrittspartiet i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 43 for 1999­2000.
Når opposisjonssiden prater om det private norske hel­
sevesenet, prater vi på sett og vis om mangelen på private
tilbud i det norske helsevesenet, som, med den regjerin­
gen vi har, dessverre blir dårligere og dårligere.
Vedrørende ortopeditilbudet i Øst­Finnmark -- eller
mangelen på det -- tror jeg vi skal være klar over én ting,
og det er at vi alle ser behovet for å ha et høyt nok faglig
nivå på de tjenestene som sykehusene utfører. Men vi må
også sette dette opp mot den trygghet vi har plikt til å gi
vår egen befolkning. Vi vet at befolkningen i Øst­Finn­
mark har en avstand på nærmere 70 mil til nærmeste sy­
kehus. Det vil altså si at en som bor i Drammen, måtte dra
til Snåsa for å kunne få det akuttilbudet vi her snakker om.
Da er det ikke rart at mennesker reagerer -- blir forbannet
og føler seg lurt av dagens regjering. Det er årsaken til at
utbryterne som har stiftet et nytt politisk parti, nettopp
kommer fra Arbeiderpartiet. Det er ikke Fremskrittsparti­
ets problem, men dagens statsråds og den sittende regje­
rings problem.
Harald T. Nesvik (FrP) [16:47:42]: Det meste har
vært sagt i denne debatten, så jeg skal bare prøve å svare
på et par invitter som har kommet i diverse innlegg.
Til statsråden vil jeg bare si med én gang: Fremskritts­
partiet ønsker selvfølgelig også endringer, og vi vil se på
andre måter å bruke penger på. Jeg var selv i mitt innlegg
inne på viktigheten av å bruke innsatsen bl.a. i sykehjem­
mene for å kunne redusere unødige innleggelser i syke­
hus. Vi bør se på måten avdelingene er organisert på, på
sykehusene. Her er svært mye å gripe fatt i. Det ser Frem­
skrittspartiet fram til å være en bidragsyter til. Det er
grunnen til at jeg hospiterte på tre sykehus bare i høst, og
jeg har hospitert på ett til nå i sluttfasen, slik at det blir fi­
re.
Representanten Asphjell utfordret meg knyttet til St.
Olavs Hospital. Det er riktig det han sier om overskriftene
i 2005, men den store debatten i 2005 dreide seg bl.a. om
når en får på plass psykiatrisenteret ved St. Olavs Hospi­
tal, som opptil flere representanter fra Sør­Trøndelag som
nå er medlemmer av Regjeringen, tok til orde for. Det er
foreløpig tatt ut av planene for St. Olavs Hospital. Det lig­
ger ikke inne i de bevilgningene som foreligger. Dermed
blir det spesielt å følge den saken.
Det har også vært noen invitter knyttet til det såkalte
eldreforliket. Noen kaller det et eldreforlik, noen har om­
talt det som en avtale. Det som er det spesielle, er at samt­
lige partier faktisk har sagt at man er enige i innholdet. Så
her har statsråden virkelig backing nok til å kunne dra i
gang dette. Man apropos hvorfor Fremskrittspartiet ikke
var med på å skrive under på forslaget: Det er nettopp den
såkalte gimmicken man brukte der, at man tok det som er
selve innholdet, helt ut av perspektiv. Kristelig Folkeparti
har til og med nedtonet sitt eget Dokument nr. 8­forslag
knyttet til verdighetsgarantien, for man går fra å be om i
forslaget at det skal «innføres» en verdighetsgaranti, til å
si i avtalen at man «hensyntar». Fremskrittspartiet er for

2007
1202 10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
øvrig det eneste partiet som faktisk støtter forslaget til
Kristelig Folkeparti om en verdighetsgaranti, som skal
behandles senere.
Videre går det også på kompetansenivået. Det er også
tonet ned i denne avtalen. Enkelte ganger er det slik at
man kan få inntrykk av -- og får bekreftet -- at tomme tøn­
ner ramler mest. Det er dette et tydelig eksempel på.
Jeg er svært glad for at både Høyre og Kristelig Folke­
parti nå har varslet at de også støtter en søknad fra Ting­
voll senter knyttet til det som har med oppfølging å gjøre.
Jeg håper statsråden vil gi en positiv innstilling til den sa­
ken, for det eneste alternative senteret som har vært i den
regionen, i det fylket, er nettopp blitt lagt ned som følge
av at man ikke fikk avtale med det regionale helseforeta­
ket. Innbyggerne i det området har derfor et stort behov
for å få dette på plass.
Presidenten: Rune J. Skjælaaen har hatt ordet to gon­
ger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til
1 minutt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [16:51:00]: Representan­
ten Inge Lønning spurte om avtalens innhold og viste til
at dagens utdanningskapasitet for høyskole helse og sosi­
al videreføres på om lag dagens nivå fram til 2015. Bak­
grunnen for at det står der, er det som ligger i omsorgs­
meldingen, som sier at dersom en holder dette utdan­
ningsnivået, vil man ha tilstrekkelig med høyskoleutdan­
net personell innenfor pleie­ og omsorgssektoren med en
økning på 10 pst. Det står fast.
Så står det videre i avtalen at det skal lages planer. Det
kan jo vise seg at disse tallene er for lave. Men det skal alt­
så lages planer på alle nivåer, så vi skal vurdere dette be­
hovet hvert eneste år framover. Slik sett mener jeg at av­
talen er meget god, og den tar altså for seg utdanning på
alle nivåer.
Jan Bøhler (A) [16:52:27]: Flere har vært inne på det
jeg nevnte i mitt innlegg tidligere i dag, om at vi ligger på
verdenstoppen i bruk av offentlige midler til helse. Det er
vel slik at vi der kniver med Sveits, som jeg tror vi er i ferd
med å passere, med San Marino og med et par små repu­
blikker til, kanskje.
Vi har svært mye positivt å vise til, som både jeg og
andre har vært inne på tidligere i dag. Men hvis vi sam­
menligner resultatene våre med andre land som ikke bru­
ker fullt så mye midler, er det også klart, som Inge Løn­
ning nevnte, at vi ikke ligger på verdenstoppen på alle
områder. Det var derfor jeg fra min side nå ville fokusere
mer på hvilke grep som trengs for å få bedre ressursbruk
og bedre kvalitet i helsevesenet, framfor enda mer penger.
Og jeg synes de kommentarene som er kommet i løpet av
debatten, både fra Ballo, fra statsråden og til dels fra flere,
f.eks. Inge Lønning, til spørsmålet om å konsentrere
høyspesialiserte tjenester for å kunne gi bedre og sikrere
tjenester av høyere kvalitet og for å sortere bedre hva vi
skal bygge opp ved de lokale sykehusene, har vært inter­
essante. Det er åpenbart at arbeidet med denne sorterin­
gen ikke kan gjøres stykkevis og delt, verken innenfor
Helse Sør­Øst­prosessen, innenfor hovedstadsprosessen --
eller andre steder. Det trengs overordnede initiativer fra
departementet for at dette skal kunne starte på riktig sted.
Jeg synes også at det har vært gode kommentarer med
hensyn til dette med en bedre flyt, en bedre utvikling, av
samspillet kommune--helseforetak. Det er farlig hvis pa­
sienter blir kasteballer av finansielle grunner. Det tror jeg
særlig skjer innenfor rusbehandlingen, innenfor psykiatri­
en og når det gjelder en del andre pasientgrupper som vi
har vært inne på, bl.a. kronikere. Både representanten
Ballo, Lønning og Dåvøy har vært inne på dette i sine inn­
legg, så jeg ser at her er det en stor oppgave for oss i ko­
miteen å gå videre med framover.
Det samme gjelder finansieringssystemet -- det å skape
et finansieringssystem som enda bedre kan ivareta hele
behandlingsforløpet, fra tidlig oppdagelse og forebygging
ute i kommunene til dagbehandling og innleggelse ved
spesialistsykehusene og til rehabilitering og oppfølging
ute i kommunene. Vi har ennå en jobb å gjøre hvis vi skal
greie å skape det. Det er ikke veien å gå å øke stykkprisan­
delen til 60 pst., som Fremskrittspartiet alene vil. Men
svaret bør ligge i å få til en mest mulig lik finansiering av
alle deler av behandlingen, slik flere har vært inne på.
Jeg tror at det også er kommet viktige innspill til hvor­
dan vi kan bygge opp forebygging. Jeg takker komitelede­
ren, Nesvik, for en kommentar til våre forslag om diabe­
tes. Og jeg håper at vi kan ta denne debatten videre -- både
når det gjelder de punktene jeg nå har vært inne på, og når
det gjelder andre deler, som videre satsing på rusbehand­
ling og gjennomføring av eldreavtalen.
Jorodd Asphjell (A) [16:55:59]: Når en sitter på bak­
erste benk her og hører på debatten, så lurer en nesten på
hvilket land norsk helsevesen blir sammenlignet med. Jeg
kjenner meg ikke igjen i det som her beskrives høylytt fra
enkelte representanter.
Jeg vil på nytt referere fra den undersøkelsen som ble
presentert i Dagbladet i går. Der stod det:
«Godt fornøyde. 10 912 pasienter eldre enn 16 år,
som var innlagt ved sykehusene i november i fjor, har
sagt hvordan de opplevde legetjenesten, pleietjenesten,
standarden, behandlingen av pårørende, organiserin­
gen av arbeidet og informasjonen om prøver og under­
søkelser.»
Videre stod det at «resultatene viser at pasientene stort
sett er godt fornøyde», og at «det gjelder de fleste syke­
husene og de fleste områdene som de har fått spørsmål
om». Aldri før har det vært behandlet flere pasienter ved
norske sykehus. Nye behandlingstilbud etableres. Aldri
før har det ved norske sykehus arbeidet flere med høy
kompetanse, både som hjelpepleiere, sykepleiere, leger,
ingeniører osv. Nye og flere spesialiteter etableres.
Når det gjelder lokalsykehus som drives godt, ønsker
Regjeringen og regjeringsflertallet å se på hvordan en skal
få til en bedre oppgavefordeling. De sykehusene som har
kompetanse på ett område, gjør det de skal gjøre der, så
får de sjeldne sykdommene behandles ved de beste syke­
husene, som har de beste forutsetningene for å gi en god
og trygg behandling.

10. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kap. under Helse­ og omsorgsdepartementet
2) Representantforslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Evensen om best mulig behandlingstilbud til MS­pasienter
1203
2007
Når det gjelder lokalsykehusaksjonen, sies det:
«Helse­ og omsorgsministeren omtaler budsjettet
som en «historisk satsing». Og det skal ikke være tvil
om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi
sykehusene flere kroner enn noen tidligere regjering
har gjort.»
Men det handler ikke bare om penger, som represen­
tanten Lønning sa. Det handler bl.a. om organisering og
om hvordan vi må følge opp det arbeidet. Og det synes jeg
Regjeringen har vist på flere områder i disse årene som
har gått.
Når det gjelder rehabilitering, viser det seg at det bru­
kes mer penger også til dette -- ikke at det gis flere senge­
plasser, men det gis bedre kvalitet for dem som får tilbu­
det. Det er ikke kvantiteten som skal gjelde, det er kvali­
teten det dreier seg om for dem som får tilbudet, slik at de
kommer fortest mulig ut i arbeid, blir friske og kan være
ute i samfunnslivet på en god måte.
Aldri før har det vært investert mer penger i norsk hel­
sevesen enn i dag -- innenfor kommunehelsetjenesten, in­
nenfor DPS, innenfor psykiatri og innenfor sykehusene.
Og den satsingen skal fortsette -- til beste for innbyggerne
og til beste for pasientene. Da går det ikke an å krisemak­
simere norsk helsevesen på den måten som enkelte har
gjort her i dag.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har hatt or­
det to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Laila Dåvøy (KrF) [16:59:11]: Bare noen ord om
avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Venstre
og Kristelig Folkeparti.
Noe av det viktigste for Kristelig Folkeparti har vært,
som de fleste her vet, at det skal utformes en verdighets­
garanti. Og det er ikke riktig, som representanten Nesvik
sier, at den er noe mindre forpliktende enn det som ligger
i våre egne forslag, men den er formulert slik at man bl.a.
skal ta hensyn til disse forslagene, men det kan også gjø­
res tilføyelser. Det kan jo tenkes når man skal gå gjennom
kvalitetsforskriften i lovverket, se på klageadgang, at den
muligens blir enda bedre enn den vi har laget til nå. Det er
noe av bakgrunnen.
Jeg har også lyst til å nevne Kompetanseløftet 2015.
Det er veldig konkrete punkter som er tatt inn i avtalen.
Kompetanseheving i etikk skal alle kommuner over tid
innføre. Investeringstilskuddet skal gis til utbygging av
kvalitative enheter. De siste to punktene jeg vil nevne --
det er langt flere -- er at alle demente skal ha plasser tilret­
telagt innen 2015, og at det skal være tilrettelagt dagtilbud
for alle demente. Dette er meget konkrete tiltak, som jeg
er glad for å ha fått til.
Presidenten: Representanten Inge Lønning har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [17:00:41]: En liten kommentar til
representanten Skjælaaens svar på mitt spørsmål. Svaret
gjorde meg ikke veldig mye klokere. Så vidt jeg har regis­
trert, har det ikke vært en aktuell problemstilling, og in­
gen har reist problemstillingen om å bygge ned kapasite­
ten når det gjelder høyskoleutdanning innenfor helse­ og
sosialfag. Når man da avtalefester at man skal holde status
quo, er det et ganske presist løfte om at man ikke skal øke
kapasiteten, i hvert fall ikke nevneverdig. Da er det forun­
derlig, når man uttaler seg så pass klart og tydelig, at
Skjælaaen etterpå på en måte setter en strek over formu­
leringen og sier at dette skal man vurdere år om annet. Da
er jo det som står der, helt verdiløst -- hvis man skal foreta
en revurdering hvert eneste år. Jeg trodde en avtale hadde
til hensikt å binde partene. Det man her binder partene til,
er status quo, verken mer eller mindre.
Presidenten: Representanten Jan Bøhler har hatt or­
det to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Jan Bøhler (A) [17:02:02]: Hvis representanten
Lønning hadde ønsket å være med på denne avtalen, tror
jeg vi skulle greid å forhandle oss fram til enighet på det
punktet han konsentrerer seg om i denne diskusjonen. Det
står i innledningen her i punktet om kompetanse:
«Kompetanseløftet 2015 skal omfatte en plan på
alle nivå: ufaglærte, fagskole­ og høyskolenivå, uni­
versitetsnivå, faglig kvalifisering, spesialisering, di­
mensjonering, rekrutteringstiltak, forskning og fagut­
vikling.»
Så det er åpenbart at det er en viss spenning mellom de
to punktene i avtalen når det gjelder kompetanseløftet, og
at vi vil arbeide med dimensjonering av utdanning på alle
områder.
Til representanten Nesvik og hans kommentarer til
Kristelig Folkeparti vil jeg si at når han anklager Kristelig
Folkeparti for å tone ned noen punkter i sitt absolutte
standpunkt, synes jeg det nettopp er forskjellen på Frem­
skrittspartiets og andre partiers arbeidsform. Man prøver
å være politiske håndverkere samtidig som man står for
sitt, man er klar over at det er mer krevende prosesser når
man skal ha med Regjeringen og regjeringspartiene, og
man blir da i stand til å få til ting, istedenfor bare å stå på
sine ytterste standpunkter.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Harald T. Nesvik (FrP) [17:03:30]: Denne debatten
blir mer og mer merkverdig etter hvert som flere og flere
talere snakker om denne såkalte avtalen som er inntatt i
innstillingen. Det blir jo merkverdig når man til og med
ikke ønsker å ha det inn som komitemerknad, for her skal
man vise at noen var innenfor og noen var utenfor. Det må
da være innholdet man er opptatt av i denne sal. Det må
ikke være slik at vi oppfører oss som guttunger som sitter
på hver vår mur og kaster snøballer på hverandre. Det vik­
tigste er vel å være konstruktiv, sørge for at det vi faktisk
står for, blir gjennomført, og sørge for at virkelighetsopp­

Trykt 7/1 2008
2007
1204 10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
fatningen i denne sal er den samme som utenfor denne sa­
len. Da må vi også sørge for at vi leser den avtalen som vi
faktisk har gått inn i. Fremskrittspartiet har hele tiden sagt
at vi er enige i veldig mye av det som står der. Men vi har
sagt at det blir å overspille fundamentalt, ved at man tar ut
det som normalt sett ville vært en komitemerknad, som
alle ville sluttet seg til, og har en seanse der man skal skri­
ve under på det. Representanten Bøhler har til og med
snakket om at enkelte burde stille seg i skammekroken.
Denne debatten har til fulle vist hvem som burde gjøre
nettopp det.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene
nr. 1 og 2.
(Votering, sjå sidene 1226 og 1238)
S a k n r . 3
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol­
berg, Inge Lønning, Sonja Irene Sjøli, Børge Brende og
Trond Helleland om en opptrappingsplan for å styrke til­
budet om habilitering og rehabilitering (Innst. S. nr. 48
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:56 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5
minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve an­
ledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei
som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte tale­
tida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det blir sett på som vedteke.
Jorodd Asphjell (A) [17:05:56] (ordfører for saken):
I Soria Moria­erklæringen slår Regjeringen fast at en vil
sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det.
Dette målet er det bred politisk oppslutning om, også i ko­
miteen.
Tilstanden på habiliterings­ og rehabiliteringsfeltet er i
dag ikke tilfredsstillende, og derfor vil Regjeringen ha økt
fokusering på området.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 la Helse­ og
omsorgsdepartementet fram en nasjonal strategi for habi­
litering og rehabilitering. Strategien skal bl.a. bidra til et
sikrere kunnskapsgrunnlag og en mer felles oppfatning av
tilstanden på området og hva som må gjøres i framtiden.
Det er utfordringer bl.a. når det gjelder brukermedvirk­
ning, kvalitetsutvikling, rolle­ og rammebetingelser for de
private rehabiliterings­ og opptreningsinstitusjonene og
prioriteringen i den samlede ressursbruk i kommunene,
spesialisthelsetjenesten og andre sektorer på dette områ­
det. Samhandling er kanskje den største utfordringen som
helse­ og omsorgstjenesten står overfor, og er sentralt in­
nenfor habilitering og rehabilitering, der brukerne ofte er
avhengige av tjenester fra mange aktører, nivåer og sekto­
rer.
Når man skal vurdere ressursbruk og prioriteringer på
habiliterings­ og rehabiliteringsområdet, er det viktig å ta
utgangspunkt i den samlede ressursinnsatsen. Både kom­
munene og helseforetakene bruker i dag store ressurser på
dette området i egen regi. I tillegg kommer det ressurser
som brukes til kjøp av tjenester ved private rehabilite­
rings­ og opptreningsinstitusjoner.
I statsbudsjettet for 2008 har vi
-- fortsatt øremerking av midler til private rehabilite­
rings­ og opptreningsinstitusjoner, og de er et godt
supplement til de offentlige tilbudene som finnes
-- økning av midler til sykehusene -- her inngår habilite­
ring og rehabilitering
-- bedret kommuneøkonomi
-- «Raskere tilbake»­ordningen, herunder rehabilitering
-- særlige tilskudd til arbeidsrettet rehabilitering
Så innenfor statsbudsjettet er det en rekke områder
hvor en omtaler dette i konkrete bevilgningsforslag. Et
overordnet mål er å sikre habilitering og rehabilitering til
alle som trenger det.
Befolknings­ og sykdomsutviklingen tilsier at behovet
for habiliteringstjenester vil øke i årene framover. Blant
annet er det flere barn med medfødte eller tidlig ervervede
funksjonshemninger som lever opp, og som vil ha behov
for habilitering i tiden som kommer. Barn med nedsatt
funksjonsevne skal ha et forsvarlig habiliteringstilbud,
uavhengig av hvor de bor i landet. Tjenestene må ha en
kapasitet som står i forhold til behovene som skal dekkes,
og kapasiteten må brukes på en måte som gjør at tjeneste­
ne når ut til brukerne, i samsvar med målsettingen om li­
keverdighet.
Nyere forskning peker på behovet for en sterkere inte­
grering av akuttbehandling og rehabilitering, i form av
spesialisert, koordinert rehabilitering i spesialisthelsetje­
nesten. For eksempel har pasienter rammet av hjerneslag,
bedre effekt av opphold i spesialiserte slagenheter.
Kommunene har en nøkkelrolle med tanke på habili­
tering og rehabilitering, for de fleste brukere vil tyngde­
punktet når det gjelder tjenester, ligge i kommunene lan­
det over. Tjenestenes formål tilsier at tjenestene må ytes
nærmest mulig der personen lever. Dette er også i tråd
med prinsippet om at helsetjenesten skal organiseres
etter LEON­prinsippet, altså laveste effektive omsorgs­
nivå.
Det legges vekt på at tiltakene i rehabiliteringsstrategi­
en får særskilt styringsmessig oppmerksomhet, og at de
samtidig blir integrert i det samlede utviklingsarbeidet
som skjer i oppfølgingsarbeidet med Nasjonal helseplan.
Rehabiliteringsstrategien er primært rettet inn mot helse­
og omsorgssektoren, men ingen rehabiliteringsstrategi
kan lykkes uten et samarbeid med områder som bl.a. ar­
beid, utdanning og barns og unges oppvekstforhold gene­
relt. Oppfølgingen av rehabiliteringsstrategien skal skje i
samarbeid med de viktigste aktørene på feltet, ikke minst
med brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner.
Representanter for private tjenesteleverandører vil
også bli invitert til samarbeid. Særlig viktig er det at bru­
kernes og pårørendes erfaringer og synspunkter, bl.a. for­
midlet gjennom brukerorganisasjonene, kommer fram og
kan prege den videre utvikling av dette viktige tjenestetil­
budet i årene framover.

1205
10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
S 2007--2008
2007
(Asphjell)
Jeg vil på vegne av mindretallet i helse­ og omsorgsko­
miteen ta opp forslaget om at Dokument nr. 8:56 for
2006­2007 vedlegges protokollen.
Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har
teke opp det forslaget han refererte til.
Vigdis Giltun (FrP) [17:10:48]: Det er merkelig hvor­
dan man på bakgrunn av ulikt politisk ståsted får en totalt
forskjellig virkelighetsoppfatning med hensyn til hva som
i realiteten skjer på rehabiliterings­ og habiliteringsfeltet.
Regjeringen fastholder hardnakket at det ikke er fore­
tatt kutt i rehabiliteringstilbudet, at alle som har rett til re­
habilitering, får det, og at det derfor ikke er behov for yt­
terligere lovfesting av rettigheter.
Fremskrittspartiet kjenner til manglende rehabilite­
ringstilbud til blinde og svaksynte, til pasienter som er
rammet av epilepsi, til pasienter med alvorlige hodeska­
der, til slagrammede som ikke får tilbud om behandling i
slagenheter, til reumatikere og kronikere, rusavhengige
og eldre -- for å nevne noen. Det er ikke bare kvaliteten
som teller, men også kvantiteten. Det er altfor få plasser
til å dekke det behovet vi har i dag. For alle som har et re­
habiliteringsbehov, vil et kvalitetsmessig godt tilbud uten
unødig ventetid være avgjørende for hvilket funksjonsni­
vå og hvilken livskvalitet den enkelte oppnår.
Det var en grunn til at mange stilte opp i en fredelig de­
monstrasjon i forbindelse med helsekonferansen i mai,
hvor de ville vise Sylvia Brustad at mange nå var fortvilte
over kutt i rehabiliteringstilbudet. I mange tilfeller får nå
eldre og kronikere beskjed av sin fastlege om at de ikke
engang behøver å søke. Dette fører til at en stor del av det
udekkede behovet for rehabiliteringsopphold ikke engang
blir synlig.
Vi har vært i kontakt med veldig mange institusjoner
som på grunn av for dårlige avtaler står i fare for å måtte
legge ned hvis det ikke skjer positive endringer. I stedet
for å ramse opp hvem dette gjelder, sier jeg: ingen nevnt,
ingen glemt, for når det gjelder de private tjenesteyterne
på dette området, tror jeg faktisk samtlige har problemer
og sitter med ledig kapasitet. Det kunne vært interessant å
høre fra statsråden hvor stor andel av de private institusjo­
nene som nå har langsiktige og forutsigbare avtaler om å
benytte hele den kapasiteten de har tilgjengelig.
Det var flere enn meg som tok det som et alvorlig sig­
nal da helse­ og omsorgskomiteen mottok over 200 000
underskrifter, med et klart budskap om at rehabiliterings­
feltet trenger en kraftig styrking. Fremskrittspartiet mener
det er påkrevd med en opptrappingsplan for å nå målet om
rehabilitering til alle som har behov. Planen må finansier­
es med øremerkede midler inntil en ny statlig finan­
sieringsform er på plass. Det må også være et uavhengig
forvaltningsorgan som utarbeider avtaler og anbudsdoku­
menter, og en reell konkurranse mellom private og offent­
lige institusjoner betinger at helseforetakene må inngå av­
taler og konkurrere på lik linje med private og ideelle ut­
øvere. Markedet fungerer ikke med helseforetakene i dob­
beltrollen som kjøper og utøver av de samme tjenestene,
og avtalene må være forutsigbare og langsiktige. Dagens
avtaler, som strekker seg fra ett til to år -- og kun i enkelt­
tilfeller til fire år -- gjør det vanskelig å tiltrekke seg kva­
lifisert og spesialisert personale for å opprettholde gode
og stabile arbeidsmiljøer, og det gjør det også vanskelig å
foreta større investeringer og vedlikehold.
Fremskrittspartiet mener at det må satses mer på forsk­
ning for å bedre behandlingsmetodene og resultatene, og
det må også legges til rette for at private utøvere skal kun­
ne delta i forskning og behovskartlegging ved å bidra med
verdifullt erfaringsgrunnlag fra ulike behandlingsformer.
Forskningen må også foregå i kommunene og implemen­
teres i praksis. Helhetlige behandlingsforløp forutsetter
en langt bedre samhandling mellom kommunenes helse­
og omsorgstjeneste, fastlegen og institusjonene.
Fremskrittspartiet mener at dagens finansiering ikke
fanger opp de reelle kostnadene ved ulike rehabiliterings­
og behandlingsalternativ, og det fører også til ulik praksis
og varierende oppfølging i kommunene. Mange vil trenge
oppfølging over flere år, og andre vil ha behov for livslang
rehabilitering og opptrening eller habiliteringstilbud. Av­
korting av tilbud, som vi dessverre hører om, kan føre til
dårlig eller ingen effekt, og i ytterste konsekvens kan det
bety en forverret helsetilstand for mange.
Tilsynsrapporter fra Helsetilsynet viser at habilite­
ringstilbudet til barn svikter både i kommunene og i spe­
sialisthelsetjenesten. I rapporten om landsomfattende til­
syn med habiliteringstjenesten for barn avdekket Helsetil­
synet i 2006 store avvik og svakheter i fire av fem kom­
muner. Fremskrittspartiet er bekymret over at det i mange
kommuner er problematisk å få tilbud om avlastning ved
akutt behov og utenom avtalte tidspunkter, og at foreldre­
ne i liten grad får velge mellom kommunal og privat av­
lastning. Når det gjelder habilitering, er grensesnittet
mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten
uklart. For barn og unge med behov for habilitering eller
rehabiliteringsopphold utenfor hjemmet vil det være vik­
tig å få muligheten til å oppleve mestring, sosialt samvær
og tilpassede aktiviteter. De geografiske forskjellene i be­
handlingstilbud og forskjellene kommunene imellom vi­
ser at Regjeringen bør vurdere en endring av organiserin­
gen og finansieringen av disse tjenestene.
Representantene fra regjeringspartiene sier seg for­
nøyd med at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for
2008 har lagt fram en strategi om habilitering og rehabili­
tering. Fremskrittspartiet tror ikke dette vil være nok, og
vil støtte det representantforslaget som foreligger.
Sonja Irene Sjøli (H) [17:16:15]: Bakgrunnen for at
Høyre har fremmet forslaget om en opptrappingsplan for
å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering både i
kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, er
at mange pasienter opplever et svært mangelfullt tilbud.
Habilitering og rehabilitering handler om å gi mennes­
ker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshem­
ming, en ny mulighet til å mestre hverdagen og til å delta
aktivt i arbeids­ og samfunnsliv. Et bedre tilbud vil være
en investering i bedre livskvalitet for mange mennesker.
Samtidig vil det redusere behovet for omsorgstjenester.
Forhandlinger i Stortinget nr. 81
81

2007
1206 10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
Høyre mener det er nødvendig å vedta en forpliktende
opptrappingsplan med øremerkede midler som sikrer
bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet. Det må gis særskilte
tilskudd til forskning og til tiltak som stimulerer til et hel­
hetlig tjenestetilbud for pasientene, og private aktører må
sikres mer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.
Høyre prioriterte rehabilitering i budsjettet for 2007,
og har foreslått å styrke feltet med 550 mill. kr utover Re­
gjeringens forslag også for 2008. Med en så stor politisk
enighet som det er om at rehabilitering må prioriteres og
bli det neste store satsingsområdet, er det nesten uforstå­
elig at det nå skyves enda lenger ned på prioriteringslisten
av Regjeringen. Vi forventet en forpliktende opptrap­
pingsplan for feltet, men fikk en mindre forpliktende stra­
tegi som verken innfrir forventningene som er skapt, eller
løser utfordringene.
En mangelfull satsing fra Regjeringens og regjerings­
partienes side har naturlig nok skapt sterke reaksjoner i
fagmiljøene og hos pasientorganisasjonene. Som jeg var
inne på i budsjettdebatten tidligere, fikk helse­ og om­
sorgskomiteen for et par uker siden overlevert ca. 220 000
underskrifter fra Landsforeningen for hjerte­ og lungesy­
ke med krav om at det må utarbeides en rehabiliteringsre­
form som skal gi bedre kvalitet og kapasitet og en bedre
organisering, og ikke minst styrke pasientenes rett til re­
habilitering.
I sommer var det en stor demonstrasjon utenfor Stor­
tinget med krav fra pasienter og fagmiljøer om at Regje­
ringen måtte stoppe raseringen av rehabiliteringstilbudet.
Det har gjort inntrykk på meg, det har gjort inntrykk på
flertallet i komiteen, men det ser ikke ut til å ha gjort syn­
lig inntrykk på verken regjeringspartiene eller helse­ og
omsorgsministeren. En litt større ydmykhet i forhold til
hvordan pasientene og fagmiljøene faktisk opplever da­
gens situasjon, hadde vært å foretrekke.
Regjeringspartiene stemte til og med ned forslaget om
en åpen høring om Høyres forslag i Stortinget. Opposi­
sjonspartiene måtte derfor arrangere en egen høring hvor
hele ti sentrale høringsinstanser møtte og støttet vårt for­
slag om en opptrappingsplan. Jeg må tillegge at gjennom
mine ti år på Stortinget har jeg aldri opplevd maken til
maktarroganse i komitearbeidet. At regjeringspartiene
stemmer ned et forslag om en høring på en sak som Re­
gjeringen selv sier er så viktig, er helt uforståelig. Det
skapte naturlig nok også reaksjoner hos høringsinstanse­
ne, spesielt fordi dette er et område som de mener trenger
et skikkelig løft, og et tverrpolitisk løft.
Som flere har vært inne på, er det dessverre grunn til å
frykte at Regjeringen av ideologiske grunner bygger ned
det viktige, verdifulle private rehabiliteringstilbudet, uten
at det finnes et fullgodt tilbud i offentlig regi. Dette går ut
over pasientene. Helseforetakene har både i 2006 og i
2007 blitt instruert av statsråden om å begrense bruken av
private aktører og primært utnytte kapasiteten i offentlige
institusjoner. Det har for så vidt også kommet fram fra fle­
re av regjeringspartienes talsmenn her tidligere i dag. Som
en følge av dette drives mange rehabiliteringsinstitusjoner
over hele landet nå med redusert kapasitet, samtidig som
mange pasienter mangler et tilbud om behandling. Private
aktører er ikke bare et supplement til det offentlige, slik
representanten Asphjell sa i sitt innlegg, men det er fak­
tisk en del av -- og en betydelig del av -- tilbudet innen re­
habilitering. Uten det private tilbudet om rehabilitering
hadde nok tilbudet til pasientene vært betydelig dårligere.
Laila Dåvøy (KrF) [17:21:14]: Representantforsla­
get fra Høyre om en opptrappingsplan for habilitering og
rehabilitering er et viktig dokument. Etter at Høyre frem­
met forslaget, har Regjeringen i St.prp. nr. 1, statsbudsjettet
for 2008, lagt fram «Nasjonal strategi for habilitering og re­
habilitering 2008­2011». Problemet med denne strategien
er at den i motsetning til forslaget fra Høyre ikke innehol­
der forslag om øremerkede midler. Ja, den inneholder ikke
friske midler i det hele tatt, noe som svekker mulighetene
for at habilitering og rehabilitering blir et satsingsområde
framover, slik Stortinget gang på gang har påpekt og øn­
sket. Jeg vil også nevne at alle opposisjonspartiene i sine al­
ternative budsjetter for 2008 fremmer forslag om ytterlige­
re midler til habilitering og rehabilitering.
I februar i år debatterte Stortinget et annet represen­
tantforslag om rehabilitering, fremmet av Kristelig Folke­
parti. Kristelig Folkepartis forslag dreide seg om en bedre
lovfesting av rehabilitering. I innstillingen fremmet
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet forslag om å be
Regjeringen vurdere å lage en egen rehabiliteringslov,
noe som dessverre ikke ble vedtatt.
En rekke pasientorganisasjoner har ventet lenge og i
spenning på Regjeringens satsing på rehabilitering, men
skuffelsen var stor da strategien kom. Få dager etter at
strategien var framlagt, arrangerte LHL en stor konferan­
se om habilitering og rehabilitering. Det var svært interes­
sant å være til stede og få de første reaksjonene fra en rek­
ke organisasjoner.
Samtlige organisasjoner gav uttrykk for et skrikende
behov for satsing på habilitering og rehabilitering, både i
spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det ble påpekt
fra flere at retten til rehabilitering er uklar i dagens lov­
verk. Det ble også påpekt stor mangel på pasientinforma­
sjon. En dyp bekymring for reduksjon i rehabiliteringstil­
budene den senere tid ble også framhevet. Flere var kritis­
ke til manglende økonomi og lite konkretisering av tiltak
i den nylig framlagte strategien. En av de store pasientor­
ganisasjonene gav strategien fra Regjeringen karakteren
«ikke bestått».
Slik jeg ser det, er det et tankekors at tiltakene i planen
er formulert lite forpliktende, og at det etter så lang tids
jobbing med strategien fra Regjeringens side ennå er mye
som skal vurderes og gjennomgås.
Et annet tankekors, som en av innlederne på ovennevn­
te konferanse påpekte, er en ganske ukritisk overføring av
Leon­prinsippet til rehabiliteringsfeltet. Rehabilitering er
for mange det stikk motsatte, nemlig tidlig, intensiv, rask
og tverrfaglig intervenering. Først senere, etter en viss tid,
vil det være snakk om et lavere behandlingsnivå. Dette er
jo kjernen i mye av kritikken i dag, nemlig at rehabilite­
ring ikke gis, ikke er intensiv, eller er så mangelfull og
kortsiktig at den har liten effekt. Det har vi mange ek­
sempler på.

10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
1207
2007
Å satse på habilitering og rehabilitering er god sam­
funnsøkonomi. At en pasient med hjerteinfarkt raskt får
arbeidsrettet rehabilitering, gjør at han kan komme fort
tilbake i arbeid. Å gi rask og nok opptrening til en gammel
pasient med benbrudd, gjør at hun blir selvhjulpen og før­
lig etter en tid, og kan hindre behov for hjelpetiltak i
hjemmet eller, i verste fall, en institusjonsplass. Å gi en
slagpasient som har mistet taleevnen, umiddelbar språk­
trening, kan også avhjelpe at han blir hjelptrengende i
framtiden. Å gi en kronisk syk pasient jevnlig og regel­
messig habilitering eller rehabilitering, kan gjøre at ved­
kommende kan klare seg i arbeidslivet, eller være mindre
avhengig av hjelpetiltak framover. Og, ikke minst, god
habilitering og rehabilitering vil gi bedre livskvalitet,
mindre smerter og større egenmestring, noe som er viktig
for oss alle.
Til sist vil jeg si at siste ord nok ikke er sagt om habi­
litering og rehabilitering fra denne talerstol. Kristelig
Folkeparti støtter representantforslaget fra Høyre fullt ut,
men håper også at Regjeringen vil komme med mer kon­
krete tiltak og en skikkelig opptrappingsplan i budsjettene
framover.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [17:25:57]: Rehabilitering
og habilitering er viktige ledd i behandlingskjeden. Når vi
ser på det totale bildet over rehabiliteringsfeltet, kan vi slå
fast at aldri har så mange fått så kvalitativt god rehabilite­
ring som nå.
Når antallet døgn ved de private rehabiliteringsinstitu­
sjonene er noe lavere i 2007 enn det var i 2005, skyldes
det at en gjennom økte midler har styrket kvaliteten på re­
habiliteringsplassene, noe som mange steder var nødven­
dig, og at en ikke har funnet rom for å opprettholde den
totale kapasiteten. Veksten har skjedd først og fremst
gjennom helseforetakenes egne virksomheter og i kom­
munehelsetjenesten. Antall rehabiliteringsdøgn i sykehus
har økt med så mye som 10 000 døgn fra 2005 til 2006.
Jeg opplever nå igjen at dette på en måte er svartma­
ling: Fordi en ikke har kjøpt fullt så mange plasser ved de
private rehabiliteringsinstitusjonene, virker det som om
dette er et nedprioritert område fra Regjeringens side. Jeg
synes det er ganske underlig å høre.
Vi ser samtidig at det innen pleie og omsorg i mange
kommuner faktisk satses på rehabilitering av eldre. Det å
få et opphold på en rehabiliteringsplass på et sykehjem i
14 dager, kanskje hver 6.--8. uke, for hjemmeboende betyr
økt førlighet, økt livskvalitet og utsettelse av permanent
heldøgns institusjonsplass.
Ifølge et faktaark fra KS utgjorde antall plasser som
var avsatt til rehabilitering/habilitering i 2004 3,8 pst., i
2005 4 pst. og i 2006 4,6 pst. av heldøgnsplassene på sy­
kehjemmene i kommunene. Dette er en positiv utvikling
som jeg tror skyldes at en ser rundt omkring at rehabilite­
ring virker. Kommunene prioriterer faktisk dette.
Målet med rehabilitering og habilitering er å gi men­
nesker som er rammet av sykdom eller funksjonsnedset­
telse, en ny mulighet til å mestre hverdagen. Senterpartiet
vil fortsatt styrke rehabiliteringstilbudet, hvor de private,
ideelle institusjonene har en viktig plass. Det trengs økte
midler på dette området, for vi kan aldri få nok av rehabi­
litering, slik at flere mennesker kan få bedret livskvalitet
og bedre mestring. Men ingen har nevnt i debatten at det
faktisk er 47 lærings­ og mestringssenter. Det planlegges
14 nye lærings­ og mestringssenter, noen i kommunene,
men de fleste tilknyttet helseforetakene. Lærings­ og
mestringssentrene har nettopp som formål å hjelpe men­
nesker til å leve bedre med sykdom. Å svartmale dette
området synes jeg faktisk en bør holde seg for god for. En
får heller ut og nyorientere seg og se hva som finnes på
dette området.
Gunvald Ludvigsen (V) [17:29:25]: Regjeringa sitt
framlegg til statsbudsjett inneber etter Venstre si oppfat­
ning ikkje noka satsing på rehabilitering slik som det har
vore lova. Rett nok er det snakka mykje om rehabilitering,
men ord er ikkje det same som pengar! Venstre har satsa
på rehabilitering som eit av dei mest prioriterte områda i
vårt alternative budsjett. Vi har sett av 200 mill. kr til nett­
opp rehabiliteringsføremål, og vi har dessutan sett av
240 mill. kr til styrkt rusomsorg, som absolutt har slekt­
skap til den saka vi drøftar i dag.
Venstre vil prioritere at folk med trong for funksjons­
fremjande tiltak eller rehabilitering må setjast i stand til å
meistre kvardagen sin og løyse utfordringane sine. Det er
jo det rehabilitering eigentleg dreier seg om. Rehabilite­
ring er til for dei som lir, ikkje for nokon andre.
Venstre vil ha tiltak som styrkjer den einskilde sine
moglegheiter til å leve eit godt liv på eigne premissar, og
som dessutan er lønsame for samfunnet fordi det er tiltak
som bidreg til sjølvhjelp og yrkesaktivitet. Ei styrkt reha­
bilitering er heilt avgjerande i møtet med framtidas sam­
funnsutfordringar knytte til ei aldrande befolkning, man­
gel på arbeidskraft og det faktum at stadig fleire overlever
alvorlege skadar og sjukdomar.
Venstre vil at habilitering og rehabilitering skal bidra
til at menneske med nedsett funksjonsevne skal kunne
oppnå best mogleg funksjons­ og meistringsevne, sjølv­
stende og deltaking i samfunnslivet.
Venstre vil ha fleire habiliteringstiltak som har ung­
dom som målgruppe.
Venstre trur at det å ha tilsette som har koordinerings­
ansvar når det gjeld rehabilitering, vil kunne vere ein god
ide. Betre koordinering av rehabilitering særleg av kroni­
karar som ofte fell mellom to stolar, ville ein slik koordi­
nator m.a. kunne bidra til.
Venstre meiner det må stimulerast til meir forsking for
å finne ut kva som er best rehabilitering. Vi veit for lite om
det i dag.
Venstre er oppteke av at frivillige organisasjonar som
driv gode faglege rehabiliteringstilbod, må få større føre­
seielegheit, som andre har vore inne på, med omsyn til
drift og avtaleperiodar. Dette vil sjølvsagt ha positive føl­
gjer for pasientane, men ikkje minst for dei driftsansvar­
lege, dei tilsette og samarbeidspartnarane -- altså heile fel­
tet av folk som er involverte i et slikt opplegg.
Eg sa i mitt innlegg under budsjettbehandlinga før i
dag at eit helsevesen som ikkje tenkjer førebygging, be­
handling og rehabilitering som ein heilskap, ikkje tek inn

2007
1208 10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
over seg dei menneskelege eller samfunnsmessige realite­
tane.
Men dei som treng rehabilitering, er ei særs ueinsarta
gruppe. Det er ei samlegruppe som kjem under nemninga
«dei som treng det mest». Det er kronikarar, rusmisbruka­
rar og menneske med funksjonshemningar. Desse men­
neska har vi eit særskilt ansvar for å sjå. Desse folka treng
rehabilitering meir enn dei fleste andre for å kunne få ein
betre kvardag og eit verdig liv.
Dette er eit forslag som Venstre støttar. Vi er einige
med Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti i
denne saka.
Olav Gunnar Ballo (SV) [17:33:43]: Jeg vil først gi
ros til forslagsstillerne. Jeg har også merket Sonja Irene
Sjølis sterke engasjement i forhold til habilitering og re­
habilitering. Det er ofte den måten man får løftet saker på,
at enkeltpartier tar tak i områder av medisinen, fokuserer
på den og ønsker å styrke den. På samme måte merker
man nå at Venstre er blitt mye mer opptatt av tannhelse
enn de var i hvert fall i den perioden jeg satt i sosialkomi­
teen tidligere. Det er jo bra.
Men det som er utfordringen, er hvordan man kan fri­
gjøre ressurser til å styrke slike felt. Det er jo det hele den
debatten vi hadde i sted om budsjettet, handler om. Det er
tankevekkende, synes jeg, at det eneste partiet utenom re­
gjeringspartiene som har funnet å kunne fremme et for­
slag innenfor rammen, er Kristelig Folkeparti. Det man
også ser, er jo at de forskjellene som er i forslagene, ikke
er dramatisk knyttet opp mot regjeringspartiene. Det betyr
jo at det i realiteten er relativt stor enighet på mange om­
råder om hva en bør satse på.
Jeg var inne på det tidligere, at det vi ser ved en rekke
lokalsykehus, er at man sliter med rekrutteringen innen­
for en del fagområder, spesielt det kirurgiske fagfeltet, og
der det sannsynligvis er slik at tiden har gått ifra en orga­
nisering av den typen tjenester som innebærer akuttfunk­
sjoner på veldig mange spesialiteter. Kanskje er det tjen­
lig med sentralisering der. Men det man samtidig ser, er
jo at i den delen av befolkningen som er sterkt voksende,
nemlig den eldre delen av befolkningen, er det kanskje
spesielt to tjenester det er stort behov for. Det ene er ind­
remedisinske tjenester og da også akuttmedisinske tje­
nester ved lokalsykehus, men det andre er jo nettopp re­
habilitering -- etter slagtilfeller, mennesker som er i bed­
ring etter hjertesvikt, lungeødem, mennesker som skal
tilbake til hjemmet eller til den hjemmebaserte omsor­
gen, eller kanskje på et sykehjem, og som trenger tiltak
for at man skal klare å stabilisere dem på et bedre nivå,
slik at man er i stand til å ta hånd om dem i hjemkommu­
nen. Det betyr at i stedet for å frykte at lokalsykehus skal
miste arbeidsoppgaver, er dette et nytt stort område som
lokalsykehusene skulle kunne ta imot med åpne armer og
tilrettelegge for.
Slik sett kan jeg også skjønne Fredriksens frustrasjon
over at når et sykehus som Kirkenes nettopp etablerer den
type tjenester, så kan det være vanskelig på grunn av øko­
nomien å holde det i drift. Men svaret på det er jo nettopp:
Hvordan kan vi frigjøre ressurser fra andre områder, der
vi strengt tatt ikke har så stort behov for de tjenestene, til
å styrke et felt som dette? Da ønsker jeg Høyres initiativ
her velkommen, men jeg regner med at de også kan vise
oss hvordan man kan hente ressurser fra andre områder til
å få det realisert.
Statsråd Sylvia Brustad [17:36:52]: Jeg mener at
dette er et område hvor mange har grunn til å være ydmy­
ke. Dette er et område hvor mye er ugjort, fordi det har
vært lavt prioritert gjennom mange år, slik jeg ser det. Det
er derfor bra med engasjement, for det er fortsatt for man­
ge som ikke får den hjelp og oppfølging de trenger for å
få et bedre liv og en bedre livskvalitet etter at de har vært
utsatt for ulykker eller hva det måtte være.
Men så er jeg noe uenig, ikke overraskende, i den be­
skrivelsen som særlig Høyre og representanten Sjøli her
kommer med, om at det meste skulle være mørkt og svart,
og om hvor dårlig Regjeringas politikk skulle være på det­
te området. Jeg håper å bli trudd på at Regjeringa har et
ekte engasjement for rehabilitering og habilitering, at det
er et område vi ønsker å satse mer på. Vi har lagt til rette
for økt innsats og mer målrettet rehabilitering både i kom­
munene, i spesialisthelsetjenesten og i samarbeid med
private institusjoner på opptrenings­ og rehabiliteringsfel­
tet. Vi er ikke i mål, men vi har kommet i gang. Jeg merker
meg særlig engasjementet rundt barn og habilitering, og
jeg deler det engasjementet.
Regionale helseforetak øker innsatsen på rehabilite­
ringsområdet ved sine egne sjukehus. Antallet pasient­
opphold har ifølge Norsk pasientregister økt betydelig fra
2005 til 2006. Samlet innsats i sjukehusavdelinger og po­
liklinikker er beregnet til mellom 1,5 og 2 milliarder kr i
2006.
Midlene til private institusjoner har økt med over
14 pst. fra 2005 til 2007. Det kan vanskelig framstilles
som et kutt på det området. Det omfatter både midler fra
den øremerkede bevilgninga til regionale helseforetak,
midler fra foretakenes egne basisbevilgninger og tilskudd
til utvikling av rehabiliteringsinstitusjonene. Sistnevnte er
et tilskudd fra prosjektbevilgninga som Regjeringa fikk
etablert i 2005 for å rette opp uheldige virkninger av Bon­
devik­regjeringas anbudsopplegg for kjøp av private reha­
biliteringstjenester.
I tillegg til de avtalene som er inngått mellom regiona­
le helseforetak og private rehabiliteringsinstitusjoner, har
mange institusjoner fått avtaler gjennom ordninga «Ras­
kere tilbake». Som kjent er målet med den ordninga å til­
by behandling og rehabilitering til sjukmeldte. Bare i den­
ne ordninga er det i løpet av dette året så langt gjort avtale
med de private for 73 mill. kr.
De regionale helseforetakene stiller krav til kvalitet i
rehabiliteringstilbudet. Det gjelder sjølsagt også for de
private institusjonene. Flere av de private har hatt utford­
ringer knyttet til det å innfri kravene til drift og faglig inn­
hold. Antall institusjoner har likevel holdt seg stabilt. Det
var 38 slike i 2006 mot 37 i 2005. Noen institusjoner har
falt fra, mens andre har kommet til. Antallet plasser er noe
redusert, men nedgangen er ikke så omfattende som den
offentlige debatten kan gi inntrykk av.

10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
1209
2007
Det gir liten mening å sammenlikne antall godkjente
plasser i 2005 med antall plasser i 2007, bl.a. fordi utnyt­
telsesgraden er svært forskjellig. Belegget i 2005 varierte
mellom 60 og 100 pst. av de godkjente plassene, mens tal­
let for 2007 sier hvor mange plasser som faktisk skal bru­
kes etter avtale mellom institusjonene og de regionale hel­
seforetakene. I tillegg kommer som kjent plassene innen­
for «Raskere tilbake»­ordninga.
Det er heller ingen tvil om at en styrket kommuneøko­
nomi har ført til økt innsats innenfor rehabilitering i kom­
munene. Økninga i antall fysioterapiårsverk er et eksem­
pel på det.
Med det budsjettet som Stortinget sannsynligvis kom­
mer til å vedta i dag, legger vi grunnlaget for å styrke re­
habiliteringsområdet ytterligere. Øremerkede midler vi­
dereføres, og vi skal følge opp vedtak som gjelder spesia­
listhelsetjenesten og de kommunale tjenestene gjennom
de kanalene vi har for dette.
Jeg mener det er viktig å høyne statusen for rehabilite­
ring og habilitering. Det skal være et prioritert felt i alle
deler av vår helsetjeneste. Det betyr også at mange flere
ledere må ta dette på mye større alvor enn de har gjort
fram til nå. Regjeringa har derfor lagt opp til et meget
bredt samarbeid mellom forskjellige departement, bru­
kerorganisasjoner og fagmiljø. Jeg lytter sjølsagt også til
de innspill som har kommet i denne debatten og ellers fra
Stortinget, om hvordan vi skal gå videre i denne viktige
saken.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Jorodd Asphjell (A) [17:42:16]: Vi har hørt en del
kraftfulle slag i løse luften her i forbindelse med rehabili­
teringsdebatten. Når enkelte representanter sier at regje­
ringspartiene gjør bruk av maktarroganse ved å stemme
ned forslag i komiteen, vil jeg minne om at regjeringspar­
tiene er i mindretall i helse­ og omsorgskomiteen. Så her
er det for de borgerlige partiene fullt mulig, hvis de er til
stede, å stemme for forslagene og få dem vedtatt slik de
ønsker.
Når det gjelder høringsbiten, hadde vi en høring knyt­
tet til budsjettet for 2007. Vi hadde en høring om rehabi­
litering i forbindelse med Omsorgsplan 2015, og vi hadde
også en høring knyttet til budsjettet for 2008 i forbindelse
med opptrappingsplanen for 2008--2011. Så alle de orga­
nisasjonene som er knyttet til rehabiliteringsfeltet, har
hatt god mulighet til å være i dialog med oss både i komi­
teen og i Stortinget, og de har gitt klart uttrykk for hva de
mener både muntlig og skriftlig. Det er jeg veldig glad for,
og det er gode og konstruktive innspill som det er viktig å
ha med seg i det videre arbeidet framover.
Jeg tror at en nasjonal strategi som skal strekke seg
over fire år, vil gi status til et fagfelt som har manglet det­
te. Det vil gjøre at de får søkere til fagfeltet og får hevet
kvaliteten på de tilbudene som allerede er etablert, og de
som skal etableres. Det handler om de offentlige tilbude­
ne, og det handler om de private tilbudene.
De regionale helseforetakene yter rehabiliteringstje­
nester både poliklinisk og ambulant, som dag­ og døgn­
opphold på de kliniske avdelingene og i egne rehabilite­
ringsavdelinger samt i spesialsykehus for rehabilitering.
På bakgrunn av registrerte DRG­tall i 2006 anslås utgifte­
ne knyttet til rehabilitering i sykehus til om lag 1,5 milli­
arder kr. I tillegg kommer rehabilitering på poliklinikke­
ne, som er anslått til rundt 0,5 milliarder kr. Det viser at
det brukes mange kroner på rehabiliteringsfeltet også i
helseforetakene. I tillegg brukes det til kjøp av rehabilite­
ring ved private rehabiliterings­ og opptreningsinstitusjo­
ner i 2007 1,14 milliarder kr. Det økes også i 2008.
Jeg vil gjenta: Det er ikke bare kvantiteten, men også
kvaliteten på tilbudet som er viktig. Alle brukerorganisa­
sjoner, på tvers av fagområder, sier også at det er viktig å
satse på kvalitet og å heve statusen innenfor feltet. Bare på
den måten kan vi nå nye mål, få et bedre behandlingstil­
bud og større oppslutning på dette området.
Sonja Irene Sjøli (H) [17:45:18]: Når statsråden sier
-- og sikkert mener -- at Høyre og jeg svartmaler situa­
sjonen innenfor rehabiliteringsområdet, blir det feil. Det
Høyre gjør, er bare å målbære den virkeligheten som fag­
miljøene, pasientene og pasientorganisasjonene opplever,
og det gjelder innenfor både habilitering, rehabilitering
og rusomsorgen. Det er en virkelighet hvor de både gjen­
nom underskriftskampanjer, gjennom demonstrasjoner
og gjennom henvendelser både til Regjeringen og til ko­
miteen målbærer veldig sterkt det de opplever som en
mangelfull satsing fra Regjeringens side når det gjelder
rehabilitering. De opplever at de har blitt lovt veldig mye,
men at det ikke kom noe mer for 2008. Det er i realiteten
ingen satsing på habilitering og rehabilitering i budsjettet
for 2008.
Når statsråden, og for så vidt også representanten
Asphjell, nærmest beskylder Høyre for svartmaling, er det
i realiteten faktisk pasientene, fagmiljøene og pasientor­
ganisasjonene de angriper, og det må være et tankekors.
Laila Dåvøy (KrF) [17:47:12]: Det er noe som er
vanskelig med rehabiliteringsfeltet og dokumentasjon av
tall, dokumentasjon av om man har en økning eller om
man har en reduksjon i antallet rehabiliterte pasienter, an­
tallet pasienter som får tilbud. En del organisasjoner sier
til oss gang på gang at det er en nedgang både for deres
institusjoner og i tilbudet til de pasientene de organiserer.
Statsråden har svart mange ganger i Stortinget og kan
også dokumentere at her har det blitt en økning. Da har
jeg et resonnement som jeg ikke vet om blir riktig, men
iallfall sa jeg litt om dette i mitt første innlegg under be­
handlingen av budsjettet.
I Sosial­ og helsedirektoratets rapport om innsatsstyrt
finansiering for 2006, står det:
«På bakgrunn av en sterk økning i dagbehandling
for rehabilitering har vi bedt Avregningsutvalget om å
foreta en vurdering».
Så sier de:

2007
1210 10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
«Dessverre ser vi at mange sykehus og institusjoner
ikke har oppfylt de krav som regelverket setter for re­
fusjonsutbetaling».
Så kommer det:
«Tjenester som skulle vært finansiert gjennom poli­
klinisk takst, som er lavere enn ISF­refusjon, er feilak­
tig kommet inn i utbetalingsgrunnlaget som dagbe­
handling».
Jeg leser da dagbehandling for rehabilitering, for det
går fram av det avsnittet. Det dreier seg totalt om ca.
88 mill. kr i feilkorrigering i 2006.
Mitt spørsmål til statsråden er egentlig: Kan det tenkes
at det ligger noe her som gjør at vi har så forskjellige tall
å operere med? Er det mulig for departementet å gå litt
mer inn i det og se? Som politiker i Stortinget synes jeg
det er ganske vanskelig gang på gang å måtte høre fra or­
ganisasjoner at her er det en nedgang, og gang på gang
høre på Regjeringen, som sier at det er en oppgang. Jeg
skjønner det ikke, rett og slett.
Inge Lønning (H) [17:49:35]: Vi lever i en tidsalder
hvor hukommelsen er faretruende kort. Det kan se ut som
om det også gjelder i helse­ og omsorgskomiteen. I fjor
skrev en enstemmig komite i budsjettinnstillingen at reha­
bilitering «må bli det neste store satsingsområdet» innen­
for norsk helsepolitikk. Når man sier det, går jeg ut fra at
man mener noe med det, og i hvert fall går jeg ut fra at
man mener at situasjonen ikke er tilfredsstillende, for el­
lers har det ingen mening å snakke om «det neste store
satsingsområdet».
I dagens debatt kan det virke som om særlig saksord­
føreren har gjort det til en hjertesak å fremstille det som
om situasjonen er nær fullkommen på dette området, og
at det egentlig ikke er bruk for noen opptrapping av inn­
satsen i det hele tatt. Talspersoner for regjeringspartiene
går meget langt i retning av å avvise enhver påpekning av
kapasitetsmangel på dette området ved å si at det er svart­
maling. Det er forbausende at virkeligheten kan endre seg
så hurtig i løpet av ett kalenderår, for man kan vel ikke for
ramme alvor mene at det fra vi avgav budsjettinnstillingen
i fjor til debatten i dag har skjedd en dramatisk endring til
det bedre innenfor rehabiliteringsfeltet. Det står rett og
slett ikke til troende. Man tvinges jo til å se i øynene at
hvis man fører en politikk der man trapper ned bruken av
de etablerte private opptrenings­ og rehabiliteringsinstitu­
sjonene av ideologiske grunner, dekkes ikke den differan­
sen opp ved en tilsvarende økning innenfor det offentlige,
simpelthen fordi prisen for den samme innsatsen i det of­
fentlige som regel er tre eller fire ganger høyere. Da blir
jo regnestykket relativt enkelt når det gjelder den totale
kapasitet, hva man får igjen for pengene. Det kjedelige er
at dette ideologiske felttoget salderes på brukernes be­
kostning.
Statsråd Sylvia Brustad [17:52:15]: Det kan høres
ut som Høyre, og særlig representanten Lønning, trur at et
utsagn blir mer sant om det gjentas veldig mange ganger.
Nå har jeg hørt, ikke bare i debatten i dag, men i utrulig
mange andre debatter og i det offentlige rom, at Høyre har
påstått at vi har et ideologisk felttog mot private opptre­
ningsinstitusjoner. Svaret på det er et klart nei!
Vi bruker private opptreningsinstitusjoner i stort
monn, og det bør vi gjøre, for de har veldig mye bra reha­
biliteringstilbud å stille opp med. Ikke minst er det for
ordninga «Raskere tilbake», hvor det er tilleggspenger til
rehabilitering, for i år inngått avtaler med 18 institusjoner
til en verdi av 73 mill. kr.
Jeg tar på største alvor at vi ikke er i mål når det gjelder
rehabilitering. Jeg tar på største alvor at det er mye ugjort.
Derfor er den planen som Regjeringa nå har foreslått, og
som ligger i budsjettet, en start på en vei videre, hvor må­
let er å komme høyere også med bevilgninger.
Det går ikke an å snakke om rehabilitering og ikke ta
med seg historiens største satsing på sjukehus for neste år.
Det går heller ikke an å snakke om rehabilitering uten å ta
med et fortsatt kjempeløft i kommuneøkonomien. Det er
også slik, og jeg skjønner at Høyre ikke liker å høre det,
at det har vært en økning på 14 pst. til kjøp hos private fra
vi overtok i 2005 til 2007. De øremerkede tilskuddene til
de regionale helseforetakene har også gått opp med
3,8 pst. fra 2006 til 2007.
I tillegg har vi en egen bevilgning til RHF­ene som vi
måtte ha inn for å redde en del institusjoner som var ute å
kjøre da vi overtok. Men viktigere enn det er det å se
framover. Jeg håper kanskje det engasjementet som er
også i denne salen på dette feltet, og som jeg tar alvorlig,
kan brukes for å få til at flere faktisk får et tilbud om re­
habilitering i tida framover.
Mesteparten av rehabiliteringa i dag foregår i våre sju­
kehus. Det har hatt en kraftig økning. Mye vil måtte fore­
gå i kommunene i framtida, der folk bor. Så skal vi sjøl­
sagt bruke de private opptreningsinstitusjonene, de som er
av god kvalitet, også i tida framover.
Jeg går ut fra at ingen mener at vi skal ha opplegg som
gjør at folk er på rehabilitering i kanskje 14 dager til tre
uker og spiser god mat og har det sosialt bra, men er like
dårlige når de kommer ut. Poenget må være, i tillegg til
det, at de også kan bli rehabilitert og få hjelp til å komme
tilbake til et liv med en bedre livskvalitet, med varig virk­
ning, og at det ikke er slik som mange har opplevd etter å
ha vært på rehabiliteringsinstitusjoner, at de egentlig ikke
har blitt noe bedre etter å ha vært der i flere uker. Vi må
ha gode tjenester av god kvalitet -- både private og offent­
lige!
Inge Lønning (H) [17:55:40]: Det er ikke noen spe­
sialøvelse for Høyre å lese Soria Moria­erklæringen. Det
går jeg ut fra andre også har gjort. Det er heller ikke noen
spesialøvelse for Høyre å lese statsrådens instruksjons­
brev til de regionale helseforetakene. I Soria Moria­er­
klæringen står det at det er Regjeringens bevisste politikk
å bygge ned bruken av private tilbydere innenfor helse­
sektoren. I statsrådens instruksjonsbrev har det også vært
pålagt helseforetakene å gjøre det samme. Dette er en ge­
nerell, overordnet politikk, og jeg trodde faktisk at den var
ideologisk begrunnet. Det er vanskelig å se noen annen
type begrunnelse.

10. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Sjøli, Brende og Helleland
om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet om habilitering og rehabilitering
1211
2007
Representanten Per Olaf Lundteigen, som så vidt jeg
vet, er innvalgt for et av regjeringspartiene, bad i en debatt
her i salen tidligere i år Regjeringen om å legge av seg de
ideologiske brillene når det gjelder politikken nettopp
overfor de private rehabiliterings­ og opptreningsinstitu­
sjonene, som han, i sitt tilfelle, hadde kjennskap til fra sitt
eget hjemfylke.
Det har vært en nedgang i antall behandlingsdøgn in­
nenfor disse institusjonene på 17 pst. Det er vel dokumen­
tert, og det betyr at det er 17 pst. færre pasienter som har
fått den typen tilbud. Det skyldes formodentlig ikke at be­
hovet er blitt 17 pst. mindre, eller at antallet som venter på
den typen behandling, er blitt lavere enn det var. Det skyl­
des rett og slett kapasitetsmangel.
Da synes jeg det blir litt forbløffende når man med
nebb og klør argumenterer imot et såpass enkelt forslag
som det vi har fremsatt, og som ligger til behandling, der
man ber Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for
habilitering og rehabilitering. Nei, sier regjeringspartiene,
vi ønsker ingen opptrappingsplan, det er nok med den
strategien som er lagt inn i budsjettet, og som i realiteten
ikke betyr noe annet enn kompensasjon for lønns­ og pris­
vekst. Det vil si at det representerer overhodet ingen vekst
eller noen forsterket innsats innenfor området rehabilite­
ring. Da må jeg ha lov til å gjenta spørsmålet: Hvorfor var
man i fjor med på å skrive inn i komiteinnstillingen at re­
habilitering må bli det neste store satsingsområdet i norsk
helsepolitikk? Hvor lenge skal vi vente på at man er villig
til å være med på å realisere det satsingsområdet?
Statsråd Sylvia Brustad [17:58:50]: Jeg vil påstå at
vi som tilhører regjeringspartiene, nok kjenner til innhol­
det i Soria Moria­erklæringa litt bedre enn det Lønning nå
forsøker å gi inntrykk av. Når det gjelder private kommer­
sielle sjukehus, har signalene vært at vi først og fremst
skulle utnytte kapasiteten i de offentlige sjukehusene. Det
har medført at aktiviteten i de offentlige sjukehusene har
økt noe mer enn det som har vært reduksjonen i de private
kommersielle sjukehusene.
Så har vi nettopp i dag også hatt debatter om de private
ideelle sjukehusene, som f.eks. Haraldsplass eller Lovi­
senberg, som denne regjeringa mener også er veldig vik­
tige, og som er en del av vårt helsevesen som vi vil slå ring
om.
Når det gjelder rehabiliteringsfeltet, har denne regje­
ringa aldri sagt at vi ikke vil benytte private rehabilite­
ringsinstitusjoner. De gjør en stor jobb på rehabiliterings­
feltet, og det skal vi bidra til at de får lov til å gjøre også i
tida framover.
Når representanten Lønning her raljerer med tall, er
det, så vidt jeg kan skjønne, ikke tatt med økningen i bru­
ken av private institusjoner, f.eks. når det gjelder ordninga
«Raskere tilbake». Det er heller ikke tatt med den økninga
i rehabiliteringsplasser som nå skjer både i sjukehus og i
kommuner.
Jeg er opptatt av at vi får til et opplegg for framtida
som gjør at vi greier å øke enda mer både i sjukehus og i
kommuner, og også i de private rehabiliteringsinstitusjo­
nene som er av god kvalitet.
Harald T. Nesvik (FrP) [18:00:53]: (komiteens leder):
Av og til stiller jeg meg spørsmålet, som jeg også gjorde i
forrige sak: Hvorfor er virkelighetsforståelsen i denne sal
så annerledes enn hva den faktisk er utenfor denne stein­
bygningen? Hvorfor er det slik at man får rapporter nett­
opp om at køene er formidable innenfor rehabilitering, og
at mange ikke får tjenesten? Ja, sågar LHLs institusjon for
rehabilitering på Røros kjører nærmest for halv maskin.
Man har også fått beskjed fra Helse Midt­Norge om at
hjertepasienter ikke lenger skal være fire uker på rehabi­
litering, men tre uker på rehabilitering -- for å spare pen­
ger.
Jeg skal få lov til å henlede oppmerksomheten på en
situasjon omtalt av NRK i dag. Det tidligere Kysthospita­
let i Stavern, som nå er en del av Rikshospitalet, har fått
beskjed om å kutte neste års budsjett med ca. 35 mill. kr.
Spesialsykehuset har en årlig omsetning på rundt
200 mill. kr med avdelingene i Stavern, på Nordagutu i
Telemark og ved tidligere Kongsgård sykehus i Kristian­
sand. Et kutt på over 35 mill. kr vil skape det rene jord­
skjelvet innenfor rehabiliteringsfeltet, som på nasjonalt
plan er utpekt som satsingsområde. Da stiller jeg meg
spørsmålet: Satser vi på rehabilitering? Hvorfor er vi så
redde for å få på plass en opptrappingsplan, når man bl.a.
i Soria Moria­erklæringen skriver «rehabilitering til alle
som trenger det»? Hvis man virkelig mente det som står i
den fortellingen, slik at man om noen år kan si at man fak­
tisk har oppfylt deler av dette, at det nettopp ikke er bare
en eventyrfortelling, men at det kommer realiteter ut av
det, bør man i hvert fall kunne støtte forslaget om en opp­
trappingsplan innenfor et felt som man selv sier at man vil
satse på.
Alle partier i denne salen har sagt og skrevet at rehabi­
litering skal være det neste store satsingsområdet i Norge.
Ja, vi har sågar nettopp mottatt 225 000 underskrifter, der
man nettopp krever dette. Man krever rehabilitering. Og
da blir det jo merkverdig at det som kommer fram i debat­
ten i dag, er redselen for å kunne stemme for et forslag
som man faktisk burde være for, hvis man ser på sin egen
regjeringserklæring.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Jan Bøhler (A) [18:04:05]: Jeg vil bare tillate meg en
liten kommentar til det med å holde tråden fra en debatt til
den neste. Representanten Lønning advarte sterkt mot en
«kortslutning» i sitt innlegg under budsjettdebatten -- en
kortslutning som går ut på å konkurrere om å putte inn
mest mulig penger, mest mulig ressurser, i stedet for å
være opptatt av hvordan vi når målene, hva som gir mål­
bare resultater for brukerne.
Når statsråden og også saksordføreren her dokumente­
rer at det nå er satt i gang en prosess innenfor hele helse­
vesenet, og at vi må få med hele det offentlige helsevese­
net -- sykehusene, kommunehelsetjenestene osv. og insti­
tusjonene -- og frivillige, private institusjoner som vi sam­
arbeider med, på et løft for rehabilitering, når man
forteller om økningen i ressursbruken ved sykehusene,

2007
1212 10. des. -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Anundsen, Fredriksen og Giltun
om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet
når man, som representanten Skjælaaen gjorde, forteller
om økningen i antallet lærings­ og mestringssentre rundt
ved helseforetakene, når man forteller om en økning på
4,8 pst. av heldøgns sykehjemsplasser som brukes til re­
habilitering, når man forteller om en styrket kommune­
økonomi og hvordan det vil gi en økt rehabilitering, for­
håpentligvis på bred front etter hvert, når man forteller om
hvordan pengene til «Raskere tilbake» brukes til å inngå
nye avtaler og få flere inn i rehabiliteringsopplegg, så må
vi kunne se at det å få til et løft for rehabilitering er en så
bred innsats som hele helsevesenet skal være med på, at
det ikke bare dreier seg om øremerking av det ene eller det
andre beløpet.
Og da mener jeg at ett viktig punkt er det vi var inne på
i den forrige debatten, for å knytte tråden tilbake til den,
nemlig finansieringssystemet. Det er faresignaler i det
som det vises til når det gjelder Stavern. Jeg har selv hørt
det når det gjelder finansiering av rehabilitering ved Aker
universitetssykehus, hvor man legger opp til et sammen­
hengende behandlingsforløp fra inngrep til det å få til spe­
sialisert rehabilitering ved sykehuset, og jeg har hørt lik­
nende historier fra flere deler av Helse­Norge: Man mener
rehabilitering er for svakt finansiert innenfor DRG­syste­
met. Det må vi se på for å få på plass, og for å få til det
løftet som hele komiteen etterlyser. Men jeg vil advare
mot å gjøre det til bare en konkurranse om enkelte bevilg­
ningsbeløp som tross alt er mindre i denne sammenhen­
gen. Det dreier seg om hvordan vi kan øke innsatsen for
rehabilitering i det samlede helsevesenet i Norge -- og da
snakker vi om andre beløp enn mindre øremerkede poster.
Statsråd Sylvia Brustad [18:06:46]: Jeg tenkte, på
bakgrunn av representanten Nesviks innlegg, jeg kunne gi
noen kommentarer.
For det første: Når det gjelder LHLs utmerkede tilbud
på Røros, er det nå slik at det nylig, meg bekjent, er un­
derskrevet en avtale mellom LHL, Kreftforeningen og
Helse Midt­Norge om å utnytte den institusjonen bedre,
slik at den vil bli mer fylt opp i løpet av ganske kort tid.
Når det så gjelder Kysthospitalet, er det noe jeg er blitt
kjent med i dag. I disse dager er det mange forslag som
verserer i lufta som ikke er politisk behandlet, eller på
noen annen måte behandlet i styrer, verken her eller der.
Så det er viktig å understreke at det forslaget, i likhet med
en del andre forslag som om dagen verserer, jo ikke er for­
slag som er vedtatt.
Til slutt vil jeg bare presisere at det investeringstil­
skuddet som jeg regner med at Stortinget kommer til å
slutte seg til, og som skal brukes for å få til flere plasser,
bl.a. ved sjukehjem, omsorgsboliger osv., også er tenkt å
brukes til korttidsplasser ved sjukehjem, som det er et
stort behov for. Noen av dem vil det jo helt klart være be­
hov for å bruke nettopp til rehabilitering. Så det vil også
være et ytterligere bidrag for å gjøre denne situasjonen
bedre.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.
Inge Lønning (H) [18:08:23]: Jeg har behov for en
kort kommentar til representanten Bøhler, for det virket
som om han tror at vi debatterer et helt annet forslag enn
det vi debatterer.
Vi debatterer ikke et forslag om å øke budsjettposter
det ene eller annet sted, vi debatterer et forslag om å be
Regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for rehabilite­
ringsfeltet. Det er til og med presisert i forslaget at man
spesielt skal være opptatt av å stimulere helhetlige tilbud
i samhandling mellom førstelinjetjenesten og spesialist­
helsetjenesten, altså nøyaktig i tråd med det representan­
ten Bøhler selv beskrev som nødvendig og ønskelig.
Hvorfor stemmer man da imot? Hvorfor ønsker man ikke
at Regjeringen skal utarbeide en opptrappingsplan for re­
habiliteringsfeltet? Det fremstår etter denne debatten for
meg som en gåte.
Jan Bøhler (A) [18:09:46]: Jeg må jo påpeke, til det
representanten Lønning sa, at jeg synes svært mange av
innleggene her i dag, i denne debatten, har handlet om at
alle er for et løft for rehabilitering, men man påpeker den
og den situasjonen på det og det punktet hvor man øn­
sker mer penger, mer ressurser inn. Jeg mener at den hel­
hetlige innfallsvinkelen som Lønning nå presiserte, er
den riktige. Jeg mener den ligger i den starten på opp­
trappingen som strategien Regjeringen har lagt fram
knyttet til statsbudsjettet, innebærer, og det er der vi må
jobbe videre.
Vi stemmer ikke for forslaget om en egen opptrap­
pingsplan nå, fordi Regjeringen allerede har lagt fram en
sånn plan sammen med statsbudsjettet som vi kommente­
rer i innstillingen, og som vi vil arbeide videre ut fra.
Vi tar utgangspunkt i det arbeidet Regjeringen til nå
har gjort, og vil gå videre med det. Jeg håper vi da vil kun­
ne trekke i samme retning, slik som komiteen og Stortin­
get har ønsket på dette området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1239)
S a k n r . 4
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Anders Anundsen, Jan­Henrik Fredriksen og Vig­
dis Giltun om å fastsette krav til responstid for ambulan­
setjenesten i hele landet (Innst. S. nr. 51 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 8:81 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5
minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

10. des. -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Anundsen, Fredriksen og Giltun
om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet
1213
2007
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [18:11:51] (ordfører
for saken): I Innst. S. nr. 51 for 2007­2008 ønsker repre­
sentanter fra Fremskrittspartiet å fastsette krav til re­
sponstid for ambulansetjenesten i hele landet.
Saken ble nok aktualisert etter et par uheldige hendel­
ser i Svelvik i Vestfold.
Denne saken ble inngående drøftet i St.meld. nr. 43 for
1999­2000, Om akuttmedisinsk beredskap, der konklu­
sjonen var at det å fastsette et slikt krav ikke er lett i vårt
vidstrakte og geografisk ulike land. Samtidig erkjennes
det at responstiden varierer betydelig fra sted til sted, og
komiteen er, som komiteen den gang var, opptatt av at de
veiledende responstidene som den gang ble foreslått,
overholdes. I akuttoppdrag skal 90 pst. av befolkningen
nås innen 12 minutter i byer og tettsteder og 25 minutter i
grisgrendte strøk. Tilsvarende for hasteoppdrag er 30 mi­
nutter og 40 minutter.
Da St.meld. nr. 43 ble behandlet, ble det spesielt bedt
om at dette skulle følges opp. Komiteen er opptatt av at
det skal gjøres, men at dette skal ses i en større sammen­
heng, og derfor ber den Regjeringen ta en gjennomgang
av ambulansetjenestens innhold og rekruttering.
Et flertall, de rød­grønne, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener at responstiden bør være en del av den
utredningen som skal gjøres. Kristelig Folkeparti ønsker
å forsterke dette og vil ha en reell vurdering av krav om
responstid, mens et flertall, de rød­grønne, Høyre og Ven­
stre, mener at det å fastsette nasjonale standarder ikke vil
være hensiktsmessig. De vil ha en tett oppfølging av tje­
nesten, og kravene i forskriften må følges opp. Forslags­
stillerne fra Fremskrittspartiet ønsker at det innføres krav
til responstid, og de fremmer forslag om dette som jeg
regner med de vil ta opp.
Den andre delen av denne saken dreier seg om luftam­
bulansen og dens mulighet for å lande ved sykehusene vå­
re. Luftambulansen er en viktig del av ambulansetjenes­
ten, og er spesielt viktig der avstandene er store. Den er
også et viktig bidrag til kort responstid og en rask måte å
få forflyttet pasienter på, både i grisgrendte strøk og når
det er ulykker som krever en annen type behandling enn
det nærmeste sykehus kan gi.
Det viser seg imidlertid at utfordringen kan være lan­
dingsplasser ved de enkelte sykehusene. De sivile ambu­
lanseflyene kan stort sett lande på sykehustak, men der
redningshelikopteret, som er del av 330­skvadronen, tas i
bruk, kan det oppstå vanskeligheter. Vi hører også om
konflikter for nærmiljøet, og at pasienter må transporteres
til nærmeste flyplass og på den måten flyttes flere ganger,
noe som kan skape forsinkelser og unødvendige plager.
En enstemmig komite er opptatt av at man bør se nær­
mere på dette og kartlegge hvordan det er rundt om i lan­
det, og den ber derfor Regjerningen sikre gode landings­
muligheter ved landets sykehus.
Harald T. Nesvik (FrP) [18:15:20]: (komiteens leder):
Innledningsvis vil jeg få lov til å ta opp Fremskrittspartiets
forslag i innstillingen. Dette er et forslag som ikke skal stilles
opp mot den innstillingen som foreligger, for vi støtter også
innstillingen. Det er to forskjellige forslag. Så er det gjort.
Ambulansetjenesten er på mange måter selve livsner­
ven i vaktberedskapen. Norge er et svært vidstrakt land.
Vi har store avstander. Det medfører også at man har store
avstander mellom sykehusene, selv om vi enkelte ganger
når vi debatterer, skulle tro at sykehusene ligger på hvert
nes i Norge. Det gjør de faktisk ikke. Det er viktig at am­
bulanse knyttet til bil også må ses i sammenheng med
luftambulanse og bruk av helikopter og fly i transportopp­
drag eller i akuttoppdrag.
Det er imidlertid slik at rapporter viser at det til dels er
store forskjeller i responstid mellom distriktene. Riksrevi­
sjonen legger i sitt Dokument nr. 3:9 for 2005­2006 bl.a.
til grunn «at det fortsatt er et potensial for å redusere re­
sponstiden i enkelte distrikter».
Dette bør vi legge merke til, for når Riksrevisjonen
kommer med denne type kommentarer, gjør de ikke det ut
fra hvorvidt det er veldig små endringer og små forskjel­
ler, men faktisk fordi det er noe man bør følge opp.
Fremskrittspartiet har i sitt Dokument nr. 8:81 for
2006­2007 prøvd å fokusere på viktigheten av å få ned re­
sponstiden, slik at den enkelte pasient er sikret, og ikke
bare er sikret, men også, når ulykken er ute eller behovet
er der, føler sikkerhet for at man innen rimelig kort tid får
den hjelpen man skal ha, og at ambulansen kommer på
døra eller til ulykkesstedet. I forbindelse med akuttmel­
dingen, St.meld. nr. 43 for 1999­2000, skriver man litt om
responstider, men det er veiledende, dvs. at de enkelte hel­
seforetakene ikke er nødt til å følge dette, for det er lagt
opp som en veiledende norm. Derfor ønsker Fremskritts­
partiet at det nå skal utarbeides skikkelige tider. Vi ber Re­
gjeringen fastsette krav om responstid for ambulansetje­
nesten i hele landet. Vi gjentar gang etter gang etter gang
at vi skal ta hele landet i bruk. Det skal ikke være forskjell
på hvor du bor om du får helsetjenester når du har behov
for det. Ambulansetjenesten blir i så henseende ekstremt
viktig. Derfor ser jeg faktisk fram til det arbeidet som de­
partementet skal gjøre i forbindelse med denne gjennom­
gangen.
Fremskrittspartiet ønsker å gå litt raskere fram enn det
Regjeringen gjør. Statsråden skjønner sikkert at vi er litt
utålmodige på dette feltet. Jeg håper derfor at man får
fortgang i arbeidet, av hensyn til pasientene. Man skal
kunne føle den tryggheten som det er behov for når syk­
dom og skade inntreffer.
Noe jeg synes er svært gledelig i denne innstillingen,
er at en enstemmig komite nå slutter seg til at man skal se
på landingsplassituasjonen for helikoptre. Det er nærmest
en skam at vi har relativt store sykehus i dette landet som
ikke er i stand til å ta imot luftambulansen når den kom­
mer på oppdrag, uten at man må flytte pasienten over fra
helikopter til ambulanse, for så å bli kjørt til et akuttmot­
tak. Innenfor denne tjenesten er det noe som heter at tid er
svært viktig. Tid redder liv. Da må vi ha dette på plass. Jeg
kan nevne store sykehus som Haukeland Universitetssy­
kehus og Sykehuset Østfold i Fredrikstad. I verdens rikes­
te land må man kunne klare å ordne det slik at i hvert fall
luftambulansen får tilgang til sykehusene, og sørge for at
pasientene kommer dit de skal så raskt som mulig. Det er
nok å tenke seg en hjertepasient, en slagpasient: Jo raske­

2007
1214 10. des. -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Anundsen, Fredriksen og Giltun
om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet
re man kommer til behandling, jo større sannsynlighet er
det for at man kommer seg, og blir raskere frisk.
Jeg ser fram til det arbeidet departementet skal gjøre.
Vi vil svært gjerne bli holdt oppdatert om hvordan man
skrider fram her. I dette landet har vi råd til å sikre raskere
responstider, uavhengig av bostedsadresse.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:20:46]: Saksordføreren har
på en god måte redegjort for saken og for flertallets stand­
punkt, så jeg skal ikke bruke lang tid på denne saken.
Høyre er enig med forslagsstillerne i at dette er svært
viktig for at den enkelte innbygger skal oppleve trygghet
for liv og helse, særlig fordi det ofte står om minutter når
liv skal reddes. Tidligere har det jo også til dels vært store
forskjeller i bemanning, kompetanse og beredskap i den
akuttmedisinske tjenesten. Denne saken ble jo behandlet i
Stortinget i 2001, som bl.a. komitelederen var inne på. Jeg
hadde gleden av å være ordfører for den saken. Det var
Stoltenberg I­regjeringen som la fram den saken. Jeg me­
ner at Stortinget også gjorde et betydelig arbeid for å bed­
re forholdene når det gjelder akuttberedskapen.
I 2005 fastsatte Samarbeidsregjeringen en ny forskrift
om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus,
som omfatter legevaktordingen. Den omfatter også den
medisinske nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten. I
forskriften ble det bl.a. stilt konkrete krav til bedre koor­
dinering, til økt kompetanse og til tiltak for å øke tilgjen­
geligheten ved utrykning. Hensikten var nettopp å øke
kvaliteten på og tilgjengeligheten til tjenestene. Som en
følge av forskriften er kravene nå at ambulansene skal
være tomannsbetjent, at det skal stilles særlige kompetan­
sekrav til personellet, at ambulansen som hovedregel skal
være bemannet med tilstedevakt, og at ambulanseperso­
nell i vakt skal oppholde seg i umiddelbar nærhet av am­
bulansen. I tillegg skal de regionale helseforetakene og
kommunene sørge for nødvendig samarbeid i den akutt­
medisinske kjeden og for at tjenestene er samordnet med
øvrige nødetater og andre myndigheter.
Når Høyre ikke finner å kunne støtte forslaget, er det
ikke fordi vi er uenig i at det er viktig med en kort re­
sponstid. På bakgrunn av store geografiske forskjeller og
hvordan tjenestene fungerer både lokalt og regionalt, tror
vi imidlertid ikke at det vil være hensiktsmessig å fastset­
te nasjonale standarder for responstid. Men Høyre er opp­
tatt av at kravene i forskriften må innfris, at det er en tett
oppfølging av tjenestene, og at de utvikles og fungerer i
tråd med intensjonen i forskriftene.
For øvrig støtter Høyre både merknader og forslag når
det gjelder å be Regjeringen vurdere hvordan en skal sikre
luftambulansen gode landingsmuligheter i hele landet. Vi
ser helt klart at det er et behov for å styrke akkurat den tje­
nesten.
Laila Dåvøy (KrF) [18:23:59]: Alle innbyggere må
få et likeverdig tilbud av helsetjenester. Kvalitet, trygghet,
tilgjengelighet og omsorg skal utgjøre kjerneverdiene i
helsetjenestene. Alle må få samme tilgang, uavhengig av
hvor man bor. Lav responstid for ambulansetjenesten er
derfor svært viktig for den enkelte innbyggers opplevelse
av trygghet for liv og helse. Norge har tilbud der luftam­
bulansen inngår i akuttoppdrag og hasteoppdrag, noe som
bidrar til å bedre responstiden der avstandene er store.
Kristelig Folkeparti er glad for at komiteen ber Regje­
ringen om å foreta en gjennomgang av ambulansetjenes­
tens innhold og rekruttering. Samtidig vil vi understreke
at responstiden bør være en naturlig del av en slik utred­
ning. Det har tidligere vært påpekt fra et flertall i komi­
teen at det er behov for en nærmere utredning av konse­
kvenser knyttet til gjennomføringen av responstider. Jeg
viser her til Innst. S. nr. 300 for 2000­2001.
Det må derfor etter min mening bli en reell vurdering
av det å fastsette krav til responstid for ambulansetjenes­
ten i den forestående utredningen, ikke minst sett i lys av
utviklingen de senere årene og en del klager som er kom­
met inn.
Jeg har med noe undring registrert at Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre
er med på at responstiden kan være en del av utredningen,
samtidig som de fastslår at det ikke vil være hensiktsmes­
sig å fastsette nasjonale standarder for responstid.
Et ferskt eksempel fra mitt eget fylke er Samnanger
kommune, som har fått økt responstid, fra 18 til 30 minut­
ter, etter en omlegging av ambulansetjenesten. I denne
kommunen har kommunelege og politikere vært helt klare
på behovet for å opprettholde ambulansetilbudet, mens
Helse Vest på sin side har tatt beslutning om det motsatte.
Kommunen opplever seg overkjørt, de viser til mangel på
samarbeid og samhandling. En klage til Helse­ og om­
sorgsdepartementet førte heller ikke fram. Men de fikk et
møte med en av statssekretærene, og det var de svært gla­
de for. Statsrådens svar på mitt skriftlige spørsmål om
Samnanger kommune har stort sett de samme begrunnel­
sene som Helse Vest har hatt -- altså en ensidig mening om
dette fra helseforetakets side.
Etter Kristelig Folkepartis mening er responstiden en
vesentlig del av kvaliteten i ambulansetjenesten. Helse
Bergen har i svar til Samnanger kommune ikke vektlagt
responstid som en del av kvaliteten til kommunen. De vi­
ser til at det ikke finnes noen absolutte krav om respons­
tid. Samnanger er i tillegg oppfordret av Helse Bergen til
å opprette det man kaller en «First responder»­ordning,
for å kompensere for responstidsøkningen. Men i dette til­
fellet vil man ikke få dekket utgifter til dette, slik jeg har
forstått det.
Dette var bare ett eksempel, det finnes flere. Derfor vil
jeg innstendig be om at statsråden i sin forestående utred­
ning går inn i problematikken rundt responstid, utreder
konsekvenser og vurderer seriøst om det bør fastsettes re­
sponstid for ambulansetjenesten.
Til sist: Vi støtter også det som dreier seg om luftam­
bulanse og muligheter for å få landingsplasser.
Statsråd Sylvia Brustad [18:27:50]: Ambulansetje­
nesten har, som flere talere allerede har vært inne på, en
svært viktig rolle i den akuttmedisinske behandlingskje­

10. des. -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Anundsen, Fredriksen og Giltun
om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet
1215
2007
den. At kvalifisert personell kommer raskt ut til den som
har blitt akutt sjuk eller skadet, er ofte avgjørende for å
redde liv, og svært viktig for den videre behandlinga og
for hvordan sjukdommen utvikler seg.
I forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor
sjukehus er det satt krav om at ambulanser skal være to­
mannsbetjente, og det er stilt krav til kvalifikasjoner og til
vaktordninger.
Som representantene påpeker, har det i tidligere utred­
ninger og stortingsmeldinger vært drøftet hvorvidt det
skal fastsettes krav til responstid for ambulansetjenesten.
Dette ble spesielt tydelig i St.meld. nr. 43 for 1999­2000,
Om akuttmedisinsk beredskap. I den meldinga ble det an­
befalt at konkrete responstider skulle være veiledende i
planlegginga av tjenestetilbudet.
Ifølge Riksrevisjonens utkast til rapport i brev av
31. mars 2006 er det gjennomført en forvaltningsrevisjon
av bl.a. ambulansetjenesten, basert på data for 2004. Rap­
porten peker på at det er visse forskjeller i responstid
mellom helseregionene. Det forklares i all hovedsak med
ulikheter i geografi og bosetting. Rapporten antyder at
sjøl om gjennomsnittet på responstida for akuttutryknin­
ger er 12 minutter, er det allikevel variasjoner i og på tvers
av regionene. Det taler sjølsagt for at responstida kan bli
enda bedre.
De regionale helseforetakene har sørge for­ansvaret
for ambulansetjenesten, mens det som kjent er de enkelte
helseforetak som har ansvar for daglig drift, enten som en
del av sin egen virksomhet eller ved kjøp av tjenester fra
private aktører. Kravene til faglig kvalitet er de samme,
uavhengig av hvem som er driftsoperatør.
De regionale helseforetakene arbeider med å gjøre
denne tjenesten bedre. Dette er i samsvar med forskrift
om akuttmedisinske tjenester utenfor sjukehus. For ek­
sempel har både Helse Midt­Norge RHF og Helse Nord
RHF gjennomført en omfattende kartlegging og analyse
av sine tjenestetilbud med tanke på å bedre kvaliteten, re­
sponstida og beredskapen. Flere tiltak er iverksatt eller
skal iverksettes, som f.eks. kompetansehevende tiltak, økt
bruk av tilstedevakt, endring av ambulansenes plassering
og bedre koordinering og sambruk av ambulanser der det
er mulig. Kompetansekravene i forskriften skal være opp­
fylt innen 2010, og helseforetakene arbeider sjølsagt mål­
rettet mot dette. Sosial­ og helsedirektoratet arbeider også
med overordna tiltak som skal bedre kvaliteten i tjenesten.
Blant annet arbeides det med videreutdanning, ansvars­
fordeling på skadestedet og bruk av frivillige for å sikre en
best mulig tjeneste til brukerne.
Jeg har gitt Sosial­ og helsedirektoratet i oppdrag å
skaffe data som skal brukes som grunnlag for videreutvik­
ling og oppfølging av ambulansetjenesten i Norge. Det er
i tråd med Riksrevisjonens rapport.
Jeg er i utgangspunktet enig med representantene i at
fastsatte krav til responstid vil kunne bedre brukernes til­
gjengelighet til tjenesten. Men enda kortere responstid be­
tyr også at vi må ha flere ambulanser og sannsynligvis
også flere ambulansestasjoner. Det å opprette flere ambu­
lanser og ambulansestasjoner for å sikre bedre tilgjenge­
lighet og kortere responstid vil kunne gå ut over kvaliteten
i tjenesten, særlig på små steder. Ambulansepersonalet får
sin formelle kompetanse gjennom grunnutdanning, og de
utvikler kompetansen gjennom erfaring og trening. Med
flere ambulanser og ambulansestasjoner vil det kunne bli
færre ambulanseoppdrag pr. enhet, og personalet vil da få
mindre mulighet til å skaffe seg nødvendig erfaring for å
redde liv når det virkelig gjelder.
Antall oppdrag pr. ambulanse varierer. Det henger i
stor grad sammen med geografi, demografi og bosettings­
mønstre. I Helse Nord er det eksempler på ambulanser
som dekker store geografiske områder med dårlige veier,
men som bare har noen få utrykninger i uka. Siden de an­
satte jobber i skift, vil få utrykninger bety at den enkelte
ansatte får mindre erfaring i tjenesten. I disse områdene er
sjølsagt luftambulansetjenesten, hvor legebemannet heli­
kopter kan rykke ut til pasienten, en viktig ressurs.
Utfordringen for bilambulansetjenesten i distriktene er
å finne balansen mellom hensynet til tilgjengelighet og
hensynet til kvalitet i tjenestetilbudet. Skal det fastsettes
responstid, slik det er foreslått, vil det også kunne påvirke
det faglige innholdet i negativ retning. Det vil særlig gjel­
de områder med spredt bebyggelse, der kortere responstid
vil kreve flere ambulanser, færre oppdrag pr. ambulanse
og dermed en risiko for at ambulansepersonalet ikke får
tilstrekkelig trening til å løse de kritiske oppdragene på en
forsvarlig måte.
Til slutt spørsmålet om landingsplasser: Jeg har merket
meg hva komiteen sier om det. Det er et arbeid i gang nå
knyttet til å anskaffe flere redningshelikoptre. Arbeidet
ledes av Justisdepartementet. Der er det også satt i gang
en kartlegging av det som dreier seg om landingsforhold.
Det vil være veldig viktig informasjon i forhold til å følge
opp det komiteen har påpekt i sin merknad.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Anders Anundsen (FrP) [18:33:36]: Jeg kommer fra
et fylke som er relativt lite geografisk, nemlig Vestfold,
men det er stort på mange andre måter, og det har den siste
tiden gjennomgått ganske store strukturendringer på sy­
kehussiden.
Da fylkeskommunen eide sykehusene, ble det lagt ned
flere akuttmottak i Vestfold fylke. Vi ble lovet at dette
skulle kompenseres med en bedre tilbringertjeneste -- alt­
så at ambulansetjenesten skulle bli forsterket. Og det ble
den. Det holdt i et drøyt år. Men fylkeskommunen, og se­
nere staten, sparte altså ikke nok penger på å legge ned
akuttmottakene, så da reduserte de ambulanseberedska­
pen.
Det samme ser dessverre ut til å skje nå. Det betyr i re­
aliteten at man reduserer akuttilbudet først, og så tar man
tilbringertjenesten etterpå. Det betyr igjen at det blir dår­
ligere tilbud til store deler av befolkningen.
Saksordføreren sa i sitt innlegg at dette representant­
forslaget ble initiert etter noen uheldige episoder i Svel­
vik. I en av disse episodene døde en familiefar. Det er mer
enn en uheldig episode. I Svelvik har de hatt egen ambu­
lanse fra 1940­tallet og frem til 2001. Nå tar det opptil 35

2007
1216 10. des. -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Anundsen, Fredriksen og Giltun
om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet
minutter før ambulansen er hos en far med hjerteinfarkt
eller en mor med slag.
Det er lett å gjemme seg bak statistikk, for tall er lik­
som så kalde. Men det vi i realiteten snakker om, er ikke
tall. Vi snakker om en mor, en far, en søster, en bror, be­
steforeldre, som er i livsnød. Det er flere konkrete tilfeller,
f.eks. i Svelvik, etter 2001.
I Svelviksposten 19. januar i år kunne vi lese:
«Jens Christiansen har vært medlem av det lokale
hjelpekorpset i over 20 år, og kjørte ambulansen fra
1988 til 2001. Han mener tjenesten aldri har vært dår­
ligere enn i dag.»
Det er en ganske tøff uttalelse fra en som formodentlig
vet hva han snakker om.
På vegne av Fremskrittspartiet har jeg tatt opp denne
situasjonen med statsråden, og statsråden -- litt flåsete sagt
-- svarte at det er i grunnen ikke så farlig, for hvis du blir
syk så lenge ferja går, før halv elleve om kvelden, så er ut­
rykningstiden vesentlig kortere enn om natten, for da går
ikke ferja, og da tar det dobbelt så lang tid.
Målet er budsjettbalanse, og jeg tillater meg å spørre:
Hvordan er det egentlig vi regner ut denne budsjettbalan­
sen? Hvordan regner vi verdien av en 35 år gammel yrkes­
aktiv familiefar som dør av hjertestans fordi han fikk akut­
tilbudet sitt for sent? For å spare noen kroner taper sam­
funnet som helhet, for ikke å snakke om tapet til dem som
blir direkte berørt. Det er det denne saken egentlig handler
om.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [18:37:04]: Det er på
høy tid å få på plass konkrete tiltak relatert til hvordan en
skal få til en enda høyere kvalitet i ambulansetjenesten,
bedre rekruttering av kvalifisert personell og en så kort re­
sponstid som mulig. Det blir her vist til en episode i Svel­
vik, og med dagens system vil denne typen episoder dess­
verre kunne skje hele tiden. Derfor er vi i Fremskrittspar­
tiet utålmodige.
Allerede under behandlingen av St.meld. nr. 43 for
1999­2000 fremmet vi sammen med SV følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en økono­
mi­ og tidsplan for å gjøre Akuttutvalgets forslag til re­
sponstider gjeldende.»
Da kan det være på sin plass å vise til både hva Akutt­
utvalget sier, og også til Riksrevisjonens undersøkelse av
akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten, der
man påpeker en rekke svakheter og ulikheter mellom hel­
seregionene, hvor det er store variasjoner med hensyn til
responstid. Riksrevisjonen mener at effektiviteten i resten
av sykehuset er avhengig av hvordan akuttmottaket fun­
gerer som en helhet. Videre sier Riksrevisjonen at det er
tvilsomt om departementet har fulgt opp Stortingets un­
derstrekning av hvor viktig det er å stille faglige krav til
personellet, og at departementet må klargjøre hvordan
forsvarlig tilsyn med pasientene sikres.
En av våre største utfordringer med sammensetningen
av befolkningen i Norge -- vi vet at vi har en meget spredt
bosetting -- er nettopp å kunne gi vår egen befolkning en
størst mulig trygghet den dagen ulykken er ute. Derfor er
det sett med mine øyne tragisk at Stortinget ikke allerede
i dag går inn og vedtar dette forslaget. Dette er et forslag
som vil gi en trygghet for befolkningen, men igjen opple­
ver vi at det er utenforliggende ting, som vår egen økono­
mi, som teller mer enn helse til vår egen befolkning. Men
jeg avslutter: Hvordan i himmelens navn har vi råd til å la
være?
Gunvald Ludvigsen (V) [18:40:08]: Eg har jobba på
lokalsjukehus i over elleve år, som lokalsjukehusdirektør,
og eg har ganske mykje erfaring med ambulanse. Det som
er utgangspunktet for denne typen debatt, er at vi har eit
grissgrendt land. Vi har lange avstandar, og vi må konklu­
dere med at vi treng å ha desentraliserte sjukehustilbod --
det er punkt 1.
Når det gjeld det verkelege livet ute i distrikta, må eg
seie at det er nokså likt den beskrivinga som statsråden
gav. For kva er det som er faktum når det gjeld ambulan­
sestasjonane? Jo, det er at dei er ganske små, nokre er vel­
dig små, dei er kanskje altfor små. Det er for dårleg utdan­
ning, det er for lite trening, som det er sagt, og kompetan­
sen blir så som så. Så det er eit dilemma. Men vi løyser
ikkje dette dilemmaet med responstid -- det gjer vi ikkje.
Det er likevel klårt at ambulanse­ og akutteneste og de­
sentraliserte sjukehustilbod er veldig viktige for at folk
skal føle seg trygge, så vi må gjere alt vi kan for å få det
til. Vi må klare å lage til system som er tilpassa landet
vårt, og vi har jo system i dag. Sjølv om det ikkje er godt
nok, må vi kunne klare å mekke på det systemet som vi
har, og ikkje lage eit dårlegare system. Vi må setje alt inn
på å lage betre system, og vi må ha råd til å ha trygge og
kvalitativt gode løysingar i dette rike landet vårt.
Statsråd Sylvia Brustad [18:42:15]: Jeg skjønner på
representantene for Fremskrittspartiet at de har gått til
frontalangrep på balansen. Balansen er jo ikke noe mål i
seg sjøl i sjukehussektoren, men den er et virkemiddel for
å kunne sørge for at helseforetakene bruker de bevilgnin­
ger som Stortinget til enhver tid stiller til disposisjon. Jeg
trodde faktisk at alle partier i Stortinget mente det var vik­
tig, ikke minst for at vi skal kunne prioritere riktig og pri­
oritere de pasienter som trenger det mest.
Jeg kjenner meg for øvrig ikke igjen når det gjelder be­
skrivelsen av et brev som skulle ha gått fra meg, omkring
det vi nå diskuterer. Jeg tar sjølsagt dette på største alvor.
Jeg er sjølsagt opptatt av å sikre befolkninga i hele landet
best mulig helsetjenester, og det er også derfor jeg i disse
dager er i ferd med å oppnevne en arbeidsgruppe som skal
gjennomgå de prehospitale tjenestene med vekt på AMK­
sentraler, bil­ og båtambulansetjenesten. Gruppa skal
foreslå endringer på de områder den mener det er aktuelt.
Den skal bl.a. vurdere forhold som påvirker arbeidsmiljø­
et og arbeidsforholdene i tjenesten, og foreslå tiltak som
kan bidra til rekruttering og stabil arbeidskraft i ambulan­
setjenesten. Denne gruppa skal også vurdere responstider
og vurdere konsekvenser av eventuelt å fastsette krav til
responstid. Denne arbeidsgruppa skal avgi sin rapport i
løpet av 2008.
Ellers vil jeg si i forhold til luftambulansetjenesten at
det nylig er foretatt en gjennomgang av både helikopter­

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007 1217
og flytjenesten som grunnlag for anbuds­ og operatørtje­
nester, og denne tjenesten blir bl.a. styrket med nye heli­
koptre neste år. Det blir også innført tilstedevakt ved red­
ningshelikopterbasene, som utgjør en viktig luftambulan­
seressurs, særlig i Nord­Norge. Både ved basene på Sola,
i Bannak og Bodø er det nå innført tilstedevakt med 15
minutters responstid, Ørland og Rygge vil få det i 2008,
og det arbeides også med å etablere ny redningshelikop­
terbase i Florø i 2009. Så her er det mye bra på gang, og
hensikten med det er sjølsagt at alle mennesker i hele lan­
det skal være sikret rask hjelp når de trenger det.
Anders Anundsen (FrP) [18:44:51]: Bare veldig kort
om statsrådens manglende gjenkjennelse av et brev som
hun har skrevet til Fremskrittspartiet og meg. Svelviks­
posten 8. februar i år har iallfall oppfattet brevet omtrent
som meg. Der står det:
«Bra nok akuttberedskap i Svelvik, mener statsrå­
den: Ambulansen: Ta ferja!».
Siste ferje går kl. 22.35. Det betyr at hvis man skal ha
en rimelig sjanse for rask utrykning, er det før det tids­
punktet at man er nødt til å få et akutt sykdomstilfelle, og
det synes ikke Fremskrittspartiet er bra nok.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1239)
Etter ønske fra helse­ og omsorgskomiteen vil presi­
denten foreslå at sakene nr. 5, 6 og 7 behandles under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 5
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Ha­
gen, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om en fremdriftsplan
for å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som
skinner (Innst. S. nr. 50 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 8:83 (2006­2007))
S a k n r . 6
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild
Woie Duesund, Laila Dåvøy og Dagfinn Høybråten om
innføring av verdighetsgaranti i eldreomsorgen (Innst.
S. nr. 52 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:104 (2006­
2007))
S a k n r . 7
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Inge Løn­
ning, Sonja Irene Sjøli, Ine Marie Eriksen Søreide og
Gunnar Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstje­
nesten (Innst. S. nr. 53 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 8:114 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1
time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på grup­
pene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Bøhler (A) [18:48:16] (ordfører for sak nr. 5):
Jeg vil tillate meg først å sette et aldri så lite spørsmåls­
tegn ved om arbeidsformen som er valgt her når det gjel­
der dette Dokument nr. 8:83­forslaget, hvor det nærmest
fremmes et forslag som er håndtert i et landsstyre i et parti
og likner mer et valgkampmanifest enn et stortingsdoku­
ment, og som nødvendigvis derved får en ganske overfla­
disk form i framstillingen, er egnet til å fremme forslaget
til stortingsbehandling.
Som komiteflertallet påpeker i innstillingen, er liknen­
de forslag om hovedpunktene når det gjelder statlig stykk­
prisfinansiering, når det gjelder å basere eldreomsorg og
omsorg på et fritt brukervalg, et nytt marked, når det gjel­
der å bygge opp et system for å skape stykkprisfinan­
siering også innenfor eldreomsorgen, behandlet tidligere
i år. Som komiteflertallet også påpeker, er det i stor grad
slik at de andre forslagene som ligger i dette omfattende
dokumentet, punkter som gjelder dekningsgrad ved syke­
hjem, eldreombud, omsorgslønn, bemanningsnormer,
vandelsattest, eldresenter, boligbesøk til de over 75 år, er
tatt opp og foreslått i forbindelse med andre saker som ko­
miteen har arbeidet med det siste året, særlig i forbindelse
med St.meld. nr. 25 for 2005­2006, om mestring, pleie og
omsorg.
Vi tillot oss i komiteen å ha en runde på dette, og det
framgår av de innledende delene av innstillingen. Vi har
tatt til etterretning det som Presidentskapet bestemte, at
det tross alt fins enkelte nye punkter i forslaget, som gjor­
de at det er blitt en behandling av det i komiteen.
Det er det samme hovedbildet som er tegnet ved dette
forslaget som forrige gang vi behandlet denne hovedmo­
dellen fra Fremskrittspartiet, nemlig at flertallet i komiteen
vil bygge en eldreomsorg via kommunene og vil ikke være
med og bygge opp et sentralt, statlig eldrebyråkrati, et
stykkprisbyråkrati bygd på et nytt marked for omsetning av
eldretjenester, der vi vil kunne få en fjernhet fra dem som
styrer dette nå lokalt i kommunene, som vi tror vil skade el­
dreomsorgen. Det er den nærheten, det ansvaret, den opp­
levelsen av behovene til befolkningen, til folk man har
rundt seg, som de lokale folkevalgte i dag bygger på når de
utvikler eldreomsorgen. Det tror jeg er den aller beste til­
nærmingen man kan ha, at man står til ansvar overfor sine
velgere og skal møte dem minst hvert fjerde år for å vise re­
sultater på et område som angår folk så direkte.

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007
1218
Istedenfor å ta dette ansvaret for å utvikle pleie­ og om­
sorgstjenestene vil man ved at man hele tiden viser til at
man har et helt annet system, et statlig finansiert byråkrati
som skal løse dette på sin måte, i praksis fort frasi seg an­
svaret for virkelig å jobbe hardt for å utvikle de tjenestene
som folk i dag får rundt om i kommunene. Det virker nær­
mest som om man skal bevise at det offentlige ikke er
gode nok. Når vi ser f.eks. på Fremskrittspartiets praksis
i Oslo, der det er svært høy terskel for å få sykehjems­
plass, og der det fremdeles er altfor sjeldne besøk i hjem­
mehjelpstjenesten, er det ikke gitt at de private leverer
bedre tjenester enn det offentlige. Vi ser f.eks. nå i en by­
del i Oslo, hvor det også er innført fritt brukermarked når
det gjelder hjemmesykepleie, at man vil ansette to offent­
lig ansatte for å følge med på hvordan disse få privat an­
satte gjør jobben. Så også der trengs det en kvalitetssik­
ring, som vi ser på hele feltet.
En viktig ting er avklart i komiteen i denne innstillin­
gen, nemlig at det er et stort flertall når det gjelder synet
på vandelsattester. Det er nyttig at det brede flertallet her
sier at man er skeptisk til å innføre vandelsattester på flere
og flere sektorer, at det er arbeidsgivers ansvar å innhente
referanser og kunnskap om dem som søker en jobb, at
man ikke har noen garanti mot kriminalitet selv om man
innhenter slike vandelsattester, og at det er viktig også
ikke å ekskludere dem som en gang har gjort noe galt i li­
vet, fra arbeidsmarkedet på altfor mange områder. Vi er
bekymret for kriminalitet i forhold til eldre, men det kan
man bekjempe på andre måter enn ved firkantet tilnær­
ming via vandelsattester.
Det er altså en bred enighet i komiteen om ikke å gå
den veien som hovedmodellen i Fremskrittspartiets «el­
dreomsorg som skinner», representerer, men det er flere
forslag der som det er verdt å jobbe videre med, slik ko­
miteen har gjort i forbindelse med St.meld. nr. 25 for
2005­2006, og også nå i forbindelse med Omsorgsplan
2015. Flertallsinnstillingen fremmes av Arbeiderpartiet,
Høyre, SV, Senterpartiet og Venstre og går altså ut på at
Dokument nr. 8:83 for 2006­2007 ikke bifalles.
Vigdis Giltun (FrP) [18:53:56] (ordfører for sak
nr. 6): Siden vi behandler tre saker, begynner jeg med den
saken som jeg er ordfører for, og så kommer jeg til å si
noen ord om de andre sakene samtidig.
Når det gjelder Dokument nr. 8:104 for 2006­2007, er
det fremmet av Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy og
Dagfinn Høybråten, og de har kalt forslaget for en verdig­
hetsgaranti. Ulike undersøkelser og medieoppslag viser at
eldre i mange tilfeller ikke får den hjelpen, pleien og om­
sorgen som de har rett til å få. Det er bakgrunnen for de
tre sakene vi nå behandler samlet.
Forslaget om en såkalt verdighetsgaranti tar opp en del
punkter som allerede i dag burde vært en selvfølge, men
som dessverre ikke er det. Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser at det er nødvendig å
sikre retten til en trygg og verdig alderdom ved å hjemle
rettigheter i lov som gir reell klagemulighet, da kvalitets­
forskriftene som ble vedtatt i 2003, ikke er blitt fulgt opp
på en tilfredsstillende måte. Disse partiene er kjent med at
flere tusen eldre ikke mottar de tjenestene de har behov
for, og at kommunene ikke har klart å sørge for at antallet
sykehjemsplasser er tilpasset behovet for institusjonsopp­
hold.
Medlemmene i Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti mener at pleietrengende eldre gjennom en lovfesting
må sikres retten til opphold på sykehjem når behovet er
stadfestet, og Fremskrittspartiet synes det er hyggelig at
man ikke står alene om å etterlyse en lovfesting på det
området.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil
innføre fritt sykehjemsvalg, da dette vil gi eldre en bedre
mulighet til å søke om opphold på sykehjem også utenfor
egen bydel og kommunegrense.
Komiteens flertall, regjeringspartienes medlemmer og
Venstre, påpeker at alle eldre bør kunne tilbys en boform
som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og
medisinske tilstand, og støtter derfor at Regjeringen øns­
ker å stimulere til utbygging av nye sykehjem og boliger
med heldøgns pleie.
Regjeringspartiene framhever at alle eldre skal få mu­
lighet til å bevare eller øke sin mulighet til å fungere godt
i hverdagen, og framhever strategien med å sikre den en­
keltes rett til nødvendig habilitering og rehabilitering.
Den saken hadde vi jo nettopp oppe, og det er vel ikke alle
som er like trygge på at den retten blir sikret.
En samlet komite vil at den enkelte skal få mulighet til
å motta tjenestene i eget hjem så lenge det er tilrådelig og
mulig, og at alle eldre skal tilbys en boform som er riktig
og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske til­
stand. Komiteen mener også at terskelen for å få syke­
hjemsplass ofte er avhengig av kommunens kapasitet og
prioriteringer, og påpeker at kommunen også har et ansvar
overfor dem som har et udekket pleiebehov, men som av
ulike årsaker ikke selv oppsøker hjelpeapparatet.
De fleste av punktene i representantforslaget er allere­
de i eksisterende kvalitetsforskrift, noe også regjerings­
partiene påpeker, men Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre viser til gjentatte medieopplag
og henvendelser fra enkeltpersoner og foreninger som vi­
ser at forskriften ikke følges opp tilstrekkelig.
Fremskrittspartiet vil på sin side støtte forslaget, men
vil samtidig presisere at dette på ingen måte er noen ver­
dighetsgaranti, men kun enkeltforslag til forbedringer in­
nenfor eldreomsorgen.
Jeg vil derfor i tillegg også ta opp Fremskrittspartiets
forslag i den saken.
Når det gjelder Dokument nr. 8:114 for 2006­2007 om
et kunnskapsløft for omsorgstjenesten, støtter Frem­
skrittspartiet også dette forslaget. Vi ser også flere uløste
oppgaver og store utfordringer når det gjelder å rekruttere
flere som ønsker å jobbe innen denne sektoren, men også
når det gjelder omskolering, etterutdanning og kompetan­
seoverføring.
Fremskrittspartiet mener det er et stort behov for å øke
innsatsen knyttet til fagutdanning, og jeg viser i denne
sammenheng til partiets alternative budsjett for 2008,
hvor dette området er styrket med 100 mill. kr. Vi mener
at dette vil være et viktig bidrag til en kvalitativ forbed­

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007 1219
ring av utdanningstilbudet innen eldreomsorg, psykisk
helsearbeid samt områder som kreftomsorg og miljørettet
rusarbeid.
Vi er også kjent med at det i år er 40 søkere til fagsko­
leutdanning innen barsel og barnepleie i Østfold, og uten
denne bevilgningen må disse studentene nå betale hele ut­
danningen fra egen lomme.
Vi har registrert at regjeringspartiene i forbindelse med
det såkalte eldreforliket har lovet å gjøre noe med for­
skjellsbehandlingen av teknisk fagutdanning og helsefag­
utdanningen fra 2009, men Fremskrittspartiet ser ingen
grunn til å videreføre denne forskjellsbehandlingen i
2008, da vi ønsker flere studenter til disse yrkene nå.
Det er også viktig å sikre gode overgangsordninger for
dem som omskolerer og etterutdanner seg, og i dag er ikke
dette på plass.
Fremskrittspartiet er enig i at det er behov for å øke an­
tall legeårsverk, sykepleierårsverk og annet fagpersonell i
den institusjonsbaserte eldreomsorgen, og mener at det
bør innføres en nasjonal minimumsnorm for legedeknin­
gen i sykehjemmene. Vi vil følge Legeforeningens anbe­
faling om å øke legedekningen i sykehjemmene med mi­
nimum 100 pst., og ikke med 50 pst., som de andre partie­
ne går inn for.
Fremskrittspartiet kan heller ikke se at den foreslåtte
obligatoriske turnustjenesten for legene ved sykehjem er
forsvarlig, med mindre det blir tilført ekstraressurser med
tilstrekkelig veiledningskapasitet som kan ta ansvar for
unge medisinerkandidaters arbeid i sykehjemmene. Så
vidt Fremskrittspartiet har registrert, har ikke Regjeringen
foreslått tiltak som kan bedre veiledningskapasiteten.
Kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten må
også økes og tilføres etter behov. Denne typen kompetan­
seoverføring kan ikke være avhengig av prosjektmidler,
og det bør derfor vurderes en egen finansieringsordning.
Veldig mange av dem som oppholder seg på sykehjem­
mene kortere eller lengre tid, er alvorlig syke og døende,
og det er derfor et stort udekket behov i sykehjemmene
for kvalifiserte allmennlegespesialister og geriatere.
Fremskrittspartiet mener at det bør innføres en nasjonal
minimums bemanningsnorm ved sykehjemmene som sik­
rer riktig pleiefaktor og rett faglig kompetanse.
Når det gjelder Dokument nr. 8:83 for 2006­2007, som
representanten Bøhler snakket om, er det et forslag som er
fremmet av Siv Jensen, Carl I. Hagen og Harald Nesvik.
Det er et forslag som ikke bare stykkevis og delt, men
samlet tar for seg mange av dagens utfordringer innenfor
eldreomsorgen og de utfordringene vi vil stå overfor i åre­
ne som kommer. Det er ikke merkelig at man har sett disse
enkeltforslagene flere ganger tidligere. De har vært gjen­
tatt ved mange, mange anledninger, og har bare forsterket
seg ettersom årene har gått. Det har ikke blitt noen løsning
på problemene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det
i tidsrommet fra 1997 til 2006 har vært en økning i antal­
let eldre over 80 år på 33 762, og at det i det samme tids­
rommet kun har vært en økning på 4 118 sykehjemsplas­
ser. Vi hører nå at mange av sykehjemsplassene blir brukt
til rehabiliteringsplasser -- vi har fått en økning av spesi­
elle dementplasser, og det er mange psykisk syke som bor
i sykehjemmene. Samtidig er det ikke økning i antallet sy­
kehjemsplasser, en økning som ville ha kommet de eldre
til gode. Dette er en svekkelse av tilbudet, når det i det
samme tidsrommet har vært en sterk økning av de eldste
over 90 år. Ulike og uklare tolkninger av ordene «hel­
døgns omsorg og pleie» har ført til at omsorgsboliger som
rapporteres inn som boliger med heldøgns omsorg og
pleie, i stor utstrekning ikke har noen fast døgnbeman­
ning, men at beboerne kun mottar tjenester fra hjemmetje­
nesten på lik linje med andre hjemmeboende pleietren­
gende. Dekningsgraden for heldøgnsbemannede bofor­
mer og sykehjemsplasser som framkommer i ulike sam­
menhenger og i regjeringspartienes merknad, er derfor
svært misvisende. Det er også disse tallene som dannet
grunnlaget for Regjeringens lave satsing, som vi vil se føl­
gene av i årene som kommer.
I denne saken fremmes det derfor et forslag om å «sør­
ge for at det utarbeides en klar definisjon for hva som skal
betegnes som heldøgns pleie­ og omsorgstilbud».
Regjeringen har nå kun beregnet investeringstilskudd
til ca. 6 000 sykehjemsplasser og ca. 6 000 omsorgsboli­
ger til ulike grupper, som rusmisbrukere, personer med
psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og eldre
med behov for slike boliger, fram til 2015. Innunder disse
boligene skal det også være sykehjemsplasser eller plas­
ser til palliativ pleie. Det skal i tillegg dekkes opp spesiel­
le dementavdelinger til alle med demens innen 2015. Jeg
må si at det skal godt gjøres å få de pengene til å strekke
til, slik at dette behovet blir dekket.
Det er en lite ambisiøs satsing som vil føre til fortsatt
stor mangel på sykehjemsplasser og plasser i skjermede
enheter, og dette vil forsterke seg ytterligere etter hvert
som antallet eldre øker. Med en så lav målsetting vil ikke
behovet for bygging av tilrettelagte sykehjemsplasser til
mennesker med demens og alderspsykiatriske lidelser
eller intermediære avdelinger eller hospice sikres. Frem­
skrittspartiet vil øke tilskuddene til bygging av syke­
hjemsplasser for å oppnå 25 pst. dekningsgrad og foreslår
i denne saken å be «Regjeringen utrede det organisatoris­
ke og finansielle ansvaret for driften av intermediære av­
delinger og hospice.»
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2008
innebærer reelt sett en nedgang i de frie inntektene i for­
hold til situasjonen ved utgangen av 2007. Det innebærer
at mange kommuner i 2008 enten vil bli nødt til å redusere
tilbudet eller drive mer effektivt. Tilskuddet og inntektene
til kommunene varierer og vil selvsagt ha stor betydning
for utviklingen av omsorgstjenestene.
Gjentatte ganger har vi hørt at rammetilskuddet skal
sikre likeverdige tjenester i hele landet. Dette begrunnes
også med noe så underlig som at vettet er likt fordelt, og
da skal kommunene klare å tilpasse tjenestene etter beho­
vet. Det er ikke vettet som er ulikt fordelt, men pengene
som kommunene har til rådighet. Det er ofte pengene en
benytter til å utvikle gode tjenester. Det viser seg at de
kommunene som har høye rammetilskudd og god økono­
mi, har bedre tjenester. Det skal mye vett til å få det sam­
me ut av 600 kr som ut av 6 000 kr. Finansieringen er der­

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, SJøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
Trykt 7/1 2008
2007
1220
for et viktig moment for å sikre likeverdige tjenester. For­
slagsstillerne ber derfor «Regjeringen foreta en gjennom­
gang av finansieringsmodellen for eldreomsorgen med
sikte på statlig overtagelse av finansieringsansvaret.»
Når jeg hører Jan Bøhler forsvare dagens modell med
at de lokale politikerne skal stilles til ansvar hvert fjerde
år, bør vel også stortingspolitikerne stilles til ansvar hvert
fjerde år. Akkurat der er det ikke den store forskjellen.
Når det gjelder kommuneøkonomien, uansett hvilket parti
som styrer -- jeg kan også ta eksempler fra Jan Bøhlers
innlegg -- viser det seg at enkelte kommuner har veldig
vanskelig for å kunne oppfylle de behovene som de eldre
i kommunen eller de pleietrengende har. Det er med bak­
grunn i dette Fremskrittspartiet ønsker en annen finansi­
ering som sikrer likeverdige tilbud i hele landet. Det hand­
ler ikke om mer eller mindre vett. Det handler om å ha like
muligheter til å kunne gi tjenester til sine innbyggere.
Når regjeringspartiene sammen med Høyre og Venstre
mener at brukerne av omsorgstjenester har mange rettig­
heter i dagens lovgivning, og fortsatt vil vise til kommu­
nens plikt til å yte nødvendige helsetjenester og faglig for­
svarlige sosialtjenester til dem som har behov for det, må
det være tillatt å undre seg over hva som er årsaken til at
forholdene mange steder ikke er bedre enn det de er i dag.
Det kan umulig være uvilje eller politikere som ikke øn­
sker det beste for sine folk.
Det virker som om flere av partiene ikke helt får be­
stemt seg for om det er behov for å sikre eldres tjenester
bedre, eller om det er bra nok som det er. Fremskrittspar­
tiet er i hvert fall sikker på at ord og ønsker så langt ikke
viser seg å være klare nok signaler om hva tjenestene skal
inneholde, og at kvalitetssikringen av tjenestene ikke er
god nok.
Forslagsstillerne viser til at mange har et udekket hjel­
pebehov, men av ulike årsaker tar de ikke selv kontakt
med hjelpetjenesten. De fremmer derfor forslag om å im­
plementere oppsøkende og forebyggende hjemmesyke­
pleie i lov om helsetjenesten i kommunen for å fange opp
dem som ikke selv tar kontakt for å få hjelp.
I Dokument nr. 8:83 for 2006­2007 fremmes hele 23
gjennomtenkte og viktige enkeltforslag som samlet vil
være en garanti for en varm, valgfri og verdig eldreom­
sorg, en verdighetsgaranti, som bl.a. ville følges opp av
lovbestemte rettigheter, nasjonale minimumsnormer når
det gjelder legedekning og bemanningsnormer i sykehjem
samt økonomisk oppfølging både når det gjelder bygging
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og når det gjel­
der statlig finansiering av tjenestene som sikrer et likever­
dig tilbud uavhengig av bosted.
De som virkelig mener noe med å sikre de eldre en ver­
dig og trygg alderdom, har nå muligheten til å støtte disse
23 forslagene som ligger i saken, og som jeg hermed tar
opp.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har teke
opp dei forslaga ho refererte til i sakene nr. 5 og 6.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [19:07:38] (ordfører
for sak nr. 7): Innst. S. nr. 53 for 2007­2008 til Dokument
nr. 8:114 for 2006­2007, fra representanter fra Høyre, om­
handler ønske om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten.
Det er mange forslag i dokumentet som blir godt begrun­
net, men jeg vil minne om at omsorgstjenestens store ut­
fordringer og behov var godt kjent innen både økt kompe­
tanse og rekruttering da vi i St.meld. nr. 25 for 2005­2006
fikk presentert dette veldig gode bakgrunnsmaterialet. I
tidligere debatter har vi også vært inne på denne saken, og
vi har vært enige om at det må satses på mange ulike tiltak
for å få økt kompetanse og flere til å jobbe innen omsor­
gen. Det å satse på økt kompetanse for dem som skal re­
krutteres, eller dem som allerede jobber innen omsorgen,
er viktig.
Når et mindretall i komiteen, som er flertallet her i
Stortinget, går inn for å legge saken til protokollen, hen­
viser vi nettopp til det arbeidet som er gjort i St.meld.
nr. 25 for 2005­2006, og som ligger i Kompetanseløftet
2015, og, dersom saken hadde vært behandlet her i dag, til
avtalen om oppfølging av Omsorgsplan 2015. Avtalen
som ble inngått under budsjettbehandlingen av de rød­
grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre, inneholder flere
sider av dette som Høyre har satt på dagsordenen.
Komiteens flertall, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, ønsker i denne saken en forplikten­
de tverrpolitisk eldreplan, noe som Kristelig Folkeparti og
Venstre har tatt konsekvensene av og bidratt til at vi har
fått til nettopp i budsjettet. Her kunne også Høyre vært
med, hvis de hadde ønsket det.
Det er viktig at det settes fokus på at ufaglærte skal få
kompetanse, det er en samlet komite enig om. Det er noe
uenighet når det gjelder legedekningen på sykehjemme­
ne. Det er verdt å merke seg at legedekningen faktisk har
blitt bedre, men at målet ennå ikke er nådd. Fremskritts­
partiet ønsker her en nasjonal minimumsnorm for lege­
dekningen, og øker legedekningen med 100 pst., mens
Regjeringens mål er 50 pst. Å øke med 100 pst. er det alt­
så bare Fremskrittspartiet som mener.
Jeg vil igjen henvise til det arbeidet som har pågått
etter at saken ble avgitt, der både fagskoler, høyskoler, re­
kruttering, universiteter og økt utdanning av geriatere er
nevnt, og som ligger i dette forslaget fra Høyre.
Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, som er inntatt i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Sonja Mandt­Barthol­
sen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Inge Lønning (H) [19:10:33]: Debatten er nødt til å
bli noe springende og summarisk når man skal behandle
tre ganske omfattende representantforslag i én debatt, og
attpåtil på tampen av en lang budsjettdebatt som delvis
har handlet om noen av de samme problemstillinger.
Jeg vil tro at det hadde vært mer fruktbart om vi hadde
hatt tid til å drøfte de tre representantforslagene hver for
seg, og grundigere, enn det nå er mulig. Jeg minner også
om at det var et ønske fra opposisjonspartiene i komiteen

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, SJøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
S 2007--2008
2007 1221
(Lønning)
da vi med utgangspunkt i statsrådens invitt til et møte på
statsrådens kontor for å diskutere mulige utsikter til en
bredere tverrpolitisk avtale om eldreomsorgen. Den
umiddelbare respons fra opposisjonspartiene var at vi
kunne utsette avgivelsen av disse tre sakene og ta oss tid
til ut på nyåret å drøfte gjennom det konkrete innhold i
forslagene for å se hva det er oppslutning om, og hva det
ikke er oppslutning om. Regjeringspartienes svar på det
var å insistere på at dette skulle behandles som en del av
budsjettinnstillingen og avgis parallelt med arbeidet med
budsjettet.
Det er i og for seg ikke så veldig mye mer å si om sa­
ken. For da er det ganske klart hvor flertallet ligger. Men
det er på samme tid en litt paradoksal situasjon, fordi det
samme flertall som da ikke ønsker å gi sin tilslutning til
innholdet i disse forslagene, nevner to av forslagene, rik­
tignok på en meget uforpliktende måte, men dog -- nevner
dem i den avtalen disse partiene har inngått, og sier at man
skal bl.a. hensynta disse forslagene -- ordet «hensynta»
skal visstnok være norsk. Det forplikter ingen til noen ting
annet enn at man har registrert at forslagene foreligger, at
man har vedlagt dem protokollen, og at man står fritt til å
hente opp det man måtte ønske av forslagene, og la det
ligge som man ikke måtte ønske å ta opp. Å kalle det en
avtale er etter mitt skjønn å overdrive ganske betydelig.
For etter min språkbruk er en avtale noe som forplikter
noen til å gjøre noe konkret.
La meg peke på det problemet som knytter seg til selve
ordet «verdighetsgaranti», som også er skrevet inn i avta­
len mellom regjeringspartiene og Kristetelig Folkeparti
og Venstre. Problemet knytter seg til begge halvdeler av
ordet, fordi «verdighet» er et begrep som er meget vans­
kelig å definere og enda vanskeligere å operasjonalisere.
Det eneste man kan si med sikkerhet, er at det er et hon­
nørord som ingen kan være imot, men det er ekstremt
vanskelig å angi noe presist innhold i hva «verdighet» i
denne sammenheng betyr. Det andre problemet er knyttet
til begrepet «garanti», som i sine sammenhenger for folk
flest har et meget presist innhold. Man assosierer til
kjøpsloven, hvor det er en eksplisitt tidfestet garanti som
kjøper har anledning til å holde selger til ansvar for. Inn­
holdet i ordet «garanti» og ordsammensetningen «verdig­
hetsgaranti» er vesentlig vagere og mer diffust. Jeg må si
i sin alminnelighet at jeg tviler på om det er klokt av poli­
tiske partier og parlament å ta i bruk et begrep som har et
så presist juridisk innhold i de sammenhengene hvor det
hører hjemme, og dermed skape inntrykk av at man tilbyr
brukerne noe tilsvarende. Det gjør man ikke. For det førs­
te fremgår det jo tydelig av forslaget at den instans som
utsteder garantien, ikke er den samme som den som skal
innfri den. Allerede der svikter analogien med den juridis­
ke terminologi når det gjelder begrepet «garanti».
Det er heller ikke lett å se for seg hvorledes det på flere
av de punktene som inngår i utkastet, skal være mulig for
noen å ta stilling til hvorvidt garantien er innfridd eller
ikke. Det er jo en betingelse for at det kan ha noen mening
å tale om en klageadgang, dersom man mener at man ikke
har fått innfridd det man har krav på.
Jeg tror, kort og godt, at det er lite hensiktsmessig å
kommunisere med velgerne på denne måten, nemlig å
bruke ord som lover mer enn det man er i stand til å holde.
Til sist en liten kommentar når det gjelder kompetan­
seproblematikken. Jeg tillot meg under budsjettdebatten i
sted å påpeke at det er en iøynefallende sprik mellom det
som et flertall i komiteen har sluttet seg til når det gjelder
Dokument nr. 8:114 for 2006­2007 om kapasiteten på
høyskolenivå for utdanning av personell til helse­ og om­
sorgssektoren, og det som er skrevet inn i avtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det
bekymrer meg. Alt taler jo for at det i den åtteårsperioden
frem til 2015 som vi snakker om, er meget stor sannsyn­
lighet for at det vil være behov for å øke den kapasiteten,
bl.a. fordi arbeidsmarkedet er slik at vi må regne med at
et økende antall personer med høyskoleutdanning på dette
feltet vil søke seg arbeid i andre sektorer, simpelthen fordi
de er meget etterspurt i arbeidsmarkedet. Det betyr at vi
må regne med en betydelig større avgang enn den som føl­
ger av naturlig aldersavgang og pensjonering.
Da er det lite tilfredsstillende at et stort flertall i denne
sal forplikter seg til at man ikke skal trappe opp kapasite­
ten når det gjelder høyskoleutdannet personell innenfor
helse­ og omsorgssektoren, men at man skal holde den på
om lag det samme nivå som i dag, med den begrunnelse
at det er godt nok, som representanten Skjælaaen sa i bud­
sjettdebatten tidligere i dag.
Laila Dåvøy (KrF) [19:18:04]: I mer enn ett og et
halvt år har Kristelig Folkeparti jobbet for et bedre inn­
hold og en bedre kvalitet i eldreomsorgen. I forbindelse
med behandlingen av omsorgsmeldingen i vår arbeidet vi
oss igjennom behov og tiltak i dag og framover i norsk el­
dreomsorg. Dette arbeidet fortsatte vi med i høst, bl.a. i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet og av re­
presentantforslagene som vi nå diskuterer.
Avtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og
Kristelig Folkeparti om eldreomsorgen sikrer at det skal
utformes en verdighetsgaranti i norsk eldreomsorg. En
verdighetsgaranti innebærer en samling av konkrete
kvalitetskrav. De eldre skal bl.a. ha trygghet for at de får
dekket sine grunnleggende behov. God og nok mat er in­
gen selvfølge, når vi vet at 20--50 pst. av eldre i helsein­
stitusjoner er underernærte. Forsvarlig medisinsk pleie
er ingen selvfølge, når vi vet at de sykeste eldre på syke­
hjem hver har seks--syv behandlingskrevende sykdom­
mer. Et forsvarlig botilbud er ingen selvfølge, når Fyl­
keslegen i Oslo og Akershus går ut og sier at eldreom­
sorgen har blitt et risikoområde. Terskelen for å få syke­
hjemsplass er skyhøy.
Styrkede rettigheter for eldre er langt på vei en forut­
setning for bedre kvalitet i eldreomsorgen. Også i Sverige
er det satt i gang et utredningsarbeid som gjelder innfø­
ring av en verdighetsgaranti. En verdighetsgaranti skal
klargjøre hva eldre mennesker og deres pårørende kan
forvente, og den skal tydeliggjøre kravene til omsorgstje­
nestene. Særlig bør klageretten bli bedre og enklere, og
brudd på rettigheter skal raskt rettes opp. At Høyre ikke
vil ha garantirettigheter og klagemuligheter, får så være.
Forhandlinger i Stortinget nr. 82
82

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007
1222
Vi skal nok klare å utforme en verdighetsgaranti, til tross
for Inge Lønnings juridiske vurderinger av den.
Et meningsfylt innhold i hverdagen er viktig for alle.
Rett til dagtilbud er en viktig del av verdighetsgarantien
og vil komme som en del av et nytt lovverk, slik vi ser det.
Avtalen som Kristelig Folkeparti er med på, skal sikre at
alle kommuner har et tilrettelagt tilbud om dagaktivitet for
demente innen 2015. Dette vil avlaste pårørende, som
gjør en stor innsats, og kan også utsette behovet for insti­
tusjonsplass. Kun 4 pst. av hjemmeboende demente har i
dag dagtilbud. Det skal videre legges fram et forslag om
opptrapping av kulturtiltak for eldre fra 2009. Alle disse
forslagene er gode og konkrete.
Kristelig Folkeparti støtter forslaget fra Høyre om at
det utarbeides en konkret og forpliktende kompetanse­
plan. Satsing på utdanning, forskning og rekruttering er
avgjørende for å nå målet om bedre kvalitet i eldreomsor­
gen. Vi trenger ikke bare flere hender i eldreomsorgen.
Det trengs kyndige, trygge og varme hender.
Kravet om en kompetanseplan i tråd med Høyres Do­
kument nr. 8­forslag inngår også i avtalen mellom regje­
ringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Avtalen
sikrer også at det skal satses på etikk i alle kommuner.
Fagskolene for videreutdanning av hjelpepleiere og av de
nye helse­ og omsorgsarbeiderne skal få en ny og forbe­
dret finansiering, slik fagskoleutdanningene for mannsdo­
minerte yrkesfag har i dag.
Det skal også iverksettes et prosjekt med hensyn til un­
dervisningshjemmetjenester. I dag er det etablerte, vellyk­
kede undervisningssykehjem der utvikling av kunnskap
om eldreomsorg, i tett samarbeid med høyskoler, bidrar til
bedre helsetjenester. Videre skal det utdannes nær dobbelt
så mange geriatere i forhold til i dag.
Kristelig Folkeparti vil gjennom eldreavtalen være en
vaktbikkje når det gjelder utbygging av et tilstrekkelig an­
tall sykehjemsplasser og omsorgsboliger. For oss har det
vært særlig viktig med gjennomslag når det gjelder til­
skudd til å bygge i kommunene enheter for lindrende be­
handling ved livets slutt. Verdighet må sikres også i denne
fasen av livet.
Svært mange pasienter på sykehjem er demente. Like­
vel mangler det 20 000 tilrettelagte plasser i institusjon
for demente i dag. I avtalen med regjeringspartiene har
Kristelig Folkeparti og Venstre fått gjennomslag for at det
innen 2015 skal være tilrettelagte plasser for alle demente
som trenger institusjonsplass.
Enigheten vi har kommet fram til sammen, skal ikke
bli en selvtilfreds sovepute for noen. Den forplikter, ja,
den forplikter oss alle, også Kristelig Folkeparti og Ven­
stre, som akkurat nå ikke sitter i regjering.
Kristelig Folkeparti er utålmodig etter resultater og
kommer til å være det framover. Og utålmodigheten vi har
til konkrete resultater, vil vi målbære klart og tydelig i ti­
den framover. Vi forventer og vet at vi vil få dialog, og vi
imøteser at Regjeringen så snart som mulig presenterer
planer som avtalen varsler. Og vi skal være konstruktive.
Til sist: Kristelig Folkeparti støtter fem av forslagene i
Fremskrittspartiets representantforslag, Dokument nr. 8:83,
og jeg viser her til innstillingen.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [19:23:26]: Vi behandler
tre representantforslag, som alle omhandler kvalitet og
kvantitet i pleie­ og omsorgssektoren -- et omfattende for­
slag fra Fremskrittspartiet, et kunnskapsløft fra Høyre og
en verdighetsgaranti fra Kristelig Folkeparti.
Når det gjelder forslagene fra Høyre og Kristelig Fol­
keparti, mener Senterpartiet at veldig mye av dette er iva­
retatt i den avtalen som er inngått mellom de fem partiene.
Når det gjelder verdighetsgarantien, har disse fem par­
tiene forpliktet seg til å arbeide med en felles helse­ og so­
siallovgivning. Skal det utformes en verdighetsgaranti,
må man bl.a. hensynta forslagene i Dokument nr. 8:104.
Når det gjelder representantforslaget fra Høyre, svarer
også avtalen de fem partiene imellom på dette. Kompetan­
seløftet 2015 skal omfatte en plan på alle nivåer, når det
gjelder ufaglærte, på fagskole­ og høyskolenivå, på univer­
sitetsnivå, når det gjelder faglig kvalifisering, spesialisering
og dimensjonering, når det gjelder rekrutteringstiltak, og
når det gjelder forskning og fagutvikling. Vi mener at den­
ne avtalen sikrer en progresjon som er helt nødvendig for at
alle som er brukere av pleie­ og omsorgstjenester, skal kun­
ne motta tilstrekkelige tjenester av høy kvalitet.
Jeg ønsker å stille representanten Giltun noen spørs­
mål. Er det et mål for representanten at så mange som mu­
lig skal ha sine siste år på sykehjem, eller er det et mål at
eldre mennesker skal få bo hjemme så lenge de ønsker
det, og så lenge de greier det? Når jeg spør, er det fordi
hun setter spørsmålstegn ved at 4,6 pst. av plassene i syke­
hjem i dag brukes til rehabilitering og til korttidsopphold.
Jeg har alltid tenkt og ment at når det gjelder en god eldre­
omsorg, handler det om en balanse mellom gode hjemme­
tjenester, muligheten for rehabilitering, muligheten for et
korttidsopphold på sykehjem, tilrettelagte boliger og sy­
kehjemsplasser -- når behovet for det er der. Men utgangs­
punktet er at de aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge
de greier det. Da er det viktig at vi har et bredt spekter av
tjenester som gjør at dette målet kan oppfylles.
Så til Lønning. Jeg oppfatter at representanten Løn­
ning hører akkurat det han vil høre, eller så har han pro­
blemer med det han hører. Da viser jeg faktisk til det jeg
har sagt med hensyn til det forslaget som ligger der om ut­
danningskapasitet omtrent på dagens nivå, og til det som
avtalen sier om at det skal lages planer med hensyn til
både kvalitet og dimensjonering over hele fjøla. Hvis ikke
Lønning har fått med seg det, opplever jeg at det er hans
problem og ikke vårt.
Så sier Lønning at flere vil gå bort fra omsorgsyrkene
i årene som kommer. Vel er Lønning teolog, men han er
ingen profet. Jeg vil gjerne høre bakgrunnen for at han be­
grunner at mange vil rømme dette yrket. Jeg tror derimot
at det vil bli langt mer interessant å jobbe innenfor denne
sektoren framover, fordi kvaliteten vil bli bedre, fordi det
kommer til å skje spennende fagutvikling, fordi dette vir­
kelig er et område der både sykepleiere, hjelpepleiere og
leger ser at her er det faktisk spennende å arbeide.
Gunvald Ludvigsen (V) [19:27:34]: Eg er litt usik­
ker på om eg tør hive meg ut i debatten, for eg er verken
teolog, filolog eller jurist, men eg får prøve.

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007 1223
Dei tre sakene som vi no behandlar under eitt, handlar
jo alle om eldreomsorg. Ikkje reint lite av den tida som vi
har hatt i løpet av budsjettdebatten før i dag, handla jo òg
om eldreomsorg. Sjølv om eg har registrert litt ueinigheit
i debatten no, ei ueinigheit som kanskje er på stigande
kurs -- òg tidlegare har vi høyrt litt -- så er det iallfall bra,
synest eg, at utfordringa innanfor eldreomsorga blir pro­
blematisert frå fleire vinklar og frå fleire standplassar.
Alle partia er jo nokså samstemte om målet; vi ønskjer
alle ei god og -- eg trur eg tør seie -- ei verdig eldreomsorg.
Likevel er det nokre skilnader med omsyn til verkemiddel
og korleis vi skal nå dei felles måla.
Når det gjeld sak nr. 5 og dei 23 forslaga Framstegspar­
tiet har fremja, skal eg kommentere dei litt. Nokre av des­
se framlegga inneber meir detaljstyring av den kommuna­
le verksemda. Eit anna framlegg slår til lyd for ei statleg­
gjering av finansieringsansvaret for det som vi i dag kjen­
ner som kommunal eldreomsorg.
Venstre er imot denne tenkinga, som i realiteten vil
innebere slutten på kommunalt sjølvstyre. Det vil bety
slutten på det lokalpolitiske ansvaret, ja, det vil bety slut­
ten på kommunesystemet slik vi kjenner det i dag.
Ei heller er Venstre forkjempar for meir statleg detalj­
styring av eldreomsorga. Vi meiner at det er dei lokalt val­
de kommunestyrerepresentantane som skal vere innbyg­
gjarane sine ombod. Det gjeld ikkje minst for dei innbyg­
gjarane som treng omsorg og pleie. Med dette skal eg ber­
re tydeleggjere at Venstre ikkje vil støtte Framstegsparti­
ets sitt forslag om eit statleg eldreombod.
Venstre meiner at det på mange måtar er nok planar og
nok lovar og forskrifter innan norsk helse­ og sosialvesen.
Fleire lovar og forskrifter betyr meir teljing, meir registre­
ring og meir kontroll -- ikkje minst betyr det meir byråkra­
ti. Når det gjeld kven som blir sette til dei byråkratiske
oppgåvene rundt omkring i kommunane -- dette IPLOS­
systemet kom òg -- og kven som registrerer og gjer jobben
t.d. innafor pleie­ og omsorgssektoren, er det dei mest
kompetente sjukepleiarane, dei mest kompetente hjelpe­
pleiarane og dei mest kompetente fysioterapeutane. Det er
altså dei same yrkesgruppene som alle sjukeheimar og
alle heimetenester skrik etter, og som er mangelvare i hei­
le Kommune­Noreg. Her ser vi at vi kanskje gjer noko
som ikkje er noko smart.
Det trengst iallfall ikkje meir byråkrati initiert frå stat­
leg hald. Derimot trengst det meir handling, og då tenkjer
eg ikkje minst på meir samhandling mellom helseteneste­
nivåa. Det flotte uttrykket «den saumlause helsetenesta»
bør bli meir enn ei flott utsegn. Betre samhandling har eit
stort potensial, som staten via helseføretaka kan gripe fatt
i. Her trengst det sikkert incentiv frå departementalt nivå.
Eg oppfordrar statsråden til å ta den store og viktige sam­
handlingsballen.
Elles vil eg seie at Venstre er einig i Høgre sitt forslag
om eit kunnskapslyft for omsorgstenesta. Dette forslaget
går utanpå forliksavtalen. Venstre valde likevel å inngå
avtalen med regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti,
spesielt fordi vi meiner at signalet om å samarbeide om
ei stor utfordring, er viktig å kommunisere ut til folk
flest.
Statsråd Sylvia Brustad [19:32:25]: Jeg er svært
glad for det engasjementet som er i helse­ og omsorgsko­
miteen, og for at det er et veldig klart flertall som står
sammen om hovedlinjene i omsorgspolitikken. Det var ty­
delig allerede ved behandlinga av omsorgsmeldinga sist
vår, og da Stortinget behandlet forslaget til statsbudsjett
for 2008. Jeg mener en stø politisk kurs og forutsigbare
rammer er viktig for kommunenes innsats for å få til en
bedre omsorgstjeneste.
Jeg er spesielt glad for at det er oppnådd enighet om
Omsorgsplan 2015. Dagfinn Høybråtens initiativ til en
mer forpliktende plan for styrking av eldreomsorgen, og
statsministerens respons på det, førte fram til den avtalen
som vi nå har fått til mellom Kristelig Folkeparti, Venstre
og regjeringspartiene. Avtalen omfatter som kjent å få til
en verdig eldreomsorg, kompetanse, dimensjonering og
aktiv omsorg. Den bidrar til både å konkretisere og for­
sterke Omsorgsplan 2015, og Regjeringa vil sjølsagt følge
opp den planen.
Når det gjelder representantene Woie Duesund, Dåvøy
og Høybråtens forslag om å innføre en verdighetsgaranti
i eldreomsorgen, vil jeg komme tilbake til det spørsmålet
i forbindelse med forslag til en ny, felles helse­ og sosial­
lov i tråd med den avtalen som er inngått.
Representantene Lønning, Sjøli, Eriksen Søreide og
Gundersen har forslag om et kunnskapsløft for omsorgs­
tjenesten. Jeg mener nå det er ganske bred politisk enighet
om hva de store utfordringene er, og hvilke hovedgrep
som må til for å skaffe den kompetansen som vi trenger.
Vi kan også slå fast at det er ganske brei enighet om for­
slagene i Kompetanseløftet 2015, når Stortinget skulle be­
handle budsjettet for 2008. Det innebærer bl.a. at Regje­
ringa vil komme tilbake med et helt konkret forslag om en
ny og bedre finansiering av bl.a. fagskolene.
Skal vi likevel trekke fram forskjeller mellom Regje­
ringas politikk og forslaget fra disse representantene, me­
ner jeg at Regjeringa i større grad gir kommunene rom for
lokale variasjoner, behov og prioriteringer. Jeg mener
også vi har lyktes ganske bra med det de siste åra, fordi
det bl.a. har vært en rekordvekst i nye årsverk til omsorg
-- en vekst som består av faglært personell -- samtidig som
bruk av deltid i sektoren har gått ned.
Jeg vil i tillegg til kompetanse­ og rekrutteringsplanen
også trekke fram våre satsinger når det gjelder forskning,
styrking av legetjenester i sjukehjem, demensplan og vårt
samarbeid med Kommunenes Sentralforbund om kvali­
tetsutvikling.
Forslaget fra representantene Hagen, Jensen og Nesvik
om en framdriftplan for å sikre en varm, valgfri og verdig
eldreomsorg innebærer derimot en drastisk omlegging av
prinsippet for finansiering av eldreomsorgen, der ansvaret
legges til staten. Jeg deler ikke forslagsstillernes sterke tru
på at flytting av ansvaret i seg sjøl vil føre til bedre tilbud
eller bedre kvalitet -- jeg vil heller si: snarere tvert imot.
Det er fordi brukerne har svært ulike og svært varierende
behov. Jeg har tillit til at kommunene og deres ansatte som
er nærmest hver enkelt bruker, best kan vurdere hvordan
brukerne skal få et godt tilbud som er tilpasset den enkel­
tes behov. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen er

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007
1224
enig med Regjeringa i at omsorgstjenestene også i fram­
tida skal være forankret i kommunene, med nærhet til bru­
kerne og med god mulighet for å utforme et tjenestetilbud
som er tilpasset lokale forhold. Dette sikres best gjennom
et fortsatt system med rammefinansiering.
Både de eldre og de yngre brukerne av omsorgstjenes­
ten skal få et best mulig tjenestetilbud -- det opplever jeg
at vi alle er opptatt av. I dag er det over 160 000 ansatte i
pleie­ og omsorgssektoren, som hver og en gjør en kjem­
peinnsats for mennesker som trenger god hjelp og pleie.
Etter min vurdering får vi god kvalitet ved å bevilge nok
penger til kommunene, gjennom faglig utvikling i sam­
spill med de ansatte og ved å lytte mer til brukerne.
Regjeringas politikk skal bygge på fellesskapsløsnin­
ger. Vi ønsker ikke en kommersialisering av helse­ og so­
sialtjenestene. Folk skal være trygge på at de får nødven­
dig hjelp når de har behov for det, uavhengig av den en­
keltes lommebok. Det skal være fellesskapets ansvar.
Vi kan slå fast at det er brei enighet om at brukerne av
omsorgstjenesten skal ha mulighet til å velge -- slik sett er
valgfrihet et gode. Etter Regjeringas mening sikres valg­
frihet best ved at den enkelte bruker har gode tilbud å vel­
ge mellom. Det viktigste blir da etter vårt syn å bygge ut
og trygge gode offentlige tjenester.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunvald Ludvigsen (V) [19:37:51]: Dette blir kan­
skje litt springande. Vi behandlar jo så mange saker, og vi
hoppar hit og dit.
Eg blei litt fasinert her tidlegare med omsyn til korleis
ein oppfattar store beløp, og korleis ein oppfattar små be­
løp, spesielt i regjeringskretsar. 1 milliard kr, som vi snak­
ka om før i dag, blei deflatert til 1 pst. og eigentleg tolka
som lite, slik eg tolka statsråden.
Så var vi inne på ei rekkje øvingar med representanten
Skjælaaen. 0,2 promille var mykje meir enn 0,02, sjølv­
sagt. Men 17,7 mill. kr høyrest ikkje så mykje ut når desse
forskjellige felta blir peika ut som budsjettvinnarar. Men
endå meir fasinerande er jo finansieringa når desse
17,7 millionane blir tekne av eit underfinansiert helsefor­
etak neste år. Det er imponerande!
Då blir spørsmålet mitt: Er dette standard finansie­
ringsmodell? Eller er det Terra Securities som har laga
han?
Statsråd Sylvia Brustad [19:39:03]: Jeg vet ikke om
jeg fikk helt med meg hva spørsmålet egentlig var. Jeg sa
at det som sjukehusene må effektivisere neste år, som er
om lag 1 milliard kr, er ca. 1 pst. av det totale beløpet som
sjukehusene har til disposisjon, som neste år er om lag
84 milliarder kr. Men det betyr ikke at beløpet, 1 milliard
kr, er lite penger. Det er det sjølsagt ikke.
Når så et flertall i komiteen har kommet til at de vil
flytte på noen penger ikke minst for å styrke den forebyg­
gende sida, synes jeg det er bra. Vi trenger mer innsats
også her. Jeg mener at de beløp som her er flyttet, er bra
og i høyeste grad forsvarlig. Det er ikke alltid det kan må­
les i antall kroner -- hvor stort eller lite beløpet er -- om be­
løpet virker, for på noen områder er f.eks. 17 mill. kr pen­
ger som en kan få svært god nytte av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Vigdis Giltun (FrP) [19:40:34]: Jeg vil gjerne svare
på et par spørsmål som har kommet opp under debatten,
bl.a. spørsmålet fra Rune J. Skjælaaen, som lurte på om
undertegnede og Fremskrittspartiet ønsket at flest mulig --
gjerne alle -- skulle bo i sykehjem.
Det er jo ikke riktig. Dette med 25 pst. dekningsgrad,
som vi fremdeles opprettholder, har det vært tverrpolitisk
enighet om tidligere. Det er gjort beregninger, og man
mente at det var et riktig nivå å legge seg på. Etter den tid
har det skjedd endringer. Veldig mange flere har blitt over
90 år. Man har sett at en del psykisk syke oppholder seg i
sykehjem og kanskje trenger spesielle avdelinger der.
Man har begynt å opprette intermediære avdelinger på
grunn av at sykehusene nå skriver ut pasienter tidligere. I
tillegg har man begynt med palliativ pleie i avdelinger
som er tilsluttet sykehjem, og man ser også at man øker
rehabiliteringstilbudet.
Det er veldig bra at flest mulig kan få rehabilitering i
kommunen, hvis det er det beste tilbudet -- men det er ikke
bra hvis det blir gjort innenfor de knappe rammene for sy­
kehjemsplasser man har i dag. For i dag mangler man fak­
tisk 16 000 sykehjemsplasser. Det betyr at man mangler
veldig mange korttids­ og avlastningsplasser, og det er
veldig mange altfor syke som ligger hjemme og ikke får
en plass som de har behov for. Derfor mener Fremskritts­
partiet at dette må finansieres på en annen måte. Dette har
ikke noe å gjøre med å svekke lokaldemokratiet. Som
Venstres representant sa her: Hvis kommunene ikke len­
ger får ansvaret for eldreomsorgen ved å bevilge ramme­
overføringer til kommunene, ødelegger man lokaldemo­
kratiet.
Nå har det vært lokaldemokrati i dette landet lenge før
kommunene fikk ansvar for eldreomsorgen, og slik tror
jeg det kommer til å fortsette å være også hvis det blir en
statlig finansiering som vil sette alle kommunene, på sam­
me måte, i stand til å kunne gi et godt tilbud til sine eldre.
Fremskrittspartiet ønsker ikke at kommunene ikke len­
ger skal ha ansvar. Kommunene skal ha ansvar både for å
opprette og tilrettelegge, og de skal ha ansvar for at inn­
byggerne får de tjenestene de skal ha. Men de skal være
sikret en finansiering på lik linje. Det skal ikke være slik
at enkelte kommuner har så dårlig økonomi at de ikke kan
tilby innbyggerne sine det de har behov for. Det er jo mer­
kelig at man nå, etter at man i så mange år har gjentatt det
samme fra denne talerstolen, ikke ser at den medisinen
man har brukt til nå, faktisk ikke virker, og at det er på tide
å prøve en ny medisin. Det håper jeg at flere vil gå med på
etter hvert.

10. des. -- 1) Representantforslag fra repr. Hagen, Siv Jensen og Nesvik om å sikre en verdig eldreomsorg
2) Representantforslag fra repr. Woie Duesund, Dåvøy og Høybråten om verdighetsgaranti i eldreomsorgen
3) Representantforslag fra repr. Lønning, Sjøli, Søreide og Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenesten
2007 1225
Inge Lønning (H) [19:43:38]: Representanten Skjæl­
aaen har en nesten imponerende evne til å hisse seg opp.
Etter hans siste innlegg skylder jeg ham en liten egener­
klæring når det gjelder min hørsel og mitt syn.
Det er rimelig bra. Jeg har lest teksten gjentatte ganger,
og jeg har hørt hva Skjælaaen selv har bidratt med når det
gjelder å utlegge teksten til avtalen. Jeg er enig med repre­
sentanten Bøhler, som tidligere i dagens debatt konstater­
te at det henger ikke i hop, det generelle punktet som
snakker om planer for rekruttering og dimensjonering på
alle områder, og det spesifikke punktet som omhandler
høyskoleutdannet personell. De to punktene står regelrett
i strid med hverandre, og det jeg har forsøkt å få avklart,
er om det ligger noen dypere tanke bak. Det gjør det åpen­
bart ikke.
Det er relativt lett å skjønne når man vet hvorledes den­
ne avtalen ble til, hvilket hastverk som preget arbeidet, og
den mangelfulle kommunikasjon som preget arbeidet. Da
er det sannelig ikke rart at det sniker seg inn inkonsekven­
ser og selvmotsigelser.
Så interpellerte representanten Skjælaaen om hvorle­
des jeg kan vite at det vil bli en økende mobilitet innenfor
høyskoleutdannede yrkesgrupper i årene fremover. Jeg
trodde med respekt å melde at de fleste hadde fått med seg
at i vårt samfunn går utviklingen i retning av at høyskole­
utdannet personell i stadig mindre grad forblir innenfor ett
og samme yrke på livstid, simpelthen fordi arbeidsmarke­
det ikke lenger er slik. Og om det er noe vi vet med sik­
kerhet uten å behøve verken å tilhøre de store eller små
profeter, er det at denne utviklingen kommer til å fortset­
te, og den kommer til å akselerere i hastighet. I tillegg har
vi i dag et arbeidsmarked hvor etterspørselspresset er ko­
lossalt stort fra alle de ekspanderende sektorene innenfor
norsk arbeidsliv. Da skal det ikke veldig mye verken
kunnskap, innsikt eller fantasi til for å se at det kommer til
å forholde seg slik som jeg sa, nemlig at avgangen -- eller
rettere sagt mobiliteten -- over sektorgrensene når det gjel­
der yrkesutøvelse, kommer til å øke, og at det tilsier at vi
må dimensjonere utdanningen på høyskolenivå deretter.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:46:38] (komiteens le­
der): Jeg skal ikke begi meg ut på en tolkning av verken
prester eller teologer eller andre og hva de mener i de for­
skjellige sakene. Jeg skal prøve å konsentrere meg litt om
det saken som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om
i sitt Dokument nr. 8­forslag, dreier seg om, nemlig det
som har med viktigheten av også å ha en variasjon i det
tilbudet vi har i eldreomsorgen. For det er helt åpenbart at
det er forskjellig behov der ute. Det er ingenting som skul­
le tilsi at fordi vi blir eldre, blir vi en mer sammensatt
gruppe. Vi er fortsatt enkeltindivider som har behov for å
bli tatt vare på nettopp som enkeltindivider. Derfor er det
viktig at vi har mangfold.
I helgen ble jeg stoppet av en dame, for øvrig en arbei­
derpartipolitiker, i min hjemkommune. Hun er sykepleier,
og hun kom bort til meg og sa: Nå har jeg det veldig bra.
Jeg har nå sluttet i kommunen, i helsevesenet, og har be­
gynt for meg selv, innenfor det samme området. Jeg ser at
nå klarer jeg å få hverdagen min til å strekke til. Jeg kan
legge det enda bedre til rette for dem som er mine brukere.
-- Hun var svært godt fornøyd med sin situasjon.
Dette tror jeg det er viktig at vi legger til rette for også
andre steder. For vi trenger alle de pleie­ og omsorgsarbei­
dere som vi kan få tak i i dette landet. Men da er det også
viktig at vi som politikere legger til rette for at den enkelte
som skal jobbe innenfor denne sektoren, har en variasjon,
har andre muligheter enn å bli kjørt inn i et visst system.
Videre er det viktig at vi ikke bare fokuserer på det vi
er uenige om. Det er klart at debatten i dag på mange må­
ter har dreid seg om «en viss avtale», som noen kaller el­
dreforliket, og som undertegnede har døpt om til «tomme
tønner ramler mest». Jeg tror nok etter å ha hørt debatten
i dag, at jeg kanskje er den som er inne på det rette sporet,
men det skal jeg ikke si så mye mer om.
La oss i hvert fall i tiden framover prøve å dyrke enig­
heten og ikke uenigheten. Det blir ikke noe bedre om vi
tar ut noen ord og setter navnene våre under, og så tror vi
at vi har løst problemene i årene som kommer. Vi har fak­
tisk ikke det. De eldre og pleietrengende i dette landet for­
tjener at vi prøver å gjøre noe konkret, at vi sørger for å
opprettholde variasjonene, at vi sørger for å opprettholde
mangfoldet, fordi vi er forskjellige. Vi har forskjellige be­
hov. Enten vi bor i Lindesnes, i Hammerfest, i Ålesund
eller på Hedmarken, har vi forskjellige behov, vi har for­
skjellige ønskemål. Det er det vi som politikere må sørge
for å ivareta for den enkelte borger i dette land. Det er fak­
tisk derfor vi er her.
Laila Dåvøy (KrF) [19:49:51]: Jeg valgte å ta ordet
en gang til.
Jeg skal gi representanten Lønning rett i at denne avta­
len har vi egentlig hatt liten tid på når man tenker på alle
punktene vi tross alt har blitt enige om. Men jeg har lyst
til å si at det punktet som Lønning gang på gang har tatt
opp, var et punkt som kom inn veldig tidlig i avtalen. Det
er også Lønning kjent med. Nettopp fordi det punktet ikke
var godt nok, fikk vi inn et nytt punkt, nemlig om kompe­
tanseløftet og dimensjonering. Det er realiteten. Og så kan
det godt hende at noe ikke er helt godt formulert i forhold
til hverandre, det får så være. Men jeg var svært glad da vi
også fikk positiv tilbakemelding fra regjeringspartiene om
at dimensjonering på alle nivå vil bli en realitet.
Så har jeg lyst til å si at viljen er iallfall til stede for at
vi skal samarbeide om dette framover. Jeg håper at vi fort­
satt skal samarbeide godt i hele komiteen framover -- det
tror jeg vi kommer til å gjøre. Og så får tiden vise hva vi
klarer å få ut av den avtalen som nå er inngått mellom de
aller fleste partiene på Stortinget. Jeg er glad for det. Jeg
kommer til å jobbe konstruktivt, og jeg kommer til å være
utålmodig.
Men jeg tror at vi i større og større grad også bør ta inn
over oss at folk flest der ute er ganske lei av den kranglin­
gen vi driver på med enkelte ganger her fra denne taler­
stol. De orker ikke å høre på de politiske debattene lenger.
Det synes jeg er bekymringsfullt. Dette er ikke noen for­
maning til noen -- det er lov å stå utenfor avtaler, og det er
lov å være med i avtaler -- men jeg tenker for min egen del
at det er klokt at vi blir enda mer samarbeidende også på

2007
1226 10. des. -- Voteringer
flere store områder. Vi har mange erfaringer med at gjør
vi det, klarer vi faktisk å nå de målene vi setter oss. Viljen
er i alle fall til stede fra Kristelig Folkepartis side. Vi skal
gjøre vårt så godt som vi kan.
Presidenten: Det var vel en grei avslutning på denne
debatten. Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5, 6 og 7.
(Votering, se side 1239)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at de særskilte reg­
lene for legemiddelassistert behandling (LAR) i forskrift
fortsatt vil stille krav til at medikamentfri behandling skal
være prøvd, gjerne flere ganger, og at dette bare i sær­
skilte tilfeller kan fravikes. Reglene for LAR i forskrift må
også innebære krav om kontroll til urinprøver, krav om
individuell plan og krav om at pasienten skal ha langva­
rig bruk av narkotika bak seg, og at dagens utskrivnings­
kriterier hjemles i forskrift.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1241)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en innføring av
rett til å tvangsbehandle LAR­pasienter som er gravide.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1242)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Knut Arild Harei­
de på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odels­
tingets møte 4. desember 2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en kartlegging av
hvordan skolehelsetjenestetilbudet rundt i landet er, og
på bakgrunn av dette vurdere behovet for en nasjonal
minstestandard for skolehelsetjenesten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1242)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 4. de­
sember 2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen kartlegge ledig behand­
lingskapasitet innen barne­ og ungdomspsykiatrien, og
legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1242)
S a k n r . 1 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 4. desember
2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stor­
tingsmelding om barns og unges helse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1242)
S a k n r . 1 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 4. desember
2007 (jf. Innst. O. nr. 10):
«Stortinget ber Regjeringen etablere/legge til rette for en
ny nettside for barn og unge med psykiske lidelser: BUP
på Internett.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1242)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal da votere over sakene
nr. 1--13.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Harald T. Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 3--10, fra Harald T. Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 11--14, fra Harald T. Nesvik på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 15 og 16, fra Laila Dåvøy på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 17, fra Gunvald Ludvigsen på vegne av
Venstre
Det voteres først over forslag nr. 17, fra Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at en
kan få flere typer helsepersonell inn i hjemmet slik at
eldre kan få en vurdering av sine helsebehov i egne
omgivelser.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 91 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.01.42)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 15 og
16, fra Kristelig Folkeparti.

10. des. -- Voteringer 1227
2007
Forslag nr. 15 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 136 543 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 4 433 000
701 Forskning
50 Norges forskningsråd mv. ................................................... 208 306 000
702 Helse­ og sosialberedskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,kan nyttes under
post 70 ................................................................................ 37 084 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............. 3 272 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 36 056 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60 ............. 17 500 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
1 Driftsutgifter ....................................................................... 434 598 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 390 253 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 16 106 000
712 Bioteknologinemnda
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 659 000
715 Statens strålevern
1 Driftsutgifter ....................................................................... 63 605 000
21 Oppdragsutgifter ................................................................. 38 220 000
716 Statens institutt for rusmiddelforskning
1 Driftsutgifter ....................................................................... 34 982 000
718 Alkohol og narkotika
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 37 911 000
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres ........................................... 17 199 000
70 Frivillig arbeid mv., kan overføres ..................................... 100 374 000
719 Folkehelse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,kan nyttes under
post 79 ................................................................................. 53 704 000
60 Kommunetilskudd, kan overføres ....................................... 42 584 000
70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres ................. 29 263 000
71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort,
kan overføres ....................................................................... 27 069 000
72 Stiftelsen Amathea .............................................................. 16 748 000
73 Fysisk aktivitet, kan overføres ............................................ 18 287 000
74 Skolefrukt, kan overføres .................................................... 16 047 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 .... 15 948 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 358 938 000

2007
1228 10. des. -- Voteringer
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 44 321 000
22 Elektroniske resepter, kan overføres .................................. 52 692 000
721 Statens helsetilsyn
1 Driftsutgifter ....................................................................... 71 644 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter ....................................................................... 82 766 000
70 Dekning av advokatutgifter ................................................ 26 855 000
723 Pasientskadenemnda
1 Driftsutgifter ....................................................................... 26 696 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak
1 Driftsutgifter ....................................................................... 28 617 000
21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes
under post 70 ...................................................................... 18 268 000
61 Tilskudd til turnustjenesten ................................................ 130 607 000
70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 41 539 000
71 Tilskudd til Nordiska högskolan för
folkhälsovetenskap mv. ...................................................... 14 800 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
1 Driftsutgifter ....................................................................... 95 762 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for
rusmiddelavhengige
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 19 578 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 .................................... 75 828 000
71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres ......... 81 498 000
727 Tannhelsetjenesten
21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten,kan nyttes
under post 70 ...................................................................... 9 100 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 .................................... 54 002 000
728 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 48 082 000
70 Tilskudd .............................................................................. 18 415 000
729 Annen helsetjeneste
1 Driftsutgifter ....................................................................... 31 996 000
60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel ...................................... 107 556 000
70 Behandlingsreiser til utlandet ............................................. 108 885 000
71 Tilskudd til Norsk Pasientforening mv. ............................. 5 830 000
732 Regionale helseforetak
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres ....... 2 486 000
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres,kan nyttes
under postene 72, 73, 74 og 75 .......................................... 3 549 506 000
72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres ................. 31 974 980 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres ...................... 10 799 863 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres .......... 7 989 453 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ..................... 6 928 639 000
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 16 821 439 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Voteringer 1229
2007
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.,
overslagsbevilgning ............................................................ 2 032 132 000
78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske
kompetansesentre, kan overføres ........................................ 785 054 000
79 Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres ....................................................................... 257 900 000
81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres .............. 1 059 092 000
82 Investeringslån .................................................................... 1 720 000 000
83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning ... 55 000 000
737 Kreftregisteret
70 Tilskudd .............................................................................. 83 808 000
742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under
psykisk helsevern
1 Driftsutgifter ....................................................................... 33 528 000
70 Tilskudd .............................................................................. 1 968 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 22 524 000
62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner,
kan overføres ....................................................................... 3 512 791 000
70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid,
kan overføres ....................................................................... 403 295 000
73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress,
kan overføres ....................................................................... 120 146 000
75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres .. 2 326 582 000
744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
70 Fagenhet for tvungen omsorg ............................................. 51 476 000
750 Statens legemiddelverk
1 Driftsutgifter ....................................................................... 151 345 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 3 858 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 11 291 000
70 Tilskudd .............................................................................. 48 614 000
760 Utredningsvirksomhet mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ................ 10 690 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ..................................... 3 898 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ................ 118 661 000
60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres ...................... 141 038 000
61 Tilskudd til vertskommuner ................................................ 481 033 000
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ......................... 199 730 000
66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse ....................... 77 842 000
67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak ................................. 76 864 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.,
kan overføres ....................................................................... 139 774 000
71 Tilskudd til frivillig arbeid .................................................. 24 291 000
72 Tilskudd til Landsbystiftelsen ............................................. 59 517 000
73 Tilskudd til døvblinde og døve ........................................... 11 321 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
1230 10. des. -- Voteringer
75 Kompetansetiltak ................................................................ 3 554 000
76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med
særskilte behov ................................................................... 7 162 000
77 Kompetansesentra mv. ....................................................... 92 255 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 11 692 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.
70 Refusjon spesialisthjelp ...................................................... 1 065 000 000
71 Refusjon psykologhjelp ...................................................... 167 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp ....................................................... 1 035 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt .............................. 398 500 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler ......................................................................... 7 402 700 000
72 Sykepleieartikler ................................................................ 1 220 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 ....................... 3 416 000 000
71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 ....................... 210 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter,
kan nyttes under post 71 ..................................................... 210 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp ................................................. 2 551 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 .................. 1 493 000 000
72 Refusjon jordmorhjelp ....................................................... 40 000 000
73 Kiropraktorbehandling ....................................................... 84 000 000
75 Logopedisk og ortoptisk behandling .................................. 84 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt ...................................................................... 320 000 000
Totale utgifter ..................................................................... 115 260 318 000
I n n t e k t e r
3703 Internasjonalt samarbeid
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet .................................. 17 500 000
3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Diverse inntekter ................................................................ 140 408 000
3 Vaksinesalg ........................................................................ 105 300 000
3715 Statens strålevern
2 Salgs­ og leieinntekter ........................................................ 1 741 000
5 Oppdragsinntekter .............................................................. 38 426 000
3716 Statens institutt for rusmiddelforskning
2 Oppdragsinntekter .............................................................. 2 023 000
3720 Sosial­ og helsedirektoratet
2 Salgs­ og leieinntekter ........................................................ 2 234 000
4 Gebyrinntekter .................................................................... 1 396 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning
2 Diverse inntekter ................................................................ 1 083 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Voteringer 1231
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan:
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
2 Gebyrinntekter .................................................................... 17 168 000
3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
3 Oppdragsinntekter ............................................................... 115 000
3732 Regionale helseforetak
80 Renter på investeringslån .................................................... 350 000 000
3750 Statens legemiddelverk
2 Diverse inntekter ................................................................. 1 835 000
4 Registreringsavgift .............................................................. 82 007 000
6 Refusjonsavgift ................................................................... 2 310 000
3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
3 Tilbakebetaling av lån ......................................................... 164 000
Totale inntekter ................................................................... 763 710 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 700 post 1 ................................................................. kap. 3700 post 2
kap. 703 postene 21, 60 og 70 ........................................ kap. 3703 post 3
kap. 710 post 1 ................................................................. kap. 3710 post 2
kap. 710 post 21 ............................................................... kap. 3710 postene 2 og 3
kap. 715 postene 1 og 21 ................................................. kap. 3715 postene 2 og 5
kap. 716 post 1 ................................................................. kap. 3716 post 2
kap. 720 postene 1 og 21 ................................................ kap. 3720 postene 2, 3 og 4
kap. 721 post 1 ................................................................. kap. 3721 postene 2 og 4
kap. 722 post 1 ................................................................ kap. 3722 post 2
kap. 724 post 1 ................................................................. kap. 3724 post 2
kap. 725 post 1 ................................................................ kap. 3725 post 3
kap. 729 post 1 ................................................................. kap. 3729 post 2
kap. 750 post 1 ................................................................. kap. 3750 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................ 180 mill.kroner
720 Sosial­ og helsedirektoratet
22 Elektroniske resepter .............................................................................. 35 mill. kroner

2007
1232 10. des. -- Voteringer
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan gi de fire
regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskre­
dittlån innenfor en totalramme på 7 300 mill. kroner.
2. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan overføre
hjemmelen til tomt gnr. 31 bnr. 382 i Bodø kommune
fra Sosialdepartementet til Nordland fylkeskommune.
3. investeringslån til regionale helseforetak aktiveres i
statens kapitalregnskap.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at ruspasienter
som er rettighetspasienter, får en lovfestet rett til tilbud
om en plass i en rusinstitusjon i påvente av behand­
lingstilbud i spesialisthelsetjenesten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.02.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--14,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en styrking av
bemanningen i Norsk pasientskadeerstatning for å få
ned saksbehandlingstiden, samt sørge for at det gis
mulighet til personlig fremmøte for å kunne legge frem
og forsvare muntlig sin sak.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir inn­
ført autorisasjon av naprapati i Norge etter lov 2. juli
1999 nr. 64 om helsepersonell mv.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen også etter 2009 opp­
rettholde øremerking av midler til kommunene og spe­
sialisthelsetjenesten gjennom Opptrappingsplanen for
psykisk helse og ikke innlemme disse midlene i ram­
mebevilgninger.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kommune­
ne fører venteliste over hvor mange som til enhver tid
ut ifra sin helsetilstand fyller kravene for å motta tilbud
om en sykehjemsplass, men som ikke får det grunnet
manglende sykehjemsplasser i kommunen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.02.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3--10, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
Statens helsetilsyn sanksjonsmuligheter overfor de in­
stitusjoner og kommuner der det avdekkes regel­
brudd.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bidra til at flere kom­
muner får del i prosjektet «Samarbeid om etisk kompe­
tanseheving».»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bidra til at et prosjekt
«Undervisningshjemmetjenester» etter modell av un­
dervisningssykehjem kan settes i verk.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
en styrking av kompetansetiltak for ansatte uten fagut­
danning i omsorgstjenesten.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
en ny og forbedret finansiering av fagskole innen hel­
se­ og sosialfag.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bidra til at det utdannes
minst 10 geriatere årlig i planperioden frem til 2015.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en årlig statusrapport
om oppfølgingen av Omsorgsplan 2015 som del av
Kommuneproposisjonen.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet
med å overføre flere legemidler fra individuell refusjon
til generell refusjon og gi en redegjørelse om status i
dette arbeidet i løpet av våren 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 65
mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.02.56)
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
60 Tilskudd til omsorgstjenester ................................................................. 1 mill. kroner

10. des. -- Voteringer 1233
2007
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets
vedtak om svangerskaps­ og fødselsomsorgen, jf.
Innst. S. nr. 300 (2001­2002).»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en egen til­
skuddsordning for bygging av 2 800 boliger til men­
nesker med psykiske lidelser.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.03.20)
Komiteen hadde innstilt:
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 136 543 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 433 000
701 Forskning
50 Norges forskningsråd mv. .................................................. 209 006 000
702 Helse­ og sosialberedskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 70 ................................................................................ 37 084 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............ 3 272 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 36 056 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60 ............ 17 500 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
1 Driftsutgifter ....................................................................... 434 598 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 400 253 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 16 106 000
712 Bioteknologinemnda
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 659 000
715 Statens strålevern
1 Driftsutgifter ....................................................................... 63 605 000
21 Oppdragsutgifter ................................................................ 38 220 000
716 Statens institutt for rusmiddelforskning
1 Driftsutgifter ....................................................................... 34 982 000
718 Alkohol og narkotika
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 37 911 000
63 Rusmiddeltiltak, kan overføres .......................................... 17 199 000
70 Frivillig arbeid mv., kan overføres ..................................... 90 374 000
719 Folkehelse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 79 ................................................................................ 56 704 000
60 Kommunetilskudd, kan overføres ...................................... 52 584 000
70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres ................ 29 263 000
71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort,
kan overføres ...................................................................... 24 069 000
72 Stiftelsen Amathea ............................................................. 16 748 000

2007
1234 10. des. -- Voteringer
73 Fysisk aktivitet, kan overføres ............................................ 19 287 000
74 Skolefrukt, kan overføres ................................................... 16 047 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ... 15 948 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 358 938 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 44 321 000
22 Elektroniske resepter, kan overføres .................................. 52 692 000
721 Statens helsetilsyn
1 Driftsutgifter ....................................................................... 71 644 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter ....................................................................... 82 766 000
70 Dekning av advokatutgifter ................................................ 26 855 000
723 Pasientskadenemnda
1 Driftsutgifter ....................................................................... 26 696 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak
1 Driftsutgifter ....................................................................... 28 617 000
21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes
under post 70 ...................................................................... 18 268 000
61 Tilskudd til turnustjenesten ................................................ 130 607 000
70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 41 539 000
71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap
mv. ..................................................................................... 14 800 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
1 Driftsutgifter ....................................................................... 95 762 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddel­
avhengige
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 19 578 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ..................................... 65 828 000
71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres ......... 81 498 000
727 Tannhelsetjenesten
21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes
under post 70 ...................................................................... 9 100 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ..................................... 54 002 000
728 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 48 082 000
70 Tilskudd .............................................................................. 21 415 000
729 Annen helsetjeneste
1 Driftsutgifter ....................................................................... 31 996 000
60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel ...................................... 107 556 000
70 Behandlingsreiser til utlandet ............................................. 98 885 000
71 Tilskudd til Norsk Pasientforening mv. .............................. 5 830 000
732 Regionale helseforetak
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres ....... 2 486 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

10. des. -- Voteringer 1235
2007
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 .......................... 3 349 806 000
72 Tilskudd til Helse Sør­Øst RHF, kan overføres ................. 31 969 980 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres ...................... 10 799 863 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres .......... 7 989 453 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ..................... 6 928 639 000
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 16 821 439 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.,
overslagsbevilgning ........................................................... 2 032 132 000
78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske
kompetansesentre, kan overføres ....................................... 783 054 000
79 Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres ...................................................................... 457 900 000
81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres .............. 1 059 092 000
82 Investeringslån ................................................................... 1 720 000 000
83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning .. 55 000 000
737 Kreftregisteret
70 Tilskudd ............................................................................. 83 808 000
742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk
helsevern
1 Driftsutgifter ....................................................................... 33 528 000
70 Tilskudd ............................................................................. 1 968 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 22 524 000
62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres 3 512 791 000
70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid,
kan overføres ...................................................................... 403 295 000
73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress,
kan overføres ..................................................................... 120 146 000
75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres 2 326 582 000
744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
70 Fagenhet for tvungen omsorg ............................................ 51 476 000
750 Statens legemiddelverk
1 Driftsutgifter ....................................................................... 151 345 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 3 858 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 11 291 000
70 Tilskudd ............................................................................. 48 614 000
760 Utredningsvirksomhet mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 10 690 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 .................................... 3 898 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............... 102 661 000
60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres ..................... 126 038 000
61 Tilskudd til vertskommuner ............................................... 481 033 000
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ........................ 189 730 000
66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse ...................... 77 842 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 7/1 2008
2007
1236 10. des. -- Voteringer
67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak ................................. 19 864 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres 119 774 000
71 Tilskudd til frivillig arbeid ................................................. 16 291 000
72 Tilskudd til Landsbystiftelsen ............................................ 59 517 000
73 Tilskudd til døvblinde og døve ........................................... 11 321 000
75 Kompetansetiltak ................................................................ 3 554 000
76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte
behov .................................................................................. 7 162 000
77 Kompetansesentra mv. ....................................................... 92 255 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 11 692 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.
70 Refusjon spesialisthjelp ...................................................... 1 065 000 000
71 Refusjon psykologhjelp ...................................................... 167 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp ....................................................... 1 035 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ............................... 398 500 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler .......................................................................... 7 470 700 000
72 Sykepleieartikler ................................................................. 1 220 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 ........................ 3 486 000 000
71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 ........................ 210 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter,
kan nyttes under post 71 ..................................................... 210 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp ................................................. 2 551 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 .................. 1 493 000 000
72 Refusjon jordmorhjelp ........................................................ 40 000 000
73 Kiropraktorbehandling ....................................................... 84 000 000
75 Logopedisk og ortoptisk behandling .................................. 84 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt ...................................................................... 320 000 000
Totale utgifter ..................................................................... 115 260 318 000
I n n t e k t e r
3703 Internasjonalt samarbeid
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................... 17 500 000
3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Diverse inntekter ................................................................ 140 408 000
3 Vaksinesalg ......................................................................... 105 300 000
3715 Statens strålevern
2 Salgs­ og leieinntekter ........................................................ 1 741 000
5 Oppdragsinntekter .............................................................. 38 426 000
3716 Statens institutt for rusmiddelforskning
2 Oppdragsinntekter .............................................................. 2 023 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

1237
10. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan:
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
3720 Sosial­ og helsedirektoratet
2 Salgs­ og leieinntekter ........................................................ 2 234 000
4 Gebyrinntekter ................................................................... 1 396 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning
2 Diverse inntekter ................................................................ 1 083 000
3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
2 Gebyrinntekter ................................................................... 17 168 000
3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
3 Oppdragsinntekter .............................................................. 115 000
3732 Regionale helseforetak
80 Renter på investeringslån ................................................... 350 000 000
3750 Statens legemiddelverk
2 Diverse inntekter ................................................................ 1 835 000
4 Registreringsavgift ............................................................. 82 007 000
6 Refusjonsavgift .................................................................. 2 310 000
3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
3 Tilbakebetaling av lån ........................................................ 164 000
Totale inntekter .................................................................. 763 710 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 700 post 1 ................................................................. kap. 3700 post 2
kap. 703 postene 21, 60 og 70 ........................................ kap. 3703 post 3
kap. 710 post 1 ................................................................. kap. 3710 post 2
kap. 710 post 21 ............................................................... kap. 3710 postene 2 og 3
kap. 715 postene 1 og 21 ................................................. kap. 3715 postene 2 og 5
kap. 716 post 1 ................................................................. kap. 3716 post 2
kap. 720 postene 1 og 21 ................................................ kap. 3720 postene 2, 3 og 4
kap. 721 post 1 ................................................................. kap. 3721 postene 2 og 4
kap. 722 post 1 ................................................................ kap. 3722 post 2
kap. 724 post 1 ................................................................. kap. 3724 post 2
kap. 725 post 1 ................................................................ kap. 3725 post 3
kap. 729 post 1 ................................................................. kap. 3729 post 2
kap. 750 post 1 ................................................................. kap. 3750 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................ 180mill.kroner
720 Sosial­ og helsedirektoratet
22 Elektroniske resepter ............................................................................. 35 mill. kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 83
83

2007
1238 10. des. -- Voteringer
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan gi de fire
regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskre­
dittlån innenfor en totalramme på 7 300 mill. kroner.
2. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2008 kan overføre
hjemmelen til tomt gnr. 31 bnr. 382 i Bodø kommune
fra Sosialdepartementet til Nordland fylkeskommune.
3. investeringslån til regionale helseforetak aktiveres i
statens kapitalregnskap.
Presidenten: Det er Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet som står bak innstillingen.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre vil
stemme imot innstillingen under disse romertall. -- Det
nikkes.
Presidenten antar også at Kristelig Folkeparti og
Venstre nå vil støtte innstillingen? -- Det bekreftes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 34 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.04.25)
Videre var innstilt:
VI
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir etablert
et selvstendig, brukerstyrt kompetanse­ og ressurssenter
innenfor habilitering av barn med hjerneskade.
VII
Stortinget ber Regjeringen sørge for at fritaket for ba­
lansekravet ikke fører til en utilsiktet forskjellsbehandling
for de private, ideelle sykehusene som er etablert innenfor
de regionale helseforetakenes «sørge for»­ansvar.
VIII
Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en sak om
innføring av et nasjonalt meldesystem for feil og mangler
i helsevesenet, samt hvordan åpenhet om kvaliteten på til­
budet som gis, skal kunne praktiseres på forsvarlig måte.
IX
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en for­
pliktende økonomisk opptrappingsplan som kan sikre re­
aliseringen av den fremlagte rehabiliteringsstrategien.
X
Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene.
XI
Stortinget ber Regjeringen om at det opprinnelige mål­
tallet på 500 plasser for psykiatrisk døgnbehandling av
barn og unge opprettholdes.
XII
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en nærmere un­
dersøkelse av situasjonen for pasienter med svært alvorli­
ge lidelser som mangler et adekvat bo­ og behandlingstil­
bud, og fremlegge en handlingsplan for hvordan disse pa­
sientenes behov kan ivaretas bedre.
XIII
Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge en hand­
lingsplan for hvordan behovene til pasienter med alvorlig
psykisk lidelse kan ivaretas på en helhetlig måte.
Presidenten: Her er det Fremskrittspartiet, Høyre.
Kristelig Folkeparti og Venstre som har innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.04.59)
Videre var innstilt:
XIV
Stortinget ber Regjeringen endre kvalitetsforskriften
slik at lokalpolitisk behandling av kvalitetskravene til om­
sorgstjenesten sikres.
Presidenten: Her står hele komiteen bak innstillin­
gen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
60 Tilskudd til omsorgstjenester ................................................................. 1 mill. kroner

10. des. -- Voteringer 1239
2007
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at MS­pasien­
ter til enhver tid får tilbud om den behandling vedkom­
mende har mest nytte av, herunder legemidlet Tysabri
og andre fremtidige legemidler med samme virkestoff,
uavhengig av hvor i landet de bor.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:74 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jan­Henrik
Fredriksen og Per Egil Evensen om å sørge for at multip­
pel sklerose (MS)­pasienter til enhver tid får tilbud om
den behandling vedkommende har størst nytte av, her­
under legemidlet Tysabri -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 78 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.06.14)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Jorodd Asphjell satt
fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:56 (2006­2007) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge
Lønning, Sonja Irene Sjøli, Børge Brende og Trond
Helleland om en opptrappingsplan for å styrke tilbudet
om habilitering og rehabilitering -- vedlegges protokol­
len.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med
øremerkede midler til å styrke tilbudet både i kommunene
og i spesialisthelsetjenesten. Det må også etableres sær­
skilte tilskudd for å stimulere helhetlige tilbud i samhand­
ling mellom disse.
Presidenten: Det er Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre som står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 53 mot 45 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.07.27)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette krav om
responstid for ambulansetjenesten i hele landet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.08.00)
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sik­
re luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske
sykehus.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram 23 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Vigdis Giltun på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 6--23, fra Vigdis Giltun på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres over forslagene nr. 6--23, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om eta­
blering av en ordning med statlig eldreombud.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av finansieringsmodellen for eldreomsorgen med sikte
på en statlig overtagelse av finansieringsansvaret.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innføres
fritt brukervalg for alle pleie­ og omsorgstjenester.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innføres
registrering av de som får avslag på søknader om pleie­
og omsorgstjenester.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innføres
ventelisteregistrering av de som har fått innvilget søk­
nad, og som venter på sykehjemsplass.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
innføre RAI/RUG­systemet som grunnlag for betaling
av institusjonsomsorgen.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å tillegge Sosial­ og
helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for beman­

2007
1240 10. des. -- Voteringer
ningsplanene ved landets sykehjem, slik at pleietren­
gende sykehjemsbeboere sikres et faglig forsvarlig
nivå på bemanningen, uavhengig av bosted.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre statlige beman­
ningsnormer for sykehjem, både når det gjelder leger
og sykepleiere.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en frem­
driftsplan for hvordan man innen 2012 skal oppnå
25 prosent dekningsgrad av heldøgns pleie­ og om­
sorgsplasser i forhold til antall eldre over 80 år.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre fribeløpet i vederlagsforskriften til 25 prosent av
grunnbeløpet i folketrygden.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre bindende nor­
merte satser og kriterier for omsorgslønn.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overføre finansierings­
ansvaret for trygghetsalarmer til folketrygden.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en plan med
incentiver for å heve statusen til og tilgangen på ar­
beidskraft i pleie­ og omsorgssektoren, samt for å øke
bruken av frivillig sektor.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre krav om van­
delsattest for de som jobber i pleie­ og omsorgssekto­
ren.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en plan for å
sikre en økning av antall medisinske sengeposter ved
norske sykehus.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for
bruk av sykehjemsmoduler.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre forsøk i enkelte
kommuner med bruk av registreringssystem, jf. bruk
av «Digitalpenn» i Solna Stad i Sverige.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre finansieringen av
legemidler i sykehjem slik at sykehjemsbeboere får
dekket utgifter til legemidler på samme måte som eldre
som bor utenfor institusjon.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.06)
Presidenten: Så er det forslagene nr. 1--5, fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbei­
des en klar definisjon for hva som skal betegnes som
heldøgns pleie­ og omsorgstilbud.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
implementere oppsøkende og forebyggende hjemme­
sykepleie i lov om helsetjenesten i kommunen, i tråd
med innholdet i forslaget i Dokument nr. 8:83 (2006­
2007).»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av refusjonsordningene for fysioterapi med den hen­
sikt å lage et enhetlig regelverk for hele landet.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede det organisato­
riske og finansielle ansvaret for driften av intermediæ­
re avdelinger og hospice.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med stimuleringstiltak eller øremerkede
driftstilskudd til eldresentre i Norge.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:83 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og
Harald T. Nesvik om en fremdriftsplan for å sikre en
varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner -- bifal­
les ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti ble innstillingen bifalt med 71 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.59)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Vigdis Giltun på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Vigdis Giltun på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lov
som gir reell klagerett for å gi eldre en trygg og verdig
alderdom.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.44)

10. des. -- Voteringer 1241
2007
Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
verdighetsgaranti i norsk eldreomsorg, hjemlet i lov og
forskrift, med følgende rettigheter:
1. Alle eldre skal tilbys en boform som er riktig og for­
svarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske til­
stand.
2. Ingen skal oppleve underernæring. Alle skal få nød­
vendig hjelp til måltider.
3. Alle skal ha rett til et mest mulig normalt liv, med en
normal døgnrytme og nødvendig hjelp til personlig
hygiene.
4. Alle som ønsker det, skal få delta på dag­ eller aktivi­
tetstilbud.
5. Alle demente mennesker som har behov for å bo på
atskilte demensenheter, skal få tilbud om dette.
6. Alle skal få rett medisin. Forskrivingen av legemidler
må samordnes for å hindre feil.
7. Alle som bor på sykehjem, skal følges opp av faste
sykehjemsleger med spesialisering i allmennmedisin
eller geriatri.
8. Alle på sykehjem som ønsker det, skal få enerom.
Alle som ønsker det, skal få samtale om eksistensielle
spørsmål med fagpersonell fra egne samtaleteam i
kommunene. Alle skal ha rett til å dø der de selv øns­
ker det. Alle skal få mulighet til å bevare eller øke sin
mulighet til å fungere i hverdagen.
Omsorgen skal bidra til rehabilitering så langt det er
mulig.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:104 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund,
Laila Dåvøy og Dagfinn Høybråten om innføring av ver­
dighetsgaranti i eldreomsorgen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble innstillingen bifalt med 71 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.08)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Sonja Mandt­
Bartholsen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget ly­
der:
«Dokument nr. 8:114 (2006­2007) -- representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Inge Lønning,
Sonja Irene Sjøli, Ine Marie Eriksen Søreide og Gun­
nar Gundersen om et kunnskapsløft for omsorgstjenes­
ten -- vedlegges protokollen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget ber Regjeringen:
1. Utarbeide en plan som sikrer at alle ufaglærte i den
kommunale pleie­ og omsorgstjenesten får et tilbud
om faglig kvalifisering.
2. Utarbeide en plan for dimensjonering av utdannings­
kapasiteten for helsefagarbeidere, slik at det kan
utdannes et tilstrekkelig antall personell til å nå mål­
settingen om at alle ansatte i omsorgssektoren skal ha
fagkompetanse.
3. Vurdere behovet for økt utdanningskapasitet for syke­
pleiere og annet høyskoleutdannet personell, for å
sikre at en større andel av ansatte i omsorgssektoren
har høyere utdanning.
4. Utarbeide tiltak for å sikre økt rekruttering av leger til
omsorgssektoren.
5. Utarbeide en plan for å styrke forskning og fagutvik­
ling i omsorgstjenesten.
6. Utarbeide en plan for å styrke tilbudet om etterutdan­
ning og spesialisering for ansatte i omsorgstjenesten.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det
er Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre som står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 53 mot 45 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.13)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre og Kriste­
lig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 4. desem­
ber 2007. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at de særskilte
reglene for legemiddelassistert behandling (LAR) i
forskrift fortsatt vil stille krav til at medikamentfri be­
handling skal være prøvd, gjerne flere ganger, og at
dette bare i særskilte tilfeller kan fravikes. Reglene for
LAR i forskrift må også innebære krav om kontroll til
urinprøver, krav om individuell plan og krav om at pa­
sienten skal ha langvarig bruk av narkotika bak seg, og
at dagens utskrivningskriterier hjemles i forskrift.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 76
mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.42)

2007
1242 10. des. -- Referat
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre og Kriste­
lig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 4. desem­
ber 2007. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en innføring av
rett til å tvangsbehandle LAR­pasienter som er gravi­
de.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 78
mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.06)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Knut Arild Hareide på vegne av Kristelig
Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 4. desember
2007. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en kartlegging
av hvordan skolehelsetjenestetilbudet rundt i landet er,
og på bakgrunn av dette vurdere behovet for en nasjo­
nal minstestandard for skolehelsetjenesten.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.28)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre oversendt
fra Odelstingets møte 4. desember 2007. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen kartlegge ledig be­
handlingskapasitet innen barne­ og ungdomspsykiatri­
en, og legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har
varslet at de vil støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.01)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 4. desember 2007. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om barns og unges helse.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 45 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.31)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 4. desember 2007. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere/legge til rette
for en ny nettside for barn og unge med psykiske lidel­
ser: BUP på Internett.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 45 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.57)
S a k n r . 1 4
Referat
1. (97) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Siv Jensen, Carl I. Hagen og Jan Arild Ellingsen
om opprettelse av en sikkerhetskomité i Stortinget
(Dokument nr. 8:30 (2007­2008))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger ut­
kast til Presidentskapet, som deretter avgir innstil­
ling.
2. (98) Norsk politikk for forebygging av humanitære
katastrofer (St.meld. nr. 9 (2007­2008))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 20.17.