1009
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2007--2008
2007
Møte torsdag den 6. desember 2007 kl. 10
President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 28):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområde 7)
(Budsjett­innst. S. nr. 15 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007­
2008))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
gar i statsbudsjettet for 2007 under Arbeids­ og inklu­
deringsdepartementet
(Innst. S. nr. 61 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 12 (2007­
2008), unntatt kap. 650, 651, 683, 690, 691, 3651,
3690 og 3680)
3. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapit­
ler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og kyst­
departementet, Fornyings­ og administrasjonsdepar­
tementet og Justisdepartementet (rammeområde 17)
(Budsjett­innst. S. nr. 13 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007­
2008))
4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Fis­
keri­ og kystdepartementet
(Innst. S. nr. 58 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 17 (2007­
2008), kap. 1062, kap. 4062, II og sak 2)
5. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Martin En­
geset og Kari Lise Holmberg om å ta vannveiene inn
i Nasjonal transportplan
(Innst. S. nr. 59 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:1
(2007­2008))
6. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Erna Solberg, Trond Helleland og Øyvind Hal­
leraker om å innføre minstegrense for reasfaltering
(Innst. S. nr. 60 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:2
(2007­2008))
7. Referat
Presidenten: Representantane Laila Dåvøy og Hall­
geir H. Langeland, som har vore permitterte, har igjen
teke sete.
Val av setjepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt ein
setjepresident for Stortingets møte i dag -- og ser det som
vedteke.
Presidenten vil foreslå Marit Nybakk. -- Andre forslag
ligg ikkje føre, og Marit Nybakk er samrøystes vald som
setjepresident for dagens møte.
Representanten Ine Marie Eriksen Søreide vil fram­
setje eit representantforslag.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:01:52]: På veg­
ne av representanten Gunnar Gundersen og meg selv har
jeg gleden av å framsette forslag om offentliggjøring av
resultatene fra nasjonale prøver på skolenivå.
Presidenten: Forslaget vil bli behandla på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområde 7)
(Budsjett­innst. S. nr. 15 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til
1 time og 30 minutt, og at taletida blir fordelt slik på grup­
pene:
Arbeidarpartiet 30 minutter, Framstegspartiet 20 mi­
nutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt,
Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og
Venstre 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar
etter innlegg frå partia sine hovudtalarar og inntil fem re­
plikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjerin­
ga innanfor den fordelte taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Karin Andersen (SV) [10:03:47] (komiteens leder):
Arbeidsløsheten i Norge er rekordlav nå, og den fortsetter
å gå ned. Det er 12 000 færre uten jobb nå enn det var for
et år siden. Det er veldig bra. Det som også er bra, er at
dette gjelder hele landet, at nedgangen faktisk er størst
blant dem som har vært arbeidsløse lenge, og den går
mest ned blant dem med høyere utdanning. Men til og
med blant yrkeshemmede som i mange år ikke har nytt
godt av at arbeidsløsheten har gått ned, er det nå en mar­
kert nedgang på 7 pst. Det er bra, men ikke nok, for frem­
deles er ledigheten blant de yrkeshemmede høy.
Det er derfor det er så avgjørende viktig at den rød­
grønne regjeringen nå har en like sterk satsing på tiltak
som kan bidra til at flere kan komme i jobb som i fjor, da
arbeidsløsheten var noe høyere. Det er også på det områ­
det en ser den aller største forskjellen mellom den rød­
grønne regjeringen og den forrige regjeringen vi hadde,
for den forrige regjeringens politikk gikk ut på et mye la­
vere antall tiltak. Vi ser veldig tydelig i de alternative
budsjettene som opposisjonen har lagt fram i dag, at det
er der de store kuttene kommer. Så hvis de borgerlige,
med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen, hadde styrt
nå, var det mange færre som hadde fått hjelp til å komme
i jobb. Næringslivet hadde gått glipp av nødvendig og
Forhandlinger i Stortinget nr. 68
68

2007
1010 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
god arbeidskraft, og det hadde vært et stort tap ikke minst
for dem som er yrkeshemmede, og som trenger bedre
hjelp.
Et av hovedredskapene for å kunne hjelpe folk tilbake
i jobb er NAV­reformen. Det er mye som gjenstår for at
NAV­reformen skal være fullført og fungere godt. Det ene
er at en i en omorganiseringsprosess strever med å holde
servicenivået godt oppe. Det andre er at det fremdeles
gjenstår å gjøre en del av de regelendringene som Stortin­
get har gitt et positivt signal til Regjeringen om å få på
plass, og som må være der for at en skal kunne individtil­
passe tiltakene så godt som vi ønsker, og som vi vet er
nødvendig. Det er da det blir ekstra ille når opposisjonen
også kutter i NAV, som er det hjelpeapparatet som skal bi­
stå folk som er arbeidsledige. De skal ikke bare bistå folk
som er arbeidsledige, men også folk som trenger en trygd
eller en ytelse å leve av. Det betyr -- det er min påstand --
at når en i en omorganiseringsprosess som NAV er oppe i
nå, foreslår slike kutt i etaten som f.eks. Fremskrittspartiet
har gjort, er det faktisk også en risiko for dem som skal ha
trygden sin i tide. Det vil ikke være mulig for NAV å fun­
gere -- verken overfor dem som er arbeidsledige, eller
overfor dem som trenger en trygd -- med de kuttene som
Fremskrittspartiet fremmer.
For at tiltakene skal virke slik at også de som har van­
skeligheter med å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet,
skal få hjelp, er det viktig at tiltakene har en varighet og
en kvalitet som gjør at en veier opp den mismatchen det
er mellom folks muligheter og de kravene som er i ar­
beidslivet. Derfor er jeg veldig glad for at hele komiteen
understreker dette, og at den understreker at det er viktig
at NAV, når de får såpass god tilgang på tiltaksmidler som
de nå gjør, sørger for å prioritere dem som har god nytte
av kvalitet og varighet i tiltakene. Det er også viktig for
dem som nå skal inn under den nye kvalifiseringsstønaden
og få et kvalifiseringsprogram, at tiltak til denne gruppa
også blir prioritert innenfor NAVs portefølje. Det er en
forutsetning for at kvalifiseringsprogrammet skal kunne
fungere.
Jeg og SV mener at kvalifiseringsprogrammet er et av
de viktigste nye tiltakene Regjeringen har satt i gang. Der
skal man altså få en ytelse som er litt høyere enn sosial­
hjelpa og, ikke minst, skal være en trygg inntekt over flere
år -- i hvert fall en mulighet til det -- noe som gjør at en kan
konsentrere seg om den vanskelige jobben det er å snu et
liv som har gått i ball. Det kan ta tid, og man trenger denne
tryggheten for å kunne få dette til på en bedre måte enn i
dag.
Det er viktig for meg å si at undersøkelser som er gjort
av Høgskolen i Oslo, knyttet til dem som har vært på tiltak
under den gamle fattigdomsplanen, viser tydelig at det
ikke bare er arbeidsmarkedstiltak som må til. Dette er
mennesker med til dels store helseproblemer som trenger
hjelp både til seg sjøl og til rehabilitering. Svært mange av
dem har også problemer på boligmarkedet. Det betyr at
innsatsen også på disse områdene må være på plass for at
vi skal lykkes -- ikke for at kvalifiseringsprogrammet i seg
sjøl skal lykkes, men for at vi skal gi folk som trenger å få
en jobb, en realistisk sjanse til det.
Arbeidslivet i dag skriker etter arbeidskraft. Det gjør
det. Men fremdeles stiller det svært høye krav både til
kompetanse og til at en i veldig mange yrker kan jobbe
både seint og tidlig. Det krever at den hjelpen folk får som
har vært ute av arbeidslivet lenge, og kanskje møtt større
vanskeligheter i livet enn de fleste av oss andre har gjort,
må være sammensatt, helhetlig og av en slik varighet at
det de kan tilby, faktisk er etterspurt på arbeidsmarkedet.
Det er krevende, og derfor er det et stykke igjen før vi er
der. Som jeg nevnte helt i starten: Når det gjelder regel­
verksendringen innenfor NAV­systemet, er det en jobb å
gjøre for oss der før vi er på plass med det.
Det vi nå fremmer forslag om, som kvalifiseringspro­
grammet, som langtidsledighetsgarantien og en landsdek­
kende ordning med lønnstilskudd, er svært viktige tiltak
som SV mener vil bidra godt, slik at de som kan og vil,
skal kunne komme i arbeid. Det er uhyre viktig.
Når det gjelder satsingen mot fattigdom ellers, ligger
den årlige bevilgningen nå på 3,6 milliarder kr. Det er 1,6
milliarder kr mer enn da denne regjeringen overtok. Det
er mye penger. I tillegg var det vel 55 mill. kr som også
ble bevilget til dette området da finanskomiteen behandlet
sin innstilling -- til tiltak innenfor rusomsorg og bolig. Det
er veldig viktige tiltak.
Men det er fremdeles mye ugjort på dette området, og
det virker kanskje enda vanskeligere for dem som er i en
vanskelig situasjon, når resten av landet går så det suser.
Jeg hørte noen tall på radioen i går. Julehandelen i år er es­
timert til at vi skal handle for ca 13 milliarder kr. Da tyder
det vel på at det kanskje hadde vært mulig for oss å dele
litt mer på de pengene, slik at de som ikke får noen særlig
del i julehandelen, kunne tatt del i gleden.
I tillegg til de punktene som jeg nå har gått igjennom,
vil jeg nevne de viktige tiltakene som Regjeringen har satt
i verk når det gjelder sosial dumping. Det er viktig både
for at norsk arbeidsliv ikke skal ta helsa fra folk, og for at
norsk arbeidsliv også skal kunne ta imot folk som kom­
mer fra andre land, på en måte som gjør at det regelverket
som vi har i Norge, ikke smuldrer vekk. Vi vet at en av
bærebjelkene for at samfunnet fungerer, er at man kan ha
en jobb å leve av og leve med i Norge. Da er det viktig at
Regjeringen nå har lagt fram et lovforslag som skal få på
plass at slike regler også skal gjelde innenfor kommune­
sektoren, innenfor offentlig sektor, altså at reglene mot
sosial dumping og kravene om norske lønns­ og arbeids­
vilkår også skal gjelde innenfor kommunal sektor. Det er
viktig at hele arbeidslivet fungerer etter de reglene vi har.
Det vet vi har betydd svært mye for at forskjellene i Norge
ikke har økt, og for at folk ikke mister helsa når de er på
jobben. Det er viktig at vi da ikke utvikler et arbeidsliv i
Norge som tillater at vi utnytter folk som kommer fra and­
re land, på denne måten. Det vil også utkonkurrere norske
bedrifter som ønsker å oppføre seg og følge norske lover
og regler. De vil ikke ha en sjanse i en slik konkurranse
dersom vi skulle ta lett på dette. Derfor er også Arbeids­
tilsynets og Petroleumstilsynets budsjetter økt.
Til slutt vil jeg bare si at Stortinget ser fram til at Re­
gjeringen skal legge fram et lovforslag om antidiskrimi­
nerings­ og tilgjengelighetslov for funksjonshemmede.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1011
2007
Det blir av de viktige sakene for å øke muligheten for at
alle skal kunne delta på like vilkår.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [10:14:16]: I sommer pre­
senterte SSB sin levekårsundersøkelse. I den levekårsun­
dersøkelsen kom det tydelig fram at den gruppen som
kanskje regnes som den aller fattigste, er aleneboende
minstepensjonister. Ifølge den undersøkelsen har de i snitt
17 000 kr mindre å leve for enn bl.a. sosialhjelpsmottake­
re. Ser vi på hvordan situasjonen er i dag, har vi 65 000
minstepensjonister som ikke er i skatteposisjon. Med det
statsbudsjettet som er lagt fram, vil de med et forbruk på
20 000 kWh i strøm få 400 kr i økt strømkostnad. De vil
få 80 kr i økte egenandeler på helse og 85 kr i økt TV­li­
sens bl.a. Når det gjelder helsekostnader, vet vi at 64 pst.
av de aleneboende har kroniske sykdommer. Når vil SV
og Regjeringen gjøre konkrete tiltak for landets minste­
pensjonister som lever under fattigdomsgrensen? Hvilke
tiltak vil Regjeringen fremme?
Karin Andersen (SV) [10:15:28]: Representanten pe­
ker på ei gruppe i samfunnet hvor vi vet det er noen som
sliter økonomisk. Dette er folk som også kan slite med
dårlig helse i tillegg. Det er folk som er helt avhengig av
at f.eks. kommuneøkonomien er god, slik at vi kan ha en
eldreomsorg som fungerer, og at vi kan ha et høyt nivå på
velferden. Regjeringen er klar over at det kan være leve­
kårsproblemer i denne gruppa, derfor gjorde man i forbin­
delse med trygdeoppgjøret i vår en avtale med pensjonis­
tenes organisasjoner om at man skal gå gjennom levekår
for minstepensjonistene, og spesielt de enslige. I tillegg til
det har Regjeringen sagt at den skal gå gjennom hele bo­
støtteordninga, for den er vesentlig viktig for dem som le­
ver av så lave inntekter og har trygd og ikke har mulighet
til sjøl å skaffe seg inntekter ved siden av. Det mener vi er
en svært viktig ordning, som kan bidra veldig godt til at
enslige som lever av minstepensjon alene, kan få bedre le­
vekår.
Martin Engeset (H) [10:16:50]: På tross av en meget
gledelig utvikling i antall dagpengemottakere er det svært
mange som ikke får glede av de gode tidene i arbeidslivet.
I samme periode som arbeidsledigheten er mer enn halv­
ert, er antallet yrkeshemmede 10 pst. høyere. Dette er
oppsiktsvekkende, særlig fordi det aldri har vært bedre
muligheter til å inkludere flere yrkeshemmede i arbeidsli­
vet. Da er det særlig urovekkende å motta rapporter om at
tiltaksplasser for yrkeshemmede legges ned i flere distrik­
ter. Samtidig kan NAV fortelle at de har problemer med å
bruke opp budsjettmidlene til ordinære arbeidssøkere. Til
tross for dette viderefører altså flertallet, ved de rød­grøn­
ne, bevilgningene til både yrkeshemmede og ordinære ar­
beidssøkere som tidligere. Er det ikke snart på tide at Re­
gjeringen og det rød­grønne flertallet kommer på banen
for å gi de yrkeshemmede et skikkelig løft, slik Høyre gjør
i sitt alternative statsbudsjett?
Karin Andersen (SV) [10:17:56]: Det er underlig å
få denne replikken fra en representant og et parti som har
kuttet i tiltaksplassene. Representanten Engeset er svært
klar over at de endringene som nå gjøres i budsjettet på
dette området, gjør at man nå har én tiltaksportefølje. Ko­
miteen har enstemmig uttalt i innstillingen at man ønsker
at man skal konsentrere seg om tiltak for dem som trenger
mest hjelp. Det betyr at den beskjeden som Stortinget nå
gir både til statsråden og til NAV, går ut på at nettopp de
gruppene som Engeset poengterer, skal få bedre hjelp.
Med Engeset og Høyres forslag til statsbudsjett ville det
være færre tiltaksplasser nettopp til de gruppene som En­
geset nå står og sier ikke skal få hjelp med dette budsjet­
tet. Så dette synes jeg Martin Engeset og Høyre skal gå
hjem og tenke på til neste år, at de ikke skal kutte i tiltaks­
plassene når det er behov for dem.
André N. Skjelstad (V) [10:19:04]: Representanten
Andersen er sterkt opptatt av at det er mange som har det
dårlig i samfunnet. På mange måter heier Venstre på SV i
en del sammenhenger når det gjelder det engasjementet.
En har til og med prøvd å leve på et beløp tilsvarende so­
sial stønad.
Vi ser at utviklingen når det gjelder sosialstønad, på
mange måter ikke har vært tilfredsstillende. Mange har
fortsatt dårlige vilkår å leve under. Jeg har merket meg at
Regjeringen i Soria Moria­erklæringen slår fast at den
skal avskaffe fattigdommen. I innledningen til kapitlene i
proposisjonen står det at de har dette som mål. Plutselig
har dette blitt bare en visjon. Hva har skjedd på de to årene
Regjeringen har sittet? Å slå fast -- er nå bare en visjon.
Karin Andersen (SV) [10:19:58]: Målet om å fjerne
fattigdommen står fast. Det jobber vi for hver eneste dag.
Ett av de områdene som Regjeringen nå har sagt at den
skal gå inn i, er sosialhjelpa. Slik sosialhjelpa er nå, er det
veiledende satser, og det er litt uklart ut fra hva slags be­
regningsgrunnlag den er gitt. Det er også mangelfullt i
forhold til klageadgang og i forhold til statlig tilsyn. Alle
disse viktige elementene har Regjeringen nå sagt at den
skal se på. I tillegg til det har denne regjeringen en solid
satsing som kan hjelpe dem som kan og vil, tilbake til ar­
beidslivet. Det er en politikk som SV støtter fullt opp om.
Så har jeg nevnt i mitt innlegg en del områder der det
trengs en bedre satsing enn i dag for å nå målet om å fjerne
fattigdom. Men denne regjeringen har gjort en langt ster­
kere innsats på det området enn tidligere regjeringer, så vi
går i riktig retning.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Lise Christoffersen (A) [10:21:13]: Kampen mot fat­
tigdom var et av hovedtemaene i finansdebatten, og er det
også i debatten om bevilgningene på vårt område.
Flertallet startet denne perioden med å øke innsatsen
mot fattigdom med over en halv milliard kroner. I år økte
vi med nye 700 mill. kr, til et nivå på 1,2 milliarder kr mer
enn i forrige periode. Neste år foreslår Regjeringen ytter­
ligere påplussinger opp til et nivå på 1,6 milliarder kr over

2007
1012 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
forrige regjerings siste fattigdomsforslag. I Stortinget er
ytterligere 55 mill. kr lagt inn fra flertallet, herunder 30
mill. kr til bedringer i bostøtten og boliger til personer
som kommer ut fra fengsel. Handlingsplanene mot fattig­
dom og for inkludering videreføres og styrkes.
1,6 milliarder kr er mye penger. Det er så mye penger
at vi nesten ikke kan forsvare å bruke dem, uten å se vari­
ge resultater av innsatsen. Om regjering og stortingsfler­
tall kommer til å lykkes, vet vi foreløpig ikke, det skal vi
innrømme, selv om opposisjonen gjør så godt den kan
med å late som om de vet noe som ingen andre vet. Ord
som «gedigen bløff», «reduserte mål», «svikter de funk­
sjonshemmede» og «halvert satsing» er bare noe av det
som har vært uttalt fra den kanten. Det er dristige utsagn
-- med tanke på de manglende resultatene i forrige perio­
de. Under skatteletteregimet til den forrige regjeringen
ble det flere fattige. Det vet vi. Så var da heller ikke skat­
telettelsene ment for dem. Om vi lykkes nå, vet vi forelø­
pig ikke, for det tar tid fra penger bevilges og tiltak iverk­
settes til effekten av tiltakene viser seg.
Men noen indikasjoner har vi. Det vi vet, er at 150 000
flere personer er i arbeid, at det spås en ytterligere ned­
gang i ledigheten -- til godt under 2 pst. -- at andelen eldre
arbeidstakere viser en stigende tendens, at innvandrerle­
digheten synker, at det er færre yrkeshemmede, og at for­
bruket av sosialhjelp går ned. Det må jo også bety redusert
fattigdom. Det må bety at noen tiltak har begynt å virke,
f.eks. det faktum at der det forrige flertallet kuttet i tiltak,
plusset vi på -- i fjor og i forfjor -- og opprettholder for
andre år på rad et høyt tiltaksnivå, til tross for fallende le­
dighet. Fra neste år gjør vi også den endringen at vi fjerner
skillet mellom ordinære tiltak og spesielle tiltak for yrkes­
hemmede, for å gi større fleksibilitet i bruken av tiltaks­
midlene -- én av en rekke endringer som skal gjøre hele
velferdssystemet vårt mer brukervennlig. Det er også en
illustrasjon på at fattigdomsbekjempelse ikke bare hand­
ler om å bruke mye penger, men også om å bruke pengene
på riktig måte.
Men vi skal heller ikke underslå at det fortsatt finnes
noe som ikke er fullt så bra, f.eks. at sysselsettingen blant
funksjonshemmede ikke viser tegn til å øke, at selv om
innvandrerledigheten går ned, blir ikke forskjellen i for­
hold til resten av befolkningen mindre, at det fortsatt skjer
aldersdiskriminering i yrkeslivet, og at det fortsatt er for
mange som lever på sosialhjelp over lengre perioder. Men
her kommer det jo nå tiltak på løpende bånd -- lønnstil­
skudd, tilretteleggingsgaranti, tiltaksgaranti, forenklinger
i stønadssystemet og tiltak for nye grupper, bl.a. gjennom
kvalifiseringsprogrammet, som fullt utbygd kan omfatte
30 000 personer som ellers ville hatt få rettigheter. Anti­
diskrimineringsarbeidet har fått et løft med ny ansvarlig
minister. Lovarbeidet mot diskriminering pågår for fullt.
Det føles litt merkelig å bli kritisert for manglende ef­
fekt av administrative endringer, tiltak og lovverk som en­
ten er under forberedelse, nettopp er iverksatt eller er kla­
re til iverksetting fra 1. januar. Vi er jo ikke ferdige med
jobben. Foreløpig er det litt over to år siden vi overtok.
For den som måtte være interessert, er det fullt mulig å
lese «Soria Moria­erklæringen -- to år etter» -- som den he­
ter -- der også status for tiltak i fattigdomspolitikken er
blitt gjennomgått.
Barnefattigdom hører også med i bildet. Det er kanskje
den mest urettferdige formen for fattigdom som finnes.
For barna haster det. Dette handler om fattigdom som går
i arv -- om barn av enslige forsørgere, om barn i store fa­
milier og om barn med ikke­vestlig bakgrunn. Det hand­
ler om å bekjempe fattigdom hos foreldrene, men også om
å bryte den sosiale arven -- gjennom forebygging og rask
inngripen i mange sektorer.
Fattigdom er en mangesidig utfordring. Årsakene er
mange. Problemene er sammensatte. Det handler heller
ikke bare om tiltak på Arbeids­ og inkluderingsdeparte­
mentets og Barne­ og likestillingsdepartementets budsjet­
ter -- det handler om å se sammenhengene på tvers av sek­
torer. Lettvinte løsninger finnes ikke. Jeg synes fattig­
domsdebatten altfor ofte reduseres til en debatt om penger
-- hvem bevilger mest til hva. Altfor sjelden etterprøves
resultatene av pengebruken på en systematisk måte. Her
tar den sittende regjering nå grep. Nye målekriterier og
styringsindikatorer er under utvikling for raskere å kunne
se resultater og justere kursen, om nødvendig.
Vi har ikke fasiten -- det innrømmer vi gjerne -- men det
har heller ikke opposisjonen. Det beviste den da den selv
hadde flertall.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:26:33]: Tirsdag stod det
et stort stykke i Aftenposten om funksjonshemmedes kår.
Det stod bl.a.:
«Vi trenger jobb, ikke flere fagre løfter og honnør­
ord. Det vi ser, er økende avstand mellom politiske am­
bisjoner og realitetene, sier generalsekretær Lars Øde­
gård i Norges Handikapforbund.»
Under «På stedet hvil» står det:
«I dag legges det frem en ny rapport som viser at ga­
pet mellom funksjonshemmede og «vanlige» borgere
er oppsiktsvekkende stort, med stadig lavere yrkesdel­
tagelse. 12 000 færre funksjonshemmede er i jobb nå
sammenlignet med 2001.»
Og det står videre:
«Rapporten viser at så godt som hele den offentlige
innsatsen de siste årene -- med nye regler, nye penger
og massive ambisjoner -- har gitt minimal effekt.»
Fremskrittspartiet har sammen med Høyre lagt fram et
forslag der vi trekker FFO, Norges Handikapforbund og
andre organisasjoner inn i en opplysningskampanje over­
for arbeidsgivere som gjelder kvalifisering. Hvorfor vil
Arbeiderpartiet ikke være med på en slik løsning?
Lise Christoffersen (A) [10:27:40]: Kenneth Svend­
sen setter fingeren på et problem som jeg henviste til i mitt
innlegg, at det foreløpig dessverre ikke er mulig å spore
noen økt sysselsetting blant funksjonshemmede. Flertal­
let har iverksatt -- og er i ferd med å iverksette -- en del til­
tak, for nettopp å bøte på det.
For det første er ikke svaret å kutte i arbeidsmarkeds­
tiltak, men å øke bevilgningene til den typen tiltak, slik

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1013
2007
flertallet foreslår. Ett mulig tiltak er lønnstilskuddet, som
gjør funksjonshemmede til attraktiv arbeidskraft for ar­
beidsgivere. Et annet er tilretteleggingsgarantien, som det
må informeres bedre om -- og som det er iverksatt tiltak
for å informere bedre om.
Selvfølgelig skal flertallet også samarbeide med orga­
nisasjonene. Vi har akkurat nå tatt opp det som kom fram
i høringene i Stortinget, at vi sammen med organisasjone­
ne er nødt til (presidenten klubber) å få ut informasjon til
arbeidsgivere om funksjonshemmedes kvalifikasjoner,
for å få flere i arbeid. Selvsagt skal vi (presidenten klub­
ber) også samarbeide med dem.
Presidenten: Presidenten vil be om at taletida blir re­
spektert.
Lise Christoffersen (A) [10:28:56]: Beklager.
Martin Engeset (H) [10:29:09]: I dagens situasjon,
med en kritisk mangel på arbeidskraft i en rekke sektorer,
både offentlig og privat, har vi en ventelønnsordning i sta­
ten. Den er etter mitt skjønn en anakronisme, som burde
ha vært avviklet for lenge siden. I dag mottar mer enn
2 000 tidligere statsansatte denne ventelønnen. Ordningen
er slik at en kan få 66 pst. av lønnen i inntil tolv år, dersom
en har blitt overtallig i en statlig virksomhet. Ingen i ver­
ken privat eller kommunal sektor har en slik ordning, det
er en statlig særordning som koster 400 mill. kr i året. Fra
NAV har vi fått melding om at det har vist seg svært vans­
kelig å få disse over i arbeid, til tross for at det er mange
tusen ledige jobber. I et oppslag i VG for noen dager siden
uttalte representanten Christoffersen at «det er helt OK at
statsansatte har særordninger, siden mange av dem er
fremforhandlet». Synes virkelig representanten Lise
Christoffersen at dette er en fornuftig ordning, når vi vet
at den gjentatte ganger er blitt brukt av statlige arbeidsgi­
vere til en brutal utstøting av eldre arbeidstakere?
Lise Christoffersen (A) [10:30:22]: Jeg står på det
jeg uttalte til VG. Jeg ser ikke noe galt i at staten som ar­
beidsgiver har en romslig arbeidsgiverpolitikk overfor an­
satte som blir overtallige i statlige virksomheter. Jeg har
selv vært statsansatt og tillitsvalgt, og jeg vet at i mange
lønnsoppgjør har statsansatte bl.a. renonsert på lønnskrav
for å få en tilsvarende bedring i sosiale ytelser fra arbeids­
giver. Det er et helt normalt forhold i arbeidslivet at en
inngår den typen avtaler også i forbindelse med lønnsopp­
gjør.
Når det er sagt, vil jeg si at flertallet har presisert at vi
ikke ønsker at ordningen med ventelønn skal bli en sove­
pute for hjelpeapparatet. Det må ikke bli slik at en parke­
rer på ventelønn personer som ikke trenger tiltak fordi de
allerede er godt ivaretatt. Vi har understreket gjennom
våre merknader at det skal jobbes like effektivt overfor
statsansatte på ventelønn for å få dem over i annen inn­
tektsgivende virksomhet.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:31:35]: Jeg
tror Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er enige om at
vi alltid må ha en levende ambisjon om å fjerne fattigdom­
men i landet, på tross av at det er en krevende oppgave, og
på tross av at vi realistisk sett kanskje må regne med at det
tar lengre tid enn beregnet -- 2008, 2009 eller 2013 for den
saks skyld. På det grunnlaget har Kristelig Folkeparti ut­
fordret Regjeringen til å satse mer på målrettede fattig­
domstiltak neste år. Vi sier ikke at vi ikke anerkjenner den
jobben som er gjort, men vi vil altså gjøre mer. Det har
kommet inn veldig mye penger, ikke minst de to siste åre­
ne, som burde gjøre det mulig å satse mer.
Mitt spørsmål til representanten Lise Christoffersen er:
Tror hun at den målrettede satsingen i neste års budsjett er
så god at fattigdomsmålsettingen i Soria Moria­erklærin­
gen -- det vil altså si i 2009 -- er innen rekkevidde?
Lise Christoffersen (A) [10:32:38]: Som jeg sa i mitt
innlegg, tar det gjerne litt tid fra tiltak blir iverksatt til re­
sultatene viser seg. Det er vanskelig å spå om framtiden,
men vi har selvfølgelig ambisjoner, og vi har prioritert in­
nenfor budsjettrammene på den måten som vi mener er
best.
Når Kristelig Folkeparti sier at de er villige til å satse
mer på fattigdomsbekjempelse, er det bare en halv sann­
het. Det vi i hvert fall ikke er enig i, er når Kristelig Folke­
parti for å dekke inn forslagene til økte tiltak på noen om­
råder salderer ved å kutte i arbeidsmarkedstiltak, kutte i
AFP, kutte i dagpenger i fiskeindustri, kutte i permitte­
ringsordning, lønnsgarantiordning, helse­ og rehabilite­
ringstjenester for sykemeldte, og også ved skatteskjerp­
elser for personell i innenriksfart. Det er en type priorite­
ringer som vi ikke er enig med Kristelig Folkeparti i. Der­
for står vi også på de forslagene vi har fremmet innenfor
vår egen fattigdomspakke.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:33:59]: I Soria Moria­
erklæringen slår Regjeringen fast at fattigdom skal av­
skaffes. Satsingen på dette området har imidlertid vært
svært mangelfull. Dette kommer også klart til syne i for­
slaget til statsbudsjett for 2008. De fleste av organisasjo­
nene som arbeider med fattigdomsbekjempelse og pro­
blemer rundt det, bl.a. Velferdsalliansen og Fattighuset,
har gitt uttrykk for skuffelse over den politikken som fø­
res, og som ikke har ført til noen vesentlig forbedring for
de grupper som blir rammet. Etter min mening har Regje­
ringen ikke tatt i bruk de virkemidler som ville kunne løse
problemene for mange fattige i Norge.
Mange av de problemene som har ført svake grupper ut
i fattigdom i Norge, kunne vært løst med enkle midler.
Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å be­
kjempe fattigdom. Noen viktige enkeltfaktorer for å redu­
sere antall fattige er en reduksjon av det høye skatte­ og
avgiftsnivået. Det må være lønnsomt å ta i bruk sin ar­
beidsevne, enten denne er begrenset eller fullt ut til stede.
Fremskrittspartiet mener derfor at det må stilles krav om
at de som har en restarbeidsevne, skal utnytte denne. Det
må også finnes hjelpe­ og støttetiltak som kan medvirke
og legge til rette for en overgang fra en passiv tilværelse

2007
1014 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
som trygdemottager til en mer aktiv livssituasjon. Det er
derfor viktig at NAV får de virkemidler som skal til for å
gi effektiv bistand, rettledning og tiltak i en overgangsfa­
se.
Undersøkelser som er gjort blant funksjonshemmede
som er avhengige av trygdeytelser, viser at så mange som
40 000--50 000 ønsker en mulighet til å delta i arbeidslivet
og skaffe seg sosiale kontakter. Selv om dette er et høyt
tall, tror jeg det er langt flere som ønsker seg ut i arbeids­
livet, men på grunn av at mange av dem som kunne tenke
seg et arbeid, har møtt mye motstand, har de gitt opp. Det
er synd, for både de og samfunnet ville nyte godt av deres
arbeidskraft. Mange andre land, både i Europa og USA,
har et stort fokus på funksjonshemmedes muligheter til å
være aktive samfunnsborgere. Komiteens besøk viste oss
at amerikanerne var kommet mye lenger enn oss når det
gjelder universelle løsninger. I Norge har mulighetene til
kvalifisering og aktivisering av denne gruppen vært dårlig
utnyttet. Fremskrittspartiet mener at lønnstilskudd, tilret­
telegging av arbeidsplassen, assistenter, transportmulig­
heter og andre tilpasninger må tas i bruk. Det er også vik­
tig at de som ikke har mulighet til å vende tilbake til ar­
beidslivet, og som er avhengige av trygdeytelser til livs­
opphold, får rettigheter til ytelser som det er mulig å leve
nøkternt av i Norge.
I tidligere nevnte undersøkelse fra Statistisk sentralby­
rå som det er henvist til i artikkelen på side 6 i Aftenpos­
ten den 4. desember, vises det også til at det er et stort po­
tensial for å kvalifisere arbeidsgivere gjennom informa­
sjon og kunnskap. Derfor fremmer Fremskrittspartiet for­
slag om en slik informasjonskampanje. Jeg tror det er av
største viktighet at en slik informasjons­ og kunnskaps­
kampanje drives fram av dem som vet hvor skoen trykker,
og de som vet det best, er FFO, Handikapforbundet og de
øvrige særorganisasjonene.
Dersom flere får seg arbeid og de usosiale avgiftene re­
duseres, vil færre bli fattige og flere vil komme seg ut av
fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv
gjennom skatter og avgifter legger på dem som har minst,
og som forsterker problemene utsatte enkeltpersoner og
familier har, ville en oppnå mye. Derfor mener Frem­
skrittspartiet at staten som et første skritt burde starte med
å senke de usosiale avgiftene.
Fremskrittspartiet var tidlig ute med ideen om etable­
ring av en ny velferdsreform, noe som etter hvert skulle
bli den nye arbeids­ og velferdsreformen som ble vedtatt
i Stortinget våren 2005. Ordningen, som nå er i innfa­
singsperioden, vil øke mulighetene til arbeidslediges del­
takelse i arbeidslivet. Etter Fremskrittspartiets mening vil
NAV­reformen, dersom den fungerer etter hensikten,
være et av de viktigste bidrag til å forhindre fattigdom og
sosial nød. Det er viktig at reformen tar opp i seg hele lin­
jen, også ansvaret for den økonomiske sosialhjelpen, som
i dag finansieres av kommunene. Dersom den økonomis­
ke sosialhjelpen blir til et statlig ansvar, vil man unngå
kasteballproblematikken mellom forskjellige nivåer og
øke muligheten for å se brukerne under ett, i en helhetlig
situasjon. Derfor mener Fremskrittspartiet at alle lang­
tidsbrukere av økonomisk sosialhjelp skal ha rett til opp­
følging fra NAV og et kvalifiseringsprogram basert på in­
dividuelle planer som følges nøye. Et slikt opplegg skal
brukeren være forpliktet til å følge og gjennomføre for å
komme raskest mulig tilbake til en yrkesaktiv tilværelse,
så sant dette er mulig. For dem som ikke kan føres tilbake
til arbeidslivet, er det viktig at NAV raskt fatter beslutning
om permanente ytelser innenfor trygdesystemet.
Mange klager på at vi mangler arbeidskraft og roper på
større arbeidsinnvandring. For det første er det bra at ar­
beidsledigheten er lav. Det betyr at mange klarer seg selv
og ikke er til byrde for skattebetalerne. Men for å skaffe
flere arbeidstakere bør vi heller gå i oss selv og se på om
ikke vi har laget ordninger som skremmer bort folk som
burde vært en del av arbeidsstyrken. Jeg har vært inne på
dem som har en eller annen form for funksjonshemning,
men det er totalt 670 000 personer med alderstrygd som
har gått av med AFP­ordningen. Det er 620 000 personer
som er sykmeldt, arbeidsledige, uføretrygdet, under reha­
bilitering eller på attføring. Jeg mener selvfølgelig ikke at
alle alderspensjonistene skal ut i arbeid, men ved å fjerne
avkortingen for pensjonister som er 68 og 69 år, ville langt
flere velge å arbeide. Ved å stille krav om at uføre skal inn
til jevnlig vurdering, vil flere komme ut i arbeid. Det lig­
ger et utall av muligheter som vil frigjøre arbeidskraft i
Norge, og vi må se med åpne øyne på disse løsningene
først.
Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltperso­
ner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha
mange årsaker, bl.a. kan det være et tegn på dårlig ledelse
eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Hvis sy­
kefraværet over lang tid er høyt, vil det sette arbeidsplas­
ser i fare. Jeg er derfor bekymret over at den inngåtte IA­
avtalen ikke på langt nær har gitt de forventede resultater
i form av en kraftig nedgang i sykefraværet, noe som både
staten og partene i arbeidslivet gjennom avtalen om inklu­
derende arbeidsliv har et særdeles stort ansvar for.
Heldigvis har mange pensjonister det godt økonomisk,
men det er først og fremst de som gjennom et langt yrkes­
aktivt løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner, og som
gjerne også sitter med nedbetalte leiligheter eller eneboli­
ger. Men dessverre er det altfor mange pensjonister, og da
spesielt minstepensjonister, som sliter økonomisk. De
fleste av dem som i dag har minstepensjon, er de mange
hjemmeværende kvinner som har hatt ansvaret for fami­
lie, barn og hjem. Fremskrittspartiet ønsker å gi disse og
de andre minstepensjonistene et løft, slik at deres hverdag
ikke skal være en kamp for å betale regninger. Pensjonen
for dem som har minstepensjon, skal være på et nivå som
gir dem økonomisk mulighet til å oppleve det som mange
andre tar som en selvfølge. Derfor foreslår Fremskritts­
partiet at minstepensjonen økes til 2 G, eller ca. 133 000 kr,
noe som vil bringe minstepensjonistene og de som har
uføretrygd uten tilleggspensjon, over EUs fattigdoms­
grense.
Fremskrittspartiet registrerer at grunnbeløpet, og der­
med pensjonsytelsene, ved de aller fleste trygdeoppgjør
siden 1967 har vært underregulert. Grunnbeløpet skal
etter vår mening reguleres på linje med lønnsutviklingen
for yrkesaktive, og vi har foreslått at store deler av etter­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1015
2007
slepet skal innhentes, slik at pensjonistene ikke sakker yt­
terligere akterut i kjøpekraftutviklingen.
Det er positivt at gifte og samboende pensjonister nå er
nærmere en likestilling med enslige pensjonister, etter at
Fremskrittspartiet gjennom budsjettforliket høsten 2002
om budsjettet for 2003 fikk gjennomslag for en større like­
stilling. Dessverre er man ikke kommet lenger etter dette
forliket. De som har opparbeidet seg en pensjonsrettighet
gjennom et langt liv, skal ikke få redusert sin grunnpen­
sjon, men motta sin opparbeidede og rettmessige pensjon
uansett sivil status. Derfor fremmer Fremskrittspartiet for­
slag om at det startes en nedtrappingsplan for å avvikle av­
kortingen for gifte eller samboende pensjonister.
Fremskrittspartiet har som mål at de som er sykmeldt,
skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp av helsetje­
nester er etter Fremskrittspartiets mening en effektiv måte
å gjøre dette på. Derfor vil vi øke bevilgningene til kjøp
av helsetjenester og tilbakeføre ansvaret for ordningen til
NAV. Det er etter vårt syn viktig at det er NAV som foretar
bestillingen, og da der det er ledig kapasitet. Å overføre
midlene til helseforetakene vil kunne føre til at midlene
kun blir brukt innenfor egne budsjetter, og at det vil være
vanskelig å være sikker på at de blir brukt til det de skal
brukes til. Det skulle i utgangspunktet være unødvendig
med dette kjøpet. Med et helsevesen slik Fremskrittspar­
tiet ønsker det, ville køene blitt borte, slik de er i mange
av de land vi liker å sammenligne oss med. Dagens lange
ventetid for behandling er kostbar og helt unødvendig.
Den lange ventetiden fører til store problemer for arbeids­
takerne som står i behandlingskøen, og den fører til man­
ge problemer for bedriftene, både i form av dårligere pro­
duktivitet og i form av forlengede og kostnadskrevende
sykmeldingsperioder.
Alle pårørende uansett økonomisk evne skal kunne få
gjennomføre en nøktern, men verdig begravelse for sine
nærmeste. Gravferdsstønadens beløp ligger langt under
de faktiske kostnader for en begravelse, og derfor bør den
behovsprøvde gravferdsstøtten økes og innrettes på en
slik måte at det i tillegg innføres et bunnfradrag.
Jeg tar herved opp de forslag som Fremskrittspartiet
fremmer alene eller sammen med andre, med unntak av
forslagene nr. 9, 11, 15 og 16, som er i strid med budsjett­
vedtaket som ble gjort i forbindelse med finansdebatten.
Vi vil subsidiært støtte forslag nr. 19, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [10:43:53]: I budsjettinnstil­
lingen hevder Fremskrittspartiet at de har stor tro på at fle­
re skal komme i arbeid, og at man derfor kan forvente at
utbetalingen av dagpenger kan reduseres kraftig som en
følge av det. I den samme innstillingen skriver de at dette
kommer til å skje på grunn av den store satsingen på NAV­
reformen, og at kvalifiseringsprogrammet vil kvalifisere
flere til arbeidslivet.
Da har jeg et spørsmål til representanten Svendsen.
Hvis Fremskrittspartiet har så stor tro på NAV­reformen
og på kvalifiseringsprogrammet, hvorfor kutter da Frem­
skrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett 125 mill. kr til
selve reformen? Hvorfor kutter de 431 mill. kr til Ar­
beids­ og velferdsetaten, som skal gjennomføre den?
Hvorfor kutter de i arbeidsmarkedstiltakene? Og hvorfor
vil de ikke gi en krone til kvalifiseringsstønaden? Er det
ikke litt selvmotsigende å ta ut gevinsten av virkemidler
man selv kutter kraftig i?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:44:52]: Jeg er glad for
det spørsmålet. I fjor kuttet vi også kraftig i dagpengene.
I revidert nasjonalbudsjett for 2007 måtte Regjeringen
justere seg ned på det nivået som Fremskrittspartiet alle­
rede så i desember. Når vi stiller krav til NAV om effekti­
visering, regner vi med at omorganiseringen som har vært
gjennom NAV og velferdsreformen, skjer av to grunner:
For det første for å skape en mer effektiv behandling, og
for det andre for å få flere ut i arbeid.
Når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, er det korrekt at
vi kutter på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er fordi vi
regner med at flere kommer i arbeid. Når det gjelder spe­
sielle arbeidsmarkedstiltak, som gjelder de svakeste i
samfunnet, øker vi med 200 mill. kr, for å gi dem en bedre
mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet. Det gjør ikke
Arbeiderpartiet, og det synes jeg er synd.
Karin Andersen (SV) [10:45:59]: Fremskrittspartiet
har før i dag tatt til orde for en opplysningskampanje når
det gjelder funksjonshemmede. Jeg tror det trengs en opp­
lysningskampanje for folk om hva Fremskrittspartiets
budsjett går ut på. Ikke bare skal de gjøre det slik at folk
som har fått uføretrygd, ikke lenger skal kunne være tryg­
ge på inntekten sin, men skal kunne forpliktes til å jobbe,
men den etaten som skal hjelpe folk til å komme i jobb,
skal også oppleve store kutt, slik representanten Eva Kris­
tin Hansen sa. I tillegg til det fjerner Fremskrittspartiet
over 500 mill. kr, som kommunenes sosialtjeneste er nødt
til å fylle opp. Da kan en lure på hva slags hjelp det skal
bli til de fattige av dette, når Fremskrittspartiet bl.a. fjer­
ner utdanningsstøtten til enslige forsørgere. Vi kan se av
statistikken at det som gjør at enslige forsørgere faktisk
får jobb, og at færre enn før nå går på sosialhjelp, er nett­
opp at denne gruppen har fått hjelp til utdanning og gjen­
nom det kan få jobb.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:47:05]: Det burde be­
kymre representanten Andersen at Norge med alle de sær­
ordningene vi har, med arbeidsmiljølov, sykemelding, fe­
rie osv., osv., har forholdsvis dobbelt så mange uføre som
man har i resten av OECD­landene og resten av Europa.
Det bør være slik at de 300 000 som er uføre i dag, jevnlig
bør få en vurdering, for arbeidslivet forandrer seg, man får
nye yrker, og man får nye hjelpemidler. Tidligere var det
industriarbeideren som ble sliten og måtte tidlig ut av ar­
beidslivet, i dag er det hjelpepleiere og sykepleiere som
har kommet i den situasjonen. Det betyr at samfunnet for­
andrer seg hele tiden. Derfor må vi få en jevnlig vurdering

2007
1016 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
av dem som har uførtrygd, for å se om det er noen som kan
gå tilbake til å jobbe full tid, deltid eller øke sin arbeids­
innsats. Vi må få ned antallet uføre til deres eget beste.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:48:13]: Jeg skal sitere fra
Fremskrittspartiets generelle merknader, hvor de bl.a. si­
er:
«Noen viktige enkelfaktorer for å redusere antall
fattige, er etter disse medlemmers syn en reduksjon av
det høye skatte­ og avgiftsnivået. Det må være lønn­
somt å ta i bruk sin arbeidsevne (...)»
Så har de også noen andre virkemidler, bl.a. å kreve at
trygdede skal ut i arbeid.
Mitt spørsmål er: Mener virkelig Fremskrittspartiet
-- jeg er jo klar over at Fremskrittspartiet er et parti for å
redusere skatter og avgifter -- at det er dette som er medi­
sinen for de funksjonshemmede som ikke har plass i ar­
beidslivet, og som representanten Svendsen snakket om
tidligere i sitt innlegg, f.eks. den yrkesskadede verksar­
beideren som går langtidssykemeldt og trenger rehabilite­
ring og hjelp for å omskoleres? Er det skatte­ og avgifts­
nivået som er bøygen for at disse personene skal komme
tilbake i arbeid?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:49:15]: Jeg er så heldig
at jeg er medlem av et parti som klarer å ha minst to tanker
i hodet samtidig. Når det gjelder å hjelpe funksjonshem­
mede ut i arbeidslivet, har jeg før i dag vist til den kam­
panjen vi ønsker å sette i gang, fordi organisasjonene selv
sier at selv med økt bruk av penger, selv med økt satsing,
har man ikke fått flere funksjonshemmede i arbeid.
De aller fleste jeg kjenner, også de som er fattige, spi­
ser mat. Når vi har betydelige avgifter på mat, og disse
økes slik f.eks. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var med
på da de kom inn i regjeringskontorene, fører det til en
ekstra byrde. Det er klart at avgifter rammer hardest dem
som har minst. Det gjør ikke så mye om jeg får en liten av­
giftsøkning på mat eller andre nødvendige ting, eller at
Røkke får det, men det er de som er nederst på rangstigen,
de som har minst, de som er minstepensjonister og under
det, dette rammer aller hardest.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Martin Engeset (H) [10:50:46]: Norge opplever his­
torisk gode tider. En meget fornuftig politikk i forrige
stortingsperiode gir gode resultater, og har lagt grunnlaget
for at vi nå har verdens heldigste regjering -- en rød­grønn
regjering som kom til dekket bord, og som i dag har
130 milliarder kr mer til disposisjon enn for to år siden.
Dette gir dagens regjering et handlingsrom som ingen re­
gjering før har hatt. Et slikt utgangspunkt burde vært ut­
nyttet til virkelig å prioritere de viktigste oppgavene først.
Høyres mål er et samfunn med muligheter for alle. De
aller fleste i Norge har det godt. Vi lever lenger enn tidli­
gere, vi har mer ferie og fritid, og vi har velferdsordninger
som gir trygghet når noe uforutsett inntreffer. Den beste
velferden for de fleste av oss, er den frihet det gir å kunne
være selvforsørgende ved eget arbeid. Muligheter for alle
må ikke bety at staten har ambisjoner om å være alt for al­
le, men at vi skal skape et samfunn hvor hver og en skal
ha frihet, samtidig som samfunnet skal ha et godt sikker­
hetsnett for dem som trenger det mest, for å hjelpe til med
å gi folk en ny sjanse. Dette er Høyre ideologiske tilnær­
ming i velferdspolitikken.
Til tross for rekordstore skatteinntekter makter ikke
Regjeringen å prioritere de store oppgavene. På vårt felt
vises dette tydeligst på to områder, nemlig behovet for
mer arbeidskraft og kampen mot fattigdom.
Utfordringen i dag er ikke arbeidsledighet, men en
skrikende mangel på arbeidskraft. Regjeringen sier selv at
det i nær fremtid vil være behov for flere titusener nye ar­
beidstakere i eldreomsorgen. Hvor skal disse hentes fra?
Når næringslivet allerede opplever mangel på arbeids­
kraft, vil konkurransen om arbeidskraften bli enda sterke­
re, men Regjeringen sier lite om hvordan vi skal få flere i
jobb.
Det er tre hovedgrep som må til for å øke tilgangen på
arbeidskraft. Det ene er arbeidsinnvandring. Jeg ser frem
til den bebudede stortingsmelding om dette, men arbeidet
går for tregt. Den kritiske situasjonen er her nå. Vi har hatt
mangel på arbeidskraft i flere år, og problemet er økende.
Hvorfor opprettholder flertallet de meningsløse over­
gangsreglene med de nye landene i EU? Hva skjer med
tjenestedirektivet? Hva gjøres for å tiltrekke arbeidskraft
fra land utenfor EU, fortrinnsvis høyt utdannet arbeids­
kraft? Høyre har fremmet flere forslag om hvordan vi kan
øke arbeidsinnvandringen, og vi gjentar disse i budsjett­
innstillingen. Selv om flertallet er bundet på hender og
føtter i budsjettet, håper jeg virkelig at statsråden vil ta
med seg våre forslag i sitt videre arbeid med stortingsmel­
dingen.
For det andre må tilgangen på arbeidskraft økes ved å
modernisere og effektivisere offentlig sektor. Denne ut­
viklingen har stoppet helt opp med den rød­grønne regje­
ringen. Gjennom omstillinger og fornyelse kan mye kom­
petent arbeidskraft frigjøres til viktigere formål, flyttes
fra byråkrati til tjenesteproduksjon, om bare Regjeringen
viser evne og vilje til å gjøre noe med det. Det har den alt­
så ikke gjort, men jeg er glad for at det er bred enighet om
dette på borgerlig side.
Og for det tredje: Vi må sørge for at mange av dem som
i dag lever av kontantoverføringer fra det offentlige, får en
sjanse til arbeid. Det er rundt 700 000 mennesker i ar­
beidsfør alder som ikke deltar i arbeidslivet. Mange av
disse har ett stort, brennende ønske, nemlig å komme seg
tilbake til arbeidslivet. Antall uføretrygdede er sterkt
økende. Denne utviklingen representerer en udetonert
mine under velferdssamfunnet. Det er nemlig slik at det er
verdien av vårt eget arbeid som skaper velferd og utvik­
ling, og som skal finansiere velferdssamfunnet. Derfor er
det alvorlig
-- at vi har dobbelt så høyt sykefravær som i EU
-- at vi ligger på verdenstoppen når det gjelder andel av
befolkningen på uføretrygd
-- at det uansett konjunkturer ser ut til å være om lag
120 000 mennesker som lever helt eller delvis på sosi­
alstønad

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1017
2007
-- at vi har lange ventelister for både medisinsk behand­
ling og for å komme på riktige attførings­ eller rehabi­
literingstiltak
Hørte jeg: «Det er typisk norsk å være god»?
Listen er ikke uttømmende! Jeg mener dette definitivt
ikke er noe å være stolt av. Derfor gremmes jeg også når
jeg hører representanter for venstresiden snakke om hvor
mye mer i stønad mennesker skal få, i stedet for å snakke
om
-- at sykefraværet må ned, og at syke skal få rask oppføl­
ging og god behandling
-- at de med spesielle behov skal prioriteres fremfor
mennesker som bør forventes å kunne finne egnet
arbeid på egen hånd
-- å forebygge utstøting gjennom en sterk satsing på
kvalitet i skolen, gi alle en skikkelig basiskompetanse,
slik at ingen elever blir hengende etter og faller fra
-- å gjøre det mer lønnsomt å gå fra trygd til arbeid, slik
at enhver som kan og vil jobbe, også skal motiveres
økonomisk, uten å miste tryggheten det gir å kunne ha
en trygdeytelse å falle tilbake på
I Høyres alternative budsjett har vi fremmet flere for­
slag til hvordan vi kan redusere sykefraværet, hvordan vi
skal gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og hvordan vi skal få
flere fra trygd til arbeid. Flertallet har vært passivt og har
verken vurdert et eneste av opposisjonens forslag eller et
eneste av de mange forslag og innspill som kom fra ulike
organisasjoner og grupper under budsjettbehandlingen i
komiteen. Det må være et tankekors for en sosialistisk re­
gjering at det på tross av de gode tidene er så mange tusen
mennesker som ikke får delta. Dersom vi fortsetter å ak­
septere eller stilltiende se på at ca. 700 000 mennesker
står utenfor arbeidslivet, beveger vi oss i retning av et 3/4­
samfunn.
Jeg kan ikke unnlate å minne om hva de rød­grønne
partiene sa om fattigdom i forrige stortingsvalgkamp. Da­
værende opposisjonspolitiker og SV­leder, Kristin Hal­
vorsen, sa at fattigdommen kunne avskaffes med et «pen­
nestrøk», og at det bare var politisk vilje det var snakk om.
Etter to år som finansminister har Kristin Halvorsen åpen­
bart oppdaget hvor ubehagelig det er å møte seg selv i
svingdøra og få den midt i fleisen.
Kampen mot fattigdom er viktig, men det finnes ingen
enkle hokuspokus­løsninger. Kun systematisk, målrettet
innsats over tid gir resultater. Derfor la Bondevik II­regje­
ringen, som den første noen gang, frem en konkret hand­
lingsplan mot fattigdom, som i løpet av fire år summerte
seg opp til 4,9 milliarder kr i målrettede fattigdomstiltak
-- og det altså i en periode hvor skatteinntektene til det of­
fentlige var mer enn 130 milliarder kr lavere enn i dag.
Høyre mener at et av de mest treffsikre fattigdomstil­
tak er å forbedre bostøtteordningen. Derfor har vi i vår fat­
tigdomssatsing lagt inn 90 mill. kr til en styrking av bo­
støtten og til å videreføre tiltaket «På vei til egen bolig»,
som Regjeringen har valgt å avslutte. Vi legger videre inn
20 mill. kr til barne­ og ungdomstiltak, som skal sørge for
at barn får et fritidstilbud og ikke skal rekrutteres til mil­
jøer preget av rus og kriminalitet. Økt satsing på rusfeltet
og gradert barnehagepris for lavinntektsfamilier vil bidra
til at de svakeste får et tilbud, og at vanskeligstilte skal få
en mulighet til å jobbe. Velferd handler ikke om alt til alle,
men om å hjelpe dem som har falt utenfor. Høyres fattig­
domssatsing gjør nettopp det.
Høyre har de siste ti årene vært opptatt av å bidra til en
reform av pensjonssystemet, en reform som trygger frem­
tidens pensjoner og trygger velferdssamfunnet. Når utvik­
lingen gjennom flere tiår har vært at vi starter senere i ar­
beidslivet, jobber kortere, går av tidligere med pensjon og
lever lenger, ville ikke vårt nåværende pensjonssystem
være økonomisk bærekraftig. Derfor var en pensjonsre­
form tvingende nødvendig. Selv om det var et meget bredt
flertall bak pensjonsforliket og reformen, er det et meget
skjørt politisk byggverk, i den forstand at det nå ikke er
mulig å endre sentrale elementer, f.eks. knyttet til AFP,
uten at det hele raser sammen.
Jeg ber statsråden merke seg dette, fordi pensjonsforli­
ket sier at avtalefestet pensjon skal være en del av fremti­
dens pensjonssystem, men dagens ordning må endres og
tilpasses hovedintensjonen i pensjonsreformen, nemlig at
det skal lønne seg å jobbe.
Målet fremover er å få flere til å stå lenger i arbeid. Til
det budsjettet som er vedtatt for 2008, har Høyre foreslått
å fjerne all avkortning i pensjon også for 68­ og 69­årin­
gene. I tillegg foreslås flere tiltak som skal bidra til at se­
niorer vil tjene på å jobbe lenger fremfor å gå av med AFP.
Dette ville bidratt til at flere i aldersgruppen 62--67 år ble
værende i arbeid fremfor å gå av med tidligpensjon. Høy­
re har foreslått en egen skattelette på 6 000 kr pr. år for
alle over 62 år. Sammen med en heving av bunnfradraget
for alle lønnsmottakere bidrar dette til å gjøre det mer
lønnsomt å jobbe.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Presidenten antar at representanten skal
fremme forslag.
Martin Engeset (H) [11:00:59]: Jeg tar opp forslaget
fra Høyre og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:01:17]: Nettsidene til
Høyre kan være underholdende lesning, bl.a. finner vi der
en sammenligning av skattepolitikken før og nå. Høyre
mener der å kunne dokumentere:
«Reduserte skatter gir mer vekst, optimisme og bi­
drar positivt til den enkeltes initiativ og skaperevne.»
Og «lavere skatter bidrar til å styrke velferden,» sier en
herværende Høyre­representant.
I det velferdsperspektivet er det også en annen skatte­
politisk sammenligning som i hvert fall undertegnede me­
ner er vel så interessant, nemlig det gapet vi ser mellom

2007
1018 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Høyres forslag til skattelette for neste år på 3,4 milliarder
kr, og Fremskrittspartiets forslag på 21,4 milliarder kr.
Finanspolitisk talsperson i Høyre, Jan Tore Sanner, har
uttalt at det er helt uaktuelt for Høyre å støtte et slikt for­
slag.
Et spørsmål til Høyre i den forbindelse: Betyr det at
ikke all skattelette styrker velferden? Og hvis svaret på
det er ja, hvor går da, etter Høyres mening, grensen
mellom lavere skatter som styrker velferden, og lavere
skatter som gjør det motsatte? På hvilken side av den
grensen mener Høyre at Fremskrittspartiet befinner seg?
Litt interessant med tanke på et framtidig samarbeid.
Martin Engeset (H) [11:02:30]: Ja, det er lov å prøve
seg.
Jeg er mest opptatt av å profilere Høyres politikk. De
forslag vi fremmer, f.eks. i forbindelse med hvert eneste
statsbudsjett, mener vi er innenfor en ansvarlig, fornuftig
ramme. Med det som utgangspunkt jobber vi for å få
størst mulig oppslutning om Høyres politikk. Så håper jeg
at velgerne ser det samme, og bidrar til at Høyre får mest
mulig gjennomslag og styrke etter en valgseier i 2009,
som kan gjøre at mesteparten av Høyres politikk kan bli
grunnstammen i et fremtidig borgelig samarbeid.
Men det er riktig som representanten Lise Christoffer­
sen peker på, at det er en god sammenheng mellom de
skattelettelsene som ble gjennomført i forrige periode,
som de rød­grønne har beholdt to tredjedeler av -- da kan
det ikke ha vært altfor galt, selv om de bruker mye tid på
retorisk å fremstille det som den store katastrofen, 24 mil­
liarder kr er altså beholdt av disse skattelettelsene -- og
grunnlaget for en eventyrlig vekst i offentlige inntekter i
de to siste år. Dette har i grunnen vært en kjempesuksess,
og jeg takker for at jeg fikk anledning til å repetere det.
Karin Andersen (SV) [11:03:49]: Det er litt vanske­
lig å unnlate å minne representanten Engeset om at ar­
beidsmarkedspolitikken til den regjeringen hans parti satt
i, hadde som kjennetegn at man hadde et veldig lavt nivå
på tiltakene, både for de ordinært arbeidssøkende og for
de yrkeshemmede, med det resultat at svært mange som
trengte tiltak, ikke fikk det, og at behovene og mangelen
på arbeidskraft også i arbeidsmarkedet økte under den re­
gjeringen.
Nå ser vi at Høyre viderefører denne politikken ved å
kutte ikke bare i arbeidsmarkedstiltakene, men også i den
etaten som i dag er i en stor omstilling, og som skal hånd­
tere både det behovet for økt arbeidskraft som arbeids­
markedet har, og den kvalifiseringen som den ledige ar­
beidskraften trenger for å kunne være til nytte for arbeids­
livet.
Hvordan kan Høyre forklare at det er riktig å kutte i
disse ressursene, når arbeidsmarkedet skriker etter mer ar­
beidskraft?
Martin Engeset (H) [11:05:01]: I motsetning til
mange av mine politiske konkurrenter og motstandere på
venstresiden, som jeg har inntrykk av mange ganger er
mest opptatt av å få flest mulig på tiltak, er vi opptatt av å
få flest mulig i jobb. Den gruppen som vi er spesielt opp­
tatt av å hjelpe, er de som har ulike yrkeshemninger og
trenger ekstra bistand og hjelp. Derfor fremmer Høyre i
sitt alternative forslag til statsbudsjett et forslag om å styr­
ke antall plasser med hele 1 000 utover det som de rød­
grønne foreslår. Der har vi veldig god samvittighet. I en
situasjon hvor det er mange titusener ledige stillinger, ser
ikke vi behovet for å opprettholde det samme nivået på or­
dinære arbeidsmarkedstiltak for neste år som i 2007. Det
er mange av disse som uten for store problemer vil kunne
skaffe seg jobb på egen hånd, uten å måtte gå mange må­
neder eller år på tiltak først.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:06:13]: Det som fikk meg
til å ta ordet, var replikken fra Lise Christoffersen.
Det er slik at Martin Engeset og vi har sett de forhand­
lingene som har vært mellom Arbeiderpartiet og SV, der
SV ønsket å melde Norge ut av NATO og ønsket å stå for
en helt annen utenrikspolitikk enn det som har vært gjen­
nomført gjennom mange, mange år. Den forrige regjerin­
gen, med støtte fra Fremskrittspartiet, fikk økt skattelette
til befolkningen, som har ført til større skatteinntekter,
flere folk i arbeid, mindre utbetaling av dagpenger og mer
lønnsomhet i bedriftene.
Mitt spørsmål er: Når man ser på de problemene Ar­
beiderpartiet og SV hadde i forhandlingene, tror ikke re­
presentanten fra Høyre det er mulig i forhandlinger med
Fremskrittspartiet å komme til en enighet om lavere skat­
ter, osv., osv.?
Martin Engeset (H) [11:07:10]: Det er klart at dette
er et stort tema, og noen områder i politikken er mer kre­
vende enn andre -- det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg
synes det er gledelig å konstatere f.eks. i forbindelse med
den budsjettinnstillingen vi nå behandler, fra arbeids­ og
sosialkomiteen, at det har vært mulig å søke sammen med
Fremskrittspartiet på flere punkter, at Fremskrittspartiet
har søkt sammen med oss, og også Kristelig Folkeparti og
Venstre på en del punkter.
Så jeg synes at mye av den uenigheten som en i hvert
fall i denne budsjettdebatten forsøker å skissere opp, er
oppkonstruert. Jeg må også konstatere at det midtveis i
forrige stortingsperiode i hvert fall var en betydelig større
uenighet mellom Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet enn
det er mellom flere av de borgerlige partiene på dette tids­
punktet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:08:19]:
Kristelig Folkeparti fremmer et alternativt forslag til dis­
ponering av den rammen som er stilt til rådighet under
rammeområde 7.
I finansinnstillingen hadde vi et alternativt budsjettfor­
slag som gav rom for å fjerne avkorting av pensjon mot
inntekt for alle mellom 67 og 70 år. Dersom regjerings­
partiene hadde støttet det forslaget, ville de oppfylt stats­
ministerens og Regjeringens løfte til landets alderspensjo­
nister. Jeg registrerer at regjeringspartiene i denne innstil­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1019
2007
lingen heller ikke sier noe om å fjerne denne avkortingen
i framtiden, så da får det bli opp til dem å forklare logisk
hvorfor avkorting er ufornuftig mellom 67 og 68 år, men
fornuftig mellom 68 og 69 år, og deretter ufornuftig igjen
etter 70 år.
Innenfor den vedtatte rammen prioriterer Kristelig
Folkeparti å styrke innsatsen overfor utsatte grupper i ar­
beidsmarkedet. Samlet bevilgning til arbeidsmarkedstil­
tak økes med 33 mill. kr utover Regjeringens forslag, og
innenfor dette prioriterer vi sterkere tiltak rettet mot per­
soner med mer omfattende bistandsbehov og behov for
lengre attføringsløp. Statsråden har i andre sammenhen­
ger beskyldt Kristelig Folkeparti for å ønske at arbeids­
markedstiltak skal være dyrest mulig. Det er selvsagt ikke
tilfellet. Arbeidsmarkedstiltak er ikke ment å holde folk
borte fra arbeidsmarkedet, men å kvalifisere dem for det
-- på varig basis. Men vi frykter at et press om å kunne få
flest mulig tiltaksplasser innenfor den gitte bevilgning
kan føre til at personer som faktisk har behov for lengre
attføringsløp for å lykkes i arbeidsmarkedet, ikke får den
oppfølging eller kvalitet i tilbudet som de trenger.
Kristelig Folkeparti er sant å si litt overrasket over at
ikke engang SV mukker over kuttet i attføringspenger
-- hvor retten til attføringspenger etter endt attføring blir
redusert fra seks til tre måneder. Under høringen fikk vi
sterke reaksjoner på dette. De fleste mente at denne grup­
pen som har det vanskeligste utgangspunkt for å få seg
jobb innenfor den knappe tidsrammen, bare har sosialstø­
nad som alternativ. FFO opplevde forslaget som en ren le­
vekårsinnstramming som vil virke fattigdomsfremmende.
Ekstra merkelig blir det når de samme partiene forsva­
rer ventelønnsordningen med nebb og klør. Da blir det ty­
delig hvilke grupper man er opptatt av å beskytte, og
hvem det er mindre farlig med.
Siden Kristelig Folkeparti nå fremmer et disponerings­
forslag innenfor rammen, får regjeringspartiene enda en
mulighet til å vise i praksis at de vil gjennomføre full li­
kestilling av selvstendig næringsdrivendes trygderettig­
heter i forbindelse med graviditet og fødsel med rettighe­
ter vanlige arbeidstakere har uten at regningen betales av
næringslivet selv. Vårt forslag vil føre til at flere kvinner
våger å starte sin egen arbeidsplass. Det blir mer varierte
arbeidsplasser. Det er god familiepolitikk, og det er god
likestillingspolitikk.
Det er ikke vanlig i en budsjettinnstilling å lese at
140,4 mill. kr som er stilt til rådighet for helse og rehabi­
literingstjenester, blir satt «på vent» nærmest som en re­
servepost direkte under departementet. Jeg er klar over at
det er et skille mellom helserettet rehabilitering og ar­
beidsrettet rehabilitering, og at dette skillet gjenspeiler
hvordan totalsummen på vel 760 mill. kr er fordelt
mellom to statsråder. Men i praksis er grensen ikke kniv­
skarp. Kristelig Folkeparti synes det er underlig at det skal
være ledig kapasitet på flere rehabiliteringsinstitusjoner
som er eid av private, ideelle organisasjoner, samtidig
som det står personer i kø og venter på den samme typen
tilbud. Disse institusjonene har altså både kapasitet, god
kompetanse og god kvalitet på tjenestene. Vi oppfordrer
derfor spesielt statsråden til å vurdere nærmere om noen
av de 140 mill. kr kan benyttes til å øke bruken av det be­
handlingstilbudet som disse institusjonene gir.
Med dette vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis og
Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Rune Henriksen (A) [11:13:36]: Kristelig Folke­
parti ønsker å framstå som et parti for de svake grupper,
og hevder de vil bruke mye mer enn Regjeringen på fatti­
ge i Norge.
Men når vi går Kristelig Folkeparti nærmere etter i
sømmene, ser vi at finansieringen av Kristelig Folkepartis
fattigdomssatsing er av en heller tvilsom sosial karakter.
De arbeidsledige skal bidra med 54,4 mill. kr ved at det
kuttes i arbeidsmarkedstiltak og strammes inn på permit­
teringsordninger. De som mister jobben etter konkurs,
skal bidra med 46,7 mill. kr, ved at rettighetene i lønnsga­
rantiordningen reduseres. For helse­ og rehabilitering kut­
ter Kristelig Folkeparti 200 mill. kr. I skipsfarten er det de
lavtlønte som skal bidra, med 317 mill. kr, ved at Kristelig
Folkeparti endrer nettolønnsordningen til kun å omfatte
offiserene på norske skip.
Synes ikke representanten Woie Duesund at det er
umoralsk å la dem som på forhånd har lite, betale for
Kristelig Folkepartis fattigdomssatsing?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:14:36]: For
det første er det jo feil det representanten Henriksen sier.
I vårt alternative budsjett, og innenfor rammen i dag, øker
vi arbeidsmarkedstiltakene med 33 mill. kr mer enn Re­
gjeringens forslag.
Når det gjelder permittering, merker jeg meg at en har
en annen tone når en er i opposisjon enn i posisjon. Når vi
tidligere har fremmet kutt, har det blitt sett på som veldig
usosialt. Nå kutter Regjeringen 4 uker i permitterings­
reglene uten at de snakker om det i det hele tatt. Vi støtter
det som Regjeringen gjør når det gjelder antall venteda­
ger, at de skal gå ned fra fire til tre. Det samme gjør vi for
fiskerne. De skal ikke ha ventedager i det hele tatt -- fordi
arbeidsgiver ikke gir penger i starten -- slik at fiskerne kan
få lønn tidligere. Når vi gjør det, er det jo nettopp for å ret­
te opp de usosiale kuttene som Regjeringen har fremmet
forslag om.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:15:56]: Alle opposisjons­
partiene sier de ønsker å styrke fattigdomssatsingen. Jeg
opplever nok at Kristelig Folkeparti er det eneste av oppo­
sisjonspartiene som reelt sett gjør det, så det skal Kristelig
Folkeparti ha honnør for. Men som forrige replikant må
nok også jeg si at jeg stiller spørsmål ved måten man gjør
det på på enkelte områder. Man kommer i en situasjon
hvor man tar fra de fattige for å gi til de fattige.
Så er det én problemstilling som vi har fra finansinn­
stillingen, hvor Kristelig Folkeparti fjerner 200 mill. kr
fra ordningen «Raskere tilbake», som jo er en del av en
framforhandlet avtale under IA­avtalen, og en ønsker alt­

2007
1020 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
så at staten skal bryte avtalen mellom partene i arbeids­
livet og myndighetene.
Mener ikke Kristelig Folkeparti at IA­avtalen er så ver­
difull at det er svært uheldig å på den måten bryte inngåtte
avtaler? Jeg synes å huske at opposisjonspartiene for ett år
siden hadde en ganske aggressiv tone i det som da skjedde
i budsjettarbeidet.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:17:05]: Jeg
vil igjen minne om at vi ikke har kuttet på arbeidsmar­
kedstiltakene. Vi har totalt sett økt dem med over 30 mill.
kr. Vi har rettet opp det usosiale kuttet på attføringspenger
i ventetid med 30 mill. kr, som denne regjeringen kuttet
på. Vi har gitt mer i bostøtte.
Når det gjelder «Raskere tilbake», har vi sagt at en del
av de pengene skal brukes der det er ledig kapasitet ved
institusjoner som bl.a. frivillige organisasjoner driver. Jeg
synes det er merkelig at representanten fra Senterpartiet
ønsker at folk heller skal stå i kø enn å få hjelp ved insti­
tusjoner som har ledig kapasitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:18:22]: Det skjer nå et stort
reformarbeid innenfor sosial­ og arbeidsområdet. Pen­
sjonsreformen og NAV er blant de største reformene som
er gjennomført på mange tiår. I tillegg arbeider vi nå med
en tredje stor reform, i form av en ny lov om diskriminering
og tilgjengelighet for funksjonshemmede, som ikke minst
de funksjonshemmede selv ser fram mot med stor entusi­
asme. Når Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i en merk­
nad sier at reformarbeidet i offentlig sektor har stoppet opp,
opplever jeg det som en svært dårlig begrunnet argumenta­
sjon for de budsjettkutt som disse partiene foreslår.
Regjeringen anklages for ikke å ville reformer, men
samtidig bygger en ned det apparatet som skal til for å
gjennomføre reformene. Vi må tåle opposisjon, men dette
er opposisjonsretorikk jeg vil advare mot å lytte til.
Så kan det hevdes at en del av dette reformarbeidet er
tiltak som opposisjonen stiller seg bak, og som også den
forrige regjeringen arbeidet med. Ja, det er riktig det. Men
evnen til å ville reformer er ikke nok, det skal også gjen­
nomføringskraft til for å få resultater, og vi har en regje­
ring og et stortingsflertall som har denne gjennomførings­
kraften. Det er mange glade for.
Et annet trekk ved vår debatt i dag som gir grunn til et­
tertanke, er i hvor stor grad det har skjedd et politisk fo­
kusskifte i velferdsdebatten. Fattigdomsdebatten er det
beste eksempelet. De rød­grønne partiene har utfordret
seg selv gjennom Soria Moria­formuleringen om å av­
skaffe fattigdom. Det er en svært ambisiøs målsetting. Vi
arbeider aktivt for å leve opp til ambisjonene, og leverer
penger og nye tiltak gjennom hvert budsjett. Det må vi
også fortsette med.
Dette året er det kvalifiseringsprogram med kvalifise­
ringsstøtte som er det store løftet. På disse områdene re­
gistrerer jeg at det i mindre grad er alternativ politikk som
preger opposisjonens alternativer, enn det er markeringer
gjennom litt mer på enkeltposter som betales med mindre
på andre poster. På ett område er jeg imidlertid svært for­
bauset over spesielt Fremskrittspartiets, Høyres og Ven­
stres budsjettalternativer. Det er i forbindelse med de store
kuttene i arbeidsmarkedstiltak som disse partiene foreslår.
De snakker flere steder om betydningen av å hjelpe flere
over i arbeid, men kutter der hvor virkemidlene settes inn.
Nettopp i en tid da vi har stor etterspørsel etter arbeids­
kraft -- nettopp i en slik tid -- må det vises evne til å styrke
de offentlige tiltakene som kvalifiserer for arbeidslivet,
mener regjeringspartiene. Målgruppen for arbeidsmar­
kedstiltakene er de som trenger kvalifisering for å være at­
traktive i et selektivt arbeidsmarked. For ufaglærte, for
funksjonshemmede, for personer som på grunn av syk­
dom må omskoleres, er det viktigere enn noen gang at vi
har arbeidsmarkedstiltak som kan gi den assistansen som
gir den enkelte mulighet til arbeid framfor ledighet eller
trygd. Og det er faktisk slik at det er det som tidligere har
vært rubrisert som ordinære arbeidsmarkedstiltak, som er
den viktigste ressursen for nettopp disse gruppene i denne
sammenhengen.
Så pekes det på at NAV ikke bruker opp pengene sine
i år. De overoppfyller antall tiltaksplasser, men plassene
er billigere enn budsjettrammene åpner for. Spørsmålet
både NAV og vi må stille oss, er om disse billige tiltakene
har vært gode nok til å gi folk en varig plass i arbeidslivet.
Jeg håper det, men vi vet at det bl.a. fra yrkeshemmede er
reist kritikk mot at kvalifiseringsløpene kan bli for korte
til å gi god nok kompetanse til varig arbeid. Det er verken
den enkelte, arbeidsgiveren eller samfunnet tjent med.
Fremskrittspartiet sier i sine merknader at «det må stil­
les krav om at de som har en restarbeidsevne skal utnytte
denne».
Høyre sier:
«Det må stilles individuelle krav til aktivitet. Vel­
ferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelver­
ket må omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et
hovedprinsipp.»
Med dette utgangspunkt kutter Fremskrittspartiet over
800 mill. kr i arbeids­ og sosialbudsjettet. Høyre kutter
nær 200 mill. kr.
Ingen er imot å stille krav til den enkelte. Kvalifise­
ringsprogrammet representerer nettopp en slik avtale om
å yte for å nyte godt av hjelpeapparatet. Problemet med
Fremskrittspartiet og Høyre er at de fjerner noe av forut­
setningen for å kunne yte. Det gjør man når man går så
kraftig til verks i de tiltakene som skal til for virkelig å
kunne stille opp for å få folk inn i arbeidslivet.
Så er det også slik at for oss i Senterpartiet er det viktig
at vi også har arbeidstiltak rettet mot yrkeshemmede,
f.eks. de som lever av trygd, og psykisk utviklingshem­
mede. Vi legger stor vekt på at de varig tilrettelagte ar­
beidsplassene skal videreutvikles og opprettholdes. Men
det blir ikke sånn at bare å satse penger på det er det som
gir folk muligheter til å komme inn i arbeid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:23:56]: Senterpartiet og
Fremskrittspartiet var på slutten av 1990­tallet ganske

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1021
2007
enige når det gjaldt å få et løft for landets minstepensjo­
nister. I forbindelse med trygdeoppgjøret sa også Sundsbø
at man ønsket å komme tilbake i den ordinære budsjettbe­
handlingen for å komme med konkrete tiltak om hvorle­
des man kunne få bedre levestandard og bedre økonomis­
ke vilkår for landets minstepensjonister.
Fredag den 29. juni sa hans partifelle og tidligere stats­
råd Ragnhild Queseth Haarstad til Dagsavisen:
«Jeg mener veien å gå er å heve minstepensjonene,
men finansdepartementet mener vel at dette blir for
kostbart, også stopper det opp.»
Hun sa videre:
«De lave satsene er klart kvinnediskriminerende.»
Er representanten Sundsbø enig med sin partifelle og
tidligere statsråd? Eller er det hun sa til Dagsavisen den
29. juni, ikke lenger representativt for hva Senterpartiet
mener?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:25:00]: Det er riktig at
enkelte minstepensjonister er blant dem som kommer
vanskeligst ut, spesielt enslige minstepensjonister, og
blant dem er, som Ragnhild Queseth Haarstad viste til, de
fleste kvinner. Jeg registrerer med litt forbauselse at
Fremskrittspartiet i sitt engasjement ønsker å fjerne for­
skjellene mellom samboere, gifte og enslige minstepen­
sjonister, og derfor ikke har særlig målrettet innsats i den­
ne sammenheng.
Jeg er glad for at vi har fått på plass økt bostøtte gjen­
nom det arbeidet som har skjedd med budsjettet her i Stor­
tinget fra flertallspartienes side. Jeg tror nok også det er
viktig å se fram mot det videre, og jeg er glad for at vi har
en protokoll i trygdeoppgjøret som sier at departementet
sammen med partene i trygdeoppgjøret skal gå igjennom
tiltakene for å se på hva som er de mest målrettede tiltak
for å få opp nivået for dem som har minst.
Martin Engeset (H) [11:26:14]: Jeg må få lov til å si
at jeg nok synes det er noe spesielt at representanten
Sundsbø i sitt hovedinnlegg her i denne budsjettdebatten
stort sett utelukkende snakker om andre partiers politikk
og går til angrep på den, fremfor å snakke om sin egen. Ut
fra det kan jeg utlede at det sikkert er langt mer behagelig
å snakke om andre partiers politikk enn egen politikk.
Men det blir en litt spesiell form for politisk debatt når
man på den ene side tegner et karikert bilde av en politisk
motstanders politikk, og så går til angrep på den. Det blir
meget skjevt og tendensiøst.
Men siden representanten Sundsbø var så veldig opp­
tatt av dette med arbeidsmarkedstiltak, vil jeg henlede
hans oppmerksomhet på side 16 i budsjettinnstillingen,
hvor det fremgår under post 634 at Høyre faktisk foreslår
5 082 mill. kr til arbeidsmarkedstiltak. Det kan umulig ha
gått representanten Sundsbø hus forbi. I det ligger det fak­
tisk at vi styrker antall plasser for yrkeshemmede med
hele 1 000 utover Regjeringens forslag.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:27:22]: Jeg snakket i mitt
hovedinnlegg om betydningen av at vi i den situasjonen vi
er i i dag, med et arbeidsmarked som etterspør arbeids­
kraft, setter inn målrettede ressurser, målrettede tiltak, for
å hjelpe dem som er svakest stilt blant arbeidssøkerne.
Det er her Høyre, Fremskrittspartiet og også Venstre svik­
ter fundamentalt.
Jeg sa også i mitt innlegg at det å kutte så mye som man
gjør i såkalt ordinære arbeidsmarkedstiltak, og flytte det
over til tiltak for yrkeshemmede, er positivt for dem som
er fullstendig utenfor arbeidslivet, for dem som er trygde­
de, for dem som er psykisk utviklingshemmede f.eks.,
men det betyr lite for alle dem som trenger skolering for
å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Jeg forstår ikke
at man i en situasjon hvor man snakker så mye om at man
skal yte for å nyte, at man skal få folk i arbeid, kutter så
dramatisk i de virkemidlene som virkelig kan bidra til at
vi får folk i arbeid. Det skal kvalifisering til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:28:35]: Jeg
har med interesse merket meg den tilslutning som Senter­
partiet gir til forslaget om å redusere perioden en person
har rett til attføringspenger etter endt attføring, fra seks til
tre måneder. Det er et kutt som Kristelig Folkeparti som
kjent går imot, siden vi mener at dette har en svært usosial
slagside og neppe fører til at folk kommer raskere tilbake
i jobb. På høringen var det også massiv motstand mot det
forslaget, mot den reduksjonen. Man mente at det vil føre
til at folk går inn i en passiv stønadsperiode, istedenfor å
fremme arbeidslinjen, som vi også støtter.
Tror representanten Sundsbø at nivået på attførings­
penger i dag rett og slett er så høyt at det er et stort pro­
blem, og at folk vegrer seg for å søke jobb, og dermed
mister ytelsen?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:29:39]: Jeg tror at både
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enige om at det er
viktig at man kommer raskest mulig i jobb etter endt att­
føringsløp. Så er spørsmålet hvor lang ventetid man skal
ha betalt med attføringspenger for å kunne oppnå det. Det
er ikke med lett hjerte vi har kuttet den fra seks til tre må­
neder, slik det er gjort. Vi registrerer med tilfredshet at de­
partementet sier at dette mener man å kunne forsvare fordi
man skal sette inn aktive tiltak for å bistå arbeidssøkere til
å komme raskere i arbeid. Får man til det, er jo det det bes­
te av alt. Hvis man ikke får det til, hvis det viser seg at det
ikke går, vil vi være villig til å se på dette når vi kommer
til neste budsjett. Men målsettingen er å få folk raskest
mulig i arbeid, og bruke det apparatet vi har, til å oppnå
det. Det er det Regjeringen sier man nå skal legge enda
større vekt på.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
André N. Skjelstad (V) [11:31:09]: Venstre vil un­
derstreke at deltakelse i arbeidslivet er et av de viktigste
tiltakene for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre
seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering.
Det har vel knapt vært en bedre situasjon i arbeidsmar­
kedet enn i dag, der arbeidsledigheten er på sitt laveste
nivå på flere tiår. Dette viser at regjeringen Bondevik II la

2007
1022 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
grunnlaget for den positive utviklingen vi ser i dagens ar­
beidsmarked.
Det vil være viktig å ha en politikk som støtter nyska­
pere og gründere, samt legger til rette for forskning og ut­
danning. Men det vil også være av stor betydning å ha et
skattesystem som ikke kveler den menneskelige skaper­
evnen -- framtidens velferdssamfunn vil være avhengig av
dette. Derfor bør en styrke satsingen overfor de yrkes­
hemmede som også vil kunne bidra med sitt arbeid -- hvis
de blir gitt en mulighet til å delta. Det er ikke alle som har
de samme muligheter til å komme inn i det ordinære ar­
beidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Med en
innføring av borgerlønn, en garantert minsteinntekt, vil
mange av dem få en ny mulighet. En borgerlønn skal ikke
føre til passivisering eller hindre aktiv arbeidssøking for
mottakeren. Tilknyttet borgerlønnen skal det være en per­
sonlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den en­
kelte bruker skal selv være med på å sette et mål for sin
aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsar­
beid, men som kan romme flere typer aktiviteter som gir
den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre og
mer stabil tilværelse.
En økning i inntektene til sosialhjelpsmottakere vil gi
en verdighet til en gruppe mennesker som i dag altfor ofte
er passive klienter. Det er tid­ og ressurskrevende å gå fra
kontor til kontor og hele tiden redegjøre for sine behov.
En økning i denne gruppens inntekter vil gi mange mulig­
het til å bruke tiden annerledes, og dette i seg selv vil få
positive effekter som vanskelig lar seg måle i kroner og
øre. Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre
at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt
gjøre det enklere å vite hva man har krav på fra det offent­
lige. Det vil også skape mer verdighet og rettferdighet i
sosialpolitikken fordi den åpner for mer individorienterte
løsninger, som er Venstres visjon. Venstre mener at bor­
gerlønn er mer treffsikkert enn kvalifiseringsprogrammet
i NAV, fordi den ikke skiller ut et A­ og B­lag blant sosi­
alhjelpsmottakerne.
Venstre har i sitt alternative budsjett omprioritert 1 mil­
liard kr mer til fattigdomstiltak, til bl.a. borgerlønn, bo­
støtte, tannhelse, omsorgslønn for foreldre med funk­
sjonshemmede barn, bostedsløse rusmiddelmisbrukere,
enslige forsørgere samt økt satsing på integrering.
Blant de som har det dårligst, er mennesker som ikke
har bosted, og mange av disse blir definert som uten bo­
evne. Det store flertallet i befolkningen vil være i stand til
å skaffe seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har pro­
blemer med å bo og å komme seg inn på boligmarkedet.
Barnevernsbarn på vei ut av institusjon har problemer
med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmiddelmis­
brukere. Særlig for dem som har hatt problemer i en tidlig
fase av livet, vil det være avgjørende å ha en egen bolig
under mest mulig stabile forhold. Mange rusmiddelmis­
brukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon eller
soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer.
Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg ar­
beid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert og
komme seg ut av ulike typer rusmisbruk er derfor egen
bolig av stor betydning. Det er et stort behov for flere bo­
liger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og
mange står i kø for å få egen bolig. Kommunene har få ut­
leieboliger, og det bygges i svært liten grad sosialboliger.
Til tross for disse behovene har flere kommuner valgt å
selge unna sosialboliger.
Blant mange som har en mer krevende hverdag enn de
fleste, er nok familier med funksjonshemmede barn. En
kan selvfølgelig ikke vedta at dagene skal bli enklere,
men en kan bidra til et forenklet byråkrati, slik at disse
foreldrene kan bruke mindre tid på å skaffe seg oversikt
over hjelpeapparatets muligheter og stønader. Med en
omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn
ville dette vært en forenklingsreform som ville gjøre hver­
dagen lettere og gjøre at foreldrene kunne slippe noen av
de vanskelighetene som dagens system legger opp til.
For å ha et godt og velfungerende velferdssamfunn er
vi avhengige av en framtidsrettet næringspolitikk. Derfor
vil det være viktig å sikre selvstendig næringsdrivende like
rettigheter til svangerskaps­ og fødselspenger som andre
arbeidstakere. En rekke gründere og andre starter i det små
med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne
gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter for
svangerskaps­ og fødselspenger. En likestilling av disse
rettigheter vil også legge bedre til rette for at flere kvinner
vil våge å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.
En er fornøyd med at Regjeringen foreslår å gi selv­
stendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og
foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning
med virkning fra 1. juli 2008. Jeg forstår ikke helt at en
styrking av selvstendig næringsdrivendes trygderettighe­
ter skal finansieres ved at det innføres økt trygdeavgift for
den samme gruppen.
Ved en inkurie er ikke Venstre med på forslag nr. 9, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som
Venstre kommer til å støtte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [11:36:05]: På samme sted på om­
trent samme tid i fjor -- i budsjettdebatten-- gav Venstre
honnør til Regjeringa for arbeidet med kvalifiseringspro­
grammet som da var på tegnebrettet. Nå foreslår Venstre
å kutte bevilgningene til kvalifiseringsprogrammet med
180 mill. kr og overføre dette til en ny prøveordning med
såkalt borgerlønn for langtidsmottakere av sosialhjelp.
Når jeg hører det representanten Skjelstad sier i innleg­
get sitt nå, må jeg si at jeg ikke ser den helt store forskjel­
len på hva Venstre vil, og hva som nettopp er intensjonene
med kvalifiseringsprogrammet.
Så spørsmålene mine til Skjelstad blir: Hva har skjedd
med Venstre siden budsjettdebatten i fjor, hvor en var po­
sitiv til tankegangen som lå bak kvalifiseringsprogram­
met? Og spørsmål 2: Hva er forskjellen på den prøveord­
ningen Venstre nå vil innføre, og det vedtatte kvalifise­
ringsprogrammet, bortsett fra stønadsnivået på 2 G og
2,5 G?
André N. Skjelstad (V) [11:37:11]: Representanten
Myrli peker på den store forskjellen på 2 G og 2,5 G. Jeg

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1023
2007
kan gå inn på det som er den reelle forskjellen. Som jeg
også sa i innlegget mitt, mener Venstre at et kvalifise­
ringsprogram har mye bra i seg, det er ikke noen tvil om
det, men i større grad enn borgerlønn vil det rette seg mot
de friskeste av sosialhjelpsmottakerne. Borgerlønn vil
også gjelde for dem som har det dårligst, og på den måten
vil borgerlønnen være langt bedre og ha bedre treffsikker­
het i forhold til å bekjempe fattigdom.
Karin Andersen (SV) [11:37:54]: Venstre fortsetter
å gjenta den feilen som de ønsker å spre om kvalifise­
ringsprogrammet og stønaden, nemlig at det bare skal
gjelde for de aller friskeste av dem som i dag mottar sosi­
alhjelp. Det er ikke riktig. Kvalifiseringsprogrammet skal
kunne gis til alle, og skal være et bredt sammensatt tilbud
til folk som står veldig langt fra arbeidslivet.
Det er oppsiktsvekkende at Venstre er det partiet som
faktisk kutter mest også i tiltaksplasser, som skal kunne
hjelpe folk enten til kvalifiseringsprogram eller til borger­
lønn, for de skal vel også ha litt hjelp til å kunne komme
ut i arbeidslivet. Det må jeg si er veldig oppsiktsvekkende.
Men det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende i
Venstres budsjett, er at de også kutter i bilstønad til funk­
sjonshemmede. Venstre er det eneste partiet som gjør det.
De øker den tiden funksjonshemmede må vente før de kan
bytte ut bilen sin. Tror Venstre at dette er noe godt bidrag
til økonomien eller til muligheten til å være i jobb for dem
som er funksjonshemmet?
André N. Skjelstad (V) [11:39:02]: Både represen­
tanten Andersen og jeg har fått med oss at biler i dag hol­
der vesentlig lenger enn de gjorde tidligere. En levetid for
en bil i dag er ca. 19 år, og da tror ikke vi at det vil by på
store problemer om man må vente i ett år til, altså i 12 år,
mot i dag 11 år, før man kan bytte ut bilen.
Når det gjelder kvalifiseringsprogrammet som repre­
sentanten Karin Andersen spør om, mener jeg fortsatt,
som jeg også mente i fjor, at det er mer målrettet mot ar­
beidslinjen enn det borgerlønnen er, og dermed heller ikke
vil omfatte den dårligst stilte gruppen av sosialhjelps­
mottakere, som da ikke vil få den samme muligheten til
aktivitet eller en handlingsplan for sitt liv framover. Der­
for mener jeg at borgerlønn er mye mer treffsikkert enn
kvalifiseringsprogrammet. Det som er litt spesielt, er jo at
tidligere var SV -- hvis jeg ikke tar feil -- svært for en form
for samfunnslønn som på mange måter likner på borger­
lønn, men det er tydeligvis et forlatt tema.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:40:10]: Som de andre op­
posisjonspartiene smykker også Venstre seg med sin store
satsing på økt fattigdomsbekjempelse, men som vi da
også har hørt, er det finansiert gjennom Regjeringens til­
tak for å hjelpe de fattigste, altså kvalifiseringsstønad, til­
skudd til biler, og arbeidsmarkedstiltak. Ser Venstre at
dette mer er en omprioritering av fattigdomstiltak enn ny
satsing?
Så til det øvrige. Tror ikke Venstre at det er viktig å bi­
stå og hjelpe de svakeste som står i utkanten av arbeids­
markedet, inn på arbeidsmarkedet igjen, når de kutter så
dramatisk på alle de tiltak som Regjeringen legger opp til
på det området? Vi er alle enige om at de svakest stilte
som ikke kan arbeide, også skal ha assistanse -- trygd og
sosialhjelp. Vi skal se på alt det. Men har ikke Venstre
noen tro på at det nytter å hjelpe folk tilbake i arbeid?
André N. Skjelstad (V) [11:41:10]: Det må nå være
en gedigen misforståelse når representanten Sundsbø ikke
klarer å lese det som står. Det er korrekt at Venstre ompri­
oriterer 180 mill. kr fra kvalifiseringsprogrammet til bor­
gerlønn, men i tillegg til det legger vi altså på 120 mill. kr.
Representanten Myrli klarte ikke helt å se forskjellen her.
Jeg har prøvd å gi tydelig uttrykk for forskjellen, nemlig
at ordningen med borgerlønn er en vesentlig mer treffsik­
ker ordning for å hjelpe de absolutt fattigste.
I tillegg til det som representanten Sundsbø peker på,
vil jeg bare si at vi er mer målrettet på tiltak. Vi bruker
28,5 mill. kr mer til funksjonshemmede for at de skal kun­
ne komme tilbake til yrkeslivet, og det vil jeg kalle et vel­
dig målrettet tiltak. I tillegg øker vi også tiltakene for bo­
stedsløse og bostøtten mer enn det Regjeringen gjør. Som
mange har sagt tidligere i debatten, er det et av de virkelig
treffsikre tiltakene for å få de fattige ut av fattigdom og
samtidig få dem inn i aktivitet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:42:32]: Natur­
lig nok har det i debatten vært mye fokusering på situa­
sjonen i arbeidsmarkedet. Det er ingen tvil om at den
situasjonen er preget av at den utfordrer oss. Den utfor­
drer oss i den forstand at veldig mange bedrifter melder
om at det å rekruttere nødvendig arbeidskraft er den stør­
ste utfordringen.
Samtidig er det også så viktig at vi er fokusert på og er
klar over hvor utrolig mange muligheter den situasjonen
vi nå har i arbeidsmarkedet, gir oss. Det virker jo, ut fra
det enkelte har sagt i debatten så langt, som om ingenting
har skjedd på arbeidsmarkedet siden regjeringsskiftet.
Det er i beste fall en misforståelse. 150 000 flere har kom­
met i jobb på to år. Vi ser at langtidsledigheten til de gra­
der går ned. Vi ser at ungdom kommer i jobb. Vi ser at se­
niorer kommer i jobb. Vi ser at stadig flere bedrifter nå har
veldig aktive rekrutteringsprogram for seniorer, og at le­
digheten blant seniorer går ned. Vi ser at innvandrerbe­
folkningen kommer i jobb. Vi ser at flere yrkeshemmede
kommer i jobb. Kort sagt er utviklingen positiv for alle
grupper som vi har ambisjoner om å øke sysselsettingen
for. Vi er et land i verden hvor mange lever av uføretrygd,
men vi er også blant de land i verden hvor en høyest andel
av befolkningen er i jobb. Så det norske arbeidsmarkedet
virker godt, og vi inkluderer stadig flere i det.
Men så erkjenner selvfølgelig Regjeringen at det fort­
satt finnes ledige. Vi vil derfor videre, og vi satser derfor
tungt i budsjettet for neste år, nettopp ved å fokusere på å
få flere i jobb.
Det har vært mange som har vært opptatt av tiltaksni­
vået. Et samlet storting har i forbindelse med St.meld. nr.
9 for 2006­2007 sagt at vi skal bevege oss bort fra skillet

Trykt 4/1 2008
2007
1024 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
mellom ordinære tiltaksplasser og tiltaksplasser for yr­
keshemmede. Vi skal skille mellom dem som har behov
for bistand, og dem som ikke har behov for bistand i for­
hold til arbeidsmarkedet. Derfor legger Regjeringen nå så
stor vekt på det samlede tiltaksnivået i budsjettet for 2008.
Det samlede tiltaksnivået er altså på 40 000 plasser -- like
høyt som i år, til tross for at ledigheten har gått langt ned.
Tiltaksintensiteten øker altså. Et godt eksempel på det er
f.eks. kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogram­
met gir på den ene siden retten til stønad, men først og
fremst retten til aktivitet, deltakelse i tiltak, for å komme
seg i en jobb som er individuelt tilpasset. For dem som
deltar i kvalifiseringsprogram, er jo tiltaksplasser noe av
det som er viktig. Det er avgjørende når vi nå i løpet av
2008 skal ha 5 500 mennesker over fra sosialhjelp til ak­
tive tiltak, at vi også fokuserer på et høyt tiltaksnivå. De
representanter som har det samlede tiltaksnivået som en
viktig målestokk, gjør etter min mening rett.
Vi innfører også varig lønnstilskudd i hele landet. Vi
ser allerede nå veldig positiv respons når det gjelder varig
lønnstilskudd, ut fra det forsøket som har vært i fem fylker
i år. Vi avvikler ventestønaden, men innfører en tiltaksga­
ranti for langtidsledige. Vi opphever inntektsprøvingen
ved pensjon eller arbeidsinntekt for 67­åringer -- for å
nevne noen av mange eksempler på at det budsjettet som
Regjeringen har lagt fram, og som Stortinget slutter seg til
for 2008, er svært offensivt og aktivt for å få en enda stør­
re andel av befolkningen inn i arbeidslivet.
Det siste jeg skal nevne i innlegget mitt, er den tunge
satsingen vi gjennomfører på innfasing av NAV­reformen
og pensjonsreformen. Det er alltid morsomt og inspire­
rende å vedta reformer. Det er en tung jobb å finansiere
innfasingen av dem. I budsjettet for neste år er det altså
nesten 1,7 milliarder kr til gjennomføring av NAV­refor­
men og pensjonsreformen. Det er helt nødvendige penger,
men jeg skjønner at det ikke er de pengene som har størst
oppmerksomhet i salen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Engeset (H) [11:47:55]: Det er grunn til å
forvente at neste års lønnsoppgjør vil bli preget av AFP.
Mens fagbevegelsen og nå sist SVs landsstyre har krevd
at dagens ordning skal videreføres, har Stortinget og Re­
gjeringen, inklusiv SV, besluttet at AFP­ordningen må
endres og tilpasses pensjonsreformen.
For Høyre er det helt avgjørende at Regjeringen ikke
viker én tomme i forhold til pensjonsforliket. Enhver be­
vegelse bort fra arbeidslinjen vil sette den brede enigheten
om pensjon i fare. Det er viktig at landets pensjonssystem
bestemmes i Stortinget og ikke overlates til partene i ar­
beidslivet. Det er viktig at Regjeringen oppfyller sin in­
formasjonsforpliktelse overfor oss som er forlikspartnere,
i forhold til det som skal gjøres konkret.
Kan statsråden forsikre meg og Høyre om at han og
Regjeringen vil stå fast på at AFP­ordningen skal utfor­
mes nøytralt, slik at det blir fullt ut mulig å kombinere ar­
beid og pensjon?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:05]: Egent­
lig kunne jeg bare ha svart ja på disse spørsmålene. Men
la meg utdype med å si at vi selvfølgelig er veldig klar
over at det pensjonsforliket vi har inngått i forbindelse
med St.meld. nr. 5 for 2006­2007 om pensjonsreformen,
er utformet slik at stortingsvedtaket på noen punkter gjør
unntak fra det Regjeringen foreslo i stortingsmeldingen.
For øvrig gjelder stortingsmeldingen. Stortingsmeldingen
er forholdsvis presis i beskrivelsen av utfordringen når det
gjelder framtidens AFP, der spørsmålet om det som ofte
kalles en nøytral ordning, dvs. at man fullt ut skal kunne
kombinere arbeid og pensjon, også AFP, er en viktig del
av den samlede pensjonsreformen. Vi er klar over at det er
en del av forliket og vil selvfølgelig ha det som utgangs­
punkt for vårt arbeid med prosessen rundt AFP.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:50:18]: Jeg kommer til
å bruke en del av innlegget mitt etterpå i dag på manglen­
de informasjon, kjennskap til hjelpemidler og god organi­
sering av dem, særlig innenfor tilrettelegging for utdan­
ning og arbeid. Jeg oppfatter at også statsråden er opptatt
av dette problemet. Spørsmålet er om han har mistet troen
på å få til en bedring av situasjonen.
I 2006 ble det brukt 112,7 mill. kr under dette kapitlet.
For 2008 foreslås det en bevilgning på 108 mill. kr. Er den
nedgangen i bevilgningen et signal om at statsråden like­
vel ikke ønsker å prioritere dette området? Er det et signal
om at han ikke har tro på at vi får til en bedring av infor­
masjonen og systemet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:08]: Jeg tror
det er veldig viktig å se den bevilgningen i sammenheng
med bevilgingen for tilretteleggingstilskudd, som har fått
en kraftig økning. Den samlede bevilgning for å kunne
f.eks. bidra med å tilrettelegge arbeidsplasser for folk som
har behov for det, er betydelig økt.
Så skal jeg gi spørreren rett i at det ikke er noen tvil om
at vi har utfordringer i forbindelse med organiseringen av
hjelpemiddelområdet. Noen av utfordringene har en slik
karakter at vi kan gjøre noe med dem nå. Det er NAV i
gang med. Men for noen utfordringer trengs det en mer
grundig omorganisering av hele hjelpemiddelområdet.
Derfor vil jeg sette ned et offentlig utvalg som vil ha som
oppgave å gjennomgå hele hjelpemiddelområdet, og
komme med forslag til ny helhetlig organisering av hele
dette området.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:52:18]:
Statsråden og hans medarbeidere har levert et innholdsrikt
budsjettforslag med mange interessante analyser. En av
disse analysene -- og konkrete forslag -- som Kristelig
Folkeparti støtter, vil jeg sitere:
«Samtidig foreslås ordningen med ventestønad av­
viklet for nye tilfeller og med virkning fra 1. januar
2008 for å øke aktiviteten med sikte på overgang til ar­
beid blant personer med lange ledighetsperioder. Av­
viklingen av ventestønaden må blant annet ses i sam­
menheng med innføringen av langtidsledighetsgaranti,

1025
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2007--2008
2007
(Woie Duesund)
tett oppfølging av denne gruppen, og det gode arbeids­
markedet.»
Mitt enkle spørsmål er: Hva er det som gjør at et så for­
nuftig tiltak plutselig blir ufornuftig hvis vi tar bort ordet
«stønad» og erstatter det med ordet «lønn» -- altså gjør et
identisk grep i forhold til ventelønnsordningen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:20]: Vente­
lønnssystemet er ikke en del av mitt konstitusjonelle an­
svar, så jeg skal ikke gå inn på å besvare det i detalj. Men
det er et faktum at ventelønnssystemet er en del av en av­
tale mellom arbeidstaker­ og arbeidsgiversiden. Mitt ut­
gangspunkt er at når det er inngått avtaler mellom partene
i arbeidslivet, så må man ha respekt for de avtalene. Jeg er
i hvert fall ikke der at den type avtaler mellom arbeidsgi­
verorganisasjoner og staten som arbeidsgiver og arbeids­
takerorganisasjonene med et stortingsvedtak, eller et pen­
nestrøk, for å bruke en formulering som er brukt i debat­
ten, kan oppheves. Av respekt for partene i arbeidslivet
må initiativ på ventelønnssiden tas opp der.
André N. Skjelstad (V) [11:54:30]: Det kunne selv­
følgelig være fristende å ta en runde i forhold til hva som
ikke er på stell med når det gjelder NAV, men jeg velger å
vente, for det må litt mer tid til før vi kan følge akkurat
det.
Men jeg kunne tenke meg å stille statsråden følgende
spørsmål: Etter at han har sittet to år i stolen og nå begyn­
ner å se progresjonen og framgangen i forskjellige ting
-- da med forståelse for at NAV vil ta noe lengre tid -- hva
synes statsråden han ikke har kommet så langt med som
han hadde håpet da han satte seg ned i statsrådsstolen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:55:22]: Det måt­
te kanskje ha vært å få Venstre til å forstå at borgerlønn er
et feil spor, for det kan umulig være sånn at sosialhjelps­
mottakere som kan jobbe, ikke skal delta i kvalifiserings­
program, men gå på en borgerlønn. Det må jo være sånn
at hvis man kan jobbe, har lyst til å jobbe, har arbeidsmu­
ligheter, så må man over i aktive tiltak. Hvis man står så
langt unna arbeidslivet at man ikke kan jobbe, skal man
ikke ha borgerlønn, da skal man ha uføretrygd. Man kan
ikke innføre en helt ny, varig inntektssikringsordning for
sosialhjelpsmottakere som er utenfor trygdesystemet. Jeg
er veldig lei meg for at jeg ikke er kommet lenger i å få
forklart Venstre dette og sånn sett fått dem med på laget
for kvalifiseringsprogrammet.
Robert Eriksson (FrP) [11:56:27]: Jeg registrerer av
replikken til Kristelig Folkeparti at statsråden har stor re­
spekt for inngåtte avtaler. Han viser da til den avtalen som
gjelder for ventelønn. Jeg registrerer at den samme re­
spekten ikke var til stede et år tilbake når det gjaldt inn­
gåtte avtaler om sykelønn.
Men mitt spørsmål går på et annet tema. Det gjelder
avkortingen for dem som jobber til de er over 67 år. Frem­
skrittspartiet har tatt opp dette forslaget flere ganger i
Stortinget. Det har dessverre blitt nedstemt. Vi har hele ti­
den hevdet at det vil være fornuftig, og spesielt fornuftig
nå når vi er i en situasjon der vi trenger flere folk i arbeid.
Det virker som om Regjeringen nå har innsett at det er for­
nuftig, og dermed fjernet avkortingen for dem som er 67
år.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kan han forklare meg
hvorfor det fortsatt er ufornuftig å fjerne avkortingen for
68­åringer og 69­åringer? Og hvorfor må de vente til
2010?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:57:32]: Jeg skal
i hvert fall med glede gjøre et forsøk, for jeg tror ikke
noen fra regjeringsapparatet har sagt at det er ufornuftig å
fjerne avkortingen for 68­åringer og 69­åringer. Og vi
kommer jo til å fjerne avkorting for alle fra 1. januar 2010.
Men det er et budsjettspørsmål, der man innenfor en
økonomisk ramme må prioritere tiltak som man tror har
størst effekt i forhold til kostnaden. Regjeringen tror at vi
får størst effekt i arbeidsmarkedet ved nå å fjerne avkor­
tingen for 67­åringer. Vi tror det er lettere å få folk som
står i jobb, til å fortsette i jobb den dagen de er 67, med
dette tiltaket, og at vi får mindre effekt i forhold til å få
folk som er blitt pensjonister, til å gå tilbake til jobb ved å
fjerne inntektsprøvingen midt i pensjonistforløpet. Når vi,
i motsetning til den situasjonen Fremskrittspartiet ofte
står oppe i, måtte foreta prioriteringer, valgte vi å ikke pri­
oritere å bruke de pengene som trengs for å fjerne avkor­
tingen også for 68­åringer og 69­åringer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Robert Eriksson (FrP) [11:58:46]: For to dager si­
den var det en interessant interpellasjonsdebatt i denne sa­
len som gikk på å få flere funksjonshemmede ut i arbeid.
Jeg registrerer at en ny rapport viser at man de siste seks
årene med tiltak ikke har kommet nevneverdig lenger.
Fortsatt er det sånn at det er 40 000--50 000 med funk­
sjonshemning som ønsker seg ut i arbeidslivet.
Jeg registrerer også de svarene statsråden kom med, og
som jeg synes var forholdsvis positive. Jeg gleder meg til
å følge statsrådens arbeid på dette området, og jeg håper
også at statsråden kommer med klare, konkrete tiltak for
å få flere funksjonshemmede ut i jobb. Jeg blir litt urolig
når jeg leser hva som står i rapporten fra Statistisk sentral­
byrås arbeidskraftsundersøkelse fra 2001. I Aftenposten
tirsdag 4. desember kunne jeg lese et sitat fra rapporten
som ifølge Aftenposten vakte oppsikt:
«Mennesker med funksjonsnedsettelser blir ikke
sett på som en del av befolkningen, men som en gruppe
som ønsker sine krav gjennomført på bekostning av
den øvrige befolkningen.»
Jeg tror det er viktig at vi begynner å se på funksjons­
hemmede som en ressurs, en ressurs for samfunnet og en
ressurs som det øvrige samfunnet ønsker å ta i bruk. Jeg
håper at statsråden følger opp de svarene han gav i inter­
pellasjonsdebatten, og at han kommer raskt tilbake til
Stortinget med konkrete tiltak for å få dette på plass.
Så har jeg lyst til å snakke litt om det som har med
minstepensjon å gjøre. I forbindelse med trygdeoppgjøret
Forhandlinger i Stortinget nr. 69
69

2007
1026 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
i sommer ble det sagt at man skulle komme tilbake med
tiltak ved den ordinære behandlingen av statsbudsjettet.
Riktignok står det i proposisjonen at man sammen med
organisasjonene ønsker å få utredet forholdene knyttet til
pensjonistene videre før man kommer tilbake.
Dette forundrer meg litt. For i sommer kom SSB med
sin levekårsundersøkelse. Hva viser den levekårsundersø­
kelsen? Jo, den viser at vi har over 73 000 aleneboende
minstepensjonister, og at de aleneboende pensjonistene
har mindre enn sosialhjelpmottakere. Også når en regner
inn formuesinntekt og bostøtte, har de mindre enn sosial­
hjelpmottakere, og de har også mindre enn EUs definisjon
av fattigdomsgrensen. I tillegg vet vi at 64 pst. av de ale­
neboende minstepensjonistene har kroniske sykdommer.
Vi vet videre at det er nærmere 6 000 av dem som har pro­
blemer med å betale kommunale avgifter eller strømreg­
ningen. Og vi vet videre at det er rundt 20 000 av dem som
ikke har råd til kjøtt eller fisk annenhver dag, og at 45 000
av dem ikke har råd til å dra på ferie. Det viser levekårsun­
dersøkelsen til SSB, presentert nå i sommer. Det er den
gruppen som har det aller, aller verst.
Da blir jeg litt forundret når Regjeringen ønsker å ven­
te med å komme med tiltak, ønsker å utrede dette videre
og ønsker at SSB skal se mer på disse forholdene. Hvilke
forhold er det Regjeringen ønsker at SSB skal se på? Hva
er det som er uklart i den levekårsundersøkelsen som ble
presentert i sommer, som gjør at man ikke kan foreta en
beslutning, og at man ikke har kunnet komme med det i
forbindelse med statsbudsjettet? Jeg opplever dette som
en utsettelse og en liten trenering av det som man lovte i
forbindelse med trygdeoppgjøret.
Jeg skulle gjerne ha ønsket at tidligere arbeiderparti­
statsråd Thorbjørn Berntsen fortsatt hadde vært med i po­
litikken og hatt en hånd på rattet når det gjelder sosialpo­
litikken i Arbeiderpartiet. For fredag 29. juni sier Bernt­
sen til Dagsavisen:
«Jeg begriper ikke hvordan mange av disse kvinne­
ne får det til å gå rundt. Pensjonen er for lav, man tren­
ger ikke gå mange rundene i en matbutikk for å se det».
Burde ikke det også være et klart signal om at man fak­
tisk kunne ha gjort noe nå for å få hevet minstepensjonen?
Berntsen har helt rett. Derfor utfordrer jeg nok en gang re­
gjeringspartiene til å være mer konkrete: Hva er det som
skal utredes videre? Hvorfor kan man ikke komme med
konkrete tiltak? Det disse minstepensjonistene får opple­
ve i forbindelse med statsbudsjettet i år, er nettopp økning
i strømavgiften, økning på medisiner og økning av TV­li­
sens. Altså: De som har det vanskeligst fra før, er de som
får skatteskjerpelsene og avgiftsskjerpelsene med den sit­
tende regjering.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:04:31]:
Regjeringen har ambisiøse mål for arbeidet for deltakelse
og likestilling. Målet er et samfunn hvor alle kan delta ak­
tivt -- ut fra forskjellige forutsetninger, men på like vilkår.
Som følge av endringer i Regjeringens sammensetning
har jeg, som barne­ og likestillingsminister, overtatt an­
svaret for Regjeringens antidiskrimineringsarbeid. Koor­
dinering av politikken for personer med nedsatt funk­
sjonsevne er også blitt en del av mitt ansvarsområde. I til­
legg har jeg overtatt arbeidet med den nye diskrimine­
rings­ og tilgjengelighetsloven. Og sist, men ikke minst
har Barne­ og likestillingsdepartementet overtatt forvalt­
ningsansvaret for diskrimineringsloven, som dekker dis­
kriminering på grunn av etnisitet, religion, alder osv. Re­
gjeringen ønsker med denne samordningen å styrke arbei­
det for likestilling og antidiskriminering.
Norge skal bli et bedre land å bo i -- for enda flere.
Norge skal være et inkluderende samfunn, ikke bare for
flertallet, men også for mindretallene: personer med mi­
noritetsbakgrunn, folk med annen tro, som har en annen
livsform, eller som har nedsatt funksjonsevne.
For å nå målene om et inkluderende samfunn arbeider
Regjeringen langs flere linjer. Jeg vil helt kort nevne litt
om tiltakene vi har satt i gang, og som vi planlegger for å
forebygge diskriminering av personer med nedsatt funk­
sjonsevne og å øke tilgjengeligheten i samfunnet.
For det første trenger vi et rettslig vern. Regjeringen
følger opp forslaget fra Syse­utvalget i NOU 2005:8 Like­
verd og tilgjengelighet, og vi tar sikte på å oversende lov­
forslaget til Stortinget i løpet av våren. Parallelt arbeider
Regjeringen med endringer i plan­ og bygningsloven.
Dette arbeidet er en oppfølging av Syse­utvalgets forslag.
I tillegg har vi i år nedsatt et utvalg som skal utrede en
samlet lov mot diskriminering. Utvalget skal ha sluttført
sitt arbeid 1. juli 2009.
Regjeringen har igangsatt arbeidet med en ny hand­
lingsplan for økt tilgjengelighet. Målet med den nye pla­
nen er å fjerne hindringer i samfunnet og forebygge at nye
hindringer skapes, og arbeidet med handlingsplanen ses i
tett sammenheng med forslaget til ny lov. Det tas sikte på
å legge fram planen høsten 2008.
Regjeringen har også satt i gang arbeidet med revide­
ringen av strategiplan for familier med barn med nedsatt
funksjonsevne. Det er viktig at Regjeringen bidrar til å
sette disse familiene i stand til å håndtere utfordringene.
Flere tiltak på flere departementers områder vurderes.
Regjeringen vil også fortsette å styrke sitt arbeid mot
rasisme og etnisk diskriminering i 2008. Barne­ og like­
stillingsdepartementet har startet et arbeid med en ny
handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering.
Det er videre satt i gang en bred og systematisk kart­
legging av situasjonen vedrørende diskriminering i statlig
sektor. Materiellet er overlevert Likestillings­ og diskri­
mineringsombudet. Ombudet vil legge fram sine vurde­
ringer i løpet av februar neste år.
Tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner, til
paraplyorganisasjonene FFO, Funksjonshemmedes Fel­
lesorganisasjon, og SAFO, Samarbeidsforumet av funk­
sjonshemmedes organisasjoner, er basert på en tildelings­
nøkkel som flertallet i Stortinget tidligere har gitt sin til­
slutning til.
Jeg er glad for at en samlet komite slutter seg til Regje­
ringens forslag om å legge om tilskuddet til ferie­ og vel­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1027
2007
ferdstilbudet for personer med nedsatt funksjonsevne og
gjennom det bedrer tilbudet til funksjonshemmede barn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:09:12]: Først vil jeg si
at det er hyggelig å få en ny minister å forholde seg til.
Så har jeg et spørsmål, som går på arbeidsinnvandring.
Det er jo et større og større krav fra mange i samfunnet om
å øke innvandringen av arbeidskraft til Norge. Men sam­
tidig har vi det problemet at vi har ca. 620 000 som enten
mottar arbeidsledighetstrygd eller er sykmeldt, uføretryg­
det, under rehabilitering eller på attføring. Samtidig har vi
en for dårlig seniorpolitikk, for flere av seniorene som
kanskje ønsker å være ute i arbeid, blir skjøvet ut. Vil det
ikke være bedre å satse på tiltak for å få flere av dem som
er i denne gruppen, ut i arbeid, framfor å stimulere til økt
arbeidsinnvandring?
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:10:04]:
Spørsmålet om arbeidsinnvandring er det min kollega
Bjarne Håkon Hanssen som har god greie på i sitt arbeid
med en handlingsplan og en stortingsmelding i forhold til
arbeidsinnvandring. Men Regjeringen satser på begge de­
ler, dvs. på aktivt å bekjempe forskjellsbehandling og på
å bekjempe alle de hindringene som gjør at en god del
mennesker som representanten har omtalt, faktisk står på
sidelinjen av arbeidslivet. Så jeg vil forsikre om at vi vil
fortsette arbeidet mot forskjellsbehandling av alle slag og
arbeide aktivt for likestilling, for jeg er helt overbevist om
at det vil bidra til en bedre yrkesdeltakelse.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:11:02]: Aller
først vil jeg gratulere og ønske statsråden lykke til med sin
nye gjerning.
En av de prioriterte oppgavene til statsråden vil være å
legge fram forslag om en ny antidiskrimineringslov. Det
er hevdet at utredningen som ble lagt fram av Syse­utval­
get, ikke oppfyller kravene i FN­konvensjonen om
funksjonshemmedes rettigheter, som Norge undertegnet
30. mars i år. Vil statsråden sørge for at forholdet til denne
konvensjonen blir godt belyst, og at eventuell tvil kommer
funksjonshemmedes samfunnsrettigheter til gode i det
lovforslaget som kommer til å bli lagt fram?
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:11:49]:
Jeg har stor oppmerksomhet rettet mot dette arbeidet for
økt deltakelse av personer med funksjonshemning overalt
i samfunnet. Regjeringen jobber i retning av en ratifise­
ring av den konvensjonen som er nevnt. Det framstår som
ganske åpenbart at på enkelte punkter vil den loven som
forhåpentligvis blir framlagt til våren, ikke kunne tilfreds­
stille alle de kravene som konvensjonen legger opp til.
Men jeg vil forsikre om at vi jobber fortløpende for å sikre
at alle punktene etter hvert blir fulgt opp.
André N. Skjelstad (V) [12:12:50]: Det er hyggelig
med nye bekjentskaper, så at vi har fått to statsråder, er jo
hyggelig i seg selv. Men forleden i Aften uttalte lederen
for Rådet for funksjonshemmede at hun var lite fornøyd
med hva Regjeringen hadde fått til vedrørende universell
utforming, og spesielt på tilgjengelighet. Er statsråden
enig i at Regjeringen har gjort for lite i forhold til denne
problematikken? For dette er jo et av de store problemom­
rådene for funksjonshemmede når det gjelder faktisk å ha
muligheten til å delta i arbeidslivet.
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [12:13:29]:
Jeg har et nært samarbeid med mange av de funksjons­
hemmedes organisasjoner, for å bidra til at vi får et godt
grunnlag, et godt regelverk, som skal bidra til den univer­
selle utformingen. Vi fortsetter å forsterke vårt arbeid, slik
jeg tidligere har nevnt. Jeg vil ellers også legge vekt på at
jeg er svært fornøyd med det brede engasjementet som
opposisjonen legger opp til i forhold til å styrke rettighe­
tene til denne gruppen og bidra til at den universelle utfor­
mingen blir en realitet. Det trenger vi.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Eva Kristin Hansen (A) [12:14:35]: Vi lever i et land
der de aller fleste har det veldig bra. Vi har rekordlav ar­
beidsledighet, og økonomien går veldig godt. De aller
fleste har en jobb å gå til. Vi har ordninger som tar vare på
deg hvis du blir syk. Vi har gode permisjonsordninger
hvis du får unger. Vi er på god vei til å nå full barnehage­
dekning. Med andre ord: De aller fleste lever trygge, gode
liv.
Norge er et av verdens rikeste land. Vi kommer år etter
år på topp når det gjelder FNs rangeringer av hvilke land
som er de aller beste å bo i. Det skal vi være glade for,
men vi skal ikke slå oss på brystet av den grunn. For det
er folk i Norge som ikke har fått tatt del i velstandsøknin­
gen. Det er fortsatt mange som opplever å ha dårlig råd,
og som sliter med å få endene til å møtes.
Selv om vi har lav arbeidsledighet, er det fortsatt nes­
ten 700 000 som står utenfor arbeidsstyrken, og som mot­
tar en eller annen form for stønad. Vårt samfunn er bygd
opp rundt det at man skal være i arbeid. Arbeid skaper
trygghet. Arbeid sikrer inntekt og er det beste virkemidlet
vi har mot fattigdom. Da er det avgjørende at de som kan,
skal ha muligheten til å få en jobb. Jeg tror at i en tid der
ledigheten er så lav, er det svært krevende å være blant
dem som enten er arbeidsledige, eller som ikke er en del
av arbeidsstyrken fordi de lever på en eller annen stønad.
Jeg tror at nettopp i en slik tid kan avstanden til arbeids­
markedet oppleves som særdeles stor. Derfor er jeg glad
for at Regjeringen fortsatt har et stort trykk på å ha et høyt
nivå på arbeidsmarkedstiltakene, at vi realiserer kvalifise­
ringsprogrammet, og at vi holder tempoet oppe når det
gjelder å få gjennomført NAV­reformen.
Jeg er også glad for at det er bred enighet i Stortinget
om å gjennomføre reformen, men jeg stusser over at en­
kelte ikke er villige til å finansiere den fullt ut, og ikke er
villige til å finansiere de virkemidlene som faktisk trengs
for å avskaffe fattigdom og for å få folk ut i arbeid.
Fremskrittspartiet skriver i budsjettinnstillingen, og nå
må jeg gjenta det jeg tok opp i replikken til representanten

2007
1028 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Svendsen, og som han bare delvis svarte på, at de har så
store forventninger til NAV­reformen og til kvalifiserings­
programmet at de regner med at mange flere vil bli syssel­
satt. Jeg må si at jeg syns det er litt snodig at samme parti
kutter kraftig til selve reformen, noe som ville ha ført til
at den ville ha blitt skjøvet ut i tid. Ikke minst syns jeg det
er snodig at de kutter til arbeids­ og velferdsetaten som
faktisk skal gjennomføre den. I sitt alternative budsjett
kutter Fremskrittspartiet hele 431 mill. kr. De sier at de vil
effektivisere, men kutter man i den størrelsesorden, må
man si opp folk. Kanskje er det for Fremskrittspartiet å ef­
fektivisere, men smart er det i alle fall ikke.
Den summen Fremskrittspartiet kutter, tilsvarer hele
862 årsverk, og det er veldig alvorlig. Det er også alvorlig
at de nuller ut hele kvalifiseringsstønaden. De skriver kr 0
i sitt budsjett. Kuttet til Fremskrittspartiet ville ha rammet
hele 5 500 langtids sosialhjelpsmottakere som har behov
for kvalifisering for å komme seg i arbeid.
Fremskrittspartiet er for å stille krav til sosialhjelps­
mottakerne, slik at de kan finne seg en jobb, men de er
mot å gi dem den hjelpen de trenger, og mot å gi dem en
bedre inntektssikring. På toppen av det hele kutter Frem­
skrittspartiet kraftig i arbeidsmarkedstiltakene, selv om
de prøver å vri seg unna det faktum. Minus 300 mill. kr
står det svart på hvitt i budsjettinnstillingen. Jeg skjønner
virkelig ikke logikken i å tro at man skal få flere i arbeid
samtidig som man kutter i virkemidlene. Fremskrittspar­
tiet leker en tallek som er veldig alvorlig.
Å bekjempe fattigdom og få flere i arbeid er ingen en­
kel operasjon. Det krever at alle på Stortinget bidrar til å få
det til, både når det gjelder å få ryddet opp i regelverk som
skaper problemer, og også til å være reell når det gjelder å
sette av penger til det som trengs. Det er kjekt å flytte på
tall, men for dem som kunne ha blitt rammet av denne tall­
flyttingen, er det ramme alvor. Det må man aldri glemme.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:19:12]: Ifølge St.prp.
nr. 1 for 2007­2008 er andelen sysselsatte blant personer
med nedsatt funksjonsevne på 45,3 pst. i andre kvartal av
2007. Det er samme nivå som i fjor. Til tross for et stort
fokus og engasjement rundt dette tema er det liten fram­
gang å spore i forhold til utviklingen.
Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de
løsninger som velges for utforming av bygninger, utemil­
jø, produkter, tjenester og ikke minst transportløsninger.
Komiteen har arbeidet mye med spørsmålene rundt til­
gjengelighet og har også hatt fokus på dette i forbindelse
med sine reiser. Det er ingen tvil: Vi har en fryktelig lang
vei å gå. Mangel på tilgjengelighet og tilrettelegging må
ta deler av skylden for at arbeidet med å få flere personer
med funksjonsnedsettelse ut i arbeid ikke gir de resultater
som vi ønsker oss.
Når vi vet at personer med funksjonsnedsettelse har en
samlet gjennomsnittsinntekt på om lag 75 pst. av inntek­
ten til befolkningen og samtidig ofte har store utgifter til
medisiner og helse­ og sosialtjenester, vil målet om å av­
skaffe fattigdom i stor grad omhandle denne gruppen
mennesker. Da handler det om å ha en trygd det går an å
leve av og lavere egenandeler.
Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og bevilget
penger i sitt alternative statsbudsjett både til unge uføre og
til alle dem som lever på minstepensjon, enten som al­
derspensjonist eller som uføretrygdet. Videre har Frem­
skrittspartiet fremmet forslag om og bevilget penger til la­
vere egenandeler ved sykdom.
Skal barn med funksjonsnedsettelser ha de samme ret­
tigheter og muligheter for et godt og verdig liv, samt mu­
lighet til å arbeide i voksen alder, er det avgjørende at til­
tak blir satt inn allerede i barndommen. Fremskrittspartiet
har derfor også foreslått og bevilget penger til skoler som
tar inn elever med særskilte behov, ekstratilskudd til sko­
ler med blinde og svaksynte og tilskudd til elever med
dysleksi. I tillegg har vi foreslått og bevilget midler til be­
drifter som tar inn lærlinger med spesielle behov. Det
handler om å gi denne gruppen all mulig drahjelp som er
nødvendig for at flest mulig av dem kan være i arbeid i
større eller mindre grad.
Både NAV og norske virksomheter mangler kunnskap
om funksjonshemmede, rapporterer unge arbeidssøkere
med nedsatt funksjonsevne. Dette framgår av en kunn­
skapsstatus om IA­avtalens delmål 2. Forskerne finner at
det ikke er samsvar mellom ressursbruk og antall nyanset­
telser. Hjelpeapparatet er standardisert og lite fleksibelt.
Arbeidssøkere blir gående i tiltakskjeden uten formål, og
funksjonshemmede opplever at hjelpeapparatet retter
oppmerksomheten mot funksjonsnedsettelse og hindrin­
ger i stedet for muligheter.
I arbeidskraftundersøkelsen om funksjonshemmede 2.
kvartal 2007 oppgir 17 pst. av 271 000 ikke­sysselsatte
funksjonshemmede at de ønsker å jobbe. Dette utgjør en
arbeidsstokk på svimlende 46 000 personer.
Av dem som tilhører gruppen personer med funksjons­
nedsettelse, og som var i arbeid, oppgav 24 pst. at de ikke
hadde fått arbeidsplassen tilrettelagt, men at de faktisk
hadde behov for det. 17 pst. oppgav at de hadde fått noe
tilrettelegging, men hadde behov for ytterligere tilrette­
legging. Dersom vi legger til andelen som ennå ikke er i
arbeid, viser dette at behovet for tilrettelegging er enormt,
og at dette arbeidet kanskje er det viktigste å prioritere
først.
Ifølge en artikkel i Dagsavisen den 23. oktober har
Danmark 10 pst. høyere yrkesdeltagelse blant personer
med funksjonsnedsettelse enn Norge. Den danske regje­
ring satte som mål å få 2 000 flere funksjonshemmede ut
i arbeid i løpet av 2005. Det ble i stedet 25 000.
Den rød­grønne regjeringen i Norge satte seg et mål i
2006 om at 5 pst. av alle nyansatte i staten skulle ha ned­
satt funksjonsevne. De oppnådde 1,2 pst. I stedet for å øke
andelen, greide Regjeringen å halvere den. Dette viser at
Regjeringen ikke gjør nok, eller gjør de riktige tingene,
for å nå de mål de setter seg.
I budsjettdebatt etter budsjettdebatt i denne salen skry­
ter de rød­grønne stortingsrepresentantene uhemmet av
sin egen regjerings innsats. Litt ydmykhet i forhold til
mangler bør man kanskje ha. Innenfor vårt fagfelt blir det
sagt mye fint, men det er først når den enkelte opplever en
forskjell, at det er grunn til å slå seg på brystet. Der er vi
ikke.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1029
2007
Fattigdommen er ikke avskaffet, egenandelene går
ikke ned, andelen personer med funksjonsnedsettelser i
arbeid i stat og i arbeid generelt er ikke nådd, og informa­
sjonen om hjelpemidler i arbeid og utdanning er ikke blitt
bedre.
Per Rune Henriksen (A) [12:24:48]: I dag har vi
38 434 arbeidsledige ifølge NAVs internettside, og fokus
i arbeidsmarkedspolitikken er først og fremst rettet mot
hva vi kan gjøre for å mobilisere arbeidskraft. Jeg vil bru­
ke litt tid på de arbeidslediges vilkår i denne debatten.
Det er fortsatt slik at den økonomiske nedturen er dra­
matisk for dem som blir arbeidsledige. Arbeiderpartiet lo­
vet i 2005 å reversere Bondevik­regjeringens kutt i dag­
pengeordningene. Når 2008­budsjettet er vedtatt, har vi
redusert antall ventedager fra fem til tre, og vi sørget i
2006­budsjettet for at arbeidsledige tjener opp feriepen­
ger.
Det er forstemmende at Høyre i sitt alternative bud­
sjettforslag foreslår å øke antall ventedager til fem. Det er
gledelig å se at Høyre står alene om dette. I kravet om økt
mobilitet blant arbeidsledige har imidlertid Høyre og
Fremskrittspartiet funnet hverandre. Høyresidens fokuse­
ring på tvangsmidler for å få ledige ut i arbeid, kombinert
med disse partienes kutt i arbeidsmarkedstiltak på hen­
holdsvis 160 mill. kr og 300 mill. kr, framstår som et so­
sialpolitisk gufs fra fortiden.
Arbeidsinnvandringen som vi nyter godt av i dette lan­
det, har en skyggeside som Regjeringen har en stødig fo­
kusering på. Sosial dumping blir møtt med systematiske
tiltak, hvor vi styrker lovverket. Vi styrker tilsynsmyndig­
hetenes evne og mulighet til å gripe inn, og vi styrker fag­
bevegelsens mulighet til å ta tak i negative forhold. Jeg
merker meg at høyresidens partier viker tilbake for å støt­
te nødvendige tiltak som påseansvar for oppdragsgivere
og innsynsrett for tillitsvalgte. Fremskrittspartiets kutt i
tilsynsetatenes budsjetter sier også noe om hvor dypt de­
res vilje til å bekjempe sosial dumping egentlig ligger.
Mangel på arbeidskraft er et problem i dagens Norge
og vil være det også i framtiden. Da må vi sørge for å ska­
pe et arbeidsliv som gjør det mulig å beholde flere i arbeid
lenger enn det folk holder ut i dag.
Antall dødsulykker i arbeidslivet har blitt mer enn
halvert siden 1990. Det er dermed god grunn til å anta at
antall ulykker generelt har hatt en tilsvarende utvikling,
og det er bra. Det alarmerende er at sykefraværet er høyt,
og at antall uførepensjonister øker sterkt. Faren for ulyk­
keshendelser i arbeidslivet blir mindre, men belastnings­
lidelser og stressrelaterte lidelser synes å øke. Forskere
mener at så mye som halvparten av sykefraværet er ar­
beidsrelatert. Arbeidslivet blir dermed den viktigste are­
naen for arbeidet med å redusere sykefraværet og antallet
uføre. I dette arbeidet trenger vi våkne og oppegående til­
synsmyndigheter.
Det er gledelig at Arbeidstilsynet er godt i gang med
sin omorganisering, og jeg imøteser evalueringen av virk­
somheten med stor interesse. I min kontakt med arbeids­
livet -- både med arbeidsgivere og arbeidstakere -- møter
jeg en bekymring for at Arbeidstilsynet bruker for mye tid
på å sjekke innholdet i internkontrollsystemer framfor å
sjekke de virkelige forholdene slik de ser ut på den enkel­
te arbeidsplass. Det er viktig at tilsynsmyndighetene har
den rette balansen mellom det å bidra til et organisert hel­
se­, miljø­ og sikkerhetsarbeid og det å kunne rykke ut på
meldinger om uakseptable forhold og sette tingene på
plass.
Det foreligger nå rapport om bedriftshelsetjenesten
med anbefalinger om å innføre godkjenningsordninger og
å utvide bransjeforskriften, slik at flere arbeidstakere blir
omfattet av bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten
har en nøkkelrolle i et systematisk helse­, miljø­ og sik­
kerhetsarbeid, og det er gledelig at det nå ser ut til at vi
kan få gjennomslag for et gammelt krav på dette området.
Videre registrerer jeg også at departementet har fått ut­
arbeidet en rapport om erfaringen med regionale verne­
ombud i bygg­ og anleggsbransjen, med sikte på å utvide
ordningen til også å omfatte andre bransjer. Vi ser store
behov i servicebransjene, hvor man har store helse­, mil­
jø­ og sikkerhetsutfordringer, men dessverre altfor lite
systematisk helse­, miljø­ og sikkerhetsarbeid på arbeids­
plassene. Innføring av regionale verneombud vil være et
stort skritt framover i disse bransjene.
Arbeidslivet er i kontinuerlig forandring. Gamle ut­
fordringer takles, nye oppstår. Vi må hele tiden holde vå­
kent øye med hvordan vi sørger for at arbeidslivet blir den
arena for livsutfoldelse og utvikling som vi ønsker at den
skal være. Bare da vil vi få et bærekraftig arbeidsliv som
sørger for å skape de verdiene som vår velstandsutvikling
er avhengig av.
Sverre Myrli (A) [12:29:51]: Det går godt i kongeri­
ket. Sysselsettingsgraden er rekordhøy. Arbeidsløsheten
er rekordlav. Mange har de siste åra fått et mye bedre liv.
Men la oss ikke bli så sjølforherligende at vi glemmer
dem som ikke tar del i denne velstandsutviklinga. Desto
verre er det for dem som står utenfor, når en ser at så man­
ge har det godt. Og på en måte blir det vanskeligere og
vanskeligere å få dem som er en del av «utenforskapet»,
til å bli en del av velstandsutviklinga. Derfor må det inn­
føres målrettede ordninger, og det viktigste må være at de
som har det vanskeligst, skal få det bedre. Derfor mener
jeg at 1. november var en historisk dag, med innføringen
av det såkalte kvalifiseringsprogrammet -- en ordning som
etter min oppfatning har fått altfor lite oppmerksomhet.
Nå går vi altså inn med målrettede tiltak til noen av de al­
ler svakeste i samfunnet, de som lever måneder, ja til og
med år på sosialhjelp. Intensjonene med økonomisk sosi­
alhjelp har aldri vært at folk skal leve over lang tid av den,
derfor må vi nå gjøre noe. Kvalifiseringsprogrammet er et
slikt virkemiddel.
Det er store tall i budsjettinnstillinga fra arbeids­ og so­
sialkomiteen, og jeg tror vi skriver budsjetthistorie i dag.
Jeg er temmelig sikker på at ett enkelt budsjettkapittel ald­
ri før i statsbudsjettets historie har vært på over 100 milli­
arder kr. I 2008 er utgiftene til alderspensjon 101 milliar­
der kr. Det er en økning fra i år på 8 milliarder kr, fra
93 milliarder kr. Økningen til uførepensjon er fra 50 mil­
liarder kr på årets budsjett til over 54 milliarder kr til neste

2007
1030 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
år. Vi har altså bare på alderspensjon og uførepensjon fra
budsjettet i år til budsjettet neste år en økning på over
12 milliarder kr. Dette er enorme beløp og vil på sikt stille
velferdsstaten ovenfor store utfordringer.
Jeg er derfor glad for at det er stort flertall i stortings­
salen for å innføre et nytt pensjonssystem -- ikke fordi vi
skal kutte i utgiftene til verken alderspensjon eller uføre­
pensjon, men fordi vi trenger et pensjonssystem som på
sikt er mer bærekraftig enn det dagens system er.
I budsjettinnstillinga knytter opposisjonspartiene mye
oppmerksomhet til avtalefestet pensjon, AFP. Det virker
som om en nå ønsker AFP til livs. Jeg vil minne særlig de
av opposisjonspartiene som er en del av de to pensjonsfor­
likene, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, om at det i
begge pensjonforlikene, både i 2005 og i 2007, er slått fast
at vi skal ha en avtalefestet pensjon også i det nye pen­
sjonssystemet. Den skal tilpasses den nye folketrygden
-- ja. Men vi skal fortsatt ha en avtalefestet pensjon. Jeg hå­
per ikke dette betyr at Høyre, Venstre og Kristelig Folke­
parti vil ha omkamp om pensjonsreformen.
La meg så til slutt knytte noen kommentarer til forsla­
get fra Regjeringa om at 67­åringer nå kan jobbe uten av­
korting i pensjonen fra folketrygden. For første gang gjø­
res det noe med dette -- vi får si -- omstridte temaet, hvor
det i dag er begrensninger. En kan jo tjene hvor mye en vil,
men en får altså avkorting i pensjonen om en er mellom
67 og 70 år. Det gjøres det nå noe med for første gang. Vi
tar ett av årskullene. Den forrige regjering gjorde ingen­
ting. Men når jeg hører på debatten i dag, kan det jo virke
som om det er nesten verre å ta ett årskull enn ikke å gjøre
noen ting. For å billedgjøre det: La oss si at noen er på
julebord, f.eks. representanten Martin Engeset. Etter mid­
dagen har han lyst til å gå i baren og bli påspandert tre
drinker. Det blir han ikke, men han blir påspandert én
drink. På julebordet i fjor ble han ikke påspandert en enes­
te drink. Det må jo være bedre å bli påspandert én drink
enn ikke å få noen i det hele tatt, slik situasjonen var i fjor.
Så jeg syns medlemmene fra de tidligere regjeringspartie­
ne burde gå litt stillere i dørene i forhold til det forslaget
som nå foreligger, om å stoppe avkortingen for 67­åringer.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
André N. Skjelstad (V) [12:35:28]: Det var jo en
nyttig påminning om hvordan hr. Myrli ser på avkortinger.
Det var for så vidt interessant.
Behovet for arbeidskraft er økende i landet. Nesten
halvparten av norske bedrifter sliter med å få tak i ansatte,
og hver fjerde bedrift har store problemer med å rekrutte­
re nok folk, viser NAVs bedriftsundersøkelse. Ifølge ar­
beids­ og velferdsdirektør Tor Saglie har det aldri før
manglet så mange personer i norsk arbeidsliv som nå. Mer
en 132 000 personer ønskes rekruttert inn i bedriftene.
Det er særlig bygg­ og anleggsbransjen og deler av in­
dustrien som skriker etter ansatte. Vi vet at dette behovet
bare vil øke framover. Samtidig er det flere grupper av
mennesker som står utenfor -- noen som av åpenbare grun­
ner er syke og ikke kan jobbe, mens andre vil og orker,
men kommer ikke inn. Vi har en vekst i antall uføretryg­
dede, spesielt blant unge, som er bekymringsfullt. Vi har
et høyt sykefravær, og det er særlig mange som har mus­
kel­ eller skjelettsykdommer. Det finnes noen grupper
som i større grad enn andre ikke kommer seg inn.
Det finnes mange unge gutter som i altfor ung alder
havner på uførepensjon. I forrige generasjon fantes det
muligheter for mer praktisk arbeid. I dag må alle gjennom
teori, enten de vil eller ikke. Dette er for mange med på å
ødelegge motivasjonen for å gå på skolen. Og for noen av
disse er det en vei inn i en passiv tilværelse som stønads­
mottaker.
Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
som ikke kommer seg inn fordi en rekke forhold ved ar­
beidslivet hindrer dem. Det er ikke alle forhold ved ar­
beidslivet som lar seg lovregulere, men problemet med fy­
sisk tilgjengelighet er et område hvor Venstre har stor tro
på at lovverket kan gjøre en forskjell. Det hjelper ikke for
en funksjonshemmet å ha skaffet seg et arbeid hvis det
ikke er mulig for vedkommende å komme seg dit. Vi har
et så høyspesialisert arbeidsliv at det i seg selv stenger
mange ute. Vårt arbeidsliv er blitt så strømlinjeformet at
det i liten grad tar inn over seg dem som ikke er strømlin­
jeformet.
Det står mange med innvandrerbakgrunn som fortsatt
ikke blir innkalt til intervju fordi de har «feil» navn, og det
er mange kvinner og menn med «feil» alder. Dette er en
stor utfordring, som Regjeringen må legge mer vekt på.
Venstre tror at arbeidsgivere nå blir tvunget til å ta inn folk
enten de vil det eller ikke, fordi mangelen på arbeidskraft
er såpass stor som den er.
Venstre er positive til at alle som skal få folk ut i ar­
beidslivet, fokuserer på hva mennesker kan, og ikke på
hva de ikke kan.
Tidsubestemt lønnstilskudd tror vi er en god ordning
både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av ar­
beidsmarkedet på grunn av sykdom eller av andre årsaker,
og for å gi mer fleksible muligheter til dem som er ute av
arbeidsmarkedet. Det er et positivt tiltak.
En rekke urovekkende undersøkelser har pekt på at ar­
beidsgivere og ledere i praksis i altfor liten grad ansetter
folk med minoritetsbakgrunn eller funksjonsnedsettelser.
Jeg tror ikke vi vil komme dette til livs bare gjennom lov­
givning. Her må det holdningsendringer til hos den enkel­
te arbeidsgiver. Det finnes mange små bedrifter i Norge,
og mange av dem er helt uvitende om de nye bestemmel­
sene -- men det er de som ansetter folk. Derfor må vi ha
kampanjer rettet mot arbeidsgivere som ikke har store ad­
ministrative avdelinger og tid til å sette seg inn i alt som
kommer fra Stortinget -- hvis vi skal få flere ut i arbeid.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:38:42]: Det
heter at angrep er det beste forsvar, når en selv går tom for
gode argumenter. Regjeringspartiene har demonstrert den
taktikken til fulle i dag ved å angripe opposisjonen hele ti­
den.
Jeg aksepterer denne taktikken, da det finnes usosiale
kutt som regjeringspartiene må dekke over. Men jeg for­
langer at man skal bruke rene våpen, i hvert fall at fakta

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1031
2007
ikke blir forvrengt. I debatten har representanter fra regje­
ringspartiene flere ganger hevdet at Kristelig Folkeparti
kutter i arbeidsmarkedstiltakene. Vi bevilger mer til mål­
rettede arbeidsmarkedstiltak for å få flere yrkeshemmede
inn i arbeid. Vi prioriterer altså dem som trenger mer om­
fattende og langvarige attføringsløp. Vår totalbevilgning
er altså 33 mill. kr mer enn Regjeringens. Jeg vil oppford­
re regjeringspartiene, og spesielt Lise Christoffersen, til å
se på side 29 i innstillingen, øverst på siden -- der dette ty­
delig framgår. Jeg vil også utfordre henne til å svare på
hvor hun finner denne påståtte reduksjonen, og til å doku­
mentere påstander i replikkordskiftet med meg, om at
Kristelig Folkeparti kutter i AFP­ordningen. Hvor har re­
presentanten det fra? Kristelig Folkeparti har gitt full støt­
te til forliket om pensjonsreformen og de føringer som der
er gitt for hvordan en framtidig AFP­ordning må utformes
for ikke å bryte med pensjonsreformens hovedprinsipper,
at det skal lønne seg å arbeide. Representanten fra Ar­
beiderpartiet bør vel heller stille spørsmål til sine regje­
ringskolleger fra SV, som egentlig er imot pensjonsrefor­
men, og som for et par uker siden kom med en landssty­
reuttalelse som reiser tvil om de egentlig vil ha en tidlig­
pensjonsordning som stimulerer til arbeid.
Debatt er viktig, og ofte avklarende, men en kan ikke
kaste ut påstander som ikke er sanne. Dette vil jeg ha en
forklaring på.
Karin Andersen (SV) [12:41:17]: Jeg har behov for
å si litt om antidiskriminerings­ og tilgjengelighetsloven
som Regjeringen nå arbeider med.
Det er viktig at vi ikke tenker at den handler bare om
arbeidslivet. Den handler altså om hele samfunnet og
hvordan folk skal kunne leve hele liv, sjøl om de har funk­
sjonsnedsettelser. Det er det viktig å ha med seg.
Jeg ble litt forundret over innlegget til representanten
Kjønaas Kjos, hvor hun påstod at noen hadde skrytt så
voldsomt av hvordan dette samfunnet var tilrettelagt for
funksjonshemmede. Jeg har aldri hørt at noen har sagt det.
Tvert imot, det norske samfunnet er vel godt når det gjel­
der stønadsordninger og en del sosiale tiltak og hjelpe­
midler -- der tror jeg vi ligger godt an i forhold til andre
land vi kan sammenligne oss med -- men når det gjelder
tilgjengelighet, tror jeg nok dessverre at Norge henger
svært langt etter. Derfor er det viktig å få dette på plass,
og få sikre at alt vi investerer i framover, ikke er slik at det
diskriminerer folk. Vi er nødt til å bruke den store kjøpe­
kraften som det offentlige har, til å sikre at vi får likestil­
lende og ikke­diskriminerende løsninger.
Jeg har også behov for å si at rapporten fra Nordlands­
forskning, om arbeidsgiveres og NAVs holdninger til folk
med funksjonsnedsettelser, at man faktisk ikke blir sett, at
man faktisk ikke får relevant hjelp som gjør at man kom­
mer i jobb, er meget viktig. Men da er det desto mer opp­
siktsvekkende at de som påstår å være mer opptatt av dette
enn Regjeringen, kutter så voldsomt både i antall mennes­
ker som skal hjelpe folk tilbake til jobb, hjelpe dem i mø­
tet med arbeidslivet, arbeidsgiverne og tilpassingskrav og
i de tiltaksmidlene som skal til, for vi vet at dette trengs i
forhold til både kvalifisering og arbeidstrening.
Så har jeg lyst til å rette søkelyset mot noen tiltak som
vi vet noen arbeider med. Det ene er et initiativ som heter
Pøbelprosjektet. Det er et prosjekt der man søker samar­
beid med private arbeidsgivere, ungdom som faller ut av
skole og arbeidsliv og som har sosiale vansker. Der tilbyr
man altså en pakke med både opplæring og arbeidstre­
ning, og de forsøkene som er gjort her, har fungert svært
bra. Så jeg oppfordrer Regjeringen til å se på hvordan den
skal kunne sørge for at disse gode prosjektene kommer i
gang. I tillegg til det har jeg behov for å vise til det forsø­
ket som nå også jobbes ut mellom IT Norge og arbeids­
markedsbedriftene, knyttet til å bruke moderne mobiltele­
fonteknologi i attføring av særlig ungdom. Det har vist
seg å være effektivt. Og jeg tror det er behov for å gå noen
nye veier hvis vi skal lykkes med at alle skal kunne kom­
me i jobb.
Robert Eriksson (FrP) [12:44:53]: Representanten
Eva Kristin Hansen var to ganger i sitt innlegg inne på det­
te at Fremskrittspartiet foreslår effektivisering innenfor
Arbeids­ og velferdsetaten.
Ja, Fremskrittspartiet mener det er mulig med effektivi­
seringstiltak innenfor denne etaten. Jeg vil bare vise til det
som stod i Dagens IT for en tid siden, om innfasingen av
EDB­systemer. Hvis man i sin tid hadde ventet med det til
man hadde fått vedtatt pensjonsreformen, ville man ha kun­
net spare 50 mill. kr bare i IT­løsninger. Leser man Riksre­
visjonens rapport, Dokument nr. 1 for 2007­2008, står det
på side 38 om etatens regnskap for i fjor at det er avdekket
«uavklarte differanser som utgjør ca. 200 mill. kroner». Det
må jo bety at her er det et effektiviseringspotensial.
Så har jeg lyst til å si noe om kjøp av helsetjenester,
som jeg håper at Regjeringen kan ta med seg videre, og
som jeg håper at også statsråden vil jobbe mer målrettet
for. Det er ingen tvil om at kjøp av gode helsetjenester vil
kunne føre til at folk raskere kan komme tilbake i arbeid.
Jeg håper at man også kan bli mer åpen for å utnytte
den rehabiliteringskapasiteten som eksisterer. Jeg vil i så
henseende vise til LHL, som i flere notater til komiteen
har påpekt at de har 100 ledige senger. Hvorfor utnytter
man ikke de 100 sengene -- gir noen mennesker rehabili­
tering -- når vi vet at av dem som får rehabilitering i løpet
av kort tid, vil 70--90 pst. komme i en arbeidssituasjon
igjen, mens de som ikke får rehabilitering, vil havne på
uføretrygd? Jeg håper at man vil føre en langt mer målret­
tet politikk på dette området.
Dette er egentlig et veldig godt eksempel på hvordan
man kan satse for å begrense antall trygdede. Dette har
også vært en av Regjeringens fanesaker: færre på trygd og
flere i arbeid. Ved å ta slike grep vil man faktisk få flere
tilbake til en arbeidssituasjon, mens veldig mange, ved at
Regjeringen ikke satser offensivt nok på dette og utnytter
den ledige kapasiteten, dessverre vil havne over på tryg­
deordninger, noe som jeg synes er direkte uheldig for de
menneskene dette gjelder. Og det er også uheldig for sam­
funnet som sådant.
Lise Christoffersen (A) [12:47:52]: Jeg ble utfordret
av representanten Woie Duesund til å redegjøre nærmere

2007
1032 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
for mitt svar i forbindelse med replikkvekslingen tidligere
i debatten -- hvor vi har våre informasjoner fra når det
gjelder kutt i Kristelig Folkepartis alternative budsjettfor­
slag. Det skal jeg gjerne gjøre.
Det som var hovedpoenget i den replikkvekslingen, var
det som også representanten Dagfinn Sundsbø var inne på
i et av sine innlegg her i dag, nemlig at Kristelig Folke­
parti finansierer veldig mange av sine påplussinger ved å
flytte penger internt på budsjettet -- fra én post til en annen --
og at det ofte er poster som er rettet inn mot bekjempelse
av fattigdom. Det jeg gjorde, var ikke å gå inn på alle
plussforslagene til Kristelig Folkeparti, men det jeg prøv­
de å vise, var hvordan Kristelig Folkeparti finansierer sine
påplussinger.
Når Kristelig Folkeparti plusser på til spesielle ar­
beidsmarkedstiltak, reduserer de antallet ordinære ar­
beidsmarkedstiltak. Det er foreslått et mindre tilskudd til
AFP enn det regjeringspartiene har foreslått. Det er inn­
stramminger når det gjelder dagpenger, fiskeindustri, per­
mittering og lønnsgarantiordning. Det flyttes også penger
fra helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte og fra
nettolønnsordningen. Denne listen er framkommet ved å
gå igjennom alle postene i Kristelig Folkepartis budsjett.
Mitt hovedpoeng var å vise at vi hadde vår prioritering.
Vi var for så vidt villige til å si at mange av forslagene til
Kristelig Folkeparti er gode, men vi var altså ikke enig i
måten Kristelig Folkeparti finansierer dem på.
Da håper jeg at dette er oppklart. Og skulle det noe sted
på denne listen ha sneket seg inn en feil, skal vi selvfølgelig
sørge for å rette det opp i et senere innlegg -- og eventuelt
beklage det. Det er i hvert fall denne listen vi har utarbeidet,
med utgangspunkt i Kristelig Folkepartis egne tabeller.
Når jeg først står her oppe og har lite grann taletid
igjen, har jeg lyst til å kommentere det som veldig mange
har vært inne på, nemlig reduksjonen som gjelder attfø­
ringspenger i ventetiden på arbeid, fra seks måneder til tre
måneder. Det er en ordning som har blitt endret i flere om­
ganger. I forrige periode ble den endret fra ett år til seks
måneder -- det var vel kanskje en tanke bak det den gan­
gen også. Når vi nå foreslår å redusere ordningen fra seks
måneder til tre måneder, mener vi at det er forsvarlig, med
bakgrunn i den statistikken vi har for hvordan det går med
folk som er ferdig med et attføringsløp. 40 pst. er i en eller
annen form for arbeid etter tre måneder, 40 pst. er på en
eller annen form for ny trygdestønad, og resten er på en
blanding av sosialhjelp og privat forsørging.
Det er vår oppriktige mening at dersom en ikke har fått
jobb tre måneder etter et attføringsløp, skal en ikke fort­
sette å gå på en passiv stønad. Da skal en tilbake i aktive
tiltak eller over på en annen trygdestønad.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1086)
S a k n r . 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
gar i statsbudsjettet for 2007 under Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet (Innst. S. nr. 61 (2007­2008), jf.
St.prp. nr. 12 (2007­2008), unntatt kap. 650, 651, 683,
690, 691, 3651, 3690 og 3680)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1098)
S a k n r . 3
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og
Justisdepartementet (rammeområde 17) (Budsjett­innst.
S. nr. 13 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­2008) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet
10 minutter og Venstre 10 minutter.
I tillegg foreslår presidenten at medlemmer av Regje­
ringen får en taletid på inntil 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­
nenfor den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) [12:53:17] (komiteens leder): Jeg
skal åpne årets budsjettdebatt der hvor jeg avsluttet i de­
sember 2006. Noen av mine siste ord den gangen var en
form for konklusjon. Da sa jeg:
«Min konklusjon er at når vi kommer i samme
situasjon i 2007, vil veistandarden være like ille som i
utgangen av 2006, men med noen forbedringer, der
hvor lokalsamfunnene har blitt presset av Senterpartiet
til å betale sjøl, eller har blitt pålagt en ekstra skatt.»
Det var avslutningen i fjor. Jeg skal ikke kåre meg selv
til noen spåmann, for det var ikke så vanskelig å spå utfal­
let på det tidspunktet. Det er i hvert fall en realitet at in­
frastrukturen i desember i 2007 er akkurat like ille som
den var ved utgangen av 2006, på tross av at den sittende
regjering gjennom tre budsjetter selv har påstått å ha vært
historisk når det gjelder å løfte samferdselsbudsjettene.
Dette er litt interessant, for vi har i hvert fall ikke blitt
noe mindre rike i Norge. Nå skal vi snart behandle salde­
ringssaken. Den viser at det korrigerte underskuddet for
den norske stat er på under 3 milliarder kr. Det betyr at
man faktisk har fått 45 milliarder kr mer, ettersom en ser
det, som man kunne ha brukt. I en slik situasjon råtner in­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1033
2007
frastrukturen vår, både når det gjelder vei, og når det gjel­
der jernbane. Jeg synes det er en trist konklusjon.
Men det er morsomt å konkludere med at selv Frem­
skrittspartiet, som ble så kritisert også for 2007­budsjet­
tet, faktisk ville ha holdt seg langt innenfor handlingsre­
gelen i 2007­budjsettet -- langt innenfor! Til og med
Fremskrittspartiet kunne ha brukt nærmere 40 milliarder
kr mer i sitt alternative budsjett og fortsatt holdt seg in­
nenfor handlingsregelen. Det er veldig interessant. Ved
utgangen av 2007 passerer altså pensjonsfondet vårt 2 000
milliarder kr.
Fremskrittspartiet, som er det eneste realistiske kultur­
og miljøpartiet på Stortinget, fremmer også for 2008 det
eneste realistiske miljøløftet på veisektoren og på sam­
ferdselssektoren i sin helhet. Det gjør vi ved at vi øker
budsjettrammen med 1,9 milliarder kr -- og ved å starte
oppbyggingen av et infrastrukturfond med en avsetning
på 60 milliarder kr, som på sikt skal gi 300 milliarder kr i
avsetning. Det vil skape sikkerhet og forutsigbarhet.
Vi har ikke endret noe særlig på våre hovedgrep i sam­
ferdselsbudsjettet. Vi forholder oss til vårt primærforslag
ved behandlingen av Nasjonal transportplan. Det betyr at
vi har 7,5 milliarder kr mer enn det regjeringen Bondevik
II foreslo i Nasjonal transportplan, og som Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti foreslo i Nasjonal transportplan.
Dette har vi gjort ved å plusse på 3 milliarder kr mer til
veiinvesteringer i ordinær økning. Vi har plusset på 2 mil­
liarder kr til utenlandsbudsjettet -- vi vil importere både
maskiner og mannskap for å bygge norsk infrastruktur --
og vi har hentet ut 1,65 milliarder kr som første års av­
kastning på et infrastrukturfond på 60 milliarder kr. Fon­
det gir Fremskrittspartiet mulighet til å gi 600 mill. kr til
jernbaneinfrastruktur i 2008.
Fremskrittspartiet kutter 850 mill. kr på investering og
650 mill. kr på drift og vedlikehold på jernbanen, men vi
demper altså noen av disse kuttene ved å bruke vårt infra­
strukturfond. Utover det er vi ærlige på at vi har mindre
bevilgninger til jernbanen enn det flertallet, resten av par­
tiene, har, og vi kutter 400 mill. kr på kjøp av persontrans­
port også. Vi ser for oss at vi reduserer konsekvensene av
det ved at vi forutsetter en betydelig effektivisering, bl.a.
gjennom konkurranse, som vil gi 150 mill. kr. Vi kan også
ta en hel masse på ulønnsomme strekninger.
Det største grepet til Fremskrittspartiet er å øke bevilg­
ningene til veivedlikeholdet av riksveinettet med 900
mill. kr, for å komme på det nivået som Statens vegvesen
selv sier trengs for å opprettholde standarden -- altså da­
gens standard -- uten at det skal forfalle noe mer. Det betyr
at hvis vi skal videreføre og beholde den dårlige infra­
strukturen vi har i dag, må det 900 mill. kr mer til. Det sier
litt om hvordan infrastrukturen vår er.
Så til andre forhold i vårt alternative budsjett. Vi kutter
selvfølgelig i departementets driftsutgifter med 10 pst.
Det må gå an å hente noe på effektivisering. Vi kutter i til­
skudd til internasjonale organisasjoner med 20 mill. kr,
men vi ønsker å evaluere det senere. Vi kutter 6 mill. kr i
utredninger til sikkerhet, miljø osv. Vi kutter 50 mill. kr i
samferdselsforskning. Det gjør vi med god samvittighet,
fordi vi henviser til vår generelle økning i forskningsbud­
sjettet, som kommer andre steder. Vi kutter også de 161
mill. kr i særskilt tilskudd til kollektivtransport, som vi ser
at Regjeringen endret i retning av at man skal premiere
dem som tar i bruk rushtidsavgift. Det vil ikke Frem­
skrittspartiet ha noe av, så vi lager en egen modell der vi
heller bruker gulrot overfor de store byene våre. Vi sørger
for en bevilgning som går i retning av at de store byene
våre får et direkte tilskudd for å styrke kollektivtranspor­
ten, noe som er positivt ladet, istedenfor det som Regje­
ringen gjør: nærmest legger opp til en belønningsordning
som går ut på at du ikke får noe av dette hvis du ikke straf­
fer dine innbyggere gjennom avgift. Det er det man indi­
rekte sier.
Fremskrittspartiet styrker Kystverket og trafikksentra­
lene, særlig på utstyrssiden. Vi styrker innseilingen ved
Fedje og Mongstad. Vi styrker det som går på oljevernut­
styr. Vi styrker midler til Trygg Trafikk, noe som vi kan­
skje trodde et samlet storting hadde interesse for, men
som de dessverre ikke har. Og vi har, i motsetning til alle
de andre partiene, latt Avinor beholde 50 pst. av over­
skuddet sitt istedenfor 25 pst. Vi vet alle hvilke utfordrin­
ger Avinor står overfor. Da er det også viktig at de får be­
holde noen av de midlene som de skaffer til veie gjennom
den trafikken de opplever. Når vi vet at de samme pengene
som Avinor drar inn, også skal brukes til nærmest å fi­
nansiere resten av flyplasstrukturen vår, synes vi det er re­
delig å gjøre det på den måten.
Jeg registrerer at Regjeringen i 2008 øker etterslepet,
ikke bare på vei, men også på jernbane. Det synes jeg er
interessant, med tanke på det som Regjeringen gikk høyt
på banen med når det gjelder 2007­budsjettet, som var
historisk. Jeg vet også at dagens debatt kanskje vil dreie
inn på miljø -- det forundrer meg i hvert fall ikke. Da er det
interessant å se at bilistene faktisk er de som bør ha veldig
god samvittighet med hensyn til klima. De betaler i hvert
fall. For hvis man regner om dagens bensinavgift til ut­
slippskostnad pr. tonn CO 2 fra bilene, betaler altså norske
bilister 1 800 kr pr. tonn. Til tross for det registrerer jeg at
den sittende regjering ønsker å øke avgiftene for norske
bilister -- gjennom rushtidsavgift, bompenger og bensin­
avgift.
Jeg vil bare avslutte med å fremme de forslag som
Fremskrittspartiet står bak i innstillingen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Wickholm (A) [13:03:30]: Representanten Sand­
berg begynte med å skryte av at han ville holdt seg langt
innenfor handlingsregelen også med sin eksplosive pen­
gebruk, men da er det jo interessant å merke seg at den ut­
pekte regjeringspartneren, Høyre, kritiserer Regjeringen
sterkt for å bruke for mye penger.
Det jeg tenkte å spørre om, dreier seg om at Frem­
skrittspartiet igjen foreslår å slette all bompengegjeld i

2007
1034 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Norge. Dette ville gitt et minus på 4,9 milliarder kr på Sta­
tens vegvesens budsjett. Fremskrittspartiet øker med 3,5
milliarder kr, altså ville vi hatt et netto tap på 1,9 milliar­
der kr. Jeg vil anta at representantens svar vil være at dette
skal dekkes av utenlandsbudsjettet, og at representanten
igjen antar at dette ikke vil påvirke økonomien. Er det da
bare tilfeldigheter at vi har sett en eksplosiv prisøkning på
f.eks. leiligheter i områder som Hammerfest, hvor det
stort sett har vært utenlandske arbeidere?
Per Sandberg (FrP) [13:04:35]: Jeg må først få lov
til å si at jeg tenkte at jeg skulle svare enten ja eller nei,
men det var helt umulig, for jeg skjønte ikke spørsmålet.
Hvis representanten Wickholms spørsmål går i retning
av hvorvidt vårt budsjett vil gi økt press i økonomien med
hensyn til økte renter og styrket kronekurs, vil jeg bare
svare at Fremskrittspartiet har fått kvalitetssikret hele sitt
statsbudsjett gjennom Statistisk sentralbyrå. Jeg registrer­
te at Regjeringen ikke var godt nok fornøyd med de sva­
rene som kom derfra, så vi tok en ekstra runde med kvali­
tetssikring. Og de tallene som kom fra Statistisk sentral­
byrå, viste at presset på norsk økonomi faktisk ville gå
ned med Fremskrittspartiets alternative budsjett. Renten
ville faktisk også gå ned. Så jeg tror ikke at Wickholm bør
blande seg borti Fremskrittspartiets økonomiske politikk
med utgangspunkt i Arbeiderpartiets sosialøkonomiske
syn på den typen ting.
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:05:48]: Framstegs­
partiet har lenge vore imot Kyoto­avtalen, imot å gjera
noko med våre klimaforpliktingar. I løpet av dei siste åra
har folk flest blitt for å gjera noko med klimagassutsleppa,
og no er jo òg Framstegspartiet på glid og i ferd med å
koma opp med forslag som nokre gonger gjer noko med
klimagassutsleppa. Så der er det framskritt.
Men på visse område ønskjer ikkje partiet å vera på
parti med folk flest, med omsyn til det som betyr noko for
klimaet. Eitt av desse områda er den breie einigheita me
no har på Stortinget om å satsa på lyntog. Representanten
har jo sjølv kjørt Shinkansen i Japan, og var veldig for­
nøgd med det. Men korleis skal ein sørgja for å redusera
klimagassutsleppa frå flytrafikk, frå aukande godstrafikk
og frå aukande privatbilisme, dersom ein ikkje satsar på
lyntog?
Per Sandberg (FrP) [13:06:48]: Jeg må si at jeg var
særdeles fornøyd med det spørsmålet.
Når Regjeringen selv har slått i hjel lyntog som et mil­
jøprosjekt, synes jeg også Hallgeir Langeland skal ta det
inn over seg. Men det begynner vel å bli ganske så sedvan­
lig at SV enten står her og protesterer mot seg selv eller
sitter på plenen utenfor bygningen og protesterer mot seg
selv. Lyntog er ikke noe miljøprosjekt. Men Fremskritts­
partiet har hatt løsninger, ikke bare i år, men gjennom tiår,
for å skaffe til veie bedre infrastruktur, slik at utslippene
reduseres. SINTEF har bekreftet det som Fremskrittspar­
tiet har sagt gjennom tiår: Gode -- eller bedre -- stamveier
vil gi betydelig reduserte utslipp. Hvis vi også lar jernba­
nen vår i dag bygges opp til god og normal standard -- som
Fremskrittspartiet legger opp til gjennom å flytte noen
passasjerer over på vei -- men åpner for mye mer gods­
transport på de lange strekningene og satser på persontra­
fikk på tog i de tette områdene slik Fremskrittspartiet
foreslår, vil det gi betydelige miljøgevinster.
Jeg ønsker å avslutte med at Fremskrittspartiet faktisk
har foreslått tiltak, i motsetning til den sittende regjering,
som bare snakker.
Jan Sahl (KrF) [13:08:09]: Fremskrittspartiet har høy
prioritering på samferdsel, og de skal også ha ros for at de
viser til inndekning og har prioritert penger på området.
Det Kristelig Folkeparti vil peke på når det gjelder
Fremskrittspartiet, er spesielt forholdet til kollektivtrafik­
ken. Fremskrittspartiet var jo med sammen med de sitten­
de regjeringspartiene da NTP ble lagt fram. Da gikk man
inn for en betydelig høyere satsing på bane enn det de da­
værende regjeringspartiene var villige til. Nå sier repre­
sentanten Sandberg i sitt innlegg i dag at Fremskrittspar­
tiet kutter på bane i forhold til det som regjeringspartiene
har lagt fram. Samtidig beklager han etterslepet på bane.
Er det ikke slik i dette tilfellet, at Fremskrittspartiet her er
medskyldig i at vi nå henger betydelig etter i forhold til
det som var opplegget i NTP?
Per Sandberg (FrP) [13:09:13]: Heldigvis er det slik
at Fremskrittspartiets alternative budsjett både i 2007 og
2008 ligger betydelig høyere enn det Kristelig Folkeparti
la til grunn i Nasjonal transportplan. Hvis man skulle lagt
den nasjonale transportplanen til Bondevik til grunn, had­
de det faktisk vært enda mindre til jernbane enn det Frem­
skrittspartiet foreslår. Slik sett burde Jan Sahl ha vært for­
nøyd med at Fremskrittspartiet har presset gjennom et for­
lik, og i sine alternative budsjett altså øker mer enn det
Kristelig Folkeparti gjorde på det tidspunktet.
Vi i Fremskrittspartiet er også ærlige på at vi ønsker et
betydelig løft også i kollektivtrafikken, men vi har en an­
nen type prioritering. Derfor har vi foreslått å bygge opp
et infrastrukturfond, der vi får forutsigbar og sikker fi­
nansiering av all mulig infrastruktur, og vi har sagt at
20 pst. av avkastningen av dette fondet skal gå til jernba­
nen og kollektivtrafikken. Hvis Kristelig Folkeparti eller
de andre borgerlige partiene hadde blitt med Fremskritts­
partiet på å bygge opp et slikt fond, ville vi nok ganske
raskt ha lyktes med å ha fått en framtidig, moderne og
miljømessig både jernbane og veiinfrastruktur.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Eirin Faldet (A) [13:10:43]: En kan si og mene hva
en vil, men denne regjeringen har faktisk økt bevilgninge­
ne til samferdsel. Opposisjonen har selvsagt mer penger
til enkelte poster i dette budsjettet enn Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre hadde da de selv satt i regjering.
Fremskrittspartiet var da også støtteparti for regjeringen
Bondevik. Men nå har opposisjonen mye penger og man­
ge gode ideer.
Arbeiderpartiet er selvsagt ikke fornøyd, selv om vi
har bevilget 4,5 milliarder kr mer enn Bondevik la opp til

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1035
2007
i 2005. Vi har store ambisjoner. Samferdsel er viktig for
at mennesker skal komme nærmere hverandre, og for næ­
ringslivet som er avhengig av gode veier for å nå markedet
de leverer varer til. Noen stikkord her er trafikksikkerhet,
trygghet for skoleelever, miljøutfordringer og effektiv
transport for næringslivet for at samfunnet skal fungere.
Denne regjeringen ønsker å ta hele landet i bruk, og det
betyr at vi må ha transportmulighet for alle, uansett hvor
folk bor. Derfor er det nødvendig med god infrastruktur i
hele landet. Vi trenger fly for at næringslivet og folk ellers
skal komme raskt og effektivt fram. Vi trenger tog som
går når det skal, og framfor alt trenger vi i vårt langstrakte
land gode og trafikksikre veger og gode fergeforbindelser.
Toget kan ta mye av godstrafikken, og det er gledelig
at godstrafikk på bane har hatt en økning den siste tiden.
Det betyr at mange av trailerne kan erstattes med gods på
sjø og ikke minst på bane. Det er bra for miljøet og posi­
tivt for trafikksikkerheten.
Allerede i fjor gav Samferdselsdepartementet Jernba­
neverket i oppdrag å utarbeide et strategisk grunnlag for
hvordan en kan lage en enda bedre godstransportpolitikk,
både på kort og lang sikt.
Regjeringen har allerede styrket godstransporten. In­
vesteringsnivået er økt, planleggingsaktiviteten er økt, el­
avgiften på tog er fjernet og fritaket for kjørevegsavgiften
er økt til 25 tonn. Og som om ikke det var nok, fra 2008
foreslår vi nå å ta bort fyringsoljeavgiften på togdiesel.
Summen av mange gode tiltak er at jernbanen er blitt mer
konkurransedyktig og tar en økende del av godset. Det er
vi gjerne med og tar litt av æra for.
En godsstrategi handler i høyeste grad om krysnings­
spor, men ikke bare det. I en samlet strategi for å øke ka­
pasiteten er det viktig å se bl.a. utbygging av terminalka­
pasitet, strømforsyning og tilgjengelige lokomotiv og
vogner i sammenheng med kapasiteten på sporet.
Mens det ærede fremskrittsparti i forrige periode var
med på å vedta at det skulle brukes 1 milliard kr mer på
jernbanen, har de i sine alternative budsjettopplegg de sis­
te tre årene foreslått kutt på om lag 2 milliarder kr i for­
hold til Regjeringens stadig mer offensive forslag.
Det er spesielt NSB som får unngjelde i Fremskritts­
partiets budsjettforslag. Statlig kjøp foreslås redusert med
i underkant av 500 mill. kr, nesten en halv milliard kroner.
Store deler av dagens jernbanetrafikk måtte umiddelbart
stoppes. Trolig ville strekninger som f.eks. Nordlandsba­
nen og Rørosbanen blitt lagt ned. Det bør jo folk merke
seg. Men det hadde faktisk ikke vært nok det heller. Store
rutekutt ville vært nødvendig på andre strekninger, også i
den tunge trafikken inn til og ut av Oslo.
Store faste kostnader og vanskelig omsettelig materiell
gjør at det i praksis ikke er mulig for NSB å få kuttet kost­
nader i en slik størrelsesorden på ett år. Fremskrittsparti­
ets forslag er ikke realistisk i så måte. Staten som 100 pst.
eier av NSB AS kan ikke opptre slik.
I forhold til Nasjonal transportplan må vi innse at vi
trenger et nytt stort løft på samferdsel. Vi må få en mer of­
fensiv samferdselspolitikk enn det dagens regjeringsparti­
er og Fremskrittspartiet fikk flertall for i 2004. Vi må øke
innsatsen på vegutbygging og vedlikehold av vegene. Vi
må satse mer på å bedre sikkerheten og ikke minst øke
innsatsen for myke trafikanter. Barna våre er framtiden,
og de må være sikret trygge skoleveger. Vi vil i dag bevil­
ge 590 mill. kr til bygging av gang­ og sykkelveger i til­
knytning til eksisterende veger, en økning på 90 pst. Det
statlige bidraget øker med 34 pst. Vi må øke innsatsen på
jernbanen. Det gjelder utbygging av jernbane i dagens in­
tercity­områder og økning av godskapasiteten.
Det var ikke mulig å skrive merknader om alle viktige
veger. Derfor tillater jeg meg å bli en smule lokal. Vi er
sindige folk i innlandet. Vi roper ikke høyt -- det er det
bare noen få av oss som gjør. Men vi ber om å bli tatt på
alvor når Hedmark og Oppland har påpekt behovet for
større overføringer til stamveger og øvrige riksveger.
Det er ille at Hedmark og Oppland må leve med så dra­
matiske ulykkestall. Våre to fylker står for over 10 pst. av
trafikken på det øvrige riksvegnettet, men får bare 4 pst.
av riksvegmidlene. De dramatiske ulykkestallene i Hed­
mark og Oppland tilsier at fordelingen av øvrige riksveg­
midler må vurderes spesielt i framtiden. Hedmark og
Oppland har blitt enige om å prioritere rv. 2, rv. 4, E6 og
rv. 16. I tillegg fikk Arbeiderpartiet ved behandlingen av
Nasjonal transportplan i 2004 flertall for en tredobling av
rammen til rv. 35, strekningen Jevnaker--Olimb. Trafik­
ken er svært stor, og ulykkesrisikoen er stor, spesielt for
de myke trafikantene. Jeg håper at arbeidet på strekningen
kan komme i gang snart.
Når det gjelder rv. 2, er denne godt i gang -- hurra! Men
jeg forutsetter at departementet følger opp med statlige
bevilgninger, som forutsatt i prosjektet, og at framdriften
holdes uten for store forsinkelser.
E6 er en sterkt trafikkert veg, og jeg er glad for at sam­
ferdselsministeren har godkjent å starte utbyggingen av
E6 i to delstrekninger, en utbygging som starter om noen
dager. Jeg håper og tror Regjeringen nå sikrer kontinuerlig
utbygging og sørger for at framdriften i prosjektet holdes.
Det nærmer seg jul, og da er det lov å ønske. Jeg ønsker
at innlandet også må få sin del av gavene som skal deles
ut. I Hedmark vil vi understreke behovet for å få en forny­
et vurdering av breddeutvidelsesprosjektet på rv. 3, Her
har Statens vegvesen vist dyktighet og kreativitet og får
en bredere og sikrere rv. 3 for en billig penge, forhåpent­
ligvis med midtdeler.
Stortingsflertallet ønsker å prioritere bygging av midt­
deler på strekninger som er mest utsatt for møteulykker.
Erfaringene med ulike typer midtdelere er svært positive
og tyder på at 70--80 pst. av dødsulykkene kan unngås på
enkelte strekninger. Vi fokuserer også på midtdelere i inn­
stillingen.
Jeg mener ikke på noen måte at sjåføren kan fratas an­
svaret for handlingene sine i trafikken. Menneskelig svikt
inngår i årsaken til de fleste ulykker, men vi politikere og
fagmyndighetene må på vår side gjøre alt vi kan for at føl­
gene av menneskelige feil ikke blir så katastrofale.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [13:20:16]: Jeg har her et opp­
slag fra Telemarksavisa den 10. februar 2007, hvor det

2007
1036 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
står at regjeringsfraksjonen på Stortinget har lovet 30
mill. kr til E18 i Bamble i 2007 og ytterligere 50 mill. kr
i 2008. Tidligere ordfører Anne Blaker fra Arbeiderpartiet
uttaler at hun er glad for at de rød­grønne partiene på Stor­
tinget har lyttet til signalene fra aksjonsgruppen og nå har
funnet penger, slik at arbeidet kan settes i gang allerede i
år og ikke i 2009.
Etter dette har det vært lagt fram et revidert budsjett og
nå et statsbudsjett for 2008, men ingen penger er kommet
til den aktuelle strekningen.
Er Arbeiderpartiet fornøyd med at lokale representan­
ter og stortingsrepresentanter kommer med løfter som
ikke er korrekte? Kan ikke dette bidra til at politikerforak­
ten øker? Og hvordan vil Arbeiderpartiet nå sørge for at
denne lovnaden blir fulgt opp i 2008?
Eirin Faldet (A) [13:21:04]: Jeg kan selvfølgelig ikke
stå her og være høy og mørk som Fremskrittspartiet kan i
denne budsjettdebatten, for Fremskrittspartiet har en øko­
nomisk virkelighetsforståelse som ingen andre partier og
de færreste økonomer kan følge. Dessuten har Frem­
skrittspartiet aldri sittet i regjering. De har selvfølgelig
mer penger til veg.
Men hvor tar Fremskrittspartiet pengene fra? Jo, fra
jernbanen! Det ønsker ikke vi. Vi ønsker ikke å ta penger
fra fellesskapet. Vi ønsker ikke å ta penger fra jernbanen.
Vi vil ha begge deler, men vi erkjenner at vi ikke har kom­
met langt nok. Men dette budsjettet er i tråd med det vi lo­
vet. Selvsagt skulle vi lokalt ønske mye mer penger -- det
er fullt mulig -- men sannheten er at vi i dette budsjettet
har prioritert så langt som vi kom.
Trond Helleland (H) [13:22:18]: Jeg synes det var
litt spesielt at Arbeiderpartiets hovedtalsmann så ensidig
fokuserte på Hedmark og Oppland, men jeg skjønner jo
for så vidt det. Men mer spesielt er det vel kanskje at det
var en slags tone i innlegget som bar preg av at represen­
tanten Faldet nærmest satt i opposisjon, og stod på taler­
stolen og bad om å få oppfylt det som står på ønskelisten
fram mot jul. Jeg trodde det var Arbeiderpartiet som styrte
landet, og derfor er jeg litt overrasket over den vinklingen.
I Stavanger Aftenblad i dag er representanten Gullvåg
ute og krever et statlig lånekontor for å få fart på vei­ og
togutbyggingen. Han sier at han har bred støtte i Arbei­
derpartiets stortingsgruppe, og at saken skal behandles
der etter jul. Gullvåg sier videre at jernbaneinvesteringene
er viktigst, og han mener at regjeringspartiene «prioriterer
vei foran bane og er milevis fra de transportpolitiske løf­
tene i Soria­Moria».
Når vil Stortinget få tilgang til Arbeiderpartiet og Gull­
vågs tanker, og støtter representanten Faldet utsagnet om
at Regjeringen er «milevis» unna Soria Moria?
Eirin Faldet (A) [13:23:25]: Målt i antall meter vil
jeg nok tro vi er milevis unna det, men det går i riktig ret­
ning. Det går faktisk framover. Jeg synes jo det er litt
skummelt at alle de gode ideene, alle de gode pengene,
kommer nå. Jeg vet ikke om det er spesielt for Høyre at de
trenger så lang tid på å tenke seg om, men det var da mer­
kelig at ingen av de gode ideene kom mens de selv hadde
muligheten. Representanten Helleland vet hvordan det er
å sitte i regjeringsposisjon. Vi har lovet mye. Stikk imot
det en sa i Nasjonal transportplan, har vi altså løftet noe.
Ingen trodde det. Den gang stemte de daværende regje­
ringspartier imot den smule løft som de nåværende regje­
ringspartiene lovet. Vi har greid det, og vi følger Nasjonal
transportplan.
Jan Sahl (KrF) [13:24:47]: Sikkerhet i transportsek­
toren er noe som alle partier på Stortinget underskriver på
at man vil sette alle krefter inn på å gjøre best mulig. Nå
vet vi at vi i aldersgruppen 0--19 år har en svært stygg
dødsfallsstatistikk i trafikken i Norge. Med det budsjettet
som nå er lagt fram, regner en faktisk med, fra den sitten­
de regjering, at vi i 2008 vil få et økt antall drepte i trafik­
ken i Norge. Det er et slags trendbrudd i forhold til det
som har vært tidligere. Samtidig kan vi lese av budsjettet
at det er et betydelig etterslep på det viktigste middelet
man kan bruke i så måte, nemlig midtdelere.
Jeg vil spørre representanten Faldet om hun føler seg
bekvem med at vi går mot et år som sannsynligvis vil vise
en betydelig stigning i antall drepte i trafikken.
Eirin Faldet (A) [13:25:54]: Nei, det føler ikke regje­
ringspartiene seg bekvem med. Vi har da også gjort det vi
kan for at vi skal øke framdriften på dette med midtdelere.
Når prosjekter ikke kan gjennomføres i det tempoet vi øn­
sker, og representanten Jan Sahl kjenner seg sikkert igjen
når jeg sier at utgiftene på prosjektene øker med 30--40
pst., er det klart at da blir det mindre vei. Men vi legger
altså inn en økning på videreutbygging av midtdelere, og
vi håper selvsagt at det skal føre til at vi får flere og sikrere
kilometer og mil på veiene våre. Men jeg har lyst til å si
at det ligger et veldig klart signal om at det er sjåføren bak
rattet som også må skoleres, slik at vi får sjåfører som tak­
ler vanskelig føre, også på smale veier.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Trond Helleland (H) [13:27:28]: Etter halvgått løp i
denne stortingsperioden er det kanskje tid for litt reflek­
sjon. Er situasjonen på norske veier bedret? Har jernbanen
kommet på sporet? Er det blitt fart på utbygging av kol­
lektivtrafikken? Har alle fått bredbånd?
Istedenfor å svare selv, vil jeg sitere noen sambygdin­
ger av meg, nemlig Hellbillies fra Ål. De har kommet med
ny plate med mange tankevekkende sanger for oss her i
transport­ og kommunikasjonskomiteen. Den første san­
gen, «Hallo Telenor», handler om at tekstforfatter Arne
Moslåtten i mange år hadde slitt med å få bredbånd. Etter
at han skrev sangen gikk det ikke mange dagene før Tele­
nor hadde installert bredbånd. Aksjeselskapet Telenor
snudde seg raskt rundt og sørget for en løsning.
Den andre sangen som jeg vil sitere fra, har tittelen
«Seks Tusen Hål». Her heter det:
«Frå fjellbygd til flatland ligg sylvgråe vegband
med telahiv, hjulspor og hål. Kort år bi dei verre, det er
sanning desverre. Me samla kollekt i ein ring, men

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1037
2007
Stortinget dei gjera ingen ting. Pust inn hald deg fast
for her går det kast i kast, frå Hol og ned te Ål, seks tu­
sen hål. Detta her e riksveg 7, men det skulle no ingen
tru.»
At Moslåtten og Hellbillies får like ekspeditt service
fra Vegvesenet som fra Telenor, er det ingen grunn til å
tro. Ikke bare rv. 7, men mange norske veier er i en elen­
dig forfatning, ja, selv på stamveiene våre står det svært
dårlig til. Ifølge Vegvesenet selv har bare 5 pst. av stam­
veiene fullgod standard, og 56 pst. har ikke brukbar stan­
dard. Det er derfor riktig å satse på vedlikehold, men det
går for sakte og blir stort sett klatting.
Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge
475 000 000 kr mer enn det som følger av Regjeringens
forslag. I tillegg har vi foreslått et veifond på 20 milliarder
kr.
Regjeringen lovet velgerne å holde det som står i Na­
sjonal transportplan, men halvveis i stortingsperioden lig­
ger Regjeringen nesten 2 milliarder kr bak. Når en kom­
binerer dette med at det ikke kompenseres for den inter­
nasjonale prisutviklingen på stål og betong, og at Regje­
ringen sier nei til mer konkurranseutsetting og alternativ
organisering og finansiering, frykter Høyre at utkastet til
ny NTP, som nå er utsatt til over jul, ikke vil bli det nød­
vendige løftet som trengs.
Vi vil understreke viktigheten av bedre veier. Store av­
stander og spredt bosetting gjør Norge som nasjon avhen­
gig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur
er avgjørende for at bedrifter i Distrikts­Norge skal være
konkurransedyktige. I dag er det en vel så stor utfordring
å sikre gode mobilitetsløsninger for å tiltrekke seg ar­
beidskraft, som å korte avstanden til markedene. Veibyg­
ging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk.
Bedre veier er også avgjørende for å komme videre mot
visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken. Dess­
verre må vi konstatere at den positive trenden med ned­
gang i antall trafikkdrepte har snudd. De to siste årene har
antall drepte steget. Dette er svært alvorlig og må møtes
med konkrete tiltak. I gode tider må vi investere i framti­
den for å sikre morgendagens velferd. Høyre vil derfor
øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur, fordelt
med 300 mill. kr til vei og 170 mill. kr til investeringer i
jernbanen.
Den statlige andelen av veiinvesteringene må økes. Vi
har foreslått et veifond på 20 milliarder kr for å møte de
utfordringene vi har med det store etterslepet på vedlike­
hold av riksveiene. Vegvesenet har selv opplyst at det
trengs ca. 800 mill. kr ekstra hvert år for å ta igjen etter­
slepet. Vårt veifond vil gi en avkastning på nær 1 milliard
kr. Disse pengene skal komme på toppen av de ordinære
bevilgningene til vei, og vil bidra til at vi får vekk etter­
slepet på kanskje 20 år og ikke må bruke 50--70 år for å
komme à jour.
Vi har lagt vekt på å bedre vedlikeholdet samt å sørge
for sikre og trygge veier i vårt alternative budsjett. Derfor
har vi prioritert påplussing til rassikring med 75 mill. kr
og ytterligere påplussing til midtdelere med 50 mill. kr. Vi
vet at midtdelere redder liv. I komiteen har vi hatt hyppig
kontakt med organisasjonen Nei til Frontkollisjoner, som
på en forbilledlig måte har fokusert på at rundt 100 av
dødsulykkene i trafikken kommer etter frontkollisjoner.
Midtdelere kan være med på å redusere dette kraftig. 70--
80 pst. av dødsulykkene kan unngås på strekninger hvor
man har fått på plass midtdelere.
Høyre foreslår en ny belønningsordning for tryggere
skoleveier, og vi vil bevilge 100 mill. kr til en slik ord­
ning. I dag er ansvaret for veiene, som alle vet, spredt på
kommune, fylke og stat. Derfor vil vi ha en helhetlig og
mer offensiv satsing på trygge skoleveier, og foreslår et
spleiselag mellom stat, fylke og kommune for å få fort­
gang i arbeidet med å sikre skoleveiene. Vi vil få på plass
en liten ekstra pott, en belønningsordning som den vi
kjenner for kollektivsatsing i storbyene, slik at kommuner
og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring av
skoleveier, blir premiert for det.
Regjeringspartiene skryter av hvor mye de bevilger til
samferdsel. Dette gir dessverre liten effekt. Aldri har vel
noen regjering vegret seg så mye for å gjennomføre refor­
mer innenfor samferdsel som denne regjeringen. Evalue­
ringen av OPS viser at byggetiden er halvert sammenlig­
net med andre veiprosjekter. Prisen er om lag den samme
som ved ordinære prosjekter, noe som skyldes den risiko­
en entreprenøren må ta, og at opplåning skjer til markeds­
rente i private låneinstitusjoner. En samlet opposisjon ber
om at man går videre med OPS og ønsker OPS vurdert på
en rekke veistrekninger, deriblant E18 Mosseveien, E6 i
Akershus, Hedmark og Oppland, E39 Kyststamveien
Stord--Bergen, rv. 7 Sokna--Ørgenvika, E16 Bjørum--Ska­
ret, rv. 3 Østerdalen, E18 Oslo--Asker og Saltenpakke 2,
for å nevne noen.
Regjeringspartienes svar er at nå skal evalueringen av
OPS skje i revidert budsjett. Det er tydelig at det her er
indre spenninger som gjør at OPS­vurderingen stadig blir
utsatt. Hva med å gjøre som stortingsrepresentant Steinar
Gullvåg foreslår i dagens Stavanger Aftenblad, nemlig å
opprette et statlig lånekontor etter modell fra Sverige,
hvor man kan låne til laveste rente? Dette kombinert med
OPS­modellen ville gitt en helt annen framdrift i store
veiprosjekt. Men jeg er pessimist, ikke én reform har den­
ne regjeringen presentert. Så var representanten Faldet
opptatt av at vi hadde ideer i opposisjon. Men jeg vil vise
til det vi gjorde i posisjon. I forrige periode innførte vi be­
lønningsordning for kollektivtrafikk, vi konkurranseutsat­
te jernbanestrekninger, Gjøvikbanen, godstrafikken i
NSB ble skapt om ved at vi fikk CargoNet, tre OPS­pro­
sjekter ble satt i gang, Mesta ble skilt ut som eget selskap,
Avinor ble AS med fullmakter til å styre egne investerin­
ger -- listen er lang. Nå er det reformtørke. Det første Re­
gjeringen gjorde, var å reversere konkurranseutsetting av
deler av Jernbaneverkets tjenester.
Rundt Oslofjorden har det rast et jernbaneopprør i Ar­
beiderpartiet og SV. Forventningene var store til at det
skulle komme mer fra regjeringspartiene. Det kom 3 mill.
kr til sovevogner på Sørlandsbanen og 10 mill. kr til plan­
legging hos Jernbaneverket. Jeg har stor forståelse for tog­
opprører Gullvåg, som i dagens Stavanger Aftenblad kon­
staterer at Regjeringen «er milevis fra de transportpolitis­
ke løftene i Soria­Moria».

2007
1038 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Høyre har valgt å gi jernbanen 170 mill. kr utover Re­
gjeringens budsjettforslag. Vi synes det var overraskende
at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2008 fore­
slo å sette en rekke jernbaneprosjekter på vent. At den hit­
til positive satsingen innenfor jernbanen nå stopper opp,
er ikke i tråd med den omstillingen vi er nødt til å gjen­
nomføre dersom vi skal få ned utslippene av klimagasser
og andre forurensninger. Kapasiteten på jernbanen er i
mange områder sprengt. Dette går ut over både gods­ og
persontrafikk. Vi må satse mer offensivt.
Høyre foreslår å bruke 60 mill. kr på Østfoldbanen. Vi
foreslår 40 mill. kr til oppstart på Barkåker--Tønsberg på
Vestfoldbanen -- et prosjekt som de rød­grønne i fjor om­
talte på følgende måte i budsjettinnstillingen:
«Flertallet er tilfreds med at det er satt av tilstrekke­
lig planleggingsmidler til grunnerverv, planjusteringer
og forberedelser slik at parsellen Barkåker­Tønsberg
kan være utbyggingsklar ved årsskiftet 2007/2008.»
Er det rart det blir togopprør i Vestfold? I årets budsjett
er ikke strekningen nevnt med ett ord. Løftebrudd blir et
mildt ord i en slik sammenheng.
Høyre setter også av 20 mill. kr til Fløen -- Bergen sta­
sjon, og 50 mill. kr til et nytt krysningsspor på Bergensba­
nen.
Vi er glad for at belønningsordningen for kollektivtra­
fikk blir utvidet til tre nye byer, men synes det er utrolig
skuffende at man ikke samtidig utvider potten. Vi har der­
for satt av 40 mill. kr ekstra slik at vi skal få fart på kol­
lektivsatsingen. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vi­
ser i innstillingen til en rekke tiltak som kan bidra til å
bedre klimaet, samtidig som det vil øke kapasiteten innen
kollektivtransporten. Dette er våre krav i klimaforhand­
lingene som pågår i disse dager. Et hovedkrav er fullfø­
ring av intercitytriangelet på jernbane innen 2020 og utvi­
delse av belønningsordningen. Vi er også glad for den
brede viljen i komiteen til å satse på videre utredning når
det gjelder høyhastighetsbane. Det er positivt at så mange
nå ser på dette som et realistisk og godt alternativ.
2007 har vært et dårlig år for samferdsel, med Hane­
kleiv­skandale, kansellerte tog, branner og personellman­
gel. Regjeringen mangler vilje og mot til å ta tak i utford­
ringene. Vi opplever en reformstopp. Alt skal være ved
det gamle, selv om det viser seg at det ikke fungerer. 2008
bør bli et bedre år.
Jeg tar til slutt opp de forslagene hvor Høyre er med­
forslagsstiller.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Wickholm (A) [13:37:55]: Representanten
Sandberg gav tidligere uttrykk for at han ikke forstod de
økonomiske sammenhengene i undertegnedes spørsmål.
Høyre pleier jo å ha god greie på økonomi, og i motset­
ning til Fremskrittspartiet, som vil bruke 15 milliarder kr
mer av oljepengene enn Regjeringen, vil Høyre bruke 1,6
milliarder kr mindre. Høyre skjønner vel også godt at av­
setning til et veifond ikke gir større handlingsrom i øko­
nomien.
Samtidig synes jeg det er greit å tenke på at da Høyre
satt i regjering, og lagde budsjetter sammen med Frem­
skrittspartiet, la de opp til å bruke 2,2 milliarder kr mindre
enn det dagens regjering gjør. Jeg synes det da er grunn til
å spørre om Helleland i det hele tatt tror det er mulig å bli
enig med Fremskrittspartiet om en økonomisk politikk,
og hvordan skulle han ha greid å tette hullene til Hell­
billies med 2,2 milliarder kr mindre?
Trond Helleland (H) [13:38:54]: Jeg tror en hadde
kommet ganske langt med 2,2 milliarder kr på rv. 7, men
resten av landet skulle jo også hatt noen kroner.
Jeg tror det skal være mulig å få til et samarbeid med
flere partier om en alternativ kurs til den rød­grønne re­
gjeringen. Det ser vi også i årets budsjettforslag. Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet står
sammen om en rekke forslag som går på struktur, som går
på OPS, som går på andre måter å gjøre ting på. Blant an­
net er ikke ordene privat og konkurranse fyord i våre vo­
kabular.
Når det gjelder den økonomiske satsingen, vil jeg vise
til at regjeringen Stoltenberg II har fått 130 milliarder kr
mer til disposisjon gjennom økte skatteinntekter og økt
tilgang av midler fra oljefondet. Da Stortinget i 2000 ved­
tok retningslinjene for oljefondet, som nå heter Statens
pensjonsfond -- Utland, ble det sagt at en tredjedel av av­
kastningen skulle gå til infrastruktur. Ja, hadde vi hatt en
tredjedel til infrastruktur, hadde vi vært i mål med veldig
mye av det vi ønsker å oppnå.
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:40:11]: Sidan det
var eit musikalsk innslag frå Høgre i starten, Hellbillies
og «Seks Tusen Hål», måtte eg jo sørgja for at represen­
tanten vår frå Hallingdal henta teksten. Og teksten var
god, han, med 6 000 hol. Så tenkte eg som så: Ja, dei kom
vel ikkje på to år. Det er vel somme som då dei sat i regje­
ring, kunne ha tetta nokre av hola, i alle fall eit par tusen
-- om ikkje nesten alle. For det som har skjedd med denne
regjeringa, er jo at me har begynt å rydda opp i dei hola,
og faktisk òg får skryt av representanten Helleland når det
gjeld Ramsrudhellinga på rv. 7 ovanfor Hønefoss. Så me
har faktisk begynt å gjera noko. Det er jo litt rart at når ein
er ute av regjering, så har ein pengar til alt. Men det er ty­
delegvis sånn det verkar -- eg har ikkje prøvd det før.
Mitt spørsmål er: Er det mogleg å vera for alt og ikkje
prioritera nokon ting? Ein er altså for lyntog, for meir til
jernbane, for meir til vegar, for meir til tunnelar og bruer
og «you name it». Høgre er for alt. Kvar er prioriteringane
til Høgre?
Trond Helleland (H) [13:41:22]: Prioriteringen er
selvsagt innenfor de rammene vi har, og det er ganske be­
skjedne 475 mill. kr ekstra vi har i årets budsjett, pluss av­
kastning av et fond på 20 milliarder kr, som ville gi én
milliard.
Det Hallgeir Langeland har rett i, er at hullene på rv. 7
ikke har oppstått i denne regjeringsperioden. Hvis Hall­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1039
2007
geir Langeland har teksten foran seg, kan han også lese
neste linje, som jeg ikke siterte, nemlig: «Han er forsyne
meg verre enn i mars 52»! (Munterhet i salen) Det er kan­
skje å overdrive litt, men det har i hvert fall vært mange
regjeringer som har bidratt til at rv. 7 og andre veier har
fått et for dårlig vedlikehold.
Egentlig kan vi se litt positivt på dette og si at nå er det
fokus på vedlikehold. Samferdselsministeren skal ha ros
for at det er der trykket nå settes inn. Det som da blir et
tankekors, er at vi ikke kan få til alt. Ramsrudhellinga på
rv.7, som representanten Langeland nevnte, er det eneste
statlige veiprosjektet i dette budsjettet som er fullfinan­
siert av staten som en nysatsing. Så det er 6 km vei på rv.
7 som er Regjeringens veisatsing i 2008.
Truls Wickholm (A) [13:42:36]: Det kunne da være
interessant å få svar på om det var slik under Bondevik II­
regjeringen, som var etter 2000, at det ble brukt en tredje­
del av oljepengene til samferdsel. Men jeg synes uansett
ikke, når representanten Helleland snakker om samarbeid
med Fremskrittspartiet og at man er enig om strukturen,
at man kan fri seg fra at pengene faktisk må komme fra et
sted. Og det er vel gjerne der uenigheten ligger.
Jeg lurte også på om representanten Helleland kunne
svare på om det å opprette et veifond gir større handlings­
rom i økonomien, eller om det bare fører til at budsjettet
må salderes på en annen måte.
Helt til slutt kan det også være verdt å merke seg en
viss uenighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet når det
gjelder hvor mye private skal betale når de kjører gjen­
nom bompengeringen. Så akkurat i det spørsmålet er vel
ikke privat et hedersord, i hvert fall ikke i Fremskrittspar­
tiets munn.
Trond Helleland (H) [13:43:36]: Jeg synes Frem­
skrittspartiet får svare for sin politikk, men vår politikk er
veldig klar. Vi ønsker å styrke satsingen på infrastruktur,
for vi ser på samferdselsinvesteringer som investeringer.
Derfor kan jeg være den første til å innrømme at vi kunne
gjort det bedre i Bondevik II. Vi kunne gjort det bedre i
tidligere budsjett. Men jeg synes det må være litt trist for
representanten Wickholm, som er en dynamisk og frisk
ny representant, kun å stå i Stortinget og kun snakke om
snøen som falt i fjor, og snakke om regjeringer som var før
denne. Han burde heller stå fram sprudlende og skryte av
egen regjerings store resultater. Men det er kanskje ikke
så mye å skryte av? Det blir kanskje borte i byråkrati, i
økte kostnader, i manglende vilje til å tenke nytt? Så som
en frisk, dynamisk representant burde representanten
Wickholm heller satset litt på framtiden, ikke bare snakke
om fortiden.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:44:48]: Eg tippar
nok at representanten Wickholm kjem tilbake til dette i
sitt innlegg seinare. Men det går jo an å utvisa vitalitet i
framtidsretta tenking sjølv om ein har passert 50 år. Der
er ikkje akkurat høgresida best representert, sjølv om dei
trivst veldig godt ute av regjering -- med store sjekkhefte.
Transport bidreg sterkt til auka klimagassutslepp. Det
fokuset er det avgjerande at me har når me diskuterer
transport. Der meiner eg bl.a. at høgresida sviktar når dei
ikkje prioriterer i sine budsjett, men berre seier ja takk til
alt, noko som SV sjølv blei skulda for då me stod utanfor
regjering, men som i det heile ikkje stemmer, for me sa i
alle fall klart nei til mange forureinande vegprosjekt.
Det er veldig spanande tider no. Det er forhandlingar
både på Bali og på Stortinget om klimapolitikken. Eg hå­
per at det samarbeidet som no vonleg skjer mellom Høg­
re, Venstre, Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia på
Stortinget, skal forbetra klimapolitikken vår nasjonalt, og
eg håper sjølvsagt òg at våre folk på Bali bidreg til at me
får ein god prosess vidare fram mot ein ny klimaavtale.
Det er òg spanande i desse tider når fredsprisutdelinga
snart skal skje, at klima faktisk har vunne. Det gjer noko
med klima når det faktisk har fått ein fredspris. Viss ein
ser på dette globalt, er det klart at auka klimagassutslepp
betyr mykje for fattige folk, det betyr mykje for korleis
verda skal utvikla seg.
Eg har sjølv sete åtte år i energi­ og miljøkomiteen og
har vore fortvila over Venstre, Høgre og Kristeleg Folke­
parti når dei har vore i posisjon, fordi dei ikkje har teke
klima på alvor, fordi dei t.d. har bygd gasskraftverk på
Snøhvit, som jo har blitt ein skandale, som slepp ut 1 mil­
lion tonn, fordi dei ikkje har prioritert jernbanen, fordi dei
ikkje har prioritert satsing på alternative drivstoff. Så opp­
lever ein altså no, etter at dei i to år har vore ute av regje­
ring, at det blir eit massivt fokus på klima frå opposisjo­
nen, som dei sjølve då dei var i posisjon, ikkje klarte å hal­
da fokus på.
Eg trur at noko av det som bidreg til politikarforakta
-- det veit eg -- er at ein når ein sjølv er i posisjon, ikkje pri­
oriterer det som ein seier er det viktigaste når ein kjem ut
av posisjon. Men uansett er det min beskjed til veljarane:
Sørg for å halda desse partia ute av posisjon slik at me
som er i posisjon og har handlekraft, får gjort noko. For
me i denne raud­grøne regjeringa har lyfta jernbanesatsin­
ga, ikkje nok, men me lyftar ho, og me satsar meir på det
som kan redusera klimagassutsleppa. Men me gjer ikkje
nok. I min region satsar me massivt på f.eks. å byggja
dobbeltspor, me har bygd Ganddal godsterminal, me legg
til rette for å flytta gods og person over frå veg til bane
-- det som alle er einige om er viktig. Stortinget brukte no
5 mill. kr på kryssingsspor på Sørlandsbanen for å kunna
flytta meir gods over frå veg til bane. Alt dette er viktig
for å gjera noko med klimagassutsleppa.
Me har altså frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en si side nesten samrøystes, minus Framstegspartiet, gått
inn for at me skal gå vidare med lyntogsutgreiingar, og me
er òg i komiteen einige om -- det også minus Framstegs­
partiet, trur eg -- at me skal få ei skikkeleg satsing på by­
baneløysingar i større byar. I det heile teke: Med SV i po­
sisjon er det mange saker som kjem opp som vil vera med
og bidra til at me reduserer klimagassutsleppa. Det er alle
einige om at me skal gjera, men det kan denne regjeringa
gjera skikkeleg når me er i posisjon.

Trykt 4/1 2008
2007
1040 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Me har òg tidlegare vore inne på at dette ofte er eit
spleiselag. Det er ikkje slik som Høgre -- og spesielt
Framstegspartiet -- meiner, at staten skal ta rekninga, uan­
sett så er det staten som står med sjekkheftet, sjølv kan dei
redusera skattar osb. Det er viktig for meg å formidla at
viss ein skal få til viktige klimaprosjekt i fylke og kom­
munar, må ein leggja til rette for å bidra i spleiselag. Sta­
ten kan ikkje ta heile rekninga for alt. Ein må altså -- og
det har eg vore veldig tydeleg på i mitt eige valdistrikt --
koma med spleiselagspakker som fører til klimaforbetrin­
gar, dersom staten skal gå aktivt inn. Mitt ønske er at det
kjem eit Stockholms­forsøk i Noreg. Det ser ut til å sitja
eit stykke inne, men det jobbar i alle fall eg for skal skje,
bl.a. i min region.
Eg trur det er behov for eit kvileskjer -- det er jo eit ut­
skjelt ord, i alle fall i Kunnskapsdepartementet -- eg trur
det er behov for ein tenkjepause rundt investeringar i
transport. Eg trur nemleg at det ein ser på prisvekstsida, at
prisane no aukar med ca. 40 pst. og gjerne meir, gjer at me
bør stoppa med å byggja ut ein del ting. Mitt råd er heilt
klart: Det som me må stoppa med no, er det som aukar kli­
magassutsleppa. Det er jo i tråd med den overbygningen
som Stortinget står for: Me skal redusera klimagassut­
sleppa, og då må me gjera investeringar når det gjeld
transport. Så gjer det! Derfor meiner eg at kvileskjeret må
innebera at ein no seier stopp for større vegprosjekt, bom­
vegprosjekt, for nettopp å få eit kvileskjer knytt opp mot
prisutvikling, men òg knytt opp mot at det faktisk ser ut til
at mange prosjekt aukar klimagassutsleppa. Då er det na­
turleg at ein begynner på det. Regjeringa har begynt. Ein
har på ein måte teke ein pause når det gjeld Hardanger­
brua og andre prosjekt, fordi ein ser korleis dette går. Så
må ein, etter mi meining, når ein har stoppa opp vegpro­
sjekt, sjå på kva ein kan prioritera i Sør­ og Midt­Noreg
når det gjeld jernbaneprosjekt. Men ikkje å ha nokon stør­
re vegbyggingar i sør når det er sånn som det no er innan­
for entreprenørmarknaden, trur SV er lurt.
Så er det slik at no må lyntoget på ein heilt annan måte
takast alvorleg. Eg har jobba med det i 15 år, og eg har jo
blitt sendt på psykiatrisk eit par gonger for 15 år sidan
-- og nokon meiner vel eg høyrer heime der no òg -- på grunn
av at ingen trudde det var mogleg å få realisert nokon høg­
fartsbaneløysingar i Noreg. No er det faktisk sånn at det
SV har stått for i 15 år, det Rogaland SV har stått for i 15
år, er det no Stortingets fleirtal som står for. Me skal ha ei
skikkeleg utgreiing, ein skikkeleg basis for å kunna ta av­
gjerder knytte opp mot lyntog. Det er eg kjempefornøgd
med.
Eg meiner då at dei som er for dette, må stilla seg nokre
spørsmål: Er det slik at ein treng ny rullebane på Fles­
land? Er det slik at ein treng nye bruer og vegar i nærlei­
ken av moglege høgfartsbanetrasear? Er det slik at ein
treng nye Rogfast, Hardangerbruer og Ryfast og ei mengd
med vegtunnelar dersom ein skal byggja lyntog i Sør­
Noreg og Midt­Noreg?
Svaret mitt er at her bør fleire enn SV tenkja seg om.
Eg trur ikkje ein kan forventa at ein klarer å betala eit
svært vegprosjekt, som Halleraker og Høgre gjerne vil ha
på Vestlandet, om bilane forsvinn og folk tek toget. Det
burde jo vera ønskjeleg for Høgre faktisk å sørgja for at
folk tek høgfartstog i staden for at dei kjører bil og tek fly.
Ole Brumm­tenkinga gjeld i Høgre og, trur eg, òg i ein del
parti som har gått ut av regjering. Dei har slikt eit behov
for å gje noko til alt, medan dei ikkje gav noko til nokon
då dei sat i posisjon, at dei ikkje klarer å prioritera.
Så utfordringa mi spesielt til Høgre er: Skal dei velja
noko eller skal dei seia ja til alt når me får lyntoget? Treng
me alt det andre likevel? Det synest eg det er viktig at flei­
re enn SV diskuterer.
Det er klårt at det me òg kan bidra med ved å velja den
løysinga, er å redusera talet på trafikkulukker, redusera
trafikkstøy, redusera astmaplager, redusera luftforurei­
ning -- «you name it»! Veldig mykje kan avhjelpast med
dette lyntoget. Me har vore i Japan og sett at dette verkar
godt, så no må me snart begynna å grava når me har fått
ei utgreiing.
Det er mange ting eg ikkje har vore inne på. Eg er vel­
dig fornøgd med at me får denne satsinga som me får på
jernbanen, at me klarer å få til litt meir på Stortinget når
det gjeld bygging av midtdelarar for trafikksikkerheit, at
me klarer å få gjort litt meir når det gjeld drivstoff. I det
heile -- mykje får me gjort, men me kjem til å få ein del
utfordringar i det neste året m.a. når det gjeld prisutviklin­
ga for ulike vegprosjekt, men òg prisutviklinga for t.d.
riksvegferjer og liknande.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [13:55:21]: Jeg tolker represen­
tanten Langeland slik at han delvis taler på vegne av re­
gjeringsfraksjonen og delvis på vegne av SV.
Jeg synes det var meget interessant det Langeland kom
med om hvileskjær. Det har vi hørt fra SV tidligere. Jeg
tar Langeland på alvor når han nå sier at SV, og kanskje
også regjeringsfraksjonen, ønsker seg et hvileskjær når
det gjelder store veiprosjekter.
Nå viser tall at ledigheten innenfor anleggsbransjen
bare blir større og større. Neste år vil kanskje ledig kapa­
sitet innenfor anleggsbransjen være 20--30 pst. Da er mitt
enkle spørsmål til Langeland: Har han hatt en dialog med
LO om alle disse i anleggsbransjen som ville måtte gå ut
i ledighetskø fra høsten 2008, og alle de titusener som vil­
le bli ledige under hvileskjæret når det gjelder vegbyg­
ging, når Langeland får gjennomslag?
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:56:26]: Eg må pre­
sisera at eg er SVs talsperson innanfor transport, og det er
i den posisjonen eg står her, men eg legg ikkje skjul på at
eg er fornøgd med veldig mykje av det Regjeringa gjer,
som representanten Sandberg høyrde i innlegget mitt.
Det Framstegspartiet her prøver på, er å sjå vekk frå at
det har vore ei prisutvikling innanfor entreprenørbransjen
som nærmast har ført til ei dobling av prisane på ein del
prosjekt, ein berre kimsar det vekk og seier at folk kan bli
arbeidslause om vi stoppar noko som helst. Det går inn i
rekkja av vanleg uansvarleg oppførsel frå Framstegspar­
tiet når det gjeld økonomi, etter mi meining. Framstegs­
partiet burde òg vera interessert i at me faktisk gjer ting

1041
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
S 2007--2008
2007
(Langeland)
billeg, at me gjer ting fornuftig. Det som er intensjonen
med dette forslaget, er at me ikkje skal misbruka pengane
våre. Me skal sørgja for å bruka dei rett, og helst prioritera
å bruka dei innanfor jernbane. Det er utgangspunktet til
SV når me foreslår eit kvileskjer.
Øyvind Halleraker (H) [13:57:34]: Som Langeland
sa, satt han og jeg i forrige periode i energi­ og miljøko­
miteen. Et hoveddokument der var rikets miljøtilstand.
Siste året vi behandlet dette sammen, var NO x ­utslipp og
tiltak for å oppfylle Gøteborgprotokollen viktig. Repre­
sentanten Langeland og SV fulgte her Bondevik­regjerin­
gen. Men nå er SV og Langeland helt stille, ja nærmest
usynlig i disse spørsmålene.
I går fikk vi brudd mellom maritim sektor og Regjerin­
gen i NO x ­forhandlingene. Denne sektoren har de største
NO x ­utslippene og ønsker å ta tak i dette. Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har et forslag i dette budsjettet om å
legge til grunn en klimavennlig teknologi på alle nye riks­
veiferjer. Dette har vi ansvaret for. Det kan være i form av
gassmotorer eller katalysatorer. Hvorfor har SV endret sin
politikk på dette området, siden de ikke støtter dette lenger?
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:58:38]: No er repre­
sentanten Halleraker kjend med at SV og Regjeringa nett­
opp har fått fem nye gassferjer opp å gå, så dette er jo heilt
feil. Men at det er trøbbel med NO x , er utvilsamt. Det be­
tyr ikkje at me hoppar på lettvinte forslag frå Høgre. Det
betyr at me går tungt inn i dette og faktisk har hatt møte
med maritime næringar for å sjå på kva me kan gjera. Men
målsetjinga og det me skreiv om rikets miljøtilstand då eg
sat saman med Halleraker i energi­ og miljøkomiteen, ligg
fast. Me skal gjennomføra og oppfylla Gøteborgprotokol­
len, som dette dreier seg om. Det er vårt utgangspunkt.
Me er faktisk litt meir pragmatiske enn det Halleraker er
van med, for korleis me skal få dette til. Betryggjande!
Jan Sahl (KrF) [13:59:44]: Representanten Lange­
land var sterkt opptatt av miljøtiltak innenfor transport­
sektoren. Det er også Kristelig Folkeparti. Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre har lagt inn et forhandlingstilbud
til den sittende regjeringen, der vi ber om kraftige tiltak
for kollektivtransporten. Vi venter spent på det svaret som
eventuelt skal komme i dag.
Når vi ser på proposisjonen fra den sittende regjering,
spesielt koblet opp mot belønningsordningen for kollek­
tivtrafikken, synes jeg ikke at representanten Hallgeir
Langeland har så veldig mye å skryte av når det gjelder
satsingen på miljø. Man har utvidet ordningen betydelig,
til flere byer, men ikke lagt inn mer penger. Et enkelt reg­
nestykke vil da helt klart vise at flere skal få bruke ordnin­
gen, men de skal få mindre penger.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:00:50]: Ja, eg sa òg
i mitt innlegg at eg håper det går bra med klimaforhand­
lingane på Stortinget. Dykkar parti har lagt fram 15 for­
slag innanfor transportsektoren. Eg synest alle 15 forslaga
er interessante, men òg mange av dei andre 61 er sjølvsagt
interessante.
Men det dei er prega av, er Ole Brumm, for ein seier
berre kva ein vil gje til folk, ein seier ikkje kva folk må
gjera sjølve. Det håper eg ein vil koma fram til gjennom
forhandlingane. Om ein skal ha ei belønningsordning,
skal ein då pøsa på med nye motorvegar? Er det sånn at
ein faktisk må leggja til rette med kollektivfelt og ha det i
botnen for å få dei midlane? Sånne vilkår skal me leggja
opp til. Ein kan ikkje berre seia: Her har du pengane, gjer
kva du vil! Ein må faktisk sjølv gjera ein betydeleg innsats
lokalt om ein skal få dei pengane som desse sju byområda
no har moglegheit til å få.
Så må eg jo seia at med SV i regjering har me fått ei
heilt anna satsing på klima og på jernbane enn det som
Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre klarte i regjering --
endåtil stemte dei imot å auka dei løyvingane då dei sjølve
var i posisjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Jan Sahl (KrF) [14:02:20]: Samferdselsminister Na­
varsete skal ha ros for å ha lagt fram et budsjett med en
økonomisk ramme som forventet ifølge de løftene som
ligger i Soria Moria­erklæringen. Men her er fortsatt et
betydelig etterslep i forhold til Nasjonal transportplan, og
jeg håper at ministeren og hennes stab ikke på nytt i løpet
av dagen skylder på Bondevik II­regjeringen når dette et­
terslepet skal forklares.
Så til et utviklingstrekk ved samferdselsbudsjettet som
er svært foruroligende. Denne regjeringen har skapt store
forventninger til en nordområdesatsing, men dessverre er
det kun utenriksministeren som leverer varene. De øvrige
ministrene er fraværende, så også samferdselsministeren.
Jeg er nå med på å behandle mitt ellevte samferdselsbud­
sjett, men jeg har aldri opplevd et så svakt nordområde­
budsjett som dette. Det betyr at denne regjeringen flytter
samferdselsmidler fra nord til sør i en tid da det er blitt lo­
vet en nordområdesatsing. Dette skjer samtidig med at
Regjeringen skryter av at de bruker mer penger på sam­
ferdsel enn noen gang før. Dette kan ikke kalles noe annet
enn et løftebrudd.
Kristelig Folkepartis samferdselspolitikk hviler på fire
hovedsøyler: Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikk­
sikkerhet og miljø.
Transport utgjør en av de største utfordringene for bæ­
rekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra
transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og
sektorens energiforbruk er stort, og økende. På bakgrunn
av de store miljøutfordringene vi står overfor, er det viktig
å stimulere til ny og miljøvennlig teknologi i samferdsels­
sektoren. Norge har et spesielt ansvar for å ta i bruk ny
teknologi. Satsing på utslippsfrie og klimanøytrale driv­
stoff må intensiveres, og jeg håper Regjeringen innfrir
viktige krav fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre i
de pågående klimaforhandlingene. Der legger vi opp til at
transportsektoren skal bidra med utslippsreduksjoner på
4,2 millioner tonn CO 2 ­ekvivalenter innen 2020, gjennom
en kraftig utbygging av et konkurransedyktig kollektivtil­
Forhandlinger i Stortinget nr. 70
70

2007
1042 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
bud, innfasing av lavutslippskjøretøy og økt bruk av mil­
jøvennlig drivstoff.
Bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i byområdene
vil bedre både framkommelighet og luftkvalitet. Regjerin­
gen legger opp til en reell svekkelse av belønningsordnin­
gen. I 2008 skal flere byer inn i ordningen, og Kristelig
Folkeparti øker bevilgningene til belønningsordningen
med 60 mill. kr i vårt alternative budsjett.
Funksjonshemmede har rett til å delta i samfunnet på
like fot med andre borgere. Altfor mange møter i dag
hindringer i form av dårlig tilrettelegging, fysiske hindre
og menneskeskapte barrierer. Transportsektoren har spe­
sielt store utfordringer på dette området. Kristelig Folke­
parti er opptatt av at kravet om universell utforming og til­
rettelegging for alle skal telle mer enn økonomiske hen­
syn og markedskrav. Det kan ikke være sånn at markedet
skal legge premissene for når og hvor fort vi skal nå målet
om universell utforming.
De rød­grønne prøver å skape et bilde av at den forrige
regjeringen nedprioriterte jernbanen, mens den nye regje­
ringen gjennomfører en kjempesatsing på jernbanen.
Sannheten er at Stoltenberg II­regjeringen viderefører en
økning i jernbanebevilgningene som Bondevik II­regje­
ringen startet opp. Det er vi glad for. Under Bondevik II­
regjeringen ble det tatt grep som har bidratt til at godstra­
fikken, f.eks. på Bergensbanen, har økt med rundt 80 pst.
i løpet av fire år. Dette er en utvikling som både miljø­ og
sikkerhetsmessig er helt i tråd med målsettingene i Nasjo­
nal transportplan. Skal vi komme videre, må godstrans­
porten få høyere prioritet på sporene, og vi må få på plass
flere krysningsspor. Det vil også bedre regulariteten og
øke kapasiteten for persontrafikken.
Kristelig Folkeparti vil også understreke betydningen
av at vi nå får videre utredning av høyhastighetsbaner. Et
viktig steg på veien mot høyhastighet på Bergensbanen, er
å få framdrift i arbeidet med Ringerikstunnelen.
Konkurranseutsetting av Gjøvikbanen har vært en stor
suksess. De reisende har fått et mye bedre tilbud. Kristelig
Folkeparti vil med utgangspunkt i disse gode erfaringene
gjerne fortsette konkurranseutsetting av egnede bane­
strekninger. Vi foreslår derfor konkurranseutsetting av
Kongsvingerbanen.
Når det gjelder regional luftfart, er Kristelig Folkeparti
opptatt av at Regjeringen følger opp det gode forsett fra
anbudsrunden i Nord­Troms og Finnmark, og setter ned
maksimalprisene med 20 pst., også når resten av det re­
gionale nettet skal ut på anbud i 2008.
Sikkerhet i transportsektoren har høyeste prioritet i
Kristelig Folkeparti -- det virker styrende på våre priorite­
ringer. Tall for drepte i trafikken i aldersgruppen 0--19 år
er blant de høyeste i Europa. Det er viktig å se på hva som
er årsakene til dette, for å iverksette tiltak. Når Regjerin­
gen forventer en økning i antall skadde og drepte i trafik­
ken for 2008, er det helt uakseptabelt at Regjeringen ikke
tar igjen etterslepet i forhold til handlingsprogrammet for
planlegging og bygging av midtrekkverk. Midtdelere er et
svært godt virkemiddel for å forebygge møteulykker.
Kristelig Folkeparti har 30 mill. kr ekstra til midtdelere i
vårt alternative budsjett.
Rasfaren på norske veger er til stor belastning for be­
folkningen i utsatte områder. Rasene går oftere og er blitt
mer uforutsigbare. Det er nødvendig med raskere tempo i
sikringen, og ikke minst ny kartlegging av rasutsatte områ­
der. I Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag fore­
slår vi å øke bevilgningene til utbedring av rastruede strek­
ninger med 75 mill. kr i forhold til Regjeringens opplegg.
Nå er evalueringen av OPS -- med et positivt resultat --
gjennomført og er et tilbakelagt stadium. Vi venter i spen­
ning på det første OPS­prosjektet fra samferdselsminister
Navarsete. Det ligger en lang smørbrødliste, som Høyre
har referert, fra opposisjonspartiene i innstillingen, så det
skulle være enkelt å finne fram til egnede strekninger.
Promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i
vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle
drepte bilførere har promille i blodet. Jeg er derfor glad
for at en samlet komite mener at alkolås kan være en ef­
fektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra
kollektivtrafikken. Jeg viser til forslag nr. 23 i innstillin­
gen, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og regner
med at samferdselsministeren vil følge opp saken.
Kristelig Folkeparti er videre opptatt av et godt funge­
rende tilbud på riksvegferjene. Situasjonen i dag er ikke
tilfredsstillende, og riksvegferjene er av stor betydning
for distriktene. Vi må bl.a. sikre en fornuftig åpningstid.
Vi ber derfor Regjeringen kartlegge behovet og utrede
muligheter for utvidet åpningstid på noen aktuelle riks­
vegferjestrekninger. Vi nevner spesielt Kvitsøy, Bokna­
fjordsambandet og Forøy--Ågskaret rv. 17, Kystriksve­
gen, i Meløy kommune.
Etter at Lofotens fastlandsforbindelse er åpnet, vil re­
gjeringspartiene etter påtrykk videreføre ferjesambandet
Skutvik--Svolvær i 2008 med én daglig avgang som en
prøveordning. Men behovet er betydelig større. Dersom
prøveordningen skal fungere som prøve, må det minst
være to daglige avganger i sommerhalvåret. Dette har en
samlet opposisjon fremmet forslag om.
Som kystbeboer er jeg selvsagt glad for at en samlet
komite verdsetter hurtigruta og dens betydning for gods­
og persontransport. Men det holder ikke bare med fagre
ord, skal vi sikre hurtigrutas framtid. Derfor er det nå
svært viktig at vi får på plass en realistisk revidert avtale
som sikrer at hurtigruta kan seile trygt ut avtaleperioden
fram til 2012. Mens vi er inne på hurtigruta: Framleggel­
sen av årets samferdselsbudsjett ble det hittil mørkeste ka­
pittel i det gamle, stolte hurtigruteskipet «Finnmarken»s
historie. I verste fall kan det se ut som om regjeringen kas­
ter kortene og trekker seg helt ut av prosjektet.
Hurtigrutemuseet er et viktig lokalt og nasjonalt kul­
turbygg. Det er et altfor stort løft for lokale myndigheter
å finansiere Hurtigrutemuseet alene. Kristelig Folkeparti
mener fortsatt at staten må være med på et spleiselag med
lokale og regionale myndigheter. Regjeringen Bondevik
II bevilget 5 mill. kr i 2005 til strakstiltak mens man for­
beredte en fullverdig løsning. Kristelig Folkeparti forut­
setter at ikke siste ord er sagt i denne saken.
Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av at
Fiskeri­ og kystdepartementet har tatt initiativ til en dia­
log med Redningsselskapet knyttet til selskapets rolle i

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1043
2007
det totale sjøsikkerhetsarbeidet. Det er godt driv i Red­
ningsselskapet for tiden og gode muligheter for positiv ef­
fekt av samarbeidet mellom det offentlige og en frivillig
organisasjon -- en glimrende mulighet til å ta Frivillighets­
Norge i bruk.
Helt til slutt vil jeg vise til forslagene der vi er medfor­
slagsstillere, og som allerede er opptatt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor­Arne Strøm (A) [14:12:36]: Nå vil Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre ha tilbake de stasjonære nattvog­
nene i Mo i Rana og Mosjøen på Nordlandsbanen, altså
nattogtilbudene. Da vil jeg spørre representanten Jan Sahl
om hvorfor Bondevik II­regjeringen la til rette for å legge
ned tilbudet i sitt siste budsjett, altså 2006­budsjettet.
Hvorfra skal representanten Jan Sahl hente penger, i og
med at vi ikke kan se noen økning på kapitlet kjøp av per­
sontransport med tog? Det kunne det være veldig interes­
sant å høre litt om.
Jan Sahl (KrF) [14:13:12]: Det var nok ikke, slik re­
presentanten Tor­Arne Strøm sa, regjeringen Bondevik
som la ned dette nattogtilbudet. NSB ønsket å endre hele
nattogkonseptet sitt og innrede vognene på en ny måte.
De framla det for oss på Stortinget som at dette ville bli et
bedre tilbud, og at det skulle øke tilstrømningen til natto­
get. Jeg protesterte betydelig den gang og understreket
sterkt at nattvogntilbudet med stående vogner i Mosjøen,
Mo i Rana og Kristiansand burde ligge der.
Vi er selvfølgelig glad for at den sittende regjering har
lyttet til folk i Kristiansand, funnet 3 mill. kr og satt vog­
nene på plass i Kristiansand. Det som forundrer meg, er at
representanten Tor­Arne Strøm ikke har bidratt til at det
samme har skjedd både i Mo i Rana og i Mosjøen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:14:28]: Eg er vel­
dig einig med Jan Sahl i at rassikring o.l. skal ha ei ster­
kare fokusering. Eg trur ikkje representanten sa det, men,
som ikkje minst Regjeringa no påpeikar, er det, på grunn
av klimaforureininga og dei nye problema som oppstår på
grunn av det, endå viktigare å ha ei sterk fokusering på
dette. Det vil me sjølvsagt koma tilbake til i komande
budsjett.
Mitt spørsmål er knytt til klima. No kan sjølvsagt ikkje
representanten seia noko i forhold til forhandlingar og
sånt, men tidlegare har Kristeleg Folkeparti vore med på
formuleringar, bl.a. saman med Venstre, knytte opp mot
Stockholmsforsøket, om rushtidsavgift i Noreg -- og vore
positive til det. Er Kristeleg Folkeparti og transportfrak­
sjonen i Kristeleg Folkeparti framleis positive til å redu­
sera klimagassutsleppa, f.eks. gjennom Stockholmsforsø­
ket, i Noreg?
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Jan Sahl (KrF) [14:15:22]: Kristelig Folkeparti har,
som representanten Langeland understreket her, fokusert
sterkt på klimaproblematikken, og ikke bare nå, men vi
har også, som det var pekt på her, historisk fokusert sterkt
på det, ut fra tanken om at vi skal forvalte denne kloden
på en slik måte at vi kan levere den videre til neste gene­
rasjon i minst like god stand som den var da vi overtok
den.
Da er det helt klart at vi har store utfordringer innenfor
samferdselssektoren, og da er det veldig spennende å se til
Stockholm. Jeg hadde selv gleden av å lytte til et veldig
spennende foredrag av tidligere statsminister i Sverige,
der han bl.a. omtalte Stockholmsforsøket i sterkt positive
vendinger.
Ja, Kristelig Folkeparti er villig til å se på rushtidsav­
gift. Og vi skal gå inn i reelle forhandlinger med Regje­
ringen om å få ned klimautslippene innenfor samferdsels­
sektoren.
Tor­Arne Strøm (A) [14:16:32]: Jeg må antageligvis
følge litt opp i forhold til nattogtilbudet i Mo i Rana og
Mosjøen, for representanten Jan Sahl unnlater å svare
meg på spørsmålet om hvordan man skulle finne penger
til eventuelt å opprette det tilbudet. Det er det ene.
Det andre er at jeg hører representanten Jan Sahl si at
da budsjettet kom for 2006, var han imot det. Men han
fikk heller ikke gjennomslag i sin egen regjering for å
opprettholde tilbudet. Den daværende regjeringen kunne
faktisk ha gjort noe med det, men det man gjorde, var å
legge ut snubletråder for den regjeringen som kom med
tilleggsbudsjettet for 2006. Så jeg er interessert i å høre
hvordan man skal skaffe fram de pengene.
Jan Sahl (KrF) [14:17:30]: Så vidt jeg kan skjønne,
fant den sittende regjering og regjeringsfraksjonen på
Stortinget fram til 12 mill. kr som man skulle styrke sam­
ferdselsbudsjettet med. Det å få satt på plass en nattog­
vogn i Kristiansand kostet 3 mill. kr. Ganger vi det med 2,
har vi 6 mill. kr som vi mangler. Det er en dråpe i havet
etter mitt skjønn. Kristelig Folkeparti skal være med på å
omprioritere og finne 6 mill. kr for å sette disse to nattog­
vognene på plass og styrke nattilbudet fra Mo i Rana og
Mosjøen, som er sterkt etterlengtet av folk der.
Det som forundrer meg, er at den sittende regjering i en
tid da man flagger høyt at man skal sikre miljøet og i til­
legg ha en nordområdesatsing, bruker de tre millionene til
å sette en nattogvogn på plass i Kristiansand. Det er veldig
bra, men man lar altså Nord­Norge i stikken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:18:41]: Som
fleire av mine stortingskollegaer har sagt frå denne talar­
stolen i dag, har denne raud­grøne regjeringa innfridd løf­
te og mål gjennom auka ytingar. Eg er særs godt nøgd
med at ein i dette budsjettet igjen leverer noko over nivået
i Nasjonal transportplan.
Å få til velfungerande kommunikasjon til nytte for hei­
le landet, slik at heile landet kan takast i bruk til det beste
for innbyggjarane, krev investeringar. Då har me ei ut­
fordring med dei høge prisane som er i marknaden i dag.

2007
1044 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Me har ei utfordring med at i dag er det kanskje mangel
på arbeidskraft til å gjennomføre fellesskapsoppgåvene
som vegbygging er, meir enn mangel på kapital som gjer
at me ikkje kan ta igjen meir av etterslepet frå tidlegare.
Eg vil leggje til at me vil halde fram med å byggje lan­
det. Dette krev investeringar. Og det er god politikk. Lan­
det vårt er krevjande for bygging av infrastruktur, kva
gjeld både veg, bane, fly, ferjer osv. Me har eit fjord­ og
fjellandskap, der t.d. tunnelar må byggjast og ferjer må
trafikkere fjordar.
Når det gjeld ferjene, er det for Senterpartiet ei særleg
glede at Regjeringa både har auka løyvingane til riksveg­
ferjene og styrkt rabattane for storbrukarane. Løyvingane
er meir enn oppfylte i forhold til nivået i Nasjonal trans­
portplan. Ferjedrifta har ei oppfølging på 83,7 pst. av
handlingsprogrammet etter tre av fire år. Dei auka løyvin­
gane har i stor grad vorte nytta til å sikre rabattordningane
for storbrukarane, i tillegg til å ta igjen for auken i oljepri­
sen, men også til å redusere gjensitjinga.
Det er godt at Regjeringa vil sikre at det noverande ru­
tetilbodet på riksvegferjene vert oppretthalde, og i tillegg
samstundes arbeide for auka kapasitet på einskilde sam­
band. Eg er særs godt nøgd med at ein vil vere særleg
merksam på utfordringane i Møre og Romsdal og i Nord­
land fylke, der ein også har utfordringar med gjensitjing.
Det NTP­fastsette målet om å redusere gjensitjinga på
stamvegferjene vert såleis vareteke gjennom 2008­bud­
sjettet.
Eg har også gledd meg over gode tilbakemeldingar frå
Nordland fylkeskommune i høve at også deira utfordrin­
gar har vorte lytta til. God samferdslepolitikk er god næ­
ringspolitikk. Næringslivssatsing i nord er ein sentral del
av Regjeringa sin nordområdestrategi. Både dei tradisjo­
nelle næringane og reiselivet synest å verte ein viktig mo­
tor for busetnad og økonomi i regionen.
Eg må som ny representant i Stortinget frå seinhaustes
-- vel fire vekers fartstid og før det fire vekers fartstid som
ordførar i ein kommune på Vestlandet -- seie at dette har
vore ei triveleg og ei krevjande oppleving. Då er det godt
å reise heim og finne at lokalsamfunna set pris på arbeidet
som vert gjort i hovudstaden. Å sikre framdrifta av gode
samferdsleprosjekt som utviklar robuste bu­ og arbeids­
marknadsregionar, vert godt motteke over heile landet.
Desse prosjekta gjev optimisme og framtidstru.
Eit slikt prosjekt er t.d. Kvivsvegen, dette prosjektet
som også vil gje brukarane ein ferjefri stamveg mellom
Nordfjord og Søre Sunnmøre. Det er difor med stor glede
at ein registrerer at alle partia, diverre med unntak av
Framstegspartiet, samlar seg om ein merknad som seier at
Stortinget ser positivt på at bompengeselskapet forskotte­
rer 5 mill. kr, slik at arbeidet med Kvivsvegen startar fort­
løpande etter ferdigstillinga av Eiksundsambandet. Dette
vil kunne gje kostnadseffektive løysingar i det vidare
planarbeidet. Det er svært positivt. Det er mange som gle­
der seg over dette, og det ville ha gledt svært mange av dei
som gjennom lang tid har jobba med dette viktige sam­
ferdsleprosjektet som heile Stortinget no støttar opp om.
For regjeringspartia er tryggleik og miljø viktig for dei
prioriteringane me gjer i arbeidet med infrastruktur, sam­
ferdsle og kommunikasjon. I mange område av landet vårt
er gul stripe i midten av vegen noko ein arbeider for å kun­
ne realisere for nettopp å auke trafikktryggleiken. Andre
stader er det midtbanedelarar som er viktig. Gang­ og syk­
kelvegar er eit satsingsområde. Ei god målsetjing er at
fleire skal kunne sykle eller gå til arbeid. Også her handlar
det om tryggleik og miljø.
For Senterpartiet er rassikring eit område som ein vil
ha særskild merksemd på. Det er føreteke undersøkingar
som viser at klimaendringar vil kunne føre til ein auke i
talet på rasutsette stader, og at ras vil kunne kome stadig
oftare. Det er difor positivt at Regjeringa, med å løyve
329 mill. kr, har oppfylt 75 pst. av ramma til handlings­
programmet etter tre av fire år. Vidare ligg det ytterlegare
90 mill. statlege kroner til prosjekt og til tiltak med rassik­
ringsgevinst. Tek ein med prognosane for ekstern finan­
siering, vil det samla verte nytta 520 mill. kr til rassikring
i 2008. Trass dette -- trass desse løyvingane -- er det store
og krevjande oppgåver framfor oss.
Senterpartiet ser på samferdsle som eit viktig verktøy
for å kunne ta heile landet i bruk. Det handlar om betre
framkome i distrikta og i byane, det handlar om tryggleik,
og det handlar om livskvalitet. Samferdsle er velferd for
store og små, grupper og einskildmennesket.
For det fyrste: Å betre framkome er viktig for nærings­
livet og for busetjinga i by og land. Å ha eit transportnett
som sikrar god og trygg framkome av næringsproduksjo­
nen til marknaden, er viktig. Å ha eit transportnett som
sikrar god og miljøvenleg framkome mellom heim og ar­
beid, er viktig.
Samstundes er klimautfordringane store. Samferdsle
er ansvarleg for opp mot 1/3 av klimagassutsleppa i No­
reg. Difor er det naudsynt å få til ei omlegging som fører
til reduksjon av klimagassutsleppa i transportmønsteret.
Å stimulere til, gjennom å byggje gang­ og sykkelvegar,
at fleire lèt bilen stå til fordel for å kunne gå eller sykle til
arbeid, er eitt tiltak. Eit anna viktig miljøtiltak er å leggje
til rette for at fleire både kan og vil nytte seg av kollektiv­
transport. Men det mest verknadsfulle tiltaket vil nok vere
å få meir av transporten over på sjø og bane.
Senterpartiet er difor glad for at ein i 2008­budsjettet
for fyrste gong i historia meir enn fyller opp rammene i
Nasjonal transportplan, både for det som gjeld veg, og ik­
kje minst for det som gjeld jarnbane. Ein har tilført meir
midlar til jarnbane, og desse midlane vert nytta på ein slik
måte at dei sikrar ei rasjonell framdrift av allereie iverk­
sette prosjekt.
Regjeringa har lagt betre til rette for godstransporten.
Samla har Regjeringa lagt inn tiltak for gods på bane for
om lag 450 mill. kr både i 2007­ og i 2008­budsjettet.
Senterpartiet meiner at denne regjeringa gjer gode og
heilt naudsynte grep i høve arbeidet med å styrkje sam­
ferdsleområdet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:28:11]: Representanten Kal­
land sier i sitt innlegg -- og jeg hører at det er flere fra re­
gjeringspartiene som påstår det gang på gang, og nå ble

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1045
2007
det altså gjort igjen -- noe som jeg nærmest ber om en do­
kumentasjon på: Hvor har Kalland opplysninger og doku­
mentasjon fra som tilsier at denne regjeringen overoppfyl­
ler bevilgningene til vei i forhold til Nasjonal transport­
plan? Ingen andre på Stortinget har fått den typen doku­
mentasjon, så jeg ber nærmest om å få det.
I tillegg vil jeg gjerne utfordre representanten på det
som ble sagt tidligere i dag av representanten Langeland.
Han sier at her må det et hvileskjær til. Da er min utford­
ring til representanten: Er representanten enig i at nå må
vi ha et hvileskjær og slutte å bygge veier, og konsentrere
oss om å bygge jernbane i stedet?
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:29:03]: Eg er glad
for det siste spørsmålet. Eg er ikkje for at me skal ha noko
«hvileskjær» i investeringane -- kvileskjer, som eg vil seie
på godt nynorsk. Eg meiner bestemt at me skal utvikle
landet, det handlar om å ta heile landet i bruk og ha gode,
robuste bu­ og arbeidsmarknadsregionar. Det er god sen­
terpartipolitikk, og det er det eg framfører her.
Når det gjeld det andre spørsmålet, skal ikkje eg kome
med nokon dokumentasjon på det her og no, men eg skal
vere så fri at eg skal kunne leite det opp og kome med det
i etterkant.
Jan Sahl (KrF) [14:30:03]: Senterpartiet skal ha ros
for å ha et sterkt søkelys på Distrikts­Norge. Det har også
Kristelig Folkeparti. Det er spørsmål om fordeling av
midler, det er spørsmål om å legge til rette for at folk skal
kunne bo og ha det godt både i by og i distrikt. Som jeg
påpekte i mitt innlegg, mener jeg det er en helt klar ten­
dens i de samferdselsbudsjettene som nå legges fram, at
man sentraliserer midlene i betydelig større grad enn tid­
ligere, og det har særlig denne gang gått ut over Nord­
Norge. Jeg kan vise til at når det gjelder E6, hovedsam­
ferdselsåren gjennom landet, stanser bevilgningene ved
Trondheim. Man faser ut to prosjekter, ett i Steinkjer og
ett prosjekt som skal ferdigstilles sør for Alta. Det er alt
som ligger på budsjettet på E6 nord for Trondheim. Føler
senterpartirepresentanten seg bekvem med en slik utvik­
ling?
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:31:07]: Senterpar­
tiet er nok mest kjent for å vere distrikta sitt parti. Det skal
me vere, og det meiner me bestemt at me er. Me arbeider
målretta for å styrkje distrikta. Det er også ein god bypo­
litikk å ha sterke distrikt. Så har me over lang tid sett ei
sterkare sentralisering. Det som eg kan garantere, er at
Senterpartiet er garantisten for å motverke den sentralise­
ringa som ein ser på alle område.
Borghild Tenden (V) [14:31:50]: Representanten full­
roser egen regjering. Da forventer jeg at hun også har
gode nyheter om Freifjordtunnelen. Det var tilfellet etter
forrige budsjettbehandling. Da var det store oppslag lo­
kalt om at nå var den saken ordnet. Siden den tid har in­
genting skjedd. Er representanten fornøyd med dette, og i
fall hun ikke er det, hvilken framdriftsplan har hun?
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [14:32:23]: Eg kan
ikkje seie at eg er fornøgd med noko dersom ting har stop­
pa opp. Eg må be om at ein har respekt for at eg er ny i
dette -- eg har vore i denne posisjonen i fire--fem veker og
har dermed ikkje full oversikt over alt. Men eg skal gjere
mitt til å bidra til at prosjekt som er starta opp, skal det
kunne jobbast vidare med.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Borghild Tenden (V) [14:33:11]: Venstre har i sitt al­
ternative statsbudsjett prioritert miljøvennlig samferdsel,
og foreslo en økning på 1,2 milliarder kr mer enn Regje­
ringen.
Venstre har hovedfokus på fire områder innen sam­
ferdselssektoren: kollektivtrafikk, jernbane, trafikksik­
kerhet og forskning på miljøvennlig transport. Årsaken til
denne prioriteringen er viktigheten av effektiv nærings­
transport, bosetting i hele landet og et miljøvennlig trans­
portsystem.
Venstre vil peke på at samferdselssektoren må ta sin
del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassut­
slippene, så hovedprioriteten i samferdselspolitikken er
derfor å intensivere utbyggingen av en konkurransedyktig
infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods­
og persontrafikk.
Vi stiller oss derfor positive til at Regjeringen har valgt
å videreføre arbeidet med å utrede potensialet for høyhas­
tighetstog i Norge, men det haster med å få en konkret
plan for hvordan denne satsingen skal innrettes og finan­
sieres. Mens vi venter på utbyggingen av høyhastighets­
tog, må vi imidlertid se på hvilke viktige tiltak vi kan inn­
føre på kort sikt for å tilrettelegge for framtidig infrastruk­
tur for høyhastighetstog, nemlig utbygging av intercitytri­
angelet med dobbeltspor. Jeg stiller meg undrende til at
ikke flere er villige til å kanalisere all den jernbaneviljen
som nylig er oppstått i denne sal, til å gjøre noe på kort
sikt -- mens vi venter på høyhastighetsbaner. Intercitytri­
angelet er tiltak som kan avhjelpe transportproblemene på
kort sikt. Her svikter Regjeringen. Manglende midler til
dobbeltsporet til Ski på den svært viktige Østfoldbanen er
et eksempel på det.
Venstre har i sitt alternative budsjett økt bevilgningene
til investering i jernbane med 670 mill. kr, men dette ble
dessverre nedstemt.
Regjeringen har lovet økt innsats på kollektivtrafikk og
miljøvennlig transport. Satsing på kollektivtrafikk i og
rundt de store byene våre er viktig for næringslivet i hele
landet. I forslaget til statsbudsjett legger Regjeringen
imidlertid opp til en svekkelse av belønningsordningen
for kollektivtrafikken ved at flere byområder innlemmes i
ordningen uten at bevilgningen økes tilsvarende. Dette er
med respekt å melde å utvanne en velfungerende ordning
som stimulerer til mer kollektivtrafikk og mindre bilkjø­
ring i de store byene. Belønningsordningen har hatt og har
mange positive effekter. Det fikk den viktige Kolsåsbanen
i Bærum på skinner igjen ved at ordningen stimulerte
Oslo og Akershus til å samarbeide, et samarbeid som er
avgjørende for å redusere biltrafikk inn mot hovedstaden.

2007
1046 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
I Oslo har vi bl.a. fått rullende fortau og sanntidsinforma­
sjon. Dette er konkrete tiltak som bidrar til at flere reiser
kollektivt.
En reduksjon og utvanning av belønningsordningen er
et skritt i feil retning og bidrar ikke til den satsingen som
er nødvendig for å løse miljø­ og framkommelighetsut­
fordringene i byområdene. Regjeringen demonstrerer her
åpenlyst at den ikke har forstått hvilke trafikale og miljø­
messige utfordringer byene står overfor. Det gjør meg
oppriktig trist på vegne av miljøet og på vegne av alle som
jobber for mer og bedre kollektivtransport. Vår oppgave
er å gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt i byene. Re­
gjeringens svik mot belønningsordningen kan fort føre til
det motsatte: mer bilbruk og mindre buss, bane, tog og
trikk.
Venstre foreslår derfor å øke innsatsen på konkurranse­
dyktig kollektivtrafikk i byområdene og bevilger 160
mill. kr mer enn Regjeringen til belønningsordningen.
Et annet viktig kollektivtiltak er Oslopakke 3. Jeg ser
fram til arbeidet med denne historiske satsingen og å få
denne tverrpolitiske pakken gjennom i Stortinget, men er
samtidig bekymret for at den skjøre lokale enigheten kan
bli brutt ved at det sås tvil om viktige prosjekter, som E18
i tunnel, samtidig med at befolkningen i vestregionen blir
påført en ekstra bompengeinnkreving.
Det knyttes også store forventninger til at selve bom­
pengeinnkrevingen går som ønsket lokalt, gjennom et
eget selskap, noe som vil bety mindre byråkrati, enklere
pengestrøm og effektiv bruk av midlene.
Venstre vil peke på behovet for at det utvikles og leg­
ges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er
særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og
mer miljøvennlig drivstoff. Bondevik II­regjeringen trap­
pet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling
og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. I sitt
alternative statsbudsjett foreslo Venstre å øke bevilgnin­
gene til formålet med 20 mill. kr utover Regjeringens for­
slag.
For Venstre er det viktig å opprettholde en høy veg­
standard av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelig­
het i byområder og distriktene. Det er nødvendig å inten­
sivere arbeidet med fysiske midtskiller og rassikring på
riksveg­ og stamvegnettet dersom vi skal nå målet om null
skadde og drepte i trafikken. Regjeringen ligger etter i sat­
singen på trafikksikkerhet. Det er skuffende. Flere kilo­
meter med fysiske midtrekkverk er enkle tiltak som kan
redde mange liv. Jeg merker meg at Regjeringen oppjus­
terer anslaget for skadde og drepte, og det vil si det sam­
me som at de forventer en økning i antallet skadde og
drepte i trafikken for 2008. Det at dette skrives i klartekst,
er urovekkende. Her virker det nesten som om Regjerin­
gen har gitt opp nullvisjonen, og det blir etter Venstres syn
fullstendig feil veg å gå. Jeg vil vise til Venstres alternati­
ve statsbudsjett hvor Venstre foreslår å bevilge 50 mill. kr
til bygging av fysiske midtdelere utover Regjeringens for­
slag.
Jeg vil også understreke viktigheten av utbygging av
transportkorridorer og er glad for det gode samarbeidet,
som fører til at Kvivsvegen, som forrige taler var inne på,
nå ser ut til å få en raskere framdrift enn fryktet. Jeg har
fått opplyst at første offentlige omtale av denne vegen var
i 1919, og da var det også tanke om jernbane på denne
strekningen. Så folk var visjonære også på den tid. På
1970­tallet var daværende stortingsrepresentant Paul
Svarstad en sentral pådriver for Kvivsvegen og så på den
som en naturlig forlenging og styrking av Strynefjellsve­
gen. Venstre står alene om rassikring til Strynefjellsve­
gen, men jeg regner med at flere vil se nødvendigheten av
rassikring og strossing av tunnelene nå når Kvivsvegen
blir realisert.
Åpne, trygge og sikre transportkorridorer er viktig, og
derfor har Venstre foreslått å øke innsatsen på rassikring
med 50 mill. kr utover Regjeringens forslag.
Til slutt: Samferdselssektoren står overfor store og
spennende utfordringer, og i en tid da skatteinngangen er
større enn noen gang, har vi muligheten til å ta viktige,
framtidsrettede og miljøriktige grep. Det gjør Venstre i
sitt alternative statsbudsjett ved å satse på kollektivtrafikk,
jernbane, trafikksikkerhet og forskning på miljøvennlig
transport.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Synnøve Brenden Klemetrud (A) [14:40:37]:
Venstre stemte mot å bruke 2,2 milliarder kr mer pr. år på
samferdsel med Skogsholm fra Venstre som samferdsels­
minister. Regjeringen gjennomfører nå en plan som
Venstre ikke støtter. Så presterer Venstre å kritisere at det
ikke satses mer. Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den
innstillingen vi behandler i dag, bruke betydelig mindre
penger enn Venstre. Hvem vil da Venstre støtte seg til?
Sponheim har sagt at Regjeringen skulle ha brukt mindre
penger for å kjøle ned økonomien. Da er det bare ett parti
igjen. Jeg vil spørre Borghild Tenden om Venstre på Stor­
tinget vil bli et aktivt støtteparti for Fremskrittspartiet
etter modell fra Oslo.
Borghild Tenden (V) [14:41:21]: Først vil jeg si at nå
har jeg sittet to og et halvt år i denne sal, og det er ingen
overraskelse at representanten starter med å vise tilbake
til Bondevik II­regjeringen. Det har blitt gjort i to og et
halvt år nå, og det undrer meg at man ikke ser framover.
Nå har man en unik sjanse til å bruke penger på f.eks.
samferdsel, fordi skatteinngangen er så stor, og fordi olje­
inntektene øker. Hva med Soria Moria­erklæringen? Hvor­
for ser man ikke mot egne løfter og ser framover isteden­
for å se bakover og på Bondevik II­regjeringen?
Så til det andre spørsmålet: Hva som skjer lokalt, berø­
rer ikke oss sentralt. Venstre i Oslo har påvirket byrådet.
De har fått lavere kollektivsatser, og Venstre har påvirket
Fremskrittspartiet i Oslo i en svært miljøvennlig retning.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:42:36]: No har SV
erfaring frå to år i regjering, og me har ikkje den erfaringa
frå før som Venstre har. Derfor er det rimeleg likevel å
spørja Venstre korleis det følest, som dei seier på fjernsy­
net. Korleis føler du deg no, sidan du for to og eit halvt år
sidan sa nei til alt det du no seier ja til, med det sjekkheftet

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1047
2007
som du no har, som du ikkje hadde då Venstre sat i regje­
ring og verkeleg kunne gjera noko? Korleis trur du velja­
rane ser på Venstre når de skiftar identitet så fort på så kort
tid? Det var det eine spørsmålet.
Det andre spørsmålet er: Venstre er eit stort parti, med
mange meiningar. Eg har inntrykk av at den liberalistiske
fløya i Venstre på transport er svært stor, og det går ut over
miljø. Er det noko Venstre satsar hardt på innan transport,
er det å auka flytrafikken gjennom reduserte avgifter og
meir flyplasstilrettelegging. Heng det på greip i forhold til
ein offensiv miljøpolitikk å vera så positiv til auka flytra­
fikk?
Borghild Tenden (V) [14:43:48]: Det første spørs­
målet gikk på velgerne og Venstre. Jeg tror faktisk velger­
ne er kjempefornøyd med den innsatsen som Venstre gjør,
og også med det vi gjorde i Bondevik II­regjeringen. Vi
gjorde et godt stortingsvalg etter å ha sittet i to regjeringer.
Så får vi se om SV klarer å gjøre den samme genistreken
som Venstre greide. Vi har en enorm tilstrømming og
mange nye medlemmer, så Venstre er i framgang. Det ser
vi også på meningsmålingene.
Vet du hva -- jeg er helt sikker på at Hallgeir Langeland
kunne ha stemt for Venstres alternative budsjett. Jeg vet
ikke om han var i salen da jeg nevnte de prioriteringene vi
har, som går på kollektivtrafikk, jernbane og forskning på
miljøvennlig transport. Dette er midt i SVs hjerte. Dere
burde egentlig stemt for vårt alternative budsjett.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:44:40]: På fly?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:44:48]: Jeg forstår repre­
sentanten Tendens entusiasme for eget budsjett, men når
hun utfordrer oss på å se framover istedenfor å skue tilba­
ke, blir jo dilemmaet for Venstre hvordan man skal få til
et slikt budsjett i forhold til samarbeidspartnere som totalt
har avvist den type samferdselssatsing.
Men min problemstilling er den etterlysning represen­
tanten Tenden hadde av satsing på Østfoldbanen. Jeg hø­
rer med til dem som også beklager at man ikke har fått til
det, men det er jo bl.a. begrunnet med den sterke kost­
nadsvekst som har vært, og den viljen man har hatt til å
satse på å ferdigstille strekningen Sandvika--Asker først.
Der er det en massiv satsing nå, som betyr at vi får ferdig­
stilt fire spor på et helt annet tidspunkt enn det den forrige
regjeringen ville ha bidratt til.
Mener representanten Tenden at man burde ha utsatt
ferdigstillingen av det prosjektet til fordel for å flytte in­
vesteringer over til andre prosjekter, eller mener hun det
er riktig, som man har gjort, at man satser på å ferdigstille
en strekning som betyr så mye, bl.a. for den valgkretsen
representanten Tenden representerer?
Borghild Tenden (V) [14:45:56]: Det er jo helt klart
at det er riktig å fortsette den massive satsingen på dob­
beltsporet mellom Lysaker og Asker. Grunnen til det er jo
at E18 i vestregionen er den mest trafikkbelastede strek­
ningen i hele Norge, så det er helt klart at det er riktig.
Men så mener jeg oppriktig at man burde tatt seg råd til å
satse også på Østfoldbanen og dobbeltsporet mellom Ski
og Oslo, for det berører også strekningen i vestregionen.
Togene som blir forsinket på Østfoldbanen, blir også for­
sinket i vestregionen. Det henger sammen. Derfor burde
man fortsatt satsingen. Det er en naturlig følge av at man
satser i vestregionen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:47:06]: Det er spa­
nande å vere samferdsleminister i ei regjering som viser
at ho satsar på samferdsle ikkje berre i ord, men òg i hand­
ling, og som for andre året på rad meir enn oppfyller Stor­
tinget sitt vedtak ved handsaminga av Nasjonal transport­
plan. Det gjeld totalbudsjettet både for Statens vegvesen
og for Jernbaneverket, og det er historisk. Denne regjerin­
ga er den fyrste som noko år har greidd å oppfylle ramma
i transportplanen for både veg og bane.
Dei totale løyvingane i 2007 og 2008 til veg og bane
ligg om lag 300 mill. kr over nivået i transportplanen.
Dersom me tek utgangspunkt i ei vidareføring av nivået i
budsjettforslaget for 2006 frå regjeringa Bondevik II, har
den raud­grøne regjeringa auka løyvingane til veg og bane
med i underkant av 6 milliardar 2008­kroner samanlikna
med den førre regjeringa. Dette får Regjeringa til fordi me
ikkje går vidare med skattelette til ytterlegare vekst i pri­
vat sektor på kostnad av offentlege budsjett.
På grunn av den høge aktiviteten i norsk økonomi dei
siste åra har det vore krevjande å utarbeide eit statsbud­
sjett for 2008 som er tilpassa eit slikt press. Bygg­ og an­
leggsbransjen er av dei sektorane som har hatt svært høg
aktivitet dei siste åra. I samferdslesektoren ser me no bak­
sida av medaljen i form av kostnadssprekkar på infra­
strukturprosjekt, som gjer at staten får mindre for kvar
krone. Eg stiller meg difor litt spørjande til ropa om svært
mykje høgare utgifter til veg og bane frå opposisjonen på
Stortinget akkurat no, også fordi løyvingane til både veg
og jernbane no er langt høgare enn under regjeringa Bon­
devik II. I det lyset er forslaget ein samla opposisjon har
til oppstart av OPS­prosjekt, ganske spesielt. Eit raskt
overslag viser at kostnaden vil liggje på om lag 51 milli­
ardar kr. Det tilsvarer ei årleg binding på om lag 5 milli­
ardar kr i 25 år framover -- og ikkje eitt prosjekt er nord
for Sør­Trøndelag, jf. Sahl si bekymring over manglande
investeringar i nord.
Klimaendringar på grunn av menneskeleg aktivitet er
truleg ei av våre aller største utfordringar. Regjeringa vil
føre ein politikk som tek tak i dei store klimautfordringa­
ne både nasjonalt og globalt. Transportsektoren er blant
dei verste sektorane når det gjeld skadelege utslepp. Re­
gjeringa la difor i 2007 om bilavgiftene for å premiere bil­
typar med låge utslepp. Omlegginga har resultert i eit
sterkt fall i gjennomsnittlege utslepp frå nye bilar, frå
178 g/km i 2006 til ca. 160 g/km så langt i 2007.
I statsbudsjettet for 2008 går Regjeringa m.a. inn for
krav om minst 2 pst. omsetjing av biodrivstoff, auka CO 2 ­
avgift på innanriks luftfart og auka avgift på autodiesel.
Løyvingane til forsking på miljøvenleg transportteknolo­
gi er foreslått auka med nær ein tredel. Det er samla avsett

2007
1048 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
om lag 11 milliardar kr til tiltak for kollektivtransporten
for 2008.
Regjeringsskiftet har innebore eit taktskifte òg når det
gjeld miljøsatsinga i samferdslepolitikken. I tillegg til dei
konkrete tiltaka som alt er sette i verk, vert det arbeidd
systematisk med å ta ytterlegare grep. Eg vil spesielt nem­
ne at Regjeringa har sett i gang ei utgreiing av eit eige or­
gan, Transnova, som varsla i klimameldinga. Formålet
med dette er å sjå om ein på ein tenleg måte kan spreie in­
formasjon og gje støtte til effektive og føremålstenlege
prosjekt som kan fremje miljøvenlege transportløysingar
som no ikkje vert utløyste på grunn av mangel på kapital
eller strukturelle barrierar.
Auka transport av personar og gods på jernbane er bra
for både sikkerheit og miljø. Med denne regjeringa har
Jernbaneverket for 2008 fått nok eit budsjett på eit histo­
risk høgt nivå. Regjeringa vil framleis halde fullt trykk på
dei jernbaneprosjekta som alt er starta, slik at dei kan ta­
kast i bruk raskast mogleg til glede for folk og næringsliv.
Ein må vente at det vert auka behov for innsats for å
forhindre ras og flaum i tida framover. Ein auka fare for
ras og flaum er òg eit negativt utslag av klimaendringane.
Regjeringa har oppfylt ramma i Nasjonal transportplan
for rassikring og vil òg i arbeidet vidare ha ei sterk foku­
sering på dette området.
Det er ein ny dagsorden i luftfartspolitikken etter at
landet fekk raud­grøn regjering. Førre regjering føreslo i
inneverande NTP avvikling av rutetrafikk på to luftham­
ner, Narvik og Fagernes, og sette ytterlegare eit knippe på
vent. Dei raud­grøne partia klarte ved å lyfte behovet for
distriktsutvikling å stanse dette, og går vidare i regjering
ved å ha sett ned maksimalprisane i Nord­Troms og Finn­
mark. Dette ser ut til å ha skapt oppvakning på borgarleg
side. Det er ein siger når Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre uttrykkjer at dei no har politisk vilje til å støtte
Regjeringa i å oppretthalde flyplasstrukturen. Når dei
same partia no, utan å gje rom i budsjettet for det, vil ta
inn tre ikkje­statlege flyplassar i Avinor utan vidare, må
eg få minne om den viktige samanhengen mellom liv og
lære, og at regjeringspartia legg vekt på å fremje den same
samferdslepolitikken om me er i opposisjon eller posi­
sjon.
Framstegspartiet har som vanleg ein annan økonomisk
røyndom enn dei andre partia på Stortinget. Budsjettkrea­
tiviteten til Framstegspartiet, med eige utanlandsbudsjett
og infrastrukturfond i tillegg til ordinære løyvingar, en­
drar ikkje dei økonomiske utfordringane.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:52:38]: Jeg registrerte at
statsråden fikk snakke om Fremskrittspartiet på overtid.
Det er viktig at man får omtale Fremskrittspartiet og ikke
Senterpartiets mislykkede samferdselspolitikk.
Jeg har et spørsmål, men jeg er litt usikker på om det er
til statsråden eller til nestlederen i Senterpartiet. Lands­
styret i Senterpartiet har vedtatt noe meget bra. Det er at
man ønsker seg en låneordning for fylkeskommunene,
slik at de kan forbedre fylkesveinettet sitt. På landsstyret
til Senterpartiet var nestleder Navarsete en sterk bidrags­
yter til at det ble vedtatt. Så mitt spørsmål til statsråd
Navarsete er: Er statsråd Navarsete enig med nestleder
Navarsete i Senterpartiet om at Regjeringen må legge
fram forslag til en låneordning, slik Fremskrittspartiet har
foreslått i Stortinget to ganger tidligere, slik at fylkeskom­
munene kan få billige lån, altså rentefrie lån, for å utbedre
fylkesveiene våre?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:53:42]: Statsråd
Navarsete er alltid einig med nestleiar Navarsete, og der­
for arbeider statsråd Navarsete i regjering for om mogleg
å finne fram til ei løysing som omtalt. Både nestleiar
Navarsete og statsråd Navarsete er usedvanleg glade for at
me er i ei regjering som prioriterer samferdsle, i motset­
nad til andre nestleiarar, som ikkje er i ei regjering som
prioriterer den slags satsingar, men som i opposisjon høg­
lydt tek til orde for ein politikk som sjølv om det finst
mange gode intensjonar der, må karakteriserast som totalt
sett ganske uansvarleg. Og ein kan sjølvsagt spørje seg kor
ein vil finne fleirtal for den politikken, når ein ser på inn­
stillinga, der Framstegspartiet går inn for å auke budsjettet
med 15 milliardar kr, mens Høgre vil redusere budsjett­
ramma med 1,6 milliardar kr. Så det er litt langt fram til
nestleiaren i Framstegspartiet kan titulere seg som ein som
har ein statsråd å kommunisere med innafor eige parti.
Øyvind Halleraker (H) [14:54:53]: Statsråden bru­
ker alle anledninger til å skryte og sammenligne dagens
regjering med Bondevik II­regjeringen når det gjelder
samferdselssatsingen. Men hun glemmer jo hver eneste
gang å nevne at forutsetningene var helt annerledes da,
med en økonomi i ulage. Nå ser vi altså at skatteinntekte­
ne har økt på grunn av at vi greide å rydde opp, og vi har
også Statens pensjonsfond -- Utland som vi kan bruke.
Men så ser vi at det er gryende uenighet i Regjeringen.
I dag har vi hørt at regjeringspartiet SV vil ha hvileskjær
i transportløyvingene, og i dagens Stavanger Aftenblad
ser vi at ledende arbeiderpartipolitiker Steinar Gullvåg er
utålmodig etter å få til nye ordninger. Han mener «depar­
tementet henger igjen i gamle tankemønstre» når det gjel­
der å komme videre. Det er vi i Høyre hjertens enig i -- jeg
skal si litt om det i mitt neste innlegg. Hva mener statsrå­
den om disse uttalelsene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:56:02]: Denne re­
gjeringa, som eg er stolt over å vere med i, er den fyrste
regjeringa som har prioritert samferdsle i ei tid med høg­
konjunktur. Eg registrerer at medlemer av dei tidlegare re­
gjeringspartia har uttalt seg som om me no har ei så mykje
enklare problemstilling. Det er ikkje sant. Me ynskjer å
halde orden i økonomien. Me ser press på renta. Me har
eit enormt press ikkje minst i bygg­ og anleggsmarknaden
som gjer det vanskeleg å pøse inn så mykje pengar som
ein statsråd i Samferdsledepartementet gjerne kunne
ynskje seg. Men me følgjer opp det me har lovt. Me opp­
fyller Nasjonal transportplan, og ikkje berre det: Me over­
oppfyller totalramma i Nasjonal transportplan, og det er
eg stolt over.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1049
2007
Når det gjeld prosjektfinansiering, som har vore omtalt
i Stavanger Aftenblad, er det ei sak som Regjeringa arbei­
der med. Eg vil ikkje kritisere kollegaene mine i Finans­
departementet for å henge etter. Men det er Finansdepar­
tementet som har hovudansvaret for budsjetteringssyste­
met, og som me sjølvsagt har ein god dialog med i utar­
beidinga av den typen saker i Regjeringa.
Jan Sahl (KrF) [14:57:23]: La meg bare først opp­
klare en liten misforståelse i innlegget til samferdselsmi­
nisteren, der det ble hevdet at det ikke var noen prosjekter
nord for Trondheim som var foreslått som OPS­prosjek­
ter. Jeg vil minne om at Saltenpakken 2 var med der, og er
et av de prosjektene som vi gjerne ønsket ble tatt med. Jeg
merket meg også at ministeren ikke motsa min framstil­
ling av hvor pengene går hen i øyeblikket, og regner med
at vi er enige om det og kan snu den trenden.
Så til trafikksikkerhet, og jeg vil si det sånn: Dette er
historisk. Det blåser en alkolåsvind over Stortinget for ti­
den, og det er Kristelig Folkeparti utrolig glad for. Det er
mange som arbeider med trafikksikkerhet, som er glad for
det. Det foreligger også et forslag her. Jeg skjønner veldig
godt at regjeringspartiene ikke vil være med på forslaget
i forhold til Regjeringen. Men jeg går ut fra at vi kan for­
utsette at ministeren vil følge opp den fellesmerknaden
som ligger der.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:58:27]: Fyrst må eg
beklage. Eg hadde nemleg ei liste over økonomiske over­
slag, og der var tydelegvis ikkje Saltenpakken med. Det
betyr jo berre at det er snakk om 5 milliardar kr i binding
pr. år i 25 år. Truleg vert det ein endå større sum. Det viser
i så fall at det kanskje ikkje vert så stort rom for andre pro­
sjekt i andre delar av landet.
Når det gjeld fordelinga av midlar mellom nord og sør,
følgjer me handlingsprogrammet utarbeidd av den førre
regjeringa. Eg skulle ynskje, som eg har sagt tidlegare til
representanten Sahl, at det hadde vore fleire prosjekt pri­
oriterte inn i det handlingsprogrammet, men det vart ved­
teke i førre storting, før mi tid. Så det kan eg ikkje gjere
så veldig mykje med, anna enn å følgje det opp, som me
gjer.
Når det gjeld alkolås, vil me sjølvsagt fylgje opp det
som kjem frå Stortinget -- som me alltid gjer. Eg synest det
er ein interessant diskusjon og skal ikkje spekulere i kvi­
for Stortinget har vorte så oppteke av det. Eg skal ta det
heilt seriøst. Me ser at ulukkestala stig, og me ser at fleire
køyrer ruspåverka -- ergo er alkolås definitivt eit interes­
sant tema å diskutere.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Borghild Tenden (V) [14:59:42]: I Østlandets Blad
går det fram at Jernbaneverket har tatt ut dobbeltsporet
Ski--Oslo fra Nasjonal transportplan 2010--2019. I et tid­
ligere oppslag i samme avis sier politisk ledelse i Sam­
ferdselsdepartementet at dobbeltsporet vil bli bygd fort
når det først er avsatt midler til det.
Som Akershus­representant er jeg svært interessert i få
å vite når denne viktige strekningen vil bli påbegynt. Kan
statsråden berolige pendlerne i Follo og si at dobbeltspo­
ret ikke vil bli tatt ut av den forestående NTP?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:00:25]: Eg kan ver­
ken uroe eller roe nokon om kva som kjem i Nasjonal
transportplan 2010--2019. Det skal leggjast fram arbeid
frå mine etatar til meg som eit grunnlag for kva som skal
prioriterast. Det er etatane sitt arbeid. Det er ikkje statsrå­
den sitt forslag som kjem.
Det har tydelegvis vore lekkasjar frå etaten ute i avise­
ne om kva som kjem og ikkje. Eg ventar på å få overlevert
dei innspela i løpet av januar. Vi følgjer den framdriftspla­
nen som departementet har sett opp for NTP. Eg kan ikkje
på noko vis kommentere det på dette tidspunkt. Eg kan
berre seie at dei ambisjonane me har om å få utbygd inter­
city­sambandet, sjølvsagt står fast.
Det er store utfordringar knytt til dette. Tidlegare i de­
batten har det vore snakk om kostnadssprekk på veg. Det
er klart at me har minst like store kostnadssprekkar på
kostbare jernbaneprosjekt. Det er utfordrande, sjølv med
dei auka rammene som denne Regjeringa har lagt inn.
Per Sandberg (FrP) [15:01:37]: La meg først få lov
til å kommentere forrige replikk. Når statsråden er så ivrig
etter å snakke om andre partier og andre nestledere, vet
ikke jeg hvem hun siktet til. Hvis det var undertegnede, er
undertegnede ikke nestleder, men nestformann. Da er
statsråden opplyst om det i neste runde når hun skal snak­
ke om andre partier og andre nestformenn. Det er viktig.
Jeg hører at statsråden fra Senterpartiet er meget for­
nøyd, og at også stortingsrepresentantene fra Senterpar­
tiet er det. Men ute blant senterpartifolk er man ikke noe
særlig fornøyd, hvis da ikke statsråden er fornøyd med at
man hver gang man kjører i retur på riksvei 7, roper:
Navarsete!
Mitt spørsmål er da i forhold til det man er så særdeles
fornøyd med her -- det kan jo være at Stortinget, og Frem­
skrittspartiet, har mistet noen data eller fakta: Er det slik
at Regjeringen nå har overoppfylt målene når det gjelder
vei, og at det ikke finnes noe etterslep på vei i den eksis­
terende nasjonale transportplanen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:02:49]: Eg skal for
ettertida merka meg bruken av tituleringa «formann», og
beklagar sjølvsagt at eg uttrykte meg feil.
Om ein ropar på Navarsete når ein køyrer riksveg 7,
skal eg etterprøve. Eg køyrer der rett som det er sjølv
heim til Vestlandet, og har ikkje vorte påropa enno. Men
det er interessant dersom ein gjer det -- så blir ein i alle fall
mint om at det er nokon i dette landet som prøver å arbei­
de for at riksveg 7 og andre vegar i dette landet skal få ein
betre standard.
Når det gjeld etterslepet, er det slik at det i den samla
differensen mot NTP i 2008­budsjettet ligg ei overoppfyl­
ling på 124 mill. kr på veg og 67 mill. kr på jernbane. Målt
opp mot gjennomføring i heile NTP­perioden har me eit
etterslep på 43 mill. kr på veg, som var det som vart etter­

2007
1050 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
spurt frå 2006­budsjettet -- som me då ikkje har teke igjen
på den samla ramma. Det er viktig å understreke at her
ligg det ei overføring som representanten sikkert vil kome
tilbake til, frå investering til drift, som eg òg har fått i
denne salen i dag for at me har gjort, og dermed styrkt
vedlikehaldet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Tor­Arne Strøm (A) [15:04:35]: Kyst­Norge er viktig
for hele landet. Kyst­Norge skaper verdier som kommer
hele landet til gode. Jeg ønsker med dette å formidle at vi
trenger hverandre her i Norge for å bygge videre på det
sosialdemokratiske velferdssamfunnet som gjør det mulig
å drive næringsvirksomhet og bo i hele landet.
Det er viktig med veier, jernbane, fly, ferjer, hurtigbå­
ter osv. Det er dette som gir landet vårt et slikt mangfold.
Men det koster penger, og da gjelder det å prioritere. Sjø­
sikkerhet, havner, farleier, oljevernberedskap er blant
andre sentrale elementer i den nasjonale transportpolitik­
ken. Spesielt vil jeg peke på nødvendigheten av sikker
transport langs kysten, med bedre merking og vedlikehold
av farleier og utvikling av nye, moderne navigasjonssys­
temer. Jeg er meget fornøyd med at Regjeringen nettopp
vektlegger dette.
Det er transportpolitisk viktig å få mer av godstrans­
porten over på båt, ikke bare fra vei til bane. Godt utbygde
og effektive transportnett er av vesentlig betydning for
næringsliv, verdiskaping og sysselsetting i hele landet.
Derfor er det av stor betydning at havnene utvikles til hen­
siktsmessige knutepunkt i transportkorridorene som bin­
der landet sammen, og som bindeledd til det internasjona­
le transportnettet.
En samlet komite viser til at økt virksomhet i nordom­
rådene, både på norsk og russisk side, gir nye og til dels
betydelige utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevern­
beredskap. Derfor er det bra at departementet har igang­
satt tiltak og vurderer ytterligere tiltak for å styrke sjøsik­
kerheten og beredskapen i den nordlige landsdelen, og jeg
vil understreke viktigheten av at det er etablert en god dia­
log med russiske myndigheter.
Det er nødvendig for Norge å delta aktivt i det interna­
sjonale arbeidet som gjelder sjøtransport. Som jeg sa i
sted, er det viktig å ha en trygg og sikker kyst. Det er bra
for sjøtransporten, og det er viktig for å unngå forlis eller
andre hendelser som gir oljeutslipp, miljøskade og -- ikke
minst -- tapte liv.
Budsjettet for 2008 innebærer en realøkning på 105
mill. kr til økt statlig investering i fiskerihavner og farlei­
er, slik at de samlede bevilgninger til neste år blir på over
341 mill. kr. Jeg vil peke på at de fiskeriavhengige kom­
muner er avhengige av gode havneforhold, som bl.a.
Gryllefjord havn i Troms, Gjerdsvika i Sande i Møre og
Romsdal og Stamsund havn i Nordland, for å nevne noen.
Jeg vil spesielt nevne Stamsund havn, hvor det fra re­
gjeringspartiene varsles at en vil komme tilbake til spørs­
målet om utbedring dersom trålerselskapet som leverer
råstoff til fiskeriindustrien, beslutter å investere i nye og
større trålere enn i dag, og at dette forverrer atkomsten til
fiskerianlegget. Regjeringspartiene mener at dette gir
grunnlag for å fullføre planleggingen av tiltaket, og vi vil
ha en god framdrift i saken.
På samme måte er det veldig bra at arbeidet med å ut­
bedre farleiene forsterkes. Spesielt vil jeg nevne Bre­
vikstrømmen i Telemark, hvor det er stor trafikk av skip
inn til industrianleggene i Porsgrunn og Bamble, med til
dels meget farlig last om bord. Det betyr mye for alle
menneskene som bor ved Brevikstrømmen, at denne er
blitt sikker.
Det bevilges 25 mill. kr til styrking og fornyelse av ut­
styr i de statlige oljeverndepotene. Dette er også et skritt i
riktig retning.
Norge er et ferjeland, og vi har mange utfordringer
knyttet til ferjedrift, spesielt i Møre og Romsdal og i
Nordland. Som et eksempel har Nordland fylkeskommu­
ne etter at Lofast åpnet, bedt om en prøvedrift for samban­
det Svolvær--Skutvik for å få erfaring med hvordan tra­
fikkstrømmen endrer seg etter åpningen av Lofast­fast­
landsforbindelsen. Regjeringspartiene ønsker derfor at
det videreføres et driftsopplegg for Svolvær--Skutvik i
2008, med en daglig avgang som samordnes med tilbudet
Svolvær--Skrova. I dette opplegget skal Skrova ha priori­
tet ved en eventuell kødannelse. Forutsetningen for dette
er at det skjer innenfor rammen av de tilgjengelige ressur­
ser i området. Det må foregå en fortløpende evaluering i
prøveperioden, slik at Regjeringen kan komme tilbake
med ny vurdering når erfaringene fra trafikkbevegelsene
er kartlagt for 2008.
Det har vært stor lokal innsats for å etablere sommer­
drift på Senja­ferjene, og jeg vil understreke betydningen
av det sambandet.
Så til slutt: Jeg er av den klare oppfatning at Stolten­
berg II­regjeringen vektlegger Kyst­Norge mye sterkere
enn det Bondevik II­regjeringen gjorde, eller var i nærhe­
ten av. Dette har stor betydning for alle de mennesker som
hver eneste dag er avhengige av trygge atkomster, og som
sitter hjemme og venter på dem som skal komme tilbake.
Til slutt vil jeg også takke fiskeri­ og kystministeren
for godt utført arbeid.
Bård Hoksrud (FrP) [15:09:55]: Først har jeg lyst til
å ta opp bildet mitt her igjen, for jeg registrerer at hoved­
talspersonen fra Arbeiderpartiet ikke ville svare på spørs­
målet om man skulle oppfylle de løftene man gav i febru­
ar, både for 2007 og for 2008, og hvordan man hadde
tenkt å oppfylle dem. Jeg fikk et svært dårlig svar på
spørsmålene mine fra Arbeiderpartiets hovedtalsperson i
dag.
Denne regjeringen forsøker ved enhver anledning å
peke på at dette er en regjering som satser på jernbane, og
at man oppfyller kravene i Nasjonal transportplan. Men
det stemmer ikke med de faktiske forhold, for så langt lig­
ger man over 1,1 milliarder kr på etterskudd i tilskudd til
jernbane etter de to første årene i planperioden. Jeg har
ikke tenkt å dvele så veldig mye ved disse faktaene. Men
det hadde vært bra om posisjonen for en gangs skyld fak­
tisk kunnet innrømme at de ikke har fulgt Nasjonal trans­
portplan på jernbaneområdet.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1051
2007
Fremskrittspartiet har i denne debatten så langt blitt
beskyldt for å kutte i jernbane. Jeg har lyst til å ta det med
en gang. Ja, det stemmer, og det skyldes det faktum at
flertallet i denne sal, med regjeringspartiene i front, har
stemt imot Fremskrittspartiets forslag om å etablere et in­
frastrukturfond på 300 milliarder kr, noe som ville inne­
båret at jernbane og kollektivtrafikk ville fått ca. 3 mil­
liarder kr mer pr. år enn det som ligger i Fremskrittsparti­
ets forslag til alternativt statsbudsjett. Dette ville også
innebåret en kraftig økning i bevilgningene til jernbane,
som ville vært langt større enn det Regjeringens forslag
legger opp til for 2008. Dessverre er det slik at flertallet
ikke ønsker å støtte opp om dette forslaget, som ville be­
tydd en kraftig økning både i bevilgningene til jernbane
og til veier i Norge. Når Fremskrittspartiet ikke får flertall
for dette fondet, må vi prioritere, og vi har da pekt på at
veinettet vårt er så dårlig at her må det tas et skikkelig løft
først. Så får vi komme tilbake til jernbane etterpå, på sam­
me måte som man f.eks. gjør i nabolandet vårt Sverige,
hvor man først har bygd ut et skikkelig stamveinett, og så
nå bygger ut et skikkelig jernbanenett. Fremskrittspartiet
har derfor foreslått å øke bevilgningene til veiformål med
7,5 milliarder kr, med hele 4,5 milliarder kr ekstra til ef­
fektive, sikre og miljøvennlige stamveier. Det er også mil­
jøpolitikk å bygge skikkelige og ordentlige veier som gjør
at man ikke står og stamper og slipper ut unødig mye av
miljøfarlige stoffer. I tillegg foreslår vi 900 mill. kr til en
kraftig styrking av midlene til drift og vedlikehold. Videre
vil jeg peke på at vi foreslår 500 mill. kr til midtdelere.
Det ville ha vært et svært viktig trafikksikkerhetstiltak, og
ville redusert antallet drepte og hardt skadde i trafikken.
Jeg vil også peke på to forhold som jeg mener at det er
svært spesielt at Regjeringen velger ikke å prioritere. Det
første gjelder tilskudd til Redningsselskapet, som Regje­
ringen i fjor reduserte med 10 mill. kr, og som nå videre­
føres på samme lave nivå for 2008. Det betyr at selskapet
i framtiden må gå igjennom sin virksomhet og vurdere
hvilket nivå man skal ha mulighet til å ha på sine tjenester.
Det vil innebære et langt dårligere redningstilbud langs
kysten vår, noe vi mener er litt spesielt når antall druk­
ningsulykker har gått opp de siste årene. Da er det litt spe­
sielt å redusere tilskuddet til en organisasjon som driver
aktivt forebyggingsarbeid, og som ikke minst er der når
ulykken er ute.
Jeg vil til slutt også peke på at WWF, Verdens Vill­
marksfond, har søkt om tilskudd fra departementet til sitt
prosjekt «Ren kyst» for å lære opp mannskap i oljevern­
beredskap i strandsonen. Etter «Server»­ulykken så vi
hvor viktig det er å ha mannskap som kan være med på å
rydde opp i oljesøl i området rundt forliset. Vi synes der­
for det er litt spesielt at departementet ikke ønsker å støtte
denne opplæringen. 500 000 kr er småpenger, og dette vil­
le kunne være et viktig bidrag dersom man skulle få en ny
oljekatastrofe. Det ville sørget for at man ville være mye
bedre rustet dersom en ulykke skulle skje igjen, til å få
ryddet opp, slik at det ble minst mulig forurensning.
Truls Wickholm (A) [15:14:13]: Andre året på rad
holder denne regjeringen hva den har lovet. Det er nå be­
vilget nesten 6 milliarder kr mer til vei, bane og havner.
Dette er uttrykk for en satsing på infrastruktur i landet
vårt.
Stoltenberg II­regjeringen opprettholder også innsat­
sen for å stoppe forfallet på norske veier og baner, samti­
dig som vi finner rom for investering på veier og havner
og et fortsatt løft for jernbanesektoren. Regjeringen fort­
setter med andre ord den historiske satsingen fra 2006­
budsjettet.
En ting som jeg gjerne vil trekke fram, er Regjeringens
satsing på gods. Regjeringen har allerede styrket tilrette­
legginger for godstransport. Investeringsnivået er økt.
Planleggingsaktiviteten er økt, og elavgiften for tog er
fjernet. Fritaket for kjøreavgift er økt til 25 tonn, noe som
er svært viktig for tømmertransporten. Det er også satt av
midler til å øke aksellasten på flere strekninger, noe som
vil gi langt bedre kapasitetsutnyttelse, og det igjen vil
være bra for miljøet. Samlet har Regjeringen lagt inn
godsrettede tiltak for 450 mill. kr i fjorårets budsjett og i
dette budsjettet.
Vi har lest at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i
klimaforhandlingene ønsker en godspakke på 250 mill. kr
for jernbanen, noe som i så fall vil bety et redusert ambi­
sjonsnivå.
Økt kapasitet på jernbanen er bra for miljøet. Ett gods­
tog tilsvarer 24 fullastede vogntog på veien. Satsing på
jernbanen vil med andre ord gi store økonomiske og mil­
jømessige gevinster for samfunnet. Mer gods på jernbane
vil gi færre trafikkulykker, et renere miljø, et redusert be­
hov for veiutbygging og mindre slitasje på veiene. I mot­
setning til representanten Hoksrud evner denne regjerin­
gen å ha to tanker i hodet på én gang.
I forbindelse med Oslopakke 3 har Regjeringen levert
et lovforslag om å tillate overføring av penger fra bom­
pengeselskaper til drift av kollektivtransport.
Det er verdt å merke seg Fremskrittspartiets merknader
om Oslopakke 3. Disse avviker sterkt -- for å si det mildt --
fra det arbeidet som nå gjøres av Fremskrittspartiets egen
samferdselsbyråd i Oslo, Peter N. Myhre. Det de kaller
«tvang» i sine merknader, reiser Myhre rundt i denne
byen og presenterer som sitt prosjekt og som en flott sat­
sing.
Ved å lese Fremskrittspartiets merknader om Oslopak­
ke 3 får man en god lærdom i dobbeltmoral: Mens det
først er viktig å understreke at det er enighet om at det
ikke skal være rushtidsavgift, og at denne enigheten er
viktig for det som er blitt oppnådd, river Fremskrittspar­
tiet i neste setning vekk grunnlaget for samarbeidet, når
de skriver at det ikke er aktuelt å bruke bompenger på kol­
lektivtrafikk. Jeg ber mulige samarbeidspartnere i fram­
tiden merke seg Fremskrittspartiets praksis: å stå inne for
bare sine gevinster i et kompromiss.
Uten Oslopakke 3 og den kollektivsatsingen som lig­
ger der, ville Oslo ha blitt kvalt av trafikk. Oslo ville også
ha blitt kvalt av trafikk hvis Fremskrittspartiets kuttfor­
slag når det gjelder ordningen for statlige kjøp, hadde blitt
vedtatt her i dag. Fremskrittspartiets forslag er å kutte
0,5 milliarder kr i ordningen, noe som ville innebære at
nesten all statlig støttet persontrafikk hadde måttet legge

2007
1052 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
ned. Hver eneste dag frakter NSB 120 000 personer til og
fra Oslo. Hvis dette tilbudet hadde blitt fjernet, ville pas­
sasjerene ha måttet bruke buss eller egen privatbil. Det
kan være interessant å merke seg at passasjerene på ett
NSB­lokaltog utgjør 7 kilometer med bilkø. Det spørs vel
om Fremskrittspartiets velgere på fire hjul ville syntes at
dette er spesielt gøy.
Store faste kostnader til NSB og til materiell som en
ikke akkurat selger på et garasjesalg, gjør at det i praksis
er helt umulig å gjennomføre så store kutt på ett år. Frem­
skrittspartiets forslag er useriøst. For staten, som eier
100 pst. av NSB, er dette uforenlig. Jeg kan ikke skjønne
hvordan et slikt kuttforslag etter Fremskrittspartiets me­
ning skal kunne bidra til å styrke inntrykket av staten som
en seriøs og god eier.
Jeg mener at folk i Norge skal være glade for at det er
de rød­grønne og ikke de blå og mørkeblå som styrer lan­
det og samferdselspolitikken. Vi skal alle være fornøyd
med at vi har en regjering som har samferdselssatsing
høyt på agendaen, og som fører en kraftfull og forutsigbar
politikk. Vi ser framover og satser videre, i tråd med Soria
Moria­erklæringen.
Statsråd Helga Pedersen [15:19:17]: Norges vel­
stand er i stor grad knyttet til det som kommer fra havet,
til petroleums­ og fiskeressurser og til sjøtransport. Akti­
viteten i Kyst­Norge er med andre ord svært viktig for
verdiskapingen i landet.
Transportpolitikken er viktig for å sikre bosetting og
næringsvirksomhet langs kysten også i framtiden.
Soria Moria­erklæringen slår fast at sjøtransport og
havner er en viktig del av transportpolitikken, at det må
legges til rette for sikker trafikk langs kysten, og at havne­
ne må rustes opp for å få mer gods over på båt. Budsjett­
forslaget for 2008 bringer oss nærmere Soria Moria­er­
klæringen også på dette området.
Fiskerihavnene er viktige for den marine verdiskapin­
gen. Tiltak i farledene er viktig både for sjøsikkerhet og
for framkommelighet. Derfor er jeg glad for at komiteens
flertall slutter seg til et markert løft i bevilgningen til ut­
bygging av fiskerihavner og farleder. I budsjettet har Re­
gjeringen foreslått å øke bevilgningen til statlig utbygging
av fiskerihavner og farleder med 105 mill. kr. Det betyr at
prosjektene i Kystverkets handlingsprogram i all hoved­
sak blir fulgt opp med bevilgninger.
Med budsjettet for 2008 legger vi til rette for en opp­
følging av planrammen i Nasjonal transportplan 2006--
2015.
I tillegg til bevilgningene til fiskerihavner og farleder
foreslår Regjeringen at det gis tilsagn om tilskudd til kom­
munale fiskerihavneanlegg, på 30,1 mill. kr i 2008.
Regjeringens arbeid for å få mer transport over på sjø
er begrunnet i at mer gods på sjø bidrar til
-- økt framkommelighet
-- ivaretakelse av miljøhensyn
-- bedre sikkerhet
-- bedre tilgjengelighet
Alt dette er sentrale målsettinger i transportpolitikken.
Som et virkemiddel for å få til effektiv og sikker sjø­
transport vil Regjeringen videreutvikle havnene som lo­
gistikknutepunkt i varekjeden og i transportkorridorene.
Den reviderte havne­ og farvannsloven vil være et viktig
redskap for å oppnå dette. Et lovforslag har vært på hø­
ring, og departementet jobber nå med høringsuttalelsene.
Forslag til revidert havne­ og farvannslov vil bli lagt fram
for Stortinget våren 2008.
Nasjonal transportplan er det viktigste tverrpolitiske
virkemiddelet for langsiktig tenking i transportpolitikken.
Her legges grunnlaget for helhetlige politiske vurderin­
ger, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet
mellom de ulike transportformene.
Det er viktig at havnene blir sett i en større transport­
politisk sammenheng. Jeg ser fram til at etatene skal legge
fram sine planforslag, som i januar skal overleveres sam­
ferdselsministeren og meg.
En samlet komite viser til at virksomheten i nordområ­
dene, både på norsk og på russisk side, gir nye utfordrin­
ger innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Mer in­
ternasjonal skipstrafikk langs norskekysten medfører økte
krav til den norske maritime infrastrukturen.
I dette bildet må vi sørge for å ivareta Norges interesser
som kyststat. Derfor er det satt i gang og gjennomført fle­
re tiltak for å styrke sjøsikkerheten og beredskapen i den
nordlige landsdelen.
Som kjent er det i år etablert en ny trafikksentral i Var­
dø. Den skal overvåke trafikken langs kysten av Nord­
Norge.
Vi har også innført påbudte seilingsleder 30 nautiske
mil utenfor kysten, fra Vardø til Røst. Disse ledene skal
brukes av alle tankskip og lasteskip over 5 000 bruttotonn
i internasjonal fart.
De nye seilingsledene innebærer at skipstrafikk som
medfører forurensningsfare, flyttes lenger ut fra kysten og
sikrer norske myndigheter bedre responstid ved fare for
akutt forurensning. Seilingsledene ligger innenfor Kyst­
verkets AIS­dekning, slik at trafikken kan overvåkes fra
den nye trafikksentralen i Vardø.
Som følge av økt trafikk i nord er det initiert flere sam­
arbeidsprosjekter mellom Norge og Russland om sjøsik­
kerhet og oljevernberedskap. Det arbeides bl.a. med å ut­
vikle et gjensidig varslings­ og informasjonssystem for
oljetransporten i Barentshavet og langs norskekysten.
En velfungerende sjøverts infrastruktur som bidrar til
å forebygge ulykker og forurensning, er et viktig og over­
ordnet mål. Arbeidet innenfor dette området må være ba­
sert på føre var­prinsippet, og må kontinuerlig tilpasses
trafikkutviklingen langs kysten så vel som de utfordring­
ene som endret klima medfører av økte belastninger på
den maritime infrastrukturen.
Komiteen har i innstillingen flere merknader knyttet til
oljevernberedskapen. I budsjettforslaget for 2008 blir be­
vilgningen til fornying av oljevernutstyr styrket med
25 mill. kr. Jeg er glad for at komiteens flertall slutter seg
til dette
I revidert statsbudsjett for 2007 ble det bevilget
29 mill. kr til reetablering av hoveddepotet på Fedje, og i

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1053
2007
revidert budsjett for 2007 og i budsjettet for 2008 har vi
styrket oljevernberedskapen med til sammen 54 mill. kr.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [15:24:42]: Jeg vil komme litt
mer tilbake til Redningsselskapet. Jeg registrerer at stats­
råden sa svært lite om det.
Redningsselskapet utfører et svært viktig sjøsikker­
hetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbei­
det langs norskekysten. Regjeringen foreslo i statsbud­
sjettet for 2006 å redusere tilskuddet til 50 mill. kr, foreslo
for 2007 å redusere tilskuddet til 40 mill. kr og har for
2008 foreslått å videreføre det. Dette innebærer reelt sett
faktisk en ny reduksjon i forhold til 2007, fordi man ikke
kompenserer for lønns­ og prisvekst.
Hvor er logikken fra Regjeringens side, når man på få
år har redusert tilskuddet til Redningsselskapet med
20 mill. kr, samtidig som en enstemmig komite uttaler at
den jobben disse gjør, er avgjørende for sjøsikkerheten
langs norskekysten?
Statsråd Helga Pedersen [15:25:33]: Redningsselska­
pet gjør en utmerket jobb for sjøsikkerheten langs kysten,
og jeg slutter meg til flertallsmerknadene knyttet til dette.
Så er det slik at Regjeringen yter et ikke ubetydelig bidrag
til Redningsselskapets arbeid. For 40 mill. kr får man
gjort veldig mye.
Så må jeg bemerke at Fremskrittspartiet gir med den
ene hånden og tar med den andre, for samtidig som man
vil gi mer penger til Redningsselskapet, kutter man
35 mill. kr på drift av Kystverket. Det er helt åpenbart at
et slikt kutt ikke gir mer sjøsikkerhet.
Øyvind Halleraker (H) [15:26:18]: U­864 er beteg­
nelsen på ubåtvraket som er fylt av kvikksølv, og som lig­
ger utenfor Fedje i Hordaland.
Jeg har tidligere rost statsråden for at det første hun
gjorde da hun kom tilbake fra sin permisjon, var å stoppe
saken om tildekking av vraket, fordi det kom fram ny in­
formasjon her i Stortinget. Men det haster med en avkla­
ring, hvis vi skal greie å få utnyttet kommende sommer­
sesong for en eventuell heving. Jeg synes nok statsråden
er litt vag i sitt budsjett, når hun skriver at her får vi en av­
klaring i løpet av 2008.
Kan statsråden vise samme handlekraft nå og love oss
at vi får en avklaring, slik at vi får utnyttet sommerseson­
gen 2008?
Statsråd Helga Pedersen [15:27:15]: Lokalbefolknin­
gen på Fedje og transportkomiteen på Stortinget har hatt
et stort engasjement i denne saken, og det var en viktig år­
sak til at vi bestemte oss for å gå en ekstra runde med hen­
syn til andre alternativer enn tildekking av U­864. Men
når man har valgt å gjøre det, er det helt åpenbart at også
de alternative framgangsmåtene må få en skikkelig be­
handling.
Nå har det vært en kvalifiseringsrunde. Vi er straks i
gang med en anbudsrunde, der anbyderne skal få legge
fram sine opplegg og sette en prislapp på det, og det er
klart at den prosessen kan vi ikke forsere.Det ville ikke
være forsvarlig med tanke på de store miljøverninteresse­
ne det her er snakk om. Det er helt åpenbart at vi ikke
kommer i gang med verken tildekking eller heving i se­
songen 2008. Det vil tidligst kunne skje sommersesongen
2009.
Jan Sahl (KrF) [15:28:22]: La meg først gi ros til fis­
keri­ og kystministeren for den økningen som er på depar­
tementets budsjett. Den er sårt tiltrengt, og det er en gle­
delig utvikling, som vi håper kan fortsette.
Så til en sak som har florert en tid, og som nå kan se ut
til å få sin løsning, nemlig ved at man kan få satt i gang
prosjektet med Stamsund havn. Det er gledelig at det i
innstillingen er en flertallsmerknad der regjeringspartiene
er med, og det ble bekreftet i Tor­Arne Strøms innlegg at
vi nå nærmest kan gå i gang.
Det er også en mindretallsmerknad hvor det står om­
trent det samme. Det betyr at det er et samlet storting som
ønsker å få forsert denne havnen på et eller annet vis.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Hva er neste kapit­
tel? Kan statsråden si noe om hvordan hun vil behandle
dette framover?
Statsråd Helga Pedersen [15:29:25]: I St.prp. nr. 1
sier Regjeringen at man vil komme tilbake med en ny vur­
dering av Stamsund havn dersom det blir kjøpt inn større
trålere som ikke kommer inn i dagens havn, og som er
viktig for fiskeindustrien i området. Departementet har
for tiden en dialog med kommunen om dette. Jeg kan ikke
her og nå si hva utfallet av den dialogen blir, eller når vi
er i havn.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:30:14]: En større og
større del av trafikken langs kysten er oljerelatert. Vi kjen­
ner også til at det er økende oljevirksomhet i områder med
større og større utfordringer med hensyn til klima, det
være seg vind eller kulde. Jeg har fått en del innspill på at
utstyret ikke er godt nok til å takle en oljelekkasje i sterk
vind og kulde. Oljenasjonen Norge må satse på forskning
og utvikling av nytt utstyr for å møte en eventuell ulykke.
Venstre bevilger 100 mill. kr mer til oljevernberedskap
enn det Regjeringen har gjort.
Mitt spørsmål er da: Er statsråden fornøyd og bekvem
med situasjonen når det gjelder oljevernberedskap og ut­
styr her til lands? Og videre: Synes statsråden å være enig
i at Venstres budsjett er bedre også med tanke på oljevern­
beredskap?
Statsråd Helga Pedersen [15:31:16]: Jeg deler re­
presentanten Kongshaugs engasjement for oljevernbered­
skapen, og nettopp derfor har Regjeringen også reetablert
depotet på Fedje, som den forrige regjeringen, der Venstre
satt, la ned. I budsjettet for 2008 legger vi også inn en ve­
sentlig styrking av oljevernberedskapen. Kystverket har
laget en rapport om behovene innenfor oljevernberedska­
pen fram til 2010, og den vil Regjeringen følge opp i kom­
mende års budsjetter.

2007
1054 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Når det gjelder det representanten Kongshaug nevner
om klima, er det helt åpenbart at den maritime infrastruk­
turen, oljevernberedskapen og det andre som vi steller
med på dette området, må vurderes i forhold til de klima­
endringene som kommer, uansett hva vi nå gjør. Det ar­
beidet har Kystverket satt i gang med.
Kenneth Svendsen (FrP) [15:32:23]: Jeg vil tilbake
til det som er sagt om Stamsund havn. Det er gjennom fle­
re år nå lovet at man skal bygge ut Stamsund havn. Og det
står i merknaden fra flertallet, som er meget bra, at der­
som trålselskapet som leverer råstoff til fiskeindustrien,
beslutter å investere i nye og større trålere enn i dag, så
skal man bevilge penger til dette.
Den første investeringen i tråler er allerede gjort. Det
er en ny investering i en tråler til på gang. Altså er kriteri­
ene som ligger til grunn for at staten skal gå inn og gjøre
det de skal gjøre, oppfylt. Det er store problemer her. Det
viser også den interessen som både kommunen og selska­
pet har ved at de er villige til både å forskuttere dette og
til å betale renter, hvis det er nødvendig. Spørsmålet mitt
er: Er kravene nå oppfylt, slik at man kan sette spaden i
jorden og sette i gang?
Statsråd Helga Pedersen [15:33:18]: Jeg har lite lyst
til å behandle enkeltsaker fra Stortingets talerstol. Jeg vil
vise til den omtalen vi har av dette i St.prp. nr. 1, og til den
dialogen vi har med kommunen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Øyvind Halleraker (H) [15:33:58]: Nå er riktignok
ikke samferdselsministeren til stede -- men i dagens sam­
ferdselsdebatt har vi hørt mye skryt fra regjeringspartiene
om deres satsing på samferdsel. Dette skrytet er imidlertid
en tvilsom sannhet. Jeg tviler ikke på statsrådens intensjo­
ner, men hun har altså ikke fått med seg sine regjerings­
kolleger på å holde løftene om oppfylling av Nasjonal
transportplan, som altså har et etterslep på nær 2 milliar­
der kr. Det blir mye å ta igjen på siste budsjettår.
Etter min og Høyres mening er det et annet forhold
som er langt verre, nemlig at det overhodet ikke skjer
noen organisasjonsmessig eller strukturmessig utvikling
innenfor samferdselsområdet, ikke innenfor noen av
transportbærerne. Helleland fra Høyre nevnte tidligere i
dag veldig mange av de tiltak som ble iverksatt under for­
rige regjering, så dem skal jeg ikke gå inn på.
Prosjektfinansiering skulle bli det store rød­grønne
svaret på OPS, uten at noen helt kunne fortelle oss hva
som lå i dette. Det er også ryddet bort. Det er grunn til å
spørre om det virkelig er så stor uenighet internt i Regje­
ringen i disse spørsmålene, at resultatet blir at ingenting
skjer. Det er iallfall trist for norsk samferdsel, som mister
fire år med mulighet for reformer og utvikling, så vel in­
nenfor organisasjonsformer som finansieringsløsninger.
Det er politisk enighet om at det trengs en mer offensiv
satsing på stamvegutbygging og et mer systematisk vedli­
kehold, men Regjeringen kommer ikke opp med nye løs­
ninger for å greie dette. Høyre vil ta grep for å få dette til,
ikke bare innenfor vedlikehold og stamvegsatsing, men
også innenfor de store utfordringene som ligger foran oss
innenfor jernbaneutbygging.
Flertallet har en svært offensiv merknad om betydnin­
gen av å få fram et prinsipielt beslutningsgrunnlag om sat­
sing på høyhastighetsjernbane i Norge. Et slikt løft kan
ikke realiseres uten et kreativt og rasjonelt opplegg for ut­
bygging og finansering. Det er Regjeringens plikt å kom­
me opp med løsninger som kan møte de utfordringene vi
står overfor her. Høyre har mange tanker om dette. Vi bi­
står gjerne i idéutviklingen for å skape en moderne og
tidsmessig samferdselspolitikk og ­forvaltning.
Offentlig Privat Samarbeid er en kontraktsform for å
bygge nye, større veganlegg, som har brakt oss et godt
stykke i riktig retning. Evalueringsrapportene er entydig
positive, men også her nøler Regjeringen. Vi ble lovet om­
tale og vegvalg i nærværende statsbudsjett. Nå er det også
utsatt. OPS har gitt opptil 40 pst. raskere realisering av
vegprosjekter og bedre risikofordeling mellom stat, låne­
yter og prosjektselskap. Vi har dessuten fått et forutsig­
bart vedlikehold, som ikke er prisgitt svingende budsjet­
ter.
Høyre vil ha mer OPS. Vi mener OPS kan gjøres rime­
ligere ved å kombinere OPS med en ordning med offent­
lige garantier. Utvider man f.eks. dagens ordning med et
statsgarantiinstitutt, kan kostnadene optimaliseres ytter­
ligere. Men OPS er ikke nok hvis vi skal få til en skikkelig
satsing. Høyre vil gå lenger. Norge kan få en mer offensiv
veg­ og jernbanesatsing ved å ta i bruk OPS i kombinasjon
med konsesjoner. På fagspråket heter dette BOT -- Build,
Operate and Transfer, eller på norsk: bygge, drifte og
overføre. Poenget er at man gir et selskap en konsesjon fra
det offentlige til å finansiere, prosjektere, bygge og drifte
et anlegg for en konsesjonsperiode, f.eks. på 30 år. Deret­
ter overføres anlegget vederlagsfritt tilbake til det offent­
lige.
Anvendelse av BOT­modellen er enda gunstigere for
samfunnet enn OPS, fordi man flytter alle elementer av
prosjektet en bestiller og oppføringskostnadene ut av
statsbudsjettet og over på privat sektor, som et hvilket som
helst annet privat investeringsprosjekt. Dermed belastes
statsbudsjettet minimalt årlig og prosjektet er heller ikke
en del av privat BNP.
I løpet av tiden konsesjonæren opererer anlegget, kre­
ver selskapet -- eller konsesjonæren -- vederlag for bruk av
anlegget i tråd med konsesjonsbetingelsene, eller i form
av bompenger, slik at investeringen, driftingen og vedli­
keholdet av anlegget finansieres. Staten kontrollerer bare
at konsesjonæren overholder avtalen samt rammebetin­
gelsene for virksomheten.
Mange prosjekter i sentrale strøk av landet kunne vært
realisert som BOT­prosjekt, simpelthen fordi de er be­
driftsøkonomisk lønnsomme. Vi er avhengige av å få fram
modeller som kan møte de store utfordringene vi står
overfor, og derfor er det underlig at vi ikke får løsninger
på bordet fra den sittende regjering.
Synnøve Brenden Klemetrud (A) [15:39:27]: I 2007
har vi fått en markert økning i samferdselsbevilgningene.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1055
2007
Dette nivået økes ytterligere i 2008, og det er nå et realis­
tisk mål å få bevilgningen på nivå med NTP i fireårsperi­
oden samlet. Likevel er det mange prosjekt og tiltak som
blir forsinket. I hovedsak skyldes det at tilstanden på veg­
og jernbanenettet krever mer vedlikeholds­ og driftsmid­
ler enn forutsatt i NTP, og stor kostnadsøkning på prosjek­
tene. I tillegg har vi en stor trafikkøkning, særlig på gods­
transport som sliter vegene, øker faren for ulykker og
medfører at jernbanens kapasitet er sprengt. Dette viser
klart behovet for en enda større satsing i neste NTP­peri­
ode. Vi har lenge snakket om å få gods fra veg til bane, nå
lykkes vi med det. Næringslivet vil bruke jernbanen, og
da haster det med å få utvidet kapasiteten.
Hensynet til framkommelighet og trafikksikkerhet kre­
ver at hovedvegene våre bygges ut. Her blir mye gjort,
snart har vi firefeltsveg både på E6 og E18 fra Oslo til
Sverige. Langs vestkorridoren blir det sammenhengende
firefeltsveg fra Oslo til Tønsberg. Det er vedtatt oppstart
på de to første parsellene av E6 fra Gardermoen til Kolo­
moen. Det er viktig at vi får en sammenhengende utbyg­
ging av hele denne strekningen, om en så må bruke statlig
reguleringsplan for å få det til.
Utbyggingen må ikke stoppe med det. I neste NTP­pe­
riode må vi også få med utbyggingen av E6 gjennom
Gudbrandsdalen. Mye av trafikken her er gjennomgangs­
trafikk. E6 og de andre hovedferdselsårene i Oppland og
Hedmark er helt avgjørende for godstransporten fra Vest­
landet, Trøndelags­fylkene og Nord­Norge. Med et næ­
ringsliv som går godt, har også godstrafikken på disse ve­
gene økt mye.
Dessverre følger ulykkestallene med, og tallene øker
mest nettopp i innlandet. Antall drepte og skadde på nors­
ke veger øker totalt sett for andre året på rad. Dette er selv­
sagt uakseptabelt, og det krever økt oppmerksomhet. I
Oppland ble 25 drept i trafikken i løpet av de første ti må­
nedene i år, mot 14 i tilsvarende periode i 2006. For Hed­
mark er tilsvarende tall 23 i 2007 -- og 18 i 2006. Dette er
langt verre enn i landet for øvrig. Det viser klart behovet
for å bygge bedre og mer trafikksikre veger i disse fylke­
ne. Jeg må også nevne at disse fylkene har over 10 pst. av
riksvegnettet i landet, men får bare 4 pst. av tildelte mid­
ler. Dette viser at kriteriene for tildeling av riksvegmidler
må revideres.
Vår tids største utfordring er klimaendringene. I Norge
står samferdselssektoren for nær en tredjedel av CO 2 ­ut­
slippene. Derfor må en klimaplan nødvendigvis innehol­
de en rekke tiltak for å redusere utslippene fra trafikken.
Ett tiltak er selvsagt langt sterkere satsing på kollektiv­
transport. Økt satsing på jernbane vil være avgjørende for
å få ned utslippene. Derfor er det bra at vi nå får utrednin­
ger og en bred debatt om lyntog.
Lyntoget kan ikke bare ta opp konkurransen med fly­
trafikken, det må også konkurrere med vegtrafikken og bli
et tilbud til befolkningen mellom byene. Samtidig må vi
legge til rette for godstransporten. Vegtrafikken står for de
fleste ulykkene og slipper ut mange ganger så mye CO 2
som flytrafikken.
En høyhastighetsbane bør bidra til å sikre forbedringer
for dagens intercity­strekninger på Østlandet. Jeg mener
videre at en rask bane mellom Oslo og Trondheim som
går gjennom Gudbrandsdalen, har mange fordeler. Her vil
markedsgrunnlaget være større -- den regionale trafikken
på Østlandet vil kunne fanges opp i tillegg til trafikken fra
Nordvestlandet, noe som også vil ha stor betydning for
godstrafikken. Det samme gjelder intercity­strekningen
mellom Eidsvoll og Lillehammer, som også naturvern­
organisasjonene har pekt på at det haster med. Jeg mener
at vi ikke kan gå videre med utredning av lyntog uten
samtidig å utrede et alternativ gjennom Gudbrandsdalen.
I den sammenhengen mener jeg at en må kunne gjøre seg
nytte av det arbeidet som Norsk Bane her allerede har
gjort.
Kenneth Svendsen (FrP) [15:44:18]: Samferdsel er
noe som på en eller annen måte angår alle. Den del av
samferdsel som angår desidert flest, er veitrafikk. Dess­
verre er det altfor liten fokusering på dette fra Regjerin­
gens side.
En kan snakke så mye en vil om hurtig­ eller lyntog,
men det vil berøre bare en liten del av befolkningen -- til
en utrolig høy kostnad. Investeringer i et slikt prosjekt vil
være et subsidiesluk uten sidestykke. Der flyene går uten
en krone i subsidier -- ja faktisk er en bidragsyter i form av
avgifter til statskassen, samtidig som de finansierer drif­
ten av ulønnsomme flyplasser -- skal en altså erstatte dette
med et dårligere tilbud til en langt høyere pris.
Jeg har lyst å spørre tilhengerne av hurtigtog: Hvor
skal de hente pengene fra? Er det bilistene som gjennom
bompenger eller rushtidsavgift skal finansiere dette også,
som de finansierer veiutbygging og nå kollektivtranspor­
ten i stadig større utstrekning? Eller skal man finansiere
byggingen gjennom kutt på dagens veibevilgninger? Vi
vet jo av erfaring at friske penger på dette nivået kommer
det ikke, spesielt ikke på dette nivået. Nå vet en at en slik
bygging ikke er i nærheten av å være bedriftsøkonomiske
lønnsom, ja, rapporten fra de tyske konsulentene viser
faktisk at det er en meget svak samfunnsøkonomisk nytte.
Og som om ikke dette er nok, viser rapporten også at dette
ikke gir noen vesentlige reduksjoner når det gjelder CO 2 ­
utslipp. Jo raskere Regjeringen legger vekk dette urealis­
tiske forslaget, jo mer penger kan vi spare, og jo mer pen­
ger kan vi bruke til å bygge et sikkert og framtidsrettet
veinett.
Ifølge Vegdirektoratets utredninger vil det koste ca.
500 milliarder kr å få på plass effektive, sikre og miljø­
vennlige riksveier i Norge dersom man legger til grunn at
riksveinettet skal imøtekomme kravene til god standard, i
henhold til veinormalen. Stamveinettet alene har et doku­
mentert behov for 240 milliarder kr for å oppnå betegnel­
sen «god standard» i veinormalen. Med dagens budsjett­
rammer og bevilgningssystem i Norge vil dette ta mellom
50 og 100 år.
Dette fører til ulykker, med personer som havner i rul­
lestol, eller enda verre til mange dødsfall, i tillegg til alle
lidelsene som pårørende må gjennom. I tillegg til dette
koster den dårlige veistandarden store summer, ikke bare
for samfunnet som helhet, men spesielt for næringslivet
rundt om i landet. Vi kan ikke ha en nasjonalforsamling i

Trykt 4/1 2008
2007
1056 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
et av verdens rikeste land som aksepterer dette. Mange
slår seg på brystet fordi vi har vedtatt en nullvisjon, med
null drepte og hardt skadde i trafikken -- men da må vi
også handle deretter.
Forskjellen på Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
er at Fremskrittspartiet i sine bevilgninger faktisk tar høy­
de for et langt sikrere veinett, gjennom utbygging av nye
og moderne veier så raskt som det er praktisk mulig å
gjennomføre det.
Regjeringspartiene har gang på gang sagt at de ikke vil
øke skatte­ og avgiftsnivået utover 2004­nivået. Men hva
er innføring av stadig flere bompengeprosjekter, innføring
av rushtidsavgift og nå at bilistene skal betale både kollek­
tivløsninger og drift av kollektivtransport? Dette er intet
annet enn en ekstra beskatning av en gruppe mennesker
som er avhengige av å bruke bilen som transportmiddel.
Hvis samfunnet trenger flere kollektivløsninger, må jo alle
være med på et spleiselag for dette. Det kan jo ikke være
slik at en skal legge en ekstra avgift på den enkeltgruppen
som betaler mest avgifter av alle, nemlig bilistene.
Disse avgiftene er ikke noe annet enn en ekstra beskat­
ning av personer som er avhengige av bilen. Det er en
urettferdig og usolidarisk avgift som rammer helt tilfel­
dig, og som selvfølgelig rammer dem som har minst, aller
hardest. Slik sett kan man jo si at dette føyer seg godt inn
i Regjeringens fattigdomssatsing. Disse avgiftene er ikke
annet enn akkurat det -- avgifter som er forsøkt sneket inn
på en litt annen, finurlig måte. Det er ikke noe annet enn
en økning av skattenivået utover 2004­nivået, som de rød­
grønne regjeringspartiene på tro og ære lovet at de ikke
skulle gjøre -- men de gjør det via omveier.
Steinar Gullvåg (A) [15:49:02]: Jeg ser i Dagsavisen
den ene dagen at samferdselsminister Navarsete legger
alle nye jernbaneprosjekter på is. Den neste dagen er hun
nestleder i Senterpartiet og går inn for at det bør brukes
mer oljepenger på vei og jernbane.
Siden jeg har betydelig sans for nestlederen i Senter­
partiet, skulle jeg ønske at nestlederen hadde hatt større
innflytelse på samferdselsministeren enn tilfellet synes å
være. Og siden jeg mener at den mest aktive næringspoli­
tikken som vi kan drive, er å sørge for en bedre fungeren­
de infrastruktur, er jeg ikke av dem som i alt og ett jubler
over samferdselsbudsjettet for 2008 -- særlig gjelder dette
jernbanebudsjettet. Det er bekymringsfullt at vi i 2008
ikke setter i gang et eneste større jernbaneanlegg. Igang­
værende anlegg sluker hele investeringsbeløpet. Og kas­
ter vi blikket fram ett år, er utsiktene sannelig ikke spesielt
lysere. Bare for å holde utbyggingstempoet oppe på
igangværende anlegg må investeringsnivået i 2009 heves
ganske kraftig. Så kan noen hver vurdere -- ettersom vi
fortsatt vil ha gode tider her i landet, med stor privat kjø­
pekraft -- sannsynligheten for at det blir rom for ventende
jernbaneprosjekter i 2009.
Skal transportsektoren klare sine Kyoto­forpliktelser,
skal Regjeringen følge opp sine jernbaneløfter i Soria
Moria, og skal jernbanen kunne fylle sin transportoppga­
ve i de mest folkerike delene av landet, er jeg overbevist
om at utbyggingen av jernbanen må finansieres på en helt
annen måte enn i dag. Det bygges knapt et offentlig bygg,
en barnehage, et sykehjem, en skole, en flyplass eller en
vei i dette landet som ikke er lånefinansiert. Og staten er
jo i stand til å låne av seg selv, slik man gjør i Sverige.
Da er det et paradoks at utbyggingen av den mest mil­
jøvennlige transportformen vi har, belemres med en fi­
nansieringsmåte som faktisk hindrer en effektiv, sammen­
hengende utbygging av lengre banestrekninger. Evalue­
ringen av OPS­prosjektene i veisektoren bør nå ha lært
oss hvor viktig tilgangen på kapital er for en rask, effektiv
og samfunnsøkonomisk lønnsom gjennomføring av ut­
byggingsprosjekter. Det er snart ikke andre enn visse to­
neangivende miljøer i statsadministrasjonen som nå hol­
der fast ved at all jernbaneutbygging skal finansieres over
statsbudsjettet. Sosialøkonomene har for lengst mistet
kontrollen med veiinvesteringene og med den offentlige
byggevirksomheten, og oljeinvesteringene har de aldri
hatt spesielt stor innflytelse på. Det er som om de nå
klamrer seg til jernbanen, i et siste forsøk på å beholde en
viss styring med infrastrukturinvesteringene. Til gjen­
gjeld løfter de ikke på et øyebryn om oljeinvesteringene
øker med 15--20 milliarder kr i løpet av et år.
Så ser vi hva dette fører til: Vi får en klattvis utbygging
av jernbanenettet, simpelthen fordi fagdepartement, fag­
etat og utbyggere ikke lenger tør gi seg i kast med de store,
sammenhengende utbyggingsprosjektene, fordi de nød­
vendigvis må pågå over flere år, og fordi man ikke kan
stole på at de årlige bevilgningene over statsbudsjettet
strekker til. Faktisk er det mye som tyder på at manglende
forutsigbarhet bidrar til kostnadsstigningen i bygg­ og an­
leggssektoren, som altså er den underliggende årsak til at
alle tilgjengelige investeringsmidler i 2008 kanaliseres til
igangværende prosjekter.
Det er den skjebnen Vestfoldbanen, Østfoldbanen og
storprosjektet Oslo--Ski nå lider. Altså: I verdens rikeste
land, der statskassen flommer over av penger, tør vi ikke
gå i gang med større sammenhengende jernbaneinveste­
ringer, fordi det truer den hellige og urokkelige budsjett­
balansen -- der en samferdselsmilliard fra eller til åpenbart
er avgjørende for kronekurs, rentenivå, priser, lønninger
og andre ulykker.
Mer enn noen gang er vi i ferd med å gjøre infrastruk­
turutbyggingen konjunkturavhengig, med jernbanen som
en siste salderingspost. Og når vi stadig skyver vedtatte
langtidsplaner foran oss, ja, da vil vi få et troverdighets­
problem i forhold til våre velgere. Det kan jeg på sett og
vis forstå. Men når vi har omfattende planprosesser over
år, der alt fra kommunepolitikere, fylkespolitikere, trans­
portetater, departement (presidenten klubber) og stor­
tingsrepresentanter er involvert, skaper det også forvent­
ninger ute i befolkningen. (Presidenten klubber igjen.)
Det rammer ikke bare oss stortingsrepresentanter som har
vært frimodige nok til å ta Stortingets planvedtak alvorlig.
Presidenten: Tida er ute.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:54:29]: Det var
som om representanten Gullvåg hadde stjålet manuskrip­
tet mitt.

1057
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
S 2007--2008
2007
(Tybring­Gjedde)
Fremtiden skapes -- den vedtas ikke, lyder et av Frem­
skrittspartiets politiske slagord. De som har lest litt poli­
tisk filosofi, vil vite at dette slagordet bygger på sentral
tenkning i liberalismen, nemlig at vi alle har et selvsten­
dig ansvar for hvordan vi velger å leve våre liv, og at po­
litikerne verken kan eller skal ta dette ansvaret fra oss.
Beklageligvis har aldri liberalismens støttespillere hatt
flertall i denne salen, og vekslende regjeringer har derfor
kommet med et utall av løfter som de ikke under noen om­
stendigheter vil klare å innfri. Vi husker alle Bondeviks
proklamasjon om fjerning av all mobbing i skolen, og
hans visjon om null skadde i trafikken. Vi husker Stolten­
bergs løfter om å gjøre norsk skole til verdens beste, og
Regjeringens garanti om å fjerne fattigdommen i Norge.
Alle vet at disse løftene ikke vil bli innfridd -- ikke for­
di politikerne ikke har de beste intensjoner, men rett og
slett fordi innfrielse av slike løfter ligger utenfor rammen
av det vi politikere kan vedta. Problemstillingene slike
løfter reiser, er så komplekse at kombinasjonen av penger
og god vilje aldri vil være tilstrekkelig.
Det merkelige er at innenfor de områdene hvor vi po­
litikere faktisk kan utøve en forskjell, så velger et flertall
i denne salen å abdisere fra sitt ansvar.
Fremskrittspartiet mener Norge som nasjon bør ha am­
bisjon om å bygge verdens beste infrastruktur. Dette er et
mål i god, liberalistisk ånd. Etter Fremskrittspartiets me­
ning bør det offentlige sørge for at hver enkelt av oss får
en hverdag som legger forholdene til rette for maksimal
mulighet for egenutvikling, og at ytre forhold ikke skal
diskvalifisere noen fra å realisere sine drømmer. På sam­
me måte vil verdens beste infrastruktur gi vårt næringsliv
de aller beste rammebetingelser for å gjøre det det skal
gjøre, nemlig skape arbeidsplasser og verdier for nasjo­
nen.
Beklageligvis finnes det ingen slik prinsipiell tenkning
i Regjeringen. Det finnes ingen innrømmelser av at poli­
tikken har sine begrensninger, og ikke minst, ingen inn­
rømmelser av at økte bevilgninger til passive ytelser kan
gjøre samfunnsutfordringene verre på sikt. At folk i bunn
og grunn har ansvar for sitt eget liv og sin egen livsførsel,
passer ikke inn i den sosialdemokratiske velferdsstaten.
Og nettopp derfor er ikke Regjeringen i stand til å skille
mellom penger som bevilges til passive ytelser, og penger
som bevilges til infrastruktur for å skape fremtidig vekst.
Vekslende regjeringer har brukt vikarierende argumen­
ter for hvorfor vi ikke kan bevilge tilstrekkelige midler for
å bygge ut veinettet. For tre år siden var hovedargumentet
at dersom vi brukte én eneste oljekrone mer enn regjerin­
gen, så var dette å anse som å stjele fra våre barns pensjo­
ner. Dette var et så viktig budskap at stortingsflertallet
valgte å endre navnet fra Petroleumsfondet til Pensjons­
fondet -- og det til tross for at ikke en eneste krone i fondet
er øremerket pensjoner!
Ifølge Regjeringens egne estimater vil Pensjonsfondet
i 2030 være på 15 000 milliarder kr. Dette tilsvarer 3 mill. kr
på hver eneste nordmann. Med slike tall forsvant Regje­
ringens viktigste argument mot å ruste opp infrastruktu­
ren i Norge.
Da dette argumentet glapp, valgte Regjeringen en ny
strategi. Bruk av en eneste krone mer av oljeinntektene
enn Regjeringen selv foreslår, vil føre til press i økonomi­
en -- vi vil få høyere inflasjon og høyere rente.
I dag ser vi at inflasjonen er rekordlav og langt unna
Norges Banks inflasjonsmål. Selv Norges Bank innser nå
at rentebanen må justeres ned, rett og slett fordi det ikke
finnes grunnlag i forskriften for å øke renten, noe den ster­
ke kronekursen bekrefter.
Da dette argumentet forsvant, valgte Regjeringen en
tredje strategi. Nå kunne vi ikke bruke en eneste krone
mer enn det Regjeringen foreslår, fordi vi har mangel på
arbeidskraft. Men selv om dette argumentet kan være gyl­
dig innenfor visse områder, har det på langt nær gyldighet
innenfor samferdselssektoren. Innenfor EØS­området står
veientreprenører i kø for å tilby sine tjenester til Norge.
Sannheten er at dagens regjering ikke er i stand til å ta
inn over seg de enorme mulighetene som våre gigantiske
oljeinntekter gir. Regjeringen har stivnet i et gammeldags,
konservativt mønster, hvor den baserer ethvert nytt bud­
sjett på bevilgningene fra foregående år. I et slikt system
er det ikke mulig å foreta nødvendige investeringer i in­
frastrukturen.
Resultatet ser vi her dag. Mens vår nasjonale formue
øker med 50 mill. kr hver eneste time, 24 timer i døgnet,
365 dager i året, står representantene og krangler om små­
beløp. Samtidig forfaller infrastrukturen, og vedlikeholds­
etterslepet øker.
Dette bringer meg over på behovet for å endre rutinene
for hvordan statsbudsjettet føres, og ikke minst for hvor­
dan vi behandler budsjettet her i Stortinget. Fremskritts­
partiet mener det bør etableres langtidsbudsjetter hvor det
skilles mellom forbruk og investeringer. I slike langtids­
budsjetter bør investeringenes levetidskostnader inngå.
Med langtidsbudsjettering vil det være mulig å se investe­
ringer i et bredere perspektiv. Bevilgninger, eksempelvis
til utvidelse av en eksisterende vei, vil med langtidsbud­
sjettering kunne inkludere de mange positive ringvirknin­
ger en slik investering vil få for samfunnet. Vi vil bl.a.
konkret kunne beregne besparelser grunnet nedgang i tra­
fikkulykker -- menneskelige lidelser, sykehusopphold,
trygder, forsikringer -- og vi vil konkret kunne beregne be­
driftenes reduserte transportkostnader.
Presidenten: Den reglementsmessige tida for formid­
dagens møte er straks omme, og Stortinget tek no pause
fram til nytt møte blir sett, kl. 18.00.
Møtet slutt kl. 15.59.
Forhandlinger i Stortinget nr. 71
71

2007
1058 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Møte torsdag den 6. desember 2007 kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 28)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 3
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og
Justisdepartementet (rammeområde 17) (Budsjett­innst.
S. nr. 13 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­2008) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007­2008))
Rolf Terje Klungland (A) [18:01:13]: Det er hevet
over enhver tvil at dagens regjering satser langt mer enn
noen borgerlig regjering har maktet, innenfor transport­
sektoren. Alle som deltar i debatten i dag, er selvfølgelig
klar over det, men opposisjonen skal jo ivareta sin rolle.
Nasjonal transportplan blir fulgt opp, økonomien hol­
des under kontroll og vedlikeholdsbudsjettene økes. Vi
har all grunn til å være stolt over det vi nå får til i trans­
portsektoren. Samtlige regjeringspartier har en god sak
når de skal ut og snakke om den satsingen som denne re­
gjeringen har fått til innenfor dette området.
De borgerlige partiene feilet i forrige stortingsperiode,
men vi viser nå resultater. De borgerlige greide ikke å føl­
ge opp Nasjonal transportplan. Vi gjør det. Der Høyre og
Fremskrittspartiet i dag bruker store ord og papirpenger,
bruker Regjeringen og regjeringspartiene anleggsmaski­
ner og dynamitt. Det blir det vei av. Det fører til bedre vei­
er, det fører til bedre jernbane, det fører til økt trafikksik­
kerhet, det blir flere sykkelstier, og alt i alt får vi et mer
moderne samfunn.
Fremskrittspartiet og Høyre vil etablere et veifond, der
avkastningen skal fases inn i økonomien. Høyres fond vil,
hvis en tar 5 pst. avkastning, føre til at vi i budsjettet i
2009 får 1 milliard kr. Fremskrittspartiets fond, som er på
300 milliarder kr, ville der føre til at vi fikk 15 milliarder
kr -- men altså ingenting i budsjettet for 2008.
Det er en underlig og litt uredelig måte å drive opposi­
sjonspolitikk på. Den eneste logiske forklaringen er at
Høyre og Fremskrittspartiet ikke greier å ta inndekningen
og overlater det til oss som har regjeringsmakt. Det synes
jeg er politisk svakt arbeid. De hadde nok blitt tatt mer se­
riøst og alvorlig hvis partiene selv hadde vist litt vilje til
reelle prioriteringer. I alle fall burde Høyre vist litt av den
ansvarligheten som de er kjent for. Men vi har jo registrert
at Høyre har vedtatt at de ikke lenger skal være noe kal­
kulatorparti. Jeg tror ikke at de vil greie å slå Fremskritts­
partiet i populisme.
Når det gjelder Fremskrittspartiets totalbudsjett, kan
det sies mye. I denne sammenheng skal jeg ikke bruke tid
på fondet til Fremskrittspartiet, men på budsjettet for
2008. Partiet skal opprette noe de kaller et utenlandsbud­
sjett, til veibygging i Norge. Betyr det at norske entrepre­
nører og arbeidsfolk skal utelukkes fra å konkurrere om
disse prosjektene? Skal utenlandsk arbeidskraft interneres
for å unngå press i norsk økonomi? Skal maskiner, mat og
klær flys inn i disse arbeidsleirene til Fremskrittspartiet?
Skal norske veier planlegges i utlandet? Kanskje det som
er mest interessant, er: Skal kjøp av grunn skje i utlandet?
Og skal de ha en valuta som bare kan brukes i utlandet for
å slippe press i norsk økonomi?
Vi vet at det er ikke slik budsjettet og budsjettsammen­
hengen fungerer. I dag ser vi at bygg­ og anleggssektoren
har en unaturlig vekst i kostnadene. Ved Halden fengsel
har de økt med 25,2 pst. Hardangerbrua har måttet utset­
tes fordi kostnadene til tilførselsveier har økt med 38,4 pst.
Ny Nidelv bru i Trondheim har økt kostnadene med
44,3 pst. -- og slik kan en fortsette. Allikevel er det noen
som tror at den eneste løsningen er å sprøyte inn mer pen­
ger. Vi i Regjeringen tror ikke det, og støtter selvfølgelig
opp om det budsjettet som vi forhåpentligvis får vedtatt.
Statsråd Heidi Grande Røys [18:06:32]: Klimapro­
blema er vår tids største utfordring. Det trur eg nesten alle
medlemer i Stortinget tek inn over seg. Likevel vil eg vere
einig med representanten Hallgeir Langeland i at det føre­
bels ikkje har prega debatten i monaleg grad, sjølv om en­
kelte representantar har vore innom det.
Men òg på IKT­sektoren er sjølvsagt det vi skal gjere i
2008, viktig for å få ned klimautsleppa -- ikkje fordi denne
sektoren åleine er den store i klimautsleppsamanheng,
men dersom vi fokuserer på og brukar ny teknologi i ar­
beidsformene våre, så reduserer vi f.eks. talet på flyreiser
og dermed klimautslepp. Dersom vi får produsentane til å
produsere litt mindre software i desse maskinene våre, får
vi ein seinare utskiftingstakt av berbare PC­ar eller stasjo­
nære PC­ar. Å produsere éin pc gir eit utslepp på eit halvt
tonn CO 2 . Det er klårt at får vi bransjen med på å tenkje
miljø -- og bransjen tenkjer miljø -- kan vi òg innanfor
IKT­området ta store steg. Det er viktig at transport­ og
kommunikasjonskomiteen tenkjer på IKT og nye arbeids­
former òg i klimarbeidet. Og no, i lys av Bali, i lys av for­
handlingane i Stortinget, håper eg at den dimensjonen er
med.
Eg er glad for at eit breitt fleirtal i komiteen støttar for­
slaga våre til aktivitetar relaterte til IT­politikken for neste
år. Alle, unnateke Framstegspartiet, meiner at det er viktig
at prioriterte tiltak i stortingsmeldinga vert følgde opp. Og
det skulle berre mangle, når vi trass i alt legg fram ei stor­
tingsmelding som får brei støtte, at det då ikkje er brei
oppslutning om oppfølginga.
Det er eit par punkt eg likevel gjerne vil kommentere.
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene for­
søker å fremstille det som man vil ha oppnådd full
bredbåndsdekning innen utgangen av 2007. Det er
grovt misvisende. I den grad dekningen er blitt forbe­
dret siden høsten 2005, skyldes dette i hovedsak kom­
munale og fylkeskommunale bevilgninger.»

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1059
2007
Dette står det i ein merknad. Men det er altså slik at Re­
gjeringa i 2006 og 2007 har løyvd nesten ein halv milliard
kr til breiband. Likevel påstår ein at det ikkje har hatt
verknad på breibandsutbygginga, når det nettopp er den
statlege innsatsen som ligg til grunn for å utfordre kom­
munale og fylkeskommunale etatar til å vere med i det
spleiselaget, saman med private, som sjølvsagt skal byg­
gje ut. Det er jo den statlege innsatsen på ein halv milliard
kr som har utfordra kommunane og fylkeskommunane til
å vere med. Det er heilt sikkert nokon som likevel ville ha
brukt pengar på breiband, men det er ingen tvil om at ein
av ei statleg krone i snitt har fått ut to tilsvarande frå kom­
munar og fylkeskommunar. Det er klårt at vår innsats i
forhold til breiband har hatt store konsekvensar.
Men, som eg har sagt heile vegen: Utan at marknaden
hadde bygd ut 95 pst., hadde vi ikkje kome så langt. Dei
estimata vi får frå Teleplanrapporten, fortel oss at når vi
har brukt desse pengane, når vi har brukt opp denne halve
milliarden, er det rundt 99 pst. som har fast aksess. I til­
legg har vi dei mobile teknologiane som skal løysast ut.
Då er vi komne så langt i mål som det er mogleg å kome.
Eg registrerer òg at ingen andre i Stortinget løyver
meir pengar til breiband enn Regjeringa neste år -- i lys av
at Framstegspartiet gjer det same som oss. Eg brukar
20 mill. kr av Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
sitt budsjett, eg ser Framstegspartiet for så vidt gjer det
same, og dermed er det 30 mill. kr til breiband. Det må jo
bety at Stortinget er einig med Regjeringa i at med dei
løyvingane vi har hatt, vil vi nå målet -- eit mål som òg
Stortinget har omtalt og for så vidt slutta seg til ved be­
handlinga av breibandsmeldinga frå 2004. Så skal vi
sjølvsagt halde fokus på breiband og anna utvikling.
Eg ser òg at ein kommenterer nedlegginga av HØYKOM.
Men når vi no har oppretta eit nytt direktorat for forvalting
og IKT, må ein stille seg spørsmålet om ein skal halde
fram med alt ein driv med, eller i staden samle kreftene i
det nye direktoratet. Og det er det vi har valt å gjere. Vi
skal ta med oss all god erfaring frå vellukka prosjekt -- lat
meg understreke det. HØYKOM har vore vellukka i ni år.
No er den siste programperioden ute. Vi skal fullføre brei­
bandsutbygginga, og vi skal ta med oss dei gode erfarin­
gane inn i det kommuneprogrammet, og inn i det samar­
beidet som det nye direktoratet skal ha med kommunar og
fylkeskommunar og ikkje minst med private aktørar i det
vidare arbeidet med breiband. Og då er det kanskje meir
enn utbygging som er utfordringa, men det skal vi kome
tilbake til Stortinget med ved ei anna anledning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [18:11:53]: Først kunne det jo
være greit å få oppklart hvordan fornyingsministeren kan
få til at Fremskrittspartiet bevilger det samme, vi putter
tross alt på 20 mill. kr, og kutter ikke i Fornyings­ og ad­
ministrasjonsdepartementets budsjett på det området som
gjelder bredbånd.
Jeg har også registrert at statsråden flere ganger i 2007
har sendt ut pressemeldinger hvor hun lover full bred­
båndsdekning i løpet av 2007. Men nå er det vel 2008 som
er den nye fristen for å levere bredbånd til alle. Da er det
ganske interessant å høre om statsråden nå vil garantere at
alle som ønsker det, skal få bredbåndstilgang i løpet av
2008. Flere kommuner sier at de nå har problemer med å
finne midler til den kommunale egenandelen, fordi de
konkurrerer om knappe ressurser med andre kommunale
tjenester, som barnehageutbygging, innholdet i skolen,
bedre skolebygg, flere sykehjemsplasser osv. Kommune­
ne klarer altså ikke å få på plass den kommunale egenan­
delen, fordi ressursene må benyttes til andre områder som
denne regjeringen forventer at de skal brukes på.
Vil statsråden nå garantere at også innbyggere i disse
kommunene vil sikres full bredbåndsdekning i 2008?
Statsråd Heidi Grande Røys [18:12:58]: Så langt vi
har erfart, løyvde Framstegspartiet og Regjeringa akkurat
det same til breiband. 10 mill. kr er løyvd i statsbudsjettet.
Så har eg i tillegg varsla at eg av mitt eige budsjett, som
ligg i kommunalkomiteen, kjem til å bruke 20 mill. kr. Det
er ikkje eit kutt, men ei prioritering av 1500­kapitlet, som
eg har full rådigheit over. Eg registrerer berre at Fram­
stegspartiet gjer det same. Dei løyver 20 mill. kr i sitt al­
ternative budsjett. Til saman blir det 30 mill. kr, og det er
akkurat det same talet som Regjeringa har. Då vil eg tru at
òg Framstegspartiet har gjort seg nokre tankar om at ein
når den målsetjinga som Regjeringa har sett, nemleg full
breibandsdekning til alle husstandar.
Vi har sagt at vi no ser at vi kjem inn i 2008, fyrst og
fremst fordi breibandsutbyggjarane sjølve seier at dei ik­
kje får brukt opp alle pengane. Dei får ikkje gjort ferdig
prosjekta før jul. Eg er heilt sikker på at dei som sit og
ventar på breiband, er vel fornøgde med at ein er i gang
med å grave og leggje, og at ein dermed får breiband. Men
det kan ikkje eg styre. Marknaden er akkurat like tøff når
det gjeld breibandsutbygging, som han er på veg og jern­
bane, som vi har høyrt om før i dag.
Trond Helleland (H) [18:14:11]: Direktøren i Abe­
lia, Paul Chaffey, som sikkert er kjent for statsråden, gikk
i Dagens Næringsliv den 26. november ut og sa følgende:
«På de områdene Norge har lykkes innenfor ikt og
fornyelse har staten ikke vært involvert, og på de om­
rådene staten har et særansvar har det til nå skjedd
svært lite.»
Dette sier Paul Chaffey. Han peker bl.a. på at det er sto­
re kutt på IKT­forskning i statsbudsjettet for 2008.
Et av de områdene der staten ønsker å ta ansvar, er når
det gjelder å sørge for at vi får en sikker elektronisk ID.
Bank­ID er jo det de fleste kjenner og bruker i Norge i
dag, og som mange har sett på som en mulig nasjonal fel­
les identitetsløsning eller elektronisk signatur. Men Post­
og teletilsynet og Datatilsynet har altså røket fullstendig
uklar på grunn av at noen forskere har hacket seg inn i sys­
temet. Hvem støtter statsråden i denne striden -- Datatilsy­
net eller Post­ og teletilsynet?
Statsråd Heidi Grande Røys [18:15:19]: Til debat­
ten med Chaffey vil eg berre utkvittere at eg òg har merka
meg at eg har fått støtte frå m.a. Computerworld for det

2007
1060 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
motsette, så eg trur nok det finst ulike syn på om statsrå­
den og Regjeringa har levert på IT­området eller ikkje. For
å seie det slik: Det er kanskje uvant for Helleland, men det
er ikkje slik at vi ikkje spelar på lag med både marknaden
og aktørane i IT­politikken. Det er vi heilt avhengige av.
For å gå inn på eID­området er det òg eit av dei spørs­
måla som er tekne opp i eID­strategien til Regjeringa.
Skal vi nytte oss av marknaden og dei marknadsløysinga­
ne som finst, skal vi lage ein eigen offentleg ID, eller skal
vi gjere begge delar? Den avgjerda er ikkje teken, men
same kva vi gjer, er det som representanten Helleland er
inne på, avgjerande at folk kan stole på den elektroniske
ID­en som vert vald. Eg berre registrerer at her har nokon
avdekt noko som ser ut til å vere eit hòl eller ei svakheit.
Det kan antakeleg diskuterast. Eg veit at dei ulike tilsyna
no skal gå igjennom dette. Dei skal møte bankane enkelt­
vis, og dei skal ha eit samordna møte med bankane for å
ta det opp. Men det er heilt opplagt at vi treng å få avdekt
om det er hòl i sikkerheita, for det er den einaste måten å
verte betre på.
Borghild Tenden (V) [18:16:40]: Enn så lenge har vi
sett lite fornying etter at denne regjeringen tiltrådte.
Bondevik II fornyet vegsektoren ved å skille ut Mesta, en
fornying som sparer offentlig sektor for 850 mill. kr pr. år,
og som betyr mer penger til veg. Vi var på full fart til å
gjøre dette også innenfor jernbane. Dette ble uheldigvis
stoppet. Når det kan dokumenteres at en ny organisering i
offentlig sektor ubestridt er en fordel når det gjelder lønn­
somhet, hvorfor vil da denne fornyingsministeren ikke
foreta fornying innenfor offentlig sektor?
Statsråd Heidi Grande Røys [18:17:20]: Fornying
driv vi med kvar einaste dag, men Soria Moria­erklæringa
gjer det veldig klart at vi fornyar på ein heilt annan måte
enn den førre regjeringa -- og det skulle berre mangle. Vi
står politisk og ideologisk veldig langt frå kvarandre i sy­
net på korleis ein fornyar offentleg sektor. Når det gjeld
utskillinga, privatiseringa og AS­ifiseringa som den førre
regjeringa dreiv med, trur eg det finst ulike svar på kor
vellukka det har vore. Meir pengar til veg og vedlikehald
har ikkje akkurat prega debatten tidlegare i dag. I stad var
det eit sitat frå Hellbillies' «Seks Tusen Hål» -- var det frå
Ål til Hønefoss? Eg trur ikkje det er det inntrykket av veg­
vedlikehaldet som har festa seg når ein har reist rundt i
Noregs land. Denne regjeringa har aldri sagt at vi kjem til
å drive med utskiljing av viktige tenester. Tvert imot. Når
ein skal ta hand om så store ressursar som vegvedlikehald,
veginvestering og jernbaneinvestering tek av offentlege
budsjett, så skulle det berre mangle om vi ikkje hadde po­
litisk og statleg styring med desse pengane.
Bård Hoksrud (FrP) [18:18:42]: Så vidt jeg har re­
gistrert, har vi ikke gjort de kuttene. Jeg forutsetter at vi er
enige om at statsråden i statsbudsjettet viser til at hun fak­
tisk har tenkt å bruke 20 mill. kr på bredbånd fra egne
rammer. Vi har ikke vært imot det, så vi mener at det hol­
der at vi legger inn 20 mill. kr ekstra. Men det spiller ikke
så stor rolle. Det viktigste er faktisk at folk får bredbånd i
2008.
Nå registrerer jeg at statsråden sier at folk vil få det
ganske tidlig i 2008, men med bakgrunn i de tallene vi har
innhentet fra flere kommuner og fylker, vil man ikke klare
å oppfylle full bredbåndsdekning i løpet av 2008. Mener
så statsråden at 640 kB er et godt bredbåndstilskudd? Jeg
vet at et fylke som Telemark, f.eks., trenger ytterligere
10 mill. kr for å kunne klare å gi alle skikkelig bredbånd
på minst 2 MB.
Statsråd Heidi Grande Røys [18:19:38]: For å seie
det slik: Eg kuttar ikkje. Eg prioriterer innanfor mitt bud­
sjett. Det handlar ikkje om kutt. Eg har ei ramme som eg
frå eitt år til eit anna vel å bruke på ulike tiltak. Eg har sagt
at neste år skal eg bruke det på breiband. Det betyr at vi
har 30 mill. kr til breiband, og Framstegspartiet har
30 mill. kr til breiband, utan at det finst noko kutt nokon
plass. Eg trur vi berre skal vere einige om at vi har det
same ambisjonsnivået.
Vi ser at ein treng å bruke meir tid på å byggje brei­
band. Det vi òg har sagt til komiteen, er at vi no bestiller
ein ny analyse for å sjå korleis breibandsdekninga er når
ein har brukt alle pengane. Det er sjølvsagt difor eg har
sett av ein pott, slik at vi har noko i bakhand om ein ikkje
har nådd målet. Vi ser òg, spesielt når det gjeld mobiltek­
nologi, at det i haust skjer ei stor utbygging. Ho skjer
sjølvsagt fyrst og fremst i store byar, men lat meg berre
minne om at Oslo kanskje er den staden med flest hus­
standar utan breiband, m.a. på grunn av kapasitetspro­
blem på Telenor sine linjer. Så det at ein byggjer ut mobil­
teknologien, er med på å nå desse kvite flekkane som
både representanten Hoksrud og eg er opptekne av.
Borghild Tenden (V) [18:20:54]: Tilbake til mitt
forrige spørsmål og svaret som jeg fikk. Jeg tolket det
sånn at statsråden syntes det var feil å skille ut Mesta. Be­
tyr det at denne regjeringen kommer til å reversere det?
Hvis det er så ideologisk feil, må vel det bety at man har
tenkt å gjøre noe med det? Kan hun bekrefte det?
Statsråd Heidi Grande Røys [18:21:17]: Eg sa ik­
kje nødvendigvis at det var feil. Eg sa at det ikkje er denne
regjeringas politikk å føre den type utskiljing. Det betyr
ikkje at vi skal reversere alt som har skjedd i statleg sektor
dei siste ti åra, der det i stor grad har gått føre seg fristil­
ling, delegering, AS­ifisering og privatisering og vi, som
resultat av det, har fått ein fragmentert stat og spesielt ei
fragmentert statsforvalting. Dette var representanten
Borghild Tenden òg med på å kommentere då vi behandla
stortingsmeldinga i vår, då ho bad FAD ta eit større koor­
dingerings­ og samordningsansvar innanfor IKT­politik­
ken. Når det er ei utfordring innanfor IKT­politikken, vil
eg tru ein òg frå Venstre kan sjå føre seg at dette er ei ut­
fordring innanfor andre sektorar.
Det eg problematiserte, var påstanden om at det at ein
har spart 850 mill. kr, vil ein sjå godt igjen på vegvedlike­
haldet. Det var det eg sette spørsmålsteikn ved. Eg er ikkje
sikker på at alle innbyggjarane i dette landet vil vere eini­

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1061
2007
ge i at det var så lurt av høgreregjeringa å ta det grepet, for
så å bruke pengane på vegvedlikehald og skryte av det.
Det er ikkje det folk ser igjen når dei køyrer rundt på ve­
gane.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sverre Myrli (A) [18:22:31]: Det nye stortingsfler­
tallet etter valget i 2005 og den nye regjeringa som da til­
trådte, har satset mer på samferdsel enn det noensinne er
blitt gjort. Det blir det også gjort til neste år.
Er det noe som har gjort lite inntrykk i debatten i dag,
er det at talere fra de tre tidligere regjeringspartiene etter­
lyser mer penger til samferdselsformål. Sjølsagt kunne
det ha blitt brukt enda mer penger til samferdselsformål til
neste år. Men en kunne jo i hvert fall ha gått to år tilbake
og sett hva en sjøl gjorde da en satt i regjeringslokalene.
Jernbanen har en avgjørende betydning i transportbil­
det på Østlandet -- en helt avgjørende betydning. Når vi
diskuterer jernbane, har jeg ofte inntrykk av at mange
ikke helt forstår alvoret og betydningen av jernbanen. Det
virker liksom som om jernbanen er noe koselig som tøffer
rundt omkring i koselige dalfører, og som vi bruker når vi
skal på juleferie til svigermor eller skal sende ungene på
sommerferie til bestemor. Men for titusener av folk på
Østlandet er jernbane og togtrafikk blodig alvor, fordi en
rett og slett er avhengig av toget for å komme seg til og fra
jobben. Her bruker ikke folk toget to ganger i året, på jule­
ferie og sommerferie. Nei, her bruker folk toget to ganger
om dagen, hver eneste hverdag gjennom hele året.
Som et lite apropos: Etter den fatale brannen på Oslo S
for ca. en uke siden stod jernbanen i store deler av Østlan­
det stille. Den dagen var det flere mennesker i det sentrale
østlandsområdet som ikke kom seg på jobb, enn det totalt
er innbyggere i Finnmark fylke. Det sier noe om dimen­
sjonene og hvilken betydning jernbanetrafikken har på
Østlandet.
Vi må satse på jernbanen på Østlandet, der folk kan
bruke tog på jobb hver dag, der folk kan pendle med toget.
Det er der jernbanen har sitt fortrinn, og det er der vi i dis­
se klimatider kan ta store transportvolum og sørge for at
biltrafikken går ned, og at flere kjører tog. Derfor må det
satses på jernbanen i intercitytriangelet Lillehammer--
Skien--Halden.
Bevilgningene øker til samferdselsformål, men det
gjør dessverre også kostnadene ved nye jernbaneprosjek­
ter. Derfor er det ikke penger i budsjettet til ombygging av
Ski stasjon i 2008. Og jeg nøler ikke med å si: Det er me­
get beklagelig.
Eirin Faldet sa tidligere i dag at folk i innlandet er sin­
dige mennesker -- ikke syndige, men sindige mennesker.
Det er også folk i Akershus. Men det finnes grenser. Hvis
det er riktig, som det nå ryktes i pressen, at fagetatene i sitt
forslag til Nasjonal transportplan nå foreslår å ikke bygge
det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Ski, kan jeg love at
det blir bråk også blant sindige Akershus­beboere. Hvilke
jernbanestrekninger skal bygges ut dersom ikke Østfold­
banen og Vestfoldbanen skal bygges ut? Og det har vært
tverrpolitisk enighet i Stortinget om at det nye dobbelt­
sporet mellom Oslo og Ski er det viktigste jernbanepro­
sjektet etter at dobbeltsporet mellom Oslo og Asker er ut­
bygd.
Som om ikke dette er nok: Midt oppe i dette diskuterer
vi her på huset å bygge høyhastighetsbaner. Ja, man får ha
meg unnskyldt: Jeg er en glødende jernbanevenn, men jeg
stiller spørsmål ved realismen i slike prosjekter, og jeg
stiller også spørsmål ved timingen av slike prosjekter. Alt­
for ofte har svevende og luftige jernbaneprosjekter øde­
lagt realistiske og fornuftige jernbaneprosjekter. Det er en
mager trøst for folk som ikke får noen bedring i togtilbu­
det på Østfoldbanen og Vestfoldbanen at vi kanskje kan
reise til Bergen på to timer om et eller annet antall år langt
fram i tid. Det blir omtrent som å si til en treåring som har
ødelagt trehjulssykkelen sin, og som trenger en ny: Nei,
du får ikke ny trehjulssykkel, men du skal få motorsykkel
når du blir 18 år. Det hjelper lite. Det roer ikke gemyttene
i heimen. Sånn er det også med jernbanepassasjerene på
Østlandet. Hvis det ikke skjer noe med jernbanetilbudet,
kan vi sette spørsmålstegn ved hvilken betydning jernba­
nen i det hele tatt har i Østlandsområdet.
Terje Aasland (A) [18:27:54]: En kan i hvert fall
konstatere én ting: Samferdsel engasjerer, og også innen­
for samferdsel har en det umulige problem å kunne til­
fredsstille alle. Men jeg er i hvert fall glad for at vi har en
regjering som faktisk prioriterer samferdselssektoren.
Både i 2007 og i 2008 er det synlig i budsjettet. Hadde vi
prioritert samferdsel enda mer, hadde jeg vært bekymret,
for da hadde vi måttet nedprioritere andre områder. Det
tror jeg faktisk det store flertall i denne sal ikke er særlig
villig til.
Men jeg ser, og jeg skjønner også, at til tross for styr­
kingen, til tross for at vi følger opp de økonomiske ram­
mene i Nasjonal transportplan, er utfordringene store. Jeg
tror vi kan slå fast at vi ennå ikke er fornøyd. Spesielt sy­
nes jeg også -- i likhet med foregående taler -- at utford­
ringene knyttet til jernbanen er store. Jeg er glad for -- for
å understreke det -- at vi nå kan starte opp detaljplanleg­
gingen av parsellen Larvik--Porsgrunn i kommende års
budsjett. Jeg håper også man skal fortsette med en utbyg­
ging i 2009.
Det er slik at vi har styrket jernbaneinvesteringene be­
traktelig. Men til tross for dette er situasjonen ikke i sam­
svar med vedtatte målsettinger om gjennomføringstempo.
Spesielt krevende er det at kostnadsveksten reduserer
gjennomføringskraften i forhold til Nasjonal transport­
plan. I Arbeiderpartiet har vi hatt en debatt om dette, og
vi kommer til å ha en debatt og en diskusjon om denne ut­
fordringen. Jeg tror det er helt nødvendig at det legges til
rette for å innføre en alternativ finansieringsform innenfor
forsvarlige rammer som sikrer en sammenhengende og
mer effektiv utbygging av viktige jernbanestrekninger i
Norge. Etter mitt skjønn må en slik ordning tre i kraft så
raskt som overhodet mulig. Jeg skal ikke antyde hvilke fi­
nansieringsformer som eventuelt må erstatte dagens ord­
ning gjennom direktebevilgninger over statsbudsjettet,
men jeg erkjenner og mener at endringer må skje. Jeg re­
gistrerer også at samferdselsministeren er positiv til nett­

2007
1062 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
opp å gå inn i dette arbeidet med det store alvoret som lig­
ger i det.
Jeg tror vi er enige om at vi må for det første ha en fi­
nansieringsform som sikrer et langsiktig og forutsigbart
utbyggingstempo, hvor viktige prosjekter kan forskutte­
res. For det andre må vi sikre en mer sammenhengende og
ikke minst effektiv utbygging av større prosjekter over
lengre strekninger. Det håper jeg at vi skal få til.
Så må jeg over til en lokal sak også, siden representan­
ten Hoksrud fra Fremskrittspartiet i sin replikkrunde med
representanten Faldet tok opp forholdene om strakstiltak
på E18 gjennom Bamble. Jeg vil understreke at dette blir
meget lokalt, men jeg konstaterer at også foregående tale­
re har vært både lokal­ og detaljorienterte.
Jeg har registrert at opposisjonen nevner denne strek­
ningen i sine merknader. Jeg deler oppfatningen om at tra­
fikksikringstiltak på E18 gjennom Bamble er viktig og må
prioriteres, og at arbeidet må startes opp så snart som mu­
lig, så lenge trafikkøkningen er stor og ulykkene mange
og det er tiltagende vekst og høyere hastighet fra begge si­
der av fylket.
Det er med litt forundring jeg registrerer at represen­
tanten Hoksrud stilte spørsmål om en lovnad som ble gitt
i våres, om at en skulle starte arbeidet inneværende år. Ja,
det var faktisk tenkt slik, og det var ment slik, men så var
reguleringsplanarbeidet ikke ferdig. Det er da jeg litt for­
undret merker meg at representanten Hoksrud tillater seg
å stille spørsmål om hvorfor ikke ting er blitt gjennomført
i tråd med de lovnadene som lå der, spesielt siden Hoks­
rud er kommunestyrerepresentant i Bamble og faktisk ut­
merket godt vet hvor sakene står. Da blir jeg litt undrende
når han bruker det som sitt utgangspunkt for å angripe re­
presentanten Faldet. Han kjenner utmerket godt og er
godt informert om både framdrift, prosess og mulig opp­
startstidspunkt for utbedringene, selv om spørsmålet han
stilte, vitner om det stikk motsatte. Det var faktisk ikke
mulig med oppstart inneværende år. For neste år er det
kanskje realistisk med oppstart av ett kryss, og det regner
jeg med at Vegvesenet gjør innenfor de tildelte rammer.
Det er grenser for hvor populistisk en skal tillate seg å væ­
re!
Helt til slutt vil jeg bare uttrykke stor tilfredshet og gle­
de over at en innenfor Kystverkets rammer nå har midler
nok til å utbedre Brevikstrømmen, en viktig industriell
farled, en industriell farled og en utbedring som kommer
til å bety at industrien i Grenlandsområdet kommer til å
spare mange titalls millioner kroner på mer effektiv trans­
port. Det er god industripolitikk også i dette budsjettet.
Takk!
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gorm Kjernli (A) [18:33:43]: Det er som flere av ta­
lerne har vært inne på, en historisk høy bevilgning til jern­
bane i neste års statsbudsjett. Aldri før har det vært bevil­
get mer penger til jernbane enn det som er foreslått for
2008. Der tidligere regjeringer har sviktet jernbanen, sør­
ger denne regjeringen for mer penger. Men så må vi dess­
verre registrere at pengene likevel ikke strekker til for alle
de prosjektene vi ønsker å realisere.
Kostnadsøkningene på jernbaneprosjektene har vært
enorme, og for ikke å forsinke igangsatte prosjekter, utset­
ter man prosjekter som er klare for utbygging. Jeg skal til­
late meg å være litt lokal: Ett av disse prosjektene er om­
bygging av Ski stasjon.
Ski stasjon er første trinn i utbyggingen av nytt dob­
beltspor mellom Ski og Oslo. Et nytt dobbeltspor her er av
betydning for hovedtransportåren til Europa, men også
for den daglige pendlingen for titusener av folk sør for
Oslo, i Akershus og Østfold. Det nye dobbeltsporet ligger
inne i Nasjonal transportplan 2006--2015, og ombygging
av Ski stasjon er som nevnt første skritt på veien og en for­
utsetning for nytt dobbeltspor. Som Akershus­represen­
tant var det derfor svært overraskende å lese forslaget til
budsjett for neste år, der ombygging av stasjonen var ute­
latt.
Jeg har forståelse for at kostnadsøkningene har vært
store, og at det er vanskelig å få pengene til å strekke til.
Men at Ski stasjon, som på de to siste budsjettene har vært
bevilget penger til forprosjektering og som nå er helt klar
for ombygging, ikke bevilges en krone for neste år, var jeg
nødt til å kommentere. Når det er sagt, stiller jeg meg
selvfølgelig bak den innstillingen som komiteens flertall
har presentert. Samtidig mener jeg at dette er et eksempel
på at man bør tenke nytt i måten man finansierer jernba­
neprosjekter på.
Når jernbanen er avhengig av årlige bevilgninger over
budsjettet, vil ikke pengene strekke til når kostnadene
øker. Situasjonen for veibygging er en annen, og jeg ser
ikke forskjellen mellom de to. Er det noe man bør satse på
å få bygd ut, så er det jernbane. Det er miljøvennlig, det
avlaster veiene i pressområdene, og det øker framkomme­
ligheten for alle. Jeg håper at man for framtiden vil fi­
nansiere jernbanen på en annen og mer forutsigbar måte.
Til slutt: Satsing på jernbane er en satsing for fram­
tiden og for klimaet. Vi må gjerne diskutere høyhastig­
hetsbane og andre store prosjekter -- jeg er tilhenger av det --
men det virker som det er litt ufarlig fordi det ligger langt
fram i tid. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å ruste opp og
bygge ut jernbanen i de befolkningsrike og sentrale de­
lene av landet. Det er å ta klima på alvor. Det er å satse
miljøvennlig. Det er god næringspolitikk. Regjeringen er
godt i gang, men framover må det satses enda mer, og
kanskje annerledes, for å få bygd ut jernbanen.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [18:36:51]: Akershus sliter
med økende trafikk på veier som verken har kapasitet
eller sikkerhetsmessige forutsetninger for å ta trafikkvek­
sten. En av dødsveiene er rv. 4 gjennom Nittedal, hvor en
har hatt sju trafikkdrepte på en kort strekning i løpet av de
ti siste årene. Enda verre er det på E6 de første kilometer­
ne av E6 etter gardermoavkjøringen, hvor 23 er drept på
18 år. Utbyggingen av E6 Gardermoen--Dal vedtok Stor­
tinget for kort tid siden, og prosjektet er allerede i gang­
satt. Samferdselsministeren skal ha ros for sin evne til å få
fram det prosjektet raskest mulig. Det meste av finansier­
ingen tar vi selv gjennom bompengefinansiering. Tilsva­

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1063
2007
rende vil det bli på rv. 4 gjennom Nittedal, men her må
Oslopakke 3 på plass før utbyggingen starter.
Så er likevel realiteten i vår region at vi ikke kan bygge
oss ut av problemene med veiutbygging. Først og fremst
må vi løse utfordringene gjennom styrking av kollektivtil­
budet. Et brukbart kollektivtilbud får vi ikke før det er på
plass firespors jernbane Asker--Oslo og Ski--Oslo. For
hele landet er dette viktig. Svært mye av både godstrans­
port og persontransport skal til eller gjennom Oslo for å
komme til bestemmelsesstedet. Vi har ingen tid å miste i
gjennomføringen av disse prosjektene. Jeg er glad for de
resultater økte samferdselsbevilgninger gir for utbyggin­
gen Asker--Lysaker. Så er jeg nervøs for den utsettelse av
oppstart Ski--Oslo som årets budsjett representerer, og un­
derstreker derfor betydningen av at dette prosjektet igjen
får prioritet i budsjettene som kommer.
Gjennom Oslopakke 3 vil det komme betydelig satsing
på kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Også her kommer
Regjeringen oss i møte gjennom det framlagte lovforsla­
get som åpner for å bruke bompenger fra vei til støtte og
drift av kollektivtrafikken. Dette er en svært viktig forut­
setning for en både miljømessig og sikkerhetsmessig bed­
re trafikkavvikling i Oslo­regionen.
Oslo og Akershus er nå i ferd med å etablere et felles
kollektivselskap. Det skulle vært gjort for lenge siden,
men nå skjer det, heldigvis. Jeg tror nok vi også må se på
om ikke NSBs lokaltrafikk i regionen hører hjemme i det­
te selskapet. Min Akershus­erfaring er at vi trenger en
bedre samordning av tog, buss og bane for å få til et mer
effektivt og konkurransedyktig kollektivtilbud. Samord­
ning av takster er én ting, det er delvis gjort gjennom Stor­
Oslo Lokaltrafikks avtaler med NSB, om enn ofte etter
smertefulle prosesser. Samordning av rutetilbud og plan­
legging er en annen og like stor utfordring. Vi har fortsatt
mulighet til å få mer kvalitet og kapasitet igjen for penge­
ne ved en bedre utnyttelse av ressursene i Oslo­regionen,
men det krever at vi har staten med på laget i det arbeidet
som vi har foran oss.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:40:17]: Norge er
et land med lange avstander fram til markedene hvor næ­
ringslivet skal levere sine varer. Å hevde seg i et stadig
mer konkurranseutsatt og globalisert samfunn, krever god
logistikk, i form av effektive havner, jernbane og trygge
og gode veier, der riksveifergene spiller en svært viktig
rolle. Alt dette må fungere på en god måte, dersom næ­
ringslivet ute i distriktene skal kunne utvikle seg og fun­
gere.
Næringslivet i Møre og Romsdal hevder seg godt, til
tross for store avstander til markedet, kombinert med dår­
lige transportårer og manglende fergemateriell. Men det
er et tidsspørsmål hvor lenge eksportnæringslivet i vår re­
gion kan holde det gående, slik situasjonen er i dag. Det
er på sin plass å forvente at ansvarlige myndigheter sna­
rest tar nødvendige grep.
Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har an­
svaret for at vi har et godt riksveifergetilbud i hele landet.
Dagens situasjon for Møre og Romsdal er at man har
gammelt, nedslitt fergemateriell. Daglig oppleves det at
ferger er ute av drift grunnet tekniske feil. Lange køer
med vogntog må stå over fergeavganger, noe som betyr at
varene kommer for sent ut i markedet.
Det er skuffende at statsråden i sitt svar av 19. novem­
ber på spørsmål fra meg ikke kom med en løsning som
hindrer at det oppstår nye fergeproblemer over nyttår.
Konkurransen ute i markedet er tøff, og en ny krise vil
svekke omdømmet til bedriftene når varene ikke kommer
frem til avtalt tid.
Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, ber i sine komitemerknader Regje­
ringen om å prioritere å bedre fergetilbudet i Møre og
Romsdal. Det er et sterkt ønske, og det vil bety svært mye
for næringslivet i Møre og Romsdal om statsråden i dag
kan love at hun vil sørge for at det blir satt inn nytt og bed­
re fergemateriell over Moldefjorden -- et tilbud som også
vil bedre situasjonen for Solevåg--Festøy.
Eksportvegen E136 Dombås--Ålesund er den viktigste
stamveiruten for eksportnæringen i Møre og Romsdal.
Store deler av veien har ikke den standard som en stamvei
skal ha. Veien er flere steder smal og svingete og mangler
midtstripe. Høyre og mindretallet viser i innstillingen til
behovet for en oppstart for utbedring av dette viktige øst--
vest­sambandet, og at det må følges opp i fireårsperioden.
Høyre har også fremmet forslag om å bygge Eksport­
vegen Dombås--Ålesund som OPS­prosjekt. Ser statsrå­
den for seg at det kan bli en OPS­løsning for strekningen
Dombås--Ålesund?
Så til slutt: Det er positivt at flertallet støtter igangset­
ting av Kvivsvegen, noe som betyr fergefri trasé mellom
Eid og Volda og bedre framkommelighet for næringslivet,
samtidig som det vil styrke bo­ og arbeidsmarkedsregio­
nen.
Berit Brørby (A) [18:43:40]: Rv. 35 gjennom Jevn­
aker er av Oppland fylkeskommune prioritert som en vik­
tig stamvei. Stortinget vedtok også ved forrige rullering
av Nasjonal transportplan å legge inn en økt bevilgning på
100 mill. kr til parsellene Jevnaker--Olimb i slutten av
planperioden 2014. Et arbeid pågår nå i Statens vegvesen
med å utrede alternative traséer til den vedtatte traséen
gjennom Jevnaker, og det er satt av planleggingsmidler til
ny rv. 35 i statsbudsjettet for 2008, men ingen penger til
trafikksikkerhetstiltak gjennom Jevnaker.
Med den tidshorisont som jeg ser angående endelig,
eventuelt ny, veitrasé for rv. 35 gjennom Jevnaker, kan
ikke et helt nødvendig trafikksikkerhetsarbeid vente. Det­
te gjelder spesielt Hadeland Glassverk--Olimb. Årsdøgns­
trafikken langs denne strekningen fra Hadeland Glassverk
til Olimb varierer mellom 8 900 og ca. 5 800. Ca. 11 pst.
av denne trafikken er tungtransport, og trafikken er sterkt
økende. Barn ferdes hver dag langs veien, og mange må
krysse veien. Det mangler gatelys og gang­ og sykkel­
veier. Det mangler gangfelt, det er for høy hastighet, og
det er uoversiktlig og trangt. Det mangler også gul stripe
på stamveien. Noe må gjøres nå, før det skjer en alvorlig
ulykke.
Statens vegvesen har i samtaler med Jevnaker kommu­
ne bekreftet at de ser behovet for trafikksikkerhetstiltak

2007
1064 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
langs rv. 35, men kan ikke prioritere dette på grunn av
manglende bevilgninger. Det har vært prioritert noen tra­
fikksikkerhetstiltak på denne veien det siste året, men in­
gen av disse tiltakene er for myke trafikanter, kun for
bilister. Derfor har jeg et håp om at statsråden vil se nær­
mere på henvendelsen fra Jevnaker kommune om at veg­
vesenet i fylket må prioritere trafikksikkerhetstiltak gjen­
nom Jevnaker for de myke trafikantene. Det er også et bra
miljøtiltak. Om flere kunne få bruke gang­ og sykkelveier,
ville det bli mindre behov for å bruke bil.
Den andre saken jeg vil ta opp, er en liten sak, men vik­
tig for dem som bruker tilbudet, nemlig Randsfjordsferja.
I mange år har det blitt tatt politiske initiativ for å få ak­
sept for at ferja over Randsfjorden er en del av riksveinet­
tet. Det er en riksvei på begge sider av fjorden, og for meg
som er fra innlandet, er en ferje en ferje -- selv om vi ikke
har kyst. Det har så langt ikke vært mulig å finne 3 mill.kr
på et statsbudsjett på vel 700 milliarder kr. Derfor vil jeg
igjen komme med en henstilling til statsråden, at det bør
være mulig å finne en løsning for Randsfjordsferja i nær
framtid. Jeg har et håp om at statsråden vil medvirke til
dette.
Martin Engeset (H) [18:47:03]: For tiden pågår det
to store saker i Østfold som engasjerer hele Østfold­sam­
funnet. Den ene er kampen for det nye Østfold­sykehuset,
og den andre er kampen for at Rygge sivile lufthavn skal
få rammebetingelser som gjør det mulig å drive en effek­
tiv, god og lønnsom flyplass.
Jeg har lyst til å sitere fra merknadene til Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillin­
gen, side 27:
«Disse medlemmer understreker at like konkurran­
sevilkår for lufthavnene på Rygge og Torp også må
omfatte åpningstider. Disse medlemmer har merket
seg at Rygge lufthavn har fått avslag på sin søknad om
utvidet åpningstid en halv time morgen og kveld, til
tross for at alle berørte kommuner har anbefalt dette.
Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at søkna­
den blir innvilget.»
Til tross for at alle kommunene altså sa ja i høringsrun­
den, fattet Luftfartstilsynet et helt ubegripelig vedtak om
å si nei til en meget beskjeden utvidelse av åpningstiden
med en halv time morgen og kveld. Denne saken ligger nå
på samferdselsministerens bord. Jeg skal ikke be henne
kommentere saken her. Den vil bli gjenstand for en skik­
kelig saksbehandling, vil jeg tro. Her får statsråden en
glimrende mulighet til å vise at Senterpartiets uttalte prin­
sipp om å respektere lokale folkevalgte organer faktisk
betyr noe i virkelighetens verden og i praktisk politikk.
Jeg vil utstede en advarsel til statsråden og ber statsrå­
den følge nøye med. Dersom statsråden mot formodning
skulle komme til å lande på å opprettholde Luftfartstilsy­
nets famøse vedtak, vil hun utløse et raseri i Østfold så
voldsomt at det politisk kommer til å bli meget ubehagelig
for den rød­grønne regjering. Dette er ingen trussel. Det
er faktisk en nøktern saksopplysning. Da vil nok den ut­
blåsningen som vi hørte her i salen tidligere i dag fra stor­
tingsrepresentant Gullvåg, og som vi nettopp også så på
TV 2, fremstå som en liten bagatell eller en parentes.
Henning Skumsvoll (FrP) [18:50:02]: Stamveiene i
landet er stort sett i meget dårlig forfatning. Bare ca. 5 pst.
av veiene har en tilfredsstillende standard. Lave budsjetter
til veisektoren de senere år har resultert i at vi nå har et
enormt behov for et krafttak både på anleggs­ og vedlike­
holdssektoren.
Regjeringen hevder at rammene i Nasjonal transport­
plan blir fulgt. Det de imidlertid ikke sier noe om, er at
med den utbyggingstakten som nå gjelder, vil det ta 50 år
før stamveistandarden blir tilfredsstillende.
I åtteårsperioden 1997--2004 ble det på E18 og E39
mellom Oslo og Stavanger drept 214 mennesker. 142 av
disse ble drept i møteulykker, mens resten omkom som re­
sultat av dårlig geometrisk standard.
Stamveien gjennom Vest­Agder er E18/E39. Store de­
ler av denne veien er både smal og svingete. Selv den nye
E39­strekningen over Fedafjorden var før den ble åpnet i
september 2006, av Vegvesenet selv vurdert som under
forventet standard.
Fremskrittspartiet vil arbeide for at bevilgningene til
vei økes betraktelig i kommende budsjetter. I løpet av ca.
20 år er målsettingen å bygge en firefelts vei gjennom hele
Vest­Agder. Fremskrittspartiet vil i motsetning til alle an­
dre politiske partier på Stortinget fullføre stamveiutbyg­
gingen før høyhastighetsringen i Sør­Norge vurderes.
Da saken om høyhastighetsvurderingen ble behandlet
i Stortinget høsten 2006, stemte Fremskrittspartiet imot,
ikke fordi vi helt motsatte oss konseptet, men fordi vi øns­
ker å bygge ut gode stamveier og viktige riksveier.
Parallelt med veiutbygging ønsker Fremskrittspartiet å
øke innsatsen for forbedring av eksisterende jernbane.
Det er nødvendig med ca. 11 milliarder kr for å bygge ut
E39 til firefelts vei mellom Kristiansand og Stavanger. Å
få disse midlene i en 20­årsperiode uten å bruke bompen­
gefinansiering vil være et meget stort løft. Skal en høy­
hastighetsbane fra Bergen via Stavanger til Oslo bygges i
samme periode, må det bevilges 70 milliarder kr. I tillegg
vil det være nødvendig med store subsidier for å få kon­
kurransedyktige billettpriser. Et tilsvarende prosjekt er
bygging av høyhastighetsbane mellom Oslo og Trond­
heim. Uten subsidier vil billettprisen her ligge på ca.
4 000 kr hver vei. For Fremskrittspartiet og folk flest vil
nok høyhastighetsbane fortone seg som den rene drøm­
metenkning.
En utbygget E39 mellom Kristiansand og Stavanger i
løpet av 20 år er realistisk. Fremskrittspartiet sløser ikke
med statens midler, men vi bygger ut transportsektoren
for kommende generasjoner. Trygge veier resulterer i
bedre trivsel for landets borgere.
Svein Flåtten (H) [18:53:06]: Svulstighetene i ro­
sende omtale av samferdselsbudsjettet fra de rød­grønne
sitter løst, sammen med kritikk av den forrige regjering.
Bevilgningene er nå «langt høgare», som statsråden ut­
trykte det i sitt innlegg.

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1065
2007
Ja visst. Regjeringen har 132 milliarder kr mer i skat­
teinntekter på sitt totalbudsjett enn Bondevik II­regjerin­
gen hadde i 2005. Selvfølgelig har bevilgningene økt.
Økonomien er i vekst, og alt øker. Det er på grensen til å
være lite fair å sammenligne innsatsen fra den forrige re­
gjeringen og den nåværende ved hjelp av kronebeløp. Po­
enget er at det er en betydelig økning i ressursmulighete­
ne. Handlingsrommet er økt innenfor en ansvarlig økono­
misk ramme. Spørsmålet blir: Hvor mye vil man bruke på
samferdsel? Da tror jeg ikke man kan gjøre dette til et
budsjettbalansespørsmål, slik en kunne få inntrykk av tid­
ligere i dag. Dette handler om å prioritere innenfor den
rammen man har.
Det var med interesse jeg imøteså representanten Gull­
vågs innlegg -- selvutnevnt opprører mot manglende opp­
fylling av egne og rød­grønne valgløfter på 6 milliarder til
Vestfoldbanen. Det var spennende for å konstatere om han
tok sitt opprør mot manglende jernbanebevilgninger, mot
seg selv og mot sin egen regjering inn i stortingssalen til
den ansvarlige statsråd. Det gjorde han. Etter elleville lo­
kale rød­grønne løfter i valgkampen har det vært en øre­
døvende taushet i de rød­grønne budsjettene når det gjel­
der bevilgninger til dobbeltsporet Tønsberg--Barkåker og
til Vestfoldbanen -- i årets budsjett ikke engang nevnt i
merknader fra flertallet.
Men representanten Gullvåg har nå også funnet flere
syndebukker enn statsråden for sin egen misere i å oppfyl­
le jernbaneløftene. Det er sosialøkonomene som har skyl­
den, særlig de i Finansdepartementet, i sin beskyttelse av
det han kaller en hellig budsjettbalanse. Men representan­
ten Gullvåg er jo med i et parti som har hatt utrolig økende
beløp til disposisjon innenfor en ansvarlig budsjettbalan­
se. Det er jo ikke slik at én milliard til Vestfoldbanen ville
veltet budsjettbalansen. Det var nok av plass innenfor.
Men noe annet måtte ut. Fremmedordet for det er priori­
tering. Den har først statsråden gjort. Så har Regjeringen,
hvor Gullvågs parti er med, prioritert. Hvor var Gullvåg
under dette prioriteringsarbeidet? Det vet jeg ikke. Det
har jeg lurt på mange ganger, men jeg har fått svar i ny­
hetssendingene i kveld. Han har i hvert fall aldri vært på
statsrådens kontor eller prøvd å få statsråden i tale om det­
te.
Det sier meg at når man utnevner seg selv til leder av
et togopprør på vegne av innbyggerne, bør man i hvert fall
ha en kontakt med sin egen statsråd. Jeg skal gjerne støtte
alle tiltak som kommer for å få jernbane til Vestfold, men
det lover ikke godt når de som sitter med ansvaret, og som
utnevner seg til ledere av dette, i det hele tatt ikke synes å
være på talefot med sin egen regjering.
Gunn Olsen (A) [18:56:28]: Jeg synes det er glede­
lig med Regjeringas økte bevilgninger til samferdsel. Det
er viktig å satse på en positiv samferdselsutbygging i hele
landet, og jeg stiller meg selvsagt bak hovedmålene i Re­
gjeringas samferdselspolitikk: økt trafikksikkerhet, mer
miljøvennlig transport, effektiv og tilgjengelig transport
over hele landet.
Jernbane er miljøvennlig transport. Mer jernbane er
økt trafikksikkerhet. Derfor er vi sjølsagt opptatt av å få
løst de viktige samferdselsprosjektene som vi har jobba
for i mange år, noen i 15 år. Eidangertunnelen er et stikk­
ord. Som representanten Terje Aasland var inne på i sitt
innlegg, er vi fortsatt veldig optimistiske med hensyn til å
få løst det viktige jernbaneprosjektet.
Så har jeg en liten kjepphest, og det er ferjesamband
som binder sammen riksveier eller inngår i riksveiforbin­
delser. Vi mener at det bør få riksveistatus, slik represen­
tanten Berit Brørby også var inne på. Det er veldig få sån­
ne prosjekter i landet. Men vi har et i Kragerø­skjærgår­
den, og vi har et i Randsfjorden, bl.a. Det er vanskelig å
forstå at dette ikke kan løses, så jeg oppfordrer igjen stats­
råden til å se på de prosjektene.
Jeg er veldig glad i jernbane, men jammen er det flott
med noen nye veiprosjekter også. Jeg kan anbefale alle å
ta en tur på den nye innfartsveien til Kragerø. Den er utro­
lig vakker, og den er veldig trafikksikker. Det er moro når
vi kan få til å fullføre sånne svært etterlengtede veipro­
sjekter som det.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Arne L. Haugen (A) [18:59:08]: Når næringskomi­
teen reiser rundt i landet på bedriftsbesøk, er det som regel
to budskap -- eller krav -- vi får fra næringslivet. Det er god
infrastruktur og stabile rammebetingelser. I distriktene er
god infrastruktur ofte ensbetydende med gode veier, og på
det området er fortsatt mye ugjort til tross for den økte sat­
singen vi har hatt nå etter regjeringsskiftet.
Jeg har lyst til å fortelle om konsekvensene av et vel­
lykket veiprosjekt på mine hjemtrakter, nemlig utbyggin­
gen av E39 gjennom Skaun kommune som et av de tre
første OPS­prosjektene i Norge. Mye kunne vært sagt om
det, men i rollen som pådriver var jeg involvert i hele plan­
prosessen, hvor jeg hadde et enormt godt samarbeid med
Vegvesenet, og jeg erfarte hvilken ekstremt viktig rolle
ordføreren i Skaun spilte for å komme dit at planene var
klare og utbyggingen kunne settes i gang. Utbyggingen
ble gjennomført på rekordtid, og under budsjettet.
Bomveiprosjektet kostet ordføreren vervet ved kom­
munevalget, men den ferdige veien betydde en helt ny
tidsregning for Skaun, vitaliserte hele Orkdalsregionen og
har skapt en framtidstro og en utvikling som er helt fan­
tastisk. Før prosjektet ble realisert, var det flere arbeidsta­
kere enn arbeidsplasser i Orkdal. I dag er det flere arbeids­
plasser enn arbeidstakere. Slik får nyveien omfattende
ringvirkninger i hele regionen. Det har vært en enorm
vekst i handel og service. I dag ligger Orkdal høyest i
Trøndelag når det gjelder handel pr. innbygger, altså over
Trondheim. Byggeaktiviteten er på topp, og det sprer seg
også oppover dalføret. Så også for utviklingen i Meldal
kommune, som jeg kommer fra, var realisering av dette
prosjektet av største betydning.
I Sør­Trøndelag står nå to tilsvarende prosjekter for
tur: Rv. 714 fra Orkdal til Hitra/Frøya og et prosjekt på
Fosenhalvøya. Bomveiselskap er organisert begge steder.
Ingen av disse to prosjektene ligger innenfor planramme­
ne i NTP. Men rask realisering vil i hvert fall trygge eksis­

2007
1066 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
terende arbeidsplasser og skape grunnlag for vekst og ut­
vikling.
Når jeg melder meg i denne debatten, er det egentlig
for å understreke betydningen av at vi får bygd ut hele vei­
strekninger i ett, og at vi organiserer og gjennomfører det­
te arbeidet på den mest kostnadseffektive måten.
Åge Starheim (FrP) [19:02:22]: Er det noko som
interesserer folk og næringsliv i Sogn og Fjordane, er det
samferdsle, spesielt det som skjer på vegane våre. Jern­
bane har vi lite av i fylket. Ut frå vallovnader vart det
stilt store forventningar til den nye regjeringa og til sam­
ferdsleminister Liv Signe Navarsete, også i Sogn og
Fjordane.
Landet treng eit kjempelyft til ei infrastrukturreform
som kan skaffe næringslivet fordelar i forhold til konkur­
rentar i utlandet og dermed tryggje norske arbeidsplassar.
Med Regjeringa sitt tempo vil det ta 50 år å få på plass ein
akseptabel infrastruktur. Ineffektivitet og tap av konkur­
ransekraft vil i større og større grad prege det norske sam­
funnet utan dei nødvendige løyvingane til infrastruktur­
bygging.
Sogn og Fjordane er eit fylke med svært mange rasfar­
lege vegar. I fylket er det no innført bompengar også til fi­
nansiering av rassikring. Det er dermed bilistane sjølve
som betaler for dette. Utan bompengar også til rassikring
har det ikkje vore auke i løyvingane til dette.
Fylkespolitikarane i Sogn og Fjordane står overfor sto­
re utfordringar med å finne midlar til allereie prioriterte
vegprosjekt. Årsaka er svært stor prisauke etter at vegpro­
sjekta vart prioriterte av fylkestinget. Eg er stygt redd for
at framdrifta for desse prosjekta vert skuva langt ut i tid
dersom fylket ikkje får større statlege overføringar til
samferdsle enn det som det no ser ut til ifølgje neste års
statsbudsjett.
Så nokre ord om Stad skipstunnel. Det einaste med­
lemmene frå regjeringspartia seier i sine merknader om
dette prosjektet, er at dei er kjende med utgreiingsarbeidet
om Stad skipstunnel, og at dei ventar at Regjeringa legg
fram saka for Stortinget. Statlege midlar til prosjektet
finst det dessverre ikkje i Regjeringa sitt statsbudsjett for
2008. Då er vi komne like langt, eller rettare sagt like kort,
slik som vi har vore i 20 år når det gjeld dette prosjektet.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre ønskjer at departementet arbeider vidare med å
utgreie Stad skipstunnel som OPS­prosjekt, og fremjar i
dag difor følgjande framlegg:
«Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad
skipstunnel, eventuelt som OPS­prosjekt, og innarbei­
de saken i Nasjonal transportplan.»
Folk flest i Sogn og Fjordane hugsar godt Senterpartiet
og Liv Signe Navarsete sine lovnader før siste stortingsval
om å realisere Stad skipstunnel. Når ho så vart samferds­
leminister i regjeringa Stoltenberg, har folk vanskar for å
skjøne at det enno ikkje er kome ei einaste krone på stats­
budsjettet til Stad skipstunnel.
No var ikkje Senterpartiet åleine om å love pengar til
Stad skipstunnel, det gjorde også Arbeidarpartiet og SV.
Kvar vert dette av?
Leif Helge Kongshaug (V) [19:05:39]: Først vil jeg
rette fokus mot de store utfordringene i forbindelse med
rasfarlige veier. Dette gjelder trygghet i hverdagen -- eller
manglende trygghet, om en vil -- både for skolebarn, for­
eldre og arbeidspendlere. Disse strekningene har vi man­
ge av på Vestlandet, også i Møre og Romsdal. Det dreier
seg om folks livskvalitet.
Jeg er glad for at Venstre fant ekstra midler til rassik­
ring i sitt budsjett. Det er sterkt ønskelig å forsere arbeidet
med å sikre rasfarlige strekninger, og jeg ber alle i denne
salen om ikke bare å bruke mye ord, men også bruke mye
penger når det gjelder rasforebygging av veier.
Etter budsjettbehandlingen i fjor var det et oppslag i
media om at vedlikeholdet og nødvendig opprustning av
Freifjordtunnelen på Krifast var sikret. Det var ikke måte
på hvor vellykket representantene fra statsrådens parti
hadde vært i sitt arbeid i komiteen! Hva ble resultatet?
Den dag i dag er tunnelen like mørk, platene er tatt ned,
saltvannet drypper. Omkringliggende kommuner hadde
forskottert opprustningen. Likevel skjer det ingenting.
Hvorfor? Blant annet fordi en ikke har et opplegg som Ar­
beidstilsynet kan godta for utbedringsarbeidet. Dette er
rett og slett ikke holdbart. Jeg ber statsråden om å gi klare
signaler om at nå må dette arbeidet forseres, så en kom­
mer i gang.
Også i år opplever vi at representanter for statsrådens
parti går ut i media og forteller om alt det som har kommet
på plass ved deres hjelp i komiteen. I år var det ferjedrift.
I flertallsmerknadene i forbindelse med riksveiferjer og
kjøp av tjenester står det:
«Fleirtalet understrekar at Regjeringa legg til grunn
å oppretthalde det noverande rutetilbodet på riksveg­
ferjene, samt å arbeide for auka kapasitet i einskilde
samband.»
Videre blir det vist til situasjonen i Møre og Romsdal og
Nordland. Betyr det at de 5 mill. kr som Møre og Romsdal
fylke har bevilget for å komme ut av den fortvilte situa­
sjonen med mange biler som står igjen, er unødvendige?
Vil staten ta ansvaret og rydde opp i de nedverdigende for­
holdene? Er det til å stole på det som senterpartirepresen­
tantene har sagt bl.a. i NRK Møre og Romsdal?
Og videre: I dag er det tidligferje for å rekke første fly
fra Kristiansund og senferje for å komme seg hjem etter
siste fly til Kristiansund. Disse er foreslått nedlagt fra
nyttår på grunn av manglende ressurser. Jeg ber statsråden
om å svare et klart ja eller nei på om det er slik som
Senterpartiet gikk ut med i media, at ferjetilbudet for nes­
te år var sikret, og at problemene ville bli løst. Eller er det
en ny utgave av og reprise på Freifjordtunnelen, store ord
og retorikk, men ingen handling?
Magnar Lund Bergo (SV) [19:08:57]: «Seks Tusen
Hål» fra Hol til Ål -- det var representanten Helleland som
siterte Hellbillies om rv. 7. Det krever litt tilsvar -- her
kommer mer Hellbillies:
«Eg valde å gå imot straumen.
Dei kalla meg ramp og rebell.
Og den som vil kjempe må møte
eit hardare klientell»

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1067
2007
Og så:
«Hvis pengane vinn over tanken,
ligg jorda snart ribba som vrak.
Men kan hende du vil diskutere.
Då far, kan du kysse meg bak!
Med prat dreg me berre ut tida
og rota burt daga og år.
Snart kjem det ein vår der fleire fær bære kår.»
Det er kanskje ikke overraskende at representanten
Helleland ikke valgte disse linjene fra Arne Moslåttens
penn.
Det at flere får bedre kår, er hovedmålsettingen til den
rød­grønne regjeringen. Med vårt grep om å fjerne skatte­
lettepolitikken til den Høyre­styrte regjeringen og gå til­
bake til skattenivået fra 2004 tilfører vi fellesskapet
50 milliarder kr i løpet av denne fireårsperioden, penger
som Bondevik II mente var mer fornuftig å bruke på skatte­
lette. Hva har så dette med samferdsel å gjøre? Vel, ser en
på skjebnen til Nasjonal transportplan gjennom skiftende
regjeringer, er det slående misforhold mellom politiske
ambisjoner og praktiske resultater, uansett regjeringskon­
stellasjoner.
Representanten Hellelands tidligere innlegg om rv. 7
viser dette på en god måte. Når den rød­grønne regjerin­
gen trår til med over 30 mill. kr til oppstart av utbedring
av Ramsrudhellingene nettopp på rv. 7, mener represen­
tanten Helleland at dette er for puslete. Da må det være
lov til å spørre: Hva fikk Høyre og representanten Helle­
land til på rv. 7 i forrige periode? Jo, og viktig nok, rv. 7
fikk status som stamveg. Men penger til opprustning, hvor
ble de av? «Seks Tusen Hål» fra Hol til Ål -- mange av de
hullene var nok på plass allerede i 2004. Det går vel an å
antyde at skattelette den gangen hadde høyere prioritet.
Nå har Høyre riktignok romsligere budsjetter. De gjentar
stadig, senest ved representanten Flåtten, at denne regje­
ringen nå har vært så heldig å få inn 102 milliarder kr mer
i skatteinntekter. Ja, det går godt i Norge. Likevel har ver­
ken den rød­grønne regjeringen eller Høyre penger til alt.
Men jeg merker meg at Høyre i årets budsjettinnstilling
har god bruk også for de skattekronene de ikke mente de
trengte i 2004 og 2005. Riktignok gir de 2,5 milliarder kr
tilbake i skattelette, men de resterende 10 milliarder kr har
de nå funnet bedre anvendelse for.
Husker jeg ikke feil, står det i Høyres program at de vil
fjerne formuesskatten. Vel, det har en prislapp på ca.
10 milliarder kr og er naturligvis forbigått i stillhet i Høyres
budsjettforslag for 2008. Rart, når Flåtten har 132 milliar­
der kr til overs, at han ikke kan innfri sine egne valgløfter.
Øyvind Halleraker (H) [19:12:24]: Siden Svein
Flåtten ikke er i salen, må jeg bare få kommentere siste ta­
lers invitt, om Høyres budsjetter og formuesskatten. Han
burde vite at det å fjerne formuesskatten vil sikre at vi får
beholde norsk kapital i Norge og derigjennom kan skape
arbeidsplasser på lang sikt i dette landet. Det er vårt anlig­
gende når det gjelder å fjerne formuesskatten.
Jeg bad om ordet igjen fordi det har vært en del innlegg
som jeg synes det er grunn til å kommentere. Kenneth
Svendsen fra Fremskrittspartiet representerer partiet som
hevder det er for «folk flest». Han hadde et frontalangrep
på høyhastighetsinitiativet, men blottla samtidig et kunn­
skapsnivå om saken som gjør det vanskelig å ta det helt al­
vorlig. Hvis det er noe som er oppsiktsvekkende, riktig
oppsiktsvekkende, ved høyhastighetsinitiativet, er det at
«folk flest» synes dette er veldig spennende. Men la oss ta
noen fakta: For det første, et høyhastighetsnett som kom­
binerer lyntog og regiontog, vil gi et unikt transporttilbud
som vi ikke har sett maken til på kanskje 100 år. Det er et
visjonært prosjekt foreløpig, la gå med det, men det er en
visjon som kan gi mobilitet i arbeidskraft, næringsetable­
ringer og en ny vekst utenfor Oslo­gryta som vi ikke har
noen andre virkemidler til å realisere. Og ikke minst, dette
vil komme 4/5 av Norges befolkning til gode, altså ikke,
som enkelte har hevdet, bare alternative flypassasjerer
mellom de store byene. Les om markedspotensialet i alle
de utredninger som er lagt fram -- det er interessant les­
ning.
Fremskrittspartiet er imot å bruke statlige midler til
høyhastighetsjernbane. Men på veisiden inntar de det
stikk motsatte synspunkt. Her er det kun statlige penger
som skal brukes. Forstå det den som kan. Logisk er det
iallfall ikke, for offentlig ansvarsområde er vel begge
transportbærere.
Jeg er overrasket over at representanter fra Arbeider­
partiet som hevder at de er for jernbane, ikke ser at dob­
beltspor i intercitytriangelet og høyhastighetsjernbane, i
nevnte rekkefølge, er to sider av samme sak, ja nærmest
en forutsetning. Men når de får satt seg litt bedre inn i sa­
ken, vil de nok se dette.
Ingen av de rapporter som foreligger om høyhastig­
hetsbaner i Norge, beskriver subsidiesluk på driftssiden
-- snarere tvert imot. Når det gjelder investeringskostnadene
derimot, blir det et spørsmål om vi i Norge også skal mo­
dernisere vår jernbane, slik vi ser man gjør i alle andre
land i Europa, og sørge for hastighetstilrettelegging som
kan føre folk tilbake til jernbanen. Det vil være et løft for
de neste 100 år.
Steinar Gullvåg (A) [19:15:43]: For ordens skyld vil
jeg gjøre oppmerksom på at innledningen på mitt forrige
innlegg var ment humoristisk. Jeg har forstått i ettertid at
det ikke ble oppfattet på den måten.
I Vestfold er det startet en folkeaksjon for jernbane.
Aksjonistene har tatt mål av seg til å samle 10 000 under­
skrifter for kravet om utbygging av Vestfoldbanen. De er
allerede halvveis. Jeg tror det er første gang noensinne at
vi registrerer en folkeaksjon for jernbane.
Kommunene forfatter uttalelser. LO og NHO går i de­
monstrasjonstog til Stortinget. Ordførerne skriver brev til
departement og storting, og fylkeskommunen tilbyr seg
nå å forskuttere 100 mill. kr for at utbyggingen av Vest­
foldbanen skal kunne komme i gang i 2008.
Vestfoldinger aksjonerer ikke gjerne. Det skal mye til
før de reagerer, men når de gjør det, mener de alvor. Fol­
keaksjonen for jernbanen i Vestfold har allerede større
dimensjoner enn Bolærne­aksjonen, og dobbeltsporet
Barkåker--Tønsberg er blitt et symbol på jernbanesatsin­
gen.

2007
1068 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Så langt har ikke togopprøret i Vestfold gjort særlig
inntrykk i regjeringskontorene. Det synes jeg er dumt, for
det vil garantert komme til å merkes høsten 2009.
Da flertallet i transportkomiteen ved budsjettbehand­
lingen i fjor satte av penger til tilrettelegging og grunner­
verv for Barkåker--Tønsberg med sikte på anleggsstart i
2008, trodde vi alle at jernbaneløftene skulle innfris. Jern­
baneverket opprettet anleggskontor i Tønsberg. Anbude­
ne skulle utlyses så snart statsbudsjettet forelå -- selvsagt
med forbehold om Stortingets godkjenning. Så kom bud­
sjettet, og vi oppdaget at den eneste, fullt utbyggbare
strekningen på det norske jernbanenettet ikke er nevnt
med et eneste ord i Regjeringens budsjettproposisjon
-- ikke ett ord. Dette har ikke med penger å gjøre. Det er re­
sultatet av en transportpolitisk prioritering og nedpriorite­
ring. Jeg ser av budsjettdokumentene at Barkåker--Tøns­
berg nå står i fare for å bli skjøvet ytterligere nedover i kø­
en, ettersom det nå settes av planleggingsmidler til Geving­
åstunnelen på Trønderbanen med sikte på anleggsstart i
2009, fordi det trengs fyllmasse til utbyggingen av fly­
plassen på Værnes. Men det er fortsatt mulig å komme i
gang med utbyggingen av strekningen Barkåker--Tøns­
berg i 2008. Vestfold fylkeskommune har gitt et tilbud, og
så går det selvfølgelig et tog til våren når revidert nasjo­
nalbudsjett skal legges fram. Imens jager vi trafikantene
ut på veien. Nå er kollektivfeltet fra Asker til Oslo ferdig.
Ekspressbussene bruker mindre tid enn toget på streknin­
gen fra Tønsberg til Oslo.
Truls Wickholm (A) [19:19:03]: Det høres litt ma­
gisk ut når Høyre og Fremskrittspartiet snakker om vei­
fond, hvor avkastningen automatisk skal kunne brukes til
veier og tog. Men dette er ikke noe annet enn et forhånds­
løfte om å bruke penger på samferdsel.
I replikkordskiftet med representanten Helleland prøvde
jeg å spørre om det var slik at Helleland mente at dette var
penger som kunne brukes i tillegg til det vedtatte hand­
lingsrommet i økonomien. Jeg tror vi kan tolke svaret, der
jeg ble hyllet som ung og dynamisk, som at Helleland vet
at et veifond er noe som ikke løser samferdselsutfordringe­
ne i Norge, men er snarere et artig triks for å få det til å virke
som Høyre bruker mer penger enn de egentlig gjør.
Desperasjonen over at denne regjeringen har greid å
skaffe 6 milliarder kr, er til å ta og føle på i denne salen.
Det må være frustrerende for Høyre å se at vi har greid å
finne de milliardene som bl.a. Martin Engeset fra Høyre i
samferdselsdebatter i forrige periode omtalte som «luft­
milliarder».
Men vi har gjort jobben. Vi har funnet penger, og leve­
rer langt over det ambisjonsnivået som tidligere finansmi­
nister Foss tillot på området.
Til slutt vil jeg bare sende en takk og varme tanker til
Oslo FrP for at det nå går mot realisering av Oslopakke 3,
kanskje Østlandets viktigste samferdselssatsing. Der får
vi en kjempesatsing på kollektivtrafikk, mange viktige
veiprosjekter, og det er derfor godt å se at det noen steder
finnes fremskrittspartipolitikere som er mer opptatt av å
levere resultater til befolkningen enn å ri kjepphester.
Kjepphester til folket løser ikke transportproblemene.
Inger Løite (A) [19:21:30]: Det er positivt at vi har
en regjering som satser på jernbanen. Satsing på tog vil
være ett av mange virkemidler i miljøpolitikken, og ikke
minst viser dagens og framtidige prognoser om trafikk­
vekst på veiene og i flytrafikken at det fins et stort poten­
sial hvis en er villig til å satse tilstrekkelig på jernbanen i
årene som kommer.
Jeg kommer selv fra Gjerstad i Aust­Agder. For oss og
for hele Sørlandet er det viktig å få på plass en tilkobling
mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Jeg ser at dette
vil kreve en del grep, og i første omgang er ferdigstillelse
av Eidangertunnelen avgjørende. I dag går Sørlandsba­
nen, som de fleste vet, i liten grad der folk bor. En tilkob­
ling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen med ny tra­
sé vil føre til at strekningen Oslo--Kristiansand--Stavanger
blir mer konkurransedyktig, for da vil det lønne seg tids­
messig for store deler av befolkningen å ta tog framfor bil
og buss, og det vil bli en reell konkurranse i forhold til fly.
For å illustrere litt av potensialet til jernbanen på strek­
ningen Kristiansand--Oslo kan det nevnes at det i dag er
20 daglige avganger med ekspressbuss. Når det kommer i
tillegg til personbiltrafikken, er ikke dette framtidsrettet i
et miljøperspektiv. En sammenkoblet bane vil åpne for et
moderne transporttilbud for både gods­ og persontrans­
port og vil gi store samfunns­ og bedriftsøkonomiske ge­
vinster.
Dette er en sak som har vært på den lokale og regionale
dagsordenen lenge, og som engasjerer, og det har i mange
år vært et overordnet mål for fylkene fra Rogaland til
Vestfold. Jeg håper at vi etter hvert kan se målet i det fjer­
ne og ta de nødvendige grep som må gjøres for at tilkob­
ling mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen kan realise­
res.
Gunnar Gundersen (H) [19:23:56]: Samferdsel er
sentralt for verdiskapingen i Norge, og uten en effektiv in­
frastruktur vil ikke Norge kunne opprettholde en spredt
befolkningsstruktur som i dag. Transportbehovet øker,
pendlingen øker, og om ikke infrastrukturen følger med,
flytter heller menneskene og bedriftene.
Som en påminning om det har vi jo et brennaktuelt ek­
sempel på det i disse dager. Norske Skog betaler 100 mill.
kr pr. år mer for transport enn sine svenske og finske kon­
kurrenter for samme transportmengde. Sammen med en
presset markedssituasjon og mangel på et lovet industri­
kraftregime er det en av hovedgrunnene til at Norske Skog
nå truer med å legge ned papirproduksjonen i Norge. På
transportområdet ber de ikke om subsidier, de ber om li­
kebehandling.
Veien når fram til alle. Innlandet har virkelig en spredt
bosettings­ og næringsstruktur. Uten vei vil en ikke kunne
komme på offensiven, så enkelt tror jeg det er.
Innlandet har hatt en viss suksess med å samle seg om
den såkalte lottorekka, dvs. veiene 2­4­6­16. Dette er na­
sjonale nerver, ikke bare innlandets. De er overbelastet al­
lerede, og må ha prioritet. Stortinget vedtok utbygging av
to parseller på E6 for noen uker siden. Det gleder hele re­
gionen. Utbygging av smal firefeltsvei på rv. 2 er i gang,
og jeg håper samferdselsministeren ikke snubler i alle

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1069
2007
fallgruvene som legges. Nå er det arkeologiske utgravin­
ger som truer med å forsinke utbyggingen mellom Kong­
svinger og Skarnes. Det må ikke skje. Det må ikke ta så
mye tid at prosjektorganisasjonen må legges ned.
Jeg skal ikke gjenta representanten Engesets trussel,
men jeg tør love at det blir opprør også i Sør­Hedmark om
så skulle skje. Da vil prosjektet fordyres, forsinkes, og det
skapes ytterligere uro. Samferdselsministeren lovet meg i
spørretimen den 21. november at hun skulle legge hele sin
tyngde i å presse dette igjennom. Jeg satser fortsatt på at
det holder.
Mitt siste hjertesukk må være at jeg håper Regjeringen
snarest gir opp sin ideologiske kamp mot alt som lukter av
private løsninger. OPS­prosjekter kan få fart på løsninger
for mange av utfordringene innen samferdsel i innlandet.
Det er for dyrt å la ideologien styre. La oss få løsninger
som er effektive, raske, og sette det i fokus. Da er OPS
svaret. Det er ingen skam å snu i tide på dette punkt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [19:27:04]: Som saks­
ordfører for klimameldinga vil jeg starte med å si noen
ord om transportsektorens utfordringer på klima­ og mil­
jøområdet.
Utslippene fra transport utgjør nesten en fjerdedel av
de totale klimagassutslippene, og de har økt de siste fem­
ten åra med omtrent like mye, altså med 25 pst. Det er for­
ventet en vekst i denne sektoren på bortimot 40 pst. fram
mot 2020. Det betyr at vi må gjøre store grep framover.
Alt fra satsing på kollektivtrafikk, grønn avgiftsomleg­
ging og restriksjoner til forskning og utvikling, støtteord­
ninger og god arealplanlegging blir nødvendig. Vi må
være i stand til å ta tøffe valg, også upopulære valg, og
ikke gjøre som f.eks. Fremskrittspartiet: kjøre fram full­
stendig vanvittige forslag, som at bensinen uansett bør
koste 8 kr literen. Dette vil ifølge Natur og Ungdoms be­
regninger føre til en trafikkøkning som tilsvarer to milli­
arder flere kjørte kilometer på norske veier.
Jeg kommer fra Vestfold. Der har det bygget seg opp
et folkeopprør for jernbane -- ikke særlig rart, tatt i be­
traktning fire forhold. For det første: Toget kjører fortsatt
på en trasé fra 1880­tallet. For det andre: En splitter ny
E18 truer med å danke ut toget både på reisetid og kom­
fort. For det tredje: Folk opplever det som skjer -- eller ret­
tere sagt ikke skjer -- som løftebrudd. Og for det fjerde:
Folk forventer at klimatrusselen og miljøproblemene vi
nå har så stor kunnskap om, skal omsettes i politisk hand­
ling.
Denne regjeringa har i løpet av sine to år styrket sam­
ferdselsbudsjettene, og særlig jernbanebudsjettet, på en
måte det står respekt av. I en tid da mangelen på arbeids­
kraft presser prisene noe vanvittig, er det hos mange en
viss forståelse for tilbakeholdenhet, fordi det vil bli mind­
re jernbane pr. krone. Det er også viktig å holde framdrif­
ten i allerede igangsatte prosjekter. Men vi kan ikke finne
oss i at urettferdige rammebetingelser som forfordeler vei
på bekostning av jernbane, truer med å danke ut toget. Og
vi kan ikke akseptere at en av de desidert mest lønnsom­
me strekningene, en av strekningene med størst kundepo­
tensial, og som dessuten er en av dem som er mest utsatt
for en stadig tøffere konkurranse fra vei, skal bli forbigått
år for år.
Moderniseringa av Vestfoldbanen startet i 1993, men
planene er stadig forskjøvet i tid. Reguleringsplanen for
Barkåker--Tønsberg ble vedtatt i 1997. Det er ti år siden.
Og bare for å ha sagt det: Barkåker--Tønsberg er det full
enighet om å bygge -- fra SV til Fremskrittspartiet, fra LO
til NHO. NHO har til og med gått i sitt første demonstra­
sjonstog.
I SV har vi kjempet for Vestfoldbanen i alle år, også da
det var upopulært, fordi vi sa at vi ville ha jernbane fram­
for vei. Det er ikke vanskelig å si ja takk, begge deler, det
kan alle gjøre. Men vi har hele tida sagt at vi er villige til
å prioritere, også på bekostning av vei, som i dag har klare
budsjettmessige fortrinn. Vi har ikke tid til å vente mye
lenger. For hver måned som går, takker flere for seg og tar
bilen i stedet.
Togopprør har det også blitt. Det har begynt å gjøre seg
gjeldende for alvor, og det er bra. Med en brei allianse av
alle politiske partier, viktige organisasjoner og vanlige
folk håper vi det nå blir slutt på å overse Vestfold.
Bård Hoksrud (FrP) [19:30:30]: Jeg registrerer at
representanten Aasland var på talerstolen her og skrøt fælt
av Regjeringens satsinger -- på samme måten som de and­
re representantene for regjeringspartiene har skrytt av det
enorme samferdselsløftet. Jeg synes ikke 10 km med
midtdeler, som er det Regjeringen satser på når det gjelder
nye midtdelere, eller 51 km med nye motorveier, er noen
satsing. Og når det her er behov for 500 mill. kr, mener jeg
at 10 km eller 51 km ikke er noen stor satsing.
Jeg ser også at representanten Aasland hevder at det er
lagt så kjempemye med nye midler inn i samferdselssek­
toren. Når vi vet at etterslepet på veinettet vil øke med ca.
900 mill. kr i 2008, synes jeg heller ikke at det er en stor
satsing og et samferdselsløft.
Bakgrunnen for at jeg tok ordet, var at jeg syntes at re­
presentanten Aasland var ganske usaklig og til tider litt
frekk og ganske omtrentlig i sine påstander om bakgrun­
nen for at det ikke kom nye midler til E18 i Bamble. Han
hevdet at det var reguleringsplanen som var grunnen til at
man ikke fant midler til E18 i Bamble. Det er påstander
som jeg registrerer at representanten Aasland har kommet
med tidligere. Jeg har sjekket med Statens vegvesen om
det er noen i Statens vegvesen som har gitt beskjed om at
man ikke klarer å oppfylle og sette i gang disse strakstil­
takene på E18 i Bamble. Det fikk jeg avkreftet. Dette har
aldri vært et tema i Statens vegvesen, og da er det rimelig
spesielt at dette er begrunnelsen som blir brukt fra denne
talerstolen for at Regjeringen ikke innfrir de løftene som
representanter for storfraksjonen i transport­ og kommu­
nikasjonskomiteen skal ha gitt til media i Telemark og til
aksjonsgruppen som har jobbet for å få gjort noe med den
ulykkesutsatte strekningen.
Jeg er enig i at Vestfoldbanen er viktig. Det var et gans­
ke spenstig innlegg representanten Gullvåg holdt fra ta­
lerstolen tidligere i kveld. Jeg registrerer at han modererte
seg og hevdet at hans start var litt ironisk ment. Jeg er ikke
så sikker på hvor mye ironi som var i det, men jeg synes

2007
1070 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
det var en klar og tydelig tilbakemelding om hvordan folk
i Vestfold ser på situasjonen.
Jeg er glad for at representanten Gunn Olsen tar opp
Eidangertunnelen. Jeg er også glad for at hun tar opp riks­
veiferjesambandet i Kragerø, Randsfjordferja og andre
ferjestrekninger som man fra denne Regjeringens side
burde ha vurdert på nytt. Jeg håper derfor at Gunn Olsen,
sammen med andre som mener det er viktig å se på disse
ferjestrekningene -- som helt klart har en viktig betydning
i lokalmiljøet, og som er viktige ferjestrekninger som går
inn til et riksveiferjenett -- stemmer for forslag nr. 34.
Jeg har også lyst til å si at infrastrukturfondet som
Fremskrittspartiet foreslår opprettet, vil sørge for at (pre­
sidenten klubber) både vei og bane vil få penger framover,
og at Regjeringen vil stå igjen på perrongen når Frem­
skrittspartiets skikkelige satsing (presidenten klubber
igjen) både på vei og jernbane fyker videre.
Presidenten: Tida er ute. Presidenten vil be represen­
tantane respektere taletida.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:34:00]: Debatten
i dag speglar verkeleg kor viktig samferdsle er for folk.
Når me ser på lista over treminuttsinnlegg, ser me at ho
vert stadig lengre. Det er stadig fleire som vil lyfte fram
sine prosjekt i sine fylke og i sine nærområde. Det set eg
pris på. Det er interessant å lytte til det, og det minner meg
igjen om kva viktig jobb me har i Regjeringa med å byg­
gje landet gjennom både jernbane, veg, ferjer, rassikring
og luftfart -- og hamnepolitikken, som min gode kollega
har ansvaret for -- for at dette landet skal fungere for fram­
tida. For at me skal byggje for framtidig næringsliv og bu­
setnad i heile landet, er dette heilt avgjerande.
Det har vore nokre konkrete spørsmål. Eg kan ikkje ta
alle, men eg skal kome inn på eitt som fleire har teke opp,
nemleg ferjesituasjonen i Møre og Romsdal. I budsjett­
proposisjonen har me sagt at me skal vere spesielt merk­
same på Nordland og Møre og Romsdal sine problem.
Ferja MF «Sogn», som no trafikkerer samband i Møre og
Romsdal, ynskjer eg skal halde fram òg over nyttår. Eg
skal kontakte mine vener i Vegdirektoratet om det. Eg trur
det er moglegheiter for at ho iallfall kan gå nokre månader
på nyåret. I den tida, som me då kjøper oss, håper eg at me
skal få på plass òg ei varig løysing. Om det blir MF
«Sogn» eller ei anna ferje, får me kome tilbake til. Men
målsetjinga mi er, som mine gode partivener i Møre og
Romsdal òg har sagt, at me skal få til gode løysingar. Re­
gjeringa er oppteken av at me både i Møre og Romsdal og
i alle andre fylke skal ha gode ferjetilbod. Ferja er vegen.
Der ferja begynner, stoppar vegen. Derfor har eg òg for­
ståing for dei som ynskjer å gjere om fylkesferja til riks­
vegferje. Men eg synest det er eit uheldig tidspunkt å gå
inn i det spørsmålet no, i og med at me har ein diskusjon
i forhold til at riksvegane kanskje vert regionvegar etter
2010. Til dei to som har teke opp dette i sine innlegg, vil
eg seie at eg synest me skal avvente dette lite grann.
Eg forstår frustrasjonen til dei som ikkje får sine pro­
sjekt fram når dei ynskjer det. Eg har sjølv opplevd å ven­
te på prosjekt i mitt nærområde. Eg skjønar dette veldig
godt, men når prisane går opp, og sjølv med dei løyvinga­
ne som denne regjeringa går inn for, er det slik at skal me
få ferdigstilt dei viktige prosjekta som er i gang, kan me
ikkje starte opp «ørten» prosjekt. Me ynskjer at Regjerin­
ga skal føre ein ansvarleg politikk, der me satsar på å få
ferdigstilt prosjekt. Så skal dei andre kome i sin tur. Eg
kan love at ministeren ikkje skal vere bremsekloss, korkje
for jernbane­ eller vegprosjekt.
Når det gjeld Framstegspartiet og deira fond og utan­
landsprosjekt, må eg seie, med glimt i auget, at ein lett kan
få assosiasjonar til ein av Trond Kirkvaag sine mange ka­
rakterar, Preben frå Montebello. Forretningsmannen Pre­
ben var som kjent busett i den fasjonable «Dobbeltbok­
holderveien». Det er ikkje fond og utanlandsprosjekt me
treng. Me treng prioriteringar innanfor budsjettramma til
å fullføre prosjekt som allereie er i gang, og setje i gang
nødvendige nye.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [19:37:27]:
Vår tids største utfordring er klimaendringene, som kom­
mer raskere og mer kraftig enn nokså nylige faktarappor­
ter skulle tilsi.
Transportsektoren står for om lag en fjerdedel av Nor­
ges klimautslipp. Det er derfor viktig at vi får lagt om til
en bærekraftig utvikling i transportsektoren. Det vil være
krevende, for det er mange tiltak som må på plass, men
det er helt nødvendig at vi gjør det. Vi må bruke skatte­ og
avgiftssystemet, og vi må bruke en del andre tiltak.
Vi vet at mange ønsker å bruke kollektivtransporten
dersom det legges til rette for det. Belønningsordningen
for kollektivtransport i storbyene er en god ordning, en
ordning som jeg er glad for at Stoltenberg­regjeringen vi­
derefører. Det er bra at Regjeringen øker antall byer som
skal med i ordningen i 2008. Men bevilgningsnivået som
Regjeringen legger seg på, er skuffende. En økning på
6--7 mill. kr kan innebære en reduksjon i de byene som
allerede er med i ordningen.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår vi
derfor en økning på 60 mill. kr for å gjøre økningen reell,
og for å få en bedre kollektivsatsing på de tre nye stedene
som skal få bli med i ordningen i 2008.
Vi vet også at vi må ha målrettede tiltak, og et av de
mest målrettede tiltakene er å få flere av oss til å ta toget.
Da må det planlegges nye traseer, og det må bygges nye
traseer. Derfor er jeg glad for at Kristelig Folkeparti i sitt
alternative budsjett har klart å legge på plass mer penger
til utredningsarbeid, slik at tunnelløsningen gjennom
Moss kan bli ferdig planlagt, og at man snart også kan be­
gynne byggingen. For det er viktig at vi kommer videre
-- at vi tar steg for steg.
Det er nok ingen av oss som er veldig glad for å bruke
mange penger til utredning, men utredning er nødvendig
for å klare å bygge. Vi klarer ikke å løse de klimautfor­
dringene vi står overfor, hvis det ikke føres en politikk
hvor man tør å prioritere, tør å prioritere en bærekraftig
utvikling innenfor transportsektoren.
Eirin Faldet (A) [19:40:24]: Av fortida bygger vi
framtida. Men jeg har vanskelig for helt ut å skjønne da­

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1071
2007
gens opposisjonspartier. Ta f.eks. OPS­finansiering, som er
flittig nevnt i debatten og i innstillingen fra Høyre og andre.
Hva har skjedd tidligere? Det var Stoltenberg I­regjerin­
gen som satte i gang de tre forsøksprosjektene med OPS­
finansiering. I de årene som Høyres Per­Kristian Foss var
finansminister i Bondevik II­regjeringen, hvor Høyre vir­
kelig hadde mulighet, kom det ikke et eneste nytt forslag til
OPS­prosjekt. Hvorfor ikke det? -- da hadde jo Høyre sjan­
sen. Man kan jo spørre seg om det var blitt en dårlig idé,
eller om det var noen av de andre partiene i regjeringen
som ikke ville, kanskje var det støttepartiet Fremskrittspar­
tiet som var imot dette. Uansett kan det være slik at Høyre
allerede da vurderte det slik at det i en opphetet økonomi
ikke var plass til flere store nye veiprosjekter.
Vi ser framover, og vi vet hva vi har fått til. Eksempel­
vis økte Regjeringen i fjor investeringene til jernbane med
50 pst. i forhold til Bondevik II­regjeringens forslag i
2006­budsjettet. Med budsjettet for 2008 økes innsatsen
ytterligere. For første gang i historien mer enn oppfylles
rammene i Nasjonal transportplan både for vei og jernba­
ne. I tillegg til at vi bruker mer penger, bruker vi også pen­
gene bedre. Midlene går til å sikre rasjonell framdrift på
alle igangsatte anlegg. Det betyr at enkelte prosjekter kom­
mer senere i gang, men at de har god framdrift når de først
startes opp. Hadde midlene blitt smurt tynt utover, ville det
ha ført til høyere samlede kostnader, og at prosjektene had­
de blitt ferdigstilt senere. Regjeringen har økt vedlikehold­
sinnsatsen på jernbane utover eksisterende planer. Dette er
viktig for å heve kvaliteten, slik at faren for driftsforstyr­
relser kan reduseres. Resultatet er at det blir mer punktlig­
het og regularitet i togtrafikken enn om vi ikke hadde hatt
en slik innsats. Dersom vedlikeholdsinnsatsen utsettes, vil
forfallet fort akselerere, slik at de samlede utgifter øker
over tid. Regjeringen bruker mer penger på jernbane, og
sørger for at det blir mer jernbane for pengene.
Dette budsjettet er bra. Alle regjeringspartiene står
samlet bak budsjettforslaget og innstillingen som blir be­
handlet i dag. Og hadde jeg hatt litt tid, skulle jeg ha gjort
en visitt til representanten Helleland, som siterte noen
strofer fra sine gode lokale band. Jeg kunne ha sitert noe
fra et band i Hedmark som handler om kongen av cam­
pingplassen.
Rolf Terje Klungland (A) [19:43:51]: For protokol­
lens, for historiens og for egen del er jeg nødt til å ta ordet
igjen.
I proposisjonen kan vi lese at det er en reduksjon på
3,8 mill. kr i tilskudd til private flyplasser. Reduksjonen
kommer fordi Farsund lufthavn på Lista er avviklet, og
jeg tar det til orientering. Men det står også at grunnen til
det er at Lista Lufthavn AS har avvist et initiativ fra lokale
myndigheter om et spleiselag for å sikre videre drift. Det
er feil. La meg her skyte inn at dette ansvaret ikke ligger
hos samferdselsministeren eller i samferdselskomiteen,
selv om innsparinger kommer der. Men det er faktisk slik
at det er staten som ikke har ønsket å være med på spleise­
laget. Historien rundt Lista flyplass er en historie om po­
litiske vedtak og brutte løfter. Stortingets vedtak er ikke
fulgt opp. Riksrevisjonen slaktet avhendingen av flyplas­
sen. ESA etterforsker hva som har skjedd, og saken er an­
meldt til politiet.
Historien er bare trist. Stortinget vedtok å bruke
50 mill. kr for å omstille flyplassen til sivil drift. De lokale
investorene skal hedres for sin utholdenhet. Derfor var jeg
nødt til å si fra.
Jeg har registrert at det har blitt sitert noen strofer fra
forskjellige musikkband her. Til det har jeg lyst til å si:
Jeg satt nedi salen og kikka
på talere som stod på rad.
Det undret meg litt, du, forresten:
Hvorfor var bare jeg glad?
Flåtten og Hallerak' snakka
som om de var spillautomat.
Pengene rant ut av kassa
-- asfalt på hver en kvadrat.
Men vi som er nødt' å ta ansvar,
vi skjønner jo mer enn dem.
Og hvis de kan sitte litt stille,
ja, da kan vi snart tusle hjem.
(Munterhet i salen)
Jeg sa visst litt feil om partiet
som eies av Hagen & Co,
for fondspenger har de visst sikret.
Hørte jeg noen som lo?
Til slutt vil jeg hedre vår statsråd,
som aldri får takk fra vårt bord,
for det er så sikkert som amen:
Den jobb som hun gjør, den er stor.
-- Og dette ble framført av dikteren selv.
(Munterhet i salen)
Presidenten: Presidenten registrerer at det er mange
kvalitetar i denne salen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:47:00]: Jeg skal
ikke framføre noe rim.
Norge er et land som er ganske langt og kronglete, og
det krever ganske store investeringer. Målet med samferd­
selspolitikken må være å forkorte avstandene i landet vårt.
God samferdselspolitikk er god distriktspolitikk. Der­
for er jeg glad for at vi har en statsråd som ser hele landet,
og som har evnet å løfte opp investeringene og vedlike­
holdet innenfor samferdselssektoren.
For å nå målet om å ta hele landet i bruk kan vi ikke
ensidig satse på verken vei, jernbane eller fly. En må satse
bredt. I 2007 er god bredbåndsdekning nesten like viktig
for utviklingen som gode veier. Denne regjeringen har
klart å se dette. Den har brukt midler på bredbånd, samti­
dig som den har klart å følge opp de andre målene i Na­
sjonal transportplan.
Som representant for et fylke med store avstander me­
ner jeg at arbeidet med å styrke samferdselsbudsjettene
må gis full kraft framover.

Trykt 4/1 2008
2007
1072 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
For Hedmark har vedtaket om utbygging av firefelts
E6 vært en stor seier. Jeg mener at vi nå må sette ekstra
kraft inn på å få dobbeltsporet jernbane til Hamar. Det vil
gi et løft for regionen, men samtidig vil det ha nasjonal
betydning med hensyn til å forkorte reisetiden nord--sør i
Norge. Begge disse løftene -- jernbane nord--sør i Norge
som møtes i Hamar, og en utbygging av dobbeltsporet
jernbane til Hamar -- vil være betydelige.
En av de andre viktige transportårene nord--sør i Norge
for gods som ikke sendes på jernbane, er rv. 3. Jeg er glad
for at Regjeringen i år legger inn penger til breddeutvidel­
se av rv. 3. Dette arbeidet må forsterkes. Rv. 3 er svært be­
lastet med tungtrafikk. Trafikkbildet der fører til mange
farlige situasjoner -- og dessverre til ulykker. Breddeutvi­
delsesprosjektet er billig og gir veldig mye veisikkerhet
for pengene.
Norge er avhengig av gode transportkorridorer nord--
sør og øst--vest. Landet må bindes sammen. Bygging av
dobbeltsporet jernbane til Hamar og utbedring av rv. 3 er
viktig for å sikre bedre transportkorridorer gjennom Norge.
Trond Helleland (H) [19:49:25]: Representanten
Wickholm var bekymret for vår ansvarlighet når det gjaldt
økonomien og vårt veifond. Jeg vil bare opplyse represen­
tanten om at det ble gjort veldig klart da Høyre gikk inn
for dette veifondet, at det er de samme 20 milliarder kr
som Regjeringen ønsker å avsette til Enovas fond. Vi øns­
ker å bruke pengene på veifond -- og samtidig få til en ord­
ning med grønne sertifikater. Så det er de samme pengene
som ligger inne i systemet.
Representanten Faldet var opptatt av hvem som skal ha
æren for OPS­prosjektene, og av at dette jo var noe som
skjedde før Høyre kom i posisjon. Ja, det er riktig, men det
var representanten Oddvard Nilsen, som var leder av sam­
ferdselskomiteen, som sørget for at en samlet opposisjon
vedtok OPS­prosjekter -- mot Arbeiderpartiets og SVs vil­
je. Så det er intet nytt der. Fortsatt er det slik at Arbeider­
partiet stritter imot modernisering av offentlig sektor.
Så til representanten Lund Bergo, som jo er en varm
tilhenger av veier, og som framstår som det. Han ønsker
veiutbygging og veiutbedring, spesielt på rv. 7. Men da
hans kollega Hallgeir Langeland, fungerende hovedtals­
mann for regjeringspartiene, gikk på talerstolen, fikk vi
høre at vi ikke skulle få 1 kr til nye veiprosjekter. Det
skulle være et hvileskjær for veiutbyggingen. Vi måtte ta
en pause og tenke oss om, sa representanten Langeland.
Han ville med hvileskjæret for veiutbyggingen ta en dju­
pedalsk variant. Jeg trodde hvileskjæret for rv. 7 var per­
manent, jeg, siden en kunne få disse 6 000 hullene. Lund
Bergos partifelle vil altså vente enda lenger.
Så til et annet tema, som ingen har nevnt. Skal vi lyk­
kes med å få gods vekk fra vei og over på sjø og bane, må
vi ha fungerende intermodale havner eller knutepunkter
der jernbane møter havn, og der omlasting kan gjøres ef­
fektivt og enkelt. Derfor fremmer en samlet opposisjon
forslaget om å utarbeide en knutepunktplan.
La meg nevne et eksempel: I Drammen ønsker poli­
tikere og havnevesen å samlokalisere Jernbaneverkets
godsterminal med havnen. Alt ligger til rette for dette,
men så langt har Jernbaneverket strittet imot. De ønsker
å beholde sin terminal midt i byen, der tungtrafikken
dundrer gjennom tett befolkede områder. Derfor trenger
vi noen overordnede grep. Jeg håper -- og ser fram til --
at statsråd Navarsete og statsråd Pedersen kan få på
plass intermodale knutepunkter i forbindelse med neste
NTP.
Helt til slutt litt om Ringeriksbanen: Flertallet vil velge
traseen gjennom Kroksund istedenfor den vedtatte gjen­
nom Åsa. Problemet er at Kroksundtraseen ikke lenger er
båndlagt, og det er bygd boliger stort sett langs hele trase­
en. Det vil føre til en forlenget utsettelse av Ringeriksba­
nen.
Jan Sahl (KrF) [19:52:53]: Det har vært en sterk på­
peking fra posisjonen om at opposisjonspolitikerne ikke
så lyset da de selv satt i regjering, men at de plutselig nå
ser lyset, når de er kommet i opposisjon. Jeg må jo si at
det er vel ingen av opposisjonspolitikerne som har uttalt
seg så sterkt fra denne talerstol som Regjeringens egne re­
presentanter har gjort. Jeg viser både til Steinar Gullvåg
og til Sverre Myrli. Førstnevnte var i hvert fall sterkt i
nærheten av å avsette egen minister.
Fra Kristelig Folkepartis side gjør ikke vi noe annet
enn å bruke de pengene som denne regjeringa hadde lagt
inn i samferdselsbudsjettet, på en litt annen måte. Vi har
spisset budsjettet for i litt større grad å gjøre det til et
Kristelig Folkeparti­alternativt budsjett. Vi har kun
65 mill. kr ekstra i forhold til Regjeringens budsjett. Vi
skulle gjerne ha hatt mer. Men vi holder oss innenfor nøy­
aktig den samme stramme totalrammen. Og så har vi hen­
tet 65 mill. kr fra andre rammeområder. Men så har vi om­
prioritert noe, slik at vi har + 75 mill. kr til rassikring, for­
di vi tror det er viktig. Vi har 30 mill. kr ekstra til midtde­
lere, fordi vi tror det er viktig. Vi har 50 mill. kr til
riksveiferjestrekninger, som har vært sterkt omtalt her
både av posisjon og av opposisjon. Vi ønsker å øke beløn­
ningsordningen med 60 mill. kr, fordi den er utvidet til
flere byer. Og vi har planleggingsmidler for å løse proble­
met med ny trasé mot Moss.
Så har jeg sterkt påpekt skjevheten i budsjettet ved at
Nord­Norge er i ferd med å ramle ut -- og det fra en regje­
ring som møtte i Tromsø med et større antall statsråder
enn det som noen gang har vært på nordnorsk jord, ja, det
sa statsministeren selv. Jeg er overbevist om at også sam­
ferdselsministeren var til stede der. Og hva lovte man? Jo,
man lovte en ekstraordinær satsing for Nord­Norge nå.
Det skulle også komme på infrastrukturområdet. Og så
opplever vi det stikk motsatte, at det går skikkelig galt; det
går den andre veien. Jeg kan nevne eksempler på ting som
var lovt. Jernbanestrekningen Nikel--Kirkenes ser jeg in­
gen utredning om. «New Corridor» var samferdselsminis­
teren høyt på banen med, det la denne regjeringen død.
Det står rassikringsprosjekter i kø. Vi har en egen rassi­
kringspost. Og så vidt jeg vet, er NTP en retningsgivende
rammeplan, slik at når ministeren møter mitt spørsmål i
replikkordskiftet med at ja, men jeg har bare fulgt NTP, så
ligger det mange muligheter innenfor den til også å prio­
ritere noen prosjekter i nord.

1073
Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
S 2007--2008
2007
Tor­Arne Strøm (A) [19:56:16]: Det kunne kanskje
vært bra hvis opposisjonen kunne ha innrømmet at Regje­
ringen innfrir i forhold til Nasjonal transportplan. Da kun­
ne vi hatt et godt utgangspunkt. Det klarte aldri de, selv
ikke med Fremskrittspartiet som støtteparti. Jeg synes
faktisk det er rart, når vi tenker oss om i ettertid, at ikke
Fremskrittspartiet lagde regjeringskrise i forrige periode,
hvis samferdsel var så viktig for dem. Nei, de var enige
om én ting, og det var å gi skattelette til de rikeste. Det var
det som var det viktigste.
Vi har formidable oppgaver innenfor samferdsel, og
kanskje kunne vi innrømme at tidligere regjeringer kan­
skje ikke fokuserte nok på det med samferdsel, og kan­
skje det er derfor vi er i den situasjonen vi er i i dag. Men
det løftet som vi gjorde i Nasjonal transportplan i løpet
av den tiårsperioden, og plusset på 22 milliarder kr i for­
hold til Bondevik II­regjeringen, synes vi alle sammen
er et godt løft, ikke minst med hensyn til at vi innfrir i
forhold til det.
I tillegg er det viktig at vi har forståelse og respekt for
hverandres prioriteringer. Det er viktig for denne regjerin­
gen å ta hele landet i bruk. Da er det viktig å ha gode sam­
ferdselsløsninger, både ute i distriktene og i de sentrale
områder. Ute i distriktene er det stor verdiskaping -- i fiske­
industrien og ikke minst i prosessindustrien -- som tilfører
dette storsamfunnet formidable verdier.
I de sentrale østlandsområdene skal en mest transpor­
tere folk, mens det ute i distriktene er færre folk, men des­
to større verdier.
Jeg tror at alle er enige om at vi skulle hatt mer penger
til samferdsel, og kanskje -- jeg sier kanskje -- var det på
tide at man sammen tok et transportpolitisk løft. Kanskje
vil de andre partiene være med på det. Jeg er ikke så sik­
ker på at Fremskrittspartiet vil være med, de står kanskje
litt for langt fra de andre partiene på Stortinget. Hvis man
med hensyn til Regjeringen og regjeringspartiene på Stor­
tinget skulle være i tvil om dette: Vi står sammen om bud­
sjettet, inkludert samferdselsbudsjettet.
Så til slutt til min gode venn fra nord, Jan Sahl: Nei,
Nord­Norge er ikke i ferd med å falle ut. Da synes jeg det
er representanten som ikke har lest budsjettet godt nok.
Det er ikke lenge siden vi åpnet Korgfjelltunnelen. Denne
helgen var representanten selv med på en stor begivenhet
-- da Lofast ble åpnet. Det er gjort formidable investerin­
ger på Nordlandsbanen, bl.a. med fjernstyring osv. Slik
kunne jeg ha fortsatt, men tiden tillater ikke mer. Jeg fore­
slår at representanten Sahl tar seg en ny runde med hensyn
til de prioriteringene denne regjeringen har foretatt.
Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [19:59:22]: Eg har
ei fornemming av at OPS av enkelte i denne salen vert
framstilt som eit trylleformular. Eg vil på det sterkaste
seie at slik ser ikkje Senterpartiet på det. OPS har sine po­
sitive sider -- det skal vere sagt -- og det er at dei påstarta
prosjekta får ei god fullføring, men det kan jo også gjerast
utanom OPS­ordninga. Utfordringane med OPS er større.
Då er spørsmålet her om dei positive sidene ved OPS veg
opp for utfordringane som er her. Med OPS vert det ikkje
tilført friske midlar. Derimot er det eit faktum at ein bind
opp framtidige budsjett. Rett nok vil ei slik låneordning
føre til at prosjekt kan startast. Problemet er at dei framti­
dige budsjetta vert låste, og at handlingsrommet til å pri­
oritere nye prosjekt seinare vert minka. Kva då med lokal­
demokratiet? Kva med å gjere vedtak i takt med den tida
vi lever i? Verda er i kontinuerleg omstilling.
Det aller viktigaste er, etter Senterpartiets syn, å tilføre
større, friske midlar over løpande budsjett, nettopp slik
denne regjeringa har gjort i alle sine budsjett, ikkje at sta­
ten skal ut og låne pengar gjennom ei OPS­ordning, slik
OPS­ordninga legg opp til. Senterpartiet ser altså klare
motførestellingar mot bruken av OPS. Men når det er
sagt, er Senterpartiet budd på å vurdere ulike finansie­
ringsmodellar, m.a. på bakgrunn av OPS­evalueringsrap­
porten i den komande Nasjonal transportplan.
Det har vore snakka her om at ein skal ha eit kvileskjer.
Eg vil svare slik at eit kvileskjer er oftast eit feilskjer.
Skjer held vi oss vekk ifrå, så det unngår vi.
Magnar Lund Bergo (SV) [20:02:03]: Representan­
ten Helleland virket nesten forundret over at jeg ønsket å
ruste opp rv. 7. Jeg ønsker å ruste opp mange veier rundt
omkring i Norge. Som Helleland har jeg vokst opp i Hal­
lingdal. Med en slik oppvekst skal en ikke ha vært på
mange lørdagsfester og stått og frosset på perrongen før
en kunne ønske seg en vei mellom Hol og Ål, hjem til
hjembygda.
Han er også bekymret fordi det tilsynelatende er mot­
setninger mellom hva Langeland ønsker, og hva jeg øn­
sker. Når Langeland legger slik vekt på jernbane, vil jeg si
at når vi ser på utviklingen i Stortinget, har han hatt så god
påvirkning de siste åtte åra at de nå langt inn i Høyre er
positive både til høyhastighetsbane og til utvikling av
jernbane. Kanskje Stortinget skulle hatt flere jernbaneen­
tusiaster.
Det er nettopp jernbane jeg gjerne vil bruke resten av
tida mi på. Forrige gang vi hadde en samferdselsminister
fra Sogn og Fjordane, byttet vi bort stamveien i Ringe­
riksbane. Vi mistet stamveien, og så venter vi på banen.
Det bør vi ikke gjøre. Ringeriksbanen er et godt prosjekt
fra ende til annen. Om man har perspektiver på morgen­
dagen eller 15--20 år fram med høyhastighetsbane, er Rin­
geriksbanen et godt prosjekt for den eneste regionen nær
Oslo som ikke har skinnegående trafikk. Noen later til å
tro at trafikkproblemet mellom Ringerike og Oslo kan lø­
ses med firefelts motorvei. Den som har prøvd å kjøre til
Oslo på morgenkvisten og sett hva som møter en i Sand­
vika, skjønner hvordan det vil gå.
Helleland nevnte også problemet med trasévalg for
Ringeriksbanen, og at flertallet gjerne vil ha en ny runde
angående trasévalg. Jeg har ment at den traseen som ble
valgt forrige gang, ikke var god. Samtidig vil jeg si at det
viktigste er realisering av Ringeriksbanen. Slik sett vil trasé­
valg være helt underordnet for meg. Jeg vil kunne leve
med de traseene som er. Men at det for Høyre er så enkelt
som det var forrige gang, at de velger en trasé som er seks
kilometer lenger, koster en milliard mer, at det ikke bor
folk der, og at det ødelegger samferdselen i Hønefoss
kommune -- det er overraskende at det ikke bekymrer mer.
Forhandlinger i Stortinget nr. 72
73

2007
1074 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Med Ringeriksbanen og en utbedring av Bergensbanen
kan vi komme fra seks og en halv time ned til fire og en
halv time. Det går ca 100 000 trailere i året mellom Ber­
gen og Oslo. Det betyr at i min hjembygd, Gol, slipper vi
allerede i dag 200 trailere i døgnet. Vårt mål er å kvitte oss
med 200 til.
Presidenten: Det var representanten Lund Bergo
som hadde ordet no
Neste talar er Sandberg, komiteleder,
som sjelden deklamerer og stever
Deretter er det representanten Marianne Marthinsen
som får ordet til en treminutters hilsen.
(Lystig stemning i salen)
Per Sandberg (FrP) [20:05:28]: Debatten har vart i
mange timer, og jeg tror vi har fått mer kultur ut av dette
enn kilometer med vei og jernbane, så jeg skal ikke forsø­
ke meg på noe kulturelt innslag hr. president. Det tror jeg
ville ha skapt enda større engasjement i debatten og i kri­
tikken mot Fremskrittspartiet.
Årsaken til at jeg tok ordet, var faktisk innlegget fra
Øyvind Halleraker fra Høyre, som tillater seg å opphøye
seg selv til å være den eneste som har kompetanse på høy­
hastighetstog i Norge. Jeg er glad i engasjement og entu­
siasme, men representanten Halleraker tillater seg å kriti­
sere Kenneth Svendsen når Svendsen holder sitt innlegg
med basis i uttalelser fra økonomiprofessorer og klima­
forskere osv., som faktisk er sterkt kritiske til planene om
høyhastighetstog, og som påstår at lyntogene vil bli et
subsidiesluk, at lønnsomhet på drift er helt umulig, og at
kostnadene ved å drive systemet er kraftig undervurdert.
Det er ikke Fremskrittspartiet som sier dette, det er helt
andre som sier det.
Økonomiprofessor Steinar Strøm sier:
«Hvis vi regner på denne måten, vil energi laget i
tredemøller være det mest lønnsomme man kan gjøre
her til lands.»
Det er altså ikke Fremskrittspartiet som sier dette. Jeg
registrerer at representanten Halleraker opphøyer seg selv
til å ha mer kompetanse både på miljø og økonomi enn
dem som er professorer på feltet. Det vil vi merke oss
også framover.
Jeg føler at kritikken mot Fremskrittspartiet er dempet
i år i forhold til i tidligere år når det gjelder bruken av ol­
jepenger og fond. Det håper jeg kan være et stykke på vei
til at vi når fram til en forutsigbar finansiering av infra­
strukturen vår. Det kan jo også skyldes at bl.a. statsråd
Navarsete faktisk har sagt, har erkjent og erkjenner, at det
kan hende at Carl I. Hagen har hatt helt rett når han gang
på gang har hevdet at mer bruk av oljepenger til vei er god
samfunnsøkonomi. Det kan være at dette har seget inn hos
statsråden, og at det på litt lengre sikt også vil gro opp en
slik forståelse i Finansdepartementet og i resten av Regje­
ringen. For det er god økonomi å bruke mer av statens
overskudd til å bygge infrastruktur, uansett hvor høye pri­
sene måtte være.
Marianne Marthinsen (A) [20:08:42]: Det har vært
mye snakk om jernbane i denne debatten, og det er jeg
glad for. Det er med stor tilfredshet jeg ser at Regjeringen
viderefører og styrker det store løftet som kom på jernba­
ne i fjor. Jeg deler også synet til dem som har pekt på nød­
vendigheten av å satse på jernbane i de områdene hvor det
bor mest folk. Intercitytriangelet er viktig i så måte. Det
er også slik at infrastruktur er viktig i seg selv, men tog er
i tillegg et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Derfor er
ikke jeg så innmari overrasket over den avklaringen som
kom fra representanten Hoksrud i dag, om at Fremskritts­
partiet ikke ønsker å satse på jernbane. Ketil Solvik­Olsen
gjør jo det han kan for å skaffe Fremskrittspartiet en
klimapolitikk, men det er tydeligvis et stykke igjen.
Tog er bra, men vi kommer aldri dit at alt går på skin­
ner. Vi trenger også å finne gode klimaløsninger for vei­
trafikken. CO 2 ­utslippene fra samferdselssektoren har økt
med 25 pst. siden 1990, og vi forventer fortsatt sterk vekst
i årene som kommer.
Vi har etter hvert fått fokus på biodrivstoff. Annen­
generasjons biodrivstoff kan snart bli en realitet. Det er bio­
drivstoff som kan utvinnes fra biologisk avfall fra rester
fra annen aktivitet, og som vil ha bedre miljøeffekt og
færre negative konsekvenser enn det tradisjonelt biodriv­
stoff har. Noe av løsningen ligger kanskje der.
HyNor, den norske hydrogenveien mellom Oslo og
Stavanger, er et annet veldig spennende prosjekt. Hydro­
gen vil neppe bidra til de store klimagassreduksjonene på
kort sikt, men det kan bli utrolig viktig på lang sikt. Utvik­
lingen av elbiler er også noe som kan bidra til å løse pro­
blemet vi har med utslipp fra veisektoren. Uansett trenger
vi en systematisk satsing på å finne de nye framtidsrettede
løsningene.
Jeg er en av dem som med stor glede merket meg at
samferdselsministeren trakk fram ideen om et Transnova
i dag, og sa at departementet er i gang med å se på et slikt
virkemiddel.
Så kommer vi ikke utenom at det må både pisk og gul­
rot til for å stimulere til mindre bilbruk. Fra Stockholm og
London har vi sett at veiprising kombinert med styrket
kollektivtilbud har gitt en markert nedgang i bilbruken.
Jeg er glad for at vi i klimameldingen sier at vi skal jobbe
videre med tiltak som kan gjøre veiprising mer aktuelt
som virkemiddel, f.eks. gjennom å målrette belønnings­
ordningen mer. Vi trenger å ta både de populære og de
mindre populære avgjørelsene, for å løse problemet vi har
med store utslipp fra veisektoren.
Statsråd Helga Pedersen [20:11:38]: Jeg skal kom­
mentere noe av det som har vært tatt opp her i debatten
knyttet til sjøtransport.
Først til representanten Starheim, som etterlyste Stad
skipstunnel. Der vil jeg vise til St.prp. nr. 1, der det står at
Regjeringen har besluttet å igangsette nye utredninger.
Det har man gjort på bakgrunn av henvendelser og sterkt
engasjement lokalt og regionalt i Sogn og Fjordane og
Møre og Romsdal. Det er Kystverket som har fått i opp­
drag å lage den nye utredningen om Stad skipstunnel, for

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1075
2007
å se nærmere på størrelse og nytteverdi. Den rapporten
forventes å foreligge i løpet av denne måneden.
Et av alternativene som utredes, er en utvidelse av tun­
neldimensjonen, slik at Hurtigruta og andre fartøy av til­
svarende størrelse kan passere gjennom. En bredere vur­
dering av prosjektet tilsier nye utredninger for å kartlegge
konsekvensene av å øke tunneldimensjonen, inkludert
nye kostnadsoverslag, nautiske spørsmål og samfunns­
økonomiske konsekvenser. Med utvidelsen av prosjektet
vil det samtidig være et nytt prosjekt, og det innebærer at
prosjektene må gjennom en ekstern kvalitetssikring. Når
det er gjennomført, vil Stortinget bli orientert på egnet
måte. Med hensyn til OPS­spørsmålet, er det slik at det er
naturlig å vurdere en eventuell finansieringsform sammen
med de varslede utredningene for det nye prosjektet.
Representanten Helleland savnet fokusering på havner
som logistikknutepunkt. Det tok jeg faktisk opp i mitt inn­
legg, der jeg også sa at havnene må ses i sammenheng
med de andre transportformene i Nasjonal transportplan.
Det arbeidet går vi i gang med -- samferdselsministeren og
jeg -- over nyttår. Havne­ og farvannsloven vil også bidra
til å styrke sjøtransportens rolle.
Til slutt vil jeg gjerne komme med noen trøstens ord til
Jan Sahl, som etterlyser prosjekter i nord. For det første
vil jeg bare understreke at NEW­prosjektet ikke er dødt,
men det må gjøres en jobb også lokalt. Det er ikke bare
Regjeringen dette står på. De kommersielle interessene
må på plass, og man må også få på plass et avtaleverk med
Russland og Kina. Vi kan ikke bare bygge NEW på norsk
side.
Vi har også fiskerihavner i Melbu og Værøy som fer­
digstilles i 2008, og moloreparasjoner i Laukvik starter
opp. Dette er prosjekter i Nordland fylke. Mudring i Hav­
øysund starter også opp i 2008. Alle disse er svære pro­
sjekter som kommer den nordnorske landsdelen til gode.
Olemic Thommessen (H) [20:14:56]: Når innlands­
fylkenes felles hovedprioriteringer 2­4­6­16 også er kalt
for lottorekka, er det ikke fordi vi tror at det finnes noen
enkle løsninger og noen kjappe gevinster å hente på sam­
ferdsel. Det antar jeg at mange timers debatt her har illust­
rert på en ganske god måte. På samferdselsbudsjettet er
det ofte trangt om saligheta.
Det er mange års arbeid som ligger bak de satsingene
som har kommet på de fire veistrekningene jeg nevnte, og
det er håp. Det er satsing, og det er positive tegn i dette ar­
beidet. Men etter alle disse årene er det også klart at frem­
drift er viktig. Det er viktig å holde trykket oppe. Det er
viktig for å finne løsninger som gjør at man kommer ras­
kest mulig til målet. Jeg er glad for de signalene som er
kommet med hensyn til at man i større grad åpner for
OPS­løsninger, eller løsninger som ligger opp mot en slik
tenkning, fordi vi jo har sett av de rapportene som forelig­
ger, at det faktisk er én vei for å ta større grep og for å kun­
ne få større tempo i utbyggingen.
Så vet vi at for E6 ligger det noen skjær i sjøen når det
gjelder reguleringer som må på plass for nettopp å kunne
ta de store grepene. Jeg vil gjerne si fra oss som kommer
fra Oppland -- og jeg tror kanskje jeg har flere med meg --
at hvis det er nødvendig å ty til statlige reguleringer for å
få høl på reguleringen når det gjelder E6, vil man ha vår
fulle støtte -- iallfall min fulle støtte. Det er også selvføl­
gelig viktig for å gi signaler. Den fremdriften dreier seg
ikke bare om dem som faktisk ligger opp til de veistrek­
ningene vi snakker om. Når det gjelder E6, har vi hele
Gudbrandsdalen som ligger der, og som venter på tur, så
å si. Det er klart at man finner seg i at man bygger ut sør­
fra, men samtidig er det et sterkt behov for å komme vi­
dere.
Jeg håper også det samme er tilfellet for E16, at man
vil lete etter nye løsninger som kan gi et helhetlig grep og
muligheter for å få større fart når det gjelder E16. I Val­
dres byttet man også toget bort med vei. Foreløpig har
man gjort opp regning uten vert, og vi håper iallfall -- om
ikke annet -- at det skal ligge håp i det å være på vei til
Sogn og Fjordane, at man finner frem til noen grep som
gjør at vi får ryddet opp, om ikke i annet så over fjellet.
Per Roar Bredvold (FrP) [20:18:07]: Samferdsel fen­
ger. Alle har en vei eller flere, noe også selvfølgelig jeg
har.
Hedmark har gjennom mange budsjetter og mange re­
gjeringer dessverre fått lite med penger i forhold til det
antall kilometer og ikke minst den gjennomgangstrafikk
fylket har.
Vi har på grunn av mange kilometer dårlig vei også
mange dødsulykker. I dagens Hamar Arbeiderblad er det
nok en artikkel om en dødsulykke. En kvinne i 60­årene
har omkommet i en møteulykke med en lastebil. Hun er
offer nr. 101 siden 1994. Det er 101 for mange!
Jeg er redd for at det blir mange flere etter som tiden
går, og man ikke bevilger nok penger til samferdsel og
vei. Penger er nøkkelen til alt, også vei. Selv om veien
skal utbedres, skjer det dessverre ikke raskt nok og ikke
på en lang nok strekning. Dette må komme!
Ellers må jeg også denne gangen nevne rv. 3, som er en
viktig vei, en vei som ikke bare hedmarksinnbyggere bru­
ker, men som også er en transittåre for lastebiltransport. I
valgkampen reiste Hedmark Senterpartis representant
rundt i fylket og lovet penger nettopp til rv. 3. 100 mill. kr
skulle komme hvert år. Pengene uteble i fjor, i år er noen
få kroner bevilget. Senterpartirepresentanten er på tinget,
Senterpartiet er i regjering, og Senterpartiet har statsrå­
den. Hvor er pengene? Og: Hvor er prioriteringen på
rv. 3?
Presidenten: Representanten Eirin Faldet har hatt or­
det to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Eirin Faldet (A) [20:20:00]: Debatten nærmer seg
slutten. Jeg synes det har vært en ryddig debatt, for å si det
rett ut.
Det var representanten Helleland fra Høyre som fikk
meg til å ta ordet, for det må til en liten historieoppfrisk­
ning her, tror jeg. Det var nemlig slik at da de tre regje­
ringspartiene i opposisjonen i Stortinget foreslo å øke
rammene til vei og jernbane med 1 milliard kr, ble dette

2007
1076 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
avvist av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det var
ikke rom for en slik satsing, og det var useriøst å vedta så
offensive rammer når man så langt ikke hadde klart å inn­
fri de planlagte, mindre ambisiøse rammene som så langt
hadde vært gjeldende. Fremskrittspartiet gikk heldigvis
sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet inn for
å sikre flertall for de langt mer offensive planene på vei og
jernbane, og det vil jeg gi Fremskrittspartiet ros for. Og så
ber jeg Høyre gå i seg sjøl!
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:21:18]: Etter å ha
høyrt på den lange ynskjelista frå mange representantar,
som alle har sine gode og vel grunngjevne prosjekt, må eg
seie at me treng kanskje både OPS­finansiering og litt til
for å nå opp til dei rammene som me bør ha, for å kome
Stortinget sitt breie engasjement i møte.
Representanten Per Sandberg drog meg kanskje vel
langt i forhold til Carl I. Hagen. Bakgrunnen for den his­
toria, som kom i Drammens Tidende, var eit møte på Mo­
dum, der eg refererte til ein artikkel av Jahn Otto Johansen
som heitte «Tenk om Carl Ivar har litt rett?».
Senterpartiet har frå lenge før Framstegspartiet vart
stifta, vore ein kontinuerleg pådrivar for infrastruktur for
å byggje heile landet. Eg har vore og er framleis -- heilt
uavhengig av Carl I. Hagen -- overtydd om at investering
i infrastruktur er lønsamt. Der er eg veldig glad for at
Framstegspartiet har kome etter Senterpartiet og teke ei
offensiv haldning til investering i infrastruktur. Me er heilt
einige! Der våre vegar vil skiljast, gjeld det finansieringa
av denne infrastrukturen, der kreative ordningar som
utanlandsbudsjett kjem inn i budsjettet. Det er ganske
umogleg å forstå korleis utgifter over utanlandsbudsjettet
skal kunne skiljast frå andre utgifter. For mange av dei
store entreprenørane er jo nettopp utanlandske: Skanska,
NCC, Bilfinger Berger, osv. Dei brukar i stor grad utan­
landsk arbeidskraft.
Då blir jo spørsmålet: Meiner Framstegspartiet at nors­
ke firma med norsk arbeidskraft ikkje skal få konkurrere
om kontraktar? Meiner ein at utanlandske arbeidarar skal
haldast internerte, slik at det ikkje skapar ringverknader i
norsk økonomi? Det er den type dobbeltbokføring som set
meg på tanken om vår venn Preben i «Dobbeltbokholder­
veien».
Eg er ikkje negativ til tanken om prosjektfinansiering.
Senterpartiet sitt landsstyre er veldig positivt til det. Eg
synest det kan vere viktig å gå inn i dei diskusjonane,
saman med resten av Regjeringa. OPS er kostbart. Staten
treng ikkje låne pengar, men det er ein gevinst ein kan
oppnå t.d. ved prosjektfinansiering, eller innanfor ramma
dersom ein evnar å prioritere som denne regjeringa gjer,
ved å ha samanhengande utbygging, som likevel har ein
politisk kostnad ved at ein ikkje kan starte opp nye pro­
sjekt, nemlig at ein får ei raskare gjennomføring av pro­
sjekta. Det har sjølvsagt ei stor samfunnsnytte. Det er Re­
gjeringa oppteken av. Det skal me jobbe vidare med og
sikre at me får størst mogleg samfunnsnytte av kvar krone
me sett inn i samferdsle.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [20:24:37]: Det er litt in­
teressant å følge denne debatten og en del forsøk på å kob­
le samferdselspolitikk opp til miljøpolitikk på de mest
snodige måter. Ett eksempel fikk vi i innlegget fra repre­
sentanten Marthinsen, der hun gir meg æren for at jeg gir
Fremskrittspartiet en miljøpolitikk. Det tar jeg imot, men
så gir hun samtidig et inntrykk av at ingen andre i Frem­
skrittspartiet bryr seg om miljøet, og det er jo fullstendig
feil. Begrunnelsen hennes er at vi ikke, angivelig, er like
positive til jernbane som det alle andre er. Og hvis en da
ikke er så positiv til jernbane som Marianne Marthinsen
er, har en ikke en god miljøpolitikk.
Det er jo resultatene som teller, ikke hvem som har de
beste ambisjonene eller de beste festtalene. En må jo se på
totaliteten i samferdselspolitikken, ikke på hvor mye pen­
ger som bevilges til ett enkelt transportmiddel. Vi vil ha
en bedre jernbane. Det har våre representanter gitt uttrykk
for tidligere i dag. Om en ikke prioriterer det med like
høye beløp som alle andre, betyr ikke det at miljøregnska­
pet nødvendigvis blir dårligere av den grunn. Det er tota­
liteten i samferdselspolitikken som er det viktige, ikke
hvor mye en satser på ett enkelt middel. Det er kombina­
sjonen av bil, båt, fly, tog, sykkel og føtter, for den saks
skyld, som betyr noe. Det nytter ikke bare å skryte av at
en bevilger penger til jernbane, hvis bilene står og stam­
per i kø andre steder i landet. Det er like mye utslipp for
det. Da må ressurser prioriteres.
Bare for å illustrere hele greien her, som viser at
Marianne Marthinsen og andre har misforstått denne for­
men for debatt, kan vi se på lyntogdebatten. Det gis inn­
trykk av at det også er et miljøtegn. Hvis en ikke er for
lyntog, er en heller ikke for et godt miljø. Da må en altså
tenke: Hvis en skal bruke opp mot 300 milliarder kr på å
bygge lyntog for å redusere CO 2 ­utslippene med an­
slagsvis 70 000 tonn, er det veldig god ressursbruk ut fra
et miljøperspektiv? Når en vet at selv et dårlig CO 2 ­ren­
seprosjekt som Kårstø koster bare 5 milliarder kr, men
likevel renser 1 million tonn i året, må en se dette i en
sammenheng. Lyntogdebatten har blitt en slik debatt at
til og med Høyre har sagt seg villig til å bryte handlings­
regelen for å få realisert dette, uten at en har noen miljø­
gevinst. Da må en her heller sette seg ned og se på tota­
litet i samferdselspolitikken. Så kan en gjerne komme
med CO 2 ­regnskapet der, og se hvem som er best. Men
jeg har ikke sett noen slike tall framlagt i denne sal. Jeg
minner om en SINTEF­rapport som ble framlagt i feb­
ruar i år, som viste at bedre veier gir betydelig lavere
CO 2 ­utslipp. En kan ikke vise den samme reduksjonen
ved hjelp av lyntog eller andre jernbaneinvesteringer
som blir løftet fram her, og som da blir brukt som et ek­
sempel på at Fremskrittspartiet ikke er så miljøvennlig
som andre partier.
Det er viktig å få bedre jernbane inn til storbyene. Det
er viktig å få en bedre jernbane og en bedre godstrafikk,
men det må være måte på å hive penger ut på jernbanepro­
sjekt der det nesten ikke reiser folk, og der bilen er et mye
bedre transportmiddel, totalt sett, enn jernbane.

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1077
2007
Presidenten: Representanten Truls Wickholm har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, av­
grensa til 1 minutt.
Truls Wickholm (A) [20:27:55]: Inntrykket av at
Fremskrittspartiet ikke er opptatt av miljøpolitikken,
stammer nok også fra andre ting enn at de ikke er opptatt
av jernbane. Det er nok en samlet vurdering som ligger
bak det.
Men over til noen annet. Jeg skal gi representanten
Sandberg rett i én ting, og det er at årets samferdselsdebatt
nok har vært noe mildere mot Fremskrittspartiet og deres
rentedrivende og uansvarlige pengebruk. Muligens kan
forklaringen på dette ligge i at Høyre har utstedt en garan­
ti for at det ikke skal brukes mer penger i en regjering der
Høyre inngår. Det skal snarere brukes mindre penger, skal
vi tro årets budsjett. Skulle Sandberg bli samferdselsmi­
nister i en slik regjering, vil nok også han være glad for å
ha partifeller som Peter N. Myhre i Oslo, som er mer opp­
tatt av å skape resultater enn av å ri de tidligere omtalte
kjepphestene.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [20:28:58]: Jeg synes
representanten Olemic Thommessen tok en utrolig smal
inngang da han snakket om E6­utbyggingen. Han sa, del­
vis litt lettvint, at vi bare må tvangsregulere og få veien på
plass, koste hva det koste vil, uten å se hvilket lokalsam­
funn det berører, og uten å se hvilken perle Mjøsa er, som
ligger mellom Eidsvoll nord og Stange sør. Jeg vil ikke tro
at representantene fra Høyre fra Akershus deler Thommes­
sens enkle og lettvinte omtale: bare å bygge ned strand­
sonen langsetter Mjøsa. En må se hvilke muligheter det er
til å løfte vekst fra Romerike til Eidsvoll nord og Stange
sør. Vi har jo kjempestore pressproblemer på Romerike.
Kan vi ikke da frigjøre arealer, flotte arealer, nye flotte
tomter til å bygge på langsetter Mjøsa, i Stange sør og
Eidsvoll nord? Det ligger mange handlingsmuligheter
her, hvis vi tør å ta noen samfunnsgrep i forbindelse med
E6­utbyggingen. Vi må ikke bare tenke at veien skal fram,
koste hva det koste vil, ikke ta noen andre samfunnshen­
syn, ikke tenke på miljøet, ikke tenke på hvordan vi kan
flytte vekst fra Gardermoen og nordover. Det er en mulig­
het som vi bør ta, og som vi bør bruke. Jeg håper at Ole­
mic Thommessen ser at det finnes litt flere perspektiver
enn den ensidige, enkle framstillingen.
Så til rv. 3. Det er ingen tvil om at rv. 3 er en hovedvei
for Hedmark, og at vi som er Hedmark­representanter, må
løfte den veien. En ting er at den betyr mye for Hedmark,
men den betyr også mye for landet. Den binder landet
sammen, spesielt når det gjelder tungtrafikk. Derfor er jeg
glad for -- selv om jeg ønsker mye mer penger til rv. 3 enn
det som kom i budsjettet i år, for det var små penger -- at
det nå begynner å bli penger til breddeutvidelsesprosjek­
tet, for det er et godt prosjekt der vi får mye og god vei for
lite penger. Derfor må vi stå sammen om å løfte det fram­
over, ikke som vi har gjort før, snakke om 2­4­6­16 til vi
blir blå og grønne, uten å løfte fram viktige samferdselsin­
vesteringer i vårt eget fylke. Derfor er det nye rød­grønne
styret i Hedmark bra, for de tør å løfte fram rv. 3.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Per Sandberg (FrP) [20:31:11]: Jeg forstod det slik
at statsråden følte seg litt klam da jeg siterte statsråden og
på den måten viste at hun var helt enig med Carl I. Hagen
om å bruke oljepenger. Jeg prøver igjen. I Dagens Næ­
ringsliv den 23. november sier statsråd Navarsete:
«Det må vera lov å meine at ein større del av olje­
inntektene skal kunne nyttast til vegbygging utan å
verte stempla som uansvarleg.»
Der er statsråden helt på linje med oss -- og det er be­
vegelse i saken. Det synes jeg er helt flott. Jeg må få lov
til å skryte av statsråden på det området. Jeg håper hun får
med seg resten av Regjeringen.
Til representanten Wickholm: Det er mye mer som
kjennetegner Fremskrittspartiets miljøpolitikk. Som det
eneste realistiske og seriøse miljøpartiet på Stortinget, har
vi fremmet 34 tiltak i Stortinget, mens representanten
Wickholms parti, Arbeiderpartiet, ikke har fremmet et
eneste tiltak i miljø­ og klimadebatten. Det representanten
Wickholm og andre har gjort, er derimot at de har pratet i
30 år om å gjøre noe med utslipp og miljø -- men foretatt
seg noe, det har de ikke gjort på noen som helst måte.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Øyvind Halleraker (H) [20:32:30]: Det kunne bare
vært en åpenbar misforståelse som skulle oppklares.
Det var representanten Solvik­Olsen som gjorde det
nødvendig å ta ordet. Han sa at Høyre hadde gått inn for å
gå langt utover handlingsregelen med sine jernbaneinves­
teringer. Det har han ingen dokumentasjon for. Det vi
imidlertid har sagt, er at vi har stort rom også innenfor
handlingsregelen i årene som kommer, når vi ser hva slags
avkastning Statens pensjonsfond -- Utland kommer til å gi
oss framover. Da er det viktig å minne om de forutsetnin­
gene som representanter som utgjør et flertall i denne sal,
uttrykte, nemlig at en tredjedel av disse avsetningene
skulle gå til infrastrukturprosjekter.
Olemic Thommessen (H) [20:33:36]: Bare en liten
gjenvisitt til representanten Slagsvold Vedum fra Senter­
partiet, som er det partiet som har statsråden, som inngår
i en regjering bestående av partier som har flertall i denne
sal, og som faktisk bestemmer både pengebruk og hvor­
dan man vil gjøre ting.
Ja, jeg er helt enig i at Mjøsens bredder er meget vakre,
og jeg er enig i at de er for meget bygget ned. Jeg er enig
i at de representerer fantastiske naturperler, nydelige og
vakre muligheter både for sykkelstier og annet, men jeg
forundres over representanten Slagsvold Vedums mang­
lende tillit og evne til å få gjennomslag for den type be­
slutninger han signaliserer. Hvorfor gjør da ikke represen­
tanten noe for faktisk å finne frem en slik løsning -- eller
har han altså ikke tillit til at statsråden og hans egen regje­

2007
1078 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
ring greier å få dette frem? For det er klart at vi alle hadde
ønsket å gjøre det slik.
Men det er altså Senterpartiet, statsråden og denne re­
gjeringen som faktisk ikke signaliserer noen utsikt til å
gjennomføre det konseptet som representanten Slagsvold
Vedum snakker om. Det faller vakkert inn i folden av alle
slags gode løfter som Senterpartiets forskjellige represen­
tanter er ute og svinger med, også i mitt hjemfylke. Man
snakker om saker som om man er fullstendig fristilt fra
hva ens egen regjering faktisk gjør, og faktisk står for. I
denne situasjonen er vi der at en hovedåre -- kanskje den
viktigste hovedåren gjennom landet, og utbyggingen av
denne har betydning for tusener på tusener av mennesker --
stoppes på grunn av en lokal diskusjon ved Minnesund.
Regjeringen har ikke greid å løse dette på noen tilfreds­
stillende måte. Man burde altså skjære igjennom og finne
en eller annen løsning. Det er ikke gitt at det er en statlig
regulering. Men jeg signaliserer at hvis man nå skulle
komme frem til at det var nødvendig, så vil vi ha stor for­
ståelse for det, fordi man er nødt til å gjøre noen helhetlige
grep, også hevet over den type diskusjoner.
Per Roar Bredvold (FrP) [20:36:15]: Mitt innlegg
går også til Senterpartiet og Hedmarks representant der.
Det kan synes som om representanten ikke har lest
merknadene på side 41. Der har jo Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre en fellesmerknad
om bl.a. rv. 3. Hvis man hadde lest litt mer, hadde man sett
at Fremskrittspartiet har 98 mill. kr mer i tillegg til Regje­
ringen. Så hva Senterpartiet og Regjeringen og deres re­
presentanter fra Hedmark skryter av, er for meg ganske
ukjent. Jeg kan bare minne om at under revidert i 2005
skaffet vi 40 mill. kr til rv. 3 til breddeutvidelse. Hva Re­
gjeringen hittil har fått til, kan det vel kanskje settes et
stort spørsmålstegn ved.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [20:37:15]: Representan­
ten Halleraker utfordret meg på hvor jeg hadde funnet at
Høyre ville bevilge penger utover handlingsregelen. Da
henviser jeg til Stavanger Aftenblad 15. november 2007,
der Øyvind Halleraker og Bent Høie i et intervju om lyn­
tog, om hvor fantastisk det er, blir spurt om hvordan en
skal finansiere dette innenfor handlingsregelen. Journalis­
ten får da til svar -- jeg tror det er fra representanten Bent
Høie -- at dette må en ta utenom de vanlige rammene, for
dette er et ekstraordinært løft. Jeg klarer ikke å forstå at
det betyr noe annet enn at en ikke skal forholde seg til
handlingsregelen. Det betyr at man gjerne kan opprette et
fond, altså fondsfinansiere dette. Men hvis man skal
fondsfinansiere 300 milliarder kr, trenger man vel et fond
på 12 000 milliarder kr -- hvis man skal ha en avkastning
på 4 pst. Så det er mulig at fondsfinansiering her ikke ville
blitt sett på som et brudd på handlingsregelen. Men det er
i hvert fall et tydelig signal fra Høyres representanter om
at en skal ta det utenfor de vanlige rammene. Jeg har så
langt ikke registrert noe innlegg i Stavanger Aftenblad der
de tar avstand fra dette sitatet. Det tror jeg ville kommet
ganske kjapt hvis de mente seg feilsitert.
Gunnar Gundersen (H) [20:38:48]: Jeg tror det er
ganske åpenbart at det trengs statlig regulering innimel­
lom. E6 er, som representanten Thommessen sa, en livs­
nerve for landet, og man kan ikke vente på lokalstyrer
som utelukkende forsinker den typen prosjekter. Det har
vi gjort i 20 år når det gjelder rv. 2, og faren er stor for at
det kan bli utsatt enda mer.
Så litt om rv. 3 -- for vi hadde en senterpartirepresen­
tant fra Hedmark som fløy rundt og lovte 100 mill. kr i
året. Mankoen på den kontoen er 284 mill. kr pr. dags da­
to, så det blir litt av en jobb å fylle opp den til neste år.
Samtidig er det skapt forhåpninger om at de pengene skal
brukes langt oppover i Østerdalen. Der det virkelig er
press på rv. 3, er fra E6 og til Elverum. Der er det virkelig
underkapasitet. Det må skje en katastrofe før vi får bygget
ut den strekningen. Det blir derfor lenge til man kan prio­
ritere opp det som ligger nord for det området, dessverre.
Da må vi få opp bevilgningene til innlandet totalt sett, og
det er vi ganske så enige om.
Hamar--Elverum­strekningen er for øvrig en livsnerve
i Hedmark. Den har en underkapasitet, slik det er i dag, og
det må man også få fokus på. Det er nettopp derfor det er
så farlig å så tvil om lottorekka. For E6 er faktisk starten
på rv. 3. Når man kommer fra Oslo, starter rv. 3 med E6,
og da må man fokusere på den rekka inntil man har inn­
fridd dette. Så får vi begynne å fokusere på andre livsner­
ver som også går gjennom Hedmark. Det er viktig.
Presidenten: Representanten Slagsvold Vedum har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, av­
grensa til 1 minutt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [20:40:48]: Jeg har en
merknad til representanten Thommessens innlegg, for
han kom med den påstand at på grunn av lokale hensyn i
Stange sør og Eidsvoll nord stopper E6­utbyggingen opp.
Det er feil. Takket være at vi har en handlekraftig statsråd
som delte prosjektet, begynner E6­utbyggingen selv om
man prøver å ta lokale hensyn i Stange sør og Eidsvoll
nord. Vi vedtok jo i Stortinget tidligere i høst nettopp å
starte utbygging fra Kolomoen og Gardermoen, og vi lar
det da være muligheter for å finne gode løsninger lokalt.
Det er på grunn av at det er en statsråd som ser at vi må ta
en lokal debatt, og finne gode lokale løsninger. Men vi må
få i gang veiprosjektene, og de får vi i gang nå, og det er
veldig bra.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:41:47]: Stats­
råden stod på denne talerstol og sa at Senterpartiet er opp­
tatt av infrastruktur og har vært det lenge før Fremskritts­
partiet ble stiftet. Ja, da er karakteren stryk. Beklager,
statsråd, men når vi ser kirkebygg forfalle, skolebygg for­
falle, offentlig institusjoner forfalle, veivedlikeholdsetter­
slepet øke og elendig veistandard, står det til stryk.
Fremskrittspartiet er opptatt av infrastruktur, i likhet
med det statsråden hevder at Senterpartiet er, men vi har
faktisk en alternativ finansieringsform. Det aller viktigste
med Fremskrittspartiet er imidlertid at vi ikke tror at øko­
nomien kan detaljstyres. Vi tror ikke at det går an å finne

Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1079
2007
en trylleformular i Finansdepartementets embetsverk som
sier at akkurat nøyaktig dette antall milliarder kroner er
det økonomien tåler, ellers blir det inflasjon, høyere rente,
kronekursen går opp og norske arbeidsplasser forsvinner
til utlandet. Vi tror ikke noe på det, og vi har bevist det
gang på gang. Ikke engang inflasjonsmålet på 2,5 pst. kla­
rer Norge å komme seg opp til. Norges Bank hever renten
likevel, men klarer ikke å holde rentebanen, som den hele
tiden har sagt den skal klare, fordi kronekursen blir for
sterk. Den klarer det ikke. Selv om den ønsker å heve ren­
ten, klarer den det ikke, fordi inflasjonen er for lav.
Og det er faktisk fornuftig å bygge landet. Det er for­
nuftig å overlate til neste generasjon og generasjonen etter
det en infrastruktur i verdensklasse. Da nytter det ikke
med det puslete statsbudsjettet som denne regjeringen
klarer å hoste opp. Andre nasjoner misunner oss våre mu­
ligheter, men vi er i denne sal ikke kollektivt i stand til å
ta vare på rikdommen vår og investere i fremtiden for nes­
te generasjon. Det er trist. Det er faktisk ufornuftig å spare
seg til fant.
I 2006 var utlånet fra banker til private 100 milliarder
kr mer enn Norges Bank estimerte ved inngangen til
2006. Da klarte norsk økonomi å absorbere 100 milliarder
kr mer -- uten inflasjon. Det ble ikke inflasjon av 100 mil­
liarder kr mer som ble utlånt fra norske banker -- 100 mil­
liarder kr mer enn Norges Bank hadde estimert. De hadde
estimert 200 milliarder kr. Det ble 300 milliarder kr i
2006.
Hvordan kan vi sitte i denne sal og detaljstyre 1 milli­
ard kr, 200 mill. kr eller 50 mill. kr? Det er meningsløst.
Jeg beklager å måtte si det. Og jeg vil oppfordre folk i
denne salen til å sette seg inn i ting og skaffe seg sine egne
meninger og standpunkter istedenfor å tro blindt på em­
betsverket og den puslete måten man prøver å bygge lan­
det på, som bare bygger landet nedover.
Hallgeir H. Langeland (SV) [20:44:40]: No har me
halde på i snart tre timar, og ulike representantar har stort
sett helst heim til ulike vegprosjekt her og der. Det er jo
interessant, det, så får veljarane høyra at representantane
jobbar for distriktet sitt. Men det er vel ein viss fare for at
ein gjer eit feilskjer, eller tek eit kvileskjer, i forhold til
klimapolitikken totalt sett. Om det er slik for denne for­
samlinga at den viktigaste saka -- og det blir sagt av alle
partia -- er klimapolitikken, at me skal ha ned klimagass­
utsleppa, så kan ikkje alle gå opp her og fortelja kva for
eit vegprosjekt dei skal ha, og leggja til rette for meir bil­
trafikk. Då må ein forklara korleis ein skal realisera ein
klimapolitikk der utsleppa skal ned, som alle, med unntak
av Framstegspartiet, er einige om. Det får ein ikkje ved å
leggja til rette for meir utslepp. Det får ein ved å leggja til
rette for å flytta godstrafikken frå veg til bane, og person­
trafikken frå veg til bane. Det perspektivet er tydelegvis
gløymt, for no er det veldig viktig å få sagt noko om ak­
kurat den vegen i akkurat det fylket som ein kjem frå. Det
synest eg er litt ansvarslaust når det faktisk er klimapoli­
tikken ein skal velja å gjera noko med.
Så må det vera ein tankekross for alle dei som skal byg­
gja ein veg i sitt fylke, at prisane på tilførselsvegane til
Hardangerbrua faktisk har auka med 38 pst. Likevel fort­
set ein berre å «køla» på med vegen i sitt fylke, utan å ten­
kja klima og utan å tenkja på at utgiftssida aukar betrak­
teleg.
Eg synest òg det er interessant at debatten i Sverige er
ganske annleis knytt opp mot dette. Har ein veginvesterin­
gar på 1 kr, så har ein jernbaneinvesteringar på 2 kr, fordi
ein då bidreg til å redusera klimagassutsleppa. I Sverige
satsa ein altså 10 milliardar kr på jernbane i 2007, mens
var det opp til alle dei som skal helsa heim her, burde me
brukt 40 milliardar kr på ein veg i alle fylke i Noreg -- og
ein del av dei ville ha ført til auka klimagassutslepp.
Eg berre gjentek at alle partia, minus Framstegspartiet,
seier at klimapolitikken er den viktigaste saka. Då er det
viktig å sjå litt lenger fram når det gjeld dette med lyntog.
Om me skal redusera talet på trafikkulukker, om me skal
redusera trafikkstøyen, om me skal redusera luftforurei­
ninga, om me skal redusera talet på forureinande bilar og
vogntog på vegane, og om me skal gjera noko for å redu­
sera klimagassane frå transport, må me satsa på tog, og ik­
kje minst på lyntog.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:48:00]: Etter for­
holdsvis harde angrep på Senterpartiet, som er mitt parti,
synest eg det er rett å stille eit spørsmål tilbake: Kva har
Framstegspartiet fått til? Senterpartiet har sete i ulike re­
gjeringar. Me har fått igjennom mange viktige prosjekt
for landet. Eg kan i fleng ramse opp prosjekt på samferds­
lesida som Senterpartiet har vore pådrivar for, og fått
igjennom, fordi me har samarbeidd, fordi me har inngått
forlik og kompromiss og lært oss at det å forhandle fram
fleirtal i denne salen, er det som gjev resultat. Det hjelper
ikkje å ha utanlandsbudsjett. Det hjelper ikkje å ha fond.
Det hjelper ikkje kor mange milliardar ein stiller opp med,
når ein ikkje får fleirtal i denne salen.
Lakmustesten var i førre stortingsperiode då Fram­
stegspartiet hadde tre budsjettforlik, hadde all verdas mog­
legheit. Ein skulle tru at dei då verkeleg fekk gjennom­
slag, då vart det både OPS­prosjekt, fond, utanlandsbud­
sjett -- you name it! Me såg ingenting til den veksten. Den­
ne regjeringa greidde å lyfte budsjettet like mykje det
fyrste året, då me faktisk berre hadde nokre få veker på
oss, som ein greidde i det budsjettforliket. Så i Senterpar­
tiet er me stolte av det me har fått til gjennom vekslande
fleirtal i denne salen med ulike parti for å fremje det som
Senterpartiet har vore oppteke av i ulike samanhengar.
Me er no i ei utmerkt regjering, der me byggjer landet på
ulikt vis gjennom både infrastruktur og mange andre vikti­
ge sektorar. Me står saman om at heile landet skal ha vekst,
og me har altså eit næringsliv i dag som verkeleg går så det
susar, takka vere ei regjering som satsar på heile landet.
Det har vore mange ulike debattinnlegg frå denne ta­
larstolen i kveld. Eg vil, når eg høyrer polariseringa
mellom veg og jernbane, berre minne om at òg det å utvi­
de smale, svingete vegar har ein dokumentert miljøeffekt.
Det å byggje veg kjem me ikkje forbi uansett om me byg­
gjer høgfartsbane. I Finnmark, i Troms, i Nordland, i
Møre og Romsdal, i Trøndelags­fylka og mange andre
plassar i landet vert det ikkje mogleg å stige på eit høgfarts­

2007
1080 Em. 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
tog. Då må me ha både -- og. Me kan ikkje satse anten
-- eller. Eg vil åtvare mot den polariseringa ein ser, og hel­
ler tenkje at det er ulike behov i ulike delar av landet. Ja,
me skal ha ei stor satsing på jernbane, men me skal òg ha
ei stor satsing på veg.
Presidenten: Representanten Solvik­Olsen har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [20:51:04]: Det var repre­
sentanten Langelands utspill om klima som gjorde det in­
teressant. Han utelukker selvsagt at Fremskrittspartiet har
noe som helst som smaker av klimapolitikk. Det vitner
mer om en manglende evne til å følge med på det som
Fremskrittspartiet foreslår på Stortinget, enn om en god
analytisk evne, for den er utelatt fullstendig.
Statsråden svarte for så vidt på hvorfor Fremskrittspar­
tiet synes veier er bra. Statsrådens svar var veldig godt.
Det som derimot er oppsiktsvekkende, er at Langeland i
transportkomiteen mener man skal stoppe infrastrukturut­
byggingen i form av veier i distriktene. Det var jo det han
tok opp, nemlig at det var for mange som hilste hjem med
sine veistubber, og at det var dårlig klimapolitikk. Jeg
minner om hva statsråd Solheim sa da han orienterte om
reisen til Bali. 60--70 pst. av de store CO 2 ­utslippene i
verden kommer fra 5 000--8 000 store kull­ og industriut­
slipp. Hvis en legger til at 20 pst. kommer fra regnskogen,
er det de store kuttene en skal begynne med, ikke med de
enkelte bilene.
Kenneth Svendsen (FrP) [20:52:08]: Det var stats­
råden som fikk meg til å ta ordet. Det er sånn at man skal
høre mye før ørene ramler av. Hun hadde en gjennomgang
av at Fremskrittspartiet ikke har fått gjennomslag for noen
av sine forslag gjennom tidene, og at Senterpartiet har
klart det i stort monn. Det får meg altså til å reagere. Det
er faktisk ikke mer enn én uke siden -- én uke -- at statsrå­
den var oppe og åpnet en av de viktigste veistrekningene
i Norge, Lofast. Og Lofast ble faktisk startet på grunn av
et krav fra Fremskrittspartiet om å fatte vedtak om start­
bevilgningen. Det var i samarbeid med de borgerlige par­
tiene i forrige periode.
Det er flere veistrekninger vi har vært med og fått
igjennom, bl.a. løsninger på E6. Så er det faktisk slik at
Fremskrittspartiet i forrige periode var med og sørget for
at denne regjeringen har penger til å bruke til veibygging,
bl.a. gjennom omorganiseringen til Mesta AS, noe som
har gitt flere hundre millioner kroner til rådighet, slik at vi
kan bygge flere veier. Det samme gjelder andre statlige
organisasjoner.
Når Senterpartiet tar æren for mange oppdrag, er det å
føre folk bak lyset. Det er faktisk slik at det er underlig at
man ikke klarer å huske lenger tilbake enn én uke når man
har åpnet et veiprosjekt.
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland
har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [20:54:10]: SV er sjølv­
sagt for at ein skal ha gode vegar i distrikta, at ein skal ha
gode ferjesamband, og at ein skal gjere noko med rasfa­
ren. Det sa eg i mitt hovudinnlegg. Men eg synest at kli­
maspørsmålet forsvinn fullstendig i debatten, og det kan
eg ikkje forstå når alle partia, med unnatak av Framstegs­
partiet, seier at dette er den viktigaste saka. Det er altså
transport som står for betydelege delar av utsleppa -- og
dei er aukande. At ein då gløymer det fokuset når den vik­
tigaste saka er klima, burde bekymra fleire enn SV.
Så vil eg berre seia at folk flest er for at me skal gjera
noko med klimaet. Folk flest er for lyntoga. Eg trur det
blir litt pinleg for partiet for «folk flest» å vera imot det
som folk flest er for, så det er eit spørsmål om tid før
Framstegspartiet òg er med folk flest og oss i SV -- for
lyntoga.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­
Gjedde har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:55:29]: Stats­
råden sier hun er stolt av hva Senterpartiet har oppnådd
fordi de har sittet i regjering. Ja, det er riktig at Senterpar­
tiet har sittet i regjering, og at de har vinglet frem og til­
bake. Men hva er det egentlig de er så stolte av -- er ikke
det viktigere? Hvis det viktigste er å sitte i regjering, har
Senterpartiet nådd målet sitt.
Det er slik at kirkebygg forfaller, skolebygg forfaller,
forskningssentre forfaller, veietterslepet er enormt, og
veistandarden er elendig. Samtidig er vi -- beklager klisje­
en -- verdens rikeste land, allikevel får vi det ikke til. Når
skal vi da få det til? Man kan umulig ha sittet i regjering i
år etter år etter år og være så stolt av de resultatene som
man ikke har oppnådd! Da sitter Fremskrittspartiet heller
på sidelinjen, for når Fremskrittspartiet kommer i regje­
ring, vil det rett og slett, bokstavelig talt, bli vei i vellinga.
Tord Lien (FrP) [20:56:34]: Jeg håper representan­
ten Langeland er fornøyd med at det var Fremskrittspar­
tiet som skulle til for å få dette til å bli en klimadebatt.
Høyhastighetsbane er ikke et godt klimatiltak. Det har
gjentatte rapporter vist. Høyhastighetsbane er et av de dy­
reste klimatiltakene dette landet noensinne har blitt pre­
sentert for.
Så er det litt morsomt at Hallgeir H. Langeland, som
representerer et parti som har en oppslutning på et sted
mellom 4 pst. og 8 pst. av velgerne i landet, snakker til
Fremskrittspartiet om folk flest.
Jeg viser nok en gang til SINTEFs rapport fra i sommer
som viser at et av de billigste og beste klimatiltakene vi
kan sette i gang, er å bygge ut det regionale veinettet i
Norge, slik at transporten blir mer effektiv. Det ville være
et tiltak som i mye større grad også ville løfte distriktspo­
litikken.
Så har jeg tenkt litt på dette med høyhastighetsbane.
Det er jo slik at statssekretær Heidi Sørensen har sagt at
for å redde noen villrein oppe på fjellet, skal vi legge høy­
hastighetsbanen rundt Rondane og Dovre. Da er jeg litt i

Em. 6. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007 under Fiskeri­ og kystdepartementet 1081
2007
tvil om statssekretæren har tatt det fjellområdet i øyesyn
noen gang. Alternativet er å legge tunnel gjennom fjelle­
ne. Å legge tunnel gjennom Dovre kommer mest sannsyn­
lig i seg selv til å bli et av de største samferdselsprosjekter
Europa noensinne har sett. Hallgeir H. Langeland kaller
dette et godt miljøprosjekt. Jeg er fullstendig uenig.
Sverre Myrli (A) [20:58:41]: Et av de mer kuriøse
innleggene i dagens debatt, for å bruke et slikt begrep,
tror jeg jeg må si et av representanten Tybring­Gjeddes
innlegg tilhører. Han hadde nemlig en utbasunering om
at stortingsrepresentantene ikke skulle stole blindt på
embetsverket i departementene. Jeg lyttet med interesse
til det utsagnet. Så vidt jeg veit, har Tybring­Gjedde job­
bet i embetsverket i Forsvarsdepartementet, så han må
jo virkelig vite hva han prater om -- et interessant inn­
legg!
Til representanten Kenneth Svendsen vil jeg si litt om
historieskrivinga i forhold til vedtaket i Stortinget om vi­
dereføring av Lofotens fastlandsforbindelse, Lofast. For
det første ble det ikke vedtatt i forrige periode. Det er to
perioder siden Lofotens fastlandsforbindelse ble vedtatt
videreført. Det var under Bondevik I­regjeringa, og det
var daværende statsråd Dørum som foreslo det. Men han
foreslo ikke den løsningen som Stortinget gikk inn for.
Han foreslo at det skulle bygges tunnel til Vesterålen. Så
Lofotens fastlandsforbindelse ble vedtatt ved hjelp av Ar­
beiderpartiets stemmer i Stortinget, og også en del fra
Fremskrittspartiet, mot det som statsråden hadde innstilt
på overfor Stortinget. Det er litt for mye av det gode å si
at dette er Fremskrittspartiets verk, og at det er Frem­
skrittspartiet som nærmest alene skal ha æren for det ved­
taket Stortinget gjorde for to perioder siden om forlengel­
se av Lofotens fastlandsforbindelse.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, av­
grensa til 1 minutt.
Kenneth Svendsen (FrP) [21:00:37]: Lofast har
vært planlagt -- om jeg ikke husker feil -- siden 1937. Det
har vært gjennomgått på forskjellige nivåer flere ganger.
Så ble det vedtatt i denne salen, Stortinget, som så mye
annet. Men problemet var at pengene ikke kom. Pengene
kom ikke, og det var det jeg henviste til. I budsjettforlike­
ne med de borgerlige partiene i forrige periode krevde
Fremskrittspartiet at det skulle komme penger på bordet
så vi fikk startet byggingen. Arbeiderpartiet har hatt mak­
ten flere ganger de siste 50 årene, men de har ikke klart å
hoste opp pengene. Vi klarte det!
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1101)
S a k n r . 4
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Fiskeri­
og kystdepartementet (Innst. S. nr. 58 (2007­2008), jf.
St.prp. nr. 17 (2007­2008), kap. 1062, kap. 4062, II og
sak 2)
Tor­Arne Strøm (A) [21:02:10] (ordfører for saken):
Den 18. september 2007 oppstod det oljelekkasje fra vra­
ket «Nordvard» i Moss. Det er bra at en har fått stoppet
hovedlekkasjen. Vurderingen som er kommet fra Kystver­
ket, er at vraket er i en slik forfatning at lekkasjer sann­
synligvis vil øke i omfang i løpet av ganske kort tid. Der­
for er det viktig å komme i gang så fort som mulig og få
tømt «Nordvard» for olje.
Komiteen ser alvorlig på situasjonen, og komiteen
slutter seg til å gi Fiskeri­ og kystdepartementet fullmakt
til å foreta en bestilling for inntil 27 mill. kr for å kunne
inngå en kontrakt om tømming. I tillegg flyttes 5,5 mill.
kr fra «Server»­forliset til tømming av «Nordvard», altså
til sammen 32,5 mill. kr.
Samtidig er det viktig å understreke at hovedprinsippet
i forurensningsloven er at forurenser skal betale. Jeg vil
også gi honnør til Fiskeri­ og kystdepartementet for rask
inngripen for å få stoppet lekkasjen og nå få tømt «Nord­
vard» for olje, til beste for alle.
Bård Hoksrud (FrP) [21:03:36]: Fremskrittspartiet
er fornøyd med at det foreslås å fjerne oljen i vraket
«Nordvard» som ligger i Moss, og at det nå vil bli tømt for
olje. Vi støtter derfor Regjeringens forslag til endringer.
Vi vil allikevel peke på at det kun er budsjettert med
3,9 mill. kr til akuttforurensing, samtidig som departe­
mentet har fullmakt til å benytte inntil 15 mill. kr ekstra
til tiltak for å hindre akutt forurensing. Vi mener at dette
er et altfor lite beløp, og ønsker at denne rammen økes be­
tydelig utover dette beløpet.
Jeg vil også vise til at statsråden har avslått å gjennom­
føre en granskning av aksjonen etter at «Server» forliste,
og at man i stedet vil igangsette en ekstern evaluering.
Dette er bra, og vi mener derfor at det er viktig at Stortin­
get blir orientert om den eksterne evalueringen på egnet
måte. Jeg vil derfor ta opp Fremskrittspartiets forslag i sa­
ken.
Proposisjonen viser også til orientering om underdek­
ningen av gebyrinntektene som skal finansiere trafikksen­
tralene. Disse har nå opparbeidet seg et underskudd på
5,5 mill. kr med bakgrunn i at trafikkutviklingen har vært
dårligere enn det som var forutsatt. Det framstår derfor
som veldig enkelt for Regjeringen å bare sende denne ty­
pen regninger for økte kostnader videre til brukerne. Vi er
bekymret over at det virker som om det hele tiden bare er
å sende nye regninger over til brukerne, slik man også har
gjort for å sikre havnene i form av ISPS­gebyrer, for å få
godkjenning.
Dette bidrar til en skjevfordeling i rammebetingelsene
for havnene og for de forskjellige transportformene, og
hvis utviklingen får fortsette, er det ikke tvil om at dette

2007
1082 Em. 6. des. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Helleland, Engeset og Holmberg om
å ta vannveiene inn i Nasjonal transportplan
vil være i strid med vedtatte nasjonale mål om å flytte mer
av godstrafikken over til sjøveis transport. Dette kan ikke
karakteriseres som noe annet enn en miljøfiendtlig poli­
tikk, og det skaper tvil om Regjeringens vilje og evne til
å flytte gods over fra vei til sjø.
Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1109)
S a k n r . 5
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Martin Engeset og
Kari Lise Holmberg om å ta vannveiene inn i Nasjonal
transportplan (Innst. S. nr. 59 (2007­2008), jf. Doku­
ment nr. 8:1 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Sahl (KrF) [21:06:37] (ordfører for saken): I
Dokument nr. 8:1 for 2007­2008 peker forslagsstillerne
på av vannveiene burde være en naturlig del av Nasjonal
transportplan for å sikre en stabil og langsiktig forvaltning
av disse.
Når det gjelder vannveiene, handler det i denne om­
gang om Telemarkskanalen og Haldenkanalen. Tele­
markskanalen eies i dag av Telemark fylke, Haldenkana­
len eies av Østfold fylkeskommune samt kommunene
Aurskog­Høland, Marker, Aremark og Halden. Felles for
disse to vannveiene er at man sliter betydelig med etter­
slep på vedlikehold. Både for Telemarkskanalens og Hal­
denkanalens vedkommende leter man etter muligheter for
ekstern finansiering. Man har i tillegg store problemer
med å finne ut hvor et eventuelt ansvar skal ligge på statlig
hold.
I departementets brev ved statsråden til komiteen un­
derstrekes det at tiltak som gjelder investeringer, vedlike­
hold og drift av kanalanlegg, og drift av trafikk på slike,
faller utenfor Samferdselsdepartementets budsjett. Stats­
råden ser derfor ingen grunn til å ta vannveiene inn i Na­
sjonal transportplan.
Når det gjelder flertallet i komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti­
et, følger de statsrådens anbefaling. I innstillingen viser
flertallet til det tidligere nevnte svarbrevet, og foreslår at
representantforslaget vedlegges protokollen.
Høyre har fått med seg Kristelig Folkeparti og Venstre,
og de har gått sammen om å be om at representantforsla­
get følges opp. Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ber om at en forvaltningsplan for vann­
veiene utarbeides på en slik måte at den kan tas inn som
en integrert del av Nasjonal transportplan, og fremmer
derfor forslag der man ber Regjeringen utarbeide en lang­
siktig forvaltningsplan for vannveiene som tas inn som en
integrert del av Nasjonal transportplan.
Når det gjelder komiteens medlemmer fra Fremskritts­
partiet, er de enige med forslagsstillerne i at Telemarkska­
nalen og Haldenkanalen er blitt behandlet stemoderlig,
men de mener imidlertid ikke at det nødvendigvis vil føre
til at vassdragene får tilført mer midler selv om vannveie­
ne overføres til Nasjonal transportplan. Derfor fremmer
Fremskrittspartiet et forslag som går ut på at man må få en
avklaring på hvilket departement som skal stå for sikker­
heten og beredskapen når det gjelder Haldenvassdraget og
Telemarkskanalen.
Kristelig Folkeparti er med på et forslag sammen med
Høyre og Venstre, og det tar jeg herved opp.
Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Terje Aasland (A) [21:10:39]: Jeg tror det er bred
enighet i Stortinget om at Haldenkanalen og Telemarks­
kanalen er viktige nasjonale kulturminner, samtidig som
de er viktige turistmål. Hovedutfordringen ligger i å beva­
re kulturminnene, samtidig som man kan utvikle kanalene
som attraktive turistmål.
Jeg tror også det er god forståelse i Stortinget om at
begge kanalene har økonomiske utfordringer som må lø­
ses i tiden framover.
Vi er godt kjent med at styrene ved begge kanalene har
uttrykt bekymring for den finansielle situasjonen. Faktum
nå er at selskapene har store finansielle problemer med å
få gjennomført pålegg i henhold til gjeldende lovverk
knyttet til vassdragsregulering og flomsikring. I første
fase er det kanskje Haldenkanalen som er verst stilt.
Når det gjelder dagens organisering av kanalene, er
disse selvstendige enheter. Det blir da etter mitt skjønn
galt at man fra nasjonalt hold skal lage forvaltningsplaner
og legge dem inn i Nasjonal transportplan. Det kan umu­
lig være verken en hensiktsmessig løsning eller en hen­
siktsmessig forvaltning.
Kanalene har forvaltningsplaner, utviklingsplaner og
beredskapsplaner. Det er altså ikke planer som mangler.
Hovedutfordringen er jo at kanalene ikke genererer store
nok inntekter til å bære det investeringsbehovet og de ved­
likeholdskravene som følger av vannressursloven, samt
damsikkerhetsforskriftene.
Da ansvaret på 1990­tallet ble overført til regionalt
kommunalt nivå, tror jeg dette i utgangspunktet var bra.
Utfordringen var allikevel at det økonomiske grunnlaget
for selve forvaltningen var svakt til tross for både fonds­
ordninger og senere enkelte støttetiltak. I tillegg til dette
har i de senere år også naturlige inntekter falt bort.

Em. 6. des. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Helleland, Engeset og Holmberg om
å ta vannveiene inn i Nasjonal transportplan
1083
2007
Jeg tror det er viktig nå at man følger utviklingen ved
kanalene nøye. Jeg tror det er riktig at man oppretter en
god dialog med styrene om de utfordringer som ligger i
framtiden. Etter mitt skjønn er det helt naturlig at det er
Olje­ og energidepartementet ved NVE som eventuelt står
for en slik dialog.
Jeg er godt kjent med at man fra myndighetenes side
har vært restriktive til å gå konkret inn i problemstillin­
gen, da med den bakgrunn at ansvaret er overført fra sta­
ten til regionalt nivå.
Jeg tror det er grunnleggende viktig at man faktisk
går inn i denne problemstillingen. Ingen er tjent med at
vi har to kanaler som gradvis utarmes med de følger en
slik utarming vil få for to så viktige nasjonale kultur­
minner. Jeg vil altså oppfordre Regjeringen ved Olje­
og energidepartementet om å gjennomgå situasjonen
for kanalene.
Målet må være å få styrket mulighetene for å bevare
disse viktige kulturminnene av nasjonal betydning samti­
dig som hensynet til dam­ og flomsikring blir ivaretatt på
en betryggende måte.
Til slutt vil jeg si at jeg er tilfreds med at komiteens
flertall ikke går inn for å legge disse vannveiene inn i Na­
sjonal transportplan, slik samferdselsministeren uttrykte i
sitt brev. Fra Arbeiderpartiets side har vi, som jeg har sagt,
uttrykt ønske om å få en gjennomgang av situasjonen, for
så å foreta en bredere vurdering av hva som vil være riktig
for kanalene i framtiden.
Bård Hoksrud (FrP) [21:14:00]: Forslagsstillerne
viser til at det er viktig at vannveiene i Haldenvassdraget
og Telemarkskanalen blir en naturlig del av Nasjonal
transportplan for å sikre en stabil og langsiktig forvalt­
ning. Fremskrittspartiet er enig i at disse er viktige som
kultur­ og reiselivsattraksjoner, men vil allikevel peke på
at de har svært liten betyding som transportårer. Vi mener
også at dersom Haldenvassdraget og Telemarkskanalen
kommer inn i Nasjonal transportplan, vil de måtte kon­
kurrere med en rekke vei­ og jernbaneprosjekter som i
transportsammenheng er langt viktigere, og en innlem­
ming vil sannsynligvis kun bidra til at vannveiene sym­
bolsk omtales i Nasjonal transportplan. Vannveiene vil
alltid tape i kampen mot vei og jernbaneprosjekter av stor
samfunnsnyttig betydning. Vi mener derfor at dette er å
kaste blår i øynene på folk. Å si at det vil komme penger
bare disse kanalene kommer inn i Nasjonal transportplan,
er å lure folk, og det vil vi ikke være med på. Vi mener
likevel at Haldenvassdraget og Telemarkskanalen har blitt
behandlet svært stemoderlig. Vi ønsker derfor å ta på al­
vor den situasjonen de to vassdragene finansielt er i. Vi
mener at det er viktig, både i forhold til de sikkerhetsmes­
sige og de beredskapsmessige utfordringene man står
overfor, å avklare hvilket departement som skal ha ansva­
ret. Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre at vass­
draget og kanalen gis økonomisk mulighet til å gjennom­
føre pålegg i henhold til gjeldende lovverk og i forhold til
regulering og flomsikring.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i denne saken.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [21:15:55]: Vannveiene har
ikke hatt den oppmerksomhet de fortjener i vår bevissthet
som samferdselspolitikere. Det synes det å være enighet
om. Vannveiene blir stemoderlig behandlet, til tross for at
disse som transportårer er turistattraksjoner som gir
grunnlag for næringsvirksomhet. Så langt ser det ut til at
vi er enige. Derfor mener Høyre at vannveiene hører
hjemme i Nasjonal transportplan, og fremmer forslag om
dette. Sammenlignet med andre transportbærere vil de
uansett representere marginale økonomiske konsekven­
ser.
Både Telemarkskanalen og Haldenkanalen forfaller og
er på randen av økonomisk ruin. Det er en hel del nytte­
trafikk både på Telemarkskanalen og i Haldenvassdraget.
De to vannveiene burde derfor være en naturlig del av Na­
sjonal transportplan for å sikre en stabil og langsiktig for­
valtning.
Det er viktig for den virksomheten som foregår, at man
har forutsigbarhet i styringen av kanalene. Dessuten, der­
som staten viser interesse for kanalene, kan antakelig et
stort uutnyttet potensial realiseres. Både Haldenkanalen
og Telemarkskanalen kan bevares som transportårer og
videreutvikles som kultur­ og reiselivsattraksjoner. Høyre
prioriterer midler til et spleiselag mellom staten, regiona­
le og lokale myndigheter og næringsliv. Vi har satt av
10 mill. kr til disse to kanalene i 2008­budsjettet vårt.
Jeg har lyst til å si noen ord om Telemarkskanalen. En
annen representant fra Høyre vil se nærmere på Halden­
kanalen i sitt innlegg.
Da Telemarkskanalen åpnet i 1892, ble den i Europa
omtalt som det åttende underverk. Telemark fylkeskom­
mune overtok eierskapet av kanalen fra Olje­ og energide­
partementet i 1990. På samme tid ble det inngått en drifts­
avtale med Statens vegvesen som nå har opphørt. I dag er
driften av kanalen organisert i fylkeskommunens egen
driftsavdeling. I sommersesongen er 35 mennesker enga­
sjert for å holde kanalen i drift, som greier seg med et bud­
sjett på 8 mill. kr. Det er så mange som 40 000 reisende
som benytter kanalen i løpet av en sommersesong. Like­
vel har Telemarkskanalen et stort etterslep -- 60 mill. kr --
når det gjelder vedlikehold av sluseanlegg, bygninger,
brygger, demninger, osv.
I motsetning til Telemarkskanalen har staten historisk
sett bare hatt mindre eierinteresser i Haldenkanalen. Like­
vel er det naturlig at staten, for å få en felles helhetlig for­
valtning, bidrar med støtte også til denne.
La oss ta en kjapp runde i Europa for å se hvordan dette
forvaltes i andre land: I Sverige har Sjøfartsverket det stat­
lige ansvaret. De har i de senere årene bevilget 70 mill. kr
som statlig tilskudd. I Frankrike, i Belgia, i Nederland, i
Tyskland og i Storbritannia har alle direktorater eller de­
partementer som er transportrelaterte, ansvaret. I Norge
ligger altså kanalene pr. i dag under Riksantikvaren. Det
er ulike systemer i disse landene, men felles for dem er at
staten tar ansvaret også for det finansielle.

2007
1084 Em. 6. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Helleland og Halleraker om
å innføre minstegrense for reasfaltering
I Norge er vi med andre ord helt atypiske i vår tilnær­
ming. Vi behandler kanalene som museumsanliggender,
ikke som spennende virkemiddel i næringsutvikling. Det
ønsker Høyre å endre på. Vi mener at det er på høy tid at
vi ser ferskvannskanalene som en naturlig del av vårt
transportnett, og dermed hører de hjemme i Nasjonal
transportplan. Vi har for øvrig både kanaler og slusean­
legg i sjø, altså i saltvann, i dette landet -- jeg har faktisk
en kanal i min egen hjemkommune. De ligger under Kyst­
verkets ansvarsområde og er en del av Nasjonal transport­
plan.
Vi tar gjerne en diskusjon om ferskvannskanalene skal
høre hjemme i Kystverket, i Samferdselsdepartementet
eller andre steder, men å legge aktive transportårer under
Riksantikvaren må være malplassert.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:20:48]: Det er ik­
kje så vanskeleg å skjøne bakgrunnen for at Høgre tek opp
det forslaget dei har gjort. Det var jo ein avtale som gjekk
heilt fram til Bondevik II­regjeringa sa han opp i 2003. Eg
skjønar at ein ser at det kanskje ikkje var så smart. Men
slik stoda er no, er det eigarane som har eit økonomisk an­
svar for dei kanalane dette gjeld. Det gjeld Telemark fyl­
keskommune og Østfold fylkeskommune saman med fire
kommunar i Østfold.
Ser ein på Samferdsledepartementets ansvarsområde,
handlar det budsjettet me diskuterte tidlegare i kveld, om
løyvingar til veg, til bane, til luftfart, post og tele -- altså om
kommunikasjon til allmenn nytte. Det er vel rett å seie at
kanalane, sjølv om dei har mange besøkjande, ikkje er eit
ledd i nyttetransporten, men viktige reisemål og på den må­
ten primært eit turisttilbod og eit kulturminne. Difor er det
ikkje så unaturleg at ein peikar på Miljøverndepartementet
ved Riksantikvaren og Olje­ og energidepartementet ved
NVE som aktuelle adressatar når ein skal søkje om midlar
til å halde desse kanalane ved like. Det er viktig å ta vare på
kulturminne, men dette fell utafor Samferdsledepartemen­
tet sitt budsjett. Det næringspolitiske, altså turismen, er
Nærings­ og handelsdepartementet sitt område, og det er
ikkje naturleg å ta det inn i Nasjonal transportplan.
Eg er samd med komitefleirtalet i at kanalane er vikti­
ge som kultur­ og reiselivsattraksjonar og difor må beva­
rast. Som det òg er peika på, er føreseielege rammevilkår
viktig for bevaring og utvikling av kulturminne og turist­
tilbod. Eg er samd med fleirtalet i at tryggleiken må sik­
rast. Det er klart at fylkeskommunane kan ta denne saka
vidare til dei nemnde departementa og få ein prosess på
eit eventuelt vedtak i forhold til det arbeidet. Men som eg
før har peika på -- dette er ikkje ei naturleg oppgåve for
Samferdsledepartementet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Martin Engeset (H) [21:24:03]: Jeg synes represen­
tanten Halleraker på en meget god og illustrerende måte
redegjorde for hvorfor det var både logisk og riktig at det­
te kom inn under Nasjonal transportplan. Han hadde en
del interessante perspektiver i forhold til hvordan andre
land gjør det, som jeg hadde håpet at flertallet skulle lytte
til.
I enhver sammenheng er det slik at det fremholdes
både fra ulike politiske partier, næringslivet og andre hvor
viktig satsing på infrastruktur er, nemlig for å legge til ret­
te for verdiskaping og nye arbeidsplasser.
Jeg synes statsrådens argumentasjon er litt pussig når
hun legger så pass stor vekt på nyttetrafikk. Da begynner
jeg å lure på om ikke statsråden er klar over eller har tatt
inn over seg at det faktisk er betydelig trafikk på begge
disse vassdragene. På Haldenkanalen, f.eks. er det en be­
tydelig trafikk knyttet til M/S «Turisten», som trafikkerer
vassdraget med tusenvis av turister i hele sesongen. Jeg
kan ikke se at det er av noe mindre nytte at M/S «Turis­
ten» frakter turister på Haldenkanalen enn at en turistbuss
frakter turister på E6. Da synes jeg man har en veldig sne­
ver definisjon av nyttebegrepet.
I denne saken synes jeg vi har veldig mye å lære av Sve­
rige, av hvordan de har gjort det der. De har utviklet sine
vannveier på en helt fantastisk måte. For noen uker siden
var det en meget interessant dokumentarartikkel i Dagens
Næringsliv som viste hvilke enorme samfunnsinntekter
det prosjektet hadde generert i Sverige. Turister trafikkerer
Göta kanal opp til Vänern og videre opp i Mälaren­vass­
draget til Stockholm, og Stora Le­vassdraget. Dette har ge­
nerert tusenvis av arbeidsplasser og bidrar til det svenske
bruttonasjonalproduktet med mange hundre millioner kro­
ner. Jeg synes nok statsråden burde ta en nærmere kikk på
det, for da snakker vi virkelig om nytte.
Da vi fremmet dette forslaget for en tid siden, ble vi
møtt med mange godord og begeistring fra ulike hold,
ikke minst også fra flere av Arbeiderpartiets representan­
ter på østfoldbenken. De syntes dette var et fornuftig for­
slag. Derfor synes jeg det er synd og beklagelig at verken
Irene Johansen eller Signe Øye deltar i denne debatten,
men jeg kan kanskje forstå det ut fra den bedrøvelige kon­
klusjonen som flertallet her legger seg på. Vi fikk støtte til
at dette skulle inn i Nasjonal transportplan, og de ville
også støtte Høyres forslag om at det skulle bevilges pen­
ger til dette. For situasjonen er, som det er påpekt av flere,
helt kritisk. Man står på randen av sammenbrudd, og det
ville være en nasjonal katastrofe om det skulle skje at vi
ikke er i stand til å holde ved like og ta vare på disse unike
vannveiene, som også i et europeisk perspektiv er helt uni­
ke. Ved Haldenkanalen har man f.eks. Nord­Europas høy­
este sluseanlegg.
Jeg håper ikke at siste ord er sagt i denne saken. Fra
Høyres side kommer vi i hvert fall til å forfølge dette vi­
dere. Vi kommer ikke til å gi oss i denne omgang. Vi kom­
mer til å ta det opp på nytt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debat­
ten i sak nr. 5 er avsluttet.
(Votering, se side 1110)
S a k n r . 6
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Em. 6. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Helleland og Halleraker om
å innføre minstegrense for reasfaltering
1085
2007
Erna Solberg, Trond Helleland og Øyvind Halleraker om
å innføre minstegrense for reasfaltering (Innst. S. nr. 60
(2007­2008), jf. Dokument nr. 8:2 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid, og
deretter 3 minutters taletid for dem som måtte tegne seg
på talerlisten utover dette.
-- Dette anses vedtatt.
Tor­Arne Strøm (A) [21:28:23] (ordfører for saken):
Representantforslag nr. 2 for 2007--2008 fra stortingsre­
presentantene Erna Solberg, Trond Helleland og Øyvind
Halleraker inneholder forslag om å innføre minstegrense
for reasfaltering.
Det foreligger allerede standarder for drift og vedlike­
hold av veinettet. Denne standarden omfatter også veidek­
ket, og det kan derfor slås fast at det allerede foreligger en
grense for hvordan tilstanden til veidekket skal være før
det skal asfalteres på nytt.
Dersom de årlige budsjettene ikke gjør det mulig å
overholde kravene i vedlikeholdsstandarden fullt ut, vil
dette bety at etterslepet knyttet til veidekke øker. Da må vi
prioritere. Det vet alle partier som har vært i forskjellige
regjeringer. Innenfor budsjettrammen til drift og vedlike­
hold må det foretas en rekke prioriteringer. Det aller vik­
tigste prioriteringskriteriet er trafikksikkerhet. Det betyr
at driftsoppgaver som bedrer trafikksikkerheten, har høy­
este prioritet.
Stoltenberg II­regjeringen har gjennom både statsbud­
sjettet for 2007 og 2008 spesielt vektlagt dekkelegging på
riksveinettet. I budsjettet for 2007 var det en økning til
veivedlikehold på 500 mill. kr, eller 25 pst., i forhold til
saldert budsjett for 2006. Og som kjent var det Bondevik II
som la fram budsjettet for 2006. I 2007 er det forutsatt at
om lag 800 mill. kr skal brukes til asfaltering, noe som er
en økning på 200 mill. kr.
Så er det selvfølgelig sånn at mer penger til dekkeved­
likehold er ønskelig, men da bør det komme som et resul­
tat av økning i det totale bevilgningsnivået og ikke gå på
bekostning av andre oppgaver, som ville bli resultatet der­
som det stilles absolutte krav til veidekkestandarden.
Statens vegvesen gjennomfører nå en omfattende gjen­
nomgang og revisjon av vedlikeholdsstandarden. Dette
arbeidet baserer seg bl.a. på forskningsrapporten fra TØI
knyttet til dekketilstand og ulykkesrisiko. Etter planen
skal ny vedlikeholdsstandard være ferdig tidlig i 2009.
På vegne av flertallspartiene, Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet, anbefaler jeg at representantforslaget ved­
legges protokollen.
Per Sandberg (FrP) [21:31:18] (komiteens leder): Jeg
føler at mye av debatten som kunne ha vært tatt under as­
faltering, ble tatt under budsjettdebatten. Men det er klart
at forslagsstillerne peker på et omfattende problem og en
stor utfordring. Det kom tydelig fram under budsjett­
debatten.
Det viser seg at også i 2007 og 2008 får vi flere kilo­
meter med «syke» veier, hvis jeg får lov til å si det på den
måten. Det er mange grunner til det. En av grunnene er at
vi ikke har vært gode nok til å prognosere trafikkutviklin­
gen. Jeg må si at jeg blir litt provosert når man konklude­
rer med at trafikken er ute av kontroll. Det er ikke det som
er realiteten. Det som er et faktum, er at det er byggingen
av infrastrukturen som er ute av kontroll i forhold til den
trafikkveksten vi opplever. Det er helt logisk at når landet
går godt, får vi også en trafikkvekst, selvfølgelig. Og så
har vi da bommet fundamentalt på prognosene.
Det er klart at når vi ikke gjør noe med innsatsen på
veiene våre og med vedlikeholdet, vil slitasjen få dob­
belt virkning. Det er det vi ser resultatet av nå. Man skal
heller ikke se bort fra at det kan være en årsak til at vi nå
dessverre igjen registrerer økt antall ulykker på veiene
våre. At etterslepet i vedlikeholdet på veiene våre har
blitt av en sånn karakter samtidig med at trafikkveksten
har blitt mye høyere enn vi trodde, medfører selvfølgelig
at sikkerheten på veiene våre er mye dårligere i dag enn
den var i fjor, og vil sannsynligvis bli enda dårligere nes­
te år.
Det er nesten sånn at jeg kvier meg litt for å si det, men
vi viser også i våre merknader i innstillingen til det omfat­
tende og gode forslag som vi fremmet i vårt alternative
budsjett for 2008. Det forslaget ivaretar selvfølgelig alt
det som går på vedlikehold og etterslep, både når det gjel­
der asfaltering og manko på asfaltering, og det som går på
reasfaltering. Det tar også inn over seg at mange av regi­
onene våre har fylkesveier som består bare av grusveier,
som kanskje burde hatt et dekke på et eller annet tids­
punkt.
Jeg føler at når det fremmes et forslag om en nasjonal
plan for minstegrense for reasfaltering, blir det nærmest
som å rope i skogen. For forslagsstillerne har hatt anled­
ning i en rekke sammenhenger til å få vedtatt et sånt for­
slag, men har unnlatt å sørge for det.
Derfor har Fremskrittspartiet også fremmet et eget for­
slag, forslag nr. 2, som jeg tar opp nå, som går på at vi får
en plan for hvordan vi skal ta igjen hele etterslepet på vei­
ene våre, inklusiv fylkesveier og kommunale veier. For vi
diskuterer kanskje i stor grad stamveier og riksveier. Men
så vet vi alle sammen i transportkomiteen og i Stortinget
at de «sykeste» veiene vi har, er kommunale og fylkes­
kommunale veier. Da hadde jeg kanskje trodd at de økte
overføringene til kommunesektoren som den sittende re­
gjering har skrytt så høyt av, skulle medføre noe høyere
bevilgninger til kommunale og fylkeskommunale veier,
men foreløpig ser det veldig trist ut. Det virker som om de
overføringene som Regjeringen har stått bak overfor
kommunesektoren, allerede er spist opp av lønnskostna­
der og pensjonskostnader. Derfor vil også situasjonen for
fylkesveiene og de kommunale veiene våre fortsatt være
dramatisk. De vil få redusert standard, som igjen vil med­
føre økt antall ulykker, flere dødsfall, ineffektivt nærings­
liv osv.

2007
1086 Em. 6. des. -- Voteringer
Det det burde vært tverrpolitisk enighet om, er det for­
slaget som Fremskrittspartiet fremmet i sitt alternative
budsjett, som ble nedstemt, om at man hadde fått en plan
på plass nå, der man hadde satt seg som mål å ta igjen det
totale etterslepet i vedlikeholdet på samtlige veier.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han viste til.
Trond Helleland (H) [21:36:40]: Nå har vi hatt en
seks--sju timers lang debatt om behovet for mer asfalt og
reasfaltering, så jeg skal ikke bruke lang tid nå på å be­
grunne forslaget vårt. Jeg har bare lyst til å si at når Høyre
nå ønsker å fremme et forslag om å ha en minstegrense for
reasfaltering, er det fordi vi erkjenner at det som Hellbil­
lies skrev i sangen sin, «Seks Tusen Hål», «hjulspor» osv.,
er et stort problem også i forhold til trafikksikkerhet.
Blant annet TØI­rapporten om veidekkets tilstand og tra­
fikksikkerhet viser at det er en sterk sammenheng. Da er
det jo naturligvis slik at en trenger bevilgninger for å få
det til. Men jeg tror kanskje vi nå skal binde oss litt fastere
til masten og si at det må være en minstegrense når det
gjelder hvor langt ned en kan slite veidekket uten at det
skjer noe. Det er ikke så veldig mange andre områder der
en gambler med sikkerheten på den måten som en gjør på
våre veier, ved å si at når det ikke er penger nok, får vi hel­
ler vente til neste år. Det er uansvarlig.
Jeg vil ta opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre om å be Regjeringen utrede og framlegge for
Stortinget forslag til en minstegrense for reasfaltering i lø­
pet av våren 2008. Jeg tror det er nødvendig, og da må vi
selvsagt alle også bestrebe oss på å fylle opp med nødven­
dige bevilgninger. Vi har pekt på at en måte å gjøre det på,
kan være å ha et vedlikeholdsfond, som vi har avsatt
20 milliarder kr til.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:38:35]: Eg tvilar
ikkje på dei gode intensjonane i det forslaget frå Høgre
sine representantar som me no behandlar. Det er ikkje
mangel på standardar som gjer at me har nedslitne vegar i
dette landet -- det er mangel på løyvingar. Det har vore
mangel på løyvingar til vedlikehald gjennom mange år,
gjennom vekslande regjeringar, og det er eit etterslep som
er bygt opp gjennom mange år. Me prøver no å lyfte ved­
likehaldsramma slik at me kan begynne å hente inn igjen.
Det finst standardar i dag, og det er ikkje Statens vegvesen
som skal ha skulda for at dei kanskje ikkje alltid vert følg­
de heilt ut. Det handlar om kva slags løyvingar Statens
vegvesen har til kvar tid, og sjølvsagt handlar dette om
prioritering.
Under denne regjeringa har me auka vedlikehaldsmid­
lane med om lag ein halv milliard kroner, eller med ca.
25 pst. i forhold til nivået då me kom i regjering. Auken
har i hovudsak gått til asfaltlegging og til tiltak knytte til
vegkroppen som gjer at reasfaltering har ein verdi. For me
har vel sett at der ein legg ny asfalt direkte utan å forsterke
vegkroppen, vil effekten av den nye asfalten forsvinne
etter ganske kort tid. Så det handlar ofte om meir enn ber­
re eit lag nytt dekke, det handlar òg om å ta fleire delar av
vegkroppen med i eit slikt vedlikehaldsarbeid. Derfor er
det viktig at ein òg framover prioriterer vedlikehald. Det
er truleg viktigare enn å satse på endå meir -- større pro­
sjekt. Eg trur at i samband med neste nasjonale transport­
plan vil det verte eit av spørsmåla som me skal diskutere
i denne sal, prioritering mellom drift, vedlikehald og in­
vestering, innanfor dei gitte rammer, som ein statsråd
sjølvsagt skal arbeide for skal verte så høge som i det heile
mogleg.
Statens vegvesen gjennomfører for tida ein omfattande
revisjon av standarden knytt til dekketilstand, der uluk­
kesrisikoen vert teken omsyn til. Dette arbeidet skal vere
ferdig i 2009. Eg vil òg nemne at vedlikehald og vegdekke
ikkje er omfatta av funksjonskontraktane for drift og ved­
likehald, men vert gjennomførte i eigne kontraktar. Det
finst eit konkret talfesta mål om bruk av funksjonskon­
traktar òg for vegdekke, og ei vellukka innføring av den
strategien vil sjølvsagt gi enda meir effektiv bruk av mid­
lane til veglikehald av vegdekke.
Som sagt, intensjonane bak forslaget er dei aller beste.
Eg ser ikkje behovet for å få ei minstegrense for reasfalte­
ring, som på ein måte då vil verte endå ein standard. Dei
standardane me har, tenkjer eg er meir enn gode nok. Det
me har å gjere, både denne regjeringa og komande regje­
ringar, som eg håpar skal bestå av dei same eminente par­
tia, er å halde fram arbeidet med å trappe opp løyvingane
til vegvedlikehald og saman med investeringsmidlane
kunne sjå på òg lengre strekningar med omsyn til utbe­
tring av vegar, ikkje berre nye vegar. Men eg tenkjer nok
nye strategiar for korleis me brukar midlane for å få meir
ut av midlane, og for å få eit betre vedlikehald i tida som
kjem.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 1110)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--6.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne
av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2--8, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 10 og 12, fra Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 13, 14 og 17, fra Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 18, fra Martin Engeset på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti

Em. 6. des. -- Voteringer 1087
2007
-- forslag nr. 19, fra Åse Gunhild Woie Duesund på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 20, fra Martin Engeset på vegne av Høyre
Presidenten gjør opp oppmerksom på at forslagene nr.
9, 11, 15 og 16 ikke er tatt opp, da disse må anses som
rammeavhengige og følgelig ikke kan komme til vote­
ring.
Det blir først votert over forslag nr. 1, fra Kristelig Fol­
keparti. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1 Driftsutgifter .................................................................... 205 164 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 000 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 82 100 000
50 Norges forskningsråd ...................................................... 111 800 000
70 Tilskudd ........................................................................... 29 052 000
72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. ..................... 10 200 000
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte, kan overføres ................................................. 140 400 000
604 NAV­reform og pensjonsreform
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 45 ............................................................................. 877 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 .................................................. 737 700 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter .................................................................... 7 850 700 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 35 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 241 400 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte, kan overføres ................................................. 138 000 000
606 Trygderetten
1 Driftsutgifter .................................................................... 56 400 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 40 600 000
62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres ....................... 230 000 000
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte,
kan overføres ................................................................... 163 300 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres ......................................... 22 701 000
74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. .............. 8 900 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres .................... 17 000 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres ........................... 5 258 100 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................. 260 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................... 356 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 000 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................... 159 100 000

Trykt 4/1 2008
2007
1088 Em. 6. des. -- Voteringer
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 15 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskudd ..................................................................... 85 500 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres ............................................ 300 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning ............ 56 300 000
72 Tilskudd, kan overføres ................................................... 2 800 000
648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
1 Driftsutgifter .................................................................... 12 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 1 ............................................................................... 2 300 000
70 Tilskudd til faglig utvikling ............................................. 3 100 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ......................... 215 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning .............................. 530 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ........................................................................... 658 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ........................................................................... 1 090 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................... 275 000 000
847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
1 Driftsutgifter for Nasjonalt dokumentasjonssenter for
personer med nedsatt funksjonsevne ............................... 7 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 35 200 000
70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ............. 144 399 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................... 40 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ..................................... 4 726 100 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,overslagsbe­
vilgning ............................................................................ 383 300 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ........................... 2 295 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ..................... 510 000 000
73 Utdanningsstønad ............................................................ 78 000 000
75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ....................... 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag .................................. 1 060 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning . 26 750 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

1089
Em. 6. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ......... 1 610 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning ......................................................... 403 700 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ........................... 233 945 000
74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres ................ 19 817 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ............ 1 420 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ................... 7 960 000 000
71 Legeerklæringer .............................................................. 298 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ........................... 10 378 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ............................ 1 181 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 17 950 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 27 510 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 1 420 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ................. 240 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............ 7 610 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ...... 100 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning . 70 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning .................................. 1 600 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning .................................. 1 680 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning .................. 108 550 000
74 Tilskudd til biler .............................................................. 865 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ....................... 2 724 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester . 115 450 000
77 Ortopediske hjelpemidler ................................................ 780 000 000
78 Høreapparater .................................................................. 470 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 38 425 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 58 000 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................... 56 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 4 620 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 1 280 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 1 080 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 63 000 000
74 Utdanningsstønad ............................................................ 1 400 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 10 600 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ............................ 130 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ......................................... 165 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv. ................................. 105 000 000
Totale utgifter 246 700 178 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 73
73

2007
1090 Em. 6. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2008 kan:
In n t e k t e r
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Administrasjonsvederlag ................................................. 25 000 000
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag ......................... 15 000 000
7 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak ....... 100 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak
85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak ..... 1 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ...................................... 83 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn ...................... 3 700 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter .............................................................. 1 400 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ............................................. 5 000 000
5 Tvangsmulkt .................................................................... 1 800 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ........................................ 15 700 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet .............................. 850 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter ............................................... 68 500 000
6 Refusjoner/ymse inntekter ............................................... 2 500 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter .............................................................. 175 000 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ............................................ 50 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade ................................................. 990 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ............................................ 455 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ....................................... 1 700 000
80 Renter ............................................................................... 10 000 000
85 Innfordret misbruk av dagpenger .................................... 35 700 000
86 Innfordret misbruk av attføringspenger ........................... 11 100 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende ......................................................................... 115 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ................ 25 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land .............................. 2 700 000
Totale inntekter ................................................................ 2 194 650 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 ................................................................. kap. 3600 post 2
kap. 601 post 21 ............................................................... kap. 3601 post 2
kap. 605 post 1 ................................................................. kap. 3605 postene 1, 4, 5 og 6
kap. 605 post 21 ............................................................... kap. 3605 post 2
kap. 621 postene 21 og 22................................................ kap. 3621 post 2
kap. 623 post 1 ................................................................. kap. 3623 post 1
kap. 640 post 1 ................................................................. kap. 3640 postene 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................. kap. 3642 postene 6 og 7
kap. 642 post 21 ............................................................... kap. 3642 post 2

Em. 6. des. -- Voteringer 1091
2007
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan:
1. Omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssø­
kere til kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1
Driftsutgifter.
2. Omdisponere mellom bevilgningene under kap. 601
Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 73 Til­
skudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­
meldte, kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 70
Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­
meldte og kap. 732 Regionale helseforetak, post 79
Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
3. Omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform, post 21 Spesielle
driftsutgifter og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. Omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform, post 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 605
Arbeids­ og velferdsetaten, post 45 Større utstyrsan­
skaffelser og vedlikehold.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån
gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette
blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 604 NAV­reform og pensjonsreform, postene
21 og 45, og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, postene
1, 21 og 45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter
til opprettelse og drift av NAV­kontorer.
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2008 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre*:
* Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stø­
nad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barne­
tilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er
inntektsprøvet.»
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
76 Tiltak for arbeidssøkere ............................................................................... 1121,3 mill. kroner
Kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ........................... 7 020
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til .................................. 10 728
1c. eller til ...................................................................................................................................... 14 100
1d. eller til ...................................................................................................................................... 20 760
1e. eller til ...................................................................................................................................... 28 152
1f. eller til ...................................................................................................................................... 35 175
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1 2 .................................................................... 11 712
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 ...................................... 12 600
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 3 25 200
2c. eller til ...................................................................................................................................... 50 400
2d. eller til ...................................................................................................................................... 75 600
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ...................................................................................... 17 952
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4
for første barn .......................................................................................................................... 37 020
for to barn ................................................................................................................................ 48 300
for tre og flere barn .................................................................................................................. 54 744

2007
1092 Em. 6. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.51.13)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 20, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette de nødvendi­
ge tiltak for at trygdelegeordningen kan utvides til
også å gjelde det året en er sykmeldt, slik at en etter
seks måneders sykefravær skal få en ny vurdering av
en ny lege, og på den måten tilrettelegge for videre re­
habilitering, attføring eller friskmelding.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.51.37)
Presidenten: Forslag nr. 19, fra Kristelig Folkeparti
og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­
vikling av ventelønnsordningen for nye mottakere fra
1. januar 2009, og erstatte dette med en tett oppfølging
og tiltaksgaranti for den enkelte.»
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de ønsker å
støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
55 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.51.59)
Presidenten: Forslag nr. 18, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget viser til anbefalinger fra Arbeids­ og
velferdsdirektoratet og ber Regjeringen om å igangset­
te en forsøksordning der psykologer gis adgang til å
dokumentere arbeidsuførhet (sykmeldingsrett) som et
nytt tiltak i arbeidet med å forebygge sykefravær.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 78
mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.52.16)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 13, 14
og 17, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at for­
valtningen av helserefusjoner forblir liggende under
Arbeids­ og velferdsetaten.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende
kvinner.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til
gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.52.33)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og
12, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplys­
ningskampanje overfor offentlige og private arbeidsgi­
vere slik at funksjonshemmede i større grad kommer i
arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføres av Funk­
sjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og andre ak­
tuelle særforbund.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om en systematisk
gjennomgang av sanksjonsbruken i forhold til dagpen­
ger ved arbeidsledighet, med den hensikt at mobili­
tetskriteriet skal ligge til grunn for sanksjonsbruken i
NAV.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 65
stemmer mot forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre
og 36 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 21.52.48)
Åsa Elvik (SV) (fra salen): Eg stemde feil, eg skulle
ha stemt imot.
Presidenten: Da blir det enda mer forkastet. (Munter­
het i salen).
De riktige stemmetallene blir da 66 stemmer mot for­
slagene fra Fremskrittspartiet og Høyre og 35 stemmer
for. Dermed er forslagene ikke bifalt.
Det voteres over forslagene nr. 2--8, fra Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen redegjøre nærmere i
Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om utviklingen i
behov for tilskudd til helse­ og rehabiliteringstiltak, og
hvordan bevilgningen gitt på kap. 601 post 73 bør be­
nyttes.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en økt benyt­
telse av kapasiteten til private, ideelle rehabiliterings­
institusjoner innenfor bevilgningen gitt til kap. 601
post 73.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i sitt videre arbeid med
den nye lønnstilskuddsordningen videreføre de pre­
misser som lå til grunn for ordningen med uføretrygd

Em. 6. des. -- Voteringer 1093
2007
som lønnstilskudd, på en slik måte at også uføretryg­
dede som vil prøve seg i arbeidslivet, skal få en ny
sjanse.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2008 med en vurdering av om
eksisterende tilskuddsordning til paraplyorganisasjo­
ner gir Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes or­
ganisasjoner (SAFO), reell mulighet til å ivareta sitt
koordineringsansvar overfor sine brukergrupper og
medlemsorganisasjoner.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at NAV åpner
for attføringstiltak av sykmeldte i sykepengeperioden.
Attføringsmidlene kan også brukes direkte overfor be­
drifter.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre de nødvendige
forskriftsendringer for at gradert sykmelding skal være
den normale form for sykmelding.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med det
bebudede forslag til nytt regelverk om uføretrygden, å
treffe de nødvendige tiltak som bidrar til at en kan få
uføretrygd med uføregrad ned mot 20 pst. slik at det
innarbeides mulighet til å gradere uføretrygden i hen­
hold til faktisk uførhet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 21.53.34)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1 Driftsutgifter .................................................................... 206 164 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 000 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 82 100 000
50 Norges forskningsråd ...................................................... 111 800 000
70 Tilskudd ........................................................................... 29 052 000
72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. ..................... 10 200 000
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte, kan overføres ................................................. 140 400 000
604 NAV­reform og pensjonsreform
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 45 ............................................................................ 877 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 ................................................. 737 700 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter .................................................................... 7 864 800 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 35 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 241 400 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte, kan overføres ................................................. 138 000 000
606 Trygderetten
1 Driftsutgifter .................................................................... 56 400 000

2007
1094 Em. 6. des. -- Voteringer
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 40 600 000
62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres ...................... 230 000 000
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte,
kan overføres ................................................................... 163 300 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres ........................................ 22 701 000
74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. .............. 8 900 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres .................... 17 000 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres .......................... 5 225 100 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................. 260 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter ................................................................... 356 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 000 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter ................................................................... 159 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 15 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskudd .................................................................... 85 500 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres ........................................... 300 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning ............ 56 300 000
72 Tilskudd, kan overføres .................................................. 2 800 000
648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
1 Driftsutgifter ................................................................... 12 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 1 .............................................................................. 2 300 000
70 Tilskudd til faglig utvikling 3 100 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ......................... 215 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ............................. 530 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd .......................................................................... 658 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd .......................................................................... 1 090 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 275 000 000
847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
1 Driftsutgifter for Nasjonalt dokumentasjonssenter for
personer med nedsatt funksjonsevne .............................. 7 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 35 200 000
70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ............ 144 399 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 6. des. -- Voteringer 1095
2007
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................... 40 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ..................................... 4 781 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning ......................................................... 430 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ........................... 2 295 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ..................... 510 000 000
73 Utdanningsstønad ............................................................ 78 000 000
75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ....................... 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag .................................. 1 060 000 000
2650 Sykepenger
7 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning . 26 750 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ......... 1 560 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning ......................................................... 400 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ........................... 233 945 000
74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres ................ 19 817 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ............ 1 420 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ................... 7 960 000 000
71 Legeerklæringer ............................................................... 298 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ........................... 10 348 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ............................ 1 181 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 17 950 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 27 510 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 1 420 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ................. 240 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............ 7 610 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ...... 100 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning . 70 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning .................................. 1 600 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning .................................. 1 680 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning .................. 108 550 000
74 Tilskudd til biler .............................................................. 865 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ....................... 2 724 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester . 115 450 000
77 Ortopediske hjelpemidler ................................................ 780 000 000
78 Høreapparater .................................................................. 470 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
1096 Em. 6. des. -- Voteringer
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 38 425 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 58 000 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning .................................. 56 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 4 620 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 1 280 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 1 080 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 63 000 000
74 Utdanningsstønad ............................................................ 1 400 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 10 600 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ............................ 130 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ......................................... 165 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv. ................................ 105 000 000
Totale utgifter ................................................................. 246 700 178 000t
I n n t e k t e r
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Administrasjonsvederlag ................................................ 25 000 000
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag ........................ 15 000 000
7 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak ....... 100 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak
85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak .... 1 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ..................................... 83 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn ..................... 3 700 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter ............................................................. 1 400 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ............................................ 5 000 000
5 Tvangsmulkt ................................................................... 1 800 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ....................................... 15 700 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet .............................. 850 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .............................................. 68 500 000
6 Refusjoner/ymse inntekter .............................................. 2 500 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter ............................................................. 175 000 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ............................................ 50 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade ................................................ 990 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ............................................ 455 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ...................................... 1 700 000
80 Renter .............................................................................. 10 000 000
85 Innfordret misbruk av dagpenger .................................... 35 700 000
86 Innfordret misbruk av attføringspenger .......................... 11 100 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 6. des. -- Voteringer 1097
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2008 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan:
1. Omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssø­
kere til kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1
Driftsutgifter.
2. Omdisponere mellom bevilgningene under kap. 601
Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 73 Til­
skudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­
meldte, kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 70
Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­
meldte og kap. 732 Regionale helseforetak, post 79
Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
3. Omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform, post 21 Spesielle
driftsutgifter og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. Omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform, post 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 605
Arbeids­ og velferdsetaten, post 45 Større utstyrsan­
skaffelser og vedlikehold.
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån
gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette
blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2008 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 604 NAV­reform og pensjonsreform, postene
21 og 45, og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, postene
1, 21 og 45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter
til opprettelse og drift av NAV­kontorer.
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende ........................................................................ 115 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ................ 25 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land .............................. 2 700 000
Totale inntekter ................................................................ 2 194 650 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 ................................................................. kap. 3600 post 2
kap. 601 post 21 ............................................................... kap. 3601 post 2
kap. 605 post 1 ................................................................. kap. 3605 postene 1, 4, 5 og 6
kap. 605 post 21 ............................................................... kap. 3605 post 2
kap. 621 postene 21 og 22 ............................................... kap. 3621 post 2
kap. 623 post 1 ................................................................. kap. 3623 post 1
kap. 640 post 1 ................................................................. kap. 3640 postene 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................. kap. 3642 postene 6 og 7
kap. 642 post 21 ............................................................... kap. 3642 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
76 Tiltak for arbeidssøkere .................................................................... 1121,3 mill. kroner

2007
1098 Em. 6. des. -- Voteringer
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2008 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre*:
* Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stø­
nad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barne­
tilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er
inntektsprøvet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 66 mot 31 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.53.54)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande endringar:
Kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ................................ 7 020
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ........................................ 10 728
1c. eller til ........................................................................................................................................... 14 100
1d. eller til ........................................................................................................................................... 20 760
1e. eller til ........................................................................................................................................... 28 152
1f. eller til ........................................................................................................................................... 35 175
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1 2 ......................................................................... 11 712
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 ........................................... 12 600
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 3 25 200
2c. eller til ........................................................................................................................................... 50 400
2d. eller til ........................................................................................................................................... 75 600
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ............................................................................................ 17 952
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4
for første barn ................................................................................................................................ 37 020
for to barn ...................................................................................................................................... 48 300
for tre og flere barn ....................................................................................................................... 54 744
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
601 Utredningsverksemd, forsking m.m.
73 Tilskot til helse­ og rehabiliteringstenester for sjukmeldte, kan overførast,
b l i r a u k a med ................................................................................................ 5 000 000
frå kr 2 000 000 til kr 7 000 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ........................................................................ 5 875 000
frå kr 7 698 354 000 til kr 7 704 229 000
21 Særskilde driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .............................................. 5 000 000
frå kr 47 000 000 til kr 42 000 000
45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, b l i r a u k a med .. 8 000 000
frå kr 206 300 000 til kr 214 300 000
606 Trygderetten
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .............................................................. 1 800 000
frå kr 56 009 000 til kr 54 209 000

Em. 6. des. -- Voteringer 1099
2007
621 Tilskot forvalta av Sosial­ og helsedirektoratet
22 Særskilde driftsutgifter, funksjonshemma, b l i r r e d u s e r t med ................. 1 400 000
frå kr 32 900 000 til kr 31 500 000
634 Arbeidsmarknadstiltak
71 Særskilde arbeidsmarknadstiltak, kan overførast, kan nyttast under post 70,
b l i r r e d u s e r t med ..................................................................................... 50 000 000
frå kr 3 575 600 000 til kr 3 525 600 000
73 Investeringar i skjerma tiltak, kan overførast, kan nyttast under post 71,
b l i r r e d u s e r t med ..................................................................................... 10 000 000
frå kr 17 000 000 til kr 7 000 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med .. 24 000 000
frå kr 44 000 000 til kr 20 000 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 15 000 000
frå kr 325 000 000 til kr 340 000 000
648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ........................................................................ 1 300 000
frå kr 12 890 000 til kr 14 190 000
21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med ..................... 1 300 000
frå kr 1 600 000 til kr 300 000
660 Krigspensjon
70 Tilskot, militære, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ........................... 4 000 000
frå kr 234 000 000 til kr 230 000 000
71 Tilskot, sivile, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................................ 13 000 000
frå kr 568 000 000 til kr 555 000 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskot, b l i r r e d u s e r t med......................................................................... 65 000 000
frå kr 707 000 000 til kr 642 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskot, b l i r a u k a med .................................................................................. 2 000 000
frå kr 958 000 000 til kr 960 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskot, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................................... 2 000 000
frå kr 248 000 000 til kr 250 000 000
2541 Dagpengar
70 Dagpengar, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................................... 300 000 000
frå kr 4 700 000 000 til kr 4 400 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsløyving,
b l i r r e d u s e r t med ..................................................................................... 200 100 000
frå kr 490 100 000 til kr 290 000 000
2620 Stønad til einslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .......................... 114 000 000
frå kr 2 359 000 000 til kr 2 245 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................... 40 000 000
frå kr 500 000 000 til kr 460 000 000
73 Utdanningsstønad, b l i r r e d u s e r t med ...................................................... 12 000 000
frå kr 81 000 000 til kr 69 000 000
76 Forskottering av underhaldsbidrag, b l i r r e d u s e r t med ............................ 60 000 000
frå kr 1 110 000 000 til kr 1 050 000 000
2650 Sjukepengar
70 Sjukepengar for arbeidstakarar mv., overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med 500 000 000
frå kr 25 140 000 000 til kr 24 640 000 000
71 Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ...... 135 000 000
frå kr 1 545 000 000 til kr 1 410 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
1100 Em. 6. des. -- Voteringer
72 Omsorgs­ og pleiepengar ved barns sjukdom m.m., overslagsløyving, b l i r
a u k a med ............................................................................................................ 30 000 000
frå kr 340 000 000 til kr 370 000 000
75 Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................... 45 000 000
frå kr 1 300 000 000 til kr 1 345 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................... 51 000 000
frå kr 8 036 000 000 til kr 7 985 000 000
71 Legeerklæringar, b l i r r e d u s e r t med ......................................................... 30 000 000
frå kr 290 000 000 til kr 260 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ........................... 567 000 000
frå kr 10 754 000 000 til kr 10 187 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ........................... 3 000 000
frå kr 1 180 000 000 til kr 1 177 000 000
2655 Uføre
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................................ 46 000 000
frå kr 17 686 000 000 til kr 17 640 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 96 000 000
frå kr 26 664 000 000 til kr 26 760 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................ 15 000 000
frå kr 1 375 000 000 til kr 1 390 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................. 83 000 000
frå kr 167 000 000 til kr 250 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ............. 371 000 000
frå kr 6 411 000 000 til kr 6 040 000 000
75 Ménerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ...... 10 000 000
frå kr 105 000 000 til kr 95 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgiving, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ... 8 000 000
frå kr 78 000 000 til kr 70 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.
70 Grunnstønad, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................................. 5 000 000
frå kr 1 545 000 000 til kr 1 540 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................................. 25 000 000
frå kr 1 640 000 000 til kr 1 615 000 000
73 Hjelpemiddel mv. under arbeid og utdanning, b l i r r e d u s e r t med ........... 10 700 000
frå kr 110 700 000 til kr 100 000 000
74 Tilskot til biler, b l i r a u k a med ...................................................................... 90 000 000
frå kr 735 000 000 til kr 825 000 000
75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, b l i r a u k a med .............................. 73 200 000
frå kr 2 641 800 000 til kr 2 715 000 000
76 Betring av funksjonsevna, andre formål, b l i r a u k a med .............................. 2 500 000
frå kr 97 500 000 til kr 100 000 000
77 Ortopediske hjelpemiddel, b l i r a u k a med .................................................... 25 000 000
frå kr 715 000 000 til kr 740 000 000
78 Høyreapparat, b l i r a u k a med ........................................................................ 35 000 000
frå kr 420 000 000 til kr 455 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................................ 38 000 000
frå kr 37 538 000 000 til kr 37 500 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 20 000 000
frå kr 54 869 000 000 til kr 54 889 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ...................................... 23 000 000
frå kr 4 833 000 000 til kr 4 810 000 000
Kap. Post Formål Kroner

Em. 6. des. -- Voteringer 1101
2007
II
Fullmakter knytt til uavklarte differansar
Stortinget samtykkar i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet kan:
1. Debitere Arbeids­ og velferdsetatens mellomværande
med statskassa i statsrekneskapen og kreditere konto
for forskyving i balansen med kr 46 770 674,41.
2. Debitere Arbeids­ og velferdsetatens mellomværande
med statskassa i statsrekneskapen og kreditere konto
for forskyving i balansen med kr 2 358 567,48.
3. Kreditere Arbeids­ og velferdsetatens mellomværande
med statskassa i statsrekneskapen og debitere konto
for forskyving i balansen med kr 155 794 701.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram 47 for­
slag. Det er
-- forlagene nr. 1--14, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 15--19, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
2680 Etterlatne
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 9 000 000
frå kr 1 271 000 000 til kr 1 280 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ............................ 13 000 000
frå kr 1 093 000 000 til kr 1 080 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ...................................... 11 000 000
frå kr 114 000 000 til kr 125 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sjukestønadsutgifter i utlandet, b l i r r e d u s e r t med .................................. 5 000 000
frå kr 235 000 000 til kr 230 000 000
77 Pasientar frå avtaleland mv., b l i r a u k a med ................................................. 5 000 000
frå kr 90 000 000 til kr 95 000 000
I n n t e k t e r
3634 Arbeidsmarknadstiltak
2 Opplæringstenester, b l i r r e d u s e r t med ..................................................... 2 000 000
frå kr 2 000 000 til kr 0
3635 Ventelønn mv.
1 Refusjon statlig verksemd mv., jf. kap. 635, b l i r r e d u s e r t med .............. 9 500 000
frå kr 98 000 000 til kr 88 500 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, b l i r a u k a med .......................... 2 100 000
frå kr 2 400 000 til kr 4 500 000
5701 Diverse inntekter
3 Hjelpemiddelsentralar m.m., b l i r a u k a med ................................................ 2 000 000
frå kr 46 000 000 til kr 48 000 000
73 Refusjon frå bidragspliktige, b l i r r e d u s e r t med ...................................... 65 000 000
frå kr 515 000 000 til kr 450 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling, b l i r a u k a med ........................................... 3 800 000
frå kr 900 000 til kr 4 700 000
85 Innfordret misbruk av dagpengar, b l i r a u k a med ........................................ 51 300 000
frå kr 35 700 000 til kr 87 000 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
2 Dividende, b l i r a u k a med ............................................................................. 10 000 000
frå kr 100 000 000 til kr 110 000 000
5705 Refusjon av dagpengar
1 Refusjon av dagpengar, statsgaranti ved konkurs, b l i r r e d u s e r t med ..... 36 000 000
frå kr 50 000 000 til kr 14 000 000
3 Refusjon for dagpengar frå EØS­land, b l i r a u k a med ................................. 200 000
frå kr 2 500 000 til kr 2 700 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
1102 Em. 6. des. -- Voteringer
Presidenten vil her bemerke at forslag nr. 17 bortfaller,
da forslaget bryter med intensjonen i Stortingets ramme­
budsjettering.
Det er videre
-- forslag nr. 20, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 21--23, fra Trond Helleland på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 24, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 25--47, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 25--47, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmel­
ser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker
som skyldes veiholder.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et
system for klassifisering og periodisk godkjenning av
veinettet i Norge.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne veilovens § 27
som gir adgang til å bruke bompengefinansiering av
offentlig vei og av kollektivtrafikk.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 legge
frem en stamveimelding om bygging og finansiering
av et moderne stamveinett i Norge, som en del av ar­
beidet med ny Nasjonal transportplan for perioden
2010­ 2019.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
finansiering og utbygging av store samferdselsprosjek­
ter av nasjonal betydning, uavhengig av NTP.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for,
og effekter av å etablere et funksjonelt og avlastende
system av ringveier som leder trafikk unna Oslo by, ba­
sert på rv 23, rv 35 og rv 120.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre ytterlige­
re kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget for Hardanger­
brua.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
nasjonal plan for rassikring av veier med prioritering
av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansi­
ering.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsproposisjon om forsøk med gratis riksveifer­
jesamband på strekningene:
-- E39 Solevåg­Festøy i Møre og Romsdal
-- E6 Bognes­Skarberget i Nordland
-- E39 Lote­Anda i Sogn og Fjordane
-- rv 544 Sunde­Ranavik­Skjersholmane (Hodnanes/
Jektevik) i Hordaland.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest våren 2008 leg­
ge frem egen sak om riksveiferjesambandene som om­
fatter endring/utvidelse av kriteriene for klassifisering,
samt omdisponering av ferjemateriell på basisendring
i veinett og drift av nye ferjer.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette løpende statlig
tilsyn med Bybaneprosjektet i Bergen.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for samordning
av Bybaneprosjektet i Bergen, jf. St.prp. nr. 75 (2004­
2005) og Innst. S. nr. 94 (2005­2006), med utvikling av
nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i 2008 legge frem egen
sak om modernisering av lovverket som regulerer taxi­
næringen.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 legge
frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivise­
ring av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig
tilpasset sterkere statlig styring med stam­ og riksvei­
utbygging.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
trafikkveksten som skal legges til grunn ved utarbei­
delse av ny Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med
etablering og drift av raste­ og hvileplasser langs stam­
veiene, både sommer­ og vinterstid. Stortinget ber om
sak som redegjør for kartlagte behov hva gjelder strek­
ninger, antall, kvalitet og kostnader forbundet med en
slik forsering.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for
bestemmelser om kjøre­ og hviletid slik at ikke disse
skaper ekstrakostnader for transportnæringen, og yt­
terligere problemer med rekrutteringen til sjåføryr­
ket.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styrings­
opplegg for store statlige investeringsprosjekter også
en ordning med kvalitetssikring underveis.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøklas­
sifisering av biler baseres på energiforbruk, forurens­
ning og ressursforbruk gjennom hele bilens livsløp, fra
produksjon til fullført gjenvinning.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forsknings­
baserte beregninger av miljøkonsekvenser av både per­
son­ og godstransport.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle offent­
lige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og ut­
slipp, rutinemessig som en del av et fast evaluerings­
opplegg, også revideres av Riksrevisjonen.»

Em. 6. des. -- Voteringer 1103
2007
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen hand­
lingsplan for økt bruk av sjøtransport. Planen må om­
handle lovverk og avgifter.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om innpassing av obligatorisk yrkessjåføropplæring i
videregående skole og en vurdering av senket alders­
grense for kjøring av buss.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.09)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 24, fra
Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett legge frem plan med tilhørende
finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse
av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt
Kystverkets egne fartøyer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 74
mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.28)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21--23,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn krav om
klimavennlig teknologi for alle nye riksvegferjer.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for videre drift av
Bratsbergbanen i samarbeid med Telemark fylkeskom­
mune.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram egen sak
med vurderinger av ulike tiltak for økt bruk av alkolås
i private og offentlige transportmidler.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 73 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette og
omdanne Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet så
snart de markedsmessige forholdene ligger tilrette for
det, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2
(2004­2005) og jf. Budsjett­innst. S. nr. 13 (2004­
2005).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.01)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15, 16,
18 og 19, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en
melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998­2007 (St.meld. nr. 38 (1996­
1997)).»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede og å legge
fram en egen sak om helikopterrute mellom Bodø og
Træna, Lovund og Rødøy. Det forutsettes at også den­
ne helikopterruta blir anbudsrute med offentlig kjøp,
og at saken legges fram for Stortinget i god tid før Stor­
tingets behandling av Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ar­
beid med veitunnel gjennom Ulriken gjennomføres
som OPS­prosjekt.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å framfor­
handle en finansieringsløsning for Hurtigrutemuseet
på Stokmarknes i samarbeid med kommune og fylkes­
kommune, slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilite­
ring og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk mu­
seum, og at Stortinget får seg forelagt egen sak vedrø­
rende Hurtigrutemuseets framtid.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.22)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--14, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen inkludere de ikke­stat­
lige lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i syste­
met med kryssubsidiering som i dag foretas mellom de
statlige flyplassene.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en be­
lønningsordning for tryggere skoleveier der kommu­
ner og fylker som er flinke til å bevilge penger til sik­
ring av skoleveier, premieres for dette.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
praktiseringen av båndlegging og innløsning av eien­
dom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal spe­
sielt avklare rettigheter for eiendomsbesittere, og hvil­
ke tidsfrister og prosedyrer som må innføres for å unn­

Trykt 4/1 2008
2007
1104 Em. 6. des. -- Voteringer
gå at enkeltmennesker må bære urimelige byrder på
statens vegne når prosjekter trekker ut i tid.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omgående legge frem
en redegjørelse om arbeidet med utbedringen av tun­
nelhøyden på E134 Haukelitunnelene i Hordaland si­
den saken første gang ble behandlet i Innst. S. nr. 150
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:32 (2004­2005) Om
straks å innføre avbøtende tiltak for at vogntog med
høyde over 4 meter kan passere Haukelitunnelene.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Ferjesambandet Skutvik­Svolvær videreføres med
en daglig avgang i vinterhalvåret og to daglige avgan­
ger i sommerhalvåret. Kostnadene ved dette tilbudet
skjer innenfor rammen av de tilgjengelige ressurser for
de nevnte samband, herunder Melbu­Fiskebøl og Lø­
dingen­Bogenes.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen kartlegget behov og ut­
rede muligheter for utvidet åpningstid på aktuelle riks­
vegferjestrekninger, og legge fram en sak for Stortin­
get i god tid før rulleringen av Nasjonal transportplan.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbin­
delse med utbyggingen av dobbeltsporet på Nord­ Jæ­
ren blir lagt teknisk til rette for utbygging av bybane.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å kon­
kurranseutsette Kongsvingerbanen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide egen sak om
både veg­ og jernbaneprosjekter som etter en faglig
vurdering kan være egnet for offentlig­privat samar­
beid (OPS).»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak spesielt
med vurdering av følgende prosjekter som OPS (even­
tuelt også BOT)­prosjekter:
-- E18 Mosseveien («Mosseveien i tunnel»)
-- E6 i Akershus, Hedmark og Oppland
-- Rv 2 Kløfta­Kongsvinger (gjenstående parseller)
-- E39 Kyststamvegen, Stord­Bergen
-- E39 Kvivsvegen
-- Rv 7 Sokna­Ørgenvika
-- E16 Bjørum­Skaret (Sollihøgda)
-- Rv 3 (Østerdalen)
-- E6 Parsell Sluppen­Stavne (Sør­Trøndelag).
-- E18 Vestfold/Telemark (resterende strekninger)
-- E136 Ålesund­Oppland grense
-- E18 Oslo­Asker/innfartsåre Oslo vest (Vestkorri­
doren)
-- Saltenpakke 2»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styrings­
opplegget for store statlige investeringsprosjekter at
eksterne kvalitetssikringsrapporter offentliggjøres
straks de foreligger.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide egen knute­
punktplan for å sikre gode knutepunktsløsninger der
flere transportmidler møtes.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om byg­
ging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i
Revidert nasjonalbudsjett 2008.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad
skipstunnel, eventuelt som OPS­prosjekt, og innarbei­
de saken i Nasjonal transportplan.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.46)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 17
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, kap. 451
post 1, kap. 720 post 1 og kap. 732 post 72 .......................... 87 521 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under kap. 440 post 1, kap. 451 post 1, kap. 720
post 1 og kap. 732 post 7 ...................................................... 428 672 000

1105
Em. 6. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ................................ 979 940 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 3 900 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres .................... 341 250 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 ......................................................... 45 800 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres .................... 30 100 000
70 Tilskudd Redningsselskapet ................................................. 40 000 000
72 Tilskudd til omstilling Secora AS, kan overføres ................. 24 000 000
1070 Samfunnet Jan Mayen
1 Driftsutgifter ......................................................................... 29 450 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 107 600 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............................ 20 400 000
71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. .............................. 21 000 000
72 Tilskudd til samferdselsberedskap ........................................ 2 400 000
1301 Forskning og utvikling mv.
21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. ............ 17 300 000
50 Samferdselsforskning, kan overføres ................................... 152 600 000
1310 Flytransport
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1311 post 71 ....................................................... 501 400 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan
nyttes under kap.1310 post 70 ............................................. 13 400 000
1313 Luftfartstilsynet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 149 200 000
1314 Statens havarikommisjon for transport
1 Driftsutgifter ......................................................................... 47 000 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan over­
føres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 7 061 500 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 ....................................................... 285 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 60 og post 72 ..................................... 5 785 300 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 329 000 000
35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres .............................. 399 800 000
60 Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 31 17 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 ................................................................. 1 547 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres .......... 233 800 000
70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen­ Kirkenes 287 900 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 74
74

2007
1106 Em. 6. des. -- Voteringer
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 3 389 600 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres ...... 73 400 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 2 349 100 000
1351 Persontransport med tog
60 Kompensasjon for ansvarsoverføring ved kjøp av
persontransport med tog ........................................................ 15 800 000
70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres .................. 1 660 600 000
1354 Statens jernbanetilsyn
1 Driftsutgifter ......................................................................... 35 600 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 170 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 13 800 000
70 Tilskudd til telesikkerhet og ­beredskap ............................... 23 500 000
1560 Spesielle IKT­tiltak
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres ..................... 50 899 000
50 Bredbåndsutbygging, kan overføres ..................................... 10 000 000
1561 Internasjonalt IKT­samarbeid og utviklingsprogram
70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres .............. 22 500 000
1562 Elektronisk samhandling og forenkling av forretnings
prosesser
70 Tilskudd NorStella ................................................................ 1 400 000
1563 IKT­sikkerhet
70 Tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS) 4 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 26 810 532 000
I n n t e k t e r
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
2 Refusjoner ............................................................................. 21 253 000
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter ...................................................................... 623 020 000
2 Andre inntekter ..................................................................... 8 778 000
4070 Samfunnet Jan Mayen
1 Inntekter fra kioskdrift .......................................................... 500 000
7 Refusjoner ............................................................................. 3 760 000
4300 Samferdselsdepartementet
1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ..................................... 2 300 000
4313 Luftfartstilsynet
1 Gebyrinntekter ...................................................................... 101 300 000
4320 Statens vegvesen
1 Salgsinntekter m.m. .............................................................. 140 800 000
2 Diverse gebyrer ..................................................................... 255 500 000
3 Refusjoner fra forsikringsselskaper ...................................... 41 700 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 6. des. -- Voteringer 1107
2007
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 456 post
45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.
III
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2008 kan:
1. Overskride bevilgningen under kap. 1062 postene 1
og 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4062
postene 1 og 2.
2. Nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg
av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062
post 2 til dekning av salgsomkostninger forbundet
med salget, oppgradering og vedlikehold av fiskeri­
havner under kap. 1062 post 30.
IV
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1062
Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15
mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak
mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan
gi slikt samtykke.
V
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2008 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4350 Jernbaneverket
1 Kjørevegsavgift .................................................................... 21 800 000
2 Salg av utstyr og tjenester mv. .............................................. 108 300 000
6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ..................................... 271 200 000
7 Betaling for bruk av Gardermobanen ................................... 76 000 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse gebyrer ..................................................................... 174 500 000
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
80 Renter .................................................................................... 257 000 000
5623 Aksjer i Baneservice AS
80 Renter .................................................................................... 200 000
5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS
80 Renter .................................................................................... 38 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 2 145 911 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ................................................... 3 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ................................................................... 20 mill. kroner

2007
1108 Em. 6. des. -- Voteringer
VII
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan:
IX
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan:
X
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til veg­
formål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegve­
sen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og
post 60 Forsøk, likevel slik at samlede, løpende refusjons­
forpliktelser ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutte­
ringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og
prisstigning.
XI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1320 Statens vegvesen i St.prp.
nr. 1 (2007­2008) innenfor de kostnadsrammer som
der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30
Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60
Forsøk, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt
med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke
overstiger 2 000 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke over­
stiger 9 500 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for­
faller hvert år ikke overstiger 2 400 mill. kroner.
XIII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 6 560 mill. kro­
ner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 820 mill. kroner.
XIV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1 ................................................... kap. 4313 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1320 postene 23, 30 og 72............................. kap. 4320 postene 1, 2 og 3
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1350 postene 23 og 30 .................................. kap. 4350 postene 2 og 6
kap. 1350 post 25 ................................................. kap. 4350 post 7
kap. 1350 post 30 ................................................. kap. 4350 post 37

Em. 6. des. -- Voteringer 1109
2007
XV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XVI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1350 Jernbaneverket i St.prp. nr. 1
(2007­2008) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30
Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som
ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortin­
get, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye for­
pliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Garder­
mobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forplik­
telser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at forplik­
telsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill.
kroner.
XVIII
Restverdisikring for oppgraderinger av eksisterende
materiell og investeringer i nytt materiell
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet,
for det materiellet som inngår i statens rammeavtale med
NSB, i 2008 kan:
1. gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte verdier på
inntil 2 700 mill. kroner.
2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på oppgrade­
ringer og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil
4 425 mill. kroner.
XIX
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt an­
svar ikke overstiger følgende beløp:
XX
Overføring til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2008 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post­
og teletilsynets reguleringsfond.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ønsker å stemme imot innstillingen.
Presidenten antar også at Kristelig Folkeparti nå vil
støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 41 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.58.21)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orientere
Stortinget om resultatet av den eksterne evalueringen
av «Server»­aksjonen, og snarest etter at evaluerings­
rapporten foreligger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.58.47)
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer .................................................. 700 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1380 Post­ og teletilsynet
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ................................................... 4 mill. kroner

2007
1110 Em. 6. des. -- Voteringer
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande endringar:
II
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan foreta bestillinger for inntil 27 mill. kroner
ut over gitt bevilgning under kap. 1062 Kystverket, post
21 Spesielle driftsutgifter.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jan Sahl på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en langsiktig
forvaltningsplan for vannvegene som tas inn som en
integrert del av Nasjonal transportplan.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avkla­
res hvilket departement og hvilken etat som skal ha det
overordnede og økonomiske ansvaret for å sikre bered­
skapen og sikkerheten i Haldenvassdraget og Tele­
markskanalen.»
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Deretter voteres det alternativt mellom komiteens innstil­
ling og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:1 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond
Helleland, Martin Engeset og Kari Lise Holmberg om å ta
vannveiene inn i Nasjonal transportplan -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
1) Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.59.26)
2) Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble innstillingen bifalt med 73 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.24)
[[ Votering ]]
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremlegge for
Stortinget forslag til en minstegrense for reasfaltering
i løpet av våren 2008.»
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen
sak om en nasjonal plan for inndekking av vedlike­
holdsetterslepet på riksveger, fylkesveger og kommu­
nale veger.»
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Deretter voteres det alternativt mellom forslaget fra Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre og innstillingen fra ko­
miteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:2 (2007­2008) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helle­
land og Øyvind Halleraker om å innføre minstegrense for
reasfaltering -- vedlegges protokollen.
Kap. Post Formål Kroner
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 43 500 000
frå kr 913 215 000 til 956 715 000
21 Spesielle driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ..................................................... 39 500 000
frå kr 229 250 000 til 189 750 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, b l i r r e d u s e r t med ....................... 43 500 000
frå kr 73 700 000 til 30 200 000
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ... ....................................................................... 6 630 000
frå kr 561 565 000 til kr 568 195 000

Em. 6. des. -- Referat 1111
2007
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.55)
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble innstillingen bifalt med 72 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.28)
Votering
S a k n r . 7
Referat
1. (96) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M.
Schmidt om å gjere skriftleg undervisning og eksa­
men i sidemål valfri (Dokument nr. 8:29 (2007­
2008))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 22.02.