4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
903
2007
Møte tirsdag den 4. desember 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008, kapitler under Forsvarsde­
partementet mv. (rammeområde 8)
(Budsjett­innst. S. nr. 7 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2007 under Forsvarsdepartementet
(Innst. S. nr. 62 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 22 (2007­
2008))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2007 under Justis­ og politideparte­
mentet
(Innst. S. nr. 43 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 18 (2007­
2008), kap. 451)
4. Interpellasjon fra representanten Kenneth Svendsen
til arbeids­ og inkluderingsministeren:
«I Norge har vi bedre velferdsordninger enn i man­
ge andre land vi sammenligner oss med. Vi har en
gunstig sykelønnsordning, vi har en arbeidsmiljølov
som beskytter arbeidstakerne, vi har et arbeidstilsyn
som skal bidra til å forebygge arbeidsrelaterte syk­
dommer, skader og ulykker, og vi har HMS­ordnin­
ger som også skal bidra på disse områdene. Vi har re­
lativt lange ferier og feriepenger som bidrar til at de
fleste har anledning til å ta ferie minst en gang i året.
Samtidig er vi blant dem som har de høyeste uføretal­
lene i vår del av verden. I NOU 2007:4 påpekes det at
andelen sysselsatte som går over på sykepenger og
uføreytelser, er blant de høyeste i OECD. Ikke noe
OECD­land bruker så mye penger som Norge på re­
habilitering og attføring. Likevel er andelen som
kommer tilbake i arbeid, ekstremt lav.
Hvordan mener statsråden vi best kan sørge for å
bringe flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen
på nye uføre?»
5. Referat
Presidenten: Presidenten vil først meddele Stortinget
det triste budskap at vår gode kollega Petter Løvik døde i
går.
Presidenten vil komme tilbake til minnetalen, men pre­
sidenten vil be representantene reise seg en kort stund i
ærbødighet for Petter Løvik.
Representantene reiste seg og ble stående en kort
stund.
Presidenten: Takk!
Den tidligere vararepresentant for Møre og Romsdal
fylke Elisabeth Røbekk Nørve har tatt sete som represen­
tant.
Representanten Anne Margrethe Larsen, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Ulf Leirstein fra og med 4. de­
sember og inntil videre
-- fra representanten Trond Lode om omsorgspermisjon
i tiden fra og med 5. desember og til og med 19. de­
sember
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Rogaland fylke: Magnhild Eia
For Østfold fylke: Per Egil Evensen
Presidenten: Per Egil Evensen er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008, kapitler under Forsvarsdeparte­
mentet mv. (rammeområde 8) (Budsjett­innst. S. nr. 7
(2007­2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
5 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10
minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­
nenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Petersen (H) [10:03:27] (komiteens leder): Nes­
te år er siste året i inneværende langtidsplanperiode, og
det betyr at vi da skal ha en ny debatt om langtidsplanen.
Det betyr at denne budsjettbehandling kanskje blir litt an­
nerledes enn de øvrige, fordi det ikke er naturlig å gi for
mange føringer for selve den behandlingen. Allikevel er
det nødvendig å oppholde seg ved det mest grunnleggen­
de, nemlig den økonomiske rammen for Forsvaret. Om vi
i neste års budsjett ikke ville legge den på det riktige
nivået, er det i hvert fall viktig om vi går i gal retning eller
ikke. Dessverre vil neste års budsjett gå ytterligere i gal
retning, ved at det også til neste år blir en liten nedgang i
forsvarsbudsjettet.
Det er ikke slik at denne nedgangen er dramatisk, iso­
lert sett. Det har vel ingen av neddragningene vært. Pro­
blemet er bare at de kommer hvert eneste år, slik at dette
blir en akkumulert effekt som slett ikke er uvesentlig.
Hvis vi nå ser på neste års budsjett, ser vi at bevilgnin­
gen nå er 3,2 pst. under det gjennomsnittet den burde være

2007
904 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
på, hvis man skulle holde forutsetningen fra Stortingets
siste vedtak om langtidsprogrammet. Det kommer i til­
legg til at det er en viss forsinkelse i omstillingene, slik at
ikke alle effektene er tatt ut, selv om mange effekter er tatt
ut. Det betyr altså at beløpet til neste år blir liggende noe
under det det burde ha vært. Akkumulert blir det milliard­
beløp ut av slikt, og det merkes.
Nå har det aldri vært problemer med å saldere budsjet­
ter på kort sikt. Problemet er jo at slike salderinger alltid
går ut over det som virkelig burde settes fremst, nemlig
investeringer og øvelser. Vi ligger nå 4 milliarder kr etter
når det gjelder investeringer, og når det gjelder øvelser,
burde det vært mer til neste år. Én ting er at Cold Respon­
se er utsatt, noe annet er at Heimevernet ikke får øvd i den
grad det ville være ønskelig -- er det noe som knytter per­
sonellet til Forsvaret og til sin oppgave, er det nettopp at
de øves -- og det er uheldig. Det er klart at fortsetter dette,
kommer vi i en vanskelig og dramatisk situasjon.
Jeg har lagt merke til at Regjeringen ofte selger inn sin
nordområdesatsing. Jeg vil gjerne minne om at det på sikt
ikke vil være mulig å opprettholde en nordområdesatsing
i nedadgående budsjetter.
I Høyres alternativ forsøker vi i hvert fall å stoppe den­
ne nedgangen ved at vi også i år sier nei til nedtrekket. Vi
legger inn et beløp som kompenserer både for nedtrekket
i 2007 og nedtrekket i 2008. Det viser seg faktisk at bare
på disse to årene har det blitt et beløp på henimot 1 milli­
ard kr. Som det fremgår av innstillingen, ønsker vi å be­
nytte disse midlene til større investeringer, mer til bygg og
anlegg, og så ønsker vi altså å bruke mer penger på å øve
Heimevernet.
Den beskjeden om bevilgningene som neste års bud­
sjett gir, nemlig at bevilgningene blir for lave, er også så
langt jeg kan lese det, noe av hovedtesen i de to utrednin­
ger som nå ligger til grunn for langtidsplanen. Det betyr
at når vi kommer inn i det arbeidet, er det ikke tvil om at
bevilgningspilene igjen må peke oppover. Det vil også
være mitt mål med det arbeidet vi går inn i.
Nå har den sittende regjering vært så heldig at den har
enormt mye større skatteinntekter enn det den regjeringen
jeg var medlem av, hadde. Det er hyggelig, og en liten del
av dette må det da være mulig å bruke på å få forsvars­
pilene oppover igjen, ellers blir utviklingen i Forsvaret
dramatisk. Hvor mye, får vi komme tilbake til. Det er litt
avhengig av om det blir et bredt forlik eller ikke, og det
må det regnes på, men det er ikke noen tvil om i hvilken
retning dette må gå.
Nå er det klart at i en tid hvor det er rolig rundt oss, har
vi et begrunnelsesproblem overfor befolkningen når det
gjelder hvorfor vi skal bruke så mange milliarder som vi
tross alt gjør på Forsvaret. Der synes jeg det forsvarspoli­
tiske utvalget har funnet en interessant formulering når
den snakker om Forsvarets tidløse oppgave for å sørge for
statens sikkerhet. Ja, det er en interessant formulering.
Det krever også mye lederskap for å fortelle hvorfor det er
viktig å gjøre noe med denne tidløse oppgaven hvert enes­
te år og ikke bare skyve det ut.
Når det gjelder den langtidsplanen vi skal arbeide med,
føler jeg meg allerede -- etter å ha snakket med en del av
dem som føler seg berørt av noen av forslagene som flyter
rundt i debatten -- ganske sikker på at vi kommer til å
komme inn i en ny diskusjon om regnestykker. Det skulle
bare mangle. Forutsetningene for regnestykker vil jo ofte
være styrende for hva resultatet av dem blir. Derfor må
forutsetningene drøftes, og det må være tilstrekkelig
åpenhet om dem.
Jeg vil håpe og tro at deler av dette kan sorteres ut før
saken kommer til Stortinget. Det betyr altså at Regjerin­
gen i sin prosess nå må etablere en prosess med alle de
som har alternative regnestykker, for å få diskutert dem
ordentlig igjennom, og være mer åpen med premissene,
slik at vi kan få en prosess hvor vi senere kan bli fortalt
hva vi er enige om, og hva vi er uenige om, slik at ikke
Stortinget må bruke tid på å finne ut av de mer faktiske
forhold. Det er noe Stortinget ikke er spesielt velegnet for,
uten å etablere et stort apparat. Det betyr at Regjeringen
må etablere det apparatet, og den må vise den åpenheten
som gjør at alle som føler seg urolige over de regnestyk­
kene vi hittil har sett, i hvert fall kan føle at de er blitt hørt
på en skikkelig måte, og at det er mulig etterpå å finne ut
av hva diskusjonen har dreid seg om.
Det er en del begreper som er solgt inn i forbindelse
med langtidsplanen, og som jeg vil bekjenne meg til. Det
ene er begrepet kritisk masse. Det er grenser for hvor mye
man kan skjære ting ned før det er poengløst å ha dem.
Det andre er balansebegrepet. Jeg har lyst til å legge til når
det gjelder det siste, at dette er slett ingen eksakt viten­
skap. Det å bestemme seg for hva balansen f.eks. mellom
drift og investeringer er, er i høyeste grad et spørsmål om
skjønn. Derfor er det så viktig å få lagt åpent grunnlaget
for hvordan skjønnet er utøvd. Jeg tror det vil ha ganske
stor betydning for en del av de resultatene vi skal nå.
Så noen ganske få ord om internasjonale operasjoner.
Det er et par stykker som kaller på bemerkninger. Den ene
er Sudan­operasjonen, som vi også vil få et forslag om en
tilleggsbevilgning til senere i dag. Jeg er enig i at den ikke
er beregnet og budsjettert med i inneværende års budsjett,
men det betyr ikke at vi kan gjøre som vi gjorde med
UNIFIL i fjor, nemlig å vente med bevilgningene til alle
utgifter var pådratt, summere og så komme til Stortinget
og be om bevilgningen. Det er klart at når det er rimelig
sikkert hva bevilgningen kommer til å måtte være, så ikke
bare bør, men skal den saken etter reglementet komme til
Stortinget.
Jeg er klar over at det er usikkert om det i det hele tatt
blir noe av den, men jeg har lagt merke til at statssekretær
Barth Eide har vært ute i pressen og sagt at han regner
med at vi kan starte deployeringen allerede i januar må­
ned. Det ville være interessant å vite om statsråden er enig
i den vurderingen. Hvis det går som en del av oss frykter,
nemlig at sudanerne kommer til å trenere dette, vil vi på
et eller annet tidspunkt til neste år nå det punktet hvor vi
må bestemme oss for å kaste kortene, rett og slett fordi det
vil koste betydelige beløp å ha en styrke stående på vent
til å utplasseres. Når det er, får vi komme tilbake til, men
vi må se i øynene at dette på ingen måte er sikkert.
Så et lite spørsmål om operasjonen som det ble rede­
gjort for, for en tid tilbake, nemlig en mulig operasjon i

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
905
2007
Tsjad. Jeg skjønte av redegjørelsen fra forsvarministeren
at det var en operasjon som lå forholdsvis langt frem i tid
og var meget usikker. Mitt inntrykk av debatten i de andre
landene som skal bidra til den nordiske styrken, er at dette
diskuteres vesentlig mer aktivt der. Mitt spørsmål er hvor
stor sjanse statsråden regner med det er for at vi kommer
til å bidra. Begge disse operasjonene tror jeg er menings­
fylte -- jeg ikke bare tror det, jeg er ganske sikker på det --
selv om de blir vanskelige. Derfor vil det være interessant
å få vite det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [10:13:51]: I budsjettinnstillingen vi­
ser Høyre til sitt alternative budsjett, der man sier at man
øker forsvarsbudsjettet med 550 mill. kr, og at man stop­
per det nedtrekket som Petersen viste til i innlegget sitt.
Men går man inn i innstillingen, ser man at Høyre reelt
øker bare med 450 mill. kr. Går man nærmere inn i de 100
millionene, finner man at Høyre legger inn disse ved å
forskuttere salg av forsvarseiendommer. Men som repre­
sentanten Petersen er kjent med, er det store inntektspo­
tensialet for salg av forsvarseiendommer allerede tatt ut.
Jeg kan heller ikke se at komitelederen i innstillingen har
argumentert for at det kan tas ut et større potensial på dette
området. Mitt spørsmål blir da: Hvorfor er det slik at man
i Høyres alternative budsjett mener at det er uproblema­
tisk å innhente 100 mill. kr ved salg av eiendommer til
neste år?
Jan Petersen (H) [10:14:55]: Jeg har ikke sagt at det
er uproblematisk. Jeg har sagt at det er mulig å få det til.
Jeg er glad for at Signe Øye nå bekrefter at vi har et pluss
i forhold til det budsjettet som Arbeiderpartiet går inn for,
men jeg tror vi begge må erkjenne at hvis vi skal komme
i nærheten av å nå opp til de studiene som ligger til grunn
for det langtidsplanen forutsetter, må vi begge være med
på å dra dette betydelig opp. Det er det som er den reelle
utfordringen, ikke en finregning nå.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:15:42]: Dersom eg skal tol­
ke Høgres representant Petersen i gal retning, i verste
meining, så seier han at det skal vere automatikk mellom
høge skatteinntekter og løyvingar til Forsvaret. Eg tolkar
det som ei positiv innstilling til høgare skattleggjing. Men
det han påviser i innlegget sitt, er at det er 3,2 pst. ned­
gang. Det er då ingen tvil om at det har vore stor føreseie­
legheit i forsvarsløyvingane heilt sidan 1990, heilt sidan
den kalde krigen var over. Eg vel å tolke innlegget hans
som at vi skal berre løyve på autopilotar utan å utvikle
nordisk samarbeid, utan å ordne opp i økonomisk rot, utan
å ordne opp i feilinvesteringar. Det kan verke som at ein
berre skal løyve utan å sjå på kva ein skal løyve til. Ein
skal ikkje først bestemme seg for kva slags forsvar ein vil
ha, og så finansiere dette forsvaret.
Jan Petersen (H) [10:16:37]: Slik kan det ikke virke.
Realiteten er jo at både departementet og Stortinget har
bestemt seg for hvordan en plan skal henge i hop. Spørs­
målet er rett og slett om vi da greier å følge opp våre egne
vedtak eller ikke. Det er der problemet har ligget på be­
vilgningssiden, nemlig at selv det Stortinget har definert
som det riktige beløpet etter å ha prøvd alle faktorene bak
regnestykket, har man ikke greid å følge opp i de årlige
budsjettene. Det er noe vi alle sammen har ansvaret for,
men det betyr ikke at vi da bør la være å adressere det. Da
bør vi adressere det, slik bl.a. Høyre gjør det i sitt alterna­
tive budsjettforslag.
Ellers interesserer jeg meg atskillig for Jacobsens skat­
teresonnement, for det er åpenbart at han tror at skatteøk­
ningsinntekten skyldes at man har fått en høyere beskat­
ning under den rød­grønne regjeringen. Vel, mye av det
skyldes rett og slett at det har blitt så mye fart i økonomi­
en, som ikke minst skyldes de skattelettelser som den for­
rige regjeringen introduserte, og at man nå har fått en inn­
tekt man kan bruke, og min appell er at man bruker i hvert
fall lite grann av den til å øke forsvarsbudsjettet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Signe Øye (A) [10:18:13]: Regjeringen følger opp
Soria Moria­erklæringen ved å bevilge 31,5 milliarder kr til
Forsvaret for neste år. Dermed videreføres et fortsatt høyt
budsjettnivå for Forsvaret. Men det skal samtidig ikke un­
derslås at 2008­budsjettet vil bli utfordrende og vil kreve
stramme prioriteringer, ikke minst innenfor FLO. Men like­
vel, alle dystre spådommer om at det kom til å bli lave for­
svarsbudsjetter fra en rød­grønn regjering, der SV er med,
er dermed nok en gang gjort til skamme. Dette er et budsjett
til å leve med, og alt i alt er det også stor enighet om for­
svarsbudsjettet, med unntak av Fremskrittspartiet.
Opposisjonen derimot spriker i alle retninger også her.
Fremskrittspartiet vil øke rammeområde 8, Forsvar, med
2 milliarder kr, mens Høyre har reelt plusset på 450 mill.
kr. Kristelig Folkeparti og Venstre på den andre siden har
kuttet henholdsvis 160 mill. kr og 221,2 mill. kr i forhold
til Regjeringens forslag, det som kommer til å bli vedtatt.
Derfor er det i år, som i fjor, grunn til å stille spørsmål ved
om ikke en borgerlig regjering ville ha landet omtrent der
vi er i dag.
Statsråden har igjen fått kontroll over økonomien i
Forsvaret bl.a. ved å styrke økonomistyringen vesentlig.
Det er bra, og det var nødvendig. Omstillingen er så langt
fulgt opp i henhold til forutsetningene. Det har resultert i
at den operative evnen er blitt bedre i samtlige forsvars­
grener, i Heimevernet og i fellesenhetene.
Samtidig erkjenner Arbeiderpartiet at Forsvaret fort­
satt står overfor store utfordringer. Det er derfor viktig og
avgjørende at den planlagte omstillingen i Forsvaret vide­
reføres. På driftssiden er det helt nødvendig å fortsette ar­
beidet med moderniseringen gjennom den nye langtids­
planen som kommer neste år.
Arbeiderpartiet mener vi må ha et robust og sterkt for­
svar, som kan møte et bredt spekter av ulike oppgaver i
Norge. Men samtidig skal det også legges til rette for økt
deltakelse i internasjonale operasjoner som er forankret i
et klart og utvetydig FN­mandat eller annet anerkjent fol­
kerettslig grunnlag.

2007
906 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Arbeiderpartiet er tilfreds med at Norges betydelige
militære bidrag i Afghanistan vil fortsette i 2008, og at
Norge i samarbeid med Sverige har tilbudt en ingeniørav­
deling til FN­/AU­operasjon i Darfur­provinsen i Sudan.
Vi vet ikke helt sikkert ennå om det blir deployering av
denne styrken. Derfor er jeg fornøyd med -- og mener det
er riktig også -- at Regjeringen legger opp til å komme til­
bake til Stortinget med tilleggsbevilgninger for ikke­på­
regnelige internasjonale operasjoner, dersom bidrag som
f.eks. til Sudan iverksettes.
Som jeg sa tidligere i innlegget, prioriterer Regjerin­
gen fortsatt modernisering av Forsvaret og den operati­
ve virksomheten. Det er derfor verdt å merke seg at ef­
fektiviseringer og redusert behov for avgangsstimule­
rende personelltiltak nå gir rom for en samlet netto
driftsinnsparing på 0,6 pst. sammenlignet med saldert
budsjett for 2007. Det kommer alle forsvarsgrenene til
gode.
På den andre siden vet vi at de ansatte er slitne etter
mange år med omstillinger. Nå må det snart skapes ro i or­
ganisasjonen. Derfor er det bra at tilsettingsstoppen er
opphevet, og at det nå ikke lenger skal være årsverkssty­
ringen som skal være det viktigste styringsmålet, men de
økonomiske forholdene. Det er vel ikke noen grunn til å
anta at innleie ikke er dyrere enn fast ansatte.
Av prioriteringer for 2008 vil jeg vise til at Hærens
budsjett prioriteres og foreslås gitt en betydelig reell styr­
king sammenlignet med 2007. Hærens samlede operative
evne, inklusiv reaksjons­ og stridsevnen, er i dag antake­
lig bedre enn noensinne.
Det er samtidig grunn til å være fornøyd med at det gis
rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter,
bl.a. for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæ­
ren. Det foregår nå en omfattende soldatmodernisering,
med utskifting av bekledning, beskyttelsesutstyr, sam­
band og våpen. Det er anskaffet lettpansrede kjøretøyer,
utstyr for å forhindre utløsing av bomber plassert langs
vei m.m. Dette er viktig. Arbeiderpartiet mener at når vi
sender ut soldater i krevende operasjoner, som f.eks. i
Afghanistan, må de ha det beste utstyret.
Støttefunksjoner, som bl.a. Forsvarets sanitet, gis også
en betydelig reell styrking neste år. For øvrig innebærer
Regjeringens forslag til budsjetter for de øvrige forsvars­
grenene, inkludert Kystvakten og Heimevernet, at alle vil
få reelle økninger på grunn av billigere tjenester.
Fremskrittspartiet mener dette ikke er nok. Da blir det
merkelig at Fremskrittspartiet i innstillingen mener Kyst­
vakten får for små bevilgninger, samtidig som de i finans­
innstillingen ikke bevilger en eneste krone mer til nettopp
Kystvakten.
Investeringsbudsjettet styrkes også. Regjeringens for­
slag til samlet investeringsbevilgning er nå på 9 473 mill.
kr. Dette innebærer en styrking på 1,7 pst. sammenlignet
med 2007.
Investeringsaktiviteten i 2008 rettes inn mot større på­
gående prosjekter, som f.eks. nye fregatter, nye missil­
torpedobåter, nye sjømålsmissiler, nye transportfly, nye
maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, oppdatering
av P­3 Orion maritime overvåkningsfly samt F­16­fly m.m.
Også når det gjelder investeringer i EBA, gjennomfø­
res det betydelige bygningsmessige tiltak, bl.a. militært
treningsanlegg på Haakonsvern, flerbrukshall på Skjold
og undervisnings­ og ledelsesbygg på Setermoen.
Budsjettet for 2008 innebærer at antall mannskaper til
førstegangstjenesten videreføres på 2007­nivå. Antallet
jenter som stiller til sesjon i 2008, forutsettes å bli minst
like høyt som i 2007, noe som betyr at kvinneandelen i
førstegangstjenesten kan øke.
Når det gjelder soldatgodtgjørelse, er dimisjonsgodt­
gjørelsen i 2008 foreslått økt til 25 000 kr fra og med neste
år for mannskaper som har gjennomført tolv måneders
førstegangstjeneste. Dette innebærer dermed at godtgjø­
relsen har økt med hele 67 pst. siden 2005. Det er bra og
er et viktig bidrag til våre vernepliktige.
Av annet positivt ved budsjettet vil jeg framheve For­
svarets Musikk, som er en viktig tradisjons­ og kulturbæ­
rer i Forsvaret. Det er derfor bra at Forsvarets Musikk får
en ytterligere økning i bevilgningen på 2 mill. kr i forhold
til revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.
Når alt det positive er sagt, er det også viktig å framhe­
ve at vi står overfor betydelige utfordringer når det gjelder
Forsvaret i årene som kommer.
Dette bringer meg over på langtidsutfordringen for
Forsvaret, nemlig det å få samsvar mellom Forsvarets
struktur, oppgaver og finansielle rammer. Problemet er at
det hele tiden har vært et gap mellom de opprinnelige for­
utsetningene i langtidsplanene og de faktiske, vedtatte
budsjetter, uavhengig av hvem som har sittet i regjering.
Jeg vil i den anledning vise til at det både i Forsvarssje­
fens studie og i Forsvarspolitisk utvalg pekes på at det å
fortsette med den budsjettutviklingen for Forsvaret som vi
har hatt fra 1990 og fram til i dag, vil bety en gradvis ned­
bygging og avvikling av Forsvaret, som følge av synken­
de kjøpekraft.
Av den grunn vil jeg understreke behovet for et lang­
siktig og forutsigbart løft for Forsvaret, dersom Norge
fortsatt skal kunne ha handlefrihet til å møte et spekter av
utfordringer med nasjonale militære enheter.
Jeg håper derfor at vi neste år kan få til et bredt politisk
forlik, der vi sørger for langsiktighet og forutsigbarhet for
et robust og sterkt forsvar, et forlik som vil skape ro og
trygghet rundt Forsvaret, både internt og, ikke minst, i
samfunnet for øvrig.
Avslutningsvis vil jeg igjen si at jeg er meget tilfreds
med Regjeringens budsjettforslag for 2008. Jeg er stolt av
å tilhøre det rød­grønne flertallet, som leverer det de har
lovet, også på dette området.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [10:28:16]: Representanten
Øye innledet med å forherlige Soria Moria­erklæringen.
Det må hun gjerne gjøre, men når det gjelder Forsvaret,
kan vi fra Fremskrittspartiet ikke se at det har skjedd noe
overhodet i de to årene som har gått.
Representanten Øye nevnte også at budsjettet var til å
leve med. Ja, men det er neimen ikke mer enn det heller.
Denne regjeringen skulle jo, i henhold til Soria Moria­er­

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
907
2007
klæringen, løfte budsjettet. Det er ikke blitt gjort. Da må
jeg spørre representanten om Arbeiderpartiet kan forklare
hvorledes Sjøforsvarets aktivitetsnivå skal kunne øke, når
det ikke er bevilget penger til utdanning av personell til
våre nye fartøyer. Jeg går ut fra at Arbeiderpartiet er venn­
lig innstilt -- for å si det slik -- til en innfasing av de nye
MTB­ene, men det er altså ikke satt av penger til bl.a. per­
sonellutdanning.
Signe Øye (A) [10:29:21]: Når det gjelder MTB­ene,
vet vi at det både i Forsvarspolitisk utvalg og i FS 07 sies
at MTB­ene skal termineres.
Når det gjelder behandlingen i Arbeiderpartiet, har vi
ikke tatt stilling til dette overhodet. Vi vil behandle denne
saken grundig. Vi har her investert 5 milliarder kr, og det
er ikke enkelt å si at disse båtene skal termineres etter at
de er blitt bygd. Men dette er ting som vi vil komme tilba­
ke til når langtidsplanen, som skal behandles til våren, blir
lagt fram.
Når det gjelder personell til båtene, har jeg forstått det
slik at man nå har god kontroll med å få utdannet det per­
sonellet som trengs, og at det ikke er noen krise på det om­
rådet.
Når representanten Width sier at vi ikke har prioritert
budsjettet, er jeg helt uenig i det. Jeg vil bl.a. vise til nord­
områdesatsingen, der vi hvert år har styrket bl.a. Kystvak­
ten med vesentlige millioner kroner.
Jan Petersen (H) [10:30:52]: Jeg lyttet med stor in­
teresse til særlig slutten av Signe Øyes innlegg, som jeg
ikke kunne oppfatte på annen måte enn at også hun mener
at bevilgningspilene må gå oppover igjen. Det synes jeg
er bra, og det synes jeg er et sterkt og klart signal til Re­
gjeringen, når den nå går inn i behandlingen av det spørs­
målet.
Mitt spørsmål dreier seg imidlertid om følgende: Siden
Signe Øye er så fornøyd med årets budsjett, ser hun det
ikke som et problem at Stortinget ikke greier å følge opp
sine egne vedtak? Vil ikke det sende et signal til neste pe­
riode? Problemet er jo ikke å få vedtatt en langtidsplan;
problemet er å få fulgt den opp hvert eneste år. Hadde det
ikke vært bedre for troverdigheten om hun hadde fulgt
meg i den smule selvkritikk jeg har vært villig til å utøve,
nettopp fordi vi ikke har greid å følge opp langtidsplanen?
Det tror jeg må være en forutsetning for at vi neste gang
skal kunne greie å gjøre dette vesentlig bedre.
Signe Øye (A) [10:31:48]: Jeg er helt enig med re­
presentanten Jan Petersen i at det er et problem. Men som
jeg også sa i innlegget mitt, har dette vært et problem un­
der mange regjeringer. Det er faktisk slik at nå klarer vi å
følge opp langtidsplanen med 98 pst. Det har vært et stør­
re gap i de foregående perioder, så her er man inne i et om­
råde der man er ganske lik, uansett om man er i Høyre,
eller om man er i Arbeiderpartiet. Men det betyr ikke at vi
skal fortsette den trenden. Jeg tror at etter så mange år der
vi har sett at det har skjedd en nedbygging, står vi ved et
valg: Enten må vi ta inn over oss at det trengs mer penger
for å beholde et forsvar som vi ønsker, eller så får vi ta det
andre valget. Jeg mener da at pilene bør peke oppover,
som Jan Petersen også sa at de burde.
Jan Sahl (KrF) [10:33:03]: Som representanten
Signe Øye selv uttrykte det, er det stor enighet om forsvars­
budsjettet, slik som det er lagt fram, med unntak av Frem­
skrittspartiet og av spørsmål om økonomi i noen saker.
Men i innstillingen knyttes det en del bekymringer til
enkelte deler ved Forsvaret, og da spesielt til utviklingen
for Heimevernet, der også Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti uttrykker bekymring over at operativ virk­
somhet ikke videreføres på samme nivå i 2008 som i
2007. Når vi kobler dette opp mot Forsvarsstudien 07 og
også opp mot Forsvarspolitisk utvalg, kan det se ut som
om vi kan gå i retning av en kraftig nedprioritering av
Heimevernet. Da er mitt spørsmål til representanten Signe
Øye: Hva er Arbeiderpartiets syn når det gjelder å ivareta
Heimevernets funksjon i Forsvaret?
Signe Øye (A) [10:34:06]: Det er ingen tvil om at
omstillingen i Heimevernet er blant de mest vellykkede
omstillingene vi har foretatt i de siste årene. Vi har nå et
HV som er bedre enn noensinne. Det er også slik at det i
stor utstrekning skjer øvelser. At man nå har lagt seg på et
nivå der man fortsatt, også i 2008, skal ha en vekst i HV,
støtter vi. Vi mener at dette vil gjøre at omstillingen i HV
også kan fortsette til det gode for neste år.
Når det gjelder bekymringer, har ikke jeg gitt uttrykk
for at vi har bekymringer i forhold til HV. Mine bekym­
ringer gikk mer i forhold til FLO. Men jeg synes jo det er
merkelig at Kristelig Folkeparti, som har kuttet i forsvars­
budsjettet, mener at HV skulle hatt mer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Ove Width (FrP) [10:35:30]: I forsvarssjefens
årlige tale i Oslo Militære Samfund for kort tid siden kom
det uttalelser som vitner om hvor raskt sikkerhetspolitiske
situasjoner kan endre seg. Forsvarssjefen sa noe slikt som
at når det gjelder russisk maktdemonstrasjon og påvirk­
ning overfor Norge, vil det kunne tilsi en kortvarig og be­
grenset militær operasjon, som kunne være intens nok på
det taktiske nivå, men som antakelig ville bli terminert når
den hadde tjent sitt formål -- før man risikerte eskalering
til et omfang der den politiske og økonomiske risikoen
ikke lenger stod i forhold til gevinsten.
Dette er for meg nye signaler fra forsvarssjefen. Etter
min erindring er det ikke mer enn et år siden han uttalte i
generelle vendinger at det ikke fantes noen form for mili­
tær trussel mot Norge i overskuelig framtid. «Overskuelig
framtid» må da bety «under et år». Dette bør vi ha in men­
te når vi uttaler oss om hva slags utfordringer det norske
forsvar må kunne møte.
Norge har tradisjonelt hatt et forsvar med fokusering
på forsvar av Norge. Samtidig har vi vært klare på at vi har
en sterk alliansetilknytning til NATO, og derved har for­
pliktelser overfor våre allierte. I de senere årene har vi
vært vitne til en dreining i norsk forsvars­ og sikkerhets­
politikk. Forsvaret har undergått store organisasjonsend­

2007
908 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
ringer, og sikkerhetspolitikken har fått en mer offensiv
vinkling, på den måten at Norge nå er mer engasjert enn
tidligere i situasjoner utenfor vårt nærområde.
Det er en kjensgjerning at Forsvaret er sterkt underfi­
nansiert. Dette skjer under denne regjering, slik det har
skjedd under mange foregående regjeringer. Hvis Regje­
ringens forslag til budsjett for 2008 skal være et forhånds­
varsel om hvordan den forestående langtidsproposisjonen
vil bli, er det grunn til alvorlig bekymring.
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 lig­
ger reelt under saldert budsjett for 2007. Sammenliknet
med de finansielle forutsetninger som langtidsplanen for
2005--2008 legger til grunn, ligger forsvarsbudsjettet for
2008 3,2 pst. under det planlagte årlige gjennomsnittsni­
vået for perioden. Fremskrittspartiet ser derfor på den
økonomiske situasjonen i Forsvaret som kritisk. På en
rekke områder er det betydelige mangler i investeringer
og drift. Vi ønsker derfor å øke bevilgningene til driften
av forsvarsgrenene med til sammen 2 milliarder kr utover
Regjeringens budsjettforslag i vårt alternative budsjett.
I denne forbindelse vil jeg nevne de områder vi priori­
terte spesielt. Nasjonal sikkerhetsmyndighet represente­
rer en sentral del av vår beskyttelse mot dataangrep og an­
grep på infrastruktur. Vi er av den oppfatning at Norge må
stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og
myke mål. Vi mener derfor det er nødvendig å heve den
generelle kompetanse og forståelse for dagens og mor­
gendagens trusselbilde innenfor nasjonal sikkerhetsmyn­
dighets ansvarsområde. Fremskrittspartiet ønsker derfor å
øke driften med 5 mill. kr i vårt alternative budsjett.
Vi er svært opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet
i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppgaver de
blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har un­
dergravd Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver.
Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell
i øvings­ og utdanningssammenheng. Det er urovekkende
å se at Regjeringen ønsker å kutte ut «Cold Response» i
2008 som en viktig øvelse for øving og trening i samvirke
med ulike våpengrener og nasjoner.
Det er en klar dreining mot et større fokus mot nord­
områdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt. Dette
fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i
Nord­Norge, inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en
viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha
den nødvendige struktur i nordområdene. Dette er nød­
vendig for å vise våre allierte og andre at vi har vilje og
evne til å sikre en reell tilstedeværelse i nord. Videre er
Fremskrittspartiet derfor opptatt av at det akutte behov for
500 nye befal til Hæren blir løst. Vi ønsker derfor å øke
driftsbudsjettet med 300 mill. kr i vårt alternative budsjett.
Den senere tids utvikling i russisk aktivitet i nordom­
rådene, både til havs, under og over vann, vitner om hav­
områdenes betydning strategisk og økonomisk. Den styr­
kede russiske tilstedeværelse fordrer at også Norge øker
sin tilstedeværelse i nordområdene, spesielt vil våre u­bå­
ter være nyttige etterretningsverktøy i denne sammen­
heng. Våre nye fregatter vil i årene som kommer være en
stor ressurs i vår suverenitetshevdelse og overvåking av
nordområdene. En øket aktivitet medfører store krav til
dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det økede behov for
tilstedværelse og innføring av nye fregatter medfører en
kraftig økning i behovet for driftsmidler. Kombinert med
forberedelsen til innfasing av nye MTB­er vil òg dette be­
laste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor etter vår mening
nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag
kan løses på hensiktsmessig og forsvarlig måte. Videre
har Sjøforsvaret utfordringer i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte. Fremskritts­
partiet ønsker derfor å øke driftsbudsjettet med 600 mill.
kr i vårt alternative budsjett.
Russlands stadig økende aktivitet i luftrommet rundt
Norge har medført at Luftforsvaret har måttet gå på vin­
gene et titalls ganger det siste året. Den økende flyaktivi­
teten vil påføre ekstra kostnader i form av midler til drift
og vedlikehold. Det er derfor underlig at Regjeringen ikke
har tatt høyde for dette i det fremlagte budsjettforslag. I
forbindelse med den økende russiske flyaktivitet og flåte­
aktivitet så vel som troppeaktivitet, er Fremskrittspartiet
opptatt av å styrke den maritime overvåkingen i nordom­
rådene. Det er nødvendig å øke patruljevirksomheten med
Orion overvåkingsfly.
Luftforsvaret benyttes i dag mye i forbindelse med
utenlandsoppdrag. Dette medfører et høyt krav til dyktig­
het, fleksibilitet og materiell. Det er etter vår oppfatning
viktig å ta høyde for økede kostnader i forbindelse med
innfasing av nye transportfly. Vi mener det derfor er nød­
vendig å styrke driftsbudsjettet, slik at nødvendig trening,
operasjoner og materiellanskaffelser kan gjennomføres,
og foreslår derfor i vårt alternative budsjett å styrke drifts­
budsjettet med 500 mill. kr.
Fremskrittspartiet ser et klart behov for å få en bedre
tilstedeværelse av Kystvakten i våre nordområder og el­
lers langs vår langstrakte kyst. Det er svært viktig at antall
operative tjenestedøgn øker, spesielt med tanke på den
økede aktivitet i nordområdene. Det er viktig for norsk
suverenitetshevdelse og ressursforvaltning at Kystvakten
har ressurser til å gjøre en god jobb, bl.a. med fiskeriopp­
syn. Dette fordrer at de økonomiske ressurser sikrer et
høyt antall helikoptertimer i operativ tjeneste. Vi mener
det må bevilges mer penger til drift, slik at tilstedeværelse
i større grad kan sikres i våre havområder. Vi ønsket der­
for å styrke driftsbudsjettet med 300 mill. kr i vårt alter­
native budsjett.
Vi ser med bekymring på at Forsvarets logistikkorga­
nisasjon ikke er i stand til å levere det materiell og de tje­
nester de operative avdelinger etterspør. Riksrevisjonen
skriver i Dokument nr. 1 at de er bekymret for norsk for­
svarsevne som følge av FLOs manglende driftsmidler til
å ansette personell til å foreta innkjøp av andre oppgaver
i forbindelse med logistikk til Forsvarets avdelinger. I for­
bindelse med de forestående store materiellanskaffelser,
er det helt nødvendig at FLO har ressurser nok til å effek­
tivisere disse bestillinger. FLO har et ansvar for at anskaf­
felsesprosesser går forsvarlig for seg og etter kvalitative
kriterier som sikrer at det norske forsvar får det rette ma­
teriell til rett tid, til riktig pris på rett sted. Dersom ikke
FLO har ressurser nok, vil dette ramme alle forsvarsgre­
ner. Vi ser det derfor som viktig at de økonomiske rammer

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
909
2007
styrkes slik at organisasjonen kan ansette nødvendig per­
sonell for å løse sine oppdrag, og ønsket derfor å øke
driftsbudsjettet med 295 mill. kr i vårt alternative budsjett.
Det er ikke bare på driftssiden det er mangel på midler
i Regjeringens forslag til budsjett. Spesielt med tanke på
store materiellanskaffelser, er situasjonen vanskelig. Som
vi har nevnt flere ganger tidligere, ønsker vi derfor -- for å
lette presset -- å fordele innkjøp av nye kampfly i to blok­
ker, uavhengig av valg av type kampfly. I Regjeringens
budsjettforslag for 2008 er materiellinvesteringer redusert
med 3,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2007,
og er 1,9 milliard kr under det 2008­nivå som er lagt til
grunn for gjeldende langtidsplan. Akkumulert underdek­
ning for materiellinvesteringer i langtidsperioden vil ut­
gjøre om lag 4 milliarder kr.
Fremskrittspartiet mener denne utviklingen er uan­
svarlig. I proposisjonen fra Regjeringen kan vi lese at Re­
gjeringen har vurdert å foreta ytterligere økt tildeling på
en ytterst kritisk driftssituasjon utover det nivået som er
lagt for 2008, ved å omprioritere fra investeringer, inves­
teringer som Regjeringen selv peker på som nødvendige,
og som vil øke i årene som kommer. Alle våpengrenene
står overfor omfattende fornyelse av sitt materiell. I hele
langtidsperioden 2005--2008 er materiellinvesteringene
blitt vesentlig nedprioritert. Regjeringen har altså valgt å
nedpriortiere bevilgninger til drift for å forsøke å opprett­
holde nivået på investeringer. Vi vet at Forsvaret er sterkt
kritisk til både drifts­ og materiellinvesteringer. Dette
foreslår Regjeringen istedenfor å øke bevilgningene, slik
Fremskrittspartiet foreslår.
I øyeblikket ser det ut til at det bare er Fremskrittspar­
tiet som er villig til å øke bevilgningene til Forsvaret og til
å innfri dette. Jeg kan ikke se at noen andre partier i denne
sal ønsker det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:45:54]: De fleste vil
kunne være misunnelige på Fremskrittspartiet for at de
har mye mer penger enn oss andre når det gjelder alle
gode formål. I sitt alternative budsjett har Fremskrittspar­
tiet plusset på forsvarsbudsjettet med 2 milliarder kr. I
budsjettinnstillingen viser partiet til sitt alternative bud­
sjett og henviser til finansinnstillingen når det gjelder bl.a.
Heimevernet og Kystvakten. Vi har også hørt representan­
ten Width omtale det fra talerstolen i dag. Går man inn i
selve finansinnstillingen og ser på Fremskrittspartiets pri­
oriteringer, finner man ikke et eneste ord verken om kyst­
vakt eller om heimevern. Der omtales hær, luftforsvar og
sjøforsvar.
Hvorfor gir Fremskrittspartiet inntrykk av at de tilsyne­
latende satser mer på Heimevernet og Kystvakten, når de i
virkeligheten ikke gjør det? Dersom jeg mot formodning
skulle ta feil, ber jeg representanten Per Ove Width rede­
gjøre for hvor i Fremskrittspartiets budsjettforslag den økte
satsingen på Heimevernet og Kystvakten er nedfelt.
Per Ove Width (FrP) [10:47:02]: Hvis representan­
ten leser Fremskrittspartiets alternative forsvarsbudsjett,
vil han finne -- som riktig nok sies -- at vi foreslår å øke
dette budsjettet med 2 milliarder kr. Jeg har nevnt en hel
rekke summer og hvor vi har tenkt å plassere dem, og det
skulle ikke være så vanskelig å forstå at vi også nevnte
Kystvakten i denne sammenheng. Det forundrer meg at
ikke Arbeiderpartiet har oppdaget at vi har prioritert Kyst­
vakten i vårt alternative forsvarsbudsjett.
Når det gjelder Heimevernet, er det klart at det er en
viktig utfordring, men også der vil representanten finne at
vi har satt av penger, om ikke i så stor grad som i de ek­
semplene som jeg nevnte tidligere i mitt innlegg.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:48:04]: Framstegspartiet
og Width seier at Forsvaret må vere i stand til lett å kunne
tilpasse seg ulike trusselbilete. Eg trur Forsvaret er i god
stand til det. Eg er faktisk meir usikker på om Framstegs­
partiet er i stand til å take inn over seg nye, ulike trussel­
bilete. Vi veit at Forsvaret gjer det, ikkje minst gjennom
Kystvakta sine ulike roller, t.d. Kystvakta si rolle i fredstid
og Kystvakta si rolle i forhold til miljø­ og ressursomsyn.
Vi ser òg at når Framstegspartiet roper på fleire øvingar,
har Forsvaret snudd om. I staden for å køyre «Cold Re­
spons», køyrer ein «Barents Rescue», som sjølvsagt er ei
militær og sivil øving i forhold til dei nye truslane vi ser i
samband med oljeulykker osv.
Korleis kan vi forvente at Framstegspartiet vil sjå at
Forsvaret òg må tilpasse seg dei nye klimautfordringane
som vi ser dagleg i nordområda?
Per Ove Width (FrP) [10:49:06]: Dette er jo det
vanlige spørsmålet fra representanten Jacobsen i SV, og
fra SV generelt. SV har en underlig evne til å ville blande
klimaspørsmål inn som en vesentlig del av Forsvaret. At
det er en del av Forsvaret -- ja, det er det, men det er nei­
men ikke den vesentligste delen. Der har vi andre arenaer
å operere på. Hvorfor skal representanten Jacobsen alltid
prøve å prioritere penger fra Forsvaret, et budsjett som
han selv har vært med på å kjøre så langt ned at det ikke
finnes rom for noen forsvarsaktiviteter utover det som al­
lerede er? Som Jacobsen helt riktig nevner, står vi foran
store utfordringer, men å blande inn disse aktivitetene
som Jacobsen til stadighet gjør, finnes det ikke rom for i
forsvarsbudsjettet. Da måtte SV være villig til å øke be­
vilgningene på forsvarsbudsjettet.
Jan Sahl (KrF) [10:50:19]: Fremskrittspartiet har
sterk fokusering på Forsvaret, og de skal ha ros for at de
også har midler til å gjennomføre det de tenker omkring
Forsvaret, sett ut ifra sitt synspunkt. Så vidt jeg kan lese
av innstillingen, vil Fremskrittspartiet først og fremst bru­
ke sine penger til å styrke den spisse delen av Forsvaret,
ut fra sine tanker omkring det trusselbildet som foreligger.
Når det gjelder de utfordringene vi har i nordområdet,
er de pr. i dag i veldig stor grad knyttet til samfunnssikker­
hetsaspektet. Mitt spørsmål går litt i retning av det. Vi får
en samfunnssikkerhetsmelding til neste år. I Kristelig
Folkeparti er vi sterkt opptatt av hva vi kan oppnå i et
samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn, og på
den måten skape større samfunnssikkerhet. I hvor stor

2007
910 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
grad er Fremskrittspartiet villig til å bruke midler på å
styrke Forsvarets satsning i retning av å samarbeide med
det sivile samfunn?
Per Ove Width (FrP) [10:51:25]: Det er Forsvaret
naturligvis veldig opptatt av -- nei, Fremskrittspartiet vel­
dig opptatt av. Og også Forsvaret, jeg ser det smiles her.
Forsvaret er også opptatt av dette, det er det ingen tvil om.
I hvilken grad vi er villige til å satse på det, hvor mange
kroner osv. vi skal satse, kan jeg ikke svare på her og nå.
Men som representanten helt riktig sier, kommer det en
egen melding om det til neste år. Fremskrittspartiet vil
som vanlig være veldig aktiv i forhold til en slik melding,
og vil der vise hva vi er villige til å investere. Jeg kan love
at i likhet med den spisse enden i Forsvaret, vil dette oppta
oss og ha sterk fokusering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:52:29]: Via TV­en på kon­
toret mitt hadde eg i går gleda av å følgje med på den same
typen debatt som vi har i dag, i Riksdagen i Sverige. Der
var veldig mange opptekne av det som hadde komme ut
av det svensk--norske samarbeidet, som kan vere ein gry­
ande start på meir nordisk samarbeid. Ein skrytte av dei
norske fagmilitære og den norske statsråden for at det her
er lagt eit godt grunnlag for samarbeid. Ein gjekk inn på
det gode når det gjeld materiellsamarbeid, øving og ut­
danning. Ein nemnde også moglegheitene for medivac,
som i internasjonale operasjonar kan gje våre soldatar
endå meir sikkerheit. Her er det lagt eit verkeleg godt
grunnlag, og det var godt å sjå at det var grunnlaget for de­
batten i Riksdagen.
Når det gjeld økonomien i Forsvaret, som vi diskuterer,
vil eg understreke at Sverige og Noreg kan få til mange
lønsame samarbeidsmodellar i samband med materiellan­
skaffingar. Tek vi stridsvogner, f.eks. midtlivsoppgrade­
ringar av Leopard 2 og CV90 stormpanservogner, har
Forsvarets forskningsinstitutt, saman med svenske kolle­
gaer i det såkalla Totalforsvarets forskningsinstitutt, føre­
teke ein grovanalyse av innsparingspotensialet ved eit
eventuelt samarbeid om desse oppgraderingane. Konklu­
sjonen er at vi kan spare 5 pst. av utgiftene til dei midtlivs­
oppdateringane, renoveringane og modifiseringane som
allereie er planlagde, ved eit samarbeid over Kjølen. I kro­
ner og øre vil dette seie at vi på norsk side kan spare
ca. 120 mill. norske kroner, medan ein på svensk side vil
kunne spare 350 mill. svenske kroner. Dersom samarbei­
det utviklar seg til å omfatte heile materiellprosessen, dvs.
utvikling, anskaffing, drift og avvikling, indikerer analy­
sen eit innsparingspotensial samanlikna med dagens na­
sjonale løysingar på heile 800 mill. svenske kroner for
begge landa. Dette er store pengar å spare ved relativt en­
kle grep, og det arbeidet må fortsetje. Vi ser at svenskane
er gira på dette. Eg vil frå mi side seie at det også kan vere
med på å styrkje det framtidige nordiske sikkerheitspoli­
tiske samarbeidet.
Vi veit alle saman at etterretning er grunnlaget for å
halde oppe nasjonale avgjerder. Det er kanskje skam å
seie det, men vi bruker omtrent like mykje i Noreg på et­
terretning som vi gjer her i huset. Vi er omtrent like kost­
bare som E­tenesta. Det viser kor viktig dette er.
I dag kom meldinga om at 15 ulike amerikanske etter­
retningsorganisasjonar seier at det ikkje er noko grunnlag
for å seie at Iran innan fem--ti år vil vere i stand til å kunne
utvikle atomvåpen. Ein seier ikkje at det er umogleg ut­
over den tidsramma, men det er ingen akutt trussel. Så veit
vi at det akkurat no går føre seg ein krig i Irak som heilt
klart var grunngjeven i feil bruk av etterretningstenesta.
Ein sette i gang ein krig som har skapt så enorme lidingar,
som skaper enorme lidingar, og som vil skape enorme li­
dingar, på grunn av heilt feil bruk av etterretning. Det skal
vi take med oss, for det viser kor nøye det er å vere grun­
dig når ein skal definere truslar. Har ein brukt politiske
bakteppe for å gå til åtak i staden for å finne forhandlings­
løysingar, vil misbruk av etterretningstenesta vere det
som kan få oss på gal veg.
Vi veit at i desse dagane startar eit av verdas viktigaste
møte, nemleg klimaforhandlingane på Bali. Eg har alle­
reie blitt kritisert, og eg vil sikkert bli kritisert fleire gon­
ger, for å trekkje klima inn i forsvarspolitikken. Vi skal
vere klar over at for mange menneske, både i Noreg og i
utlandet, er klimaet den store trusselen, og det som folk
faktisk fryktar. Forsvarets hovudoppgåve er å vere med på
å skape fridom frå frykt. Då må ikkje vi vere opphengde i
gamle trusselbilete. Vi må sjå på korleis Forsvaret kan bi­
dra til at folk faktisk føler seg trygge. Ingen andre plassar
er det meir naturleg å trekkje fram den satsinga vi gjer i
nordområda. Eg er sikker på at Forsvaret har vist at dei i
praksis køyrer på. Eg ser også ut frå den innstillinga som
ligg føre, at Forsvarets opplegg når det gjeld miljø i in­
terne operasjonar osv., begynner å komme seg. Eg trur ein
må vere flink til å ordne opp i eigen organisasjon før ein
er i stand til å definere seg inn i nasjonens eigen
miljøpolitikk. Eg synest Forsvaret her er på god veg, og eg
håper at dette arbeidet vil fortsetje i endå større grad. Så
blir det opp til oss politikarar å definere kva som skal vere
Forsvarets rolle i den viktige miljøpolitikken i nordområ­
da.
Så er det dessverre for Noregs del slik at Russland,
med president Putins endelege underskriving, har sagt
opp og ikkje lenger føler seg forplikta av CFE­avtalen.
Etter mitt skjøn er det ein tragedie for Noreg. For oss som
eit flankeland vil dette kunne bety at vi får meir opprus­
ting på Kola enn vi på noko vis ønskjer. Det kan nesten sjå
ut som om15 års arbeid med nedrusting har vore mislyk­
ka. Vi får håpe at det ikkje går den vegen. Men vi må ta
inn over oss at det kan vere eit press i forhold til ra­
kettskjold, for det kan synast som om dette er eit russisk
svar på NATOs og USAs rakettskjoldplanar. Håpet ligg i
at ein har fått ei ny regjering i Polen, og motstanden i
Tsjekkia er også stor. Eg registrerer òg at den amerikans­
ke Kongressen i den seinare tida har nekta å løyve meir
pengar til rakettskjoldplanane, som teknologisk sett på in­
gen måte er oppe og går. Det er vel kanskje der hunden
ligg gravlagd, at det er teknologiindustrien og militærin­
dustrien som aller mest ønskjer dette. For Noreg er dette
alvorleg. Det er ikkje i Noregs interesser at den alliansen

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
911
2007
vi er med i, på nokon måte irriterer vår gode nabo i aust
meir enn høgst nødvendig, iallfall ikkje unødig.
Når det gjeld internasjonale operasjonar, synest eg vi
skal ta inn over oss at afghanske kvinnelege parlamenta­
rikarar seier rett ut: Vi liker ikkje dei utanlandske soldata­
ne, men vi vil ikkje at dei skal dra. Dei er på ein måte
mellom barken og veden. Dei ser at dei utanlandske sol­
datane skaper sikkerheit, men samtidig ser dei at det på
lang sikt ikkje er heldig at utanlandske soldatar er der med
sitt nærvere. I denne omgangen vel dei at soldatane skal
vere der, for dei skaper den sikkerheita som er nødvendig
i dagleglivet. Her må vi bli endå flinkare til å innrette in­
ternasjonale operasjonar på det viset at vi ikkje berre ska­
per sikkerheit, men også utvikling og styresett og sjølv­
sagt på lang sikt legg grunnlaget for at vi kan dra heim. Eg
er glad for at vi i den norske debatten no har begynt å
snakke meir og meir om exit­strategiar, korleis vi på sikt
skal komme oss heim, slik at afghanarane sjølve kan styre
sitt eige land. Eg er veldig glad for at både forsvars­ og
utanriksministeren begynner å diskutere, å ta denne de­
batten, for det er berre på den måten vi kan lykkast i inter­
nasjonale operasjonar og sjølvsagt bidra framover i andre
ulike operasjonar, ut frå FN sitt heilt klare mål om R2P,
Responsibility to Protect. Frå SV si side er det ingen tvil
om at vi skal ha eit nasjonalt forsvar, men vi skal også ha
eit forsvar som skal ut og kunne forsvare folkeretten. Men
då skal det gå føre seg på ein skikkeleg og sjølvsagt best
mogleg legitimert måte.
Eg er freista til å seie at det vi treng aller mest no, er
opprusting. Då snakkar eg ikkje om opprusting av mili­
tærbudsjett eller av våpenarsenal, men av menneskerettar.
Først og fremst snakkar eg då sjølvsagt om Russland. Der
vil eg gje ros ikkje minst til leiaren i Bellona, Frederic
Hauge, som har samarbeidd med russiske NGO­ar i åre­
vis. Hans rapportar derifrå er veldig illevarslande. Ser vi
på dei siste valresultata frå Tsjetsjenia, var det 99,9 pst.
som hadde stemt på president Putins parti. Dei fleste vil
tru at dette ikkje kan vere noko reelt, demokratisk valre­
sultat. Der er det vi treng opprusting for å få frivillige or­
ganisasjonar, alle moglege slags politiske grupperingar,
til å stå opp og jobbe for demokrati og for menneskerettar.
Dette vil sjølvsagt kunne ta både ein og to generasjonar
for Russland, men der vil vi trenge opprusting og ikkje,
som vi ser av ulike forslag, at vi må ruste opp meir mili­
tært. Vi veit at Noregs tarv ligg meir trygt i Utanriksdepar­
tementets rettsavdeling, dei oppgangane og dei framtidige
forhandlingane som skal vere om folkerett og havrett i
nord.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:02:40]: Det er vans­
kelig å kommentere de fleste områdene som representan­
ten Jacobsen tar opp, for han sprer seg nokså mye, fra
miljø til storpolitikk. Det som er interessant, er samar­
beidet med Sverige på materialsiden. Det kan sikkert ut­
vikles. Det som imidlertid er tilfellet, er at med oss som
NATO­medlem og Sverige som EU­medlem er det vans­
kelig å forene norsk--svensk samarbeid, tror jeg, særlig på
mer kompliserte tekniske områder, som etterretning. Mitt
spørsmål til representanten Jacobsen vil derfor være: Ser
han ikke at det blir vanskelig å videreutvikle dette samar­
beidet og få det til å bli noe positivt utover rent enkelt ma­
teriell, nettopp på grunn av at vi tilhører NATO, og
Sverige ikke er medlem av NATO?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:03:36]: Eg ser represen­
tanten Skumsvoll si bekymring, men eg trur ikkje det er
slik lenger. Eg trur det høyrde med i det gamle, kalde
krigsbiletet. Eg trur det biletet er borte. Eg trur ein må
samarbeide, først og fremst om å få ned forsvarsutgiftene,
for det er jo ingen tvil om at vi kunne ha gjort mykje, my­
kje meir på dette området. No har statsråden starta opp, og
dei fagmilitære har starta opp. Eg trur vi berre ser starten
på eit enormt viktig samarbeid.
Så skal ikkje eg gå så langt -- sjølv om alle veit at eg er
NATO­motstandar -- som å lage ein slik nei til NATO­pa­
role ut av dette, men eg trur heller ikkje NATO har noko
imot at vi i Norden samarbeider mest mogleg, sjølv om
det er med eit såkalla ikkje­medlemsland. Finland er hel­
ler ikkje medlem i NATO, men begge to er medlemmer i
EU. Vi ser også at vi har ein liten fot innafor ESDP og
EDA si europeiske linje. Eg trur Noregs rolle her vil vere
-- som eit lite land -- å ha egg i fleire reir. Det kan verke litt
forvirrande undervegs, men eg trur det er vår lagnad som
småstat.
Jan Petersen (H) [11:04:45]: Arbeiderpartiets hoved­
taler Signe Øye bekreftet at hun mente at bevilgningspile­
ne nå igjen bør peke oppover når vi kommer til den nye
langtidsplanen. Det er et viktig utsagn og et viktig mål.
Jeg forstod hennes innlegg også slik at hun mente at regje­
ringsfraksjonen var godt samkjørt. Da er spørsmålet om
det betyr at Jacobsen vil være behjelpelig når det gjelder
å få bevilgningspilene igjen til å peke oppover.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:05:21]: Det trur eg ikkje
eg vil vere så veldig behjelpeleg med før vi har gjort ein
del andre ting. Mi store utfordring her er at teknologien
går framover, som vi veit, for Forsvarets del. Vi veit at dei
nye flya vi eventuelt kjem til å kjøpe i framtida, med all
den teknologien dei har, vil vere i stand til å drive suvere­
nitetshevding og territorialovervaking. Kanskje eitt fly vil
ha kapasiteten til ti fly. Vi veit altså at den teknologiske ut­
viklinga også taler til Forsvarets fordel, på den måten at
ein ikkje treng så mange fly -- og ein treng ikkje å drifte så
mange fly. Dette var berre eitt eksempel.
Vi ser også at truslane endrar seg totalt. Vi ser ikkje for
oss at vi skal kunne trenge eit invasjonsforsvar. Vi skal
bort med ein masse slagmarkskapasitetar. I staden skal vi
ruste opp rettsavdelinga i Utanriksdepartementet, dei for­
handlingsvegane og moglegheitene som diplomatiet gjev.
Derfor trur eg ikkje at behovet for store forsvarsløyvingar
er der.
Jan Sahl (KrF) [11:06:39]: Det kan ikke være tvil
om at med SV i regjering har vi et sterkere forsvarspoli­
tisk samhold i Stortinget enn vi har hatt på lenge. Vi kan

2007
912 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
også se det av komiteens merknader. Jeg viser til felles­
merknad fra hele komiteen der en er opptatt av at NATO
skal spille en helt spesiell rolle for Norges sikkerhets­ og
forsvarspolitikk i framtiden, og man sier videre:
«Deltagelsen i ISAF i Afghanistan er den viktigste
operasjonen, og komiteen vil fastholde at Norge har et
langsiktig perspektiv på sin deltagelse.»
Nå gav representanten uttrykk for fra talerstolen at han
er NATO­motstander, men det kan jeg ikke se av innstil­
lingen. Det jeg nå har sitert her, betyr det at SV står for det
samme i innstillingen som en gjør utenfor når vi i fram­
tiden skal diskutere langtidsmeldingen?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:07:48]: Sjølvsagt gjer vi
det. Alle veit at denne regjeringa kviler på ei sjølvmords­
erklæring der det heiter «ikkje ut av NATO og ikkje inn i
EU», så Sahl kan jo ta det som måtte passe han.
Sahl refererer frå innstillinga, men det står jo meir enn
NATO -- det står også FN. Men det som er aller mest in­
teressant, er at det faktisk også står AU, African Union, og
at vi ser for oss at vi vil hjelpe kontinentet Afrika til sjølv
å bli betre når det gjeld dei sikkerheitsutfordringane dei
har. Eg vil gå så langt som å seie at eg ikkje skal hengje
meg opp i kva slags hjelm soldatane har på seg, sjølv om
det ikkje er nokon tvil om at vi sjølvsagt ønskjer at vi skal
tilbake til FN­soldatar med blå beretar. Men i den grad vi
med våre dyktige soldatar klarer å delta i internasjonale
operasjonar, i opplæring av folk, vere med i samband, sa­
nitet, kommunikasjon, ingeniørtroppar -- kva det måtte
vere -- for å bidra til at andre kontinent får moglegheit til
betre å take vare på sikkerheita si, vil det vere det viktigas­
te for SV.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Sahl (KrF) [11:09:20]: Forsvarspolitiske spørs­
mål har stått høyt på dagsordenen både i Stortinget og i
ulike media den siste tiden. Behandlingen av en ny lang­
tidsplan står for døren, og både forsvarssjefens Forsvars­
studie 07 og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg har
skapt stor debatt.
Forsvaret har dype røtter i det norske folk, og for nors­
ke politiske myndigheter er det krevende å stake ut For­
svarets framtid. Forsvaret skal sikre og fremme nasjonale
interesser, suverenitet og territoriell integritet. Forsvars­
og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske bor­
gere, norsk territorium og norske interesser i en tid der
trusselbildet er diffust og uforutsigbart.
Vårt høyteknologiske samfunn er også sårbart. Kabel­
brannen på Oslo sentralbanestasjon den 28. november ble
en tankevekker både for det sivile og det militære sam­
funn. Dersom en slik hendelse kan slå ut viktige funksjo­
ner i Norges terrorberedskap, er det avslørende og viser
hvor sårbare vi egentlig er overfor terror.
Vi har alle et ansvar for å sørge for gode og fungerende
ansvarssystem i slike situasjoner og for at det eksisterer
tilstrekkelige backup­løsninger som sikrer at vitale sam­
funnsinstitusjoner har driftskapasitet i reserve. Det er der­
for behov for et nært samarbeid mellom Forsvaret og sivi­
le institusjoner. Dette samarbeidet må danne grunnlaget
for et nytt totalforsvarsbegrep, der de militære og de sivile
ressursene ses i større sammenheng. Dette er nødvendig
for å opprettholde et organisert og funksjonsdyktig sam­
funn og for å beskytte befolkningen og samfunnets verdi­
er.
Kristelig Folkeparti ser fram til å få den kommende
stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet på bordet. Det
gir oss en mulighet til å gjennomdrøfte og legge til rette
for et sterkere militært­sivilt samarbeid, som igjen styrker
vårt totalforsvar.
De nye sikkerhetspolitiske utfordringene, grenseover­
skridende terrorisme og den teknologiske utviklingen
krever et annet militært forsvar enn tidligere. Norske styr­
ker må ha høy kvalitet og være relevante og effektive i for­
hold til de utfordringene de står overfor. Forsvaret må ha
innsatsstyrker som kan reagere raskt. Forsvaret har derfor
de siste årene vært gjennom en stor omstilling, som skal
gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset for­
svar. Norsk forsvarspolitikk er basert på et bredt flertall i
Stortinget, noe også budsjettinnstillingen bærer preg av.
Fremskrittspartiet avviker noe fra flertallet, Høyre vil bru­
ke noe mer penger, og Sosialistisk Venstreparti er vel
plassert i regjering og flyttet inn i flertallsfolden. Dette lo­
ver godt for debatten om langtidsmeldingen til våren. Et
bredt flertall vil sikre stabilitet og forutsigbarhet for For­
svaret framover. Den endringsprosessen som er i gang,
men ikke fullført, er nødvendig for å få et tidsriktig for­
svar, tilpasset dagens trusselbilde. Det er viktig å ha et tro­
verdig nasjonalt forsvar, et forsvar som på kort varsel kan
bidra i internasjonale operasjoner for å skape fred.
Kristelig Folkeparti vil også understreke at beredska­
pen langs vår langstrakte kyst skal prioriteres høyt, og at
Forsvaret må innrettes mot å håndheve suverenitet og sik­
re stabilitet i våre havområder i nord. Det er ingen tvil om
at de store nasjonale utfordringene for Forsvaret i fram­
tiden vil ligge i nordområdene. Den økte aktiviteten fra
Russlands side i den siste tiden og den stadig økende ter­
rorfaren må føre til økt beredskap for å ta vare på de rike
naturressursene i nordområdene. Vi har videre uavklarte
grense­ og ansvarsforhold i disse områdene, som øker ri­
sikoen for konflikter og kriser.
Det er derfor gledelig at Hæren er blitt betydelig styr­
ket i nord. Det er ingen stor overraskelse at Kristelig
Folkeparti vil være sterkt opptatt av å ta vare på og styrke
Forsvarets framtidige tilstedeværelse i nordområdene,
også i Finnmark, som i Forsvarsstudien 07 kommer noe
svekket ut.
Stortinget har et viktig oppdrag når det gjelder å sikre
at forsvarsbudsjettet gir en høyest mulig operativ evne.
Det er viktig med balanse mellom investeringsmidler og
driftsutgifter. Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstil­
gang må stå i forhold til hverandre. Vi er kjent med at
både forsvarssjefen og det forsvarspolitiske utvalget pe­
ker på nødvendigheten av å øke de årlige forsvarsbevilg­
ningene. Denne utfordringen vil Kristelig Folkeparti også
ta i forbindelse med behandlingen av langtidsmeldingen.
Men innenfor stramme rammer og fordi vi måtte rette opp
kutt på områder som Kristelig Folkeparti prioriterer høyt

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
913
2007
i budsjettet for 2008, har vi ikke prioritert å øke forsvars­
budsjettet i denne omgang.
Norge har også et ansvar for å bidra til internasjonal
fred og stabilitet, og de erfaringer våre militære styrker
gjør seg i fredsbevarende operasjoner utenfor landets
grenser, bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske
stilling totalt sett. Norske styrker som deltar i internasjo­
nale operasjoner, bidrar med en viktig innsats og får aner­
kjennelse for sin dyktighet. Flernasjonale militære opera­
sjoner i utlandet demonstrerer Norges solidaritet med det
internasjonale samfunn og bidrar til å oppfylle de forplik­
telsene vi har påtatt oss som medlem av FN og NATO.
Kristelig Folkeparti vil understreke den nøkkelrollen
som FN spiller som basis for norsk forsvars­ og utenriks­
politikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne
sin løsning basert på FN­pakten, og internasjonale opera­
sjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sik­
kerhetsråd.
Både diplomatiske, økonomiske og militære virkemid­
ler må utnyttes i arbeidet for internasjonal fred og forso­
ning. Flernasjonalt samarbeid vil få økt betydning for
Forsvaret. Sikkerheten for norsk personell må ha høyeste
prioritet, jf. den pågående debatten om tilstedeværelse av
helsepersonell. Norsk deltakelse i internasjonale opera­
sjoner må være folkerettslig forankret. I tillegg er politisk
og moralsk legitimitet nødvendig.
For å forankre norsk utenriks­ og forsvarspolitikk i fol­
ket er det for Kristelig Folkeparti viktig med en bred og
åpen debatt om militært engasjement i utlandet. Norge må
avstå fra deltakelse i preventiv krigføring og forkjøpsan­
grep som ikke har klar forankring i folkeretten.
Innenfor den overordnede ramme som legges av FN, er
NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og vi er
glad for at Regjeringen, inkludert Sosialistisk Venstrepar­
ti, vil videreføre Norges medlemskap i NATO og bruke
organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog,
partnerskap, fredsbevaring, nedrustning, rustningskon­
troll og konfliktforebygging. Norge har et forpliktende al­
liansesamarbeid i NATO, som er av overordnet betydning.
Det er grunnleggende viktig for Norge at samarbeidet
mellom EU og NATO forblir konstruktivt og baseres på
åpenhet, samarbeid og gjensidig koordinering.
Kristelig Folkeparti støtter ikke mindretallsforslagene
fra Fremskrittspartiet. Vi gir vår støtte til innstillingen,
slik den foreligger.
Presidenten: Presidenten vil, før replikkordskiftet
starter, gi ordet til Per Ove Width for å ta opp de forslag
Fremskrittspartiet har i innstillingen.
Per Ove Width (FrP) [11:18:09]: Jeg har ikke bedt
om ordet til replikk, men i tilknytning til mitt innledende
innlegg framsetter jeg de forslag fra Fremskrittspartiet
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp de forslag han refererte til.
Da blir det replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:18:42]: Også i neste års
budsjett kan vi se at Kristelig Folkeparti foreslår kutt i
Forsvaret i forhold til Regjeringens opplegg. I en tid med
nordområdesatsing og økt fokus på internasjonalt enga­
sjement er dette noe uventet fra et tidligere sentralt regje­
ringsparti.
Det kan være nærliggende å spørre hva Kristelig
Folkeparti egentlig vil med Forsvaret i årene som kom­
mer, til tross for det innlegget vi nettopp hørte fra repre­
sentanten Sahl. Har Kristelig Folkeparti fått med seg de
klare og enstemmige signalene fra Forsvarspolitisk utvalg
om behovet for økte økonomiske ressurser til Forsvaret?
Er partiet på linje med utvalget i det spørsmålet?
Jan Sahl (KrF) [11:19:33]: Jeg kan forsikre repre­
sentanten Arnesen om at Kristelig Folkeparti har tatt inn
over seg de utfordringene som Forsvaret står overfor. Vi
skal ta vårt ansvar når den kommende langtidsmeldingen
skal diskuteres i Stortinget.
Når man sitter overfor et budsjett framlagt av en fler­
tallsregjering, er det jo slik at et mindretallsparti som
Kristelig Folkeparti har en del områder som vi, ut fra våre
prioriterte saker, ønsker å fokusere på, og som vi ønsker å
rette opp i forhold til kutt fra flertallsregjeringen. Når man
går i gang med det, og man vil forholde seg til de rammer
som ligger -- for det vil Kristelig Folkeparti -- er man nødt
til å foreta noen omprioriteringer. Kristelig Folkeparti har
ikke tatt penger fra den operative siden i Forsvaret. Vi har
tatt et kutt på Forsvarsbygg på 100 mill. kr, der vi utsetter
noen byggeprosjekter, og så har vi bedt om forsert salg for
60 mill. kr, til sammen 160 mill. kr.
Men jeg kan berolige representanten Arnesen med at
det er andre områder som hadde fått betydelig større kutt
for at vi skulle få vist vår profil i budsjettet.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:21:02]: Representan­
ten Sahl sier mye positivt om Forsvaret, som det ikke er
noe problem å være med på -- så jeg takker for det! Men
det som er litt synd, er at Kristelig Folkeparti har en re­
duksjon på forsvarsbudsjettet på 160 mill. kr, som vi nå
hørte forklaringen på.
Det som i hvert fall ikke jeg oppfattet at representanten
Sahl snakket noe særlig om, var Heimevernet. Heimever­
net har jo vært inne i en omorganisering i lang tid. Det var
83 000 mann, så ble det skåret ned til 50 000 -- antallet
heimevernsdistrikter ble redusert fra 18 til 12--13 -- og i
Forsvarsstudie 07 er det foreslått at Heimevernet kanskje
skal helt ned i 30 000 mann. Hva blir da igjen? Jeg ønsker
å høre litt fra Kristelig Folkeparti om hva de mener om
Heimevernets framtid.
Jan Sahl (KrF) [11:21:48]: Når det gjelder kuttet,
har jeg allerede redegjort for det. Innenfor stramme ram­
mer ønsker Kristelig Folkeparti å prioritere en del andre
områder, og vi har foretatt noen kutt på ulike rammeom­
råder i budsjettet.
Når det gjelder Heimevernet, kan jeg fra Kristelig Fol­
kepartis side gi uttrykk for at vi er sterkt opptatt av å ivare­
ta det. I replikkordskiftet med Arbeiderpartiets represen­

Trykt 18/12 2007
2007
914 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
tant viste jeg til nedgangen når det gjelder Heimevernets
muligheter, både for å trene personell og for å delta i øvel­
ser. Når vi nå skal ta for oss langtidsmeldingen for Forsva­
ret, er det ett av de områdene der Kristelig Folkeparti ikke
vil være med på større kutt. Vi er opptatt av at vi skal be­
holde et heimevern som har en realistisk størrelse i for­
hold til de oppgavene som de har ansvar for når det gjelder
å ta vare på sikkerhet for ulike samfunnsinstitusjoner.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:23:10]: Jeg synes det
var gledelig å høre at Kristelig Folkeparti er på linje med
det store flertallet i Stortinget når det gjelder Forsvarets
betydning. Det ble understreket her at vi trenger velkvali­
fisert mannskap og godt utstyr, vi skal forsvare vår kyst,
vi skal ha beredskap mot terrorfare mot det sivile samfun­
net, og vi skal være operative internasjonalt. Men så til re­
alitetene: Når man går inn i budsjettet, ser man, som tidli­
gere replikanter har vært inne på, at man har valgt å kutte
i Forsvaret. Det er gitt en forklaring på det. Men hvis vi
ser framover og ser på muligheten for et bredt forlik der
vi sannsynligvis må øke Forsvarets budsjett, har Kristelig
Folkeparti beredskap for det? Og vil ikke det gå på be­
kostning av eventuelle hjertesaker for Kristelig Folkepar­
ti?
Jan Sahl (KrF) [11:24:19]: Jeg kan berolige repre­
sentanten Samuelsen med at Kristelig Folkeparti vil ha en
offensiv holdning til den langtidsmeldingen for Forsvaret
som kommer. Vi har i lengre tid vært sterkt opptatt av at
vi må ha samsvar mellom struktur og midler. Så får vi se
hva som eventuelt skal skje på det strukturelle området. Vi
har hatt vår representant i Forsvarspolitisk utvalg, som har
vært med i flertallet og anbefalt at vi minst må øke for­
svarsbudsjettet med 1 milliard kr. Det betyr at der har
Kristelig Folkeparti vært med og gitt et signal for framti­
den.
Samtidig er vi sterkt opptatt av det som forsvarssjefen
understreket i sin forsvarsstudie, at det handler om økte
midler, men det handler ikke minst om å legge til rette for
at man har en realistisk påplusning hvert år framover. Det
vil også Kristelig Folkeparti ta hensyn til og vurdere når
langtidsmeldingen skal behandles i Stortinget.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:25:56]: La meg starte
med å gi uttrykk for at Senterpartiet er tilfreds med at Re­
gjeringen legger opp til en betydelig styrking av Hæren i
2008. Bevilgningen til Hæren styrkes reelt med 3,9 pst.,
eller 146 mill. kr, sammenlignet med 2007. Den reelle
budsjettøkningen for 2007 og 2008 blir dermed samlet
på 455 mill. kr. Over to år vil Hæren derfor ha økt antall
årsverk med over 40 pst., noe som må sies å være en be­
tydelig styrking. Dette nivået på årsverk som et mini­
mum videreføres etter år 2008. Styrkingen vil bidra til
økt evne til operativ aktivitet og utdanning til deltakelse
i flernasjonale freds­ og stabiliseringsoperasjoner i FN­
og NATO­regi.
Cold Response 2008 vil ikke bli gjennomført neste år.
Årsaken til dette er at Forsvarsdepartementet og forsvars­
sjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet
i LOS­programmet i Forsvaret. Dette vil nok være et unn­
tak fra regelen for denne årlige øvelsen. Det er samtidig
viktig å se på den store øvingsaktiviteten til utenlandske
avdelinger som kommer til Norge på trening. Denne akti­
viteten vil neste år ligge på omtrent samme nivå som tid­
ligere.
Det er avsatt om lag 7,7 milliarder kr innenfor nyan­
skaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg. Dette nivået
sikrer gjennomføring av pågående prosjekter som nye fre­
gatter, MTB Skjold, nye sjømissiler, oppdatering av P­3
Orion, nye maritime helikoptre, nye pansrede kjøretøyer,
oppdatering av F­16 m.v.
Fortsatt modernisering av Heimevernets materiell har
høy prioritet i dette budsjettet. Regjeringen vil utvide ord­
ningen med frivillige heimevernssoldater for å støtte for­
svarsgrenenes deltakelse under operasjoner i utlandet.
Senterpartiet ser på heimevernssoldater som en stor res­
surs for Forsvaret og er positiv til at disse på frivillig basis
deltar i operasjoner i utlandet der dette er hensiktsmessig.
Regjeringen legger stor vekt på kvalitetsreformen i Hei­
mevernet og prioriterer derfor Heimevernet også i 2008.
Modernisering av Heimevernets materiell må ha høy pri­
oritet. Samtidig må det være et mål å fullføre kvalitetsre­
formen for Heimevernet.
Sjøforsvaret skal fokusere på å opprettholde operativ
aktivitet i nord på et høyest mulig nivå. Hovedutfordrin­
gen for Sjøforsvaret i 2008 vil være å sikre personell og
kompetanse til Sjøforsvarets godkjente struktur med fo­
kus på bemanning av nye fartøyer. Senterpartiet forventer
at det iverksettes tiltak for å lette situasjonen og sikre ope­
rative kapasiteter til det stadig gjeldende behov for Sjøfor­
svaret.
Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde
norsk suverenitet i vårt sjøterritorium og våre suverene
rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Gjen­
nom tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse skal
Kystvakten medvirke til troverdig norsk suverenitetshev­
delse og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser
i disse områdene. Kystvaktens struktur moderniseres
gjennom planmessig utskiftning av eldre fartøyer, og inn­
til 15 fartøyer skal seiles i 2008. En forsinket innfasing av
NH­90­helikoptre medfører at Lynx­helikoptre fortsatt
må operere, noe som dessverre vil gi redusert helikopter­
tilgjengelighet i 2008. Kystvakten må i 2008 tilpasse ak­
tivitet og seilingsmønster til de nye fartøyene som skal
settes i drift, og som er noe dyrere å drifte enn de gamle.
Dette kompenseres i noen grad av at de nye fartøyene har
økt kapasitet og økt rekkevidde.
Likevel, det behovet vi har for tilstedeværelse og suve­
renitetshevdelse i våre nordområder tilsier at vi må ta en
diskusjon på antallet skip som snart skal erstatte Nord­
kapp­klassen -- tre stykker i dag, KV «Nordkapp», KV
«Senja» og KV «Andenes» -- og på byggingen av et even­
tuelt nytt isbryterforskningsskip, som vil gjøre at KV
«Svalbard» settes bedre i stand til å fokusere på sin pri­
mæroppgave, nemlig kystvakt.

915
4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
S 2007--2008
2007
(Samuelsen)
Vi står overfor store utfordringer og en spennende de­
batt i tiden som kommer. Jeg håper, som jeg har gitt ut­
trykk for tidligere, at vi kan nå fram til bred enighet om
Forsvarets struktur og Forsvarets økonomiske rammer i ti­
den framover. Det har nasjonen krav på, og jeg håper at
Forsvaret kan ha en forutsigbarhet å jobbe innunder som
tjener de store oppgavene vi har foran oss.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:32:49]: Senterpartiet er
et regjeringsparti og står bak flertallet i det budsjettet som
blir vedtatt i dag. Representanten Samuelsen nevnte at det
blir noen færre øvelser, men at dette er unntak fra regelen.
Ja, la oss håpe det. I tillegg sier representanten at det er en
økning i utenlandske øvelser her. Men hva hjelper det de
norske soldatene? Spørsmålet blir da: Er ikke represen­
tanten redd for at færre norske øvelser vil være negativt
for de norske soldater, og spesielt for dem som skal ut i
krevende utenlandsoppdrag?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:33:21]: Jo, det er en til­
svarende bekymring også hos Senterpartiet på dette områ­
det, jeg skal være ærlig nok til å si det. Men jeg oppfatter
situasjonen slik at vi er inne i en mellomperiode. Vi skal
diskutere Forsvarets framtidige struktur og økonomiske
rammer, så den diskusjonen får vi ta i forbindelse med de
framtidige debattene. Håpet er at vi kommer ut på den
andre siden med forutsigbarhet, gode økonomiske ram­
mer og et forsvar som er i stand til å ivareta de prioriterte
oppgavene som vi er enige om.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Einar Dørum (V) [11:34:14]: Sist sommer dis­
kuterte vi åpent i denne forsamlingen en rapport som vi
hadde vært med på å avlevere for Vestunionens parlamen­
tarikerforsamling. Det var en rapport som på bred basis
drøftet sikkerhetsutfordringer i nordområdene på basis av
klimaendringer, på basis av ressurssituasjonen. I den rap­
porten siterte vi fra en rapport fra Forsvarets forsknings­
institutt fra ca. ett år tilbake, som starter med å si at vi er
ikke helt politisk korrekte, vi regner ikke med at vi ut fra
de ulike scenarioer som handler om Norge, skal bli utsatt
for et stort eller et begrenset angrep på landet som helhet,
men vi kan ikke utelukke, selv om det ikke er det mest
sannsynlige, at vi kan bli utsatt for et militært press i nord
for å oppnå et politisk formål.
Jeg oppfatter at det var noe av det samme forsvarssje­
fen sa på sin måte, og med sitt ansvar og sin bakgrunn, i
sitt omfattende foredrag i Oslo Militære Samfund. Jeg
opplever også at i den runden vi hadde i spontanspørreti­
men sist uke, hadde forsvarsministeren en tilsvarende
vurdering -- hvis ikke ville jo dette vært svært bemerkel­
sesverdig.
Når jeg starter med å si dette, er det ikke for å si at dette
er en retur, som vi kan se av noen aviskommentarer, tilba­
ke til den kalde krigen, men det er kanskje, som en forsker
sa det ganske nøkternt, slik at forsvarssjefen åpenbart hå­
per på det beste, men må forberede seg på det verste, gitt
en rekke vilkår som er beskrevet. Når jeg starter slik, er
det for å minne om at Forsvarets utfordringer i årene som
kommer, er geopolitiske, i den forstand at vi åpenbart på­
tar oss og utfører oppgaver langt borte fra Norge, bl.a. i
Afghanistan, med stor styrke, men geopolitikken har også
stor betydning i våre egne nærområder. Det betyr at det vi
gjør, har en type alvor over seg som jeg regner med at vi
alle sammen er nødt til å ta inn over oss. Samtidig har vi
fått forsvarssjefens klinisk tydelige kommentarer i For­
svarsstudie 07, som ikke etterlater noen tvil om hvilke
valg en står overfor, og som på presist norsk forteller
hvordan vi er nødt til å handle dersom vi har trange øko­
nomiske rammer. Både dette arbeidet og det arbeidet som
er gjort i Forsvarspolitisk utvalg, tar Venstre inn over seg.
Vi er beredt til å gå inn i en drøfting for å sikre Forsvaret
forutsigbare rammevilkår framover, men vil gjerne gå inn
i den drøftingen åpent og se på hvordan vi kan bidra til
det. Jeg vil gjerne spørre statsråden om hvordan hun har
tenkt å følge opp det som står i Forsvarspolitisk utvalgs
tilråding om hvordan man skal jobbe, og også minne om
hva komiteens leder, Jan Petersen, har sagt tidligere, nem­
lig at vi ikke må risikere å komme i en situasjon hvor vi
kommer i et helt urimelig tidspress når vi skal behandle
langtidsmeldingen for Forsvaret. For bak denne langtids­
meldingen ligger forsvarssjefens studie, som er klar, åpen
og kjent, og innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg.
Jeg velger å vende tilbake til de alminnelige betrakt­
ningene omkring et lands forsvar, fordi et lands forsvar på
mange kan måter ses på som noe som handler om å gar­
dere seg mot det utenkelige -- å tenke den tanken at det
utenkelige kan inntreffe. Da er det slik at noe av det uten­
kelige i sikkerhetspolitikk ofte inntreffer med en hastighet
og med en styrke som en ikke klarer å ta inn over seg. Un­
der den kalde krigen mente vi alle sammen som levde da,
at en hadde en forutsigbarhet i det som skjedde. Deretter
var vi inne i en periode hvor vi regnet med at ting kanskje
var roligere. Så er vi i en situasjon hvor forutsigbarheten
åpenbart er mindre, og hvor det inntreffer utfordringer, for
et land som Norge, som er betydelige. De utfordringene
føler jeg er presentert med et ærlig språk både fra for­
svarssjefens side og i det forsvarspolitiske utvalgets ut­
redninger. Jeg velger å si dette i denne debatten, selv om
det er en debatt for det kommende budsjettåret.
Det er også slik i dette budsjettet at Venstre har gjort
det samme for 2008 som vi gjorde for 2007, vi har for­
skjøvet noen investeringer, og har gjort det åpent. Det har
vi ikke vunnet fram med, slik at vi forholder oss til den
rammen som foreligger i dag, når vi behandler forsvars­
budsjettet. Innenfor den rammen er vi glad for at det er
gjort prioriteringer for å styrke Hærens mulighet til å opp­
fylle sine oppgaver. Det er åpenbart at hæren vår har be­
tydelige oppgaver. Det er også åpenbart at den er hardt
presset for å klare disse oppgavene, slik at de prioriterin­
gene som er gjort, har bred støtte.
Det har vært en viss debatt her i salen omkring landfor­
svar -- hær -- heimevern. I den sammenhengen er Venstre
åpen for den tenkning som er presentert i bl.a. Forsvars­
Forhandlinger i Stortinget nr. 62
62

2007
916 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
politisk utvalg: å se både Hæren og Heimevernet i en bre­
dere sammenheng i årene som kommer, slik at det blir sett
på som et samlet landforsvar -- og se på hvordan mange av
de historisk betingede grensene som har vært der, ikke
lenger skal opereres med. Det er kanskje litt rart at det blir
sagt, men jeg synes det er viktig å si det, fordi jeg tror nok
vi er nødt til å tenke annerledes på dette området, på sam­
me måte som vi har vært nødt til å tenke -- og tenker -- an­
nerledes når det gjelder samarbeid med de andre nordiske
land, og også er åpne for å tenke samarbeid med andre
land når det gjelder viktige forsvarspolitiske investerin­
ger.
Med disse betraktningene vil jeg gå over til et lite på­
aktet budsjettkapittel, som egentlig burde tilsagt at justis­
ministeren hadde vært her i dag. Men jeg regner med at
forsvarsministeren tar med min lille hilsen, som nå kom­
mer, til sin kollega i Regjeringen. Dette er kapittel 451 på
Justisdepartementets budsjett, som behandles i forsvars­
komiteen. Det er det kapittelet som handler om samfunns­
messig sårbarhet, og som har som sitt bakteppe det første
Willoch­utvalget og utredningen som kom i 2000, og der­
etter det andre utvalget som gikk på kritisk infrastruktur,
som ble framlagt av den tidligere Veritas­sjefen, Ullring,
i begynnelsen av 2006. Jeg regner med at vi får anledning
til å drøfte dette bredt når vi får sårbarhetsmelding nr. 3
neste år. Vi hadde en slik melding i 2002 og en ny i 2004.
Da forutsatte forsvarskomiteen at vi skulle ha en slik mel­
ding hvert annet år. Den sittende regjering har åpenbart av
ulike grunner funnet at det ikke var nødvendig å ha en i
2006, desto viktigere er den som kommer i 2008.
Det er slik, som komiteen understreker, at de organer
og strukturer vi har, må gjennomgå sårbarheten, slik at vi
ikke plutselig blir utsatt for situasjoner som handler om
det utenkelige. Det gjelder akkurat det samme på den si­
vile beredskaps område som på den forsvarsmessige, at
man må tenke tanken at det kan skje noe utenkelig. Noe
som var utenkelig, var at vi altså fikk en brann på Oslo S
som plutselig tok med seg langt mer enn det den skulle
gjøre. Jeg regner med -- og jeg henvender meg gjennom
presidenten til forsvarsministeren -- at denne brannen,
gjennomgangen av den og hva vi lærer av den, er ett av de
eksempler man tar med seg når man legger fram en sår­
barhetsmelding. Den forteller oss jo at vi har en infra­
struktur som er, i sin grunn, lagt ut på en slik måte at når
noe rammes, tar man med seg veldig mye mer samtidig
enn det som kanskje skulle vært rammet. Samtidig lærer
vi at det ikke er nok beredskapssystemer for å fange opp
dette. Jeg regner med at dette blir drøftet i sammenheng
med den brede Øvelse Oslo, som vi har bak oss, og som
var en gjennomgang nettopp for å teste alle beredskapssi­
tuasjoner i en by som Oslo i forhold til et Madrid­lignende
scenario, altså bombene som gikk av i Madrid i 2004.
Denne sivile beredskapen er svært viktig, og jeg vil opp­
fordre forsvarskomiteen, som har saksfeltet etter at Stor­
tinget har vedtatt en slik arbeidsorden, til å bruke mye tid
på dette. Jeg vil anbefale at man behandler det særs grun­
dig, for det er viktig.
Denne delen av samfunnsmessig sårbarhet handler
også i en annen sammenheng om å tenke totalrisiko for et
samfunn. I samfunnet vårt har vi veldig mange installa­
sjoner som skal beskyttes, også forsvarsmessig og sikker­
hetsmessig. Vi har Gassco, og vi har Kårstø­anlegget. La
meg si det slik at jeg har foretatt noen inspeksjoner på
noen av disse stedene -- jeg skal ikke betro Stortinget hva
jeg da lærte, men jeg lærte i hvert fall at det er grunn til å
være kritisk ettertenksom. Den kritiske ettertenksomhet
vil jeg oppsummere på denne måten: På samme måte som
vi når det gjelder forsvar, oppfordres til å tenke tanken om
det utenkelige litt innimellom, må vi også når det gjelder
samfunnets kritiske sårbarhet, innimellom tenke tanken
om det utenkelige -- hvis ikke risikerer man å snuble borti
situasjoner. Med erfaring fra det området vil jeg si det slik
at hvis man tenker på det utenkelige hver dag, ender man
i psykosen, men hvis man ikke minst tenker systematisk
og kvalifisert på det i fem minutter i uka, ender man borti
de hendelser som ikke skal inntreffe. Det er mange av dis­
se hendelsene som kan forebygges. Jeg velger å bruke så
mye tid av mitt innlegg på dette, fordi jeg har en viss bak­
grunn for å vurdere det. Det er med et visst alvor jeg un­
derstreker viktigheten av den meldingen som kommer.
Den meldingen vil komme samtidig med at vi får en lang­
tidsmelding for Forsvaret. Det vil også gi forsvarskomi­
teen en sjanse til å se disse to viktige samfunnsområdene
i en sammenheng.
På slutten av dette innlegget vender jeg tilbake til der
jeg startet. Både forsvarssjefens foredrag og den spontan­
spørretime vi hadde sist uke, minner oss om at Norge er et
lite land i verden, som noen har sagt, men det er et rikt
land i verden -- vi ligger langt mot nord, og vi ligger som
nabo til noen av de rikeste naturressursene som fortsatt er
igjen i denne verden. Vi er også nabo til et land som er
selvbevisst på mange måter, der ledelsen synes det er pi­
nefullt å ha en opposisjon foran et valg den ser ut til å vin­
ne, og likevel synes det er viktig å herje litt med den op­
posisjonen. La meg si det slik at dette er klimasignaler
som vi bør ta med oss også i en framtidig sikkerhets­ og
forsvarspolitisk debatt.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [11:44:10]: Venstre sitter jo ikke i ko­
miteen, så derfor lytter man ekstra når Venstre har innlegg
om Forsvaret. Venstre har både i 2007 og 2008 kuttet i for­
svarsbudsjettene med flere hundre millioner kroner. Når
andre gode formål skulle prioriteres, nådde ikke Forsvaret
opp. Snarere kuttes det, og det hentes penger til andre om­
råder som Venstre prioriterer høyere.
Jeg må forstå det slik at Venstre mener at Forsvaret har
for høye bevilgninger. Det har man vist gjennom budsjet­
tet både i 2007 og nå også i 2008. Er det slik at Venstre
mener at Forsvaret egentlig har nok midler til neste år?
Odd Einar Dørum (V) [11:45:10]: Ja, det vi kuttet i,
var investeringer. Jeg må innrømme at vi hadde en debatt
om investeringer tidligere i år, hvor Forsvaret plutselig

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
917
2007
hadde en ganske betydelig likviditetsramme for å kunne
kjøpe nye transportfly. I den sammenhengen valgte jeg å
markere Venstres syn på det. Vi har ment at noen av disse
investeringene kan forskyves, og det har vi gjort rede for
i finansinnstillingen.
Når det gjelder Forsvarets situasjon for øvrig, aksepte­
rer vi den beskrivelsen som er gitt, at man har stramme
budsjetter og står overfor en stram situasjon. Det var der­
for jeg vektla i mitt innlegg å vise full respekt for forsvars­
sjefens studie 07 og også for det forsvarspolitiske utval­
get. Det var derfor jeg også sa at vi er beredt til å gå inn i
drøftinger om det alvor som ligger rundt vårt forsvar, i den
situasjonen vi er i.
Men vi driver heller ikke finanspolitiske forhandlinger
i stortingssalen. Det har vi ikke gjort. Jeg ber om respekt
for det, for skal vi gå inn og ta denne utfordringen, over­
skrider det det programmet jeg er valgt på. Men vi har fått
en utfordring, og den er vi villige til å drøfte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:46:17]: Representan­
ten Dørum var i sitt innlegg innom mange områder, bl.a.
Heimevernet. Hvis jeg forstår representanten riktig, vil
Venstre nedlegge dagens heimevern og legge det under
Hæren.
Det er ikke Fremskrittspartiet enig i. Vi ser på viktig­
heten av å beholde dagens heimevern. Vi ser på hvor mye
forsvar vi får med dagens heimevern. Ikke minst ser vi på
den lokalkunnskapen heimevernssoldaten har, som vi kan
bruke både ved en militær krise og ved en sivil krise. Jeg
kan f.eks. nevne flommen i 1995, hvor Heimevernet gjor­
de en kjempeinnsats og reddet store ressurser som ikke
andre kunne ha gjort på samme måte.
Ser ikke representanten at det kan være dumt å reduse­
re og ta bort heimevernets unike situasjon og muligheter?
Odd Einar Dørum (V) [11:47:06]: Jeg har ikke sagt
at vi skal nedlegge Heimevernet. Jeg har sagt at Venstre er
åpen for å drøfte det som Forsvarspolitisk utvalg sier, at vi
skal se på Heimevernet og den styrken de har. Vi har i For­
svarspolitisk utvalg gjennom vår representant sagt at mi­
nimumstallet som vi aksepterer, er 40 000. Jeg er klar over
at vi har 50 000 i dag. Vi har sagt at det bør vi se i en sam­
menheng med den Hæren vi skal ha. Vi har i det utvalget
også gått inn for en større hær. Dette er forslag som vi
kommer til å drøfte. Dette er ikke for å avskjære den ter­
ritorialkunnskap som Heimevernet har, men for å prøve
å se hvor vi kan ha synergier ut fra systemer og tenknin­
ger.
Vi føler at det har pågått en slik utvikling i de senere
årene, og da er vi interessert i å se nærmere på hvordan vi
kan lære mer av den utviklingen og se på hvordan vi kan
bruke den. Dette er ikke et signal om å avskaffe den terri­
torialkunnskap som heimevernssoldater har, men det er et
åpent signal om å tenke på hvordan vi kan se de styrker
som vi produserer for å forsvare landet vårt territorialt, og
som vi også skal bruke ute, i en sammenheng der det er
naturlig og mulig å gjøre det.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:48:12]: I utviklingspolitik­
ken er vi alle saman einige om at det utvida tryggingsom­
grepet er viktig. Vi snakkar då sjølvsagt om fattigdom, for
utan at vi driv fattigdomsbekjemping, kan vi ikkje få noka
god trygging. Det er òg ein debatt no om miljøet, at vi tek
det inn i utviklingspolitikken. Kan det true fattigdom­
men?
Men så er Dørum veldig god når han klart og tydeleg
seier at dette med sårbarheit og sikkerheit for det sivile
samfunnet òg er viktig å dra med inn i denne debatten. Vi
veit frå internasjonale operasjonar at ein må gå nokre in­
ternasjonale grensegangar. Men vi veit at det kan vere
gode samarbeidseffektar mellom militær innsats og sivil
innsats. Dersom vi i tillegg gjer det på den rette måten, vil
vi kunne få ein dobbel effekt. Ved å pøse på med militære
åtgjerder utan å vere der med bistand og utviklingsmidlar,
kjem vi ingen veg.
Men mitt spørsmål til Dørum blir: Er Venstre òg med
på at miljø­ og klimatrusselen absolutt bør høyre med i det
utvida tryggingsomgrepet?
Odd Einar Dørum (V) [11:49:13]: Ja, det bør det,
for det kan jo tenkes at miljø og klima bare forsterker de
situasjoner som vi ser skaper ustabilitet internasjonalt. Vi
ser jo nå at når vestlige land skal stille opp for å bidra in­
ternasjonalt, har de betydelige problemer. Det ser vi av ut­
fordringene i forbindelse med Darfur. Det vi dessverre
kan tenke oss, er at klimaendringer og f.eks. kamp om
vann kan føre til at vi får utfordrende og ustabile situasjo­
ner mange, mange steder på denne kloden.
Det er ikke min hensikt å gå i detalj om dette nå, men
det er ikke utfordringer som etter min vurdering vil svek­
ke behovet for å ha militære styrker til rådighet. Det vil
være svært alvorlige situasjoner, som ikke vil bli mindre
ved at vi har en klimakrise i bakgrunnen.
Så er det også slik at vi f.eks. er i Afghanistan. Jeg vil
sende en hilsen hjem via representanten til hans partifelle,
miljøvernministeren, som jeg synes skulle flytte en del av
sin oppmerksomhet fra Latin­Amerika til Afghanistan.
Jeg synes han skulle ta med seg en del av bistandsmidlene
til Afghanistan og lytte til det forsvarssjefen sa i sin tid.
Det er mange intelligente offiserer som sier kloke ting, og
da sier de: Sørg for å gi oss et mandat sivilt som gjør at vi
vet hva vi slåss for. Dette er en hilsen via representanten
til statsråd Solheim.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:51:00]:
Regjeringen følger opp Soria Moria­erklæringens sikker­
hets­ og forsvarspolitikk, og legger stor vekt på kraftfull
videreføring av omstillingen i Forsvaret. Jeg er glad for å
registrere at komiteens innstilling -- og debatten også så
langt her i dag -- viser at det er bred og grunnleggende
enighet om hovedlinjene i omstillingsarbeidet og i sikker­
hets­ og forsvarspolitikken generelt. Denne brede enighe­
ten er av vesentlig betydning for at vi skal lykkes i den vi­
dere moderniseringen av Forsvaret.

2007
918 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Vi er enige om at en av de største regionale utfordring­
ene for Norge er utnyttelsen av naturressursene i de store
havområdene i nord, samtidig som området fortsatt er av
stor militærstrategisk betydning. Og nordområdene er Re­
gjeringens viktigste satsingsområde. Den senere tids ut­
vikling når det gjelder militær aktivitet, viser behovet for
økt fokus mot nordområdene.
En fortsatt stabil utvikling i nord, basert på en konse­
kvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt et
konstruktivt samarbeid både med Russland og med våre
allierte og andre partnerland, er sentrale mål for Regjerin­
gen.
Forsvaret er gjennom sin evne til overvåking, suvere­
nitetshevdelse og myndighetsutøvelse et av Regjeringens
viktigste redskap for å følge opp målet om en fortsatt sta­
bil utvikling i nordområdene. Regjeringen vil i 2008 vide­
reføre den økte aktiviteten for Forsvaret i nord, en økt ak­
tivitet som det ble lagt til rette for gjennom budsjettøknin­
ger på dette feltet både i 2006 og 2007.
Regjeringen arbeider meget aktivt for at internasjonale
sikkerhetsutfordringer løses med bred konsensus forank­
ret i prinsippene i FN­pakten og folkeretten. Samtidig er
det et sentralt mål for Regjeringen å bidra til at den kol­
lektive forsvarsgarantien i NATO forblir en troverdig ga­
ranti for Norges og allierte lands politiske suverenitet og
territorielle integritet. Regjeringen forslår å styrke bud­
sjettkapitlet for norske styrker i utlandet i 2008. Jeg regis­
trerer at komiteen slutter seg til at det kun er påregnelige
operasjoner som er lagt inn i budsjettet. Forslag til bevilg­
ning til det felles norsk--svenske bidraget til FN­/AU­ope­
rasjonen i Darfur­provinsen i Sudan i 2008 ligger derfor
ikke inne i budsjettet, men Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget når rammene for et slikt bidrag blir fullt ut
klarlagt, slik at kostnadene dermed presist kan beregnes.
Jeg vil svare på komitelederens spørsmål om hvorvidt
det blir deployering av denne styrken i januar. Til det er
det å si at det er usikkert, men egentlig er planen for å de­
ployere hele UNAMID­styrken 1. januar. Jeg registrerer
at det nå pågår en intens diplomatisk prosess, også i Sik­
kerhetsrådet, for å få på plass den meget tiltrengte FN­
operasjonen i Darfur. Det jeg også er kjent med, er at det
er et svært sterkt ønske i FN om at det norsk--svenske bi­
draget må bli en realitet, for selv om det ikke er så stort,
er det betydningsfullt i kapasitet, og det vil kunne bety
mye i Darfur.
Når det gjelder ISAF­operasjonen, vil vi i 2008, som
jeg har konsultert Stortingets organer om tidligere, styrke
vårt PRT med inntil 100 personell. I tillegg vil vi sende tre
helikoptre, med omkring 70 personell, til støtte for PRT i
Meymaneh. Reaksjonsstyrken i Mazar­e­Sharif viderefø­
res første halvår 2008. Vi tar også sikte på å sende en spe­
sialstyrkeavdeling med inntil 150 personell til Kabul­om­
rådet. Videre vil Regjeringen øke satsingen på trening og
oppøving av den afghanske hæren. Økningen vil være på
fra rundt 10 personell i dag til omtrent 50 fra og med høs­
ten 2008.
Vedrørende Tsjad har det også vært spekulasjoner om
den nordiske innsatsstyrken, EU Battle Group, skulle bli
brukt her. Som jeg også redegjorde for i Stortinget i for­
rige uke, kan man ikke utelukke at det blir en realitet, men
det har ikke kommet noen formell forespørsel til Norge.
Hvis det kommer, vil jeg i så fall komme tilbake til Stor­
tinget med det. Det ville være mulig å bruke denne inn­
satsstyrken i Tsjad, men så langt er ikke dette avklart. Det
er i hvert fall ikke aktuelt for Norge, av kapasitetsgrunner,
å delta ytterligere i denne styrken i Tsjad, slik vi nå ser
det.
Forsvarspolitisk utvalg og forsvarssjefens Forsvarsstu­
die 07 har gått grundig inn i de sentrale spørsmålene knyt­
tet til Forsvarets videre utvikling. Regjeringen vil ta de
fremlagte vurderingene og anbefalingene inn i de helhet­
lige avveininger og prioriteringer som nå skal gjøres. Så
langt er det ikke trukket noen konklusjoner om Forsvarets
fremtidige struktur, heller ikke om geografiske lokalise­
ringer. Regjeringen vil som kjent legge frem sine vurde­
ringer og anbefalinger samlet i langtidsproposisjonen
som fremlegges for Stortinget senvinteren 2008. Da har
jeg forhåpentligvis også svart representanten Dørum, som
var bekymret for at vi skulle bruke for lang tid på langtids­
planen. Den vil være avgitt og Stortinget i hende før pås­
ke, slik at det burde være rimelig med tid for Stortinget til
å arbeide videre med den.
Med et budsjettforslag på 31,5 milliarder kr viderefø­
res et høyt nivå på forsvarsbudsjettet. Den finansierings­
messige oppfyllingsgraden av inneværende langtidsplan
blir med dette bedre enn i tidligere langtidsperioder, ca.
98 pst. Realiseringen av omstillingsmål og operativ virk­
somhet prioriteres i 2008, noe jeg oppfatter at det er bred
enighet om. Hæren vil med Regjeringens forslag få en re­
ell budsjettøkning i 2007 og 2008 på til sammen 455 mill.
kr. Styrkingen av Hæren har gitt grunnlag for en betydelig
økning også på personellsiden. Antallet årsverk er økt
med 40 pst. i løpet av de siste to årene, noe som absolutt
styrker Hærens operative evne og dermed Norges mulig­
heter til å oppfylle forpliktelsene vi har overfor FN og
NATO.
Til tross for at ikke alle innmeldte behov kan dekkes og
heller ikke alle mål kan oppfylles i 2008, vil jeg få under­
streke at alle forsvarsgrenene, inkludert Kystvakten og
Heimevernet, i foreliggende budsjettforslag har fått styr­
ket sine budsjetter reelt sett, fordi Forsvarsbygg og For­
svarets logistikkorganisasjon kan levere sine tjenester til
en lavere pris enn tidligere.
Kystvaktens budsjett har, som ledd i Regjeringens
nordområdesatsing, fått større reelle økninger i 2006 og
2007. Kystvakten er derfor en klar budsjettvinner over fle­
re år. Regjeringen foreslår at budsjettet for 2008 viderefø­
res på samme høye nivå som i 2007. Kystvakten er inne i
en periode med nyanskaffelser og restrukturering. Det an­
skaffes nye helikoptre og nye fartøyer som er tilpasset de
endrede oppgavene Forsvaret og Sjøforsvaret skal løse i
nord. Vi får en kystvakt som er tilpasset fremtiden, som er
effektiv, og som evner å løse de pålagte oppgavene langs
kysten og i de tilgrensende havområdene. At vi utfaser
nedslitt materiell med nye, større og effektive plattformer,
må derfor ses på som meget positivt. Det er i denne sam­
menheng viktig å påpeke at antall seilingsdøgn, uavhen­
gig av kvalitet, ikke er en fornuftig målestokk på Kystvak­

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
919
2007
tens effektivitet. Sjøforsvaret rapporterer at de er meget
godt fornøyd med den utviklingen som nå skjer i Kystvak­
ten.
Komiteen registrerer at hovedutfordringene i Sjøfor­
svaret i 2008 vil være å sikre personell og bygge opp kom­
petanse til Sjøforsvarets godkjente struktur, med fokus på
bemanning av nye fartøy etter hvert som disse fases inn.
Denne utfordringen tar vi meget alvorlig, og det er iverk­
satt flere tiltak. Blant annet foreligger det detaljerte utdan­
ningsplaner for å dekke personell­ og kompetansebehovet
til fregattene. Sjøforsvaret har også endret sitt utdannings­
system med sikte på at fartøyene sikres tilstrekkelig per­
sonell med riktig fagkompetanse. Kvotene for opptak ved
Sjøkrigsskolen er økt i forhold til i 2006.
De samlede investeringer, eksklusiv NATO­investerin­
gene, foreslås styrket sammenlignet med 2007, og inves­
teringer i eiendom, bygg og anlegg gis særlig prioritet.
Som følge av den betydelige prisstigningen i bygg­ og
anleggssektoren har det vært behov for å øke kostnads­
rammen på flere bygge­ og anleggsprosjekter, bl.a. fler­
brukshall på Skjold og undervisnings­ og ledelsesbygg på
Setermoen. Den markedsstyrte prisstigningen skaper et
økt press på kostnadsrammen i flere godkjente prosjekt.
Vi er alle enige om at Forsvarets øvingsvirksomhet er
svært viktig for utviklingen av operativ evne. Jeg er derfor
enig med komiteen i at det ville vært ønskelig å kunne
gjennomføre øvelse Cold Response også i 2008, men vil
få legge til at det er helt akseptabelt å vente med en ny,
større vinterøvelse til 2009.
Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet vil se nær­
mere på syklusen for de større øvelsene i Norge. Dette ar­
beidet er iverksatt.
Forsvaret og Forsvarsdepartementet ser det som svært
viktig å få gjennomført Økonomiprosjektet i LOS­pro­
grammet så snart som mulig, og at dette må prioriteres i
2008. Etter forsvarssjefens vurdering vil det være for risi­
kofylt å gjennomføre både Cold Response og Økonomi­
prosjektet i samme tidsrom, fordi det er mye overlappen­
de personell som skal jobbe med de to prosjektene -- øvel­
sen og Økonomiprosjektet.
Jeg vil få understreke at forsvarsgrenene i noen grad
kompenseres for bortfallet av øvelse Cold Response i
2008. Videre vil vertslandsstøtten til utenlandske avdelin­
ger som kommer på trening i Norge, gjennomføres som
planlagt.
Jeg registrerer at komiteen har merket seg at det i bud­
sjettforslaget anføres at driftssituasjonen blir krevende for
flere avdelinger, ikke minst i Forsvarets logistikkorgani­
sasjon, og at komiteen er gjort kjent med at flere av ar­
beidstakerorganisasjonene i Forsvaret er bekymret for ba­
lansen mellom de reduksjoner FLO blir pålagt, og hva den
operative aktivitet krever av logistikk og støttefunksjoner.
Representanten Signe Øye var også opptatt av dette.
Selv om operativ virksomhet gis prioritet, noe som jeg
oppfatter det er bred enighet om, ser Regjeringen det som
viktig å sikre en god balanse mellom operativ aktivitet og
logistikk­ og støttefunksjoner. I denne sammenheng er det
viktig å ta hensyn til at direkte operativt understøttende
logistikk er helt nødvendig for den operative evnen, og
derfor bør skje i Forsvarets egen regi. Denne problemstil­
lingen vil vi derfor følge spesielt nøye i 2008.
Innkalling av vernepliktige mannskaper til første­
gangstjeneste skal i 2008 gjennomføres i henhold til For­
svarets behov og videreføres på omtrent samme nivå som
i inneværende år.
Innkalling av jenter til frivillig sesjon har fått en god
start, og antallet jenter som stiller til sesjon i 2008, forven­
tes å bli minst like høyt som i inneværende år.
Den økonomiske godtgjøringen for de soldatene som
har gjennomført tolv måneders tjeneste, foreslås økt med
9 pst. til 25 000 kr fra 1. januar 2008. Siden 2005 er denne
godtgjøringen dermed økt med 67 pst., fra 15 000 kr til
25 000 kr.
Regjeringen legger vekt på å gjennomføre tiltak som
vil sikre rekruttering og tar vare på personellet. Videre ar­
beider vi med en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgin­
gen av veteraner fra internasjonale operasjoner. Dette er
noe som jeg har merket meg at også komiteen understre­
ker viktigheten av i sin innstilling. Her understreker komi­
teen betydningen av en rask avklaring av disse sakene, og
jeg kan bekrefte at dette vil bli fulgt opp nøye. Jeg vil el­
lers informere om at erstatningsbeløpet for personell som
omkommer, men som ikke har forsørgeransvar, ble hevet
fra 4 G til 10 G med virkning fra 1. november 2007.
Bevilgningen til Forsvarets musikk foreslås økt, og ak­
tiviteten i 2008 bør dermed øke sammenlignet med 2007.
La meg avslutningsvis understreke at Forsvaret, etter
at Stoltenberg I­regjeringen igangsatte omstillingen i
2001, har lyktes med omstillingens hovedmål, dvs. å etab­
lere forbedret evne, altså evne til oppgaveløsning. Vi har
dermed fått et betydelig mer relevant forsvar enn da om­
stillingen startet. I 2008 følges dette opp med et forsvars­
budsjett i samsvar med Regjeringens mål i Soria Moria­
erklæringen, som sikrer operative leveranser og bered­
skap på et høyt nivå, og som samtidig sikrer videreførin­
gen av omstillingen av Forsvaret.
La meg helt avslutningsvis bare svare på et spørsmål
fra representanten Dørum om meldingen om samfunns­
sikkerhet som er forventet neste år. Jeg vil ta med meg de
synspunktene som er kommet. Fokuseringen på sam­
funnssikkerhet er særdeles viktig. Den planlagte meldin­
gen om sivil og militær beredskap skal etter planen være
klar i 2008, og all erfaring fra hendelser og øvelser må
selvfølgelig bli reflektert i denne meldingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [12:07:06]: Statsråden henger
seg naturligvis opp i og nevner ganske mye om Soria Mo­
ria­erklæringen innledningsvis. Da tenker hun på Forsva­
rets satsing på nordområdene. Så langt jeg har registrert,
er dette bare ord. Da må jeg spørre statsråden: Hvilke kon­
krete aktiviteter er det hun sikter til i nordområdene? Jeg
har vanskelig for å se hva det er.
Likeledes må jeg spørre statsråden hvordan hun mener
Regjeringen i det fremlagte budsjettforslaget ivaretar
Luftforsvarets behov for driftsmidler. Når vi ser den rus­
siske flyaktiviteten og all den aktiviteten Luftforsvaret er

2007
920 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
opptatt av og gjennomfører, kan jeg ikke se at budsjettni­
vået i 2008 er hevet i forhold til inneværende år. Betyr det
da at annen luftforsvarsaktivitet, som f.eks. maritim fly­
overvåking, må nedprioriteres?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:08:16]:
Soria Moria­erklæringen understreker sterkt fokuserin­
gen på nordområdene som Regjeringens viktigste sat­
singsområde. Det har vi fokusert på fra dag én. Det har vi
også gjort gjennom budsjettene våre og politisk vilje til
bl.a. økning av Kystvaktens aktivitet. Vi har fokusert
sterkt på overvåkingsflyene. For kampflyene våre er det
planlagt 9 500 timer for neste år.
Når det gjelder Luftforsvarets budsjett, er det, selv om
det er en nedgang i tall på driftsbudsjettet, en reell økning
nettopp fordi -- som jeg også sa i innlegget mitt -- Forsva­
rets logistikkorganisasjon og Forsvarsbygg tilbyr billigere
tjenester. Derved får også Luftforsvaret mer igjen for pen­
gene.
Jan Petersen (H) [12:09:25]: Hver gang statsråden
snakker om Soria Moria, får man inntrykk av at det er år
null. Det virker litt pussig når man ser det i forhold til re­
alitetene. Men det var for så vidt ikke derfor jeg tok or­
det.
Det jeg hadde lyst til å snakke om, var prosessen knyt­
tet til langtidsprogrammet. Det er ikke til å unngå at det
blir en del harde tak. FS 07 varsler jo dem. Hvis det skal
bli ro og samstemmighet om resultatet, tror jeg det er vik­
tig at alle føler at de har nådd frem, og at de får den nød­
vendige innsikt i prosessen og i premissene bak konklu­
sjonene. Alle føler det ikke slik på det nåværende stadi­
um.
Derfor er det spørsmål om departementet nå vil sørge
for at det blir en åpen, transparent prosess hvor man er vil­
lig til å drøfte tall og premisser med alle dem som er spe­
sielt berørt, og om man vil etablere en slik praksis. Alter­
nativet er at Stortinget blir involvert i denne typen proses­
ser. Det er vi ikke spesielt godt satt opp for, så det hadde
vært sterkt ønskelig om disse tingene var sortert ut før sa­
ken kommer til Stortinget.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:10:35]:
Jeg er veldig opptatt av at prosessen som er knyttet til
langtidsplanen, skal bli en god og inkluderende prosess.
Samtidig er det slik at i og med at det ikke er lenge siden
Forsvarsstudie 07 ble fremlagt og Forsvarspolitisk utvalg
la fram sin rapport, er Regjeringen i begynnelsen av sitt
arbeid med dette. Jeg ser det som helt rimelig at fakta­
informasjon som knytter seg til tall, i så stor grad som mu­
lig må gjøres tilgjengelig, slik at alle kan få den informa­
sjonen som er nødvendig.
Så har jeg også lyst til å si at vi nå bestreber oss veldig
hardt på å bli ferdig med langtidsplanen, slik at den kan
være Stortinget i hende før påske. Påsken kommer tidlig
neste år -- og jeg håper i hvert fall det skal gi Stortinget
den nødvendige tid også etter påske til å gå grundig inn i
dette arbeidet.
Jan Sahl (KrF) [12:11:52]: Ministeren la stor vekt
på utfordringene i nord i sitt innlegg, noe det også står ty­
delig i proposisjonen. Samtidig står det at i all hovedsak
er dette utfordringer av ikke­militær art, knyttet til utnyt­
telse av naturressurser i området. Det er også Kristelig
Folkeparti enig i. Det handler i stor grad om samfunnssik­
kerhet.
Mitt spørsmål til forsvarsministeren er om hun vil bi­
dra til at dette blir et viktig tema i samfunnssikkerhets­
meldingen som vi skal få til våren -- koblingen mellom
Forsvaret og det sivile samfunn for å ta vare på naturres­
sursene i nord.
Erfaringene med den generelle nordområdesatsingen
er at det i stor grad er blitt ord og ikke midler. Vi ser også
at Forsvarsstudie 07 har en kraftig rasjonalisering innad i
nord. Mitt spørsmål til ministeren er om nordområdesat­
singen i forsvarsbetydning skal bli noe mer enn ord.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:12:58]:
Som jeg også har sagt veldig sterkt, har vår regjering satt
nordområdene høyt på dagsordenen på alle områder. Jeg
er helt enig i det som sies, at det ikke først og fremst er en
militær utfordring i nord, det er like mye en miljøutford­
ring, en klimautfordring knyttet til olje og gass og utvin­
ning av energi. Ikke desto mindre er det slik at vi må inn­
rette Forsvaret vårt slik at det er mulig å kunne være til
stede dersom en uforutsett situasjon skulle oppstå.
Så er det slik at vi bruker Forsvaret i nord hver eneste
dag i sivil sammenheng. Kystvakten sørger i fredstid for
at vi forvalter fiskeressursene på en god måte. Det drives
også miljøovervåking. Vi har også Grensevakten som
hver eneste dag vokter grensen i nord. Så Forsvaret brukes
i høy grad også i sivil sammenheng.
Odd Einar Dørum (V) [12:14:26]: I Forsvarspolitisk
utvalgs innstilling gis det mange vurderinger og råd. Ett
av rådene som gis, er hvordan man tenker å arbeide videre
med det arbeidet som er utført. Det er selvfølgelig gitt av
et uavhengig utvalg. Mitt spørsmål til statsråden er om
hun har gjort seg opp noen tanker om hvordan denne
delen av rådene som er gitt i Forsvarspolitisk utvalgs ut­
redning, skal håndteres framover?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:14:58]:
Det som kanskje var det mest imponerende med resultatet
fra Forsvarspolitisk utvalg, var den brede enigheten som
ble oppnådd både mellom de politikerne som utgjorde ut­
valget, og de ekspertene som var tatt inn der.
De følger opp en tradisjon når de i arbeidet med ny
langtidsplan ønsker at enigheten om forsvarspolitikken
skal være så bred som mulig. Det er selvfølgelig også en
målsetting for oss. Det er viktig at det er bred enighet om
forsvarspolitikken. Jeg opplever også her i dag at det er en
veldig bred enighet om de store linjene, og som jeg nevnte
tidligere, er jeg opptatt av at vi her skal jobbe for å få til
en så inkluderende prosess som mulig. Så får vi se hvor­
dan det kan skje i praksis, men det er jeg absolutt villig til
å diskutere videre.

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
921
2007
Per Roar Bredvold (FrP) [12:16:16]: I tidsskriftet
«Norges Forsvar» fra november i år kan vi lese følgende:
«Jeg truer ikke»
Og videre:
«Forslag om reduksjoner og nedleggelser er ikke en
bevisst svartmaling. Det er heller ikke noe jeg ønsker,
eller truer med; Det er konsekvensen av flate budsjet­
ter. -- Dette er ren matematikk, sier Forsvarssjefen.
To tunge utredninger ligger nå på bordet -- Forsvarspo­
litisk utvalg og Forsvarsstudie 07. Begge peker på at
hvis ikke det bevilges mer penger går det mot styrt
nedbygging av forsvaret.»
Er statsråden bekvem med den utviklingen vi har i For­
svaret og Forsvarets økonomi?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:16:58]:
Jeg vil ikke være med på en svartmaling av Forsvaret, og
jeg opplever heller ikke at det er det som er forsvarssje­
fens budskap. Men det er helt klart at vi ser utfordringer
på sikt hvis ikke det gjøres noe for å skape den balansen
som har vært etterlyst mellom de bevilgninger som er gitt,
og den strukturen som vi har.
Så kan det jo hende at det er riktig å endre på noe av
den strukturen, uavhengig av hvor mye penger vi har. Det
dreier seg bl.a. om personell, hvordan vi bruker personell,
hvordan vi klarer å rekruttere personell, og hvordan vi
klarer å utnytte det vi faktisk har, som da blir en knapphet.
Dette arbeidet er det vi skal jobbe med i forbindelse med
langtidsplanen, som også Stortinget i sin tur vil få til be­
handling.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:18:19]: Står Forsvaret
ved enda en ny skillevei? Blir det bevilget nok penger til
et forsvar vi ønsker, eller blir det bare noen kroner ekstra
i forhold til tidligere budsjetter for å få litt ro? Riktignok
får Forsvaret en svak økning i kroner, men alle vet at reelt
er det en nedgang på grunn av økte priser og økte lønnin­
ger.
Forsvarsbudsjettet følger en trend fra tidligere budsjett,
nemlig en fortsatt nedprioritering. De løfter som er gitt
gjennom de vedtatte langtidsplanene, blir ikke fulgt opp.
Forsvaret får derfor ikke den nødvendige forutsigbarhet i
forhold til økonomi og organisasjon. Resultatet blir der­
med at man setter Forsvaret i en vanskelig situasjon når
det gjelder gjennomføring av pålagte oppgaver.
Dagens budsjettforslag vil gå ut over den daglige akti­
vitet i våpengrenene. Det vil dermed bli færre øvelser og
dårligere utstyr enn forespeilet for de kommende og sta­
dig tjenestegjørende i de ulike våpengrener. Det legges
opp til at man kutter ut store øvelser for å spare penger til
drift, og det vil derfor i 2008 knapt bli øvet i Hæren. Dette
vil òg gå ut over Forsvarets mulighet til å delta i interna­
sjonale operasjoner.
Budsjettet reflekterer ikke Regjeringens såkalte nord­
områdesatsing. Det er ikke noen større styrking av tilste­
deværelse i nordområdene. Budsjettet vil føre til en ny
usikkerhet i forhold til den kommende langtidsmelding
om Forsvarets størrelse og form. Kort oppsummert vil vi
merke at materialanskaffelsene ikke vil være tilstrekkeli­
ge i forhold til vedtatt struktur.
Aktivitetsnivået til våpengrenene vil måtte fortsette på
et lavt nivå. Personellsituasjonen vil fortsatt være uavklart
i forhold til strukturvedtak. Anskaffelsesprosesser vil bli
skjøvet ut i tid. Men den største utfordringen er innfasin­
gen av nye fregatter og de kommende nye MTB­ene. Det
er ikke økonomi verken til å drifte fartøyene eller til å an­
sette mannskap.
I tillegg har vi Forsvarsstudie 07, og det er heller ikke
noen lystig lesing for dem som ønsker et sterkt og robust
forsvar -- et forsvar som kan løse de oppdrag som Stortin­
get setter dem til å løse. Med mindre økonomiske midler
til å løse disse oppdragene blir det såpass dramatisk: For
å kunne løse noen av oppdragene på en godkjent måte må
man kutte utgiftene, og da kan det bli mindre tilstedevæ­
relse enkelte steder -- dvs. på tolv steder -- og fartøy kan
f.eks. blir lagt til kai for å bli glemt, enda man har investert
5 milliarder kr bare i disse.
Hvis man ser på hvordan forsvarsbudsjettet har forand­
ret seg fra 1970 til i dag, er dette svært dramatisk. I 1970
var det på nesten 14 pst., og i dag er det på ca. 4 pst. Dette
sier mye.
Den ubalansen som er mellom struktur og budsjettet,
har forsterket seg. Selv om omstillingen har pågått lenge,
kan det synes som om Forsvaret likevel ikke har klart å
omstille seg fort nok. Forsvaret befinner seg stadig i en
situasjon med stor struktur for de økonomiske ressursene
som er tilgjengelige. Denne underfinansieringen er ikke
noe nytt fenomen. Ubalanse mellom vedtatt forsvars­
struktur og økonomiske rammevilkår var også en reell ut­
fordring før 1990, i en periode da forsvarsbudsjettene økte
hvert år.
Heller ikke den nåværende forsvarsstrukturen, som
Stortinget vedtok i 2004, ville være bærekraftig over tid
dersom den historiske budsjettutviklingen som vi har er­
fart den siden 1990, fortsetter. FFIs beregninger viser at
de årlige kostnadene knyttet til å drifte og fornye dagens
vedtatte forsvarsstruktur vil ligge ca. 4 milliarder kr over
et slikt årlig budsjettnivå i perioden 2009--2012.
I den påfølgende perioden blir forskjellen enda større.
Ubalansen rammer først og fremst Forsvarets operative
evne, fordi materiellinvesteringer, øvelser og annen tre­
ningsaktivitet må utsettes eller kanselleres for å skaffe
penger til å drifte en for stor struktur.
En annen konsekvens av ubalanse mellom forsvars­
struktur og tilgjengelige ressurser er at økonomiske be­
slutninger kan bli preget av kortsiktighet og ende opp som
tilsynelatende sløsing, noe vi dessverre har sett flere ek­
sempler på de siste årene. Det skaper heller ikke trover­
dighet til Forsvaret hos folk flest.
Ubalansen mellom struktur og budsjett har også ført
til en ubalanse mellom kapasiteter i Forsvaret. Store in­
vesteringsbeslutninger har ofte blitt fattet ut fra en for­
ventning om at Forsvarets størrelse skulle være uendret
i framtiden. Men mens de enkelte plattformene, som fly
og fartøy, er blitt stadig dyrere, har ikke budsjettene
holdt følge.

2007
922 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Når alt dette er sagt, hva kan redde Forsvaret og gjøre
Forsvaret i stand til å klare å utføre alle de ordrer de får,
på en tilfredsstillende måte og kunne si til Stortinget og
det norske folk at ordren er utført? Jo, det svaret har tre
bokstaver, og det er FrP.
Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et for­
svar som bygger på de utfordringene vi står overfor i da­
gens og morgendagens samfunn, og er opptatt av at For­
svaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
de ulike trusselbilder. Fremskrittspartiet mener dette best
kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med
kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasitet til å del­
ta i operasjoner også andre steder i verden.
Vi ser utfordringer i at det i de senere år er oppdaget
store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de
store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til de rike fis­
keforekomstene i norsk farvann. Vi ser at Norges uavklar­
te grense­ og ansvarsforhold i disse områdene øker risiko­
en for konflikter og kriser -- kriser som det vil kunne være
sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv, med egne ressurser,
fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker
inn allierte.
Fremskrittspartiet minner om at helt siden Norge til­
trådte FN­traktaten, har vi vært forpliktet til å delta i inter­
nasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvi­
de sitt engasjement til også å gjelde dette, økte våre for­
pliktelser på dette området tilsvarende. Vi ser nødvendig­
heten av denne type engasjement innenfor et nivå som er
forsvarlig med tanke på våre mannskaps­ og materiellres­
surser. I denne sammenheng er det spesielt viktig å vide­
reføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA.
Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til
USA må håndteres slik at båndene styrkes.
Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge i størst mulig
grad skal kunne ha et forsvar med bredest mulig forank­
ring i befolkningen. Dette kan best sikres gjennom et ver­
nepliktforsvar. Vi mener det er viktig å stimulere til at
flest mulige gjennomfører førstegangstjeneste, og at før­
stegangstjenesten er meningsfylt.
Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres
gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må sti­
muleres til større grad av verving av personell til uten­
landstjeneste og beredskapstjeneste.
Vi er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære
og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold.
På grunn av alt dette har Fremskrittspartiet økt for­
svarsbudsjettet med 2 milliarder kr, og spesielt til den
spisse enden av Forsvaret, samt hatt et større fokus på
våre nordområder.
Fremskrittspartiet registrerer at det bare i Hæren er be­
hov for 500 nye befal for å løse de oppgavene Hæren har.
Vi har styrket Sjøforsvaret med driftsmidler, da vi ønsker
at bl.a. våre fregatter og etter hvert MTB­er skal kunne
brukes. Vi øker bevilgningen til Luftforsvaret, bl.a. for
overvåking av våre nordområder, og til internasjonale
oppdrag. Vi styrker Heimevernet for å gjennomføre nød­
vendige og tidsmessige treninger og utdannelse: Frem­
skrittspartiet forstår også at utstyret Heimevernet har, må
fornyes hele tiden. Fremskrittspartiet ser også med be­
kymring på at FLO ikke alltid er i stand til å levere mate­
riell og tjenester de operative avdelinger etterspør.
Slik kan jeg fortsette.
I disse tider er det også viktig å ha et sterkt fokus på
alle jenter og gutter som er utenlands på oppdrag. Trening
og utstyr skal være i orden og av beste sort. Og når de
kommer tilbake, skal det være et apparat som kan hjelpe
dem som trenger det, samt at alle rettigheter skal være til
stede. Det skylder vi dem som er villige til å ofre livet for
freden.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:27:07]: Vår rød­grønne
regjering har lagt fram sitt andre helhetlige statsbudsjett.
Med dette budsjettet tar vi nye, viktige skritt på veien mot
å nå målene vi har satt i Soria Moria­erklæringen.
Soria Moria­erklæringen fastslår at nordområdene er
Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som
kommer. Regjeringen arbeider målrettet for at regionen
skal preges av sikkerhet, stabilitet og en bærekraftig ut­
vikling. Forsvarets løpende virksomhet i regionen er en
helt sentral del av arbeidet for denne målsettingen. Det
legges vekt på synlig militær tilstedeværelse med relevan­
te kapasiteter for suverenitetshevdelse, myndighetsutø­
velse, overvåking, etterretning og evne til krisehåndte­
ring. En styrket militær tilstedeværelse skal være en del av
satsingen i nord.
I forsvarsbudsjettet for 2008 viser Regjeringen at den
satser på Forsvaret, ved å bevilge 31,5 milliarder kr. Kon­
kret innebærer dette at Hærens budsjett prioriteres, med
en betydelig reell styrking, sammenlignet med 2007. Det
er også en reell styrking av de øvrige forsvarsgrenene, in­
kludert Kystvakten og Heimevernet. Jeg vil likevel under­
streke at det også vil bli utfordringer for Forsvaret i 2008,
noe som gir seg utslag i stramme prioriteringer på bl.a.
driftssiden.
I det følgende vil jeg gå nærmere inn på de enkeltka­
pitlene i budsjettet der jeg har hatt saksordføreransvar.
Når det gjelder Hæren, er jeg tilfreds med at bevilgnin­
gen reelt styrkes med 3,9 pst., eller 146 mill. kr, sammen­
lignet med 2007. Den reelle budsjettøkningen for 2007 og
2008 blir dermed samlet på 455 mill. kr. Dette har medført
at Hæren har kunnet øke antall årsverk med over 40 pst.
over to år. Etter mitt skjønn må dette anses som en bety­
delig styrking.
Nå skal ikke jeg si at alt er perfekt, og at det ikke finnes
noen utfordringer i Hæren. Budsjettet for 2008 peker på
et antall årsverk som minimum skal videreføres, og at den
videre oppbyggingen av Hæren vil ta noe lengre tid og
derfor strekke seg inn i den neste langtidsperioden.
Når det gjelder den foreslåtte økningen i Hærens bud­
sjett for 2008, skal den bidra til å styrke evnen til operativ
aktivitet og utdanning til deltakelse i flernasjonale freds­
og stabiliseringsoperasjoner i FN­ og NATO­regi.
Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, står overfor en
særs krevende driftssituasjon i 2008. Årsaken er at FLOs
budsjett er foreslått redusert med reelt 142,8 mill. kr fra
saldert budsjett i 2007. I den åpne høringen om budsjettet
ble forsvarskomiteen gjort kjent med at flere av arbeidsta­
kerorganisasjonene i Forsvaret er bekymret for at det ikke

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
923
2007
er samsvar mellom de reduksjonskrav FLO blir pålagt, og
hva den operative aktivitet krever av logistikk­ og støtte­
funksjoner. Jeg er glad for at disse signalene også er fan­
get opp av statsråden, og at utviklingen og kostnadssitua­
sjonen i FLO følges nøye i tiden som kommer.
I år som i fjor vil jeg vise til budsjettinnstillingens
merknad om at «årsverksrammer må betraktes som et
verktøy, men at de ikke må stå i veien for å etablere løs­
ninger som er totaløkonomisk gunstige». Til tross for det­
te er vi gjort kjent med at det innføres tilsettingsstopp,
samtidig som det er utstrakt bruk av innleie. Jeg synes det
er uforståelig at det sendes ut brev fra FLO om at fastsatte
årsverksrammer skal overholdes til tross for at ordrebøke­
ne er fulle og det klart vil lønne seg å ansette folk fast i ste­
det for å bruke store summer på innleie. Jeg forventer der­
for at man har en tett og god dialog med arbeidstakeror­
ganisasjonene på dette området.
Når det gjelder Kystvakten, er jeg tilfreds med at Re­
gjeringen gjennom prioritering av nordområdene har til­
ført Kystvakten betydelige reelle bevilgningsøkninger i
de senere år. Dette høye nivået foreslås videreført i 2008.
Kystvaktens sentrale oppgaver i fredstid er å hevde
norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene ret­
tigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Gjennom
tilgjengelighet, tilstedeværelse og kompetanse skal Kyst­
vakten medvirke til troverdig norsk suverenitetshevdelse
og ivaretakelse av norske rettigheter og forpliktelser i dis­
se områdene.
Jeg har merket meg at Kystvaktens struktur modernise­
res gjennom planmessig utskifting av eldre fartøyer, og at
inntil 15 fartøyer skal seiles i 2008. Videre ser vi at en for­
sinket innfasing av NH­90­helikoptre medfører at Lynx­
helikoptre fortsatt må operere, noe som vil gi en redusert
helikoptertilgjengelighet i 2008.
Av budsjettet for 2008 framgår det at Kystvakten må
tilpasse aktivitet og seilingsmønster til de nye fartøyene
som skal settes i drift, og som er noe dyrere å drifte enn
de gamle. Jeg vil imidlertid vise til at dette i stor grad
kompenseres av at de nye fartøyene har økt kapasitet og
rekkevidde.
I media den siste tiden har det blitt framført klager om
at det ikke satses på Kystvakten fordi antall patruljedøgn
går ned. Til dette vil jeg si at jeg har merket meg at pro­
duksjonen i Kystvakten bl.a. måles i antall patruljedøgn.
Patruljedøgn alene sier imidlertid lite om effekten av
Kystvaktens arbeid. Man bør i stedet være enige om at rett
kontroll på rett sted til rett tid også avhenger av det totale
situasjonsbildet og beslutningsgrunnlaget som etableres,
bl.a. gjennom overvåking, og at Luftforsvarets maritime
patruljefly er en viktig del av Kystvaktens virksomhet. Jeg
vil derfor igjen understreke at Kystvakten har fått betyde­
lige reelle bevilgningsøkninger både i 2006 og i 2007, og
at dette høye nivået foreslås videreført i 2008. Jeg er også
tilfreds med at Kystvaktens aktivitet i nord prioriteres i
2008.
Vi har styrket Kystvakten fordi alle ser hvilken viktig
samfunnsoppgave den representerer, og vi må følge utvik­
lingen nøye med hensyn til den framtidige driften.
I framtiden er det viktig å etablere en langsiktig balan­
se mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi.
Både Forsvarssjefens studie FS 07 og Forsvarspolitisk ut­
valg har pekt på at en fortsatt budsjettutvikling for Forsva­
ret som fra 1990 og fram til i dag, uavhengig av regjering,
vil bety en gradvis nedbygging og avvikling av Forsvaret
som følge av synkende kjøpekraft. Av den grunn vil jeg
understreke behovet for et langsiktig og forutsigbart øko­
nomisk løft hvis vi ønsker et robust og sterkt forsvar.
Forsvaret har vært gjennom en periode med betydelige
omstillinger, der belastningen på Forsvarets organisasjon
har vært stor, ikke minst når det gjelder de menneskelige
ressursene. Vi må innse at det ikke lenger er rom for «os­
tehøvling» når det gjelder besparelser i Forsvaret. Vi må
også ta hensyn til ansatte som er slitne av de vedvarende
omstillingene.
For Forsvaret er det nå viktig at vi staker ut en kurs
med langsiktighet og med forutsigbare rammevilkår for
morgendagens utfordringer. Vi må skape ro og trygghet
rundt Forsvaret -- internt og ikke minst i samfunnet som
helhet. Jeg er glad for at vår rød­grønne regjering arbeider
målbevisst for dette.
Olemic Thommessen (H) [12:37:26]: Økt aktivitet i
nord og et Russland som har kommet til hektene og igjen
ønsker å demonstrere sin rolle som stormakt, har fått man­
ge til å åpne øynene for den utviklingen vi ser i Forsvaret.
Jeg tror at vi vil se en opinion som på en annen måte enn
tidligere vil komme til å være interessert i forsvarspolitis­
ke spørsmål, og det skal vi være glade for.
Det er ingen grunn til å mane frem fiendebilder, og vi
får endelig håpe at våre relasjoner til Russland vil være
slik at vi ikke skal behøve å ha sabelrasling som en del av
språket oss imellom. Men igjen er russiske ubåter i våre
farvann, og igjen prøver russiske fly vårt forsvars opp­
merksomhet gjennom stadige tokt langs norskekysten.
I våre ønsker om å bygge gode og fredelige relasjoner
må vi ikke bli historieløse og naive. Vi har sterke interes­
ser å ivareta, og vi må vise vilje og ha evne til et synlig mi­
litært nærvær.
Dessverre har vi sett at forsvarsbudsjettet har hatt en lei
tendens til å bli salderingspost i budsjettkampen om mid­
ler til mange gode formål. Oppmerksomheten om Forsva­
ret i opinionen har dessverre i betydelig grad handlet om
støy i forbindelse med omlegginger til nye oppgaver og
kanskje ikke i ønskelig omfang vært fokusert på hvilke
viktige oppgaver Forsvaret skal ha for Norge. Festtalene
har vært mange, og ved alle korsveier har midlene blitt re­
dusert uten at myndighetene har tatt tilstrekkelig inn over
seg at oppgavene også må tilpasses dette. Denne utviklin­
gen må snus. Og den må snus før vi har kommet så langt
i nedtrapping at en revers blir et uoverkommelig løft.
Som representanten Petersen har gjort rede for, har
Høyre tatt inn over seg dette og foreslår en økning av For­
svarets budsjett. Om ikke regjeringspartiene ved denne
korsvei vil følge Høyres eksempler, håper jeg i det minste
at det kan være til inspirasjon i forhold til å stoppe den vi­
dere nedbyggingen vi har sett.

2007
924 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Den første viktige prøvestenen blir behandlingen av
Forsvarssjefens studie, eller rulleringen av langtidspla­
nen. Forsvarssjefens studie er preget av å være en beretti­
get påpekning fra forsvarssjefen om at vi ikke over tid kan
leve med et misforhold mellom pålagt kapasitet på den
ene siden og manglende bevilgninger på den andre. For­
svarssjefen har foreslått drastiske tiltak, som nedleggelser
og kraftige kutt, dersom Stortinget ikke gir andre signaler.
Ett eksempel på dette er nedleggingen av Jørstadmoen,
som i dag huser Forsvarets kompetansesenter for kom­
mando­, kontroll­ og informasjonssystemer. Base Jørstad­
moen er totalleverandør av operativ strategisk kompetan­
se, systemer og materiell innenfor moderne kommunika­
sjon og informasjonssystemer til Forsvaret. Denne enhe­
ten ble opprettet for få år siden og er spesiell for så vidt
som den går på tvers av våpengrenenes tradisjonelle inn­
deling.
Denne og flere andre saker som vil komme opp til be­
handling ved rulleringen av langtidsplanen, vil dreie seg
om nedleggelse og omlegginger med vidtrekkende grep
og langsiktig stor betydning for Forsvaret. Det er maktpå­
liggende at Stortinget i denne prosessen får seg forelagt et
transparent tallmateriale som beskriver alternativer og de
militærfaglige og tallmessige premisser som ligger i bun­
nen for dem. Hovedpremisset må selvsagt være hvilket
forsvar Norge skal ha, og ikke hvor langt bevilgningene
rekker. Forsvaret må ikke fremstå som en vingeklippet
konklusjon av en spareplan.
Vi ønsker et styrket forsvar som står seg også etter at
festtalene er over i forbindelse med de forestående be­
handlingene. Da er det et viktig poeng at Stortinget og
opinionen føler en forankring og et eierskap til de vedtak
man gjør. Her ligger selvfølgelig poenget, nemlig at man
også må få seg forelagt alternativer og et tallmateriale
som man føler seg trygg på. Vi vet vi kommer til å komme
inn i tøffe diskusjoner i mange sammenhenger. Det er vik­
tig at man når man går ut av de slagene, har en god følelse
rundt dem, og at man vet at man har bidratt til Forsvarets
beste. Uten dette er faren stor for at Forsvaret igjen vil bli
en salderingspost når de årlige budsjettene skal vedtas.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:42:24]: Fremskritts­
partiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som byg­
ger på de utfordringer vi står overfor i 2008 og senere år.
Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpas­
ses og håndtere de ulike trusselbilder.
Forsvarets hovedoppgave må være å ivareta alle for­
svarssituasjoner som kan oppstå på norsk jord. En del av
Forsvaret må ha kapasitet til å delta i internasjonale ope­
rasjoner hvor NATO eller FN har behov for norske styr­
ker.
Det er særdeles viktig at norske styrker på vann, på
land og i luft kan arbeide med våre allierte. Dette er vår
beste forsikring om at når vi trenger bistand, får vi den
gjennom våre allierte. Bilaterale forsterkningsavtaler om
personell og materiell vil i framtiden utgjøre hjørnestenen
i vårt forsvar. Norge må utvikle og videreføre det strate­
giske partnerskap med USA. For at dette skal lykkes, er
det viktig at generelle bilaterale relasjoner til USA hånd­
teres på en slik måte at båndene mellom landene våre styr­
kes. Forhåndslagring av amerikansk militært utstyr samt
felles trening med amerikanske styrker på norsk jord er
umåtelig viktig.
Fremskrittspartiet har de siste årene foreslått betydeli­
ge påplusninger på de rød­grønne budsjettene, slik også
for 2008­budsjettet. Den negative trenden i forsvarsbud­
sjettene de senere år fikk forsvarssjef Diesen i 2006 til å
si i sin årlige tale at Forsvaret kunne bli avviklet i løpet av
15--20 år dersom utviklingen fortsatte. Det er derfor viktig
å peke på at 2008­budsjettet ikke kan være normgivende
for den økonomiske ramme i neste langtidsperiode.
Fremskrittspartiet er bekymret for at den stadige re­
duksjonen av forsvarsbudsjettet vil gå ut over den spisse
enden av Forsvaret. Et tydelig bevis er at den store alli­
erte øvelsen Cold Response ikke avvikles i 2008. Slike
samøvinger med våre allierte danner ryggraden i felles
operasjoner. Det er vanskelig å forstå at innfasingen av
Økonomiprosjektet i LOS­programmet i Forsvaret er
den viktigste årsaken til at en stor alliert øvelse må avly­
ses.
I Soria Moria­erklæringen fra 2005 slår Regjeringen
fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske sat­
singsområde i de nærmeste årene. Grunnen til det er at
nordområdene har gått fra bare å være et sikkerhetspoli­
tisk område til også å bli et meget stort energipolitisk om­
råde.
Fremskrittspartiet støtter Regjeringens Soria Moria­er­
klæring hva angår viktigheten av sterk norsk aktivitet i
nordområdene. Forsvaret må vise tilstedeværelse og suve­
renitetshevdelse i havområdet og i Svalbardsonen. Til det­
te trengs både fregatter, MTB­er, kystvaktskip og ubåter i
tillegg til støtte fra Orion­, AWACS­ og jagerfly. Føringer
fra begge forsvarsrapportene fra november 2007 om å re­
dusere antall fregatter og skrape MTB­ene i Skjold­klas­
sen må avvises.
Fremskrittspartiet vil under utarbeidelsen og behand­
lingen av den kommende langtidsplan arbeide hardt for at
Marinen ikke blir svekket verken med mannskap eller ut­
styr. Uten en sterk marine blir vår beredskap i nordområ­
det lite troverdig.
Ut fra dagens aktiviteter vil fokuseringen på nordom­
rådene i den generelle sikkerhetsdebatt bli større og større
i årene som kommer.
Hæren er i dag sterkt til stede i Troms, og det vil bli sta­
dig større behov for Hærens tilstedeværelse også i Finn­
mark. Verning av våre rikdommer i havet og under hav­
bunnen er minst like viktig i Finnmark som i resten av
nordområdet. I tillegg kommer den politiske situasjonen
man skal verne om.
Fremskrittspartiet vil arbeide for et sterkt forsvar, som
vil være i stand til å utføre alle pålagte oppgaver i landet.
I tillegg vil vi også sikre at norske styrker til internasjona­
le oppdrag blir satt opp med det beste utstyret som finnes
på markedet. Disse skarpe oppdrag er svært krevende, og
våre soldater som er villige til å ofre sitt liv i landets tje­
neste, skal ha topp moderne utstyr. Dette betinger større
forsvarsbudsjetter i framtiden enn tilfellet har vært de se­
neste år. Som et av verdens rikeste land har vi råd til dette.

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
925
2007
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bent Høie (H) [12:47:05]: Det er ikke til å unngå at
denne budsjettdebatten også blir preget av prosessen som
følger av forsvarsstudien. I 2001 valgte den daværende ar­
beiderpartiregjeringen å gå inn for integrasjon av For­
svarsdepartementet og Forsvarssjefens stab. Dette var
omstridt og møtte motstand i Stortinget. Jeg tror at vi i de­
batten og oppfølgingen av Forsvarsstudie 07 for alvor vil
se utfordringen denne organiseringen er for den politiske
beslutningsprosessen.
Når forsvarssjefens hovedprinsipp også for denne for­
svarsstudien er å legge til grunn at man skal få mest mulig
forsvar ut av de økonomiske rammene som stilles til dis­
posisjon, blir det en klar diskusjon om de økonomiske
premissene i studien. Da er Stortinget i den situasjonen at
de som skal kvalitetssikre forsvarsstudiens premisser, er
de samme menneskene som er ansvarlige for selve studi­
en. Jeg vil advare mot en slik strategi. Hvis vi sammen­
likner hvilke krav som legges til grunn i forkant av sam­
ferdselsinvesteringer, er det åpenbart at Regjeringen må
bruke ekstern kompetanse for å få regnet på forsvarssje­
fens studie, for at Stortingets beslutningsgrunnlag skal
bli godt nok som grunnlag for store investeringsbeslut­
ninger.
I 2001 vedtok Stortinget å etablere et felles operativt
hovedkvarter på Jåttå, for bl.a. å sikre NATOs tilstedevæ­
relse i Norge. Dette ble kombinert med en landsdelskom­
mando for Nord­Norge, som skulle ivareta Forsvarets in­
nenlandske virksomhet som foregår i all hovedsak i den
landsdelen.
Store investeringer er foretatt, og blir fortsatt foretatt
på Jåttå, både fra norsk side og av NATO­alliansen. Ved
forsvarsstudiens forslag vil faktisk anlegget stå ferdig om­
trent på det tidspunktet utflyttingen skal begynne. Disse
investeringene regnes ikke med i studien. Forholdet til
NATO er ikke et tema. I tillegg begrunnes flyttingen med
satsing på nordområdet. Antallet personer som skal rasjo­
naliseres vekk som følge av flyttingen, tilsvarer dagens
bemanning i landsdelskommandoen. Resultatet av dette
er at det samme antallet mennesker som i dag leder våre
operasjoner i utlandet, også skal lede aktiviteten innen­
lands. Man trenger ikke stor bakgrunn fra Forsvaret for å
forstå at med den intensiteten som preger våre operasjo­
ner i utlandet, vil ikke disse klare å fokusere mer på nord­
områdene enn sine nåværende kollegaer på Reitan. Å sel­
ge en omlegging som innebærer at landsdelskommandoen
for Nord­Norge nedlegges som en styrking av vår fokuse­
ring på nordområdene, er mildt sagt oppsiktsvekkende.
NATO blir uansett ikke med på flyttelasset. Dårligere
infrastruktur på Jåttå som følge av flytting kan fort føre til
at deres flyttelass går sørover istedenfor. Da er det verd å
minne om at én av utfordringene vi har i NATO­samarbei­
det, er å holde oppmerksomheten på Norge og nordområ­
dene. Dette arbeidet vil bli enda vanskeligere hvis NATO
ikke er permanent til stede på norsk jord. Dermed kan SV
si at de ikke lyktes med å få Norge ut av NATO, men i re­
gjering lyktes de med å få NATO ut av Norge.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:50:35]: Dagens debatt har
vore prega av ei stor bekymring for budsjettet i Forsvaret.
Men dette har jo gått føre seg sidan 1990. Ein har hatt ein
klar nedgang i budsjettet i forhold til BNI og i forhold til
statsbudsjettet. Forsvaret har likevel klart seg utmerkt.
Så har det komme fram, når ein ser på det Forsvaret
gjer i praksis, at Forsvaret endrar seg utan at ein heilt legg
merke til det i denne salen. Barents Rescue er ei øving i
forhold til dei nye oppgåvene, ikkje gamle slagmarks­
øvingar. Så ser vi også at dei gamle, sjølvpålagde avgren­
singane som har vore norsk linje heile tida, er der. Det ver­
kar ikkje som denne salen heilt har fått dette med seg, når
nokon kan få seg til å seie at dei amerikanske forhandsla­
gra som i dag er i bruk, ikkje er i nordområda, men i Af­
ghanistan og Irak, og er noko som vi må halde hardt på.
Det er eg ikkje så sikker på.
Så ser vi at ute er Forsvaret i front med sin innfallsport
SIMIC, og følgjer opp det som ein verkeleg skal gjere i
forhold til gjenoppbygging og stabilisering. Ein klarer å
vere til stades og skape sikkerheit, slik at frivillige organi­
sasjonar, bistandsorganisasjonar, kan gjere sitt arbeid best
mogleg. Eg er imponert over at Forsvaret så tydeleg, i
praksis og via dei som er ute operativt, klarer dette. Eg sy­
nest at denne salen skal få med seg at det gjer Forsvaret
kvar dag: samarbeider med bistandsorganisasjonar, med
kriminalomsorga, med norsk politi og med europeisk po­
liti ute. Vi må jo ta inn over oss kva dei faktisk gjer i prak­
sis, og dei endringane som er i praksis. Det vil vere rart
dersom vi ikkje skulle kunne gjere det.
Så ser eg også at andre land legg merke til at vi kan
spare masse pengar på å samarbeide med andre land, som
Sverige. Her ligg det jo eit enormt potensial. Eg registre­
rer at denne salen ikkje heilt har teke inn over seg at det i
dette året er skrive under avtalar både av forsvarssjefen og
av forsvarsministeren. Det er to bilaterale avtalar. Samti­
dig har vi skrive under ein avtale med Island. Vi var rik­
tignok 14 dagar etter danskane der. Det er store endringar
som er på gang. Det er litt skuffande å sjå at det verkar
som at veldig mange parti, spesielt frå opposisjonen, ikkje
registrerer desse store endringane i norsk forsvars­ og
tryggingspolitikk -- og aller mest at det faktisk skjer i
praksis, utan at ein frå mange parti her eingong adresserer
det.
Signe Øye (A) [12:53:27]: Jeg har merket meg at un­
der debatten i salen i dag er også avstanden mellom Høyre
og Fremskrittspartiet meget stor, og det eneste som gjen­
står nå, er at de begynner å ta replikker på hverandre
-- igjen.
Når det gjelder representanten Dørum, som var opptatt
av samfunnssikkerhet og beredskap, er det veldig positivt
at han tar opp det. Jeg er saksordfører på området, og jeg
burde også ha sagt noe i innlegget mitt. Men justisminis­
teren har allerede satt i gang et arbeid på dette, så meldin­
gen kommer, og den kommer til å bli bra. Men det er også
all grunn til å se på hvordan vi nå får til en god melding
ikke minst i forhold til hendelser i det siste.
Når det gjelder Kristelig Folkeparti og representanten
Sahl, føler jeg meg ikke overbevist om at han mener at

2007
926 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Forsvaret trenger mer penger. Det vil alltid være slik -- det
er ikke bare i 2007 og 2008 at man har behov for å priori­
tere andre ting. Han sier at innenfor stramme rammer øns­
ker Kristelig Folkeparti å prioritere andre områder. Ja, det
kan også gjenta seg i 2009.
Representanten Bredvold svartmaler jo fra a til å. Men
det er faktisk ikke slik at Hæren ikke skal øve til neste år.
Hæren har jo et bra budsjett. Det burde være all grunn til
at Hæren skal kunne øve slik at den er i stand til å ivareta
de oppgavene de skal. Vi merker jo at det er en hær som
blir bedre år for år.
Jeg har merket meg at flere Høyre­representanter alle­
rede i dag har lyst til å starte lokaliseringsdebatten når det
gjelder neste langtidsplan. Det er litt tidlig. Vi skal be­
handle dette veldig grundig. Men det viser og gir håp om
at Stortinget igjen blir opptatt av forsvar -- og det gleder
jeg meg til.
Jan Petersen (H) [12:55:58]: Bare to poenger -- det
ene er til Bjørn Jacobsen. Jeg tror nok hans oppfatning av
hva andre i salen har oppfattet, vel ikke helt stemmer med
virkeligheten, men jeg tror kanskje han heller får finne ut
det på egen hånd, istedenfor at jeg skal bruke Stortingets
tid på å forklare det én gang til. Det var det ene.
Det andre, som for så vidt er viktigere, er at jeg obser­
verer en ganske interessant forskjell i måten Arbeiderpar­
tiets hovedtaler, Signe Øye, uttaler seg på, og måten stats­
råden uttaler seg på. Det dreier seg om behovet for og øn­
sket om et bredt forlik, som Signe Øye fortjenestefullt
mange ganger har snakket om. Jeg konstaterer at statsrå­
den for sin del praktisk talt er taus på det området, og nå
er det ikke mange måneder igjen før saken kommer til
Stortinget. Det er en interessant observasjon.
Per Ove Width (FrP) [12:57:15]: I likhet med Jan
Petersen undrer jeg meg over Bjørn Jacobsens innlegg.
Det er klart at han har noen poeng, bl.a. at det er godt å
samarbeide med andre nordiske land. Men vi må ikke for
enhver pris gjøre det, og det er mange ting når det gjelder
Forsvaret som vi ikke kan samarbeide med nordiske land
om. Jeg tror Bjørn Jacobsen ønsker seg at vi skal samar­
beide om nær sagt alt. Det er bare ikke mulig. Det er vel­
dig mange strategiske ting som det er helt umulig å sam­
arbeide om. Vi tenker på våre egne nordområder, våre
egne fartøy osv., som i en sammenheng skal kunne brukes
på helt andre områder -- og det samme gjelder Sverige og
andre nordiske land.
Jeg og andre har gjennom denne debatten etterlyst inn­
holdet i Soria Moria­erklæringen. Det er sagt mange pene
ord, men det er kun ord, så langt vi i opposisjonen har
opplevd dette. Vi har ikke fått noen oppklaring vedrøren­
de de konkrete tiltakene som er gjort i denne regjerings­
perioden når det gjelder innholdet i Soria Moria­erklærin­
gen og nordområdene. Jeg kan ikke se at det er noen ting
som så langt er gjort. Jeg har derimot hørt om en del ting
som skal gjøres, men det hørte jeg også da Regjeringen
tiltrådte.
Signe Øye gjør et poeng av at avstanden nå er så stor
mellom Fremskrittspartiet og Høyre at det er like før vi tar
replikker på hverandre. Nei, avstanden er ikke så stor. Jeg
forstår ikke hvordan Signe Øye kan oppfatte dette på den
måten. Når det derimot gjelder Regjeringspartiene SV og
Arbeiderpartiet, vet vi at avstanden er skikkelig stor. De
tar heller ikke replikker på hverandre her, men de gjør det
på en annen måte -- de går ut og demonstrerer mot hver­
andre på plenen foran Stortinget.
Presidenten: Representanten Bjørn Jacobsen har hatt
ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:59:38]: OK, eg har masa
mykje om at miljøet og klimaet er trua i dag, men eg sy­
nest det er rett å seie at fleire ting som har endra seg i prak­
sis, har ikkje dei andre partia fått med seg.
Og når ein frå Høgre faktisk kan få seg til å seie at SV
har fått Noreg ut av NATO, er det så feil som det i det heile
kan bli. Det er jo NATO sjølv som har bestemt seg for å
dra. Dette er sterkt underkommunisert. Vi veit at det som
skjer med det militære nærværet på Jåttå i Rogaland -- det
var Bent Høie, rogalandsrepresentanten, som var lei seg
for det -- har sjølvsagt ikkje SV hatt noko med.
Eg vil likevel stresse ein gong til at det skjer store end­
ringar i praksis, og da må også denne salen vise seg både
moden og verdig til å vere med på utviklinga når det gjeld
både oppgåver og struktur for Forsvaret.
Presidenten: Per Roar Bredvold har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:00:42]: Det var for så
vidt litt interessant å høre siste innlegg fra representanten
Øye med karakteristikker av de forskjellige innleggene.
Nå er vel ikke dette noen Idol­konkurranse eller lignende.
Så det den enkelte har sagt, får vel den enkelte stå for.
Jeg mener det jeg sa i innlegget mitt, at Forsvaret er i
en kritisk situasjon. Når forsvarssjefen sier at hvis vi ikke
øker budsjettene, må vi legge ned noe, så gjenspeiler vel
det hvilken situasjon Forsvaret er i. Det håper jeg repre­
sentanten Øye på en måte tar til seg -- det er f.eks. bare å
lese «Norges Forsvar».
For øvrig synes jeg det er litt synd at ikke flere av oss
prater mer om de jentene og guttene som er i utenlands­
oppdrag. Det har vært sagt litt om det, selvfølgelig. Vi har
altså personell som reiser ut for å bevare verdensfreden
med livet som innsats, og det er ikke er nok sikkerhetsut­
styr til dem. Det er bl.a. mangel på pansrede kjøretøyer og
skuddsikre vester. Og når det ikke er noe sted soldatene
kan møtes når de kommer tilbake, når det ikke er nok et­
tervern, når de økonomiske rettigheter ikke er til stede
-- selv om det har vært en økning fra 4 G til 10 G, som vi
fikk høre her i stad -- er det ganske mye å se på her. Så jeg
hadde håpet at flere kunne prate litt mer om det.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:02:17]:
Jeg brukte en stor del av innlegget mitt på å beskrive inn­

4. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007
under Forsvarsdepartementet
927
2007
holdet i Soria Moria­erklæringen og den sterke satsingen
i Luftforsvaret, i Sjøforsvaret og ikke minst når det gjelder
Kystvakten og Hærens tilstedeværelse i nord. Regjerin­
gen har vist gjennom sine budsjettforslag at den følger
opp det som står i Soria Moria­erklæringen.
Jeg skal ikke begi meg ut på å forskuttere en lokalise­
ringsdebatt i forbindelse med Forsvarspolitisk utvalg,
men jeg ble litt overrasket da forsvarskomiteens leder et­
terlyste mitt ønske om et bredt forlik. Jeg sa i innlegget
mitt at debatten her viser at det er stor enighet om både
omstillingen i Forsvaret og de sikkerhetspolitiske og for­
svarspolitiske utfordringene vi står overfor.
Jeg svarte på to replikker -- én fra representanten Peter­
sen og én fra representanten Dørum -- om dette med pro­
sessen i forbindelse med langtidsplanen. Jeg er selvfølge­
lig opptatt av at vi skal jobbe for et så bredt forlik som det
er mulig å få til. Jeg sa også at Regjeringen er i begynnel­
sen av dette arbeidet. Men jeg er opptatt av at når det gjel­
der faktainformasjon som ikke minst er knyttet til bereg­
ninger -- som jeg skjønner det er stor etterspørsel etter --
vil vi selvfølgelig gjøre vårt beste for å komme med opp­
lysninger når det blir bedt om det.
For øvrig har jeg lyst til bare å komme med en liten
kommentar til representanten Bredvold, som nærmest
svartmaler situasjonen for soldatene i internasjonale ope­
rasjoner. Representanten Signe Øye var i sitt første inn­
legg inne på viktigheten av godt utstyr og materiell. Jeg
vil understreke at det er noe vi fokuserer på hver eneste
dag, og som jeg selv er svært opptatt av. Det er krevende
å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Like fullt
er det viktig -- og det har vi full fokusering på -- at de sol­
datene vi sender ut, skal ha det beste utstyret og være godt
trenet for den oppgaven.
Presidenten: Jan Petersen har hatt ordet to gonger og
får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Jan Petersen (H) [13:05:07]: Dette svaret fra statsrå­
den foruroliget meg virkelig. Hvis det er slik at hun tror at
hun med det hun har sagt, har adressert de problemstillin­
ger som er knyttet til et forlik, tar hun sørgelig feil. Det
virker som om hun rett og slett ikke har tenkt igjennom
hvor vanskelig det vil være å oppnå det, og hvor store pro­
blemstillinger vi skal gå inn på.
Jeg minner om at både Signe Øye og jeg har snakket
om at disse budsjettene må økes. Og det blir jo ikke noen
enkel sak, i hvert fall ikke etter at Finansdepartementet
har fått sin hånd på det. Jeg ser for meg at den prosess som
da skal foregå åpent i Stortinget, hvor vi eventuelt skal bli
invitert til å sprenge løs et kompromiss i Regjeringen,
ikke blir enkel. Derfor tror jeg statsråden kanskje burde
tenke igjennom hvordan og på hvilket tidspunkt vi mest
hensiktsmessig kan komme inn, slik at vi kan få en reell
prosess, hvor alle har innflytelse på sluttresultatet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1
(Votering, sjå side 938)
Stortinget har no kome til behandlinga av sak nr. 2 på
dagsorden nr. 26.
Saka som her skal behandlast, har ikkje lege ute i den
reglementsbestemte tida, dvs. 48 timar. Med heimel i for­
retningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Stortinget
likevel behandlar denne saka no.
Ingen innvendingar er komne mot presidenten sitt for­
slag. -- Det er vedteke.
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2007 under Forsvarsdepartementet (Innst.
S. nr. 62 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 22 (2007­2008))
Jan Petersen (H) [13:07:22] (komiteens leder og
ordfører for saken): Bare tre poenger. For det første har
jeg lyst til å gi ros fordi omfanget av disse omgrupperin­
gene er mindre enn de har vært en tid, og det tyder på at
det er bedre kontroll på økonomien. Det synes jeg det er
hyggelig å kunne notere. Som komiteen også sier, er den­
ne omgrupperingsproposisjonen et nødvendig instrument
på slutten av året, men samtidig må det understrekes at de
bevilgningene Stortinget gir, også gir uttrykk for Stortin­
gets vilje. Det er ikke en hvilken som helst saldering av
eventuelle merforbruk Stortinget vil akseptere, og jeg vil
tro at Stortinget i stigende grad vil være opptatt av sine in­
tensjoner i tiden som kommer, slik at det vil bli stadig mer
problematisk å foreta endringer som ikke er godt begrun­
net. I den sammenheng er det vel også grunn til å nevne at
våre forsvarsbudsjetter er veldig grovmaskede, så grov­
maskede at de gir både Forsvaret og Forsvarsdepartemen­
tet betydelig handlefrihet. Spørsmålet er om ikke denne
grovmasketheten er drevet for langt, og om Stortinget -- ut
fra ønsket om å få kontroll over hvordan pengene brukes
-- kanskje burde overveie å få mer finmaskede budsjetter.
Dette får vi komme tilbake til.
Min andre kommentar dreier seg om fredsbevarende
operasjoner. Jeg la merke til at statsråden i forrige sak
hadde en noe annen formulering enn komiteen med hen­
syn til når bevilgningsforslagene skal fremmes. Jeg tror
ikke det behøver å være noen stor uenighet om dette. Det
er når det er påregnelig at operasjonen kommer, at bevilg­
ningen skal komme. Men det må understrekes at bevilg­
ningene skal komme før de pådras, og altså ikke som i
UNIFIL­saken i fjor, hvor Stortinget meget vel kunne latt
være å foreta bevilgningen. Det ville gitt Riksrevisjonen
et og annet å stelle med. Det betyr at det ikke er nok å ven­
te helt til en eventuell deployering skjer, hvis utgiftene på­
løper fortløpende i løpet av året og ikke kan dekkes over
andre poster.
Så til slutt: Det er litt opp og ned hva som står i doku­
mentene fra Forsvarsdepartementet. I investeringspropo­
sisjonen i våres fikk vi inn to viktige saker som ikke hadde
noe med investeringsproposisjonen å gjøre. Dem behand­
let vi separat i forrige uke. Denne gang har omgruppe­
ringsproposisjonen en investeringssak i seg som, så langt
jeg kan forstå, ikke har noe med selve omgrupperingen å
gjøre, men som man har fremmet fordi man allikevel skul­

2007
928 4. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2007
under Forsvarsdepartementet
le sende en proposisjon til Stortinget. Det gjør det litt van­
skeligere å behandle sakene. Ikke minst ville nok dette
ene elementet vært noe som i hvert fall deler av komiteen
ville hatt ønske om å bruke noe mer tid på enn det som er
til disposisjon i forbindelse med en omgrupperingspropo­
sisjon. Derfor vil jeg oppfordre statsråden til å være noe
mer konsekvent med hensyn til hvor de forskjellige saker
puttes inn, slik at det er en rimelig sammenheng mellom
hva saken selges inn som, og hva den virkelig inneholder.
Der bør det være bedre overensstemmelse. Det gjør saks­
behandlingen lettere for Stortinget.
Signe Øye (A) [13:11:14]: Omgrupperingsproposi­
sjonen er et viktig virkemiddel for å fange opp uforutsett
utvikling innenfor et års budsjett. Omfanget av forslag til
omgrupperinger i Forsvaret er vesentlig mindre denne
gang enn tidligere, noe en samlet komite ser på som posi­
tivt. Det er jo ikke så rart, for jo mindre omfang omgrup­
peringene har, jo nærmere er vi Stortingets opprinnelige
bevilgninger, som er bindende og gir uttrykk for Stortin­
gets intensjon.
Derfor synes jeg det er noe merkelig at opposisjonen
denne gangen peker på «at det ikke er gitt at forslag til
omgrupperinger vil kunne aksepteres». Den eneste må­
ten jeg kan skjønne det på, er at man her vil markere seg
i forhold til Stortingets funksjon. For når vi går inn i re­
aliteten her, er det faktisk slik at forslag til omgrupperin­
ger er vesentlig mindre denne gang enn tidligere. Da
burde man være mer fornøyd, ikke mindre. Men slik er
det altså ikke.
En samlet komite slutter seg til forslaget om å dekke
merkostnader i 2007 ved fredsoperasjonen UNAMID i
Sudan på 184 mill. kr. Samtidig merker en samlet komite
seg at det i budsjettet for 2008 ikke er foreslått noen be­
vilgning, fordi denne operasjonen ikke er påregnelig. Så
kommer uenigheten. Høyre og Fremskrittspartiet mener
at det ikke er tilfredsstillende at bevilgning søkes på tids­
punkt hvor kostnadene eventuelt har påløpt, og krever
derfor at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortin­
get med et forslag til bevilgning for 2008 basert på en for­
utsetning om at styrken blir deployert.
Arbeiderpartiet og SV er i motsetning til opposisjonen
godt fornøyd med at Regjeringen legger opp til å komme
tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnade­
ne for en eventuell norsk deltakelse i Sudan er endelig av­
klart.
Mitt poeng i denne sammenheng er at vi burde være
fornøyd med at Regjeringen legger opp til tilleggsbevilg­
ninger til ikke­påregnelige internasjonale operasjoner når
de presise rammene og kostnadene er endelig avklart. I
motsatt fall kan vi risikere at kostnadene til slike operasjo­
ner vil kunne gå ut over det ordinære vedtatte forsvars­
budsjettet. Jeg håper ikke det er det Høyre og Fremskritts­
partiet ønsker.
Jeg vil også framheve at komiteens flertall, alle partier
unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget om å be­
vilge penger til lettvektstorpedoer. Det er merkelig, synes
jeg, at det er Fremskrittspartiet, som til vanlig ønsker å
bruke store summer på Forsvaret, som foreslår å utsette
prosjektet, og som prøver å holde igjen. Det gjør de altså
denne gangen også.
Per Ove Width (FrP) [13:14:56]: Innledningsvis en
liten replikk til Signe Øye: Ja, Fremskrittspartiet ønsker å
bruke penger på Forsvaret. Vi ønsker å bruke mye penger
på materiell. Når vi har sagt at vi i vårt alternative budsjett
ønsker å bruke 2 milliarder kr mer enn det Regjeringen
ønsker, synes jeg hennes framstilling var ganske underlig.
Men vi sier også at vi skal bruke penger på det vi vet vi
skal bruke dem på, og ikke på uforutsette eller ikke­gjen­
nomtenkte ting, som Signe Øye og Arbeiderpartiet ønsker
å gjøre i denne situasjonen.
Ellers er alle komiteens medlemmer enige om at om­
grupperingsproposisjonen er et viktig virkemiddel for å
fange opp en uforutsett utvikling, men vil samtidig under­
streke at Stortingets bevilgning er bindende og gir uttrykk
for Stortingets intensjon, som det står i innstillingen. Ko­
miteens flertall, representert ved Fremskrittspartiet og
Høyre, peker på at det derfor ikke er gitt at forslag til om­
grupperinger vil kunne aksepteres.
Det som imidlertid er positivt, og som også komiteens
leder nevnte, er at omfanget av forslag til omgrupperinger
er vesentlig mindre enn tidligere.
Til fredsoperasjonen i Sudan er det i 2008­budsjettet
ikke foreslått noen bevilgning, fordi operasjonen ikke er
såkalt påregnelig. Det synes vi er underlig. Det er ikke gitt
at styrkene blir deployert, men det er påregnelig at kost­
nader vil påløpe. Det kan det vel ikke være noen tvil om.
Det er ikke tilfredsstillende at bevilgningen søkes på et
tidspunkt hvor kostnadene allerede er påløpt -- som jeg har
sagt tidligere her i dag -- slik det skjedde i 2007 med be­
vilgningen til UNIFIL­bidraget. Regjeringen må derfor
snarest komme tilbake med forslag til bevilgning for 2008
basert på en forutsetning om at styrkene blir deployert.
Det er det Regjeringen ønsker, og da må de også kunne
budsjettere med det.
Fremskrittspartiet er derimot ikke positive til norsk
deltakelse i Sudan. Vi kan ikke se at det er en primæropp­
gave å sende norsk ungdom til Darfur under rådende om­
stendigheter. Vi har imidlertid registrert at Regjeringen
har bestemt at en norsk styrke skal sendes til Sudan. Den­
ne situasjonen tilsier at vi vil støtte den foreslåtte tilleggs­
bevilgningen. Vi vil understreke at det er avgjørende at
innsatsstyrken er utstyrt på en best mulig måte hva angår
personlig beskyttelse, avdelingsmateriell og annet nød­
vendig materiell. Videre forutsettes det naturligvis at styr­
ken er trent og forberedt for oppdraget.
I forbindelse med prosjekt 6401, lettvektstorpedo, vi­
ses det til brevvekslingen mellom forsvarskomiteen og
departementet, hvor vi ikke kan se at Regjeringen har gitt
tilstrekkelig oversikt over de økonomiske sider ved pro­
sjektet. Vi kan derfor ikke støtte en videreføring av pro­
sjektet ut fra de framlagte økonomiske opplysningene.
Det burde etter vår mening vært innhentet tilbud fra leve­
randører på oppgradering av dagens Sting Ray­torpedoer,
da dette er beskrevet som en mulig løsning, framfor en ny­
anskaffelse. Vi finner det ikke riktig å behandle et så om­
fattende og kostbart prosjekt i forbindelse med denne pro­

4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
929
2007
posisjonen, da dette etter vår mening vil høre inn under
anskaffelser i det ordinære forsvarsbudsjettet. Vi foreslår
derfor at prosjektet tas ut av proposisjonen, og at det se­
nere fremmes en ny sak for Stortinget vedrørende pro­
sjektet.
Til slutt framsetter jeg forslaget fra Fremskrittspartiet
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har teke
opp det forslaget han sjølv refererte til.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:19:04]: St.prp. nr. 22
for 2007­2008 tar for seg mange områder og flytter på en
del penger. Dette er det stort sett enighet om. Fordi denne
saken er så viktig, vil jeg nå gjenta litt: Fremskrittspartiet
er usikker på Prosjekt -- 6401 Erstatning av Sting Ray­tor­
pedoer. Det er sikkert riktig at vi må gjøre noe med dem
vi har, det er ingen tvil om det. Men det som det står om,
er om det blir oppgradering eller om det blir erstatning
med nye. Det som gjør meg usikker, er selvfølgelig kost­
nadsrammen på hele 1647 mill. kr samt 20 mill. kr i gjen­
nomføringskostnader. Men det er også -- og det er det vik­
tige -- en usikkerhet ved prosjektet med hensyn til integre­
ring av torpedoene på fregattene, helikoptrene og Orion­
flyene. Denne usikkerheten burde ikke være der når vi be­
vilger langt opp mot 2 milliarder kr på prosjektet. Det er
derfor Fremskrittspartiet ønsker en egen proposisjon om
prosjektet.
En liten ting i tillegg: Kapittel 4740 sier litt om salg av
drivstoff, utleid EBA, salg av proviant og forpleining til
allierte styrker på øving i Norge. Spørsmålet mitt går til
statsråden, hvis det passer statsråden å svare på det: Kos­
ter dette Norge noe -- eller er det et pluss/minus null­spill?
Jeg håper at det er det siste.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:20:39]:
For alle partier som er opptatt av forsvarsbudsjettet, må
det være en stor fordel at det tilleggsbevilges til de inter­
nasjonale operasjoner som ikke er påregnelige, og som
dermed ikke kan beregnes når man jobber med eller leg­
ger fram budsjettet. Det var faktisk forholdet med
UNIFIL i fjor. Bare for inneværende år er det en tilleggs­
bevilgning på forsvarsbudsjettet på totalt 374 mill. kr.
Budsjettet er faktisk økt med det -- slik at budsjettet fra
2006 til 2007 er videreført.
Jeg ønsker å komme med en kommentar når det gjelder
prosjektet lettvektstorpedo som var tatt inn i omgruppe­
ringsproposisjonen. Jeg har lyst til å si at jeg har forståelse
for komitelederens bemerkning om hvilke saker som skal
inn i omgrupperingsproposisjonen. Jeg merker meg abso­
lutt synspunktet. Jeg vil bare understreke at når det likevel
er gjort, var det for å spare tid i prosessen med et viktig
prosjekt som ikke var klart i forbindelse med utarbeidel­
sen av St.prp. nr. 1.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 942)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2007 under Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 43 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 18 (2007­
2008), kap. 451)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 3
(Votering, sjå side 945)
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Kenneth Svendsen
til arbeids­ og inkluderingsministeren:
«I Norge har vi bedre velferdsordninger enn i mange
andre land vi sammenligner oss med. Vi har en gunstig
sykelønnsordning, vi har en arbeidsmiljølov som beskyt­
ter arbeidstakerne, vi har et arbeidstilsyn som skal bidra
til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer, skader og
ulykker, og vi har HMS­ordninger som også skal bidra på
disse områdene. Vi har relativt lange ferier og feriepen­
ger som bidrar til at de fleste har anledning til å ta ferie
minst en gang i året. Samtidig er vi blant dem som har de
høyeste uføretallene i vår del av verden. I NOU 2007:4
påpekes det at andelen sysselsatte som går over på syke­
penger og uføreytelser, er blant de høyeste i OECD. Ikke
noe OECD­land bruker så mye penger som Norge på re­
habilitering og attføring. Likevel er andelen som kommer
tilbake i arbeid, ekstremt lav.
Hvordan mener statsråden vi best kan sørge for å
bringe flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på
nye uføre?»
Kenneth Svendsen (FrP) [13:24:28]: Det er noe
som ikke stemmer når Norge med alle sine velferdsord­
ninger ligger på verdenstoppen, og i OECD­sammenheng
i det øverste sjiktet, når det gjelder personer som enten går
sykmeldt eller får innvilget uføretrygd. Ifølge NOU
2007:4, Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, er
offentlige utgifter til ytelser ved sykefravær og uførhet
rundt 4 pst. av BNP i Norge. Dette er mer enn to ganger
gjennomsnittet i OECD­landene.
I Norge har vi en sykelønnsordning som er meget
gunstig for personer som lider av en eller annen form for
sykdom. Det er mulighet til å skrive egenmelding, det er
ingen reduksjon i lønn av noe slag, og det er heller ingen
karensdager, slik de fleste land det er naturlig å sammen­
likne oss med, har. Det betyr at muligheten for å komme
tidlig under behandling og dermed redusere risikoen for at
sykdomsforløpet skal få utvikle seg til en uføregrad, skul­
le være langt mindre i Norge enn i sammenliknbare land.
Arbeidstakerne er også beskyttet gjennom arbeidsmil­
jøloven. Om ikke den norske arbeidsmiljøloven er ver­
dens strengeste og mest omseggripende, så ligger den i
hvert fall helt i toppsjiktet. Denne loven reduserer nesten
alle sider i arbeidslivet og beskytter arbeidstakere mot
nesten alt og alle. Jeg nevner bare regulering av arbeidstid
og den gjennomgående reguleringen av overtid. Det betyr
at selv om arbeidspresset for mange grupper kan være

Trykt 18/12 2007
2007
930 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
stort, vil det i de aller fleste andre land være langt større
for tilsvarende gruppe mennesker.
Det burde derfor ikke være noe som skulle tale for at
arbeidsforholdene er verre i Norge enn i andre land, sna­
rere tvert imot. Det burde bety at det er langt større mulig­
heter i Norge for å beholde arbeidstakere lenger i arbeid
med mindre sykdom og mindre slitasjeskader enn i sam­
menliknbare land.
I tillegg har Norge et avansert arbeidstilsyn som følger
opp arbeidsplassen, slik at arbeidsplassen skal være trygg
og sikker slik at ulykker unngås, men også slik at en kan
forebygge arbeidsrelaterte sykdommer. Arbeidstilsynet
følger også opp etter en ulykke for å avklare hendelsesfor­
løpet slik at slike ulykker i framtiden kan unngås. Dette
gir Arbeidstilsynet stadig mer kunnskap, slik at de kan
spre informasjon både til arbeidstakere og arbeidsgivere
om hvordan ulykker og slitasjeskader blant arbeiderne
kan unngås. Også på dette området ligger Norge langt
fremme i OECD­sammenheng. Med et sterkt arbeidstil­
syn som har både kunnskap og virkemidler, burde også
det bane veien for færre ulykker og belastningsskader,
noe som igjen burde gi færre sykmeldte og færre uføre­
trygdede i forhold til sammenliknbare land.
Norge ligger også langt framme når det gjelder HMS­
arbeid -- alle bedrifter skal ha en HMS­ansvarlig. Arbeidet
med helse, miljø og sikkerhet skal gå som en rød tråd
gjennom bedriftens arbeid. I tillegg har alle større bedrif­
ter som en del av dette arbeidet en egen bedriftshelsetje­
neste, som har spisskompetanse på helse, miljø og sikker­
het. Ikke mange land, om noe, ligger så langt framme i
dette arbeidet som Norge. Likevel ser det ikke ut som det­
te har noen virkning i form av færre uføre eller sykmeldte,
sammenliknet med i andre land.
Hvis en skulle komme i den ulykksalige situasjon å bli
syk eller komme ut for en ulykke som fører til skade, er det
utallige ordninger som skal være med på å få folk tilbake i
arbeid. Det kan være omskolering til annen type arbeid,
rehabilitering eller attføring tilbake til samme arbeidsplass
som en hadde før skaden eller sykdommen. Ifølge NOU
2007:4 er det intet OECD­land som bruker så mye penger
på rehabilitering og attføring som Norge. Vi har innført
ordninger som skal legge forholdene til rette på arbeids­
plassen, uten at dette skal koste arbeidsgiveren eller ar­
beidstakeren noe. Ja, jeg vet ikke om noe land som har så
sjenerøse ordninger somNorge på dette området, ordninger
som vi for så vidt alle er enige om.
I tillegg til det jeg har gjennomgått, har ansatte i Norge
forholdsvis lange ferier, og en feriepengeordning som set­
ter alle i stand til å ta ferie minst en gang i året.
Selv om vi har innført alle disse ordningene, bruker en
masse penger på forebyggende arbeid gjennom bl.a. be­
driftshelsetjenesten for at folk skal holde seg friske, og
bruker en masse penger på rehabilitering for å få folk til­
bake til arbeidsplassen, er andelen av sysselsatte som går
over til sykepenger og uføretrygd blant de høyeste i
OECD­landene. Dette er et dilemma, og jeg går ut fra at
det også er det for statsråden.
Det er dette dilemmaet denne interpellasjonen dreier
seg om. Virker ikke alle de ordningene vi har i Norge?
Hva skal til for å få flere ut fra et passivt liv som ufør, hvis
en er i stand til å arbeide i en eller annen grad?
Jeg er sikker på at mange som i dag er uføre, vil tilbake
i arbeid. Det viser også tallene i St.prp. nr. 1 fra Arbeids­
og inkluderingsdepartementet som vi skal behandle tors­
dag. Der vises det til at det i 2006 var kontakt med 8 000
uføre med spørsmål om de ville tilbake til arbeidslivet. Av
disse svarte ca. 5 000 personer at de ønsket seg tilbake til
arbeidslivet. Bare 2 700 av disse kom tilbake på heltid el­
ler deltid eller trappet opp sin arbeidsinnsats. Dette tyder
på at altfor få av dem som ønsket seg ut i arbeidslivet, fikk
tilbud om det.
Jeg tror at hvis vi skal nå lenger med dette, nytter det
ikke bare å spørre en som har uførepensjon, om han øns­
ker å komme tilbake i arbeid. Jeg tror at det må stilles
krav. Ett av kravene må være at en jevnlig får vurdert ar­
beidsevnen. Dette må gjelde alle som har uføretrygd, ikke
bare dem med midlertidig uføretrygd.
Jeg er sikker på at det ved gjennomgang av alle som i
dag er erklært uføre, vil vise seg at det er mange som
ikke burde ha vært det, og mange som burde ha hatt en
annen uføregrad. Gjennom jevnlig vurdering ville en
kunne legge til grunn den forandringen som skjer i sam­
funnet, med nye tekniske løsninger, nye hjelpemidler,
nye måter å arbeide på, nye yrker og kanskje framfor alt
nye holdninger.
Mange av dem som jeg kjenner som har en eller annen
funksjonshemning, er uføretrygdet -- helt uten grunn. De
er faktisk akkurat som deg og meg. De har bare en annen
måte å komme seg fram på, og da må vi legge til rette på
en langt bedre måte enn i dag for at de kan delta i arbeids­
livet.
Ifølge arbeidskraftundersøkelsen, AKU, er sysselset­
tingen blant funksjonshemmede under 45 pst., mens den
for den øvrige del av befolkningen er 83 pst. Det er for
dårlig.
En stor gruppe av dem som har en eller annen form for
funksjonshemning, ønsker seg inderlig ut i arbeid, og vi
bør legge alle gode krefter til for å tilrettelegge slik at de
når det som jeg tror flertallet i denne salen også har som
mål, nemlig å komme seg ut i arbeid.
Jeg har hatt møte med flere bedriftseiere i Nordland, ja,
faktisk vært på møte med Bedriftsforbundet i Nordland,
hvor flere bedriftseiere var til stede. På slike møter unnla­
ter jeg ikke å nevne hvilke ressurser næringslivet går glipp
av ved ikke å ansette godt utdannede personer med funk­
sjonshemning. På slike møter er det nedslående å få vite
at bedriftseiere ikke kjenner til de gode ordningene som
finnes for å legge til rette for personer som har en funk­
sjonshemning og som mottar uføretrygd, men som ønsker
seg ut i arbeid og burde få komme ut i arbeid. Derfor har
Fremskrittspartiet både i årets budsjettbehandling og tid­
ligere år tatt opp forslag om at organisasjonene skal få et
langt større ansvar for å informere om slike ordninger. Jeg
er sikker på at hvis FFO, Handikapforbundet og de andre
særorganisasjonene fikk et særlig ansvar for å informere
om de tiltakene som faktisk ligger der, ville de i egenin­
teresse nå langt flere enn departementet eller andre offent­
lige instanser med denne informasjonen.

931
4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
S 2007--2008
2007
(Svendsen)
Nå kan det kanskje høres ut som om alle som i dag
mottar uføretrygd, skal tilbake i arbeid. Det er ikke tilfel­
let. Mange av dem som i dag er uføre, vil ikke komme til­
bake til arbeidslivet og bør det heller ikke. Men vi skylder
å gi dem som på en eller annen måte på et eller annet nivå
kan delta i arbeidslivet, mulighet til å delta på den sosiale
arena som arbeidsplassen er. Vi skylder også dem som
ikke kan komme tilbake til arbeidslivet, en trygd som det
går an å leve av. Én måte å gjøre det på, er å få alle som er
i stand til å arbeide, ut av uførhet. Da vil det bli rom for å
øke nivået på pensjonen.
Jeg ser spent fram til statsrådens svar på hvordan vi
skal klare å nå det målet som jeg tror kanskje alle er enige
om, men der det spriker litt når det gjelder løsningen,
nemlig å få flere uføre tilbake til arbeid.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:33:56]: Inter­
pellasjonen berører på mange måter noen av de mest
sentrale utfordringene vi står overfor, ikke bare i vel­
ferdspolitikken, men også i arbeidsmarkedspolitikken,
fordi vi jo går veldig klart i retning av en situasjon der
mangel på arbeidskraft er den største utfordringen som
norsk arbeidsmarked står overfor. På mange måter kan
vi si at vi allerede er i den situasjonen, fordi det i dag er
langt flere ledige stillinger i norsk arbeidsmarked enn
det er antall ledige.
Stadig flere bedrifter sier at det som først og fremst
hemmer deres mulighet til utvikling, er mangel på ar­
beidskraft, samtidig som det faktisk er slik at når norsk
næringsliv ikke greier å utvikle seg som følge av mangel
på arbeidskraft, er det hemmende for landets utvikling. Vi
lever av det arbeidet som utføres hver dag, og det er ikke
bra for de individene som ikke kan livnære seg av eget ar­
beid når de ønsker det. Den situasjonen som beskrives i
interpellasjonen, er kjerneproblemstillingen i utviklingen
av det norske samfunnet i tiår som kommer. Derfor preger
denne type problemstillinger så til de grader både Regje­
ringens politikk og engasjementet i Stortinget.
Det gjøres svært mye på mange områder. La meg bare
kort ta noe av det viktigste. For det første mener jeg at av­
talen om inkluderende arbeidsliv, IA­avtalen, er svært
viktig. Det kan alltid diskuteres om IA­avtalen har gitt oss
de resultatene som vi har ønsket oss, og som vi har hatt
grunn til å forvente. Det er helt åpenbart i forhold til en del
av målformuleringene at vi ikke har nådd målene. Men al­
likevel mener jeg at avtalen om et inkluderende arbeidsliv
er positiv, fordi den nettopp forholder seg til det faktum at
den viktigste arenaen er arbeidsplassen, og at de viktigste
aktørene er partene i arbeidslivet. Det er møtet på arbeids­
plassen, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som er den
viktigste arenaen for å møte de utfordringene som utstø­
ting av arbeidslivet medfører. Ingenting er så galt at det
ikke er godt for noe. Altså: Den turbulens som vi hadde
om IA­avtalen og sykelønnsordningen i fjor høst, har
tross alt ført til nytt liv i IA­arbeidet. Vi ser det ved at sy­
kefraværet har utviklet seg veldig positivt i 2007, men
ikke minst har vi sett det gjennom at det har blitt politisk
aksept for en ny måte å tenke på når det gjelder arbeidet
med å få ned sykefraværet. Punkt én er altså samarbeid i
arbeidslivet.
Da er vi over på det som jeg mener er punkt to, som
handler om å komme mye tidligere i inngripen med per­
soner som er sykmeldt. I altfor mange år har tradisjonen i
Norge vært at når folk har blitt sykmeldt, skulle de få være
i fred. Ingen skulle ringe og spørre, ingen skulle ta kon­
takt, og først når man hadde vært sykmeldt i ett år, startet
det offentlige aktiviteten overfor den sykmeldte. Det all
erfaring viser oss, er at når folk har vært sykmeldt i ett år,
er sjansen for å komme tilbake i jobb veldig liten.
Det som skjedde i Sykefraværsutvalget, som ble ledet
av statsministeren i fjor høst, har vært veldig viktig -- i den
forstand at vi har fått et veldig oppstrammet system når
det gjelder tidlig aktivitet i forhold til den sykmeldte, i
form av krav om oppfølgingsavtaler, i form av krav om di­
alogmøte og ikke minst i form av krav om at hvis man er
utenfor aktivitet i seks måneder, skal NAV ta initiativ til et
møte med arbeidsgiver, arbeidstaker og behandlende lege
på NAV­kontoret der man allerede etter seks måneders sy­
kefravær begynner å snakke om hvorvidt det er attføring
utenfor egen bedrift som er nødvendig for å komme tilba­
ke. Det er et kjempestort og viktig grep, som jeg har vel­
dig stor tro på, nemlig at vi kommer mye tidligere i inn­
gripen med den sykmeldte.
Dette følges nå opp ved at vi som følge av den samme
prosessen har fått til vesentlig forbedrede ordninger knyt­
tet til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, der
hensikten er å bringe personer som mottar sykepenger,
raskere tilbake i arbeidslivet, og dermed få redusert syke­
fravær og tilgang til uføreordninger. Innenfor denne ord­
ningen tilbyr de regionale helseforetakene og Arbeids­ og
velferdsetaten tjenester over et bredt spekter. Det er pr.
22. november henvist om lag 5 245 sykmeldte arbeidsta­
kere til behandling ved norske sykehus, og det er en øk­
ning på 1 245 pasienter siden utgangen av oktober. Vi ser
nå at ordningen, etter å ha vært i en klar innkjøringsfase,
er i sterk vekst. Det viser at ordningen begynner å falle på
plass. I tillegg kommer nye tjenester innen avklaring, ar­
beidsrett og rehabilitering og oppfølging fra Arbeids­ og
velferdsetaten, som er under etablering. Så tidligere inter­
vensjon overfor den sykmeldte vil jeg si er et hovedgrep
to.
Hovedgrep tre som vi jobber etter, er hele omorganise­
ringen av velferdsforvaltningen og et nytt innhold i vel­
ferdsforvaltningen. Hele NAV­reformen handler om at vi
ikke kan møte disse menneskene stykkevis og delt, der vi
sender folk fra kontor til kontor og bruker mye tid og kref­
ter på å argumentere for at man er på feil kontor. Nå ruller
vi ut NAV­kontorer i et betydelig omfang, noe som gjør at
vi ved utgangen av året har vel 110 NAV­kontorer på
plass, og ved utgangen av neste år nærmer vi oss 300.
Hele tenkningen bak er at vi skal ha ett kontor der ansva­
ret er. Det er fortsatt mye å jobbe med og diskutere, men
ikke hvorvidt man er på riktig kontor eller ikke. Man er
garantert på riktig kontor når man går til NAV­kontoret!
Hele grepet med NAV­reformen handler jo om at vi
ikke kan være fornøyd med hvordan velferdsforvaltnin­
gen har løst utfordringene knyttet til utstøting av arbeids­
Forhandlinger i Stortinget nr. 63
63

2007
932 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
livet, all den tid vi i løpet av de 20 siste årene har fått for­
doblet antall uføretrygdede. Fra 1985 til 2005 er antall
uføretrygdede fordoblet! Da kan vi ikke lene oss tilbake
og si at vi er fornøyd med den måten velferdsforvaltnin­
gen har håndtert denne utfordringen på. Og det har vi ikke
gjort heller! Vi har vedtatt tidenes omorganisering av vel­
ferdsforvaltningen, og så fyller vi på med innhold i NAV­
kontorene i tråd med det som Stortinget har sagt seg enig
i gjennom behandlingen av St.meld. nr. 9 for 2006­2007,
Arbeid, velferd og inkludering: kvalifiseringsprogram, ny
tidsbegrenset inntektssikring til erstatning for rehabilite­
ringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestø­
nad, oppfølging og bistand fra etaten som skal bygge på
en vurdering av den enkeltes arbeidsevne, situasjon og be­
hov, med aktiv medvirkning fra den enkelte bruker, forsøk
med tidsubestemt lønnstilskudd i fem fylker som er i gang
i år -- og som vi foreslår å gjøre landsomfattende fra 2008 --
og de nye avklarings­ og oppfølgingstiltakene som skal
utvide og supplere dagens ordninger, altså innholdspak­
ken i NAV­reformen.
Så hovedgrep tre er omorganisering, nytt innhold i vel­
ferdsetaten.
Når vi har gjennomført disse tiltakene -- og det er jo
ikke en fullstendig liste jeg nå har greid å legge fram, men
det er i hvert fall et fokus som jeg mener er det aller vik­
tigste -- føler jeg meg overbevist om at vi skal greie å snu
en negativ trend.
Men vi skal være klar over at vi har en aldrende befolk­
ning. Vi vet at statistisk sett er tendensen til å bli uføre­
trygdet økende med alder, og vi får nå noen store kull som
når 60­årsalderen. Det er veldig viktig at vi nå ikke kom­
mer i en situasjon der dette fører til en automatisk vekst i
antall uføretrygdede.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:44:16]: Det siste som
statsråden sa, at vi har en aldrende befolkning, er vel et
faktum som ikke er til å bestride.
Men det er også et faktum at en aldrende befolkning er
noe man har over hele Europa -- det er ikke noe som bare
gjelder Norge. Det er fremdeles slik at man har dobbelt så
mange uføretrygdede i Norge som i andre land, som har
mye dårligere ordninger. Det er, som statsråden var inne på,
en veldig mangel på arbeidskraft ute i samfunnet i dag, så
det er et stort dilemma at man ikke får flere tilbake i arbeid.
Fremskrittspartiet er enig i IA­avtalen. Det er fornuftig
at man starter med å følge opp arbeidstakere som er syk­
meldt, på et langt tidligere tidspunkt, slik at man kan lede
dem tilbake til arbeid hvis de går mot utføretrygd. NAV­
reformen er jo også et viktig arbeidsredskap for å komme
i mål. Det tar tid å løse disse problemene, og det er mange
som ønsker seg tilbake til arbeidslivet.
Vi ser i dagens Aftenposten at handikappede får dårli­
gere kår. Det står der:
«Vi trenger jobb, ikke flere fagre løfter og honnør­
ord. Det vi ser, er økende avstand mellom politiske am­
bisjoner og realitetene, sier generalsekretær Lars Øde­
gård i Norges Handikapforbund.»
Det er lagt fram en rapport som viser at arbeidet med å
få handikappede tilbake til arbeidslivet går veldig dårlig.
Mellom 40 000 og 50 000 av de 271 000 funksjonshem­
mede vil gjerne jobbe, viser arbeidskraftsundersøkelsen
til Statistisk sentralbyrå. Hittil har fokus vært på kvalifise­
ring av den enkelte arbeidssøker, mens rapporten viser at
det er arbeidsgiversiden som må kvalifiseres gjennom in­
formasjon og kunnskap. Regelverket må forenkles. Det er
særlig viktig å få små og mellomstore bedrifter som ikke
har en stor administrasjon, til å forstå og håndtere papir­
arbeid. Det er derfor utforståelig, synes jeg, at statsråden
ikke legger større vekt på å dra med de frivillige organisa­
sjonene, som kan gjøre en innsats her. La dem på vegne av
staten informere og kvalifisere arbeidsgivere rundt om i
dette landet.
Som jeg sa i min innledning: Jeg har vært på en del mø­
ter med forskjellige bedrifter og med Bedriftsforbundet i
Nordland, der ikke én av de bedriftseierne som sitter i sa­
len når jeg forteller om de ordningene som staten har for
å legge til rette for å få flere handikappede tilbake til ar­
beid -- gi dem muligheten til arbeid -- vet om at disse ord­
ningene fungerer. Det viser jo at vi ikke har nådd i mål
med den informasjonen som vi skal i mål med. Da får ikke
disse arbeid. Det håper jeg statsråden tar med seg og gjør
noe med.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:47:33]: Ja, jeg
tar med meg det og hører hva representanten Svendsen sier.
Samtidig vil jeg også si til landets arbeidsgivere, og det er
både privat og offentlig sektor, at tiden nå er preget av man­
gel på arbeidskraft, og tiden kommer til å bli preget av man­
gel på arbeidskraft. Det er ikke en spesielt konjunkturav­
hengig prognose. Nettopp fordi befolkningsutviklingen er
som den er, vil Norge mangle arbeidskraft selv i konjunk­
turnedgang. Derfor er det slik at de virksomhetene, enten
de er offentlige eller private, som evner å legge en slagplan
for å rekruttere bredt, er de som vil lykkes i framtiden. Vi
fra myndighetenes side skal stille opp med virkemidler for
å koble de ledige hendene med arbeidsgivere som får øyne­
ne opp for rekrutteringsutfordringene.
Jeg kommer rett til Stortinget fra et bedriftsbesøk hos
Stormberg, som har en stor butikk her i Oslo, men som har
selve hovedanlegget sitt i Kristiansand. Det er en bedrift
som har en målsetting om at 25 pst. av alle ansatte skal re­
krutteres fra såkalt marginale grupper i arbeidslivet: rus­
misbrukere, folk med psykiske lidelser, folk som kommer
rett ut fra fengsel, osv. -- 25 pst. av arbeidsstokken. Jeg
hadde en svært interessant samtale med lederen for
Stormberg, som sier at jo, det ligger et sosialt engasjement
bak, men det ligger først og fremst en god forretningsmes­
sig tenkning bak. For gjennom å rekruttere fra disse grup­
pene får Stormberg tilgang på arbeidskraft som ingen
andre ser. Og de får svært lojale medarbeidere, som har et
svært lavt sykefravær, og som er dedikert i forhold til ar­
beidsplassen sin. Jeg har såpass tillit til norsk næringsliv
at jeg tror at stadig flere nå vil få øynene opp for det fak­
tum at det er i disse gruppene potensialet ligger -- alle and­
re er i jobb. Så trenger man flere, må man søke i de grup­
pene som ikke er i jobb, og det er altså funksjonshemme­
de, innvandrerbefolkningen, og det er folk som har en his­
torie knyttet til rus, psykiatri, fengselsopphold, osv.

4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
933
2007
Jeg er optimist, men det betyr jo ikke at vi bare skal stå
og følge utviklingen. Som sagt: Jeg tar med meg det re­
presentanten Svendsen sier om at vi må trykke på med in­
formasjon.
Lise Christoffersen (A) [13:50:49]: Interpellanten tar
opp et viktig spørsmål, og har fått et fyllestgjørende svar
på sine spørsmål fra statsråden: inkluderende arbeids­
livsavtale, tidlig inngripen, NAV­reformen, med sine end­
ringer i stønadssystem og tiltakssammensetning, og det
nye fokuset i NAV med vekt på mestring istedenfor syk­
dom. Så kunne vi også ha tatt med arbeidet som nå pågår
med en ny antidiskrimineringslov og en lov om universell
utforming, som altså er under arbeid.
Så nevnte interpellanten i sitt første innlegg, eller kan­
skje det var i det andre, at vi spriker når det gjelder løsnin­
ger. Ja, det gjør vi. Men det interpellanten ikke nevnte, var
at Fremskrittspartiet lanserte sitt eget svar i forbindelse
med finansdebatten i forrige uke, dessverre ikke en end­
ring til det bedre. Der foreslo altså Fremskrittspartiet å
innføre en helt ny type uførepensjon i Norge, en uførepen­
sjon utelukkende basert på medisinske kriterier. Jeg kan
ikke skjønne annet enn at det vil medføre en kraftig inn­
stramming i retten til uførepensjon.
Vi har alltid hatt en ervervsmessig uførepensjon i Nor­
ge. Ved at evnen til arbeid er nedsatt på grunn av sykdom,
skade eller lyte, har du altså krav på uførepensjon. Det er
ikke slik i seg selv at du får penger fordi du er syk, men
du får kompensasjon for tapt arbeids­ eller ervervsevne.
Uførepensjon er altså en ytelse for personer som ikke kan
arbeide på grunn av varig helsesvikt. Det sier seg selv at
evnen til å skaffe seg utkomme av eget arbeid varierer
med det utgangspunktet du har. Der noen kan fortsette å
arbeide til tross for en diagnose, vil andre få store proble­
mer. Særlig vil det gjelde dem med tungt fysisk arbeid og
med lav utdanning. Og vi vet at uføre og funksjonshem­
mede har en lavere utdanning enn befolkningen for øvrig.
Vi vet at mulighetene for alternativt arbeid er mindre for
en del grupper. Mulighetene for å komme i mål med et
omskoleringsløp er mindre dersom du har lite å bygge på
fra før. Mulighetene vil også variere med alder.
Mange av dem som vil rammes av Fremskrittspartiets
forslag, vil være eldre arbeidstakere, kvinner med tungt
fysisk arbeid, f.eks. i omsorgs­ eller renholdsbransjen.
Dessuten fremmet også Fremskrittspartiet i forrige uke et
forslag om krav om at alle uførepensjonister skal delta i
tiltak, arbeidstrening eller opplæring. Jeg synes også det
er en form for mistenkeliggjøring av uførepensjonistgrup­
pen som sådan, at det er noen her som har fått uførepen­
sjon på feil premisser. Det ligger liksom og vibrerer
mellom linjene her.
Vi er alle bekymret for veksten i antall uføre, men sva­
ret er neppe å stramme inn uføreordningen, slik Frem­
skrittspartiet går inn for. Vi vet også at årsakene til vek­
sten i uførepensjoneringen er mange. Forskerne peker
f.eks. på rent demografiske endringer, som forklarer bl.a.
halvparten av veksten i uførepensjoneringen hos menn.
De forklarer det med at det er blitt vanskeligere for perso­
ner med helsesvikt å leve opp til arbeidslivets krav, altså
utstøting. Nye diagnoser kommer til å anerkjennes, f.eks.
de såkalt diffuse muskel­ og skjelettplagene. Og så vet vi
på den annen side at andelen sysselsatte med nedsatt
funksjonsevne er svært lav sammenlignet med resten av
befolkningen, og at mange som vil, ikke slipper til. Vi
snakker om alt fra ren diskriminering til diffuse, ureflek­
terte holdninger om manglende produktivitet hos en grup­
pe mennesker, og videre til manglende kjennskap til reg­
ler og støtteordninger fra arbeidsgiverhold og kanskje
også fra arbeidstakerhold.
Det er altså mulig å dele inn svarene på den utfordrin­
gen i ulike typer svar. Du kan påvirke individet ved å mo­
tivere, ved å bygge opp kompetanse og ved å tilføre hjel­
pemidler. Du kan jobbe for å fjerne samfunnsskapte bar­
rierer. Du kan gå inn på frivillige avtaler. Og så har du den
fjerde muligheten, som er å stramme inn på folks rettighe­
ter.
Jeg synes konklusjonen er åpenbar. Statsrådens linje,
slik som den framgår av hans svar, er den rette: bruke po­
sitive virkemidler, slik at arbeidsgivere ser seg tjent med
å ansette personer med funksjonsnedsettelse eller helse­
svikt. Og det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd.
Jeg har altså veldig liten tro på Fremskrittspartiets pisk
i form av innstramminger i folks rettigheter i trygdesyste­
met.
Bjørn Sturla Hovden (FrP) [13:55:36]: I dagens
situasjon er det viktig at vi tar vare på de arbeidstakerne
som er i arbeid. Det er ikke uopprettelige fysiske begrens­
ninger som gir oss høye uføretall. Stressende arbeidssitu­
asjoner, dårlige varslingsrutiner og en teknologi­ og sam­
funnsutvikling som gjør at mange føler seg utgått på dato,
er ofte en bakenforliggende årsak til at mange rimelig
friske mennesker velger å legge inn årene.
Dette stiller store krav til dagens ledere. Jeg tror at
nøkkelen til arbeidsglede og lengre innsats i arbeidslivet
ligger i lederutvikling. Jeg har opplevd at sykefraværet i
en barnehage ble halvert da man fikk ny leder i barneha­
gen. Det ble ikke foretatt investeringer eller store rutine­
endringer. Reduksjonen i sykefraværet kom av noen enkle
holdningsendringer og noen enkle tiltak.
Man opprettet kommunikasjon. Den nye lederen snak­
ket om de positive tingene på arbeidsplassen, om alt som
han hadde å glede seg over. Lederen bygget sammen med
de ansatte et godt inkluderende miljø som alle følte tilhø­
righet til. Man laget påkledningsbenker og foretok andre
tiltak som reduserte hverdagsproblemer og belastninger.
Dette gjorde man i samarbeid med og etter råd fra de an­
satte. Med andre ord: Man lyttet til de ansatte og tok dem
på alvor.
Stort sykefravær er faktisk et målbart sykdomstegn for
en arbeidsplass. Det er svært ofte sammenheng mellom
sykefravær og uføretrygd, så det er viktig å analysere år­
sakene til fravær og se på mulighetene for forebyggende
tiltak.
Det er tankevekkende at vi, med dagens hjelpemidler
og arbeidsbesparende tiltak, med streng kontroll av ar­
beidsmiljø og detaljerte beskyttende regelverk, likevel
opplever utbrente og utslitte arbeidstakere allerede i 40­

2007
934 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
årene. Folk blir faktisk tidligere utslitt nå enn før hjelpe­
midlene og de beskyttende regelverkene ble innført. Dette
er et livsstilsproblem som vi må ta på alvor.
God ledelse inspirerer og gir arbeidsglede. Problemer
som oppstår, skal fanges opp og løses umiddelbart. Man
må foreta arbeidstilpasninger, stimulere og gi de ansatte
nye utfordringer som de har forutsetninger for å mestre.
Da kan man gi dem ros og anerkjennelse og styrke deres
selvbilde. Man må informere og gi opplæring slik at ar­
beidstakerne føler seg kompetente og trygge på sine ar­
beidsoppgaver og sin egen arbeidssituasjon.
De fleste har hørt om Lotte sykehjem i Danmark. Der
gikk sykefraværet ned i nesten null etter en spennende
omlegging av drifts­ og organisasjonsform.
Mitt råd er at man fokuserer på lederutvikling og kon­
kretiserer de grunnleggende holdningene som god ledelse
skal ha som fundament. I tillegg må man i den grad det er
mulig, påvirke livsstilsutviklingen i samfunnet vårt. Vårt
velferdssamfunn passiviserer oss og gir oss utfordringer
som vi må finne løsninger på.
Martin Engeset (H) [13:59:33]: Antallet mennesker
i arbeidsfør alder som i Norge i dag lever helt eller delvis
av kontantoverføringer fra det offentlige, er urovekkende
høyt. Det er det mest sentrale i debatten innen velferdspo­
litikken nå og i tiden fremover.
Det er særlig to årsaker til at folk havner utenfor ar­
beidslivet og ender opp med uføretrygd. Den ene er et
høyt sykefravær. Sykefraværet i Norge er dobbelt så høyt
som gjennomsnittet i EU. En som er sykmeldt i åtte til
tolv uker, har bare 50 pst. sjanse for å komme tilbake i ar­
beid. En som er sykmeldt i et helt år, har under 20 pst.
sannsynlighet for å komme tilbake i jobb. Dette er ikke
bare urovekkende, det er en grell illustrasjon på at vår
norske velferdsmodell ikke fungerer etter hensikten og i
virkelighetens verden faktisk bidrar til å støte mennesker
varig ut av arbeidslivet.
Det som syke mennesker trenger mer enn noe annet for
å komme tilbake i arbeid, er behandling. Vi må sørge for
rask oppfølging av dem som blir sykmeldt. Vi må sørge
for tilgjengelige helsetjenester og for at syke ikke skal
være nødt til å vente i månedsvis før behandlingen begyn­
ner. Vi må sørge for at det etter kort tid, kanskje tre måne­
der, foretas en vurdering av om det i det hele tatt er sann­
synlig at den sykmeldte vil komme tilbake til arbeidet, og
at det så tidlige settes inn tiltak for attføring og rehabilite­
ring, dersom en kommer frem til at slik tilbakeføring ikke
er sannsynlig. Høyre har fremmet flere forslag i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2008 som jeg håper statsrå­
den vil se nærmere på.
Den andre innfallsporten til uføretilværelsen er man­
gel på kompetanse. Alle undersøkelser viser at de som
først blir langtidssykmeldte eller langtidsarbeidsledige,
ofte er mennesker med svak basiskompetanse. Nettopp
derfor er en styrking av kunnskapen i skolen også en in­
vestering i fremtidens velferd. En bedre skole, med skik­
kelig tilrettelagt undervisning som sørger for at ingen
faller fra, vil bety at færre støtes ut av arbeidslivet og blir
uføretrygdet.
Like fullt må vi erkjenne at det også er andre forhold
som spiller inn. For Høyre er det viktig å slå fast at det all­
tid skal lønne seg å jobbe. I dagens Aftenposten blir ar­
beids­ og velferdsdirektør Tor Saglie stilt følgende spørs­
mål:
«Er gode økonomiske ordninger årsaken til at antal­
let med nedsatt arbeidsevne holder seg høyt?»
Han svarer bl.a.:
«For noen grupper kan de økonomiske motivene
virke i retning av å passivisere dem. For ufaglærte i
lavlønnsyrker vil den økonomiske gevinsten ved
lønnsarbeid være lavere enn for andre grupper.»
Her tror jeg at Saglie er det jeg vil kalle i nærheten av
et poeng -- dette er et såkalt understatement. Mange vil
faktisk tape økonomisk på å gå fra trygd til arbeid. Der­
som en har en i utgangspunktet brukbar ytelse, kanskje
med noe bostøtte og/eller forsørgertillegg, og på toppen
av det kan tjene 1 G uten avkortning, skal en faktisk opp i
en relativt betydelig årslønn for at det skal lønne seg å job­
be. Da har vi et akutt behov for å gjøre noe med skattepo­
litikken, slik at det blir lavere skatt for grupper med lav og
middels inntekt, og vi er nødt til å ha en kritisk gjennom­
gang av ulike velferdsordningers innretning.
Når jeg sier dette, er det ikke fordi jeg anklager trygde­
de for å spekulere i hva som er mest lønnsomt. Dette er
mest et spørsmål om trygghet. Når en trygdet vil ut i ar­
beid -- og vi vet det er mange som nettopp vil det -- er det
viktig at sikkerheten ikke forsvinner. Mange er engstelige
for hva som skjer dersom han/hun ikke lykkes i arbeidsli­
vet. Alle som går fra trygd til arbeid, bør i en periode ha
trygdeytelsen å falle tilbake på dersom de ikke makter å
stå i den nye jobben.
Statistikk fra NAV viser at andelen sykmeldte og ufø­
retrygdede er høyest i områder av landet med liten etter­
spørsel etter arbeidskraft, og gjerne i kommuner og områ­
der som har hatt en ensidig næringsstruktur, ofte med én
stor og dominerende industribedrift. I min egen kommu­
ne, Sarpsborg, viser tallene at det var dobbelt så mange
uføretrygdede som stemte på Høyre ved siste valg -- over
15 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder, altså gruppen
18--67 år, ca. 5 000 mennesker. Det må nok derfor kunne
slås fast at en del av våre velferdsordninger skjuler en re­
ell arbeidsledighet.
Jeg ser frem til at Regjeringen kommer til Stortinget
med den veldig viktige saken om hvordan uføretrygden i
årene fremover skal reformeres. Det blir en veldig viktig
og spennende sak, som jeg håper kan invitere til en reflek­
tert debatt om et utrolig komplekst og vanskelig spørsmål,
og som vil bety veldig mye for velferdssamfunnets utvik­
ling i årene fremover.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:04:54]: I in­
terpellasjonsteksten tar representanten Kenneth Svendsen
opp det tilsynelatende paradokset at et land med verdens
beste velferdsordninger i både samfunnsliv og arbeidsliv
likevel har så høy andel personer i yrkesaktiv alder som

4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
935
2007
mottar uførepensjon. Det er også et tilsynelatende para­
doks at på tross av aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en
rekke tiltak for å få uføre tilbake til arbeidslivet er det slik
at relativt få vender tilbake fra selv en midlertidig eller
tidsbegrenset uførestønad til arbeidslivet.
Uførepensjonsutvalget blir referert til i interpellasjo­
nen. I denne sal vil vi nok være mest opptatt av de konkre­
te forslagene til utvalget, og da særlig de forslagene som
vil bli gjentatt av Regjeringen. Men utvalget har også le­
vert en analyse av årsakene til den såkalte uføretilgangen.
Denne analysen er det relevant å vurdere, for tiltakene for
å begrense uføretilgangen bør nødvendigvis rettes mot år­
sakene til at folk faktisk går fra arbeidsliv til uførestønad.
Medisinske årsaker er den viktigste grunnen til at ufø­
restønad gis. Men Uførepensjonsutvalget peker på at dette
neppe kan forklare endringen i, eller veksten i, antall søk­
nader. Folks alminnelige helsetilstand er bedre enn noen­
sinne. Endringer i arbeidsmiljøet kan heller ikke forklare
det -- vi har, som interpellanten nevner, et strengt arbeids­
miljølovverk, som har bidratt til at sikkerheten på norske
arbeidsplasser er blitt bedre, ikke verre.
Men utvalget peker på at en betydelig del av veksten
kan forklares med at arbeidsstyrken er blitt eldre. Det er i
seg selv ikke noen automatisk grunn til økt omfang av
uførhet i medisinsk forstand, men utvalget mer enn anty­
der at uførehyppigheten egentlig er en indikator på at ren
og skjær aldersdiskriminering har et betydelig omfang i
næringslivet. I tillegg peker utvalget på at mindre stabile
familieforhold og kulturelle forhold, som mindre lojalitet
overfor storsamfunnet, også kan forklare noe av veksten.
Utvalget viser også til at økonomiske faktorer som pen­
sjonsytelse kan ha en innvirkning.
Vi vil få rikelig anledning til å diskutere utformingen
av det framtidige uførepensjonssystemet senere. Jeg skal
ikke foregripe diskusjonen her. Også på dette feltet er det
viktig å bevare hovedtanken med pensjonsreformen, at ar­
beid skal lønne seg. Men samtidig vil vi alle, i hvert fall
Kristelig Folkeparti, protestere på et samfunn der perso­
ner som faktisk er uføre, skal bli en økonomisk underklas­
se. Enkeltmenneskets verdighet skal gjenspeiles i vel­
ferdsordningene også i framtiden.
Men jeg synes det er interessant at utvalget så klart pe­
ker på verdier -- på menneskesyn og samfunnssyn -- i ar­
beidsliv og i samfunnsliv som så viktige forklaringsfakto­
rer. Derfor vil jeg advare mot en ensidig vektlegging av
økonomiske forklaringsfaktorer og en ensidig vektleg­
ging av såkalte rasjonelle økonomiske tiltak innenfor pen­
sjonssystemet for å snu utviklingen. Det er kampen mot
den skjulte aldersdiskrimineringen, mot presset til uføre­
pensjonering av de eldste arbeidstakerne som virkemiddel
i nedbemanningsprosesser, som må fortsette, og forster­
kes. Både uførepensjonsordningen og AFP­ordningen er
viktige velferdsgoder. Men vi må være observante på at
slike ordninger kan danne eller forsterke diskriminerende
holdninger til eldre arbeidstakere i arbeidslivet generelt.
Når vi i nær framtid skal behandle den framtidige ut­
formingen av disse to ordningene, må sammenhengen
mellom utforming og holdningsdannelse i arbeidslivet få
en mer framskutt plass enn den har fått til nå. Jeg ser fram
til å fortsette med å konkretisere innholdet i dette ytterli­
gere når disse to store sakene kommer til Stortinget.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:09:33]: Representanten
Svendsen reiser et viktig tema som vi skal diskutere man­
ge ganger framover i denne salen. Men det er viktig at vi
øyensynlig er enige om en hovedlinje, at arbeidslinjen
skal gjelde i velferdspolitikken. Det må gis anledning til å
komme i arbeid. Å bruke sin arbeidsevne, på heltid eller
deltid, er et gode for den enkelte og et mål for den vel­
ferdspolitikken som vi skal levere som politikere. Så er
jeg mer i tvil om vi er enige om hvilke virkemidler som
skal til, for å hjelpe den enkelte og for å nå de politiske
mål vi har satt. Jeg synes nok representanten Svendsen
gjør målet om flere i arbeid til et ansvar for den enkelte i
større grad enn jeg er redd det er grunnlag for.
I likhet med representanten Svendsen leste jeg også
Aftenposten i dag, som har en instruktiv artikkel om funk­
sjonshemmedes situasjon. En undersøkelse som Statistisk
sentralbyrå har gjennomført, viser, slik det ble nevnt, at
det er 50 000 av 271 000 funksjonshemmede som ønsket
seg ut i arbeid. Jeg leste også hva som ble sagt av direktø­
ren for Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med
nedsatt funksjonsevne: Vi må ikke bare kvalifisere ar­
beidssøkeren, men også arbeidsgiversiden må kvalifise­
res.
Statsråden viste til IA­avtalen og den positive utvik­
ling som vi nå ser som følge av den avtalen som vi inngikk
i fjor. Men så vet vi alle at IA­avtalens mål om flere funk­
sjonshemmede i arbeid, som er et av de tre hovedmålene,
på ingen måte kan sies å være etterlevd og oppfylt gjen­
nom det arbeidet som skjer. Jeg tror vi må sette et søkelys
på arbeidslivets evne til å leve opp til de mål det selv har
vært med på å nedfelle i forpliktende avtaler mellom ar­
beidsgiver­ og arbeidstakersiden og myndighetene. Det
må skje noe på den siden også fra arbeidslivets side.
Så er jeg også veldig glad for den understrekingen av
NAVs ansvar som statsråden hadde i sitt innlegg. Jeg, og
også de funksjonshemmedes organisasjoner, mener at for
mange som oppsøker NAV, blir hjulpet over på trygd iste­
denfor det de kom for, nemlig å få hjelp til å komme seg
ut i arbeidslivet. Det er for enkelt for myndighetene å vise
til at det beste for deg er kanskje trygd. Det er altfor man­
ge som møter det som alternativ når de ber om hjelp til å
komme over i arbeid. Det er en kjempeutfordring for det
arbeidet vi skal få ut av en omorganisert velferdsetat. Det
er en kjempeutfordring for det arbeidet som stat og kom­
mune skal gjøre framover -- etter hvert som vi etablerer
NAV­kontorene.
Jeg forstår at statsråden har tenkt å ha et klart blikk, et
sterkt blikk, rettet mot hvordan en klarer å oppnå de mål­
settingene vi har, om at arbeidslinjen i større grad skal
prege velferdspolitikken. Men så vil jeg også understreke
at vi skal ha en arbeidslinje som skal prege velferdspoli­
tikken, men som ikke skal gå ut på at vi skal strupe vel­
ferdsordningene for den enkelte. Som representanten fra
Kristelig Folkeparti er jeg nervøs dersom det vi gjør, er å
gå løs på sykepengeordningene og på trygdeordningene
for på den måten å presse folk ut i et arbeidsliv som ikke

2007
936 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
spør etter den arbeidskraften. Det betyr at det blir svært
dårlige vilkår å komme ut i arbeidslivet på. Vi har så mye
ugjort når det gjelder å bruke våre egne offentlige ordnin­
ger, når det gjelder å få et arbeidsliv som viser dynamikk
på dette området, at vi må peke på det før vi retter et kri­
tisk blikk mot den enkelte som gjerne vil, men som ikke
får den assistanse som en ønsker.
André N. Skjelstad (V) [14:14:05]: Det er et stort
tema som interpellanten tar opp, altfor stort til at et kort
innlegg kan berøre alle problemstillingene, men jeg vil
trekke fram noen av de viktigste, slik som Venstre ser det.
Det er helt riktig at vi har sjenerøse velferdsordninger
i Norge sammenlignet med andre land. Det er det viktig å
si noe om, siden fokuset i denne salen stort sett har vært
problemfiksert. Samtidig har vi mange mennesker som
står utenfor arbeidslivet og en vekst i antall uføre, spesielt
blant unge, som er bekymringsfull. Vi har et høyt sykefra­
vær for folk med muskel­ og skjelettsykdommer. Her er
det mulig å gjøre mer ved å forebygge skader på den en­
kelte arbeidsplass, og gi særlig kvinner i omsorgsyrker
mulighet til å arbeide i mer fleksible turnuser.
Så kan man spørre seg hva det er som er grunnen til
særlig økningen i antallet som står utenfor arbeidslivet.
Venstre tror det er mange individuelle grunner til at folk
står utenfor arbeidslivet, men det finnes noen grupper som
i større grad enn andre ikke kommer seg inn. Det finnes
mange unge gutter som i altfor ung alder havner på uføre­
pensjon. I forrige generasjon var det mulig for dem som
var skoleleie, å ta seg en tur til sjøs, eller gå i lære i andre
praktiske yrker. I dag skal alle gjennom den samme teori­
mølla, og det er svært ødeleggende for dem som er mer
praktisk anlagt.
Det er mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
som ikke kommer seg inn, fordi en rekke forhold i ar­
beidslivet hindrer dem.
Det er ikke alle forhold ved arbeidslivet som lar seg
lovregulere, men problemet med fysisk tilgjengelighet er
et område hvor Venstre har tro på at lovverket kan gjøre
en forskjell. Det hjelper ikke for en funksjonshemmet å
skaffe seg arbeid hvis det er umulig å komme seg dit, det
er vanskelig å finne fram fordi heisen ikke har blindeskrift
eller etasjeteller, eller det ikke finnes en mulighet for å
komme seg inn i selve bygget.
Så er det også forhold ved selve arbeidslivet som er
problematiske i dag. Hvor mange steder kan vi vise til
der psykisk utviklingshemmede f.eks. arbeider med
postombæring eller andre oppgaver knyttet til forefal­
lende arbeid? Vårt arbeidsliv er blitt så strømlinjeformet
at det i liten grad tar inn dem som ikke er strømlinjefor­
met.
Som flere har nevnt her i dag, må de som er innenfor
arbeidslivet, helst yte opptil 130 pst. Det står mange uten­
for med innvandrerbakgrunn, som fortsatt ikke blir inn­
kalt til intervju fordi de har feil navn. Det står kvinner og
menn utenfor med feil alder. Nå tror Venstre at arbeidsgi­
vere blir tvunget, enten de vil eller ikke, til å ta inn folk,
fordi mangelen på arbeidskraft begynner å bli så stor, og
er bare økende. Venstre er positiv til at alle som skal få
folk ut i arbeidslivet, fokuserer på hva mennesker kan, og
kan være i stand til, i stedet for hva de ikke kan.
Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det
enkelte menneskets integritet, og i størst mulig grad til­
passes den enkeltes ønsker og behov. Jeg tror at ordningen
med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som
er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av
sykdom eller av andre årsaker, og for å gi mer fleksible
muligheter til dem som er ute av arbeidsmarkedet, er et
positivt tiltak.
En rekke urovekkende undersøkelser har pekt på at ar­
beidsgivere og ledere i praksis i altfor liten grad ansetter
folk med minoritetsbakgrunn eller funksjonsnedsettelse.
Jeg tror vi aldri vil komme dette til livs bare gjennom lov­
givning. Her må det holdningsendringer til hos den enkel­
te arbeidsgiver. Arbeidsgivere kjenner tvil ved å skulle ta
sjansen på å ansette en person med innvandrerbakgrunn
eller funksjonsnedsettelse. Vi ønsker alle at det skal være
annerledes, men Venstre tror at andre virkemidler enn
bare lovverk må til. Her må i større grad holdningskam­
panjer brukes.
Vi må ikke glemme at den generelle politikken for å
skape nye arbeidsplasser er et viktig bidrag for at ute­
stengte fra arbeidslivet skal komme inn på arbeidsmarke­
det. Gjennom en bedre politikk for gründere, et nytt syn
på etablerere og enklere regler for nye bedrifter kan man­
ge nye arbeidsplasser oppstå -- også for dem som i dag har
problemer med å komme inn. I tillegg må det stilles stren­
gere krav til at alle bygg må tilrettelegges, gjennom uni­
versell utforming.
Per Rune Henriksen (A) [14:18:40]: Årsakene til at
folk blir uføretrygdet, er mange og sammensatte. I NOU
2007:4, om ny uførestønad, finner vi dokumentasjon på at
yrkesdeltakelsen i aldersgruppen 50--64 år gjennomgåen­
de er høyere i Norge enn i mange andre sammenliknbare
OECD­land. Vi har flere uføretrygdede i denne alders­
gruppen, mens i andre land går de som er ute av arbeids­
livet, i større grad over til ordinær pensjon, arbeidsledig­
het eller andre løsninger -- som det står, uspesifisert, i sta­
tistikken. Det betyr at vi har en uførestønad som i stor
grad fanger opp dem som av en eller annen grunn faller
utenfor arbeidslivet, og slik sett kan vi antakelig si at det
er et sikkerhetsnett som fungerer. Utviklingen i andre land
som har svakere faglige rettigheter, svakere arbeidsmiljø­
lovgivning og svakere velferdssystemer enn Norge, er
faktisk mer dramatisk enn i Norge når det gjelder yrkes­
deltakelsen for eldre arbeidstakere.
Det er likevel nødvendig at vi fokuserer på hvordan vi
kan sørge for at folk holder lenger ut i jobben sin. Ar­
beidsmiljø og jobbsikkerhet er forhold som har stor inn­
virkning på risikoen for å bli uføretrygdet. La oss ta verk­
stedindustrien som eksempel. Det er hevet over enhver
tvil at det er en slitsom bransje, med tungt fysisk arbeid,
høye krav til tempo og yteevne, gjerne kombinert med at
jobbsikkerheten svinger sterkt med konjunkturene. På
Aker Stord har det i perioden 1998--2007 vært 163 perso­
ner som har gått av med en eller annen form for pensjon.
60 pst. har gått av med avtalefestet pensjon, 2 pst. -- 2 pst.!

4. des. -- Interpellasjon fra repr. Svendsen om hvordan vi best kan sørge for å bringe
flere tilbake til arbeidslivet og få ned tilgangen på nye uføre
937
2007
-- har stått til de er 67 år, og hele 38 pst. har blitt uføretryg­
det.
I rapporten «Arbeid, velferd og samfunn 2006», som
er utgitt av NAV, påviser Knut Røed fra Frischsenteret at
nedbemannings­ og omstillingsprosesser øker sannsyn­
ligheten for at ansatte blir uføretrygdet. Deler av kostna­
dene ved omstillinger og nedbemanninger veltes over på
samfunnet. Sterke fagforeninger som bidrar til et syste­
matisk og godt helse­, miljø­ og sikkerhetsarbeid og
skånsomme omstillingsprosesser, blir viktige bidrags­
ytere i arbeidet med å redusere tilgangen på uføretrygde­
de.
Med andre ord trenger vi mer av Arbeiderpartiets og
mindre av Fremskrittspartiets politikk i arbeidslivet.
Fremskrittspartiet er konsekvente motstandere av det lov­
og avtaleverk som gir fagbevegelsen styrke og rett til å
framforhandle godt arbeidsmiljø og god jobbsikkerhet for
sine medlemmer. Det er derfor grunnlag for å hevde at
Fremskrittspartiets arbeidslivspolitikk vil føre til at flere
faller utenfor arbeidslivet enn i dag. Spørsmålet blir om de
med Fremskrittspartiets politikk vil ha et sikkerhetsnett
som fanger dem opp.
Kenneth Svendsen (FrP) [14:22:09]: Først vil jeg
takke for debatten.
Så vil jeg gå litt igjennom det som er blitt sagt her.
Blant annet vil jeg gå inn på det som representanten Lise
Christoffersen sa, at Fremskrittspartiet i sitt forslag til
statsbudsjett har lagt fram forslag om at det skal være en
medisinsk begrunnelse. Det er helt korrekt, og det er fak­
tisk det som står i loven i dag også, selv om det har sklidd
litt ut. Det står i folketrygdloven § 12­6:
«Sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett til
ytelser etter dette kapitlet.
Den medisinske lidelsen må ha medført en varig
funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den ut­
gjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/ar­
beidsevnen.»
Det må være et dilemma også for Arbeiderpartiets Lise
Christoffersen og Per Rune Henriksen at vi har to ganger
høyere avskalling til uføretrygd i Norge enn i andre
OECD­land. Det har vi altså selv om vi har alle disse gode
ordningene som er laget nettopp for at man ikke skal få
den arbeidsbelastningen etter arbeidsmiljøloven som re­
presentanten Henriksen viste til i stad.
Så sa Lise Christoffersen at hun har liten grunn til å
bruke pisk og stille krav til arbeidstakere. Det er det stikk
motsatte når det gjelder avgifter. Når det f.eks. gjelder
miljøavgifter, er det ikke snakk om at man skal stille noen
gulrot til disposisjon -- på det området er det kun pisk som
gjelder, for det er inntekt til staten.
Statsråden har sagt at sosialhjelpsmottakere må stå opp
om mårra'n, noe som vi er enige om. Jeg tror ikke at stats­
råden sa det for å mistenkeliggjøre noen, jeg tror faktisk
han sa det for å hjelpe disse personene til å få et bedre liv,
gjennom å stille krav. Jeg håper at statsråden er med på å
stille krav også til uføretrygdede -- ikke på grunn av at
man skal mistenkeliggjøre dem, eller være slem på noen
måte, men det er faktisk sånn at det skjer mange forand­
ringer i samfunnet. Det er mange yrker -- representanten
Henriksen var inne på industriarbeidsplasser -- som var
tunge yrker før. I dag er de tunge yrkene innenfor om­
sorgsyrkene. Det foregår en stadig forandring. Det kom­
mer nye yrker, og det er nye måter å arbeide på. Derfor bør
det stilles krav om at det skal være en jevnlig gjennom­
gang av uføregraden.
Fremskrittspartiet har i finansinnstillingen fremmet
følgende forslag, som jeg også skal komme tilbake til i de­
batten på torsdag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at NAV innfø­
rer individuell plan for alle mottakere av uføreytelser
som har en mulig restarbeidsevne.»
Og:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at uførepen­
sjon/tidsbegrenset uførestønad tildeles utelukkende på
medisinske kriterier.»
Og videre:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der
alle som mottar uføreytelser, både permanente og mid­
lertidige, etterprøves minst hvert 4. år.»
Jeg håper statsråden tar det med seg. Jeg skal ikke for­
telle til noen at det opprinnelig var Fremskrittspartiets for­
slag, hvis han legger dem fram senere.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:25:29]: Jeg tar
det med meg.
Men uansett, når vi skal vurdere problemstillingen om
hvor det nå er vi skal sette inn støtet, hvor det er vi først
og fremst skal satse, for det vil alltid være en prioritering
hvor vi først og fremst skal bruke de ressursene vi har, tror
jeg vi må erkjenne at det er en betydelig enklere -- ikke en­
kel, men altså enklere -- oppgave å forsøke å begrense til­
gangen på nye uføretrygdede enn det er å få folk som har
blitt uføretrygdet, tilbake i jobb.
Derfor er min hovedinnfallsvinkel til den utfordringen
som representanten Svendsen tar opp i sin interpellasjon,
ikke å avvise den fokuseringen som representanten
Svendsen har på å få uførepensjonister tilbake i jobb, men
innfallsvinkelen min vil i mye sterkere grad være å foku­
sere på tiltak for å begrense tilgangen. For jeg tror at det
er enklere enn det andre.
Jeg er enig med representanten Svendsen i at situa­
sjonen på arbeidsmarkedet er såpass ny at det er veldig
viktig med informasjon ut til de uføretrygdede også. Det
er viktig at folk er klar over at hvis man prøver seg i ar­
beidslivet, betyr ikke det at man må starte på nytt igjen for
å få uføretrygd, dersom det ikke går. Man kan få tilbake
trygden hvis man har prøvd og det ikke gikk.
Man må få ut massiv informasjon om det nye varige
lønnstilskuddet, som kan bli et veldig effektivt og viktig
virkemiddel, for jeg tror det er mange uføretrygdede som
har lyst til å gå til arbeidsgiveren sin og si at de har en ar­
beidsevne, men den varierer litt -- en uke er den ganske
stor, neste uke er den ikke like stor. Man kan få et varig
lønnstilskudd som tar høyde for at det svinger litt i ar­
beidsevne, og det varige lønnstilskuddet tar høyde for at
arbeidsinnsatsen kan variere litt fra uke til uke, fra måned
til måned i løpet av året. Man kan få et varig lønnstilskudd

2007
938 4. des. -- Voteringer
som gjør at arbeidsgiveren får kompensasjon for det og
den trygdede får sin tarifflønn.
Så vi gjør nye ting med nye virkemidler også overfor
dem som er uføretrygdet. Men hvis vi skal prioritere
knappe ressurser, som det alltid vil være snakk om her,
tror jeg mer på tiltak for å forhindre tilvekst enn på det an­
dre.
Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed over.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1,
2 og 3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Jan Petersen har bedt om ordet til stem­
meforklaring.
Jan Petersen (H) [14:36:04]: Bare for ordens skyld:
Det er jo litt ulik praksis for hva man gjør når det et parti
har varslet i finansinnstillingen, avviker fra det man stem­
mer over når det kommer til fagbudsjettene. Høyre, og
også Kristelig Folkeparti og Venstre, har kommet til at det
i dag ikke vil være naturlig å stemme imot innstillingen
fra komiteen. Fremskrittspartiet vil, så vidt jeg vet, vurde­
re det annerledes. Det vil sikkert presidenten opplyse om.
Dette betyr ikke at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
med hver sine standpunkter mener noe annet enn det som
stod i finansinnstillingen, men det var altså ikke naturlig å
dra det til å stemme imot selve innstillingen i dag.
Presidenten: Under debatten har Per Ove Width satt
fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
delt innkjøp av nye kampfly, og ber Regjeringen utrede
konsekvensene ved split­buy­forhold til de nå aktuelle
leverandører av nye kampfly.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen likestille utviklings­
kontraktene mellom Norge og de tre prosjektene JSF,
Eurofighter og JAS/Gripen, økonomisk og politisk.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrap­
port på dagens Orion­fly. Stortinget ber Regjeringen
fremlegge for Stortinget en plan for anskaffelse av til­
svarende kapasitet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.12)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ............................................................................ 4 800 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter ............................................................................ 505 344 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...................................... 2 339 000
70 Overføringer til private ............................................................ 4 700 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................ 319 113 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres ..................................... 14 273 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
24 Driftsresultat ............................................................................ ­511 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ........................................ 1 500 000 000
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ............................... 150 191 000

4. des. -- Voteringer 939
2007
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars­
departementet
1 Driftsutgifter ............................................................................. 360 594 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ............................... 18 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres ....................................... 57 202 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres ......... 175 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter ............................................................................. 1 620 280 000
50 Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres ................. 208 000 000
70 Renter låneordningen, kan overføres ........................................ 6 000 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................. 103 900 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ............................................................................. 2 174 458 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ............................................................................. 3 967 421 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................. 2 846 940 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................. 3 406 254 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ............................................................................. 1 082 867 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 834 347 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter ............................................................................. 2 500 807 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 ................... 881 255 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonal­
finansiert andel, kan overføres ................................................. 10 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........ 7 693 293 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, felles­
finansiert andel, kan overføres ................................................. 260 000 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1760 post 44 ......................................... 10 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ............................................................................. 842 563 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................. 31 835 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter ............................................................................. 732 090 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
940 4. des. -- Voteringer
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter ............................................................................ 223 589 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ..................................... 19 500 000
72 Overføringer til andre .............................................................. 1 400 000
Totale utgifter .......................................................................... 32 057 355 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Gebyrer .................................................................................... 109 977 000
3 Diverse inntekter ...................................................................... 26 251 000
4700 Forsvarsdepartementet
1 Diverse inntekter ...................................................................... 200 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
47 Salg av eiendom ....................................................................... 152 000 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter .......................................................................... 2 216 000
70 Renter låneordning ................................................................... 202 000
4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsinntekter .......................................................................... 2 700 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter .......................................................................... 39 677 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter .......................................................................... 3 465 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter .......................................................................... 23 140 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter .......................................................................... 58 180 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter .......................................................................... 1 796 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter .......................................................................... 225 244 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter .......................... 273 230 000
4790 Kystvakten
1 Driftsinntekter .......................................................................... 375 000
4792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsinntekter .......................................................................... 10 124 000
4795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsinntekter .......................................................................... 2 316 000
4799 Militære bøter
86 Militære bøter .......................................................................... 500 000
Totale inntekter 931 593 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

4. des. -- Voteringer 941
2007
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap post 1 mot tilsvarende merinntek­
ter under kap 3451 postene 3 og 6.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntil
75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg.
Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste ei­
endommer fra salgsinntekter før det overskytende inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og bered­
skap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inn­
til 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008
kan:
1. benytte alle merinntekter til å overskride enhver
utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med
følgende unntak:
a. inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
b. inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaf­
felser og vedlikehold.
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av over­
førbart beløp.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008
kan:
1. foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over det som
dekkes av egne avsetninger.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 80 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 900 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 800 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 1 600 mill. kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 300 mill. kroner
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 300 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 125 mill. kroner
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel ............. 100 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ......................................................... 24 000 mill. kroner
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel .................. 150 mill. kroner
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet .................................................................... 150 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 5 000 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 90 mill. kroner
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 100 mill. kroner

2007
942 4. des. -- Voteringer
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilgningen, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008
kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og
fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inn­
tektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser og kap.
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg
av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet i 2008 kan fastsette Forsvarets
organisasjon slik det går frem av redegjørelsen i
St.prp. nr. 1 (2007­2008).
2. Forsvarsdepartementet i 2008 kan fastsette lengden på
førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heime­
vernstjenesten slik det går frem av St.prp. nr. 1 (2007­
2008).
3. Forsvarsdepartementet i 2008 kan gi øvrige bestem­
melser slik det går frem av St.prp. nr. 1 (2007­2008).
4. Forsvarsdepartementet i 2008 kan verve personell
innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger.
5. tidspunkt for yrkestilsetting etter gjennomført og
bestått 3­årig grunnleggende offisersutdanning endres
slik det går frem av St.prp. nr. 1 (2007­ 2008).
6. enheter oppsatt med frivillige heimevernssoldater kan
overføres til forsvarsgrener eller fellesinstitusjoner,
og nyttes i operasjoner i utlandet.
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008
kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder større
bygg­ og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye
prosjekter i St.prp. nr. 1 (2007­ 2008), innenfor de kost­
nadsrammer som er anført i St.prp. nr. 1 (2007­2008).
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2007­2008), herunder endrede kost­
nadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer av
lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjo­
nal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg­
og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter
som presentert i St.prp. nr. 1 (2007­2008).
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av plan­
lagte materiellanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
XI
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2008
kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris
når det ikke foreligger annet statlig behov for eien­
dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for
salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskom­
muner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS­
avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er
aktuelle for frilufts­ eller kulturformål, kan de selges
på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskom­
muner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner lagsfritt eller til underpris når særlige grunner
foreligger.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 24 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.37)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Per Ove Width satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling ...................................................................................... 10 mill. kroner

4. des. -- Voteringer 943
2007
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 2 891 000
frå kr 323 690 000 til kr 320 799 000
1719 Fellesutgifter og tilskott til føretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 23 120 000
frå kr 384 523 000 til kr 361 403 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,
v e r t r e d u s e r t med ..................................................................................... 10 221 000
frå kr 20 000 000 til kr 9 779 000
1720 Felles leiings­ og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 42 868 000
frå kr 2 057 475 000 til kr 2 014 607 000
50 Overføringar til Statens Pensjonskasse, kan overførast,
v e r t r e d u s e r t med ..................................................................................... 13 000 000
frå kr 237 400 000 til kr 224 400 000
70 Renter låneordning, kan overførast, v e r t r e d u s e r t
m e d ...................................................................................................................... 3 000 000
frå kr 6 000 000 til kr 3 000 000
1723 Nasjonal sikkerheitsmyndighet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 2 920 000
frå kr 103 167 000 til kr 106 087 000
1725 Fellesinstitusjonar og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 63 396 000
frå kr 2 087 782 000 til kr 2 151 178 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 21 006 000
frå kr 3 786 008 000 til kr 3 765 002 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 25 537 000
frå kr 2 687 953 000 til kr 2 713 490 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 17 087 000
frå kr 3 380 741 000 til kr 3 363 654 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 59 000
frå kr 1 066 269 000 til kr 1 066 328 000
1735 Etterretningstenesta
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med ............................................... 20 000 000
frå kr 829 103 000 til kr 809 103 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 306 139 000
frå kr 2 632 508 000 til kr 2 938 647 000
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1760 post 45,
v e r t r e d u s e r t med ..................................................................................... 34 000 000
frå kr 810 590 000 til kr 776 590 000
48 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsarbeid, fellesfinansiert del,
kan overførast, v e r t r e d u s e r t med ............................................................ 150 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 10 000 000
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 900 000
frå kr 830 873 000 til kr 829 973 000
1791 Redningstenesta
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 85 510 000
frå kr 45 015 000 til kr 130 525 000

2007
944 4. des. -- Voteringer
II
Avskriving av differanse i Forsvarets rekneskap
Stortinget samtykker i at Forsvarets mellomvere med
statskassen (gjeld til statskassen) vert avskriven med
363,5 mill. kroner mot konto for forskyving i balansen.
III
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet vert
gitt fullmakt til å starte opp nyskaffingsfasen av prosjekt
6401 -- Erstatning av Sting Ray­torpedoar innanfor ei
kostnadsramme på 1 647 mill. kroner.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan gjere bestillingar utover dei gitte løyvingane. Den
samla ramma for nye bestillingar og gammalt ansvar skal
ikkje overstige følgjande beløp:
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 151 041 000
frå kr 1 000 389 000 til kr 1 151 430 000
45 Større nyskaffingar av utstyr, kan overførast,
v e r t a u k a med ............................................................................................... 560 00 000
frå kr 0 til kr 56 000 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 1 000 000
frå kr 224 747 000 til kr 225 747 000
I n n t e k t e r
4700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ...................................................................... 109 000
frå kr 0 til kr 109 000
4710 Forsvarsbygg og nye bygg og anlegg
47 Sal av eigedom, v e r t a u k a med ..................................................................... 76 000 000
frå kr 354 200 000 til kr 430 200 000
4719 Fellesutgifter og tilskott til foretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ...................................................................... 6 500 000
frå kr 0 til kr 6 500 000
4723 Nasjonal sikkerheitsmyndighet
Driftsinntekter, v e r t a u k a med ...................................................................... 2 700 000
frå kr 0 til kr 2 700 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ...................................................................... 17 327 000
frå kr 5 742 000 til kr 23 069 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ...................................................................... 15 000 000
frå kr 57 467 000 til kr 72 467 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ...................................................................... 201 873 000
frå kr 240 248 000 til kr 442 121 000
4760 Nyskaffingar av materiell og nybygg og nyanlegg
48 Felles finansierte byggje­ og anleggsinntekter, vert redusert med .......................... 150 000 000
frå kr 260 000 000 til kr 110 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Samla ramme
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med ............................................................. 160 000 000
frå kr 1 600 000 000 til kr 1 440 000 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 120 000 000
frå kr 30 000 000 til kr 150 000 000
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg

4. des. -- Referat 945
2007
Presidenten: Til III foreligger det et forslag fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en egen propo­
sisjon vedrørende prosjekt 6401­ Erstatning av Sting
Ray­torpedoer, på et senere tidspunkt.»
Det voteres først over innstillingens I, II og IV, deretter
alternativt mellom innstillingens III og forslaget fra
Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til I, II og IV ble enstemmig bi­
falt.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til III og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillin­
gen bifalt med 83 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.22)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det under Justis­ og poli­
tidepartementet, kap. 451, gjort følgjande endringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 4 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 14.39.
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, v e r t r e d u s e r t med ......................... 100 000 000
frå kr 24 000 000 000 til kr 23 900 000 000
48 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsarbeid, fellesfinansiert del,
v e r t a u k a med ............................................................................................... 100 000 000
frå kr 150 000 000 til kr 250 000 000
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 40 000 000
frå kr 10 000 000 til kr 50 000 000
Kap. Post Samla ramme
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 11 000 000
fra kr 497 809 000 til kr 508 809 000