835
3. des. -- Dagsorden
S 2007--2008
2007
Møte mandag den 3. desember 2007 kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 25):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler un­
der Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og
Finansdepartementet, konstitusjonelle institusjoner
(rammeområde 14)
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner
behandlet av Stortinget
(Innst. S. nr. 44 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:1
(2007­2008))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
effektivitet ved fylkesmannsembetene
(Innst. S. nr. 33 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:14
(2006­2007))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og
unge med psykiske problemer
(Innst. S. nr. 47 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:7
(2006­2007))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av
kontantstøtteordningen
(Innst. S. nr. 34 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:12
(2006­2007))
6. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig areal­
planlegging og arealdisponering i Norge
(Innst. S. nr. 35 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:11
(2006­2007))
7. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av Norfunds drift og
forvaltning
(Innst. S. nr. 45 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:13
(2006­2007))
8. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av
Svalbard
(Innst. S. nr. 46 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:8
(2006­2007))
9. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008, kapitler under Justis­ og po­
litidepartementet mv. (rammeområde 5)
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1
(2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2007­2008))
10. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth
Aspaker og André Oktay Dahl om innføring av mini­
mumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer
ved alvorlige straffbare handlinger
(Innst. S. nr. 19 (2007­2008), jf. Dokument nr. 8:105
(2006­2007))
11. Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl
til justisministeren:
«I Soria Moria­erklæringen sier Regjeringen at
den vil innføre en tilbakeføringsgaranti for straffe­
dømte etter endt soning. Fokus på hvordan man skal
sørge for rusfrihet, sikre at de får et tilbud om jobb
eller utdanning og et sted å bo, er helt grunnleggende
for at man skal få bukt med gjengangerproblematik­
ken. Mange frivillige organisasjoner gjør et fantastisk
arbeid for denne gruppen. De har høy kompetanse,
troverdighet og ikke minst tillit hos brukerne og er
etter Høyres mening et uvurderlig supplement til til­
bud i offentlig regi.
Hvilken rolle mener statsråden de frivillige organi­
sasjonene skal ha for å realisere tilbakeføringsgaran­
tien?»
12. Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl
til justisministeren:
«I løpet av det siste året har media gjentatte gan­
ger avdekket misforholdet mellom den informasjo­
nen Stortinget har fått om situasjonen i henholdsvis
gråsonene i den private sikkerhetsbransjen og nå
MC­gjengene. Regjeringen har over lengre tid gitt et
inntrykk av at det meste er under kontroll hva MC­
gjengene angår, mens man i forhold til sikkerhets­
bransjen ser ut til å ha manglet både interesse for og
evne til å få gjennomført tiltak som kan kvele en
oppblomstring av grov kriminalitet knyttet til disse.
Stortinget må fatte sine vedtak basert på reell infor­
masjon om hvordan situasjonen er, men har de siste
årene til dels blitt hensatt til å forholde seg til politisk
retorikk og at statsrådens fokus har blitt spredd i alle
retninger.
Hvorledes vurderer statsråden faren disse miljøene
representerer, og hvordan vil han sørge for at den be­
vilgende myndighet gis tilstrekkelig informasjon
som kan danne grunnlag for adekvate budsjetter?»
13. Referat
Presidenten: Representanten Heikki Holmås, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra representantene Laila Dåvøy og Hallgeir H. Lange­
land foreligger søknader om permisjon i tiden fra og med
3. desember til og med 5. desember -- begge for å delta i
Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamlings
53. sesjonsmøte, andre del, i Paris.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Hordaland fylke: Knut Arild Hareide
For Rogaland fylke: Gjertrud Kjellesvik
3. Gjertrud Kjellesvik innvelges i Lagtinget for den tid
hun møter for representanten Hallgeir H. Langeland.
Presidenten: Knut Arild Hareide og Gjertrud Kjelles­
vik er til stede og vil ta sete.
Forhandlinger i Stortinget nr. 57
57

2007
836 3. des. -- Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner
behandlet av Stortinget
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som sette­
presidenter for Stortingets møter denne uken.
S t a t s r å d H e i d i G r a n d e R ø y s over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger
følgende brev til Stortinget, datert 30. november 2007:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
30. november 2007 kl. 1100 er bestemt:
Statssekretær Randi Øverland gis etter søknad av­
skjed i nåde fra embetet som statssekretær for statsråd
Trond Giske.
Statssekretær Wegard Harsvik gis etter søknad av­
skjed i nåde fra embetet som statssekretær for Sylvia
Kristin Brustad med fratredelse 3. desember 2007.
Statssekretær Wegard Harsvik utnevnes til statsse­
kretær for statsråd Trond Giske med tiltredelse 3. de­
sember 2007.
Kari Henriksen utnevnes til statssekretær for stats­
råd Sylvia Kristin Brustad med tiltredelse 3. desember
2007.»
Det refererte brev foreslås vedlagt protokollen. -- Det
anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Finans­
departementet, konstitusjonelle institusjoner (rammeom­
råde 14) (Budsjett­innst. S. nr. 10 (2007­2008), jf. St.prp.
nr. 1 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lodve Solholm (FrP) [10:04:36] (leiar i komiteen):
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen legg med dette fram
si budsjettinnstilling for rammeområde 14, som har ei
inntekts­ og utgiftsramme på 1 480 217 000 kr. Der er eitt
avvikande forslag, og eg kan med ein gong ta det opp i og
med at det er frå Framstegspartiet og Høgre. Så eg tek opp
forslaget.
Det som er bakgrunnen for det forslaget, er at i fjor sa
ein samla komite at vi såg det slik at folkegåva til kongen
hadde folket ansvar for å halde ved like, og i brev frå hof­
fet gav ein uttrykk for at det var ønskjeleg med 2,5 mill.
kr til restaurering, istandsetjing og vedlikehald av Kongs­
setra. Det var det ikkje funne plass til i budsjettforslaget
frå Regjeringa, og vi fremjar derfor eit forslag om å auke
post 50 med 2,5 mill. kr og finn inndekning til det i posten
under Stortinget som gjeld tilskot til politiske parti. Vi har
sett i media og også i rekneskapen at dei politiske partia
har raust med pengar. Dei aller fleste politiske partia har
store bankkontoar som viser at vi i Stortinget no sannsyn­
legvis løyver for mykje pengar til stortingsgruppene i
høve til det dei kan klare å bruke.
Dessutan er det også blitt ei innstramming av kva stor­
tingsgruppene kan bruke dei pengane til, så vi ser det ik­
kje som så vanskeleg å bruke 2,5 mill. kr av dei over 100
mill. kr som går til stortingsgruppene kvart år, til det. Det
er mogleg at saksordføraren vil ta eit treminuttsinnlegg
om dette seinare i debatten.
Som saksordførar for kapittelet om Sivilombodsman­
nen vil eg berre kort nemne at det er ikkje noko endrings­
forslag der. Eg vil peike på at det er viktig at Sivilombods­
mannen er der, at vi har eit institutt som kan ta vare på en­
keltmennesket sine rettar overfor det offentlege, og at det
er eit særs viktig arbeid som Sivilombodsmannen gjer.
Med desse få orda legg eg då fram dette budsjettforsla­
get. Eg reknar med at kanskje nokre saksordførarar for dei
andre kapitla vil ta ordet.
Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Berit Brørby (A) [10:07:45]: Det er bare en kort
merknad. EOS­utvalget gjør en utmerket jobb som kon­
trollorgan, med ansvar for å påse at den sivile overvå­
kingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sik­
kerhetstjenesten fungerer innen de fastsatte rammer.
Budsjettet for 2008 viser en betydelig økning. Dette
skyldes først og fremst behovet for nye lokaler. Komiteen
har mottatt en henvendelse om en ytterligere økning på
200 000 kr -- ikke mye i den store sammenhengen -- men
har i denne omgang allikevel ikke funnet rom for å øke
rammene. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at det eventuelt
kan være naturlig å vurdere dette behovet på nytt i forbin­
delse med behandlingen av revidert budsjett til våren.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 893)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner be­
handlet av Stortinget (Innst. S. nr. 44 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 3:1 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
effektivitet ved fylkesmannsembetene
837
2007
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lodve Solholm (FrP) [10:09:55] (leiar i komiteeen
og ordførar for saka): Riksrevisjonen følgjer normalt opp
forvaltningsrevisjonar tre år etter at sakene er handsama i
Stortinget. Dersom det ikkje er synlege forbetringar etter
tre år, blir sakene følgde opp igjen det påfølgjande året.
Dokumentet frå Riksrevisjonen omhandlar totalt ni
forvaltningsrevisjonar. Åtte av sakene er avslutta, og ko­
miteen deler Riksrevisjonen si vurdering av at det er for­
svarleg å avslutte handsaminga no.
Når det gjeld undersøkinga av effektiviteten i planleg­
ging og styring av felles forvaltningssystem i Forsvaret,
viser komiteen til at den vidare oppfølginga må skje gjen­
nom den årlege rekneskapsrevisjonen.
Undersøkinga av inntektssystemet for kommunane
viste at det m.a. har skjedd feil i innrapporteringa av psy­
kisk utviklingshemma, og at dette førte til at nokre kom­
munar fekk for lite tilskot, mens andre kom urettmessig
godt ut. Komiteen føreset at Kommunal­ og regionalde­
partementet aktivt informerer kommunane om gjeldande
kriterium, slik at kommunane får det tilskotet dei har krav
på.
Riksrevisjonen har avslutta undersøkinga av oppføl­
ginga og tilsynet i barnevernet. Komiteen vil vise til at
Riksrevisjonen har sett i gang ein forvaltningsrevisjon av
Bufetat, og føreset at denne rapporten vil omhandle dei
viktigaste problemområda i høve til barnevernet.
På bakgrunn av resultatet frå Riksrevisjonen si under­
søking av statlege kjøp av persontransporttenester frå
NSB føreset komiteen at Riksrevisjonen følgjer utviklin­
ga i NSBs persontransport og informerer Stortinget på
eigna måte.
Når det gjeld undersøkinga av Kripos, registrerer ko­
miteen at dei iverksette tiltaka synest å ha retta opp dei
viktigaste svakheitene rapporten peikar på.
Riksrevisjonen har avslutta undersøkingane som gjeld
effektiviteten i norsk bistand til Mosambik. Komiteen vil
på generelt grunnlag streke under viktigheita av at kon­
trollen med norsk bistand blir prioritert.
Når det gjeld undersøkinga av innfordringa i skatteeta­
ten og toll­ og avgiftsetaten, legg komiteen til grunn at
Riksrevisjonen følgjer innkrevjingsarbeidet og restansesi­
tuasjonen i etatane gjennom den årlege rekneskapsrevi­
sjonen.
Når det gjeld Riksrevisjonen si undersøking som gjeld
bevaring og sikring av samlingane ved fem statlege muse­
um, varslar Riksrevisjonen ein ny forvaltningsrevisjon på
området for å undersøkje om det har skjedd forbetringar.
Komiteen er tilfreds med at det er sett i gang ei ny under­
søking av bevaringa og sikringa av samlingane ved dei
statlege musea, og vil understreke vårt felles ansvar for å
sikre kulturskattane for ettertida.
Den eine saka som blir følgt opp vidare, gjeld undersø­
kinga av toll­ og avgiftsetatens kontroll med verksemda,
Dokument nr. 3:7 for 2003­2004. Riksrevisjonen gir ut­
trykk for bekymring over at ressursbruken på kontrollen
med verksemda synest å gå ned. Komiteen er tilfreds med
at Riksrevisjonen følgjer saka vidare, og føreset at Stor­
tinget blir informert på eigna måte.
Til slutt: Dokument nr. 3:1 frå Riksrevisjonen vekkjer
kanskje ikkje så stor merksemd, men eg vil likevel under­
streke at rapporten og oppfølginga av forvaltningsrevisjo­
nar er viktig i høve til Stortinget si kontrolloppgåve.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 895).
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effekti­
vitet ved fylkesmannsembetene (Innst. S. nr. 33 (2007­
2008), jf. Dokument nr. 3:14 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Berit Brørby (A) [10:14:44] (ordfører for saken): Fyl­
kesmannen er statens fremste representant i fylket. Fylkes­
mannens oppgaver er å sette statlig sektorpolitikk, både lo­
kalt og regionalt, ut i livet og sørge for at statens politikk
framstår som samordnet og helhetlig. I tillegg skal Fylkes­
mannen fungere som rettssikkerhetsinstans, føre tilsyn
med kommunenes virksomhet og være klageinstans.
Fylkesmannen har oppgaver innen politikkområdet fra
13 departementer. Dette illustrerer hvilke betydelige sam­
ordningsoppgaver det er tale om. Utgangspunktet for
Riksrevisjonens undersøkelse har vært forholdet mellom
fylkesmannsembetenes oppgaver og de ressurser som stil­
les til disposisjon for embetene. Videre har man sett på
embetenes måloppnåelse og prioritering av ressursene og
styringen ut fra prinsippet om mål og resultatstyring.
Funnene i undersøkelsene er ikke oppløftende. Kon­
troll­ og konstitusjonskomiteens enstemmige anmodning
i Innst. S. nr. 82 for 2001­2002 om Regjeringens vurde­
ring av om «forventningene til effekten av rasjonalisering
og effektivisering står i rimelig forhold til de ressurser og
krav som stilles til embetene», er ikke fulgt opp. Tvert
imot foreligger det ingen fullstendig oversikt over res­
surssituasjonen i embetene, og det er heller ikke foretatt
noen systematisk vurdering av forholdet mellom midler
og pålagte oppgaver.
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet har et
overordnet ansvar for å koordinere fylkesmannsembete­

2007
838 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
effektivitet ved fylkesmannsembetene
ne. Jeg er litt overrasket over departementets nedtoning av
dette ansvaret. Selv om det enkelte fagdepartement har di­
rekte faglig instruksjonsmyndighet overfor Fylkesman­
nen innen sitt fagområde, må Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet ta ansvaret for at virksomheten sam­
ordnes på tvers av fagområdene. Jeg viser til at en enstem­
mig kontroll­ og konstitusjonskomite presiserte i Innst. S.
156 for 2006­2007 at den til enhver tid sittende statsråd i
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet må være seg
bevisst sitt særlige ansvar som pådriver for og koordinator
overfor sektordepartementene i forvaltningspolitiske sa­
ker.
Det er også viktig at departementet tar hovedansvaret
for å sikre at det er samsvar mellom de oppgaver som på­
legges fylkesmannsembetene, og de ressurser som stilles
til embetenes disposisjon. Kontroll­ og konstitusjonsko­
miteens flertall ber Regjeringen sørge for at det utarbeides
et regelverk som sikrer det enkelte departement ansvar og
eierskap til de oppgavene de overlater til fylkesmennene
og hvor Fornyings­ og administrasjonsdepartementet får
et særlig ansvar for å sikre at det følger med tilstrekkelige
ressurser til at oppgavene faktisk lar seg gjennomføre.
Jeg forutsetter at statsråden følger opp og tar disse ut­
fordringene på alvor.
Når det gjelder de konkrete områdene, uttrykker en
samlet komite bekymring for at arbeidet med samfunns­
sikkerhet og beredskap synes nedprioritert. Fylkesmenne­
ne skal spille en viktig rolle i dette arbeidet, og jeg forut­
setter derfor at Regjeringen sørger for at dette området gis
nødvendig prioritet.
Komiteen har merket seg en positiv utvikling når det
gjelder klagesaksbehandling. Der har departementet fulgt
opp og opprettet et system som gjør det mulig å sammen­
likne behandlingstiden mellom fylkene. Når det gjelder
tilsynsoppgavene, er disse økende, samtidig som mange
embeter ikke engang oppfyller kravene til antall tilsyn
eller ligger på et minimum.
Fylkesmennene har en viktig funksjon på vegne av sta­
ten. Dersom oppgavene skal la seg løse på en tilfredsstil­
lende måte, krever det at det er samsvar mellom de opp­
gaver som pålegges, og de ressurser som stilles til dispo­
sisjon.
For øvrig viser jeg til innstillingen.
Ib Thomsen (FrP) [10:19:11]: Fylkesmannen med
sine ressurser må prioritere mellom lovlighetskontroll og
rettssikkerhetsoppgaver på den ene siden og overprøving
av framtidsrettede politiske vedtak i plan­ og arealsaker
på den andre siden. Jeg vil påpeke at 36 pst. av årsverkene
i fylkesmannsembetet brukes til områder under Land­
bruksdepartementet og Miljøverndepartementet, mens
bare 15 pst. av årsverkene brukes til helse­ og omsorgs­
området. Jeg mener at det er en feilprioritering, og at Fyl­
kesmannens hovedprioriteringer klart må være lovlighets­
kontroll og rettssikkerhetsoppgaver.
Det kan virke som om noe har sviktet hos Fylkesman­
nen og i lovlighetskontrollen når det gjelder Terra­saken.
Her mener jeg at noe har sviktet, også hos Fylkesmannen.
Dette bør man gå inn og se på. På lik linje med at man vur­
derer hva rådmannen har gjort, hva Terra har gjort og hva
kommunene har gjort, bør man se på hva Fylkesmannen
har gjort i denne saken.
Det kan virke som om Fylkesmannen pr. i dag har alt­
for mange oppgaver. Det er potensial for innsparing og
omprioriteringer. Dagens ordning, hvor kommunale ved­
tak gang på gang blir overprøvd av byråkrater hos Fylkes­
mannen, må på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol
som kan vurdere lovligheten av kommunale vedtak. Fyl­
kesmannens innsigelsesrett og skjønn bør på kort sikt be­
grenses til legalitetskontroll.
Jeg viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkes­
mannen, oftest er knyttet til bruk av skjønn. Dette begren­
ser klart lokaldemokratiet.
Fremskrittspartiet ønsker å begrense Fylkesmannens
rolle til en ren legalitetskontroll, og på sikt erstatte Fyl­
kesmannen med en forvaltningsdomstol, noe som vi me­
ner er et godt alternativ.
Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet gjentatte gan­
ger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdom­
stoler i Norge. Muligheten for domstolskontroll i dag er
nærmest fraværende og ikke egnet til å øke respekten for
de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at
rettsikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv
enn nødvendig. Dagens form for domstolskontroll med
forvaltningen er helt klart utilstrekkelig.
Fylkesmannens oppgaver må, som sagt, begrenses til
lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er
bygd opp seks nasjonale statlige tilsyn og direktorat som
ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgiv­
nings­ og rettledningsoppgaver overfor lokale myndighe­
ter.
Dagens samfunn er preget av at informasjon er lettere
tilgjengelig, og ny teknologi gjør at kontaktene med na­
sjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor mener
jeg og Fremskrittspartiet at det er mulig å redusere fylkes­
mannsembetets omfang og aktivitet. Eksempler på det er
områder innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbei­
det og integreringspolitikken.
Det er mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat,
fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommune­
ne. Regjeringen må vurdere om forventningene til effek­
ten av rasjonalisering og effektivisering står i rimelig for­
hold til de ressurser som stilles til rådighet, og de krav
som stilles til embetene.
Riksrevisjonens rapport viser at en slik gjennomgang
ikke er foretatt. Tvert om viser undersøkelsen at det ikke
foreligger noen fullstendig oversikt over ressurssituasjo­
nen hos Fylkesmannen, og at det ikke er foretatt noen sys­
tematisk vurdering av de midlene som er stilt til disposi­
sjon for de pålagte oppgavene.
Som sagt, jeg mener at det her er en feilprioritering, og
at Fylkesmannens hovedprioriteringer klart må være lov­
lighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver.
Per­Kristian Foss (H) [10:23:36]: Når man leser Riks­
revisjonens rapport på dette området, får man et veldig
klart inntrykk av at det er veldig lett for en regjering når
man lager nye lover, å si at tilsynet med denne loven må

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
effektivitet ved fylkesmannsembetene
839
2007
fylkesmennene ordne med. Det sitter da fornyingsminis­
teren og hører i utallige møter i Regjeringen uten at de
samme statsråder forpliktes til å sende penger til Fylkes­
mannen. Og da opplever vi at Fylkesmannen har formell
kontroll på en rekke områder hvor det ikke er noen reell
kontroll. Vi har i den senere tid sett to eksempler på dette.
Senest for et par døgn siden ble det jo avdekket at Fylkes­
mannens kontroll på forurensningssiden -- i dette tilfellet
gjaldt det avfallstomter, og i dette tilfellet gjaldt det et spe­
sielt fylke, men jeg tror det er generelt over hele landet --
er basert på at de angjeldende virksomheter kontrollerer
seg selv, for Fylkesmannen gjør det iallfall ikke, og Fyl­
kesmannen vet at det syndes mot loven, og gjør ingen
ting, av kapasitetshensyn, som det heter. Det er den såkal­
te miljøvernavdelingen som i dette tilfellet hadde en og en
halv stilling i det angjeldende fylket.
Et mer aktuelt eksempel -- og her forventer jeg at stats­
råden kommer med et vel forberedt svar -- er den såkalte
Terra­skandalen, som vi har registrert at Regjeringen er
veldig opptatt av. Hvorfor i all verden har kommuner hatt
anledning til å spekulere så vilt og hemningsløst med
skattebetalernes penger, og på toppen av det hele også
fremtidige penger, uten at Fylkesmannen driver noen kon­
troll? Fylkesmannen driver derimot kontroll med hensyn
til de som står på Robek­listen, som knapt nok har penger
å spekulere med, mens de som har penger å spekulere
med, får spekulere fritt, uten kontroll. Jeg har sett noen
tall som tyder på at hvis Hattfjelldals gjeldsopptak pr. inn­
bygger skulle skjedd i landets hovedstad, så ville vi altså
stått overfor et gjeldsopptak på mellom 40 og 50 milliar­
der kr. Jeg skal ikke innestå for det eksakte tallet, men
bare peke på at det hadde kanskje avfødt en viss oppmerk­
somhet, for å si det forsiktig. Og da er mitt spørsmål: Hva
skyldes fylkesmannsembetets søvn i disse saker, og hva er
Regjeringens strategi for å vekke dette til live? Jeg er, i
likhet med forrige taler, bekymret på dette punktet, men
jeg er nok ikke enig i at fylkesmennene har for mye res­
surser. Fylkesmennene har for mange oppgaver, og det
følger ikke ressurser med. Da tror jeg jeg ville begynt å se
litt på oppgavene før jeg begynte å kutte ressurser ytterli­
gere. For det er ikke bra for et rettssamfunn at vi overlater
kontrolloppgavene til et organ som bare har formell kon­
troll på papiret, og det skjer i praksis altså rett og slett in­
gen ting.
Jeg ser med spenning frem til statsrådens svar.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:26:45]: Fylkesmannen er
regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at
Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer
følges opp regionalt og lokalt. Vi vet jo, som det ble nevnt
av saksordføreren, at oppgaveporteføljen til fylkes­
mannsembetene er omfattende og svært sammensatt.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å
vurdere effektiviteten, måloppnåelsen, prioriteringene og
ressurssituasjonen hos fylkesmannsembetene og å vurde­
re den overordnede styringen med embetene.
Undersøkelsen viser bl.a. at det er stor variasjon i hvor­
dan kommunene oppfatter at fylkesmannsembetene ba­
lanserer faglige sektorhensyn opp mot kommuneøkonomi
og kommunalt selvstyre. I enkelte fylker opplever kom­
munene at fylkesmennene ivaretar de statlige sektorhen­
synene på en måte som sikrer lokaldemokratiet et spille­
rom for å ta selvstendige beslutninger. I andre fylker der­
imot opplever kommunene at fylkesmennene legger størst
vekt på faglige sektorhensyn og i mindre grad tar hensyn
til kommuneøkonomi og det kommunale selvstyret. En
del kommuner peker på at fagavdelinger i de enkelte em­
beter opptrer uavhengig av hverandre, og at Fylkesman­
nen framstår som lite helhetlig i sin kommunerettede sam­
ordning. Konsekvensen kan være risiko for at kommunen
ikke får realisert statlige målsettinger som følge av be­
grensninger som skyldes konkurrerende sektorpolitiske
hensyn.
Undersøkelsen viser også at enkelte embeter har store
utfordringer knyttet til samordning av regionale statseta­
ters styringssignaler overfor kommunene. En fragmen­
tert, regional stat kan være tid­ og ressurskrevende for
kommunene å forholde seg til, og Fylkesmannens sam­
ordning med andre statlige etater framstår ikke som til­
strekkelig i dag. Fylkesmannens ansvar for regional sam­
ordning er ambisiøst formulert i resultatkravene, og det er
uklart om alle embetene definerer dette som en primær­
oppgave, og om de har gode nok virkemidler til å følge
opp disse målsettingene.
Jeg vil til slutt vise til komiteens merknader hvor det
står:
«Komiteen har merket seg at arbeidet med sam­
funnssikkerhet og beredskap synes nedprioritert. Selv
om dette til dels skyldes nødvendige omdisponeringer
innen justissektoren stiller komiteen spørsmål ved i
hvilken grad Stortinget er informert om utviklingen.
Komiteen ber derfor Riksrevisjonen særskilt kommen­
tere dette forholdet i forbindelse med fremleggelsen av
statsregnskapet for 2007.»
Jeg vil understreke at de siste dagers hendelser har vist
hvor viktig det er å ha fokus på samfunnssikkerhet og be­
redskap, bl.a. når det gjelder brannen på Oslo sentralsta­
sjon og de konsekvenser den hadde.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:29:38]: Lat meg al­
ler fyrst seie meg heilt einig med Stortinget sin kontroll­
og konstitusjonskomite i at fylkesmennene spelar ei vik­
tig rolle som sektorstyresmakt for fleire departement, som
rettstryggleiksinstans og som tilsynsinstans. Ikkje minst
har samordningsfunksjonen på vegner av regionalstat i
forhold til kommunane eller andre delar av offentleg verk­
semd vorte stadig viktigare etter som vi har fått ei frag­
mentert statsforvalting.
Styringa av fylkesmennene er, som fleire har vore inne
på, komplisert, i den forstand at dei løyser oppgåver for
tolv departement, og at styringslinene går både gjennom
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og direkte
frå det enkelte fagdepartement til den enkelte fylkesmann.
Det er ikkje nokon andre statlege etatar som har eit opp­
gåvespenn som omfattar ansvarsområda til så mange de­
partement, som det fylkesmennene har.
Eg er glad for at komitefleirtalet ser at den faglege pri­
oriteringa av enkeltoppgåvene må skje i fagdepartementa,

2007
840 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
effektivitet ved fylkesmannsembetene
like tydeleg som dei òg ser det samordningsansvaret som
ligg til Fornyings­ og administrasjonsdepartementet. Den
styringa som vi har peika på, er vanskeleg og krevjande,
men er noko som vi kontinuerleg jobbar med, for å kome
på eit betre spor. Dei merknadene som komiteen har, og
dei innlegga som har kome i dag, tek vi sjølvsagt på
alvor.
Vi har allereie starta eit arbeid for å forbetre dei syste­
ma vi har. Det har vi jobba med ei stund, og etter at riks­
revisjonsrapporten kom, var det all grunn til å forsterke
det arbeidet. Vi vil greie ut ei ordning for finansiering av
fylkesmannsembeta -- i lag med dei andre departementa
som legg oppgåver til Fylkesmannen. Målsetjinga er å
finne fram til løysingar som tek omsyn til fylkesmennene
sitt rom for intern samordning, tilpassing til behov i fylka
og tilstrekkeleg med midlar til ei forsvarleg oppgåveløy­
sing. I denne samanhengen vil det òg verte utarbeidd ei
oversikt over ressurssituasjonen på det enkelte området,
noko òg komiteen etterlyser. Rapporten frå Riksrevisjo­
nen dekkjer ikkje alle ansvarsområda til embetet. Det vil
vi gjere i arbeidet framover.
Riksrevisjonen meiner at departementet har for liten
styringsinformasjon. Det skal vi sjølvsagt sjå nøye på,
men eg vil samtidig understreke at ein òg må vurdere om
det er behov for ein annan styringsinformasjon frå embe­
tet enn den vi har i dag, eller om det er måten vi brukar
informasjonen på i dag, som er utfordringa. Iallfall har vi
ikkje noko stort ynske om meir rapportering og meir by­
råkrati, men vil sjå på om vi brukar den informasjonen vi
får, riktig og godt nok.
Eg har sjølvsagt formidla til Justisdepartementet komi­
teen sitt ynske om ei stortingsmelding om status for sam­
funnstryggleik og ­beredskap. Likeins har eg formidla til
kommunalministeren det som gjeld reglane for tilsyn etter
kommunelova kapittel 10 a, og ynsket om ei evaluering
når reglane har vore verksame i eit par år.
Eg vil òg ha stor merksemd på arbeidet med styringa
av embetet i tida framover. Sjølv om vi går igjennom situ­
asjonen, er det viktig at ein ikkje ventar til ein rapport ligg
føre, men at ein faktisk grip fatt i dette frå dag éin av.
Så nokre kommentarar til det som har vore teke opp.
Til representanten Foss er det det å seie at det var den re­
gjeringa han sat i, og Erna Solberg som kommunalminis­
ter, som av omsyn til lokalt sjølvstyre avgrensa fylkes­
mennene sin gjennomgang av dei kommunale budsjetta.
Eg tek det «litt på hugsen», men trur dette vart gjort i
2001--2002. Sidan då har fylkesmennene ikkje hatt ansvar
for anna enn å sjekke at kommunebudsjetta er i balanse,
og det er Robek­kommunane sine budsjett dei skal ha ein
nøye gjennomgang av. Men både finansministeren og
kommunalministeren har sett i verk ulike tiltak i samband
med Terra­saka og vil kome tilbake til Stortinget på eigna
måte -- i den grad ein vil kome med tiltak der ein må rette
opp og gå inn og forsterke. Det vert kanskje ein kontroll
igjen. Det vil tida vise.
Så til representantane frå Framstegspartiet, som eg nok
må seie blandar saman litt. Dei påstår at fylkesmennene
på grunn av knappe ressursar må prioritere mellom det å
kontrollere lovlegskap og oppgåver knytte til rettstrygg­
leik på den eine sida og det dei kallar overprøving av
kommunalt sjølvstyre og «framtidsrettede lokalpolitiske
vedtak» -- som det står -- på den andre. Eg vil berre minne
Framstegspartiet om at rettstryggleik er eit gjennomgåan­
de oppdrag som fylkesmennene har i alle sektorområde. I
den rettstryggleiksfunksjonen ligg oppgåvene, både som
klageinstans, som tilsynsorgan og som regelverksrettleiar
overfor fyrsteinstansane. Rettstryggleiken som fylkes­
mennene varetek på miljø­ og landbruksområdet, er der.
Men like viktig i ein rettstryggleiksdiskusjon er dei opp­
gåvene dei har på helseområdet og på barnevernsområdet.
Dette kan ein ikkje skilje, slik som Framstegspartiet har
gjort.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Per­Kristian Foss (H) [10:35:06]: Takk for statsrå­
dens svar.
Det er jo naturlig at de kommunene som står på Robek­
listen, må kontrolleres spesielt av Fylkesmannen -- det er
jo derfor de står der. Hvis ikke hadde det ikke vært noen
vits i. Når det gjelder å kontrollere om kommunens bud­
sjett er i balanse, spørs det hva man snakker om, om man
snakker om driftsregnskapet eller om den øvrige balanse.
Hvis man står der med en betydelig gjeld, bør også det
være en kontrolloppgave.
Jeg har registrert at kommunalministeren har syns­
punkter som gjelder begrensning av kommunenes adgang
til låneopptak. Men mitt spørsmål er fortsatt aktuelt. Et
slikt vedtak har jo ingen betydning så lenge ingen kontrol­
lerer det. Og hva er et låneopptak? Det har det nettopp
vært en diskusjon om mellom Kommunaldepartementet
og et par kommuner -- ikke dem som nå er omtalt i Terra­
saken, men andre.
Det gjenstår da følgende spørsmål: Vil statsråden sørge
for at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett får status for
hvorvidt fylkesmannsembetene har kapasitet til å følge
bedre med når det gjelder økonomisk opptreden av kom­
muner av den type vi her har sett?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:36:37]: Som eg sa,
var det altså den regjeringa som Per­Kristian Foss sat i,
som tok frå fylkesmennene den oppgåva som han no et­
terlyser at dei skulle ha hatt.
Denne regjeringa har no starta eit arbeid både gjennom
finansministeren, som Kredittilsynet høyrer inn under, og
gjennom kommunalministeren, som har bedt fylkesmen­
nene om å sjå på dei kommunane som har gjort desse in­
vesteringane. Så får vi sjå når vi har fått ei samla kunn­
skapsoversikt over det som har skjedd. Då må Regjeringa
diskutere om det er behov for å endre lovverk eller regel­
verk, om vi skal påleggje fylkesmennene ei oppgåve som
dei tidlegare hadde, for å unngå at dette skal skje i framtida.
Eg har ein nabokommune i Sogn og Fjordane, Bre­
manger, som er blant dei som har investert. Der viste det
seg at heller ikkje revisor hadde oversikt -- ikkje hadde
han innsyn, og ikkje låg det i den delen av det som var eit
ope budsjett. Og han hadde inga aning om at desse inves­

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn
og unge med psykiske problemer
841
2007
teringane var gjorde. Då å påstå at fylkesmennene her
skulle ha hatt ei oppgåve, når faktisk regjeringa Bondevik
II fråtok dei det generelle tilsynet med kommunebudsjet­
ta, er å ta sterkt i, synest eg. Men det er opplagt at denne
situasjonen er så alvorleg at det påligg Regjeringa å gå
nøye gjennom både lovverk og regelverk og dermed òg
fylkesmennene sine oppgåver i forhold til dei generelle
kommunebudsjetta for å sjå på om ein igjen skal gi dei
oppgåva med å føre tilsyn med kommunebudsjetta.
Det får vi kome tilbake til Stortinget med på ein eigna
måte. No skal vi fyrst og fremst innhente oversikt over det
som har skjedd. Det gjer kommunane sjølve, og det gjer
vi ut frå det arbeidet som er sett i gang frå fleire statsrådar
i regjering.
Presidenten: Per­Kristian Foss har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per­Kristian Foss (H) [10:38:37]: Jeg tror statsråden
tar feil. Det er ikke slik at den endringen som ble gjort av
tidligere regjering, hindrer at fylkesmennene kan ha opp­
syn med kommunenes låneopptak. Jeg har ikke spurt om
en generell adgang til kontroll med budsjetter -- det tror
jeg slik sett er relativt bortkastet tid -- men det er i de spe­
sielle tilfeller som er når kommuner spekulerer i aksjer og
tar låneopptak som går langt utover det forsvarlige, man
bør ha innsikt, informasjon, kompetanse og ressurser nok
til å kontrollere.
Mitt spørsmål til statsråden gikk ikke på noen lovend­
ring, men spørsmålet var: Vil fylkesmennene få kompe­
tanse og ressurser nok til å foreta denne kontrollen som de
har adgang til i dag, etter fylkesmennenes egen tolkning?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:39:35]: Dette har eg
svart på to gonger no. Eg kan gjenta det igjen: Det skal
eventuelt Regjeringa kome tilbake til Stortinget med på
ein eigna måte etter at vi har gått gjennom situasjonen og
skaffa oss oversikt, både i forhold til den jobben som fi­
nansministeren og kommunalministeren har sett i gang,
og ikkje minst i forhold til den jobben som kommunane
sjølve gjer her.
Men for å ha sagt det slik: Dersom ein skal leggje
Framstegspartiet og Høgre sine alternative budsjett til
grunn for fylkesmennene for neste år, vil dei iallfall ikkje
ha økonomi eller ressursar til å gjere denne typen oppgå­
ver. Høgre kuttar med 612 mill. kr til fylkesmenn og de­
partement. Framstegspartiet kuttar 227 mill. kr, åleine,
hos fylkesmennene. Då vert det iallfall lite ressursar igjen
til å ta på seg endå fleire oppgåver -- berre så det er sagt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 895)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og unge
med psykiske problemer (Innst. S. nr. 47 (2007­2008), jf.
Dokument nr. 3:7 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:41:30] (ordfører for sa­
ken): Fra 1999 og fram til og med 2008 pågår det en bred
satsing for å forbedre tilbudet til barn og unge med psy­
kiske problemer. Dette er en del av en generell satsing på
psykiatrien, vedtatt av Stortinget den 17. juni 1998 ved
Opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen gjaldt opp­
rinnelig for perioden 1999--2006, men ble ved behandlin­
gen av St.prp. nr. 1 for 2003­2004 vedtatt utvidet med to
år, til 2008. Årsaken var at det fortsatt var svak måloppnå­
else på enkelte områder, slik at flere av målsettingene
ikke ville nås i 2006. Samtidig har data fra Samdata vist
svært lav produktivitet innenfor barne­ og ungdomspsyki­
atrien.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å
belyse i hvilken grad barn og unge med psykiske proble­
mer får et tilfredsstillende tilbud fra kommunene og poli­
klinikkene.
Revisjonen har avdekket flere kritikkverdige forhold
ved barne­ og ungdomspsykiatrien som det er grunn til å
ta på alvor.
Jeg vil vise til at en samlet komite mener at det er
mangler ved tjenestenes kvalitet både på systemnivå og på
individnivå. Svært få virksomheter har utarbeidet kriterier
for internkontroll, og blant de kommunale tjenestene er
nettopp dette arbeidet svært dårlig. Undersøkelsen viser at
det gjenstår store utfordringer for kommunene for å få til
helhetlige systemer. Det kan også ta svært lang tid før pa­
sienten får en diagnose, og mange får ikke stilt noen dia­
gnose i det hele tatt. Konklusjonen, slik komiteen leser
undersøkelsen, er at det må være vanskelig, for ikke å si
umulig, å gi målrettet behandling så lenge det verken
foreligger diagnose eller individuell behandlingsplan.
Komiteen registrerer at det er en klar oppfatning i fagmil­
jøet at mange pasienter venter lenger enn forsvarlig. Det
er også selvsagt slik at komiteen forventer at Regjeringen
tar tak i disse forholdene.
Oppgavefordelingen mellom tjenestene er uklar, og
samarbeidsavtaler og samarbeidsverktøy benyttes ikke
som forutsatt. Med fraværet av individuelle planer ser jeg
at samarbeidet mellom behandler og tilbud på forskjellige
nivåer ikke fungerer tilfredsstillende. Jeg har merket meg
at Riksrevisjonen dokumenterer at det ikke finnes data for
barns og unges totale behov for polikliniske tjenester, og
at ventelistedata bare gjelder de pasientene som får et til­
bud, og ikke pasienter som avvises.
Det går tydelig fram av undersøkelsen at kvaliteten på
offentlig helsestatistikk innen psykisk helsevern for barn
og unge er for dårlig. Det kan synes som om datagrunnla­
get viser at psykiatrien er lite målbar og derfor vanskeli­

2007
842 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn
og unge med psykiske problemer
gere å måle enn deler av somatikken, noe som gjør det
vanskelig å finne gode kvalitetsindikatorer.
Jeg har merket meg at det i 1995 ble utført 1,1 tiltak pr.
behandler pr. dag, og at undersøkelser viser at bare om­
trent 40 pst. av behandlernes tid brukes til behandling,
journalføring og pasientrelatert arbeid. Opptrappingspla­
nen hadde som mål å øke dette tallet med 50 pst. Det er
viktig her å understreke betydningen av å sikre tilstrekke­
lig merkantil kapasitet. Slik bistand er nødvendig for å
sikre at behandlere i størst mulig grad kan konsentrere seg
om å yte medisinsk bistand.
Undersøkelsen viser at målene som er satt innenfor
barne­ og ungdomspsykiatrien, delvis er nådd, men at
ventetiden er lang og økende. Årsakene er, ifølge Riksre­
visjonen, flere. Selv om kapasiteten har økt, har ikke dette
utjevnet de geografiske forskjellene, og økningen i pro­
duktivitet har ikke vært så stor som forutsatt. Dessuten er
det en skjev fordeling av fagårsverkene, og samarbeidet
mellom de kommunale tjenestene og mellom kommunale
tjenester og spesialisthelsetjenesten fungerer for dårlig.
Riksrevisjonen påpeker at spørsmål om måten produk­
tiviteten kan måles på, kan ha tatt bort oppmerksomheten
fra hva som kan gjøres for å øke andelen tid som brukes
til direkte pasientrelatert arbeid, og at undersøkelsen der­
for gir grunn til å stille spørsmål om de måleindikatorene
som brukes til å måle produktivitet, er gyldige. Uten gyl­
dige og pålitelige indikatorer er det etter min mening
uheldig å knytte finansieringen av poliklinikkene direkte
til registreringen av behandlingsaktiviteten, slik det er
gjort i dagens refusjonssystem. Dette kan bl.a. gi utilsik­
tede konsekvenser for organiseringen av tilbudet, f.eks.
virker systemet hemmende på bruken av ambulante team,
som sentrale myndigheter har ønsket å stimulere. Jeg vil
vise til at komiteen i sin innstilling skriver at man forven­
ter at Regjeringen fortløpende vurderer tiltak for å sikre
mest mulig treffsikre indikatorer.
På bakgrunn i dette vil jeg foreslå at dokumentet ved­
legges protokollen.
Ivar Skulstad (A) [10:46:23]: Når det gjelder komi­
teflertallets syn, har saksordføreren redegjort for dette på
en utmerket måte. Jeg vil derfor benytte min taletid til å si
litt om de utfordringene vi står overfor innen barne­ og
ungdomspsykiatrien.
Som det framgår av Riksrevisjonens rapport, er det be­
tydelige utfordringer forbundet med måling av resultater
på dette området. Når man benytter de tre indikatorene
antall pasienter, antall fagårsverk og antall tiltak pr. pasi­
ent som utgangspunkt for produktivitetsanalysen, er det
innlysende at vektleggingen indikatorene imellom vil ha
stor betydning for resultatet. Hvorvidt det gis et korrekt
bilde av virkeligheten, er det imidlertid grunn til å stille
spørsmål om. Det haster med å komme fram til mer påli­
telige måter å måle produktiviteten på innen barne­ og
ungdomspsykiatrien.
Et annet viktig område som det må gripes fatt i, er ven­
tetiden. Det er ikke akseptabelt når Region vest i gjen­
nomsnitt har en ventetid for pasientene på 104 dager, slik
undersøkelsen viser. Heller ikke kan det være slik at en­
kelte poliklinikker anser maksimalt sju dager som ansvar­
lig ventetid ved alvorlige psykiske reaksjoner etter trau­
mer og kriser, mens andre klinikker hevder at ventetiden
kan være opptil 90 dager. Så store forskjeller i tilbud bør
vi ikke være bekjent av.
Det siste punktet jeg vil berøre, er hvorledes man på
dette kompliserte feltet kan sikre gode kvalitative tilbud. I
den sammenheng er det viktig å holde kontakten med bru­
kerne av tjenestene og deres organisasjoner. Gode skrive­
bordsløsninger oppfattes ikke alltid likedan når man blir
utsatt for dem.
I alle behandlingsopplegg spiller tid en viktig rolle.
Ikke minst innen barne­ og ungdomspsykiatrien er det
viktig at behandlerne tar seg den tid som trengs. En en­
stemmig komite har derfor understreket viktigheten av at
behandlere faktisk får benyttet arbeidstiden til pasientbe­
handling, og at f.eks. oppgaver som kan utføres av mer­
kantilt personell, utføres av disse, og at de som står for
den direkte behandlingen, på den måten blir avlastet.
Alle er enige om at barn og unge må sikres et tilfreds­
stillende tilbud. Jeg er trygg på at Regjeringen gjennom
sin satsing på dette området vil bidra til dette, og at stats­
råden gjør greie for hva man allerede har gjort med de ut­
fordringene som undersøkelsen peker på.
Vigdis Giltun (FrP) [10:49:30]: Riksrevisjonens un­
dersøkelser er gjort i perioden 2002--2005 og avdekker
store mangler og svakheter når det gjelder tilbudet til barn
og unge med psykiske problemer. Det er urovekkende,
men det stemmer også veldig godt overens med de signa­
lene man fremdeles får fra andre både når det gjelder pa­
sienter, pårørende og de som jobber innenfor feltet. Gode
måleindikatorer og klare ansvarsforhold er viktige forut­
setninger for å utvikle et godt tjenestetilbud. Men denne
undersøkelsen viser at det fremdeles er mye som gjenstår,
og det spørs om ikke dette gjelder like mye i dag. Verk­
tøyet som benyttes til å måle produktiviteten, gjenspeiler
i liten grad om det som framstår som økt produktivitet, i
realiteten har ført til at flere pasienter får adekvat hjelp.
En del av pasientene vil ha behov for behandling av
psykiater, lege eller psykologspesialist. Andelen av slike
spesialister varierte fra 10 pst. til 78 pst. i poliklinikkene.
Dette problemet har jeg også tatt opp med Sylvia Brustad
tidligere i år -- det var fremdeles stor mangel. Undersøkel­
sen viser at mange av poliklinikkene har langt igjen før
måltallet for dekningsgrad er nådd, og viser også at det er
store forskjeller når det gjelder kapasitet mellom hver en­
kelt helseregion -- men også innenfor hver region. Det kan
umulig ligge rent faglige vurderinger til grunn når konsul­
tasjonsfrekvensen varierer fra gjennomsnittlig 12 til 66
dager fra den ene barne­ og ungdomspsykiatriske klinik­
ken til den andre.
Når antallet pasienter benyttes som måleindikator for
produktiviteten i poliklinikkene, viser det seg at ved å ha
høy konsultasjonsfrekvens, kan klinikkene oppnå en for­
bedring i produktivitet på flere hundre prosent. Undersø­
kelsen viser også at det ikke foreligger noe data for dem
som avvises, men kun for dem som får et tilbud. Hva po­
liklinikkene anser for å være forsvarlig ventetid, varierer

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn
og unge med psykiske problemer
843
2007
fra sju dager til hele 180 dager ved tre av klinikkene. På
bakgrunn av dette er det grunn til å sette et alvorlig spørs­
målstegn ved om avgjørelsen om videre behandlingstil­
bud tas i forhold til den enkelte pasients behov.
Som det også ble sagt her, viser dagens refusjonsord­
ning seg også å være særdeles uheldig for poliklinikkene
og de ambulante teamene, så lenge de ikke dekkes opp
økonomisk. Men det blir en utgift, som i neste omgang
rammer tilbudet på selve poliklinikken.
Undersøkelser viser at mindre enn 3 pst. av pasientene
hadde en individuell plan. Man kan spørre seg om hvor
målrettet en behandling kan bli, når diagnosen i mange til­
feller også mangler. Det er spesielt grunn til bekymring
om dette ansvarsforholdet fremdeles oppfattes uklart.
Kun et fåtall av de kommunale tjenesteyterne har over­
sikt over hvor stor del av de bevilgede ressursene til opp­
trappingsplanen for psykiatrien som brukes til barn og
unge under 18 år. Før og nå­data finnes i liten grad. Kapa­
siteten varierer sterkt fra kommune til kommune, og Riks­
revisjonen stiller spørsmål om brukernes behov dekkes
godt nok i hele landet, spesielt gjelder det kommunene
med lavest kapasitet.
Det er også grunn til å stille spørsmål om kommunene
i tilstrekkelig grad prioriterer utbyggingen av tilbudet til
barn og unge med psykiske problemer ved å tilføre perso­
nell med rett kompetanse. Undersøkelsen påpeker også at
det er manglende kontakt med brukerorganisasjonene.
Riksrevisjonens undersøkelse konkluderer med at de­
partementet og de regionale helseforetakenes oppfølging
og styring ikke har klart å sikre et likeverdig tilbud og til­
strekkelig kapasitet alle steder. Det er knyttet stor usikker­
het til om opptrappingsplanens mål nås. Det ser vi frem­
deles i dag.
Riksrevisjonens undersøkelse er omfattende og repre­
sentativ, og Fremskrittspartiet ser nå en stor fare for at den
opptrappingen som har funnet sted innenfor psykiatrien,
ikke vil opprettholdes og videreføres når opptrappings­
midlene legges inn i rammefinansieringen fra 2009. Det
er også verdt å merke seg at Stortinget i morgen kommer
til å vedta en kortere ventetidsgaranti for barn og unge un­
der 23 år. Hvis ikke den totale kapasiteten økes ytterligere
og at private i større grad får tilby sine tjenester, kan dette
føre til at andre aldersgrupper får et dårligere tilbud. Det
kan også føre til at det settes en enda høyere terskel for å
få hjelp for barn og unge, eller at pasientene får færre kon­
sultasjoner for å unngå fristbrudd. Da vil det som fram­
kommer i denne rapporten, bli forsterket, men spørsmålet
blir vel om det i det hele tatt lar seg måle med dagens in­
dikatorer.
Fremskrittspartiet deler bekymringene som framkom­
mer av Riksrevisjonens undersøkelser, og ser det som vik­
tig at det utvikles gode måleindikatorer som ivaretar pasi­
entene. Utviklingen innenfor dette feltet må også følges
nøye opp av Regjeringen, og Regjeringen bør nå klargjøre
hvordan intensjonene i opptrappingsplanen skal sikres og
målene nås i de førstkommende årene.
Inge Lønning (H) [10:54:49]: Riksrevisjonens gjen­
nomgang av feltet er sterk lesning. Den etterlater et inn­
trykk av et område hvor det meste styres av tilfeldigheter,
hvor det er mangelfull kunnskap om tilbudet både kvanti­
tativt og særlig kvalitativt, og hvor man ikke er i nærheten
av å kunne garantere noen likeverdig behandling for dem
som har bruk for tjenestene. Det er meget få områder in­
nenfor norsk helsevesen hvor tilstanden kan sammenlik­
nes med dette, heldigvis. Derfor er det nærliggende å stil­
le spørsmålet: Hvordan er det mulig at en sektor kan bli
akterutseilt så dramatisk som denne sektoren har blitt,
både kvantitativt og kvalitativt?
Jeg tror forklaringen på det må søkes i det vi påpekte i
den første prioriteringsutredningen i norsk helsepolitikk
allerede i 1987, nemlig at alternativet til en bevisst og
gjennomtenkt prioritering innenfor helsepolitikken er pri­
oritering etter desibelmetoden. Det vil si at de områdene
som har velorganiserte lobbygrupper, som er i stand til å
tale sin sak gjennom mediene, får gjennomslag, mens de
områdene som av ulike grunner ikke er i stand til å orga­
nisere seg som effektive lobbygrupper, ingenting får.
Det er lett å se at barn og ungdom som har psykiske
problemer, ikke er noen sterk potensiell organisatorisk
størrelse, og kommer heller aldri til å bli det. Det er heller
ikke grunn til å regne med at de nære pårørende vil ha det
helt store potensialet som velorganisert lobbygruppe. Det
legger et desto større ansvar på den politiske styring når
det gjelder å sørge for at området blir prioritert på den må­
ten det fortjener.
Faglig sett ønsker vi å ha et helsevesen som er evidens­
basert, dvs. basert på veldokumentert kunnskap. Når
Riksrevisjonen dokumenterer at poliklinikker kan ha så
ulike vurderinger av hva som er forsvarlig ventetid for be­
handling etter traumatiske opplevelser, at det spenner fra
sju -- til 180 dager, er det i hvert fall én ting som er sikkert,
og det er at dette ikke er evidensbasert. Det er ikke basert
på vitenskapelig dokumentert kunnskap i det hele tatt, og
det er meget foruroligende.
Det er også en gåte hvorledes man år etter år, for ikke
å si tiår etter tiår, kan registrere at produktiviteten i form
av pasientbehandling innenfor en sektor er dramatisk lav,
uten at det ser ut til å være mulig å få gjort noe med det.
Her vil jeg gjerne utfordre den ansvarlige statsråd.
Vi har gjentatte ganger fra Høyres side reist spørsmålet
i denne sal om å få en bedre oversikt over de totale fagres­
sursene som er tilgjengelige når det gjelder å bedre be­
handlingstilbudet, uavhengig av om det dreier seg om of­
fentlig organiserte leger eller private avtalespesialister,
eller private sykehustilbud. Statsråden har lovet å frem­
skaffe en slik oversikt. Hittil har vi ikke sett noe til over­
sikten. Det er grunn til å regne med at det er betydelig til­
gjengelig kapasitet dersom man er villig til å bruke den
uavhengig av organisasjonsform. Til beste for pasientene
burde det være mulig å oppnå enighet om at det ikke er
hvorvidt en psykolog eller psykiater er offentlig ansatt
eller driver privat, som skal være utslagsgivende for hvor­
vidt vedkommende er disponibel eller ikke, når det gjel­
der å dekke behovet.
Det er skremmende at barn og ungdom i meget utsatte
faser av livet ikke er sikret et bedre behandlingstilbud enn
det de er i dag. Derfor håper jeg at statsråden vil kunne

2007
844 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn
og unge med psykiske problemer
fortelle Stortinget hva hun akter å gjøre for å skape et bed­
re kunnskapsgrunnlag og et bedre faglig tilbud.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Ola T. Lånke (KrF) [11:00:19]: Riksrevisjonen har i
undersøkelsen sett på i hvilken grad barn og unge med
psykiske problemer får et tilfredsstillende tilbud fra kom­
munene og poliklinikkene. Det viser seg at mange barn og
unge ikke får den hjelp de har behov for. Det er brukt ster­
ke ord fra enkelte talere, og det kan være med god grunn
at de har gjort det. Ventetiden er for lang, og hvor gode
tjenestene er, varierer fra landsdel til landsdel. Samar­
beidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthel­
setjenesten er heller ikke godt nok. Det foreligger ikke
data som viser barn og unges totale behov for tjenester.
Ventelistene registrerer ikke dem som blir avvist, bare
dem som får et tilbud, osv.
Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2008 være
inne i sitt tiende og siste år. Det har gjennom disse årene
tross alt skjedd en betydelig bedring av tilbudene til per­
soner med psykiske helseproblemer. Det gjelder både for
barn og voksne. Også i tiden som har gått etter at Riksre­
visjonens undersøkelse ble foretatt, har tilbudene blitt for­
bedret. Fortsatt er det imidlertid langt igjen før alle får et
tilfredsstillende tilbud raskt nok.
Fra Kristelig Folkepartis side vil vi særlig trekke fram
viktigheten av et godt samarbeid og kommunikasjon
mellom første­ og andrelinjetjenesten. Det er positivt at det
nå blir fastsatt en ventetidsgaranti for barn og unge under
23 år med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Jeg
mener imidlertid at denne ventetidsgarantien må være å be­
trakte som et første skritt på veien til at det ikke skal være
ventetider for barn og unge til psykisk helsevern, for dette
er framfor alt en veldig sårbar gruppe. Denne må imidlertid
ikke bare bli en papirgaranti, men må ha et reelt innhold.
La meg også understreke den viktige rolle skolehelse­
tjenesten har. Denne rollen er viktig, ikke minst fordi en
god skolehelsetjeneste vil kunne oppdage psykiske pro­
blemer tidlig og dermed kunne forebygge at barn og unge
utvikler alvorlige psykiske problemer. Slik vil det kunne
gripes fatt i vanskeligheter med en gang, før de får utvikle
seg til det verre. Det er derfor av stor betydning å få styr­
ket helsetilbudet i ungdomsskolen og videregående skole.
Kompetansen knyttet til barn og unge med psykiske lidel­
ser må også styrkes i kommunene. Det er alvorlig og uro­
vekkende at så mange barn og unge får psykiske lidelser.
Hjelp til disse og forebygging må være av de prioriterte
oppgavene i helsevesenet.
Riksrevisjonens undersøkelse trekker fram mange pro­
blemstillinger som det er viktig at departementet griper
fatt i og følger opp. Viktigheten av at finansieringssyste­
met underbygger målsettingen om ambulant virksomhet
og tid brukt på kompetanseoverføring fra spesialisthelse­
tjenesten til primærhelsetjenesten, må også understrekes.
Gunvald Ludvigsen (V) [11:03:57]: Riksrevisjonens
rapport er på mange måtar trist lesing, trist i den forstand
at det er så mykje som ikkje fungerer godt nok innafor
hjelpetilbodet, spesielt for ei gruppe som vi i denne salen
ofte har snakka om er den gruppa som vi skal satse mest
på. Å få slått fast av Riksrevisjonen at hjelpetilbodet til
barn og unge med psykiske problem ikkje fungerer, er ei­
gentleg nokså sterkt.
Det positive med rapporten er at han er så tydeleg. Han
seier så tydeleg frå om at det ikkje er nok med fine ord om
satsing på barn og unge med psykiske problem. Eg meiner
også at Riksrevisjonen her seier at det heller ikkje er pen­
gar som er avgjerande. Vi kan ikkje gøyme oss bak løy­
vingar når vi skal løyse problem. Det må vere noko meir
struktur bak det som blir gjort.
Riksrevisjonen peikar også på mange forbetringsområ­
de, og eg skal nemne tre område som Venstre meiner det
kanskje er enklast å gjere forbetringar på. Det første punk­
tet eg vil nemne, er samhandling. Alle veit at kommunane
sitt hjelpetilbod og spesialisthelsetilbodet fungerer best
dersom ein får til samhandling. Det som er så merkeleg,
er jo at ein ikkje har klart å få det til betre. Her må det vere
mogleg for statsråden å instruere eller å kome med gode
idear -- eg veit ikkje korleis ein skal få det til. Det blir
snakka mykje om samhandling, men vi får det ikkje til.
Det er nesten utruleg at det skal vere så dårleg. Til sjuande
og sist går det ut over denne pasientgruppa.
Eit anna punkt som Riksrevisjonen nemner, og som eg
sjølv synest er eit område der det er ganske fantastisk at
ein ikkje har kome lenger, er dette med individuell plan.
Der seier rapporten at nesten ingen av desse pasientane
har ein individuell plan. Og det som er endå meir fantas­
tisk, er jo at rapporten slår fast at det er uklart kven som
har ansvaret for å lage desse planane. Her må det ryddast
opp på eit eller anna vis. Dette kan vi ikkje leve vidare
med.
Det tredje og siste punktet som eg vil nemne, er lågter­
skeltilbodet. Når det gjeld skulehelsetenesta og helsesta­
sjonen for unge, har komiteen vore einig om at det er eit
satsingsområde, så det må vi naturlegvis bringe sterkare
fram. Men det hjelper som sagt ikkje med fine ord. Her
må i alle fall ein eller annan ta tak og få spesielt desse tre
punkta til å gå i hop: å få til samhandling, å få ein indivi­
duell plan på plass og å få desse lågterskeltilboda til å bli
reelt styrkte når det blir gjeve politiske signal om det.
Eg skal avslutte med riksrevisorens kommentar. Han
seier følgjande:
«Det er uakseptabelt at så få barn og unge med psy­
kiske problemer har fått utarbeidet individuell plan, og
at det for mange ikke er klart hvor ansvaret for dette
ligger. Det er også forbausende at samarbeidet mellom
de ulike nivåene i tiltakskjeden er så dårlig at det har
direkte konsekvenser for pasientene.»
Eg oppfordrar statsråden til å ta tak i dette umiddelbart.
Statsråd Sylvia Brustad [11:08:05]: La meg først få si
at jeg tar rapporten på det største alvor. Jeg mener at rap­
porten viser til en rekke funn som er viktige for å endre på
en del ting, og for å utvikle tjenesten videre.
Det har vært et overordnet mål i opptrappingsplanen
-- som det har vært, og er, slik jeg oppfatter det, brei til­

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til barn
og unge med psykiske problemer
845
2007
slutning til i Stortinget -- at alle kommuner skulle gi barn
og unge som trengte det, likeverdige tilbud og like utvik­
lingsmuligheter. Da er det sjølsagt alvorlig når denne rap­
porten viser at det fortsatt er store ulikheter kommunene
imellom, og også mellom en del sjukehus og regioner. Det
tar jeg på største alvor. Det er ingen grunn til at man f.eks.
i Arendal, ved DPS der, har så å si ingen ventetid, mens
man i andre deler av landet har ni, ti, elleve og tolv måne­
ders ventetid. Det er en av grunnene til det Regjeringa har
foreslått. Jeg håper Stortinget i morgen vil slutte seg til en
ny og egen, særskilt ventetidsgaranti for barn og unge un­
der 23 år som har psykiske lidelser og/eller rusmiddelpro­
blemer, med fastsatte tider om hvor lenge de maksimalt
skal vente. Dette må gjelde hele landet.
Så tar jeg også på største alvor det som ble påpekt i rap­
porten når det gjelder manglende samhandling. Det er en
utfordring for denne delen av helsetjenesten, som det
dessverre er for andre deler av tjenesten. Sosial­ og helse­
direktoratet har på vegne av oss -- også sammen med de­
partementet -- fått i oppdrag å finne fram til flere verktøy
som gjør at det kan samarbeides bedre for dem som tren­
ger hjelpa.
Jeg tar også på største alvor det som sies her om indi­
viduell plan. Det er noe ikke bare denne delen av tjenesten
deler, men også andre: Individuell plan skal brukes i hele
tjenesten, også når det gjelder dette. Det kommer vi sjøl­
sagt til å følge opp overfor de regionale helseforetakene,
og også overfor kommunene.
Når det gjelder ambulante team, som flere talere har
vært inne på her, mener jeg at en del av framtidas innsats
innenfor psykisk helsevern vil handle mer om at spesialis­
ter må dra ut til folk der de bor, og at det ikke er de som
trenger hjelpa, som nødvendigvis er nødt til å dra dit spe­
sialistene er. Da mener jeg -- og vi er i gang med det -- at
vi må se på både de indikatorer som brukes, de finansier­
ingsløsninger vi har, oppmuntre dem tilstrekkelig, og gjø­
re det vi kan for at man skal øke bruken av ambulante
team. Jeg tror det kan ligge noe der. Sjøl om hoveddelen
når det gjelder ambulante team ligger i basisramma, kan
det også ha noe å gjøre med finansieringssystemet.
Så til det som flere talere har vært inne på når det gjel­
der lavterskeltilbud. Jeg deler det fullt og helt. Regjeringa
er veldig opptatt av at vi må gjøre enda mer for å drive
med forebyggende helsearbeid, ikke minst innen skole­
helsetjenesten. Det er sjølsagt altfor dårlig når det i gjen­
nomsnitt er slik at det er én helsesøster pr. 1 000 elever.
Her er det også store variasjoner, men det er helt åpenbart
at vi vil greie å nå enda flere hvis vi greier å få tak i dem
tidligere. Det jobber Regjeringa med. Der er det også en
utfordring, fordi psykologer, som man prøver ut i flere
kommuner, og som er i skolen, heller ikke blir telt ordent­
lig med i systemet, heller ikke når det gjelder finansiering.
Men det er helt klart at vi på den måten hjelper mange fle­
re, i stedet for at mange kommer sent til hjelpa. Så vi er
godt i gang med å forbedre det meste av det som Riksre­
visjonen har påpekt i sin rapport. Jeg har også merket meg
hva komiteens medlemmer har sagt, og det tar vi sjølsagt
med oss som et forbedringspotensial.
Jeg føler også behov for å si -- i tråd med at et bredt
storting har stått bak opptrappingsplanen -- at vi tross alt
har nådd ganske langt i løpet av de årene denne opptrap­
pingsplanen har vært. Vi greier nå å gi langt flere barn og
ungdommer et mye bedre tilbud enn det som var tilfellet
før, slik at vi greier å innfri mange av de målsettingene
som ble satt i opptrappingsplanen, ikke minst når det gjel­
der økonomi for det siste året i opptrappingsplanen, altså
neste år. Men det betyr sjølsagt ikke at Regjeringa eller
noen andre som har ansvar, sitter rolig og ser på det når
det fortsatt er noe vi må gjøre noe med. Vi skal sjølsagt bi­
dra til at vi også får gjort noe med det.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Inge Lønning (H) [11:13:08]: Den norske legefore­
ning sier i sitt møte med helse­ og omsorgskomiteen ved­
rørende statsbudsjettet for 2008 følgende:
«Tilbudet er mangelfullt som følge av for lav kapa­
sitet og for lav kvalitet i det samlede tjenestetilbud.
En egen garanti med kortere frist for behandling
skaper ingen nye behandlingstilbud i seg selv.»
Det siste er helt selvinnlysende riktig. Det er også et
tankekors at man i mangel av andre hjelpemidler vil inn­
føre en generell ventetidsgaranti, som det ellers har vært
enighet om at vi har gått bort fra som virkemiddel i norsk
helsepolitikk, fordi det var et dårlig egnet virkemiddel. I
stedet var det bred enighet om at man skulle operere med
individuelle tidsfrister, basert på faglig, medisinsk vurde­
ring for den enkelte pasient. Det burde være det logiske
også på dette felt. Jeg tolker vel forslaget om en generell
tidsfrist som en slags avmaktsreaksjon, i mangel av andre
og mer egnede og treffsikre virkemidler. Derfor vil jeg
gjerne spørre statsråden direkte: Hvorledes akter hun å ta
på største alvor -- som hun selv sa -- konstateringen av at
individuell plan er praktisk talt fraværende i dette feltet?
Hvor vil statsråden legge ansvaret? Riksrevisjonen påpe­
ker jo at det er uklarheten om ansvaret for individuell plan
som er den viktigste forklaring på hvorfor forsømmelsen
er til stede. Hvor vil statsråden legge ansvaret for at be­
stemmelsen om individuell plan blir fulgt, og hvilke vir­
kemidler vil hun ta i bruk for å sikre at dette faktisk skjer?
Det andre spørsmålet mitt er det statsråden ikke rakk å
besvare i sitt innlegg, nemlig løftet om at det skal frem­
skaffes en skikkelig oversikt over den samlede faglige ka­
pasitet på dette området, både private avtalespesialister,
private institusjoner og de offentlige. Vil Stortinget snart
få denne oversikten, slik at man vet hvordan situasjonen
er?
Statsråd Sylvia Brustad [11:16:11]: Jeg merker meg
at representanten Lønning fra Høyre her kaller den nye
ventetidsgarantien for barn og unge for en avmaktsreak­
sjon fra Regjeringa. Det er det ikke. Det er et ekte og opp­
riktig engasjement for at de barn og unge som har ventet,
og som dessverre fortsatt i deler av landet venter altfor
lenge på å få behandling, skal få det raskere. Det er altså
slik at jeg mener det er uakseptabelt at barn og unge som

2007
846 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen
av kontantstøtteordningen
har behov for rask hjelp, venter i 9,10,11 og 12 måneder,
særlig også når vi vet at en del barn og unge har stått og
ventet i måneder og år før de i det hele tatt har kommet dit.
Derfor er det at Regjeringa har foreslått at vi innenfor de
sårbare grupper vi her snakker om, er nødt til å ha frister
som gjør at vi faktisk greier å gi dem hjelp på et langt tid­
ligere tidspunkt.
Så er jeg opptatt av at også antallet som hver enkelt be­
handler behandler i løpet av et år, ei uke, en måned, må bli
høyere. Her er det utmerkede, flotte mennesker som gjør
en stor innsats, men -- igjen -- det er ingen grunn til at en
ved enkelte distriktspsykiatriske sentre har null ventetid
og andre har måneder. Da er det også noe med hele orga­
niseringa. Det er ikke slik at DPS­en i Arendal og andre
steder i landet får ulikt med penger. Nei, de får omtrent
likt med penger, men de gjør ting på ulikt vis. Derfor me­
ner jeg også det er mulig, innenfor dette området, å ha en
ventetidsgaranti, som gjør at vi greier å fange opp de barn
og unge vi her snakker om, på et langt tidligere tidspunkt.
I tillegg til at vi må greie å få fatt i dem enda tidligere, må
vi ha en forebyggende, lavterskel skolehelsetjeneste mv.
Vi går også gjennom om det er noe med finansieringssys­
temet som gjør at vi ikke greier å få fatt i barn og unge så
tidlig som vi skulle ønske.
Når det gjelder spørsmålet om individuell plan, skal
det ansvaret klargjøres. Jeg skal ta det ansvaret jeg har
overfor de regionale helseforetakene. Jeg mener at regel­
verket på dette området er helt klart, og jeg er lei for at det
ikke blir fulgt innenfor dette området, som det skjer in­
nenfor andre områder. Det er et ledelsesansvar ned på de
enheter som har ansvar innenfor dette. Det vil sjølsagt jeg
følge opp, slik at det skal følges opp overfor den som tren­
ger hjelpa.
Når det så gjelder spørsmål om oversikt over den sam­
lede kapasiteten, privat og offentlig, er jeg i likhet med
Lønning opptatt av at vi får utnyttet dette på best mulig
måte til beste for dem som trenger hjelp, både de private
og de offentlige. Dette jobber vi veldig aktivt med. Jeg har
en nær dialog på hele dette feltet både med brukerorgani­
sasjonene og med fagorganisasjonene. Jeg hadde senest
på fredag møte med Psykologforeningen. Det er sjølsagt
Regjeringas intensjon at vi skal greie å få utnyttet alle de
gode krefter vi har innenfor dette området, enten de er pri­
vate eller offentlige, og at vi sikrer likeverdighet i tilbudet,
uavhengig av sosial status og hvor en bor i landet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 4.
(Votering, se side 895)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av kon­
tantstøtteordningen (Innst. S. nr. 34 (2007­2008), jf. Do­
kument nr. 3:12 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke vil bli gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Berit Brørby (A) [11:20:30] (ordfører for saken): Ko­
miteen legger fram en enstemmig innstilling.
Riksrevisjonen har hatt to siktemål med sin undersø­
kelse, nemlig å avklare om det gjennomføres tilfredsstil­
lende kontroll ved innvilging og utbetaling av kontantstøt­
te, og om kontantstøtteordningen forvaltes på en tilfreds­
stillende måte. Riksrevisjonen har derimot ikke gått inn
på hvorvidt kontantstøtteordningen i sin helhet er hen­
siktsmessig, eller om den har andre uheldige sidevirknin­
ger. Dette spørsmålet har heller ikke komiteen vurdert. Vi
stiller altså ikke nå spørsmål om hensiktsmessigheten ved
hele kontantstøtteordningen. Det hører hjemme i den ge­
nerelle politiske debatten.
Resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelse er på
mange områder forstemmende. Den viser med all tydelig­
het at kommunene gir kontrollen med hvorvidt barn be­
nytter barnehage eller får kontantstøtte, lav prioritet. Over
60 pst. av de 103 kommunene som besvarte Riksrevisjo­
nens spørreundersøkelse, oppgir at det ikke er andre som
tar over arbeidet med kontantstøtteregisteret dersom den
som til vanlig utfører oppgaven, er borte. Når Riksrevisjo­
nen kan vise til at et NAV­kontor som følge av fravær ale­
ne fikk 30 feilutbetalingssaker på én måned, viser det
hvilket omfang det her kan være tale om. At verken Bar­
ne­ og likestillingsdepartementet eller Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet så langt synes å ha vært opptatt av å føl­
ge opp ordningen, bidrar ikke til å bedre inntrykket. Alle­
rede i 1999 vurderte Rikstrygdeverket antallet feilutbeta­
linger under kontantstøtteordningen som høyt. Riks­
revisjonens undersøkelse viser imidlertid at antall feil­
utbetalinger fortsatt er på samme høye nivå sju år
senere.
En samlet komite finner det store antallet feilutbetalin­
ger foruroligende og forutsetter at departementet umid­
delbart setter i verk tiltak for å minimere antall feilutbeta­
linger, og at det sørges for at rutiner for tilbakebetaling
følges opp ved alle lokale NAV­kontorer. Neste rapport
om dette bør vise betydelige forbedringer.
Riksrevisjonen slår videre fast at dokumentasjon av
saksbehandling og intern kontroll med NAV­kontorene er
mangelfull. Det mangler felles rutiner, og det er ikke stilt
generelle krav til opplæring og skolering av personalet.
Dette er forhold som jeg forventer at statsråden og depar­
tementet tar tak i.
Jeg har også merket meg at Barne­ og likestillingsde­
partementet så langt ikke har vist tilstrekkelig interesse
for å etterspørre eller motta informasjon om de lokale re­
sultater for kontantstøtteordningen. Det er, slik jeg ser det,
alvorlig når f.eks. EØS­borgere mottar kontantstøtte uten
at grunnlaget for å motta støtten er tilstrekkelig dokumen­
tert, og uten at det er etablert tilfredsstillende kontrollord­

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging
og arealdisponering i Norge
847
2007
ninger. Det er ikke tilfredsstillende når Riksrevisjonens
gjennomgang av saksmapper for utenlandssaker avdekker
at over halvparten av de gjennomgåtte sakene ikke inne­
holder tilstrekkelig dokumentasjon, og at regelverket ikke
følges opp i et flertall av sakene. En samlet komite under­
streker derfor viktigheten av at det nå må etableres enda
bedre og mer effektive kontrollsystemer knyttet til vel­
ferdsordningene.
Det er slett ikke hyggelig når Riksrevisjonen kan slå
fast at feil og mangler med ordningen som har vært kjent
siden 2000, fortsatt ikke er rettet opp. Det forventes nå, og
jeg setter min lit til det, at ledelsen i Barne­ og likestil­
lingsdepartementet i samarbeid med Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet får fortgang i arbeidet med å etablere til­
fredsstillende rutiner, og forutsetter at kontroll­ og konsti­
tusjonskomiteen holdes orientert om utviklingen på en
egnet måte.
Ola T. Lånke (KrF) [11:25:20]: Jeg tillater meg å
komme med noen bemerkninger, men slutter meg i stor
grad til saksordførers innlegg. Jeg viser til -- som saksord­
fører også gjorde -- at undersøkelsen denne gang ikke gjel­
der kontantstøtteordningen som sådan, men altså hvordan
ordningen skal bli forvaltet av offentlige myndigheter.
Det er urovekkende at verken departementet, Arbeids­
og velferdsetaten eller kommunene ser ut til å ha vært så
veldig opptatt av forvaltningen av ordningen. Det gjelder
så vel styring som oppfølging og kontroll. Kommunenes
rapporteringer er et svært viktig redskap for at NAV­kon­
torene skal kunne foreta korrekte utbetalinger. Det er kri­
tikkverdig da at mange kommuner ikke prioriterer å regi­
strere barnehagebarn i kontantstøttealder. Dette er en av
årsakene til at det blir feilutbetalinger av kontantstøtte.
Jeg regner nå med at dette blir det grepet fatt i av departe­
mentet.
Det skjer dessverre en del feilutbetalinger av alle tryg­
deytelser. Det kjenner vi jo til. Heldigvis er det også en del
som blir tilbakebetalt. Noen feilutbetalinger må vi også
alltid regne med fordi det i enkelte tilfeller vil være slik at
årsaken til trygdeytelsen endrer seg på et tidspunkt da ut­
betaling allerede er underveis til mottaker. Det kan f.eks
være at en plutselig etter lang ventetid får barnehageplass
midt i en måned.
Det er imidlertid viktig at ikke mangel på registrering
fra offentlig myndighet eller sen saksbehandling gjør at
altfor mange feilutbetalinger skjer. Dette forventer vi blir
tatt på alvor og gjort noe med.
Statsråd Manuela Ramin­Osmundsen [11:27:43]:
Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket mangler på
ulike felter når det gjelder forvaltningen av kontantstøtte­
ordningen. Jeg tar Riksrevisjonens rapport og komiteens
merknader alvorlig. Departementet og Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet har sammen startet arbeidet for å for­
bedre forvaltningen av ordningen, og alle de kritiske
punktene fra revisjonen vil bli rettet opp.
Forvaltningsrevisjonen har vist at departementet og
etaten må samarbeide tettere for å minimalisere feilutbe­
talingene. Dette gjøres gjennom styringsdialogen.
Arbeids­ og velferdsdirektoratet har presentert ulike
tiltak for å bedre forvaltningen av kontantstøtteordningen.
Det finnes rutiner for saksbehandling og kontroll. Utford­
ringen er å få hele etaten til å etterleve disse. Direktoratet
har presisert og innskjerpet rutinene overfor alle de lokale
NAV­kontorene.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at særlig i EØS­sa­
kene er saksbehandlingen mangelfull. Departementet vis­
ste ved innføringen av kontantstøtten at det ville være vans­
kelig å kontrollere bruk av barnehage i utlandet, og kon­
tantstøtten ble dermed ikke eksportert fra starten. EF­dom­
stolen har imidlertid fastslått at denne type ytelse må
eksporteres til EØS­området. Etaten har gjennom flere år
fokusert på å bedre forvaltningen av EØS­saker, bl.a. er det
tatt i bruk et særskilt verktøy i saksbehandlingen. Riksrevi­
sjonens rapport viser at ettersom de lokale NAV­kontorene
behandler få EØS­saker om kontantstøtte pr. år, er de ansat­
te usikre på rutiner og regelverk. Samling av kontantstøtte­
sakene i større enheter er et tiltak for å bedre kvaliteten på
saksbehandlingen. Det er innskjerpet at det aldri skal utbe­
tales kontantstøtte uten at søker selv har opplyst om hvor­
vidt barnet bruker offentlig støttet barnehage, fordi det i ut­
landet ikke kan etableres register over barn i barnehage.
Jeg er enig i at antallet feilutbetalingssaker er for høyt.
Feilutbetalinger skyldes i stor grad at NAV ikke får mel­
ding i tide om barnets bruk av barnehage. Foreldre har
plikt til å melde fra til NAV om dette. Samtidig skal barne­
hagene og kommunene melde fra til NAV hver måned om
barn i barnehage og deres oppholdstider. Departementet
vil i løpet av desember sende ut et brev til alle kommuner
og barnehager for å innskjerpe denne rapporteringsplikten.
Flere tiltak er allerede satt i verk for å bedre forvaltnin­
gen. Jeg kan forsikre om at departementet vil ha stort fo­
kus på saken framover, og jeg vil informere Stortinget på
egnet måte om tiltak som settes i verk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 896)
S a k n r . 6
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplan­
legging og arealdisponering i Norge (Innst. S. nr. 35
(2007­2008), jf. Dokument nr. 3:11 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir anledning
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Carl I. Hagen (FrP) [11:31:33] (ordfører for saken):
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å
belyse i hvilken grad Miljøverndepartementet ivaretar sitt

2007
848 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging
og arealdisponering i Norge
nasjonale ansvar for en bærekraftig arealplanlegging og
arealdisponering etter plan­ og bygningsloven. Følgende
forhold er vurdert:
-- i hvilken grad arealstatus og arealutvikling i Norge er
i tråd med målet om bærekraftig arealdisponering
-- i hvilken grad det kommunale plansystemet brukes
slik at målet om en bærekraftig arealplanlegging og
arealdisponering kan nås
-- i hvilken grad Miljøverndepartementet ivaretar sitt
styrings­ og samordningsansvar for en bærekraftig
arealplanlegging og arealdisponering
Riksrevisjonens undersøkelse viser at arealstatusen og
arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar
verdier og prinsipper Stortinget har vektlagt for å sikre en
bærekraftig arealdisponering.
Det er en samlet komite som viser til at bærekraftig ut­
vikling er satt som mål for verdenssamfunnet gjennom en
rekke internasjonale prosesser i regi av FN. Begrepet de­
fineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov
uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å
tilfredsstille sine behov. Målet om en bærekraftig utvik­
ling har vært førende for norsk areal­ og ressursforvalt­
ning siden tidlig i 1990­årene. Føre var­prinsippet og at
naturens tålegrenser ikke må overskrides, skal legges til
grunn for forvaltningen, og miljøhensyn skal innarbeides
som premiss i all arealdisponering.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens mål med
Dokument nr. 3:11 for 2006­2007 har vært å belyse i hvil­
ken grad Miljøverndepartementet ivaretar sitt overordne­
de ansvar for å sikre en bærekraftig arealplanlegging og
arealdisponering etter plan­ og bygningsloven. Datainn­
samlingen i undersøkelsen ble avsluttet i oktober 2006.
Under komiteens arbeid har komiteen delt seg i flertall
og ulike mindretall. Det er et stort flertall -- alle unntatt
Fremskrittspartiet -- og jeg regner med at eventuelle tals­
menn for det flertallet vil forklare sine standpunkter.
Det er imidlertid en samlet komite som kommer med
en viktig påpekning, nemlig at ansvaret for å ivareta ut­
viklingen skal ligge og ligger hos Miljøverndepartemen­
tet.
Komiteen minner også om at vi har en streng lovgiv­
ning knyttet til arealforvaltning, jf. strandsonen og verne­
områder. Da er det, sier komiteen, viktig at en skiller
mellom strandsoneforvaltningen i indre Oslofjord og for­
valtningen i områder hvor presset er langt mindre og to­
pografien ofte annerledes. Komiteen mener derfor at
situasjonen når det gjelder å følge opp nasjonale arealmål­
settinger, er noe mer nyansert enn det Riksrevisjonens
rapport hevder. Rapporten fokuserer ikke tilstrekkelig på
de lokale folkevalgtes store innsats for å sikre en positiv
og miljøvennlig utvikling i sine kommuner.
Et mindretall, bestående av Fremskrittspartiet og Høy­
re, viser til at i Norge tilligger arealforvaltningen primær­
kommunen. Dette er et prinsipp som bygger på respekt for
det lokale folkestyret, og at en lokalt vet best hvor skoen
trykker. Medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre
mener at bevisbyrden for å gripe inn overfor primærkom­
munene i deres arealforvaltning bør tilligge staten. Med
andre ord: I en primærkommune hvor både de ansatte og
kanskje de folkevalgte politikere har vært på befaringer
og satt seg grundig inn i om det kan tillates at det bygges
en hytte eller utvides en hytte, eller det bygges et hus, og
de finner ut at det ikke generer noen naboer, eller at det
ikke er noen som helst reelle beveggrunner mot det i
lokalområdet, og kommer til at de sier ja til f.eks. en søk­
nad om dispensasjon, bør det, etter Høyre og Fremskritts­
partiets oppfatning, ikke være slik at noen hos Fylkes­
mannen eller i staten uten videre, med et pennestrøk, bare
fordi de har sett på noen kart, kan bestemme at de over­
prøver avgjørelsen.
Jeg synes det er rart at partier som Senterpartiet og Ar­
beiderpartiet her undervurderer sine egne lokale folke­
valgte i den grad som de gjør, når de f.eks. ikke ønsker å
fjerne Fylkesmannens innsigelsesrett, som vi mange gan­
ger har foreslått. Det er jo i realiteten slik at hvis man me­
ner at man lokalt vet best hvor skoen trykker, burde man
akseptere deres avgjørelser istedenfor å skjerpe inn og
gjøre det vanskeligere å få dispensasjoner, vanskeligere å
få tillatelser. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets syn at
på dette området kunne vi faktisk avlaste Fylkesmannen
for en del arbeidsoppgaver, oppgaver som en tidligere de­
batt viste at Fylkesmannen egentlig mangler ressurser til.
Vi burde kunne la lokale folkevalgte organer ha den ende­
lige avgjørelsesretten i enkeltsaker.
Ivar Skulstad (A) [11:37:42]: Plan­ og bygningslo­
ven, som er en sektorovergripende lov, er det mest sentra­
le virkemiddelet for å oppnå en bærekraftig arealutvik­
ling. Loven gir kommunen myndighet til å utarbeide juri­
disk bindende arealplaner som skal styre arealdisponerin­
gen i hver enkelt kommune. Dette er for at arealbruken og
bebyggelsen blir til størst mulig gagn for den enkelte og
for samfunnet.
Riksrevisjonens rapport setter spørsmålstegn ved om
den kommunale arealplanleggingen i tilstrekkelig grad bi­
drar til at arealutviklingen går i retning av en bærekraftig
utvikling. Det er viktig å merke seg at kommunene har an­
ledning til å vedta reguleringsplaner som avviker fra kom­
muneplanen, dersom kommunen og regionale og statlige
myndigheter finner at dette ikke vil være i strid med inten­
sjonen i kommuneplanen eller nasjonale føringer.
Det er bred politisk enighet om at kommunen fortsatt
skal ha en sentral rolle i planlegging og forvaltning av are­
aler. Dette er viktig for at det lokale folkestyret ikke skal
føle seg overkjørt av forskjellige sentrale aktører.
Miljøverndepartementet har et overordnet ansvar for å
samordne Regjeringens arbeid med å fastsette og følge
opp de miljøvernpolitiske målene på alle nivåer og for uli­
ke sektorer. Jeg er enig med Riksrevisjonen når de under­
streker viktigheten av samordning internt i departemente­
ne, samordning med fagdirektoratene og samarbeidet
mellom alle miljødirektoratene. Dette er et viktig arbeid.
Det er viktig for det lokale folkestyret at de nasjonale
rammene blir tydeligere og enklere å forholde seg til. Det
vil gi bedre mulighet for å oppnå en tilstrekkelig overord­
net og langsiktig forvaltning. Lokale folkevalgte gjør en
stor innsats for å sikre en positiv og miljøvennlig utvik­
ling i sine kommuner. I noen områder der presset er stort

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av Norfunds
drift og forvaltning
849
2007
for arealdisponering -- strandsonen er ett eksempel -- kan
det bli konflikt, f.eks. mellom hensynet til det miljøvenn­
lige og hensynet til næringsutvikling. Slike konflikter leg­
ger stort press på den enkelte folkevalgte og gjør det kre­
vende å foreta de nødvendige avveininger. I slike tilfeller
er det viktig med god kontakt mellom staten og fylket og
klare nasjonale føringer, slik at det blir god flyt i saksbe­
handlingen i den kommunen det gjelder.
Jeg finner grunn til å understreke at økonomisk og so­
sial bærekraft er en viktig forutsetning for å nå målet om
en bærekraftig arealutvikling. Disse målene kan ikke nås
på lang sikt dersom det ikke samtidig tas tilstrekkelig hen­
syn til grunnleggende økologisk bærekraft. Jeg er trygg på
at Regjeringen følger opp undersøkelsen og arbeider ak­
tivt for å løse de utfordringene som er synliggjort.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:41:26]: Jeg har bare lyst
til å gi en kort kommentar til diskusjonen rundt geografisk
differensiering, som komiteen er enig om i sin merknad.
Det er helt åpenbart at når det gjelder forvaltning av
strandsonen og ulike naturområder, er det mindre press i
enkelte områder av landet og større press i andre områder
av landet. For oss i Senterpartiet er det viktig å understre­
ke at det også må gi effekter på forvaltningen og planver­
ket som må utvikles i de ulike deler av landet.
Det som saksordfører har påpekt i merknaden, og som
komiteen er enig i, er at vi skal skille mellom strandsone­
forvaltningen i indre Oslofjord og forvaltningen i områder
der presset eksempelvis er langt mindre og topografien
ofte annerledes. Komiteen mener derfor at situasjonen når
det gjelder å følge opp nasjonale målsettinger, er mer ny­
ansert enn det Riksrevisjonens rapport hevder.
Jeg vil også understreke det som her sies, at en i større
grad må legge vekt på lokale folkevalgtes store innsats for
å sikre en positiv og miljøvennlig utvikling i sine områ­
der. Det må også være et grunnlag for politikken fram­
over.
Vi har stor tillit til det lokale folkestyret, og at det sør­
ger for en ansvarlig arealforvaltning. I avveiningen
mellom f.eks. næringsutvikling og arealvern er det viktig
at lokale forhold tillegges stor betydning.
Statsråd Erik Solheim [11:43:23]: Jeg er glad for at
Riksrevisjonen har satt søkelyset på arealplanlegging,
som er så sentralt for bærekraftig utvikling. Vi har merket
oss resultatene av undersøkelsen, som viser at arealplan­
leggingen på flere områder ikke er i overensstemmelse
med de målene som Stortinget har satt for at utviklingen
skal gå i en bærekraftig retning. Det er selvsagt resultater
som vi vil ta svært alvorlig, og som vi vil følge opp i alt
vårt videre arbeid.
Jeg merket meg også, i parentes bemerket, med glede
at representanten Carl I. Hagen snakket i varme ordelag
og med betydelig entusiasme om føre var­prinsippet og
om naturens tåleevne. Det satte jeg pris på.
Så til det saklige innholdet i komiteens merknad. Jeg
merker meg på den ene siden at det er bred enighet om at
kommunene skal ha hovedansvaret for å planlegge og for­
valte sine egne arealer dersom de ikke er omfattet at stat­
lige vern. Det er ingen uenighet om utgangspunktet, at det
er kommunene. Men jeg merket meg også at et bredt fler­
tall vektlegger at de nasjonale interesser må sikres gjen­
nom en tydelig arealpolitikk overfor kommunene, som
formidler hva som er nasjonale interesser og i en del til­
feller også vil formidle hva som er norske internasjonale
forpliktelser. Det er mange ofte motstridende mål, og en
bærekraftig arealforvaltning kan bare oppnås gjennom
god opplysning, vurdering av konsekvenser og en åpen,
aktiv dialog. Jeg merket meg også det representanten Ivar
Skulstad sa om behovet for en bedre samordning av de
statlige instanser og etater på dette området. Det er noe vi
definitivt skal ta med oss videre, og se om vi ikke kan få til.
Denne Riksrevisjonens rapport ble sluttført i 2006.
Den gjelder fram til 2005, så den går noe tilbake i tid. En
del tiltak er satt i verk. Regjeringen har satt i verk en ny
skjerpet arealpolitikk. Vi har lagt opp til at virkningen av
arealpolitikken skal synliggjøres i statsbudsjettet, et nytt
resultatområde i overensstemmelse med planlegging for
bærekraftig utvikling. Vi har lagt fram nye nasjonale ret­
ningslinjer for vindkraft. Vi har lagt fram -- og vi vil ytter­
ligere legge fram -- tiltak for en restriktiv kjøpesenterpoli­
tikk, for en helhetlig arealplanlegging i fjellet og for en ty­
deliggjøring og innstramming av strandsonepolitikken.
La meg også si meg enig i det som både representanten
Lars Peder Brekk og representanten Carl I. Hagen sa på
det punktet. Vi er enig i at det bør være en differensiering
mellom ulike områder. Det er ikke nødvendigvis slik at
det som er riktig i Kragerø eller på Tjøme, også er riktig i
Porsanger eller i Sogn. Vi vil komme tilbake til Stortinget
og se på om det er mulig å differensiere dette i tråd med
det som er komiteens ønske.
La meg til slutt si at jeg vil snart legge fram forslag om
en ny plandel av plan­ og bygningsloven, der vi vil bruke
erfaringene fra dagens lov fra 1985, og vil foreslå en rekke
nye verktøy for kommunene. Hensikten med den er å sik­
re en mer bærekraftig arealforvaltning og en mer målrettet
og treffsikker planlegging også i forhold til de globale ut­
fordringene som vi står overfor med hensyn til klima.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 896)
S a k n r . 7
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av Norfunds drift og for­
valtning (Innst. S. nr. 45 (2007­2008), jf. Dokument
nr. 3:13 (2006­2007))
Presidenten: På vegne av kontroll­ og konstitusjons­
komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til
40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert par­
ti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter det enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

Trykt 18/12 2007
2007
850 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av Norfunds
drift og forvaltning
Ola T. Lånke (KrF) [11:47:35] (ordfører for saken):
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utvik­
lingsland -- Norfund -- har til formål å medvirke med
egenkapital og annen risikokapital samt yte lån og stille
garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i
utviklingsland. Norfund har vært operativt siden desem­
ber 1997. I 2004 ble det satt som mål at om lag en tredje­
del av investeringene skulle foretas i de minst utviklede
landene. Målet ble skjerpet ytterligere i 2005 til minst en
tredjedel.
Gjennom de siste par årene har det vært mange negati­
ve medieoppslag om Norfund. Det har dreid seg både om
Norfunds oppgaver og forretningsfilosofi, som utøver av
norsk utviklingspolitikk, og forhold som har hatt med per­
sonmessige og ledelsesmessige problemer i organisasjo­
nen å gjøre, herunder også en varslersak.
Riksrevisjonens undersøkelse har hatt som formål å
belyse om driften og forvaltningen av Norfund er gjen­
nomført i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetnin­
ger. Riksrevisjonen har bl.a. gjennomgått virksomhetens
organisering og systemer for internkontroll og selskapsle­
delse, styrets rapportering, prosedyrer for investeringsbe­
slutninger og et utvalg av Norfunds investeringer.
Undersøkelsen konkluderer med at Norfund ikke har
innfridd de geografiske prioriteringer som Stortinget har
lagt til grunn for bevilgningene, og at det ikke har vært
nok fokusering på de geografiske prioriteringer ved delta­
kelse i investerings­ og låneprosjekter. Av de foretatte in­
vesteringer har 24 pst. blitt investert i de minst utviklede
landene. Ved utløpet av 2006 hadde 17 pst. av investerin­
gene vært foretatt i Afrika. Det er samtidig grunn til å
merke seg at Utenriksdepartementet i sitt svar til Riksre­
visjonen trekker fram at prosjekter vedtatt etter 2004 har
vært på 30 pst. og over, men at dette ikke har vært nok til
å nå 30 pst. i samlede investeringer.
Norfund har sammen med Statkraft etablert SN Power
som investerer i kraftutbygging. Sammen med tilsvarende
selskaper i Storbritannia og Nederland driver Norfund
Aureos Capital Ltd. Investeringer gjennom disse selska­
pene har så langt bidratt til at andelen som er investert i de
fattigste landene, har blitt ytterligere svekket.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at Norfund hele
tiden setter målsettingen om primært å hjelpe de fattigste
landene i fokus. Samtidig ser en jo at det er utfordrende
både å finne gode prosjekter å investere i og partnere å in­
vestere sammen med. Gjennom SN Power økes mulighe­
tene til et større engasjement for utvikling av ren energi
både i de fattigste landene og i andre utviklingsland. Sam­
arbeid land imellom, slik som i Aureos, åpner også for
muligheter som Norfund ikke hadde hatt alene på egen
kjøl.
Det er imidlertid viktig at departementet følger dette
nøye, slik at investeringene gjennom Norfund kommer
fattige land til gode og slik bidrar til å nå målsettingene på
utviklingsområdet.
La meg så til sist kort si noen ord om de mer organisa­
sjonsmessige forholdene i Norfund. Det er positivt at det
etter at et nytt styre kom i sving høsten 2005, ble grepet
mer aktivt fatt i arbeidsmiljøspørsmål. Det ble etablert
verneombud og rutiner for varsling, noe som bidrog til at
den medieomtalte varslingen kom opp. En kan jo undres
over at slike ordninger ikke var etablert tidligere, og det er
grunn til å understreke viktigheten av at det legges til rette
for rutiner og systemer som gir ansatte muligheter til å
komme fram med kritikk.
Jeg regner med at departementet framover vil ha et vå­
kent øye både for de organisasjonsmessige sider av styrin­
gen av Norfund og for fattigdomsfokuseringen gjennom
investeringene. Riksrevisjonens rapport og forslag må
brukes aktivt i videreutviklingen av styrings­ og kontroll­
systemer for Norfund.
Statsråd Erik Solheim [11:52:46]: La meg først si at
det er et betimelig tema Riksrevisjonen har satt søkelyset
på, forholdet mellom Stortingets målsetting om en bety­
delig andel av investeringene fra Norfund til de minst ut­
viklede landene og måloppnåelsen på dette punkt. Før jeg
kommer til det, la meg også si at jeg, som saksordføreren,
er veldig glad for den positive prosessen som har skjedd i
Norfund, der kontrollkomiteen gjennom brevveksling
med meg og på andre måter har spilt en veldig konstruktiv
rolle. Jeg føler at dette nå har kommet inn i et godt spor.
Norfund har fått et godt styre, ledet av Kristin Clemet. De
har fått en ny daglig leder, som har tatt tak i utfordringene.
Min følelse er at selve organisasjonen Norfund nå er inne
på rett spor. Jeg skal selvsagt, som saksordføreren sa, hol­
de et våkent øye med dette, og se til at det som jeg er enig
i burde være en selvfølge, fortsetter å være på plass. Men
det er all mulig grunn til å ha tillit nå både til styreleder og
daglig leder for at de har tatt tak i utfordringene. De for­
tjener honnør, og jeg vil bruke denne anledningen til å gi
dem det.
Vi er inne i en intensivert dialog med Norfund for å se
på hvordan Norfund på en bedre måte kan følge opp Stor­
tingets intensjon om at en større del av investeringene skal
foretas i de minst utviklede landene. Det gjelder både in­
vesteringsfondet Aureos og satsingen på ren energi. Det
er satt av ekstra ressurser til satsing på ren energi i Afrika
i året som kommer. Vi håper at det kan bidra til å få opp
andelen til de minst utviklede landene. Det er riktig at den
andelen har økt i det siste, men den har ikke økt nok.
La meg til slutt påpeke de vanskelighetene vi står over­
for på dette området. Jeg tror Stortinget her vil dele mitt
syn. Det som er dilemmaet, er jo at Statkraft, som er den
ene parten i SN Power, som kommersiell aktør, naturlig
nok ser at det er lettere å investere i mellominntektslande­
ne enn i de aller fattigste landene. Derfor har vi ikke bare
sett direkte investeringer fra Statkraft, men også investe­
ringer gjennom SN Power i land som Filippinene, Peru,
Chile og andre. Nå skal vi ikke glemme at dette er land
som hver for seg har mange flere fattige enn det store fler­
tallet av land i Afrika. Det er veldig få land i Afrika som
har så mange fattige som Filippinene. Det store flertallet
av Afrikas land har heller ikke så mange fattige som Peru.
Kommersielle investeringer som kan gi ren energi til land
som Peru og Filippinene, må være et gode. Jeg antar at
Stortinget er enig i det. Norfunds oppgave er selvsagt å
bidra til å få en ekstra kraft i land som Mosambik eller

851
3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av Norfunds
drift og forvaltning
S 2007--2008
2007
(Statsråd Solheim)
Uganda, for å ta to eksempler. Dette er land som har et
stort vannkraftpotensial, og ikke noe av det potensialet
har blitt utløst i den senere tid. Min utfordring til både
Norfund og Statkraft har vært: La oss se hvordan vi kan
finne et system som kan utløse flest mulig kommersielle
investeringer i lavinntektsland, som vil bringe ren energi
til fattige mennesker, og et ekstra trykk i land som det er
veldig mye vanskeligere å få til investeringer i, som Mo­
sambik og Uganda. Det er nå en dialog mellom Statkraft
og Norfund for å se om man kan få til så mye som mulig
av begge deler. Jeg er også helt sikker på at Stortingets in­
tensjon ikke er å gjøre noe som begrenser investeringene
i mellominntektslandene. Det er nok til sjuende og sist
-- uten at jeg kan si tallet på strak arm -- en større andel av
verdens fattige som lever i mellominntektslandene, enn i
de minst utviklede landene, så vi trenger investering i ren
energi begge steder. Men vi skal selvfølgelig fullt ut følge
opp Stortingets påpeking om mer Norfund­satsing i de
minst utviklede landene.
Per­Kristian Foss (H) [11:56:47]: Det er til Riksrevi­
sjonen å være relativt sterk kritikk som rettes mot selskapet
i denne rapporten. Norfund har på mange måter sviktet
gjennom lang tid og på flere viktige oppgaver. La meg si det
på en annen måte: Hvis Norfund ikke klarer å øke sin fat­
tigdomssatsing, er det ingen grunn til å ha selskapet.
Som statsråden nettopp bekreftet i sitt innlegg, er det i
mange av mellominntektslandene slik at selskaper i den
vestlige verden, deriblant Statkraft, investerer av seg selv
fordi det er lønnsomt. Det hjelper selvfølgelig også de fat­
tige på Filippinene. Jeg følger statsrådens resonnement på
det punktet. Men det er ekstra tungt å drive forretnings­
virksomhet i land som ikke har en fungerende markeds­
økonomi, som f.eks. en del av de afrikanske landene, de
land vi snakker om som MUL­gruppen, og noen til. Der
kan det være behov for et statlig selskap. Men hvis dette
statlige selskapet må drive vanlig forretningsvirksomhet
og investere i handelsselskaper i Asia -- for å ta et eksem­
pel -- for å finansiere dette, mener jeg at det er grunn til å
stille spørsmål ved om det er verdt det i forhold til det man
får igjen for pengene til fattigdomssatsing.
Jeg regner med at statsråden, selv om han ikke sa det i
sitt innlegg, er innforstått med at investeringer som Nor­
fund gjør, også må følge de etiske reglene som jeg antar
gjelder for statlig virksomhet. Jeg regner med at de regler
som gjelder for Statens pensjonsfond -- Utland, også gjel­
der for Norfunds investeringer. Det å gå inn i forretnings­
virksomhet i fremvoksende økonomier i Asia har sin risi­
ko, særlig på det etiske området.
Komiteen peker også på at engasjementet gjennom Au­
reos, som også saksordføreren var inne på, kanskje er godt
ment, men det har hittil hatt to effekter: mindre fattig­
domskonsentrasjon og mindre tilgang til annen privat ka­
pital. Hensikten med å gå inn var jo at man via disse sel­
skapene kanskje skulle tiltrekke seg mer privat kapital. Det
har man ikke lyktes med. Jeg håper at man lykkes med det.
Jeg deler statsrådens honnør til ny ledelse og nytt styre,
i den forstand at jeg har forventninger til at det er grunnlag
for en honnør. Det vet man ikke før man eventuelt ser en
ny rapport, og før resultatene har vist seg.
Når det gjelder merknadene om regnskapspresentasjon
og regnskapsrutiner i selskapet, regner jeg det som helt
selvsagt og legger til grunn at ny ledelse og nytt styre
selvfølgelig følger opp dette, for denne type kritikk kan
ikke statsselskaper ha sittende på seg -- jeg holdt på å si i
det lang løp, president, men jeg tror jeg sier: i det hele tatt.
Slikt bør ikke skje i statlige selskaper.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:59:58]: Norfunds formål
er å medvirke med egenkapital og annen risikokapital for
å yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næ­
ringsvirksomhet i utviklingsland. Fondets formål skal
oppnås ved å foreta lønnsomme investeringer i private
virksomheter i utviklingsland og på den måten støtte næ­
ringsutvikling som ellers ikke ville bli igangsatt i disse
landene som følge av høy risiko. Fondet skal balansere
økonomiske mål og resultater i forhold til samfunnsmes­
sige og miljømessige målsettinger, og Norfund må tilpas­
se sin virksomhet til internasjonale, nasjonale og institu­
sjonelle rammevilkår.
Jeg vil tillate meg å nevne i den forbindelse at i uten­
rikskomiteen hadde vi besøk av noen bekymrede repre­
sentanter som gjorde oppmerksom på Statkrafts investe­
ring i et stort damanlegg i Laos, hvor nettopp de miljø­
messige målsettingene, som var rimelig klare, ikke var
blitt oppfylt på en tilfredsstillende måte. Jeg håper at det
er mulig å følge opp den delen gjennom dialog med Stat­
kraft for å se til at dette ikke rammer lokalbefolkningen på
en urimelig måte.
Videre vil jeg vise til at Riksrevisjonens undersøkelse
konkluderer med at Norfund ikke har innfridd de geogra­
fiske prioriteringer Stortinget har lagt til grunn for bevilg­
ningene, og at Norfund ikke har hatt tilstrekkelig fokus på
de geografiske prioriteringer ved deltakelse i investe­
rings­ eller låneprosjekter. Også i samarbeidet med Aure­
os og SN Power er de geografiske prioriteringene blitt yt­
terligere svekket. Jeg er imidlertid glad for at ministeren
sa at dette skulle man se på og se om det er muligheter for
å komme i møte Stortingets klare prioritinger.
Komiteen understreker i sin innstilling viktigheten av
at det fortsatt er fokus på bærekraftig næringsutvikling i
de fattigste landene. Jeg vil vise til at Regjeringen i sin
budsjettproposisjon for 2008 varsler at den ønsker å bidra
ved økt import til Norge fra de fattigste landene, og at Re­
gjeringen har foretatt en gjennomgang av den norske toll­
preferanseordningen for utviklingsland, den såkalte GSP­
ordningen, og legger opp til en forbedring av denne. Det
ser ut til at tollpreferanser alene viser seg å være utilstrek­
kelig for de fattigste landene. Ordningen med toll og kvo­
tefri markedsadgang for alle varer fra de minst utviklede
land har hittil hatt liten effekt. Det er derfor behov for for­
skjellige tiltak for å bidra til iverksettelse av, kunnskap om
og økt bruk av GSP­ordningen.
Statsråd Erik Solheim [12:03:30]: La meg bare kort
kvittere ut et par av de tingene som er sagt. Det er en selv­
følge, det representanten Per­Kristian Foss peker på, at
Forhandlinger i Stortinget nr. 58
58

2007
852 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen
av Svalbard
Norfund skal ta alvorlig de påpekninger som kommer fra
Riksrevisjonen angående regnskapsførsel. Det er en akku­
rat like stor selvfølge -- men viktig å si det -- at Norfund,
på samme måte som jeg forutsetter at all annen norsk stat­
lig virksomhet, og også privat virksomhet, følger de aller
høyeste etiske standarder i sin næringsvirksomhet. Det
gjelder nulltoleranse for korrupsjon og et godt forhold til
fagforeninger. Det gjelder det å holde, selvsagt, lover og
regler i de land man investerer i. Det gjelder høye mil­
jøstandarder, og det gjelder et godt forhold til lokale og
sentrale myndigheter i landene. Det er en rekke slike etis­
ke standarder som det er en selvfølge at Norfund opprett­
holder, men det bør være en selvfølge også for både norsk
privat og statlig kapital.
Jeg vet ikke om det var tenkt på noen bestemte prosjek­
ter hvor det eventuelt skulle være tvil rundt dette. La meg
bare nevne Laos, som Alf Inge Samuelsen var inne på. Jeg
har ingen forutsetninger for å bedømme kritikken av det
som har skjedd der, men vi skal i alle fall følge det opp.
Det at det tas opp her, er en ytterligere foranledning til å
følge opp og se på de prosjektene.
Jeg merket meg også en annonse i Aftenposten for en
ukes tid siden hvor urbefolkningsrepresentanter i det sør­
lige Chile kom med kritiske merknader til SN Power's in­
vesteringsprosjekt i vannkraft i det sørlige Chile. SN Po­
wer's svar er at de vil ta denne kritikken på stort alvor og
gå inn i dette på basis av eventuelt grundig konsultasjon
med befolkning og myndigheter i Chile.
Dette er prosjekter vi vil følge opp, men selvsagt med
den positive grunnholdningen at vi mener det er nødven­
dig med langt mer vannkraftinvestering i den fattige del
av verden. Jeg har for min del i Norge bare gått i demon­
strasjonstog mot vannkraft, aldri for, men det er mange
deler av verden hvor jeg ville være villig til å gå i demon­
strasjon for vannkraft, fordi alternativene miljømessig,
sosialt og økonomisk er så mye dårligere. Vannkraft er
selvfølgelig også til tider kontroversielt, og dette betyr ikke
at all vannkraft skal bygges ut, men det trengs mye mer.
La meg til slutt si til representanten Per Kristian Foss
at meg bekjent er det ikke bygd ut vannkraft i Afrika de
siste 15--20 år. Det tror jeg det er en rekke grunner til. Det
er dårlig fungerende markeder, som det sies her, og det er
dårlig fungerende overføringssystemer for strøm, slik at
man har et veldig lokalt marked for det man måtte bygge
ut. Det er sviktende stater, men det er også Verdensban­
kens politikk -- å tro at private kunne løse dette alene.
Og der er vi ved mitt avsluttende poeng: Jeg er i prin­
sippet fullt ut for private, lønnsomme investeringer i
vannkraft, men mange steder er det å få bygd et vannkraft­
verk et så stort løft at bare hvis man klarer å sette sammen
en pakke av private investorer, offentlig bistand, myndig­
hetene i det enkelte land, kanskje også Verdensbanken og
internasjonale finansieringsinstitusjoner og på toppen av
det midler fra den grønne utviklingsmekanismen, kan
man faktisk få til noe så vanskelig som store vannkraftut­
bygginger i land som Uganda og Mosambik.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 896)
S a k n r . 8
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av Sval­
bard (Innst. S. nr. 46 (2007­2008), jf. Dokument nr. 3:8
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ola T. Lånke (KrF) [12:07:42] (ordfører for saken):
I årenes løp har det vært behandlet mange saker i denne
sal vedrørende norsk svalbardpolitikk. Undersøkelsen fra
Riksrevisjonen som ligger til grunn for dagens behand­
ling, har hatt som mål å vurdere om forvaltningen av Sval­
bard er i overensstemmelse med Stortingets vedtak og
forutsetninger. Man har sett på om målene for samfunns­
utvikling og miljø er oppnådd, og hvordan departemente­
ne ivaretar sitt styrings­ og koordineringsansvar.
Undersøkelsen bygger på analyse av stortingsvedtak
og en rekke offentlige dokumenter som er retningsgiven­
de for utøvelsen av svalbardpolitikken, samt innhenting
av et omfattende materiale for å belyse problemstillinge­
ne. Undersøkelsen er nærmere beskrevet i Dokument
nr. 3:8 for 2006­2007, som er en kortfattet, men konsen­
trert rapport om de mest aktuelle temaene knyttet til norsk
forvaltning av Svalbard.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har gått grundig
gjennom undersøkelsen og de aktuelle departementenes
kommentarer som er gjengitt i dokumentet. I tillegg har
komiteen foretatt en fire dagers befaring på øygruppen og
har hatt møter med Sysselmannen, Longyearbyen lokal­
styre samt representanter for de mest sentrale virksomhe­
tene på øygruppen. Foruten Longyearbyen besøkte komi­
teen denne gang også Ny­Ålesund og den russiske boset­
tingen i Barentsburg.
På denne bakgrunn har komiteen fremmet en enstem­
mig innstilling som anbefaler Regjeringen snarest å foreta
en ny gjennomgang av svalbardpolitikken, og at Stortin­
get får seg forelagt en stortingsmelding om Svalbard i lø­
pet av denne stortingsperioden. Så langt vi har erfart, er
dette også i tråd med de intensjoner Justis­ og politidepar­
tementet selv har tilkjennegitt.
Som også undersøkelsen fra Riksrevisjonen viser, står
forvaltningen av øygruppen overfor en rekke utfordringer.
De viktigste utfordringene er knyttet til spørsmålet om
kulldrift som hovednæringsgrunnlag i framtiden, bevarin­
gen av villmarksnaturen og i den sammenheng også hånd­
teringen av den økte turiststrømmen til området og øknin­
gen i forskningsaktivitetene. Og ikke minst er det betyde­
lige utfordringer knyttet til utviklingen av lokalsamfun­
net, spesielt i Longyearbyen.

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen
av Svalbard
853
2007
Det har vært reist spørsmål om bosettingen i Long­
yearbyen bør utvikle seg mot et livsløpssamfunn. Dette er
bl.a. aktualisert på grunn av den betydelige befolknings­
økningen som har funnet sted de siste årene, og at en
økende andel av befolkingen ikke har fast tilknytning til
et lokalsamfunn på fastlandet. Samtidig berører dette en
rekke forhold, ikke minst spørsmålet om hvilken lovgiv­
ning som skal gjelde på Svalbard.
Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad norsk
lovgivning skal gjelde, synes det imidlertid klart at selv
om mange av utfordringene, kanskje de fleste, er knyttet
til bosettingen i Longyearbyen, forutsettes at det til en­
hver tid gjeldende lovverk for Svalbard må gjelde for øy­
gruppen som helhet. Komiteen tar ikke annen stilling til
dette enn å vise til at Stortinget så langt har lagt til grunn
at Longyearbyen ikke skal utvikles til et livsløpssamfunn.
Komiteen berørte spørsmålet om framtidig livsløpssam­
funn også i møtet med Longyearbyen lokalstyre, som så
langt vi kunne registrere, ikke hadde noen annen oppfat­
ning i dette spørsmålet.
Det synes imidlertid klart at lovspørsmålet er et av de
mest -- eller kanskje det mest -- presserende spørsmål som
det er viktig å gjennomtenke i nærmeste framtid. Det sier
seg selv at det er krevende å skulle forvalte et lokalsam­
funn med et økende mangfold hva befolkningssammen­
setning angår, med utgangspunkt i et annet lovregime enn
det som gjelder i landet for øvrig. Dette lokalsamfunnet
hører jo også med til kongeriket Norge. Det forutsettes
derfor at den varslede gjennomgangen av svalbardpolitik­
ken vil vie lovspørsmålet oppmerksomhet som en av de
mest presserende utfordringene knyttet til samfunnet der
oppe.
Når det gjelder andre viktige utfordringer som sval­
bardforvaltningen står overfor, har komiteen nøyd seg
med å peke på disse i stikkords form i innstillingen. Man­
ge av dem synes å ligge oppe i dagen, og vi er kjent med
at de respektive departementer arbeider kontinuerlig med
dem. Det er i denne sammenheng ikke minst viktig å un­
derstreke Justisdepartementets sektorovergripende og ko­
ordinerende funksjon.
Til sist: Svalbard er et flott landområde, med en mek­
tig, men sårbar natur. De mennesker som lever der oppe i
kortere eller lengre perioder av livet, er svært kompeten­
te og motivert for å være der. Men vi må sørge for at for­
holdene er lagt best mulig til rette for dem. Norge har
påtatt seg et stort ansvar ved å skulle forvalte dette øyri­
ket. Vi må også vise verden at vi er oss dette ansvaret be­
visst.
Ivar Skulstad (A) [12:12:56]: Jeg synes saksordføre­
ren hadde en god redegjørelse for hva komiteen mener om
Svalbard og de utfordringene som foreligger.
Svalbard har en sterk tiltrekningskraft på mennesker
fra hele verden. Den enorme villmarken lokker med store
naturopplevelser og mange kulturminner. Et besøk på
Svalbard er et besøk til et av jordas siste villmarksområ­
der. Med et klima i endring og med miljøgifter som trans­
porteres til disse rene områdene fra fjerntliggende strøk,
er det blitt press på naturmiljøet på øygruppen.
Svalbardtraktaten gir Norge plikt til å verne naturen på
Svalbard. Norsk Polarinstitutt er et meget viktig redskap
for å nå en slik målsetting og for å skaffe ytterligere kunn­
skap om naturmiljøet på øygruppen.
Helt siden Norge overtok suvereniteten i 1925, har et
stabilt norsk nærvær på Svalbard og målsettingen om be­
varing av ro og stabilitet på øygruppen vært viktige ele­
menter i norsk svalbardpolitikk. Denne målsettingen har
fått nytt politisk innhold ved at Regjeringen har utpekt
nordområdene som sitt strategiske satsingsområde. Å
opprettholde norsk bosetting er en del av den norske su­
verenitetspolitikken.
Reiselivsnæringen er i likhet med andre næringer et
viktig virkemiddel i denne politikken. Det ligger i turis­
mens natur å bevege seg bort fra hjemmet, og vi vet at
transportnæringen, f.eks. flytrafikken, er av de store foru­
rensningskildene. Turistene som kommer til Svalbard, er
bl.a. storforbrukere av transporttjenester, og bidrar av
denne grunn til slitasje og forurensning. Turistene må
ikke framover i miljøspørsmålet utgjøre en marginal be­
lastning som gjør at de fastboende på Svalbard blir under­
lagt et strengere forvaltningsregime. Turistnæringen må
selv ta ansvar for at deres virksomhet ikke får slike kon­
sekvenser. Arbeiderpartiets bekymring for at skipstrafik­
ken øker i områder hvor det er svært mangelfull oppmå­
ling av havbunnen, må tas på alvor. Turistnæringen fristes
til å gå inn i områder som tidligere var naturlig beskyttet
av fastis og drivis. Et eksempel er Rijpfjorden, hvor fartøy
i dag går helt inn til bunnen av fjorden, en fjord som er
svært mangelfullt oppmålt. Det er bare å minne om at
cruiseskipet «Explorer», som nylig sank i Antarktis, så
sent som sist sommer var innom Svalbard. Omfanget av
skipstrafikken på østsiden må derfor vurderes nøye.
Riksrevisjonen peker på at representanter for Long­
yearbyen lokalstyre oppgir at lokalpolitikere i liten grad
tas med på råd av departementene -- man er bare en ordi­
nær høringsinstans. Jeg støtter Longyearbyen lokalstyre i
deres ønske om tettere kontakt med bl.a. Polarutvalget.
Reell involvering vil dempe eller fjerne enkeltes oppfat­
ning om at «byråkratene i sør» trer lover og regler ned
over øra på de fastboende.
Longyearbyen framstår i dag som et levende lokalsam­
funn. Denne utviklingen har innbyggere og lokalpolitike­
re all grunn til å være stolte av. Jeg ser fram til at Regje­
ringen legger fram en ny stortingsmelding om Svalbard.
Tord Lien (FrP) [12:16:56]: Det er en enstemmig
komite som i dag legger fram innstilling i denne saken.
Jeg slutter meg i stor grad til det saksordføreren sa. Jeg
ønsker likevel å si noen få ting om hva Fremskrittspartiet
vektlegger i forhold til Riksrevisjonens rapport om for­
valtningen av Svalbard. Svalbard har jo vært en del av
kongeriket i 82 år nå. Norsk overhøyhet over øygruppen
har stor tilslutning i de fleste deler av verden, og blant sig­
naturstatene i Svalbardtraktaten er det bare sporadisk
motstand mot norsk styre og norsk forvaltning av øygrup­
pen.
Allikevel er det viktig at Stortinget og statsforvaltnin­
gen ikke glemmer den særstilling Svalbard har i interna­

2007
854 3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen
av Svalbard
sjonal rett. Det må være et mål å ha en stor norsk bosetting
på øygruppen også i framtiden. Jeg vil i denne sammen­
heng vise til at både forskning og turisme ifølge rapporten
fra Riksrevisjonen er voksende næringer på øygruppen,
og disse næringene må bli gitt de vekstvilkår som skal til
for at de på sikt kan gi et betydelig bidrag til å oppretthol­
de norsk bosetting, norskeid næringsliv og norskdrevet
offentlig virksomhet på øygruppen.
Riksrevisjonens rapport viser for øvrig til at «det ikke
foreligger en samlet oversikt over all forskningsaktivitet
på Svalbard». Jeg imøteser at Kunnskapsdepartementet
framlegger en slik oversikt, slik det står i innstillingen.
Riksrevisjonen peker også på at veksten både i cruise­
turisme og fastlandsturisme skaper en del utfordringer.
Sysselmannen legger imidlertid vekt på at dialogen med
turistoperatørene er god, og at turismen i all hovedsak
foregår innenfor forsvarlige rammer. Denne uttalelsen fra
Sysselmannen synes jeg man skal legge vekt på når man
legger til rette for videre vekst i turismen i området.
Som representanten Skulstad var inne på, er det et for­
hold som øker miljørisikoen ved cruiseturismen rundt
Svalbard, og det er den dårlige sjøkartleggingen av områ­
det. Denne dårlige kartleggingen gjør sannsynligheten for
grunnstøtinger større, og den vil også vanskeliggjøre en
eventuell bergings­ og oljevernaksjon i de dårligst kart­
lagte områdene. I den anledning vil jeg understreke vik­
tigheten av at Regjeringen legger opp til å fortsette sjø­
kartleggingen rundt Svalbard også i 2008, slik Miljøvern­
departementet har gitt uttrykk for i sitt budsjettframlegg
for neste år.
Det er imidlertid grunn til å peke på at Riksrevisjonens
rapport viser at det er kulldriften som er viktigst for å opp­
rettholde en robust bosetting og et stabilt familiesamfunn
på Svalbard. Samtidig viser rapporten at det bare er kull
igjen i eksisterende gruver til ca. ti års drift. Nye gruver er
således eneste muligheten for videre kulldrift utover ti år,
og man bør således relativt raskt etablere nye gruver på
Svalbard, slik at kulldriften også i framtiden kan være et
grunnlag for norsk bosetting og suverenitet over øygrup­
pen. Jeg håper at det er en av de tingene Regjeringen bru­
ker tid på i en ny svalbardpolitikk. Jeg vil også understre­
ke at det gode og rene kullet fra Svalbard brukt til energi­
produksjon i kullkraftverk gir langt lavere utslipp enn
kraft produsert i kraftverk basert på brunkull fra Øst­Eu­
ropa. Høye energipriser vil også i framtiden gjøre det mer
lønnsomt å utvinne kull fra eventuelle nye gruver på Sval­
bard.
Riksrevisjonen peker også på at det ikke finnes noen
samlet oversikt over hvilke lover, forskrifter og regler som
gjelder på øygruppen. Dette er helt åpenbart et problem,
og det er derfor bra at Justisdepartementet gir uttrykk for
at dette er en oppgave man har tatt fatt på. En slik gjen­
nomgang imøteser Fremskrittspartiet. Vi imøteser også en
helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Støtten
til disse prosessene må imidlertid ikke ses på som en støt­
te til at flere lover og forskrifter skal gis gyldighet på øy­
gruppen, heller ikke i Longyearbyen. Noen ganger kan
det være nødvendig, men ikke som hovedregel. Frem­
skrittspartiet legger til grunn at Svalbard har en særstilling
i norsk forvaltning, og at regelen bør være at færrest mulig
statlige lover og forskrifter bør gis gyldighet på øygrup­
pen. Dette vil også ha implikasjoner i forhold til størrelsen
på administrasjonen hos Sysselmannen.
Riksrevisjonens rapport peker også på at «målet om et
ikke­livsløpssamfunn» er under press, bl.a. på grunn av
befolkningsvekst og endret demografisk sammensetning.
En vurdering av dette spørsmålet må selvsagt tas med un­
der en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk.
Jeg mener imidlertid i utgangspunktet at det er grunn til å
legge vekt på Svalbards særegenhet, og at dagens forvalt­
ningsmodell på Svalbard ikke legger til rette for etablerin­
gen av et livsløpssamfunn. En ytterligere integrering av
Svalbard i norsk lovgivning vil også kunne medføre økt
motstand mot norsk overhøyhet og forvaltning av fiske­
ressursene i Svalbard­sonen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:22:26]: Grunnen til at
jeg ville ta ordet i denne saken, var den vektlegging saks­
ordføreren gav de mål for samfunns­ og miljøutvikling
som nasjonen Norge har satt seg når det gjelder Svalbard.
Det er veldig viktig å ha det med.
Vi konstaterer videre at det er stor interesse for økende
næringsvirksomhet, spesielt fra russisk side, og når man
så fra Regjeringens side har satt nordområdene tydelig på
kartet, som sitt strategiske valg, er det grunn til å være
oppmerksom på det som heldigvis flere av talerne har
vært inne på, dette med manglende sjøkartlegging. Vi er
nesten i den situasjonen at området rundt Svalbard er stort
sett blankt. Det er et blankt papir. Store deler av kystom­
rådet er helt uten, eller delvis uten, moderne digitale sjø­
kart. Illustrativt for den situasjonen er det faktum at Sjø­
kartverkets egen båt som var der oppe i fjor på et snarlig
besøk, gikk på grunn i et område som ikke var kartlagt. Vi
står overfor en sårbar arktisk natur som vi har et ekstra på­
legg på oss for å ta vare på. Hva er da mer viktig enn et
skikkelig kartverk som gir oss oversikt over det området
som vi skal ivareta? Derfor håper jeg at vi ved senere an­
ledninger kan komme tilbake til dette og sikre at vi får
skikkelige, digitale kart over Svalbard. Som et lite apro­
pos: La oss ta med resten av kysten av Norge. Vi har noen
blanke felt der også.
E i r i n F a l d e t gjeninntok her presidentplassen.
Odd Einar Dørum (V) [12:25:06]: Jeg tar ordet fordi
jeg i noen år har vært opptatt av Svalbard og også hatt an­
svar i tilknytning til Svalbard.
Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg også vil understre­
ke det som er understreket, men som er svært viktig, både
det Riksrevisjonen sier, og det komiteen sier om at det vil
være bra med en ny, bred gjennomgang i løpet av denne
stortingsperioden. Det er flere forhold som taler for det.
De forholdene som er nevnt av Riksrevisjonen og komite­
en, skal jeg ikke gå inn på, men det rent alminnelige rundt
det vi kan kalle for nordområdene i bred forstand, det å
forstå en norsk politikk i nordområdene, som både hand­
ler om Barentshavet og om de svære grenseområdene vi
har mot polområdene, hvor Svalbard blir en del av en slik

3. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen
av Svalbard
855
2007
helhet, tilsier at det er viktig med en slik melding og en
slik bred drøfting. Dette utelukker ikke at vi i alle andre
sammenhenger også vil komme inn på nordområdene,
men det er altså svært viktig.
Det er også slik, som vi har sett i media, at situasjonen
for de russiske bosettingene på Svalbard har kommet til et
så kritisk punkt at russerne selv må avgjøre hva de vil gjø­
re. Derfor oppfatter ikke Venstre det som oppsiktsvek­
kende at det kom en russisk delegasjon til Svalbard nylig
som på behørig måte ble håndtert av justisministeren,
men vi oppfatter det slik at siden gruveselskapet ikke kan
betale, er det staten som må betale, og da må den staten
som skal betale, finne ut hva den skal betale for. Dit har
man kommet i forhold til de russiske bosettingene på
Svalbard.
Disse alminnelige nordområdebetraktningene tilsier
en melding.
Så er det en annen type bekymring jeg har, som knytter
seg til det arbeidsfelt jeg nå har i Stortinget. Det er den ut­
vikling vi har hatt når det gjelder deler av forskningsakti­
viteten på Svalbard. Det er slik at i Ny­Ålesund har vi lagt
til rette for en imponerende infrastruktur, og det er også en
god ting. Det er veldig mange mennesker fra andre land
som bruker dette stedet, og jeg var der selv i en annen
egenskap i mitt liv sommeren 2005. Da kom det en dele­
gasjon fra Beijing. De reiste dit for å være der i to dager
og reiste tilbake igjen. Kineserne la stor vekt på området.
I denne sammenhengen er det to gjengangere jeg har
hatt i denne salen siden siste valg. Det ene er at vi må klare
å holde oppe den norske forskningsinnsatsen i Ny­Åle­
sund -- det ser det ikke ut til at vi klarer -- og det må være
svært viktig for oss fordi det gir sterke signaler fors­
kningsmessig, men også i det vi i bredere forstand vil kal­
le nordområdepolitikk.
Og så er det blitt slik at for meg har symbolet på å ville
-- eller ikke ville -- noe forskningsmessig vært å oppgrade­
re Zeppelin­observatoriet på toppen av Zeppelinfjellet i
Ny­Ålesund. Det er jo ikke ende på hvor mye bred tilslut­
ning man får i stortingssalen til dette, sågar når det er Do­
kument nr. 8­forslag, men når man så kryper inn i budsjet­
ter av ulike slag, er det nesten umulig -- dvs. man finner
ikke noe som gjør noe med dette stedet. Dette er et av de
svært få stedene på kloden hvor man klarer å måle klo­
dens helsetilstand i denne tid som nå handler om klimaut­
fordringer som er dramatiske og store. Det er et unikt sted.
Det er et sted hvor vi pr. i dag ikke gjør nok for å ta vare
på de dataene vi har. Det er et sted hvor vi kunne skaffet
oss og målt enda flere data. Det er ikke store kroner, men
det er viktige kroner.
Jeg vil også understreke at Ny­Ålesund jo er blitt gjort
viktig ved at bl.a. landets utenriksminister har stått fram i
Washington og sagt at amerikanske politikere bør komme
til Ny­Ålesund -- og det har de gjort. Der har både Hillary
Clinton og John McCain og andre vært. Der har den bri­
tiske konservative lederen, David Cameron, vært, og dit
har statsminister Stoltenberg tatt med nordiske statsmini­
sterkollegaer. Så vi flagger så høyt i nordområdene, som
jeg synes vi gjør med rette når det gjelder Ny­Ålesund og
forskningsplattformen der, at det også forplikter oss. Den­
ne forskningsplattformen inviterer også til en bred inter­
nasjonal innsats, slik at det blir et sted som Norge forval­
ter på en slik måte at Svalbardtraktaten, selve ånden i den,
blir lagt til rette for alle som vil utnytte traktatens mulig­
heter.
Disse merknadene er fra Venstres side for å understre­
ke viktigheten av det arbeidet som jeg konstaterer at Jus­
tisdepartementet har meldt til komiteen at de har satt i
gang, nemlig å få en ny, bred gjennomgang av Svalbard
og alle utfordringene på øygruppen.
Statsråd Knut Storberget [12:29:22]: Regjeringa tar
svalbardpolitikken på alvor. Det er en av hjørnesteinene i
nordområdesatsingen vår. Jeg har lyst til å si i tilknytning
til Riksrevisjonens rapport og også til behandlingen i ko­
miteen at sjelden har jeg følt at så mange gode innspill har
kommet så strategisk i forhold til det arbeidet som depar­
tementet har satt i gang for å lage en ny melding om sval­
bardpolitikken.
Det er ikke slik at svalbardpolitikken nødvendigvis
skal endres særlig. Jeg tror faktisk at mye av konklusjonen
i forhold til svalbardpolitikken vil være at i hvert fall stor­
samfunnets holdning til Svalbard ligger fast. Men vi har
betydelige utfordringer, og både gjennom det Riksrevisjo­
nen peker på, og gjennom komiteens behandling mener
jeg at vi har et svært godt utgangspunkt for nettopp nå å
kunne skape en diskusjon -- og da igjen få lagt fram en
melding -- som gjenspeiler det som er de viktige utfordrin­
ger. Jeg vil likevel ile til og si at det foregår parallelle pro­
sesser, i den forstand at det er noen av de områdene som
det pekes på fra Riksrevisjonens side, som man også må
kunne ta grep om uavhengig av en stortingsmelding, og
det siste, som representanten Dørum bl.a. var inne på,
situasjonen i Ny­Ålesund, som jo i stor grad også er et
budsjettmessig spørsmål, men desto viktigere.
Jeg har lyst til å peke på to forhold som gjør sitt til at
det nå er aktuelt med en melding som kan danne baktep­
pet for det arbeidet vi har igangsatt i departementet. Det
ene er det som flere talere allerede har vært inne på, at
Svalbard utgjør en vesentlig del av den nordområdesatsin­
gen som Regjeringa er i gang med, og det andre er den
unike miljøpolitiske forankring Svalbard på mange måter
har -- for det å ta vare på så unik villmark, krever jo helt
egne tiltak og egne regler og lover, og så har vi, som også
representanten Dørum var inne på, mulighet i forhold til
det øvrige internasjonale samfunn til å bruke Svalbard
opp imot de miljøpolitiske utfordringer vi står overfor. I
så måte er Ny­Ålesund det viktigste stedet i verden. Det
er vel kanskje det stedet hvor vi først og fremst kan klare
å høste helt klare, målbare data som kan konkurrere med
de fleste på miljøfeltet i forhold til bl.a. utslipp, og som
gjør sitt til at forvaltningen av miljøet på Svalbard er vik­
tig som sådan for å ta vare på den forskningen som skjer
der. Men det er også en kjempeutfordring for oss å kunne
bidra til nettopp det som påpekes også fra Riksrevisjonen,
at man i større grad klarer å få mer samarbeid, koordine­
ring og registrering av den forskningsaktiviteten som
skjer. Jeg mener faktisk at det som skjer i Ny­Ålesund, på
mange måter er et veldig godt eksempel på hvordan man

2007
856 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
kan koordinere og samarbeide på internasjonalt nivå når
det gjelder forskning.
Det andre som vi selvfølgelig ønsker skal være sentralt
i en stortingsmelding, er spørsmålet om hva slags type bo­
setting vi skal ha på Svalbard. Jeg merket meg komiteens
oppfatninger rundt dette. Her foregår det parallelle pro­
sesser. Det er jo slik at vi i budsjettet som skal behandles
nå, nærmest foretar en reversering av den skatteøkningen
som skjedde på Svalbard. Man foretar en omlegging av
skattleggingen på Svalbard, som jo er av avgjørende be­
tydning for hva slags type samfunn vi skal ha der oppe, og
som etter Regjeringas oppfatning nettopp skal sikre et bæ­
rekraftig samfunn som gjør det mulig for familier å leve
der. Men det reiser nye spørsmål, bl.a. om situasjonen
rundt pendling, som Regjeringa jo har sagt at vi skal se på,
f.eks. opp imot de regler som gjelder for skatt.
Vi har betydelig kontakt med lokalstyret i Longyearby­
en. Kanskje mer enn noen andre har dette lokalstyret en
adgang rett inn i et departement, dvs. Justisdepartementet.
I så måte har vi hatt utstrakt kontakt bl.a. om skattemessi­
ge spørsmål, og jeg har vært på Svalbard 7--8 ganger i lø­
pet av den tida jeg har vært statsråd. Så jeg vil mene at
kontakten er god.
Jeg peker dessuten på de miljømessige utfordringer,
som det jobbes med. Jeg får ikke tid til å gå inn på det,
men oppfatter også spørsmålet om koordineringen av
svalbardpolitikken som viktig i den meldingen som nå
kommer, bl.a. gjennom en gjennomgang av instruksen for
det polarutvalget som er i funksjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 896)
S a k n r . 9
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2008, kapitler under Justis­ og politi­
departementet mv. (rammeområde 5) (Budsjett­innst. S.
nr. 4 (2007­2008), jf. St.prp. nr. 1 (2007­2008) og St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30
minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere, og inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmene av Regjeringen
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:36:11] (komiteens
leder): Altfor ofte er det slik at de som fortjener oppmerk­
somhet i justispolitikken, ikke får det. Vi diskuterer hvor­
dan vi skal reagere på kriminalitet, og ikke hvordan vi
skal forebygge og forhindre den. Vi diskuterer tiltak i for­
hold til gjerningspersonene og har for liten fokusering på
ofrene for kriminalitet.
I dag vil landets krisesentre nok en gang ta imot kvin­
ner og barn som er på flukt fra voldelige ektemenn eller
en pappa som slår. I dag vil nye ofre utgjøre statistikken
som viser at om lag 9 pst. av norske kvinner mellom 20 og
54 år, utsettes for grov vold i samlivet.
VG har gjennom en artikkelserie rettet fokus mot de
mange sakene om vold mot kvinner som har hatt den vers­
te utgangen -- drap. Jeg gir VG helt rett; dette er krimina­
litet i sin mest alvorlige, grove form -- kriminalitet som
skal begrenses og forhindres. Det er offeret som må ivare­
tas på en helt annen måte enn i dag.
Jeg er glad for at vi har et politisk flertall som tar denne
kriminaliteten, og ofrene for den, på alvor. Som følge av
dette statsbudsjettet skal flere ofre for voldskriminalitet få
erstatning, bl.a. barn som er vitne til vold. Ofre for alvor­
lig voldskriminalitet skal få langt sterkere rettigheter un­
der rettssaken enn i dag.
Siden vi overtok, har Stortinget vedtatt grooming­pa­
ragrafen. Til våren prøves omvendt voldsalarm ut. I 2008
vil vi utvide familievoldkoordinatorstillingene i politiet,
og det etableres egne familievolds­ og overgrepsteam i de
største politidistriktene. Vi etablerer tre nye barnehus og
etablerer dermed dette tilbudet som et landsdekkende til­
bud.
I lys av denne forsterkede innsatsen mot vold i nære re­
lasjoner må jeg si at Siv Jensens og Jan Arild Ellingsens
kronikk i VG søndag 25. november er tafatt. Tiltaket de
vil ha på plass, er at VG når det gjelder alle disse kvin­
nedrapene, må avbilde gjerningsmennene, ikke ofrene.
Ikke ett skikkelig tiltak, ikke ett, foreslås av Fremskritts­
partiet for å redusere og begrense volden. Dette er ren
symbolpolitikk som ikke hjelper noen av dem som i dag
terroriseres av voldelige partnere.
Den samme mangelen på konstruktivitet synes jeg pre­
ger opposisjonens politikk i forhold til justisbudsjettet. I
stedet for å ta ansvar for at vi har havnet i en situasjon der
både distrikt og byer sliter med å få besatt politistillinger
på grunn av mangel på nok utdannede politifolk, prøver
Høyre å gjøre dette til et spørsmål om ressursmangel.
Fremskrittspartiets løsning er reparasjon etter å ha kuttet
i viktige bevilgninger til forebyggende tiltak. Dette er en
dyr resept -- både samfunnsøkonomisk og ikke minst i
menneskelige kostnader.
Justisbudsjettet er en videreføring av den kursendrin­
gen vi startet på dette feltet da vi tok over høsten 2005.
Bevilgningene økes til neste år med om lag 1,9 milliarder
kr. Det største løftet er til kriminalomsorgen, som styrkes
med 630 mill. kr. I løpet av våre første tre år i regjering vil
vi ha åpnet om lag 400 nye soningsplasser. Resultatene vi­
ses allerede. Soningskøene er mer enn halvert. La meg un­
derstreke, stikk i strid med Fremskrittspartiets påstander,

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
857
2007
at ikke er reglene for framskutt løslatelse endret siden den
forrige regjeringen, og ikke har andelen løslatte før tiden
gått opp.
Vi øker også politibudsjettet igjen. Med dette budsjett­
forslaget har vi til sammen bevilget over en halv milliard
kr mer til politiet siden vi overtok, og vi har bl.a. rettet opp
kuttet som ventet oss fra Bondevik­regjeringen da vi over­
tok regjeringskontorene.
Men den største utfordringen som ventet oss da vi tok
over, var mangelen på ferdigutdannede politifolk. I 2003
ble kun 240 studenter tatt opp ved Politihøgskolen. I 2007
økte det rød­grønne flertallet opptaket til rekordhøye 432
studenter, altså en økning på nesten 200. Hadde den for­
rige regjeringen hatt vårt tempo på å utdanne politifolk,
kunne vi bare i fjor ha ansatt nesten 200 flere politifolk
rundt om i politidistriktene.
Det viktigste grepet vi imidlertid gjør på politisiden i
dette budsjettet, er DNA­reformen. Vinningskriminalite­
ten er den kriminaliteten som folk flest møter i hverdagen.
Oppklaringsprosenten er svært lav i en del politidistrikt,
altfor lav i forhold til Stortingets måltall, og mange opp­
lever at anmeldte saker ender med henleggelse, noe som i
sin tur svekker publikums tillit til politiet. For å oppklare
flere saker skal langt flere straffedømte registreres i DNA­
registeret enn i dag. Vi gjennomfører også Soria Moria­
løftet om å sentralfinansiere denne reformen. Oppkla­
ringsprosenten ved innbrudd i Storbritannia økte fra 14 pst.
til 45 pst. da DNA­registeret ble benyttet. Når det gjelder
tyveri fra biler, økte oppklaringsprosenten fra fattige
8 pst. til 63 pst. ved bruk av DNA.
For Politiet er DNA­reformen trolig en av de viktigste
reformene de gjennomgår på år, fordi det vil effektivisere
etterforskningsarbeidet så mye. For publikum vil det bety
at langt flere anmeldelser ender med oppklaring og dom.
Det er en høyt prioritert oppgave for oss å gi politiet
ressurser og metoder for å løse sine oppgaver. Men vi må
erkjenne at vi ikke klarer å reparere oss ut av alle proble­
mene. Skal vi begrense og forhindre volden som rammer
barn og kvinner, må vi, i motsetning til Fremskrittspartiet
som er fattige på mottiltak, fokusere på forebygging. Da
er det å begrense rus­ og alkoholmisbruk særdeles viktig.
Når Fremskrittspartiet foreslår å redusere alkoholav­
giften med 841 mill. kr, vil det få store konsekvenser for
omfanget av vold. Da Finland reduserte sine alkoholav­
gifter, økte voldskriminaliteten med 29 pst. Det vil i sin
tur øke behovet for politi, for fengselsplasser, for tilbud
innen helsevesenet og vil koste langt mer enn Fremskritts­
partiet selv har til disposisjon.
Også for andre typer kriminalitet vil Fremskrittsparti­
ets kuttforslag få dramatiske konsekvenser. Kutt i tolleta­
ten på over 200 mill. kr betyr at arbeidet mot den grense­
overskridende kriminaliteten blir kraftig rammet. Særlig
vil det få konsekvenser for arbeidet mot organisert krimi­
nalitet og narkotikakriminalitet. Når Fremskrittspartiet
kutter skatteetaten med 400 mill. kr, vil det ramme arbei­
det mot økonomisk kriminalitet. Tror Fremskrittspartiets
representanter at Kredittilsynet ville vært bedre eller dår­
ligere i stand til å bekjempe useriøse finansaktører med
det foreslåtte kuttet til tilsynet?
Vi har nasjonale utfordringer i forhold til justissekto­
ren. Men av og til er det behov for å løfte blikket. Jeg be­
søkte FN tidligere i høst og fikk nok en gang dokumentert
at vi har et særdeles kompetent og ettertraktet politi i Nor­
ge. Det er stadig større, og ikke minst riktig fokusering på
å bygge opp den sivile sikkerhetssektoren i forbindelse
med fredsbevarende operasjoner og gjenoppbyggingen av
nasjoner. Norske politifolk har nettopp reist til Darfur, de
er sentrale i Afghanistan, på Balkan og i mange andre
land. Den høye kompetansen disse polititjenestemennene
og ­kvinnene besitter i forhold til bl.a. korrupsjon, men­
neskerettigheter og å trygge sivilbefolkningen, er helt ve­
sentlig i arbeidet med å bygge opp demokratier.
Særlig prioritert er arbeidet med å bygge opp kompe­
tanse på kvinners og barns rettigheter, og på vold og over­
grep. Kvinner og barn verden over er ofre for vold og
overgrep. Vi ser en stadig sterkere bruk av voldtekt som et
våpen. Da er jeg glad for at vi har norske politifolk ute,
f.eks. i Liberia, som besitter høy kompetanse på disse fel­
tene, og er sentrale i arbeidet med å implementere dette
fokuset hos de lokale politistyrkene. Vold og overgrep er
ikke bare et nasjonalt anliggende. Vi har et ansvar for å bi­
dra til å bekjempe dette ondet også internasjonalt.
Bondevik II­regjeringen klarte kun å innføre tilstede­
vakt på Sola i løpet av sine fire år i regjering. Da vi tok
over i 2005, hadde befolkningen bosatt i Nord­Norge, i
Trøndelag og på Nordvestlandet langt dårligere rednings­
beredskap enn folk bosatt på Sørlandet. Til neste år vil det
rød­grønne flertallet innføre tilstedevakt ved alle red­
ningsbasene på fastlandet, og vi etablerer en ny i Florø,
som skal åpnes innen 1. januar 2009. Major Paul Paulsen,
avdelingssjef for 330­skvadronen i Bodø, sier til NTB at
liv er reddet som følge av at tilstedevakt har gitt en mye
raskere reaksjonstid. Dette er kjernen i vår justispolitikk
-- en politikk som skaper trygghet og sikkerhet.
Vi mener at kvinner og barn har rett til et liv i trygghet.
Derfor prioriterer vi arbeidet mot vold. Vi mener at folk
som ferdes til lands og til vanns, har krav på en raskest
mulig redningsberedskap, uavhengig av hvilken landsdel
man befinner seg i. Da bruker vi ikke fire år i regjering på
bare å gjennomføre én base, da handler vi. Vi venter ikke
til problemet har oppstått, som i tilfellet med mangel på
ferdigutdannede politifolk, som den forrige regjeringen
ikke klarte å forutse. Nei, vi gjør det gjennom klare og ty­
delige prioriteringer i budsjettet, og gjennom en aktiv,
målrettet og helhetlig justispolitikk. Det skaper større sik­
kerhet, det gir mer trygghet, og det er god velferdspoli­
tikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:45:52]: Det var en for­
nøyelse å høre justiskomiteens leder gi honnør til egen po­
litikk, og det står det selvfølgelig respekt av. Samtidig er
det vel et faktum at som politiker er man bare halvveis en
fagperson, hvis man er det.
I Nordlys den 7. november i år tar politimesteren i
Troms et kraftig oppgjør med representanten Bjørnflaten
og representanten Saxi i forhold til en beskrivelse de har

2007
858 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
av virkeligheten, som politimesteren på det sterkeste tar
avstand fra. For å gjøre dette enkelt ønsker jeg å høre med
representanten Bjørnflaten om det er slik at hun påberoper
seg større politifaglig kompetanse enn politimesteren, for
i så fall bør de to kanskje vurdere å bytte arbeidssted.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:46:32]: Jeg tror at
politimesteren i Troms politidistrikt og jeg ikke er så ue­
nige når det kommer til stykket. Vi står overfor utfordrin­
ger på bemanningssiden i distriktene. Den største mange­
len har jeg pekt på i innlegget mitt i forhold til at det ikke
er nok politifolk. Jeg skulle gjerne ansatt flere politifolk
ute i distriktene, men problemet er altså at vi har en stor
mangel på politifolk. Det har denne regjeringen grepet tak
i, derfor utdanner vi langt, langt flere enn det som ble ut­
dannet under den forrige regjering.
Vi ser også på seniorpolitikken for å få flere til å stå
lenger i sitt virke. Vi ser på tiltak som hele komiteen har
vært enig om, f.eks. å sette grenser for responstid og slike
ting, og som nå utredes av Regjeringen. Så jeg tror at po­
litimesteren og jeg ikke er så veldig uenige. Det skal også
sies at politimesteren sa -- da vi la fram fjorårets budsjett,
som jo har dannet grunnlaget for det arbeidet som har
vært gjort -- at med disse pengene kan vi få mye godt po­
litiarbeid. Vi har nå økt politibudsjettet. Og jeg er sikker
på at også Troms politidistrikt vil se det slik framover.
André Oktay Dahl (H) [12:47:48]: Komitelederen ut­
talte i Nordlys:
«Vi må finne ei løsning hvor de etterlatte ikke kom­
mer så dårlig ut som i dette tilfellet.»
En avdød mors seks etterlatte barn må dele maksbelø­
pet på 20 G på seks, fordi regelverket baseres på beløp pr.
sak og ikke på individuell vurdering. Komitelederen må
da ha visst at Regjeringen ikke kom til å foreslå endringer,
og at lovforslaget kom etter at alle andre partier hadde
fremlagt sine budsjetter. Politisk ledelse i departementet
sier at man har
«for spinkelt grunnlag til å foreslå endringer, per i
dag».
Komitelederen svarer fire dager etterpå på spørsmålet
om hva to års lovbehandling uten forslag til endringer
skyldes, og hun har visst om problemstillingen lenge:
«Lenge og lenge. Lovendringer gjennomføres ikke
over natta.»
Hvorfor ble lovforslaget fremlagt lenge etter budsjet­
tet? Hvorfor uttalte komitelederen seg slik hun gjorde, når
hun må ha visst at det ikke kom til å bli foreslått noen som
helst endring? Hvor mange saker trengs for at grunnlaget
ikke skal være for spinkelt? Og hvilken definisjon av be­
grepet «lenge» legger komitelederen til grunn?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:48:48]: Jeg må si at
jeg er veldig fornøyd med den meldingen som Regjerin­
gen har lagt fram, og jeg er veldig fornøyd med det som
ligger inne i budsjettet. Her har man altså lagt inn en øk­
ning på nesten 14 mill. kr til utbetalinger til voldsofre. Det
er et viktig signal om at vi ønsker å prioritere ofrene for
kriminalitet mye sterkere enn i dag. Vi utvider bl.a. grup­
pen, slik at barn som har vært vitne til vold, vil bli omfat­
tet av ny voldsoffererstatning.
Så er det slik at det har vært enkeltsaker som peker på
noen skjevheter i systemet. Men jeg må si, og det har jeg
også sagt til Nordlys og bladet Tromsø, at jeg reagerer
sterkt på det spillet som jeg opplever at Fremskrittspartiet
og Høyre bedriver i denne saken, hvor man prøver å føre
de etterlatte bak lyset. Det er nemlig slik at de to partiene
ikke har lagt inn en eneste krone i sine alternative stats­
budsjetter. Fremskrittspartiet skal ha honnør for å ha lagt
inn 2 mill. kr til et ombud for voldsofre. Høyre har ikke
lagt inn noen ting.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:50:01]: Først vil jeg
berømme komiteens leder for den sterke understrekingen
av kampen mot vold, ikke minst mot kvinner og barn, som
vi i grunnen står tverrpolitisk sammen om. Men så over
til, skal vi si, fedrenes synder -- iallfall er det etter denne
regjeringens mening opptaket til Politihøgskolen under
den forrige regjeringen som er det store problemet med
det meste. Da må det vel være lov å korrigere noe på den
historiebeskrivningen. Da Bondevik II­regjeringen over­
tok etter Stoltenberg­regjeringen, var vel opptaket på
rundt 240, og etter det siste budsjettforslaget fra forrige
regjering var tallet 432. Så hvis denne regjeringen greier
å øke i samme fart, kan vi sikkert se lyst på det.
Men mitt spørsmål gjelder politiets driftsbudsjetter.
For inneværende år var det nødvendig med en ekstrabe­
vilgning for å komme noenlunde opp på et nivå man kan
akseptere i revidert nasjonalbudsjett. I hvilken grad tror
komiteens leder at det også blir nødvendig for 2008?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:51:10]: I løpet av
de to årene -- tre årene, med dette budsjettet -- har altså vi
økt politibudsjettet med over en halv milliard kroner. Ikke
minst har det vært store økninger på driftsbudsjettet, og vi
har også øremerket midler som gjør at man bl.a. har prio­
ritert arbeidet mot vold i nære relasjoner, som represen­
tanten var inne på.
Jeg er veldig fornøyd og stolt av det vi har klart å få til
når det gjelder politibudsjettet. Ikke minst er DNA­satsin­
gen, som jeg nettopp pekte på, viktig for å bekjempe den
kriminaliteten som gjelder folk flest.
Så har vi også hatt en nysaldering. Der kom det 20 nye,
friske millioner kroner til politiet. Det vil føre til at man
kan ta tak i seniorpolitikken og manglene som vi har sett i
forhold til det, og det vil føre til kortere responstid. Så jeg
er veldig stolt over det politibudsjettet som vi har lagt fram.
Så er det slik at departementet er i ferd med å foreta en
utredning for å se på framtidige behov. Når denne utred­
ningen kommer, vil det være et godt verktøy for å se på de
framtidige behovene politiet står overfor, slik at vi ikke
havner i den situasjonen vi har hatt, med mangel på utdan­
nede politifolk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:52:39]: Da er vi i gang
igjen med årets heftigste debatt i justiskomiteen.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
859
2007
La meg starte med det enkleste først: å gi Regjeringen
honnør for en del saker. Når man skal gi ris, skal man
samtidig gir ros. Det bør jo være en slags balanse i regn­
skapet.
Jeg skal gi Regjeringen honnør for tre saker -- først og
fremst for reduksjonen av passgebyret. Jeg synes det er
veldig bra og veldig fornuftig at man legger seg mer på en
linje hvor man bruker selvkostprinsippet. Det er en poli­
tikk som vi har støttet fullt opp om, og som jeg gir Regje­
ringen honnør for.
Det andre er styrkingen av frivillige lag og organisa­
sjoner, ikke minst innenfor redningsarbeidet. Disse står
for et bidrag som er uvurderlig -- og som ikke kan måles i
kroner og øre. Når uhellet er ute, trenger vi dem. Så det
Regjeringen gjør her, skal den også ha honnør for.
Jeg vil også gi Regjeringen honnør for mer målrettede
tiltak -- endelig -- for å få de nye redningshelikoptrene på
plass. Som nåværende statsråd og undertegnede er godt
kjent med, diskuterte vi dette 16. mai i 2002. Ting tar tid
i regjeringsapparatet -- men tydeligvis også her i Stortin­
get.
Så over til det som jeg kanskje ikke er fullt så imponert
over. Jeg har hørt komiteens leder fortelle om hvor fantas­
tisk det neste året vil bli. Jeg håper at VG, Aftenposten og
Dagbladet er klar over at de da må redusere opplagene og
sideantallet med ca. 30 pst. -- for mye av det som skrives
der, er svært relatert til kriminalitet, så når den skal bli
borte neste år, går jeg ut fra at opplagene vil gå ned, og det
vil bli mindre interessant å være kriminaljournalist. Det er
jo ikke sikkert at verden vil bli slik, men etter å ha hørt ko­
miteens leder beskrive det på den måten, regner jeg med
at de kriminelle vil se mørkt på framtiden -- og at alle vi
andre kan se lyst på den. Om det skjer, gjenstår å se.
For min del synes jeg 2007 -- så langt -- har vært et in­
teressant år. Da statsråden overtok i 2005, hadde jeg klare
forventninger om at han skulle levere. Det er mulig at Re­
gjeringen synes han har gjort det, men jeg synes samtidig
det må være lov å si at 2007 har vært et utfordrende år for
norsk politi. Det har vært mange enkelthendelser med ne­
gativt fortegn, som jeg er sikker på at statsråden, Justisde­
partementet, Regjeringen og -- ikke minst -- Stortinget
gjerne skulle ha sett ikke hadde skjedd.
Vi har opptil flere eksempler fra Finnmark, hvor poli­
tiet på grunn av mangel på bemanning og ressurser ikke
kunne rykke ut før lenge etter at en episode på en måte var
avklart. Den verste av dem var vel da en enebolig brant
ned. Da politiet endelig rykket ut, hadde de med seg
brannvesenet og kom kun for å slukke. Det, vil noen av
oss si, er lovlig sent for å bistå -- jeg trodde det er noe av
det viktigste man gjør. Hvis man ser på politiloven §1, ser
man at punkt 1 sier noe om det politiet man faktisk skal
ha, og at punkt 2 sier noe om at politiet bl.a. skal forebyg­
ge. Da er det kanskje en fordel at man rykker ut og forhin­
drer at hus tennes på og brenner ned.
Det samme gjelder trafikkulykker, hvor politiet kom­
mer inn på et tidspunkt da de skadede er fjernet av ambu­
lansen, vrakene er fjernet av en bergingsbil, og brannve­
senet har spylt åstedet. Hvordan norsk politi da skal være
i stand til å skrive en åstedsrapport, er jeg ikke sikker på,
men det er mulig at Regjeringen her har noen hemmelige,
skjulte kort som opposisjonen ikke er klar over. I så fall
får vi håpe at vi blir mer vise, vi også -- etter hvert. At dette
er en verdidebatt, er helt klart.
Det samme gjelder også diskusjonen om soning og so­
ningsforhold. Komiteens leder sier at Fremskrittspartiet
hevder at flere slippes løs. Det korrekte er at det ikke har
vært et ønske fra denne regjeringen om å redusere bruken
av fremskutt prøveløslatelse noe særlig. Selv om den da­
værende opposisjonspolitikeren Knut Storberget beskyld­
te den daværende justisministeren for at dette hadde tatt
helt av -- det var altfor mange som fikk benytte seg av det­
te -- har Regjeringen altså lagt seg på, minimum, samme
nivå.
Vi har en diskusjon om forholdet mellom åpne plasser,
lukkede plasser, bruk av samfunnsstraff og bruk av alter­
native straffeformer. Jeg tror at vi er enige om ganske
mye, men det som bekymrer oss, er at de som blir dømt
for alvorlige forbrytelser, kommer for tidlig ut, under en
mildere soningsform. Det er bekymringsfullt med tanke
på dem som allerede er i et mer åpent regime ute, men
også med tanke på hvordan de som disse menneskene ut­
setter for kriminalitet, altså ofrene, oppfatter at disse får
sone under mindre restriktive forhold. Det tror jeg gjør
noe med dem som er ofre for kriminalitet, og jeg synes det
er bekymringsfullt.
Det samme gjelder domstolene, som fortsatt har kø­
problemer, og som fortsatt har store bygningsmessige
problemer, jf. f.eks. Gulating i Bergen. Det som slår meg
når statsråden og regjeringspartiene står her og sier at de
har foretatt en skikkelig satsing -- den er på 1,9 milliarder
kr, all honnør for det -- er at hvis vi tar bort lønns­ og pris­
stigningen og alt det som det på en måte er klare føringer
for, hva har vi igjen av frie midler og styrking? Det er jo
det som etterspørres. Det er det Politi­Norge spør om. Det
er det som er problemet når Politimesteren i Oslo sier at
han må holde 100 stillinger vakante, fordi han mangler
fribord til å gjøre jobben sin. Og så lurer vi på hvorfor folk
ikke får hjelp når de trenger det? Det er vel ikke verre enn
som så: Legger man sammen to og to, får man som regel
fire. Det burde det gå an å gjøre også i denne sektoren.
Jeg tror vi trenger en bred verdidebatt, hvor vi i mye
større grad definerer hvordan vi ønsker at justissektoren
skal se ut. Hva vil vi med responstid? Hvilke forventnin­
ger bør folk kunne ha? Og hvilke av de forventningene
publikum har, ønsker vi å innfri når det gjelder bistand fra
politiet? Når man venter på at en sak skal opp til doms, er
det en ganske tøff periode, vil jeg tro -- både for ofrene og
også for gjerningsmannen. Vi kan selvfølgelig diskutere
frister og at vi har satset så og så mye, men så lenge vi har
disse problemene, har vi -- etter mitt skjønn -- også noen
verdimessige utfordringer.
Det samme gjelder når vi innfører nye regimer som
innebærer endringer i soningsforholdene. Regjeringen vil
nå innføre et system med hjemmesoning. Noen av oss er
imot det. Vi mener at premissene ligger altfor mye hos
gjerningsmannen -- man vil tråkke på ofrene for krimina­
liteten. Men det er selvfølgelig et verdivalg som Regjerin­
gen gjør, og som den mener er fornuftig. Det samme gjel­

2007
860 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
der balansepunktet mellom det som offentlig ansatte skal
gjøre, og det som andre kan gjøre.
For vår del vil det iallfall være viktig å ha blikket på
begge deler. Til syvende og sist er det totaliteten i det vi
greier å få til, som skal gi resultater. Hvis vi blir for sære
med hensyn til å helle til den ene eller den andre siden,
tror jeg det vil ramme løsninger. Da mister vi fokuserin­
gen på det viktigste, nemlig det som totalt sett er den beste
løsningen.
Jeg vil utfordre statsråden og Regjeringen på å ta en
bredere debatt. Jeg vet at statsråden tidligere selv har vært
inne på de samme tankene. Man bør kanskje -- hvis man
kan finne ut hvor behovene er -- normsette, for da vil man
bl.a. også slippe å ha den uforutsigbarheten som man har
budsjettmessig. Og for Politi­Norge, bl.a., tror jeg neste år
vil komme til å bli et tøft år.
Jeg oppfattet at Politiets Fellesforbund kom ut med en
pressemelding som umiddelbart var rimelig rosende. Jeg
oppfattet at nr. 2 muligens var mer moderat enn den første
-- for å si det mildt. Men det er en konsekvens av en villet
politikk. Denne regjeringen har flertall i Stortinget. Den
kan gjøre det den vil. Det betyr at den har alle muligheter,
men det betyr samtidig at den har alle rettigheter. Og den
må altså ta ansvaret for det som skjer -- på plussiden og på
minussiden.
Så hører jeg komiteens leder si at det er viktig å satse,
det er viktig å ta flere. Jeg registrerer at målet til Regjerin­
gen er at ca. 38 pst. av sakene skal oppklares. Det betyr at
en klar majoritet fortsatt kan regne med å slippe unna. Det
er muligens også et verdivalg. Det er mulig at det også er
helt bevisst. Det er mulig at det er akseptabel politikk ført
av flertallsregjeringen. Men det må jo se litt rart ut.
Alt i alt tror jeg at neste år kommer til å bli et tøft år.
Politiets Fellesforbund antydet allerede en mangel på
over 100 mill. kr for å opprettholde dagens nivå. Vi ser
allerede nå signalene fra Oslo: De ser at med det som
kommer til å skje, blir det vanskelig. Jeg ser at statsråden
mer eller mindre har sagt at Oslo jobber for dårlig, og at
her må ting gjøres. Da er jeg litt overrasket over at stats­
råden ikke går enda lenger. For hvis det er slik at politi­
mesteren i Oslo ikke har tillit, har jo statsråden mulighet
til å gjøre noe med det, vil jeg tro. Og hvis det er slik at
han jobber feil, vil jeg innstendig utfordre statsråden til å
gi politimesteren veiledning -- hvis det er det som trengs.
For det er tydelig at det er en differanse mellom det som
man gjør i Oslo, og det som justisministeren mener er
fornuftig.
Avslutningsvis over til de forskjellige forslagene som
ligger i innstillingen. Jeg vil ta opp de forslagene som er
lagt fram fra Fremskrittspartiet og på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre. Når det gjelder forslagene nr. 1 og
7, skal jeg få lov til å presisere at de skal ha virkning fra
1. januar 2009 -- så vidt jeg har forstått.
Når det så gjelder forslag nr. 9, som er framlagt av
Høyre, kommer vi til å stemme imot det. Vi mener at vi
har et alternativt forslag som faktisk er bedre. Og når det
gjelder forslag nr. 10, fra Venstre, kommer vi til å støtte
det, slik vi bestandig har gjort, selv om det i sin tid faktisk
ble fremmet av den samme person i en annen rolle.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:02:56]: I dag star­
ter rettssaken om den såkalte taxisvindelen, og jeg har
funnet et utspill -- heter det vel -- fra representanten El­
lingsen på Fremskrittspartiets nettsider om at han var mis­
fornøyd med arbeidet for å avdekke taxijukset og vil vur­
dere å frata dem som blir tatt for skattejuks, retten til å
kjøre taxi. Det er vel og bra.
Men så er problemet at Fremskrittspartiet i sitt alterna­
tive budsjett vil kutte i skatteetatens budsjett med 400
mill. kr. For skatteetaten vil det bety en kraftig reduksjon
når det gjelder å bekjempe og avdekke økonomisk krimi­
nalitet, som i tilfellet med taxinæringen.
Mitt spørsmål til representanten Ellingsen er derfor:
Hvordan i all verden vil representanten bekjempe slik
økonomisk kriminalitet i framtiden, når han kutter med
motorsag i den etaten som avdekker svindelen?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:03:53]: Jeg takker selv­
følgelig for spørsmålet.
Jeg tror ikke det vil være et problem i det hele tatt. Jeg
er ganske sikker på at skatteetaten er i stand til å prioritere
viktige saker foran mindre viktige saker, på samme måte
som politiet er nødt til å gjøre det med hensyn til de man­
gelfulle budsjettene som representanten Bjørnflaten re­
presenterer i denne salen. I så måte har jeg verdens beste
samvittighet. Jeg er sikker på at de vil være i stand til å
gjøre det.
En av grunnene til at vi faktisk styrker politibudsjettet
så mye som vi gjør, er at man skal ha en mulighet til å slå
ned på den kriminaliteten som begås, og ikke la et klart
flertall kriminelle unnslippe, slik Regjeringen har som
ambisjon.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:04:42]: Jeg registrerte at
representanten Ellingsen mener at skatteetaten kan og bør
prioritere. Men den samme representanten var meget kri­
tisk til at politiet skulle prioritere innenfor de budsjettene
som flertallet kommer til å vedta.
Så har jeg et spørsmål. Forleden hadde representanten
Ellingsen en interpellasjon i Stortinget, hvor han etterlys­
te tiltak mot grenseoverskridende internasjonal kriminali­
tet. La oss ta en verdidebatt om det. Vi mener at det er vik­
tig å gi hjelp til mennesker som har problemer med f.eks.
hiv og aids, hvor hele samfunn eller generasjoner blir ut­
ryddet, og småbarn står der uten omsorgspersoner eller
andre muligheter for å komme videre i livet. Det er en ver­
didebatt, og der kutter Fremskrittspartiet med 9 milliarder
kr. La nå verdidebatten ligge. La oss ta de materielle
spørsmålene rundt vår egen sikkerhet.
Hvordan vil Fremskrittspartiet bekjempe internasjonal
kriminalitet, når barn settes til å drive med kriminalitet
fordi utenlandsbudsjettet kuttes med 9 milliarder kr?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:05:54]: På samme måte
som i mitt forrige svar vil jeg si at det selvfølgelig vil være

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
861
2007
en prioritering innenfor de forskjellige etatene. At vi styr­
ker vårt politibudsjett hver gang, er bl.a. for å kunne sette
av folk til å bidra gjennom Styrkebrønnen. Og -- med re­
spekt å melde -- må jeg si at jeg synes representanten
Chaudhry, som er ansvarlig for en politikk der folk som
omkommer i bilulykke, blir liggende ute for åpen scene i
mer enn to timer, skal gå litt stille i dørene. Det er altså
den operative politikken til denne regjeringen.
Våre forslag blir nedstemt. Representanten Chaudhrys
blir vedtatt. Konsekvensen av representantens forslag er
bl.a. at folk blir liggende for åpen scene i timevis etter å
ha omkommet. Men det er selvfølgelig også en verdide­
batt.
Ingrid Heggø (A) [13:06:50]: Eg har merka meg at
representanten Ellingsen har uttalt at det som kjem til ut­
trykk når folk stemmer i Holmgang på tv, er meiningane
til folk flest. No er det etter mitt syn vanlegvis litt lett å fø­
reseia avstemmingsresultatet der. Så dersom spørsmålet
hadde vore om ein ynskte meir fokusering på hemn­
tanken, trur eg nok at resultatet hadde vorte «ja» i ei slik
avstemming.
Derimot viser undersøkingar at folk flest ynskjer meir
-- og faktisk har meir tru på -- rehabilitering. Har represen­
tanten Ellingsen merka seg, og er han einig i at dagens re­
gjering har eit langt høgre tempo og har gjort ein større
innsats når det gjeld rehabilitering og kriminalomsorg,
enn førre regjering? Og: Viss Framstegspartiets ruspoli­
tikk vert gjennomført, vil dette få store konsekvensar. Dei
auka midlane til politiet som Framstegspartiet føreslår,
vert nok fort oppspiste. Innser representanten Ellingsen
konsekvensane av ein ruspolitikk der opningstidene vert
utvida dramatisk og sal ikkje lenger skjer gjennom vin­
monopolet? Dette vil letta tilgangen -- som igjen vil føra
til meir misbruk og auka kriminalitet. Er representanten
Ellingsen villig til å betala den prisen?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:08:08]: Det er han selv­
følgelig villig til å gjøre. Hvert år når vi lager vårt alterna­
tive budsjett, gjør vi det med en plan om at dette er til bes­
te for landet -- på samme måte som alle andre partier gjør.
Men deler av det som representanten spør om, støtter
vi opp om: Det som gjelder tilbakeføringsgarantien fra
Regjeringen, har Fremskrittspartiet støttet fordi vi er enig
i at hvis vi har et svakt punkt, gjelder det tidspunktet når
en skal forlate fengselet og komme tilbake til det ordinære
samfunnslivet. Der er vi nok ganske enige.
At vi har en helt annen politikk når det gjelder rusmid­
ler, primært alkoholavgift, er helt klart. Jeg håper samtidig
at representanten Heggø tar ansvaret for at hun til de gra­
der legger til rette for dem som lever godt -- særdeles godt --
av smugling. Når det kjøres en politikk som holder prise­
ne oppe, skapes det samtidig et eldorado for dem som le­
ver av tung, organisert kriminalitet. Men det er vel også en
av de måloppnåelsene Regjeringen er svært godt fornøyd
med, antar jeg.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Elisabeth Aspaker (H) [13:09:22]: Historieskriving
ser nå ut til å være en hovedoppgave for de rød­grønne.
Problemet er at historien ikke akkurat treffer planken, for
på sentrale områder er det åpenbart slik at den skrevne
historien og virkeligheten er på ganske klar kollisjons­
kurs.
Opptaket til Politihøgskolen ble trappet opp med 125
studenter i forrige periode, og er så langt økt med 72 plas­
ser under dagens regjering. Det tilhører historien at Ar­
beiderpartiet i perioden 2001--2005 ikke hadde forslag om
større opptak enn det Bondevik II­regjeringen foreslo,
men dette faktum underslår de helt i sin historieskrivning.
Et annet kapittel i historien omhandler bevilgningene
til politiet. Jeg undrer meg over at det kan være en så stor
prestasjon å bevilge litt over 500 mill kr mer til politiet i
en situasjon der statsbudsjettet har lagt på seg mer enn
130 milliarder kr siden regjeringsskiftet. Er det virkelig
en satsing å skryte av, når realiteten er at politiets drifts­
budsjetter er så knappe at politimestrene må la mange
hundre stillinger stå ubesatte i politiet i Norge. Økono­
misk smalhans fremtvinger i dag en organisering av poli­
tiet som gir lengre utrykningstid og dårligere publikums­
service. Nærpolitiet blir stadig fjernere, og frustrasjonen
bygger seg opp i politikorpset. Stemningen ute står ikke
akkurat i taket. Det gjorde den heller ikke på landsmøtet i
Politiets Fellesforbund.
Det er all grunn til skepsis når de rød­grønne tar frem
skrytealbumet. Verken politifolk eller lokalpolitikere
kjenner seg igjen i det glansbildet som tegnes av budsjett­
situasjonen i politiet. I et brev av 2. november fra Øksnes
kommune til statsråden, viser ordføreren til at polititje­
nesten i distriktet ikke fungerer godt nok. Utrykningstiden
er uakseptabel lang, og det skaper utrygghet i befolknin­
gen. Ordføreren mener utviklingen er i strid med Stortin­
gets målsetting. Øksnes kommunestyre ber derfor Stortin­
get sørge for en grundig gjennomgang av situasjonen for
politiet i distriktene, med sikte på styrket bemanning og
redusert responstid. Etter et møte med polititillitsvalgte
fra hele Nord­Norge, vet vi at situasjonen om mulig er
enda mer presset i Finnmark. Problemene i Oslo kan vi
lese om hver dag i media.
Tiden er inne for tiltak både på kort og på lang sikt. Der
regjeringspartiene svikter og snakker, har Høyre satt av
mer til drift, til en aktiv seniorpolitikk og til sivile stillin­
ger.
På lang sikt er bemanningsprosjektet viktig. I tillegg
fremmer Høyre nå forslag om en politistudie som skal gi
Stortinget det kunnskapsmessige fundamentet vi trenger
for å bestemme hvor stor den norske politistyrken må
være i framtiden for å løse de oppgavene politiet pålegges.
Gapet mellom oppgaver og ressurser blir bare større, og
dette er en utvikling vi må ta fatt i. En politistudie etter
modell av Forsvarsstudien, som grundig analyserer trus­
selbildet og kriminalitetsutviklingen, må komme i tillegg
til det pågående bemanningsprosjektet med tidshorisont
2015. Politistudien må gå mer i dybden både nasjonalt og
internasjonalt, og ha fokus på hvordan politiet skal rustes
de nærmeste tiårene for effektivt å kunne ta opp kampen

2007
862 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
mot stadig mer alvorlig og internasjonalt organisert krimi­
nalitet.
Med denne begrunnelsen håper jeg at statsråden i dag
kan si seg enig i behovet for en slik studie og at et samlet
storting nå kan stemme for forslaget. Høyre har varslet en
opptrappingsplan for politiet. Her må jeg rydde opp i en
åpenbar misforståelse: Den nye politistudien om opptrap­
pingsplanen til politiet handler ikke om å fylle opp dagens
300--500 ledige stillinger, men handler om hvor mange
flere politifolk utover dette vi må ha for å bevare nærpoli­
tiet og samtidig matche ulike fredstidstrusler mot det sivi­
le samfunn.
Høyre mener det er viktig å vise ofre og etterlatte stør­
re oppmerksomhet, og har foreslått etablering av støtte­
senter for fornærmede ved alle politidistrikter, etter mo­
dell av forsøket i Trondheim. Voldsoffererstatningsloven
som ligger til behandling i komiteen, har relevans til bud­
sjettet fordi de foreslåtte forbedringer i erstatningsordnin­
ger krever finansiering i 2008. Lovforslaget inneholder
mange viktige endringer. Men på ett punkt har likevel Re­
gjeringen unnlatt å gjøre endringer: lovens § 11, som bl.a.
setter tak på erstatning. Dette har i enkelte saker vist seg
å slå svært uheldig og urettferdig ut fordi ett offer alene
kan få utbetalt det samme som seks søsken i en annen sak
må dele på. Med bakgrunn i dette fremmer Høyre i dag et
forslag om at Regjeringen må gjøre en fornyet vurdering
av § 11 og komme tilbake i revidert til våren med forslag
som hensyntar situasjoner med flere ofre/etterlatte i sa­
ken, og vurdere om erstatningen skal være en individuell
rettighet i framtiden.
Jeg har registrert at komiteens leder fra Arbeiderpartiet
innrømmer at systemet er urettferdig. Jeg håper at de rød­
grønne i dag vil benytte den muligheten de har til å be Re­
gjeringen se på denne paragrafen i loven en gang til.
Rett skal være rett: Det er gjort en betydelig innsats for
å redusere soningskøen. Høyre ønsker imidlertid å for­
sterke innsatsen rettet mot de yngste lovbryterne innenfor
kriminalomsorgen. Derfor har vi foreslått å frigjøre mid­
ler til å etablere soningstilbud for barn under 18 år -- slik
at Norge skal komme seg ut av det ubehagelige søkelyset
til FN, som har påpekt at vi ikke oppfyller Barnekonven­
sjonen på dette punkt.
Avslutningsvis vil jeg ta opp forslagene fra Høyre. Jeg
viser til at forslag nr. 8 får virking fra 2009. Vi vil støtte
forslag nr. 10, fra Venstre.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp de forslagene hun viste til.
Ingrid Heggø (A) [13:15:08]: Utdanning og fokuse­
ring på det har Høgre lenge prøvd å ha som sitt varemerke
i politikken. Eg vil hevda at innanfor justissektoren har
dei tre alvorlege unnlatingssynder vedrørande undervis­
ning.
Det fyrste er opptaket på KRUS. Her har vi faktisk
auka dei ordinære klassane og ekstraklassane, men det
kom tydelegvis som lyn frå klar himmel for Bondevik II­
regjeringa at nye fengselsplassar òg treng auka beman­
ning og fleire i utdanning. Det andre er opptaket på Poli­
tihøgskolen. I 2003 vart det teke opp 240 studentar ved
Politihøgskolen, i 2007 var opptaket 432. Det tredje er å
få på plass undervisning i fengsla.
Mitt spørsmål til representanten Aspaker er ganske en­
kelt: Innser representanten at bemanningssituasjonen
hadde vore ein heilt annan og mykje betre dersom regje­
ringa Bondevik hadde teke ansvar og utdanna fleire poli­
tifolk og fleire fengselsbetjentar og fått undervisning inn
i fengsla, då dei hadde ansvaret og sat ved roret? Innser re­
presentanten at når Høgre skrik på meir bemanning, har
partiet sjølv mesteparten av skulda?
Elisabeth Aspaker (H) [13:16:20]: Det er en realitet
at den forrige regjeringen la fram en stortingsmelding om
undervisning i fengsel. Den gav klare bud om at dette var
et område som måtte opprioriteres, og det er svært viktig
for å få til god rehabilitering. Opptaket til Politihøgskolen
ble altså økt med 125 studenter under den forrige regjerin­
gen. Så langt har dagens regjering greid 72. Jeg er helt
enig i at vi må ta opp flere i årene som kommer, for vi skal
bygge en større politistyrke, men jeg føler ikke at vi har
noe å skamme oss over. Jeg gjør også oppmerksom på at
det i den forrige perioden faktisk ikke var forslag om å ta
opp større kull på Politihøgskolen.
Med hensyn til KRUS er det klart at satsingen på nye
fengsel osv. må ledsages av ny satsing på flere som utdan­
nes til å gå inn i de jobbene.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:17:20]: Representan­
ten André Oktay Dahl fra Høyre refset forleden byrådsle­
deren i Oslo, som representerer Høyre, for å ha kuttet til­
skuddet til Dixi­sentrene og Senter for seksuelt misbrukte
menn, fordi -- etter representanten Dahls mening -- Høyre­
byrådslederen i Oslo ensidig etterlyste politi, mens han
kuttet tilskuddet til reparasjon og forebygging.
Da er mitt spørsmål til representanten Aspaker: Er ikke
hun på samme spor, nemlig at hun ensidig etterlyser poli­
ti, mens hennes kollegaer i Kommune­Norge ikke klarer å
gi tilskudd til reparasjon og forebygging, til tross for at
den rød­grønne regjeringen har bevilget bortimot 20 mil­
liarder kr i frie inntekter til kommunene i løpet av de siste
to--tre år?
Elisabeth Aspaker (H) [13:18:27]: Det er en realitet
at denne regjeringen på sine snart to--tre år ved makten har
hatt 130 milliarder kr mer å rutte med. Det betyr at kom­
munene har fått mer, men det er også en realitet at veksten
i kommunesektoren og i de frie midlene faktisk var helt på
høyde med det dagens regjering har levert, under den for­
rige regjeringen. I så måte føler jeg ikke at den kritikken
som her rettes, kommer til rett adresse.
Høyre har gjort trygge lokalsamfunn til en av sine vik­
tigste saker i den valgkampen vi har bak oss, og vi kom­
mer til å fortsette å ha det fokuset. Det betyr at vi kommer
til å jobbe med ulike tiltak, både sentralt og lokalt, for å
bygge opp under at politi og alle gode krefter i lokalsam­
funnene kan bidra til at vi i fellesskap greier å forebygge
bedre og legge til rette for å hjelpe grupper som av ulike
årsaker sliter og har det tungt.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
863
2007
Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:19:36]: Det hender
tidvis at Høyre framstår som et progressivt parti og har
enkelte gode forslag. Derfor ble jeg veldig overrasket da
Høyre gikk imot å skulle prøve ut elektronisk soning -- og
det til tross for at partiet tidligere har vært for. For det før­
ste var jeg overrasket fordi erfaringene med elektronisk
soning fra Sverige viser at dette er et veldig godt tiltak
som også har redusert gjengangerfaren sterkt. Høyres par­
tifeller i Sverige har også valgt å videreføre dette tiltaket.
Jeg var også overrasket fordi dette faktisk er et forsøks­
prosjekt som vi gjennomfører nettopp for å se på erfarin­
gen med elektronisk soning.
Mitt spørsmål til representanten Aspaker er: Hva er
grunnen til at Høyre nå er mot et forslag som partiet tidli­
gere har vært for?
Elisabeth Aspaker (H) [13:20:34]: Høyre har i sitt
budsjettforslag avgrenset elektronisk soning til å bli et
prosjekt som skal gjelde de yngste lovbryterne. Vi er prin­
sipielt imot at man skal gjøre dette til et storstilt prosjekt
for hjemmesoning. Vi ser helt klart at elektronisk soning
betyr at de som ter seg best, de som er de mest ressursster­
ke og vellykkede innsatte, er de som ville kunne få et slikt
tilbud. Samtidig krever det store oppfølgingsressurser en­
ten fra kriminalomsorgen eller friomsorgen. Vi er redd for
at det skal gå på bekostning av det arbeidet som må gjøres
i forhold til løslatelse fra annen soning, og vi har i den
situasjonen som man er i nå, ment at det ikke var rett å gå
i gang med den typen storstilte forsøksprosjekter.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:21:44]: I 2005 valgte
det norske folk et nytt flertall i Stortinget. Det var et klart
signal om at folket ville ha en annen type politikk enn hva
høyresiden stod for. Siden 2005 har SV og den rød­grønne
regjeringen levert etter mandatet
-- fellesskapet foran skattelette til de rikeste
-- omsorg for de svakeste foran beskyttelse av den
enkelte kapitaleier
-- aktiv politikk for å fremme solidaritet med de svake,
både hjemme og ute
Soria Moria­erklæringen har ambisiøse mål om en ak­
tiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Vi skal fore­
bygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilite­
re bedre. Regjeringens justispolitikk har et bredt velferds­
politisk perspektiv. Gjennom en aktiv velferdspolitikk
skapes gode forutsetninger for å lykkes med kriminalpo­
litikken. Det betyr at kriminalpolitikk ses i sammenheng
med en virkningsfull sosial­ og integreringspolitikk og
barne­ og ungdomspolitikk.
Mandag den 12. november våknet vi opp til en forside
på VG som avslørte en brutal statistikk:
«72 kvinner drept av sine menn på 7 år»
Jeg gjentar: 72 kvinner drept av sine menn i løpet av
sju år! Vi kan ikke akseptere vold i nære relasjoner. Dette
er ikke personlige tragedier, dette er brudd på norsk lov
-- ett av de groveste lovbruddene. Regjeringen satser tungt
på å forebygge denne volden ved å øke budsjettet til poli­
tiet kraftig. Vi satser også på krisesentrene for å gi volds­
utsatte kvinner beskyttelse. Regjeringen har som mål å
sikre ofre for alvorlig kriminalitet bedre oppfølging enn i
dag.
Vi styrker fornærmedes rettigheter. Vi har lagt fram
forslag om en utvidelse av retten til bistandsadvokat. Ord­
ningen skal nå utvides til også å omfatte barn under 16 år
som er ofre for seksuelle handlinger, voldsofre i nære re­
lasjoner og ofre for menneskehandel og kjønnslemlestel­
se. I tillegg foreslås at etterlatte der noen er død som følge
av en straffbar handling, gis rett til bistandsadvokat. Vi
styrker fornærmedes rettigheter ved at voldsoffererstat­
ningsordningen blir styrket. Det blir nå en utvidelse når
det gjelder straffbare handlinger som kan falle inn under
loven, ved innføring av særskilt foreldelsesregel og ved at
ofrene skal få mulighet til å få sakene sine bedre belyst.
Dette er gode tiltak.
Det er nylig etablert to nye barnehus i Bergen og på
Hamar. Barnehusene skal gi helhetlig hjelp, omsorg og
behandling til barn som har vært utsatt for vold og seksu­
elle overgrep, eller som har vært vitne til vold i nære rela­
sjoner. Vi er stolte over at det blir avsatt 5,5 mill. kr for å
etablere ytterligere tre barnehus neste år. SV er stolt over
at dette nå er blitt et landsdekkende tilbud, også fordi det
var SV som var en stor pådriver for barnehusene.
SV vil ha økt fokus på rask oppklaring av lovbrudd,
særlig når det gjelder vold i hjemmet, seksuelle overgrep
og vold der barn er involvert. SV er derfor glad for at bud­
sjettet innfører utvidet bruk av DNA­analyser, både når
det gjelder personer og spor, som bevis i straffesaker. Det­
te vil bidra til å oppklare flere overgreps­ og voldssaker,
gi rask oppreisning til ofrene og rask domfellelse og so­
ning.
Årets budsjett er en storsatsing på kriminalomsorgen.
Budsjettet har en økning på til sammen 630 mill. kr. Vi
skal opprette 77 nye fengselsplasser, og det er i denne
sammenheng verdt å merke seg at soningskøene er halvert
på litt over ett år, og at de ikke har vært så lave på sju år.
Det er grunn til å gratulere statsråd Storberget for en me­
get vellykket innsats. Regjeringen fortjener ros!
SV er opptatt av en god kriminalomsorg, ut fra den
vinkling at ikke alt bare handler om at folk skal straffes
hardere og sone lenger, men at de skal rehabiliteres og
komme ut igjen med nye muligheter. SV er veldig for­
nøyd med at det er satt av 40 mill. kr til et landsdekkende
prøveprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk
kontroll. Vi tror at denne type tiltak kan bidra til en mer
fleksibel overgang mellom den lukkede soningen og på­
følgende frigang, uten at overgangen blir for brå for den
personen som skal tilbake til samfunnet.
SV jobber for å styrke det lokale politiarbeidet, bedre
politiberedskapen i hele landet og stoppe nedleggingen av
lensmannskontor. Desentralisering og nærpoliti med
kjennskap til nærmiljøet er viktig. Politiet har i dag en ut­
fordring når det gjelder bemanningssituasjonen. Og hvor­
for det? Jo, hvis vi går litt tilbake i tid, til 2003 og 2004
-- hva skjedde da? Hvem satt da i regjering? Det var opp­
taket til Politihøgskolen i disse årene som vi nå, tre og fire
år etterpå, får merke konsekvensene av. Det var Bonde­

2007
864 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
vik­regjeringen som satt i regjeringskontorene, og som i
2003 valgte å nedjustere studenttallet ved Politihøgskolen
til et bunnivå. Det var kun 235 studenter som ble tatt opp.
Dagens regjering har tatt ansvar for bemanningssituasjo­
nen i politiet, og i år er studentopptaket hele 432 politistu­
denter -- en økning på nesten 200 fra 2003. Årets høye stu­
dentopptak skal videreføres neste år.
Pågripelsen av Eugene Obiora på et sosialkontor i
Trondheim den 7. september i fjor endte katastrofalt. Obi­
ora døde under det basketaket som oppstod med politiet.
Obiora­saken har på ny fokusert på hvordan politiet takler
sitt møte med borgere med minoritetsbakgrunn, og hva
slags tillitsforhold som hersker mellom disse.
SV og jeg er meget opptatt av at vi skal ha en rasisme­
fri forvaltning, og vi er opptatt av at vi må se på bl.a. inn­
holdet i utdanningen av våre politifolk. Det skal bli inter­
essant å se på de kartleggingene som er planlagt når det
gjelder holdninger i politiet før skolestart, under studieti­
den og etter at de har vært ute i felten.
Politiet har høy tillit i befolkningen. Det er SV meget
glad for. Det er imidlertid viktig at det jobbes hardt og
kontinuerlig for at befolkningen med minoritetsbakgrunn
får samme forhold til politiet som det befolkningen gene­
relt har. I denne forbindelse vil vi understreke at det er
særlig positivt at opptaket av studenter med minoritets­
bakgrunn er så høyt. Dette vil være en styrke for politiet,
for kulturen i politiet og for tillitsforholdet mellom poli­
tiet og befolkningen.
Vi er stolte over storsatsingen på redningstjenesten i
budsjettet for 2008. I alt styrker vi redningstjenesten med
168 mill. kr i 2008. Redningstjenesten i Norge er organi­
sert som et samvirke mellom private og frivillige organi­
sasjoner og flere offentlige etater. De frivillige er helt es­
sensielle i mange redningsaksjoner. Vi er derfor veldig
fornøyde med at tilskuddet til de frivillige organisasjone­
ne er doblet, fra ca. 6 mill. kr til 12 mill. kr i 2008. Vi er
stolte av at ordningen med lege er på plass, og at hele lan­
det får en god beredskap med kort utrykningstid.
Dette er et budsjett vi har grunn til å være stolte over,
samtidig som vi har en vei å gå. Det innebærer at vi skal
bruke resten av stortingsperioden til å sikre ytterligere
styrking av innsatsen mot vold i nære relasjoner, alle ledd
i politiet, en rasismefri justisforvaltning og innholdet in­
nen kriminalomsorgen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:31:00]: Represen­
tanten Chaudhry har vært opptatt av forebygging, og jeg
tror vi begge to kan være enige om at forliksrådene er et
godt forebyggende tiltak.
Vi ser at i budsjettinnstillingen går regjeringspartiene,
og selvfølgelig Chaudhry, inn for å kutte i møtegodtgjø­
relsen til forliksrådene. Mener ikke representanten at for­
liksrådene er viktige og gjør en flott innsats? Hvorfor vil
ikke SV verdsette denne innsatsen bedre?
Akhtar Chaudhry (SV) [13:31:38]: Vi er helt enig i
at forliksrådene gjør et meget godt arbeid for å minske
presset på justissektoren og på domstolene. Vi er meget
fornøyd med den innsatsen som denne regjeringen gjør
for å styrke forliksrådene. Justiskomiteen, og SV, er også
meget opptatt av å styrke forliksrådene. Vi skal i løpet av
veldig kort tid ta en åpen diskusjon om forliksrådene og
med forliksrådene, for ytterligere å styrke deres posisjon
i løpet av resten av den tiden denne regjeringen har til dis­
posisjon. Vi er fornøyd med den innsatsen Regjeringen
gjør for forliksrådene.
Elisabeth Aspaker (H) [13:32:39]: Regjeringspartie­
nes representanter, med Inga Marte Thorkildsen i spissen,
har reist til Sandefjord i tur og orden for å gi sin støtte til
kvinnefengslet, som Regjeringen hadde foreslått nedlagt.
Vi kunne lese i bladet til Norsk Fengsels­ og Fri­
omsorgsforbund at tilbudet ikke skulle legges ned. Men
saken stopper ikke der, for i budsjettmerknadene har de
rød­grønne skrevet at tilbudet skal vurderes på nytt «når
soningskøen er avviklet». Jeg mener at dette kvinneso­
ningstilbudet i Sandefjord er et veldig viktig tilbud for en
utsatt gruppe kvinner, og mange høringsinstanser har vært
svært kritiske til forslaget om nedleggelse.
Men jeg vil stille representanten Chaudhry spørsmål
om hva SV egentlig mener i denne saken. Mener man at
man skal legge ned kvinnefengslet? Skal det bestå? Eller:
Hva betyr det at man skal komme tilbake og vurdere det
på nytt når man nå har sagt at det skal få leve videre?
Akhtar Chaudhry (SV) [13:33:33]: SV har ingen an­
nen politikk enn det som nå ligger i det budsjettet vi kom­
mer til å vedta i dag.
Odd Einar Dørum (V) [13:33:56]: Det er tydelig at
regjeringspartiene har presentert samme bolsjevikiske
historieskriving når det gjelder opptaket til Politihøgsko­
len. Under to Stoltenberg­budsjett var det 240, under tre
av fire Bondevik II­budsjett steg det, først til 290, så til
360 -- og 360. Jeg antar at representanten Chaudhry og un­
dertegnede er enige om at vi trenger flere politifolk.
Så mitt konkrete spørsmål til representanten Chaudhry
er: Hva vil han gjøre -- og hva vil SV gjøre -- med det fak­
tum at i Oslo sentrum har vi få politifolk, vi har mange
vektere. Vi har rystende historier, senest for halvannen
uke siden, om at vektere tar med seg selgere av =Oslo,
bruker håndjern i situasjoner langt bortenfor det som etter
min mening kan være nødverge, tar dem inn på lukkede
rom og i det hele tatt opptrer på en helt ubeskrivelig måte.
Politifolkene får samtidig en usedvanlig god attest, men
med det hjertesukk: Det er for få av dem!
Hva vil SV, og representanten Chaudhry, gjøre for å
rette opp dette forholdet -- først og fremst å stoppe over­
grepene fra vekternes side mot kanskje de svakest stilte i
hele samfunnet vårt?
Akhtar Chaudhry (SV) [13:35:02]: Jeg er enig med
representanten Dørum i at politifaglig arbeid skal drives
av politiet. Det er det som gir størst trygghet i landet, ikke
minst i vår by, hvor både jeg og representanten Dørum
kommer fra.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
865
2007
Så vil jeg be representanten Dørum om å merke seg at
budsjettet på justisfeltet er økt med 1,9 milliarder kr, og at
vi styrker politiet med 245 mill. kr. Dette er midler som
skal brukes til å styrke politiet, og sikre tryggheten i våre
gater.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:36:03]: Med tanke på
hvor mange som hører på denne debatten, og som sikkert
også kommer til å lese referatet fra den, var det greit å få
endelig avklart hvor mange som er tatt opp ved Politihøg­
skolen de siste årene, som tidligere minister Dørum nå
gjorde -- så rett skal være rett i forhold til det jeg sa i min
replikk.
I justisdebatten debatterer vi noen av statens kjerne­
oppgaver, og det er fort gjort å grave seg ned i tall og i
hvem som gjorde hva til hvilket tidspunkt. Det faller vi jo
for noen hver.
Det jeg innledningsvis hadde lyst til å ta opp, er for så
vidt den generelle debatten på justis­ og politifeltet. Nett­
opp den sektoren vi her diskuterer, er en sektor som er
særlig avhengig av kvalitet og litt lange linjer. Samtidig
slår det meg ofte at det er vel få andre sektorer som så til
de grader blir hendelsesstyrt i den allmenne debatt, og
dermed også i den allmenne politiske debatt. Det er en ut­
fordring for oss alle at vi evner å se ting i sammenheng, se
at det er det langsiktige arbeid vi gjør, enten det er i regje­
ring eller i storting, som også danner grunnlaget for en
rettsstat, slik vi ønsker å ha det.
Med det går jeg over til det mer nære: 2008­budsjettet.
Jeg kan jo heller ikke la være å ta med noen ord om poli­
tibudsjettet. Tall er én ting -- hvor stor har økningen vært,
hvor mange prosent har politibudsjettet økt med osv.; det
er sikkert en debatt som har mange fasetter. Men etter å ha
vært på en del politikamre, tror jeg likevel jeg må kunne
si at det er stramt for tiden, uhyre stramt mange steder, på
tross av pengeroverføringer som har økt, osv. Men det er
klart: Oppgavene har økt, og kostnads­ og prisveksten har
også vært betydelig. Jeg tror også at f.eks. de nye arbeids­
tidsbestemmelsene spiller en betydelig rolle med hensyn
til hvordan det føles rundt omkring på det enkelte lens­
mannskontor eller i det enkelte politidistrikt i forhold til
frihetsgraden de har. Fra vår side spurte vi om det i bud­
sjettet. Jeg noterer at departementet foreløpig ikke har noe
svar på effekten av arbeidstidsbestemmelsene når det
gjelder frihetsgraden i budsjettet, men jeg tror nok, når
man får sett litt nærere på det, at dette har blitt en hemsko
i dynamikken i den operative tjeneste i mange tilfeller.
Hvordan vi skal bøte på det, får vi komme tilbake til.
I vårt alternative budsjett styrker vi driftsbudsjettet
noe. Jeg vil ikke påstå at det er noen sensasjon det vi gjør,
men en viss styrking. Vi styrker det også slik at vi får et
nytt barnehus, og vi styrker også de frivillige organisasjo­
nene og det ettervernet de driver. Nå får vi snart en krimi­
nalomsorgsmelding som vi ser fram til, og jeg er overbe­
vist om at vi har mye å hente i et nærere samarbeid med
de frivillige organisasjonene når et fengselsopphold er
brakt til ende -- ikke minst for å forebygge at det blir et
nytt fengselsopphold like etterpå.
Jeg vil gi honnør til Regjeringen for det arbeidet de
gjør i forhold til vold mot barn og unge. Der synes jeg det
er et genuint engasjement som også manifesterer seg, og
det hadde også forrige justisminister. Jeg tror det er utro­
lig viktig, skal vi få resultater på sikt, at det holdes trykk
på denne delen, som ofte glemmes i den løpende debatt,
både ved å få kompetanse ut i politidistriktene, at det pri­
oriteres når overgrep skjer og etterforskning skal iverkset­
tes, og, ikke minst -- og det kommer jeg tilbake til når vi
skal vurdere ny straffelov og de særskilte bestemmelsene --
at det også gis reaksjoner i samsvar med graden av over­
grep som dette i stor grad innebærer.
Jeg får komme tilbake til den uheldige situasjonen vi
hadde med brannen ved Oslo S, og hva den også viste av
svakheter i politiets terrorberedskap. Det skal jeg ta i en
replikk.
Når det gjelder voteringen -- tiden renner nå ut -- støtter
vi mindretallsforslagene, unntatt forslag nr. 7.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [13:41:32]: Høgre kom med ei vel­
dig grei avklaring overfor veljarane om at dei ikkje vil og
ikkje kan sitja i ei regjering med eit parti som ikkje tek
handlingsregelen alvorleg. Eg går ut frå at Kristeleg
Folkeparti òg deler dette synet. Eg har òg merka meg
Høgre sin konfrontasjonspolitikk i justispolitikken mot
regjeringspartia -- det var berre å høyra etter i innlegga her
i dag: Alt var betre før. Eg har òg merka meg at Kristeleg
Folkeparti har lagt seg på ei mykje meir forsonande linje,
der fokuset er å få eit best mogleg resultat. Det er vi glade
for.
Når det gjeld ruspolitikken, står Framstegspartiet for
seg sjølv og ønskjer opne kraner døgnet rundt, med dei
konsekvensane det vil få. Eg og regjeringspartia er heilt
samde med Kristeleg Folkeparti i at vi skal ha ein restrik­
tiv ruspolitikk, men kvar går grensa for kva Kristeleg
Folkeparti vil tolerera av ein regjeringspartnar når det
gjeld ruspolitikken?
Hans Olav Syversen (KrF) [13:42:33]: Først vil jeg
takke for at handlingsregelen og den økonomiske politik­
ken bringes inn i justisdebatten, det passer jo utmerket for
undertegnede, som har et litt annet utgangspunkt enn de
andre i debatten her i dag. Jeg kan i hvert fall forsikre re­
presentanten Heggø om at Kristelig Folkeparti vil stå for
en ansvarlig økonomisk politikk.
Når det gjelder ruspolitikken og forholdet til Frem­
skrittspartiet, får jeg vel si som så at jeg synes kanskje det
var en spore til en ørliten endring i representanten Elling­
sens innlegg tidligere i dag. Jeg tror faktisk ikke han helt
avviste at det er en sammenheng mellom politikkområdet
som dreier seg om rus og de skadevirkninger misbruk av
rusmidler har, og kriminalpolitikken.

Trykt 18/12 2007
2007
866 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
Så vil jeg si til slutt at det tradisjonelt har vært -- og jeg
oppfatter nok at det fortsatt er -- mer fellesskap mellom
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti på det punktet,
enn mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Men som sagt, det kan jo være håp om forbedringer både
her og der.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Einar Dørum (V) [13:44:04]: Venstre har sam­
me oppfatning som representanten Syversen når han sier
at det i justispolitikken er viktig med lange linjer og klare
verdier. Ut fra det synspunkt vil jeg i dette innlegget berø­
re tre viktige forhold. Det er -- for det første -- hva som skal
skje gjennom soning og soningspolitikk, hva slags trygg­
het vi skal sikre borgerne til daglig, og hva vi skal gjøre
for noen av de mest sårbare og utsatte.
La meg starte med det siste først. Det er ingen tvil om
at det er fellesskapslinjer gjennom en serie regjeringer,
også i forhold til den som sitter nå, når det gjelder viljen
til å berge barn og unge. Det er heller ikke noe tvil om at
det samme gjelder kampen mot vold i nære relasjoner og
kampen mot trafficking. Det er bra. For dette er av de om­
rådene hvor politikken kun kan vinnes gjennom seigt og
systematisk arbeid over lang tid, og ved at en holder på.
Derfor har også Venstre lagt fram et forslag her i Stortin­
get, som nå vel kommer til justiskomiteen, hvor vi ber om
at vi får en egen kommisjon for å gjennomgå alle de sake­
ne som følger av mennesker som har blitt drept etter vold
i nære relasjoner -- ikke for at vi skal finne syndebukkene,
men rett og slett for at vi skal bli noe klokere alle sammen.
Så til soningspolitikken. De store overskriftene tror jeg
det er bred enighet om i de fleste partiene. De som kan
vende tilbake til samfunnet, og det gjelder de aller fleste,
skal gjøre det. Der vi har store utfordringer -- enten det
gjelder dem vi bruker forvaring på, eller dem som vi kal­
ler «de lure gutta», må vi tenke annerledes. Men også «de
lure gutta» skal tilbake til samfunnet.
Venstre har en viss bekymring når nå soningskøen går
ned -- men vi har ikke belegg for den -- for vi kan risikere
å få en blanding av noen lure gutter og noen gutter som
ikke er lure. Jeg tror ikke at det er statsråd Storbergets
hensikt, men vi føler grunn til å ta det opp, for hele hen­
sikten med at noen skal rehabiliteres, er at man ikke får re­
petisjoner av det som skjedde på institusjonen Krogsrud
under Ullersmo landsfengsel for noen år siden, hvor det
rett og slett satt organiserte kriminelle på statsbetalt tid og
organiserte kriminell aktivitet. Jeg antar at ingen i denne
sal ønsker det, men jeg velger å ta det opp på denne måten
for at det skal ligge der.
Når vi har framsatt et forslag om hva en avvikling av
soningskøen skal innebære -- at det også skal innebære å
avvikle de tiltakene jeg i sin tid foreslo om ekstraordinær
dublering og det å ha framskutt løslatelse -- er det fordi
Regjeringen og regjeringspartiene har gitt noe ulikt ut­
trykk for det i salen i dag. Men hvis det er slik at statsrå­
den presiserer at realitetsinnholdet i forslaget er lik regje­
ringsfraksjonens kommentarer i justisinnstillingen, vil jeg
gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag. Men usik­
kerheten har fått meg til å fremme forslaget.
Så har Venstre i finansinnstillingen tatt til orde for føl­
gende: Hvorfor skal det være så galt å bo i Bergen? Sagt
på en annen måte: Hvorfor i all verden kan ikke noen få
fart på Gulating lagmannsrett? Det er komplett uforståelig
at man skal straffes for å få til gode handlinger i domsto­
len i Bergen, når man aldri klarer å passere verken Stats­
bygg eller andre for å få til Gulating. Komiteen har en tørr
setning om det. Jeg velger å understreke den på denne må­
ten.
Så til slutt om politiet. Det er en selvfølge at det skal
ledes godt, men jeg antar at i denne salen er det også enig­
het om at vi alltid må ha nok folk. Venstres verdiutgangs­
punkt er at vi ønsker ingen vekterstat. Og skal vi ikke ha
en vekterstat, må vi ha nok folk. Vi vet jo at i et land som
Norge, med et høyt kostnads­ og lønnsnivå, koster det
penger å ha folk. Men vi foretrekker da å ha flere folk.
Derfor var det slik for mitt vedkommende for noen år til­
bake at etter at vi hadde gjennomført de første trinnene av
den store politireformen, begynte opptrappingen til Poli­
tihøgskolen -- fra 240 til 290 til 360. Så håper jeg at vi slip­
per denne bolsjevikiske historieskrivingen, hvor noen har
behov for å gjøre seg litt store ved å «pynte på» historien
i negativ retning.
Så er det bra at den sittende regjering har gått opp til
432. Venstre ønsker å gå opp til 550. Vi har i vårt forslag
til statsbudsjett, som falt for noen dager siden, sagt at vi i
de kommende ti årene trenger minst 2 000 politifolk i
Norge for å holde det nivået som er i andre nordiske land,
og vi trenger ca. 1 000 personer i sivile stillinger. Mens vi
utdanner politifolk, kan vi ta i bruk folk i sivile stillinger,
fordi de kan avlaste utdannede politifolk. De forslagene lå
i vårt opprinnelige budsjett, og de har falt. Men jeg føler
grunn til å understreke det. Vi fastsetter det målet, for det
hjelper ikke i hverdagen hvis man ikke har nok folk. Som
jeg tok opp i replikkvekslingen med representanten
Chaudhry. Vektere som tar seg til rette, er rett og slett to­
talt uakseptabelt. Vi kan ikke ha en rettstilstand hvor noen
bruker håndjern systematisk under påskudd av at det er
nødverge. Vi kan ikke ha en rettstilstand hvor tiggere eller
selgere av bladet =Oslo tas inn i lukkede rom. Vi kan ikke
ha en slik rettstilstand -- da sklir vi inn i et verdivalg som
jeg antar ingen i denne salen vil ha.
Så til slutt: Venstre vil stemme for forslagene nr. 1--6,
fra Høyre og Fremskrittspartiet, og forslagene nr. 8 og 9,
fra Høyre. Vårt eget forslag, nr. 10, tar jeg herved opp.
Men jeg har presisert forutsetningen for forslaget og hvor­
dan det er å oppfatte.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:49:31]: Vi er kjent
med at politiet har stillinger stående ledige fordi de ikke
har søkere. Det er uheldig. Så kan vi spørre oss hvorfor vi
har for få utdannede politifolk. Det var dette vi var litt
inne på, at vi var ferdige med denne tallmagien i forhold

867
3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
S 2007--2008
2007
(Magnusson Lydvo)
til opptakene, men jeg gir meg ikke helt med det. Noe av
forklaringen kan ligge i at under Bondevik II­regjeringen
ble ikke kapasiteten på Politihøgskolen utnyttet, og i flere
år ble det ikke tatt opp mer enn rundt 250 elever pr. år.
Regjeringen Stoltenberg II har nå kjørt to skoleår med
fullt opptak, som er 432 elever. Derfor vil jeg spørre re­
presentanten Dørum fra Venstre, som representerer et par­
ti som hadde innflytelse på dette feltet under den forrige
regjering, om det var uventet for Venstre at vi har for lite
politifolk å ta av som følge av lave opptak på Politihøg­
skolen under Bondevik II­regjeringen.
Odd Einar Dørum (V) [13:50:20]: Nei, det var slett
ikke uventet. I tre av fire budsjett som jeg var ansvarlig
for, økte opptaket fra 240 til 290 til 360 -- og 360. Den nye
regjeringen har økt det til 432. Det har fått Venstres ros.
Vi går for 550. Og før dette var det også lave tall under re­
gjeringen Stoltenberg I.
Så det var ikke uventet. Men vi hadde på den tiden vår
fulle hyre med det som heter politireformen, den største
omleggelsen av norsk politi noen gang, hvor målet bl.a.
var å sørge for at flere politifolk kom ut, og at man ikke
skulle gjøre så mye administrativt arbeid. Men fordi det
nå er slik at det er for få folk, har jeg brukt den historiske
kunnskapen jeg har, til å foreslå at opptaket bør opp til
550 -- altså 2 000 flere politifolk over en periode på ti år --
og 1 000 sivile. Da politirollemeldingen, som ble framlagt
i 2005, ble behandlet i Stortinget i 2006, var det bred enig­
het. Så framla Venstre i salen forslag om den bemannings­
planen som den nå sittende regjering jobbet med. Vi tok
initiativ, fordi vi så at her var det noe som ikke var riktig.
Derfor denne økningen i tre av fire budsjettår. Det var
denne innsikten som førte til den endringen.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:51:32]: Representanten
Dørum er veldig opptatt av dublering. Det er også denne
regjeringen. Statsråden vet at vi er meget opptatt av det,
og vi jobber for en løsning her.
Men vi ønsker å ta et annet standpunkt til soningskøen,
slik jeg sa i mitt hovedinnlegg. Soningskøen er nå så lav
som den ikke har vært på syv år. Slik vi beregner det, er
det ikke flere enn rundt 1 100 mennesker som reelt er i so­
ningskøen. Det må da være gledelig for representanten
Dørum, og jeg synes dette er en politikk som han burde
kunne støtte.
Odd Einar Dørum (V) [13:52:17]: Ja, det er svært
gledelig at soningskøen går ned, og det hviler på to ting:
Det hviler på at det ble opprettet ca. 400 reelle sonings­
plasser under den forrige regjering, hvorav ca. 60 pst.
-- tror jeg -- var lukkede, og at den nye regjeringen har fort­
satt med å satse på to spor, som jeg selv hadde stor tro på,
nemlig samfunnsstraff og åpen soning. At det gir resulta­
ter, er veldig bra. Det er ingen grunn til annet enn å glede
seg over det. Det er også derfor jeg har fremmet et forslag,
som jeg nå håper blir bekreftet, om at når soningskøen
nærmer seg en avvikling, skal vi heller ikke ha tidlig
framskutt løslatelse eller dublering. Dublering er en uting,
det blir gjort i ren nød.
Men det Venstre er bekymret for når det gjelder soning
pr. i dag, er at vi kanskje ikke har nok lukkede plasser, og
at vi risikerer stadige brudd på den såkalte glattcellerege­
len, som gjør at vi får internasjonale organisasjoner på
nakken. Vi risikerer at politiet ikke har nok plasser til va­
retekt, og at vi i verste fall -- dette er jeg bekymret for, men
kan ikke si det på noen annen måte -- kan få en uheldig
blanding av noen av de lure gutta, altså de organiserte kri­
minelle, og de som åpenbart kan vende tilbake til samfun­
net ved hjelp av kloke tiltak, gjennom friomsorgen og
gjennom det å berge barn og unge.
På disse punktene er det mye å glede seg over, og det
sier jeg gjerne til representanten Chaudhry.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Knut Storberget [13:53:46]: Aller først har
jeg lyst til å takke for all ros til Regjeringa når det gjelder
justispolitikken -- jeg har notert meg alle punktene som
har kommet -- det er fortjent. Jeg vil samtidig også si -- og
returnere det til opposisjonen: Mange av de punktene der
vi føler at vi oppnår gode resultater når det gjelder det å
skape et tryggere samfunn, har også opposisjonen vært
med og støttet. Jeg sier ikke det for å rive ned alle mulige
framtidige justispolitiske debatter, men for å markere at
ute i det offentlige rom har vi ofte en tendens til å markere
stor uenighet på justisfeltet og ha ganske krasse fronter,
mens vi er enige i hovedlinjene. Og det er viktig. Det er
viktig med hensyn til tilliten og legitimiteten til det stren­
geste tvangsmiddel et samfunn kan bruke, enten det er
gjennom politi eller kriminalomsorg. Jeg tror også det er
en styrke for politikken, særlig i en tid da vi har ambisjo­
ner om at ting skal endres. Det gjelder spørsmål om poli­
tikraft, at vi må ha et nærere politi. Vi trenger politifolk i
en eller annen form ute i gatene. Vi er også godt i gang
med arbeidet med meldingen om hvordan framtidas kri­
minalomsorg skal være.
Jeg er glad for at vi i en debatt om ressurser faktisk kan
oppleve at opposisjonen er så romslige at de påpeker at
det er utviklingstrekk som vi alle mener er bra. Det arbei­
det som Regjeringa har igangsatt, og som også er en vide­
reføring av tidligere regjeringers arbeid når det gjelder å
peke på den volden som rammer kvinner og barn, er det
avgjort viktig at vi står sammen om. Jeg er veldig glad for
at det ikke har gått partipolitikk i så å si noen av de debat­
tene. Jeg tror at det er en styrke. Jeg tror at det vil gjøre
oss sterkere når det gjelder så alvorlige overgrep som vi
her snakker om. Problemet er stort i omfang. Det er en
type kriminalitet som rammer kvinner og barn, gjerne på
hjemmebane, hvor man ikke har noen trygg havn å søke
til. Det er dessuten ofte et tillitsbrudd, som gjør at sårene
blir mye større. Den siste utfordringen, som gjør sitt til at
jeg er glad for at nærmest alle her har påpekt det, er at vir­
kemiddelbruken når det gjelder vold mot kvinner og barn,
vold i nære relasjoner, antakelig må bli ganske så annerle­
des enn det vi opplever i forbindelse med tradisjonell kri­
minalitet slik vi møter den ute i det offentlige rom. Det
Forhandlinger i Stortinget nr. 59
59

2007
868 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
fordrer jo en annen justispolitisk debatt. Mye av den agen­
daen som vi fanges av når det gjelder politiressurser i for­
hold til den synlige kriminaliteten, og som media ofte er
oppmerksom på, gir ikke svar til de barna og de kvinnene
som sliter. Mange av de oppskriftene som vi ofte kommer
trekkende med når det gjelder å bekjempe kriminelle
handlinger, gir ikke ønsket effekt hos så sårbare grupper.
Derfor er det bra at vi står sammen om så mye som vi fak­
tisk gjør.
Jeg er ikke rent lite stolt over at vi i løpet av disse to
årene har klart å ta grep i forhold til noe av det som var det
viktigste løftet -- ikke bare fra Regjeringas side, men også
fra min side, den gang da jeg sjøl var i opposisjon, og jeg
har sett at det har vært en viss oppmerksomhet rundt den
problemstillingen -- nemlig det å kunne gjøre noe med so­
ningskøen i Norge. Det er gledelig, som representanten
Chaudhry var inne på i sin replikk, at køen har gått ned, at
vi faktisk nå begynner å nærme oss 1 000 personer som
står i soningskø, og at vi ser muligheten for at målet om å
få avviklet køen i denne perioden, er innenfor rekkevidde.
Det som er enda mer gledelig, er at i det arbeidet, som
det i stor grad er bred enighet om i Stortinget -- med noen
unntak i forhold til alternative reaksjoner -- har vi klart å
gjøre to ting på én gang. Man har klart å ikke bare tenke
kvantitet, men har bidratt til å øke kvaliteten i de sonings­
formene som tilbys -- soningsformer med lavere risiko for
tilbakefall, samfunnsstraff, spørsmål om åpne plasser
hvor i større grad progresjonstenkning er gjort gjeldende
og soningsplasser hvor man faktisk har styrket bemannin­
gen -- og man er nå styrket i spørsmålet om utdanning i
alle fengslene vi har i Norge. Det er vi i ferd med å oppnå
i løpet av dette året, og det er veldig bra. Jeg tror det kan­
skje er et av de viktigste tiltakene, et hovedmål for Regje­
ringa, nettopp det å kunne reagere raskere og rehabilitere
bedre.
Jeg mener også at det løftet som Stortinget inviteres til
å ta i dag med hensyn til det å oppklare mer kriminalitet
-- som jo er den andre store størrelsen, og også det store
løftet fra den rød­grønne regjeringa om at vi skal oppklare
mer kriminalitet -- vil vi oppleve når man setter i gang den
store reformen vedrørende DNA. Det at man i dag skal
bevilge såpass mye penger, 64 mill. kr, som norsk politi
skal bruke til å iverksette DNA­reformen, vil ikke bare bi­
dra til at man kan ta flere prøver, at man får bedre analy­
ser, men det vil også bidra til at man får raskere oppkla­
ring i saker, noe som avlaster politiet.
Jeg mener -- og jeg håper alle i denne sal er opptatt av
det -- at vi må tilnærme oss norsk politi på en slik måte at
man for det første kan bevilge mer penger, for det er trangt
mange steder. Men for det andre: Vi må også evne å se på
hvordan vi til enhver tid organiserer politiet, og se om vi
har virkemidler som kan gjøre sitt til at vi faktisk kan få
flere politifolk, ut på gatene bl.a., og at man slipper å bru­
ke tid på de oppgavene som vi mener man kan løse med
mer utstrakt bruk av teknologi, bl.a. DNA. Det er en bety­
delig satsing som nå gjøres i politiet. Vi er i det første sto­
re investeringsåret med hensyn til et helt nytt nødnett, som
til neste år koster oss vel 500--600 mill. kr. Det er slik at
man i løpet av neste år skal foreta betydelige investeringer
til verneutstyr, som vi mener er avgjort viktig. Vi står for­
an en situasjon hvor vi innenfor kriminalomsorgen foretar
en av de største investeringene for å få flere lukkede plas­
ser, bl.a. ved at vi realiserer byggingen av Halden fengsel.
Det er også inne i budsjettet.
Jeg er helt enig med dem i opposisjonen og posisjonen
som har gitt oss ros for utviklingen av norsk redningstje­
neste. Det er sagt mye om det. Representanten Ellingsen
var inne på det. Det er godt å høre når han taler på den må­
ten. Det er helt åpenbart at det betyr mye for folks trygg­
het i Norge det man nå gjør med norsk redningstjeneste.
Det er et viktig grep Regjeringa har tatt i løpet av disse to
årene med å få tilstedevakt og base i Florø -- vi bevilger
16 mill. kr til å fullføre innkjøpsprosessen. Det er tatt be­
slutninger i Regjeringa om ikke­bruk av opsjon, som gjør
sitt til at vi har kommet et betydelig steg videre med å
styrke redningstjenesten. Som det også er kjent i pressen
bl.a., inngikk vi før helgen en avtale med Island om et
samarbeid om innkjøpsprosessen.
Når det gjelder politiressursene i Norge -- jeg vil kom­
me tilbake til det -- er jeg også glad for at man nå i hvert
fall er enige om at det er bra at vi har løftet det til et mak­
simum på 432 studenter. Så får man ha en historisk disku­
sjon om at den forrige regjering burde hatt opp til maks
inntak -- det er jo det det handler om. Hadde man hatt det
i løpet av de årene man hadde Bondevik II­regjeringa,
hadde vi ikke hatt den situasjonen vi har i dag, med så pro­
blematiske forhold når det gjelder rekruttering. Det er en
av hovedutfordringene, å få flere politifolk ut. Jeg har sagt
det mange ganger, og jeg sier det en gang til: Det hjelper
ikke med pappfigurer når det gjelder norsk politi.
Derfor vil jeg også varsle at Regjeringa tar sikte på i
egnet form å komme tilbake til Stortinget med en beman­
ningsplan -- vi jobber hektisk med det -- der også spørsmå­
let om økt opptak til Politihøgskolen inngår. Men da må
vi sørge for ekstraordinære tiltak, nye lokaliteter som gjør
sitt til at det er mulig. Det er med andre ord ikke noe vi
bare kan vedta i dag. Så her må det gjøres en jobb.
Så vil jeg gjerne også gjøre oppmerksom på, slik jeg
gjorde i fjor, at Politiets sikkerhetstjeneste i perioden
2001 og fram til i dag er blitt betydelig styrket. De fikk for
2007 en bevilgning på 260,6 mill. kr. Det er en økning på
154 pst. fra 2001.
Til slutt må jeg også gi honnør til opposisjonen når det
gjelder tre saker særlig. Jeg synes det er positivt at Frem­
skrittspartiet i dag snakker om at man ønsker å støtte en
tilbakeføringsgaranti og fortsatt står ved det man tidligere
har sagt også om rehabilitering. Jeg tar med meg forslaget
fra Høyre når det gjelder barn i fengsel, og ber om at det
eventuelt gjøres om til et oversendelsesforslag. Jeg er glad
for at Høyre løfter fram det. Der står vi parat til å komme
med tiltak særlig i kriminalomsorgsmeldingen, slik at
barn kan tilbys noe annet. Jeg syns også det er positivt at
Kristelig Folkeparti påpeker ettervernet i kriminalomsor­
gen, og særlig frivilligheten. Vi har en oppgave å gjøre
der, og jeg er parat til å ta det oppdraget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
869
2007
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:04:07]: Jeg må få lov
til å takke statsråden for en grei gjennomgang. Der han
avvek i forhold til tidligere, var at det var ingen alkohol­
politisk debatt involvert i dette. Det er en av de tingene vi
har diskutert heftig før.
For å legge et fundament klart til neste gang vil jeg
gjerne spørre statsråden om han kan komme med ett kon­
kret eksempel på forslag som denne regjeringen i innevæ­
rende periode har fremmet som innebærer en innstram­
ming i alkoholovgivningen.
Statsråd Knut Storberget [14:04:34]: Jeg skal gi re­
presentanten Ellingsen ett konkret eksempel som kan bi­
dra til at man får løftet fram alkoholpolitikken og også
spørsmålet om innstramminger, og det er at vi i løpet av
dette året har etablert over 50 politiråd ute i kommunene.
Det er jo i disse politirådene lokalpolitikerne, som sitter
med makta når det gjelder spørsmålet om bl.a. skjenking
og annen type forebyggende politikk, har muligheten for
nettopp å få de gode rådene, som politiet nå markerer vel­
dig sterkt -- og som er noe helt annet enn det Fremskritts­
partiet har som gjeldende politikk -- nemlig at man må se
på spørsmålet om skjenketider og man må se på spørsmå­
let om total tilgjengelighet. Det vil man altså ha mulighet
til innenfor politirådene.
Det er dessuten ikke slik at vi støtter Fremskrittsparti­
ets forslag om nærmest en rasering av alkoholavgiftene,
som vil gjøre sitt til at det blir mye billigere å øke totalfor­
bruket. Så hvis du spør meg om ett konkret eksempel for
å skjerpe alkoholpolitikken, må det være norske politiråd.
Elisabeth Aspaker (H) [14:05:49]: Mange ordførere
uttrykker stor bekymring over politiets ressurser og man­
glende bemanning, som er ytterligere forsterket og forver­
ret etter at de nye arbeidstidsbestemmelsene kom.
På lang sikt kan økt opptak på Politihøgskolen og be­
manningsprosjektet gi oss flere politifolk. På kort sikt vet
vi vel at det er en aktiv seniorpolitikk og flere sivile som
raskt vil kunne gi oss flere folk nå.
Da er mitt første spørsmål til statsråden: Hvordan vil
han forklare at Regjeringen sier den vil satse på seniorer
og sivilt ansatte, men leverer et driftsbudsjett for politiet i
2008 som ikke rommer lønn til en slik satsing på nye an­
satte? Mitt andre spørsmål er: Er det korrekt oppfattet at
statsråden vegrer seg for å sette i gang en politistudie som
kan gi Stortinget det grunnlaget vi trenger for å vite hvor
mange politifolk Norge trenger i 2030?
Statsråd Knut Storberget [14:06:42]: Jeg har hørt re­
presentanten Aspaker mange ganger nå argumentere
rundt dette med politistudie. Vi er i gang med en politistu­
die, som vi har ambisjoner om å komme til Stortinget med
i egnet form. Så kan man kalle det en politistudie eller en
bemanningsplan for kort tid og lang tid -- vi er i gang med
det arbeidet. Jeg tror ikke vi er uenige om behovet for det.
Når det gjelder spørsmålet om lokale ordførere som nå
roper etter mer politifolk, er det første jeg mener vi skal
understreke veldig overfor bl.a. disse, at man nå styrker
politiet i forhold til budsjettsituasjonen, bl.a. det jeg nå sa
i hovedinnlegget mitt vedrørende DNA. Vi viderefører de
satsinger vi gjorde bl.a. i revidert nasjonalbudsjett. Men
det aller viktigste svaret representanten Aspaker kan gi de
ordførerne hun møter, er nok at den forrige regjeringa tok
feil ved at den gjennom hele sin regjeringsperiode ikke
gjorde som den rød­grønne regjeringa nå gjør, nemlig å ha
et opptak på 432. Hadde vi hatt det i løpet av disse årene,
hadde vi kunnet bemanne de stillingene som politiet i dag
etterlyser folk til.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:01]: Det kunne
være litt fristende å fortsette og si at når vi ikke har de po­
litifolkene vi skulle ønske, gjelder det jo desto mer å bru­
ke dem vi har, på en best mulig måte, og kanskje også se
på om noen av de oppgavene de har, kan utføres av andre.
Jeg regner med at Regjeringen arbeider med det.
Så til ettervirkningene av den kabelbrannen på Oslo S
som vi hadde i forrige uke. Det er mange som har sett på
effekten av den og spurt seg selv hva som kan gjøres for å
sørge for at vi ikke får en slik situasjon neste gang en
brann oppstår. Så vidt jeg forstår, ble deler av antiterror­
sentralen på Sentrum Politistasjon satt ut av spill. Det er
også noe som Riksrevisjonen har hatt en gjennomgang på,
og Politidirektoratet har der svart at det var det liten risiko
for. Statssekretæren i departementet har sagt at man stiller
seg spørrende til det som har skjedd.
Jeg har da lyst til å spørre justisministeren: På hvilken
måte følger departementet nå dette opp, slik at vi ikke
kommer i en tilsvarende situasjon en annen gang, men har
en tilfredsstillende reserveløsning?
Statsråd Knut Storberget [14:09:17]: Det er grunn
til å ta denne typen situasjoner svært alvorlig. Justisdepar­
tementet mottok tidlig rapporten fra det utvalget som nett­
opp så på kritisk infrastruktur. Den vil danne en veldig
viktig pilar i det arbeidet vi nå gjør for å lage en ny mel­
ding om samfunnssikkerhet, som skal presenteres for
Stortinget til neste år. De overordnede linjene i forhold til
denne type handlinger vil man dermed få anledning til å
diskutere i Stortinget. Det er overordentlig viktig at man
gjør det. Da vil man også kunne ta stilling til spørsmålet
om det er riktig å organisere det slik som jeg mener det er
riktig å gjøre det, at man har ansvarsprinsippet, nærhets­
prinsippet og likhetsprinsippet.
Når det gjelder den konkrete hendelsen, vil jeg vise til
det som politidirektøren har sagt, at den faktisk ikke ram­
met den beredskapen man har. Det er grunn til å under­
streke det. Men vi har funnet det såpass alvorlig at vi har
bedt om en særegen rapport både fra politidirektøren og
fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Odd Einar Dørum (V) [14:10:27]: Jeg har to spørs­
mål i tilknytning til soning. Kan jeg oppfatte justisminis­
teren slik at han støtter komiteflertallets synspunkter på at
bruken av framskutt løslatelse og den ekstraordinære
dubleringen i forbindelse med avviklingen av soningskø­
en vil bli avviklet, og senest når køen er borte? Det var det
ene spørsmålet.

2007
870 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
Det andre spørsmålet mitt er: Når det som nå skjer med
soningskøen, at den bygges ned -- og det er positivt -- er
statsråden trygg på at vi ikke får et galt sosialt blandings­
forhold mellom det vi kan kalle for de lure gutta -- altså
mennesker med tilknytning til organisert kriminalitet -- og
andre som soner på helt andre vilkår, og som jo utgjør den
dominerende del og det store antall av dem som sitter i in­
stitusjon? Jeg velger å stille spørsmålet på denne måten,
for det er et vanskelig spørsmål, men jeg synes det er vik­
tig å vite at dette kvalitative trekket ved soning også blir
ivaretatt, nemlig differensieringen mellom soningsforhol­
det for dem vi kan kalle for de greie gutta, og de lure gutta.
Statsråd Knut Storberget [14:11:27]: Når det gjel­
der det første spørsmålet, står jeg fullt ut bak og støtter
hva flertallet skriver i sin merknad til budsjettet. Det er
Regjeringas klare ambisjon at framskutt løslatelse og
dublering skal avvikles når soningskøen er borte. Jeg kan
opplyse representanten om at vi jobber med det i disse da­
ger for å se om vi allerede nå kan gjøre noe, før sonings­
køen er avviklet, bl.a. fordi jeg er svært opptatt av at vi så
raskt som mulig skal kunne kvitte oss med dublering og
også disse firemannsrommene i Åna fengsel. Så det vil vi
komme tilbake til i egnet form.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi nå bruker de
nye soningsinstitusjonene våre, er vi svært opptatt av at vi
nettopp ikke skal få en slik blanding som representanten
påpeker. I den tiden vi nå lever i, må vi sette de sikkerhets­
messige aspektene høyt i forhold til den kriminalitet som
avdekkes. Jeg mener faktisk at det å avvikle soningskøen
gjør oss bedre i stand til å kunne -- jeg holdt på å si -- «ar­
rondere» med de innsatte på en bedre måte enn det vi har
gjort tidligere.
André Oktay Dahl (H) [14:12:45]: I budsjettet be­
skrives tiltak for å holde politifolk lenger i jobb som tiltak
som har en kortsiktig effekt. I media nylig sa statsråden
noe som kan tolkes litt annerledes. Er statsråden enig i at
en aktiv seniorpolitikk, i likhet med økt klassetall på
Politihøgskolen, er et langsiktig tiltak, ikke et kortsiktig?
Statsråd Knut Storberget [14:13:07]: Jeg er enig i at
tiltakene som sådan er langsiktige, i den forstand at de kan
vare over tid. Og finner vi gode mekanismer nå, og det ser
det ut som vi kan gjøre -- det er igangsatt pilotprosjekt i
forhold til spørsmålet om seniorpolitikk -- er det ingen
grunn til å avvikle det. Jeg mener faktisk at vi trenger den
kapasiteten og den kompetansen som politifolk har, sær­
lig når man har vært en tid i bransjen.
Og så er det jo sånn at de seniorene som velger å bli
lenger i politiet, har en begrensning i tid, for selv om den
rød­grønne regjeringa kan rå over mye, blir folk fortsatt
gamle og må etter hvert pensjoneres. Det kan vi vanskelig
gjøre noe med.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:14:02]: Som poli­
tiker vil jeg jobbe for et trygt og godt samfunn å leve i for
alle innbyggere i landet vårt. Jeg vil legge mer vekt på å
hjelpe dem som ikke har ressurser til å hevde sin rett, og
da er det veldig viktig at vi som politikere ser barna som
har det vanskelig.
Nordisk Råd ble forelagt en rapport som sa at i Europa
er det så mange som ni til tolv millioner barn som på
grunn av rus i hjemmet eller av andre grunner har blitt ut­
satt for omsorgssvikt eller overgrep av ulik type.
I Norge gjorde politiet en undersøkelse en vilkårlig uke
og fant ut at så mange som 1 000 kvinner henvendte seg
til politiet på grunn av vold i familien. Det vil si at rundt
2 000 barn er vitne til vold eller har kanskje blitt utsatt for
vold på én uke i Norge. Det er mange barn!
Jeg er derfor glad for at dagens regjering satser på å be­
kjempe overgrep mot barn når det gjelder vold i nære re­
lasjoner og seksuelle overgrep.
Det er mangt i det offentlige Norge som ikke er tilret­
telagt for barn. Hvor skal f.eks. barn som er utsatt for
overgrep, henvende seg -- til politiet, til barnevernet? Det
er avhør på politistasjon, legeundersøkelse på sykehus, og
de må snakke med en psykolog. Her er det viktig at de of­
fentlige etatene klarer å jobbe på tvers av sektorene. Det
har Regjeringen gjort noe med. Vi har hentet ideen fra
Island og det de kaller for Barnas Hus.
Regjeringen har i 2007­budsjettet lagt inn penger til to
barnehus, som det blir hetende i Norge. Jeg er glad for at
vi den 1. november i år åpnet det første barnehuset i Nor­
ge. Man er optimistisk når det gjelder å få til et samarbeid
mellom fagmiljøene, og ser at dette er veien å gå for å gi
disse barna et best mulig tilbud.
Den 18. desember åpner det neste barnehuset, på Ha­
mar. Barna skal ikke bli dratt rundt i møter her og der, men
skal gå til et lokale som egner seg til å ta imot små barn.
Her møter de fagfolk som kan ta imot dem på en faglig
forsvarlig måte og gi dem omsorg. Psykolog­ og legeun­
dersøkelse og politi­ og dommeravhør skal foregå på ett
og samme sted, i trygge omgivelser for barnet.
Ofte er det en i barnets familie som har vært voldelig
mot mor, eller utsatt barnet for overgrep. Derfor er det
viktig at vi øker bruken av videoavhør i slike saker, slik at
barna slipper å vitne i rettssalen, noe som kan være en stor
belastning for dem.
I budsjettet er det foreslått 5,5 mill. kr til etablering av
tre nye barnehus i 2008. Vi forsøker å gjøre tilbudet lands­
dekkende, og at det skal følge helseregionene. To av dem
som kommer i 2008, kommer i Tromsø og Kristiansand.
Det er viktig at også barn i distriktene får mulighet til å
møte fagfolk på dette området.
Regjeringen vil styrke fornærmedes stilling i straffesa­
ker og har laget en fornærmedepakke på godt over
13 mill. kr. Dette vil også hjelpe dem som er utsatt for
vold i nære relasjoner. Det er også forslag om et pilotpro­
sjekt, med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre. Jeg
tror det er viktig at vi på dette området har et lavterskeltil­
bud, som en slik telefon kan være.
Kontoret for voldsoffererstatning får en økning på
1,5 mill. kr. Vi har gått inn og sett på bistandsadvokatord­
ningen, som vil bli utvidet til også å gjelde før anmeldelse
i saker som dreier seg om vold i nære relasjoner. Vi vil gi

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
871
2007
barn som er vitne til vold, mulighet til å søke voldsoffer­
erstatning. Regjeringen legger før jul fram en handlingsplan
mot vold i nære relasjoner. Den vil være med på å samle fle­
re tiltak som vil være til hjelp mot vold i nære relasjoner.
I Soria Moria­erklæringen er det lagt til grunn at Re­
gjeringen skal intensivere innsatsen når det gjelder over­
grep mot barn. Ting skjer på dette området, og det er bra!
Representanten Syversen fra Kristelig Folkeparti gav oss
jo også berettiget skryt på dette området.
Regjeringen legger i budsjettforslaget inn en økning til
politiet på 245 mill. kr. Noe av dette skal gå til familie­
voldskoordinatorer i 100 pst.­stillinger i politidistriktene.
De største politidistriktene skal også få familievoldsteam,
som skal være et slags kripos som kan assistere og hjelpe
de små lensmannskontorene som ikke har like god erfa­
ring med å etterforske slike saker.
Statsråd Storberget er medredaktør for en bok som he­
ter «Bjørnen sover». Den kom i forrige måned, og temaet
er vold i nære relasjoner. Her er fagfolk og personer som
har selvopplevde historier, gjengitt. Særlig sterkt var det å
lese om barna som i kortere eller lengre perioder måtte bo
på krisesenter. Noen bor faktisk på krisesenter helt opp til
et halvt år. Det gir oss store utfordringer med å hjelpe dis­
se barna. Noen har kalt denne boka for et tjo og hei­bidrag
fra statsråden, men jeg synes det bare er prisverdig at han
engasjerer seg. Jeg synes faktisk at boka kan være et jule­
gavetips til politikere som alltid har bruk for mer kunn­
skap.
André Oktay Dahl (H) [14:19:18]: Jeg regner med at
jeg får julegave av statsråden, så da vet han hva han skal
sende i posten til meg!
Jeg registrerer også at distriktspartiet Senterpartiet
ennå ikke har tatt ordet. Det er forståelig, ut fra politibud­
sjettene i distriktene.
Da vi debatterte trontalen, viste Høyre til at det å fore­
bygge bedre er et av Regjeringens tre mantraer innen jus­
tispolitikken. Det målet er klart nok og ble gjentatt ved
fremleggelsen av budsjettet, og også her i dag. Vi deler
selvfølgelig det målet fullt ut. Men å ha som mål å fore­
bygge bedre hjelper lite når det ikke følges opp med tiltak
som fungerer for å oppfylle løftene som gis på justissek­
toren, kombinert med alle løftene som gis på vegne av
andre statsrådskollegaer.
Påpekingen av at årets budsjett vil medføre reelle kutt
i politiets driftsbudsjetter, ble møtt med hoderisting av re­
gjeringspartienes representanter. De samme representan­
tene var like hoderistende da den tilsvarende virkelighets­
beskrivelsen ble fremlagt på politiets landsmøte på Hamar
for få uker siden. Påpekingen av at dette ville gjøre det
samlede forebyggende arbeidet skadelidende ved at poli­
tiet ikke ville bli i stand til å drive et effektivt forebyggen­
de arbeid, kombinert med manglende innsats på rusfeltet,
i psykiatrien og innen barnevernet, ble møtt med at oppo­
sisjonen var lite konstruktiv. Man hadde håpet at vi ville
være mer positive.
I merknadene til justisbudsjettet har vi denne gangen
rost Regjeringen for det som er å rose, og mer til, ikke
minst satsingen på Barnas Hus -- selv om det burde kom­
me et i Oslo også. Det håper jeg kommer på plass senest
innen revidert. Men det er forstemmende å lese merkna­
dene og se hvor selvtilfreds det er mulig å være når man
har parlamentarisk flertall. Det er mulig å ha forståelse for
at det føles urettferdig å få kritikk når man lover handling
på de fleste områder. Men situasjonen er jo den at Regje­
ringen ikke leverer når det gjelder forebygging, til tross
for 130 milliarder kr mer til fordeling.
Det er et problem at man fra enkelte statsråders side er
mer opptatt av å prate om sukker og skrittellere enn å fore­
bygge kriminalitet via psykiatri og bedre rehabilitering.
Er det noe f.eks. folk med et kombinert narkotika­ og kri­
minalitetsproblem ikke trenger, er det antisukkerkampan­
jer og skrittellere for å måle hvor mange ganger de må gå
frem og tilbake mellom ulike offentlige instanser uten å få
hjelp. De stadige forsikringene om at det skal tas initiativ
på tvers, blir litt hule når statsråden -- fra samme fylke
som justisministeren -- med ansvar for dette, bortsett fra i
spørsmålet om sukker stort sett ikke er tilgjengelig for
kommentarer.
Vi har et barnevern der mange barn som trenger opp­
følging, veiledning og omsorgsfull grensesetting, i stedet
lever under forhold som ville vært regnet som omsorgs­
svikt og mangel på grensesetting hvis de hadde bodd
hjemme.
Politiet i flere deler av landet fortviler over at deres
forebyggende jobb nærmest er bortkastet når enkelte barn
kommer i institusjon. Da er det enda større grunn til å se
på at deler av flertallet nærmest som en ideologisk refleks
ikke ser verdien av det arbeidet som private gjør på feltet,
og bygger ned de tilbudene som antakeligvis er det vik­
tigste kriminalitetsforebyggende tiltaket vi kan tenke oss.
I en situasjon hvor vi får tilbakemeldinger om at fri­
omsorgen og samfunnsstraffen ikke fungerer etter inten­
sjonene, og mange opplever manglende oppfølging, er
det, slik vi ser det, og som representanten Aspaker har
vært inne på, både risikabelt og storflott å bruke titalls
millioner kroner på elektronisk soning. Det er en lite mål­
rettet bruk av penger og går på bekostning av dem som
trenger det aller mest.
Jeg skulle også gjerne sett at man støttet forslaget vårt
om fornærmede­senter i alle landets politidistrikter.
Jeg konstaterer at komitelederen ikke ønsker å svare på
spørsmål om voldsoffererstatning, men jeg har håp om at
det kommer noen endringer i løpet av debatten, at man
ikke bare rusher saken igjennom i Stortinget når det gjel­
der lovendring, men kommer tilbake senere.
Ellers er jeg også glad for at den nyvalgte komitenest­
lederen, for historieskrivingens skyld og for muligheten
for å gi et noenlunde etterrettelig førsteinntrykk i sin førs­
te justisdebatt, litt motstrebende aksepterte Dørums tall,
som faktisk er korrekt historieskriving. Man økte klasse­
tallene ved Politihøgskolen mer i løpet av to år under den
foregående regjering enn man har gjort under denne.
Ellers må jeg til slutt si at jeg er glad for at statsråden
legger til grunn hvor enige vi er om mye. Det er vi faktisk.
Det stod i en viss kontrast til komitelederens beskrivelse
av Fremskrittspartiet og Høyre som nærmest til høyre for
Bush eller noe i den retning, så jeg håper vi får en avslut­

2007
872 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
ning på debatten som nærmer seg noe av det jeg følte at
statsråden la opp til i forhold til å beskrive hva som er reell
uenighet, og hva som ikke er det.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:24:15]: Trygghet
for liv og eiendom er viktig, og det er innbyggernes sole­
klare rett å ha trygghet. Derfor har vi en stor utfordring i
samfunnet i dag -- politiet har en stor utfordring. Vi sitter
i dag med et minimumspoliti som skal løse oppgaver som
ligger langt over det vi har mannskaper til. Hvis vi sam­
menligner oss med andre skandinaviske land, f.eks. Dan­
mark og Sverige, har de én politibetjent pr. ca. 500 inn­
byggere. I Norge har vi én politibetjent pr. ca. 600. Det er
en utfordring. Jeg er glad for at Regjeringen nå har økt
opptaket ved Politihøgskolen, og at vi etter hvert vil kun­
ne ta inn flere ansatte i politiet. Men da krever vi også at
det blir økninger i budsjettene til politiet, slik at de får an­
ledning til å ta inn flere ansatte, slik at de får anledning til
å la politibetjenter som nærmer seg pensjonsalderen, få
lov til å stå lenger i tjeneste, og slik at de får råd til å gi
flere sivilt ansatte jobb innen politiet og dermed bidra til
at vi frigjør etterforskningsressurser.
Fremskrittspartiet ønsker å øke politibudsjettet med
300 mill.kr. Dette mener vi vil kunne være med og bidra
til en økt innsats for politiet. Vi ønsker også å lage et eget
investeringsbudsjett for politiet. Vi har et stort etterslep
innen politiet når det gjelder moderne utstyr og biler bl.a.
Vi ønsker også med det investeringsbudsjettet å satse på
ikke­dødelige våpen. Vi ønsker et investeringsbudsjett de
neste to årene på ca. 500 mill. kr. Vi tror ikke at dette er
nok, men det er i hvert fall et godt steg på veien.
Når det gjelder Oslo­politiet spesielt, står de overfor en
del utfordringer som resten av landets politi ikke har. Oslo
er hovedstad i landet når det gjelder statssetet, men det er
også en narkohovedstad og et hovedsete for store deler av
den organiserte og tunge kriminaliteten. Vi har også en
befolkningstetthet i Oslo som gjør at en stor del av hver­
dagskriminaliteten vil ligge til dette området. Det betyr at
Oslo­politiet alene vil ha bruk for mye større ressurser
enn resten av landet. De har også et problem med bl.a.
oppklaring av voldskriminalitet og voldtekter. Her må det
en reell satsing til, og vi mener at Oslo­politiets budsjett
må økes betraktelig. Det er beklagelig at man kan gå ned­
over landets hovedgate og se at det blir omsatt narkotika
helt åpenlyst uten at noen løfter en finger for å gjøre noe
med det.
Det har vært skrytt mye av at soningskøen nå er blitt
redusert. Det er positivt at vi får en reduksjon av sonings­
køen, men Fremskrittspartiet er skeptisk til en del av de
metodene som brukes for å redusere køen, bl.a. prøveløs­
latelser, ekstraordinære rabatter, samfunnsstraff osv. Vi
mener dette er å flytte problemene fra innsiden av murene
til utsiden. Det er også uenighet når det gjelder måten å
bruke samfunnsstraff på, og spesielt dette med hjemmeso­
ning. Det forundrer meg lite grann at det er Arbeiderpar­
tiet som foreslår hjemmesoning, noe som jeg kaller en so­
ning der man får et sosialt klasseskille. For det sier seg
selv at personer som Kjell Inge Røkke vil ha langt bedre
soningsmuligheter og soningsforhold enn han som bor i
en pappeske nede ved Akerselva.
Vi har sett at det nå blir en økning og en satsing innen
det forebyggende arbeidet. Det er utrolig positivt. En del
av det forebyggende arbeidet foregår bl.a. i konfliktråd og
forliksråd. Her skal det satses betydelige ressurser, for
dette gir resultater. Men da forundrer det meg litt at for­
liksråd og konfliktråd, og også den jobben som meddom­
mere gjør i rettssalene, ikke blir verdsatt på en ordentlig
måte. Regjeringen foreslår faktisk å kutte i møtegodtgjø­
relsen til forliksrådene. De foreslår å kutte i møtegodtgjø­
relsen til meddommere i rettssaker. De sier at dette er en
samfunnsplikt.
Ja, det er en samfunnsplikt å være meddommer. Det er
en samfunnsplikt å la seg velge til å sitte i forliksråd. Men
har statsråden tenkt på de belastningene disse medlemme­
ne har når de sitter i disse rådene, og ikke minst de som
sitter som meddommere i rettssalen? De får høre tragiske
historier om hendelsesforløp i alvorlige voldssaker, og de
får se bilder som ikke akkurat er pene og egner seg for all­
mennheten. Denne belastningen må de ta med seg når de
går hjem etter å ha vært i en rettssak, og da skal vi «verd­
sette» dem med å kutte den vesle møtegodtgjørelsen de
har. Dette er under enhver verdighet.
Så vil jeg til slutt få lov til, i likhet med en del andre
representanter, å gi ros til Regjeringen. Som representant
for Oppland fylke er jeg selvfølgelig glad for at Regjerin­
gen og Storberget nå vil satse på Slidreøya i Vestre Slidre.
Tusen takk!
Ingrid Heggø (A) [14:30:52]: Dei samla løyvingane
til kriminalomsorga er auka med til saman om lag 630
mill. kr. Fulle fengsel i fleire år har vore ei belastning for
både bygningane og dei tilsette, og eg synest derfor det er
svært gledeleg at vi greier å auka driftsbudsjettet innan
kriminalomsorga med ca. 20 mill. kr. Vi byggjer nye feng­
selsplassar også neste år -- 77 nye -- og det gjer at vi raud­
grøne no har auka talet med ca. 400 nye fengselsplassar på
tre år. I tillegg kjem Halden med 251 nye plassar i 2010.
Eg har òg lyst til å påpeika kor viktig det er at det kjem
på plass ti nye forvaringsplassar i Trondheim.
To KrAmi­prøveprosjekt er igangsette, og til dette er
det avsett litt over 2 mill. kr, der i overkant av 1 mill. kr
går til «Tenk Tryggleik» i Sogn og Årdal­regionen og om
lag 1 mill. kr går til Rogaland sitt prosjekt. Dette er ekstra­
midlar, og slik eg ser det, manglar vi berre å få på plass
rusbehandlingsplassar ved Tronvik før sogneprosjektet er
100 pst. på plass.
Regjeringa har som mål at det skal gå kortast mogleg
tid frå ei straffbar handling til dom vert avsagd og ein kan
starta på straffa. Likeins er vi opptekne av å straffa smar­
tare. Målet er rehabilitering. Vi prøver ut nye metodar,
f.eks. Drug Court i Bergen og Oslo, og ønskjer no å starta
med elektronisk soning. Her vert det sett i verk seks prø­
veprosjekt, eitt i kvart politidistrikt, noko som tilsvarar
om lag 130 fengselsplassar. Dette er ikkje eit køav­
viklingstiltak, men vi lærer av gode erfaringar frå Sverige,
som viser at elektronisk soning, eller fotbøyel, verkar
etter hensikta -- det gir rehabilitering.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
873
2007
Eg vil med ein gong seia at dette tiltaket ikkje er tenkt
som soningsform for alvorleg kriminalitet. Nei, det er for
mindre alvorleg kriminalitet, eller som siste del av soning
der ein skal utslusast til vanleg samfunnsliv. Unge lovbry­
tarar sonar i eigen heim, må gå på skule eller arbeid som
normalt, men må elles halda seg innanfor husets fire veg­
gar. Eg har vore på studietur til Sverige, der vi bl.a. fekk
høyra at mange faktisk ikkje ønskjer elektronisk soning
fordi det er så strengt: Ein vert veldig aleine, her er ikkje
fellesrom, her er ikkje treningsrom, og heller ikkje vert
klede eller cella vaska. Det er å ta frå ein fridomen som er
straffa, her som elles.
Eg er svært glad for at ein samla komite har stilt seg
bak ønsket om eit spesielt fokus på kvinnesoning, og at
kvinnesoningsplassar skal omtalast særskilt i kriminal­
omsorgsplanen som kjem til våren, herunder at vi òg har
«freda» Sandefjord fengsel, slik at dette tilbodet vert vur­
dert heilskapleg.
Soningskøane -- dette litt særnorske fenomenet, der
dømde må venta med å komma inn til soning i fengsel, ja,
dei kan gå og venta i fleire år -- er i ferd med å verta borte,
og det er bra. Det trur eg alle har sagt her i salen i dag. Kø­
ane er faktisk halverte siste året. Noko av det som verke­
leg strittar mot mi og dei fleste si rettsoppfatning, er at
dømde folk som går og ventar på å komma inn til soning,
gjer nye lovbrot.
Så har eg med undring merka meg diskusjonen om
opne og lukka fengselsplassar, der enkelte ikkje tel med
dei opne plassane. Løftebrot seier ein f.eks. om Bjørgvin.
Kva er så logikken i at dømde som går fritt ute i samfunnet
og ventar på å komma inn til soning, skal sona i lukka
fengsel?
Unnlatingssynd nr. 1 frå den førre regjeringa -- det er
sagt her mange gonger -- er det låge opptaket på Politihøg­
skolen, og nr. 2 det låge opptaket på KRUS. Eg er veldig
glad for at vi har fått orden på begge desse delane i det
kommande budsjettet.
Om lag 60 pst. av dei innsette har rusproblem, og eg er
særs nøgd med at vi har fått på plass behandlingsplassar.
1 mill. kr til behandlingsplassar ved Tyrilistiftelsen
Frankmotunet i Folldal for kvinner og ei auka løyving på
100 mill. kr til rustiltak under Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet er bra. Det er ikkje nok, men det er ein god start.
Som sagt er vi svært glade for auken av § 12­sonings­
plassar, som gir betre rehabilitering, men eg vil likevel på­
peika det uheldige i at det framleis er kø for å komma til
behandling. Riset bak spegelen for § 12­fangar er tilbake
til fengsel dersom ein sluttar behandlinga, og dette ekstra
incitamentet til å fullføra behandlinga vert borte på grunn
av lang ventetid på behandling. Fleire dømde som ville ha
vore kvalifiserte til soning i institusjon, sonar i staden i
fengsel. Vidare er det viktig at dei som sonar etter § 12,
må kunna halda fram med rusbehandlinga sjølv om dom­
men er over, utan å komma i ny søknadskø for behand­
ling.
Hovudutfordringa i kriminalomsorga er å avvikla so­
ningskøen og få meir innhald i soninga. Vi er ikkje i mål,
men vi er absolutt på veg.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:36:06]: Justisdepartemen­
tet har utplassert sivile vernepliktige i VOKT -- aktiv
volds­ og konfliktforebyggende tjeneste. Formålet er å
forebygge vold, mobbing, konflikter og rasisme blant
barn og ungdom. Tjenestestedene er skoler, ungdoms­
klubber og organisasjoner som arbeider for en bedre hver­
dag for ungdom i Norge.
VOKT­arbeiderens tilstedeværelse skal være hoved­
oppgaven i tjenesten. VOKT­arbeideren skal avdekke og
forebygge mobbing, vold og konflikter i ungdomsmiljøet.
I tillegg skal han arbeide aktivt med holdningsskapende
arbeid gjennom å være en tydelig rollemodell.
VOKT regnes som et adekvat og rimelig tiltak for å
hindre og forebygge vold, konflikter og mobbing i ung­
domsmiljøene. Det var positive erfaringer både blant opp­
dragsgivere og vernepliktige da dette ble evaluert, og de
vernepliktige ungdommene opplevde erfaringen som per­
sonlig utviklende.
Så i vår økte tjenestens pris uten forvarsel fra 60 kr pr.
dag til 225 kr pr. dag. Undertegnede stilte skriftlig spørs­
mål til statsråden fordi jeg fryktet at en slik utgiftsøkning
kunne føre til færre VOKT­arbeidere og dårligere vilkår
for viktig barne­ og ungdomsarbeid rundt om i landet.
Mange av de institusjonene og organisasjonene som har
søkt om eller har en slik arbeider, ville ikke lenger ha råd
til å dekke stillingen. I sitt svar sa statsråden den gang at
oppdragsgiverne som en hovedregel må betale for bruk av
sivile vernepliktige, og for 2007 var beløpet 225 kr pr.
dag. Men videre sa han at når det gjelder VOKT, er erfa­
ringene at denne tjenesteformen vanskelig lar seg gjen­
nomføre på et ønsket nivå, med mindre staten setter en la­
vere sats for denne type tjeneste. I deler av VOKT er det
altså lagt til grunn en subsidiert oppdragsgiversats på
60 kr pr. dag. Statsråden sa i vår at VOKT er en menings­
full tjeneste for samfunnet og for en del sivile verneplik­
tige, og han la vekt på at Siviltjenesten skulle subsidiere
denne tjenesteformen så langt det lot seg gjøre innenfor
dette årets budsjett.
I november fikk så VOKT­oppdragsgiverne brev fra
Siviltjenesten der det står at statsbudsjettet for 2008 tilsier
ytterligere reduseringer som går ut over VOKT­tjenesten.
Alle VOKT­oppdragsgiverne må nå betale samme pris for
VOKT­arbeidere som for øvrige sivile vernepliktige, altså
225 kr. Som om ikke dette var nok, har prisen økt til 250
kr fra nyttår, altså fra 60 kr dagen til 250 kr dagen for en
så vellykket tjeneste. Dette er i strid med det statsråden
gav av signaler i juni. Hva kan statsråden gjøre for at ung­
domsklubber, skoler og andre skal kunne ha råd til en
VOKT­arbeider, og hvorfor har en ikke sett seg råd til iall­
fall å opprettholde dette på det nivået det er på i innevæ­
rende år?
Akhtar Chaudhry (SV) [14:39:22]: Jeg har lyst til å
ta opp en sak veldig mange mennesker i Oslo er opptatt
av. Over lengre tid har det vært altfor lang saksbehand­
lingstid i Oslo­politiets utlendingsseksjon. Presset økte da

2007
874 3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
EU ble utvidet mot Polen og Baltikum. Dette, kombinert
med at seksjonen flyttet til nye lokaler, som vi alle ser slett
ikke er tilpasset menneskemengden som besøker dette
kontoret, har skapt stor og berettiget irritasjon blant de be­
søkende. Vi vet at folk har måttet komme allerede kl. 7 og
stå i kø i all slags vær, med småbarn og babyer, bare for å
være sikker på å få innlevert sakspapirene samme dag.
Dette har vært uverdig og har blitt tatt opp en rekke gan­
ger, også med justisministeren i Bondevik­regjeringen.
Vi er glad for at vår regjering og statsråd Storberget har
tatt forholdene på alvor. Det ble bevilget 9 mill. kr for å
utbedre forholdene i år. Disse midlene er blitt brukt på å
rekruttere nye saksbehandlere. Det har gjort at saksbe­
handlingskapasiteten er økt og ventetiden redusert. I til­
legg har vi åpnet et nytt servicekontor i byen, på Tøyen.
Det gir bedre forhold på venteværelset i Storgata, selv om
de fortsatt er meget uverdige. Det er nå viktig at man ikke
mister de saksbehandlerne som er rekruttert i år. Satsin­
gen må videreføres. I tillegg må man snarest se etter eg­
nede lokaler. Jeg vil be statsråden om å holde en skarp og
konstant fokusering på dette kontoret. Det kommer jeg og
SV til å gjøre.
Så vil jeg gi uttrykk for tilfredshet med at komiteens
flertall gir et klart og tydelig signal om at det såkalte VIC­
prosjektet i Oslo­politiet skal videreføres i 2008. I det lig­
ger en anerkjennelse av det gode arbeidet Oslo­politiet
gjør for å gi Oslo­folk trygghet i sin hverdag.
Odd Einar Dørum (V) [14:41:59]: Jeg tillater meg å
komme tilbake til spørsmålet om hvordan vi avvikler so­
ningskøen. Grunnen til at jeg gjør det, er at man i den dug­
naden som ble igangsatt, og som har pågått videre med
stort trykk fra den sittende regjering, valgte å bruke noen
midlertidige tiltak. De midlertidige tiltakene var ekstraor­
dinær dublering på cellene, og det var framskutt løslatel­
se, med fem dager ved under 90 dagers straff, ti dager ved
mellom 90 og 180 dagers straff og 20 dager ved over 180
dagers straff. Fra min side var det slik den gangen at dette
var en del av dugnaden, og det å fjerne disse tiltakene var
det samme som å fjerne køen. Så har det vært noe uklarhet
rundt dette, og det forslaget jeg har fremmet i dag, er fak­
tisk ikke noe annet enn at jeg har skrevet ut i forslags tekst
det som regjeringspartiene sier på side 22 i komiteinnstil­
lingen:
«Flertallet vil påpeke at bruken av fremskutt løsla­
telse, som regjeringen Bondevik II innførte, skal opp­
høre senest når soningskøen er borte. Det samme gjel­
der bruken av dublering.»
Ut fra dette er det ingen tvil om at komiteens flertall
mener at disse tiltakene inngår i det å fjerne soningskøen.
Det er ikke noe som skal skje etter at køen er borte. Stats­
rådens svar til meg på dette oppfattet jeg noe uklart, men
jeg velger ikke å tolke det slik at det var med hensikt. Så
mitt spørsmål til statsråden er om han uten forbehold står
bak den teksten jeg siterte fra komiteen på side 22, som
jeg nettopp refererte. Hvis statsråden bekrefter det, vil jeg
gjøre det forslaget jeg har fremmet, forslag nr. 10, om til
et oversendelsesforslag. Slik må jeg stille spørsmålet, for
at dette skal være helt klart. Det er noe samvittighet over
dette også, for tiltak som kan tenkes å utfordre folks retts­
oppfatning fordi du skal avskaffe et større onde, nemlig at
det er stor kø, det er altså tiltak som ikke skal leve et se­
kund lenger enn nødvendig. Jeg føler at komiteflertallet
har gjort dette på en aldeles utmerket måte i teksten, men
jeg stiller spørsmålet, og håper at justisministeren nå kan
avklare at det ikke er noen tvil om hans forhold til den tek­
sten jeg nettopp leste opp.
Elisabeth Aspaker (H) [14:44:23]: Vi har i dag på
nytt fått demonstrert hvordan Regjeringen prøver å gjem­
me seg bak opptakstall til Politihøgskolen før 2005 når de
konfronteres med situasjonen og problemene i dagens Po­
liti­Norge. Men jeg skal gi statsråden en ny sjanse til å
svare på hvordan Regjeringen vil finansiere seniortiltak
og sivile stillinger når det framlagte budsjettet er for lite
allerede før det trer i kraft fra 1. januar 2008.
Vi vet at dersom 20 pst. av seniorene vil ta imot et slikt
tilbud og stå videre, utgjør det alene om lag 60 stillinger.
Kunne vi få lyst ut flere sivile stillinger, skjønner vi også
at dette vil være et veldig verdifullt innputt til et politi som
virkelig trenger å fylle opp for å dekke de oppgavene de
er pålagt. Det er veldig bra at man er i gang med et pilot­
prosjekt i Hordaland, men jeg ønsker meg det både i Finn­
mark, i Troms, i Nordland, i Sogn og Fjordane -- i de de­
lene av Norge som har disse problemene. Til og med i
Oslo tror jeg man ville ønsket seg et pilotprosjekt som
kunne fange opp en Finn Abrahamsen, som dessverre har
funnet seg helt andre ting å gjøre enn å stå videre i Oslo­
politiet.
Når det gjelder forslaget om en politistudie, må jeg si
jeg synes det var et veldig skuffende svar statsråden gav.
Når statsråden sier at man er i gang med et arbeid à la For­
svarsstudien, synes jeg det er veldig merkelig å høre, for i
forbindelse med Forsvarsstudien jobber man på en helt
annet måte. Den er forankret på en helt annen måte og har
et vindu ut mot samfunnet som gjør at man kunne følge
med, man kunne skjønne, man kunne forstå, og det var
mulig å komme med et innputt til det arbeidet som foregår
i sammenheng med en såkalt forsvarsstudie. Jeg oppfatter
det ikke slik at det arbeidet som foregår i Justisdeparte­
mentet, er en slik type arbeid, men i så fall vil jeg be stats­
råden om han på egnet måte raskt kan komme til Stortin­
get og informere om hva dette bemanningsprosjektet går
ut på, slik at også ordførere og andre som har interesse av
å være premissleverandør til det arbeidet, kunne få en mu­
lighet før det er for sent, før man lukker utredningen, og
før man har bestemt seg for hvordan dette skal være i
framtiden.
I mitt første innlegg tok jeg opp forslag om å be Regje­
ringen se spesielt på § 11 i voldsoffererstatningsloven,
den som regulerer hvor mye erstatning som kan gis pr.
skadetilfelle. Jeg har forstått det slik at regjeringspartiene
kan støtte at dette forslaget oversendes til Regjeringen for
videre arbeid, og jeg har tillit til at justisministeren i så fall
vil følge opp saken på egnet måte og på et egnet tidspunkt
komme tilbake til Stortinget med det som er intensjonen i
forslaget. Jeg ber om at statsråden vil bekrefte at det er en
korrekt oppfatning fra min side.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under
Justis­ og politidepartementet mv.
875
2007
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:47:37]: Debatten nær­
mer seg slutten, og det har vært sagt mange gode ting her.
La oss håpe at virkeligheten til neste år blir like bra som
vi ønsker at den skal være. I så fall har vi gjort en god jobb
hele gjengen.
Når det er sagt, har iallfall jeg oppfattet at under pro­
sessen med budsjettet i år har tilbakemeldingene fra dem
som har møtt komiteen på høring, vært litt spørrende, litt
avventende og delvis bekymringsfulle. Det kanskje mest
bekymringsfulle var det som Politiets Fellesforbund kom
med, som antydet at det manglet et beløp i størrelsesorden
100 mill. kr +. Hvis det er korrekt -- selv om jeg går ut fra
at regjeringspartiene har en annen virkelighetsoppfatning
av dette -- kommer 2008 til å bli like ille som 2004. Bud­
sjettforliket for 2004 -- politidirektøren sa den gang at vi
driver ikke uforsvarlig, men vi driver helt på grensen -- var
en følge av et budsjettforlik mellom to tilstedeværende
herrer i salen, en nåværende og en tidligere statsråd. Jeg
personlig er bekymret for at neste år kan bli minst like
tøft. Iallfall de signalene og det som jeg forstår man ser
for seg, tyder ikke nødvendigvis spesielt bra. Men nå har
jo både statsråden og komiteens leder avkreftet at det er
grunn til bekymring, så til neste år ser det bra ut -- og in­
gen ting er bedre enn det. Så gjenstår det å se om de poli­
tiske vedtak matcher virkeligheten ute, eller om det er slik
at Stortinget på nytt igjen -- dessverre, hadde jeg nær sagt --
har sin egen virkelighetsoppfatning, mens resten av ver­
den gjør det den vil.
En annen ting som jeg kunne ha utfordret statsråden på,
er i forlengelsen av mitt spørsmål når det gjaldt alkohollov­
givningen. Jeg må si at jeg synes det blir lettvint av statsrå­
den å gjemme seg bak politiråd. Hvis det er slik at denne
regjeringen er bekymret for alkoholmisbruk, hvis man er
bekymret over for stort alkoholinntak i den norske befolk­
ningen, hvis man er bekymret over for lange åpningstider
-- hvorfor gjøre ikke Regjeringen noe med det? Hvis det er
slik at man er bekymret, skal man gjemme seg bak de for­
skjellige folkevalgte og si at nei, dette skal man vedta lo­
kalt? Hvis det er viktig for dere, hvorfor gjøre dere ikke
noe med det? Eller er det slik at det er greit å ha et slikt alibi
som man kan gjemme seg bak, slik at man i hver debatt kan
komme og si at vi var litt skeptiske til dette? Men hvis dere
er så skeptiske, hvorfor gjør dere ikke noe med det? Jeg har
hatt gleden av å debattere dette mer enn en gang med vår
nåværende statsråd, og det som gjentar seg, er at det blir
sagt at Fremskrittspartiet og Høyre vil slippe dette løs, og
det blir bare elendighet. Da er jo svaret for statsråden gans­
ke enkelt: Han må gjøre noe med det. Regjeringen må slut­
te å gjemme seg bak andre folkevalgte. Ta et ansvar. Dere
har et flertall her. Dere kan gjøre det dere har lyst til, og da
synes jeg man skal slutte å komme med billige poeng, som
å gjemme seg bak andre, hvis man har politisk mulighet.
Det mangler eventuelt bare politisk evne.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:50:51]: Et aldri så lite
oppsamlingsheat. -- I en replikkveksling etter et av hoved­
innleggene tok Akhtar Chaudhry opp spørsmål knyttet til
Dixi­sentrene, som jobber med voldtektsutsatte kvinner,
og Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo og deres
manglende budsjettstøtte fra det nåværende byråd i Oslo.
Jeg skjønte det var særlig André Oktay Dahl som fikk en
hilsen med på veien.
Jeg synes det er forfriskende at en representant på Stor­
tinget fra samme parti som styrer denne byen, evner å ta
opp ting som man mener er viktige. Det er desto mer hyg­
gelig å si at byrådet i Oslo ikke har flertall. Da man kom
til bystyret, fikk man rettet opp i disse to postene ved hjelp
av et godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Så håper jeg det kan spore til etterfølgelse for neste år.
Så har jeg lyst til å si, bare for å ha meldt fra om det, at
når det gjelder situasjonen for forliksrådene, er det en del
bekymringsmeldinger som stadig kommer til oss. Stortin­
get har tidligere vært tydelig på at forliksrådsbehandling
er å foretrekke der det er praktisk mulig. Nå er det sendt
ut ny forskrift for forliksrådene, og jeg håper virkelig at
statsråden ser nøye på de høringssvarene som kommer
der. Mange i forliksrådene føler i dag frustrasjon over de
arbeidsbetingelsene man har, og man føler rett og slett at
dette nå er nedprioritert som satsingsområde.
Til syvende og sist, når vi i debatten snakker om fore­
bygging av vold og seksuelle overgrep mot barn: Her kan
ikke justissektoren arbeide alene. Derfor vil Kristelig
Folkeparti ta opp dette i en egen interpellasjon til barne­
og likestillingsministeren. Bakgrunnen for at vi kommer
til å gjøre det, er at det bare er ni av de 106 kommuner som
er undersøkt, som har kartlagt omfanget av vold og seksu­
elle overgrep i sin kommune, og kun 15 kommuner i dette
landet har en handlingsplan på det samme området. Det
sier meg noe om at kommunene kanskje bør ta litt av det
trykket som har vært på justissektoren på dette feltet, slik
at vi også får en tverrsektoriell innsats til beste for barn og
unge.
Statsråd Knut Storberget [14:54:02]: Jeg er jo kjem­
peglad for Fremskrittspartiets ivrige engasjement for
kraftfull alkoholpolitikk. Det blir litt merkelig, tatt i be­
traktning at Fremskrittspartiet har vært eksponent for å
slippe alt løs. Jeg syns også, på lik linje med representan­
ten Syversen og det han nå var inne på, om det lokale en­
gasjementet, om bl.a. vold i nære relasjoner, men også om
hvordan byene, tettstedene og kommunene våre faktisk
skal være, at man med respekt å melde skal ha en viss for­
ståelse for at disse viktige beslutningene blir best om de
fattes lokalt. I så måte har jeg som statsråd alltid vært til­
bakeholden med å si at vi bør stramme inn sånn og sånn i
denne byen, eller at vi skal gjøre sånn og sånn i forhold til
lokale vedtekter. Og det står jeg ved. Men jeg mener fak­
tisk det er veldig viktig at vi som premissleverandører
sentralt i f.eks. politisaker gir en mulighet for lokale poli­
tikere til å komme i posisjon med hensyn til den informa­
sjonen som jeg syns er viktig når det gjelder f.eks. skjen­
king. Jeg må jo si at jeg håper at alle Fremskrittspartiets
kommunepolitiske representanter også følger opp Jan
Arild Ellingsens oppfordring om nå å levere i forhold til
dette, for det er viktig.
Når det gjelder spørsmålet om VOKT, har jo også
Kristelig Folkeparti nå vært med på å skape flertall for det
budsjettet vi har. Innenfor de rammene har vi altså midler

2007
876 3. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker og Oktay Dahl om innføring av
minimumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer ved alvorlige straffbare handlinger
til å subsidiere ordningen, og det er lagt opp til inntekter
til dette. Jeg mener at det fortsatt er godt rom for at
VOKT­ordningen vil virke gunstig for de oppdragsgiver­
ne som er der. For det er en viktig ordning, det står jeg
ved.
Når det gjelder de midlertidige tiltak som er satt i verk
med hensyn til soningskø, er jeg og Regjeringa og repre­
sentanten Dørum helt enige med hensyn til ambisjoner. Vi
står 100 pst. bak det komiteflertallet skriver -- det skulle jo
bare mangle -- uten forbehold. Det er Stortingets flertall
som sier det. Det er helt i samsvar med hva Regjeringa
også tenker seg. Vi tenker oss en gradvis avtrapping av de
tiltakene som har vært satt i verk, særlig framskutt løsla­
telse og dublering, og at det skal komme før soningskøen
er borte. Jeg håper faktisk at vi allerede nå rundt nyttårs­
skiftet kan ta et første skritt, men det vil jeg komme til­
bake til.
Når det gjelder spørsmålet om voldsoffererstatning, vil
ikke jeg motsette meg at våre partier på Stortinget -- de
rød­grønne -- støtter at man oversender forslaget fra
Høyre til oss, fordi jeg sjøl har sagt at jeg mener Regjerin­
ga skal se på nettopp spørsmålet om voldsoffererstatning
der hvor det er mange søsken og hvor man mister bl.a.
omsorgsperson, og at det kan slå urimelig ut. Det er vi pa­
rat til å ta en gjennomgang av og komme tilbake til Stor­
tinget med i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
å se hva vi kan gjøre.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merk­
nad.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:57:24]: Bare for å føl­
ge opp statsrådens utfordring: Det er jo slik at Regjerin­
gen, som statsråden selv har påpekt i dag, ønsker å gjøre
en del endringer. Man ønsker å gjøre endringer i forhold
til å avvikle framskutt prøveløslatelse, man ønsker å gjøre
endringer i forhold til andre ting. Det er tydeligvis ting
som Regjeringen har ambisjoner om.
Hvis det er slik at statsråden er bekymret for alkohol­
politikken som føres, har han jo absolutt akkurat samme
muligheten til å gjøre noe med den, siden han faktisk er
en del av en flertallsregjering. Eller er det slik at det er
opportunt å ha den muligheten fortsatt?
Og hvis det er slik at alt som skjer lokalt, er det mest
fornuftige, er det mange ting vi kunne diskutere prinsipi­
elt. Men jeg vil jo si at det gjøres også sågar ufornuftige
vedtak lokalt, ikke minst når vi ser at enkeltkommuner
plasserer pleietrengende på badet, eller i et spiskammer
eller i en bod. Selv om vedtaket er fattet lokalt, trenger det
ikke nødvendigvis å være like fornuftig.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merk­
nad.
Odd Einar Dørum (V) [14:58:43]: Jeg stilte et spørs­
mål til statsråd Storberget, og svaret som statsråden har
avgitt, er entydig og helt klart. På bakgrunn av statsrådens
klare svar vil jeg på vegne av Venstre gjøre det forslaget
som er fremmet -- forslag nr. 10 -- om til et oversendelses­
forslag.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:59:15]: Jeg skal prøve
ikke å forlenge debatten ytterligere.
Jeg vil aller først takke komiteen for en veldig god de­
batt, og jeg vil også få lov til å takke komiteen for et vel­
dig godt samarbeid om budsjettet og merknadsskrivingen.
På en rekke områder har vi klart å skrive oss sammen om
viktige politikkområder. Det går på spørsmål i forhold til
soning. Jeg er glad for den enigheten som kommer til ut­
trykk både her og i merknadene, om nødvendigheten av
forebygging. Det går også på redningstjenesten, hvor vi
fortsatt står overfor noen utfordringer. Det er veldig viktig
og veldig riktig at vi har enighet om så sentrale spørsmål.
På andre områder er det derimot en reell uenighet. Det
er en reell uenighet med hensyn til historieskrivingen, og
det er en reell uenighet knyttet til ressurssituasjonen og
konsekvenser av den.
Jeg må også få minne om at tillitsvalgte har en viktig
oppgave i å kjempe for sine rettigheter, ut fra den måten
de opplever sin arbeidssituasjon på. Vi skal lytte. For oss
som politikere er dette noen av de viktigste signalene vi
kan få med oss. Men vi har også et ansvar for å ta overord­
nede hensyn og gjøre overordnede avveininger.
Jeg vil på vegne av flertallet si at vi støtter oversendin­
gen av forslag nr. 9, fra Elisabeth Aspaker, og er glad for
at saken kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 9.
(Votering, sjå side 896)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth
Aspaker og André Oktay Dahl om innføring av mini­
mumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer ved al­
vorlige straffbare handlinger (Innst. S. nr. 19 (2007­
2008), jf. Dokument nr. 8:105 (2006­2007))
Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:02:00] (ordfører
for saken): Det vises i forslaget til at vi har store proble­
mer knyttet til gjengangerkriminalitet. Forslagsstillerne
mener at en ordning med markert strengere straffereak­
sjon ved domfellelse for tredje gang vil virke mer fore­
byggende på framtidige ulovlige handlinger, ved at ytter­
ligere lovbrudd vil få en reell konsekvens for de involver­
te.
Forslagsstillerne mener også prinsipielt at lovbrudd
ved gjengangerkriminalitet bør innbære en strengere
straffereaksjon, slik at de som begår lovbrudd gjentatte
ganger, oppfatter at det reageres hardere, og at de som er

3. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker og Oktay Dahl om innføring av
minimumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer ved alvorlige straffbare handlinger
877
2007
tidlig i en kriminell løpebane, oppfatter at gjentakelse av
kriminalitet vil få alvorlige konsekvenser.
Vi tror at en slik ordning vil være med på å forebygge
en gradvis slusing inn i kriminalitet. For når unge krimi­
nelle og de som er tidlig i en kriminell løpebane, ser at det
ikke får konsekvenser å begå kriminalitet, og at man kan
fortsette å begå samme type kriminalitet uten å bli nevne­
verdig mer straffet, vil ikke det virke spesielt preventivt.
En annen ting når det gjelder å øke straffen ved gjenta­
kelse, er at hovedsaken med straff er at samfunnet skal be­
skyttes. De som blir utsatt for denne type kriminalitet,
skal beskyttes. Det at den dømte etter kort tid slippes ut og
kan møte offeret på gaten rimelig tidlig etterpå, vil ikke
være spesielt positivt for den alminnelige rettsoppfatnin­
gen.
Det som det også er viktig å legge vekt på i denne sam­
menheng, er at straffedømte som har fått lengre straffer,
også skal rehabiliteres innen denne perioden. De som so­
ner lengre straffer, skal få en rehabilitering slik at de har
mulighet til å komme ut i samfunnet og fungere på en nor­
mal og kriminalitetsfri måte.
Det skal vises respekt for loven. Det skal vises respekt
for samfunnet. Men man skal også vise respekt for dem
som etter hvert avstår fra å utføre kriminelle handlinger.
Jeg tar med dette også opp forslagene fra Fremskritts­
partiet.
Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen
har teke opp dei forslaga han refererte til.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [15:05:01]: Forslaget fra
Høyre innebærer et ønske om å ha en minimumsstraff ved
tredje gangs domfellelse eller mer ved alvorlige straffbare
handlinger. Arbeiderpartiet viser til at når det gjelder øns­
ket om økt straff for gjengangere, har dommerne allerede
i dag mulighet til å ta hensyn til dette i straffeutmålingen.
Ved gjentakelse av kriminelle handlinger har dommer­
ne mulighet til å bruke dette som et straffeskjerpende mo­
ment i straffeutmålingen. Da vi i Stortinget i forrige perio­
de behandlet den alminnelige del i straffeloven 2005, ble
det i § 79 lagt opp til at dommeren kan benytte sidestraf­
ferammer. Her gis det mulighet til å straffe strengere enn
det som er angitt i det enkelte straffebud ved gjentakelser.
I arbeidet med den spesielle del av straffeloven, som vi
arbeider med nå her i Stortinget, vil vi komme nærmere
inn på problemstillingene forslagsstillerne reiser.
Arbeiderpartiet vil, i tråd med Soria Moria­erklærin­
gen, arbeide for å innføre en tilbakeføringsgaranti som
skal legge til rette for at den straffedømte bl.a. skal få mu­
lighet til å skaffe seg jobb og bolig etter endt soning. Dette
vil forhåpentligvis bidra til å redusere tilbakefall og styrke
innsattes sjanser til å være lovlydige etter endt soning.
Jeg vil vise til gjengangerprosjektene i Bergen og det i
Oslo som kalles VIC, som har gode tall når det gjelder å
hindre tilbakefall. Neste år kommer kriminalmeldingen,
som skal se både på soning og på ettervern. Jeg tror at i
denne forbindelse er ettervernet veldig viktig. Det at man
hele tiden skal inn igjen og sone strengere og strengere
straffer, tror jeg ikke er løsningen for å unngå å få gjen­
gangere. Vi må hjelpe dem under soning med rehabilite­
ring, og vi må også bidra til at de får et ettervern når de er
kommet ut. Vi har muligheten til dette i regi av KrAmi­
modellen fra Sverige, som man har et prøveprosjekt med
i Årdal. Mange frivillige organisasjoner driver med etter­
vern -- det hørte vi på høringen vår. For eksempel Røde
Kors, Kirkens Sosialtjeneste og WayBack driver med det­
te, og har gode tall for at ettervern fungerer.
Rusbehandling er en annen ting som det må satses på.
Mange av de som er gjengangere, har et rusproblem. For
å komme seg ut av det kriminelle må de få behandling for
det som gjør at de er kriminelle, og det er rusen.
Jeg vil da påpeke når det gjelder minimumsstraff ved
tredje gangs forbrytelse, at jeg heller vil jobbe for at vi får
bedre ettervern for disse som er gjengangere. Og vi har
muligheter i loven i dag til å bruke gjentakelse som et
straffeskjerpende moment.
Elisabeth Aspaker (H) [15:08:05]: Vi har i dag store
problemer knyttet til gjengangerkriminalitet. Det er et al­
vorlig problem for samfunnet når et lite antall kriminelle
står bak en stor andel av kriminaliteten. Det skaper
utrygghet i lokalsamfunnet, beslaglegger store ressurser
hos politiet og koster både samfunnet og de som rammes,
store summer og lidelser.
Avisen Aften har i høst hatt en rekke artikler der de har
satt fokus på gjengangerkriminaliteten i Oslo og ressurs­
situasjonen i politiet. Historiene som fortelles, er skrem­
mende, og viser at det er på høy tid å finne målrettede til­
tak for å motvirke utviklingen. Det er alvorlig når 87 bu­
tikktyverier med kjent gjerningsmann ble henlagt i Oslo i
løpet av årets første ni måneder.
Hva gjør dette med publikums tillit til politiet og tilli­
ten til at samfunnet skal ilegge en reaksjon overfor de som
begår kriminelle handlinger? Og hva skjer med de men­
nesker som ser at de gang på gang kan begå kriminalitet
uten at de møtes med en tilstrekkelig reaksjon?
Politiets ressurssituasjon ble grundig debattert i den
foregående sak, og jeg ser ingen grunn til å gjenta det nå,
for det er selvsagt at det må mer ressurser til for å bekjem­
pe også gjengangerne. Men det er også viktig å se på hvil­
ke tiltak som må settes inn utover det rent ressursmessige,
og det er det Høyre gjør i sitt forslag om innføring av mi­
nimumsstraff ved tredje gangs domfellelse.
Nå er det ikke først og fremst butikktyverier vi tar sikte
på å ramme med dette forslaget. Det aller viktigste er at
handlinger som kan få alvorlige konsekvenser for andre
mennesker, som gjentatte voldshandlinger og sedelighets­
forbrytelser, møtes med klarere reaksjoner. Men også når
det gjelder mer alvorlige vinningsforbrytelser, narkotika­
smugling og narkotikaomsetning, mener Høyre samfun­
net har et legitimt behov for beskyttelse. En markert stren­
gere straffereaksjon ved tredje gangs domfellelse vil kun­
ne virke forebyggende på framtidige ulovlige handlinger,
fordi ytterligere lovbrudd får en reell konsekvens for de
involverte. En tett oppfølging og klare reaksjoner har vist
seg å være effektivt, bl.a. gjennom arbeidet i politiets
VIC­prosjekt. Men her vil jeg legge til at det må være noe
galt med politiet i Norge, når alt man skal gjøre av ekstra­

2007
878 3. des. -- Representantforslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker og Oktay Dahl om innføring av
minimumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer ved alvorlige straffbare handlinger
ordinær innsats på viktige områder, starter som prosjekt,
blir prosjekt -- og til slutt er pengene borte en vakker dag.
Ved tredje gangs lovbrudd mener vi at fengselsstraff
eller annen frihetsstraff skal være hovedregelen. Men det
må selvsagt vurderes i relasjon til den type lovbrudd som
er begått. Vi er derfor åpne for tilsvarende ordninger også
for mindre lovbrudd, der bøtestraffen kan bli markert høy­
ere, eller at man idømmes samfunnsstraff ved tredje gangs
domfellelse for samme forhold.
En stor andel av gjengangerkriminelle er rusmiddel­
misbrukere som begår kriminalitet for å finansiere sitt
misbruk, og som trenger hjelp til å komme seg ut av dette.
Det perspektivet er viktig å ha med seg når man snakker
om gjengangerkriminalitet. Samtidig er det viktig å un­
derstreke at deres straffbare handlinger ikke er mindre
straffverdige enn de som begås av personer som ikke er
rusavhengige.
Kriminelle som er blitt kvitt sitt rusproblem, vil trolig
også i stor grad kutte ut den kriminelle løpebane. Å sørge
for et godt rehabiliteringstilbud til disse er derfor helt sen­
tralt. Uansett om gjerningspersonen har et rusproblem
eller ikke, er det helt grunnleggende at soningen har et
innhold som bidrar til at den domfelte skal få muligheten
til å legge det kriminelle livet bak seg.
Avslutningsvis vil jeg gjerne bemerke at det er interes­
sant å se at regjeringspartiene ikke støtter forslaget om økt
straff for gjengangere, under henvisning til at dommerne
allerede i dag har mulighet til å ta hensyn til dette i straf­
feutmålingen. I 2003 stemte de imot lovendringen som
ble fremmet av Bondevik II­regjeringen om en generell
straffeskjerpingsregel ved gjentakelse. Er det da slik at
dagens regjeringspartier har endret mening om denne be­
stemmelsen siden den var oppe i Stortinget sist?
Jeg tar da opp forslaget fra Høyre i innstillingen.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
teke opp det forslaget ho refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [15:12:19]: Jeg tar ordet bare
for å si at Venstre står fast på det som ble fremmet av
Venstre i forbindelse med regjeringen Bondevik II. Det er
helt riktig at da var det noen andre sammensetninger i
Stortinget. Det er lov å ha ulike politiske meninger. Vår
mening er at den skjerping som da fant sted overfor gjen­
gangere innenfor vold, vinning og sedelighet, skal dekke
dette og ramme gjengangerkriminalitet på den måten som
er nødvendig.
Når det gjelder minstestraffer, var Venstre enig i det
som ble framført av regjeringen Bondevik II, ved Stortin­
gets behandling av den generelle del av forslaget til ny
straffelov -- vi får den spesielle delen senere. I den sam­
menhengen ble jo antallet minstestraffer drastisk redusert.
Det ble redusert til seks, knyttet til verdier som angrep på
den seksuelle integritet, angrep på liv og angrep på retts­
staten. Venstre står fortsatt fast på at det er slik minste­
straffen skal brukes, med klar forankring i disse sentrale
verdiene. Så på det grunnlaget er det slik at vi ikke støtter
det representantforslaget som er framlagt, og heller ikke
det forslaget som er framlagt fra Fremskrittspartiet, som
allerede ved forrige gangs behandling hadde et definitivt
svært annet syn enn det jeg nå har presentert, og som er
Venstres syn.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:13:44]: Bare en kort
generell kommentar. Hvis man ser nøye på dette forslaget,
kan det virkelig se ut som det er flere som har justert sin
operative politikk til en viss grad.
Statsråd Knut Storberget [15:14:08]: Jeg er tilfreds
med at komiteen deler departementets syn på at behov for
å skjerpe straffen ved gjentatt lovbrudd må ivaretas på an­
nen måte enn ved bruk av minstestraff.
Jeg skal være veldig kort. Jeg har bare lyst til å si aller
først at jeg mener at vi hadde en veldig bred gjennomgang
av bruken av minstestraffer etter at vi behandlet alminne­
lig del i straffeloven i forrige stortingsperiode -- som re­
presentanten Dørum også var inne på -- hvor man altså re­
duserer minstestraffbruken fra 39 til seks, slik at det skal
stå igjen ved svært alvorlige straffbare handlinger. Det
alle var enige om, var jo at det var veldig lite hensiktsmes­
sig i det brede kriminalitetsbildet å operere med minste­
straffer -- det hadde uheldig utslag -- som til alt overmål
daværende regjeringsparti Høyre, da man altså behandlet
et så viktig prinsipielt spørsmål ved å lage en generell del
til straffeloven, også støttet, for så kort tid siden. Jeg må
bare minne om det, all den tid Høyres representanter ute i
det offentlige rom ofte beskylder alle andre for nærmest
en slags hopp og sprett­politikk. For hva er dette?
Etter min mening gjorde den forrige regjeringa en vel­
dig god jobb ved å være prinsipiell i dette spørsmålet. Jeg
har tenkt å holde fast ved det og ikke gjøre som Høyre nå
gjør, etter min mening: Man spretter fordi man ser at Aften
skriver om det man gjør, som representanten Elisabeth
Aspaker var inne på. Jeg må si at jeg er enig med Høyre for
to år siden da man behandlet dette prinsipielle spørsmålet,
og mener at man da faktisk hadde mange gode poenger.
Det andre er: Litt senere i dag skal vi behandle en in­
terpellasjon fra representanten André Oktay Dahl hvor
det står:
«Fokus på hvordan man skal sørge for rusfrihet, sik­
re at de får et tilbud om jobb eller utdanning og et sted
å bo, er helt grunnleggende for at man skal få bukt med
gjengangerproblematikken.»
Det nevnes altså ikke gjengangerstraff.
Dette er hopp og sprett. Man må bestemme seg. Jeg er
helt overbevist om at representanten André Oktay Dahl
har et kjempepoeng i sin interpellasjon, som jeg vil kom­
me tilbake til. Jeg tror utfordringa når det gjelder å kunne
gjøre noe med gjengangerproblematikken, ligger der.
Men da må Høyre bestemme seg for hvordan man vil gri­
pe det an.
Det siste jeg vil peke på, er at vi allerede i eksisterende
straffelovgivning har betydelige instrumenter for å kunne
bedrive straffeskjerpelse på individuelt plan når vi står
overfor gjengangerkriminalitet, bl.a. ved bruk av generel­
le sidestrafferammer i den nye straffeloven, som Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre laget mens de satt i regje­

3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
879
2007
ring -- vi har den nye § 79 og også andre virkemidler for å
kunne heve straffenivået.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen velger å ha en slik
holdning som man har, til dette forslaget.
Elisabeth Aspaker (H) [15:17:43]: Det innlegget som
statsråden her holdt, kom vel kanskje ikke uventet.
Jeg tror det er ganske viktig at man ser seg rundt og er­
farer hvordan kriminalitetsutviklingen er, med den store
mengden kriminalitet som begås av et lite antall, og som
vi i dag ikke ser ut til å ha midler til å få satt en stopper
for. Det er bakgrunnen for det forslaget som Høyre nå har
fremmet.
Jeg tror det er fullt mulig å ha to tanker i hodet samti­
dig, at vi kan mene noe om behovet for en minstestraff
ved tredjegangs domfellelse, en frihetsberøvelse som gjør
at man kan komme i inngripen med den som faktisk har
begått kriminaliteten, for deretter å sørge for et innhold i
den frihetsberøvelsen som er slik at man får sluset folk til­
bake til et kriminalitetsfritt liv.
Så her er det to tanker som må tenkes samtidig. Den
ene er å få en reaksjon som er så tydelig at man får en klar
beskjed fra samfunnet om at dette er totalt uakseptabelt.
Den andre er å sørge for hjelp til de individene som fak­
tisk trenger veiledning, helsemessig oppfølging, ruspro­
gram eller hva det måtte være, for å komme seg ut av det
kriminelle livet de lever.
Her er det mye ugjort, og vi har alle et stort ansvar for
å bidra til at antallet gjengangere i norske fengsler skal bli
mindre i framtiden enn det har vært til nå.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, sjå side 901)
S a k n r . 1 1
Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl
til justisministeren:
«I Soria Moria­erklæringen sier Regjeringen at den
vil innføre en tilbakeføringsgaranti for straffedømte etter
endt soning. Fokus på hvordan man skal sørge for rusfri­
het, sikre at de får et tilbud om jobb eller utdanning og et
sted å bo, er helt grunnleggende for at man skal få bukt
med gjengangerproblematikken. Mange frivillige organi­
sasjoner gjør et fantastisk arbeid for denne gruppen. De
har høy kompetanse, troverdighet og ikke minst tillit hos
brukerne og er etter Høyres mening et uvurderlig supple­
ment til tilbud i offentlig regi.
Hvilken rolle mener statsråden de frivillige organi­
sasjonene skal ha for å realisere tilbakeføringsgaranti­
en?»
André Oktay Dahl (H) [15:20:34]: Uten frivillige kan
tilbakeføring av innsatte i norske fengsler skytes en hvit
pinn etter.
I fjor sommer oppholdt jeg meg i underkant av en uke
i Hassel fengsel i Buskerud. Selv om en del mennesker
antakeligvis mener at mange politikere burde vært buret
inne for brutte løfter, var bakgrunnen min at jeg ville få et
nærblikk på deler av norsk kriminalomsorg. Hassel feng­
sel er ikke representativt. Det er ment å være en slags siste
reis for spesielt motiverte innsatte med rusproblemer som
snart skal løslates. Samtidig gjør den institusjonen veldig
mye positivt for å ansvarliggjøre innsatte, noe som er
grunnforutsetningen for at det skal gå bra etter løslatelse.
Intensjonen i vår straffegjennomføringslov er at man
gradvis skal sluses ut i det normale samfunnet. Det er en
god tanke. Men min erfaring etter to år i justiskomiteen er
at vi i praksis nesten forventer mer av mennesker som
kommer ut av fengsel, enn vi forventer av veletablerte
mennesker med gode sosiale nettverk og et ordnet liv. Og
vi kan vel egentlig ikke bli så veldig overrasket over at til­
bakefallsraten er skyhøy, når vi ser hvordan deler av den
såkalte tilbakeføringen til samfunnet skjer i praksis. Bil­
det av en innsatt med to plastposer i hendene, null på kon­
to, gjeldsproblemer, brutte familiebånd, kombinerte rus­
problemer/psykiske problemer og ingen oppfølging etter
endt soning er ikke bare et bilde på et enkeltstående ek­
sempel, men på flere.
Vi har fått mange eksempler på hvordan innsatte be­
skriver en situasjon hvor man inne i fengselet fratas alt an­
svar, for så noen år etterpå -- etter år bak lås og slå -- plut­
selig skal pålegges alt ansvar. Jeg har også selv opplevd
innsatte som i møte med i utgangspunktet noe så enkelt
som å handle varer i en butikk, rett og slett klikker, da
selve situasjonen å skulle forholde seg til såkalt normale
mennesker i en normal situasjon blir for mye.
For mange begynner den reelle straffen etter soning.
Når man har begått kriminalitet, skal man få sin straff, slik
at samfunnet får markert grenser. Den største feilen er å
stakkarsliggjøre mennesker som begår kriminalitet. Man
får aldri ansvarliggjort eller rehabilitert et menneske som
inntar offerrollen og ikke er åpen for endring.
I forbindelse med den såkalte barnehøringen i lag­
tingssalen i november ble det avholdt et arrangement et­
terpå, hvor representanter for prosjektet «Barna i verden
ved siden av» fremviste sitt forslag til å ta bedre vare på
ofre for overgrep, men her møtte både voldtektsofre og
overgripere med det samme utgangspunktet, på basis av
de individuelle erfaringene de hadde. Han som stod frem
som overgriper, sa det hele klart og tydelig: Da han kom i
fengsel, ble han holdt fast, og for første gang fikk han krav
på seg, han fikk oppfølging og ble tvunget til å ta et opp­
gjør med seg selv. Det viser at noen steder greier man fak­
tisk også å stille krav til innsatte. Han ble ikke dikket med,
som han var blitt tidligere, men fikk ansvar og krav om å
bli et fullverdig menneske.
Det er klart at man ikke kan behandle folk som dyr,
hvis man ønsker at de skal komme ut som mennesker. Fle­
re innsatte har motivasjon -- iallfall en stund -- til å endre
seg. Samtidig oppfatter som sagt de fleste innsatte at den
største straffen venter når de blir løslatt.
Jeg pleier -- litt spissformulert -- å si at jeg tror kanskje
det er tilfeldig at jeg er jurist og stortingspolitiker, og ikke
kriminell. Det takker jeg en stabil familie for, som har
backet meg opp. Jeg tror kanskje det kan gjelde også and­
re i denne salen som kommer fra mer eller mindre vel­

2007
880 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
møblerte hjem. Alle er vi avhengige av en kombinasjon av
et trygt sted å bo, sosiale nettverk og arbeid og familie for
at vi skal være på høyden. Når ingen av disse forutsetnin­
gene er på plass når de kommer ut etter endt soning, er det
kanskje ikke så rart at mange går tilbake til det de er gode
til, nemlig å ruse seg og gjøre nye kriminelle handlinger.
I den fasen spiller frivillige organisasjoner, som f.eks.
Røde Kors, Kirkens Bymisjon og andre, en utrolig viktig
rolle, ikke minst fordi de har med folk som har en praktisk
erfaring fra livets skyggeside. Mange frivillige organisa­
sjoner gjør en fantastisk jobb for denne gruppen. De har
høy kompetanse, troverdighet og ikke minst tillit hos bru­
kerne, som vi i Høyre mener er helt avgjørende for at dis­
se skal lykkes. Jeg vil våge den påstand at uten en reell
satsing på de frivillige organisasjonene kan man egentlig
glemme hele tilbakeføringsgarantien. Og med satsing me­
ner jeg ikke bare pengestøtte, men at man ikke ser på fri­
villige som et aldri så lite supplement, men som helt nød­
vendig. Da må man gi disse tillit og ansvar, fremfor å tro
at statliggjøring og offentlig ansvar er det eneste som kan
føre frem. Hver krone gitt til disse er antakeligvis mer ef­
fektivt enn én krone inn i det store sluket, og er en inves­
tering i at et menneske får skikk på livet sitt og ikke begår
ny kriminalitet.
Spørsmålet mitt er altså hvilken rolle statsråden mener
de frivillige organisasjonene skal ha for å realisere tilba­
keføringsgarantien. Jeg skal utdype det noe, knyttet til de
praktiske utfordringer dette byr på. Jeg håper at statsråden
kan si noe om hvordan man arbeider med disse.
Enkelte kommuner har et arbeid som til dels fungerer
tilfredsstillende, men det skorter mye på samordning.
Asker kommune har overfor meg f.eks. påpekt at det er en
forutsetning for samarbeid at man ikke viderefører den
praksis hvor innsatte løslates tidligere enn planlagt, uten
nødvendig varsel, slik at tilretteleggingen blir vanskelig­
gjort. En tilbakeføringsgaranti som gir kommunene større
ansvar for boligtilbud, vil også kreve større statlig innsats
i tilrettelegging av kommunale utleieboliger. Mange kom­
muner sliter i dag med store køer, og det er vanskelig å se at
disse kan kuttes mye uten statlig bistand, når denne kommer.
NAV yter bistand for å beholde bolig under kortvarig
soning. Ved lengre soningsløp er dette derimot ikke en
pliktmessig ytelse. Her utøves det skjønn, og det er en stor
utfordring når det gjelder å få realisert tilbakeføringsga­
rantien. Enkelte frivillige organisasjoner mener også at de
i større grad bør bli tatt med på råd og bli brukt til å utbyg­
ge, fremfor at staten tar ansvaret.
Dersom den løslatte er uten bolig, er det NAV som er
ansvarlig for å skaffe til veie dette, i verste fall i form av
hospits. For kommuner flere steder i Akershus er dette ri­
melig utfordrende, da Oslo kommune har sine utfordrin­
ger og forståelig nok ikke i stor grad aksepterer utenbys
brukere av sine tilbud.
Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønadsord­
ning skal på sin side legges til NAV­kontoret, men jeg er
sterkt i tvil om hvorvidt NAV er rustet for denne oppga­
ven, og tillater meg å be om statsrådens eventuelle kom­
mentar også til det.
Avslutningsvis vil jeg gi statsråden en tilbakemelding
på det faktum at mange innsatte og ansatte i norske fengs­
ler opplever at situasjonen er en form for plankaos, ved at
ulike tiltak og prosjekter for den enkelte ikke er koordi­
nert, og at man i realiteten har opptil flere individuelle
planer for hver og en som ikke er koordinert, noe som
medfører mindre sjanse for rehabilitering.
Da tror jeg at jeg har bidratt til å kutte ned debattiden,
med tanke på kveldsmøtet.
Statsråd Knut Storberget [15:28:04]: La meg aller
først få lov til å takke representanten André Oktay Dahl
for en særs viktig interpellasjon. De spørsmål som reises
i denne interpellasjonen, er etter mitt skjønn i mye større
grad svaret på hvordan vi skal møte bl.a. gjengangere, enn
f.eks. å bevege oss inn i en debatt rundt minstestraff. Jeg
syns også representantens innlegg nå viser med all tyde­
lighet -- i hvert fall gjelder det bæreposeargumentet -- hvor
unyttig, egentlig, debatten om minstestraff er i dette
spørsmålet. Det er innholdet vi må diskutere, ikke hvor
straffearten skal starte.
I den kampen mot kriminalitet som Regjeringen øns­
ker å føre, trenger vi alle gode krefter, og vi er på mange
fronter allerede godt i gang med det møysommelige ar­
beidet det er å lirke de løslatte tilbake til samfunnet. Som
dere vet, har vi tatt et krafttak for å få ned køen inn til
fengslene; den er faktisk redusert fra ca. 2 700 dommer
til nå ca. 1 000. Nå vil vi rette økt oppmerksomhet mot
køen ut av fengslene, og i så måte er denne interpellasjo­
nen et veldig godt grunnlag for det arbeidet som skal gjø­
res. Jeg hører også på interpellanten at vi i stor grad er
enige om virkemidler. Vi er også enige om de frivilliges
rolle.
Vi konstaterer likevel at før meldingen om kriminal­
omsorgen skal legges fram, er vi samtidig på vei. I løpet
av året har vi lyktes med å kunne gi undervisningstilbud i
alle landets fengsler. Jeg mener at det er avgjørende vik­
tig. Det er på en måte «back to basics», for å si det på en­
gelsk, for de innsatte, og kanskje også et første steg bort
fra alle midlertidige prosjekter og programmer -- et sted
hvor man faktisk kommer tilbake med en mulighet for å
ta igjen tapt undervisning, som kan være nyttig for å få et
framtidig virke.
Nylig ble det også klart at vi kan ansette hele 20 nye
boligkonsulenter som skal bistå de innsatte med bolig ved
løslatelsen. Dette tiltaket er alene verdt 8 mill. kr. Vi syns
også det var en stor ære at TOG, Tiltak overfor gjengan­
gere i Oslo fengsel, fikk boligprisen for 2007 for sin inn­
sats for å skaffe bolig til løslatte. I det hele tatt ønsker Re­
gjeringa å gjøre mer av det som hjelper. Som flertallet i
befolkningen er vi opptatt av det rehabiliterende innhol­
det i straffen -- som også har vært poengtert i tidligere de­
batter. Vi vil ha en straff som virker. Derfor er vi også gla­
de for at man i dag vil vedta både mer bruk av elektronisk
kontroll, samfunnsstraff og spørsmål om promillepro­
gram. Bruk av konfliktråd og andre alternative reaksjoner
er også viktig, det vil kunne gi større sjanser for å lirke
lovbrytere tilbake til samfunnet.

3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
881
2007
Det er grunn til å peke på at det er betydelig forskjell i
tilbakefall mellom de alternative reaksjonene, bl.a. sam­
funnsstraff, og fengselsstraff. Selv om gruppene ikke er
helt sammenliknbare, er det gledelig å se undersøkelser
som viser tilbakefall nede på 21 pst. for samfunnsstraff og
en gjennomføringsprosent som er svært høy. Det er glede­
lig. Dette betyr at vi allerede er godt i gang med det som
skal bli noe av innholdet i den tilbakeføringsgarantien vi
ønsker å beskrive i kriminalomsorgsmeldinga. Hensikten
er nettopp å redusere antallet gjengangere.
Hvilke elementer som ellers skal inngå i en slik garanti
utover bolig, rusbehandling og undervisning, er ikke fast­
satt ennå. Men trolig vil flere av de tiltakene interpellan­
ten nevner, bli en del av innholdet og nettopp skape en
mulighet for bred enighet rundt dette.
Det er flere som ved mange slike debatter har vært inne
på Fafo­undersøkelsen fra 2004, som nettopp peker på de
utfordringene vi står overfor: 70 pst. arbeidsløshet blant
fangene, 40 pst. har grunnskolen som sin høyeste utdan­
nelse, 35 pst. var bostedsløse da de ble satt inn, og pro­
senttallet var høyere da de ble løslatt. Nærmere 40 pst. er
under fattigdomsgrensa, to tredjedeler av de innsatte har
hatt en oppvekst preget av ett eller flere alvorligere pro­
blemer, 30 pst. har vært i kontakt med barnevernet før de
fylte 16 år, og minst 60 pst. har omfattende rusproblemer
-- alkohol og narkotika. Halvparten har en eller flere kro­
niske sykdommer, og de er i langt høyere grad enn befolk­
ningen ellers plaget med psykiske problemer. Når vi sam­
tidig vet at fangebefolkningen i stor grad preges av folk
som sitter inne med forholdsvis korte dommer, vet vi at
her ligger det meget store utfordringer.
Det er også bakgrunnen for at vi i tre fengsler nå i sam­
arbeid med helsemyndighetene har fått etablert rusmest­
ringsenheter, både i Stavanger, i Bodø og på Ravneberget.
I 2008 vil vi sette i gang KrAmi­prosjektene i Stavanger
og Tenk Tryggleik i Årdal, som også kan gi oss viktige
innspill når det gjelder dette, og viktige innspill til krimi­
nalomsorgsmeldinga.
Spørsmålet i interpellasjonen går på de frivillige og
hvilken rolle de skal spille i dette arbeidet. Mitt svar er
svært enkelt: De bør, og de skal, spille en meget stor rolle.
Det har vi alt å tjene på. Derfor har vi i arbeidet både med
meldinga og med garantien hatt kontakt med alle de store
frivillige organisasjonene som allerede er engasjert i løs­
latelsesarbeidet, ved at alle har fått anledning til å delta på
møter og gi skriftlige innspill til den nye stortingsmeldin­
ga. Det har vært en svært åpen prosess, som flere i justis­
komiteen kjenner til, med internettsider, referanseklasse,
tenketårn og arbeidsgrupper. Dette er innspill som vi set­
ter stor pris på og verdsetter høyt, og det vil være et viktig
fundament for meldinga.
De frivillige organisasjonene med kirkelig tilhørighet
har hittil vært i flertall. Men også andre ideelle organisa­
sjoner, med Røde Kors i spissen, har deltatt vesentlig,
bl.a. med sin visitortjeneste. I senere år har vi også fått ka­
meratstøtteorganisasjonen WayBack og Foreningen for
Fangers Pårørende, som spiller en umåtelig stor rolle.
Disse er styrket, bl.a. med Kristelig Folkepartis hjelp un­
der fjorårets budsjettforlik. Disse gjør en stor og viktig
innsats i forbindelse med tilbakeføringsarbeidet.
Fra 2002 til 2006 bevilget Justisdepartementet mer enn
16 mill. kr til de frivilliges arbeid i forbindelse med krimi­
nalomsorgen. I 2007 vil summen bli på vel 4,5 mill. kr.
Dette sier noe om i hvilken grad vi oppvurderer de frivil­
liges innsats når det gjelder både nettverk og andre tiltak.
Jeg tror vi har en vei igjen å gå. Samtidig sitter de frivilli­
ge med ideer og planer som går langt utover det vi har mu­
lighet til å gi støtte til. Vårt samspill med dem vil tross
dette ikke bli mindre i tida som kommer.
De aktuelle frivillige organisasjonene har forskjellig
dekningsgrad med sitt tilbud. Det er en utfordring for oss.
Noen er landsdekkende. Det betyr likevel ikke at de har
tilbud alle steder hvor kriminalomsorgen har enheter. Det
vil også være høyst variabelt hva de frivillige kan bidra
med. Men det er ikke mindre viktig av den grunn.
Etter mitt syn er tilbud om nettverk det aller viktigste
feltet de frivillige organisasjonene kan bidra på i tilbake­
føringsarbeidet. Det er en kjent sak at det er i helgene og
på ettermiddagen slaget står for nylig løslatte, enten de er
rusmisbrukere eller ei. På disse tidspunktene er det offent­
lige lite tilgjengelig. Skal løslatelsesgarantiens hovedele­
menter med arbeid, bolig og skolegang fungere, trengs et
lim i systemet. Dette limet kan og bør de frivillige organi­
sasjonene være en del av. Dette dreier seg om alt fra
idrettsaktiviteter til kino og andre kulturtiltak og hjem­
meinvitasjoner, men også ulike mentorordninger og kon­
takt med familie, slik vi bl.a. har sett gjennom Foreningen
for Fangers Pårørende.
I tillegg til nettverk er det flere av de frivillige organisa­
sjonene som allerede tilbyr og ønsker å tilby bolig og arbeid
i forbindelse med både prøveløslatelse og § 12­ og § 16­so­
ning, rusbehandling og hjemmesoning. Det er store varia­
sjoner i kvaliteten på disse tilbudene, og de trenger i for­
skjellig grad økonomisk støtte. I noen tilfeller kjøper krimi­
nalomsorgen plass hos frivilllige organisasjoner, på linje
med at vi kjøper plass i offentlige behandlingsinstitusjoner.
Vi vil vurdere hvilke av disse tilbudene som kan nyttes spe­
sielt i tilbakeføringsgarantien. Også her kan frivillige orga­
nisasjoner supplere det offentlige med gode tilbud.
De frivillige organisasjonenes hovedstyrke er og blir at
de er frivillige og basert på menneskelige og økonomiske
bidrag fra medlemmene. De gir også eksempler på sosiale
nettverk som er gode å ha når det står dårlig til. De kan
komme til og kan bety noe der de offentlige lite kan gjøre.
Slik sett vil de bety et vesentlig supplement til det vi i det
offentlige kan bidra med.
Jeg vil til slutt si at vi også tror at frivilligheten har mye
å tjene på å ha kontakt med bl.a. innsatte. Hassel fengsel
er i så måte et godt eksempel, som interpellanten selv
nevnte, på hvordan innsatte faktisk kan ta del i samfunnet
utenfor fengselet, enten det er pensjonistforeninger som
skal arrangere julefest -- det skjer ved Hassel -- eller det er
innsatte ved Hassel som fungerer som dommere under
fotballkamper for yngre gutter. Det er en ganske utrolig
god illustrasjon på hva slags ressurs vi faktisk har i de inn­
satte, og på at det går begge veier.

Trykt 18/12 2007
2007
882 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
André Oktay Dahl (H) [15:38:17]: Jeg takker for sva­
ret. Jeg vil til spørsmålet om minstestraff, som vi behand­
let i sted, si at representanten Aspaker redegjorde for vårt
syn der. Jeg viser også til at det ble understreket at det er
to tanker på samme tid i forslaget vårt, og at rehabilitering
og minstestraff ikke nødvendigvis står i misforhold til
hverandre.
I åpningsinnlegget mitt understreket jeg behovet for
samordning. Vi ser allerede i dag at det er store utfordrin­
ger på det området når det gjelder innholdet i samfunns­
straffen og friomsorgen -- det er en del kokker og en del
søl, og man følger ikke opp den enkelte på en adekvat må­
te. I de kommunene jeg har vært i kontakt med, råder det
stor grad av usikkerhet -- om det ikke er så godt som ikke
noe engasjement -- om det at det skal innføres en tilbake­
føringsgaranti, fordi man ikke er med i arbeidet, eller i det
hele tatt vet at det er i gang. Det tror jeg blir en stor utford­
ring når vi skal få dette til. Vi har sett det på SLT, Samord­
ning av lokale kriminalitetsforbyggende tiltak, og vi ser
det på politiråd, at kommunene til dels er om ikke slappe,
så i hvert fall veldig lite med. Dette er jo hele forutsetnin­
gen for at vi skal få til en reell tilbakeføring.
Da ber jeg om tilbakemelding på hvordan kontakten
med kommunene må være for i det hele tatt å få til dette,
ikke minst hvordan kommunene også skal inkludere de
frivillige i det samarbeidet som må til. Hvor stor grad er
det av etablerte samarbeidsstrukturer mellom departe­
ment, kommune og frivillige for å diskutere felles pro­
blemstillinger som ulike etater skal løse sammen?
Jeg stiller også spørsmål om hvilket tverrdepartemen­
talt arbeid som er i gang, og som skjer for å samordne alle
de etatene som må forutsettes å samarbeide for å få dette
til. Jeg -- og Høyre -- frykter at hvis man ikke får til et reelt
samarbeid, blir dette en papirtilbakeføringsgaranti som
ikke fører til noe annet enn at man får nok et planverk som
ikke følges opp av den enkelte kommune, den enkelte so­
sialkurator osv.
Statsråd Knut Storberget [15:40:35]: Når interpel­
lanten spør om kontakten med kommunene og de frivilli­
ge organisasjonene, mener jeg faktisk at mye av det den
forrige regjering gjorde, og det vi har videreført av det, er
bra. Men man vil alltid si at det er behov for ytterligere
kontakt. Det innspillet man gjorde om bl.a. bolig og bo­
setting av innsatte, hvor det var -- og er -- utstrakt kontakt
med Kommunenes Sentralforbund, og hvor man har inn­
gått generell avtale, er nettopp eksempel på at kommune­
ne i mye større grad enn tidligere melder seg på i spørs­
målet om rehabilitering. Men det er en utfordring for oss
-- ikke bare når det gjelder kommunene, men også når det
gjelder andre deler av det offentlige på statlig hånd -- å få
til god nok koordinering. Mitt ønske og håp er jo at vi skal
komme så langt vi kan i forbindelse med kriminalom­
sorgsmeldinga nettopp på dette feltet, hvor vi må flette
flere sammen.
Når det gjelder kontakten med kommunene og krimi­
nalomsorgen der hvor vi har virksomhet, dvs. der vi har
etablert nye fengsler, og der vi har etablerte fengsler, må
jeg gi stor honnør til vertskapskommunene. Det er ganske
fantastisk å se hvordan man bidrar, også fylkeskommune­
ne, særlig på området helse og utdanning. Vi har jo som
kjent etablert undervisningstilbud i alle fengslene, og det
forestås av lokale videregående skoler. Den kontakten har
vært særlig god. Jeg mener også at det bidrar til at vi får
en del av lokalsamfunnet og en del av normaliteten inn i
fengselet, som faktisk er svært nyttig å ha når vi tenker re­
habilitering. Vi har helt sikkert også på dette området en
vei å gå. Stortingsmeldinga om kriminalomsorgen kom­
mer nok til å dreie seg mye om nettopp denne kontakten.
I den prosessen vi har -- som jeg var inne på -- når det
gjelder utarbeidelse av stortingsmeldinga, tror jeg vi skal
lete lenge etter en mer åpen prosess enn den vi har hatt
rundt denne. Man kan eventuelt gå inn på nettsidene til
kriminalomsorgen og se -- der står det en oversikt over hva
slags prosess det er. Det er arbeidsgrupper, tenketårn,
nettsider med muligheter for både frivillige, enkeltperso­
ner og organisasjoner til å være med og komme med inn­
spill. De er invitert inn, slik at vi har et bredere grunnlag
for å skrive stortingsmelding enn vi tradisjonelt har.
Ingrid Heggø (A) [15:43:30]: Det er flott at vi kan
nytta litt av denne dagen til å diskutera nettopp tilbakefø­
ringsgarantien. No vil tilbakeføringsgarantien som kjent
òg vera omtalt i eit eige kapittel i kriminalomsorgsmel­
dinga som kjem.
Utgangspunktet for at vi sette oss ned for å laga ein til­
bakeføringsgaranti, er faktisk at ein av to er tilbake i feng­
selet i løpet av fem år. Vi må bryta denne vonde sirkelen
for gjengangarane i fengsla, og vi må fanga opp fyrste­
gongsforbrytarar, slik at dei ikkje får ei kriminell løpeba­
ne. Til det siste introduserer vi m.a. elektronisk soning og
andre alternativ, som t.d. bruk av samfunnsstraff.
Tilbakeføringsgaranti betyr tilbake og integrert i sam­
funnet. Det gjeld som sagt dei som er til soning, men også
dei som er på rusavvenning, eller som har psykiatriske
problem.
Eg vil seie litt om prøveprosjektet som vi startar opp i
Sogn, KrAmi. Årdal har alt i dag ei ansvarsgruppe som la­
gar individuelle planar for dei som er til soning eller be­
handling. Kommunane som er med på prosjektet, må vel­
ja ein ansvarleg person, ein mentor, som tidlegast mogleg
kjem i kontakt med dei som er til soning eller behandling.
Mentoren, det kan t.d. vera ein miljøterapeut, skal hjelpa
dei innsette til å få jobb, bustad og eit nytt nettverk.
Desse tre knaggane går igjen. Den første er jobb. I Ind­
re Sogn Asvo i Årdal har ein dei fleste gradene, frå jobb­
trening til varig tilrettelagde arbeidsplassar.
Det neste punktet er bustad. Mange treng tilrettelagde
bustader med personale. Det kan vera bufellesskap eller
butrening, som f.eks. i Tangavegen i Årdal. At opningsti­
dene er slik at ein kan møta vaksne også utanfor kontorti­
da, er avgjerande for å kunna lykkast.
Den siste knaggen er nettverk og fritidsaktivitetar. Her
kjem dei frivillige inn. Utan frivillige stansar heile pro­
sjektet opp. Men f.eks. i Årdal, der det prosjektet som eg
viser til, ligg, er det eit utal frivillige korps og mange til­
bod -- også lågterskeltilbod, som er eit godt eksempel.

883
3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
S 2007--2008
2007
(Heggø)
Eg er heilt samd med representanten Dahl når han pei­
kar på kor viktige dei frivillige er også her. Men eg vil på­
stå at det aller viktigaste arbeidet vert lagt ned i form av
førebygging. Det finst knapt ei bygd rundt i landet utan
mange lag og organisasjonar som jobbar med barn, unge
og vaksne.
Innanfor kriminalomsorga har vi òg mange ideelle or­
ganisasjonar, f.eks. Raudekrossen, med si visitorteneste,
og mange organisasjonar med kyrkjeleg tilhøyring. Orga­
nisasjonar som WayBack og Fangers Pårørende gjer òg
ein flott innsats når det gjeld tilbakeføring.
Det er størst fare for tilbakefall den første kvelden i fri­
dom, den neste bøygen kjem den første helga i fridom. På
desse tidspunkta er det offentlege lite tilgjengeleg. Her
spelar dei frivillige ei nøkkelrolle i framtidas tilbakefø­
ringsgaranti.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:47:01]: Jeg vil gi hon­
nør til interpellanten for å ta opp et særdeles viktig tema.
Som representant for det partiet som sannsynligvis er
det desidert tøffeste når det gjelder straffeutmåling her i
landet, synes jeg også dette er en viktig dimensjon å ta
med seg, for det mest ømtålige punktet er antakeligvis den
siste fasen av soningen, når man skal tilbake igjen, når
man har forventninger, når man har ambisjoner og sikkert
ønsker at man aldri skal komme tilbake igjen når man går
ut døren fra fengselet.
Da er nøkkelen kvaliteten på det verktøyet vi har for
å hjelpe folk ut og tilbake igjen. At de frivillige her er
en nøkkel, er hevet over enhver tvil. Jeg tror man faktisk
kan gå så langt som å si at de frivillige organisasjonene
kanskje har en større grad av medmenneskelighet i sin
tilnærming, nettopp med basis i at de gjør dette som et
frivillig bidrag for å hjelpe andre. De som er ansatt, har
lønn og en stillingsbeskrivelse av den jobben de skal
gjøre, men for de frivillige er det en personlig drivkraft,
en personlig ambisjon om å hjelpe andre som er det sto­
re. Det er en ganske stor forskjell. Jeg tror man kanskje
er for lite flink til å gi honnør til dem som faktisk bru­
ker fritiden sin til å stille opp selv, sammen med sin fa­
milie, for å være et hjelpeverktøy for andre -- uten beta­
ling, men rett og slett fordi man ønsker å være et med­
menneske. I så måte tror jeg ikke vi kan gi dem nok
honnør.
Skal man lykkes med å få folk tilbake til samfunnet
igjen, handler det selvfølgelig om i hvor stor grad man
bryr seg. Vi kan ha fine regelverk, vi kan ha fine forord­
ninger, men det må være noen mennesker som tar tak,
sammen med dem som skal ut, geleider dem tilbake til
samfunnet og er der -- som flere har vært inne på før -- når
den vanskelige tiden kommer. Hvis ikke har vi en krimi­
nell evighetsmaskin. Og har vi det, rammer vi oss selv. Vi
rammer dem som begår kriminaliteten, og vi rammer dem
som er ofre for kriminaliteten, på en måte som vi alle har
plikt til å sørge for at vi unngår. Hvis ikke vil det altså
være sånn at vi kun driver ettervern.
Fremskrittspartiet beskyldes ofte for kun å være opp­
tatt av straff. Det er min ærbødige påstand at det selvføl­
gelig er helt feil. Jeg er stolt av å ha gjort ting i samarbeid
med den forrige regjeringen, bl.a. når det gjelder familie­
voldsprosjektet i Vestfold og den første bevilgningen som
WayBack fikk. Det er klart at vi, som ønsker at straff skal
være rimelig tøff for den verste kriminaliteten, også ser
nytten i at kriminelle handlinger aller helst bør være et en­
gangstilfelle. I så måte har vi oppnådd to ting. Vedkom­
mende har fått straffen sin, og har lært av den og kommer
tilbake til samfunnet igjen.
Jeg tror ikke at man kan undervurdere de frivillige. Ut­
fordringen for de forskjellige ansvarlige statsråder og de­
partementer er å få flettet alt dette sammen. Jeg tror det
finnes mange flinke enkeltmennesker, mange gode orga­
nisasjoner, mange flotte offentlig ansatte, men utfordrin­
gen blir å få dette til å virke som et verktøy for den som
trenger hjelp. Hvis ikke blir vi gode på enkeltdetaljer, men
vi blir ikke gode på helheten. Det synes jeg vil være leit,
og det vil redusere muligheten for å bistå dem som trenger
hjelp, på en god og mest mulig korrekt måte.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:50:43]: All honnør til
André Oktay Dahl, som tar opp denne interpellasjonen.
Den er så god at hvis ikke han hadde tatt den opp, burde
undertegnede ha gjort det, for her har vi et område hvor
jeg mener at både Høyre og Kristelig Folkeparti har lange
tradisjoner for å ha et felles synspunkt på de frivilliges
innsats i samfunnslivet -- den sivile sektor.
Men jeg ble relativt oppmuntret av statsrådens tilsvar
og det samarbeidet han vektlegger, med de frivillige in­
nenfor kriminalomsorgen. Det er jo noe underlig i dette at
mange innsatte opplever at oppholdet i fengsel er preget
av struktur, det er preget av faste rutiner som det er mulig
å forholde seg til for de fleste -- ja, det føles kanskje litt
trygt, rett og slett -- men når man kommer ut, står man der
ofte på bar bakke, strukturene mangler, og det er svært lett
å komme tilbake til et miljø og en livsstil som dessverre
ofte fører til en retur til fengselet.
Nå la statsråden stor vekt på at man har samarbeidet
godt med de frivillige organisasjonene i det arbeidet som
nå pågår med kriminalomsorgsmeldingen. Jeg håper vir­
kelig at det også fører til at de frivillige får en sentral
plass, ikke bare som tilskuddsmottakere etter en post i
budsjettet, men også som reelle aktører, ikke minst i for­
bindelse med den tilbakeføringsgarantien som statsråden
har tatt til orde for. Jeg har selv sett at justisministeren har
vært fornøyd når han har vært på Fretex, og sett samar­
beidet med Frelsesarmeen med hensyn til § 12­soning og
også det arbeidet de gjør der for å skaffe arbeid og under­
visning. Arbeid, undervisning og rusbehandling er vel
nøkkelord i å få til en vellykket tilbakeføring.
Det jeg synes kanskje er den største utfordringen, er
kommunenes håndtering av dem som skal tilbakeføres, og
deres ansvar i så måte. Her har man gode eksempler, men
man har dessverre også mange dårlige eksempler -- som
også interpellanten var inne på -- på at kommuner rett og
slett ikke tar ansvar overhodet, men nesten sitter og venter
på at man skal få en ny dom og en ny soning, og så er pro­
blemet litt ute av verden. Jeg håper at akkurat det forhol­
det vektlegges i særlig grad i den kriminalomsorgsmel­
Forhandlinger i Stortinget nr. 60
60

2007
884 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
dingen vi får, og at de frivilliges innsats også i den situa­
sjonen kan oppvurderes og brukes til beste for dem som
skal fungere i samfunnet.
Odd Einar Dørum (V) [15:54:18]: Jeg vil også slutte
meg til ros både til interpellanten og til statsråden.
Jeg vil knytte an til et innlegg jeg holdt tidligere i dag,
hvor jeg kommenterte de lange linjer i kampen for å berge
mennesker fra vold i nære relasjoner. Det å få til resultater
på det området vi snakker om nå, er en seig og systema­
tisk innsats, som krever veldig mye. At det kommer en
stortingsmelding som belyser det, er bra.
Livet har lært meg at noe av det mest krevende i poli­
tikk er å forene politikkens makro­ eller helhetsperspektiv
med politikkens mikro­ eller hverdagsperspektiv. Og livet
har lært meg at det kreves rå styrke og nesten seig uthol­
denhet, bortenfor det meste, for å få det til. La meg illus­
trere det: Det er lenge siden det i dette landet ble inngått
generelle avtaler -- f.eks. med det som var Aetat, før det
ble NAV -- for at man skulle være helt sikker på at alle som
kom ut av fengsel, skulle være sikre på å få jobb. Vi har i
en rekke av våre store byer hatt avtaler f.eks. mellom so­
sialkontor, sosialtjeneste og fengsler for at de som kom ut,
skulle sikres gode og rettferdige levekår og bolig. Det
beste av alle eksemplene har selvfølgelig vært at skolen
har vært inne i fengslene og gitt et reelt tilbud.
For å illustrere utfordringen: Samtidig med at statsrå­
den med rette kan være stolt over at dette er et opplegg
som er plassert, og fungerer, er vi i den situasjonen at vi
-- også jeg som medlem av utdanningskomiteen -- nå sliter
med å få klare og forpliktende svar om at skoletilbudet
fortsatt skal eksistere i rusbehandlingsinstitusjoner hvor
man skal ha det. Det ser ut til å etableres en systemklem­
me bortenfor det meste mellom spesialisthelsetjenesten,
som nå er betegnelsen på rusomsorgen, og det kommuna­
le. Vi er i den situasjonen at i den fagkomiteen jeg sitter i,
sier vi klart at vi forutsetter at skoletilbudet sikres i rusbe­
handlingsinstitusjoner som har det. Men vi har ennå ikke
fått et klart nok svar om at det er det som faktisk kommer
til å skje.
Dette er ikke ment som noen annen form for kommen­
tar enn å si det til statsråden, for det forteller hvor mye
man må jobbe for å være sikker på at ting skal fungere.
Jeg er overbevist om at både interpellanten og statsråd
Storberget mener, akkurat som undertegnede og alle and­
re som har hatt ordet her, at vi skal prøve å få til dette sam­
arbeidet.
For å gi noen eksempler for å belyse det som er sagt om
det frivillige: Det er sagt gode ting både fra interpellanten
og statsråden om WayBack, Foreningen for Fangers Pårø­
rende og visitortjenesten, men la meg bruke BARM­sen­
teret på Hamar, som drives av Kirkens Sosialtjeneste med
et lite antall ansatte og en stor skare av kompetente frivil­
lige. BARM står for bolig, arbeid og rehabilitering.
BARM­senteret er nesten som et NAV. Det er et kontakt­
system mellom det offentlige, les fengsel, og alle andre
deler av det offentlige -- nå heter jo det NAV -- der man
skal møte statens apparat med kommunens apparat, og
andre forhold, hvor nærmest kompetente mennesker kan
bli en los for et medmenneske. Jeg forstår statsråd Stor­
bergets kommentar om boligkonsulenter, som selvfølge­
lig er et praktisk grep i en slik sammenheng. Men det å få
til disse praktiske grepene systematisk, nesten individ for
individ, heter innenfor sosialomsorgen at man skal ha en
individuell plan. Å få det til å fungere er nøkkelen til alt
det vi snakker om.
Personlig tror jeg at dette handler veldig mye om hvor­
dan ledelsen bidrar til at man får til dette samarbeidet. Det
handler veldig mye om hvilken kompetanse de ansatte
har. Det er ikke tvil om at i store deler av det kommunale
apparatet vårt har vi nyutdannede sosialarbeidere som
kanskje har en god teoretisk utdannelse, men som ikke har
bred nok erfaring til å møte det som er tatt opp i denne in­
terpellasjonen. Det å styrke kompetansen for dem som
jobber med dette på det kommunale plan -- la det være ett
av temaene for at man skal få til denne garantien for at li­
vet tilbake er ok -- er helt avgjørende.
Og for å knytte det hele an: Hvis du er ruset og f.eks.
ikke klarer deg på behandling, blir kriminell, kommer i
fengsel og får et opplegg, er det avgjørende at du på veien
ut av f.eks. en § 12­institusjon opplever at du får beholde
de tilbudene du hadde i fengslet. Det må ikke bli slik at i
fengslet får du noe som er veldig bra, mens du i rusbe­
handlingsapparatet ikke får det. Såpass krevende er dette.
Og så må det være slik at når du kommer ut igjen, skal du
som et ruset menneske som prøver å skikke deg vel, ikke
møte vektere i Oslo sentrum som opptrer på en måte som
statsråden og jeg hørte om på et møte på Restaurant Blå,
arrangert av =Oslo, for halvannen uke siden, og som ikke
er slik den skal være.
Alle disse tingene handler om hvordan man skal prøve
å rette opp i noe som er galt, og jeg opplever at denne in­
terpellasjonsdebatten vi har nå, gjelder at vi skal hjelpe
hverandre til å legge flest mulig av disse poengene fram
for åpen talerstol i Stortinget. Det er også meningen med
mitt innlegg her i dag -- å legge bidrag på bordet for at vi
seigt og systematisk skal jobbe for at mennesker skal få en
reell sjanse, og for at livets praktikere som kan dette, får
en sjanse til å knytte de båndene som skal til for at folk fø­
ler at noen tar deg i hånden, ikke bare sender deg av gårde
med en plastikkpose.
Presidenten: Den reglementsmessige tida for formid­
dagens møte er straks over. Presidenten vil foreslå at Stor­
tinget debatterer ferdig sak nr. 11 før me tek pause -- og
ser det som vedteke.
André Oktay Dahl (H) [15:59:53]: Jeg skal være vel­
dig kort.
Jeg synes de to siste innleggene viser verdifellesskapet
som foreligger mellom opposisjonspartiene på dette fel­
tet, men samtidig registrerer jeg også statsrådens åpne to­
ne. I forhold til departementet er det en del av de frivillige
organisasjonene man snakker om, som ikke har følt den
helt åpne tonen, men det kan statsråden gjøre noe med
fremover i det arbeidet som gjøres med meldingen og med
tilbakeføringsgarantien. Det er viktig å understreke at det­
te ikke bare kan vedtas, det krever arbeid hver dag.

3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om de frivillige organisasjonenes
rolle for å realisere tilbakeføringsgarantien for straffedømte etter endt soning
885
2007
Så en refleksjon til slutt: Det som er et paradoks, er at
i verdens rikest land, hvor offentlige budsjetter øker hvert
eneste år, sitter den ene eller andre lille millionen til noen
av disse organisasjonene forferdelig langt inne. Det er et
paradoks med tanke på hvor mye de får ut av de få krone­
ne det er snakk om, som i realiteten er en lapping på de
systemene i det offentlige som ikke fungerer, hvor man
driver brannslokking. Man har enormt mange milliarder
til offentlige etater og andre systemer som ikke fungerer,
og man har altså noen få millioner til å sørge for å bøte på
dette. Da er det et paradoks at man i enhver budsjettsam­
menheng, som f.eks. Dixi, som ble nevnt her i stad -- det
er ikke en frivillig organisasjon -- er nødt til å slåss så til
de grader for de små millionene, mens milliardene flyr i
forhold til offentlige budsjetter og økt offentlig ansvar.
Det er et paradoks som jeg regner med at resten av oppo­
sisjonen er enig i, og som jeg håper også statsråden tar inn
over seg.
Statsråd Knut Storberget [16:01:37]: Jeg skal være
veldig kort, og jeg vil si at de innspill som nå er kommet
i forhold til tilbakeføringsgaranti og de frivilliges rolle,
skal vi ta med oss.
Vi oppfatter det ikke slik i departementet, og har egent­
lig hørt veldig lite om det, at de frivillige organisasjonene
ikke har god nok dialog med styringsmyndighetene. Men
det skal vi ta på alvor, hvis det er slik at man mener at man
vil ha mer kontakt. Det gjelder hele sektoren vår. Jeg har
valgt å styrke kontakten på mange områder, bl.a. gjennom
besøk, men også i kontaktflater i departementet. Men her
har vi sikkert muligheter for å bli bedre, og vi tjener alle
på å ha best mulig kontakt. Det er det ingen uenighet om
behovet for, i hvert fall.
Det er også slik at Stortinget gjør viktige grep i dag for
bl.a. å styrke frivilligheten, og det er å følge opp mye av
det som Regjeringa sier i sin frivillighetsmelding, og det
vi gjør i forhold til de organisasjonene som er aktive i red­
ningstjenesten.
Jeg mener at representanten André Oktay Dahl har et
poeng når han beskriver hvor problematisk det ved mange
anledninger er å få løst ut offentlige ressurser til de frivil­
lige organisasjonene, og at vi har en vei å gå der. Samtidig
er det jo slik at et bredt flertall i Stortinget har vært enig
om at man skal styrke frivilligheten også innen kriminal­
omsorgen, og faktisk har gjort det. Så når representanten
Dørum trekker fram Kirkens Sosialtjeneste på Hamar,
BARM­senteret, er jo det et prosjekt som har fått ganske
betydelig økt støtte, med god grunn. Samtidig har vi noen
utfordringer i forhold til dette, som jeg var inne på i mitt
innlegg, men som jeg har lyst til å understreke. Vi er nødt
til å ha tiltak som ikke bare er avhengig av at vi har frivil­
lige. Noen steder har man ikke representasjon av forskjel­
lige organisasjoner, og da må vi kunne ha alternativer, slik
at vi ikke gjør oss totalt avhengige av bare det.
Noe som jeg også vil understreke når vi snakker om
frivillighet, er at det er frivilligheten sjøl som må legge
premissene for sin deltakelse, slik at ikke frivilligheten
blir en slags prosjektoperatør inn i det offentlige. Hvis
ikke mister frivilligheten noe av sin egenart og mye av sin
effekt, faktisk. De som er inne og soner, høster stort av å
delta i frivilligheten, nettopp fordi den har en struktur og
en ramme som står på egne bein og i så måte ikke er av­
hengig av verken penger eller signaler fra det offentlige
for å drive den ideen man har i frivilligheten -- en balanse­
gang, som ikke er i veien for at samarbeidet bør styrkes.
Presidenten: Da er sak nr. 11 ferdigbehandla, og Stor­
tinget tek pause fram til kveldens møte startar, kl. 18.00.
Møtet slutt kl. 16.04.

2007
886 Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
Møte mandag den 3. desember 2007 kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 25)
S a k n r . 1 2
Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl
til justisministeren:
«I løpet av det siste året har media gjentatte ganger
avdekket misforholdet mellom den informasjonen Stortin­
get har fått om situasjonen i henholdsvis gråsonene i den
private sikkerhetsbransjen og nå MC­gjengene. Regjerin­
gen har over lengre tid gitt et inntrykk av at det meste er
under kontroll hva MC­gjengene angår, mens man i for­
hold til sikkerhetsbransjen ser ut til å ha manglet både in­
teresse for og evne til å få gjennomført tiltak som kan kve­
le en oppblomstring av grov kriminalitet knyttet til disse.
Stortinget må fatte sine vedtak basert på reell informa­
sjon om hvordan situasjonen er, men har de siste årene til
dels blitt hensatt til å forholde seg til politisk retorikk og
at statsrådens fokus har blitt spredd i alle retninger.
Hvorledes vurderer statsråden faren disse miljøene
representerer, og hvordan vil han sørge for at den bevil­
gende myndighet gis tilstrekkelig informasjon som kan
danne grunnlag for adekvate budsjetter?»
André Oktay Dahl (H) [18:02:21]: Jeg har lyst til å
starte med -- siden vi hadde en god tone mot slutten av for­
rige debatt -- å gi honnør til en statsråd som setter veldig
mange ulike temaer på dagsordenen, og som naturlig nok
synes det er noe urettferdig at opposisjonen enkelte gan­
ger fremstår som om den ikke setter pris på at det skapes
oppmerksomhet om emner og problemstillinger som så
desidert fortjener det.
Da Regjeringen tiltrådte, ble det understreket at man
skulle søke å oppnå bred støtte i Stortinget utover det par­
lamentariske grunnlaget man har, hente innspill og ta med
opposisjonen på råd. Det ville vært en leveregel som var
fornuftig å følge i dette spørsmålet, da opposisjonens rolle
ikke bare er å være kritisk og stille spørsmål i ren egenin­
teresse, men at den faktisk kommer i kontakt med mange
som i møte med det bastante flertallet opplever å ikke bli
tatt med på råd, bli tatt på alvor, eller ser at det utkrystal­
liserer seg praktisk politikk på de områdene hvor det loves
handling og varsles tiltak.
På det området som tas opp her i dag, er forskjellen
mellom virkelighetsoppfatningen utenfor departements­
kontorene og denne salen på den ene siden og verden
utenfor på den andre siden ikke akkurat blitt mindre. De
stigende forventningers krise er selvfølgelig ikke blitt
mindre i pakt med stadig økte offentlige budsjetter og
mindre ansvarliggjøring av den enkelte, samtidig som
grunnleggende samfunnsoppgaver ser ut til å være uløse­
lige. Det er ingen god grunn til å unnskylde offentlige
myndigheters svikt når det gjelder å håndtere truslene
som har fått lov til å utvikle seg i deler av en voksende sik­
kerhetsbransje. Hadde det ikke vært for TV 2, så er det
dessverre grunn til å tro at arbeidet med dette fortsatt had­
de ligget i skuffen. Og det er forstemmende å se at enkelt­
journalister i TV 2 ser ut til å ha bedre oversikt over situ­
asjonen, og at arbeidet for å forebygge og bekjempe det vi
ser nå, nærmest har vært drevet på dugnad av engasjerte
enkeltpersoner. Vi har også sett en klappjakt på kilder til
lekkasjer, som dels er forståelig. Men det er lov å håpe at
arbeidsinnsatsen for å gjøre noe med gråsonen i denne
bransjen står i forhold til denne kildejakten.
I forhold til Stortinget skal jeg ikke si at Regjeringen
feilinformerer om det trusselbildet som deler av denne
sikkerhetsindustrien representerer. Det er mulig at deler
av regjeringsapparatet oppfatter våre krav om tilbakemel­
dinger om hva man gjør, som utidig mas, og at vi selv bør
ha intellektuell kapasitet til å finne ut det meste selv. Jeg
kan innrømme at det sikkert oppfattes som om vi roper i
skogen -- og får de svarene vi fortjener noen ganger. Og
media har selvfølgelig sine egne interesser. Men i løpet av
det siste halvannet året har altså media gjentatte ganger
avdekket misforhold i den informasjonen vi sitter med her
på Stortinget om situasjonen i sikkerhetsbransjen og MC­
gjengene nå for ikke lenge siden.
Regjeringen har, slik jeg oppfatter det, gitt et inntrykk
av at det meste er under kontroll, både i forhold til MC­
gjengene og i forhold til sikkerhetsbransjen. Soria Moria­
erklæringen har noen prinsipielle utlegninger om forhol­
det mellom offentlig og privat når det kommer til tvangs­
utøvelse, og har egentlig brukt debatten om sikkerhets­
bransjen til å dekke over at det offentlige gjennom år ikke
har oppfylt sitt ansvar. Det er det flere regjeringer som er
ansvarlig for. Men denne regjeringen sitter med et flertall,
og har til nå ikke vist interesse for å ta denne debatten i
nevneverdig grad.
At Stortinget må basere vedtakene sine og budsjettene
sine på reell informasjon om hvordan situasjonen er, er
også en generell debatt. Det var omtrent ikke et ord om
dette i det fremlagte budsjett, på tross av at man har hatt
skandale på skandale når det gjelder sikkerhetsbransjen
gjennom over halvannet år.
Spørsmålet mitt er altså da hvordan statsråden vurderer
hvilken fare henholdsvis disse private selskapene og MC­
miljøene representerer -- de går også på kryss og tvers --
og ikke minst hvordan man vil sørge for at Stortinget og
den bevilgende myndighet og lovgivende myndighet gis
tilstrekkelig informasjon som kan danne grunnlag for
adekvate budsjetter, uten at vi nærmest må tigge og be om
svar. Jeg skal også konkretisere spørsmålet mitt litt, slik at
vi ikke bare får en generell debatt hvor vi klapper hver­
andre på skulderen og er fornøyd med å se på at noe er al­
vorlig. Det aller viktigste spørsmålet, som vi vel kanskje
vet svaret på -- det er lov å håpe at det kommer noen flere
åpninger i dag -- er om stillinger som kan sørge for at en
sentralisert kontroll noen gang vil komme på plass, er øre­
merket, eller om man finner andre metoder. Hva ser stats­
råden for seg at man kan gjøre for å bøte på den rimelig
varierende policy­en somman ser de enkelte politidistriktene
fører i sitt tilsyn med, og lisensiering av, vaktselskaper og
ordensvakttjenester? Tilsynet må være sentralt for å sikre

Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
887
2007
likhet for loven. I dag kan man f.eks. som ordensvakt bli
godkjent i et distrikt, men få avslag fordi man ikke er
skikket i nabodistriktet. Det betyr at en kriminell altså kan
shoppe rundt der hvor kontrollen er dårligst. Så er spørs­
målet da om statsråden vil sørge for at det aksjoneres mot
de selskapene som reklamerer for tjenester som de ikke
har konsesjon eller lov til å utføre. Det er rimelig mange
som venter på det, og det er lov å håpe på svar på når det
kommer til å skje.
Jeg har også selv sett hvordan firmaer som leier ut dør­
vakter, både bedriver trakassering av gjester og bidrar til
kriminalitet, enten via andre eller selv. Har statsråden pla­
ner om at disse skal underkastes lov om vaktvirksomhet
med de krav til utdanning som i tilfelle gjelder? Når even­
tuelt kommer det?
Så er spørsmålet også: Vil man legge opp til at firmaer
som har godkjenning, ligger tilgjengelig på politiets
hjemmesider, inneholder opplysninger om når de ble god­
kjent og når de sist ble kontrollert? Når kommer eventuelt
det på plass?
Slik jeg ser det, er det behov for at Vekterskolen blir of­
fentlig godkjent. Vekterskolen må også ha mulighet til å
gjennomføre den samme bakgrunnskontrollen som sel­
skapet. Det har veldig liten hensikt å gå på skolen dersom
man ikke kvalifiserer for jobb etterpå.
Så er det spørsmål om det er slik at vekterne i dag har
gjennomført godkjent opplæring. Jeg har fått en del indi­
kasjoner på at Vekterskolen også fungerer som en form
for kartellvirksomhet ved at de fire store selskapene fak­
tisk har mulighet til å hindre fremvekst hos mindre selska­
per som opptrer seriøst.
I England har man oppnådd en skikkelig opprydding i
bransjen ved at man har gjort hver enkelt operatør person­
lig ansvarlig for arbeid uten lisens, og det er noe man også
burde vurdere å gjøre i Norge.
Avslutningsvis: Vaktselskapene kan innhente utvidet
vandelsattest, og politiet vil gjerne se disse ved kontroll.
Ifølge Datatilsynet er problemet at dette er personopplys­
ninger som er innhentet til et konkret formål, nemlig an­
settelsen, og de mener at attesten skal makuleres når ved­
kommende er tilsatt. Dette kan være et poeng i forhold til
en sentral godkjenning om kontroll. Statsråden har selv
tidligere sagt at det skal innføres et system som gjør det
mulig å vaske ansettelseslister mot sentrale registre. Men
det er også greit å spørre om hvorledes dette vurderes i
forhold til arbeidet.
Representanten Dørum var inne på noe grunnleggende
i en tidligere debatt i dag, nemlig måten en del vektere
opptrer på. Jeg vet at det er et prinsipielt utgangspunkt for
alle partier at den måten er helt uforsvarlig. Og jeg håper
ikke vi får en debatt om unødvendig maktbruk, for det tror
jeg vi alle er enige om er helt åpenbart, og ikke minst når
kontrollører i Oslo Sporveier nærmest opptrer -- folkelig
sagt -- som tyttebærpoliti. Det er mulig det ikke er et par­
lamentarisk uttrykk, men det er vel det som er det folke­
lige uttrykket for det.
Jeg håper vi kan slippe å få en generell debatt om hva
offentlige og private skal gjøre, men at vi får en debatt
om hvilken kontroll det offentlige skal ha med den pri­
vate sikkerhetsindustrien og også med MC­miljøene,
som også opererer innenfor deler av denne bransjen.
Ikke minst håper jeg å få et svar på hvordan denne regje­
ringen har tenkt å sørge for at Stortinget som det øverste
organ i dette landet får nok informasjon til å fatte de ved­
takene og lovvedtakene som vi trenger for å bekjempe
grov organisert kriminalitet, som dessverre, og som sagt,
det bare ser ut som det er TV 2 som har hatt interesse av
å avdekke.
Statsråd Knut Storberget [18:10:29]: Det er slik at
interpellasjonen reiser to spørsmål. Det første, slik jeg
oppfatter interpellasjonen, gjelder hvilken fare disse mil­
jøene faktisk representerer, og det andre gjelder i hvilken
grad Stortinget blir informert om dette. Jeg la merke til at
interpellanten i sitt innlegg reiste en rekke andre spørs­
mål, og jeg ber om forståelse for at noen av de spørsmåle­
ne er rimelig tekniske og ikke helt enkle å svare på nå si­
den de ikke er varslet.
Jeg vil gripe fatt i det som er utgangspunktet for inter­
pellantens innlegg. At det liksom skulle være TV 2 som
har avstedkommet tiltak, varslede tiltak, fra Regjeringas
side, og at det er det eneste stedet hvor man får informa­
sjon om dette, vil jeg ta sterkt avstand fra. Det overrasker
meg litt at dette målbæres fra Høyres representant. Dette
har jo vært en aktuell problemstilling lenge før TV 2 tok
det opp. Hvis man leser Soria Moria­erklæringen grundig,
vil man se at det er et tema der, bl.a. at man skal gjennom­
gå vaktvirksomhetsloven, og bakgrunnen for det er jo
nettopp noen av de utslagene vi ser.
Regjeringas satsing i forhold til organisert kriminalitet
både når det gjelder spørsmålet om penger og ressurser,
som vi har diskutert tidligere i dag, og den økningen som
nå kommer, er fundert i at vi ser en stor utfordring -- og
risiko for stor fare -- nettopp knyttet til MC­gjenger, sik­
kerhetsbransjen og annen type organisert kriminalitet som
det er all grunn til å ta på alvor. Regjeringas satsing på det
å få nærmere kontakt, nærmere dialog -- og bedre avtale­
grunnlag -- med våre venner i Europa, bl.a. gjennom Sche­
ngen­samarbeidet, våre initiativ med hensyn til å få til­
slutningsavtale både til Prüm­avtalen og andre typer avta­
ler er fundert i at vi ser disse utviklingstrekkene, som
strekker seg utover grensene. Her vil jeg altså ta sterkt av­
stand fra at det liksom er TV 2 som på mange måter skulle
ha satt i gang en slik debatt.
Vårt opptak på Politihøgskolen -- det å få flere bedre
kvalifiserte, utdannede personer i politiet -- er også moti­
vert ut fra en slik situasjon. Det er også slik at gjennom­
føringen av politireformen, som kom før denne regjerin­
gas tid, også nettopp er fundert i det evalueringen av poli­
tireformen viser, nemlig at det er behov for å gjøre struk­
turelle grep i politiet -- og det er gjort strukturelle grep --
for å kunne møte denne type kriminalitetsutfordringer.
Her står vi altså ikke overfor noe nytt fenomen. Jeg mener
også at dette er utfordringer som det behørig er orientert
Stortinget om.
Siden både informasjonsflyten og informasjonsbeho­
vet er så aktuelt i denne interpellasjonen, skal jeg bruke
mest tid på akkurat dette.

2007
888 Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
Hvilken fare disse miljøene representerer, må alltid be­
dømmes ut fra ulike kriterier, og man kan ikke bedømme
trusler og farer ut fra medieoppslag alene. Det er et para­
doks at interpellanten nå framhever TV 2 som den eneste
som liksom bringer fram denne informasjonen, når vi vet
at det som var årsaken til TV 2s innslag vedrørende sik­
kerhetsbransjen, nettopp var en politirapport. Det er altså
politiet som har samlet inn denne informasjonen. Så har
man en debatt i ettertid om lekkasjer og for så vidt om det
som står i politirapporten, er riktig. Men det er ikke slik at
man fra medias side har brakt inn denne informasjonen
sjøl. Det er jo nettopp politiet som har samlet en god del
informasjon. Noe av informasjonen er åpenbart ikke rik­
tig, men den viser allikevel en alvorlig situasjon.
I Politidirektoratets nasjonale strategi for etterretning
og analyse -- og siden interpellanten er ute etter informa­
sjon, henviser jeg til Politidirektoratets publikasjon 5/
2007 fra mai i år -- framheves det at strategiske og opera­
tive analyser skal gi ledelsen et godt beslutningsgrunnlag
for effektive strategier og tiltak samt best utnyttelse av
ressursene. I denne strategien inngår bl.a. trusselvurderin­
ger. Også Politidirektoratets trendrapport «Tendenser i
kriminaliteten -- utfordringer i Norge i 2007--2009» ber
jeg interpellanten om å stifte bekjentskap med. Den er ut­
gitt i januar i år. Den ligger tilgjengelig på Internett og be­
skriver de viktigste utfordringene knyttet til MC­krimina­
litet framover. Som justisminister er jeg opptatt av at po­
litiet innhenter og deler mest mulig kunnskap, der man
kan dele kunnskap, og at dette danner grunnlaget ikke
bare for politisk debatt, men også for politiets føringer og
politidistriktenes prioriteringer.
Politiets kunnskap om disse miljøene baserer seg på et­
terretning og analyse, etterforskning, et nært samarbeid
med lokalsamfunnet, og ikke minst deltakelse i interna­
sjonalt samarbeid, da disse miljøene kan representere en
utfordring som er internasjonal.
Når det gjelder MC­gjengene, har Politidirektoratet i
sin trendrapport for 2007--2009, som jeg viste til i stad,
bekreftet en økning i antall medlemmer -- altså i en rap­
port som kom i januar. Økningen er også omtalt i St.prp.
nr. 1 for 2007­2008, hvor vi framhever at det i den senere
tid er registrert nyetablering av kriminelle gjenger knyttet
til MC­miljøer. Denne økningen er bekymringsfull, og jeg
er derfor tilfreds med at politiet har kunnskap om dette
miljøet. Jeg oppfatter det overhodet ikke slik at dette er in­
formasjon som er søkt unndratt Stortinget på noen som
helst måte, all den tid den også er viderebrakt i budsjett­
proposisjonen.
Politidirektoratet nedsatte i samråd med riksadvokaten
en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en rapport
om bekjempelse av kriminelle gjenger. Den er unntatt of­
fentlighet. Rapporten, som ble avgitt i mars 2007, trekker
opp en strategisk ramme for politidistriktenes innsats mot
gjengene, herunder MC­gjenger. Rapporten er sendt alle
landets politidistrikt og skal skape grunnlag for distrikte­
nes arbeid med lokale strategiplaner. Den følger tre mål­
settinger: bekjempe etablerte gjenger, hindre nyrekrutte­
ring til etablerte gjenger og hindre nyetablering av krimi­
nelle gjenger. Her er godt samarbeid innad i politiet helt
avgjørende, men det er også helt avgjørende at vi får lokal
aktivitet mot denne typen gjengdannelser.
Jeg vil særlig trekke fram det som skjer i Øvre Eiker,
når det gjelder dette, hvor departementet bl.a. har avholdt
møter med både ordføreren og ledere i kommunen. Det
kan være viktig bl.a. i et politirådsperspektiv, hvor man
nettopp ser behovet for å kunne reagere med andre midler
enn bare de politiære.
Når det gjelder gråsonene i den private sikkerhetsbran­
sjen, antar jeg at interpellanten bl.a. henviser til rapporten
fra Oslo politidistrikt om den spesialiserte sikkerhets­
bransjen. Oslo politidistrikt uttalte i forbindelse med pres­
sekonferansen den 4. september i år følgende vedrørende
rapporten om den spesialiserte sikkerhetsbransjen:
«Oslo politidistrikt har over tid sett en urovekkende
utvikling i den spesialiserte sikkerhetsbransjen. Dette
medførte at politidistriktets strategiske stab utarbeidet
en analyse av bransjens utvikling, aktører og tjenester.
Rapporten inneholder etterretningsinformasjon som
stadig er under bearbeiding, og beskriver en del fram­
tidige utfordringer for politiet. En del av kildegrunnla­
get er uverifiserte opplysninger.»
Jeg er tilfreds med at politiet har etterretningsinforma­
sjon også om den spesialiserte sikkerhetsbransjen.
Dette har jeg også svart på skriftlig spørsmål fra André
Oktay Dahl, spørsmål nr. 144 datert 8. november 2006,
som jeg viser til, informasjon til Stortinget om svært vik­
tige utfordringer for oss.
Når det gjelder vaktvirksomhet generelt, vil jeg peke
på at jeg henviste til Soria Moria­erklæringen. Vi er nå i
ferd med å gjennomgå vaktvirksomhetsloven, som aktua­
liserte seg lenge før TV 2 begynte å lage sak om politiets
materiale.
Det er også slik at det utviklingsarbeidet som Politiets
data­ og materielltjeneste nå gjør med tanke på å utvikle
dataverktøy for å effektivisere politidistriktenes arbeid i
forbindelse med vandelskontroll, er godt i gang. Det er en
pilot i gang her i Oslo for å kunne sjekke vandelen til dem
som er involvert i disse miljøene, opp mot strafferegiste­
ret, og denne ble initiert og kom i gang lenge før TV 2 be­
gynte å snakke om dette nå i høst.
Jeg har fått opplyst at i løpet av dette året vil denne pi­
loten være oppe og gå, og det vil være et viktig grep for
hvordan man får mulighet til å foreta jevnlig og effektiv
vandelskontroll -- noe jeg mener er helt avgjørende -- i for­
bindelse med de spørsmål som interpellanten reiser.
Jeg vil også til slutt si at når det gjelder det budsjett­
messige arbeidet i Stortinget, er det slik at justiskomiteen
hvert år er invitert til Justisdepartementet for å kunne stil­
le spørsmål og få informasjon ikke bare om kriminalitets­
bildet, men også om den satsingen som pågår. Jeg regis­
trerer jo at i fjor, og også i år, valgte opposisjonen ikke å
benytte den anledningen. Den er hjertelig velkommen til
å komme til departementet for å få denne type informa­
sjon, slik at man ikke mangler informasjon når man skal
fatte viktige beslutninger som også gjelder disse miljøene.
André Oktay Dahl (H) [18:20:54]: Jeg kunne godt
ha sagt at jeg har forståelse for at en del av dette var tek­

Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
889
2007
nisk, men dette har man altså holdt på og jobbet med i to
år og sagt var under høyt trykk, og at man kjente til det mes­
te fra før, da man vedtok Soria Moria­erklæringen. Jeg må
virkelig si at engasjementet kanskje kan økes et hakk, da
man tydeligvis har visst dette veldig lenge og holdt på med
det i to år.
Stortinget har visstnok blitt behørig informert, men
budsjettet er nærmest taust om dette. Det man har sett, er
at flertallet har en eller to setninger i budsjettinnstillingen
hvor de er veldig fornøyd med at man har vært opptatt av
dette lenge. Ellers er det intet av konkrete tiltak i budsjet­
tet.
Forslag om skjerpet kontroll har blitt avvist tidligere.
Det er også en kjensgjerning at POD ikke arbeidet aktivt
med dette før det ble store medieoppslag om det. Jeg vil
anbefale Regjeringen og statsråden å følge med på hva
som faktisk skjer i POD utover de rundskrivene som kom­
mer ut. Det som må være tilfellet her, er at de som jobber
med dette i praksis, de som jobber i selskapene, og de som
etterlyser bedre kontroll, umulig kan ha skjønt hva depar­
tementet holder på med hvis man holder på med det man
sier man gjør, her. Jeg vil anbefale, hvis det er tilfellet at
det er så stort misforhold mellom hva departementet fak­
tisk gjør og hva de oppfatter, at departementet og statsrå­
den skjerper inn informasjonsutvekslingen, slik at man
vet hva som skjer.
Det er en generell trend at ting blir vakrere og vakrere
jo høyere opp i hierarkiet man kommer, men jeg har sjel­
den opplevd en sak hvor det har vært så stort misforhold
mellom hva folk som jobber med dette, som har slitt med
dette i flere år, opplever, og det man får presentert når man
ved gjentatte anledninger har dratt Regjeringen inn i salen
for å svare på spørsmål. Det er ikke sånn at man nærmest
av eget initiativ behørig har informert Stortinget. Dette
har vært en sak som det ikke har vært trykk på i det hele
tatt. Jeg avventer virkelig resultatet av det arbeidet man
har holdt på med i to år. Jeg håper at man leser referatene
etter denne debatten og tar med noen av innspillene i mitt
åpningsinnlegg, for det tør være kjent for de fleste som
har arbeidet med dette i to år.
Så skal jeg komme med noen innspill til slutt. I forhold
til det arbeidet som har pågått en stund, og som det visst­
nok er høyt trykk på, må jeg be Regjeringen sørge for at
f.eks. NOKUT kvalitetssikrer den utdanning som vektere
får, at man vurderer å innføre en prikkbelastningsordning
for dørvakter og vektere, sånn at man får luket ut dem som
man ser ikke passer, og ikke minst at man umiddelbart tar
de grepene via de datasystemene som statsråden viste til i
sitt innlegg.
Det er et flertall i dette hus. Statsråden informerer når
han blir bedt om det, men det er et generelt problem for
Stortinget under dette flertallet at man nærmest må tyne
informasjon ut for å få svar på det man lurer på.
Statsråd Knut Storberget [18:24:03]: Jeg mener in­
formasjon om dette har vært kjent lenge. Jeg har referert
til at det er beskrevet i vårt budsjett, men også i andre stor­
tingssammenhenger, som i debatter og spørsmål. Man har
ikke måttet «tyne» ut informasjon. Jeg synes også det er
dypt urettferdig overfor den tidligere regjering, faktisk, at
man sier at politiet nærmest skulle ha nedprioritert dette
arbeidet. Det har vært en vedvarende lang innsats fra
norsk politi både overfor MC­relatert kriminalitet, og
også når det gjelder å fokusere på sikkerhetsbransjen. Det
skjedde f.eks. ikke noe linjeskifte i forhold til MC­gjenger
ved regjeringsskiftet. Det arbeidet er blitt videreført, med
styrke, slik at det er absolutt grunn til å si at her tar man
dette fenomenet på alvor.
Så ser vi jo at det også er behov for å sette inn nye typer
tiltak i forhold til dette, og der vil jeg igjen gjenta den inn­
satsen som man bl.a. gjør i Øvre Eiker, som jeg tror er vel­
dig viktig, og som vi kan utvikle også andre steder. Her vil
vi fortsette det organiserte arbeidet som Politidirektoratet
har igangsatt, særlig mot MC­kriminalitet.
Når det gjelder de innspill som nå er kommet om en
framtidig revisjon av bl.a. vaktvirksomhetsloven, skal jeg
ta disse med meg. Det vil alltid være nyttig.
Når det gjelder spørsmålet om det å sjekke vandel, sy­
nes jeg det er bra at vi nå har funnet en metode som gjør
sitt til at man kan sjekke vandel løpende opp mot en stor
gruppe mennesker som er ansatt i denne bransjen. Den
forrige regjering valgte jo ikke å gå inn for forslaget -- jeg
tror det var fra Fremskrittspartiet -- om å ansette en rekke
mennesker for å styrke manuell kontroll av dette. Vi har
fremdeles den oppfatningen. Vi mener at det ikke er veien
å gå, men at det i så måte er riktigere å gjøre det teknolo­
gisk, ved at vi får utstyr som bl.a. kan såkalt vaske disse
listene, slik at vi får løpende kontroll med vandelen til
dem som er involvert. Da må vi jo si at det er et framskritt
at vi faktisk nå har fått dette opp som et pilotprosjekt, og
det er klart at det også er interessant å se på hvordan vi
skal bre det utover det ganske land. Jeg tror at det er res­
surssparende, og at det er et effektivt virkemiddel i denne
kampen.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:27:01]: Jeg skal ikke
bruke lang tid på innlegget mitt. Jeg synes statsråden har
gitt gode og fyldige svar til interpellanten.
Jeg må innrømme at jeg hadde litt problemer med å
forstå hva interpellanten egentlig ønsker å fokusere på i
sin interpellasjon, men jeg tror at jeg etter å ha lest den
noen ganger har oppnådd en viss forståelse. Jeg er enig
med statsråden i at dette går på to områder. Det ene gjel­
der informasjonsbehovet til Stortinget, og det andre gjel­
der de økte utfordringene i forhold til alvorlig kriminali­
tet.
Så må jeg også få si at det er en framstilling av fakta i
interpellasjonen som jeg ikke klarer å kjenne igjen, f.eks.
når det gjelder dekning av informasjonsbehovet og «stats­
rådens fokus», men det får stå for interpellantens egen
regning.
Vi står overfor store, alvorlige utfordringer når det
gjelder organisert kriminalitet. Statsråden gikk som sagt
bredt inn på utfordringene både i forhold til sikkerhets­
bransjen og i forhold til MC­gjengene, men i Soria Moria­
erklæringen, lenge før dette ble et tema i TV 2, skrev vi at
vi skulle ha en gjennomgang av vaktvirksomhetsloven.
Dette gjorde vi selvfølgelig fordi vi hele tiden har hatt en

2007
890 Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
sterk fokusering på sikkerhetsbransjen. Jeg forutsetter at
dette lovarbeidet går som et lovarbeid skal gå, og at lov­
forslaget så legges fram for Stortinget på vanlig måte.
Mitt inntrykk er at politiet har tatt utfordringene vi står
overfor når det gjelder ulovligheter i sikkerhetsbransjen,
på alvor. Ikke minst viser både den mye omtalte rapporten
og det arbeidet Oslo politidistrikt har lagt ned for å avdek­
ke strukturene i sikkerhetsbransjen, at det er tilfellet.
Når det gjelder ulovlige MC­gjenger, er det altså be­
kreftet en økning i antall medlemmer, og dette ble omtalt
i budsjettet. Denne økningen gir grunn til bekymring.
Derfor synes jeg det er positivt at politiet har en sterk fo­
kusering på dette, og at de har oversikt over og kunnska­
per om miljøet i den grad de gir dette til kjenne.
Så sent som i mars 2007 avgav POD en rapport om be­
kjempelse av kriminelle gjenger. Denne rapporten er
sendt ut til alle politidistriktene. Den inneholder analyse,
og den inneholder forslag til tiltak. Jeg forutsetter at den­
ne følges opp av politidistriktene som en viktig del av ar­
beidet mot organisert kriminalitet. Denne rapporten har til
hovedformål at man skal bekjempe etablerte gjenger,
hindre nyrekruttering til etablerte gjenger, og hindre ny­
etablering av gjenger.
Tidligere i dag har vi hatt en budsjettdebatt der vi un­
derstreket den rød­grønne satsingen mot organisert krimi­
nalitet som en av de viktige politisatsingene våre. Jeg må
også trekke fram et annet tiltak, nemlig politiråd, som
også kan være egnet i forhold til å lage lokale handlings­
planer når det gjelder både dørvaktbransjen, sikkerhets­
bransjen og MC­gjenger.
Helt til slutt vil jeg spørre om representanten har for­
stått den rollen han har som stortingsrepresentant i for­
hold til problemstillingen har reiser.
«Stortinget må fatte sine vedtak basert på reell in­
formasjon om hvordan situasjonen er, men har de siste
årene til dels blitt hensatt til å forholde seg til politisk
retorikk og at statsrådens fokus har blitt spredd i alle
retninger.
(...) hvordan vil han» -- altså statsråden -- «sørge for
at den bevilgende myndighet gis tilstrekkelig informa­
sjon som kan danne grunnlag for adekvate budsjetter?»
Jeg må få lov til å presisere at representantene kan stil­
le alle slags spørsmål, alt man har på hjertet, til statsråden,
både i forbindelse med budsjettbehandlinger, i muntlige
spørretimer og gjennom skriftlige spørsmål.
Som statsråden var inne på, hadde vi i det første bud­
sjettåret, 2005, med denne komiteen et eget møte med den
politiske ledelsen i departementet, der hele embetsverket
i departementet møtte. Da var det anledning for komiteen
til å stille alle de budsjettspørsmål man måtte ha. Dette
ønsket ikke opposisjonen at vi skulle fortsette med. Det
var opposisjonen som på eget initiativ bad om at vi sluttet
med det, fordi det ikke var nødvendig for opposisjonen å
gjennomføre slike møter.
Det undrer meg at representanten sier at man ikke har
fått tilstrekkelig informasjon. Også i forbindelse med det­
te budsjettet har partiene hatt mulighet til å stille spørs­
mål. Jeg registrerer at Høyre ikke har stilt spørsmål om
det som blir tatt opp her.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:32:23]: Jeg synes at
interpellasjonen som er tatt opp av representanten Dahl,
er interessant. Vi kan selvfølgelig med all mulig respekt
kverulere over enkeltformuleringer, eller vi kan velge å ta
inn over oss hva man egentlig ønsker å oppnå.
Jeg oppfatter det slik at det overordnede prinsipp som
ligger i tilnærmingen fra representanten Dahl, er: Er kom­
munikasjonsflyten god nok? Så kan vi godt diskutere
hvem som har ansvaret for det. Er det slik at opposisjonen
har ansvaret gjennom brevskrivning? Har statsråden det
ved å informere Stortinget gjennom enkeltsaker og bud­
sjetter? Eller er det slik at vi må finne på noe nytt? Jeg tror
for min del at mange av svarene gir seg selv. Men det er
vel også slik at det kan være lurt for statsråden å spille på
lag med et bredere fundament enn posisjonen alene. Som
det har vært snakk om før i dag i denne salen, sa man da
den nye regjeringen tiltrådte, at man faktisk ønsket å spille
på lag, også med opposisjonen der man fant det fornuftig.
Nå er det selvfølgelig opp til posisjonen å definere hva
som er fornuftig, så det skal jeg la være.
Hvis det er slik at man ønsker ryggdekning i bredere
perspektiv enn det man har nå, er det fullt mulig. Jeg er
sikker på at opposisjonen -- så godt den kan, og så godt
den formår -- vil bidra til å komme med sine innspill, kom­
me med sine påpekinger og sine forslag. Dernest blir det
selvfølgelig opp til Regjeringen hva man ønsker å følge
opp. Men jeg tror poenget her er at det etter mitt skjønn er
unødvendig å kverulere over enkeltdetaljer. Man kan fak­
tisk løfte blikket og si: Hva handler dette om?
Når det gjelder vaktselskapene og oppfølging av dem,
mener i hvert fall jeg at det ville være fornuftig om flere
partier tok selvkritikk her. Da loven ble behandlet sist, sa
Stortinget at man minimum skulle ha fem stillinger for å
følge opp vaktselskapene. Om man etterpå har fått disse
stillingene, er kanskje litt «bob--bob». Det er muligens et
uparlamentarisk begrep, men det er slik at det er litt vans­
kelig å finne dem igjen. Tidligere statsråd hevdet at de lå
i rammen. Det har vel sågar vår nåværende statsråd hevdet
at de faktisk gjør. Men da vi hadde høringer om dette,
oppfattet i hvert fall jeg at vedkommende som represen­
terte politiet, og som hadde ansvaret for dette, slet med å
se at de ressursene faktisk fantes. Da blir jo spørsmålet:
Stiller vi noen urimelige forventninger til dem som skal
gjøre jobben for oss, til dem som er med på å legge grunn­
laget for informasjonen som går via politisystemet til
statsråden, fra statsråden til Regjeringen og fra Regjerin­
gen og hit? Hvis det ikke fungerer godt nok, vil man jo
kunne ende opp i en situasjon der informasjonen som
kommer hit, faktisk ikke blir god nok.
Vi har hatt en diskusjon før i dag om det som skjedde
på Oslo S. Informasjonsflyt er nøkkelen. Det er en nøkkel
for å skape trygghet, men det er også en nøkkel for å vise
at man har oversikt.
Når det gjelder MC­miljøet, virker det også som om
det i stor grad er hendelsesstyrt. Når vi får enkeltepisoder
-- det være seg i media eller i en stor rettssak som kommer
opp -- som berører MC­miljøene, blir det i mye sterkere
grad fokusert på. Det er kanskje noe av justissektorens lott
at den blir styrt, og at den i stor grad blir påvirket av det

Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
891
2007
som skjer i media, på godt og vondt. Det er nok en realitet.
Samtidig bør det jo være en utfordring å holde en jevn fo­
kusering på dette. Desto mindre vi hører om dem, desto
verre tror jeg faktisk det til en viss grad er. Jo mer de kan
holde seg unna myndighetenes fokusering, jo bedre går
butikken deres. Målet vårt må være å stenge den butikken
en gang for alle.
Jeg har registrert at man har snakket om ulovlige MC­
klubber. Jeg tror ikke vi har noen ulovlige MC­klubber i
Norge. Det er muligens enkeltindivider som bedriver kri­
minalitet, men jeg har ikke oppfattet at vi har MC­miljøer
som pr. definisjon er verken forbudte eller ulovlige. Det
ulovlige er det enkeltpersoner der som eventuelt står for.
Utfordringen for oss alle må være at MC­kriminalitet
og vaktselskap som driver i gråsonen, må følges tett og
nøye opp. Vi har ikke råd til å ha en vaktselskapsbransje
som er uten tillit. Til det har de altfor mange viktige opp­
gaver.
Denne regjeringen har sagt at mye av det som har med
justissektoren å gjøre, i større grad skal være styrt av det
offentlige. Da møter man etter mitt skjønn seg selv i døra,
fordi man ikke legger nødvendige bevilgninger på bordet.
Vi kan godt snakke om antall utdannede politifolk,
men det hjelper ikke. Samtidig tror iallfall jeg at det er lurt
å avlaste politietaten ved å ansette flere sivile til enkelte
oppgaver. Utfordringen der blir å finne et fornuftig balan­
sepunkt. Men at det er bruk for vekterbransjen, er hevet
over enhver tvil. Det er verken naturlig eller fornuftig å
bruke politifolk til alle de oppgavene som de faktisk utfø­
rer. Jobben vår må være å sørge for at vekterbransjen er
ren, i tillegg til det at vi bekjemper all ulovlig kriminalitet,
inklusiv det som medlemmer av MC­klubbene i Norge
står for.
Odd Einar Dørum (V) [18:37:37]: Jeg lytter til in­
terpellasjonen og debatten og velger å fortolke den på føl­
gende måte: Representanter for partiet Høyre er urolige
over en samfunnsutvikling -- punktum. Da er det ikke
nødvendig for andre stortingsrepresentanter å belære
noen om at man ikke er urolig overfor en samfunnsutvik­
ling. Man er urolig overfor en samfunnsutvikling. Så får
man deretter diskutere hva det er.
Jeg vil komme med en bekjennelse. Jeg er også urolig
overfor en samfunnsutvikling. Jeg har personlig vært uro­
lig for alt som har hatt med organisert kriminalitet å gjøre,
i 12--13--14 år. Jeg har visst at det har vært gjort en bety­
delig jobb når det har blitt gjort en jobb, men jeg er fortsatt
urolig. Det ble slik for meg, for å ha dette som inngang, at
da vi var forberedt nok til å kunne ta det oppgjøret som
fant sted i Stavanger i forbindelse med NOKAS­saken,
var jeg urolig for at det kanskje kunne komme en ny klas­
se på banen -- en ny rekruttering. Det er det som er det al­
vorlige bakteppet som jeg tror alle i salen bør ha felles.
Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig å be­
kjempe dette, både internasjonalt og nasjonalt. Det er tatt
grep fra den sittende regjering, slik det også er gjort fra
tidligere regjeringer. Det er bra.
Min bekymring i dag er hva vi gjør nasjonalt. Hvordan
klarer vi nasjonalt å holde oppe trykket vi har skapt? Her
vil jeg sortere. Jeg vil ikke ta debatten om kriminalitet i
MC­miljøer og gjenger, for der oppfatter jeg at politiet har
hatt og har engasjement. Derimot vil jeg være opptatt av
et samfunnsfenomen vi har sett i hele den vestlige verden
-- og i andre land langt sterkere enn i Norge -- og det er at
vi får en sikkerhetsbransje og en vekterbransje som vok­
ser fram, delvis fordi det er en utrygghet i samfunnet, del­
vis fordi det er mye penger i samfunnet, og delvis fordi
det oppstår et vakuum rundt den innsatsen politiet kan
gjøre. Jeg tror det er mindre av dette i Norge enn i andre
land, men desto bedre da at vi kanskje kan sette noen
grenser som andre ikke makter å sette.
For min del er det slik at jeg oppfatter at det er livsvik­
tig å sette de grensene som knytter seg til en sikkerhets­
bransje som vi har fått presentert i media, og jeg synes det
er veldig bra at politiet har etterretningsinformasjon om
dette. En del år tilbake var noen og hver urolige med hen­
syn til dem som hadde deltatt i krigene på Balkan på 90­
tallet, f.eks. Hva ville skje når de kom tilbake i norske
miljøer? Kunne det tenkes at vi da fikk enkeltindivider til­
bake som hadde et helt annet forhold til det å ta liv, f.eks.,
enn det vi hadde vært vant til i norske «vanlige» kriminel­
le miljøer, for å uttrykke meg slik. Så derfor -- at man dri­
ver etterretning i forhold til dette, er svært viktig.
Når det gjelder vekterselskapene, kan det godt tenkes
at det som var klokt eller ikke klokt å gjøre for noen år si­
den, ikke lenger trenger å være det. Jeg tror det er noen
forhold som aktualiserer dette. Min kontakt med dette er
det jeg møter som borger i byen Oslo. Som borger i byen
Oslo ser jeg flere og flere urovekkende tegn.
Vekterbransjen er stor, og store deler av den opptrer på
felt hvor politiet aldri har vært -- vaktmestertjenester, re­
sepsjonistyrket osv. Den vekterbransjen jeg snakker om
nå, er den som i stigende grad begynner å opptre i det of­
fentlige rom. Den opptrer i det offentlige rom, hvor poli­
tiet tradisjonelt har vært og skal være. Der har jeg en uro
basert på hendelser jeg har fått beskrevet som borger av
denne byen og som stortingsrepresentant. De gjør meg
urolig, og det har jeg tenkt å forfølge, forfølge på den må­
ten som jeg pleier å forfølge noe når jeg har satt meg noe
i hodet. Jeg vil at det skal introduseres lov og orden og
trygghet på dette området, og jeg kommer til å gjøre det
på min måte, for dette har jeg nå bestemt meg for. For det
er blitt for mye. Det er rett og slett blitt for mye.
Statsråden og undertegnede hadde en opplevelse på
stedet Blå ved Akerselva for halvannen uke siden, hvor vi
rett og slett fikk det ene vitnemålet etter det andre fra sel­
gere av bladet =Oslo, en publikasjon som hedres av alle i
Stortinget. Man får høre at vektere vanligvis går rundt
med håndjern. Det er nytt for meg at håndjern er et perma­
nent nødvergeredskap i forbindelse med borgerarrester.
Jeg må innrømme det: Det var helt nytt for meg. Vi fikk
også høre at folk blir tatt inn på lukkede rom på kjøpesen­
trene, spesielt hvis man tilhører en del av samfunnet hvor
man kanskje ikke er vant til at noen skal ta igjen.
Dette er en form for samfunnsmessig utglidning som
ikke skal få lov til å fortsette på noen som helst slags måte,
og jeg opplever at dette er noe av det alvorlige bakteppet
i utkanten av representanten Dahls interpellasjon. Jeg vel­

2007
892 Em. 3. des. -- Interpellasjon fra repr. Oktay Dahl om situasjonen i sikkerhetsbransjen
og i MC­gjengene og den informasjonen Stortinget har fått
ger å ta det på den måten at statsråden har sine utfordrin­
ger i å møte dette. Dem er jeg sikker på at han tar. Som re­
presentant for Stortinget skal jeg bidra til at han får noe å
gjøre på dette området.
Når det gjelder representanten Dahl, får han kanalisere
sin uro i de spørsmål og de debattformer han måtte ha.
Men kanskje er dette en begrunnelse for hvorfor vi gjerne
vil se en sammenheng i Stortinget. Vi hadde trengt en bre­
dere kriminalpolitisk debatt, hvor den organiserte krimi­
naliteten var et bakteppe. Vi har mange debatter i Stortin­
get, men jeg kan i farten ikke huske at vi har hatt en grun­
dig og gjennomgående debatt om dette på en stund nå. Vi
har hatt det tidligere, i en tid da vi hadde mange lovsaker.
Nå har det gått en stund siden de store lovsakenes tid. Jeg
ber statsråden vurdere om han kan finne en egnet anled­
ning til dette.
Akhtar Chaudhry (SV) [18:42:41]: Representanten
Dørum oppfattet representanten Dahls interpellasjon på
sin måte. Jeg oppfatter den på følgende måte: Represen­
tanten Oktay Dahl er frustrert over at det ikke er en direk­
telinje fra regjeringskvartalet til Høyres representanter i
denne salen.
Representanten Dahl kan gjerne uttrykke sin frustra­
sjon, men det er noe som heter valg, og etter valget er det
slik at Høyre dessverre ikke har noen statsråder i regje­
ringskvartalene. Men det å si at Stortinget ikke får nød­
vendig informasjon, er totalt galt. Stortinget har fått den
informasjon som trengs for å fatte de vedtakene Stortinget
skal fatte. En del av informasjonen er denne proposisjo­
nen som Stortinget i dag behandler. Den er på 184 sider.
Regjeringen forteller utførlig hvilke utfordringer landet
står overfor, hvordan de skal takles, og hvor store budsjet­
ter vi trenger for å takle dem.
Så kan jeg nevne for representanten Dahl hva vi allere­
de har behandlet i dag. Han trenger ikke gå veldig dypt
inn i det. Vi har hatt en lang og utførlig debatt om det. Vi
skal i dag vedta et budsjett hvor vi øker justisfeltet med
1,9 milliarder kr på alle sektorer og 1,5 milliarder kr på
Justisdepartementets budsjett. Vi har nå styrket politiet og
påtalemyndigheten med 245 mill. kr i 2008, og vi har
-- jeg vil bare minne om den informasjonen som hele tiden
har ligget her -- styrket budsjettet på samme kapittel i lø­
pet av de siste tre år med 0,5 milliarder kr.
Så jeg vil gjenta: Stortinget er fornøyd med den infor­
masjonen som Regjeringen gir, og som Stortinget trenger
for å fatte de riktige beslutningene. Jeg trenger ikke å si
noe mer enn det. Vi er fornøyd med den informasjonen
som vi har fått for å kunne fatte de riktige beslutningene.
Lise Christoffersen (A) [18:45:55]: Jeg tenkte jeg
skulle knytte noen kommentarer til den delen av interpel­
lasjonen som handler om MC­kriminalitet. For jeg har
også litt vanskelig for å kjenne meg igjen i beskrivelsen av
manglende fokus fra statsrådens side. Og at situasjonen er
sånn at en «nærmest må tyne informasjon ut», skjønner
jeg ikke helt. Noe av bakgrunnen for at jeg sliter litt med
å henge med der, er at jeg i januar i år stilte et skriftlig
spørsmål til justisministeren. Det ble besvart i begynnel­
sen av februar. Det var et fyldig svar, og bakgrunnen for
spørsmålet var at Bandidos igjen var etablert i Dram­
mensområdet. Da ble jeg, i likhet med det en del andre har
gitt uttrykk for her, urolig. For vi visste godt hva det var
for slags miljøer, vi som kommer fra Drammen.
Den gangen det nasjonale hovedkvarteret til Bandidos,
som lå i Oslo, ble ødelagt, og vi i Drammen fikk beskjed
om at Bandidos hadde flyttet sitt hovedkvarter til Dram­
men, ble vi urolige -- og ikke bare urolige, vi ble redde.
Det viste seg at den frykten dessverre ikke var ubegrun­
net. Vi prøvde som kommune den gangen omtrent alt. Po­
litiet foretok spaning for å se om det foregikk kriminell
aktivitet i lokalene, men etterretningen fra politiets side
klarte dessverre ikke å avdekke at det foregikk kriminell
aktivitet i huset. Så det vi endte opp med den gangen, var
plan­ og bygningsloven og et arbeid for å omregulere hele
området til næringsvirksomhet, ekspropriere eiendom­
men til Bandidos og legge den under Drammens Is. Vi var
nesten i mål, så smalt det. Ett kvarter før midnatt 4. juni
1997 ble hovedkvarteret til Bandidos i Konnerudgata 25 i
Drammen blåst til himmels av en bilbombe. En tilfeldig
forbipasserende mistet livet. Utrolig nok gikk ikke flere
liv tapt, men de materielle skadene var enorme. Heldigvis
hadde kommunen like i forkant hatt en beredskapsøvelse
i det utenkelige, så vi var forholdsvis godt skodd til å kun­
ne håndtere en sånn situasjon der og da.
Men det vi følte at vi manglet, var litt kraftigere virke­
midler. Undertegnede hadde den gangen i egenskap av
ordfører i Drammen kontakt med daværende justisminis­
ter og daværende statsminister, og jeg er helt sikker på at
presidenten husker det meget godt, for det var presidenten
som var i den rollen den gangen. De kom begge til Dram­
men og så «lille Beirut» -- det så ut som en krigssone. Det
er nesten ikke mulig å forestille seg det hvis en ikke stod
midt oppe i det, i brann, røyk, ruiner og ødeleggelser.
Da fikk vi raskt en provisorisk anordning. Vi fikk etter
hvert en permanent lovbestemmelse som skulle hindre
den typen etableringer. Men så er det selvfølgelig noen
haker ved det. Dette var bestemmelser som testet ut gren­
sene mot menneskerettigheter og mot rettsstatens prinsip­
per. De bestemmelsene vi kunne bruke for å nekte opp­
hold og etablering, var hvis det var en akutt fare for volds­
utøvelse. Og gjengene tilpasser seg, selvfølgelig gjør de
det. Så da var vi på en måte like langt.
Det vi opplever i dag, er at det i Drammensdistriktet er
fire rivaliserende MC­klubber på et ganske tett område. Vi
vet som sagt hva det er. Og dette gjelder ikke bare i Dram­
men. Politiet i Tromsø har gitt uttrykk for at pengeutpres­
sing, trusler og narkotikahandel har økt i Tromsø på det
ene året en har hatt en tilsvarende etablering der. Og da er
det nettopp så viktig, som justisministeren var inne på fra
talerstolen her, å dele kunnskap. Jeg tror at nøkkelen ver­
ken ensidig ligger på talerstolen her i Stortinget eller på
kommunikasjonen mellom storting og regjering. Noe av
det ligger der, men det viktigste ligger i det samarbeidet
som skjer lokalt med de berørte kommunene og med po­
litiet og deres etterretning. Jeg har personlig erfaring med
at den er solid, og at politiet stiller opp med den kunnska­
pen en har bruk for. Sentrale myndigheter har en rolle i å

Em. 3. des. -- Voteringer 893
2007
tilrettelegge et regelverk, men det viktigste er å forstyrre
og forstyrre og forstyrre og forstyrre miljøene, hindre re­
kruttering, sjekke ID på alle som kommer til arrangemen­
ter osv., forfølge MC­miljøer som er på husjakt, og prøve
å hindre huseiere i å selge til disse miljøene.
Jeg skulle gjerne hatt strengere virkemidler, men som
sagt: Rettsstaten setter noen grenser. Jeg har tillit til at jus­
tisministeren gjør det som er nødvendig. Det har også
Høyre­ordføreren i Øvre Eiker. Jobben må først og fremst
skje lokalt, og informasjon er det ikke noe vanskelig å
skaffe seg.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [18:51:26]: Som
mange har sagt før meg, er det et viktig tema interpellan­
ten tar opp, og det er viktig å få informasjon om de miljø­
ene som det her er snakk om.
Representanten Chaudhry sa at informasjonen som
kommer fra regjering til storting, er bra, og han er meget
fornøyd med den informasjonen som kommer. Han sa en­
dog at den var helt upåklagelig. Opposisjonen er avhengig
av at informasjonsflyten også innad i storkoalisjonen, alt­
så i regjeringspartiene, er upåklagelig, slik at vi òg får den
informasjonen som vi har bruk for, så vi kan fatte de ved­
tak vi mener er riktige, og foreslå det vi mener er riktig.
Men nå har det seg slik at hvis informasjonen innad i Re­
gjeringen ikke er upåklagelig, noe opposisjonen har hørt
rykter om at den ikke er, blir denne representanten litt be­
kymret. Jeg ønsker også å høre fra representanten
Chaudhry om han mener at informasjonsflyten innad i re­
gjeringspartiene er så god som det han gir inntrykk av.
André Oktay Dahl (H) [18:52:57]: Det ble stilt et
spørsmål ommin forståelse av rollefordeling, og da kvakk
jeg litt i stolen, for da tenkte jeg at nå kommer det noe vel­
dig kvalifisert her. Det var altså et eller annet møte som
opposisjonen visstnok skal ha vært veldig motstander av
å delta på. Det har jeg konferert om med min fraksjons­
kollega, Aspaker, og det kan vi ikke si at vi husker, men
det kan være at vi ikke har fått det helt med oss. Men jeg
må virkelig si at jeg trodde det skulle komme noe mer
kvalifisert da man begynte å snakke om den merkelige
forståelsen av rollefordelingen. For jeg må si at ut fra det
som ser ut til å være både Bjørnflatens og Chaudhrys un­
derliggende syn, kan man jo lure på om man har lagt til
grunn allerede etter to år den hønsvaldske varianten av
parlamentarismen i dette hus.
Jeg velger likevel å tolke statsråden dit hen at han tar
med seg de innspillene han har fått. Det synes jeg er posi­
tivt. Jeg håper også at en del av de konkrete innspillene
som noen av oss har kommet med, blir tatt med i den vur­
deringen man har holdt på med en stund, at muligens noen
av forslagene kan fremmes, og at de i hvert fall, om ikke
vi får æren for det, blir vedtatt.
Til slutt må jeg også si i forhold til representanten
Chaudhry at det tok jammen ikke lang tid før han inntok
den samme arrogante holdningen overfor Stortinget som
opposisjonspartiet SV brukte veldig mange år på å klage
over da de selv satt i opposisjon. Det tok to år. Det er im­
ponerende.
Statsråd Knut Storberget [18:54:31]: Jeg må si at
det er et interessant aspekt ved denne diskusjonen som jeg
tror vi alle kan ta med oss, og det er hvordan vi reiser de
kriminalpolitiske debatter. For tar man MC­kriminalite­
ten, vet vi at det i lang tid i media har vært ro rundt den,
men det betyr jo ikke at politiet ligger på latsida. Og det
er jo, som representanten Christoffersen også var inne på,
slik at de som baler med den slags utfordringer i sitt nær­
miljø, har rapportert inn både under den forrige regjering
og under den nåværende regjering at man føler at samar­
beidet med politiet er bra, men man trenger flere virke­
midler lokalt. Vi mener vi bidrar med det ved etablering
av politiråd, men jeg har sagt at jeg er bl.a. villig til å lytte
mer når det gjelder erfaringene fra Øvre Eiker og andre
kommuner, fordi vi ser at det er et behov for å ta ytterlige­
re grep.
Sjøl om det ikke preger dagsordenen og media, betyr
det jo ikke at politiet har nedlagt sitt arbeid vedrørende
dette -- snarere tvert imot, holdt jeg på å si. Det er gjerne
slik at med en gang media griper fatt i det, kommer in­
terpellasjonene. Denne interpellasjonen er jo skrevet
like etter at TV 2 laget sine saker, slik at det er et veldig
godt eksempel på at vi noen ganger, hver og en av oss,
har behov for å prøve å løfte blikket og se: Fanger vi opp
de kriminalpolitiske strømninger som virkelig gjør seg
gjeldende, eller er vi bare der hvor media er? Kampen
mot vold i nære relasjoner mener jeg bl.a. er et veldig
godt eksempel på et område der vi har veldig lite trykk
ute. Det er først nå i de senere ukene at det har blitt reist
som et virkelig tema. Men det er jo ikke noen refleksjon
i forhold til at det temaet ikke er viktig å ta opp, snarere
tvert imot.
Jeg må jo si at jeg tror representanten Dørum er inne på
et kjernepunkt. Vi burde kanskje ta en runde på hvordan
vi reiser denne type debatter her i huset, og se på mulig­
heten for en generell drøftelse av hvordan kriminalitetsut­
fordringene faktisk er å forstå. Da vil vi kunne få en an­
ledning ikke bare for departementet og Regjeringa til å
framlegge hvordan vi oppfatter kriminalitetssituasjonen,
men vi vil også få en diskusjon om: Hva gjør vi? Så jeg
syns nok at denne debatten faktisk har avstedkommet noe
som vi alle kan tenke litt over i forhold til hvordan man
nettopp kan reise mer generelle debatter, for å få fram en
mer kunnskapsstyrt kriminalpolitikk istedenfor bare en
hendelsesstyrt.
Presidenten: Debatten i sak nr. 12 er avsluttet.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

2007
894 Em. 3. des. -- Voteringer
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
[[ Kapittel
Rammeområde 14
(Konstitusjonelle institusjoner)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
Apanasje ................................................................................................. 8 256 000
50 Det Kgl. Hoff ......................................................................................... 122 299 000
51 Særskilte prosjekter ved Det Kongelige Hoff ........................................ 17 875 000
2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1 Apanasje ................................................................................................. 6 166 000
50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. .................. 14 121 000
41 Stortinget
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ................................................. 655 600 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres .......................................................... 75 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...................... 59 500 000
70 Tilskudd til partigruppene ...................................................................... 124 500 000
72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek .................................. 1 000 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 37 900 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og
sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 7 800 000
51 Riksrevisjonen
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 361 800 000
Totale utgifter ........................................................................................ 1 491 817 000
I n n t e k t e r
3041 Stortinget
1 Salgsinntekter ......................................................................................... 5 700 000
3 Leieinntekter .......................................................................................... 2 600 000
3051 Riksrevisjonen
1 Refusjon innland .................................................................................... 1 300 000
2 Refusjon utland ...................................................................................... 2 000 000
Totale inntekter ...................................................................................... 11 600 000»
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
1 Apanasje ................................................................................................. 8 256 000
50 Det Kgl. Hoff ......................................................................................... 122 299 000
51 Særskilte prosjekter ved Det Kongelige Hoff ........................................ 15 375 000

Em. 3. des. -- Voteringer 895
2007
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 66 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.03.35)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:1 (2007­2008) -- Riksrevisjonens opp­
følging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:14 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkes­
mannsembetene -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:7 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske pro­
blemer -- vedlegges protokollen.
2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1 Apanasje ................................................................................................ 6 166 000
50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. ................. 14 121 000
41 Stortinget
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ................................................. 655 600 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres ......................................................... 75 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..................... 59 500 000
70 Tilskudd til partigruppene ..................................................................... 127 000 000
72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek ................................. 1 000 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 37 900 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og
sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 7 800 000
51 Riksrevisjonen
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 361 800 000
Totale utgifter ........................................................................................ 1 491 817 000
I n n t e k t e r
304 Stortinget
1 Salgsinntekter ......................................................................................... 5 700 000
3 Leieinntekter .......................................................................................... 2 600 000
305 Riksrevisjonen
1 Refusjon innland .................................................................................... 1 300 000
2 Refusjon utland ...................................................................................... 2 000 000
Totale inntekter ..................................................................................... 11 600 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2007
896 Em. 3. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:12 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av forvaltningen av kontantstøtteordningen --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:11 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdispo­
nering i Norge -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:13 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av Norfunds drift og forvaltning -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:8 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av forvaltningen av Svalbard -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 7, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Elisabeth Aspaker på vegne
av Høyre
-- forslag nr. 10, fra Odd Einar Dørum på vegne av
Venstre
Under debatten er forslagene nr. 9 og 10 omgjort til
oversendelsesforslag, og ordlyden endres i tråd med dette.
Forslag nr. 9, fra Høyre, lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett med en fornyet vurdering av
voldsoffererstatningsloven § 11 og forslag som hen­
syntar situasjoner hvor det er flere ofre/etterlatte og i
den forbindelse også gjøre en vurdering av om slik er­
statning skal være en individuell rettighet.»
Forslag nr. 10, fra Venstre, lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å oppheve bruken av
fremskutt løslatelse og den ekstraordinære dublerin­
gen i forbindelse med avviklingen av soningskøen, og
senest når køen er borte.»
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revi­
dert nasjonalbudsjett 2008 med forslag om opprettelse
av et sjette Barnehus i det sentrale Oslo­området.»
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har
varslet at de ønsker å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 54 mot 47 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å komme tilba­
ke i Revidert nasjonalbudsjett 2008 med et forslag om
at voldsoffererstatningens begrensning til 20 G gjelder
pr. person.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 30
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.35)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--6 , fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag til godtgjøring av meddommere i Revidert na­
sjonalbudsjett.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å igangsette en
politistudie etter modell av Forsvarsstudien. Det bør
nedsettes et bredt sammensatt utvalg som får som man­

Em. 3. des. -- Voteringer 897
2007
dat å foreta en grundig analyse av sentrale utviklings­
trekk nasjonalt og internasjonalt som påvirker det
norske politiets oppgaver og fremtidig mannskaps­ og
ressursbehov.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og
ulemper ved militær eller sivil drift av redningsheli­
kopterbasene, spesielt med sikte på de økonomiske si­
der og avklarte styringsforhold. Utredningen bes pre­
sentert i løpet av våren 2008.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om erfaringer
fra SAFT­prosjektet bør benyttes til å opprette et per­
manent og uavhengig kompetansesenter for barns og
unges mediebruk.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbei­
des en konkret plan for gjennomføring og finansiering
av tilrettelegging av domstoler for hørselshemmede.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget forutsetter at fengselskapasitet blir et
sentralt tema i kriminalomsorgsmeldingen, og ber Re­
gjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 med en plan om nytt fengsel på Haugalandet,
samt en vurdering om eksisterende bygg kan omgjøres
og tilpasses forvaringsplasser.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker
å stemme for forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54
mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.56)
Komiteen hadde innstilt:
Kapittel ]]
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter ............................................................................... 61 509 000
400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 240 274 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 10 872 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 328 733 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 45 250 000
411 Domstoladministrasjonen
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .......................... 61 878 000
412 Tinglysingsprosjektet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 170 489 000
413 Jordskifterettene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 156 192 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 7 239 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 96 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 49 249 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 242 472 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ........... 54 785 000

Trykt 18/12 2007
2007
898 Em. 3. des. -- Voteringer
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 160 980 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres .............................................................................. 27 200 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 17 137 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 191 831 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ......................... 7 422 102 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 68 929 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres .............................................................................. 7 302 000
23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål ........................... 54 634 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 10 278 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ..................................................... 2 422 000
73 Tilskudd til EUs yttergrensefond ............................................... 47 000 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ......................... 1 479 731 000
442 Politihøgskolen
1 Driftsutgifter ............................................................................... 288 027 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 113 202 000
446 Den militære påtalemyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 5 120 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 977 000
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter ............................................................................... 95 746 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter ............................................................................... 10 056 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 459 520 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 7 517 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 131 455 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ........... 12 211 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ..................................... 81 469 000
460 Spesialenheten for politisaker
1 Driftsutgifter ............................................................................... 28 401 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 670 100 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 737 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

899
Em. 3. des. -- Voteringer
S 2007--2008
2007
468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
1 Driftsutgifter ............................................................................... 12 725 000
470 Fri rettshjelp
1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 380 000
70 Fri sakførsel ................................................................................ 412 073 000
71 Fritt rettsråd ................................................................................. 159 949 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ........................................... 29 006 000
471 Statens erstatningsansvar
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ............................. 124 237 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning .................................................................... 17 018 000
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 072 000
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ............................. 150 083 000
473 Justissekretariatene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 25 252 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 42 032 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 46 556 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 7 587 000
Totale utgifter .............................................................................. 16 977 211 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet
1 Diverse inntekter ......................................................................... 78 000
3410 Rettsgebyr
1 Rettsgebyr ................................................................................... 128 903 000
3412 Tinglysingsprosjektet
1 Gebyrinntekter, borettsregister ................................................... 57 650 000
2 Gebyrinntekter, fast eiendom ...................................................... 1 057 185 000
3413 Jordskifterettene
1 Saks­ og gebyrinntekter .............................................................. 12 398 000
2 Sideutgifter .................................................................................. 7 310 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
2 Arbeidsdriftens inntekter ............................................................ 48 359 000
3 Andre inntekter ........................................................................... 17 238 000
4 Tilskudd ...................................................................................... 1 508 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
3 Andre inntekter ........................................................................... 1 470 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Gebyrer ....................................................................................... 257 440 000
2 Refusjoner mv. ............................................................................ 215 009 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 61
61

2007
900 Em. 3. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2008 kan:
4 Gebyrer -- vaktselskap ................................................................ 1 207 000
6 Gebyrer -- utlendingssaker .......................................................... 112 830 000
7 Gebyrer -- sivile gjøremål ........................................................... 540 021 000
3441 Oslo politidistrikt
2 Refusjoner .................................................................................. 22 543 000
3 Salgsinntekter ............................................................................. 190 000
5 Personalbarnehage ...................................................................... 2 640 000
3442 Politihøgskolen
2 Diverse inntekter ........................................................................ 5 481 000
3 Inntekter fra Justissektorens kurs­ og øvingssenter .................... 15 308 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter
1 Inntekter av arbeid ...................................................................... 43 659 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 464 000
3455 Redningstjenesten
1 Refusjoner .................................................................................. 18 945 000
3470 Fri rettshjelp
1 Tilkjente saksomkostninger m.m. .............................................. 3 000 000
3473 Justissekretariatene
1 Diverse inntekter ........................................................................ 200 000
3474 Konfliktråd
2 Refusjoner .................................................................................. 1 043 000
Totale inntekter .......................................................................... 2 572 079 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 400 post 1 ................................................................ kap. 3400 post 1
kap. 410 post 1 ................................................................ kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 ................................................................ kap. 3411 post 3
kap. 412 post 1 ................................................................ kap. 3412 post 1
kap. 413 post 1 ................................................................ kap. 3413 post 1
kap. 413 post 21 .............................................................. kap. 3413 post 2
kap. 430 post 1 ................................................................ kap. 3430 postene 3 og 4
kap. 430 post 21 .............................................................. kap. 3430 post 2
kap. 432 post 1 ................................................................ kap. 3432 post 3
kap. 440 post 1 ................................................................ kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 ................................................................ kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 ................................................................ kap. 3442 postene 2 og 3
kap. 455 post 1 ................................................................ kap. 3455 post 1
kap. 474 post 1 ................................................................ kap. 3474 post 2

Em. 3. des. -- Voteringer 901
2007
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2008 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan bestemme at det under ordningen med utgifter
til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt
bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesi­
elle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men slik at
totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over­
stiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling, post 21 Spesielle driftsutgifter, inntekter
ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Kon­
kursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling, post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebe­
talte inntekter under ordningen med utgifter til
bobehandling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2008 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper
slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile verne­
pliktige i St.prp. nr. 1 (2007­2008).
VII
Stortinget samtykker i at Kongen oppnevner et nytt
midlertidig utvalg på tre medlemmer til å behandle søkna­
der om billighetserstatning av statskassen (Billighetser­
statningsutvalg III).
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og
Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 47 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.25)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Morten Ørsal Johansen på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Elisabeth Aspaker på vegne av Høyre
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Høyre. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innføring
av en ordning med minimumsstraff ved ileggelse av
straffereaksjon ved alvorlige handlinger for tredje
gang eller mer i forbindelse med fremleggelsen av ny
spesiell del til straffeloven.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 13 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.57)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
system som innebærer at ved første gangs pådømmelse
av en kriminell handling skal straffen utmåles skjønns­
messig innenfor hele strafferammen ut fra handlingens
grovhet, skyldgrad, art, samt følge for offeret. Når en
straffedømt på ny har begått en forsettlig straffbar
handling av samme art eller hvor strafferammen er
fengsel i mer enn 6 år, som han tidligere er dømt for her
i riket eller i utlandet, kan straffen ikke settes lavere
enn halvparten av straffebudets ordinære strafferamme
hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Er
personen domfelt for forsettlige handlinger av samme
art eller hvor strafferammen er fengsel i mer enn 6 år,
mer enn én gang tidligere, kan fengselsstraffen forhøy­
es med inntil det dobbelte og skal ikke fastsettes lavere
enn straffebudets ordinære, maksimale straff. Feng­
selsstraffen kan ikke forhøyes utover 21 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.08.17)
Presidenten: Det vil så bli votert alternativt mellom
komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Fremskrittspar­
tiet, som lyder:
«Dokument nr. 8:105 (2006­2007) -- representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Eli­
sabeth Aspaker og André Oktay Dahl om innføring av
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 40 mill. kroner

2007
902 Em. 3. des. -- Referat
minimumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer
ved alvorlige straffbare handlinger -- vedlegges proto­
kollen.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å støtte for­
slaget fra Fremskrittspartiet, og presidenten antar at det
samme gjelder Høyre? -- Det nikkes.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:105 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth
Aspaker og André Oktay Dahl om innføring av mini­
mumsstraff ved tredje gangs domfellelse eller mer ved al­
vorlige straffbare handlinger -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 58 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.01)
Presidenten: I sakene nr. 11 og 12 foreligger det ikke
noe voteringstema.
S a k n r . 1 3
Referat
1. (90) Kulturell skulesekk for framtida (St.meld. nr. 8
(2007­2008))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, som
forelegger sitt utkast til innstilling for kirke­, utdan­
nings­ og forskningskomiteen til uttalelse før innstil­
ling avgis.
2. (91) Ny saldering av statsbudsjettet 2007 (St.prp.
nr. 28 (2007­2008))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (92) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre ut­
danning (St.meld. nr. 7 (2007­2008))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
4. (93) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Per Sandberg, Jon Jæger Gåsvatn, Anders Anund­
sen, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om innføring av
setebeltepåbud i buss, og sikker og forsvarlig skole­
busstransport (Dokument nr. 8:28 (2007­2008))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen.
5. (94) Justiskomiteen melder å ha valgt Akhtar
Chaudhry til andre nestleder
6. (95) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å
ha valgt Øystein Djupedal til første nestleder
Enst.: Nr. 5 og 6 vedlegges protokollen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 19.10.