787
28. nov. -- Muntlig spørretime
S 2007--2008
2007
Møte onsdag den 28. november 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
2. Redegjørelse av forsvarsministeren om status for
norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
Presidenten: Det forelligger to permisjonssøknader:
-- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om stu­
diepermisjon for representanten Heikki Holmås i tiden
fra og med 28. november til og med 30. november
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Jan­Henrik Fredriksen fra og
med 29. november og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
2. Vararepresentantene, for Finnmark fylke Bjørn Sturla
Odden, og for Oslo Ingunn Gjerstad, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Ingunn Gjerstad er til stede og vil ta sete.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil
fremsette et representantforslag.
Anders Anundsen (FrP) [10:02:18]: Det er ei glede
å kunne leggje fram representantforslag frå stortingsre­
presentantane Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Smidt og meg
sjølv om å gjere skriftleg eksamen i sidemål valfri.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k . n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Åslaug Haga
-- statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen
-- statsråd Bjarne Håkon Hanssen
De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å
starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:03:31]: Mitt spørs­
mål går til arbeids­ og inkluderingsministeren.
I VG på lørdag kunne vi lese om en somalisk små­
barnsmor som har fått skilsmisse, og som har levd alene i
tre år, men som etter søknad til NAV om overgangsstønad
og dobbel barnetrygd, som en har krav på som enslig for­
sørger, blir nektet -- blir nektet -- de samme ytelsene, fordi
NAV­kontoret viser til at imamen hennes ikke anser henne
som skilt etter muslimske, islamske rettsregler. Det er en
veldig pussig situasjon at etter islam vet man at en ikke
anses som skilt før mannen har gjentatt det tre ganger, og
kvinnen har ingen rett i så måte. Det er veldig spesielt. Vi
er i ferd med å flytte noen grenser i dette samfunnet hvis
det er slik at vi skal ha rettigheter i det norske samfunnet
som er basert på hvilken religiøs minoritet man tilhører.
Her handler det om å sette ned absolutte grenser og abso­
lutte stengsler og si helt klart ifra om at man ikke aksep­
terer andre rettsregler, uansett kulturell bakgrunn, enn de
som skal gjelde for alle borgere i dette landet. Vi har en
lov som gjelder i forbindelse med skilsmisse, og det skal
være det som skal være utslagsgivende i forhold til å ha
krav på ytelser som enslig forsørger.
Hva har statsråden foretatt seg konkret i denne saken,
og hva vil han gjøre for å unngå tilsvarende saker i frem­
tiden? Her handler det om å demonstrere handlekraft.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:05:32]: La med
starte med å si at for en gangs skyld er jeg veldig enig med
representanten Per­Willy Amundsen. Det svaret denne
kvinnen har fått fra det lokale NAV­kontoret, er fullsten­
dig feil. Jeg reagerer akkurat like sterkt som representan­
ten Amundsen på det. Det er selvfølgelig slik at i Norge
gjelder norsk lov, og ikke noe annet. Derfor var jeg også
glad for at jeg i samme reportasjen så at det var en uttalel­
se fra NAVs side som klart gjorde rede for at det her var
begått en feil som måtte rettes opp, og gjorde det klart at
når kvinnen var separert -- så vidt jeg husker -- i henhold
til norsk lov, så hadde hun fulle rettigheter til å få de ulike
ytelsene som enslige mødre har rett på.
Jeg opplever det vel slik at det er veldig spesielt det
som har skjedd. Jeg kan gjerne ta et initiativ overfor NAV
for å forsikre meg om at dette ikke er noen utbredt misfor­
ståelse som fins i NAV, noe jeg er ganske trygg på er til­
fellet. Jeg er enig med representanten i at det er en såpass
alvorlig episode at det nok vil være forsvarlig om jeg som
statsråd også forsikrer meg om det overfor NAV.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:07:10]: Jeg takker for
svaret.
Jeg synes det er flott at statsråden har en ganske klar
holdning i denne saken. Faren er at vi ved å begynne å
flytte grenser tillater litt. Så vil vi få et stadig økende
press, hvor vi kommer til å flytte grensene mer og mer
-- og tilpasse norsk lovgivning til den rettspraksisen man har
tatt med seg til Norge fra det landet man har utvandret fra.
Jeg ønsker at statsråden sier klinkende klart at man
ikke aksepterer den typen brudd på norsk lov, at denne re­
gjeringen ikke på noen slags måte vil, håper jeg, akseptere
at man begynner å flytte på norske regler for å imøtekom­
me interesser fra religiøse minoriteter. Vil statsråden ta
absolutt avstand, og med det fremme kamp mot kvinne­
Forhandlinger i Stortinget nr. 54
54

2007
788 28. nov. -- Muntlig spørretime
undertrykkelse på en annen måte enn det som handler om
å kvotere kvinner inn i styrerommene?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:08:20]: Det vil­
le ha vært oppsiktsvekkende om jeg hadde stått i denne
salen og sagt at jeg ikke stod 100 pst. opp for norsk lov.
Selvfølgelig gjør jeg det.
I de debattene jeg har hatt med representanten Amund­
sen, har det etter min mening ofte vært han som ikke fullt
ut har tatt inn over seg at norsk lov gjelder. Men jeg står
veldig klart på det og har overhodet ingen problemer med
å gi uttrykk for det.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Kari Lise Holmberg.
Kari Lise Holmberg (H) [10:09:03]: I forrige stor­
tingsperiode bad Stortinget regjeringen utrede om en kun­
ne endre utlendingsforskriften, for å sikre at det ble et vil­
kår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret
lik rett til skilsmisse i den islamske ekteskapskontrakten.
Forslaget ble sendt ut på bred høring. På bakgrunn av hø­
ringsuttalelsene og råd fra eksperter kom både regjerin­
gen og vi til at dette ikke var tilrådelig.
Alle i Norge har rett til skilsmisse. Statsråden skriver i
budsjettet for 2007:
«Regjeringen vil arbeide videre med alternative til­
tak for å forebygge problemet med haltende ekteskap,
også kalt ufullendt skilsmisse.»
Dette er ett år siden. Da blir spørsmålet, etter statsrå­
dens tidligere svar: Hvilke alternative tiltak har statsråden
iverksatt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:10:01]: Det som
er viktig for meg å understreke, er at de systemene vi må
ha på plass, handler om at når en kvinne i Norge, uavhen­
gig av religion, søker om separasjon, får hjelp til det gjen­
nom familierådgivning osv. og får innvilget separasjon av
norske myndigheter, er den separasjonen fullverdig. En
eventuell skilsmisse senere vil i alle henseender være full­
verdig i henhold til norsk lov.
Det viktigste for meg er å stå veldig klart opp for dette.
Om det finnes religiøse bindinger i ekteskapet, vil det ut
fra norske myndigheters betraktning ikke være viktig,
ikke være relevant. Norsk lov står veldig klart i retning av
at en norsk skilsmisse er 100 pst. gyldig, uten noe som
helst forbehold.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:11:11]: Det høres ut som om
statsråden ikke har gjort noe, og heller ikke har tenkt å
foreta seg noe konkret med det faktum at veldig mange
kvinner med minoritetsbakgrunn systematisk blir under­
trykket i Norge, til tross for at alle i denne sal er enig i at
det er norsk lov som gjelder i Norge.
Den saken som ble vist frem i VG, er bare ett konkret
eksempel. Det jeg frykter, er at dette er et mye mer dyptgri­
pende problem, at vi har grupper av våre nye landsmenn
som overhodet ikke har til hensikt å følge norsk lov, og
som mener at det er andre regler som skal ligge til grunn
for deres livsførsel, selv om de er bosatt i Norge. Da har vi
en utfordring, særlig fordi dette er en befolkningsgruppe
som øker i omfang i Norge. Det betyr at statsråden må fore­
ta seg noe når det gjelder nyankomne, eller i hvert fall sør­
ge for at de forplikter seg til å følge norsk lov. Alternativet
er at vi får sharia­lignende tilstander også i deler av Norge.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:12:19]: Jeg må
si at jeg reagerer litt på den beskrivelsen som representan­
ten Siv Jensen nå gir.
Mitt inntrykk er at innvandrerbefolkningen i Norge er
lovlydig. De er «oppe om mårran» hver eneste dag og går
på jobb. De sørger for at dette landet går rundt. De er vel­
dig opptatt av å holde lover og regler. De betaler sin skatt,
og de følger norske lover fullt ut.
Det å gi et inntrykk av at innvandrerne som gruppe er
en slags kriminell del av befolkningen, er veldig feil. Vi
er ikke i nærheten av å kunne si at sharia­lovene har noe
gjennomslag i Norge. Desto viktigere er det -- som jeg
også sa til representanten Amundsen -- at når vi får den
type eksempler som i VG lørdag, må vi stå veldig klart
opp og slå ned på det. Vi må si at slik er det selvfølgelig
ikke, og det er i hvert fall ikke noen norske myndighets­
personer som håndhever norsk lov og norske regler så til
de grader feil.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Martin Engeset (H) [10:13:42]: Mitt spørsmål går til
arbeids­ og inkluderingsministeren.
Et av statsminister Jens Stoltenbergs store glansnum­
mer fra siste stortingsvalgkamp var hvilken lykke som vil­
le åpenbare seg for land og folk, bare vi fikk en flertalls­
regjering. Halvveis i denne stortingsperioden har imidler­
tid folket allerede vendt seg mot den rød­grønne regjerin­
gen, ut fra at Regjeringen i alle meningsmålinger ligger
milevis unna et flertall. Mye av årsaken er at Regjeringen
og dens støttespillere krangler så åpenlyst og spriker så
mye i alle retninger, at Per Bortens «sprikende staur»
fremstår som en bagatell.
La meg nevne noen viktige eksempler fra arbeids­ og
sosialpolitikkens områder. Der statsråden sier kontant nei
til en generell økning av sosialhjelpssatsene, ønsker SV så
høye sosialhjelpssatser at mange i fulltidsjobb vil komme
klart dårligere ut enn en sosialklient. Der statsråden sier et
klart og tydelig ja til arbeidslinjen, og at sosialklienter
«må komme seg opp om mårran», er SV­ere sjokkert. Når
statsråden sier at velferdsordninger står for fall, er SV
opprørt. Når statsråden sier at AFP­ordningen må endres
og tilpasses pensjonsreformen for at det skal lønne seg å
jobbe, fatter SVs landsmøte vedtak om at alt skal være
som i dag. Når statsråden vil sende innvandrere og flykt­
ninger som oppholder seg ulovlig i Norge, ut av landet,
sier SV nei. De vil gi amnesti.
På alle disse områdene har statsråden vært prisverdig
klar og tydelig, men det blir litt for ofte opp som en bjørn
og ned som en skinnfell: Han sier én ting den ene dagen,

28. nov. -- Muntlig spørretime 789
2007
blir skutt ned av SV den neste, og når Regjeringen er fer­
dig med sin drøvtygging, er det blitt ganske så uklart hva
som ble resultatet.
Mitt spørsmål blir: Mener statsråden at han får autori­
tet som statsråd når han i sak etter sak blir falt i ryggen av
dem som skulle være hans viktigste støttespillere her i
Stortinget?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:15:48]: Jeg tror
ikke jeg skal evaluere min autoritet. Det får vel andre gjøre.
Det som jeg er opptatt av, er å gjennomføre Soria Mo­
ria­erklæringen -- Regjeringens politikk -- levere saker til
Stortinget og gjøre det som vi har sagt at vi skal gjøre. Så
skal vi måles høsten 2009. Jeg gleder meg til det. Jeg ser
fram til mange gode valgdueller med Martin Engeset og
andre da. Jeg tror vi skal avvente valgresultatet høsten
2009 før vi feller den endelige dommen over den rød­
grønne regjeringen. Jeg gruer i hvert fall ikke til valgkam­
pen når den kommer.
Det som jeg har lyst til å understreke, er at vi gjennom­
fører de store reformene akkurat slik som vi har sagt at vi
skal gjennomføre dem, og jeg har ansvar for store refor­
mer. Vi gjennomfører pensjonsreformen akkurat slik som
vi har sagt at vi skal gjennomføre den. Vi har fått den sa­
ken fra flere regjeringer -- Stoltenberg I­regjeringen,
Bondevik II­regjeringen og nå er det Stoltenberg II­regje­
ringen som håndterer den. Vi gjør akkurat det som vi har
sagt at vi skal gjøre.
Nå før jul kommer høringsbrevet om folketrygdloven
og ny alderspensjon på høring. Så skal vi gå løs på uføre­
trygden og offentlige tjenestepensjoner. Det blir store og
viktige diskusjoner om AFP til våren. Alt rettes inn mot at
pensjonsreformen skal gjennomføres i sin helhet 1. januar
2010. Vi gjennomfører NAV­reformen akkurat slik som vi
har sagt at vi skal gjøre det. Vi etablerte NAV 1. juli 2006.
I år kommer vi til å etablere over 110 NAV­kontor. Hele
NAV skal være utbygd ved utgangen av 2009. Vi har lagt
fram utlendingsloven akkurat slik som vi sa at vi skulle
gjøre. Vi kommer med stortingsmeldingen om arbeids­
innvandring. Vi legger fram budsjettforslagene med of­
fensive satsinger på område etter område.
Mitt svar på spørsmålet fra Engeset er at Engeset får
mene hva han vil om mitt arbeid, men vi gjør nøyaktig det
som vi har sagt at vi skal gjøre, og vi leverer de største re­
formene dette samfunnet noensinne har jobbet med.
Martin Engeset (H) [10:17:56]: Min kritikk gikk
først og fremst på at statsråden blir falt i ryggen av dem
som skal være hans viktigste støttespillere. Det var ikke
en kritikk mot statsrådens arbeid, for på alle de konkrete,
viktige punktene jeg listet opp, har statsråden Høyres ful­
le støtte, og det er han klar over. Men det kan ikke ha gått
statsråden hus forbi at det har kommet meget kraftige re­
aksjoner fra SV­ere her på huset mot en rekke av hans ut­
spill. Hvis han ikke har registrert det, må det være noe al­
vorlig galt med statsrådens antennesystem og/eller så har
han varig svekket syn og hørsel. For det har vært meget
tydelige og skarpe reaksjoner mot en rekke av statsrådens
friske og prisverdige utspill.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:18:45]: Nok en
gang: Evaluering av både mitt sjeleliv og min fysikk over­
later jeg til andre.
Alle de sakene jeg gikk igjennom, er behandlet eller er
under behandling i Regjeringen -- hele pensjonsreformen,
hele NAV­reformen og ny utlendingslov. Vi holder nå på
med en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Alle
disse store sakene er behandlet av Regjeringen, lagt fram
av Regjeringen og vedtatt av regjeringspartienes stor­
tingsgrupper. Noen ligger til behandling, andre er ferdig
behandlet, og andre kommer til behandling.
Jeg fokuserer på at det er en samlet regjering som legger
fram reformene. I den grad vi ikke får Høyre med, får vi
likevel flertall, for regjeringspartiene stemmer for sakene.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:19:45]: Statsråd Hans­
sen var ute med høy sigarføring og krevde at sosialhjelps­
mottakerne måtte stå opp om morgenen. Lederen i ar­
beids­ og sosialkomiteen, Karin Andersen fra regjerings­
partiet SV, var raskt ute og stoppet den debatten. Siden har
vi ikke hørt noe fra statsråden om å stå opp om morgenen.
Det er faktisk det stikk motsatte vi har fått beskjed om
gjennom innføringen av kvalifiseringsstøtten og kvalifise­
ringsprogrammet. For det er faktisk slik at en sosial­
hjelpsmottaker selv kan velge om han vil delta i kvalifise­
ringsprogrammet og dermed få kvalifiseringsstøtte. Han
kan altså selv velge om han vil ligge om morgenen eller
stå opp og delta i dette programmet.
Er det rett at man kan velge dette? Bør det ikke være
slik at dersom man mottar sosialhjelp fra det offentlige,
bør man også yte noe tilbake? Bør man ikke stå opp om
morgenen og gi noe tilbake til samfunnet når man mottar
sosialhjelp, slik som statsråden stod for tidligere? Eller
har statsråden forandret syn nå?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:20:46]: Det er
slik at i lov om sosiale tjenester kan man stille krav om ak­
tivitet knyttet til sosialhjelp. Men jeg synes det er ganske
oppsiktsvekkende at man i forbindelse med kvalifise­
ringsstønaden sier at man ikke følger opp dette med akti­
vitet, illustrert ved å stå opp om morgenen. For kvalifise­
ringsprogrammet og kvalifiseringsstøtten er nettopp en
målrettet ny satsing som skal motivere, være en drivkraft
og inspirere folk til å komme seg i aktivitet, i stedet for at
de i altfor stor grad skal være passive stønadsmottakere.
Ved utgangen av neste år tror vi at det vil være 5 500
deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Av de 30 000 som
er langtidsmottakere av sosialhjelp, vil forhåpentligvis
5 500 være i aktivitet i løpet av et års tid -- stå opp ommor­
genen, være i aktivitet, delta i programmet. Å ta det ut­
gangspunktet som representanten Svendsen har tatt, og
karakterisere det som en negativ utvikling, synes jeg er
ganske godt gjort.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund -- til oppføl­
gingsspørsmål.

2007
790 28. nov. -- Muntlig spørretime
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:21:57]: Til
våren avgjøres den framtidige AFP­ordningen. Kristelig
Folkeparti står fast på de føringer og prinsipper vi ble eni­
ge om når det gjelder pensjonsreformen. Jeg tror ikke
statsråden tviler på den støtten. Men statsråden er også i
tett kompaniskap med et parti som egentlig er mot pen­
sjonsreformen, og som har kommet med en landsstyreut­
talelse som reiser tvil om en faktisk vil ha en tidligpensjon
som stimulerer folk til å stå i arbeid. Statens bidrag skal
videreføres i tråd med Stortingets vedtak, altså ikke økes
kraftig.
Er statsråden fortrolig med at hans regjeringskollega
SV, ledet av finansministeren, stiller krav til både statsrå­
den og sin egen regjering om hvilken detaljert AFP­løs­
ning den skal støtte, som også kan bli veldig mye dyrere
enn dagens ordning?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:22:55]: Jeg må
svare på den samme måten som jeg i og for seg forsøkte å
svare representanten Engeset på.
Det stemmer 100 pst. det representanten Åse Gunhild
Woie Duesund sier, at vi har et stort forlik i Stortinget, ba­
sert på en stortingsmelding denne regjeringen har lagt
fram, St.meld. nr. 5 for 2006­2007. Der behandles spørs­
målet om AFP forholdsvis grundig, i den forstand at det
trekkes opp noen prinsipper fra statens side som skal ligge
til grunn for statens holdning til AFP­drøftingene mellom
partene i arbeidslivet. De punktene har fått sin tilslutning
i Stortinget, for stortingsforliket er utformet slik at det er
noen unntak fra meldingen. For øvrig betyr det at forliks­
partnerne har sluttet seg til stortingsmeldingen. De punk­
tene står selvfølgelig ved lag, fordi vi har full respekt for
det forliket vi har inngått med bl.a. Kristelig Folkeparti i
Stortinget.
Presidenten: André N. Skjelstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
André N. Skjelstad (V) [10:24:08]: SV mener at en
statlig garantert minstesats frigjør mye tid og ressurser til
viktig individuell oppfølging. Venstre kaller dette for bor­
gerlønn, og har kjempet for den ordningen gjennom lang
tid.
For langtidsmottakere av sosialhjelp er det nødvendig
med oversikt framover i tid, og selv om det ikke er noen
som ønsker å gå på sosialhjelp over tid, vet vi at det er
mange som gjør det. For det er klart at de er nødt til å ha
noe å leve av. På dette punktet heier Venstre på SV i regje­
ring.
Men er statsråden enig i at en heving av sosialhjelps­
satsene for de aller fattigste er den rette veien å gå for å
bekjempe fattigdom?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:24:52]: Regje­
ringen har jo hevet sosialhjelpssatsene. I budsjettet for i
fjor hevet vi sosialhjelpssatsene med 5 pst. utover pris­
stigning, i motsetning til det den forrige regjeringen gjor­
de, som vel ikke engang -- så vidt jeg husker -- prisjusterte
sosialhjelpssatsene.
Vi avviser ikke at sosialhjelpssatsene er et viktig virke­
middel i sosialpolitikken, men det som er en felles ambi­
sjon for Regjeringen, er at folk ikke skal leve av økono­
misk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal være en kri­
sehjelp i en periode. Hvis en har behov for en inntektssik­
ring, skal det være noe annet enn sosialhjelpen. Derfor
lanserer vi kvalifiseringsprogrammet, som enten skal få
folk i jobb eller avklare at folk ikke kan jobbe, og da få
dem over i en annen, varig inntektssikring, f.eks. uføre­
trygd. Regjeringens satsing er først og fremst å sørge for
at folk som ikke har eget arbeid, som lever av sosialhjelp,
skal få en annen inntektssikring gjennom kvalifiserings­
støtten.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgingsspørs­
mål
Per­Kristian Foss (H) [10:26:03]: Hovedspørsmålet
her var egentlig Regjeringens sprik, særlig når det gjelder
SV, som stadig faller statsråder i ryggen i viktige spørs­
mål.
Mitt spørsmål vil jeg derfor rette til forsvarsministeren.
Mitt spørsmål er om forsvarsministeren føler at hun har
regjeringspartienes fulle støtte i vårt engasjement i Af­
ghanistan, som er av så stor betydning, både for Afghanis­
tan, for NATO­alliansen og for alle de mennesker som er
engasjert i farlige øvelser.
Jeg opplevde ganske nylig at SVs nestleder, f.eks., sa
at det er et stort spørsmål hvorvidt den militære strategien
i Afghanistan er riktig, og at dette er et tema til debatt. Så
langt er ikke dette forelagt Stortinget, og jeg vil gjerne
spørre statsråden om det er slik at Regjeringen nå fører en
løpende diskusjon om temaet, som ikke er forelagt Stor­
tinget. Og jeg presiserer: Det gjelder altså ikke den sivile
innsatsen, som det er et bredt ønske om å forsterke.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvorvidt
dette er en oppfølging av hovedspørsmålet, som dreide
seg om et spesielt spekter i arbeids­ og inkluderingsminis­
terens område, men vil overlate til forsvarsministeren å
svare, hvis hun ønsker å gjøre det.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:27:27]:
Først kan jeg svare på det store spørsmålet om hvorvidt
Regjeringen står bak det vi faktisk har gjort. Det gjør den
selvfølgelig.
Når vi sender soldater i internasjonale operasjoner, er
det særdeles viktig at både regjering og storting står bak
det bidraget vi sender ut. Det har hittil vært tilfellet. Jeg er
også veldig glad for den støtten som Stortinget har gitt til
de soldatene som er ute, spesielt i Afghanistan, der vår
viktigste internasjonale operasjon er.
Så er det slik at i veldig mange land, også i NATO, er
det en diskusjon om balansen mellom den ytelsen man
gjør i Afghanistan når det gjelder militær innsats, når det
gjelder utvikling, og når det gjelder f.eks. det å ha nok po­
liti til å lære opp det afghanske politi. Hele denne balan­
sen er det en diskusjon om, og det er en viktig diskusjon.
Det er også en diskusjon i FN om å gjøre denne innsatsen

28. nov. -- Muntlig spørretime 791
2007
så bred som mulig. Men det står ikke i motsetning til at det
er full støtte i Regjeringen til den strategien og det opp­
draget vi har påtatt oss i Afghanistan.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:28:54]: Mitt spørsmål går
til statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
I det siste har Aftenposten hatt en rekke artikler som
har tatt opp spørsmål knyttet til våre papirløse innvandre­
re. Det er mellom 5 000 og 10 000 mennesker som lever i
Norge uten oppholdstillatelse og uten rettigheter til helse­
tjenester og rettsvern. Mange av disse har vært her i man­
ge år. De lever i skjul i frykt for å bli oppdaget. Aftenpos­
ten har fortalt om mennesker som arbeider under slavelig­
nende forhold.
Kristelig Folkeparti ønsker at disse menneskene skal få
en verdig behandling. Det handler om en ny underklasse
med rettsløse mennesker i vårt samfunn. Våre papirløse
innvandrere kan ha fått avslag på sin asylsøknad for man­
ge år siden, de kan være såkalte ureturnerbare fordi situa­
sjonen i hjemlandet er uholdbar, og de kan være kommet
hit som ofre for menneskehandel. Det er en sammensatt
gruppe, og vi har ingen oversikt. Felles for dem er at de
har en vanskelig livssituasjon.
Kristelig Folkeparti vil ikke gi et amnesti der en auto­
matisk får rett til opphold. Noen kan ha feil motiver for å
være i landet, og vi ønsker ikke at de som begår kriminelle
handlinger, skal få bli. Men Kristelig Folkeparti vil be­
handle disse menneskene individuelt og gi dem en ny vur­
dering, der vi har senket terskelen for opphold på huma­
nitært grunnlag. Det må være mulig å legge vekt på botid
i landet, språkkunnskaper og arbeidsinnsats. I gårsdagens
Aftenposten svarer statsråden at han har følgende løsning:
«Send dem ut!»
Dette blir etter min vurdering altfor enkelt og helt
umulig å gjennomføre.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor vil han at alle
skal sendes ut uten hensyn til hvem de er, hvor lenge de
har vært her, hvor mye de har bidratt til det norske sam­
funn eller hvor vanskelig det har vært for dem å reise
hjem? Altså: Hvorfor vil han ikke gi dem en reell sjanse?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:30:58]: Nå er
det slik at ringen er sluttet -- fra hovedspørsmål 1 til ho­
vedspørsmål 3. Hovedspørsmål 1 handlet om hvorvidt jeg
vil sørge for at lover og regler i dette landet blir fulgt. Det
tredje hovedspørsmålet handler nå om hvorvidt jeg vil
sørge for at folk kan bryte lover og regler her i landet. Det
vil jeg altså ikke, jeg vil holde på det svaret jeg gav i første
spørsmål.
Hvorfor skal de sendes ut? Hovedsvaret på det er: For­
di de er her ulovlig. De er her i strid med norsk lov. Da vil­
le det ha vært oppsiktsvekkende om jeg kom i Stortinget
og sa: Det gjør ingenting, la dem få bli likevel. Det har jeg
ikke tenkt å si. Veldig mange av disse har fått sakene sine
grundig og individuelt behandlet -- to ganger i UDI, så har
de anket videre til UNE og hatt en, to, tre, fire, fem anke­
behandlinger der. Sakene kan ha blitt ført for rettsvesenet
etter det igjen. De har fått nei i samtlige instanser. Alle
våre vurderinger tilsier at de skal reise hjem. Da mener jeg
det er helt åpenbart at min oppgave er å forsøke å legge til
rette for at en sånn retur kan skje.
Jeg innrømmer imidlertid at mens de er her ulovlig,
kan det allikevel oppstå situasjoner som gjør at vi som
samfunn skal stille opp. Hvis et barn f.eks. får lungebeten­
nelse eller står uten skolegang, skal vi ha systemer som
gjør at man får akutt medisinsk behandling -- og barn skal
få gå på skole selv om foreldrene er her ulovlig. Men ho­
vedsvaret er selvfølgelig retur. Dette er mennesker som til
tross for individuell behandling er her i strid med norsk
lov. Da er det min jobb å bidra til å få den forståelsen fram
og sørge for at retur kan gjennomføres.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:32:58]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Men det er åpenbart, som han sier, at
noen av dem som er her, kan ha gode grunner til det. Vi er
enige om at de som er ureturnerbare -- altså de som på
grunn av forhold i hjemlandet faktisk ikke kan sendes
hjem -- må få lov til å bli. Det er situasjonen for enkelte;
de har blitt her år etter år fordi situasjonen i hjemlandet
har vært uholdbar. Er ikke det en rimelig grunn for å skille
ut disse som det har oppstått en situasjon for i den perio­
den de har vært her etter avslag, og gi dem en ny vurde­
ring?
Hvis statsråden er så opptatt av at vi skal ha tydelige
regler -- hvorfor i alle dager foreslår han i forslag til ny ut­
lendingslov at det skal bli forbudt å hjelpe dem som er her
i landet ulovlig? Hvorfor vil han ramme f.eks. Frelsesar­
meen, som hjelper dem som er her ulovlig?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:33:46]: Jeg er
uenig i inngangen til spørsmålet -- at det er sånn at mange
av disse personene er her fordi situasjonen i hjemlandet er
uholdbar. Nei, hvis det ikke er mulig for et menneske å re­
turnere til sitt hjemland, får det opphold. Hele vurderin­
gen handler om at man kan returnere. Man har ikke behov
for beskyttelse. Enkeltmennesker sier så at det er jeg
uenig i, jeg vil bli likevel. Men det er i strid med norsk lov.
Jeg mener loven er rett. Det er foretatt grundige vurde­
ringer av hvorvidt man har behov for beskyttelse. Det er
fattet lovlige norske vedtak. Enkeltmennesker hever seg
så over loven og sier at jeg vil ikke følge det, jeg vil ikke
respektere det, jeg er uenig. Men det kan ikke danne
grunnlag for opphold i Norge. Da har vi fri innvandring.
Da er det slik at vi sier: Kom hit, trives du, så bare bli!
Det kan gjerne være den innvandringspolitikken
Kristelig Folkeparti står for, men det er ikke den jeg og
Regjeringen står for.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:34:55]: Statsråden er
særdeles høy og mørk i gårsdagens Aftenposten når han
sier han skal sende ut illegale innvandrere. Det er prisver­
dig. Men når man ikke har tiltakene som skal til for å gjen­
nomføre det man sier, blir det ikke annet enn tomme ord.

2007
792 28. nov. -- Muntlig spørretime
I budsjettet for 2008 øker ikke Regjeringen reelt sett be­
vilgningene til retur i forhold til i revidert budsjett for
2007. Statsråden har også tidligere tatt fullstendig avstand
fra lukkede asylmottak, som ville vært det beste tiltaket
for å forhindre at folk går under jorda og på den måten
oppholder seg illegalt.
Statsråden har ikke engang klart å kaste ut Mullah Kre­
kar, selv om det er fullt mulig å gjøre det innenfor EMK
-- som tidligere dommer i Strasbourg, Greve, har uttalt.
Mitt spørsmål er: Hvilke tiltak har statsråden for å føl­
ge opp det han sier når han er høy og mørk i Aftenposten?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:36:01]: Nok en
gang: Hvorvidt jeg er blind og tunghørt eller høy og mørk,
har jeg i og for seg ingen kommentar til.
Men faktum er at i 2006 tvangsreturnerte vi 2 355 per­
soner fra Norge med politi. 2 355 ble pågrepet, tvangsre­
turnert og sendt ut av landet. I 2006 gjennomførte vi som
nasjon returer til f.eks. Nord­Irak, Somalia og til Afgha­
nistan -- altså til en rekke land som mange andre europeis­
ke land ikke greier å gjennomføre returer til. Så langt i år
har 1 787 mennesker blitt pågrepet og tvangsreturnert av
norsk politi.
Å si at vi ikke gjør noe som helst for å få til dette, faller
på sin egen urimelighet når det er et faktum at i løpet av et
par års tid er over 4 000 mennesker tvangsreturnert og
fulgt av politiet ut av Norge og tilbake til sitt hjemland.
Presidenten: Kari Lise Holmberg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Lise Holmberg (H) [10:37:14]: I gårsdagens Af­
tenposten sier statsråden om de papirløse:
«Hovedutfordringen er å finne dem og sende dem ut
av Norge. De har fått avslag på asylsøknaden og opp­
holder seg her ulovlig.»
Løsningen er retur, retur, retur. Høyre kunne ikke ha
sagt det bedre selv, og vi gir statsråden full støtte. Høyre
er også imot amnesti, for alle land som har prøvd det, har
dårlige erfaringer. Problemet med det statsråden sier, er
imidlertid at det kun er retorikk fra statsrådens side. Det
bygger jeg på at praksis tilsier at han ikke får sin kollega i
Justisdepartementet til å følge samme oppskrift. I år har
politiet uttransportert så få ulovlige innvandrere at store
beløp står urørt på budsjettet.
Da blir mitt spørsmål: Hva vil statsråden konkret gjøre
for å få alle statsetatene til å jobbe i samme retning for å
nå målet om å returnere personer som oppholder seg ulov­
lig i Norge?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:38:25]: Jeg re­
fererte jo nylig tallene som viser at det faktisk gjennom­
føres tvangsmessige returer i et omfang som etter min me­
ning er forholdsvis betydelig, så det skal jeg ikke gjenta.
Det er en forenklet analyse å tro at bare politiet får tak
i deg, så er tvangsmessig retur enkelt å gjennomføre. Det
som veldig ofte er en utfordring, er problemene med å få
mottakslandet til å ta imot dem, hvis man f.eks. mangler
id­dokumenter. Blant de grepene vi gjør i budsjettet for
2008, er at vi nå oppretter flere nye utlendingsattachéstil­
linger ved norske ambassader i viktige mottaksland som
skal bistå politiet i -- når man har pågrepet en person og
plassert personen på Trandum i påvente av utsendelse -- å
få id­dokumenter hit. Det vil være norske politifolk ved
utenriksstasjonene i de vanskeligste landene som kan
hjelpe oss med å få opp nødvendige reisedokumenter. Det
er eksempler på tiltak vi nå gjennomfører.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:39:36]: Jeg skal prøve å
framkalle noen menneskelige trekk ved statsrådens svar i
dag.
Det er tydelig at han aldri har vært i mørke kjellerloka­
ler og snakket med familier som sitter der. Det er klart at
statsråden har rett i at det er veldig mange som har helt
klare saker, som er her fordi de ikke har lov, og som bare
skal sendes ut. Men jeg håper at statsråden kan åpne for
en ting, og det er at veldig mange som er her, kanskje har
hatt så grusomme opplevelser at de faktisk ikke har klart
å fortelle dem. Nå er norsk krigshistorie ganske langt
unna de fleste av oss, men vi har alle historier, sjøl fra
nærmeste familie, som vi ikke orker å fortelle fordi det er
så forferdelig.
Er statsråden åpen for at det faktisk er noen som ikke
har orket å fortelle alt, og som kanskje ikke har lagt alle
kortene på bordet, men som mener at alternativet er så for­
ferdelig at man heller velger å være her ulovlig? Kanskje
de bør få en ny sjanse, hvis de vil legge fram hele historien
sin?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:40:40]: Jeg vil
på det kraftigste ta avstand fra at vi har et umenneskelig
behandlingssystem på dette. Nå reises det spørsmål om
jeg vil ta initiativ til at de kan få legge fram nye opplys­
ninger hvis de har det. Det er jo systemet i Norge, det -- så
lenge man oppholder seg i Norge og har hatt en sak hos
utlendingsmyndighetene, kan man når som helst fremme
en omgjøringsbegjæring. Hvis man sier at hør her, nå har
jeg en historie jeg må få fortalt, jeg har ikke greid det før
nå, da fremmer man en omgjøringsbegjæring, og den vil
bli behandlet. Om det er omgjøringsbegjæring nr. 8, spil­
ler ingen rolle, man har krav på å få den behandlet. Det er
et svært raust system vi har, med tanke på at det faktisk
kan skje ting som gjør at den første søknaden ikke lenger
er den hele og fulle historien. Det systemet er etablert.
Men når man ikke har nye opplysninger, og ikke får en ny
behandling, så må vi respektere det vedtaket som er gjort.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:41:55]: Mitt spørsmål går
til forsvarsministeren.
En av de viktige anledningene hvor det blir fremmet
synspunkter på norsk forsvarspolitikk, er forsvarssjefens
foredrag i Oslo Militære Samfund, rett bak oss. Han holdt
et slik foredrag mandag. I dette foredraget kommenterer

28. nov. -- Muntlig spørretime 793
2007
han den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss, selvføl­
gelig i Afghanistan, men også i vårt eget nærområde. Her
har forsvarssjefen følgende konklusjon:
«Den viktige og interessante konklusjon fra et mili­
tært ståsted er derfor at det i vår tid og i våre nærområ­
der ikke kan ses bort fra begrensede militære operasjo­
ner til støtte for politiske krav, eller anvendelse av mi­
litærmakt som del av en bredere politisk krisehåndte­
ring.»
Slik jeg har fulgt disse foredragene, har ikke forsvars­
sjefen uttalt seg på denne måten og med en slik tydelighet
før. Jeg antar at han har et grunnlag for å gjøre det. Jeg er­
indrer at vi for ca. ett år siden fikk en rapport fra Forsva­
rets forskningsinstitutt -- det er selvfølgelig et uavhengig
institutt -- hvor to forskere la fram en vurdering av nord­
områdene. De sa at nå sier vi noe som ikke er helt politisk
korrekt, men gitt visse forutsetninger i vårt naboland -- den
russiske føderasjon -- kan man ikke utelukke scenarioer
som handler om en mulig begrenset maktbruk mot oss, om
ikke annet for å fremme politiske hensyn. Jeg tok med
denne rapporten på vegne av den norske delegasjonen til
Vestunionens parlamentarikerforsamling, hvor den ble tatt
med i en veldig bred gjennomgang av nordområdene.
Når forsvarssjefen taler på denne måten og taler så
sterkt, klart og tydelig, blir mitt spørsmål til forsvarsmi­
nisteren: Hva er hennes vurdering av den situasjonen som
forsvarssjefen her trekker opp?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:44:00]:
Det første jeg ønsker å si, er at vi ikke ser på den økte mi­
litære aktiviteten som vi har sett fra Russlands side i den
senere tid, og spesielt i år, som en økt trussel om et mili­
tært anslag mot Norge. Det ønsker jeg å understreke vel­
dig sterkt. Likevel registrerer vi at det er økt aktivitet. Vi
ser det på antall flygninger ned langs norskekysten. Vi ser
at bare i løpet av de siste månedene har russiske fly fløyet
mer enn i de ti foregående år til sammen, og vi vet også at
i nord har Russland base for veldig mye aktivitet når det
gjelder øving med militære kapasiteter.
Når man skal planlegge Forsvaret for fremtiden, betyr
det også å planlegge for det usikre. Det eneste vi vel vet
om fremtiden, er at den ikke er så forutsigbar som den var
under den kalde krigen når vi hele tiden forholdt oss til én
fiende, som var litt enklere å forholde seg til. Slik er det
ikke lenger. Vi må forholde oss til noe som er utforutsig­
bart. Det betyr at vi må innrette Forsvaret mot stadig om­
stilling -- vi må kunne handle raskt, og vi må ta høyde for
at det kan oppstå situasjoner hvor det kan være nødvendig
å bruke Forsvaret i våre nærområder.
Odd Einar Dørum (V) [10:45:51]: Jeg er helt klar
over at forsvarssjefen ikke snakker om den kalde krigen.
Tvert imot snakker man om noe i vår tid, i nordområdene,
på basis av enormt store naturrikdommer, store utfordrin­
ger og økonomiske interesser. Det er i den sammenhen­
gen man bruker ordene «ikke kan ses bort fra begrensede
militære operasjoner». Jeg oppfatter forsvarsministerens
svar her i dag som en bekreftelse på at dette er en vurde­
ring som under gitte omstendigheter er felles mellom for­
svarssjefen og forsvarsministeren. Det synes jeg det er
viktig å konstatere, for hvis ikke hadde jeg vært dypt be­
kymret.
Så mitt spørsmål blir: Når vi har en slik situasjon at
man ikke kan utelukke at man i gitte situasjoner kan bli ut­
satt for det forsvarssjefen kaller «begrensede militære
operasjoner til støtte for politiske krav, eller anvendelse av
militærmakt som del av en bredere politisk krisehåndte­
ring», hvilke konsekvenser ser da forsvarsministeren for
seg at man skal kunne ta høyde for og planlegge for, for å
møte en slik situasjon?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:46:53]:
La meg først peke på noen av de områdene som gjør at det
kan oppstå situasjoner -- det er jo spesielt kampen om res­
surser, hvor energi er en veldig strategisk ressurs. Mye av
den energien som utvinnes utenfor norskekysten, også i
nord, er andre deler av Europa, spesielt, helt avhengig av.
Når det gjelder hvordan vi skal innrette Forsvaret vårt,
er det slik at vi fra Regjeringens side har satt nordområde­
ne sterkt i fokus. Det har vi også gjort i Forsvaret. Derfor
ønsker vi en sterk tilstedeværelse i nord, både av Hæren,
av Luftforsvaret og, når det gjelder seiling, av Sjøforsva­
ret. Med alle de kapasitetene vi har til sammen, og som
spiller sammen i det nye Forsvaret, mener vi at vi også tar
høyde for en tilstrekkelig og god overvåking i nordområ­
dene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Jan Petersen.
Jan Petersen (H) [10:48:09]: Russland velger altså å
tale ved bl.a. bruk av militær tilstedeværelse, og det er et
språk som jeg forstår at Regjeringen mener at også vi bør
tale -- derfor satsingen på nordområdene. Men problemet
er jo at vi nå ser stadig nedadgående budsjetter, og vi ser
at forsvarssjefen i sin studie jo faktisk foreslår å fase ut en
hel klasse av fartøyer.
Da er mine spørsmål til statsråden: Mener hun virkelig
at det på sikt er mulig å opprettholde en nordområdesat­
sing med stadig nedadgående budsjetter? Og er det ikke
slik at det langtidsprogrammet vi nå skal begynne be­
handlingen av, må føre til at budsjettpilene igjen peker
oppover?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:49:00]: Å
tale ved militær tilstedeværelse betyr at vi skal være til
stede, at vi skal hevde vår suverenitet, og at vi skal vise at
vi bryr oss om våre nærområder enten det er til lands eller
til vanns.
Når det gjelder det spesifikke spørsmålet om man skal
ta ut en klasse av fartøyer, er representanten Petersen vel
kjent med det arbeidet som foregår med neste langtids­
plan -- der vi ennå ikke er kommet halvveis -- og også når
det gjelder hvilken struktur det skal være på alle våre mi­
litære kapasiteter og hvordan strukturen totalt sett skal
være inn i neste langtidsperiode. Denne saken vil bli lagt
frem for Stortinget før påske, etter det tidsmønster som
også representanten Petersen er kjent med.

2007
794 28. nov. -- Muntlig spørretime
Presidenten: Per Ove Width -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per Ove Width (FrP) [10:50:11]: Jeg synes statsrå­
den er veldig defensiv i forhold til den talen forsvarssjefen
holdt i Oslo Militære samfund her om dagen. Han antydet
faktisk noe han ikke har gjort tidligere, og det er ganske
bemerkelsesverdig, nemlig at her kan det bli mindre an­
slag fra russisk side. Da må jeg spørre statsråden: Hva har
hun gjort i forhold til det? Har hun tatt høyde for at slike
ting kan skje? Vi ser nå at ingenting har skjedd i Nord­
Norge med hensyn til Forsvaret -- jeg mener, nesten ingen­
ting, faktisk. Det finnes omtrent ikke én norsk soldat i
Finnmark, f.eks. -- dette har jeg påpekt tidligere. Det fin­
nes en god grensevakt, men ellers nesten ingenting. Det er
nå også forslag om å legge ned Porsangermoen, og der­
med forsvinner alt. Hvor er vår beredskap -- det har jeg
også spurt om tidligere -- både oppå vann og under vann?
Når vi vet at russerne fører store troppeansamlinger opp
mot norsk grense i nord, synes jeg dette er foruroligende.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:51:20]:
Jeg ønsker ikke å bidra til noe nytt kald krig­scenario, for
vi er ikke der. Men jeg er helt enig med representanten
Width i at det er viktig at vi viser vår tilstedeværelse i
nord. Det er viktig at vi viser at vi bryr oss, at dette er vårt
område, og at vi vil hevde vår suverenitet over de store
områdene der.
Når det gjelder hvordan vi gjør dette, er det jo nettopp
ved å seile, ved å arrangere store øvelser i nord, som f.eks.
Hæren gjør med alliert trening osv., og ved å ha kampfly
og overvåkingsfly, radarkjede, u­båter -- alt dette til
sammen er jo det som skal til for å gi oss det eksakte situ­
asjonsbildet til enhver tid. Dette er et situasjonsbilde som
vi følger fra time til time og fra dag til dag. Det er det aller
viktigste vi kan gjøre for å skaffe oss en forståelse av den
situasjonen som vi til enhver tid står i.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:52:38]: Forsvarssjefens tale var
uhyre interessant, og den gav en del nye perspektiver. Det
ene gjaldt utfordringene i nord, og de konsekvenser det
har. Samtidig brukte forsvarssjefen mye tid på å beskrive
den internasjonale operasjonen vi er spesielt inne i nå,
nemlig i Afghanistan. På mange måter konkluderte han på
to vis. På den ene siden står vi overfor nye og svære ut­
fordringer -- han brukte ganske sterke ord om det, knyttet
det til situasjonen i nord og grunngav forsvarsstudiene ut
fra det. På den andre siden sa han at der vi kan hente erfa­
ringer, er i internasjonale operasjoner ute. Med vår spisse
ende lærer vi å føre krig, og det vil hjelpe oss når en kri­
tisk situasjon oppstår hjemme. Da er mitt spørsmål: Vil
det nå være et mål i seg selv å delta i internasjonale ope­
rasjoner?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:53:41]:
Når Norge deltar i internasjonale operasjoner, f.eks. i
Afghanistan, er vi der som ett av NATO­medlemmene
som har sagt ja til FN -- vi påtar oss det oppdraget i Af­
ghanistan. For å forberede våre soldater til et oppdrag i
Afghanistan, må man trene. Den treningen skjer ofte i
Nord­Norge -- i Troms, for å være veldig spesifikk. Det er
på en måte det reelle bildet av det hele. Det er slett ikke
slik at vi skal delta i internasjonale operasjoner fordi hæ­
ren vår får trening, men når man øver og trener hjemme
og for så vidt praktiserer i internasjonale operasjoner, er
det en dynamikk her; ting er avhengige av hverandre. Når
vi deltar i internasjonale operasjoner, er det ikke minst i
solidaritet med de menneskene vi er satt til å både beskyt­
te og hjelpe.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Ove Width (FrP) [10:55:06]: Jeg har et spørsmål
til forsvarsministeren.
Jeg skal ikke ta opp legesituasjonen i Afghanistan nå.
Den prosessen overlater vi til høringene som kontroll­ og
konstitusjonskomiteen skal ha på et senere tidspunkt.
Men det jeg har lyst til å ta opp, er hukommelsen til stats­
råden. Hun har tidligere vært ute i media og sagt ting som
hun ikke husker. Etter at man har gått litt hardt inn på hen­
ne, har hun likevel husket. Dette gjelder altså legesitua­
sjonen, tross alt.
Så i VG i dag opplever vi igjen at statsråden er ute og
ikke husker. Det vi snakker om, er tross alt sikkerheten til
våre soldater, ikke minst i Afghanistan. Derfor må jeg
ganske enkelt spørre statsråden: Er det nå mer hun ikke
husker om sitasjonen i Afghanistan? Kan vi vente at det
kommer mer ut av skapet etter hvert? Jeg synes det er
ganske foruroligende, egentlig, at vi har en statsråd som
husker så lite. Så hva er da det neste? Kan vi vente oss
mer?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:56:28]:
Jeg skal begynne med det som er det viktige i denne sa­
ken, og det er sikkerheten til våre soldater.
Siden jeg tiltrådte som forsvarsminister, har jeg vært
særdeles opptatt av sikkerheten til soldatene våre, både
hjemme og ute. Jeg har vært opptatt av at de skulle ha det
rette utstyret, den rette treningen, den rette forberedelsen,
og at de skulle være i stand til å gjennomføre det oppdra­
get de har. Det betyr bl.a. at man må ha leger -- for det er
det representanten henspiller på. Det som har vært en ut­
fordring for Forsvaret gjennom flere år, har faktisk vært å
skaffe et tilstrekkelig antall leger, særlig spesialister. Så
dette har vi fokusert mye på siden jeg tiltrådte. Det har
vært en utfordring. Jeg er veldig glad for at når det gjelder
spesialisttjenesten -- spesielt til Meymaneh, som er det
sårbare punktet -- er den nå på plass. Vi har med forutsig­
barhet både kirurg og anestesilege frem til 1. april, og vi
jobber intenst og aktivt hver eneste dag for å ha en mer
forutsigbar ordning etter det.
Per Ove Width (FrP) [10:57:53]: Jeg var ikke ute
etter å få en redegjørelse om legesituasjonen. Den overla­
ter vi som sagt til senere høringer. Men jeg var ute etter
om det er mer Stortinget bør vite om i forbindelse med

28. nov. -- Muntlig spørretime 795
2007
Afghanistan, noe som statsråden nå kan komme på, men
som hun tidligere tydeligvis ikke har husket i forbindelse
med disse rapporteringene vedrørende legesituasjonen i
Afghanistan. Hun kan altså ikke huske det. Så går hun til­
bake, og så husker hun litt likevel. Jeg synes dette er for­
uroligende. Det er, som sagt, tross alt soldatenes sikkerhet
vi snakker om. Det er veldig viktige ting -- livsviktige ting --
og da synes jeg det er litt skremmende at statsråden sta­
dig må gå tilbake i hukommelsen og tenke på de rappor­
teringer hun har fått, kanskje også rundt andre ting i Af­
ghanistan som hun ikke husker. Er det da noe mer hun
ikke husker?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:58:47]:
Det er ikke så lett å referere det man eventuelt ikke husker,
som det blir spurt om her. Jeg tror ikke min hukommelse
er særlig mye dårligere enn andres.
Når det gjelder legesituasjonen og sikkerhetssituasjo­
nen i Afghanistan, er det noe jeg i veldig høy grad foku­
serer på. Men jeg er sikker på at hvis representanten
Width ble spurt om en spesiell sak han ble orientert om for
et og et halvt år siden, er det ikke sikkert at engang repre­
sentanten Width hadde klart å huske det. Så, for å være
helt presis, og for å la det være helt klart: Fra første dag
jeg tiltrådte som statsråd, har jeg vært opptatt av sikker­
het. Jeg har vært opptatt av leger. Det har vært en kjempe­
utfordring å få det til. Derfor er jeg, helt sikkert i likhet
med representanten Width, veldig glad for at vi nå har en
forutsigbar legesituasjon fremover, slik at dette kan være
med og bedre sikkerheten for soldatene våre.
Presidenten: Det bli to oppfølgingsspørsmål -- først
Odd Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V) [11:00:12]: Jeg holder meg
til den tradisjon at det Stortinget vet, det vet Stortinget.
Og vet ikke Stortinget noe, har man spilleregler for det.
Mitt spørsmål til statsråden tar utgangspunkt i det jeg
oppfatter var anliggendet også til representanten Width,
nemlig sikkerheten i Afghanistan. Så spørsmålet mitt går
ikke på legesituasjonen, den har vært behandlet før, og
heller ikke på fortiden, den kommer i kontroll­ og konsti­
tusjonskomiteen, men på det rent materielle. Norge har
oppgradert gamle transportfly, som har beskyttelse som
sikrer dem ved operativ bruk. Vi vet at Norge skal bruke
helikoptre, og vi vet at noen av helikoptrene våre er vel
brukt.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Gjør nå Regjeringen
seg tanker om hvorvidt man skal investere eller satse mer
på å sikre den rent materielle sikkerheten for soldatene
våre operativt i felt i Afghanistan? Jeg spør på den måten,
for det er ikke lenge siden vi hadde et hastekjøp i denne
salen av nye transportfly, fordi man anså det som viktig.
Og jeg anser sikkerhet i Afghanistan for soldatene som
særdeles viktig.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:01:19]:
Jeg deler representanten Dørums vurdering av at sik­
kerheten til soldatene våre er svært viktig. Derfor er jeg
også veldig glad for at det ble et vedtak i Stortinget om å
kjøpe nye transportfly. Det ser vi er særdeles viktig. Den
store utfordringen er jo at det første flyet ikke blir levert
før i slutten av 2008, men det følger i hvert fall den planen
som også ble gjort kjent da disse flyene ble kjøpt inn. Så
dette er en investering som er gjort, ikke minst i trans­
portsikkerhet, i Afghanistan.
Når det gjelder helikopter, er det noe som Regjeringen
har vurdert og også fått tilslutning til under konsultasjon i
DUUK, at det er et viktig tiltak for å kunne ha bedre me­
disinsk evakueringskapasitet. Vi skal ha opptil tre heli­
koptre i Afghanistan. Vi bygger fasiliteter til disse i Af­
ghanistan. Vi gjør alt dette for å bedre sikkerheten.
Presidenten: Per Roar Bredvold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:02:40]: Jeg vil gjerne
fortsette med sikkerheten til våre norske jenter og gutter i
Afghanistan.
I et spørretimespørsmål like før den tragiske dødsulyk­
ken hvor en norsk soldat ble drept av en veibombe, spurte
jeg hvor raskt man kunne bytte ut deler av bilparken der
nede, spesielt bytte ut upansrede, slitte kjøretøy med nye,
pansrede biler. Jeg fikk da til svar at Forsvaret har et pro­
sjekt på gang med å bytte ut 110 biler, men på grunn av at
dette ikke var hyllevare, ville det ikke kunne iverksettes
før i andre halvdel av 2008 -- det vil si om ett år.
Svaret gjorde meg svært frustrert. Jeg tok noen telefo­
ner, og i løpet av én time kunne jeg ha bestilt 25 pansrede
Toyota Landcruiser/Hilux, samme type bil som den nors­
ke soldaten ble drept i, dog var den upansret. Det skulle
heller ikke stå på leveringstid. Bilene kunne leveres Kabul
internasjonale flyplass på mindre enn sju dager. Andre fir­
maer jeg var i kontakt med, kunne også levere, og dette
har jeg skriftlig bekreftelse på.
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor går ikke
Forsvaret ut og kjøper utstyr som ivaretar sikkerheten til
våre norske jenter og gutter?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:03:50]: I
ISAF­operasjonen i Afghanistan har vi ca. 77 pansrede
kjøretøy. Vi har også en rekke upansrede kjøretøy, og av­
hengig av hvilket oppdrag som skal utføres, vurderer man
om man skal velge et pansret eller et upansret kjøretøy.
Jeg har bare lyst til å si at det ikke er slik at bare kjøretøy
er pansret, så er de pr. definisjon sikre. De kan være sik­
rere i noen tilfeller, men det er slett ikke noe entydig svar
på det.
Når det gjelder utskifting, har vi et prosjekt på gang,
men som dessverre tar tid, ved å kjøpe Iveco­kjøretøy som
vi har 25 av fra før. Det tar tid, for dette er ikke hyllevare.
Vi vurderer igjen en hurtiganskaffelse for å skaffe oss fle­
re kjøretøy, for det er helt klart at kjøretøyene i Afghani­
stan blir veldig fort utrangert, slik at vi må ha en stor kjø­
retøypark. Dette har vi til løpende vurdering, og vi vil se
om vi kan komme oss inn i andre lands produksjonslinjer.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

2007
796 28. nov. -- Muntlig spørretime
Ivar Kristiansen (H) [11:05:12]: Mitt spørsmål går
til olje­ og energiministeren.
Rett foran FNs store møte neste uke på Bali, og sett i
lys av at Kyoto­avtalen nå begynner å løpe fra årsskiftet
av, er spørsmålet rett og slett: Hvorfor kommer ikke Re­
gjeringen som lovet på banen med vilkår for produksjon
av ny fornybar energi i Norge som er konkurransedyktig
med vilkårene i våre naboland eller i resten av Europa?
Vi har i dag fått avdekket at nasjonen ikke er beskjeden
med å samle inn såkalte grønne skatter. I år tar staten inn
55 milliarder kr i såkalt grønne skatter. Lite av dette går
tilbake til støtte til produksjon av ny fornybar energi. Skal
vi lykkes i vår egen klimapolitikk eller den internasjonale
klimapolitikken, må vi bygge bro mellom det fossile og
det fornybare samfunn.
Jeg går ut fra at statsråden er godt kjent med at vi neste
år får en rekordartet økning i klimautslippene i Norge. For
å møte denne utfordringen ser vi at vilkårene for produk­
sjon av ny fornybar energi i Norge blir dårligere. Man kjø­
rer inn skatteskruen overfor de lavest hengende fruktene
innenfor produksjon av mikro­, mini­ eller småkraftverk.
Vi ser at de beste, største og mest robuste kreftene i Norge
velger å investere og satse i utlandet, ikke bare Hammer­
fest Energi, Fred. Olsen og Statkraft, men også en rekke
gründere. Alf Bjørseth f.eks. slår fast at han velger Tysk­
land, for når han skal iverksette et stort prosjekt på hav­
vindmøller, viser han til at forholdene i Tyskland er så
mye, mye bedre enn i Norge.
Statsråd Åslaug Haga [11:07:19]: La meg bare først
si at jeg er glad for det engasjementet som jeg opplever er
i Stortinget når det gjelder fornybar energi. Regjeringa har
store ambisjoner når det gjelder fornybar energi. I de 61
punktene som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har
lagt fram i forbindelse med klimaforliket, registrerer jeg
også at fornybar energi står høyt på dagsordenen. Jeg ser
fram til de drøftingene som vi skal ha om klimaforliket to­
talt, inkludert de drøftingene som da vil finne sted om for­
nybar energi.
Vi er i ferd med å etablere vår elstøtteordning, som har
vært til behandling i Stortinget. Den skal vi få på plass så
raskt som mulig over nyttår. Det er en ny måte å jobbe
med fornybar energi på. ESA stiller fortsatt noen spørs­
mål ved ordningen. Jeg hadde håpet at vi skulle ha den
operativ fra 1. januar. Signalene fra ESA er nå at de kan­
skje ikke greier å bli ferdig, men vi skal få ordningen på
plass så fort som overhodet mulig. Elstøtteordningen er
viktig.
Så registrerer jeg, som representanten sier, at vi får sto­
re investeringer i utlandet på fornybar energi som jeg gjer­
ne skulle sett at vi hadde i Norge. Derfor kommer vi til å
sette i gang en full gjennomgang av de ordningene vi har,
også det som ligger inne i elstøtteordningen nå, med sikte
på å sikre oss at vi for framtida får en betydelig og langt
større produksjon av fornybar energi i Norge enn vi har i
dag.
Ivar Kristiansen (H) [11:09:23]: Det var ikke noe
spesielt beroligende svar som ble presentert her i dag. Jeg
går ut fra at statsråden er hjertens enig i at den dårligste og
dyreste løsningen er å vente. Dagens regjering er nå i gang
med sitt tredje regjeringsår. På denne sektoren har vi sett
en politisk handlingslammelse nesten uten sidestykke,
mye preget av veldig store ord. Statsrådens forgjenger sa
for ett år siden, da han la frem Regjeringens plan for en
støtteordning for fornybar energi, at dette bare slo fast
Norges ledende posisjon innen utvikling av fornybar
energi. Åslaug Haga sa selv nylig til Aftenposten: «Jeg
blir urolig når jeg registrerer at de store investeringene in­
nenfor fornybar energi skjer utenfor Norge.» Dette be­
skriver bare at statsråden selv er enig i Høyres beskrivel­
se.
Statsråd Åslaug Haga [11:10:32]: Uansett hvordan
man snur og vender på det, foregår det en historisk satsing
på fornybar energi i Norge i dag. Satsingen er omfattende.
Bare for 2008 legger vi opp til en dobling av innsatsen
gjennom Enova. Det er et avgjørende viktig virkemiddel.
Fornybarsatsingen vår representerer et klart brudd med
det som var situasjonen før vi overtok.
Elstøtteordningen er også en helt ny konstruksjon. Vi
hadde håpt at vi kunne lagt grønne sertifikater til grunn.
Vi ble ikke enig med svenskene om byrdefordelingen når
det gjelder grønne sertifikater. Derfor har vi valgt å satse
på elstøtteordningen. Den skal opp og stå så raskt som
mulig over nyttår. Jeg har godt håp om at elstøtteordnin­
gen og den store satsingen gjennom Enova skal gi viktige
resultater raskt.
Presidenten: Av hensyn til tiden, redegjørelsen og til­
lyste høringer blir det ett oppfølgingsspørsmål -- Torbjørn
Andersen.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:11:49]: Da statsråden
tiltrådte, gikk hun høyt på banen og lovte å få fart på sat­
singen på fornybar energi i Norge. Vi skal ha konkrete re­
sultater, og det fort, uttalte statsråden for litt siden. Nå ser
vi at flere prosjekter for fornybar energi flagges ut av
Norge til land som har langt bedre rammevilkår for sat­
sing på fornybar energi, f.eks. vindkraft. Blant annet me­
ner Bellona at Regjeringens satsing på fornybar energi er
latterlig dårlig fordi en ikke øker satsene i støtteordnin­
gen. Også norsk industri og Industribedriftenes landsfore­
ning er skuffet. Da er mitt spørsmål: Ser virkelig statsrå­
den det nå som realistisk å nå målet om 12 TWh fornybar
energi innen 2010 og hele 30 TWh innen 2016, når vi ser
hvor tregt det går med å bygge ut ny fornybar energipro­
duksjon innenfor de rammebetingelsene som Regjeringen
hittil har lagt til grunn?
Statsråd Åslaug Haga [11:12:55]: Det er faktisk ikke
riktig at satsingen på fornybar energi går saktere enn for­
utsatt. Enova ligger langt foran de målene som organisa­
sjonen har satt seg på dette feltet, og det skal vi glede oss
stort over. I tillegg til at Enova allerede ligger foran de
målsettingene som er definert for dem, så godt som dobler
vi innsatsen på feltet for fornybar energi til neste år. Det
skjer fantastisk mye spennende rundt omkring i Norge på

28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
797
2007
dette feltet. Det er et formidabelt engasjement, noe vi
f.eks. ser nå når vi er i ferd med å få på plass en egen stra­
tegi for bioenergi, som vi skal ha klar den 1. februar.
Dette ufattelig pessimistiske perspektivet som opposi­
sjonen har en tendens til å presentere når det gjelder for­
nybar energi, er rett og slett ikke riktig. Det skjer fantas­
tisk mye spennende, og vi skal gjøre alt vi kan framover
for å få det til å skje enda fortere.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå over.
S a k n r . 2
Redegjørelse av forsvarsministeren om status for
norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:14:32]:
Norge vil i første halvår 2008 være del av en nordisk inn­
satsstyrke som skal stå på beredskap for EU for mulig inn­
setting i internasjonale operasjoner. Siden dette er første
gang den nordiske innsatsstyrken går på beredskap, vil jeg
benytte denne anledningen til å redegjøre i åpent storting
om status for den norske deltagelsen. Norge deltar her
sammen med Sverige, Finland, Estland og Irland. Innsats­
styrken vil være én av to slike styrker i beredskap våren
2008. Denne beredskapen er en del av EUs innsatsstyrke­
konsept som ble etablert 1. januar 2007. Så langt har EUs
innsatsstyrker ikke blitt anvendt i operasjoner.
Hensikten med innsatsstyrkene er å gjøre EU i stand til
å sette inn hurtige og fleksible militære enheter til interna­
sjonal krisehåndtering. Innsatsstyrkenes oppgaver er ba­
sert på EUs overordnede sikkerhetsstrategi og de såkalte
Petersbergoppgavene. Dette omfatter humanitære og
fredsbevarende oppdrag samt krisehåndtering og freds­
opprettende operasjoner.
Innsatsstyrkene skal ha evne til å opptre selvstendig og
uten etterforsyning i en periode på 30 dager ved utstasjo­
nering. Etter dette skal styrken ha kapasitet til å stå ytter­
ligere 90 dager i operasjonsområdet ved etterforsyning.
120 dager er den totale lengden for oppdrag som styrken
skal kunne utføre i henhold til konseptet.
Det er ikke gitt at en innsatsstyrke nødvendigvis vil
operere alene. Vel så sannsynlig er det at den vil operere
sammen med en annen styrke, f.eks. en FN­operasjon. Vi
har tidligere sett at EU har bidratt til å forsterke FN­ope­
rasjoner i kritiske perioder for å styrke eksisterende FN­
styrkers kapasitet midlertidig. Dette var tilfellet med EUs
operasjon i Kongo høsten 2006, som nettopp bidrog med
forsterkninger til FNs operasjon i landet under gjennom­
føringen av valgene i dette krigsherjede afrikanske landet.
Det er også en mulighet for at en innsatsstyrke kan gå inn
som en innledende styrke, som på kort varsel kan rykke ut
til et problemområde -- stabilisere situasjonen og legge
forholdene til rette for en påfølgende styrke.
La meg så gå over til å omtale den nordiske innsats­
styrkens sammensetning og ledelse. Sverige vil som le­
dernasjon stille med hoveddelen av styrken, herunder le­
delsesapparat og støttefunksjoner. Totalt bidrar Sverige
med over 2 000 personell, inkludert støttefunksjoner og
ledelse. Utover dette bidrar Estland, Finland, Irland og
Norge med bidrag som varierer i størrelse fra 50 til 220
personell. Kjernen i styrken er en svensk mekanisert ba­
taljon på rundt 750 personell, forsterket med nødvendige
støttefunksjoner. Det norske bidraget er i hovedsak trans­
portkontroll­ og sanitetskapasiteter, i tillegg til stabsper­
sonell i de ulike ledelsesfunksjonene. Bidraget omfatter
også et overordnet ansvar for strategisk sjøtransport.
Kostnader knyttet til opptrening av styrken, dvs. det
som skjer for å forberede styrken for beredskap og even­
tuell innsetting, dekkes innenfor forsvarsbudsjettet. Sam­
tidig vil det ikke være mulig å forhåndsplanlegge hvor og
hvordan NBG eventuelt vil kunne bli satt inn. Innsetting
av norske bidrag som del av denne styrken vil i budsjett­
sammenheng være ikke­påregnelige operasjoner. Dette er
samme praksis som gjelder for styrker innmeldt i NATO
Response Force.
Tilbakemeldingene fra EU har vært positive med hen­
blikk på de forberedelser som man under svensk ledelse
har gjort, og i forhold til vurderinger av styrkens samlede
kapasitet.
Senest i begynnelsen av denne måneden gjennomførte
hele innsatsstyrken en omfattende øvelse kalt «Nordic
Resolution» i Sverige. Øvelsen involverte forflytning av
deler av styrken fra Sør­Sverige til nord samt videre trans­
port inn i et operasjonsområde. Denne øvelsen gikk over
16 dager og er å betrakte som en endelig test på styrkens
status forut for beredskapsperioden.
Hvorfor er det viktig for Norge å delta i en nordisk inn­
satsstyrke?
En bedret europeisk evne til krisehåndtering er en styr­
ke for det internasjonale samfunn, ikke minst fordi EU rår
over et bredt spekter av virkemidler. Det europeiske for­
svarssamarbeidet har utviklet seg de siste årene. EU har
vist, bl.a. i Bosnia og Kongo, evne til å stille substansielle
militære bidrag for krisehåndtering. En videreutvikling av
denne kapasiteten, bl.a. gjennom innsatsstyrkene, er posi­
tivt.
Innsatsstyrkene er også utarbeidet særlig med det for­
mål å understøtte FNs krisehåndteringsevne, med spesiell
fokus på stabiliserings­ og fredsoperasjoner i Afrika. Er­
faringen tilsier at det ofte tar tid å få en FN­styrke på
plass. Regjeringen arbeider aktivt for å styrke FNs egen
evne til å lede komplekse fredsoperasjoner, og ser i lik­
het med FN­ledelsen på opprettelsen av EUs innsatsgrup­
per som et nyttig supplement, som støtte til en FN­styrke
eller som en innledende styrke før FN kan ta over ansva­
ret.
Styrken er også blitt en sentral del av det nordiske sik­
kerhets­ og forsvarssamarbeidet. Derfor er den også egnet
til å utvikle dette samarbeidet ytterligere og tilpasse det
nye behov. Vårt bidrag er i en slik sammenheng viktig for­
di det engasjerer det norske forsvaret i et praktisk samar­
beid med våre nordiske naboland. Dette kommer i tillegg
til det samarbeidet vi allerede har innenfor rammene av
NATOs partnersamarbeid og operasjoner.
Samlet sett ivaretar Norges deltagelse i den nordiske
innsatsstyrken viktige utenriks­ og sikkerhetspolitiske
målsettinger. Det er gjennom aktiv deltagelse at vi får tro­

2007
798 28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
verdighet og aksept som partner i forholdet til EU og EUs
medlemsland. Slik fremstår deltagelsen som et viktig ele­
ment i en aktiv europapolitikk.
Spørsmål knyttet til beslutningsprosessen for innset­
ting var et sentralt element i diskusjonene i Stortinget om
den nordiske innsatsstyrken. Avtalen mellom deltagerna­
sjonene av 23. mai 2005 slår fast at innsetting av den nor­
diske innsatsstyrken bare kan skje i samsvar med folkeret­
tens prinsipper og FN­pakten. Det er i tråd med Regjerin­
gens forutsetning om at norsk deltagelse kun vil være ak­
tuelt når det foreligger et eksplisitt FN­mandat.
Det er samtidig viktig for meg å understreke at det er
en nasjonal beslutningsprosess i hvert enkelt land som vil
ligge til grunn for en styrkeinnsats. Innsetting av norsk
personell vil kun være aktuelt etter en nasjonal beslut­
ning. Her gjelder etablert praksis for beslutninger om bi­
drag i internasjonale operasjoner. Det er derfor lagt stor
vekt på at det utformes konsultasjonsprosedyrer med EU
og de deltagende land i den nordiske innsatsstyrken som
sørger for at vi kan ivareta den nasjonale beslutningspro­
sessen. Sverige har som ledernasjon et spesielt ansvar for
å orientere og konsultere med norske myndigheter.
Forut for eventuelle beslutninger om utplassering vil vi
derfor konsultere tett med ledernasjonen Sverige og øvri­
ge deltagende land når mulig bruk av innsatsstyrken blir
aktuelt. Norske myndigheter vil også ha løpende kontakt
med EU i Brussel. Parallelle avklaringer vil foregå i EU­
landene i forkant av en eventuell beslutning i EUs råd. Jeg
vil understreke at det kreves enstemmighet i Rådet for å
kunne sette i verk en operasjon, men det er verdt å merke
seg at vi risikerer å bli stilt overfor prosesser som vil kreve
meget hurtige vedtak om utplassering. Det er en særlig ut­
fordring for Norge som ikke­medlem av EU.
Det er derfor avgjørende for å få til en effektiv og grun­
dig beslutningsprosess at deltagernasjonene på et tidligst
mulig tidspunkt blir informert om mulige operasjoner. Vi
har lagt opp til parallelle nasjonale drøftelser i alle delta­
gende land for å sikre at nasjonale avklaringer kan finne
sted før en beslutning om bruken av styrken fattes av EUs
råd.
Etter at en beslutning tas i EUs råd, vil Regjeringen
være avhengig av å kunne ta en meget rask beslutning
med hensyn til norsk deltagelse. Det omfatter behovet for
rettidige konsultasjoner med Stortinget.
Det har vært gjennomført øvelser med det formål å øve
beslutningsprosesser mellom de fem landene som utgjør
innsatsstyrken. Deltagelsen har vært både på politisk nivå
og embetsnivå. Fokus var både på beslutningsprosesser i
forkant av en innsetting av styrken og på styring av en
operasjon. Disse øvelsene har gitt oss nyttig informasjon
om mulige problemstillinger knyttet til anvendelse av en
innsatsstyrke. For Norge er det av avgjørende betydning
at det er god nasjonal kontroll også under operasjonens
forløp. Vi vil stille med offiserer både i operasjonshoved­
kvarteret og i styrkehovedkvarteret i operasjonsområdet.
Dette gjør vi for å ivareta relevante funksjoner knyttet til
kommando og kontroll. Denne ordningen ivaretar kon­
trollen med at bruken av norske styrker er i samsvar med
eventuelle nasjonale retningslinjer. Vi har lang erfaring
med at en slik praksis fungerer godt, bl.a. fra operasjone­
ne i Afghanistan og på Balkan.
Innsatsstyrkens styrkehovedkvarter, dvs. det ledelses­
elementet som vil bli deployert sammen med styrken i en
operasjon, er nå stasjonert i Enköping i Sverige. I hoved­
kvarteret i Enköping har det allerede over tid arbeidet fle­
re norske offiserer i forskjellige stabsfunksjoner.
Ved en eventuell deployering av innsatsstyrken vil
styrkehovedkvarteret etablere seg i styrkens ansvarsområ­
de. På nivået over, såkalt operasjonelt nivå, vil det britiske
Permanent Joint Headquarters i Northwood forestå ledel­
sesfunksjonen. Fra Northwood vil en svensk general,
sammen med sin finske nestkommanderende, lede styr­
kens innsats under en eventuell innsetting. Benyttelsen av
Northwood er basert på en egen avtale med britiske myn­
digheter, og innebærer at britene bidrar med nødvendig
understøttelse. Operasjonsstaben bemannes med perso­
nell fra de deltagende landene, herunder norske, samt et
mindre antall offiserer fra øvrige EU­land.
La meg så gå over til mulige innsatsområder for den
nordiske innsatsstyrken. Det er i dag vanskelig å identifi­
sere spesifikke områder som kan ventes å kunne bli aktu­
elle for innsetting. Styrken kan, i henhold til det etablerte
konseptet for EUs innsatsstyrker, settes inn hvor som
helst utenfor EUs territorium. Det er imidlertid tydelig at
EUs fokus primært er rettet mot Afrika, og fortrinnsvis i
operasjoner med formål å understøtte FN­innsatser. Det
er også i samsvar med norske hovedprioriteter.
EUs pågående operasjoner kan gi en pekepinn om
hvilke typer oppdrag og områder som kan være aktuelle.
Unionen er i dag engasjert i ti operasjoner i Europa, Asia
og Afrika. Av disse er for tiden bare én militær, nemlig
Operasjon Althea i Bosnia­Hercegovina, hvor Norge av­
slutter sin deltagelse fra tidlig i 2008. Utover dette er EU
engasjert i sivile politi­ og rettsstatsoperasjoner, bl.a. i
Afghanistan, i Kongo og i de palestinske territoriene.
Norge er bidragsyter til EUs pågående politioperasjon i
Afghanistan, og har også signalisert at vi vil bidra i den
planlagte politioperasjonen i Kosovo.
EU forbereder en militær operasjon i østre Tsjad og i
den nordøstre delen av Den sentralafrikanske republikk,
det vil si i Darfurs nærområde. Oppdraget er å bidra til
sikkerhet for FNs sivile operasjon som er under planleg­
ging i dette området, i påvente av en multinasjonal opp­
følgingsstyrke fra FN. Denne styrken vil bestå av styrker
fra primært Frankrike, Irland, Polen og Sverige. Det er så
langt ikke planlagt for innsetting av innsatsstyrken i den­
ne operasjonen, men det kan ikke utelukkes at EU vil an­
mode om dette.
Norge har uttrykt støtte til EUs operasjon som et viktig
bidrag til å bedre situasjonen for flyktninger og befolknin­
gen i østre Tsjad og den nordøstlige delen av Den sentral­
afrikanske republikk. Vi mener også at den representerer
en styrke for regionens stabilitet -- den vil være komple­
mentær til den kombinerte FN/AU­styrken i Darfur, hvor
Norge som kjent har tilbudt å delta med et substansielt bi­
drag.
Det er, som jeg viste til tidligere, vanskelig å gi klare
indikasjoner på hvorvidt den nordiske innsatsstyrken vil

28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
799
2007
komme til anvendelse. Det er også vanskelig å si hvor det­
te i tilfelle vil skje. Jeg vil imidlertid understreke at vi i pe­
rioden styrken står på beredskap, må være forberedt på at
den kan komme til anvendelse. Jeg føler meg trygg på at
vår deltagelse i den nordiske innsatsstyrken har bidratt og
vil bidra i betydelig grad i forhold til en aktiv norsk stem­
me i utviklingen av europeisk forsvars­ og sikkerhetspoli­
tikk, Regjeringens mål om å understøtte FN og et styrket
nordisk samarbeid.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Under henvisning til forretningsorde­
nens § 34a annet ledd vil presidenten nå foreslå at det åp­
nes for en kommentarrunde, slik at én representant fra
hvert parti kan få ordet én gang i inntil 5 minutter og stats­
råden et avsluttende innlegg på inntil 5 minutter.
-- Ingen innvendinger er kommet til denne fremgangs­
måten -- og den anses vedtatt.
Signe Øye (A) [11:29:34]: Først vil jeg takke for­
svarsministeren for en grundig gjennomgang av statusen
for den nordiske innsatsstyrken, Nordic Battle Group.
Arbeiderpartiet mener det er positivt at vi fra første
halvår 2008 skal delta sammen med Sverige, Finland, Est­
land og Irland i en nordisk innsatsstyrke som skal være i
beredskap for EU i tilfeller der det er behov for innsetting
av humanitære og fredsbevarende oppdrag, som krise­
håndtering og fredsopprettende operasjoner. Jeg forutset­
ter at ved en innsetting av styrken vil kostnadene måtte til­
leggsbevilges.
For et lite land som Norge vil et samarbeid med andre
land i Norden og i Europa ha mange fordeler, men samti­
dig gi styrke for oppdraget, i og med at flere land kan gå
sammen.
Det er ikke vanskelig å se at en bedret evne til krise­
håndtering er en styrke for det internasjonale samfunn.
Krisehåndtering kan være så mangt -- fra det å skulle bidra
i miljøkatastrofer til mer fredsopprettende, spisse opera­
sjoner. For å håndtere et slikt bredt spekter av ulike opp­
gaver må man rå over et bredt spekter av virkemidler. Det
kan være vanskelig å ha en slik bred beredskap for hvert
enkelt land. Nettopp derfor er det positivt med et nordisk
og europeisk samarbeid. I og med at det europeiske for­
svarssamarbeidet har utviklet seg positivt de siste tre åre­
ne, vil EU ikke minst rå over et slikt bredt spekter av vir­
kemidler.
At innsatsstyrkene særlig skal ha som formål å under­
støtte FNs krisehåndteringsevne, med spesielt fokus på
stabiliserings­ og fredsoperasjoner i Afrika, er i henhold
til Soria Moria­erklæringen, der vår målsetting er å trappe
opp den norske sivile og militære deltakelsen i FNs freds­
bevarende arbeid, med særlig vekt på Afrika.
Opprettelsen av EUs innsatsgrupper vil, som statsrå­
den sa, være «et nyttig supplement» som kan være til støt­
te for en FN­styrke, eller være en innledende styrke før
FN kan ta over ansvaret. At deltakelse i internasjonale
operasjoner skal være forankret i FN­pakten og ha et klart
FN­mandat, er i henhold til Regjeringens politikk, og slås
også fast i avtalen mellom deltakernasjonene.
Men, som det også kom fram i redegjørelsen, det er
viktig at Stortinget konsulteres før beslutninger fattes. Å
fortsatt ha et enstemmig storting bak beslutninger om å
sende norske styrker i internasjonale operasjoner er meget
viktig. Norske soldater må være sikre på at de har vår fulle
støtte.
Tidligere har Fremskrittspartiet vært imot å sende sol­
dater til Sudan. Jeg håper inderlig at Fremskrittspartiet vil
støtte våre soldater i Nordic Battle Group, dersom de skal
reise ut.
Vår sikkerhet trygges best gjennom et godt internasjo­
nalt samarbeid og gjennom god samhandling med våre
naboland. Vår deltakelse i Nordic Battle Group bidrar til
dette.
Per Ove Width (FrP) [11:33:32]: Takk for redegjø­
relsen. Den var grei og oversiktlig. Selv om man ikke be­
høver å være enig i alt, forstod jeg hva som ble sagt. Jeg
forstår også at før ting begynner å eskalere, vil statsråden
komme tilbake til Stortinget og redegjøre nærmere for de­
taljer, for det er klart at dette reiser en del interessante
spørsmål.
I forbindelse med det Signe Øye nevnte, må jeg bare si
at Fremskrittspartiet ikke har endret holdning til spesielt
vår deltakelse i Darfur. Og når nå også Tsjad kommer inn
i bildet, som vi har hørt tidligere, må jeg, for å si det mildt,
si at i hvert fall Fremskrittspartiet er svært skeptisk til hele
denne operasjonen -- operasjoner i Afrika generelt -- av
mange årsaker. Det behøver jeg ikke å komme inn på her
nå, men det kan vi ta opp på et senere tidspunkt.
Det man undres på her, er eventuelt mandater. Men det
er klart at det må man komme tilbake til -- det tror jeg nok.
Så er det spørsmål om hvilke soldater vi nå skal sende,
eventuelt. Vi har veldig mange soldater i utenlandsopera­
sjoner, og flere skal vi ha. Hvor skal vi etter hvert hente
alle disse soldatene som det stadig snakkes om? Vi har
også meldt inn til NATO, så vidt jeg vet, 1 500 soldater
som skal være rimelig klare til eventuell utrykning. Er det
de samme soldatene vi nå snakker om? Jeg har inntrykk
av at vi stadig melder inn soldater, i hvert fall i en viss
grad, som i grunnen er de samme soldatene. Det er også
spørsmål om hva slags utstyrsnivå disse soldatene skal ha.
Er det tatt høyde for sikkerhet -- som vi har snakket om i
forbindelse med Afghanistan -- transportkapasitet osv.?
Ellers må jeg si at Fremskrittspartiet i utgangspunktet
er skeptisk til FN­ledede militære operasjoner. FN har
ikke noen god historie når det gjelder å lede militære ope­
rasjoner. Det er det NATO som har og har hatt, og derfor
støtter Fremskrittspartiet seg i første rekke til NATO når
det gjelder militære operasjoner.
Men ellers er det jo interessant, og bra, at vi har innle­
det et nordisk samarbeid -- hva nå det skal lede til. På den
måten kan vi kanskje stille større enheter, og vi kan supp­
lere hverandre med utstyr osv. i slike operasjoner. Det er
positivt. Så akkurat på det feltet er det interessant med et
nordisk samarbeid. På andre områder når det gjelder nor­
disk samarbeid på den militære siden, er det mange spørs­

2007
800 28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
mål man kan stille, og man kan være skeptisk til veldig
mye av det.
Men jeg takker som sagt for redegjørelsen og regner
med at statsråden kommer tilbake til Stortinget, som hun
faktisk meddelte, og at vi da får mer detaljerte opplysnin­
ger.
Jan Petersen (H) [11:37:07]: Også jeg vil gjerne tak­
ke for den redegjørelsen som er gitt. Deltakelsen i den
nordiske innsatsstyrken var jo et av de initiativene som re­
gjeringen Bondevik tok og fikk gjennom i Stortinget med
en ganske bred tilslutning. Jeg synes det er positivt at
statsråden omtaler dette bidraget på en så positiv måte
som hun gjorde, ikke minst synes jeg det er interessant at
hun la slik vekt på vår deltakelse i den europeiske sam­
menheng. Det gleder mitt hjerte mye, og tatt i betraktning
at hun taler på vegne av alle tre partier i Regjeringen, blir
jeg jo enda gladere når jeg hører det. Det var jo for så vidt
også blant de nåværende regjeringspartier at tvilen i den­
ne saken var til stede, men det at statsråden taler på vegne
av alle tre partiene, tyder på at vi nå har bred enighet bak
vår deltakelse på det europeiske plan når det gjelder dette
spørsmålet.
Ellers oppfattet jeg det slik at statsråden mer informer­
te enn at hun bad om synspunkter på nye realiteter. Vi har
vært gjennom mange av disse tingene tidligere, men jeg
tror det er viktig at det er så mye åpenhet som mulig om
den typen spørsmål. Derfor synes jeg det er verdifullt at
redegjørelsen ble holdt, selv om Stortinget ikke skal ta
stilling til nye realiteter i saken.
Nyhetspoenget lå vel i hvor det muligens kan bli snakk
om å sette inn styrken, og det tar jeg til etterretning. Det
er ikke noen tvil om at konflikten i dette området i Afrika
er en utfordring til verdenssamfunnet, og hvis EU kan bi­
dra på en fornuftig måte, er det absolutt positivt.
Jeg er ikke her for å polemisere mot andre innlegg i
denne debatten, men jeg har bare lyst til å si til Frem­
skrittspartiets innlegg at jeg tror nok at mange av de bro­
ene representanten Width tror han skal krysse, har han vel
rent faktisk allerede krysset ved tilslutningen til selve det­
te konseptet. Derfor er nok det vi skal vurdere, når det
kommer så langt, atskillig mer begrenset enn det vi fikk
inntrykk av fra siste taler. Det er også viktig å understreke
at når Norge har sagt ja til å delta i den nordiske styrken i
en større europeisk sammenheng, er det klart at man be­
gynner ikke på år null når den helt konkrete operasjonen
måtte komme til Stortinget.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:40:08]: Eg vil takke stats­
råden for at ho kom tidleg til Stortinget og informerte om
dette. Eg trur det er bra at vi får ei god utgreiing så tidleg
som mogleg i prosessen.
I den nye relevansdebatten tel ein styrkar mange stader,
så eg håper at statsråden etterpå kan seie kor mange gon­
ger våre styrkar er talde, og kvar dei er talde. Vi er samtidig
i ein situasjon der vi er ute av FN -- frå å vere der for ti år
sidan med ca. 1 500 blå hjelmar prøver vi å gjere oss gode
andre stader. Viss representantane hugsar sist vi hadde de­
batt om dette i førre stortingsperiode, blei det uttrykt
skepsis frå oss i SV om å delta i Nordic Battle Group un­
der EU. Vi er jo ikkje med i EU, så korfor skal vi snike oss
med og få ein fot innanfor?
Så har vi seinare ikkje blitt med i SDP, men vi er med
i Det europeiske forsvarsbyrået, EDA. Det er vel kanskje
det som er småstaten sin lagnad, det å vere med litt over­
alt. Det er nok truleg ei lang linje, kanskje aller lengst frå
denne talarstolen med Jørgen Løvland, som i 1905 klart
og tydeleg sa at vi må ikkje gå med «de europæiske kri­
gerstater» -- det er Folkeforbundet, det er FN som er vår
veg.
Ser vi litt meir på innhaldet i det vi driv med, seier òg
statsråden at ein av ti av EU sine operasjonar er militære.
Kanskje kan det liggje noko her, noko grunnleggjande for
korleis framtidige operasjonar kjem til å vere. Dei kjem til
å vere meir sivile enn militære. Eg ser ei veldig positiv ut­
vikling her. Samtidig må vi jo sjå korleis dette vil leggje
seg oppi EU­ og NATO­forholdet, det transatlantiske for­
holdet. Det vi gjer som småstat, er at vi legg egg i fleire
korger, og, som eg sa i stad, det kan vise seg på sikt å vere
fornuftig.
Ser vi på kva dei skal gjere, er det heilt tydeleg at det
er humanitære og fredsbevarande oppdrag, krisehandte­
ring og fredsopprettande operasjonar. Det er iallfall ikkje
forkjøpsangrep. Det er kanskje på veg mot det FN jobbar
mykje med no, som på fint heiter R to P, Responsible to
Protect -- det ansvaret under folkeretten som ligg hos alle
for å beskytte dei som treng det.
Det er òg positive erfaringar frå NATO Response For­
ce, NRF. Dei er blitt brukte berre i sivile oppdrag. Vi såg
det mest i Pakistan. NATO brukte si løftekraft, dvs. luft­
kapasitet. Dei flaug matvarer inn, og dei flaug skadde ut
frå jordskjelvramma område. Ingen protesterte på NATO
sitt nærvære der. Vi har for så vidt den same debatten i Af­
ghanistan om det sivile sporet. Frå militært hald legg ein
meir vekt på SIMIC, sjølvsagt legg ein frå bistandshald
meir vekt på humanitær innsats og bistand og mindre vekt
på militær kapasitet.
Så ser eg òg her kva ein har øvd på i Sverige, og kva
ein har tenkt å bidra med. Det er transportkontroll, det er
sanitet, det er stabspersonell i dei ulike leiande operasjo­
nane. Det gjev meg òg ei god påminning om at vi kanskje
er på rett veg her. Kanskje er det framtidige norske opera­
sjonar som ligg føre her både i NATO og i FN, nettopp
fordi vi ikkje ser for oss at vi skal ut med enorme mengder
styrkar, slagmarkskapasitet, men med spesialfunksjonar,
der norske soldatar har veldig god spisskompetanse og
kan bidra i FN, kan bidra til å gjere African Union, betre
osv. osv. Eg ser ein del positive signal her, fordi dei har så
stort element av opplæring og sivile åtgjerder i seg.
Så viss det er mogleg -- representanten Petersen var òg
inne på det -- å seie meir om det: Kor sannsynleg er det at
vi kjem t.d. til Øst­Tsjad, og i kor stor grad er vi eventuelt
budde på det? For det er klart at dersom det er stort sann­
syn for det, bør vi kanskje allereie no begynne å tenkje i
dei banane.
Jan Sahl (KrF) [11:45:10]: Om kort tid, den 1. januar
2008, åpner vi et nytt kapittel i norsk militærpolitisk his­

28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
801
2007
torie. Norge stiller sammen med andre land i en av EUs
militære stridsgrupper. De kan settes inn i alt fra rednings­
operasjoner til fredsbevarende operasjoner og skarpe mi­
litære kamphandlinger i krisesituasjoner utenfor Europa
-- nær sagt overalt i verden. Det var derfor absolutt på sin
plass at forsvarsministeren gav Stortinget en redegjørelse
om status for EUs militære stridsgrupper og den planlagte
norske deltakelse i dem. Jeg takker statsråden for redegjø­
relsen, som gav nyttig informasjon.
EU har lenge vært en økonomisk gigant, men har mili­
tært sett vært nærmest en dverg når det gjelder evne til å
gripe inn militært andre steder i verden. I det store histo­
riske perspektivet er nok dette derfor bare ett av flere ini­
tiativ som vil springe ut av EUs felles utenriks­ og sikker­
hetspolitikk. Men det gir EU en ny militær kapasitet.
Da Norge -- også med Kristelig Folkepartis støtte --
gikk inn på planene om norsk deltakelse i en av EUs plan­
lagte militære innsatsgrupper, var vi på den ene siden opp­
tatt av å kunne gi et norsk bidrag der vi har sammenfallen­
de interesser og syn. På mange måter har vi en felles sik­
kerhet å ivareta. Det ser vi ofte i vår globaliserte verden.
På den andre siden var vi opptatt av å sikre oss mot å bli
dratt inn i militære operasjoner som vi ikke ønsket å være
med i. Derfor la vi stor vekt på å få til en samarbeidsavtale
som avklarte rammebetingelsene. Vi ville sikre at beslut­
ningen om å delta skulle fattes nasjonalt, og vi ville sikre
at Norge beholdt full kontroll over bruken av norske styr­
ker. Det ble oppnådd. Dessuten var vi opptatt av å få til en
sammensetning av landene i vår stridsgruppe som gjorde
at vi ville ha mest mulig likesinnede partnere. I en multi­
nasjonal stridsgruppe er det viktig at holdninger og kultur
går godt sammen.
Ved at innsatsgruppens hovedtyngde er en svensk me­
kanisert infanteribataljon på rundt 2 000 mann supplert
med mindre bidrag fra Finland og Norge og et lite bidrag
fra Estland, synes det hensynet å være ivaretatt.
At vi er likesinnede, har også betydning for hvordan
landene vurderer aktuelle oppdrag. Om f.eks. en gammel
unionsmakt som Frankrike gjerne ville hatt den nordiske
bataljonen til Tsjad -- som vi også hørte forsvarsministe­
ren orienterte om var en mulighet -- der vi vet at Frankrike
har hatt sterke interesser og tradisjoner, ville nok svenske
og norske premisser for vurderingen være ganske like.
I innsatsgruppen skal Norge bidra med rundt 150 per­
soner, mest til støttefunksjoner som transport og sanitet,
dvs. et feltsykehus. Nylig ble det avdekket mangelfull le­
gedekning for de norske militære styrkene i Afghanistan.
Det gjør det viktig for Kristelig Folkeparti å få et presist
svar fra ministeren på ett spørsmål: Kan statsråden forsikre
at oppsettet har tilstrekkelig kirurgisk kapasitet, og at Nor­
ges sanitetsbidrag ikke vil svekke den nødvendige sani­
tetskapasitet som våre tropper i Afghanistan har krav på?
Innad i EU har vi gjennom årene sett flere sikkerhets­
politiske motsetninger som har bremset EUs militære ka­
pasitetsoppbygging. En spenning har gått på lojaliteten til
NATO­samarbeidet og den atlantiske dimensjon versus
ønsket om en egen militær kapasitet i EU.
Vi har delt den skepsis mange europeiske NATO­alli­
erte har hatt til å bygge opp en dublerende kapasitet i EU,
når vi allerede har den i NATO. Det kan skape rivalise­
ring, og det kan bli unødvendig dyrt med dobbelt oppsett.
Det er kostbart og krevende å bygge ut nødvendig et­
terretning, kommandokapasitet og ikke minst kapasitet til
det som på NATO­engelsk kalles «strategic lift», løfteka­
pasitet til å frakte tungt militært materiell og raske reak­
sjonsstyrker verden rundt.
Vi vet ennå ikke om den nordiske innsatsstyrken blir
sendt ut på oppdrag til våren, men den skal være i bered­
skap. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at vi i så
fall er trygge på oppdragets formål, på kvaliteten i plan­
leggingen og gjennomføringen og på at sikkerheten for
det norske personellet er vel ivaretatt.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:50:15]: La meg først få
takke for god informasjon og en god redegjørelse fra mi­
nisterens side.
I tillegg til det aktive medlemskapet i FN og i NATO
har norske myndigheter i senere år lagt vekt på å delta i
EUs felles sikkerhets­ og forsvarspolitikk. De viktigste
skritt i denne retningen har vært samarbeidet med Sverige,
Finland og Estland i etableringen av en nordisk EU­inn­
satsstyrke og inngåelsen av en samarbeidsordning med
Det europeiske forsvarsbyrået, EDA. Det er viktig med
nordisk samarbeid om sikkerhets­, beredskaps­ og red­
ningsspørsmål. Samarbeid og bedre koordinering mellom
de nordiske landene på disse områdene vil gi oss bedre tje­
nester, i tillegg til at man kan spare inn på en del budsjetter.
I løpet av den siste tiden har Regjeringen fokusert ak­
tivt på nordisk samarbeid generelt og nordisk forsvars­
samarbeid spesielt. Alle kjenner til avtalene knyttet til den
svenske kampflykandidaten JAS Gripen, hvor avtalene
innebærer at norske myndigheter får tilgang på informa­
sjon, og at norsk industri får mulighet til å delta i utviklin­
gen av flyet. Avtalene betyr ikke at vi har bestemt oss for
neste generasjons kampfly, men de innebærer at samar­
beid med Sverige på dette området løftes opp på et helt
annet nivå enn tidligere.
Vi har også fått undertegnet en avtale mellom Norge og
Sverige om artillerisamarbeid. Det er avdekket et stort po­
tensial for å oppnå gevinster innen materiellanskaffelser,
logistikk, trening og operativ virksomhet, og avtalen kan
føre til at Norge og Sverige om noen år etablerer et enhet­
lig artillerisystem.
Det er også blitt undertegnet en avtale mellom Island
og Norge om sikkerhetspolitisk samarbeid. Denne avtalen
medfører bl.a. at norske fly skal øve på Island, og at våre
islandske venner kan utdanne seg ved Det norske forsva­
rets skoler. Våre to land har felles interesser på en rekke
områder, og et nærmere samarbeid vil kunne bidra til å
trygge stabilitet og sikkerhet i Nord­Atlanteren.
I Afghanistan deltar svenske og finske soldater
sammen med danske og norske i den såkalte ISAF­styr­
ken. Denne stabiliseringsstyrken ledes av NATO. Det tid­
ligere så markante skillet mellom medlemmer og ikke­
medlemmer i alliansen er altså visket ut. Der den kalde
krigens logikk tidligere hindret de nordiske land å delta
sammen under NATOs kommando, har det nå åpnet seg
nye muligheter for nordisk fellesskap ute i felten.

Trykt 13/12 2007
2007
802 28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
Om vel et halvt år er det den nordiske stridsgruppens
tur til å stå i beredskap som en del av EUs nye innsatsstyr­
ke. Da kan det hende at norske soldater vil bli sendt ut i
internasjonale oppdrag sammen med kollegaer fra Sveri­
ge, Finland, Estland og Irland. Igjen ser vi at de skarpe
grensene mellom medlemmer og ikke­medlemmer fjer­
nes når likesinnede land ønsker å ta et tak i fellesskap.
I år avrundes et ti år langt prosjekt hvor de nordiske
land har bidratt til å omstille og bygge opp en selvstendig
forsvarssektor i de baltiske land. Med de baltiske landenes
inntreden som medlemmer i NATO og i EU er det naturlig
at samarbeidet endrer karakter. Jeg vil ikke nøle med å
kalle denne nordiske «fadderskapsstøtten» til våre nabo­
land ved Østersjøen for en politisk suksesshistorie, og de
gode erfaringene fra det nordisk­baltiske samarbeidet fø­
res nå videre i nye prosjekter. I de nye statene på Balkan
bidrar de nordiske land med en lang rekke tiltak for å støt­
te disse landene, bl.a. bistand til å utøve demokratisk kon­
troll over militære styrker og omskolering av overflødig
personell.
Den operative enheten som vi nå er enige om, oppfatter
jeg dit hen at dens aktivitet er basert på folkeretten. Den
skal være basert på et klart FN­mandat. Stortinget skal
konsulteres, og Regjeringen skal ta en beslutning. Med
andre ord: en betryggende prosess. Jeg føler at dette er å
følge det nordiske sporet, en aktiv europapolitikk, NATO­
sporet og FN­sporet videre i en positiv retning.
Odd Einar Dørum (V) [11:55:12]: Venstre har vært
med på å godkjenne det konseptet som ble presentert av
forsvarsministeren her tidligere i dag. Vi vedkjenner oss
konseptet. Jeg hører stortingskollegaer uttrykke nesten
bekymring for at prosedyrene ikke skal ivaretas. Det er
nok av prosedyrer her, min bekymring er vel at jeg av og
til lurer på hva det blir til i virkeligheten.
Etter å ha sittet i Vestunionens parlamentarikerforsam­
ling på vegne av Stortinget må jeg si at man hører debatter
om denne kampgruppen og andre tilsvarende grupper. Så
hører man -- i tillegg til det som vi alle er enige om, nemlig
at det skal være klare konstitusjonelle forankringer, for­
ankring i folkeretten osv. -- at det etter hvert når det virke­
lig skjer noe, blir så mange operative begrensninger at
man nesten sitter og lurer på hva man gjør. Det perspekti­
vet har jeg behov for å legge inn. Det melder seg med dypt
alvor i Afghanistan. Det er ikke noe jeg skal bringe inn i
dag, men det er jo der.
Slik forsvarsministeren nå skisserer denne norske inn­
satsen, ser jeg helt klart at den kan være nyttig i mange
praktiske situasjoner. Jeg vil gjerne bringe inn et perspek­
tiv som noen har vært inne på, men som jeg har lyst til å
forsterke. Det er det perspektivet som ligger i at her er det
fire EU­medlemmer og ett ikke­medlem, nemlig Norge. I
NATO­sammenheng er det medlemmer av NATO og
ikke­medlemmer av NATO. I Norden, for så vidt Norden
og det baltiske området, er det altså en bred, tung forank­
ring.
Dette nordiske sporet synes jeg er et svært viktig spor.
Andre har vært inne på det. Det er viktig forsvarspolitisk
og sikkerhetspolitisk, men det har også en annen forank­
ring. Når vi nå stiller opp på den måten vi gjør her, mener
jeg at vi også legger bidrag inn i noe som i andre sammen­
henger kan være nyttig for oss når vi er opptatt av at det
skal eksistere strukturer av ulik art som kan virke stabili­
serende, sikre lavspenning og bety noe for våre nordom­
råder.
Norge har bruk for venner, og ved at vi selv stiller opp
sammen med andre, går det også an å kalle på venner i en
situasjon hvor det er bruk for det. Da tror jeg det er viktig
å tenke bredt. Det er venner gjennom NATO­sporet. Det
er venner gjennom dette praktiske sporet mot EU. Det er
venner i det nordiske sporet. Ikke minst de perspektiver vi
har vært inne på tidligere i dag, med forsvarssjefen og for­
svarsministerens felles analyse av hva som kan skje i
nord, er det ganske viktig at vi på alle måter, også sikker­
hetspolitisk, er i stand til å ha venner.
Så geopolitikk er ikke noe som finner sted langt borte
fra Norge. Norge er selv en del av geopolitikken på grunn
av vår geografiske plassering, på grunn av de enorme na­
turressursene som er nord for oss. Når vi tenker på oss på
den måten, ser vi at det at vi stiller opp for andre, ikke bare
er et humanitært oppdrag, som er viktig, det er også real­
politikk i den forstand at når vi stiller opp for andre, har
vi også noe vi kan legge i den dagen vi kanskje har behov
for å føre samtaler.
Når det gjelder nordområdene, som har vært et tema
tidligere, har jeg en tung og dyp bekymring. Det er jo nes­
ten ingen operative NATO­konsept igjen mot nord. Vi har
antakelig overvåkingsflyene fra Ørlandet, og ikke så mye
mer. Jeg sier det på denne måten fordi slike operative ka­
pasiteter som betyr noe i en situasjon, er ganske avgjøren­
de. De er avgjørende for det som er forsvarsministerens
poeng her i dag, nemlig at man kan gå inn med en krise­
operasjon. Man kan gå inn og gjøre en humanitær innsats,
og man kan i ytterste fall være fredsopprettende. Alle de
kapasitetene kan ha betydning i et hvilket som helst kon­
sept som tar sikte på å holde lavspenning, men i ytterste
fall også kontrollere -- la oss kalle det for begrensede mi­
litære situasjoner. Det er nettopp det konseptet som for­
svarsministeren presentrer for oss. Venstre ser det konsep­
tet som svært viktig. Og vi ser det som svært viktig at
Norge er delaktig i det.
Med disse ordene synes jeg det bra at forsvarsministe­
ren på denne måten holder disse redegjørelsene. Jeg synes
det er bedre med en redegjørelse for mye enn en for lite
-- av den grunn at jeg tror vi har behov for å utvikle en kol­
lektiv bevissthet som kanskje er noe sterkere enn den vi
har hatt. For min del kommer jeg aldri til å slutte med å ta
med de deler av denne kollektive bevissthet som handler
om at geopolitikk for Norge også handler om våre nord­
områder. Geopolitikk for Norge kan ikke være noe som
finner sted langt borte i verden alene. Vi må også tenke på
at der vi selv er plassert, er det ganske viktig at vi forstår
oss selv i en slik rolle. Vi er nabo til noen av verdens ri­
keste forekomster av olje og gass. Det kan man mene mye
om, men naboskap til den typen enorme naturressurser
betyr i seg selv en stor utfordring for vårt land.
La meg avslutte med å si at det oppdraget som jeg har
fått på vegne av Stortinget, sammen med stortingskollega­

803
28. nov. -- Redegjørelse av forsvarsministeren om
status for norsk deltagelse i den nordiske innsatsstyrken
S 2007--2008
2007
(Dørum)
er, om å tegne dette landskapet i parlamentarikerforsam­
lingen i Vestunionen, det tar vi, og det har vi gjort. Og vi
har lyktes å prege en debatt der som jeg synes at vi må
gjøre i alle andre internasjonale parlamentarikersammen­
henger hvor Norge deltar. Det er å bygge nettverk. Det er
å bygge allianser. Det er å sikre seg venner, når vi også
kan være venn for andre.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:00:13]:
La meg først begynne med å gi min tilslutning til det re­
presentanten Dørum sa om det å ha venner. Det er viktig
for Norge både at vi kan samarbeide i EU, at vi kan sam­
arbeide i NATO, at vi kan samarbeide i Norden, og at vi
også gjennom vårt samarbeid og gjennom vår dialog med
dem vi samarbeider med, kan få dem til å se mot nord -- få
dem til å se at dette er et strategisk område som er viktig
langt utenfor Norges grenser. Så jeg støtter veldig de syns­
punktene som kom frem.
Jeg merker meg også Stortingets brede støtte til Regje­
ringens politikk i en så viktig sak. Det er også riktig at det­
te er en sak som vi har overtatt fra det forrige Stortinget
og den forrige regjeringen. I så måte følger vi opp det vi
har gått inn i.
Representanten Width stiller spørsmål om mandat
-- men det er sånt som må avgjøres av operasjonen -- og også
om det er dedikert personell. Personellet som er avsatt i
forbindelse med den nordiske innsatsstyrken, har trent og
øvet over lang tid, og det er dedikert personell. Det er ikke
et fiktivt personell som står på en liste, men folk som vet
at de står i beredskap. Og det er i stor grad sanitetsperso­
nell.
Representanten Sahl spurte om dette også var perso­
nell som eventuelt kunne vært brukt i Afghanistan. Ja, de
kunne vært brukt i Afghanistan, men her har det vært tatt
en beslutning av Stortinget tidligere om at man skulle del­
ta i nordiske innsatsstyrker, og også om hvilke typer per­
sonell man skulle delta med. Da var sanitetspersonell en
betydelig del av den innsatsstyrken. Havnekommando er
én del, transportkontroll en annen, og så er det stabsper­
sonell, som jeg sa.
Det ble også stilt spørsmål om hvor sannsynlig det er
at vi kan komme inn og delta i Tsjad. Det kan være sann­
synlig, det kan være mer sannsynlig enn tidligere, men det
er veldig vanskelig å spå om det, og jeg ønsker derfor å
komme tilbake til dette.
Når det gjelder det som representanten Jacobsen tok
opp, har jo EU den samme evnen som FN til å kunne fore­
stå integrerte operasjoner, fordi man har ressurser på man­
ge felt og derfor kan bidra utover det militære.
Innsatsstyrkekonseptet baserer seg på hurtig og fleksi­
bel innsetting for å håndtere internasjonale kriser, som jeg
også sa i redegjørelsen. Derfor er konseptet avhengig av
at en eventuell beslutning om innsettelse vil kunne foretas
raskt. Sånn som jeg oppfatter det, er det en sterk ambisjon
om at denne innsatsstyrken skal kunne tas i bruk dersom
det er behov for det. I så fall så vil jeg komme tilbake til
Stortinget i den sammenheng.
Det er viktig å avslutte med at det er en nasjonal beslut­
ningsprosess som vil ligge til grunn for en eventuell inn­
setting av norske styrker i en EU­ledet operasjon. Regje­
ringen vil derfor selvfølgelig følge den etablerte praksisen
for beslutninger om bidrag i internasjonale operasjoner og
konsultere Stortinget videre på vanlig måte.
Presidenten: Debatten om redegjørelsen er avsluttet.
Presidenten vil foreslå at forsvarsministerens redegjø­
relse om status for norsk deltakelse i den nordiske innsats­
styrken vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt.
Da er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet
før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.05.
Forhandlinger i Stortinget nr. 55
55