651 27. nov. -- Finansdebatt S 2007--2008 2007 Møte tirsdag den 27. november 2007 kl. 10 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n (nr. 21): 1. Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjonal­ budsjettet for 2008 i Stortingets møte 5. oktober 2007 2. Innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2008 og forslaget til statsbudsjett for 2008 (Budsjett­innst. S. I (2007­2008), jf. St.meld. nr. 1 (2007­2008), St.prp. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2007­2008)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak, rammetilskudd til kommunesektoren mv., tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets ka­ pitler som gjelder utbytte mv. for 2008 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 (2007­2008)) 4. Referat Presidenten: Representantene Heikki Holmås, Finn Martin Vallersnes og Øystein Djupedal, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger to permisjonssøknader: -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representanten Hill­Marta Solberg fra og med 27. november og inntil videre -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representanten Tove Karoline Knutsen fra og med 27. november og inntil videre Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Nordland fylke: Knut Petter Torgersen For Troms fylke: Knut Werner Hansen 3. Knut Werner Hansen innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Tove Karoline Knutsen. Presidenten: Knut Petter Torgersen og Knut Werner Hansen er til stede og vil ta sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten av inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Kenneth Svendsen, Solveig Horne og Hans Frode Kielland Asmyhr. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kenneth Svendsen, Solveig Horne og Hans Frode Kielland Asmyhr anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets møter denne uken. S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n over­ brakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil frem­ sette et representantforslag. Bård Hoksrud (FrP) [10:03:55]: På vegne av repre­ sentantene Per Sandberg, Jon Jæger Gåsvatn, Anders Anundsen, Arne Sortevik og meg selv har jeg gleden av å framsette forslag om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig skolebusstransport. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1--3 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­ nalbudsjettet for 2008 i Stortingets møte 5. oktober 2007 S a k n r . 2 Innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2008 og forslaget til statsbudsjett for 2008 (Budsjett­innst. S. I (2007­2008), jf. St.meld. nr. 1 (2007­2008), St.prp. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2007­2008)) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak, rammetilskudd til kommunesektoren mv., til­ feldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte mv. for 2008 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 (2007­2008)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten føres over én dag, med en sam­ let taletid på 6 timer og 5 minutter, eksklusive replikker og treminuttersinnlegg. Taletiden blir fordelt slik på gruppe­ ne: Arbeiderpartiet 130 minutter, Fremskrittspartiet 80 mi­ nutter, Høyre 50 minutter, Sosialistisk Venstreparti 30 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 25 minutter, Senterpartiet 25 mi­ nutter og Venstre 25 minutter. Replikkordskiftene foreslås ordnet slik: Det blir ad­ gang til fem replikker med svar etter innlegg av partigrup­ penes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministe­ ren og finansministeren og tre replikker med svar etter ta­ lere med 10 minutters taletid eller mer samt etter øvrige statsråders innlegg innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Reidar Sandal (A) [10:06:56] (leiar for komiteen): Vi har ein sterk og sunn økonomi i landet vårt. No lever vi i ein markert høgkonjunktur. Den store utfordringa er å ordne seg slik at dei gode tidene kan vare ved for ein lang periode. Det er som kjent slik at måten vi klarer å handtere dei gode tidene på, har mykje å seie for den økonomiske Forhandlinger i Stortinget nr. 45 45 2007 652 27. nov. -- Finansdebatt utviklinga når konjunkturbildet endrar seg. Dei politiske partia har til dels svært ulike syn på korleis dette best kan gjerast. Sysselsetjinga er no rekordhøg. Arbeidsløysa har falle sterkt og er no nede på eit svært lågt nivå. Frå hausten 2005 og fram til no har sysselsetjinga auka med over 150 000 personar, meir enn det doble av befolkninga i Finnmark. Fleirtalet av dei som har fått jobb, er personar som tidlegare stod utanfor arbeidsmarknaden. Dei to siste åra har 54 000 personar gått frå arbeidsløy­ se til jobb. Det har sjølvsagt gitt kvardagen deira ei ny meining. Forskjellar er blitt jamna ut. Talet på langtidsle­ dige er halvert i den same perioden. Ei sentral oppgåve framover blir å syte for at folk kan bli ståande i arbeid. Riktige prioriteringar er viktig i økonomisk vanskelege tider. Men det gjeld sanneleg òg i gode tider, som vi no opplever. No må vi ordne oss slik at kostnadsveksten ikkje blir så sterk at vi riv grunnlaget vekk for konkurranseut­ sett næringsliv. Derfor må vi halde igjen i bruken av pe­ troleumsinntekter. Regjeringa gjer det. Neste år vil bru­ ken av petroleumsinntekter liggje 7 milliardar kr under forventa avkasting frå Statens pensjonsfond -- Utland. Det er ein ansvarleg økonomisk kurs som definitivt er fram­ tidsretta. Det var vel òg slik leiaren i Venstre, Lars Spon­ heim, tenkte då han i Stortinget 5. oktober var tilfreds med dette grepet frå Regjeringa. Han trudde ikkje budsjettfor­ slaget ville vere så stramt, uttalte han. Regjeringspartia arbeider for å skape eit meir rettferdig samfunn. Velferdsordningane og fellesgoda må derfor styrkjast. Ved å reversere skattekutta for dei rikaste som Bondevik II­regjeringa gjennomførte, har vi skaffa ve­ sentleg meir midlar til felleskassa. Berre for neste år gir det 13 milliardar kr meir til fellesskapen, til f.eks. helse og omsorg, barnehagar, utdanning og miljø. Helse­ og omsorgstenestene er svært viktige for oss. Kvaliteten skal vere god. Det er eit vilkår for at pasientane skal kjenne seg trygge og få den oppfølginga som dei har krav på. Vi tek konsekvensen av det. Helse­ og omsorgs­ sektoren er budsjettvinnaren for neste år. Det blir ein real­ vekst på 3,9 milliardar kr. Aldri før har det vore lagt fram eit så godt helsebudsjett. Fleire skal få behandling ved sjukehusa. Neste år kan det investerast meir i bygningar og utstyr. Opptrappingsplanen for psykisk helse blir fullført, og det blir ei styrking på 940 mill. kr samanlikna med i år. Psykiatrien har fått eit stort lyft med denne planen, både til investering og til drift. Omsorgsplan 2015 blir følgd opp med m.a. eit nytt investeringstilskot til nye sjuke­ heimsplassar og omsorgsbustader. Det har skjedd store framsteg i utbygginga av barneha­ gar dei siste åra. Satsinga har vore sterkt offensiv. Men vi er ikkje komne i mål. Derfor blir det ein realvekst neste år på 2,7 milliardar kr til barnehagar. Midlane blir øyremerk­ te. Med det opplegget som Regjeringa foreslår, skulle grunnlaget vere lagt for full barnehagedekning i 2008. Det blir også gjennomført to andre tiltak neste år til glede for barnefamiliar: Foreldrebetalinga for plass i bar­ nehage blir reelt sett redusert ved at maksimalprisen blir halden uendra på nivået for i år. Dessutan blir foreldrefrå­ draget for pass og stell av barn auka for føresette, frå 5 000 til 15 000 kr for kvart barn utover det første. Å leggje til rette for at flest mogleg kan få jobb med ei inntekt dei kan leve av, er å kjempe mot fattigdom. Vi sat­ sar systematisk i den retninga. Arbeidsløysa har heldigvis gått sterkt ned. Trass i dette held vi fast ved nivået på ar­ beidsmarknadstiltaka. Det gir ein eineståande sjanse for personar som så langt har hatt problem med å kome i ar­ beid. Det nye kvalifiseringsprogrammet og garantien om tilbod om arbeidsmarknadstiltak til dei som har vore lengst ledige, er andre gode tiltak. Regjeringa foreslår dessutan styrking innanfor rusfeltet og meir midlar til opplæring for vaksne. Samla blir det foreslått å styrkje til­ taka mot fattigdom med 336 mill. kr. Så langt har den no­ verande regjeringa foreslått 1,6 milliardar kr meir til tiltak mot fattigdom enn Bondevik II­regjeringa gjorde. Då held eg utanfor løyvinga til bistand på 0,98 pst. av brutto nasjo­ nalinntekt til fattige i andre land. Også der viser vi omtan­ ke og solidaritet. Den største utfordringa i vår tid er kanskje å kjempe mot menneskeskapte klimautslepp. Vi skal overoppfylle pliktene våre under Kyoto­avtala. Derfor blir det løyvt ein halv milliard kr til kjøp av klimakvotar. I tillegg skal Re­ gjeringa få fullmakt til å kjøpe kvotar for inntil 3,6 milli­ ardar kr utover dette. Dermed kan vi investere i utvik­ lingsland for å hindre at deira framtidige økonomiske vekst blir skadeleg for klimaet. Landet vårt skal ta ansvar for å utvikle teknologi for å fange og lagre CO 2 frå gasskraftverk. Budsjettet for neste år blir derfor styrkt for å reinse gasskraftverka på Mong­ stad og Kårstø. Den samla økonomiske ramma for Enova blir 1,5 milliardar kr neste år. Det opnar for sterk satsing på fornybar energi. Regjeringa tek nye steg for å skape eit meir rettferdig samfunn. Fordelingsprofilen i skattesystemet blir styrkt. Personar som har høge inntekter og formuar, skal betale meir skatt. Dei som derimot har lågare eller middels inn­ tekter og formuar, får uendra eller lågare skatt. Aksjera­ batten i formuesskatten blir fjerna. Det fører til likebe­ handling av aksjar og andre formuesobjekt som bank­ innskot og obligasjonar. Dette har svært gode fordelings­ effektar, for det er først og fremst personar med høge inntekter som har store aksjeformuar. Samtidig aukar botnfrådraget vesentleg, frå 220 000 til 350 000 kr, noko som fører til at mange med låge formuar slepp å betale formuesskatt. Neste år vil 180 000 personar som i dag be­ taler formuesskatt, sleppe å gjere det. Halvparten av dei er pensjonistar. I tillegg vil mange få lågare formuesskatt enn i dag. På denne måten omfordeler vi verdiar i samfun­ net og gjer systemet meir rettferdig. Framstegspartiet foreslår å redusere skattane med 11,3 milliardar kr i forhold til opplegget frå Regjeringa. Skatte­ reduksjonen kjem først og fremst dei høgtlønte til gode, fordi det største kuttet blir gjort i formuesskatten. Etter opplegget til Framstegspartiet vil ein person med brutto­ inntekt på mellom 150 000 og 200 000 kr få skattelette på 1 800 kr. Den som derimot tener over 3 mill. kr, vil Fram­ stegspartiet gi skattelette på 34 700 kr. Det er gruppene med høg inntekt og formue som blir vinnarar, ikkje folk flest. 27. nov. -- Finansdebatt 653 2007 Høgre vil ha ei ordning som til forveksling liknar på Framstegspartiet sitt opplegg. Rett nok vil Høgre berre gi ein liten skattelette for den lågaste inntektsgruppa -- 400 kr. Den som derimot har ei bruttoinntekt på over 3 mill. kr, vil Høgre premiere med ein skattelette på 30 100 kr. Opp­ legget viser at det blir gitt lette for dei aller rikaste i sam­ funnet. Høgre følgjer altså godt opp den linja partiet stod for i førre periode, då det blei gitt skattelette på til saman 24 milliardar kr. Regjeringa foreslår ei vesentleg endring i skattleggin­ ga av reiarlag for å gjere dei konkurransedyktige i forhold til systemet i andre europeiske land. Næringa får innfridd ønsket om skattefritak for framtidige skipsfartsinntekter. Dette vil føre til auka lønsemd av investeringar i norsk skipsfart. Omlegginga vil utan tvil også ha den effekten at Noreg framleis kan hevde seg som ein stor aktør på den internasjonale arenaen. Finansinnstillinga viser at det er brei tilslutning til dette forslaget. Den noverande skatteordninga for reiarlag inneber at selskapa ikkje betaler løpande selskapsskatt av overskota. Skatten blir utsett til reiarlaga deler ut utbytte eller går ut av ordninga. Eg meiner at dette systemet ikkje lenger er eigna til å sikre nyinvesteringar i norsk skipsfart. I den pe­ rioden den gjeldande skatteordninga har vart, er det opp­ arbeidd skattekreditt på 21 milliardar kr. Å ettergi dette beløpet ville ha svært uheldige fordelingsverknader. Der­ for har Regjeringa foreslått at 14 milliardar kr av skatte­ kreditten skal innbetalast over ein periode på ti år. Det re­ sterande beløpet på 7 milliardar kr kan setjast av til fond for miljøtiltak. Finansinnstillinga viser at det er klart ulike oppfatningar om denne saka. Når det gjeld spørsmål som relaterer seg til forståinga av Grunnlova § 97, viser eg til behandlinga av Innst. O. nr. 1 for 2007­2008, som skal skje i Odelstinget om to dagar. Framstegspartiet avviser forslaget frå Regjeringa og går imot at det på dette området skal budsjetterast med ei inntekt på 1,4 milliardar kr. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre derimot vel ei anna tilnærming. Dei er imot den foreslåtte overgangsordinga og ber om at Regjeringa utgreier saka på ny -- i dialog med næringa -- og legg vur­ deringane fram for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Det paradoksale er at sjølv om Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil stemme imot forslaget, bruker dei noko av inndekninga i sine alternative budsjett. Høgre har innarbeidd 600 mill. kr til forbetring av forslaget frå Regjeringa, dvs. at partiet bruker 800 mill. kr som inndek­ ning. Kristeleg Folkeparti og Venstre går inn for at 200 mill. kr av beløpet som er inntektsført, i staden skal bli av­ sett til miljøfond. Dei bruker 1,2 milliardar kr til inndek­ ning. Det er svært uklart korleis dei tre partia meiner det skal vere mogleg å få inn ein så stor del av skattegjelda samtidig som dei går imot forslaget frå Regjeringa om overgangsordning. Sidan det her er snakk om etterskots­ pliktige skattytarar, må vedtak gjerast i 2007 dersom det skal få bokført effekt i 2008. Derfor kan ikkje vedtaket først gjerast i juni neste år, slik Høgre, Kristeleg Folkepar­ ti og Venstre foreslår. Finansinnstillinga viser at det er eit grunnleggjande skilje mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Med­ rekna utanlandsbudsjettet vil Framstegspartiet auke bru­ ken av petroleumsinntekter med 15 milliardar kr utover forslaget frå Regjeringa. Rammene for Utanriksdeparte­ mentet vil Framstegspartiet redusere med ca. 10 milli­ ardar kr. Det er hjelpa til dei fattigaste i verda som det i særleg grad skal kuttast i. Landbruks­ og matdepartemen­ tet skal få ein reduksjon på over 6 milliardar kr etter opp­ legget frå Framstegspartiet. At det vil få dramatiske føl­ gjer for jordbruket og distrikta våre, treng ingen vere i tvil om. Regjeringspartia legg stor vekt på å føre ein ansvarleg økonomisk politikk. Vi vil at dei gode tidene skal vare. Størstedelen av det fagøkonomiske miljøet åtvarar mot å bruke meir av petroleumsinntektene og seier at konse­ kvensen vil vere høgare rente og arbeidsløyse innanfor eksportindustrien. I den økonomiske politikken er det eit stort sprik på borgarleg side. Høgre har tradisjonelt stått for ein ansvar­ leg kurs på dette feltet, i klar motsetning til Framstegspar­ tiet. Likevel ivrar Høgre no for regjeringssamarbeid med Framstegspartiet. Då blir det uklart kva slags økonomisk politikk ei slik koalisjonsregjering skal føre. Høgre er blitt utfordra i saka. Svaret har vore at dei vil føre ein ansvarleg økonomisk politikk og følgje forskriftene om handlings­ regelen. Frå Framstegspartiet er svaret heilt annleis. Framstegspartiet slår fast at det er valresultatet i 2009 som skal bestemme kva slags økonomisk politikk som skal førast. Dersom Framstegspartiet får ein sterk posisjon, skal dei ha stor innverknad på den økonomiske politikken. Då vil ikkje garantien frå Høgre ha nemnande verdi. Spenninga er altså sterk mellom dei to største borgarlege partia i synet på den økonomiske politikken. Mindre turbulent blir det ikkje om vi også har i mente Lars Sponheims klare tale om Framstegspartiet tidlegare i haust. For nokre dagar sidan hadde Dagbladet følgjande treffande kommentar: «Alt i alt har ikke de alternative budsjettene brakt de borgerlige partiene nærmere hverandre. Snarere de­ monstrerer de opposisjonens avmakt.» Eg konstaterer at det er uklart kva slags alternativ som finst til den sitjande regjeringa. Haustjakta på borgarleg side har ikkje vore forsonande, men konfliktfremmande. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [10:22:14]: Det er mange ting man kunne grepet tak i, men jeg er for så vidt glad for at lede­ ren av finanskomiteen bruker så mye av sin taletid på å snakke om Fremskrittspartiet. Men selvfølgeig, når en ar­ beiderpartimann snakker om Fremskrittspartiets politikk, er det nødt til å gå galt. Så til det jeg vil spørre om. Vi har vært gjennom en ganske omfattende prosess i finanskomiteen når vi har be­ handlet statsbudsjettet, og lederen av komiteen har sågar på en meget god måte ledet komiteen gjennom arbeidet. Vi har hatt flere dager med høringer, og mange høringsin­ stanser har kommet til Stortinget og gitt viktige innspill til finanskomiteen på en rekke viktige samfunnsområder. 2007 654 27. nov. -- Finansdebatt Problemet, som jeg ser det, er at flertallet som har lagt fram innstillingen, stort sett velger å neglisjere alt som har kommet fram i disse høringene, og som organisasjoner, frivillige organisasjoner og andre aktører har vært opptatt av. Ser da lederen av finanskomiteen noe som helst behov for å ha denne typen høringer i forbindelse med en bud­ sjettbehandling, når de som har flertall, stort sett totalt ne­ glisjerer å høre på det som faktisk kommer fram? Reidar Sandal (A) [10:23:20]: Fleirtalet i Stortinget, regjeringspartia, er opptekne av at vi skal ha ei demokra­ tisk ordning. Høyringane i både finanskomiteen og dei andre komiteane i samband med behandlinga av budsjet­ tet, er ei viktig, demokratisk handling. Vi lyttar til dei inn­ spela som kjem -- sjølvsagt gjer vi det -- men det er altså slik at når folket vårt har bestemt at dei tre regjeringspar­ tia skal danne regjering, må vi òg ha moglegheit til å bru­ ke det fleirtalet vi har fått. Og representantane frå regje­ ringspartia har hatt eit godt, konstruktivt samvirke med Regjeringa i arbeidet med heile budsjettprosessen og har fremma synspunkta våre i høve til det. Så vil eg peike på at vi har gjort endringar i samband med budsjettbehandlinga. Vi har plussa på budsjettet med 100 mill. kr til å styrkje tiltak mot fattigdom, til å styrkje miljøprofilen og til å satse meir innanfor universitets­ og høgskulesektoren. Så Ulf Leirstein si bekymring for høy­ ringsinstituttet er heilt grunnlaus. Peter Skovholt Gitmark (H) [10:24:34]: Norge går godt. Vår politiske hovedutfordring er, som representan­ ten Sandal sa, å få de gode tidene til å vedvare. Likevel er dette en regjering for de tapte muligheter. Regjeringen gikk på et hvileskjær innen forskning og høyere utdan­ ning, og man sitter tydeligvis fast på skjæret ennå. Dagens regjering bruker 132 milliarder kr mer enn man gjorde i 2005. Likevel klarer man bare å presentere en økning på 2 milliarder kr til vei. På vårt viktigste poli­ tiske område, nemlig miljø, er det Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti som presser Regjeringen til handling og også til økt satsing. Hvorfor bruker ikke denne regjeringen de store penge­ ne på de store oppgavene, slik statsministeren har sagt og lovt flere ganger? Reidar Sandal (A) [10:25:23]: Eg meiner nok at spørs­ målet frå representanten Skovholt Gitmark i beste fall er misvisande. Den regjeringa som vi har no, brukar dei sto­ re pengane på dei store oppgåvene. Det har statsministe­ ren sagt, og eg vil seie: Statsministeren har til fulle sine ord i behald. Vi har satsa tungt desse to åra, og vi har òg foreslått i budsjettet for 2008 å styrkje velferda i kommu­ nane våre. Vi hadde ei sveltefôring av kommunane i førre periode. No har vi fått ein auke inkludert i det budsjettfor­ slaget vi legg fram, på 20,8 milliardar kr for kommune­ sektoren. Det trur eg skulle fortelje alt. Vi satsar òg tungt på eit anna viktig velferdstiltak, nemleg utbygging av bar­ nehagane, så vi er svært godt i rute. Vi har svært gode re­ sultat å vise til. Det er faktisk vi i regjeringspartia stolte over. Hans Olav Syversen (KrF) [10:26:31]: Finanskomi­ teens leder var inne på høstjakt. Han syntes det som hadde skjedd i den forbindelse fra opposisjonens side, var litt stusslig, skjønner jeg. Det kan vel ha noe å gjøre med at etter vår mening er ikke sesongen helt der foreløpig. Vi har ikke hatt noen sesongjakt midt i denne valgperioden. Men om to år kan det hende vi kan ta opp spørsmålet til nærmere vurdering. Sandal var inne på at det ikke minst i gode tider er vik­ tig å gjøre de riktige prioriteringene. Han kom inn på sunn økonomi som et viktig element i det. Samtidig ser vi at etter at Regjeringen la fram sitt budsjett, kom det stadig kritikk, også fra egne rekker, om at kampen mot fattigdom var nedprioritert. Flertallet legger inn 100 mill. kr. Det er stort sett til tiltak som kan sies å styrke kampen mot fat­ tigdom. Jeg vil spørre finanskomiteens leder om ikke det­ te er en erkjennelse av at den kampen mot fattigdom som Regjeringen hittil har prestert, ikke har vært god nok. Reidar Sandal (A) [10:27:41]: Å arbeide for å redu­ sere fattigdomen er ei stor og krevjande oppgåve. Regje­ ringspartia erkjenner det, og vi er ikkje komne i mål. Men vi er godt i gang. Eg vil minne representanten Syversen om at den regjeringa som sit no, har foreslått, og får no vedteke, å auke løyvingane for å kjempe mot fattigdomen med 1,6 milliardar kr meir enn Bondevik­II­regjeringa gjorde i perioden 2001--2005. Vi har i alle fall oppnådd langt meir enn dei, men oppgåvene er store og formidable. Eg vil òg minne om at vi har ei offensiv satsing når det gjeld å kjempe for betre vilkår for dei fattige i andre land. Vi aukar u­landsbudsjettet til 0,98 pst. av brutto nasjonalinn­ tekta. Det har aldri vore så høgt før. Det skulle vere eit for­ slag som ligg Kristeleg Folkeparti sitt hjarte nær, vil eg tru. Odd Einar Dørum (V) [10:28:57]: Like årvisst som det er finansdebatt, finner det sted en replikkveksling mellom partiet Venstre og representanten Sandal. Det handler om det grunnleggende, nemlig at kunnskap er makt, forskning er avgjørende for framtiden, forskning er avgjørende for å løse klimakrisen, og forskning er avgjø­ rende for det levende og det ufødte næringsliv. Hver gang har disse samtalene noe felles over seg, nemlig denne forståelsen som jeg nå presenterte. I fjorår­ ets utgave, mellom representanten Sponheim og represen­ tanten Sandal, var representanten Sponheim opptatt av kuttene til universiteter og høgskoler. I sitt svar sier repre­ sentanten Sandal: «Eg vil vere klar på det, men eg trur ikkje det blir nokon varig tilstand at det skal vere slik» -- nemlig at det har vært et kutt. Vel, ved årets budsjett ble kuttet videreført. Nå ser vi at man kutter 200 mill. kr på Universitetet i Oslo. Det rammer undervisningen. Vi ser det samme skje i Bergen. Er det slik at representanten Sandal, nå som vi nærmer oss juletider og planlegger nye budsjett, kan være tydeli­ gere i løftene om at det vi nå ser ved universiteter og høy­ skoler, skal vi oppleve for siste gang? Reidar Sandal (A) [10:30:01]: Eg vedkjenner meg at satsinga på høgre utdanning og forsking er eit viktig felt 27. nov. -- Finansdebatt 655 2007 for regjeringspartia òg i tida som kjem. Vi har krevjande utfordringar. Vi har ikkje kome i mål. Eg vil minne om at når det gjeld universitets­ og høg­ skulesektoren og forskingsfeltet, aukar vi løyvinga til forsk­ ing med 1,2 milliardar kr neste år. Det er ein realvekst på 3 pst. Det er òg foreslått å auke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliardar kr, til 66 milli­ ardar kr. Eg viser òg til at vi foreslår 350 nye stipendiatstillingar frå hausten 2008. På tre år er auken i forskingsløyvinga blitt like stor som under heile den perioden Bondevik II­ regjeringa styrte. Dersom representanten Dørum er sterkt misfornøgd no, fortel vel det mykje om korleis han vurde­ rer innsatsen til den regjeringa han sjølv var med i i peri­ oden 2001--2005, som gjorde ein klart dårlegare innsats. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:31:16]: På Ar­ beiderpartiets hjemmeside uttaler representanten Sandal at Fremskrittspartiet bruker penger partiet ikke har, fordi vi bruker 15 milliarder kr mer enn Regjeringen. Sandal har tidligere sagt at Fremskrittspartiets pengebruk vil føre til inflasjon, høyere kronekurs og sorg og elendighet for norsk industri. Det gjentok han for så vidt også i dag. Han sa at dersom Regjeringen hadde kunnet, ville den ha brukt mer penger. I Ot.prp. nr. 79 for 2006­2007, som er til behandling i finanskomiteen, foreslår Regjeringen å øke statens eieran­ del i StatoilHydro fra 62,5 pst. til 67 pst. Det betyr at Re­ gjeringen må kjøpe 143 millioner aksjer i StatoilHydro. Det koster anslagsvis 25 milliarder kr. Det viser seg at Re­ gjeringen faktisk kan bruke mer penger når noe er viktig nok, som f.eks. aksjer i StatoilHydro. Hva kommer det av at staten uten problemer kan pumpe 25 milliarder kr inn i norsk innenlandsøkonomi ved å kjøpe i markedet, uten at det får noen negative konsekvenser, mens de 15 milliarder kr Fremskrittspartiet vil bruke, vil gi svært katastrofale følger for norsk innenlandsøkonomi? Reidar Sandal (A) [10:32:21]: Det går eit grunnleg­ gjande skilje i norsk finanspolitikk, mellom Framstegs­ partiet på den eine sida og regjeringspartia -- og òg dei tid­ legare regjeringspartia, heldt eg på å seie -- på den andre. Vi meiner det er uansvarleg av Framstegspartiet å bru­ ke så mykje av petroleumsinntektene våre som det dei vil gjere, fordi det vil setje kronekursen over styr og føre til auka rente i landet vårt. Vi har lagt fram forslag -- både i budsjettet for 2008 og tidlegare -- som er innanfor ansvar­ lege økonomiske rammer. Det er òg den disposisjonen som vi har foreslått når det gjeld oppkjøp av staten sine interesser i statlege selskap. Så det er ingen grunn til ei slik uro som representanten Tybring­Gjedde her prøver å gi uttrykk for. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ulf Leirstein (FrP) [10:33:40]: Fremskrittspartiet har framlagt sitt alternative statsbudsjett, i trygg forvissning om at vi gjør en rekke omprioriteringer og nye prioriterin­ ger som er viktige og riktige. Norge har med sin oljerikdom muligheter mange andre land kan misunne oss. Allikevel skal ikke dette være noen sovepute. Vi skal gjøre gode, fornuftige og nødvendige investeringer nå, som vil gi bedre rammebetingelser for dagens innbyggere og for dem som kommer etter oss. Fremskrittspartiet viser med sitt alternative statsbud­ sjett muligheten vi har til å foreta slike investeringer. Vi fremmer forslag om å øremerke deler av vår oljerikdom, oljefondet, til andre spesifikke fond, noe som umiddelbart vil gi positive ringvirkninger for norsk næringsliv og for innbyggerne. Norge har en stor offentlig sektor. Dette krever, etter Fremskrittspartiets oppfatning, at vi kritisk gjennomgår den offentlige driften -- for å sikre at skattebetalernes pen­ ger blir brukt mest mulig fornuftig og effektivt. Som fol­ kevalgte forvalter vi de pengene vi har til rådighet, på veg­ ne av innbyggerne. Derfor har vi gjennom vårt alternative statsbudsjett systematisk gått igjennom alle deler av of­ fentlig forvaltning -- for å kunne foreta kutt og besparelser i offentlig forvaltning, byråkrati og subsidieordninger. Dette gjør vi bl.a. for å frigjøre midler til å kunne priori­ tere sterkere på de områder vi mener at Regjeringen gjør for lite. Og vi gjør det for å kunne foreta store kutt i sta­ tens inndrivelse av skatter og avgifter. Fremskrittspartiet ønsker at folk flest skal kunne få be­ holde mer av sine lønninger og pensjoner, slik at det skal være mulig å leve av egen inntekt, og at man selv skal kunne foreta valg for seg og sin familie. Norge er et godt land å bo i -- for de aller fleste. Men på flere områder har vi mangler og utfordringer som Fremskrittspartiet mener vi skal møte. Vi kan ikke stillti­ ende sitte og se på at noen opplever et velferdssamfunn som tar vare på de fleste, men ikke alle. La meg da komme inn på de områder hvor Fremskritts­ partiet gjør andre og helt nødvendige omprioriteringer enn det den rød­grønne regjeringen legger opp til: Vi blir stadig minnet om situasjonen for pasientene i våre sykehus og om kommunenes tilbud til eldre, pleie­ trengende mennesker. Fremskrittspartiet ser med sterk be­ kymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi og utfordringene knyttet til ventelister og helsekøer. Bare det siste året har det blitt 20 000 flere mennesker i helse­ kø, og det totale antallet er nå over 200 000. Innenfor el­ dreomsorgen er det store forskjeller kommunene imel­ lom, og alle burde nå se behovet for et krafttak for en bed­ re eldreomsorg. Fremskrittspartiet mener at skal vi gi et kvalitetsmes­ sig bedre tilbud til disse menneskene, må det bevilges fle­ re midler. Vi foreslår derfor en klar satsing på pasientbe­ handling og en styrking av eldreomsorgen -- gjennom sys­ temendringer, ved å ta i bruk private tilbud som et supple­ ment til det offentlige samt mer penger øremerket sykehusene våre og mer penger til eldreomsorgen i våre kommuner. Regjeringens fattigdomssatsing har vist seg å være svært mangelfull, også i forslaget til statsbudsjett for 2008. Regjeringen har ikke tatt i bruk de virkemidler som ville ha kunnet løse problemene for mange fattige i Norge. 2007 656 27. nov. -- Finansdebatt Fremskrittspartiet legger i sitt alternative budsjett fram flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten samt øke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet. Skal vi løse utfordringene for dem som har lite å rutte med, hand­ ler det om å gi folk mulighet til å klare seg på egen inntekt. Fremskrittspartiet foreslår derfor skatte­ og avgiftskutt som vil komme dem med lave og middels inntekter til go­ de. Fremskrittspartiet foreslår et tydelig løft for alle min­ stepensjonister og unge uføre, som vil gjøre disse i stand til å få en anstendig inntekt. Bilister, reisende med kollektivtrafikk og næringslivet blir hver dag minnet på manglende satsing på investering i infrastruktur. Det er ingen grunn til at Norge skal slite med virkningene av dårligere standard på samferdselssek­ toren enn våre naboland og resten av Europa. Tvert imot tilsier vårt lands beliggenhet, våre lange transportstrek­ ninger og vår spredte bosetting at vi sørger for effektiv kommunikasjon og reduserte avstandsulemper for næ­ ringsliv og befolkning. Fremskrittspartiets forslag inne­ bærer derfor en varig storsatsing på veiutbygging, stans i bruken av bompengemidler og etablering av varig og for­ utsigbar finansiering av utbyggingsprosjekter innenfor samferdselsnettet, både når det gjelder vei, jernbane og kollektivtransport. Dette gjøres ved å foreslå oppbygging av et infrastrukturfond hvor avkastningen øremerkes real­ investeringer i samferdsel. Slik etableres en basis for in­ vesteringer i vekst og verdiskapning i framtiden. Regjeringens budsjettforslag vil ikke bedre tryggheten for folk flest. Det gis i budsjettforslaget ikke rom for høy­ ere aktivitet innenfor justissektoren. Norge er i dag i bunnsjiktet når det gjelder politidekning i Norden. Frem­ skrittspartiet vil øke politiets driftsbudsjett betydelig nes­ te år. Dette sikrer at flere politifolk blir ansatt, og det mu­ liggjør at eldre, erfarne politifolk gis tilstrekkelig tilbud til å stå lenger i tjeneste. Fremskrittspartiet mener at Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater, som gjenspeiler at framtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskaps­ intensive. I budsjettforslaget fra Regjeringen satses det for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte mål­ settingene. Fremskrittspartiet foreslår en sterkere satsing på høyere utdanning og forskning, bedre kvalitet i grunn­ opplæringen, tilpasset undervisning og økt vedlikehold av skolebygg og kirker. Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren, er ikke dokumentert. Fremskrittspartiet har over flere år hatt øremerkede mid­ ler til skolesektoren. Fremskrittspartiet mener primært at grunnopplæringen skal finansieres gjennom et stykkpris­ finansieringssystem, hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass, mener Fremskrittspartiet at det er nødvendig å øre­ merke deler av bevilgningene til kommunene til satsing på skolen og bedre kvalitet i opplæringen. Fremskrittspartiet mener at det er viktig å øke overfø­ ringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sik­ kerhetspolitiske situasjon. Fremskrittspartiet mener at Forsvarets bevilgninger i lang tid ikke har stått i forhold til oppdragene Stortinget pålegger Forsvaret å løse. Frem­ skrittspartiet foreslår derfor en kraftig styrkning av For­ svaret med 2 milliarder kr. Dette ser vi på som starten på en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret. Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et for­ svar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbil­ der. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapa­ siteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løf­ te mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom bl.a. å bygge ned toll­ og handels­ barrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eien­ domsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsing på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød­ og katastrofehjelp, økt satsing på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes, skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll. De minst utviklede landene er preget av en negativ spi­ ral, hvor bistand utgjør den vesentligste inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked og det private næringsliv vegrer seg for å investere i marke­ der med høy risiko. Fremskrittspartiet ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i disse landene. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett viser en al­ ternativ måte å løse de utfordringer på som samfunnet står overfor. Jeg konstaterer at den rød­grønne regjeringen velger en annen kurs enn det Fremskrittspartiet ønsker. Det viser at Fremskrittspartiets politikk er et klart alterna­ tiv til Regjeringens politikk, og at de utfordringer vi har løsningsforslag til, kun blir neglisjert av Regjeringen og møtt uten konstruktive løsningsforslag. Avslutningsvis tar jeg opp alle forslag som Frem­ skrittspartiet alene eller sammen med andre har framsatt gjennom budsjettinnstillingene. Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [10:42:24]: Framstegspartiet op­ nar no for regjeringssamarbeid med Høgre. Til no har det vore eit stort sprik mellom Høgre og Framstegspartiet i den økonomiske politikken. For 2008 vil Framstegspartiet f.eks. auke bruken av oljepengar med 15 milliardar kr. Høgre slår fast at dei vil ha ein stram økonomisk politikk òg i framtida. I debattar den seinare tida har Høgre avvist Framstegspartiet sitt krav om å bruke langt meir oljepen­ gar. Omsynet til renter og kronekurs har vore viktige grunngjevingar. Framstegspartiet og representanten Leirstein har fleire gonger hevda at det er styrkeforholdet etter valet i 2009 som skal vere avgjerande for kva slags kurs ei eventuell 27. nov. -- Finansdebatt 657 2007 ny regjering skal velje. Eg tillèt meg då å spørje represen­ tanten Leirstein om han kan klårgjere kva slags økono­ misk politikk ei eventuell regjering av Framstegspartiet og Høgre skal føre. Ulf Leirstein (FrP) [10:43:32]: Fremskrittspartiet vi­ ser gjennom sitt alternative statsbudsjett hvilken politikk vi ønsker å føre, hvis velgerne gir oss mandat til det. Det er selvfølgelig valget i 2009 som er avgjørende for hvilket styrkeforhold partiene faktisk skal ha i eventuelle regje­ ringsforhandlinger, slik det også var for de partiene som i dag sitter med regjeringsmakt. Fremskrittspartiet fører ikke en urealistisk og uansvar­ lig økonomisk politikk -- tvert imot. Faktisk har bl.a. Sta­ tistisk sentralbyrå regnet på Fremskrittspartiets økono­ miske opplegg og sagt klart ifra at vårt opplegg, slik vi innretter den økonomiske politikken, ville gitt mindre in­ flasjon og mindre press på renten -- det motsatte av det re­ presentanten Sandal påstår. Vi vil komme tilbake til kon­ struktive regjeringsforhandlinger med andre partier hvis velgerne gir oss tilslutning for det i 2009. Akhtar Chaudhry (SV) [10:44:31]: I sitt arbeidspro­ gram skriver Fremskrittspartiet at partiet ikke vil ha flere enn 1 000 mennesker fra den tredje verden, inkludert kvo­ teflyktninger og deres familier. En kan si mye om den po­ litiske eller den moralske siden av denne typen politikk, men den skal jeg la ligge. I denne anledning er jeg mer opptatt av en annen ting, og det er at Fremskrittspartiet kutter 2,5 milliarder kr til Afrika i sitt bistandsbudsjett. Da er mitt spørsmål til Fremskrittspartiet: Ser Frem­ skrittspartiet motsetninger i sin politikk, når de på den ene siden kutter i det som kan gi mennesker i Afrika velferd og fred, og som dermed minsker presset på Europas gren­ ser, og på den andre siden har et ønske om å få færrest mu­ lig mennesker nettopp fra Afrika til Europa -- og til Norge? Ulf Leirstein (FrP) [10:45:35]: Representanten Chau­ dhry tar nå utgangspunkt i at norsk bistandspolitikk fak­ tisk funker og gir disse menneskene i bl.a. Afrika, som han nevner, større håp om et nytt liv. Vi så på nyhetene senest i går at en rapport fra NORAD viser at man faktisk ikke har klart å nå alle de målsettin­ gene man setter for norsk bistandspolitikk. Derfor er jeg stolt av at Fremskrittspartiet er et parti som kommer med en alternativ bistandspolitikk, hvor vi bl.a. fremmer for­ slag om å be Regjeringen se på muligheten for å innføre et fond hvor vi kan støtte næringsvirksomhet i disse lan­ dene. Det er utrolig viktig for disse landene og for de menneskene som bor i utviklingsland, at hvis man skal lykkes, må vi få opp næringsliv, vi må få opp troen på pri­ vat eiendomsrett, og vi må få på plass lov og orden. Det kan vi gjøre med andre typer forslag som Fremskrittspar­ tiet har fremmet, enn med den type forslag som represen­ tanten Chaudhry og andre har sverget til nå i mange tiår, og som faktisk dessverre viser seg ikke å lykkes. Laila Dåvøy (KrF) [10:46:37]: Fremskrittspartiet vil i sitt alternative budsjett senke avgiftene på alkohol -- det­ te i kontrast til våre naboland. Den borgerlige regjeringen i Finland øker avgiftene med 10--15 pst. neste år, og den borgerlige regjeringen i Sverige velger å øke alkoholav­ giftene neste år av hensyn til folkehelsen og produktivite­ ten i arbeidslivet. Ut fra SIRUS­rapport nr. 1 i 2001 kan vi stipulere kon­ sekvensene av en prisnedgang i Norge tilsvarende dagens svenske alkoholpriser. Konsekvensene kan bli en økning i det totale antallet dødsfall på omkring 605 pr. år, hvorav 225 vil være dødsulykker og 60 vil være selvmord, i tillegg til en økning i kriminaliteten på 700 flere voldsdommer. Representanten viste til utsatte grupper i sitt innlegg og sa at velferdssamfunnet skal ta vare på alle. Kan Fremskrittspartiet forsvare at et kutt i avgifter er viktigere enn hensynet til folks helse, at barn og unge blir utsatt for vold, og å bekjempe kriminalitet? Ulf Leirstein (FrP) [10:47:43]: Jeg konstaterer at re­ presentanten Dåvøy automatisk sammenligner det å redu­ sere norske skyhøye alkoholavgifter med at det vil få en masse negative følger. Det er faktisk slik i dag at vi bl.a. har en grensehandel som er på rundt 10 milliarder kr, hvor en rekke mennesker som bor nær grensen, faktisk drar over og handler den typen varer som representanten Dåvøy sikter til. Det betyr at vi eksporterer mange ar­ beidsplasser ut av Norge. La meg også minne om at det faktisk er en lovlig vare vi snakker om. Det er ingen automatikk i at man vil bruke mer av den varen ved at vi reduserer avgiftene her i Norge, men kanskje noe av den grensehandelsproblematikken vi ser, vil stoppe opp. Kanskje vi kunne få stoppet noe av den enorme smuglingen og den ulovlige importen som er av denne typen produkter inn til Norge, hvis vi fikk redu­ sert norske alkoholavgifter. Vi kunne også da ha sikret norske arbeidsplasser. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:48:47]: Istedenfor å spørre om Fremskrittspartiets øremerking og private løs­ ninger for helse og omsorg går mitt spørsmål på Frem­ skrittspartiets helhetlige økonomiske politikk. USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan har vært i Oslo og snakket om boliglånskrisen i USA: Dette var en ulykke som bare ventet på å skje. Hadde det ikke vært boliglånene, så hadde det vært noe annet som hadde utløst den, sa Greenspan om finanskrisen som nå rir verdens banker og fire nordnorske kommuner, iføl­ ge referatet i E24. Greenspan brukte betegnelsen «eufo­ ri», velvære gjennom stimulerende stoffer, om det som har skjedd. Euforien i den menneskelige natur bygger seg opp og er selvforsterkende. Det danner seg priser og for­ ventninger som er helt uten forankring i de underliggende realiteter. Karusellen drives stadig fortere rundt, men det er ikke noe nirvana der ute. Markedene snur, det skjer brått. Euforien avløses av frykt. Vi har liten mulighet til å ta boblene på vei opp. De sprekker ikke før spekulasjone­ ne gir seg, sa Greenspan. Denne beskrivelsen er i sterk kontrast til norsk tradi­ sjon. Hvor står Fremskrittspartiet nå -- i vår blandingsøko­ nomiske tradisjon eller hos Greenspan? 2007 658 27. nov. -- Finansdebatt Ulf Leirstein (FrP) [10:49:59]: Vi har ikke med Greenspan på våre møter i stortingsgruppen når vi lager vårt alternative statsbudsjett, så la meg i hvert fall avklare den myten. Fremskrittspartiet legger opp til en økonomisk politikk hvor vi bl.a. tar i bruk noe av den oljerikdommen vi har i dag, til å satse på investeringer som er fornuftige i dag og for framtiden. I forrige stortingsperiode var faktisk Senterpartiet med på den linjen i finanskomiteen, men har valgt å bytte side nå, når man fikk regjeringsmakt og ikke lenger deler sin egen økonomiske politikk, slik man gjor­ de for bare få år siden. Vi i Fremskrittspartiet er trygge på at vårt økonomiske opplegg vil bidra til å holde arbeidsledigheten lav, å sørge for å få et mer produktivt næringsliv, å få flere til å inves­ tere i norsk næringsliv, å sikre norske arbeidsplasser og å sørge for at vi holder skattene og avgiftene lave, slik at folk flest kan beholde mer av egen inntekt og leve av egen inntekt, noe som gir menneskeverd, og som er positivt for økonomien. Borghild Tenden (V) [10:51:04]: Nestlederen i Frem­ skrittspartiet, Per Sandberg, skriver i Aftenposten den 15. november at det er galskap å satse på høyhastighets­ tog i Norge, fordi han er bekymret for at dette vil gå ut over det eksisterende togtilbudet. Han skriver at Norge trenger høyere fart på eksisterende jernbane. Samtidig kutter Fremskrittspartiet i budsjettet -- på drift og vedlike­ hold, på investeringer og på persontransport med tog. Og som vi har hørt her i dag, bevilger Fremskrittspartiet fra et fond som jeg ikke kan se har gitt noen særlig avkastning så langt. Har Fremskrittspartiet en jernbanepolitikk, og i så fall: hva slags? Ulf Leirstein (FrP) [10:51:42]: Fremskrittspartiet har absolutt en jernbanepolitikk. I motsetning til dagens fler­ tall, som fra år til år lar Jernbaneverket og andre aktører sitte og vente og se på statsbudsjettet med hensyn til om man faktisk får penger til investeringer, ønsker Frem­ skrittspartiet et fond, hvor vi øremerker en del av avkast­ ningen hvert år, slik at man får forutsigbarhet i hva som faktisk vil kunne bli bevilget til henholdsvis vei, til kol­ lektivtrafikk, til jernbane og til bredbåndssatsing. Det vil gi forutsigbarhet gjennom styringsdokumentet Nasjonal transportplan, slik at man visste at pengene faktisk kom, framfor slik som det er i dag, at man fra år til år er avhen­ gig av å se om stortingsflertallet hoster opp de pengene som trengs. Fremskrittspartiet har gjennom sitt alternative stats­ budsjett øremerket penger til jernbaneutbygging, sørget for at vi satser på jernbane der hvor folk bor, der hvor det er mange pendlere, sørget for at de får et godt og sikkert tilbud. Vi mener at vårt opplegg ville gitt mye mer forut­ sigbarhet enn dagens opplegg. Og jeg har registrert at bl.a. samferdselsministeren har vært ute og sagt at kanskje man skulle se på muligheten for å bruke oljepenger osv. til den type investeringer. Vårt poeng er: La oss se på oljefondet, ta deler av det og putte det i et investeringsfond, så har vi øremerket klare midler til jernbane, til samferdsel for øv­ rig og til bredbåndsutbygging. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H) [10:53:15]: Høyre prioriterer de store oppgavene i forslaget til budsjett for 2008. Skolen og forskningen får et løft, eldreomsorg og rehabilitering styrkes, vi øker investeringene i vei og jernbane, øker inn­ satsen for å bekjempe fattigdom, trapper opp klima­ og miljøinnsatsen og styrker både politi­ og forsvarsbudsjet­ tet. Det er god vekst i norsk økonomi, og det skaper rom for å prioritere viktige velferdsområder og å øke investe­ ringene i kunnskap og infrastruktur. Der Regjeringen smører tynt utover alle sektorer, velger Høyre å foreta noen viktige prioriteringer. Utfordringene kan selvsagt ikke løses av penger alene. Derfor fremmer Høyre en rekke forslag for å modernisere offentlig sektor. Når den rød­grønne regjeringen har stop­ pet fornyelsen, bremses også kreativiteten og evnen til å finne nye og smartere måter å løse utfordringene på. Vi må få mer ut av de ressursene vi har til disposisjon, og gjennomføre reformer som innebærer at det blir færre permflyttere og flere varme hender i omsorgen. Høyre fremmer bl.a. forslag om en modernisert bygge­ og eien­ domspolitikk, om nøytral moms i staten for å åpne for flere private tjenesteleverandører, om økt konkurranse innen vei og jernbane og lavere vekst i bevilgningene til offent­ lig administrasjon. Vi vil også motivere flere kommuner til å slå seg sammen, ved å gjeninnføre et statlig tilskudd til infrastruktur for kommuner som frivillig slår seg sammen. Hovedutfordringen i norsk økonomi er mangel på ar­ beidskraft. Regjeringen bidrar til å øke presset i økonomi­ en og dermed presset på renten og kronen, når de legger frem ekspansive budsjetter uten tiltak som kan øke tilgan­ gen på arbeidskraft. Regjeringen svikter i finans­ og strukturpolitikken både i 2007 og 2008, og overlater for mye av konjunkturstyringen til Norges Bank. Faren er at kostnadsøkningene i kommunene og høyere rente kan føre til et redusert tjenestetilbud i hele landet. Høyre vil sikre at de gode tidene kan vare lenger. Derfor vil vi gjøre det mer lønnsomt å jobbe, mer lønnsomt å investere i nye ideer og mer lønnsomt å spare. Vi reduserer også bruken av pengene fra pensjonsfondet noe. Dette er ikke nye forslag som Høyre fremmer i 2008­ budsjettet. Helt siden høykonjunkturen startet, har Høyre fremmet både strukturforslag og hatt et finanspolitisk opplegg som ville ha økt vekstevnen i norsk økonomi. Det viktigste vi gjør i vårt forslag til statsbudsjett for 2008, er å legge opp til en helhetlig strategi for å motivere og øke tilgangen på mer arbeidskraft. Høyre presenterer faktisk 31 forslag for å øke tilgangen på arbeidskraft. Forslagene innebærer at vi skal få flere fra trygd til arbeid, frigjøre ar­ beidskraft gjennom modernisering av offentlig sektor, øke arbeidsinnvandringen og flere tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide. En undersøkelse som IKT­Norge fikk gjennomført, viser at fire av ti vil jobbe mer hvis de får be­ holde mer av egen inntekt. I dagens situasjon med knapp­ 27. nov. -- Finansdebatt 659 2007 het på arbeidskraft er det ganske uforståelig at Regjerin­ gen ser bort fra sammenhengen mellom lavere skatt og økt tilgang på arbeidskraft. Høyre øker minstefradraget med 2 500 kr for alle. Det skal lønne seg å jobbe. Finans­ ministeren snakker ofte om at arbeidskraften er vår vik­ tigste ressurs. Hvorfor vil hun da ikke gjøre det mer lønn­ somt å jobbe for folk med helt vanlige lønnsinntekter? Høyre presenterer også en strategi for å få flere eldre til å stå lenger i arbeid. Flere eldre arbeidstakere har en kompetanse som både offentlig sektor og våre bedrifter har behov for. Nå vet vi at nesten seks av ti 62­åringer og faktisk åtte av ti 66­åringer står utenfor arbeidsmarkedet. Vi vet at det er flere eldre arbeidstakere som ønsker å stå lenger i jobb. Høyre foreslår derfor et eget skattefradrag for eldre arbeidstakere som står i jobb, på 6 000 kr pr. år. Vi foreslår seniortiltak innenfor politiet og i skolen, og vi vil fjerne avkortingen i pensjon for alle mellom 67 og 70 år som velger en kombinasjon av pensjon og arbeid. Aldri har statens økonomiske handlingsrom vært stør­ re. Den rød­grønne regjeringen kan glede seg over rekord­ store skatteinntekter og høy oljepris. Bare siden 2005 har skatte­ og avgiftsinntektene økt med svimlende 130 mil­ liarder kr. Ingen andre land i Europa kan drømme om en tilsvarende situasjon. Disse landene velger allikevel å pri­ oritere kunnskap og forskning. I Norge har Regjeringen valgt en annen strategi. I gode tider har den rød­grønne re­ gjeringen senket ambisjonene innenfor kunnskap og høy­ ere utdanning. Man har gått fra et hvileskjær i 2007 til et feilskjær i 2008. Jeg husker fortsatt daværende partileder i SV, Kristin Halvorsen, som reiste land og strand rundt i valgkampen i 2005 og snakket om at fremtiden ikke ligger på bunnen av Nordsjøen, den ligger i hodene på våre barn og vår ungdom. Hvem skulle da trodd at en regjering med en finansminister og en kunnskapsminister fra SV var det partiet som skulle nedprioritere kunnskapen? I gode tider er det viktig at vi investerer for fremtiden. Derfor velger Høyre i tillegg til høyere utdanning og forskning å investere mer i vei og jernbane. Det er kortsik­ tig politikk å høste i gode tider uten at man samtidig sår for fremtiden. Å «dele» og «omfordele» er velkjente be­ greper i det rød­grønne vokabular. Men å «skape» synes å være et fremmedord. Vi trenger flere små og mellomstore bedrifter som kan trygge arbeidsplassene og sikre verdi­ skapingen og velferden i årene som kommer. Vi kan sik­ kert fortsette å surfe på gode tider en stund, men det er kortsiktig politikk. Høyre presenterer derfor en fremtids­ rettet næringspolitikk med fokus på forskning, infrastruk­ tur, innovasjon og reiseliv, og et lavere skattenivå som vil gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplas­ ser. La meg også legge til: Det er viktig at kommunene også får noe igjen når de legger til rette for verdiskaping i kommunene. Kommunene må oppleve at legger de til ret­ te for små og mellomstore bedrifter og det blir mer verdi­ skaping, blir det også mer penger til velferd, mer penger til barnehager, skole og eldreomsorg. Venstresiden ser det åpenbart helt annerledes. For dem er velferd noe som bevilges av staten. Når de rød­grønne nå tar en enda større andel av selskapsskatten fra kommu­ nene, fjernes også en viktig motivasjon for kommunene til å legge til rette for nye bedrifter. Da blir det viktigere for kommunene å søke om høyere overføringer fra staten, fremfor å søke om å få flere bedrifter til kommunen. Det er kortsiktig. Det rammer mange kommuner, og det blir ikke mer, men mindre velferd. Høyre vil gjøre mer for dem som trenger det mest, og øker derfor innsatsen for å bekjempe fattigdom med ca. 400 mill. kr utover Regjeringens forslag. Høyre øker bo­ støtten med 75 mill. kr, styrker innsatsen for å hjelpe rus­ middelavhengige, iverksetter flere arbeidsmiljøtiltak og foreslår lavere pris i barnehager for lavinntektsfamilier. For Høyre er det selvsagt at det er et politisk ansvar å sikre en verdig alderdom, moderne sykehus, gode skoler og trygge barnehager, men det må ikke bety at det offent­ lige også skal drifte alle velferdstjenestene. Ufordringene innen flere av disse områdene er så store at vi må mobili­ sere alle gode krefter, private aktører, frivillige og ideelle organisasjoner. Under den rød­grønne regjeringen ser vi at det tas skritt for skritt hvor det blir mindre rom for pri­ vate aktører, frivillige og ideelle organisasjoner. Prislap­ pen for de ideologiske skylappene til de rød­grønne par­ tiene er et dårligere tjenestetilbud til befolkningen. Helsekøene vokser. Tilbudene innen rehabilitering og opptrening er svekket, fordi den rød­grønne regjeringen nedprioriterer og kutter i private tilbud. Barnevernet svek­ kes, fordi private tilbud nedprioriteres. Det blir mindre mangfold i Skole­Norge etter at man har svekket mulig­ heten til å etablere friskoler. La meg til slutt påpeke at de ikke­sosialistiske partiene på mange områder trekker i samme retning. Samlet utford­ rer man Regjeringen på viktig områder. Selvsagt er det mye som skiller, og jeg vil ikke overdrive enigheten, men samtidig er det en del viktige ideologiske områder hvor Regjeringen utfordres. Det gjelder bedre rammebetingel­ ser for bedriftene -- det skal lønne seg å jobbe -- økt satsing på sparestimulerende tiltak, økt satsing på kunnskap og forskning, mer til politi, mer til å bekjempe fattigdom og økt handlingsrom for frivillige organisasjoner. Det er noen av de områdene hvor de borgerlige partiene trekker i samme retning. La meg til slutt ta opp de forslag hvor Høyre er for­ slagsstiller eller medforslagsstiller. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [11:03:53]: Høgre prøver å gi inn­ trykk av at det er eit ansvarleg politisk parti, eit parti som folk skal kunne stole på. I sitt alternative budsjett vil Høgre redusere ulike ordningar innanfor landbruket med 1,9 milliardar kr neste år. Det utgjer eit kutt på 16 pst., og det fører til ein reduksjon på 33 000 kr pr. årsverk i jord­ bruket i 2008. Forslaget må innebere at t.d. jordbruksav­ tala for 2008, som allereie er inngått, må setjast til side. 2007 660 27. nov. -- Finansdebatt Eg vil derfor spørje representanten Sanner: Synest Høgre det er god og forsvarleg praksis å seie opp ei avtale midt i ein avtaleperiode utan forvarsel av noko slag? Og: Er Høgre sitt forslag ei gladmelding til distrikta våre? Jan Tore Sanner (H) [11:04:59]: I valgkampen var landbruksministeren fra Senterpartiet på besøk i en av hjemkommunene til Reidar Sandal. Der fikk han beskjed fra de bøndene som ønsket å samdrifte, om at hvis de ikke fikk lov til å samdrifte, ville deres gårder bli nedlagt i lø­ pet av kort tid. Det var på grunn av den rød­grønne regje­ ringens landbrukspolitikk. Når jeg trekker frem det eksempelet, er det for å vise at et av hovedproblemene innenfor landbrukssektoren er at bonden har for lite frihet, at det er for mange konsesjons­ lover, for mye regulering, for sterk boplikt, som gjør at prisen på landbrukseiendommene synker, og at bonden får for lite frihet. Vi mener at vår landbrukspolitikk er for­ svarlig og ansvarlig, og at kombinasjonen av større frihet for bonden kan kombineres med et noe lavere overfø­ ringsnivå. Vi har et samlet opplegg som også er meget godt for Distrikts­Norge, og langt bedre enn det Regjeringen leg­ ger frem. Vi bedrer rammebetingelsene for kystnæringen og for små og mellomstore bedrifter, og satser mer på vei­ bygging i Distrikts­Norge. Magnar Lund Bergo (SV) [11:06:18]: Representan­ ten Sanner sier at han vil ha mer penger til velferd. Det er fint. Han skal få vår støtte til det. Jeg bare undrer meg litt på om Sanner har god samvittighet for de pengene han bruker til velferd. Selv omHøyre gir noe skattelette, er det kanskje greit fremdeles å disponere 10 milliarder kr som denne regjeringen har inndratt i skattelette, men som den forrige regjeringen gjerne ville bruke. Videre i Høyres program ser jeg at Høyre flagger høyt at de vil fjerne formuesskatten, og jeg har sett at enkelte Høyre­velgere har vært plaget med at det ikke skjer så vel­ dig mye her. I årets budsjett har ikke Høyre store ambisjo­ ner på egne vegne når det gjelder å fjerne formuesskatten. Dersom Høyre skal fjerne formuesskatten, vil det bety yt­ terligere 10 milliarder kr. Man kan få mye velferd for 20 milliarder kr. Det er klart. Mener Sanner at det ville betydd noe for sykelønn, uføretrygd eller økte egenandeler ikke å ha 20 milliarder kr disponibelt? Jan Tore Sanner (H) [11:07:25]: Det er én sammen­ heng som jeg savner i Lund Bergos replikk, og det er sam­ menhengen mellom verdiskaping og velferd. Velferd er ikke noe vi bare kan bevilge, verdiene må også skapes. Når Høyre er opptatt av å senke skatten på lave og mid­ lere inntekter, er det for å gjøre det mer lønnsomt å arbei­ de. Når vi går imot Regjeringens skatteskjerpelse for dem som investerer sine egne penger i norske arbeidsplasser, er det fordi vi vil gjøre det mer lønnsomt å investere i norske bedrifter. Da blir det også mer penger til velferd. Det er faktisk slik at skatteinntektene har økt med 130 milliarder kr siden 2005. Og hvorfor det? Jo, fordi det er god vekst i norsk økonomi. Da mener vi at det er riktig at vi også må investere for fremtiden, samtidig som vi prio­ riterer noen velferdsområder. Det er en sammenheng mellom å gi gode rammebetin­ gelser for bedriftene våre, å investere mer for fremtiden og å prioritere viktige velferdsområder. Ola Borten Moe (Sp) [11:08:44]: Representanten San­ ner er i sitt innlegg opptatt av de store økonomiske grepe­ ne i budsjettet. Han er bekymret for at Regjeringen bruker for mye penger, og mener at vi med det fører et for stort press inn i norsk økonomi. Høyre kutter samlet sett 1,6 milliarder kr i statsbudsjet­ tet sammenliknet med Regjeringens opplegg. Det er et kutt som tilsvarer 0,7 promille av nasjonaløkonomien. Mener Sanner at forskjellen mellom å la de gode tidene vare og det å sette økonomien over styr ligger i det sjiktet? Så svarte ikke Sanner på det direkte spørsmålet fra re­ presentanten Sandal. Dette kuttet tilsvarer omtrent det Høyre kutter i en allerede inngått landbruksavtale. Forrige uke behandlet Stortinget et Dokument nr. 8­forslag fra Høyre, der man etterlyste «forutsigbare rammevilkår» for landbruket. Mener Høyre at dette er forutsigbare ramme­ vilkår for landbruket? Jan Tore Sanner (H) [11:09:50]: Svaret på det spørs­ målet er ja, men la meg bruke litt mer tid på det første spørsmålet. Jeg har ikke sagt i mitt innlegg at forskjellen på et an­ svarlig økonomisk opplegg og Regjeringens opplegg er 1,6 milliarder kr. Hvis representanten hadde lyttet til mitt innlegg, ville han ha hørt at jeg fokuserte veldig sterkt på behovet for mer arbeidskraft. Det er hovedutfordringen i norsk økonomi. Det er ikke mangel på penger, men rett og slett at vi mangler de hendene som skal jobbe innenfor velferdsområdene, som skal jobbe innenfor skole, og som skal jobbe i bedriftene våre. Når det er mangel på arbeids­ kraft, ser vi at det blir press på lønningene, det blir press på rentene, og det blir press i norsk økonomi. Derfor er det viktigste grepet vi tar i vårt budsjett, den helhetlige planen vi lanserer for å øke tilbudet på arbeidskraft, ved å få flere fra trygd til arbeid. Vi gjør det mer lønnsomt å arbeide ved å modernisere offentlig sektor og ved å øke arbeidsinn­ vandringen noe mer, ikke minst den kompetente arbeids­ kraften. Det er forskjellen mellom vårt opplegg og Regje­ ringens opplegg når det gjelder hvordan man tar hensyn til de økonomiske utfordringene. Alf E. Jakobsen (A) [11:11:08]: Høyre har mange forslag for å få flere folk i arbeid. Så vidt jeg greide å telle, er det 31 forslag om tiltak. Riktignok er effekten av en del av dem ganske uklar. Det er ikke mer enn to år siden Høyre hadde finansmi­ nisteren, satt i regjering og var med på å legge fram stats­ budsjett. Hvorfor kom ikke Høyre med de forslagene da? Var det fordi mange av disse forslagene ikke ville øke ar­ beidsstyrken noe særlig? Eller var det fordi Høyre egent­ lig ikke er så opptatt av denne problemstillingen når det kommer til stykket? Var ikke situasjonen mer akutt mens 27. nov. -- Finansdebatt 661 2007 Høyre satt i regjering? Hvilke av disse 31 tiltakene kom finansministeren med da Høyre sist satt i regjering og la fram statsbudsjettet? Jan Tore Sanner (H) [11:12:03]: Jeg er fristet til å si at nå må vi slutte å snakke om snøen som falt i fjor. Nå er det på tide at også den rød­grønne regjeringen, som har sittet ved makten i to år, begynner å ta ansvar og ser frem­ over. Det er faktisk slik at flere av de forslagene som ligger i vår helhetlige plan, var også den borgerlige regjeringens politikk, bl.a. å senke skatten på lavere og vanlige inntek­ ter for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Men situa­ sjonen i dag er mer prekær enn det den var for to år siden. Nå er det faktisk dobbelt så mange ledige stillinger som det er arbeidsledige. Det betyr at kampen om arbeidskraf­ ten mellom kommunene, mellom helseinstitusjonene og mellom bedriftene er økende, og det betyr at det er nå vi må ta grep for å øke tilbudet på arbeidskraft. Det er faktisk det viktigste vi kan gjøre for å få de gode tidene til å vare lenger, slik at vi kan få mer velferd, og slik at folk kan oppleve trygghet i sin hverdag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Heikki Holmås (SV) [11:13:26]: På fredag besøkte jeg Det internasjonale energibyrået i Paris. Ifølge deres oppdaterte prognoser vil energiforbruket når det gjelder olje, gass og ikke minst kull, stige dramatisk fram til 2030, hvis vi holder fram som vi stevner. 60 pst. av ut­ slippsøkningen vil komme i Kina og India, og det gode bildet på dette er at det hver uke åpnes et nytt kullkraft­ verk i Kina. Selv om vi på denne måten kommer til å kjøre kloden inn i en evig, tropisk regntid, har vi her i Norge ingen mu­ ligheter til å stå med en moralsk pekefinger overfor ver­ ken kinesere eller indere. De gjør dette av én eneste grunn. De gjør det for å skape økonomisk vekst for å kom­ me opp på den samme levestandarden som i Norge og i Amerika, slik at de kan kjøre like mye bil i like mange bi­ ler som oss, bruke like mye strøm og krangle om oppus­ sing på kjøkkenavdelingen på IKEA like ofte som oss. Hva kan vi gjøre med dette? Det ene vi kan gjøre, er å dra til Bali og sørge for å få satt et absolutt tak på utslippene i 2020 og få Norge til å påta seg strenge utslippsforplik­ telser. Det andre er å gjøre jobben hjemme, og den jobben er vi godt i gang med i det budsjettet som vi vedtar her i Stortinget i dag. Når nesten 85 pst. av verdens samlede energiforbruk kommer fra gass, kull og olje, sier det seg selv at en om­ fattende rensing og lagring av CO 2 fra den stasjonære de­ len av disse utslippskildene vil kunne bidra enormt. Den jobben gjør vi her i Norge når vi som første regjering bru­ ker nesten 1 milliard kr på rensing på Kårstø og Mong­ stad. Det er altså slik at når en reiser i andre land i Europa, er det all right å få den tilbakemeldingen at det legges merke til det vi gjør, og at det ses på som viktig. Ingen andre regjeringer enn vår har satt av penger til dette. Vi var først ute med å reinjisere på Sleipner, og vi skal være i teten når det gjelder å utvikle teknologi, slik at den kan tas i bruk i stort monn i årene som kommer. Vi viderefører satsingen på jernbane på et historisk høyt nivå, og vi går videre i arbeidet med å utrede høyhas­ tighetsbaner mellom storbyene i Sør­Norge, i tråd med det som er politikken i resten av Vest­Europa. Vi henger etter, men vi er på sporet. I tillegg setter vi av 4 milliarder kr på årets budsjett og på framtidige års budsjetter til kjøp av klimakvoter, fordi vi har påtatt oss høyere forpliktelser enn det vi strengt tatt er nødt til etter Kyotoprotokollen, og fordi det er nødven­ dig for å nå de målene vi har. Når strømprisene over hele Europa går opp over nyttår, er det et tegn på at det å innføre en kostnad på utslipp av CO 2 virker. Fordi de fleste energikildene og strømkildene i resten av Europa er fossile, bidrar det til å presse strøm­ prisene oppover. Hva er vel da mer riktig for oss her i Norge enn at vi tar litt av den prisøkningen som folk og næringsliv merker, og investerer i ny fornybar energi? Vår regjering har mer enn doblet satsingen på fornybar energi. Når vi gjør det samtidig som vi øker avgiftene på fyrings­ olje med 40 øre, gjør vi det lønnsomt for folk å velge vekk forurensende energikilder. Vi støtter folk til å bli uavhen­ gige av forurensende energikilder, slik som oljefyr, og til å satse på mer miljøvennlig oppvarming. Vi tar viktige grep på miljøområdet når vi gjør en del av dette. Dieselavgiftene: Siste gang det ble foreslått en økning i dieselavgiftene, hørte en del av de eldre stortingsrepre­ sentantene hvordan lastebileiere kjørte i timevis rundt Stortinget, helt til Stortinget gav seg og lot være å øke diesel­ prisene. Det er altså slik at vi øker dieselprisene med 20 øre pr. liter neste år, fordi det skal bli mer lønnsomt å velge drivstoffgjerrige biler. Det har ikke vært et knyst -- knapt nok -- fra Fremskrittspartiet. Vi styrker bistanden i verden. Vi gjør det bl.a. ved å hjelpe land til å ta demokratisk og bærekraftig kontroll over sine egne naturressurser, samtidig som vi styrker sat­ singen på miljørettet bistand med 400 mill. kr. Skal de grønne utviklingsmekanismene i Kyotoprotokollen fun­ gere som teknologioverføring til alle verdens land, ikke bare til Kina og India, må flere land hjelpes til å utvikle miljøvennlige prosjekter. Det er altså mange gode ek­ sempler på hvordan det sløses med energi, rett og slett for­ di det ikke fins offentlige myndigheter som er inne og tar de nødvendige grep som kunne spart masse energi, skapt billigere energi for folk og skapt velferd og utvikling i fle­ re land. Våre tre regjeringspartier gikk til valg på å velge vel­ ferd, fellesskap og rettferdig fordeling i stedet for skatte­ lette og egoisme. Ett av de stedene der dette tydeligst kommer fram, er med hensyn til det som går på barneha­ gesatsingen vår. Vi sørger for full dekning i løpet av 2008. Jeg skulle gjerne likt å si noen ord til Byrådet i Oslo i den­ ne anledning. De driver mesterskap i ansvarsfraskrivelse når de gjør egen inkompetanse med hensyn til å oppfylle barnehageløftene om til et problem først og fremst for SV. Vi er stolte over det enorme velferdsløftet vi tar, og vi ber alle om å være med på å dra det lasset. Det å la være å møte opp til dugnaden tar seg altså ikke ut. 2007 662 27. nov. -- Finansdebatt I mellomtiden har vi frosset barnehageprisen. Vi lovte både lavere barnehagepris -- en lav makssats -- og vi lovte barnehageplass til alle. De løftene holder vi! Den gangen Øystein Djupedal og May Hansen i 2002 fikk på plass barnehageforliket, var prisen 4 000 kr i en god del private barnehager. Det at vi nå har satt ned prisen, gir en barne­ familie over 18 000 kr mer å rutte med og fører til at flere med dårlig råd får seg barnehageplass og kan gå ut i jobb. Dette er altså til Høyres Jan Tore Sanner. Dette er et av de viktigste tiltakene vår regjering gjen­ nomfører for å gjøre det mulig for mennesker som ønsker en arbeidsplass, å gå ut i jobb. Når vi samtidig gir folk økt fradrag for barnepass for andre og tredje barn, lønner det seg virkelig å jobbe, og det er billig å velge barnehage. Dette er altså det største velferdsløftet -- kanskje det størs­ te kunnskapsløftet. Vi tar et stort arbeidsløft og et stort li­ kestillingsløft. Det er det største som kommer til å stå igjen etter vår stortingsperiode når vi går til valg i 2009. Vi har sendt ut forslag til hvordan vi skal sørge for at alle skal ha rett til barnehageplass, og det kommer til å bli gjennomført. Kunnskapen for våre barn begynner i skolen. Den be­ gynner i barnehagen, og videreføres i skolen gjennom gode læringsopplevelser. Da er det kjempeviktig at vi sør­ ger for -- slik som for de barna som nå får gratis kjernetid i Groruddalen i Oslo -- å utvide slike prosjekter til å gjelde flere. Vi vet godt at hvis vi ikke sørger for at barna kan norsk når de begynner på skolen, får de dårlige lærings­ opplevelser fra år én, noe som uten tvil bidrar til at vi har så mange som støtes ut fra videregående skole. Når vi ut­ vider timetallet, gjennomfører og utvider prosjektene i forhold til gratis kjernetid, sørger for både sunnere ernæ­ ring, bedre helse og bedre konsentrasjon på skolen ved at de får frukt og grønt, og når vi gir rett til videregående opplæring for flere av de voksne som ikke har hatt rett til videregående opplæring til nå, så bidrar dette til et stort kunnskapsløft. Neste år kommer vi til å ligge på det høyeste nivået når det gjelder direktefinansierte stipendiater fra Stortinget, altså over det den forrige regjeringen noen gang lå på. Når Stortinget tar seg muligheten til å gjøre omprioriteringer på statsbudsjettet, gir vi midler nettopp til å følge opp dis­ se stipendiatene. Vi øker forskningsinnsatsen, og vi øker Forskningsfondet for å sørge for mer stabile vilkår. En vi­ ser veldig klart signaler om hva slags retning tingene går i. Det andre viktige grepet vi tar, er i forhold til rettferdig fordeling, og det skal vi komme mer tilbake til i skattede­ batten. Vi snur altså utviklingen enda sterkere der de 10 prosentene som er i toppen av samfunnet, drar ifra. Den forrige regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet, øns­ ket å avskaffe formuesskatten. Vi bruker formuesskatten til enda bedre omfordeling gjennom å øke bunnfradrage­ ne, slik at flere slipper å betale formuesskatt, og vi styrker fordelingsprofilen generelt. Vi tar gode grep for å sørge for å få flere mennesker i jobb. Vi gjør dette på en måte for å hjelpe nettopp de fol­ kene som har minst penger, de som er sosialhjelpsmotta­ kere, gjennom å styrke den kvalifiseringsstønadsordnin­ gen som vi har, og gjennom å ta viktige grep for å få flere folk i jobb. På denne måten skaper vi et mer rettferdig og mer miljøvennlig samfunn, og det er bra. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:23:53]: Det er blitt litt meir stille omkring den kampen mot fattigdom som SV har gått inn for i kvar valkamp. No legg ein altså fram eit statsbudsjett der ein person som tener 100 000 kr, må betale 15 000 kr til fellesskapet. Samtidig seier Regjerin­ ga at ein person som berre har 100 000 kr å rutte med, er fattig og vil ikkje kunne delta i det sosiale livet som ein burde. Det er eg for så vidt heilt einig i. Derfor ønskjer også Framstegspartiet å heve frikortgrensa til 70 000 kr for inneverande år, og vidare heve ho til 100 000 kr. Vi sy­ nest altså ikkje at nokon som tener så lite som 100 000 kr, skal måtte betale skatt i det heile. Då er mitt spørsmål til representanten Holmås: Synest representanten Holmås at det er rimeleg og riktig at ein person som berre har 100 000 kr i inntekt, 100 000 kr å rutte med, skal måtte betale 15 000 kr til fellesskapet? Heikki Holmås (SV) [11:24:59]: Jeg synes at det som er viktig, er å se på summen av alle ordninger. Vi har gode bostøtteordninger, vi har gjort det billigere å delta på flere og flere arenaer, og vi har gjort det billigere for folk å få en barnehageplass. Jeg synes dette er viktige ting. I tillegg har vi sørget for -- hvert eneste år, senest dette året -- å gi skattelette nettopp til de gruppene som Gjermund Hage­ sæter her snakker om. Jeg tror at vi kommer til å fortsette med å gjøre det i årene som kommer. De viktigste grepene vi har tatt for å skape en bedre fordelingsprofil i årets budsjett, går på to forhold: Det ene er at vi har sørget for at det i større grad gis fritak for for­ muesskatt til de folkene som er i bunnen. Fremskrittspar­ tiet ville jo gi mest formuesskattelette til de menneskene som har aller mest penger her i landet -- det er helt riktig. I tillegg har vi det siste grepet som vi tar, som altså Frem­ skrittspartiet heller ikke er med på, nemlig at vi bedrer fordelingsprofilen gjennom å skattlegge rederinæringen og trekke inn noen av de skattekredittene som de har hatt utestående. Jeg synes at hvis en ser på helheten i Fremskrittsparti­ ets skatteprofil, er det ingen tvil om hvor de aller største pengene går. Vi har ført en god fordelingspolitikk hvert eneste år, og vi kommer til å fortsette å gjøre det i årene som kommer. Svein Flåtten (H) [11:26:31]: Jeg håper representan­ ten Holmås tilgir meg at jeg etter hans engasjerte foredrag om verdens klimaproblemer og norsk barnehagesatsing stiller ham et spørsmål om hvordan det går med fattig­ domssatsingen. Regjeringens erklæring om å avskaffe fattigdom hørte jeg lite om fra Holmås, men jeg hørte om det fra komite­ leder Reidar Sandal. Det har nå blitt til en «systematisk» satsing på fattigdom. Når det gjelder tallene, sier man at dette er 1,6 milliarder kr mer enn i budsjettet fra Bonde­ vik­regjeringen. Ja, men da glemmer man at man nå har 27. nov. -- Finansdebatt 663 2007 132 milliarder kr mer til disposisjon. Dette er talltriksing som de fattige overhodet ikke kan leve av. Har SV og Regjeringen forlatt målet sitt om å avskaffe fattigdom? Skal de fattige tilgodeses med smuler? Er det­ te nå bare blitt til en «systematisk» satsing på fattigdom? Heikki Holmås (SV) [11:27:37]: Nei, vår regjering kan ikke ha noe annet mål enn å avskaffe fattigdommen. Det målet har vi også. Det står klokkeklart i Soria Moria­ erklæringen. Det viktigste grepet for å sørge for at det blir færre fattige i Norge, er å sørge for å hjelpe flere av de menneskene som har hatt trøbbel med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, ut i jobb. Jeg mener at det er veldig klart at vår regjering både jobber med dette og lykkes med det­ te når vi i løpet av det siste året har klart å halvere antallet mennesker som er langtidsarbeidsløse, altså mennesker som har vært arbeidsløse lenge. Det antallet er gått bety­ delig ned. Når vi samtidig med å gjøre det innfører en kvalifiseringsstønad, som gjør at alle de folkene som har et ønske om å komme seg ut i jobb, har muligheten til det gjennom gode programmer og kan få oppfølging til det -- de skal få jobb og hjelpes til dette gjennom det nye kvali­ fiseringsprogrammet -- mener jeg at vi viser veldig tydelig at vi mener alvor. Når vi samtidig nå tar grep for de folkene som er aller mest utstøtte, (presidenten klubber) nemlig rusmisbruke­ re, og både fra regjeringens side og fra vår side sier at vi skal (presidenten klubber igjen) trappe opp dette i årene som kommer, mener jeg at tallenes tale er tydelig. Presidenten: Presidenten ber om at taletiden følges. Dagrun Eriksen (KrF) [11:28:57]: Etter å ha vært en som satt tett på og var en av dem som maste om at vi må ha plass før vi subsidierer på pris, synes jeg at innlegget til representanten Holmås var ganske utfordrende. Men jeg skal ta en helt annen sak her. Det ble feiret som en seier da de rød­grønne regjerings­ partiene i Soria Moria­erklæringen lovte at «bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes yt­ terligere opp i perioden». Dette ble feiret av SV. Dette er den tredje budsjetthøsten med rød­grønt fler­ tall. Heller ikke nå foreslår Regjeringen det som de har lo­ vet. Kristelig Folkeparti gjør det i vårt alternative budsjett. Vi innfrir 1 pst. Det er tøft å prioritere. Det er ikke mangel på inntekter til statskassen. De er større enn man forutsatte. Det er ikke mangel på ekstrem fattigdom og nød som gjør det nød­ vendig å ha dette i fokus fra vårt land. Det er ikke mangel på makt, for de rød­grønne har stortingsflertallet. Det eneste jeg da sitter igjen med, er spørsmålet: Er det man­ gel på politisk vilje til faktisk å gjøre det som man lovte gjennom Soria Moria­erklæringen? Heikki Holmås (SV) [11:30:01]: Kanskje jeg får be­ gynne med å si til Dagrun Eriksen at jeg synes det er vel­ dig bra at de har prioritert offentlig bistand så høyt i sitt alternative budsjett. Det er alltid flott. Jeg mener at dette er noe vi har dratt i lag og bakket hverandre opp på i den perioden da Kristelig Folkeparti var med på å dra dette opp, og jeg er helt overbevist om at Dagrun Eriksen også husker at vi drog opp disse samlede beløpene i den perio­ den da vi satt i opposisjon. Nå er vi i posisjon, og vi har en klar målsetting om at dette er noe vi kommer til å få til. Det sa jeg også da bud­ sjettet ble presentert. I årets budsjett øker vi bistanden med 2,3 milliarder kr. I neste års budsjett legger vi opp til en økning på 1,5 milliarder kr -- til sammen den største to­ årsøkningen noensinne. Jeg tør ikke love noe, men jeg tror jeg kan gå så langt som til å si at jeg har en veldig klar vi­ sjon om at det som ligger i Soria Moria­erklæringen, skal vi juble sammen over i 2009. Lars Sponheim (V) [11:31:18]: Jeg skal ikke være med og forskuttere Heikki Holmås' jubel i 2009. Men jeg har lyst til å fortelle ham at for noen uker tilbake -- rett før Regjeringen hadde sin budsjettkonferanse -- våknet jeg en morgen i august, midt i valgkampen, og hørte represen­ tanten Holmås' mandige stemme appellere til sin egen re­ gjering om at det måtte tas et skikkelig grep for å sørge for en aktiv og sosial boligpolitikk for å oppfylle løftene fra Soria Moria­erklæringen. Nå skal jeg ikke gjøre noe poeng av at representanten Holmås, som en viktig finanspolitiker for Regjeringen, må ha hjelp av kringkastingen for å nå fram til finansmi­ nisterens øre, men jeg vil sitere lederen for Leieboerfore­ ningen, Lars Aasen, som mener at boligpolitikken er det området der det er størst gap mellom intensjoner og virke­ lighet i forhold til Soria Moria­erklæringen. Deler repre­ sentanten Holmås denne virkelighetsbeskrivelsen fra Lars Aasen, eller mener han at Regjeringen i det budsjettet som nå foreligger, har levert det som den alltid aktive i sosial­ og boligpolitikk, Heikki Holmås, appellerte til Regjerin­ gen om en tidlig augustmorgen? Heikki Holmås (SV) [11:32:21]: Jeg tror det er rik­ tig, som Lars Sponheim tar opp, at innenfor boligpolitik­ ken -- det har vel også kommunalminister Magnhild Mel­ tveit Kleppa sagt -- står det fortsatt igjen å ta en del viktige grep for å komme i mål i forhold til Soria Moria­erklærin­ gen. Vi tar viktige grep i forhold til studentboligpolitik­ ken, som var en av de oppgavene som de tre regjerings­ partiene samlet seg om i forkant av regjeringserklæ­ ringen, nemlig at vi ville øke antallet studentboliger. Vi fikk vel en gladmelding her fra NSU, som syntes at de grepene som var tatt for å øke antallet studentboliger, var veldig, veldig bra. Nå gjelder det å komme i mål med utbyggingen av de andre boligområdene. Vi har satset mer penger på bo­ stedsløse. Etter at Stortinget omprioriterte, satser vi også mer penger i dette budsjettet både på oppfølging av bo­ støtten for å gjøre den noe mer målrettet, og for ikke å dis­ kriminere med hensyn til om huset er finansiert av Hus­ banken eller av andre. Det er et veldig viktig signal. Sam­ tidig følger vi opp flere. Ett av de stedene det har vært størst problemer, er nemlig når det gjelder å komme fra 2007 664 27. nov. -- Finansdebatt fengsel og inn i bolig etterpå. Her er vi i gang, men vi har et stykke å gå. Jørund Rytman (FrP) [11:33:47]: SV prøver å fram­ stille seg som å være et parti som ivaretar u­landenes ve og vel. Jeg lurer derfor på hvorfor SVs finanspolitiske talsmann ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om å fjerne de høye tollmurene rundt Norge, slik at u­landene i større grad kan få solgt sine varer til Norge. Flere rappor­ ter og klare tall konkluderer med at de u­land som har sat­ set på frihandel og eksport av varer, har oppnådd mer vel­ ferd og økonomisk vekst. Hvorfor kjemper ikke Heikki Holmås for dette, og hvorfor vil SV avgiftsbelegge varer fra bønder og produsenter i verdens fattige land? Det var også litt interessant at Holmås pratet om miljø i innlegget sitt. Hvorfor vil ikke Holmås være med på å etablere et fond for investeringer i det private næringsliv i u­landene, slik at man bl.a. kan bruke norsk miljøteknolo­ gi i disse landene? Heikki Holmås (SV) [11:34:43]: Nå tror jeg nesten Jørund Rytman har lest et annet budsjett enn det jeg har lest, for vi tar -- i tråd med det som har vært en arbeids­ gruppes anbefalinger -- viktige grep for å gi nulltoll til fle­ re land. Vi har nå utvidet antallet land som har tollfrihet, fra 50 til 64 i årets budsjett, pluss at vi senker tollsatsene for alle de andre u­landene. Det vi ikke er interessert i å være med på, er å fjerne alle tollsatsene for alle land i verden. For det vi vet vil skje da, er nettopp at markedet i Norge vil bli oversvømmet av amerikansk­ og australskprodusert kjøtt. Det ville skvise ut hele det norske markedet for bøndene i Norge, samtidig som de fattige landene ville miste den kvaliteten som lig­ ger i at de har nulltoll. Her har vi tatt viktige grep i bud­ sjettet for nettopp å gi u­landene en fortrinnsrett. Det må vi følge tettere opp i årene som kommer, for å sørge for at vi kommer i mål. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Hans Olav Syversen (KrF) [11:36:05]: For noen uker siden -- det var like rundt utskiftingene i Regjeringen -- ble det sendt ut en pressemelding fra Finansdepartementet. I ingressen der står det «Hva med å prøve seg som finans­ minister på Kristin Halvorsens kontor?» Jeg lurte et øye­ blikk på om det var noe med regjeringsskiftet jeg ikke hadde helt fått med meg, om at det var en allmenn mulig­ het til å fylle den plassen. Det var det ikke, men derimot var det en lansering av et nytt økonominettspill fra Fi­ nansdepartementet. Nå trodde jeg ikke det var spekula­ sjon og spill som var i første rekke i det departementet, og ved nærmere gjennomsyn var det et spill for ungdom om samfunn og økonomi -- og det kan være vel og bra. På den annen side slo det meg at finansministeren har kommet med noen løfter, ikke minst i barnehagepolitik­ ken, som kanskje gjorde at dette «med å prøve seg som fi­ nansminister» var en erkjennelse av at løftene ikke er opp­ fylt. Det er ikke til å komme fra at de forventningene som denne regjeringen har skapt i veldig mange grupper i det norske samfunnet, har falt proporsjonalt med antallet må­ neder i regjeringskontorene. Det er vel en lærdom noen hver kan høste av. Når Kristelig Folkeparti legger fram sitt alternative budsjett, er det også for å legge fram et budsjett vi mener vi kan stå for når vi en gang kommer tilbake i de kontore­ ne hvor den utøvende politikken finner sted. Sentralt for oss er at vi ønsker å bygge et samfunn hvor medmennes­ kelighet og omsorg er styrende verdier. Hvert enkelt men­ neske har en ukrenkelig verdi, og det skal stå i sentrum for samfunnsbyggingen og for samfunnets institusjoner. Fat­ tigdom, urettferdighet og nød er ikke noe et humant sam­ funn kan forholde seg passivt til, enten det er hjemme hos oss selv eller langt bortenfor våre egne grenser. Det som stadig kommer nærmere inn på oss, er vårt ansvar for å forvalte miljøet til beste for alle mennesker -- både de som lever i dag, og ikke minst de som kommer etter oss. Derfor har vi satset på dette når vi framlegger vårt alternative budsjett. Det kommer bl.a. til uttrykk gjennom følgende satsinger: Vi ønsker å bringe bistanden opp til 1 pst. gjennom å avsette 458 mill. kr mer enn Re­ gjeringen gjør i sitt forslag. Innenfor dette ønsker vi å pri­ oritere Afrika, utdanning og helse. Vi ønsker også å prio­ ritere innsatsen mot fattigdom her hjemme. Over 300 mill. kr går direkte til fattigdomssatsing, i tillegg til en lang rekke andre tiltak som vil virke i samme retning. Jeg må si at jeg blir litt lei av denne sammenlikningen med hva Bondevik II­regjeringen gjorde og ikke gjorde. Det var Bondevik II­regjeringen som igangsatte en kon­ kret fattigdomssatsing. Når man ser på regnskapet for 2005, altså det siste året hvor Bondevik­regjeringen satt, brukte staten 650 milliarder kr. For budsjettet for neste år foreslås det å bruke 771 milliarder kr, altså 121 milliarder kr mer. Så kan jeg retorisk spørre om regjeringspartiene, når de vet at de har over 120 milliarder kr mer, synes at de har satset på fattigdom hjemme i den grad de fattige for­ tjener det. Hver og en får svare for seg selv. Sammenlik­ ningen med andre regjeringer halter utrolig når man tar med seg hvilken enorm rikdom denne regjeringen forval­ ter i 2008­budsjettet, stipulert til 771 milliarder kr, som vi skal bruke. I vårt budsjettalternativ mener vi også at vi reflekterer alvoret i klimatrusselen mer enn det Regjeringen gjør. Det betyr en kraftig vridning av skattene nettopp for å initiere et mer miljøvennlig forbruk. Det blir mer kroner til forny­ bar energi, kollektivtrafikk og jernbane. For Kristelig Folkeparti er det sivile samfunn en viktig hjørnestein i samfunnet. Vilkårene for frivillige, ideelle aktører blir vesentlig styrket i vårt budsjettalternativ gjen­ nom en egen frivillighetspakke. I omsorgssektoren øker vi innsatsen med 200 mill. kr på samme felt. En trygg oppvekst er kanskje det beste vi kan gi våre barn for å trygge hele vårt samfunn. Skolesatsingen har det vært mye snakk om -- eller kanskje vi skal si den mang­ lende skolesatsingen fra den sittende regjering. Vi synes ikke det er et riktig grep å øke timetallet ytterligere når vi ser at kommunene allerede innskrenker på antall lærere. Vi vil heller fylle de timene vi allerede har, med mer kva­ litet og bedre oppfølging av den enkelte elev. Derfor styr­ 27. nov. -- Finansdebatt 665 2007 ker vi også barne­ og familievernet. Det gir en tryggere oppvekst, og det er viktig for de barna som kanskje har de største utfordringene i sin oppvekstsituasjon. Vi gir også mer til rusomsorg og tiltak for barn av rusavhengige og psykisk syke. Når det gjelder høyere utdanning, er det symptomatisk at mitt eget universitet, Universitetet i Oslo, hvis styret får det som det vil, neste år skal kutte 200 mill. kr. På mitt gamle fakultet, juridisk fakultet, foreslår man for å spare penger å kutte eksamenstiden fra 8 til 6 timer, og å kutte sensorene ned til én pr. student når eksamen avgis. Det sier meg noe om at det er mye som skal til før vi kan si at vi har noe løft på den sektoren. I eldreomsorgen hadde vi nå faktisk forventet en for­ pliktende tverrpolitisk opptrappingsplan fra Regjeringen, slik det ble lovt fra regjeringspartiene i valgkampen. Fore­ løpig har vi ikke sett noe til den. Vi mener at dagens eldre fortjener en opptrappingsplan, og vi mener også at det er nødvendig. Det er en stor utfordring når vi vet at innen re­ habiliteringen er én av sju senger stengt de to siste årene. Det må faktisk bety at folk som har behov for rehabilite­ ring, nå ikke får det. Seniorpolitikken er viktig. Reidar Sandal var inne på at stadig flere kommer i arbeid, og vi vet også at det er stort press i norsk økonomi. De ikke­sosialistiske partiene har i fellesskap forslag som sørger for at flere kan bruke mer tid i arbeidslivet, ved at det bl.a. tas initiativ for at 68­ og 69­åringer skal ha mer igjen for å arbeide, ved at vi fjerner avkortningen i forhold til den pensjonen de har. Jeg synes at etter at Regjeringens forslag ble lagt fram, har veldig lite skjedd i Stortinget knyttet til budsjettbe­ handlingen. I finanskomiteen har vi hatt over 50 hørings­ instanser. Det er ikke sikkert Regjeringens forslag i ett og alt har vært fullkomment, men når det skjer endringer på rundt 100 mill. kr, sier det noe om at løpet stort sett er lagt. Så vil jeg si at endringene, de 100 mill. kr, i hvert fall pe­ ker i riktig retning. Det er bostøtte, det er mer til rusavhen­ gige, og det er i hvert fall et ørlite signal når det gjelder utdanning og forskning. Selv om disse 27 mill. kr ble oversolgt av representanten Holmås, er det nå i hvert fall et signal, uten at jeg er helt sikkert på at det gir noe utslag på Richters skala som er av betydning! Årets nobelprisvinner i litteratur, Doris Lessing, har sagt: Tenk feil om du vil, men tenk for all del selv. Jeg tror Regjeringen har tenkt selv når det gjelder både rederi­ og kraftverksbeskatning, men de har altså tenkt feil, og det skal vi komme tilbake til om to dager. Jeg synes de end­ ringene som gjøres her, peker i gal retning for næringslivet og når det gjelder incitamenter for mer fornybar energi. Jeg vil med dette ta opp Kristelig Folkepartis forslag, både dem vi er alene om, og dem vi står sammen med and­ re om. Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A) [11:46:30]: Når man hører på representanten Syversen, skjønner man at de er sterke i troen i Kristelig Folkeparti, men minnet er det annerle­ des med, tydeligvis. Jeg vet ikke om det er tilgivelse Kristelig Folkeparti satser på også i politikken, men det er faktisk slik at denne regjeringen har dradd inn 13 milliarder kr i skattelette som regjeringen Bondevik hadde vedtatt i forrige periode. Det gir altså 50 milliarder kr mer til velferd i løpet av den­ ne fireårsperioden. I Nationen 22. november kunne en lese at Kristelig Folkeparti nå ser at de får mer gjennom­ slag for sin politikk ved å samarbeide med de rød­grønne partiene. Jeg vil utfordre representanten fra Kristelig Folkeparti på om han synes det er rett å gi skattelette istedenfor å få mer til sine kjerneverdier, som han kan få støtte for av dis­ se regjeringspartiene. Hans Olav Syversen (KrF) [11:47:38]: Når det gjel­ der skattepolitikken, vil jeg si følgende: Det vi trenger, er en skattepolitikk som bygger opp under at vi har en vel­ ferd også i framtiden. Det tror jeg også Arbeiderpartiet egentlig er enig i. Derfor er det vel også slik at mange av de skattelettelsene som forrige regjering bidrog til, står ved lag fortsatt, antakelig fordi de var ganske vel fundert. Ikke minst gjelder det å sørge for at vi har et næringsliv som fungerer, som gjør at vi får større skatteinntekter ved å føre en skattepolitikk som underbygger verdiskapingen. Jeg er ikke så opptatt av satsene som Klungland er. Jeg er opptatt av at vi har et skattesystem som bidrar i felles­ skapet, som gjør at vi har et sunt næringsliv, og som også gir en god fordeling, slik at fellesskapsfølelsen, som vi trenger i det norske samfunnet, også kan være der i årene framover. Hvis Klungland er med på det, er vi i tilfelle på samme lag. Magnar Lund Bergo (SV) [11:48:51]: Representan­ ten Syversen legger i sitt innlegg stor vekt på bistand og fattigdom. Det er bra og prisverdig. Det som da forundrer meg noe, er at han samtidig sier at deres alternative bud­ sjett er et budsjett for framtiden og det framtidige regje­ ringssamarbeidet -- neste gang i posisjon. Det ligner ikke veldig mye på det Syversen ser, hvis han kikker over sin høyre skulder. Men det som overrasker meg mer: Dagens situasjon med mangel på arbeidskraft gir en enestående mulighet til å få flere av dem som har ulike problemer i arbeidsmarke­ det, fra trygd og over i arbeid. Kristelig Folkeparti under­ streker i finansinnstillingen at arbeid er den sikreste vei ut av fattigdom, og foreslår økte bevilgninger til arbeidsmar­ kedstiltak til personer som har fysiske eller psykiske lidel­ ser. Allikevel foreslår Kristelig Folkeparti å kutte i de or­ dinære arbeidsmarkedstiltakene. Er ikke Kristelig Folke­ parti opptatt av at arbeidsløse med andre typer problemer som gjør at de ikke står først i jobbsøkerkøen, f.eks. inn­ vandrere og eldre, skal få hjelp til å komme i arbeid? Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:02]: Det som er tilfellet i vårt alternative budsjett, er at vi bruker mer på arbeidsmarkedstiltak enn det Regjeringen gjør. Vi vekt­ legger det noe annerledes, ikke minst fordi vi har vært på Trykt 10/12 2007 2007 666 27. nov. -- Finansdebatt høringer og faktisk hørt hvordan det er der ute i virkelig­ heten: Det som nå trengs, er å sørge for arbeidsmarkeds­ tiltak som er mer tilpasset dem som har et langvarig bi­ standsbehov. Dermed har vi en annen innretning enn det Regjeringen har. Vi styrker dem som trenger langvarig bi­ stand på arbeidsmarkedet, og så går vi litt ned på de ordi­ nære arbeidsmarkedstiltakene. I dagens situasjon tror jeg det er en riktig prioritering. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:50:55]: Mye er gjort, men det er fortsatt store utfordringer i eldreomsor­ gen. Nå er det gode ord å høre i alle partier. Men det hol­ der ikke med bare gode ord, det er handling som teller. Kristelig Folkeparti stemte sammen med Høyre imot det historiske løftet på 5,7 milliarder kr mer til kommune­ ne i 2005. Men nå har Kristelig Folkeparti endelig begynt å få øynene opp, og det ser en i årets budsjettopplegg. En ser at Kristelig Folkeparti og Høyre har ulike innretninger i sine kommuneopplegg. Mitt spørsmål er da: Finnes det en mulighet for at Kristelig Folkeparti igjen kan velge et samarbeid med Høyre, et samarbeid på Fremskrittspartiets nåde -- når man husker hvordan det gikk forrige gang, hvordan kom­ munesektoren og en verdig omsorg ble skadelidende un­ der det forrige samarbeidet? Hans Olav Syversen (KrF) [11:51:38]: Det var vel en historiebeskrivning som må være tatt ut av Senterpar­ tiets debattopplegg og ikke Kristelig Folkepartis, så her tror jeg at jeg må korrigere visse ting. For det første: Da Bondevik II­regjeringen overtok etter Stoltenberg­regjeringen pekte dessverre pilene i norsk økonomi nedover. Det var helt nødvendig å stram­ me til og sørge for at vi fikk et næringsliv som fungerte, slik at vi på sikt kunne styrke økonomien. Det betydde at alle måtte bidra, også kommunene. Så ble det vekst i kom­ munesektoren utover i perioden. Men fra Kristelig Folke­ partis side har vi sagt at i en situasjon hvor det ble stram­ met til i kommunene, var det nok slik at det ble vel hardt for enkelte. Det betyr at når vi nå har nytt godt av den øko­ nomiske veksten som kom mot slutten av Bondevik II­re­ gjeringens periode, og som nåværende regjering virkelig nyter godt av, er det rom for å satse på kommunene. Representanten Slagsvold Vedum er vel kanskje også enig i at den forventningen som nåværende regjering har skapt i kommunene, er i ferd med å bli et problem for den sittende regjering. Marianne Aasen Agdestein (A) [11:52:59]: Kristelig Folkeparti kjenner jeg som et ansvarlig økonomisk parti, i likhet med alle partier i denne sal, med ett unntak. I for­ lengelsen av det viser Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett til at de er bekymret for et opphetet bygge­ og an­ leggsmarked. Som en konsekvens vil Kristelig Folkeparti dempe byggeaktiviteten ved å kutte i bevilgningen til Statsbygg med 225 mill. kr. Samtidig ønsker de å øke byg­ geaktiviteten i kommunesektoren med et langt større be­ løp enn det innstrammingen viser. Der foreslår de å utvide investeringsrammen til opprusting av kirker og skolebygg med 1,5 milliarder kr. Hvordan får Kristelig Folkeparti dette til å henge sammen? Hans Olav Syversen (KrF) [11:53:48]: Når det gjel­ der bevilgningene til Statsbygg er det der ofte snakk om større prosjekter, som man med fordel kanskje kan dempe noe nå i en opphetet økonomisk situasjon. Når det gjelder bevilgningene knyttet til låneordningen for kommunene som kan brukes til oppgradering av sko­ ler og kirker, snakker vi her om mindre beløp, som det lo­ kale næringsliv ofte kan sørge for. Jeg tror det er en bedre prioritering enn det Regjeringen har foreslått, i den øko­ nomiske situasjonen vi er i. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:54:48]: Den rød­grøn­ ne regjeringa prioriterer fellesskapstanken og korrigering av markedskreftene sterkere enn ei regjering hvor Høyre er med. Dette gir bedre mulighet til å utvikle jevnbyrdige forhold blant folk, sikre nasjonale interesser til våre natur­ ressurser, holde Norge reint med reint vann, rein luft og rein jord, samt ivareta kyst­ og bygdebefolkningens inter­ esser. Internasjonal solidaritet blir også bedre ivaretatt. Mange velgere som står bak den rød­grønne regjeringa, er imidlertid utålmodige etter å se dette sterkere ved praktis­ ke tiltak i sitt hverdagsliv. Det er bra! Årets statsbudsjett er nøkternt i forhold til de forvent­ ninger om velferdsforbedringer som er skapt i en høykon­ junktursituasjon. For Senterpartiet er det spesielt gledelig at sjølstendig næringsdrivende kvinner nå i forbindelse med fødsel får sosiale trygderettigheter som er likeverdi­ ge med dem kvinnelige lønnsmottakere har hatt i mange år. Vår pengepolitikk skal være mest mulig åpen, stabil og forutsigbar. Den skal understøtte finanspolitikken ved å medvirke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sys­ selsetting, for i pengepolitikken har vi en krevende balan­ se. I Norges Banks Pengepolitisk rapport 3/07 ble rente­ banen senket i forhold til tidligere rapport med en halv prosent til 5 1/4 pst. i andre halvår 2008. For Senterpartiet vil fordelingspolitiske konsekvenser for unge kontra vel­ situerte eldre personer samt konkurranseutsatt nærings­ livs rammebetingelser peke i retning av at vi ikke fører en økonomisk politikk som medvirker til at rentedifferansen til våre handelspartnere øker ytterligere. USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan har vært i Oslo og snakket om boliglånskrisa i USA. Dette var en ulykke som bare ventet på å skje, sa Greenspan om fi­ nanskrisa som nå rir verdens banker og også er kommet til Norge i fire nordnorske kommuner. Greenspan brukte be­ tegnelsen eufori, velvære gjennom stimulerende stoffer, om det som har skjedd. Euforien i den menneskelige na­ turen bygger seg opp og er sjølforsterkende. Det danner seg priser og forventninger som er helt uten forankring i de underliggende realiteter, markedene snur -- det skjer brått -- euforien avløses av frykt. Slik er det bare, vi kan ikke gjøre noe politisk med det, er Greenspans samfunns­ forståelse. Vi har liten mulighet til å ta boblene på vei opp. 667 27. nov. -- Finansdebatt S 2007--2008 2007 (Lundteigen) De sprekker ikke før spekulasjonene gir seg, sa Green­ span. Dette var hans samfunnssyn. Mange meningsdannende innbyggere i Norge har overflod av lettjente penger. Det preger sjølsagt atferden. Dette er penger som har sin basis i råderett over enorme naturressurser, hvor råderett kombinert med tidligere langsiktig samfunnsorganisering og ­investering gjør at vi høster der andre har sådd. Det norske folk er ved dette pri­ vilegert internasjonalt, og vi har et stort ansvar for å feie for vår egen dør i klimautfordringa. Slik burde vi være an­ nerledeslandet. Slik kunne vi med større tyngde gjøre krav på å tale med en sjølstendig stemme. Verden trenger sjølstendige stemmer. Fokusering på finansforvaltning, aksjekurser, luksus­ investeringer og velferdsforbedringer for de bedrestilte har dessverre kommet enda mer i sentrum etter hvert som vår pengerikelighet har økt. I hvilke fora skapes så dette dominerende synet? Produksjon av dagens rådende syn i landet skjer i Oslo, av et forholdsvis begrenset antall mennesker i viktige po­ sisjoner, benevnt som Oslo­eliten. Dette synet kjenneteg­ nes ved enøyd fokusering på aksjekursen, liten kontakt og forståelse for hva som rører seg ute i landet. Deres oppfat­ ning bygger på det som er oppfatningen i finanssentrene -- finanssentrene internasjonalt. Senterpartiet er overbevist om at denne regjeringa må intensivere arbeidet med å videreføre vår økonomiske po­ litiske tradisjon med å korrigere markedskreftene, slik at de samfunnsnegative utslag med økonomiske rystelser som gir frykt og utrygghet for næringsliv og folk flest, kan unngås. I dette arbeidet er strengere økonomisk lovverk, forsterket kredittilsyn og en mer langsiktig byggende øko­ nomisk politikk viktige stikkord. Dagens norske velferdsnivå bygger på politisk vilje til å bygge opp produksjonsbasert virksomhet for mange tiår siden. Vilje til å ta kontroll over utviklinga av oljeressur­ sene har gjort at vi sjøl har en sterk oljeindustri og ikke bare er et filialland for utenlandske oljeselskaper. Viljen til å tilpasse rammevilkårene for internasjonal skipsfart til en global situasjon gjør at vi har en skipsfartsnæring og en maritim næring som er enestående i verden. Se på kartet hvor Norge er plassert, og vi ser Norges avhengighet av å mestre livet på havet og sjøen og dermed være en viktig sjøfartsnasjon med en lønnsom, moderne skipsfart. Tidligere tiders aktive næringspolitikk har tatt ut­ gangspunkt i at vi er et lite land, at vi har naturgitte for­ trinn, nasjonal kompetanse og et ønske om å opprettholde en desentralisert bosettingsstruktur. Vi står nå overfor en globalisering som er sterkere enn noen gang. Det stiller oss overfor store utfordringer, og det må da føres en aktiv politikk for å hindre en forvitring av tradisjonell konkur­ ranseutsatt industri som har basis i våre naturressurser eller vår beliggenhet. Spørsmålet om skatt for rederiselskaper -- både over­ gangsordning for de rederier som er inne i dagens rede­ riskatteregelverk, og framtidig ordning -- har vært en komplisert sak for Senterpartiet. Regjeringen etablerer nå en konkurransedyktig rederiskattemodell for framtida. Dette er Senterpartiet glad for. Senterpartiet er opptatt av at dette er en viktig distriktsnæring som også gir grunnlag for landbasert virksomhet mange steder langs kysten. De maritime næringer er blant våre sterkeste næringsmiljøer -- vi har internasjonale fortrinn. Det er viktig for Senter­ partiet å bidra til å sikre dette også for framtida. Når det gjelder overgangsordningen for de rederier som omfattes av dagens rederiskattregelverk, har Senter­ partiet gått inn i denne saken med andre løsninger enn det kompromiss Regjeringa har foreslått. Flertallet i Senter­ partiets stortingsgruppe har tatt Regjeringas oppfatning av rederibeskatning til etterretning ut fra den politiske situasjonen vi er i. Stortingsgruppa har derfor akseptert det forslag som foreligger. Senterpartiet slutter seg til Regjeringas forslag om endringer i kraftverkbeskatningen. Samtidig vil vi under­ streke Regjeringas uttrykte målsetting om en sterkere sat­ sing på ny fornybar energi med samlet mål om 30 TWh i økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. Det har kommet klare innspill, bl.a. fra Småkraftfore­ ningen og Energibedriftenes landsforening til endringer i kraftverkbeskatninga. Vi i Senterpartiet er lydhøre til disse grundige innspillene. Derfor står vi bak en flertalls­ merknad til budsjettet for 2008, hvor vi ber Regjeringa legge fram en bred vurdering av incentivene for økt mil­ jøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar ener­ gi i revidert nasjonalbudsjett for 2008. Spesielt ber flertal­ let om å få tilbakemelding på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig fornuftig opprusting, for­ nying og bygging av anlegg for fornybar kraft. I vår situasjon med høykonjunktur og høye oljeinntek­ ter er vår største fiende og neste generasjons største fare vår historieløshet og innadvendthet -- historieløshet i den forstand at vi glemmer at det er tidligere tiders langsiktig­ het og tanker for framtida vi i dag høster av og bygger vår velferd på, og innadvendthet i den forstand at vi kun ser vår egen lille andedam og glemmer at vi på kort og lang sikt bygger vår velferd på samhandling med verden rundt oss basert på de næringsgrener som vi har fortrinn for å drive med, samt videreutvikler de næringer som er nød­ vendige for å gi våre innbyggere trygghet under skiftende politiske og økonomiske internasjonale konjunkturer. Årets statsbudsjett er nøkternt i forhold til de forvent­ ninger om velferdsforbedringer som er skapt i en høykon­ junktursituasjon. Det er et ansvarlig statsbudsjett for 2008. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jørund Rytman (FrP) [12:03:08]: For ca. to uker si­ den var samferdselsministeren og Lundteigens partifelle, Liv Signe Navarsete, på møte i regi av Modum Senterpar­ ti. Gjennom et oppslag i Drammens Tidende er det kom­ met fram at Navarsete der erkjente at Fremskrittspartiet har helt rett i at mer bruk av oljepenger til vei er god sam­ funnsøkonomi. Jeg kan lese opp følgende fra Drammens Tidende: «Vil bruke oljepenger på vei» Og videre: Forhandlinger i Stortinget nr. 46 46 2007 668 27. nov. -- Finansdebatt «Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) gir regjeringens erkerival Carl I. Hagen rett i at det er mer fornuftig å satse på samferdsel enn å sylte ned oljemil­ liarder i utlandet.» Jeg lurer på om finanspolitisk talsmann i Senterpartiet er enig i dette. I så fall -- med vissheten om at vårt fylke, Buskerud, faktisk har 24 av landets 100 mest livsfarlige veier, og at Buskerud­veiene har et etterslep på ca. 2,2 mil­ liarder kr -- hvorfor presser ikke Lundteigen mer på for å øke bevilgningene til vei? Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:04:10]: Som jeg sa i inn­ legget mitt, er mange velgere i de rød­grønne partiene utålmodige etter å sikre større satsing på fellesskapstan­ ken -- ikke minst på å krympe landet, sikre at framkomme­ ligheten blir god. Vi ser at for de mennesker som bor i om­ råder hvor man er avhengig av moderne kommunikasjon, er dette standpunkt som gjelder uavhengig av hvilket parti man stemmer på. Det er mange i SV som mener akkurat det samme som Liv Signe Navarsete ut fra den hverdagen de står oppe i. Den prioriteringa som Regjeringa har gjort, er at man greier å oppfylle Nasjonal transportplans forutsetninger. Statsråden satser mer på framkommelighet og opprusting av veier -- rett og slett å fylle asfalt i hullene i veien. Det er ingen hemmelighet at vi i Senterpartiet er utålmodige etter å gå videre her. Vi er langt fra i mål i forhold til det som Regjeringas støttespillere forventer av oss i de kom­ mende budsjetter. Svein Flåtten (H) [12:05:22]: Representanten Lund­ teigen har ved et par anledninger i dag euforisk omtalt ut­ slagene av markedsøkonomien i USA og boligboblen der. Men det er også eufori i Senterpartiet. Det er et grasrot­ opprør mot partiets håndtering av skatteøkningene for småkraftverk. Det er litt mer hjemlig, litt mer nært, litt mer viktig for attåtnæringene på bygda og for utbygging av fornybar og miljøvennlig energi i dette landet. Nå står Senterpartiet bak en merknad om at man skal utrede dette for fremtiden. Men dette er jo egentlig enkelt, dette handler om beskatning. Man behøver ikke lete etter incentiver. Dette er snakk om skatt. Hvorfor mener Senterpartiet at det er en så veldig god idé å øke skattene for småkraftverk ved å redusere grensene for når man skal måtte betale grunnrenteskatt? Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:06:28]: Det hadde nok vært en fordel om også partiet Høyre i større grad hadde konsentrert seg om internasjonale konjunkturer og inter­ nasjonale forhold. Med vår åpne økonomi er hva som skjer internasjonalt, av større betydning enn de fleste er klar over. Derfor synes jeg det er noe uklokt å antyde ned­ settende at det å ha et internasjonalt blikk, ikke er sentralt i den situasjonen vi står oppe i. Men så tilbake til det hjemlige. I Senterpartiets rekker synes man ikke det er noe godt forslag å øke beskatningen av småkraftverk. Det har kommet tydelig til kjenne i de uttalelser som er kommet fra våre folk. Den helhetsløs­ ning som så Regjeringa har valgt, er en løsning som har ført til veldig sterke faglige innspill fra både småkraftsel­ skapene og Energibedriftenes landsforening. Det er noe Senterpartiet vil jobbe videre med fram mot revidert na­ sjonalbudsjett. Jan Sahl (KrF) [12:07:44]: Senterpartiet har hatt et prisverdig engasjement for levende lokalsamfunn over hele landet, et engasjement som Kristelig Folkeparti deler fullt ut. Vi er enige om at levende småbedrifter er en for­ utsetning for et levende lokalsamfunn. To konkrete saker til beste for småbedriftene har vært trygge rettigheter for selvstendig næringsdrivende i for­ bindelse med graviditet og fødsel og arveavgiftskrav overfor familiebedrifter som drives videre av neste gene­ rasjon. På det første punktet er det en viss framdrift, men på det andre punktet, arveavgift, skjer det ingenting. Re­ presentanten Lundteigen uttalte seg i forbindelse med re­ vidert nasjonalbudsjett på følgende vis: «Punktet om lettelser i arveavgift er et sentralt punkt, og i Soria Moria­erklæringa står det at en skal gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter lettere. Det er et punkt som blir fulgt opp.» Nå er jo det punktet beviselig ikke fulgt opp. Mitt spørsmål til Lundteigen er om han i dag kan si noe mer om hvordan dette løftet konkret skal bli fulgt opp. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:08:51]: Vi er glad for å få en viss kreditt, i hvert fall i forhold til sjølstendig næ­ ringsdrivende kvinner. Vi tar med oss den. Når det gjelder arveavgift og bolig som arvelater har bebodd, og bedrifter som arvinger overtar, er dette et svært viktig tema for Senterpartiet. Vi er nødt til å følge med i tida i forhold til det som kreves. Senterpartiet er ikke fremmed for å tenke i retning av betinget arveavgifts­ fritak når arvinger overtar hus eller eiendom for å drive vi­ dere. Det er en fritakstenkning med betingelser som ligger Senterpartiets hjerte nær. Gunvald Ludvigsen (V) [12:09:50]: I debatten etter at statsbudsjettet blei lagt fram den 5. oktober, sa repre­ sentanten Lundteigen følgjande: «Statsbudsjettet skal nå gjennom en grundig be­ handling i Stortinget. Det kommer mange på høringe­ ne våre som skal si sitt om budsjettet. Det er flinke folk i de respektive regjeringspartier som ikke har hatt mu­ ligheter til å gå inn på alle sider ved budsjettet, og det er sågar en opposisjon som skal lyttes til. På denne bakgrunn vil Senterpartiets stortingsgruppe holde mu­ ligheten åpen for endringer i neste års statsbudsjett i Stortinget.» Er Senterpartiet fornøgd med at dei i realiteten ikkje blir høyrde av dei andre regjeringspartia i ei så viktig sak som skattlegging av småkraftverk i distrikta? Og ikkje minst: Har regjeringspartia høyrt på alle dei fornuftige forslaga frå opposisjonen, f.eks. om fleire og betre tiltak for å kjempe mot fattigdom? Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:10:54]: Det er et helt korrekt sitat. 27. nov. -- Finansdebatt 669 2007 De høringer som er gjennomført, har regjeringspartie­ ne i større grad enn tidligere tatt hensyn til, både i form av merknader og i form av holdninger som avspeiles i salen her i dag, til kommende budsjetter. I tillegg er det en endring som er av større prinsipiell enn økonomisk karakter, nemlig at budsjettet er endret med 100 mill. kr i forhold til temaer som opposisjonen og høringspartene har lagt vesentlig vekt på. Kraftverksbeskatningen og det som er saken der, har jeg grundig redegjort for. Det kommer en ny runde om rammebetingelsene for miljøvennlig kraftproduksjon fra vannfall og annen energi fra fornybare kilder i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil oppfordre alle til å engasjere seg for å realisere Regjeringas målsetting om 30 TWh i økt produksjon fram mot 2016. Det er et svært ambisjonsrikt mål, som det må større fart på for å realise­ re. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:12:10]: Man blir litt andektig når man lytter til Lundteigens innlegg fra talerstolen. Der blandes en romantisert etterkrigshistorie, planøkonomi og global utvikling om hverandre. Jeg skal komme tilbake til det jordnære. I år 2000 var det anslagsvis 70 000 bønder i Norge. I 2005 var det tallet redusert til 48 000. I dag er tallet enda lavere. Dette har Senterpartiet klart helt uten hjelp fra Fremskrittspartiet. Beregninger viser at antall byråkrater for å administrere disse litt under 48 000 bøndene er 5 000, dvs. at det er ca. en administrator pr. niende bonde. Dette tallet har ikke blitt redusert, selv om antall bønder har blitt redusert med 30 pst. de siste syv årene. Mener Senterpartiet at norsk landbruk er hensiktsmes­ sig organisert? Mener Senterpartiet at norsk bondestand trenger 5 000 byråkrater for å administrere sin virksom­ het? Og er det noe som passer i en globalisert verden, som Lundteigen er så opptatt av? Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:13:14]: Jeg takker for attesten for romantikk og internasjonale forhold. Når det gjelder bønder, som er litt mer jordnært, og som jeg har en viss forutsetning for å snakke om, og tilsyn i så henseende, kan jeg forsikre representanten Tybring­ Gjedde om at det snart går over alle grenser i forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som står for matproduksjonen i Norge. Det kan ikke være noen tvil om at Senterpartiet står for en linje der man skal kontrol­ lere i stort, ikke detaljstyre i smått. Det gir muligheter for at vi kan forenkle kraftig en god del ting. I denne sal og i andre saler er det dessverre i stor grad for stor trygghet for at det er kjekt å ha. Det er moralen i en rekke saker. Det er kjekt å ha litt ekstra. Det er noen som skal betale, og det er noen som skal leve med det. Det er et stort problem for oss som i praksis arbeider i norsk jordbruk. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Lars Sponheim (V) [12:14:41]: Det hadde vært fris­ tende å fortsette der Lundteigen slapp. Det hadde vært mye å tilføre den debatten for en som har vært imot de sis­ te forenklinger som har vært gjort de siste årene, men jeg skal konsentrere meg om et større løp, nemlig budsjettet. Aldri før har Stortinget behandlet et statsbudsjett med så mye penger til disposisjon som det vi kommer til å ved­ ta i dag. Bare fra 2007 til 2008 øker skatteinntektene med 35 milliarder kr. En svært høy oljepris gjør at vi kan bruke mer oljepenger enn noen gang før, og enda holde oss godt under handlingsregelens 4 pst.­grense. Rekordhøye inntekter gir store muligheter til å satse på framtiden. Men gode tider -- ikke minst eventyrlig gode ti­ der, som vi må si at vi har -- setter særlig store krav til po­ litiske prioriteringer. Jeg mener at det som får flertall i dag, dessverre viser at det ikke har vært vilje til slike prioriteringer. Regje­ ringspartienes forslag til statsbudsjett er uten en klar poli­ tisk kurs, der alle får litt mer enn i fjor, og miljøet kanskje litt mer enn litt. Flertallets bruk av 100 mill. kr til alt fra litt mer bostøtte til kamp mot ulv i Norge hjelper ikke på hovedinntrykket av et flertall som ikke vil prioritere de viktigste utfordringene, men som har valgt et minste fel­ les multiplum. Det er direkte urovekkende at nedprioritering av høye­ re utdanning og forskning fortsetter. Venstre er svært skuffet over at fjorårets kutt i basisbevilgningene til uni­ versitetene og høyskolene ikke rettes opp. Satsingen på barnehageplasser, heldagsskole og frukt og grønt går på bekostning av høyere utdanning, forsk­ ning og nødvendige tiltak for å rekruttere flere og mer motiverte lærere. Jeg mener det burde være åpenbart for alle at det er helt feil å utvide skoledagen når det er man­ gel på lærere. Flertallet mener tydeligvis at det ikke er noe problem, uten at det er anvist noen som helst løsning på hvordan denne utfordringen skal møtes. Dette gjelder ikke bare grunnskolen. I Aftenposten i forrige uke kunne vi lese om at elever i videregående sko­ le snytes for timer fordi flere skoler kutter antallet under­ visningstimer for å spare lønnsutgifter. Dette kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Lærerdekningen i grunnskole og videregående skole er ikke blitt bedre de siste to årene til tross for fagre løfter i Soria Moria­erklæ­ ringen. Det er viktige elementer i neste års statsbudsjett innen­ for miljøområdet. Den forsiktige økningen i grønne avgif­ ter er bra, men ikke tilstrekkelig, og vi får ikke det nød­ vendige løftet som skal til for å møte klima­ og miljøut­ fordringene. Støtten til fornybar energiproduksjon er for svak, og Venstre savner ordninger for investeringsstøtte til pilotprosjekt. I tillegg kommer det helt ulogiske forslaget om å øke beskatningen av småkraftverk. Jeg tror at nestleder i Norddal senterparti, Egil Berge, har helt rett når han uttaler følgende til Nationen sist fre­ dag: «En ting er å sitte i regjering med SV og Ap, men jeg har ikke ord for at Sp går med på å øke skatten for småkraftverk. Vi har et valg om to år, og hvis ikke Senterpartiet går imot denne skatteøkningen, kommer partiet til å miste mange velgere.» Senterpartiet er åpenbart truffet på sin mest erogene sone. 2007 670 27. nov. -- Finansdebatt Venstre er skuffet over at flertallet heller ikke denne gangen velger å gjøre hverdagen enklere for gründere og selvstendig næringsdrivende. Den såkalte forbedring av de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende framstår som en ren bløff: Regjeringen og stortingsflertal­ let later som om de bedrer de sosiale ordningene for de selvstendig næringsdrivende ved å gi disse en rett til fød­ selspenger fra 1. juli 2008. Samtidig sendes regningen til de samme gjennom en økning av trygdeavgiften. Regje­ ringen tar inn 95 mill. kr, og gir tilbake bare 60 mill. kr til de selvstendig næringsdrivende i 2008. Venstre har ved flere budsjettbehandlinger foreslått at selvstendig næ­ ringsdrivende gis rett til svangerskapspenger, omsorgs­ penger og sykepenger under svangerskap uten økning i trygdeavgiften. Vi gjentar dette i dag. Resultatet blir dess­ verre at regjeringspartiene nok en gang svikter. Det er skuffende, fordi Venstre mener bedre sosiale ordninger kan gi større trygghet og mer motivasjon for flere kvinner til å starte opp for seg selv. Venstre er tilfreds med at Regjeringen fortsetter en tung satsing på å bekjempe global fattigdom, men samti­ dig er det grunn til å være skuffet over innsatsen på hjem­ mebane. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende å se regje­ ringspartier som åpenlyst beskylder hverandre for ikke å ville prioritere tiltak for å bekjempe fattigdom, slik vi har sett det mellom SV og Senterpartiet ved dette budsjett­ framlegget. Resultatet blir dessverre at fattigdommen de­ finitivt ikke blir avskaffet med dette budsjettet heller. Det må unektelig være noe underlig for det partiet som mente at fattigdom kunne avskaffes ved et pennestrøk, å oppleve at nesten hele opposisjonen foreslår å bevilge mer penger -- til dels mye mer -- til fattigdomsbekjempelse enn det man selv fikk gjennomslag for i regjering. Venstre er et sosialliberalt parti. Det betyr sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Venstre setter alltid det enkelte menneske i sentrum, ikke grupper eller klasser. Alle mennesker er likeverdige, men ingen er like. Og alle må få den samme mulighet til å bru­ ke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. I Venstres alternative statsbudsjett for 2008 får dette først og fremst sitt uttrykk gjennom økt satsing på utdan­ ning og forskning, på miljø­ og klimatiltak og fattigdoms­ bekjempelse. På hvert av disse områdene foreslår Venstre en påplusning på mer enn 1 milliard kr utover det stor­ tingsflertallet gjennom regjeringspartiene mener er til­ strekkelig. Venstre omprioriterer om lag 12 milliarder kr i sitt al­ ternative statsbudsjett for 2008, fordelt med omtrent like store deler på skatte­ og avgiftsopplegget og statsbudsjet­ tets utgifts­ og inntektsside. Venstre foreslår den samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen som Regje­ ringen, men har et samlet opplegg som vil virke marginalt -- for ikke å gjøre noe poeng av det, mindre ekspansivt på grunn av en netto skatte­ og avgiftslette på om lag 750 mill. kr. Venstre vil ha mer skatt på forbruk og helse­ og miljø­ skadelig atferd og mindre skatt på arbeid, og vi foreslår i vårt alternative budsjett en slik omlegging innenfor en ramme på vel 3 milliarder kr. Venstre er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte­ og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Noe er gjort, mye mer kunne vært gjort. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids størs­ te politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte­ og avgiftsnivået uendret, tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige end­ ring av enkelte avgifter. Venstre foreslår videre endringer og omlegging i skat­ te­ og avgiftssystemet på ytterligere 3 milliarder kr. Blant annet foreslår Venstre både å justere innslagspunktet i toppskatten og økt minstefradrag. Vi foreslår økt bunnfra­ drag i formuesskatten, styrking av BSU­ordningen, økte avskrivningssatser for næringslivet, styrking av Skatte­ FUNN­ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og en slik satsing innebærer en sikring av framtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. Venst­ re vil derfor ha en rekordsatsing på skole, utdanning og forskning og foreslår en økning i bevilgningene til skole, utdanning og forskning på om lag 1,7 milliarder kr utover Regjeringens forslag. Hovedvekten i Venstres alternativ er en styrking av forskning og høyere utdanning med vel 1,2 milliarder kr, men vi foreslår også kompetanseår og rekrutteringsplan for lærere. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klima­ arbeidet, og vi skal ha en lederrolle i arbeidet med å utvik­ le et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvik­ ling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble en sunn økonomisk utvikling fra utslipp av klimagasser. Til tross for at Regjeringen har forsøkt å framstille sin egen satsing innenfor klima­ og miljøområdet som ambisiøs, inneholder ikke forslaget til statsbudsjett for 2008 de nød­ vendige prioriteringene for å få til reduksjoner i klima­ gassutslippene som monner. Derfor foreslår Venstre en kraftig økning i miljø­ og klimatiltak på samlet 1,75 mil­ liarder kr utover Regjeringens forslag. Blant annet foreslår Venstre økt satsing på klima­ og miljøforskning, økt sat­ sing på kollektivtransport og jernbane, styrket oljevernbe­ redskap, diverse tiltak for ny fornybar energi og alterna­ tivt drivstoff og et eget tilskudd til foregangskommuner innenfor klimaområdet. Alle mennesker skal ha frihet og et verdig liv. Velferds­ staten skal bidra til dette, som borgernes solidariske sys­ tem for rettferdighet og trygghet. De grunnleggende for­ utsetningene for et godt liv skal være der for alle, uavhen­ gig av de ulikheter vi fødes inn i, og de tilfeldigheter som livet selv rammer oss med. Allikevel er det ingen tvil om at vi innen helse­ og sosialpolitikken må prioritere mer til dem som trenger det mest, og ikke smøre tynt utover til al­ le. Dette krever politisk mot og politisk vilje. Sosial ulik­ het i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom. Det er svært viktig for å bekjem­ pe fattigdom at det satses på helse og behandling til dem som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Rusmis­ brukere må få bedre behandling og nødvendig hjelp. 27. nov. -- Finansdebatt 671 2007 Venstre foreslår en økning i tiltak for å redusere fattigdom på vel 1 milliard kr utover Regjeringens forslag. Hoved­ satsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn, offentlig finansiert tannhelse, omsorgslønn for foreldre med funk­ sjonshemmede barn, tiltak for bostedsløse og økt bostøtte. Venstres alternative budsjett er etter mitt skjønn det mest radikale budsjettalternativet innenfor ansvarlige budsjettrammer som vi i dag har til behandling, og det er det alternativet som er best tilpasset de utfordringene Norge som nasjon står overfor. Vi prioriterer en satsing på framtiden: på forskning, utdanning og skole, radikale grep for å løse vår tids største utfordring -- miljø­ og klima­ problemene -- og en målrettet satsing for dem som trenger det aller mest. Jeg tar med dette opp de forslag Venstre har fremmet i innstillingen. Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [12:24:46]: Venstre går imot den overgangsordninga som Regjeringa har foreslått for reiar­ næringa. Venstre vil at ein skal greie ut saka meir, og at nytt forslag skal fremmast til våren i revidert nasjonalbud­ sjett. Det høgst spesielle er at Venstre først vil stemme imot forslaget. Likevel vil partiet bruke det aller meste av inndekkinga -- til saman 1,2 milliardar kr -- i sitt alternative budsjett. I denne saka er det snakk om etterskotspliktige skattyt­ arar. Vedtak bør derfor gjerast i år, ikkje neste år, dersom det skal ha bokført effekt i 2008. Representanten Sponheim er ein svært erfaren politi­ kar, som skal ha stor systeminnsikt. Eg vil derfor spørje: Korleis kan Venstre forklare den logikken som ligg bak handlemåten partiet har valt i denne saka? Lars Sponheim (V) [12:25:57]: Etter hva jeg forstår, vil regjeringspartiene sørge for at dette vedtaket blir gjort i år, og det vil de facto bli et budsjett som skal disponere også disse pengene for neste år. Venstre har en oppfatning om en noe annen fordeling eller prioritering av disse pen­ gene. Men det jeg synes er viktig å si, er at Regjeringen har satt Stortinget -- og ikke minst opposisjonen i Stortinget -- i en vanskelig situasjon med dette forslaget. Det er kom­ met autoritative og sterke signaler til Regjeringen, ikke minst gjennom høringer, om at dette kan være grunnlovs­ stridig, og da settes Stortinget i en vanskelig situasjon. Stortingets vedtak vil kunne være en rettskilde i framtidi­ ge rettssaker som kanskje, eller med stor sannsynlighet, vil komme. Det i det hele tatt å spille Stortinget og denne skatteordningen inn i så mye usikkerhet synes jeg er uan­ svarlig av Regjeringen. Derfor har opposisjonen samlet bedt om å få et annet opplegg til revidert nasjonalbudsjett. Det kan f.eks. gjøres gjeldende for 2009 og senere etter­ skuddspliktig. Ågot Valle (SV) [12:27:03]: Venstre skal ha honnør for forslaget om å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, men baksida av medaljen er ikke så ærerik, for Venstre foreslår faktisk å kutte hjelpen til verdens fattigste med 34 mill. kr, samtidig som partiet ikke følger Regjeringa fullt ut når det gjelder å dra inn mer fra norske rikinger. Venstre vil kutte hjelpen til Latin­Amerika, med den merkelige begrunnel­ sen at det vil svekke fattigdomsorienteringa, men faktum er jo at fattigdommen er skrikende og miljøutfordringene formidable i flere latinamerikanske land. Budsjettet har en klar profil også i forhold til Latin­Amerika -- sosial ut­ vikling, miljøretta tiltak, biologisk mangfold, bærekraftig og demokratisk bruk av naturressurser, støtte til urfolk og til fattige kvinner. Så spørsmålet mitt er: Er det sånn at det er urfolk, bio­ logisk mangfold, fattige kvinner og arbeidere i Latin­ Amerika som skal betale for det veldig gode forslaget om å ta imot flere kvoteflyktninger? Lars Sponheim (V) [12:28:27]: La meg først si at det meget lille kuttet som er gjort på utviklingsbudsjettet når det gjelder den kanskje mer politiske satsingen på SVs politiske frender i Latin­Amerika, tror jeg ikke bør ses på som annet enn en tydelig politisk markering. Det er helt rett at penger brukes til økt satsing på kvo­ teflyktninger, men det ligger i dette et klart signal om at vi nok kunne tenke oss at bistands­ og utviklingsmidler kunne vært brukt annerledes. Så når representanten Ågot Valle stiller meg dette spørsmålet, gir det meg en veldig fin anledning til nettopp å reise dette som en utfordring i forhold til Afghanistan og behovet for sivil utviklings­ bistand til Afghanistan. Jeg så representanten Valle på TV kritisere sterkt at vi ikke gjør mer av det, men det er jo en kritikk som går rett inn i SV, som har bistandsministeren og finansministeren. Vi vet at det er langt på vei de to mi­ nistrene som prioriterer denne store summen til utvik­ lingsmidler, så hvis SV hadde villet, hadde vi kunnet pri­ oritere mer til utviklingsarbeid i Afghanistan. Men poli­ tiske frender i Latin­Amerika er tydeligvis høyere priori­ tert. Ola Borten Moe (Sp) [12:29:43]: Sponheim var inne på mangelen på lærere i sitt innlegg, og Venstre tar mål av seg til å styrke den offentlige skolen. Det er et mål Senter­ partiet deler. Mitt spørsmål er om det er riktig å ta 6 000 lærere ut av skolen for å gjennomføre det kompetanseåret som Venstre har lovt, i en situasjon der vi allerede mang­ ler lærere, og der vi åpenbart er nødt til å fylle på med 6 000 nye. I tillegg mangler en god del av den inndeknin­ gen som vi vet må på plass hvis et sånt forslag skal kunne la seg gjennomføre. Det andre jeg tenkte å spørre om, er nettolønnsordnin­ gen for sjøfolk, som Venstre foreslår å ta bort i sin helhet. Er det en god hilsen til alle landets sjøfolk at man egentlig ikke ønsker dem, og kutter alle overføringer og støtte til vanlige arbeidsfolk, mens man går inn for den nye skatte­ ordningen for skipsfart, der man i praksis skjermer kapi­ talen på samme vis? Lars Sponheim (V) [12:30:46]: Når det gjelder det første, har representanten Borten Moe helt rett i at Venstre 2007 672 27. nov. -- Finansdebatt har den mest offensive utdannings­ og lærerpolitikken i denne sal. Den må ses i en helhet, bl.a. når det gjelder in­ vesteringer i økt tilgang på lærere gjennom lærerutdan­ ning og læreres økte kompetanse bl.a. gjennom mulighet til å kunne utdanne seg med jamne mellomrom. Det er vel knapt noen gruppe som trenger å modernisere sin kunn­ skap hele tiden som lærere, fordi de har den viktige job­ ben de har. Så er det rett at Venstre har tatt på seg den litt tøffe, upopulære jobben det er å si at 1,8 milliarder kr for å la en yrkesgruppe få slippe å betale skatt, er helt urimelig, når vi faktisk tar statsministerens ord på alvor og sier at de største pengene skal gå til de store tingene. 1,8 milliarder kr betaler en altså til bartendere på danskebåten, mens fis­ kere som ligger utenfor Grønland i storm og uvær i dage­ vis, ikke skal ha den samme fordelen, og det i en situasjon hvor landet mangler arbeidskraft. Dette er dårlig politikk, og Venstre har mot til å si det. Ellers hadde jeg gjerne sett at representanten hadde spurt litt om småkraftbeskatning, men det gjorde han altså ikke! Torgeir Micaelsen (A) [12:31:54]: Jeg skal ikke spør­ re om småkraft, jeg heller! I løpet av det siste halve året har vi fått tre avklaringer, vil jeg egentlig si, på borgerlig side som har gitt et bilde av hvordan situasjonen er der. Først fikk vi den klare be­ skjeden fra lederen i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, om at de ikke vil støtte en regjering der de selv ikke er med. Så satte Sponheim til de grader dagsordenen her tidligere i høst ved å gi klar beskjed om at Venstre ikke ville støtte en regjering der Fremskrittspartiet var med. Og i det siste har vi også fått klar beskjed fra Jan Tore Sanner fra Høyre om at det er helt uaktuelt for en ny borgerlig regjering å drive en uansvarlig økonomisk politikk. Sponheim satte dagsordenen, som sagt, og hadde noen ganske gode, re­ flekterte vurderinger av situasjonen på borgerlig side for et par uker siden. Hvordan vurderer han nå, etter at de uli­ ke alternative budsjettene er lagt fram, situasjonen på bor­ gerlig side for månedene og årene som kommer? Lars Sponheim (V) [12:32:57]: La meg først gi ut­ trykk for at jeg tror at valgresultatet i 2009 kommer til å gjøre at Norge får en mindretallsregjering. Iallfall tyder alle galluper på at dagens flertall forsvinner, og jeg er ganske sikker på at det ikke vil bli etablert noen annen, al­ ternativ flertallsregjering. Da får vi en mindretallsregje­ ring. Når en har vært igjennom en budsjettbehandling som den vi i dag avslutter, er jeg ganske sikker på at det er ganske mange som vil glede seg til vi får tilbake en min­ dretallsregjering og får litt politikk, fart og dynamikk inn i dette igjen, og sågar bedre budsjetter for landet. Jeg vurderer nok i denne sammenhengen den budsjett­ innstilling som nå foreligger, slik at den i og for seg un­ derstreker det jeg har gitt uttrykk for tidligere i høst. For meg er det noen egenskaper ved hva jeg kaller borgerlig politikk. Den ene er en raushet og en anstendighet overfor mennesker som er annerledes, lever annerledes og ser an­ nerledes ut, og den andre er en langsiktighet som handler om klima­ og miljøutfordringene, og som handler om nøkternhet i pengebruk. Er det usikkerhet om hva vi tåler på lang sikt, gjelder føre var­prinsippet på disse område­ ne. Her har jeg dessverre, vil jeg si, ikke øyekontakt med Fremskrittspartiet, og derfor står det nok fast det jeg har sagt i hele høst. Heikki Holmås (SV) [12:34:12]: Jeg kunne ikke dy meg etter å ha hørt Lars Sponheims svar til Reidar Sandal i forhold til rederibeskatningen. Er det noe som vanligvis kjennetegner Lars Sponheim, er det at han har litt mage­ mål. Derfor lurer jeg på når det gjelder rederibeskatnin­ gen: Tre av opposisjonspartiene har en fellesmerknad i forbindelse med den debatten vi skal ha på torsdag, der de er veldig klare på at de ikke føler seg helt trygge på opp­ legget og ikke kan være med på det, men ber Regjeringen komme tilbake med et nytt opplegg. I denne saken har alt­ så ikke Lars Sponheim magemål, for han bruker faktisk 1,2 milliarder kr av de pengene som han ber Regjeringen om å komme tilbake igjen med et helt annet opplegg for hvordan man skal trekke inn, og helst komme til et kom­ promiss med rederinæringen om hvordan man ønsker å gjøre dette. Da er spørsmålet mitt til Lars Sponheim rett og slett: 1,2 milliarder kr -- har Lars Sponheim noen tan­ ker å bringe videre til Regjeringen om hvordan man skal få dette til? Lars Sponheim (V) [12:35:23]: Nå er det slik at det de facto blir gjort vedtak på torsdag som betyr at dette vil være penger som ligger i statsbudsjettet for neste år. Vi har gjennom dette budsjettforslaget sagt at vi synes at en større andel av dette kunne gått til miljøfondet. Men det er også slik at i denne situasjonen skulle vi gjerne ha vært trygg på Grunnloven for å kunne være med på å dette, for det ligger et klart signal i det. Vi skulle ønske vi kunne være trygg på at dette ikke er grunnlovsstridig, for å kun­ ne være med på å ta ut denne beskatningen. Det at regje­ ringsflertallet i forkant av det som mest sannsynlig fort kan bli en rettssak, egentlig harselerer over at en ber Re­ gjeringen være tryggere på grunnlovsmessigheten av dis­ se forslagene, synes jeg er litt rart. Vi hørte akkurat finans­ talsmannen for Senterpartiet, Lundteigen, gi uttrykk for at det var et flertall i Senterpartiets stortingsgruppe som gikk inn for dette, og jeg forstod at han selv tilhørte et mindretall. Det vil altså kunne skapes mye usikkerhet om dette framover. Den usikkerheten burde Regjeringen eli­ minert. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Kristin Halvorsen [12:36:55]: Det er noen uker siden jeg stod på talerstolen i Stortinget og la fram forslaget til budsjett for 2008. Det jeg hadde tenkt å gjøre i debatten her i dag, var å prøve å heve blikket litt og se hva som har skjedd, hva slags politiske debatter som er reist, hvilke motforestillinger som budsjettet har fått, og hvordan det politiske bildet nå tegner seg. Det er veldig ofte mye diskusjon i Stortinget om spillet og spetakkelet rundt politikken, men her gis det jo en meget god anled­ 27. nov. -- Finansdebatt 673 2007 ning til å gå grundig inn og se på hva de politiske forskjel­ lene egentlig er. Det som er veldig slående, når man har fulgt norsk po­ litikk gjennom mange år, er at dagsordenen for den poli­ tiske debatten er veldig forandret etter at det ble en rød­ grønn regjering ved det regjeringsskiftet vi hadde i 2005. Det som dette budsjettet først og fremst har blitt kritisert for, er ikke at vi fører for lite av Høyres skattepolitikk, og ikke at kursen er feil, men at vi ikke gjør mer på det som er Regjeringens egne hovedområder og hovedprioriterin­ ger. Det dreier seg f.eks. om fattigdom, det dreier seg om miljøomlegging, det dreier seg om utdanning, altså de sa­ kene som den rød­grønne regjeringen fra før av priorite­ rer. Ropet utenfra og fra opposisjonen er derfor ikke «mer av det gamle», som de fikk med Bondevik og en Høyre­ dominert regjering, men «mer rød­grønt». Det synes jeg er ganske interessant. Jeg synes også det er ganske interessant å se på Høyres alternative budsjett. For neste år foreslår Høyre å dele ut skatteletter i størrelsesorden 2,5 milliarder kr. Det er etter at den rød­grønne regjeringen har fått skattenivået tilbake på 2004­nivå. Det var 13 milliarder kr i forskjell mellom det Bondevik­regjeringen foreslo for 2006, og det skatte­ nivået vi har i dag. Nå er Høyre enig i ti av de skatte­ skjerpelsesmilliardene som vi kom med. I hvert fall må det jo være slik at hvis man skal ta deres budsjett på alvor, og se hva de faktisk prioriterer, kan man trekke fra 10 mil­ liarder kr først. Det synes jeg er veldig interessant. Det har knapt vært noe budsjett hvor Høyre som parti, som ideo­ logisk har slåss for skatteletter, har levert så små endrin­ ger i proveny, dvs. i omfang og nivå, på skattepolitikken. Så er riktig nok Høyre og høyresiden i Stortinget helt forutsigbare på fordelingsvirkningen av de skatteforsla­ gene som er. Her er det veldig klar forskjell mellom en rød­grønn skatteretning pluss Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Det handler om de veldig klare grepene som vi gjør for å sørge for at noen av dem som har aller mest penger i Norge, er med på å bidra til felleskassa. Det handler også om at folk flest skal se at man betaler skatt etter evne. Det er derfor vi har sagt at nå skal aksjer verdsettes 100 pst. og ikke 85 pst. i formues­ skatten. Det er derfor vi har gjort innstramminger i den så­ kalte 80 pst.­regelen, og det vi får inn, har vi brukt til å heve bunnfradraget i formuesskatten. I løpet av to år er det 270 000 mennesker -- som i 2005 betalte formuesskatt -- som nå slipper å betale formuesskatt i 2008, og halvparten av dem er pensjonister. Det er meget god fordelingspoli­ tikk. Hvis vi veksler det om til de 100 rikeste, er det altså slik at vi har skjerpet beskatningen fra vår regjerings side for de 100 rikeste i Norge med 3,3 mill. kr i året, mens Høyre og Fremskrittspartiet på den andre siden, som vil fjerne hele formuesskatten, ville gi de samme menneske­ ne en lettelse på 9 mill. kr i året. Det er en veldig klar og tydelig forskjell, og vi skal selvfølgelig fortsette å jobbe for at vi får en bedre fordelingsprofil. Høyre og Fremskrittspartiet gir noen lettelser i bunnen, men det er veldig beskjedent. Hvis man har ett barn i bar­ nehage, får man en økt regning fra Høyre på 2 200 kr. Hvis man har en inntekt på 500 000 kr, får man en skatte­ lette fra Høyre på 1 000 kr. Du går i minus. Men det er nå greit -- en tydelig retning, mens det er de med 3 mill. kr og over som får en betydelig skjerpelse i det som er vårt for­ slag for 2008. Og de som fremdeles går rundt og tror at Fremskrittspartiet er for folk flest, bør jo bare rett og slett sette seg inn i hva som er skattepolitikken, og se hva slags kroner som gis ut på toppen. Når det gjelder opposisjonens håndtering av rederibe­ skatningen, må jeg si at jeg synes den er veldig interes­ sant. Fremskrittspartiet er veldig klare i sin konklusjon på spørsmålet om de er imot forslaget om at disse skattekre­ dittene som rederiene skal ha, skal betales tilbake over ti år -- på en lempelig måte, 2/3 -- knyttet til forslaget om et meget gunstig skatteregime fra 2007 og framover. Men Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bruker pengene -- 1,2 milliarder kr. Lars Sponheim sier: Jammen, dette ville jo stortingsflertallet ha vedtatt uansett! Ja, det er en prag­ matisk og fin måte å tilnærme seg dette på, men det går jo ikke an å lage noen stor grunnlovsdebatt av det. Og til sy­ vende og sist er det også slik, og det er derfor dette er pre­ sentert så grundig for Stortinget nettopp i grunnlovsøye­ med, at Stortinget selv har et betydelig ansvar for å vurde­ re grunnlovsspørsmålet rundt dette. Så jeg er veldig glad for at både Høyre, som bruker 800 mill. kr av dette, og Kristelig Folkeparti og Venstre, som bruker 1 200 mill. kr av dette for 2008, har en så pragmatisk tilnærming til nett­ opp dette spørsmålet, for det gjør at vi får et godt og ba­ lansert skatteforslag i forhold til rederiene. Det har også stor fordelingsvirkning, for 40 av de 100 rikeste mennes­ kene i Norge har sine inntekter fra rederinæringen. Så til fattigdom. Jeg er glad for at partiene på rad og rekke er opptatt av å bekjempe fattigdom. Men ut fra de ulike pakkene til bekjempelse av fattigdom som ligger rundt omkring i statsbudsjettene, er det vanskelig å se at det er nettosatsing vi snakker om, for mange av disse pak­ kene finansieres ved å flytte på andre penger som er vik­ tige for dem som har lite, f.eks. på arbeidsmarkedstiltak. Og da er det jo riktig som representanten fra Kristelig Fol­ keparti, Syversen, sier, at det kan godt hende at det er rik­ tig å diskutere innretningen på arbeidsmarkedstiltakene. Men det er vanskelig å se at man ikke rammer noen, sær­ lig det vi nå gjør i forhold til en langtidsledighetsgaranti, og hvordan vi virkelig skal klare å lose folk inn. Det er veldig vanskelig å se at det skal være noe bruttobeløp for satsing mot fattigdom når man flytter på penger som også er viktige for å bekjempe fattigdom. Så til en annen observasjon som jeg synes er veldig in­ teressant, og det er klimaet i miljødebatten. Det dreier seg ikke om at det alltid er populært å plusse på på utgiftssi­ den, men det dreier seg om hvordan de sakene som hand­ ler om forurenser betaler­prinsippet, nå håndteres av Stor­ tinget. Jeg hadde trodd det var mye mer kontroversielt å øke dieselavgiften med 20 øre, øke fyringsoljeavgiften og øke litt på CO 2 ­avgiften på fly enn det det faktisk var. Jeg husker også hvordan bensintrykket var på Stortinget rundt 2000, da Regjeringen ble presset til å sette ned disse av­ giftene med virkning over statsbudsjettet på til sammen 3 milliarder kr pr. år, som ellers kunne gått til gode miljø­ tiltak. Nå er klimaet et helt annet. Nå er det slik at vi har 2007 674 27. nov. -- Finansdebatt støtte fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til å gjøre dette. Ja, det er til og med slik at de ønsker å gå lenger på noen områder, og det har heller ikke vært noen storm ute i den store verden blant vanlige velgere i denne sammen­ heng. Det er en utfordring til oss som vi skal ta, for det handler om at når det gjelder miljø­ og klimaspørsmål, er det mange som ønsker å være med på å legge om forbruk og vri innsatsen, ikke bare ved å plusse på noen kroner, men også for å se hvordan summen har vært. Det har vært en fordel at vi har kunnet gjøre disse skattevekslingene in­ nenfor det som er rammen fra 2004, for da er det innret­ ningen på dette som folk kan se at vi først og fremst er ute etter. I denne miljø­ og klimaverdenen er jo Fremskrittspar­ tiet på en hele annen klode. Men det er interessant at til og med Høyre foreslår å øke fyringsoljeavgiften utover det vi har lagt opp til. Bare én refleksjon til til slutt, og det dreier seg om bi­ stand. Fremskrittspartiet raserer norsk bistand, men også Høyre kutter betydelig i norsk bistand. Venstre har noen småkutt som også har en politisk retning og profil, som Sponheim var inne på. Kristelig Folkeparti derimot går stikk motsatt vei. Gjennom sitt forslag ønsker de nå å opp­ fylle 1­prosenten allerede fra 2008. Jeg synes det er veldig interessant at det er så stort sprik mellom partiene i oppo­ sisjon når det gjelder både skatt og bekjempelse av fattig­ dom ute i den store verden. S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at når det røde lyset slukkes, er taletiden over. Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [12:47:36]: Det er selvfølgelig slik at i et statsbudsjett hvor man bruker over 770 milliar­ der kr, brukes mye av disse pengene fornuftig. På en rekke områder er man selvfølgelig enig, men så er det en del områder hvor Fremskrittspartiet er uenig i de prioriterin­ gene som Regjeringen gjør. En av de tingene jeg har lyst til å komme inn på, er de avgiftene som Regjeringen velger å øke. Statsråden var inne på noe av dette på slutten av sitt innlegg. Når man øker skattene, kan man kanskje si at det er noe mer rett­ ferdig, for man betaler skatt ut fra hvor mye man tjener, eller hvor mye penger man har. Når man øker avgifter, rammer det ganske blindt. Hvis man har lite, tjener lite, vil en økning, f.eks. av dieselavgiften, ramme hardere enn det vil gjøre for en som tjener mye og har mye penger. Derfor stusser jeg noe over at Regjeringen velger de av­ giftsskjerpelsene som man har lagt opp til de to siste åre­ ne. Ser ikke statsråden det som problematisk at man nett­ opp ved avgiftsøkninger kanskje rammer ekstra hardt de som har minst fra før? Statsråd Kristin Halvorsen [12:48:42]: En skal all­ tid ha fordelingsvirkningene av forslag, som kan være godt begrunnet av andre hensyn, f.eks. miljø, i bakhodet. Det betyr ikke nødvendigvis at en skal endre de forslage­ ne en har, for å understreke prinsippet om at forurenser betaler. Men det betyr kanskje at en skal lette andre skat­ ter og avgifter for å kompensere for det. Representanten Leirstein tegnet et altfor enkelt bilde. Det er ikke slik at de som kjører mest i Norge, er de som har lavest inntekt. Faktisk har de fattigste blant oss sjelden egen bil. De som kjører mest, er heller ikke de som bor i distriktene, selv om de har mye større bruk for bil enn mange av oss som bor mer sentralt. Det er faktisk høytløn­ te menn i Akershus som rammes mest hvis man setter opp drivstoffavgiftene. Men vi skal gjøre begge deler, og der­ for er det gitt lettelser i en del gebyrer og på andre vis i budsjettet, men Leirsteins oppfatning av hvem som først og fremst rammes hvis man øker miljøavgifter, stemmer altså ikke helt. Jan Tore Sanner (H) [12:49:56]: La meg først si at jeg har sjelden hørt så mye tull om skatt som i finansmi­ nisterens innlegg. Hvis man skulle fulgt hennes retorikk, var det heller jeg som burde takke finansministeren fra SV, som har beholdt om lag 15 av de 24 milliarder kr som Høyre gav i skattelettelser i forrige periode. Mitt spørsmål dreier seg imidlertid om en av de utford­ ringene som norsk økonomi står overfor -- mangel på ar­ beidskraft. Kristin Halvorsen har i helgen som partileder i SV gått inn for å beholde dagens AFP­ordning. Vi vet at dagens AFP­ordning er en ordning som er med og bidrar til at åtte av ti 66­åringer er utenfor arbeidsmarkedet. Som finansminister snakker Kristin Halvorsen veldig mye om behovet for mer arbeidskraft og behovet for å få flere eld­ re til å stå lenger i jobb. Mitt spørsmål er om Kristin Hal­ vorsen som finansminister er enig med Kristin Halvorsen som SV­leder i at man skal beholde AFP­ordningen, eller om hun er enig med statsministeren og den borgerlige op­ posisjonen i Stortinget i at vi trenger en reforhandlet AFP­ ordning som kan motivere folk til å stå lenger i jobb. Presidenten: Presidenten vil påpeke at uttrykket «tull om skatt» ikke er et parlamentarisk uttrykk. Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:16]: President, hvis jeg siterer Sanner, kan jeg vel si «tull om skatt» en gang til? Bare en liten replikk om skatt først. Det er interessant at Høyres skattenivå nå ligger 10 milliarder kr over det budsjettet de foreslo for 2006. Det er interessant at når Sanner skal smykke seg med at det er skattelettepolitik­ ken som har gjort at vi har fått økte skatteinntekter -- og han sier hva vi har oppnådd siden 2005 i økte skatteinn­ tekter -- var det i et regime der de rød­grønne faktisk had­ de skjerpet beskatningen. Så det er ikke slik at den dyna­ miske skattepolitikken virker slik som Sanner sier. Så til AFP. Jeg er rystet over Høyres forslag i statsbud­ sjettet når det gjelder håndteringen av AFP. Det er en krigserklæring til partene i arbeidslivet, og hadde de bor­ gerlige hatt regjeringsmakt nå, hadde det vært full fyr og total skjæring. Vårt landsstyre har sluttet seg til de hoved­ punktene som Fellesforbundet har spilt inn i den videre 27. nov. -- Finansdebatt 675 2007 debatten om AFP. Det kommer til å være en meget kre­ vende sak, ikke bare for Regjeringen, men for hele Stor­ tinget -- men å starte der som Høyre foreslår, er oppskrif­ ten på at det går helt i surr. Hans Olav Syversen (KrF) [12:52:36]: Det var spen­ nende å høre Kristin Halvorsen som politisk hovedkom­ mentator se ned på allmennheten, hvordan det stod til her i Stortinget. Og når det gjelder skjæring med arbeidslivets parter, tror jeg vi virkelig har lyttet til en ekspert. For det er ikke mer enn vel ett år siden det var full skjæring mellom Regjeringen og arbeidslivets parter -- så det skal nok opposisjonen lære av. Jeg hadde mest lyst til å utfordre finansministeren på de store linjene, som hun selv sa hun var opptatt av. Jeg bet meg merke i at finansministeren sa at hun ikke hadde trodd at forslaget til skatter og avgifter i grønn retning kom til å være så lite kontroversielt -- og så sa hun at der ligger det en utfordring for Regjeringen. For meg indike­ rer det at Regjeringen har gjort for lite. Man har utfordret for lite. Er det kanskje det finansministeren skulle ønske man hadde gjort mer av i dette budsjettet, i lys av de klimapolitiske utfordringene vi har? Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:42]: Det ville aldri falle meg inn å se ned på Stortinget. For jeg har lang farts­ tid herfra, og jeg er veldig klar over at det er Stortinget som er vår oppdragsgiver. Men det jeg har et veldig sterkt ønske om, er at vi kanskje får politisert debatten litt mer framover når det gjelder hvilke valg partiene i opposisjo­ nen gjør, og hvordan de forholder seg til hverandre i for­ hold til det som er Regjeringens hovedprioriteringer. Det er mitt ønske for denne debatten, og ikke minst for miljø­ debatten. Det er veldig interessant at alle de tidligere regjerings­ partiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter de avgiftsøkningene vi har foreslått, og går lenger. Og det er interessant hvilke reaksjoner vi har fått fra folk flest, for det er ikke lenge siden det ble full fyr av et eneste lite nys når det gjaldt denne typen avgifter. Jeg ser på det som en utfordring, men jeg tror det henger nøye sammen med at vi klarer å vri skattesystemet sånn at man også reduserer noen tydelige skatter og avgifter eller gebyrer, for å veksle om. Det er det som står i Soria Moria også, at vi skal få et mer konsekvent og grønt avgiftssystem. Lars Sponheim (V) [12:54:57]: Finansministeren har fått en god invitasjon når arbeidet med 2009­budsjettet starter etter jul, til virkelig å ta fatt på skatteskiftet, med de erfaringer som nå er gjort, og også de forslag som Re­ gjeringen har fremmet. Mitt spørsmål skal gå på det å øke grensene for beta­ ling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt for frivil­ lige organisasjoner, som Regjeringen har foreslått, og som også ble fremmet, helt identisk, av Venstre i et repre­ sentantforslag våren 2006. Det ble totalt knust av finans­ minister Halvorsen, som sa følgende: «Eventuell ytterligere støtte til frivillige organisa­ sjoner bør gis som offentlig tilskudd fremfor å utvide eksisterende, eller innføre nye, unntaksbestemmelser i skatte­ og avgiftsreglene. (...) En utvidelse av eksiste­ rende særordninger for frivillige organisasjoner vil også være i strid med ett av målene med skatterefor­ men om brede skattegrunnlag og likebehandling. Selv om enkeltendringer eller unntak isolert sett kan virke små, vil slike endringer over tid skape et komplisert skattesystem der de samlede virkningene av ulike sær­ ordninger er vanskelige å gjennomskue.» Dette sa finansministeren, og mitt forslag ble totalt slaktet. Og så kommer Kristin Halvorsen med det samme forslaget nå. Hva har skjedd? Statsråd Kristin Halvorsen [12:56:03]: Det som har skjedd, er at Regjeringen ikke nødvendigvis endrer poli­ tikk på bakgrunn av et spørsmål fra Lars Sponheim. Lars Sponheim (V) [12:56:11]: Men det slaktes. Statsråd Kristin Halvorsen [12:56:12]: Ja, men det går an å tenke litt også. Jeg mener det er veldig viktig å lage rause, romslige og fleksible ordninger for frivillige organisasjoner. Det handler om at man må finne den ba­ lansen der de har levelige rammevilkår, samtidig som småbedrifter rundt omkring i distriktene også har levelige rammevilkår. Derfor er det skjedd mye mer på dette feltet når det gjelder beskatning av frivillige organisasjoner, enn hva som skjedde på mange år med den forrige regjerin­ gen. Disse endringene i arbeidsgiveravgiften og grensene for hvor mye man kan betale uten å rapportere det, hadde jo ikke vært forandret på 15 år. Så jeg er veldig fornøyd med at vi har klart å justere disse grensene. Men jeg har ikke nødvendigvis tenkt, heller ikke for framtiden, selv om jeg synes at representanten Sponheim har et godt po­ eng, å endre Regjeringens politikk akkurat der og da. Gjermund Hagesæter (FrP) [12:57:20]: Tidleg i den­ ne perioden var finansministeren meir oppteken av at dei fattige skulle kome betre ut, at dei fattige skulle bli rikare. No synest eg at retorikken i større og større grad går mot dei rike -- at dei rike skal bli fattigare, og at det er på den måten ein skal sikre betre utjamning. Eg må også seie at kreativiteten er stor hos finansmi­ nisteren og i Finansdepartementet når det gjeld å peike ut nye grupper av rike som skal flåast i større grad. Det siste, som står i innstillinga til statsbudsjettet, er ei innføring av ein kildeskatt for pensjonistar som flyttar ut av landet, og som ønskjer å bu nokre år av sitt pensjonisttilvære f.eks. i Spania. Dei skal no flåast med ein ekstraskatt. Det er det i alle fall planar om, og det er sett i verk eit arbeid for å greie ut det. Mitt spørsmål er: Kva er bakgrunnen for den­ ne utgreiinga, og kva tid kan vi få ho på bordet? Statsråd Kristin Halvorsen [12:58:24]: For det første synes jeg at Fremskrittspartiet burde trekke pusten, slappe av og vente til forslag faktisk foreligger før de går inn i de­ batt om dem. Det er altså ingen som har foreslått noen endringer på dette punktet, og ingen konklusjoner er truk­ 2007 676 27. nov. -- Finansdebatt ket. Så jeg vil foreslå at man samler krefter til dette eller eventuelt noe annet man kan irritere seg over senere. Jeg skal ikke forskuttere og si når vi kommer med en konklusjon på dette spørsmålet. Det kan ennå ta noe tid. Det er noen avveininger som dreier seg om hva som er ri­ melig og rettferdig når man bor utenlands, og om hvordan vi skal ordne opp i skattereglene. Men jeg vil gjerne kom­ me tilbake og presentere konklusjonen på dette arbeidet på et senere tidspunkt. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Olav Akselsen (A) [12:59:30]: Valkampen 2005 hand­ la mykje om kva veg me ville at Noreg skulle gå. Skulle me fortsetja den storstilte privatiseringa Bondevik II­re­ gjeringa, med god hjelp frå Framstegspartiet, la opp til, eller skulle me satsa på å byggja ut velferda i offentleg sektor? Skulle me fortsetja ein politikk med store skatte­ letter til dei med dei største inntektene og dei største for­ muane, eller skulle me satsa på ei meir rettferdig forde­ ling? Dei raud­grøne partia lova ein ny kurs for Noreg der­ som dei vann valet. Arbeidarpartiet ville ha slutt på sulte­ fôringa av dei norske kommunane og den storstilte priva­ tiseringa av offentlege tenester. For oss var det viktigare å satsa på å byggja ut offentleg sektor enn å gi skattelette til dei rikaste, slik den førre regjeringa gjorde. Arbeidarpartiet lova å satsa meir på helse, eldreom­ sorg, skule og barnehagar. Og me ville ha ein meir rettfer­ dig fordelingspolitikk. Frå dag ein har den raud­grøne regjeringa jobba for å innfri løfta frå valkampen. Budsjettet me diskuterer i dag, er eit nytt eksempel på at me har fått ein ny kurs her i lan­ det etter regjeringsskiftet for to år sidan. Me satsar no på ei meir rettferdig fordeling, og me satsar meir på å løysa fellesoppgåvene våre. Vår satsing ber frukter. Kommunane er igjen sette i stand til å sikra lokale velferds­ og tenestetilbod. Satsinga har gitt meir til skule, meir til eldreomsorg og meir til bar­ nehagar. Me er i rute med å nå målet om 10 000 fleire til­ sette i omsorgssektoren i denne stortingsperioden. Dette betyr at me får ei betre eldreomsorg i landet vårt. Det er òg sterk vekst i aktiviteten ved norske sjukehus. Aldri før har så mange fått hjelp med sine sjukdomar eller plager. Satsinga på utdanning begynner òg å gi resultat. Gratis skulebøker i vidaregåande skule kjem på plass. Frukt og grønt i ungdomsskulen er på plass. Frå neste haust blir det fleire timar i barneskulen. Det blir òg satsa meir på forsk­ ing. 350 nye stipendiatstillingar blir oppretta neste år. For første gong i historia har me no ei regjering som le­ verer det dei lova på samferdsle, og målet om full barne­ hagedekning er snart nådd. Dessverre ligg det i politikkens natur at ein aldri heilt når målet om det perfekte samfunnet, eit samfunn heilt utan feil og manglar. Det vil alltid oppstå nye behov, og det vil oppstå nye utfordringar. Sjølv om Noreg er eit svært godt land å bu i for dei aller, aller fleste, ser me dess­ verre enno eksempel på at det er eldre som ikkje får det tilbodet dei fortener. Enno ser me at det er ungar som ik­ kje får plass i barnehage. Enno er det folk som står i hel­ sekø, og enno er det vegar som ikkje har den standarden dei bør ha. Men med det budsjettet som me vedtek seinare i kveld, tek me viktige steg i rett retning på alle desse områda. Re­ gjeringspartia lova ein ny kurs -- og regjeringspartia leve­ rer ein ny kurs for Noreg. Som eit rikt land har me etter mitt syn plikt til å dela vår rikdom med fattige land i verda. Til neste år set me ny norsk rekord i utviklingshjelp, både i kroner og i prosent av bruttonasjonalinntekta. Desse pengane bidreg til å ska­ pa eit betre og meir verdig liv for tusenvis av personar i verdas fattige land. Desse pengane bidreg òg til å skapa ei tryggare verd for oss alle. Regjeringspartia vil òg bruka mykje ressursar på kli­ matiltak både heime og ute til neste år. Dette er viktig og riktig. Alt tyder dessverre på at dei varsla klimaendringa­ ne er godt i gang. Så seint som førre veke la FNs klimapa­ nel på nytt fram ein rapport som stadfesta denne utviklin­ ga. Det hastar derfor med å koma i gang med kampen mot dei globale klimautfordringane, og klimamøtet på Bali neste månad vil vera avgjerande for utviklinga på dette området. Det går svært bra med Noreg. Arbeidsløya er den lå­ gaste på over 20 år, og aldri før har sysselsetjinga vore høgare. Mange tusen som har vore utanfor arbeidslivet, har no fått seg jobb. Det er positivt for samfunnet, og det er positivt for dei det gjeld. Høg sysselsetjing aukar tenes­ te­ og vareproduksjonen i samfunnet og gir fleire ei lønns­ inntekt å leva av, noko som igjen er med på å redusera ta­ let på fattige. Låg arbeidsløyse er det beste middelet mot fattigdom. Regjeringa har i tillegg ei massiv satsing på målretta, konkrete tiltak mot fattigdom i Noreg. Ordresituasjonen i norsk næringsliv er svært bra, og et­ terspørselen er svært høg. Mange bedrifter slit med å skaf­ fa nok kvalifiserte folk. Ikkje minst i bygg­ og anleggs­ sektoren ser me dette. Nokre planlagde prosjekt må no ut­ setjast. Til dels har det kome inn få anbod, og dei anboda som er komne inn, har ofte lege 30--40 pst. over planlagde kostnader. Dette bør vera eit varsku til oss alle. Ei av dei viktigaste oppgåvene til politikarene er etter mitt syn å halda orden i økonomien. Me må unngå ei løpsk rente og ein altfor sterk kronekurs. Det er ikkje meir enn fire år sidan over 20 000 industriarbeidsplassar for­ svann i løpet av eitt år på grunn av høg kronekurs. Me må unngå at det skjer igjen. Derfor er det bra at Regjeringa i sitt forslag til budsjett har halde litt igjen på pengebruken og brukar mindre enn det handlingsregelen strengt tatt op­ nar for. Det einaste partiet på Stortinget som ikkje ser ut til å ta desse signala på alvor, er Framstegspartiet. Nok ein gong pøsar dei på med milliardar til alle gode formål. At dette er hasard med norsk økonomi og norske arbeidsplassar, er ein ting, men med Framstegspartiet sitt alternative bud­ sjett viser ein òg for alle at det ikkje finst ein samla oppo­ sisjon til Regjeringa sitt statsbudsjett. Dei fire opposisjonspartia sine budsjett sprikjer i alle retningar. Høgre vil bruka 1,6 milliardar kr mindre enn Regjeringa. Framstegspartiet vil bruka 15 milliardar kr 27. nov. -- Finansdebatt 677 2007 meir. Høgre vil redusera bistanden. Kristeleg Folkeparti vil auka han. Framstegspartiet vil gi over 21 milliardar kr i skatte­ og avgiftslette, mens Kristeleg Folkeparti og Venstre vil halda skattenivået omtrent på dagens nivå. Når ein ser dei alternative budsjetta frå opposisjonspar­ tia, skjønar ein godt kvifor dei ikkje har greidd å samla seg om ein felles politikk eller eit felles ansvar. Mens opposisjonen kranglar om kva som skal vera dei­ ra alternativ, har me i dag ei regjering som leverer det dei lova i valkampen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [13:07:07]: Når man lytter til Olav Akselsen, får man jo inntrykk av at ikke bare går det bra i dette landet, det går faktisk nesten for bra med den rød­ grønne regjeringen. Det er altså ingen grenser for selv­ skryt for et plettfritt og perfekt budsjett. Jeg tror kanskje både Olav Akselsen og andre representanter for regje­ ringspartiene kunne opptrådt noe mer ydmykt, for velger­ ne har jo i stor grad ikke helt oppdaget dette perfekte bud­ sjettet, slik jeg oppfatter det. Men mitt spørsmål til Olav Akselsen er et helt annet. Med stor iver har mange av regjeringspartienes represen­ tanter i denne debatten forsøkt å fokusere på i hvilken grad det nå er reelle tilnærmelser mellom de ikke­sosialis­ tiske partiene. Jeg vil gjerne be Olav Akselsen reflektere over hvordan han opplevde situasjonen mellom de tre rød­ grønne partiene for nøyaktig fire år siden, to år før stor­ tingsvalget i 2005. Hvordan så det da ut i forhold til sam­ ling, kurs og retning hos de tre rød­grønne partienes alter­ native budsjetter, og hvor kunne man spore viljen og ev­ nen til samarbeid? Olav Akselsen (A) [13:08:14]: For det første vil eg berre gjenta det eg sa, at det er all grunn til å skryta av det budsjettet som er lagt fram i dag. Dei aller, aller fleste om­ råda i samfunnet får auka løyvigar, og tilboda blir betre neste år. Når det gjeld spørsmålet frå Framstegspartiet, skjønnar eg godt at dei prøver å dekkja over si usemje med dei and­ re partia ved å stilla spørsmål om korleis det står til med andre parti sin samarbeidsvilje og samarbeidsevne. Det som er heilt klart, er at dei borgarlege partia i dag står mi­ levis frå kvarandre, noko som ikkje minst kjem fram i den økonomiske politikken, der me ser nok eit eksempel på at Framstegspartiet aukar løyvingane med mange milliardar kroner, mens f.eks. Høgre vil halda igjen. Det var aldri til­ svarande avstand i førre periode mellom dei partia som i dag regjerer. Same kva: Det som er verkelegheita, er at me i dag har ei regjering som trass i indre usemje på enkelte punkt greier å levera saker og greier å vri Noreg i ei ny ret­ ning. Erna Solberg (H) [13:09:28]: Jeg forstår at represen­ tanten Akselsen egentlig synes det hadde vært hipp som happ om det var Arbeiderpartiets alternative budsjett eller SVs eller Senterpartiets som hadde vært grunnlaget for fire år siden. Da synes jeg han skal lese dem en gang til, for her var det lovet ganske mye som han er dypt uenig i. Representanten Akselsen begynte med å ta utgangs­ punkt i hva som ble sagt i 2005. Representanten Akselsen var en aktiv valgkampdeltaker i 2005. Han reiste land og strand rundt med et budskap om at man skulle ha en mer aktiv næringspolitikk. Han lovte industrikraftregime. Han lovte bedre vilkår for næringslivet i distriktene. Ja, listen over hva man sa, var lang. Når man nå kan summere opp, etter tre statsbudsjetter og to år i regjering, ser man at på nesten ikke et eneste område har man innfridd noe av det man den gang sa. Industrikraftregimet er like langt borte som det noen gang har vært. Vi ser at små og mellomstore bedrifter i distriktene blir tømt for egenkapital gjennom økt formuesskatt. Mitt spørsmål til representanten Akselsen er: Er han glad for at han ikke ble næringsminister, så han slapp å møte seg selv så ofte i døren? Olav Akselsen (A) [13:10:41]: Eg står inne for den politikken som blir ført av denne regjeringa. Eg står òg inne for den innsatsen som blei gjord i førre valkamp for å heva næringspolitikken høgare på den politiske dagsor­ denen, og ikkje minst for å få ein debatt knytt til den utru­ leg passive næringspolitikken den førre regjeringa førte. Den beste måten å måla om næringspolitikken funge­ rer på, må jo vera å ta utgangspunkt i situasjonen i næ­ ringslivet. Det er altså slik at ordresituasjonen i norsk kon­ kurranseutsett industri aldri har vore betre enn han er. Sysselsetjinga har auka med over 150 000 i løpet av desse to åra, og det har blitt gjort viktige omleggingar av næ­ ringspolitikken i retning av meir aktiv næringspolitikk, bl.a. innanfor reiseliv, innanfor marin sektor og innanfor maritim sektor. Derfor er det grunnlag for å seia at ei ny regjering også førte til ein ny kurs når det gjaldt ein meir aktiv næringspolitikk i Noreg. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:11:54]: Representan­ ten Akselsen er ein dugande politikar med bl.a. erfaring som olje­ og energiminister. Difor er også Akselsen vel kvalifisert til å vurdera ein merknad frå regjeringspartia om auka skattlegging av mindre kraftverk. Merknaden ly­ der slik: «Flertallet ber Regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbyg­ ging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Spesielt ber flertallet om å få tilbakemelding på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig fornuftig opprusting, for­ nying og bygging av anlegg for fornybar kraft.» Ein får lesa mellom linjene. Etter å ha lytta bl.a. til re­ presentanten Lundteigen sitt innlegg sit eg igjen med eit sterkt inntrykk av at regjeringspartia eigentleg synest at forslaget om auka skattlegging av småkraftverk er ganske tøvete, men sidan det er eiga regjering som legg dette fram, kan dei ikkje avvise forslaget. Difor gjev dei eiga re­ gjering ein ny sjanse til å innsjå at dette var dumt, og til å prøva å finna på noko betre å koma med. 2007 678 27. nov. -- Finansdebatt Spørsmålet er: Meiner representanten Akselen at dette er ei rett tolking av merknaden? Olav Akselsen (A) [13:13:02]: No representerer Inge­ brigt S. Sørfonn eit parti som kanskje er meir vant med å «tolka teksten» enn Arbeidarpartiet, men hensikta er ikkje at ein skal lesa mellom linjene; ein skal lesa det som står her. Det som er heilt klart, er at me i Noreg har veldig store ambisjonar om å få til meir fornybar energi. Me skal auka løyvingane til dette formålet. Når det har kome på­ standar om at ein del av desse skatteendringane kan slå negativt ut, synest eg det er fornuftig at Stortinget får ein gjennomgang, slik at me har full oversikt over verknadene av dei ulike tiltaka me set inn for å få nå dei måla me har felles med Kristeleg Folkeparti i alle fall, nemleg at me skal få ein høgare produksjon av fornybar energi i Noreg. Det er det som er hensikta med denne merknaden. Anne Margrethe Larsen (V) [13:14:07]: Venstre er opptatt av miljø­ og kollektivsatsing i byene. Men hva er grunnen til at Regjeringen har svekket incentivordningen for kollektivtrafikk gjennom å utvide mer uten å øke res­ sursene samtidig? Da blir det jo mindre penger til byer og byområder, altså en nedprioritering av og dermed et dårli­ gere kollektivtilbud i mange byer, og en nedprioritering av miljøet. Hva er grunnen til at Regjeringen har gjort dette? Olav Akselsen (A) [13:14:40]: Det er heilt klart ei målsetjing for regjeringspartia å auka talet på personar som reiser kollektivt. Det har me m.a. vist gjennom sat­ singa på jernbane, der løyvingane er auka med 50 pst. i lø­ pet av denne toårsperioden. Det er òg slik at med ein betra økonomi i kommunar og fylkeskommunar får ein òg ei moglegheit til å stimulera til auka aktivitet innanfor kol­ lektivtransporten. Så vårt svar er at me ønskjer ein høgare kollektivtrafikkdel, og me har lagt økonomiske ressursar på bordet som gjer at det er mogleg å oppnå eit slikt mål. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:15:31]: Jeg vil gjenta mitt spørsmål til representanten Sandal tidligere i dag som jeg ikke fikk svar på. Akselsen påstår at Frem­ skrittspartiets pengebruk fører til inflasjon, høyere krone­ kurs og sorg og elendighet for norsk industri, fordi vi bru­ ker 15 milliarder kr mer enn det Regjeringen gjør. Det må han gjerne mene, selv om Statistisk sentralbyrå mener det motsatte. Det fremgår av Ot.prp. nr. 79 for 2006--2007 at Regje­ ringen planlegger å kjøpe 143 millioner aksjer i Statoil­ Hydro for å komme opp på en eierandel på 67 pst. Det til­ svarer 25 milliarder kr, som Regjeringen skal pumpe ut i norsk økonomi. Det viser seg altså at når Regjeringen ikke trenger å gå via statsbudsjettet, kan man bruke mer penger -- når formålet er viktig. Jeg registrerer at det formålet å kjøpe aksjer i StatoilHydro er så viktig for Regjeringen at de kan gå utenom handlingsregelen og utenom statsbud­ sjettet, slik at de ikke utgiftsfører dette kjøpet. Hva kom­ mer det av at Regjeringen kan pumpe nye 25 milliarder kr inn i norsk økonomi uten at det får noen konsekvenser for økonomien, mens når Fremskrittspartiet bruker 15 milli­ arder kr primært på skattelette til dem som har lavere og midlere inntekter, får dette katastrofale konsekvenser for norsk økonomi? Olav Akselsen (A) [13:16:34]: For det første er det ikkje slik at det er Arbeidarpartiet aleine som er skeptisk til den pengebruken som Framstegspartiet legg opp til. I denne salen er det jo ikkje noko parti som er i nærleiken av å støtta den politikken som Framstegspartiet har når det gjeld pengebruk. Så dette er ei av dei sakene som vil bli interessante i eventuelle framtidige forhandlingar mellom dei borgarlege partia. Den norske staten budsjetterer med pengar som me bru­ kar til ulike gode formål. Men i tillegg har den norske sta­ ten mange pengar plasserte i formue, og den formuen har me i fellesskap her bestemt skal haldast utanfor statsbud­ sjettet. Om denne formuen står i Statoil­aksjar, i andre ak­ sjar på den norske børsen eller i annan type formue i andre land, påverkar ikkje det økonomien i Noreg. Derfor blir det heilt feilaktig når ein framstiller det som at desse pen­ gane skal sprøytast inn i norsk økonomi. Dette er ei formu­ esplassering som ikkje endrar bruken av pengar i Noreg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Siv Jensen (FrP) [13:18:14]: Dette har så langt vært en svært forutsigbar finansdebatt -- på den ene siden denne litt Tuppen og Lillemor­aktige dragkampen mellom den sittende regjering og de forrige regjeringspartiene, hvor man hele tiden beskylder hverandre for ikke å ha gjort nok, vi­plusset­på­mer­enn­dere­gjorde, ædabæda osv. Jeg tror, med all respekt for mange av partiene i denne sal, at en veldig stor andel av det norske folk begynner å bli lei av den type debatter. Folk er mer interessert i å høre hvilke løsninger hver enkelt av oss har på de utfordringene vi står overfor nå og i fremtiden, enn å diskutere hvem som bru­ ker mer penger eller mindre penger på den enkelte bud­ sjettposten. I så henseende har finansministeren faktisk helt rett når hun sier at deler av opposisjonen roper på mer rød­grønn politikk og ikke en ny kurs. Det er interessant å observere gjennom denne debatten. Den andre siden ved denne debatten som også er svært forutsigbar, er den felles front man har mot Fremskritts­ partiet -- og dermed også mot en fjerdedel av befolknin­ gen. Jeg har lyst til å understreke det: Hver gang man går til angrep på Fremskrittspartiet -- det forferdelig uansvar­ lige partiet som ønsker å løse en del av de utfordringene vi står midt oppe i -- går man også til angrep på en fjerde­ del av befolkningen i dette landet. Derfor kunne en del av de selvoppnevnte økonomiprofessorene i denne salen med fordel ha dempet seg lite grann og vist litt større re­ spekt for at partiene har ulike standpunkter og ulike til­ nærminger til hvordan vi skal løse samfunnsutfordringe­ ne. Det er det Fremskrittspartiet gjør. Vi har en alternativ oppskrift, en alternativ løsning, når veldig mange av par­ tiene i denne salen mer eller mindre går i samme retning. Jeg har lyst til å dvele litt ved det spørsmålet Christian Tybring­Gjedde ved to anledninger har reist i replikk­ vekslinger. En av de store påstandene hele veien er den 27. nov. -- Finansdebatt 679 2007 uansvarlige økonomiske politikken som Fremskrittspar­ tiet angivelig fører. Ifølge flertallet blir det inflasjon med Fremskrittspartiets oljepengebruk, som de facto betyr å investere i infrastruktur, i lavere skatter, i at folk kan leve bedre av egen økonomi. Men man mener altså at det ikke blir inflasjon av at Regjeringen bruker folks penger i ste­ det for at de bruker dem selv. Det å kreve inn andre men­ neskers hardt opptjente penger er helt ok. Det er ansvarlig når Regjeringen bruker andre menneskers penger, men å la dem få lov til å bruke dem selv, er uansvarlig. Det blir ifølge flertallet selvsagt også inflasjon av å in­ vestere i infrastruktur, i egen fremtidig verdiskaping, men det blir ikke inflasjon av å investere 25 milliarder kr i StatoilHydro­aksjer. Jeg la merke til at Olav Akselsen sa at dette kun var en omplassering av formue. Det er en ar­ gumentasjon jeg godt kan ha sansen for, men da vil jeg ut­ fordre Olav Akselsen på følgende: Ved at staten ikke kjø­ per disse aksjene, vil noen andre kjøpe dem, og disse and­ re vil presumptivt være vanlige mennesker i det norske samfunn. Det vil selvsagt påvirke pengebruken i dette samfunnet hvis folk lar være å investere 25 milliarder kr i aksjer og kanskje heller bruker dem på å kjøpe nye kjøk­ kenmaskiner. Jeg bare nevner det, som et bidrag etter Olav Akselsens totale bortforklaring av hvordan penger brukt påvirker inflasjonsdannelsen i samfunnet. Statsråd Kristin Halvorsen har helt rett i sin kommen­ tar til denne debatten, at det har vært liten fokusering på de store linjene. Vi burde kanskje i større grad diskutere hvordan vi skal løse det enorme vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp i dette samfunnet, både i forhold til bygningsmasse og i forhold til infrastruktur, hvor det er et enormt antall milliarder kroner i etterslep, noe man ikke ser ut til å ha noe svar på hvordan man skal løse nå og i de kommende årene. Merkelig nok har et av verdens rikeste land ikke engang råd til å ta vare på sin egen kulturarv. Det fremstår som underlig. Alt skal med andre ord være som før, til tross for at vi har enorme strukturelle utfordringer. Og hvor blir det av fornyingsministeren? Tittelen i seg selv burde tilsi en enorm fokusering på å fornye og endre det norske samfunnet gjennom strukturelle grep. Jeg har foreløpig ikke sett denne statsråden levere en eneste sak av betydning til Stortinget som påvirker norsk økonomi i noen som helst retning. Med andre ord: Vi har behov for å diskutere de store linjene, og det har vært totalt fraværende så langt i denne finansdebatten. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Olav Akselsen (A) [13:23:31]: Det er press i norsk økonomi, og eit av dei største problema i dag er mangelen på arbeidskraft. Me ser at dette no gjev seg utslag i auka prisar og lønningar. Dette burde vera eit varsku for dei fleste, og dei fleste i denne salen tek det på alvor, med unntak av Framstegspartiet, som berre pøsar på med ytter­ legare pengar og på den måten stimulerer etterspørselen ytterlegare. At Framstegspartiet ikkje vil sjå den økonomiske ver­ kelegheita, er for så vidt greitt nok. Men det er ein ting Noreg sitt nest største parti må ta stilling til, og det er den politiske verkelegheita. Og i den politiske verkelegheita er det ingen andre parti som er i nærleiken av den økono­ miske politikken Framstegspartiet vil føra. Høgre har ka­ tegorisk slått fast at det er uaktuelt for dei å føra ein uan­ svarleg økonomisk politikk. Det betyr med andre ord at dersom Framstegspartiet skal inn i regjering, må dei gje opp sin økonomiske politikk. Burde ikkje Framstegspar­ tiet då ha vore så ærlege å seia at dette er dei pengane og dei områda dei vil prioritera dersom dei kjem i regjering? Siv Jensen (FrP) [13:24:41]: Det er jo nettopp derfor Fremskrittspartiet er det eneste reelle alternativet til den sittende regjering. Vi tør å representere en helt annen kurs i veldig mange viktige saker, og vi har løsninger der hvor Regjeringen famler. Så til mangelen på arbeidskraft: Hvis Olav Akselsen hadde lest Fremskrittspartiets alternative budsjett, kunne han ha blitt inspirert. For vi har mer enn noe annet parti tatt masse grep for å frigjøre arbeidskraft, bl.a. gjennom å effektivisere offentlig sektor, gjennom å redusere offent­ lig administrasjon, som er meningsløst høy i forhold til den befolkningsandelen vi har. Nå har vi nettopp fått en proposisjon til Stortinget om økning av bevilgningene til ventelønn. Det gjør man altså i en tid hvor man samtidig gir uttrykk for at det er total mangel på arbeidskraft. Hva betyr det, annet enn at man sementerer de gjeldende strukturene i stedet for å sette ar­ beidskraften fri, slik at den kan gjør større nytte for seg i de delene av økonomien som faktisk har behov for mer ar­ beidskraft? Inge Ryan (SV) [13:25:51]: Jeg ser ikke på meg sjøl som en sjøloppnevnt økonomiprofessor. Jeg ser på meg sjøl som en som kan ganske mye om Norge, og ikke minst om Distrikts­Norge. Jeg stopper aldri å forundre meg over forslagene fra Fremskrittspartiet når det gjelder jordbruket. Man skal nå altså redusere overføringene til jordbruket med 6 milliar­ der kr. Jeg har vært ordfører i en av disse jordbrukskom­ munene, Namsskogan, og der ville samtlige gårdsbruk ha vært lagt ned med Fremskrittspartiets forslag. Det samme ville ha skjedd i kommune etter kommune fra Finnmark og helt ned til Vest­Agder. Én ting som virkelig vil forandre Norge, er dersom Fremskrittspartiet kommer i posisjon slik at de får gjen­ nomført sin landbrukspolitikk. -- Og det er ikke bare avfol­ king vi snakker om. Hva med matvareberedskapen -- ikke minst det at vi da må kjøpe enda mer mat fra utlandet, noe som fører til enda mer transport og enda mer miljøproble­ mer? Mitt spørsmål til Siv Jensen blir følgende: Mener Fremskrittspartiet alvor med sitt forslag også dersom man kommer i posisjon -- at man skal redusere jordbruksover­ føringene med 6 milliarder kr? Siv Jensen (FrP) [13:26:55]: Hvis Inge Ryan mener at mer import av mat fører til større problemer for miljøet, bør han gjøre alt han kan for å avvikle grensehandelen, 2007 680 27. nov. -- Finansdebatt ved å sette ned alkoholavgiftene og en rekke andre ting, for det er en ikke ubetydelig transport som skjer over svenskegrensen som følge av skyhøye særnorske avgifter. Så til landbrukspolitikken: Akkurat den samme argu­ mentasjonen som Inge Ryan nå bruker om hvilke farer norsk landbruk står overfor hvis de må gjennom en om­ legging, ble brukt da fiskerinæringen ble utsatt for en kraftig reduksjon og bortfall av de subsidiene som en gang var der. Fiskerinæringen er fortsatt en av Norges al­ ler viktigste næringer, en av våre største eksportnæringer, og det skjer altså uten subsidier. Det betyr at vi har klart å lage et system med effektive, konkurransenøytrale virke­ midler, som gjør at Norge kan være en fiskerinasjon i ver­ densklassen. Det er helt åpenbart at mye av den innretnin­ gen vi har i dagens landbrukspolitikk, er gammeldags, bakstreversk og definitivt ikke slik at den fører til innova­ sjon og nytenkning i næringen. May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:28:10]: Etter å ha lese Framstegspartiet sitt alternative budsjett lu­ rer eg på om partiet i det heile ser nokon samanheng mellom dei frivillige og dei profesjonelle aktørane i kul­ turlivet. Til liks med Kristeleg Folkeparti er Framstegs­ partiet positiv til frivillige lag og organisasjonar. Kristeleg Folkeparti meiner at kultur har ein eigenverd og vil derfor styrkje budsjettet utover Regjeringa sitt forslag. Framstegspartiet føreslår kutt når det gjeld kulturbygg, musikkformål, språk, litteratur og bibliotekformål, muse­ um, film, scenekunst -- nesten 1 milliard kr vil dei kutte innafor kultursektoren. Mange frivillige lag og organisa­ sjonar har stor glede av aktørar frå det profesjonelle kul­ turlivet. Framstegspartiet ville med sitt forslag, dersom det vart vedteke, strupe ein del av kulturlivet i Noreg. Kul­ turskulane skal drivast på dugnad, har aktørar frå Fram­ stegspartiet sagt. Det profesjonelle gir inspirasjon til dei frivillige. Vi treng både topp og breidd. Ser Framstegspar­ tiet det? Siv Jensen (FrP) [13:29:16]: Fremskrittspartiet er helt enig med Kristelig Folkeparti i at kultur har en stor egen­ verdi og beriker vår hverdag. Spørsmålet er: Hva gir oss best kultur -- at Stortinget styrer hver eneste detalj i norsk kulturliv gjennom bevilgningene, eller at vi faktisk er vil­ lig til å betale det det koster? Jeg vet ikke hvordan det er med representanten Molvær Grimstad, men jeg er i hvert fall -- med glede -- villig til å betale for en stor kulturopp­ levelse hvis jeg får lov til å beholde litt mer av mine egne hardt opptjente penger, uten at Kristin Halvorsen og andre først skal skattlegge meg hardt og så dele pengene ut slik de mener det er riktig å subsidiere kulturen. Jeg tror at både jeg og de fleste andre mennesker i dette landet selv kan klare å vurdere hva vi opplever som god kultur, og la pengene våre gå dit, i stedet for at man skal være avhengig av stortingsrepresentanter som mener seg bedre kvalifisert til å vurdere dette enn innbyggerne selv. Lars Peder Brekk (Sp) [13:30:35]: Jeg vil følge opp spørsmålet fra representanten Inge Ryan fra SV om land­ bruk. Det var et spørsmål som representanten Jensen ikke svarte særlig klart på. Hun snakket mer om fisk enn om landbruk. Fremskrittspartiet foreslår altså å kutte bevilgningene til landbruket med hele 7,1 milliarder kr -- eller 59 pst. Det skal skje over ett år. Det vil redusere inntektene i landbru­ ket med ca. 75 pst. umiddelbart. Når vi vet at landbruket er en kapitalintensiv næring med langsiktige investerin­ ger, vet vi -- det vet også Fremskrittspartiet -- at det selv­ sagt også vil ha konsekvenser både i landbruksnæringen og i alle andre tilgrensende næringer. Det vil gi et ras av konkurser, ikke bare i landbruksnæringen; også banker, leverandører og foredlingsledd vil få problemer, og det vil ikke minst bli problemer for næringsmiddelindustrien. Er Fremskrittspartiet fortsatt interessert i norsk land­ bruksproduksjon? Hvilke virkemidler vil Fremskrittspar­ tiet foreslå for å sikre norsk landbruksproduksjon? Siv Jensen (FrP) [13:31:37] Med Senterpartiet i re­ gjering, både i denne regjering og i tidligere regjeringer, har vi hatt en vedvarende nedbygging av norsk landbruk. Det har gjennom en årrekke blitt betydelig færre, men dog større bruk. Det har altså skjedd med Senterpartiet i regje­ ring, ikke med Fremskrittspartiet. Det Fremskrittspartiet foreslår, er helt opplagt et kutt i de betydelige subsidiene. Men i motsetning til Senterpar­ tiet er vi altså for å behandle bøndene som det de er, nem­ lig selvstendig næringsdrivende som trenger gode ram­ mebetingelser. Vi kombinerer altså det med å fjerne en rekke lover, regler, forbud, påbud og restriksjoner som hindrer den enkelte bonde i å ta selvstendige, gode valg i forhold til å utvikle sin landbrukseiendom. Vi foreslår å avvikle en rekke lover og regler som gjør det vanskelig å produsere og utvikle eiendommene, som gjør det vanske­ lig å omsette eiendommene. Vi foreslår faktisk å innføre reell eiendomsrett også for landbrukseiendommer, noe vi trodde at også Senterpartiet var enig i. Trine Skei Grande (V) [13:32:53]: Fremskrittsparti­ ets budsjettforslag står i en tradisjon i forhold til de ikke­ sosialistiske partiene når det gjelder å satse på høyere ut­ danning og forskning. Vi syns det er bra at Fremskritts­ partiet har kommet med i den borgerlige tradisjonen det er å satse på dette. Men det er en stor del som mangler. Regjeringa sier at den står for et såkalt kulturløft. Nå har Høyre mer til kultur enn Regjeringa, Kristelig Folke­ parti har mer til kultur enn Regjeringa, Venstre har 150 mill. kr mer til kultur enn Regjeringa. Men Fremskritts­ partiet vil kutte nesten 1 milliard kr i kulturbudsjettet. Kultur, høyere utdanning og forskning henger sammen. Det handler om å bygge nasjonen, det handler om å satse på framtida, på bibliotek, på museer, på det å ta vare på språket, på det å satse på dannelsen i et samfunn -- en lang borgerlig tradisjon som Venstre har vært en for­ kjemper for i denne salen siden 1884. Nå har Fremskrittspartiet skjønt at det er viktig å satse på høyere utdanning og forskning. Når vil Fremskrittspar­ tiet skjønne at kultur er en viktig del for i det hele tatt å jobbe for dannelsen i et samfunn? 27. nov. -- Finansdebatt 681 2007 Siv Jensen (FrP) [13:34:00]: Det er ikke ofte man får ros fra Venstre i denne sal, så man skal lytte nøye. Det er slik at Fremskrittspartiet bevilger betydelige be­ løp til norsk kulturliv i sitt alternative budsjett, og vi prio­ riterer særlig de områdene vi mener er viktige, bl.a. for å ivareta den såkalte dannelsen, som Venstre er så opptatt av. Men la meg snu dette rundt. Det er jo ikke slik at Venst­ re er det partiet som forvalter sannheten på alle områder. Jeg la merke til at Skei Grande uttrykte det slik at det var en stor del som manglet i Fremskrittspartiets alternative budsjett før Venstre kunne si seg fornøyd. Ja, det er etter vår oppfatning en stor del som mangler også i Venstres al­ ternative budsjett før Fremskrittspartiet kan si seg for­ nøyd. Men på en del områder kan man se den samme ret­ ningen hos Venstre som hos Fremskrittspartiet. Jeg synes det ville være mye mer konstruktivt av Skei Grande å være opptatt av å fokusere på det som forener, i stedet for på det som skiller. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Erna Solberg (H) [13:35:20]: Da Regjeringen til­ trådte for litt over to år siden, sa jeg i debatten om regje­ ringserklæringen at jeg var redd for at dette kom til å bli en regjering for de tapte muligheter. Det var en regjering som kom til dekket bord, men det var en regjering som ikke la frem en regjeringserklæring for å utnytte den gode økonomiske situasjonen man var oppe i, for å videreutvi­ kle det norske samfunnet. Jeg hadde håpet at jeg kunne ha sagt at jeg tok feil. Men to år og tre statsbudsjetter etter den debatten må jeg bare konstatere at jeg nok ser at det jeg sa, var en riktig be­ skrivelse også av hva Regjeringen gjør. Én ting er at vi kan konstatere at dette er en regjering som gang på gang begår løftebrudd på viktige områder i forhold til hva de lovet i valgkampen i 2005 -- noen av dem har jeg nevnt i replikk­ ordskiftet med parlamentarisk leder Akselsen i Arbeider­ partiet tidligere -- men det som bekymrer meg mest, er ikke at det er løftebrudd fra Regjeringens side, men at man skritt for skritt går i feil retning. Dette er en regjering som ser ut til å ha blandet sammen prat og handling. Aktiv stat er blitt til mest aktiv prat. Verdens beste klimapolitikk er blitt til verdens mest oppblåste klimaretorikk. Det man burde ha hatt, var en re­ gjering som benyttet muligheten til å handle når det gjel­ der de viktige og store tingene. Det som vi fra Høyres side synes er viktig, er at man i gode tider skal investere for fremtiden, at man investerer slik at de gode tidene kan fortsette, og de neste generasjo­ ner kan håndtere sine utfordringer bedre enn det vi i vår tid klarer. Å investere for fremtiden innebærer å satse på vei, jernbane, infrastruktur. Men det dreier seg også -- og kanskje først og fremst -- om å satse på grunnlaget for verdiskaping i fremtiden, grunnlaget som ligger i hvert enkelt menneskes muligheter til å ta fatt og utvikle seg selv og vårt samfunn, nemlig når det gjelder kunnskap og kompetanse, både gjennom grunnskolen og gjennom høy­ ere utdanning. Vår opplevelse er at Regjeringen går i stikk motsatt ret­ ning. Hvileskjæret i høyere utdanning og forskning er nå blitt til et rent feilskjær. -- Ja, for det fortsetter. I går kom oppslagene om at man har store problemer ved Universi­ tetet i Oslo med å gjennomføre det som var det store løftet i høyere utdanning og som var fullfinansiert av den for­ rige regjeringen. Nå går det på undervisningskvaliteten løs ved landets største universitet. I en tid der kunnskap er viktigere enn noen gang, velger Regjeringen å prioritere ned satsingen på mennesker og kunnskap og utvikling. I en tid der vårt samfunn ikke har hatt mer penger å bruke, er det fremtiden denne regjeringen ikke er villig til å satse på. Det vi ønsker, er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, mer lønnsomt å spare, mer lønnsomt å forske, mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og å eie og drive små og mellomstore bedrifter. Det Regjeringen gjør, er å gjøre det mindre lønnsomt å jobbe, mindre lønnsomt å spare, mind­ re lønnsomt å forske, mindre lønnsomt å investere i nors­ ke arbeidsplasser og å eie og drive små og mellomstore bedrifter. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. Det er ikke å møte de behovene vi har fremover. Vi trenger en regjering i dette landet som er villig til å premiere dem som står på litt ekstra, som tør å realisere gode ideer, tør å skape noe nytt, og alle dem som legger ned en innsats hver eneste dag for å skape sin egen fremtid og for å spille en rolle i andre menneskers fremtid. Vi trenger en regjering som ikke på den ene siden sier at man trenger kapital i Norge, det skal komme et statlig fond på litt over 2 milliarder kr, samtidig som de henter ut egenkapital av alle landets små og mellomstore bedrifter slik at deres egen evne til å utvikle seg og investere blir svekket. Det er det misunnelsesargumentene som brukes fra denne talerstolen i dag, dreier seg om. Når man snakker om at noen av oss skulle gi såkalt mer skattelette -- som i praksis betyr at vi opprettholder situasjonen slik den er i dag for dem som eier norske bedrifter -- henter denne re­ gjeringen ut mer og mer av de investeringsmidlene disse bedriftene skulle hatt for å kunne bygge nytt utstyr, satse på forskning og utvikling og være robuste arbeidsplasser i en periode som kanskje ikke blir like god i fremtiden. Regjeringen gjør lite for alle dem som står utenfor ar­ beidslivet. Regjeringen har planer, den har prosjekter, det kommer stortingsmeldinger. Men den gjør for lite for å hjelpe de 700 000 menneskene som står utenfor arbeids­ markedet, tilbake i arbeid. Høyres budsjett prioriterer fremtiden, prioriterer å få flere tilbake i arbeid, prioriterer kunnskap og utdanning. Samtidig klarer vi å satse på dem som er aller svakest: betydelig mer til fattigdom, til rus­ omsorgen og til rehabilitering som gjør at verdigheten ville blitt større for mange av dem som trenger det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Kristin Sund (A) [13:40:50]: Som det har vært sagt fra talerstolen her før i dag, er full barnehagedekning en av de viktigste sakene for Regjeringen. Men minst like viktig er det for de mange småbarnsforeldrene i landet. Vi hørte i NRK­nyhetene 22. november at fem høyrestyrte Trykt 10/12 2007 2007 682 27. nov. -- Finansdebatt kommuner topper listen når det gjelder å ha lange vente­ lister til barnehagene. Oslo, Bergen, Bærum, Sandnes og Ålesund har til sammen ansvar for over halvparten av bar­ nehagekøene her i landet. Den rød­grønne regjeringen har bevilget mer enn 6 milliarder kr for å få full barnehagedekning. Dette har de klart å gjøre i flere kommuner, men altså ikke i disse høyrestyrte kommunene. Vil Høyre sentralt ta et initiativ overfor sine ordførere og be dem om å prioritere dette høyere? Erna Solberg (H) [13:41:35]: Jeg er veldig glad for at folk trives så godt med å bo i høyrestyrte kommuner at de flytter dit en masse. Det denne listen som har vært i media, først og fremst sier, er at folk trives og vil flytte til en høyrestyrt kommune. Det er også de kommunene som har høyest befolkningsvekst, og det gir noe av utfordrin­ gen. Men det er ikke de som har lengst kø i forhold til an­ tallet barn i samme aldersgruppe. Vi har valgt ikke å gjøre slik som SV åpenbart gjør -- å spre tallene ut slik det pas­ ser dem. Vi har valgt å regne på de ti største kommunene når det gjelder hvor mange barn som står i kø, i forhold til hvor mange barn som faktisk bor der. Det gir et annet bil­ de. -- Ja, min hjemby har fortsatt et problem. De sliter fort­ satt med at Anne­Grete Strøm­Erichsen var byrådsleder og ikke bygde barnehager frem til 2003. Men da dukker det plutselig opp en betydelig mengde SV­ og arbeider­ partistyrte kommuner på den listen over de ti kommunene som har lengst barnehagekø i forhold til antallet barn. Det er vel det mest interessante. Inge Ryan (SV) [13:42:50]: Vi er vel alle her på Stor­ tinget glade for at arbeidsledigheten nå er veldig lav, på litt over 2 pst. Vi vet at vi har noen igjen som ikke har kommet seg i jobb, og som vi er veldig opptatt av å få i jobb fordi Norge skriker etter arbeidskraft. Jeg har sjøl jobbet i arbeidsmarkedsetaten noen år, og vet at denne siste gruppa er krevende å få i jobb, fordi de av ulike årsaker trenger mye kvalifisering. De trenger til­ rettelagt opplegg som varer over noe tid, slik at de etter en stund kan ha mulighet til å gå inn i en vanlig jobb. Da har vi det vi kaller for tiltaksplasser. Høyre kutter 3 000 tiltaksplasser i sitt alternative bud­ sjett. Det forundrer meg at en dyktig politiker som Erna Solberg -- en av Norges dyktigste -- faktisk aksepterer at man skal hindre 3 000 personer i å komme i jobb, noe som ville være til beste for det norske samfunnet. Hva er grun­ nen til at man kutter 3 000 tiltaksplasser i Høyre? Erna Solberg (H) [13:43:53]: Først vil jeg takke for rosen, for at jeg skal være en dyktig politiker. Det er alltid hyggelig å høre det. Jeg vil understreke at Høyre øker antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede, for dem som har det vanskeligst. I til­ legg er det flere deler av vårt statsbudsjett der det ligger inne tiltak for særlige grupper som er blant dem som har de største utfordringene. Noe av det vi har rettet kritikk mot Regjeringen for de siste årene, har vært at istedenfor virkelig å ta fatt på å hjelpe dem som har det vanskeligst, har Regjeringen valgt å gjøre alle tiltakene lettere, med mindre oppfølging fra bedriftene som skal hjelpe dem ut i arbeid. Dermed blir det bare de letteste tilfellene man vi­ dereformidler. Vi mener at vår totalsum ville fått betydelig flere tilba­ ke i arbeid enn det Regjeringens opplegg gjør. Men det henger sammen med hva vi gjør i forhold til integrering, rusomsorg og yrkeshemmede. Da ville tiltaksmengden vår vært litt annerledes sammensatt, men vridd mot de mest vanskeligstilte gruppene. Lars Peder Brekk (Sp) [13:45:06]: I likhet med Frem­ skrittspartiet foreslår Høyre betydelige kutt i landbruks­ overføringene, et kutt på ca. 1,9 milliarder kr for jordbruket i 2008. Det innebærer ca. 20 pst. på ett år, og det er helt åpenbart at det vil gi store utfordringer for jordbruket. Høyre er opptatt av et mer markedsorientert jordbruk med stordrift. I en situasjon der verdensmarkedet har endringer i matvareprisene, ser vi at det også vil påvirke situasjonen i Norge. Er Høyre opptatt av å øke prisene i landbruket i Norge for å stimulere til økt tilbud av norske jordbruksprodukter i det norske markedet? Erna Solberg (H) [13:45:55]: Høyres landbrukspoli­ tikk, og det bør være bekvemt for Senterpartiet, ligger i beløp nærmere Senterpartiets enn Fremskrittspartiets når det gjelder hva vi bevilger. Men det er noe mindre enn hva Regjeringen bevilger. Det henger sammen med at vi tror at det er mulig å slippe bøndene i Norge noe mer fri fra det voldsomme reguleringsregimet som er på både størrelse, aktiviteter og hvordan man skal organisere landbruket. Jeg tror f.eks. at å regulere antallet deltakere eller størrel­ sen på samdriften i årene fremover, er med på å sørge for at færre kommer til å være bønder enn de som hadde øns­ ket det, særlig i Distrikts­Norge. Jeg kjenner særlig til en dal i Møre og Romsdal, hvor man altså fikk nei for ikke så lenge siden til å lage samdrift mellom ti bønder, for det var langt over regelverket. Sannsynligvis resulterer det i at det ikke blir noe særlig landbruksdrift igjen. Tanken vår rundt dette er at vi må slippe bøndene fri på flere områder, og vi vil gjøre det lønnsomt på den måten. Så kan det godt tenkes at matvarene blir dyrere, særlig hvis kvaliteten blir bedre. Olav Akselsen (A) [13:47:12]: Arbeidarpartiet og Høgre står kvarandre fjernt i ideologi og i korleis me inn­ rettar statsbudsjetta våre. Men me har likevel alltid hatt det til felles at me meiner at ei av dei viktigaste utfordrin­ gane knytte til budsjett er å føra ein forsvarleg økonomisk politikk. Høgre er det partiet som eg har oppfatta har vore mest positivt til å få til ei borgarleg samling, og det partiet som har vore minst avvisande til Framstegspartiet sin in­ vitt om å få til ei slik samling. Når me les budsjettinnstil­ linga, viser det seg at dei partia som står lengst frå kvar­ andre i spørsmålet om pengebruken, er Framstegspartiet og Høgre. 683 27. nov. -- Finansdebatt S 2007--2008 2007 (Akselsen) Mitt spørsmål til Erna Solberg er om Høgre finn at Framstegspartiet sin økonomiske politikk er eit godt grunnlag for ei ny regjeringsplattform. Erna Solberg (H) [13:48:10]: La meg bare bekrefte at jeg er enig i at på mange ideologiske områder står Høyre og Arbeiderpartiet absolutt langt fra hverandre. Vårt utgangspunkt er at vi skal skape et samfunn som gir muligheter for alle. Det dreier seg om å øke handlings­ rommet for enkeltmenneskene og familiene i vårt sam­ funn og ruste dem opp for fremtiden, mens jeg registrerer at slagordet til Arbeiderpartiet er at alle skal med, altså at noen definerer hva folk skal være med i, ikke at man skal gi mulighetsrom for enkeltindivider. Så til det spørsmålet som jeg tror jeg har svart Ar­ beiderpartiet på fra denne talerstolen gjentatte ganger tid­ ligere. Jeg skjønner at man er veldig opptatt av det. Vi kommer fortsatt til å mene at den regjeringen vi skal sitte i, skal føre en ansvarlig økonomisk politikk og en ansvar­ lig økonomisk pengebruk. En ansvarlig økonomisk poli­ tikk dreier seg om både hvor mye penger man bruker og hvordan man innretter bruken. Det mest ansvarlige som ligger i Høyres opplegg, bortsett fra at vi bruker litt mind­ re penger ved ikke å ha et ekspansivt budsjett slik Regje­ ringen har, er faktisk våre 31 tiltak for å få mer arbeids­ kraft og flere mennesker i jobb i dette landet. Det burde Arbeiderpartiet tatt som en inspirasjon til å gjøre noe, iste­ denfor bare å diskutere hvordan andres samarbeid går. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inge Ryan (SV) [13:49:44]: Når man reiser rundt i Norden, og for så vidt i Europa, er det stor interesse rundt den nye regjeringa i Norge, som blir sett på som den mest radikale regjeringa i Europa. Vi får stadig spørsmål om hvordan vi har fått det til, og hva slags politikk vi har, osv., osv. Så blir det neste spørsmålet: Klarer vi å levere? Når vi møter de samme kollegaene senere og sier at vi hadde store ambisjoner, klarer vi også å gjennomføre de ambi­ sjonene vi hadde? På det er svaret ja. Vi har startet en kursendring i forhold til det man la opp til i Norge tidligere, med det forrige regimet, gjennom at vi har stoppet privatisering, satset mer på fellesskaps­ løsninger, osv., osv. Så spør man: Er man i mål? Jeg tror aldri man skal være i mål. Jeg tror man alltid skal være på vei mot Soria Moria, for politikk går aldri over. Det er en konstant job­ bing mot et mål der det faktisk kommer ting underveis som gjør at man må justere kursen, endringer som skjer både nasjonalt og internasjonalt, slik at det å drive med politikk er alltid å være på vei. Men vi er på vei mot rett mål, retningen er riktig. Det er det som er det viktigste. La meg nevne to--tre eksempler. Den største endringen som har skjedd, i hvert fall siden jeg begynte å følge med i norsk politikk, er at det som SV og Venstre hadde som hovedsak i mange år, nemlig miljøpolitikken, nå er den viktigste saken for alle partier på Stortinget. Alle sier at miljø er den viktigste saken. Den endringen har skjedd bare på noen få måneder. Derfor får vi en omlegging i skattesystemet der man favoriserer det som er miljøvenn­ lig, og de som forurenser, må betale mer. Det er et klart valg for denne regjeringa, og det kommer til å fortsette enda sterkere i årene framover. Man får rensing av gass­ kraftverk, og ikke nok med at man får det, vi er også i ferd med å utvikle en teknologi som forhåpentligvis andre land i verden også kan bruke. Det er da det virkelig betyr noe for miljøet, hvis denne teknologien også kan brukes andre steder. Så skjer det ting i forhold til rettferdig fordeling, særlig når det gjelder arbeidsledighet og det at vi har såpass mange færre arbeidsledige. Det er ikke bare Regjeringas skyld, for det handler om konjunkturene, men det er også Regjeringas skyld at så mange jobber. Vi vet betydningen av det å ha en jobb og en arbeidsplass å gå til, hva det be­ tyr både for sjølfølelsen og økonomien til folk. Vi har en betydelig omlegging av skattesystemet, ikke minst i det siste på formuesskatten, der de rikeste må betale mer til fellesskapet, mens de som har minst, bidrar mindre. Det skal vi også fortsette med. Så har vi satsinga på barn og unge. Det at kommunene har fått en langt bedre økonomi, gjør at mulighetene for å satse på barn og unge er langt større enn noen gang tidli­ gere. Vi ser at det er litt forskjellige prioriteringer i kom­ munene. En av utfordringene ved det kommunale sjølsty­ ret er nok at noen kommuner ikke prioriterer skole og bar­ nehage så høyt som Regjeringa skulle ønske, men de har iallfall mulighet til det. Både gjennom kommuneøkono­ mien, ved at man har tilført grunnskolen flere timer, og gjennom Kulturløftet er det en betydelig satsing på barn og unge, som vi skal fortsette med i åra framover. Finansministeren var tidligere i dag inne på at det som er overraskende når vi nå har endret kursen i en retning som vi skal jobbe enda sterkere med framover, er at oppo­ sisjonen ber om mer av det. De ber om mer satsing på mil­ jø, mer satsing på rettferdig fordeling, mer satsing på fel­ lesskapsløsninger og mer satsing på skole og barn og un­ ge. Det er gledelig, for det er jo da tydelig at Regjeringa har stor oppslutning om sin politikk her i Stortinget. Det ser vi best i forhold til Høyre, som var det partiet som i forrige periode var veldig tydelig på at de ønsket skatte­ lette framfor fellesskapsløsninger. Nå har de gått kraftig tilbake på at det er skattelette som er det beste. Det beste er å satse på fellesskapsløsninger, sier også Høyre nå. De har redusert sine ønsker om kraftige skatteletter for folk. Men fortsatt ser vi at det er stor forskjell på innretningen på det. Høyre og særlig Fremskrittspartiet vil ha skattelet­ ter for de rike, mens de som tjener minst, skal betale mest. Jeg syns at denne regjeringa, både når man snakker med folk her til lands og når folk spør oss i utlandet, kan si klart og tydelig fra at vi hadde en radikal regjerings­ erklæring, og at vi er i ferd med å følge den opp. Vi har snudd båten i en retning som vi tror på, og vi skal fortsette med mer politikk på de områdene som vi har begynt å job­ be med når det gjelder rettferdighet, miljø, barn og unge og en rekke andre felter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Forhandlinger i Stortinget nr. 47 47 2007 684 27. nov. -- Finansdebatt Jørund Rytman (FrP) [13:55:01]: Jeg tror jeg vil forsøke meg igjen. Jeg prøvde å utfordre SVs finanspoli­ tiske talsmann med hensyn til hvorfor man ikke kutter mer og fjerner alle tollmurene, toll som produsenter og bønder i u­landene må betale når de skal selge sine varer i Norge. Jeg vil gjerne ha svar på hvorfor man ikke gjør det, og hvorfor man ikke vil støtte Fremskrittspartiets for­ slag om å opprette et fond for norske private investeringer i høyrisikoprosjekter i u­land, der man kan bruke norsk miljøteknologi. Inge Ryan (SV) [13:55:40]: Tollvernet er et av de viktigste virkemidlene i norsk landbrukspolitikk. Det at et land har en egen politikk for matproduksjon, er utrolig viktig av flere grunner. Det aller viktigste er at vi produ­ serer mat som vi kan levere til egen befolkning. Norge er i dag ca. 50 pst. sjølforsynt med mat, og det bør være et minimum. Det er ikke så mange år siden vi holdt på å sten­ ge grensene på grunn av munn­ og klovsyke og kugalskap rundt i Europa. Da var det like før man stengte grensene til Norge. Det betyr at vi er nødt til å ha en matproduksjon i Norge, slik at vi kan være forsynt med mat. Det krever at vi har et tollvern, slik at vi faktisk har mulighet til å pro­ dusere mat med det kostnadsnivået som er i Norge i dag. For det andre er det viktig i forhold til bosetting at vi har et landbruk, fordi det er en bærebjelke i svært mange norske kommuner. Derfor må vi ha et importvern, slik at vi kan produsere mat i Norge. Bent Høie (H) [13:56:51]: Statsrådene har i løpet av det siste halve året lovet mer på stort sett alle områder på vegne av landets lokalpolitikere. De har lovet mer til rusavhengige, mer til idretten, mer til helsepersonell, mer til rehabilitering, mer til kultur, mer til bibliotek, mer til skole, bedre sosialhjelpssatser, mer til boligløse, bedre le­ gedekning, mer til eldreomsorg, mer til vedlikehold av kirker, skoler og andre offentlige bygg -- og det i en situa­ sjon der Regjeringen for andre år på rad legger opp til en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Eller som KS sa i Aftenposten på lørdag: «Kommuneopplegget for 2008 innebærer egentlig en lavere vekst enn budsjettene fra Erna Solberg. Der­ med må kommunene begynne å kutte igjen». Det er virkeligheten i Kommune­Norge. Når skal re­ gjeringspartiene ta denne virkeligheten inn over seg og slutte å love mer på vegne av Kommune­Norge? Inge Ryan (SV) [13:57:56]: Det som er viktig, er at vi satser mer på fellesskapsløsninger, og den viktigste fel­ lesaktøren er kommunene. Derfor ble det et betydelig løft da denne regjeringa tiltrådte. Da kom det et formidabelt løft for kommunene. De rådmennene og ordførerne jeg har snakket med, merket en enorm forskjell på den forrige regjeringa og den nåværende regjeringa. Så er det slik at kommunenes inntekter har økt også i årets budsjett, men de har økt noe mindre. Men det er klart at behovet er stort. Ikke minst er det et enormt etterslep på bygningsmassen rundt i kommunene som skal tas inn. Og vi ser at det stadig dukker opp nye utfordringer. Men det som er viktig, er at vi sier nei til skattelette. Vi har nå strammet inn, særlig når det gjelder skatt for de rikeste, og bruker det på fellesskapsløsninger. Men at behovet fort­ satt er større enn det som fins av penger, er jeg enig med representanten Høie i. Vi skulle gjerne ha brukt enda mer penger, men så er det slik i norsk økonomi at man må hol­ de igjen noe med tanke på både rente og kronekurs, og det gjør at kommunene har en noe lavere vekst dette året enn de hadde like etter regjeringsskiftet. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:59:15]: SV gikk inn i Regjeringen med løfte om å gjenreise Norge som miljønasjon. Representanten Ryan stilte selv spørs­ målet: Klarer vi å levere? Det har vært langt mellom SVs miljøseire så langt i denne regjeringsperioden. Regjeringen er ikke i nærheten av å nå målet om å realisere 3 TWh ny fornybar energi in­ nen 2010. I statsbudsjettet for 2008 innføres det en kraftig skatteskjerpelse når det gjelder småkraftverk, støttesatse­ ne til ny fornybar energi økes ikke, kapitalen i grunnfon­ det økes ikke, og bevilgningene til energiforskning økes ikke. Så langt er det realisert fattige 0,6 TWh ny fornybar energi i Norge. Spørsmålet mitt blir da: Hvor gjenreises Norge som miljønasjon i budsjettet for 2008? Inge Ryan (SV) [14:00:12]: Det er veldig bra at Kristelig Folkeparti er opptatt av det spørsmålet, for det er også SV. En ting er ny fornybar energi, men det andre er hvordan vi skal bruke mindre energi. Vi vet at det i budsjettet for 2008 legges inn nærmere l,5 milliarder kr. Det er nesten en dobling i forhold til tid­ ligere. Enova får betydelig økte midler. Målet en har satt seg, er at en skal nå 12 TWh innen 2010. Det er ikke bare ny fornybar energi, men også energisparende tiltak som skal utgjøre 12 TWh. Det er et stort mål, et veldig ambi­ siøst mål, for vi vet at i Norge i dag ligger vi på godt og vel 120--130 TWh i produksjon. Vi står fast ved det målet, men vi ser at her kreves det enda større innsats, ikke bare fra Enova, men med hensyn til folks holdninger. Man må faktisk gjøre en større innsats for å få redusert energifor­ bruket. Men både innenfor bioenergi, der har vi et stort poten­ sial, og innenfor småkraft jobber vi hardt videre for å få dette til. Vera Lysklætt (V) [14:01:28]: Lærertettheten i den videregående skolen går ned, og vi står som kjent overfor store utfordringer med å rekruttere flere lærere. Regjerin­ gen gjør lite for å rette opp denne situasjonen og for å møte framtidens utfordringer. Venstre foreslår i dag å styrke fylkeskommunenes øko­ nomi med 500 mill. kr for å sikre nok lærere i den videre­ gående skolen i framtiden. I tillegg foreslår vi i vårt bud­ sjett 175 mill. kr til utarbeidelse og innføring av nasjonale rekrutteringsplaner for lærere. Mitt spørsmål er da: Hvorfor tar ikke regjeringspartie­ ne den store utfordringen det er å rekruttere nok lærere, på alvor? 27. nov. -- Finansdebatt 685 2007 Inge Ryan (SV) [14:02:12]: Vi tar det på alvor! Den viktigste ressursen i skolen -- jeg har sjøl jobbet i skolen i 15 år -- er verken toaletter eller takrenner, det er læreren. Det at vi har lærere som er motivert, og som har tilstrekkelige ressurser til å gjøre en god jobb, er kjempe­ viktig ikke bare i grunnskolen og videregående skole, men også når en kommer opp på høyere utdanning. Der­ for ønsker vi også å stimulere til mer etterutdanning av lærere. Jeg vet at den nye kunnskapsministeren, Bård Vegar Solhjell, har sagt at han ønsker å gå enda mer aktivt inn, og se på lærerrollen -- altså hvordan lærere jobber, og hvordan arbeidsvilkår lærerne har. Det er kjempeviktig. Har en lærere som har gode arbeidsvilkår og trives i job­ ben sin, vil det smitte over på elevene. Det er den viktigste årsaken til å få til en god skole. H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­ de her overtatt presidentplassen. Ulf Leirstein (FrP) [14:03:12]: La meg først få si at det er ganske gledelig å høre en engasjert representant som Inge Ryan holde sitt innlegg, selv om jeg er uenig i mange av de punktene han trekker fram. Men jeg vil gjerne komme med ett punkt som Inge Ryan ikke nevnte, og det er dokumentavgiften. Før stor­ tingsvalget i 2005 var SV faktisk opptatt av å få redusert og få gjort noe med dokumentavgiften. Spesielt for man­ ge førstegangsetablerere oppleves denne avgiften ganske urimelig. Vi vet at mange førstegangsetablerere har pro­ blemer med å komme inn på boligmarkedet, og å få fjer­ net den type dokumentavgift kunne vært en god håndsrek­ ning. Hvorfor har SV gått bort fra sine tidligere valgløfter? Ser Inge Ryan, som parlamentarisk leder i SV, noen mu­ lighet for at dette er noe man faktisk har tenkt å gjøre noe med i inneværende stortingsperiode? Inge Ryan (SV) [14:03:58]: Det med dokumentav­ giften er en ting vi har diskutert i SV flere ganger. Det er klart at når en skal skaffe seg bolig, får en en ekstra over­ raskelse når en ser at en også skal betale en dokumentav­ gift i tillegg til de utgiftene en har med å skaffe seg bolig. Jeg har snakket med mange ungdommer, særlig, som plut­ selig får seg en overraskelse når denne avgiften kommer oppå de øvrige kostnadene. Det er også mange i SV som har tatt til orde for at dette er noe vi bør kikke på. Det ble ikke prioritert i dette stats­ budsjettet, men jeg kan love representanten Leirstein at det er en debatt vi nok kan tenke oss å være med på videre. Spørsmålet er om vi fjerner den. Vi vil i alle fall se på mu­ lighetene for å legge om dokumentavgiften, eventuelt re­ dusere den. Jeg kan ikke love at det skjer neste år, men jeg kan love at vi skal ta på alvor de innspill som kommer. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:05:05]: Me er midt mellom to stortingsval. Fleirtalsregjeringa bør vera i alle fall halvvegs i arbeidet med å realisera Soria Moria­er­ klæringa. Talspersonar frå den raud­grøne sida har alle­ reie brukt mykje tid på å rosemåla innsatsen så langt, og meir vil heilt sikkert koma. I finansdebatten i fjor avslutta ein av regjeringspartia sine representantar sitt skryteinn­ legg med «Halleluja!». Eg har ikkje for vane å dempa ned folk som ropar halleluja -- eller pris Herren, som det betyr. For min eigen del vil eg likevel reservera dette uttrykket for ein som har betydeleg større innverknad på verdshis­ toria enn det som sjølv leiaren av den sitjande norske re­ gjeringa har. Dagens regjering har eit økonomisk utgangspunkt som ingen andre har hatt. Ein stadig større sum oljepengar vert pløgd inn i budsjettet. Det kjem på toppen av ein høgkon­ junktur som har skapt ein gledeleg rekord i sysselsetjing og låg arbeidsløyse. Likevel er det mange som sit med ei kjensle av at bud­ sjettforslaget ikkje gjev dei svara dei hadde håpt på. Ei viktig årsak til det er nok den offensive salskampanjen som dei raud­grøne førte for politikken sin, både før og etter valet. At sjølv verdas heldigaste regjering -- økono­ misk sett -- ikkje kan innfri alle forventningane dei sjølve har skapt, bør ikkje koma som ei bombe i denne salen. Men det kjem nok dessverre som ei overrasking for man­ ge andre. Kristeleg Folkeparti har ikkje tenkt å nytta tida i denne debatten til svartmåling. Me veit godt at ei regjering må seia nei til mange gode føremål. Når ein samanliknar dei ulike budsjettforslaga frå både regjering og opposisjon, er det neppe grunnlag for å seia at forskjellane er dramatiske -- då med unntak av budsjettforslaget frå Framstegspartiet. Forskjellane mellom regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti sine budsjett er likevel tydelege. I Kristeleg Folkeparti omprioriterer me 3 milliardar kr innanfor dei offentlege utgiftene og ytterlegare 3 milliardar kr innanfor skatte­ og avgiftsopplegget. Me utfordrar Regjeringa til å gjera meir for å kjempa mot internasjonal fattigdom. Med den farten opptrappin­ ga av norsk bistand har no, vil målet om 1 pst. av BNI vera nådd i 2009. Me meiner at det historiske steget opp til 1 pst. bør takast i år, for deretter å auka ytterlegare i denne perioden. Det er i tråd med Kristeleg Folkeparti sine poli­ tiske løfte for denne perioden, og eg trudde òg det var i tråd med regjeringspartia sine løfte. Kristeleg Folkeparti ønskjer òg å gjera meir for å auka handelen med låginntektsland. Dette er først og fremst eit solidaritetstiltak. Kristeleg Folkeparti legg inn pengar til fjerning av tollmurar overfor låginntektsland med nærare 20 gongar meir enn det som Regjeringa gjer. Heldigvis har me registrert at Regjeringa ønskjer å auka det økonomiske samkvemmet med Israel, og me ser med store forventningar fram til at finansministeren og andre statsrådar kjem med konkrete forslag for å følgja opp denne målsettinga. Dette vil vera stimulerande både for norsk økonomi og for norsk kompetanseutvikling. Kristeleg Folkeparti utfordrar Regjeringa til å gjera meir for å kjempa mot fattigdom i Noreg. Regjeringspar­ tia i Stortinget fekk lov til å flytta på 100 mill. kr. Ein del av desse midlane vart nytta til å styrkja dei målretta fattig­ 2007 686 27. nov. -- Finansdebatt domstiltaka. Det er positivt, men samtidig eit klårt teikn på at mange i desse stortingsgruppene fullt ut er einige med Kristeleg Folkeparti i at Regjeringa prioriterte dette for lågt. Kristeleg Folkeparti vil satsa endå sterkare på bu­ støtte, på arbeidsretta tiltak overfor utsette grupper, på rus­ omsorg og rusbehandling og på målretta tiltak overfor barn og unge med særleg høg risiko for å falla utanfor. Når det gjeld eingongsstønaden ved fødsel og adop­ sjon, gjer ikkje Regjeringa noko for å redusera diskrimi­ neringa av mødrer utan fast inntektsgjevande arbeid, som allereie er stor. Regjeringa gjer heller ingenting for å auka farspermisjonen -- i strid med løfta i regjeringserklæringa. Me støttar Regjeringa fullt ut når det gjeld å gjennom­ føra eit skatteskifte med vekt på grøne skattar. Som Kris­ teleg Folkeparti sitt alternative budsjett viser, meiner me det er rom for å styrkja dette skiftet allereie i 2008. I Kris­ teleg Folkeparti har me, saman med Høgre og Venstre, stilt offensive krav om miljøpolitiske tiltak i 2009­bud­ sjettet. For vår del er me villige til å auka tempoet òg i 2008; det gjeld både grøne skattar, auka fondsavsetning, osv. Gjennom eit slikt skatteskifte vil det òg vera rom for å gjera meir når det gjeld å betra rammevilkåra for nærings­ liv og verdiskaping. Me registrerer at det mest omtala næringspolitiske gre­ pet frå Regjeringa er å leggja seg i ein mogleg konflikt med reiarnæringa i Høgsterett. I tillegg har dette grepet gjeve tilliten og føreseielegheita ein alvorleg knekk. For oss i Kristeleg Folkeparti betyr aktiv næringspoli­ tikk først og fremst å letta arveavgiftsbyrda for familiebe­ drifter, for å stimulera til meir framtidsretta forsking osv. i familiebedrifter. Me er overbeviste om at vårt alternativ ville ha gjeve eit betre resultat i form av verdiskaping over heile landet enn det som Regjeringa sitt opplegg vil gje. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Alf E. Jakobsen (A) [14:10:20]: På veldig mange om­ råder ligger Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet veldig nær hverandre: i verdispørsmål, når det gjelder fellesskap, og i synet på omsorg. Det er jeg glad for, selv om jeg ikke roper halleluja. Så ser jeg at dere satser på fattigdomsbekjempelse. Og mitt spørsmål til representanten Sørfonn blir da: Hvorfor kutter dere i tilskudd til helse og rehabilitering for syk­ meldte med 200 mill. kr, kutter i antall arbeidsmarkeds­ plasser med 500 mill. kr, kutter i dagpengeordningen for fiskeindustrien, i permitteringsordningen og i lønnsgaran­ tiordningen? Blir ikke dette en saldering gjennom kutt som nettopp rammer fattige og vanlige arbeidsfolk? Er ikke dette en fattig trøst, når dere tar og gir med samme hånd? Flåsete ville jeg sagt at det kanskje er derfor dere kaller alternativet deres for en fattig trøst. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:11:19]: Når det gjeld fattigdomssatsing, minner eg om at Bondevik II­regjerin­ ga var den første regjeringa som hadde ei målretta satsing på å kjempa mot fattigdom. I motsetning til regjeringspar­ tia er Kristeleg Folkeparti i år i den situasjonen at me òg kan lytta til det som kjem fram i høyringane til budsjettet. Me har lytta til det og justert vårt budsjett i forhold til det behovet som er innmeldt. Det nyttar ikkje med små reto­ riske knep å koma utanom at Kristeleg Folkeparti si fattig­ domssatsing er betydeleg større enn det som kjem frå re­ gjeringspartia. Me har målretta dette både mot barn i ver­ keleg utsette grupper, mot rusmisbrukarar og mot famili­ ar, i form av bustøtte osv. Det er ein samanheng, og det er målretta tiltak i vår fattigdomssatsing -- målretta tiltak som me veit vil treffa, for me har òg lytta til brukarane som skal gjera seg nytte av dette, og som etterlyser det. Heikki Holmås (SV) [14:12:34]: Det er mye bra å si om Kristelig Folkepartis budsjettforslag. Noen av de tin­ gene som jeg ser ligger der, om skatteendringer og slike ting, er det ikke noe annet å si til enn at dette må vi ta med oss videre og se på fram mot både revidert nasjonalbud­ sjett og budsjettet til neste år. Flere av disse punktene, som bistand, handel med lavinntektsland, fattigdom og miljø, er jo alle områder der Kristelig Folkeparti sier: Vi gjør mer enn Regjeringen -- men der altså vår regjering gjør vesentlig mer enn det den forrige regjeringen gjorde. Det skulle da være slik at dette handler om å trekke i sam­ me retning, og så får vi bare prøve å hjelpe hverandre på veien. Jeg har ett spørsmål til representanten Sørfonn, og det gjelder rederibeskatningen. Det er altså slik at Kristelig Folkeparti går imot det opplegget som Regjeringen legger opp til, og som stortingsflertallet går inn for. Likevel bru­ ker Kristelig Folkeparti 1,2 milliarder kr på årets budsjett. Hvordan henger dette sammen? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:13:46]: Dette heng godt saman. Regjeringspartia har vel ikkje så veldig my­ kje å skryta av, for òg i opplegget frå Regjeringa gjev dei uttrykk for ei betydeleg usikkerheit når det gjeld grunn­ lovsheimelen. Me i Kristeleg Folkeparti ønskjer ikkje ein situasjon der me får ein konflikt i Høgsterett i forholdet til ei stor og viktig næring. Difor har me føreslått eit kom­ promiss, ei løysing som eg er ganske sikker på ville ført fram. Det er ein frustrasjon i området som representanten Holmås kjenner godt, og som eg kjem frå. Ein masse rei­ arar som ikkje vassar i luksus, men som tener pengar og pløyer dei tilbake til lokalsamfunnet sitt, seier: Me har vorte lurte, me gjekk inn i den førre reiarskattordninga i tillit til at dette skulle gje stabilitet og føreseielegheit. Det var ein del av våre kollegaer som flagga ut og flytta vekk, dei kan no koma tilbake, og dei kjem mykje betre frå det økonomisk enn me som har vore lojale heile vegen, me føler oss lurte. Dette er dramatisk. Regjeringspartia burde òg ta inn over seg at det er skapt ein betydeleg svekt tillit til føreseielegheit og stabilitet. Lars Peder Brekk (Sp) [14:15:11]: Også jeg er enig i det Heikki Holmås sier, at det er mye positivt i Kristelig Folkepartis budsjettforslag. Stortingsflertallet har jo i sine omprioriteringer i budsjettet bl.a. styrket fattigdomssat­ singen, som også påpekes av representanten Sørfonn i hans innlegg. 27. nov. -- Finansdebatt 687 2007 Nationen skrev på lederplass den 22. november at Kristelig Folkeparti nå ser ut til å ha mest å hente på sam­ arbeid til rød­grønn side, og at avstanden til Høyre og Fremskrittspartiet har blitt enda større gjennom høstens budsjettbehandling. Jeg vil også understreke at de drama­ tiske kuttene som både Høyre og Fremskrittspartiet fore­ slår for landbruket, ikke skulle være noen spesiell invita­ sjon til Kristelig Folkeparti. Som representant for sentrumspartiet Senterpartiet sy­ nes jeg det er gledelig at Kristelig Folkeparti sannsynlig­ vis får større uttelling for sine viktigste saker ved denne sentrum--venstre­regjeringen. Jeg vil be om Sørfonns kommentarer til det. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:16:05]: Eg er alltid spent på spørsmålet når ein startar med å skryta uhemma av Kristeleg Folkeparti sin politikk, men eg skjønar adres­ sa i spørsmålet her. Det som er viktig for oss i Kristeleg Folkeparti, er å få fram vår politikk, våre alternativ og våre løysingar, slik som dei har utspring i vårt program, og så søkjer me samarbeid der me får mest gjennomslag for vår politikk. Det har me hatt god erfaring med i dei uli­ ke regjeringskonstellasjonane me har vore med i. Me er ikkje i den situasjonen no at me skal byggja noka regje­ ring i denne perioden. Eg har oppfatta det slik at sjølv om ein har visse interne problem, så tek denne regjeringa sik­ te på å halda saman perioden ut, og me skal ikkje stikka kjeppar i hjulet for det. Samtidig er det interessant å sjå eit visst samanfall mellom sentrumspartia. Det verka òg slik, då me lytta til Lundteigen sitt innlegg i dag, at heller ikkje Senterpartiet er heilt tilfreds i den regjeringa som dei er med i. Så kan­ skje burde òg Senterpartiet tenkja litt meir i retning av kva sentrum kan gjera saman. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:17:22]: Kristeleg Folkeparti får skryt så langt i replikkordvekslinga, men eg skal love at det ikkje skal bli ein vane. Men i all hovudsak så er det støtte til Regjeringas bud­ sjettforslag frå Kristeleg Folkeparti. Vi har om lag same budsjettbalansen, det er små kosmetiske endringar. Me er veldig einige når det gjeld profilen på helse­, omsorgs­ og velferdstilbodet, bistandspolitikken, landbruks­ og dis­ triktspolitikken osv. -- eg kan òg nemne foreldrebetalinga i barnehagen. Det synest eg er bra, og det teiknar bra for framtida. Det som er overraskande, er kuttforslaga til Kristeleg Folkeparti. Eg skal nemne eit par forslag som har næ­ ringspolitisk interesse. Kristeleg Folkeparti kuttar 130 mill. kr i vedlikehald av riksvegar. Vidare er det kutt i næ­ ringspolitiske verkemiddel. Kristeleg Folkeparti seier i sine merknader at «verdiskaping er grunnlaget for velferd. Difor er næ­ ringspolitikk avgjerande for Kristeleg Folkeparti». Dette er eg einig i. Men likevel kuttar altså Kristeleg Folkeparti med over 330 mill. kr på næringspolitikken. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:18:32]: Når det gjeld næringspolitikken vår, er den først og fremst retta inn mot små og mellomstore bedrifter. Der har me ei rekkje tiltak som me ser i samanheng. Difor har me terpa på, og me kjem til å terpa på, at arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter på visse vilkår bør falla vekk dersom nes­ te generasjon driv vidare. Memeiner at når det gjeld løftet om å veksla formuesskatt mot utbytteskatten, kunne ein i denne regjeringa løyst det elegant ved å frita arbeidande kapital for formuesskatt. Dermed kunne ein likevel vera innanfor sitt eige program. Me ønskjer å starta forsking og utvikling i små og mel­ lomstore bedrifter, og for så vidt i heile næringslivet. Dersom ein ser vår næringspolitikk samla, vil ein sjå at det er ein samanheng i han. Politikken er veldig målretta, og etter den kontakten me òg har med næringslivet, får me kvittert ut at det er ein næringspolitikk som næringslivet sjølv har tru på, og som dei ser samanheng i. Rolf Terje Klungland (A) [14:19:47]: Jeg vil bare først gjøre det klart at regjeringspartiene selvfølgelig er helt sikre når en skal fatte vedtak på torsdag om rede­ riskatten. Jeg har også lyst til å kommentere hvorfor en tror at rederiene i sin tid valgte den ordningen som ble innført i Norge. Det tror ikke jeg de gjorde av nasjonalfø­ lelse. Jeg tror de gjorde det ut fra ren avkastning på kapi­ talen, fordi de hadde en av de internasjonalt beste ordnin­ gene, noe de også kommer til å få i framtiden. Men Kristelig Folkeparti skal være et «rederlig» parti, og de salderer altså med de pengene som ligger inne når det gjelder rederiskatten. Er representanten Sørfonn like «rederlig» som representanten og lederen av Venstre, Lars Sponheim, som sa at vi bruker pengene, for de andre par­ tiene kommer til å vedta det allikevel? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:20:48]: Eg svarte på ein nokolunde tilsvarande replikk tidlegare. Eg kan gjerne gjenta at når det gjeld reiarlagsskatteordninga, så kritise­ rer me Regjeringa kraftig for måten dei har takla dette på, og regjeringspartia for at dei har bygd opp ein heilt unød­ vendig konflikt med ei viktig næring -- ei næring som har høg kompetanse og lang tradisjon i vårt land, og som me faktisk er avhengige av framover. At Regjeringa i høg grad legg seg på kollisjonskurs, slik Regjeringa no har lagt opp til, er ein smule arrogant. Eg refererte til, og eg gjentek det gjerne, at ein god del av dei reiarane som eg har snakka med og som held til i mitt distrikt, ikkje er reiarar som vassar i luksus, men det er reiarar som pløyer tilbake si verdiskaping til lokalsam­ funn, arbeidsplassar osv. Desse er rimeleg fortørna, for å seia det mildt, dei føler seg lurte. Dei seier at deira tillit til stabilitet og føreseielegheit er betydeleg svekt. Gjennom vårt budsjettforslag har me lagt opp til eit kompromiss som me meiner ville ha gjeve ein god og pragmatisk veg gjennom dette, som ganske sikkert nærin­ ga sjølv ville ha akseptert, og som styresmaktene godt kunne ha levd med. Det er bakgrunnen for det standpunk­ tet som me har teke i budsjettet vårt. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. 2007 688 27. nov. -- Finansdebatt Lars Peder Brekk (Sp) [14:22:33]: Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha mulighet til å virkeliggjøre sine drømmer, sine ideer om det gode liv, trengs det lokalmiljø som ska­ per trygghet, identitet og kulturelt rotfeste. Samtidig må den enkeltes rettigheter hele tiden ses i lys av andres rettigheter, for stor frihet for noen fører til mindre frihet for andre. Trygge lokalsamfunn er preget av samhold, samvirke og likestilling mellom ulike grupper. Som et av de rikeste land i verden må vi tørre å tenke nytt på mange områder. Vi må finne svar på framtidens ut­ fordringer og alle de spørsmål mange undrer seg over i dag. Hvis folk for 20 år siden hadde hatt våre økonomiske muligheter og dagens kunnskaper om forebygging, ville vi ikke hatt den enorme veksten i diabetes, kreft, fedme, astma, i uføretrygding og sykefravær, i tallet på barne­ vernsbarn og kriminelle som vi ser nå. Levealderen ville vært høyere, og flere ville holdt seg lenger i fin form. Folk ville hatt det bedre. Det ville vært enklere å være politiker i dag om de for 20 år siden hadde visst bedre og bestemt klokere. Jeg vil at våre etterfølgere ikke skal tenke slik om oss. I dag vet vi at økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold forebygger effektivt, at bedre gang­ og sykkelveier er su­ perlønnsomt, at mindre bruk av tobakk og rusmidler ber­ ger liv og forbedrer livskvaliteten, at god oppfølging av de aller minste gir aller best effekt. Vi vet at all forebygging er bedre enn reparasjon, og at tidlig forebygging er best. Den store utfordringen framover, utover dette budsjet­ tet, er å ta inn over oss og følge opp med målrettede tiltak til forebygging. Gevinstene av god forebygging vil vi fin­ ne igjen i samfunnsregnskapet gjennom økt verdiskaping og økt skatteinngang, lavere kostnader til trygder, helse­ vesen, barnevern og kriminalomsorg. Trygge lokalsamfunn i både bygd og by er både et mål og et viktig virkemiddel. Trygge lokalsamfunn er avhen­ gig av god kommuneøkonomi, som sikrer viktige vel­ ferdstjenester som barnehager, skole, barnevern, helsetje­ nester, pleie og omsorg, kulturtilbud osv. Som følge av de siste års kraftige satsing på kommunesektoren kan kom­ munene levere kvalitativt gode tjenester tilpasset innbyg­ gernes behov. Senterpartiet er opptatt av en fortsatt bære­ kraftig kommuneøkonomi, som er forutsetningen for de framtidige trygge lokalsamfunn i hele landet. Trygge lokalsamfunn er videre avhengig av økt verdi­ skaping, noe som forutsetter fortsatt satsing på næringsut­ vikling, samferdselsformål og tiltak i distriktene. Senter­ partiet har i budsjettet vært opptatt av å forsvare og vide­ reutvikle satsingen på infrastruktur og bredbånd. Både satsingen på vei og jernbane i tråd med Nasjonal trans­ portplan samt økte bevilgninger til fiskerihavner og farlei­ er i budsjettet er særdeles viktig i så henseende. Et aktivt næringsliv i hele landet som både viderefor­ edler norske råvarer og gjør bruk av Norges konkurranse­ fortrinn gjennom våre naturressurser, sikrer bosetting og bygger kunnskap i hele landet. Det er også avgjørende for trygge lokalsamfunn. En økonomisk politikk som bidrar til å sikre et konkurranseutsatt næringsliv i framtiden, er særdeles viktig. I tider med sterk økonomisk vekst på de fleste områder øker presset mot de næringer som har minst lønnsomhet, og sentraliseringen øker. Primærnæringene, landbruk og fiske/havbruk, er avgjørende for arbeid og bosetting i dis­ triktene, og de må sikres rammevilkår som gjør dem kon­ kurransedyktige samlet sett. Dersom vi skal klare å møte klimautfordringene i åre­ ne som kommer, må vi samtidig klare å satse skikkelig og målrettet på ny og fornybar energi. Dette kan også være god næringspolitikk. Senterpartiet er derfor glad for Re­ gjeringens klare og utrykte målsetting om en satsing på ny fornybar energi, med et samlet mål om 30 TWh i økt for­ nybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. I dag synes vi i Senterpartiet at vi ikke har gode nok virkemidler for å realisere dette målet fullt ut. Senterpartiet vil peke på flertallsmerknaden om at Re­ gjeringen skal legge fram en bred vurdering av incentive­ ne for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Senterpartiet forventer at det kommer en bred vurdering av både skattemessige, energipolitiske og næringsmessi­ ge vilkår som påvirker utbyggingen av bl.a. småkraft. Vi forventer at denne gjennomgangen vil føre til at ramme­ betingelsene endres allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2008, på en slik måte at mer småkraft faktisk blir bygd ut der det er fornuftig, og der det er økonomisk forsvarlig. Vi trenger mer fornybar energiproduksjon dersom vi skal nå målene om utbygging av ny fornybar kraft innen 2016. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [14:27:55]: Eg er einig med representanten Brekk i at det er fornuftig å leggje til rette for meir fornybar energi. Det er fornuftig å leggje til rette for fleire vasskraftverk, småkraftverk. Det har to si­ der ved seg. For det første er det god distriktspolitikk, som Senterpartiet òg støttar, og det er sjølvsagt òg bra for mil­ jøet. Problemet er at Senterpartiet gjer det motsette. I statsbudsjettet er det ei skjerping i skattlegginga av små­ kraftverka og ei forverring av rammevilkåra. Vi har alle­ reie fått tilbakemelding om at det vil medføre at kraftverk som ein tidlegare trudde var rekningssvarande å byggje ut, no ikkje blir bygde ut. Då er mitt spørsmål: Kvifor seier representanten Brekk éin ting og gjer noko anna, nemleg å forverre rammevilkåra for småkraftutbygging i Noreg? Lars Peder Brekk (Sp) [14:29:00]: Det er ikke å leg­ ge skjul på at spørsmålet om småkraftutbyggingen har vært en vanskelig sak i senterpartikretser og i bygder og distrikter der en jobber med det. Det forslaget som nå blir gjennomført, står vi imidlertid bak. Men vi er også veldig opptatt av at vi skal realisere innholdet i den merknaden som jeg nettopp gjennomgikk i mitt innlegg, der en legger opp til at en skal se både på næringsmessige, miljøpolitis­ ke, energipolitiske og ikke minst skattepolitiske vurderin­ ger av den endringen som nå gjennomføres. Da forventer vi at denne gjennomgangen vil føre til endringer i de fore­ slåtte tiltakene. Det er særdeles viktig at vi får gjennom­ 27. nov. -- Finansdebatt 689 2007 gått dette skikkelig. Det vil være det beste grunnlaget for at vi får en fornuftig politikk på dette området framover. Torbjørn Hansen (H) [14:30:00] Regjeringen har ut­ pekt det maritime næringslivet til en spesiell og viktig sektor for Norge. Det synes jeg er klokt, for denne kyst­ næringen er global, den har over 100 milliarder kr i om­ setning og sysselsetter mer enn hundre tusen mennesker. Derfor blir det uforståelig når Regjeringens forslag til budsjett for 2008 går til frontangrep på rederinæringen. Riktignok kommer et nytt rederiskattesystem, men Regje­ ringen annullerer altså skattefritaket i det nåværende sys­ temet hele veien tilbake til 1996, og forsøker å kreve inn 14 milliarder kr i skatt med tilbakevirkende kraft. Det finnes sannsynligvis ikke et eneste rederi i Norge som ville brukt dagens ordning hvis de visste at fritaket ville bli reversert. Mange ville faktisk ha spart skatt på å bruke ordinær selskapsbeskatning. Forslaget vil svekke investeringsevnen langs kysten med nærmere 50 milliar­ der kr og er sannsynligvis i strid med Grunnloven. Repre­ sentanten Lundteigen sa litt lettvint tidligere i dag at Senterpartiet tar dette til etterretning. Men mener faktisk parlamentarisk leder i Senterpartiet at det er greit at Re­ gjeringens rammebetingelser blir fastsatt gjennom lange rettsprosesser i norsk høyesterett? Lars Peder Brekk (Sp) [14:31:06]: Spørsmålet om rederiskatt, både overgangsordning og framtidig ordning, har vært en komplisert sak. Det understreket også Lund­ teigen i sitt innlegg tidligere i dag. Jeg vil understreke at Regjeringen nå etablerer en kon­ kurransedyktig rederiskattmodell for framtiden. Det un­ derstreket også Hansen i sitt spørsmål. Dette er vi i Senterpartiet selvsagt særdeles glad for. Vi er også opptatt av at dette er en viktig distriktsnæring som også gir grunn­ lag for landbasert virksomhet mange steder langs kysten. De maritime næringene er noen av våre sterkeste nærings­ miljøer, og dette er det viktig for oss i Senterpartiet å bidra til i framtiden. Når det gjelder overgangsordninger og skattekreditten som det spørres om her, har Senterpartiet gått inn i den sa­ ken med en annen løsning i utgangspunktet enn det kom­ promisset som nå er foreslått av Regjeringen. Flertallet i Senterpartiets stortingsgruppe har tatt Regjeringens opp­ fatning av rederibeskatningen til etterretning, ut fra den politiske situasjonen vi er i. Gruppa har derfor akseptert det forslag som foreligger. Bjørg Tørresdal (KrF) [14:32:07]: Representanten Lars Peder Brekk sa i sitt i innlegg at det var viktig å skape trygge lokale velferdssamfunn. Det er Kristelig Folkeparti helt enig i. Vi er enige i at en god skole, gode omsorgstje­ nester, et rikt kulturtilbud og en positiv utvikling lokalt er helt avhengig av en god kommuneøkonomi. Kristelig Folkeparti er glad for at den opptrappingen av kommuneøkonomien som startet i forrige periode, i flere år har blitt fulgt opp av den nåværende regjering. Men nå har det stoppet opp. Etter en topp i 2006 er det nå en stopp i satsingen på kommuneøkonomien. Når representanten Lars Peder Brekk sier at en fortsatt skal ha en bærekraftig kommuneøkonomi, mener han at opptrappingen er slutt, og at den bare skal være status quo, eller ser han en ned­ gang? Lars Peder Brekk (Sp) [14:33:06]: Jeg tror Senter­ partiet og Kristelig Folkeparti, som representanten Tør­ resdal her understreker, er særdeles enige om betydningen av kommuneøkonomien for å sikre gode velferdstilbud, for å sikre gode skoler, kulturtilbud mv., som også under­ strekes i spørsmålet. Vi er opptatt av at kommuneøkonomien skal viderefø­ res også i framtiden. Vi ser at det settes spørsmålstegn ved de overføringene til kommunene som er kommet i dette budsjettet. Det er foreslått at en ivaretar demografiutfor­ dringene. Vi vil se videre på utfordringene i framtiden når vi ser på kommuneøkonomien, for Senterpartiet har ikke stoppet opp med å videreutvikle kommuneøkonomien. Leif Helge Kongshaug (V) [14:33:50]: I august i år var det paneldebatt i forbindelse med Småtinget på Ha­ mar. Temaet for debatten var rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter. I den debatten deltok også re­ presentanten Lars Peder Brekk på vegne og Regjeringen og lovet at det ikke ville komme ytterligere skatteskjerp­ elser for næringslivet i budsjettet for 2008. Nå er det ikke noe nytt at denne regjeringen sier én ting, men gjør noe annet. Og det viste seg at løftet hadde en gyldighet på ca. en måned -- før vi fikk se sannheten i 2008­budsjettet: Aksjerabatten som stimulerer til spredt eierskap, blir fjernet, 80 pst.­regelen strammes inn, økt kraftverksbeskatning på småkraftverk, økt trygdeavgift for næringsdrivende, endringer i rederibeskatningen, die­ selavgiften økes osv. Mitt spørsmål til representanten Brekk blir: Hva er det i Regjeringens skatte­ og avgiftsopplegg som oppveier disse skatteskjepelsene for næringslivet, og som dermed gjør at representanten har sine ord fra NHOs småting i be­ hold? Lars Peder Brekk (Sp) [14:35:10]: Den økte kraft­ verksbeskatningen har jeg kommentert i mitt innlegg. Jeg har sagt at vi ønsker å se videre på det. Vi har vært med og utformet en merknad sammen med de andre partiene i Re­ gjeringen, og vi er opptatt av at vi skal få en grundig og skikkelig gjennomgang av kraftverksbeskatningen i tråd med det som er ønsket fra Småkraftforeningen og EBL. Vi ønsker en næringsmessig gjennomgang, en energipoli­ tisk gjennomgang og en miljøpolitisk gjennomgang av den beskatningen, og vi forventer selvsagt at det skal gi resultater fram mot revidert, slik at vi får en beskatning som ivaretar framtidsmulighetene for denne næringen, som er viktig for distriktene, og som er viktig for mange grunneiere rundt omkring i landet. Spesielt småkraft er der viktig. Når det gjelder dieselavgiften, ser vi at den nå ikke mø­ ter motstand. Den har en klimaeffekt, og vi ser også at Venstre er glad for den skatteomveksling som dieselavgif­ ten innebærer. 2007 690 27. nov. -- Finansdebatt Jan Tore Sanner (H) [14:36:27]: Det aner meg at Senterpartiet synes det begynner å bli litt trangt å sitte i re­ gjering. Det ser ut til å skje hver gang Senterpartiet har sit­ tet i regjering i noen år, man begynner å føle ubehag. Nå hører vi fra Senterpartiets parlamentariske leder at på grunn av den politiske situasjonen som har oppstått, støtter man nå forslaget til statsbudsjett. Men er det ikke slik at Senterpartiet har vært med på hele prosessen, med flere statsråder og til og med med partilederen i regjering? Er det ikke slik at Lars Peder Brekk og Lundteigen også har vært med på utarbeidelsen av forslag til statsbudsjett? Det første som skjedde da budsjettet ble lagt frem, var at Senterpartiet angrep Regjeringens fattigdomssatsing, og jeg skjønner at SV ble forbannet. Nå har vi fått høre at re­ deribeskatningen har Senterpartiets stortingsgruppe tatt til etterretning, og småkraftbeskatningen, som rammer småkraftverkene, er man heller ikke noe særlig glad for. Er det slik at Senterpartiet har vært med på utarbeidel­ sen av statsbudsjettet og stiller seg bak det? Og synes Lars Peder Brekk at det er særlig lojal opptreden Senterpartiet driver med under denne budsjettbehandlingen? Lars Peder Brekk (Sp) [14:37:36]: Senterpartiet har vært med i utarbeidelsen av budsjettet, og vi stiller oss bak de forslag som er framlagt i budsjettet, og som det skal stemmes over senere i kveld. Jan Tore Sanner (H) [14:37:47]: Og det var svar på spørsmålet? Presidenten: Det var et klart svar! Replikkordskiftet er dermed over. Gunnar Kvassheim (V) [14:38:06]: Da jeg så Regje­ ringens statsbudsjett for 2008, slo det meg at i valgår ville det vært en åpenbar fordel om statsbudsjettet ble lagt fram under valgkampen. Det hadde trolig økt muligheten for at det var samsvar mellom det som ble lovt, og det som ble levert. Det statsbudsjettet som er lagt fram, er ikke i sam­ svar med de løftene som er gitt fra Regjeringen på meget vesentlige områder. Det ble sagt at Norge skulle være et foregangsland i miljø­ og klimaarbeidet. Det løftet er ikke fulgt opp i det statsbudsjettet som er lagt fram. Det ble varslet ny kurs, og det ble varslet et krafttak for miljøet. Så ser vi at det legges fram et svært svakt miljøbudsjett hvor Miljøvern­ departementet er en av budsjettaperne nok et år. Regjeringen har forsøkt å pynte på dette ved å lage en oversikt over det den kaller miljøtiltak på mange ulike de­ partementers budsjett. Samlet får en dette til å beløpe seg til 24 milliarder kr. Dette forsøket på å sminke et dårlig miljøbudsjett ble ganske fort avslørt. 4,2 milliarder kr av de 24 milliarder kr som skal gå til miljøtiltak, stammer fra Landbruksdepartementets budsjett. Det er en tredjedel av Landbruksdepartementets budsjett som innkasseres som en miljøsatsing. Det betyr at en altså får mer fra Land­ bruksdepartementet enn fra Miljøverndepartementet til miljøpolitikk, slik som Regjeringen regner. Nå er det ikke bare Venstre som er misfornøyd med Regjeringens satsing når det gjelder miljø­ og klimaarbei­ det. En meningsmåling som ble lagt fram i går, viser at hele 70 pst. av befolkningen mener at Regjeringen ikke gjør nok på dette området. Jeg tror det skyldes at en ser ty­ delig at det ikke er samsvar mellom det Regjeringen sier den skal gjøre, og det den faktisk gjør i klimameldingen og i budsjettet. Folk forventer lederskap når det gjelder klimautfordringene. De ønsker å bidra, og de ønsker at det legges til rette for at de kan bidra. Så opplever en at Re­ gjeringen ikke innfrir disse forventningene. Venstre har et sterkt ønske om og var det første partiet som i denne sal tok til orde for et klimaforlik. Det er ut­ fordringer på dette området som er av en slik karakter at politikerne bør bestrebe seg på å finne løsninger. Jeg hå­ per at den meningsmålingen som ble kunngjort i går, øker Regjeringens vilje og presset på Regjeringen til å bidra til å få et slikt forlik. Etter Venstres mening er det behov for raskt å komme i gang for å legge om til et lavutslippssamfunn. Det haster med tiltak som en ikke ser reflektert i Regjeringens stats­ budsjett. Det er et viktig poeng at dersom en drøyer med å komme i gang med dette arbeidet, øker prisen som en må betale. Etter Venstres mening synes Regjeringens politikk når det gjelder klimautfordringene, å være preget av en frykt for omstilling. Venstre ser på omstilling som nye mulig­ heter. Vi ser på omstilling som muligheter for å skape ny teknologi, nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Så var også Lavutslippsutvalgets hovedanbefaling at det skulle satses massivt på teknologiutvikling og på forskning. Sett på denne bakgrunn er det helt uforståelig at Regjeringen har fortsatt sitt hvileskjær når det gjelder forskning, når nett­ opp økt forskningsinnsats er noe av nøkkelen til de løsnin­ gene en må få når det gjelder å få ned klimagassutslippe­ ne. På et annet område hvor Regjeringen ikke følger opp sine løfter, har Lavutslippsutvalget en klar anbefaling. Det gjelder raskt å komme i gang med rensing av gasskraft­ verkene. Regjeringen har i Soria Moria­erklæringen lovt at gasskraftverket på Kårstø skal renses innen 2009. Nå vet vi at så ikke kommer til å skje. Det vi ikke vet, er hvor lenge vi må vente før dette løftet blir innfridd. Det er også grunn til å være urolig for framdriften som er knyttet til løftet om rensing på Mongstad. Også på et tredje område hvor Lavutslippsutvalget hadde en klar anbefaling om offensiv politikk, svikter Re­ gjeringen. Det gjelder fornybar energi. Der sier Regjerin­ gen at den skal ha et kraftfullt regime for å utløse store mengder med fornybar energi­produksjon, mens realite­ ten er at Norge står, sammen med Malta og Estland, for et av de dårligste støttesystemene for fornybar energi­pro­ duksjon. Det betyr at vi eksporterer gode prosjekter som kunne vært realisert i Norge, men som i stedet blir reali­ sert i utlandet på grunn av Regjeringens politikk. Ja, det er endog slik at kraftgiganten Statkraft, som er eid av sta­ ten selv, sier at en heller satser på fornybar energi­produk­ sjon i utlandet fordi rammevilkårene som eieren, staten, setter i Norge, er så dårlige. 27. nov. -- Finansdebatt 691 2007 I Venstres alternative statsbudsjett satses det markert mer på miljø­ og klimatiltak enn det Regjeringen legger opp til. Mersatsingen er på rundt 1,8 milliarder kr. I tillegg kommer et skatteskifte fra rød til grønn skatt på ca. 3 mil­ liarder kr. Dette skatteskiftet er basert på ønsket om at det skal lønne seg å arbeide, og at det skal ha en omkostning å forurense og sløse med ressursene. I vårt alternative statsbudsjett fører vi opp 200 mill. kr som tilskudd til klimakommuner. Det er bygd på den er­ kjennelsen at kommunene står nærmest innbyggerne, og at det er viktig å få et miljøengasjement, et klimaengasje­ ment i kommunene. Vi ønsker å gi støtte til et antall kom­ muner som kan bli pilotkommuner og utstillingsvinduer, til inspirasjon for andre kommuner. I vårt alternative budsjett satses det også mer på skog­ vern, på gyrobekjempelse, på friluftstiltak og på kultur­ minnearbeid enn det Regjeringen legger opp til. Vi følger også opp med større bevilgninger til giftopprydding i fjor­ der og langs kysten vår, fordi det her ikke er samsvar mellom de oppgavene som ligger og venter, og den avset­ ningen av midler som Regjeringen har i sitt budsjett. Øn­ sket om å satse mer på forskning gir seg utslag i at man bruker 100 mill. kr mer til klimaforskning og 300 mill. kr mer til forskning på fornybare energikilder. Da vi behandlet forvaltningsplanen for nordområdene i Stortinget, uttrykte Regjeringen et helt klart ønske om å styrke oljevernberedskapen. Det var det som skulle balan­ sere at man åpnet for mer omfattende oljevirksomhet i nord. Denne styrkingen av oljevernberedskap er ikke fulgt opp i samsvar med de løftene som er gitt, og Venstre har derfor ført opp ytterligere 100 mill. kr til dette formålet. Det er en framtredende del av vårt alternative statsbud­ sjett at vi satser mer på kollektivtransport -- samlet er det tale om 850 mill. kr. En hovedkomponent er en fordobling av belønningsordningen for kollektivtransport i storby­ områdene. Her har Regjeringen i realiteten stilt færre midler til disposisjon for de byene som er med i ordnin­ gen. Det er en vellykket ordning som bør styrkes, ikke bygges ned. Når det gjelder jernbanesatsingen til Regjeringen, er de faktiske forhold slik at de mermidlene som stilles til rå­ dighet, langt på vei spises opp av kostnadsøkningene på disse områdene. Venstre har i sitt alternative budsjett lagt opp til vesentlig mer til jernbaneformål enn det Regjerin­ gen har. Det er i dag et misforhold mellom entusiasmen for høyhastighetstog, som Venstre deler, og viljen til å sat­ se på jernbane for å legge til rette for økt godstransport og økt persontransport. Det er for øvrig ikke bare hos regje­ ringspartiene det misforholdet er å se i forbindelse med budsjettet. Det er òg et tankekors at en satser store beløp på seis­ miske undersøkelser i nordområdene, men ikke følger opp med den miljøkartleggingen som en har lovt at en skulle komme i gang med. Regjeringen hadde nylig en strategikonferanse etter to år i regjeringskontorene. Da konkluderte man med at kli­ matrusselen var større enn den man la til grunn på Soria Moria. Man sa det var behov for en mer kraftfull handling, og så opplever man altså at det kommer en klimamelding og et statsbudsjett som ikke gir mer enn det man lovte, men som bidrar mindre enn det regjeringspartiene lovte. I denne situasjonen er jeg fornøyd med at Venstre legger fram det mest offensive miljø­ og klimabudsjettet av de partiene som er representert i denne sal. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A) [14:48:14]: Venstre har en politikk som vil avvikle prosessindustrien og norsk rede­ rivirksomhet. Det er dårlig miljøpolitikk, og det vil også føre til at over 200 milliarder kr i eksportinntekter vil for­ svinne, og det vil bli flere hundretusen arbeidsledige. Sva­ ret fra Venstre er å kutte i arbeidsmarkedstiltaksplassene, kutte i kvalifiseringsprogrammet, kutte i seismiske under­ søkelser for å finne mer olje og gass, kutte i pensjonene og øke matvareprisene. Venstres politikk vil føre til en folkevandring over fjel­ let for å komme inn her når de ikke lenger har arbeid. Men representanten Kvassheim vet jo at det er ikke plass til alle her. Jeg vil utfordre ham til å si hva han vil gjøre med de flere hundre tusen arbeidsledige som vil komme som en følge av Venstres politikk, for representanten Kvassheim er også kjent for å love betydelig mer enn han leverer. Jeg vil bare minne om at han var statssekretær i forrige regje­ ring. Gunnar Kvassheim (V) [14:49:24]: Venstre mener at vi i framtiden skal leve ikke minst av de nye mulighetene, og ikke av de gamle, foreldede og subsidierte løsningene. Det er et tankekors at dagens regjering bruker mer på net­ tolønnsordningen enn de bruker på å satse på fornybare energikilder. Jeg er helt overbevist om at de pengene flyttet over til fornybar energi­produksjon ville gitt flere arbeids­ plasser og desentraliserte arbeidsplasser. Og jeg tror ikke at Venstres politikk på dette området ville føre til nedgang av antall arbeidsplasser i en næring som går svært godt. Når det gjelder prosessindustrien, gjør vi det som vi sier at vi skulle gjøre. Jeg var i debatt med representanten Klungland på Folkets Hus i Sauda. Han lå nesten under ta­ ket da han lovte at det skulle bli nye subsidierte kraftpriser til industrien i løpet av kort tid. Industrien venter fortsatt på de løsningene han lovte. Hadde vi fulgt Venstres råd og gått i markedet, ville vi fått vesentlig lavere priser enn det vi nå har, og vi hadde fått sikre arbeidsplasser -- som er blitt usikre fordi man trodde på Klungland. Rolf Terje Klungland (A) [14:50:31]: Klungland har aldri snakket om subsidierte kraftpriser (presidenten klubber). Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Vi går tilbake til den ordinære talerlisten. Rolf Terje Klungland (A) [14:50:55]: Det var litt dumt, for jeg har jo et par replikker til jeg kunne ha kjørt på Kvassheim. Jeg vil bare starte mitt innlegg med å si at jeg har aldri snakket om subsidierte kraftpriser. Hvor Venstre har fått det fra, vet jeg ikke. 2007 692 27. nov. -- Finansdebatt Jeg har lyst til å si at i helgen var jeg på en revy i hjem­ kommunen min, Kvinesdal. Tittelen på den revyen var «Det gjenge så det susa». Ja, det er jo flott. Det går stort sett så det suser i hele landet for tiden, men i en slik situa­ sjon er det viktigere enn noen gang å sikre seg til dårlige tider. Anleggsinvesteringene går nå rett i taket. Likevel er det noen som mener at vi kan løse problemene med å pøse på med mer penger. Hvorfor er det noen som fortsatt tror at prisene vil gå ned, bare staten bruker mer penger? Tvert imot, i Norge har vi for tiden ikke nok arbeidsfolk. Entre­ prenørene har så mye å gjøre at de skrur prisene i været for å tjene mer. Det er jo akkurat derfor de er blitt entre­ prenører. Med mer penger inn i systemet nå vil prisene bli enda høyere. Da vil Norge få mindre bygg, mindre vei, mindre jernbane for mer penger. Det vil føre til en negativ utvikling for Norge, en egoisme som vil skade generasjo­ nene som kommer etter oss. Men frykt ikke: Regjerings­ partiene skal fortsette med å bygge ut velferden i Norge, og vi skal gjøre det innenfor økonomiske rammer som er holdbare -- holdbare nå og i generasjonene som kommer. Regjeringspartiene vil bruke ca. 1 milliard kr mer enn Fremskrittspartiet til dagpenger for de arbeidsledige. Men det sier ikke Fremskrittspartiet noe om, for det innebærer jo at man kutter i trygden til de ledige. Regjeringspartiene vil også bruke nesten 1 milliard kr mer til sykepenger enn Fremskrittspartiet. Det sier ikke Fremskrittspartiet noe om, for det innebærer jo kutt og nedskjæringer for dem som er syke. Regjeringspartiene mener at arbeidstakeren skal ha rett til å trekke fra fagforeningskontingent på skat­ ten sin. Hvorfor mener Fremskrittspartiet at det bare er ar­ beidsgiveren som skal få skattefradrag, når folk flest or­ ganiserer seg? Regjeringspartiene ønsker ikke å kutte med milliard­ beløp i landbruksavtalen, slik som Høyre og Fremskritts­ partiet vil. Vi støtter heller ikke Høyre i å øke momsen med 2 pst. neste år, simpelthen fordi dette rammer vanlige folk og distriktene. Regjeringspartiene ønsker ikke å øke barnehageprisene for 2008, slik som Høyre vil. Vi mener at barnehageprisene skal ned. Da kan vi ikke godta forslag til økning fremmet av Høyre. Vi vil heller ikke øke tryg­ deavgiften for pensjonistene, slik som Høyre vil. Men det vil ikke Høyre snakke om. Regjeringspartiene vil heller ikke godta kutt i kjøp av klimakvoter, slik som Kristelig Folkeparti vil. Klimapoli­ tikken er etter vår mening for viktig til at vi skal kutte her. Vi vil heller ikke kutte i helse­ og rehabiliteringspengene til de sykmeldte, slik som Kristelig Folkeparti vil. Folk kommer ikke raskere i arbeid av slikt. Regjeringspartiene vil ikke som Venstre fjerne netto­ lønnsordningen for sjøfolk. Til det er maritim næring og norske sjøfolk altfor viktige, mener vi. Samtlige opposisjonspartier viser at de har én felles verdi: La småkårsfolk betale de rikestes skattelettelser! Privatiser, og kutt for dem som har minst, er gjengange­ ren. Likevel er de freidige nok til å snakke om fattigdom. Det blir like troverdig som når «Komiske Ali» sa at han hadde full kontroll over amerikanske styrker under inva­ deringen av Irak. Det norske folk gjorde et godt valg i 2005. Jeg er over­ bevist om at det kommer de også til å gjøre i 2009. Statsminister Jens Stoltenberg [14:56:16]: Årets fi­ nansdebatt kjennetegnes spesielt av to forhold. Det ene er at vi har en flertallsregjering som også i dette statsbudsjet­ tet gjennomfører valgløfter i høyt tempo og på mange om­ råder. Det andre er at finansdebatten på nytt bekrefter at det ikke er et felles alternativ til dagens flertallsregjering. Først litt om hva budsjettet innebærer når det gjelder å oppfylle valgløfter, gjennomføre det vi lovet velgerne før valget. Arbeidsløsheten er halvert. Aldri tidligere har syssel­ settingen i Norge vært høyere. Aldri før har flere mennes­ ker vært i arbeid. Det er et viktig bidrag både til å bekjem­ pe sosial ulikhet og til å utjevne sosiale forskjeller. Det er også det viktigste bidraget til økt verdiskaping og produk­ sjon i landet vårt at vi ikke sløser med arbeidskraften ved at folk går arbeidsløse, men at folk er i jobb og dermed bi­ drar til verdiskaping. Det er selvfølgelig mange forhold som gjør at arbeids­ løsheten synker og sysselsettingen øker. Men Regjeringen har også bidratt gjennom å føre en ansvarlig økonomisk po­ litikk, gjennom et inntektspolitisk samarbeid som på nytt har vist den nordiske modellens styrke når det gjelder å unngå pris­ og kostnadsvekst, og gjennom en aktiv arbeids­ markedspolitikk. Det er også greit å merke seg at de som skremte med at en regjering bestående av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet ville føre en uansvarlig økonomisk poli­ tikk, at spesielt SV i regjeringskontorene ville skape høye renter og kaos i finanspolitikken, har tatt feil. Det er ført en økonomisk ansvarlig politikk, og de tre partiene har stått for den politikken i fellesskap. Så når det gjelder arbeid og verdiskaping, gjør vi det vi sa vi skulle gjøre. Det andre er at dette budsjettet på nytt bekrefter at vi velger velferd framfor skattelette. Det er betydelig økte bevilgninger til mange ulike velferdsformål. Det er mulig fordi vi har avlyst de foreslåtte skattelettelsene fra den for­ rige regjeringen, og gått tilbake til 2004­nivå når det gjel­ der skatt. Da har vi fått opp mot 50 milliarder kr ekstra i denne fireårsperioden å bruke på fellesskapsgoder framfor skattelettelser. Det er med på å gjøre det mulig for oss å sørge for nesten 4 milliarder kr mer til sykehusene, sørge for at vi er i rute når det gjelder flere hender i eldreomsor­ gen, sørge for flere timer i skolen og satse på forskning og kunnskap. Vi har økt bevilgningene til forskning mer på tre år enn det den forrige regjeringen greide i hele sin stor­ tingsperiode. Det er også grunnen til at vi har oppfylt transportplanen og bevilget mer til samferdsel enn den for­ rige regjeringen. Vi har sørget for et betydelig løft for kommunene, etter mange år med sultefôring under Bonde­ vik II­regjeringen. Barnehagene får mer. Alt dette er altså et uttrykk for at vi velger velferd framfor skattelette. Det tredje dette budsjettet kjennetegnes ved, og som er en viktig oppfølging av Soria Moria­erklæringen og våre valgløfter, er at det er en historisk satsing på miljø. Det er dels på budsjettets utgiftsside, men dels også på budsjet­ tets inntektsside. Det er f.eks. viktig at vi fortsetter med en omlegging av skatte­ og avgiftssystemet i mer miljøvenn­ 27. nov. -- Finansdebatt 693 2007 lig retning. Det bidrar til at det blir lønnsomt å redusere utslippene. I tillegg slutter vi oss til EUs kvotesystem. Det gjør at oppimot halvparten -- i hvert fall godt over 40 pst. -- av norske utslipp nå reguleres av absolutte tak på de totale utslippene, ved at de er en del av et kvotesystem som gjør at det koster å forurense. Og det er lønnsomt: Man tjener penger på å redusere utslippene. I tillegg til miljøavgifter og kvotesystemet iverksetter vi miljøtiltak på budsjettets utgiftsside. Det handler om støtte til kollektivtransport og til jernbaneinvesteringer. Det handler om at vi med det budsjettet som nå legges på bordet, har doblet innsatsen for ny fornybar energi, sam­ menlignet med Bondevik II­regjeringen. Jeg hører at de partiene som satt i den regjeringen, mener at det er for lite, men vi har altså doblet deres innsats. Så så stusslig som de påstår at det skal være, kan det umulig være når vi be­ vilger dobbelt så mye til ny fornybar energi som det man gjorde for to år siden. Vi har også bevilget betydelig til utvikling av en gass­ kraftteknologi for å rense CO 2 , og vi bruker betydelige summer både på Kårstø og på Mongstad for å utvikle og få til den type rensing. Så det er en betydelig satsing på miljø i dette budsjettet. Det er også mange andre satsinger der vi følger opp Soria Moria­erklæringen, bl.a. Kulturløftet -- en historisk satsing på kultur. Vi har lyktes med å redusere fengselskø­ ene ved å bygge ut fengselsvesenet. Og vi har en historisk økning i bistanden. Slik kan vi fortsette, men det er uom­ tvistelig dokumentert i dette budsjettet og i denne bud­ sjettdebatten at selv om vi ikke er i mål, er vi godt i gang og holder et høyt tempo når det gjelder å innfri valgløfter. Landet fikk nemlig en ny retning, en ny kurs, med valgre­ sultatet i 2005, med den nye regjeringen som valgte felles­ skap framfor skattelette. Det er det ene hovedkjenneteg­ net ved budsjettdebatten og budsjettet Stortinget nå ved­ tar. Det andre hovedkjennetegnet ved denne debatten er at alternativet til denne regjeringen er stadig mer uklart. Det er to år igjen til stortingsvalget, så det er ikke rimelig å forlange at de fire opposisjonspartiene, i den grad de øns­ ker å være et felles regjeringsalternativ, skal presentere felles program, felles politikk på alle punkter, men jeg re­ gistrerer at de ikke presenterer noen felles visjon om hva slags regjering de ønsker i 2009 som alternativ til dagens flertallsregjering. De har ingen felles statsministerkandi­ dat, og de er svært langt fra hverandre når det gjelder å av­ klare felles politikk, i hvert fall på noen hovedområder. Da Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet begynte å job­ be seg sammen i forrige stortingsperiode, var det i respekt for at det var tre ulike partier med tre ulike programmer, og heller ikke vi hadde sammenfallende synspunkt i alle saker i budsjettinnstillinger. Men vi jobbet for et felles mål, og fram mot valget i 2005 avklarte vi viktige hoved­ problemstillinger. For det første avklarte vi hva slags regjering vi ønsket, nemlig en flertallsregjering. For det andre avklarte vi noen hovedsatsinger, nemlig satsingen på fellesskap i stedet for å fortsette den usosiale skattelettepolitikken. For det tredje -- det var kanskje det mest krevende -- av­ klarte vi en del av de vanskelige sakene som tradisjonelt hadde splittet våre tre partier. Vi kom fram til felles hold­ ning når det gjaldt europapolitikken. Vi kom fram til fel­ les holdning når det gjaldt utenriks­ og sikkerhetspolitik­ ken. Og vi kom fram til felles holdning når det gjaldt hovedinnretningen av den økonomiske politikken, bl.a. ved at vi skulle legge handlingsregelen -- en ansvarlig bruk av oljepenger -- til grunn. Det velgerne kan forlange av opposisjonen, er at der­ som de ønsker å være et troverdig regjeringsalternativ, må de -- ikke i denne finansdebatten, men framover mot 2009 -- avklare noen av den samme typen grunnleggende pro­ blemstillinger. Hva slags regjering ønsker de -- hvis de øn­ sker en felles regjering som alternativ til dagens regje­ ring? Og hva mener de om en del av de sakene som tradi­ sjonelt har splittet dem mest, slik f.eks. europasaken og sikkerhetspolitikken tradisjonelt splittet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet? Jeg har med glede merket meg at Høyre har garantert -- og det er et sterkt uttrykk -- at de kommer til å følge hand­ lingsregelen. De kommer ikke til å bruke mer oljepenger. De kommer ikke til å gjøre det Fremskrittspartiet lover, nemlig å øke bruken av oljepenger. Jeg synes det står re­ spekt av at Høyre, som er et parti som er opptatt av ansvar­ lighet i den økonomiske politikken, garanterer for at det ikke blir mer bruk av oljepenger. Det som da er interes­ sant, er hva Fremskrittspartiet svarer på det. Da legger jeg til grunn at Fremskrittspartiet må begynne å avlyse mange av sine valgløfter -- innenfor samferdsel, innenfor helse, innenfor eldreomsorg, innenfor skattelette og mange and­ re områder. Det vi bør ha et svar på fra Fremskrittspartiet, er: Hva er det Fremskrittspartiet kutter ut av alt det de lo­ ver velgerne, når de skal samarbeide med Høyre, som har garantert at det ikke blir mer oljepengebruk? Det synes jeg ikke vi behøver svar på i alle detaljer, men det kunne være interessant om Fremskrittspartiet begynte å antyde hvor mange milliarder de skulle kutte på sitt helsebud­ sjett, sitt eldreomsorgsbudsjett, sitt veibudsjett og andre ting, når de skal samarbeide med et parti som har garan­ tert at det ikke blir mer oljepengebruk. Jeg forventer ikke svar på alt dette i dag, men jeg gleder meg til -- hva skal jeg si -- arbeidet som må gjøres her før valget i 2009, og vi vil gjerne se en start på det svaret i dag. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­ dentplassen. Presidenten: Vi får sjå kor langt vi kjem. Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [15:06:33]: Jeg skjønner at statsmi­ nisteren føler at 2009 nærmer seg, og det kan man jo også se i dette budsjettet. Finansministeren sa tidligere i dag at det nærmest er et rop om mer rød­grønn politikk. Det ro­ pet hører ikke jeg. Jeg ser snarere tvert imot at velgerne er i ferd med å løpe fra de rød­grønne partiene. Maken til selvskryt som man har hørt fra både statsministeren og de andre rød­grønne talsmennene i dag, er det lenge siden jeg 2007 694 27. nov. -- Finansdebatt har hørt i en finansdebatt! Det er altså ikke grenser for hvor fantastisk denne regjeringen er, hvor mange fantas­ tiske ting de har gjort, og ikke minst hvor mange historis­ ke satsinger de har gjennomført. Hvis det hadde vært til­ fellet, tror jeg velgerne hadde merket seg det, og omfavnet Regjeringens gjøren og laden. Det er ikke tilfellet. Derfor vil jeg utfordre statsministeren på følgende: Han pleier i hvert fall å ønske å framstå som en ansvarlig statsminister, og nå vil jeg gjerne at statsministeren nev­ ner for oss fem områder i dette budsjettet han mener ikke er bra nok, og hvor velgerne har grunn til å være misfor­ nøyd med den innsatsen Regjeringen har lagt fram. Statsminister Jens Stoltenberg [15:07:41]: Først til hva velgerne gjør: Velgerne i et demokratisk land mener heldigvis litt forskjellige ting, så de stemmer på ulike par­ tier og går i litt ulike retninger. Men det vi kan si helt trygt, er at kommunevalget for få uker siden gav et resultat som er et godt grunnlag for at vi også skal kunne sikre flertall for de tre regjeringsparti­ ene ved valget i 2009. Meningsmålingene går litt opp og ned, men også de gir absolutt grunnlag for at vi skal kunne sikre en fortsatt flertallsregjering etter valget i 2009. Det er det ene. Det andre er at jeg ikke kan skjønne at det er spesielt ansvarlig av meg å nevne fem områder hvor jeg mener vi -- hva skal jeg si -- bør gjøre enda mer, for jeg mener at det nesten ikke er ett område hvor vi ikke bør gjøre mer enn det vi gjør i dag. Jeg kan jo starte med samferdsel. Det er klart at jeg gjerne skulle ønsket meg enda mer penger til samferdsel. Kommunene kunne jeg godt tenke meg å fin­ ne enda mer penger til. Finansministeren burde hatt enda litt mer penger til å lage en sosialt innrettet skattepolitikk eller aktiv miljøpolitikk. Nesten alle områder burde hatt enda mer. Men vi er i gang på alle områder, og det er det viktige. Erna Solberg (H) [15:08:50]: Kommunevalget hadde gitt et ikke­sosialistisk flertall hvis det hadde vært stor­ tingsvalg, og det gav en tilbakegang for regjeringspartie­ ne. Det er mulig at det er et godt utgangspunkt for en bed­ re regjering. Det synes iallfall jeg, og det er mulig det var det statsministeren egentlig mente. Selvfølgelig er det sånn at Regjeringen er i stand til å gjøre noe bra. Mange ting som Regjeringen gjør, er det jo fullstendig enstemmighet om her. Det er 116 milliarder kr mer som brukes i år, enn det som ble brukt i 2005, og det er 130 milliarder kr mer i inntekter til dette landet. Selv­ følgelig kan man da oppnå noe. Det som bekymrer meg nå, er den sektoren som ikke får mer penger, men som samtidig møter helt nye og ster­ ke forventninger for hver eneste gang en statsråd åpner munnen, og det er kommunesektoren. Kommunenes Sen­ tralforbund har nå sagt at budsjettopplegget for neste år gir en svakere vekst enn det budsjettoppleggene gav i mine år som kommunalminister. Ser statsråden at det er på tide å roe ned sine egne forventningsskapende statsrå­ der? Statsminister Jens Stoltenberg [15:10:12]: Regje­ ringspartiene gjorde et godt kommunevalg, og vi gjorde det vesentlig bedre enn regjeringer pleier å gjøre i det utenriksministeren kaller mellomvalg, også kalt kommu­ nevalg, i Norge. Så det mener jeg fortsatt er et godt grunn­ lag for å vinne i 2009. Det som burde bekymre representanten Solberg litt mer, er at hun ikke vet hva hun skal bruke et flertall til hvis hun får flertall, for representanten Solberg skal samarbei­ de med et parti som har som hovedsak, som nærmest ek­ sisterer på formålet, å bruke mange ekstra oljemilliarder. Høyre har garantert at det ikke kommer til å komme én krone utover handlingsregelen. Det går ikke i hop, og det bør representanten Solberg tenke mye på. Kommunene får mer penger, og de får mer penger på et svært høyt nivå, slik at vi ligger langt over det kommu­ nalminister Solberg noen gang var i nærheten av å tenke på i sine kommunebudsjett. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:11:15]: Statsminis­ teren hadde fleire utfordringar her, men eg må seia at far­ vatnet ikkje verkar heilt ryddig på alle område i den raud­ grøne leiren heller. Eg har lyst til å gå over til eit konkret spørsmål. Eit av løfta i Soria Moria­erklæringa var at ein skulle avskaffa fattigdomen i Noreg. Dette løftet har no Regjeringa gått vekk frå. I Kristeleg Folkeparti sitt budsjettforslag har me brukt nesten 300 mill. kr meir enn det som regjeringspar­ tia har gjort, og Aftenposten skriv på leiarplass 17. no­ vember at «det virker smålig at regjeringspartiene ikke en gang kan gjenta fjorårets beskjedne budsjettavtale med Kristelig Folkeparti, som har en mer ambisiøs fattig­ domssatsing enn Regjeringen». Så mitt spørsmål er -- eg veit at budsjettavtaler vert inn­ gåtte her i huset -- om statsministeren ville hatt noko imot at det vart gjort ei lita miniavtale som kunne gje meir til kampen mot fattigdom enn det som kjem til å verta vedte­ ke i dag. Statsminister Jens Stoltenberg [15:12:19]: For det første er det slik at denne regjeringen har trappet betyde­ lig opp kampen mot fattigdom, dels ved å gjøre det aller viktigste, nemlig å sørge for at flere kommer i jobb, at kø­ ene ved arbeidskontorene går ned -- altså færre arbeidslø­ se. Køene ved sosialkontorene går også ned. Det er kam­ pen mot fattigdom i sin fulle bredde. Vi har også gjort mer med de mer målrettede tiltakene, f.eks. når det gjelder til­ tak for folk som lever på trygd, med sosialhjelpssatser, bo­ støtte og den type ting. Der har vi samlet sett foreslått 1,6 milliarder kr mer enn den forrige regjeringen. Når det så gjelder mulighetene for å gjøre endringer her i Stortinget, har jeg stor respekt for at det er i Stortin­ get den type drøftinger bør skje. Jeg har merket meg at stortingsgruppene til regjeringspartiene har -- hva skal jeg si -- gjort et godt budsjett enda bedre ved at de har tatt 100 mill. kr og brukt vesentlige deler av det nettopp til tiltak for å styrke fattigdomsprofilen i budsjettet. Det viser jo at regjeringspartiene tar fattigdommen på alvor. 27. nov. -- Finansdebatt 695 2007 Lars Sponheim (V) [15:13:24]: Det var en litt sånn «vi alene vet best»­holdning over statsministeren i dag, slik arbeiderpartiledere ved diverse anledninger før har hatt i denne salen. Jeg trodde statsministeren, som leder av en samarbeidsregjering, hadde fått noe mer respekt for at mange parter har noe å bidra med i et samarbeid, også i møte med Stortinget. Et tema som statsministeren ikke brakte på banen, var mangelen på arbeidskraft framover, noe som er en stor ut­ fordring for økonomien vår. Vi i Venstre har tatt det åpen­ bart upopulære standpunktet å forandre standpunkt, må jeg si, i dette budsjettet, ved nå å gå imot nettolønnsord­ ningen for sjøfolk. Statsministeren har brukt store penger på de store tingene -- nemlig å nærme seg 2 milliarder kr til en yrkesgruppe som da slipper å betale skatt til felles­ skapet. Er statsministeren, som også er en god sosialøko­ nom, ikke enig i at det kanskje var på tide å tenke nytt rundt dette i en situasjon hvor vi mangler arbeidskraft, og hvor denne ordningen virker åpenbart urimelig? Statsminister Jens Stoltenberg [15:14:27]: I den grad det har vært oppfattet annerledes, vil jeg understreke at når jeg skryter av Regjeringen, så skryter jeg av alle de tre regjeringspartienes innsats. Det var jo nettopp det jeg prøvde å få fram også i innlegget mitt, at det som jeg me­ ner er spesielt imponerende, er at tre partier -- SV, Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet -- som i mange saker og his­ torisk har stått langt fra hverandre i viktige og vanskelige spørsmål, som utenriks­ og europapolitikken, har funnet fram til kompromisser, funnet fram til måter å håndtere også de sakene på hvor vi er uenige, for å kunne samar­ beide om det viktige vi er enige om -- satsing på fellesskap og rettferdig fordeling. Så jeg mener at noe av det det står respekt av, er nettopp de tre partienes evne til å finne fram til felles løsninger også der hvor utgangspunktet er ulikt, for vi er tre ulike partier. Min utfordring var egentlig at det har ikke opposisjonen i samme grad lyktes med. Når det gjelder nettolønn, er det slik at både den forrige og denne regjeringen lovet nettolønn. Vi er også opptatt av at når vi har gitt løfter, skal vi stå ved dem. Det er en viktig grunn til at vi følger opp det løftet. Siv Jensen (FrP) [15:15:44]: Den utfordringen jeg gav statsministeren i sted, var seriøst ment, og jeg hadde faktisk ventet et noe mer seriøst svar enn den litt flåsete oppførselen fra statsministeren. Det er mange mennesker som ikke oppfatter dette som et godt budsjett. Det er mange eldre med store omsorgs­ behov som ikke føler at dette er et kjempebudsjett. Det er mange fattige uten arbeidsevne som ikke føler at verden blir særlig mye bedre for dem med dette budsjettet. Jeg la også merke til at ett av de områdene statsminis­ teren overhodet ikke nevnte i sitt hovedinnlegg, var situa­ sjonen for det norske forsvaret, som er alvorlig. Jeg har lyst til å utfordre statsministeren på det. I går holdt for­ svarssjefen sin årlige tale i Oslo Militære Samfund. For det første kom det klart og tydelig frem -- mellom linjene i det minste -- at han ikke er særlig imponert over nivået på budsjettet, dernest at det kommer betydelig større ut­ fordringer for Norge, ikke minst i lys av den aktiviteten vi nå ser på russisk side. Kan statsministeren gi et seriøst svar på hva som er de fremtidige planene til Regjeringen når det gjelder forsvarsbudsjettet? Presidenten: Presidenten er noko i tvil om «flåsete» er eit parlamentarisk uttrykk. Siv Jensen (FrP) [15:16:56]: Men det var et godt ut­ trykk, president! Statsminister Jens Stoltenberg [15:16:59]: Jeg me­ ner at det representanten Jensen nå gjør, er å reise et viktig spørsmål: hva som er «et godt budsjett». Er «et godt bud­ sjett» et budsjett der vi kan si at vi er i mål på alle områ­ der? Det budsjettet tror jeg nesten aldri kommer til å bli lagt fram. Men hvis det er slik at «et godt budsjett» er et budsjett der vi er godt i gang med å nå de målene vi har satt oss, er dette et godt budsjett. For vi er godt i gang, men vi er ikke fullt i mål på alle områder. For eksempel mener jeg det er imponerende at vi nå ligger foran skjemaet på 10 000 nye årsverk i eldreomsor­ gen. Men det er fortsatt store mangler i eldreomsorgen. Jeg synes det er imponerende at vi finner nesten 4 milliar­ der kr -- den sterkeste veksten noen gang -- til sykehus. Men det er fortsatt store mangler i norsk sykehussektor. Og jeg er veldig stolt av at vi har fått mange milliarder ekstra til barnehager. Men vi er fortsatt ikke helt i mål når det gjelder barnehager. Sånn er det på nesten alle områ­ der: Vi har gjort mye, men vi er ikke i mål, og vi er ikke fornøyd. Det er fortsatt store mangler. Det var det jeg prøvde å få fram i stad, at det er nesten ikke ett område -- ikke én statsråd -- hvor jeg ikke mener at vi kan bruke enda mer penger på en fornuftig måte. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Gjermund Hagesæter (FrP) [15:18:27]: Framstegs­ partiet ønskjer lågare skattar og eit enklare og meir føre­ seieleg skattesystem enn det vi har i dag, og det har også vore hovudutgangspunktet for vårt alternative statsbud­ sjett. Vi meiner at lågare skattar og avgifter er ein viktig føresetnad for at vi skal kunne sikre ei god og stabil verdi­ skaping i Noreg, og dermed også sikre ei god velstandsut­ vikling framover. I vårt alternative statsbudsjett har vi ein total skatte­ og avgiftslette på ca. 22 milliardar kr. Det er finansiert ved at ein har redusert nettoutgiftene i statsbudsjettet med 15 milliardar kr, og så har ein redusert overskotet på stats­ budsjettet med 7 milliardar kr. I tillegg kjem også eit utan­ landsbudsjett på litt over 7 milliardar kr. Det betyr, som fleire har vore inne på, at vi har ein såkalla oljepengebruk som er 15 milliardar kr høgare enn det som Regjeringa innstiller på. Med dagens oljepris ligg vi an til å få eit overskot på statsbudsjettet neste år på 450 milliardar kr. Med vårt opplegg ville vi fått eit overskot på 435 milli­ ardar kr, under føresetnad av at oljeprisen held seg på da­ gens nivå. Vi meiner at det er fornuftig og forsvarleg, og 2007 696 27. nov. -- Finansdebatt det vil ikkje gi auka renter, som fleire har vore inne på, m.a. leiaren i finanskomiteen. Vi har også berekningar frå Statistisk sentralbyrå som viser at vårt alternative stats­ budsjett for 2007 ville medført 0,6 pst. lågare rente enn Regjeringa sitt opplegg. Den viktigaste profilen i vårt skatteopplegg er at vi vil ha høgare personfrådrag og høgare minstefrådrag enn det Regjeringa har foreslått. Det vil sjølvsagt ha størst effekt for lågare og midlare inntekter. Vi meiner det er rettferdig og sjølvsagt at flest mogleg skal få behalde ein større del av sine eigne inntekter. Det vil også stimulere til større til­ bod av arbeidskraft, spesielt skattelette for lågare inntek­ ter, på grunn av at det då blir meir lønnsamt å jobbe ekstra. Skattelette bidreg også til at skattytarane får auka kjøpe­ kraft utan at dei må krevje store brutto lønnstillegg. Der­ for ønskjer vi å auke frikortgrensa til 70 000 kr og på sikt også få den opp i 100 000 kr. Vi synest det er urimeleg at ein person som tener 100 000 kr, skal måtte betale 15 000 kr til fellesskapet. Høgare avgifter har også ein ekstra spesielt usosial profil. Det vil ramme dei med låg inntekt hardast. Derfor går vi inn for å redusere både bensinavgift, dieselavgift, elavgift og dokumentavgift, for å nemne noko. Regjeringa går motsett veg, den ønskjer å auke avgiftene. Blant anna aukar ein avgifta på fyringsolje med totalt 500 mill. kr. Ein slik kraftig auke av denne avgifta vil setje arbeids­ plassar i fare. Og då har eg lyst til å nemne eitt eksempel: Bedrifta Kronos Titan i Fredrikstad med 175 tilsette får ei meirbelastning på grunn av denne avgiftsskjerpinga for neste år på 7­8 mill. kr. Det betyr 40 000 kr pr. arbeids­ plass. Dette er altså ei særnorsk avgift som konkurrentbe­ driftene til denne bedrifta i utlandet ikkje har, og det vil gjere det meir lønnsamt å ekspandere i utlandet og avvikle i Noreg. Det er eit uheldig signal, og det har ein uheldig verknad dersom det blir resultatet. Ingen vil tene på det. Norske arbeidstakarar vil ikkje tene på det, og miljøet vil heller ikkje tene på at ein legg opp til at norske bedrifter vil bli flagga ut til land som ikkje set miljøet så høgt og har dei same miljøkrava som Noreg. Eg trur også at der­ som denne saka blir bringa inn for ESA, har bedrifta gode moglegheiter til å vinne fram. Men uansett, dette var nokre av dei forbetringane som Framstegspartiet gjer når det gjeld skattar og avgifter. Dette er forbetringar som tydeleggjer at vårt alternative statsbudsjett har ein langt betre sosial skatteprofil enn Re­ gjeringa sitt forslag, og også vil tryggje norske arbeids­ plassar langt betre enn det Regjeringa sitt forslag vil. Statsråd Sylvia Brustad [15:23:48]: Helse­ og om­ sorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livskvalitet, og derfor er også dette området høgt prio­ ritert i Regjeringas budsjettforslag. Det kommer bl.a. til uttrykk gjennom en historisk satsing på sjukehusa, gjen­ nomføring av opptrappingsplan for psykisk helse, Om­ sorgsplan 2015, Nasjonal strategi for habilitering og reha­ bilitering og en opptrappingsplan for rusfeltet. Sjukehusa styrkes vesentlig. Aldri er det satsa mer på sjukehussektoren i et enkelt år. Økninga er som kjent på hele 3,9 milliarder kr utover vanlig kompensasjon for pris­ og lønnsvekst. For første gang etter 2002 budsjette­ res det med aktivitetsvekst. Det legges bl.a. til rette for en økning i all pasientbe­ handling med 1,5 pst. fra 2007 til 2008. Det er altså lagt inn midler slik at omkring 18 000 flere behandlinger kan tilbys neste år. Regjeringa mener at sjukehusa ikke skal være nødt til å ta opp dyre lån for å gjenanskaffe helt nødvendig utstyr og bygg. Det er bakgrunnen for forslaget om 1,67 milliar­ der kr, slik at det til sammen for neste år bevilges 5,3 mil­ liarder kr til dette formålet. Hvis Stortinget slutter seg til disse forslagene, vil vi få på plass en svært viktig forutset­ ning for sjukehusreformen. På den måten vil renteutgifte­ ne blir mindre, og dermed vil sjukehusa også få mer pen­ ger til å drive aktiv pasientbehandling. Til tross for det meget gode økonomiske opplegget for neste år er det ingen tvil om at sjukehusa har store utfor­ dringer, slik jeg også redegjorde for i komitehøringa til helse­ og omsorgskomiteen 15. november. For å oppnå økonomisk balanse for neste år må kostnadene reduseres med over 1 milliard kr sammenlikna med i år. Helsefore­ taka verken kan eller skal bruke mer penger enn det Stor­ tinget til enhver tid bevilger. Ambulansetjenesten blir en stadig viktigere del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Vi kommer i nær framtid til å oppnevne en bredt sammensatt gruppe som skal foreta en helhetlig gjennomgang av bil­ og båtambu­ lansetjenesten. Den rapporten skal foreligge i løpet av neste år. Stortinget er orientert om at helseforetakas pensjons­ kostnader vil øke med om lag 3,2 milliarder kr for inne­ værende år og med om lag 2,2 milliarder kr for neste år sammenlikna med kostnadsnivået som ble brukt ved utar­ beidelsen av statsbudsjettene for disse to åra. Regjeringa legger til grunn at de økte pensjonskostnadene ikke skal inngå i resultatkravet for de regionale helseforetaka ver­ ken for 2007 eller 2008. Som kjent er også pensjonskost­ nader en betydelig utfordring for private ideelle institusjo­ ner, som er etablert innenfor de regionale helseforetakas sørge for­ansvar. Departementet har nylig hatt møte med representanter for disse institusjonene, og det er ingen tvil om at disse sjukehusa utgjør et svært viktig supplement til foretakas egne virksomheter. Det betyr sjølsagt også mye for behandlingstilbudet til enkeltmennesker. Deres situa­ sjon inngår i det arbeidet Regjeringa har satt i gang, og vi vil komme tilbake til hvordan denne saken videre skal håndteres. Det vil skje seinest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008. Regjeringa er opptatt av at mennesker skal vente kor­ test mulig tid på å få nødvendig behandling. Om lag 66 pst. av alle pasienter som legges inn i sjukehus, mottar øyeblikkelig hjelp, dvs. at de kommer inn uten noe vente­ tid i det hele tatt. Etter at sjukehusreformen ble gjennomført i 2002, er gjennomsnittlig ventetid for pasienter som står på vente­ liste, redusert med 18 dager. Det betyr at helseforetaka har greid å møte et av de viktigste kravene vi satte, og det også i en tid der det er stort press på sjukehusa våre. Men vi skal sjølsagt videre. 27. nov. -- Finansdebatt 697 2007 Tilbudet innenfor psykisk helse styrkes ytterligere ved at vi foreslår å bevilge 940 mill. kr mer i 2008. Dette kom­ mer på toppen av en generell økning av pasientbehandlin­ ga, slik jeg har redegjort for. Med dette er de økonomiske måltalla for opptrappingsplanen oppfylt. Det er også vik­ tig å si at arbeidet med å bedre det psykiske helsetilbudet sjølsagt skal fortsette også etter at planen går ut. Det har skjedd veldig mye positivt som følge av denne opptrap­ pingsplanen, som det har vært bred støtte til. Men vi er ikke i mål. Vi må fortsatt ikke minst satse på forebyggen­ de arbeid både for barn og unge og for voksne, for å av­ dekke behov for å kunne sette i verk hjelp så tidlig som overhodet mulig. Vi skal prioritere det kommunale tilbu­ det til barn og unge med psykiske lidelser og tilbudet til voksne med sammensatte og langvarige behov for tjenes­ ter. Kortere ventetid for behandling av barn og unge med psykiske lidelser skal fortsatt være høyt prioritert. Det er bra at ventetida er redusert fra andre tertial 2006 til andre tertial 2007. Men vi sier oss ikke fornøyd med det. Det er fortsatt for mange som ikke får rask nok hjelp. Derfor må ventetidene ytterligere ned. Det er derfor Regjeringa også har foreslått en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer under 23 år. Rusmiddelavhengige skal få tilgang på tjenester av god kvalitet når de trenger det. Barn og unge og personer med rusmiddelproblemer skal fanges opp og få hjelp så tidlig som overhodet mulig. Opptrappingsplanen for rus er en helhetlig plan på feltet som omfatter forebygging, behandling, oppfølging, forskning mv. Skal vi få til bedre resultater enn det vi ser en del eksempler på i dag, krever det forpliktende samhandling og samarbeid på flere hold -- mellom sjukehusene og kommunene, mellom de ulike tjenestenivåer og mellom det offentlige og de frivillige or­ ganisasjoner som også gjør en stor innsats på dette områ­ det. Rehabilitering og habilitering er sjølsagt svært viktig for mange mennesker. De siste par åra er det lagt til rette for økt og mer målretta aktivitet. Øremerka midler til kjøp av rehabilitering ved private rehabiliterings­ og opptre­ ningsinstitusjoner har økt med vel 14 pst. fra 2005--2007. De regionale helseforetakene har i tillegg brukt midler fra basisramma til å kjøpe tjenester hos private, og de har økt innsatsen på området i egne sjukehus. De regionale helse­ foretakene bruker til sammen mellom 1,5 og 2 milliarder kr til rehabiliteringsretta tiltak, og budsjettforslaget for neste år legger til rette for at denne innsatsen kan styrkes. Når det er sagt, må vi allikevel konstatere, slik Regje­ ringa ser det, at rehabilitering og habilitering ikke har den status og prestisje som det burde hatt. Når vi nå har lagt fram vår nasjonale strategi på området, er det fordi dette feltet må styrkes. Det er derfor lagt opp til bredt samar­ beid mellom aktuelle departementer, brukerorganisasjo­ ner og fagmiljøer, og samtidig skal departementet samar­ beide med de private leverandørene på rehabiliteringsfel­ tet om utviklinga videre. Det er et kvalitetsstempel at folk lever lenger, og at fol­ kehelsa blir bedre. Men bak de positive gjennomsnittstal­ lene vet vi at det er store sosiale ulikheter. Forskjellene henger bl.a. sammen med inntekt, oppvekstvilkår, livsstils­ faktorer som fysisk aktivitet, tobakk og alkohol -- for å nevne noe. Greier vi å utjevne de sosiale forskjellene, be­ drer vi også folkehelsa. Derfor har Regjeringa lagt fram flere strategier og handlingsplaner på områder med store folkehelseproblemer. Det er innenfor KOLS, diabetes, kreft, kosthold, tobakksforebygging og Opptrappingsplan for rusfeltet -- for å nevne noe. Omsorgstjenesten står overfor store utfordringer i åra framover. Vi blir flere eldre -- og det er bra -- og det kom­ mer også flere yngre brukere som har behov for tjenester. Den viktige grunnplanken i dette, slik Regjeringa ser det, er en god kommuneøkonomi som er helt nødvendig for å sikre dem som trenger god omsorg, et bra tilbud. Derfor har Regjeringa prioritert å styrke kommuneøkonomien, og inntektene er økt med nesten 21 milliarder kr siden 2005. Det gjør bl.a. at målet om 10 000 flere årsverk i pleie­ og omsorgssektoren kan bli nådd før 2009. I tillegg har Regjeringa lagt fram en helhetlig og forpliktende plan for bedre kvalitet og kapasitet i hele sektoren, det vi kaller Omsorgsplan 2015. De viktigste tiltakene er et nytt inves­ teringstilskudd for å bygge flere plasser fra neste år. Det er en helhetlig demensplan, og det er en opptrapping av midler til omsorgsforskning. I tillegg må vi ha en stor sat­ sing videre på kompetanse, etikk, aktiv omsorg og bedre legetjeneste i sjukehjem. Jeg opplever det slik at det er stor politisk enighet om behovet for å styrke pleie­ og om­ sorgstjenesten, og jeg imøteser resultatene av de samtaler som nå pågår for å gjøre omsorgstjenesten bedre for dem som trenger det i vårt land. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [15:34:08]: Den senere tid har statsråden flere ganger nevnt at ventetidene i spesia­ listhelsetjenesten ikke har gått opp. Derfor gikk jeg inn på Norsk pasientregisters statistikksider før jeg gikk i salen, og hentet ut tallene. Det som dette viser, er at på de områ­ der der vi snakker om dem som får hjelp i løpet av første måned, går tallene ned. Videre øker ventetiden for alle gruppene med 3--6 måneder -- de får 6--12 måneder vente­ tid. Da kan jeg ikke skjønne at statsråden kan stå her på denne talerstol og hevde at ventetidene ikke har økt. Hvis vi går inn i det som gjelder gjennomsnittlig ventetid, har den fra 1. tertial til 2. tertial økt fra 88 til 102 dager. Hvis vi så ser på fjoråret, slik at vi får med sommersvingninge­ ne som vi har hvert eneste år, har gjennomsnittlig ventetid økt fra 98 til 102 dager, altså fire dager gjennomsnittlig økning. Hvor har statsråden det fra at det ikke har vært noen økning i gjennomsnittlig ventetid? Statsråd Sylvia Brustad [15:35:23]: Jeg vet ikke hvor representanten Nesvik har de tallene fra. La meg for det første gjenta at 66 pst. av alle pasienter kommer inn på øye­ blikkelig hjelp, dvs. uten noen form for ventetid i det hele tatt. Det er slik at siden staten overtok sjukehusene, har ventetida i gjennomsnitt gått ned med 18 dager. Det er slik at siden vi overtok regjeringsmakta i 2005, har ventetida gått ned med ni dager, og den siste utviklinga som vi har Trykt 10/12 2007 2007 698 27. nov. -- Finansdebatt tall for, viser at når det gjelder sjukehusbehandling, er ventetida uendra, på 69 dager. Når det gjelder barne­ og ungdomspsykiatrien, har den gått ned med ti dager, og når det gjelder voksenpsykiatrien, har den gått ned med sju dager. Det er de siste tallene som vi har, og jeg har ingen grunn til ikke å stole på de tallene. Men vi skal videre, for det er et mål at pasientene skal vente enda kortere tid, sær­ lig de som har de alvorligste sjukdommene, og at de som er sjukest, må få komme inn for å få nødvendig behand­ ling i vårt helsevesen. Sonja Irene Sjøli (H) [15:36:34]: I forrige uke fikk helse­ og omsorgskomiteen, og jeg vet også statsråden, overlevert 225 000 underskrifter fra folk fra hele landet med krav om bedre rehabiliteringstilbud. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, men det ser ikke ut til at det har gjort noe særlig inntrykk på Regjeringen. Fra Finansdepartementet har vi fått bekreftet at det ikke er noen økning i bevilgningene til rehabilitering når det korrigeres for pris­ og lønnsvekst. Man har altså ikke klart å gi en krone mer til rehabilitering, til tross for at Re­ gjeringen har hatt 130 milliarder kr mer å rutte med fra 2005 enn det sentrum--Høyre­regjeringen hadde. En en­ stemmig helse­ og omsorgskomite gikk inn for at rehabi­ litering skal bli den neste store satsingen, og da er mitt spørsmål: Ser statsråden for seg at løftet om en økono­ misk opptrapping skal holdes, og hvordan har hun tenkt å klare det når det bare er ett år igjen å gjøre det på? Statsråd Sylvia Brustad [15:37:36]: For det første kan jeg si meg enig i at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder rehabilitering og habilitering. Men når det er sagt, kjenner jeg meg ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som Høyre stadig prøver å gi av stoda på dette viktige området. For rehabilitering i regi av våre regionale helseforetak er styrket betydelig siden vi overtok for to år siden. Det er også sånn at kjøp hos private har økt med 14 pst. fra 2005 til 2007. Vi bruker egne midler som er særskilt øremerket dette. I tillegg kommer ordninga Raskere tilbake, hvor flere plasser i de private opptreningsinstitusjonene nå fylles opp, og vi er nødt til å styrke det ytterligere i kommunene. Men altså: Vi gjør enda mer når det gjelder rehabilitering i sjukehus nå enn før. Vi kjøper mange plasser i de private opptreningsinstitusjonene. Og vi skal gjøre enda mer der -- det kommer til å fylles enda mer opp. Vi må også styrke innsatsen i kommunene der folk bor, for det er mange som er nødt til å få rehabilitering der. Men det er altså ikke riktig at vi bruker mindre penger på dette området. Sannheten er det motsatte. Laila Dåvøy (KrF) [15:38:50]: Norges Diabetesfor­ bund har lenge arbeidet for å gjeninnføre det generelle sjablonfradraget for personer med diabetes. Endringene som ble gjort i 2004, var den gang basert på innspill og brev fra Helse­ og omsorgsdepartementet til Finansdepar­ tementet, der det ble fastslått at personer med diabetes ikke hadde spesielle merutgifter til f.eks. kosthold. Nå har Helse­ og omsorgsdepartementet på bestilling mottatt en ny faglig vurdering datert den 6. november 2007 -- det er ikke mange dagene siden -- og denne utred­ ningen fastslår at personer med diabetes faktisk har mer­ utgifter, bl.a. til kosthold. Jeg vil også vise til at en en­ stemmig finanskomite i forbindelse med revidert uttrykte uro over forskjellsbehandlingen i Skatteetaten for men­ nesker med diabetes. Mitt spørsmål er følgende: Med denne nye faglige vur­ deringen, vil statsråden, ut fra sitt helsepolitiske ståsted, mene at det kan være grunnlag for en gjeninnføring av sjablonfradraget, og kanskje ta en prat med finansminis­ teren om det? Statsråd Sylvia Brustad [15:39:56]: Den faglige vur­ deringa, som vi nå har til behandling, kan jeg sjølsagt ikke svare på her og nå. Det som er viktig når det gjelder dia­ betes, for det er jo en sjukdom som dessverre er i veldig stor vekst, er at vi må gjøre enda mer for å forebygge det. De aller fleste tilfeller av diabetes, og da diabetes 2, som tidligere var noe særlig eldre menn fikk, men som nå sta­ dig rammer yngre mennesker, faktisk helt ned i 30­årsalde­ ren, henger -- i tillegg til arv -- veldig mye sammen med den måten vi lever på. Derfor er det særdeles viktig at vi greier å sette inn større trykk på det som dreier seg om fy­ sisk aktivitet og kosthold -- alle de tingene som vi vet vir­ ker. Når så folk er blitt sjuke, er det sjølsagt viktig at de får god nok behandling og god nok oppfølging, og der mener jeg at det er en god del å hente på informasjon og på sam­ handling mellom sjukehus og kommunehelsetjenesten. Jeg synes også Diabetesforbundet, i forbindelse med at vi nå nylig har markert internasjonal diabetesdag, har kom­ met med veldig gode innspill til hvordan vi bør gå videre på den veien. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Svein Flåtten (H) [15:41:26]: Den viktigste oppga­ ven i norsk økonomi nå er å få de gode tider til å vare lengst mulig. Skatteinntektene er historisk høye. Regje­ ringen har utrolige 130 milliarder kr mer i skatteinntekter enn den forrige regjeringen hadde i 2005. Regjeringen og finansministeren har trukket vinnerloddet og skal bedøm­ mes etter hvordan det forvaltes. Da er det nedslående, i en slik situasjon, å se Regjeringens manglende evne til å pri­ oritere, å prioritere så det monner på de viktige oppgavene i stedet for bare å smøre tynt utover. Det er i gode tider en skal investere for en enda bedre fremtid -- investere i forskning, kunnskap og infrastruktur og drive en fremtidsrettet næringspolitikk som skaper grunnlag for fremtidens velferd. Det er i gode tider en må sørge for at de varer, ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, særlig når landet skriker etter arbeidskraft. Det er i gode tider en må stimulere til å spare og til å investere i privat eierskap -- eierskap som igjen vil føre til økt verdiskaping og økt velferd gjennom etablering av nye arbeidsplasser. Selv med svimlende nye summer til disposisjon, mak­ ter Regjeringen heller ikke i dette budsjettet å løse påtren­ 699 27. nov. -- Finansdebatt S 2007--2008 2007 (Flåtten) gende oppgaver innen helsevesen, forsvar, forskning og høyere utdanning, arbeidskraftproblematikk og fattig­ domsbekjempelse. Og for denne regjering må særlig det siste være et beklemmende tankekors. Trass i iherdige forsøk fra finansministeren på å minske de statistiske for­ skjellene forblir de rike like rike og de fattige like fattige, og de økte skattene treffer stort sett middelklassen, og bi­ drar bare til at eierskap, verdiskaping og etablering av ar­ beidsplasser blir vanskeligere. Høyre har i sitt alternative budsjett forsøkt å kompense­ re hvileskjæret i forskning, kunnskap og høyere utdanning gjennom betydelig økning i bevilgningene på disse områ­ dene. I næringspolitikken øker vi bevilgningene til infra­ struktur, fjerner de næringsfiendtlige skatteøkningene på eierskap, fjerner deler av NO x ­avgiften, øker avskrivnings­ satsene og forbedrer overgangsreglene for rederinæringen. Det er forstemmende å ha en næringsminister som uhemmet skryter av å satse 100 mill. kr på strategisk ma­ ritim satsing, mens han glatt inndrar 1,4 milliarder kr fra den samme næringen hvert år i ti år fremover, kanskje til og med i strid med Grunnloven. Det har vært vanskelig å finne ut hva begrepet «aktiv næringspolitikk» egentlig er, men det var vel neppe meningen at det skulle være å pro­ sedere rammebetingelsene sine i Høyesterett. Videre økes skatten på eierskap gjennom å fjerne ak­ sjerabatten på aksjer, og det inndras nå 1,7 milliarder kr mer i ren formuesskatt på privat eierskap enn under den forrige regjeringen. Dette skjer samtidig med at man lager statlige fond for å forsyne små og mellomstore bedrifter med egenkapital -- egenkapital til de samme bedrifter som man tar 1,7 milliarder kr fra hvert år i økt formuesskatt. Høyre lanserer i sitt alternative budsjett 31 tiltak for å få flere i arbeid. Bedriftene skriker etter mer arbeidskraft for å få de gode tider til å vare. Regjeringen burde svare med aktive tiltak, men synes ikke engang å se sammen­ hengen mellom lavere skatt og økt tilgang på arbeidskraft. Enhver større debatt i Stortinget de siste to år har vært preget av panegyriske beskrivelser fra regjeringspartiene om hvilken ubekymret tilværelse man nå opplever i nors­ ke kommuner etter at skattelettelser er erstattet med fel­ lesskap. Men nå hører jeg noe dissonans i hylningsorkes­ teret her i dag. Når representanten Ryan utfordres av Høy­ res Bent Høie på neste års kommunebudsjett, kommer det unnvikende svar om at behovene alltid vil være større enn økonomien tillater -- selvfølgelig. Men det er ikke det som er saken. Sannheten er at det er en forventningskrise i norske kommuner. Man hadde forventninger om å stå ved inngangen til en ubekymret økonomisk tilværelse. Det er avløst av det ubehagelige faktum at kommuneøkonomien for neste år har en reell nedgang i de frie inntekter. Og kanskje blir det mer nedgang når den endelige økningen i lønns­ og pensjonskostnader foreligger. Det er de ubeha­ gelige realitetene som Ryan ikke vil svare på. Det er alle­ rede en stor overraskelse for mange kommuner at det ikke var så rosenrødt som man trodde. Høyre kritiserer ikke Regjeringens kommuneopplegg. Vi mener det er stramt, men ansvarlig. Den store forskjel­ len er imidlertid at vi, i motsetning til Regjeringen, fortel­ ler og vedstår oss at dette er et budsjett som krever omstil­ linger og effektiviseringer, noe som må foregå kontinuer­ lig i kommunene. Når Jens Stoltenberg svarer Erna Sol­ berg med at vi bruker mer penger på et høyt nivå og mye mer enn Bondevik­regjeringen i kommuneøkonomien, er det selvsagt. Man har 130 milliarder kr mer. Men kommu­ nene kan ikke utbetale lønninger og leve av statsministe­ rens tallmagi. Jeg tror mange kommunepolitikere i 2008 vil oppleve at det Soria Moria som statsministeren har for­ talt dem at de snart stod ved trappen av, var ikke noe Soria Moria, det var rett og slett bare et fatamorgana. Laila Dåvøy (KrF) [15:46:49]: Omsorg for mennes­ ker som trenger helse­ og omsorgstjenester, må prioriteres sterkere. Utfordringene blir større i årene framover. Det vil være dobbelt så mange eldre over 67 år i 2050 som i dag. Dette må håndteres med fokus på innhold og kvalitet i tjenestene, i tillegg til økt kapasitet. Dette kan best sikres gjennom en tverrpolitisk forpliktende plan for eldreom­ sorgen, slik Kristelig Folkeparti lenge har tatt til orde for. Den nylig framlagte demensplanen må følges opp med større økonomiske satsinger i årene som kommer, til opp­ rettelse av f.eks. skjermede enheter for alle demente som trenger det, til å opprette dagtilbud for hjemmeboende de­ mente og til kompetansehevingstiltak, for å nevne noe. Kristelig Folkeparti foreslår ytterligere 50 mill. kr til kompetanseheving i eldreomsorgen innen bemanning, ut­ vikling av hjemmebasert omsorg, lindrende behandling for døende og forskning. Å sørge for at alle får en verdig alderdom er helt vesentlig. Opptrappingsplanen for rusfeltet som Regjeringen nå omsider har lagt fram, mangler en tilstrekkelig økono­ misk opptrapping for å gi et bedre helse­ og omsorgstil­ bud for rusmiddelavhengige. Vi foreslår derfor i vårt al­ ternative budsjett ytterligere satsing på rusfeltet, gjennom økte midler til forebyggende arbeid i regi av frivillige or­ ganisasjoner, økt tilskudd til tiltak for barn av rusmiddel­ avhengige og psykisk syke, økt tilbud for rusmiddelav­ hengige i ideelle institusjoner og tilskudd til kultur­ og fri­ tidstiltak for å sikre bedre oppfølging etter behandling. Habiliterings­ og rehabiliteringsfeltet trenger også et løft. Å redusere lidelse og øke livskvalitet er viktige mål. Dette er også god samfunnsøkonomi. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner og større mulighet til å klare seg selv eller være i arbeid er ønskede effekter av god ha­ bilitering og rehabilitering. Kristelig Folkeparti er kritisk til at Regjeringen satser for ensidig på at rehabilitering skal rettes mot dem som er sykmeldt fra arbeid, selv om det også er svært viktig. Vi foreslår derfor å styrke habili­ tering og rehabilitering i helseforetakene, herunder bruk av tjenester fra private og ideelle opptreningsinstitusjoner, samt å øke tilskuddet til behandlingsreiser til utlandet. Regjeringen har fremmet en rekke ulike planer og stra­ tegier, som f.eks. Nasjonal strategi for diabetesområdet, Nasjonal strategi for kreftområdet, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering og Opptrappingsplan for rusfeltet. Så lenge det følger lite eller ingen midler med strategiene, blir de bare liggende som gode mål, slik orga­ nisasjonene innen f.eks. kreft­ og diabetesomsorgen har Forhandlinger i Stortinget nr. 48 48 2007 700 27. nov. -- Finansdebatt påpekt gang på gang. Regjeringen må derfor sørge for at de nødvendige helsestrategier på ulike områder blir gjen­ nomførbare og ikke utelukkende symbolpolitikk. Mange av de private ideelle sykehusene står i fare for å gå konkurs på grunn av store uforutsette pensjonskost­ nader. De må som aksjeselskaper drive forsvarlig, mens de offentlige sykehusene kan drive videre med å unnta uforutsette pensjonskostnader fra resultatkravet. De pri­ vate ideelle sykehusene er nå i en alvorlig situasjon hvor konkursfaren faktisk er overhengende, og det er avgjøren­ de at Regjeringen løser problemet både på kort og på lang sikt. Regjeringens forslag til å løse dette, i verste fall ikke før i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2008, er ikke tilstrekkelig. Det er nødvendig å avklare det­ te umiddelbart. Rapporter fra Sosial­ og helsedirektoratet og Legefore­ ningen fra 2007 viser at fokus på økonomi helt ned på av­ delingsnivå på sykehusene ofte er styrende for priorite­ ring og kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansier­ ing, ISF, var ment som et styringsverktøy for de regionale foretakene og ikke som et prioriteringsverktøy for lønn­ somme og ulønnsomme pasienter, slik vi ser det er blitt i dag. ISF­systemet brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte tjenesteytende avdelinger. Dette kan være til hinder for et helhetlig pasienttilbud og dermed for bed­ re samhandling mellom avdelinger og nivåer i helsetje­ nestene, noe som er en av de største utfordringene vi har i helsevesenet i dag. Til sist vil jeg vise til at Kristelig Folkeparti i budsjett­ innstillingen fremmer forslag om at Stortinget ber Regje­ ringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd, og også om å igangsette en bred utred­ ning av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:52:14]: Jeg har selvfølgelig fått med meg at mange i debatten i dag har vært opptatt av satsingen mot fattigdom, og at Regjerin­ gen møtes med kritikk for at det vi gjør, er for lite, og at det ikke er noen nye grep i fattigdomssatsingen. Jeg ten­ ker derfor å bruke denne anledningen til å snakke først og fremst om et veldig viktig nytt grep, et nytt tiltak som vil bli etablert for fullt rundt omkring i 2008. Alle partier ønsker å bekjempe fattigdom, avskaffe fat­ tigdom. Og så tror jeg vi alle sammen konstaterer at det finnes ingen enkle grep, enkle tiltak, noe hokuspokus som vil bidra til at vi når det målet. Det som mange særlig be­ kymrer seg over, er det faktum at om lag 30 000 mennes­ ker her i landet lever av økonomisk sosialhjelp. Vi kan all­ tids diskutere hvordan det er å leve på alderspensjon, vi kan diskutere hvordan det er å leve av ulike trygdeordnin­ ger, men jeg tror vi alle sammen erkjenner at de som over lang tid lever av økonomisk sosialhjelp, har særlige utfor­ dringer. Det er ikke minst fordi det aldri har vært menin­ gen at folk skal leve over måneder og år av økonomisk so­ sialhjelp. Det har blitt en ukultur i det norsk velferdssam­ funnet at folk lever av sosialhjelp over måneder og år. So­ sialhjelpen har alltid vært ment å være en krisehjelp for å komme over kneika, få hjelp med den strømregningen som gjør at trygden ikke strekker til -- altså den type tiltak over kort tid som fører mennesker videre i et mer varig spor. Så ser vi at regjering etter regjering ikke har lyktes i å få sosialhjelpen til å fungere slik, og derfor er det altså 30 000 langtidsmottakere av sosialhjelp i Norge i dag. Alle regjeringer har snakket om at det må vi gjøre noe med. Denne regjeringen er den første som gjør noe med det. Det er veldig bra at Stortinget i høst har bidratt til at vi har fått vedtatt egne paragrafer i lov om sosialhjelp som handler om kvalifiseringsprogram. Fra 1. november i år trådte de paragrafene i verk. Det er noen penger i budsjet­ tet i år, men neste år øker vi bevilgningene til 230 mill. kr pluss litt ekstra til bostøtte. Hva er det vi da får på plass? Jo, i de kommunene som har etablert NAV­kontor, kan vi gå inn overfor dem som lever av økonomisk sosialhjelp, og tilby dem aktivitet og tiltak, gjerne i kombinasjon med behandling hvis det trengs, f.eks. i forbindelse med rus. En meningsfull daglig aktivitet skal ikke være en passiv mottagelse av sosialhjelp. De tiltakene skal ha som mål­ setting å få folk i jobb. Du kan gå på programmet i inntil to og et halvt år. Du skal være tålmodig. Lista skal legges sånn at det er mulig å komme seg over den, men det skal være noe å strekke seg etter. Blir du med på et sånt kvali­ fiseringsprogram, går du fra økonomisk sosialhjelp til kvalifiseringsstønad, et tilbud om 2G i året som ikke er behovsprøvd. Det er 133 000 kr som ikke er behovsprøvd. Får du barnetrygd, får du det i tillegg. Har du barnebidrag, får du det i tillegg. Du får rett til statlig bostøtte hvis du kvalifiserer for det. Da slipper du hver måned å få bereg­ net hva du skal få i sosialhjelp. Du kan konsentrere deg om tiltakene. Du får en fast månedlig ytelse utbetalt. Og med det bevilgningsnivået som nå ligger i budsjettet, har vi sammen med KS anslått at vi i gjennomsnitt skal få 4 000 deltakere med på kvalifiseringsprogrammet i 2008. Ved utgangen av 2008 vil 5 500 ha gått fra økonomisk so­ sialhjelp til kvalifiseringsprogrammet. Hvis man hevder at dette ikke er et tiltak for å bekjem­ pe fattigdom, at dette ikke er et nytt, offensivt grep i for­ hold til den gruppa fattige som kanskje sliter aller mest, mener jeg at det er en ganske historieløs analyse. Dette er det første virkelige, skikkelige sosialpolitiske grep som er tatt ovenfor denne gruppa på mange, mange år. Og det sy­ nes jeg er viktig at man har med seg i debatten om fattig­ domssatsing i budsjettet for neste år. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Presidenten vil samstundes gjere merksam på at tida for formiddagsmøtet snart er omme, men vil gjere fram­ legg om at formiddagsmøtet held fram ut over den regle­ mentsmessige tida, slik at vi vert ferdige med replikkord­ skiftet.-- Det vert sett på som vedteke. Per­Willy Amundsen (FrP) [15:57:45]: I dagens Af­ tenposten går arbeids­ og inkluderingsministeren ganske sterkt ut og signaliserer at han ønsker å returnere, sende hjem, illegale innvandrere som befinner seg -- ulovig selv­ følgelig -- i Norge. Dette er et problem som har vokst de 27. nov. -- Finansdebatt 701 2007 seneste årene, nettopp fordi man har manglet tiltakene å sette inn for å bekjempe det som er i ferd med å bli et vanskelig problem å håndtere. I statsbudsjettet legger Regjeringen i realiteten ikke opp til noen økt ressursinnsats fra Arbeids­ og inklude­ ringsdepartementets side for å hjemsende, returnere, flyktninger som ikke har krav på opphold i Norge. Mens Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett mer enn dobler den budsjettposten, gjør altså ikke Regjeringen noe som helst. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva slags tiltak er det da statsråden ønsker å bruke for å returnere illegale flykt­ ninger eller innvandrere når det er sånn at han ikke er vil­ lig til å øke budsjettposten? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:58:53]: Jeg me­ ner at det representanten Amundsen sier, er feil, for i bud­ sjettforslaget for 2008 er det bevilget 10 mill. kr ekstra til returarbeid. Det er det som danner budsjettgrunnlaget for at vi nå øker antall returattacheer ved utenriksstasjonene, altså folk som skal være behjelpelig nettopp med f.eks. å fremskaffe id­dokumenter, som er en av hovedutfordrin­ gene for å kunne gjennomføre returer. Så vi får flere retur­ attacheer på plass, og vi er nå i ferd med å etablere dette samarbeidet med Utenriksdepartementet for å lokalisere illegale innvandrere. I tillegg vil vi bruke av den bevilg­ ningen til å få flere avtaler à la den vi har med Afghani­ stan om å etablere returprogram. Vi jobber nå særlig med sikte på å få på plass et returprogram i forhold til Nord­ Irak, og jeg tror vi skal greie å få til det i 2008. Det er kon­ krete eksempler på at det Amundsen sier, er feil. Martin Engeset (H) [16:00:09]: Jeg er glad for at statsråden var så tydelig på at det i arbeidet med å bekjem­ pe fattigdom ikke fins noen enkle grep. Det er uttrykk for en fornuftig og ydmyk holdning til at dette er et sammen­ satt og vanskelig område -- en atskillig mer ydmyk og ny­ ansert holdning enn hos daværende SV­leder og hervæ­ rende finansminister Kristin Halvorsen, som mente at fat­ tigdom kunne utryddes bare med et pennestrøk, og at det bare var et spørsmål om politisk vilje. Statsråden har sagt mye fornuftig mens han har vært statsråd, bl.a. uttalte han til Dagens Næringsliv ikke lenge etter at han tiltrådte: «Velferdsordninger kan stå for fall.» Og: «Jeg vet det kommer til å bli bråk.» Videre: «Hvis jeg skal gjøre nye grep for å avskaffe fattig­ dommen og få ned ledigheten, må jeg ta penger fra ek­ sisterende velferdsordninger.» Når kommer de konkrete forslagene om å avvikle vel­ ferdsordninger? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [16:01:10]: Vi har f.eks. gjort et grep i forslaget til budsjett for 2008 hvor vi da har gjennomgått ulike velferdsordninger knyttet til ar­ beidsmarkedspolitikken, og vi foreslår nå å avvikle vente­ stønaden som ordning. Så det er et helt konkret eksempel på at vi har gjennomgang av ulike velferdsordninger. Det at vi har hatt et system der folk som har gått lenger enn to år på dagpenger, har kunnet gå over fra dagpengeordnin­ ger til en ventestønad uten noen tidsfrist, mener vi har ført til at mange har blitt innelåst på denne type ordninger i stedet for gjennom den situasjonen vi har i arbeidsmarke­ det nå, å komme seg over i jobb. Jeg skal være veldig klar på å innrømme at vi har gjen­ nomgått mange ordninger og snudd mange steiner. Men det man jo ser, er at det er ganske gode begrunnelser for de fleste av disse ordningene. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [16:02:23]: Regje­ ringens snuoperasjon om sykelønnsordningen førte til at vel 600 mill. kr ble omprioritert til helse­ og rehabilite­ ringstjenester og fordelt mellom statsrådens og helsemi­ nisterens departementer. I år finner vi at en del av dette, 140 mill. kr, er oppført med følgende kommentar: «(...) fordeles senere basert på erfaring med hvor­ dan bruken av midlene utvikler seg og andre behov og muligheter.» Det kan virke som en har en pen slump med penger som en i hvert fall ikke for øyeblikket vet riktig hvordan en skal benytte innenfor det formålet budsjettkapitlet gjel­ der. Samtidig opplever flere rehabiliteringsinstitusjoner eid av ideelle stiftelser eller organisasjoner at de har fak­ tisk både ledig kapasitet og solid kompetanse når det gjel­ der arbeidsrettet rehabilitering. Det er et stort paradoks. Kan statsråden love å være positiv til å la deler av den­ ne foreløpig udisponerte posten gå til å utnytte den ledige kapasiteten hos de private, ideelle rehabiliteringsinstitu­ sjonene? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [16:03:35]: Det som har vært begrunnelsen for at vi har holdt av en del penger, er at vi mener det har vært en gråsone mellom det en kan kalle medisinsk rehabilitering, og arbeidsrettet rehabilite­ ring, med noen glidende overganger. Derfor har vi brukt tid og krefter Arbeids­ og inkluderingsdepartementet og Helse­ og sosialdepartementet imellom for å prøve å gå opp grensene på en skikkelig måte. Det mener vi at vi nå har gjort. I budsjettopplegget for neste år har vi en klar satsing også på arbeidsrettet rehabilitering gjennom NAV, og så har vi det av denne bevilgningen som disponeres av Helsedepartementet. Da har vi pengene i arbeid med det som siktemål at flere sykmeldte skal komme raskere i ar­ beid, etter to hovedspor, både medisinsk rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Føremiddagsmøtet er omme. Nytt møte blir sett kl. 18. Møtet slutt kl. 16.05. 2007 702 Em. 27. nov. -- Finansdebatt Møte tirsdag den 27. november 2007 kl. 18 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 21) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­ nalbudsjettet for 2008 i Stortingets møte 5. oktober 2007 s a k n r . 2 Innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjet­ tet 2008 og forslaget til statsbudsjett for 2008 (Budsjett­ innst. S. I (2007­2008), jf. St.meld. nr. 1 (2007­2008), St.prp. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2007­2008)) s a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og tollvedtak, rammetilskudd til kommunesektoren mv., til­ feldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte mv. for 2008 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2007­2008), jf. St.meld. nr. 1 (2007­2008) og St.prp. nr. 1 (2007­2008)) Christian Tybring­Gjedde (FrP) [18:00:58]: Frem­ skrittspartiet aksepterer ikke myten om at den sosialde­ mokratiske velferdsstaten er et system som andre land bør kopiere. Vår rikdom har i realiteten ført til at arbeiderbe­ vegelsens gamle slagord «Gjør din plikt, krev din rett» ikke lenger gjelder, men er erstattet med «Gjør som du vil, det offentlige betaler». Resultatet av denne tenkningen ser vi i dag, da det norske samfunnet opplever mangler på nær sagt alle om­ råder, i stor kontrast til det rosenrøde bildet representan­ ten Sandal og, ikke minst, representanten Klungland teg­ net tidligere i debatten. Vi har sykehuskøer, med 200 000 i kø. Vi har soningskøer og fanger som løslates før tiden for å kunne gi plass til nye. Vi har svært dårlig kunnskaps­ formidling i skolen, den svakeste i OECD­området. Vi har mye bråk i klasserommene -- nest mest, ifølge OECD, kun slått av Hellas. Vi har ressursmangler i offentlige utøven­ de etater, som f.eks. i politiet, hvor saker henlegges, og i Forsvaret, hvor det nedbemannes. Vi har et rekordstort of­ fentlig byråkrati -- langt større enn i Sverige -- i forhold til innbyggertallet. Vi har forfall i den offentlige infrastruk­ turen på alle områder. Vi har 12--14 pst. -- ca. 340 000 -- av arbeidsstyrken på uføretrygd. Vi har 700 000 utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Da er det ingen kunst å få ned arbeidsledighetstallet. Vi har et rekordstort sosialbudsjett. Vi har en rekord­ høy innvandring av mennesker -- ca. 18 000 i året -- med lav eller ingen utdanning. Jeg minner om det som skjer i Frankrike nå. Vi har alle et ønske om at det ikke skal skje også i Norge. Vi har et skyhøyt skattenivå og et skyhøyt avgiftsnivå. Vi har en omseggripende stat, som fjerner fokuserin­ gen på enkeltindividets ansvar og gjør folk til klienter. Like lite som passiv bistand virker i utviklingsland, likte lite virker passiv bistand i Norge. Det er bare menneskets natur. Vi får stadig nye passiviserende velferdsordninger på forbrukersiden, mens infrastrukturen forvitrer på in­ vesteringssiden. Når statsministeren hevder at Regjerin­ gen bruker de store pengene på de store oppgavene, fryk­ ter jeg for de langsiktige konsekvensene. Fremskrittspartiet mener det bør etableres langtidsbud­ sjetter hvor det skilles mellom forbruk og investeringer. I slike langtidsbudsjetter bør investeringers levetidskostna­ der inngå. Dette innebærer at vedlikeholdskostnader, per­ sonellkonsekvenser og oppgraderinger må tas med i reg­ nestykket. Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig å se reduserte vedlikeholdskostnader for eksisterende in­ frastruktur -- som vei og jernbane -- og for forsvarsmate­ riell i sammenheng med investeringskostnader for nye prosjekter. Når Forsvaret eksempelvis anskaffer nye transportfly, vil drifts­ og vedlikeholdskostnadene for de gamle transportflyene reduseres. De nye flyene vil kreve mindre vedlikeholdskostnader. Dette er ikke med i bereg­ ningen når Regjeringen ser på prosjekter. Med langtids­ budsjettering vil ikke Stortinget kunne vedta å bygge nye MTB­er, for så å få beskjed om at Forsvaret ikke har råd til å sette båtene i drift når de er ferdig bygget. Det vil ikke være mulig. På samme måte vil langtidsbudsjettering gjøre det mu­ lig å beregne den dynamiske virkningen av skattelettelser. Selv om finansministeren i dag mente at det ikke finnes slike dynamiske virkninger, stiller jeg meg sterkt tvilende til det utsagnet. Det første året vil selvfølgelig fremstå som en utgiftspost på statsbudsjettet, men i de påfølgende årene vil man kunne få økte inntekter grunnet flere tilbud om arbeidskraft og større aktivitet i økonomien. Langtidsbudsjettene må også skille med hensyn til hvordan offentlige penger blir brukt. Konsekvensene av 1 kr gitt i skattelette er helt annerledes enn konsekvensene av 1 kr brukt over sosialbudsjettet. 1 kr brukt i utlandet har en helt annen virkning enn 1 kr brukt i Norge. Dette ser vi ikke i budsjettet i dag, det tas det ikke hensyn til. Til de mange som leter etter Fremskrittspartiets hand­ lingsregel, vil den være: en øvre grense i veksten i årlig offentlig forbruk kombinert med full ressursutnyttelse av kapasiteten for investeringer i norsk økonomi, inkludert anbud innhentet i utlandet. Dagens handlingsregel derimot er et unyttig og ubru­ kelig finanspolitisk verktøy -- og i sin ytterste konsekvens svært uansvarlig. 4 pst. av et raskt voksende fond gir in­ gen indikatorer på hvor mye offentlige penger norsk innenlandsøkonomi tåler, samtidig som det ikke setter noen begrensninger på forbrukssiden. For å understreke handlingsregelens meningsløshet kan jeg si som jeg sa i et spørsmål tidligere i dag, at Re­ gjeringen ønsker å øke statens eierandel i StatoilHydro fra 62,5 pst. til 67 pst. Dette utgjør 143 millioner aksjer -- eller Em. 27. nov. -- Finansdebatt 703 2007 ca. 25 milliarder kr. Dette vil ikke Regjeringen utgiftsføre over budsjettet. Ifølge Regjeringen vil det ikke få noen konsekvenser for norsk innenlandsøkonomi at det sprøy­ tes inn 25 milliarder kr i aksjemarkedet. Ifølge represen­ tanten Akselsen har disse pengene ingen effekt på norsk økonomi, fordi man bytter aksjer fra Statens pensjonsfond -- Utland til aksjer i StatoilHydro. Men man bruker da vit­ terlig 25 milliarder kr når man kjøper disse av andre ak­ sjeeiere! Dette vil gå inn i norsk økonomi, men får ingen konsekvenser, ifølge Regjeringen. Alf E. Jakobsen (A) [18:06:32]: For kort tid siden markerte vi toårsjubileet for den rød­grønne flertallsregje­ ringen -- riktignok på en veldig nøktern måte, med pølser og lomper. Oppsummeringen så langt er at vi holder det vi lover: mindre skattelette til dem som har mest fra før, for deri­ gjennom å kunne bruke mer på fellesskapet. Dette skjer ikke minst gjennom en kraftig forbedring av kommune­ økonomien, derigjennom flere ressurser til helse­ og om­ sorgstjenester, til barnehager og til tiltak for mennesker med et bistandsbehov. Flere enn 50 000 er blitt løftet ut av ledighetskøen og til arbeid mens dagens regjering har sittet ved makten. Det gir mening for veldig mange mennesker i det norske sam­ funnet. Vi har store mål og ambisjoner på dette feltet, og vi kan aldri bli for gode. Gjennom tidene har vi altfor ofte kommet i skade for å definere folk som varig arbeidsuføre, som ikke er det. Selv lærte jeg en kraftig lekse da jeg hadde gleden av å ar­ beide på en institusjon for såkalte varig alkoholskadde, som det het den gang. Det viste seg å være mulig å få over 65 pst. av dem som var oppgitt i arbeidsmarkedet, til å ar­ beide stabilt fem dager i uken året gjennom, innenfor fiske­ industrien, i parkvesenet og med vedlikehold i kommu­ nen. En stoltere arbeidsgjeng har jeg sjelden sett. Dagens regjering har samlet forbedret kommuneøko­ nomien med bortimot 21 milliarder kr målt i 2008­priser. Av det er hele 10,2 milliarder kr vekst i frie inntekter. Nå ser jeg at Høyre i sitt alternative budsjett har et kutt på 250 mill. kr i rammetilskuddet til fylkeskommunen, et kutt på 250 mill. kr til regional utvikling og et kutt på 119 mill. kr til gratis lærebøker. Jeg har hatt gleden av å sitte som ordfører både under det forrige regimet og under dagens regjering. Forskjellen er formidabel når det gjelder satsingen på kommunesek­ toren. Vi fikk beskjed om at vi hadde penger nok fra le­ dende statsråder i den høyredominerte Bondevik­regje­ ringen, og at vi hadde oss selv å takke for den skrale øko­ nomien. Gjennomgangsmelodien fra kommunalministe­ ren var at vi brukte pengene feil, at vi ikke var flinke nok til effektivisering, og ikke minst at vi hadde for liten foku­ sering på konkurranseutsetting eller privatisering. Det er nå optimisme i kommunesektoren, og kommu­ nene leverer gode tjenester til innbyggerne. Det fins og det har til enhver tid vært mulig å finne enkelteksempler der det beklageligvis er mennesker som faller mellom fle­ re stoler. Det bør vi, uansett regjering og ståsted, ta tak i for å gjøre bedre. Vi skal være ydmyke, og vi må alle ha som mål å bli bedre. Selv om vi er i ferd med å oppfylle målet om 10 000 nye årsverk i pleie­ og omsorgssektoren tidligere enn for­ utsatt, innen utgangen av 2009, skal vi ikke være blinde for at det er mange utfordringer i eldreomsorgen. Det er ikke akseptabelt at vi har mennesker som må ligge i kor­ ridorer, på lagre og bad. Når det gjelder opposisjonspartienes alternative bud­ sjetter, er det interessant å se det fortsatte spriket mellom «regjeringskameratene» Fremskrittspartiet og Høyre. De ligger på en rekke områder langt fra hverandre og ikke minst langt fra de sentrumspartiene de frir til. Ja, jeg vil påstå at Fremskrittspartiet befinner seg på en helt annen planet. Vi ser en tendens til at Høyre i teorien strammer inn i forhold til Regjeringens forslag. Går vi inn i de ulike ele­ mentene i forslaget, kan det med rette stilles spørsmål om inndekningen er reell eller ikke. Et eksempel er at Høyre foreslår kutt i jordbruksavtalen. Det problematiske er imidlertid at jordbruksavtalen allerede er inngått for 2008. Andre kuttforslag er etter min mening også «luftige anta­ gelser» i forhold til innsparing, når en ser at dette dreier seg om antatte effektiviseringsgevinster og saldering gjennom bl.a. bedre samordning mellom helseforetak. Jeg er «skinnflat forfær», som de sier i Nordkapp når de er aldri så lite overrasket, over at Høyres invitt til Kristelig Folkeparti er å kutte i bistand. Jeg kan heller ikke forstå at et kutt i landbruksstøtten og utviklingsfond på over 1,8 milliarder kr skal medvirke til noe bredt sam­ arbeid, der det forutsettes at sentrumspartiene eller deler av disse partiene skal være med. Når vi ser på Fremskrittspartiets pengebruk og også formidable kutt i bistand og landbruksstøtte, er det vans­ kelig å se at det ligger an til en samlende allianse innenfor opposisjonen. Med den beste velvilje er det umulig å ane konturene av en regjeringsflørt, langt mindre av et frieri for å inngå ekteskap i neste stortingsperiode. Jeg tror ikke det er behov for verken en eller to ektesenger, slik de for­ skjellige standpunktene avtegner seg i dag. Enkle brisker ser ut til å greie seg lenge dersom kurtisen ikke blir mer intens enn den er i dag. Peter Skovholt Gitmark (H) [18:11:53]: Det er åpen­ bart at dagens regjering, slik Alf E. Jakobsen legger opp til, i stor grad holder til i en vannseng der det skvulper ganske godt til tider! Norge går svært godt. Vår jobb som politikere er å få de gode tidene til å vare lengst mulig. Dette er dessverre i stor grad en regjering for de tapte muligheter, en regjering som ikke bruker de gode tidene til nettopp å få dem til å vare lengst mulig. Når hvileskjæret innen høyere utdanning og forskning blir vedvarende, har man ikke lenger et hvileskjær -- nei, man er på et skjær. Når samferdselsministeren i løpet av to år, i en periode hvor utgiftsveksten har økt med 116 milliarder kr, får 2 milliarder kr ekstra til vei, er det også manglende prioriteringer. Når det er opposisjonen i Stor­ tinget, gjennom Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre, som leverer inn 61 punkter for en offensiv og slagkraftig 2007 704 Em. 27. nov. -- Finansdebatt miljøpolitikk, er det opposisjonen som hjelper Regjerin­ gen nettopp til hva man burde gjøre -- ta vare på vårt felles miljø, og ikke minst fokusere på økt satsing på fornybar energi, på tog og på bevaring av regnskogen, for å nevne noen av de 61 punktene. Det som har blitt lagt inn av krav fra opposisjonen, har en kostnadsramme som ligger under kostnadsrammen for barnehageforliket i forrige periode. Hvis man mener alvor med slagordet «de store pengene på de store oppgavene», burde miljøet virkelig kommet i første rekke. Så er det uredelig, som svært mange av Regjeringens representanter og spesielt regjeringspartienes represen­ tanter har gjort i flere innlegg, å sammenligne dagens inn­ sats med den innsatsen den forrige regjeringen gjorde for to til fem år siden. Utgiftsveksten har vært på 116 milliar­ der kr -- 138 milliarder kr dersom man tar med folketryg­ den -- fra 2005 til i dag. Det er en formidabel vekst. Da skulle det bare mangle at man ikke ligger over når det gjelder prioriteringer på en rekke -- tilnærmet alle -- områ­ der. Men det er fremtiden denne debatten egentlig bør handle om, og for Høyre er det tre hovedprinsipper som slås fast i vårt alternative budsjett. Det ene er at det skal lønne seg å arbeide. Vi har derfor økt minstefradraget. Vi gjør det mer lønnsomt for eldre arbeidstagere å stå i jobb, både ved et særfradrag på 6 000 kr for dem som er mellom 62 og 67 år. Ikke minst ønsker vi nok en gang å fjerne av­ kortingen i pensjonen, ikke bare for dem mellom 67 og 68 år, men for alle mellom 67 og 70 år. Det skal lønne seg å spare. Det er åpenbart at Regje­ ringens slagord har blitt at det skal lønne seg å spare, men bare for staten. Det er en privat sparing som er usedvanlig viktig, ikke bare for våre naboland, men for Norge. Og så må det slås fast at det å investere i fremtiden er nettopp det. Da burde man investere både i infrastruktur, i forsk­ ning og utdanning og i Forsvaret. La meg så si at fra 2001 til 2005 ble det bevist at det å bruke skattelettelser til vekstfremmende skattelettelser har en effekt. Det er noe av det Høyre har fortsatt med i opposisjon. Det har gjort det mer attraktivt å bo i Norge og å arbeide i Norge. Vi er langt under der man bør være, fordi det er altfor få internasjonale bedrifter i f.eks. Oslo som velger Norge når man slår seg ned, når man ser det i forhold til både København og Stockholm. Så -- raskt i forhold til avgifter: Vi har en avgiftsjungel i Norge som til tider er uregjerlig. Vi fikk et særavgiftsut­ valg, som heldigvis la frem sin innstilling. Men like fullt mangler det absolutt viktigste, nemlig en del prinsipper knyttet til avgifter. Hvorfor man har en avgift, og hvor høy den skal være, har ikke utvalget tatt stilling til. Et annet problem for Særavgiftsutvalget var nettopp det at Regje­ ringen insisterte på å gjøre det provenynøytralt. Det er et problem, og det mener jeg Regjeringen bør ta inn over seg når utvalgets innstilling skal behandles. Marianne Aasen Agdestein (A) [18:17:18]: Budsjett­ debatten skal handle om den viktigste oppgaven vi politi­ kere har, nemlig evnen til å prioritere. Selv i velstandslan­ det Norge må det prioriteres. Det må være lov for regjeringspartiene å skryte av hva man velger å bruke statens inntekter på, og det må være lov for opposisjonspartiene å mene at deres alternativ er bedre. Men det hører også hjemme i en budsjettdebatt å peke på hvor pengene kommer fra. Skatte­ og avgiftssys­ temet sikrer inntekter til fellesskapet. Skattene har dess­ uten den tilleggsfunksjon at de skal sikre en bedre forde­ ling. Og da er vi fort inne på en debatt flere i denne salen har deltatt i tidligere i dag, nemlig debatten om fattig­ domsbekjempelse. Å bekjempe fattigdom handler ikke om å finne en ho­ kus pokus­løsning, som Bjarne Håkon Hanssen snakket om før pausen i dag. Det handler om å finne tiltak som får folk i arbeid, om å ha et tjenestetilbud i kommunene som gir utsatte grupper hjelp når de trenger det, enten det er knyttet til rus, psykiatri, barnevern o.l. Det handler også om å bygge broer fra passivitet til aktivitet, helst til en ak­ tivitet som til slutt gir grunnlag for egen inntekt. Og det handler om trygdesystemer som folk kan leve av. Men det handler også om å ha et skattesystem som fungerer om­ fordelende. Statistikk viser at forskjellene øker. Men det skyldes først og fremst at de personene som har høyest inntekt, har fått en betydelig inntektsøkning de siste årene, ikke at de som tjener minst, har fått et kraftig fall i sine inntekter. Vi skal fortsette med å bekjempe fattigdom, men vi skal også gjøre jobben vår i fordelingspolitikken. Derfor hører de forbedringene vi gjør i skattesystemet i neste års budsjett, hjemme i fordelings­ og fattigdomsdebatten. Vi fjerner nå aksjerabatten i formuesskatten og skjer­ per formuesskatten for dem med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Ligningsverdien på bolig opp­ justeres med 10 pst., mens bunnfradraget i formuesskat­ ten økes kraftig, slik at flere personer med små formuer slipper unna denne skatten. Bunnfradraget har økt fra 151 000 kr i 2005 til nå, i 2008, å bli på 305 000 kr. For et ektepar, som fra 2006 har fått hvert sitt bunnfradrag, blir det samlede bunnfradraget nå på 700 000 kr. Det antar jeg til og med blir godt mottatt i de borgerlige partiene, selv om dette er en skatt de i og for seg er imot, men som de ikke klarte å prioritere å fjerne da de satt i regjering. Nes­ ten 400 000 færre betaler altså formuesskatt nå sammen­ lignet med da den borgerlige regjeringen styrte. Halvpar­ ten av disse er pensjonister. Vi har med dette fortsatt det arbeidet som regjerings­ partiene startet rett etter valget i 2005, ved å legge om skattepolitikken, slik at nivået ble lagt på 2004­nivå, men med en helt annen fordelingsprofil. Til slutt vil jeg nevne en viktig forbedring i neste års budsjett som jeg ikke har hørt at noen har nevnt i løpet av dagens debatt så langt, og det er hva vi gjør for dem som ønsker å kombinere det å være selvstendig næringsdriven­ de med det å være mamma eller pappa. Nå vil også de som driver eget firma, ha rett til svangerskapspenger og forel­ drepenger fra 1. juli neste år. På denne måten legger vi bedre til rette for at selvstendig næringsdrivende, både kvinner og menn, kan kombinere næringsaktivitet og bar­ neomsorg. Det er bra for mammaene, det er bra for pap­ paene, og det er veldig bra for barna at vi nå får på plass Em. 27. nov. -- Finansdebatt 705 2007 gode svangerskapsordninger også for selvstendig næ­ ringsdrivende. Eirin Kristin Sund (A) [18:21:14]: Når en hører på debatten her i dag, hører en at flere kaller budsjettet og innleggene til de rød­grønne for selvskryt, og noen, som representanten Tybring­Gjedde, snakker som om dette er et budsjett som nesten kan føre til nasjonens undergang. Jeg tror at statsministeren har rett når han sier at vi ald­ ri kommer dit hen at det ikke gjenstår oppgaver som må løses. Vi mener ikke at vi, ved å legge fram dette budsjettet, har løst alt. Vi mener ikke at det ikke finnes flere utfor­ dringer, men vi mener at dette budsjettet ytterligere styr­ ker det at vi har fått en ny retning. Vi ser resultatene av Regjeringens politikk, og vi ser resultatene av Regjerin­ gens arbeid. Vi har sagt at vi vil bruke de store pengene på de store oppgavene. Vi mener at det har vi vist, og at det har vi gjort. Det vil vi gjøre framfor å prioritere skattelette og privatisering. Vi vil løse samfunnets utfordringer i felles­ skap. På område etter område har Regjeringen satset på fellesskapet. Kampen mot klimatrusselen trappes opp. Vi viderefører en politikk for felles velferd, helse og utdan­ ning. Vi vil bruke bortimot 4 milliarder kr til å øke pasi­ entbehandlingen og styrke sykehusøkonomien. Vi vil bru­ ke bortimot 1 milliard kr, eller 940 mill. kr, for å fullføre opptrappingsplanen for psykisk helse. Undervisningen i barneskolen skal styrkes med fem uketimer, og vi videre­ fører ordningen med gratis frukt og grønt som ungdoms­ skoleelevene faktisk synes er et bra tiltak. Det at ordnin­ gen med gratis læremidler i videregående opplæring nå utvides til å gjelde også trinn tre, er til stor glede for man­ ge foreldres lommebok. Vi er nå på vei til å nå målet om full barnehagedekning, når vi øker tilskuddet med 2,7 milliarder kr. Det mener jeg kan kalles en ny retning. Vi er ikke ferdige, men vi er godt i gang. Et av Regjeringens store satsingsområder er utvik­ lingspolitikk og menneskerettigheter, og det er et histo­ risk løft vi nå ser. Verden står overfor store miljøutfordrin­ ger, og en altfor stor del av verdens befolkning lever i fat­ tigdom, nød og krig. Regjeringen har lagt fram en strategi for bærekraftig utvikling som en del av budsjettet. Jeg synes det er viktig at en ser miljø og bistand sammen. Derfor tror jeg det var lurt å legge de to område­ ne under samme departement, og at Erik Solheim får an­ svar for begge områdene. Nå skal 14 nye land med lavt inntektsnivå få samme toll­ og kvotefrie adgang til det norske markedet som de minst utviklede landene allerede har. Når det gjelder mil­ jørettet utviklingsarbeid, øker vi satsingen angående kli­ ma med 400 mill. kr, og vi øker bistandsbudsjettet opptil 0,98 pst. av BNI. Til Kristelig Folkeparti må jeg si at vi skal klare resten. Vi skal øke bistanden til de fattige lan­ dene og løfte den til over 1 pst. av BNI i løpet av denne fireårsperioden. Samtidig bygger vi videre på arbeidet med styrking av demokrati og menneskerettigheter. Vi rød­grønne har vektlagt en sterkere sammenheng mellom de ulike uten­ rikspolitiske og utviklingspolitiske virkemidlene for å nå Soria Moria­erklæringens målsettinger, som er ambisiø­ se, men som likevel er oppnåelige. Vi har også på utviklingsområdet valgt å prioritere veksten på budsjettet til fem definerte hovedspor der Norge har spesielle fortrinn: Det gjelder på fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, godt styresett og institusjonsbygging, inkludert kampen mot korrup­ sjon, kvinner og likestilling, klima og miljø, og olje og energi. Vi har også økt våre bidrag til FN, og Norge er dermed en av de aller største giverne i kroner og øre. Vi har grunn til å være stolte over våre bidrag. Men vi skal ikke hvile på våre laurbær, men videreføre og styrke innsatsen. Jeg var så heldig å få lov til å være fire uker i FN i høst. Det var fantastisk å være der, og det var også noe med å sette både livet og politikken i et nytt perspek­ tiv. Der ble Norges rolle som pådriver for å styrke FNs li­ kestillingsarbeid applaudert. Det at vi øker UNIFEM, kvinnefondet, fra 20 mill. kr til 75 mill. kr, blir applaudert. Det at Norge har en høy profil for at vi skal styrke likestil­ lingsarbeidet både i FN, Verdensbanken og i de regionale utviklingsbankene, gav de også kjempestor honnør for. Jeg håper vi aldri blir så fulle av oss selv at vi ikke er i stand til å se at det er folk utenfor våre egne grenser som trenger at vi gjør den plikten og tar det ansvaret vi har for å løfte andre opp på noenlunde samme nivå som oss selv. Jørund Rytman (FrP) [18:26:37]: Vi diskuterer i dag statsbudsjettet for neste år og hvilke visjoner, vyer og mål vi skal ha for framtiden. Utgangspunktet for debatten, og et faktum, er følgen­ de: I løpet av neste år vil vår kapitalformue plassert og in­ vestert i utlandet passere hele 2 500 milliarder kr, egentlig et ganske fantastisk utgangspunkt. Vi har jo utrolige mu­ ligheter for å løse de problemer og utfordringer vi har her i Norge. Til tross for at vi har en enorm formue, og har hatt det ganske lenge, er det skremmende hvilken vei det går. Man skulle faktisk tro at vi levde i en kommuniststat på mange måter. Det er jo kø, kø og kø overalt. Da snakker jeg ikke om kø i matbutikkene, slik vi husker det var under kom­ munismen i Sovjet, vårt naboland i øst. Nei, heldigvis er matbutikkene i Norge ikke offentlig drevet, men det vir­ ker som om det er kø på de fleste områder som styres og drives av det offentlige i Norge. Vi har sykehuskø, og sykehusene forfaller. Etter at de rød­grønne tok over, har det blitt ca. 20 000 flere syke som venter i sykehuskø, og nå er vi oppe i hele 220 000 i syke­ huskø. For eksempel er det til og med kø for å få en enkel øyeoperasjon som tar ca. 10 minutter. Syke barn må vente i kø i opptil et halvt år. Vi har kø i eldreomsorgen, kø av eldre som må leve under uverdige forhold. Vi har barne­ hagekø til tross for at dette er finansministerens kampsak nr. 1. Til og med de kriminelle må vente i kø -- kø for å sone straff. Det er jo helt utrolig. Vi har kø på veiene. Bilistene må ikke vente i lange køer for å kjøpe bil, slik det var i kommunisttiden i Sovjet, 2007 706 Em. 27. nov. -- Finansdebatt men det er kø på veiene. Det er litt pussig at Sverige, vårt naboland, har en statsgjeld på over 1 200 milliarder kr, og de investerer masse i vei, mens Norge med en formue på snart 2 500 milliarder kr har utallige livsfarlige veier. Skal man først kjøpe en moderne og trygg bil, skal det svi skikkelig på pungen, noe som har resultert i at vi har noen av de eldste bilene i Europa på veiene, på linje med Albania, et land som vi ellers ikke sammenlikner oss så mye med. For øvrig er kanskje mange av de nye bilene som er i Albania, egentlig stjålet i Norge, men det er jo en helt annen sak. Samtidig har de rød­grønne en kø av forslag om å sette opp enda flere bomstasjoner for å ta enda mer penger fra bilistene. Bare i år er det satt opp 14 nye bomstasjoner. Hvorfor det? Fordi vi ikke har penger? Vi har kø i norsk skole, plassmangel i skolene, og sko­ lene forfaller. Mitt spørsmål er: Hvor er de store visjonene? Hvor er vyene? Hvilke mål skal vi ha? Vi har pengene, og vi kan forandre Norge. Norge burde jo være det landet som har de beste syke­ husene, med noe av verdens mest høyteknologiske utstyr, og med høyt utdannet helsepersonell med lang yrkeserfa­ ring. Når man har kompliserte operasjoner her i Norge som man ikke helt vet hvordan skal gjøres, da sender man dem til USA. Hvorfor kunne det ikke vært omvendt, at USA sendte sine pasienter til Norge fordi vi hadde de bes­ te sykehusene? Burde ikke Norge også være det landet i verden med minst kriminalitet, med høyest oppklarings­ prosent når det gjelder forbrytelser, og at det var det nors­ ke politiet som hadde verdens mest moderne utstyr og de sikreste bilene? Norge har også forutsetning for å ha ver­ dens beste skole og verdens beste universiteter. Hvorfor er det slik at de fleste land velger å sende studenter til USA og England? Hvorfor er det ikke slik at alle sender sine studenter til Norge? Det er faktisk et tankekors at det er gratis utdannelse i Norge, og at man allikevel sender stu­ denter ut, og at de selv ønsker å studere i England eller USA, hvor det koster flere hundre tusen kroner. Norge kunne hatt verdens mest moderne veier. Det vil­ le ha ført til færre dødsulykker, og til vekst i næringslivet. Norge kunne ha vært verdens mest entreprenørvennlige land. Men nei, faktisk er det det lille landet i øst, Estland -- som var et av de fattigste landene i Europa for ca. 15 år siden -- som nå er blitt kåret til et av verdens mest entre­ prenørvennlige land. Dessverre ser det ikke ut til at de rød­grønne klarer å fjerne køene. Tvert imot øker køene med rød­grønn poli­ tikk. Jeg leste litt på Nettavisen i stad og har en dårlig nyhet derfra. De rød­grønne har hele tiden skrytt av at vi er et av verdens beste land å bo i. Vi er ikke det lenger, vi er falt ned på andre plass. Det er det lille landet i vest, Island, som nå er verdens beste land å bo i. Ola Borten Moe (Sp) [18:32:19]: Jeg skal begynne med noe så originalt som den internasjonale matvaresitu­ asjonen i dette innlegget til finansdebatt. Det siste halvår­ et har vi sett at matvareprisene har gått betydelig opp in­ ternasjonalt. På korn er det 70--80 pst. det siste halvåret. Melkeprodukter har fulgt etter, og det er interessant for oss å spørre oss selv om hvorfor dette skjer, og hva det fø­ rer til. Hovedårsaken er økt etterspørsel. Vi blir flere men­ nesker som trenger mat, og ikke minst er vi flere rike mennesker som spiser annerledes enn tidligere. Mer melk og mer kjøtt istedenfor grønnsaker og ris betyr at forbru­ ket øker betydelig. I tillegg har vi sett at matjorda har fått en alternativ ut­ nyttelse. Det produseres nå energi på store landbruksareal over hele verden. Ikke minst ser vi en energipris som dan­ ner et gulv i de internasjonale matvareprisene, fordi det i visse tilfeller lønner seg å brenne korn istedenfor olje. Det er en stor vekst. Bare det som skjer på økt kornforbruk i verden, tilsvarer tretti ganger den norske produksjonen. At dette er en situasjon som kommer til å vare ved, stil­ ler oss som nasjon overfor en del sentrale utfordringer. Jeg tenker at det er grunnleggende bra for distrikts­ og landbruksbefolkningen over hele verden, fordi inntektene går opp. Men det er òg noen dilemmaer her, ikke minst etiske. For det første har man hensynet til matvaresikker­ het og matvareforsyning opp mot biobrensel og energifor­ syning. For det andre har man hensynet til hvordan man skal sikre nok mat til dem som har minst, i en situasjon der prisene går opp. Jeg er i alle fall sikker på at vi har hoppet lett over den debatten som handler om forsyning av bioenergi, fordi vi nærmest ensidig har sagt at dette er et gode uten å ha problematisert noen av dilemmaene som ligger i det. For Norges del understreker det i alle fall et poeng om at vi vil ha et behov for en egen nasjonal matproduksjon i tida som kommer. Det er ikke sikkert at det omkvedet som Hegnar har sunget de siste tjue årene, om at vi bare kan få andre til å gjøre arbeidet for oss mye rimeligere, kommer til å være fasiten i framtida. Det er ikke sikkert at det er noen som vil gjøre det. Det har også et viktig sikkerhets­ perspektiv, rett og slett fordi vi er avhengige av nasjonal produksjon. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som vektlegger disse hensynene også i budsjett­ og land­ brukspolitikken, og i alle fall når man ser på hva opposi­ sjonen presterer i sine forslag til statsbudsjett. Der kutter man ganske heftig. Fra Fremskrittspartiets side er det en ren utradering, og Høyre har tatt det de har følt de må ta, for å vise at de kan bruke litt mindre penger enn det Re­ gjeringen gjør totalt sett. Jeg er i alle fall av den oppfat­ ning at den norske budsjettpolitikken på dette området og den norske landbrukspolitikken hører framtida til, og ikke fortida, som mange vil ha oss til å tro. Det gjelder òg i for­ hold til de avgjørende rundene vi skal inn i når det gjelder WTO­forhandlingene. Miljø og klima er en annen avgjørende utfordring for denne nasjonen og for verden i tida som kommer. Her skal vi som storting, som regjering og som nasjon ta dette of­ fensivt og ligge frampå, og ikke minst sørge for at vi har et næringsliv som ligger i forkant. Dette er et nytt kompa­ rativt fortrinn for Norge, og på mange felt har vi heldigvis òg en god historie å vise til. Når det gjelder oljeindustrien, og når man ser på hvor mye olje og gass man produserer med så små utslipp, er Em. 27. nov. -- Finansdebatt 707 2007 det et resultat av at man har stilt krav samtidig som nærin­ ga har fått mulighet til å utvikle seg. Det finner vi òg man­ ge eksempler på innenfor prosessindustrien. Det er en ut­ vikling som vi skal fortsette med. Vår jobb er å legge ram­ mer som gjør at næringslivet nettopp utvikler seg på en måte som vi ønsker. Kvotesystemet for CO 2 og den grøn­ ne skattevekslingen som Regjeringen har startet på, er gode eksempler på dette. NO x ­avgiften som har vært de­ battert, er også et godt eksempel. Det er viktig for oss å si at dette ikke er for å ta inn mest mulig penger, men for å få et best mulig resultat rimeligst mulig. Vi er derfor fra Senterpartiets side veldig glad for at forhandlingene nå er godt i gang, og vi ser også på denne fondsløsningen som en mulig løsning òg på andre utford­ ringer innenfor dette feltet. --Takk. Gunnar Gundersen (H) [18:37:36]: Med en opp­ gangskonjunktur som savner sidestykke, og en handlefri­ het som knapt noen regjering før har hatt, klarer ikke den­ ne regjeringen å prioritere å satse på framtiden. Med økte inntekter på 130 milliarder kr siden de rød­grønne kom i posisjon, skulle det være bare blå himmel og rosenrøde tilstander i Norge for tiden. Utfordringene tårner seg tvert imot opp på mange områder. Kunnskap, utdanning og forskning er kilden til framgang i en globalisert og konkurransepreget verden. Høyre vil bort fra det hvileskjæret Regjeringen innledet i fjor. Høyre satser over 1,2 milliarder kr mer på kunn­ skap og forskning enn Regjeringen i sitt alternative bud­ sjett. Innen høyere utdanning og forskning begynner Regje­ ringens hvileskjær for alvor å gi seg sine utslag. Akade­ mia aksjonerer igjen. Studenter og ledelse ved Universite­ tet i Oslo og landet for øvrig har sagt klart ifra om hvilken trussel mot studietilbudet denne regjeringen er. Hvile­ skjæret har ført til den spådde grunnstøting. Høyre viser hvordan skadene kan repareres, men flertallet synes fast bestemt på å bli hengende fast på skjæret. Kuttet i basisbevilgningene fra i fjor rettes ikke opp av flertallet, men det gjør Høyre med 278 mill. kr. Norge kan ikke leve med en situasjon der ansettelsesstopp og varsle­ de kutt i driftsbudsjettene gjør dype innhogg i studietilbu­ dets kvalitet ved flere institusjoner. De mange rop om at dette er alvorlig, burde også ha fått flertallet på bedre tan­ ker. 20 mill. kr mer i basisbevilgninger, som det rød­grøn­ ne flertallet plusser på, er ca. en tredjedel av det kuttet som Universitetet i Oslo alene måtte bære i fjor, og som videreføres i år. Denne marginale påplussingen skal bl.a. gå til veiledning av de 350 stipendiatstillingene som Re­ gjeringen har foreslått opprettet. Men god veiledning på dette nivået fordrer en veiledertetthet som er litt over læ­ rertettheten i en full forelesningssal. Takrenner og vannoppsamling i bøtter innendørs og vi­ tenskapelig utstyr fra 1950­tallet er ikke akkurat en «höj­ dare» når det gjelder konkurranse og tiltrekningskraft på framtidens talenter, men det er realiteten i norsk høyere utdanning i 2007. Bildene om forfall og manglende ved­ likehold har vært mange i høst. Det synes ikke som om det gjør inntrykk på flertallet, men det gjør det på oss. 50 mill. kr ekstra til vedlikehold, slik Høyre foreslår, er en start, men er langt fra nok. Dette er en utfordring som vil kreve vilje til prioritering framover. Vitenskapelig utstyr er en viktig konkurransefaktor for å tiltrekke seg talentene. Uten å kunne tilby laboratorier og utstyr som oppfattes som moderne og oppdatert, stiller man med handikap med tanke på å rekruttere vitenskape­ lig personell. Høyre legger vekt på det og setter av 50 mill. kr ekstra også på dette området. Høyre foreslår en kraftig styrking av forskningsfondet med 20 milliarder kr utover Regjeringens forslag, dvs. om lag 1 milliard kr mer å forske for i 2009. Forskningsfondet skal gi forskningen forutsigbarhet og være et strategisk instrument for Forskningsrådet. Styrking av fondet er et viktig element for å nå den nasjonale målsettingen om 3 pst. av BNP til forskning. Regjeringen disponerer i stor grad avkastningen av fondet til å avlaste regulære bevilg­ ninger til forskning. Denne regjeringen har innført en ny måte å disponere fondsavkastningen på, som er i strid med forutsetningene, og som svekker fondet som meka­ nisme for å sikre forskningen langsiktige penger. Dermed slipper Regjeringen å finne nye penger til forskning i de årlige budsjettene. Sammen med en reell reduksjon i be­ vilgningene til Forskningsrådet kan ikke dette ses på som annet enn en tilsidesettelse og vingeklipping av Forsk­ ningsrådet og et brudd med intensjonene for fondet. Høyre ser ingen grunn til en slik strategi. Forskningsrå­ dets strategier framstår snarere som tydelige, strategisk fundamenterte og veloverveide og med suksess inn mot næringslivet. Høyre foreslår derfor 110 mill. kr i økte be­ vilgninger til Forskningsrådet. Økte bevilgninger som følge av EUs 7. rammeprogram er det eneste reelle vekstområdet innen Regjeringens forsk­ ningsbudsjetter. Integrering og samarbeid med Europa på forskningsområdet er viktig og positivt, men når det ikke følges opp av en tilsvarende offensiv satsing på norsk forskning, blir vi svært sårbare. Vi blir da avhengige av at EUs prioriteringer samsvarer med våre egne, for at norske forskningsmiljøer og norske bedrifter skal finne den nød­ vendige finansiering til sine prosjekter. Denne regjeringen evner ikke å sette framtidsmulighe­ tene i fokus. Den skusler bort den enorme handlefrihet en fantastisk høykonjunktur burde gi oss. Det er i tider som disse vi må evne å investere i framtiden. Kunnskap, utdan­ ning og forskning er veien inn i framtiden. Budsjettet fra Regjeringen viser at den ikke har forstått det. Torgeir Micaelsen (A) [18:42:59]: Det skulle egent­ lig være en visitt til min medrepresentant i finanskomite­ en, men den kan like gjerne gå til representanten Gunder­ sen. Spesielt representanten Jørund Rytmans tirade over 5 minutter om hvor alvorlig galt det går her i landet, og der han avslutter med at Norge nå ligger på andreplass på FNs liste over hvilke land som er best å bo i, står rett og slett ikke til troende. Det var utrolig å høre -- en fantastisk vir­ kelighetsbeskrivelse, som jeg tror veldig få kjenner seg igjen i, der Norge nærmest beskrives som en gammel øst­ 2007 708 Em. 27. nov. -- Finansdebatt blokkstat under Stalin­tiden e.l. Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg mener at det har skjedd noe helt grunnleggende i Norge og verden i løpet av veldig kort tid, og det er for­ ståelsen av at den klimakrisen vi står overfor, er langt mer alvorlig enn det vi har trodd til nå. På bare få år har vi kommet i en situasjon hvor partiene i Norge nærmest kap­ pes om hvem som har den beste politikken for å møte ut­ fordringene. Hvem skulle trodd for få år siden at f.eks. det største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet, som det sis­ te tiåret har ledd av dem som kaller dette menneskeskapte klimaendringer, nå ville presentere nærmest store pakker med hensyn til hvordan man skal møte CO 2 ­utfordringe­ ne, og at de borgerlige partiene nå skulle mene at de fram­ står som langt mer offensive i klimapolitikken enn den rød­grønne regjeringen. Det er utrolig! Det er spennende å høre, men samtidig stiller det oss overfor mange utfor­ dringer. Vi ser det også i verden. For første gang har det nå vært det vi må anta er et klimaopprør i et stort vestlig land, Australia, hvor den sittende borgerlige regjeringen ble kastet til fordel for en arbeiderpartistyrt opposisjon, som for alvor satte klimautfordringene på kartet i Australia. Vi ser det også innenfor finanssektoren, hvor store institusjo­ nelle investorer nå går sammen, med milliarder av dollar i ryggen som presser selskaper til å ta klimautfordringene på alvor ut fra en miljømessig begrunnelse, men også ut fra en risikopreget begrunnelse når det gjelder hva som vil være finansielt riktig i årene som kommer. De selskapene som ikke har en strategi for å møte klimautfordringene, blir rett og slett priset ut, fordi risikoen blir for stor. I Norge har vi gjennom det statsbudsjettet vi nå senere skal vedta, lagt fram en pakke, der 24,6 milliarder kr totalt sett går til klima­ og miljøtiltak. Det er ikke på langt nær nok til å løse utfordringene i morgen, men det er jammen en god start. I tillegg til de bevilgningene som går til CO 2 ­ håndtering, til energiomlegging og til miljøvennlig trans­ port, har vi for første gang også en klar dreining til det vi kaller grønne skatter og avgifter. Det er jo noe vi alle har vært enige om, og som vi har snakket om i årevis. Nå ser vi for første gang i hvert fall en gryende start på hvordan dette skal gjøres. Det er ingen tvil om at hvis vi i Norge og i resten av den vestlige verden skal opprettholde vår levestandard -- vår måte å leve livene våre på -- er vi nødt til å ha en økono­ misk vekst i framtiden som er grønn, og som er bærekraf­ tig. Det er derfor vi f.eks. har foreslått å øke grunnavgiften på fyringsolje ganske kraftig. Vi har økt CO 2 ­avgiften på flydrivstoff, vi har økt dieselavgiften, og for miljø­ verstingene knyttet til biler har vi økt årsavgiftene. Det mest slående av alt -- og det er jeg, avgiftspolitisk tals­ mann i Arbeiderpartiet, som jeg har fått æren av å få som tittel, glad for -- er at det nesten ikke er reaksjoner blant befolkningen eller i næringslivet når det gjelder det vi i hvert fall for få år siden kunne omtalt som tøffe tak i kli­ madebatten. Som sagt er det små reaksjoner på dette i opinionen. Det betyr kanskje at vi kan gå enda noen skritt videre nes­ te år, være tøffere når det gjelder tiltakene, og møte de ut­ fordringene vi ønsker å ta tak i. Kanskje vil vi også se at det største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet, vil innse at de har en svært dårlig sak ved ikke å ta denne utfordrin­ gen på alvor. Avslutningsvis vil jeg komme med en liten utfordring: Fra Fremskrittspartiets representanter får vi stadig høre at de ligger svært nær Arbeiderpartiet, eller at de er helt enig med Arbeiderpartiet, i klimapolitikken. Hva er da grun­ nen til at de ikke støtter et eneste av de forslagene vi frem­ mer om grønn skatteveksling i form av å prise de kar­ bonintensiver -- som det nå er populært å kalle dem -- de transportformer og andre typer tiltak hardere skattemes­ sig og avgiftsmessig, og de andre tiltakene som er mer miljøvennlige og klimavennlige, lavere? Det er nemlig det vi holder på med, og det har vi tenkt å fortsette med i årene som kommer. Det er det første lille skritt til at vi også i Norge skal ta klimautfordringene skikkelig på al­ vor. Dette budsjettet mener jeg møter disse utfordringene på en god måte. Åse M. Schmidt (FrP) [18:48:07]: Vi lever i en læ­ ringsøkonomi der kunnskap regnes som den viktigste res­ surs, og læring som den viktigste prosess. Det er med and­ re ord ikke lenger naturressurser og lave produksjonskost­ nader som er den viktigste kilden til konkurransefortrinn, men evnen til å produsere og reprodusere kunnskap. Norge som nasjon er avhengig av både kunnskap og læringsprosesser. Kunnskap har begrenset verdi hvis den kun befinner seg oppe i den enkeltes hode. Den får først stor verdi når den blir brukt i samhandling med andre, for å øke verdiskapingen i Norge. Men skal vi øke verdiska­ pingen i Norge, avhenger dette av at vi klarer å få fram det beste i hvert enkelt menneske, og her har utdanningssys­ temet vårt en veldig viktig oppgave. Alle mennesker er unike, og derfor trenger vi et utdan­ ningssystem som klarer å ta hensyn til dette. Vi vil at den enkelte elev skal bli sett, og vi vet at mestring og selvtillit er viktige brikker for å lykkes i en skolehverdag. For Fremskrittspartiet er det viktig at hver enkelt elev skal gis opplæring etter sine evner og sine behov. Bare hvis en elev bygger opp sine konkurransefortrinn, kan vi senere sørge for at denne personens bidrag i den nasjonale verdi­ skapingen blir maksimal. Fremskrittspartiet foreslår der­ for i budsjettet å sette av 50 mill. kr til skoler som har elever med særskilte behov -- til blinde og svaksynte og til elever med dysleksi -- for å sørge for at disse får tilpasset opplæring. Det er også viktig å sørge for at elever får et godt læ­ ringsmiljø, og dette er knyttet opp mot undervisning og tilstand på skolebyggene. Regjeringen har ikke innfridd verken når det gjelder tilstanden på skolebygg, eller når det gjelder tiltak for et bedre læringsmiljø. Fremskritts­ partiet foreslår å øremerke 68 mill. kr til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, slik at de blir bedre i stand til å bekjempe uro og bråk i un­ dervisningen og skape et bedre læringsmiljø. Vi vet at uro og bråk er et stort problem i skolen i dag, og vi kommer senere tilbake til det i et representantforslag. I tillegg fore­ slår vi å utvide rentekompensasjonsordningen for skole­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 709 2007 bygg med 1 milliard kr for å sørge for at skolebygg blir rustet opp, slik at våre elever får et bedre arbeidsmiljø. Det finnes faktisk barn i dag som tilbringer store deler av grunnskoleopplæringen i dårlige brakker, uten at det mest elementære er til stede. Det er faktisk uverdig for et rikt land som Norge. Det området hvor Regjeringen skuffer aller mest, er området høyere utdanning og forskning, som også repre­ sentanten Gundersen var innom. Regjeringen fører etter Fremskrittspartiets mening både en uansvarlig og ikke minst en kortsiktig politikk på disse to områdene. Skal vi klare å konkurrere på kunnskap i framtiden, er det tvin­ gende nødvendig at vi har utdanningsinstitusjoner i ver­ densklasse innen høyere utdanning, og en forskningspoli­ tikk som oppmuntrer til forskning, der man klarer å nå målet om 3 pst. av brutto nasjonalproduktet innen 2010. Med det tempoet Regjeringen legger opp til nå, vil vi imidlertid ikke klare å nå det målet. Regjeringens hvileskjær innenfor høyere utdanning er en av Regjeringens største tabber. Kuttene i høyere utdan­ ning på årets budsjett har ført til kutt i undervisningstilbu­ dene for studentene på høyskoler og universiteter. Frem­ skrittspartiet mener det er totalt uforsvarlig at Regjeringen ikke øker bevilgningene til disse for å kompensere for kuttene i årets budsjett. Vi foreslår derfor å øke bevilgnin­ gene til høyskoler og universiteter med over 500 mill. kr i 2008. Flere stipendiatstillinger og likebehandling av uni­ versitetene er viktig for oss. Det er i tillegg en målsetting at forskningsfondet skal inneholde 100 milliarder kr i løpet av 2010, men Regje­ ringen klarer dessverre ikke å sette av mer enn 6 milliar­ der kr for å øke fondskapitalen. Dette er etter Fremskritts­ partiets mening uhyre defensivt. Vi foreslår derfor å over­ føre ytterligere 34 milliarder kr til forskningsfondet. Vi synes også det er smålig av Regjeringen ikke å kun­ ne bevilge oppstartmidler til en luftfartsutdanning, når vi vet at både Forsvaret og Avinor allerede vil dekke inn ca. 50 pst. av studieplassene. Nå risikerer vi at andre land stikker av med tilbudet, og at UiA mister et attraktivt, in­ ternasjonalt utdanningsområde. Fremskrittspartiet har prioritert midler til oppstart i dette budsjettet. Fremskrittspartiets utdanningspolitikk er offensiv og setter kunnskap og læring i fokus. Fremskrittspartiet er opptatt av den framtidige verdiskapingen, og derfor øker vi bevilgningene til utdanning og forskning. Dette er an­ svarlig, i motsetning til hva Regjeringen har gjort. De har sviktet utdanningsområdet for å gjennomføre sin barne­ hagesatsing. Nesten en hel generasjon av barn vil da falle mellom to stoler. Der Regjeringen tenker på å tekke velgerne sine på kort sikt, tenker vi i Fremskrittspartiet langsiktig og på Norges konkurransekraft også i framtiden. Magnar Lund Bergo (SV) [18:53:15]: Siden vår re­ gjering tiltrådte har antall arbeidsløse blitt halvert fra 80 000 til 40 000. Lite er så effektivt for å bekjempe fat­ tigdom som det å få en person som tidligere har levd på sosialstønad, over i lønnet arbeid. Det gir selvfølgelig høyere inntekt og dermed mindre økonomiske problemer, men like viktig er det at deltakelse i arbeidslivet gir ster­ kere sosiale bånd til andre mennesker, og for mange også mer mening i livet. Det gir rett og slett bedre livskvalitet. En tilleggsbonus, som vel gleder oss alle, er at dette også betyr vesentlig lavere utgifter for det offentlige, noe som gir større rom til å løse andre viktige utfordringer på kort og lang sikt. En halvering av arbeidsledigheten er et resul­ tat av flere tiltak denne regjeringen har satt i verk for å be­ kjempe fattigdom. Dette er kanskje det viktigste bidraget. Flere har i dagens debatt vært opptatt av tiltak for å øke arbeidstilbudet. Det er bra. Siden vår regjering tiltrådte har antall personer i arbeid økt med 155 000. Aldri tidli­ gere har så mange vært i jobb i Norge. Til sammenlikning økte antallet i forrige stortingsperiode, fra 2001 til 2005, grovt sett med ca. 11 000 personer. Denne situasjonen gir oss en del utfordringer, særlig knyttet til flaskehalser i økonomien, men den er også en enestående mulighet til å få enda flere ut i arbeid av dem som av ulike grunner har vanskeligst for å få seg en jobb: innvandrere, funksjons­ hemmede, eldre og andre som av ulike grunner ikke står først i jobbsøkerkøen. Og vi ser at det virker. Vi ser at inn­ vandrerledigheten går ned. Andelen eldre som er i arbeid øker sterkt. Samtidig må vi være klar over at denne grup­ pen sannsynligvis trenger mer omfattende støtte for å komme i jobb. Nettopp derfor er det så viktig at det offent­ lige holder nivået på arbeidsmarkedstiltakene oppe. Vi er glad for at opposisjonen er opptatt av å få flere i jobb, men det overrasker meg at de velger å finansiere sine alternative budsjetter ved å kutte i arbeidsmarkedstil­ takene. Det er nå vi har muligheten til å få denne gruppen i jobb. Kutt i tiltakene gjør at vi får utnyttet denne mulig­ heten dårligere. Det er dårlig samfunnsøkonomi, det er dårlig næringspolitikk, og det er elendig fattigdomspoli­ tikk. Et annet viktig felt som den rød­grønne regjeringen prioriterer høyt, er bistand og utviklingspolitikk. Den norske utviklingspolitikken skal ikke bare være utvikling, men også en integrert del av den norske utenriks­ og han­ delspolitikken. Regjeringens fokusering på godt styresett og demokratiutvikling er derfor viktig for å bidra til arbei­ det med utvikling av en god fordelingspolitikk i det enkel­ te land hvor vi bidrar med utviklingsmidler. Et aktivt fo­ kus på god fordelingspolitikk bidrar også til å bekjempe den ekstreme fattigdommen som vi ser i deler av verden i dag, og bidrar til å møte de utfordringene Norge har som del av FN, til å oppfylle FNs tusenårsmål. Vi har allerede passert halvveismerket til 2015. Fattigdommen i verden skal halveres, og da er det viktig at vi både i regjering og storting setter penger bak ord og bidrar til handling. Det gjør vi nå bl.a. ved å øke andelen av BNI som brukes til utviklingsformål til 0,98 pst. I Soria Moria­erklæringen har de rød­grønne sagt at vårt mål er at vi skal opp på minst 1 pst. at BNI, og dit er vi på god vei. Når Norge tar et spesielt ansvar for å bidra i forhold til de helserelaterte tusenårsmålene, betyr det en satsing på barn og unge og barn og unges rettigheter, og med det en satsing på framtiden. Vi skal bidra til felles innsats for å bekjempe barne­ og mødredødelighet, og til å bekjem­ pe aids og andre smittsomme sykdommer, som i dag i 2007 710 Em. 27. nov. -- Finansdebatt større og større grad rammer kvinner og barn. Vi må fortsette med den innsats den rød­grønne regjeringen har vist viktigheten av, og som må til for å få til utvikling og omfordeling. Det gjøres ikke ved kutt, slik både Høyre og Fremskrittspartiet går inn for i sine alternative bud­ sjett. Vi hører stadig at det er vanskelig å se forskjell på po­ litikere i Norge. For den som vil, mener jeg det er fullt mulig å se forskjell. Det går an å se hvilke forskjellige am­ bisjoner som partiene har gitt uttrykk for her i dag. De partiene som har minst ambisjoner om å hjelpe verdens fattigste, har samtidig størst ambisjoner om skattelette til velfødde nordmenn. Dagrun Eriksen (KrF) [18:58:04]: Den beste inves­ teringen for en god framtid er å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Kristelig Folkeparti har alltid vært opp­ tatt av å legge til rette for at foreldrene får en reell mulig­ het til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Vi vil gi familiene frihet til å pusle sammen hver­ dagen slik som man ønsker, og slik det passer best for den enkelte familie. Det er ikke alle som passer inn i fastlagte A4­løsninger. Kristelig Folkepartis alternativ er en kom­ binasjon av gode ordninger, hvor vi både satser mer på barnehage enn Regjeringen og i tillegg øker kontantstøt­ ten slik at den blir like stor som før den rød­grønne regje­ ringen tiltrådte. Kristelig Folkeparti vil utjevne mer av forskjellen mellom private og offentlige barnehager. I tillegg vil vi sikre kvaliteten og foreslår 10 mill. kr utover Regjerin­ gens forslag til kompetanseheving og rekruttering av før­ skolelærere. Vi fremmer også forslag om en stortingsmel­ ding om kvalitet i barnehagene. Etter at statsråd Solhjell har inntatt statsrådsstolen, har jeg sett uttalelser som gjør at jeg regner med at vi nå får støtte fra regjeringspartiene i denne saken. Kristelig Folkeparti ønsker et barne­ og familievennlig samfunn hvor vi legger til rette for å få barn i ulike faser av livet. Derfor øker vi engangsstønaden ved fødsel og adopsjon i vårt budsjett. Likestilling forutsetter at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med én uke til sju uker. Representanter fra Regjeringen sniker seg unna økt satsing på foreldrepermisjon ved nå å ta til orde for å tvangsdele uten å gi ytterligere uker til for­ eldrene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Med vårt alternative budsjett styrker vi familien som barnas viktigste fellesskap, samtidig som vi ivaretar de barna som trenger barnevernet som en medspiller for å få en trygg oppvekst. Dette handler om de mest sårbare barna. En riktig og god familiepolitikk avhenger også av en sterk og god skole. Når hjem og skole samarbeider, gir det de beste forutsetninger for elevenes læringsmiljø. Jeg tror det er behov for å satse mer for å styrke dette samarbeidet. Vi vet at det er store forskjeller mellom skolene med hen­ syn til hvor godt man får dette til å fungere. Er det egentlig automatikk i at flere timer i skolen vil gi økt kvalitet? Partier både på høyre­ og venstresiden i norsk politikk har funnet hverandre i svaret på dette spørs­ målet. De hevder at småskoletrinnet trenger flere timer. Dette skal være løsningen på de fleste av skolens utfor­ dringer, ser det ut til. Kristelig Folkeparti mener det er mye viktigere å se på de timene vi allerede har, enn ukritisk å bruke flere hundre millioner kroner på å pøse inn mer av det samme. Vi me­ ner Regjeringen prioriterer feil når den innfører fem flere timer i uken til de yngste barna. Derfor ønsker vi å ompri­ oritere dette og heller få flere lærere inn i timene. Frafallsprosenten i videregående opplæring er fortsatt alvorlig høy. Regjeringen setter dessverre inn få tiltak for å få den redusert. Kristelig Folkeparti tar problemet på al­ vor og foreslår nå en ny tiltakspost på 25 mill. kr til bruk av kommuner og fylkeskommuner for at de kan sette i gang gode tiltak for å redusere dette. Flere skolebygg er i dag i svært dårlig forfatning, og det er med forundring vi registrerer at Regjeringen ikke ønsker å videreføre den meget vellykkede rentekompen­ sasjonsordningen, som ville gitt en bedre læringssituasjon og en bedre hverdag for både lærere og elever. Det er ikke tvil om at Regjeringens budsjettforslag også er et svært dårlig budsjett for høyere utdanning og forskning. Jeg konstaterer, som flere har gjort i dag i den­ ne salen, at Regjeringen fortsetter sitt hvileskjær. Kriste­ lig Folkeparti retter opp kuttet og øker bevilgningen til forskning kraftig, og det skulle bare mangle, med de opp­ gangstidene vi nå er inne i. Vi må benytte muligheten til å satse på både skole, høyere utdanning og forskning. Til slutt: I dag er det mange menigheter som sliter både med prestemangel og med kirker som forfaller. Regjerin­ gen mangler helt satsing på et godt kirkebudsjett. Det er uforståelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen på den nye rentekompensasjonsordningen som har fungert så bra -- og i tillegg tapper fellesrådene for viktige midler for å kunne få til et godt og aktivt menighetsliv rundt om i hele landet. H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­ de her overtatt presidentplassen. Lise Christoffersen (A) [19:03:26]: I fjorårets finans­ debatt startet jeg med å si at kampen mot fattigdom fort­ setter. Det starter jeg med også i år. Det er ikke tilfeldig, fordi det handler om å oppfylle et av de aller, aller viktigs­ te løftene fra Soria Moria­erklæringen. Flertallet startet perioden med å øke innsatsen mot fat­ tigdom med over en halv milliard kroner. I år økte vi med nye 700 mill. kr pluss. Neste år foreslår Regjeringen nye 336 mill. kr, og nivået ligger da 1,6 milliarder kr over for­ rige regjerings siste fattigdomsforslag. I Stortinget er nå ytterligere 55 mill. kr lagt inn fra flertallet -- 30 mill. kr til bedring av bostøtte og bolig til personer fra fengsel, 25 mill. kr til ytterligere styrking av rusfeltet i kommunene og nye plasser ved Tyrili. På denne bakgrunn var det underlig å høre opposisjo­ nens utspill da statsbudsjettet ble lagt fram. Høyre mente Em. 27. nov. -- Finansdebatt 711 2007 Regjeringens kamp mot fattigdom var en gedigen bløff. I budsjettinnstillingen skriver Høyre at Regjeringen nedpri­ oriterer tiltak mot fattigdom. I forhold til hva da? Det kan i hvert fall ikke være i forhold til forrige regjerings sat­ sing, for den var jo betydelig lavere. På Fremskrittspartiets hjemmesider kan vi lese at stats­ råden svikter de sykmeldte, at Regjeringen svikter funk­ sjonshemmede. I innstillingen hevder Fremskrittspartiet at Regjeringens fattigdomssatsing har vist seg svært man­ gelfull. Selv forordner de nye reduksjoner i skatter og av­ gifter som sitt viktigste tiltak mot fattigdom, foruten kraf­ tige kutt i uhjelp, dagpenger, sykepenger, arbeids­ og vel­ ferdsetat, arbeidsmarkedstiltak, stønad til personer over 67 år, kutt i kvalifiseringsprogram, rehabiliteringspenger, ventelønn og, som kronen på verket, en kraftig innstram­ ming i retten til uførepensjon både for nye uføre og for ek­ sisterende uførepensjonister. Kristelig Folkeparti var tidlig ute og framstilte Regje­ ringens forslag til økt fattigdomssatsing som en halvering av innsatsen fra i fjor, og glemte behendig å nevne at neste års økning kommer på toppen av en samlet nivåøkning både i 2006 og 2007 -- og pluss og pluss gir ikke minus. Glemt var også styrkingen av handlingsplanen for inte­ grering og inkludering, som også er ledd i fattigdomsbe­ kjempelsen. I budsjettmerknadene sier Kristelig Folke­ parti at Regjeringens innsats mot fattigdom er større i ord enn i handling. Hvordan vil Kristelig Folkeparti da karak­ terisere sin egen regjerings satsing mot fattigdom? Kan­ skje slik Bondevik selv sa det i Aftenposten og VG i au­ gust 2005? «Vi skulle gjort mer for de fattige.» «Jeg tar selvkritikk på at vi ikke er kommet langt nok på dette fel­ tet.» Venstre er fornøyd med Regjeringens satsing mot fat­ tigdom på global basis, men skuffet over innsatsen på hjemmebane. Hvis jeg ikke husker helt feil, var også Venstre medlem av forrige regjering -- så hvor stor var egentlig skuffelsen over egen regjerings betydelig lavere innsats mot fattigdom da, når en er så skuffet over denne regjeringen nå? Forrige regjerings skattelettepolitikk gav, som vi kjen­ ner til, flere fattige. Dette til tross fortsetter både Høyre, men aller mest Fremskrittspartiet, sitt mantra om skatte­ lette som viktig virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen. Forstå det den som kan. Dagens flertall ble i forrige periode dessuten nedstemt på mange av de tiltakene som nå inngår i flertallets satsing på å få folk i arbeid. I 2008 skal vi bruke nesten en halv milliard mer på å få folk i arbeid. 150 000 flere er i jobb. Likevel opprett­ holdes tiltaksnivået -- tross redusert ledighet og færre yr­ keshemmede. Vi har tiltaksgaranti for langtidsledige og ungdom under 25 år. Rigide skiller mellom tiltakstyper fjernes. I stedet ser vi personer med eller uten behov for bistand. Kvalifiseringsprogram åpner alle tiltak for dem som hittil har stått utenfor alt, og lønnstilskudd for uføre blir landsdekkende. Bruken av tilretteleggingsgaranti på arbeidsplassen øker. Forenkling av stønadssystem og in­ dividretting av tiltak er underveis. NAV­reformen ruller videre. Handlingsplan mot sosial dumping gjennomfø­ res. I 2008 går 68 mill. kr mer til fattige barn og over 1 milliard kr mer til bedre levekår for vanskeligstilte. IA­avtalen er reforhandlet. Innsatsen for sykmeldte for­ sterkes, nye 700 mill. kr kommer til kjøp av rehabilite­ ringstjenester. Psykiatriplanen videreføres med nesten 1 milliard kr. Kort sagt: Dagens flertall sa én ting i opposisjon og føl­ ger opp i posisjon. Dagens mindertall sier nå én ting i op­ posisjon, men gjorde noe annet i posisjon. Der ligger det et hav av forskjell -- både i praksis og i troverdighet. Fremskrittspartiet tar likevel prisen i uansvarlighet. De har betegnende nok valgt å illustrere sitt alternative bud­ sjett med et praktfullt bilde av en oljeplattform i solned­ gang. Skulle deres opplegg med store skatteletter og uhemmet bruk av oljepenger en gang få flertall i denne sa­ len, kan vi risikere at den solnedgangen kommer fortere enn vi aner. Martin Engeset (H) [19:08:55]: Jeg kan betro fore­ gående taler at Høyre overhodet ikke er skuffet over den rød­grønne regjeringen i fattigdomspolitikken. Det er ganske enkelt en komplett umulighet å være skuffet over noen man ikke har noen som helst forventninger til. Men den sammenhengende rekken av udokumenterte påstan­ der som representanten Lise Christoffersen kom med, sy­ nes jeg faller på sin egen urimelighet. I valgkampen i 2005 drev dagens regjeringspartier et høyt retorisk spill om utfordringene vi har i fattigdomsar­ beidet i Norge. Finansminister Kristin Halvorsen -- det er synd hun ikke er til stede her nå -- anklaget da vår samar­ beidsregjering for å gjøre for lite. Ja, hun sparte ikke på kruttet når det gjaldt hva som skulle til for å utrydde fat­ tigdommen i Norge. Det kunne gjøres med et pennestrøk. Og ikke nok med det: Her var det bare politisk vilje som skulle til. Alle fagre løfter fra de rød­grønne partiene ble ledsaget av det forslitte munnhellet: Fellesskap i stedet for skattelette til dem som har mest fra før. Det kan virke som om virkeligheten har innhentet re­ gjeringspartiene, iallfall noen av dem. Det skal vi i ut­ gangspunktet være glad for, fordi oppgaven med å løfte mennesker ut av fattigdom er for viktig til at den skal re­ duseres til et retorisk spill. Fattigdomspolitikk må være målrettet og må også prioriteres over tid hvis den skal ha noen effekt. Det var nettopp derfor vår regjering, som den første noen gang, igangsatte en handlingsplan mot fattig­ dom -- en målrettet fattigdomssatsing i vår regjeringstid, hvor vi i våre budsjetter fra 2001 til og med budsjettet for 2006 la inn 4,9 milliarder kr til konkrete tiltak for å løfte mennesker ut av fattigdom, og til behandling og forebyg­ ging av rusmisbruk. Dagens regjering har gjennom krea­ tiv bokføring i budsjettet for 2007 med årets budsjett kommet opp i noe over 1 milliard kr. Retorikken fra valg­ kampen står sånn sett overhodet ikke i stil med den prio­ ritering den rød­grønne regjeringen legger opp til. Det er ganske oppsiktsvekkende når vi vet at Regjeringen i 2008 har ca. 130 milliarder kr mer til rådighet enn det regjerin­ gen Bondevik II hadde i 2005. Derfor er det nok mange andre som er veldig, veldig skuffet over hva den rød­grøn­ ne regjeringen har gjort -- eller snarere ikke gjort -- i fat­ 2007 712 Em. 27. nov. -- Finansdebatt tigdomspolitikken, for forventningene de selv skapte, var helt enorme. Høyre har i sine alternative budsjetter de to siste årene lagt opp til en mer omfattende og mer målrettet fattig­ domssatsing enn Regjeringen. Gjennom målrettet bruk av tiltaksmidlene har vi funnet rom for å styrke tiltak som «Snu i døra», som ville gitt unge sosialhjelpsmottakere en ny sjanse, og prosjekt som «Inn på tunet», som ville gitt rusmisbrukere og mennesker med svak arbeidsrelasjon et verdifullt tilbud i hverdagen. Gjennom å styrke budsjettet overfor barn og unge i storbyene ville man med Høyres al­ ternative opplegg sørget for at de som er fra vanskeligstil­ te familier, også fikk et fritidstilbud, i stedet for å rekrut­ teres til miljøer med rus og kriminalitet. Og ved en sterk satsing på rusfeltet når det gjelder både rehabilitering og tiltak overfor barn av rusavhengige, ville Høyres opplegg sørget for at flere vanskeligstilte ville blitt løftet ut av fat­ tigdom. Det kanskje mest målrettede tiltaket overfor fattige er å styrke tryggheten rundt hus og hjem. I dag opplever mange av dem som står utenfor arbeidslivet, at de har pro­ blemer med å skaffe seg denne tryggheten, fordi kriterie­ ne for bostøtte i Husbanken har utelukket støtte til f.eks. private utleieboliger. Regjeringen Bondevik II gjennom­ førte i sin regjeringstid forbedringer i bostøtteordningen hvert eneste år. Denne prosessen stoppet med dagens re­ gjering. I vårt alternative opplegg for 2008 har vi funnet rom for å fjerne enkelte av begrensningene i bostøtteord­ ningen med en samlet kostnad på 75 mill. kr. Dette er yt­ terligere et konkret forslag for å skreddersy bostøtteord­ ningen slik at de som trenger det mest, kan hjelpes best. Høyre vil derfor følge opp bostøtteordningen i kommende budsjetter. I tillegg til dette viderefører vi 15 mill. kr til til­ taket «På vei til egen bolig», et tiltak som Regjeringen av helt uforklarlige årsaker har valgt å fjerne. I debatten om revidert nasjonalbudsjett for 2007, altså for bare noen måneder siden, kom representanter fra SV og Senterpartiet med ros til Høyre for vår fattigdomssat­ sing. De signaliserte sågar et ønske om å samarbeide om fattigdomspolitikken i kommende budsjetter. Det var hyg­ gelig. Derfor er det trist å konstatere at dette var ord full­ stendig uten innhold. Den samarbeidsinvitten har det ikke vært mulig å se noe som helst til under høstens budsjett­ behandling. Her har Regjeringen trumfet igjennom sitt budsjettopplegg med tilnærmet kadaverdisiplin overfor sine egne stortingsgrupper, som er pisket på plass i samlet flokk. Jommen sa jeg samarbeid! Statsråd Knut Storberget [19:14:59]: Siden vi er inne i den internasjonale aksjonsuka som handler om vold mot kvinner, har jeg lyst til å ta utgangspunkt i det. Mens vi sitter her, har det godt, diskuterer ganske så stor rikdom og, jeg må også si -- med all respekt -- stor velferd, rammes altså en tredjedel av verdens kvinner av forholdsvis grov vold rimelig ofte. Bare her i Norge snakker man om 10 pst. av kvinnene -- hver uke 1 000 kvinner og vel 2 000 barn. Dette tvinger oss ikke bare til å diskutere spørsmålet om hvor mye penger vi skal bruke, men hvordan vi skal bruke dem. Jeg er overbevist om at vi trenger en politikk som ser flere -- en politikk som skaper tettere sosiale bånd for å få øye på disse barna og disse kvinnene, en politikk som ser verdien i at vi prioriterer bort skattelette for dem som har mest fra før, og at vi faktisk får styrket de sosiale arenaene hvor vi kan få øye på dem, enten det er i skole, i barneha­ ve, i barnevernet eller, for den saks skyld, at vi får satt kommunene i stand til å drive en velferdspolitikk, en ung­ domspolitikk som teller, en barnepolitikk som oppdager. Hvis vi ikke gjør det, er jeg redd for at reparasjonskostna­ dene blir store. I lys av dette syns jeg at Regjeringas opp­ legg ikke bare for økonomien til neste år, men også i det vi har sett i løpet av disse to årene, nettopp taler for at man ønsker flere sosiale arenaer med en tetthet som bidrar til at vi oppdager. Dette skal vi gjøre sammen ved hjelp av alle de tiltak som skal settes inn når ting har skjedd. Jeg er i så måte glad for å være deltaker i en regjering som i dette året tar et krafttak og et løft for å kunne oppdage, oppklare og reparere mer av de skadene vi ser når kriminelle hand­ linger begås, enten det er vold i nære relasjoner eller det er den volden eller kriminaliteten som skjer på andre are­ naer: nærmere 1,9 milliarder kr til investeringer og drift, som også skal gjøre reaksjonskjeden tettere. Man har tidligere i debatten vært opptatt av køer, har jeg hørt, og jeg kan i hvert fall trøste de representanter fra Fremskrittspartiet som er opptatt av at køene ikke går den rette veien: Det er køer som absolutt går den rette veien, i den forstand at man nå bygger ned soningskøene foran norske fengsler og bruker store pengebeløp i til å bygge nye fengsler, slik at vi også kan få innhold og ikke bare kvantitet. Man utvikler et nytt samband for politiet som skal kos­ te over 3 milliarder kr. Vi starter med det til neste år. Vi starter en DNA­reform som skal oppklare flere av de kri­ minelle handlingene, også de integritetskrenkelsene som bl.a. dreier seg om voldtekt, og som vil koste mye, men som er en viktig satsing. Vi satser også i andre deler av justissektoren, som jeg syns det er grunn til å nevne. Når jeg nevner dette, er det i den hensikt at vi må er­ kjenne at vi ikke klarer å reparere oss ut av de problemene vi ser er vanskelige. Når det gjelder den volden som ram­ mer kvinner og barn, er vi helt avhengige av å fokusere på det som forebygger. Det gjelder også det øvrige krimina­ litetsbildet. I så måte er jeg glad for at Fremskrittspartiet heller ikke i denne runden ser ut til å få nevneverdig støtte for de drastiske kutt man gjør på andre områder -- som vil­ le bidratt til en kraftig økning av norsk kriminalitet -- ver­ ken av Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre. Det er jeg glad for. Men det er grunn til å nevne det, for man kut­ ter altså drastisk når det gjelder tolletaten. Man kutter med over 200 mill. kr, som er viktige kroner når det gjelder det å oppklare og oppdage mer av den grenseoverskridende kriminaliteten. Det ville være trist om vi skulle legge ned mye av den aktiviteten som nå skjer i tolletatens regi, både når det gjelder organisert kriminalitet, og når det gjelder narkotikakriminaliteten. Jeg vil påpeke når det gjelder den økonomiske kriminaliteten i Norge: Det ville vært trist hvis Fremskrittspartiet skulle fått med seg flertallet på å kutte over 400 mill. kr i skatteetatens muligheter til å Em. 27. nov. -- Finansdebatt 713 2007 gå inn i økonomisk kriminalitet, noe som på mange måter ville satt oss langt tilbake når det gjelder å ta noe av det som er veldig alvorlig kriminalitet. Jeg nevner også kuttet i alkoholavgiften, som ville bi­ dra til en økning av totalforbruket, og som igjen ville slå ut på bl.a. voldssituasjonen i store og små byer, og som ville bidra til at vi ville måtte trenge langt mer politi og fengselsplasser enn det selv Fremskrittspartiet har i sine alternative budsjetter. Til slutt vil jeg også nevne det store kuttet på over 600 mill. kr på integrering, som ville sette oss langt tilbake når det gjelder det arbeidet som nå gjøres, for å unngå at nye landsmenn begår kriminelle handlinger. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:20:17]: Man skal lyt­ te til visdom når det kommer fra hjertet, og det oppfatter jeg at det gjør når statsråden snakker. En person som til de grader har omdefinert problemområdene fra da han var opposisjonspolitiker, til nå når han er posisjonspolitiker, skal du lete lenge etter, og i så måte representerer han noe unikt, muligens. I budsjettet ligger det også andre ting til behandling. Fra en av de proposisjonene som statsråden har fremmet, ønsker jeg å ta med et sitat. Det står «at statens ansvar for å forhindre «voldsforbrytelser» står i en særstilling i forhold til andre skadevoldende handlinger». «Disse forbrytelsene representerer en di­ rekte trussel mot folks liv og helse og krenker dermed de mest fundamentale rettsgodene i vårt samfunn.» Statsråden har snakket om grov vold mot kvinner. Statsråden har snakket om at det er på tide å ta tak og gjøre noe med det. Hvordan i all verden kan statsråden da være fornøyd på egne vegne når man har en ambisjon om en oppklaringsprosent på 38? Denne regjeringen mener at man må leve med at seks av ti forbrytelser ikke blir opp­ klart. Det synes jeg ikke står i samsvar med det som stats­ råden for øvrig forfekter. Statsråd Knut Storberget [19:21:21]: Regjeringa er svært opptatt av at voldskriminaliteten i Norge skal gå ned. Det å forebygge voldskriminalitet, enten volden skjer i nære relasjoner eller ute på gata, er avgjort viktig. Det må vi også måle ut fra helt andre målestokker enn oppkla­ ringsprosent. Den kriminaliteten som forebygges, kom­ mer aldri inn i politiets statistikker, slik at det viktigste vi kan gjøre, er faktisk å forebygge. Jeg pekte på én hoved­ sak i mitt innlegg. En av de klareste sammenhenger mellom vold både hjemme og ute i gatene, og i andre, so­ siale sammenhenger, er alkoholforbruket. Det er altså på­ fallende at det er Fremskrittspartiet som nå kanskje bidrar til -- og stadig foreslår -- å rive ned de tiltakene som bidrar til at vi faktisk har forholdsvis lav voldskriminalitet i Nor­ ge. Jeg kan love representanten Ellingsen at Regjeringa fortsatt vil ha en aktiv fokusering på det å dempe volds­ bruken, enten det skjer på gaten eller hjemme, med både politiære virkemidler og forebyggende virkemidler. Elisabeth Aspaker (H) [19:22:33]: I begynnelsen av november hadde justiskomiteen møte med politimesteren i Oslo. Han opplyste da at 2008­budsjettet betyr at han må ha 110 stillinger stående ubesatt hele året neste år. Samti­ dig er det liten tvil om at Oslo har et meget krevende kri­ minalitetsbilde, og i kveld er det med sjokk at man på nytt får høre om en ny overfallsvoldtekt i Oslo. Likevel hadde Aftenposten i går et oppslag med stats­ råden, hvor han sier at han ikke vil bevilge mer penger til Oslo­politiet, og henviser til at politidistriktet skal drive organisasjonsutvikling og må utnytte ressursene sine be­ dre. Det kan vi alle være enige om, men det er tydelig at verden fortoner seg ganske annerledes i høyblokka i re­ gjeringskvartalet enn på politihuset på Grønland. Mine spørsmål til statsråden blir da: Mener justismi­ nisteren på alvor at lønnsmidler til 110 ubesatte stillinger i Oslo skal finnes innenfor dagens budsjett? Hvis svaret er nei -- når skal politiet i Oslo få budsjett nok til å lønne alle de stillingene de har i sine planer? Statsråd Knut Storberget [19:23:36]: Jeg må be representanten Aspaker lese hele artikkelen og det jeg har sagt til Aftenposten. Jeg har sagt at en forutsetning for å bevilge mer penger til politiet -- det gjelder ikke bare Oslo, men også ellers -- er at man faktisk ser på hvordan man or­ ganiserer seg, og at man får mest mulig ut av de kronene man har. Jeg tror også at representantene for Høyre er enig i et slikt resonnement -- jeg håper det. Vi er helt avhengige av det. Når Regjeringa har valgt å bevilge mer penger til poli­ tiet -- nærmere en halv milliard kr i løpet av disse snart tre årene vi har hatt ansvaret, både til politi og påtalemyndig­ het -- er det nettopp fordi vi mener at politiet skal styrkes. Men vi klarer ikke å få flere politifolk ute i gatene hvis vi ikke samtidig tar organisatoriske grep. Det var represen­ tanten Aspaker svært ivrig på da hun selv ønsket at vi skulle ta grep når det gjaldt seniorer, og når det gjaldt spørsmålet om de som jobber med sivile saker, skulle ut på gatene. Så jeg stusser litt over at man nå, bare noen uker etter at vi hadde den debatten i Stortinget, ikke lenger er enig i at man også må ta grep ved siden av at man får bevilget penger. Odd Einar Dørum (V) [19:24:46]: La meg først kon­ statere på vegne av Venstre at statsråden og Venstre er enig i innsatsen rettet mot vold mot kvinner. Det er svært viktig. Så vil jeg gå direkte på Oslo og starte med det selv­ sagte: Hvert politidistrikt må levere godt. Alle som er i denne salen, vet at vi har fått nye arbeids­ og hviletids­ bestemmelser. De innføres for fullt. De slår inn i enhver turnus, og politiyrketer et turnusyrke. Noen av utslagene er at det er for få politifolk på gaten. Statsråden og jeg var vitne til en historie rundt det, som jeg tror rystet oss begge sist fredag, på Blå, hvor selgerne av =Oslo fortalte om hvordan de var blitt herjet med av vektere, sågar ban­ ket opp. Samtidig var det en veldig sterk hyllest av poli­ tiet på det møtet. Man hadde stor tillit til trygge og gode politifolk. Trykt 10/12 2007 2007 714 Em. 27. nov. -- Finansdebatt Derfor blir mine spørsmål til statsråden: Hva vil han gjøre for å sørge for at vi får flere politifolk ute, slik at det gir høy status i politiet å være ute blant folk? Er det et al­ ternativ å sette inn sivile stillinger som kan avlaste politiet også i Oslo, slik at de kan være ute blant folk og sikre dem den tryggheten som statsråden og jeg fikk høre om på det møtet som vi hadde felles sist fredag? Statsråd Knut Storberget [19:25:55]: Jeg tror nes­ ten jeg over bordet kan svare ja på representanten Dørums spørsmål om det er aktuelt å sette inn flere sivile. Det er nettopp det man nå ser på i den anmodningen som er gått til bl.a.Oslo politidistrikt for å få flere politifolk ut. Sam­ tidig mener jeg det er avgjørende at man også i denne pro­ sessen ser på de virkemidler man har, og, for så vidt, de forutsetninger som de politifolkene som vil være aktuelle for å komme ut i mer aktivt politiarbeid, har, slik at det faktisk blir belønnet, og at det får den statusen som slikt arbeid bør ha. Samtidig som vi gjør dette, er det avgjort viktig at vi får et kontinuerlig høyt opptak på Politihøgskolen, slik at vi i framtida unngår den situasjonen vi er i nå, hvor vi fak­ tisk ser at det lave opptaket som var på Politihøgskolen i 2002, 2003 og 2004, da det var andre som satt med regje­ ringsmakten, rammer oss i den grad at vi må lete etter denne type tiltak. Presidenten: Da er replikkordskiftet omme. Harald T. Nesvik (FrP) [19:27:30]: Regjeringen har lagt fram sitt statsbudsjett i en tid da landet har så store overskudd på statsbudsjettet som det aldri før i historien har hatt. Det er heller ikke til å komme bort fra at dette igjen skaper store forventninger i befolkningen, og da også sett i lys av at vi har bak oss en kommunevalgkamp der lovnadene satt relativt løst innenfor en rekke områder. Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om helsespørs­ mål og det som er innenfor helseområdet, særlig knyttet til de utfordringer og problemer en der står overfor. Det er ikke til å komme bort fra at nettopp innenfor helse­ og omsorgsområdet har det kommet svært mange lovnader som det nå forventes at man skal innfri. Har man så innfridd på disse områdene som befolkningen har så store forventninger til? I en tid da landet har en så solid økonomi som det aldri før har hatt, setter vi nå rekord i egenandeler i helsevese­ net. Aldri før har egenandelene vært høyere enn det Re­ gjeringen nå foreslår i sitt opplegg til statsbudsjett. Dette gjelder både egenandelstak I og egenandeler knyttet til le­ gebesøk. Dette stiller Regjeringen i et underlig lys, all den tid den gikk til kamp mot og valg på fattigdomsbekjem­ pelse, utjamning av sosiale helseforskjeller og, som man skriver i Soria Moria­erklæringen, å «redusere egenande­ ler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå». På ett område har Regjeringens politikk virkelig lyk­ tes, og det er å gjøre det vanskeligere for private å tilby helsetjenester for befolkningen generelt sett, slik at det ikke bare skal være et tilbud for dem som har mye penger. Vi ser nå resultatet av denne politikken: En har redusert omfanget av avtaler med private sykehus, og køene i helsevesenet øker nå betydelig. Bare siste år har antallet som står på ventelister for å motta behandling i spesialist­ helsetjenesten, økt med mer enn 20 000 personer. I tillegg til dette har vi en situasjon der landets sykehus er inne i en konstant omstillingsfase, der beslutninger nå ser ut til å fattes ut fra hvor vi kan spare mest. Vi mister dermed det viktigste fokuset, som i helsetjenesten alltid må være å tenke hvordan vi kan bidra til å gjøre det enda bedre for våre pasienter. Dette er ikke en villet utvikling fra et høyt dedikert per­ sonells side i vårt på mange områder utmerkede helseve­ sen, særlig for flertallet av dem som mottar behandling der, men noe som man blir pålagt for å komme i økono­ misk balanse. Dette balansekravet må ses i sammenheng med at Regjeringen hevder at det tilføres nye friske 1,79 milliarder kr til helseforetakene neste år. Jeg vil i den forbindelse bare minne om at her ligger det også et effek­ tiviseringskrav på mer enn 1 milliard kr i bunnen før man vil kunne høste av disse midlene til økt pasientbehand­ ling, som det henvises til. Andre endringer man gjør innenfor spesialisthelsetje­ nesten, er å overføre finansieringsansvaret for medisiner til behandling av MS fra folketrygden til de regionale hel­ seforetakene på linje med det man gjorde tidligere for TNF­hemmere. Dette vil kunne skape store problemer for mange pasienter og de regionale helseforetakene. Pasien­ tene vil kunne bli rammet av helseforetakenes pressede økonomiske situasjon, som, enten man liker det eller ikke, igjen kan føre til at det blir tatt mer hensyn til økonomien i helseforetaket og ikke utelukkende til hva som til enhver tid er det beste for pasienten. Det er i den sammenheng viktig å vise til at Regjeringen i sin bevilgning til helsefore­ takene nettopp på dette området ikke engang har tatt høyde for finansieringen av den nye medisinen Tysabri som har svært god effekt for mange pasienter, og som kos­ ter mer enn de tradisjonelle begrensningslegemidlene. Dette vil kunne medføre at det på nok et område i helse­ politikken er bostedsadressen som vil være utslagsgiven­ de for hvilken medisin man får eller ikke får. I denne forbindelse vil jeg vise til et innslag i Dagsre­ vyen nå i kveld om nettopp dette, om en pasient som ikke har fått tilbud om medisinen Tysabri, og som da, som hun selv sa, før eller siden vil havne i rullestol. Vi har utfordringer på dette området, og det hadde vært ønskelig om Regjeringen hadde tenkt seg litt bedre om før man hadde kommet til denne endringen i budsjettet. Det har vært sagt mye i den senere tid om rehabilite­ ring og opptrening. Regjeringen har gitt uttrykk for at det­ te er et satsingsområde og alle partier i denne salen er enige om at dette er noe som man må satse på. Man har sågar gitt uttrykk for at rehabilitering må være den neste store helsereformen i dette landet. Så er spørsmålet: Hva gjør man da for å få dette på plass? Jo, bare det siste året er hver sjette seng i rehabili­ teringsinstitusjonene borte. Man har ikke inngått avtaler, noe som medfører at en rekke pasienter som tidligere har stått i kø, fortsatt må forvente å stå i lange køer før de vil kunne få tilbud om rehabilitering og opptrening. 715 Em. 27. nov. -- Finansdebatt S 2007--2008 2007 (Nesvik) Det er viktig at vi ser sammenhengen mellom det å kunne komme tilbake i arbeid og hvor fort man kan komme tilbake dit, og viktigheten av å ha på plass et godt rehabiliteringstilbud. Det er nok å vise til den pro­ sentvise andelen av hjertepasienter som mottar rehabili­ tering, og som kommer raskere tilbake i arbeid enn pasi­ enter som ikke mottar denne type rehabilitering. Det er svært god samfunnsøkonomi, det er svært fornuftig overfor den enkelte og samfunnet, så jeg håper at man vil sette ytterligere press på dette. Man har fortsatt mu­ ligheten til det med de styringssignal man kan gi ut til de regionale helseforetakene, men det området i statsbud­ sjettet som omfatter rehabilitering, er, for å si det mildt, rett og slett puslete, det burde vært betydelig større enn det som ligger her. Videre har man snakket om behovet for investerings­ midler i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke måte på hvor mange nye sykehus som man på reiser land og strand rundt har lovt skal bygges. Spørsmålet er jo da: Hvor blir det av midler til dette formålet? Regjeringen sier selv at man legger inn 1,69 milliarder kr, og at dette er et histo­ risk løft. Ja, men da har man faktisk ikke tatt inn over seg at tidligere kunne man ha gått 1,4 milliarder kr i under­ skudd i helseforetakene som følge nettopp av investe­ ringsmidler, og det at man skal kunne få 80 pst. av gjen­ anskaffelsesverdi. Dette kan man ikke til neste år, så i den forbindelse må man også motregne. Vi har mange utfordringer i helsevesenet. Dette bud­ sjettet og den finansinnstillingen som nå foreligger, kommer ikke til å løse de mange problemene som ligger der. Jeg frykter at det på en del områder faktisk vil for­ sterke problemene. For de regionale helseforetakene vil man gå inn i nok et år med store omstillinger, effektivi­ seringskrav, trusler om nedleggelse, funksjonsfordelin­ ger og et dårligere tilbud til pasientene. Dette skulle man ikke tro var nødvendig med den økonomi Norge faktisk har. Når det gjelder eldreomsorgen, som også utgjorde en stor del av den valgkampen vi har bak oss, legger Regje­ ringen opp til at det nye tilskuddet som man kommer med i dette budsjettet, skal kunne utløse tusen nye plasser. Men det er ikke tusen nye plasser øremerket eldreomsorgen -- det er tusen plasser i pleie­ og omsorgssektoren. Dermed kan det også brukes på andre områder og ikke utelukken­ de innenfor eldreomsorgen, der behovet for nye plasser er enormt. Hvis man bare skulle lagt dagens behov til grunn, 25 pst. av antall eldre over 80 år, ville vi mangle mellom 14 000 og 16 000 plasser og ikke 12 000, som legges til grunn i bl.a. omsorgsmeldingen, som har vært behandlet i Stortinget tidligere. Her er som sagt mange utfordringer, og jeg ser fram til at man sammen kan jobbe for å få et enda bedre helseve­ sen for befolkningen, men da er man også avhengig av at man ved neste korsvei får til et bedre budsjett, som er mer tilpasset behovet og ikke andre ting, som man her kan tro ligger til grunn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Rune Henriksen (A) [19:37:50]: Forskjellen mellom nirvana og jammerdal i vårt sykehussystem er åpenbart på 1,7 milliarder kr, som Fremskrittspartiet fore­ slår bevilget utover det som Regjeringen har foreslått. Det står ikke helt til troende for meg. Jeg tror at vårt helseve­ sen er svært godt og nyter stor tillit. Det er politisk styrt og offentlig finansiert. Over hele verden ser vi at helsevesen som er privat fi­ nansiert og privat drevet, kommer til kort når det gjelder å møte de utfordringene man har. Fremskrittspartiet ønsker større innslag av privat helsevesen i Norge. Hva er det som får Fremskrittspartiet til å tro at man i Norge skal kla­ re det som man ikke klarer ellers i verden, nemlig å tilby folk flest et bedre helsevesen med private innslag? Harald T. Nesvik (FrP) [19:38:47]: Innslag av pri­ vat helsevesen har vi hatt i mange år. La meg minne repre­ sentanten Henriksen om at fastleger faktisk er en privat del av helsevesenet. De er private næringsdrivende som gjør en innsats ut fra refusjonsordninger fra det offentlige. Private avtalespesialister er fortsatt en del av det offentli­ ge helsevesen. Videre er den utviklingen vi har hatt bare det siste året, der man har redusert omfanget av avtaler med private, av­ taler som det har vært svært få av i Norge, helt åpenbart en medvirkende årsak til at vi i Norge nå har fått 20 000 flere pasienter som står i kø og venter på behandling. Da er spørsmålet: Er det ideologien som skal komme først, eller pasienten? Fremskrittspartiet mener at pasienten har krav på behandling. Da får man heller legge ideologien litt til side. Heikki Holmås (SV) [19:39:51]: Jeg synes det er ganske fantastisk at Harald Tom Nesvik går til angrep på vår regjerings fattigdomssatsing og samtidig snakker om habilitering og det å hjelpe folk ut i jobb, når den samme Harald Tom Nesvik senere i dag kommer til å være med på å kutte i kvalifiseringsstønaden -- en stønad som nett­ opp er rettet inn mot den gruppen som er mest utstøtt, langtidssosialhjelpsmottakere, for å få dem tilbake til jobb. Hvordan dette henger sammen, forstår ikke jeg. Jeg ville egentlig ta opp noe annet med Harald Tom Nesvik i denne anledning. Det gjelder spørsmålet om å ha fokus på økonomi og økonomisk styring av helsesekto­ ren. Det er altså slik at Fremskrittspartiets Harald Tom Nesvik i innlegget sitt kritiserte det å sette økonomi og sparing i fokus, selv om jeg aldri har hørt noen andre enn Fremskrittspartiet si at nettopp økonomi skal være styren­ de. Fremskrittspartiet foreslår å øke ISF fra 40 pst. til 60 pst. Ser ikke Harald Tom Nesvik at dette vil føre til enda mer fokusering på bunnlinjen? Harald T. Nesvik (FrP) [19:41:01]: Når det gjelder helsevesenet, ønsker Fremskrittspartiet å sørge for at norske pasienter får den beste hjelpen for raskt å kunne komme tilbake til jobb, få en bedre hverdag, at pårørende skal kunne få det bedre. Det er det som må være i fokus. Det er selvfølgelig viktig å ha økonomien på plass. Fremskrittspartiet fokuserer på økonomi på en rekke om­ Forhandlinger i Stortinget nr. 49 49 2007 716 Em. 27. nov. -- Finansdebatt råder. Det er vi faktisk nødt til. Forskjellen på Fremskritts­ partiets forslag og Regjeringens forslag til statsbudsjett er at Regjeringen ikke legger vekt på å få behandlet flere pa­ sienter enn det man faktisk gjør. Det virker som om Re­ gjeringen er fornøyd med at 20 000 flere har kommet i kø. Det kan se ut som om ventetidene er i ferd med å øke. Vi får et dårligere pasienttilbud. Vi ser også at flere pasienter faktisk nå kan stå i fare for ikke å få den medisinen som de har behov for. Det tror jeg at Heikki Holmås må gå til­ bake og tenke litt mer på. Når det gjelder problemstillingen knyttet til fattig­ domsbekjempelse, er nettopp helheten i det forslaget man leverer, det viktigste. Avgiftspolitikken er svært viktig i fattigdomsbekjempelsen. Egenandeler i helsevesenet er svært viktig. Det ser det ut som om Heikki Holmås har glemt. Gunn Olsen (A) [19:42:16]: Lederen av helse­ og omsorgskomiteen, Nesvik, var i sitt innlegg mye inne på MS­pasienter og bruk av Tysabri. I dag har vår komite av­ gitt en sak som nettopp går på det. Vi er alle enige om at de pasientene som kan gjøre seg bruk av Tysabri, skal få det, selv om vi har noe ulik oppfatning av hvordan dette skal finansieres. Statsråd Sylvia Brustad har ved flere anledninger sagt at alle pasienter som kan anvende Tysabri, skal få det, uavhengig av hvor de bor. Da håper jeg Nesvik er enig med meg i at det ikke lenger kan være opp til enhver over­ lege i helseforetakene å bestemme om de skal bruke Tysa­ bri på MS­pasienter eller ikke. Harald T. Nesvik (FrP) [19:43:12]: Leger skal til en­ hver tid behandle pasienten ut fra det som er det beste for pasienten. Det er en uttalt målsetting, og det er et krav som man forventer at helsevesenet innfrir. Så kommer den andre problemstillingen. Regjeringen har ikke lagt inn midler til Tysabri. Samtidig som man har overført ansvaret for å begrense disse legemidlene i MS­ behandling til helseforetakene, har man ikke lagt inn en økning av midlene. Denne medisinen koster 225 000 kr i løpet av ett år for én pasient. Enten man vil eller ei, kom­ mer man i en situasjon der økonomien kommer til å spille en vesentlig rolle for hva slags medisiner en pasient kan få. Hadde det bare vært så vel som representanten Gunn Olsen sier, at man ikke skal tenke på det, hadde jeg vært svært glad. Men det viser det seg at økonomien faktisk gjør. Det advarer også en overlege på Ullevål om i et inn­ slag i Dagsrevyen i dag. Så må jeg bare minne om at komiteen ikke engang slut­ tet seg til Fremskrittspartiets forslag om at MS­pasienter til enhver tid skal ha den behandlingen som er den beste for pasienten, inklusiv Tysabri. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Odd Einar Dørum (V) [19:44:32]: Historieskriving er også en del av kampen om politikken, og vi har hatt uli­ ke eksempler på det i dag. Vi har hatt Regjeringens beskri­ velse av sin egen forskningsinnsats som historisk bra, og vi har statsråd Storbergets beskrivelse av den nærere his­ torien. La meg ta det siste først. Jeg tror jeg vil si det slik at statsråd Storberget skal være glad for at han ikke har arvet stortingsrepresentant Storbergets politibudsjett. Når det gjelder opptak til Poli­ tihøgskolen, steg tallet på studenter fra 240 til 290 i 2004 under Bondevik II­regjeringen, så til 360 i 2005 og 2006. Så har Storberget økt det til 432. Venstres syn er at det bør videre opp til 550. Så får vi ta debatten videre, men det blir litt vanskelig når man på en måte skal skrive om his­ torien og glemme at det lave opptaket på Politihøgskolen gjaldt flere regjeringer -- fra ca. 1998 av, og inkluderte også Stoltenberg I­regjeringen. Så forskningen. Det er vel ingen stor kunst å bruke mye penger på forskning når man svømmer i penger i fe­ drelandet. Det er prioriteringen som er avgjørende, og den sittende regjering har ikke vilje til å prioritere så mye at man kan komme opp på 1 pst. av den offentlige satsingen på forskning i 2010, som man kunne gjort. Da ville man måtte flytte på de samme pengene som Venstre har gjort i sitt budsjett. Med Venstres budsjett ville vi, sammen med det Regjeringen har gjort, kunne klare 1 pst. av den offentlige innsatsen i 2010. Det er i en stør­ relsesorden som er lik et barnehageforlik. Det klarte man å løfte i Norge. Det er i en størrelsesorden som er lik fem ekstra timer i grunnskolen. Det klarer man å løf­ te. Når man da ikke klarer å løfte dette, i en situasjon med så mange penger i budsjettene, tror Venstre det er fordi Regjeringen ikke vil det. Det er ikke fordi den ikke har penger, men den vil rett og slett ikke prioritere forsk­ ning og høyere utdanning. Det som skjer nå, er ganske tydelig. Man gir i grunnen jevnt over blaffen i det som skjer. Man detaljstyrer et forsk­ ningsfond som alle mente at man skulle bruke fritt for å løfte store nasjonale satsinger -- på klima, i forhold til næ­ ringsutvikling og i forhold til infrastruktur. Det binder man og bruker til EUs rammeprogram. Når det gjelder vi­ tenskapelig utstyr, mangler man stort sett det man trenger -- og man vet at det er mulig å ha disse pengene. Når det gjelder stipendiater, ligger man ett år etter, for man vet jo at man trenger mennesker for å fylle de posi­ sjonene som skal til for at det skal forskes. Det trengs nys­ gjerrige mennesker, det må finansieres. På toppen av det hele er man både blind og døv når dagens studenter nå sit­ ter og protesterer både i Oslo og andre steder fordi de får kutt i sitt undervisningstilbud. Det blir det jo, fordi man har kuttet i basisbevilgningene til universiteter og høysko­ ler med i underkant av 300 mill. kr. Da velger universite­ tene å skjerme sin spissforskning. De velger å skjerme sin forskning, og så rammer det nettopp noe som det var bred enighet om i Stortinget, nemlig Kvalitetsreformen for høyere utdanning. De tallene man snakker om her, går på et forsknings­ fond. Hadde vi altså hatt fondet på 75 milliarder kr fra Bondevik II­regjeringen, ville vi klart å komme opp til 1 pst. av den offentlige satsing i 2010. Hadde man gjort Venstres omprioritering på 1,2 milliarder kr, ville man klart det. Venstre har gjort dette i sitt alternative budsjett, Em. 27. nov. -- Finansdebatt 717 2007 og styrker altså forskningssatsingen med 1,2 milliarder kr og utdanning for øvrig med 0,5 milliarder kr. Når jeg stopper ved disse tallene, er det fordi jeg har lært av kloke politikere at politikk er også å ville noe. Det er også å ville velge noe. Jeg synes det er en veldig ærlig sak at man ikke vil velge dette. Det jeg reagerer på, er at man beskriver det som om man likevel gjør det. Man gjør det rett og slett ikke. Regjeringens virkelighetsbeskrivelse på dette området står i en ganske sterk kontrast til det Forsknings­Norge sier, enten de sier det litt høyt, som noen gjør, eller lavmælt, som mange andre gjør. Tallstør­ relsene er slik at det er nesten ufattelig at man ikke vil det. Man vet at forskningen er avgjørende for demokratiet. Man vet at det er helt avgjørende for å løse den store kli­ makrisen vi er oppe i, og man vet at det er avgjørende for både det levende og det ufødte næringsliv. I denne situasjonen velger man altså ikke å satse på det som har vært en historisk linje i Norge, nemlig at kunn­ skap gir makt. Og kunnskap er avgjørende for å bygge både demokrati og næringsliv. Det har vært en linje som historisk har forent f.eks. Venstre og Arbeiderpartiet -- og også SV -- men i praksis skilles nå veiene fordi man i Re­ gjeringen ikke har vilje til å satse. Venstre har denne vil­ jen, og vi har valgt å prioritere det av tungtveiende grun­ ner. Forskningen er en del av vår kulturelle basis og iden­ titetsforståelse som nasjon. Den er avgjørende for å kunne ta det klimaløftet vi er nødt til å ta for å kunne ha et or­ dentlig forhold til oss selv og våre etterkommere, og den er avgjørende for enhver form for næringsutvikling. I dette innlegget litt utpå kvelden, når det blir litt sigen stemning, får vi si litt klart fra at Venstre liker dårlig at vi har en rød­grønn regjering som til de grader ikke klarer å velge å prioritere forskning og tenke på framtiden på den måten. Ja, det er nesten oppsiktsvekkende at en rød­grønn regjering, en sentrum--venstre­regjering, ikke er i stand til dette. Gunn Olsen (A) [19:49:49]: Det gamle ordtaket om at det skal god rygg til å bære gode dager, passer til Nor­ ges økonomiske situasjon og til den velferd de fleste av oss får ta del i. Det er i slike tider det er viktig å ha god økonomistyring -- og vi har god økonomistyring. Vi er blant de land i verden som bruker mest penger på sykehus. Vi plusser på rikelig hvert år, men likevel synes det ikke å være nok. Helse­ og omsorgssektoren er blant dem som har fått mest penger i neste års budsjett. Helse­ og omsorgssektoren er budsjettvinneren for neste år, sa le­ der av finanskomiteen, Reidar Sandal. Regjeringens budsjettopplegg for 2008 er et historisk godt budsjett for spesialisthelsetjenesten -- med en real­ vekst på hele 3,9 milliarder kr i forhold til saldert budsjett for 2007. I tillegg videreføres 700 mill. kr som vi gav i St.prp. nr. 44 for 2006­2007, og 170 mill. kr for å finansi­ ere økt aktivitet fra 2006 til 2007. For første gang siden 2002 legges det til rette for en planlagt, fullfinansiert ak­ tivitetsøkning på 1,5 pst. for all pasientbehandling. Dette tilsvarer 900 mill. kr. Når det så gjelder investeringer, foreslår Regjeringen å bevilge 1,67 milliarder kr, slik at helseforetakene for førs­ te gang siden reformen ble satt i gang, blir satt i stand til å ivareta ansvaret for både drift og investeringer. Om man skal dømme etter det store mediebildet, er norsk helsevesen og våre sykehus i konstant krise -- og det er bare mer penger som kan løse problemene. Det er det vel bare de færreste som tror på. Mange hevder at sykehusreformen har vært mislykket. Det er jeg uenig i. Men det er grunn til å minne om at de som overtok regjeringsansvaret like etter at reformen var vedtatt, ikke var for reformen og dermed kanskje heller ikke følte seg veldig tjent med de store anstrengelsene for å få den så vellykket. Det er ingen grunn til å legge skjul på at mange av helseforetakene burde ha vært strengere oppdratt fra første dag. Det tar tid å stramme inn den frie oppdragelse. Den jobben har statsråd Brustad og Regje­ ringen startet på. Det er ingen tvil om at spesialisthelsetjenesten står overfor store utfordringer. Vi kommer til å bruke mange flere kroner. Men vi trenger ikke bare det, vi trenger også omstillinger. Omstillinger er ikke ensbetydende med kutt som vil ramme tilbudet til pasientene. Omstillinger er nødvendig også for å bedre kvaliteten på behandlingen. Alle kan ikke drive med alt. Dagens pasienter er veldig bevisste på hva slags behandling de kan få når sjukdom­ men rammer. Da vil pasientene til det sjukehuset hvor kvaliteten er best. Kvaliteten blir bare god ved å spesiali­ sere seg. Vi ønsker å forske på årsaker til sjukdommer og hvordan vi skal helbrede disse. Vi ønsker å ta i bruk ny medisin, nytt utstyr og nye behandlingsmetoder. Det er sjølsagt at jo flere vi kan helbrede, jo lengre blir køene for behandling. Det er grunn til å minne om at vi for 20 år siden sendte pasienter med hjertebro til England. Det var ikke snakk om å operere hjertepasienter over 80 år. Det gjør vi nå. 90­ åringer blir helbredet for sin grå stær. Lista kan gjøres mye lengre. Og slik vil vi ha det. I tillegg har vi gitt psy­ kiatrien et helt nytt fokus. Vi ønsker at alle som trenger det, skal få best mulig behandling, uavhengig av sjukdom og bosted. Men med sjukehusdrift er det, i motsetning til med all annen virksomhet, slik at jo mer sjukehusene pro­ duserer, jo mer koster det, og enda mer styring trenger vi. Det er harde budsjettprosesser på gang ute i de enkelte helseforetakene nå. Mange av forslagene skaper stor de­ batt i mange lokalsamfunn. Det er viktig at styrene får ar­ beidsro til å vurdere alle sidene av forslaget -- også kvali­ tet. Vi ønsker at alle skal føle seg trygge for å ha et godt sjukehustilbud, og at lokalsjukehusene ikke skal stå igjen som sjukehuskropper. Vi på vår side må være lydhøre for at de konstruktive forslagene som kommer, blir tatt på al­ vor. Mange har store forhåpninger til at vi i 2008 skal se re­ sultatene av sammenslåingen av tidligere Helse Sør og Helse Øst. Her ligger det et stort potensial når det gjelder samordning. Det bør være økonomisk gevinst å hente. Sjukehusareal, personell, utstyr, fag, forskning, IKT er stikkord. Kenneth Svendsen (FrP) [19:54:49]: Det er tragisk å lese i avisen om at en 85­årig minstepensjonist må på 2007 718 Em. 27. nov. -- Finansdebatt Fattighuset her i Oslo for å få seg mat. Dessverre er ikke dette enestående. I tillegg til stadige avisoppslag får vi nå foruroligende meldinger fra flere og flere kommuner om at minstepensjonistene utgjør en stadig større andel av dem som trenger sosialhjelp. Det kan da ikke være menin­ gen at en alderspensjonist skal måtte gå på sosialkontoret -- eller enda verre: på Fattighuset -- for å få mat til å over­ leve. Vel nok har de rød­grønne partiene erklært det de kal­ ler for arbeidslinjen, som er fornuftig for alle som kan ar­ beide, men å forlange at alderspensjonister skal ut i arbeid for å overleve, er etter mitt syn å dra det for langt. En al­ derspensjon skal være til å leve av, også en minstepen­ sjon. I EU har man grensesatt fattigdom, og denne grensen går på ca. 125 000 kr. De som tjener under 125 000 kr i et EU­land, kategoriseres som fattige. I Norge har en min­ stepensjonist i overkant av 119 000 kr i pensjon. Det betyr at denne personen ligger langt under det som EU regner som fattig. At Norge er et høykostland, gjør ikke situa­ sjonen noe bedre. Alt en skal kjøpe, koster mer enn i sam­ menlignbare land, noe som gjør at det er ekstra tungt å være fattig i Norge. Det er spesielt ille at det ofte er avgif­ tene som gjør at varene koster mer i Norge enn andre ste­ der. En hører ofte i den politiske debatten at oljepengene skal settes på bok til neste generasjon, og at det er umo­ ralsk å bruke barnas penger. Men selv om jeg er enig i at det meste av det som kalles oljepenger, skal gå til framti­ dens pensjoner, har jeg ikke hjerte til å sitte og se på at de som tross alt var med på å bygge opp dette landet etter kri­ gen, fra fattige kår til at Norge ble et rikt land, skal måtte gå på sosialkontoret for å overleve. Det er uverdig for en nasjon som er så rik som Norge, ikke å gi alderspensjonis­ tene med minstepensjon en pensjon som er over EUs fat­ tigdomsgrense. Vi har råd til å gi dem som er minstepen­ sjonister i dag, en akseptabel pensjon. For Fremskrittspartiet er det grunnleggende at pensjo­ nen ikke bare skal være nok til et eksistensgrunnlag, den skal også gi rom for et innhold hvor også en som har min­ stepensjon, skal kunne ha råd til å unne seg noen goder. Dessverre er så ikke tilfellet for mange. Jeg har registrert at flere arbeiderparti­ og SV­politike­ re er ute og krever likelønn for mann og kvinne -- fordi kvinnene ligger altfor langt bak mennene i lønnsutvik­ ling. De fleste minstepensjonister er kvinner. Faktisk er ni av ti minstepensjonister kvinner -- kvinner som var hjem­ meværende og tok seg av barna og hjemmet mens mannen var ute i inntektsgivende arbeid. Det var mannen som opparbeidet seg pensjonspoeng, mens kvinnen, som var hjemme, ikke gjorde det. Det kunne da kanskje være en idé å starte med å gi de kvinnene som har lavest inntekt, som minstepensjonister, et skikkelig lønnshopp. Her har de rød­grønne partiene mulighet til å vise i praksis det som de hevder med ord, og både løfte kvinners inntekt og løfte mange flere ut av fattigdom. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått at minstepensjo­ nen skal heves til to ganger grunnbeløpet. En minstepen­ sjonist øker da sin inntekt med langt over 1 000 kr måne­ den, opp til ca. 133 000 kr. Det betyr at minstepensjonen i Norge kommer over EUs fattigdomsgrense, men det be­ tyr mest av alt at de fleste av minstepensjonistene som i dag må gå på Fattighuset eller sosialkontoret, slipper det. Jeg er skuffet over at Regjeringen ikke har råd til gi de alderspensjonistene som har lavest pensjon, rom til noe ekstra utover å kjøpe seg mat, betale regninger og betale husleien. Jeg er skuffet over at Regjeringen ikke vil være med på å gi dette løftet til våre minstepensjonister, spe­ sielt etter at Arbeiderpartiet i valgkampen forespeilte den eldre del av befolkningen at kampen for de eldre, og mot fattigdom, skulle være første bud. Det er bare å konstatere at det er langt mellom liv og lære. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:59:39]: Regje­ ringa jobbar kvar einaste dag for å få til ei positiv nærings­ utvikling i heile landet. Hovudbiletet i Noreg er gode bu­ forhold, god privatøkonomi, god offentleg service og eit næringsliv som går så det susar. Med andre ord: Det er vanskeleg å kjenne seg igjen i mykje av den beskrivinga som fleire av opposisjonens talarar gjev. No er det slik at hovudansvaret for å utvikle eit godt næringsliv ligg hos næringslivet sjølv. Myndigheitenes rolle er å gje næringslivet gode generelle rammevilkår som gjer at dei kan konkurrere på like vilkår. På dette om­ rådet er det fleire ting som er viktige. Eg kan nemne god tilgang på kapital for å fremme nyskaping og betydninga av å satse på forsking, produktutvikling og ikkje minst kompetanse og samspel for å møte dei utfordringane som ligg i den sterke teknologiske utviklinga. Alt i alt set Re­ gjeringa av 1,85 milliardar kr til næringsretta forsking over Nærings­ og handelsdepartementets budsjett. Regjeringa fører ein næringspolitikk for verdiskaping, noko som i neste omgang er sjølve grunnlaget for gode velferdstilbod til alle. Det finst ingen fasitsvar på korleis ein på best måte kan forvalte statlege midlar. Derfor er det viktig at ein heile tida evaluerer bruken og målrettar tiltaka. Mange vil nok hevde at berre me får pengar nok, skal dette la seg ordne. Men så enkelt er det ikkje. Pengar er ein viktig faktor, sjølvsagt er det det, men pengar aleine er ikkje svaret på denne utfordringa. Derfor trur eg at det er viktig å målrette tiltaka betre, utan at ein dermed nødven­ digvis må bruke så veldig mykje meir pengar. Ein ansvar­ leg økonomisk politikk er alfa og omega for næringslivet. Den overordna strategien må vere at verkemidla med­ verkar til å utvikle nye, varige og lønsame arbeidsplassar. Samstundes må me stimulere verdiskapinga på dei områ­ da som er baserte på dei føresetnadene som dette landet har. Og dei områda som Regjeringa peika ut i Soria Mo­ ria­erklæringa, kjenner me alle til. Dette blir følgt opp med handling i form av nasjonale strategiar og løyvingar over statsbudsjettet. Regjeringa har i budsjettet foreslått å etablere eit nytt statleg investeringsfond på 2,2 milliardar kr. 500 mill. kr skal øyremerkast satsingar i marin sektor. Fondet skal til­ by langsiktig og risikovillig kapital -- primært til nyetable­ ringar. På den måten kan me bruke staten sin kapital til å Em. 27. nov. -- Finansdebatt 719 2007 utvikle nye arbeidsplassar og sikre at verdiskapinga skjer med forankring her i landet. Men me må heller ikkje gløyme å ta godt vare på ek­ sisterande bedrifter. Det er på mange måtar bekymrings­ fullt når me veit korleis næringslivet slit for å få tak i kva­ lifiserte folk til nøkkelstillingar. Kompetanse er derfor eit viktig element for god næringsutvikling. I dag utdanar dei fleste unge seg til eit yrke. Svært få utdanar seg med sikte på å skape sin eigen arbeidsplass. Her har skuleverket ei stor oppgåve med å bidra til å skape såkalla jobbskaparar. «Distriktsaktiv skule» er eit kjent omgrep for mange. Fleire vidaregåande skular har jobba med Distriktsaktiv skule i mange år. Målsetjinga her er å gje dei unge tru på eigne skapande krefter og evne til å kunne sjå, og til å kunne bruke, lokale ressursar som grunnlag for utvikling av lokalsamfunn og arbeidsplassar. Dette kan me med andre ord kalle å byggje opp entrepre­ nørskap hos vår ungdom. Dette handlar om å fostre opp våre ungdomar til å bli arbeidsskaparar, slik at dei i mind­ re grad blir ståande og vente på jobb som andre har skapt for dei. Mennesket er vår viktigaste ressurs. Derfor er det av­ gjerande å satse på etter­ og vidareutdaning, som gjev mennesket ein ny sjanse, livslang læring og oppdatert kompetanse. Dette vil stå meir sentralt i åra som kjem, fordi den teknologiske utviklinga går fort og konkurran­ sen i næringslivet blir stadig hardare. Til slutt vil eg kome med eit lite hjartesukk. Me har ein tendens til ikkje å verdsetje gründerane etter deira forte­ neste. Og det er vel ein del av den norske folkesjela, den skadefryden som møter dei som prøver å skape noko, men som kanskje mislykkast. Denne haldninga må me kome til livs, for det er berre dei som aldri prøver, som heller aldri lykkast. S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­ plassen. Jan Petersen (H) [20:05:12]: I løpet av denne måne­ den har vi fått to viktige utredninger om Forsvarets frem­ tid: innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg og forsvars­ sjefens studie om det fremtidige Forsvaret. De sender begge, om enn på litt forskjellig måte, det samme bud­ skap, nemlig: Hvis vi ønsker å ha et godt forsvar, et for­ svar i full skala -- og det bør vi, med de ansvarsområder Norge har -- må Forsvarets budsjettpiler igjen peke opp­ over. De har litt forskjellig metode for å fortelle det, men budskapet er ganske klart: Det trengs mer penger i Forsva­ ret, ellers må ambisjonene enda lenger nedover. Dette er et budskap som på mange måter også under­ støttes av det budsjettforslaget Regjeringen har fremlagt. Enda en gang går budsjettet nedover, og vi ser konsekven­ sene av det. Det er et budsjett som ligger godt under det gjennomsnittet som langtidsplanen forutsetter, og som lå til grunn for det kompromisset som ble utformet i Stortin­ get. Det er et budsjett som innebærer at vi i denne fireårs­ perioden nå ligger 4 milliarder kr under det nivået vi bør ha når det gjelder investeringer. Og det er et budsjett som ytterligere kutter i øvelser, i en situasjon hvor vi kanskje burde gjøre det motsatte. Det har vært nødvendig å kutte den store øvelsen «Cold Response», hvor våre allierte skulle delta, men det er også nødvendig å kutte viktige øvelser i Heimevernet. Og er det noe som knytter Heime­ vernets soldater til den daglige driften, er det nettopp at de er inne for å øve. Dette bildet forsterkes av at omstillinge­ ne fortsatt ligger etter. Hvis vi ønsker oss et fullskala forsvar, går ikke dette lenger. Nå er det alltid lett å skyve på det i Forsvaret. Men Forsvarspolitisk utvalg har levert oss en veldig interessant formulering -- det snakkes om Forsvarets «tidløse ansvar» for å ta vare på statens sikkerhet. Ja, det er nettopp det det dreier seg om. Det er så lett å skyve fra et år til et annet, men hvis man skal ta vare på denne tidløse oppgave, må vi sørge for at vi holder Forsvaret i orden hvert år. Det er den utfordringen vi må møte når Stortinget senere i denne sesjonen skal behandle langtidsplanen for Forsvaret. Det­ te er også aktualisert av det vi nå ser i nordområdene, med stadig større russisk aktivitet, ikke fordi vi nødvendigvis skal være bekymret for det, men fordi det forteller hvilket språk vårt store naboland benytter. Da må vi benytte det samme språket. Høyre ønsker ikke å være med på denne årlige neddra­ ingen av forsvarsbudsjettet. Vi har derfor to år på rad nå tatt det standpunkt at vi må bevilge mer penger enn Regje­ ringen, og det ligger inne i det alternative budsjettet. Bare på disse to årene har det da også blitt et beløp på nå nesten 1 milliard kr, som ville gjort en stor forskjell f.eks. på For­ svarets investeringsbudsjett. Det er kanskje også her vi mener at noe av innsatsen nå bør legges hvis vi skal holde tempoet når det gjelder omlegningene av Forsvaret. Nå er jo dette det siste året i langtidsprogramperioden. Men da må vi samtidig sette oss ned og se: Er det nivået vi nå har skaffet oss, et godt grunnlag for den neste lang­ tidsprogramperiode? Svaret på det er at det er det ikke. Disse to utredninger viser at neste års budsjett må utgjøre det desiderte lavpunkt, og så må kurvene igjen gå opp­ over, ellers er vi nødt til å komme opp med ganske smerte­ fulle forslag for å få den nødvendige balansen i Forsvaret. Det burde derfor være mulig å få enighet mellom partiene på Stortinget om å få til et annet budsjett. Jeg har lagt mer­ ke til at det fra enkelte på regjeringshold uttrykkes ønske om at det fremtidige forsvar skal ha en bred tilslutning i Stortinget, men jeg har også møtt representanter for fler­ tallspartiene som sier det stikk motsatte. Også på dette området er det åpenbart rivninger i Regjeringen. Og det ville vært interessant å høre fra regjeringshold hvordan man vil bygge dette fremtidige forsvaret, og hvordan man vil skape tilslutning til det. Men det har vi altså ikke hørt noe om, og vi får kanskje leve i spenning til utpå våren. Anniken Huitfeldt (A) [20:10:31]: Vi har store ut­ fordringer knyttet til kunnskapsnivået i norsk skole. Mens man før kunne gå rett fra sju års skolegang uten særlig le­ se­ og skriveferdigheter inn i arbeidslivet, krever nå alle arbeidsplasser gode ferdigheter i bl.a. lesing og skriving. Arbeidslivet krever mer kunnskap enn før. Skolepolitikken har tidligere vært en arena for stor ide­ ologisk uenighet. I dag er konfliktnivået mindre. Det er 2007 720 Em. 27. nov. -- Finansdebatt tverrpolitisk enighet om satsing på grunnleggende ferdig­ heter i norsk, matematikk og engelsk. Det er bra. Men det er stor uenighet på to områder. Det første området er spørsmålet om privatskoler, som vi har diskutert i denne salen før. Det andre punktet hvor det har vært stor uenig­ het, er i spørsmålet om hvor mye ressurser skolen trenger. Den forrige regjeringen mente at det ikke var noen sam­ menheng mellom kvalitet og pengebruk. Der er vi uenige. Vår finansminister ga før valget i 2005 følgende beskjed til Skole­Norge: Nå er bunnen nådd, nå skal pilene peke oppover. Og det ser vi helt klart -- nå er nedskjæringene i skolen stoppet. Hvis du går inn på Internett og søker på nedskjæringer i skolen før og etter 2005, vil du se en mar­ kant endring. Vi satser på skolen, for vi vet at kvalitet kos­ ter. Vi har likevel store utfordringer, bl.a. når det gjelder å få flere lærere inn i skolen. Nå går vi også mot en heldagsskole, med flere timer de første årene. Det skal gi barna mer tid til å lære å lese, gi mer rom, større innsats fra starten og tid til å lære gjen­ nom ulike metoder, fordi barn er forskjellige. Tenk dere da vi innførte skolestart for seksåringer. Den gangen var det stor motstand mot at barna skulle lære å lese og skrive da de var mest motivert. Det skulle visst nok ødelegge barndommen. Men vi tar nå vare på barns nysgjerrighet. Barn skal vi gi muligheten til å lære når de er mest moti­ vert. Derfor øker vi innsatsen i starten. Denne regjeringen satser på forskning og på høyere ut­ danning. Vi øker antall plasser i førskolelærerutdannin­ gen og i lærerutdanningen. I satsingen på forskning ligger vi godt foran den forrige regjering, og det var i hvert fall noe underlig å høre representanten Dørum her i stad gi ut­ trykk for en enorm skuffelse over at vi nå øker Forsk­ ningsfondet med 6 milliarder kr. Ja, vi øker med 6 milli­ arder kr i år, vi økte med 10 milliarder kr i fjor og 14 mil­ liarder kr det første året vi satt i regjering. Men hva var til­ fellet i statsbudsjettene den gang Dørum satt i regjering? I det første statsbudsjettet var økningen på 3 milliarder kr, i det andre på 3 milliarder kr, i det tredje statsbudsjettet var økningen på 1 milliard kr, og i det siste statsbudsjettet var økningen på 3,2 milliarder kr. Så at han er så forferde­ lig skuffet over den rød­grønne regjeringens forsknings­ innsats, kan ikke tyde på annet enn at han har større for­ ventninger til denne regjeringen enn han hadde til den re­ gjeringen han selv var medlem av. Vi øker også antall sti­ pendiater, og det er viktig for å øke rekrutteringen til forskning. Lærestedene har vært opptatt av at når vi får flere stipendiater, er det også økt behov for veiledningska­ pasitet. Derfor styrker vi også muligheten til dette i fi­ nansinnstillingen. Dette budsjettet innebærer også en satsing på fornying av lærerutdanningen. Vi bruker nå mye penger på etterut­ danning, men vi må også reformere lærerutdanningen for å få bedre lærere i framtiden. Og i spørsmålet om å fornye lærerutdanningen og få mer kvalifiserte lærere er våre to nye statsråder veldig engasjert, så vi kommer til å høre mer om denne saken i tiden som kommer. Statsråd Terje Riis­Johansen [20:14:43]: Det går bra i norsk økonomi. Vi har fire år bak oss med svært høy vekst. Det ligger an til at perioden 2004--2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begyn­ nelsen på 1970­tallet. Det var derfor viktig for Regjeringa å legge fram et for­ svarlig og ansvarlig budsjett for 2008, som skal bidra til at denne positive utviklinga fortsetter. Vi foretar en jevn og forutsigbar innfasing av oljeinntektene. Samtidig styrker vi fellesskapsløsningene. Debatten i dag har vist at det er stor vilje til og tydelige ønsker blant stortingsflertallet om å videreføre denne ansvarlige linja. Den sterke økonomiske veksten gir også utfordringer. I bygge­ og anleggsbransjen er det sterk kostnadsvekst. Rekordmange bedriftsledere mener at mangel på arbeids­ kraft er den faktoren som mest begrenser produksjonen framover. Fra den sektoren jeg kjenner best, landbruket, meldes det om nettopp økte byggekostnader og knapphet på arbeidskraft. I en slik situasjon er nettopp ansvarlighet og nøkternhet avgjørende for å sikre dette næringslivet rammebetingelser som de kan leve med over tid. Den sterke økonomiske veksten skaper samtidig kjen­ te, men allikevel krevende utfordringer i arbeidet med dis­ triktsutvikling. Sentraliseringskreftene forsterkes i gode tider, fordi lokale småbedrifter ikke klarer å holde et kon­ kurransedyktig lønnsnivå. Det kan bety mindre kraft i næ­ ringsutviklinga, og det kan bety mindre kraft til å skape framtidsretta arbeidsplasser i distriktene -- hvis ikke dette møtes med sterke nok virkemidler. Det blir en meget viktig oppgave for Regjeringa fram­ over å styrke næringsutviklinga og bosettinga i Distrikts­ Norge. Det er et arbeid vi skal fokusere på videre, sjøl om mange og viktige tiltak allerede er satt i verk -- ved et kraftig løft i infrastruktursatsinga gjennom opp­ fylling av Nasjonal transportplan -- ved at utbygginga til full mobil­ og breibåndsdekning gjennomføres -- ved at vi styrker de næringene som forvalter ressur­ sene i distriktene, gjennom bl.a. et nytt investerings­ fond til marine næringer, et svært godt jordbruksopp­ gjør og en gjeninnføring av skogpolitikken Ikke minst har vi konkret gjort noe som er svært viktig for å utvikle et mangfoldig næringsliv ute på bygda, nem­ lig at selvstendig næringsdrivende får samme rettigheter som lønnstakere når det gjelder svangerskaps­ og forel­ drepenger. Summen av dette er en aktiv næringsutviklingspolitikk for distriktene. Det motsatte av dette må sies å være høyrepartienes al­ ternative budsjettforslag som vi ser i Stortinget nå. Frem­ skrittspartiet og Høyre foreslår å kutte bevilgningene over jordbruksavtalen med henholdsvis 7,1 milliarder kr og 1,8 milliarder kr. Fremskrittspartiets kutt betyr 122 000 kr mindre pr. årsverk, en reduksjon i årsverksinntektene i landbruket med 75 pst. på et år, mens Høyres forslag re­ presenterer 33 000 kr, et kutt på 20 pst. pr. år. Det fins in­ gen mulighet til å gjennomføre noen form for konstruktiv omstilling i et tempo som spesielt Fremskrittspartiet leg­ ger opp til. Isen smelter. Klimaarbeidet er derfor ekstremt viktig -- nå. Regjeringa har store ambisjoner på dette området og Em. 27. nov. -- Finansdebatt 721 2007 følger opp i budsjettet, bl.a. ved å bevilge 1 125 mill. kr til arbeidet med fangst, transport og lagring av CO 2 . I tillegg er rammene til Enova økt betydelig. Gjennom det skal vi legge på plass en infrastruktur som gjør det mulig å endre oppvarminga i boliger og bedrifter fra panelovner og olje­ kjeler til varmeanlegg basert på bioenergi. I tillegg vil økninga i fyringsoljeavgift sammen med det nye klimakvoteregimet være viktig for å endre kon­ kurranseforholdet mellom ulike energikilder i klimavenn­ lig retning. For eksempel vil avgiftsøkninga på fyringsol­ je og merket diesel tilsi en økning i energipris på om lag 5 øre pr. kWh. Det betyr noe. Innenfor landbruket behand­ ler Stortinget nå en grønnveksling fra skatt til avgift på nettopp dette området. Det er et godt eksempel på en framtidsrettet politikk som gjør det lønnsomt å forurense mindre. I forrige uke var jeg på generalkonferansen i FNs mat­ vareorganisasjon, FAO. Der var Norge en av de klareste budbringerne om at sammenhengen mellom klimaendrin­ ger og matvaresikkerhet legger nye premisser for det in­ ternasjonale arbeidet mot sult, fattigdom og miljøkata­ strofer. Det er gledelig å konstatere at flere deler dette en­ gasjementet. Norge er nå på det globale kartet på dette saksområdet. Det er vi for mer enn vårt generelle engasjement. Etable­ ringa av frølageret på Svalbard blir sett på som en viktig internasjonal begivenhet. I budsjettet for 2008 sikres fi­ nansieringa til etablering og drift av Svalbard globale frø­ hvelv. Jeg er stolt av at vi nå legger grunnlaget for å sikre at det globale genetiske mangfoldet bevares for framtidi­ ge generasjoner. Det er også et viktig bidrag til kampen mot sult og fattigdom i utviklingslandene i et langsiktig perspektiv. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [20:20:03]: Statsrådens partifelle, representanten Lundteigen, uttalte følgende i et replikkordskifte tidligere i dag: «Når det gjelder bønder, som er litt mer jordnært, og som jeg har en viss forutsetning for å snakke om, og til­ syn i så henseende, kan jeg forsikre representanten Tybring­Gjedde om at det snart går over alle grenser i forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som står for matproduksjonen i Norge. (...) Det gir muligheter for at vi kan kraftig forenkle en god del ting. (...) Det er noen som skal betale, og det er noen som skal leve med det. Det er et stort problem for oss som i praksis arbeider i norsk jordbruk.» Det er veldig fornuftige synspunkter fra representanten Lundteigen. Er dette synspunkter som statsråden deler og vil følge opp i sitt arbeid med å forenkle byråkratiet i norsk landbruk? Statsråd Terje Riis­Johansen [20:21:00]: Jeg deler representanten Lundteigens syn at det er viktig å ha et nivå på tilsyn og forvaltning rundt landbruk og landbruks­ politikk framover. Det viktigste vi konkret gjør nå, er hy­ gienepakka, innføring av mer internkontroll på den enkel­ te jordbruks­ og landbruksbedrift og mindre tilsyn fra det offentlige ute på den enkelte bedrift. Det betyr mer ansvar for den enkelte bonde, men det betyr også mulighet for å stå for mer av dette sjøl. Det betyr at vi på slakteribedrifter f.eks. vil ha mindre tilsyn konkret til å se på nær sagt hver slaktet kylling og et mer overordnet tilsyn basert på in­ ternkontroll. Svaret på spørsmålet er ja, dette jobber vi med, og vi har viktige ting som kommer til å virke relativt raskt. Torbjørn Hansen (H) [20:21:57]: I 2005 var statsrå­ den raskt ute med å erklære at hvert nedlagt gårdsbruk er et nederlag. Men nedleggelsene fortsatte, og etter to år mener representanten Lundteigen at jordbruket er inne i sin verste krise på 40 år. Norsk jordbrukspolitikk er preget av drømmen om småskalabruk, folkefjøset, og derfor har vi diskriminering av de største melkeprodusentene. De fikk ikke ta del i pro­ duksjonsøkningen på melk i høst. Vi har konsesjonsgren­ ser som står på stedet hvil, selv om næringslivet for øvrig vokser hvert eneste år. Vi har tilskuddsordninger for sau som stopper ved 300 vinterfôrede sauer, selv om dette ikke er nok til å finansiere et eneste årsverk i jordbruket. Neste år vil vi sannsynligvis importere rundt 14 pst. av det norske forbruket av storfekjøtt og sauekjøtt. Ser ikke statsråden at småbrukerdrømmen til Senterpartiet er ut­ gått på dato i forhold til den samfunnsutviklingen som også bøndene skal være en del av? Statsråd Terje Riis­Johansen [20:22:54]: Er det noe jeg er helt sikker på, så er det at utviklinga i landbruket i Norge framover handler om det mangfoldige landbruket som tar i bruk alle ressursene som fins på og rundt en gård. Det betyr at vi er nødt til å ha et tilstrekkelig antall gårdsbruk rundt om på bygda for å kunne levere mat ba­ sert på ressurser som beitearealer, utmark osv. rundt går­ den. Det betyr at gården må være til stede i lokalsamfun­ net -- som et nav for næringsutvikling, enten det dreier seg om grønn omsorg, bioenergi eller å bruke skogressursene som er i dette området. Hvis vi gjør som Høyre ønsker, en sterk sentralisering av matproduksjonen, og fjerner gårdsbrukene fra disse lo­ kalmiljøene, fjerner vi også muligheten for nettopp å dri­ ve denne næringsutviklingen, ta alle ressursene i bruk og drive bygdeutvikling, samtidig som vi driver med matpro­ duksjon. Leif Helge Kongshaug (V) [20:23:53]: Landbruket har et komplisert regelverk, og mange lover er til hinder for dynamikk og utvikling. Venstre har ved flere anled­ ninger gitt uttrykk for at vi ønsker en gjennomgang av lov­ og regelverket for å modernisere det. Dette er et syns­ punkt som ikke har hatt særlig grobunn i Regjeringen ge­ nerelt, og hos statsråden spesielt. Men kanskje det er håp likevel. For i et replikkordskifte tidligere i dag, som også representanten Hans Frode Kielland Asmyhr var inne på, sa representanten Lundteigen at «det snart går over alle grenser i forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stil­ les til dem som står for matproduksjonen i Norge». 2007 722 Em. 27. nov. -- Finansdebatt Er dette en beskrivelse som også statsråden er enig i, eller opererer Lundteigen uten dekning, det være seg i partiet eller i Regjeringen? Og kan vi forvente en offensiv holdning når det gjelder en systematisk gjennomgang av lov­ og regelverk for å modernisere det og tilpasse det en ny tid, og dermed få optimisme og innsatsvilje tilbake i landbruket? Statsråd Terje Riis­Johansen [20:25:01]: Det var litt av en salve om et regelverk som på mange områder er ar­ vet fra et regime som representanten Kongshaug var svært sentral i når det gjelder landbrukspolitikken. Når det for øvrig gjelder utviklinga videre, er jeg opp­ tatt av forenkling, og jeg har akkurat utdypet ett område som vi har jobbet med, som er vesentlig for forenkling av regelverket inn mot både den enkelte bonde og nærings­ middelbedriftene. Så er det balanse i hva som må til, f.eks. å ha en god nok internkontroll på den enkelte gård for at vi ved et ut­ brudd av sykdom, f.eks. som i E. coli­saken, kan gå tilba­ ke, ha sporingssystemer som er gode nok, ha kontrollsys­ temer som gjør at vi finner ut utgangspunktet for feilen, hvor dette startet. Det er en avveining på den ene siden opp mot at vi ikke må lage et byråkrati à la hva vi f.eks. har sett EU­landbruket utvikle seg til, som gjør at den vanlige norske bonde føler seg like mye som en papirbe­ handler som en matprodusent. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:26:16]: Jeg må først og fremst få lov å si at det er hyggelig å se så mange stats­ råder til stede. Sånn var det ikke i fjor. Hadde det vært fle­ re, ville jeg kanskje trodd det var et kabinettsspørsmål på gang, men så ille er det jo ikke. Det er kun finansdebatten om budsjettet for 2008, og det vil kanskje noen si er vel­ dig bra. Nok om det. Kanskje vi skal snakke om andre ting. Innledningsvis skal jeg få lov å gi Regjeringen honnør for én ting, og det er reduksjonen i passgebyret, som jeg sy­ nes det står respekt av, og som jeg også synes er prinsipielt korrekt. Ære være finansministeren og resten av Regjerin­ gen for det. Nå har jeg gitt dagens honnør. Da kan jeg gå over til den andre siden av regnskapet, og balansen. Regjeringen skryter av satsingen når det gjelder kriminalitetsbekjem­ pelse og å ta vare på justissektoren. Det er en beskrivelse som noen av oss har store problemer med å kjenne seg igjen i. Faktum er jo at denne regjeringen reduserer arm­ slaget for mange av de viktige tingene. Ikke minst når det gjelder å være meddommer, har vi hatt et regime hvor man har fått en håndsrekning for å bekle dette vervet. Det har Regjeringen saldert bort. De startet for et par år tilbake og fjernet det for enkelte, og for neste år fjerner de det som er igjen. Man påpeker at det er en borgerplikt, og det er det, men det er altså en borgerplikt som man forventer at man skal gjøre uten å få noe igjen for det. Samtidig er det andre tilsvarende verv hvor man faktisk har både time­ betalt og mer til, men det velger man å se bort fra. Man kan vel kanskje si at logikken i dette er at om en enarmet person gikk til legen og ville ha behandling for det, så fjernet man den andre armen også, slik at man fikk en slags balanse i det. Det er muligens en drøy sammen­ ligning, likevel tar jeg sjansen på det. Så over til beskrivelsen av virkeligheten. Det hadde vært interessant å se dagens regjering hvis vi snudde på det og sa at dette budsjettet var lagt fram av en annen re­ gjering, og at dagens regjering var opposisjonen som satt der. Ville man da ha vært like raus med honnøren for det som var lagt fram, eller ville man ha delt mange av de be­ tenkelighetene som opposisjonen i dag har? Eller er det sånn at dette er det eneste saliggjørende? Det i alle fall et faktum at da vi hadde budsjetthøringer om justissektoren, var det ikke mye honnør å få. Det er selvfølgelig mulig at vi inviterte feil folk. Det er mulig at feil folk møtte opp. Men når et samlet Politi­Norge påpe­ ker at dette er det verste de har sett siden 2004, og det var altså et år da Arbeiderpartiet hadde inngått budsjettforlik med Bondevik II, må det være ganske alvorlig. Politiets Fellesforbund, som er en organisasjon med stor grad av tillit, hadde regnet ut at man manglet 120 mill. kr hvis man framskriver årets budsjett til neste år. Det synes jeg er ille. Jeg synes det er leit. Og jeg synes kanskje det er al­ ler mest respektløst overfor dem som bor i dette landet, som faktisk forventer å få hjelp når de trenger hjelp. Men det er et ansvar som denne regjeringen springer fra med halen mellom beina, hvis det er lov å si det, president. Og da kan man selvfølgelig lure på hvorfor ting utvik­ ler seg sånn som de gjør. Vi snakker om sentralisering av tjenester, vi snakker om vaktsamarbeid. Vi hadde en epi­ sode i mitt eget fylke hvor en person som kjørte seg i hjel, ble liggende to timer for åpen scene. Det er en politikk som i alle fall ikke Fremskrittspartiet vil være med på. Det er mulig at det er en god rød­grønn politikk, men det er en dårlig politikk sett fra vårt ståsted. Det har vært andre ek­ sempler. Jeg var i Finnmark rett før valgkampen sluttet og hørte om et eksempel derfra, en kollisjon i en tunnel -- med personskader. Da politiet kom fram til åstedet, var de skadede personene hentet i ambulanse og kjørt bort, ber­ gingsbilen hadde hentet vrakene, og brannvesenet hadde spylt åstedet. Hvordan skal politiet da kunne foreta en åstedsundersøkelse -- skrive en rapport? Det er for meg to­ talt uforståelig. Men dette er satsingen og den operative politikken fra en rød­grønn regjering. Den høres muligens bra ut verbalt, men for de stakkarene som skal leve med dette, er virkeligheten rimelig traumatisk til tider. Vi ser folk som pågriper butikktyver, som ikke får hjelp. Vi ser eksempler på henleggelse av saker med kjent gjerningsmann, selv om Stortinget har sagt at det ikke skal henlegges saker med kjent gjerningsmann, og man har plikt til å følge det opp. Samtidig står politiet maktes­ løse og sier at dette kan vi ikke gjøre. Stortinget vedtok 16. mai 2002 å etablere en politiheli­ koptertjeneste. Den har nå den rød­grønne regjeringen barbert så til de grader at den kommer til å bli vesentlig mindre operativ enn det den har vært. Stortingets forutset­ ning var at dette er et unikt verktøy -- det kostet anslagsvis 20--25 mill. kr -- som skulle å bistå politiet ved mange an­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 723 2007 ledninger. Nå skal man altså kutte ned på bruken av det. Det mest operative, og Europas beste og flotteste politihe­ likopter skal vi bruke mindre, fordi vi ikke har råd til å bruke det. Det er mulig, det, men -- igjen -- jeg har proble­ mer med å se det. Og hvis vi ikke har råd til å bruke det beste verktøyet, får vi et bedre politi, en bedre justissek­ tor, ved å bruke det nest beste? Det ser iallfall ut til å være den operative politikken fra den sittende regjeringen. Presidenten: Presidenten vil vel si at uttrykket «med halen mellom beina» er et uparlamentarisk uttrykk. Så hvis representanten er i tvil om han kan bruke det, kan han la være å bruke det. Tore Hagebakken (A) [20:31:46]: Dette har vært og blir en lang debatt, men i det lange løp er det hva som skjer når partiene får reell makt og innflytelse, som virke­ lig forteller hva som utgjør forskjellene på partiene. Kommuneøkonomien er et godt eksempel. Da Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt i regjering, med støtte fra Fremskrittspartiet, var misnøyen stor i norske kommu­ ner over mangel på både penger og forståelse for kommu­ nenes tøffe hverdag. Carl I. Hagen skriver det rett ut slik som det var, i sin bok, at Fremskrittspartiet i budsjettforhandlinger med Bondevik­regjeringen prioriterte billigere sprit framfor mer offentlig velferd gjennom en styrket kommuneøko­ nomi. Det var ingen tegn til bedre tider dersom de borger­ lige partiene hadde fått beholde flertallet sitt. Men så fikk vi heldigvis den nye, rød­grønne regjeringen. I løpet av tre år er overføringene til kommunene økt reelt med nesten 21 milliarder kr -- det er mange som har nevnt det her i dag -- om lag halvparten i form av frie inn­ tekter, resten er øremerkede midler til viktige satsinger, særlig innen barnehagesektoren. I tillegg har kommune­ sektoren fått betydelig med ekstra skatteinntekter -- ca. 8 milliarder kr. Det er altså ingen særlig tvil om at de som er opptatt av en styrket kommuneøkonomi, åpenbart har mest å tjene på rød­grønne politikere. Kraftige økninger i kommune­ økonomien har gitt betydelige løft i det kommunale vel­ ferdstilbudet, ikke minst innenfor skole og omsorg, og har rettet opp mye av ubalansen som var i sektoren. Viljen til og utålmodigheten etter å gi barn og eldre -- ja, folk i alle aldre -- et stadig tryggere og bedre velferdstilbud er stor i Norge. Og jeg sier: flott! Men det er fortsatt mange kommuner som føler de skulle hatt, og som burde ha hatt, mer penger for å løse oppgavene sine. Om det ikke er den eneste forklaringen, illustrerer også dette hvor vanskelig den økonomiske situasjonen i store deler av Kommune­Norge virkelig var før de rød­grønne påplussingene startet. Det tar tid å kom­ me seg opp. Samtidig har vi et inntektssystem i sektoren som ikke er rettferdig nok. Det er store forskjeller når det gjelder de ulike kommunenes muligheter til å skaffe seg inntekter som grunnlag for velferdstilbudet til befolkningen, og ut­ fordringene i de ulike kommunene er veldig forskjellige. Derfor er utjevningspolitikken, fordelingspolitikken, som ligger i inntektssystemet, så viktig for å sikre et godt til­ bud til befolkningen i hele landet. Derfor vil vi lage et mer rettferdig system som vil bli presentert til våren i forbin­ delse med kommuneproposisjonen. Det blir interessant å se hva slags posisjoner partiene i denne salen da vil innta. Trolig blir det igjen slik at de som alltid har villet gi minst til kommunene, også er mest mot mer fordeling. Renteutviklingen virker naturlig nok også sterkt inn på kommuneøkonomien. Så også med tanke på kommu­ nesektorens ve og vel, og dermed tjenestetilbudet til deg og meg, er det viktig at det føres en finanspolitikk som hindrer økt rente. Mange er også spente på utviklingen i lønns­ og prisnivået. Dette er en utvikling vi vil følge nøye. Vi har spilt og vil fortsatt spille på lag med kom­ muner og fylkeskommuner for å sikre gode fellesskaps­ løsninger. Noe av det mest ubegripelige og skuffende forrige re­ gjering gjorde, var å kutte kraftig i toppfinansieringsord­ ningen for særlig ressurskrevende tjenester, tilbudet til dem som trenger det aller mest. Nå har heldigvis vår re­ gjering ordnet opp etter Bondevik­regjeringen -- og mer enn det. Vi har fått på plass en langt bedre ordning, slik vi lovet i Soria Moria­erklæringen. Det er lagt 500 mill. kr mer i denne potten, og vi har fått et mye mer rettferdig system kommunene imellom. Jeg har aldri helt klart å forstå den forrige regjeringens motiv for angrepet på denne ordningen. Da er det lettere å se Høyres motivasjon når de foreslår å kutte en kvart mil­ liard i overføringene til fylkeskommunene neste år. Høyre vil jo dette folkevalgte nivået til livs, og sultefôring er en metode det er kompetanse på i de kretser -- og da tenker jeg ikke på fylkeskommunene, men på Høyre. Kutt i fylkeskommunale budsjetter rammer i særlig grad videregående opplæring. Om lag to tredjedeler av netto driftsbudsjetter går til nettopp videregående opplæ­ ring. I tillegg har fylkeskommunen ansvaret for kultur, fylkesveier og kollektivtransport -- alle områder som Høyre sier at de er opptatt av, men vi ser altså hvordan de håndterer det når de nå fremmer sitt budsjettforslag. Jeg er også glad for at det i forbindelse med dette stats­ budsjettet igjen legges fram en handlingsplan for økt inte­ grering. Vi ser at vi får det til. Vi ser at det går rette veien, og innsatsen økes stadig. Også med tanke på integrerings­ arbeidet er god kommuneøkonomi viktig. Så det er mange grunner til ikke å savne den forrige regjeringen. Det er heller ikke noe folkekrav i Kommune­Norge om å få den regjeringen inn igjen i regjeringskorridorene, eller å se andre avarter av borgerlig regjeringssamarbeid. Sonja Irene Sjøli (H) [20:37:04]: Selvskryt skal en visst lytte til, spesielt fordi det kommer fra hjertet -- og ikke minst fra Hagebakkens hjerte. Det er jo ikke måte på hva som har skjedd av gode ting i dette landet etter at vi fikk en rød­grønn regjering. Men det har iallfall ført til at rådmannen i min kommu­ ne, Eidsvoll, har uttalt til lokalavisen at det har aldri vært så dårlig økonomi noen gang som det er nå, i hans 25 år som rådmann, så det fortoner seg nok litt annerledes ute i virkeligheten. 2007 724 Em. 27. nov. -- Finansdebatt I sommer var det en demonstrasjon utenfor Stortinget hvor 150 representanter fra pasientorganisasjoner og re­ habiliteringsinstitusjoner fremsatte krav om at det de kal­ te Regjeringens rasering av rehabiliteringstilbudet, måtte stanses. I forrige uke fikk helse­ og omsorgskomiteen og stats­ råden overlevert 225 000 underskrifter fra folk fra hele landet med krav om et bedre rehabiliteringstilbud. Det gjorde inntrykk på meg, men det ser ikke ut til å ha gjort synlig inntrykk på Regjeringen. Det er dessverre blitt et personlighetstrekk ved denne regjeringen at den bryter løfter og ikke følger opp det den har lovet. For det ble lovet store satsinger på rusbehand­ ling og rehabilitering, men det serveres kun uforpliktende strategier. Opptrapping blir til nedtrapping, eller i beste fall kun til en prisjustering. Behandlingskøene vokser, og flere gode tilbud forvitrer. I Høyre holder vi det vi lover. Vi følger opp vår hoved­ satsing og setter av hele 550 mill. kr mer enn Regjeringen neste år til rehabilitering og rusbehandling. I tillegg har Høyre foreslått en forpliktende opptrappingsplan med øremerkede midler for å styrke tilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og med et særskilt tilskudd for å stimulere til samhandling om et helhetlig og godt tilbud til pasientene. Kapasiteten må styrkes, og rekrutteringen av personell og utbyggingen av behandlingstilbudet må økes. Det må en tverrpolitisk forpliktelse til over flere år for å løse problemene og møte utfordringene på dette om­ rådet. Høyres forslag om en opptrappingsplan ble avgitt i komiteen i dag, men Regjeringen vil ikke støtte dette for­ slaget. De vil med andre ord ikke forplikte seg. Det er be­ kymringsfullt. En enstemmig komite gikk i inneværende års budsjett inn for at rehabilitering måtte bli det neste store satsings­ området. Forventningene til budsjettet for 2008, både fra pasientorganisasjonene, fra institusjonene og fra Høyre var høye, og tilsvarende stor var skuffelsen da budsjettet kom. Ingen økning i bevilgningen til rehabilitering og rus­ behandling i år heller. Det er et løftebrudd. Fagfolkene ved Stiftelsen Bergensklinikkene sier føl­ gende på sin nettside: «Det forslaget som er presentert under overskriften Opptrappingsplan for rusfeltet er faktisk det nest mins­ te beløpet øremerket til rusfeltet spesielt som noen re­ gjering har levert de siste 10 årene. Det eneste budsjet­ tet som var mindre var det den sittende Regjering le­ verte for 2007. Soria Moria erklæringens lange liste med konkrete tiltak i det som ble kalt en Nasjonal For­ pliktende Opptrappingsplan er for alltid blåst vekk.» Det er sterk kost fra fagfeltet og fra rusorganisasjone­ ne. Høyre ser med bekymring på at det nå benyttes færre plasser hos private institusjoner. Antallet opphold ved pri­ vate rehabiliteringsinstitusjoner gikk ned med 16 pst. fra 2005 til 2006, og ledig kapasitet ble stående ubenyttet. Høyre frykter at Regjeringen bevisst bygger ned verdi­ fulle private tilbud uten at det finnes et fullgodt tilbud i of­ fentlig regi. Dette går ut over pasientene. Private tilbydere er ikke bare et supplement til den offentlige helsetjenes­ ten, men en viktig del av det totale helsetilbudet. Den rød­ grønne regjeringen har i god sosialistisk tradisjon bestemt seg for å bygge ned de private rehabiliteringstilbudene. Det er et meningsløst ideologisk korstog som rammer pa­ sientene hardt. Det er ikke ofte jeg er enig med representanten Lund­ teigen, men i en debatt tidligere i år sa han at det som nå skjer på rehabiliteringsområdet, bør behandles med større innlevelse, og man bør legge til side de ideologiske brille­ ne -- med klar adresse til sin egen regjering. Han mente at det nå skjer en oppbygging av kapasitet innenfor det of­ fentlige som i mange tilfeller medvirker til større kostna­ der. Statsministeren snakket mye om det varme fellesska­ pet i valgkampen. Budsjettet for 2008 og inneværende års budsjett er imidlertid en kald skulder overfor noen av de dårligst stilte i samfunnet, nemlig de rusmiddelavhengige. Når Regjeringen har 130 milliarder kr mer å rutte med i årets budsjett enn man hadde i 2005, er det ubegripelig for meg at de ikke klarer -- eller har vilje eller evne til -- å pri­ oritere dem som har det vanskeligst i samfunnet, altså de som sitter nederst ved bordet. Statsråd Tora Aasland [20:42:28]: Regjeringen er på god vei til å oppfylle løftene i Soria Moria­erklæringen og har lagt fram et forslag til budsjett som vil ta oss et vik­ tig steg videre mot målene. Regjeringens forslag til budsjett gir bl.a. mer penger til forskning og høyere utdanning, flere studentboliger, økt studiestøtte, utvidet skoledag på barnetrinnet, styrking av voksnes rett til opplæring og et godt steg på veg mot full barnehagedekning. Stortinget har i sin behandling av budsjettforslaget tatt grep som ytterligere styrker viktige sider av vårt kunn­ skapssamfunn. Jeg er glad for at alle partiene er opptatt av utdanning og forskning. Det har debatten i dag også vist. Regjeringen er opptatt av kvalitet på alle nivå i kunn­ skapssamfunnet. Læringsmiljøet skal være stimulerende, det skal være godt samspill mellom de enkelte ferdigheter og fag som læres, og blikket på hele mennesket, dvs. bar­ nets eller ungdommens evne og mulighet til å mestre og nyttiggjøre seg læringen. Som en del av den store barnehagesatsingen vil Regje­ ringen bruke 66 mill. kr på kvalitetsutvikling i barnehage­ ne. Her gjelder det å sikre kompetanse og øke rekrutterin­ gen. Det er omdisponert kapasitet i universitets­ og høy­ skolesektoren, slik at vi har fått 125 nye plasser innenfor førskolelærerutdanningen. Når det gjelder grunnopplæringen, vil Regjeringen vi­ dereføre den store satsingen på kvalitetsutvikling på 1 milliard kr. Av dette går 375 mill. kr direkte til skoleeier til kompetanseutviklingstiltak. Livslang læring skal ikke bare være noe man snakker fint om. Det må være en realitet -- også for voksne som vil lære mer, eller ta igjen forsømt læring. Vi ser at mange voksne faller utenfor voksenretten for opplæring og dermed også i mange tilfeller utenfor ar­ beidsmarkedet. Regjeringen vil utvide voksenretten til å gjelde alle voksne over 25 år fra høsten 2008. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 725 2007 Når det gjelder læringssituasjonen for dem som for kortere eller lengre tid faller utenfor det etablerte samfun­ net og de vanlige tilbudene, er læring og skolegang en vik­ tig forebyggende innsats. Denne regjeringen har tatt igjen etterslepet og etablerer opplæringstilbud ved fengsler som ikke har hatt dette tidligere. I tilegg opprettes selvfølgelig opplæringstilbud ved alle nye fengselsplasser. For å styrke lærerutdanningen vil vi bevilge 40 mill. kr til bl.a. et program for veiledning av nyutdannede lærere. Jeg kan forsikre Stortinget om at vi kommer sterkt tilbake med en sak om lærerutdanning i 2008. Regjeringen øker bevilgningene til forskning over statsbudsjettet med 1,2 milliarder kr, til 17,8 milliarder kr. Dette er en realvekst på om lag 3 pst. Utgiftene til forsk­ ning og utvikling over statsbudsjettet anslås til 0,77 pst. av BNP. Målet er fremdeles at dette skal være 1 pst., så vi har fremdeles noe å strekke oss etter. I tillegg økes kapi­ talen i Forskningsfondet med 6 milliarder kr, til 66 milli­ arder kr, noe som sikrer 300 mill. kr mer til forskning i 2009. Universitets­ og høyskolesektoren får en realvekst på 2 pst. Regjeringen har valgt å prioritere satsinger som sek­ toren selv har sagt er meget viktige for framtidig forsk­ ning og undervisning. Dette gjelder bl.a. de 350 nye sti­ pendiatstillinger, vitenskapelig utstyr og universitetsmu­ seene. Vi satser derfor sterkt på rekruttering til forskeryrket for å dekke behovene i næringslivet, akademia og sam­ funnet for øvrig. Disse stipendiatstillingene, til en verdi av 112 mill. kr, vil forhåpentligvis være en god hjelp og stimulans for våre høyere læresteder nettopp i arbeidet med å styrke og bygge opp en god og sterk forskningsinn­ sats. Regjeringen vil også innføre en nasjonal ordning med forskerskoler. Forskerskolen ved Simula skal videre­ føres. I tillegg vil Stortinget styrke forskningsvilkårene ved universitetene og høyskolene, og bevilger 20 mill. kr til dette. Jeg er veldig glad for dette viktige innspillet fra Stortinget. Det er et signal om at Stortinget prioriterer det­ te området. Vi foreslår å bevilge 38 mill. kr til en ekstraordinær innsats for utstyr ved universiteter og høyskoler. Univer­ sitetsmuseene har behov for bl.a. bedre magasiner. Vi ønsker å styrke universitetsmuseene med 40 mill. kr i 2008. Klimautfordringene er alvorlige og må møtes med til­ tak og forebygging både i forskningssammenheng og el­ lers i vår atferd. Nasjonale og internasjonale forskere ro­ per varsku, bl.a. om at store endringer i klimaet kan føre til utryddelse av flere arter. Blant annet for å sikre Artsda­ tabankens arbeid med oversikter over truede dyrearter vil Stortinget styrke bevilgningen med 7 mill. kr. Dette er meget kjærkomment, og en viktig styrking i et viktig fag­ område. Regjeringen øker bevilgningen til studentboligbygging med 40 mill. kr, noe som legger til rette for at det kan gis tilsagn til om lag 670 nye studentboliger neste år, avhen­ gig av hvor i landet de bygges. Alt i alt vil de foreslåtte tiltak for barnehager, skoler, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer bringe oss et godt skritt videre både kvantitativt og kvalitativt i utvik­ lingen av kunnskapssamfunnet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [20:47:58]: Trange universitets­ budsjetter har medført inndragning av mange faste stillin­ ger. Ved noen institutter er staben nå nær halvert. Det er en så stor mangel på veiledningskapasitet og driftsmidler at det er vanskelig å ta imot PhD­stipendiater. Norges sto­ re problem i sektoren i dag er å få nok dyktige forskere, et problem som forsterkes når midlene blir en knapphetsfak­ tor. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Forskningsfondet brukes til det det er vedtatt å brukes til, nemlig å styrke den langsiktige grunnleggende forskningen, og ikke, som nå, brukes til å tette huller i ordinære bevilgninger? Statsråd Tora Aasland [20:48:31]: De bevilgede mid­ lene til 350 forskerstillinger ved universiteter og høysko­ ler er noe av det aller viktigste for de høyere utdannings­ institusjonene i forhold til å styrke sin forskning. Jeg er klar over at vi har et forskningsfond som skal brukes til mange ting, også til grunnforskning, og det er min ambisjon at vi fremdeles skal fortsette å øke Forsk­ ningsfondet, som vi har gjort i år, med ganske mange millioner kroner, som i sin tur vil være med på å styrke bi­ draget til grunnforskning. Den EU­kontingenten som vi også bruker av dette fondet, er i seg selv en styrking av forskningen og fører til at det blir mye forskningsinnsats igjen her i landet. Ine Marie Eriksen Søreide (H) [20:49:25]: Regje­ ringa er på god vei til å oppfylle løftene fra Soria Moria, sa statsråden. Og i Soria Moria­erklæringa står det, så vidt jeg vet, at bevilgningene til universiteter og høyskoler skal økes. Da framstår det vel for mange som noe pussig at man må gå veien om et brutalt kutt i basisbevilgningen til institusjonene for å oppnå de målsettingene. Det er slik at i finansinnstillingen har regjeringspartiene plusset på 20 mill. kr på basisbevilgningen, og kuttet var altså på 275 mill. kr. Mitt spørsmål til statsråden er nokså enkelt: Det som nå legges inn igjen, er altså bare en tredjedel av det Uni­ versitetet i Oslo alene måtte tåle i kutt. Hva sier Regjerin­ ga til de institusjonene som i 2007 trodde på at budsjettet for 2007 var et hvileskjær som ikke skulle videreføres? Og hva skal man si til studenter og ansatte ved Universi­ tetet i Oslo, som for 2008 må kutte 205 mill. kr? Statsråd Tora Aasland [20:50:24]: Jeg har merket meg at Universitetet i Oslo har kuttet såpass mye. Det var overraskende mye, og det er en meget alvorlig situasjon. Jeg vil selvfølgelig følge opp i forhold til det som er nød­ vendige rammevilkår for universitetene. Men jeg vil pre­ sisere overfor representanten at de 350 forskerstillingene 2007 726 Em. 27. nov. -- Finansdebatt som er lagt inn til universiteter og høyskoler, er et meget godt bidrag til den basisen man trenger for forskning. Det Stortinget har gjort i forhold til å plusse på de 20 mill. kr, har jeg ikke forstått var på noen som helst måte en erstatning for et tidligere kutt, men en styrking av stipendiatstillingene, noe som forhåpentligvis vil styrke grunnlaget for universiteter og høyskoler. Dagrun Eriksen (KrF) [20:51:20]: Jeg tror at stats­ råden har fått med seg den utfordringen som mange insti­ tusjoner har i forhold til det kuttet som ble gjort i fjor. Jeg har også lyst til å gjøre statsråden oppmerksom på at i 2005 var det tre friskoler som gikk fra å være friskoler til å få en større faglig tyngde og ble godkjent som høysko­ ler. Det gjaldt Ansgar Teologiske Høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate. Dette gav en tydelig faglig profil på skolene. I ettertid har det imidlertid vist seg at de er blitt straffet økonomisk ved å gjøre den manøveren. Tilskuddet de nå får, er faktisk la­ vere enn det de ville ha fått hvis de hadde forblitt friskoler. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener man at det er rik­ tig at skoler som ønsker en tyngre faglig profil på sine til­ bud, skal straffes gjennom økonomiske tildelinger? Statsråd Tora Aasland [20:52:19]: Det har vært en viktig oppgave for denne regjeringen å styrke de offentli­ ge skolene. I forbindelse med finansieringssystemene har det selvfølgelig også blitt merket på de private skolene. Det har representanten helt rett i. Det jeg håper på, er at vi gjennom å styrke de offentlige skolene skal kunne gi et reelt tilbud til flere, at alle skal få mulighet til å lære, uansett utgangspunkt. Det har vært Regjeringens viktigste begrunnelse for å styrke nettopp de offentlige skolene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bård Hoksrud (FrP) [20:53:16]: Representanter for regjeringspartiene og -- senest i dag -- statsministeren lirer ved enhver anledning av seg mantraet om at Regjeringen oppfyller Nasjonal transportplan. Det stemmer ikke med virkeligheten. Det er faktisk slik at for denne NTP­perioden mangler det over 1 milli­ ard kr til jernbane. Det mangler 800 mill. kr til veier. I Re­ gjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 når det gjelder veiinvesteringer, øker etterslepet i forhold til NTP med 200 mill. kr. Når det gjelder jernbaneinvesteringer, øker etterslepet tilsvarende, med ca. 100 mill. kr. Når det gjel­ der vedlikehold av veinettet, øker etterslepet med 900 mill. kr. Og når det gjelder vedlikeholdet av jernbanein­ frastrukturen, holdes bevilgningene nominelt konstante, hvilket resulterer i en reell nedgang i budsjettet for 2008 med hensyn til oppfyllelsen av Nasjonal transportplan. Regjeringen budsjetterer sågar med at det vil øke antall drepte og skadde i trafikken. Men det er selvfølgelig en konsekvens av den kontinuerlige underbudsjetteringen vi ser i forhold til de reelle behovene. Jeg synes ikke det er å oppfylle Nasjonal transportplan eller er en god løsning at man i det budsjettet som ligger til grunn -- og framover -- budsjetterer med at det vil bli flere skadde og drepte i tra­ fikken. Regjeringen har også avlyst en del effektiviseringstil­ tak. De har lagt avgifter på transport, som f.eks. CO 2 ­av­ gift og NO x ­avgift, noe som gjør at det på den ene siden ser det ut som om samferdselsbudsjettet er blitt økt, men på den andre siden tar staten dette inn. For mange betyr det en reell reduksjon av de midlene som blir tilført sam­ ferdselssektoren, og da kanskje spesielt innenfor kollek­ tivtrafikken, hvor vi opplever at mange busselskaper nå får store problemer med å klare å opprettholde det kollek­ tivtilbudet som man ønsker, og som man i utgangspunktet hadde for 2007. Representanter for regjeringspartiene sier hele tiden at denne regjeringen bevilger mer penger enn det den forrige regjeringen gjorde, og unnlater aldri å holde seg til det som en målestokk. Jeg synes ikke det er så veldig mye å være stolt av -- når det faktisk er et etterslep på over 45 milliarder kr. Vi trenger over 230 milliarder kr for å få et godt og moderne stamveinett. Har ikke denne regjeringen snart kommet dit hen at den kan stå på egne ben og bli målt på hva den utretter selv -- og ikke bare i forhold til sine forgjengere -- når det gjelder de behov som er der? Jeg forstår at Regjeringen tviholder på det å sammenligne med tidligere regjeringers vilje til samferdselssatsing -- istedenfor å levere varene selv. Jeg må også komme inn på et område som vi har hørt svært lite om i debatten i dag. Regjeringspartiene fram­ stiller det som at alle vil få tilgang til bredbånd i 2007. Det er til og med flere pressemeldinger på Fornyingsdeparte­ mentets hjemmeside hvor det står at denne regjeringen le­ verer full bredbåndsdekning i 2007. Det siste nå er at man kanskje vil levere i løpet av 2008. Med de bevilgningene som nå legges til grunn, tror jeg fortsatt det vil være folk i Norge som ikke har bredbåndsdekning etter 2008 -- til tross for at man velger å legge til grunn en bredbåndsbred­ de på 640 kbit/s. Det å legge 640 kbit/s til grunn er om­ trent som å kjøre Lada på en grusvei. Det er ikke et mo­ derne og ordentlig bredbåndsnett som gir folk det det bør være, og som er det de fleste operatørene legger til grunn når de skal kalle det et ordentlig bredbåndsnett. Jeg er overbevist om at selv ved utgangen av 2008 er det mange som ikke har fått bredbånd. Det er fordi det ikke finnes nok midler til å klare det, men det er også fordi kommunene må stille til rådighet en egenandel for å få til­ gang til disse midlene. Denne regjeringen framstiller seg som så snille og hjelpsomme overfor kommunesektoren. Det er jo slik at dette skal dekkes av alle de midlene som Regjeringen hevder å ha bevilget til kommunesektoren -- 21 milliarder kr har jeg hørt flere har stått her og sagt. Og man skal konkurrere om pengene. Man skal konkurrere om de 21 milliarder kr når det gjelder eldreomsorg, bar­ nevern, fattigdomsbekjempelse, rusmiddelomsorg, et bedre innhold i skolen, utbedring av skolebygg, barneha­ gesatsing, lønnsoppgjør, pensjonsoppgjør osv. Med alle disse gode formålene å bruke penger på behøver man ikke å være mye økonomisk for å skjønne at det ikke er en sammenheng mellom Regjeringens lovnader når det gjel­ der alt det disse pengene skal gå til i alle kommunene. De Em. 27. nov. -- Finansdebatt 727 2007 21 milliarder kr vil rekke svært kort. Det er vel kanskje derfor vi har sett en del oppslag de siste ukene om kom­ muner som ikke klarer å gi tilbud til eldre og andre viktige velferdstilbud til innbyggerne sine, fordi denne regjerin­ gen ikke følger opp det den lover. Gunn Karin Gjul (A) [20:58:47]: Den rød­grønne regjeringas satsing på barnehager er historisk. Fra å være et gode for de få har barnehagene nå blitt et tilbud til det store flertall av unger mellom ett og seks år. Aldri har det blitt bygget barnehageplasser i et høyere tempo, og for første gang øyner vi nå muligheten for full barnehagedek­ ning. Ved slutten av året vil over 400 av landets kommu­ ner ha full barnehagedekning. Mange nybakte foreldre landet rundt kan nå sove godt om natten -- uten bekymring for om de får en barnehageplass eller ikke. Noen få kommuner når ikke målet om full barnehage­ dekning i 2007. Problemet er de store bykommunene Os­ lo, Bergen og Stavanger, der de borgerlige politikere ikke har gjort jobben sin. Også småbarnsforeldre i disse kom­ munene fortjener å slippe bekymringen om hvorvidt de får en barnehageplass eller ikke. Arbeiderpartiet forventer at det nå blir jobbet på spreng for å skaffe nok barnehage­ plasser i disse byene. Regjeringa har gjort jobben sin ved å sørge for finansieringen av de nye plassene. Nå er det opp til politikerne i disse kommunene å snu hver en stein for å få på plass full barnehagedekning i løpet av 2008. Til inspirasjon kan de se til Trondheim, hvor full dekning var på plass i fjor høst. Trondheims utgangspunkt var lange køer og mangel på areal. Derfor måtte de være kreative for å lykkes. Marka ble tatt i bruk -- og parker, låver, fak­ tisk militærleirer, industribygg og helsestasjoner. Som de sjøl har sagt: Vi har ivaretatt alle forskrifter, men brutt alle administrative rutiner. Ingen saker har fått lov til å stoppe, ingen konflikter har fått lov til å sinke. God kvalitet i barnehagen er viktig for den rød­grønne regjeringa. Vi vil at norske unger skal lære seg tall, språk og sosiale ferdigheter av voksne som er utdannet til det. Derfor satser vi på kvalitetsutvikling i barnehagen. Den nye rammeplanen vektlegger dette, i tillegg til lek, humor, samhørighet og fellesskap. Dette har også gitt inspirasjon til førskolelærerne og bidratt, ikke minst, til å heve kvali­ teten i barnehagen. Mange barnehager har høy kvalitet og arbeider syste­ matisk med å bli enda bedre. Men problemet er at det er store forskjeller i kvaliteten. Dette henger sammen med hensynet både til barnehagens økonomi, til bemanning og til kompetanse. En stor utfordring er mangelen på kvalifisert persona­ le. Et godt barnehagetilbud er avhengig av et kompetent og kvalifisert personale. Mange steder er det stadig flere ufaglærte som går inn i pedagogiske stillinger med dis­ pensasjon. Regjeringa foreslår derfor i budsjettet for 2008 å øke antallet studieplasser innenfor førskolelærerstudiet med 125. Men sjøl om vi har hatt en massiv utbygging av barnehager de siste årene, har vi likevel lyktes med å hol­ de andelen førskolelærere som arbeider i barnehagene, oppe. Faktum er at aldri har det jobbet så mange førskole­ lærere i barnehagene som nå. Spesielt i Oslo og Akershus er det mange barnehagele­ dere som jobber på dispensasjon fra utdanningskravet. Det er åpenbart et behov for å styrke arbeidet med rekrut­ tering. Derfor presenterte Kunnskapsdepartementet i sommer en strategi for å rekruttere flere førskolelærere. Stadig flere søker nå førskolelærerstudiet, og flere førsko­ lelærere vil tilbake for å jobbe i barnehagene. Billigere barnehageplass er et sentralt mål for Stolten­ berg­regjeringa. Maksprisen er senket fra 2 750 kr til 2 330 kr i dag. Barnehageplassene er blitt 30 pst. billigere enn de var under regjeringa Bondevik. I budsjettet for neste år bruker vi 400 nye millioner på å holde makspri­ sen nede. Lavere foreldrebetaling er viktig for at alle skal ha råd til barnehageplass. Reduksjon av maksprisen har resultert i at flere foreldre ønsker barnehageplass til ungene sine. 84 pst. av alle unger går nå i barnehage, og ser vi på de un­ gene som er over tre år, er hele 93 pst. i barnehage. Det er interessant å merke seg at når foreldrene får valgmulighe­ ten, velger de barnehage framfor kontantstøtte. I løpet av få år er kontantstøtten redusert fra 2,9 milliarder kr til et anslag for neste år på 1,6 milliarder kr. Med en ytterligere reduksjon i maksprisen vil enda flere familier velge bar­ nehage framfor kontantstøtte. Det er fordi barnehagen gir et godt og viktig pedagogisk tilbud til ungene, i tillegg til at de får venner og lekekamerater. Dessuten kan foreldre­ ne være trygge på at ungene får det bra mens foreldrene er på jobb. Gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser gir alle unger like muligheter tidlig i livet. Dette mener Ar­ beiderpartiet er viktig. Derfor gjennomfører vi det største barnehageløftet noensinne -- fordi ungene fortjener det. L o d v e S o l h o l m tok her over presidentplas­ sen. Elisabeth Aspaker (H) [21:04:08]: Dagens regjering har trukket det ene vinnerloddet etter det andre. Regjerin­ gen er en skikkelig heldiggris, med 130 milliarder kr eks­ tra å rutte med. Hvordan er det da mulig at politiet, som trygghetsfaktor nr. 1 i samfunnet, ender opp med sultefô­ ring i 2008? Justisministeren har siden framleggelsen av budsjettet prøvd å bortforklare de miserable driftsbudsjettene med store investeringer i politiet og justissektoren for øvrig. Men det holder ikke. Justisministeren burde snarest innse alvoret i situasjonen, og at politiets tillit står på spill. Flere timers venting på politihjelp oppleves som alt annet enn trygt, og stadig oftere hører vi om episoder der folk selv tvinges til å gripe inn og agere politi. Slik kan vi ikke ha det i Norge, og slik vil ikke Høyre ha det -- verken i Oslo eller i Båtsfjord. Så viktig som politistyrken er for den to­ tale samfunnsberedskapen, er det helt uforståelig at Re­ gjeringen ikke har villet prioritere politiet høyere. I Høyres alternative budsjett er det foreslått en påplus­ sing til politiet med totalt 163 mill. kr, der 40 av disse skulle gå til Oslo. Vi mener at politiets evne til å ta opp kampen mot kriminalitet i hovedstaden, er helt avgjøren­ 2007 728 Em. 27. nov. -- Finansdebatt de for å demme opp for en mer negativ kriminalitetsutvik­ ling andre steder i Norge. Vi trenger store kull på Politihøgskolen, men vi trenger også flere politifolk nå. De nye arbeidstidsbestemmelsene har forsterket bemanningsproblemene i politiet. I lys av dette er Høyre både overrasket og skuffet over at 2008­ budsjettet er kjemisk fritt for tiltak som kan øke politistyr­ ken på kort sikt. For det første ønsker vi oss flere lønnsmidler til å til­ sette folk i ledige politistillinger. For det andre trenger vi en offensiv seniorpolitikk som kan stimulere erfarne poli­ tifolk til å stå ett eller flere år ekstra. For det tredje trenger vi lønnsmidler til å ansette sivilister til arbeidsoppgaver som ikke krever politikompetanse. Og for det fjerde øns­ ker vi oss stipendordninger for politistudenter som skal sikre rekruttering til distrikter med særlige bemannings­ problemer. I motsetning til Regjeringen har Høyre i sitt alternative budsjettopplegg satt av midler til å kunne ta nødvendige grep for å få et sterkere politi. Justisministeren har i dag gått lenger enn før i å innrømme at politiet vil være avhen­ gig av seniorer og sivilister. Men jeg stiller spørsmålet om justisministeren da ikke skjønner at disse folkene også skal ha lønn. Når Oslo­politiet opplyser at de mangler lønn til 110 stillinger neste år, er det uavhengig av om dis­ se folkene går i uniform, eller om de er sivile. Regjeringen kommer ikke unna at det må legges mer penger på bordet hvis vi skal ha et politi som skal greie å løse de oppgavene de er satt til å løse. I bladet Norsk Politi nr. 4, november 2007, er det et større intervju med Olav Sønderland, som skal gå av som politimester ved årsskiftet. Hans budskap er klinkende klart: «Politiet må fortsette å levere kvalitet. Aller viktigst i så måte er politiets møte med publikum.» Dette er en oppfatning Høyre deler. Trygge lokalsam­ funn betinger et synlig og tilstedeværende politi som har kapasitet til å drive aktivt forebyggende arbeid i barneha­ ger og skoler, og som har kapasitet til å rykke ut både ved innbrudd i hjemmet og ved alvorligere kriminalitet. Pub­ likum forventer at politiet skal greie begge deler, og her har Stortinget gjennom behandlingen av politireformen og politirollemeldingen så absolutt vist vei. Forventninge­ ne til norsk politi er langt på vei skapt i denne sal, og slik skal det være. Politiet håndhever loven og får sine bud­ sjetter fra Stortinget. Det er helt tydelig at Regjeringen akter å holde politiet på pinebenken når det gjelder drift i 2008. I samtaler med politifolk er tilbakemeldingen den samme: Dette vil ram­ me servicen overfor publikum, og det forebyggende ar­ beidet kommer til å bli skadelidende. Et samlet storting har vært opptatt av å satse mer på forebygging og bedre dialog mellom politiet og lokalsamfunnet. Men det er fullt forståelig om politi og lensmenn kvier seg for å etablere politiråd, når dette skaper forventninger som politiet ikke kan innfri. Frustrasjonen i politikorpset er allerede stor, for politi­ ets regnskap går ikke opp. Flere oppgaver enn penger til å løse oppgavene går til slutt på troverdigheten løs og bidrar til å undergrave tilliten til politiet. Det er alvorlig. Regje­ ringen vil bruke de store pengene på de store oppgavene, sies det, og her har Regjeringen et forklaringsproblem: Hvordan er det mulig at politiet ikke står på listen over de store oppgavene? Politiets samfunnsmessige betydning er ubestridt. Samtidig har vi en regjering som svikter i en situasjon der politiet har økende problemer med å løse sine oppgaver. Så langt har Regjeringens bidrag bare vært snakk, og null kroner til tiltak som kan løse problemene. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [21:09:16]: Det er interes­ sant å følge denne debatten. Ikke nødvendigvis fordi en blir opplyst om mye nytt, men fordi en lytter til veldig mye selvskryt. Landet går så det suser, sies det. Aldri har det vært bevilget mer penger, sier andre. Nei, er det rart? En har tross alt ca. 130 milliarder kr mer å bruke på 2008­ budsjettet enn det en hadde på det siste Bondevik­budsjet­ tet. Det er ikke rart at en har mer penger til bevilgning. Det relevante i en slik debatt må jo være å sammenlik­ ne budsjettene fra partiene innenfor samme budsjettår. Da kan det være relevant å snakke om hvorvidt en har bevil­ get mer eller mindre enn andre parti. Men å se tre til fire år tilbake i tid på bevilgede beløp er veldig lite relevant. Problemet med en slik skrytedebatt som vi opplever nå, spesielt fra de rød­grønne, er at en i liten grad ser på sys­ temene som ligger i bunnen. Man bevilger seg til nye høy­ der, men våger ikke ta en kritisk debatt om det bevilges eller videreformidles på rette måten. Hvis en f.eks. tar satsingen på fornybar energi, har den vist seg å være en gedigen bløff i forhold til de løftene som kom fra Regjeringen i 2006. Det skrytes nå veldig mye av hvor stort fondet er, men det legges liten vekt på om det faktisk resulterer i mer fornybar energi. Når vi ser på virkeligheten, ser vi at fornybarfondet utløser nesten ingen prosjekt. Det meste legges på is. Det var store for­ ventninger da man snakket om grønne sertifikatmarked, men når en ser på hva slags politikk Regjeringen faktisk presenterer, er det til å bli trøtt av. De fleste legger seg i alle fall i en skuff og sovner der. Politikken fra Regjeringen legger sågar opp til at en skal bli sittende på gjerdet eller sovende i skuffen. Stats­ råd Haga har sagt at hvis det blir gjort endringer, noe hun ikke utelukker, vil det kun gjelde for de nye prosjektene som trer i kraft etter at endringen har blitt gjort. Hva tilsier det for kraftindustrien? Jo, det betyr at ingen vil ta inves­ teringer i dag, hvis de tror at det blir forbedringer i støtte­ nivået. Det har Regjeringen i stor grad lovet. Den har inn­ rømmet at politikken den la fram ikke var god nok, men vil ikke si når endringene kommer. Så lenge industrien sit­ ter og venter på at det vil skje endringer, vil ingen ta be­ slutning om å bygge ut kraft i dag. Det vil dermed forlen­ ge og utsette den kraftproduksjonen som sårt trengs i dette landet. Småkraftbeskatningen som har blitt nevnt av flere her, viser òg at Regjeringen fullstendig mangler en helhet in­ nenfor energipolitikken. Jeg er for så vidt ikke overrasket over at det kommer en slik skatteøkning på småkraftverk, for ser en på Soria Moria­erklæringen, ser en at Regjerin­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 729 2007 gen uttrykker seg positivt til mikro­ og minikraftverk -- altså kraftverk som knapt nok bidrar noe -- mens små­ kraftverk faktisk ble utelatt som et satsingsområde i Soria Moria. Småkraftverk skulle ikke være med i et grønt ser­ tifikatmarked. Da er jeg heller ikke overrasket over at de ble skattlagt ekstra mye, for her har åpenbart SV fått en seier for å hindre at en tar i bruk særlig mye mer av norsk vannkraft. De få som likevel søker om å få bygge, ender opp i endeløse køer hos NVE. Saksbehandlingstiden er alt­ for lang, ofte flere år. Det gjør at mange ikke en gang gid­ der å ta seg bryet. Når en da drar fram kalkulatoren og ser om en til tross for alt skrytet, har bevilget nok penger til å følge opp sine egne løfter om fornybar energi, ser en at det heller ikke er tilfellet. Regjeringen skryter av at de skal bevilge opp til 30 milliarder kr til fond til fornybar energi innen 2012. Men skal en finansiere det målet en har satt seg ved å inn­ fri 30 TWh innen 2016, kreves det et fond som i alle fall er tresifret i milliardbeløp -- altså minst en tredobling av det ambisjonsnivået Regjeringen har lagt opp til. Da bur­ de Regjeringen snart være ærlige: Enten justere ambisjo­ nene i forhold til det de har tenkt å bevilge, eller justere bevilgningene opp i tråd med ambisjonene. Nå lures kraftbransjen og energiforbrukere til å tro at det er en enorm satsing, men det blir med pene tall som ikke gir re­ sultat. Fremskrittspartiet foreslår i budsjettet en umiddelbar gjennomgang av støttesystemet for fornybar energi for å finne det rette støttebeløpet som kan innfri målsettingene. Vi må øke fondet i år. Det foreslår Fremskrittspartiet. Vi kan ikke drive på med å vente, slik Regjeringen foreslår. Samtidig ønsker vi å ta initiativ til en ny runde med grøn­ ne sertifikat, gjerne med Sverige, som allerede har innført det, men aller helst med hele Norden. Det var nettopp Nordisk Råd i Stortinget. Da var alle partiene veldig enige om at en måtte satse nordisk, men når det gjelder grønne sertifikat, er en livredd for at det skal bli investert en krone i utlandet i et grønt sertifikatmarked. Istedenfor innfører Regjeringen sitt eget opplegg, som gjør at all investering forsvinner ut av landet. Slik kan det ikke være. Fremskrittspartiet foreslår òg å delegere mer av konse­ sjonsbehandlingen til lokalt ansatte. Det vil være i tråd med næringskonsesjonsbehandling i dag, som er mye mer fornuftig. Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:14:44]: I kveld vil landets krisesentre nok en gang ta imot kvinner og barn som er på flukt fra voldelige ektemenn, eller en pappa som slår. I kveld er det noen nye ofre som vil utgjøre sta­ tistikken som viser at om lag 9 pst. av norske kvinner mellom 20 og 54 år utsettes for grov vold i samlivet. Den aller ytterste og mest alvorlige konsekvensen av denne volden er drap. VG har gjennom en artikkelserie fokusert på den omfattende volden som skjer bak hjemmets fire vegger, og det høye tallet kvinner som har blitt drept av sine partnere det siste året. Jeg gir VG helt rett: Dette er kriminalitet i sin mest alvorlige, grove form, kriminalitet som skal begrenses og forhindres. Det er ofre som må ivaretas på en helt annen måte enn i dag. Jeg er glad for at vi har et politisk flertall som tar denne kriminaliteten på alvor. Siden vi overtok, har Stortinget vedtatt grooming­paragrafen. Til våren prøves omvendt voldsalarm ut, og som følge av dette statsbudsjettet utvi­ des familievoldskoordinatorstillingen i politiet, og det etableres egne familievolds­ og overgrepsteam i de største politidistriktene. I 2008 etableres tre nye barnehus i til­ legg til de to som har åpnet denne høsten. Slik får vi gitt et landsdekkende bedre tverrfaglig tilbud for barn som har vært utsatt for vold og overgrep. I lys av dette må jeg si at Siv Jensen og Jan Arild El­ lingsens kronikk i VG søndag 25. november er deprime­ rende og rystende lesning. Hovedbudskapet er at VG må avbilde gjerningsmennene for alle kvinnedrapene, og ikke ofrene. Ikke ett tiltak -- ikke ett -- foreslås fra Frem­ skrittspartiet for å redusere og begrense volden. I stedet harseleres det med at Stortinget og VG er mer opptatt av gjerningsmennenes rettigheter enn ofrenes. Ærlig talt, jeg hadde ventet meg mer, også av Fremskrittspartiet -- i hvert fall ett konstruktivt innspill til hvordan vi sammen kan be­ kjempe denne alvorlige trusselen mot kvinners og barns sikkerhet, som vold og overgrep er. Den samme mangelen på konstruktivitet synes jeg kjennetegner innleggene til opposisjonen i dag når det gjelder justisbudsjettet. I stedet for å ta ansvar for at vi har havnet i en situasjon der både distrikt og byer sliter med å få besatt politistillinger på grunn av mangel på utdannede politifolk, prøver Høyre å gjøre dette til et spørsmål om ressursmangel. Fremskrittspartiets løsning er reparasjon, etter å ha kuttet i viktige bevilgninger til forebyggende til­ tak. Dette er en dyr resept samfunnsøkonomisk, men ikke minst i menneskelige kostnader. Justisbudsjettet er en videreføring av den kursendrin­ gen vi startet på dette feltet da vi tok over høsten 2005. Bevilgningen økes for neste år med om lag 1,9 milliarder kr. Det største løftet er til kriminalomsorgen. I løpet av våre tre første år i regjering vil vi ha åpnet om lag 400 nye soningsplasser. Resultatene vises allerede. Soningskøen har blitt mer enn halvert fra juni i fjor til september i år. La meg understreke: Stikk i strid med Fremskrittspartiets påstander er ikke reglene for framskutt løslatelse endret siden den forrige regjeringen, og andelen løslatte før tiden har ikke gått opp. Vi øker også politibudsjettene igjen. Med dette bud­ sjettforslaget har vi til sammen bevilget over en halv mil­ liard kroner mer til politiet siden vi overtok, og vi har ret­ tet opp kuttet som ventet oss fra Bondevik­regjeringen da vi overtok regjeringskontorene. Vi er i ferd med å gjen­ nomføre en stor DNA­reform, og ikke minst retter vi opp mangelen på nok utdannet politi som oppstod etter at Bondevik­regjeringen styrte. I 2003 ble kun 240 studenter tatt opp ved Politihøgskolen, i 2007 økte vi opptaket til re­ kordhøye 432 studenter, altså en økning på nesten 200. Hadde den forrige regjeringen hatt vårt tempo når det gjelder å utdanne politifolk, kunne vi bare i fjor ha ansatt nesten 200 flere politifolk rundt om i politidistriktene. I 2005 var det kun tilstedevakt ved Sola flyplass. Til neste år vil vi ha innført tilstedevakt ved alle redningsba­ sene på fastlandet, og vi etablerer en ny i Florø. Major Trykt 10/12 2007 2007 730 Em. 27. nov. -- Finansdebatt Paul Paulsen, avdelingssjef for 330­skvadronen i Bodø, sier til NTB at liv er reddet som følge av etableringen av tilstedevakten. Dette er kjernen i vår justispolitikk, en po­ litikk som skaper trygghet og sikkerhet. Vi mener at kvin­ ner og barn har rett til et liv i trygghet. Derfor har vi prio­ ritert arbeidet mot vold. Vi mener at folk som ferdes til lands og til vanns, har krav på en raskest mulig rednings­ beredskap, uavhengig av hvilken landsdel man bor i. Da bruker vi ikke fire år i regjering på ikke å gjøre noen ting, da handler vi. Per­Willy Amundsen (FrP) [21:19:59]: 2008 blir det store løftebruddåret for Regjeringen. Etter å ha holdt frem en økt satsing på kommunene som kanskje den øverste fane i denne sal gjennom flere år, går vi nå inn i en situasjon hvor man går fra å ha økt -- ja -- bevilgningene til kommunene, til en situasjon hvor man struper dem og kommer dit hen at man ikke engang dekker pris­ og lønns­ økningen til neste år med de bevilgningene det legges opp til. Kun 1,5 milliarder kr i økning i frie inntekter til eldre­ omsorg og skole, ja, det er realiteten i Regjeringens bud­ sjett. Det er greit å love gull og grønne skoger, og det er mange som gjør det. Det er mange kommuner som har følt seg lurt, ikke minst de siste dagene i den såkalte Terra­ saken, hvor fire kommuner føler seg lurt. Men det er nok desto flere kommuner i det ganske land som føler seg lurt av Regjeringen når de nå har sett det økonomiske oppleg­ get kommunene står overfor til neste år. Derfor har Fremskrittspartiet tatt initiativ til å styrke satsingen på primærkommunene. Vi ønsker å løfte bud­ sjettet. Derfor nesten dobler vi i forhold til de frie inntek­ tene i vår satsing. Vi øker med 1,4 milliarder kr i forhold til Regjeringens opplegg, med satsing på primærkommu­ nene. Det gjør vi konkret ved å styrke eldreomsorgen og gjennom å styrke skolene, som jo er de viktigste oppgave­ ne kommunene står overfor. Vi gjør det også ved å styrke finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Og ikke minst gjør vi det som Regjeringen ikke gjør, merke­ lig nok: I en situasjon hvor vi mangler rundt 100 milliar­ der kr -- kanskje mer enn det -- til vedlikehold av offentlige bygninger, avvikler Regjeringen rentekompensasjonsord­ ningen for skole­ og kirkebygg -- en totalt uakseptabel situasjon og igjen et løftebrudd fra Regjeringens side, som har holdt fanen så høyt og sagt at de skulle satse på kommunene. Det varte bare frem til kommunevalget i år, så gikk det noen få uker, og så åpenbarte løftebruddet seg for kommunene. Dette er ikke bare noe Fremskrittspartiet sier. Nei, vi har faktisk Kommunenes Sentralforbund med oss her. KS deler våre vurderinger om at man med det opplegget man fra Regjeringens side kjører for neste år når det gjelder kommunene, ikke dekker lønns­ og prisøk­ ningen. Jeg vil ta utgangspunkt i min egen kommune -- jeg kommer fra Harstad. Harstad kommune befinner seg i en situasjon der man mangler 127 mill. kr -- jeg gjentar det, 127 mill. kr -- på neste års budsjett. Det er kanskje ikke så rart at man er i den situasjonen, for det er tross alt tolv år med rød­grønt styre i Harstad som har kjørt den kommu­ neøkonomien fullstendig over ende. Men en av grunnene, kanskje, til at de rød­grønne i kommunen ikke kuttet frem til statsbudsjettet i år ble lagt frem av Regjeringen, var at det selvfølgelig ble et skifte, og at vi heldigvis fikk inn et borgerlig flertall i Harstad kommune som kommer til å rydde opp. Det må inn borgerlige med jevne mellomrom for å rydde opp i kommuneøkonomien over det ganske land. Men noe av det som de rød­grønne i Harstad trodde på og stolte på, var jo den beskjeden de hadde fått fra Re­ gjeringen om økt satsing på kommunene, økt satsing på eldreomsorg og skole. Og så ser man altså noen uker etter kommunevalget at de løftene ikke gjelder lenger. Det handler om å føre en forutsigbar økonomisk politikk over­ for kommunene, en politikk som man kan holde seg til på lengre sikt. Det er klart at det er helt utålelig at kommune­ ne skal oppleve en slik jojo­effekt fra år til år, ut fra om det er mellomvalgår eller ikke, og hvorvidt Regjeringen ønsker å prioritere kommunene i det neste budsjett eller ikke. Vi trenger forutsigbare rammer for kommunene, men i dag er det dessverre kun Fremskrittspartiet som legger opp til det i sitt alternative statsbudsjett. Eirin Faldet (A) [21:25:24]: Transport og kommuni­ kasjon er noen av motorene i det norske samfunn. Uten godt fungerende infrastruktur vil ikke hele landet kunne tas i bruk og fungere skikkelig og tilfredsstillende. Folk vil flytte fra distriktene, og folk i byområdene vil stå i bil­ kø eller irritere seg over tog som er overfylte eller ikke i rute. Næringslivet, som er helt avhengig av mest mulig ef­ fektive transportløsninger, vil få store konkurranseulem­ per. Dagens regjering oppfyller bevilgningene til Nasjonal transportplan. I kroner er bevilgningene samlet sett over 75 pst. etter tre budsjett. Men det stemmer at ikke alle planlagte prosjekt blir startet opp og gjennomført. Grun­ nen til det er at prosjektene er blitt mye dyrere som følge av det presset som er i anleggsbransjen. Nylig ble det lagt fram en rapport om OPS­prosjekter fra TØI. Høyresiden er ivrig etter å ta i bruk Offentlig Pri­ vat Samarbeid, OPS. Jeg synes kanskje at vi nå må ta oss god tid til å lese rapporten grundig før vi konkluderer. Min høyst foreløpige konklusjon er at det er vanskelig å si om OPS er dyrere eller billigere enn vanlig veibygging. Veibyggingen har gått raskt i OPS­prosjektene, og det er viktig for trafikantene, som får ny og tryggere vei tidlige­ re. Men det går an å få opp farten på veiutbyggingen også uten OPS -- fortsatt ifølge rapporten. Den enkleste model­ len er at Stortinget bevilger nok penger til å bygge de store prosjektene sammenhengende og utnytter penger, maski­ ner og mennesker mest mulig rasjonelt. Med OPS vil en stor del av investeringsbudsjettet bli bundet opp i årene som kommer, og budsjettene vil gå til å betale bl.a. ferdige OPS­veier og investorene bak. Det er også mye ugjort når det gjelder trafikksikkerhet. Enkle tiltak kan redde mange liv og redusere antall skadde i trafikken. Et effektivt trafikksikkerhetstiltak er fysiske midtdelere. Det koster ikke så mye, men de gjør veiene betydelig sikrere. En fersk undersøkelse fra Sverige viser 731 Em. 27. nov. -- Finansdebatt S 2007--2008 2007 (Faldet) at dødsulykkene reduseres med 80 pst. I Hedmark og Oppland er det en skremmende utvikling i antall døds­ ulykker. I Hedmark var det i perioden januar--oktober i år 23 drepte i veitrafikken mot 18 drepte i 2006. For Oppland er tilsvarende ulykkestall 25 drepte mot 14 i 2006. Ungene våre er framtiden. Det minste de kan forvente, er en trygg og sikker skolevei. Vi har ingen å miste. De dystre ulykkestallene viser med all tydelighet at vi politi­ kere må ta trafikksikkerhet på største alvor, noe vi også ønsker å gjøre. Siden jeg har litt tid til overs, har jeg lyst til å avlegge representanten Bård Hoksrud et lite besøk. Jeg skjønner at han ikke liker at vi skryter litt av at vi har plusset på sam­ ferdselsbudsjettet sammenlignet med budsjettet til regje­ ringen Bondevik, for det var faktisk et budsjett som Frem­ skrittspartiet støttet. Nå har igjen Fremskrittspartiet fun­ net seg selv. De har plusset på samferdselsbudsjettet med mange milliarder til vei. Og hvem vil ikke det? Men hvor tar så Fremskrittspartiet pengene fra til vei? Jo, bl.a. redu­ serer de kjøp av persontransport på tog, og de forventer en effektivisering av persontrafikken på jernbanen. Det vil medføre at både Rørosbanen og Nordlandsbanen antake­ ligvis blir nedlagt, og det synes jeg det er grunn til å minne folk i distriktene om. Per Ove Width (FrP) [21:30:17]: Det er en kjens­ gjerning at Forsvaret er sterkt underfinansiert. Det skjer ved hjelp av denne Regjeringen, som det har skjedd ved mange foregående regjeringer. Hvis Regjeringens forslag til 2008­budsjettet skal være et forhåndsvarsel om hvordan den forestående lang­ tidsproposisjonen skal bli, er det grunn til alvorlig bekym­ ring. Fremskrittspartiet ser derfor på den økonomiske situasjonen i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette presset ønsker derfor Fremskrittspartiet å fordele innkjøpet av nye kampfly i to blokker, uavhengig av valg av type kampfly. Vi mener det er både økonomisk og tek­ nologisk fordelaktig å gjøre det på denne måten. Teknolo­ gisk vil Forsvaret kunne vurdere nye kampfly eller andre typer stridsmidler som blir utviklet fram mot anskaffelse av blokk to av kampfly på et senere tidspunkt. Frem­ skrittspartiet ser derfor klare fordeler ved å anskaffe et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlap­ ping mellom den eksisterende og kommende flytypen vil gå så smertefritt som mulig. Vi ser at driften i Forsvaret er svært kritisk, og ønsker derfor å øke bevilgningene til bl.a. alle forsvarsgrenene med til sammen 2 milliarder kr utover Regjeringens bud­ sjettforslag -- som vi har gjort i vårt alternative budsjett­ forslag. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2008 lig­ ger reelt sett under saldert budsjett for 2007. Sammenlik­ net med de finansielle forutsetninger som langtidsplanen 2005--2008 legger til grunn, ligger budsjettet for 2008 3,2 pst. under det planlagte årlige gjennomsnittsnivået for perioden. I Regjeringens budsjettforslag for 2008 er materiellin­ vesteringer redusert med 3,7 pst. sammenliknet med sal­ dert budsjett for 2007, og er 1,9 milliarder kr under det 2008­nivået som er lagt til grunn for gjeldende langtids­ plan. Akkumulert underdekning for materiellinvesterin­ ger i langtidsperioden vil utgjøre om lag 4 milliarder kr, hvilket i betydelig grad medfører forsinkelser i videreut­ vikling og fornyelse av forsvarsstrukturen. Dette går Re­ gjeringen inn i med åpne øyne, og Fremskrittspartiet me­ ner dette er uansvarlig. I proposisjonen fra Regjeringen kan vi lese at Regje­ ringen har vurdert å foreta ytterligere økt tildeling i en yt­ terst kritisk driftssituasjon utover det nivået som er lagt for 2008, ved å omprioritere fra investeringer -- investerin­ ger som Regjeringen selv peker på som nødvendige, og som vil øke i årene som kommer. Alle våpengrenene står foran omfattende fornyelse av sitt materiell. I hele lang­ tidsperioden 2005--2008 er materiellinvesteringer blitt ve­ sentlig nedprioritert. Så har altså Regjeringen, som de selv sier i proposisjonen, valgt å nedprioritere bevilgninger til drift for å forsøke å opprettholde nivået på investerin­ ger. Vi vet at situasjonen når det gjelder både drift og ma­ teriellinvesteringer til Forsvaret, er sterkt kritisk. Og dette foreslår Regjeringen i stedet for å øke bevilgningene, slik Fremskrittspartiet foreslår. Forsvarssjefens studie, FS07, og innstillingen fra For­ svarspolitisk utvalg peker på de betydelige skadevirknin­ gene hvis den nåværende årvisse trend fortsetter med re­ duksjoner i bevilgningene. Fremskrittspartiet vil derfor advare mot at Regjeringens bevilgning for 2008 skal dan­ ne grunnlag for den økonomiske rammen for neste lang­ tidsperiode, noe som jeg også innledningsvis pekte på, men som ikke kan sies for ofte. Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et for­ svar som bygger på de utfordringene vi har. Utfordringene blir ikke mindre, og trusselbildet forandrer seg. Det er derfor etter vår mening viktig å ha et forsvar med kjerne­ oppgaver på norsk jord, og med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Jeg har gjennom mitt innlegg forsøkt å belyse nettopp nødvendigheten av et troverdig forsvar, et forsvar som foruten sin entusiasme også trenger et langsiktig økonomisk fundament, avhen­ gig av troverdige, årlige bevilgninger. I øyeblikket ser det ut til at det bare er Fremskrittspartiet som er villig til å innfri dette. Torny Pedersen (A) [21:35:24]: Norge er en miljø­ vennlig energinasjon, og målet er å bli enda mer miljø­ vennlig i framtiden. Vi skal være verdensledende innenfor utvikling av miljøvennlig teknologi, derfor går det en grønn miljøtråd gjennom hele budsjettet for 2008. Ar­ beiderpartiet har en veloverveid, god og gjennomførbar klimapolitikk. Jeg kommer tilbake til dette, men først vil jeg ta for meg en del forhold som for meg er en grunnstein i et sam­ funn der alle skal ha en mulighet. I dette spørsmålet viser noen av de borgerlige partiene en likegyldighet som er skremmende. Når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, er alle de borgelige partiene, utenom Kristelig Folkeparti, enige Forhandlinger i Stortinget nr. 50 50 2007 732 Em. 27. nov. -- Finansdebatt om å kutte i eller omdisponere store summer i forhold til Regjeringens forslag. Dette vil ramme de som allerede strever for å få en jobb de kan beherske, ikke minst de yr­ keshemmede. Jeg er stolt over å tilhøre et parti som står for at alle skal med. Både dagpenger og fagforeningskontingent er en splint i øyet hos de borgelige. Her vil jeg berømme Kristelig Folkeparti, som tross alt klarer å se enkeltmennesket i samfunnet med samme øyne som vi rød­grønne gjør. Jeg håper at alle arbeidstakere, arbeidssøkere og yrkeshem­ mede merker seg dette. Verst er kuttene i dagpengene til arbeidsledige og kuttene i sykepengene -- fra Fremskritts­ partiet. Det er verdt å merke seg at opposisjonens budsjetter spriker i alle retninger. Eksempler er matmoms, bistand, antall skoletimer, foreldrebetaling i skolen, eller -- enda mer grunnleggende -- pengebruk og klima. En toppgevinst i Lotto fortoner seg som en større mulighet enn en framti­ dig borgelig flertallsregjering. Når det gjelder miljø og klima, satses det stort på gass­ kraftverk med CO 2 ­håndtering. Regjeringen satser til sammen 1 125 mill. kr på CO 2 ­håndtering og miljøvenn­ lig gassteknologi. Vi må si at dette er en historisk satsing og et markant linjeskifte i norsk politikk. Likeså satses det på fornybar energi. Neste år vil Enova disponere totalt ca. 1 450 mill. kr, som er omtrent 800 mill. kr mer enn det var på det meste under Bondevik­re­ gjeringen -- penger til gode miljø­ og klimatiltak. Et linjeskifte er det også når det gjelder folkets arve­ sølv, vannkraften. Regjeringen har sikret et fortsatt bredt, offentlig eierskap til vannkraftressursene våre. Den for­ rige regjeringen framstilte det som nærmest umulig å vi­ dereføre hjemfallsordningen. Vi har utøvd politisk klok­ skap og vunnet, slik at folket fortsatt skal ha eierskap til de største fornybare kraftressursene vi har. Regjeringen har lagt opp til en omfattende nordområ­ depolitikk, og i nord er det mange miljøutfordringer vi må ta hensyn til. Temperaturen i Arktis stiger dobbelt så fort som i andre deler av verden. Derfor er det viktig at Norge er en sterk deltaker i det fjerde internasjonale polaråret 2007--2008. Her bruker vi 288 mill. kr på 26 prosjekter. Det internasjonale polaråret er et stort løft for forskning i nordområdene. Å tilpasse seg klimaendringene er ikke et valg, det er en nødvendighet. Vi må ta inn over oss at nordområdene har gått fra et sikkerhetspolitisk oppmarsjområde til et energipolitisk kraftsentrum. Interessen for petroleumsvirksomhet i Nor­ skehavet og Barentshavet er stor, og derfor var det viktig å få på plass en forvaltningsplan for Lofoten og Barents­ havet som skal evalueres i 2010. Jeg undrer på hvordan Høyre nærmest mener at der­ som de borgerlige hadde styrt, hadde disse områdene vært åpnet for petroleumsaktivitet. Det er en merkelig uttalel­ se, når Venstre er klokkeklar på at de aldri kunne vært en del av en regjering som åpner for aktivitet i disse område­ ne. De krever evigvarende petroleumsfrie soner, og derfor kutter de hele bevilgningen til seismiske undersøkelser i sitt budsjett. Arne Sortevik (FrP) [19:03:21]: Ved utgangen av oktober 2007 passerte oljefondet 2 000 milliarder kr. Norge er blitt et land rikt på oljepenger, et land som har store investeringer på finansmarkedet utenfor landets grenser. Samtidig er Norge et av landene i Europa med dårligst vei­ og jernbanenett innenfor landets grenser. Vi er rike på oljepenger -- stadig rikere. Samtidig ser vi et sta­ dig økende forfall og et stadig økende etterslep i utbyg­ ging og vedlikehold av vei og jernbane. Paradokset er altså: Det rike landet Norge har et uef­ fektivt og usikkert vei­ og jernbanenett, og derfor også et miljøfiendtlig vei­ og jernbanenett. Utfordringen er: Det står ikke på pengene. Det står på den politiske evnen og viljen. Vi må bryte ut av den budsjettbaserte og Nasjonal transportplan­baserte tvangstrøyen som gjør at investerin­ ger i veier og jernbane behandles som en årlig utgift. Vi må slutte å behandle investeringer i veier som varer i 50 år, som en utgift brukt i løpet av ett år. Vi trenger 230 milliarder kr for å bygge ut et effektivt, sikkert og miljøvennlig stamveinett. Vi trenger 100 milli­ arder kr for å modernisere, effektivisere og sikre dagens jernbanenett. Vi må ta grepene for å øke økonomiens langsiktige vekstevne nå! Verdiskaping hindres og reduseres av infrastruktur som forlenger transporttiden. Verdiskaping hindres og re­ duseres av infrastruktur som øker transporttiden og trans­ portkostnadene, og som reduserer produktprisen, og ver­ diskapingen hindres og reduseres når avstandsulempen Norge har fra før, faktisk forsterkes. Norge har samfunnsøkonomisk handlingsrom som kan brukes om man vil, og om man tør å gå en litt annen vei enn det de regjeringsstyrende sosialøkonomene i Finans­ departementet aksepterer. Med budsjettrammen også fra regjeringen Stoltenberg for 2008 vil det ta 50 år å få på plass et effektivt, sikkert og miljøvennlig vei­ og jernbanenett i Norge. Vi har ver­ ken tid eller råd til å bruke 50 år. Fremskrittspartiet mener dette skal på plass i løpet av 20 år. Fremskrittspartiet me­ ner det kan gjøres uten at staten bruker bompenger, og uten at staten innfører veiprising. Derfor vil Fremskritts­ partiet endre budsjettsystemet -- vi vil ha investeringer i eget flerårig budsjett. Derfor vil Fremskrittspartiet opp­ rette et infrastrukturfond der avkastning fra oljeformuen øremerkes investeringer i vei, jernbane, kollektivtiltak og bredbåndsutbygging. Derfor vil Fremskrittspartiet ha sterkere statlig styring på utbygging av nasjonal infra­ struktur. Vi vil ha korridorvis utbygging av stamveinettet mellom og rundt de største byene. Derfor vil Fremskritts­ partiet ha et statlig veiselskap, som med statlige lån kan få avklart og forutsigbar finansiering til omfattende og ras­ kere veiutbygging i Norge. Forslaget er fremmet i Stortin­ get 14. november i år. Derfor vil Fremskrittspartiet om­ gjøre Jernbaneverket til et statlig selskap, som med statli­ ge lån kan få avklart og forutsigbar finansiering til omfat­ tende og raskere utbygging av dagens jernbanekonsept i Norge. Forslaget er fremmet i Stortinget 21. november i år. Flere fornyingsforslag kommer fra Fremskrittspartiet. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 733 2007 Det kommer ingen fornying på dette feltet fra Regje­ ringen -- om en da skal se bort fra lovforslaget fremlagt i statsråd sist fredag, der Regjeringen åpner for at bilistenes bompenger også skal finansiere driften av buss, trikk og tog. Ingen systemfornying, men et signal om at bilistene skal betale enda mer! Fremskrittspartiet registrerer at noen enkeltrepresen­ tanter fra regjeringspartiene også ønsker å bruke oljepen­ ger øremerket vei og jernbane. Fremskrittspartiet er enig med samferdselsministeren, som i Dagens næringsliv den 23. november skriver: «Det må vera lov å meine at ein større del av olje­ inntektene skal kunne nyttast til vegbygging uten å verte stempla som uansvarleg.» Tiltredes! Det er faktisk omvendt. Det er uansvarlig om vi ikke investerer avkastning fra oljeformuen i et ef­ fektivt, sikkert og miljøvennlig vei­ og jernbanenett i Norge. Det vil på en bevisst måte øke økonomiens lang­ siktige vekstevne. Vi må vektlegge investeringer mer enn bare å se på utgiftssiden. Fremskrittspartiet har ikke bare den politiske viljen. Vi har også de gode og de nye løsningene som kan gi et effek­ tivt, sikkert og miljøvennlig vei­ og jernbanenett i Norge. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Signe Øye (A) [21:46:05]: I hele dag har vi hørt at landet nå styres i en helt annen retning enn da Bondevik II styrte sammen med Fremskrittspartiet i forrige periode. Der høyresiden hadde fokus på skattelette for dem som hadde mest fra før, er fokuset nå på hvordan vi kan skape mer fellesskap. Og vi lykkes. Også når det gjelder Forsvaret, følger Regjeringen opp ved å bevilge 31,5 milliarder kr i 2008. Man viderefører dermed et høyt budsjettnivå for Forsvaret. Alle dystre spå­ dommer om at det kom til å bli lave forsvarsbudsjetter fra den rød­grønne regjeringen, der SV er med, er dermed nok en gang gjort til skamme. 98 pst. av langtidsbudsjettet vil dermed være oppfylt. Det er bra. Opposisjonen spriker også her i alle retninger. Mens Fremskrittspartiet vil øke rammeområde 8, som er For­ svaret, med 2 milliarder kr, har Høyre reelt plusset på 450 mill. kr. Kristelig Folkeparti og Venstre har på den andre siden kuttet henholdsvis 160 og 221,2 mill. kr i forhold til det Regjeringen har foreslått, og det som vil bli vedtatt her i kveld. Derfor kan vi si, i år som i fjor, at det er grunn til å slå fast at en borgerlig regjering nok ville landet om­ trent der vi har landet -- et budsjett vi mener er til å leve med. Regjeringen viderefører gjennom årets forsvarsbud­ sjett den planlagte omstillingen av Forsvaret, samtidig som vi fortsetter å følge opp Soria Moria­erklæringens ambisjoner for nordområdene og våre forpliktelser over­ for FN og NATO. Forsvaret har igjen fått kontroll på øko­ nomistyringen. Bedre økonomistyring, herunder innfø­ ring av nødvendige støttesystemer, har gitt styring. Sam­ tidig erkjenner vi at det er utfordringer på driftssiden i 2008, og det vil kreve stramme prioriteringer. Dette bringer meg inn på langtidsutfordringen for For­ svaret, nemlig å få samsvar mellom Forsvarets struktur og finansielle rammer. Problemet er at det hele tiden har vært et gap mellom de opprinnelige forutsetningene i langtids­ planene og de faktiske, vedtatte budsjetter, uavhengig av hvem som har sittet i regjering. Jeg vil vise til både Forsvarspolitisk utvalg og forsvars­ sjefens anbefalinger, som peker på at denne budsjettutvik­ lingen for Forsvaret vil bety en gradvis nedbygging og av­ vikling av Forsvaret som følge av synkende kjøpekraft. Av den grunn vil jeg understreke behovet for et langsiktig og forutsigbart økonomisk løft for Forsvaret dersom Norge fortsatt skal kunne ha handlefrihet til å møte et bredt spekter av utfordringer både nasjonalt og internasjo­ nalt. Øyvind Halleraker (H) [21:49:30]: I Høyres alter­ native budsjett har vi prioritert investering i kunnskap, forskning, næringsliv og ikke minst infrastruktur. Regje­ ringspartiene velger bort disse prioriteringene. På sam­ ferdselssektoren har de rød­grønne det travelt, også her i dag, med å fortelle oss om en historisk satsing, og at de oppfyller NTP­rammene. Nei, dette er ingen satsing som får plass i historiebøke­ ne. Snarere tvert imot. Bevilgningsnivået i forhold til BNP har gått ned de siste årene. Regjeringen følger heller ikke opp sitt eget NTP­vedtak. Her er det også store etter­ slep etter at tre av fire budsjetter er fremmet for Stortinget. Ja, faktisk er etterslepet på så mye som 800 mill. kr på vei og 1 milliard kr på bane. Dette er alvorlig nok, men det mest oppsiktsvekkende med samferdselspolitikken de siste tre årene er likevel ikke den manglende oppfølgingen av bevilgningslovna­ der, heller ikke at flere og flere veiprosjekter ikke er betalt av staten, men av brukerne. Nei, det mest alvorlige er den totale mangel på nytenkning innenfor sektoren. Jeg mer enn aner stor uenighet mellom regjeringspartiene også på dette området. Resultatet er i alle fall innovasjons­ og ny­ tenkningstørke. La oss ta et kjapt tilbakeblikk på da Høyre satt i regje­ ring i forrige periode. På veisiden omorganiserte vi Sta­ tens vegvesen og skilte ut produksjonen i et eget selskap, Mesta. Vi frigjorde 800--900 mill. kr på årsbasis. Vi igangsatte OPS­prosjekter, som har gitt som resultat at vi realiserer store prosjekt på halve tiden i forhold til tradi­ sjonell modell. Vi opprettet suksessbedriften Avinor. Vi omstrukturerte jernbanedriften, skilte ut godstransport og satte persontog ut på anbud -- begge deler med stor suk­ sess og til beste for brukerne. Jeg kunne gjort listen lengre. Vi var kommet godt i gang, men var på langt nær ferdig. Men etter regjerings­ skiftet er det blitt dørgende stille på reform­ og moderni­ seringsfronten innenfor samferdselssektoren. Dette inklu­ derer også Soria Moria­mantraet «prosjektfinansiering», som ingen i regjeringspartiene helt kunne forklare, og som de selv også ettertrykkelig har parkert, bokstavelig talt. I en verden med stadig teknologisk utvikling og nye krav til endringer og løsninger for også å utnytte ressurse­ 2007 734 Em. 27. nov. -- Finansdebatt ne bedre, tror vi i Høyre på nytenkning. Det er simpelthen ikke godt nok å stå på stedet hvil. Denne Regjeringen har selv definert seg på et hvileskjær når det gjelder forskning og høyere utdanning. Jeg vil hevde at den også står stille på et sidespor når det gjelder nytenkning og innovasjon innenfor samferdselssektoren. Sonja Mandt­Bartholsen (A) [21:52:32]: At helse­ og omsorgsområdet er styrket, og at helse er budsjettvin­ neren, viser vi med den store satsingen som er gjort i bud­ sjettet. Sykehusene har vært nevnt før i dag, og jeg vil der­ for trekke fram et annet felt innen helse som også får sin satsing, nemlig rusfeltet. Regjeringen har lagt fram sin opptrappingsplan, som sikkert kommer til å bli diskutert mer i helsedebatten. Den viser at vi tar rusproblematikken på alvor. Det å ta grep når det gjelder alle slags rusmidler, er nødvendig. Siden det i dag foreligger en rapport fra SSB som viser at vi i Norge stadig drikker mer, bør vi ha god grunn til bekym­ ring. Bruken av andre rusmidler øker også, og vi må ta nye grep for å forebygge. Men, så var det alle dem som allerede har sine proble­ mer, og som trenger fellesskapets hjelp. Jeg vil nevne noen konkrete tiltak i budsjettet som er målrettede og i tråd med vår tanke om en sterk, offentlig satsing for svake grupper, om bedre bruk av ressurser og bedre organise­ ring. Det foreslås 51 mill. kr til styrking av rusfeltet. Satsin­ gen innenfor rus må skje på mange felt. Det er viktig at vi får økt behandlingskapasitet når det gjelder avrusing, bed­ re akuttbehandling for dem som trenger det, og at vi utvik­ ler gode ambulante tjenester. 10 mill. kr går til økt behandlingskapasitet innenfor LAR. Det vil gi et tilbud til omtrent 100 nye pasienter, noe som vil bli et godt bidrag innenfor rusbehandlingen. I dag står folk og venter på behandling. 484 personer ventet i 2006, og dette tallet øker. De er motivert, de vil gjøre noe med problemet sitt, og økt bevilgning gir dem muligheten til å få et bedre tilbud. Jeg vil også nevne de tiltakene som skal settes i gang for barn av rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre. Barn av rusmiddelavhengige er en forsømt gruppe. Det er de svakeste av de svake, og er absolutt vårt ansvar. Vi vet at over 200 000 barn lever i familier som har problemer med rus, eller har psykisk syke foreldre. Risi­ koen er stor for at disse barna selv utvikler rusproblemer eller psykiske lidelser, og det er derfor bra at den rød­ grønne regjeringen har tatt fatt i denne gruppen og setter inn tiltak. Det nasjonale kompetansenettverket under le­ delse av Sørlandet sykehus vil være et viktig bidrag for å få mer kompetanse når det gjelder denne gruppen. De 5 mill. kr som er bevilget til formål rettet mot unger, er et­ terlengtet og vil sikkert bli godt utnyttet. Når jeg har tatt fram to felt i mitt innlegg, er det for å vise at det rød­grønne flertallet ønsker å satse på dem som ikke prater høyest eller maser mest -- som barn, som unge og som rusmiddelavhengige. Vi vil heller bruke pengene på dem enn å gi skattelette. Det er solidaritet i praksis, det er å forebygge fattigdom, og det er å forebygge forskjel­ ler. Vera Lysklætt (V) [21:55:42]: Kommuneøkonomien er løftet til et generelt høyere nivå etter den store inn­ sprøytingen i 2006. Venstre er tilfreds med at penger til en viss grad har fulgt etter alle nye pålagte og dels øre­ merkede oppgaver for kommunene. Men i denne sam­ menheng er det også viktig å nevne at skatteinntektene har bidratt til den kanskje største økonomiske veksten for kommunene de siste årene. Vi ser at kommunene nå nyter godt av den nærings­ og skattepolitikk som har vært ført over de siste årene. Samtidig er kommunene, på samme måte som befolkningen, sårbare for renteøk­ ninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å ba­ lansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hen­ synet til en generell, ansvarlig økonomisk politikk. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået. Bare for kommunesektoren innebærer 1 pst. renteøkning økte kostnader på minst 800 mill. kr. På tross av økte overføringer til kommunene har lærer­ dekningen i grunnskole og videregående skole ikke økt de siste årene. I den videregående skolen, med en sterk elev­ vekst, er dette alvorlig. Venstre vil derfor styrke fylkes­ kommunenes økonomi med 500 mill. kr i 2008 for å sikre nok lærere i den videregående skolen i framtiden. I tillegg har Venstre funnet plass til å videreføre ordningen med rentekompensasjon for skolebygg også i 2008. Denne ordningen vil komme både kommuner og fylkeskommu­ ner til gode. Vi har et stort behov i dette landet for å bygge nye og friske skolebygg eller for å restaurere gamle og syke bygg. Det kan umulig være riktig at den viktigste ressursen vi har, våre barn og unge, de 10--13 viktigste årene av sitt liv skal være nødt til å oppholde seg i slike fullstendig nedslitte og forsømte skoleanlegg, som i til­ legg har et helt uakseptabelt inneklima og dermed også gir helt uakseptable arbeids­ og læringsforhold for lærere og elever. For Venstre er kvalitet i skolen viktig, og med det me­ nes også kvalitet i skolen i de samiske områdene av lan­ det. Her er det like viktig med kvalitet. Dette har jeg foku­ sert på utallige ganger i denne salen i løpet av disse to åre­ ne -- dessverre for døve ører. Vi har svært store utfordringer når det gjelder utvikling av læremidler og lærebøker tilpasset Kunnskapsløftet Sa­ misk. Det finnes ennå ikke en eneste lærebok som er til­ passet den nye reformen i grunnskolen. Dette er uverdig. Regjeringen ved kunnskapsministeren må snarest sikre at elever i de samiske områdene av landet som har krav på undervisning i og på samisk som er tilpasset Kunnskaps­ løftet Samisk, faktisk får det. Vilkårene for samiske lærebokforfattere og læremid­ delprodusenter må forbedres. Slik situasjonen er i dag, er det den enkelte lærer som selv må stå for å tilpasse gamle, ofte eldgamle, læremidler til den nye reformen. Venstre tar dette på største alvor og har derfor for neste år satt av 5 mill. kr mer til dette formålet. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 735 2007 Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at den reglementsmessige tida for kveldsmøte snart er over. Pre­ sidenten gjer framlegg om at møtet held fram til kartet for i dag er ferdig handsama. -- Det blir sett på som vedteke. Tor­Arne Strøm (A) [21:59:35]: Først og fremst vil jeg sitere hva finansminister Kristin Halvorsen sa i innled­ ningen til finanstalen den 5. oktober 2007 i Stortinget: «-- Vår tids største utfordring er å bekjempe de men­ neskeskapte klimautslippene. -- Vår viktigste kapital når vi skal løse utfordringene, er kunnskap og alles arbeidsinnsats. Folk er vår vik­ tigste formue. -- Våre verdier er å forme framtida i fellesskap og so­ lidaritet med hverandre.» -- Det var kloke ord, og det er faktisk de utfordringene vi står overfor. Landet er inne i en særdeles positiv økonomisk situa­ sjon med høykonjunktur, og da er det også viktig å holde orden i økonomien. Spesielt viktig er det for eksport­ industrien. Det er flere i jobb -- mange tusen flere. Sysselsettings­ situasjonen er helt unik for tiden. Det er under 2 pst. ar­ beidsledighet. Man må vel 20--25 år tilbake for å finne maken til det som skjer i dag. Det er virkelig høykonjunk­ tur, spesielt i de sentrale strøk. Da er det viktig å holde or­ den på pengebruken. Så en tur innom samferdsel. Regjeringen innfrir løfte­ ne og målene i Nasjonal transportplan. Dette ser ut til å falle opposisjonen tungt for brystet. Dette klarte de aldri selv. Hvorfor klarte de det ikke? Jo, svaret er ganske en­ kelt. De var mest opptatt av skattelette til de rikeste, og med Fremskrittspartiet som støtteparti klarte de det. Re­ sultatet ble bl.a. lave bevilgninger innenfor samferdsel over flere år. Det har ført til mangelfullt vedlikehold av jernbane, veier og ikke minst innenfor Fiskeri­ og kystde­ partementets område. Nå er bevilgningene til havner, fis­ kerihavner og farleder kommet opp på NTP­nivå. Det er en viktig og riktig satsing. Sjøveien er riksvei nr. 1. Det er også et politisk mål å oppnå en overføring av gods fra vei til sjø, ikke bare fra vei til bane. Investeringer i infrastrukturen for sjøtransport er et helt sentralt virkemiddel for å nå dette målet, og det satser denne regjeringen på. Vi holder det vi har lovet, både i NTP og ikke minst i Soria Moria­erklæringen. Vi innfrir bit for bit. Det handler om troverdighet, og det er det vi blir målt på. Det er viktig å ta hele landet i bruk. Da er det viktig med gode samferdselsløsninger. Gode samferdsels­ løsninger er gode rammebetingelser for bosetting og næ­ ringsliv. Til slutt: Når det gjelder debatten i dag, synes jeg det har vært ren klagesang fra opposisjonens side. Jeg tror de fleste i dette landet har det bra -- jeg sa de fleste. C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Torbjørn Hansen (H) [22:02:49]: Høyre har lagt fram et alternativt statsbudsjett som etter min mening har en vesentlig bedre innretning enn Regjeringens på næringsområdet, både når det gjelder generelle vilkår, og når det gjelder vilkår for enkeltbransjer. Høyre synes det er viktig å bruke oppgangen i norsk økonomi til å in­ vestere i framtiden, slik at de gode tidene kan vare len­ ger. Hvileskjæret på forskning fortsetter i budsjettet for 2008. Det er ikke bare på offentlig forskning og bedrifts­ rettede ordninger som SkatteFUNN at Regjeringen er bak­ på. Også når det gjelder bygg og infrastruktur er det full stopp i akkurat denne sektoren. Det merker vi spesielt i Bergen, hvor flere viktige utdanningsbygg står på vent. Odontologiutdannelsen er hardt rammet, og det samme gjelder Høgskolen. Regjeringen vil ikke engang fortelle når man forventer at investeringene skal startes opp. Det skaper en meget vanskelig situasjon for denne sektoren i Bergen. Som næringspolitiker er jeg betenkt over at Regjerin­ gen legger fram et ekspansivt budsjett i en tid med bety­ delig press i norsk økonomi. Det er betenkelig at Regje­ ringen gjør lite for å øke tilgangen på arbeidskraft. Derfor er det riktig når Høyre legger fram et forslag med 1,6 mil­ liarder kr mindre i budsjettramme, prioriterer forslag som gir mindre press på rente og kronekurs og foreslår 31 uli­ ke tiltak for å bedre tilgangen på arbeidskraft. Dette er god næringspolitikk. Jeg merket meg at næringskomiteens leder, Ola Borten Moe fra Senterpartiet, i replikk til representanten Sanner forsøkte å bagatellisere en innstramming på 1,6 milliarder kr ved å sette det opp mot brutto nasjonalprodukt. Vel, i en slik sammenheng er de fleste tallene ganske små. Det gjelder også de bevilgninger Regjeringen til stadighet om­ taler som historiske løft. Jeg tror de fleste som har laget et alternativt statsbudsjett, vet at 1,6 milliarder kr krever en vilje til prioritering. Denne viljen burde Regjeringen også ha utvist i sin egen budsjettprosess som har gått gjennom nesten hele 2007, i enda større grad enn det vi har fått til i en budsjettbehandling i Stortinget. Høyre har en rekke andre omprioriteringer når det gjel­ der næringslivets rammevilkår: Skatteskjerpelser på norsk eierskap i norske bedrifter blir reversert. Det er et paradoks at Regjeringen kjøper ak­ sjer i Aker Kværner med begrunnelse i svake private nors­ ke eiermiljøer, samtidig som Regjeringen øker skatten på det private eierskapet. Høyre foreslår økt fiskerfradrag. Det skulle bare mang­ le når nettolønnsordningene for konkurrerende skipsfart har steget til 1,7 milliarder kr i 2008­budsjettet. Regjeringens neglisjering av fiskerinæringen er påfal­ lende. I forrige uke var jeg på årsmøtet til Nord­Norges Rederiforening. Selv etter mange henvendelser var det in­ gen fra regjeringspartiene som hadde funnet tid til å møte fiskerne. På møtet var det stor frustrasjon over at Regje­ ringen hadde gjort fiskerinæringen om til en finanspoli­ tisk salderingspost gjennom NO x ­avgiften. Dette gjør Høyre noe med i sitt alternative statsbudsjett. Det forteller litt om situasjonen på næringsområdet at Regjeringen legger fram en ordrik maritim strategi den ene dagen, for så å kreve inn 14 milliarder kr i skatt med 2007 736 Em. 27. nov. -- Finansdebatt tilbakevirkende kraft den neste dagen. Næringspolitikken bør bli vesentlig mer forutsigbar og langsiktig enn som så. Per Rune Henriksen (A) [22:06:06]: Det er gode ti­ der i kongeriket, i motsetning til hva man skulle tro når man får presentert det bildet som deler av opposisjonen prøver å tegne av Norge som en jammerdal av en annen verden. Da man hørte Jørund Rytmans beskrivelse av situasjonen i Norge tidligere i debatten i dag, skulle man tro Norge hørte til på den nedre del av listen over verdens rikeste land, mens faktum er at vi tilhører det desiderte toppsjikt. Men vi har utfordringer. Liksom representanten Tor­ bjørn Hansen før meg vil jeg peke på mangelen på ar­ beidskraft. Det har også representanten Sanner fra Høyre gjort. Vi har forskjellige tiltak for å gjøre noe med dette. Høyre legger fram en liste som inkluderer både skattelette og pisk, blant annet ved at man vil innføre fem ventedager for arbeidsledige før man får dagpenger som middel for å få mobilisert arbeidskraften. Vi har et mer helhetlig perspektiv på hva vi gjør for å mobilisere arbeidskraften. Vi ser at vi får flere i arbeid ved å styrke kvalifiseringen av arbeidsledige. Vi ønsker å få flere med funksjonshemninger av forskjellig art ut i ar­ beidslivet, og vi har reformer som tar sikte på å få flere over fra trygd og ytelser til arbeid, helt eller delvis. Dette må skje på en måte som gir verdighet. Vi har også arbeidsinnvandring som et virkemiddel for å bøte på mangelen på arbeidskraft i Norge. Dette er ikke uten dilemmaer. Vi har sosial dumping som et utstrakt problem i norsk arbeidsliv. Denne regjeringen gjør noe med sosial dumping. Vi har en effektiv handlingsplan med tiltak som virker. Vi har nå ute på høring forslag om innstramminger på inn­ og utleie av arbeidskraft, med innsynsrett for tillitsvalgte og påseansvar for oppdragsgi­ vere. Dette er tiltak som opposisjonen har gått imot, men som vi mener er nødvendige for å sørge for at arbeidslivet fortsatt skal være en god arena for menneskene å utvikle seg på, og ikke en arena for utplyndring av arbeidskraft. Vi har også store utfordringer på arbeidsmiljøområdet, og vi skal i løpet av denne perioden ha flere pensjonsde­ batter. Når det f.eks. gjelder Aker Kværner Stord, har man der sett på situasjonen for dem som har gått av siden 1998. Det er faktisk sånn at mens 60 pst. har gått av med avtale­ festet pensjon ved fylte 62 år, så har hele 38 pst. gått av med uførepensjon før fylte 62 år. Dette er noe vi må ta tak i, ved å styrke kampen for et bedre arbeidsmiljø. Åge Starheim (FrP) [22:09:32]: Ordføraren i Ask­ voll kommune, som også er leiar av Sogn og Fjordane Ar­ beidarparti, sa på lokalradioen i Sogn og Fjordane at ho har så små ressursar at ho ikkje har midlar til å utvikle kommunen slik at ein kan stanse ei negativ utvikling i fol­ ketalet. Dette er etter mitt syn eit bevis for at det ikkje er sam­ svar mellom det raud­grøne regimet sine hallelujarop om mykje pengar til kommunane, og det som er den reelle situasjonen rundt om i kommunane. Verkelegheita gjen­ speglar seg i det som ordføraren og leiaren i Sogn og Fjor­ dane Arbeidarparti seier og opplever i kvardagen. Ho og andre lokalpolitikarar er ikkje tente med festtaler om frie midlar. Ho, som andre, opplever at dei frie midlane som er lova, vert dregne inn att før dei kjem i kommunekassa. Her høyrer ein at sjølv leiaren i Sogn og Fjordane Arbei­ darparti opplever den bitre verkelegheita, og ut frå det to­ tale mediebiletet i fylket mitt er ho i godt selskap med sine politiske kollegaer frå det raud­grøne regimet. Folk flest både ser og opplever kvar dag det offentlege forfallet. Ein ser det på offentlege bygg og kyrkjer, og ik­ kje minst føler ein det på kroppen når ein køyrer bil på nedslitne vegar. -- Kvar er vallovnadene? -- Kvar er statsministeren sine fantasihender i helse­ og omsorgssektoren? -- Kvar er samferdselsministeren sine gode vegar? -- Kor er vatnet i symjebassenga? -- Kva med innhaldet i skulen? Folk forventar og folk ventar på resultat av dei gode vallovnadene, noko dei ser svært lite av. No har eg ei oppfatning av at folk flest ser fram til 2009, for å få eit nytt politisk regime og for å få fart på lan­ det. Folk ser dei godt styrte framstegspartikommunane, og vert gjennom dette styrkte i trua på at Framstegspartiet ved makta vil skape ein betre kvardag for folk flest i heile landet. Saera Khan (A) [22:12:07]: Arbeiderpartiet har høye mål når det gjelder bekjempelse av fattigdom. Jeg vil på­ stå at kampen for dem med minst i samfunnet går som en rød tråd gjennom Arbeiderpartiets historie. Kampen mot fattigdom er en viktig sak for den rød­grønne regjeringen og de rød­grønne partiene i Stortinget. Fattigdomstiltake­ ne er økt med 1,6 milliarder kr i denne regjeringsperio­ den, og handlingsplanen mot fattigdom inneholder mål­ rettede tiltak som videreføres og styrkes i statsbudsjettet for 2008. Styrkingen for neste år er på 336 mill. kr. Regjeringens mål i boligpolitikken er at de økonomis­ ke virkemidlene skal bidra til at alle skal kunne bo trygt og godt. Virkemidlene er flere: Bostøtte, startlån og bolig­ tilskudd er målrettede og viktige virkemidler i det bolig­ sosiale arbeidet. Kommunene skal kunne benytte seg av disse virkemidlene på en helhetlig måte og legge til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet enklere skal kunne skaffe seg en egnet bolig. Bostøtte er viktig i kampen mot fattigdom. Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet har et godt budsjett blitt enda bedre. En forenkling av reglene vil gi flere grupper med lav inntekt mulighet til å skaffe seg en passende og nøktern bolig, og mulighet til å bli bo­ ende der. Totalt økes bevilgningene faktisk med 30 mill. kr. I tillegg kommer 25 mill. kr til ytterligere styrking av rusfeltet i kommunenes rustiltak og nye plasser ved Tyrili. Statsbudsjettet er en ytterligere styrking av tiltakene for bekjempelse av fattigdom, og i løpet av tre år er inn­ satsen doblet. Fortsatt gjenstår mye arbeid, men ingen skal være i tvil om at Arbeiderpartiet fortsatt er sterkt opp­ tatt av dem som har minst. Em. 27. nov. -- Finansdebatt 737 2007 Gunnar Gundersen (H) [22:14:15]: Statsråd Halvor­ sen var tidligere i dag opptatt av at debatten etter at den rød­grønne regjering hadde kommet til makten, hadde skiftet karakter. Det er for lite satsing på diverse områder som er i fokus nå, ikke Høyres skattepolitikk, mente hun. Omskrevet betyr dette at hun mener de brutte løfter er i fo­ kus. Selvfølgelig er det slik. Det eneste finansministeren for øvrig bekreftet med sine skattevurderinger, var å av­ sløre en filosofi der dynamikk, effektivitetstap og motiva­ sjon i beste fall forsvant inn i retorikken. Skatteskruen skrus til, og på ett område gjør man det virkelig skikkelig, nemlig på småkraftverk. Der legger fi­ nansministeren og Senterpartiet opp til noe som rent ge­ nerelt framstår som et ran av små grunneiere, gründere og pådrivere rundt omkring i Norge, og som for noen kan bli katastrofalt. Det kan kanskje være på sin plass å minne både Regjeringen og denne forsamlingen om at det er en­ keltmenneskers livsgrunnlag og personlige økonomiske grunnlag man tukler med når man endrer skatteforutset­ ningene slik man nå gjør. Et eksempel kan synliggjøre dramatikken: Tenk på en som investerte millionbeløp i et småkraftverk for fire-- fem år siden. Da var kraftprisen 16--20 øre/kWh. Banken krevde en langsiktig kontrakt, dvs. på fem, ti eller fem­ ten år, som bandt strømprisen på dette nivået for å fi­ nansiere prosjektet, og utbygger selv fant det fornuftig for å skjerme seg mot risiko for prisfall. Nå er prisen 35-- 40 øre/kWh. Neste år vil den på grunn av kvotesystem og CO 2 ­avgifter sannsynligvis bli enda høyere. Med Re­ gjeringens forslag skal denne småkrafteieren betale grunnrenteskatt ut fra den spotpris som markedet gir, ifølge skatteloven § 18­3. Merk dette: Det skal ikke be­ tales skatt ut fra den faktisk mottatte pris, men ut fra den pris som spotmarkedet gir gjennom året. Det kan lett bli det dobbelte eller mer enn den faktisk mottatte pris. Skatten for dette anlegget kommer til å bli over 100 pst., og finansministeren har funnet en effektiv vei til ruin for småkrafteieren. Dette vil effektivt skremme mange bort fra å tenke på å satse på småkraft. Plutselig er det å sikre seg gjennom langsiktige kontrakter blitt en rød­grønn ri­ sikosport. En gjennomgang av denne problematikken i revidert til våren er fattig trøst. Om ikke banken da har slått eieren konkurs, har flere uansett blitt påført mange søvnløse net­ ter. Dette er virkelig konstruktiv distriktspolitikk! At Senterpartiet er med på å undergrave gründerkultur, frata de som har satset, og de som tenker på å satse, enhver motivasjon og til de grader sette bom for offensiv satsing i Distrikts­Norge, er uforståelig. Ingrid Heggø (A) [22:17:26]: Det har vore ein lang og innhaldsrik debatt her i dag, der opposisjonen har gjort sitt beste både for å svartmåla og for å prøva å påpeika usemje innetter i Regjeringa. Til det er det å seia at det sjølvsagt er diskusjonar i Regjeringa. Vi er tre sjølvsten­ dige parti med tre forskjellige partiprogram, og som bror­ parten av partia på Stortinget -- eg kunna vel kanskje sagt alle med éitt unntak -- prøver vi å halda det vi har skrive i programma våre. Vi i regjeringspartia er einige om dei store linene. Det har òg debatten her i dag vist. Vi er einige om kursendrin­ ga, og det viser seg ofte at Kristeleg Folkeparti og Venstre er einige med oss. Det er eg glad for. Høgre vil i mange samanhengar ha meir av det vi har foreslått. Dei kallar satsinga vår f.eks. på fornybar energi for puslete. Der er det faktisk ei dobling av det Høgre si eiga regjering foreslo. Dette vert å vera storkar i opposi­ sjon og dverg i posisjon, spør du meg. Eit godt eksempel er redningstenesta. Det einaste den førre regjeringa klarte å få på plass frå vedtaket vart gjort våren 2002 til ho gjekk av hausten 2005, var vakt tilstades på Sola. Fasiten til Regjeringa vår er at Banak og Bodø er på plass, og neste år kjem Ørlandet, Rygge og Florø -- fem basar på tre år mot den førre regjeringas eine base på tre år. Barnehus er også ein gjengangar. Dette gode SV­fram­ legget, som vi alle har slutta oss til 100 pst., vert framstilt som om Regjeringa ikkje leverer. Eg vil minna om at in­ gen barnehus vart etablerte under den førre regjeringa. No har vi starta i Bergen. Hamar kjem i desember. I tillegg er det gitt løyvingar til tre nye barnehus i 2008. Etter debatten i dag utkrystalliserer det seg at det er eitt parti som står att åleine med sine monopolpengar, Fram­ stegspartiet. For det vert monopolpengar dersom det vert eit borgarleg samarbeid. Det er lagt merke til at Framstegspartiet ikkje har svart på statsministeren sitt spørsmål om kvar dei vil kutta der­ som dei skal inn og regjera f.eks. med Høgre. Eg trur at Høgre er ansvarlege, at dei ikkje vil vika ein tomme og bruka meir enn handlingsregelen tilseier, og at dette står fast sjølv om regjeringsalternativet då fell til jorda. Eg sy­ nest at denne avklaringa frå Høgre er svært prisverdig. Eg håpar verkeleg at alle skuleelevar og foreldre har merka seg at Høgre faktisk vil ha kutt i ordninga med gra­ tis læremiddel. Som eit godt innlegg i helsedebatten tek dei 100 mill. kr frå helseregionane. Dette skal vera med oss vidare. Når ein synleggjer slike innsparingar, må ein berre seia at ein kan forstå at Framstegspartiet ikkje har lyst til å syn­ leggjera kutta sine. Men eg meiner at folk flest har eit rett­ messig krav på å få greie på nettopp kva prioriteringar Framstegspartiet ønskjer. André N. Skjelstad (V) [22:20:45]: Venstre vil un­ derstreke at deltakelse i arbeidslivet er et av de viktigste tiltakene for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Venstre er overrasket over at Regjeringen ikke legger mer vekt på yrkeshemmedes muligheter til å komme i ar­ beid. Vi har en uutnyttet ressurs i de mange menneskene med funksjonsnedsettelser som ikke kommer ut i arbeids­ livet. Skal vi lykkes med velferdspolitikken, må vi få flere med. Derfor trenger vi ulike tiltak for å få flere tilbake i arbeid og tilrettelegge arbeidslivet på en slik måte at så mange som mulig kan delta. Framtidens velferdssystem vil avhenge av at vi som samfunn greier denne store opp­ gaven. Men det går en grense for hva man kan oppnå med arbeidslinjen. Særlig havner altfor mange kvinner i om­ 2007 738 Em. 27. nov. -- Finansdebatt sorgsyrker på uføretrygd etter mange år med tunge løft. Da er det som oftest for sent. Bedre tilrettelegging av ar­ beidsplasser for disse yrkesgruppene vil være avgjørende for å få ned sykefraværet. Det må skje på et mye tidligere tidspunkt enn det gjør i dag. Arbeidslinjen for alle vil etter Venstres mening ikke kunne fungere. Regjeringens forslag til kvalifiseringspro­ gram har mange gode intensjoner, slik vi har sett det skis­ sert hittil, men det tar ikke tilstrekkelig hensyn til dem som ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Her mener Venstre at en ordning med borgerlønn er bedre -- en garantert min­ steinntekt for alle, kombinert med en personlig plan som gir den enkelte mulighet til å ta kontroll over sitt eget liv og få en best mulig tilværelse. Det finnes en gruppe mennesker som faller utenfor so­ siale ordninger. Det gjelder spesielt dem som betegnes som bostedsløse. Det finnes i dag rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted. Mange av dem blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer, og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av en tredje sektor. Venstre vil derfor spesielt styrke overføringene til frivilli­ ge organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskel­ tilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre øns­ ker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet. Det er derfor viktig at man hjelper dem på en best mulig måte og på en så ubyråkratisk måte som mulig. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedsløse. Per Roar Bredvold (FrP) [22:23:27]: Avgifter, gren­ sehandel og distriktspolitikk er tre ting som henger sammen. I dette tilfellet tenker jeg på de skyhøye avgifte­ ne Norge har bl.a. på alkoholholdige drikkevarer. Ifølge tall fra Vin­ og brennevinleverandørenes forening ble det fraktet mer enn 1 100 000 liter vin, brennevin, øl og sider over svenskegrensen til Norge. I tillegg kommer selvføl­ gelig kjøp fra andre land som f.eks. Danmark, Tyskland etc. samt taxfree­handel. For Hedmark fylkes del selges det mer vin og brennevin til nordmenn på svenske vinmo­ nopol enn på de norske polutsalgene, og denne negative trenden for norsk næringsliv fortsetter å øke. Grunnen til dette er selvfølgelig at disse varene er billigere på svensk side. Tallene viser at mens det ble solgt 168 000 liter på de seks polutsalgene i Hedmark, ble det solgt ca 194 000 liter -- altså 26 000 liter mer -- på Systembolagets utsalg langs Hedmarks grense til hedmarkinger. På samme måte er det med de andre fylkene som gren­ ser til Sverige. Grensehandelen øker og øker. Når man først er der, handler man selvfølgelig også andre varer som er billigere, men også varer til tilsvarende norsk pris­ leie. Det er jo så lettvint når man først er der. For ytterli­ gere å øke handelen har NSB busser som går til det nye kjøpesenteret i Charlottenberg f.eks. Taperen er de norske butikkene, og dermed distriktene. Den ene butikken etter den andre forsvinner, og befolkningsgrunnlaget blir svek­ ket. Selvfølgelig er ikke avgiftene alene med på å styre det­ te, men et viktig medvirkende moment er det. Derfor bør avgiftene på en del varer reduseres ganske kraftig, som al­ kohol og nikotin. En annen ting jeg ønsker å ta opp i dette innlegget, er satsingen på samferdsel. Når Norge går med et slikt gi­ gantisk overskudd, burde det ikke være noe problem å løse i hvert fall noen av alle flaskehalsene vi har. I en artikkel i Østlendingen for noen år tilbake kunne vi lese at det ville ta 340 år med datidens tempo før rv. 3 i Hedmark ville ha en fullgod standard. Denne veien er sik­ kert ikke alene om et slikt tidsperspektiv -- dessverre. I valgkampen 2005 reiste bl.a. Senterpartiet rundt og lovet penger til vei. I Hedmark ble det bl.a. lovet 100 mill. kr hvert år til rv. 3. Senterpartiet er nå i regjering. Senter­ partiet har samferdselsministeren. Første budsjettår kom det ingenting. I år kommer det noen få kroner til rv. 3. Kanskje 340 år trengs med denne regjeringen for å løse bl.a. rv. 3s problemer. Dag Ole Teigen (A) [22:26:49]: «Den nordiske vel­ ferdsmodellen» har blitt et begrep innen statsvitenskapen. Noen av kjennetegnene er rettferdig fordelingspolitikk, sterke fagforeninger og en godt utbygd offentlig sektor der velferdstjenester er tilgjengelige for alle. Vi har utfordringer i Norge, som i alle andre land. Som politikere har vi et spesielt ansvar for å gripe fatt i de opp­ gaver som ligger framfor oss. Samtidig er Norge et av ver­ dens aller beste land å bo i. Vi er heldige som er født ak­ kurat her. Om jeg hadde kunnet velge et land å bli født i, ville Norge vært et usedvanlig bra valg. Vi ligger høyt på en rekke indikatorer, bl.a. innenfor helse. Det er det også viktig å snakke om, for å minne oss selv på det som er gjort riktig, og ta vare på det. Dessuten: Hvis ikke norske politikere kan formidle et optimistisk budskap, hvilke po­ litikere skal da gjøre det? Statsbudsjettet for 2008 innebærer en ansvarlig økono­ misk pengebruk. I tråd med handlingsregelen, som legger opp til å bruke litt mer penger i perioder med lavkonjunk­ tur og økende arbeidsledighet og litt mindre penger når vi har høykonjunktur og arbeidsledigheten er synkende, leg­ ger Regjeringen opp til å bruke rundt 7 milliarder kr mindre enn om man skulle fulgt handlingsregelen helt bokstavelig. Dette er en ansvarlig økonomisk politikk som står i skarp kontrast til skremmebildene om «den røde fare», som vi ble møtt med i forkant av stortingsval­ get i 2005. Jeg er glad for at styrket sykehusøkonomi er en av de viktigste satsingene i 2008­budsjettet. Sykehusbudsjettet styrkes reelt med nærmere 3,5 milliarder kr, fordelt mellom pasientbehandling og investeringer i utstyr og sy­ kehusbygg. I tillegg styrkes spesialisthelsetjenesten med midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse og Opp­ trappingsplanen for rusfeltet. I filmen «Sicko» illustrerer Michael Moore hvor sterkt tanken om et offentlig helsevesen -- der alle skal få den hjelpen de trenger, uavhengig av personlig økonomi og forsikringsordninger -- står i alle vestlige land med unntak av USA. Jeg er glad for at Regjeringen satser på det of­ Em. 27. nov. -- Finansdebatt 739 2007 fentlige helsevesenet -- eller «sosialisert helse», som høy­ rekrefter skremmer med i USA. I tillegg til økte bevilgninger til sykehus har Regjerin­ gen også satset på flere andre viktige politiske områder, bl.a. klima, velferd i kommunene og samferdsel. Spesielt glad er jeg for at bistanden til verdens fattige trappes yt­ terligere opp. Å være født i Norge forplikter. Hvis vi vir­ kelig er opptatt av rettferdig fordeling, må vi også tenke globalt og prøve å bidra til å kunne gjøre noe også for dem som ble født i et annet land enn vårt eget. Henning Skumsvoll (FrP) [22:29:55]: Fra finans­ minister Kristin Halvorsen og andre representanter for den rød­grønne regjeringen, inklusiv statsminister Jens Stoltenberg, har vi i finansdebatten i dag hørt på selv­ skryt fra ende til annen. Hva denne regjeringen har fått til, sett med egne øyne, kan en knapt forestille seg. På område etter område er lovnadene fra Soria Moria opp­ fylt -- i det minste delvis oppfylt -- og en er på god vei til å komme i mål. At representantene for den rød­grønne regjeringen har skylapper på, vil nok de fleste grupper i landet påstå. Dag­ lig kan vi lese i aviser fra hele landet at kommunene må kutte i tjenestetilbudet sitt neste år. Nyvalgte kommune­ styrerepresentanter lurer nok på hva som virkelig foregår rundt om i de enkelte kommunene. Virkeligheten står i sterk kontrast til det som vi alle ble tutet ørene fulle med før valget, om den rød­grønne regjeringens formidable økte inntekter for kommunene. Folk flest har store proble­ mer med å skjønne hvorfor den kommunale hverdag er så fullstendig annerledes enn det som ble forespeilet dem før valget. Eldreomsorgen i mange kommuner mangler mye. Tv viser stadig bilder der eldre blir stuet bort på rom som slettes ikke egner seg til formålet. Fremskrittspartiets for­ slag om lovpålagt standard på eldreomsorgen blir enkelt feid bort som helt uaktuelt. Uten øremerking av midler til eldreomsorgen vil vi nok få inn lignende bilder fra eldre­ omsorgen i lang tid ennå. Den rød­grønne regjeringen har mye større oppmerksomhet mot barnehageplasser enn mot de svakeste i samfunnet, som er de gamle som ikke lenger kan ta vare på seg selv. Einar Gerhardsens omtanke for dem som bygget lan­ det, ser ikke ut til å bekymre dagens regjering i særlig grad. Kommunenes budsjetter er heller ikke store nok til å vedlikeholde kommunale veier, skoler og kirker. Forfal­ let er stort, og det blir verre og verre år for år. Sykehusene våre sliter med store underskudd, og mange sykehus har gammelt og umoderne utstyr. Mange mennesker står i sy­ kehuskø. Det er ventelister for å få utført til dels enkle operasjoner, noe som igjen hindrer mange i å komme ut i arbeidslivet igjen i rimelig tid. I en tid hvor alle etterspør mer arbeidskraft, burde slike ventelister for lengst vært avskaffet. Størstedelen av den eksportrettede industrien ligger i distriktene. Mye av denne eksporten går på vei fra bedrif­ tene mot deres markeder, i særdeleshet vår store fiske­ og sjømateksport. Dårlige veier øker bedriftenes kostnader og fører med seg at konkurranseevnen minker. Med et overskudd på statsbudsjettet på over 350 milli­ arder kr i 2008 er det uforståelig at ikke Regjeringen nå bruker en større del av dette overskuddet på vedlikehold og utbygging av ny infrastruktur -- en utbygging av infra­ struktur som vil gjøre oss bedre rustet til å møte framtiden når oljealderen går mot slutten. Tom Strømstad Olsen (A) [22:33:02]: Vi hører fra mange kommuner at det er trangt økonomisk. Dette er en situasjon vi må ta og tar på fullt alvor. Noe av det mest nyttige vi kan gjøre i denne situasjonen, er å ikke bruke for mye penger slik at rentene blir påvirket i negativ ret­ ning og nye byrder derfor blir påført kommunene i økte rentekostnader. Det er klart det er fristende å bruke så mye penger som mulig av det vi har, men det straffer seg jo betydelig ved en senere anledning. Med unntak av Fremskrittspartiet er det bred enighet i Stortinget om å føre en ansvarlig øko­ nomisk politikk. Det er også, som det tidligere er blitt på­ pekt i debatten, slik at i dårligere tider er det nødvendig å holde orden i økonomien. Dette blir ikke mindre viktig nå som det går godt med norsk økonomi. Regjeringen har si­ den regjeringsskiftet for to år siden tilført Kommune­Nor­ ge over 21 milliarder kr. Dette er en enorm inntektsvekst siden Erna Solberg styrte Kommune­Norge. Det er viktig for oss å sikre kommunene gode vilkår også i framtiden. Alternativet til en rød­grønn politikk for kommune­ økonomien fikk kommunene servert fra høyresiden fra 2001 til 2005. Dette er et alternativ som Kommune­Norge ikke vil prøve igjen. Mange politikere fra borgerlig side tar stadig vekk til orde for mer øremerking av penger til Kommune­Norge. Dette er en vei vi mener ikke er riktig å gå. Undersøkelser viser at kommunene er flinke til å bruke penger på det som er riktig for deres kommune. Det bygges barnehager, det satses på skole, og det satses på el­ dreomsorgen. Dette er helt i tråd med den politikken Re­ gjeringen legger opp til. Det at vi har tillit til at kommu­ nene sjøl kan styre pengene i sin kommune, er etter vår mening med på å styrke vårt demokratiske system. Vi i kommunalfraksjonen er selvsagt opptatt av kom­ munenes økonomi og ønsker at alle skal ha det godt øko­ nomisk. Det er jo i kommunene velferden skapes og for­ valtes. Er det skjevheter i inntektsgrunnlaget, skal og må dette rettes opp. Derfor er Sørheim­utvalgets innstilling svært viktig når det gjelder problemstillingene ute i kom­ munene. Når denne kommer til behandling i Stortinget, er det viktig at den får en bred og god behandling. Dette er et arbeid jeg ser fram til å jobbe med. Arbeiderpartiet er opptatt av at kommunene skal være gode velferdsprodusenter. Da er både størrelsen på penge­ sekken og fordelingen av innholdet viktig. Jan Tore Sanner (H) [22:36:26]: Finansministeren og flere rød­grønne politikere virker ganske frustrert over at deres gamle retorikk ikke passer på Høyres politikk. Flere har åpenbart nå oppdaget at Høyre ikke foreslår svære skattekutt for dem som har mest fra før, og heller ikke kutter i velferden. Tvert imot styrker Høyre velfer­ den for dem som trenger det mest, og skatten senkes for 2007 740 Em. 27. nov. -- Finansdebatt helt vanlige lønnstakere. Det er ikke rart at angrepene på Høyres skatte­ og velferdspolitikk virker ganske forvirre­ de. Kristin Halvorsen gjør et poeng av at Høyre ikke fjer­ ner tre år med rød­grønne skatteskjerpelser i løpet av ett budsjettår, nemlig 2008. Samtidig hopper hun glatt over at SV nå har gått ut og garantert for det norske folk at de ak­ septerer om lag 15 av de 24 milliardene som Høyre fikk senket skattene med i løpet av forrige periode, mens Rei­ dar Sandal med bred penn gjør et poeng ut av at Høyre skulle gi skattelettelse på 30 000 kr til dem som har mest fra før, i neste års statsbudsjett. Da har det åpenbart gått representanten Reidar Sandal hus forbi at det Høyre gjør, er å fjerne skatteskjerpelse som Regjeringen har fremmet for dem som investerer i små og mellomstore bedrifter, i norske arbeidsplasser. Det er en forskjell på å fjerne en skatteskjerpelse og det å foreslå store skattelettelser -- selv om jeg er stolt av at Høyre ønsker en videre nedtrapping av formuesskatten -- slik at vi legger til rette for små og mellomstore bedrifter. Men det jeg egentlig tok ordet for, var at rød­grønne politikere med statsministeren i spissen og flere statsrå­ der i tur og orden har gått opp på talerstolen og gjort et kjempepoeng ut av at den rød­grønne regjeringen bevil­ ger mer penger enn den borgerlige regjeringen gjorde til politi, til forskning, til miljø og til helt andre formål. Men har man ikke fått med seg at det i løpet av de tre sis­ te årene har vært en økonomisk vekst som har bidratt til at man har fått 130 milliarder kr mer i skatteinntekter? Har man ikke fått med seg at det over de offentlige bud­ sjettene er brukt 116 milliarder kr mer til ulike offentlige formål? Og legger man folketrygden til, er det over 130 milliarder kr mer som er brukt, nettopp fordi man har hatt høyere skatteinntekter. Det skulle da bare mangle at det ikke ble bevilget mer penger til ulike formål, når vi har hatt en så eventyrlig økonomisk vekst i dette landet. Det som derimot er det store paradokset, er at man ikke har fått mer ut av de pengene man har til disposisjon. Det er der man skal testes, og ikke på at man bevilger mer penger enn det som ble gjort for tre år siden. Det skulle bare mangle. Bent Høie (H) [22:40:03]: Det var innlegget til re­ presentanten Hagebakken, lederen av kommunalkomite­ en, som fikk meg til å ta ordet. Jeg er bekymret for at re­ presentanten Hagebakken de siste årene har brukt altfor mye tid på å springe mellom propagandaavdelingen på Youngstorget og Stortinget, og har hatt altfor liten tid til å reise rundt i Kommune­Norge og oppleve hvordan den virkelige verden er. For hans framstilling var at de ny­ valgte lokalpolitikerne nå sitter rundt i landet og skal velge hvilke områder de skal prioritere og satse de ekstra pengene på. Sannheten er at en kan slå opp hvilken som helst lokalavis i dette landet hvilken som helst dag og få en beskrivelse av kommunestyrer som i disse dager sitter og prøver å finne kutt som rammer minst mulig. Men det er vanskelig. Skoler legges ned, eldreomsorgen kuttes det i, og som KS sier: Kommuneopplegget for 2008 innebærer egentlig en lavere vekst enn i budsjettene fra Erna Solberg. Og det er helt riktig. Kommuneopplegget for 2008 er det andre opplegget på to år fra denne regje­ ringen som innebærer en reell reduksjon i kommunenes frie inntekter, og det begynner nå å svi. Finansministeren kan slå opp på side 75 i nasjonalbudsjettet og lese dette selv. Situasjonen nå er at Regjeringens medlemmer drar land og strand rundt og lover mer og mer på vegne av Kommune­Norge og skaper en forventningskrise. Det bør være på tide at både finansministeren og kommu­ nalministeren faktisk står opp sammen med ordførerne og sier at ja, det kommuneopplegget som vi har hatt nå i 2007, og det kommuneopplegget som vi legger for 2008, er nøkterne, stramme opplegg som krever omstil­ ling og effektivisering. Hadde kommunalministeren og finansministeren gjort det, hadde de faktisk gjort den tøffe jobben som de har satt landets lokalpolitikere til å gjøre, mye lettere. Men det som Regjeringen gjør, er at den legger en ekstra bør til denne lasten ved at de bare i løpet av de siste to--tre månedene har lovet på vegne av Kommune­Norge mer til kultur, mer til bibliotek, mer til rehabilitering, mer til idretten, mer til de rusavhengi­ ge, mer til høyere sosialhjelpsatser, mer til boligløse, mer til eldreomsorg, mer til kirkebygg og ikke minst mer til «verdens beste» skole. Dette skaper en situasjon der landets nyvalgte lokalpolitikere blir sittende igjen med svarteper, og på lang sikt er det lokaldemokratiet som taper. Ine Marie Eriksen Søreide (H) [22:43:22]: Det er rimelig tydelig både gjennom debatten her og det vi ellers vet, at denne regjeringa ikke mangler penger, men mang­ ler vilje, vilje til å satse på det som er viktig for den lang­ siktige utviklinga av Norge. Det er sånn at bare på forskningsområdet presenteres det i Høyres alternative budsjett nesten 60 pst. mer i be­ vilgninger enn det Regjeringa legger opp til. Vi satser 709 mill. kr i påplussing på forskning. Vi satser en halv milli­ ard, og drøyt det, mer til skole og høyere utdanning, og i tillegg legger vi inn 20 milliarder kr ekstra i forsknings­ fondet, som i 2009 vil gi en økt avkastning på 1 milliard kr. Vi har fått rapporter fra universiteter og høyskoler lan­ det rundt. Ved NTNU må kjemistudentene nå på grunn av det store kuttet på 275 mill. kr i inneværende års budsjett ta til takke med halvparten så mange timer på laboratori­ um og halvparten så mange forelesninger. Ved jus­ og medisinutdanningene ved Universitetet i Oslo kuttes det dramatisk. Språkfagene, de som er små og lette å rive ned, men vanskelig å bygge opp igjen, rammes hardt. Det sam­ me ser vi med allmennlærerutdanningen og teknologiske fag. Tidligere i debatten sa forsknings­ og høyere utdan­ ningsministeren at Regjeringa prioriterte det institusjone­ ne bad om. Det er ikke riktig. Det institusjonene bad om først og fremst, var å få rettet opp det store kuttet i basis­ bevilgningen, slik at de hadde mulighet til å drive langsik­ tig og strategisk forskning og høyere utdanning. I stedet får de noen stipendiater som de har vanskeligheter med å Em. 27. nov. -- Finansdebatt 741 2007 få brukt, rett og slett fordi basisbevilgningen har gjort at det ikke er nok veiledningskapasitet. Til slutt: Flere, bl.a. Tore Hagebakken, har gitt ut­ trykk for i denne debatten at det er gjort betydelige løft i den kommunale velferden, ikke minst innenfor skolen, Anniken Huitfeldt har snakket om hvordan pilene nå pe­ ker oppover, og at det ikke finnes kutt i offentlige skoler, og en taler for litt siden nevnte også at det nå satses på skole. Da synes jeg det er veldig rart at kunnskapsminis­ ter Bård Vegar Solhjell senest i går gav ut en pressemel­ ding på departementets nettsider der det står at kunn­ skapsministeren er «bekymret for kutt i skolen». Da må det jo være slik at situasjonen rundt omkring i kommu­ nene for skolesektoren ikke er så rosenrød som represen­ tanter i denne salen har gitt inntrykk av. Det står i pres­ semeldinga: «Kunnskapsministeren sier at han har fått mange meldinger om nedleggelser av skoler og kutt i lærer­ stillinger.» I tillegg vet vi at gruppestørrelsen nå for første gang på flere år øker. Dette burde mane til ettertanke for regje­ ringspartienes representanter, som prøver å tegne et bilde av virkeligheten som ikke er riktig. Hans Olav Syversen (KrF) [22:46:37]: Det går vel mot slutten, men noen innlegg fra de rød­grønnes side er det verdt å kommentere. Jeg ser at Rolf Terje Klungland har tegnet seg igjen, så da kan jeg jo benytte anledningen til å gi ham en liten visitt med tanke på hans egenattest for sittende regjering -- det var vel ikke en eneste feil å se hos den. Den har gjort alt perfekt, i motsetning til forrige re­ gjering, hvor alt var galt. Det var, som Klungland sa da de ikke­sosialistiske budsjettalternativene skulle beskrives, småkårsfolkene som skulle betale de rikes skattelette. Da må jeg nesten spørre representanten Klungland: Hvorfor kutter den rød­grønne regjeringen og flertallet her tiden man kan motta attføringspenger, med tre måneder? Er det for å bygge oppunder de rike, eller er det for å bygge opp­ under de fattige man gjør det? Og hvorfor er det slik at barnehagesatsene for dem som har dårligst råd, ifølge SSB har gått opp 20 pst. det siste året? Er det for å bygge oppunder de fattige, eller er det for å bygge oppunder de rike at Regjeringen har ført en politikk som gjør dette mu­ lig? Og hvorfor er det slik at det flertallet Rolf Terje Klung­ land representerer her i salen, har funnet det nødvendig å bygge oppunder bostøtten for å kunne heve hodet lite grann, etter det Klungland selv fikk høre i høringene knyt­ tet til dette budsjettet? Jeg synes at denne milliarddebatten, som også Klung­ land gjerne tar del i, som går på at denne regjeringen sat­ ser så og så mange flere milliarder enn den forrige regje­ ringen, er utrolig haltende. Se på tallene som Regjeringen selv presenterer i budsjettet. Da vil man se at i regnskapet for 2005 hadde Bondevik II­regjeringen 650 milliarder kr til disposisjon -- det var det man brukte. Denne regjerin­ gen har for neste år nesten 780 milliarder kr, altså en øk­ ning på 130 milliarder kr. Så da vil jeg spørre representan­ ten Klungland: Med 130 milliarder kr mer, synes han at de fattige har fått den delen av den økningen som de fortje­ ner? Elisabeth Aspaker (H) [22:49:18]: Regjeringen brukte store ord da den 1. desember 2006 presenterte sin nordområdestrategi i Tromsø. Men forføreriske ord er ikke fulgt opp av like forføreriske budsjetter. Regje­ ringen har 130 milliarder kr mer på sparegrisen, men nordområdesatsingen går på sparebluss. Regjeringen undervurderer nordlendinger, som kan lese både bud­ sjetter og aviser. Det er ikke hverdagskost at Nordlys på lederplass skryter av Høyre­forslag. Det skjedde den 16. november, da Nordlys støttet Høyres økte satsing i nord. Redaktøren bad de rød­grønne lytte til Høyres forslag. Det er kanskje ikke så overraskende at Regje­ ringen ikke vil lytte til Høyre. Men Regjeringen burde lytte til Nordlys­redaktøren. Han tar Nord­Norge daglig på pulsen og vil kunne fortelle at folk i nord har helt andre forventninger til nordområdestrategien enn det Regjeringen presterer. Vi i Høyre følger opp nordområdemeldingen framlagt under Bondevik II­regjeringen i vårt alternative budsjett. Høyre satser der Regjeringen svikter sine egne ambisjo­ ner. Kunnskap skulle være selve navet i nordområdesatsin­ gen. Men man skal lete godt og lenge for å finne spor av noen satsing på utdanning og forskning i nord. Realiteten er det motsatte: Regjeringen har kuttet til sammen 35 mill. kr på universitet og høyskoler i Nord­Norge. Forsknings­ innsatsen er ikke i nærheten av å tangere de forventninge­ ne som er skapt. Høyre støtter Regjeringen i at ny kunnskap er nødven­ dig for å møte klimautfordringene og for en bærekraftig utnyttelse av naturressursene i nord. Men da må hvile­ skjæret innenfor forskning karakteriseres som et svært stygt feilskjær. Vi har ingen tid å miste i møte med kli­ mautfordringene. Høyre vil bygge mer kunnskap om nord i nord, og vi må gjøre det nå. Vi foreslår -- 5 mill. kr til maritim arktisk kompetanseutvikling ved universitetet i Tromsø -- 5 mill. kr til et nytt forskningsfond i regi av Arktisk Råd der klima, natur og ressursforvaltning er sentralt -- 10 mill. kr til oppstart av et nytt forskningsprogram som ser globale energi­ og klimautfordringer i sam­ menheng -- 5 mill. kr ekstra til MARENO­programmet Høyre er også opptatt av å sikre Forsvarets tilstedevæ­ relse i nordområdene, og foreslår 550 mill. kr mer til For­ svaret. Rød­grønne representanter har i avisinnlegg før valget talt varmt for å styrke Kystvakten. Nå skjer det motsatte. Ifølge kystvaktsjefen betyr 2008­budsjettet at han må seile færre skip med dårligere beredskap som re­ sultat. Denne utviklingen står i skarp kontrast til fiskeri­ ministerens uttalelser om å skjerpe kampen mot ulovlig fiske i Barentshavet. Heller ikke her lever Regjeringen opp til forventningene. Noen kaller det svartmaling, jeg kaller det faktisk realiteter. 2007 742 Em. 27. nov. -- Voteringer Rolf Terje Klungland (A) [22:52:13]: Når vi nå har skrevet våre merknader og holdt våre jammertaler og det endelig er tid for juleferie -- unnskyld, jeg har visst fått tak i et manuskript fra Fremskrittspartiet. Grunnen til at jeg har behov for å ta ordet nå på slutten, er representanten Gitmarks innlegg tidligere i dag. Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyres representant fra Vest­Agder. Det er kanskje ikke så overraskende, i og med at han er Høyre­mann, men det er ikke det som skuffer meg. Det som skuffer meg, er at representanten sammen med Fremskrittspartiets Åse Schmidt en gang i året er ute i media i Agder og klager på at Arbeiderpartiets represen­ tanter ikke har gjennomslag i Stortinget for lokale saker. Vel, kan en forlange av en kollega at slike uttalelser også forplikter? Hvor er Gitmarks og Schmidts innsats for å endre tildelingen av forskningsstipender til universitete­ ne? Arbeiderpartiets representanter fra Agder har allerede tatt initiativet til å gjøre noe med det. Hvor er veien som Gitmark fra Høyre lovet Hamresanden Vel i går? Hvor er bevilgningene til ny Vågsbygd­vei, som Gitmark har lo­ vet Kristiansands innbyggere, og hvorfor har ikke engang representanten fra Vest­Agder Høyre fått lov til å støtte at vi igjen skal få sovevogn fra Kristiansand? Gitmark må snart bevise at han gjør noe. I alle fall må han slutte å opp­ tre som opposisjonens spradebasse. Hvorfor kutter vi så i attføring? Jo, fordi vi skal ha folk i arbeid. Det største skillet i Norge -- det er til representan­ ten Syversen, forresten -- er mellom dem som har arbeid, og dem som ikke har det. Derfor kommer vi med tiltak som skal gjøre at folk kommer i arbeid. Barnehageprisen har vi holdt på det nivået den var på i fjor, og vi ønsker å sette ned barnehageprisene. Vi tar det i rekke og rad. Bo­ støtte er det mest målrettete virkemidlet vi har for å hjelpe dem som står svakest. Jeg tror Syversen heller bør gå gjennom sine momsøkninger, sine økninger på søtsaker, f.eks. drikke til barn på lørdagskvelden og sånne ting, før han kritiserer Arbeiderpartiet. Presidenten: Presidenten vil anmode om at man ikke omtaler sine medrepresentanter som «spradebasser», i hvert fall ikke her i salen. Reidar Sandal (A) [22:55:55]: Eg skal ikkje forlen­ gje debatten, men det er behov for å kome med ei oppret­ ting av feil. I Budsjett­innst. S. nr. 1 for 2007­2008 har det oppstått nokre feil. Det gjeld tre trykkfeil som finst i forslaget til vedtak. Dette er trykkfeil som det er gjort merksam på i skriv frå finansministeren, og skrivet er lagt ved innstillin­ ga. Ved ein inkurie er ikkje feila blitt retta opp i forslaget til vedtak i innstillinga. Korreksjonane er som følgjer: Under rammeområde 22, IX Merverdiavgift for bud­ sjetterminen 2008, på side 159 i innstillinga, skal § 3 punkt f) ha følgjande ordlyd: «formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tje­ nester som nevnt i bokstav c når det gjelder avgifts­ pliktig utleie.» Vidare under rammeområde 22, X Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008, Grunnavgift på fyringsolje mv., på sidene 170 og 171 i innstillinga, skal § 3 første ledd punkt 15 endrast ved at siste setning går ut. Den siste korrigeringa gjeld også rammeområde 22, X Tollavgifter for budsjetterminen 2008, på side 180 i inn­ stillinga, der IV skal endrast ved at følgjande skal gå ut på slutten av setninga: «ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD» og erstattast av «notifikasjoner». Då meiner eg at den nødvendige opprettinga skulle vere gjord, og presidenten er gjord kjend med dei korrek­ sjonane som bør gjerast. Presidenten: De korreksjoner som saksordføreren og komitelederen her har gjort kjent, vil inngå i det som blir voteringsgrunnlaget, og de feilene som kom ved en inku­ rie i finanskomiteens forhandlinger, er opprettet. Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--3, og de­ batten er avsluttet. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går til votering i sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Presidenten foreslår at finansministe­ rens redegjørelse i Stortingets møte 5. oktober 2007 om stats­ og nasjonalbudsjettet for 2008 vedlegges protokol­ len. -- Det anses vedtatt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett­innst. S. I. Til denne sak er det satt frem i alt 56 forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 2--41, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 42--45, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslagene nr. 46--51, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 52--56, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre Det voteres først over forslagene nr. 52--56, fra Ven­ stre. Em. 27. nov. -- Voteringer 743 2007 Forslag nr. 52 lyder: «A Rammevedtak Forslag nr. 53 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige min­ dreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, herunder hvil­ ke krav en overføring av ansvaret for disse til barnever­ net stiller til kompetansen og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrek­ kelig god måte.» Forslag nr. 54 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for avi­ ser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstil­ skudd.» Forslag nr. 55 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrap­ pingsplan for innføring av offentlig finansiering av tannhelsen.» Forslag nr. 56 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å gi den økte kost­ nadsrammen for studentboliger tilbakevirkende kraft, slik at boliger som har fått tilsagn kan realiseres.» V o t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.07.31) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 46--51, fra Kristelig Folkeparti. Rammeområde Kroner 1 Statsforvaltning ........................................................................................................................ 13 530 774 000 2 Familie og forbruker ................................................................................................................ 54 280 322 000 3 Kultur ....................................................................................................................................... 5 319 331 000 4 Utenriks .................................................................................................................................... 26 577 649 000 5 Justis ......................................................................................................................................... 14 483 432 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ................................................................................. 9 856 518 000 7 Arbeid og sosial ....................................................................................................................... 244 252 528 000 8 Forsvar ..................................................................................................................................... 30 904 562 000 9 Næring ...................................................................................................................................... 2 621 099 000 10 Fiskeri ...................................................................................................................................... 538 446 000 11 Landbruk .................................................................................................................................. 13 105 099 000 12 Olje og energi ........................................................................................................................... ­98 964 402 000 13 Miljø ......................................................................................................................................... 3 372 313 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ................................................................................................... 1 430 217 000 15 Helse ........................................................................................................................................ 114 751 108 000 16 Kirke, utdanning og forskning ................................................................................................. 39 059 082 000 17 Transport og kommunikasjon .................................................................................................. 25 771 621 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren .............................................................................. 64 126 769 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................. 10 373 224 000 20 Eksportkreditt ........................................................................................................................... ­503 900 000 21 Finansadministrasjon mv. ........................................................................................................ 22 780 133 000 22 Skatter og avgifter .................................................................................................................... ­832 944 873 000 23 Utbytte ...................................................................................................................................... ­30 076 052 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ................ ­265 355 000 000» 2007 744 Em. 27. nov. -- Voteringer Forslag nr. 46 lyder: «A Rammevedtak B Stortinget ber Regjeringen sørge for ekstra bevilg­ ninger i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008 slik at frivillige organisasjoners utgifter til tjeneste­ moms i 2006 kompenseres fullt ut. Det forutsettes at det i tilbakebetaling av innbetalt tjenestemoms tas høy­ de for påløpte renter i perioden. C Stortinget ber Regjeringen etablere et Barnas Hus i Oslo/Akershus­området i løpet av 2008. D Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. juli 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til: -- 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G) -- 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G) -- 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspen­ ger (inntil 6 G) Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeav­ giften for selvstendig næringsdrivende økes. E Stortinget ber Regjeringen videreføre investerings­ rammen i rentekompensasjonsordningen for skole­ bygg med 1 mrd. kroner. F Stortinget ber Regjeringen videreføre investerings­ rammen i rentekompensasjonsordningen for kirke­ bygg med 500 mill. kroner.» Forslag nr. 47 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fordele alle pengene i Norsk Tippings fond til frivillige lag og organisasjoner i 2008.» Forslag nr. 48 lyder: «Stortinget ber Regjeringen kompensere for frivilli­ ge organisasjoners utgifter til merverdiavgift på alle tjenester som er avgiftsbelagt fra og med 1. juli 2001.» Forslag nr. 49 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en plan for nye lokaler for Politihøgskolen i sammenheng med operativt treningssenter på Østlan­ det.» Forslag nr. 50 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og presen­ Rammeområde Kroner 1 Statsforvaltning ........................................................................................................................ 13 776 774 000 2 Familie og forbruker ................................................................................................................. 54 920 422 000 3 Kultur ........................................................................................................................................ 5 221 531 000 4 Utenriks .................................................................................................................................... 27 067 149 000 5 Justis ......................................................................................................................................... 14 488 132 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig .................................................................................. 10 021 518 000 7 Arbeid og sosial ........................................................................................................................ 244 821 228 000 8 Forsvar ...................................................................................................................................... 30 965 762 000 9 Næring ...................................................................................................................................... 3 603 099 000 10 Fiskeri ....................................................................................................................................... 588 446 000 11 Landbruk .................................................................................................................................. 13 115 099 000 12 Olje og energi ........................................................................................................................... ­99 144 402 000 13 Miljø ......................................................................................................................................... 3 055 313 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ................................................................................................... 1 480 217 000 15 Helse ......................................................................................................................................... 114 450 608 000 16 Kirke, utdanning og forskning .................................................................................................. 38 120 482 000 17 Transport og kommunikasjon ................................................................................................... 24 716 621 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ............................................................................... 65 038 169 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................. 10 405 024 000 20 Eksportkreditt ........................................................................................................................... ­503 900 000 21 Finansadministrasjon mv. ......................................................................................................... 22 780 133 000 22 Skatter og avgifter .................................................................................................................... ­834 167 673 000 23 Utbytte ...................................................................................................................................... ­30 176 752 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ................. ­265 357 000 000 Em. 27. nov. -- Voteringer 745 2007 tere nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2008.» Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen igangsette en bred ut­ redning av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og primærhel­ setjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.07.49) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42--45, fra Høyre. Forslag nr. 42 lyder: «A Rammevedtak B Stortinget ber Regjeringen fjerne finansieringskra­ vet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings­ eller rehabiliteringspenger, yr­ kesskadeerstatning, grunn­ eller hjelpestønad, tidsbe­ grenset uførepensjon, eller person som har sosial stø­ nad som eneste inntekt fra og med 1. januar 2008. C Stortinget ber Regjeringen fjerne funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings­ eller rehabiliteringspenger, yr­ kesskadeerstatning, grunn­ eller hjelpestønad, tidsbe­ grenset uførepensjon, eller person som har sosial stø­ nad som eneste inntekt fra og med 1. juli 2008.» Forslag nr. 43 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2009 avvikle funksjonskravet, arealkra­ vet og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år (barnefamilier).» Forslag nr. 44 lyder: «Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien «På veg til egen bolig» frem til etter at eva­ lueringen er gjennomført og ny strategi etablert.» Forslag nr. 45 lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere et veifond på 20 mrd. kroner. Den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene.» V o t e r i n g : Forslagene fra Høyre ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.08.09) Rammeområde Kroner 1 Statsforvaltning ........................................................................................................................ 13 036 074 000 2 Familie og forbruker ................................................................................................................ 54 024 922 000 3 Kultur ....................................................................................................................................... 5 086 531 000 4 Utenriks ................................................................................................................................... 26 044 649 000 5 Justis ......................................................................................................................................... 14 591 132 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ................................................................................. 9 588 218 000 7 Arbeid og sosial ....................................................................................................................... 244 316 228 000 8 Forsvar ..................................................................................................................................... 31 575 762 000 9 Næring ...................................................................................................................................... 3 681 099 000 10 Fiskeri ...................................................................................................................................... 483 446 000 11 Landbruk .................................................................................................................................. 11 206 099 000 12 Olje og energi ........................................................................................................................... ­98 956 402 000 13 Miljø ......................................................................................................................................... 3 040 313 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ................................................................................................... 1 415 217 000 15 Helse ........................................................................................................................................ 114 996 108 000 16 Kirke, utdanning og forskning ................................................................................................. 38 391 682 000 17 Transport og kommunikasjon .................................................................................................. 25 126 621 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren .............................................................................. 61 624 469 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................. 10 180 024 000 20 Eksportkreditt ........................................................................................................................... ­503 900 000 21 Finansadministrasjon mv. ........................................................................................................ 22 896 133 000 22 Skatter og avgifter .................................................................................................................... ­828 779 473 000 23 Utbytte ...................................................................................................................................... ­30 019 952 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ................. ­266 955 000 000 Trykt 10/12 2007 2007 746 Em. 27. nov. -- Voteringer Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--41, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 2 lyder: «A Rammevedtak B Stortinget ber Regjeringen sørge for at en fondsord­ ning som alternativ til NO x ­avgift blir etablert senest innen 1. februar 2008. C Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen sak om etterslep innenfor veivedlikehold på fylkes­ veier og kommunale veier med forslag til tiltak for å fjerne etterslepet. Det etableres en ordning med inves­ teringsramme for ekstra veivedlikehold i fylkeskom­ muner og kommuner med rentekompensasjon tilsva­ rende den ordning som gjelder for skolebygg. Ordnin­ gen startes opp i 2008, og det forutsettes at Regjerin­ gen kommer tilbake med inndekning av rentekompensasjonen i revidert statsbudsjett for 2008.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­ slag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede behovet og mu­ ligheten for etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i MUL­land. Fondsforvaltningen settes ut til den eller de som er best egnet. Fondet bør kunne investere i eksisterende bedrifter samt delta i etableringen av nye bedrifter. Det søkes å finne meka­ nismer for å inkludere norske bedrifter i prosjekter der dette er naturlig.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en stor­ tingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en kla­ rere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psy­ kiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2008.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningsperso­ nens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig so­ ningskapasitet.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat feng­ selsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholde­ ne ikke er ekstraordinære.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2009.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen igangsette forsøk med elektrosjokkpistoler i politiet.» Rammeområde Kroner 1 Statsforvaltning ........................................................................................................................ 13 681 174 000 2 Familie og forbruker ................................................................................................................. 54 198 515 000 3 Kultur ........................................................................................................................................ 4 333 123 000 4 Utenriks .................................................................................................................................... 16 932 594 250 5 Justis ......................................................................................................................................... 15 158 132 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig .................................................................................. 7 120 438 000 7 Arbeid og sosial ........................................................................................................................ 243 684 828 000 8 Forsvar ...................................................................................................................................... 33 125 762 000 9 Næring ...................................................................................................................................... 3 832 599 000 10 Fiskeri ....................................................................................................................................... 563 776 000 11 Landbruk .................................................................................................................................. 6 900 229 000 12 Olje og energi ........................................................................................................................... ­100 035 802 000 13 Miljø ......................................................................................................................................... 3 066 493 000 14 Konstitusjonelle institusjoner ................................................................................................... 1 464 717 000 15 Helse ......................................................................................................................................... 116 378 658 000 16 Kirke, utdanning og forskning .................................................................................................. 38 492 825 700 17 Transport og kommunikasjon ................................................................................................... 26 841 461 000 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ............................................................................... 65 447 369 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................. 10 830 024 000 20 Eksportkreditt ........................................................................................................................... ­503 900 000 21 Finansadministrasjon mv. ......................................................................................................... 21 844 713 000 22 Skatter og avgifter .................................................................................................................... ­812 304 673 000 23 Utbytte ...................................................................................................................................... ­28 988 552 000 Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ................. ­257 935 496 050 747 Em. 27. nov. -- Voteringer S 2007--2008 2007 Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for poli­ tioperative disipliner i Oslo.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye til­ tak med soningsrabatter.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­ dert nasjonalbudsjett 2008 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløs­ latelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra kr 800 000 til kr 600 000 i statsbudsjettet for 2009, sam­ tidig som den enkelte kommunes utgifter utover inn­ slagspunktet legges til grunn for den statlige kompensa­ sjonen. På sikt senkes innslagspunktet til kr 400 000 pr. bruker.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge til grunn at satsen for den kommunale an­ delen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at uførepen­ sjon/ tidsbegrenset uførestønad tildeles utelukkende på medisinske kriterier.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der alle som mottar uføreytelser, både permanente og mid­ lertidige, etterprøves minste hvert 4. år.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre krav til motta­ kere av uføreytelser om deltakelse i tiltak, arbeidstre­ ning eller opplæring basert på individuell plan i samar­ beid med NAV.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at NAV innfø­ rer individuell plan for alle mottakere av uføreytelser som har en mulig restarbeidsevne.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi­ og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknolo­ gisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomi­ en og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå støtteord­ ningen for fornybar energi, og fremlegge sak med vur­ deringer for potensialet i et grønt sertifikat marked med Sverige, samt endringer i støttenivået for Regje­ ringens eksisterende støtteordning.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avvis­ te vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem tiltak for å stimulere til oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å skille ut eiendomsmassen knyttet til de regionale hel­ seforetakene i et eget selskap.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen overføre finansierings­ ansvaret for syketransporten og rehabiliteringstjenes­ ten til NAV­systemet.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen overføre finansierings­ ansvaret for TNF­hemmerne og MS­medisinen til NAV­ systemet.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre PSA­screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finan­ sieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger di­ rekte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjus­ tering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift, og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige bud­ sjettbehandlingen.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for ut­ danning omstruktureres til kun å håndtere stipendord­ ninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens låne­ kasse for utdanning reduseres i samsvar med overstå­ ende.» Forslag nr. 31 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets­ og høyskole­ området med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og be­ hov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skole­ bygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget for­ utsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken.» Forhandlinger i Stortinget nr. 51 51 2007 748 Em. 27. nov. -- Voteringer Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nød­ vendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å fjerne MVA på digitale læremidler i grunnopplærin­ gen og i høyere utdanning.» Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­ tinget om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 pst. for staten og 1,6 pst. for de pri­ vate.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om end­ ring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet behandles som investe­ ring og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Na­ sjonal Transportplan også omfatter flerårige finan­ sieringsvedtak.» Forslag nr. 36 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdsels­ sektoren.» Forslag nr. 37 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om ned­ betaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinan­ siering av prosjekter som er godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desem­ ber 2007.» Forslag nr. 38 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastruk­ turfond pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og avkastningen øremerkes realinves­ teringer i veinettet, jernbane­ og kollektivnettet samt bredbånd/IKT­infrastrukturen med forutsigbar og va­ rig finansiering av infrastruktur­investeringene som overordnet mål. Fordelingen av fondets avkastning fordeles i størrelsesorden 70 pst. til veisektoren, 25 pst. til kollektiv­ og jernbaneinfrastruktur samt 5 pst. til bredbånd/IKT­infrastruktur.» Forslag nr. 39 lyder: «Stortinget ber Regjeringen straks igangsette arbeid med å etablere nasjonal samferdselsstatistikk for de ulike transportsektorene basert på enhetlig og sam­ menlignbar måling av transportarbeid, transportøko­ nomi, energiforbruk og utslipp av klimagasser. Stortin­ get understreker at utslipp må vurderes i global sam­ menheng. Stortinget peker på at det vil være naturlig at denne oppgave utføres av SSB. Stortinget understreker at det haster med å få en foreløpig statistikk som kan benyttes i forbindelse med kommende rullering av NTP 2010­2019.» Forslag nr. 40 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med samlet utbygging av store samferdselsprosjekter for å sikre deltagelse av internasjonale entreprenører. Stor­ tinget ber Regjeringen bruke statlige reguleringsmyn­ dighet for å sikre nødvendig planavklaring. Stortinget peker på strekningen Gardermoen­Otta som aktuell strekning for et slikt forsøk.» Forslag nr. 41 lyder: «Stortinget ber Regjeringen heve den skattefrie grense for arbeid i hjemmet til 15 000 kroner.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.08.25) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­ skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­ slaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til avklaring av tomt.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 49 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 23.08.45) Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak. Komiteen hadde innstilt: I Rammevedtak For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2008 blir det fastsett følgjande rammer for løyvingar i samsvar med inndelinga i rammeområde vedtekne av Stortinget 18. oktober 2007 og supplert 6. november 2007: Rammeområde Kroner 1 Statsforvalting ......................................................................................................................... 13 952 774 000 2 Familie og forbrukar ................................................................................................................ 54 538 922 000 3 Kultur ....................................................................................................................................... 5 205 531 000 4 Utanriks .................................................................................................................................... 26 611 649 000 Em. 27. nov. -- Voteringer 749 2007 Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 51 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 23.09.19) Videre var innstilt: II St.meld. nr. 1 (2007­2008) -- Nasjonalbudsjettet 2007 -- blir å leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Saken gjelder Budsjett­innst. S. nr. 1. Til denne saken er det satt frem i alt 30 forslag. Det er -- forslagene nr. 1, 5, 15 og 27, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 2, 6, 18 og 28, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslagene nr. 3, 7, 19--25 og 29, fra Hans Olav Syver­ sen på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 4, 8, 26 og 30, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre -- forslagene nr. 9--11, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 12, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­ skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 13 og 14, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 16 og 17, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti Når det gjelder den videre voteringen, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 23 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av ram­ meområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsfor­ slag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og føl­ gelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1--8, 15--19 og 26--30 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 18, 19, 22 og 23. Forslagene nr. 9--14 og 20--25 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over. Presidenten vil da først ta opp til votering de ramme­ uavhengige mindretallsforslagene. Det voteres over forslagene nr. 20--25, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen forberede en sak for Stortinget hvor alternative modeller for en mer rettfer­ dig og ensartet utforming av ligningstakster for fast eiendom presenteres.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vur­ dering av spørsmålet om fordelsbeskatning av fri bolig i utlandet for offentlig ansatte, herunder også konse­ kvensene for frivillige organisasjoner ved en endret praktisering og oppfølging av innrapporteringsplikten.» 5 Justis ......................................................................................................................................... 14 405 132 000 6 Innvandring, regional utvikling og bolig ................................................................................. 9 813 718 000 7 Arbeid og sosial ....................................................................................................................... 244 505 528 000 8 Forsvar ..................................................................................................................................... 31 125 762 000 9 Næring ...................................................................................................................................... 3 935 099 000 10 Fiskeri ...................................................................................................................................... 592 446 000 11 Landbruk .................................................................................................................................. 13 116 099 000 12 Olje og energi ........................................................................................................................... ­99 146 402 000 13 Miljø ......................................................................................................................................... 3 055 313 000 14 Konstitusjonelle institusjonar ................................................................................................... 1 480 217 000 15 Helse ........................................................................................................................................ 114 496 608 000 16 Kyrkje, utdanning og forsking ................................................................................................. 37 711 582 000 17 Transport og kommunikasjon .................................................................................................. 24 664 621 000 18 Rammetilskot o.a til kommunesektoren .................................................................................. 64 847 369 000 19 Tilfeldige utgifter og inntekter ................................................................................................. 10 730 024 000 20 Eksportkreditt ........................................................................................................................... ­503 900 000 21 Finansadministrasjon o.a .......................................................................................................... 23 030 133 000 22 Skattar og avgifter .................................................................................................................... ­833 699 673 000 23 Utbytte ...................................................................................................................................... ­29 823 552 000 Sum før lånetransaksjonar og overføring til og frå Statens pensjonsfond -- Utland ................ ­265 355 000 000 Rammeområde Kroner 2007 750 Em. 27. nov. -- Voteringer Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge opp til en mer li­ beral og lik praktisering av dokumentasjonskravet for fradrag for store sykdomsutgifter overfor personer med diabetes.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et sys­ tem med fordelsbeskatning av gratis parkering på ar­ beidsgivers område i sentrum i de større byene kan gjennomføres i praksis.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bi­ ler med partikkelfilter som er montert i etterkant av le­ vering av bil fra fabrikk, blir avgiftsmessig likestilt med biler med fabrikkmonterte partikkelfiltre, når det er dokumentert at den miljømessige effekten av etter­ montering av partikkelfiltre er like god.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen prioritere arbeidet med å erstatte dagens særavgift for sjokolade­ og sukkerva­ rer med en generell sukkeravgift, og legge fram forslag om dette i forbindelse med framleggelsen av skatte­ og avgiftsopplegget for 2009.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 8 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.11.52) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 legge frem et for­ bedret forslag til rederibeskatning når det gjelder over­ gangsreglene. Forslaget skal være bedre avklart i for­ hold til Grunnloven § 97, det må gi klare føringer om at andelen miljøfondsavsetninger må være å betrakte som egenkapital i selskapene og det må også inneholde ordninger som gjør at rederiene kan velge vanlig sel­ skapsbeskatning for eventuelle etterligningsperioder om det skulle gi en gunstigere løsning.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre nøytral merver­ diavgift for statsforvaltningen fra 1. januar 2008.» V o t e r i n g : Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.12.18) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats­ budsjettet for 2009 med en nærmere vurdering av om skogfaktoren bør settes ned ytterligere for inntektsåret 2007 for å kompensere for utilsiktet høy skattebelast­ ning for næringen i 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.12.40) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9--11, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre. Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett 2008 drøfte og utrede en modell for fritak av for­ muesskatt på næringsformue (arbeidende kapital), som kan iverksettes fra og med 1. januar 2009.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbe­ talinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra ordningen.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett 2008 om å fremme forslag til endringer i regelver­ ket for SkatteFUNN­ordningen slik at beløpsgrenser økes med 25 pst. og at begrensningsreglene for fra­ dragsgrunnlagene for lønn og indirekte kostnader opp­ heves.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 23.13.06) Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­ slag til vedtak, og vi starter med rammeområde 18. Til dette rammeområdet foreligger det fire mindretalls­ forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 2, fra Høyre, forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 4, fra Venstre. Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse for­ slagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets for­ retningsorden. Em. 27. nov. -- Voteringer 751 2007 Komiteen hadde innstilt: A. Rammeområde 18 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren I På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: II Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2008 i samråd med Arbeids­ og inklude­ ringsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppga­ vedifferensiering i Oslo kommune får adgang til å omdis­ ponere mellom bevilgningene under: 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Inn­ byggertilskudd. 2. kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1 Driftsut­ gifter. 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. III Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristian­ sand, Stavanger og Båtsfjord Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2008 i forbindelse med forsøk med oppga­ vedifferensiering i kommunene Bergen, Kristiansand, Stavanger og Båtsfjord får adgang til å omdisponere mellom bevilgningene under: 1. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Inn­ byggertilskudd. 2. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 23.13.58) Presidenten: Til rammeområde 19 foreligger det også fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 5, fra Frem­ skrittspartiet, forslag nr. 6, fra Høyre, forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 8, fra Venstre -- som alle nå bortfaller. Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 571 Rammetilskudd til kommuner 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres .... 7 718 000 60 Innbyggertilskudd ............................................................................. 37 215 812 000 62 Nord­Norge­tilskudd ........................................................................ 1 269 995 000 63 Regionaltilskudd ............................................................................... 855 763 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ........................ 1 504 000 000 69 Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 ......................... 5 374 865 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd ............................................................................. 14 028 862 000 62 Nord­Norge­tilskudd ........................................................................ 479 509 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 ........................ 887 000 000 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd ....................................... 482 845 000 575 Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning .............................. 2 741 000 000 Totale utgifter ................................................................................... 64 847 369 000 2007 752 Em. 27. nov. -- Voteringer Komiteen hadde innstilt: B. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter I På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 23.14.38) Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 22, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte­ og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Ram­ meområdet er omfattende, og vi skal altså votere samlet over dette. Til rammeområde 22 foreligger mindretallsforslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, forslagene nr. 16 og 17, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, nr. 18, fra Høyre, nr. 19, fra Kristelig Folkeparti og nr. 26, fra Venstre. Også disse for­ slagene bortfaller. Når det gjelder rammeområde 22, med underliggende romertall fra I til X, vil presidenten vise til noen nødven­ dige korreksjoner som finanskomiteens leder har rede­ gjort for under debatten. De er som følger: Under rammeområde 22, IX Merverdiavgift for bud­ sjetterminen 2008 skal § 3, punkt f) ha følgende ordlyd: «formidling av tjenester som nevnt i bokstav b og tjenes­ ter som nevnt i bokstav c når det gjelder avgiftspliktig ut­ leie.» Videre under rammeområde 22, X Særavgifter til stats­ kassen for budsjetterminen 2008, Grunnavgift på fyrings­ olje mv., skal § 3 første ledd, punkt 15 endres ved at siste setning, «Fritaket omfatter også trolleybuss.», går ut. Også den siste korrigeringen gjelder rammeområde 22 X, og nå gjelder det Tollavgifter for budsjetterminen 2008, der romertall IV skal endres ved at ordene «ratifika­ sjoner overfor WTO og UNCTAD» i avslutningen av set­ ningen skal utgå og erstattes av ordet «notifikasjoner». Komiteen hadde innstilt: C. Rammeområde 22 Skatter og avgifter I På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter ......................................................................... 10 780 573 000 Totale utgifter ....................................................................... 10 780 573 000 I n n t e k t e r 5309 Tilfeldige inntekter 29 Ymse .................................................................................... 50 549 000 Totale inntekter ..................................................................... 50 549 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner I n n t e k t e r 5501 Skatter på formue og inntekt 70 Toppskatt mv. ....................................................................... 21 000 000 000 72 Fellesskatt ............................................................................. 148 100 000 000 73 Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene .................... 1 400 000 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift .................................................................................... 2 700 000 000 Em. 27. nov. -- Voteringer 753 2007 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 71 Ordinær skatt på formue og inntekt ...................................... 67 500 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter ....................................................... 111 300 000 000 74 Arealavgift mv. ..................................................................... 1 200 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 70 Avgift .................................................................................... 3 300 000 000 5509 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen 70 Avgift .................................................................................... 800 000 000 5511 Tollinntekter 70 Toll ........................................................................................ 1 945 000 000 71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter ........................................... 82 000 000 5521 Merverdiavgift 70 Avgift .................................................................................... 190 700 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer ....................... 11 040 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer 70 Avgift .................................................................................... 7 317 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv. 71 Engangsavgift på motorvogner mv. ...................................... 20 009 000 000 72 Årsavgift ................................................................................ 7 898 000 000 73 Vektårsavgift ......................................................................... 369 000 000 75 Omregistreringsavgift ........................................................... 2 267 000 000 76 Avgift på bensin .................................................................... 8 065 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) .......................................................... 7 465 000 000 5537 Avgifter på båter mv. 71 Avgift på båtmotorer ............................................................. 385 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift ....................................................................... 6 187 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv. 70 Avgift på mineralolje ............................................................ 1 224 000 000 71 Avgift på smøreolje ............................................................... 108 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 ­avgift ............................................................................. 4 708 000 000 71 Svovelavgift .......................................................................... 155 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall ....................................... 787 000 000 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 70 Trikloreten (TRI) ................................................................... 2 000 000 71 Tetrakloreten (PER) 3 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 2007 754 Em. 27. nov. -- Voteringer 5548 Miljøavgift på klimagasser 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) ............ 261 000 000 5549 Avgift på utslipp av NO x 70 Avgift på utslipp av NO x ...................................................... 871 000 000 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 70 Avgift .................................................................................... 1 137 000 000 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 70 Avgift .................................................................................... 1 109 000 000 5557 Avgift på sukker 70 Avgift .................................................................................... 210 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje ...................................... 725 000 000 71 Miljøavgift på kartong .......................................................... 319 000 000 72 Miljøavgift på plast .............................................................. 99 000 000 73 Miljøavgift på metall ............................................................ 94 000 000 74 Miljøavgift på glass .............................................................. 52 000 000 5565 Dokumentavgift 70 Avgift .................................................................................... 5 817 000 000 5568 Sektoravgifter under Kultur­ og kirkedepartementet 71 Årsavgift -- stiftelser ............................................................. 11 840 000 72 Inntektsuavhengig vederlag TV 2 ........................................ 28 305 000 5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet 70 Legemiddelomsetningsavgift ............................................... 156 025 000 71 Vinmonopolavgift ................................................................ 36 100 000 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek ..................................... 4 381 000 73 Legemiddelkontrollavgift ..................................................... 60 322 000 5574 Sektoravgifter under Nærings­ og handelsdepartementet 70 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard ...................... 1 200 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene ............................. 208 100 000 5582 Sektoravgifter under Olje­ og energidepartementet 70 Bidrag til kulturminnevern ................................................... 15 700 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 70 Inntekter fra telesektoren ...................................................... 167 700 000 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift ......................................................................... 78 200 000 000 72 Arbeidsgiveravgift ................................................................ 116 100 000 000 Totale inntekter...................................................................... 833 699 673 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Em. 27. nov. -- Voteringer 755 2007 II Fullmakt Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omset­ ning for legemiddelgrossister i 2008 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst. III Endring av Stortingets skattevedtak 28. november 2006 nr. 1336 for inntektsåret 2007 § 3­4 skal lyde: Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­ hold av skatteloven § 18­3 svares grunnrenteskatt til sta­ ten med 30 pst. IV Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 Kapittel 1 -- Generelt § 1­1. Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue. Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fyl­ keskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak. § 1­2. Forholdet til skattelovgivningen Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket. § 1­3. Klasseansettelse Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15­4 gjel­ der tilsvarende for skatt etter dette vedtaket. Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge. § 1­4. Forskuddsutskriving Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues­ og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2008. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­ ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfo­ rekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7. Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat. Kapittel 2 -- Formuesskatt til staten og kommunene § 2­1. Formuesskatt til staten -- personlig skattyter og dødsbo Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 350 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 190 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskyten­ de beløp. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2­10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 380 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp. § 2­2. Formuesskatt til staten -- upersonlig skattyter Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri. § 2­3. Formuesskatt til kommunene Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­ yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skattelo­ ven § 15­4 skal ha et fradrag i formuen på 350 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2­10, skal fradraget være 700 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fra­ draget etter reglene i skatteloven § 4­30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen. Kapittel 3 -- Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkes­ kommunene § 3­1. Toppskatt Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2. Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal like­ vel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 420 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 682 500 kroner i klasse 0, 1 og 2. Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å sva­ re skatt etter skatteloven § 2­3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekom­ ster mv. § 3­2. Fellesskatt Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­ nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fel­ lesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inn­ tektsskatten til kommunene. 2007 756 Em. 27. nov. -- Voteringer Satsen for fellesskatt skal være: -- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,80 pst. -- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,30 pst. § 3­3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­ 36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven. § 3­4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­ hold av skatteloven § 18­3 svares grunnrenteskatt til sta­ ten med 30 pst. § 3­5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet Skattyter som nevnt i skatteloven § 2­3 første ledd bok­ stav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse. Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3­2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3­1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16­20 til § 16­28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd. Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­ mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbe­ vis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet. § 3­6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv. Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­ landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. § 3­7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsav­ tale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhand­ let i skatteloven § 5­40 fjerde ledd, skal være 45 pst. § 3­8. Skattefri inntekt Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten -- fastsatt under ett for samtlige aksjonærer -- utgjør minst 100 kroner. § 3­9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personli­ ge skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattyt­ ere og dødsboer skal være maksimum 12,05 pst. Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestin­ get eller kommunestyret vedtar lavere satser. Kapittel 4 -- Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 4­1. Ordinære skatter Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­ net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petro­ leumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse. Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3­3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inn­ tektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendel­ se. § 4­2. Særskatt Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst. § 4­3. Terminskatt Terminskatt for inntektsåret 2008 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petro­ leumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av termin­ skatt benyttes satsene ovenfor. § 4­4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som ut­ deles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmenn­ aksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske pe­ troleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inn­ tekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt. Em. 27. nov. -- Voteringer 757 2007 Kapittel 5 -- Tonnasjeskatt § 5­1. Tonnasjeskatt Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8­10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skattelo­ ven § 8­16, etter følgende satser: -- 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter -- 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter -- 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter -- 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn. Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere be­ stemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8­16 første ledd. Kapittel 6 -- Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv. § 6­1. Minstefradrag Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6­32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 67 000 kroner. Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6­32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kro­ ner, og ikke høyere enn 56 100 kroner. § 6­2. Foreldrefradrag Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­48 skal ikke set­ tes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgren­ sen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn. § 6­3. Personfradrag Fradrag etter skatteloven § 15­4 er 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2. § 6­4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17­1 første ledd skal være 104 600 kroner for enslige og 171 500 kro­ ner for ektepar og samboere som går inn under skattelo­ ven § 2­16. Kapittel 7 -- Forskriftskompetanse mv. § 7­1. Avrundingsregler og utfyllende regler Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennom­ føring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, her­ under regler om avrunding av inntekts­ og formuesposter, samt fradragsposter. § 7­2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5. V Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2008 For året 2008 svares folketrygdavgifter etter følgende satser: § 1 Arbeidsgiveravgift a) For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjemme­ hørende på Svalbard er satsen 0 pst. Det samme gjel­ der når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. b) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter: -- Finnmark fylke, -- kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke. c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter: -- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø, -- Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø, -- kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Nams­ skogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord­ Trøndelag fylke, -- kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør­Trøndelag fylke, kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke. d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter: -- kommunen Tromsø i Troms fylke, -- kommunen Bodø i Nordland fylke. e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter: -- kommunen Snåsa i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør­Trøndelag fylke, -- kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke, -- kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør­Aurdal, Etnedal, Nord­Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke, -- kommunene Stor­Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke. f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2008 driver virksomhet i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter: -- kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord­ Trøndelag fylke, -- kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke. -- Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommu­ nene Flora, Førde, Sogndal, -- kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke, -- kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke, -- kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust­Agder fylke, 2007 758 Em. 27. nov. -- Voteringer -- kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke, -- kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke, -- kommunene Nord­Fron, Sør­Fron, Ringebu i Opp­ land fylke, -- kommunen Trysil i Hedmark fylke. g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virk­ somhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter: -- kommunene Frosta, Leksvik i Nord­Trøndelag fylke, -- kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør­Trøndelag fylke, -- kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke, -- kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjor­ dane fylke, -- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke, -- kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke, -- kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest­Agder fylke, -- kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust­Agder fylke, -- kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Tele­ mark fylke, -- kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke, -- kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke, -- kommunene Nord­Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke. (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiverav­ gift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er satsen likevel 10,6 pst. For veitransport­ foretak er satsen 10,6 pst. inntil differansen over­ stiger 265 000 kroner for foretaket i 2008. Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av følgende næringskode: 60.2 Annen landtransport, med unntak av 60.212 (Transport med sporveis­ og forstadsbane) og 60.213 (Transport med taubaner og kabelbaner). (3) Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke fore­ tak som omfattes av helseforetaksloven, statsfor­ valtningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24­5 tredje ledd eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs ret­ ningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskelighe­ ter. h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2008 driver virk­ somhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet føl­ ger av dette vedtak. i) (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. for­ skrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virk­ somheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater regis­ trering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyt­ tes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet. Med «hoveddelen» av arbeidet etter første punktum menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. (4) Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller underenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra og med påfølgende avgiftster­ min etter registrert flyttedato. j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som 1. er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opp­ listet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. 2. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende: -- fartøy på minst 100 BRT for transport av passa­ sjerer eller gods, -- fartøy på minst 100 BRT til særlige formål, -- slepebåt på minst 365 kW, -- flytende og flyttbart uferdig skrog av oven­ nevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT. (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende. (3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeids­ giveravgift som ville følge av -- en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav b, -- en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav c, -- en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav d, -- en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav e, -- en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2008, er sat­ sene likevel i: sone V: 0 pst. sone IV: 5,1 pst. Em. 27. nov. -- Voteringer 759 2007 sone IVa: 7,9 pst. sone III: 6,4 pst. sone II og Ia: 10,6 pst. Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som har krav på støtte med hjemmel i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. (4) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2. k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virk­ somhet innenfor de følgende næringsgrupperingene i sone Ia eller sone IVa: hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produk­ ter som ikke faller inn under EØS­avtalen, jf. avtalens artikkel 8. (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i -- en kommune i sone IVa: 5,1 pst. -- en kommune i sone Ia: 10,6 pst. (3) For foretak med blandet virksomhet som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter sat­ sene i annet ledd for den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for den øvrige virksomheten. l) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bok­ stav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redu­ sert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 530 000 kroner i 2008, jf. for­ ordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS­avtalen ved EØS­ komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver virksomhet innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000 kroner i 2008. m)Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgi­ veravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor. § 2 Trygdeavgift a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsord­ ning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og person­ inntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 1: 3 pst. b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst. c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst. d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord­ og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jord­ bruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i 01.1 Dyrking av jordbruks­ og hagebruksvekster 01.2 Husdyrhold 01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg 01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell 02.01 Skogbruk 02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling 05.01 Fiske og fangst 05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer 15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter 15.7 Produksjon av fôr 51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr 51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker 51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og ­fett 51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr 61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter 63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, 2007 760 Em. 27. nov. -- Voteringer Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8­1­ 11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammen­ heng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8­1­11 nr. 1 annet ledd og nr. 2. § 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23­9 annet ledd a) I kommuner: 0 pst. b) I fylkeskommuner: 0 pst. § 4 Forskriftsfullmakt Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23­4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet kan gi regler til ut­ fylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1. VI CO2­avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental­ sokkelen for budsjetterminen 2008 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 21. desem­ ber 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleums­ virksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­avgift til statskassen etter følgende satser: a) for gass 45 øre pr. standardkubikkmeter b) for olje eller kondensat 45 øre pr. liter Det skal ikke betales CO 2 ­avgift etter dette vedtaket for mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO 2 ­av­ gift på mineralske produkter. VII Produktavgift til folketrygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for 2008 Med hjemmel i folketrygdloven § 23­5 annet ledd fast­ settes: I I 2008 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangst­ virksomhet innenfor det aktuelle kalenderår: 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval­ og selfangst i inntektsåret. 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske­, hvalfangst­ og selfangstfartøy. 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval­ og selfangere. 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval­ og selfangere. 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval­ og sel­ fangere. II Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2008. Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeri­ direktoratet. VIII Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2008 § 1 Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2008 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket. § 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for be­ gravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer sær­ skilt til fradrag. Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år. § 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000. § 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­ barn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos arve­ lateren/giveren -- og foreldre, svares: § 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares: IX Merverdiavgift for budsjetterminen 2008 (kap. 5521 post 70) § 1 1. Fra 1. januar 2008 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merver­ diavgift. 2. Fra 1. januar 2008 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om Av de første 250 000 kroner intet Av de neste 300 000 kroner 8 pst. Av overskytende beløp 20 pst. Av de første 250 000 kroner intet Av de neste 300 000 kroner 10 pst. Av overskytende beløp 30 pst. Em. 27. nov. -- Voteringer 761 2007 merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41. § 2 Fra 1. januar 2008 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiav­ gift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er be­ stemt til å konsumeres av mennesker, unntatt: a) legemidler, b) vann fra vannverk, c) tobakkvarer, d) alkoholholdige drikkevarer. § 3 Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter be­ stemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for: a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkring­ kasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6­4, b) tjenester som gjelder persontransport, c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse­ og møte­ lokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksom­ het, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom, d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband, e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillin­ ger, f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c. § 4 Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgren­ sing av avgiftsplikten. X Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2008 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brenne­ vin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp: A)Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,89 pr. volumprosent og liter. B) Annen alkoholholdig drikk: 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,84 pr. volumprosent og liter. 2. med alkoholstyrke: a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsleg­ ges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer, b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,63 pr. liter, c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,93 pr. liter, d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 17,20 pr. liter. C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alko­ holholdig drikk i bokstavene A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten. Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplikti­ ge alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er av­ giftspliktige etter første ledd. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgifts­ beregning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­ frihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­ het, c) fra tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. kommer i retur, d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduk­ sjon, g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Frita­ ket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var Trykt 10/12 2007 2007 762 Em. 27. nov. -- Voteringer overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av: a) Sigarer: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den netto­ vekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) Sigaretter: kr 1,92 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden. c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbruker­ pakning: kr 1,92 pr. gram av pakningens nettovekt. d) Skråtobakk: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt. e) Snus: kr 0,68 pr. gram av pakningens nettovekt. f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0293 pr. stk. av innholdet i pakningen. Departementet kan gi forskrifter om en forenklet av­ giftsberegning for varer som reisende innfører til person­ lig bruk utover avgiftsfri kvote. § 2 Varer som er ment -- eller som departementet finner er tjenlig -- som erstatning for forannevnte varer, kan under­ gis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departe­ mentet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften sva­ res med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­ frihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­ het, c) fra/til tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. kommer i retur, d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og bå­ ter betales avgift til statskassen: 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret, 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedset­ telse ved første gangs registrering ikke lenger er opp­ fylt, 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering, 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registre­ ring. § 2 Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og sat­ ser: Avgiftsgruppe a: 1. Personbiler, 2. varebiler klasse 1 og 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser: A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumen­ tere drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjen­ 763 Em. 27. nov. -- Voteringer S 2007--2008 2007 ning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 ­ utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tek­ niske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp etter forskrift 4. okto­ ber 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49: kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten, kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 1 237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 2 577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift), dessuten: kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO 2 ­ utslippet, kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO 2 ­ utslippet, kr 515,53 pr. g/km av de neste 40 g av CO 2 ­ utslippet, kr 1 443,48 pr. g/km av resten (utslippsavgift). kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten, kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 1 237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 2 577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift), dessuten: kr 13,21 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slagvolumet, kr 34,59 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvolumet, kr 81,36 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slagvolumet, kr 101,63 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift). kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten, kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 1 237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 2 577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift), dessuten: kr 10,13 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slagvolumet, kr 26,52 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvolumet, kr 62,38 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slagvolumet, kr 77,91 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift). Forhandlinger i Stortinget nr. 52 52 2007 764 Em. 27. nov. -- Voteringer Avgiftsgruppe b: 1. Varebiler klasse 2 og 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm: 22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe c: Campingbiler: 22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe d: ­ -- ­ Avgiftsgruppe e: Beltebiler: 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. Avgiftsgruppe f: Motorsykler: kr 9 807 pr. stk. (stykkavgift), dessuten: Avgiftsgruppe g: Beltemotorsykler (snøscootere): Avgiftsgruppe h: Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstat­ ningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. Avgiftsgruppe i: Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 3 229 pr. stk. Avgiftsgruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen: 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. § 3 Av motorvogner i avgiftsgruppe a -- c og g -- j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i bereg­ ningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrak­ pantavgift for motorvogn som utføres til utlandet. § 4 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO 2 ­ ut­ slipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens type­ godkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort. Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien. Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper: 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet. 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­ ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inn­ går verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgifts­ grunnlaget. Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av av­ giften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignen­ de. kr 0,00 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slagvolumet, kr 33,68 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slagvolumet, kr 73,86 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten, kr 436,42 pr. kW av resten (motoreffektavgift). kr 13,82 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten, kr 27,65 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, kr 55,27 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 2,89 pr. cm 3 av de første 200 cm 3 av slagvolumet, kr 5,76 pr. cm 3 av de neste 200 cm 3 av slagvolumet, kr 11,51 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 36,86 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten, kr 73,69 pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten, kr 147,38 pr. kW av resten (motoreffektavgift). Em. 27. nov. -- Voteringer 765 2007 § 5 Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgifts­ gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under. Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgrup­ pe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning. § 6 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangs­ avgift på: 1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, 2. motorvogner registrert på Den nordiske investerings­ bank og som er nødvendig for bankens offisielle virk­ somhet, 3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­ tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, 4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk, 5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial­ og endurukonkurransekjøring, 6. ambulanser, 7. begravelseskjøretøy, 8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste, 9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor, 10.busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på: a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve, b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., 11.motorvogner som innføres som arvegods, 12.beltevogner til Forsvaret, 13.spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet, 14.motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elek­ trisk motor (hybridbiler). Første ledd nr. 1­3 gjelder også vrakpantavgift etter § 3. For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradrag etter § 2 på 10 000 kroner. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 7 Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det: 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funk­ sjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h, 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10. § 8 Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­ ter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­ ter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring. § 9 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 10 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 11 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning. § 12 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II. Årsavgift (kap. 5536 post 72) § 1 For 2008 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser: 1. Miljødifferensiert avgift a) kr 2 660 for følgende kjøretøy; personbiler, varebi­ ler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebi­ ler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg. 2007 766 Em. 27. nov. -- Voteringer b) kr 3 090 for dieseldrevne kjøretøy under nr. 1 bok­ stav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter. 2. kr 2 660 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy. 3. kr 995 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg. 4. kr 1 690 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge. 5. kr 380 av: a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestran­ sport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestran­ sport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varig­ het på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve, c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravel­ seskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende, d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn, e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­ drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, f) motorredskap, g) beltekjøretøy, h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1, i) mopeder, j) traktorer, k) motorvogner som er 30 år eller eldre. § 2 Unntatt fra avgiftsplikt er: a) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, b) motorvogn som er registrert på Den nordiske investe­ ringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, c) motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­ tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, d) kjøretøy registrert til bruk på Svalbard, e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift. Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumen­ teres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent opp­ samlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vra­ king/hugging. På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som: 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall, 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår. § 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 forhøyes avgif­ ten med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om inn­ kreving av tilleggsavgiften. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret. III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og bå­ ter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrer­ te kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kro­ ner): Em. 27. nov. -- Voteringer 767 2007 1. Vektgradert årsavgift A. Motorkjøretøy B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem 2 eller flere aksler 7 500 -- 11 999 kg ............................................................................ 380 380 2 aksler 12 000 -- 12 999 kg .......................................................................... 380 681 13 000 -- 13 999 kg .......................................................................... 681 1 216 14 000 -- 14 999 kg .......................................................................... 1 216 1 554 15 000 kg -- og over ......................................................................... 1 554 3 040 3 aksler 12 000 -- 14 999 kg .......................................................................... 380 380 15 000 -- 16 999 kg .......................................................................... 681 905 17 000 -- 18 999 kg .......................................................................... 905 1 458 19 000 -- 20 999 kg .......................................................................... 1 458 1 778 21 000 -- 22 999 kg .......................................................................... 1 778 2 534 23 000 kg -- og over ......................................................................... 2 534 3 729 Minst 4 aksler 12 000 -- 24 999 kg .......................................................................... 1 778 1 798 25 000 -- 26 999 kg .......................................................................... 1 798 2 594 27 000 -- 28 999 kg .......................................................................... 2 594 3 893 29 000 kg -- og over ......................................................................... 3 893 5 591 Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem 2 + 1 aksler 7 500 -- 13 999 kg ............................................................................ 380 380 14 000 -- 15 999 kg .......................................................................... 380 380 16 000 -- 17 999 kg .......................................................................... 380 515 18 000 -- 19 999 kg .......................................................................... 515 689 20 000 -- 21 999 kg .......................................................................... 689 1 107 22 000 -- 22 999 kg .......................................................................... 1 107 1 321 23 000 -- 24 999 kg .......................................................................... 1 321 2 078 25 000 -- 27 999 kg .......................................................................... 2 078 3 358 28 000 kg og over ............................................................................ 3 358 5 607 2 + 2 aksler 16 000 -- 24 999 kg .......................................................................... 672 1 057 25 000 -- 25 999 kg .......................................................................... 1 057 1 496 26 000 -- 27 999 kg .......................................................................... 1 496 2 021 28 000 -- 28 999 kg .......................................................................... 2 021 2 360 29 000 -- 30 999 kg .......................................................................... 2 360 3 633 31 000 -- 32 999 kg .......................................................................... 3 633 4 893 33 000 kg og over ............................................................................ 4 893 7 232 2 + minst 3 aksler 16 000 -- 37 999 kg .......................................................................... 3 970 5 379 38 000 -- 40 000 kg .......................................................................... 5 379 7 174 Over 40 000 kg ................................................................................ 7 174 9 610 2007 768 Em. 27. nov. -- Voteringer og 2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy § 2 Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjærings­ systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fast­ settelse av avgasskravnivå, herunder om krav til doku­ mentasjon for registreringsår og avgasskravnivå. Departementet kan også gi forskrifter om etterbereg­ ning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke opp­ fyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for bereg­ ning av avgiften. § 3 Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de be­ finner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som kre­ ver høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften. § 4 Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. De­ partementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne. § 5 Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødif­ ferensiert årsavgift: a) traktorer, b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere, e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods frak­ tes på jernbane (kombinert godstransport), f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­ tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. Minst 3 + 1 aksler 16 000 -- 24 999 kg ........................................................................... 672 1 057 25 000 -- 25 999 kg 1 057 1 496 26 000 -- 27 999 kg ........................................................................... 1 496 2 021 28 000 -- 28 999 kg ........................................................................... 2 021 2 360 29 000 -- 30 999 kg ........................................................................... 2 360 3 633 31 000 -- 32 999 kg ........................................................................... 3 633 4 893 33 000 kg og over ............................................................................. 4 893 7 232 Minst 3 + 2 aksler 16 000 -- 37 999 kg ........................................................................... 3 554 4 788 38 000 -- 40 000 kg ........................................................................... 4 788 6 476 Over 40 000 kg ................................................................................. 6 476 9 397 Minst 3 + minst 3 aksler 16 000 -- 37 999 kg ........................................................................... 2 185 2 565 38 000 -- 40 000 kg ........................................................................... 2 565 3 641 Over 40 000 kg ................................................................................. 3 641 5 574 Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem Avgassnivå Vektklassser Ikke EURO EURO I EURO II EURO III EURO IV EURO V 0­utslipp 7 500 -- 11 999 kg 3 895 2 164 1 514 923 487 303 0 12 000 -- 19 999 kg 6 391 3 551 2 485 1 514 799 496 0 20 000 kg og over 11 364 6 510 4 617 2 776 1 465 910 0 Em. 27. nov. -- Voteringer 769 2007 § 6 Departementet kan gi forskrifter om utskriving av av­ giften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp. § 7 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 8 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 9 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 10 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og bå­ ter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motor­ vogner og tilhengere med følgende beløp: Registreringsår 2008 og 2007 kr 2006 kr 2005 kr 2004 til 1997 kr 1996 og eldre kr a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. 1. Mopeder ...................................................................... 597 597 597 597 597 2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm 3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler . 1 705 1 705 1 705 1 705 1 484 3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm 3 slagvolum .......................................................... 2 841 2 841 2 841 2 841 1 484 b. Personbiler. Busser. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 800 kg ................................................................ 8 344 6 321 4 765 3 185 1 484 2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg ........................................ 11 394 8 860 6 558 4 547 1 484 3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg ..................................... 16 384 12 726 9 303 6 321 1 484 4. over 1 600 kg ............................................................... 21 218 16 384 11 979 8 177 1 484 c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt (typegodkjent): 1. t.o.m. 1 000 kg ............................................................. 6 777 5 215 4 090 2 605 1 484 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ..................................... 10 345 8 404 6 256 4 319 1 484 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ..................................... 13 627 10 899 8 091 5 535 1 484 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ..................................... 18 760 15 001 11 250 7 556 7 556 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ..................................... 24 120 19 242 14 465 9 645 9 645 6. over 5 000 kg ............................................................... 29 120 23 343 17 447 11 734 11 734 d. Biltilhengere, herunder semitrailere og camping­ tilhengere, med egenvekt over 350 kg. Egenvekt (typegodkjent): 1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg ........................................ 6 770 5 214 4 090 2 605 2 605 2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ..................................... 7 818 6 256 4 765 3 054 3 054 3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ..................................... 9 470 7 620 5 715 3 812 3 812 4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ..................................... 12 594 10 002 7 699 5 004 5 004 5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ..................................... 17 751 14 289 10 720 7 089 7 089 6. over 5 000 kg ............................................................... 23 434 18 400 13 761 9 171 9 171 2007 770 Em. 27. nov. -- Voteringer § 2 Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistre­ ring av kjøretøy: 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge), 2. på ektefelle, 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), 4. som er 30 år eller eldre, 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av inter­ nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, 8. som registreres på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings­/registreringstid), 10.som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser, 11.ved fusjon mellom aksjeselskaper, 12.ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske, 13.ved sletting av registrert eier eller medeier i motor­ vognregisteret. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 5 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter: a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,28, b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,32, c) for annen bensin: kr 4,32. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineralske pro­ dukter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motor­ drivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder: a) utføres til utlandet, b) fly, unntatt Forsvarets fly, c) diplomater mv., d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet, e) teknisk og medisinsk formål, f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til trans­ port mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, g) båter og snøscootere i veiløse strøk, h) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, i) reisegods og reiseutstyr, j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­takts­ motor der den benyttede bensin har særlige helse­ og miljømessige egenskaper, k) bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Recovery Unit), l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av inter­ nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, m)kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Em. 27. nov. -- Voteringer 771 2007 § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Romerdel VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter: a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,30, b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,35, c) for annen mineralolje: kr 3,35. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kom­ mer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO 2 ­ og svovelavgift på mineralske produkter. § 2 Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd. Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at: a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller b) avgift skal betales ved bruk av merket olje. § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje: 1. I følgende motorvogner: a) traktorer, b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn, c) motorredskaper, d) tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­ pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje: a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk, b) for andel av biodiesel i mineraloljen, c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diploma­ tiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til fram­ drift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkon­ sul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkom­ mende fremmede land, d) til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partner­ skap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (fram­ driftsmotorer) med kr 143,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike. Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk. Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­ frihet, b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbanks offi­ sielle virksomhet, c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager: 1. utføres til utlandet, 2007 772 Em. 27. nov. -- Voteringer 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Fritaket gjel­ der likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggrega­ ter, 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregiste­ ret, med unntak av fritidsbåter, 5. kommer i retur, d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e, e) benyttes i Forsvarets marinefartøy, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrek­ ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,50 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet. En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for leve­ ring av kraft: a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduk­ sjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonspro­ sessen, og b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgren­ sing av avgiftsplikten. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som: a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har merke­ ytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til slutt­ bruker, c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet, d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av inter­ nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, e) leveres til Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal­ lurgiske og mineralogiske prosesser, g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindus­ trien som deltar i godkjent energieffektiviseringspro­ gram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a, h) leveres veksthusnæringen, i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, muse­ umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul­ turminner på museumssektoren, j) er produsert i mottrykksanlegg, k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finn­ mark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft, m) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinne­ gående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Em. 27. nov. -- Voteringer 773 2007 § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70) I § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,845 pr. liter. § 2 Unntatt fra avgiftsplikt er: a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly, b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (auto­ dieselavgift). § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder: 1. utføres til utlandet, 2. skip i utenriks fart, 3. gods­ og passasjertransport i innenriks sjøfart, 4. fiske og fangst i nære farvann, 5. fiske og fangst i fjerne farvann, 6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­ telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, 7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, 9. innføres som reisegods eller reiseutstyr, 10.verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssekto­ ren, 11.NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­ sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­ svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, 12.treforedlingsindustrien, sildemel­ og fiskemelindus­ trien, 13.nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, 14.kommer i retur til registrert virksomhets lager, 15.til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belys­ ning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trol­ leybuss. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om grunnavgift på fyrings­ olje mv. for budsjetterminen 2008: A § 1 nytt annet punktum skal lyde: For treforedlingsindustrien er satsen kr 0,12 pr. liter. B § 3 nr. 12 skal lyde: 12. sildemel­ og fiskemelindustrien, Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO 2 ­avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) I § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 ­avgift til statskas­ sen på følgende mineralske produkter etter følgende sat­ ser: a) Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luftfart er satsen kr 0,65 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sil­ demel­ og fiskemelindustrien er satsen kr 0,28 pr. liter. b) Bensin: kr 0,82 pr. liter. 2007 774 Em. 27. nov. -- Voteringer Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder: 1. Generelle fritak for produkter som a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, c) innføres som reisegods og reiseutstyr, d) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi, e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­ ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, f) selges til eller innføres til Den nordiske investe­ ringsbank og som er nødvendig for bankens offisi­ elle virksomhet, g) kommer i retur til registrert virksomhets lager, h) leveres til bruk i sildemel­ og fiskemelindustrien og som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. des­ ember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvotelo­ ven). 2. Mineralolje til bruk i a) motorvogner tilhørende diplomater mv., b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) fiske og fangst i nære farvann, e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren, f) fly i utenriks fart. 3. Bensin til bruk for a) diplomater mv., b) tekniske og medisinske formål, c) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­ taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse­ og miljømessige egenskaper, d) bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Reco­ very Unit), e) fly i utenriks fart. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av: a) biodiesel i mineraloljen, b) bioetanol i bensinen. Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. II Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineral­ ske produkter for budsjetterminen 2008: A § 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde: c) Naturgass: kr 0,48 pr. standardkubikkmeter. d) LPG: kr 0,62 pr. kg. B § 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde: 4. Gass til a) annen bruk enn oppvarming av bygg, b) veksthusnæringen. III Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring i Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineralske produkter for budsjetterminen 2008: § 2 nr. 1 bokstav h skal lyde: h) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvotelo­ ven). Em. 27. nov. -- Voteringer 775 2007 B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til stats­ kassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vekt­ andel svovel med 7,2 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder: a) utføres til utlandet, b) skip i utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) fly i utenriks fart, e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, f) reisegods og reiseutstyr, g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi, h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­ niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­ sektoren, i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­ sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­ svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet, k) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen. Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,72 pr. liter. Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder: a) utføres til utlandet, b) utenriks fart, c) fiske og fangst i fjerne farvann, d) anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­ telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet, e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, f) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel, g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly, h) råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt, i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter, j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­ niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­ sektoren, k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­ sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­ svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, l) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. 2007 776 Em. 27. nov. -- Voteringer § 4 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkom­ mer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om av­ grensing og utfylling av disse bestemmelsene. § 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales av­ gift etter følgende satser pr. tonn avfall: 1. kr 434 for anlegg a) som oppfyller kravene til dobbel bunn­ og sidetet­ ting i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 9 vedlegg I punkt 3.1­3.3, eller b) der det etter en risikovurdering er lempet på kra­ vene til bunn­ og sidetetting etter avfallsforskriften vedlegg I punkt 3.4. 2. kr 566 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1. § 3 Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved ut­ slipp av følgende stoffer etter følgende satser: For utslipp av CO 2 skal det betales avgift med kr 60,53 pr. tonn innlevert avfall. § 4 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på av­ fall som: a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11, b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning, c) består av uorganisk materiale og som legges på sær­ skilt opplagsplass, d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlings­ industrien, e) består av forurensede jord­ og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi. Ved forbrenning av avfall som nevnt i første ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd: a) for hele avgiften dersom avfallet forbrennes særskilt, b) for avgift knyttet til utslipp av CO 2 dersom avfallet forbrennes sammen med annet avfall. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på Støv HF HCl NO x SO 2 Hg Cd kr 0,638 pr. gram kr 22,56 pr. gram kr 0,113 pr. gram kr 0,0166 pr. gram kr 0,0188 pr. gram kr 30,52 pr. gram kr 58,71 pr. gram Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner kr 70,10 pr. gram kr 41,11 pr. gram kr 0,339 pr. gram kr 105,04 pr. gram kr 10,74 pr. gram kr 10,28 pr. gram kr 2 598 300 pr. gram Em. 27. nov. -- Voteringer 777 2007 trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjen­ vunnet TRI og PER. Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av pro­ duktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektpro­ sent av produktets totale vekt. Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser: Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av regle­ ne i denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) utføres til utlandet, b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, c) gjenvinnes til eget bruk, d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, f) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluor­ karboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departe­ mentet kan gi bestemmelser om at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på an­ nen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser. § 2 Avgiften beregnes etter følgende satser: Innhold TRI/PER kr pr. kg Pst. TRI PER 1. Over 0,1 t.o.m. 1 0,59 2. Over 1 t.o.m. 5 2,96 2,96 3. Over 5 t.o.m. 10 5,92 5,92 4. Over 10 t.o.m. 30 17,76 17,76 5. Over 30 t.o.m. 60 35,51 35,51 6. Over 60 t.o.m. 100 59,19 59,19 Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg) HFK: HFK­23 ........................................................................................ CHF 3 2 329 HFK­32 ........................................................................................ CH 2 F 2 129 HFK­41 ........................................................................................ CH 3 F 30 HFK­43­10mee ............................................................................ C 5 H2F 10 259 HFK­125 ...................................................................................... C 2 HF 5 557 HFK­134 ...................................................................................... C 2 H 2 F 4 199 HFK­134a .................................................................................... CH 2 FCF 3 259 Trykt 10/12 2007 2007 778 Em. 27. nov. -- Voteringer Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste av­ giftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblan­ dinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av denne bestemmelsen. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) utføres til utlandet, b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, c) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­ sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, d) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, e) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­ frihet, f) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­ het, g) gjenvinnes, h) kommer i retur til registrert virksomhets lager. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på utslipp av NO X (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15,39 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NO X ) ved energiproduksjon fra følgende kilder: a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW, b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert inn­ fyrt effekt på mer enn 10 MW, og c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land. For NO X ­utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av av­ fall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NO X fra følgende kilder: a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn, b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann, c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tek­ niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­ sektoren, HFK­152a.................................................................................... C 2 H 4 F 2 28 HFK­143 ..................................................................................... C 2 H 3 F 3 60 HFK­143a.................................................................................... C 2 H 3 F 3 756 HFK­227ea .................................................................................. C 3 HF 7 577 HFK­236fa .................................................................................. C 3 H 2 F 6 1 254 HFK­245ca .................................................................................. C 3 H 3 F 5 111 PFK: Perfluormetan .............................................................................. CF 4 1 294 Perfluoretan ................................................................................. C 2 F 6 1 831 Perfluorpropan............................................................................. C 3 F 8 1 393 Perfluorbutan............................................................................... C 4 F 10 1 393 Perfluorcyklobutan ...................................................................... c­C 4 F 8 1 731 Perfluorpentan ............................................................................. C 5 F 12 1 493 Perfluorheksan............................................................................. C 6 F 14 1 473 Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg) 779 Em. 27. nov. -- Voteringer S 2007--2008 2007 d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NO X ­reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade­ og sukkervarer mv. med kr 16,79 pr. kg av va­ rens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade­ og sukkervarer. § 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­ frihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens virksomhet, c) fra/til tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. kommer i retur, d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på: a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,68, b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgs­ vare: kr 10,25. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelver­ ket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volum­ prosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alko­ hol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a. § 2 Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­ frihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­ het, c) fra tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. kommer i retur, d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer, Forhandlinger i Stortinget nr. 53 53 2007 780 Em. 27. nov. -- Voteringer e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2. § 8 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. § 2 Avgiftsplikten omfatter: 1. Sukker (roe­/bete­ og rørsukker). 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som: a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­ het, c) fra tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. kommer i retur, d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred, g) nyttes til biavl. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervs­ messig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bok­ stav d. § 5 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 8 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2. § 9 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70­74) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunn­ avgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet: 1. Miljøavgift Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem. a) Glass og metall kr 4,74 b) Plast kr 2,86 c) Kartong og papp kr 1,18 Em. 27. nov. -- Voteringer 781 2007 2. Grunnavgift Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­ fylling av reglene i denne bestemmelsen. § 2 Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som innehol­ der følgende alkohol­ og kullsyrefrie drikkevarer: a) melk, melkeprodukter, b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­ sentrater av dette, c) varer i pulverform, d) korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, e) morsmelkerstatning. For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvaren­ de. § 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø­ og grunnavgift på drikkevareemballasje: a) med rominnhold på minst 4 liter, b) som selges til eller innføres av utenlandske diploma­ tiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet, c) som selges eller innføres til Den nordiske investe­ ringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet, d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager: 1. utføres til utlandet, 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24, 3. kommer i retur, e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­ lig bruk, f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­ kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak. § 4 Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­ giften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 6 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. § 8 Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering. Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det i henhold til lov 12. desem­ ber 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til stats­ kassen ved tinglysing av dokument som overfører hjem­ mel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper be­ tales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring. § 2 Fritatt for avgift er: a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lig­ nende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med all­ mennyttige formål som har styresete her i landet, b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner, c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nor­ diske investeringsbank og som er nødvendig for ban­ kens offisielle virksomhet, d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie, e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller, f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den over­ stiger lovens arveandel, g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg, h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av, i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve­ og gaveavgifts­ fritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak. § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og over­ Engangsemballasje kr 0,97 2007 782 Em. 27. nov. -- Voteringer føring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgs­ verdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsover­ føring til denne. § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­ res spørsmålet av departementet. § 5 Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­ beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­ satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Andre avgiftsvedtak Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70) § 1 Fra 1. januar 2008 skal det betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje genera­ sjons system for mobilkommunikasjon etter følgende sat­ ser: Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødven­ dig av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået for tildelte frekvenser. Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestem­ melser om beregning og oppkreving av avgiften. § 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2008 kan forestå salg av fem­sifrede telefonnummer. Pri­ sene fastsettes av Samferdselsdepartementet. Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29) § 1 For 2008 kan Samferdselsdepartementet innhente inn­ tekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser. § 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Be­ løpet skal innbetales til statskassen. § 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om innbe­ taling og oppkreving av beløpet. Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70) § 1 Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­ mentet i 2008 kan: a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser: 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,51 pr. kg. 2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,99 pst. 3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst. 4. Avgift på fisk landet fra EØS­fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff. 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn. 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn. 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting. 8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 pr. tonn. 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst. 10.Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst. b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikke­ vann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom mat­ produksjon og planter som ikke er mat. § 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelse­ personell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 26 om kos­ metikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18. Tollavgifter for budsjetterminen 2008 I Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2007, her­ under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2008 med følgende endringer: A I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgen­ de endringer: § 2 nr. 3 annet ledd skal lyde: Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2008: -- Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomis­ ke Samarbeidsområde, EØS­avtalen UMTS kr 22 000 000 pr. tildelt konsesjon, GSM 1800 kr 240 000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), GSM 900 kr 240 000 pr. disponert dupleks kanal (2 x 200 kHz), CDMA 450 kr 1 050 000 pr. MHz (dupleks) disponert båndbredde. Em. 27. nov. -- Voteringer 783 2007 -- Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Fri­ handelsforbund -- Handelsavtalen EF -- Norge -- Frihandelsavtalen EFTA -- Tyrkia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Israel -- Frihandelsavtalen Norge -- Færøyene -- Interim frihandelsavtale EFTA -- PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet -- Frihandelsavtalen EFTA -- Marokko -- Frihandelsavtalen EFTA -- Mexico -- Frihandelsavtalen EFTA -- Makedonia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Jordan -- Frihandelsavtalen EFTA -- Kroatia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Singapore -- Frihandelsavtalen EFTA -- Chile -- Frihandelsavtalen EFTA -- Tunisia -- Frihandelsavtalen EFTA -- Sør­Korea -- Frihandelsavtalen EFTA -- Libanon -- Frihandelsavtalen EFTA -- Egypt B Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2007­2008) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak. II Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjettåret å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandels­ avtaler som inngås og iverksettes i 2008 mellom EFTA­ landene og henholdsvis SACU (Sør­Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland), Canada, GCC (Forente arabiske emirater, Bahrain, Saudi Arabia, Oman, Quatar og Kuwait), Thailand, Algerie, Colombia og Peru. Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler. III Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tek­ niske endringer i tolltariffen. IV Departementet gis fullmakt til å iverksette endringer i GSP­ordningen slik som foreslått, samt besørge de nød­ vendige ratifikasjoner overfor WTO og UNCTAD. Presidenten: Det voteres så over rammeområde 22 med de korrigeringer presidenten har redegjort for. Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­ lig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med de foretatte korreksjoner -- ble bifalt med 55 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.17.03) Presidenten: Da gjenstår rammeområde 23. Her foreligger det også mindretallsforslag. Det er for­ slag nr. 27, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 28, fra Høyre, forslag nr. 29, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 30, fra Venstre. Disse forslagene bortfaller. Komiteen hadde innstilt: D. Rammeområde 23 Utbytte mv. I På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner Inntekter 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte ................................................................................... 349 000 000 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS 85 Aksjeutbytte .......................................................................... 27 500 000 5618 Aksjer i Posten Norge AS 85 Utbytte ................................................................................... 506 000 000 5622 Aksjer i Avinor AS 85 Utbytte ................................................................................... 398 000 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter på lån fra statskassen ................................................. 555 000 000 81 Rentemargin, risikolåneordningen ........................................ 1 000 000 2007 784 Em. 27. nov. -- Referat II Fullmakt Stortinget samtykker i at statens andel i 2008 av drifts­ overskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2007 før ekstraordinære poster og etter vinmo­ nopolavgiften. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også her ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.18.47) S a k n r . 4 Referat 1. (84) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 146/2007 av 26. oktober 2007 om inn­ lemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2003/87/EF av 13. oktober 2003 om en ordning for handel med kvo­ ter for klimagassutslipp (kvotedirektivet), samt tilhø­ rende rettsakter (St.prp. nr. 26 (2007­2008)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­ legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 2. (85) Samtykke til godtakelse av forordning (EF) nr. 863/2007 om opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll (videreutvikling av Schengen­regel­ verket) (St.prp. nr. 25 (2007­2008)) Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 3. (86) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Odd Einar Dørum, Trine Skei Grande og Gunvald Ludvigsen om å oppnevne en kommisjon for å gjen­ nomgå drapssaker med bakgrunn i vold i nære rela­ sjoner (Dokument nr. 8:26 (2007­2008)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 4. (87) Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk (St.prp. nr. 27 (2007­2008)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 5. (88) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansi­ ering til nødvendig opprusting og utbygging av eksis­ terende jernbanenett i Norge (Dokument nr. 8:27 (2007­2008)) 85 Utbytte lavrisikolåneordningen ............................................ 15 000 000 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 85 Utbytte .................................................................................. 8 100 000 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 85 Statens overskuddsandel ....................................................... 46 800 000 86 Utbytte .................................................................................. 2 000 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet 85 Utbytte .................................................................................. 950 000 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 85 Utbytte .................................................................................. 5 000 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 85 Utbytte .................................................................................. 11 781 900 000 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 85 Utbytte .................................................................................. 283 000 000 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 85 Utbytte .................................................................................. 15 773 000 000 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank 85 Utbytte .................................................................................. 73 300 000 Totale inntekter .................................................................... 29 823 552 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner Trykt 10/12 2007 785 Em. 27. nov. -- Referat 2007 Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­ miteen. 6. (89) Endringer i de faste komiteers sammensetning (S. nr. 39 (2007­2008)) Enst.: Vedlegges protokollen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37a før møtet heves? Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 23.20.