2007
550 21. nov. -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 21. november 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vil
fremsette et representantforslag.
Odd Einar Dørum (V) [10:01:03]: På vegne av re­
presentantene Trine Skei Grande, Gunvald Ludvigsen og
meg selv har jeg gleden av å framsette et forslag om å
oppnevne en kommisjon for å gjennomgå drapssaker med
bakgrunn i vold i nære relasjoner.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil frem­
sette et representantforslag.
Per Sandberg (FrP) [10:01:37]: På vegne av repre­
sentantene Bård Hoksrud, Arne Sortevik og meg selv er
det en glede og med store forventninger jeg fremmer for­
slag om omorganisering av etaten Jernbaneverket til stat­
lig selskap for å sikre forutsigbar og langsiktig finansi­
ering til nødvendig opprusting og utbygging av eksiste­
rende jernbanenett i Norge.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- Kristin Halvorsen
-- Erik Solheim
-- Sylvia Brustad
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med det første hovedspørsmålet, fra repre­
sentanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:05]: Jeg vil få lov til
å stille et spørsmål til helse­ og omsorgsministeren.
Vi har i den senere tid sett mange eksempler på at el­
dreomsorgen i norske kommuner ikke fungerer tilfreds­
stillende. Vi har en rekke eksempler som her kan nevnes,
og som tidligere har vært oppe. Hver eneste gang man tar
opp disse sakene, får man til svar at dette er kommunenes
ansvar, og at man fra Regjeringens side har sørget for at
kommunesektoren har fått tilført svært mange milliarder
kroner.
Man må jo si at man har satt ny rekord i Sula kommu­
ne. Der åpnet man et eldresenter på fredag, og på tirsdag
sier rådmannen i sitt budsjettforslag at dette senteret skal
legges ned, eventuelt at andre tiltak innenfor omsorgssek­
toren må reduseres for finansiering av kommunebudsjet­
tet. Dette er svært alvorlig, og det er et stort problem for
kommunene.
Jeg har følgende spørsmål til statsråden: Hvorfor er det
slik at virkelighetsforståelsen av hva man har tilgjengelig
til eldreomsorg i kommunene, er så vidt forskjellig fra det
som regjeringsmedlemmer gir uttrykk for? Når det gjel­
der de mange nye milliarder man viser til, ser det ikke ut
til at kommunene har tilgang til de samme milliardene
som Regjeringen hevder at den tilfører. Kan statsråden gi
en begrunnelse for dette?
Videre har jeg følgende spørsmål: Hvorfor kan det ikke
være slik at man også innenfor eldreomsorgen kan være
villig til å se på finansieringssystemet? Hvorfor er det slik
at man til enhver tid sier at finansieringssystemet skal lig­
ge fast -- vi vil prøve å flikke på et allerede eksisterende
system?
Statsråd Sylvia Brustad [10:05:01]: La meg først få
si at noe av det som er blitt avdekket gjennom media den
siste uka om at eldre er plassert på lager, i trimrom osv.,
er uverdig, og det er sjølsagt uakseptabelt. Jeg syns det
blir enda verre når det faktisk er slik at det står ledige rom
på samme institusjon. Dette skjønner jeg nå blir rettet
opp, og det skulle bare mangle!
Når det så gjelder spørsmålet om hva Regjeringa gjør
generelt i forhold til eldreomsorgen, er det slik at denne
regjeringa sa én ting veldig klart da vi overtok regjerings­
makta, og det var at vi ville slutte å gi skattelettelse til de
rikeste menneskene i landet, fordi vi heller ville styrke
fellesskapsløsningene. Noen av de fellesskapsløsningene
er ikke minst i kommunene, ikke minst med hensyn til el­
dre, og derfor har vi så langt i den tida vi har hatt ansvaret,
styrket kommuneøkonomien. Det er faktisk beviselig at
svært mye av de pengene -- heldigvis -- er kommet de eldre
til gode.
Men vi skal videre, for sjøl om mye er bra, er ikke alt
bra. Det betyr at vi må gjøre mye mer med innhold, kva­
litet og kompetanse, men vi må også bygge flere plasser.
Det er grunnen til at Regjeringa fra neste år -- som repre­
sentanten kjenner til -- foreslår et nytt øremerket tilskudd
for å bygge flere sjukehjem og omsorgsboliger som det er
svært stort behov for.
Når eldre mennesker trenger heldøgns pleie og om­
sorg, har de rett til det, og da er det kommunenes plikt å
sikre det, enten i sjukehjem, hjemme hos dem sjøl eller i
omsorgsbolig. Jeg vil heller ikke utelukke at det er behov
for å tydeliggjøre det lovverket vi har, i enda større grad,
og derfor arbeider også Regjeringa nå med en ny, felles
helse­ og sosiallov.

21. nov. -- Muntlig spørretime 551
2007
Harald T. Nesvik (FrP) [10:06:52]: Nå hørte vi den
samme svarfrasen som man hører veldig ofte.
Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor skal det være
annerledes når det bl.a. gjelder finansiering av barnehage­
sektoren, enn det skal være når det gjelder finansiering av
omsorgssektoren, for at syke mennesker skal kunne ha
rett til en plass når de faktisk har behov for det? Nå er det
jo slik -- i hvert fall så vidt man har kunnet se i media -- at
man sender på høring et forslag om at man skal ha en ju­
ridisk rett til barnehageplass. Jeg har ikke sett et eneste
sted at helse­ og omsorgsministeren har tatt initiativ til
øremerkede tilskudd innenfor eldreomsorgen til en juri­
disk bindende rettighet, slik at dersom man har behov for
en sykehjemsplass, skal man få det. For her slår faktisk
kommuneøkonomien inn, og man har ikke de gode ret­
tighetene som gjør at man får det når man har behov for
det.
Jeg vil stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgs­
ministeren: Vil helse­ og omsorgsministeren nå i hvert fall
ta et initiativ til å sørge for at samtlige kommuner i dette
land har en skikkelig liste som viser hvor mange det er i
den enkelte kommune som har behov for en syke­
hjemsplass?
Statsråd Sylvia Brustad [10:08:00]: Fylkesmenne­
ne i hvert fylke har etter sitt beste skjønn foretatt en gjen­
nomgang i forkant av den omsorgsmeldinga som Regje­
ringa la fram, av hvilke behov det er når det gjelder sjuke­
hjemsplasser og omsorgsboliger. Det er bakgrunnen for at
Regjeringa har foreslått at det fram til 2015 må bygges om
lag 12 000 flere slike plasser, og vi kommer til å følge den
utviklinga nøye.
Så er det jo ikke slik som representanten Nesvik sier,
at vi bare svarer med fraser. Nei, vi gjør noe. Vi gjør vel­
dig mye på denne sektoren. Jeg har sagt veldig tydelig fra
om at eldre som trenger heldøgns pleie og omsorg, har rett
til å få det etter dagens lovverk. Jeg har også på vegne av
Regjeringa sagt veldig klart: Vi vil gjøre det lovverket
enda tydeligere. Men vi gjør enda mer, for vi gir penger. I
motsetning til den regjeringa som representanten Nesvik
og hans parti støttet, har vi angitt en helt annen retning når
det gjelder penger til kommunene, og det er faktisk de
som må gi tilbudet til hver enkelt i kommunene. Derfor er
kommuneøkonomien så veldig viktig.
Så er det heller ikke riktig som representanten Nesvik
sier, at vi ikke øremerker tilskudd. Jo, vi foreslår nettopp
et eget øremerket tilskudd for å få bygd flere plasser fra
neste år.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål --
først Inge Lønning.
Inge Lønning (H) [10:09:22]: Jeg vil anta at disku­
sjonen om kommuneøkonomi, skattepolitikk og finansie­
ringssystemer er til liten glede for de eldste blant de eldre
som har akutte behov her og nå.
Derfor vil jeg gjerne stille et helt konkret spørsmål. Vi
vet at det er én lege pr. 180 sykehjemspasienter i Norge.
Det er én lege for annenhver pasient i alminnelige syke­
hus. Hittil har ikke statsråden kommet opp med noe annet
svar på dette enn å sette de aller yngste og mest uerfarne
legene til å ta ansvaret for de eldste og aller mest vanske­
ligstilte pasientene. Vil statsråden ta et initiativ i forhold
til Kommunenes Sentralforbund når det gjelder å tilrette­
legge lønns­ og arbeidsvilkår for leger i sykehjem, slik at
det blir tilnærmet det samme som den karrieren man kan
regne med hvis man velger å jobbe i høyspesialiserte sy­
kehus? Egentlig burde man gå mye lenger og gjøre det
mer attraktivt, men det kan jo være en begynnelse å like­
stille de to.
Statsråd Sylvia Brustad [10:10:29]: Jeg er helt enig
med representanten Lønning i at det er en stor utfordring
å skaffe nok leger til våre sjukehjem. Det er ingen tvil om
at når situasjonen er slik at om lag 80 pst. av våre brukere
som i dag bor på sjukehjem, er demente og i gjennomsnitt
har mellom seks og sju ulike diagnoser, så trengs det mer
utdannet personell, ikke minst leger.
Det er også bakgrunnen for at Regjeringa har foreslått
at vi må høyne innsatsen når det gjelder leger, med over
50 pst. i løpet av kort tid. Så er det flere måter å gjøre det
på. Vi har nær dialog med KS og Legeforeningen om det,
og vi skal ha flere møter, men jeg mener at det forslaget,
som jeg skjønner representanten Lønning er uenig i, nem­
lig det at vi pålegger leger som er i turnus, også å ha prak­
sis ved sjukehjem, er et av flere virkemidler for å få flere
leger til å søke jobb ved sjukehjem etterpå.
Når det gjelder spørsmålet om lønnsvilkår, vet jo re­
presentanten Lønning veldig godt at det er det ikke vi som
står her og bestemmer. I hvert fall ønsker ikke Regjeringa
å mene sterke ting om det. Det er en sak mellom partene i
arbeidslivet. Men det vi er opptatt av, er sjølsagt ramme­
betingelser for øvrig, som dreier seg om arbeidsvilkår,
veiledning mv.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:11:46]: Jeg har også i de se­
nere ukene fått flere henvendelser fra ulike kommuner om
reduksjon i helsetilbudet til eldre, og om reduksjoner på
en del sykehjem. Det bekymrer meg, for det er de sykeste
syke eldre dette vil gå ut over. De sykeste eldre har
mellom seks og syv diagnoser hver, og de har behov for
kompetansepersonell i stor grad. Like fullt er det 300
kommuner i Norges land som mangler kompetanseplaner
med hensyn til hvordan de skal løse problemet med kva­
lifiserte ansatte. Og kun én av fem kommuner har i det
hele tatt noen som helst tanker om hvordan dette skal gjø­
res. Det må settes konkrete mål, etter min mening, for
hvordan kompetanseproblemet skal løses i sykehjemme­
ne og i hjemmetjenesten.
Statsråden viser til nye årsverk i kommunene. Hvor
mange av disse vil bli kvalifiserte, og hvordan vil statsrå­
den sikre at disse nye kompetansepersonellstillingene
treffer de sykeste syke eldre?
Statsråd Sylvia Brustad [10:12:53]: Denne Regje­
ringa lovet at vi skulle få 10 000 nye årsverk inn i denne

2007
552 21. nov. -- Muntlig spørretime
sektoren i løpet av 2009. De tallene vi har så langt, viser
at vi -- hvis det ikke skjer noe helt spesielt -- sannsynligvis
kommer til å overoppfylle det målet. Vi har sagt en ting
som også er veldig viktig, og det er at det i hovedsak skal
være med utdanning. Det er nettopp ut fra de ting som re­
presentanten Dåvøy her beskriver. Vi har jo sagt veldig
klart at vi vil utdanne enda flere. Vi vil helt konkret kva­
lifisere 12 000 av dem som allerede er i sektoren, til f.eks.
å bli fagarbeidere, for vi trenger mange flere fagarbeidere,
sjukepleiere og leger i denne sektoren.
Representanten Dåvøy, som representerer Kristelig
Folkeparti, og regjeringspartiene er nå også i en dialog om
hvordan vi kan konkretisere dette enda mer, og hvor også
alle de andre partiene er invitert. Jeg har forventninger til
at vi også gjennom det samarbeidet skal komme til enda
mer konkrete ting også når det gjelder kompetanse, til
beste for de sjukeste eldre i vårt land.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:14:01]: Krisa i eldre­
omsorga har vi jo blitt mint på til stadigheit i den siste ti­
da, og statsråden var sjølv inne på det tidlegare. Ekstra ille
er det når vi nokre stader eigentleg ikkje manglar pasient­
rom, men kommunane har ikkje råd til å ta dei i bruk, og
det finst ikkje folk. Det er ei utfordring å skaffe nok per­
sonell til dei stadig fleire eldre.
Eg vil berre slå fast at Venstre ikkje trur på at øyremer­
king og lovfesting er saliggjerande for å få ei skinande el­
dreomsorg. Vi har øyremerkt barnehagesatsinga, noko eg
trur er eit godt eksempel på at det kan bli for mykje øyre­
merking, og då ender det med, som vi har sett no, at eldre­
omsorga taper.
Det er slik at sjukehusa er pressa økonomisk, og ofte
skriv dei ut pasientar, ikkje minst eldre, for tidleg, vi får
altså for tidlege utskrivingar og for raske returar -- vi får
skytteltrafikk mellom statleg og kommunalt omsorgsnivå.
Så eldreomsorg er eit samansett problem -- noko er kom­
munens ansvar og noko er statens. Kor er det statsråden
vil bruke den moglegheita ho har til styring, for å gjere
situasjonen betre?
Statsråd Sylvia Brustad [10:15:12]: Regjeringa har
på flere områder varslet at vi vil styrke innsatsen, og vi har
allerede vært inne på en del av det. Det dreier seg om inn­
holdet, altså kvaliteten, det å ha nok mennesker som har
tid til å ta seg av dem som trenger pleie og omsorg, enten
det er i sjukehjem, i omsorgsboliger eller hjemme hos seg
sjøl. Det dreier seg om å styrke dagtilbudet, det som også
er med på å gjøre livet verdt å leve, som i mange kommu­
ner gjennom en del år dessverre er blitt kuttet kraftig. Det
dreier seg om å øke kompetansen, slik at vi greier å ta
høyde for at flere faktisk er sjukere og sjukere, bl.a. fordi
vi lever lenger -- og det siste er jo veldig bra. Og det dreier
seg om plasser, og der har Regjeringa, som sagt, fremmet
forslag om et nytt tilskudd.
Så mener jeg at representanten Ludvigsen peker på en
veldig viktig utfordring, og det er samhandlinga mellom
sjukehus og sjukehjem. Der jobber vi veldig tett med
Kommunenes Sentralforbund. Bare ett konkret eksempel:
Akershus universitetssykehus har opprettet en telefon
som alle sjukehjem i Akershus kan ringe til når de er usi­
kre på om en pasient bør inn på sjukehus eller ikke. Det
viser seg at mange av dem vil få hjelp ved å være på sju­
kehjemmet, og dermed slipper å bli lagt inn på sjukehus.
Det betyr at det også er ganske enkle grep som skal til for
å forbedre samhandlinga.
Presidenten: Vigdis Giltun -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Vigdis Giltun (FrP) [10:16:34]: Vi hører nok en
gang statsråden forsvare den målsettingen som Regjerin­
gen har om kun å bevilge rammeoverføringer til kommu­
nene. Vi hører nok engang at hun snakker om at det skal
bygges 12 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger
til eldre. Det er helt feil. Regjeringen har sagt at tilskuddet
til sykehjemsplasser og boliger skal gå til eldre, men det
skal også gå til psykisk utviklingshemmede, til boliger in­
nen psykiatrien og rusomsorgen og til andre typer boliger.
Det er kun 6 000 av de 12 000 plassene som er beregnet
på eldre.
Når det snakkes om 10 000 nye stillinger til eldreom­
sorgen i kommunene, er det også direkte feil. En veldig
stor andel av de stillingene går til helt andre brukere enn
eldre. Det er en kjensgjerning at eldre i dag har ganske al­
vorlige problemer med å få den hjelpen de skal ha av
kommunene . Hvordan vil statsråden sørge for å skille ut
det som går til eldre, og det som går til andre pleietrengen­
de, så vi kan se hvor stort behovet er for sykehjemsplasser
og mer omsorgstjenester til de eldre?
Statsråd Sylvia Brustad [10:17:42]: Det er ingen
tvil om at mange av de nye årsverkene som har kommet i
kommunene siden vi overtok, vil komme eldre mennesker
til gode. Det samme gjelder antallet plasser. Men jeg er
noe overrasket over at Fremskrittspartiet ikke i det hele
tatt ser ut til å være opptatt av at det også finnes mennes­
ker i vårt land med psykiske lidelser, kreft og annet som
gjør at de også trenger et sted å bo, og som også gjør at de
trenger pleie og omsorg. Men det får vi bare ta til etterret­
ning.
Så har jeg når det gjelder Fremskrittspartiets ordning,
som skal være så mye bedre, lyst til å si: Vi har ikke tru på
en ny byråkratisk ordning som gjør at vi må ha vedtak på
vedtak. Slik jeg forstår at Fremskrittspartiet ønsker å ha
det, betyr det f.eks. at har du vært inne på kontoret og fått
et vedtak om hva slags hjelp du trenger, og er så uheldig å
falle på veien ut, så må du inn igjen for å få et nytt vedtak
om mer hjelp. Dette er et utrulig byråkratisk system, og
det vil overhodet ikke, slik vi ser det, bli noe bedre for
dem som faktisk trenger hjelp, enten det er eldre eller
yngre brukere. Vi har tru på et system der det beste tilbu­
det blir til i samarbeid med brukeren og de ansatte i hver
enkelt kommune.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

21. nov. -- Muntlig spørretime 553
2007
Jan Tore Sanner (H) [10:19:00]: Mitt spørsmål går
til finansministeren.
Det er mye som går bra i Norge, også innenfor det øko­
nomiske området. Samtidig vet vi at innenfor mange sek­
torer står det norske samfunn overfor store utfordringer.
Vi har akkurat hørt om svikt og mangler innen eldreom­
sorgen. Vi vet at helsekøene nå har begynt å vokse. Det er
utfordringer innen barnevernet, veibyggingen og også
skole­ og kunnskapssektoren. Oppgavene er så store at det
er viktig å mobilisere både offentlig sektor, privat sektor
og frivillige og ideelle organisasjoner. Dette er innenfor
finansministerens ansvarsområde, fordi det dreier seg om
hvordan vi utnytter ressursene i samfunnet vårt.
Nå skal jeg ikke anklage finansministeren for å bryte
sine løfter, for på dette området ser vi at Regjeringen og
de rød­grønne partiene gjør akkurat hva de har lovt, nem­
lig konsekvent å velge offentlige løsninger og langt på vei
velge bort private løsninger og frivillige og ideelle organi­
sasjoner. Dette gir brukerne et dårligere tilbud. Vi ser at
Regjeringens ideologiske briller, eller ideologiske skylap­
per, gjør at brukerne må betale en pris. Helsekøene vok­
ser, bl.a., ifølge Helsedirektoratet, fordi Regjeringen vel­
ger bort private løsninger. Vi ser innen barnevernet at bar­
nevernsinstitusjoner er truet av nedleggelser eller må leg­
ge ned, fordi Regjeringen konsekvent velger å prioritere
offentlige løsninger. Vi ser at Regjeringen øker skatten på
privat kapital, samtidig kommer de løpende med et statlig
fond. Er det slik at Regjeringens ideologiske skylapper og
dogmatiske holdning på dette området gjør at man er vil­
lig til å betale en pris, nemlig et dårligere tilbud til pasien­
tene, til dem som trenger omsorg og et bedre tilbud?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:14]: Det er rik­
tig, som representanten Sanner sier, at vi har tro på at de
viktigste både velferds­ og utdanningsoppgavene skal
skje i regi av offentlig sektor. Det er fordi vi mener vi har
bedre styring med og bedre tilgang til den type tjenester
hvis de ikke privatiseres. Det er et klart skille mellom den
forrige regjeringen og vår regjering på det. Men det betyr
ikke at vi mener at f.eks. frivillige organisasjoner og ide­
elle organisasjoner ikke har en plass i forhold til det tilbu­
det som skal gis. Tvert imot tror vi at veldig mange kom­
muner har mye mer å hente ved å samarbeide mer med fri­
villige organisasjoner enn det de har gjort, og at -- la meg
ikke kalle det anbudshysteri -- det ideologiske valget av
anbudsløsninger i mange kommuner nettopp har ført til at
den type samarbeid har blitt skviset. Men den viktigste ut­
fordringen vi har, er arbeidskraft. Uansett hvordan vi snur
og vender oss, er det det som er den største utfordringen
når det gjelder oppgavene i både offentlig sektor og privat
sektor. Derfor er det en veldig viktig del av dette årets
statsbudsjett, og det vi må bestrebe oss på å få til enda
bedre framover.
Jan Tore Sanner (H) [10:22:38]: Selvsagt er det slik
at også en rød­grønn regjering gir noe plass til frivillige
og ideelle organisasjoner. Men mitt poeng er at plassen
blir mindre fordi Regjeringen har gått fra den mer prag­
matiske holdningen Høyre har til samarbeid mellom of­
fentlig og privat sektor. Høyre ønsker ikke en storstilt pri­
vatisering verken innenfor kunnskap, helse eller omsorg.
Vi ønsker et samarbeid mellom offentlig og privat sektor
for å mobilisere alle gode krefter. Det er der vi ser at Re­
gjeringen har tatt på seg sine ideologiske skylapper.
La meg ta to helt konkrete eksempler. Innenfor helse­
vesenet ser vi nå at helsekøene vokser, bl.a. fordi Regje­
ringen velger bort private alternativer. Dette er ikke mine
ord, men det sier en direktør i Helse­ og sosialdirektoratet.
Vi ser at veibygging har gått raskere der man satser på
OPS, Offentlig Privat Samarbeid. Men også det har Re­
gjeringen lagt på is fordi man ikke ønsker å trekke private
inn. Man ønsker utelukkende å satse på offentlige løsnin­
ger.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:46]: La meg gå
til det siste først. Vi har en stor mulighet til å gjennomføre
veiutbygging og store infrastrukturprosjekter mer effek­
tivt enn det som har vært gjort, bl.a. under tidligere regje­
ring, og det er samferdselsminister Navarsete klart i gang
med. Men vi har ikke behov for å lage privatiserte låne­
prosjekter i forbindelse med samferdsel, fordi det i ut­
gangspunktet ikke er penger vi mangler. Det er i utgangs­
punktet arbeidskraft vi mangler for å få gjennomført de
prosjektene vi gjerne vil, og det betyr også at kostnadene
blir betydelig høyere.
Når det gjelder helsesektoren, er det også der kamp om
arbeidskraften. Nå er jo lengden på køene ett spørsmål, et
annet spørsmål er hvor lenge folk står i de køene. Det vik­
tige for oss er å sikre at vi har et offentlig helsevesen som
har den arbeidskraften man trenger, og som kan tilby de
tjenestene som pasientene har behov for, så raskt som mu­
lig. Det er ingen tvil om at en storstilt oppmuntring til fle­
re private løsninger vil bety at mye av den kompetansen
som vi trenger for å få et offentlig helsevesen til å gå
rundt, går andre steder.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål --
først representanten Christian Tybring­Gjedde.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:25:13]: Behov
for arbeidskraft i privat sektor burde være en kjærkom­
men mulighet til å foreta strukturendringer i offentlig for­
valtning.
Venstresiden oppfattet vekst i offentlig sektor som et
middel til å bøte på arbeidsledighet på 1960­, 1970­ og
1980­tallet. I dag er problemstillingen motsatt. Hvorfor
velger ikke Regjeringen da å redusere antall ansatte i of­
fentlig administrasjon og byråkrati, slik at man kan frigjø­
re arbeidskraft som privat sektor trenger, og som vil med­
føre en verdiskaping? Det kan jo være at privat sektor kan
gjøre ting bedre, og kanskje det er ting offentlig sektor
overhodet ikke burde gjøre. Konsekvensen av dagens po­
litikk er jo at stadig færre sysselsatte i privat sektor må fi­
nansiere stadig flere ansatte i offentlig sektor. Vil Regje­
ringen foreta seg noe med dette? Budsjettet som er frem­
lagt, viser nemlig at det blir stadig flere ansatte i offentlig
byråkrati og administrasjon.

2007
554 21. nov. -- Muntlig spørretime
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:17]: Jeg sy­
nes dette er en veldig ensporet måte å se offentlige an­
satte på.
Nå la jeg jo merke til hva som var Fremskrittspartiets
angrep på Regjeringen i forrige spørsmål, der det dreide
seg om å få nok hender til å gjøre jobben innenfor eldre­
omsorgen. Hva er det? Det er offentlig ansatte. Det er folk
vi trenger. Det er ikke byråkrati -- det er nettopp folk vi
trenger for å gi de eldre i Norge et skikkelig tilbud.
Jeg er helt uenig i Fremskrittspartiets inngangsport her,
nemlig at man ser det slik at det er privat sektor som bærer
resten av Norge. Privat sektor er avhengig av å ha en of­
fentlig sektor som fungerer. Den er avhengig av barneha­
geplasser, den er avhengig av folk som kan være på jobb
uten å være bekymret for foreldre som ikke får den pleien
de trenger. Vi har et sterkt ønske om å bygge ut den delen
av tjenestetilbudet. Så er det selvfølgelig sånn at vi hele
veien skal se på om det er ting vi kan gjøre på lurere må­
ter, og om det er unødvendig byråkrati. Men å ha som en
overskrift at man ønsker å redusere antall ansatte i offent­
lig sektor, er jeg helt uenig i. Det er dårlig for næringsli­
vet.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:27:34]: Me er ver­
keleg bekymra, for me ser kimen av dårlegare vilkår for
frivillig sektor, og me treng frivillig sektor. Me treng den­
ne floraen av både frivillige aktørar, private bedrifter og
offentlege verksemder. Dette treng me òg i næringslivet,
for omtrent to av tre norske bedrifter er familiebedrifter.
Dei står for ca. 40 pst. av den samla verdiskapinga. Men
denne floraen kan lett forvitra, for mange av desse bedrif­
tene står framfor eit generasjonsskifte, og det er for man­
ge ei økonomisk kneik å koma over. Dette er kvardagsbe­
drifter som ikkje badar i luksus.
Kristeleg Folkeparti har i lang tid arbeidd for fritaking
av arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter viss
neste generasjon driv i minst ti år. Det er òg sett fram eit
Dokument nr. 8­forslag om dette.
Mitt spørsmål til finansministeren, viss ho eit augne­
blikk legg retorikken til sides, er: Kan dette vera eit nøk­
ternt, treffsikkert og praktisk utgangspunkt for å løysa ei
krevjande utfordring, ei utfording som òg er beskriven i
Soria Moria­erklæringa?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:43]: Vi har jo
kommet denne problemstilling som Sørfonn tar opp her,
noe i møte, fordi vi har laget en gunstig ordning for hvor­
dan man ved overtakelse av familiebedrifter skal få betalt
arveavgiften. Det er en ordning med rentefrihet over sju år
-- en mulighet som vår regjering har gjennomført. Så ser
jeg at Kristelig Folkeparti ønsker å gå lenger.
For oss har det vært viktig å få til en mye mer rettferdig
innretning av formuesskatten. Det er bl.a. derfor vi i neste
års statsbudsjett foreslår at aksjer skal verdsettes 100 pst.
og ikke ha den rabatten som vi har nå. Så bruker vi de pen­
gene vi får inn der, til å lette formuesskatten i bunnen. Det
betyr at 180 000 personer slipper å betale formuesskatt
neste år -- i forhold til dem som betalte i år. Halvparten av
dem er pensjonister. Det synes vi er en fornuftig fram­
gangsmåte når det gjelder den generelle overskriften over
formuesskatten, en mye mer rettferdig fordeling. Så jeg
mener vi har kommet denne problemstillingen med å
overta familiebedrifter godt i møte. (Presidenten klubber.)
Jeg tror det kan ha veldig uheldige fordelingsvirkninger
om vi skulle gå videre etter det som Kristelig Folkeparti
foreslår. (Presidenten klubber igjen.)
Presidenten: Presidenten minner om at når den røde
lampen slukker, da bør munnen lukkes!
Statsråd Kristin Halvorsen [10:29:58]: Ikke hvis
man er engasjert, president, men jeg skal skjerpe meg!
Presidenten: Dessverre er det slik at reglementet til­
sier at da skal man avslutte sitt svar.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:05]: Jeg lover å
slukke engasjementet!
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:30:08]: Finansministeren er
også leder i Sosialistisk Venstreparti, og kommer til Stor­
tinget som finansminister og blir møtt av en borgerlig op­
posisjon som beskylder henne for å statliggjøre Norge.
Staten overtar flere produksjonsmidler, fellesskap blir
stat, det blir mindre frivillige og private fellesskap, osv.
Svarene er ikke veldig klare.
Dette undrer meg: Hvorfor skinner ikke finansministe­
ren og SVs leder som en sol, retter ryggen og sier: Jeg lyk­
kes med å sosialisere Norge sakte, men sikkert. Hvorfor
gjør ikke finansministeren og SVs leder det?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:47]: Jeg skinner
som en sol!
Det har aldri vært SVs politikk at staten og det offent­
lige skal overta alt -- og alt eierskap. Det har vært SVs po­
litikk at vi skal ha en balanse, men at vi selvfølgelig skal
bruke den muligheten vi har som statlig eierskap gir, til å
sørge for at vi har nasjonal forankring av viktig verdiskap­
ing i Norge. I en stadig mer globalisert og internasjonali­
sert økonomi er eierskapet nøkkelen. Derfor er det bra at
vi har et stort innslag av offentlig og statlig eierskap i
norsk næringsliv, men det har aldri vært SVs politikk at all
næringsvirksomhet skal eies av det offentlige. Så vi er
veldig godt fornøyd med denne balansen. Sponheim kan
føle seg helt trygg på at det fortsetter å være en balanse i
dette!
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Inge Lønning (H) [10:31:44]: Hvis presidenten tilla­
ter meg å gi et godt råd når det gjelder å få statsråder til å

21. nov. -- Muntlig spørretime 555
2007
holde taletiden, kunne presidenten overveie å ta i bruk
samme språkbruk som den spanske kongen pleier å bruke
ved slike anledninger!
Jeg hadde egentlig tenkt å rette oppfølgingsspørsmålet
til helseministeren, men skal la nåde gå for rett og rette det
til finansministeren.
Jeg la merke til at finansministeren nevnte barnehage­
ne som eksempel på offentlig sektor. Det forbløffet meg
litt. Dette er det eneste området hvor både SV og hele Re­
gjeringen har oppgitt sin allergi mot private og satser alt
remmer og tøy kan holde, på private utbyggere og drivere
av barnehager. Det er muligens fordi finansministeren har
gjort sitt politiske liv avhengig av akkurat det.
Hvorfor fortsetter man da med allergien når det gjelder
f.eks. -- for å ta et nærliggende eksempel -- de 600 mill. kr
som skal bringe folk raskere tilbake i arbeid? I går hørte
vi en krangel mellom NAV­sjefen og NHO­sjefen om
hvem som har skylden for at de pengene ikke blir brukt.
Skylden har ganske enkelt Regjeringens allergi mot å bru­
ke den private kapasitet i helsevesenet.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:32:55]: Jeg vet ikke
om Inge Lønning vil være spanskekongen eller anbefaler
presidenten å være spanskekongen, og at jeg skal være
Chavez ...
Inge Lønning (H) [10:33:02]: Det var det siste!
Statsråd Kristin Halvorsen [10:33:03]: Ja, jeg kan
prøve å komme i samme oppildnede stemning!
For det første må jeg si om barnehagesektoren: Privat
og privat -- det er ikke et ideologisk korstog for å privati­
sere barnehagene. Det er rett og slett slik at man gjennom
statlige bevilgninger også har benyttet seg av privat sektor
for å få til full barnehagedekning. Jeg har selv vært med
på å sette i gang en privat barnehage -- ikke av ideologiske
grunner, men fordi kommunen aldri var i stand til å tilby
meg den plassen som mine unger trengte. Så vi har ikke
noen allergi mot dette, men vi mener at det ikke er spesielt
hensiktsmessig. Vi mener at det viktigste er at vi klarer å
få til en opprusting av den offentlige velferden. Kommu­
nene bruker ca. 58 milliarder kr av sine penger til eldre­
omsorg. Det er veldig bra. Den økningen vi har hatt i om­
sorgen, har stor betydning. Det betyr også at vi må fortset­
te med dette.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:34:12]: Jeg har et spørsmål
til helseministeren.
De private ideelle sykehusene står i fare for å gå kon­
kurs på grunn av en pensjonsbombe. Ett eksempel blant
mange nevner jeg: For Haraldsplass Diakonale Sykehus i
Bergen vil kostnadene bli så uhåndterlige at styret for sy­
kehuset vil måtte reise spørsmål om det er grunnlag for vi­
dere drift. 120 000 innbyggere som dette sykehuset betje­
ner, kan miste sitt helsetilbud.
De offentlige sykehusene kan drive videre ved å unnta
uforutsette pensjonskostnader fra resultatkravet, noe de
private ideelle sykehusene ikke kan gjøre. Bondevik II­re­
gjeringen fant en løsning for 2003 da tilsvarende proble­
mer oppstod, nemlig en ordning med likviditetslån fra re­
gionale helseforetak til de private ideelle sykehusene.
Løsningen den gangen ble godt mottatt av sykehusene.
Men det har vist seg at disse lånene som sykehus fortsatt
betaler på, er meget tunge å håndtere innenfor driftsbud­
sjettet. Å gjenta dette nå blir helt feilslått.
Som aksjeselskaper må private ideelle sykehus drive
ansvarlig. Å ta opp ytterligere likviditetslån, slik Regje­
ringen foreslår i salderingsproposisjonen, er rett og slett
ikke mulig. Sykehusene har heller ikke egenkapital nok til
å håndtere dette selv, og konkursfaren er altså overhen­
gende.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre konkurser i
2007?
Statsråd Sylvia Brustad [10:35:57]: Det er ingen
tvil om at det er en alvorlig og -- jeg vil også si -- bekym­
ringsfull situasjon ved en del av de private ideelle sjuke­
husene. Det er også en grunn til at vi allerede har hatt mø­
ter med representanter for dem, for å se på hvordan situa­
sjonen egentlig er. Det er møter vi skal videreføre -- la
meg uttrykke meg på den måten.
Så er det slik at vi med den tida vi har til disposisjon nå
før jul, har lagt inn det som representanten Dåvøy viser til,
at vi gir dem adgang fra neste år til å ta opp likviditetslån
for å håndtere situasjonen neste år. Det er også viktig å si
at vi er klar over situasjonen, og at vi også har varslet i den
samme proposisjonen at vi fra Regjeringas side vil kom­
me tilbake til dette, senest i revidert nasjonalbudsjett. Det
gjelder situasjonen både i de regionale helseforetakene og
sjølsagt også i de private ideelle sjukehusene. Vi er, som
sagt, oppmerksom på dette, jeg er klar over det, og vi job­
ber veldig raskt med denne saken. Det er det svaret vi har
å gi pr. i dag.
Laila Dåvøy (KrF) [10:37:06]: Statsråden svarer
egentlig ikke på hvordan hun har tenkt å løse dette. Den
økonomiske situasjonen for de private ideelle sykehusene
er helt annerledes i 2007 enn den var tidligere, da man fant
denne løsningen første gang.
Det er helt avgjørende at denne saken nå løses på kort
sikt. At de må ta opp uhåndterlige likviditetslån i 2007 og
så gå inn i 2008 uten å vite hvordan de økte utgiftene skal
håndteres videre, er etter min mening en svært dårlig be­
handling av sykehus som gjør en offentlig tjeneste. De
kan ikke vente til revidert nasjonalbudsjett, slik jeg har
forstått det, før de finner en løsning. Og det Regjeringen
foreslår i salderingsproposisjonen, er absolutt ingen løs­
ning.
Mitt spørsmål til oppfølging er: Er Regjeringen, på
bakgrunn av de møtene man har hatt og skal ha, villig til
å finne en reell løsning for de private ideelle sykehusene
ved behandlingen av salderingsproposisjonen, som nå lig­
ger i Stortinget?

2007
556 21. nov. -- Muntlig spørretime
Statsråd Sylvia Brustad [10:38:13]: Jeg registrerer
at det som Regjeringa har foreslått i vår proposisjon i dag,
ikke er egnet, ifølge representanten Dåvøy, men var egnet
da Dåvøy selv satt i regjering. Men det er nå så -- la nå det
ligge.
Jeg vil bare gjenta: Jeg tar denne situasjonen, Regjerin­
ga tar denne situasjonen, på det største alvor. Det er klart
at vi er avhengig av de private ideelle sykehusene i vårt to­
tale helsevesen for å gi pasientene et best mulig tilbud og
for at de skal vente kortest mulig tid, men det har ikke
vært mulig å gi helt klare svar på hva vi kan gjøre, i løpet
av den korte tida vi har hatt til disposisjon. Derfor har vi
allerede innledet møter, og jeg vil understreke at Regje­
ringa sier at vi kommer tilbake senest i revidert nasjonal­
budsjett. Jeg kan ikke si når vi kommer tilbake, men jeg
vil forsikre at vi jobber veldig raskt og nøye med denne
saken.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:39:11]: Hvis presiden­
ten tillater det, vil jeg gjerne stille oppfølgingsspørsmålet
til finansministeren i denne saken.
Vi har nå sett at det ikke bare er de private ideelle syke­
husene som sliter med økte pensjonskostnader, men også
de offentlige sykehusene, helseforetakene, får en ekstra­
regning neste år på 2,2 milliarder kr. Jeg håper at finans­
ministeren ikke ble overrasket da disse tallene kom, for de
kommer som en konsekvens av både lovverk og det som
skjer i helseforetakene.
Spørsmålet mitt til finansministeren er følgende: Hvor­
for har man ikke tatt dette med pengebruken med i stats­
budsjettet for neste år, både når det gjelder de private og
de offentlige? Og: Når man har fått denne regningen,
hvorfor har man ikke kommet til Stortinget med en egen
proposisjon om saken, slik at man kan se den reelle pen­
gebruken for neste år, og at man ikke fordekker disse ut­
giftene?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:40:18]: Grunnen til
at Stortinget ikke tidligere er orientert om denne situasjo­
nen, er at denne kunnskapen og disse opplysningene har
kommet til oss nå, og vi har orientert Stortinget så fort vi
hadde oversikt over situasjonen, nemlig i forbindelse med
nysalderingsproposisjonen.
Nå er dette en situasjon som er utløst av hvordan regn­
skapsloven er å forstå i forhold til Stortinget, sånn at det i
utgangspunktet ikke påvirker driften av sykehusene, men
det er selvfølgelig noe som vi må løse i forhold til hvordan
vi håndterer sykehusenes regnskapsmessige situasjon.
Dette har vi nå lagt fram i forbindelse med nysalderings­
proposisjonen, og vi kommer til å følge opp den situasjo­
nen.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Inge Lønning (H) [10:41:19]: Det hadde nå vært
fristende å stille oppfølgingsspørsmålet til bistandsminis­
teren, men det blir nok til helseministeren.
Helse­ og omsorgskomiteen var i fjor på besøk ved Lo­
visenberg Diakonale Sykehus. Det er et sykehus som har
meget god orden i sin økonomi, og som har klart også å
finansiere sin egen utbygging på en forbilledlig måte. Et
av komitemedlemmene stilte direktøren spørsmålet:
Hvordan henger det sammen at dette privatdrevne syke­
huset, som formelt er et heleid aksjeselskap med en stif­
telse bak, alltid klarer å holde orden på økonomien, mens
de offentlige sykehusene nesten aldri klarer det? Han
svarte: Det har en meget enkel forklaring: Vi kan gå kon­
kurs -- det kan ikke de.
Nå er situasjonen meget prekær, slik som Laila Dåvøy
skisserte, for noen av de store private sykehusene. Derfor
er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden -- jeg hadde
nær sagt -- kunne garantere at hun vil avklare dette spørs­
målet overfor disse sykehusene tidligere enn mai måned
til neste år, altså i revidert nasjonalbudsjett? Hun sa «se­
nest i revidert nasjonalbudsjett», og jeg håper at hun kan
bekrefte at avklaringen vil skje tidligere.
Statsråd Sylvia Brustad [10:42:39]: Jeg gjentar at
jeg er klar over at dette er en alvorlig situasjon. Vi trenger
disse sjukehusene som gjør en stor innsats for mange pa­
sienter. Jeg er klar over at det også for en del av dem er en
ganske prekær situasjon. Det ligger i det at vi sjølsagt job­
ber med det, med det som utgangspunkt. Vi jobber hurtig,
men jeg kan ikke i dag si noe annet enn det jeg har sagt,
og som Regjeringa har varslet i den proposisjonen som
kom forrige fredag: Vi kommer tilbake til Stortinget når
vi har forslag til en løsning, og det er senest i revidert na­
sjonalbudsjett.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:43:18]: Vi er jo vane til
store tal når det gjeld sjukehussektoren, og vi er etter kvart
blitt vel vane med stadige meldingar om enorme under­
skot i helseføretaka.
Vi har fått ein rapport frå Riksrevisjonen for 2006 som
slår fast at det er milevis mellom dei politiske signala frå
statsråd Brustad og departementets evne til å styre økono­
mien i dei statsåtte helseføretaka.
Sist torsdag opplyste helse­ og omsorgsministeren i ei
opa høyring at helseføretaka, inklusiv dei private ideelle
institusjonane med avtale med helseføretaka, ville gå på
ein kjempesmell på 3,2 milliardar kr i år og 2,2 milliardar
kr neste år i auka pensjonskostnader. Opplysningane blei
altså gitt den 5. november, ein og ein halv månad før året
2007 ebbar ut. Dessutan veit vi at driftsbudsjetta til helse­
føretaka vil sprekke med minst 1 milliard kr i forhold til
balansekravet i år.
Spørsmålet til statsråd Brustad er: Betyr desse milli­
ardoverskridingane i 2007 at helseføretaka framleis er
utan økonomisk styring?

21. nov. -- Muntlig spørretime 557
2007
Statsråd Sylvia Brustad [10:44:31]: Jeg tar sterk
avstand fra at våre sjukehus skal være uten økonomisk
styring. Vi snakker altså her om beløp på over 80 milliar­
der kr.
Så er det ingen tvil om at det er noen utfordringer knyt­
tet til å komme i balanse, slik Stortinget har bestemt. For
neste år vil det dreie seg om om lag 1 milliard kr. Regje­
ringa har foreslått et av historiens aller beste sjukehusbud­
sjett for neste år. Vi snakker altså om om lag 1 pst. av det
totale budsjettet som sjukehusene har, som da er, kan vi si,
underskudd som de må gjøre noe med neste år. Men det
tar vi på alvor, og det vil også by på en del utfordringer.
Når det så gjelder pensjonskostnadene, er dette noe
som ligger utenfor vårt herredømme, fordi det handler om
at sjukehusene må følge regnskapsloven -- på lik linje med
andre. Vi presenterte dette for Stortinget så fort vi hadde
oversikt nok til å kunne gjøre det, i en åpen høring forrige
torsdag, og la fram proposisjonen på fredag. De 3,2 milli­
arder kr i økte utgifter for inneværende år har vi foreslått
holdes utenfor. Det er ikke mulig å ta inn det fra nå og til
jul. Når det gjelder de 2,2 milliarder kr som det er snakk
om for neste år, har vi sagt at det jobber vi med, og det
kommer vi tilbake til senest i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:45:50]: Jeg har et spørs­
mål til miljøvernministeren.
Regjeringen hadde strategikonferanse i går, og konklu­
derte med at miljøtrusselen er mye mer åpenbar og omfat­
tende enn den framstod som da Soria Moria­erklæringen
ble laget for to år siden. Regjeringen har derfor konklu­
dert med at det er bruk for en mer offensiv klimapolitikk.
Det er synd at ikke den strategikonferansen ble holdt før
en laget klimameldingen, men jeg håper at erkjennelsen
av at det er behov for en mer offensiv klimapolitikk, vil gi
seg utslag når vi skal forhandle om et klimaforlik på Stor­
tinget.
Da Soria Moria­erklæringen ble laget for to år siden,
feiret SV som en stor seier at det står der at gasskraftver­
ket på Kårstø skal renses i 2009. Nå vet vi at det løftet ikke
vil bli holdt. Det er høyst uklart når gasskraftverket på
Kårstø vil bli renset -- imens står det for et årlig utslipp på
1,2 millioner tonn CO 2 . Regjeringen skal nå ta stilling til
hvem som skal betale for disse utslippene, for noen må
betale. Det er fornuftig, for gjennom å sette en pris på ut­
slippene gjør en det også mer lønnsomt å rense. SV og
Venstre har vært tilhengere av og samarbeidet for å styrke
forurenser betaler­prinsippet.
Og mitt spørsmål til bistandsministeren er: Kan han
garantere og forsikre Stortinget om at når en nå skal legge
rammevilkårene for gasskraftverket på Kårstø, som øker
de årlige utslippene av CO 2 i Norge med 2 pst., vil Regje­
ringen legge til grunn forurenser betaler­prinsippet?
Presidenten: Statsråd Erik Solheim -- i egenskap av
miljøvernminister -- vær så god!
Statsråd Erik Solheim [10:47:39]: La oss nå først
ikke glemme at det denne regjeringen gjør når det gjelder
Kårstø, er å rydde opp i de problemer som er skapt av en
tidligere regjering hvor hr. Kvassheim hadde meget gode
kontakter -- for å si det på den måten. Vi vil sende ut et hø­
ringsnotat om kvotereserven i nær framtid, i løpet av me­
get, meget kort tid, men jeg kan ikke forskuttere nå hva
det vil innebære.
Når det gjelder det litt større bildet, er det riktig, etter
min oppfatning, at vi gikk inn i en miljøpause hvor alle
partier i bunn og grunn sov -- jeg mener Fremskrittspartiet
sov fullstendig, noen partier var slumrende, og SV og
Venstre var vel de mest våkne. Alle partier var inne i en
lang pause hvor altfor lite skjedde, fra Gro­epoken tidlig
på 1990­tallet, utover 1990­tallet og fram til denne regje­
ringen overtok. Selv Soria Moria­erklæringen var ikke
tøff nok på dette punktet. Det har kommet en masse ny er­
kjennelse nå, videre. Den erkjennelsen lå til grunn for kli­
mameldingen, men det er kommet ny erkjennelse også
etter klimameldingen, senest denne uken, da FNs klima­
panel la fram sin sluttstatusrapport. På basis av dette har
vi en absolutt åpen holdning til en dialog med opposisjo­
nen i Stortinget. Den dialogen kan ikke være på basis av
at vi har rett i alt og opposisjonen tar feil i alt. Det må være
en dialog på basis av gi og ta. Men selv når klimaforlik
forhåpentlig er etablert, betyr ikke det sluttstreken for det­
te. Klimaspørsmålet er nå etablert som den internasjonale
hovedsak de nærmeste årene, som en svær sak i norsk po­
litikk. Det vil komme masse ny forskning og kunnskap
også i årene som kommer. Dette er noe som må skje fort­
løpende, rullerende og forbedret på basis av den stadig
nye kunnskapen som kommer inn.
Gunnar Kvassheim (V) [10:49:35]: Det vi trenger i
klimaarbeidet, er mindre historiefortelling og mer politisk
handling. Men statsråden tar feil når han klistrer Venstre
til Kårstø­anlegget. Venstre var med i en regjering som
gikk av fordi en ikke ville bygge gasskraftverk på Kårstø.
Det ble initiert av Stoltenberg I­regjeringen, altså statsrå­
dens sjef, i hans nye regjering.
Så til det som var hovedspørsmålet mitt, som statsrå­
den ikke kommenterer, nemlig om han kan garantere at
forurenser betaler­prinsippet skal legges til grunn for ut­
slippene på Kårstø­anlegget. Statsminister Stoltenberg sa
til Kanal 24 at gasskraftverkene skal betale for hvert gram
CO 2 de slipper ut. Jeg hadde forventet at en statsråd fra
SV var like tydelig og kunne konkludere på samme måte
i Stortinget. Kan vi risikere at den første store beslutnin­
gen som den nye miljøvernministeren tar, er å gi gass­
kraftverket på Kårstø gratis utslipp, og at staten tar reg­
ningen, i motsetning til det man gjør for mye annen indus­
tri?
Statsråd Erik Solheim [10:50:41]: Det vi arbeider
med her, er å finne en overgangsordning for hvordan et
gasskraftverk, som både representanten Kvassheim og jeg
har vært skeptisk til hele tiden, skal innpasses i et nytt og,
tror jeg, mye tøffere kvotesystem i årene framover. Hvor­
vidt det er gratiskvoter eller man kjøper disse kvotene, er

2007
558 21. nov. -- Muntlig spørretime
ikke det avgjørende spørsmålet sett fra en miljøsynsvin­
kel, i og med at det uansett er en sterk tilskyndelse til å re­
dusere. Kvotene kan jo omsettes på en børs og gi inntekt.
Men la nå det spørsmålet ligge.
Vi skal legge fram en høringsuttalelse om dette i nær
framtid. Da blir det rik anledning til å diskutere det. Så er
jeg enig med representanten Kvassheim i at vi nå må få
diskusjonen over på hva vi gjør framover. Det må være på
basis av den nye synteserapporten fra klimapanelet, som
gir -- hva skal man si -- den autoritative, vitenskapelige, in­
ternasjonale oppsummering av hva som er status. Det bør
være en vekker for storting, for regjering, for det norske
sivile samfunn, for Kirken -- for alle.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Ketil Solvik­Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:52:03]: Jeg vil gjøre
oppmerksom på at det er ingen her som stiller spørsmålet
ja eller nei til FNs klimapanel. Det er ikke det denne de­
batten går på, og det var ikke det Gunnar Kvassheim øns­
ket å få vite. Spørsmålet her er: Hva er den konkrete poli­
tikken som skal føres i Norge, tatt i betraktning at Kristin
Halvorsen på Soria Moria sa at 15 års strid om gasskraft­
verk var avsluttet med den rød­grønne regjeringen? Hva
består da politikken av? Det er seks uker til nyttår. Direk­
tørene ved gasskraftverket på Kårstø vet ennå ikke hva
slags rammebetingelser de har å forholde seg til etter 1. ja­
nuar. Får de en ekstraregning på 200 mill. kr ved at de må
betale for alle kvotene selv, eller får de konkurransebetin­
gelser lik dem man har i EU, slik Fremskrittspartiet me­
ner? Man må ha likeverdige rammebetingelser. Men
spørsmålet er: Hva sier Regjeringen? Klimakvoteloven
forutsetter at kvotereserven som avsettes, skal tildeles
gasskraftverk som baserer seg på CO 2 ­rensing, eller som
er høyeffektive varmekraftverk. Kårstø er ikke et høyef­
fektivt varmekraftverk. Vil statsråden si at det er basert på
CO 2 ­rensing?
Statsråd Erik Solheim [10:53:08]: Jeg kan bare gjen­
ta det jeg sa i svaret til Gunnar Kvassheim, at vi vil sende
ut på høring et forslag til presisering av klimakvoteloven
på dette punkt i meget nær framtid. Da vil vi kunne ta den
debatten. Vi kan ikke ta debatten før dette har vært ute på
høring.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:53:34]:
Forurenser betaler­prinsippet er et grunnleggende prin­
sipp for Kristelig Folkeparti. Regjeringspartiene, Venstre
og Kristelig Folkeparti er enige om at kvotereservene bare
skal gå til nye gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Det
prinsippet ble fastsatt i denne sal i vår. Det prinsippet må
vi se igjen i høringsnotatet som Regjeringen nå jobber
med.
Det som er viktig, er at vi går fra prinsippene over til
konkret handling. Det er slik at CO 2 ­utslippene fra Kårstø
tilsvarer utslipp fra 460 000 biler fram til vi får på plass en
CO 2 ­rensing. Det er sådd tvil om framdrift og også om
oppstart av fullskala rensing på Kårstø og Mongstad. Mitt
spørsmål er: Når vil Kårstø og Mongstad ha CO 2 ­ren­
sing?
Statsråd Erik Solheim [10:54:35]: Som representan­
ten sikkert forstår, er det ikke mulig for meg å gi en eksakt
dato for når dette vil skje, men målsettingene som er gitt
av Regjeringen på dette området, er meget klare, og vi vil
ha absolutt fullt trykk for å nå dem.
Hvis representanten tillater en kommentar til foruren­
ser betaler­prinsippet: Problemet med det notatet som op­
posisjonen leverte til Regjeringen for bare noen få uker si­
den, var at det ikke var spor av forurenser betaler­prinsip­
pet i notatets 61 punkter. Jeg tror at en viktig del av dialo­
gen om klimameldingen i Stortinget må være at vi i større
grad får det slik at de som forurenser, betaler for å rydde
opp i forurensingene. Det er en rekke områder der det vil
være potensial for den diskusjonen i debatten mellom op­
posisjon og regjering om et klimaforlik. Vi kan ikke bare
pøse ut penger til alle gode formål, heller ikke til miljø­
området, selv om det ligger mitt hjerte nær å gi mye til alt
riktig når det gjelder miljø. Vi må også ha penger inn
igjen, og da er det rimelig at forurenser betaler for opp­
ryddingskostnadene.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:55:49]: Vi får ta klimafor­
handlingene når den tid kommer. Jeg mener jo at det er
forurenser betaler­prinsippet som bærer disse kravene.
Siden dette også er litt miljø­ og klimahistorie, husker
jeg godt tilbake til midt på 1990­tallet da daværende re­
presentant Solheim og jeg gikk rundt og var meget sinte
-- for å si det slik -- på Naturkrafts planer bl.a. om å bygge
Kårstø. Jeg husker at daværende leder Auke Lont var en
kar vi iallfall i den sammenhengen ikke likte så veldig
godt. Han sier i dag om dette:
«I min periode fra 1994­1997 stod jeg for at den
som forurenser, skal betale. Ut fra det må en forurenser
kjøpe kvoter. Jeg så det heller ikke som noe problem.
Lønnsomheten går ned, men strømprisene ville gått
opp fordi kullkraftverkene måtte kjøpe enda mer kvo­
ter.»
Selv om de betaler for disse kvotene, vil det også
være slik at konkurrentene deres betaler enda mer for
kvotene. Jeg vet helt sikkert at statsråden slåss alt han
kan for dette miljøstandpunktet internt i Regjeringen.
Men så må han vise noen prosedyresvar her i dag. Så
mitt spørsmål er ganske enkelt: Trenger jeg å ønske
statsråden lykke til?
Statsråd Erik Solheim [10:56:58]: Ja!
Lars Sponheim (V) [10:57:01]: Takk! Jeg trenger
ikke mer, president.

21. nov. -- Muntlig spørretime 559
2007
Statsråd Erik Solheim [10:57:05]: Jeg ønsker alltid
at Stortinget skal ønske meg lykke til i de miljøstridene
jeg tar. Det er bare gledelig.
La meg legge til: Selv om Sponheim godt forstår at jeg
ikke har noe mer å si om kvotereserven akkurat nå, er det
én ting vi kan være stolte av i fellesskap, og det er den
kampen vi i mange år førte mot gasskraftverk. Vi ville ha
vært i en mye bedre situasjon hvis dette ikke hadde
skjedd. Jeg er stolt av de leirene jeg deltok på i Naturvern­
forbundets og Natur og Ungdoms regi. Sponheim kan
være stolt av en del av de standpunkt som ble tatt av
Bondevik I­regjeringen på dette området. Vi ville ha vært
i en bedre situasjon hvis dette ikke hadde skjedd. Nå har
det skjedd. Det vi nå står overfor, er å finne et nasjonalt
kompromiss om hvordan vi løser den umiddelbare situa­
sjonen her og nå. Men det avgjørende er at vi etter 2012
kommer inn i et langsiktig, forpliktende, internasjonalt
kvotesystem der prinsippet må være at den som foruren­
ser, betaler, og at det etter den tid ikke er unntak og over­
gangsordninger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:58:18]: Jeg har et spørs­
mål til miljøvernministeren.
Regjeringen presset gjennom en klimakvotelov ved ut­
gangen av sommeren, sågar hadde de så mye hast at Stor­
tinget måtte forlenge sin sesjon.
Forrige spørsmålsrunde viste at Regjeringen på ingen
måte har avklart hva klimakvoteloven faktisk skal inne­
holde, når man seks uker før den skal tre i kraft, ikke kan
si hvilket prinsipp som skal ligge til grunn. Jeg forstår at
statsråden ikke kan si i detalj hva lovverket vil si ord for
ord, men at han ikke klarer å avklare prinsippene, sier sitt
om at dette egentlig er dårlig forberedt. At høringsutkastet
ikke engang er ferdig seks uker før ikrafttredelse, sier litt
om hvor liten forutsigbarhet det er i den næringspolitik­
ken som føres.
Loven vil likevel utvilsomt gi norsk industri en bety­
delig ekstraregning. Tidligere miljøvernminister Bjørn­
øy anslo ca. 560 mill. kr i året, eller 2,5 milliarder kr i
virkeperioden. Bedrifter står i fare for å bli nedlagt.
NorFraKalk i Sør­Trøndelag er ett eksempel. Kårstø
kan være et annet eksempel hvis ikke Regjeringen tar til
fornuft.
Det er ikke bare kvotekostnadene som vil påvirkes.
Strømprisene vil også bli betydelig påvirket av den kli­
makvoteloven som både Norge og EU skal gjennomføre.
Energianalytikere antar at strømprisene vil øke med minst
10 øre pr. kWh som følge av CO 2 ­kostnader for kullkraft­
verk. For kraftforbrukere i Norge vil det bety en ekstra­
regning på minst 12 milliarder kr årlig. Prisøkningen skyl­
des altså CO 2 ­kostnader ved utenlandske kullkraftverk.
Dette er jo et paradoks og oppleves unektelig som urime­
lig for norske strømkunder, som stort sett baserer seg på
vannkraft -- altså CO 2 ­fri kraft. Det er litt kullkraftimport,
men med en mer effektiv energipolitikk kunne en unngått
dette. Strømkundene blir da ofre for en feilslått energipo­
litikk og en misforstått miljøpolitikk.
Vil statsråden gjøre noe for å hindre at norske strøm­
forbrukere får denne sjokkøkningen i strømpris som følge
av CO 2 ­utslipp fra kullkraftverk i Europa?
Statsråd Erik Solheim [11:00:26]: Hvis Solvik­
Olsen skulle holde et innlegg for å begrunne hvorfor
Fremskrittspartiet ikke er en aktuell partner i det forhå­
pentlige klimaforliket, så kan han holde akkurat det inn­
legget som ble holdt her nå. Det er å finne den ene begrun­
nelsen etter den andre for hvorfor man ikke bør gjøre noe
på dette området, og det stikk motsatte av hva Kvassheim
og Sponheim tidligere anbefalte at vi skulle gjøre. Det er
ikke mulig å føre klimaforhandlinger med noen som reso­
lutt vil gjøre klimaet verre og går imot ethvert fornuftig
tiltak i praksis på dette området, og med en borgerlig op­
posisjon av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som
har kommet med en del konstruktive forslag til hvordan vi
kan utvikle politikken på dette området. Det er ikke mulig
å tilfredsstille begge disse, og vi ønsker en dialog nettopp
med den konstruktive borgerlige opposisjonen, ikke med
Fremskrittspartiet.
Så toucher representanten inn på en rekke spørsmål.
NorFraKalk er en sak som nå ligger i ESA, og vi vil av­
vente konklusjonen der.
Hvis jeg kan avslutte med å glede Solvik­Olsen, siden
vi hadde en disputt i går om biomembran, så har vi nå vært
i kontakt med gründeren bak denne oppfinnelsen. Vi vil
forsøke å møte vedkommende i nær framtid og se om det
er noe vi kan gjøre for å hjelpe han gjennom systemet.
Den første tilbakemelding vi fikk, var at det ikke så mye
er spørsmål om penger som om andre ordninger han kan
trenge for å komme videre. Jeg håper i hvert fall det kan
være en gladnyhet til Solvik­Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:01:49]: Jeg stod egent­
lig her og ventet på svar på spørsmålet. Dette var jo ikke
et argument mot klimakvoteloven som sådan. Spørsmålet
er: Hvordan skal vi hindre de utilsiktede effektene som
kun er en utgift for de norske strømkundene -- en utgift på
12 milliarder kr -- når en tross alt bruker CO 2 ­fri kraft?
Det var det spørsmålet handlet om.
Statsråden burde visst at Fremskrittspartiet har lagt
fram en omfattende tiltaksplan med over 30 punkter om
hvordan vi ønsker å innfri Kyoto­avtalen, men jeg tror
ikke han har lest dokumentet. Dette er altså ikke en debatt
for eller imot Kyoto­avtalen, det er ikke en debatt for eller
imot å gjøre noe for å redusere CO 2 ­utslipp, men det er en
debatt om å gjøre det på en smartere måte enn bare å lem­
pe kostnader over på forbrukerne, slik som Regjeringen
gjør ved å innføre en lov som flagger utslippene ut av lan­
det, men ikke reduserer dem globalt, fordi man gjør det
umulig å drive dette i Norge.
Så jeg spør en gang til: Vil statsråden prøve å gjøre noe
for å hindre de utilsiktede konsekvensene, at norske
strømkunder må betale for at det er CO 2 ­utslipp på konti­
nentet?
Statsråd Erik Solheim [11:02:57]: Hvis vi nå får til
det vi alle ønsker, nemlig et velfungerende internasjonalt

2007
560 21. nov. -- Muntlig spørretime
kvotesystem for karbon og utslipp som har karbon i seg,
vil det føre til en høyere pris også på noe så verdifullt som
norsk strøm. En økt karbonpris internasjonalt vil simpelt­
hen gi en av Norges største ressurser, vannkraft, større
verdi. Det er i og for seg en utilsiktet virkning, men det er
ikke nødvendigvis negativt. Det kan bidra til at vi også,
nettopp fordi dette er en så stor verdi for oss, begynner å
husholde bedre med den. Vi har vent oss til i Norge -- det
gjelder meg selv, og jeg vil tippe det gjelder Solvik­Olsen
også -- ikke å være så veldig nøye på bruken av vår vann­
kraftressurs, vår elektrisitetsbruk, fordi den har hatt en
veldig lav pris. Så om prisen på denne veldig verdifulle
positive norske ressursen da skulle stige noe, ja, da er det
en utilsiktet virkning av det som skjer internasjonalt, men
det er i bunn og grunn også positivt, for det vil få oss til å
verdsette den høyere og redusere bruken av den.
Presidenten: På grunn av tiden blir det to oppføl­
gingsspørsmål -- først Svein Flåtten.
Svein Flåtten (H) [11:04:17]: Mitt oppfølgingsspørs­
mål går til finansministeren.
Solvik­Olsen var opptatt av strømsprisen, som jo er en
funksjon av hva som ble bygget ut av vannkraft. Det har
vært en strøm av småkrafteiere i finanskomiteen denne
høsten som har fortalt at de nye reglene for grunnrente­
beskatning vil ødelegge lønnsomheten for eksisterende
småkraftverk og hindre utbygging av ny småkraft.
Hvis det er slik at man er opptatt av strømpris, at man
er opptatt av å bygge ut fornybar energi, miljøvennlig
energi, hvorfor er da det rette grepet å sørge for betydelige
skatteøkninger som gjør denne virksomheten ulønnsom?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:05:14]: Hvis vi
først skal si noen ord om strømprisen, vil det jo være slik
at de som ønsker å bygge ut småkraftverk, som en virk­
ning av det som tidligere spørsmål gikk inn på, er i nær­
heten av prosjekter som kan gi enda bedre avkastning enn
det de så for seg tidligere.
Så til det forslaget som ligger i statsbudsjettet. Nå leg­
ger finanskomiteen fram sin innstilling i dag, og jeg vet at
flertallet der ber om at man skal se nærmere på rammebe­
tingelsene for ny og fornybar energi. Men det er altså ikke
slik at disse forslagene til beskatning når det gjelder små­
kraftverk, gjør at tidligere lønnsomme investeringer blir
ulønnsomme. Grunnrentebeskatningen er innrettet mot en
ekstraordinær høy avkastning, fordi man benytter en fel­
les naturressurs, nemlig vannkraft. Og det er jo slik en
grunnrentebeskatning skal innrettes.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:06:27]:
Mitt oppfølgingsspørsmål går til miljøvernminister Erik
Solheim.
Med FNs klimapanels siste delrapport friskt i minne er
Kristelig Folkeparti opptatt av at vi i Norge må bli flinkere
til å effektivisere bruken av strømmen vår. Vi har i en år­
rekke vært velsignet med mye ren kraft, noe som gjør at
vi har sløst mye.
Det at strømprisene som følge av CO 2 ­avgiftene i Ky­
oto­avtalen nå vil øke fra 1. januar, vil forhåpentligvis bi­
dra til at vi blir flinkere til energieffektivisering i husene
våre, i næringslivet og i det offentlige. Det er bra, og det
har vi allerede sett tendenser til. Men det er samtidig slik
at de økte strømprisene vil føre til økte inntekter hos ener­
giselskapene og deres eiere, som for det meste er staten og
kommunene. For å motvirke en eventuell misnøye hos
folk flest når prisene blir høyere, mener jeg at satsingen på
klimatiltak må være tilsvarende høy som den merinntek­
ten staten nå vil få.
Da er mitt spørsmål: Vil statsråden arbeide for at den
forventede inntektsøkningen fra offentlig eide energisel­
skap neste år går til klimatiltak?
Statsråd Erik Solheim [11:07:48]: Jeg vet ikke om
det er hensiktsmessig med den typen direkte øremerking,
men de to grunnleggende resonnementene i representan­
tens innlegg deler jeg fullt og helt. Det å få en gradvis økt
pris på energi, selvsagt inkludert en så miljøvennlig ener­
giform som vannkraft, vil bare være positivt. Enhver som
har hatt en person fra Italia, f.eks., på besøk hjemme, vet
jo at vedkommende løper rundt i leiligheten og skrur av
hver eneste bryter før hun går ut, for det er de vant til,
mens vi har vært vant til, også midt på sommeren, å la det
hele bare stå på fordi strømprisen har vært historisk vel­
dig, veldig lav hos oss.
Det er en fordel hvis vi venner oss til å spare, og ener­
gieffektivisering er globalt sett et av de aller, aller, aller
viktigste tiltakene mot klimatrusselen. Det er en tragedie
at mange fattige land oppfatter dette som noe vi rike har
funnet på for å tyne dem. Det har kommet fram på flere
FN­konferanser. Energieffektivisering har et enormt po­
tensial. Da Kinas statsminister var i Japan kort tid tilbake,
kom det fram at Japan er seks--åtte ganger så energieffek­
tivt som Kina. Det viser hvilket enormt potensial det er
globalt i energieffektivisering.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Inge Lønning (H) [11:08:23]: Mitt spørsmål går til
helse­ og omsorgsministeren. Etter min virkelighetsopp­
fatning er helse­ og omsorgstjenester, og det gjelder også
velferdstjenester, til for brukernes skyld. Den overordne­
de forpliktelse for oss politikere er å sørge for at brukerne
får kvalitativt gode tjenester på det tidspunkt de har bruk
for tjenestene.
Tidligere i dagens spørretime hørte vi finansministeren
levere et glitrende forsvar for det private initiativ og for
markedsmekanismen når det gjelder omsorg for barn. Det
satte jeg meget stor pris på. Men da er det gåtefullt hvorfor
den regjering finansministeren er finansminister i, har
skrevet inn i sin Soria Moria­erklæring at når det gjelder
helse­ og omsorgssektoren, ønsker man å bygge ned bru­
ken av private tilbydere. Da må man jo spørre: Hva er
grunnen til det? Er det hensynet til brukerne? Det kan det
umulig være. Det må være hensynet til noen ganske be­
stemte ideologiske prinsipper, nemlig at disse tjenestene

21. nov. -- Muntlig spørretime 561
2007
er til så å si for offentlig sektors egen skyld og for det by­
råkratiske system som administrerer offentlig sektor.
Vi har det siste året sett tallrike eksempler på at innen­
for rehabiliteringsområdet arbeider private rehabilite­
rings­ og opptreningsinstitusjoner tyngre og tyngre fordi
de ikke får lov til å bruke kapasiteten sin. Vi har sett at hel­
sekøene det siste året øker for første gang siden sykehus­
reformen, med 20 000 der hvor de de foregående årene i
snitt har minket med 20 000 -- altså i realiteten en diffe­
ranse på 40 000 i løpet av ett kalenderår. Vil helse­ og om­
sorgsministeren ta konsekvensen av den tallenes tale som
nå er overtydelig, og begynne å legge til grunn at også in­
nenfor helse­ og omsorgssektoren er det hensynet til bru­
kerne som skal veie tyngst?
Statsråd Sylvia Brustad [11:11:12]: Sjølsagt er det
hensynet til brukerne og pasientene som teller mest inna­
for helsepolitikken. Det skulle bare mangle.
Så til representanten Lønnings utsagn om at køene
vokser. Ja, det er riktig at flere står i kø, men det er jo ikke
hovedproblemet. Den tida de står i kø, er faktisk kortere
nå enn da vi overtok regjeringsmakta etter den regjeringa
Høyre satt i. En grunn til at flere står i kø, er jo at vi stadig
får flere behandlingsmuligheter, som gjør at ting vi ikke
kunne behandle før, kan vi behandle i dag. Utfordringa er
at mennesker skal stå der i kortest mulig tid.
Så er det ikke riktig, det bildet som representanten
Lønning og andre representanter fra det samme partiet
prøver å skape om at vi skal ha en allergi eller noe liknen­
de mot private. Nei, vi har et utstrakt samarbeid -- og et
godt samarbeid, vil jeg si -- med private ideelle. Det gjel­
der sjukehus -- vi har nettopp hatt en runde om det -- og det
gjelder også private rehabiliteringsinstitusjoner, som jeg
er en iherdig tilhenger av. Ikke minst vil ordninga Raskere
tilbake føre til at vi greier å fylle opp mange flere av dem
også.
Det vi derimot har sagt, er at når det gjelder private
kommersielle, som vi også har et godt samarbeid med, og
som vi nå utnytter enda mer, ikke minst gjennom ordninga
Raskere tilbake, er det viktig at vi også utnytter kapasite­
ten i det offentlige. I Hedmark har vi nå et forsøk med noe
vi kaller pasienthjelpere. Det er rett og slett folk som i fire
utvalgte kommuner er ansatt for å hjelpe folk med å kom­
me fortere inn på sjukehus. Bare ved det grepet kommer
folk raskere inn. Det er først og fremst i offentlige sjuke­
hus. Det viser, sammen med mye annen dokumentasjon,
at det i deler av landet fortsatt er ledig kapasitet, også ved
en del offentlige sjukehus. Det må vi utnytte. Så skal vi i
tillegg ha et godt samarbeid, et utstrakt samarbeid, med
private ideelle -- det har vi mye av -- men også med private
kommersielle. Der kjører vi også noe mer på nå, ikke
minst i forhold til ordninga Raskere tilbake.
Inge Lønning (H) [11:13:08]: Det skulle bare man­
gle, sa statsråden, og det er jeg hjertens enig i, men da må
man jo spørre nok en gang: Hvorfor har man da skrevet
inn den setningen man har skrevet inn i Soria Moria­er­
klæringen, og sagt i påleggs form til de regionale helse­
foretakene, at de skal trappe ned bruken av den kapasitet
som faktisk finnes både i private helseinstitusjoner og re­
habiliterings­ og opptreningsinstitusjoner? Er dette bud­
skapet Regjeringens budskap fremdeles, eller har Regje­
ringen nå skiftet budskap, noe jeg mener å kunne høre ut
av statsrådens svar, hvor hun nærmest omfavnet både pri­
vate ideelle og private kommersielle tjenesteytere? Regje­
ringen må bestemme seg: Mener den alvor med å pålegge
nedtrapping av bruken av privat kapasitet, ja, så kommer
sykehuskøene til å fortsette å øke. Det er bombesikkert,
og det har statsrådens egen fagetat sagt offentlig. Det er
ikke troverdig å påstå at det er det siste kalenderåret den
medisinske vitenskap har gjort så enorme fremskritt. Det
fremskrittet har pågått i alle år.
Statsråd Sylvia Brustad [11:14:21]: Jeg hører at re­
presentanten Lønning nå sier at jeg skal ha påstått at det
er det siste kalenderåret at teknologien har skutt fart. Det
har jeg da aldri noensinne sagt. Jeg har sagt at i løpet av
veldig kort tid går teknologien framover.
Jeg skjønner at det er leit for representanten Lønning å
høre at ventetida nå er kortere enn da vi overtok etter at
Høyre satt i regjering. Det er faktisk også slik at ventetida
innafor svært mange områder fra andre tertial i fjor til
andre tertial i år også er gått ned. Men vi er ikke fornøyd
med det, for vi skal videre. Så igjen: Problemet er ikke at
folk står i kø, for vi kan behandle enda flere. Utfordringa
er at de skal stå der i kortest mulig tid.
Så vil jeg si: Vi har ikke gitt noe styringsbudskap om
at en ikke skal bruke private rehabiliteringsinstitusjoner.
Det står det ikke noe sted. Det vi har gitt et styringsbud­
skap om, er at en når det gjelder sjukehus, først og fremst
skal utnytte de offentlige sjukehusene. I det ligger også de
frivillige, de ideelle, for der er det i deler av landet ledig
kapasitet. Så har vi sagt at når det er gjort, skal en sjølsagt
også benytte private, kommersielle i den grad det er nød­
vendig av hensyn til at pasientene skal komme raskest
mulig til. Det er det som ligger i det. Men det er kapasitet
i det offentlige, og den bør med respekt brukes, slik at vi
utnytter de offentlige midlene på best mulig måte.
Presidenten: Nå blir det bare to oppfølgingsspørs­
mål, av hensyn til tiden -- først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:15:45]: Det er riktig at
fram til 2006 gikk køene ned, men problemet til statsrå­
den er selvfølgelig det som har skjedd fra 2006 til 2007.
Da har den positive trenden en var inne i, snudd, og køene
øker alvorlig i Helse­Norge. Videre henvises det stadig
nettopp til perioden 2005--2007. Man kan med fordel nå
begynne å bruke 2006--2007. Da ser man at køene har økt,
og ventetiden har økt.
Så sier statsråden noe som det er lystelig å høre på, og
så får vi se hvorvidt det er riktig. Statsråden sa følgende:
Man skal først se hvilken kapasitet man har i det offentli­
ge, og hvis man ikke har kapasitet der, skal man kunne
bruke også kommersielle, private sykehus. Da stiller jeg
følgende spørsmål til statsråden: Hva er akseptabel vente­
tid for en pasient? Hvis en pasient står nærmere tre måne­
der i kø, må det være fordi det ikke er kapasitet i det of­

2007
562 21. nov. -- Ordinær spørretime
fentlige helsevesenet. Vil helseministeren sørge for at
man da kan bruke private?
Statsråd Sylvia Brustad [11:16:53]: La meg først
gjøre oppmerksom på at 66 pst. av alle pasienter kommer
inn på øyeblikkelig hjelp, altså de kommer inn på dagen
og på timen hvis det er nødvendig. De som står i kø, er
gjerne pasienter som venter på planlagte operasjoner.
Hvor lenge det er akseptabelt å vente, vil sjølsagt avhenge
av hvilken lidelse det er. Det som er gledelig, er at over­
sikten nå viser at det er de sjukeste menneskene -- og det
skulle bare mangle -- som nå kommer raskest til. Det er jo
slik vi ønsker at det skal være.
Så kan jeg gjerne, som representanten Nesvik sier, hol­
de meg til tallene fra 2006 til 2007. Da er det faktisk galt
det som representanten Nesvik her sier, at ventetidene
øker, for det gjør de ikke. Ventetidene har gått ned for de
fleste, men køene øker. Men igjen: Det kan da ikke være
slik at vi gjør det til et problem at når teknologien går
framover, kan vi behandle flere sjukdommer! Det er man­
ge som ikke hadde stått i køen hvis vi ikke hadde hatt be­
handlingsmuligheter, og her kan jeg vise til mange områ­
der. Men ventetidene skal ytterligere ned. Ikke minst har
Regjeringa nå fremmet et nytt forslag om å få til en sær­
skilt ventelistegaranti for barn og unge innenfor psykisk
helsevern, for å nevne ett eksempel.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:18:14]: Det er faktisk en rea­
litet at Regjeringen med sin politikk sørger for at private
rehabiliteringsinstitusjoner enten må avvikle eller reduse­
re antall plasser. Hvis vi henter tall fra Regjeringens egen
strategiplan for rehabilitering, står det der at det har blitt
4 500 færre opphold på disse institusjonene fra 2005 til
2006.
Så viser Regjeringen til -- og statsråden har også gjort
det her i sitt første svar -- at ideelle private rehabiliterings­
institusjoner har fått avtaler gjennom ordningen Raskere
tilbake. Ja, det har de, men det kommer jo ingen pasienter
der. Vi kjenner til rehabiliteringsinstitusjoner som har fått
avtaler, men Raskere tilbake har ikke akkurat vært noen
suksess. Så de står der med tomme senger. Vi trenger mye
mer rehabilitering. Og om ikke pasienter som trenger re­
habilitering, står i kø -- det er mulig at ikke køene vokser --
får de faktisk ikke rehabilitering, for den rettigheten som
de har etter loven, er veldig dårlig ivaretatt, og det kjenner
statsråden til.
Hva skal vi gjøre, statsråd, med dette store problemet?
Statsråd Sylvia Brustad [11:19:23]: Jeg er helt enig
med representanten Dåvøy i at vi trenger mer rehabilite­
ring, vi er ikke i mål når det gjelder det. Men det er også
viktig å understreke at det aller meste av rehabiliteringen
i Norge i dag skjer i våre sjukehus. Så skjer det i kommu­
nene, og mye mer må sannsynligvis også skje i kommu­
nene, for det er der folk bor. Og så har vi de private reha­
biliteringsinstitusjonene. Vi mener at de spiller en viktig
rolle.
Så er det riktig at det har vært noen endringer. Det
handler bl.a. om at det er mer oppmerksomhet omkring
kvalitet, og jeg går ut fra at vi er enige om at det er et po­
eng at de som er i rehabiliteringsinstitusjoner, faktisk blir
rehabilitert. Det er dessverre litt varierende kvalitet på noe
av det tilbudet som har vært.
Jeg undrer meg over at representanten Dåvøy nå feller
en så negativ dom over ordninga Raskere tilbake, for
gjennom den er det en god del mennesker som er rehabi­
litert. Det som også viser seg, er at det er mennesker som
ofte har mer sammensatte lidelser, som en ikke kan knipse
i fingrene av og gi ett tilbud. Det er ofte et tverrfaglig til­
bud, som krever en mye større innsats både på sjukehus og
i rehabiliteringsinstitusjoner. Men rehabiliteringsinstitu­
sjonene er nå i ferd med å fylles mer opp, ikke minst gjen­
nom den ordninga.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 6, fra representanten Ingebrigt S. Sørfonn til
utenriksministeren, vil bli besvart av miljøvern­ og utvik­
lingsministeren på vegne av utenriksministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 19, fra representanten Robert Eriksson til ar­
beids­ og inkluderingsministeren, blir besvart av helse­ og
omsorgsministeren på vegne av arbeids­ og inkluderings­
ministeren, som er bortreist.
Spørsmål 20, fra representanten Christian Tybring­
Gjedde til justisministeren, blir etter anmodning fra stats­
råden flyttet og besvart etter spørsmål 11.
Spørsmål 21, fra representanten Ola T. Lånke til kul­
tur­ og kirkeministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 24, fra representanten André N. Skjelstad til
landbruks­ og matministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 25, fra representanten Torbjørn Hansen til
landbruks­ og matministeren, er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1
Gunnar Kvassheim (V) [11:21:03]: Jeg har følgen­
de spørsmål til finansministeren:
«I skatteloven settes grensen for skatteplikt til en inn­
tekt på 140 000 kr for veldedige og allmennyttige institu­
sjoner og organisasjoner. Dette beløpet har stått uendret i
en årrekke, slik at den reelle verdien av skattefritaket for
inntekter under denne beløpsgrensen gradvis er redusert.

21. nov. -- Ordinær spørretime 563
2007
Vil statsråden medvirke til at denne beløpsgrensen jus­
teres opp, slik at det eksempelvis blir rom for økt dug­
nadsarbeid innen organisasjonslivet uten at det utløser
skatteplikt?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:53]: Ordningen
med en nedre grense for skatteplikt i veldedige og all­
mennyttige organisasjoner har til hensikt å komme små,
lokale lag til gode gjennom å forenkle arbeidsvilkårene
for denne typen organisasjoner. Målet er bl.a. å skape bed­
re vilkår for inntektsskaping og lønnet arbeid, f.eks. trene­
re, instruktører, dirigenter osv. Grensen for skatteplikt i
veldedige og allmennyttige organisasjoner ble sist endret
i 1998, da den ble hevet fra 70 000 til 140 000 kr. Repre­
sentanten Kvassheim har altså vært i posisjon ved tidlige­
re korsveier til å gjøre noe med dette sjøl.
Gjennom den gjeldende beløpsgrensen er frivillige or­
ganisasjoner gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordi­
nære næringsdrivende. En heving av beløpsgrensen vil
forsterke denne konkurransevridningen. Jeg viser også til
at frivillige organisasjoner allerede er gitt en rekke lettel­
ser i forhold til de ordinære skattereglene, f.eks. knyttet til
merverdiavgiften.
Samtidig minner jeg om at Regjeringen i årets stats­
budsjett har foreslått en betydelig økning av grensene for
betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i fri­
villige organisasjoner. Grensene for betaling av arbeidsgi­
veravgift er foreslått økt fra 300 000 kr til 450 000 kr for
organisasjonens samlede lønnsutgifter, og fra 30 000 kr til
45 000 kr for lønnsutbetalinger til den enkelte ansatte når
organisasjonens samlede utbetalinger er under 450 000 kr.
Disse grensene ble sist endret i 1997. Grensen for lønns­
oppgaveplikt er foreslått fordoblet i årets budsjett, fra
2 000 kr til 4 000 kr. Denne grensen ble sist endret i 1992.
Regjeringens forslag bidrar til å bedre rammevilkårene
for denne typen organisasjoner.
Uansett må spørsmål om endringer knyttet til skatte­
og avgiftsopplegget vurderes opp mot andre tiltak og bud­
sjettets utgiftsside i forbindelse med den ordinære bud­
sjettprosessen.
Gunnar Kvassheim (V) [11:23:59]: Jeg takker for
svaret. Jeg har ingen problemer med å forstå at en må ha
en avgrensning i forhold til konkurrerende næringsvirk­
somhet. Når denne saken er reist, er det fordi et idrettslag
i Rogaland fikk skatteplikt fordi en stod vakt på en parke­
ringsplass ved Vikings hjemmekamper. Det er ikke kon­
kurranse med næringsvirksomhet. Mitt tilleggsspørsmål
til statsråden er: Vil hun gå gjennom lovverket for å se om
en kan skape en større åpning for den type inntekter, uten
at det går utover det som er hensikten med denne grensen,
nemlig å skjerme konkurranse med næringsvirksomhet?
Så er jeg glad for at statsråden viser til det som er gjort
når det gjelder arbeidsgiveravgift. Det var nemlig et for­
slag fra meg på vegne av Venstre der vi fikk klar tilbake­
melding fra finansministeriet om at det var et dårlig for­
slag, for det ville undergrave grunnlaget for skatterefor­
men og burde derfor avvises. Derfor er det kjempepositivt
at Regjeringen så på egen kjøl kommer med dette i påføl­
gende statsbudsjett. Kan vi vente en lignende positiv ny­
het når det gjelder det forslaget jeg i dag indikerer?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:57]: Som repre­
sentanten Kvassheim har lagt merke til, har vi gjort diver­
se forbedringer når det gjelder frivillige organisasjoner,
og endret beløpsgrenser som ikke har vært endret på vel­
dig mange år, over 10--15 år. Det betyr at dagens regjering
er positivt innstilt på å finne gode rammebetingelser for
frivillig arbeid. Jeg pleier å si at det er kassereren som er
den virkelige helten i det frivillige Norge, for det er kan­
skje det arbeidet som synes minst, som er mest trælete, og
som foregår rundt kjøkkenbordene, ofte etter Kveldsnytt!
Så det er viktig at en lager så enkle, oversiktlige og roms­
lige regler som mulig.
Man har, som Kvassheim sier, også hensynet til dem
som driver næringsvirksomhet, og som kan utkonkurreres
av store og kanskje mer profesjonelle idrettslag. Jeg ser
hele veien på om det finnes mer fornuftige avgrensninger
i forhold til hvor disse konkurranseflatene går, og det
kommer jeg til å fortsette å gjøre. Det er denne avveinin­
gen vi må finne ut av hele veien.
Gunnar Kvassheim (V) [11:26:04]: Jeg takker for
tilleggssvaret. Det som er min bekymring, er at det utvik­
ler seg en type inntektsgivende arbeid i frivillig sektor
som rammes av denne bestemmelsen, som ikke var til­
tenkt å bli rammet av den. For meg er det da to måter å til­
nærme seg det på. En måte er å klargjøre bestemmelsen,
slik mange ligningskontorer har sagt det er behov for, for­
di den tolkes ulikt fra kommune til kommune. Det er in­
gen god situasjon.
Jeg håper jeg kan oppfatte finansministerens svar slik
at hun vil gå gjennom loven på bakgrunn av de eksemple­
ne som har vært, for å se om det er rom for å gjøre juste­
ringer som gjør at det som er utilsiktet, ikke blir rammet
av denne bestemmelsen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:44]: Jeg ser gjer­
ne nærmere på den problemstillingen som Kvassheim tar
opp. Jeg oppfatter også at det er to måter å tilnærme seg
dette på. Den ene er å heve grensene, hvilket det finnes
ganske mange motforestillinger mot i forhold til selvsten­
dig næringsdrivende, med andre ord å se på de grensefla­
tene som gjelder, og om de er reelle i forhold til å konkur­
rere når det gjelder privat næringsvirksomhet. Det skal jeg
se nærmere på.
S p ø r s m å l 2
Svein Flåtten (H) [11:27:26]: Jeg har da følgende
spørsmål til finansministeren:
«Med pressen på slep aksjonerte store politistyrker og
skatteetaten for kort tid siden mot et navngitt entreprenør­
firma i Oslo­området for deretter å sikte bedriften for om­
fattende lovbrudd. Ifølge Aftenposten 9. november tyder
mye på at de siktede ikke har gjort noe galt, og skatteeta­
ten har også frafalt sikringen av kravet fullstendig.

Trykt 6/12 2007
2007
564 21. nov. -- Ordinær spørretime
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at gjennomfø­
ring av nødvendig bokettersyn og regnskapskontroll i
norske bedrifter ikke utarter til en offentlig gapestokk
med full pressedekning?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:18]: Saken som
det refereres til i spørsmålet, er en straffesak. Håndterin­
gen av denne hører inn under politiets og påtalemyndig­
hetens ansvarsområde. Jeg kan i det videre svaret ikke
komme inn på denne konkrete saken.
Bokettersyn og regnskapskontroll er en viktig del av
skatteetatens kontrollvirksomhet. Denne typen kontroller
kan ha ulik karakter. Skatteetaten benytter seg av både
kontroller hvor de som skal kontrolleres, er varslet om
dette på forhånd, og kontroller som skjer uten varsling.
Videre kan kontrollene være av en slik art at hele virk­
somhetens regnskaper og dokumenter gjennomgås, mens
andre ganger kontrolleres bare deler av virksomheten.
Skatteetatens kontrollvirksomhet reguleres av strenge
taushetspliktbestemmelser. Ansatte i skatteetaten plikter å
hindre at uvedkommende får adgang til opplysninger om
noens formues­ eller inntektsforhold eller andre økono­
miske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Dette
legger sterke begrensninger på skatteetatens adgang til å
informere presse eller andre om bokettersyn i bestemte
virksomheter.
Ulike informasjonstiltak er av betydning for å få skatt­
yterne til å følge skatte­ og avgiftsregelverket. Erfaringer
viser imidlertid at informasjon og kunnskap om hvilke
plikter man har, ikke er tilstrekkelig for mange skattytere
når det gjelder å følge regelverket. Skatteetatens kontroll­
virksomhet er viktig for å sikre etterlevelsen. Det er klart
at skatteetaten ikke har ressurser til hele tiden å kontrolle­
re alle som driver virksomhet. Et viktig element ved eta­
tens kontrollarbeid vil derfor være å gi generell anonymi­
sert informasjon om de kontroller som er foretatt, even­
tuelt skal gjennomføres. Dette bidrar til at risikoen for å
bli oppdaget blir bedre kjent. Å bruke media til slik gene­
rell informasjon er både nødvendig og legitimt.
Det er imidlertid viktig at skatteetatens informasjons­
virksomhet, med formål å arbeide preventivt, ikke går ut­
over de rammer som gjelder for taushetsplikt om de en­
kelte skattyterne. Etaten skal ikke drive med forhånds­
varsling til media om tiltak overfor navngitte bedrifter og
gjør det heller ikke, etter det Finansdepartementet kjenner
til.
Når det gjelder å øke den opplevde oppdagelsesrisiko­
en, er det også av betydning at media informerer om skatt­
ytere som er dømt for alvorlige skatte­ og avgiftsunndra­
gelser. Hvilken adgang det er til å gi opplysninger om
straffeforfølging/domfellelse, er regulert i regelverket
som gjelder for politi­ og påtalemyndighetene og domsto­
lene. At skatteetaten av og til bistår politiet i en straffesak
som av ulike grunner blir slått opp i media, innebærer ikke
at etaten er kilde for oppslagene.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Svein Flåtten (H) [11:31:18]: Jeg takker for svaret.
Jeg var selvsagt ikke opptatt av denne spesielle saken,
men jeg synes at avisoppslaget var en meget god illustra­
sjon på de to sidene vi har ved skatteunndragelser, nemlig
at vi selvsagt skal informere og sette inn mye ressurser på
å oppdage og avdekke den type ting. På den annen side
må skattyterne og bedriftene ha en sikkerhet for at de er
anonymiserte, at de blir behandlet på en real og fair måte.
Jeg oppfatter statsrådens svar slik -- selv om det ikke er
helt uttalt -- at man kanskje vil innskjerpe det at det skal
være anonymitet, og at departementet i hvert fall ikke
kjenner til at skatteetaten var kilde for dette.
Jeg tror vi må ta dette ganske alvorlig også for å få be­
driftene til å følge de lover og regler som det er snakk om.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:27]: Jeg mener
at mitt svar er slik å forstå at det holdes en veldig høy stan­
dard fra skatteetatens side når det gjelder offentliggjøring,
anonymisering og vern av skattyternes rettigheter i for­
bindelse med kontroller. Den understrekingen som jeg
også gir av hvordan man går fram, at man ikke tipser me­
diene i denne typen saker, og at det er to helt forskjellige
regimer før og mens man gjør undersøkelser, og etter at
dom er falt, tilsier at skatteetaten har en veldig høy opp­
merksomhet rundt disse sakene
Den saken som er utgangspunktet for Flåttens spørs­
mål, hører altså inn under politi­ og påtalemyndighetenes
håndtering.
Svein Flåtten (H) [11:33:14]: Jeg tror statsråden når
hun sier dette, men statsråden sa også i sitt første svar at
informasjon til skattyterne er viktig, kanskje ikke bare om
hva de har å forholde seg til, men kanskje hadde det også
vært en idé at man informerte bredere om den anonymite­
ten som skal foreligge, om de rettighetene som folk har.
Jeg ville tro at veldig mange ville sette pris på å se f.eks.
en avisartikkel, et oppslag, som gikk inn på noenlunde det
samme som statsråden har sagt til meg her i dag, om hvil­
ke rettigheter man har, og at det ikke er fritt frem, som vel­
dig mange faktisk har fått inntrykk av.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:07]: Represen­
tanten Flåtten har jo nå gjort sitt til at det kan kringkastes
utover det ganske land hva slags rettigheter som skattebe­
talerne har, hva de kan forvente seg av behandling når det
gjelder anonymisering, og hvordan skatteetaten går fram
i forbindelse med kontrollvirksomhet. Mitt inntrykk er at
folk er godt kjent med hva slags rettigheter de har, og at
det ikke er mange eksempler -- om noen -- på at skatteeta­
ten har brutt dem. Jeg mener at skatteetaten holder en høy
standard i disse spørsmålene.
Vi skal gå balansegangen mellom å respektere den en­
kelte skattyter samtidig som vi informerer om de kontrol­
lene som vi vet at det er helt nødvendig å foreta, for at folk
flest og bedriftene skal rette seg etter det som er regelver­
ket, og oppdagelsesrisikoen er en viktig del i seg sjøl.
Men dette gjøres altså ved å ta hensyn til de enkelte skatt­
yterne og ikke ved å henge ut enkelte av dem.

565
21. nov. -- Ordinær spørretime
S 2007--2008
2007
S p ø r s m å l 3
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:35:28]: «Til Trønder­
Avisa 17. januar 2006 sa daværende energiminister Enok­
sen at Midt­Norge styrer mot en alvorlig kraftkrise, og at
det hastet med løsninger. Tilsvarende erkjennelse kom fra
statsråden i Romsdals Budstikke 27. oktober i år. Den rød­
grønne regjeringen har styrt i over to år. Regjeringen har
ikke initiert noen nye konkrete tiltak som har gitt nye kraft­
investeringer i Midt­Norge utover mobile gasskraftverk.
Vil man for nye gasskraftverk i regionen kreve at det
skal være installert CO 2 ­rensing fra dag 1?»
Statsråd Åslaug Haga [11:36:15]: Spørsmålet fra
representanten går konkret på gasskraftverk. Inntaket til
spørsmålet er imidlertid kraftkrisa i Midt­Norge. Jeg tar
derfor en noe breiere tilnærming i svaret enn kun å svare
på spørsmålet om gasskraftverk.
Regjeringa har siden den tiltrådte, gitt høy prioritet til
arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftfor­
syninga. Vi har spesiell oppmerksomhet på situasjonen i
Midt­Norge. I løpet av det siste året er det gjort et betyde­
lig arbeid for å få på plass tiltak for å bedre kraftsituasjo­
nen i Midt­Norge.
Statnett har en viktig rolle i det arbeidet som nå gjøres.
Overføringskapasiteten i nettet mellom Sverige og Midt­
Norge skal styrkes i 2009. Investeringsbeslutning er tatt
både på svensk og norsk side. Videre arbeider Statnett
med linja Ørskog--Fardal, og konsesjonsbehandling etter
energiloven pågår. I tillegg har Statnett investert i flere
spenningstiltak i nettet som tas i bruk i høst og neste høst
for å bedre overføringskapasiteten inn til Midt­Norge.
Statnett innførte videre et eget prisområde for Midt­Norge
i november 2006, bl.a. for å legge til rette for maksimal­
import av kraft til regionen.
Fornybarsatsinga spiller en viktig rolle i de utfordring­
ene vi ser knyttet til ny produksjonskapasitet i regionen.
Enova har en rekke tiltak for satsing på energisparing, økt
produksjon av fornybar energi og informasjonstiltak. En
fordobling av rammene til Enova gir mulighet for en be­
tydelig økt satsing på dette arbeidet. En ny støtteordning
til fornybar elektrisitet gjennom Enova for å realisere
vind­, vann­ og biokraftprosjekter i området er initiert. Vi­
dere vil fjern­ og nærvarmeprosjekter kunne bidra til å av­
laste etterspørselen etter elektrisitet. Det er flere planer
for slike prosjekter i regionen.
Det er også viktig med en raskest mulig konsesjonsbe­
handling av aktuelle utbygginger i regionen. NVE har
styrket saksbehandlerkapasiteten og prioriterer konse­
sjonssaker for vann og vind i Midt­Norge.
Det er videre lagt til rette for at området har tilstrekke­
lig beredskap for svært anstrengte situasjoner gjennom
Statnetts investeringer i to reservekraftverk på til sammen
300 MW. Anleggene skal lokaliseres i Midt­Norge. Stat­
netts målsettinger er at disse vil være klargjort og i bered­
skap fra begynnelsen av 2008. Departementet behandler
nå klagesaker på anleggskonsesjonene og utslippstillatel­
sene for de to anleggene på Tjeldbergodden og Nyhamna,
og legger opp til en snarlig avklaring av dette.
Det foreligger flere planer for ny gasskraftproduksjon
i Midt­Norge som kan bidra til å sikre en permanent og ro­
bust kraftforsyning. Jeg har nylig gjennomført møter med
de tre aktuelle utbyggerne. De har presentert sine prosjek­
ter og utfordringer knyttet til realiseringa av disse. Dette
er nyttige innspill i det videre arbeidet med å realisere ny
kraftproduksjon i regionen.
Når det gjelder krav om CO 2 ­håndtering i tilknytning
til nye gasskraftverk, er Regjeringas politikk at vi gjen­
nom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi
vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere
seg på CO 2 ­fjerning. Dette er vi allerede godt i gang med.
På testsenteret på Mongstad vil vi gjennom uttesting av
teknologi søke å bidra til å redusere teknisk risiko og re­
dusere kostnadene forbundet med fangst og lagring av
CO 2 . På Kårstø vil eksisterende teknologi bli oppskalert
med en faktor på ti. Begge disse prosjektene er pionerpro­
sjekter og vil være viktige bidrag til at fangst og lagring
av CO 2 kan bli kommersielt tilgjengelig også utenfor
Norge.
Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny
teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft
skal basere seg på CO 2 ­fjerning med det utgangspunkt at
det skal være rensing fra oppstart.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:40:27]: Situasjonsbe­
skrivelsen har vi hørt i to år, så den var for så vidt ikke
nødvendig. Spørsmålet gikk på kraftkrisen i Midt­Norge.
Fokuset på gasskraftverk fra min side skyldes at det er den
eneste realistiske løsningen der man kan få et betydelig
volum innenfor en relativt rimelig tidshorisont. Jeg min­
nes at til og med daværende statsråd Enoksen, før han gav
opp, tok til orde for å stimulere til bygging av gasskraft­
verk i Midt­Norge, fordi han så det som den eneste realis­
tiske løsningen.
I Romsdals Budstikke 27. oktober framkommer det at
statsråden besøkte Industrikraft Møre, og det er et mulig,
godt gasskraftprosjekt. Det de ønsket svar på, var CO 2 ­
rammebetingelsene. Jeg har hørt veldig mye om at ting
skal basere seg på CO 2 ­rensing uten at Regjeringen har
villet avklare når innslagspunktet for rensingen faktisk
skal finne sted. Det var jo også det en prøvde å få avkla­
ring på i den muntlige spørretimen, i forhold til Kårstø.
Kan jeg tolke den siste setningen i statsrådens svar slik at
rensingen må være på plass fra dag én for at Industrikraft
Møre skal få konsesjon og utslippstillatelse?
Statsråd Åslaug Haga [11:41:36]: For det første:
Det skjer et kontinuerlig arbeid for å sikre kraftsituasjo­
nen i Midt­Norge, og det går, som jeg allerede har gjort
klart, gjennom ulike kanaler. Statnett gjør et viktig arbeid,
Enova gjør et viktig arbeid, og NVE gjør et viktig arbeid
i forhold til å få konsesjonene fram. Så dette går kontinu­
erlig.
Så er det spørsmål om ny produksjon i området. Det er
tre aktuelle utbyggere. Jeg er i samtaler og drøftinger med
alle tre. Det er klare forventninger fra de tre aktørene om
betydelig statlig medvirkning for å realisere prosjektene.
Vi vil tenke nøye gjennom hva som er den klokeste sam­
Forhandlinger i Stortinget nr. 39
39

2007
566 21. nov. -- Ordinær spørretime
funnsmessige tilnærmingen til disse tre prosjektene i for­
hold til å sikre økt produksjon i området.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:42:41]: Det er muli­
gens dialekten min som gjør at statsråden ikke klarer å
svare på spørsmålet. Spørsmålet går altså direkte på de
prinsipielle rammebetingelsene. Jeg er fullstendig innfor­
stått med at i alle søknader er det en konsesjonsbehand­
ling der man skal vurdere prosjektet i forhold til det gjel­
dende lovverk. Men hvordan skal en utbygger av et gass­
kraftverk vite hva slags rammebetingelser en har når ikke
Regjeringen, på Stortinget, vil si hva det å basere seg på
CO 2 ­rensing egentlig skal forstås som? Betyr det at det
holder å ha en plan om å bygge CO 2 ­renseanlegg en gang
i framtiden? Betyr det at man fysisk må begynne å bygge
CO 2 ­renseanlegget samtidig som man begynner å bygge
gasskraftverket? Eller betyr det at CO 2 ­renseanlegget skal
stå ferdig samme dagen som man begynner produksjonen
på gasskraftverket?
Uten den avklaringen vil jo ingen seriøse selskaper
bruke penger på å utrede et mulig gasskraftverk. For den
politiske risikoen for at de får nei er så stor at de da heller
prioriterer andre ting. Lyse Energi i Stavanger har sagt det
tydelig. Med dagens rammebetingelser vil de ikke engang
bruke penger på å utrede det. Kan statsråden bekrefte: Er
siste setningen i første svar det som gjelder?
Statsråd Åslaug Haga [11:43:52]: Det er ingen tvil
om hva som er Regjeringas politikk på dette området. Det
illustreres gjennom at det foregår et betydelig arbeid i fle­
re kretser for å komme opp med prosjekter. Vi er i dialog
med flere av dem, inkludert Møre.
Vi har som utgangspunkt at vi skal ha rensing på nye
gasskraftverk, og at det skal være rensing fra oppstart.
Vi har god dialog med de aktuelle produsentene i Midt­
Norge, som var utgangspunktet for spørsmålet, og jeg tror
ingen av dem er i tvil om hvilke betingelser Regjeringa
legger til grunn.
S p ø r s m å l 4
Torbjørn Andersen (FrP) [11:45:06]: Jeg har føl­
gende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«EU har signalisert ambisjoner om å bruke norsk vann­
kraft som regulerkraft for å nå unionens mål om 20 pst.
fornybar energibruk innen 2020. Dette vil medføre et
enormt press på den allerede sterkt pressede norske vann­
kraftproduksjonen. Rimelige strømpriser vil for all tid bli
historie i Norge. Norske strømforbrukere vil altså få reg­
ningen for EUs energipolitiske målsettinger.
Hva er Regjeringens syn på, og vurderinger av, at EU
nå synes å ville satse på å bruke det norske vannkraftsys­
temet som regulerkraft?»
Statsråd Åslaug Haga [11:45:59]: Jeg er ikke kjent
med at Regjeringa har mottatt henvendelser fra EU eller
EU­land som knytter Norge opp mot EUs mål for forny­
bar energi. EUs politikk vil imidlertid påvirke krafthande­
len mellom EU­land og Norge.
Vi har i dag omfattende krafthandel mellom Norge og
våre naboland. Norge inngår i det nordiske kraftmarkedet
og har en omfattende overføringskapasitet til Sverige og
Danmark. Det nordiske markedet er videre knytta til kon­
tinentet og Russland. Videre knyttes vi om ikke lenge til
Nederland gjennom den nye NorNed­kabelen. Dette bi­
drar til å styrke forsyningssikkerheten for strøm. Videre
legger det til rette for en god utnyttelse av kraftressursene,
siden kraftutvekslingen utnytter forskjellene mellom det
vannkraftdominerte kraftsystemet i Norge og varmekraft­
systemene i Europa.
Den faktiske utvekslingen med utlandet bestemmes av
den løpende utviklingen i produksjons­ og forbruksfor­
holdene i Norge og i landene vi er knytta til, i tillegg til av
overføringskapasiteten.
Økt bruk av norsk vannkraft som regulerkraft for Euro­
pa utover det som følger av normal kraftutveksling i dag,
krever økt overføringskapasitet. Slik kapasitet er gjen­
stand for konsesjonsbehandling i Norge og i andre land og
krever at det er på plass et avtaleverk eller regelverk
mellom de aktuelle landene. Jeg kjenner ikke til at EU
eller enkelte EU­land ønsker å inngå noen slik avtale med
Norge nå.
Jeg vil ikke avvise at det kan være interessante fram­
tidsperspektiv knytta til et tettere samarbeid mellom
Norge og EU på fornybarfeltet. Skulle det komme hen­
vendelser fra EU eller EU­land, skal vi sjølsagt forholde
oss til dem.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:48:15] : Ja, jeg synes
dette var et både unnvikende og svært underlig svar fra
statsråden, for det er altså veldig mye nå som tyder på at
en slik henvendelse kan komme fra EU allerede i 2008, og
dette burde statsråden absolutt være informert om.
Norge har jo i dag en kraftproduksjon som knapt er i
stand til, selv i et normalår, å forsyne landet selv med nok
elektrisk energi. Da kan en tenke seg hva konsekvensene
vil være dersom vi også i perioder skal forsyne, som regu­
lerkraft, kanskje halve EU med elektrisk strøm. Hva vil
konsekvensene bli for norske strømforbrukere? Jeg holdt
på å si: Er Regjeringens kraftpolitikk egentlig i stand til å
møte de utfordringer som morgendagens integrerte euro­
peiske kraftmarked vil representere for Norge? For det vet
vi kommer. Statsråden sa at vi vil trolig bygge flere over­
føringslinjer til utlandet. Da må også Regjeringen legge
om sin kraftpolitikk for aktivt å møte disse utfordringene.
Statsråd Åslaug Haga [11:49:21]: Her er det viktig
å skille mellom hva det er som foreligger av konkrete hen­
vendelser og forespørsler, og hva som kan ligge i et fram­
tidsperspektiv. Dette er et felt der utviklingen er rivende,
så vi må være åpne for at det kan skje endringer.
Vi er ufattelig heldige i Norge som har vannkraft som
er regulerbar. Det er en usedvanlig verdifull ressurs, og
den kommer til å bli enda mer verdifull i åra framover.
Nå er vi i en situasjon i Norge hvor vi satser mer på for­
nybar energi som ikke er regulerbar -- type sol, som noen
er opptatt av, og ikke minst vind, som vi vil få mer utbyg­
ging av. I lys av denne utviklinga i Norge må vi ha et

21. nov. -- Ordinær spørretime 567
2007
gjennomtenkt forhold til hvordan vi skal bruke vannkrafta
vår framover. Per nå er det ingen tvil om at vi sjøl vil ha
behov for å bruke den regulerbarheten som ligger i vann­
krafta.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:50:34]: Da tror jeg at
jeg må gjenta at det er veldig mye nå som tyder på at EU
vil rette en forespørsel til Norge allerede neste år, og det
bør som sagt Regjeringen forberede seg på. For saken er
at EU har ambisjoner om å øke vindkraftproduksjonen,
som i dag er på snaut 100 TWh, til ca. 450 TWh i framti­
den. De har også et mål om å ha ca. 34 pst. av den stasjo­
nære energiproduksjonen som fornybar energi, fordi
vindkraft er såkalt periodisk kraft. Da er det klart at de vil
ikke klare det uten å ha tilgang på regulerkraft, og Norge
har i dag nær 50 pst. av Europas regulerkraft.
Den henvendelsen vil etter mitt syn garantert komme.
Jeg synes det svaret statsråden gav nå, er så unnvikende i
forhold til det som er realitetene, det som vi må se for oss
vil skje, som jeg sier, kanskje allerede til neste år. Så jeg
mener statsråden må ta med seg det som nå er på gang i
denne saken, og ha en mye mer realistisk tilnærming til
hva Norge nå er stilt overfor i forhold til å være et integrert
land i det europeiske kraftsamarbeidet.
Statsråd Åslaug Haga [11:51:44]: Jeg gjør nettopp
det representanten ber om, jeg forholder meg til realitete­
ne. Og realiteten er at det ikke foreligger noen henvendel­
ser, verken fra EU eller EU­systemet, som vi må forholde
oss til nå. Det utelukker sjølsagt ikke at vi har tenkning
omkring dette, en tenkning som vi skal komme tilbake til
Stortinget med når det er naturlig å gjøre det. Men mitt ut­
gangspunkt er at i dagens situasjon skal vi ta godt vare på
vår regulerbare kraft og behandle den med stor forsiktig­
het. Vi er sjøl i en situasjon hvor vi er i ferd med å utvikle
ei fornybarsatsing som ikke er regulerbar. Ergo er den re­
gulerbare krafta også usedvanlig viktig for oss, for at vi
skal få vårt kraftsystem til å gå.
Representanten kan være helt rolig for at vi skal for­
holde oss til henvendelser når de kommer, og det foregår
sjølsagt et tankearbeid rundt disse spørsmålene.
S p ø r s m å l 5
Tord Lien (FrP) [11:53:02]: «Kraftkrisen i Midt­
Norge vil nå det Statnett kaller «kritisk nivå», vinteren
2009­2010. Tidligere statsråd Enoksen lovet en hand­
lingsplan mot denne krisen. Til tross for løftene har Re­
gjeringen ikke gjort noen praktiske tiltak utover å bestille
to meget forurensende og inneffektive mobile kraftverk,
som heller ikke har fått de nødvendige utslippstillatelser.
Hvilke nye konkrete tiltak vil Regjeringen iverksette
for å forhindre varig underdekning av kraft i Midt­Norge,
og når vil disse bli forelagt Stortinget?»
Statsråd Åslaug Haga [11:53:52]: Regjeringa tar
sårbarheten i den norske kraftforsyninga alvorlig og har
siden den tiltrådte arbeidet aktivt på dette området. Mye
arbeid er blitt gjort. Det er, som en vil være kjent med, gitt
flere konsesjoner til både gasskraft­ og vannkraftprosjek­
ter. Samtidig økes bevilgningene i budsjettet for 2008 til
energieffektivisering, varme og elektrisitet fra fornybare
energikilder. Dette er viktige bidrag for å bedre kraftba­
lansen.
Før jul i fjor ble hovedtrekkene i handlingsplanen for
Midt­Norge lagt fram. Regjeringas plan for å styrke kraft­
situasjonen i regionen er basert på tiltak for økt overfø­
ringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ny pro­
duksjon, samt andre tiltak som skal sikre forsyningssik­
kerheten i Midt­Norge.
Flere større nettinvesteringer konkret knyttet til utvi­
delsen av Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndals­
øra og Ormen Lange­utbygginga er utført. Statnett har
investert i spenningsstøtte i nettet. Dette vil bedre over­
føringsmulighetene i og inn i Midt­Norge i høst og neste
år. Statnett har også besluttet å investere i økt overfø­
ringskapasitet mellom Midt­Norge og Sverige. Lednin­
gen skal etter planene idriftsettes høsten 2009. Departe­
mentet har denne uka vært i kontakt med Statnett, som
kan bekrefte at prosjektet er i rute. Dette bidrar isolert
sett til å bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge fra vinteren
2009--2010. Videre har Statnett oversendt konsesjons­
søknad for ny overføringsforbindelse mellom Sogn og
Møre til NVE.
Å legge til rette for ulike typer ny kraftproduksjon og
satse på energieffektivisering er viktig for å bedre kraftsi­
tuasjonen i Midt­Norge. I statsbudsjettet for 2008 er det
lagt opp til en betydelig økning i satsingen på energiom­
leggingstiltak i regi av Enova. Den samlede rammen ut­
gjør om lag 1 450 mill. kr for 2008. Dette er en økning på
660 mill. kr fra 2007. Samtidig styrker NVE saksbehand­
lerkapasiteten og prioriterer konsesjonssaker for vann­ og
vindkraft i Midt­Norge. NVE har videre en sterk fokuse­
ring på effektiv konsesjonsbehandling av produksjons­ og
overføringsanlegg i regionen.
Norge har et godt grunnlag for å kunne øke den miljø­
vennlige energiproduksjonen betydelig, og vi må bruke
energien mer effektivt enn vi gjør i dag. Økningene i bud­
sjettet for 2008 til energieffektivisering, varme og elektri­
sitet fra fornybare energikilder vil være viktige bidrag for
å oppnå dette.
Det er blitt presentert planer for flere gasskraftprosjek­
ter i Midt­Norge. Regjeringa arbeider for å legge forhol­
dene best mulig til rette for realisering av nye gasskraft­
prosjekter med CO 2 ­håndtering. Jeg har nylig gjennom­
ført møter med aktuelle utbyggere i Midt­Norge. Jeg vur­
derer nå de ulike prosjektene og jobber videre med å få
realisert et gasskraftverk i regionen.
Det gjøres en betydelig innsats for å bedre kraftsitua­
sjonen i Midt­Norge. Det iverksettes et bredt spekter av
tiltak, som økt overføringskapasitet, økt satsing på energi­
omlegging og ulike typer ny produksjon, samt andre tiltak
som skal sikre forsyningssikkerheten i regionen. Jeg føl­
ger situasjonen nøye, og arbeidet med å bedre kraftsitua­
sjonen i Midt­Norge vil ha svært høy prioritet framover.
Stortinget vil sjølsagt bli orientert på hensiktsmessig
måte om utviklinga, og som jeg har gjort rede for, skjer
det ting på dette området kontinuerlig.

2007
568 21. nov. -- Ordinær spørretime
Tord Lien (FrP) [11:57:50]: Jeg noterer meg at også
den nye statsråden har en tendens til ikke å bli veldig kon­
kret når hun skal fortelle hva hun skal gjøre med kraftkri­
sen i Midt­Norge.
Det hun imidlertid sier, er at man arbeider med å løse
krisen og få bygd et gasskraftverk i Midt­Norge. Men
statsråden har sagt tidligere i denne spørretimen at det for­
utsettes å ha fullskala CO 2 ­håndtering fra dag én. Samti­
dig vet man at Regjeringen nå jobber med et prosjekt på
Mongstad, som tidligst vil kunne vise til resultater fra
fullskala CO 2 ­håndtering i 2014. Da minner jeg om tids­
horisonten for kraftkrisen i Midt­Norge, som er 2009--
2010. Trøndelag tåler sikkert noen år med kraftmangel,
men hvis investeringsbeslutninger blir tatt i 2014, er jeg
stygt redd for at industrien har flyttet derfra.
Når tror statsråden at investeringsbeslutning for gass­
kraftverk i Midt­Norge kan bli tatt, hvis man legger til
grunn fullskala rensing fra dag én?
Statsråd Åslaug Haga [11:59:00]: Med all mulig re­
spekt for representanten Tord Lien er mitt inntrykk at man
totalt sett ikke er så opptatt av kraftkrisen i Midt­Norge
som spørsmålet kan gi inntrykk av, men at man er mest in­
teressert i å rette oppmerksomheten mot gasskraftverk og
produksjon basert på gasskraftverk i området.
Det spørsmålet har jeg svart på i flere omganger. Jeg
har nylig hatt samtaler med alle de tre aktuelle produsen­
tene i området. Vi jobber aktivt med å få realisert prosjek­
ter i regionen, og vi vil komme tilbake til spørsmålet om
gasskraftverk i området når vi er rede til det.
Vår målsetting er, som jeg har sagt gjentatte ganger, at
det skal være CO 2 ­rensing knyttet til nye konsesjoner, og
utgangspunktet er rensing fra oppstart.
Tord Lien (FrP) [12:00:12]: Så da får vi gasskraft­
verk i Midt­Norge i 2020.
Det er sjelden jeg lar meg provosere når jeg er i debat­
ter i stortingssalen, men det gjorde jeg nå.
Det er altså ikke Fremskrittspartiet som har laget en
strategi for skattlegging av minikraftverk, som Senterpar­
tiet 31. oktober i Nationen sier er for dårlig -- som Senter­
partiet 23. oktober i Nationen sier er for dårlig -- og Små­
kraftforeningen sier i dag at de føler seg sviktet av Senter­
partiet. Det er ikke Fremskrittspartiet som har sørget for
at man ikke vil få bygd ut vannkraft i Midt­Norge! Det er
ikke Fremskrittspartiet som har sørget for at en av de stør­
ste vindparkene i Vest­Europa, nemlig Ytre Vikna, ikke
blir realisert. Det er det skatteregimet, skatteregimet til
Regjeringen, som har sørget for.
Er det da slik at statsråden er enig i at småkrafteierne
rundt omkring i Norges land, og ikke minst rundt elven
Gaula som alene kunne ha levert 0,8 TWh i løpet av tre­
fire år i Midt­Norge, har rett når de sier at de føler seg
sviktet av Senterpartiet?
Statsråd Åslaug Haga [12:01:17]: Når det gjelder
småkraft, ligger det en del beskatningsforslag inne i bud­
sjettet for 2008. Det er riktig. Og jeg er sjølsagt den første
til å erkjenne at det har vakt reaksjoner, bl.a. hos Små­
kraftforeningen og andre.
Det det ligger an til, er at det vil bli vedtatt en merknad
i budsjettsammenheng som innebærer at vi skal ha en full
gjennomgang av alle sider ved utviklingen av småkraft
fram mot revidert nasjonalbudsjett. Da skal man gjen­
nomgå de miljømessige sidene ved utbygging av små­
kraft, de næringsmessige sidene og de skattemessige side­
ne med det utgangspunkt at man ønsker å ha en utvikling
og en større produksjon av el fra småkraft. Det vil være et
viktig tema for regjeringspartiene i månedene framover,
og man kommer tilbake til saken i revidert nasjonalbud­
sjett.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Ingebrigt S. Sørfonn til utanriksministeren, vil bli svara
på av miljø­ og utviklingsministeren på vegner av utan­
riksministeren.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:46]: Lat meg inn­
leiingsvis seia at eg er takksam for at statsråd Solheim vil­
le svara på spørsmålet i utanriksministeren sitt fråvær.
Dette er faktisk eit spørsmål det hastar med å få avklart.
Spørsmålet lyder slik:
«Fleire norske organisasjonar samlar inn klede og me­
disinsk utstyr som så vert sendt inn i Russland. Hjelpa er
viktig, og vert sett stor pris på. Mykje av transporten går
via Finland. No har Finland teke til med å krevja toll når
ein norsk trailer med hjelpesendingar kryssar grensa. Der­
med kan heile dette viktige hjelpearbeidet stansa opp.
Kva vil utanriksministeren gjera for å hindra at dette
viktige hjelpearbeidet ufrivillig vert stansa?»
Statsråd Erik Solheim [12:03:30]: La meg først si at
både utenriksministeren og jeg selv setter stor pris på at
representanten Sørfonn tar opp denne typen spørsmål på
vegne av frivillige organisasjoner, som gjør en veldig vik­
tig innsats, og som fortjener at det ikke legges byråkratis­
ke eller andre hindringer i veien for dem.
Hjelpesendinger til Russland har spesielt i tidligere ti­
der vært et veldig viktig innslag i de norsk­russiske for­
bindelser. Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har
gjort en stor og fortjenstfull innsats. Særlig mot slutten av
1990­årene var det stort behov for humanitær bistand
utenfra, og i disse årene ble det gitt betydelige summer til
ulike tiltak over Utenriksdepartementets budsjetter. Nå er
situasjonen bedre i Russland med hensyn til organisasjon/
økonomi. Det er vel også en av grunnene til at president
Putin har en så sterk stilling i landet. Mye er kommet i
gjenge igjen på en måte det ikke var tidligere. Men det er
fortsatt stor fattigdom blant deler av Russlands befolk­
ning, og det er mange som faller utenfor det velferdssys­
temet som eksisterer. Den velstandsveksten som mange
russere har tatt del i, har ikke alle tatt del i, og den har vært
ujevnt fordelt. Men det russiske samfunnet er nå i stand til
å hjelpe seg selv og svake grupper i større grad enn det
som var tilfellet hvis vi går f.eks. ti år tilbake i tid. Det er

21. nov. -- Ordinær spørretime 569
2007
derfor heller ikke det samme behovet for humanitær bi­
stand som tidligere. Dette er grunnen til at Utenriksdepar­
tementet ikke lenger bidrar økonomisk til hjelpesendin­
ger.
Det er likevel en fin ting at enkeltpersoner i Norge øns­
ker å gjøre en innsats for å nå den fattige delen av den rus­
siske befolkningen. De eksemplene som her gis, at gren­
sepassering gjennom Finland skal vanskeliggjøre det, er
beklagelig.
Fra Utenriksdepartementets side har vi tatt opp denne
saken med finsk tollvesen og med finske utenriksmyndig­
heter. De viser til at det etter finske regler ikke skal kreves
toll for hjelpesendinger i transitt til Russland. Dersom det
likevel har skjedd, kan det ifølge finske myndigheter bero
på misforståelser eller feiltolking av regelverket. For at
saken skal kunne undersøkes, må det framskaffes detal­
jerte opplysninger om den eller de transporter det gjelder.
Og for å være veldig praktisk og avvike et sekund fra det
manuset jeg har her, la meg bare foreslå, rett og slett, at
representanten i kontakt med de hjelpeorganisasjonene
det gjelder, får satt opp i en e­post eller på annen måte en
detaljert gjennomgang av de problemene de har møtt.
Send den til meg, så skal jeg sørge for at dette blir forsvar­
lig behandlet i Utenriksdepartementet, og at vi skal få tatt
det opp med finske myndigheter og se om vi kan være be­
hjelpelige.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:06:04]: Dette var
veldig godt å høyra. Eg set pris på ein slik uformell tone,
for det er jo på den måten slike saker må løysast. Eg kan
berre bekrefte at sjølv om situasjonen er betre i Russland,
er det eit veldig stort behov for desse hjelpesendingane.
Det er stor etterspørsel, så presset frå Russland for å få tak
i sendingane er veldig stort.
Eg kjenner til at det er ein konvensjon mellom Finland
og Noreg om tollfridom for hjelpesendingar. Dette har dei
hjelpeorganisasjonane som kryssar grensa, òg sagt til toll­
myndigheitene, men dei er på ein måte ikkje villige til å
ta omsyn til det. Så dersom dette kan verta skjerpa inn, er
det veldig bra. Hjelpesendingane har gått føre seg ei
stund, og det er litt av eit apparat som er etablert. Det er
transittlager i Finland, det er i samarbeid med finsk diako­
ni osv., så dette er eit apparat som fungerer.
Eg er veldig glad for dei positive signala som er gjevne
her, slik at me kan satsa på at dette finn si løysing på ein
god måte.
Statsråd Erik Solheim [12:07:07]: Vi har felles in­
teresse, representanten Sørfonn og Regjeringen, av å fin­
ne løsning på dette, dels fordi det fortsatt er mange hjelp­
trengende i Russland -- selv om det økonomisk går bedre,
er det et stort antall russere som trenger hjelp -- og dels for
å gi et praktisk håndslag til norske borgere som gjør en
fortjenstfull, idealistisk innsats av en type vi ønsker mer
av, og ikke mindre av. De fortjener også assistanse og
hjelp.
Det er selvsagt slik at om vi får tatt opp en sak med
finske myndigheter, vil det -- som i alle andre land -- alltid
være et sprang derfra til den konkrete håndhevingen av
tollere på bakken. Vi skal gjøre det vi kan, for å ta saken
opp. Den praktiske måten er at disse organisasjonene da
gir en detaljert gjennomgang av de problemene de har
møtt, og så skal vi se om finske myndigheter responderer
positivt på det og gjør noe med det.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:08:00]: Det er alltid
litt farleg å takka med atterhald, men eg vågar nesten å
gjera meg til talsmann for hjelpeorganisasjonane her.
Dersom dette kan løysa seg slik, vil eg takka på vegner
av hjelpeorganisasjonane, for dette er eldsjeler som verke­
leg brukar tid og krefter på noko som dei trur på og brenn
for. Når dei kan få kjenna ein slik velvilje og ei slik hjelp
frå myndigheitene, er det klårt at det er med og gjev ein
utruleg inspirasjon i det arbeidet dei gjer.
Det er litt unaturleg, men med visse atterhald vil eg få
takka statsråden for den imøtekomande haldninga.
Statsråd Erik Solheim [12:08:37]: Jeg har mange
hatter, men jeg kan ikke love noe på vegne av Finland
-- det er helt klart. Men jeg kan love at vi skal gjøre hva vi
kan for å løse disse problemene på en fornuftig måte med
Finland. Så får vi håpe at det bærer.
Takk for en fornuftig og nyttig utveksling.
S p ø r s m å l 7
Vera Lysklætt (V) [12:09:05]: Jeg har et spørsmål til
kommunal­ og regionalministeren:
«Fra og med september 2007 er det innført månedlige
vedtak i bostøtten. I Kommunal Rapport 22. mai 2007
hevder Kommunenes Sentralforbund at kommunene vil
tape 120 mill. kr i 2007 på endringen. Husbanken bestri­
der i samme artikkel dette og hevder at tapet bare vil være
2 mill. kr. I avisa Hallingdølen 10. november 2007 blir det
på lederplass hevdet at staten ved Husbanken inndrar over
600 mill. kr i 2007 som konsekvens av omleggingen.
Kan statsråden redegjøre for de økonomiske konse­
kvensene for kommunene i 2007?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:10:03]: Eg
er fornøgd med at det er innført månadlege vedtak for
bustønad. Omlegginga var mykje etterspurd av kommu­
nane. Stortinget stod samla bak tiltaket. Innføringa inne­
ber at ein no kan søkja om bustønad kvar månad, og even­
tuelt få utbetalt bustønad den påfølgjande månaden. Det
er òg slik at ingen fell ut av ordninga etter omlegginga
dersom husstanden framleis har rett til bustønad.
Innføring av månadlege vedtak sikrar at vanskelegstil­
te husstandar kjem raskt inn i ordninga, mens dei som ik­
kje har krav på bustønad, fell raskare ut av ordninga. Tid­
legare fekk husstandar utbetalt bustønad i opptil fire må­
nader etter at behovet hadde falle bort. No fell husstandar
ut av ordninga etter ein månad dersom husstanden t.d. får
auka inntekt som følgje av arbeidsdeltaking. Såleis er ny­
ordninga meir treffsikker.
Ifølgje artikkelen i Kommunal Rapport i mai 2007 vart
det hevda at omlegginga medførde ei budsjetteknisk
mindre inntekt for kommunane på 120 mill. kr på lands­

2007
570 21. nov. -- Ordinær spørretime
basis. Dette hadde si årsak i rekneskapsmessige tilhøve.
Desse er no løyste av Husbanken og KS. Kommunane vil
etter dette ikkje tapa økonomisk på omlegginga til månad­
lege vedtak.
Lat meg elles opplysa at budsjettet for bustønaden for
2008 er auka med 27 mill. kr som følgje av omlegginga til
månadlege vedtak. Kommunane vil ikkje tapa -- i enkelte
tilfelle vil dei faktisk ha økonomisk fordel av omlegginga.
Årsaka til det er at mange husstandar slepp å søkja om
supplerande sosialhjelp i startfasen av eit butilhøve mens
dei ventar på bustønad.
Vera Lysklætt (V) [12:12:03]: Jeg takker for svaret.
Jeg har ett oppfølgingsspørsmål: Ifølge tall fra Hus­
banken referert i avisen Hallingdølen 10. november hadde
over 100 000 mottakere bostøtte til gode for siste kvartal.
For en husstand med en i utgangspunktet lav inntekt må
dette både ha vært uforutsett og ha kommet ubeleilig.
Hvis antallet stemmer, gjelder det langt flere enn vi har
blitt forespeilet.
Kan statsråden gjøre rede for antallet som ble rammet
av inndratt bostøtte i forrige kvartal, og hva konsekvense­
ne for disse er?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:12:40]: Det
eg kan seia, er at det er over 100 000 husstandar som tek
imot bustønad kvar månad.
Det som er beskrive i Hallingdølen, synest å byggja på
ei misforståing. Eg kjenner ikkje detaljane i berekninga­
ne, men det kan sjå ut som om beløpet er basert på at alle
hushald som tek imot bustønad, før eller seinare vil falla
ut av ordninga -- og vil dermed mista bustønaden raskare
enn ved tidlegare regelverk. Mens ein før fall ut av ordnin­
ga etter fire månader, går det no ein månad.
Lat meg òg minna om at det er ei årsak til at nokre hus­
hald fell ut av ordninga. Det kan vera arbeidsdeltaking,
død eller andre tilhøve.
Men det er ikkje rett at staten har inndrege 600 mill. kr.
Vera Lysklætt (V) [12:13:51]: Jeg takker for svaret.
Jeg har ikke flere spørsmål.
S p ø r s m å l 8
Per Roar Bredvold (FrP) [12:14:26]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Kongsvinger festning sliter med et etterslep på vedli­
keholdet. Statsråden har vært på besøk, men uten direkte
å love penger ble det signalisert at man skulle se positivt
på saken samt se på forlegningsbygget som også må reha­
biliteres.
Hvor langt i prosessen har man kommet, og vil det bli
gitt økonomiske midler til Kongsvinger festning?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:14:51]:
Jeg er veldig opptatt av å ivareta og videreutvikle de na­
sjonale festningsverkene, fordi de representerer noen av
de viktigste statlige kulturminnene som vi har i Norge. Vi
har derfor et klart ansvar for at festningene forvaltes på en
god måte, gjennom bl.a. målrettet vedlikehold, slik at de
framtrer med verdighet.
Departementets tilskudd til de nasjonale festningsver­
kene skal sammen med leieinntekter fra statlige og sivile
brukere av festningene dekke Forsvarsbyggs kostnader til
ivaretakelse og vedlikehold. Etter forslag fra Regjeringen
vedtok Stortinget å øke tilskuddet fra 38 mill. kr i 2006 til
51 mill. kr i 2007. Stortinget godkjente også i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2007 Regjeringens for­
slag om bruk av ca. 20 mill. kr til prosjektet «Hele landet
-- nasjonale festningsverk».
Det vedlikeholdet som har vært prioritert på Kongsvin­
ger festning i år, har i hovedsak vært videre arbeid på mu­
ren som raste ut sommeren 2005, og kalkpussarbeider på
Slaveriet. Her er det til sammen brukt 1,3 mill. kr. Videre
er det bl.a. utført rydding av forterrenget. Totalt er det ut­
ført vedlikehold for ca. 2 mill. kr i 2007.
Arbeidene med den utraste muren vil fullføres i 2008.
Utover dette er det planlagt nødvendige helse­, miljø­ og
sikkerhetstiltak, vedlikehold av tekniske anlegg samt
skogsrydding. Foreløpig planlegges det tiltak for ca. 1,5--
2 mill. kr i 2008.
Det er Regjeringens ambisjon å ruste opp forlegnings­
bygget på Kongsvinger festning. Forsvarsbygg er derfor
gitt i oppdrag å utarbeide nødvendig dokumentasjon for
dette prosjektet. Arbeidet med å lage et tilstrekkelig doku­
mentasjonsgrunnlag har tatt noe lengre tid i Forsvarsbygg
enn antatt. Forsvarsbygg har antydet at de vil framsende
forespurt prosjektdokumentasjon til departementet rundt
juletider. Deretter vil departementet behandle Forsvars­
byggs anbefaling. På det nåværende tidspunkt er det der­
for for tidlig å si noe konkret om prosjektets framdrift og
om prosjektets kostnader.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:17:16]: Jeg takker
statsråden for et grundig og godt svar, som for så vidt gjør
meg beroliget.
Grunnen til at jeg stilte spørsmålet, er at utredningen
har tatt noe lengre tid enn forespeilet. Jeg var litt urolig for
at dette skulle gå i glemmeboken -- og for at man også
glemmer å sette av midler til dette. Kongsvinger festning
er én festning, men vi har mange andre festninger også
rundt omkring i Norge som man må ta vare på. Den muren
som raste sammen på Kongsvinger festning -- det kan kan­
skje skje flere steder på Kongsvinger festning -- er eksem­
pel på noe som også kan skje på andre festninger rundt
omkring. Vi har et stort ansvar, og forsvarsministeren og
jeg har en felles interesse av å ta vare på disse festningene.
Jeg visste at utredningen hadde tatt lengre tid enn be­
regnet, så jeg var bekymret. Nå lover statsråden at dette
skal bli sett på rundt juletider og tatt opp igjen. Så hvis
statsråden nok en gang kan bekrefte dette, er jeg fornøyd.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:18:21]:
Jeg deler absolutt representanten Bredvolds bekymring
for forsvarsverkene. Jeg har reist mye rundt og sett på de
ulike forsvarsverkene, og det er helt riktig at murene raser
mange steder. Derfor er det økt fokusering på å få tatt
igjen etterslep på vedlikehold, men dette er et stort løft. Vi

21. nov. -- Ordinær spørretime 571
2007
har mange festninger som det er verdt å bevare. Derfor er
det viktig at vi gjør et grundig forarbeid, selv om det tar
noe lengre tid. Disse festningsverkene skal tross alt over­
leveres til våre etterkommere i framtiden.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:07]: Jeg takker for
klargjørelsen og bekreftelsen.
Det er en kjensgjerning at mange av disse festningene
de senere årene har fått en annen bruk enn før, f.eks. var
Kongsvinger festning senter for bl.a. Heimevernet -- der
var det heimevernsfolk hele tiden, og Heimevernsskolen
hadde kurs der. Det var også en del soldater der -- det var
liv og røre. Men etter at antall heimevernsdistrikter ble re­
dusert, ble også aktiviteten på Kongsvinger festning sterkt
redusert. Man har nå bare et lite kommandantskap, og lite
hjelp. Bruken av Kongsvinger festning og andre festnin­
ger er derfor en helt annen nå, og det krever større foku­
sering på vedlikeholdet. Samtidig drives det litt utleie­
virksomhet, og en del ombygging i den sammenheng må
også til, bl.a. på Kongsvinger festning. Det er klart at det
å leie ut en festning slik den er i dag, ikke er bare, bare.
Det er en del utfordringer -- og en del utgifter -- hvis en
skal få leieinntekter.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:20:11]:
Når det gjelder det med bruk av festningene i pakt med en
ny tid, er dette et arbeid som drives på de fleste festninge­
ne, også i samarbeid med lokale myndigheter og interes­
seforeninger -- for mange festninger har det. Det er veldig
viktig at vi igjen kan få liv innenfor festningsmurene.
Samtidig er dette veldig krevende, fordi noen av fest­
ningene er veldig gamle, og det er vanskelig å få en hen­
siktsmessig og tidsmessig bruk. Det gjør også at det er
ganske krevende, også kostnadskrevende, å få dette til.
Men dette er noe vi fokuserer sterkt på. Jeg skal i hvert fall
love at vi skal følge utviklingen på festningene videre.
Presidenten: Tord Lien har stilt eit spørsmål tidlegare
i spørjetimen. Det er ikkje i tråd med forretningsordenen
at han får stille eit spørsmål til, men Presidentskapet har
dispensert frå regelen på grunn av ymse omstende. Difor
får Tord Lien stille eit spørsmål til.
S p ø r s m å l 9
Tord Lien (FrP) [12:21:30]: Takk for det! Det kunne
egentlig vært fristende å henge seg på den forrige spørs­
målsstilleren, for representanten har nemlig skrevet en
hovedfagsoppgave om Kongsvinger festning. (Presiden­
ten klubber.)
Presidenten: Presidenten gjer merksam på at no skal
representanten stille sitt spørsmål.
Tord Lien (FrP) [12:21:41]: Unnskyld, president!
Da stiller jeg spørsmålet: «I høst har bjørn angrepet
mennesker i grensetraktene to ganger, ett angrep ble fa­
talt. Samtidig observeres det stadig oftere både ulv og
bjørn i områder hvor det ikke ifølge rovdyrforliket skal
finnes bjørn og ulv. En undersøkelse offentliggjort i
Nationen 29. oktober i år viser at et klart flertall ikke øns­
ker en firedobling av bjørnestammen.
Mener statsråden at det er realistisk å nå bestandsmålet
for bjørn uten alvorlige konsekvenser for utmarksnærin­
gene og livskvaliteten for utmarksbefolkningen?»
Statsråd Erik Solheim [12:22:14]: Jeg synes det
hadde vært interessant å høre om hovedoppgaven til re­
presentanten Tord Lien og blitt bedre kjent med ham. Jeg
håper det kan bli anledning til å komme tilbake til det se­
nere. Representanten og jeg kommer til å ha mye med
hverandre å gjøre framover. Da er det alltid interessant å
vite litt mer om bakgrunn. La nå det være.
Målsettingen for rovviltpolitikken er at vi på sikt skal
nå de fastsatte bestandsmålene for alle de fire rovviltarte­
ne, samtidig som vi har et mål om at politikken skal gjen­
nomføres med et lavest mulig konfliktnivå.
Som jeg redegjorde for i spørretimen den 24. oktober i
år, baseres dagens rovviltforvaltning på prinsippet om at
rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal gis ulik priori­
tet i forskjellige deler av landet og i forskjellige deler av
den enkelte rovviltregion. Bruken av økonomiske og juri­
diske virkemidler skal anvendes forskjellig i de ulike om­
rådene, avhengig av om rovdyr eller beitebruk er priori­
tert.
Miljøvernmyndighetene benytter virkemidler som
skadefelling og lisensfelling for å redusere skadeomfan­
get og konfliktnivået. Terskelen for fellingstillatelse på
bjørner som opptrer nærgående, f.eks. ved at de oppholder
seg nær bebyggelse og ikke lar seg skremme vekk, er i dag
lav, og slik vil det fortsatt være. La meg gjenta dette én
gang til, siden det er et så sentralt spørsmål for en del
mennesker som har opplevd dette på nært hold: Det er alt­
så en lav -- og det skal være en lav -- terskel for fellingstil­
latelse for bjørn når den opptrer nærgående. Da skal den
skremmes vekk. Menneskene har selvsagt prioritet.
Bestandsmålet for bjørn på 15 årlige ynglinger er dess­
verre langt fra nådd. For å kontrollere tilveksten i den
oppbyggingsfasen vi nå er inne i, kan det likevel iverkset­
tes lisensfelling av bjørn. Fire bjørner ble felt under årets
lisensfelling. Lisensfelling der alminnelige jegere slipper
til, er et viktig ledd i alminneliggjøringen av rovdyrenes
tilstedeværelse i norsk natur. Jeg har registrert at et stort
antall jegere i år har benyttet seg av muligheten til å regi­
strere seg som lisensjegere. Over tid kan dette føre til at
oppfatningen av rovdyrene som en verdifull ressurs blir
styrket og dermed bidra til å senke konfliktnivået.
Den siste tids møte mellom mennesker og bjørn har
satt økt fokus på betydningen av kunnskap om de store
rovdyrene. Det er naturlig at disse hendelsene skaper
frykt blant befolkningen som lever i områder med mye
bjørn, herunder i områder som representanten Lien repre­
senterer. Jeg vil derfor i tiden som kommer, legge stor
vekt på gode informasjonstiltak og ikke minst formidling
av kunnskap om hvordan vi kan leve trygt med rovdyr.
Mitt inntrykk er at det forvaltningsregimet som nå er
etablert innen rovdyrforvaltningen, fungerer godt. I til­
legg er satsingen på forebyggende og konfliktdempende

2007
572 21. nov. -- Ordinær spørretime
tiltak økt vesentlig under den nåværende regjering. En yt­
terligere økning på 9 mill. kr er foreslått til dette formålet
for 2008.
Med dette som utgangspunkt er det min oppfatning at
det vil være mulig å nå bestandsmålene for de fire store
rovviltartene, inkludert bjørn, samtidig som hensynet til
beitenæring og til livskvalitet for lokalbefolkningen fullt
ut innfris.
Tord Lien (FrP) [12:25:28]: Det kunne vært fristen­
de å spørre statsråden om hvorvidt kunnskapsformidling,
hvordan man skal leve med bjørnen, også vil involvere
hvordan sauen lærer seg å leve med bjørnen. Det skal
statsråden få slippe å svare på.
Nationen melder i dag at «de dokumenterte skadene
etter bjørn er tredoblet fra i fjor» -- tredoblet fra i fjor.
Likevel mener statsråden og Regjeringen at bjørnebestan­
den i Norge bør firedobles. Er dette tapsnivået -- for dette
handler ikke bare om livskvaliteten til folk flest, men også
om en trussel mot en hel næring -- noe som bekymrer
statsråden?
Statsråd Erik Solheim [12:26:12]: Dette er et områ­
de hvor det er reelle konflikter, og det er en viktig oppgave
for politiske myndigheter å håndtere dette slik at vi redu­
serer konfliktene så mye som overhodet mulig. Det er mitt
mål, og basis for Regjeringens politikk er det rovviltforli­
ket som Stortinget inngikk. Jeg er selvfølgelig klar over at
Fremskrittspartiet ikke var med på det forliket, men det
var likevel et bredt forlik, som omfattet store deler av
Stortinget. Og det må ligge til grunn. Hensikten med dette
forliket er å forene to ting: vår internasjonale forpliktelse
når det gjelder å ta vare på vår del av naturarven -- vi skal
verne natur, vi skal verne på mange andre områder også,
men det å verne de store rovdyrene er en del av vår for­
pliktelse -- samtidig som vi skal legge til rette for bruk av
utmark til beiteområde. Og vi skal selvfølgelig, så langt
det overhodet er mulig, gi folk i utkantområder den abso­
lutte trygghet for at de kan leve et liv med full livskvalitet.
Tord Lien (FrP) [12:27:11]: La meg skryte litt av
Regjeringen. Det kan tyde på at forvaltningen av jerv og
gaupe nærmer seg et anstendig og fornuftig nivå.
Vi i Fremskrittspartiet er helt klare på at man også må
bidra til å ta vare på de store rovdyrene. Statsråden sier at
man ønsker å redusere konfliktnivået, og der er jo litt av
kjernen. Én av måtene man kunne ha redusert konfliktni­
vået på og samtidig vernet de store rovdyrene, er å ha en
felles nordisk forvaltning og en felles nordisk byrdefor­
deling når det gjelder rovdyrpolitikken. For det er slik at
verken ulv eller bjørn som art er -- eller er i nærheten av å
være -- truet. Det er slik at vi i Norge har bestander som
kanskje ikke er livskraftige, men artene som sådanne er
ikke truet. Bjørnøy åpnet i teorien for en felles nordisk
forvaltning. Vil også Erik Solheim åpne for en felles nor­
disk forvaltning og byrdefordeling?
Statsråd Erik Solheim [12:28:19]: Først vil jeg si at
jeg er veldig glad for at representanten Lien så tydelig sier
at også Fremskrittspartiet ønsker at vi skal ta vare på de
fire store rovdyrartene i Norge, og ha dem i vår natur. Det
gir jo grunnlag for en ytterligere dialog om hva som er den
rette måten å få det til på.
Så vil jeg også si at det er faktisk nå slik at vi har nådd
bestandsmålet -- eller ynglingmålet -- bl.a. for jerv. Det gir
grunnlag for uttak når man har nådd dette målet. Det er
ikke slik at vi skal overoppfylle målet; vi skal nå opp til
målet, og så skal vi stabilisere oss på det.
Når det gjelder forholdet til Sverige, er vi selvsagt
kjempeinteressert i samarbeid med svenskene, i informa­
sjonsutveksling med dem. Men det er én fundamental for­
skjell mellom Norge og Sverige. Det er at Norge har bredt
baserte utmarksnæringer i distriktene, noe som Sverige
ikke har -- i hvert fall ikke på den samme måten.
Og hvis jeg skal komme med et stikk til slutt, så er det
vel ikke Fremskrittspartiets fortjeneste først og fremst at
vi i Norge har så sentrale utmarksnæringer som vi har.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Presidenten vil igjen gjere merksam på
at representanten Solvik­Olsen også har hatt eit spørsmål
tidlegare i dag. Det er ikkje i tråd med forretningsordenen,
men Presidentskapet har på grunn av ymse omstende ved­
teke å dispensere frå forretningsordenen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:29:52]: Det skyldes rett
og slett at statsråden ikke var til stede forrige onsdag. Der­
for ble spørsmålet utsatt.
Spørsmålet er: «Regjeringen har lenge utsatt å avklare
prinsippet om tildeling av CO 2 ­kvoter til gasskraftverket
på Kårstø. Da klimakvoteloven ble behandlet i juni, ble
daværende miljøvernminister Bjørnøy bedt om å oppklare
hva som menes med «Det settes av en kvotereserve til nye
gasskraftverk som skal basere seg på rensing, og høyef­
fektive kraftvarmeverk med konsesjon». I brev av 15. juni
2007 svarte hun «Jeg ønsker ikke å konkretisere denne
formuleringen ytterligere».
Kan statsråden konkretisere hva formuleringen betyr
for Kårstø?»
Statsråd Erik Solheim [12:30:38]: Som represen­
tanten Solvik­Olsen også nevnte, var dette oppe i en lang
runde i spontanspørretimen. Jeg har selvsagt ikke et nytt
svar nå, en halv time senere, det vil nødvendigvis bli en
gjentakelse av det som da ble sagt. Jeg kan svare at Stor­
tinget i juni i år vedtok lov om endringer i klimakvotelo­
ven. Loven krever at det opprettes en
«kvotereserve til nye gasskraftverk som skal basere
seg på rensing, og høyeffektive kraftvarmeverk med
konsesjon».
Loven forutsetter at det fastsettes detaljerte regler om
kvotereserven i forskrifts form. Regjeringen arbeider med
å konkretisere denne lovbestemmelsen og vil om kort tid
sende på høring et forskriftsutkast med regler om en kvo­
tereserve for gasskraftverk.
På frihånd kan jeg legge til i forlengelse av den disku­
sjonen vi hadde, at det er to stikk motsatte innfallsvinkler

21. nov. -- Ordinær spørretime 573
2007
Regjeringen her kritiseres for -- en spesielt fra Venstre og
Kristelig Folkeparti, og en annen fra Fremskrittspartiet.
Min oppfatning er at dette spørsmålet er noe overdimen­
sjonert. Enten et gasskraftverk får en gratiskvote eller må
betale for kvoten, vil dette verket uansett ha den samme
tilskyndelse til å forsøke å redusere utslippene, i og med
at kvotene -- enten man har kjøpt dem eller fått dem gratis --
er fritt omsettelige og kan omsettes i rene penger. Tilskyn­
delsen til å redusere utslippene bør derfor være omtrent
den samme enten man velger den ene eller den andre løs­
ningen.
Det kan likevel være grunner for det ene eller det andre
standpunktet, men spørsmålet er ikke så stort som det kan
virke. Kvotereserven vil også komme innenfor det samle­
de norske utslipp, så det påvirker ikke det samlede norske
utslipp, men bare sammensetningen av det norske utslip­
pet.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:32:21]: Jeg er fullsten­
dig enig i de siste tankene til statsråden. Så lenge du har
en gitt mengde, et gitt antall kvoter, i omløp, vil det ikke
ha noen klimaeffekt om Kårstø får tildelt kvotene gratis,
eller om de må kjøpe dem.
Men den vesentlige forskjellen her, som gjør at dette er
et viktig prinsipp og et viktig spørsmål å få avklart, er at
det vil være vesentlig for økonomien hos Naturkraft på
Kårstø om de må betale for kvotene, eller om de får dem
gratis. En forskjell i utgifter på 150--200 mill. kr og 0 kr
er det samme om gasskraftverket skal stå og gå, eller om
det skal stenges.
Næringsministeren, som er til stede i salen her, var og
åpnet anlegget, og sa det var et nytt kapittel -- det var ikke
måte på hvor mye ros det var fordi en tok i bruk norsk na­
turgass i Norge. Derfor er det vesentlig for Naturkraft å
vite hvilke utgifter de får med klimakvotene. Da er dette
relevant i forhold til hvor store inntekter Regjeringen er
villig til å frafalle ved å tildele dem gratis.
Statsråd Erik Solheim [12:33:28]: Som sagt vil jeg
ikke forskuttere hva vi vil sende ut på høring. Men jeg til­
later meg å stille meg noe tvilende til disse dommedags­
scenarioene som her legges fram. Dette er en investering
som allerede er gjort, en meget betydelig investering på
Kårstø. Det mine eksperter forteller meg, er at det er vel­
dig lite sannsynlig at valget av den ene eller den andre løs­
ningen her vil ha vesentlig påvirkningskraft på hvor store
utslippene måtte bli. Det er ikke en stor miljøpolitisk be­
slutning som tas. Den må tas, og den vil bli tatt. Når vårt
høringsutkast blir sendt ut, vil det selvsagt være full an­
ledning til å kommentere det. Det blir sikkert brakt opp i
Stortinget i en eller annen form etter det. Men det inntryk­
ket at dette vil være en helt sentral miljøpolitisk disposi­
sjon de nærmeste ukene og månedene, er overdrevet.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:34:23]: Jeg tror stats­
råden tok feil av undertegnede og representanten Gunnar
Kvassheim. Jeg er helt enig i at i forhold til Gunnar
Kvassheims argument er dette helt irrelevant, fordi utslip­
pene vil bli de samme globalt sett.
Men for Kårstø gasskraftverk er det vesentlig om de
får en ekstra regning på opp mot 200 mill. kr, eller om de
får en ekstraregning på 0 kr. Alle i bransjen, inkludert Na­
turkraft -- og jeg tror de fleste arbeiderpartipolitikere også
-- har hatt et inntrykk av at gasskraftverket på Kårstø ville
få de samme rammebetingelsene som tilsvarende gass­
kraftverk i Europa, ergo en kvotetildeling på rundt 75--95
pst. gratis. Det ville gitt dem en kostnad på rundt 20--50
mill. kr.
Da er det et vesentlig sprang opp til plutselig å få en
regning på 150--200 mill. kr, spesielt hvis det skyldes at
statsråden ikke tror at det betyr noe for økonomien i en be­
drift om de plutselig får en ekstra regning på 150 mill. kr.
For dem som lever av, og skal tjene penger på, det de dri­
ver med, er det faktisk bunnlinjen som teller, og da må det
være lønnsomt, om de skal drive videre.
Statsråd Erik Solheim [12:35:26]: Jeg har full re­
spekt for at Solvik­Olsen kjører videre på dette spørsmå­
let, men jeg håper også han har respekt for at jeg ikke kan
gi noe endelig svar til Stortinget før vi legger fram hø­
ringsuttalelsen om kvotereserven. Da vil vi kunne ta den
debatten, men det er allikevel viktig på dette tidspunkt å
slå fast at dette ikke er det sentrale miljøspørsmålet i vår
tid, slik en kanskje kan ha fått inntrykk av i debatten i
spontanspørretimen. Om representanten Solvik­Olsen og
jeg i det minste er enige om det, er det da noe.
S p ø r s m å l 1 1
Dagrun Eriksen (KrF) [12:36:17]: «Norge samar­
beider med blant annet Sveits om handelsavtaler med ut­
viklingsland i regi av EFTA. Sveits har i disse avtalene
ønske om å inkludere strengere patentbeskyttelse av me­
disiner enn det praktiseres i Verdens handelsorganisasjons
(WTO) TRIPS­avtale. Norge har i WTO tatt til orde for
fleksibilitet i TRIPS, og vil prioritere hensynet til tilgang
på billige medisiner for fattige.
Hva er Norges posisjon på dette området i EFTA­for­
handlingene, og hvordan mener statsråden at han skal få
gjennomslag for vår posisjon?»
Statsråd Dag Terje Andersen [12:36:51]: Formålet
med å inkludere bestemmelser om immaterielle rettighe­
ter i handelsavtalene er å sikre norske aktører effektivt
vern av deres immaterielle rettigheter. Det er minst like
viktig å sikre at vernet håndheves effektivt, som å sørge
for et materielt sett høyt beskyttelsesnivå.
Norge har vært en pådriver i WTO for at det etableres
en ordning der utviklingsland på visse vilkår kan produ­
sere kopier av patentbeskyttede medisiner for å bekjempe
spredning av livstruende sykdommer. Det WTO­initiati­
vet har sitt utspring i behovet for at utviklingsland skal
kunne tillates å produsere aidsmedisin selv om medisine­
ne er patentbeskyttede.
Sveits motarbeidet i utgangspunktet disse WTO­initia­
tivene, men da det først ble enighet om TRIPS og helse i
WTO, var Sveits blant de første landene som ratifiserte og
iverksatte avtalen. Sveits har også endret sine posisjoner

2007
574 21. nov. -- Ordinær spørretime
betydelig de senere årene, og viser i dag mer forståelse for
utviklingslandenes behov.
Norges posisjon er at handelsavtaler ikke må innskren­
ke partenes adgang til å gi tvangslisenser etter TRIPS­av­
talen. Dette gjelder overfor alle land, også land som øns­
ker slike bestemmelser.
Regjeringen legger til grunn at utviklingsland ikke skal
presses til å godta bestemmelser som innskrenker deres
handlingsrom etter TRIPS­avtalen når det gjelder patent­
beskyttelse, beskyttelse av fortrolige testdata og plante­
sortbeskyttelse. Dette er en fortsettelse av den politikken
som tidligere regjeringer har ført.
I erklæringen fra Soria Moria har vi også understreket
at hensynet til billige medisiner mot livstruende sykdom­
mer i fattige land må tillegges avgjørende vekt i interna­
sjonale forhandlinger om patentrettigheter.
De andre EFTA­landene respekterer norsk politikk, og
EFTA presser derfor ikke u­land til å akseptere TRIPS
pluss­elementer i handelsavtaler.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:38:52]: Jeg takker for
svaret.
Statsråden skal delta på EFTAs ministermøte i begyn­
nelsen av desember. Jeg lurer litt på hva det er som skal
diskuteres på dette ministermøtet, og om man kommer til
å bli enige om hva som skal være EFTAs forhandlingspo­
sisjon i forhold til TRIPS. Det er viktig å avklare dette før
Norge eventuelt velger å inngå forhandlinger med f.eks.
India, hvor vi vet at det finnes mer enn 200 millioner fat­
tige. Vi må ikke komme i en situasjon, som statsråden
også sa i sitt svar, hvor en reduserer tilgang på medisin i
fattige land.
Mitt spørsmål er om dette blir en diskusjon på minis­
termøtet i desember.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:39:42]: Det er helt
riktig. Jeg skal for så vidt ikke bare delta, men lede det
møtet. Norge har nå formannskapet i EFTA, uten at det
har vakt like stor oppmerksomhet som når det gjelder
hvilke land som har formannskapet i EU til enhver tid.
Det er allikevel slik at handelsavtaler er et av de faste
temaene på EFTAs ministermøter. Som det gikk fram av
mitt første svar, ligger de prinsipper som jeg legger til
grunn, allerede inne som en forutsetning i EFTA.
Det tas opp spørsmål om TRIPS pluss -- som det omta­
les som -- i noen forhandlinger med enkelte land, men det
er der disse landene allerede har slike avtaler, enten inter­
nasjonalt eller bilateralt, med andre.
Vi har altså allerede fått gjennomslag i EFTA for at vi
ikke tvinger land inn i den typen avtaler. Her er jeg over­
bevist om at holdningen til den forrige regjeringen og den
nåværende regjeringen er så lik at dette er et av de områ­
dene hvor vi ikke kan si at det har vært forandringer i po­
litikken -- i hvert fall ikke i retning av å presse fattige land
hardere enn det som ellers gjøres i forhandlinger.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:40:51]: Jeg takker for
svaret, og jeg takker også for at det ikke er forandringer
på dette punktet.
I tillegg til forhandlingene med India deltar Norge nå i
EFTA­forhandlinger med Colombia og Peru. Det er også
fullført en forstudie om Indonesia. Her finnes det mulige
utfordringer på nettopp det temaet som vi har diskutert i
dag -- liberaliseringen av finanstjenester, offentlige an­
skaffelser og investeringer, i tillegg til spørsmålet som vi
har diskutert i dag om patentrettigheter.
Mitt spørsmål til statsråden er om han vil informere
Stortinget om innholdet i disse forhandlingene, og om når
de konkluderte forstudiene om India og Indonesia vil of­
fentliggjøres, så vi vet hva resultatet blir.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:41:40]: Det er vårt
håp at forstudien om India kan avsluttes, og at vi kan
igangsette konkrete forhandlinger så snart som mulig. Det
ville vært et vesentlig bidrag til bl.a. norsk maritim sektor
og andre sektorer som har gode handelsforbindelser med
India.
TRIPS kan handle om mye mer enn det som var ut­
gangspunktet for spørsmålet, altså medisiner, som mitt
svar var knyttet til. Det finnes rimelige krav om at en ikke
i andre land skal produsere «Swiss made watches», f.eks.,
så en del av det som handler om beskyttelse, vil vi oppfat­
te som rimelige krav.
Når det gjelder de spørsmål som er knyttet til det repre­
sentanten opprinnelig spurte om, er altså vår praksis at
dersom landet har andre avtaler som går lenger enn det
WTO sier, har vi muligheten til å ta opp spørsmålet. Men
vi er altså enige om ikke å påtvinge den type løsninger i
de forhandlingene vi har. Det vil også bli linjen videre.
Presidenten: Då går vi til spørsmål 20.
S p ø r s m å l 2 0
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:43:09]: «Fle­
re skoler i Oslo har i den senere tiden rapportert om alvor­
lige voldsepisoder som har funnet sted i skolens nærmiljø.
Slike hendelser har særlig funnet sted rett etter skoleslutt,
eller når elever har beveget seg utenfor skolens område.
De som står bak dette, er under den kriminelle lavalder og
nesten utelukkende ungdomsgjenger med innvandrerbak­
grunn. Både skoler og politi er fortvilet, men de står uten
sanksjonsmuligheter.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å stoppe den­
ne utviklingen?»
Statsråd Knut Storberget [12:43:41]: Jeg vil inn­
ledningsvis få lov til å peke på at Regjeringa legger stor
vekt på å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og
ungdom. Det er jo dette som blir det viktige arbeidet for å
forebygge nettopp det som spørreren peker på. Vi legger i
vår regjeringserklæring til grunn at vi vil styrke det fore­
byggende arbeidet gjennom godt samarbeid mellom sko­
len, barnevernet, politiet og nærmiljøet.
Jeg deler ikke spørrerens oppfatning av at man står helt
uten sanksjoner overfor dem som er mindreårige. Det er
nettopp grunn til å peke på at det er viktig å ta i bruk de
mulige reaksjonsformer man har. Derfor er det viktig for

21. nov. -- Ordinær spørretime 575
2007
meg å legge til rette for en forsterket innsats for å stoppe
utviklingen av en kriminell karriere hos unge mennesker
på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Regjeringa er på god vei til å få gjennomført de mål vi
har i Soria Moria­erklæringen. Jeg vil nevne at vi i Norge
aldri tidligere har brukt så mye ressurser på politiet som
vi gjør i dag. Aldri tidligere har vi hatt så mange politi­
menn og ­kvinner i arbeid, og aldri tidligere har vi hatt et
så høyt utdannet politikorps. Jeg er også glad for at vi nå
har et opptak på Politihøgskolen som er rekordhøyt, hvis
vi skal vurdere en tiårsperiode. Det vil være viktige res­
surser for bl.a. å jobbe inn mot det spørreren spør om.
Politiets forebyggende innsats blir i særlig grad rettet
mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminali­
tet. Lokale initiativ er viktige i arbeidet for å styrke den
forebyggende innsatsen. For å utnytte den styrken som
ligger i lokal kunnskap, opprettes det i disse dager politi­
råd i de fleste kommuner der man finner det hensiktsmes­
sig -- et samarbeid mellom politi, lokalpolitikere og lokalt
styre. Dette vil være et viktig forum for å ta opp spørsmål
av den art som spørreren stiller.
Jeg vil også peke på at Regjeringas kriminalpolitikk er
helhetlig og kunnskapsstyrt. Politiet skal derfor kartlegge
kriminalitet og uorden og arbeide problemorientert. Oslo
politidistrikt skal gjøre hele Oslo by trygg for sine beboe­
re, bl.a. ved å øke det daglige nærværet i områder som er
utsatt for kriminalitet og uorden. Jeg har fått opplyst fra
Oslo politidistrikt at de legger stor vekt på å kartlegge
konflikter mellom de ulike ungdomsgruppene, og at de
arbeider iherdig og kontinuerlig opp mot skolemiljøene,
som er temaet i spørsmålet. Politistasjonene Grønland og
Manglerud samarbeider for å prioritere konfliktløsning
for å få slutt på episodene mellom grupper fra ulike deler
av byen. Det gjennomføres forsterket patruljering på sær­
skilt utsatte steder, bl.a. ved Manglerud politistasjon, der
hele stasjonen har rettet oppmerksomheten mot ungdoms­
gruppene. Det er et arbeid man kan drive uavhengig av om
vedkommende er under eller over 15 år. Det er kanskje
særlig viktig for å hindre rekruttering.
Jeg vil også peke på at det er utviklet et bra samarbeid
mellom politiet og Oslo kommune. Det er all grunn til å
gi honnør både til politiet i Oslo og til Oslo kommune for
innsatsen i det samarbeidet. Utdanningsetaten i Oslo
kommune har f.eks. i Rundskriv nr. 4/2004 til skolene om
politianmeldelser mv. ved lovbrudd i skolesammenheng
framhevet samarbeidet med politiet, og at kriminelle
handlinger skal anmeldes. I tillegg til anmeldelse skal
man også vurdere iverksetting av relevante hjelpetiltak
overfor både offeret og den som begår lovbrudd. Skolen
har også etter opplæringsloven § 15­3 plikt til å gi mel­
ding til barnevernet. Man er således ikke uten sanksjons­
mulighet.
Fra kommunens side gjennomfører man tverrfaglige
og tverretatlige samarbeidsmøter -- alle som arbeider med
ungdom, møtes én gang pr. måned. I dette arbeidet har
kommunens utekontakter en sentral rolle. Man har dess­
uten akutte innkallingsteam for håndtering av akutte epi­
soder som krever rask handling. Man har brukt ulike for­
mer for megling og stormøter. Jeg er glad for at Stortinget,
også Fremskrittspartiet, er enig i at man skal satse på økt
bruk av konfliktråd. Det er en tverrpolitisk satsing fra
Stortingets side. Dette skjer i Oslo, bl.a. i samarbeid med
Røde Kors, samtidig som såkalte restorative justice­meto­
der forsøkes brukt der man finner det egnet. Det er svært
gode resultater vi ser nettopp i ungdomsmiljøene når det
gjelder den type megling. Den har gitt mange gode resul­
tater. Man har klart å dempe konfliktlysten, selv om det er
enkelte man må arbeide mer med. Fra Oslo kommunes
side skal man opprette konflikthåndteringsnettverk i flere
bydeler, med sikte på å styrke kommunens innsats. Fra
politiets side ønsker man å gå videre med kurs for utekon­
taktene i Oslo i konfliktløsning, for å styrke det forebyg­
gende arbeidet overfor denne del av ungdommen.
Jeg vil også nevne kort at SLT­arbeidet, samordning av
lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, er i god gjenge,
og forutsetningene for ytterligere etableringer er sannsyn­
ligvis bedre nå enn noen gang tidligere. Regjeringa legger
derfor forholdene til rette for at SLT­modellen kan innfø­
res i de fleste av landets kommuner, og for at politiråd og
SLT skal være gjensidig stimulerende. Noen steder har
skolene en egen politikontakt, mens man andre steder har
valgt andre løsninger ut fra en lokal vurdering
I regjeringserklæringen framhever vi også det nødven­
dige arbeidet for et tolerant, flerkulturelt samfunn, der alle
skal kunne ha samme rettigheter, plikter og muligheter
uavhengig av etnisk bakgrunn eller religiøs tilhørighet.
Mangfold vil gjøre Norge til et sosialt rikere samfunn, der
arbeidet mot diskriminering, fordommer og rasisme er
nødvendig for å kunne gi alle et godt grunnlag for å delta
i samfunnet på like premisser. Dette innebærer også plik­
ter.
Forhold som fører til at barn og unge innblandes i kri­
minalitet, motvirker direkte vårt arbeid for å integrere
dem som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Når det
oppstår situasjoner der barn og unge med innvandrerbak­
grunn begår vold og trakassering, er dette også alvorlig
for deres mulighet til å bli integrert i det norske samfun­
net. Det bør reageres raskt og kontant i denne type saker.
Barnevernloven er i dag eneste grunnlag for tvangsinn­
grep overfor barn under kriminell lavalder, men andre fri­
villige tiltak kan bidra til rehabilitering. Jeg har nevnt
noen av dem.
Så vil jeg nevne at politiet nå står sentralt i forvalt­
ningssamarbeidet med oppfølgingsteam, som prøves ut
konkret gjennom fire prosjekter i Oslo, Trondheim, Stav­
anger og Kristiansand. Her ønsker man nettopp å nå dem
som er under kriminell lavalder. Påtalemyndigheten og
konfliktrådene deltar i dette samarbeidet sammen med de
relevante lokale hjelpeinstansene, ungdommen selv og
deres foreldre og foresatte. Erfaringen fra arbeidet skal gi
kunnskap om nødvendige elementer i helhetlig oppføl­
ging av den enkelte unge lovbryter og synliggjøre eventu­
elle behov for endringer.
Avslutningsvis vil jeg si at den satsingen som Regje­
ringa har initiert med tanke på å ta gjengene i Oslo med
mer nyanserte virkemidler og forsterket kraft, åpenbart
har gitt gode resultater. Det er også viktig for å hindre re­
kruttering av yngre. Man må lære at det slås raskt ned på

2007
576 21. nov. -- Ordinær spørretime
hvis man begir seg inn i kriminell aktivitet, f.eks. for å få
seg fin bil, fine smykker og mye penger. Det tror jeg er ef­
fektiv forebygging.
Det er et bredt spekter med tanke på forebygging som
jeg kunne ha snakket lenge om -- men dette er noen av til­
takene.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:50:53]: Jeg
takker statsråden for svaret. Han sa han kunne ha holdt på
lenge. Jeg synes han holdt på ganske lenge.
Han snakket mye om forebygging. Det har også tidli­
gere regjeringer gjort. Poenget er at mitt spørsmål går
ikke på hva som skal skje med neste generasjon, men med
den generasjon som faktisk lever nå, de som trakasserer
og utøver vold og hærverk på skolen og mot elever, fra­
stjeler folk mobiltelefoner, raner osv. De tilfellene jeg tar
opp, gjelder bl.a. Majorstuen skole og Fagerborg skole,
men også andre skoler i det området av byen akkurat nå
-- sikkert også andre steder i byen.
Jeg har selv hatt møte med politiet på Majorstuen, og
de etterlyser konkrete tiltak, f.eks. å kunne ransake 14­
åringer uten foreldrenes samtykke, patruljering ved skole­
slutt -- de har faktisk ikke penger til å gjøre det -- opp­
holdsforbud for disse gjengene ved gjentatte overtredel­
ser. De ønsker jevnlige møter mellom politi, barnevern og
skole, og at dette initieres i samarbeid mellom stat og
kommune, slik at vi får dette til å fungere. Det er konkrete
tiltak som de ikke har i dag, men som de ønsker å få til, og
som statsråden ikke var inne på. I tillegg ønsker de politi­
poster utplassert, slik at de kan rykke ut raskt når det skjer
noe.
Statsråd Knut Storberget [12:52:01]: Jeg vil vise til
at noe av det som er foreslått, har man jo full anledning til
å gjøre i dag innenfor det eksisterende lovverket. Noen av
forslagene synes jeg absolutt man bør se nærmere på, sær­
lig det siste representanten peker på -- politiposter i Oslo.
Det var den forrige regjeringa som valgte å legge ned en
god del av politipostene. Jeg tror ikke det var noe sjakk­
trekk. Regjeringa arbeider derfor nå med en bemannings­
plan for politiet, og politiposter i Oslo står sentralt i den
tenkingen. Jeg tror at det er viktig for å få nærhet, særlig
til de gruppene vi her snakker om.
Samtidig er det jo slik -- som jeg gav uttrykk for i svaret --
at det er et svært godt samarbeid mellom politi og barne­
vern i kommunen, her i Oslo. Det er også noe man abso­
lutt bør bygge videre på, for der fins det virkemidler for å
kunne gripe inn mot denne gruppen. Men jeg er åpen for
å diskutere flere forslag, nettopp for å komme denne type
atferd til livs.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:53:02]: Foku­
set må være på dem som lider under dette, ikke på dem
som faktisk begår disse handlingene. I Sverige har man
opprettet ungdomsanstalter for dem som faller mellom
barnevern og mulig fengselsstraff. Er det noe også stats­
råden ønsker å se nærmere på, slik at vi kan få noen vekk
fra de steder der de begår disse forbrytelsene, som jeg vil
kalle det, og putte dem i ungdomsanstalter, slik at de kom­
mer seg vekk fra det miljøet hvor de tydeligvis ikke har
godt av å være? Det er viktig at samfunnet står helhjertet
bak dem som plages, og ikke bak dem som plager.
Jeg har jo selv gått på skole i Oslo, og da jeg gikk på
skolen, fantes det i det hele tatt ikke gjenger som reiste
rundt på denne måten og plaget medelever på andre skoler
-- det er tydelig at innvandring har fått negative konse­
kvenser.
Er statsråden enig i at innvandringen har hatt negative
konsekvenser? Og er statsråden enig i at dette er prisen vi
må betale for den storstilte innvandringen vi har hatt, sær­
lig til Oslo, de siste årene?
Statsråd Knut Storberget [12:54:03]: Dette er et om­
fattende spørsmål.
Når det gjelder spørsmålet om innvandring, har jeg lyst
til å si at jeg ikke vil formulere meg slik at det er innvand­
ring som sådan som har ført til at man har fått alvorlig kri­
minalitet i samfunnet. I Norge er det fortsatt slik at den
største andelen av kriminalitet begås av oss nordmenn,
selv om vi ser at visse innvandrergrupper er overrepresen­
tert i en del kriminelle handlinger. Men det er ikke inn­
vandring som sådan som har ført til dette. Jeg mener at vi
har store utfordringer i forhold til hvordan vi integrerer,
og i hvilken grad man forhindrer at bl.a. yngre gutter som
kommer fra utlandet, dropper veldig raskt ut av videre­
gående skole.
Argumentasjonen omkring å få offerperspektiv er jeg
enig i. Ofrene er jo opptatt av at man skal unngå slike
handlinger i framtida, ofrene er opptatt av at vi skal fore­
bygge. Dette er altså ikke hensyn mot eller for, men jeg
tror vi kan tjene ofrenes sak ved å være raskere og reagere
tydeligere.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 12.
S p ø r s m å l 1 2
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:55:21]: Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål:
«Statsråden hevder i brev til undertegnede at trafikken
på tognettet i Oslo­området nå er så tett at det ikke er mu­
lig å gjennomføre selv de minste endringer i rutetabellen.
Da rutetabellen ble endret i juni, førte dette til en forverret
situasjon for reisende fra enkelte stasjoner. Den samferd­
selsmessige situasjonen i Oslo­området er kaotisk. I en
slik situasjon må lokaltog ha forrang på tognettet.
Vil statsråden bidra til et godt rutetilbud på tognettet i
Oslo­området ved at lokaltrafikken får forrang?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:55:58]: Reglane
for prioritering mellom ulike typar tog i ruteplanlegginga
er fastsette i den såkalla fordelingsforskrifta. Det går m.a.
fram av forskrifta at dersom det ikkje er plass til alle toga,
skal Jernbaneverket fordele kapasiteten på ein slik måte at
det i størst mogleg grad vert teke omsyn til den betydnin­
ga transporten har for samfunnet i forhold til annan trans­
port, som dermed vert utelukka eller fortrengd. Det er
også fastsett retningsliner som gir forrang til offentleg

21. nov. -- Ordinær spørretime 577
2007
kjøpt lokal persontrafikk og andre persontog som staten
kjøper. Det einaste unntaket frå dette prinsippet er på
strekninga Asker--Gardermoen, der tilbringartenesta til
Oslo Lufthamn -- i regi av Flytoget -- har same prioritet
som den offentleg kjøpte persontrafikken. Desse reglane
vil difor medverke til at den lokale persontrafikken med
tog i Oslo­området vert best mogleg vareteken ut frå den
gitte kapasiteten på jernbanenettet.
Store delar av det norske jernbanenettet er hardt belas­
ta, då store delar av trafikken skjer på enkeltspor. Jernba­
neverkets ruteplanleggjarar arbeider kontinuerleg med å
utvikle best moglege ruter både for gods­ og persontog.
Dersom Jernbaneverket vert pålagt å endre sin praksis,
slik at persontog vert gitt ytterlegare fortrinn, kan det føre
til at jernbanen ikkje kan ta imot større delar av tungtra­
fikken frå veg, noko som vil bryte med målsetjinga om
overføring av gods frå veg til bane.
Auka satsing på jernbaneinfrastruktur er den einaste
varige måten å løyse kapasitetssituasjonen i Oslo­området
på, og dette er Regjeringa godt i gang med gjennom dob­
beltsporutbygginga i intercity­triangelet.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:58:00]: Jeg
er på ingen måte fornøyd med svaret fra statsråden.
Som det står i spørsmålet, har Jernbaneverket og NSB
gjort endringer som har gitt passasjerer på Eidsvollsbanen
et betydelig dårligere tilbud i det siste halve året. Det sy­
nes jeg er beklagelig, fordi dette er det området i landet
som vokser sterkest. Det er flere kommuner i det området
som har over 3 pst. vekst i året, og det betyr at kapasiteten
på jernbanen nå ikke henger med i det hele tatt.
Jeg har også tidligere tatt opp med statsråden mulighe­
ten for at pendlere kan få benytte seg av Flytogets tilbud,
noe som er etterspurt hos pendlerne. Derfor synes jeg at
statsråden bør svare klarere på om hun vil bidra til et bed­
re tilbud.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:59:08]: Det er slik
at den konkrete situasjonen som eg trur er bakgrunnen for
representanten sitt spørsmål, har lite med prioritering av
togslag å gjere. Det handlar om at spor 2 ved Frogner sta­
sjon vart stengt av omsyn til tryggleiken på denne stasjo­
nen, ved ruteendringa i juni 2007. Dette førte til at alle tog
som skulle stoppe, måtte køyre i spor 1. Og som ein kon­
sekvens av det allereie stramme ruteopplegget på pendlar­
strekninga Kongsberg--Eidsvoll vart det ikkje mogleg å
halde oppe stoppa på Leirsund og Lindeberg. I staden
fekk ein stopp på strekninga Drammen--Dal på Leirsund
og Lindeberg. Så konsekvensen for dei reisande er at dei
mistar direkteruta til Gardermoen, men dei har elles fått
halde oppe eit godt tilbod.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:00:09]: I
brev til undertegnede har statsråden påpekt at det er kapa­
sitetshensyn som gjør det umulig for tog som allerede går
på denne strekningen i dag, å stanse. Det har lite med end­
ringen på Frogner stasjon å gjøre, selv om det nok har noe
betydning. Men dette vil bare kreve noen ekstra minutters
stopp for disse togene. Da mener jeg at toget fra Lilleham­
mer, eller f.eks. godstrafikken som går på denne streknin­
gen, heller bør kunne bruke noen minutter mer, slik at
pendlerne i dette området får et tilbud som er tilstrekkelig
i forhold til hva befolkningen forventer.
Dette har også medført at Jernbaneverket ikke er i
stand til å følge opp med tilstrekkelig med parkeringsplas­
ser på stasjonene, noe som gjør at kapasiteten er helt
sprengt og det er fullstendig kaos.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:01:16]: Det er feil
det som representanten seier, at dette ikkje har samanheng
med situasjonen etter stenginga av spor 2 på Frogner sta­
sjon. Det har det. Dersom alle toga som køyrer på spor 1,
skulle stoppe, ville det i praksis bety forseinkingar på
opptil eitt minutt, som forplantar seg vidare, og det ville
bety at ein ikkje ville nå fram til Kløfta stasjon i tide til
togkryssinga som skal skje der.
Dette er eit veldig komplisert system, der eitt minutt
kan verke som veldig kort tid. Men i dette systemet er det
veldig lang tid, og det får store konsekvensar. Den lang­
siktige målsetjinga er sjølvsagt at me skal få tilbake eit så
godt tilbod som dei reisande på Lindeberg og Leirsund
ynskjer, men me er nøydde til å få bygd ut kapasiteten før
me greier det.
S p ø r s m å l 1 3
Olemic Thommessen (H) [13:02:37]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Flere eksempler viser at markedsføringen av mindre
reiselivsmål ofte gjøres gjennom samlende grep rundt git­
te veistrekninger, for eksempel Bjørnsonveien (rv. 255)
gjennom Gausdal. Dette eksempelet viser at det ofte blir
problematisk å få skiltet fra nærmeste hovedferdselsåre,
her E6. Statens vegvesen viser til restriktivt skiltregel­
verk.
Vil statsråden ta initiativ til oppmyking av skiltregel­
verket slik at denne type skilting blir mulig?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:03:19]: Gjennom
den nye skiltforskrifta -- og med det nye skiltnormalar --
som vart sett i verk 1. juni i fjor, er det lagt opp til ein meir
liberal praksis når det gjeld veg­ og serviceskilting.
Mellom anna har me fått betre moglegheiter for god og in­
formativ skilting enn tidlegare.
Som skiltstyresmakt for denne typen skilting må Sta­
tens vegvesen likevel gjere ei avveging mellom ulike om­
syn, der informasjonsmengd og trafikktryggleik er dei
viktigaste. Skiltnormalen gir føringar for kor mange vi­
singsmål ein kan skilte til utan at det vert utrygt for trafi­
kantane. Av trafikktryggleiksomsyn er talet på visingsmål
som ein kan skilte til på kvart skiltoppsett, avgrensa til
fem eller seks. Der det er mange geografiske visingsmål
som det også må visast til, vil det kunne verte liten plass
til skilt som syner veg til ei serviceverksemd. Der det ligg
føre fleire ynske om skilting enn det regelverket tillèt, må
det gjerast ei prioritering.
I dei situasjonane der det vert for mange visingsmål i
eit vegkryss, kan det nyttast alternative måtar for å syne

2007
578 21. nov. -- Ordinær spørretime
veg til serviceverksemder. Til dømes kan ein setje opp in­
formasjonstavler på rasteplassar. I nokre høve kan eit nytt
skilt som heiter «Samleskilt for vegvising» nyttast. Dette
skiltet syner kva for stader eller verksemder ein kan nå
ved å følgje eit felles vegval i etterfølgjande vegkryss eller
avkøyring. På eit slikt samleskilt kan ein liste opp dei
verksemdene og tilboda ein kan nå ved å følgje skiltinga
til eit felles namn -- det vere seg eit felles namn for verk­
semdene, eit geografisk namn eller eit omgrep som gir ut­
trykk for kva type verksemd eller attraksjon skiltet leier
til. Eit døme på dette er skiltinga frå E6 til «Den Gyldne
Omvei» på Inderøy i Nord­Trøndelag, der «Den Gyldne
Omvei» er eit samleomgrep for mange ulike verksemder
som har felles organisasjon.
Når det gjeld Bjørnsonvegen, er det etter det eg har fått
opplyst, eit namn som m.a. er sett for å marknadsføre dis­
triktet kring rv. 255. Vegvesenet skal etter reglane i stad­
namnlova i utgangspunktet ikkje innføre slike namn i veg­
visinga. Vegdirektoratet har gjort unntak frå dette i høve
til nokre godt innarbeidde namn. Eg meiner det vil vere
uheldig om vi legg oss på ei line der marknadsføring og
reklame er det viktigaste motivet for skilting.
Vegvesenet skal freiste å finne gode og tenlege løysin­
gar. Sjølv om ikkje reglane alltid gir rom for at det primæ­
re ynsket om skilting kan oppfyllast i den forma det vert
søkt om, vil ein likevel ofte lukkast med å finne alternati­
ve og tilfredsstillande løysingar.
I lys av det ovannemnde ser eg dermed ikkje no behov
for å ta reglane for denne typen skilting opp til ny vurde­
ring. Regelverket er berre to år gamalt -- og nett det å gjen­
nomføre ei liberalisering var eit av siktemåla med ny
skiltforskrift.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Olemic Thommessen (H) [13:06:02]: Jeg skal ikke
legge skjul på at jeg er litt skuffet over statsrådens svar.
Skiltproblematikk er gjenstand for irritasjon i veldig
mange sammenhenger. Jeg vil nok mene at i de eksemple­
ne hvor vi har et samlende grep, burde det være mulighe­
ter for en mer liberal praksis. Her er det mange små be­
drifter som samler seg om en løsning hvor de kan synlig­
gjøre sitt tilbud. Jeg synes ikke at markedsføringsargu­
mentet er spesielt godt i forhold til dette. Det viktigste
med skilting må jo være at man rett og slett kan få opplys­
ning om hvor man skal hen.
Det er mulig at reglene fra 1. juni i fjor åpner for en
mer liberal praksis. Det er riktignok dessverre ikke opple­
velsen der ute, ifølge en del tilbakemeldinger som iallfall
jeg har fått. Jeg mener at det må være absolutt nødvendig
å få til et større rom for skjønn og en mykere tilnærming
til dette.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:07:09]: Eg mei­
ner bestemt at det er innført ein meir liberal praksis. Erfa­
ringane med den praksisen er ikkje så lang i og med at det
er vel eitt år sidan desse reglane vart innførte. Vi må nok
samle litt meir erfaring før me på ny tek opp til vurdering
om ein skal endre skiltforskrifta.
Det viktige med skilting er sjølvsagt at ein skal kjenne
igjen dei vegane ein finn avmerkte på kartet. Det handlar
framfor alt om vegnummer. Årsaka til at ein er restriktiv,
handlar sjølvsagt om trafikktryggleik, at merksemda skal
vere på vegen og ikkje på ei mengd skilt som er i grense­
land mellom opplysing og reklame for servicetilbod langs
vegen.
Olemic Thommessen (H) [13:08:03]: Det er ikke
her snakk om en mengde skilt. Her var nettopp innfalls­
vinkelen at det går an å få samlet dette til noen overskrif­
ter. Jeg kan ikke skjønne at f.eks. «Den Gyldne Omvei» er
noe mer beskrivende eller mindre kommersielt enn Bjørn­
sonveien. Bjørnsonveien er da vitterlig en ganske god be­
skrivelse på veien til Aulestad, hvor Bjørnson bodde og
ferdes til og fra.
Vi ser at praksisen her er ganske firkantet. Det må an­
takelig bety at rommet for skjønn i disse sammenhengene
er for lite. I den konkrete avkjøringen vi snakker om,
dreier det seg om to--tre skilt -- ett hvor det står Gausdal,
ett hvor det står Espedalen, og altså en mulighet for å vise
til Bjørnsonveien. Når vi får høre fra Vegvesenet i Opp­
land at det ikke er rom for å få opp et slikt skilt, tror jeg
ikke det skyldes vond vilje fra Vegvesenets side. Da tror
jeg det rett og slett er slik at regelverket ikke gir rom for
det nødvendige skjønn. Der mener jeg det må være mulig
å gjøre noe uten å gå løs på hele regelverket som sådant.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:09:11]: Eitkvart
regelverk gir rom for skjøn. Slik er det. I dette tilfellet er
skjønet delegert til Statens vegvesen som ansvarleg skilt­
myndigheit. Om denne vegen, som det ikkje er så lenge
sidan eg køyrde på -- i eit vakkert område med mange
spennande attraksjonar -- burde få eit slikt skilt, skal eg ik­
kje meine noko om i dag. Eg synest den dialogen skal gå
mellom dei lokale styresmaktene, interessentar og Statens
vegvesen. I det skiltregelverket ein har i dag, er det rom
for det dersom organiseringa er gjord på ein samla måte.
Det spesielle med «Den Gyldne Omvei» er at ein har ei
organisering for alt som ligg langs den vegen, og det er di­
for gjort eit vedtak om at dei får opp sitt skilt. Eg tenkjer
at dei lokale interessentane må fortsetje å ha ein god dia­
log med Statens vegvesen for å finne ei god løysing.
S p ø r s m å l 1 4
Øyvind Halleraker (H) [13:10:36]: Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Situasjonen for trafikantene i forbindelse med utvi­
delsen av tunnelene på E134 over Haukeli er blitt uhold­
bar. Regulariteten på de oppsatte kolonnene går ikke som
forutsatt, og det er nattestengt. Fisketransporter må vente
opptil 6,5 timer. Det blir vanskelig med kjøre­/hviletid, og
næringslivet får ikke varer til bestemte tider.
Hva vil statsråden gjøre for å forbedre forholdene på
denne viktige forbindelsen vest--øst?»

21. nov. -- Ordinær spørretime 579
2007
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:11:17]: Eg er samd
i at E134 over Haukeli er eit viktig aust--vest­samband.
For å betre kommunikasjonen mellom Statens vegvesen,
lokalsamfunn og lastebilnæringa vart det den 7. november
arrangert eit orienteringsmøte på grendehuset i Røldal.
Statens vegvesen orienterte om det pågåande arbeidet
med tunnelane og synte til at det er naudsynt å stengje
tunnelane for kortare eller lengre tid fordi arbeidet med
utbetringa er omfattande. Dette er sjølvsagt tilfellet også
etter at eg instruerte Statens vegvesen om å gjennomføre
langt mindre omfattande oppgradering av tunnelane enn
det var lagt opp til. Lastebilnæringa og bygdefolket kom
på møtet med konstruktive forslag til betre framkomst for
trafikantane.
Frå og med 15. november er det innført nye og utvida
opningstider for trafikken. Desse nye opningstidene gjeld
til 15. desember, då arbeidet vert avslutta. Etter det vil
tunnelane vere opne for trafikk heile døgeret. Haukelitun­
nelen vil vere open for fri ferdsle, men ha strekningsvise
innsnevringar med trafikkdirigering.
Røldalstunnelen har fått utvida opningstider, med kon­
tinuerleg kolonnekøyring frå klokka 06.30 til 12.00, fri
ferdsle frå 12.00 til 20.00 og ein kolonne på kvelden klok­
ka 22.30 frå Håradalen med retur frå Seljestad. På nattes­
tid vert det òg ein ekstra kolonne frå aust til vest som føl­
gjer ekspressbussen klokka 04.45. Frå laurdag klokka
06.30 til sundag klokka 20.00 er tunnelen open for trafikk.
For å sikre framkomst på omkøyringsvegen for Røldals­
tunnelen, rv. 13 Brattlandsdalen, vert det iverksett forster­
ka vinterdrift på strekninga. Fram til 15. desember vil det
gå ekstraferje mellom Sand og Ropeid, òg på natta.
Gamlevegen over Røldalsfjellet har vore nytta som
omkøyringsveg for personbilar, men denne vart stengd
15. november av omsyn til vêr­ og føreforhold og trafi­
kantane sin tryggleik.
Eg håper at desse tiltaka vil sikre ein trygg og effektiv
framkomst på E134 over Haukeli.
Øyvind Halleraker (H) [13:13:31]: Jeg takker for
svaret.
Arbeidet med utvidelsen av tunnelene på Haukeli har
en lang og smertelig historie, som statsråden kjenner godt.
Det korte og det lange er at når man nå fikk en ytterligere
forsinkelse på arbeidet, slik at det ikke ble ferdig i som­
mersesongen, må det legges til rette for smidige, hensikts­
messige og ikke minst forutsigbare løsninger. Høyre me­
ner det må gå an å innføre et tilnærmet ruteopplegg à la
fergedrift, altså med faste åpningstider, med definerte
starttidspunkt og med opplysning om hvor lenge det står
åpent, henholdsvis fra øst, før man stenger og åpner til­
svarende periode fra vest. Er statsråden villig til å bidra til
et så enkelt, praktisk og forutsigbart opplegg, som selv­
sagt kan og bør annonseres, skiltes og legges ut på nettsi­
dene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:14:34]: Eg mei­
ner at dei opningstidene som no er innførte, og som vil
vere kontinuerlege gjennom sesongen, er føreseielege.
Pressemelding er sendt ut om dette. Det er publisert på
Lastebileigarforbundet si heimeside for næringstranspor­
ten. Det er sett inn annonse i Haugesunds Avis, Vest­Te­
lemark Blad og Hardanger Folkeblad. Statens vegvesen
har lagt ut informasjon på sine heimesider, og sjølvsagt
har vegtrafikksentralane denne informasjonen. Både tra­
fikkmeldingssider, prosjektet sine eigne sider og Region
vest sine sider har den same informasjonen. Eg ser difor
ikkje at dette ikkje er føreseieleg. Eg meiner at me no har
fått eit opplegg som bør kunne tilfredsstille både nærings­
transport og annan transport langs vegen.
Øyvind Halleraker (H) [13:15:30]: Jeg takker for
svaret.
Jeg forstår at samferdselsministeren tar dette alvorlig,
og at hun har gode hensikter. Men problemet er altså at
dette ikke helt fungerer slik det beskrives. Jeg står her
med flere mailer fra transportører som beskriver andre
forhold, altså hvor dette ikke er forutsigbart, og at man
nettopp da får disse forsinkelsene som er så uheldige. Det
er jo slik at Haukelifjell faktisk er en av de absolutt mest
trafikkerte fjelloverganger i Norge. Her går veldig mange
transporter av fisk, som jo er ferskvare, og derfor blir dette
veldig uheldig.
Forstår samferdselsministeren frustrasjonene til trans­
portører og sjåfører som prøver å kjøre i henhold til kjøre­
og hviletidsbestemmelser, og som gjør sitt beste for at vi
skal få maten så fersk som mulig fram til markedene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:16:34]: Sjølvsagt
har statsråden forståing for at det er ergerleg å kome opp
på fjellet nett etter at ein kolonne har gått. Dilemmaet for
dei som køyrer kolonne, er at me har vekslande førefor­
hold, vekslande vêrforhold, og det å setje opp ei slags fer­
jerute kan òg, etter mitt syn, verte ei kjelde til irritasjon
-- i den grad ein då ikkje evnar å følgje dei tidene som er
sette opp.
Det er no sett opp fri ferdsle kl. 12.00--20.00. Det er
sett opp ein kolonne om kvelden, og det er altså kolon­
nekøyring kl. 06.30--12.00. Det er innanfor denne kolon­
nekøyringsperioden at ein kan risikere å få noko vente­
tid. Den er likevel ikkje uoverstigeleg. Det går an -- som
òg statsråden har gjort ein gong oppe på fjellet -- å ringje
og få opplyst når kolonnen er på den eine eller andre
plassen. Då får ein informasjon frå dei som køyrer brøy­
tebil.
S p ø r s m å l 1 5
Arne Sortevik (FrP) [13:17:52]: Dette er også et
spørsmål til samferdselsministeren:
«Personvernet er under sterke angrep. Lover og for­
skrifter brytes og endres både av norske myndigheter selv
og som del av Norges nærmest reservasjonsløse EU­til­
pasning. Regjeringen har oppnevnt en Personvernkommi­
sjon, men det vil ta mange år før eventuelt forslag er inn­
arbeidet i lovverket. I mellomtiden fortsetter angrepene
på personvernet, også innenfor transportsektoren.
Hvordan vil statsråden ivareta og beskytte personver­
net i sin sektor?»

Trykt 6/12 2007
2007
580 21. nov. -- Ordinær spørretime
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:18:31]: Fangst og
lagring av personopplysningar skjer på mange av Sam­
ferdsledepartementet sine ansvarsområde. Personvern er
eit sentralt gode i moderne samfunn. Det er viktig at pro­
blemstillingar knytte til personvern vert fanga opp i ein
tidleg fase ved introduksjon av ny teknologi og nye rei­
skapar. Eg legg vekt på at dette må gjelde både i departe­
mentet sitt arbeid og i etatar og selskap på feltet, både pri­
vate og statlege.
EU­tilpassing, som representanten viser til i spørsmå­
let, følgjer gjennom norsk tilslutnad til EØS­avtalen, ein
avtale som Framstegspartiet i hovudsak røysta for, og som
Senterpartiet røysta imot. Utan omsyn til syn på EØS­av­
talen er det viktigare at Regjeringa i sitt arbeid med avta­
len ikkje er reservasjonslaus, som det heiter i spørsmålet.
Regjeringa fører ein aktiv europapolitikk, som inneber ei
langt meir kritisk og pågåande haldning frå norsk side
overfor EU på ulike stadium av sakene enn før. Ei side av
politikken er også å utnytte rom for nasjonal tilpassing av
regelverk frå EU. Det er m.a. aktuelt i fleire saker der per­
sonvernspørsmål står sentralt.
Samferdsledepartementet vil gje personvernet omfat­
tande omtale i stortingsmeldinga om Nasjonal transport­
plan 2010--2019. Meldinga vil etter planen bli lagd fram
mot slutten av 2008.
Det vert i spørsmålet vist til Personvernkommisjonen.
Eg vil i den samanhengen få peike på at kommisjonen
etter planen skal leggje fram rapporten sin allereie i slut­
ten av 2008.
Arne Sortevik (FrP) [13:20:09]: Takk for svaret.
Det er riktig som statsråden viser til, at vi er bundet av
internasjonale avtaler. Men like fullt -- og det har jo også
statsråden understreket -- er det viktig at man tidlig i en
sånn prosess knyttet til internasjonale avtaler er med og
påvirker det endelige resultatet.
Satellittsporing av biler er en av de tingene som er på
trappene. Hvis EU­kommisjonen får det som den vil, skal
det være mulig å spore alle nye biler ved hjelp av satellitt.
Forholder det seg faktisk slik at Norge har gitt en slags
forhåndsgodkjennelse for et slikt system, at Norge faktisk
uten å spørre Stortinget har underskrevet en intensjonsav­
tale om å sette i gang et slikt opplegg, som altså betyr at
myndigheter, hvis man ønsker det, kan ha full oversikt,
full «call» -- det heter nemlig eCall -- over hvor alle biler
til enhver tid befinner seg? Har vi godkjent dette på for­
hånd?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:21:16]: Det er ei
aukande utfordring å ta omsyn til personvernet på alle
område. Det er sjølvsagt slik at Regjeringa ikkje gjev
blankofullmakter utan at Stortinget er konsultert, verken i
denne saka eller i andre saker. I prosessen vil sjølvsagt
Stortinget verte konsultert når det gjeld så viktige spørs­
mål.
Arne Sortevik (FrP) [13:21:54]: Jeg takker igjen for
svaret.
Personvernet brytes og krenkes på mange måter. Vi
kjenner overivrige personvernbrytende og personvern­
krenkende tiltak fra luftfarten i Norge. Norske flypassa­
sjerer er nylig blitt utfordret av det statlige selskapet Avi­
nor, som for å spare fire sekunder pr. passasjer vil iverk­
sette et testprosjekt med bruk av kroppsskanner. Datatil­
synets leder kaller det motbydelig. Jeg mener selv det er
grovt krenkende og går langt inn i den personlige sfære.
Nå er jeg kjent med at Avinor foreløpig stopper denne tes­
tingen, men mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er:
Vil hun sørge for at dette tiltaket stoppes permanent, at
ikke bare testingen stoppes, men at faktisk hele tiltaket
stoppes på permanent basis?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:22:48]: Eg er ik­
kje kjend med Avinors framtidige planar for dette. Eg er
kjend med at ein har stansa utprøvinga av eit prosjekt som
ein ynskte å sjå om kunne effektivisere tryggingssjekken
på flyplassane. Eg deler langt på veg representanten Sor­
teviks haldning til dette. Det må i alle fall vere ei frivillig
ordning om ein ynskjer å gå vidare med det.
På grunn av dei reaksjonane som er komne, har Avinor
stansa utprøvinga. Eg har gitt Avinor melding om at eg
forventar, dersom ein ynskjer å gå vidare med det, at de­
partementet vert konsultert på ein skikkeleg måte. Då vil
nok eg ta med meg både Sorteviks innspel og mine eigne
noko restriktive haldningar i den diskusjonen.
S p ø r s m å l 1 6
Gunnar Gundersen (H) [13:23:58]: Jeg vil også
stille spørsmål til samferdselsministeren:
«Glåmdalen dekker den 13. oktober åpningen av ny
strekning på rv. 2 fra Kløfta til Nybakk. I samme artikkel
siteres vegdirektøren i Region Øst på at hun håper man
ikke må vente så lenge på klarsignal for neste etappe at
prosjektorganisasjonen må legges ned.
Kan statsråden berolige Glåmdalsdistriktet med at man
sørger for at prosjektet ikke blir så forsinket at prosjektor­
ganisasjonen blir lagt ned, og at man dermed hindrer en
kontinuerlig utbygging?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:24:34]: Etter at
den nye firefeltsvegen på rv. 2 mellom Kløfta og Nybakk
vart opna 12. oktober, har Statens vegvesen lagt opp til å
starte bygginga av neste etappe så snart finansieringa er
sikra gjennom handsaming av ein bompengeproposisjon i
Stortinget. Etappen strekkjer seg frå Slomarka til Kong­
svinger i Sør­Odal og Kongsvinger kommunar, og inngår
i utbygginga av samanhengande firefeltsveg på rv. 2
mellom Kløfta og Kongsvinger. Dette er i tråd med dei
prioriteringane som ligg i Nasjonal transportplan 2006--
2015 og handlingsprogrammet for stamvegnettet i 2006--
2009.
Før Regjeringa kan fremme ein proposisjon om saka,
må godkjende reguleringsplanar liggje føre. Prosjektet
må så gjennom ei ekstern kvalitetssikring, KS2, på same
måten som alle statlege investeringsprosjekt over 500
mill. kr. Reguleringsplanane er enno ikkje vedtekne, då

581
21. nov. -- Ordinær spørretime
S 2007--2008
2007
(Statsråd Navarsete)
registrering av automatisk freda kulturminne ikkje er
sluttført.
Riksantikvaren set krav om at planområdet skal vere
ferdig undersøkt og frigjeve til utbygging før regulerings­
planane kan bli slutthandsama. For om mogleg å kunne
handsame ein proposisjon i vårsesjonen 2008 har Statens
vegvesen søkt Riksantikvaren om dispensasjon frå desse
krava.
Eg vil få presisere at avklaringar kring undersøkings­
plikta etter kulturminnelova er ei sak mellom Statens veg­
vesen og kulturminneforvaltninga, men eg føreset at Sta­
tens vegvesen, uansett utfall i saka, legg til rette for ei ras­
kast mogleg framdrift vidare med førebuinga av den kom­
ande utbygginga av rv. 2 mellom Nybakk og
Kongsvinger.
Gunnar Gundersen (H) [13:26:11]: Jeg takker for
svaret, som var en gjennomgang av hvor saken står. Det
står også i Glåmdalen at det er de arkeologiske utgravnin­
gene som er utfordringen.
Jeg oppfatter samferdselsministeren som positiv, og at
man her legger all kraft i å få til en kontinuerlig utbyg­
ging. Det vil også fordyre prosjektet en del hvis man be­
gynner å flytte prosjektorganisasjonen.
Det som er veldig viktig, er at rv. 2 har underkapasitet
i dag. Dette er en sentral ferdselsåre for hele distriktet.
Den er også en ferdselsåre for hele Det nordiske triange­
let. Det er litt interessant å dra inn i debatten. Jeg har no­
tert meg at det kom en pressemelding fra den norske sam­
ferdselsministeren og den svenske samferdselsministeren
i oktober hvor man legger mye mer vekt på den grense­
overskridende samferdselsinfrastrukturen. Det tror jeg er
viktig å notere seg, for Det nordiske triangelet er i EU­
perspektiv også et interessant prosjekt.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:27:19]: Eg er samd
med representanten Gundersen i at prosjektet vil verte dy­
rare viss ein må utsette oppstarten.
No er det slik at samferdsleministeren ikkje kan instru­
ere kulturminnemyndigheitene på noko vis; ergo er det ei
sak mellom Statens vegvesen og kulturminnestyresmak­
tene om ein kan forsere prosjektet utan å avvente at alle
rapportar skal vere ferdig skrivne før reguleringsplanved­
taket kan fattast.
Viss ein ikkje får til ei slik ordning, kan anleggsstart
måtte utsetjast frå eit halvt til eitt år. Det er slik saka står,
og eg har inga moglegheit til å forsere det. Eg har gitt kla­
re meldingar om at saka sjølvsagt skal gå så raskt som
mogleg uavhengig av vedtaket.
Gunnar Gundersen (H) [13:28:25]: Jeg setter pris
på at samferdselsministeren legger all sin tyngde bak for
å få en så rask utbygging som mulig. Jeg tror hun allerede
er oppmerksom på at det er et betydelig press i distriktet
for at man skal prøve å få ferdigstilt hele traseen før det
som er målet -- 2017, tror jeg. Det er press lokalt for å få
til dette innen 2014. Det er nå én ting.
Det andre er at det må gå an å få til en delvis start i
hvert fall. Det foregår kartlegginger der i dag. Her bør det
være muligheter for i hvert fall å opprettholde hele orga­
nisasjonen og en kontinuerlig utbygging. Det er et viktig
signal fra hele distriktet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:29:05]: Eg regis­
trerer signalet frå representanten Gundersen og distriktet.
Eg er òg samd i det som vart sagt i det førre innlegget,
nemleg om det grenseoverskridande sambandet vi har, og
vektlegginga av det. Eg har eit svært godt samarbeid med
min svenske kollega Åsa Torstensson. Vi skal òg har fleire
møte i tida framover nettopp for å drøfte korleis me på ein
best mogleg måte skal sikre gode korridorar mellom våre
to land, noko som er viktig for både Noreg og Sverige i
framtida.
S p ø r s m å l 1 7
Borghild Tenden (V) [13:30:03]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Parallelt med at statsråden snakker om innføring av
rushtidsavgift i de store byene, så satses det lite på kollek­
tivtrafikken. Belønningsordningen er redusert ved at den
skal omfatte flere byer uten at midlene økes tilsvarende,
og flere viktige lokaltogstrekninger skyves ut i tid.
Hvilke planer har statsråden når det gjelder satsing på
kollektivtrafikk i de store byene våre?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:30:34]: Innleiings­
vis vil eg streke under at både stat og lokale styresmakter
har ansvar for at trafikantane får eit godt kollektivtilbod.
Eg er ikkje samd i at det vert satsa lite på kollektivtrans­
port. Regjeringa føreslår statlege løyvingar på nær 11 mil­
liardar kr for 2008, der 1,6 milliardar kr går til statlege
innkjøp av persontransport med tog og 5,8 milliardar kr
går til investeringar, drift og vedlikehald av jernbanenet­
tet. Nær 1,5 milliardar kr av dette går til å sikre rasjonell
framdrift av prosjekta Lysaker stasjon, dobbeltspor Lys­
aker--Sandvika og dobbeltspor Sandnes--Stavanger. Om
lag 900 mill. kr av vegmidlar er foreslått nytta til kollek­
tivtransport -- av desse er 710 mill. kr bompengar. Om lag
230 mill. kr går til særskilt tilskot til kollektivtransport,
om lag 1,5 milliardar kr til statleg kjøp av riksvegferjete­
nester, om lag 290 mill. kr til statleg kjøp av sjøtransport­
teneste Bergen--Kirkenes og om lag 500 mill. kr til kjøp
av flyrutetenester. I tillegg til desse statlege midlane og
bompengemidlane kjem fylkeskommunale midlar til lo­
kal kollektivtransport. I 2006 løyvde fylkeskommunane
og Oslo kommune meir enn 5,5 milliardar kr til kollektiv­
transport. Den største kollektivsatsinga skjer i Oslo,
Akershus og Bergen.
Fylkeskommunane finansierer kollektivtransport via
rammetilskot frå staten. I 2006 løyvde fylkeskommunane
og Oslo kommune meir enn 5,5 milliardar kr til bilruter,
fylkesvegferjer, båtruter, transport for funksjonshemma
og sporvegs­ og forstadsbaner. I Oslo kommune vart det
løyvt meir enn 1 milliard kr til kollektivtransporten i Oslo.
Kommuneøkonomien er kraftig styrkt under denne regje­
Forhandlinger i Stortinget nr. 40
40

2007
582 21. nov. -- Ordinær spørretime
ringa, og fylkeskommunane si moglegheit til å satse på
kollektivtrafikk er difor betre enn på lenge.
Belønningsordninga for betre kollektivtransport og
mindre bruk av bil vart innført i 2004 for å få fleire i dei
større byane til å velje kollektivtransport framfor eigen
bil. Ei evaluering av ordninga syner at kollektivtranspor­
ten er styrkt i dei aktuelle byområda i perioden, men ord­
ninga har ikkje ført til tydelege endringar i den lokale
transportpolitikken gjennom strengare restriksjonar på
bruk av bil, t.d. parkering.
I evalueringa vert det føreslått vidareføring og styrking
av ordninga med konsentrasjon av midlane. Regjeringa
har alt slutta seg til at belønningsordninga eller tilsvaran­
de ordning skal verte styrkt, jf. St.meld. nr. 34 for 2006­
2007, Norsk klimapolitikk. Regjeringa vil kome attende
med ei vurdering av dette m.a. i stortingsmeldinga om Na­
sjonal transportplan for perioden 2010--2019.
Det er feil at belønningsordninga er redusert. Ho er
tvert imot styrkt. I St.prp. nr. 1 for 2007­2008 vert det i
tråd med evalueringsrapporten føreslått at også Dram­
men, Skien--Porsgrunn og Fredrikstad--Sarpsborg skal få
høve til å søkje på belønningsordninga. Regjeringa vil
dele midlane for 2008 i samsvar med oppnådd vekst for
kollektivtransporten. Avhengig av søknadene er det aktu­
elt å konsentrere midlane på færre byar enn i dag, jf.
St.prp. nr. 1 for 2007­2008, side 133. Regjeringa føreslår
ei løyving på 161,7 mill. kr til ordninga for 2008.
Kollektivtransport, særleg i dei større byområda, er
både eit sjølvstendig og naudsynt transportmiddel for sto­
re grupper av folk og eit viktig verkemiddel for å redusere
bruk av eigen bil. Ifølgje reisevaneundersøkinga 2005 er
om lag 20 pst. av daglege reiser i Oslo kollektive reiser.
Tilsvarande tal for Bergen, Trondheim og Stavanger er
om lag 10 pst., og 6 pst. for mellomstore byar.
Det vil ikkje vere mogleg å dempe veksten i biltrafik­
ken utan å bruke både positive og restriktive tiltak. Verke­
midla er vel kjende:
-- betre kollektivtilbod, særleg auka frekvens og betra
framkomst
-- køprising i store byar med kapasitetsproblem
-- tilrettelegging for gåande
-- samanhengande hovudnett for syklande
-- universell utforming
-- restriktiv parkeringspolitikk, særleg ved arbeidsplas­
sar
-- arealbruk som minimerer behov for bruk av privatbil
Dei fleste av desse tiltaka rår ikkje staten over direkte.
Staten har likevel det overordna ansvaret for nasjonal
transportpolitikk, også der ansvaret for verkemiddel og
budsjett ligg til andre forvaltningsnivå. Dette ansvaret
vert utøvt m.a. gjennom å styrkje kommunane og fylka sin
økonomi, ved statlege føringar gjennom pålegg, lover og
forskrifter, tilskots­ og belønningsordningar og direkte
statleg finansiering av tiltak og prosjekt.
Transportetatane og Avinor vil i sitt framlegg til Nasjo­
nal transportplan 2010--2019 ha ei brei omtale av utford­
ringar og forslag til tiltak for dei store byområda. Dette vil
vere eit viktig grunnlag i Regjeringa sitt arbeid med å
fremme ei eiga stortingsmelding om Nasjonal transport­
plan 2010--2019, med sikte på handsaming i Stortinget
våren 2009.
Borghild Tenden (V) [13:35:21]: Jeg takker for et
langt og innholdsrikt svar. Statsråden er jo hyppig ute i
media og snakker om rushtidsavgift og fullroser trengsel­
skatten i Stockholm. I den grad det er en suksess -- det dis­
kuteres jo, som vi begge kjenner til -- så var et av suksess­
kriteriene at det var bygd opp et svært godt kollektivtilbud
i forkant.
Slik jeg ser det, går statsråden motsatt vei. Hun følger
ikke opp den evalueringen som sier at man må satse mer
på belønningsordningen, og jeg forstår det slik at hun nå
har bestilt en utredning om køprising fra Transportøkono­
misk institutt -- TØI.
Så mitt spørsmål til statsråden er da: Ville det ikke
være smart, mens man venter på denne utredningen fra
TØI, som jeg har lest om i media, å satse mer på kollek­
tivtrafikk?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:36:32]: Som eg
gjorde greie for i hovudsvaret mitt, satsar denne regjerin­
ga meir på kollektivtrafikk enn det som har vore gjort av
noka regjering til denne tid.
Me satsar sterkare på jernbane, som kanskje er det aller
viktigaste -- å få bygd ut dobbeltspor i intercitytriangelet
og ved dei store byane, altså Bergen, Stavanger, Trond­
heim. Me kjøper tenester på jernbane for 1,1 milliardar kr
årleg, og me investerer som sagt i ein raskare takt enn før.
Me har òg ein god dialog med lokale styresmakter, ik­
kje minst her i Oslo, gjennom arbeidet med Oslopakke 3,
for å leggje til rette for ei sterkare satsing på kollektivtrans­
port under det som då er fylkeskommunen og i dette tilfel­
let Oslo kommune sitt ansvar.
Borghild Tenden (V) [13:37:28]: Jeg takker igjen for
svaret.
Både Stoltenberg I­regjeringen og begge Bondevik­re­
gjeringene benyttet alternativ bruk av riksveimidler til
kollektivtrafikk. Jeg har fått signaler fra Oslo om at denne
regjeringen ikke fortsetter denne praksisen. Ett konkret
eksempel er Bogstadveien, som er en riksvei, der det kun
brukes penger til asfalt og ikke til trikkeskinner, i motset­
ning til hva Bondevik II­regjeringen gjorde. Er dette en ny
praksis, og er det klokt sett i lys av de miljøutfordringene
vi står overfor?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:38:07]: Som eg
gjorde greie for i hovudsvaret, vert det brukt ein stor del
vegmidlar til kollektivtransport i dag. Det har vore gjort
tidlegare, og der har eg ikkje lagt om politikken. Eg sa vel
òg det same ganske så tydeleg i hovudsvaret mitt, så eg
trur ikkje me treng å kome nærare inn på det. Det arbeidet
gjer me sjølvsagt i nært samarbeid med lokale styresmak­
ter. I dei store byane handlar dette ofte om bypakkar, som
Oslopakke 3 og Bergenspakken, der ein ser heile trans­
portsystemet i samanheng, både utbygging av veg, bane­
løysingar og ulike former for tiltak som skal betre fram­
komsten for dei kollektive reisemidla.

21. nov. -- Ordinær spørretime 583
2007
S p ø r s m å l 1 8
Leif Helge Kongshaug (V) [13:39:18]: Jeg skal få
lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministe­
ren:
«Det nærmer seg nå ni år med saltvann og mørke på
rv. 70 Freifjordtunnelen. Til tross for stor trafikkfare og
vurderinger om stenging av tunnelen har ikke noe skjedd
fra sentrale myndigheter sin side. Det er vedtatt lokal for­
skuttering av arbeidet, slik at oppstart kunne skje i 2007.
Heller ikke dette har resultert i konkret handling fra veg­
myndighetene.
Vil statsråden få fortgang i saken slik at den uverdige
situasjonen for trafikantene opphører?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:39:56]: Det er ei
prioritert oppgåve å kome i gang med å rehabilitere Frei­
fjordtunnelen. Tunnelen representerer i dag likevel ikkje
nokon akutt risiko for tryggleiken til trafikantane. Plate­
kvelven i tunnelen vart demontert og teken ned i 2006
fordi det var ein risiko for at delar av kvelven kunne falle
ned. Dette har ført til at tunnelen kan opplevast som
mørk og fuktig. For å kompensere for dette vert kantstri­
pa vaska kvar veke for at ho skal vere godt synleg, og
vegbana vert vaska kvar månad for å oppretthalde god
friksjon. I tillegg har viftene i tunnelen god kapasitet.
Statens vegvesen vurderer det difor slik at tryggleiken
for trafikantane er sikra.
Når det er sagt, skulle eg sjølvsagt ha ynskt at det had­
de vore mogleg å kome i gang med å rehabilitere tunnela­
ne i 2007. Det er fleire årsaker til at arbeidet ikkje er starta
opp. Den avgjerande grunnen er manglande avklaringar
frå Arbeidstilsynet av eit arbeidsopplegg som sikrar til­
fredsstillande arbeidsmiljø for dei som skal gjennomføre
rehabiliteringsarbeidet. Dette er ein prosess som vert
gjennomført som følgje av manglande godkjenning frå
Arbeidstilsynet av arbeidsopplegget for rehabilitering av
Ålesundstunnelane. Når det er semje om eit arbeidsopp­
legg som vil tilfredsstille krava til arbeidsmiljø, vil det
verte laga eit nytt kostnadsoverslag for prosjektet.
Rehabilitering av Freifjordtunnelen er føresett finansi­
ert med midlar frå det sentrale tunnelsikringsprogrammet.
I handlingsprogrammet for perioden 2006--2009 er det
sett av 277 mill. kr som er føresett nytta til utbetring av
Ålesundstunnelane -- Ellingsøytunnelen og Valderøytun­
nelen -- og Freifjordtunnelen. Kostnadene ved rehabilite­
ring av Ålesundstunnelane har auka kraftig, og dette på­
verkar finansieringa av Freifjordtunnelen. For å vere sik­
ker på at prosjektet kan finansierast med midlar frå det
sentrale tunnelsikringsprogrammet, har Statens vegvesen
lagt til grunn at rehabiliteringa av Freifjordtunnelen ikkje
bør starte opp før ein har oversikt over kostnadene på Åle­
sundstunnelane.
Det er ikkje rom for å starte opp Freifjordtunnelen med
statlege midlar i 2008. Det kan likevel vere mogleg å star­
te opp prosjektet med forskotterte midlar i 2008. Statens
vegvesen vil vurdere denne moglegheita så snart det er
laga eit nytt kostnadsoverslag for Freifjordtunnelen.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:42:09]: Jeg må få
lov til å takke for svaret. Dessverre synes jeg ikke det var
så veldig offensivt med tanke på en løsning for en by med
20 000--25 000 innbyggere, og med stor trafikk inn og ut
av sentrum.
Jeg synes det har gått utrolig sent. Nå er det jo slik at
nordmøringene er et tålmodig folkeferd, men denne saken
har dratt utrolig ut i tid.
I et brev fra Samferdselsdepartementet 18. desember
2006 beklager samferdselsministeren lang saksbehand­
lingstid og skriver:
«Dersom det blir forskuttert midler til prosjektet i
2007 og 2008, vil det etter Samferdselsdepartementets
vurdering være mulig å starte arbeidene høsten 2007.»
Så ble det forskuttert midler, og i et brev datert 6. feb­
ruar står det at det er mulig å starte arbeidet sommeren
eller høsten 2007. Nå er høsten snart gått. Vil ikke statsrå­
den være mer forpliktende i sitt svar når det gjelder fram­
drift?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:43:19]: Det er ik­
kje manglande høve til forskottering som har gjort at ar­
beidet ikkje har starta opp no. Som eg sa i mitt hovudsvar,
er den avgjerande grunnen manglande avklaring frå Ar­
beidstilsynet om eit arbeidsopplegg som sikrar tilfreds­
stillande arbeidsmiljø for dei som skal gjennomføre reha­
biliteringsarbeidet. Me er vel kjende med -- og eg trur òg
representanten Kongshaug er kjend med -- dei problema
som oppstod ved Ålesundstunnelane ved at ein ikkje had­
de eit godkjent opplegg då ein sette i gang. Den feilen
ynskjer ein ikkje å gjere igjen. I tillegg er det nødvendig å
få eit nytt kostnadsoverslag før ein set i gang. Viss ein får
dette på plass raskt, er det mogleg å starte opp med for­
skotterte midlar sommaren 2008. Men i inneverande år,
som det no ikkje gjenstår så veldig mykje av, er det ikkje
mogleg.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:44:19]: Jeg hadde hå­
pet på en julegave fra statsråden i dag når det gjelder Frei­
fjordtunnelen, men den kom ikke. Det er etter svaret, slik
jeg kan bedømme det, fortsatt uklart når dette kan skje.
Jeg må si at jeg stiller meg undrende til at det skal gå så
lang tid for å få på plass et sikkert arbeidsopplegg for dem
som skal reparere tunnelen. På bakgrunn av det som
skjedde i Ålesundstunnelene, må det nå bli tatt en beslut­
ning om hvordan dette skal gjøres, og finnes en løsning på
det. Jeg håper inderlig at statsråden vil prioritere og pushe
på dette arbeidet, slik at tilfredsstillende arbeidsforhold
for dem som skal gjennomføre prosjektet, kommer på
plass, og likeså at det blir utarbeidet anbud som gjør at
dette kan komme på plass fortest råd. Det er helt uhold­
bart slik situasjonen er nå. Jeg er ikke enig med statsråden
i at tunnelen ikke er trafikkfarlig.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:45:23]: Når det
gjeld trafikktryggleiken, held statsråden seg til Statens
vegvesen, som er fagstyresmakt, og eg ventar at dei opp­
lysingane eg får, er reelle.

2007
584 21. nov. -- Ordinær spørretime
For igjen å vise til hovudsvaret mitt: Det er to årsaks­
samanhengar. Den eine gjeld Arbeidstilsynet. Den andre
gjeld kostnadene, som òg på desse anlegga dessverre har
auka kraftig i forhold til det som var føresett. Det gjer be­
hovet for eit fornya kostnadsoverslag reelt. Det må ein ha
før ein set i gang, for å sikre at ein har oversikt over dei
kostnadene dette vil medføre. Eg håpar at ein kan kome i
gang sommaren 2008.
Eg beklagar at eg ikkje kan vere større julenisse enn
som så.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Robert Eriksson til arbeids­ og inkluderingsministeren,
vil bli besvart av helse­ og omsorgsministeren på vegne av
arbeids­ og inkluderingsministeren.
Robert Eriksson (FrP) [13:46:28]: «Torsdag 8. no­
vember kunne vi lese i Østkantavisa at en kvinne (65) fra
Rodeløkka mistet rehabiliteringspengene fra NAV. Ved­
kommende mottaker har ikke fått penger siden 28. februar
d.å. Årsaken til at støtten ble frafalt, var at hennes behand­
lende lege ble sykemeldt.
Mener statsråden at mennesker som går på rehabilite­
ringspenger, skal kunne miste rehabiliteringspengene når
deres behandlende lege blir syk, og hva vil statsråden gjø­
re for å forhindre at dette skal inntreffe på nytt?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:46:59]: Jeg kan ikke gå
inn på hva som er grunnen til at rehabiliteringspengene
ble stanset i den konkrete saken som representanten Ro­
bert Eriksson refererer til, da dette er informasjon under­
lagt reglene for taushetsplikt.
Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag informere om
at det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at mot­
takeren får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeids­
evnen. Dersom behandlende lege blir sjuk, vil Arbeids­
og velferdsetaten vurdere om vedkommende kan få annen
behandling. I tilfelle annen aktiv behandling iverksettes,
vil personen kunne opprettholde mottak av rehabilite­
ringspengene. Arbeids­ og inkluderingsdepartementet vil
i sin styringsdialog med Arbeids­ og velferdsetaten
forsikre seg om at etaten har rutiner som fanger opp slike
tilfeller som nevnt av representanten Eriksson, og sørge
for at den enkelte får vurdert sitt behov for videre behand­
ling. Det er Arbeids­ og velferdsetaten som vurderer om
vilkårene for rett til rehabiliteringspenger er oppfylt. Der­
som en stønadsmottaker er uenig i den vurderinga som
Arbeids­ og velferdsetaten gjør, kan vedtaket påklages
NAV Klage og anke.
Til informasjon vil Regjeringa i nær framtid sende ut
et høringsnotat om en ny midlertidig folketrygdytelse
som skal erstatte dagens rehabiliteringspenger, attførings­
penger og tidsbegrenset uførestønad. Dagens oppdeling
av inntektssikringssystemet i mange ulike ytelser som
hver for seg har en klar tidsbegrensning, er ressurskreven­
de, og tiltak og oppfølging har blitt nær koblet opp mot
livsoppholdsytelsen. Ved å utforme et enklere regelverk,
slik Regjeringa legger opp til, kan etatens ressurser og
oppmerksomhet i langt større grad rettes mot oppføl­
gingsarbeidet framfor administrative rutiner som bereg­
ninger, utbetalinger og vedtaksfatting. Det vil gi bedre
muligheter til en god oppfølging basert på mottakernes
behov.
Robert Eriksson (FrP) [13:48:52]: Jeg takker for
svaret. Jeg er også innforstått med at det skjer ting på dette
området. Samtidig ønsker jeg å bruke denne saken til å ta
opp et generelt problem. Slik situasjonen er, har NAVs
praktisering blitt et problem for vedkommende og for fle­
re andre.
I dette tilfellet -- jeg viser til det samme avisoppslaget --
måtte vedkommende ta kontakt med advokat for å få be­
skjed om sine rettigheter. Etter nærmere undersøkelser
viste det seg at vedkommende i utgangspunktet hadde
krav på rehabiliteringspenger, fordi det ikke fantes annen
type behandling. Som statsråden viste til, kan man ved an­
nen type behandling fortsatt opprettholde rehabiliterings­
pengene. Men hva med de tilfellene der det ikke finnes
annen type behandling, der vedkommende møter opp ved
porten og ingen står på andre siden og tar imot? Bør man
ikke også se på de tilfellene og tilpasse regelverket på en
slik måte at det blir langt enklere og greiere for dem?
Statsråd Sylvia Brustad [13:49:57]: Jeg beklager at
jeg ikke kan gå nærmere inn på hva som er grunnen til at
rehabiliteringspengene er stoppet i den konkrete saken
som representanten Eriksson tar opp her, da dette er basert
på taushetsbelagte opplysninger.
Jeg vil bare igjen presisere at Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet vil overfor Arbeids­ og velferdsetaten
forsikre seg om at de på generelt grunnlag har rutiner som
fanger opp slike tilfeller som nevnt av representanten
Eriksson. Slik loven er i dag, er vilkåret for rett til rehabi­
literingspenger at medlemmet får aktiv behandling med
utsikt til å bedre arbeidsevnen. En situasjon der legen blir
sjuk, skal ikke automatisk føre til at rehabiliteringspenge­
ne stanses.
Jeg vil ellers ta med meg de signalene som represen­
tanten Eriksson her frambringer, til arbeids­ og inklude­
ringsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Robert Eriksson (FrP) [13:50:54]: Jeg takker nok
en gang for svaret. Jeg håper at jeg kan gi ytterligere sig­
naler som statsråden kan ta med seg tilbake til fagstatsrå­
den.
Det er faktisk slik i dag at det finnes tilfeller der noen,
ifølge media, har fått rehabiliteringspenger på samme
grunnlag, mens andre ikke har fått det. Samtidig viser
statsråden til regelverket og også til måten man kan tolke
regelverket på for å finne løsninger.
Det som i dette tilfellet vil være viktig, og som jeg hå­
per statsråden tar med seg tilbake til fagstatsråden, er at
man utformer et regelverk som er likt for alle, slik at alle
kan behandles likt så langt det lar seg gjøre når det er like
tilfeller. Det blir jo et problem hvis det er avhengig av
hvilket NAV­kontor man går til, om man får lik behand­

21. nov. -- Ordinær spørretime 585
2007
ling. NAV­reformen skulle være en reform som skulle
gjøre det enklere for brukerne å få hjelp. Jeg håper at
statsråden også tar med seg det signalet tilbake.
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:00]: Jeg skal sjøl­
sagt bringe det videre.
Uten å gå inn i den aktuelle saken, som sagt, er det klart
at vi fra Regjeringas side er opptatt av at det som blir ved­
tatt i denne salen, og de lover som trer i kraft, blir prakti­
sert på en måte som sikrer likeverdighet. I enkelte saker,
som vi ikke har innsyn i, kan det være flere grunner til at
det kan bli ulike avgjørelser likevel. Jeg mener klart at like
tilfeller i utgangspunktet skal behandles noenlunde likt,
med mindre det er andre grunner som tilsier noe annet.
Men jeg tar som sagt med meg de signaler som represen­
tanten her sender.
Presidenten: Spørsmål 20 er besvart tidligere.
S p ø r s m å l 2 1
Fra representanten Ola T. Lånke til kultur­ og kirkemi­
nisteren:
«I PlayFair 2008­rapporten «No medal for the Olym­
pics on labour rights» avdekkes grove brudd på arbeidsta­
kerrettigheter i 4 fabrikker i Kina. Fabrikkene produserer
på lisens for IOC til Beijing­OL. Arbeidstakere må jobbe
under helseskadelige og farlige forhold i over 12 timer pr.
dag, 7 dager i uka, til halvparten av minimumslønnen i
Kina. Barnearbeid er også dokumentert i minst én av fa­
brikkene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at IOC­lisensierte
varer produseres i tråd med grunnleggende arbeidslivs­
standarder?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 2 2
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:53:00]: «Til tross
for gjentatte lovnader fra statsråden knyttet til å opprett­
holde ortopedi ved Kirkenes Sykehus er situasjonen blitt
at all helgebemannet ortopedi er overført til Hammerfest
og Tromsø. Dette medfører et svekket faglig kompetan­
semiljø ved sykehuset og et utilstrekkelig tilbud for be­
folkningen i Øst­Finnmark. For å få et godt resultat in­
nen ortopediske inngrep er man avhengig av kort re­
sponstid.
Hva vil statsråden gjøre for å likebehandle befolknin­
gen i Finnmark med resten av landet?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:53:39]: La det være helt
klart at det skal være et godt fungerende lokalsjukehus i
Kirkenes! Et godt og forsvarlig spesialisthelsetjenestetil­
bud skal opprettholdes og videreutvikles for hele be­
folkninga i Øst­Finnmark. Å opprettholde bosettinga i
Finnmark står sentralt i Regjeringas nordområdepolitikk,
og tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester av god kvali­
tet er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.
Den endringa som nå er gjennomført ved sjukehuset i
Kirkenes, innebærer -- og representanten kjenner sjølsagt
til det -- at det ikke er spesialist i ortopedi på vakt fra fre­
dag morgen til mandag morgen. Grunnen til det er at det
er vanskelig å rekruttere ortopeder til Finnmark. Virksom­
heten er derfor basert på «vikarstafett» fra Sverige. Jeg vil
presisere at Helse Nord RHF har som mål å rekruttere or­
toped til en fast overlegestilling/ortopedstilling ved sjuke­
huset i Kirkenes.
Jeg har i brev til Helse Nord RHF lagt til grunn at det
skal opprettholdes en generell kirurgisk vaktberedskap
ved sjukehuset i Kirkenes, slik at sjukehuset kan vurdere
og håndtere akutte ortopediske tilfeller også når det ikke
er ortopedisk vakt til stede.
Ifølge Helse Nord berører omlegginga bare et fåtall pa­
sienter. Det har i gjennomsnitt vært 20--30 ortopediske
operasjoner pr. år i helgene, dvs. én pasient annenhver
helg i snitt. I løpet av ett år er det ca. 100 henvendelser i
helgene, men omkring 80 pst. av disse pasientene skal
ikke opereres. Pasienter som må ha behandling av ortoped
i helgen, blir transportert til Hammerfest eller Tromsø i
fly eller ambulanse. Enkelte pasienter må uansett trans­
porteres fordi de har skader som må behandles ved Uni­
versitetssykehuset i Nord­Norge.
Ved flere av helseforetakene i Helse Nord er den orto­
pediske virksomheten samlet på ett sted, som representan­
ten helt sikkert kjenner til. Ved Helgelandssykehuset er
det spesialisert ortopedisk vakt i Mo i Rana, ved Nord­
landssykehuset er det Bodø som har spesialisert ortope­
disk vakt, samtidig som det drives planlagt virksomhet i
Lofoten og Stokmarknes. Ved Universitetssykehuset i
Nord­Norge er det planlagt virksomhet både i Narvik,
Harstad og Tromsø, mens ortopedisk vakt er samlet i Har­
stad og Tromsø.
De vanligste akutte ortopediske lidelsene, dvs. bein­
brudd, kan oftest behandles uten at spesialist i ortopedi er
til stede, og uten operasjon.
I Soria Moria­erklæringa står det at ingen lokalsjuke­
hus skal legges ned. Men det betyr ikke at alt skal være
som før overalt. Det skjer store endringer innenfor medi­
sin og teknologi, og befolkningas behov for tjenester en­
drer seg. Vi må derfor hele tida arbeide med å fornye sju­
kehusene våre, slik at pasientene får et best mulig behand­
lingstilbud tilpasset utviklinga. Skal vi klare det, må vi
også gjøre endringer i oppgavefordelinga mellom sjuke­
husene, slik at fagressursene hele tida utnyttes på en best
mulig måte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:56:35]: Det er
nesten så man kan få litt bakoversveis når man hører om­
talen av nordområdesatsingen, når man ser at sykehustil­
budet blir bygd ned, når man ser at man har en befolkning
som heller ikke har tilgang til et døgnbemannet politi.
Bare på de syv første månedene i år ble det 110 færre finn­
markinger.
Når man snakker om viktighet, er det nå et opprør i
Øst­Finnmark, for vi mister et tilbud som vi trenger sårt.
Når vi vet at det er medlemmer fra Arbeiderpartiet som
melder seg ut og tar initiativ til å stifte et nytt parti nettopp

2007
586 21. nov. -- Ordinær spørretime
på grunn av at helsetilbudet blir bygd ned, sier det mye om
dagens politikk.
Mener helseministeren det er faglig ansvarlig at men­
nesker som blir innlagt på sykehus på en torsdag eller fre­
dag, må vente til mandag for å få behandling?
Statsråd Sylvia Brustad [13:57:45]: Det må jo vur­
deres i hvert enkelt tilfelle. Hvis det f.eks. ikke er mulig å
få utført en operasjon ved Kirkenes i helgen, må jo ved­
kommende pasient sendes til et av de andre sjukehusene.
Jeg er klar over at det er stort engasjement i Kirkenes,
i Finnmark, når det gjelder flere helsesaker. Det er også
bakgrunnen for at jeg har sendt brev til Helse Nord der jeg
har bedt om enda bedre prosesser der både ansatte, bruke­
re og lokalmiljø er involvert.
Jeg vil også gjenta at jeg i brev til Helse Nord har sagt
at det skal opprettholdes en generell kirurgisk vaktbered­
skap ved sjukehuset i Kirkenes, slik at sjukehuset både
kan vurdere og håndtere akutte ortopediske tilfeller. Jeg
gjentar igjen: Helse Nord og Helse Finnmark jobber nå
med å få en fast ortoped dit, for det er en utfordring å være
nødt til å kjøre med så mange «vikarstafetter» fra Sverige.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:58:49]: Når man
bor i Øst­Finnmark, er det en avstand til neste sykehus på
55--60 mil. Det er det korteste. Der er Finnmark helt unikt.
Derfor må man gå inn med en særlig, ekstra bevilgning
slik at befolkningen i Øst­Finnmark faktisk kan få et til­
bud som er på linje med det resten av landet har.
Vi vet hvilke komplikasjoner som fort kan oppstå hvis
man ikke får rask ortopedisk behandling, og utgiftene ved
at folk må gå lenger sykemeldt og får en lengre rehabili­
tering, er reelle og meget kostbare for samfunnet.
Jeg gjentar: Mener statsråden at det er faglig forsvarlig
at mennesker som blir innlagt på torsdag eller fredag, må
vente til over helgen før de kan få behandling, grunnet
manglende spesialister?
Statsråd Sylvia Brustad [13:59:52]: Hva som er
faglig forsvarlig, er det ikke min jobb som politiker å
mene noe om. Det må legene mene noe om og gjøre noe
med. Det ansvaret har de, og det ansvaret tar de. Jeg går ut
fra at de ikke lar folk ligge i flere dager hvis det ikke er
faglig forsvarlig, men sender dem til andre steder. Blant
annet har jeg skjønt at flere har vært sendt til Hammerfest.
Jeg er veldig godt kjent med avstandene i Finnmark.
Jeg har reist mye også i det fylket gjennom mange år.
Sjølsagt er det annerledes enn i andre deler av landet, hvor
det er kortere avstander. Jeg har gitt beskjed til Helse
Nord om at de må sørge for å videreutvikle sjukehuset i
Kirkenes. Jeg har også sagt veldig klart fra, særlig i lys av
denne prosessen, om at Helse Nord og Helse Finnmark
må etablere og formalisere gode samarbeidsrelasjoner og
rutiner, ikke minst med berørte kommuner, de ansatte og
brukerne. Det vi her snakker om, er mellom 20 og 30 or­
topediske operasjoner som så langt pr. år har blitt foretatt
i helgene. Det er et mål å få en fast ortoped dit så fort som
mulig.
S p ø r s m å l 2 3
Harald T. Nesvik (FrP) [14:01:07]: Jeg vil få lov å
stille følgende spørsmål til den ærede helse­ og omsorgs­
ministeren:
«En kvinne på 40 år har ligget 2 år i samme stilling i
senga hjemme i egen bolig, ifølge VG den 13. d.m. Hun
har diagnosen lammelsessyndrom og kroniske smerter.
Ingen lege eller sykehus har kunnet fastslå hva som er
problemet, og hvordan det skal behandles. Fra enkelte
hold får hun høre at «det sitter i hodet». Psykiater har slått
fast at hun ikke har noen psykisk lidelse. Kvinnen er i en
umenneskelig situasjon med store lidelser.
Vil statsråden se nærmere på saken og eventuelt vurde­
re tilbud i utlandet dersom de finnes?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:01:55]: Jeg er opptatt
av at alle alvorlig sjuke pasienter skal få et best mulig hel­
setilbud, og at pasientene opplever at de blir tatt på alvor
i vårt helsevesen. Det er den aktuelle sjukehusavdeling
eller ansvarlig lege ved sjukehuset som må vurdere hvilke
behandlingstilbud som er best egnet for den enkelte pasi­
ent. Sjukehuset må også vurdere om det er nødvendig
med ytterligere vurdering før det tas stilling til behand­
lingstilbud. Dersom en pasient ikke er fornøyd med det
tilbudet eller den behandlinga han eller hun får ved et sju­
kehus, har, som representanten kjenner godt til, pasienten
rett til å få fornyet vurdering av spesialisthelsetjenesten.
Retten gjelder én gang for samme tilstand. Representan­
ten er også veldig godt kjent med at klage på vurdering og
vedtak om rett til behandling skal rettes til Helsetilsynet i
fylket. Jeg mener også at pasientombudene har en viktig
rolle å spille her, bl.a. ved å hjelpe pasientene når det er
snakk om klagebehandling.
Som helse­ og omsorgsminister kan jeg ikke gripe inn
i eller ta stilling til faglige vurderinger som et sjukehus
gjør i behandling av enkeltpasienter. Jeg kan heller ikke
gripe inn i klagesaker. Pasientrettighetsloven § 2­1 femte
ledd angir vilkårene for når en pasient har rett til behand­
ling i utlandet. Det stilles som kjent bl.a. krav til tilstan­
dens alvorlighetsgrad, forventet nytte av behandlinga, at
kostnaden ved behandlinga må stå i rimelig forhold til be­
handlingas nytteeffekt, og at det ikke finnes et tilpasset
medisinsk behandlingstilbud i Norge. Det skal foreligge
uttalelse fra spesialavdeling innafor sjukdommens fagfelt.
I Helse Sør­Øst RHF er det to helseforetak som har an­
svar for felles søknadsvurdering for denne type behand­
lingsreiser. Det er enhetene for utenlandsbehandling ved
Rikshospitalet­Radiumhospitalet og Ullevål universitets­
sykehus. Helse Sør­Øst har opplyst at dersom pasienten
blir henvist til enhet for utenlandsbehandling, blir det vur­
dert om pasienten oppfyller kriteriene for å ha rett til be­
handling i utlandet. Hvis pasienten vurderes å ha en rett til
behandling i utlandet, vil det bli foretatt søk etter sjukehus
som har kompetanse i å behandle pasientens tilstand. Pa­
sienten vil bli henvist til behandling i utlandet dersom slik
behandlingskompetanse finnes. Det er som kjent en egen
klagenemnd for klager på avslag på behandling i utlandet.

21. nov. -- Ordinær spørretime 587
2007
Det er helheten i dette systemet som skal gi den nød­
vendige sikkerhet for at den enkelte pasient tas på alvor og
følges opp på en god måte. Både helseforetak, pasientom­
bud og helsetilsyn kan gi nærmere orientering om pasien­
tenes rettigheter. Dersom det er aktuelt med utenlandsbe­
handling, legger jeg til grunn at henvendelse om dette føl­
ger det etablerte regelverket.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:04:50]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg kan bare si innledningsvis at under­
tegnede er velkjent med hvilke regelverk vi har i helseve­
senet, måten man kan gjøre ting på, og hvem som kan fat­
te beslutninger om de enkelte tingene.
Det som er det spesielle i denne saken, er nettopp at
vedkommende på mange måter føler seg oppgitt av helse­
vesenet. Hvis man føler seg oppgitt av helsevesenet, og
føler at man på mange måter ikke har noe alternativ å gå
til, nytter det ikke om man har all verdens muligheter på
papiret. Det er nettopp denne følelsen man får når man
nærmest får en tilbakemelding om det ikke kan gjøres mer
for en -- som i denne saken hvor vedkommende har ligget
i to år i samme stilling i senga i sitt eget hjem, uten å føle
at hun får den hjelpen hun skal ha -- som gjør at jeg bringer
dette spørsmålet opp. Spørsmålet mitt er: Er statsråden
overhodet ikke villig til å ta kontakt med Helse Sør­Øst
-- «Helse Størst» nå -- for å spørre hva planene er for opp­
følging av denne kvinnen?
Statsråd Sylvia Brustad [14:05:59]: La meg først si
at det sjølsagt alltid er trist når pasienter føler og mener,
og mange ganger med rette, uten at jeg kjenner denne
konkrete pasienten, at de ikke blir møtt på ordentlig, ikke
blir tatt på alvor eller føler seg oppgitt av helsevesenet.
Det er ikke sånn vi skal ha det. Men igjen: Jeg kjenner
ikke denne spesielle saken, men hvis en ikke er fornøyd
med den behandlinga en har fått -- og jeg forstår at det er
slik -- må jeg bare oppfordre til at det tas fornyet kontakt
med det aktuelle sjukehuset/helseforetaket. Eventuelt kan
også pasientombud og helsetilsyn hjelpe til.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:06:44]: Vedkommende
det er snakk om her, har fått diagnosen lammelsessyn­
drom og kroniske smerter. At vi skal ha forventninger om
at den enkelte pasient skal kunne finne fram i den junge­
len av lover, regler, forskrifter og muligheter som finnes,
kan i enkelte tilfeller være å gå vel langt. Det er derfor jeg
bringer denne saken til torgs her. Dessverre er det slik at
dette ikke nødvendigvis er et enestående tilfelle, for vi har
et regelverk og måter å jobbe på som kan være vanskelig
å få innsyn i for den enkelte pasient. Det var derfor jeg
hadde et visst håp om at man fra departementshold i hvert
fall kunne sette seg inn i saken og se på den, uten å blande
seg inn i behandlingsopplegget til Helse Sør­Øst -- det har
jeg ingen intensjon om å gjøre i det hele tatt -- men rett og
slett si: Ja, vi vil i hvert fall se på saken, for å se om vi kan
hjelpe vedkommende. Kanskje vedkommende ikke har
krefter til å gjøre undersøkelser og bruke den klageadgan­
gen som man har. Jeg håper -- nok en gang -- at statsråden
i hvert fall vil be noen om å se på saken.
Statsråd Sylvia Brustad [14:07:56]: Igjen: Det er
trist når folk ikke får den behandling de mener de bør ha.
Men det er vanskelig for meg som helseminister å gripe
inn i de i løpet av et år ganske mange saker hvor pasienter
føler det på den måten, med rette eller urette -- mange med
rette. Det er derfor vi har organer for å hjelpe til med det.
Om vedkommende ikke greier det sjøl -- jeg forstår det
slik -- er det viktig at den legen som en forholder seg til,
eller andre leger tar den oppgaven, at Pasientombudet
hjelper til, og at Helsetilsynet hjelper til.
Jeg ber om forståelse for at jeg som helseminister ikke
kan gripe inn i alle enkeltsaker. Jeg er heller ikke fagper­
son på området. Det er derfor vi har etablert de systemer
vi har. Det betyr ikke at jeg ikke har medfølelse -- det har
jeg i høyeste grad -- med både denne pasienten og mange
andre som har det vanskelig. Men det ville være en nesten
umulig oppgave for en helseminister å gripe inn i alle en­
keltsakene, som det dessverre er mange av i løpet av et år.
S p ø r s m å l 2 4
Fra representanten André N. Skjelstad til landbruks­
og matministeren:
«Melkeproduksjonen er den mest gjennomregulerte
sektoren i landbruket. Den enkelte produsent driver sin
produksjon innenfor rammen av kvotesystemet. Dette
kvotesystemet er ikke endret siden 1990­tallet. Mange
gårdbrukere har kjøpt mer melkekvote, men samtidig ser
vi at meierisektoren sliter for å skaffe nok melk til å dekke
vårt konsum. På samme tid øker etterspørselen etter melk
internasjonalt.
Vil statsråden vurdere å tildele melkekvoter for ny­
etablering i melkeproduksjon for å sikre tilgang på melk i
markedet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 2 5
Fra representanten Torbjørn Hansen til landbruks­ og
matministeren:
«Norsk saueproduksjon er i tilbakegang. Det blir i år
importert mye sau fra New Zealand. Hos slakteriene er
det bekymring for om det blir nok pinnekjøtt til jul. Saue­
næringen er preget av småskalabruk og svak økonomi.
Jordbrukspolitikken gjør det vanskelig å spesialisere seg
på sau. Gjennomsnittsbruket er på om lag 90 vinterfôrede
sau, og det gis ikke tilskudd for mer enn 300 sau.
Hvordan vil Regjeringen legge til rette for et mer pro­
fesjonelt sauehold, økt lønnsomhet og økt produksjon?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2 6
Odd Einar Dørum (V) [14:09:17]: Jeg har dette
spørsmålet til kunnskapsministeren:
«Når kan Stortinget forvente at statsråden kommer til
Stortinget med sak om tilskuddsordningen for godkjente

2007
588 21. nov. -- Ordinær spørretime
privatskoler, og på hvilken måte vil statsråden sikre at fa­
milieøkonomi og andre eksterne faktorer ikke skal være
avgjørende for at elever skal ha anledning til å gå på god­
kjente privatskoler?»
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:09:40]: Departe­
mentet har i St.prp. nr. 1 for 2007­2008 gitt tilbakemel­
ding på oppmodingsvedtak nr. 545 om dette og sagt føl­
gjande:
«Departementet har gått gjennom tilskottsmodellen
for private grunnskolar som varsla i St.prp. nr. 39
(2006­2007) og i Ot.prp. nr. 37 (2006­2007).
Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor er tek­
nisk komplisert, og skaper usikre rammevilkår for dei
private grunnskolane. Departementet foreslår derfor å
fase ut ordninga over ein treårsperiode frå 1. januar
2008.
Departementet har gjort ein foreløpig gjennomgang
av modellen som bereknar tilskottet til dei private
grunnskolane. Foreløpige anslag tyder på at ei endring
i modellen slik at den betre tek omsyn til kostnads­
strukturen i offentlege skolar vil kunne føre til ei om­
fordeling av midlar mellom dei private grunnskolane.
Departementet vil vurdere dette nærmare i samråd
med privatskoleorganisasjonane.»
Vi er med andre ord ikkje ferdige med å gjennomgå til­
skotsmodellen for dei private grunnskolane. Førebels er
det berre ordninga med kommunekorreksjonsfaktor det
vil verte gjort endringar i. Eventuelle endringar i tilskots­
modellen vil kunne ha budsjettverknader. Derfor er det
naturleg å kome tilbake til saka i St.prp. nr. 1 for 2008­
2009, altså budsjettet.
Så spør representanten Dørum vidare om på kva måte
eg vil sikre at familieøkonomi og andre eksterne faktorar
ikkje skal vere avgjerande for høvet til elevane til å gå på
godkjende privatskolar. Privatskolelova set eit tak på kva
skolen har lov til å ta i eigenbetaling av elevane. Skole­
pengane kan som hovudregel maksimalt utgjere 15 pst. av
tilskotsgrunnlaget. I tillegg til dei ordinære skolepengane
kan skolane ta inntil 3 000 kr pr. år for elevar i grunnsko­
len og inntil 4 000 kr pr. år for elevar i den vidaregåande
skolen til dekning av utgifter til husleige og kapitalkost­
nader.
Gjeldande føresegn om maksimumspris på skolepen­
gar er òg ei vidareføring av tidlegare føresegner i frisko­
lelova av 2003 og den tidlegare privatskolelova.
Odd Einar Dørum (V) [14:11:46]: Jeg er kjent med
det som står i budsjettproposisjonen, og jeg har også mer­
ket meg at man skal ha en dialog med privatskolenes or­
ganisasjoner, og ser det som svært positivt.
Så forstår jeg statsråden slik at man ikke har tenkt å
komme tilbake med hovedsaken før i budsjettet for 2009.
Jeg tillater meg å si at jeg synes det er sent. I komiteen var
man selvfølgelig kjent med det som statsråden tok opp. Vi
var også kjent med det som f.eks. var situasjonen for Hel­
sepedagogisk Steinerskole, som ikke fikk lov etter spille­
reglene å dekke sine kapitalkostnader ved å ta skolepen­
ger, og som da kommer i en helt umulig skvis: På denne
måten får man ikke et tilskudd som dekker kostnadene,
85 pst., og på den andre siden får man ikke lov til å ta sko­
lepenger. Det var en serie slike situasjoner for de skolene
som det var bred enighet om at man skulle vurdere, som
gjorde at komiteen bad om det som statsråden viste til.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden se på disse praktiske situ­
asjonene? For en del av disse skolene er nå satt i en prak­
tisk umulig situasjon, ja nesten en Catch 22­situasjon,
som gjør at uansett hva du gjør, blir det galt. Da kan man
vel ikke vente til neste budsjett.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:12:55]: Vi har no
gjort ei endring, og nettopp fordi vi har erfart at tilskots­
modellen er vanskeleg å halde seg til på den enkelte skole
og lite føreseieleg, skal vi no gå gjennom han. Men det er
klart at endringar som vi eventuelt skal gjere, kan ha bud­
sjettverknader. Derfor er det naturleg å leggje dette fram i
samband med budsjettet for 2009, for endringar som vil
ha budsjettverknader, må handterast i budsjettprosessen,
og vil då gjelde frå 2009.
Så vil eg igjen få presisere at det jo er sånn at den fi­
nansieringsordninga vi har i dag, er den same som galdt i
friskolelova, og som no gjeld vidare inn i privatskolelova.
Odd Einar Dørum (V) [14:13:43]: Da komiteen
drøftet saken, var man enig om at man var fanget opp i
former for -- for å bruke et uhøytidelig ord -- systemgal­
skap. Det var grunnen til at vi ville ha saken tilbake.
Selvfølgelig er jeg kjent med hvordan man håndterer
budsjetter. Men vi har mange budsjettrunder i Stortinget:
Vi har revidert nasjonalbudsjett -- det har vi tidlig på året.
Så har vi salderingen av budsjettet. Og i disse dager får vi
en serie tilleggsbevilgninger for inneværende budsjettår.
Så hvis en sak er presserende, har en statsråd veldig man­
ge praktiske anledninger til å komme tilbake, hvis man
først får tilslutning i Regjeringen.
Det var mitt inntrykk at selv om det var uenighet om
privatskoleloven, og det var det f.eks. mellom statsrådens
parti og Venstre, var det enighet om at de skolene man
skulle ha, skulle man sørge for fikk gode, levelige vilkår.
Så jeg kan ikke gjøre noe annet enn å oppfordre statsråden
til å komme tilbake med en sak før vi kommer til budsjet­
tet for 2009. Jeg er enig i at det er bra at man har sett på
kommunekorreksjonsfaktoren, men de andre forholdene,
f.eks. Helsepedagogisk Steinerskole som et kontant og
konkret eksempel, oppfordrer jeg statsråden til å se på,
slik at man ikke sliter enda et år til. Det synes jeg ingen er
tjent med etter den saksbehandling vi har hatt tidligere.
Statsråd Bård Vegar Solhjell [14:14:52]: Akkurat
som, trur eg, Venstre er einig med Regjeringa og SV i at
hovudsatsinga i åra framover vil vere å styrkje den offent­
lege fellesskolen, har vi òg vore einige om at det har vore
nødvendig å sjå på tilskotsordningane for privatskolar,
bl.a. fordi vi har erfart at dei har vore lite føreseielege, og
det har vore utfordringar knytte til dei. Og vi skal sikre ein
trygg økonomi for private skolar òg i Noreg i tillegg til
den offentlege skolen. Vi har gjort ei endring, som repre­
sentanten kjenner til. Så vil vi kome tilbake igjen til ei

21. nov. -- Ordinær spørretime 589
2007
vurdering av det ganske komplekse systemet her, og mi
oppfatning er at det er naturleg å presentere det i samband
med budsjettet for 2009, altså i St.prp. nr. 1. Da vil vi leg­
gje fram eventuelle endringar som er aktuelle for å sikre
ei føreseieleg og god finansiering òg av dei private grunn­
skolane i Noreg.
Presidenten: Dagens kart er dermed ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er he­
vet.
Møtet hevet kl. 14.17.