315
6. nov. -- Dagsorden
S 2007--2008
2007
Møte tirsdag den 6. november 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 11):
1. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­
og EØS­saker
2. Interpellasjon fra representanten Anette Tretteberg­
stuen til utenriksministeren:
«I mange land er forholdene knyttet til demokrati
og menneskerettigheter svært alvorlige. Militærjun­
ta, hemmelig politi og brutal statlig maktutøvelse
knuser mange steder all politisk opposisjon og demo­
kratibevegelse. Eksemplene på land med svært man­
gelfullt eller ikke eksisterende demokrati hvor men­
neskerettigheter brytes hver eneste dag, er mange. I
løpet av de siste ukene er tusenvis blitt arrestert, drept
eller meldt savnet i forbindelse med demonstrasjone­
ne mot 45 års militærdiktatur i Burma. Det trengs økt
internasjonal oppmerksomhet om Burma, og om and­
re stater der makthaverne frarøver befolkningen de­
res rettigheter.
Hva gjør Regjeringen for å sette slikt fokus, og
hvordan kan det internasjonale samfunnet best bidra
til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Bur­
ma?»
3. Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til justisministeren:
«For Fremskrittspartiet er det viktig å sette fokus
på tiltak for å hindre alvorlig grenseoverskridende
kriminalitet, med andre ord hva vi kan bidra med
overfor andre land som i et lengre perspektiv vil bidra
til å redusere kriminaliteten her i landet. Internasjo­
nalt politisamarbeid er utvilsomt et slikt tiltak, og
bruk av politisambandsmenn øker muligheten for å
lykkes. Selv om Norge samarbeider både gjennom
Interpol og Europol, er ikke dette nok. Man må også
satse på løsninger nasjoner imellom og da gjerne ved
bruk av bilaterale avtaler. Slike avtaler bygges på en
gjensidighet om å løse felles utfordringer. Jeg går ut
fra at statsråden er enig i dette.
Ser statsråden viktigheten av å styrke det interna­
sjonale politisamarbeidet, herunder økt bruk av poli­
tisambandsmenn og inngåelse av bilaterale avtaler
med land som påvirker det norske kriminalitetsbil­
det?»
4. Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker
til justisministeren:
«Politiet sliter med knappe personellressurser.
Trange driftsbudsjetter og nye arbeidstidsbestemmel­
ser har tvunget frem vaktsamarbeid i stadig større
distrikter, noe som fører til lang utrykningstid selv
ved alvorlige ulykker og grov kriminalitet. Dette går
ut over folks trygghet, og jeg frykter at det på sikt vil
kunne svekke politiets tillit hos befolkningen. Det er
positivt og nødvendig at det økte opptaket til Politi­
høgskolen videreføres i budsjettet for 2008. Men det
vil fremdeles ta flere år før disse tiltakene gir flere
politifolk, og i mellomtiden må man se på andre løs­
ninger som kan gi umiddelbar effekt, blant annet til­
rettelegge for en aktiv seniorpolitikk.
Hva vil statsråden gjøre for å stimulere erfarne po­
litifolk til å stå lenger i jobb?»
5. Referat
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra den møtende vararepresentant for Møre og Roms­
dal fylke, Oddbjørn Vatne, samt fra andre vararepresen­
tant, Jenny Klinge, foreligger søknader om å bli fritatt for
å møte i Stortinget under representanten Eli Sollied Øver­
aas permisjon, fra og med 6. november og inntil videre,
av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Tredje vararepresentant, Ragnhild Aarflot Kalland,
innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Ragnhild Aarflot Kalland er til stede og
vil ta sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Hans Frode Kielland Asmyhr
fra og med 6. november og inntil videre.
-- Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Silvia K. Kosmo fra og med
6. november og inntil videre
-- Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Per Rune Henriksen fra og
med 6. november og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Tove Nyhus
For Hordaland fylke: Tove Linnea Brandvik
For Vestfold fylke: Tom Strømstad Olsen
Presidenten: Tove Nyhus, Tove Linnea Brandvik og
Tom Strømstad Olsen er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Kenneth Svendsen og Solveig
Horne. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kenneth
Svendsen og Solveig Horne anses enstemmig valgt som
settepresidenter for Stortingets møter denne uken.
U t e n r i k s m i n i s t e r J o n a s G a h r S t ø r e
overbrakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Fra Statsministerens kontor foreligger
følgende to brev til Stortinget:
Forhandlinger i Stortinget nr. 22
22

2007
316 6. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
Det første brevet, datert 26. oktober 2007, lyder:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
26. oktober 2007 kl. 1100 er bestemt:
Statssekretær Berit Oskal Eira gis avskjed i nåde fra
embetet som statssekretær for statsråd Bjarne Håkon
Hanssen.
Assisterende stabssjef Raimo Valle utnevnes til
statssekretær for statsråd Bjarne Håkon Hanssen.»
Det andre brevet, datert 2. november 2007, lyder:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
2. november 2007 kl. 1100 er bestemt:
Fylkesråd Janne Sjelmo Nordås utnevnes til statsse­
kretær for statsråd Magnhild Meltveit Kleppa.»
De refererte brevene foreslås vedlagt protokollen. --
Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­
og EØS­saker
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:12]: En
bærende idé ved EØS­avtalen er at den skal sikre mest
mulig like rammebetingelser for handel og økonomisk
samkvem i Europa. Norske foretak og næringer, med en­
kelte kjente unntak, er gjennom dette rammeverket sikret
forutsigbarhet og vilkår i tråd med næringsliv i andre land
i det indre marked. Avtalen sikret også rettigheter og for­
pliktelser for borgere ved forflytning over landegrensene.
Gjennom våre 14 år i EØS har samarbeidet i det store
og hele vist seg forutsigbart og langsiktig. En løpende ut­
fordring er avtalens evne til å møte utfordringer og nye
samarbeidsområder som kommer til.
I debatten etter siste redegjørelse om viktige EU­ og
EØS­saker var det enighet om at redegjørelsene burde be­
røre både sentrale politiske saker i Europa og viktige ved­
tak innenfor EØS­avtalens virkeområde. Jeg vil innlede
denne redegjørelsen med et tema som berører både poli­
tikk, rettsakter og regelverk innenfor det indre marked,
nemlig klima.
Det er nå grundig erkjent: De globale utslippene av kli­
magasser må ned. De må ned i vårt eget land, og vi må bi­
dra til at utslippene går ned også i andre land. Begge deler
er viktig.
Regjeringen har satt ambisiøse mål for å få utslippene
ned. Også EU har satt ambisiøse mål for reduksjoner av
utslippene. EU­landene vil som et minimum redusere
sine utslipp med 20 pst. innen 2020. Dersom andre in­
dustriland gjør det samme, vil de kutte utslippene med
30 pst.
Et avgjørende tiltak for å stoppe veksten i utslippene
-- og så få dem ned -- er at CO 2 ­utslipp får en pris. Det må
koste å slippe ut CO 2 . Våre land må innrette det økono­
miske systemet slik at lover og regler trekker personer og
virksomheter i mer klimavennlig retning når det gjelder
både forbruk og produksjon. I tillegg til kunnskap og
medansvar må det ligge en økonomisk motivasjon for be­
drifter, kommuner og enkeltmennesker til å få sine utslipp
ned.
I dag finnes det ingen global pris på klimagassutslipp
eller et globalt kvotemarked. Kyoto­avtalen fordeler ut­
slippsrettigheter mellom industriland, med utgangspunkt
i historiske utslipp. Den omfatter land som står for 30 pst.
av verdens utslipp.
I arbeidet med å få til en avtale etter den nåværende
Kyoto­avtalen må vi få med land med store utslipp, som
USA og Australia. Og vi må trekke med land der utslip­
pene nå vokser mest, som Brasil, India, Kina og andre ut­
viklingsland.
En hovedutfordring blir å finne fram til systemer som
sikrer byrdefordeling globalt bl.a. når det gjelder hvordan
tiltakene for å redusere utslippene i utviklingsland skal fi­
nansieres. Norge arbeider aktivt for dette i forbindelse
med den kommende konferansen på Bali i desember.
Det kvotesystemet som i dagens situasjon har størst
potensial for å bidra til store utslippsreduksjoner, er EUs
kvotesystem. Det europeiske kvotesystemet er et viktig
element i det internasjonale klimasamarbeidet, ikke bare
i Europa, men også globalt. EUs kvotesystem står i dag
for den klart største etterspørselen av utslippsreduksjoner
fra utviklingsland og industriland utenfor kvotesystemet.
Her vil vi nå få demonstrert hvordan kvotehandel kan bi­
dra til å få utslippene ned.
Det felles regelverket for EUs indre marked banet
veien for at EU­landene kunne utvikle et felles kvotesys­
tem. Systemet vil gjelde i et område med like regler og der
det er institusjoner som kan påse at reglene følges med
nødvendig grad av forutsigbarhet og mulighet til å etter­
prøve resultatene.
For å sikre adgang til et potensielt meget effektivt red­
skap til reduserte klimautslipp besluttet Regjeringen med
Stortingets støtte å arbeide for at Norge og de andre EØS/
EFTA­landene kan knytte seg til EUs kvotehandelssys­
tem. Regjeringen la i kvoteproposisjonen, Ot.prp. nr. 66
for 2006­2007, opp til at Norge skal slutte seg til EUs kvo­
tesystem fra 2008. Stortingets tilslutning til denne loven
betyr at bedrifter som står for vel 40 pst. av norske utslipp
av CO 2 , får kvoteplikt. Stortinget vil om kort tid få seg
forelagt en samtykkeproposisjon.
La meg benytte denne anledningen til å gå noe mer inn
på den konkrete betydningen av norsk tilslutning til dette
systemet. EU­landenes samlede utslipp årlig ventes i åre­
ne 2008 til 2012 å utgjøre om lag 2 milliarder tonn CO 2
innenfor kvotesystemet. Utslippene fra kvotepliktige
norske bedrifter anslås å ligge på om lag 21--23 millioner
tonn årlig, dvs. om lag 1 pst. av markedet innenfor dette
kvotesystemet.
For de bedriftene som er med i kvotehandelssystemet,
vil det bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp.
Regjeringen har lagt opp til en lavere andel vederlagsfrie
kvoter enn hva som har vært vanlig i mange EU­land. Re­
gjeringen har lagt opp til at norsk deltakelse vil øke kvo­
temengden i det totale europeiske systemet med 15 milli­
oner tonn pr. år. Det er fire tonn mindre enn norske utslipp
i 2005 og 7 millioner tonn mindre enn de forventede ut­
slippene i 2010. Vi snakker altså her om konkrete reduk­
sjoner, tonn for tonn, som følge av tilslutning til systemet.
I tillegg vil vi begrense bruken av såkalte CDM­tiltak

6. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 317
2007
-- Clean Development Mechanism -- og felles gjennomfø­
ring, Joint Implementation. La meg også legge til at dette
gjelder for norske bedrifter og ikke for Norge som stat.
Med andre ord: Tilslutningen til systemet vil bidra til å få
de samlede utslippene ned på en effektiv måte. Vi har
knapt noe mer effektivt og virkbart tiltak enn dette.
EU har som mål å redusere andelen vederlagsfrie kvo­
ter. Dette er et mål Regjeringen deler. Vi ønsker at ingen
kvoter skal være vederlagsfrie etter 2012. Dette må næ­
ringslivet forberede seg på. Det skal koste å slippe ut CO 2 .
Regjeringen har også som mål at flere sektorer i næ­
ringslivet må omfattes av kvotehandelssystemet. Dette er
også en diskusjon som pågår i EU. Konkret diskuteres in­
kludering av luftfartssektoren innen 2010. Mest sannsyn­
lig vil ikke store endringer i omfang finne sted før etter
2012.
EØS­avtalen er basert på et topilarsystem, med egne
organer på EFTA­siden. Vi har ønsket å bevare dette også
ved tilknytning til EUs kvotedirektiv, slik at EFTAs over­
våkingsorgan, ESA, vil være det organ som treffer beslut­
ninger i forhold til det enkelte EFTA­lands nasjonale plan
for klimakvoter.
ESA vil i dette arbeidet i all hovedsak legge samme
vurderinger til grunn for godkjenning som det kommisjo­
nen legger til grunn i sin vurdering av EU­landenes tilde­
lingsplaner. Det har også vært viktig for oss å sikre at våre
forpliktelser i forhold til Kyoto­avtalen og dens ulike me­
kanismer kan ivaretas ved tilslutning til kvotedirektivet.
Nettopp fordi EU­samarbeidet er forpliktende, er også
EUs kvotehandelssystem ansett som det mest effektive.
Det er ikke bare vi som har sett det. Flere land og regioner
er nå i dialog med EU og ønsker å knytte seg til kvotesys­
temet. Det er positivt og oppløftende, og kanskje noe av
det mest spennende som skjer i det internasjonale klima­
diplomati i disse dager.
Den 29. oktober var Norge med på lanseringen av et in­
ternasjonalt partnerskap om utslippstak og kvotehandel.
Møtet fant sted i Lisboa, invitert av den portugisiske stats­
minister og EU­kommisjonens president, og finansminis­
teren deltok. Canada, New Zealand og flere amerikanske
delstater -- New York, New Jersey og California -- deltok.
De er altså ute etter å se om de kan slutte seg til systemet
og komme inn i handel.
Målet med dette partnerskapet, som kalles Internatio­
nal Carbon Action Partnership, er å bidra til å øke effekti­
viteten i og mellom kvotehandelssystemer, foruten å
fremme innovasjon og etterspørsel etter produkter og tje­
nester som bidrar til lavere utslipp.
Men kvotehandelssystemer er selvfølgelig ikke det
eneste virkemiddelet i klimapolitikken. I likhet med EU
arbeider vi også i Norge for utvikling av alternativ energi
og energieffektivisering. La meg da i denne sammenheng,
siden det handler om Europa og EØS, nevne at norske for­
skere deltar sammen med sine europeiske kolleger i hele
57 felles prosjekter om klima under det 6. rammeprogram
for forskning. 15 av disse prosjektene er fokusert på hånd­
tering av CO 2 .
I dette forsknings­ og utviklingsarbeidet har vi mye er­
faring å ta med oss. Norge innførte som første oljeprodu­
serende land CO 2 ­avgift på petroleumsproduksjon på be­
gynnelsen av 1990­tallet. I dag har vi den petroleumssek­
toren i verden med lavest utslipp pr. produsert enhet.
Vår erfaring med fangst og lagring av CO 2 er en styrke
vi skal ta med oss videre i mange typer internasjonalt
samarbeid. Norge har et historisk ansvar for å bringe fram
teknologi som kan bidra til CO 2 ­rensing fra petroleums­
produksjon.
Teknologien for å få til en slik rensing er kjent, men har
ennå ikke vært utprøvd i fullskala kraftverk, som kjent.
Kostnadsnivået for fullskalarensing ligger som kjent for
høyt til at det har vært kommersielt interessant å prøve det
ut. Derfor er et omfattende statlig engasjement nødven­
dig, slik vi legger opp til i gjennomføringen av Mongstad­
prosjektet. Regjeringen vil støtte utviklingen av en tekno­
logi verden trenger, og som det internasjonale klimapane­
let mente måtte utgjøre en betydelig del av svaret på kli­
mautfordringen.
Det er ingen tvil om at EU ser på fangst og lagring av
CO 2 -- CCS, som det kalles -- som et viktig bidrag til å få
utslippene av klimagassene betydelig ned. EU­landenes
ledere besluttet på sitt toppmøte i mars at EU skal satse
på fangst og lagring av CO 2 som et klimapolitisk virke­
middel i tillegg til satsing på energisparing og fornybar
energi. Dette er fulgt opp av medlemslandene i deres be­
slutning om at det skal etableres opptil tolv store demon­
strasjonsprosjekter for fangst og lagring av CO 2 innen
2015. Fangst og lagring er med andre ord på EUs dagsor­
den.
Likevel er det en utfordring at verken miljøregelverket
eller regelverket for statsstøtte pr. i dag gjenspeiler denne
satsingen. I Norge er man kommet lenger enn EU når det
gjelder konkretisering og planlegging av slike prosjekter.
Det er derfor første gang disse bestemmelsene i EØS­av­
talen og EF­traktaten vurderes i forhold til prosjekter for
fangst og lagring av CO 2 .
Kommisjonen er i ferd med å se på rammevilkårene for
støtte til utvikling av teknologi for fangst og lagring av
CO 2 ­gasser. For Norge er det avgjørende å få aksept for at
man vil kunne gi tilstrekkelig offentlig finansiering for å
realisere slike prosjekter.
Staten og statlige midler vil være tungt involvert både
i testsenteret på Mongstad, i fullskala renseanlegg på
Mongstad og Kårstø og anleggene for transport og lagring
av CO 2 . Regjeringen er urolig for framdriften i disse pro­
sjektene siden statsstøttespørsmålet er en utfordring både
i innhold og mulig tidsbruk. Det arbeides aktivt for å
håndtere dette innenfor de tidsplanene som er satt for pro­
sjektene.
Statens investering i testsenteret på Mongstad ble noti­
fisert til ESA i sommer. Staten vurderer også å notifisere
prosjektet for fullskala fangstanlegg på Kårstø og pro­
sjektet for transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og
Mongstad.
Ettersom det er parallelle regler for statsstøtte i EU og
EØS -- det er en del av meningen med samarbeidet -- og
EUs regelverksutvikling på statsstøtteområdet over tid re­
flekteres i EØS­avtalen, engasjerer vi oss nå direkte og
aktivt i våre kontakter med EU med møter både på poli­

2007
318 6. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
tisk nivå og embetsnivå. Det gjelder overfor EUs institu­
sjoner og EUs medlemsland.
Utover vår deltakelse gjennom EØS­avtalen har vi i ut­
viklingen av vår egen klimapolitikk lagt stor vekt på dia­
log med EUs medlemsland.
Siden sommeren har vi fordypet dialogen med Tysk­
land, som er en av Norges viktigste energipartnere. Tysk­
lands utenriksminister besøkte Svalbard nettopp for å øke
kunnskapen om klimaendringer og for å fordype norsk­
tyske diskusjoner om nordområdespørsmål, klima og
energi. Også med Frankrike er dialogen om klimaspørs­
mål trappet opp. Når utenriksminister Kouchner om et par
uker kommer til Norge, vil klima, miljø og energi være
hovedspørsmål i våre samtaler, bl.a. et særlig fokus på
fangst og lagring. At franske og norske selskaper nå enga­
sjeres i utviklingen av Sjtokman­feltet, vil kunne innebæ­
re et nytt kapittel i relasjonene mellom Frankrike og
Norge i forhold til energi og klimaspørsmål, i tillegg til de
åpninger dette skaper for et dypere klimasamarbeid med
Russland.
Også det nordiske samarbeidet er av betydning i vårt
klimapolitiske arbeid, noe sist ukes arbeid i Nordisk Råd
her i Oslo viste. Danmark vil i desember 2009 være vert­
skap for den internasjonale klimakonferansen som forhå­
pentligvis kan vedta en ny avtale etter Kyoto. Sverige vil
da inneha EU­formannskapet på samme tid. Samlet sett
vil dette åpne muligheter for et tett samarbeid mellom de
nordiske landene med sikte på å få til en så god interna­
sjonal klimaavtale som mulig.
En viktig EØS­sak med betydning for miljøet er EUs
nye kjemikaliedirektiv, også kalt REACH. Gjennom
REACH får vi et nytt og omfattende system for registre­
ring og evaluering av kjemikalier som markedsføres i
EØS­området. Om lag 30 000 stoffer vil være omfattet av
regelverket, og registreringen skal sikre kunnskap om kje­
mikaliers helse­ og miljøvirkninger.
Regjeringens vurdering er at REACH vil bedre beskyt­
telsen av helse og miljø gjennom en styrket forvaltning av
kjemikalier i Europa. Regelverket trådte i kraft i EU
1. juni i år. Norge har levert inn mange innspill og kom­
mentarer under utviklingen av regelverket.
Det er viktig med rask innlemmelse av REACH i EØS­
avtalen for å kunne fremme norsk kjemikaliepolitikk inn
i det nye forvaltningsregimet. Det vil også være viktig for
norske forbrukere og for å gi norsk industri samme ram­
mevilkår som deres konkurrenter i EU.
La meg også understreke betydningen av at EUs mat­
lovsforordning fra 2002 og regelverk om hygiene og kon­
troll fra 2004, etter lang tid, nå er innarbeidet i EØS­avta­
len. Dette regelverket er viktig for å sikre at alle aktører i
hele matproduksjonskjeden tar ansvar for mattrygghet og
for å bidra til en likeverdig, effektiv og målrettet offentlig
kontroll i EØS­området.
Det nye avtaleverket vil sikre forbrukerne et høyt be­
skyttelsesnivå når det gjelder mattrygghet. Regelverket
vil også bidra til at det indre marked for alle typer mat skal
virke på en god måte. Vedtakene i EØS­komiteen er fattet
med forbehold om Stortingets samtykke, og Regjeringen
vil komme tilbake med proposisjoner om dette i januar.
Et område av særlig interesse for Norge er arbeidet for
å utvikle en mer helhetlig maritim politikk. Vi har deltatt
aktivt og kommet med en rekke godt dokumenterte for­
slag og innspill. Helhetlig forvaltning av kystsonen fra
hav til land er av betydning for langsiktig bærekraft i disse
viktige områdene, i forhold til både økologi, økonomi og
bosetting.
Regjeringen slutter seg til de målene EU har oppstilt
for en slik politikk: Bærekraftig bruk av hav og sjø, opp­
bygging av bredere kunnskaps­ og utviklingsgrunnlag for
en maritim politikk, høy livskvalitet i kystregionene og å
fremme synligheten av «det maritime Europa». Målene er
nært sammenfallende med våre egne mål for den mariti­
me politikken og gir oss et godt grunnlag for videre kon­
takt og samarbeid med EU og medlemslandene.
Vi vil framover be EU om å gå kraftigere til verks når
det gjelder miljøvennlige maritime næringer. En euro­
peisk marin strategi med et nytt europeisk havstrategidi­
rektiv forventes ferdigstilt i løpet av 2008. Direktivet skal
utgjøre miljøpilaren i EUs maritime politikk. Dette vil vi
følge nøye.
Vi har i kommisjonens blåbok om en integrert hav­
politikk også merket oss enkelte tverrfaglige områder som
kan være interessante i et videre samarbeid mellom Norge
og EU. Det gjelder for overvåkingsaktiviteter, hvor vi bør
utvikle mer integrerte løsninger av eksisterende systemer
og samarbeid om økt bruk av satellittbaserte løsninger.
Videre gjelder det erfaringsutveksling og «beste praksis»­
eksempler i forhold til maritim arealplanlegging og integ­
rert kystsoneplanlegging, og det gjelder arbeidet med å ut­
vikle et europeisk marint observasjons­ og datanettverk.
La meg si at fra kommisjonen er det uttrykt anerkjennelse
med hensyn til de norske innspill i denne prosessen, og
det gir oss et godt grunnlag for å følge den nøye videre.
I januar i år ble EU utvidet med ytterligere to land, da
Romania og Bulgaria trådte inn som medlemmer. Dette
fullfører en viktig fase av EUs utvidelse.
Utvidelsen til land med ulikt økonomisk og sosialt ut­
viklingsnivå framstår som en av EUs viktigste utfordrin­
ger i dag. Derfor er programmer for økonomisk og sosial
utjevning et omfattende satsingsområde.
Dette berører også EØS­landene. Norge bidrar da også
til økonomisk og sosial utjevning i det utvidede EU og
EØS. Vi noterer at interessen for EØS­midlene etter utvi­
delsen i 2004 er økende og stor, og at norske miljøer grad­
vis lykkes med å bygge nettverk og etablere ulike former
for prosjektsamarbeid. Dette er et lovende utgangspunkt
for tettere bilaterale bånd til disse landene.
Fram til 30. april 2009 skal Norge bidra med om lag
1,1 milliard kr til Romania og Bulgaria. Om lag halvpar­
ten av midlene skal kanaliseres gjennom eksisterende fi­
nansieringsordning i EØS, med miljø, utvikling av men­
neskelige ressurser, helse og barn og kulturminnevern
som hovedsatsingsområder. Den andre halvparten skal
kanaliseres gjennom to nyopprettede bilaterale samar­
beidsprogram.
Disse programmene har fokus på miljø, klima, energi
og bærekraftig produksjon. Behovet for tiltak i de to lan­
dene er stort, og Norge har erfaring og kompetanse å bidra

6. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker 319
2007
med. Vi har her en historisk mulighet til økt samarbeid og
kontakt. Programmene forutsetter partnerskap mellom
norske og rumenske og bulgarske aktører. De vil adminis­
treres av Innovasjon Norge, og norske aktører vil kunne
søke direkte.
Både EØS­ordningen og de bilaterale programmene
vil bli lansert for norske aktører her i Oslo i morgen, sam­
me dag som Romanias president er på offisielt besøk i
Norge. Tilsvarende lanseringer vil finne sted i de to lande­
ne neste uke. Alt ligger dermed til rette for å utvikle et tett
og fruktbart gjensidig samarbeid med de to sist ankomne
medlemsland i EU.
La meg også understreke den vekt Regjeringen legger
på at vi fra norsk side bidrar til å fremme dialogen mellom
arbeidslivets parter og deres søsterorganisasjoner i de nye
medlemslandene i EU, bl.a. om faglige rettigheter og ar­
beidslivsspørsmål. Regjeringen har i neste års budsjett
foreslått en egen tilskuddsordning med dette formål. Jeg
håper berørte parter vil gripe muligheten som nå er åpnet
gjennom denne ordningen.
EU­landenes stats­ og regjeringssjefer ble i Lisboa
18. oktober i år enige om en ny reformtraktat. Veien fram
til den enigheten som nå foreligger mellom EU­lederne,
har, som vi alle vet, vært kronglete og krevende.
Reformtraktaten forventes å bli undertegnet i desem­
ber. Deretter skal den godkjennes i EUs medlemsland, i
tråd med nasjonale prosedyrer. Målet er at traktaten skal
være ferdig ratifisert i god tid før valgene til Europaparla­
mentet i juni 2009. Om landene lykkes, vil EU da ha et
nytt rammeverk for samarbeid.
Har så enigheten i Lisboa 18. oktober noen betydning
for Norge, forutsatt at reformtraktaten de kommende må­
neder får tilstrekkelig oppslutning i det enkelte medlems­
land? Ja, jeg mener det nye traktatgrunnlaget, dersom det
trer i kraft, har betydning også for oss, fordi det vil påvir­
ke innretningen av vårt arbeid med en aktiv europapoli­
tikk.
Vi er gjennomgående tjent med at EU­samarbeidet
fungerer godt. Det er i vår interesse, bl.a. fordi det sikrer
at inngåtte avtaler med EU, EØS­avtalen og samarbeid på
en lang rekke andre områder, ikke blir blokkert eller nega­
tivt påvirket. Og la oss ikke glemme at EU er vårt viktigs­
te marked og av betydning for norske arbeidsplasser og
norsk velferd. La oss heller ikke glemme at EU­landene er
våre nærmeste allierte og partnere.
Ny lovgivning i EU fra 2014 vil som hovedregel be­
sluttes med kvalifisert flertall i rådet og etter enklere pro­
sedyrer enn i dag. Det vil bidra til at ny lovgivning blir ut­
viklet raskere. Mange hevder at det innebærer at den blok­
keringsrett, eller vetorett, som medlemslandene i dag har
for å motvirke at ny lovgivning blir vedtatt, vil opphøre.
Formelt sett er dette riktig. Samtidig er erfaringen at det
bare i unntakstilfeller har kommet til slike tilspissede si­
tuasjoner. Beslutninger i EU treffes etter en løpende av­
veining av interesser mellom de landene som deltar.
Reformtraktaten vil, om den vedtas, også innebære at
de nasjonale parlamentene får en viktigere rolle ved utar­
beiding av ny EU­lovgivning. Det vil trolig styrke folke­
valgte organers deltakelse i lovgivningsprosessen.
Reformtraktaten vil også kunne bidra til at EUs evne til
å opptre på det utenrikspolitiske område vil styrkes. Det
vil skje ved at funksjonene som kommisjonens ansvarlige
for utenrikspolitikk og rådets fremste representant på det­
te området, i dag Javier Solana, innehas av én og samme
person. Det vil kunne gi økt tyngde for EU utad. Men
samtidig er det viktig å minne om at graden av felles uten­
rikspolitikk ikke er større enn hva EU­landene sammen
kommer fram til. Der de står sammen, vil reformtraktaten
bidra til at EU­landenes tyngde utad økes.
Slik er det også på alle andre områder. EUs framdrift av­
henger av landenes samlede politiske kraft. Denne kraften
er ikke gitt. Den varierer etter utviklingen i de 27 medlems­
landene og EUs evne til å møte nye utfordringer. For ek­
sempel vil håndteringen av Kosovos framtidige status være
en betydelig utfordring for et samlet EU, og for Norge.
EUs nye traktat representerer også utfordringer for oss.
Dagens struktur med inndeling av det økonomiske samar­
beidet i én søyle og det utenriks­ og justispolitiske samar­
beidet i de to andre søylene blir endret. Beslutningspro­
sessene på de ulike områdene vil bli mer ensartet.
Det betyr bl.a. at EU gir seg selv en ny handlefrihet til
å se alle politikkområder og tiltak i sammenheng, og bl.a.
kunne inngå avtaler internasjonalt der økonomi, handel,
justispolitisk samarbeid foruten bistand, utvikling og
utenrikspolitikk ses i sammenheng.
Det er vanskelig i dag å bedømme konsekvensene av
dette for EØS­samarbeidet. Men bortfallet av en slik søy­
lestruktur, som vi kjenner fra inngåelsen av EØS­avtalen,
og flere områder underlagt EUs kompetanse vil kunne
gjøre det vanskeligere å klart definere hva som er EØS­
og/eller Schengen­relevant.
Økt bruk av flertallsavgjørelser vil øke behovet for tett
kontakt med EU­landene for nettverksbygging og allian­
sebygging i vårt praktiske arbeid med oppfølging og ut­
vikling av politikk relevant for EØS og Schengen -- eller
av annen betydning for oss.
Regjeringen har den holdning at EØS­avtalen er til
gjensidig nytte for partene. Den sikrer oss forutsigbar ad­
gang til EU­markedene, og den sikrer EU­landene den
samme adgang til EFTA/EØS­landenes markeder. I dette
interessefellesskapet må vi søke løsninger på de utford­
ringene som måtte komme, enten de er av institusjonell
eller politisk karakter.
Det samme gjelder på områder knyttet til utenriks­ og
sikkerhetspolitikken. Her vil vi videreføre en tett og nær
dialog med sikte på å utvikle samarbeid om felles mål.
Slike mål er mange, og de blir neppe færre i framtiden.
Regjeringen vil nøye gjennomgå EUs nye traktat­
grunnlag for å vurdere nærmere virkninger av betydnin­
gen for vår EØS­ og Schengen­deltakelse. Vi vil også vur­
dere å oversette EUs nye traktatgrunnlag etter at dette er
undertegnet av stats­ og regjeringssjefene i desember.
EUs samarbeid på det bredere justispolitiske området,
også de delene som er omfattet av Schengen­samarbeidet,
er preget av betydelig utvikling. Det utvikles nytt regel­
verk, og det tas nye politiske initiativ.
Vi har gjennom årene kommet i en posisjon hvor vi
samarbeider nært med EU på en rekke justis­ og innen­

2007
320 6. nov. -- Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU­ og EØS­saker
rikspolitiske områder. Hensikten er å sette våre rettshånd­
hevende myndigheter, særlig politiet, bedre i stand til å
forebygge og oppklare kriminalitet.
Vår avtale om deltakelse i Schengen­samarbeidet er
den viktigste og mest omfattende justispolitiske avtalen vi
har av denne karakter. Politiets mulighet til å forebygge
og oppklare kriminalitet er bedret etter at Norge har inn­
gått avtaler med EU om å delta i både Europol og Euro­
just, som er EUs samarbeidsorganer for politiet og påtale­
myndigheten. Vi er også knyttet til EUs konvensjoner om
rettslig bistand i straffesaker. Slik har vi nå både rettslige
hjemler og nødvendig apparat til å oppklare saker om or­
ganisert kriminalitet, som i nær alle tilfeller har grense­
overskridende virkning. Ved at vi også deltar i EUs organ
for koordinering av ytre grensekontroll, Frontex, er vi
med på et viktig arbeid med å hindre kriminalitet over lan­
degrensene.
Arbeidet mot organisert, grensekryssende kriminalitet
har nå betydelig prioritet i EU. Dette er også viktig for
Norge. Kampen mot narkotikasmugling, menneskehandel
og prostitusjon samt hvitvasking av utbytte fra slik krimi­
nalitet må skje i en internasjonal sammenheng.
Nylig har EU vedtatt å gjennomføre deler av den såkal­
te Prüm­konvensjonen, som gir adgang til en raskere og
mer omfattende utveksling av politiinformasjon mellom
landene. Det dreier seg ikke minst om å dele informasjon
fra DNA­ og fingeravtrykksregistre. Dette gir økt mulig­
het for å oppklare alvorlig kriminalitet.
Regjeringen ønsker at Norge skal kunne knytte seg til
dette samarbeidet.
Fra norsk side arbeider vi også målrettet for å få til av­
taler med EU og enkeltland om overføring av soningsfan­
ger, slik at disse kan flyttes fra norske fengsler til fengsler
i sine hjemland -- og omvendt.
Innvandringen til Europa fra Afrika, Midtøsten og
Asia er en av Europas store politiske utfordringer. EU­
landene har for alvor satt håndteringen av de globale mi­
grasjonsstrømmene på dagsordenen. Utfordringen er å
finne en god balanse mellom åpenhet, for Europa trenger
arbeidsinnvandring, men også kontroll.
I denne avveiningen kan ikke all vår oppmerksomhet
rettes mot kontroll av yttergrensen, selv om den er sentral.
Vi må også utvikle en god migrasjonspolitikk gjennom ut­
vikling av tettere partnerskap mellom opprinnelseslande­
ne og transittlandene.
Europas land må rette oppmerksomheten mot årsakene
til migrasjon og erkjenne at migrasjonsstrømmene ikke
vil kunne forebygges eller kontrolleres uten en aktiv utvi­
klingspolitikk overfor opprinnelseslandene. Andre årsa­
ker til migrasjon, som f.eks. ustabilitet eller konflikter av
lokal eller regional karakter, tilsier at også EUs utenriks­
politikk får økt rolle i denne sammenheng.
I morgen holder EU en offentlig høring i Brussel om
sin grønnbok om den framtidige asylpolitikken. Denne
prinsipielle debatten i EU vil få betydning for veivalg
også i Norge på dette politikkområdet. Regjeringen har
sendt høringssvar på grønnboken til EU, og vi har oppfor­
dret flere norske organisasjoner til å gjøre det samme.
Forholdet mellom migrasjonspolitikken, utviklingspo­
litikken og utenrikspolitikken i EU vil over tid føre til
endringer i EUs politikk overfor Afrika og landene øst for
Europa. Her må Norge følge nøye med. I min forrige re­
degjørelse nevnte jeg at Norge er invitert til å delta i utvik­
lingen av EUs nye politikk på dette feltet, og i denne re­
degjørelsen bekrefter jeg at det er vår intensjon å følge
opp dette.
Vi må være med fra starten av denne prosessen, og det
er vårt mål å få innflytelse på innretningen og utformin­
gen av politikken. Vi må, som på andre områder, søke
etter politisk handlingsrom, utviklet som følge av en aktiv
europapolitikk på basis av de formelle tilknytningsforme­
ne vi har, og basert på god kunnskap om utviklingen i EU
og de enkelte EU­land.
Under behandlingen av stortingsmeldingen om en ak­
tiv europapolitikk fikk vi en bred gjennomgang av våre
arbeidsformer. Vi arbeider med å følge opp på område
etter område, og jeg er også klar over at Stortinget har den
diskusjonen. Jeg nevnte at parlamentene i EU nå trekkes
mer inn i samarbeidet. Det retter også utfordringer i for­
hold til Stortinget, vil jeg anta. Det er en oppgave for Re­
gjeringen, som sagt, men den gjelder også for de fleste
andre politiske og sivile aktører i det norske samfunnet.
Det vil være naturlig å komme tilbake etter at det er
gått et år og vurdere de erfaringene vi gjør oss med en mer
aktiv og koordinert europapolitikk. Det finnes ikke her
noe konkret veikart -- det er på en måte ingen som Norge
i denne sammenhengen. Vi må skaffe oss erfaringer, og vi
må lære av dem. Vi må benytte oss av formelle kanaler og
ordninger, men også lære av de uformelle kanalene. Og
ikke minst må vi dele de lærdommene vi gjør oss. Det kan
være naturlig å samle sentrale aktører, private og offentli­
ge, til en gjennomgang av slike erfaringer i 2008.
Regjeringen ønsker å stimulere til løpende debatt og
refleksjon om utviklingen av EU­samarbeidet, hvordan vi
forholder oss til det, og hvordan det påvirker oss. I neste
års budsjett øker vi støtten til organisasjoner som driver
informasjonsarbeid når det gjelder europeiske spørsmål.
Vi bevilger også midler til arbeidslivets parter for nett­
verksarbeid i de nye medlemslandene, som nevnt.
Vi har videreutviklet dialogen med det sivile samfunn
om europaspørsmål gjennom opprettelsen av et nasjonalt
europaforum. Forumet møtes årlig. Fredag denne uken
møtes forumet igjen, i Bergen. Jeg har invitert om lag 40
deltakere fra de politiske partiene, forskere og frivillige
organisasjoner til en rundbordskonferanse. Temaene vil
denne gang være klima og maritim politikk.
I tilknytning til Nasjonalt europaforum vil vi i år for
første gang også inviterte til et ungdommens europafo­
rum. Formålet er å oppmuntre til økt interesse og debatt
om europaspørsmål blant ungdom.
Jeg har redegjort for noen sentrale saker i vårt forhold
til EU. Jeg har lagt vekt på løpende saker med utgangs­
punkt i EØS­samarbeidet og Schengen­samarbeidet. De
viser at vi kan komme tett i inngrep med EU om vi har
gode argumenter og benytter gode kanaler. Men de viser
også at oppgaven vår handler om å svare på initiativ som

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
321
2007
kommer fra EU, og gjøre det vi kan for å ivareta norske
interesser og påvirke med våre syn.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­
terens redegjørelse om viktige EU­ og EØS­saker legges
ut for behandling i et senere måte. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Anette Tretteberg­
stuen til utenriksministeren:
«I mange land er forholdene knyttet til demokrati og
menneskerettigheter svært alvorlige. Militærjunta, hem­
melig politi og brutal statlig maktutøvelse knuser mange
steder all politisk opposisjon og demokratibevegelse. Ek­
semplene på land med svært mangelfullt eller ikke eksis­
terende demokrati hvor menneskerettigheter brytes hver
eneste dag, er mange. I løpet av de siste ukene er tusenvis
blitt arrestert, drept eller meldt savnet i forbindelse med
demonstrasjonene mot 45 års militærdiktatur i Burma.
Det trengs økt internasjonal oppmerksomhet om Burma
og om andre stater der makthaverne frarøver befolknin­
gen deres rettigheter.
Hva gjør Regjeringen for å sette slikt fokus, og hvor­
dan kan det internasjonale samfunnet best bidra til at de­
mokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma?»
Anette Trettebergstuen (A) [10:36:29]: Aldri før i
historien har flere mennesker levd i demokrati og i frihet.
På midten av 1970­tallet var det 41 land som ble karakte­
risert som demokratier. Nå er det 125 land. 1,4 milliarder
mennesker har på denne tiden gått fra å leve i diktatur til
å leve i demokrati.
I motsetning til det mange tror, går utviklingen i riktig
retning, men det er langt fra slik at alle mennesker opple­
ver at menneskerettighetene respekteres. Altfor mange le­
ver i diktaturer der groteske overgrep begås hver eneste
dag -- og det dessverre uten at det internasjonale samfun­
net reagerer.
Globaliseringen har vært en viktig drivkraft for demo­
kratiseringen av verden og for oppmerksomheten rundt
menneskerettighetsbrudd. Verden har «krympet» ved at
kommunikasjon på tvers av landegrenser og informasjon
om andre styreformer når fram ikke bare til statsledere,
men også til befolkningen. Mennesker verden over kan nå
medmennesker i andre deler av verden ved enkle taste­
trykk og på denne måten gjøre det umulig å skjule over­
grep.
Det er ikke slik at brudd på menneskerettighetene i sta­
ter verden rundt kan anses for å være et indre anliggende.
Det er ikke slik at menneskerettighetene er relative, at
noen rettigheter gjelder for noen, og andre rettigheter
gjelder for andre. Vi kan ikke tolerere at rettighetene bry­
tes under påskudd av religiøs overbevisning eller kultur
og tradisjon. Brudd på menneskerettighetene angår oss al­
le, ikke bare dem som opplever overgrep.
Flere stater som tidligere har hatt tilløp til demokrati,
eller har vært ansett for å være demokratier, har igjen blitt
autoritære. Vi har Burma, som jeg skal gå nærmere inn på,
hvor, i likhet med i Pakistan, de siste dagers hendelser er
veldig urovekkende. Begge land er styrt av det militære.
Vi har Zimbabwe, med sitt skinndemokrati. Vi har Soma­
lia og Sudan -- land uten et beskyttende og lovregulerende
statsapparat, hvor ekstremisme og voldelige konflikter
stadig er under utvikling.
Poenget mitt er at det hjelper lite for de millioner av
mennesker som akkurat nå lever i et diktatur, at verden i
det store og hele beveger seg i riktig retning -- at demokra­
tiet sprer seg, at fattigdommen gradvis utryddes, og at fle­
re og flere oppnår menneskerettigheter. At utviklingen går
i riktig retning, må aldri få overskygge situasjonen til dem
som lider under motsatt utvikling.
Spørsmålet vårt blir da hvordan verdenssamfunnet for­
holder seg til stater der demokrati er mangelvare, og hvor
menneskerettighetene brytes. De virkemidler for påvirk­
ning vi har til rådighet, kan i all hovedsak deles opp i tre
hovedkategorier. Vi kan velge å bruke rå makt, altså tvin­
ge fram endring ved å intervenere militært. Eller, om vi
velger en annen løsning, kan vi bruke økonomisk og poli­
tisk samarbeid, gulrot og pisk, dialog, knytte bånd og
gjennom gjensidig avhengighet skape rom for innflytelse
og endring. Eller vi kan velge en tredje vei: Vi kan late
som om regimene ikke finnes, eller markere vår avsky ved
å boikotte og isolere.
Jeg er mest tilhenger av det nest siste, som egentlig rett
og slett kan kalles å drive politikk, med kontakt, dialog,
samhandel, forhandlinger. Det er påvirkning gjennom å
skape gjensidig forståelse. Når jeg ikke har noen tro på
boikott som virkemiddel, er det fordi det i realiteten skal
veldig mye til før en boikott fungerer slik den er tenkt. Vi
har altfor mange grelle eksempler på at handelsboikott og
isolasjon av land har virket mot sin hensikt og rammet en
uskyldig sivilbefolkning mer enn makthaverne. Og når en
boikott først er innført, er det desto vanskeligere å opphe­
ve den uten å ha oppnådd det ønskede resultat. Det er et
sterkere signal å oppheve en boikott enn å opprette en.
Om omverdenen ikke står samlet om å boikotte, kan en
boikott heller ikke få ønsket effekt. Derfor anser jeg boi­
kott for å være et veldig krevende virkemiddel.
Økonomiske sanksjoner mot regimer kan bare fungere
hvis de innrettes på smarte måter slik at de treffer nettopp
dem som sitter med makten, og ikke uskyldige folk.
Jeg har vært engasjert i politikk i snart tolv år nå. Da
jeg ble medlem av AUF på midten av 1990­tallet, var Bur­
ma­saken det vi jobbet veldig mye med lokalt. Den gan­
gen fikk vi høre at regimet kom til å falle når som helst.
Det var bare et spørsmål om tid, ganske kort tid, før mili­
tærjuntaen kom til å gi etter for kravet om demokrati og
presset de internasjonale sanksjonene skapte. Siden den
gangen har det gått snart tolv år, og regimet står like
sterkt, til tross for de omfattende sanksjonene fra omver­
denen. La meg komme tilbake til det med sanksjoner litt
senere.
Jeg meldte inn denne interpellasjonen fordi jeg mener
det er viktig med mer oppmerksomhet rundt situasjonen i
Burma, et land jeg mener får for lite oppmerksomhet til
vanlig, men også fordi det er spesielt aktuelt akkurat nå.
Burma har som kjent vært et diktatur styrt av militærjun­

2007
322 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
taen, eller freds­ og utviklingsrådet, som de paradoksalt
nok kaller seg, siden militærkuppet i 1962. Juntaen er en
av Asias største hærer etter den kinesiske og indiske, med
i underkant av 400 000 soldater og omfattende bruk av
barnesoldater. Siden kuppet har juntaen isolert Burma to­
talt fra verdenssamfunnet. Som følge av dette gikk Burma
fra å være et av de aller rikeste landene i Asia til å bli et
av verdens ti aller fattigste land. Før kuppet hadde Burma
en av Asias høyeste levestandarder og en ganske velut­
dannet befolkning. Nå er det kun juntaen som lever godt,
og som representerer noen form for elite. Juntaen og deres
familier lever i et lukket samfunn med helt andre rettighe­
ter og friheter enn resten av befolkningen. De har egne sy­
kehus, de har egne skoler, de har tilgang til varer som re­
sten av befolkningen aldri ser noe til, og de lever i lukke­
de, små samfunn med subsidierte, luksuriøse boliger. De
har innført omfattende overvåking. De bruker tvangsar­
beid, de driver med etnisk rensing og tvangsflytter store
grupper.
I 1988 hadde det burmesiske folket fått nok og gikk
ut i gatene og krevde demokratiske reformer og frihet.
Folk gjennomførte ikke­voldelige demonstrasjoner og
streiker over hele landet. Men det ble slått hardt ned på,
og juntaen endte protestene med å åpne ild. Som følge
av disse protestene, men kanskje mest for å roe ned fol­
ket og prøve å hindre nye demonstrasjoner, avholdt jun­
taen valg to år etter, i 1990. Valget førte som kjent til
svært stor oppslutning om National League for De­
mocracy, som ble ledet av Aung San Suu Kyi, frigjø­
ringsgeneral Aung Sans datter. Juntaen aksepterte ikke
valget, og NLD fikk ikke danne regjering. Juntaen satte
i gang terror mot NLDs medlemmer, folkevalgte og po­
litiske aktivister.
Burmeserne har ventet på demokrati siden den gang
-- så langt forgjeves. Juntaen byttet i 1997 navn til freds­ og
utviklingsrådet, uten at de med det overbeviste noen i det
internasjonale samfunnet om at de hadde noen som helst
intensjoner om å arbeide for verken fred eller utvikling i
landet. Det andre juntaen har gjort for å forsøke å etter­
komme internasjonal kritikk, er at de bestemte seg for å
starte arbeidet med det som er blitt kalt «et veikart for
fred». Første steg var å kalle inn den grunnlovgivende for­
samling og utarbeide et utkast til grunnlov. Dette utkastet
ble lagt fram i juli, men NLD har ikke fått delta i arbeidet,
og prosessen mangler all troverdighet.
Det er utrolig at noe så forferdelig som det som skjer i
Burma, har fått så lite oppmerksomhet i de internasjonale
medier de siste årene. I august våknet imidlertid verden
opp, og søkelyset ble nok en gang satt på brutaliteten i
Burma, da dramatiske bilder av demonstrasjoner rullet
over tv­skjermene. Burma kokte over i løpet av noen da­
ger, da det som startet som spontane protester på at junta­
en uten forvarsel doblet bensinprisene, utviklet seg til å
bli den største protesten mot 45 års diktatur siden 1988­
oppgjøret. Som verden var vitne til, endte demonstrasjo­
nene nok en gang i blodbad. Ingen kan helt sikkert si hvor
mange som er drept eller satt i fengsel, og bekymringene
er store når det gjelder tilstanden til, og hva som har
skjedd med, alle de tusener som er savnet.
FNs spesialutsending, Gambari, er akkurat nå i Burma,
og verdens øyne følger hans besøk og samtaler med jun­
taen og opposisjonen. USA har innført strengere sanksjo­
ner, og EU diskuterer saken. Uansett hva USA og EU
måtte komme til å innføre av framtidige sanksjoner mot
regimet, må vi regne med at de heller ikke i framtiden vil
ha avgjørende betydning for om regimet faller, eller en­
dres, for så lenge Kina og India nærmest slåss om å inves­
tere i Burma og støtte regimet, må vi innse at det også er
disse to landene og regionen rundt Burma som sitter med
nøkkelen til å påvirke regimet til å endre seg. ASEAN
som organisasjon er avgjørende, og går nå lenger enn
noen gang før i sin kritikk av juntaens håndtering. Men de
går ikke langt nok. Og Kina og India ønsker heller ikke å
komme med krass nok kritikk av sin viktige leverandør av
energi.
Det er derfor helt avgjørende at verdenssamfunnet og
den norske regjeringen stiller krav til Kina og India om at
de må ta sin rolle på alvor og bruke sin mulighet til å på­
virke. Dette vil, sammen med treffsikre sanksjoner mot
juntaen, være det som på sikt kan påvirke regimet til å
endre seg.
Samtidig må vi trå til med humanitær støtte og hjelp til
befolkningen i Burma, som nå lider under mangel på hel­
setjenester, mat og sikkerhet. Støtte til opposisjonen og
det som finnes av sivilt samfunn, er rette vei å gå i forhold
til å støtte og opprettholde presset innenfra. Norge må
fortsette sin linje her.
Samtidig må den norske regjeringen bruke sin stemme
til å reise oppmerksomhet rundt kvinnenes situasjon i
Burma, som er spesielt ille. -- Nå ser jeg at tiden min går
ut, så jeg kommer tilbake til kvinnenes situasjon i et sene­
re innlegg.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:46:42]:
Norge arbeider aktivt for å styrke beskyttelsen av mennes­
kerettighetene i mange land. Vi ser at respekt for mennes­
kerettighetene er en forutsetning for demokrati. Funge­
rende demokratiske institusjoner bidrar på sin side til at
menneskerettighetene fremmes og respekteres. Vi ser
også at det er en klar sammenheng mellom menneskeret­
tigheter, demokrati, sikkerhet og utvikling.
Jeg vil takke representanten Trettebergstuen for å ha
stilt et betimelig spørsmål om hvordan vi best kan møte
den forverrede situasjonen i Burma. Det er en problem­
stilling Norge har hatt høyt på dagsordenen i en årrekke,
spesielt etter at Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels
fredspris i 1991. Seksten år etter har vi sett hvordan en ny
generasjon fredelige demokratiforkjempere, ledet av Bur­
mas munker, brutalt ble slått ned. Overgrepene mot frede­
lige demonstranter har vekket sterke reaksjoner verden
over, også i Norge. Til tross for fordømmelse og reaksjo­
ner fra omverdenen, er det fremdeles uklart om regimet
har vilje til reell dialog om endringer.
Vi vet ikke hvor mange som ble drept, skadet eller
fengslet da regimet i Burma grep inn med militære midler,
men vi frykter at det er langt flere enn det myndighetene
forteller. Fjernsynsbildene har på ny satt landet i fokus for
det internasjonale samfunnets oppmerksomhet. Det vi har

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
323
2007
sett, er dessverre en påminnelse om det som har vært
hverdagen for millioner av burmesere i over 40 år. De un­
derliggende årsakene til demonstrasjonene, nemlig bur­
mesernes fortvilede økonomiske, politiske, humanitære
og menneskerettslige situasjon, har ligget der i flere årtier.
De sosiale og økonomiske forhold i Burma er blitt
gradvis forverret siden militærregimet tok makten i
1962. Burmas utdanningsinstitusjoner fungerer ikke, og
det sivile samfunnet er meget svakt. Den sosiale kapita­
len som må være grunnlaget i ethvert velfungerende de­
mokrati, er i dag nærmest ikke­eksisterende. Tilliten
mellom ulike grupper er lav, og befolkningen lever i et
klima preget av frykt. Innbyggerne representerer mer
enn hundre etniske minoriteter. Noen få kjemper fortsatt
mot militærregimet, mens rundt 20 grupperinger har
inngått skjøre våpenhvileavtaler. Fattigdom er utbredt,
og sammen med et dårlig utbygd helse­ og utdannings­
system fører dette til at faren for at selve samfunnsstruk­
turen kan falle sammen, er stor. Et av det internasjonale
samfunns største utfordringer er å utvikle og støtte opp
under et sivilt samfunn som kan danne grunnlaget for et
framtidig demokratisk Burma. Samtidig er det behov for
å hjelpe Burmas befolkning med de prekære behovene
den møter til daglig. Det er avgjørende for menneskene
som lever i Burma, men det er også avgjørende for Bur­
mas kapasitet til å holde sammen som stabil stat. Sum­
men av disse forhold gjør at mye står på spill -- fra et per­
spektiv om universelle menneskerettigheter, men også
for stabiliteten for Burmas nærområder.
Jeg mener Norge i vår tilnærming til Burma­politikken
må legge vekt på følgende hovedspor: For det første skal
vi fortsette å fordømme brudd på menneskerettighetene,
stå fast på at politiske fanger må frigis, og at regimet må
gå inn i en reell dialog med de demokratiske kreftene og
de etniske lederne i Burma. Vi skal fortsette å kreve at det
internasjonale Røde Kors får tilgang til de fengslede. Det­
te har vi gjort i våre samtaler med burmesiske myndighe­
ter. Og vi har gjort det i FN­sammenheng, herunder i FNs
menneskerettighetsråd, som for første gang i høst tok ini­
tiativ til en spesialsesjon om Burma. Norge er medfor­
slagsstiller og deltar dermed i arbeidet med en Burma­re­
solusjon i FNs tredje komite under generalforsamlingen.
Vi har nedlagt betydelig arbeid for å få til en resolusjon
som er så klar og operativ som mulig.
For det andre skal vi støtte opp under det arbeid FNs
spesialutsending, Ibrahim Gambari, nå utfører. Mitt inn­
trykk er at det legges vekt på hans rolle fra mange hold,
inklusiv landene i Burmas nærområder. Vi har en løpende
dialog med ham. Jeg møtte Gambari i New York før han
reiste til Burma første gang, og jeg møtte ham igjen da jeg
var i Tokyo i slutten av oktober. Våre ambassader i regio­
nen har også tett fulgt hans møter i de asiatiske hovedste­
der. Mitt budskap er klart: Norge er beredt til å lytte til
hans råd og til å bistå og støtte ham i hans arbeid. Han vil
formodentlig kunne spille en viktig rolle -- om enn kre­
vende -- i dialogen mellom parter internt i Burma og i ko­
ordineringen av tiltak på utsiden. Det er viktig med konti­
nuitet i dette arbeidet. Derfor er vi tilfreds med at Gamba­
ri nå igjen befinner seg i Burma.
For det tredje skal vi fortsette å gi bistand til Burma
gjennom FN og de humanitære organisasjonene som kan
operere i landet. Vi skal arbeide for at disse organisasjo­
nene blir flere og får utvidet sin tilgang. Hittil i år har vi
økt vår støtte til det burmesiske folk, og vi har gitt tilsagn
om 55 mill. kr. Det er 11 mill. kr mer enn i fjor. Støtten
går i hovedsak til å avhjelpe den alvorlige humanitære
situasjonen i Burma. Vi skal også fortsette å gi støtte til
Democratic Voice of Burma og demokratiske krefter som
bringer informasjon og håp til Burmas befolkning.
For det fjerde skal vi fortsette å påvirke landene i regi­
onen til et aktivt engasjement for endring. Her står Kina
og India helt sentralt, som interpellanten påpekte. Selv
drøftet jeg Burma med viseutenriksminister He fra Kina
da vi møttes i Oslo forrige måned. Det styrkede engasje­
mentet vi i dag opplever fra kinesisk side, er viktig, men
det må opprettholdes. Jeg legger vekt på at vi fra norsk
side viderefører denne tette dialogen med Kina. Videre
har jeg drøftet situasjonen i Burma med utenriksministe­
ren fra Indonesia, som nå sitter i FNs sikkerhetsråd, med
utenriksministeren fra Thailand og med utenriksministe­
ren fra Singapore, som innehar ASEAN­formannskapet.
Vi diskuterer naturligvis også utviklingen i Burma med
amerikanske myndigheter og med EU og europeiske land.
I tillegg til den dialogen vi har med sentrale internasjo­
nale aktører, har jeg -- i tråd med norsk linje gjennom
mange år -- holdt tett kontakt med viktige aktører i Burma,
både gjennom vår ambassade i Bangkok, gjennom kon­
takt med den burmesiske eksilbevegelsen og med organi­
sasjoner som arbeider i landet.
Norge er, som kjent, tilsluttet EUs felles holdning
overfor Burma. Dette innebærer målrettede og begrense­
de tiltak, som våpenembargo, visumnekt og frys av midler
for medlemmer av regimet. I tillegg har den norske regje­
ring stått fast på linjen med å oppfordre norske bransjeor­
ganisasjoner og borgere til ikke å handle med, investere i
eller reise til Burma. Norge og EU er opptatt av at tiltake­
ne ikke skal ramme det burmesiske folk. Derfor er de inn­
rettet slik at de primært er rettet mot regimet.
EUs utenriksministre kom 15. oktober fram til politisk
enighet om en skjerping og utvidelse av gjeldende tiltak
mot Burma. Denne enigheten innebærer restriksjoner på
handel og investeringer innenfor sektorene tømmer, edel­
stener, mineraler og metaller. Samtidig sendte utenriksmi­
nistrene signaler om vilje til å støtte Burma dersom regi­
met velger å gå i en retning av reformer og demokratise­
ring.
Jeg forventer at EU i inneværende måned vil klargjøre
innholdet og utformingen av regelverket for disse nye til­
takene. Fra norsk side har vi gjort det klart at vi fortsatt
slutter oss til EUs linje og de nye varslede tiltakene. Sam­
tidig må det være klart, som interpellanten var inne på, at
sanksjoner bare kan være ett virkemiddel for å få til for­
andring i Burma. De vil ha begrenset effekt så lenge lan­
dene i regionen ikke er enige om slike virkemidler. Det
Burma i dag trenger mest, er en dialog mellom regimet og
opposisjonen, slik at utvikling -- politisk, økonomisk og
humanitært -- kan komme i gang. Derfor må vi i alt vi gjør,
ha dette målet i fokus.

2007
324 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
Det er ikke i dag internasjonal enighet om én tilnær­
ming overfor Burma. Det er en utfordring. Men den dia­
logen som nå pågår mellom en rekke land, er positiv og
viktig fordi den reflekterer en bred forståelse av at vi ikke
lenger kan akseptere et status quo i landet, og at politisk
dialog og økonomisk og sosial utvikling er nødvendig.
Enigheten omkring mandatet til FNs spesialutsending,
Gambari, er i så henseende et positivt skritt. Det er også
første gang Sikkerhetsrådet har kommet med en felles ut­
talelse om situasjonen i Burma.
Hvorvidt regimet i Burma er beredt til å innlede en dia­
log med opposisjonen i sitt eget land og med omverdenen,
er fremdeles usikkert. Det har utpekt et av regjeringsmed­
lemmene som kontaktperson overfor opposisjonen, og
denne personen har møtt ledende representanter for oppo­
sisjonen. Gambari fører, som nevnt, i disse dager nye
samtaler i Burma, med ulike sider og forsøk på å få i gang
dialog mellom dem. Samtidig har altså regimet gitt be­
skjed om at FNs fremste stedlige representant i Burma
ikke får fortsette sitt arbeid. Derfor vil det være særdeles
viktig å se og høre hvilke signaler Gambari får av regimet
under de samtalene han nå har. Vi ser fram til å fortsette
dialogen med ham når disse samtalene er avsluttet. Og jeg
betrakter bred og samstemmig støtte til hans oppdrag som
et helt sentralt virkemiddel for å få i gang den utviklingen
vi alle i denne sal ønsker å se i Burma.
Presidenten: Da er det interpellanten, Anette Trette­
bergstuen, som har en taletid på inntil 3 minutter.
Anette Trettebergstuen (A) [10:55:02]: Jeg vil tak­
ke statsråden for svaret, som tydelig viser at Norge og Re­
gjeringen gjør en god innsats for å bidra til påvirkning av
regimet.
Jeg vil understreke betydningen av at det er viktig at vi
lytter til dem som nå uttrykker bekymring rundt nye og
strammere sanksjoner, for bare når disse ikke rammer si­
vilbefolkningen, er de hensiktsmessige. Jeg håper i likhet
med statsråden at EU snart blir enige om innholdet i de
nye varslede sanksjonene, og at de blir målrettede nok.
Så er jeg glad for at statsråden legger vekt på viktighe­
ten av å utøve press på Kina og India som Burmas nabo­
land, og ASEAN som avgjørende viktig aktør. Det er be­
kymringsfullt at Kina, som til tross for at de uttrykte be­
kymring da juntaen slo ned på demonstrantene, gjør det
klinkende klart at de ikke vil gå lenger enn det. Dette kan
ikke Kina få slippe lett unna. Beijing er en av Burmas
hovedhandelspartnere og det nærmeste Burma kommer
det å ha en alliert. Derfor er det avgjørende at Kina spiller
på lag, om omverdenen skal ha noen som helst slags på­
virkning på regimet. Det er langt dit.
Så lenge Kina og India holder juntaen og regimet le­
vende ved å handle og investere og sånn sett fungere som
juntaens navlestreng, spiller det ingen stor rolle om andre
regioner i verden boikotter eller sanksjonerer. India og
Kina sitter med nøkkelen til å tette igjen hullene og der­
med gjøre det hele svært effektfullt. Gambari kan snakke
med juntaen, om han får tilgang. Men i fraværet av nabo­
landenes fordømmelse av regimet, og fraværet av støtte til
Gambari og FN og omverdenens vilje til å gjøre noe for å
straffe regimet, kan juntaen fortsatt spille splitt og hersk,
vel vitende om at de har Kina og India i ryggen, uansett
hvor høye truslene om sanksjoner blir, og uansett hvor
høye protestene fra omverdenen blir.
I det første innlegget mitt var jeg innom det at groteske
brudd på menneskerettighetene ikke er et lands indre an­
liggende. Det angår oss alle. Alle stater er dessverre ikke
enige i det, og det kan virke som om Kinas sterke ikke­
innblandingspolitikk dessverre er med på å forsinke ut­
viklingen også i Burma. Men om ASEAN kan bli enige
om fordømmelse og passende tiltak -- i form av gulrot og
pisk -- mot Burma, så kan man jo håpe på at de vil ha inn­
flytelse nok til å få Kina, India og også Japan til å følge
etter.
ASEAN har et møte nå i neste uke som vil bli viktig.
Om det møtet ikke fører til noen konkrete fordømmelser
eller tiltak mot regimet, frykter mange at Burmas junta vil
se på det som at de nok en gang har kommet unna med
sanksjonene sine og fått en stilltiende aksept for det.
Jeg håper at verdenssamfunnet vil bruke OL som en
anledning til å sette søkelyset på Kinas sterke bånd til
Burma. For et slikt søkelys forut for de olympiske lekene
vil utvilsomt bli ubehagelig for kineserne. Det kan dess­
verre virke som om kineserne selv må kjenne det ubeha­
gelige før de kan bli med på å gjøre en skikkelig innsats
for alle dem som i Burma har levd i ubehagelighet i over
45 år.
Presidenten: Utenriksminister Jonas Gahr Støre har
også en taletid på inntil 3 minutter.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:58:18]: Jeg
tror ikke jeg skal bruke alle de minuttene, for jeg mener at
representanten Trettebergstuen har påpekt de sentrale for­
hold som vi her står overfor.
Det jeg vil fokusere på, er at omstendighetene nå kan­
skje er til stede for at vi klarer å holde trykk på regimet
over tid. Som representanten Trettebergstuen sa, har det
gått mange, mange år -- man kan gå helt tilbake til 1962.
Regimet har siden kunnet bygge videre på sin politikk, og
de lysglimtene som har vært til en positiv utvikling, har
raskt blitt slukket. Derfor er vi nå opptatt av at vi kan hol­
de trykket gjennom FNs organer hvor bl.a. Kina og India
er med, at de kan sørge for at Gambari har arbeidsvilkår
til å fortsette sitt arbeid så det ikke løper ut i sanden, og at
vi gjennom de tiltakene vi slutter oss til med EU, også kan
gjøre situasjonen mer krevende og ubehagelig for leder­
skapet. Samtidig tror jeg det er viktig for vår egen Burma­
kunnskap at vi også tar inn over oss kompleksiteten i det
burmesiske samfunn. Som jeg var inne på, er det et land
med mange forskjellige grupperinger -- etniske grupperin­
ger osv. -- og mange har beskrevet dette som et land som
nærmest befinner seg i en postkonfliktsituasjon på innsi­
den fordi splittelsen mellom ulike grupper er så stor. Der­
for tror jeg det neppe er slik at dette er et land som går mot
demokrati ved at ett regime faller. Det er altså et militær­
regime med over 400 000 mann under våpen, og et slikt
regime faller ikke uten videre. Derfor må det en nasjonal

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
325
2007
forsoningsprosess på plass, og det er å legge forholdene til
rette for det som er det internasjonale samfunns store ut­
fordring.
Marit Nybakk (A) [11:00:18]: Det må aldri være
tvil om at vi fra norsk side er kompromissløse når det gjel­
der å stå opp for grunnleggende menneskerettigheter. Vi
har et ansvar for å si fra, for å sette i gang kritiske dialoger,
for å støtte demokratibevegelser og for å kjøre FN­sporet.
Både i vår utviklingspolitikk og i vår utenrikspolitikk må
menneskerettighetsspørsmål stå sentralt, enten vi snakker
om Burma, Zimbabwe, Hvite­Russland eller Iran. Inter­
pellanten har lagt an en bred innfallsvinkel, som også går
litt videre enn Burma.
Kampen for menneskerettigheter dreier seg om å verne
det enkelte mennesket mot undertrykkelse og overgrep,
men også mot fattigdom, økonomisk utbytting og uverdi­
ge levekår. Hvert enkelt individ er enestående, med ukren­
kelige rettigheter. Det dreier seg om menneskeverd, det
dreier seg om personlig integritet, og det dreier seg om
myndighetenes ansvar. Menneskerettighetene er et sett
forpliktelser på hvilke normer og standarder som skal
gjelde for det enkelte menneskets rettigheter. Disse må
også være universelle. Vi kan f.eks. aldri akseptere at
menneskerettigheter underlegges en kulturrelativistisk til­
nærming.
Bakgrunnen for interpellasjonen er fokuset på hendel­
sene i Burma de siste ukene. Vi har med forferdelse vært
vitne til at munker og andre sivile har blitt meid ned av det
brutale militærregimet. Reaksjonene er spontane: Dette
aksepterer ikke verdenssamfunnet. Jeg vil også vise til det
interpellanten sa.
Som utenriksministeren har understreket, har Norge en
lang historie når det gjelder å støtte demokratibevegelsen
-- i Burma som i andre stater der man opplever overgrep
og tramping på menneskerettighetene. Vi gav fredsprisen
til Aung San Suu Kyi, og vi har sterke grupper også i Stor­
tinget som gjennom mange år har jobbet for menneskeret­
tigheter i Burma.
Utgangspunktet og bakgrunnen for dagens konflikt
-- hvis det går an å kalle det en konflikt, det er vel en under­
trykking -- er de etniske motsetningene i Burma og et mi­
litærregime som holder andre etniske grupper nede med
jernhånd. De etniske gruppene som ikke representerer re­
gimet, ønsker en føderasjonsregjering, med autonome et­
niske områder innenfor føderasjonen, gjerne styrt av
Aung San Suu Kyi, noe som kan være interessant når det
gjelder utviklingen i Burma.
Noe som ofte glemmes når vi snakker om Burma, er
flyktningsituasjonen på den thailandske siden av grensen.
Norge bør være blant de fremste landene når det gjelder
bistand til flyktningene i disse områdene. Det inkluderer
langsiktig støtte til utdanning og kvalifisering. Utenriks­
komiteen har i høst hatt møte med representanter for bi­
standsarbeidere som opererer på denne siden av grensen.
Dette er tøffe områder.
I den vanskelige prosessen videre er det også avgjø­
rende at vi støtter opp om arbeidet til FNs spesialutsen­
ding.
Interpellanten sa mye om Burma, men har også et vi­
dere perspektiv. La meg derfor bruke det siste minuttet på
andre områder, for det finnes dessverre mange land der
menneskerettighetene brutalt knuses. Iran er ett av disse
landene. Mens verdenssamfunnet fokuserer på Irans
atomprogram, kan landets såkalte Vokterråd ufortrødent
fortsette sin ekstreme undertrykkelse. De siste ukene har
gitt oss informasjon om en kraftig økning i antall henret­
telser i Iran, også av mindreårige. Jeg må innrømme at jeg
får noen assosiasjoner til Afghanistan på 1990­tallet, da
Taliban grep makten og brukte stadionet i Kabul til heng­
ning og steining. Vi ser offentlige henrettelser også i Iran.
Vi må trappe opp menneskerettighetsdialogen med
Iran. Og med den kvinneundertrykkingen vi nå ser, og de
asylsøkerne vi også får til Norge, er det nødvendig å få en
utlendingsattaché i Teheran, noe vi vil komme tilbake til i
forbindelse med budsjettarbeidet nå i høst.
Til slutt: Norge har aldri gått til ensidig norsk boikott,
enten det har dreid seg om Iran, Cuba eller Burma. Vi har
fulgt FN, eller vi har fulgt EU. Det gjør vi også nå. Kan­
skje er det også viktig å ha en dialog. Kontaktskaping kan
etter hvert gi positive resultater. Ensidig boikott har deri­
mot ingen virkning, kanskje snarere tvert imot.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:05:51]: Først av alt vil
jeg gi interpellanten honnør for å ha satt fokus på mennes­
kerettigheter og demokratiutvikling generelt -- og på den
svært vanskelige situasjonen for befolkningen i Burma
spesielt.
Jeg vil også gi uttrykk for tilfredshet både med tilbake­
meldingen fra utenriksministeren her i salen i dag og med
hans uttalelser til pressen tidligere. Jeg er glad for at Re­
gjeringen denne gangen har opptrådt ryddig og har sett
fornuften i å stå sammen med det internasjonale samfunn
når det gjelder samordning av tiltak overfor militærdikta­
turet i Burma. Dette viser forhåpentligvis at Regjeringen
i ettertid har lært av sitt åpenbare feilgrep med sitt
solospill og sin ensidige godkjenning av Hamas­regjerin­
gen, noe vi fra Fremskrittspartiets side for øvrig advarte
sterkt mot.
Det burde være åpenbart for de fleste at skal tiltak og
eventuelle sanksjoner ha noen virkning, må disse ha en
bredest mulig internasjonal forankring. Til tross for stort
internasjonalt press fra både USA, EU og andre interna­
sjonale aktører har militærjuntaen så langt dessverre ikke
gitt etter. Situasjonen er betydelig roligere nå enn for få
uker siden, men jeg er redd dette i stor grad skyldes myn­
dighetenes jerngrep og befolkningens redsel for nye ar­
restasjoner og forsvinninger.
Etter flere tiår med undertrykking av menneskerettig­
heter, av ytringsfrihet og av demokrati eskalerte konflik­
ten kraftig for få uker siden, med massearrestasjoner der
til og med munker ble fengslet. Dette foreløpige lavmål
fra militærregimet viser at de er villige til å gå svært langt
for å beholde makten.
Så sent som i går ettermiddag offentliggjorde Kirkens
Nødhjelp at kvinner som ble arrestert under demonstra­
sjonene, nå blir utsatt for tortur og voldtekt i fengslene.
Disse grusomhetene kom fram på bakgrunn av opplysnin­

2007
326 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
ger fra den burmesiske kvinneorganisasjonen Women's
League.
Svært lite tyder dessverre på at regimet er villig til å gi
makten til folket -- eller den som folket i Burma faktisk
har valgt som sin leder, nemlig fredsprisvinneren Aung
San Suu Kyi. Makthaverne har gjennom mange år holdt
henne i husarrest og nektet henne den makt og innflytelse
som hun rettmessig fikk gjennom valg.
Jeg mener at et sterkt og vedvarende internasjonalt
press fra det internasjonale samfunn må være veien å gå
for å påvirke utviklingen i Burma. Også sanksjoner som
handelsrestriksjoner bør vurderes som virkemiddel, men
disse må ha en bredest mulig forankring. FN burde her
spilt en betydelig mer aktiv rolle enn vi har sett så langt.
Men med Kina som fast medlem av Sikkerhetsrådet, og
med vetorett, ser vi at dette er vanskelig, noe interpellan­
ten også var inne på.
Avslutningsvis vil jeg ønske utenriksministeren lykke
til videre med det viktige arbeidet for en demokratisk ut­
vikling av Burma, gjennom de fora der han har anledning
til å følge dette opp.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:09:19]: Først en takk
til Anette Trettebergstuen, som meget fortjenstfullt tar
opp temaet. Dette er et tema som vi aldri må slutte å ta
opp. Vi har hatt dette på dagsordenen en rekke ganger i
forbindelse med ulike land, om det nå er Vietnam, Bela­
rus eller Burma. Det påkaller fra min side noen kanskje
litt mer generelle refleksjoner om dette temaet som duk­
ker opp med jevne mellomrom, og som vi aldri skal la
hvile.
Når vi som utenrikskomite får anledning til å reise en
del rundt i verden, blir en slått av det som en møter i en­
kelte land, hvor de hevder at menneskeretter er et slags
vestlig kulturbetinget påfunn som en kan reservere seg
mot. Da er det viktig å se forskjell på makthaverne og på
dem som bor i landet. Jeg minner igjen om, som jeg har
gjort før, Arab Human Development Report fra UNDP i
2003, som påviste at det i en meningsmåling var over
60 pst. som ønsket seg demokrati i de arabiske landene,
og -- når man gikk dypere inn i det -- representativt styre,
noen som stod til ansvar overfor dem som hadde valgt
dem, og rettssikkerhet.
Menneskerettigheter og demokrati henger selvfølgelig
sammen, men man kan ha en litt ulik tilnærming til dem.
For hvis en går inn på de folkene som er svakest i vanske­
ligstilte land, er det vel ingen tvil om at de prioriterer mat,
trygghet, kanskje skole og dernest styreform. Men det
gjelder å få forklart at å få gjennomført demokrati er det
som best garanterer den tryggheten som de er ute etter.
Det er uholdbart når representanter for styresmaktene
i diktaturer eller demokratier av ulike avskygninger og
ulik modenhet bortforklarer overgrep eller avvik fra men­
neskerettigheter med lokal tilpasning. Da snakker vi om
menneskerettigheter slik de fremgår av FNs deklarasjon
og ulike traktater, politisk­sosiale rettigheter, økonomisk­
kulturelle rettigheter, kvinners rettigheter eller barns ret­
tigheter. Eller det kan være at landet har signert og even­
tuelt ratifisert avtalene, men mangler implementering i
egen lovgivning. I enkelte land kan implementeringen
være på plass, men domstolene er korrupte eller kontrol­
lert av makthaverne.
Vi finner alle varianter på skalaen av grove overgrep.
Dessverre får vi regelmessig ferske eksempler, om det nå
er i Iran, Pakistan, Vietnam, Midtøsten eller dagens veldig
aktuelle eksempel, i Burma.
Så har vi virkemidler, det var også interpellanten inne
på. Ja, vi har noen, og vi har forsøkt flere. Vi har sanksjo­
ner, som ofte rammer de svakeste, og som vi vel kanskje
ikke har vært flinke nok til å utvikle slik at de rammer der
de bør ramme. Hvor skjevt de kan ramme, har vi bl.a. sett
i Irak. I Burma vil man dessuten være helt avhengig av
medspill fra ASEAN­landene, ikke minst fra India og Ki­
na, som flere har kommentert meget betimelig.
Det andre en kan tenke seg, som også interpellanten
var inne på, er intervensjon under demokratiets fane,
dessverre i en del tilfeller gjort med en åpenbart vikarie­
rende motivasjon i jakt på naturressurser, og kanskje sær­
lig olje -- noe en skal være veldig forsiktig med å bruke
som virkemiddel.
Vi står igjen med det som flere har pekt på, nemlig in­
ternasjonalt press og dialog for å få praktisert forventet
standard i det landet det gjelder. Da må FN være det vik­
tigste forumet.
Dessverre ser det ut til at FNs Human Rights Council
foreløpig vakler videre i fotsporene til sin forgjenger, Hu­
man Rights Commission, og det er tragisk. Det er tragisk
for menneskene i de landene hvor overgrepene skjer, og
det er tragisk for FNs omdømme og evne som tjenlig red­
skap for å fremme menneskerettigheter.
Det kan virke som en lang og bratt bakke å gå, men
som medlem av FN må det være vårt mål at FN må forut­
sette at medlemslandene etterlever de grunnleggende av­
talene om menneskerettigheter de har sluttet seg til, at FN
må forvente at de samme medlemslandene er åpne for
innsyn, evaluering og rapportering for FNs egnede orga­
ner etter omforente rutiner, og at FN må utvikle et sett av
reaksjonsformer overfor dem som ikke forholder seg til de
forpliktelsene de har tiltrådt. Klarer ikke FN gradvis å ut­
vikle en slik policy, er jeg redd for at vårt viktigste ver­
densforum vil undergrave sin egen legitimitet. For det må
gjelde det samme for FN som for hver enkelt av oss: De
normene vi har valgt å legge til grunn, må vi stå for, og så
gjelder det å stå slik at de synes.
Ågot Valle (SV) [11:14:29]: Også jeg vil takke inter­
pellanten for å ha tatt opp det viktige spørsmålet om hvor­
dan vi forholder oss til brutale regimer, med utgangspunkt
i Burma.
Det ble en vekker for mange av oss da vi så de drama­
tiske bildene av hva som skjedde i Burma i høst. Men som
mange har sagt, har dette også skjedd før, nemlig i 1988.
Etter initiativ fra Raftostiftelsen og eksilburmesere møtes
mange i Bergen hver lørdag for å demonstrere for solida­
ritet med Burma. For lærdommen etter 1988 er at vi ikke
har lov til å glemme, til å la dette brutale styret få fortsette
uten internasjonalt press og internasjonal oppmerksom­
het. Vi må vel innrømme at de kritiske stemmene har vært

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
327
2007
for få og for svake i lange perioder mens juntaen har styr­
ket jerngrepet over folket.
Burma, som er rik på naturressurser og kulturtradisjo­
ner, har blitt et av verdens fattigste land, slik som interpel­
lanten var inne på. I et av verdens mest korrupte land bru­
ker regimet inntektene alt overveiende på militære og på
overdådig luksus for et lite oligarki av generaler. Følgen
blir at store deler av befolkninga står nærmest uten rettig­
heter til utdanning og helse. Militære tvangsforflytter titu­
sener av mennesker dit det er olje, gass eller tømmer, for
kortsiktige inntektsmuligheter.
Mange landsbyer er blitt ødelagt, og mellom en halv
og en million er internt fordrevne flyktninger. Slavear­
beid, inkludert barnearbeid, er utbredt. Innbyggerne kon­
trolleres gjennom et etterretningssystem som overgår det
meste. Der fire burmesere er samlet, finnes minst fem spi­
oner, er ett ordtak.
De verste menneskerettighetsbruddene er likevel rettet
mot kvinner og jenter. For juntaen vet det som alle under­
trykkere vet: Skal du knekke et folk, må du knekke kvin­
nene. Det er rystende historier en kan høre i en rapport
som er gitt ut av den organisasjonen som Vaksdal refererte
til, nemlig Women's League of Burma. Jeg var så heldig
at jeg fikk møte noen av de tøffe, flotte damene i denne or­
ganisasjonen da de var på besøk i Norge i våres, og deres
fortellinger stemmer overens med fortellingene fra FN,
fra Human Rights Watch og fra Amnesty, nemlig at junta­
en bruker seksualisert vold, inkludert massevoldtekter, og
bruker sexslaver som undertrykkelsesvåpen.
Women's League of Burma jobber systematisk med
kvinner, fred og sikkerhetsarbeid på begge sider av gren­
sa. Dette får Norges støtte, og det må fortsette å få Norges
støtte, fordi det generelt er med på å bygge opp det sivile
samfunnet. Men det er også verdifulle investeringer i en
prosess som kan bli vanskelig den dagen juntaregimet gir
etter for presset om trepartsforhandlinger mellom det mi­
litære, opposisjonen og de etniske grupperingene.
Det er blitt advart mot et nytt Jugoslavia dersom junta­
en gir seg, men det er advarsler som blir stadig sjeldnere,
for det gir grunn til optimisme når opposisjonen i så stor
grad har klart å samle seg over etniske, religiøse og poli­
tiske skiller, med Aung San Suu Kyi som samlingsperson.
Utenriksministeren har fortalt om Norges klare linje,
og det er stor og bred støtte for denne linja her i Stortinget,
slik det går fram av denne debatten.
Det er mange som har etterlyst særskilte virkemidler
fra Norge. La meg bare minne om at Stortinget har be­
stemt at det ikke skal kjøpes statsobligasjoner i Burma.
Etikkrådet har, etter at finansministeren bad om en gjen­
nomgang av Statens pensjonsfond -- Utlands investeringer
i selskap med engasjement i Burma, kommet med vurde­
ringer om at det er høyst aktuelt å trekke seg ut den dagen
selskap som oljefondet er inne i, investerer i større infra­
strukturprosjekter, som rørledninger, vannkraftutbyggin­
ger eller gruvedrift, fordi det da vil være en stor, uaksep­
tabel risiko for grove og systematiske menneskerettig­
hetsbrudd. Dette vil være tiltak som vil ramme regimet,
og som, slik alle er opptatt av, ikke skal ramme sivilbe­
folkninga. Men samtidig er det viktig å si det som mange
har sagt, nemlig at vi må opprettholde en dialog både med
opposisjonen og med juntaen med hensyn til det som
foregår -- og spesielt gjennom FN.
Jan Sahl (KrF) [11:20:03]: Militærdiktaturet holder
fortsatt Burma under jernhæl. Overgrepene opprører oss
når vi ser nyhetene på tv. Høstens protester fra det burme­
siske folk ble innledet av rødkledde munker som gikk
ubevæpnet i lange gatemarsjer. Folket sluttet seg til, men
så kommanderte militærjuntaen soldatene ut i gatene. På
nytt senker stillheten seg. Med skarpladde gevær tvinges
folk til å lukke munnen. Munkene arresteres eller forsvin­
ner, og med dem forsvinner etter hvert avisoverskriftene
og tv­dekningen.
Det som nå holder på å skje, er at Burma igjen skyves
ut av verdensopinionens oppmerksomhet. Det har skjedd
før. Men vi må ikke la det skje igjen. Vi må holde et kon­
stant øye med situasjonen. Vi må holde oppe et vedvaren­
de politisk press mot militærjuntaen, og vi må vise en ut­
holdende støtte til det undertrykte burmesiske folket. Vi
vet for mye om denne saken til at vi kan glemme. Vi vet
for mye til at vi kan være passive.
Etter Kristelig Folkepartis syn har vi en moralsk plikt
til å støtte det burmesiske folk. Vi må støtte deres kamp
for demokrati. Vi må støtte deres krav om respekt for
menneskerettighetene. Vi må kreve at juntaen setter fri
den folkevalgte lederen, Aung San Suu Kyi. Vi må kreve
stans i overgrepene mot de etniske folkegruppene, som
f.eks. karenfolket. Vi må fordømme militærregimets ter­
rorvelde -- med nedbrenning av landsbyer, drap, voldtek­
ter og andre overgrep. Vi må gi bistand til de burmesere
som flykter fra juntaens herjinger. Vi må støtte opposisjo­
nen som lever i eksil. Vi må støtte radiostasjonen Radio
Democratic Voice of Burma, som holder til i Oslo.
Vi kan skjerpe nasjonale sanksjonstiltak med flere vir­
kemidler, men dessverre synes det ikke som f.eks. SV­le­
der Kristin Halvorsen er like mye på hugget som finans­
minister som hun var da hun var i opposisjon, med hensyn
til å få til en effektiv økonomisk boikott som rammer re­
gimet i landet. Vi må skjerpe de internasjonale sanksjone­
ne som kan framskynde slutten på militærdiktaturet.
Dessverre vet vi at det ikke er nok at land på vår side
av kloden protesterer. Vi må jobbe for at FN kan engasjere
seg sterkere. Men når det kommer til stykket, et det Bur­
mas store naboer som sitter med nøkkelen til et effektivt
press fra omverdenen. Det gjelder ikke minst Kina, som
tjener på å selge våpen til militærdiktaturet. Kina handler
med generalene. Så lenge nabostatene ser gjennom fin­
grene med uhyrlighetene, er det lite håp for en effektiv
boikott.
Under det folkelige opprøret i høst tok den sørafrikans­
ke nobelprisvinneren biskop Desmond Tutu opp et radi­
kalt forslag. Han bad verden boikotte de kommende
olympiske leker i Kina dersom ikke Kina tok sitt ansvar
alvorlig. Det var tydelig at det forslaget ble oppfattet som
farlig av et kinesisk regime som er veldig opptatt av å vin­
ne internasjonal goodwill og tillit, og som er svært sensi­
tivt for omdømmetap som kan ødelegge for kinesisk eks­
port og landets økonomiske vekst.

2007
328 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
Alle som har hatt ordet i dag, deler ønsket om demo­
krati i Burma. Men dessverre synes jeg ikke Regjeringen
fronter denne saken så aktivt som jeg skulle ønske. Det
utenriksministeren sa i sitt innlegg, er vel og bra, men
etter Kristelig Folkepartis syn ikke nok. Særlig gjelder
dette den manglende tro på treffsikre sanksjoner. Fra
Kristelig Folkepartis side skulle vi ønsket at Regjeringen
frontet Burma­saken mer offensivt. Vi har en fortid her
som forplikter. Med den utålmodighet vi har hørt fra så
godt som alle partier i Stortinget, mangler det ikke på par­
lamentarisk dekning for å gjøre mer.
Til slutt vil jeg takke representanten Trettebergstuen
for å ha reist en svært viktig debatt, som må føre til at den­
ne saken ikke forsvinner fra vår oppmerksomhet fram­
over.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:25:16]: Igjen takk
til representanten Trettebergstuen for å holde fokus rettet
mot menneskerettigheter og Burma. Situasjonen i Burma
er svært alvorlig med en rekke daglige overgrep -- som vi
hørte om senest i går -- mot grunnleggende menneskeret­
tigheter. Generalenes reaksjon etter protestene som ble
innledet av munkene, som fikk med seg brede lag av be­
folkningen, har vært grusom: Drap, tortur, voldtekt av
kvinner og frihetsberøvelse er sentrale stikkord. Juntaen
synes beredt til å gjøre alt for å knuse den politiske oppo­
sisjonen og sikre det brutale militærregimet en forlenget
levetid. Den har sittet ved makten i 45 år og viser ikke
tegn til å løsne på tøylene.
Venstres instinkt er å satse på dialog, også med vanske­
lige partnere. Men det er ingenting som tyder på at dialog
er tilstrekkelig til å bevege generalene i Burma til å satse
på demokrati. De har gang på gang vist at de ikke ønsker
det. Det eneste som synes å hjelpe, er å legge et økt press
på regimet.
Dette mener jeg er viktig fordi mulighetene for en end­
ring i Burma er større nå enn på lenge. Først og fremst har
landet fått en stor indre opposisjon som tør å stå fram, alle
represalier til tross. Det er dessuten økt fokus på Kina, In­
dia og Thailand som viktige aktører for å få til en fredelig
overgang til demokrati i Burma. Videre har USA, Japan
og EU satt eller vil sette i verk skjerpende tiltak mot jun­
taen i Burma. Her er summen av det ytre presset av stor
betydning. Det er en kombinasjon av ytre press mot jun­
taen og støtte til opposisjonen som kan skape en forand­
ring.
Takk til utenriksministeren for tydelig engasjement i
forhold til menneskerettigheter og Burma. Men spørs­
målet er om den rød­grønne regjeringen går langt nok i
sine tiltak mot juntaen i Burma. Kunne den ha gjort mer?
Regjeringen har gjentatte ganger krevd at regimet i Bur­
ma må løslate Aung San Suu Kyi og alle andre politiske
fanger. Videre støtter den FNs arbeid overfor Burma,
herunder innsatsen til FNs spesialutsending, Ibrahim
Gambari. Norske ambassader skal dessuten ha fått in­
struks om å ta opp situasjonen i Burma med sentrale land
i regionen, herunder Kina og India. De antas å kunne
spille en nøkkelrolle for å fremme en fredelig utvikling
i Burma.
Videre vil Norge følge etter EU, som vil skjerpe sine
tiltak mot Burma. Det er her snakk om målrettede sank­
sjoner siktet inn mot militærdiktaturet, som våpenembar­
go, visumnekt og frys av midler for medlemmer av mili­
tærregimet. På handelsområdet gjentar Regjeringen den
snart ti år gamle oppfordringen fra daværende statsminis­
ter Kjell Magne Bondevik om ikke å handle med, investe­
re i eller reise til Burma. Jeg mener dette er en god start,
men mye tyder på at dette ikke vil gjøre noe stort inntrykk
på generalene i Burma. De har i en årrekke vært utsatt for
målrettede sanksjoner som ikke har vist seg å ha noen stor
effekt.
Jeg mener Regjeringen kunne ha gått noe lenger. Det
jeg først og fremst tenker på, er å bruke Statens pensjons­
fond. Det er et fond som er stort også i internasjonal sam­
menheng, og det vi gjør av endringer her, vil bli lagt mer­
ke til. Mer konkret bør vi trekke ut alle selskap i fondet
som har store investeringer i Burma, spesielt innen olje­
sektoren og innen våpenindustrien. Oljesektoren er en
nøkkelindustri for Burma. Den gir regimet store inntekter,
og Norge bør markere at vi ikke ønsker å bidra til at jun­
taen får disse inntektene. Franske Total og kinesiske Pe­
troChina er to selskaper som fondet umiddelbart må trek­
ke sine investeringer ut av. Det samme gjelder våpenpro­
dusenter. Dersom det viser seg at oljefondet i dag har in­
vestert i våpenprodusenter som leverer til Burma, bør
finansministeren gi fondet instruks om å trekke disse in­
vesteringene.
Jeg mener at nevnte tiltak knyttet til Statens pensjons­
fond bør skje umiddelbart. Vi bør ikke ta oss tid til å vente
til etter den varslede gjennomgangen av de etiske ret­
ningslinjene fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond -- Ut­
land. Det er nå viktig å skjerpe presset mot juntaen i Bur­
ma. Hvis ikke, kan det ta lang tid før nødvendige og sterkt
ønskede forandringer kommer til Burma.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Børge Brende (H) [11:30:22]: Jeg vil også takke re­
presentanten Anette Trettebergstuen for å ha initiert en
debatt rundt forholdene i Burma og menneskerettigheter
mer generelt. Det er også viktig at vi i det norske storting
nå diskuterer vår holdning til den brutale behandlingen
som militærregimet i Burma har utsatt sitt eget folk for.
Det er faktisk slik at man i høst i mange parlamenter rundt
omkring i verden har diskutert hvordan man på en aktiv
og offensiv måte kan bidra til at man får fremskyndet et
demokrati i Burma. Burmas demokratisk valgte leder sit­
ter jo på tolvte året i husarrest i den tidligere hovedstaden
Rangoon.
Det er også slik at Norges politikk på Burma­området
følges nøye internasjonalt. Det har nok sin forklaring i at
Norge i mange år har hatt et nært forhold til demokratibe­
vegelsen i Burma. Det er også slik at Aung San Suu Kyi i
sin tid mottok Nobels fredspris. Det står som en bauta
over Nobelkomiteens fremsynte tildelinger at Aung San
Suu Kyi i sin tid fikk Nobelprisen, og det bidro til at hun
fikk ytterligere status i det internasjonale arbeidet. Mange

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Trettebergstuen om hvordan det internasjonale samfunnet
best kan bidra til at demokratiske krefter vinner fram i f.eks. Burma
329
2007
eksilparlamentarikere fra Burma har faktisk også fått opp­
hold i Norge, og flere av oss i Stortinget har en løpende
dialog med dem.
Jeg synes først og fremst at situasjonen i Burma nå er
tragisk. Det er tragisk å se at en liten junta, som nå har
flyttet ut fra hovedstaden Rangoon, behandler sitt eget
folk og munkene på den måten de gjør. Man må huske på
at Burma i sin tid var en stor riseksportør i regionen, og at
landet hadde noen av de beste universitetene og høysko­
lene her. I dag er dette et av de minst utviklede land i ver­
den, og ifølge Transparancy International er det altså ver­
dens tredje mest korrupte land. Når man har politiske dis­
kusjoner om Burma, tror jeg man må ta inn i vurderingene
at når et land er så korrupt, er det svært krevende -- og jeg
mener umulig -- i dag å drive økonomisk virksomhet på
viktige områder uten at man kommer i strid med det som
bør være grunnleggende etiske normer og menneskeret­
tigheter. Spesielt innenfor områder som regnskog, mine­
raler, edelstener og olje og gass er denne type virksomhe­
ter organisert i monopoler der det aller meste av avkast­
ningene kommer generalene og ikke lokalbefolkningen til
gode. Derfor har Aung San Suu Kyi oppfordret interna­
sjonale selskaper og land til ikke å investere i Burma un­
der de rådende forhold.
Jeg har hatt en dialog med Utenriksdepartementet og
utenriksministeren om disse spørsmålene. Det skyldes at
vi har en komite i Stortinget som jobber for et fritt og uav­
hengig Burma, og også leder et internasjonalt parlamen­
tarikernettverk. Den dialogen har vært god. Noen ganger
hadde jeg selvsagt ønsket at utenriksministeren hadde
kommet enda raskere på banen. Men jeg vil jo gi utenriks­
ministeren honnør -- jeg vet ikke om han helt vil oppfatte
det slik -- for at han i fjor sommer, da utviklingsminister
Erik Solheim var litt ute på sklibrettet og ville ha en ensi­
dig oppheving av de norske sanksjonene overfor Burma,
slo fast at det ikke var norsk politikk. Jeg har også regist­
rert og er glad for at Norge nå vil følge etter EU når det
gjelder de viktige initiativene som EU har tatt, for å gjen­
nomføre fornuftige sanksjoner.
Jeg har dog sagt at jeg noen ganger har følelsen av at
den norske utenrikspolitiske ledelsen drar bena litt etter
seg i denne saken. Det er selvsagt viktig å avvente hva EU
gjør. Men noen ganger har utenriksministeren vært mye
djervere. Da har jeg ikke vært fullt så enig, f.eks. når det
gjaldt en ensidig godkjennelse av den Hamas­inspirerte
regjeringen i Midtøsten. Der ventet vi ikke på USA, for å
si det slik. Vi ventet heller ikke på EU. Der kunne Norge
gå en alenegang. Etter min mening har det kanskje vist
seg ikke å være det klokeste politiske trekk som er fore­
tatt. Men i forhold til Burma er det gjort et eget selvsten­
dig poeng av at vi må avvente hva alle andre gjør, før vi
gjør noe i Norge. I fremtiden håper jeg at utenriksministe­
ren på dette punkt er djervere og ikke sleper bena etter
seg.
Anette Trettebergstuen (A) [11:35:49]: Representan­
ten Valle var inne på kvinnenes situasjon. Jeg nevnte også
så vidt i mitt innlegg at situasjonen i Burma er spesielt kri­
tisk for kvinnelige demokratiaktivister.
Burma har en veldig lang tradisjon for å ha sterke grup­
per av kvinnelige aktivister. Antikolonibevegelsen ble i
sin tid så sterk som den ble, på grunn av deltakelsen av ut­
dannede kvinner. Kvinner sloss på markene side om side
med burmesiske menn mot britiske kolonister. På grunn
av denne historien er også kvinnelige aktivister spesielt
fryktet. Juntaen har gått hardt ut mot kvinnelige aktivister
for på denne måten å vise innbyggerne og de som even­
tuelt måtte tenke seg å protestere, at deres kvinnelige
valgte leder, rollemodell og forbilde, Suu Kyi, også skal
passe seg.
Under protestene i forrige måned ble kvinner slått ned
på på en mye mer brutal måte enn det de mannlige akti­
vistene opplevde. Voldtekt av nonner er bare ett eksempel
på akkurat det. Nå har en gruppe kvinnelige aktivister
nettopp sendt et rop om hjelp til FNs ambassadører der de
ber om hjelp til å beskytte Burmas kvinner fra de groteske
menneskerettighetsbruddene de blir utsatt for. De sier
også at de ønsker at verden skal gjøre en innsats for en
sterkere fokusering på mer makt bak kravet om etterlevel­
se av FN­resolusjon 1325. Jeg håper at Norge aktivt vil
støtte dette kravet.
Representanten Nybakk var inne på den alvorlige
situasjonen for de mange flyktningene. Mens vår opp­
merksomhet endelig er rettet mot demonstrasjonene og
juntaens reaksjon på disse, må vi heller ikke glemme at
juntaen er på offensiven i de østlige delene av Burma på
en mer blodig måte enn før, og at halvannen million men­
nesker er på flukt i Burma nå. Det er viktig at vi gjør det
vi kan, ikke bare for å øke støtten til dem som arbeider
inne i Burma, men også for å gjøre en innsats for å dekke
behovene i grenseområdene, som Nybakk var inne på.
Alle interpellanter pleier å slutte med å takke for debat­
ten. Det skal jeg også gjøre. Jeg takker utenrikskomiteen
for at dere stiller opp, pluss et og annet hederlig unntak av
andre representanter som har deltatt. Som parlamentari­
kere har vi et ansvar for å sette søkelyset på glemte kon­
flikter, kriser og overgrep, og som Børge Brende nevnte,
har vi en Burma­gruppe her på Stortinget som forsøker å
gjøre det. For alle dem som følger debatten fra kontorene
sine nå, kan jeg si at dere kan kjøpe dere avlat for ikke å
ha deltatt i debatten, ved å delta aktivt i denne gruppen i
framtiden. Selv om vi ikke kan redde verden helt alene
som stortingspolitikere, kan vi i hvert fall engasjere oss og
vise aktiv og uttalt støtte til alle dem som kjemper på inn­
siden og utsiden av Burma for å styrte det sittende dikta­
turet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:38:47]:
Jeg vil takke interpellanten og utenrikskomiteen og alle
dem som har fulgt debatten på tv, for støtten, og gi Stor­
tinget honnør for at de har et engasjement i denne saken.
Jeg har oppfattet at det er bred støtte i denne sal for Regje­
ringens politikk. Det mener jeg har kommet klart fram.
Det at det er utålmodighet og press, ønsker jeg i grunnen
velkommen.
Til representanten Brende vil jeg si at jeg ikke har noe
imot å ta imot ros fra noen. Det er bare å komme med det.
Samtidig merker jeg meg at det er nyanser mellom Brende

Trykt 16/11 2007
2007
330 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet
og Vallersnes i synet på Regjeringens politikk, men vi kan
også leve med de nyansene.
Det er viktig å støtte Burma, bare en liten parentes til
Høyre her, for vi gjør det -- støtten går opp med 55 mill.
kr i år. Det gjør vi til tross for at Høyre foreslår å kutte
støtten til humanitære bidrag i budsjettet for inneværende
år med 350 mill. kr. Fremskrittspartiet vil kutte i støtten til
fred og forsoning med 1 milliard kr. Allikevel har vi klart
å rydde plass til dette, og det er viktig for oss.
Så merket jeg meg at representanten Sahl mente at Re­
gjeringen burde være mer aktiv. Han kom ikke med kon­
krete forslag til hva han ønsket seg. Det gjorde derimot re­
presentanten Larsen, og det kan hende det er i samme ret­
ning Sahl tenker, nemlig Statens pensjonsfond. Jeg mener
det er feilaktig å hevde at finansministeren ikke er en på­
driver her. Hun sitter med et virkemiddel som ingen andre
land har, og forsøker å trekke en linje på dette som synes,
som er varig over tid, og som Norge kan stå for. Statens
pensjonsfond går ikke ut av selskaper etter hvilke land de
er i, men etter hva de gjør. Vi har tatt beslutning om ikke
å investere i burmesiske statsobligasjoner. Det er et kraft­
fullt signal fra fondet. Vi står også rede til å kunne trekke
investeringer ut av selskaper som måtte gå i gang med
virksomheter i Burma, som f.eks. gassrørledninger, idet
de tar en beslutning. Vi må ikke dokumentere at de bryter
etiske retningslinjer, men vil kunne trekke oss ut i et slikt
tilfelle. Det følger vi nøye med på, og jeg tror det blir
fulgt.
Så er det en interessant diskusjon om alenegang eller
ikke. Jeg synes at framstillingen av samlingsregjeringen
er skjev fra dem som har trukket den parallellen, men la
gå. Mitt inntrykk -- etter å ha snakket med mange, òg i re­
gionen -- er at vi her står overfor en situasjon hvor vi må
lese den regionale sammenhengen, og hvor det Kina, In­
dia, Thailand og ASEAN­landene gjør, er det som er helt
avgjørende. Vi må altså både gjøre tiltak hos oss som sen­
der et kraftfullt signal til juntaen, og samtidig løfte fram
samarbeidet med disse landene. Jeg tror de sanksjonene
EU har foreslått nå, og som Norge er rede til å støtte, vil
ramme 1 pst. av handelen Burma har. De store bulkpro­
duktene burmeserne eksporterer, som bl.a. reker, er i om­
råder hvor man ikke ønsker å rette tiltak, fordi det vil tref­
fe folk i så stor grad -- det er regimet vi er ute etter.
Norge er som sagt med på å følge opp den type tiltak,
men vi ønsker også å finne balansen, slik at vi med trykk
kan støtte Gambaris tiltak og arbeid på vegne av FN, fordi
vi tror at hans arbeid inne i Burma blir helt avgjørende for
å nå det resultatet vi ønsker over tid.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 2 er
dermed avsluttet.
S a k n r . 3
Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til justisministeren:
«For Fremskrittspartiet er det viktig å sette fokus på
tiltak for å hindre alvorlig grenseoverskridende krimina­
litet, med andre ord hva vi kan bidra med overfor andre
land som i et lengre perspektiv vil bidra til å redusere kri­
minaliteten her i landet. Internasjonalt politisamarbeid er
utvilsomt et slikt tiltak, og bruk av politisambandsmenn
øker muligheten for å lykkes. Selv om Norge samarbeider
både gjennom Interpol og Europol, er ikke dette nok. Man
må også satse på løsninger nasjoner imellom og da gjer­
ne ved bruk av bilaterale avtaler. Slike avtaler bygges på
en gjensidighet om å løse felles utfordringer. Jeg går ut
fra at statsråden er enig i dette.
Ser statsråden viktigheten av å styrke det internasjo­
nale politisamarbeidet, herunder økt bruk av politisam­
bandsmenn og inngåelse av bilaterale avtaler med land
som påvirker det norske kriminalitetsbildet?»
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:43:13]: Som norsk
borger, som medlem av Stortinget og som medlem av
Stortingets justiskomite er jeg særdeles stolt av den job­
ben som norske politifolk gjør her i landet, men ikke
minst den jobben de også bidrar med ute i andre land og i
andre verdensdeler. Det synes jeg er med på å betegne den
kvaliteten som de faktisk står for, og det er også med på å
vise til noen av de verdiene som vi har her i landet, som
andre land ser nytten av, og der vi kanskje kan bidra med
å hjelpe dem til å komme opp på samme nivå som oss.
For min del har denne interpellasjonen to vinklinger.
Den har en vinkling som går på rett statsbygging -- andre
land har ikke det demokratiet som vi har, som vi er vant
til, og som vi er veldig stolte av. Den andre vinklingen går
på konkret politisamarbeid.
For å ta det første først: Rettsstatsbyggingen er en nøk­
kel til suksess, og den er en nøkkel til demokrati. Jeg har
også gleden av å være medlem i NATOs parlamentariker­
forsamling, og noe av det som diskuteres der, er f.eks.
Afghanistan. Afghanistan er en utfordring for verdens­
samfunnet, det er en utfordring for NATO, og det er en ut­
fordring for Norge. Jeg tror det kanskje aller mest er en ut­
fordring for den vestlige verden. Hvis ikke den vestlige
verden gjennom sin tilnærming der greier å bidra til en va­
rig og god løsning som ivaretar innbyggerne i Afghanis­
tan, vil den vestlige verden på en måte ha tapt ansikt og
anseelse som det vil ta lang, lang tid å bygge opp igjen.
Hvem skal gjøre denne jobben? Hvem skal bidra til
det? Jo, det er bl.a. norske politifolk, og det er også andre
fra justisvesenet i Norge som er med og bidrar. Der har
Regjeringen etablert Ønskebrønnen -- hvis ikke jeg husker
helt feil, er det betegnelsen -- som er et sted hvor man hen­
ter ressursene fra. Jeg tror det er viktig at vi har norske
borgere som reiser ut og bidrar, som viser at man har en
internasjonal samvittighet, og at man ønsker å komme
med bidrag internasjonalt. Grunnen til det er at vi ønsker
å vise utad at vi har noen verdier som vi er stolte av, og
som vi ønsker at andre skal få ta del i. Derfor er det viktig,
for min del iallfall, å være med og støtte opp om det arbei­
det vi gjør ute, når det gjelder å bygge rettsstater i andre
land.
Jeg tror også at det er den eneste måten å bekjempe
korrupsjon på. Et land som er korrupt, vil man aldri få til
å fungere, for da vil det være folks motiv for økonomi og
andre goder som vil styre, ikke det å ta vare på befolknin­

331
6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet
S 2007--2008
2007
(Ellingsen)
gen og de behov den måtte ha. I så måte er demokratibyg­
ging en nøkkel for å lykkes. Der har jo Norge lang tradi­
sjon. Igjen synes jeg vi skal se på det som skjer i Afgha­
nistan. Det har av og til vært en diskusjon når det gjelder
politifolk som jobber ute, om hvordan man gjør ting der,
og hvordan vi kan overføre hit. Men jeg tror helt klart vi
kan gjøre det. Det har også vært folk fra andre land som
har kommet til Norge for å lære hvordan vi gjør ting her.
Dette har vært diskutert etter at det dessverre har vært
noen som har hoppet av og forsvunnet under opphold i
Norge. Men jeg tror allikevel at det er viktig at vi lar and­
re komme til oss for å se hvordan vi har det. Det er flere
grunner til det. Det viktigste er å vise dem at det går an
å ha et demokrati, at det går an å ha et politi som ikke er
korrupt, at det går an å ha domstoler som ikke er korrup­
te, og at det går an å ha et fengselsvesen som er humant.
Det er jo det vi er stolte av, og som vi forventer. Hvis vi
mener noe med dette, bør vår innsats styrkes, og den bør
økes for å bistå også andre land. Hvis ikke må vi iallfall
ikke lure på de problemene vi selv får som en konse­
kvens av kriminalitet begått i disse landene. Dette er,
etter mitt skjønn, kanskje den beste måten å yte u­hjelp
på, som igjen i det lange løp vil være hjelp til selvhjelp
for oss. Lov og orden er på en måte bærebjelken i ethvert
samfunn. Derfor mener jeg at innsatsen vår der absolutt
bør styrkes.
Den andre biten av dette er det som går på internasjo­
nalt politisamarbeid. Her er Norge også en aktiv aktør. Vi
har Interpol, vi har Europol, vi har Schengen, og vi har
Prüm­samarbeidet. Vi jobber på veldig mange arenaer.
Utfordringen, tror jeg, er vel kanskje å kommunisere til­
bake til Stortinget og den øvrige del av det norske sam­
funnet hva vi faktisk gjør.
Men enda viktigere: Hva oppnår vi med dette? Ved å
beskrive det vi oppnår, vil vi samtidig beskrive hva vi ikke
hadde fått hvis vi ikke hadde vært med på dette. En paren­
tes: Jeg regner med at det er tillatt at jeg påpeker overfor
statsråden at det i budsjettinnstillingen f.eks. står at Inter­
pol er en internasjonal kriminalitetsorganisasjon. Jeg reg­
ner med at det skal stå at det er en kriminalitetsbekjem­
pende organisasjon. Men jeg skal la det ligge -- det kan
heller statsråden kommentere etterpå, om det f.eks. er en
skrivefeil. Men det var litt interessant å lese. Jeg trodde
Interpol stod for helt andre ting enn kriminalitet, men
greit nok.
Gjennom politisamarbeidet vil det også være slik at vi
tar vare på vårt eget samfunn, og kanskje den viktigste
grunnen til at vi gjør det, er terrorbekjempelse. Det har
vært en redegjørelse fra utenriksministeren tidligere i dag
om internasjonalt samarbeid som bl.a. har fokusert på at
man gjennom slikt samarbeid kan bidra til å forhindre at
vi selv blir utsatt for hendelser som vi ikke ønsker å bli ut­
satt for. Land i våre nærområder, som England og Spania,
har vært utsatt for hendelser som vi ikke hadde drømt om
var mulige. Det har vært trusler mot Danmark og trusler
mot vårt eget land. Det viser at internasjonalt samarbeid
er viktig for å forebygge og forhindre at slikt også skjer
her i landet.
Det er også andre ting som er viktig med tanke på po­
litisamarbeid, f.eks. bekjempelse av barnepornografi. Der
har vi noen større utfordringer enn det jeg tror vi ønsker å
ta inn over oss. Det var en ganske stor internasjonal aksjon
i 2002 som ble kalt Pendulum, hvis jeg ikke husker helt
feil. Der har statsråden, etter mitt skjønn, en utfordring
som vi kanskje ikke hadde ønsket. Hvis jeg ikke tar helt
feil, er det altså slik at alt det materialet fortsatt ikke er
gått gjennom av Kripos, fordi man ikke har kapasitet og
mulighet til å få gjort det. Det synes jeg er leit, primært av
hensyn til de barna som er utsatt for overgrep, men kan­
skje aller mest med tanke på det tap av anseelse som ram­
mer det norske politiet hvis ikke de greier å følge dette
opp. Vi har nå en ny stor sak på gang, og jeg håper at vi
kommer bedre ut her enn det vi gjorde i den forrige.
Av og til blir Norge bedt om å yte bistand ute. Jeg har
sett på hva vi gjør eller ikke gjør, og da så jeg at tidlig i år
bad FN Norge om bistand i tilknytning til drapet på stats­
ministeren i Libanon, men vi manglet kompetanse. Igjen:
Når FN, som er en av bærebjelkene for vårt internasjonale
samarbeid, ber om hjelp, og vi ikke kan yte, tror jeg det
gjør noe med vår troverdighet, for det bør jo ikke være slik
at Norge kun blir oppfattet som en sponsor, som et land
som signerer sjekkene når ting skal løses. Det bør òg være
slik at vi bidrar med personell og på andre måter, at vi har
større bredde enn et sjekkhefte. Det tror jeg ville være bra
for oss alle sammen.
En annen ting som også er en utfordring, og som jeg
ser at justisministeren har jobbet mye med i det siste, er
utleveringsavtaler. Jeg tror at jo flere utleveringsavtaler vi
får med andre land, desto bedre vil det være for oss. Det
vil vise at Norge tar internasjonal kriminalitet på alvor. Vi
tar på alvor kriminalitet som er begått av borgere som ikke
hører naturlig hjemme her, og vi viser at Norge ikke skal
være et fristed. I verste fall kan man ha slik uflaks at man
faktisk må sone i sitt eget hjemland. Her gir jeg statsråden
honnør. Jeg kunne også tenke meg at statsråden her vur­
derte om Norge bør øke sin innsats, f.eks. gjennom å være
med på å dele kostnadene med de landene som sier ja til
dette. For oss vil det være positivt uansett hva slags vink­
ling vi har på det. Jeg tror faktisk at det kunne ha påvirket
positivt.
Målsettingen må iallfall være at grenseoverskridende
kriminalitet skal bekjempes med alle lovlige midler, og at
Norge gjennom sin posisjon som et velbeslått land, et vel­
fungerende samfunn, bør stå i første rekke, ikke bare øko­
nomisk, men også når det gjelder å bidra internasjonalt.
Der føler jeg vel at vi har en felles utfordring og en felles
målsetting om å komme oss dit. Grunnen til det er selvføl­
gelig at ethvert tiltak vi kan gjøre ute, i de aller fleste sam­
menhenger vil være et positivt bidrag her hjemme.
Jeg hadde gleden av å besøke den norske ambassadø­
ren i Serbia tidlig i vår. Han fortalte litt om Balkanruten
og utfordringene der. Det er klart at når han forteller oss
at enkle grep der nede reduserer kriminaliteten vesentlig
hit, skal vi selvfølgelig høre på det. Vi var i Montenegro
og ble orientert om situasjonen -- om stoff som smugles
inn via Albania og gjennom den delen av Europa, og som
havner lengst oppe på kartet, altså i Norden. Det er klart
Forhandlinger i Stortinget nr. 23
23

2007
332 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet
at hvis vi kan bidra til å gjøre grep i nærområdene -- som
vi vil se positivt igjen her hjemme -- vil det være i alles fa­
vør.
Så utfordringen min til statsråden vil være: Er han enig
i at vi bør ha et økt fokus og en økt satsing -- og ikke minst
at vi bør gjøre det attraktivt for alle nordmenn som ønsker
å bidra -- for å bekjempe internasjonal og grenseoverskri­
dende kriminalitet?
Statsråd Knut Storberget [11:53:26]: La meg aller
først si at dette er en av de viktigste interpellasjonene vi
kan ha på justisfeltet denne høsten. Jeg syns interpellan­
ten tar et prisverdig initiativ.
Jeg mener at dette feltet i mye større grad enn tidligere
for det første fordrer et annerledes perspektiv på hvordan
vi ser kriminaliteten i samfunnet -- som også interpellan­
ten var inne på -- i forhold til sammenhenger. Produksjon
av heroin i Afghanistan møter vi igjen på gatene her i Oslo
-- som ett eksempel.
Det andre som gjør at interpellasjonen er særs viktig,
er at vi trenger økt politisk fokus på de internasjonale vir­
kemidlene vi har med hensyn til kriminalitetsbekjempel­
se.
Og til slutt: Vi trenger økt legitimitet i forhold til de til­
tak som bygges opp rundt internasjonal kriminalitetssat­
sing. Derfor er jeg glad for det interpellanten sier om det
å samle politisk flertall, slik at det ikke går partipolitikk i
så viktig politiarbeid, så viktig justisarbeid, som dette fak­
tisk er.
Den alvorlige, grenseoverskridende kriminaliteten
innebærer en betydelig utfordring for oss -- både for retts­
håndhevende myndigheter og når det gjelder det mer po­
litiære, etterforskningsmessige. Slik kriminalitet påfører
enkeltmennesker og samfunnet store tap. Den kan være
egnet til å undergrave trygghet og stabilitet i hverdagen,
og den er avansert og profesjonalisert i en slik grad at det
kan være ytterst komplisert å avdekke den. Dette inne­
bærer at man hele tiden må videreutvikle effektive mottil­
tak.
Den pedofilisaken som interpellanten nå viser til, er et
veldig godt eksempel på hvor internasjonalisert denne
type aktivitet er blitt, og hvordan det vanskeliggjør etter­
forskning. Men det er også et veldig godt eksempel på hva
internasjonalt samarbeid faktisk betyr. Det er også et ek­
sempel på at vi i Norge evner å kunne delta på denne are­
naen, og også evner å kunne iretteføre disse sakene. Når
det gjelder den saken, håper jeg virkelig at det samar­
beidet vil bære frukter.
Nasjonalt har vi utviklet et lovverk som i dag er godt
tilpasset etterforskning og iretteføring av saker om orga­
nisert og internasjonal kriminalitet. Regjeringa er opptatt
av at straffesakskjeden samlet sett får den kompetanse og
de ressurser som er nødvendige for å kunne prioritere sli­
ke saker. Ikke minst er det den senere tid gjort mye for at
politiet skal ha en organisasjon som på en profesjonell
måte er i stand til å oppklare denne type kriminalitet. Re­
sultatene har da også vist seg gjennom flere vellykkede
saker av forholdsvis stort omfang hvor det er avsagt fel­
lende dommer.
Den organiserte kriminaliteten er som kjent grense­
overskridende. For at markedet og derved profitten skal bli
stor nok, er det for mange kriminelle nødvendig å operere
internasjonalt. I dag er det lettere enn noen gang. Vi lever
i utpreget grad i en grenseløs verden med både teknologi
og teknikk som gjør forflytning ganske så enkelt. Mot­
trekket her er utvilsomt et intensivert internasjonalt sam­
arbeid på bred front.
Jeg har valgt å sette arbeidet for å styrke Norges rolle i
det internasjonale politisamarbeidet som en av mine vik­
tigste prioriteringer i departementet. Jeg mener det må
gjenspeiles i hvordan vi faktisk organiserer forvaltningen,
bl.a. i Justisdepartementet. Det er gitt føringer om at nors­
ke politimyndigheter skal engasjere seg i internasjonalt
samarbeid der hvor de beste resultatene kan oppnås.
Det må satses på å arbeide i de sentrale multilaterale
organene, hvor alle de viktige aktørene møtes for å utfor­
me felles regelverk og strategier, som jeg skal komme til­
bake til. Men som også representanten Ellingsen peker på,
er det viktig å finne løsninger bilateralt, i samarbeid med
andre land.
Blant de flernasjonale arenaene er Europa, og dermed
EU, viktig. Jeg har sjøl engasjert meg i et aktivt samarbeid
med EU på justisområdet. Som formann i Fellesorganet
på ministernivå i fjor fikk jeg anledning til å lede de poli­
tiske diskusjonene mellom EU­landenes justisministere
og andre innen Schengen om utformingen av nye regler
for Schengen­samarbeidet. Dette samarbeidet gir oss etter
min mening en unik plass i et omfattende internasjonalt
arbeid for å redusere utbredelsen av grenseoverskridende
kriminalitet. Schengen­reglene gir oss bl.a. muligheter for
effektiv utveksling av informasjon og raskere samarbeid
om rettslig bistand i straffesaker. Dette samarbeidet og det
at vi hadde denne rollen i fjor, bidrog også til at vi kom
nærmere inn på de europeiske statene. Blant annet valgte
visepresidenten i EU­kommisjonen å bruke tre dager i
Norge sammen med undertegnede, for nettopp å diskutere
felles utfordringer. Besøket av Franco Frattini tror jeg må
sies å være veldig verdifullt for justissamarbeidet.
Regjeringa har valgt å legge stor vekt på aktivt å utnyt­
te øvrige formelle samarbeidsavtaler vi har med EU på
justisområdet. Ikke minst gjelder dette det avtalefestede
samarbeidet vi har med Europol og Eurojust, som vi bl.a.
ser frukter av i disse dager. Her ligger det store muligheter
for å forebygge og oppklare den organiserte og internasjo­
nale kriminaliteten i vårt nærområde. La meg i den forbin­
delse legge til at Regjeringa går inn for å forhandle en av­
tale med EU om tilslutning for Norge til EUs regelverk
når det gjelder forbedret utveksling av helt vesentlig in­
formasjon i moderne politisamarbeid. Det dreier seg om
den såkalte Prüm­traktaten, som nå delvis er trukket inn i
EU­samarbeidet, og hvor enkelte bestemmelser om politi­
og strafferettssamarbeid er implementert i EUs regelverk.
En tilknytning her vil sette oss i stand til å dele infor­
masjon fra viktige politiregistre med EU­landenes politi­
myndigheter, bl.a. DNA. Det er en revolusjon etterforsk­
ningsmessig hvis vi får tilgang til de andre EU­landenes
DNA­registre. Det er veldig viktig, som interpellanten
også var inne på, at Norge ikke blir en øy hvor kriminelle

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet 333
2007
kan unndra seg nettopp denne muligheten til å bli sjekket
opp mot registeret. Dette vil bli et ytterligere virkemiddel
av stor viktighet for Norge for å løse internasjonale krimi­
nalsaker, og det er derfor jeg har satt mye inn på å ha kon­
takt, bl.a. bilateralt, med en rekke justisministere i EU­
samarbeidet, for å få aksept for at Norge får en slik tilslut­
ningsavtale. Det samme gjelder EUs avtale om sonings­
overføring -- nå rekker jeg ikke å komme inn på alt -- det
er også særs viktig. Hvis Norge blir stående utenfor når
det gjelder muligheten til å søke i DNA­register og i fin­
geravtrykkregister, og det dermed også er mulig å bli unn­
dratt risikoen for å måtte bli sendt tilbake til hjemlandet
for soning, vil Norge kunne være et fristende sted for
mange å søke tilflukt i for å begå kriminelle handlinger.
Det at vi ønsker soningsoverføringsavtaler med andre
land bilateralt, men særlig multilateralt gjennom Europa­
rådet og EU, er nettopp fordi vi ser at det forhindrer ytter­
ligere ny kriminalitet i Norge, bl.a. gjennom bedre rehabi­
litering og det forhold at man faktisk ikke får anledning til
å organisere ny kriminalitet mens man soner her i landet.
Det har også en viss betydning for belastningen på fengs­
lene her i Norge.
Så må jeg også nevne at de nordiske land har lange
tradisjoner for politisamarbeid. Vi har godt harmoniserte
lovverk og gode rutiner for både rettslig og operativt
samarbeid i enkeltsaker. Blant annet samarbeider vi om
utsendelse av sambandsmenn. Jeg har lyst til å nevne her
at under det nordiske justisministermøtet sommeren
2006 ble det fra min side tatt initiativ til å forsterke det
påtalemessige samarbeidet mellom de nordiske land,
bl.a. i de vanskelige sakene, enten det er folkerettslov­
brudd, menneskehandel eller annen type organisert kri­
minalitet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som nå ser på
dette spørsmålet, og som skal avgi rapport i løpet av vin­
teren 2008, ledet av statsadvokat Pål Lønseth fra Norge.
Vi i Justisdepartementet i Norge ivaretar sekretariats­
funksjonen. Dette er også viktig arbeid. Jeg har invitert
de nordiske justisministrene til Norge den 4. desember,
bl.a. til Kripos, hvor vi har mulighet for tettere å disku­
tere dette samarbeidet. Jeg vil også peke på samarbeidet
mellom flere justisetater i Østersjøområdet, og kommer
gjerne videre inn på det.
Interpellanten nevnte vårt samarbeid i Interpol. Jeg er
helt enig i hans beskrivelse av hva Interpol faktisk er. Det
er det ikke uenighet om. Vi har to politirepresentanter i In­
terpols hovedkvarter i Lyon. Jeg har vært der sjøl. Regje­
ringa mener vi må styrke vår deltakelse i dette verdens­
omspennende arbeidet. Det er bakgrunnen for at vi når det
gjelder bl.a. Interpols billeddatabase over seksuelt mis­
brukte barn, overgrepsbilder, har valgt å styrke særskilt
Interpol de to neste årene med 2,4 mill. kr, slik at man
bl.a. kan komme bedre opp å gå i å kartlegge bilder og vi­
deoer som viser grove overgrep mot barn. Vi har vært en
pådriver for å videreutvikle den databasen og den type et­
terforskning, som er et Interpol­samarbeid mellom G8­
landene. Denne nye basen gir de enkelte lands etterforske­
re direkte tilgang til Interpols eksisterende database for
misbrukte barn. Databasen inneholder en halv million bil­
der av nær 20 000 ofre. På denne måten kan politiet enkle­
re jobbe parallelt med å ta overgripere samtidig som man
kan identifisere ofre for overgrep og hindre distribusjon
av bilder og videoer.
Nå går tida ut, men jeg vil peke på at det arbeidet som
også interpellanten peker på, det å plassere ut politisam­
bandsmenn og polititjenestemenn fra Styrkebrønnen, som
vi kaller det, er særs viktig for oss. Det å kunne bidra til at
land bygger opp et rettsvesen innenfor rettssikkerhetens
rammer, er særs viktig. Den innsats som gjøres bl.a. i Ka­
bul, for å trekke fram det, er jo framtida for et fredelig
Afghanistan. I så måte er jeg veldig enig med interpellan­
ten i at dette er bistand som virkelig nytter.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:03:52]: Jeg registre­
rer at jeg bommet på type brønn, men jeg regner med at
jeg får tilgivelse for det.
La oss ta det siste først. Jeg skal takke statsråden for et
veldig positivt svar. Det setter jeg stor pris på. Det viser
også et internasjonalt engasjement som er helt nødvendig.
Jeg skal på nytt si et par ord om det jeg har oppfattet som
viktig i Afghanistan. I Afghanistan er det masse militær
innsats, hvor man slåss for å bekjempe lokale bander og
andre. Men jeg tror ikke at man kan slåss seg fram til en
løsning. Parallelt med at man bekjemper bander og andre
kriminelle, må man bygge opp en sivil dimensjon. Hvis
ikke vil det ikke være noen trøst, ikke være noe håp for
den afghanske befolkningen, fordi det bare vil være for­
skjell på, nær sagt, dialekten og bekledningen til de for­
skjellige som slåss. Det hjelper ikke i det lange løp. Paral­
lelt med at det er en militær innsats, må man bygge opp en
sivil dimensjon. Hvis ikke kommer man ikke ut av det
problemet man har i Afghanistan i dag.
Så over til det andre som statsråden tok opp, og som
jeg er helt enig med ham i. Jeg tror en hovedutfordring er
de store pengebeløpene som befinner seg i det kriminelle
bildet. Hvordan vil samfunnet se ut om noen år når de som
bedriver stor grad av kriminalitet, får vasket disse midlene
og kjørt dem inn i legal virksomhet? Da står samfunnet
vårt og andre overfor et enda større problem enn vi har i
dag. Da blir det mye verre å spore opp hva som er bak­
grunnen for disse midlene, og hvor de kommer fra. Da har
altså de kriminelle greid det store kunststykket å begå kri­
minalitet og så sitte igjen med en legal virksomhet. Da er
de plutselig blitt legale borgere som sitter med legale ver­
dier og legale eierskap, selv om opphavet er kriminelt. Da
visker vi ut noen skillelinjer som er viktige, skillelinjer
mellom kriminalitet og annen virksomhet. Det synes jeg
er en hovedutfordring. Innsatsen bør også fokuseres nett­
opp på å stoppe hvitvasking, stoppe refinansiering -- hvis
man kan bruke det begrepet om kriminelle midler og det
å pløye dem inn i legale bedrifter.
Jeg er ikke sikker på om jeg har et entydig svar på
hvordan vi kan gjøre dette, men at vi må ha det klart i
fokus, er hevet over enhver tvil. Jeg tror nøkkelpersoner
overfor flere av disse tingene vil være sambandsmenn
som jobber ute. Den forrige justiskomiteen, som den
nåværende justisminister var en del av, var bl.a. i Thai­
land og lærte en del om hvordan man jobber der med
folk som kommer hit gjennom trafficking og andre ting.

2007
334 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet
Men også når det gjelder å tilbakeføre mennesker med
ulovlig opphold her i landet, gjør sambandsmennene i
en del sammenhenger en jobb som er helt uvurderlig, på
grunn av at de har et lokalt nettverk og lokal kjennskap
til det som skjer der. Jeg mener, som jeg sa tidligere, at
enhver innsats vi gjør på hjemmebane, vil betale seg i
mangfold lokalt, og den vil også redusere våre samlede
utfordringer.
Statsråd Knut Storberget [12:07:06]: Når det gjel­
der spørsmålet om våre internasjonale operasjoner mili­
tært sett, må jeg jo si at et samlet storting, og også den for­
rige regjering, var veldig klar på at de skulle ha en tydelig
sivil dimensjon. Vår innsats i Afghanistan viser jo det. Nå
er det et veldig svært lerret å bleke. Men det er et lerret
som må blekes; hvis ikke vil vi tape. Så den innsatsen som
gjøres av våre politifolk i Kabul, de som kommer fra Styr­
kebrønnen, som også representerer domstolene, er helt
avgjørende for i det hele tatt å få forståelse for at man må
binde en nasjonsbygging opp mot de rettssikkerhetsga­
rantier som vi holder veldig av.
I Nord­Afghanistan ser vi også at norsk kriminalom­
sorg er involvert i å bedre forholdene i fengslene. Jeg har
sjøl vært og besøkt et av fengslene. Det er behov for bed­
ring, for å si det pent. Men samtidig viser det at det går an
å gjøre veldig mye i store områder også i et slikt land, som
er så slitent, som har stor betydning.
Så vil jeg også få lov til å nevne at i Regjeringas arbeid
med det å få tilslutningsavtaler til EU, foretar vi nå en om­
fattende konsultasjonsrunde med mange. Jeg har i som­
mer hatt møte med det portugisiske formannskapet. Jeg
har møtt stor velvilje med hensyn til at Norge skal kunne
få opparbeidet seg tilslutningsavtaler til Prüm­avtalen,
hvor vi altså får mulighet til å søke i dette DNA­registeret,
som vil bety enormt mye for å oppklare kriminalitet som
er begått på norsk jord av utenlandske borgere. Det vil
spare mye politiressurser her hjemme hvis vi får flere
treff, rett og slett.
Vi har nå nylig hatt møter. Vi har vært i Bulgaria og
Romania, og jeg har også vært på besøk i Russland. Den
13. denne måned reiser vi til Litauen for å møte justismi­
nisteren der for å ta opp nettopp det som interpellanten tar
opp, muligheten for å se på økt samarbeid og kanskje også
bilaterale avtaler. Vi har inngått bilaterale politisamar­
beidsavtaler med Bulgaria og Russland. Vi har forsterket
samarbeidsavtalen nå, og den ble signert da vi var der bor­
te. Det er på trappene en avtale med Romania. Besøket i
Litauen er også med henblikk på å se på om vi sammen
med Litauen kan gjøre noe for å forebygge den kriminali­
teten som begås av borgere fra Litauen, og også se på mu­
ligheten for at flere fra Litauen soner i hjemlandet sitt.
Der er det med glede jeg kan si at det arbeidet som Regje­
ringa satte i verk i fjor for å få raskere utvisningsvedtak
for dem som soner i norske fengsler, og at vi bruker de av­
taler som nå finnes bl.a. i Europarådets regi, har bidratt til
at antallet som nå soner i hjemlandet, har økt betydelig.
Sjølve antallet er ikke stort, det er vel oppe i tjue nå, men
det har økt betydelig, og jeg har forhåpninger om større
vekst på det området.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:10:28]: Verden er
blitt mindre, vi reiser mer, og grensene er mer åpne både
på land og på nett. Dette gir oss nye utfordringer i bekjem­
pelsen av kriminalitet. For å bekjempe dette er det, som
representanten Ellingsen sier, viktig at vi samarbeider
med andre land.
Jeg vil fokusere på en av de internasjonale avtalene for
politisamarbeid som Regjeringen ønsker å gå i forhand­
linger om å delta i, nemlig den såkalte Prüm­avtalen.
Statsråden var så vidt innom det i sitt innlegg. Den ble i
mai 2005 inngått mellom syv EU­land. I ettertid har ytter­
ligere ni medlemsland erklært at de vil slutte seg til den,
bl.a. Finland og Sverige. I løpet av det tyske formannska­
pet i EU har man forhandlet om, og blitt enig om, å over­
føre en del av reglene i Prüm­avtalen til EUs regelverk.
Det samarbeidet som Prüm­avtalen legger opp til,
innebærer en klar forbedring av mulighetene for det gren­
seoverskridende politisamarbeidet i forhold til dagens
muligheter. Avtalen skaper nye rammebetingelser, både
juridiske og tekniske, som medfører en forbedring og ef­
fektivisering av politiets arbeid med å forebygge og etter­
forske kriminalitet, herunder terrorisme.
En rekke av de mulighetene som skapes, finnes over­
hodet ikke. De ordninger som i dag eksisterer på det nor­
diske plan og via Interpol, kommer ikke opp mot det som
Prüm­avtalen etablerer. Fraværet av kontroll på de indre
grensene i Schengen­området nødvendiggjør gode samar­
beidsordninger på politi­ og påtalesiden for å kunne føre
en effektiv kamp mot kriminalitet.
Kort oppsummert inneholder Prüm­avtalen regler om
at deltakerlandene skal ha adgang til å søke direkte i hver­
andres DNA­registre, fingeravtrykkregistre og bilregistre,
samt regler for felles politiaksjoner og utveksling av in­
formasjon i forbindelse med større arrangementer og for
å forhindre terrorisme.
Prüm­avtalen pålegger alle deltakerland å ha et nasjo­
nalt DNA­register til bruk for etterforskning. Det oppret­
tes ingen sentral base. Deltakerlandene skal tillate at and­
re deltakerland i arbeidet med å etterforske straffbare
handlinger kan søke direkte i registeret. Statsråd Storber­
get var inne på hvor viktig dette blir for å få gjennom­
brudd i saker. Den som søker, vil bare få beskjed om hvor­
vidt det finnes en overensstemmende DNA­profil eller
ikke. Dersom man får et treff, må man henvende seg til det
land i hvis register man fikk treff. Det er dette lands nasjo­
nale regler, inkludert de alminnelige regler for rettshjelp,
som vil avgjøre om det kan gis tilgang til ytterligere infor­
masjon.
Prüm­avtalen stiller opp regler om uoppfordret utveks­
ling av personinformasjon for å forebygge straffbare
handlinger og for å opprettholde den offentlige orden og
sikkerhet ved store arrangementer, særlig sportsarrange­
menter og europeiske toppmøter. Utveksling av informa­
sjon skal skje i henhold til det enkelte utleverende lands
nasjonale regler.
Schengen­avtalen legger i dag kun opp til utveksling
av informasjon for forebygging og etterforskning av
straffbare handlinger, ikke for å opprettholde orden og
sikkerhet ved store arrangementer. Innenfor det nordiske

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet 335
2007
politisamarbeidet følger det imidlertid av politisamar­
beidsavtalen at det kan utveksles informasjon også for å
beskytte den alminnelige ro og orden.
Det forebyggende arbeidet blir med Prüm­avtalen styr­
ket.
Jeg vil til slutt understreke viktigheten av internasjo­
nalt politisamarbeid for å bekjempe kriminalitet hjemme
og ute. «Koala»­saken i media nå, om pedofile nettverk
som starter i Australia, er jo nettopp et eksempel på hvor
viktig det er at vi er på banen.
Cathrin Bretzeg (H) [12:14:27]: Kriminalitetsbildet
har endret seg drastisk de siste årene. Økt internasjonali­
sering og bruk av mer avansert teknologi fører til at alvor­
lige kriminelle handlinger er vanskeligere å bekjempe.
Terrorisme, menneskehandel, narkotikasmugling og and­
re former for grov kriminalitet krever en justispolitikk
som er tilpasset det moderne kriminalitetsbildet.
I forrige stortingsperiode sørget Bondevik II­regjerin­
gen for en rekke viktige grep i lovverket for å sikre at
Norge står bedre rustet til å møte dagens og morgenda­
gens kriminalitetsbilde. Det bidrar til å sikre borgerne en
bedre beskyttelse og politiet et bedre verktøy mot terror­
isme og grov internasjonal organisert kriminalitet. Vi har
kommet et langt skritt nærmere et lovverk som er i stand
til å møte nye og store utfordringer.
Samtidig er det grunn til å understreke at et godt lov­
verk alene på ingen måte er tilstrekkelig for å lykkes i ar­
beidet mot den internasjonale organiserte kriminaliteten.
Vi er avhengige av et godt og velfungerende internasjo­
nalt samarbeid i hele justissektoren med en felles målset­
ting om å forebygge og forfølge kriminalitet over lande­
grensene. Norge har gjennom konvensjoner og avtaler
inngått forpliktende samarbeid med flere organisasjoner
og land.
Det er positivt at justisministeren er opptatt av å følge
opp og videreutvikle dette samarbeidet. Likevel, for at
norsk politi­ og påtalemyndighet skal være i stand til å
følge opp anmodninger om bistand eller meldinger som
kommer fra andre lands politimyndigheter, er de avhengi­
ge av nok ressurser. Et reelt kutt på politibudsjettet for
2008 på 120 mill. kr er et svært dårlig bidrag fra justismi­
nisteren og den rød­grønne regjeringen.
Internett har gjort verden mindre og gitt oss store mu­
ligheter til informasjonsutveksling og underholdning.
Dessverre har Internett også flere negative sider; spred­
ning av barnepornografi er en av de mest alvorlige. For
Høyre er det en grunn til at det er særdeles viktig med et
velfungerende internasjonalt politisamarbeid. Det er jo
en forutsetning for å beskytte de aller svakeste mot gru­
fulle overgrep. De siste dagene er det også blitt kjent at
internasjonalt politiarbeid har avdekket et verdensom­
spennende pedofilinettverk med forgreninger også til
Norge.
I forrige uke åpnet -- omsider -- det første barnehuset
i Bergen. Barnehusene er et målrettet tiltak som skal
samlokalisere ulike tjenester. Tanken er at barn som har
vært utsatt for vold og overgrep, skal møte én dør inn til
hjelperne. Heldigvis er det i dag tverrpolitisk enighet om
at dette er et vesentlig bidrag til å styrke barns rettssik­
kerhet.
Det hjelper imidlertid lite med et godt hjelpeapparat
når de aller fleste ofre for slike overgrep forblir navnløse
og uidentifiserte, og er langt fra å nå fram til hjelpeappa­
ratet. Det er en enorm utfordring å identifisere barna som
er avbildet, slik at de kan hjelpes ut av en grusom tilvæ­
relse. Skal vi klare å hjelpe disse barna, er vi helt avhen­
gige av et internasjonalt samarbeid. Et avbildet barn kan
være alt fra et gatebarn i Brasil eller Thailand til nabojenta
eller ­gutten i en norsk by eller bygd. Det er et møysom­
melig detektivarbeid man står overfor, og det er svært res­
surskrevende.
Høyre ønsker at Norge skal bli et foregangsland i dette
arbeidet. Vi må bli en pådriver internasjonalt for at iden­
tifiseringsarbeidet prioriteres langt høyere enn det Regje­
ringen gjør i dag. Og med den labre politisatsingen Regje­
ringen legger opp til i neste års statsbudsjett, ser det ut til
at det må et regjeringsskifte til før det blir en realitet og
disse barna får hjelp.
Akhtar Chaudhry (SV) [12:18:45]: SV berømmer
representanten Ellingsens interpellasjon og intensjonen
bak den. Vi berømmer at det blir fokusert på et så viktig
saksfelt som bekjempelse av internasjonal kriminalitet.
Statsrådens innlegg viser at Regjeringen og SV er meget
opptatt av å bekjempe internasjonal kriminalitet. Det bru­
kes store ressurser på å bekjempe kriminalitet, fra denne
regjeringen og fra Norge. Jeg er enig med de foregående
talere, og jeg trenger ikke å bruke mer tid på det. Jeg har
lyst til å komme med et par ord om et annet aspekt av kri­
minaliteten som jeg synes er viktig, nemlig forebygging
av kriminalitet.
Vi må bekjempe kriminalitet. Samtidig må vi forebyg­
ge kriminalitet. Vi må prøve å ta vekk årsakene til at folk
begår kriminalitet, og vi må skape muligheter som gjør at
folk avstår fra å begå kriminalitet, særlig i de landene hvor
vi nå ser at kriminaliteten har gode kår. Da må vi bidra til
at menneskene der får utdannelse, helsetilbud, trygghet
og sikkerhet i sin hverdag, og arbeid. Det er slik vi mener
at kriminaliteten kan bekjempes best.
Ta utdannelse, f.eks. Vi vet alle sammen at et mennes­
ke som har utdannelse, har en høyere terskel for å begå
kriminalitet. Ta helse, f.eks. Når mennesker dør som fluer
i fattige land, og barna ikke har noe annet valg enn å begå
kriminalitet for å livnære seg, eller skaffe seg det mest
nødvendige i livet, til og med mat, er det lett for dem å ty
til kriminalitet. Da er det viktig at vi bidrar til at helsetil­
budet til disse menneskene blir bedre. Ta fred og sikker­
het, f.eks. i Afghanistan. Vi vet at det dyrkes mye heroin.
Vi vet at det er et problem for våre barn i Norge og ellers
i Europa. Da er det mye viktigere for oss å sørge for at dis­
se menneskene i Afghanistan har mulighet til å livnære
seg med lovlige midler og lovlig måte å drive arbeid på.
Da er det viktig at vi bidrar til at disse menneskene får en
slik mulighet.
Vi har, som jeg sa innledningsvis, sagt ja til Frem­
skrittspartiets ønske om å bekjempe kriminalitet. Det er
en felles oppgave for oss alle sammen i dette samfunnet.

2007
336 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om å styrke det internasjonale politisamarbeidet
Da ønsker vi å sende en hilsen tilbake og håper at Frem­
skrittspartiet er enig i at vi må bekjempe årsakene til at
mange mennesker begår kriminalitet i den fattige verden.
Det er internasjonal solidaritet, og det er i vår egen opp­
lyste interesse. Der bør vi også stå sammen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:22:14]: Jeg takker for
bidragene fra dem som har vært med i debatten. Jeg opp­
fatter at engasjementet er stort, jeg oppfatter at interessen
er stor, og jeg oppfatter faktisk også at vi har et veldig likt
ståsted her. Jeg tror også at jeg har de fleste med meg når
jeg sier: Kan vi gjøre noe ute, vil det også hjelpe oss hjem­
me. Da er vi tilbake til essensen i det: Hvordan kan vi på­
virke, og hvordan bør vi gjøre det?
Jeg deler selvfølgelig mye av det som representanten
Akhtar Chaudhry på slutten sa om bekjempelse av fattig­
dom. På nytt igjen et eksempel fra den forrige justiskomi­
teen, som var i Laos, et av verdens ti fattigste land: Der
jobbet man med et prosjekt gjennom NORAD for å få re­
dusert opiumsdyrkingen og gå over til å dyrke grønnsaker.
Det var en kjempesuksess. Det kanskje mest spennende
med det var at dyrkingen av grønnsaker og mat faktisk
gav bedre betaling enn opiumsdyrkingen gjorde, og kon­
kurransen var vesentlig mindre, noe som gjorde det dob­
belt attraktivt. Det var, i hvert fall for min del, en stor opp­
levelse å se at det går an å gjøre ting som man kanskje ikke
trodde var mulig. I så måte har vi helt klart internasjonale
forpliktelser, og gjennom dem vil vi også kunne høste en
positiv gevinst her hjemme.
Men så er det også et faktum at vi nettopp er ferdig
med budsjetthøringer i forbindelse med neste års budsjett.
Og jeg må, med respekt å melde, si at jeg har problemer
med å se at det har vært noe særlig mye hallelujastemning
under disse høringene. Jeg oppfatter at veldig mange er
bekymret for neste års satsing fra den rød­grønne regje­
ringen. Jeg tar ikke fra dem verbale ambisjoner -- på ingen
måte. Men spørsmålet blir om realismen er til stede når
det gjelder evnen til å gjennomføre alle de gode intensjo­
nene, eller om det blir som en nordnorsk værmelding på
sommeren: Vi ber om godt vær, men det er ikke bestandig
vi får det. Noen ganger varer det dårlige været rimelig len­
ge, uten at vi kan gjøre noe med det. Det er kanskje enkle­
re å gjøre noe her. Her har man alle muligheter for å gjøre
det man har lyst til å gjøre. Vi har en flertallsregjering som
kan gjøre alt det den har lyst til å gjøre. Jeg er sågar sikker
på at en del av de tingene flertallsregjeringen har lyst til å
gjøre, vil faktisk opposisjonen støtte opp om, for det vil
være i alles interesse.
At vi skal bekjempe grenseoverskridende kriminali­
tet, er jeg rimelig sikker på at vi er enige om. Det er nok
litt nyanser i synet på virkemidler, og det er nyanser i sy­
net på volumet på det. Men jeg tror også en hovedutford­
ring må være å gjøre det attraktivt for dem som bor her
i landet, å bidra. Da tenker jeg på hver enkelt av oss i
første omgang, men kanskje spesielt på dem som skal
delta ikke fra ønskebrønnen, men fra Styrkebrønnen, at
man legger til rette for det, at de får honnør for den job­
ben de gjør, ikke bare gjennom et økonomisk bidrag,
men at man også påpeker den statusen og verdien som
den jobben de gjør, faktisk har for alle oss her hjemme.
Av og til, dere, glemmer vi kanskje at den store helheten
består av flere brikker. Tar du ut én brikke, mister du
også helheten.
Statsråd Knut Storberget [12:25:33]: Jeg er glad for
at vi er såpass enige om de internasjonale satsingene som
Regjeringa nå gjør. Det har vært viktig for Regjeringa og
for meg at vi har fått anledning til å redegjøre om de grep
vi nå gjør, særlig knyttet til Prüm­avtalen og soningsover­
føringsavtalen, og jeg oppfatter at vi har bred enighet om
en slik satsing.
Men jeg må si at jeg reagerer ganske voldsomt på Høy­
res innlegg i denne saken. Det at man for det første går rett
til budsjettspørsmål og trekker inn barnehus og en del sli­
ke ting, får vi leve med. Det andre er at jeg faktisk syns at
man skal stille noen krav til innholdet i det man refererer
når det gjelder budsjett. Det er altså ikke sånn at vi foretar
noe kutt i politibudsjettet i Norge. Hvis det er sånn at dette
budsjettforslaget er et kuttforslag, har det vært massive
kutt fra den forrige regjeringas side, noe ikke jeg vil ta i
min munn. Politibudsjettet er ikke kuttet i år, men det har
altså økt, bl.a. har det ordinære politibudsjettet økt med
384 mill. kr. En god del av det går til lønns­ og prisstig­
ning, men det gjør sitt til at mye blir igjen til vekst. Det er
altså ikke noe kutt verken i Oslo eller her.
Det som er problemet med politisatsing, også interna­
sjonalt, er at vi merker at det er knapphet på mannskap.
Hadde Høyre da de satt i regjering i 2003, valgt å ha et like
stort opptak på Politihøgskolen som det vi nå har, 432 per­
soner -- men man gjorde det motsatte, man kuttet det ned
til 235 -- ville vi antakelig hatt nesten 200 flere politifolk
å bruke bl.a. til internasjonale operasjoner i år, eller til å
bemanne de stillingene som Høyre ønsket å bemanne i
valgkampen, som de gjorde med pappfigurer. Jeg skjøn­
ner hvorfor de brukte pappfigurer, for de hadde ikke noe
annet.
Når vi snakker om både internasjonal og nasjonal sat­
sing, er det viktig å ha med seg at hvis vi skal få større
trykk inn i politiet, inn i internasjonalt samarbeid, er vi
nødt til å utdanne flere politifolk, og det er også den job­
ben Regjeringa har tatt på seg.
Når det gjelder vår satsing i dette budsjettet, presise­
rer jeg igjen: Dette er en av de største justispolitiske sat­
singene som har vært i justisbudsjettene. Det er nærmere
1,9 milliarder kr når det gjelder investeringer og drift.
Det er altså en meget stor satsing, og det innebærer ikke
et kutt overfor politiet. Hvis man leser budsjettet på den
måten, må man forklare det, og da får man heller korri­
gere seg eller søke hen til Politiets Fellesforbunds nett­
sider og se hva den umiddelbare reaksjonen fra Politiets
Fellesforbund var. Den gikk ikke på at det var et kutt, og
det er en organisasjon som pleier å si fra hvis det kom­
mer kutt.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 3 er
dermed avsluttet.

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om at politiet sliter med knappe personellressurser 337
2007
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker
til justisministeren:
«Politiet sliter med knappe personellressurser. Tran­
ge driftsbudsjetter og nye arbeidstidsbestemmelser har
tvunget frem vaktsamarbeid i stadig større distrikter, noe
som fører til lang utrykningstid selv ved alvorlige ulykker
og grov kriminalitet. Dette går ut over folks trygghet, og
jeg frykter at det på sikt vil kunne svekke politiets tillit hos
befolkningen. Det er positivt og nødvendig at det økte
opptaket til Politihøgskolen videreføres i budsjettet for
2008. Men det vil fremdeles ta flere år før disse tiltakene
gir flere politifolk, og i mellomtiden må man se på andre
løsninger som kan gi umiddelbar effekt, blant annet tilret­
telegge for en aktiv seniorpolitikk.
Hva vil statsråden gjøre for å stimulere erfarne poli­
tifolk til å stå lenger i jobb?»
Elisabeth Aspaker (H) [12:29:41]: Mangel på ar­
beidskraft er blitt et stadig større problem innenfor en rek­
ke yrker og sektorer i samfunnet. Nå kan vi også føye til
politiet på denne listen. Dette har gitt seg utslag i ubesatte
stillinger og vaktkabaler som ikke går opp, selv i byene
våre.
En vanskelig bemanningssituasjon er blitt enda mer
komplisert etter at nye arbeidstidsbestemmelser trådte i
kraft i politiet denne sommeren. Spørsmålet er da hvilke
avbøtende tiltak Regjeringen er villig til å sette inn for å
sikre en polititjeneste av forsvarlig kvalitet i hele Norge.
Det er riktignok slik at vi om to--tre år vil få ut større
kull fra Politihøgskolen, men Høyre mener likevel at tiden
er inne til at også politietaten skal innta en mer moderne
holdning til sine seniorer. I stedet for å sende 50­åringer
på pensjonistkurs bør man bygge en yrkeskultur i politiet
som verdsetter og forteller seniorene at vi fortsatt har bruk
for dem. Det er min påstand at staten ligger etter privat
sektor i utviklingen av en seniorpolitikk som tar hensyn til
at de som kan tenke seg å stå utover fastsatt pensjonsalder,
ikke skal bli straffet, men premiert for det. Når erfarne po­
litifolk pensjoneres fra 57 år, vet vi at de fleste er friske og
spreke og har overskudd til å kunne fortsette utover pen­
sjonsalder om arbeidsgiver legger til rette for det. Når det
samtidig er et faktum at politiet mange plasser ikke får
kvalifiserte søkere, eller står overfor et komplisert krimi­
nalitetsbilde, er det i samfunnets interesse at politifolk
som er motivert for det, kan fortsette i jobben sin noen år
til, på betingelser som gjør det attraktivt å jobbe framfor å
la seg pensjonere.
Det er med en viss undring jeg har lest forslaget til jus­
tisbudsjett for 2008, hvor temaet seniorpolitikk for poli­
tiet er avspist med én setning:
«På kort sikt kan tiltak som gjør at polititjeneste­
menn står lenger i tjenesten gi en positiv effekt, mens
en økning i antallet studenter først vil få en effekt på
lengre sikt.»
Hvis det er slik at departementet har tenkt i seniorba­
ner, hvorfor er det da ikke satt av midler til slike tiltak i
2008, når Politi­Norge skriker etter flere folk?
I et skriftlig spørsmål til justisministeren, besvart 26. sep­
tember 2007, om den kritiske bemanningssituasjonen, der
jeg konkret utfordret statsråden på tiltak for seniorer, mot­
tok jeg et skuffende svar, ja et svar uten substans, på dette
avgjørende punktet. Statsråden redegjorde i sitt svar for
styrking av politiet med 257 mill. kr og 62 flere plasser på
Politihøgskolen siden regjeringsskiftet.
For å sette dette i perspektiv er det verdt å merke seg at
statsbudsjettet siden 2005 har vokst med over 100 milliar­
der kr. Mens denne regjeringen har plusset på med 62 nye
studenter, økte faktisk Bondevik­regjeringen i sin periode
opptaket på Politihøgskolen med 120 studenter. Men det
var også slik den gangen at det kom ut flere fra utdannin­
gen enn det faktisk var ledige politijobber til. Derfor ble
det også i perioden tilleggsbevilget midt i året for at hele
det utdannede kullet skulle kunne gå inn i aktiv polititje­
neste.
Høyre har programfestet en opptrappinsplan for å byg­
ge en større politistyrke i Norge. Det mener vi er nødven­
dig for å kunne møte et mer krevende kriminalitetsbilde
nasjonalt og internasjonalt, for å kunne gjøre visjonen om
nærpoliti til en realitet, og for at politiet skal få tid og
overskudd til å drive målrettet kriminalitetsforebyggende
arbeid, enten det er gjennom politirådssamarbeid med
kommunene eller det gjelder særlig innsats rettet mot barn
og unge generelt og i risikosonen spesielt.
Jeg har med glede registrert at det er tverrpolitisk enig­
het om behovet for en større politistyrke. Høyre har derfor
betydelige forventninger til det arbeidet Justisdeparte­
mentet har igangsatt gjennom det såkalte bemanningspro­
sjektet. Men vi må erkjenne at vi ikke vil høste resultater
av dette prosjektet på en stund ennå, og utdanningen på
Politihøgskolen tar som kjent tre år.
Dersom vi på kort sikt skal løse den politikrisen vi
opplever en del steder i landet, må vi finne fram til tiltak
som virker her og nå, og som Regjeringen må være villig
til å finansiere med friske penger.
I min dialog med så vel politiledere som fagforeninger
er alle enige om at det er både viktig og formålstjenlig å
få på plass et sett virkemidler som gir den enkelte politi­
mester den nødvendige fleksibilitet for å kunne holde på
sine mest erfarne folk i noen år til. Jeg har fått opplyst at
årlig avgang fra politiet på grunn av alder ligger på ca.
250--300 tjenestemenn og ­kvinner. Omman hadde lyktes
i å overtale 20 pst. av disse til å fortsette i jobben, tilsvarer
dette et tall på 50--60 politifolk -- eller det samme som øk­
ningen i studenttallet på Politihøgskolen med dagens re­
gjering. Dette illustrerer hvor viktig den arbeidskraftre­
serven som ligger i seniorkorpset, er.
Det er en realitet at lærere i lang tid har kunnet trappe
ned undervisningstiden mot slutten av sin yrkeskarriere
med lønn som før. Hvis dette er tiltak som er utviklet i én
del av offentlig sektor, er det da noen grunn til at ikke lik­
nende ordninger skal kunne innpasses for andre yrkes­
grupper som det er knapphet på?
I min interpellasjon til justisministeren peker jeg på
ulike faktorer som jeg mener kan motivere eldre arbeids­
takere til å gå en runde eller to ekstra før man vil nyte pen­
sjonisttilværelsen.

2007
338 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om at politiet sliter med knappe personellressurser
Jeg har vært nysgjerrig og forhørt meg litt om hva som
skjer med eldre politifolk som selv ønsker å fortsette. De
historiene som fortelles, er det norske politiet lite verdig.
Finn Abrahamsen ved Oslo­politiet ble i sommer selve
symbolet på fraværet av seniorpolitikk i politietaten. Når
en av Oslo­politiets kanskje dyktigste fagfolk fortsetter
som yrkesaktiv på utsiden av politihuset på Grønland, er
det etter min mening sløsing med verdifull politikompe­
tanse i en tid da Oslo­politiet har økende utfordringer
knyttet til tyngre og mer alvorlig organisert kriminalitet.
Høyre utfordrer nå justisministeren og regjeringen til å
ta nødvendige skritt for å utvikle en statlig seniorpolitikk
som bl.a. kan gi politiledelsen tilpassede verktøy for å sti­
mulere erfarne politifolk til å ta en ekstra økt på tampen
av sin yrkeskarriere. Belønningen kan f.eks. komme i
form av et særlig lønnstillegg, utvidet ferie, nedsatt ar­
beidstid, mindre vaktbelastning eller en kombinasjon av
disse. Høyre er opptatt av at stimuleringstiltakene må ut­
formes slik at det gis fleksibilitet i møte med den enkelte
arbeidstaker. En framtidsrettet arbeidsgiverpolitikk for
politiet må sørge for at videre engasjement etter pensjons­
alder inngår som en naturlig del av medarbeidersamtalen
i årene forut for pensjonsalder. På den måten kan man tes­
te motivasjonen hos den enkelte til å fortsette. Jeg er kjent
med at det er innledet et samarbeidsprosjekt mellom Poli­
tidirektoratet og Politiets Fellesforbund for å teste ut seni­
orpolitiske tiltak i Hordaland. Da vil jeg spørre statsråden
om hvorfor dette forsøket gjøres så avgrenset. Hva med
Finnmark, der politiproblemene står i kø?
Levealderen i Norge øker stadig, og det betyr at vi skal
leve lange liv -- også etter at vi blir pensjonister, kanskje
20--30 år. Helsen er jevnt over bedre, og det er derfor ikke
så rart at flere og flere eldre er beredt til å gjøre en ekstra
samfunnsinnsats, om noen har bruk for dem.
Høyre appellerer i dag til Regjeringen om å iverksette
seniortiltak som kan få virkning i alle politidistrikter, og
som kan avhjelpe noe av den politimangelen mange føler
på kroppen -- enten det er politimesteren som ikke får sø­
kere til stillinger, eller det er publikum som opplever at
politiet ikke er så nær dem lenger. Høyre vil konkret fore­
slå å styrke politibudsjettet i 2008 med vel 100 mill. kr,
slik at driften kan videreføres på dagens nivå, men også
for å skape rom for satsing på seniorer som kan tenke seg
å trekke i uniform et ekstra år eller flere, når det er så stor
bruk for dem.
Det er mitt håp at regjeringspartiene vil bidra til å gi
politibudsjettet et helt nødvendig løft før jul når justisbud­
sjettet skal behandles i desember. Det fortjener politiet.
Det vil også gi oss handlekraft og mulighet til å iverksette
en seniorpolitikk i norsk politi.
Statsråd Knut Storberget [12:38:50]: Regjeringa
ønsker et nært og sterkt politi med lensmannskontorer og
tjenestesteder over hele landet. For å skape mer trygghet
har vi, som jeg var inne på i sted, styrket politiet med en
halv milliard siden vi tiltrådte. Det er det Høyre kaller
kutt. Politiet er styrket med til sammen 260 mill. kr i løpet
av 2006 og 2007. Til sammen er politibudsjettet, som jeg
også sa i sted, styrket med ca. 245 mill. kr i 2008, bl.a.
med satsingen på DNA i etterforskningen, videreføring av
styrkingen av politiet i revidert nasjonalbudsjett, styrking
av EUs yttergrensefond, økt innsats mot ulovlig, urappor­
tert og uregulert fiske, økt innsats mot vold i nære relasjo­
ner, etablering av tre nye barnehus og økt innsats for på­
rørende og fornærmede.
Det aller viktigste for rekruttering er at vi utdanner fle­
re politifolk. I 2007 er det tatt opp 432 studenter ved Po­
litihøgskolen. Dette høye opptaket skal vi videreføre i
2008, og det er jo maksimalt i forhold til hva slags kapa­
sitet Politihøgskolen faktisk har, slik at nå er det mulighet
for å få noe tilleggskapasitet andre steder. Et så høyt opp­
tak har det kun vært to ganger tidligere, og -- følg med --
det var i 1997 og i 1998. Høyre har ved en rekke anlednin­
ger hatt anledning til å justere opp opptaket på Politihøg­
skolen, men justerte det ned i 2003 til et lavmål. Grunnen
til at det er for få tilgjengelige politifolk, er at det over
mange år har vært tatt opp for få politistudenter.
Den store reduksjonen i antall studenter ved Politihøg­
skolen kom i 1999 under regjeringen Bondevik I, da an­
tallet studenter ble redusert med 181 studenter, fra 430 til
249 studenter. Som et resultat av at nivået ble redusert, har
kullene som tre år etter opptak går ut av Politihøgskolen,
vært relativt små siden 2002 -- da Høyre satt i posisjon.
Gjennom hele den forrige regjeringas tid ved makten
valgte man bl.a. fra Høyres side ikke å gjøre noe vesentlig
med dette før det siste året da man beveget seg opp på 360.
Dette hadde den konsekvensen at det gikk ut 239 studen­
ter fra Politihøgskolen i 2004, 235 studenter i 2005 og 290
studenter i 2007. Når vi vet at politidistriktene i dag øns­
ker å ansette mellom 80 og 160 tjenestemenn som de har
midler til, men som de ikke klarer å få rekruttert inn, ville
det vært utrolig viktig om den forrige regjeringa hadde
gjort jobben sin når det gjelder opptak på Politihøgskolen.
Det er viktig å ha med seg historien i dette, for det gir
oss klare imperativ for hva vi bør gjøre framover. Først til
neste år vil tallet på uteksaminerte studenter øke noe, til
om lag 360.
Denne regjeringa har siden vi tiltrådte, valgt å gjøre
noe som hjelper for å sørge for flere politiansatte. Men det
er en viktig erkjennelse at det tar tre år å utdanne politi­
folk.
Jeg viser også til at vi er nødt til å tenke i andre baner
for å få mer ressurser til politiet og for å få mer politikraft
ut av de politifolkene vi faktisk har. Vår DNA­satsing
med både lovforslag om et stort sentralt register, som ut­
vides betydelig nå, og også de 64 mill. kr som ligger i nes­
te års budsjett, til analysekapasitet og sentral finansiering,
vil jo være usedvanlig viktige grep for å styrke politiets
politikraft.
Jeg arbeider nå med å sikre et politi med en tjenes­
testruktur, et vaktsamarbeid og en bemanning som ivare­
tar publikums behov for service og beredskap. Politidi­
rektoratet har derfor fått i oppdrag å utrede politi­ og lens­
mannsetatens utdannings­ og bemanningsbehov både når
det gjelder politiutdannet personell, og når det gjelder
personell med annen utdanning, i et tidsløp helt fram til
2015. Prosjektet vil bl.a. se på konsekvensene av ny ar­
beidsmiljølov, hvordan denne virker inn på muligheten

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om at politiet sliter med knappe personellressurser 339
2007
for fleksible tjenesteordninger, arbeidstidsbestemmelse­
ne. Den rapporten vil foreligge i juni neste år, men vi har
bedt om, fra departementets side, å bli holdt delorientert
nå før jul, slik at vi skal ha mulighet til å bygge opp fram­
tidige budsjetter ut fra de betraktninger som interpellan­
ten prisverdig tar opp, bl.a. i forhold til seniorer, men også
når det gjelder spørsmålet om å kunne bruke flere sivile til
å ta seg av de mer klassiske sivile oppgavene, slik at vi får
polititjenestemennene ut der de skal være for å bekjempe
kriminalitet.
Politidirektoratet har derfor hatt en arbeidsgruppe i
gang med å analysere rekrutteringssituasjonen og foreslå
virkemidler for å bedre rekrutteringen til tjenesteenheter
som over tid har slike problemer. Det har kommet fram at
ledigheten som skyldes manglende søkere eller ikke kva­
lifiserte søkere, ligger på mellom 80 og 160 stillinger på
landsbasis. Tallet er lavt i forhold til det totale antallet po­
litistillinger, som er vel 8 000 tjenestemenn og ­kvinner,
men jeg er likevel veldig opptatt av at vi skal fjerne denne
ledigheten.
Selv om ledighetsvolumet altså ikke er høyt, er rekrut­
teringsproblemet en utfordring for de politidistriktene/tje­
nesteenhetene som opplever dette. Tidligere var det stort
sett utkantstrøk og små enheter som hadde rekrutterings­
problemer. Nå opplever vi tidvis at også sentralt beliggen­
de politidistrikter opplever de samme problemene. Det er
derfor grunn til å se på en endring av oppgaveflyten i dis­
triktene, som jeg tidligere var inne på, og det er også god
grunn til å se på politiets seniorpolitikk.
Den alminnelige aldersgrense i staten er 70 år. Stortin­
get har fastsatt lavere aldersgrense enn den alminnelige
for en rekke stillinger. Dette gjelder bl.a. for polititjenes­
temenn, som har aldersgrense på 60 og 63 år med mulig­
het for å fratre med alderspensjon fra henholdsvis fylte 57
og 60 år. Derfor er det viktig nå, som interpellanten også
er inne på, at seniorpolitiske tiltak iverksettes, slik at vi
kan dra nytte av seniorenes kompetanse og den mulighet
disse har til å dekke behovet for arbeidskraft.
Der mener Regjeringa, som også interpellanten var
inne på, at lønn kan være ett virkemiddel for å motivere
polititjenestemenn til å stå lenger i arbeid. Dette arbeider
vi med. Ekstra lønnstrinn kan gis i forbindelse med de år­
lige lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen i staten.
Dette kan imidlertid ikke avtales på forhånd, men kan
nedfelles i den lokale lønnspolitikken. Politimesteren kan
også etter avtale med tillitsvalgte bruke Hovedtariffavta­
lens punkt om «Særlige grunnlag» når det er særlig vans­
kelig å beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft.
Jeg mener også at det bør legges til rette for mer flek­
sibilitet med hensyn til arbeidstid, som også interpellan­
ten er inne på: ferie, spørsmål om hvordan man bruker
uken og bruker dagen -- slik at de som ønsker det, kan få
anledning til å arbeide bl.a. deltid. Også type arbeid er re­
levant, som også interpellanten var inne på, og det vil inn­
gå i den bemanningssatsing som vil komme fra vår side.
Om kort tid vil det blir iverksatt et prøveprosjekt i et ut­
valgt politidistrikt, som interpellanten er inne på, med det
siktemål å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Grunnen til at dette er såpass avgrenset, tror jeg ganske
sikkert er at vi ønsker å få satt i gang dette så raskt som
mulig og få testet ut de virkemidlene vi faktisk ønsker å
bruke. Gjør vi det bredt over hele landet med én gang, vil
det ta lengre tid, knyttet til både ressursbruk og spørsmå­
let om effektmåling. Vi ønsker jo å få resultater her så
raskt som mulig, for å kunne se det som faktisk virker, for
vi har egentlig bare tida og veien for å få også seniorene i
virksomhet.
For øvrig kan jeg nevne at Politidirektoratet har utar­
beidet en egen veileder i seniorpolitikk som er sendt samt­
lige politidistrikter og særorganer. Jeg mener at vi har
mange muligheter til å stimulere seniorene til å stå i ar­
beid, og det handler i stor grad om at politidistriktene må
ta disse i bruk. Særlig når man har midler til rådighet og
ledige stillingshjemler, bør man absolutt bruke disse mu­
lighetene.
En stor fordel med å ha en aktiv seniorpolitikk er også
at seniorene innehar en kompetanse som er særlig viktig
med hensyn til kriminalitetsforebygging, men også det re­
aktive politiarbeidet, som jo ikke bare er effektivt; den
kompetansen tror jeg mange politidistrikter ofte har vel­
dig stor nytte av for å komme nærmere befolkningen. Det
vil også i stor grad kunne dreie seg om at folk som kanskje
lenge har jobbet i ledende stillinger, hatt arbeid inne, på
tampen av karrieren faktisk kan bruke noe av sine erfarin­
ger ved å komme ut, komme i kontakt med befolkningen
igjen og drive både kriminalitetsforebygging og også re­
parasjon.
Jeg er derfor opptatt av at kompetente ansatte i politiet
fortsetter i jobben så lenge som mulig av hensyn til eta­
tens behov for personell med erfaring, men også fordi den
enkeltes ønske om å jobbe lenger gjenspeiler politiet som
en god arbeidsplass.
Elisabeth Aspaker (H) [12:48:28]: Jeg var ganske
spent på hva statsråden i dag kom til å svare, og jeg lyttet
med interesse til det han sa. Hvis jeg spør meg om jeg hør­
te særlig andre toner i det han sa nå, enn i det som står i
budsjettet, må jeg med respekt å melde si at det gjorde jeg
vel egentlig ikke. Han kom til seniorpolitikken etter et
voldsomt forsvar for det framlagte budsjettet, som Politi­
ets Fellesforbund etter å ha fått tenkt seg om gav nokså
klare og entydige tilbakemeldinger på ikke var et godt nok
budsjett for politiet i 2008. Hvis man skreller bort alle øre­
merkede midler, utvidet bruk av DNA, yttergrensefond
osv., er det en realitet at driften til politiet er vesentlig har­
dere ute å kjøre i 2008 enn i inneværende år.
Så jeg vil bare si at når Regjeringen da har heist alle
vimplene sine om utvidet bruk av DNA, sedelighetskoor­
dinatorer, mer til Økokrim, politistasjon på nett, kamp
mot ulovlig fiske og økt opptak på Politihøgskolen, er det
en realitet at politibudsjettet står nokså ribbet tilbake. Vi
hørte senest i møte med politimesteren i Oslo i dag at han
har et driftsbudsjett neste år som ikke går i hop. Da er kon­
sekvensen at politistillinger kommer til å bli stående le­
dig, og at den lange utrykningstiden som det reageres
kraftig på mange steder i landet i dag, kommer til å bli
minst like lang til neste år, for det er ikke penger i budsjet­
tet til å bøte på det.

2007
340 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om at politiet sliter med knappe personellressurser
I innledningen til programkapitlet i budsjettet for 2008
skriver Regjeringen bl.a. dette:
«Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferds­
spørsmål og et stort offentlig ansvar. (...)
Trygghet forutsetter et nært og sterkt politi som er
tilgjengelig ved behov. Regjeringen arbeider derfor for
å sikre et politi med en tjenestestruktur, et vaktsamar­
beid og en bemanning som ivaretar publikums behov
for service og beredskap. Det er i denne sammenheng
avgjørende at politiet er tilgjengelig og har tilfredsstil­
lende responstid.»
Den beskrivelsen er langt ifra det folk flest opplever av
politiservice ute i kongeriket; det er en realitet. Selv om
statsråden her kan bruke mye tid på hvor store kullene var
på Politihøgskolen under den forrige regjeringen, vil jeg
faktisk be om at man i så fall legger fram dokumentasjon
på at Arbeiderpartiet foreslo at kullene skulle økes. Jeg
kan ikke huske at det var foreslått at man skulle ta opp fle­
re på Politihøgskolen i den perioden.
Så jeg utfordrer igjen statsråden. Det er flott at man
setter i gang det forsøket i Hordaland, men jeg ønsker
også at flere av de andre distriktsfylkene som virkelig sli­
ter, kunne få ta del i en skikkelig satsing på seniorer, bl.a.
Finnmark, som virkelig har problemer, enten det er i øst­
eller vestdelen av fylket.
Statsråd Knut Storberget [12:51:44]: Den utfordrin­
gen tar jeg. Hensikten med et sånt pilotprosjekt er nettopp
at andre distrikter skal kunne bruke de nyttige virkemid­
lene. Så jeg håper det kommer raskt, at vi får til det. Det
er viktig.
Så er Høyres representant Aspaker i ferd med å gjøre
dette til en budsjettdebatt, og det er det jo ikke. Dette er
strengt tatt en interpellasjon. Men siden hun gjør dette til
et så sentralt poeng, må jeg med respekt å melde si at vi jo
ikke kan drive budsjettering av norsk politi ved å skrelle
bort satsinger, som man gjør. Hvis det er sånn at Høyre nå
mener at de 65 mill. kr som politiet i Norge får ekstra fordi
vi sentralfinansierer DNA og setter politiet i stand til å dri­
ve etterforskning og oppklaring, ikke skal telle med når vi
vurderer spørsmålet om politisatsing, eller at det at man
faktisk tar opp et rekordstort antall politistudenter på Po­
litihøgskolen, ikke er en del av politisatsingen, da får
Høyre operere med sin budsjetteknikk, og så får vi andre
operere med vår. Det er kanskje det som er årsaken til at
man kom så pass ut å kjøre i forrige regjering, hvor man
faktisk bidrog til at opptaket til Politihøgskolen var så lavt
at man ikke verdsatte det og eventuelt målte politieffekti­
vitet og satsing på politiet i noe helt annet.
Jeg tror alle i denne sal ville ha prist seg lykkelige
hvis den forrige regjering hadde kjørt et opptak til Poli­
tihøgskolen som var over 400 i 2003. Da hadde vi fylt de
ledige stillingene som politidistriktene i dag mener man
har penger til -- altså mellom 80 og 160 nye stillinger --
og det hadde vært noe av det viktigste vi kunne gjøre
med hensyn til politisatsing. Det er altså det representan­
ten Aspaker bare skreller bort når hun skal vurdere ef­
fektiviteten og spørsmålet om satsingen i framlagt stats­
budsjett.
Sånn tenker ikke den nåværende regjering. Vi mener at
det å satse på Politihøgskolen er en særs viktig satsing for­
di det er ett krav ute hos befolkningen, og det er spørsmå­
let om responstid, om trygghet, om å oppklare mer krimi­
nalitet. Da mener Regjeringa at vi faktisk trenger flere po­
litifolk. Vi kan gjøre noe knyttet til seniorpolitikk, men
det helt primære for dette er opptaket til Politihøgskolen.
Så hører vi jo at når det begynner å sige inn at det er et
godt argument at regjeringa Bondevik II i 2003 og 2004
hadde det lave opptaket -- noe av det laveste som har vært,
og som vi i dag sliter med -- ja, så begynner man å lete
etter hva det var de andre partiene, som ikke satt i regje­
ring, sa. Jeg syns, for å være helt ærlig, at når man sitter i
regjering og fatter vedtak som har konsekvenser for tre--
fire år framover, så får man ta det ansvaret. Jeg er parat,
på vegne av den regjeringa jeg sitter i, til å ta det ansvaret
vi har. Og vi har gjort det, bl.a. ved at noe av det første vi
gjorde, var å kjøre opptil maks opptak. Jeg har også gitt
det signal i Stortinget i dag at vi ser på mulighetene for et
ytterligere større opptak.
Thomas Breen (A) [12:54:52]: Når man ser hvordan
interpellanten stiler sitt spørsmål her i dag, er det i hvert
fall for meg helt klart at hun besitter frekkhetens nådega­
ve.
Det er riktig som representanten Aspaker beskriver, at
vi har utfordringer når det gjelder personellmangel i norsk
politi. Det er også riktig at da vi tok over i 2005, var drifts­
budsjettene ganske trange. Dette er heller ikke noe nytt
som er kommet over natten med den sittende regjeringen.
Det var slik at både opposisjon og fagmiljøer påpekte det­
te flere ganger overfor Bondevik II­regjeringen. De valgte
da ikke å gjøre noe med de utfordringene man visste ville
komme. Det er i lys av dette ganske spesielt at Høyre nær­
mest fra dag én i opposisjon har kritisert den rød­grønne
regjeringen for manglene Bondevik­regjeringen etterlot
seg når det gjelder politiet.
For å kunne ansette flere politifolk må man utdanne
flere politifolk. 2003, med Høyre i regjering, var et bunnår
når det gjaldt opptaket til Politihøgskolen. Kun 235 stu­
denter ble tatt opp. I år har denne rød­grønne regjeringen
økt antallet til rekordhøye 432, altså en økning på nesten
200 fra 2003. Som kjent tar det tre år fra man starter til
man er ferdig utdannet politimann. Vi sliter nå med en be­
manningssituasjon i politiet på grunn av Høyres manglen­
de politisatsing da de satt i regjering. Hvis antallet studen­
ter hadde vært like høyt under Bondevik­regjeringen som
under dagens regjering, hadde vi nå hatt 200 flere politi­
folk ute i gatene. Dessverre får virkningene av den rød­
grønne satsingen på politiutdanning full effekt først fra
2009.
Når det gjelder driftsbudsjettene, har den rød­grønne
regjeringen økt budsjettet med om lag 500 mill. kr siden
vi tok over, inkludert framlagt forslag for neste år. Også
her satser vi betydelig mer på politi enn det Bondevik II
gjorde.
Ikke alt handler om personell eller penger heller. Vi
kan også bidra til å styrke kriminalitetsbekjempelsen på
andre måter. Vi kan gi politiet bedre verktøy til å oppklare

6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om at politiet sliter med knappe personellressurser 341
2007
kriminalitet, som vi nå gjør med DNA­satsing, vi kan
forebygge kriminalitet bedre, som vi har startet på bl.a.
ved å innføre politiråd, eller utvikle målparametre for
forebyggende arbeid som politiet skal gjøre. Av avgjøren­
de betydning er også den satsingen vi har hatt innen kri­
minalomsorgen, både på å fjerne soningskøen, som har
generert kriminalitet, og på å styrke innholdet i soningen,
slik at flere blir rehabilitert.
Det at Kommune­Norge igjen har levelige økonomiske
rammer, bidrar til at de kan styrke velferdstilbudet og slik
sett bidra til å forebygge kriminalitet.
Hva gjør vi så konkret i det videre arbeidet overfor po­
litiet? Politidirektoratets arbeidsgruppe som skal se på be­
manningsbehov i framtiden og hvordan man skal få re­
kruttert til de ulike tjenesteenhetene, vil være av stor be­
tydning. Man skal også se på om man kan flytte flere opp­
gaver til distriktene for å gjøre disse mer attraktive å søke
seg til. Et prøveprosjekt som skal i gang i nær framtid, om
å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, blir særs viktig
for å avhjelpe situasjonen til det økte opptaket ved Politi­
høgskolen får effekt.
Som man skjønner, har vi satt i gang en rekke tiltak for
å bøte på den mangelfulle satsingen til den forrige regje­
ringen. Jeg føler derfor at interpellanten her i dag faller
stygt, idet hun prøver å sparke inn dører som den rød­
grønne regjeringen for lengst har satt på vidt gap.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:58:25]: Temaet i in­
terpellasjonen er utvilsomt viktig. Jeg tror samtidig -- jeg
håper presidenten tillater ordbruken -- at det er flere enn
én regjering og flere flertallskonstellasjoner som her må
be om syndsforlatelse. Det er et faktum at Arbeiderpartiet,
som satt i opposisjon i 2003, hadde et budsjettforlik for
2004 som heller ikke var all verdens satsing. Og vi i Frem­
skrittspartiet var med i tre av budsjettforlikene i forrige
periode. Det var en vesentlig satsing på politiet, men at vi
kunne ha gjort mer for Politihøgskolen, har jeg ingen pro­
blemer med å ta selvkritikk på.
Det denne debatten bør handle om, er: Hvor vil vi hen?
Hva forventer vi oss? Hva ønsker vi oss?
Som sagt har justiskomiteen nettopp gjennomført sine
budsjetthøringer i forbindelse med neste år, og jeg bekla­
ger å måtte gjenta det: Det var ikke mange stående ovasjo­
ner der. Vi hadde i dag besøk av politimesteren i Oslo,
som forventer å kjøre med 100 vakante stillinger neste år
for å greie å få budsjettet sitt til å gå rundt. Vi kan godt
snakke om at vi utdanner flere politifolk, men hva hjelper
det hvis vi ikke har råd til å ansette dem?
For meg handler dette om at vi som politikere må ta inn
over oss de forventninger vi er med på å skape i befolk­
ningen. Vi vedtar lover, vi sier noe om at vi forventer at de
lovene skal overholdes, og vi forventer at politiet stiller
opp når vi trenger dem. Men da må vi også ha den respek­
ten for denne etaten at vi gir dem de rammebetingelsene
som gjør det mulig. Det hjelper ikke å utdanne flere poli­
tifolk hvis ikke distriktene har råd til å ansette dem. Det
hjelper ikke for oss å vedta flere lover og si at de skal føl­
ges opp, hvis vi ikke samtidig gir dem rammebetingelser
for å gjøre nettopp det. Da er Stortinget og Stortingets
flertall totalt inkonsekvent, og det er på en måte å holde
befolkningen for narr. Det er respektløst.
Men hvis vi lar det ligge og fokuserer på det som er
utfordringene, er det selvfølgelig sånn at vi har en stor
avgang av politifolk som kommer til å slutte på grunn av
alder, vi har mange uløste oppgaver vi gjerne skulle ha
sett løst, og vi mangler folk. Sånn sett er det selvfølgelig
helt korrekt at vi må øke opptaket. Men jeg tror det hand­
ler vel så mye om hva vi vil med det. Hvor stort skal vo­
lumet være? Skal vi ta den debatten, som andre land har
gjort, og normsette hvor mange borgere vi skal ha pr. po­
litimann eller politikvinne? Vi kommer dårlig ut. Island
er på topp, men det har sin naturlige forklaring: Det er et
lite folk, og man bor forholdsvis sentralt. Svenskene har
det bedre enn oss, danskene har det bedre enn oss. Vi er
ikke på topp, men vi burde ha vært på topp, og vi har råd
til å være på topp. Det handler om politisk vilje og poli­
tisk potens, og den mangler. Så kan vi godt diskutere re­
torikken i hvor mange vi utdanner eller ikke, men det
hjelper ikke hvis man ikke er villig til å ta regningen til
slutt.
Så sa statsråden tidligere i dag at det bare er å se på hva
Politiets Fellesforbund sa. Med respekt å melde sa de to
ting. Det kom først en pressemelding som var veldig ro­
sende. Men så gikk virkeligheten opp for dem, og den
neste -- og jeg regner med at også statsråden har lest den --
var ikke fullt så rosende som den første. Om det betyr at
de ble fanget av stundens -- ja, hva skal jeg bruke for slags
begrep nå -- storhet for den første, for det hørtes veldig bra
ut, og så oppdaget noe annet, vet jeg ikke. Men faktum er
at PF sendte ut to pressemeldinger, og virkeligheten be­
skrevet i dem var litt forskjellig. Hvis ikke hadde de ikke
trengt å sende ut to. Og det samme da vi hadde budsjett­
høringer med Politiets Fellesforbund: De skryter av sat­
singen på DNA, de skryter av opptaket på Politihøgskolen
-- ære være det -- men de påpeker også at det er noen avvik
mellom forventninger når det gjelder å fortsette med å
kjøre med vakante stillinger, og det vi ønsker at de skal
gjøre.
Vi kan selvfølgelig fortsette å ha retoriske debatter
rundt det. Jeg har mer sans for at vi faktisk tar dette inn
over oss og tar en debatt à la det vi gjorde i forbindelse
med politirollemeldingen, hvor vi diskuterte hva norsk
politi skal gjøre. Statsråden har i dag sagt at vi kanskje må
se på om flere sivile må inn, samtidig som denne regjerin­
gen har vært veldig opptatt av at polititing er polititing.
Det første man gjorde, var å stoppe prøveprosjektet med
sivil fangetransport, selv om det var gjort innenfor et re­
gelverk trukket opp av Justisdepartementet. Det er mulig
at den nåværende statsråden ikke har tillit til den forrige
statsråden og det regelverket som ble lagt til grunn, men i
så fall ville jeg være overrasket.
Det vi er nødt til å gjøre, er å finne ut: Hvordan skal vi
normsette dette? Hvor lang tid trenger vi på å utdanne det
nødvendige antall folk for å komme opp på det normtallet
vi ønsker oss? Og hva vil dette koste oss? Da blir spørs­
målet: Er vi villig til å ta regningen, eller skal vi fortsette
å gå rundt grøten og bortforklare det som er realiteten,
nemlig at vi mangler bevilgninger til å gjøre den jobben

2007
342 6. nov. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om at politiet sliter med knappe personellressurser
som publikum forventer, og som publikum faktisk har
krav på, jf. politiloven § 1.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:04:00]: «Hva vil statsrå­
den gjøre for å stimulere erfarne politifolk til å stå lenger
i jobb?», er interpellantens spørsmål til justisministeren
her i dag. Jeg tror debatten ville stått seg på om fokus had­
de vært mer på seniorpolitiske tiltak enn en foregriping av
en budsjettdebatt som vi skal ha senere. For det er faktisk
slik at det er behov for sterkere seniorpolitiske tiltak også
innenfor -- ja, kanskje ikke minst innenfor -- politietaten.
Situasjonen i den etaten tydeliggjør nok en gang hvor vik­
tig seniorpolitikk har blitt for å sikre nok arbeidskraftres­
surser.
Det at vi i dag har en kortere del av våre liv i arbeids­
livet enn noen gang, er et uttrykk for feil måte å forvalte
ressurser og kompetanse på. Og vi ser det kanskje spesielt
innen slike vitale samfunnsoppgaver som dem politiet
forvalter. For det er jo ikke bare de eldre arbeidstakernes
arbeidskraft som savnes i politiet, men også deres erfaring
i en etat hvor fartstid gir trygghet og kompetanse i yrkes­
utøvelsen.
I Senterpartiet slutter vi oss til Aspakers ros av Regje­
ringens tiltak for nyrekruttering, men vi deler også utål­
modigheten, som det er sagt både av Aspaker og justismi­
nisteren, etter å få på plass flere og mer effektive senior­
tiltak i politiet.
I den forbindelse kan vi som folkevalgte fungere som
viktige premissleverandører, men arbeidet må også i stor
grad gjøres av politiet selv. Gjennom trepartssamarbeidet,
gjennom avtalen om Inkluderende arbeidsliv og gjennom
Senter for Seniorpolitikk er det etablert ordninger og ap­
parat for å bistå arbeidslivet i utformingen av en positiv
seniorpolitikk. Forutsetningen for å lykkes med å få flere
til å stå lenger i arbeid er likevel først og fremst knyttet til
om arbeidslivet verdsetter aldersspredning i arbeidsstok­
ken og vektlegger verdien av kompetanse og mange års
erfaring og ikke ensidig dyrker fornyelse.
I politiet dreier det seg også om at seniorene selv må
oppleve at deres arbeidskraft blir verdsatt for å sikre eta­
tens kvalitet. Det er som kjent lav avgangsalder i deler av
politistyrken, og etaten burde se det som en av sine hoved­
oppgaver å snu denne trenden, ikke ved at politifolk skal
tilbys enda mer slit etter et langt og fortjenstfullt arbeids­
liv, men at de skal føle at de verdsettes og tilbys andre, al­
derstilpassede arbeidsoppgaver og gunstige vilkår fram­
for å gå ut av arbeidslivet.
Politiet har som kjent særaldersgrense, som gjør at po­
lititjenestemenn i patruljerende tjeneste kan gå av ved fyl­
te 57 år om de fyller den såkalte 85­årsregelen -- summen
av egen alder og antall år i jobb. Da vi behandlet senior­
meldingen her i Stortinget, kunne vi konstatere at drøyt
50 pst. av pensjonerte innenfor politiet som var omfattet
av særaldersgrensen, var gått over i annet arbeid etter pen­
sjonering fra politiet. Dette viser at mange arbeidstakere
som har gått av ved særaldersgrense, fortsatt ønsker å
være i arbeid. Målet må være å legge arbeidsforholdene til
rette for at denne arbeidsviljen og arbeidsevnen fortsatt
skal utnyttes i politiet -- for samfunnets trygghet.
Retningslinjene for særaldersgrenser reguleres både
gjennom lov og gjennom avtaleverket i arbeidslivet. I for­
bindelse med den pågående gjennomgang av hele vårt
pensjonssystem har Regjeringen bebudet at en også vil
gjennomgå regelverket for særaldersgrenser. Jeg imøteser
dette, ikke fordi jeg mener vi skal fjerne særaldersgrenser
vi i dag har i arbeidslivet, men for å få ordninger som sti­
mulerer til at erfaring og opparbeidet kompetanse nyttig­
gjøres på en bedre måte enn vi ser i dagens virkelighet.
Fokuset på positive seniorpolitiske tiltak må få en ster­
kere plass i politietatens arbeid. Det har jo også polititje­
nestemenn selv gitt klart uttrykk for i saker som har fått
bred omtale gjennom media. Vi vet fra andre sektorer at
en bevisst seniorpolitikk med vekt på gunstige ordninger
i forhold til ferie, arbeidstid, økonomiske kompensasjons­
ordninger, mulighet for etterutdanning også som senior,
milepelsamtaler osv. har virket. Politiet må i samarbeid
med staten arbeide målrettet med å finne den formelen
som virker for politiet. Det er viktig at justisministeren
både forventer dette og støtter oppunder dette, og det er
viktig at vi som politikere her fra Stortingets talerstol ser
at skal vi løse politietatens utfordringer, må vi også se på
den delen av saken, ikke bare på bunnlinjen i budsjettene.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Elisabeth Aspaker (H) [13:09:29]: Det er altså en
realitet at vi i 2007 har et formidabelt mye bedre økono­
misk utgangspunkt for de disposisjonene som gjøres her i
huset, enn vi hadde i 2005. 130 milliarder kr mer er det til
fordeling i denne salen når budsjettet skal vedtas.
Denne debatten synes jeg viser at de rød­grønne hver
gang går rett i fella. I stedet for å være løsningsorientert
ender man opp med å fokusere på høye studentopptak til
Politihøgskolen. Det er vel og bra, men det er jo ingen løs­
ning på kort sikt i forhold til de akutte problemene som
folk flest opplever ute, enten det er trafikkoffer som blir
liggende i timevis, eller det er sivile som må holde væp­
nede innbruddstyver i påvente av politi som skal kjøre
140 km, eller mange andre slike episoder, som dessverre
media utover landet er fulle av.
Representanten Thomas Breen var opptatt av at man
sparker inn dører som han sa stod på vidt gap. Ja, hvis det
var slik at Regjeringen hadde en fiks ferdig seniorpolitikk
for politiet, hvorfor er det da nødvendig å gå veien om for­
søk i et fylke på Vestlandet? Jeg mener det er et stort po­
tensial i seniorene i politiet, og jeg synes det er viktig at
Stortinget og Regjeringen gir sine bidrag til å motivere
denne yrkesgruppen til å stå lenger i jobbene sine. Men
jeg synes ikke det er tilfredsstillende at seniorpolitikk skal
bli gjort avhengig av velvilje i lokale lønnsforhandlinger.
Jeg savner og forventer -- og utfordrer statsråden til å ta --
noen grep på overordnet nivå for å unngå at vi får mange
forskjellige seniorpolitikker, alt etter politidistrikter rundt
i Norge.
Representanter for regjeringspartiene har stått her
oppe i dag og etterlyst mindre budsjettdebatt, men jeg la
jo merke til at statsråden selv brukte store deler av sitt inn­

6. nov. -- Referat 343
2007
legg nettopp til å diskutere det budsjettet han selv har lagt
fram. Han snakket lite om seniortiltak, og han endte med
å henvise spørsmålet til lokale lønnsforhandlinger. Det
mener Høyre er en altfor defensiv tilnærming til en yrkes­
gruppe som samfunnet trenger mer av her og nå. Derfor
burde statsråden bruke denne anledningen til å signalisere
med all tydelighet hvor viktig det er at vi, inntil vi får flere
nyutdannede politifolk, også greier på en bedre måte å
nyttiggjøre oss den verdifulle ressursen som de mange se­
niorene i politietaten kan utgjøre.
Statsråd Knut Storberget [13:12:23]: Jeg må si at
mange ganger klarer vi i Stortinget å samle oss og finne ut
hva vi er enige om, og hva slags tiltak som er gode. Men
med denne interpellantens innretning i forhold til justis­
politisk debatt syns jeg, for å være helt ærlig, at det blir
unødig mye vrangvilje. Jeg registrerer at det blir galt at
man setter i gang et pilotprosjekt, og man er redd for for­
skjellige typer seniorpolitikk i landet, som det nå ble sagt,
slik jeg oppfattet det. Det må jo med respekt å melde være
positivt at en får prøvd ut noen mekanismer raskt, og så
får vi sette det i verk.
Det at man nå på tampen av denne debatten fra Høyres
og representanten Aspakers side framstiller det nærmest
som om det ikke er kommet noe konkret i forhold til seni­
orpolitikk, uten at man sjøl egentlig har presentert noen
forslag, syns jeg også er unødig vrangt. Vi har pekt på at
vi setter i gang det pilotprosjektet, jeg har pekt på at vi nå
ser på muligheter for å stimulere ekstra gjennom lønn, ar­
beidstid var vi inne på, og det var også nevnt -- og med
godt innspill fra Senterpartiets representant i debatten --
flere aspekter som vi selvfølgelig skal ta med oss i forhold
til dette. Jeg har endog sagt at når Politidirektoratet skal
avgi sin rapport neste år, i juni, vil dette være sentralt, men
vi ønsker også en delrapport inn til departementet før jul,
slik at vi raskere kan få ta stilling til og ta de overordnede
grepene som må gjøres. Så jeg må jo be om i hvert fall at
man hører på hva som sies, og at vi eventuelt også kan
samle oss noe rundt det som faktisk gjøres. Det kan gro
mye godt nettopp av at man får bred politisk enighet rundt
ting.
Så ble det nevnt fra Fremskrittspartiets side i forhold til
at Regjeringa valgte å reversere forsøket med privat fan­
getransport, at vi liksom skulle gå bort fra det å trekke fle­
re sivile inn i politivirksomhet. Det gjorde vi ikke. Det vi
fjernet når det gjaldt privat fangetransport, var det kom­
mersielle elementet. Det som ble erstatningen, var jo nett­
opp at de distrikter som var underlagt privat fangetrans­
port, etablerte et eget transportprosjekt som i stor grad er
drevet av arrestforvarere, som ikke er politimessig utdan­
net. Dette er et veldig godt eksempel på hvordan man kan
drive billigere, mer effektivt, ta seg av flere oppgaver, fri­
gjøre politiet, slik at de kan drive aktiv tjeneste. Så dette
feltet fokuserer Regjeringa mye på, vi vil komme med til­
tak, og jeg ber om velvilje med hensyn til å få satt i verk
også så viktige forslag.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 4 er
dermed ferdigbehandla.
S a k n r . 5
Referat
1. (48) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter, Kari Kjønaas
Kjos og Karin S. Woldseth om bedring av skatteyters
stilling i tvistesaker og bedring av situasjonen for
mennesker med gjeldsproblemer (Dokument nr. 8:16
(2007­2008))
2. (49) (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4 (2007­2008)) End­
ring av St.prp. nr. 1 (2007­2008) om statsbudsjettet
2008
Samr.: Nr. 1 og 2 blir sende finanskomiteen.
Budsjettkapitlene i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1­4
(2007­2008) foreslås fordelt på rammeområder og
sendt de respektive komiteer i samsvar med Stortin­
gets vedtak om fordeling til komiteene i Innst. S. nr. 2
(2007­2008). Nye kapitler og romertall som ikke ble
fordelt i Innst. S. nr. 2 (2007--2008) foreslås fordelt til
komiteene slik:
(St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2007­2008)) Kap. 169
Samr.: Blir send utanrikskomiteen, Rammeområ­
de 4.
3. (50) Samtykke til ratifikasjon av Europarådets kon­
vensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel
(St.prp. nr. 2 (2007­2008))
Samr.: Blir send justiskomiteen, som legg fram sitt
utkast til innstilling for utanrikskomiteen til fråsegn
før innstilling blir avgitt.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandla.
Ber nokon om ordet? -- Møtet er heva.
Møtet slutt kl. 13.20.