2007
258 24. okt. -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 24. oktober 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Dag Terje Andersen
-- statsråd Heidi Grande Røys
-- statsråd Terje Riis­Johansen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Før vi starter med første hovedspørsmål finner presi­
denten grunn til å minne om to ting. Det ene er at spørs­
målene bør ligge innenfor de ansvarsområdene som stats­
rådene har. Det er selvfølgelig opp til statsrådene å velge
om de vil svare eller ikke, men det er en fordel at spørs­
målene ligger innenfor de ansvarsområdene de har. Dess­
uten bør tilleggsspørsmålene være en oppfølging av ho­
vedspørsmålet, slik at det blir mer flyt i debatten.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Torbjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:03:16]: Jeg har et spørs­
mål til næringsministeren.
Etter to år må vi konstatere at den lovede, aktive næ­
ringspolitikken er blitt til en uforutsigbar og aktivistisk
politikk, som verken skaper arbeidsplasser eller økono­
miske verdier. Gode rammevilkår for strategiske næringer
har vi ikke sett noe til, heller tvert imot. Eierskapspolitik­
ken er blitt uryddig. Det startet med skifte av styrelederen
i Statoil i 2006, hvor statsministeren til slutt droppet sin
egen kandidat etter opprør i regjeringspartiene og etter
sterkt press fra LO. Staten virker uforutsigbar når de stats­
eide bedriftene foretar omstilling, som Telenor og Hydro
i forbindelse med salg av Opplysningen 1881, salg av
Telenor Satellite Services og salg av Hydro Polymers. Om­
stilling følges systematisk med krav om statlig inngrep og
med krav om oppsigelse av ledelse i de statseide bedrifte­
ne fra regjeringspartienes side. Så har vi Hydro, hvor næ­
ringsministeren avsatte styreleder Reinås -- i strid med
alle spilleregler. Det skjedde som følge av mediepress,
ikke som følge av sakens reelle innhold, som departemen­
tet visste om lang tid i forveien.
Enkelte ledere i de statseide bedriftene har vært utsatt
for mobbekampanjer fra regjeringspartiene over flere år.
Status er at to av våre største statseide bedrifter ikke har
en valgt styreleder, og at tre styrerepresentanter i Hydro
ikke tar gjenvalg i protest mot Regjeringens eierskapspo­
litikk. Statsministeren kommer med et relativt uforståelig
utspill om at toppledere er tillitsvalgte, som om de jobber
i LO. Det er blitt vanskelig å rekruttere dyktige folk til sty­
rene.
Verdens største fondsforvalter, Fidelity, retter i brevs
form skarp kritikk mot Regjeringens håndtering av
Reinås­saken og mener at det kan skade verdiene i Norsk
Hydro. Oslo Børs har flere ganger advart mot at vi har fått
tilbake aksjerabatten på statseide bedrifter som følge av
manglende tillit til statens eierskap.
Dette rotet går ut over bedriftene, ut over næringslivet
generelt og ut over det norske folk som eier i disse bedrif­
tene. Hva vil næringsministeren gjøre for å gjenopprette
tilliten til staten som eier i norsk næringsliv?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:05:22]: Her var
det mange utrolige påstander. La meg begynne med den
første, om usikkerhet knyttet til verdiskaping og arbeids­
plasser i Norge.
Når vi ser på resultatene, i den grad en kan ta æren,
eller skylden, for det fra Regjeringens side, for arbeids­
markedet i Norge, er situasjonen mer gunstig enn den har
vært på 20 år. Det er 20 år siden vi hadde så lav ledighet
som vi har nå. Det blir meldt om rekordhøye resultater i
norsk næringsliv, og det er en sterk etterspørsel etter ytter­
ligere ansatte. Så resultatene er gode.
Så velger jeg, til tross for mange premisser for spørs­
målet, å gå til avslutningen til representanten Hansen, der
han spør om hva vi vil gjøre for å gjenopprette tilliten til
det statlige eierskapet i deleide selskaper. Den tilliten er til
stede, og eierskapet er mer oversiktlig og forutsigbart enn
det noen gang har vært, ved at Regjeringen har lagt fram
en eierskapsmelding der vi klart og tydelig sier hvordan vi
vil opptre som eier i statlige selskaper, og i tillegg sier
hvordan vi ønsker å utvikle det enkelte selskap. Så eier­
skapet er altså mer uttalt og mer forutsigbart enn noen
gang.
Når representanten Hansen viser til børsutvikling og
spekulasjoner som hans partifeller og andre som er mot et
aktivt eierskap, framsetter i media, viser den faktiske ut­
viklingen at det Hansen sier, er feil. Når det gjelder Hy­
dro, som ble brukt som et eksempel, er det slik at andelen
utenlandske eiere ved inngangen av året var på 38 pst. Før
den omtalte uroen i Hydro i sommer var den nede i 36 pst.,
men er i dag oppe i 41 pst. Det er altså sånn at utenlandske
investorer ser selskaper der staten er deleier, som et godt,
trygt, forutsigbart investeringsobjekt.
Torbjørn Hansen (H) [10:07:29]: Jeg tror du kan
plukke opp en tilfeldig valgt næringsavis fra hvilken som
helst uke de siste to årene og konstatere at næringslivet
ikke oppfatter denne eierskapspolitikken verken som ryd­
dig eller som forutsigbar.

24. okt. -- Muntlig spørretime 259
2007
La meg ta en konkret sak. StatoilHydro er en interna­
sjonal gigantbedrift som er midt oppe i en krevende fu­
sjonsprosess. Selskapet må ha et velfungerende styre og
en kvalifisert styreleder, og Regjeringen har nå pekt ut
styreutnevnelse som en arena for aktivt eierskap. I boken
til tidligere LO­leder Gerd­Liv Valla er det godt doku­
mentert hvordan dette aktive eierskapet fungerer. Der
framgår det at statsministeren flere dager før Odfjell måt­
te gå av etter sterkt press, lovte Valla å gjøre noe med sa­
ken. Mange er derfor usikre på om det som nå skjer, er en
utnevnelse av en kandidat som først og fremst skal ivareta
politiske interesser framfor virksomhetens behov. Regje­
ringen har allerede gjort én fadese rundt utnevnelse av
styreleder i Statoil, og det bør ikke bli en til.
Kan statsråden si litt om prosessen Regjeringen legger
opp til i forhold til dette? Og vil LO bli konsultert i denne
type spørsmål?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:08:37]: Jeg tilla­
ter meg å si at når jeg nå hører den sammenblanding av sa­
ker som representanten bidrar til, skjønner jeg at noen har
behov for å stille spørsmål om eierskap, for når det nå er
snakk om StatoilHydro og nåværende situasjon når det
gjelder styreleder i StatoilHydro, har det ingenting med
statlig eierskap i StatoilHydro eller i Hydro å gjøre. Som
representanten burde være kjent med, er det en situasjon
knyttet til avtaler med Libya fra den gangen Saga inngikk
avtalene og et spørsmål om Hydros forvaltning av de av­
talene etter at Hydro overtok Saga, som er bakgrunnen for
at StatoilHydros styreleder gikk av. Det har ingenting å
gjøre i det hele tatt med de andre sakene som representan­
ten blander inn her.
Jeg synes vi skal ha så stor respekt for det den tidligere
styrelederen gjorde, når han selv begrunner avgangen
med problemer med dobbeltrollen ved å sitte som kon­
sernsjef i Hydro, som undersøker saken, og som styrele­
der i StatoilHydro, som undersøker saken, at vi respekte­
rer at det er det som er bakgrunnen for at han gikk av. Det
vil selvfølgelig bli valgt ny styreleder etter forslag fra
valgkomiteen og ved valg i bedriftsforsamlingen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Børge Brende.
Børge Brende (H) [10:09:56]: Det er riktig som næ­
ringsministeren sier, at det er veldig gode tider i norsk næ­
ringsliv. Nå kom jo også Regjeringen til dekket bord i så
måte. Men selv i gode tider påhviler det faktisk nærings­
ministeren, som forvalter et stort eierskap, 40 pst. av ver­
diene på Oslo Børs, å opptre ryddig. At det i det hele tatt
skapes en debatt og stilles spørsmål i Stortinget ved om
man opptrer ryddig, sier noe om at det har vært skapt usik­
kerhet knyttet til eierskapspolitikken.
Det er slik at Jan Reinås, tidligere styreleder i Hydro, i
sommer fikk beskjed av næringsministeren om at han bur­
de forlate jobben. Hvorfor skulle han det? Jo, fordi han
hadde gjennomført noe i Hydro som næringsministeren
hadde blitt informert om en og en halv måned i forkant.
Ser ikke næringsministeren at det var å rette baker for
smed?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:11:18]: Det at
noen ønsker å skape uklarhet om statlig eierskap, er ikke
noe bevis for at det er det -- det er en del av den politiske
debatten.
Til en konkret situasjon, knyttet til Hydro og den såkal­
te opsjonssaken i sommer. Jeg er glad for at dette ble brakt
på bane, fordi det har festet seg et inntrykk av, som repre­
sentanten nå antyder, at staten var informert om og hadde
akseptert det som ble vedtatt i juli. Det er riktig at vi i juni
ble informert om at Hydro hadde planer om å avvikle op­
sjonsavtalene. 21. juni ble vi informert om det. Samtidig
ble det fra våre folk som hadde det møtet, gitt beskjed om
at når en skulle avvikle de avtalene, noe vi selvfølgelig
ikke var imot -- Regjeringen er imot opsjonsavtaler, og er
selvfølgelig ikke imot at opsjonsavtalene blir avviklet --
måtte det gjøres på en økonomisk måte, bare innenfor de
rammer som er strengt nødvendige. På det tidspunktet vi
ble informert, var det snakk om 23--24 mill. kr for kon­
sernsjefens opsjonsavtale. Det skulle derfor bare mangle
at ikke staten som en av eierne reagerte da vedtaket i juli
faktisk endte på 28 mill. kr. I tillegg ble det i det møtet gitt
uttrykk for at det også kom til å bli reaksjoner på utviklin­
gen av lederlønnen for konsernsjefen, noe som altså har
blitt fulgt opp i ettertid, i tråd med de signaler som ble gitt.
Presidenten: Presidenten må minne om taletiden.
Kåre Fostervold -- til oppfølgingsspørsmål.
Kåre Fostervold (FrP) [10:12:58]: Næringsministe­
rens utøvelse av eierskapet i norske bedrifter har til tider
lignet det man ser i fotballens verden. Der kan man se en­
kelte eiere som prøver å overprøve treneren ved laguttak
eller spillestil, og når treneren ikke godtar denne innblan­
dingen, blir treneren sparket i full offentlighet. Det er ikke
tvil om at Regjeringen har en annen eierskapsutøvelse enn
det som er beskrevet i eierskapsmeldingen. Samtidig kan
det se ut som om statsrådens partifeller på Stortinget ikke
har lest eierskapsmeldingen.
Det er viktig å gi norske bedrifter forutsigbare ramme­
vilkår, og det er viktig å gi finansmarkedet tro på forutsig­
barhet når staten er en så betydelig aktør på børsen. Der­
for lurer jeg på om statsråden mener at han håndterte den
berømte opsjonssaken på en god måte, eller -- for å si det
som det høres ut i salen i dag -- på en utmerket måte? Eller
mener statsråden at saken kunne vært håndtert på en bedre
måte?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:14:06]: For det
første: La meg slå fast at eierskapet blir utøvd helt i tråd
med det som blir sagt i eierskapsmeldingen. Det er der
forutsigbarheten ligger. Det har f.eks. aldri fra meg som
representant for eierne i de selskaper der NHD er eierde­
partement, på noe tidspunkt verken blitt gitt signaler via
media eller blitt kritisert avgjørelser via media. Det skjer
i direkte kontakt med de aktuelle styrer -- i den løpende

2007
260 24. okt. -- Muntlig spørretime
kontakten -- i den grad en ønsker å gi noen signaler. Det
kommer jeg fortsatt til å legge vekt på.
Om det har vært en god eller -- hva var det representan­
ten sa -- eksemplarisk håndtering? Det jeg må konstatere,
er at det har vært en korrekt håndtering i forhold til at vi
allerede den 21. juni sa fra om -- og understreket det som
allerede var kjent -- vår holdning til opsjoner, og at avvik­
ling dermed måtte skje så rimelig som mulig. Etter det ble
det gitt innrømmelser til opsjonshaverne, som det bl.a. ble
påpekt i rapporten fra advokatselskapet BA--HR, som do­
kumenterte at de signalene ikke var fulgt opp.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:15:23]: Eg vil ta ei
anna tilnærming til problematikken. Å halda det som er
lovt, er ein av dei aller viktigaste føresetnadene både for
statlege og for private bedrifter.
Etablering av eit nytt industrikraftregime var eit av del
klåraste løfta som Regjeringa kom med under valkampen
i 2005. Om dei berre kom i posisjon, så skulle det vera «a
piece of cake» å få dette på plass i løpet av kort tid. Så
kjem dei i posisjon, og ingen ting skjer. Var ikkje nettopp
eit poeng med å danna ei fleirtalsregjering at ein skulle
kunna halda det som var lovt, og fatta vedtak der ein meinte
det var viktig?
Så spørsmåla mine til statsråden er slik: Bekymrar det
næringsministeren at eit nytt industrikraftregime enno ik­
kje er på plass? Vil næringsministeren -- bokstavleg talt --
setja seg på olje­ og energiministeren inntil eit slikt regi­
me er på plass, eller har han i praksis gjeve opp?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:16:27]: Spørsmål
knyttet til industriens tilgang på kraft engasjerer meg, tror
jeg det er riktig å si. Når det gjelder spørsmålet fra repre­
sentanten Sørfonn om jeg vil sette meg på olje­ og energi­
ministeren, tror jeg vel kanskje ikke det er den mest effek­
tive framgangsmåten. Men det jeg kan forsikre om, er at
den nyutnevnte olje­ og energiministeren og jeg allerede
har hatt samtaler med bl.a. norsk industri om dette temaet
i forlengelsen av det arbeidet som den forrige energimi­
nisteren hadde igangsatt.
Det er nå arbeid i gang for å finne løsninger på framti­
dig sikkerhet for industrikraft i nært samarbeid med den
berørte industrien. Jeg vet at den nåværende olje­ og ener­
giministeren grep tak i den saken som noe av det aller før­
ste hun gjorde etter at hun overtok det departementet. Jeg
kan forsikre representanten Sørfonn om at jeg, med ut­
gangspunkt i industriens interesser, kommer til å delta i
det arbeidet.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:17:38]: Det er ingen
tvil om at Regjeringens håndtering av det statlige eierska­
pet -- eller kanskje rettere sagt mangel på håndtering -- har
fått flere uheldige konsekvenser det siste året.
Av og til kan en stille seg spørsmålet om det er Regje­
ringen som håndterer eierskapet. Ifølge Gerd­Liv Vallas
bok, som kom ut mandag, var det jo slik at statsministeren
ville at Odfjell skulle bli ny styreleder i Statoil, men at den
samme Valla bestemte at så skulle det ikke være. Uansett
har konsekvensene av Regjeringens håndtering av eier­
skapet hatt den sidevirkning at verdiene av de børsnoterte
selskapene som staten er majoritetseier i, har falt. Nå kan
det sies at statlig eierskap i seg selv er en begrensende fak­
tor for et selskaps verdi, men her har vi fått en slags rød­
grønn rabatt i verdiene av selskapene.
Kan statsråden anslå overfor Stortinget hvor stort ver­
difall vi kunne unngått om det ikke til stadighet hadde
vært intern strid i Regjeringen om det statlige eierskapet,
som igjen gir seg utslag i uklare styringssignal?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:18:48]: For det
første er det ikke noen intern strid internt i Regjeringen
om det statlige eierskapet. Det er bred oppslutning om den
eierskapspolitikken jeg la fram i form av eierskapsmel­
dingen.
Det er umulig å anslå verdifall når det faktiske forhold
er at vi har hatt en verdiøkning. Det er feil det som repre­
sentanten Kongshaug sier, at de selskapene som har stat­
lig eierandel, har tapt i verdi etter at den rød­grønne regje­
ringen overtok. Jeg dokumenterte i stad, med Hydro som
et eksempel, at verdistigningen har vært positiv. Det uten­
landske engasjementet i selskapene har faktisk økt. Der­
for hviler hele spørsmålet på feil premisser.
Det er slik at gjennom eierskapsmeldingen har vi sagt
klart og tydelig hva vi vil med eierskapet generelt, og hva
vi vil med eierskapet spesielt i forhold til hvert enkelt sel­
skap. Det er akkurat det vi har sagt. Jeg la i tillegg fram
eierskapsdokumentet på børsen. Jeg merket ingen rystel­
ser den dagen. Men jeg kan forsikre representanten
Kongshaug om at de selskapene staten er deleier i, utvi­
kler seg positivt når det gjelder resultater og med tanke på
børsutvikling.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:20:13]: Jeg har spørs­
mål til næringsministeren.
Staten er en meget stor eier i svært mange norske sel­
skaper. Det er et eierskap som forvaltes av Regjeringen og
statsråden på vegne av det norske folk.
Som nevnt tidligere ble eierskapsmeldingen behandlet
i vår. Regjeringen og for så vidt Stortinget fokuserte på
bl.a. selskapenes etikk og moral. Det er mulig vi burde fo­
kusert mer på Regjeringens etikk og moral i utøvelsen av
eierskapet.
Men et av de selskapene som ble behandlet den gan­
gen, var flyselskapet SAS Braathens. Nylig ble SAS
Braathens dømt for industrispionasje mot sin eneste kon­
kurrent i Norge på innenriksflygninger, nemlig Norwegi­
an. Dette gjør SAS Braathens for å sikre seg fordeler, og
for å prøve å få tilbake det monopolet SAS hadde tidligere.
Da SAS var enerådende på flygning i Norge, var det sky­

24. okt. -- Muntlig spørretime 261
2007
høye billettpriser og et dårlig flytilbud, og de hadde mo­
nopol på det de drev med.
I lys av det som står i eierskapsmeldingen om etikk og
moral -- synes statsråden det er greit å være medeier i et
selskap som er dømt for industrispionasje?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:21:56]: Jeg tror i
hvert fall vi må ta det riktige utgangspunktet, som faktisk
er at den saken er anket og kommer opp for Høyesterett.
Det betyr at dette er en sak som fremdeles er til behand­
ling i rettssystemet. Da er det tidlig for meg å konkludere
med hva som er den endelige dommen i saken -- for å ta
det først.
For det andre er jeg glad for den konkurransen som fin­
nes også på det innenlandske flymarkedet. Vi er selvføl­
gelig opptatt av at etikk skal følges opp, herunder å ikke
drive med industrispionasje, og så får rettssystemet avgjø­
re hvorvidt det er det som har foregått. Men hvis spørsmå­
let er om jeg mener at vi bør selge den andelen vi har i
SAS, så mener jeg absolutt ikke det -- kanskje spesielt av
hensyn til bl.a. den landsdelen som representanten Kors­
berg selv er fra.
Det er ingen tvil om at SAS som selskap har hatt en
enorm betydning for at vi i Norge har et veldig spredt og
mangfoldig flyplassnettverk, noe som er en avgjørende
faktor for at hele landet skal kunne ha mulighet til rask
kommunikasjon. I den sammenhengen har SAS vært et
viktig selskap. Det er mye av begrunnelsen for at staten er
deleier i SAS, og sånn ønsker vi at det skal fortsette
-- selvfølgelig innenfor alle etiske retningslinjer.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:23:24]: Jeg takker for
statsråden for svaret.
Jeg er helt enig i at SAS har vært et viktig flyselskap,
men sånn er det ikke lenger. Det er svært mange flysel­
skap som kan fly på både Nord­Norge og Vestlandet -- og
andre ruter -- dersom de får anledning til det. Jeg husker
også da SAS hadde monopol på flygning i Nord­Norge.
Da var det virkelig skyhøye billettpriser.
Men når statsråden ikke vil svare konkret, kan jeg stille
spørsmålet av en mer prinsipiell karakter: Dersom SAS
eller et annet selskap blir dømt, og det er en rettskraftig
dom, synes statsråden det er problematisk å være med­
eier?
Det har vært signalisert at både den danske og den
svenske stat ønsker og har planer om å selge seg ut av
SAS. De ser ikke lenger noen begrunnelse for å være
medeier i et flyselskap. Jeg kan derfor henge på følgende
spørsmål: Dersom svenskene og danskene selger seg ut,
vil Regjeringen på nytt vurdere et nedsalg, et utsalg av
SAS?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:24:29]: Hvis det
er lov å si noe om erfaring som vanlig forbruker, så er det
ikke noen tvil om at det at flere selskaper opererer, bidrar
til at prisene blir annerledes enn hvis bare ett selskap ope­
rerer.
På den annen side er det fremdeles sånn at det er man­
ge ulønnsomme ruter i Norge i dag, der SAS, og for den
saks skyld Widerøe som en del av samme konsern, er en
avgjørende faktor for at viktige lokalsamfunn i Norge fak­
tisk skal ha et flytilbud. Det er i hvert fall vi opptatt av å
videreføre.
Så til et hypotetisk spørsmål. Jeg må imidlertid ta ut­
gangspunkt i de realiteter som foreligger. Den norske re­
gjering har god kontakt med den svenske og den danske
regjering, og det har bestandig vært avtalen om alle for­
hold som er knyttet til vårt felles eierskap i SAS som fly­
selskap. Og det har ikke kommet noen informasjon til oss
om at danske eller svenske myndigheter på det nåværende
tidspunkt har planer om å kvitte seg med den offentlige
andelen av eierskapet i SAS. Tvert imot har vi en god dia­
log om hvordan vi som eiere kan bidra til at SAS kan ut­
vikle seg positivt framover.
Presidenten: Kåre Fostervold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Kåre Fostervold (FrP) [10:25:57]: La oss fortsette
med etikk og moral. Statsråden har lagt stor vekt på etikk
og moral i eierskapsmeldingen, og finansministeren gjør
det samme når det gjelder forvaltningen av utenlandsfor­
muen vår. Det som statsråden med sine kolleger ikke har
fokusert fullt så mye på, er den etiske utøvelsen i statlige
forvaltningsorgan.
Riksrevisjonen har nok en gang kommet med sterk kri­
tikk av departementene og statlige virksomheters brudd
på regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen
understreker at det er snakk om mange brudd, og det er ty­
delig at Regjeringen ikke har satt fokus på etterlevelse av
dette regelverket. Resultatet er at mange bedrifter ikke får
mulighet til å komme inn på det markedet, og at statsad­
ministrasjonen blir unødvendig dyr.
Vil statsråden, som er næringsminister med ansvar for
rammevilkår for næringslivet, ta ansvar for å skjerpe bru­
ken av regelverket i det offentlige og understreke alvoret
ved brudd på innkjøpsreglene? Vil statsråden stille like
strenge krav til departementenes etterlevelse av lover og
regler som han stiller til børsnoterte selskaper?
Presidenten: Presidenten vil minne om det han sa ved
åpningen av møtet, at tilleggsspørsmålet bør være en opp­
følging av hovedspørsmålet.
Kåre Fostervold (FrP) [10:27:09]: Spørsmålet dreier
seg om etikk og moral, president.
Statsråd Dag Terje Andersen [10:27:14]: Jeg må få
lov til å minne om hva presidenten sa ved innledningen av
møtet i forhold til hvilket departement som har ansvaret
for hvilke områder. Nå er det faktisk sånn at den ansvarli­
ge statsråd for offentlige innkjøp er til stede, og da synes
jeg kanskje det er noe spesielt hvis jeg skal svare på det.
Men jeg kan si at når det gjelder de innkjøp som mitt
departement har ansvaret for, skal vi selvfølgelig legge de
etiske retningslinjene til grunn for vår innkjøpspolitikk,
som representanten etterspør. Jeg anser det som en selv­
følge å følge opp Riksrevisjonens merknader på det punk­

2007
262 24. okt. -- Muntlig spørretime
tet, men den generelle innkjøpspolitikken ligger altså un­
der fornyingsministeren, som er til stede i salen.
Presidenten: Torbjørn Hansen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:28:10]: Fremskrittspartiet
tar i sitt spørsmål opp en viktig problemstilling knyttet til
statens eierskapspolitikk, nemlig risikoen for rolleblan­
ding og risikoen for at staten blir knyttet opp til aktiviteter
som ikke akkurat gir et godt renommé utad.
Representanten Korsberg tok opp situasjonen i SAS.
Denne problemstillingen kan jo også lett overføres til ei­
erskap i andre bedrifter, f.eks. StatoilHydro, og selskaper
som opererer i et felt hvor konkurransehensyn er viktig,
og hvor det også kan oppstå korrupsjonssaker. Vi har jo
sett flere eksempler på det.
Staten skal sikre sunn konkurranse, og staten skal være
en veldig tydelig aktør i forhold til korrupsjon.
Vi har også en situasjon hvor Telenor opererer i Øst­
Europa og blir anklaget for å ha en for sterk tilknytning til
den norske stat som nasjon.
Ser ikke statsråden at det i mange tilfeller ville vært en
fordel med et tydeligere skille mellom butikk og politikk,
et tydeligere skille mellom statens oppgaver og selskape­
nes oppgaver?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:29:12]: Det synes
jeg er et godt spørsmål. Det er en situasjon som vi i Re­
gjeringen er veldig opptatt av, nemlig å skille mellom hva
som er eierskapsspørsmål, og hva som f.eks. er forvalt­
ningsspørsmål. Det er viktig å skille de rollene. Men nett­
opp derfor synes jeg det er viktig at vi når vi behandler ei­
erspørsmål, som vi da tydeliggjør gjennom en egen mel­
ding om eierskapet og et eget eierskapsdokument, er tyde­
lige på at vi som eiere forventer det som myndighetene
forventer av alle norske selskaper ved opptreden i utlandet
-- å unngå korrupsjon og andre uheldige forhold knyttet
opp mot etikk. Vi synes det er åpenbart at de selskapene
der staten er en av eierne, skal være foregangsselskaper på
det området. Der er jeg enig i representanten Hansens pro­
blemstilling, men jeg tror ikke at selskapene ville bedret
sin opptreden utenlands ved ikke å ha et betydelig statlig
eierskap. Jeg tror tvert imot at det er en fordel når de skal
gå internasjonalt.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:30:35]: Jeg legger til
grunn at det er enhver norsk borgers plikt og enhver stats­
råds plikt å etterleve kamp mot kriminalitet og sørge for
at korrupsjon ikke foregår. På den bakgrunn vil jeg gjerne
følge opp det første spørsmålet, for jeg føler at det er knyt­
tet til mulige situasjoner i forbindelse med det som på
«nynorsk» heter «good governance», «corporate respon­
sibility» osv.
Mitt spørsmål knytter seg til en debatt vi har hatt i stor­
tingssalen flere ganger, senest for en uke siden, nemlig
situasjonen for varslere. På normalt norsk heter de vitner,
men i lukkede systemer heter de varslere. Statsråd Bjarne
Håkon Hanssen slo for en uke siden fast at det var et spe­
sielt statlig ansvar å ha en kultur for at varslere skal kunne
føle seg vel når de sier fra. Vi har hatt rystende eksempler
på at mange har følt at varsling var noe av det mest ugne
de gjorde, selv om de fikk rett. Ser statsråden det som sitt
ansvar der han utøver eiermakt, direkte eller indirekte, å
ha en slik kultur og en slik tone at varslere føler seg som
vitner og ikke som sladrehanker?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:31:36]: Svaret på
spørsmålet er ja. Jeg tror at et vesentlig bidrag fra oss som
eiere er å sette antikorrupsjon på dagsordenen, ha etiske
spilleregler og stille krav til selskapene om at de skal ut­
forme etiske spilleregler. Det bidrar til å sette den type
spørsmål som representanten tar opp, på dagsordenen i
det enkelte selskap. Det vil bidra til å gjøre det enklere for
underordnede å følge retningslinjene og -- heldigvis -- ta
på seg den belastningen det noen ganger kan føles som, å
gjøre det som er riktig og ikke bare det som er bekvemt.
Så svaret på spørsmålet er ja.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:32:30]: Eg har eit
spørsmål til næringsministeren.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av å ha ein næringspo­
litikk for heile mennesket. Det er i tråd med moderne lei­
ingsfilosofi å sikra god balanse mellom arbeid og fritid,
tid til familie og vennar, og det å kunna nyta frisk luft og
vakker natur. Difor vil me gje sjølvstendig næringsdrivan­
de gode trygdeordningar i samarbeid med svangerskap og
fødsel, og me vil utvida pappapermisjonen.
Likevel er det slik at skatt og avgift er ein vesentleg fø­
resetnad for sunt og oppegåande næringsliv. I den nye
skattemodellen, som vart innført i førre periode, aksepter­
te næringslivet utbytteskatt mot ei nedtrapping av formu­
esskatten. Dette var i praksis ein samfunnskontrakt. Han
er ikkje oppfylt. Det bekymrar oss i Kristeleg Folkeparti.
Det er ei praktisk løysing som kan få brei tilslutning, og
som kan fjerna skatten på arbeidande kapital.
Eit anna forhold er at arveavgifta i dag rett og slett
hindrar eit fornuftig generasjonsskifte i mange familie­
bedrifter. Kristeleg Folkeparti vil fjerna arveavgifta når
neste generasjon driv familiebedrifta vidare i minst ti år.
Me meiner at det er langsiktig tenking, og at det skal pre­
mierast i staden for at ein vert straffa. Eg har tidlegare
spurt næringsministeren både om formuesskatt på ar­
beidande kapital og om arveavgift. Eg har fått ganske
positive svar, så eg har vore litt optimistisk. Men det
hjelper ikkje når Regjeringa nok ein gong legg fram eit
statsbudsjett utan å gjera noko med verken formuesskatt
eller arveavgift.
Spørsmålet er då: Kvifor vert ikkje dette følgt opp? Er
ikkje forslaga interessante for næringsministeren? Eller er
det rett og slett slik at han ikkje har fått gjennomslag i Re­
gjeringa?

24. okt. -- Muntlig spørretime 263
2007
Statsråd Dag Terje Andersen [10:34:13]: Det er selv­
følgelig slik at hele Regjeringen står bak statsbudsjettet
slik det foreligger.
Det er ikke helt riktig som representanten sier, at det
ikke er gjort noe med disse skatteartene. Bunnfradraget
har økt, og det har en ganske stor fordelingsmessig betyd­
ning når det gjelder f.eks. formuesskatt. Formuesskatten
er altså en av de skatteartene som mest tydelig treffer vårt
mål om en rettferdig fordelingspolitikk. Formuene i
Norge er veldig ujevnt fordelt. Det er altså slik at selv om
mange kanskje ikke framstår med høye inntekter i dagens
ligningstabeller -- for å si det på den måten -- treffer for­
muesskatten veldig godt dem som har mye å bidra med til
samfunnet, og som bør bidra.
Nå er det ikke slik at denne regjeringen har lovet -- og
det sa heller ikke representanten, men han antydet det inn­
ledningsvis -- en samfunnskontrakt som fjerner formues­
skatten. Ingen av de partiene som nå sitter i regjering, har
lovet at formuesskatten skal fjernes. Det kommer vi til å
holde.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:35:24]: Då er me
ved noko av kjernen i spørsmålsstillinga mi. Dersom ein
skal ha tillit til at myndigheitene er føreseielege, kan det
ikkje vera slik at ein ser heilt vekk frå dei avtalene som er
inngått tidlegare. Me hadde faktisk ein samfunnskontrakt.
Næringslivet aksepterte at utbytteskatt vart veksla mot ein
reduksjon i formuesskatten.
Eg innser at denne regjeringa ikkje vil vidareføra det
opplegget som den førre regjeringa hadde -- me sa ei halv­
ering i løpet av 2007, med sikte på endeleg avvikling.
Ein annan måte å gjera dette på som likevel viser at ein
tek ei avtale på alvor, er å fjerna formuesskatten på ar­
beidande kapital. Dermed løyser ein dette og får ein vinn­
vinn­situasjon.
Når det gjeld arveavgift, som statsråden ikkje kom­
menterte, er det eit glitrande forslag som eg skal lova at
me i Kristeleg Folkeparti ikkje kjem til å gje oss på før det
er innført. Det hindrar misbruk, og det premierer hjelp til
generasjonsskifte i familiebedrifter. Det er noko som er
nødvendig.
Statsråd Dag Terje Andersen [10:36:33]: Da er vi
kanskje ved det punktet hvor representanten mente at tid­
ligere svar fra meg i Stortinget hadde gjort ham optimis­
tisk.
Vi jobber jo med spørsmål knyttet til overgang fra ek­
sisterende til nytt eierskap i bedriftene, ikke minst i små
og mellomstore bedrifter. Det har jeg svart positivt på tid­
ligere. Vi er opptatt av situasjonen i overgangsperioden.
Men vi har altså ikke, innenfor de budsjettrammer som vi
nå har lagt, og innenfor den forpliktelsen vi har tatt på oss,
at skattenivået skal være det samme som i 2004, valgt å
kunne prioritere formuesskatt i forhold til f.eks. det jeg sa
i stad, å gi økt bunnfradrag, for på den måten å nå de grup­
per som mest trenger å få lettelser i form av en omforde­
lingspolitikk.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Kjell Arvid Svendsen.
Kjell Arvid Svendsen (KrF) [10:37:39]: Jeg er glad
for at statsråden er opptatt av og jobber med spørsmålene
som gjelder systemet for mellomstore bedrifter. Det gjel­
der spesielt betingelsene for familiebedriftene. Det syste­
met vi har i dag, gjør at en må betale formuesskatt selv om
bedriften går med underskudd, og det tapper egenkapita­
len og det som er bygd opp.
Jeg har et konkret eksempel fra egen kommune, der tre
ungdommer i 20­ og 30­årene mistet sin far. Dette var en
familiebedrift, og med dagens skattesystem og regime
hadde de måttet låne 12--15 mill. kr for å beholde bedrif­
ten i kommunen. Gjør dette inntrykk på statsråden? Har
han tenkt å gjøre noe med situasjonen? Er statsråden kom­
fortabel med situasjonen? Kan vi vente et resultat av det
arbeidet som pågår?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:38:36]: La meg
for det første si at når det gjelder vilkårene generelt for
små og mellomstore bedrifter -- og mange av dem er jo
personeide selskaper -- foreligger det forslag til forbedrin­
ger i form av muligheter for fødselspermisjon, i det stats­
budsjettet som nå er lagt fram.
Når det gjelder eksemplet fra kommunen, er det vans­
kelig å forholde seg til hvor belastende et behov for lån på
12--15 mill. kr er, uten å vite verdien av det selskapet som
faktisk overtas. Det er vanskelig å kunne kommentere den
type enkeltsaker med så begrenset bakgrunnsinformasjon.
Det vi er opptatt av, er at gode industrielle bedrifter skal
kunne drives videre av neste generasjon, og utviklingen i
dagens næringsliv tyder på at situasjonen også for den de­
len av næringslivet faktisk er veldig god, med de økono­
miske resultater og med den aktivitet som vi ser rundt om­
kring i landet.
Presidenten: Gjermund Hagesæter -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:39:55]: I Noreg er
skattar og avgifter blitt skjerpa dei siste åra, samtidig som
våre naboland har gått i motsett retning. I Sverige har ein
no teke grep for å fjerne formuesskatten, samtidig som vi
skjerpar formuesskatten i Noreg, spesielt på arbeidande
kapital. Det betyr at norske eigarar må trekkje ut kapital
frå bedriftene for å betale formuesskatt, mens svenske ei­
garar ikkje treng å trekkje ut kapital frå bedriftene for å
betale formuesskatt. Det gjer altså at bedrifter som er ått
av nordmenn, blir tappa for kapital i langt større omfang
enn bedrifter som er ått av utlendingar. Og når bedriftene
blir tappa for kapital, vil dei sjølvsagt vere dårlegare rusta
til å møte vanskelege tider.
Mitt spørsmål til statsråden er: Synest statsråden at
denne utviklinga er uproblematisk, eller synest han at det
er problematisk at bedrifter som er ått av nordmenn, blir
tappa for kapital på denne måten?

2007
264 24. okt. -- Muntlig spørretime
Statsråd Dag Terje Andersen [10:41:04]: Represen­
tanten tar utgangspunkt i Sverige. Selv i et så nærliggende
land som Sverige er det betydelige forskjeller fra oss i
systemene for beskatning av næringslivet. Jeg går ut fra at
representanten er kjent med at man i Sverige har et annet
nivå på arbeidsgiveravgift. Så har altså vi høyere nivå på
beskatning av formue. Det er noen forskjeller i systemet,
men det betyr ikke at næringsbeskatningen i Norge totalt
sett er ugunstig -- tvert imot. Norge er i dag et veldig guns­
tig land å drive næringsvirksomhet i. Jeg vil for min del si
at jeg ville være betenkt over å løfte arbeidsgiveravgiftene
opp på det nivået de har i Sverige. Så hvis man antyder å
kopiere det svenske skattesystemet, må man ta med alle
elementer i skattesystemet -- og jeg mener dagens næ­
ringsbeskatning i Norge er fullt ut konkurransedyktig
med den svenske.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jan Tore Sanner (H) [10:42:15]: Denne debatten
handler ikke om rikdom, den handler om arbeidsplasser.
Regjeringen velger å straffe privat eierskap i bedriftene.
Det rammer familieeide hoteller. Det rammer familieeide
små og mellomstore bedrifter over hele Norge.
På den annen side velger Regjeringen å opprette et
statlig fond for å investere i næringslivet. Det leder meg til
spørsmålet: Er det slik at Regjeringen mener at statlig ka­
pital er bedre enn privat kapital? På den ene siden øker
man skatten når familier er medeiere i eller eiere av be­
drifter, og straffer den private kapitalen. På den annen side
har Regjeringen åpenbart kommet til den konklusjon at
det er for lite kapital i markedet, og derfor oppretter man
et statlig fond for å investere i næringslivet.
Er det slik at den rød­grønne regjeringen ser på statlig
kapital som bedre enn privat kapital?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:43:24]: Nei, men
vi mener at statlig og privat kapital kan jobbe godt
sammen.
Når det gjelder det foreslåtte fondet som skal kunne in­
vestere i nyetablerte bedrifter i en tidlig fase, kan det best
sammenlignes med SND Invest, som dessverre ble solgt
av den forrige regjering.
Norge er i en unik posisjon internasjonalt. Vi er det for­
di i Norge har staten mye kapital -- de gamle ideologiene
som både Høyre og for den saks skyld Arbeiderpartiet
hviler på, er bygd opp med utgangspunkt i at vi faktisk
ikke hadde en rik, men en fattig stat. Dette bringer Norge
i en helt ny situasjon, og jeg vil gjerne invitere Høyre til å
være med på en diskusjon: Hvordan kan vi i fellesskap
bruke den muligheten som den statlige kapitalrikdommen
gir, sammen med privat og utenlandsk kapital, til å inves­
tere i det næringslivet som skal bære velferdssamfunnet
den dagen oljealderen er over? Det var den debatten vi
burde ta, og den handler ikke om formuesskatt.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål
Lars Sponheim (V) [10:44:39]: Jeg tar gjerne den ut­
fordringen statsråd Andersen nå gir. Statlig og privat eier­
skap kan jobbe godt sammen. Da er det viktig at balansen
er god. Statsråd Andersen har vært norgesmester i å bidra
til statlig eierskap, gjennom fokus på statlig eierskap og
omfanget av statlig eierskap, og ikke minst ved å snakke
om statlig eierskap, mens det private eierskapet har fått
mye mindre oppmerksomhet.
Det statlige eierskapet vokser. Vi ser også at uten­
landsk privat eierskap i Norge vokser. Senest i gårsdagens
mediebilde hadde dette et stort omfang. Det er i og for seg
bra, men da er det viktig, i denne balansen mellom stat og
privat, at også det private norske eierskapet får oppmerk­
somhet, gode rammer og god politikk. Det statsbudsjettet
som er lagt fram, viser det motsatte. Det gjør, gjennom
endringer i formuesbeskatningen, at det blir dyrere å eie
norske bedrifter.
Jeg ber ikke statsråden ta avstand fra sitt eget budsjett
-- til det er han altfor profesjonell -- men jeg spør ganske
enkelt: Hva kan det private norske eierskapet framover
vente av positive, viktige signaler fra en statsråd som vil
ha en balanse mellom de ulike eierformer?
Statsråd Dag Terje Andersen [10:45:42]: De priva­
te eierne kan forvente en forutsigbar stat som eier i de sel­
skapene der vi er store. Derfor har vi lagt fram eierskaps­
meldingen, der vi klart gir uttrykk for hva som skal være
profilen til statens eierskap. En kan også forvente at det
statlige virkemiddelapparatet bidrar til næringsutvikling i
Norge. Det gjelder f.eks. forskning, der det har vært en
betydelig økning hvert år etter at denne regjeringen tok
over -- og det sier jeg ikke i motsetning til representanten
Sponheim, som også er opptatt av forskning. Det er et vik­
tig område framover. Så har vi virkemidler gjennom In­
novasjon Norge. Vi har doblet innsatsen i forhold til f.eks.
reiseliv. Alle virkemidler av den typen skal være støtte­
funksjoner i forhold til privat kapital.
Når det gjelder det fondet som ble nevnt av forrige re­
presentant, har vi satt en begrensning på at det kan eie inn­
til 49 pst. av f.eks. selskaper som er i det som jeg er sikker
på at representanten Sponheim kjenner som begrep, altså
blodbadfasen, den vanskelige nystartingsfasen. Det er vel
nettopp et eksempel på statlig og privat kapital sammen.
Det er et tilbud til privat kapital om å ha statlig kapital ved
siden av seg for å bidra til at gode ideer kan realiseres og
industrialiseres.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:47:09]: Mitt spørs­
mål går til landbruks­ og matministeren.
Det skjer dramatiske endringer i den internasjonale
landbruks­ og matpolitikken. Det er et økende behov for
biodrivstoff, og det er klimaendringer som fører til natur­
katastrofer som tørke og flom. Endringer i atferdsmøn­
ster og økt levestandard i store land som Kina og India
gjør at vi står overfor en mulig global matkrise, med un­
derskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmar­
kedet.

24. okt. -- Muntlig spørretime 265
2007
OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser
kommer til å stige med mellom 20 og 50 pst. det kommen­
de tiåret, og at stigende priser på basisvarer som korn og
mel kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksem­
plene er mange. Hveteprisene på verdensmarkedet har
steget med 50 pst. på kort tid. Verdens kornlagre rekker
bare til 50 dagers forbruk. Det er den minste reserven ver­
den har sett på minst 100 år, når vi ser bort fra de to ver­
denskrigene. Melkeprisene i Europa har steget med
mellom 80 og 90 pst. i år, og prisen på egg forventes å sti­
ge med 50--60 pst. i Australia i høst. I Etiopia har kjøttpri­
sene steget med 50 pst. det siste året, og i tillegg kommer
den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt i Kina og
India, som nevnt innledningsvis.
Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land
som utgjør nesten 40 pst. av jordas befolkning, blir kon­
sekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som også vil
få betydelige konsekvenser for Norge og norsk landbruks­
politikk. Hvilken strategi har landbruksministeren og Re­
gjeringen for å møte disse nasjonale og internasjonale ut­
fordringene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:49:18]: Jeg vil be­
rømme representanten Kongshaug for å ta opp et viktig og
overordnet spørsmål. Det er helt åpenbart at den virkelig­
hetsbeskrivelsen som representanten her tar opp, er en del
av det som vi ser rundt oss, og jeg mener at det definitivt
er behov for å tenke igjennom hva vi nå ser.
Vi har hatt en situasjon på de internasjonale matvare­
markedene og i internasjonal matproduksjon som har gått
mer eller mindre i én retning siden -- jeg hadde nær sagt --
prærien ble dyrket opp i USA for 150 år siden, mens det
som nå skjer, med unntak av noen skift rundt oljekrisen på
1970­tallet og også litt på 1990­tallet, er et brudd med en
trend som har vart lenge. Vi vet selvsagt ikke hva som
skjer videre, men det som representanten tar opp rundt
klimaendringer og rundt økt etterspørsel, er åpenbare fak­
torer som tyder på at vi får en annen situasjon internasjo­
nalt.
Det er en realitet at produksjonen av f.eks. korn er høy­
ere enn noen gang, så det er etterspørselen som i stor grad
gjør at vi f.eks. på kornsektoren har den situasjonen vi har
nå. Jeg mener at dette avdekker at problemstillinga knyt­
tet til den norske politikken og endringene i Norge, går på
viktigheten av å ta vare på den dyrkede jorda, altså det at
vi nå ser at dyrket mark i Norge er en ressurs som må be­
nyttes for å kunne produsere mat. Vi må i tillegg føre en
landbrukspolitikk som gjør at vi klarer å utnytte mulighe­
tene for å produsere mat i Norge på en miljømessig måte
i områder av landet som kanskje har vært mindre i fokus
fram til nå. Det å føre en konsekvent landbrukspolitikk
som bidrar til en høy norsk matproduksjon, mener jeg er
det beste bidraget i forhold til den internasjonale situa­
sjonen vi nå ser.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:51:20]: Det er ingen
tvil om at økt etterspørsel etter mat og nye anvendelses­
områder for produkter som tradisjonelt har vært brukt ute­
lukkende til mat, som f.eks. mais, som nå mer og mer bru­
kes til å lage bioetanol til amerikanske biler, også endrer
forutsetningene for de pågående WTO­forhandlingene.
Det vil på sett og vis være nødvendig for de fleste nasjo­
ner å reposisjonere seg.
Av gårsdagens utgave av Nationen ser vi at leder i Fel­
leskjøpet AGRI, Steinar Dvergsdal, mener at situasjonen
må utnyttes til å øke matvareprisene. Er statsråden enig i
det, eller ser statsråden at det vil være mulig for Norge å
opprettholde et effektivt importvern på et mye lavere toll­
taknivå, med økende verdensmarkedspriser, gitt at ikke
Dvergsdals strategi blir fulgt? Og, vil statsråden involvere
Stortinget i en slik reposisjonering av de norske interesse­
ne i WTO­forhandlingene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:52:27]: Her er det
flere spørsmål som blir tatt opp.
Når det gjelder det som skjer rundt WTO, er situa­
sjonen den at vi nå er inne i en fase hvor forhandlingene
er forsøkt intensivert. Det har vært forhandlinger i som­
mer på teknisk nivå. Vi har forsøkt å ta enkeltelementer
videre i prosessen. Så er det lagt opp til at det skal være
en politisk prosess i løpet av høsten knyttet til den videre
framdrift på litt større områder. Om det lykkes, vet vi
ikke, men det er i alles interesse at en forsøker å komme
videre før det nærmer seg presidentvalg i USA. Det er
situasjonen nå i forhold til WTO.
Når det gjelder den norske debatten om priser på mat,
er representanten Kongshaug vel kjent med at jordbruks­
forhandlingene, som skjer en gang i året, er arenaen for
den type diskusjoner. Vi skal selvsagt komme tilbake til
disse problemstillingene i forbindelse med jordbruksopp­
gjøret til våren.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Lars Sponheim.
Lars Sponheim (V) [10:53:42]: Det er min oppfat­
ning at økende verdensmarkedspriser må bringe en ny dy­
namikk inn i WTO­forhandlingene, for det er mulig å
opprettholde importvernet med lavere tollsatser enn det
ville vært med lavere verdensmarkedspriser. Så det er jeg
helt sikker på at det kommer til å bli en prosess rundt.
Det mitt spørsmål kommer til å gå på, som oppfølging
av dette, er at denne situasjonen etter mitt skjønn skaper
grunnlag for optimisme framover. Det at verden trenger
mat, og prisene gjenspeiler det, må gi muligheter også til
å bygge ned forskjellene mellom norsk landbrukspolitikk
og internasjonal landbrukspolitikk. Derfor ble jeg over­
rasket da jeg fikk dagens Nationen i hendene i dag. Jeg
måtte begynne med å se på årstallet, for å se om dette var
noe gammelt som noen hadde lagt inn til meg for å holde
moro med meg -- det skjer! -- men den var altså fra i dag.
Finanspolitisk talsmann for statsrådens eget parti her i hu­
set går ut og sier at det er den verste krise i landbruket på
40 år. Jeg ser investeringsvilje og profesjonalisering i
landbruket rustet for en ny tid. Og representanten sier at
«det pågår en bevisst årelating av den norske bondekultu­
ren og familiebrukene». Er statsråden en årelater av land­
bruket?

Trykt 1/6 2007
2007
266 24. okt. -- Muntlig spørretime
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:54:53]: Jeg tror vi
skal være ærlige og si at den inntektsutviklinga som vi
hadde i landbruket de siste ti åra fram til vi overtok,
2,75 pst. i gjennomsnittlig inntektsutvikling, har skapt en
situasjon med betydelige utfordringer og forventninger i
landbruksnæringa. Så mener jeg at det vi har gjort de to
siste åra i forbindelse med jordbruksoppgjøret, viser at vi
er inne i en annen bane, inne på en annen kurs, som gir
grunnlag for optimisme. Jeg mener -- for å dra det videre
i forhold til inngangen på representanten Sponheims
spørsmål -- at de mulighetene som nå ligger på markeds­
siden, både nasjonalt og ved at en ser at prisbildet endrer
seg utenlands, gir grunn til optimisme for norsk landbruk
og matproduksjonen i Norge framover.
Presidenten: Kåre Fostervold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Kåre Fostervold (FrP) [10:55:49]: I lys av de globa­
le signaler om sviktende matproduksjon og økte matvare­
priser virker det mot sin hensikt å fortsette bruken av pro­
duksjonsbegrensninger i Norge. Man burde i et slikt ver­
densmarked gjøre som Fremskrittspartiet har tatt til orde
for i alle år, nemlig fjerne de produksjonsbegrensninger
som hindrer norske bønder i å hente mer av sin inntekt fra
markedet. Dagens landbrukspolitikk, elsket av denne re­
gjeringen, er vel den største enkeltfaktoren som får folk til
å rømme bygdene. Kan det være i lys av den nye globale
matvaresituasjonen at statsråden har kommet på nye tan­
ker om norsk landbrukspolitikk? Med en mer offensiv
holdning overfor landbruket og den enkelte bonde, der
produksjonsmulighetene på brukene blir fullt utnyttet,
mener Fremskrittspartiet at behovet for passive støtteord­
ninger for landbruket blir overflødig. Vil statsråden fjerne
de produksjonsbegrensninger som mange bønder blir ut­
satt for?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:56:50]: Er det
noe som det vi nå ser, i hvert fall viser, er det at Frem­
skrittspartiet tar feil. De forslagene som Fremskrittspar­
tiet har fremmet i landbrukspolitikken, er feil medisin i
den situasjonen vi er oppe i. Jeg vet ikke om Fremskritts­
partiet fortsatt fornekter klimaendringene og det som
skjer rundt oss på det området, men det er åpenbart at det
som skjer på miljøsiden, er en helt vesentlig faktor for
matvaresituasjonen i verden framover. Så det vi ikke tren­
ger, er Fremskrittspartiets forslag om å kutte 5 milliarder
kr på statsbudsjettet i overføringer til landbruket i Norge,
som ville ført til en dramatisk redusert matproduksjon og
et redusert bidrag til de utfordringene som det virker som
om Stortinget er i ferd å samle seg om at vi ser ute, og som
ville ført til at vi tok mindre ansvar for den situasjonen
som representanten Fostervold også tar opp her i dag.
Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:57:52]: Bare i år
har rundt 650 bønder solgt melkekvoten sin. Nedleggin­
gen av melkebruk fortsetter i forsterket tempo under den
rød­grønne regjeringens regime. Regjeringen har også
svekket bøndenes mulighet til å hente ekstrainntekter på
tilleggsnæringer som f.eks. småkraftverk.
I Nationen i dag, som det har vært vist til tidligere, hev­
der Per Olaf Lundteigen at situasjonen for norske bønder
er «like ille i dag som på 1960­tallet». Han er «ikke for­
nøyd» med hva egen statsråd og regjering har utrettet til
nå. Lundteigen hevder videre at det «må komme en tyde­
lig beskjed fra regjeringen om at de ønsker bøndene vel».
Høyre mener det er på høy tid å tenke nytt, og at det
haster med å få på plass en landbrukspolitikk som gir bøn­
dene tilbake tapte muligheter. Ser statsråden nå at land­
brukspolitikken må legges om, og at bønder som ønsker å
satse på en framtid i norsk jordbruk, må gis større frihet
og mulighet til å drive mer lønnsomt enn det gjøres i dag?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:59:03]: Jeg synes
det er interessant at representanten Røbekk Nørve nå bru­
ker det som har skjedd de siste ett--to åra, som argument
for at Høyres løsninger virker, og at denne regjeringas løs­
ninger ikke virker. Det er ikke sånn at norske bønder en­
drer investeringsstrategi fra frokost til middag på en dag.
Det er ikke sånn at vi ser endringene ute på bygda i løpet
av en--to måneder -- et halvt år. Det som vi nå ser av inves­
teringsbeslutninger ute på bygda, er et resultat av vurde­
ringer hos den enkelte bonde i løpet av svært mange år.
Det var vel en forsker som mente at konsekvensen av den
politikken som Regjeringa nå fører, vil vi se først om ti år.
Jeg skal ikke si at det tar så lang tid, men at det er langsik­
tighet som preger landbruksnæringa, er åpenbart.
Så jeg synes kanskje at representanten fra Høyre burde
ta ansvar i den grad en mener at det er ting som ikke er bra
nok, f.eks. at tallet på bønder som selger kvoter, er høyere
enn en ønsker.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:00:16]: Landbruket
har vore ryggrada i næringsliv og busetnad i landet vårt
gjennom uminnelege tider. Framleis er jordbruket sjølve
livsnerven i distrikta og den sentrale aktøren når det gjeld
å ta vare på kulturlandskapet. Men jordbruket er ikkje
skjerma for endringar, og det vert stadig utsett for aukan­
de internasjonal konkurranse og for ein krevjande mark­
nad. Også i Sveits, som er vår nærmaste allierte i WTO­
forhandlingane og i EFTA, skjer det forandringar. I som­
mar gjennomførte Sveits ei nærmast full fjerning av im­
portvernet for ost i handelen med EU. Kva tenkjer land­
bruksministeren om dette, og kva for konsekvensar mei­
ner han det vil få for Noreg at vår viktigaste samarbeids­
partnar i handelsforhandlingane om landbruksvarer
fjernar importvernet mot EU når det gjeld ost?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:01:07]: I forhold
til alliansebygginga og de landene vi samarbeider med inn
mot WTO, er det jo en utfordring nær sagt hele tida at uli­
ke land foretar ulike vurderinger på deler av politikkom­

267
24. okt. -- Muntlig spørretime
S 2007--2008
2007
(Statsråd Riis­Johansen)
rådet landbruk. Jeg har selv akkurat vært i Japan og Korea
og diskutert WTO­spørsmål med kollegaene mine i de
landene, og det er jo ikke slik at Norge og Korea eller
Norge og Japan, eller for den saks skyld Norge og Sveits,
har like interesser på hele området. Vi har noen felles
overordnede interesser, og de går primært på viktigheten
av å kunne beholde et importvern framover som er solid
nok i forhold til å ta vare på den nasjonale landbrukspoli­
tikken slik som vi kjenner den. Så har Sveits valgt, som
representanten Sørfonn helt riktig sier, å foreta endringer
i forhold til ost inn mot EU. Det er et valg de har tatt. Jeg
har selv hatt møte med min sveitsiske kollega om de
spørsmålene, og det er ikke noe i de sveitsiske posisjone­
ne og de sveitsiske holdningene som tyder på at Sveits går
bort fra de områdene og de posisjonene vi er enige om i
forhold til WTO.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:02:30]: Mitt spørsmål går
til fornyingsministeren: I statsbudsjettet for 2008 foreslås
det å kutte kraftig i bevilgningene til bredbånd. Begrun­
nelsen er at bredbåndsdekningen snart nærmer seg 100 pst.
Dette hevdes med bakgrunn i Teleplans dekningsanalyse
for 2007. I denne rapporten definerer en bredbånd som
kapasiteter over 640 kB. Ja, det er slik at man kan se web­
tv fra Stortinget, men man kan altså ikke se NRK TV på
web, og man kan heller ikke se TV 2 på web. Det er defi­
nisjonen på bredbånd fra Teleplan. Dette er langt unna de
1500 kB som de fleste Internett­leverandørene i dag leve­
rer som et minimum, men det er klart at med så lave krav
til å definere hva som er bredbånd, kan man jo sole seg i
glansen av at man har oppnådd nesten 100 pst. Spørsmålet
blir allikevel: Er det slik at Regjeringen definerer 640 kB
som et tilstrekkelig bredbånd for folk flest, og hva er den
reelle dekningsgraden og behovet for ytterligere midler til
utbygging dersom man skal legge leverandørenes kapasi­
tet og ønske til grunn?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:03:38]: Det er litt
spesielt å kalle det eit kutt i breibandsinvesteringane.
Breibandsinvesteringane til denne regjeringa følgjer jo
nettopp løftet til Regjeringa, som er gitt i Soria Moria­er­
klæringa, om at vi skal ha breibandsdekning til alle hus­
standane innan utgangen av dette året. Det er det vi har
løyvt i forhold til. Når vi så har konsulentrapportar, der
ein har undersøkt marknaden, som fortel oss at vi med dei
løyvingane vi har, rekordstore 377 mill. kr i inneverande
år, vil kome opp i at 99 pst. har tilgang til fast breiband
-- i tillegg har vi ICE, Netcom og Telenor si utbygging av
mobilt breiband -- har vi nådd målet, men ikkje akkurat
ved nyttår, fordi ein del operatørar treng å bruke noko
lengre tid for å få utbygt breibandet. Så har eg sagt at vi
har sett av 30 mill. kr for neste år nettopp for å ha noko i
bakhand dersom vi ser at det framleis er nokre kvite flek­
kar. Vi veit bl.a. at kapasiteten i linjene til Telenor har vore
ei utfordring nokre plassar. Det vert løyst ved det ein har
hatt ute på anbod. Men det er ingen tvil om at denne re­
gjeringa har satsa stort på breiband, vi er opptekne av å nå
denne målsetjinga, og difor har vi nettopp òg hatt dei re­
kordstore løyvingane som vi har hatt.
Når det gjeld å definere kva som er breiband, har jo
Stortinget gjort det for oss i førre periode, med eit breitt
fleirtal, men der Framstegspartiet ikkje var med. Fram­
stegspartiet må gjerne lage seg sine eigne definisjonar på
breiband -- dei vil helst ha ein minimumsstandard. Det er
den sikraste måten å sørgje for at veldig mange får eit dår­
leg breiband over lengre tid, på. Det som Stortinget har
bestemt, er at ein skal kunne laste opp og ned levande lyd
og bilete, altså ein brukardefinert definisjon av breiband.
Det held eg meg til, og det la førre regjering òg til grunn
for si breibandsutbygging, men i motsetning, som sagt, til
førre regjering brukar altså vi pengar òg frå det offentlege
si side på at folk skal få breiband.
Bård Hoksrud (FrP) [11:05:35]: For det første var
ikke Fremskrittspartiet en del av regjeringen forrige gang.
Men det er helt riktig at vi er opptatt av å få høyere kapa­
sitet, og derfor var vi heller ikke enige om det forliket. Jeg
registrerer da at for statsråden er det slik at 640 kB er ak­
septabelt, og at man skal kunne se web­tv fra Stortinget,
men at folk skal kunne få med seg nyheter på web­tv fra
NRK eller TV 2, er det ikke så farlig med etter statsrådens
mening. Jeg ser også ofte at det kommer pressemeldinger
fra statsråden om at det blir 100 pst. bredbåndsdekning i
løpet av 2007, og det er jo ikke tvil om at man ikke opp­
fyller kravet om 100 pst. bredbåndsdekning i 2007. Er det
ikke da litt flaut for en statsråd ikke å kunne innfri løftet
om bredbånd til alle, når man til og med har valgt å legge
til grunn en kapasitet som er langt lavere enn det de fleste
mener er en forutsetning for å kunne kalle det et skikkelig
godt bredbånd?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:06:27]: Eg òg
ynskjer meg høgare kapasitet. Men det som vil vere den
beste oppskrifta for å sørgje for at ein god del av oss, spe­
sielt vi som bur ute i distrikta, får den lågast moglege ka­
pasiteten og ikkje heng med på den utviklinga som skjer
teknologisk, er å setje ein minimumsstandard, for då legg
vi på ein måte lista der. I 2004 hadde 70 pst. av dei som
hadde breiband, den lågaste kapasiteten som no eksisterer
i marknaden. No er det veldig få av oss, berre nokre få
prosent i dette landet, som har den kapasiteten. ICE, Net­
com, Telenor byggjer jo ut det mobile breibandet i haust,
slik at det som i fjor var 640 kB, vil auke, kanskje bikke
over 1 MB. Det er fantastisk -- teknologien går jo så fort
på dette området at skal politikarane begynne å setje ein
minimumsstandard når det gjeld talet på kilobyte eller kva
ein skal laste ned og opp, og ikkje ha ein brukardefinisjon,
slik som eit stort fleirtal i Stortinget faktisk la til grunn,
når vi aldri desse måla. Som eg sa, vi har løyvt pengar for
at breibandsoperatørane skal byggje ut. Nokre har varsla
at dei kjem til å måtte bruke nokre månader ut i 2008, men
denne regjeringa jobbar mot å nå det målet som vi har sett
oss i Soria Moria­erklæringa.
Forhandlinger i Stortinget nr. 19
19

2007
268 24. okt. -- Muntlig spørretime
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Per
Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [11:07:44]: Det kunne ha vært
interessant for Stortinget hvis én statsråd kunne svart på
det vedkommende ble spurt om. I hovedspørsmålet fra re­
presentanten Hoksrud var spørsmålet følgende: Er statsrå­
den tilfreds med at 640 kB kan karakteriseres som bred­
bånd? Er det ikke å lure folk, kommuner og fylker når
man sier at man har en dekningsgrad på 99 pst., når man
opererer med at bredbånd er 640 kB?
Når man i Sverige opererer med 2 MB for å karakteri­
sere det som bredbånd, når man i enkelte kommuner i
Norge opererer med en målsetting om 10 MB for å karak­
terisere det som bredbånd, opererer denne regjeringen
med en standard på 640 kB, som ikke er framtidsrettet
overhodet. Da synes jeg det er rett og rimelig å kreve et
svar fra statsråden: Er det rett og slett målsettingen at
bredbånd er 640 kB? Da har ikke Regjeringen fulgt med i
timen.
Statsråd Heidi Grande Røys [11:08:51]: Nei, eg og
regjeringa har heller aldri uttalt at 640 kB er nedre grense.
Det var det Teleplan som hadde som utgangspunkt i sin
rapport. Dette er på ingen måte å lure folk. Det var ein brei
breibandsdebatt i Stortinget i 2004 der ein bestemte den
definisjonen, som Framstegspartiet valde ikkje å vere med
på, men som førre regjering, og SV og Arbeidarpartiet,
valde å støtte. Det var eit breitt fleirtal blant politikarane,
ein brei debatt i Stortinget, høyringar i komiteen osv., og
det er på ingen måte å lure folk å ta utgangspunkt i det
som fleirtalet la til grunn.
Så er det jo ikkje slik at det å kunne laste opp eller ned
bilete, eller at 640 kB, som var Teleplan sitt utgangspunkt,
er eit mål som står stille. Tvert imot, som eg sa, på tre år
har kapasiteten i nettet, anten det er Telenor sitt koparnett
eller ikkje minst det mobilnettet som no eksisterer, utvikla
seg formidabelt. Den kapasitetsutviklinga går vidare fordi
ein får fleire etterspørjarar, fleire til å bruke breiband. Det
er det vi må leggje til rette for, at operatørane faktisk har
verkemiddel og kan strekkje seg mot å auke kapasiteten
-- ikkje at vi politisk set ei nedre grense, for det er den beste
oppskrifta på at mange får den nedre grensa -- og ferdig
med det.
Presidenten: Øyvind Halleraker -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [11:10:18]: Bredbåndssat­
singen er administrert i stor grad gjennom Høykom­pro­
grammet, som ble etablert av Bondevik II, og jeg og
Høyre er glad for at statsråden skryter av dette i sitt bud­
sjettforslag og gir anerkjennelse til de virkningene vi har
oppnådd.
Høykom er en markedsbasert, etterspørselsstyrt ord­
ning som har fungert bra. Den ble etablert som en kompe­
tansebase og rådgivningsinstitusjon særlig overfor offent­
lige forvaltningsorgan og som et virkemiddel for å få opp
etterspørselen etter tjenester for Internett.
Utviklingen innenfor IT og bredbånd skjer i høyt tem­
po. Krav og muligheter er under stadig utvikling. Likevel
skriver statsråden i sitt budsjettforslag at man tar sikte på
å avvikle Høykom­sekretariatet. Sentrale aktører innenfor
næringen som IKT­Norge og Abelia advarer sterkt mot
dette. Hva er da statsrådens begrunnelse, og hva vil even­
tuelt komme isteden?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:11:29]: Eg må
berre starte med å rette på representanten Halleraker. Det
var Bondevik I som oppretta Høykom­ordninga. Ho har
no fungert i ni år. Ein har hatt tre programperiodar, kvar
på tre år, så det er det riktig å seie.
Som representanten Halleraker var inne på, skulle det­
te vere ein kompetansebase, og ein skulle stimulere etter­
spørselen etter breiband, ikkje direkte bygging av infra­
struktur. Vi har snudd på ordninga og sagt at ein skal bidra
til direkte bygging av infrastruktur, fordi det er jobb nr. 1.
I tillegg har vi hatt ein liten sum igjen til å stimulere tenes­
teutvikling.
No frå nyttår etablerer vi eit nytt direktorat, IKT­direk­
toratet, der nettopp kompetansen rundt breiband skal va­
retakast knytt til vidare spørsmål rundt breiband. Vi har
sett i gang ei undersøking om kvifor ikkje meir enn 60 pst.
vel å tilknyte seg breiband, når det no er nesten 100 pst.
som har moglegheit til tilknyting. Det er eit viktig spørs­
mål å jobbe vidare med. Nettnøytralitet er ein ting. Å
framleis stimulere til tenesteutvikling fangar vi opp, både
gjennom det nye direktoratet og ein treårig avtale vi no
inngår med KS, der ein nettopp skal jobbe med desse
spørsmåla. Dei vert varetekne, men vi vel å bruke det nye
direktoratet som verktøy.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [11:12:50]: Statsråd Grande Røys sa
i sitt svar på hovedspørsmålet i utgangspunktet at vi har
99 pst. dekning. Vi har hatt høring i komiteen der både
Abelia og IKT­Norge har vært til stede, og på IKT­Norges
høring gav de klart uttrykk for at det fortsatt vil være flere
store hvite flekker også i 2009. Da er første del av mitt
spørsmål: Da en gjorde disse målingene, gjorde en dem på
kommunenivå, eller gjorde en dem på husstandsnivå?
Så vil jeg bare bore litt videre på spørsmålet fra Hal­
leraker i forhold til Høykom og Høykoms viktige jobb for
å videreføre dette. Når vi ser at vi fortsatt vil ha hvite flek­
ker også i 2009, hvorfor da legge ned Høykom, som har
bidratt så sterkt til den gode utviklingen vi har fått allere­
de i 2008?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:13:55]: Den må­
linga som Teleplan gjorde for oss i vår, var gjord på kom­
munenivå, men ein oppfordra kommunane til å ha kontakt
med innbyggjarane nettopp for å få meldt inn såkalla kvi­
te flekkar. Den målinga er så nøyaktig som ho kunne vere,
gitt den metoden som Teleplan har beskrive. Den rappor­
ten ligg ute, og eg sende han, straks eg fekk han på mitt
bord, til heile komiteen. Så føresetnadene for kva dei mål­
te, står veldig tydeleg der.

24. okt. -- Ordinær spørretime 269
2007
Men det vi har sett, er at ein sjølvsagt har enkelte inn­
byggjarar som fell utanfor, bl.a. fordi ein har splitta linjer
f.eks. frå Telenor. Vi er fullt merksame på at det kan vere
enkelte som framleis ikkje vil vere omfatta av det vi no
har sett i verk. Difor har eg som sagt sett av ei løyving nes­
te år på 30 mill. kr for også å kunne fange opp dei. Det vi
no må gjere, er å bruke desse 377 mill. kr. Operatørane
melder at det vil ta litt tid. Når vi har fått brukt dei, må vi
ta ein ny runde og sjå på kor langt vi er komne, og kven
det er som ikkje har breiband. Så får vi sjå om vi får bruk
for dei 30 millionane, eller om vi er i mål. Men det er vi
sjølvsagt opptekne av å følgje tett og nøye med på.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgings­
spørsmål.
Borghild Tenden (V) [11:15:19]: Det er riktig som
statsråden sier, at det var Bondevik I som innførte Høy­
kom­midlene, med Lars Sponheim som IT­minister. Det
har vært en stor suksess og er grunnen til at statsråden kan
stå og skryte av de gode resultatene her i dag.
I forbindelse med statsbudsjettet sendte statsråd Grande
Røys ut en pressemelding der hun skrev at 98,3 pst. av be­
folkningen hadde bredbånd pr. i dag, og at 99 pst. ville ha
det innen utgangen av året. I et svar på et skriftlig spørs­
mål fra meg sier statsråden at disse tallene er anslag. Og
det stemmer veldig godt, for jeg får stadig tilbakemeldin­
ger fra enkeltpersoner som ikke føler den suksessen som
Grande Røys står og skryter av her i dag. Mitt hjemfylke,
Akershus, fikk f.eks. avslag på søknaden om statlig støtte,
og i avslaget står det følgende:
«Søknaden til Akershus er vurdert støtteverdig,
men med begrensede midler til fordeling tildeles ikke
prosjektet midler i denne søknadsrunden.»
Er statsråden komfortabel med denne type løftebrudd?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:16:37]: Nei, og eg
ser det heller ikkje som eit løftebrot. Venstre er det einaste
partiet her på Stortinget som faktisk kutta i den breibands­
løyvinga som vi hadde i fjor, 20 mill. kr, fordi dei meinte
at vi ikkje hadde bruk for det. Det synest eg er noko spe­
sielt. Vi har halde av 30 mill. kr for neste år om vi ikkje
kjem i mål. Men for å nyansere det: Det som eg har vore
oppteken av heile vegen, når eg seier at vi har 99 pst. som
vil få fast breiband, er at vi i tillegg har mobile nett som
òg gir breiband. Eg har òg vore inne på at det blir bygt ut
kraftig denne hausten, og at det gir eit mykje meir solid
breiband og større kapasitet. Så vi må telje med alt når vi
fyrst skal telje opp.
Det vi ser, er at det er ein del av innbyggjarane våre
som ikkje er klar over at det er andre tilbydarar enn den
eine eller dei to dei fort kjem på. Det å undersøkje dei mo­
bile tilbydarane er det nok ikkje så mange som er merksa­
me på. Difor er det òg ein informasjonsjobb å få fram at
det er fleire tilbydarar. Men vi har gitt løyvingar, og kjem
til å halde fram med å følgje breibandsutviklinga nøye.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er over, og vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser her til den
oversikten som er delt om i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 3 og 4, fra representanten Per Roar Bred­
vold til forsvarsministeren, vil bli besvart av miljøvern­
og utviklingsministeren på vegne av forsvarsministeren,
som er bortreist.
Spørsmålene 8--16, fra representantene Arne Sortevik,
Borghild Tenden, Svein Roald Hansen, Ola T. Lånke,
Dagfinn Sundsbø, Anne Margrethe Larsen, Finn Martin
Vallersnes og Hans Frode Kielland Asmyhr til samferd­
selsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden
har sykdomsforfall.
Spørsmål 17, fra representanten Torbjørn Hansen til
kunnskapsministeren, er overført til forsknings­ og høy­
ere utdanningsministeren. Spørsmålet vil bli besvart av
finansministeren på vegne av forsknings­ og høyere ut­
danningsministeren, som er bortreist. Etter anmodning
fra finansministeren blir dette spørsmålet flyttet og be­
svart etter spørsmål 1, som skal besvares av samme
statsråd.
Spørsmål 18, fra representanten Hans Olav Syversen
til justisministeren vil bli besvart av helse­ og omsorgsmi­
nisteren som rette vedkommende.
Spørsmål 19, fra representanten Kari Kjønaas Kjos til
barne­ og likestillingsministeren er overført til kommu­
nal­ og regionalministeren som rette vedkommende. Etter
anmodning fra kommunal­ og regionalministeren blir det­
te spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 2.
Spørsmål 20, fra representanten May­Helen Molvær
Grimstad til kultur­ og kirkeministeren, er overført til fi­
nansministeren som rette vedkommende. Etter anmod­
ning fra finansministeren blir dette spørsmålet flyttet og
besvart etter finansministerens øvrige spørsmål.
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:18:41]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren: «Ifølge Dagens Næringsliv 25. august
stiller statsråden seg positiv til lovendring som tillater of­
fentliggjøring av navn på personer som er ilagt 60 pst. til­
leggsskatt ved ligningen.
Mener statsråden at ordinær ligningsbehandling er til­
strekkelig bakgrunn for slik offentliggjøring av flere tusen
skattytere i året, og hvor langt er statsråden kommet i sitt
arbeid med dette?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:20]: Forslaget om
offentliggjøring av navn på skattytere som har blitt ilagt
tilleggsskatt, kom opp under en paneldebatt på et seminar
om skatte­ og regnskapskriminalitet. Seminaret ble arran­
gert av Oslo ligningskontor i august i år. Spørsmålet om
innføring av en slik ordning var ett av flere tiltak som ble

2007
270 24. okt. -- Ordinær spørretime
diskutert, i lys av behovet for å bekjempe skatteunndra­
gelser blant store næringslivsaktører.
Under paneldebatten uttalte jeg at jeg ikke vil utelukke
at en slik offentliggjøring kan være et virkningsfullt tiltak
for å bekjempe skatte­ og avgiftskriminalitet. Skattemora­
len i samfunnet er i stor grad avhengig av at vi klarer å av­
sløre og begrense flere av de virkelig store unndragelsene
som begås av store selskaper og personer i viktige sam­
funnsposisjoner. For slike skattytere vil tap av omdømme
ved en offentlig avsløring kunne være en konsekvens som
virker mer preventivt enn faren for å bli ilagt tilleggsskatt
i all stillhet.
Samtidig ser jeg at et tiltak som dette reiser prinsipielle
motforestillinger. I utgangspunktet er skatteetatens be­
handling av den enkelte skattyters ligning og eventuell
ileggelse av tilleggsskatt underlagt streng taushetsplikt. I
en ordning med offentliggjøring av ilagt tilleggsskatt av
en viss størrelse vil man derfor måtte gjøre unntak fra
denne hovedregelen. Her vil også hensynet til personver­
net veie tungt. Det må også tas hensyn til at klagebehand­
ling kan føre til oppretting av feil ved ileggelse av til­
leggsskatt under den ordinære ligningsbehandling.
I tillegg oppstår det en god del avgrensningsproblemer
ved en slik eventuell ordning. For eksempel er det slik at
tilfeller hvor det ilegges ordinær tilleggsskatt på grunn av
opplysningsfeil, uten krav til skyld, står i en annen stilling
enn forhøyet tilleggsskatt ved forsettelig eller grovt uakt­
som unndragelse. Jeg ser også at det er betydelig forskjell
mellom private skattytere og virksomheter, samt at det
også vil være store forskjeller på overtredelsenes grovhet.
Skatteetaten er under omstilling, i det såkalte ROS­
prosjektet. Som ledd i dette opprettes kompetente og spe­
sialiserte skattekrimenheter i etaten. Både de grovere til­
leggsskattesaker og de enda grovere som bør anmeldes til
politiet, vil være naturlige arbeidsområder for disse spesi­
aliserte enhetene. Kvaliteten på bl.a. avgjørelser om ileg­
gelse av tilleggsskatt kan da sikres bedre enn i dag.
En ordning med offentliggjøring av navn på personer
som får tilleggsskatt, er foreløpig bare på idéstadiet. Dette
er et komplisert tema med behov for grundige vurderin­
ger. Et slikt arbeid vil ta tid. Det er derfor altfor tidlig å
konkludere i spørsmålet om ordningen bør innføres eller
ikke, og hvordan den i tilfelle bør utformes.
Svein Flåtten (H) [11:22:17]: Jeg takker for svaret.
Ja, jeg har også forstått at dette er på idéstadiet, og mitt
håp var at det skulle forbli der. Det er noe av bakgrunnen
for spørsmålet. Jeg kunne tenke meg å utfordre finansmi­
nisteren på følgende: Vil det ikke egentlig være helt umu­
lig, på bakgrunn av den jevne ligningsfunksjonærs kom­
petanse i vanskelige skattesaker, i det hele tatt å offentlig­
gjøre navnene på dem som er ilagt 60 pst. tilleggsskatt?
Hvis ideen i det hele tatt skal forfølges videre, måtte man
ikke vente til det forelå en dom etter at klagesakene var
avsluttet?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:08]: Det er jo et
av de momentene som må diskuteres. Men jeg har lyst til
å understreke alvoret bak at denne typen forslag kommer
opp. Det er jo fordi vi har et betydelig problem når det
gjelder skatteunndragelser, som betyr at en del kanskje
ressurssterke mennesker unndrar seg den skatten som de i
utgangspunktet egentlig skal betale, noe som undergraver
hele samfunnets skattemoral, og særlig i forhold til folk
som har helt vanlige og alminnelige inntekter og betaler
sin skatt, om ikke med jublende glede, så i hvert med for­
ståelse. Så jeg har ikke tenkt å bidra til å skyte ned noen
forslag som kommer, og særlig ikke fra dem som arbeider
med dette feltet, nemlig de ansatte i skatteetaten og i lig­
ningsvesenet, fordi for dem er jo dette et problem der de
må komme opp med forslag også om hvordan vi skal kun­
ne bekjempe dette i større grad, og jeg tar imot dem med
det største alvor.
Svein Flåtten (H) [11:24:08]: Jeg er enda mer usik­
ker etter disse svarene enn det jeg var da jeg sendte mitt
opprinnelige spørsmål. Jeg tror at det er mulig ikke bare å
spørre fra denne talerstolen, men også å gi råd, og jeg er
helt enig i at skatteunndragelser må vi ta veldig alvorlig,
men jeg tror det er minst like alvorlig å se på enkeltmen­
neskers skjebner her. Det er helt sikkert riktig, som finans­
ministeren sier, at det blant de 8 000 enkelttilfellene som
hvert år blir ilagt 60 pst. tilleggsskatt, er veldig mange
grove overtredelser. Og det vil finnes feilbehandlinger
slik at denne tilleggsskatten etter at sakens realiteter kom­
mer opp, ikke vil bli gjennomført. Det er dem vi selvsagt
må beskytte.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:10]: Nå har jeg
gitt Stortinget og Svein Flåtten et nyansert og drøftende
svar, for dette er ikke enkle spørsmål, og det er klart at
spørsmål rundt personvernhensyn må være nøye med i
denne vurderingen.
Det er heller ikke slik at jeg nå varsler at en offentlig­
gjøring av tilleggsskatt kommer til å bli gjennomført, men
det er ett av de virkemidlene som jeg mener at det er rime­
lig å vurdere, og så må vi gå balansegangen i forhold til
hva som er rimelig når det gjelder personvernhensyn. Jeg
har altså ikke konkludert på om dette er et forslag som jeg
kommer til å legge fram for Stortinget, men jeg ønsker å
være åpen i forhold til forslag som kan være effektive når
det gjelder å bekjempe skattekriminalitet. For en del av
dem som virkelig har store midler i samfunnet, er det ikke
straffeskatten i seg selv som kanskje svir mest, men det
omdømmetapet det vil være å ha vært blant dem som med
åpne øyne har ønsket å unndra fellesskapet penger som de
er pliktige til å betale.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: I tråd med de endringer som er forelagt
representantene, skal altså spørsmål 17 tas opp nå.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Torbjørn Hansen til kunnskapsministeren, er overført til

24. okt. -- Ordinær spørretime 271
2007
forsknings­ og høyere utdanningsministeren som rette
vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av fi­
nansministeren på vegne av forsknings­ og høyere utdan­
ningsministeren.
Torbjørn Hansen (H) [11:26:46]: Jeg har følgende
spørsmål til forsknings­ og høyere utdanningsministeren,
som jeg forstår finansministeren vil besvare:
«Flere statlige byggeprosjekter står på vent som følge
av at Regjeringen ikke har prioritert dette i sine årlige
budsjetter. Situasjonen for odontologiutdannelsen i Ber­
gen er prekær, og fakultetet har problemer med å opprett­
holde aktivitetsnivået. Høgskolen i Bergen er i en så for­
tvilt situasjon at det i et brev til Regjeringen gis uttrykk
for at tilsatte og studenter føler seg holdt for narr.
Når vil Regjeringen prioritere de statlige byggepro­
sjektene innen utdanningssektoren?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:39]: Bevilgnin­
ger til igangsetting av store investeringsprosjekter må
først og fremst ses i sammenheng med den samlede bud­
sjettsituasjonen for hvert budsjettår, men også i forhold til
tilstanden i byggmarkedet.
Det er satt i gang et helt nødvendig arbeid med å pro­
sjektere rehabilitering av sentrumsbygningene med bl.a.
Aulaen ved Universitetet i Oslo. Med forbehold om Stor­
tingets vedtak er det inngått avtale med en privat utbygger
om byggetrinn 2 for Kunsthøgskolen i Oslo. Utover dette
har ikke Regjeringen foreslått å sette i gang nye bygge­
prosjekter for universitets­ og høyskolesektoren i 2008.
Samfunnsøkonomiske vurderinger tilsier at omfanget av
statlig byggeaktivitet bør være begrenset sett i lys av kon­
junktursituasjonen i norsk økonomi og situasjonen i
byggmarkedet.
Byggmarkedet er preget av sterkt økende priser som
følge av høy aktivitet i byggebransjen. Markedssituasjo­
nen gir store utfordringer for Statsbygg. Flere av prosjek­
tene Statsbygg har under oppføring, har nå problemer
med å holde kostnadsrammene, bl.a. gjelder dette for nytt
informatikkbygg ved Universitetet i Oslo (IFI2). Det er
lagt fram en egen proposisjon om dette prosjektet for
Stortinget, jf. St.prp. nr. 90 for 2006­2007 med forslag til
ny kostnads­ og styringsramme.
Jeg forstår skuffelsen i Bergen, fordi det er mange byg­
geprosjekter i Bergen som nå står i kø, og som er høyt pri­
oritert. Jeg ser behovet for nye bygg nettopp på disse om­
rådene og vil understreke at de omtalte byggeprosjektene
knyttet til Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen
er høyt prioritert av Regjeringen. Dem må vi komme til­
bake til i de kommende budsjetter.
Torbjørn Hansen (H) [11:29:34]: Ja, jeg kan bekref­
te at skuffelsen i Bergen over dette statsbudsjettet var stor.
Den skuffelsen tror jeg var tverrpolitisk og også omfattet
Sosialistisk Venstrepartis tillitsvalgte i Bergen.
Hvileskjæret på forskning og utdanning rammer Ber­
gen veldig sterkt fordi Bergen er en utdanningsby. Det
hvileskjæret man har på den sektoren, rammer derfor ak­
tiviteten direkte. Når man i tillegg låser og stopper alle
disse byggeprosjektene, blir utdanningssektoren i Bergen
veldig sterkt rammet.
Det er et stort paradoks for meg at en regjering som har
råd til å bevilge mer penger enn noen annen regjering på
stort sett alle områder innenfor statsbudsjettet, og som
heller ikke i dagens høykonjunktursituasjon gjør noe for å
stramme inn statsbudsjettets rammer for å dempe presset
i økonomien, kniper igjen akkurat her -- kniper igjen på
forskning, kniper igjen på høyere utdanning og kniper
igjen på utdanningsbygg.
Hva er årsaken til at utdanning og utdanningsbygg er
det som stiller aller, aller sist i budsjettprioriteringene til
Sosialistisk Venstreparti?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:44]: Det er ikke
sant at Regjeringen har innført noe hvileskjær når det
gjelder forskning. Vi har i løpet av tre år bevilget like mye
til forskning som den forrige regjeringen gjorde i løpet av
fire år, og det er en betydelig økning når det gjelder inn­
satsen på forskning.
Det er heller ikke sånn at utdanningssektoren er spe­
sielt behandlet i forhold til å holde igjen på nye, store byg­
geprosjekter. Det som er situasjonen, er at mange av de
prosjektene som vi nå har under utbygging, har betydelige
kostnadsoverskridelser. Det henger sammen med mangel
på kapasitet i bygg­ og anleggsbransjen, og vi ser det på
veldig mange områder. Kommunene rapporterer om ak­
kurat det samme, enten det dreier seg om utbygging av
barnehager eller hva det måtte være, at kostnadsrammene
sprekker fordi de kanskje bare får inn anbud fra én entre­
prenør. Det er bakgrunnen for denne situasjonen.
Nå har vi hatt en historisk høy vekst fjerde år på rad,
og det er klart at det båndlegger kapasiteten på dette om­
rådet. Men jeg regner med at veksten neste år blir litt la­
vere, og jeg har håp om at vi kan komme tilbake til andre
store byggeprosjekter som er høyt prioritert av Regjerin­
gen, i senere budsjetter. For jeg vet at behovene i Bergen
er store.
Torbjørn Hansen (H) [11:32:01]: Jeg er litt overras­
ket over denne innstrammingen på utdanningssiden, for
jeg opplever ikke at den går igjen på andre deler av bud­
sjettet.
Jeg vil ta opp to temaer her. Det ene er at Statsbygg
allerede har brukt en kvart milliard kroner i Bergen på å
forberede byggingen av høyskolebygget. Man har brukt
250 mill. kr på kjøp av tomt, på forprosjekt og på arki­
tektkonkurranse. Og så vidt jeg forstår, har Statsbygg i
2008 innenfor sin budsjettramme fortsatt en mulighet til
å videreføre arbeidet med høyskolebygget og prosjektet
i Bergen, altså innenfor relativt moderate økonomiske
rammer. Så vil jeg ta opp at det i Tromsø i disse dager
blir bygd et nytt odontologibygg. Det bygget blir finan­
siert av fylkeskommunen, og statens rolle er at man går
god for en framtidig leiebetaling til det bygget som fyl­
keskommunen bygger.
Spørsmålet mitt er: Kan Regjeringen være med på den­
ne typen løsninger, altså enten sette i gang Statsbygg in­
nenfor de budsjettrammer som de har, eller finne alterna­

2007
272 24. okt. -- Ordinær spørretime
tive finansieringsmetoder for å få realisert disse bygge­
prosjektene raskest mulig?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:16]: De pengene
som allerede er bevilget til prosjektering og arkitektkon­
kurranse når det gjelder høgskolen i Bergen, er jo ikke
bortkastede penger. Vi ønsker sterkt å bygge dette pro­
sjektet, men har av de grunnene jeg var inne på, ikke pri­
oritert det på inneværende års statsbudsjett.
Når det gjelder budsjettsituasjonen i Statsbygg, tror jeg
at jeg må få komme tilbake til det. Men ulike ideer om
hvordan man kan komme seg rundt statsbudsjettet, løser
jo ikke det som er hovedutfordringen vår når det gjelder
store byggeprosjekter, nemlig at det er mangel på kapasi­
tet, og bygg­ og anleggsbransjen er den som er mest
sprengt i en situasjon hvor vi mangler arbeidskraft på
mange områder. På dette tidspunktet har vi flere eksemp­
ler på betydelige overskridelser, 30--40 pst. på flere områ­
der. Dette tidspunktet er antageligvis det dyreste å realise­
re nye, store byggeprosjekter på. Men det betyr ikke at
denne situasjonen ikke kan forandre seg, og at vi gjør and­
re vurderinger i budsjettet for 2009.
Presidenten: Da vil spørsmål 20 bli tatt opp.
S p ø r s m å l 2 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
May­Helen Molvær Grimstad til kultur­ og kirkeministe­
ren, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkom­
mende.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:34:43]:
Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål til finansminis­
teren som rette vedkommande:
«Kulturmomsutvalget legger i høst fram forslag til
endringer i merverdiavgiftsloven for frivillig sektor. Re­
gjeringen henviser stadig til utvalgets arbeid, og vil ikke
ta stilling til spørsmålet om fullt momsfritak for frivillig
sektor før rapporten foreligger, til tross for at dette ligger
utenfor utvalgets mandat å vurdere. Mange frivillige orga­
nisasjoner har forventninger til at Regjeringen tar stilling
i saken.
Vil statsråden snarest ta opp til behandling spørsmålet
om fullt momsfritak for frivillige organisasjoner?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:35:39]: Spørsmålet
er stilt til kultur­ og kirkeministeren, men siden alle spørs­
mål vedrørende skatter og avgifter hører inn under meg,
svarer jeg på representanten Molvær Grimstads spørsmål.
Kulturmomsutvalget, som ble nedsatt 1. desember
2006, vurderer merverdiavgiftsregelverket for kultur­ og
idrettsområdet, herunder frivillig sektor. I samsvar med
mandatet er et hovedformål med utredningen å legge til
rette for et mer oversiktlig og helhetlig regelverk som gir
mindre byråkrati og lavere administrative kostnader på
disse områdene. Som ledd i dette arbeidet er utvalget sær­
skilt bedt om å vurdere en utvidelse av merverdiavgifts­
plikten innen kultur og idrett. Utvalget skal legge fram sin
utredning innen utgangen av året.
Jeg kan bekrefte det som representanten Molvær
Grimstad sier i sitt spørsmål, at det ligger utenfor Kultur­
momsutvalgets mandat å vurdere et generelt merverdiav­
giftsfritak for frivillige organisasjoner -- nullsats. Bak­
grunnen for dette er at utvalget ikke er nedsatt med tanke
på å komme med innspill om finansiering av frivillig sek­
tor, men skal se på forenklinger i forhold til merverdiav­
giften. Det er med andre ord ikke utvalgets oppgave å ta
stilling til nivået på statens økonomiske bidrag til frivillig
sektor. Nullsats, som innebærer en indirekte støtte gjen­
nom merverdiavgiftssystemet, er derfor ikke et vurde­
ringstema for utvalget.
Endringer i merverdiavgiftsloven i forhold til frivillig
sektor med sikte på forenklinger bør fremmes og behand­
les i sammenheng med det samlede skatte­ og avgiftsopp­
legget som presenteres i Regjeringens budsjetter. Kultur­
momsutvalgets utredning vil være et viktig innspill i Re­
gjeringens vurdering av spørsmålet om merverdiavgift og
frivillig sektor. Jeg synes derfor det ikke er riktig å vurde­
re spørsmålet om nullsats for frivillige organisasjoner før
utvalget har lagt fram sin utredning. Det skal som kjent
skje i løpet av 2007.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:37:47]:
Eg takkar statsråden for svaret. Eg har samtidig lyst til å
seie at det er bra at det er sett ned eit utval. Men det har
skapt forventningar om at dette utvalet også ville sjå på
dette med fritak, nullsats, for frivillige lag og organisasjo­
nar. Frivilligheits­Noreg har teke opp at ein opplever det
som urimeleg at dei som driv dugnad og samlar inn pen­
gar til korps for at dei skal kjøpe uniformer, må betale
moms, mens næringslivet slepp å betale moms for det dei
kjøper. Fleire statsrådar har uttrykt at dette vil ein kome
tilbake til, og at ein har sett ned eit utval. Men i den seina­
re tida har ein presisert at dette ikkje ligg i mandatet, og
dermed har enkelte fått forventningar om at dette vil bli
belyst, utan at det blir det. Korleis vil Regjeringa konkret
gripe an den saka? Vil Regjeringa setje i gang eit arbeid
for å finne fram til tiltak? Eg veit at Frivilligheits­Noreg
har kome med innspel om korleis dette kan gjerast. Kor­
leis vil Regjeringa gripe det an vidare?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:54]: Det er to
problemstillinger her. Den ene er at frivillig sektor i
Norge har en del utfordringer når det gjelder hvordan da­
gens regelverk for merverdiavgift er utformet, som kan
føre til mer byråkrati og administrativt arbeid enn det som
er ønskelig. Vi ønsker jo å legge til rette for at frivillig sek­
tor skal ha en enkel oppgave i forhold til hvordan man ad­
ministrerer. Det er på en måte én problemstilling for seg.
Så er det store spørsmålet, som frivillig sektor i Norge
selvfølgelig er veldig opptatt av, om det finnes en måte,
gjennom en nullsats i momssystemet, å sørge for at be­
vilgningene til frivillig sektor i Norge indirekte økes be­
tydelig på utover det som i dag skjer direkte over statsbud­
sjettet. For det første er det et spørsmål om hvor store be­
vilgningene til frivilligheten skal være, og for det andre et

24. okt. -- Ordinær spørretime 273
2007
spørsmål om hvor det er hensiktsmessig å gjøre det -- en­
ten gjennom direkte tilskudd over statsbudsjettet eller
gjennom særordninger i momssystemet. Det som Regje­
ringen synes, er at det er rimelig å se både disse for­
enklingsspørsmålene, som Kulturmomsutvalget skal be­
handle, og spørsmålet om på hvilken måte vi skal støtte
opp om frivillig sektor i den sammenheng. Det vil vi kom­
me tilbake til Stortinget med når vi har tatt den diskusjo­
nen og gjort de vurderingene.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:40:18]:
Eg takkar igjen statsråden for svaret.
I 2001 fekk dei frivillige organisasjonane kompensa­
sjon for tenestemomsen. Etter det vi er kjende med no når
det gjeld dette året, 2007, er ikkje beløpet som er løyvt,
nok til at dei får full kompensasjon, som var intensjonen.
Frivillige lag og organisasjonar har fått beskjed om at det
blir ei avkorting i den kompensasjonen. For neste års
statsbudsjett har Regjeringa lagt inn ein liten auke, men
den reelle auken er på i underkant av 2 pst. Mitt spørsmål
til statsråden vil vere: Når frivillige lag og organisasjonar
har fått beskjed om at det for 2007 ikkje er pengar nok til
å gi den kompensasjonen som er forventa, vil statsråden
då vere så snill, på tampen av året, å kome med forslag til
auka løyvingar til det?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:41:13]: Denne be­
handlingen tror jeg ikke vi tar på stående fot her. Det er
veldig mange som er veldig gode til å legge fram sine
saker om hvordan bevilgningene ikke holder tritt med
prisstigningen eller andre spørsmål. Det frivillige
Norge står ikke tilbake for noen pressgrupper i den sam­
menheng.
Vi har jo lagt fram en frivillighetsmelding med betyde­
lige forbedringer når det gjelder arbeidet for frivillig sek­
tor. Blant annet har vi endret skattesatsene, slik at man nå
kan betale 4 000 kr mot tidligere 2 000 kr uten dokumen­
tasjon. Vi har også endret disse reglene for arbeidsgiver­
avgift fra 30 000 kr til 45 000 kr og fra 300 000 kr til
450 000 kr. Så Regjeringens politikk overfor det frivillige
Norge er både å forenkle og å gjøre rammebetingelsene
gode for det viktige arbeidet som gjøres rundt omkring.
De kanskje største heltene i det frivillige Norge er kasse­
rerne rundt kjøkkenbordene som gjør dette i sene kvelds­
timer, og som sørger for at veldig mange flere mennesker
i Norge enn i de fleste andre land deltar frivillig og stiller
opp. Det er utrolig viktig for barn og unge og hele sam­
funnets aktivitet.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:42:51]:
«Vi produserer mye ren energi i Norge gjennom våre
naturgitte forutsetninger. Likevel er det et større potensial
å ta ut gjennom opprusting og noen utvidelser av våre
vannkraftverk. Det foreligger ulike utregninger på hvor
mye ny energi dette vil gi.
Hvilke virkemidler og tiltak vil statsråden bruke over­
for energibransjen for å sikre nødvendig opprusting av
vannkraftverkene slik at potensialet for økt produksjon
blir utnyttet?»
Statsråd Åslaug Haga [11:43:37]: Jeg er grunnleg­
gende opptatt av at vi har god utnyttelse og forvaltning av
naturressursene og infrastrukturen vår. Det gjelder også
vannkraften, som er en av våre viktigste naturressurser, og
det gjelder kraftnettet, som er en meget viktig infrastruk­
tur i vårt moderne samfunn.
Representanten viser til at det foreligger ulike utred­
ninger om potensialet for opprusting og utvidelse av
vannkraftverkene våre. Mulighetene for opprusting og ut­
videlse avhenger av mange forhold, som kraftpriser, kost­
nader og eventuelle støtteordninger. Og det avhenger av
hvilke muligheter det er fra sted til sted for å øke ressurs­
tilgangen til kraftverkene, og av hvilke naturinngrep myn­
dighetene aksepterer ved slike utvidelser av vannkraftver­
kene.
For ordens skyld: Begrepet opprusting omfatter tiltak
for å øke virkningsgraden og redusere falltapet i eksiste­
rende vannkraftverk. En opprusting betyr å utnytte en
større del av energipotensialet i vannet som i dag utnyttes
til kraftproduksjon. Begrepet utvidelse omfatter tiltak
som gir økt ytelse, tiltak som gir økt fallhøyde, eller tiltak
som gir økt ressurstilgang.
Det realiserbare potensialet for «rein» opprusting er
vanskelig å tallfeste nøyaktig, men det er klart at det er re­
lativt beskjedent. Det henger sammen med at vannkraft er
en meget effektiv energiteknologi. Rundt regnet har vann­
kraftverkene en virkningsgrad på 90 pst. Det vil si at
90 pst. av vannets teoretiske energipotensial kommer ut
som elektrisitet på nettet. Dette er meget høyt sammenlik­
net med andre energiteknologier, og det er grenser for
hvor høyt opp på 90­tallet det er mulig å komme. Opprus­
ting vil være mest interessant der det kan kombineres med
ulike former for utvidelser av produksjonsapparatet.
Det er sjølsagt viktig at de mulighetene for forbedrin­
ger som måtte finnes, blir utnyttet i den grad det er teknisk
og økonomisk forsvarlig. Jeg har all grunn til å tro at bran­
sjen har høy bevissthet omkring dette, og at energiselska­
pene har ambisjon om å ta vare på infrastrukturen på en
god måte.
Myndighetenes oppgave er å legge rammevilkår som
stimulerer energibransjen til dette. La meg si litt om nett­
opp disse rammevilkårene.
Opprusting av eksisterende vannkraftverk er med i
støtteordningen for fornybar elektrisitet. En varig produk­
sjonsøkning som følge av opprusting vil kunne få 4 øre pr.
kWh i støtte i 15 år. Støtten er begrenset oppad til de første
12 GWh pr. år. Utkast til forskrift om støtteordningene er
nå på høring, med frist 3. desember i år.
Norges vassdrags­ og energidirektorat har under arbeid
flere utredninger som omhandler ulike sider av opprus­
ting og utvidelse av vannkraftverk. Blant annet ble det i
forrige uke lagt fram en rapport om mulige barrierer mot
opprusting og utvidelse, utarbeidet av Norsk institutt for
vannforskning, NIVA. Jeg vil også nevne at det, som ledd

2007
274 24. okt. -- Ordinær spørretime
i Regjeringas arbeid med å evaluere energiloven, for to
uker siden ble framlagt flere studier, bl.a. om vilkårene for
ny kraftproduksjon. Vi er nå midt i en brei høringsrunde
av disse evalueringsrapportene. Jeg vil nøye studere resul­
tatene som framkommer i alle disse undersøkelsene.
Til slutt: En rekke eldre vannkraftkonsesjoner vil bli
gjenstand for vilkårsrevisjon i de nærmeste årene. En vil­
kårsrevisjon gir anledning til å fastsette tiltak som kan av­
bøte miljøskader som følge av eldre utbygginger. Slike
avbøtende tiltak kan virke positivt for berørte miljø­ og
brukerinteresser i vassdragene, men man skal også være
klar over at de kan virke negativt for vannkraftproduksjo­
nen og fleksibiliteten i kraftsystemet.
I noen av sakene som skal revideres, kan det imidlertid
være muligheter for både opprusting og utvidelse. Jeg
mener det er interessant å legge til rette for en kombina­
sjon av vilkårsrevisjon og opprusting og utvidelse. Sikte­
målet med dette vil være å avbøte tidligere miljøskader et
stykke på vei, og samtidig opprettholde eller øke vår til­
gang på regulerbar vannkraftproduksjon.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:48:26]:
Jeg må takke statsråden for et informativt og langt svar
med mange nyanser.
Jeg stilte spørsmålet til forhenværende olje­ og energi­
minister Odd Roger Enoksen, som svarte at Regjeringen
vil legge opp til å utnytte potensialet som ligger i opprus­
ting av eksisterende vannkraftverk. Der er jo da de to
statsrådene enige. Men mitt spørsmål blir i forhold til
bransjens ansvar kontra det statlige. Statssekretær Stør­
vold sier at hun tror at bransjen vil ta samfunnsansvar, og
når prisene blir høyere, så vil vi se det. Det sa hun til
Dagsavisen i forrige uke.
Min utfordring til statsråden er: Vi har lagt bak oss et
år med meget høye kraftpriser. Likevel ser vi ikke at bran­
sjen tar dette ansvaret. Statsråden legger nå opp til en støt­
te på 4 øre pr. kWh i dette opprustingssystemet som er ute
på høring. Hvordan skal vi klare å få ut det potensialet
som er, når bransjen ikke tar sitt samfunnsansvar tross
høye priser?
Statsråd Åslaug Haga [11:49:43]: Strømprisene har
gått opp og ned i de senere årene, og de har i en periode
nå vært lavere etter en periode hvor de var meget høye. Nå
ser det ut til at strømprisene går opp igjen.
Samtidig som det er helt opplagt at strømprisen vil på­
virke hvordan bransjen opererer, må vi som myndigheter
være opptatt av at vi skal legge til rette sånn at bransjen
tar kloke grep i forhold til opprusting. Det er rammevilkå­
rene for dette jeg har prøvd å redegjøre for. Det går på at
el­støtteordningen vil bidra. Vilkårsrevisjonen kan brukes
i så henseende. Så skal jeg være veldig åpen for å gå gjen­
nom de rapportene og studiene som nå gjøres, nettopp for­
di jeg mener at representanten har et godt poeng. Vi skal
gjøre det vi kan for å legge til rette for at infrastrukturen
holdes ved lag.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:50:58]:
Jeg er glad for at vi er enige om at vi må gjøre noe på dette
området, men også i forhold til ledningsnettet som stats­
råden tok opp i sitt svar. For hvis vi ser på NVEs rapport
i forrige uke, så er 1 TWh mye ren energi i forhold til de
klimautfordringene vi står overfor. Jeg mener vi må gjøre
mange smågrep for nettopp å klare å øke produksjonen av
ren energi, for dermed slipper vi de utfordringene vi har i
forhold til CO 2 ­håndtering gjennom andre energikilder.
Så jeg håper at statsråden vil være kreativ og aktiv på også
å få ut småressursene, som 1 TWh er i forhold til vårt to­
tale forbruk, men som er en viktig ressurs i et globalt per­
spektiv. Jeg ser fram til at det kommer noen aktive tak på
nyåret på dette feltet, fordi det er verdt det.
Statsråd Åslaug Haga [11:52:05]: Jeg ser fram til en
fortsatt konstruktiv dialog om dette.
Det er helt riktig som representanten sier, at hver rein
TWh vi kan produsere, er enormt viktig for oss. Mitt ut­
gangspunkt er ganske enkelt at vi skal bedrive god res­
sursutnyttelse når det gjelder vannkraft, samtidig som vi
alltid må veie dette opp mot øvrige miljøkonsekvenser.
Det er fine balanseganger vi skal gå på dette området.
Midt oppe i det hele er jo vi i Norge fenomenalt heldi­
ge. 99 pst. av elektrisiteten vår produseres fra vannkraf­
ten, og vi er slik sett i en meget gunstig situasjon. Jeg er
helt og fullt enig med representanten i at den formidable
ressursen for rein energi som dette representerer, skal vi
ta godt vare på og utnytte på best mulig måte.
Presidenten: Da går vi til spørsmål 19.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kari Kjønaas Kjos til barne­ og likestillingsministeren, vil
bli besvart av kommunal­ og regionalministeren som rette
vedkommende.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:53:31]: Da stiller jeg
spørsmålet til kommunal­ og regionalministeren:
«I mitt lokallag har FrP fått inn syv kvinner og tre
menn i kommunestyret, altså 70 pst. kvinneandel. Vi skal
fordele to verv i hvert utvalg og må fremme forslag om en
kvinne og en mann i hvert utvalg i henhold til regelverket
om kjønnsfordeling. Det betyr at flere av kvinnene blir
fratatt muligheten. Samtidig må partiet overtale menn
som står langt nede på listen.
Er statsråden fornøyd med et lovverk som hindrer
kvinnene i å engasjere seg i lokalpolitikken?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:54:29]:
Spørsmålet gjeld kommunelova. Ho høyrer til under
Kommunal­ og regionaldepartementet sitt ansvarsområ­
de. Difor er det eg som svarar.
Eg meiner at dagens lovverk frå 1999 har gjeve kvin­
ner auka høve til å engasjera seg i lokalpolitikken. Etter
mitt syn er samfunnet tent med at kvinner og menn enga­
sjerer seg på like fot i politisk arbeid. Slik sett er eg uroleg
for følgjene av at valresultatet i 2007 viser berre ein svak
auke i talet på kvinnelege kommunestyremedlemmer.

24. okt. -- Ordinær spørretime 275
2007
Medan kvinnene i perioden 2003--2007 utgjorde 35,5 pst.,
viser førebelse tal at vi no får 37,4 pst. kvinner i kommu­
nestyra. Regjeringa har sett i gang satsinga «Utstillings­
vindauge for kvinner i lokalpolitikken» for å få til ein
meir balansert og lik representasjon av kvinner og menn
til kommunestyra våre. Det er eit prosjekt eg kjem til å
følgja tett opp.
Så viser representanten i spørsmålet sitt til praktiserin­
ga av førtiprosentregelen. Intensjonen med denne regelen
i kommunelova er å oppnå ein betre balanse mellom kvin­
ner og menn i kommunale utval. Til no har situasjonen i
dei aller fleste kommunane vore at kvinnene oftast har
vore sterkt i mindretal. Lova skal altså bidra til at vi får ein
meir lik representasjon av begge kjønn. I praksis vil dette
innebera at det kjønnet som er dårlegast representert, vert
tilgodesett. Med det låge talet på kvinner vi har hatt, og
dessverre òg vil få etter det siste kommunevalet i dei aller
fleste kommunestyra, vil førtiprosentregelen ofte bidra til
at vi får fleire kvinner inn i dei kommunale utvala. I nokre
få tilfelle er situasjonen den motsette, det er menn som er
i mindretal. I dei tilfella skal menn ifølgje lova behandlast
på same måten.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:56:45]: Statsråden sier
at loven skal gi like muligheter, men den viser seg å gi ut­
slag som vi kanskje ikke ønsket oss. Vi vet fra politikken
at kvinner som ble valgt inn for fire år siden, ble gitt for
mange verv og satt inn i for mange utvalg -- flere enn de
ønsket seg -- nettopp fordi partiene var nødt til å oppfylle
førtiprosentregelen. Flere av disse kvinnene forlot politik­
ken allerede etter fire år, fordi arbeidsbyrden ble for stor.
Hvis vi mister kvinner på grunn av et lovverk, og hvis
kvinner i de kommunestyrene hvor det er for mange av
dem, ikke får lov til å være med i utvalg, håper jeg at stats­
råden tar med seg det og iallfall holder et øye med det, for
vi ønsker jo ikke et lovverk som faktisk stenger kvinnene
ute.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:57:44]: Eg
kan forsikra representanten om at eg følgjer utviklinga
nøye.
Tala viser nok store variasjonar mellom kommunane.
Per i dag har vi for liten kunnskap om akkurat det. Er det
slik at nokre kommunar har hatt ei jamn positiv utvikling,
mens andre kommunar har lege dårleg an i mange år? Er
det slik at det er bra med kvinner i kommunestyret i ein
kommune i éin valperiode, for så å gå ned igjen i ein
annan? Det er vi no i ferd med å skaffa oss meir kunnskap
om, nettopp for å få vita kva for eit lovverk som vil vera
det beste for å sikra lik representasjon.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:58:44]: Regjeringen
sier veldig ofte at den ønsker at alle skal ha de samme ret­
tigheter og muligheter.
Det er en del som føler at de ikke har de samme rettig­
heter og muligheter i dag -- på grunn av et lovverk som
ødelegger for det. Samtidig har Regjeringen bevilget eks­
tra midler til prøveprosjekter i noen kommuner for å få
opp kvinneandelen.
Jeg tror det vil være lurt at statsråden tar med seg erfa­
ringer fra de kommunene som har høy kvinneandel, og ser
på hvilke begrensninger loven faktisk legger for denne
gruppen.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:59:30]:
Det er eit godt råd representanten her gjev.
Som eg har sagt, kjenner vi ikkje heilt bakgrunnstala
for den prosentdelen kvinner som vart valde i 2007, altså
37,4. Det vi veit, er at det nok framleis er viktig med tiltak
for å få kvinner til å stilla til val i meir enn ein periode. Det
er det vi no skal prøva meir ut i det såkalla Utstillingsvin­
dauge for kvinner i lokalpolitikken, der altså sju kommu­
nar og fire kommunenettverk er valde ut med bakgrunn i
søknader der dei har skissert ulike tiltak som dei vil setja
i verk for å retta opp skeiv kjønnsbalanse.
Eg synest representanten reiser eit godt spørsmål og
kjem med gode råd, men eg går ut frå at ho, som eg, ikkje
meiner at det skal vera eitt lovverk for kvinner og eitt for
menn.
Presidenten: Stortinget går så tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Per Roar Bredvold til forsvarsministeren, vil bli besvart
av miljøvern­ og utviklingsministeren på vegne av for­
svarsministeren.
Per Roar Bredvold (FrP) [ 12:00:59]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren som
vil bli besvart av miljøvern­ og utviklingsministeren:
«Det er blitt utarbeidet en rapport av Forsvarets sanitet
som viser hvor mange som døde i Forsvarets tjeneste i pe­
rioden 1990--2004. Tallet er høyt.
Hvordan vil Forsvaret arbeide for at man unngår disse
tragiske hendelsene?»
Statsråd Erik Solheim [12:01:33]: Forsvarets virk­
somhet er i sin natur forbundet med en viss risiko. Nett­
opp derfor arbeides det kontinuerlig med å forbedre kom­
petanse, sikkerhetsrutiner og regelverk. Sikkerhet har
svært høy prioritet i Forsvaret. Alle i Forsvaret, fra de ver­
nepliktige til generalene, blir gitt systematisk opplæring i
helse, miljø og sikkerhet. En person som gjennomfører
befalsskole, krigsskole og stabsskole, vil totalt ha 160--
200 timers opplæring i helse, miljø og sikkerhet.
For å styrke denne opplæringen ytterligere har Forsva­
ret inngått avtaler med sivile undervisningsinstitusjoner. I
samarbeid med Universitetet i Tromsø er det bl.a. utviklet
et studium i helse, miljø og sikkerhet. Høgskolen i Gjøvik
har utviklet et utdanningsopplegg for risikohåndtering i
internasjonale operasjoner. Forsvaret er nå i ferd med å ut­
vikle et felles helse­, miljø­ og sikkerhetssystem for hele
organisasjonen. Systemet skal innfases i 2008 og vil gjøre
det lettere å følge utviklingen av helse, miljø og sikkerhet
over tid og identifisere forbedringsområder.

2007
276 24. okt. -- Ordinær spørretime
Summarisk vil jeg også nevne følgende tiltak: Det er
opprettet egne stillinger for å ivareta sikkerheten i for­
svarsgrenene, forsvarssjefen har utarbeidet retningslinjer
for oppfølging etter ulykker, handlingsplanen for holdnin­
ger, etikk og ledelse har bl.a. fokus på utvikling av god
sikkerhetskultur, og Forsvarets helseregister dokumente­
rer personskader systematisk. Bekjempelse av rusmidler
med aktiv forebygging av misbruk er også en del av sik­
kerhetsarbeidet i Forsvaret. Holdningen til omgang med
alkohol er restriktiv, og det er nulltoleranse for bruk av
narkotika og dopingmidler.
Våre unge soldater er svært opptatt av sikkerhet. Hvert
år velger de tillitsvalgte som er inne til førstegangstjenes­
te, et tema for en soldataksjon. Aksjonen for 2006--2007
het «Kjenn din fiende» og fokuserte på sikkerhet. Valget
av tema er et tydelig uttrykk for de vernepliktiges engasje­
ment for sikkerhetsarbeidet i Forsvaret.
Økt oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet de
siste årene har styrket personellets bevissthet og påvirket
hele kulturen i Forsvaret i en positiv retning. Dette arbei­
det vil fortsette.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:03:49]: Jeg takker
statsråden for svaret, som var utfyllende. Spørsmålet er
om det er bra nok i framtiden.
Når man ser på denne rapporten, er det to ting som spe­
sielt peker seg ut. Det er de som dør under transport, og så
er det de som tar livet sitt under førstegangstjenesten. Det
er spesielt disse to temaene jeg er veldig opptatt av. Når
det gjelder transport, er det viktig at man ferdes trygt, og
det er viktig at man trives i Forsvaret, slik at man ikke på­
fører seg selv en skade. Det sa kanskje ikke statsråden så
mye om, så hvis det er mulig å få høre litt mer om det, blir
jeg glad.
Statsråd Erik Solheim [12:04:29]: Jeg er veldig
glad for at representanten Bredvold fokuserer på akkurat
de to områdene, for hvis man studerer tallene, er det nett­
opp i forbindelse med de to områdene at veldig mange
dør.
Nå må vi ikke glemme at det er et utrolig stort antall
mennesker som er igjennom Forsvaret over en så lang pe­
riode. 163 mennesker døde i ulykker og selvmord i den
perioden. Ethvert dødsfall er ett for mye, så antallet må
ned. Der det er størst potensial for en reduksjon, er åpen­
bart i forbindelse med transportulykker. Når det gjelder
selvmord: La oss gjøre hva som overhodet er mulig med
de virkemidlene som er nevnt, for å få redusert disse tal­
lene.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:05:06]: Jeg takker stats­
råden nok en gang for svaret.
Hvis en går dypere inn i denne rapporten, finner en ut
at ca. halvparten av alle dødsfallene skjer når man er inne
til førstegangstjeneste. Da passer jo mange av de tingene
som statsråden var inne på i sitt første svar, veldig bra inn.
For det er klart at det er viktig med UD 2­1, som omhand­
ler sikkerhet i Forsvaret, at man har godt nok befal som
underviser i sikkerhet, og ikke minst at man ivaretar sik­
kerhetsrutinene. Så førstegangstjenesten er veldig viktig.
Statsråd Erik Solheim [12:05:44]: Jeg vet at det
ikke er noe tema som er mer sentralt for forsvarsministe­
ren enn å ivareta norsk personells sikkerhet. Det gjelder
ute, under farlige oppdrag -- i Afghanistan og ganske snart
i Sudan -- hvor man kan risikere livet på grunn av fiendtlig
virksomhet, og det gjelder selvsagt det personell som er i
Forsvaret her hjemme, der et betydelig antall dør i den
vanlige virksomheten. Jeg kan forsikre representanten om
at forsvarsministeren vil gjøre hva som står i hennes makt
på dette området. Jeg vet også at dette er et tema som tas
veldig alvorlig av militær ledelse på alle nivåer. Men det
er viktig å få brakt det opp i Stortinget også, for å fokusere
på at mer kan gjøres.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Per Roar Bredvold til forsvarsministeren, vil bli besvart
av miljøvern­ og utviklingsministeren på vegne av for­
svarsministeren.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:42]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren som
også vil bli besvart av miljøvern­ og utviklingsministeren:
«Norge gjør en kjempeinnsats i Afghanistan, noe våre
soldater fortjener en stor ros for. Derimot er jeg noe be­
kymret for standarden på utstyr som f.eks. hjulgående
kjøretøyer. Mange av disse har en svært høy kilometer­
stand og bærer preg av at de er godt brukt, selv om vedli­
keholdet er meget godt.
Ser statsråden noen mulighet for å bytte ut disse i nær
framtid, noe som vil øke sikkerheten for soldater?»
Statsråd Erik Solheim [12:07:14]: La meg først si at
forsvarsministeren og jeg for bare ti dager siden var på be­
faring i Faryab­provinsen i Afghanistan, der Norge gjør
en veldig viktig innsats. Jeg vet at forsvarsministeren også
under det oppholdet vektla sikkerhet -- sikkerhet mot fi­
endtlige angrep, men også sikkerhet mot ulykker -- som
helt sentralt. Sikkerheten til våre soldater og offiserer i
Afghanistan er rett og slett helt grunnleggende. Det har
vært en rekke alvorlige hendelser de siste årene som viser
behovet for høy fokusering på sikkerhet. Et sentralt ele­
ment her er materiellet, som spørreren tar utgangspunkt i,
og at det materiellet skal holde en høy standard og en høy
kvalitet. En viktig faktor i så måte er vedlikehold.
Et annet element som er like viktig for sikkerheten som
det å ha godt nok materiell, er den opplæring og den tre­
ning som gis våre soldater, og som gjør at de lærer seg
gode rutiner og blir oppmerksomme på mulige farer.
Et tredje element er god etterretning og innhenting av
informasjon. En god etterretningstjeneste på alle nivåer
bidrar til å øke sikkerheten i de områder soldatene be­
finner seg. Eksempelvis vil en avdelingssjef velge en an­
nen framgangsmåte dersom vedkommende får kunnskap
om at en farlig situasjon er under utvikling.

24. okt. -- Ordinær spørretime 277
2007
Forsvaret har mange hjulkjøretøy i Afghanistan som til
dels har høy kilometerstand. Flere av disse kjøretøyene
skal nå skiftes ut. Forsvarsministeren godkjente derfor vå­
ren 2007 et prosjekt for anskaffelse av inntil 110 nye
pansrede kjøretøy av typen Iveco, noe som vil bidra til å
øke sikkerheten. Dette er samme type kjøretøy som For­
svaret allerede benytter et lite antall av i Afghanistan. De
nye pansrede kjøretøyene er bl.a. ment å skulle erstatte
feltvogner av typen Mercedes­Benz. Pansrede militære
kjøretøy er ikke hyllevare, og mange land har samme be­
hov for kjøretøy som Norge. Vi kan derfor ikke påregne at
leveransen av de inntil 110 kjøretøyene starter før i siste
halvdel av 2008. Inntil videre må Forsvaret benytte det
materiell som allerede er på plass i Afghanistan, og forsø­
ke å legge vekt på gode rutiner og god etterretning for å
være best mulig forberedt.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:25]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Også jeg har vært i Afghanistan flere ganger, senest for
en drøy måned siden sammen med deler av forsvarskomi­
teen. Det jeg bl.a. gjorde der, var å se på den bilparken vi
hadde. Mange av disse Mercedes Geländewagen -- for det
er spesielt dem jeg tenker på -- har gått mer enn én runde.
De har vært med på andre operasjoner rundt omkring i
verden og bærer stort preg av at de er slitne. Når det i til­
legg dreier seg om at disse bilene har en totalvekt -- med
utstyr og soldater -- på ca. 2 tonn, er også motorstørrelsen
viktig, med hensyn til å komme seg raskt ut av en farlig
situasjon.
Jeg håper at man så fort som mulig kan skifte ut mange
av disse kjøretøyene. Det hjelper ikke med bare -- la oss si --
inntil ti pansrede kjøretøy, Iveco­kjøretøy; noen av dem
hadde de allerede fått. Det er mange som må skiftes ut her.
Dette går på sikkerheten for dem som skal jobbe der, og
på at man kan løse et oppdrag på en god måte med så liten
risiko som mulig. Jeg mener at vi skal skifte ut disse så
raskt som mulig.
Statsråd Erik Solheim [12:10:39]: Først vil jeg si
meg veldig glad for det totale grepet som representanten
Bredvold tar for sikkerheten i Forsvaret, som selvfølgelig
må inkludere sikkerheten i de militære operasjonene med
tanke på angrep fra fiendtlige operasjoner i Afghanistan,
men også sikkerheten knyttet til materiell og utstyr og sik­
kerhetsopplæring. I mange militæroperasjoner er det
dessverre flere som har dødd i ulykker enn i selve den mi­
litære striden.
Det vil ikke bli innkjøpt eget utstyr med sikte på Af­
ghanistan, men det vil bli innkjøpt nytt utstyr som kan
brukes også i Afghanistan. Forsvarsministeren sender
selvsagt aldri folk ut i operasjoner i utstyr som vi anser for
utrygt. Det utstyret som er i Afghanistan, vil gradvis bli
skiftet ut som del av fornyelsen av bilparken i det norske
forsvaret, men det som er der, er ansett for å være trygt.
Jeg vil også legge til at det er all grunn til bekymring
for vårt personells sikkerhet i Faryab­provinsen som følge
av den økte militære opptrappingen i særlig det sørvestli­
ge hjørnet av provinsen. Vi har også sett en økt bruk av
selvmordsangrep og veibomber i Afghanistan. Så dette er
ting vi skal ta på størst mulig alvor.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:53]: Jeg takker
statsråden nok en gang for svaret.
Det var bra at han kom inn på Sør­Afghanistan, for i
dagens VG står det at samarbeidspartnere i NATO trygler
Norge om mer hjelp. Og det er klart at mer hjelp skal vi
være med på, selvfølgelig, men i den hjelpen må det også
være utstyr som ivaretar det som vi nevner: sikkerheten til
soldatene.
Jeg tror vi er enige om målet. Hvor raskt vi kommer
fram til målet, kan selvfølgelig diskuteres, men jeg tror
statsråden og undertegnede er enige om dette.
Statsråd Erik Solheim [12:12:24]: Jeg kom ikke inn
på Sør­Afghanistan, men på det sørvestlige hjørnet av
Faryab­provinsen i Nord­Afghanistan, der Norge er invol­
vert.
Jeg tror at den grunnleggende del av tenkningen må
være at vi må stabilisere den delen av Afghanistan hvor
det nå er betydelig framgang, først, og det er den nordlige
delen av Afghanistan, men også der er det lommer som
ikke er stabilisert. Vi må stabilisere Afghanistan fra nord
mot sør. Norge har en fundamental oppgave i å bidra til
stabilitet i Faryab­provinsen. Også der er det problemer.
S p ø r s m å l 5
Gunnar Gundersen (H) [12:13:08]: Jeg vil få stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Vi har nå tre års erfaring med rovviltpolitikken etter
forliket. Konfliktnivået skulle ned, men øker stadig. Stats­
råden og myndighetene holder seg til bestandsmålet,
mens det er åpenbart at en rekke av de andre forutsetnin­
gene Stortinget la til grunn for forliket, ikke er holdbare.
Konfliktnivået øker sterkt, og i Nationen den 17. oktober
signaliseres økt konsentrasjon i de berørte områder.
Mener statsråden at denne konsentrasjonspolitikken er
i tråd med Stortingets intensjon?»
Statsråd Erik Solheim [12:13:44]: At noen områder
i Norge har større konsentrasjoner av rovdyr enn andre, er
en naturlig konsekvens av de bestandsmålene som ble
fastsatt som del av rovviltforliket i 2004, og som også re­
presentanten Gundersens parti, så vidt jeg vet, var en del
av. Ytterpunktene i så måte er Region 5 Hedmark, som har
bestandsmål for alle de fire store rovdyrene, og Region 1
Vest­Norge, som ikke har bestandsmål for noen av dem.
For arter der bestandsmålet ikke er nådd, er det naturlig at
bestanden fortsatt skal ha en vekst. For arter der bestands­
målet er nådd, vil det bli iverksatt tiltak for å redusere be­
standen ned mot det fastsatte bestandsmålet når konflikt­
situasjonen tilsier det. Hiuttakene av jerv de to siste årene
er et eksempel på en slik virkemiddelbruk.
Et av hovedprinsippene for å dempe konfliktnivået in­
nenfor rovviltforvaltningen er at rovvilt og utmarksbasert
beitenæring skal gis ulik prioritet i forskjellige deler av
landet og i forskjellige deler av den enkelte rovviltregion.

2007
278 24. okt. -- Ordinær spørretime
De regionale rovviltnemndene som ble opprettet i forbin­
delse med rovviltforliket, har i sine forvaltningsplaner
gjennomført en slik prioritering. Til grunn for disse prio­
riteringene ligger dagens utbredelse av rovvilt, en vurde­
ring av hvor det finnes framtidig gode leveområder, og en
vurdering av konflikter i forhold til næringsutøvelse.
I områder som har status som prioriterte beiteområder,
skal beitenæring prioriteres, og det er derfor en lavere
terskel for at det skal gis fellingstillatelse i disse område­
ne. Prioriterte rovviltområder skal på sin side prioriteres
høyest ved tildeling av midler til forebyggende tiltak og
ønsket omstilling. Intensjonen er en effektiv bruk av disse
midlene, og at det i stor grad skal kompensere for utford­
ringene som er knyttet til å leve med rovvilt. I 2007 ble det
bevilget 44 mill. kr til forebyggende og konfliktdempende
tiltak. For 2008 er denne posten foreslått økt med 9 mill.
kr. I tillegg dekkes omstilling til annen produksjon over
Landbruks­ og matdepartementets budsjett.
Samtidig er det viktig å huske på at utfordringene i rov­
viltforvaltningen er mange og til dels svært komplekse.
Rovviltforliket er tre år gammelt, og på disse årene har det
skjedd en radikal forandring av norsk rovviltforvaltning,
ikke minst hva organisering og myndighetsutøvelse an­
går. Forvaltningssystemet må derfor få virke over noe
lengre tid før man kan trekke sikre konklusjoner om ef­
fekten og vurdere om det er riktig å foreta vesentlige kurs­
endringer.
Gunnar Gundersen (H) [12:16:15]: Jeg takker for
svaret. Det er ikke ofte man hører så klart at det er visse
områder hvor mange rettigheter skal fortrenges. Dette
dreier seg om mye mer enn bare næringsgrunnlag og hus­
dyrbeite, det dreier seg om alt fra livskvalitet til jakt og ut­
mark og den type ting.
Jeg vil gjøre miljøvernministeren oppmerksom på det
som faktisk var Stortingets intensjon. Det står i innstillin­
gen:
«Komiteen vil understreke at den todelte målsetnin­
gen skal opprettholdes, og mener at det fortsatt skal
være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i land­
bruket i områder med rovvilt.»
I tillegg stod det også:
«Det forutsettes at når det gjelder fordelingen av
rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjerin­
gen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke
skal øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør an­
tallet dyr gå ned.»
Man bruker altså et rovdyrforlik til å føre en politikk
som egentlig er på tvers av Stortingets intensjoner. Det er
åpenbart at også konfliktene kommer til å øke med den
politikken som føres i dag -- i hvert fall i de områdene som
er berørt.
Tar Regjeringen dette inn over seg, eller fortsetter man
langs samme spor?
Statsråd Erik Solheim [12:17:25]: For det første vil
jeg be om en viss forståelse for at jeg har vært
miljøvernminister i noe sånt som tre dager, og at jeg ikke
har hatt all verdens tid til å gå i dybden i dette spørsmålet.
Min oppfatning så langt er at det Regjeringen gjør, og som
jeg har tenkt å videreføre, er å følge opp et forlik som er
inngått i Stortinget, inkludert Høyre, representantens parti
-- et forlik som har som siktemål å sikre at vi innfrir de in­
ternasjonale forpliktelsene vi har til å ta vare på rovdyr,
men samtidig ivaretar mange av de hensynene som repre­
sentanten Gundersen er opptatt av: hensynet til beiteom­
råder for sau, og også til andre sider av menneskers livs­
kvalitet. Vår oppfatning er at det ivaretar vi best ved å vi­
dereføre det forliket som Stortinget har lagt grunnen for,
og som har ulike prioriteringer i ulike deler av landet.
At dette er et tema der det vil være konflikt også i årene
som kommer, tror jeg alle forstår, fordi det er konflikt
mellom legitime, fornuftige, ordentlige interesser -- inter­
esse for at vi skal gjøre vår del for å ta vare på naturen og
arven når det gjelder rovdyr, og for at vi også skal legge
til rette for utmarksnæring.
Gunnar Gundersen (H) [12:18:41]: Jeg har stor for­
ståelse for det med at miljøvernministeren ikke har sittet i
posten veldig lenge. Men jeg vil jo da be ham om å lese
hele innstillingen.
Hvis man finner ut at en politikk ikke går i hop med
det som var Stortingets intensjon, ville det kanskje være
på tide å ta det opp igjen til debatt og se hvordan man
legger opp en politikk som gjør at man unngår de store
konfliktene. I dag er vi inne på et spor som skaper stadig
større konflikter. Man snakker om kompenserende til­
tak. Det er i stor grad inngjerding. Jeg finner det utrolig
at en miljøpolitikk skal gå ut på å gjerde inn mye av
arealet og dele opp utmarka. Jeg finner at det reduserer
verdien av utmarka. Det er ingen holdbar politikk, slik
jeg ser det.
Jeg kan stille spørsmålet veldig enkelt: Er det i en rød­
grønn regjerings ånd at i og for seg ganske næringssvake
områder som disse som det dreier seg om, og som nå også
tar belastningen, skal få økt belastning i navnet av en rov­
viltpolitikk?
Statsråd Erik Solheim [12:19:47]: La meg først si at
min intensjon er selvsagt så langt det overhodet er mulig,
så langt det er i menneskelig makt, å redusere konfliktene
knyttet til rovviltforvaltning. Men vi kan ikke redusere
eller fjerne konfliktene knyttet til rovviltforvalting ved å
fjerne rovdyrene. Der er det satt mål som Stortinget er
enig om. De målene er jeg innstilt på at vi skal innfri.
Men er det en ting jeg ikke er nervøs for -- her tror jeg
vi kan berolige representanten Gundersen -- er det fryk­
ten for at denne saken skal forsvinne fra den politiske
dagsorden, og forsvinne fra Stortinget. Det er det inn­
trykket jeg har, ved at det allerede senere i dag er et
spørsmål til om samme sak. Så jeg føler meg veldig
trygg på at denne saken vil forbli under debatt, og forbli
i Stortinget. Vi får rik anledning til å komme tilbake til
den. Om ingen andre kommer til å bidra til det, er jeg
helt sikker på at representanten Gundersen kommer til å
bidra til akkurat det.

24. okt. -- Ordinær spørretime 279
2007
S p ø r s m å l 6
Martin Engeset (H) [12:20:52]: Jeg vil stille følgen­
de spørsmål til miljøvern­ og utviklingsministeren:
«Det er investert om lag 80 mill. kr i et nytt Distrikts­
psykiatrisk Senter i Halden, som nå skulle ha vært tatt i
bruk. Åpningen er utsatt på ubestemt tid fordi Riksanti­
kvaren i sommer plutselig fattet et midlertidig frednings­
vedtak. Dette vedtaket er nå anket til Miljøverndeparte­
mentet og ligger til avgjørelse hos statsråden.
Synes statsråden at Riksantikvaren har stått for en for­
svarlig saksbehandling, når deres handlemåte kan føre til
at en svært sårbar pasientgruppe ikke får et tilbud?»
Statsråd Erik Solheim [12:21:37]: Representanten
Engeset tok denne saken opp også i spørretimen for 14 da­
ger siden, da i et spørsmål til helse­ og omsorgsministe­
ren. Det framgår av det svaret han da fikk, at å sikre sår­
bare pasientgrupper gode behandlingstilbud er et viktig
satsingsområde for Regjeringen.
Når det gjelder den konkrete problemstillingen som nå
er tatt opp i spørsmålet fra representanten Engeset, er det­
te forhold som står sentralt i den klagesaken departemen­
tet for tiden har til behandling, og som vi raskt vil behand­
le. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere dette nærmere,
men vil bare forsikre om at svaret på denne klagebehand­
lingen kommer til å komme i meget nær framtid.
Når det gjelder bakgrunnen for konflikten som er opp­
stått, er den at staten er eier av mange kulturhistorisk ver­
difulle eiendommer. De siste årene har det vært gjennom­
ført et omfattende prosjekt med sikte på å kartlegge og do­
kumentere disse eiendommene. Målet er å sikre et utvalg
av eiendommer gjennom formelle vernevedtak. Det er
den enkelte sektor som er ansvarlig for å gjennomføre det­
te arbeidet.
I forslag til landsverneplan for helsesektoren har
Halden sykehus fått høy verneverdi og er i den kategorien
som forutsettes sikret gjennom fredning. Det er dette som
er den konkrete bakgrunnen for at Riksantikvaren har en­
gasjert seg i ombyggingsarbeidene ved sykehuset. Utford­
ringen blir å forene ønsket om å sikre viktige kulturhisto­
riske verdier med behovet for å gjennomføre nødvendige
ombygginger og moderniseringer. Kulturminneforvalt­
ningen har lang erfaring i å være med på å utvikle slike
løsninger.
Avslutningsvis vil jeg vise til helse­ og omsorgsminis­
ter Sylvia Brustads svar til representanten Engeset i spør­
retimen 10. oktober 2007, hvor hun gjorde det helt klart at
de aktuelle pasientgruppene selvsagt ikke vil bli stående
uten noe tilbud.
Martin Engeset (H) [12:23:27]: Det er jo slik at det­
te prosjektet ble vedtatt i 2004. Det har vært gjenstand for
en lang utbyggingsprosess, og dette meget viktige pasi­
enttilbudet skulle ha vært tatt i bruk for flere måneder si­
den. Nå er det slik at gardiner, møbler og sengetepper er
på plass, men Riksantikvarens fredningstiltak har utsatt
dette på ubestemt tid. Jeg er veldig glad for at statsråden
sier at det vil bli fattet en rask avgjørelse. Jeg håper at det
blir en avgjørelse som disse pasientene kan leve med. Og
det eneste de kan leve med, er at dette behandlingstilbudet
ved Halden sykehus blir tatt i bruk. Men det er jo slik,
statsråd, at Riksantikvaren i sitt brev til Miljøverndeparte­
mentet 13. september i år skriver:
«Vi ser at dersom Riksantikvaren hadde kommet
tidligere inn i bildet, ville situasjonen vært en helt an­
nen for begge parter.»
Det var det som var bakgrunnen for mitt spørsmål til
statsråden om Riksantikvarens behandling, for Riksanti­
kvaren innrømmer her at de har kommet altfor sent på ba­
nen.
Statsråd Erik Solheim [12:24:41]: Igjen er dette
selvsagt en sak jeg ikke kjenner i detalj. Moren min er fra
Halden, men for øvrig har jeg ikke detaljkjennskap til
denne saken.
Bare noen alminnelige betraktninger: Det ene er at
fredning ikke er det samme som ikke­bruk. Ved veldig
mange av de bygningene vi freder rundt i Norge, er jo
nettopp hensikten at de skal fredes og brukes, og brukes
på en ny måte. Dette betyr ikke, om nå konklusjonen skul­
le være at man følger opp Riksantikvarens synspunkter, at
det er det samme som at man ikke skal bruke sykehuset.
Det skal brukes, og det skal brukes til det som er formålet.
Og så et par andre refleksjoner: Det kan godt være at
Riksantikvaren har kommet for sent inn i saken, det vet
jeg ikke. Men det som burde ligge representanten Enge­
sets hjerte nær, er jo at dette er statlig bevaring og statlig
kulturminnevern. Jeg vil anta at med Høyres ideologi skal
det ikke bare være private som gjøre dette, staten har et
veldig viktig ansvar for å bidra til denne typen vern. Dette
er et eksempel på at man forsøker å utøve det.
Martin Engeset (H) [12:25:40]: Jeg er glad for at
statsråden understreker at dette er et statlig ansvar. Det er
viktig å ivareta hensynet til kulturminnevern, men hvis
staten har et ansvar, blir det også et spørsmål om staten tar
ansvar for de betydelige merkostnadene dersom Riksanti­
kvarens innsigelser blir tatt til følge. Det vil da bety at
man vil måtte gå i gang med en ny lang byggeprosess,
med et betydelig antall millioner i ekstrakostnader. Hvem
skal ta ansvar for å dekke den regningen? Er det pasiente­
ne i Østfold, som da skal få et dårligere tilbud andre ste­
der, fordi man skal frigjøre penger til disse ekstrakostna­
dene? Det er en bekymring som sykehustilbudet i Østfold
nå har, knyttet til dette prosjektet.
Statsråd Erik Solheim [12:26:32]: De synspunkte­
ne Engeset her kommer med, vil være typiske synspunk­
ter i veldig mange vernesaker, og er en del av grunnlaget
for den beslutningen som må tas. Selvsagt vil ambisjonen
her være, dersom det fattes et vernevedtak, at vern skal ha
så minimal innvirkning som mulig på de andre viktige
samfunnshensynene som Engeset framhever. Dette vil
være en del av den beslutning som må tas -- igjen, meget
raskt.

2007
280 24. okt. -- Ordinær spørretime
S p ø r s m å l 7
Robert Eriksson (FrP) [12:27:18]: «Ifølge VG og
Trønder­Avisa den 9. oktober ble en svensk elgjeger (61)
angrepet og drept av bjørn natt til mandag 8. oktober i
Valsjöbyn i Sverige, bare noen kilometer fra Lierne kom­
mune i Nord­Trøndelag. To menn ble angrepet og skadd
av bjørn i Härjedalen i Sverige søndag 14. oktober. Dette
var det andre bjørneangrepet i området på under en uke.
Disse hendelsene har ført til økt utrygghet blant innbyg­
gerne i Lierne kommune.
Vil statsråden ta initiativ for å få til en felles forvalt­
ning mellom Norge og Sverige?»
Statsråd Erik Solheim [12:27:55]: La meg først få
lov til å gi spørreren honnør for å ta opp en sak som det
selvsagt er et meget sterkt lokalt engasjement for i Lierne,
men også mange andre steder. At folk føler frykt på basis
av de bildene og de tv­opptakene vi har sett, har jeg den
aller, aller største forståelse for.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 for 2003­2004,
Rovvilt i norsk natur, inngikk Stortinget et bredt forlik om
rovviltpolitikken. Det ble klargjort at Norge skal ha et
visst antall ynglinger av jerv, gaupe, bjørn og ulv. Regje­
ringen legger dette forliket til grunn, og det skal følges
opp på alle nivåer, som jeg også sa i et svar på et tidligere
spørsmål i dag.
De rovviltartene som finnes i Norge, er alle i større
eller mindre grad i felles bestander med Sverige. Norge
og Sverige har begge et ansvar for å sikre at de felles skan­
dinaviske rovdyrbestandene er levedyktige på lang sikt.
Dette følger av at begge land har selvstendige forpliktel­
ser i henhold til Bern­konvensjonen.
Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er fastsatt til 15
årlige ynglinger. Sverige har fastsatt et langt høyere be­
standsmål, med et minimumsmål på 100 årlige ynglinger.
Selv om Norge har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for
bjørn, betyr ikke dette at man kan vurdere bestandssitua­
sjonen i Norge isolert. Bestandsmålet for alle de fire rov­
dyrartene er utformet ut fra at deler av bestandene har en
sammenhengende utbredelse på tvers av landegrensene.
Også virkemiddelbruken preges av at vi deler rovvilt­
bestander med naboland. For bjørn er dyrenes bevegelser
over landegrensen mot Sverige av særlig betydning, f.eks.
ved vurderingen av om felling eller jakt er skadelig for be­
standens overlevelse.
Norge har lang tradisjon for samarbeid med både
Sverige og Finland om rovvilt, spesielt innenfor forskning
og bestandsovervåkning. Samarbeidet omfatter bl.a. in­
formasjonsutveksling, gjensidige høringer og drøftinger
av forvaltingsspørsmål omkring felles bestander, felles fi­
nansiering og prioritering av forskning, felles metodikk
for bestandsovervåkning og gjensidig tilgang til databa­
ser. Norge og Sverige samarbeider også om et av de mest
omfattende forskningsprosjektene på bjørn som finnes i
dag.
Et godt forvaltningssamarbeid med Sverige er viktig
for å sikre sammenhengende rovviltbestander på tvers av
landegrensene og dermed øke sjansen for overlevelse. Det
er imidlertid ikke aktuelt med en felles forvaltning
mellom de to landene. Dette følger bl.a. av Norges og
Sveriges selvstendige forpliktelser overfor Bern­konven­
sjonen.
Robert Eriksson (FrP) [12:30:20]: I rovdyrforliket,
som statsråden viser til, slås det fast at det skal være en
livskraftig beitenæring over hele landet.
I Lierne kommune i Nord­Trøndelag har man i lang tid
levd i en situasjon der det har vært en direkte konflikt
mellom mennesker og rovdyr. Konflikten har vært stadig
voksende de senere årene, spesielt på bakgrunn av hendel­
ser der man har funnet bjørn i innmark, og der bjørn har
kommet stadig nærmere hus og befolkning. Ja, enkelte
har faktisk sett bjørn inne på gårdsplassen. Bjørnen har
også beveget seg nærmere tettbygde strøk og boligområ­
der.
I de tilfeller der det er direkte konflikt mellom mennes­
ker og rovdyr, hvem mener statsråden skal ha forrang
-- rovdyr eller befolkningen som har slått seg ned der, og
som har hatt sitt livsgrunnlag der over lang, lang tid?
Statsråd Erik Solheim [12:31:12]: Det sier seg jo
selv at der det eksisterer en direkte trussel mot mennes­
kers liv og helse, har mennesket forrang. Det anser jeg
som en absolutt selvfølge, hevet over enhver diskusjon.
Samtidig er det å ta vare på naturarven, det biologiske
mangfoldet, som for Norges del er å ta vare på de fire store
rovdyrene, en veldig sentral målsetting for denne regje­
ringen. Det er et vesentlig internasjonalt miljømål. Norge
er flink til å be andre land om å verne sine ulike naturty­
per. Vi må også ta vår selvstendige del av det ansvaret. I
det ligger også de forpliktelsene vi har overfor Bern­kon­
vensjonen. Norge har et selvstendig ansvar for å gjøre det.
Jeg er veldig innstilt på det representanten spør om,
nemlig et mye tettere samarbeid med Sverige på disse
områdene -- også med Finland. Vi trenger mer nordisk
samarbeid, men vi har likevel et selvstendig ansvar for å
ivareta våre internasjonale forpliktelser når det gjelder
mangfoldet i naturen, her også rovdyr.
Robert Eriksson (FrP) [12:32:20]: I rovdyrforliket
er det jo, som statsråden har vært inne på, spesifikke be­
standsmål. Men det sies lite om hvor lang tid man skal
bruke på å nå de målene som er satt.
Så lenge bestandene måles i antall ynglinger og ikke i
antall dyr, vil jeg stille statsråden følgende spørsmål: Vil
statsråden på den bakgrunn tillate at det tas ut flere hann­
dyr? Vil det bli vurdert om det skal brukes lengre tid på å
nå de vedtatte målene? Eller vil statsråden vurdere be­
standsmålene i et helt nytt perspektiv når man får inn flere
DNA­bevis som viser at det faktisk er flere dyr enn man
først antok?
Statsråd Erik Solheim [12:33:03]: Vi vil selvsagt
basere alle beslutninger på best tilgjengelig vitenskapelig
grunnlag. Det er jo fantastisk hvor god informasjon man
har om disse tingene -- hvor mange ynglinger eller hvor
mange kull som kommer, osv. Vi vil selvsagt basere oss

24. okt. -- Ordinær spørretime 281
2007
på det, og så, hvis nye teknikker gjør ny informasjon til­
gjengelig, vil vi basere oss på det.
At dette er et konfliktfylt område, er enhver som har
reist rundt i Norge, fullstendig klar over. Vi må finne de
nødvendige kompromissene som gjør at mennesket kan
leve på en trygg måte også med utmarksnæringer i utsatte
områder, men da slik at vi tar vare på vår del av naturar­
ven, som her er rovdyr. Så får vi søke de kompromissene.
Jeg tror ikke vi er tjent med at Stortinget stadig finner
fram til nye kompromisser. Nå har vi altså et rovdyrkom­
promiss som er tre år gammelt. La nå det få virke. La oss
basere våre beslutninger på det i en periode, og så kan vi
trekke konklusjoner på basis av de erfaringene vi høster.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Arne Sortevik til samferdselsminis­
teren:
«Før Stortinget har behandlet og vedtatt endring av
vegtrafikkloven, er det utarbeidet forskrifter til nye be­
stemmelser om kjøre­ og hviletid. Forskriftene skal gjelde
fra 1. august 2007 for alle som kjører godstransport med
lastebil med totalvekt over 3,5 tonn. I tillegg til stor iver
etter å drive EU­tilpasning har norske myndigheter også
skjerpet forskriftene med særnorske tiltak.
Hvordan vil statsråden sikre at nye kjøre­ og hviletids­
bestemmelser på en god måte tar hensyn til særnorske for­
hold i transportnæringen?»
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Borghild Tenden til samferdselsmi­
nisteren:
«Tradisjonell privatbilbruk er i ferd med å kvele de
norske storbyene, spesielt i rushtiden. Kollektivsatsing i
våre største byer er selvsagt viktig, men i tillegg til kollek­
tivsatsing er det en internasjonal trend å øke investeringe­
ne innen Intelligente TransportSystemer (ITS). Innenfor
ITS defineres også bildeling, dvs. korttidsleie av bil i by.
Synes statsråden dette er en spennende trend, og hva
vil hun i så fall gjøre for å tilrettelegge for dette i våre
største byer?»
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Svein Roald Hansen til samferd­
selsministeren:
«EU­kommisjonen la den 25. september i år fram en
grønnbok om transportpolitikken i byene som omhandler
ulike sider ved de økende trafikkproblemene i større byer,
som framkommelighet, miljøproblemene, sikkerhet og fi­
nansiering. Grønnboken er ute på høring fram til 15. mars
2008. Kommisjonen vil deretter fremme konkrete forslag
som også kan ha EØS­relevans.
Hva vil statsråden gjøre for at det kan bli en bred debatt
om de problemstillinger som reises også i Norge som
grunnlag for norske innspill?»
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Ola T. Lånke til samferdselsminis­
teren:
«Skolefritidsordningen ved Okstad skole i Trondheim
ville nylig reise på tur til Røros, men NSB sa nei til å frak­
te en gruppe med 58 skoleelever på toget. I stedet måtte
SFO leie en egen buss til årets høsttur, noe som også med­
førte en dyrere reise. NSBs informasjonssjef svarer i Ad­
resseavisen at de ikke ønsker større grupper på toget enn
de har kapasitet til, og at de ikke har vogner og materiell
stående som ikke er i bruk.
Hva kan statsråden gjøre for at NSB i større grad kan
imøtekomme slike behov?»
S p ø r s m å l 1 2
Fra representanten Dagfinn Sundsbø til samferdsels­
ministeren:
«Et flyselskap som opererer fra Gardermoen, avviste
nylig en funksjonshemmet fra å gjennomføre en for­
håndsbestilt reise. Funksjonshemmede brukere av Flyto­
get opplever at de blir bedt om å vente til senere avganger
fordi det ikke er tid til å trekke ut handikaprampen på to­
get.
Hvilke reaksjonsformer er tilgjengelige mot transpor­
tører som ikke legger til rette for at personer med nedsatt
funksjonsevne kan benytte deres tilbud, og hva vil statsrå­
den gjøre for å fremme utvikling av et universelt utformet
transporttilbud?»
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Anne Margrethe Larsen til sam­
ferdselsministeren;
«I høstens valgkamp ble det kunngjort at flere av de lo­
kale trafikkstasjonene skal bestå, en positiv nyhet for dis­
triktene. Brukertilgjengelighet og et helhetlig tilbud er
viktig for innbyggerne. Trafikkstasjonen i Flekkefjord har
ti ansatte. De får beholde sine tilbud, men disse er betyde­
lig redusert mht. hallkontroll og oppkjøring av motorsyk­
kel og traktor, som nå må skje i Kristiansand.
Kan statsråden gi trafikkstasjonen et mer helhetlig inn­
hold, med mulighet for ambulerende sensor eller nevnte
sertifikater på stedet?»
S p ø r s m å l 1 4
Fra representanten Arne Sortevik til samferdselsminis­
teren:
«Gjenstående arbeid med høydeutbedring i Haukeli­
tunnelen og Røldalstunnelen medfører store problemer
for transportnæringen og for næringslivet. Periodevis
stengning, dårlige omkjøringsløsninger og mangelfull in­
formasjon gir store forsinkelser, redusert sikkerhet samt
konsekvenser mht. kjøre­ og hviletidsbestemmelser. Det­
te prosjektet fremstår fortsatt som et skandaleprosjekt.

Trykt 1/6 2007
2007
282 24. okt. -- Ordinær spørretime
Vil statsråden straks sørge for at midlertidige løsninger
blir forbedret og fremdriften forsert i samarbeid med be­
rørte parter?»
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Finn Martin Vallersnes til samferd­
selsministeren:
«E134 er vegpulsåren mellom Østlandet og Sør­Vest­
landet. Det pågår oppgradering i både Haukelitunnelen og
Røldalstunnelen. På grunn av snø blir omkjøringsvei nå
stengt. Timelange ventetider i begge tunneler er dårlig
varslet og påfører uholdbare forsinkelser, og rammer sær­
lig næringstrafikken.
Hva gjør statsråden for å sikre en tilfredsstillende og
oppdatert informasjon og varsling for trafikantene?»
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til
samferdselsministeren:
«Statsråden hevder i brev til undertegnede at trafikken
på tognettet i Oslo­området nå er så tett at det ikke er mu­
lig å gjennomføre selv de minste endringer i rutetabellen.
Da rutetabellen ble endret i juni førte dette til en forverret
situasjon for reisende fra enkelte stasjoner. Den samferd­
selsmessige situasjonen i Oslo­området er kaotisk. I en
slik situasjon må lokaltog ha forrang på tognettet.
Vil statsråden bidra til et godt rutetilbud på tognettet i
Oslo­området ved at lokaltrafikken får forrang?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
Spørsmål 17 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Hans Olav Syversen til justisministeren, vil bli besvart av
helse­ og omsorgsministeren som rette vedkommende.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:34:35]: «Det har i
lang tid vært arbeidet med å styrke rettssikkerheten der
små barn dør plutselig. Barnedødsårsaksprosjektet har
kommet med en lang rekke anbefalinger for å forbedre ru­
tiner ved plutselig død i sped­ og småbarnsalder. Dette er
blant annet viktig for å gi foresatte god informasjon og
ikke minst for å ivareta barnas rettssikkerhet. Forslagene
har nå ligget til vurdering i svært lang tid.
Når vil Regjeringen konkludere og dermed sikre barna
på en bedre måte enn i dag?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:35:15]: Oppfølginga
av barnedødsårsaksprosjektet er en viktig sak, og det har
vært en vanskelig sak. I arbeidsgruppa som har vurdert
oppfølginga av prosjektet, var det som kjent representan­
ter både fra helsemyndighetene og fra påtalemyndighete­
ne. Som kjent har helsetjenesten og politiet i utgangs­
punktet to helt ulike formål. Det er i utgangspunktet helt
fremmed for helsepersonell å utlevere ellers taushetsbe­
lagte opplysninger til politiet i etterforskingsøyemed, for­
di helsepersonells fremste oppgave er å forebygge og be­
handle sjukdom. Vern av sensitive pasientopplysninger er
en viktig del av dette. Forståelsen av helsepersonells taus­
hetsplikt er én av grunnene til at det har vært vanskelig å
følge opp dette prosjektet. Men her har vi forsøkt å se
rundt dette, av hensynet til barna.
Regjeringa har nå besluttet at det skal gis et obligato­
risk tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetje­
nesten i alle tilfeller av plutselig, uventet sped­ og barne­
død, dvs. der barn i aldersgruppa 0--3 år dør. Det er obli­
gatorisk for helsetjenesten å gi et slikt tilbud til foreldre­
ne, men foreldrene kan takke nei til tilbudet. De særskilte
teamene som skal gjøre slike undersøkelser, skal ikke yte
helsehjelp til foreldrene. Slik helsehjelp skal ivaretas av
den ordinære kommunehelsetjenesten eller av spesialist­
helsetjenesten, slik det er i dag. Det må likevel legges til
grunn at avklaring av dødsårsak vil være i foreldrenes in­
teresse.
Dødsstedsundersøkelsen skal gjennomføres av sær­
skilte team som helsetjenesten skal opprette. Teamene må
ha tilstrekkelig kompetanse til å avdekke fakta i saka,
både på bakgrunn av de fysiske forholdene på dødsstedet
og på bakgrunn av opplysninger fra foreldrene om barnets
sjukehistorie og symptomer. Undersøkelsen skal gjen­
nomføres snarest mulig og senest innen 48 timer etter at
døden er konstatert. Dødsstedsundersøkelsen anses som
en del av omsorgen for det døde barnet, og resultatet fra
undersøkelsen skal skrives i barnets journal. Hensikten
med undersøkelsen er å bidra til å fastsette dødsårsaken.
Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne bruke den
internasjonale diagnosen krybbedød. Undersøkelsen vil
også kunne tilføre kunnskap som kan få betydning i fore­
byggende sammenheng.
Dersom dødsstedsundersøkelsen viser at dødsårsaken
kan skyldes en straffbar handling, skal helsepersonellet gi
melding til politiet om dette. Det er derfor nødvendig med
forskriftsendringer for å gjennomføre tilbud om døds­
stedsundersøkelse. Jeg tar sikte på at det høringsnotatet
kan sendes på alminnelig høring helt i begynnelsen av
2008, med tre måneders høringsfrist.
Jeg viser for øvrig til at ordningen om dette også er
nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for 2007­2008.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:38:12]: Jeg er vel­
dig glad for det svaret som helseministeren her gir, og at
-- hva skal en si -- de interessemotsetninger som tidligere
har vært mellom justissektoren og helsesektoren, ser ut til
å ha fått sin løsning.
Helseministeren sier at det skal opprettes særskilte
team, og at det skal skje i regi av helsetjenesten. Da blir
mitt oppfølgingsspørsmål: Vil man i disse teamene sikre
at det også er rettsmedisinsk kompetanse?
Statsråd Sylvia Brustad [12:38:54]: Vi vil sikre at
det personell vi mener må være på stedet i slike tragiske
situasjoner, er med. Vi har ennå ikke utformet alle detaljer
omkring dette i det vi har lagt fram for Stortinget til be­

283
24. okt. -- Ordinær spørretime
S 2007--2008
2007
(Statsråd Brustad)
handling. Men så fort Stortinget har gjort sine vedtak, vil
vi iverksette dette, sende forskrift ut på høring osv. Det er
klart at vi må bemanne dette slik at vi ivaretar alle de hen­
syn vi skal ivareta, også det som er hovedsaken her, nem­
lig å finne årsaken til at et barn dør helt plutselig.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:39:30]: Det er jeg
glad for. Statsråden skjønner vel ut fra mitt spørsmål hva
jeg synes i sakens anledning. Det er greit.
Jeg har egentlig et siste spørsmål. Dødsfall i denne
situasjonen skjer heldigvis ikke så ofte. Samtidig er det
oftere enn vi kanskje liker å forestille oss. Det som uansett
er viktig, er at de som utgjør teamene, får bygd opp kom­
petanse også gjennom erfaring, ikke minst. Spørsmålet
mitt er: Ser man for seg -- mulig det ikke er avklart -- at
dette skal være få team som får anledning til å gå inn i fle­
re saker, slik at de gjennom sitt eget arbeid utvikler erfa­
ring og dermed også kompetanse til å kunne gjøre jobben
bedre og bedre etter som tiden løper?
Statsråd Sylvia Brustad [12:40:37]: Som sagt: Vi
har ikke tatt stilling til den endelige utformingen av hvor­
dan dette skal se ut, men det som er helt klart, er at vi ikke
skal ha mange team. Det må være noen team som har den
beste ekspertisen på det vi her snakker om, som sjølsagt
kan mye om det, og som vet hva som må gjøres. Det ligger
i saken.
Så tar jeg med meg Syversens meninger og tanker om­
kring hvem som bør være med i den videre prosessen, og
så skal vi prøve å sette opp dette -- hvis Stortinget går for
dette, og det håper jeg jo virkelig -- på en slik måte av vi
greier å avdekke flere enn det vi gjør i dag i slike tragiske
situasjoner.
Presidenten: Spørsmålene 19 og 20 er allerede be­
svart.
S p ø r s m å l 2 1
Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:39]: Jeg vil få lov å
stille følgende spørsmål til den ærede helse­ og omsorgs­
minister:
«I Adresseavisen kan vi 17. oktober 2007 lese om ei 36
år gammel dame fra Kristiansund som lider av overvekt
og har et stort behov for å få hjelp i spesialisthelsetjenes­
ten. Jenta som står frem i avisen, har en BMI på hele 43,
og burde dermed oppfylle kravet om å få rett til nødvendig
helsehjelp. Det har blitt antydet at ventetiden vil kunne bli
så lang som ett år før utredning i spesialisthelsetjenesten.
Mener statsråden at dette er akseptabelt?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:42:16]: Jeg vil først
understreke at pasienter fra den pasientgruppen spørreren
her viser til, er sikret rett til vurdering og nødvendig be­
handling gjennom pasientrettighetsloven på lik linje med
andre pasienter. I loven slås det som kjent fast at alle som
er henvist til sjukehus, har rett til å få sin helsetilstand vur­
dert innen 30 virkedager, og at en medisinskfaglig vurde­
ring av hver enkelt pasient skal være avgjørende for om,
når og hva slags behandling som skal tilbys. Pasienter
som er vurdert å ha en så alvorlig helsetilstand at den gir
rett til nødvendig helsehjelp, skal også tildeles en indivi­
duell frist for når behandlingen skal skje. Dersom den be­
handlingsfristen overskrides, kan pasienten ha rett til be­
handling hos privat tilbyder eller i utlandet.
Det er de regionale helseforetakene, som spørreren
kjenner godt til, som har sørge for­ansvaret. Dermed er
det også de som må sikre at tjenestetilbudet har tilstrekke­
lig kvalitet og omfang til å ivareta disse forpliktelsene, og
dessuten at det gjøres en skikkelig og helhetlig priorite­
ring.
Jeg er imidlertid opptatt av å sikre at denne pasient­
gruppen tilbys et likeverdig og helhetlig behandlingstil­
bud av høy kvalitet. Jeg er kjent med at det er etablert et
utviklingsarbeid mellom de regionale helseforetakene for
bl.a. å sikre riktig prioritering også av denne pasientgrup­
pen.
Pasienter med alvorlig overvekt er ingen ensartet pasi­
entgruppe. Det er pasienter som ofte har en sammensatt
sjukehistorie, mange trenger ofte langvarig oppfølging,
og de har ofte behov for ulike tiltak. De seinere årene har
de regionale helseforetakene opprettet egne sentre for
fedmebehandling i hver region. Disse er tverrfaglig be­
mannet og tilbyr et bredt spekter av behandlingsformer.
Vi vet også at årsakene til overvekt kan være mange og
sammensatte. Etter behandlingen vil det for mange være
nødvendig med langvarig og, for noen, livsvarig omleg­
ging av egen livsstil. Det er sjølsagt en krevende prosess.
Flere av de regionale sentrene for fedmebehandling leg­
ger derfor vekt på at tverrfaglige team skal utrede pasien­
tene svært grundig før selve behandlingen, og at behand­
ling og oppfølging skjer, sjølsagt, i nært samarbeid med
pasienten.
For fem år siden ble det ikke utført mange kirurgiske
inngrep mot fedme. Tallet på fedmeoperasjoner har økt
betraktelig siden 2004. Dette er i tråd med den medisinske
forståelsen av overvekt og fedme som helseproblem. De
siste årene har spesialisthelsetjenesten kommet langt i å
utvikle behandlingsforløp for sjukelig overvektige pasi­
enter, men det er fremdeles mye å gjøre på dette feltet.
Foruten operasjoner mot overvekt har vi tilbud om
livsstilsbehandling gjennom et forsknings­ og utviklings­
prosjekt i Helse Midt­Norge. For pasienter som henvises
til behandling for sjukelig overvekt i Helse Midt­Norge,
arbeides det nå for å få til en omorganisering av utredning
og diagnostikk i helseforetakene. Det innebærer at fagom­
råder samarbeider i en tverrfaglig poliklinikk. Hensikten
med dette er å utrede, diagnostisere og sette i gang et til­
passet behandlingsforløp i samarbeid med pasienten og
primærhelsetjenesten så tidlig som overhodet mulig. Sta­
tus på området pr. i dag er at Helse Nord­Trøndelag HF
har en tilsvarende ordning for pasienter som skal til kirur­
gisk behandling ved St. Olavs Hospital HF, som er i gang
med planlegging av en tverrfaglig poliklinikk.
Helseforetakene i Helse Midt­Norge har opplyst at ut­
redningstida for kirurgi skal være på maksimalt tre--seks
måneder. Oppstartskurs i regi av Regionalt senter på
Forhandlinger i Stortinget nr. 20
20

2007
284 24. okt. -- Ordinær spørretime
St. Olavs Hospital har en ventetid på tre måneder i gjen­
nomsnitt. Oppstartskurset varer totalt 15 timer og handler
om behandlingstilbud, livsstilsendringer og sosiale rettig­
heter.
Selv om jeg i denne spesielle saken ikke kjenner alle
detaljene -- jeg kjenner den fra media og fra det spørreren
nå har referert til -- vil jeg orientere Helse Midt­Norge om
denne diskusjonen, slik at de kan påse at pasienten, hvis
de opplysninger som har kommet fram, er riktige, mottar
det tilbudet hun har krav på i henhold til pasientrettighets­
loven, fordi de også har opplyst at ventetiden til dette opp­
startskurset for behandling av sjukelig overvekt i gjen­
nomsnitt er tre måneder. Pasienten har sjølsagt også mu­
lighet til å benytte seg av retten til det frie sjukehusvalget
dersom hun opplever at det er lang ventetid på det sjuke­
huset hun er henvist til.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:46:43]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg vet at statsråden er opptatt av denne
gruppen, og at det gjøres en del. Spørsmålet er bare: Hvor
raskt kan vi komme i mål? Vi snakker nærmest om en
pandemi på disse områdene, for vi ser faktisk over hele
verden at man har en svært negativ utvikling knyttet til
overvekt.
I henhold til den artikkelen som undertegnede har refe­
rert til i sitt spørsmål, har hun fått hjelp for en rekke fysiske
plager. Så står det:
«Men når det gjelder overvekt er beskjeden klar: Til
St. Olavs Hospital kommer hun ikke til utredning før
om ett år.»
Det er jo i den forbindelse -- dersom disse opplysnin­
gene er riktige -- at det etter min mening er helt åpenbart
at dette nærmest vil være et brudd på de pasientrettighete­
ne som man allerede har, knyttet til denne gruppen.
Så spørsmålet mitt til statsråden er da selvfølgelig: Vil
statsråden ta kontakt med Helse Midt­Norge, som her er
sagt, slik at i hvert fall denne saken kan bli vurdert i en så­
dan sammenheng?
Statsråd Sylvia Brustad [12:47:51]: Ja, det vil jeg.
Jeg vil ta kontakt med Helse Midt­Norge og sørge for at
de påser at pasienten får det tilbud hun har krav på i hen­
hold til pasientrettighetsloven, gitt at de opplysningene vi
har fått framstilt, stemmer.
Når det gjelder det generelle -- som også representan­
ten Nesvik tar opp -- er jeg helt enig i at det er kjempeut­
fordringer knyttet til sjukelig overvekt, fedme og den ut­
viklinga vi ser på det området. Det betyr at vi må drive et
mye mer aktivt forebyggende helsearbeid. Det er derfor
undertegnede med flere både har snakket om og prøvd å
gjøre mye når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold mv.
For hvis vi ikke greier å bremse den utviklinga vi nå ser,
kan det faktisk bli så ille at den generasjonen som vokser
opp nå, er den første generasjonen som lever kortere enn
sine foreldre. Vi kan ikke sitte stille og se på den utviklin­
ga som skjer på dette området, verken i Norge, i Europa
eller i store deler av verden for øvrig. Derfor er også Re­
gjeringas fokus på forebyggende helsearbeid så sterkt
framme som det det faktisk er.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:48:53]: Jeg takker nok
en gang statsråden for svaret. Jeg kan stille meg fullt og
helt bak både det som må gjøres, og det man faktisk gjør
på en del områder.
Det som imidlertid er litt viktig, er at vi har et vell av
forskjellige typer tiltak, fordi vi som personer også reage­
rer forskjellig, og tar til oss kunnskap på forskjellig måte.
Derfor er det viktig at vi har mange forskjellige typer til­
tak og måter som vi kan angripe denne saken på. Helt
åpenbart har også de aller fleste av oss et ansvar for egen
helse, så det er et krav til oss selv at vi må følge opp på en
skikkelig måte. Men så er det også helt klart at enkelte
trenger hjelp til å komme i gang med å takle problemet
sitt.
Undertegnede er kjent med at man på Tingvoll i Møre
og Romsdal har kommet med et innspill som nettopp er et
tilbud til overvektige og til personer som er i ferd med å
utvikle så stor overvekt at de til og med er i ferd med å fal­
le ut av arbeidslivet. Er statsråden kjent med dette tiltaket,
som kan være svært bra både for den enkelte i den nåvæ­
rende situasjon og som oppfølging? Vil statsråden se nær­
mere på den saken?
Statsråd Sylvia Brustad [12:50:00]: For det første
er jeg enig i at vi må ha et bredt spekter av tiltak. Noe av
det viktigste, slik Regjeringa ser det, er at vi starter med
ungene våre. Det er derfor vi fokuserer så stort på hva som
skjer i barnehager og i skoler, med frukt og grønt og hele
den debatten, og fysisk aktivitet, hvor vi nå har utvidet
den andelen for inneværende skoleår, for å nevne noen få
tiltak.
Når det gjelder spørsmålet om Tingvoll spesielt, er jeg
godt kjent med den saken. Det er mange aktører på dette
området som nå har meldt sin interesse inn til departe­
mentet for å sette i gang med ulike tiltak. Og når det gjel­
der Tingvoll, ser vi akkurat nå på den saken. Det siste inn­
spillet fra initiativtakerne og kommunen er nå i en siste,
avsluttende runde, og vi vil fra vår side komme med en
endelig beslutning i den saken i løpet av kort tid.
S p ø r s m å l 2 2
Ivar Kristiansen (H) [12:51:17]: Jeg stiller følgende
spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«Med fatale følger for eierne ble hvalskuta «Willassen
Senior» senket ved kai i Svolvær den 31. august. Ingen
beviser mht. hvem som har utøvd dette grove skadeverket,
foreligger, noe som medfører at forsikringsselskapet så
langt ikke har påtatt seg ansvar i saken. Flere ser på sen­
kingen som et angrep på norsk hvalfangstnæring.
Hva vil statsråden foreta seg for å forhindre at eierne
av skuta alene må bære det totale tapet, for en handling
som sannsynligvis må anses å være et angrep på en samlet
norsk sjøpattedyrnæring?»
Statsråd Helga Pedersen [12:52:07]: Jeg tar selvføl­
gelig avstand fra enhver form for voldshandling som har
til hensikt å skremme norske fiskere og fangstfolk fra lov­

24. okt. -- Ordinær spørretime 285
2007
lig og bærekraftig næringsvirksomhet. Fra Regjeringens
side tar vi dette svært alvorlig.
Uansett årsak er «Willassen Senior»­forliset en trage­
die for rederen, mannskapet og hvalfangstnæringen. Men
jeg vil avvente resultatene av politiets etterforskning før
jeg kommenterer omstendighetene rundt forliset nærme­
re, herunder hva Regjeringen eventuelt vil foreta seg over­
for eierne av skuta.
For fiskerinæringen er det uansett viktig at den er best
mulig rustet til å tåle de økonomiske konsekvensene av et
forlis, enten det skyldes uhell eller sabotasje. Det finnes
forsikringsordninger som dekker begge forhold, og det er
rederens ansvar å sørge for å ha det.
Ivar Kristiansen (H) [12:53:03]: La meg først si at
jeg er litt overrasket over svaret, for det står litt i kontrast
til det statsråden tidligere har gitt uttrykk for, at man vil
gjøre det som er mulig for å hjelpe dem som er berørt av
denne handlingen, det være seg sabotasje eller annen kri­
minell handling som er årsaken til at skuta bevisst ble sen­
ket. Jeg tar for gitt at departementet er klar over at en po­
litietterforskning tar lang tid. Det kan ta svært lang tid.
Det er allerede gått to måneder, og politiet er ikke i stand
til å påvise hva som er årsaken til senkingen -- om det er
en bevisst sabotasje fra utenlandsk hold, som noen faktisk
direkte har påtatt seg ansvaret for, eller om det er annet
skadeverk. Derfor, av hensyn til selskap, eiere, ansatte, lo­
kalsamfunn: Vil statsråden nå ta initiativ, på grunn av
hast, til å få på plass en statlig garanti -- gjerne i samarbeid
med forsikringsselskap?
Statsråd Helga Pedersen [12:54:13]: La meg bare
understreke at jeg følger denne saken veldig nøye, men
jeg er også opptatt av å være ryddig i framgangsmåten.
«Willassen Senior»­forliset er ikke et unikt eksempel.
«Nybræna» ble senket ved kai i 1992. Den gang dekket
kaskoforsikringen utgiftene med å få båten i drift igjen, da
senkingen ble ansett som grovt skadeverk. Senere ble
Paul Watson dømt for å ha vært medskyldig i senkingen
av «Nybræna». Det er mange organisasjoner som er mot
hvalfangst, og som vil ta æren for at grovt skadeverk er
gjort på en hvalskute. Det er fryktelig vanskelig å fastslå
om det er riktig, eller om det er bare skryt. Det er ikke do­
kumentert at Agenda 21 står bak senkingen av «Willassen
Senior», selv om organisasjonen hevder det. Dersom poli­
tiet konkluderer med at det er grovt skadeverk som ligger
bak, og man ikke vet hvem som har forårsaket det, vil for­
sikringsselskapet formodentlig dekke skaden over kasko­
forsikringen, som jo «Willassen senior» har.
Ivar Kristiansen (H) [12:55:24]: Jeg er enda mer
overrasket etter å ha hørt fiskeri­ og kystministeren svare
for andre gang, for man burde vite at selskapet i mellom­
tiden antakelig kommer til å gå til grunne, til glede for sa­
botørene. Det burde departementet ta på litt større alvor
enn dette svaret gir uttrykk for. Det er kun til glede for sa­
botører som begår skadeverk. Sannsynligvis er det i dette
tilfellet, uten at vi vet noe, et angrep på den totale, sam­
menhengende norske hvalfangstnæringen. Man kan ikke
stille seg sånn i Norge at selskapet og utøverne skal gå
økonomisk til grunne i påvente av en politietterforskning
som vi vet er komplisert, og som kommer til å ta tid. Der­
for gjentar jeg mitt spørsmål: Vil statsråden, eller vil hun
ikke, i påvente av at etterforskningen bringes til en ende,
ta et initiativ til å få på plass en garantiordning som gjør
at selskapet kan drives videre, slik at ansatte, eiere og lo­
kalsamfunn kan gå en tryggere fremtid i møte? Alternati­
vet er å gå til grunne.
Statsråd Helga Pedersen [12:56:32]: Jeg kanbare gjen­
ta at jeg kommer til å følge denne saken nøye, men jeg kan
ikke som fiskeri­ og kystminister forhåndskonkludere på
politiets etterforskning. Jeg kan ikke gå ut og konkludere
med at båten har vært utsatt for sabotasje, så lenge politiet
ikke har konkludert med det. Så jeg vil avvente politiets
etterforskning før jeg eventuelt tar stilling til hva departe­
mentet skal gjøre i denne saken.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er he­
vet.
Møtet hevet kl. 13.