18. okt. -- Nytt valg til Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling 181 2007 Møte torsdag den 18. oktober 2007 kl. 10 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 7): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2008 (Innst. S. nr. 2 (2007­2008)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) (Innst. S. nr. 3 (2007­2008)) 3. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa­ parlamentet (Innst. S. nr. 4 (2007­2008)) 4. Innstilling fra valgkomiteen om nytt valg til Stortin­ gets delegasjon til Europarådets parlamentariske for­ samling (Innst. S. nr. 5 (2007­2008)) 5. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 6 (2007­2008)) 6. Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til arbeids­ og inkluderingsministeren: «1. januar i år trådte nye varslerparagrafer i ar­ beidsmiljøloven i kraft. Enhver ugunstig behandling som er en følge av og en reaksjon på varsling, skal, ifølge Ot.prp. nr. 84 (2005­2006), i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse. Fortsatt gjelder et krav om årsakssammenheng mellom varslingen og gjengjel­ delsen, selv om det nå er arbeidsgiver som må bevise manglende sammenheng. Utredningsseksjonen har imidlertid pekt på at en arbeidsgiver i kraft av sin sty­ ringsrett fortsatt har relativt vid adgang til å overføre varsleren til en annen stilling mot arbeidstakerens øn­ ske. Vi har også sett eksempler på at varslere blir so­ sialt utstøtt på arbeidsplassen. Mener statsråden at det er ønskelig med klarere regler og retningslinjer for å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen?» 7. Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til helse­ og omsorgsministeren: «Politiet kommer ofte i kontakt med psykisk syke personer. Denne jobben er utfordrende, og politiet gjør en stor innsats ved å håndtere psykiatriske pasi­ enter, både gjennom oppdrag for psykiatrien og gjen­ nom aktiv tjeneste. Dette er særlig en utfordring i de største byene. Hva gjøres nå for å støtte opp under dette arbeidet i storbyene, og er det for eksempel i Oslo aktuelt å stille til rådighet akuttpsykiatrisk personale som kan rykke ut for å bistå politiets operative utetjeneste?» 8. Referat Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk­ nader: -- fra representanten Anne Marit Bjørnflaten om permi­ sjon i tiden fra og med 19. oktober til og med 16. no­ vember -- fra representantene Jorodd Asphjell, André Oktay Dahl, Inge Ryan, Henning Skumsvoll og Bjørg Tør­ resdal om permisjon i tiden fra og med 22. oktober til og med 16. november, alle for å delta i De forente nasjoners 62. ordinære generalforsamling, andre del, i New York Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Vest­Agder fylke: Kjell Ivar Larsen For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg For Rogaland fylke: Kjell Arvid Svendsen For Troms fylke: Knut Werner Hansen For Nord­Trøndelag fylke: Ellen Samuelsen For Sør­Trøndelag fylke: Knut Gravråk 3. Knut Gravråk innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Jorodd Asphjell. S a k n r . 1 Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til stats­ budsjett for 2008 (Innst. S. nr. 2 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 199) S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) (Innst. S. nr. 3 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 215) S a k n r . 3 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparla­ mentet (Innst. S. nr. 4 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 215) S a k n r . 4 Innstilling fra valgkomiteen om nytt valg til Stortin­ gets delegasjon til Europarådets parlamentariske for­ samling (Innst. S. nr. 5 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 216) 2007 182 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen S a k n r . 5 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 6 (2007­2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 216) S a k n r . 6 Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til arbeids­ og inkluderingsministeren: «1. januar i år trådte nye varslerparagrafer i ar­ beidsmiljøloven i kraft. Enhver ugunstig behandling som er en følge av og en reaksjon på varsling, skal, ifølge Ot.prp. nr. 84 (2005­2006), i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse. Fortsatt gjelder et krav om årsakssammen­ heng mellom varslingen og gjengjeldelsen, selv om det nå er arbeidsgiver som må bevise manglende sammenheng. Utredningsseksjonen har imidlertid pekt på at en arbeids­ giver i kraft av sin styringsrett fortsatt har relativt vid ad­ gang til å overføre varsleren til en annen stilling mot ar­ beidstakerens ønske. Vi har også sett eksempler på at varslere blir sosialt utstøtt på arbeidsplassen. Mener statsråden at det er ønskelig med klarere reg­ ler og retningslinjer for å beskytte varslere mot forflyttel­ se og sosial utstøting på arbeidsplassen?» Odd Einar Dørum (V) [10:03:16]: Det skal etter si­ gende være følgende utsagn fra vår historie: «Nå gjelder det å holde kjeft.» Dette skal statsminister Michelsen ha sagt til Bjørnson i 1905. Han mente at det var det lureste å gjøre rent taktisk. Mye tyder på at det faktisk kan være lurest å holde kjeft også i 2007, i hvert fall for arbeidstakere. Oppdager man noe kritikkverdig allmennheten burde vite, kan det få større konsekvenser å si fra enn ikke å gjøre det. Det gjel­ der både i privat og i offentlig virksomhet. Jeg sier det ikke på denne måten fordi jeg vil at det skal være slik, jeg sier det på denne måten for å spisse til en problemstilling som er kommet fram etter at vi har fått skjerpet lovverket på en bra og riktig måte. Men så har vi da i det offentlige rom fått varsleres historie. Vi har folk som faktisk har sagt fra på en fortjenstfull måte og fått medhold, fått rett, og noen som sier at hadde jeg visst alt sammen, hadde jeg kanskje ikke gjort det. Problemstillingen er klar og bredt akseptert: at vi skal sørge for at kritikkverdige forhold på arbeidsplasser blir avslørt, og motvirke lukkede bedriftskulturer der arbeids­ takere ikke våger å si fra. Virkemiddelet har vi i lovbe­ stemmelser. Men det som jeg reiser i dag med min inter­ pellasjon, er hvordan varslere også kan sikres større støt­ te, større beskyttelse, i ettertid. Det kan ikke være slik at mulige varslere frykter de sosiale reaksjonene mer enn de rettslige konsekvensene. Utfordringen er jo i det sosiale rom at mange ser på varsling som illojalitet, og at mange varslere får et stempel som illojale og vanskelige. I Norge har vi, og det synes jeg vi skal være stolte av, en kultur hvor lojalitet settes høyt. Men i denne problemstillingen settes lojaliteten så høyt at den går ut over ytringsfrihet, ytringsrett og det høyverdige som jeg vil tro alle i denne sal er enige om, nemlig at man skal si fra om noe som er kritikkverdig. Veldig tidlig i mitt liv som sosialarbeider lærte jeg å kjenne det som i sosiologien heter korpsånd. Det betyr at du vet at noe er galt, men fordi alle sammen vet at noe er galt, har man en uuttalt, og av og til uttalt, felles interesse av ikke å si noe om det, for det blir så brysomt å si noe om det. Selv møtte jeg en slik sak for nesten 30 år siden i for­ bindelse med det som het Klæbu pleiehjem -- Halsethei­ men -- i Sør­Trøndelag, altså daværende omsorgsinstitu­ sjon for psykisk syke. Vi hadde mange historier om det. Vi hadde mange historier om det som i dag er Brøset i Trondheim, det som da het Reitgjerde -- veldig mange his­ torier. I alle disse historiene er det til slutt noen som kom­ mer fram, og så snakker de om det. I veldig mange av dis­ se historiene, når det først skjer noe, er det en eller annen som blir trukket til ansvar som i grunnen er i utkanten av alt sammen. Jeg tar det med meg. I vår situasjon har vi nå fått en bredere kultur. På det generelle plan har vi fått Eva Jolys bevisste oppdrag på vegne av norske myndigheter, både den forrige regjering og den sittende regjering, om å si fra og skape en kultur for å si fra, og vi har fått debatter i denne sal om viktige lovbestemmelser. Vi som er her i dag, vet jo at vi fikk slike bestemmelser 1. desember 2006, som trådte i kraft 1. januar 2007. Den gangen denne saken var oppe, mente mitt parti, Venstre, at det skulle være rett å varsle anonymt, og vi ønsket å innføre en lovbestemmelse om at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan sette i gang tiltak for å bringe på det rene hvem som står bak en varsling. Nå ble ikke det vedtatt, og hoved­ poenget mitt er heller ikke å være i nærheten av å si: Hva sier en? Det er ikke det som er poenget mitt. Poenget mitt er rett og slett å prøve å ta hele stortinget, stortingssalen og statsråden med på en runde for å se hva vi kan gjøre bedre. Når det så gjelder praksis, har Venstre som parti blitt kontaktet av flere som har varslet om kritikkverdige for­ hold på arbeidsplassen. Det disse varslerne kan fortelle, er at livet ble vanskeligere, eller vanskelig, etter at de sa fra om det de mente var galt på arbeidsplassen. I 2005 publiserte Fafo en undersøkelse om arbeidsta­ kere som har varslet om kritikkverdige forhold på ar­ beidsplassen. Undersøkelsen viste at de aller fleste opp­ levde sanksjoner i etterkant. Blant 17 ansatte i pleie­ og omsorgssektoren hadde 15 varslet internt og eksternt om kritikkverdige forhold. Alle 15 opplevde sanksjoner i et­ tertid, som sosial eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver og degradering. Samtidig hadde varslingen positive effek­ ter for arbeidsplassen. I en annen undersøkelse gjort ved Universitetet i Ber­ gen viste det seg at svært mange som hadde opplevd mob­ bing på arbeidsplassen, oppgav at den kom etter at ar­ beidstakeren hadde sagt fra om kritikkverdige forhold. I en undersøkelse fra instituttet Opinion svarte bare 6 pst. av kommuneansatte at de ville vurdere å gå til pres­ sen hvis de oppdaget kritikkverdige forhold. 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen 183 2007 La meg nevne noen eksempler: Jeg er blitt kontaktet av Olav Hellum, som har valgt å stå fram offentlig. Han vars­ let om ulovlig tvangsbruk og graverende omstendigheter i helsesektoren i 1990 og i 1991. I 1992 ble han omplas­ sert i en helt annen stilling. Hellum så på omplasseringen som en gjengjeldelse, og gikk til slutt til sak for å få be­ holde jobben. Hellum tapte i retten. Hellum skrev så -- ikke bare som en varsler, men som et tidsvitne -- en ar­ tikkel om sin historie i Samtiden i 2006. Det var på bakgrunn av hans historie at jeg bad utred­ ningsseksjonen her på Stortinget om å redegjøre for om varsleres rettsstilling når det gjaldt gjengjeldelse, var blitt bedre etter at de nye varslerparagrafene trådte i kraft. Nå sier utredningsseksjonen at de i utgangspunktet ikke kom­ menterer enkeltsaker, men at de har sett på saken ved å gi en beskrivelse av det generelle regelverket. Utrednings­ seksjonen på Stortinget påpeker at det fortsatt må være en årsakssammenheng mellom ytringen og gjengjeldelsen for at handlingen skal være ulovlig etter arbeidsmiljølo­ ven. Dersom arbeidsgiveren argumenterer med at hand­ lingen ikke har noe med selve varslingen å gjøre, men f.eks. et uholdbart arbeidsmiljø, vil varsleren stå svakt, selv om bevisreglene nå er snudd. Så sier utredningssek­ sjonen at det ville vært fint å ha gjort noe med dette juri­ disk, men det er krevende jus. Det er der jeg ikke har lyst til å slippe saken, for enten må vi teste hvor langt kreven­ de jus kan strekkes, eller så må vi teste hva vi kan gjøre med andre virkemidler som supplerer jusen. Og det er på en rekke områder i samfunnet at vi tenker på slike virke­ midler. En annen som har stått fram offentlig, er Per Inge Monsen, som varslet om økonomiske uregelmessigheter i Siemens, og ble sagt opp. Han vant i etterkant en knusen­ de seier over Siemens i tingretten. Retten fant det sann­ synliggjort at Siemens systematisk tok seg for godt betalt av Forsvaret. Retten slo fast at oppsigelsen av Per Inge Monsen var usaklig, og at han hadde reagert på det han hadde oppdaget, på en rimelig måte. Historien til Kari Breirem er også kjent. Hun fortalte om hvordan varslingen om uregelmessigheter i advokat­ selskapet BA­HR resulterte i mobbing, trakassering og anklager om faglig utilstrekkelighet før hun til sist ble oppsagt. Hun understreker at det lovbestemte varslerver­ net ikke er godt nok. Jeg har også en sak, som jeg bruker anonymt, fra en person som har varslet om systematiske overgrep, men­ neskerettighetsbrudd og tjenesteforsømmelse i helsesek­ toren -- jeg har fått lov til å bruke hennes sak. Denne per­ sonen har opplevd å møte motgang i alle ledd etter at hun varslet om overgrep på arbeidsplassen. Hun har fortalt meg at hun føler seg rettsløs. Jeg velger å bruke disse eksemplene for så å gå opp og si: Hva kan vi gjøre? Først vil jeg som norsk borger og stortingsrepresentant si at jeg innrømmer at jeg skammer meg litt når jeg leser disse sakene. Det skal ikke være slik at varslere skal føle seg rettsløse, og jeg frykter at man­ glende vern fører til at folk ikke orker å ta belastningen med å varsle om ulovlige eller uetiske forhold i en virk­ somhet. Hele poenget med varslerregler er jo at vi ønsker flere varslere. Det blir det ikke hvis de som varsler, føler seg rettsløse. Nå er det også slik at varslersaker er pro­ blematiske, og vi kan nok ikke utelukke at noen av dem som varsler, faktisk er «vanskelige» arbeidstakere. Men når meldingen er så unison fra så mange varslere, velger jeg å tro at det er noe svært grunnleggende og viktig i det disse personene sier. Det er uheldig når de som vel­ ger ikke å varsle, kommer heldigere ut enn de som fak­ tisk våger å si fra om noe som er ubehagelig. I noen land har man laget regler hvor varsleren blir belønnet med en prosentandel av den boten som arbeidsgiveren eventuelt blir dømt til å betale. Jeg tar ikke opp et slikt forslag -- jeg bare viser til at man velger forskjellige tilnærmin­ ger. Jeg har tidligere i dette innlegget sagt at jeg ikke er sik­ ker på om regelverket kan løse dette, men jeg har den tenkning at politikk handler om å tore å ta fatt på ting som er vanskelige. Jeg skulle håpe at vi kunne finsikte jusen for å se om det var noe som i hvert fall kunne motvirke sanksjoner i etterkant, selv om vi fortsatt vil ha et skjønns­ område. Det å gå inn i dette ville i hvert fall være å gi et signal til dem som utsetter seg for noe, om at samfunnet strekker seg så langt som det overhodet er mulig. Jeg søker også gjennom denne interpellasjonen å reise en bevisst offentlig debatt, fordi det offentlige ordskiftet til syvende og sist er noe som kan gi dekning og beskyt­ telse for mennesker, selv om det aldri er slik at noen annen kan ta fra deg den ubotelige ensomheten du må ha når du står i en veldig utsatt situasjon. Det kan ingen gjøre, men du kan i hvert fall føle noe varme fra samfunnet rundt deg ved at du gjør det, fra samfunnet generelt og fra alle med lovreglene. Jeg stiller interpellasjonen åpen fordi jeg føler at dette er vanskelig, men jeg føler også at det som nå skjer, er uverdig og galt. Jeg har valgt å bruke disse ordene og si på vegne av meg selv som norsk borger og stortingsrepresen­ tant: Jeg skammer meg når jeg ser at vi har en situasjon hvor folk som gjør noe som er riktig, kommer ut i så van­ skelige situasjoner som det jeg har tatt opp i denne inter­ pellasjonen. Jeg velger å gjøre dette, som jeg ofte har gjort i denne salen som representant, i den åpne form, for det er noen øyeblikk i norsk politikk hvor vi ikke strides om hvem som var best i går -- eller i dag -- men faktisk prøver å gjøre noe som er bedre for alle mennesker som prøver å ta vare på grunnleggende samfunnsverdier. Det er i denne ånd jeg inviterer til og håper på at vi får en god debatt i dag. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:13:52]: La meg starte med å si at jeg er enig i at dette er en veldig vik­ tig interpellasjon, og at det er en veldig viktig debatt. Jeg setter pris på å ha fått denne interpellasjonen, for jeg er helt enig med representanten Dørum i at varsleres situa­ sjon er noe som skal oppta oss. Når vi tar dette på alvor og diskuterer det i denne sal, får vi oppmerksomhet rundt te­ maet «varslernes situasjon». Vi får ut informasjon om hvordan vi betrakter dette, og hvordan lovverket betrakter det. Jeg synes også det er uttrykk for en utålmodighet -- vi Trykt 1/6 2007 2007 184 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen vil ikke finne oss i at varslere opplever at det å gå fram med varslingen ikke er til å leve med i ettertid. Så er utfordringen at representanten Dørum flere ganger i sitt innlegg henviste til konkrete eksempler, men virkelighe­ ten er, så vidt jeg vet, at ingen nye saker er prøvd etter loven som nå har trådt i kraft. Alle eksemplene som Dørum viste til, var inspirasjonsgrunnlaget vi hadde da vi vedtok den nye loven. Så vi har ennå ikke fått prøvd hvorvidt de endringene vi vedtok og gjennomførte fra 1. januar, faktisk gir varslere som opplever eventuell gjengjeldelse, et bedre vern. Jeg setter pris på utålmodigheten, samtidig som jeg også vil benytte denne anledningen til å understreke at noe av det viktigste vi gjorde da vi vedtok de nye lovbe­ stemmelsene, var å sørge for et forbud mot gjengjeldelse. Det betyr at arbeidsgiveren ikke har anledning til å straffe varsleren, eller den som gir til kjenne at retten til å varsle vil bli brukt, ved f.eks. å frata varsleren arbeidsoppgaver, fryse ut vedkommende eller komme med andre typer ne­ gative reaksjoner. Det er ikke tvil om at også omplasse­ ring dekkes av gjengjeldelsesforbudet. Interpellanten omtaler omplassering av arbeidstaker som en disposisjon arbeidsgiver kan gjøre innenfor sty­ ringsretten selv om arbeidstakeren er en varsler. Her vil jeg påpeke at når Stortinget gir lover som begrenser ar­ beidsgivers handlingsrom, vil arbeidsgivers styringsrett begrenses tilsvarende. I denne sammenheng vil det si at dersom en omplassering kommer som en følge av at en ar­ beidstaker har benyttet varslingsretten, vil omplasserin­ gen pr. definisjon ikke være innenfor styringsretten, fordi disposisjonen nettopp er i strid med forbudet mot gjen­ gjeldelse i arbeidsmiljøloven § 2­5. En handling som er i strid med loven, vil aldri være innenfor styringsretten. Det finnes derfor ingen situasjoner der arbeidsgiver foretar handlinger som samtidig er ulovlig gjengjeldelse og in­ nenfor styringsretten. I praksis vil naturligvis arbeidsgiver kunne hevde at omplasseringen ikke har noe med varslingen å gjøre, men bare er en disposisjon arbeidsgiver foretar seg i kraft av egen styringsrett. Her har varslingsbestemmelsens spesi­ elle regler om bevisbyrde stor betydning. Bevisbyrdereg­ lene innebærer at dersom arbeidstaker legger fram opp­ lysninger som gir grunn til å tro at en handling er en lov­ stridig gjengjeldelse, går bevisbyrden over på arbeidsgi­ ver. I lovproposisjonen er det presisert at det ikke skal stilles strenge krav til arbeidstaker i denne forbindelse, f.eks. skal det normalt være nok at det vises til at det fak­ tisk er varslet, og at en negativ handling har kommet tett innpå varslingen i tid. For å gå fri må arbeidsgiver i tilfelle sannsynliggjøre at gjengjeldelse faktisk ikke har funnet sted. Det innebærer at arbeidsgiver må føre bevis for at f.eks. en omplassering av en varsler ikke har noe med den forutgående varslingen å gjøre. Man må altså spørre seg: Ville omplasseringen skjedd dersom arbeidstakeren ikke hadde varslet? Jeg tror at svaret ofte vil framstå som for­ holdsvis åpenbart. Et relevant tema i denne sammenheng vil typisk være om det er flere som har blitt omplassert på samme tidspunkt, f.eks. som følge av en omorganisering, eller om det kun er den ene personen som har blitt gjen­ stand for endringer i arbeidsforholdet. Slik jeg ser det, vil det ikke være aktuelt å fjerne kravet til årsakssammenheng mellom varsling og gjengjeldelse. Dersom det ikke har vært noen varslingssituasjon, vil na­ turlig nok heller ikke gjengjeldelsesforbudet i § 2­5 slå inn. I hvilken utstrekning en arbeidsgiver har rett til å om­ plassere arbeidstakere som ikke er varslere, reguleres ikke av varslingsbestemmelsene, men av det arbeidsrettslige regelverket for øvrig. Interpellanten nevner også sosial utstøting som en gjengjeldelse som kan forekomme etter varsling. Dersom en arbeidstaker fryses ut fordi han/hun har varslet, vil det­ te anses som en gjengjeldelse i arbeidsmiljølovens for­ stand og således være beskyttet av varslervernet. Her er det for øvrig grunn til å framheve at arbeidsmiljøloven i alle tilfelle opererer med forbud mot trakassering eller an­ nen utilbørlig opptreden. Dette omfatter alle former for mobbing og trakassering enten det dreier seg om utfrysing eller mer ondskapsfull plaging, uansett om det er arbeids­ giver eller for den del andre arbeidstakere som står bak. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at mobbing og tra­ kassering av arbeidstakere ikke finner sted, og det gjelder uansett om vedkommende er en varsler eller ikke. Mob­ bing og trakassering i arbeidslivet er aldri greit og aldri lovlig, uansett situasjon. Heller ikke dersom en varsler har gått fram på uforsvarlig vis, vil mobbing og trakassering være akseptabelt eller lovlig. Arbeidstakere som opplever denne type skadelig og ulovlig arbeidsmiljøpåvirkning, kan ta kontakt med Ar­ beidstilsynet for eventuell bistand. Arbeidstilsynet hånd­ hever arbeidsmiljølovens bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø og vil kunne gripe inn i saken. Jeg vil også nevne at Arbeidstilsynet sammen med de­ partementet har laget en veiledning for publikum om de nye varslingsbestemmelsene, som beskriver reglene og hvordan disse skal tolkes og anvendes. Dersom det skulle vise seg å være en utbredt misoppfatning at styringsretten kan sette lovens varslervern til side, vil det kunne være ak­ tuelt å beskrive denne problemstillingen enda tydeligere i veiledningen. På bakgrunn av det jeg har sagt, kan jeg iallfall ikke nå se at det er behov for å endre de nye lovbestemmelsene for å beskytte varslere mot forflytning, sosial utstøting eller andre typer represalier. Jeg mener vi har fått på plass et godt regelverk til beskyttelse av varslere, hvor særlig for­ budet mot gjengjeldelse og delt bevisbyrde i betydelig grad har styrket varslernes situasjon. Lovbestemmelsene om varsling trådte altså i kraft så sent som 1. januar i år. Jeg mener det er grunn til å la regelverket virke en tid før vi foretar en vurdering av om bestemmelsene virker slik vi ønsker, eller om loven eventuelt bør endres. La meg tilføye at vi aldri vil lykkes på dette feltet uten at loven bidrar til å etablere en åpenhetskultur, loven bi­ drar til at norske ledere forstår at åpenhet og varsling er et gode for virksomheten. Det er det å bygge opp den kultu­ ren som vil være veldig krevende, og jeg er enig med in­ terpellanten i at det her virker som vi går to skritt fram og ett tilbake. Så må vi selvfølgelig som lovgivende forsam­ ling være opptatt av at dersom ledere allikevel ikke skjøn­ ner at åpenhet er til det gode, må de som varsler, vernes. 185 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen S 2007--2008 2007 (Statsråd Hanssen) Jeg mener at det lovverket vi nå har, gir varslere et godt vern mot gjengjeldelse. Så kan det godt hende at vi ser at noen ledere der ute allikevel forsøker seg på gjengjeldel­ se. I så måte må vi få prøvd de sakene for retten eller for en tvisteløsningsinstans. Jeg føler meg veldig trygg på at dersom denne type reaksjonsform, som f.eks. omplasse­ ring som en gjengjeldelse for en varsling, kommer opp for en rettsinstans, vil varsleren med dagens lovverk ha en veldig sterk stilling. Odd Einar Dørum (V) [10:23:53]: Jeg takker stats­ råden for et grundig svar. Det eksemplet jeg brukte, som er et tidsvitne i samti­ den, ble prøvd etter gammelt lovverk. Men jeg har -- uten at jeg har gått inn på personen -- også spurt juridisk kom­ petanse her på Stortinget om gjengjeldelsesbeskyttelsen er bedre etter ny lovgivning enn den var for ham som tap­ te. Da får jeg altså det svar at det fortsatt må være en år­ sakssammenheng mellom ytringen og gjengjeldelsen for at den skal være ulovlig. Dersom arbeidsgiveren argu­ menterer med at handlingen ikke har noe med selve vars­ lingen å gjøre, men at det f.eks. er blitt et uholdbart ar­ beidsmiljø som et resultat av at du faktisk har sagt fra -- det jeg altså beskrev som en utfordring mot korpsånd -- vil varsleren stå svakt selv om bevisregelen er snudd. Når jeg har tatt det opp på denne måten, er det ikke for å være stridbar, men det er bare for å si at i et kompetent miljø har noen vurdert den type logikk som ligger i saken -- en sak der man ikke vant fram etter gammelt system -- opp mot det nye regelverket. Så er statsråden og jeg enige om at vi har laget et bedre regelverk. Vi er enige om det grunnleggende i det. Når jeg tar dette opp, er det bare for fra Stortingets talerstol å varsle om at verden kan være vanskeligere enn det vi trodde da vi laget en lovregel. Det er bakgrunnen for at jeg gjør det jeg gjør. Så kan vi si at her står vi overfor forskjellige former for juridiske vurderinger. Stortinget har altså en ekspertise som jeg som representant er glad for at jeg kan bruke i år 2007. Jeg hadde ikke tilgang til det i 1980 -- sist jeg prøv­ de -- da syntes man det var en fremmed tanke. Men nå har man altså den type kompetanse, som gjør at jeg som fol­ kevalgt kan stå opp med noe. Vi vet at jurister kan vurdere ting ulikt. Og det er ikke noe annet poeng i det enn at selv om vi har gjort noe som noen kan mene er bra, ligger det alltid igjen noe ubesvart. Så det jeg egentlig vil be statsråden om å gjøre, er å ta det­ te for seg og se om det er noe staten kan gjøre. Denne kon­ krete varslersaken skjedde i psykiatrien, i et helseforetak. Er det noe staten som stor arbeidsgiver kan gjøre for å sør­ ge for at de retningslinjene som statsråden gikk igjennom, blir såpass bra at det i seg selv setter en god tone? Jeg me­ ner ikke at staten skal oppheve juridiske regler, men at man skal gjøre noe med selve den kulturen som statsråden nettopp snakket så klart og tydelig om, for nettopp som statsråd, konstitusjonelt ansvarlig, men også som statsråd og leder for store virksomheter, kan man kanskje gjennom veilederjobbing sørge for det. Jeg vil i hvert fall oppfordre statsråden til å sette det på dagsordenen, som jeg sier: ikke for at loven ikke skal gjelde, men for at loven skal bli et­ terlevd, og at kulturen -- og tenkningen som vi har i hodet -- viser respekt for disse dilemmaene. Jeg tar i hvert fall det med som en utfordring til statsråden. Så vil jeg nok på min måte velge å forfølge disse temaene, fordi jeg synes at det politiske liv handler om at brysomme ting ikke skal la oss få lov til å hvile så lenge det er noe som gjør det brysomt for mennesker som er i en annen situasjon enn vi som har denne talerstolen til rådighet. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:27:31]: Vi skal ikke gå inn i noen juridisk spissfindige diskusjoner fra talerstolen. Jeg vil bare si at jeg jo synes at loven er for­ holdsvis klar. Jeg synes at stortingskomiteen gjorde en god jobb da den skrev innstillingen til loven, og det var en god debatt her i salen. Det er disse tre forholdene som skal danne grunnlaget for hvordan loven skal forstås. Jeg vil advare sterkt mot at vi prøver å etablere en rettsprak­ sis andre steder enn der rettspraksis skal etableres, nem­ lig i domstolen, og faktum er at så langt er ingen sak prøvd. Jeg vil bare understreke det jeg forsøkte å si med man­ ge flere ord i mitt hovedinnlegg. Dersom en person har varslet og i ettertid blir utsatt for en omplassering, og ar­ beidsgiver hevder at det har ingenting med varslingen å gjøre, men er en del av et arbeidsmiljøproblem, vil i så fall, etter denne loven, bevisbyrden for det havne hos ar­ beidsgiver. Da må arbeidsgiver kunne føre bevis for at den omplasseringen som finner sted, ikke har noe med varslingen å gjøre, men har å gjøre med helt andre for­ hold. Jeg har litt vanskelig for å se for meg hva innholdet i loven ellers skulle vært enn nettopp det at vi sørger for at varsleren vernes på en sånn måte at arbeidsgiver der­ som det iverksettes tiltak overfor vedkommende i ettertid, må føre bevis for skillet mellom varslingen og det som skjer. Jeg synes også det ville vært krevende å vedta en lov som hadde sagt at dersom du én gang har varslet, skal du fra da av og til evig tid jobbe med akkurat det du har job­ bet med før du varslet, og på akkurat samme sted som du jobbet før du varslet. Det ville også vært en litt krevende lov å vedta. Jeg mener at det lovverket vi har vedtatt, gir varsleren en styrket rettssituasjon. Jeg tror også vi eventuelt skal la det være opp til rettssystemet og ikke til Stortingets utred­ ningsseksjon å vurdere hvorvidt den er styrket eller ikke. Helt til slutt: Jeg tror at representanten Dørum er inne på et veldig godt spor. Jeg deler synspunktene hans når han sier at nå må vi som arbeidsgivere rundt omkring syn­ liggjøre at dette handler om å bygge åpenhetskulturer, få arbeidsgivere til å forstå at det er lojalt å ha medarbeidere som sier fra om kritikkverdige forhold, og skape kulturer for intern varsling. Den nye loven skal føre til at vi faktisk får færre varslere der ute fordi vi får gode systemer og gode rutiner for å håndtere kritikk og varsling internt i be­ drifter. Per Rune Henriksen (A) [10:31:04]: Jeg synes det er veldig prisverdig at representanten Dørum tar opp den­ ne saken i en interpellasjon, og at vi får denne debatten. Forhandlinger i Stortinget nr. 13 13 2007 186 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen Jeg føler at loven, slik vi har fattet vedtak om, og slik den gjelder pr. i dag, er god. Vi har ingen rettspraksis som kan avsløre svakhetene ved den, men når det gjelder gjen­ gjeldelse mot varslere, har vi tverrpolitisk vært klare og tydelige på hva som er vår intensjon med loven. Og det er klart at om det skulle vise seg at rettspraksis utvikler seg i en retning som ikke er i tråd med det vi som lovgivere har ønsket, mener jeg vi skal gå inn og se på saken. Vi kan si det slik at vi lager lover ut fra to hensyn. Det ene er å uttrykke at noe er forbudt og uønsket -- noe vi ikke vil skal skje. Dernest skal lovene sørge for håndteringen, hva samfunnet skal gjøre, hvis det uønskede skjer. Jeg sy­ nes at statsråden var inne på noe som er veldig vesentlig hvis vi tenker på hva vi gjør for å hindre at tingene skjer. Vi har også i denne loven sagt at det skal legges til rette for varsling i bedriftene. Vi skal bryte med den korpsån­ den som representanten Dørum refererer til, og som jeg tror er kjernepunktet når det gjelder sosial utstøting, og kanskje det viktigste vi gjør av strukturendringer i ar­ beidslivet, er at vi krever at bedriftene skal lage gode ruti­ ner for varsling. Jeg vil framheve Helse Bergens bidrag i denne sam­ menheng. De har opprettet et eget varslerombud i bedrif­ ten. Det er en stor og mangslungen bedrift, en bedrift som også har vært plaget med interne konflikter og mye opp­ styr etter varsling. Her har man åpenbart tatt både lovgi­ vers signaler og lærdom av hva som har skjedd, og så har man opprettet et varslerombud. Jeg tror det vil være en løsning som kan brukes mange andre steder. I mindre be­ drifter vil dette være vanskelig. Det er for så vidt et problem for en med min bakgrunn, som i veldig mange tilfeller peker på at verneombudenes funksjon er utrolig viktig. Vi ønsker også å styrke verne­ ombudenes stilling i arbeidslivet gjennom arbeidsmiljølo­ ven. Men det er rett og slett ikke til å legge skjul på at også i en del saker som kan gå som betente varslingssaker, er faktisk verneombudet òg en del av establishmentet som varsleren vil være redd for skal gi represalier. Da er det viktig at man i bedriften har gode rutiner for å håndtere varsling og sørge for at varslerens varsel kommer fram. Mobbing er aldri greit. Jeg synes statstråden var krys­ tallklar på det og viste til de lovregler vi har mot mobbing. Jeg tror at vi må ta inn over oss at det alltid vil være en be­ lastning å varsle om negative forhold i en bedrift. På et eller annet nivå vil det være en belastning for dem som velger å ta skrittet, gjøre det. Slik er det med de aller fleste ting i samfunnet. Men det som er så viktig, er at vi får den­ ne debatten og etablerer den holdning i samfunnet at det er viktig å legge til rette for varsling, og at det er viktig å ta vare på varslerne. Vi skal ha klart for oss at det å under­ trykke varslingen også er en særdeles kostbar øvelse for vårt arbeidsliv -- hvis vi skulle gjøre det. Så jeg vil igjen si at jeg hilser denne debatten velkom­ men. Jeg tror, som representanten Dørum, at dette er noe vi kontinuerlig bør diskutere. Og, som sagt, jeg mener at hvis det mot formodning skulle vise seg at man i rettssa­ ker etablerer en rettspraksis som ikke er i tråd med det vi har et tverrpolitisk ønske om å etablere som rettspraksis, bør vi se på loven igjen. Robert Eriksson (FrP) [10:36:24]: La meg aller først få si at jeg synes det er prisverdig at representanten Dørum tar opp dette spørsmålet. Det er også et spørsmål som til stadighet blir diskutert i bedrifter, og også i media. Det er også interessant å legge merke til at de store kor­ rupsjonsskandalene som oftest blir avslørt gjennom vars­ ling i bedriftene. Det betyr at det er noen som tør å stå fram, som tør å ta belastningen, som igjen gjør at man får fram store, viktige saker og får avslørt kritikkverdige for­ hold i enkelte bedrifter og virksomheter, også i det offent­ lige. Det er fortsatt en situasjon som mange føler er en stor belastning -- det får ofte et kraftig etterspill når de går ut og varsler. Det er nok usikkerhet og redsel for å tørre å ta steget og gå og varsle som preger veldig mange. Da loven ble behandlet i november 2006, hadde vi en grundig debatt i Stortinget om hvordan dette burde gjøres. Når statsråden fra denne talerstolen sier at han har vans­ kelig for å se for seg hvordan loven kunne ha blitt utfor­ met annerledes, må han jo ha oversett fullstendig den ar­ gumentasjon og de forslag som kom fra en samlet oppo­ sisjon da vi behandlet Ot.prp. nr 84 fra 2005­2006 den 16. november 2006. Der viste vi bl.a. til de bemerkninge­ ne som professor Jakhelln kom med, og som jeg synes det fortsatt er viktig å ha med seg i lovfortolkningen av hvor­ dan man skal utforme og forstå loven. Jeg registrerer også at regjeringspartiene i 2005 hadde en mer liberal innfallsvinkel, holdning, til hvordan man skulle få loven til å fungere og til hvordan den skulle være, enn hva man hadde da man kom i maktposisjon og overtok regjeringskontorene og la fram saken selv. Det synes jeg er skuffende. Jeg synes at regjeringspartiene burde ha stått for det man sa i opposisjon. I så tilfelle tror jeg vi kunne ha fått et samlet storting bak loven da vi be­ handlet den i 2006. Det som er det aller viktigste, og som jeg tror vi alle er enige om, er at ingen varslere skal føle det ubekvemt å varsle. Det er viktig, som også representanten Henriksen var inne på, at alle skal føle trygghet når man varsler om kritikkverdige forhold. Det kan ikke være sånn, verken i det offentlige eller i det private, at man skal føle redsel og dermed unnlate å si ifra om kritikkverdige forhold. Jeg håper at vi med jevne mellomrom fortsatt kan ha den typen debatter som vi har i dag. Så er det helt riktig som statsråden sier, at den nye loven ennå ikke er blitt prøvd for noen domstol, men det vil vel før eller senere oppstå en situasjon der også den loven blir prøvd for dom­ stolen. Og viser det seg da at den ikke er god nok når det gjelder å ivareta varslernes vern, håper jeg iallfall at vi vil få saken ganske fort tilbake til Stortinget, slik at vi får tatt opp og sett på lovendringen på nytt, og da får muligheten til kanskje å endre loven, slik som også opposisjonen viste til da vi behandlet saken i november 2006. Jeg er fortsatt av den bestemte mening at loven ikke er tilstrekkelig for å ivareta varslernes vern. Jeg tror at den loven vi har i dag, vil føre til at en del vil unnlate å varsle -- jeg håper at jeg tar feil. Jeg tror det fortsatt er enkelte som vil gjøre det, og jeg håper at vi for framtiden kan få en lov som er mer til­ passet det å ivareta vernet for varslerne. 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen 187 2007 Martin Engeset (H) [10:41:36]: Først av alt vil jeg gi honnør til representanten Dørum for å ha reist denne in­ terpellasjonen. Det er en viktig interpellasjon, som tar opp et særdeles viktig tema. Jeg tror det har en egenverdi at landets nasjonalforsamling diskuterer dette spørsmålet i det åpne rom. Vi vet at det er et vanskelig tema lovmessig. Vi har relativt nylig -- for et år siden -- vært igjennom en lovbehandling, og vi skal selvfølgelig ikke la en interpel­ lasjonsdebatt bli en omkamp om den lovbehandlingen. Når statsråden i sitt innlegg sier at han synes vi hadde en god debatt for et år siden, i november 2006, er jeg enig i det. Det var en god debatt, en prinsipiell debatt og en spennende debatt om dette vanskelige temaet, både poli­ tisk og juridisk. Men det må være tillatt å nevne at på det tidspunktet var det en samlet opposisjon, med partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre, som mente helt bestemt at Regjeringens lovforslag ikke gikk langt nok og ikke var godt nok. Jeg synes det bør være en grei bakgrunnsopplysning. Den gangen sa Regje­ ringen selv i odelstingsproposisjonen som lå til grunn for behandlingen, at det Regjeringen gjorde, var å fremme et forslag som skulle være en videreføring av gjeldende reg­ ler og kodifisering av gjeldende rett om f.eks. den ulov­ festede lojalitetsplikten. Det var et hovedpunkt for oppo­ sisjonen i denne saken. Vi mente bestemt på bakgrunn av dette at det forslaget til Regjeringen ikke var godt nok. Men det er altså det vedtaket vi nå har. Statsråden har helt rett i at ingen saker er prøvd for retten etter det nye lovverket. Det var et skritt i riktig ret­ ning på enkelte punkter, ja, men skrittene var ikke mange nok og heller ikke lange nok. Derfor skal det bli spennen­ de å se om, og når, det kommer saker for retten som tar opp dette, hvor vi har mulighet til å vurdere om lovbeskyt­ telsen for varslere er god nok. I den forbindelse setter jeg pris på det signalet som representanten Per Rune Henrik­ sen gav, og som jeg forstod av statsrådens innlegg, at hvis så ikke er tilfellet, kan vi regne med at vi får et nytt lov­ forslag fra Regjeringen. Jeg håper statsråden kan bekrefte det i den etterfølgende debatt. Det er slik at noen virksomheter og kommuner har håndtert dette på en meget god måte lenge før vi fikk de nye reglene. Jeg har lyst til å trekke frem Oslo kommune som et eksempel til etterfølgelse for mange. Der har de opprettet en egen varslingsenhet og slått fast på en veldig tydelig måte at varsling er positivt, at de ansatte har rett og plikt til å varsle, og at man skal kunne varsle anonymt og i fortrolighet. Dette er prinsipper som jeg synes enhver ar­ beidsgiver og enhver virksomhet bør slå fast og henge opp på en stor og tydelig plakat, enten vi snakker om kommu­ ner, statlige etater, bedrifter eller det private næringsliv. Bare gjennom å skape trygghet for den enkelte varsler ved at ledelsen i den enkelte virksomhet sier veldig tydelig fra om at varsling er positivt, og at man har rett og plikt til å varsle, tror jeg at man kan skape den nødvendige trygghet og kultur for at varsling vil finne sted. At det ikke varsles om kritikkverdige forhold, kan faktisk i sin ytterste kon­ sekvens bidra til at en bedrift f.eks. går over ende, går konkurs, og at arbeidsplasser går tapt. Vi har nok en lang vei å gå her -- jeg tror også lovmes­ sig -- men selvfølgelig er det holdning og kultur som til syvende og sist avgjør. Vi vet i dag at vi skal gi honnør til dem som kjenner til kritikkverdige forhold, og som tør å stå frem, og tør varsle. Det er nok veldig mange som teller på knappene og veier for og imot om de skal tørre å ta sjansen, men som ut fra en helhetlig vurdering kommer til at dette tør jeg ikke, dette kan jeg ikke, dette blir for ube­ hagelig. Karin Andersen (SV) [10:46:57]: Bestemmelser for å beskytte varslere og varsling er et meget viktig sam­ funnsanliggende. Det kommer til å styre om vi -- for å si det slik -- får sannheten fram, om kriminalitet skal be­ kjempes, om kunder og brukere i virksomheter, både of­ fentlige og private, skal kunne få en riktig oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt. Det betyr svært mye, og jeg tror også at det betyr svært mye for den enkelte, at det faktisk er mulig å si sannheten, og at det blir satt pris på. Jeg er i dag litt forundret over noen av innleggene fra opposisjonen til en interpellasjon som jeg opplever er vel­ dig viktig. Tydeligvis har ingen i opposisjonen fått med seg at representanter fra både Regjeringen og regjerings­ partiene, da vi diskuterte loven sist, konkluderte med at de lovbestemmelsene vi vedtok, faktisk ivaretok varslerne bedre enn det opposisjonens forslag gjorde, men vi var også klare på at dersom praksis utviklet seg slik at varsler­ ne ikke fikk tilstrekkelig vern, var vi opptatt av å se på lo­ ven. Det ble sagt den gangen, og vi gjentar det nå. Jeg tror at det har blitt lagt litt for lite vekt på en viktig bestemmelse som ble innført, nemlig at det skal etableres rutiner for varsling, at forholdene skal legges til rette for varsling av kritikkverdige forhold. Jeg tror at det er noe av det som kan endre en praksis som gjør at en varsler i et­ tertid kommer i en uholdbar mellommenneskelig og sosi­ al situasjon. Å etablere rutiner for varsling er et ledelses­ ansvar. Derfor må ledelsen i en bedrift eller i et foretak, enten det er i privat eller i offentlig virksomhet, ha dette temaet høyt på dagsordenen. Det dreier seg om å etablere etiske retningslinjer i bedriften som sier at ærlighet er en viktig etisk standard. Et kjernepunkt da vi diskuterte lo­ ven sist, var begrepet «forsvarlighet» opp mot f.eks. be­ grepet «forretningsmessige hemmeligheter». Her er vi inne i vanskelige fortolkningsspørsmål. Flertallet oppfat­ tet da at forsvarlighetsbegrepet var viktigere. I tillegg ser vi at media spiller en veldig viktig rolle i disse sakene. Det tror jeg ikke vi skal undervurdere. Den kraften som saker som kommer ut i media, får, er stor. Det problematiske er kanskje at løsningen på den enkelte ar­ beidsplass kan bli enda tøffere, men det gjør jo også at ri­ sikoen ved ikke å etablere gode rutiner for varsling og sør­ ge for at varslingen faktisk fungerer i praktisk hverdag på arbeidsplassen, blir mye større. Når man henvender seg til en myndighet for å få råd­ givning om hvordan man skal forholde seg i en situasjon der man føler behov for å varsle og der man ser et pro­ blem, er det utrolig viktig at veiledningen som varslerne 2007 188 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen får fra Arbeidstilsynet, helsemyndigheter, Kredittilsynet -- eller hvem det måtte være -- er god. Statsråden la veldig vekt på omvendt bevisbyrde og re­ degjorde for hvordan den skal forstås. Jeg trenger ikke si så mye om det. Men jeg har lyst til å si litt om et tema som flere varslere har tatt opp med meg, og det er at det i man­ ge av disse sakene har blitt inngått forlik. I ettertid har varsleren angret på det -- ikke fordi varsleren ikke fikk sagt fra eller kom seg ut av en vanskelig situasjon der og da, men fordi forliket ikke medførte at arbeidsplassen, le­ delsen, organisasjonen, måtte forandre kultur eller være­ måte. Et tema som jeg tror vi må se på framover, er hvor­ dan forliksinstituttet virker i forhold til å kunne få til nød­ vendig praksisendring på arbeidsplasser der dette er et problem. Jeg håper at bestemmelsene om at man nå skal ha rutiner for varsling på arbeidsplassen, kan bidra til det. Men det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig. Derfor er det grunn til å se på hvordan det går med praksis på arbeids­ plasser der man har inngått forlik, om praksis rundt vars­ ling faktisk endres. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:52:22]: Øn­ sket om å gi varslerne et reelt vern mot formelle og ufor­ melle represalier når de sier fra om kritikkverdige for­ hold, er tverrpolitisk. Vi har i flere runder hatt diskusjoner om hvordan dette best kan sikres i lovverket. Da vi sist diskuterte dette, ønsket opposisjonspartiene samlet en an­ nerledes løsning, hvor selve begrepet «forsvarlig vars­ ling» ble unngått. Men jeg tror på statsråden og regjeringspartienes tals­ personer, at ønsket om å sikre retten til å varsle kritikkver­ dige forhold var -- og fortsatt er -- det overordnede hensy­ net for de lovparagrafene som flertallet stemte for. Interpellanten spør statsråden om det kan være behov for klarere regler og retningslinjer for å beskytte varslere mot forflytning og sosial utstøting på arbeidsplassen. Jeg regner med at statsråden har et åpent sinn i forhold til lov­ givernes intensjon med de vedtatte paragrafer om varsling i arbeidsmiljøloven, at dette blir ivaretatt i praksis i ar­ beidslivet, og om det kan være behov for forandringer eller presiseringer. Det er nok andre områder i arbeidsmil­ jøloven hvor den rød­grønne prestisjen er investert sterke­ re enn akkurat på dette feltet. Samtidig stiller jeg meg ganske tvilende til om de fak­ tiske utfordringene som flere saker har vist oss er til stede når det gjelder forholdene for varslerne, best kan løses gjennom mer regelverk. Det er holdninger og kultur som er hovedproblemet, ikke nødvendigvis lovutformingen. Regelverket alene kan ikke forhindre sosial utstøting og mobbing på arbeidsplassen. Gjengjeldelse fra arbeidsgi­ ver når det gjelder varsling, er eksplisitt forbudt. Likevel forekommer det -- uten at sakene nødvendigvis prøves i arbeidsretten. For å få til en rask endring tror jeg at det som det haster mest med for å få lagt forholdene bedre til rette for vars­ lere, er at myndighetene følger opp arbeidsgivernes nye ansvar for å legge til rette for varsling. Det bør også vur­ deres grundigere om en ombudsordning i offentlig regi kan sikre bedre anonymitet og større reelt vern for varsle­ re. Tiltak for å bedre kulturen for varsling må være et an­ svar for partene i arbeidslivet. Det bør særlig være en ut­ fordring for arbeidsgiversiden at mens en på sentralt nivå i organisasjonene vil legge til rette for varsling, mener mange arbeidstakere at det bare er negativt for dem å stik­ ke hodet fram og påpeke kritikkverdige forhold. Selvsagt er det slik at arbeidsgiver bør ha en mulighet til å rette opp forhold internt i bedriften før det blir en offentlig sak. Selvsagt vil det virke ødeleggende for arbeidsmiljøet hvis enhver kritikk mot ledelsen -- stor eller liten -- blir fram­ ført eksternt. Men det tror jeg faktisk ikke er noe utstrakt problem i arbeidslivet. Hovedproblemet er at terskelen for å si fra om klart kri­ tikkverdige forhold er for høy, fordi de personlige om­ kostningene oppleves som for store. Og den frykten kan dessverre være reell -- det har flere saker vist oss. En slik kultur er ikke arbeidslivet tjent med. Mobbing kan være en del av en slik kultur. Statsråden har en unik mulighet til å sette agenda for partene i arbeidslivet. Så min oppfor­ dring er: Ta dette opp med partene. Spør dem om hvilke tiltak som kan iverksettes fra organisasjonene -- rettet mot de enkelte både private og offentlige foretak -- for å skape en kultur hvor arbeidsmiljølovens pålegg om å legge til rette for varsling faktisk blir fulgt opp i praksis. Det håper jeg kan bli en konklusjon som både posisjon og opposi­ sjon kan enes om i denne debatten. Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:56:53]: I interpellasjonen viser representanten Dørum til de stygge eksemplene vi har sett på at varslere blir sosialt utstøtt fra arbeidsplassen. Det vises også til at Stortingets utredningsseksjon mener at en arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett fortsatt har re­ lativt vid adgang til å overføre varsleren til annen stilling -- mot arbeidstakers ønske. Det er altså gjengjeldelsen som er temaet i denne interpellasjonen. Da Stortinget for et år siden behandlet de endringene i arbeidsmiljøloven som omhandler varsling, understreket vi betydningen av et strengt vern mot gjengjeldelse ved varsling. Det er i gjengjeldelsesparagrafen, § 2­5 i ar­ beidsmiljøloven også lagt inn krav om delt bevisbyrde, som ikke ble støttet av arbeidsgiverorganisasjonene. Det­ te innebærer at hvis arbeidstaker legger fram opplysnin­ ger som gir grunn til å tro at handlingen er en lovstridig gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at lovstri­ dig gjengjeldelse ikke har funnet sted. Kombinasjonen av delt bevisbyrde og arbeidstakers rett til oppreisning og er­ statning mente man kunne få urimelige konsekvenser for arbeidsgiverne og virksomheten. Det var temaet da. Her må jeg stoppe opp litt, for jeg er virkelig overras­ ket over den argumentasjon som representantene fra op­ posisjonen har brukt så langt når de sier at statsråden ikke står helt til troende når han viser til at Stortinget hadde et entydig ønske om et sterkere varslervern -- for det de fore­ slo svekket, men ikke nådde fram med, var nettopp dette som gikk på mulighetene for gjengjeldelse. De støttet opp under arbeidsgiverorganisasjonenes reservasjoner mot det 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. Dørum om å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen 189 2007 sterke lovvernet mot gjengjeldelse ved å foreslå å innføre et nytt fjerde ledd i § 2­4. Jeg skal sitere fra innstillingen. I § 2­4 tredje ledd står det: «Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med den bestemmelsen.» Veldig konkret og sterkt. Så ville de svekke det ved å innføre et nytt fjerde ledd: «Arbeidsgiver kan ikke iverksette undersøkelser eller andre tiltak for å bringe på det rene hvem som står bak en varsling, med mindre arbeidsgiver kan godtgjø­ re (...)» Dette ble det advart mot, og det står i innstillingen klart uttrykt at flertallet mener at dette kan svekke vernet mot gjengjeldelser. Så sier man her at det store spørsmålet er om vi skal bruke «forsvarlig» eller «skadehensikt» osv. Det er over­ hodet ikke tema i denne interpellasjonen. Her er det snakk om hvordan vi på en best mulig måte verner arbeidstakere mot gjengjeldelse, og her var det vi, flertallet, som hadde sterkere formuleringer, et sterkere ønske om å sikre dette enn opposisjonen hadde. Så mener jeg vi skal legge vekt på Dørums resonne­ ment, som er knyttet til at én ting er hva vi sier i arbeids­ miljølovens varslerbestemmelser, en annen ting er hvor­ dan de arbeidsrettslige bestemmelsene eller forståelsen av arbeidsgivers styringsrett blir behandlet. Jeg er glad for at statsråden fulgte opp det på en så konkret måte ved å si at dersom det er slik at styringsretten fortsatt blir oppfattet som å gå foran varslerparagrafene, ja, så vil statsråden gri­ pe inn. Det burde jo opposisjonen virkelig slutte seg til. Men jeg forstår -- i hvert fall var det slik for et år siden -- at dere var nervøse for at gjengjeldelsesparagrafene skulle bli for sterke, og ville svekke dem. Jeg synes dere har be­ hov for å gi en forklaring på hvordan dere mener at deres ledd fire i § 2­4 kunne være et sterkere vern mot gjengjel­ delse enn det som flertallet gikk inn for. Dere forsøker å omskrive en historie som det ikke finnes grunnlag for å omskrive i forhold til det som faktisk står i arbeids­ og so­ sialkomiteens innstilling og i det lovverk som nå er ved­ tatt. Presidenten: Presidenten finner grunn til å minne om den ordningen vi har i stortingssalen -- nemlig at man hen­ vender seg til representanten gjennom presidenten, ikke direkte til «dere», slik det ble gjort flere ganger her. Vera Lysklætt (V) [11:01:33]: Jeg vil takke repre­ sentanten Dørum for et viktig initiativ. Varsling på ar­ beidsplassen er et ømtålig tema, men det trenger opp­ merksomhet og offentlig debatt. Det er faktisk å se på som ett av tiltakene for å gjøre både varslere, kollegaer og ar­ beidsgivere i stand til å håndtere varsling. For det viser seg at potensielle varslere frykter de sosiale reaksjonene mer enn de rettslige konsekvensene. Vi som lovgivende organ har et særlig ansvar for lov­ formulering og utforming av rettspraksis, men som politi­ kere har vi også en viktig rolle i å sette saker på dagsorde­ nen i det offentlige rom, ikke minst sensitive temaer som kanskje kan virke som de angår et lite antall. Like fullt kan nettopp disse være svært prinsipielle og viktige. Vi har nylig vedtatt nye paragrafer om varsling i ar­ beidsmiljøloven. En viktig del av et slikt vedtak er å sette det ut i praksis. Her har staten et særlig ansvar i å infor­ mere og til og med eksemplifisere. Både arbeidsgivere og ansatte har både behov for og krav på dette. Jeg vil derfor peke spesielt på vår informasjonsplikt og den kommuni­ kasjonsoppgaven vi har tatt på oss på vegne av potensielle varslere spesielt, men også på vegne av arbeidsgivere og kollegaer. Vi må utvikle større åpenhet og høyere toleranse for varsling på norske arbeidsplasser. Det er ikke en oppgave for de få potensielle varslerne. Ansvaret hviler like tungt på dem som ikke blir varslere. Jeg håper derfor Regjerin­ gen og statsråden har en bevissthet rundt sin rolle som in­ formasjonsorgan, like mye som jeg håper politikere fra alle partier tar på alvor vår oppgave som deltakere i den offentlige debatten om varsling og sosiale reaksjonsmøn­ stre i kjølvannet av at det varsles om kritikkverdige for­ hold på arbeidsplasser. Vi er folkets ombud, og alle skal ha tillit til at vi både engasjerer oss, lytter og tør å invol­ vere oss på begge parters side i ømtålige situasjoner. Så er det ikke til å komme fra at det pr. i dag later til å være varslerne som kommer dårligst ut av sin handling. Derfor er det veldig viktig å stå opp for den som har tort, og for dem som vurderer om de skal tørre. En videre de­ batt om regler og retningslinjer for å beskytte varslere, spesielt mot sosial utstøting, er derfor helt nødvendig. Odd Einar Dørum (V) [11:04:29]: Jeg har vært po­ litisk aktiv i 44 år og har ganske bred erfaring med at retts­ regler ikke alltid er lik sosial virkelighet. Jeg er høyskole­ lektor i sosialt arbeid og er vel kjent med gode intensjoner i norsk sosiallovgivning. Jeg vet at gode intensjoner ikke alltid er virkelighet. Jeg startet med vilje varslerhistorien omkring 1980, med tunge saker i Sør­Trøndelag den gangen jeg var stor­ tingsrepresentant for fylket. Jeg dro det fram, for det som har gjort inntrykk på meg, er det forhold at vi har varslere som står fram med fullt navn og forteller sin historie, og at det de har gjennomgått, er såpass tungt at hadde de visst det de vet i dag, er det ikke sikkert de hadde gjort det om igjen. Det synes jeg bør gjøre oss alle, uansett partitilhø­ righet, ganske ydmyke. Så har jeg oppfattet og er glad for statsrådens meget klare presisering av at styringsretten ikke skal avskjære varslerretten. Selvfølgelig er jeg glad for det. Jeg er også glad for de signalene som ble gitt fra andre representanter for regjeringspartiene om det. Det var også slik i den debatten som var i sin tid, at op­ posisjonen hadde støtte av eksperter som Henning Jak­ helln, Transparency og andre, men jeg vil ikke gå inn i den debatten, for jeg oppfatter at hensikten var at man skulle gjøre dette bra. Derfor vil jeg understreke, slik som jeg har hørt i debatten, at det er et ledelsesansvar -- det sa repre­ sentanten Karin Andersen, og jeg er veldig enig i det -- at det etableres rutiner som gjør at det er sosialt og kulturelt troverdig at varslere blir respektert. Det var også derfor 2007 190 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer jeg i et tidligere innlegg presiserte at i hvert fall staten som arbeidsgiver -- og staten er en stor arbeidsgiver -- uten å bryte den fornuftige arbeidsledelse, som statsråd Bjarne Håkon Hanssen selvfølgelig kjenner behovet for, har et spesielt ansvar for å sørge for at det skrives rutiner og set­ tes kultur. Når noe var vanskelig i den tid jeg hadde tillitsverv på vegne av det norske folk i Justisdepartementet, laget vi konferanser som vi kalte etos­konferanser. Vi samlet dyk­ tige folk for å snakke sant om vanskelige ting, for å sette kultur og å la den tonen som ble satt, prøve å skape et bed­ re klima for det som skulle skje. Jeg vil understreke til slutt at det er viktig. Så har jeg ikke behov for å puffe Stortingets utred­ ningsseksjon foran meg. Jeg hadde bare behov for å si at det var veldig hyggelig 30 år etterpå å faktisk ha en alter­ nativ ekspertise å støtte seg til. Det gjorde at jeg som fol­ kevalgt i denne salen kan bruke den. Og så er det ikke slik at den ene ekspertisen er bedre enn den andre. For statsrå­ den har helt rett i at rettspraksis etableres i domstolen. Men mitt innlegg handlet om -- og det handler fortsatt om -- den sosiale virkelighet. Jeg er glad for og legger til grunn at statsråden og regjeringsapparatet bidrar til å etablere de rutinene vi trenger, og bidrar til å skape kulturen. Hvis sta­ ten kan gjøre det på en god måte, er jeg sikker på at tunge, private aktører også vil bli inspirert av det. Jeg takker for en viktig debatt. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:08:12]: Bare noen få merknader fra min side også helt til slutt i en god debatt. Jeg tror heller ikke at jeg går noe særlig inn på hvem som stemte for hva da vi behandlet loven. Jeg har bare lyst til å si at det er to sider ved denne de­ batten som er viktige. Den ene er det som handler om mu­ ligheten til anonym varsling, som jo var en viktig del av debatten sist, og det at man skal ha veier som gjør at folk som ikke ønsker å stå fram som varslere, allikevel skal kunne varsle. Jeg mener at de veiene finnes i dag, både inn mot Arbeidstilsynet og mot andre offentlige tilsyn. Og vi vet at pressen vil være veldig opptatt av å skjerme sine kil­ der i så måte. Men det kan alltids diskuteres om mulighe­ ten til anonym varsling er god nok eller ikke. Jeg er veldig opptatt av, selv om en har muligheten til anonym varsling, at ikke -- og jeg føler heller ikke at interpellanten er inne på det sporet -- løsningen på utfordringene våre er å for­ sterke muligheten. Vi må gjøre det legalt å være varsler og å stå fram og si at hør her, nå har jeg behov for å fortelle om det og det i den bedriften jeg jobber i. Derfor er den debatten vi har i dag, viktig, fordi den nettopp handler om både å argumentere for at det er legalt å være varsler, og -- i den grad noen skulle oppleve at det fører til gjengjel­ delse -- at man skal ha en ordentlig, skikkelig og solid lov­ beskyttelse som varsler. Det synes jeg vi har fått under­ streket, og jeg mener som sagt at vi har tatt høyde for det i det nye lovverket -- der står vi godt. Så gjenstår det å se når dette eventuelt skal prøves i en rettssal. Ellers er jeg også glad for at mange i sine innlegg har understreket at dette er et ledelsesansvar, det skal etable­ res rutiner, det skal etableres kultur for at det er viktig at man går foran med gode eksempler og understreker at varsling er ønsket. Det å ha gode kulturer for at folk kan si fra, er et fortrinn for bedrifter, ikke en ulempe for be­ drifter. Presidenten: Debatten om sak nr. 6 er avsluttet. S a k n r . 7 Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til helse­ og omsorgsministeren: «Politiet kommer ofte i kontakt med psykisk syke per­ soner. Denne jobben er utfordrende, og politiet gjør en stor innsats ved å håndtere psykiatriske pasienter, både gjennom oppdrag for psykiatrien og gjennom aktiv tjenes­ te. Dette er særlig en utfordring i de største byene. Hva gjøres nå for å støtte opp under dette arbeidet i storbyene, og er det for eksempel i Oslo aktuelt å stille til rådighet akuttpsykiatrisk personale som kan rykke ut for å bistå politiets operative utetjeneste?» Odd Einar Dørum (V) [11:11:51]: Først kort om bakgrunnen for interpellasjonen utover det som står i in­ terpellasjonsteksten. Jeg er generelt opptatt av det norske samfunnets første­ linjetjenester, og jeg er spesielt opptatt av hvordan disse ulike førstelinjetjenestene møter mennesker i krevende si­ tuasjoner. Jeg har i lange perioder av mitt politiske liv vært opptatt av at vi trenger forvaltningsovergripende samarbeid, og jeg vet ut fra livserfaring i ulike roller at det er lettere å si det enn å få det til. Jeg vet at det er nødven­ dig å slå fast at det er noe man skal få til. Jeg vet at det er viktig å skape den kulturen som gjør at det går. Men jeg vet at når man får det til, har det betydelig positiv virk­ ning. Det vet jeg. Det kan være på andre områder enn dem som er tatt opp i interpellasjonen, f.eks. i et samarbeid mellom politi, foreldre, barnevern og skole, for å gjøre det som skal til for at unger som kommer i drift, ikke fortset­ ter i drift. Det gjelder også på det krevende feltet som rus­ omsorgen er, som ikke er temaet mitt i dag, mellom folk som jobber i kommunal aktivitet, og folk som jobber i statlig aktivitet, helseforetak osv., og hvor viktig det er. Temaet mitt i dag er psykiatri og hvordan det møtes. Jeg tar det opp på den måten jeg gjør, fordi jeg tror det neppe kan bestrides at den døgnkontinuerlig tilgjengelige sosiale tjeneste i dette land for de fleste livsbegivenheter er politiet. Det er politiet som kan møte ungdommer i drift, det er politiet som kan møte akuttpsykiatrien, det er politiet som kommer på et drapsåsted, det er politiet som kommer på stedet for en trafikkulykke. Fordi det er slik, er jeg opptatt av med den klokskap som ligger i at to kul­ turer skal samarbeide om respekt for de to ulike kulturene, å undersøke hvordan man skal få til det. Jeg har i tillegg til å ha fulgt politiets arbeid bokstave­ lig talt gjennom en 14­årsperiode også hatt stor glede og nytte av f.eks. det arbeid som har skjedd i Trondheim og Sør­Trøndelag i et samarbeidsprosjekt mellom psykiatri­ en i Trondheim/Sør­Trøndelag og politiet for å lære om hverandre og hvordan man kan samarbeide. Jeg er også 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer 191 2007 kjent med det som har skjedd i Bergen. Jeg er også kjent med det arbeidet som har vært utført ved Kompetansesen­ ter for sikkerhets­, fengsels­ og rettspsykiatri for det som tidligere var Helseregion Øst, nå Helseregion Sør­Øst, og politiet. Jeg vet også at det der ble holdt et stort og vellyk­ ket seminar i fjor, og jeg vet at det er planlagt et arrange­ ment neste år i regi av Sosial­ og helsedirektoratet og Po­ litidirektoratet. Jeg velger å starte med dette for å si at det er fra begge disse innfallsvinklene jeg velger å ta interpellasjonen. Jeg er selvfølgelig klar over at psykiatrien har sine fullmakter, men de er ikke lik politiets tvangsfullmakter. Politiet er den sivile tvangsmyndighet i Norge i alle livsforhold, psy­ kiatrien er andre steder. Så bakgrunnen for interpellasjo­ nen blir da: Hvordan får vi til at det i det daglige skjer et samarbeid hvor gode feltarbeidere, gode folk fra psyki­ atridelen av samfunnet og politiet, kan bistå hverandre når det oppstår akutte situasjoner? Vi vet jo som utgangs­ punkt at politiet ofte håndterer mange situasjoner der psy­ kisk syke mennesker er involvert. Så vet vi også at situa­ sjonen kan variere i Norge, i hvert fall når det gjelder an­ tall tilfeller, men jeg tror man rundt omkring i det ganske land vil ha de prinsipielle utfordringene. Når det gjelder den akuttpsykiatriske ambulansen i Bergen, vet jeg at man der fra politiets side mener å ha gode erfaringer. Jeg mener ikke nødvendigvis at dette er løsningen overalt. I Oslo har jeg gått gjennom det som er lagt ut åpent om samarbeidet mellom akuttpsykiatrien og politiet, og som har vært organisert av det nevnte Kompe­ tansesenter for sikkerhets­, fengsels­ og rettspsykiatri, og jeg har lært f.eks. hvor viktig det er at psykiatrien går i seg selv og ikke for lett skal ringe til politiet når noen rømmer fra en lukket institusjon -- eller noen som f.eks. er under tvungent psykisk helsevern, men som ikke er i en døgnin­ stitusjon. Man skal altså ikke lett ringe til politiet, man skal faktisk selv gjøre det man kan, fordi man kjenner menneskene. Jeg legger vekt på slike erfaringer. Jeg tror at å gjennomgå erfaringer på den måten betyr veldig mye. Jeg legger også vekt på erfaringene som kom fram på konferansen i regi av dette kompetansesenteret i 2006. Det var i Tromsø, hvor en psykiater som hadde vært med politiet på jobb, deretter fortalte om alt det hun hadde lært, og som hun ikke visste før hun hadde vært med på den jobben, nemlig hva politiet stod overfor av utfordringer. Hun ble altså tilført en førstelinjekompetanse som var svært viktig. Jeg tror at vi må være åpne for ulike lokale løsninger. Jeg tror poenget må være at vi finner kunnskaper også lo­ kalt. Jeg er f.eks. fra Oslo kjent med at ambulante team in­ nenfor psykisk helsevern/psykiatri på Stovner og på Vin­ deren har vært i kontakt med politiet, og at man f.eks. på Stovner har sagt fra psykiatriens side at vi vil gjerne være med dere på jobb for å se og lære. Og det kloke folk har lært meg, er at de som vet om hverandre før noe spisser seg til, de har også de beste mulighetene for å bistå hver­ andre når noe spisser seg til -- av to grunner: for det første vet de om hverandres ulike arbeidsrutiner, og for det and­ re vet de da hvordan man skal finne de rette folkene på rett tidspunkt. Jeg er på jakt etter å få til den gode systematikk og de gode kulturer, hvor gode feltarbeidere vet om hverandre, og at de gjennom å gjøre det finner de formene som er best ulike steder i Norge. Jeg tror ikke det skal være én mal på dette -- malen skal i grunnen være hvordan norske borgere som er i vanskelige situasjoner, opplever at de blir ivaretatt i vanskelige situasjoner. Så sier jeg dette også i dyp sympati for politifolk som kan stå i slike situasjoner. Jeg husker møtet med en meget erfaren politiperson her i denne byen som en gang, som han sa, skulle gjøre noe overfor en psykisk syk person, som i tillegg var psykiater, og som han sa hadde diagnosen schizofreni. Han så på meg og sa tørt: Jeg hadde ett fortrinn, og det var min fy­ siske styrke -- og den skulle jeg ikke bruke. Så spurte jeg ham: Hva gjorde du da? Nei, jeg gjorde nå jobben min, sa han. Det sier seg selv at ved den stille måten å snakke på, syntes han at situasjonen var vanskelig. Han klaget ikke, men han sa litt ettertenksomt -- den gangen, og det er noen år siden -- at det hadde vært ok å ha en kontakt nettopp med de fagfolkene jeg også har beskrevet. Så vet jeg jo fra den andre siden hvor eventyrlig dykti­ ge sykepleiere innenfor somatikk og sykepleiere som job­ ber med rus, er når de er i en førstelinjetjeneste og treffer mennesker som er ute å kjøre. Og jeg vet jo gjennom li­ vets vandringer som sosialarbeider at når gode fagfolk treffes, klarer de fort å finne språket. Men det som ofte skjer, er at de gode fagfolkene ikke treffes, fordi de blir opptatt med så mye annet. Derfor er det et politisk ansvar og et ledelsesansvar å skape de gode eksemplene som det kan skinne av, som kan kringkastes, og som alle kan finne inspirasjon og glede i. For det er ikke tvil om at mange po­ litifolk som jeg har møtt, ofte føler seg ensomme i vanske­ lige jobber. Det er ikke noen tvil om at de hadde ønsket at det var noen der, men jeg har aldri hørt dem klage på dem som ikke var der. På den andre siden vet jeg gjennom f.eks. mitt møte med deler av Oslo­psykiatrien at de på mange måter har vært flinke til å prøve å strekke seg. Jeg vet f.eks. på andre områder enn de som jeg tar opp i inter­ pellasjonen, at de sier at ja, vi godtar det vi nå kaller for dobbeltdiagnoser, altså rus og psykisk sykdom, men vi har kanskje mer å lære om å være ambulante ute. Man snakker altså på en ettertenksom og ydmyk måte om noe som handler om menneskers liv når noe er akutt vanske­ lig. Jeg velger også å ta opp dette temaet på denne måten fordi vi i vårt samfunn har raske reaksjoner når vi er so­ matisk syke. I storbysammenheng er det slik at man ryk­ ker ikke lenger ut med ambulanse, man bruker motorsyk­ kel eller sykkel for å komme fram i trafikkbildet. Så hjer­ tet vårt har en tung preferanse -- jeg har selvfølgelig ikke noe imot det. Men det er noe med -- uten å sette noen i for­ legenhet, for det er ikke min hensikt -- hvordan vi kan ta vare på det gode systematiske arbeidet, som jeg da kjen­ ner til, og som jeg har beskrevet her fra hovedstaden, gjennom akuttpsykiatri og politi, og hvordan man kan ta vare på disse erfaringene på en slik måte at de som er i samfunnets felttjeneste, samfunnets førstelinjetjeneste, kan føle at når de gjør en krevende jobb, har de best mulig støtte av andre som kan bistå dem. Og da har jeg aldri 2007 192 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer ment, og jeg mener ikke her, at akuttpsykiatrien skal ta på seg politiets tvangsfullmakter. Men faglig innsikt og men­ neskelig trygghet er overordentlig sterke faktorer. Folk som har denne erfaringen, klarer ofte å sortere situasjoner på en lett måte, og det klarer man ikke hvis man verken har samarbeid eller har disse folkene til å trekke sammen. Jeg fremmer altså interpellasjonen på denne måten for­ di jeg rett og slett ønsker å inspirere ut fra det som det er lett å si noe om, nemlig at det er ønskelig med forvalt­ ningsmessig overgripende samarbeid, til at denne debat­ ten skal bidra til at vi får satt eksempler og tone, fordi det er noe som det blir lagt trykk i. Og når man stiller spørs­ målet til en statsråd, er det selvfølgelig for å be statsråden om å være med på å etablere disse skinnende gode eksem­ plene. Statsråd Sylvia Brustad [11:21:38]: Representan­ ten Dørum reiser en viktig debatt, for som kjent og som sagt er det ofte politiet som har den første kontakten med psykisk sjuke i akutte og nødliknende situasjoner. Poli­ tiet gjør en stor innsats overfor denne gruppa mennesker. Så er det sjølsagt slik, som også representanten Dø­ rum sa, at politiet og helsetjenesten har ulike oppgaver og ulikt ansvar i tilknytning til håndtering av psykisk sjuke personer: Helsetjenesten har sjølsagt ansvaret for å yte øyeblikkelig helsehjelp og tilby nødvendig helse­ hjelp til personer med psykiske lidelser. Politiet har en generell plikt til å hjelpe eller sørge for hjelp til personer som ikke er i stand til å ta vare på seg sjøl, og som ikke ivaretas av andre. Politiet har også en lovpålagt plikt til å varsle lege dersom det er nødvendig, og til å yte bi­ stand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psy­ kisk helsevern. Regjeringa har som et overordnet mål at alle mennes­ ker skal bli behandlet med respekt og verdighet i møte med helsetjenesten. Det gjelder sjølsagt også psykisk sju­ ke mennesker i ekstreme situasjoner. Jeg trur det er bred enighet om at personer med psykiske lidelser primært skal møtes av helsetjenesten og ikke av politiet. Når politiet tar hånd om personer med psykiske lidelser, er det ofte fordi politiet har rykket ut på grunn av husbråk eller konfliktsi­ tuasjoner i det offentlige rom. I andre situasjoner er poli­ tiet involvert fordi de har lovpålagt plikt til å yte nødven­ dig vern og bistand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern. Helsetjenesten og politiet har felles utfordringer i ar­ beidet med psykisk sjuke. Det viktigste redskapet for å lykkes i dette vanskelige arbeidet er systematisk arbeid og gode samarbeidsrutiner mellom politi og helsetjeneste lo­ kalt. Dette er justisministeren og jeg enige om. Politidi­ rektoratet og Sosial­ og helsedirektoratet har etablert et fast samarbeidsforum som møtes hvert kvartal. Dette samarbeidet er veldig nyttig. Blant annet er det, som kjent, laget et felles rundskriv om helsetjenestens og poli­ tiets ansvar for psykisk sjuke, som kom i juni i fjor. Her anbefaler vi at helsetjenesten og politiet lokalt blir enige om samarbeidsrutiner, og at de eventuelt inngår avtaler. På den måten mener vi at felles utfordringer bør kunne lø­ ses på en god måte. I opptrappingsplanen for psykisk helse er tilgjengelig­ het til tjenestene og nærhet til brukerne to viktige mål. Distriktspsykiatriske sentre, DPS, som er en del av spesi­ alisthelsetjenesten, er et viktig tiltak i den sammenheng. Etter at opptrappingsplanen trådte i kraft, er det etablert 76 slike sentre rundt omkring i hele landet. I oppdragsdo­ kumentet til de regionale helseforetakene er det et krav at sentrene skal yte polikliniske akutt­ og krisetjenester. De skal også ha døgnåpne tilbud, og de skal ha tilbud om am­ bulante tjenester. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere ambulante team ved hvert helsefore­ tak, herunder DPS­ene. De skal også legge til rette for å prøve ut akutteam i utvalgte deler av regionen. I tillegg har Sosial­ og helsedirektoratet gitt føringer om at ambulante tjenester skal være et viktig ledd i et de­ sentralisert tjenesteapparat. I dag er det etablert 26 ambu­ lante team rundt om i landet. Disse teamene driver oppsø­ kende virksomhet på dag­, ettermiddags­ og kveldstid. Så varierer sjølsagt åpningstidene noe fra DPS til DPS. Regjeringa er opptatt av at politiet skal kunne utøve tjenesten på best mulig måte for pasientene. Vi har satt i gang flere tiltak i storbyene for å fremme samarbeid mellom politi og helsetjeneste og for å sørge for at helse­ tjenester er tilgjengelig når det er behov for det. I Oslo er det slik at det er de distriktspsykiatriske sen­ trene som har øyeblikkelig hjelp­funksjon på dagtid i til­ legg til Legevakten. Det betyr at pasienter som politiet bringer inn til undersøkelse, skal bli vurdert ved senteret. Fra klokka 16 til 23 på hverdager og fra klokka 12 til 23 i helgene er det Psykiatrisk legevakt som gjør øyeblikkelig hjelp­vurderinger for hele Oslo. Pasienter som politiet kommer med, blir gitt høy prioritet, og ventetida skal ikke overstige 15 minutter. Om natta er det allmennleger ved Oslo legevakt som vurderer pasientene. Fra 1. september i år har Fengselspsykiatrisk polikli­ nikk i Oslo fengsel en avtale med politiets sentralarrest om å tilby øyeblikkelig hjelp­vurderinger av arrestanter og undervise ansatte i hvordan dette skal gjøres. Det skal særlig legges vekt på å vurdere sjølmordsfare. Foreløpig er dette et prøveprosjekt som Regjeringa følger med stor interesse. Oslo legevakt har et døgnbemannet akutteam som bi­ står i akutte kriser over hele byen. Teamet har ikke psyki­ ater eller psykologspesialister, men får støtte fra Psykia­ trisk legevakt når det er behov for det. Siden 2004 har Oslo hatt et samarbeidsnettverk mellom politi og helsetjenesten som Kompetansesenteret for sikkerhets­, fengsels­ og rettspsykiatri står bak. Alle helseforetak i Oslo har avtale med politiet om håndteringa av psykisk sjuke. Jeg er glad for at disse tiltakene ser ut til å virke. Det siste halvåret har Oslo politidistrikt meldt om en nedgang i såkalt unødvendig bruk av politi til transport i psykisk helsevern­saker. Jeg mener det er grunn til å tru at bedre samarbeid og tiltakene som er beskrevet i rundskrivet og satt i verk, har bidratt til denne noe positive utviklinga. Jeg vil også understreke at når politiet må ut og hente mennesker som er alvorlig psykisk sjuke, er det veldig viktig at uniform brukes i minst mulig grad. Her vet vi at 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer 193 2007 det ikke alltid skjer, og det er sannsynligvis heller ikke all­ tid mulig å unngå det, men i størst mulig grad bør en unn­ gå å bruke uniform når mennesker som er sjuke, hentes hjemme. Også i de andre storbyene er det satt i gang tiltak: I Bergen er det som kjent etablert en egen psykiatrisk ambulanse som bidrar til et godt samarbeid med politiet. I Trondheim er det, som også interpellanten var inne på, en godt fungerende samarbeidsordning, og det skal inngås en samarbeidsavtale mellom politiet og helsetje­ nesten i nær framtid. I Helse Nord arbeider de med å få til et formalisert samarbeid i disse dager. I Stavanger har de et ambulant team som rykker ut etter forespørsel fra politiet. Også i andre byer og distrikter er det inngått samarbeidsavtaler, eller de har fått gode ruti­ ner på plass. Representanten Dørum stiller også spørsmål om det kan være aktuelt å stille akuttpsykiatrisk personell til rå­ dighet for politiets operative tjeneste i Oslo. Til det er å si at det er de regionale helseforetakene som i samarbeid med politiet må vurdere hvilke løsninger som er mest hensiktsmessige på hvert enkelt sted. Det er flere elementer i opptrappingsplanen enn dem jeg har nevnt her, som sjølsagt er av stor betydning for hvordan helsetjenesten skal samarbeide med politiet til beste for de mennesker vi her snakker om. Det gjelder bl.a. oppbyggingen av de kommunale tjenestene for psy­ kisk sjuke, og sjølsagt også informasjons­ og holdnings­ skapende arbeid generelt. Regjeringa har som kjent med budsjettforslaget for neste år foreslått en bevilgning som sikrer at opptrappingsplanen fullføres. Jeg kan også love at denne regjeringa vil legge stor vekt på psykisk helse også etter at utløpsdatoen for denne opptrappingsplanen er ute. Da er det klart at også samarbeidet med politiet vil ha stor oppmerksomhet fra vår side i tida framover. Til slutt: Jeg er enig med representanten Dørum i at det er viktig at vi i enda større grad får spredt de gode eksem­ pler, de eksemplene som viser at det er mye bra som skjer på dette området, slik at en kan lære av det der en ikke all­ tid får ting til å fungere så bra som det absolutt burde væ­ re. Odd Einar Dørum (V) [11:30:30]: Jeg takker stats­ råden for et omfattende svar. Vi deler den oppfatning at det er viktig å etablere en praksis lokalt og i linjen for at dette skal fungere. Og jeg tror at en debatt i Stortinget som denne kan være med på å gi trykk til det. Jeg sier det fordi det er viktig og bra at det holdes konferanser som den på Kompetansesenteret i fjor. Det er viktig og bra at det også vil bli holdt en konfe­ ranse neste år. Én konferanse, eller én svale, gjør imidler­ tid ingen sommer. Men det er godt med svalen. Da er det om å gjøre at vi kan bidra til å spre eksemplene. Jeg synes det er bra at vi kan snakke så presist som statsråden gjorde, da hun sa at politiet ofte møter psykia­ trien gjennom det man på politispråk historisk kalte for husbråk. Nå vet vi alle sammen at politiet etter hvert kal­ ler en del av de situasjonene for vold i nære relasjoner. Vi vet også at det kan opptre akutt i det offentlige rom. Og vi vet at det f.eks. kan handle om hvordan politiets førstelin­ jetjeneste bygges opp ved status. Det skal jeg ikke ta opp her, men det er en viktig debatt. Mitt anliggende nå er at helsearbeidere som jobber i førstelinjen, blir respektert, og at tjenesten blir styrket. Jeg føler at statsråden har lagt vekt på det i sitt svar til meg. Jeg er også enig med henne i at det må være lokale løsninger. Jeg vil rett og slett oppfordre statsråden, i for­ bindelse med det arrangementet som er planlagt neste år mellom Sosial­ og helsedirektoratet og Politidirektoratet, til i tilknytning til rundskrivet hun beskriver, å sørge for at kanskje skrivet kan suppleres med flere beskrivelser av hva man oppnår, og hvordan man oppnår det. For det er jo gjennom slike beskrivelser gode fagfolk får inspirasjon til å si at det er det som passer her hos oss, at vi kan gjøre det på akkurat denne måten. Jeg er også enig med statsråden i at de teamene som er bygd opp, og som hun spesielt nevnte fra Oslo, betyr vel­ dig mye. Da er det veldig avgjørende at man kjenner hver­ andre mentalt, og at man er sikker på at det fungerer. Jeg skal ikke gi noe råd om hvordan man skal forsikre seg om det. Jeg vil bare understreke hvor viktig det er at det skjer. Så er det ofte slik i alle yrker som baserer seg på turnus, at folk kan vandre gjennom yrkene, og det øker selvfølge­ lig behovet for dem som vandrer gjennom disse turnussi­ tuasjonene, til i hvert fall å ha noen praktiske muligheter til å få med seg erfaringene. For det er jo ikke slik at en erfaring som noen har fått med seg, går i arv uten videre. Den går i arv fordi denne opplæringen som statsråden snakker om, og som jeg har vært opptatt av, tar man vare på systematisk. Og jeg velger å ordlegge meg slik, fordi vi vet at det skifter i politiets utetjeneste. Vi vet at det skifter også innenfor helsearbeideres arbeidsvilkår, kanskje spe­ sielt i store byer. Så jeg ber statsråden spesielt ta med seg hvordan god kultur som skapes noen steder, kan viderefø­ res til nye vaktskift og nye vaktlag, også utenfor den døgnaktuelle turnus. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Statsråd Sylvia Brustad [11:33:44]: Jeg opplever at vi langt på vei er enige om dette. Når det gjelder førstelinjetjenesten, er det helt klart at den må styrkes videre på alle måter for å kunne fange opp folk også tidligere, og for at folk skal få hjelp og behand­ ling langt raskere enn man ser i en del tilfeller i dag. Når det så gjelder spørsmålet omkring lokale løsninger og det systematisk å fange opp de gode eksemplene, eller det en lærer også når folk skiftes ut, er jeg enig med repre­ sentanten Dørum i at det er særdeles viktig. Det skal jeg også ta med meg tilbake til justisministeren, og vi skal se på hvordan vi i samarbeid kan styrke også den biten ytter­ ligere utover det vi allerede gjør. Så mener jeg det er sjølsagt at det rundskrivet som så langt er laget, og de gode samarbeidsrutiner som nå finnes mange steder rundt omkring i landet, må videreutvikles hele tida. Derfor tar jeg også med meg det innspillet repre­ 2007 194 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer sentanten Dørum hadde i forhold til å kunne supplere det med gode eksempler, hvis jeg forstod representanten rik­ tig. Jeg tar med meg disse innspillene videre i det viktige arbeidet, og jeg ser fram til å høre også resten av debatten. Jan Bøhler (A) [11:35:20]: Jeg har på ettersomme­ ren hatt anledning til å besøke de ulike politistasjonene i Oslo, og jeg kan bekrefte at det temaet representanten Dø­ rum tar opp, er et viktig spørsmål for dem. Det er fortsatt reelle og vanskelige problemer her, selv om det også sies til meg at situasjonen er bedre enn tidligere, at det går med mindre tid totalt sett til å kjøre på kryss og tvers for å finne ut hvor man skal gjøre av pasientene. Det vi bør ha med oss når vi diskuterer dette, er at når en melding om en ukontrollerbar situasjon kommer til politiet og de skal rykke ut, altså en situasjon som krever inngrep, så er det vanskelig å vite før de har fått kontroll med personen og avklart situasjonen, om tilstanden kan skyldes rus, piller eller andre av disse nye typene rus­ midler som har uforutsigbare og ofte voldsomme virk­ ninger på personer, eller om det kan være psykiske lidel­ ser som er grunnen til tilstanden. Det er formålstjenlig at politiet finner ut av dette først, og så må de ha rask til­ gang på bistand fra psykiatrien hvis man skjønner at det er behovet. Da er det riktig at de samarbeider med de lokale DPS­ ene, som ofte vil kjenne til disse personene på forhånd, og derfor vil ha et mye bedre grunnlag for en riktig fram­ gangsmåte og en riktig form for kontakt hvis det dreier seg om psykiske lidelser. De skal jo ha ambulante team nå som rykker ut øyeblikkelig når politiet har behov, og de skal også kunne ta imot politiet straks de kommer til DPS­ et. Hvis det fungerer, er det klart at den lokalkunnskapen som de lokale DPS­ene har, er den beste måten å møte dis­ se personene på. Det kan være et problem -- vi har jo hørt historier om at man kjører rundt -- at personene kan bo andre steder enn ved det lokale DPS­et, slik at de blir henvist videre, men det er tross alt håndterbart. Det man kan si er en problemstilling som gjenstår, er at etter DPS­enes stengetider, sånn som i Oslo, er det en psykiatrisk legevakt som er åpen fram mot kl. 23.00 på hverdager, og til midnatt i helgene. Deretter er det all­ mennleger som skal gjøre vurderingen sammen med poli­ tiet når de kommer til legevakten. Jeg tror nok at disse tre forskjellige tilbudene i løpet av døgnet -- altså DPS på dagtid, psykiatrisk legevakt fram til henimot midnatt og så allmennleger etterpå -- noen ganger gjør det litt vanske­ lig for politibetjentene å forstå hvor man skal henvende seg. Det er en utfordring for politiet både å kjenne syste­ met og lære seg systemet, men også for helsevesenet å forenkle det. Jeg tror særlig det å vurdere behovet på nat­ tetid, om det trengs noe mer da enn en allmennlegevurde­ ring for å kunne møte og hjelpe politiet og pasientene på en god måte ved legevakten, er noe vi i Oslo og sikkert andre steder i landet bør se på. Vi bør også se på om ka­ pasiteten ved DPS­ene alltid er god nok til å møte politiet straks de henvender seg. Men jeg har ikke fått noen mel­ dinger nå på disse rundene om at det egentlig har vært et uoverkommelig problem i den senere tiden. Men det som også er en utfordring som jeg vil ta opp her, ligger på politiets side. For noe av misnøyen som man kan høre når man snakker med politiet om dette med å kjøre rundt med personer som er i psykotisk tilstand, går på at man ikke synes dette er ordentlig politiarbeid. Da må vi understreke at det å håndtere personer som er ukontrol­ lerbare, uansett hva som er grunnen til det, faktisk er po­ litiarbeid. Vi må også understreke at en viktig del av det vi skal framelske i politiet, er evnen til å berolige mennes­ ker, ha sosiale ferdigheter, ha kunnskap og erfaring, men­ neskeforståelse, som gjør det mulig å håndtere slike van­ skelige situasjoner. Så det bør etter min mening legges større vekt på dette i rekruttering, i opplæring osv. i poli­ tiet, f.eks. ved politiskolen og ved kurs og etterutdanning. Det er jo et tankekors at man kan stryke ved opptak til Po­ litihøgskolen i stille lengdehopp, men ikke i mangel på sosiale ferdigheter. Så jeg mener det er viktig f.eks. i for­ bindelse med den debatten som også var knyttet til over­ betjent Finn Abrahamsens tidlige avgang i politiet, å se på hva slags politi vi skal ha, hvilke typer egenskaper vi skal framelske, slik at man kan møte disse situasjonene. Min konklusjon er at vi trenger en utvikling både når det gjelder helsevesenets del av dette, særlig når det gjel­ der legevaktens tilbud på nattetid, som jeg har merket meg kritikk av i den senere tiden, og når det gjelder politiets kompetanse til å håndtere mennesker i alle situasjoner, og til å legge større vekt på dette i hele sin virksomhet. Vigdis Giltun (FrP) [11:41:03]: Jeg vil også takke interpellanten for å ha tatt opp den alvorlige situasjonen som oppstår når psykisk syke må tas hånd om enten for å komme til behandling eller for å bli roet ned. Jeg tok sammen med Robert Eriksson, Harald T. Nes­ vik og Jan Arild Ellingsen opp dette spørsmålet i Doku­ ment nr. 8:47 for 2005­2006. Da hadde vi også en debatt rundt dette, og under behandlingen av saken var det ingen av partiene som ønsket å støtte vårt forslag. Forslaget gikk jo ut på å opprette psykiatrisk ambulansetjeneste etter mo­ dell fra Helse Bergen i alle helseforetak, altså innenfor de fem helseforetakene vi hadde da. Alle var enige om at psykiatriske pasienter skal møtes med samme verdighet og tilbud om nødhjelp som pasienter med somatiske lidel­ ser. De som deltok i den forrige debatten, var alle enige om at det var et problem at psykiatriske pasienter i økende grad ble fulgt opp av politiet, enten det var snakk om per­ soner i psykisk ubalanse, ofte kombinert med rusproblem, som trengte akutthjelp, eller det var pasienter som hadde forsvunnet fra tvungen omsorg, og som ble hentet tilbake av politiet. Tall fra 2005 viste at Østfold­politiet hadde 735 utryk­ ninger for å hente pasienter som de mente ikke hørte inn under deres ansvarsområde. Vi så jo også at Helse Bergen hadde 1 100 utrykninger første året som de ikke ville hatt om de ikke hadde hatt denne psykiatriambulansen. Det er et samfunnsproblem at politiet med sine knappe ressurser bruker tiden til oppgaver som andre har ansvaret for. Po­ litiet har dessuten ikke den nødvendige kompetansen til å 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer 195 2007 håndtere alvorlige psykiatripasienter, noe som kan føre til uheldige og farlige situasjoner. Det er også en svikt at alvorlig syke pasienter ikke blir fulgt opp av sykehuset når de forsvinner fra behandling. Det er faktisk helsepersonell og ikke politiet som har den nødvendige faglige kompetansen til å stille en diagnose. Der må jeg si jeg er uenig med Jan Bøhler, som mener at det er politiets oppgave å avgjøre om det er en psykiatrisk lidelse eller et rustilfelle man står overfor. Det er jo en svikt når politiet skal stå og avgjøre hvor denne pasienten eller personen skal få hjelp videre. Et akutteam med psykiatrisk fagkyndige etter modell av det som var opprettet i Bergen, burde, slik vi ser det, fremdeles være et krav innenfor alle helseregionene. Tje­ nesten i Bergen har vist gode resultater, som både politiet og helseforetaket og ikke minst også pasientene er veldig godt fornøyd med. Med andre ord: Det er en vinn­vinn­si­ tuasjon, og det har heller ikke hatt de store økonomiske konsekvensene. Den ambulansen er sivil. Den er utstyrt med moderne hjelpemidler, noe som er nødvendig når man skal håndtere alvorlig syke personer. Det er uverdig å bli hentet i en politibil når man er syk. Det har aldri vært spørsmål om hvorvidt vi skal ha ordi­ nære legevaktambulanser her i landet, om det er et behov overalt, og om man skal finne egnede løsninger. Jeg me­ ner vi må se det på samme måte når det gjelder psykisk syke. De bør kunne få den samme verdigheten og den samme sikkerheten for at de blir møtt på rett måte. Det vil selvfølgelig fortsatt være nødvendig med poli­ tiassistanse, men dette må være som et tillegg. De skal helst ikke komme først. Slik det er i dag, oppleves det både skremmende og nedverdigende, og ikke minst stig­ matiserende, at psykisk syke blir hentet av uniformert po­ liti. Det er ingen forbrytelse å ha en alvorlig psykisk syk­ dom. Disse pasientene må kunne få samme fagpersonell ved akuttilfeller. Det var enighet i komiteen om at dette var et problem, men det det var enighet om blant de fleste, bortsett fra Fremskrittspartiet, var at dette var noe som skulle ordnes mellom helseforetakene og politiet, noe som det har vært mye snakk om i dag. Det vi ønsket den gangen, var ikke å lage en blåkopi av det som er gjort i Helse Bergen, men at det skulle ligge som mal, og at det måtte skje noe, at det måtte være mye klarere krav til helseforetakene om å ta ansvaret sitt. Når det samme problemet nå tas opp halvannet år etter­ på, bør det kunne settes spørsmålstegn ved om det flertal­ let som sist vedtok ikke å gjøre noe mer konkret enn det som er gjort nå, gjorde det rette. Det handler om å bedre arbeidsforholdene for helse­ personell og for politiet, men det som er alle viktigst, er å sikre en verdig, faglig og god behandling til denne sårbare pasientgruppen. Jeg vil ønske at dette blir vurdert på nytt, så man kan få klarere grensesnitt mellom politiet og hel­ seforetaket og klarere retningslinjer for hvordan de skal samarbeide. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:46:36]: Jeg vil også slutte meg til rekka av representanter som har gitt honnør til representanten Dørum for å ha tatt opp et veldig viktig tema, som dessverre også er tilbakevendende, og som vi kanskje burde ha fått ryddet av veien for en stund siden. I juni var representanten Dag Ole Teigen og jeg vert­ skap for et seminar i Stortinget om psykiatri, tvang og menneskerettigheter. Da var dette temaet i høyeste grad oppe. Det var for så vidt ett av flere elementer som orga­ nisasjoner og enkeltpersoner på området tok opp med oss. Men det er klart at de var spesielt opptatt av den biten som går på å bli hentet av uniformert politi når man er i en ek­ stremt sårbar og vanskelig situasjon og kanskje skal leg­ ges inn ved hjelp av tvang. Selv om interpellasjonen angår politiet og hvordan de opplever disse situasjonene -- det har jeg stor sympati for, det er en veldig viktig bit -- har jeg likevel veldig lyst til å fokusere først og fremst på pa­ sienter og pårørende og deres opplevelser av dette, for å utfylle bildet litt. Mental Helse, Rådet for psykisk helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri har i flere år påpekt det uverdige og krenkende i at psykisk syke mennesker hentes på den måten. Menneskerettslig kan det heller ikke forsvares. Menneskerettighetene stiller krav om nødvendighet og forsvarlighet før tvang kan tas i bruk. Men vi vet at det, i hvert fall innimellom, ikke er sli­ ke vurderinger som ligger til grunn, men i stedet forebyg­ gende hensyn for hjelperne, mangel på personell eller på sivile biler. Den europeiske torturkomiteen har kritisert Norge for forebyggende bruk av håndjern og fotlenker i slike situasjoner. Dette er blitt fulgt opp på ulike måter, både fra myndighetshold gjennom initiativ som er tatt fra departementet, fra Sosial­ og helsedirektoratet og også fra politisida og justissida, og så har noen av de regionale hel­ seforetakene tatt initiativ, f.eks. i Bergen med den såkalte «psykebilen», i Oslo og i Trondheim. De frivillige organisasjonene på feltet har anmodet oss om å sørge for lignende praksis i alle helseforetak. Der er det en tilbakeholdenhet fra departementets side, bl.a. fordi det er viktig å ta hensyn til lokale variasjoner. Det er vi fra SVs side i utgangspunktet enig i. Men det er samtidig vik­ tig at vi er utålmodige og etterspør de erfaringene som er gjort fra de regionene, foretakene og politidistriktene som har iverksatt tiltak, for å få vite hvordan det har fungert, og for å sørge for at det blir spredd med høyt tempo, og at det ikke somles på dette feltet. For det er veldig alvorlig når vi får kritikk fra menneskerettslig hold for ikke å ivareta menneskerettslige forpliktelser, og da særlig over­ for en gruppe mennesker som kanskje er aller nederst og mest sårbare. Så det vil være interessant å få vite f.eks. om det er foretatt en evaluering av den såkalte «psykebilen» i Bergen. Vi har forstått det sånn at det ikke er blitt gjort, men det må jo være en viktig bit for å få spredd erfaringe­ ne. På mange måter er bildet av uniformert politi som leg­ ger en psykisk syk person i jern, kanskje et av de mest konkrete bilder vi kan tenke oss på at det fortsatt er mile­ vis mellom hva som aksepteres for somatisk syke men­ nesker, og hva som aksepteres for dem som har en psykisk lidelse. For pårørende er disse situasjonene så dramatiske at jeg tror det er vanskelig for oss andre å fatte det. I fjor kom det en rapport som gir oss et viktig innblikk i akkurat 2007 196 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer dette. Rapporten er skrevet av høgskolelektor Karen Louise Pedersen fra Diakonissehjemmets høgskole. Rap­ porten viser at politiassistert tvang er en stor tilleggsbe­ lastning i en situasjon som fra før er meget vanskelig å håndtere for familien. I oppsummeringen til rapporten kan vi lese: «Det er stigmatiserende når politiet opptrer unifor­ mert, og det er krenkende at syke mennesker blir påført håndjern i slike sammenhenger. Den syke blir krimina­ lisert og familien kjenner seg krenket.» Samtidig skriver forfatteren at «politiet også kan frem­ stå som «de gode hjelperne» for pårørende». Men det er fordi: «Helsevesenet gir i det vesentlige ingen støtte og oppfølging. Familien må håndtere sine kriser selv.» Videre står det i rapporten at majoriteten av informan­ tene har opplevd at polititvang skjer fordi pårørende ikke blir hørt eller trodd når de ber om hjelp til den syke. Slik tvang beskrives også som en konsekvens av svingdørspro­ blematikken. Og: «Mange av informantene har erfaring med at helsevesenet uten omsvøp lar politiet ta oppgaven med å bringe den syke til legevurdering.» Dette er alvorlige påstander som vi er nødt til å ta på alvor. Det betyr at vi både må sørge for at det er konkrete retningslinjer som sier noe om hvordan dette skal håndte­ res, som tar opp i seg de menneskerettslige forpliktelsene, og ikke minst at vi lytter til de personene dette angår, og som kan fortelle oss hvordan dette foregår i deres hver­ dag. Hans Olav Syversen (KrF) [11:52:04]: Jeg vet ikke om representanten Dørum tåler mer honnør nå, men det skal han få også herfra. Dette er, som representanten Giltun nevnte, en debatt som Stortinget har hatt tidligere, på sett og vis. Det er vel ikke godt å si hvordan man skal få et perfekt system på dette feltet. Vi vet at psykiatrien har sine opp­ gaver, og at politiet har sine. Men av og til er det faktisk slik at noen av dem blir kontaktet og kommer først til et sted hvor noen trenger bistand, enten det skulle være fra psykiatrien eller fra politiet. Jeg tror vi må erkjenne at da gjelder det å gjøre en så god jobb som mulig, uavhengig av hvem som kommer til stedet for å bistå. Så vel i helsesektoren som ellers er vel en av de største utfordringene samhandling -- mellom nivåer og mellom avdelinger. Her snakker vi også om samhandling mellom ulike sektorer og tjenester. Lovverket er klart. Loven om psykisk helsevern gir klare føringer på hvordan dette skal skje. I tillegg står det i politiloven at politiet skal bistå dersom det er nødvendig. Det er pekt på i debatten at det å bli hentet av unifor­ mert politi i en gitt situasjon kan være en tilleggskrenkel­ se. Det er jeg helt enig i. Nå er det vist til det som har vært et prosjekt i Bergen. Der var nettopp ett av poengene at bi­ stand fra politiet skulle skje sivilt, altså at sivilt politi bi­ stod psykiatrien. Det tror jeg er et viktig poeng. For vi må vel erkjenne at det eksisterer både gode og dårlige erfarin­ ger når det gjelder samarbeidet mellom helsevesen og po­ liti. Alle som har hatt ordet før meg, har bedt helseminis­ teren om å bibringe de gode resultatene av et slikt samar­ beid til øvrige steder i landet, og det kan jeg bare slutte meg til. Jeg har likevel lyst til å si når representanten Bøhler var inne på politiet og deres utdannelse, at jeg har vel det inn­ trykk at norsk politi har god erfaringsbakgrunn til å takle mange ulike situasjoner. Det er ikke for ingenting at norsk politi internasjonalt står så høyt som de gjør, nettopp fordi man har en annen bakgrunn enn det som er normalt i na­ sjonalt politi når det gjelder menneskekunnskap og men­ neskeforståelse. Men alt kan selvsagt bli bedre. Det tviler jeg ikke på. Jeg er også opptatt av et annet aspekt, nemlig at helse­ tjenesten blir mer tilgjengelig. Nå skal jeg ta ett eksempel: Når en 14­åring er psykisk syk, sier skolen: Dere får hen­ vende dere til BUP. Ikke vet foreldrene hva BUP er, og ikke vet de hvordan man går fram for å få hjelp der. Til sy­ vende og sist kan det bety at det er politiet, fordi det ikke blir noe ut av den hjelpen, som får vedkommende i fanget. Dette med tilgjengeligheten til psykiatrien og ikke minst det å få distriktspsykiatriske sentre mer inn i første­ linjetjenesten, tror jeg er en utfordring som man fortsatt trenger å jobbe med, slik at ønsket om hjelp blir møtt av psykiatrien og ikke av politiet -- at det er en tilgjengelig psykiatri vi opplever. Vi deler absolutt forslagsstillerens intensjon. Jeg er glad for at psykiatriplanen fullfinansieres for neste år. Det er faktisk nesten 1 milliard kr mer bare det. Det behøver ikke å bety annet enn at det gis muligheter også til å arbei­ de ytterligere på dette feltet. Erfaringsoverføring er viktig -- det at vi ikke sier at det­ te er mitt eller ditt bord, men at det faktisk er vårt felles bord. Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:57:10]: Noen mennes­ ker med psykiske lidelser vil jo komme i situasjoner der de ikke lenger har kontroll over eget liv, der de står i fare for å skade andre menneskers liv og dermed må bli tatt hånd om med tvang. Som statsråden sa, gjør politiet, sammen med helsetje­ nesten, en stor innsats mange steder nettopp for å bistå mennesker som kommer i slike situasjoner i livet sitt. Det er full enighet om at mennesker med psykiske lidelser skal møtes av helsepersonell, og at det bare unntaksvis må nyttes politi. Så understreker jo alle også at når politiet brukes, bør de ikke være uniformert. Jeg er enig med Inga Marte Thorkildsen i at for både pasienter og pårørende vil det kunne oppleves som en krenkelse at politi blir satt inn. Da snakker vi om opplevelsen som mennesker har, og det er jo den vi skal ta på alvor midt oppi dette. Men det er nødvendig å ha rutiner og organisering som tjener pasien­ ten, og som faktisk skal være med på å bedre pasientens helsetilstand. For noen ganger, om rutinene ikke er gode, vil nettopp det være med på å gjøre helsetilstanden til pa­ sienten verre. I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk hel­ se, som til neste år går inn i sitt siste år ifølge planen, er det opprettet mer enn 70 distriktspsykiatriske sentre. Det er krav om at disse distriktspsykiatriske sentrene skal yte 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer 197 2007 akuttjenester gjennom sin polikliniske virksomhet, og at det i helseforetakene skal være ambulante team. Som vi har hørt, er det kanskje særlig i byene at behovet for å ten­ ke annerledes og mer spesielt er til stede. Jeg synes også det er fint å høre at samarbeidet mellom politi og helse­ personell er i bedring, at det mange steder er veldig bra, og at de driver et samarbeid og lærer å kjenne hverandres kultur. Men jeg blir jo litt forundret også, når noen sier -- jeg er for så vidt glad for at det er bare Fremskrittspartiet -- at den malen som f.eks. ambulansen i Bergen har, skal vi liksom ha i hele landet. Jeg synes at innleggene her nett­ opp har vist at det er forskjellige muligheter og forskjel­ lige løsninger rundt omkring, alt etter hvordan helsetje­ nestene er organisert, hvordan politiet arbeider, osv. Det vil ikke tjene noen å få stivbeinte regler for hvordan en skal organisere akuttjenesten og akutteam. Som statsrå­ den nevnte, og som flere andre har nevnt, fungerer det godt med egen ambulanse i Bergen, men det er ikke sik­ kert at den modellen vil fungere i Skien, i Oslo eller i Tromsø. Det som er vesentlig, er at det i alle regionale helsefore­ tak skal være akutteam som kan bistå når mennesker mister kontroll over eget liv og trenger å bli tatt hånd om. Så tror jeg også at når en har greid å bygge ut DPS­ene, og på en måte fått dem til å «sette seg», vil behovet for akuttjenester faktisk bli mindre, fordi psykiatriske pasien­ ter kan få en god behandling som gjør at de kan leve i samfunnet nær lik oss andre som ikke har psykiske lidel­ ser. Thomas Breen (A) [12:02:07]: Det er et vanskelig, men svært viktig tema interpellanten har tatt opp i dag. Jeg vil nok likevel si jeg er litt uenig i problemstillingen. Jeg synes ikke det er noe særlig problem for de store bye­ ne. Det er jo slik at veldig mange steder i Distrikts­Norge har man kanskje én aktiv politipatrulje å fordele på fra fem til åtte kommuner, og det er ofte distrikter med store geografiske områder der det ofte er lang vei til akuttpsy­ kiatrisk enhet. Dette betyr at uansett om man snakker om by eller utkant, er man helt avhengig av gode relasjoner mellom politiet og helsetjenesten. Jeg er derfor glad for at helseministeren og justisministeren i så stor grad har fo­ kus på samhandling om denne utfordringen. Det er nå engang slik at politiet ofte er de som først kommer i kontakt med personer med psykiske lidelser, fordi det har oppstått situasjoner i det offentlige eller i det private rom og noen har ringt om hjelp, enten pårørende eller andre som har sett noe. I de situasjonene kan jeg vanskelig se at det blir lett å bli kvitt uniformen til politiet. Politiet har da en selvstendig plikt til å vurdere om helse­ tjenesten skal bistå med psykiatrisk hjelp for den perso­ nen. Derimot er det også slik at politiet har plikt til å bistå i forbindelse med tvungent psykisk helsevern, og i de si­ tuasjonene kan det nok kanskje gjøres noe med uniforms­ bruken, tror jeg. Så har jeg bare lyst til å smette inn litt til det represen­ tanten Bøhler sa, om at det på Politihøgskolen er lett å stryke på stille lengde, men ikke på sosial ferdighet. Det vil jeg si er litt mer nyansert enn som så. Det foretas en del intervjurunder også på Politihøgskolen i forhold til hvor­ dan man er skikket rent sosialt sett. Så jeg vil nok gå litt i rette med representanten Bøhler på det. Jeg mener det har vært en god utvikling på dette områ­ det de siste årene. Blant annet har Politidirektoratet og Helsedirektoratet sendt ut et felles rundskriv som nettopp påpeker behovet for lokale samarbeidsrutiner og eventu­ elle lokale avtaler. Dette er fordi det er svært vanskelig å finne en mal som passer for alle geografiske områder i Norge. Vi har også sett en klar forbedring i distriktene etter at vi nå har fått opprettet mange flere distriktspsyki­ atriske sentre. Det har ført til at avstanden til poliklinisk og akutt krisehjelp har blitt betydelig kortere i mange dis­ trikter, noe som igjen fører til at den generelle politibered­ skapen i distriktene da blir styrket, fordi en bruker mindre tid til transport for denne typen pasienter. Jeg vil også si meg enig med både representanten Dø­ rum og helseministeren i at det er svært viktig å kringkas­ te det gode budskap der det fungerer godt lokalt mellom helseforetaket og politiet, og at en da kan bedrive en god kompetanseoverføring på dette. Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre, er å forhindre at denne typen assistanse trengs. Det er derfor jeg er over­ bevist om at de 100 mill. kr vi øker rehabilitering for rus­ misbrukere med, vil føre til at denne problemstillingen blir redusert i framtiden. At vi nå gjennomfører opptrap­ pingsplanen, vil være svært viktig for å redusere behovet for denne typen assistanse i framtiden. Det er nettopp der­ for jeg er litt stolt av å være en del av det rød­grønne sam­ arbeidet, som setter fokus på det forebyggende aspektet. Det vil hjelpe først og fremst de mennesker som da slipper denne typen assistanse, men det vil også hjelpe stort med hensyn til at vi kan få etablert gode rutiner ute både i dist­ rikt og i by for helsetjenester og politi, og at en da kanskje trenger færre oppdrag av denne typen. Gunn Olsen (A) [12:06:01]: Jeg synes det er svært bra at vi av og til kan ha denne type debatter i Stortinget. Dette er en sak som i aller høyeste grad handler om re­ spekt for svært syke mennesker, og hvordan vi alle, men spesielt politi og helsepersonell, opptrer. Men det handler også om praktiske handlemåter. I Arbeiderpartiet er vi enig i at både politi og helseper­ sonell i mange situasjoner gjør en veldig, veldig bra jobb, og de færreste av oss kan fullt ut forstå hvilke situasjoner som til daglig håndteres. Mange har vært inne på episoder der politiet kommer uniformert i politibil og henter psykisk syke hjemme. Der er det jo slik som representanten Breen sier, at dette gjel­ der ikke bare storbyer, det gjelder også de små samfunn. Når så mange er opptatt av nettopp det, er det fordi det gjør så utrolig sterkt inntrykk. Flere har vært inne på at det er stigmatiserende. Det er jeg helt enig i, selvfølgelig. Men det er altså en ufattelig påkjenning for de pårørende, særlig der hvor det er barn hjemme. Ingen av oss, tror jeg, kjenner fullt ut hva slags konsekvenser det på sikt får for barn av psykisk syke foreldre. I 2007 kan vi ikke ha det slik. Derfor er jeg veldig glad for at statsråden var veldig klar på det punktet, og at hun spesielt tok fatt i det. 2007 198 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. Dørum om å støtte opp under arbeidet som politiet i storbyene gjør for psykisk syke personer Det er fortsatt så mange fordommer når det gjelder psykiske lidelser, at vi må bidra til å endre de holdninge­ ne. Og det gjør vi i alle fall ikke ved å synliggjøre tvangs­ innleggelser på den måten som er omtalt tidligere. Jeg tror alle forstår at situasjonen i møte med psykisk syke kan kreve bruk av både tvang og fysisk makt, og at det er politiet som har adgang til å bruke det. Når statsrå­ den presiserer at personer med psykiske lidelser primært skal møtes av helsevesenet og ikke av politiet, tror jeg det er svært klokt. Lokale samarbeidsrutiner mellom politiet og helsetje­ nesten vil altså være svært avgjørende for at vi kan hånd­ tere de daglige situasjonene, for at vi skal klare krevende situasjoner i møte med psykisk syke på en verdig måte, bi­ dra til å viske ut skiller mellom psykisk syke og somatisk syke og øke respekten for alle de menneskene, uavhengig av hva slags sykdom vi alle kan rammes av. Statsråden var i slutten av sitt innlegg også inne på Opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor det ligger så mange gode elementer inne for å bedre situasjonen, særlig i førstelinjetjenesten. Jeg tror vi alle ser litt lysere på fram­ tida når vi får etablert et bedre nettverk ute i førstelinjetje­ nesten. Odd Einar Dørum (V) [12:09:43]: I kjernen av de­ batten står mennesker med psykisk sykdom, ja. Det kan være mennesker med en diagnose. Det kan være folk med tilknytning til en institusjon. Men det kan selvfølgelig være mennesker som ingen har visst om før akkurat da. Det kan være en psykisk lidelse som slår ut som følge av rus, latent psykisk sykdom -- dobbeltdiagnose, kaller fag­ folkene det -- osv. Og det kan være farlig. Det er ikke man­ ge årene siden politifolk ble skutt og drept i en slik situa­ sjon. Derfor er poenget at det ikke er ett svar på det. Kjernen i det, som jeg synes alle har vært inne på, er at feltarbeiderne både i helsevesenet, med ansvar for psykisk lidelse, og i politiet, som møter det aller meste, er nødt til å vite om hverandre. Så er jeg enig med representanten Breen i at det ikke bare er i Oslo. Nei, men som representanten Bøhler og jeg vekslet noen ord om, trenger det ikke være så mange biler på vakt en natt i Groruddalen, med 130 00 innbyggere, heller. En får liksom ikke tid til å skifte -- ut av uniformen -- og gjøre noe annet da. Virkeligheten er såpass sammensatt at vi godt kan ta med oss alle idealbildene som ulike representanter har snakket om. Men det avgjørende for meg, og som jeg føler at alle har gått inn på, er hvordan vi bygger nok praktisk kunnskap mellom de folkene som skal møte en, slik at de så godt som overhodet mulig får det til. Det ligger to imperativer i dette for meg. Det ene im­ perativet er at folk i helsebransjen må ut til folk også når det gjelder psykisk lidelse. Som så mange har vært inne på, er det lettere når det gjelder noe somatisk galt. Det er den ene kulturelle utfordringen, og det er en god del ek­ sempler på at det endrer seg. Den andre kulturelle utfordringen er -- og der mener jeg at representanten Bøhler har et poeng, selv om han spisset seg til unødig, synes jeg -- at politiets ordenstjenes­ te, eller utetjenesten, som jeg vil kalle det, noen steder har synkende status. Det er et selvstendig poeng at politifolk i denne tjenesten, som vi finner i hele landet, gjennom sin rekruttering, utdanning og ikke minst karrierevei og vide­ reutdanning får en følelse av at denne førstelinjetjenesten er meget verdifull. På det punktet, i en debatt som skal fø­ res på et annet tidspunkt og et annet sted enn denne, føler jeg behov for å markere at det også er en førstelinjetjenes­ te. Og den er sammensatt, som mange har vært inne på. Da er det veldig viktig at ballasten er god hele veien. Jeg vil nok først og fremst sette trykket på det som skjer etter at en er utdannet, at en da får følelsen av at dette er verdi­ fullt i ens karriereutvikling, lønnsutvikling osv. Jeg takker for at vi har hatt en debatt i Stortinget som jeg kaller et bidrag til den store kulturmassasjen. Det er den som handler om at en får til et forvaltningsovergri­ pende samarbeid mellom gode folk her og der, på tvers av hva slags juridiske regler de er utrustet med. Og på tross av mye papir de er utrustet med, håper vi at folk skal forbli folk i møte med folk. Det er mitt håp etter denne debatten. Statsråd Sylvia Brustad [12:12:55]: Som flere tale­ re har vært inne på, er dette vanskelige ting. Det finnes ikke ett fasitsvar som passer, verken i hver enkelt situa­ sjon eller i alle deler av landet. Jeg er enig med representanten Bøhler i at sjøl om det har skjedd veldig mye positivt -- for det mener jeg det har, både gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse og gjennom det veldig gode samarbeidet som nå er på gang mellom helsetjenesten og politiet -- skal vi sjølsagt videre. Vi skal bli enda bedre, for vi er jo ikke gode hele tida og overalt. Så det er jeg helt enig i. Så reiser representanten Bøhler spørsmålet: Hva skjer etter DPS' stengetider? Det er et viktig spørsmål. Nå viser nok den oversikten vi har, at folk i større grad nå -- etter at vi har hatt opptrappingsplanen i noen år -- vet hvor de skal henvende seg, og hvor det skal søkes hjelp. Det gjelder også fra politiets side, når det er nødvendig. Det er helt klart størst aktivitet på kveldstid. Særlig gjelder det i de store byene. Jeg mener at det representanten her tar opp, om det er for mange systemer fra helsetjenestens side som politiet skal forholde seg til, er et viktig innspill, som vi tar med oss videre. Så undrer jeg meg litt når jeg hører på representanten Giltun, for det høres ut som om det nesten ikke har skjedd noe positivt på dette området i løpet av den siste tida. Det har det, tross alt, sjøl om det fortsatt er en del utfordringer. Jeg har lyst til bare å gjenta det jeg sa, som mange ta­ lere har vært inne på, når det gjelder spørsmålet om uni­ form. For det første vil jeg understreke det representanten Breen var inne på, at det er mange distrikter som har en helt annen virkelighet enn det vi har bl.a. i denne byen her. Det må være slik. Det er justisministeren og jeg enige om. Vi har gitt den beskjeden til både Politidirektoratet og So­ sial­ og helsedirektoratet at en så langt som mulig må søke å unngå å bruke uniform når en skal hente sjuke mennes­ ker hjemme. Så kan hverdagen og virkeligheten være slik at det av forskjellige grunner av og til må skje, men så langt som mulig må en prøve å unngå det. Jeg trur ikke vi 18. okt. -- Voteringer 199 2007 trenger å argumentere noe mer for hvorfor det er viktig. Det samme gjelder sjølsagt spørsmålet om håndjern mv. Så til spørsmålet fra representanten Thorkildsen bl.a. om systemet med ambulanse i Bergen, og om det er eva­ luert. Meg bekjent er det ikke det. Men det vi i hvert fall hører om det, er at det er en veldig bra ordning. Jeg skal ta med meg også det innspillet videre, og se på om det kan være grunn til å evaluere det, også læringseffekten av det. Jeg er helt enig med representanten Syversen, som sa at samhandling sjølsagt er stikkordet også her. Jeg er helt enig i det som er sagt her om at helsetjenesten må bli mer tilgjengelig. Det jobber vi med, ikke minst gjennom opp­ trappingsplanen. Så er det også slik, som representanten Skjælaaen var inne på, at sjøl om systemet med ambulanse i Bergen fun­ gerer, er det slett ikke sikkert at det er akkurat den måten vi skal organisere det på i alle deler av landet. Jeg mener det er veldig viktig, slik flere av talerne her også har vært inne på, at vi gir rom for lokalt skjønn når det gjelder må­ ten å organisere dette på. Men sjølsagt er utgangspunkt at en må finne de løsningene som er best for de pasientene som trenger hjelp, og at folk er folk -- sjølsagt -- som re­ presentanten Dørum sa på slutten av sitt innlegg. Presidenten: Da er debatten i sak nr. 7 avsluttet. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget er da klare til å gå til votering. Votering i sak nr. 1 Presidentskapet hadde innstilt: A Forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden for terminen 1. januar­31. desember 2008 (St.prp. nr. 1 (2007­2008)) fordeles til stortingskomiteene slik: ARBEIDS­ OG SOSIALKOMITEEN Rammeområde 7 (Arbeid og sosial) I Kap. Kap. Utgifter: Inntekter: 600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 604 NAV­reform og pensjonsreform 605 Arbeids­ og velferdsetaten 3605 Arbeids­ og velferdsetaten 606 Trygderetten 621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne 634 Arbeidsmarkedstiltak 3634 Arbeidsmarkedstiltak 635 Ventelønn 3635 Ventelønn 640 Arbeidstilsynet 3640 Arbeidstilsynet 642 Petroleumstilsynet 3642 Petroleumstilsynet 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt 646 Pionerdykkere i Nordsjøen 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. 660 Krigspensjon 664 Pensjonstrygden for sjømenn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 667 Supplerende stønad til personer over 67 år 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 2620 Stønad til enslig mor eller far 2650 Sykepenger 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring 2655 Uførhet 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. Trykt 1/6 2007 2007 200 18. okt. -- Voteringer 2670 Alderdom 2680 Etterlatte 2686 Gravferdsstønad 2690 Diverse utgifter 5701 Diverse inntekter 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 5705 Refusjon av dagpenger Øvrige romertall Arbeids­ og inkluderingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 600 post 1 t.o.m kap. 642 post 21 F.o.m. kap. 3600 post 2 t.o.m. kap. 3642 post 2 III. Omdisponeringsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån VII. Fullmakt til nettobudsjettering Folketrygden II. Folketrygdytelser ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN Rammeområde 12 (Olje og energi) I Utgifter: Inntekter: 1800 Olje­ og energidepartementet 4800 Olje­ og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 4825 Omlegging av energibruk og energiproduk­ sjon 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Forskning 1831 Miljøvennlig gassteknologi 4831 Miljøvennlig gassteknologi 1832 Internasjonalisering 1833 CO 2 ­håndtering 4860 Statnett SF 1870 Petoro AS 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg Øvrige romertall Olje­ og energidepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakt til overskridelse IV. Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning V. Tilsagnsfullmakter VI. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning VII. Garantifullmakt VIII. Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser IX. Utbyggingsrelaterte forpliktelser X. Forpliktelser før plan for utbygging/anlegg og drift er behandlet XI. Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel XII. Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Kap. Kap. 201 18. okt. -- Voteringer S 2007--2008 2007 XIII. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser XIV. Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser XV. Endringer i Gassled XVI. Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Rammeområde 13 (Miljø) I Utgifter: Inntekter: 1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 1425 Vilt­ og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1432 Norsk kulturminnefond 4432 Norsk kulturminnefond 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1445 Miljøvennlig skipsfart 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt 1472 Svalbard miljøvernfond 4472 Svalbard miljøvernfond 2465 Statens kartverk Øvrige romertall Miljøverndepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning IV. Omdisponeringsfullmakt V. Fullmakt til overskridelser VI. Bestillingsfullmakter VII. Tilsagnsfullmakter FAMILIE­ OG KULTURKOMITEEN Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 231 Barnehager 800 Barne­ og likestillingsdepartementet 830 Foreldreveiledning 840 Krisetiltak 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning 842 Familievern 843 Likestillings­ og diskrimineringsnemnda 844 Kontantstøtte 845 Barnetrygd 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 849 Likestillings­ og diskrimineringsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsstøtte 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 855 Statlig forvaltning av barnevernet 3855 Statlig forvaltning av barnevernet Kap. Kap. Forhandlinger i Stortinget nr. 14 14 2007 202 18. okt. -- Voteringer 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer 857 Barne­ og ungdomstiltak 858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet 3858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet 859 EUs ungdomsprogram 3859 EUs ungdomsprogram 860 Forbrukerrådet 862 Positiv miljømerking 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 866 Statens institutt for forbruksforskning 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet 868 Forbrukerombudet 2530 Foreldrepenger Øvrige romertall Miljøverndepartementet IV. Diverse fullmakter Nr. 3 Barne­ og likestillingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Satser for barnetrygd IV. Satser for kontantstøtte V. Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Rammeområde 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kultur­ og kirkedepartementet 3300 Kultur­ og kirkedepartementet 305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 315 Frivillighetsformål 320 Allmenne kulturformål 3320 Allmenne kulturformål 321 Kunstnerformål 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 323 Musikkformål 3323 Musikkformål 324 Scenekunstformål 3324 Scenekunstformål 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 328 Museums­ og andre kulturvernformål 3328 Museums­ og andre kulturvernformål 329 Arkivformål 3329 Arkivformål 334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og medieformål 335 Pressestøtte 336 Informasjonsberedskap -- kringkasting 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk Øvrige romertall Kultur­ og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 300 post 1 t.o.m kap. 334 post 21 F.o.m. kap. 3300 post 1 t.o.m. kap. 3334 post 2 III. Tilsagnsfullmakter IV. Dekning av forsikringstilfelle Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 203 2007 V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeområde 18 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) I Utgifter: 571 Rammetilskudd til kommuner 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 575 Ressurskrevende tjenester Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet III. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oslo kommune IV. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristian­ sand, Stavanger og Båtsfjord Rammeområde 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Rammeområde 20 (Eksportkreditt) I Utgifter: Inntekter: 2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet VIII. Garantifullmakter Nr. 2, 3 og 4 Rammeområde 21 (Finansadministrasjon mv.) I Utgifter: Inntekter: 1600 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet 1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet 1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten 1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring 1631 Senter for statlig økonomistyring 4631 Senter for statlig økonomistyring 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral 1637 EU­opplysning 1638 Kjøp av klimakvoter 4638 Salg av klimakvoter 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 5341 Avdrag på utestående fordringer Kap. Kap. 2007 204 18. okt. -- Voteringer 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Øvrige romertall Finansdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Kjøp av klimakvoter V. Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter VI. Garantifullmakter VII. Fullmakt til fortsatt bobehandling VIII. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Rammeområde 22 (Skatter og avgifter) I Inntekter: 5501 Skatter på formue og inntekt 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirk­ somheten på kontinentalsokkelen 5509 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirk­ somheten på kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift 5526 Avgift på alkohol 5531 Avgift på tobakkvarer 5536 Avgift på motorvogner mv. 5537 Avgifter på båter mv. 5541 Avgift på elektrisk kraft 5542 Avgift på mineralolje mv. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 5548 Miljøavgift på klimagasser 5549 Avgift på utslipp av NO x 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 5557 Avgift på sukker 5559 Avgift på drikkevareemballasje 5565 Dokumentavgift 5568 Sektoravgifter under Kultur­ og kirkedeparte­ mentet 5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepar­ tementet 5574 Sektoravgifter under Nærings­ og handelsde­ partementet 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 205 2007 5582 Sektoravgifter under Olje­ og energi­ departementet 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 5700 Folketrygdens inntekter Øvrige romertall Helse­ og omsorgsdepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 2 Rammeområde 23 (Utbytte) I Inntekter: 5611 Aksjer i NSB AS 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS 5618 Aksjer i Posten Norge AS 5622 Aksjer i Avinor AS 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank Øvrige romertall Helse­ og omsorgsdepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 3 FORSVARSKOMITEEN Rammeområde 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1700 Forsvarsdepartementet 4700 Forsvarsdepartementet 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1716 Forsvarets forskningsinstitutt 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben 4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben 1731 Hæren 4731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet Kap. Kap. 2007 206 18. okt. -- Voteringer 1735 Etterretningstjenesten 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 4792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål 4799 Militære bøter Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 451 post 1 og kap. 3451 postene 3 og 6 Nr. 2 V. Nettobudsjettering Nr. 3 VII. Avhending av sivilforsvarsanlegg Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Nettobudsjettering av salgsomkostninger VI. Organisasjon og verneplikt VII. Investeringsfullmakter VIII. Fullmakter vedrørende fast eiendom HELSE­ OG OMSORGSKOMITEEN Rammeområde 15 (Helse) I Utgifter: Inntekter: 700 Helse­ og omsorgsdepartementet 701 Forskning 702 Helse­ og sosialberedskap 703 Internasjonalt samarbeid 3703 Internasjonalt samarbeid 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 712 Bioteknologinemnda 715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern 716 Statens institutt for rusmiddelforskning 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning 718 Alkohol og narkotika 719 Folkehelse 720 Sosial­ og helsedirektoratet 3720 Sosial­ og helsedirektoratet 721 Statens helsetilsyn 722 Norsk pasientskadeerstatning 3722 Norsk pasientskadeerstatning 723 Pasientskadenemnda 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 727 Tannhelsetjenesten 728 Forsøk og utvikling mv. 729 Annen helsetjeneste 732 Regionale helseforetak 3732 Regionale helseforetak Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 207 2007 737 Kreftregisteret 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 760 Utredningsvirksomhet mv. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 2711 Spesialisthelsetjenester mv. 2751 Legemidler mv. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 2790 Andre helsetiltak Øvrige romertall Helse­ og omsorgsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Diverse fullmakter Nr. 1, 4 og 5 JUSTISKOMITEEN Rammeområde 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 Høyesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 410 Tingrettene og lagmannsrettene 3410 Rettsgebyr 411 Domstoladministrasjonen 412 Tinglysingsprosjektet 3412 Tinglysingsprosjektet 413 Jordskifterettene 3413 Jordskifterettene 414 Forliksråd og andre domsutgifter 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt 442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen 445 Den høyere påtalemyndighet 446 Den militære påtalemyndighet 448 Grensekommissæren 450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 452 Sentral krisehåndtering 455 Redningstjenesten 3455 Redningstjenesten 460 Spesialenheten for politisaker 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 467 Norsk Lovtidend 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre 473 Justissekretariatene 3473 Justissekretariatene Kap. Kap. 2007 208 18. okt. -- Voteringer 474 Konfliktråd 3474 Konfliktråd 475 Bobehandling Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 alle kapitler med unntak av kap. 451 post 1, kap 456 post 45, kap. 3451 postene 3 og 6, samt kap. 3456 post 2 III. Bestillingsfullmakter IV. Videreføring av bobehandling V. Nettobudsjettering Nr. 1 og 2 VI. Førtidsdimittering i siviltjenesten KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeområde 16 (Kirke, utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Kunnskapsdepartementet 3200 Kunnskapsdepartementet 220 Utdanningsdirektoratet 3220 Utdanningsdirektoratet 221 Foreldreutvalget for grunnskolen 3221 Foreldreutvalget for grunnskolen 222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat 3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat 223 Samisk utdanningsadministrasjon 225 Tiltak i grunnopplæringen 3225 Tiltak i grunnopplæringen 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 227 Tilskudd til særskilte skoler 228 Tilskudd til private skoler mv. 229 Andre tiltak 230 Kompetansesentre for spesialundervisning 3230 Kompetansesentre for spesialundervisning 252 EUs handlingsprogram for livslang læring 253 Folkehøyskoler 254 Tilskudd til voksenopplæring 255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv. 256 Vox -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet 3256 Vox -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 258 Analyse og utviklingsarbeid 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter 271 Universiteter 272 Vitenskapelige høyskoler 275 Høyskoler 276 Fagskoleutdanning 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 283 Meteorologiformål 285 Norges forskningsråd 286 Fondet for forskning og nyskaping 3286 Fondet for forskning og nyskaping 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 340 Kirkelig administrasjon 3340 Kirkelig administrasjon 341 Presteskapet 3341 Presteskapet 342 Nidaros domkirke m.m. 3342 Nidaros domkirke m.m. 920 Norges forskningsråd 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 209 2007 1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene 1022 NIFES 4022 NIFES 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 1137 Forskning og innovasjon 2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Øvrige romertall Kunnskapsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Diverse fullmakter Nr. 1, 2, 4, 5 og 6 Kultur­ og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 340 post 1 t.o.m. kap. 342 post 1 F.o.m. kap. 3340 post 1 t.o.m. kap. 3342 postene 1 og 4 Nærings­ og handelsdepartementet VI. Tilsagnsfullmakter Nr.1 Kap. 920 post 50 Fiskeri­ og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 1020 postene 1 og 21 Kap. 1021 postene 1 og 21 Kap. 1022 postene 1 og 21 Kap. 4020 post 3 Kap. 4021 post 1 Kap. 4022 post 1 Nr. 3 KOMMUNAL­ OG FORVALTNINGSKOMITEEN Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 20 Statsministerens kontor 21 Statsrådet 24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten 1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte 1510 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT 4521 Direktoratet for forvaltning og IKT 1522 Departementenes Servicesenter 4522 Departementenes Servicesenter 1523 Tilskudd til kompetanseutvikling 1530 Tilskudd til de politiske partier 1541 Pensjoner av statskassen 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boliglån for statsansatte 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring Kap. Kap. 2007 210 18. okt. -- Voteringer 1570 Datatilsynet 1571 Personvernnemnda 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 1581 Eiendommer til kongelige formål 4581 Eiendommer til kongelige formål 1582 Utvikling av Fornebuområdet 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg 2470 Statens Pensjonskasse 5470 Statens Pensjonskasse 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte Øvrige romertall Fornyings­ og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter IV. Fullmakt til nettobudsjettering V. Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger VI. Omdisponeringsfullmakter VII. Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer VIII. Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme -- kurantordningen IX. Diverse fullmakter Finansdepartementet III. Fullmakt til overskridelse Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal­ og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 551 Regional utvikling og nyskaping 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 580 Bostøtte 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene 670 Nasjonale minoriteter 3670 Nasjonale minoriteter 680 Sametinget 3680 Sametinget 681 Tilskudd til samiske formål 682 Galdu -- Kompetansesenter for urfolks rettigheter 684 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for reindrift 690 Utlendingsdirektoratet 3690 Utlendingsdirektoratet 691 Utlendingsnemnda 2412 Den norske stats husbank 5312 Den norske stats husbank 5316 Kommunalbanken AS 2426 SIVA SF 5326 SIVA SF 5606 Finnmarkseiendommen Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 211 2007 5613 Renter fra SIVA SF 5615 Renter fra Den norske stats husbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet II. Merinntektsfullmakter V. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS Arbeids­ og inkluderingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 650 post 1 t.o.m kap. 691 post 1 F.o.m. kap. 3650 post 1 t.o.m. kap. 3691 post 1 VI. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeområde 14 (Konstitusjonelle institusjoner) I Utgifter: Inntekter: 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen NÆRINGSKOMITEEN Rammeområde 9 (Næring) I Utgifter: Inntekter: 900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 903 Norsk Akkreditering 3903 Norsk Akkreditering 904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene 905 Norges geologiske undersøkelse 3905 Norges geologiske undersøkelse 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 907 Sjøfartsdirektoratet 3907 Sjøfartsdirektoratet 908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 913 Standardisering 921 Statlig investeringsfond 922 Romvirksomhet 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 929 Norsk Designråd 931 Miljøtiltak 934 Internasjonaliseringstiltak 937 Svalbard Reiseliv AS 938 Omstillingstiltak 3939 Støtte til skipsbygging Kap. Kap. 2007 212 18. okt. -- Voteringer 950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap 953 Kings Bay AS 3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 1550 Konkurransetilsynet 4550 Konkurransetilsynet 2421 Innovasjon Norge 5325 Innovasjon Norge 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Fullmakt til å overskride V. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 kap. 907 post 72 og kap. 2421 post 72 Nr. 2 VII. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende VIII. Garantifullmakter Nr. 1 IX. Dekning av forsikringstilfeller X. Utlånsfullmakt XI. Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter XII. Fullmakt til bortfeste XIII. Endring i statlige eierposter Rammeområde 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeri­ og kystdepartementet 4000 Fiskeri­ og kystdepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriformål 4050 Diverse fiskeriformål 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdeparte­ mentet Øvrige romertall Fiskeri­ og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 1000 post 21 og kap. 4000 post 4 Kap. 1030 post 21 og kap. 4030 post 22 Kap. 1050 post 76 og kap. 4050 post 1 V. Tilsagnsfullmakter Kap. 1050 postene 76 og 77 VI. Strukturavgift Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 213 2007 Rammeområde 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruks­ og matdepartementet 4100 Landbruks­ og matdepartementet 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet 1115 Mattilsynet 4115 Mattilsynet 1138 Støtte til organisasjoner m.m. 4138 Støtte til organisasjoner 1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak i landbruket 1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og mat­ departementet Øvrige romertall Landbruks­ og matdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein IV. Tilsagnsfullmakter V. Salg av fast eiendom TRANSPORT­ OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN Rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon) I Utgifter: Inntekter: 456 Direktoratet for nødkommunikasjon 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon 1062 Kystverket 4062 Kystverket 1070 Samfunnet Jan Mayen 4070 Samfunnet Jan Mayen 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling mv. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 4312 Oslo Lufthavn AS 1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet 1314 Statens havarikommisjon for transport 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 4322 Svinesundsforbindelsen AS 1330 Særskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Persontransport med tog 1354 Statens jernbanetilsyn 4355 Baneservice AS 1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet 1560 Spesielle IKT­tiltak Kap. Kap. 2007 214 18. okt. -- Voteringer 1561 Internasjonalt IKT­samarbeid og utviklings­ program 1562 Elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser 1563 IKT­sikkerhet 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 5623 Aksjer i Baneservice AS 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 456 post 45 og kap. 3456 post 2 Fiskeri­ og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 1062 postene 1 og 45 og kap 4062 postene 1 og 2 Nr. 2 III. Fullmakt til overskridelser IV. Bestillingsfullmakter V. Tilsagnsfullmakter Kap. 1062 post 60 Samferdselsdepartementet II. Salg og bortfeste av fast eiendom III. Merinntektsfullmakter IV. Merinntektsfullmakter V. Fullmakt til forskuttering VI. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter VII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider VIII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften IX. Merinntektsfullmakter X. Bestillingsfullmakter XI. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter XII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider XIII. Restverdisikring for oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell XIV. Bestillingsfullmakter XV. Overføringer til og fra reguleringsfondet UTENRIKSKOMITEEN Rammeområde 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 3100 Utenriksdepartementet 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 115 Kultur­, norgesfremme­ og informasjonsformål 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 118 Nordområdetiltak mv. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 150 Bistand til Afrika Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 215 2007 B St.prp. nr. 1 (2007­2008) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 22, med unntak av forslag til vedtak «Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)» som behandles av næringskomiteen under rammeområde 11. C Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond -- Utland, kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90­99­poster, samt forslag til vedtak VI og IX under Kommunal­ og re­ gionaldepartementet, III under Nærings­ og handelsde­ partementet og IV under Utenriksdepartementet, behand­ les av finanskomiteen utenfor rammeområdene. D Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­ sjettet. V o t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Valgmomiteen hadde innstilt: I Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) gjøres følgende endring: Ola T. Lånke velges som personlig varamedlem for Finn Martin Vallersnes. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Valgkomiteen hadde innstilt: I Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa­ parlamentet velges Per Olaf Lundteigen som varamedlem. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 151 Bistand til Asia 152 Bistand til Midtøsten 153 Bistand til Latin­Amerika 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 161 Næringsutvikling 162 Overgangsbistand (gap) 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 164 Fred, forsoning og demokrati 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 166 Tilskudd til ymse tiltak 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 168 Kvinner og likestilling 170 FN­organisasjoner mv. 171 Multilaterale finansinstitusjoner 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 480 Svalbardbudsjettet Øvrige romertall Utenriksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter V. Agio/Disagio VI. Bruk av opptjente rentemidler VII. Bestillingsfullmakter VIII. Tilsagnsfullmakter IX. Garantifullmakter X. Dekning av forsikringstilfelle XI. Toårige budsjettvedtak XII. Ettergivelse av fordringer XIII. Utbetaling av tilskudd XIV. Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev XV. Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation (IFFIm) XVI. Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk Kap. Kap. Trykt 1/6 2007 2007 216 18. okt. -- Referat Votering i sak nr. 4 Valgkomiteen hadde innstilt: I Stortingets delegasjon til Europarådets parlamenta­ riske forsamling gjøres følgende endring: Trond Lode velges som varamedlem i stedet for Eli Sollied Øveraas. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Valgkomiteen hadde innstilt: Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd velges for ett år: Medlemmer: 1. Berit Brørby. 2. Hill­Marta Solberg. 3. Asmund Kristoffersen. 4. Britt Hildeng. 5. Sigrun Eng. 6. Reidar Sandal. 7. Bendiks H. Arnesen. 8. Thore A. Nistad. 9. Jan­Henrik Fredriksen. 10. Hans Frode Kielland Asmyhr. 11. Karin S. Woldseth. 12. Ib Thomsen. 13. Inge Lønning. 14. Kari Lise Holmberg. 15. Ivar Kristiansen. 16. Rolf Reikvam. 17. Inge Ryan. 18. Dagfinn Høybråten. 19. Dagfinn Sundsbø. 20. Anne Margrethe Larsen. Varamedlemmer: For nr. 1­7: 1. Gunn Olsen. 2. Sverre Myrli. 3. Signe Øye. 4. Inger Løite. 5. Tore Nordtun. 6. Gunn Karin Gjul. 7. Torny Pedersen. For nr. 8­12: 1. Kari Kjønaas Kjos. 2. Solveig Horne. 3. Siv Jensen. 4. Henning Skumsvoll. 5. Vigdis Giltun. For nr. 13­15: 1. Erna Solberg. 2. Øyvind Halleraker. 3. Gunnar Gundersen. For nr. 16­17: 1. May Hansen. 2. Magnar Lund Bergo. For nr. 18: Bjørg Tørresdal. For nr. 19: Inger S. Enger. For nr. 20: Odd Einar Dørum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sakene nr. 6 og 7 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 8 Referat 1. (13) Arbeids­ og sosialkomiteen melder å ha valgt Karin Andersen til leder, Kenneth Svendsen til første nestleder og Lise Christoffersen til andre nestleder. 2. (14) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Gunnar Kvassheim til leder, Børge Brende til første nestleder og Tore Nordtun til andre nestleder. 3. (15) Familie­ og kulturkomiteen melder å ha valgt May­Helen Molvær Grimstad til leder, Gunn Karin Gjul til første nestleder og Trond Lode til andre nest­ leder. 4. (16) Finanskomiteen melder å ha valgt Reidar San­ dal til leder, Ulf Leirstein til første nestleder og Jan Tore Sanner til andre nestleder. 5. (17) Forsvarskomiteen melder å ha valgt Jan Peter­ sen til leder, Signe Øye til første nestleder og Per Ove Width til andre nestleder. 6. (18) Helse­ og omsorgskomiteen melder å ha valgt Harald T. Nesvik til leder, Rune J. Skjælaaen til første nestleder og Jan Bøhler til andre nestleder. 7. (19) Justiskomiteen melder å ha valgt Anne Marit Bjørnflaten til leder, Jan Arild Ellingsen til første nestleder og Olav Gunnar Ballo til andre nestleder. 8. (20) Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen melder å ha valgt Ine Marie Eriksen Søreide til leder, Anniken Huitfeldt til første nestleder og Dagrun Eriksen til andre nestleder. 9. (21) Kommunal­ og forvaltningskomiteen melder å ha valgt Tore Hagebakken til leder, Bjørg Tørresdal til første nestleder og Per­Willy Amundsen til andre nestleder. 217 18. okt. -- Referat S 2007--2008 2007 10. (22) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å ha valgt Lodve Solholm til leder, Inge Ryan til første nestleder og Svein Roald Hansen til andre nestleder. 11. (23) Næringskomiteen melder å ha valgt Ola Borten Moe til leder, Gunvor Eldegard til første nestleder og Øyvind Korsberg til andre nestleder. 12. (24) Transport­ og kommunikasjonskomiteen mel­ der å ha valgt Per Sandberg til leder, Borghild Tenden til første nestleder og Torstein Rudihagen til andre nestleder. 13. (25) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Olav Aksel­ sen til leder, Erna Solberg til første nestleder og Marit Nybakk til andre nestleder. Enst.: Nr. 1--13 vedlegges protokollen. 14. (26) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Martin Engeseth, Peter Skovholt Gitmark og Son­ ja Irene Sjøli om å redusere avgang til uføretrygd gjennom satsning tå tiltak for arbeid og livsmestring (Dokument nr. 8:7 (2007­2008)) Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen. 15. (27) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Børge Brende, Gunnar Gundersen og Olemic Thommessen om å bevare Snøheimveien på Dovre­ fjell (Dokument nr. 8:8 (2007­2008)) 16. (28) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Erna Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Thorbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve om strategi for bygging av kraftlinjer (Dokument nr. 8:9 (2007­2008)) 17. (29) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gunder­ sen, Ivar Kristiansen, Bent Høie og Olemic Thommes­ sen om en strategi for næringsutvikling og arbeids­ plasser i kommuner med høy andel vern (Dokument nr. 8:10 (2007­2008)) Enst.: Nr. 15--17 sendes energi­ og miljøkomiteen. 18. (30) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Martin Engeset, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli om tiltak for å sikre raskere helsehjelp og redusere sykefravær (Dokument nr. 8:3 (2007­2008)) 19. (31) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Laila Dåvøy, May­Helen Molvær Grimstad og Kjell Ingolf Ropstad om å bedre situasjonen for van­ skeligstilte gravide gjennom økt tilgang på informa­ sjon, mer veiledning og bedre økonomiske støtteord­ ninger (Dokument nr. 8:11 (2007­2008)) Enst.: Nr. 18 og 19 sendes helse­ og omsorgsko­ miteen. 20. (32) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Git­ mark om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tyde­ ligere reaksjon overfor barn og unge som er i risiko­ sonen for å utvikle en kriminell løpebane (Dokument nr. 8:4 (2007­2008)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 21. (33) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Ine Marie Eriksen Søreide og Gunnar Gundersen om en landsomfattende kartlegging av årsakene til og omfanget av tapt undervisningstid i hele grunnopplæ­ ringen (Dokument nr. 8:5 (2007­2008)) 22. (34) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg og Erna Solberg om styrket læ­ rerkompetanse og rekruttering av nye lærere (Doku­ ment nr. 8:6 (2007­2008)) 23. (35) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Dagrunn Eriksen og May­Helen Molvær Grim­ stad om bedre rammevilkår for studenter som får barn i studietiden (Dokument nr. 8:12 (2007­2008)) Enst.: Nr. 21--23 sendes kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen. 24. (36) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmel­ dingar for 2006 (St.meld. nr. 5 (2007­2008)) Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­ en. 25. (37) Anmodnings­ og utredningsvedtak i stortings­ sesjonen 2006­2007 (St.meld. nr. 4 (2007­2008)) 26. (38) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. januar til 30. juni 2007 27. (39) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2006 (Dokument nr. 1 (2007­2008)) Enst.: Nr. 25--27 sendes kontroll­ og konstitu­ sjonskomiteen. 28. (40) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Martin Engeset og Kari Lise Holmberg om å ta vannveiene inn i Nasjonal transportplan (Dokument nr. 8:1 (2007­2008)) 29. (41) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Erna Solberg, Trond Helleland og Øyvind Hal­ leraker om å innføre minstegrense for reasfaltering (Dokument nr. 8:2 (2007­2008)) Enst.: Nr. 28 og 29 sendes transport­ og kommu­ nikasjonskomiteen. 30. (42) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels fredspris for 2007 er tildelt Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr. Enst.: Vedlegges protokollen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 12.27. Forhandlinger i Stortinget nr. 15 15