18. okt. -- Nytt valg til Stortingets delegasjon til Europar�dets parlamentariske forsamling 181 2007 M�te torsdag den 18. oktober 2007 kl. 10 President: T h o r b j � r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 7): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeomr�der med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedr�rende forslaget til statsbudsjett for 2008 (Innst. S. nr. 2 (2007�2008)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) (Innst. S. nr. 3 (2007�2008)) 3. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa� parlamentet (Innst. S. nr. 4 (2007�2008)) 4. Innstilling fra valgkomiteen om nytt valg til Stortin� gets delegasjon til Europar�dets parlamentariske for� samling (Innst. S. nr. 5 (2007�2008)) 5. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk R�d (Innst. S. nr. 6 (2007�2008)) 6. Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til arbeids� og inkluderingsministeren: �1. januar i �r tr�dte nye varslerparagrafer i ar� beidsmilj�loven i kraft. Enhver ugunstig behandling som er en f�lge av og en reaksjon p� varsling, skal, if�lge Ot.prp. nr. 84 (2005�2006), i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse. Fortsatt gjelder et krav om �rsakssammenheng mellom varslingen og gjengjel� delsen, selv om det n� er arbeidsgiver som m� bevise manglende sammenheng. Utredningsseksjonen har imidlertid pekt p� at en arbeidsgiver i kraft av sin sty� ringsrett fortsatt har relativt vid adgang til � overf�re varsleren til en annen stilling mot arbeidstakerens �n� ske. Vi har ogs� sett eksempler p� at varslere blir so� sialt utst�tt p� arbeidsplassen. Mener statsr�den at det er �nskelig med klarere regler og retningslinjer for � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen?� 7. Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til helse� og omsorgsministeren: �Politiet kommer ofte i kontakt med psykisk syke personer. Denne jobben er utfordrende, og politiet gj�r en stor innsats ved � h�ndtere psykiatriske pasi� enter, b�de gjennom oppdrag for psykiatrien og gjen� nom aktiv tjeneste. Dette er s�rlig en utfordring i de st�rste byene. Hva gj�res n� for � st�tte opp under dette arbeidet i storbyene, og er det for eksempel i Oslo aktuelt � stille til r�dighet akuttpsykiatrisk personale som kan rykke ut for � bist� politiets operative utetjeneste?� 8. Referat Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonss�k� nader: -- fra representanten Anne Marit Bj�rnflaten om permi� sjon i tiden fra og med 19. oktober til og med 16. no� vember -- fra representantene Jorodd Asphjell, Andr� Oktay Dahl, Inge Ryan, Henning Skumsvoll og Bj�rg T�r� resdal om permisjon i tiden fra og med 22. oktober til og med 16. november, alle for � delta i De forente nasjoners 62. ordin�re generalforsamling, andre del, i New York Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Vest�Agder fylke: Kjell Ivar Larsen For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg For Rogaland fylke: Kjell Arvid Svendsen For Troms fylke: Knut Werner Hansen For Nord�Tr�ndelag fylke: Ellen Samuelsen For S�r�Tr�ndelag fylke: Knut Gravr�k 3. Knut Gravr�k innvelges i Lagtinget for den tid han m�ter for representanten Jorodd Asphjell. S a k n r . 1 Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeomr�der med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedr�rende forslaget til stats� budsjett for 2008 (Innst. S. nr. 2 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 199) S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) (Innst. S. nr. 3 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 215) S a k n r . 3 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparla� mentet (Innst. S. nr. 4 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 215) S a k n r . 4 Innstilling fra valgkomiteen om nytt valg til Stortin� gets delegasjon til Europar�dets parlamentariske for� samling (Innst. S. nr. 5 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 216) 2007 182 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen S a k n r . 5 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk R�d (Innst. S. nr. 6 (2007�2008)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 216) S a k n r . 6 Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til arbeids� og inkluderingsministeren: �1. januar i �r tr�dte nye varslerparagrafer i ar� beidsmilj�loven i kraft. Enhver ugunstig behandling som er en f�lge av og en reaksjon p� varsling, skal, if�lge Ot.prp. nr. 84 (2005�2006), i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse. Fortsatt gjelder et krav om �rsakssammen� heng mellom varslingen og gjengjeldelsen, selv om det n� er arbeidsgiver som m� bevise manglende sammenheng. Utredningsseksjonen har imidlertid pekt p� at en arbeids� giver i kraft av sin styringsrett fortsatt har relativt vid ad� gang til � overf�re varsleren til en annen stilling mot ar� beidstakerens �nske. Vi har ogs� sett eksempler p� at varslere blir sosialt utst�tt p� arbeidsplassen. Mener statsr�den at det er �nskelig med klarere reg� ler og retningslinjer for � beskytte varslere mot forflyttel� se og sosial utst�ting p� arbeidsplassen?� Odd Einar D�rum (V) [10:03:16]: Det skal etter si� gende v�re f�lgende utsagn fra v�r historie: �N� gjelder det � holde kjeft.� Dette skal statsminister Michelsen ha sagt til Bj�rnson i 1905. Han mente at det var det lureste � gj�re rent taktisk. Mye tyder p� at det faktisk kan v�re lurest � holde kjeft ogs� i 2007, i hvert fall for arbeidstakere. Oppdager man noe kritikkverdig allmennheten burde vite, kan det f� st�rre konsekvenser � si fra enn ikke � gj�re det. Det gjel� der b�de i privat og i offentlig virksomhet. Jeg sier det ikke p� denne m�ten fordi jeg vil at det skal v�re slik, jeg sier det p� denne m�ten for � spisse til en problemstilling som er kommet fram etter at vi har f�tt skjerpet lovverket p� en bra og riktig m�te. Men s� har vi da i det offentlige rom f�tt varsleres historie. Vi har folk som faktisk har sagt fra p� en fortjenstfull m�te og f�tt medhold, f�tt rett, og noen som sier at hadde jeg visst alt sammen, hadde jeg kanskje ikke gjort det. Problemstillingen er klar og bredt akseptert: at vi skal s�rge for at kritikkverdige forhold p� arbeidsplasser blir avsl�rt, og motvirke lukkede bedriftskulturer der arbeids� takere ikke v�ger � si fra. Virkemiddelet har vi i lovbe� stemmelser. Men det som jeg reiser i dag med min inter� pellasjon, er hvordan varslere ogs� kan sikres st�rre st�t� te, st�rre beskyttelse, i ettertid. Det kan ikke v�re slik at mulige varslere frykter de sosiale reaksjonene mer enn de rettslige konsekvensene. Utfordringen er jo i det sosiale rom at mange ser p� varsling som illojalitet, og at mange varslere f�r et stempel som illojale og vanskelige. I Norge har vi, og det synes jeg vi skal v�re stolte av, en kultur hvor lojalitet settes h�yt. Men i denne problemstillingen settes lojaliteten s� h�yt at den g�r ut over ytringsfrihet, ytringsrett og det h�yverdige som jeg vil tro alle i denne sal er enige om, nemlig at man skal si fra om noe som er kritikkverdig. Veldig tidlig i mitt liv som sosialarbeider l�rte jeg � kjenne det som i sosiologien heter korps�nd. Det betyr at du vet at noe er galt, men fordi alle sammen vet at noe er galt, har man en uuttalt, og av og til uttalt, felles interesse av ikke � si noe om det, for det blir s� brysomt � si noe om det. Selv m�tte jeg en slik sak for nesten 30 �r siden i for� bindelse med det som het Kl�bu pleiehjem -- Halsethei� men -- i S�r�Tr�ndelag, alts� dav�rende omsorgsinstitu� sjon for psykisk syke. Vi hadde mange historier om det. Vi hadde mange historier om det som i dag er Br�set i Trondheim, det som da het Reitgjerde -- veldig mange his� torier. I alle disse historiene er det til slutt noen som kom� mer fram, og s� snakker de om det. I veldig mange av dis� se historiene, n�r det f�rst skjer noe, er det en eller annen som blir trukket til ansvar som i grunnen er i utkanten av alt sammen. Jeg tar det med meg. I v�r situasjon har vi n� f�tt en bredere kultur. P� det generelle plan har vi f�tt Eva Jolys bevisste oppdrag p� vegne av norske myndigheter, b�de den forrige regjering og den sittende regjering, om � si fra og skape en kultur for � si fra, og vi har f�tt debatter i denne sal om viktige lovbestemmelser. Vi som er her i dag, vet jo at vi fikk slike bestemmelser 1. desember 2006, som tr�dte i kraft 1. januar 2007. Den gangen denne saken var oppe, mente mitt parti, Venstre, at det skulle v�re rett � varsle anonymt, og vi �nsket � innf�re en lovbestemmelse om at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan sette i gang tiltak for � bringe p� det rene hvem som st�r bak en varsling. N� ble ikke det vedtatt, og hoved� poenget mitt er heller ikke � v�re i n�rheten av � si: Hva sier en? Det er ikke det som er poenget mitt. Poenget mitt er rett og slett � pr�ve � ta hele stortinget, stortingssalen og statsr�den med p� en runde for � se hva vi kan gj�re bedre. N�r det s� gjelder praksis, har Venstre som parti blitt kontaktet av flere som har varslet om kritikkverdige for� hold p� arbeidsplassen. Det disse varslerne kan fortelle, er at livet ble vanskeligere, eller vanskelig, etter at de sa fra om det de mente var galt p� arbeidsplassen. I 2005 publiserte Fafo en unders�kelse om arbeidsta� kere som har varslet om kritikkverdige forhold p� ar� beidsplassen. Unders�kelsen viste at de aller fleste opp� levde sanksjoner i etterkant. Blant 17 ansatte i pleie� og omsorgssektoren hadde 15 varslet internt og eksternt om kritikkverdige forhold. Alle 15 opplevde sanksjoner i et� tertid, som sosial eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver og degradering. Samtidig hadde varslingen positive effek� ter for arbeidsplassen. I en annen unders�kelse gjort ved Universitetet i Ber� gen viste det seg at sv�rt mange som hadde opplevd mob� bing p� arbeidsplassen, oppgav at den kom etter at ar� beidstakeren hadde sagt fra om kritikkverdige forhold. I en unders�kelse fra instituttet Opinion svarte bare 6 pst. av kommuneansatte at de ville vurdere � g� til pres� sen hvis de oppdaget kritikkverdige forhold. 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen 183 2007 La meg nevne noen eksempler: Jeg er blitt kontaktet av Olav Hellum, som har valgt � st� fram offentlig. Han vars� let om ulovlig tvangsbruk og graverende omstendigheter i helsesektoren i 1990 og i 1991. I 1992 ble han omplas� sert i en helt annen stilling. Hellum s� p� omplasseringen som en gjengjeldelse, og gikk til slutt til sak for � f� be� holde jobben. Hellum tapte i retten. Hellum skrev s� -- ikke bare som en varsler, men som et tidsvitne -- en ar� tikkel om sin historie i Samtiden i 2006. Det var p� bakgrunn av hans historie at jeg bad utred� ningsseksjonen her p� Stortinget om � redegj�re for om varsleres rettsstilling n�r det gjaldt gjengjeldelse, var blitt bedre etter at de nye varslerparagrafene tr�dte i kraft. N� sier utredningsseksjonen at de i utgangspunktet ikke kom� menterer enkeltsaker, men at de har sett p� saken ved � gi en beskrivelse av det generelle regelverket. Utrednings� seksjonen p� Stortinget p�peker at det fortsatt m� v�re en �rsakssammenheng mellom ytringen og gjengjeldelsen for at handlingen skal v�re ulovlig etter arbeidsmilj�lo� ven. Dersom arbeidsgiveren argumenterer med at hand� lingen ikke har noe med selve varslingen � gj�re, men f.eks. et uholdbart arbeidsmilj�, vil varsleren st� svakt, selv om bevisreglene n� er snudd. S� sier utredningssek� sjonen at det ville v�rt fint � ha gjort noe med dette juri� disk, men det er krevende jus. Det er der jeg ikke har lyst til � slippe saken, for enten m� vi teste hvor langt kreven� de jus kan strekkes, eller s� m� vi teste hva vi kan gj�re med andre virkemidler som supplerer jusen. Og det er p� en rekke omr�der i samfunnet at vi tenker p� slike virke� midler. En annen som har st�tt fram offentlig, er Per Inge Monsen, som varslet om �konomiske uregelmessigheter i Siemens, og ble sagt opp. Han vant i etterkant en knusen� de seier over Siemens i tingretten. Retten fant det sann� synliggjort at Siemens systematisk tok seg for godt betalt av Forsvaret. Retten slo fast at oppsigelsen av Per Inge Monsen var usaklig, og at han hadde reagert p� det han hadde oppdaget, p� en rimelig m�te. Historien til Kari Breirem er ogs� kjent. Hun fortalte om hvordan varslingen om uregelmessigheter i advokat� selskapet BA�HR resulterte i mobbing, trakassering og anklager om faglig utilstrekkelighet f�r hun til sist ble oppsagt. Hun understreker at det lovbestemte varslerver� net ikke er godt nok. Jeg har ogs� en sak, som jeg bruker anonymt, fra en person som har varslet om systematiske overgrep, men� neskerettighetsbrudd og tjenestefors�mmelse i helsesek� toren -- jeg har f�tt lov til � bruke hennes sak. Denne per� sonen har opplevd � m�te motgang i alle ledd etter at hun varslet om overgrep p� arbeidsplassen. Hun har fortalt meg at hun f�ler seg rettsl�s. Jeg velger � bruke disse eksemplene for s� � g� opp og si: Hva kan vi gj�re? F�rst vil jeg som norsk borger og stortingsrepresentant si at jeg innr�mmer at jeg skammer meg litt n�r jeg leser disse sakene. Det skal ikke v�re slik at varslere skal f�le seg rettsl�se, og jeg frykter at man� glende vern f�rer til at folk ikke orker � ta belastningen med � varsle om ulovlige eller uetiske forhold i en virk� somhet. Hele poenget med varslerregler er jo at vi �nsker flere varslere. Det blir det ikke hvis de som varsler, f�ler seg rettsl�se. N� er det ogs� slik at varslersaker er pro� blematiske, og vi kan nok ikke utelukke at noen av dem som varsler, faktisk er �vanskelige� arbeidstakere. Men n�r meldingen er s� unison fra s� mange varslere, velger jeg � tro at det er noe sv�rt grunnleggende og viktig i det disse personene sier. Det er uheldig n�r de som vel� ger ikke � varsle, kommer heldigere ut enn de som fak� tisk v�ger � si fra om noe som er ubehagelig. I noen land har man laget regler hvor varsleren blir bel�nnet med en prosentandel av den boten som arbeidsgiveren eventuelt blir d�mt til � betale. Jeg tar ikke opp et slikt forslag -- jeg bare viser til at man velger forskjellige tiln�rmin� ger. Jeg har tidligere i dette innlegget sagt at jeg ikke er sik� ker p� om regelverket kan l�se dette, men jeg har den tenkning at politikk handler om � tore � ta fatt p� ting som er vanskelige. Jeg skulle h�pe at vi kunne finsikte jusen for � se om det var noe som i hvert fall kunne motvirke sanksjoner i etterkant, selv om vi fortsatt vil ha et skj�nns� omr�de. Det � g� inn i dette ville i hvert fall v�re � gi et signal til dem som utsetter seg for noe, om at samfunnet strekker seg s� langt som det overhodet er mulig. Jeg s�ker ogs� gjennom denne interpellasjonen � reise en bevisst offentlig debatt, fordi det offentlige ordskiftet til syvende og sist er noe som kan gi dekning og beskyt� telse for mennesker, selv om det aldri er slik at noen annen kan ta fra deg den ubotelige ensomheten du m� ha n�r du st�r i en veldig utsatt situasjon. Det kan ingen gj�re, men du kan i hvert fall f�le noe varme fra samfunnet rundt deg ved at du gj�r det, fra samfunnet generelt og fra alle med lovreglene. Jeg stiller interpellasjonen �pen fordi jeg f�ler at dette er vanskelig, men jeg f�ler ogs� at det som n� skjer, er uverdig og galt. Jeg har valgt � bruke disse ordene og si p� vegne av meg selv som norsk borger og stortingsrepresen� tant: Jeg skammer meg n�r jeg ser at vi har en situasjon hvor folk som gj�r noe som er riktig, kommer ut i s� van� skelige situasjoner som det jeg har tatt opp i denne inter� pellasjonen. Jeg velger � gj�re dette, som jeg ofte har gjort i denne salen som representant, i den �pne form, for det er noen �yeblikk i norsk politikk hvor vi ikke strides om hvem som var best i g�r -- eller i dag -- men faktisk pr�ver � gj�re noe som er bedre for alle mennesker som pr�ver � ta vare p� grunnleggende samfunnsverdier. Det er i denne �nd jeg inviterer til og h�per p� at vi f�r en god debatt i dag. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:13:52]: La meg starte med � si at jeg er enig i at dette er en veldig vik� tig interpellasjon, og at det er en veldig viktig debatt. Jeg setter pris p� � ha f�tt denne interpellasjonen, for jeg er helt enig med representanten D�rum i at varsleres situa� sjon er noe som skal oppta oss. N�r vi tar dette p� alvor og diskuterer det i denne sal, f�r vi oppmerksomhet rundt te� maet �varslernes situasjon�. Vi f�r ut informasjon om hvordan vi betrakter dette, og hvordan lovverket betrakter det. Jeg synes ogs� det er uttrykk for en ut�lmodighet -- vi Trykt 1/6 2007 2007 184 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen vil ikke finne oss i at varslere opplever at det � g� fram med varslingen ikke er til � leve med i ettertid. S� er utfordringen at representanten D�rum flere ganger i sitt innlegg henviste til konkrete eksempler, men virkelighe� ten er, s� vidt jeg vet, at ingen nye saker er pr�vd etter loven som n� har tr�dt i kraft. Alle eksemplene som D�rum viste til, var inspirasjonsgrunnlaget vi hadde da vi vedtok den nye loven. S� vi har enn� ikke f�tt pr�vd hvorvidt de endringene vi vedtok og gjennomf�rte fra 1. januar, faktisk gir varslere som opplever eventuell gjengjeldelse, et bedre vern. Jeg setter pris p� ut�lmodigheten, samtidig som jeg ogs� vil benytte denne anledningen til � understreke at noe av det viktigste vi gjorde da vi vedtok de nye lovbe� stemmelsene, var � s�rge for et forbud mot gjengjeldelse. Det betyr at arbeidsgiveren ikke har anledning til � straffe varsleren, eller den som gir til kjenne at retten til � varsle vil bli brukt, ved f.eks. � frata varsleren arbeidsoppgaver, fryse ut vedkommende eller komme med andre typer ne� gative reaksjoner. Det er ikke tvil om at ogs� omplasse� ring dekkes av gjengjeldelsesforbudet. Interpellanten omtaler omplassering av arbeidstaker som en disposisjon arbeidsgiver kan gj�re innenfor sty� ringsretten selv om arbeidstakeren er en varsler. Her vil jeg p�peke at n�r Stortinget gir lover som begrenser ar� beidsgivers handlingsrom, vil arbeidsgivers styringsrett begrenses tilsvarende. I denne sammenheng vil det si at dersom en omplassering kommer som en f�lge av at en ar� beidstaker har benyttet varslingsretten, vil omplasserin� gen pr. definisjon ikke v�re innenfor styringsretten, fordi disposisjonen nettopp er i strid med forbudet mot gjen� gjeldelse i arbeidsmilj�loven � 2�5. En handling som er i strid med loven, vil aldri v�re innenfor styringsretten. Det finnes derfor ingen situasjoner der arbeidsgiver foretar handlinger som samtidig er ulovlig gjengjeldelse og in� nenfor styringsretten. I praksis vil naturligvis arbeidsgiver kunne hevde at omplasseringen ikke har noe med varslingen � gj�re, men bare er en disposisjon arbeidsgiver foretar seg i kraft av egen styringsrett. Her har varslingsbestemmelsens spesi� elle regler om bevisbyrde stor betydning. Bevisbyrdereg� lene inneb�rer at dersom arbeidstaker legger fram opp� lysninger som gir grunn til � tro at en handling er en lov� stridig gjengjeldelse, g�r bevisbyrden over p� arbeidsgi� ver. I lovproposisjonen er det presisert at det ikke skal stilles strenge krav til arbeidstaker i denne forbindelse, f.eks. skal det normalt v�re nok at det vises til at det fak� tisk er varslet, og at en negativ handling har kommet tett innp� varslingen i tid. For � g� fri m� arbeidsgiver i tilfelle sannsynliggj�re at gjengjeldelse faktisk ikke har funnet sted. Det inneb�rer at arbeidsgiver m� f�re bevis for at f.eks. en omplassering av en varsler ikke har noe med den forutg�ende varslingen � gj�re. Man m� alts� sp�rre seg: Ville omplasseringen skjedd dersom arbeidstakeren ikke hadde varslet? Jeg tror at svaret ofte vil framst� som for� holdsvis �penbart. Et relevant tema i denne sammenheng vil typisk v�re om det er flere som har blitt omplassert p� samme tidspunkt, f.eks. som f�lge av en omorganisering, eller om det kun er den ene personen som har blitt gjen� stand for endringer i arbeidsforholdet. Slik jeg ser det, vil det ikke v�re aktuelt � fjerne kravet til �rsakssammenheng mellom varsling og gjengjeldelse. Dersom det ikke har v�rt noen varslingssituasjon, vil na� turlig nok heller ikke gjengjeldelsesforbudet i � 2�5 sl� inn. I hvilken utstrekning en arbeidsgiver har rett til � om� plassere arbeidstakere som ikke er varslere, reguleres ikke av varslingsbestemmelsene, men av det arbeidsrettslige regelverket for �vrig. Interpellanten nevner ogs� sosial utst�ting som en gjengjeldelse som kan forekomme etter varsling. Dersom en arbeidstaker fryses ut fordi han/hun har varslet, vil det� te anses som en gjengjeldelse i arbeidsmilj�lovens for� stand og s�ledes v�re beskyttet av varslervernet. Her er det for �vrig grunn til � framheve at arbeidsmilj�loven i alle tilfelle opererer med forbud mot trakassering eller an� nen utilb�rlig opptreden. Dette omfatter alle former for mobbing og trakassering enten det dreier seg om utfrysing eller mer ondskapsfull plaging, uansett om det er arbeids� giver eller for den del andre arbeidstakere som st�r bak. Det er arbeidsgivers ansvar � s�rge for at mobbing og tra� kassering av arbeidstakere ikke finner sted, og det gjelder uansett om vedkommende er en varsler eller ikke. Mob� bing og trakassering i arbeidslivet er aldri greit og aldri lovlig, uansett situasjon. Heller ikke dersom en varsler har g�tt fram p� uforsvarlig vis, vil mobbing og trakassering v�re akseptabelt eller lovlig. Arbeidstakere som opplever denne type skadelig og ulovlig arbeidsmilj�p�virkning, kan ta kontakt med Ar� beidstilsynet for eventuell bistand. Arbeidstilsynet h�nd� hever arbeidsmilj�lovens bestemmelser om psykososialt arbeidsmilj� og vil kunne gripe inn i saken. Jeg vil ogs� nevne at Arbeidstilsynet sammen med de� partementet har laget en veiledning for publikum om de nye varslingsbestemmelsene, som beskriver reglene og hvordan disse skal tolkes og anvendes. Dersom det skulle vise seg � v�re en utbredt misoppfatning at styringsretten kan sette lovens varslervern til side, vil det kunne v�re ak� tuelt � beskrive denne problemstillingen enda tydeligere i veiledningen. P� bakgrunn av det jeg har sagt, kan jeg iallfall ikke n� se at det er behov for � endre de nye lovbestemmelsene for � beskytte varslere mot forflytning, sosial utst�ting eller andre typer represalier. Jeg mener vi har f�tt p� plass et godt regelverk til beskyttelse av varslere, hvor s�rlig for� budet mot gjengjeldelse og delt bevisbyrde i betydelig grad har styrket varslernes situasjon. Lovbestemmelsene om varsling tr�dte alts� i kraft s� sent som 1. januar i �r. Jeg mener det er grunn til � la regelverket virke en tid f�r vi foretar en vurdering av om bestemmelsene virker slik vi �nsker, eller om loven eventuelt b�r endres. La meg tilf�ye at vi aldri vil lykkes p� dette feltet uten at loven bidrar til � etablere en �penhetskultur, loven bi� drar til at norske ledere forst�r at �penhet og varsling er et gode for virksomheten. Det er det � bygge opp den kultu� ren som vil v�re veldig krevende, og jeg er enig med in� terpellanten i at det her virker som vi g�r to skritt fram og ett tilbake. S� m� vi selvf�lgelig som lovgivende forsam� ling v�re opptatt av at dersom ledere allikevel ikke skj�n� ner at �penhet er til det gode, m� de som varsler, vernes. 185 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen S 2007--2008 2007 (Statsr�d Hanssen) Jeg mener at det lovverket vi n� har, gir varslere et godt vern mot gjengjeldelse. S� kan det godt hende at vi ser at noen ledere der ute allikevel fors�ker seg p� gjengjeldel� se. I s� m�te m� vi f� pr�vd de sakene for retten eller for en tvistel�sningsinstans. Jeg f�ler meg veldig trygg p� at dersom denne type reaksjonsform, som f.eks. omplasse� ring som en gjengjeldelse for en varsling, kommer opp for en rettsinstans, vil varsleren med dagens lovverk ha en veldig sterk stilling. Odd Einar D�rum (V) [10:23:53]: Jeg takker stats� r�den for et grundig svar. Det eksemplet jeg brukte, som er et tidsvitne i samti� den, ble pr�vd etter gammelt lovverk. Men jeg har -- uten at jeg har g�tt inn p� personen -- ogs� spurt juridisk kom� petanse her p� Stortinget om gjengjeldelsesbeskyttelsen er bedre etter ny lovgivning enn den var for ham som tap� te. Da f�r jeg alts� det svar at det fortsatt m� v�re en �r� sakssammenheng mellom ytringen og gjengjeldelsen for at den skal v�re ulovlig. Dersom arbeidsgiveren argu� menterer med at handlingen ikke har noe med selve vars� lingen � gj�re, men at det f.eks. er blitt et uholdbart ar� beidsmilj� som et resultat av at du faktisk har sagt fra -- det jeg alts� beskrev som en utfordring mot korps�nd -- vil varsleren st� svakt selv om bevisregelen er snudd. N�r jeg har tatt det opp p� denne m�ten, er det ikke for � v�re stridbar, men det er bare for � si at i et kompetent milj� har noen vurdert den type logikk som ligger i saken -- en sak der man ikke vant fram etter gammelt system -- opp mot det nye regelverket. S� er statsr�den og jeg enige om at vi har laget et bedre regelverk. Vi er enige om det grunnleggende i det. N�r jeg tar dette opp, er det bare for fra Stortingets talerstol � varsle om at verden kan v�re vanskeligere enn det vi trodde da vi laget en lovregel. Det er bakgrunnen for at jeg gj�r det jeg gj�r. S� kan vi si at her st�r vi overfor forskjellige former for juridiske vurderinger. Stortinget har alts� en ekspertise som jeg som representant er glad for at jeg kan bruke i �r 2007. Jeg hadde ikke tilgang til det i 1980 -- sist jeg pr�v� de -- da syntes man det var en fremmed tanke. Men n� har man alts� den type kompetanse, som gj�r at jeg som fol� kevalgt kan st� opp med noe. Vi vet at jurister kan vurdere ting ulikt. Og det er ikke noe annet poeng i det enn at selv om vi har gjort noe som noen kan mene er bra, ligger det alltid igjen noe ubesvart. S� det jeg egentlig vil be statsr�den om � gj�re, er � ta det� te for seg og se om det er noe staten kan gj�re. Denne kon� krete varslersaken skjedde i psykiatrien, i et helseforetak. Er det noe staten som stor arbeidsgiver kan gj�re for � s�r� ge for at de retningslinjene som statsr�den gikk igjennom, blir s�pass bra at det i seg selv setter en god tone? Jeg me� ner ikke at staten skal oppheve juridiske regler, men at man skal gj�re noe med selve den kulturen som statsr�den nettopp snakket s� klart og tydelig om, for nettopp som statsr�d, konstitusjonelt ansvarlig, men ogs� som statsr�d og leder for store virksomheter, kan man kanskje gjennom veilederjobbing s�rge for det. Jeg vil i hvert fall oppfordre statsr�den til � sette det p� dagsordenen, som jeg sier: ikke for at loven ikke skal gjelde, men for at loven skal bli et� terlevd, og at kulturen -- og tenkningen som vi har i hodet -- viser respekt for disse dilemmaene. Jeg tar i hvert fall det med som en utfordring til statsr�den. S� vil jeg nok p� min m�te velge � forf�lge disse temaene, fordi jeg synes at det politiske liv handler om at brysomme ting ikke skal la oss f� lov til � hvile s� lenge det er noe som gj�r det brysomt for mennesker som er i en annen situasjon enn vi som har denne talerstolen til r�dighet. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:27:31]: Vi skal ikke g� inn i noen juridisk spissfindige diskusjoner fra talerstolen. Jeg vil bare si at jeg jo synes at loven er for� holdsvis klar. Jeg synes at stortingskomiteen gjorde en god jobb da den skrev innstillingen til loven, og det var en god debatt her i salen. Det er disse tre forholdene som skal danne grunnlaget for hvordan loven skal forst�s. Jeg vil advare sterkt mot at vi pr�ver � etablere en rettsprak� sis andre steder enn der rettspraksis skal etableres, nem� lig i domstolen, og faktum er at s� langt er ingen sak pr�vd. Jeg vil bare understreke det jeg fors�kte � si med man� ge flere ord i mitt hovedinnlegg. Dersom en person har varslet og i ettertid blir utsatt for en omplassering, og ar� beidsgiver hevder at det har ingenting med varslingen � gj�re, men er en del av et arbeidsmilj�problem, vil i s� fall, etter denne loven, bevisbyrden for det havne hos ar� beidsgiver. Da m� arbeidsgiver kunne f�re bevis for at den omplasseringen som finner sted, ikke har noe med varslingen � gj�re, men har � gj�re med helt andre for� hold. Jeg har litt vanskelig for � se for meg hva innholdet i loven ellers skulle v�rt enn nettopp det at vi s�rger for at varsleren vernes p� en s�nn m�te at arbeidsgiver der� som det iverksettes tiltak overfor vedkommende i ettertid, m� f�re bevis for skillet mellom varslingen og det som skjer. Jeg synes ogs� det ville v�rt krevende � vedta en lov som hadde sagt at dersom du �n gang har varslet, skal du fra da av og til evig tid jobbe med akkurat det du har job� bet med f�r du varslet, og p� akkurat samme sted som du jobbet f�r du varslet. Det ville ogs� v�rt en litt krevende lov � vedta. Jeg mener at det lovverket vi har vedtatt, gir varsleren en styrket rettssituasjon. Jeg tror ogs� vi eventuelt skal la det v�re opp til rettssystemet og ikke til Stortingets utred� ningsseksjon � vurdere hvorvidt den er styrket eller ikke. Helt til slutt: Jeg tror at representanten D�rum er inne p� et veldig godt spor. Jeg deler synspunktene hans n�r han sier at n� m� vi som arbeidsgivere rundt omkring syn� liggj�re at dette handler om � bygge �penhetskulturer, f� arbeidsgivere til � forst� at det er lojalt � ha medarbeidere som sier fra om kritikkverdige forhold, og skape kulturer for intern varsling. Den nye loven skal f�re til at vi faktisk f�r f�rre varslere der ute fordi vi f�r gode systemer og gode rutiner for � h�ndtere kritikk og varsling internt i be� drifter. Per Rune Henriksen (A) [10:31:04]: Jeg synes det er veldig prisverdig at representanten D�rum tar opp den� ne saken i en interpellasjon, og at vi f�r denne debatten. Forhandlinger i Stortinget nr. 13 13 2007 186 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen Jeg f�ler at loven, slik vi har fattet vedtak om, og slik den gjelder pr. i dag, er god. Vi har ingen rettspraksis som kan avsl�re svakhetene ved den, men n�r det gjelder gjen� gjeldelse mot varslere, har vi tverrpolitisk v�rt klare og tydelige p� hva som er v�r intensjon med loven. Og det er klart at om det skulle vise seg at rettspraksis utvikler seg i en retning som ikke er i tr�d med det vi som lovgivere har �nsket, mener jeg vi skal g� inn og se p� saken. Vi kan si det slik at vi lager lover ut fra to hensyn. Det ene er � uttrykke at noe er forbudt og u�nsket -- noe vi ikke vil skal skje. Dernest skal lovene s�rge for h�ndteringen, hva samfunnet skal gj�re, hvis det u�nskede skjer. Jeg sy� nes at statsr�den var inne p� noe som er veldig vesentlig hvis vi tenker p� hva vi gj�r for � hindre at tingene skjer. Vi har ogs� i denne loven sagt at det skal legges til rette for varsling i bedriftene. Vi skal bryte med den korps�n� den som representanten D�rum refererer til, og som jeg tror er kjernepunktet n�r det gjelder sosial utst�ting, og kanskje det viktigste vi gj�r av strukturendringer i ar� beidslivet, er at vi krever at bedriftene skal lage gode ruti� ner for varsling. Jeg vil framheve Helse Bergens bidrag i denne sam� menheng. De har opprettet et eget varslerombud i bedrif� ten. Det er en stor og mangslungen bedrift, en bedrift som ogs� har v�rt plaget med interne konflikter og mye opp� styr etter varsling. Her har man �penbart tatt b�de lovgi� vers signaler og l�rdom av hva som har skjedd, og s� har man opprettet et varslerombud. Jeg tror det vil v�re en l�sning som kan brukes mange andre steder. I mindre be� drifter vil dette v�re vanskelig. Det er for s� vidt et problem for en med min bakgrunn, som i veldig mange tilfeller peker p� at verneombudenes funksjon er utrolig viktig. Vi �nsker ogs� � styrke verne� ombudenes stilling i arbeidslivet gjennom arbeidsmilj�lo� ven. Men det er rett og slett ikke til � legge skjul p� at ogs� i en del saker som kan g� som betente varslingssaker, er faktisk verneombudet �g en del av establishmentet som varsleren vil v�re redd for skal gi represalier. Da er det viktig at man i bedriften har gode rutiner for � h�ndtere varsling og s�rge for at varslerens varsel kommer fram. Mobbing er aldri greit. Jeg synes statstr�den var krys� tallklar p� det og viste til de lovregler vi har mot mobbing. Jeg tror at vi m� ta inn over oss at det alltid vil v�re en be� lastning � varsle om negative forhold i en bedrift. P� et eller annet niv� vil det v�re en belastning for dem som velger � ta skrittet, gj�re det. Slik er det med de aller fleste ting i samfunnet. Men det som er s� viktig, er at vi f�r den� ne debatten og etablerer den holdning i samfunnet at det er viktig � legge til rette for varsling, og at det er viktig � ta vare p� varslerne. Vi skal ha klart for oss at det � under� trykke varslingen ogs� er en s�rdeles kostbar �velse for v�rt arbeidsliv -- hvis vi skulle gj�re det. S� jeg vil igjen si at jeg hilser denne debatten velkom� men. Jeg tror, som representanten D�rum, at dette er noe vi kontinuerlig b�r diskutere. Og, som sagt, jeg mener at hvis det mot formodning skulle vise seg at man i rettssa� ker etablerer en rettspraksis som ikke er i tr�d med det vi har et tverrpolitisk �nske om � etablere som rettspraksis, b�r vi se p� loven igjen. Robert Eriksson (FrP) [10:36:24]: La meg aller f�rst f� si at jeg synes det er prisverdig at representanten D�rum tar opp dette sp�rsm�let. Det er ogs� et sp�rsm�l som til stadighet blir diskutert i bedrifter, og ogs� i media. Det er ogs� interessant � legge merke til at de store kor� rupsjonsskandalene som oftest blir avsl�rt gjennom vars� ling i bedriftene. Det betyr at det er noen som t�r � st� fram, som t�r � ta belastningen, som igjen gj�r at man f�r fram store, viktige saker og f�r avsl�rt kritikkverdige for� hold i enkelte bedrifter og virksomheter, ogs� i det offent� lige. Det er fortsatt en situasjon som mange f�ler er en stor belastning -- det f�r ofte et kraftig etterspill n�r de g�r ut og varsler. Det er nok usikkerhet og redsel for � t�rre � ta steget og g� og varsle som preger veldig mange. Da loven ble behandlet i november 2006, hadde vi en grundig debatt i Stortinget om hvordan dette burde gj�res. N�r statsr�den fra denne talerstolen sier at han har vans� kelig for � se for seg hvordan loven kunne ha blitt utfor� met annerledes, m� han jo ha oversett fullstendig den ar� gumentasjon og de forslag som kom fra en samlet oppo� sisjon da vi behandlet Ot.prp. nr 84 fra 2005�2006 den 16. november 2006. Der viste vi bl.a. til de bemerkninge� ne som professor Jakhelln kom med, og som jeg synes det fortsatt er viktig � ha med seg i lovfortolkningen av hvor� dan man skal utforme og forst� loven. Jeg registrerer ogs� at regjeringspartiene i 2005 hadde en mer liberal innfallsvinkel, holdning, til hvordan man skulle f� loven til � fungere og til hvordan den skulle v�re, enn hva man hadde da man kom i maktposisjon og overtok regjeringskontorene og la fram saken selv. Det synes jeg er skuffende. Jeg synes at regjeringspartiene burde ha st�tt for det man sa i opposisjon. I s� tilfelle tror jeg vi kunne ha f�tt et samlet storting bak loven da vi be� handlet den i 2006. Det som er det aller viktigste, og som jeg tror vi alle er enige om, er at ingen varslere skal f�le det ubekvemt � varsle. Det er viktig, som ogs� representanten Henriksen var inne p�, at alle skal f�le trygghet n�r man varsler om kritikkverdige forhold. Det kan ikke v�re s�nn, verken i det offentlige eller i det private, at man skal f�le redsel og dermed unnlate � si ifra om kritikkverdige forhold. Jeg h�per at vi med jevne mellomrom fortsatt kan ha den typen debatter som vi har i dag. S� er det helt riktig som statsr�den sier, at den nye loven enn� ikke er blitt pr�vd for noen domstol, men det vil vel f�r eller senere oppst� en situasjon der ogs� den loven blir pr�vd for dom� stolen. Og viser det seg da at den ikke er god nok n�r det gjelder � ivareta varslernes vern, h�per jeg iallfall at vi vil f� saken ganske fort tilbake til Stortinget, slik at vi f�r tatt opp og sett p� lovendringen p� nytt, og da f�r muligheten til kanskje � endre loven, slik som ogs� opposisjonen viste til da vi behandlet saken i november 2006. Jeg er fortsatt av den bestemte mening at loven ikke er tilstrekkelig for � ivareta varslernes vern. Jeg tror at den loven vi har i dag, vil f�re til at en del vil unnlate � varsle -- jeg h�per at jeg tar feil. Jeg tror det fortsatt er enkelte som vil gj�re det, og jeg h�per at vi for framtiden kan f� en lov som er mer til� passet det � ivareta vernet for varslerne. 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen 187 2007 Martin Engeset (H) [10:41:36]: F�rst av alt vil jeg gi honn�r til representanten D�rum for � ha reist denne in� terpellasjonen. Det er en viktig interpellasjon, som tar opp et s�rdeles viktig tema. Jeg tror det har en egenverdi at landets nasjonalforsamling diskuterer dette sp�rsm�let i det �pne rom. Vi vet at det er et vanskelig tema lovmessig. Vi har relativt nylig -- for et �r siden -- v�rt igjennom en lovbehandling, og vi skal selvf�lgelig ikke la en interpel� lasjonsdebatt bli en omkamp om den lovbehandlingen. N�r statsr�den i sitt innlegg sier at han synes vi hadde en god debatt for et �r siden, i november 2006, er jeg enig i det. Det var en god debatt, en prinsipiell debatt og en spennende debatt om dette vanskelige temaet, b�de poli� tisk og juridisk. Men det m� v�re tillatt � nevne at p� det tidspunktet var det en samlet opposisjon, med partiene Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Ven� stre, som mente helt bestemt at Regjeringens lovforslag ikke gikk langt nok og ikke var godt nok. Jeg synes det b�r v�re en grei bakgrunnsopplysning. Den gangen sa Regje� ringen selv i odelstingsproposisjonen som l� til grunn for behandlingen, at det Regjeringen gjorde, var � fremme et forslag som skulle v�re en videref�ring av gjeldende reg� ler og kodifisering av gjeldende rett om f.eks. den ulov� festede lojalitetsplikten. Det var et hovedpunkt for oppo� sisjonen i denne saken. Vi mente bestemt p� bakgrunn av dette at det forslaget til Regjeringen ikke var godt nok. Men det er alts� det vedtaket vi n� har. Statsr�den har helt rett i at ingen saker er pr�vd for retten etter det nye lovverket. Det var et skritt i riktig ret� ning p� enkelte punkter, ja, men skrittene var ikke mange nok og heller ikke lange nok. Derfor skal det bli spennen� de � se om, og n�r, det kommer saker for retten som tar opp dette, hvor vi har mulighet til � vurdere om lovbeskyt� telsen for varslere er god nok. I den forbindelse setter jeg pris p� det signalet som representanten Per Rune Henrik� sen gav, og som jeg forstod av statsr�dens innlegg, at hvis s� ikke er tilfellet, kan vi regne med at vi f�r et nytt lov� forslag fra Regjeringen. Jeg h�per statsr�den kan bekrefte det i den etterf�lgende debatt. Det er slik at noen virksomheter og kommuner har h�ndtert dette p� en meget god m�te lenge f�r vi fikk de nye reglene. Jeg har lyst til � trekke frem Oslo kommune som et eksempel til etterf�lgelse for mange. Der har de opprettet en egen varslingsenhet og sl�tt fast p� en veldig tydelig m�te at varsling er positivt, at de ansatte har rett og plikt til � varsle, og at man skal kunne varsle anonymt og i fortrolighet. Dette er prinsipper som jeg synes enhver ar� beidsgiver og enhver virksomhet b�r sl� fast og henge opp p� en stor og tydelig plakat, enten vi snakker om kommu� ner, statlige etater, bedrifter eller det private n�ringsliv. Bare gjennom � skape trygghet for den enkelte varsler ved at ledelsen i den enkelte virksomhet sier veldig tydelig fra om at varsling er positivt, og at man har rett og plikt til � varsle, tror jeg at man kan skape den n�dvendige trygghet og kultur for at varsling vil finne sted. At det ikke varsles om kritikkverdige forhold, kan faktisk i sin ytterste kon� sekvens bidra til at en bedrift f.eks. g�r over ende, g�r konkurs, og at arbeidsplasser g�r tapt. Vi har nok en lang vei � g� her -- jeg tror ogs� lovmes� sig -- men selvf�lgelig er det holdning og kultur som til syvende og sist avgj�r. Vi vet i dag at vi skal gi honn�r til dem som kjenner til kritikkverdige forhold, og som t�r � st� frem, og t�r varsle. Det er nok veldig mange som teller p� knappene og veier for og imot om de skal t�rre � ta sjansen, men som ut fra en helhetlig vurdering kommer til at dette t�r jeg ikke, dette kan jeg ikke, dette blir for ube� hagelig. Karin Andersen (SV) [10:46:57]: Bestemmelser for � beskytte varslere og varsling er et meget viktig sam� funnsanliggende. Det kommer til � styre om vi -- for � si det slik -- f�r sannheten fram, om kriminalitet skal be� kjempes, om kunder og brukere i virksomheter, b�de of� fentlige og private, skal kunne f� en riktig oppfatning av hva som er rett, og hva som er galt. Det betyr sv�rt mye, og jeg tror ogs� at det betyr sv�rt mye for den enkelte, at det faktisk er mulig � si sannheten, og at det blir satt pris p�. Jeg er i dag litt forundret over noen av innleggene fra opposisjonen til en interpellasjon som jeg opplever er vel� dig viktig. Tydeligvis har ingen i opposisjonen f�tt med seg at representanter fra b�de Regjeringen og regjerings� partiene, da vi diskuterte loven sist, konkluderte med at de lovbestemmelsene vi vedtok, faktisk ivaretok varslerne bedre enn det opposisjonens forslag gjorde, men vi var ogs� klare p� at dersom praksis utviklet seg slik at varsler� ne ikke fikk tilstrekkelig vern, var vi opptatt av � se p� lo� ven. Det ble sagt den gangen, og vi gjentar det n�. Jeg tror at det har blitt lagt litt for lite vekt p� en viktig bestemmelse som ble innf�rt, nemlig at det skal etableres rutiner for varsling, at forholdene skal legges til rette for varsling av kritikkverdige forhold. Jeg tror at det er noe av det som kan endre en praksis som gj�r at en varsler i et� tertid kommer i en uholdbar mellommenneskelig og sosi� al situasjon. � etablere rutiner for varsling er et ledelses� ansvar. Derfor m� ledelsen i en bedrift eller i et foretak, enten det er i privat eller i offentlig virksomhet, ha dette temaet h�yt p� dagsordenen. Det dreier seg om � etablere etiske retningslinjer i bedriften som sier at �rlighet er en viktig etisk standard. Et kjernepunkt da vi diskuterte lo� ven sist, var begrepet �forsvarlighet� opp mot f.eks. be� grepet �forretningsmessige hemmeligheter�. Her er vi inne i vanskelige fortolkningssp�rsm�l. Flertallet oppfat� tet da at forsvarlighetsbegrepet var viktigere. I tillegg ser vi at media spiller en veldig viktig rolle i disse sakene. Det tror jeg ikke vi skal undervurdere. Den kraften som saker som kommer ut i media, f�r, er stor. Det problematiske er kanskje at l�sningen p� den enkelte ar� beidsplass kan bli enda t�ffere, men det gj�r jo ogs� at ri� sikoen ved ikke � etablere gode rutiner for varsling og s�r� ge for at varslingen faktisk fungerer i praktisk hverdag p� arbeidsplassen, blir mye st�rre. N�r man henvender seg til en myndighet for � f� r�d� givning om hvordan man skal forholde seg i en situasjon der man f�ler behov for � varsle og der man ser et pro� blem, er det utrolig viktig at veiledningen som varslerne 2007 188 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen f�r fra Arbeidstilsynet, helsemyndigheter, Kredittilsynet -- eller hvem det m�tte v�re -- er god. Statsr�den la veldig vekt p� omvendt bevisbyrde og re� degjorde for hvordan den skal forst�s. Jeg trenger ikke si s� mye om det. Men jeg har lyst til � si litt om et tema som flere varslere har tatt opp med meg, og det er at det i man� ge av disse sakene har blitt inng�tt forlik. I ettertid har varsleren angret p� det -- ikke fordi varsleren ikke fikk sagt fra eller kom seg ut av en vanskelig situasjon der og da, men fordi forliket ikke medf�rte at arbeidsplassen, le� delsen, organisasjonen, m�tte forandre kultur eller v�re� m�te. Et tema som jeg tror vi m� se p� framover, er hvor� dan forliksinstituttet virker i forhold til � kunne f� til n�d� vendig praksisendring p� arbeidsplasser der dette er et problem. Jeg h�per at bestemmelsene om at man n� skal ha rutiner for varsling p� arbeidsplassen, kan bidra til det. Men det er ikke sikkert at det er tilstrekkelig. Derfor er det grunn til � se p� hvordan det g�r med praksis p� arbeids� plasser der man har inng�tt forlik, om praksis rundt vars� ling faktisk endres. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:52:22]: �n� sket om � gi varslerne et reelt vern mot formelle og ufor� melle represalier n�r de sier fra om kritikkverdige for� hold, er tverrpolitisk. Vi har i flere runder hatt diskusjoner om hvordan dette best kan sikres i lovverket. Da vi sist diskuterte dette, �nsket opposisjonspartiene samlet en an� nerledes l�sning, hvor selve begrepet �forsvarlig vars� ling� ble unng�tt. Men jeg tror p� statsr�den og regjeringspartienes tals� personer, at �nsket om � sikre retten til � varsle kritikkver� dige forhold var -- og fortsatt er -- det overordnede hensy� net for de lovparagrafene som flertallet stemte for. Interpellanten sp�r statsr�den om det kan v�re behov for klarere regler og retningslinjer for � beskytte varslere mot forflytning og sosial utst�ting p� arbeidsplassen. Jeg regner med at statsr�den har et �pent sinn i forhold til lov� givernes intensjon med de vedtatte paragrafer om varsling i arbeidsmilj�loven, at dette blir ivaretatt i praksis i ar� beidslivet, og om det kan v�re behov for forandringer eller presiseringer. Det er nok andre omr�der i arbeidsmil� j�loven hvor den r�d�gr�nne prestisjen er investert sterke� re enn akkurat p� dette feltet. Samtidig stiller jeg meg ganske tvilende til om de fak� tiske utfordringene som flere saker har vist oss er til stede n�r det gjelder forholdene for varslerne, best kan l�ses gjennom mer regelverk. Det er holdninger og kultur som er hovedproblemet, ikke n�dvendigvis lovutformingen. Regelverket alene kan ikke forhindre sosial utst�ting og mobbing p� arbeidsplassen. Gjengjeldelse fra arbeidsgi� ver n�r det gjelder varsling, er eksplisitt forbudt. Likevel forekommer det -- uten at sakene n�dvendigvis pr�ves i arbeidsretten. For � f� til en rask endring tror jeg at det som det haster mest med for � f� lagt forholdene bedre til rette for vars� lere, er at myndighetene f�lger opp arbeidsgivernes nye ansvar for � legge til rette for varsling. Det b�r ogs� vur� deres grundigere om en ombudsordning i offentlig regi kan sikre bedre anonymitet og st�rre reelt vern for varsle� re. Tiltak for � bedre kulturen for varsling m� v�re et an� svar for partene i arbeidslivet. Det b�r s�rlig v�re en ut� fordring for arbeidsgiversiden at mens en p� sentralt niv� i organisasjonene vil legge til rette for varsling, mener mange arbeidstakere at det bare er negativt for dem � stik� ke hodet fram og p�peke kritikkverdige forhold. Selvsagt er det slik at arbeidsgiver b�r ha en mulighet til � rette opp forhold internt i bedriften f�r det blir en offentlig sak. Selvsagt vil det virke �deleggende for arbeidsmilj�et hvis enhver kritikk mot ledelsen -- stor eller liten -- blir fram� f�rt eksternt. Men det tror jeg faktisk ikke er noe utstrakt problem i arbeidslivet. Hovedproblemet er at terskelen for � si fra om klart kri� tikkverdige forhold er for h�y, fordi de personlige om� kostningene oppleves som for store. Og den frykten kan dessverre v�re reell -- det har flere saker vist oss. En slik kultur er ikke arbeidslivet tjent med. Mobbing kan v�re en del av en slik kultur. Statsr�den har en unik mulighet til � sette agenda for partene i arbeidslivet. S� min oppfor� dring er: Ta dette opp med partene. Sp�r dem om hvilke tiltak som kan iverksettes fra organisasjonene -- rettet mot de enkelte b�de private og offentlige foretak -- for � skape en kultur hvor arbeidsmilj�lovens p�legg om � legge til rette for varsling faktisk blir fulgt opp i praksis. Det h�per jeg kan bli en konklusjon som b�de posisjon og opposi� sjon kan enes om i denne debatten. Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:56:53]: I interpellasjonen viser representanten D�rum til de stygge eksemplene vi har sett p� at varslere blir sosialt utst�tt fra arbeidsplassen. Det vises ogs� til at Stortingets utredningsseksjon mener at en arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett fortsatt har re� lativt vid adgang til � overf�re varsleren til annen stilling -- mot arbeidstakers �nske. Det er alts� gjengjeldelsen som er temaet i denne interpellasjonen. Da Stortinget for et �r siden behandlet de endringene i arbeidsmilj�loven som omhandler varsling, understreket vi betydningen av et strengt vern mot gjengjeldelse ved varsling. Det er i gjengjeldelsesparagrafen, � 2�5 i ar� beidsmilj�loven ogs� lagt inn krav om delt bevisbyrde, som ikke ble st�ttet av arbeidsgiverorganisasjonene. Det� te inneb�rer at hvis arbeidstaker legger fram opplysnin� ger som gir grunn til � tro at handlingen er en lovstridig gjengjeldelse, m� arbeidsgiver sannsynliggj�re at lovstri� dig gjengjeldelse ikke har funnet sted. Kombinasjonen av delt bevisbyrde og arbeidstakers rett til oppreisning og er� statning mente man kunne f� urimelige konsekvenser for arbeidsgiverne og virksomheten. Det var temaet da. Her m� jeg stoppe opp litt, for jeg er virkelig overras� ket over den argumentasjon som representantene fra op� posisjonen har brukt s� langt n�r de sier at statsr�den ikke st�r helt til troende n�r han viser til at Stortinget hadde et entydig �nske om et sterkere varslervern -- for det de fore� slo svekket, men ikke n�dde fram med, var nettopp dette som gikk p� mulighetene for gjengjeldelse. De st�ttet opp under arbeidsgiverorganisasjonenes reservasjoner mot det 18. okt. -- Interpallasjon fra repr. D�rum om � beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utst�ting p� arbeidsplassen 189 2007 sterke lovvernet mot gjengjeldelse ved � foresl� � innf�re et nytt fjerde ledd i � 2�4. Jeg skal sitere fra innstillingen. I � 2�4 tredje ledd st�r det: �Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med den bestemmelsen.� Veldig konkret og sterkt. S� ville de svekke det ved � innf�re et nytt fjerde ledd: �Arbeidsgiver kan ikke iverksette unders�kelser eller andre tiltak for � bringe p� det rene hvem som st�r bak en varsling, med mindre arbeidsgiver kan godtgj�� re (...)� Dette ble det advart mot, og det st�r i innstillingen klart uttrykt at flertallet mener at dette kan svekke vernet mot gjengjeldelser. S� sier man her at det store sp�rsm�let er om vi skal bruke �forsvarlig� eller �skadehensikt� osv. Det er over� hodet ikke tema i denne interpellasjonen. Her er det snakk om hvordan vi p� en best mulig m�te verner arbeidstakere mot gjengjeldelse, og her var det vi, flertallet, som hadde sterkere formuleringer, et sterkere �nske om � sikre dette enn opposisjonen hadde. S� mener jeg vi skal legge vekt p� D�rums resonne� ment, som er knyttet til at �n ting er hva vi sier i arbeids� milj�lovens varslerbestemmelser, en annen ting er hvor� dan de arbeidsrettslige bestemmelsene eller forst�elsen av arbeidsgivers styringsrett blir behandlet. Jeg er glad for at statsr�den fulgte opp det p� en s� konkret m�te ved � si at dersom det er slik at styringsretten fortsatt blir oppfattet som � g� foran varslerparagrafene, ja, s� vil statsr�den gri� pe inn. Det burde jo opposisjonen virkelig slutte seg til. Men jeg forst�r -- i hvert fall var det slik for et �r siden -- at dere var nerv�se for at gjengjeldelsesparagrafene skulle bli for sterke, og ville svekke dem. Jeg synes dere har be� hov for � gi en forklaring p� hvordan dere mener at deres ledd fire i � 2�4 kunne v�re et sterkere vern mot gjengjel� delse enn det som flertallet gikk inn for. Dere fors�ker � omskrive en historie som det ikke finnes grunnlag for � omskrive i forhold til det som faktisk st�r i arbeids� og so� sialkomiteens innstilling og i det lovverk som n� er ved� tatt. Presidenten: Presidenten finner grunn til � minne om den ordningen vi har i stortingssalen -- nemlig at man hen� vender seg til representanten gjennom presidenten, ikke direkte til �dere�, slik det ble gjort flere ganger her. Vera Lyskl�tt (V) [11:01:33]: Jeg vil takke repre� sentanten D�rum for et viktig initiativ. Varsling p� ar� beidsplassen er et �mt�lig tema, men det trenger opp� merksomhet og offentlig debatt. Det er faktisk � se p� som ett av tiltakene for � gj�re b�de varslere, kollegaer og ar� beidsgivere i stand til � h�ndtere varsling. For det viser seg at potensielle varslere frykter de sosiale reaksjonene mer enn de rettslige konsekvensene. Vi som lovgivende organ har et s�rlig ansvar for lov� formulering og utforming av rettspraksis, men som politi� kere har vi ogs� en viktig rolle i � sette saker p� dagsorde� nen i det offentlige rom, ikke minst sensitive temaer som kanskje kan virke som de ang�r et lite antall. Like fullt kan nettopp disse v�re sv�rt prinsipielle og viktige. Vi har nylig vedtatt nye paragrafer om varsling i ar� beidsmilj�loven. En viktig del av et slikt vedtak er � sette det ut i praksis. Her har staten et s�rlig ansvar i � infor� mere og til og med eksemplifisere. B�de arbeidsgivere og ansatte har b�de behov for og krav p� dette. Jeg vil derfor peke spesielt p� v�r informasjonsplikt og den kommuni� kasjonsoppgaven vi har tatt p� oss p� vegne av potensielle varslere spesielt, men ogs� p� vegne av arbeidsgivere og kollegaer. Vi m� utvikle st�rre �penhet og h�yere toleranse for varsling p� norske arbeidsplasser. Det er ikke en oppgave for de f� potensielle varslerne. Ansvaret hviler like tungt p� dem som ikke blir varslere. Jeg h�per derfor Regjerin� gen og statsr�den har en bevissthet rundt sin rolle som in� formasjonsorgan, like mye som jeg h�per politikere fra alle partier tar p� alvor v�r oppgave som deltakere i den offentlige debatten om varsling og sosiale reaksjonsm�n� stre i kj�lvannet av at det varsles om kritikkverdige for� hold p� arbeidsplasser. Vi er folkets ombud, og alle skal ha tillit til at vi b�de engasjerer oss, lytter og t�r � invol� vere oss p� begge parters side i �mt�lige situasjoner. S� er det ikke til � komme fra at det pr. i dag later til � v�re varslerne som kommer d�rligst ut av sin handling. Derfor er det veldig viktig � st� opp for den som har tort, og for dem som vurderer om de skal t�rre. En videre de� batt om regler og retningslinjer for � beskytte varslere, spesielt mot sosial utst�ting, er derfor helt n�dvendig. Odd Einar D�rum (V) [11:04:29]: Jeg har v�rt po� litisk aktiv i 44 �r og har ganske bred erfaring med at retts� regler ikke alltid er lik sosial virkelighet. Jeg er h�yskole� lektor i sosialt arbeid og er vel kjent med gode intensjoner i norsk sosiallovgivning. Jeg vet at gode intensjoner ikke alltid er virkelighet. Jeg startet med vilje varslerhistorien omkring 1980, med tunge saker i S�r�Tr�ndelag den gangen jeg var stor� tingsrepresentant for fylket. Jeg dro det fram, for det som har gjort inntrykk p� meg, er det forhold at vi har varslere som st�r fram med fullt navn og forteller sin historie, og at det de har gjennomg�tt, er s�pass tungt at hadde de visst det de vet i dag, er det ikke sikkert de hadde gjort det om igjen. Det synes jeg b�r gj�re oss alle, uansett partitilh�� righet, ganske ydmyke. S� har jeg oppfattet og er glad for statsr�dens meget klare presisering av at styringsretten ikke skal avskj�re varslerretten. Selvf�lgelig er jeg glad for det. Jeg er ogs� glad for de signalene som ble gitt fra andre representanter for regjeringspartiene om det. Det var ogs� slik i den debatten som var i sin tid, at op� posisjonen hadde st�tte av eksperter som Henning Jak� helln, Transparency og andre, men jeg vil ikke g� inn i den debatten, for jeg oppfatter at hensikten var at man skulle gj�re dette bra. Derfor vil jeg understreke, slik som jeg har h�rt i debatten, at det er et ledelsesansvar -- det sa repre� sentanten Karin Andersen, og jeg er veldig enig i det -- at det etableres rutiner som gj�r at det er sosialt og kulturelt troverdig at varslere blir respektert. Det var ogs� derfor 2007 190 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer jeg i et tidligere innlegg presiserte at i hvert fall staten som arbeidsgiver -- og staten er en stor arbeidsgiver -- uten � bryte den fornuftige arbeidsledelse, som statsr�d Bjarne H�kon Hanssen selvf�lgelig kjenner behovet for, har et spesielt ansvar for � s�rge for at det skrives rutiner og set� tes kultur. N�r noe var vanskelig i den tid jeg hadde tillitsverv p� vegne av det norske folk i Justisdepartementet, laget vi konferanser som vi kalte etos�konferanser. Vi samlet dyk� tige folk for � snakke sant om vanskelige ting, for � sette kultur og � la den tonen som ble satt, pr�ve � skape et bed� re klima for det som skulle skje. Jeg vil understreke til slutt at det er viktig. S� har jeg ikke behov for � puffe Stortingets utred� ningsseksjon foran meg. Jeg hadde bare behov for � si at det var veldig hyggelig 30 �r etterp� � faktisk ha en alter� nativ ekspertise � st�tte seg til. Det gjorde at jeg som fol� kevalgt i denne salen kan bruke den. Og s� er det ikke slik at den ene ekspertisen er bedre enn den andre. For statsr� den har helt rett i at rettspraksis etableres i domstolen. Men mitt innlegg handlet om -- og det handler fortsatt om -- den sosiale virkelighet. Jeg er glad for og legger til grunn at statsr�den og regjeringsapparatet bidrar til � etablere de rutinene vi trenger, og bidrar til � skape kulturen. Hvis sta� ten kan gj�re det p� en god m�te, er jeg sikker p� at tunge, private akt�rer ogs� vil bli inspirert av det. Jeg takker for en viktig debatt. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:08:12]: Bare noen f� merknader fra min side ogs� helt til slutt i en god debatt. Jeg tror heller ikke at jeg g�r noe s�rlig inn p� hvem som stemte for hva da vi behandlet loven. Jeg har bare lyst til � si at det er to sider ved denne de� batten som er viktige. Den ene er det som handler om mu� ligheten til anonym varsling, som jo var en viktig del av debatten sist, og det at man skal ha veier som gj�r at folk som ikke �nsker � st� fram som varslere, allikevel skal kunne varsle. Jeg mener at de veiene finnes i dag, b�de inn mot Arbeidstilsynet og mot andre offentlige tilsyn. Og vi vet at pressen vil v�re veldig opptatt av � skjerme sine kil� der i s� m�te. Men det kan alltids diskuteres om mulighe� ten til anonym varsling er god nok eller ikke. Jeg er veldig opptatt av, selv om en har muligheten til anonym varsling, at ikke -- og jeg f�ler heller ikke at interpellanten er inne p� det sporet -- l�sningen p� utfordringene v�re er � for� sterke muligheten. Vi m� gj�re det legalt � v�re varsler og � st� fram og si at h�r her, n� har jeg behov for � fortelle om det og det i den bedriften jeg jobber i. Derfor er den debatten vi har i dag, viktig, fordi den nettopp handler om b�de � argumentere for at det er legalt � v�re varsler, og -- i den grad noen skulle oppleve at det f�rer til gjengjel� delse -- at man skal ha en ordentlig, skikkelig og solid lov� beskyttelse som varsler. Det synes jeg vi har f�tt under� streket, og jeg mener som sagt at vi har tatt h�yde for det i det nye lovverket -- der st�r vi godt. S� gjenst�r det � se n�r dette eventuelt skal pr�ves i en rettssal. Ellers er jeg ogs� glad for at mange i sine innlegg har understreket at dette er et ledelsesansvar, det skal etable� res rutiner, det skal etableres kultur for at det er viktig at man g�r foran med gode eksempler og understreker at varsling er �nsket. Det � ha gode kulturer for at folk kan si fra, er et fortrinn for bedrifter, ikke en ulempe for be� drifter. Presidenten: Debatten om sak nr. 6 er avsluttet. S a k n r . 7 Interpellasjon fra representanten Odd Einar D�rum til helse� og omsorgsministeren: �Politiet kommer ofte i kontakt med psykisk syke per� soner. Denne jobben er utfordrende, og politiet gj�r en stor innsats ved � h�ndtere psykiatriske pasienter, b�de gjennom oppdrag for psykiatrien og gjennom aktiv tjenes� te. Dette er s�rlig en utfordring i de st�rste byene. Hva gj�res n� for � st�tte opp under dette arbeidet i storbyene, og er det for eksempel i Oslo aktuelt � stille til r�dighet akuttpsykiatrisk personale som kan rykke ut for � bist� politiets operative utetjeneste?� Odd Einar D�rum (V) [11:11:51]: F�rst kort om bakgrunnen for interpellasjonen utover det som st�r i in� terpellasjonsteksten. Jeg er generelt opptatt av det norske samfunnets f�rste� linjetjenester, og jeg er spesielt opptatt av hvordan disse ulike f�rstelinjetjenestene m�ter mennesker i krevende si� tuasjoner. Jeg har i lange perioder av mitt politiske liv v�rt opptatt av at vi trenger forvaltningsovergripende samarbeid, og jeg vet ut fra livserfaring i ulike roller at det er lettere � si det enn � f� det til. Jeg vet at det er n�dven� dig � sl� fast at det er noe man skal f� til. Jeg vet at det er viktig � skape den kulturen som gj�r at det g�r. Men jeg vet at n�r man f�r det til, har det betydelig positiv virk� ning. Det vet jeg. Det kan v�re p� andre omr�der enn dem som er tatt opp i interpellasjonen, f.eks. i et samarbeid mellom politi, foreldre, barnevern og skole, for � gj�re det som skal til for at unger som kommer i drift, ikke fortset� ter i drift. Det gjelder ogs� p� det krevende feltet som rus� omsorgen er, som ikke er temaet mitt i dag, mellom folk som jobber i kommunal aktivitet, og folk som jobber i statlig aktivitet, helseforetak osv., og hvor viktig det er. Temaet mitt i dag er psykiatri og hvordan det m�tes. Jeg tar det opp p� den m�ten jeg gj�r, fordi jeg tror det neppe kan bestrides at den d�gnkontinuerlig tilgjengelige sosiale tjeneste i dette land for de fleste livsbegivenheter er politiet. Det er politiet som kan m�te ungdommer i drift, det er politiet som kan m�te akuttpsykiatrien, det er politiet som kommer p� et draps�sted, det er politiet som kommer p� stedet for en trafikkulykke. Fordi det er slik, er jeg opptatt av med den klokskap som ligger i at to kul� turer skal samarbeide om respekt for de to ulike kulturene, � unders�ke hvordan man skal f� til det. Jeg har i tillegg til � ha fulgt politiets arbeid bokstave� lig talt gjennom en 14��rsperiode ogs� hatt stor glede og nytte av f.eks. det arbeid som har skjedd i Trondheim og S�r�Tr�ndelag i et samarbeidsprosjekt mellom psykiatri� en i Trondheim/S�r�Tr�ndelag og politiet for � l�re om hverandre og hvordan man kan samarbeide. Jeg er ogs� 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer 191 2007 kjent med det som har skjedd i Bergen. Jeg er ogs� kjent med det arbeidet som har v�rt utf�rt ved Kompetansesen� ter for sikkerhets�, fengsels� og rettspsykiatri for det som tidligere var Helseregion �st, n� Helseregion S�r��st, og politiet. Jeg vet ogs� at det der ble holdt et stort og vellyk� ket seminar i fjor, og jeg vet at det er planlagt et arrange� ment neste �r i regi av Sosial� og helsedirektoratet og Po� litidirektoratet. Jeg velger � starte med dette for � si at det er fra begge disse innfallsvinklene jeg velger � ta interpellasjonen. Jeg er selvf�lgelig klar over at psykiatrien har sine fullmakter, men de er ikke lik politiets tvangsfullmakter. Politiet er den sivile tvangsmyndighet i Norge i alle livsforhold, psy� kiatrien er andre steder. S� bakgrunnen for interpellasjo� nen blir da: Hvordan f�r vi til at det i det daglige skjer et samarbeid hvor gode feltarbeidere, gode folk fra psyki� atridelen av samfunnet og politiet, kan bist� hverandre n�r det oppst�r akutte situasjoner? Vi vet jo som utgangs� punkt at politiet ofte h�ndterer mange situasjoner der psy� kisk syke mennesker er involvert. S� vet vi ogs� at situa� sjonen kan variere i Norge, i hvert fall n�r det gjelder an� tall tilfeller, men jeg tror man rundt omkring i det ganske land vil ha de prinsipielle utfordringene. N�r det gjelder den akuttpsykiatriske ambulansen i Bergen, vet jeg at man der fra politiets side mener � ha gode erfaringer. Jeg mener ikke n�dvendigvis at dette er l�sningen overalt. I Oslo har jeg g�tt gjennom det som er lagt ut �pent om samarbeidet mellom akuttpsykiatrien og politiet, og som har v�rt organisert av det nevnte Kompe� tansesenter for sikkerhets�, fengsels� og rettspsykiatri, og jeg har l�rt f.eks. hvor viktig det er at psykiatrien g�r i seg selv og ikke for lett skal ringe til politiet n�r noen r�mmer fra en lukket institusjon -- eller noen som f.eks. er under tvungent psykisk helsevern, men som ikke er i en d�gnin� stitusjon. Man skal alts� ikke lett ringe til politiet, man skal faktisk selv gj�re det man kan, fordi man kjenner menneskene. Jeg legger vekt p� slike erfaringer. Jeg tror at � gjennomg� erfaringer p� den m�ten betyr veldig mye. Jeg legger ogs� vekt p� erfaringene som kom fram p� konferansen i regi av dette kompetansesenteret i 2006. Det var i Troms�, hvor en psykiater som hadde v�rt med politiet p� jobb, deretter fortalte om alt det hun hadde l�rt, og som hun ikke visste f�r hun hadde v�rt med p� den jobben, nemlig hva politiet stod overfor av utfordringer. Hun ble alts� tilf�rt en f�rstelinjekompetanse som var sv�rt viktig. Jeg tror at vi m� v�re �pne for ulike lokale l�sninger. Jeg tror poenget m� v�re at vi finner kunnskaper ogs� lo� kalt. Jeg er f.eks. fra Oslo kjent med at ambulante team in� nenfor psykisk helsevern/psykiatri p� Stovner og p� Vin� deren har v�rt i kontakt med politiet, og at man f.eks. p� Stovner har sagt fra psykiatriens side at vi vil gjerne v�re med dere p� jobb for � se og l�re. Og det kloke folk har l�rt meg, er at de som vet om hverandre f�r noe spisser seg til, de har ogs� de beste mulighetene for � bist� hver� andre n�r noe spisser seg til -- av to grunner: for det f�rste vet de om hverandres ulike arbeidsrutiner, og for det and� re vet de da hvordan man skal finne de rette folkene p� rett tidspunkt. Jeg er p� jakt etter � f� til den gode systematikk og de gode kulturer, hvor gode feltarbeidere vet om hverandre, og at de gjennom � gj�re det finner de formene som er best ulike steder i Norge. Jeg tror ikke det skal v�re �n mal p� dette -- malen skal i grunnen v�re hvordan norske borgere som er i vanskelige situasjoner, opplever at de blir ivaretatt i vanskelige situasjoner. S� sier jeg dette ogs� i dyp sympati for politifolk som kan st� i slike situasjoner. Jeg husker m�tet med en meget erfaren politiperson her i denne byen som en gang, som han sa, skulle gj�re noe overfor en psykisk syk person, som i tillegg var psykiater, og som han sa hadde diagnosen schizofreni. Han s� p� meg og sa t�rt: Jeg hadde ett fortrinn, og det var min fy� siske styrke -- og den skulle jeg ikke bruke. S� spurte jeg ham: Hva gjorde du da? Nei, jeg gjorde n� jobben min, sa han. Det sier seg selv at ved den stille m�ten � snakke p�, syntes han at situasjonen var vanskelig. Han klaget ikke, men han sa litt ettertenksomt -- den gangen, og det er noen �r siden -- at det hadde v�rt ok � ha en kontakt nettopp med de fagfolkene jeg ogs� har beskrevet. S� vet jeg jo fra den andre siden hvor eventyrlig dykti� ge sykepleiere innenfor somatikk og sykepleiere som job� ber med rus, er n�r de er i en f�rstelinjetjeneste og treffer mennesker som er ute � kj�re. Og jeg vet jo gjennom li� vets vandringer som sosialarbeider at n�r gode fagfolk treffes, klarer de fort � finne spr�ket. Men det som ofte skjer, er at de gode fagfolkene ikke treffes, fordi de blir opptatt med s� mye annet. Derfor er det et politisk ansvar og et ledelsesansvar � skape de gode eksemplene som det kan skinne av, som kan kringkastes, og som alle kan finne inspirasjon og glede i. For det er ikke tvil om at mange po� litifolk som jeg har m�tt, ofte f�ler seg ensomme i vanske� lige jobber. Det er ikke noen tvil om at de hadde �nsket at det var noen der, men jeg har aldri h�rt dem klage p� dem som ikke var der. P� den andre siden vet jeg gjennom f.eks. mitt m�te med deler av Oslo�psykiatrien at de p� mange m�ter har v�rt flinke til � pr�ve � strekke seg. Jeg vet f.eks. p� andre omr�der enn de som jeg tar opp i inter� pellasjonen, at de sier at ja, vi godtar det vi n� kaller for dobbeltdiagnoser, alts� rus og psykisk sykdom, men vi har kanskje mer � l�re om � v�re ambulante ute. Man snakker alts� p� en ettertenksom og ydmyk m�te om noe som handler om menneskers liv n�r noe er akutt vanske� lig. Jeg velger ogs� � ta opp dette temaet p� denne m�ten fordi vi i v�rt samfunn har raske reaksjoner n�r vi er so� matisk syke. I storbysammenheng er det slik at man ryk� ker ikke lenger ut med ambulanse, man bruker motorsyk� kel eller sykkel for � komme fram i trafikkbildet. S� hjer� tet v�rt har en tung preferanse -- jeg har selvf�lgelig ikke noe imot det. Men det er noe med -- uten � sette noen i for� legenhet, for det er ikke min hensikt -- hvordan vi kan ta vare p� det gode systematiske arbeidet, som jeg da kjen� ner til, og som jeg har beskrevet her fra hovedstaden, gjennom akuttpsykiatri og politi, og hvordan man kan ta vare p� disse erfaringene p� en slik m�te at de som er i samfunnets felttjeneste, samfunnets f�rstelinjetjeneste, kan f�le at n�r de gj�r en krevende jobb, har de best mulig st�tte av andre som kan bist� dem. Og da har jeg aldri 2007 192 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer ment, og jeg mener ikke her, at akuttpsykiatrien skal ta p� seg politiets tvangsfullmakter. Men faglig innsikt og men� neskelig trygghet er overordentlig sterke faktorer. Folk som har denne erfaringen, klarer ofte � sortere situasjoner p� en lett m�te, og det klarer man ikke hvis man verken har samarbeid eller har disse folkene til � trekke sammen. Jeg fremmer alts� interpellasjonen p� denne m�ten for� di jeg rett og slett �nsker � inspirere ut fra det som det er lett � si noe om, nemlig at det er �nskelig med forvalt� ningsmessig overgripende samarbeid, til at denne debat� ten skal bidra til at vi f�r satt eksempler og tone, fordi det er noe som det blir lagt trykk i. Og n�r man stiller sp�rs� m�let til en statsr�d, er det selvf�lgelig for � be statsr�den om � v�re med p� � etablere disse skinnende gode eksem� plene. Statsr�d Sylvia Brustad [11:21:38]: Representan� ten D�rum reiser en viktig debatt, for som kjent og som sagt er det ofte politiet som har den f�rste kontakten med psykisk sjuke i akutte og n�dliknende situasjoner. Poli� tiet gj�r en stor innsats overfor denne gruppa mennesker. S� er det sj�lsagt slik, som ogs� representanten D�� rum sa, at politiet og helsetjenesten har ulike oppgaver og ulikt ansvar i tilknytning til h�ndtering av psykisk sjuke personer: Helsetjenesten har sj�lsagt ansvaret for � yte �yeblikkelig helsehjelp og tilby n�dvendig helse� hjelp til personer med psykiske lidelser. Politiet har en generell plikt til � hjelpe eller s�rge for hjelp til personer som ikke er i stand til � ta vare p� seg sj�l, og som ikke ivaretas av andre. Politiet har ogs� en lovp�lagt plikt til � varsle lege dersom det er n�dvendig, og til � yte bi� stand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psy� kisk helsevern. Regjeringa har som et overordnet m�l at alle mennes� ker skal bli behandlet med respekt og verdighet i m�te med helsetjenesten. Det gjelder sj�lsagt ogs� psykisk sju� ke mennesker i ekstreme situasjoner. Jeg trur det er bred enighet om at personer med psykiske lidelser prim�rt skal m�tes av helsetjenesten og ikke av politiet. N�r politiet tar h�nd om personer med psykiske lidelser, er det ofte fordi politiet har rykket ut p� grunn av husbr�k eller konfliktsi� tuasjoner i det offentlige rom. I andre situasjoner er poli� tiet involvert fordi de har lovp�lagt plikt til � yte n�dven� dig vern og bistand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern. Helsetjenesten og politiet har felles utfordringer i ar� beidet med psykisk sjuke. Det viktigste redskapet for � lykkes i dette vanskelige arbeidet er systematisk arbeid og gode samarbeidsrutiner mellom politi og helsetjeneste lo� kalt. Dette er justisministeren og jeg enige om. Politidi� rektoratet og Sosial� og helsedirektoratet har etablert et fast samarbeidsforum som m�tes hvert kvartal. Dette samarbeidet er veldig nyttig. Blant annet er det, som kjent, laget et felles rundskriv om helsetjenestens og poli� tiets ansvar for psykisk sjuke, som kom i juni i fjor. Her anbefaler vi at helsetjenesten og politiet lokalt blir enige om samarbeidsrutiner, og at de eventuelt inng�r avtaler. P� den m�ten mener vi at felles utfordringer b�r kunne l�� ses p� en god m�te. I opptrappingsplanen for psykisk helse er tilgjengelig� het til tjenestene og n�rhet til brukerne to viktige m�l. Distriktspsykiatriske sentre, DPS, som er en del av spesi� alisthelsetjenesten, er et viktig tiltak i den sammenheng. Etter at opptrappingsplanen tr�dte i kraft, er det etablert 76 slike sentre rundt omkring i hele landet. I oppdragsdo� kumentet til de regionale helseforetakene er det et krav at sentrene skal yte polikliniske akutt� og krisetjenester. De skal ogs� ha d�gn�pne tilbud, og de skal ha tilbud om am� bulante tjenester. De regionale helseforetakene har f�tt i oppdrag � etablere ambulante team ved hvert helsefore� tak, herunder DPS�ene. De skal ogs� legge til rette for � pr�ve ut akutteam i utvalgte deler av regionen. I tillegg har Sosial� og helsedirektoratet gitt f�ringer om at ambulante tjenester skal v�re et viktig ledd i et de� sentralisert tjenesteapparat. I dag er det etablert 26 ambu� lante team rundt om i landet. Disse teamene driver opps�� kende virksomhet p� dag�, ettermiddags� og kveldstid. S� varierer sj�lsagt �pningstidene noe fra DPS til DPS. Regjeringa er opptatt av at politiet skal kunne ut�ve tjenesten p� best mulig m�te for pasientene. Vi har satt i gang flere tiltak i storbyene for � fremme samarbeid mellom politi og helsetjeneste og for � s�rge for at helse� tjenester er tilgjengelig n�r det er behov for det. I Oslo er det slik at det er de distriktspsykiatriske sen� trene som har �yeblikkelig hjelp�funksjon p� dagtid i til� legg til Legevakten. Det betyr at pasienter som politiet bringer inn til unders�kelse, skal bli vurdert ved senteret. Fra klokka 16 til 23 p� hverdager og fra klokka 12 til 23 i helgene er det Psykiatrisk legevakt som gj�r �yeblikkelig hjelp�vurderinger for hele Oslo. Pasienter som politiet kommer med, blir gitt h�y prioritet, og ventetida skal ikke overstige 15 minutter. Om natta er det allmennleger ved Oslo legevakt som vurderer pasientene. Fra 1. september i �r har Fengselspsykiatrisk polikli� nikk i Oslo fengsel en avtale med politiets sentralarrest om � tilby �yeblikkelig hjelp�vurderinger av arrestanter og undervise ansatte i hvordan dette skal gj�res. Det skal s�rlig legges vekt p� � vurdere sj�lmordsfare. Forel�pig er dette et pr�veprosjekt som Regjeringa f�lger med stor interesse. Oslo legevakt har et d�gnbemannet akutteam som bi� st�r i akutte kriser over hele byen. Teamet har ikke psyki� ater eller psykologspesialister, men f�r st�tte fra Psykia� trisk legevakt n�r det er behov for det. Siden 2004 har Oslo hatt et samarbeidsnettverk mellom politi og helsetjenesten som Kompetansesenteret for sikkerhets�, fengsels� og rettspsykiatri st�r bak. Alle helseforetak i Oslo har avtale med politiet om h�ndteringa av psykisk sjuke. Jeg er glad for at disse tiltakene ser ut til � virke. Det siste halv�ret har Oslo politidistrikt meldt om en nedgang i s�kalt un�dvendig bruk av politi til transport i psykisk helsevern�saker. Jeg mener det er grunn til � tru at bedre samarbeid og tiltakene som er beskrevet i rundskrivet og satt i verk, har bidratt til denne noe positive utviklinga. Jeg vil ogs� understreke at n�r politiet m� ut og hente mennesker som er alvorlig psykisk sjuke, er det veldig viktig at uniform brukes i minst mulig grad. Her vet vi at 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer 193 2007 det ikke alltid skjer, og det er sannsynligvis heller ikke all� tid mulig � unng� det, men i st�rst mulig grad b�r en unn� g� � bruke uniform n�r mennesker som er sjuke, hentes hjemme. Ogs� i de andre storbyene er det satt i gang tiltak: I Bergen er det som kjent etablert en egen psykiatrisk ambulanse som bidrar til et godt samarbeid med politiet. I Trondheim er det, som ogs� interpellanten var inne p�, en godt fungerende samarbeidsordning, og det skal inng�s en samarbeidsavtale mellom politiet og helsetje� nesten i n�r framtid. I Helse Nord arbeider de med � f� til et formalisert samarbeid i disse dager. I Stavanger har de et ambulant team som rykker ut etter foresp�rsel fra politiet. Ogs� i andre byer og distrikter er det inng�tt samarbeidsavtaler, eller de har f�tt gode ruti� ner p� plass. Representanten D�rum stiller ogs� sp�rsm�l om det kan v�re aktuelt � stille akuttpsykiatrisk personell til r� dighet for politiets operative tjeneste i Oslo. Til det er � si at det er de regionale helseforetakene som i samarbeid med politiet m� vurdere hvilke l�sninger som er mest hensiktsmessige p� hvert enkelt sted. Det er flere elementer i opptrappingsplanen enn dem jeg har nevnt her, som sj�lsagt er av stor betydning for hvordan helsetjenesten skal samarbeide med politiet til beste for de mennesker vi her snakker om. Det gjelder bl.a. oppbyggingen av de kommunale tjenestene for psy� kisk sjuke, og sj�lsagt ogs� informasjons� og holdnings� skapende arbeid generelt. Regjeringa har som kjent med budsjettforslaget for neste �r foresl�tt en bevilgning som sikrer at opptrappingsplanen fullf�res. Jeg kan ogs� love at denne regjeringa vil legge stor vekt p� psykisk helse ogs� etter at utl�psdatoen for denne opptrappingsplanen er ute. Da er det klart at ogs� samarbeidet med politiet vil ha stor oppmerksomhet fra v�r side i tida framover. Til slutt: Jeg er enig med representanten D�rum i at det er viktig at vi i enda st�rre grad f�r spredt de gode eksem� pler, de eksemplene som viser at det er mye bra som skjer p� dette omr�det, slik at en kan l�re av det der en ikke all� tid f�r ting til � fungere s� bra som det absolutt burde v� re. Odd Einar D�rum (V) [11:30:30]: Jeg takker stats� r�den for et omfattende svar. Vi deler den oppfatning at det er viktig � etablere en praksis lokalt og i linjen for at dette skal fungere. Og jeg tror at en debatt i Stortinget som denne kan v�re med p� � gi trykk til det. Jeg sier det fordi det er viktig og bra at det holdes konferanser som den p� Kompetansesenteret i fjor. Det er viktig og bra at det ogs� vil bli holdt en konfe� ranse neste �r. �n konferanse, eller �n svale, gj�r imidler� tid ingen sommer. Men det er godt med svalen. Da er det om � gj�re at vi kan bidra til � spre eksemplene. Jeg synes det er bra at vi kan snakke s� presist som statsr�den gjorde, da hun sa at politiet ofte m�ter psykia� trien gjennom det man p� politispr�k historisk kalte for husbr�k. N� vet vi alle sammen at politiet etter hvert kal� ler en del av de situasjonene for vold i n�re relasjoner. Vi vet ogs� at det kan opptre akutt i det offentlige rom. Og vi vet at det f.eks. kan handle om hvordan politiets f�rstelin� jetjeneste bygges opp ved status. Det skal jeg ikke ta opp her, men det er en viktig debatt. Mitt anliggende n� er at helsearbeidere som jobber i f�rstelinjen, blir respektert, og at tjenesten blir styrket. Jeg f�ler at statsr�den har lagt vekt p� det i sitt svar til meg. Jeg er ogs� enig med henne i at det m� v�re lokale l�sninger. Jeg vil rett og slett oppfordre statsr�den, i for� bindelse med det arrangementet som er planlagt neste �r mellom Sosial� og helsedirektoratet og Politidirektoratet, til i tilknytning til rundskrivet hun beskriver, � s�rge for at kanskje skrivet kan suppleres med flere beskrivelser av hva man oppn�r, og hvordan man oppn�r det. For det er jo gjennom slike beskrivelser gode fagfolk f�r inspirasjon til � si at det er det som passer her hos oss, at vi kan gj�re det p� akkurat denne m�ten. Jeg er ogs� enig med statsr�den i at de teamene som er bygd opp, og som hun spesielt nevnte fra Oslo, betyr vel� dig mye. Da er det veldig avgj�rende at man kjenner hver� andre mentalt, og at man er sikker p� at det fungerer. Jeg skal ikke gi noe r�d om hvordan man skal forsikre seg om det. Jeg vil bare understreke hvor viktig det er at det skjer. S� er det ofte slik i alle yrker som baserer seg p� turnus, at folk kan vandre gjennom yrkene, og det �ker selvf�lge� lig behovet for dem som vandrer gjennom disse turnussi� tuasjonene, til i hvert fall � ha noen praktiske muligheter til � f� med seg erfaringene. For det er jo ikke slik at en erfaring som noen har f�tt med seg, g�r i arv uten videre. Den g�r i arv fordi denne oppl�ringen som statsr�den snakker om, og som jeg har v�rt opptatt av, tar man vare p� systematisk. Og jeg velger � ordlegge meg slik, fordi vi vet at det skifter i politiets utetjeneste. Vi vet at det skifter ogs� innenfor helsearbeideres arbeidsvilk�r, kanskje spe� sielt i store byer. S� jeg ber statsr�den spesielt ta med seg hvordan god kultur som skapes noen steder, kan videref�� res til nye vaktskift og nye vaktlag, ogs� utenfor den d�gnaktuelle turnus. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas� sen. Statsr�d Sylvia Brustad [11:33:44]: Jeg opplever at vi langt p� vei er enige om dette. N�r det gjelder f�rstelinjetjenesten, er det helt klart at den m� styrkes videre p� alle m�ter for � kunne fange opp folk ogs� tidligere, og for at folk skal f� hjelp og behand� ling langt raskere enn man ser i en del tilfeller i dag. N�r det s� gjelder sp�rsm�let omkring lokale l�sninger og det systematisk � fange opp de gode eksemplene, eller det en l�rer ogs� n�r folk skiftes ut, er jeg enig med repre� sentanten D�rum i at det er s�rdeles viktig. Det skal jeg ogs� ta med meg tilbake til justisministeren, og vi skal se p� hvordan vi i samarbeid kan styrke ogs� den biten ytter� ligere utover det vi allerede gj�r. S� mener jeg det er sj�lsagt at det rundskrivet som s� langt er laget, og de gode samarbeidsrutiner som n� finnes mange steder rundt omkring i landet, m� videreutvikles hele tida. Derfor tar jeg ogs� med meg det innspillet repre� 2007 194 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer sentanten D�rum hadde i forhold til � kunne supplere det med gode eksempler, hvis jeg forstod representanten rik� tig. Jeg tar med meg disse innspillene videre i det viktige arbeidet, og jeg ser fram til � h�re ogs� resten av debatten. Jan B�hler (A) [11:35:20]: Jeg har p� ettersomme� ren hatt anledning til � bes�ke de ulike politistasjonene i Oslo, og jeg kan bekrefte at det temaet representanten D�� rum tar opp, er et viktig sp�rsm�l for dem. Det er fortsatt reelle og vanskelige problemer her, selv om det ogs� sies til meg at situasjonen er bedre enn tidligere, at det g�r med mindre tid totalt sett til � kj�re p� kryss og tvers for � finne ut hvor man skal gj�re av pasientene. Det vi b�r ha med oss n�r vi diskuterer dette, er at n�r en melding om en ukontrollerbar situasjon kommer til politiet og de skal rykke ut, alts� en situasjon som krever inngrep, s� er det vanskelig � vite f�r de har f�tt kontroll med personen og avklart situasjonen, om tilstanden kan skyldes rus, piller eller andre av disse nye typene rus� midler som har uforutsigbare og ofte voldsomme virk� ninger p� personer, eller om det kan v�re psykiske lidel� ser som er grunnen til tilstanden. Det er form�lstjenlig at politiet finner ut av dette f�rst, og s� m� de ha rask til� gang p� bistand fra psykiatrien hvis man skj�nner at det er behovet. Da er det riktig at de samarbeider med de lokale DPS� ene, som ofte vil kjenne til disse personene p� forh�nd, og derfor vil ha et mye bedre grunnlag for en riktig fram� gangsm�te og en riktig form for kontakt hvis det dreier seg om psykiske lidelser. De skal jo ha ambulante team n� som rykker ut �yeblikkelig n�r politiet har behov, og de skal ogs� kunne ta imot politiet straks de kommer til DPS� et. Hvis det fungerer, er det klart at den lokalkunnskapen som de lokale DPS�ene har, er den beste m�ten � m�te dis� se personene p�. Det kan v�re et problem -- vi har jo h�rt historier om at man kj�rer rundt -- at personene kan bo andre steder enn ved det lokale DPS�et, slik at de blir henvist videre, men det er tross alt h�ndterbart. Det man kan si er en problemstilling som gjenst�r, er at etter DPS�enes stengetider, s�nn som i Oslo, er det en psykiatrisk legevakt som er �pen fram mot kl. 23.00 p� hverdager, og til midnatt i helgene. Deretter er det all� mennleger som skal gj�re vurderingen sammen med poli� tiet n�r de kommer til legevakten. Jeg tror nok at disse tre forskjellige tilbudene i l�pet av d�gnet -- alts� DPS p� dagtid, psykiatrisk legevakt fram til henimot midnatt og s� allmennleger etterp� -- noen ganger gj�r det litt vanske� lig for politibetjentene � forst� hvor man skal henvende seg. Det er en utfordring for politiet b�de � kjenne syste� met og l�re seg systemet, men ogs� for helsevesenet � forenkle det. Jeg tror s�rlig det � vurdere behovet p� nat� tetid, om det trengs noe mer da enn en allmennlegevurde� ring for � kunne m�te og hjelpe politiet og pasientene p� en god m�te ved legevakten, er noe vi i Oslo og sikkert andre steder i landet b�r se p�. Vi b�r ogs� se p� om ka� pasiteten ved DPS�ene alltid er god nok til � m�te politiet straks de henvender seg. Men jeg har ikke f�tt noen mel� dinger n� p� disse rundene om at det egentlig har v�rt et uoverkommelig problem i den senere tiden. Men det som ogs� er en utfordring som jeg vil ta opp her, ligger p� politiets side. For noe av misn�yen som man kan h�re n�r man snakker med politiet om dette med � kj�re rundt med personer som er i psykotisk tilstand, g�r p� at man ikke synes dette er ordentlig politiarbeid. Da m� vi understreke at det � h�ndtere personer som er ukontrol� lerbare, uansett hva som er grunnen til det, faktisk er po� litiarbeid. Vi m� ogs� understreke at en viktig del av det vi skal framelske i politiet, er evnen til � berolige mennes� ker, ha sosiale ferdigheter, ha kunnskap og erfaring, men� neskeforst�else, som gj�r det mulig � h�ndtere slike van� skelige situasjoner. S� det b�r etter min mening legges st�rre vekt p� dette i rekruttering, i oppl�ring osv. i poli� tiet, f.eks. ved politiskolen og ved kurs og etterutdanning. Det er jo et tankekors at man kan stryke ved opptak til Po� litih�gskolen i stille lengdehopp, men ikke i mangel p� sosiale ferdigheter. S� jeg mener det er viktig f.eks. i for� bindelse med den debatten som ogs� var knyttet til over� betjent Finn Abrahamsens tidlige avgang i politiet, � se p� hva slags politi vi skal ha, hvilke typer egenskaper vi skal framelske, slik at man kan m�te disse situasjonene. Min konklusjon er at vi trenger en utvikling b�de n�r det gjelder helsevesenets del av dette, s�rlig n�r det gjel� der legevaktens tilbud p� nattetid, som jeg har merket meg kritikk av i den senere tiden, og n�r det gjelder politiets kompetanse til � h�ndtere mennesker i alle situasjoner, og til � legge st�rre vekt p� dette i hele sin virksomhet. Vigdis Giltun (FrP) [11:41:03]: Jeg vil ogs� takke interpellanten for � ha tatt opp den alvorlige situasjonen som oppst�r n�r psykisk syke m� tas h�nd om enten for � komme til behandling eller for � bli roet ned. Jeg tok sammen med Robert Eriksson, Harald T. Nes� vik og Jan Arild Ellingsen opp dette sp�rsm�let i Doku� ment nr. 8:47 for 2005�2006. Da hadde vi ogs� en debatt rundt dette, og under behandlingen av saken var det ingen av partiene som �nsket � st�tte v�rt forslag. Forslaget gikk jo ut p� � opprette psykiatrisk ambulansetjeneste etter mo� dell fra Helse Bergen i alle helseforetak, alts� innenfor de fem helseforetakene vi hadde da. Alle var enige om at psykiatriske pasienter skal m�tes med samme verdighet og tilbud om n�dhjelp som pasienter med somatiske lidel� ser. De som deltok i den forrige debatten, var alle enige om at det var et problem at psykiatriske pasienter i �kende grad ble fulgt opp av politiet, enten det var snakk om per� soner i psykisk ubalanse, ofte kombinert med rusproblem, som trengte akutthjelp, eller det var pasienter som hadde forsvunnet fra tvungen omsorg, og som ble hentet tilbake av politiet. Tall fra 2005 viste at �stfold�politiet hadde 735 utryk� ninger for � hente pasienter som de mente ikke h�rte inn under deres ansvarsomr�de. Vi s� jo ogs� at Helse Bergen hadde 1 100 utrykninger f�rste �ret som de ikke ville hatt om de ikke hadde hatt denne psykiatriambulansen. Det er et samfunnsproblem at politiet med sine knappe ressurser bruker tiden til oppgaver som andre har ansvaret for. Po� litiet har dessuten ikke den n�dvendige kompetansen til � 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer 195 2007 h�ndtere alvorlige psykiatripasienter, noe som kan f�re til uheldige og farlige situasjoner. Det er ogs� en svikt at alvorlig syke pasienter ikke blir fulgt opp av sykehuset n�r de forsvinner fra behandling. Det er faktisk helsepersonell og ikke politiet som har den n�dvendige faglige kompetansen til � stille en diagnose. Der m� jeg si jeg er uenig med Jan B�hler, som mener at det er politiets oppgave � avgj�re om det er en psykiatrisk lidelse eller et rustilfelle man st�r overfor. Det er jo en svikt n�r politiet skal st� og avgj�re hvor denne pasienten eller personen skal f� hjelp videre. Et akutteam med psykiatrisk fagkyndige etter modell av det som var opprettet i Bergen, burde, slik vi ser det, fremdeles v�re et krav innenfor alle helseregionene. Tje� nesten i Bergen har vist gode resultater, som b�de politiet og helseforetaket og ikke minst ogs� pasientene er veldig godt forn�yd med. Med andre ord: Det er en vinn�vinn�si� tuasjon, og det har heller ikke hatt de store �konomiske konsekvensene. Den ambulansen er sivil. Den er utstyrt med moderne hjelpemidler, noe som er n�dvendig n�r man skal h�ndtere alvorlig syke personer. Det er uverdig � bli hentet i en politibil n�r man er syk. Det har aldri v�rt sp�rsm�l om hvorvidt vi skal ha ordi� n�re legevaktambulanser her i landet, om det er et behov overalt, og om man skal finne egnede l�sninger. Jeg me� ner vi m� se det p� samme m�te n�r det gjelder psykisk syke. De b�r kunne f� den samme verdigheten og den samme sikkerheten for at de blir m�tt p� rett m�te. Det vil selvf�lgelig fortsatt v�re n�dvendig med poli� tiassistanse, men dette m� v�re som et tillegg. De skal helst ikke komme f�rst. Slik det er i dag, oppleves det b�de skremmende og nedverdigende, og ikke minst stig� matiserende, at psykisk syke blir hentet av uniformert po� liti. Det er ingen forbrytelse � ha en alvorlig psykisk syk� dom. Disse pasientene m� kunne f� samme fagpersonell ved akuttilfeller. Det var enighet i komiteen om at dette var et problem, men det det var enighet om blant de fleste, bortsett fra Fremskrittspartiet, var at dette var noe som skulle ordnes mellom helseforetakene og politiet, noe som det har v�rt mye snakk om i dag. Det vi �nsket den gangen, var ikke � lage en bl�kopi av det som er gjort i Helse Bergen, men at det skulle ligge som mal, og at det m�tte skje noe, at det m�tte v�re mye klarere krav til helseforetakene om � ta ansvaret sitt. N�r det samme problemet n� tas opp halvannet �r etter� p�, b�r det kunne settes sp�rsm�lstegn ved om det flertal� let som sist vedtok ikke � gj�re noe mer konkret enn det som er gjort n�, gjorde det rette. Det handler om � bedre arbeidsforholdene for helse� personell og for politiet, men det som er alle viktigst, er � sikre en verdig, faglig og god behandling til denne s�rbare pasientgruppen. Jeg vil �nske at dette blir vurdert p� nytt, s� man kan f� klarere grensesnitt mellom politiet og hel� seforetaket og klarere retningslinjer for hvordan de skal samarbeide. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:46:36]: Jeg vil ogs� slutte meg til rekka av representanter som har gitt honn�r til representanten D�rum for � ha tatt opp et veldig viktig tema, som dessverre ogs� er tilbakevendende, og som vi kanskje burde ha f�tt ryddet av veien for en stund siden. I juni var representanten Dag Ole Teigen og jeg vert� skap for et seminar i Stortinget om psykiatri, tvang og menneskerettigheter. Da var dette temaet i h�yeste grad oppe. Det var for s� vidt ett av flere elementer som orga� nisasjoner og enkeltpersoner p� omr�det tok opp med oss. Men det er klart at de var spesielt opptatt av den biten som g�r p� � bli hentet av uniformert politi n�r man er i en ek� stremt s�rbar og vanskelig situasjon og kanskje skal leg� ges inn ved hjelp av tvang. Selv om interpellasjonen ang�r politiet og hvordan de opplever disse situasjonene -- det har jeg stor sympati for, det er en veldig viktig bit -- har jeg likevel veldig lyst til � fokusere f�rst og fremst p� pa� sienter og p�r�rende og deres opplevelser av dette, for � utfylle bildet litt. Mental Helse, R�det for psykisk helse og Landsforeningen for P�r�rende innen Psykiatri har i flere �r p�pekt det uverdige og krenkende i at psykisk syke mennesker hentes p� den m�ten. Menneskerettslig kan det heller ikke forsvares. Menneskerettighetene stiller krav om n�dvendighet og forsvarlighet f�r tvang kan tas i bruk. Men vi vet at det, i hvert fall innimellom, ikke er sli� ke vurderinger som ligger til grunn, men i stedet forebyg� gende hensyn for hjelperne, mangel p� personell eller p� sivile biler. Den europeiske torturkomiteen har kritisert Norge for forebyggende bruk av h�ndjern og fotlenker i slike situasjoner. Dette er blitt fulgt opp p� ulike m�ter, b�de fra myndighetshold gjennom initiativ som er tatt fra departementet, fra Sosial� og helsedirektoratet og ogs� fra politisida og justissida, og s� har noen av de regionale hel� seforetakene tatt initiativ, f.eks. i Bergen med den s�kalte �psykebilen�, i Oslo og i Trondheim. De frivillige organisasjonene p� feltet har anmodet oss om � s�rge for lignende praksis i alle helseforetak. Der er det en tilbakeholdenhet fra departementets side, bl.a. fordi det er viktig � ta hensyn til lokale variasjoner. Det er vi fra SVs side i utgangspunktet enig i. Men det er samtidig vik� tig at vi er ut�lmodige og ettersp�r de erfaringene som er gjort fra de regionene, foretakene og politidistriktene som har iverksatt tiltak, for � f� vite hvordan det har fungert, og for � s�rge for at det blir spredd med h�yt tempo, og at det ikke somles p� dette feltet. For det er veldig alvorlig n�r vi f�r kritikk fra menneskerettslig hold for ikke � ivareta menneskerettslige forpliktelser, og da s�rlig over� for en gruppe mennesker som kanskje er aller nederst og mest s�rbare. S� det vil v�re interessant � f� vite f.eks. om det er foretatt en evaluering av den s�kalte �psykebilen� i Bergen. Vi har forst�tt det s�nn at det ikke er blitt gjort, men det m� jo v�re en viktig bit for � f� spredd erfaringe� ne. P� mange m�ter er bildet av uniformert politi som leg� ger en psykisk syk person i jern, kanskje et av de mest konkrete bilder vi kan tenke oss p� at det fortsatt er mile� vis mellom hva som aksepteres for somatisk syke men� nesker, og hva som aksepteres for dem som har en psykisk lidelse. For p�r�rende er disse situasjonene s� dramatiske at jeg tror det er vanskelig for oss andre � fatte det. I fjor kom det en rapport som gir oss et viktig innblikk i akkurat 2007 196 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer dette. Rapporten er skrevet av h�gskolelektor Karen Louise Pedersen fra Diakonissehjemmets h�gskole. Rap� porten viser at politiassistert tvang er en stor tilleggsbe� lastning i en situasjon som fra f�r er meget vanskelig � h�ndtere for familien. I oppsummeringen til rapporten kan vi lese: �Det er stigmatiserende n�r politiet opptrer unifor� mert, og det er krenkende at syke mennesker blir p�f�rt h�ndjern i slike sammenhenger. Den syke blir krimina� lisert og familien kjenner seg krenket.� Samtidig skriver forfatteren at �politiet ogs� kan frem� st� som �de gode hjelperne� for p�r�rende�. Men det er fordi: �Helsevesenet gir i det vesentlige ingen st�tte og oppf�lging. Familien m� h�ndtere sine kriser selv.� Videre st�r det i rapporten at majoriteten av informan� tene har opplevd at polititvang skjer fordi p�r�rende ikke blir h�rt eller trodd n�r de ber om hjelp til den syke. Slik tvang beskrives ogs� som en konsekvens av svingd�rspro� blematikken. Og: �Mange av informantene har erfaring med at helsevesenet uten omsv�p lar politiet ta oppgaven med � bringe den syke til legevurdering.� Dette er alvorlige p�stander som vi er n�dt til � ta p� alvor. Det betyr at vi b�de m� s�rge for at det er konkrete retningslinjer som sier noe om hvordan dette skal h�ndte� res, som tar opp i seg de menneskerettslige forpliktelsene, og ikke minst at vi lytter til de personene dette ang�r, og som kan fortelle oss hvordan dette foreg�r i deres hver� dag. Hans Olav Syversen (KrF) [11:52:04]: Jeg vet ikke om representanten D�rum t�ler mer honn�r n�, men det skal han f� ogs� herfra. Dette er, som representanten Giltun nevnte, en debatt som Stortinget har hatt tidligere, p� sett og vis. Det er vel ikke godt � si hvordan man skal f� et perfekt system p� dette feltet. Vi vet at psykiatrien har sine opp� gaver, og at politiet har sine. Men av og til er det faktisk slik at noen av dem blir kontaktet og kommer f�rst til et sted hvor noen trenger bistand, enten det skulle v�re fra psykiatrien eller fra politiet. Jeg tror vi m� erkjenne at da gjelder det � gj�re en s� god jobb som mulig, uavhengig av hvem som kommer til stedet for � bist�. S� vel i helsesektoren som ellers er vel en av de st�rste utfordringene samhandling -- mellom niv�er og mellom avdelinger. Her snakker vi ogs� om samhandling mellom ulike sektorer og tjenester. Lovverket er klart. Loven om psykisk helsevern gir klare f�ringer p� hvordan dette skal skje. I tillegg st�r det i politiloven at politiet skal bist� dersom det er n�dvendig. Det er pekt p� i debatten at det � bli hentet av unifor� mert politi i en gitt situasjon kan v�re en tilleggskrenkel� se. Det er jeg helt enig i. N� er det vist til det som har v�rt et prosjekt i Bergen. Der var nettopp ett av poengene at bi� stand fra politiet skulle skje sivilt, alts� at sivilt politi bi� stod psykiatrien. Det tror jeg er et viktig poeng. For vi m� vel erkjenne at det eksisterer b�de gode og d�rlige erfarin� ger n�r det gjelder samarbeidet mellom helsevesen og po� liti. Alle som har hatt ordet f�r meg, har bedt helseminis� teren om � bibringe de gode resultatene av et slikt samar� beid til �vrige steder i landet, og det kan jeg bare slutte meg til. Jeg har likevel lyst til � si n�r representanten B�hler var inne p� politiet og deres utdannelse, at jeg har vel det inn� trykk at norsk politi har god erfaringsbakgrunn til � takle mange ulike situasjoner. Det er ikke for ingenting at norsk politi internasjonalt st�r s� h�yt som de gj�r, nettopp fordi man har en annen bakgrunn enn det som er normalt i na� sjonalt politi n�r det gjelder menneskekunnskap og men� neskeforst�else. Men alt kan selvsagt bli bedre. Det tviler jeg ikke p�. Jeg er ogs� opptatt av et annet aspekt, nemlig at helse� tjenesten blir mer tilgjengelig. N� skal jeg ta ett eksempel: N�r en 14��ring er psykisk syk, sier skolen: Dere f�r hen� vende dere til BUP. Ikke vet foreldrene hva BUP er, og ikke vet de hvordan man g�r fram for � f� hjelp der. Til sy� vende og sist kan det bety at det er politiet, fordi det ikke blir noe ut av den hjelpen, som f�r vedkommende i fanget. Dette med tilgjengeligheten til psykiatrien og ikke minst det � f� distriktspsykiatriske sentre mer inn i f�rste� linjetjenesten, tror jeg er en utfordring som man fortsatt trenger � jobbe med, slik at �nsket om hjelp blir m�tt av psykiatrien og ikke av politiet -- at det er en tilgjengelig psykiatri vi opplever. Vi deler absolutt forslagsstillerens intensjon. Jeg er glad for at psykiatriplanen fullfinansieres for neste �r. Det er faktisk nesten 1 milliard kr mer bare det. Det beh�ver ikke � bety annet enn at det gis muligheter ogs� til � arbei� de ytterligere p� dette feltet. Erfaringsoverf�ring er viktig -- det at vi ikke sier at det� te er mitt eller ditt bord, men at det faktisk er v�rt felles bord. Rune J. Skj�laaen (Sp) [11:57:10]: Noen mennes� ker med psykiske lidelser vil jo komme i situasjoner der de ikke lenger har kontroll over eget liv, der de st�r i fare for � skade andre menneskers liv og dermed m� bli tatt h�nd om med tvang. Som statsr�den sa, gj�r politiet, sammen med helsetje� nesten, en stor innsats mange steder nettopp for � bist� mennesker som kommer i slike situasjoner i livet sitt. Det er full enighet om at mennesker med psykiske lidelser skal m�tes av helsepersonell, og at det bare unntaksvis m� nyttes politi. S� understreker jo alle ogs� at n�r politiet brukes, b�r de ikke v�re uniformert. Jeg er enig med Inga Marte Thorkildsen i at for b�de pasienter og p�r�rende vil det kunne oppleves som en krenkelse at politi blir satt inn. Da snakker vi om opplevelsen som mennesker har, og det er jo den vi skal ta p� alvor midt oppi dette. Men det er n�dvendig � ha rutiner og organisering som tjener pasien� ten, og som faktisk skal v�re med p� � bedre pasientens helsetilstand. For noen ganger, om rutinene ikke er gode, vil nettopp det v�re med p� � gj�re helsetilstanden til pa� sienten verre. I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk hel� se, som til neste �r g�r inn i sitt siste �r if�lge planen, er det opprettet mer enn 70 distriktspsykiatriske sentre. Det er krav om at disse distriktspsykiatriske sentrene skal yte 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer 197 2007 akuttjenester gjennom sin polikliniske virksomhet, og at det i helseforetakene skal v�re ambulante team. Som vi har h�rt, er det kanskje s�rlig i byene at behovet for � ten� ke annerledes og mer spesielt er til stede. Jeg synes ogs� det er fint � h�re at samarbeidet mellom politi og helse� personell er i bedring, at det mange steder er veldig bra, og at de driver et samarbeid og l�rer � kjenne hverandres kultur. Men jeg blir jo litt forundret ogs�, n�r noen sier -- jeg er for s� vidt glad for at det er bare Fremskrittspartiet -- at den malen som f.eks. ambulansen i Bergen har, skal vi liksom ha i hele landet. Jeg synes at innleggene her nett� opp har vist at det er forskjellige muligheter og forskjel� lige l�sninger rundt omkring, alt etter hvordan helsetje� nestene er organisert, hvordan politiet arbeider, osv. Det vil ikke tjene noen � f� stivbeinte regler for hvordan en skal organisere akuttjenesten og akutteam. Som statsr� den nevnte, og som flere andre har nevnt, fungerer det godt med egen ambulanse i Bergen, men det er ikke sik� kert at den modellen vil fungere i Skien, i Oslo eller i Troms�. Det som er vesentlig, er at det i alle regionale helsefore� tak skal v�re akutteam som kan bist� n�r mennesker mister kontroll over eget liv og trenger � bli tatt h�nd om. S� tror jeg ogs� at n�r en har greid � bygge ut DPS�ene, og p� en m�te f�tt dem til � �sette seg�, vil behovet for akuttjenester faktisk bli mindre, fordi psykiatriske pasien� ter kan f� en god behandling som gj�r at de kan leve i samfunnet n�r lik oss andre som ikke har psykiske lidel� ser. Thomas Breen (A) [12:02:07]: Det er et vanskelig, men sv�rt viktig tema interpellanten har tatt opp i dag. Jeg vil nok likevel si jeg er litt uenig i problemstillingen. Jeg synes ikke det er noe s�rlig problem for de store bye� ne. Det er jo slik at veldig mange steder i Distrikts�Norge har man kanskje �n aktiv politipatrulje � fordele p� fra fem til �tte kommuner, og det er ofte distrikter med store geografiske omr�der der det ofte er lang vei til akuttpsy� kiatrisk enhet. Dette betyr at uansett om man snakker om by eller utkant, er man helt avhengig av gode relasjoner mellom politiet og helsetjenesten. Jeg er derfor glad for at helseministeren og justisministeren i s� stor grad har fo� kus p� samhandling om denne utfordringen. Det er n� engang slik at politiet ofte er de som f�rst kommer i kontakt med personer med psykiske lidelser, fordi det har oppst�tt situasjoner i det offentlige eller i det private rom og noen har ringt om hjelp, enten p�r�rende eller andre som har sett noe. I de situasjonene kan jeg vanskelig se at det blir lett � bli kvitt uniformen til politiet. Politiet har da en selvstendig plikt til � vurdere om helse� tjenesten skal bist� med psykiatrisk hjelp for den perso� nen. Derimot er det ogs� slik at politiet har plikt til � bist� i forbindelse med tvungent psykisk helsevern, og i de si� tuasjonene kan det nok kanskje gj�res noe med uniforms� bruken, tror jeg. S� har jeg bare lyst til � smette inn litt til det represen� tanten B�hler sa, om at det p� Politih�gskolen er lett � stryke p� stille lengde, men ikke p� sosial ferdighet. Det vil jeg si er litt mer nyansert enn som s�. Det foretas en del intervjurunder ogs� p� Politih�gskolen i forhold til hvor� dan man er skikket rent sosialt sett. S� jeg vil nok g� litt i rette med representanten B�hler p� det. Jeg mener det har v�rt en god utvikling p� dette omr� det de siste �rene. Blant annet har Politidirektoratet og Helsedirektoratet sendt ut et felles rundskriv som nettopp p�peker behovet for lokale samarbeidsrutiner og eventu� elle lokale avtaler. Dette er fordi det er sv�rt vanskelig � finne en mal som passer for alle geografiske omr�der i Norge. Vi har ogs� sett en klar forbedring i distriktene etter at vi n� har f�tt opprettet mange flere distriktspsyki� atriske sentre. Det har f�rt til at avstanden til poliklinisk og akutt krisehjelp har blitt betydelig kortere i mange dis� trikter, noe som igjen f�rer til at den generelle politibered� skapen i distriktene da blir styrket, fordi en bruker mindre tid til transport for denne typen pasienter. Jeg vil ogs� si meg enig med b�de representanten D�� rum og helseministeren i at det er sv�rt viktig � kringkas� te det gode budskap der det fungerer godt lokalt mellom helseforetaket og politiet, og at en da kan bedrive en god kompetanseoverf�ring p� dette. Jeg mener at det viktigste vi kan gj�re, er � forhindre at denne typen assistanse trengs. Det er derfor jeg er over� bevist om at de 100 mill. kr vi �ker rehabilitering for rus� misbrukere med, vil f�re til at denne problemstillingen blir redusert i framtiden. At vi n� gjennomf�rer opptrap� pingsplanen, vil v�re sv�rt viktig for � redusere behovet for denne typen assistanse i framtiden. Det er nettopp der� for jeg er litt stolt av � v�re en del av det r�d�gr�nne sam� arbeidet, som setter fokus p� det forebyggende aspektet. Det vil hjelpe f�rst og fremst de mennesker som da slipper denne typen assistanse, men det vil ogs� hjelpe stort med hensyn til at vi kan f� etablert gode rutiner ute b�de i dist� rikt og i by for helsetjenester og politi, og at en da kanskje trenger f�rre oppdrag av denne typen. Gunn Olsen (A) [12:06:01]: Jeg synes det er sv�rt bra at vi av og til kan ha denne type debatter i Stortinget. Dette er en sak som i aller h�yeste grad handler om re� spekt for sv�rt syke mennesker, og hvordan vi alle, men spesielt politi og helsepersonell, opptrer. Men det handler ogs� om praktiske handlem�ter. I Arbeiderpartiet er vi enig i at b�de politi og helseper� sonell i mange situasjoner gj�r en veldig, veldig bra jobb, og de f�rreste av oss kan fullt ut forst� hvilke situasjoner som til daglig h�ndteres. Mange har v�rt inne p� episoder der politiet kommer uniformert i politibil og henter psykisk syke hjemme. Der er det jo slik som representanten Breen sier, at dette gjel� der ikke bare storbyer, det gjelder ogs� de sm� samfunn. N�r s� mange er opptatt av nettopp det, er det fordi det gj�r s� utrolig sterkt inntrykk. Flere har v�rt inne p� at det er stigmatiserende. Det er jeg helt enig i, selvf�lgelig. Men det er alts� en ufattelig p�kjenning for de p�r�rende, s�rlig der hvor det er barn hjemme. Ingen av oss, tror jeg, kjenner fullt ut hva slags konsekvenser det p� sikt f�r for barn av psykisk syke foreldre. I 2007 kan vi ikke ha det slik. Derfor er jeg veldig glad for at statsr�den var veldig klar p� det punktet, og at hun spesielt tok fatt i det. 2007 198 18. okt. -- Interpellasjon fra repr. D�rum om � st�tte opp under arbeidet som politiet i storbyene gj�r for psykisk syke personer Det er fortsatt s� mange fordommer n�r det gjelder psykiske lidelser, at vi m� bidra til � endre de holdninge� ne. Og det gj�r vi i alle fall ikke ved � synliggj�re tvangs� innleggelser p� den m�ten som er omtalt tidligere. Jeg tror alle forst�r at situasjonen i m�te med psykisk syke kan kreve bruk av b�de tvang og fysisk makt, og at det er politiet som har adgang til � bruke det. N�r statsr� den presiserer at personer med psykiske lidelser prim�rt skal m�tes av helsevesenet og ikke av politiet, tror jeg det er sv�rt klokt. Lokale samarbeidsrutiner mellom politiet og helsetje� nesten vil alts� v�re sv�rt avgj�rende for at vi kan h�nd� tere de daglige situasjonene, for at vi skal klare krevende situasjoner i m�te med psykisk syke p� en verdig m�te, bi� dra til � viske ut skiller mellom psykisk syke og somatisk syke og �ke respekten for alle de menneskene, uavhengig av hva slags sykdom vi alle kan rammes av. Statsr�den var i slutten av sitt innlegg ogs� inne p� Opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor det ligger s� mange gode elementer inne for � bedre situasjonen, s�rlig i f�rstelinjetjenesten. Jeg tror vi alle ser litt lysere p� fram� tida n�r vi f�r etablert et bedre nettverk ute i f�rstelinjetje� nesten. Odd Einar D�rum (V) [12:09:43]: I kjernen av de� batten st�r mennesker med psykisk sykdom, ja. Det kan v�re mennesker med en diagnose. Det kan v�re folk med tilknytning til en institusjon. Men det kan selvf�lgelig v�re mennesker som ingen har visst om f�r akkurat da. Det kan v�re en psykisk lidelse som sl�r ut som f�lge av rus, latent psykisk sykdom -- dobbeltdiagnose, kaller fag� folkene det -- osv. Og det kan v�re farlig. Det er ikke man� ge �rene siden politifolk ble skutt og drept i en slik situa� sjon. Derfor er poenget at det ikke er ett svar p� det. Kjernen i det, som jeg synes alle har v�rt inne p�, er at feltarbeiderne b�de i helsevesenet, med ansvar for psykisk lidelse, og i politiet, som m�ter det aller meste, er n�dt til � vite om hverandre. S� er jeg enig med representanten Breen i at det ikke bare er i Oslo. Nei, men som representanten B�hler og jeg vekslet noen ord om, trenger det ikke v�re s� mange biler p� vakt en natt i Groruddalen, med 130 00 innbyggere, heller. En f�r liksom ikke tid til � skifte -- ut av uniformen -- og gj�re noe annet da. Virkeligheten er s�pass sammensatt at vi godt kan ta med oss alle idealbildene som ulike representanter har snakket om. Men det avgj�rende for meg, og som jeg f�ler at alle har g�tt inn p�, er hvordan vi bygger nok praktisk kunnskap mellom de folkene som skal m�te en, slik at de s� godt som overhodet mulig f�r det til. Det ligger to imperativer i dette for meg. Det ene im� perativet er at folk i helsebransjen m� ut til folk ogs� n�r det gjelder psykisk lidelse. Som s� mange har v�rt inne p�, er det lettere n�r det gjelder noe somatisk galt. Det er den ene kulturelle utfordringen, og det er en god del ek� sempler p� at det endrer seg. Den andre kulturelle utfordringen er -- og der mener jeg at representanten B�hler har et poeng, selv om han spisset seg til un�dig, synes jeg -- at politiets ordenstjenes� te, eller utetjenesten, som jeg vil kalle det, noen steder har synkende status. Det er et selvstendig poeng at politifolk i denne tjenesten, som vi finner i hele landet, gjennom sin rekruttering, utdanning og ikke minst karrierevei og vide� reutdanning f�r en f�lelse av at denne f�rstelinjetjenesten er meget verdifull. P� det punktet, i en debatt som skal f�� res p� et annet tidspunkt og et annet sted enn denne, f�ler jeg behov for � markere at det ogs� er en f�rstelinjetjenes� te. Og den er sammensatt, som mange har v�rt inne p�. Da er det veldig viktig at ballasten er god hele veien. Jeg vil nok f�rst og fremst sette trykket p� det som skjer etter at en er utdannet, at en da f�r f�lelsen av at dette er verdi� fullt i ens karriereutvikling, l�nnsutvikling osv. Jeg takker for at vi har hatt en debatt i Stortinget som jeg kaller et bidrag til den store kulturmassasjen. Det er den som handler om at en f�r til et forvaltningsovergri� pende samarbeid mellom gode folk her og der, p� tvers av hva slags juridiske regler de er utrustet med. Og p� tross av mye papir de er utrustet med, h�per vi at folk skal forbli folk i m�te med folk. Det er mitt h�p etter denne debatten. Statsr�d Sylvia Brustad [12:12:55]: Som flere tale� re har v�rt inne p�, er dette vanskelige ting. Det finnes ikke ett fasitsvar som passer, verken i hver enkelt situa� sjon eller i alle deler av landet. Jeg er enig med representanten B�hler i at sj�l om det har skjedd veldig mye positivt -- for det mener jeg det har, b�de gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse og gjennom det veldig gode samarbeidet som n� er p� gang mellom helsetjenesten og politiet -- skal vi sj�lsagt videre. Vi skal bli enda bedre, for vi er jo ikke gode hele tida og overalt. S� det er jeg helt enig i. S� reiser representanten B�hler sp�rsm�let: Hva skjer etter DPS' stengetider? Det er et viktig sp�rsm�l. N� viser nok den oversikten vi har, at folk i st�rre grad n� -- etter at vi har hatt opptrappingsplanen i noen �r -- vet hvor de skal henvende seg, og hvor det skal s�kes hjelp. Det gjelder ogs� fra politiets side, n�r det er n�dvendig. Det er helt klart st�rst aktivitet p� kveldstid. S�rlig gjelder det i de store byene. Jeg mener at det representanten her tar opp, om det er for mange systemer fra helsetjenestens side som politiet skal forholde seg til, er et viktig innspill, som vi tar med oss videre. S� undrer jeg meg litt n�r jeg h�rer p� representanten Giltun, for det h�res ut som om det nesten ikke har skjedd noe positivt p� dette omr�det i l�pet av den siste tida. Det har det, tross alt, sj�l om det fortsatt er en del utfordringer. Jeg har lyst til bare � gjenta det jeg sa, som mange ta� lere har v�rt inne p�, n�r det gjelder sp�rsm�let om uni� form. For det f�rste vil jeg understreke det representanten Breen var inne p�, at det er mange distrikter som har en helt annen virkelighet enn det vi har bl.a. i denne byen her. Det m� v�re slik. Det er justisministeren og jeg enige om. Vi har gitt den beskjeden til b�de Politidirektoratet og So� sial� og helsedirektoratet at en s� langt som mulig m� s�ke � unng� � bruke uniform n�r en skal hente sjuke mennes� ker hjemme. S� kan hverdagen og virkeligheten v�re slik at det av forskjellige grunner av og til m� skje, men s� langt som mulig m� en pr�ve � unng� det. Jeg trur ikke vi 18. okt. -- Voteringer 199 2007 trenger � argumentere noe mer for hvorfor det er viktig. Det samme gjelder sj�lsagt sp�rsm�let om h�ndjern mv. S� til sp�rsm�let fra representanten Thorkildsen bl.a. om systemet med ambulanse i Bergen, og om det er eva� luert. Meg bekjent er det ikke det. Men det vi i hvert fall h�rer om det, er at det er en veldig bra ordning. Jeg skal ta med meg ogs� det innspillet videre, og se p� om det kan v�re grunn til � evaluere det, ogs� l�ringseffekten av det. Jeg er helt enig med representanten Syversen, som sa at samhandling sj�lsagt er stikkordet ogs� her. Jeg er helt enig i det som er sagt her om at helsetjenesten m� bli mer tilgjengelig. Det jobber vi med, ikke minst gjennom opp� trappingsplanen. S� er det ogs� slik, som representanten Skj�laaen var inne p�, at sj�l om systemet med ambulanse i Bergen fun� gerer, er det slett ikke sikkert at det er akkurat den m�ten vi skal organisere det p� i alle deler av landet. Jeg mener det er veldig viktig, slik flere av talerne her ogs� har v�rt inne p�, at vi gir rom for lokalt skj�nn n�r det gjelder m� ten � organisere dette p�. Men sj�lsagt er utgangspunkt at en m� finne de l�sningene som er best for de pasientene som trenger hjelp, og at folk er folk -- sj�lsagt -- som re� presentanten D�rum sa p� slutten av sitt innlegg. Presidenten: Da er debatten i sak nr. 7 avsluttet. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget er da klare til � g� til votering. Votering i sak nr. 1 Presidentskapet hadde innstilt: A Forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden for terminen 1. januar�31. desember 2008 (St.prp. nr. 1 (2007�2008)) fordeles til stortingskomiteene slik: ARBEIDS� OG SOSIALKOMITEEN Rammeomr�de 7 (Arbeid og sosial) I Kap. Kap. Utgifter: Inntekter: 600 Arbeids� og inkluderingsdepartementet 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 604 NAV�reform og pensjonsreform 605 Arbeids� og velferdsetaten 3605 Arbeids� og velferdsetaten 606 Trygderetten 621 Tilskudd forvaltet av Sosial� og helsedirektoratet 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne 634 Arbeidsmarkedstiltak 3634 Arbeidsmarkedstiltak 635 Ventel�nn 3635 Ventel�nn 640 Arbeidstilsynet 3640 Arbeidstilsynet 642 Petroleumstilsynet 3642 Petroleumstilsynet 643 Statens arbeidsmilj�institutt 646 Pionerdykkere i Nordsj�en 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. 660 Krigspensjon 664 Pensjonstrygden for sj�menn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 667 Supplerende st�nad til personer over 67 �r 2540 St�nad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv. 2620 St�nad til enslig mor eller far 2650 Sykepenger 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 2653 Ytelser til yrkesrettet attf�ring 2655 Uf�rhet 2661 Grunn� og hjelpest�nad, hjelpemidler mv. Trykt 1/6 2007 2007 200 18. okt. -- Voteringer 2670 Alderdom 2680 Etterlatte 2686 Gravferdsst�nad 2690 Diverse utgifter 5701 Diverse inntekter 5704 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv. 5705 Refusjon av dagpenger �vrige romertall Arbeids� og inkluderingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 600 post 1 t.o.m kap. 642 post 21 F.o.m. kap. 3600 post 2 t.o.m. kap. 3642 post 2 III. Omdisponeringsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Fullmakt til � ettergi rente� og avdragsfrie l�n VII. Fullmakt til nettobudsjettering Folketrygden II. Folketrygdytelser ENERGI� OG MILJ�KOMITEEN Rammeomr�de 12 (Olje og energi) I Utgifter: Inntekter: 1800 Olje� og energidepartementet 4800 Olje� og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags� og energidirektorat 4820 Norges vassdrags� og energidirektorat 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 4825 Omlegging av energibruk og energiproduk� sjon 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Forskning 1831 Milj�vennlig gassteknologi 4831 Milj�vennlig gassteknologi 1832 Internasjonalisering 1833 CO 2 �h�ndtering 4860 Statnett SF 1870 Petoro AS 2440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten 2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg �vrige romertall Olje� og energidepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakt til overskridelse IV. Fullmakt til � utgiftsf�re og inntektsf�re uten bevilgning V. Tilsagnsfullmakter VI. Fullmakt til � inng� forpliktelser utover gitt bevilgning VII. Garantifullmakt VIII. Forpliktelser under avsetningsinstruksen og �vrige driftsrelaterte forpliktelser IX. Utbyggingsrelaterte forpliktelser X. Forpliktelser f�r plan for utbygging/anlegg og drift er behandlet XI. Utbyggingsprosjekter p� norsk kontinentalsokkel XII. Overf�ring av eiendomsrett mot bruksrett Kap. Kap. 201 18. okt. -- Voteringer S 2007--2008 2007 XIII. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser XIV. Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser XV. Endringer i Gassled XVI. Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Rammeomr�de 13 (Milj�) I Utgifter: Inntekter: 1400 Milj�verndepartementet 4400 Milj�verndepartementet 1410 Milj�vernforskning og milj�overv�kning 4410 Milj�vernforskning og milj�overv�kning 1425 Vilt� og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1432 Norsk kulturminnefond 4432 Norsk kulturminnefond 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1445 Milj�vennlig skipsfart 1447 Milj�hensyn i offentlige innkj�p 1465 Statens kj�p av tjenester i Statens kartverk 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt 1472 Svalbard milj�vernfond 4472 Svalbard milj�vernfond 2465 Statens kartverk �vrige romertall Milj�verndepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakter til � utgiftsf�re uten bevilgning IV. Omdisponeringsfullmakt V. Fullmakt til overskridelser VI. Bestillingsfullmakter VII. Tilsagnsfullmakter FAMILIE� OG KULTURKOMITEEN Rammeomr�de 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 231 Barnehager 800 Barne� og likestillingsdepartementet 830 Foreldreveiledning 840 Krisetiltak 841 Samlivsbrudd og konfliktl�sning 842 Familievern 843 Likestillings� og diskrimineringsnemnda 844 Kontantst�tte 845 Barnetrygd 846 Familie� og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 849 Likestillings� og diskrimineringsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsst�tte 854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 3854 Tiltak i barne� og ungdomsvernet 855 Statlig forvaltning av barnevernet 3855 Statlig forvaltning av barnevernet Kap. Kap. Forhandlinger i Stortinget nr. 14 14 2007 202 18. okt. -- Voteringer 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindre�rige personer 857 Barne� og ungdomstiltak 858 Barne�, ungdoms� og familiedirektoratet 3858 Barne�, ungdoms� og familiedirektoratet 859 EUs ungdomsprogram 3859 EUs ungdomsprogram 860 Forbrukerr�det 862 Positiv milj�merking 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 866 Statens institutt for forbruksforskning 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsr�det 868 Forbrukerombudet 2530 Foreldrepenger �vrige romertall Milj�verndepartementet IV. Diverse fullmakter Nr. 3 Barne� og likestillingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Satser for barnetrygd IV. Satser for kontantst�tte V. Satser for engangsst�nad ved f�dsel og adopsjon og st�nad ved f�dsel utenfor institusjon Rammeomr�de 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kultur� og kirkedepartementet 3300 Kultur� og kirkedepartementet 305 Lotteri� og stiftelsestilsynet 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 315 Frivillighetsform�l 320 Allmenne kulturform�l 3320 Allmenne kulturform�l 321 Kunstnerform�l 322 Billedkunst, kunsth�ndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsth�ndverk og offentlig rom 323 Musikkform�l 3323 Musikkform�l 324 Scenekunstform�l 3324 Scenekunstform�l 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 326 Spr�k�, litteratur� og bibliotekform�l 3326 Spr�k�, litteratur� og bibliotekform�l 328 Museums� og andre kulturvernform�l 3328 Museums� og andre kulturvernform�l 329 Arkivform�l 3329 Arkivform�l 334 Film� og medieform�l 3334 Film� og medieform�l 335 Pressest�tte 336 Informasjonsberedskap -- kringkasting 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk �vrige romertall Kultur� og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 300 post 1 t.o.m kap. 334 post 21 F.o.m. kap. 3300 post 1 t.o.m. kap. 3334 post 2 III. Tilsagnsfullmakter IV. Dekning av forsikringstilfelle Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 203 2007 V. Fastsetting av fordelingsn�kler for visse tilskudd VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeomr�de 18 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) I Utgifter: 571 Rammetilskudd til kommuner 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 575 Ressurskrevende tjenester �vrige romertall Kommunal� og regionaldepartementet III. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med fors�k med oppgavedifferensiering i Oslo kommune IV. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med fors�k med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Kristian� sand, Stavanger og B�tsfjord Rammeomr�de 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Rammeomr�de 20 (Eksportkreditt) I Utgifter: Inntekter: 2460 Garanti�instituttet for eksportkreditt 5460 Garanti�instituttet for eksportkreditt �vrige romertall N�rings� og handelsdepartementet VIII. Garantifullmakter Nr. 2, 3 og 4 Rammeomr�de 21 (Finansadministrasjon mv.) I Utgifter: Inntekter: 1600 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet 1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet 1610 Toll� og avgiftsetaten 4610 Toll� og avgiftsetaten 1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyr� 4620 Statistisk sentralbyr� 1630 Tiltak for � styrke statlig �konomi� og prosjektstyring 1631 Senter for statlig �konomistyring 4631 Senter for statlig �konomistyring 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral 1637 EU�opplysning 1638 Kj�p av klimakvoter 4638 Salg av klimakvoter 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innl�sning 5341 Avdrag p� utest�ende fordringer Kap. Kap. 2007 204 18. okt. -- Voteringer 5491 Avskrivning p� statens kapital i statens forretningsdrift 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer �vrige romertall Finansdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Kj�p av klimakvoter V. Fullmakt til � inng� avtaler om investeringsprosjekter VI. Garantifullmakter VII. Fullmakt til fortsatt bobehandling VIII. Fullmakt til � korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere �rs statsregnskap Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Rammeomr�de 22 (Skatter og avgifter) I Inntekter: 5501 Skatter p� formue og inntekt 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift p� utvinning av petroleum 5508 Avgift p� utslipp av CO 2 i petroleumsvirk� somheten p� kontinentalsokkelen 5509 Avgift p� utslipp av NO x i petroleumsvirk� somheten p� kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift 5526 Avgift p� alkohol 5531 Avgift p� tobakkvarer 5536 Avgift p� motorvogner mv. 5537 Avgifter p� b�ter mv. 5541 Avgift p� elektrisk kraft 5542 Avgift p� mineralolje mv. 5543 Milj�avgift p� mineralske produkter mv. 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall 5547 Avgift p� helse� og milj�skadelige kjemikalier 5548 Milj�avgift p� klimagasser 5549 Avgift p� utslipp av NO x 5555 Sjokolade� og sukkervareavgift 5556 Avgift p� alkoholfrie drikkevarer mv. 5557 Avgift p� sukker 5559 Avgift p� drikkevareemballasje 5565 Dokumentavgift 5568 Sektoravgifter under Kultur� og kirkedeparte� mentet 5572 Sektoravgifter under Helse� og omsorgsdepar� tementet 5574 Sektoravgifter under N�rings� og handelsde� partementet 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 205 2007 5582 Sektoravgifter under Olje� og energi� departementet 5583 S�rskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 5700 Folketrygdens inntekter �vrige romertall Helse� og omsorgsdepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 2 Rammeomr�de 23 (Utbytte) I Inntekter: 5611 Aksjer i NSB AS 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS 5618 Aksjer i Posten Norge AS 5622 Aksjer i Avinor AS 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks� og matdepartementet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank �vrige romertall Helse� og omsorgsdepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 3 FORSVARSKOMITEEN Rammeomr�de 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1700 Forsvarsdepartementet 4700 Forsvarsdepartementet 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1716 Forsvarets forskningsinstitutt 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1725 Fellesinstitusjoner og �utgifter under Forsvarsstaben 4725 Fellesinstitusjoner og �inntekter under Forsvarsstaben 1731 H�ren 4731 H�ren 1732 Sj�forsvaret 4732 Sj�forsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet Kap. Kap. 2007 206 18. okt. -- Voteringer 1735 Etterretningstjenesten 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 4792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige form�l 4795 Kulturelle og allmennyttige form�l 4799 Milit�re b�ter �vrige romertall Justis� og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 451 post 1 og kap. 3451 postene 3 og 6 Nr. 2 V. Nettobudsjettering Nr. 3 VII. Avhending av sivilforsvarsanlegg Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Nettobudsjettering av salgsomkostninger VI. Organisasjon og verneplikt VII. Investeringsfullmakter VIII. Fullmakter vedr�rende fast eiendom HELSE� OG OMSORGSKOMITEEN Rammeomr�de 15 (Helse) I Utgifter: Inntekter: 700 Helse� og omsorgsdepartementet 701 Forskning 702 Helse� og sosialberedskap 703 Internasjonalt samarbeid 3703 Internasjonalt samarbeid 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 712 Bioteknologinemnda 715 Statens str�levern 3715 Statens str�levern 716 Statens institutt for rusmiddelforskning 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning 718 Alkohol og narkotika 719 Folkehelse 720 Sosial� og helsedirektoratet 3720 Sosial� og helsedirektoratet 721 Statens helsetilsyn 722 Norsk pasientskadeerstatning 3722 Norsk pasientskadeerstatning 723 Pasientskadenemnda 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 727 Tannhelsetjenesten 728 Fors�k og utvikling mv. 729 Annen helsetjeneste 732 Regionale helseforetak 3732 Regionale helseforetak Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 207 2007 737 Kreftregisteret 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 760 Utredningsvirksomhet mv. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial� og helsedirektoratet 2711 Spesialisthelsetjenester mv. 2751 Legemidler mv. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 2790 Andre helsetiltak �vrige romertall Helse� og omsorgsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Diverse fullmakter Nr. 1, 4 og 5 JUSTISKOMITEEN Rammeomr�de 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 H�yesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 410 Tingrettene og lagmannsrettene 3410 Rettsgebyr 411 Domstoladministrasjonen 412 Tinglysingsprosjektet 3412 Tinglysingsprosjektet 413 Jordskifterettene 3413 Jordskifterettene 414 Forliksr�d og andre domsutgifter 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten 441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt 442 Politih�gskolen 3442 Politih�gskolen 445 Den h�yere p�talemyndighet 446 Den milit�re p�talemyndighet 448 Grensekommiss�ren 450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 452 Sentral kriseh�ndtering 455 Redningstjenesten 3455 Redningstjenesten 460 Spesialenheten for politisaker 466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m. 467 Norsk Lovtidend 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 472 Voldsoffererstatning og r�dgiving for kriminalitetsofre 473 Justissekretariatene 3473 Justissekretariatene Kap. Kap. 2007 208 18. okt. -- Voteringer 474 Konfliktr�d 3474 Konfliktr�d 475 Bobehandling �vrige romertall Justis� og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 alle kapitler med unntak av kap. 451 post 1, kap 456 post 45, kap. 3451 postene 3 og 6, samt kap. 3456 post 2 III. Bestillingsfullmakter IV. Videref�ring av bobehandling V. Nettobudsjettering Nr. 1 og 2 VI. F�rtidsdimittering i siviltjenesten KIRKE�, UTDANNINGS� OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeomr�de 16 (Kirke, utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Kunnskapsdepartementet 3200 Kunnskapsdepartementet 220 Utdanningsdirektoratet 3220 Utdanningsdirektoratet 221 Foreldreutvalget for grunnskolen 3221 Foreldreutvalget for grunnskolen 222 Statlige grunn� og videreg�ende skoler og grunnskoleinternat 3222 Statlige grunn� og videreg�ende skoler og grunnskoleinternat 223 Samisk utdanningsadministrasjon 225 Tiltak i grunnoppl�ringen 3225 Tiltak i grunnoppl�ringen 226 Kvalitetsutvikling i grunnoppl�ringen 227 Tilskudd til s�rskilte skoler 228 Tilskudd til private skoler mv. 229 Andre tiltak 230 Kompetansesentre for spesialundervisning 3230 Kompetansesentre for spesialundervisning 252 EUs handlingsprogram for livslang l�ring 253 Folkeh�yskoler 254 Tilskudd til voksenoppl�ring 255 Tilskudd til freds� og menneskerettssentre mv. 256 Vox -- Nasjonalt senter for l�ring i arbeidslivet 3256 Vox -- Nasjonalt senter for l�ring i arbeidslivet 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 258 Analyse og utviklingsarbeid 270 Studium i utlandet og sosiale form�l for studenter 271 Universiteter 272 Vitenskapelige h�yskoler 275 H�yskoler 276 Fagskoleutdanning 281 Fellesutgifter for universiteter og h�gskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og h�gskoler 283 Meteorologiform�l 285 Norges forskningsr�d 286 Fondet for forskning og nyskaping 3286 Fondet for forskning og nyskaping 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 340 Kirkelig administrasjon 3340 Kirkelig administrasjon 341 Presteskapet 3341 Presteskapet 342 Nidaros domkirke m.m. 3342 Nidaros domkirke m.m. 920 Norges forskningsr�d 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 209 2007 1021 Drift av forskningsfart�yene 4021 Drift av forskningsfart�yene 1022 NIFES 4022 NIFES 1023 Fiskeri�, havbruks� og transportrettet FoU 1137 Forskning og innovasjon 2410 Statens l�nekasse for utdanning 5310 Statens l�nekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens l�nekasse for utdanning �vrige romertall Kunnskapsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Diverse fullmakter Nr. 1, 2, 4, 5 og 6 Kultur� og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 340 post 1 t.o.m. kap. 342 post 1 F.o.m. kap. 3340 post 1 t.o.m. kap. 3342 postene 1 og 4 N�rings� og handelsdepartementet VI. Tilsagnsfullmakter Nr.1 Kap. 920 post 50 Fiskeri� og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 1020 postene 1 og 21 Kap. 1021 postene 1 og 21 Kap. 1022 postene 1 og 21 Kap. 4020 post 3 Kap. 4021 post 1 Kap. 4022 post 1 Nr. 3 KOMMUNAL� OG FORVALTNINGSKOMITEEN Rammeomr�de 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 20 Statsministerens kontor 21 Statsr�det 24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten 1500 Fornyings� og administrasjonsdepartementet 1503 Midler til oppl�ring og utvikling av tillitsvalgte 1510 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT 4521 Direktoratet for forvaltning og IKT 1522 Departementenes Servicesenter 4522 Departementenes Servicesenter 1523 Tilskudd til kompetanseutvikling 1530 Tilskudd til de politiske partier 1541 Pensjoner av statskassen 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boligl�n for statsansatte 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring Kap. Kap. 2007 210 18. okt. -- Voteringer 1570 Datatilsynet 1571 Personvernnemnda 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 1581 Eiendommer til kongelige form�l 4581 Eiendommer til kongelige form�l 1582 Utvikling av Fornebuomr�det 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg 2470 Statens Pensjonskasse 5470 Statens Pensjonskasse 5607 Renter av boligl�nsordningen for statsansatte �vrige romertall Fornyings� og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter IV. Fullmakt til nettobudsjettering V. Fullmakter til � overskride gitte bevilgninger VI. Omdisponeringsfullmakter VII. Fullmakt til � gjennomf�re investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer VIII. Fullmakt til � sette i gang byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme -- kurantordningen IX. Diverse fullmakter Finansdepartementet III. Fullmakt til overskridelse Rammeomr�de 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal� og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 551 Regional utvikling og nyskaping 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 580 Bost�tte 581 Bolig� og bomilj�tiltak 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 650 Integrerings� og mangfoldsdirektoratet 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 652 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene 670 Nasjonale minoriteter 3670 Nasjonale minoriteter 680 Sametinget 3680 Sametinget 681 Tilskudd til samiske form�l 682 Galdu -- Kompetansesenter for urfolks rettigheter 684 Internasjonalt fag� og formidlingssenter for reindrift 690 Utlendingsdirektoratet 3690 Utlendingsdirektoratet 691 Utlendingsnemnda 2412 Den norske stats husbank 5312 Den norske stats husbank 5316 Kommunalbanken AS 2426 SIVA SF 5326 SIVA SF 5606 Finnmarkseiendommen Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 211 2007 5613 Renter fra SIVA SF 5615 Renter fra Den norske stats husbank �vrige romertall Kommunal� og regionaldepartementet II. Merinntektsfullmakter V. Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med fors�k med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS Arbeids� og inkluderingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 650 post 1 t.o.m kap. 691 post 1 F.o.m. kap. 3650 post 1 t.o.m. kap. 3691 post 1 VI. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asyls�kere og flyktninger KONTROLL� OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeomr�de 14 (Konstitusjonelle institusjoner) I Utgifter: Inntekter: 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings�, overv�kings� og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen N�RINGSKOMITEEN Rammeomr�de 9 (N�ring) I Utgifter: Inntekter: 900 N�rings� og handelsdepartementet 3900 N�rings� og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 903 Norsk Akkreditering 3903 Norsk Akkreditering 904 Br�nn�ysundregistrene 3904 Br�nn�ysundregistrene 905 Norges geologiske unders�kelse 3905 Norges geologiske unders�kelse 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 907 Sj�fartsdirektoratet 3907 Sj�fartsdirektoratet 908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene 909 Tiltak for sysselsetting av sj�folk 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 913 Standardisering 921 Statlig investeringsfond 922 Romvirksomhet 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 929 Norsk Designr�d 931 Milj�tiltak 934 Internasjonaliseringstiltak 937 Svalbard Reiseliv AS 938 Omstillingstiltak 3939 St�tte til skipsbygging Kap. Kap. 2007 212 18. okt. -- Voteringer 950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap 953 Kings Bay AS 3954 Pensjonsfond for tidligere ansatte ved Sydvaranger ASA 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 1550 Konkurransetilsynet 4550 Konkurransetilsynet 2421 Innovasjon Norge 5325 Innovasjon Norge 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S �vrige romertall N�rings� og handelsdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Fullmakt til � overskride V. Fullmakt til � utgiftsf�re uten bevilgning VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 kap. 907 post 72 og kap. 2421 post 72 Nr. 2 VII. Fullmakt til � inng� forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kj�p av utredninger og lignende VIII. Garantifullmakter Nr. 1 IX. Dekning av forsikringstilfeller X. Utl�nsfullmakt XI. Fullmakter vedr�rende Norsk Romsenter XII. Fullmakt til bortfeste XIII. Endring i statlige eierposter Rammeomr�de 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeri� og kystdepartementet 4000 Fiskeri� og kystdepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriform�l 4050 Diverse fiskeriform�l 2415 Innovasjon Norge, fiskeri� og andre regionalpolitiske tiltak 5575 Sektoravgifter under Fiskeri� og kystdeparte� mentet �vrige romertall Fiskeri� og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 1000 post 21 og kap. 4000 post 4 Kap. 1030 post 21 og kap. 4030 post 22 Kap. 1050 post 76 og kap. 4050 post 1 V. Tilsagnsfullmakter Kap. 1050 postene 76 og 77 VI. Strukturavgift Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 213 2007 Rammeomr�de 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruks� og matdepartementet 4100 Landbruks� og matdepartementet 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. p� matomr�det 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. p� matomr�det 1115 Mattilsynet 4115 Mattilsynet 1138 St�tte til organisasjoner m.m. 4138 St�tte til organisasjoner 1139 Genressurser, milj�� og ressursregistreringer 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen milj�� og n�ringstiltak i landbruket 1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning 1144 Ressursforvaltning og milj�tiltak i landbruket 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1149 Verdiskapings� og utviklingstiltak i landbruket 1150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomf�ring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomf�ring av reindriftsavtalen 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 5576 Sektoravgifter under Landbruks� og mat� departementet �vrige romertall Landbruks� og matdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein IV. Tilsagnsfullmakter V. Salg av fast eiendom TRANSPORT� OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN Rammeomr�de 17 (Transport og kommunikasjon) I Utgifter: Inntekter: 456 Direktoratet for n�dkommunikasjon 3456 Direktoratet for n�dkommunikasjon 1062 Kystverket 4062 Kystverket 1070 Samfunnet Jan Mayen 4070 Samfunnet Jan Mayen 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling mv. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 4312 Oslo Lufthavn AS 1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet 1314 Statens havarikommisjon for transport 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 4322 Svinesundsforbindelsen AS 1330 S�rskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Persontransport med tog 1354 Statens jernbanetilsyn 4355 Baneservice AS 1380 Post� og teletilsynet 4380 Post� og teletilsynet 1560 Spesielle IKT�tiltak Kap. Kap. 2007 214 18. okt. -- Voteringer 1561 Internasjonalt IKT�samarbeid og utviklings� program 1562 Elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser 1563 IKT�sikkerhet 5619 Renter av l�n til Oslo Lufthavn AS 5623 Aksjer i Baneservice AS 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS �vrige romertall Justis� og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 456 post 45 og kap. 3456 post 2 Fiskeri� og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 1062 postene 1 og 45 og kap 4062 postene 1 og 2 Nr. 2 III. Fullmakt til overskridelser IV. Bestillingsfullmakter V. Tilsagnsfullmakter Kap. 1062 post 60 Samferdselsdepartementet II. Salg og bortfeste av fast eiendom III. Merinntektsfullmakter IV. Merinntektsfullmakter V. Fullmakt til forskuttering VI. Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter VII. Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser utover budsjett�ret for vedlikeholdsarbeider VIII. Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser utover budsjett�ret for riksvegferjedriften IX. Merinntektsfullmakter X. Bestillingsfullmakter XI. Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter XII. Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser utover budsjett�ret for vedlikeholdsarbeider XIII. Restverdisikring for oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell XIV. Bestillingsfullmakter XV. Overf�ringer til og fra reguleringsfondet UTENRIKSKOMITEEN Rammeomr�de 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 3100 Utenriksdepartementet 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 115 Kultur�, norgesfremme� og informasjonsform�l 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 118 Nordomr�detiltak mv. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 150 Bistand til Afrika Kap. Kap. 18. okt. -- Voteringer 215 2007 B St.prp. nr. 1 (2007�2008) Skatte�, avgifts� og tollvedtak behandles av finanskomiteen, jf. rammeomr�de 22, med unntak av forslag til vedtak �Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)� som behandles av n�ringskomiteen under rammeomr�de 11. C Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond -- Utland, kap. 5999 Statsl�nemidler og statsbudsjettets 90�99�poster, samt forslag til vedtak VI og IX under Kommunal� og re� gionaldepartementet, III under N�rings� og handelsde� partementet og IV under Utenriksdepartementet, behand� les av finanskomiteen utenfor rammeomr�dene. D Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud� sjettet. V o t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Valgmomiteen hadde innstilt: I Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) gj�res f�lgende endring: Ola T. L�nke velges som personlig varamedlem for Finn Martin Vallersnes. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Valgkomiteen hadde innstilt: I Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa� parlamentet velges Per Olaf Lundteigen som varamedlem. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 151 Bistand til Asia 152 Bistand til Midt�sten 153 Bistand til Latin�Amerika 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 161 N�ringsutvikling 162 Overgangsbistand (gap) 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 164 Fred, forsoning og demokrati 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 166 Tilskudd til ymse tiltak 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 168 Kvinner og likestilling 170 FN�organisasjoner mv. 171 Multilaterale finansinstitusjoner 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 480 Svalbardbudsjettet �vrige romertall Utenriksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter V. Agio/Disagio VI. Bruk av opptjente rentemidler VII. Bestillingsfullmakter VIII. Tilsagnsfullmakter IX. Garantifullmakter X. Dekning av forsikringstilfelle XI. To�rige budsjettvedtak XII. Ettergivelse av fordringer XIII. Utbetaling av tilskudd XIV. Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk p� gjeldsbrev XV. Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation (IFFIm) XVI. Deltakelse i IMFs l�neordning til fattige land som utsettes for �konomiske sjokk Kap. Kap. Trykt 1/6 2007 2007 216 18. okt. -- Referat Votering i sak nr. 4 Valgkomiteen hadde innstilt: I Stortingets delegasjon til Europar�dets parlamenta� riske forsamling gj�res f�lgende endring: Trond Lode velges som varamedlem i stedet for Eli Sollied �veraas. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Valgkomiteen hadde innstilt: Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk R�d velges for ett �r: Medlemmer: 1. Berit Br�rby. 2. Hill�Marta Solberg. 3. Asmund Kristoffersen. 4. Britt Hildeng. 5. Sigrun Eng. 6. Reidar Sandal. 7. Bendiks H. Arnesen. 8. Thore A. Nistad. 9. Jan�Henrik Fredriksen. 10. Hans Frode Kielland Asmyhr. 11. Karin S. Woldseth. 12. Ib Thomsen. 13. Inge L�nning. 14. Kari Lise Holmberg. 15. Ivar Kristiansen. 16. Rolf Reikvam. 17. Inge Ryan. 18. Dagfinn H�ybr�ten. 19. Dagfinn Sundsb�. 20. Anne Margrethe Larsen. Varamedlemmer: For nr. 1�7: 1. Gunn Olsen. 2. Sverre Myrli. 3. Signe �ye. 4. Inger L�ite. 5. Tore Nordtun. 6. Gunn Karin Gjul. 7. Torny Pedersen. For nr. 8�12: 1. Kari Kj�naas Kjos. 2. Solveig Horne. 3. Siv Jensen. 4. Henning Skumsvoll. 5. Vigdis Giltun. For nr. 13�15: 1. Erna Solberg. 2. �yvind Halleraker. 3. Gunnar Gundersen. For nr. 16�17: 1. May Hansen. 2. Magnar Lund Bergo. For nr. 18: Bj�rg T�rresdal. For nr. 19: Inger S. Enger. For nr. 20: Odd Einar D�rum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sakene nr. 6 og 7 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 8 Referat 1. (13) Arbeids� og sosialkomiteen melder � ha valgt Karin Andersen til leder, Kenneth Svendsen til f�rste nestleder og Lise Christoffersen til andre nestleder. 2. (14) Energi� og milj�komiteen melder � ha valgt Gunnar Kvassheim til leder, B�rge Brende til f�rste nestleder og Tore Nordtun til andre nestleder. 3. (15) Familie� og kulturkomiteen melder � ha valgt May�Helen Molv�r Grimstad til leder, Gunn Karin Gjul til f�rste nestleder og Trond Lode til andre nest� leder. 4. (16) Finanskomiteen melder � ha valgt Reidar San� dal til leder, Ulf Leirstein til f�rste nestleder og Jan Tore Sanner til andre nestleder. 5. (17) Forsvarskomiteen melder � ha valgt Jan Peter� sen til leder, Signe �ye til f�rste nestleder og Per Ove Width til andre nestleder. 6. (18) Helse� og omsorgskomiteen melder � ha valgt Harald T. Nesvik til leder, Rune J. Skj�laaen til f�rste nestleder og Jan B�hler til andre nestleder. 7. (19) Justiskomiteen melder � ha valgt Anne Marit Bj�rnflaten til leder, Jan Arild Ellingsen til f�rste nestleder og Olav Gunnar Ballo til andre nestleder. 8. (20) Kirke�, utdannings� og forskningskomiteen melder � ha valgt Ine Marie Eriksen S�reide til leder, Anniken Huitfeldt til f�rste nestleder og Dagrun Eriksen til andre nestleder. 9. (21) Kommunal� og forvaltningskomiteen melder � ha valgt Tore Hagebakken til leder, Bj�rg T�rresdal til f�rste nestleder og Per�Willy Amundsen til andre nestleder. 217 18. okt. -- Referat S 2007--2008 2007 10. (22) Kontroll� og konstitusjonskomiteen melder � ha valgt Lodve Solholm til leder, Inge Ryan til f�rste nestleder og Svein Roald Hansen til andre nestleder. 11. (23) N�ringskomiteen melder � ha valgt Ola Borten Moe til leder, Gunvor Eldegard til f�rste nestleder og �yvind Korsberg til andre nestleder. 12. (24) Transport� og kommunikasjonskomiteen mel� der � ha valgt Per Sandberg til leder, Borghild Tenden til f�rste nestleder og Torstein Rudihagen til andre nestleder. 13. (25) Utenrikskomiteen melder � ha valgt Olav Aksel� sen til leder, Erna Solberg til f�rste nestleder og Marit Nybakk til andre nestleder. Enst.: Nr. 1--13 vedlegges protokollen. 14. (26) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Martin Engeseth, Peter Skovholt Gitmark og Son� ja Irene Sj�li om � redusere avgang til uf�retrygd gjennom satsning t� tiltak for arbeid og livsmestring (Dokument nr. 8:7 (2007�2008)) Enst.: Sendes arbeids� og sosialkomiteen. 15. (27) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne B�rge Brende, Gunnar Gundersen og Olemic Thommessen om � bevare Sn�heimveien p� Dovre� fjell (Dokument nr. 8:8 (2007�2008)) 16. (28) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Erna Solberg, B�rge Brende, Harald Victor Hove, Thorbj�rn Hansen og Elisabeth R�bekk N�rve om strategi for bygging av kraftlinjer (Dokument nr. 8:9 (2007�2008)) 17. (29) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gunder� sen, Ivar Kristiansen, Bent H�ie og Olemic Thommes� sen om en strategi for n�ringsutvikling og arbeids� plasser i kommuner med h�y andel vern (Dokument nr. 8:10 (2007�2008)) Enst.: Nr. 15--17 sendes energi� og milj�komiteen. 18. (30) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Martin Engeset, Inge L�nning og Sonja Irene Sj�li om tiltak for � sikre raskere helsehjelp og redusere sykefrav�r (Dokument nr. 8:3 (2007�2008)) 19. (31) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Laila D�v�y, May�Helen Molv�r Grimstad og Kjell Ingolf Ropstad om � bedre situasjonen for van� skeligstilte gravide gjennom �kt tilgang p� informa� sjon, mer veiledning og bedre �konomiske st�tteord� ninger (Dokument nr. 8:11 (2007�2008)) Enst.: Nr. 18 og 19 sendes helse� og omsorgsko� miteen. 20. (32) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Elisabeth Aspaker, Andr� Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Git� mark om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tyde� ligere reaksjon overfor barn og unge som er i risiko� sonen for � utvikle en kriminell l�pebane (Dokument nr. 8:4 (2007�2008)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 21. (33) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Ine Marie Eriksen S�reide og Gunnar Gundersen om en landsomfattende kartlegging av �rsakene til og omfanget av tapt undervisningstid i hele grunnoppl� ringen (Dokument nr. 8:5 (2007�2008)) 22. (34) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Ine Marie Eriksen S�reide, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg og Erna Solberg om styrket l� rerkompetanse og rekruttering av nye l�rere (Doku� ment nr. 8:6 (2007�2008)) 23. (35) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Dagrunn Eriksen og May�Helen Molv�r Grim� stad om bedre rammevilk�r for studenter som f�r barn i studietiden (Dokument nr. 8:12 (2007�2008)) Enst.: Nr. 21--23 sendes kirke�, utdannings� og forskningskomiteen. 24. (36) Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmel� dingar for 2006 (St.meld. nr. 5 (2007�2008)) Enst.: Sendes kommunal� og forvaltningskomite� en. 25. (37) Anmodnings� og utredningsvedtak i stortings� sesjonen 2006�2007 (St.meld. nr. 4 (2007�2008)) 26. (38) Statsr�dsprotokollene for tidsrommet 1. januar til 30. juni 2007 27. (39) Riksrevisjonens rapport om den �rlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2006 (Dokument nr. 1 (2007�2008)) Enst.: Nr. 25--27 sendes kontroll� og konstitu� sjonskomiteen. 28. (40) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne �yvind Halleraker, Trond Helleland, Martin Engeset og Kari Lise Holmberg om � ta vannveiene inn i Nasjonal transportplan (Dokument nr. 8:1 (2007�2008)) 29. (41) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Erna Solberg, Trond Helleland og �yvind Hal� leraker om � innf�re minstegrense for reasfaltering (Dokument nr. 8:2 (2007�2008)) Enst.: Nr. 28 og 29 sendes transport� og kommu� nikasjonskomiteen. 30. (42) Den Norske Nobelkomit� meddeler at Nobels fredspris for 2007 er tildelt Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr. Enst.: Vedlegges protokollen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens � 37a f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 12.27. Forhandlinger i Stortinget nr. 15 15