2007 138 9. okt. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Henrik Svensen, Elsa Kobberstad og Thor Gystad Møte tirsdag den 9. oktober 2007 kl. 10 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 4): 1. Valg av ett nytt medlem til valgkomiteen 2. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Elisa­ beth Aspaker, Øyvind Halleraker og André Oktay Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett (Innst. S. nr. 235 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:51 (2006­2007)) 3. Referat Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Henrik Svensen, Elsa Kobberstad og Thor Gystad Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Henrik Svensen gikk bort i august, i en alder av 103 år. Henrik Svensen ble født 17. juli 1904 i Askøy i Horda­ land. Han tok examen artium i 1922 og avla juridisk em­ betseksamen i 1926. Etter en periode som sakførerfull­ mektig og dommerfullmektig ble han i 1931 ansatt som fylkesfullmektig i Bergen og Hordaland. I 1933 ble han sekretær i Justisdepartementet, og fra 1938 var han juri­ disk sekretær hos finansrådmannen i Bergen. I 1945 ble han utnevnt til lagdommer ved Gulating lagmannsrett, et embete han innehadde til 1961. Henrik Svensen representerte Høyre i Bergen bystyre i tre perioder -- fra 1951 til 1961. Ved stortingsvalget i 1953 ble han så valgt til Stortinget fra Bergen. Han ble gjen­ valgt ved valget i 1957. I den første perioden på Stortinget var han medlem av justiskomiteen. Som jurist fant han seg meget godt til rette i denne komiteen, hvor han også var sekretær. I perioden 1958--1961 var han formann i mili­ tærkomiteen og derved også medlem av den utvidede utenriks­ og konstitusjonskomite. I denne stortingsperio­ den var han også medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling og medlem av styret for Stortingets gruppe av Den Interparlamentariske Uni­ on. Det er ingen tvil om at Henrik Svensen kom til å gjø­ re sin største politiske innsats som formann i militærko­ miteen. Han ledet komiteens arbeid på en dyktig måte og argumenterte energisk for en styrkelse av landets forsvar i en tid da den kalde krigen gjorde forsvarspoli­ tikken til et langt mer dominerende politisk tema enn det er lett å forestille seg i dag. Henrik Svensen fulgte opp sitt forsvarsengasjement også etter tiden på Stortin­ get. I årene 1962--1966 var han president i Norges For­ svarsforening. Da Henrik Svensen i januar 1961 ble utnevnt til lag­ dommer i Eidsivating, frasa han seg gjenvalg til Stortin­ get. Han kom imidlertid ikke til å tiltre sitt nye embete, si­ den han allerede i juni samme år ble utnevnt til fylkes­ mann i Aust­Agder, et embete han hadde fram til han gikk av med pensjon i 1974. Bergenseren Henrik Svensen hadde ingen problemer med å identifisere seg med sitt nye fylke, og ble i løpet av kort tid en meget ansett fylkesmann i alle deler av fylket. Han valgte også å bli boende i Aust­Agder etter at han gikk av med pensjon. Henrik Svensen var en person med klare meninger og med vilje til å forfekte disse med styrke og konsekvens, men han kombinerte alltid disse egenskapene med em­ betsmannens korrekthet og sans for fair play. Henrik Svensen var en politikkens gentleman både i framtreden og i handlinger. Vi lyser fred over Henrik Svensens minne. Tidligere stortingsrepresentant Elsa Kobberstad døde i juli i år, nesten 89 år gammel. Elsa Kobberstad var født 21. juli 1918 i Narvik. Hun avla examen artium i 1938 og tok lærerskoleeksamen ved Tromsø lærerskole i 1941. I 1942 tok hun eksamen ved Statens lærerskole i husstell på Stabekk i Bærum. Hun be­ gynte sin yrkeskarriere som lærer i Narvik og virket der­ etter som lærer både i Oslo og i Horten. I perioden 1956-- 1969 var hun igjen lærer i Narvik­skolen. Elsa Kobberstad ble valgt som medlem av Narvik kommunestyre fra 1959 og ble sittende helt fram til 1979. I perioden 1971­1975 var hun medlem av formannskapet i Narvik. Hun var medlem av Nordland fylkesting og fyl­ kesutvalg i to perioder, fra 1975 til 1983. I lokalpolitikken var Elsa Kobberstad først og fremst opptatt av skolepolitiske spørsmål og av sosialpolitikk og eldreomsorg. Hennes sosialpolitiske engasjement gav seg uttrykk i aktiv innsats for Røde Kors, både i Horten og i Narvik. Elsa Kobberstad var sterkt opptatt av å øke kvinners samfunnsbevissthet og aktive deltakelse. Dette engasje­ mentet begynte allerede i Horten diskusjonsforening, hvor hun var formann i 1953--1954. Senere ble Høyre­ kvinners Landsforbund hennes viktigste arena -- både re­ gionalt og nasjonalt. Hun var formann for Nordland Høy­ rekvinner i elleve år, fra 1977 var hun 2. viseformann i Høyrekvinners Landsforbund, og i årene 1979--1983 var hun forbundets 1. viseformann. I 1983 ble hun utnevnt til æresmedlem i Høyrekvinners Landsforbund. I årene som medlem av landsforbundets formannskollegium var hun også medlem av Høyres sentralstyre. I periodene 1973--1977 og 1977--1981 var Elsa Kob­ berstad vararepresentant til Stortinget for Nordland fylke, valgt av Høyre. Hun møtte flere ganger på Stortinget i dis­ se årene. Ved stortingsvalget i 1981 ble hun så valgt som fast representant. Hun gav seg allerede etter en periode, men fikk allikevel utrettet atskillig i løpet av de fire årene. Med sin bakgrunn som lærer var hun vel fornøyd med å komme i kirke­ og undervisningskomiteen. Samtidig var hun som representant for Nordland levende opptatt av sa­ ker som var spesielt viktige for Nord­Norge generelt: di­ striktspolitikk og samferdselspolitikk. Hun var både i og utenfor Stortinget en utrettelig talskvinne for fylkets og landsdelens utviklingsmuligheter. Hun kombinerte på en utmerket måte fasthet i meninger og sunt omdømme med et vennlig vesen. Vi lyser fred over Elsa Kobberstads minne. 9. okt. -- Representantforslag fra repr. Helleland, Aspaker, Halleraker og Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett 139 2007 Tidligere stortingsrepresentant Thor Gystad døde 15. juni i år, nærmere 88 år gammel. Thor Gystad var født og oppvokst i Ullensaker og bodde der hele sitt liv. I ung alder kom han med i organisasjonslivet, og han ble allerede drøyt 30 år gammel valgt inn i Ullensaker her­ redsstyre for Arbeiderpartiet. Hele sitt yrkesaktive liv var han ansatt i Norges Statsbaner. Han ble ansatt som tele­ grafist i 1939 og gikk gradene via jernbaneekspeditør til jernbanefullmektig. Etter valget i 1959 ble han valgt til ordfører i Ullensa­ ker, en posisjon han hadde til han ble valgt til Stortinget i 1969. I perioden 1964--1969 var han den første fylkesord­ fører i Akershus. Funksjonene som ordfører og fylkesord­ fører fylte han i tillegg til full jobb i NSB. Thor Gystad satt tre perioder på Stortinget, til han gikk av med pensjon i 1981. På Stortinget var han medlem av finanskomiteen og av samferdselskomiteen. Han var FN­ delegat i 1973 og var med i Stortingets delegasjon til NATO­parlamentarikerforsamlingen både i 1978 og i 1981. Gystad var en av svært få som har vært både ordfører, fylkesordfører og stortingsrepresentant. Han hadde en rekke verv lokalt, regionalt og sentralt, bl.a. satt han ca. 30 år i styret for Norges Kommunalbank. Thor Gystad var en solid og ryddig tillitsmann og po­ litiker. For kona Astrid, deres døtre, barnebarn og olde­ barn var han først og fremst en kjær og elsket familie­ mann. For andre var han et respektert og engasjert forbil­ de. Vi lyser fred over Thor Gystads minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ taler. Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen vil framsette et representantforslag. Dagrun Eriksen (KrF) [10:08:24]: Det er en ære for meg å framsette et representantforslag på vegne av repre­ sentanten May­Helen Molvær Grimstad og meg selv om bedre rammevilkår for studenter som får barn i studieti­ den. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Valg av ett nytt medlem til valgkomiteen Presidenten: Presidenten ber om forslag på nytt med­ lem i valgkomiteen. Rune Skjælaaen (Sp) (fra salen): Jeg har den ære å foreslå Lars Peder Brekk. Presidenten: Lars Peder Brekk er foreslått som nytt medlem av valgkomiteen etter Magnhild Meltveit Klep­ pa. -- Andre forslag foreligger ikke, og Lars Peder Brekk er enstemmig valgt som nytt medlem av valgkomiteen. S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Elisabeth Aspaker, Øyvind Halleraker og André Oktay Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett (Innst. S. nr. 235 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:51 (2006­2007)) Presidenten: Første taler er Morten Ørsal Johansen, på vegne av saksordføreren, Thore A. Nistad. Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:10:09]: Vi vet at det er en stor underrapportering av vinningskriminalitet som f.eks. mindre tyverier. Dette kan det være flere grun­ ner til. En av grunnene er at sakene blir henlagt, eller at de ikke blir etterforsket. En annen grunn kan være at folk rett og slett ikke gidder å ta seg bryderiet med å melde et mindre tyveri, på grunn av at de når de reiser ned til poli­ tistasjonen eller lensmannskontoret, oppdager at politista­ sjonen eller lensmannskontoret faktisk er stengt og ikke har åpningstider som er tilpasset folk i arbeid. Danmark tok konsekvensen av dette og opprettet en nettportal der en kunne foreta anmeldelser av mindre forbrytelser, altså småtyverier og vinningsforbrytelser, på Internett. Dette har vært en suksess, en suksess som Norge bør følge opp. Det er satt i gang et arbeid i Politi­ direktoratet, som har laget en framdriftsplan i tre faser, der siste fase går ut i 2009. Riksrevisjonen har stilt en del spørsmål omkring prosjektet «Politiet på nett», bl.a. spørsmål som går på kostnader, og som går på framdrift i prosjektet. Fremskrittspartiet mener at politiet skal være i forkant når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, og ikke være blant de siste som benytter seg av dette. Det er viktig å få på plass en kostnadsoversikt over prosjektet, og ikke minst å få fortgang i det, noe som ikke skulle være spesielt van­ skelig, da det allerede finnes løsninger tilgjengelig på markedet i dag, løsninger som det danske politiet har tatt i bruk og benytter med, som sagt, stor suksess. Jeg tror ikke at danskene vil være veldig uvillige til å dele kompe­ tansen på det området med Norge. Fremskrittspartiet og Høyre mener at det skal være mulig å ha et fullgodt system for elektronisk anmeldelse av mindre forbrytelser oppe og gå i løpet av 2008, for det­ te er noe som faktisk haster, slik at vi kan få slike forbry­ telser anmeldt og ikke minst etterforsket. På bakgrunn av dette vil representanten ta opp de forslag som mindretallet i komiteen har fremmet. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslagene han refererte til. 2007 140 9. okt. -- Representantforslag fra repr. Helleland, Aspaker, Halleraker og Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:12:55] (komiteens leder): Forslagsstillerne tar opp et viktig spørsmål knyttet til å effektivisere og utvikle løsninger som gjør det enkle­ re for publikum å anmelde mindre lovbrudd. Men samti­ dig registrerer jeg at opposisjonen igjen slår inn åpne dø­ rer. Arbeidet med å utvikle teknologiske løsninger som gjør det lettere for publikum å benytte seg av tjenester fra det offentlige, ikke bare politiet, er høyt prioritert av den­ ne regjeringen, og forslagene som forslagsstillerne legger fram, er allerede i ferd med å gjennomføres. Jeg synes faktisk at forslagsstillerne ikke går langt nok i Dokument nr. 8­forslaget sitt. Det er mange som hevder at Internett er et nytt offent­ lig rom der alvorlig kriminalitet utspiller seg. Det store antallet overgrepsbilder av barn som sirkulerer på nettet, pedofiles forsøk på å komme i kontakt med barn gjennom chattekanaler -- og andre typer kriminalitet som har fått en framvekst gjennom Internett -- viser dette. Derfor har den­ ne regjeringen etablert en egen politistasjon på nettet. Po­ litiet skal systematisk patruljere på nettet. Vi følger også opp forslaget fra Faremo­utvalget om å etablere en lett identifiserbar knapp på Internett som brukere av chatteka­ naler kan bruke hvis de opplever uønsket tilnærming eller annen uønsket atferd, og har startet et samarbeid med arrangørene av chattekanalene om dette. Slik kommer barn og ungdom som chatter på nettet, i direkte kontakt med politiet. Dette er viktig både for å forebygge overgrep og for å kunne avdekke forsøk på å begå overgrep mot barn og unge. Som sagt er arbeidet med å legge til rette for elektro­ niske politianmeldelser allerede i gang. Publikum kan i høst laste ned anmeldelsesskjemaer for enkle forhold fra politiet.no. Skjemaet skrives ut, fylles deretter ut av for­ nærmede, og leveres til politiet. I neste fase, som starter i 2008, tas det sikte på å tilrettelegge for at anmeldelsene kan leveres elektronisk. Men skal disse elektroniske løs­ ningene ha noen nytteverdi for politiet og gi en effektivi­ seringsgevinst, må det også på plass organisatoriske end­ ringer i politidistriktene, og dette arbeidet er vi i gang med. Dette vil gjelde enkle forbrytelser, og vi ser også for oss at man kan anmelde enkle forhold samtidig som man leverer inn skademelding til forsikringsselskapet, f.eks. Samtidig er det viktig å understreke at mer alvorlige forhold fortsatt må anmeldes slik som i dag, fordi det vil være et behov for flere og mer spesifikke opplysninger. Totalt vil dette gi en mer publikumsvennlig adgang til å anmelde enkle forhold, vi sikrer at de mer alvorlige for­ holdene ivaretas på en grundigere måte, og når de organi­ satoriske endringene er på plass i politidistriktene, vil det­ te helt klart også gi en ressurs­ og effektiviseringsgevinst for politiet. Når det gjelder elektronisk signatur, vil det sannsynlig­ vis ikke være krav om dette for å kunne levere en anmel­ delse via Internett, men når det gjelder forslag om forenk­ ling av e­signatur til Minside og Altinn, vil jeg vise også her til at Regjeringen ligger i front. Fornyings­ og admi­ nistrasjonsdepartementet er i ferd med å sluttføre en stra­ tegi for bruk av elektronisk id og signatur med og i offent­ lig sektor, og Regjeringen har foreslått å bevilge 20 mill. kr i statsbudsjettet som nettopp er lagt fram, til utvikling av en elektronisk id for offentlig sektor. Vi vil ha en slutt på pinkodekaoset som møter brukere av offentlige tjenes­ ter på Internett, og intensiverer gjennom dette arbeidet med å få på plass en felles elektronisk løsning. Regjeringens mål er et mer synlig og effektivt politi. Vi legger til rette for økt tilgjengelighet og publikumsservice bl.a. gjennom arbeidet med elektroniske innleveringer av enklere anmeldelser, og ikke minst arbeider vi for at poli­ tiet får verktøy til å bekjempe nye former for kriminalitet, som den internettrelaterte. André Oktay Dahl (H) [10:17:03]: Kriminalitet AS i Norge er en vekstnæring, og for så vidt er årets politibud­ sjett i den sammenheng antakeligvis det mest målrettede og aktive næringspolitiske virkemidlet denne regjeringen har utviklet -- for å si det slik -- når man ser på mangelen på tiltak for å gjøre noe med den akutte rekrutteringskri­ sen norsk politi er i, og hvor det mer langsiktige grepet med å øke klassetallet ved Politihøgskolen først kan håpes å ha effekt om tre år. Men jeg skal la det ligge. I denne saken registrerer vi en noe motstrebende -- hvis jeg tolker komitelederen litt positivt -- men en slags åpen holdning til å få brukt ny teknologi, til å gjøre politiet mer tilgjengelig for publikum og hindre underrapportering. Det er positivt, men som saksordføreren, fra Fremskritts­ partiet, var inne på, kunne man med fordel ha stått litt mer på og fått realisert dette raskere og mer kontant. I pakt med Høyres tidligere forslag -- jeg tror vi for snart to år siden kom med forslag om politistasjon på nett for å forebygge overgrep mot barn -- er vi veldig positive til at man nå får dette på plass, og det skal bli spennende å se hva effekten av dette arbeidet blir. Når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, som heller ikke er så ny lenger, bør vi ligge i front, og det bør ikke være en vesensforskjell mellom Norge og Danmark på det punktet. Det hadde det vært lov å håpe at regjeringsparti­ ene kunne stemme for i dag, siden man slår inn disse åpne dørene -- men Regjeringen har altså ikke gjennomført det som forslagene dreier seg om. Så registrerer jeg jo at slik fungerer ikke verden, med et flertallsstyre. Et flertall vil gjerne gjenta andres forslag, slik at det virker som om de kommer med de gode ideene selv. Men det er lov å håpe at det dukker opp, kanskje, i en eller annen form, hvor jus­ tisministeren fremmer det som sine egne tanker, på sam­ me måte som man gledelig nok etablerer flere regionale Barnas Hus, etter at våre forslag om det også ble nedstemt tidligere i Stortinget. Men uansett om forslagene her i dag nedstemmes, tar jeg det for gitt at den til dels velvillige og åpne tonen fra regjeringspartiene signaliserer en vilje til å åpne for at disse forslagene tas opp igjen når Regjeringen en gang finner det for godt. Det at vi ikke går langt nok: Komitelederen kan for så vidt komme langt med å støtte forslagene og velvillig også tolke dem litt utvidende, med de grensene hun rede­ gjorde for. Uansett hvor enstemmig man er om politista­ sjon på nett, må jeg si at med vektlegging av politistasjon på nett for å forebygge overgrep mot barn, og balansen i forhold til hva dette forslaget handler om, var det kanskje 9. okt. -- Representantforslag fra repr. Helleland, Aspaker, Halleraker og Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett 141 2007 en fordel å bruke mer tid på vinningskriminalitet og den kriminaliteten vi ønsker å forebygge her, i tillegg til poli­ tistasjon på nett for å forebygge overgrep mot barn -- det er ikke det dette forslaget handler om i det hele tatt. Så litt mer balanse i tolkningene av hva opposisjonen mener og ikke mener, kunne vært på sin plass. Statsråd Knut Storberget [10:20:08]: Innlednings­ vis vil jeg understreke det som også komiteleder Bjørnfla­ ten var inne på, at Regjeringas mål er et mer synlig og mer effektivt politi. Den debatten vi har her i dag, gjelder ab­ solutt en del av de virkemidler vi kan sette i verk for å få et mer effektivt politi. Vi vil tilrettelegge for økt tilgjengelighet og publi­ kumsservice både gjennom samlokalisering av offentlige servicekontorer og gjennom bruk av internettbaserte løs­ ninger. Enkle og sikre løsninger for elektronisk innleve­ ring av anmeldelser er et tiltak som politiet allerede arbei­ der med. Publikum møter jo politiet i mange slags sam­ menhenger, men innlevering av anmeldelser er et av de viktigste møtene vi har mellom befolkningen og politiet. Det er likevel grunn til å skille mellom å melde, sende tips til politiet og det å levere en formell anmeldelse. Det å le­ vere en formell anmeldelse er en alvorlig handling. For den enkelte er det å gå til anmeldelse av et forhold faktisk en alvorlig beslutning, ikke bare fordi det kan få konse­ kvenser for den som blir anmeldt, og også for andre per­ soner, men også fordi anmelderen kan pådra seg et straff­ ansvar ved uriktig eller falsk anmeldelse. Når en går til det skrittet og anmelder et forhold, forventer en også at poli­ tiet tar saken på alvor og følger opp forholdet gjennom de nødvendige etterforskningsskritt og en eventuell straffe­ reaksjon. Det er viktig å være klar over dette når vi etable­ rer nye mekanismer og nye metoder å anmelde etter, fordi det å signalisere ut til befolkningen og publikum alvoret i den handlingen fortsatt er en jobb vi har å gjøre. Politiet får mange anmeldelser, både alvorlige og mindre alvorlige -- saker som er på grensen til tapsmeldin­ ger. En del av grunnlaget for den lave oppklaringsprosen­ ten bl.a. når det gjelder vinningsforbrytelser, må nok sø­ kes der. Alvorlige anmeldelser, av f.eks. ran eller voldtekt, krever umiddelbare etterforskningsskritt. Dette forutset­ ter at politiet har de relevante opplysninger så tidlig som mulig. I alvorlige saker, når det gjelder liv og helbred, men også store verdier eller mer kompliserte forhold, er politiet derfor avhengig av en utfyllende og detaljert an­ meldelse og for så vidt også forklaring fra anmelderen. I disse tilfellene vil en elektronisk anmeldelse ikke være like velegnet. Det vil også være sånn at de som anmelder, kanskje har behov for å fortelle sin historie på en annen måte enn å sitte hjemme og skrive meldinger over Inter­ nett. Det vil derfor være mindre alvorlige lovbrudd som anmeldes elektronisk. Hvilke forhold dette bør være, må vurderes etter erfaring. Jeg ser at forslagsstillerne har laget sin liste. Det er en av grunnene til at jeg synes det er noe tidlig i dag å stem­ me for forslagsstillernes forslag. En annen grunn er selv­ følgelig at dette er et arbeid som er i gang. Anmeldelse av alvorlig lovbrudd vil vanskelig kunne innpasses i et elektronisk skjema, samtidig som det er vik­ tig for politiet gjennom kontakt med anmelderen å kunne klarlegge forholdet tilstrekkelig og raskt nok til å kunne foreta prioritering og iverksettelse av eventuelle umiddel­ bare etterforskningsskritt. Når det gjelder spørsmålet om anmeldelse, har jeg lyst til å si at Regjeringa i det framlagte statsbudsjettet har gjort et veldig viktig grep ved å utvide bistandsadvokat­ ordningen for mange grupper. Vi gjør det også på den må­ ten at bistandsadvokatretten trer i kraft før anmeldelse inngis, slik at man faktisk har mulighet til å få en samtale med en advokat om hvordan man skal gå fram i de alvor­ lige sakene som omfattes av bistandsadvokatordningen. Dette er kanskje et vel så viktig forslag i forhold til det å kunne styrke samhandlingen mellom politiet og publikum i de sakene som jeg vet et samlet storting har vært særde­ les opptatt av: voldtekt, menneskehandel, spørsmål om vold i nære relasjoner osv. Politidirektoratet arbeider nå med systemer for mottak av anmeldelse elektronisk. Det er allerede lagt til rette for at anmeldelsesskjema for enkle forhold nå kan lastes ned fra politiets nettside, at det kan fylles ut og skrives ut. Der­ etter må skjemaet signeres og leveres, eller sendes i ordi­ nær postgang til politiet. I andre fase tar vi sikte på å tilrettelegge for at skjema kan fylles ut ved hjelp av dialogbokser. I denne fasen vil en også se på muligheten for å kunne sende anmeldelsen inn elektronisk. Men flere forhold må avklares før det kan skje. Når det gjelder elektronisk signatur, vil det sannsynlig­ vis ikke være krav om dette for å kunne levere en anmel­ delse via Internett. Dette må imidlertid avklares nærmere, bl.a. i samarbeid med Fornyings­ og administrasjonsde­ partementet. Fornyings­ og administrasjonsdepartemen­ tet har sendt forslag til strategi for elektronisk id og signa­ tur for offentlig sektor ut på høring, og en er nå i ferd med å gjennomgå disse høringsuttalelsene. Departementene vil deretter samordne videre framdrift når en har vurdert bl.a. høringsuttalelser. En regner ikke med at dette vil for­ sinke politiets arbeid med tilrettelegging for elektroniske anmeldelser. I tredje fase vil en vurdere en løsning hvor anmeldel­ sen innsendes elektronisk og på en slik måte at dataene importeres direkte inn i politiets datasystemer. Dette vil forenkle politiets rutiner, og vil kunne videreutvikles til en tverretatlig løsning i samarbeid med f.eks. forsikrings­ selskaper og banker. Dermed kan det legges til rette for at publikum gjennom samme skjema og i samme ekspedi­ sjon melder tyveri til politiet og underretter forsikrings­ selskapet eller banken om tapet. Det må imidlertid under­ strekes at dette krever en del rettslige avklaringer før det eventuelt kan iverksettes. Gjennomføring av fase tre vil formentlig kunne bidra til mer effektive og ressursbesparende rutiner i politiet, samtidig som en i større grad imøtekommer behovet for en mer reell oversikt over straffbare handlinger. Ved å sør­ ge for at lovbrudd enklere kan bli anmeldt og registrert vil 2007 142 9. okt. -- Representantforslag fra repr. Helleland, Aspaker, Halleraker og Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett politiet kunne ha et bedre grunnlag for å arbeide målrettet og mer ressurseffektivt. Internett spiller en stadig større rolle for voksne og barn. Representanten Bjørnflaten var inne på det arbeidet som Regjeringa nå gjør særlig rettet mot barn og unge, og også relatert til overgrepsbildene som ligger på Internett. Mange etablerer jo kontakt via nettet, noen uten å være klar over eller ta hensyn til de risikoer dette innebærer. Dette var en av årsakene til at Regjeringa fremmet forsla­ get om den såkalte groomingparagrafen. Høyre­represen­ tanten André Dahl kan vel vanskelig ta æren for initiativet til grooming. Uansett er vi fra Regjeringas side glad for at vi har fått dette vedtatt. For å forebygge og kunne gripe inn overfor internettrelaterte overgrep mot barn etableres en politistasjon på nett. Dermed kan internettbrukere rap­ portere direkte til politiet i form av en lett synlig rød knapp på nettsiden. Og som Stortinget er kjent med, er det allerede satt av 6 mill. kr til en slik politistasjon på nett. Dette er en oppfølging av Faremo­utvalgets forslag -- et utvalg som Regjeringa satte ned, og som var Regjeringas initiativ. Kripos er i startfasen av dette, i nært samarbeid med nettilbydere. Effektiv behandling av elektroniske anmeldelser og særlig de foreslåtte varslingsmuligheter ved mistanke om internettrelaterte overgrep mot barn vil kreve tilstrekkelig mottakskapasitet og kompetanse. Det er grunn til å regne med at mengden henvendelser til politiet vil øke, samtidig som det ligger en forventning om rask respons ved å ta i bruk elektronisk kommunikasjon. Én ting er å diskutere spørsmålet om rask anmeldelse og melding inn, en annen ting er faktisk å sørge for at det apparatet som skal ta det imot, er parat til det og effektivt i å opprette saker og god kommunikasjon med den som er anmelder. Innføring av nye elektroniske løsninger og videreut­ vikling av eksisterende vil ha visse administrative og derfor også økonomiske konsekvenser. Særlig i fase tre, fullelektronisk innsending av enkle anmeldelser, er det behov for utredning av kompleksitet og investeringsbe­ hov. Forprosjektet er gjennomført, og Politidirektoratet starter nå arbeidet med å utvikle løsningene. En forut­ setning for dette er at nettløsningene generelt sett byg­ ges opp på nytt, slik at den tunge funksjonaliteten det legges opp til, kan håndtere løsningene. Det tas sikte på første lansering sommeren 2008 og om mulig anmeldel­ se via nettet ved utgangen av 2008/begynnelsen av 2009. Til slutt: Representanten Dahl kommer stadig tilbake til at det er Høyres initiativ og idé å etablere barnehus i Norge. Jeg har erfaring fra Stortinget i forrige periode, hvor vi i justiskomiteen hadde god dialog med daværende regjering om dette. Jeg tror jeg har sagt det fra denne ta­ lerstolen før: Jeg har vanskeligheter med å se at ideen, in­ itiativet og drivkraften når det gjelder barnehusene, lå i Høyre. Hvorfor ble de da ikke opprettet i forrige periode? Hvis det er noen som skal ha æren for ideen om barnehus og det å drive fram den saken, vil jeg først og fremst rette fokuset mot Redd Barna. Jeg vil også med all respekt si at det var vel egentlig SV som i veldig stor grad kjørte den saken forrige stortingsperiode. Hvis det er én forskjell med hensyn til hvordan man skal belønne dem som nå etablerer barnehus rundt om­ kring i det ganske land, sett ut fra politiske skillelinjer, må det jo være at det er den nåværende regjering som faktisk bevilger penger til det og åpner barnehus nå i høst, to stykker. Vi har foreslått å etablere tre til neste år, og vi re­ gistrerte at den forrige regjering ikke etablerte noen. Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:30:47]: Statsrå­ den hadde en god forklaring på og en god innledning om prosjektet anmeldelser på nett. Vi har kommet langt når det gjelder alvorlige forbrytelser, og det å kunne gå inn og anmelde og gi tips, bl.a. om barnepornografi. Der er vi i forkant, og det er kjempebra. Det er et utrolig viktig om­ råde. Det vi prater om her, og som forslaget gjelder, er små forbrytelser og vinningsforbrytelser som folk flest ikke gidder å gå og anmelde, for de vet at det ikke blir gjort noe. De vet at å bruke en masse tid, bl.a. arbeidstid, på å gjøre dette, ikke har noe for seg. Prosjektet er, som det ble sagt, delt i opp tre faser, med en sluttføring i 2009. Som jeg sa i min innledning: Riks­ revisjonen har stilt store spørsmål rundt både kostnader og framdrift. Mitt spørsmål er da egentlig til statsråden nå: Kan statsråden garantere at dette prosjektet er ferdig­ stilt i 2009? Vil det være slik at dette er oppe og går i 2009, eller vil det bli i 2010, 2011 osv.? I forslaget ligger det også forslag til hvilke forbrytelser som kan anmeldes. Dette er forbrytelser som det danske politiet har inne på sine nettsider, og det fungerer meget godt. Jeg vet ikke om statsråden og Politidirektoratet har vært i kontakt med det danske politiet om dette, og spurt om det er mulig å få informasjon og tips fra det danske po­ litiet om hvordan de gjør det. Det danske politiet har klart å gjennomføre det på en god måte, og det har fungert i noen år i Danmark. Hvorfor skal da vi ikke klare å få det til ganske kjapt i Norge? Vi må bruke utrolig mange år på å klare å få det til, noe som danskene klarte meget enkelt, meget greit -- og det viser seg å fungere. Mitt spørsmål til statsråden vil altså til slutt være: Kan han garantere at dette vil komme opp og gå i 2009, eller er Riksrevisjonens bekymringer berettiget? Odd Einar Dørum (V) [10:33:18]: Vi har hatt en li­ ten kollokviegruppe i sentrumskameratene, Venstre og Kristelig Folkeparti. La oss bare si at vi opplever det slik at det ikke er noen store spenninger i denne debatten mellom flertall og mindretall, og vi vil heller ikke legge det i det. Vi kommer til å stemme for mindretallets for­ slag, men vi legger ikke noe i det i negativ forstand med hensyn til flertallets vilje til å finne en løsning. Men det er lov som opposisjon å være pådyttere. Det tror jeg er en rollefordeling. Jeg tok primært ordet av hensyn til arkivene, for å si det slik. Siden historie er en del av min fagkrets, får vi si det slik at det er helt riktig som statsråd Storberget sier, at det er mange som var med på å bære fram tanken om Barnas Hus. Både representanten Syversen, Kristelig Folkeparti, og representanten Dørum, Venstre, tidligere justisminis­ 9. okt. -- Voteringer 143 2007 ter, har vært på Island og sett Barnas Hus i god tid, og ar­ beidet ble satt i gang. Så jeg tror man bare skal beskrive det slik at dette er et av de forholdene i norsk politikk hvor folk faktisk har en ganske all right felles oppfatning av å få til noe. Så har det vært en debatt senere om hvor raskt det går. Det er helt greit. Når det gjelder grooming, er det helt riktig, det, at ar­ beidet startet tidligere. For min del, i en tidligere fase av mitt liv, var jeg opptatt av f.eks. erfaringer politiet i Trond­ heim hadde gjort i samarbeid med kommunen og Kirkens Bymisjon, og vi hadde også erfaringer fra Storbritannia. Så det er helt riktig at det også er et punkt hvor flere har vært med på å løfte noe. Og så er begge disse områdene noen områder i norsk politikk hvor partiene har ganske mange felles tilknytningspunkter, og det synes jeg det er riktig å si. Ingen skal da være gjort mindre av dette, ingen skal være gjort større. Alle skal få lov til å være delaktige i et byggverk som man i fellesskap reiser, når områder handler om noe så sårbart som unger. Det gjør det jo i beg­ ge tilfeller, både i groomingparagrafen og når det gjelder å få til Barnas Hus. André Oktay Dahl (H) [10:35:23]: Det er viktig at vi ikke lager store politiske debatter og skaper uenighet om noe vi egentlig er enige om, nemlig at det er viktig å bekjempe overgrep mot barn, og at det er viktig å få groo­ mingparagraf på plass og barnehus på plass flest mulig steder. Derfor synes jeg det er nyttig for historieskrivin­ gen at tidligere statsråd Dørum redegjorde for hvilke ting de tidligere regjeringspartiene gjorde i mindretallsposi­ sjon. Samtidig er det også grunn til, i likhet med statsråden, å gi honnør til Redd Barna. For Redd Barna har vært enormt sterke pådrivere for alt vi egentlig diskuterer i dag som ikke har noe med spørsmål vi egentlig skal behandle i dag, å gjøre, men det er greit å nevne likevel, når først statsråden korrigerer virkelighetsbeskrivelsen, at Redd Barna har vært pådrivere. Det er altså Redd Barna, som var pådrivere, som gjorde at vi fant det nødvendig å frem­ me forslag i 2006 for å øke presset mot Regjeringen, slik at vi var sikre på at man fikk regionale Barnas Hus, som nå heldigvis kommer på plass. Redd Barna var altså de samme som var frustrert da det tok for lang tid. Men nå er det på plass. Både den ene og den andre kan slåss om æren av å være far eller mor, eller hva det dreier seg om, men det viktigste er at det er barnet og barna det handler om, at barnehusene er levedyktige, og blir det, takket være de tiltakene som kom på plass. Så skal jeg selvfølgelig også rose statsråden for å ha satt ballen i mål når det gjelder regionale Barnas Hus, etter at man stemte imot. Men det har noe med styrings­ systemet vårt å gjøre, at man gjerne vil komme med de gode forslagene selv i budsjetter osv. Og det har jeg for­ ståelse for. Det kan godt tenkes at vi hadde gjort det sam­ me, hadde vi vært i regjering selv, men i alle fall er det en gledens dag for alle de barna som ikke har hatt et tilbud til nå. Det har jeg lyst til å gi ros for. Og så håper jeg fortsatt at statsråden kan være hakket mer åpen enn jeg oppfatter ham å være i forhold til komitelederen, når det gjelder Fremskrittspartiet og saksordførerens påpekning her i de­ batten. Statsråd Knut Storberget [10:37:33]: Jeg lover full åpenhet. Jeg mener at innleggene både fra komitelederen og fra meg i stad var så åpne som de bare kunne være. Vi fortalte hva vi har tenkt å gjøre, og vi fortalte også hva slags ambisjoner vi har knyttet til tid. Jeg merker meg re­ presentanten Ørsal Johansens ønske om å få fortgang i dette. Jeg skal ikke avgi garanti om når, men bare vise til det jeg sa om at man har en ambisjon om å få på plass det­ te i 2008, og tredje fase inn mot slutten av 2008/starten av 2009. Hvis jeg skal avgi garanti om noe, må det være at vi skal følge opp dette arbeidet og ligge tett på, slik at vi får raske resultater av det. Når det gjelder spørsmålet om det nordiske aspektet i dette, er det selvfølgelig slik at vi henter veldig mye lær­ dom av hva våre nordiske naboland bidrar med. Det vil vi også gjøre i denne saken, for på mye av justisfeltet kan vi spare mye utredning ved å samarbeide mer på nordisk ni­ vå. Vi hadde et nordisk justisministermøte i vår hvor noe av dette var tema, slik at også på ministernivå diskuterer man dette. Jeg har overfor mine kollegaer i Norden invi­ tert til et møte i Oslo den 4. desember hvor bl.a. spørsmå­ let om internettrelaterte overgrep skal være i fokus, også spørsmålet om muligheten for å respondere via en rød knapp, som jeg har vært inne på, som tangerer dette for­ slaget. Men jeg vil gjerne signalisere at vi imøtekommer Ørsal Johansens ønske om at vi skal høste av de erfarin­ gene man har gjort i Danmark, på en skikkelig måte. Vi vil også kunne ta opp dette som et eget tema når vi møtes i Oslo allerede nå i desember. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering. Votering i sak nr.1 Presidenten: I sak nr. 1 ble vedtak fattet før Stortinget gikk til behandling av sak nr. 2. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Morten Ørsal Jo­ hansen satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen etablere mulighet for politianmeldelse på Internett av mindre tyverier, tyveri av sykkel, moped, motorsykkel, trailer, personbil, vare­/lastebil, mistanke om hacking og tilfelle av bar­ nepornografi.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fjerne begrensningene med hensyn til kategorier og beløp når en sikker nasjo­ nal e­ID/e­signatur er klar for Min side og AltInn.» 2007 144 9. okt. -- Referat Kristelig Folkeparti og Venstre har sagt at de vil støtte forslagene. Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:51 (2006­2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Elisabeth Aspaker, Øyvind Halleraker og André Oktay Dahl om mulighet for elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstil­ lingen bifalt med 58 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.48.46) S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet avsluttes? -- Møtet er hevet Møtet hevet kl. 10.49.