3725
15. juni -- Dagsorden
S 2006--2007
2007
Møte fredag den 15. juni 2007 kl. 10.24
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 98):
1. Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2007
(Budsjett­innst. S. II (2006­2007), jf. St.meld. nr. 2
(2006­2007))
2. Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar
og omprioriteringar i statsbudsjettet 2007
(Innst. S. nr. 230 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 69
(2006­2007))
3. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Git­
mark, Børge Brende, Elisabeth Aspaker og Gunnar
Gundersen om å gjøre det økonomisk lønnsomt å kjø­
pe flexifuelbiler
(Innst. S. nr. 255 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:42
(2006­2007))
4. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og
Ulf Leirstein om å innføre en ny modell for individu­
ell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt
gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente
(Innst. S. nr. 256 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:52
(2006­2007))
5. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 152/2006 av
8. desember 2006 om innlemming i EØS­avtala av
direktiv 2006/70/EF av 1. august 2006 om gjennom­
føringstiltak for direktiv 2005/60 EF -- definisjon av
«politisk utsett person» mv.
(Innst. S. nr. 272 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 70
(2006­2007))
6. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 160/2006
av 8. desember 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen
av direktiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet
revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper m.v.
(Innst. S. nr. 273 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 81
(2006­2007))
7. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring av eiendomsskatteloven § 11 slik at kommu­
nene må fastsette et minste bunnfradrag for selvsten­
dige boliger i alle kommuner som skriver ut eien­
domsskatt.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2007 (jf. Innst. O.
nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring av eiendomsskatteloven § 28 slik at kommu­
nene får mulighet til å utforme generelle regler for
nedskrivning eller fullt fritak for eiendomsskatt med
begrunnelse i særlige sosiale hensyn.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2007 (jf. Innst. O.
nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en
utvidet adgang for kommunene til å differensiere ut­
skrivning av eiendomsskatt mellom ulike eien­
domskategorier som bolig, fritidseiendom, kraftan­
legg og annen næringseiendom kan gjennomføres, og
orientere Stortinget om dette på egnet måte.»
10. Referat
Presidenten: Representanten Børge Brende vil fram­
sette et representantforslag.
Børge Brende (H) [10:25:09]: På vegne av represen­
tantene Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli, Olemic
Thommessen og meg selv har jeg gleden av å fremlegge
forslag om en handlingsplan for opprydding i Mjøsa.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen vil
framsette et representantforslag.
Gunnar Gundersen (H) [10:25:37]: På vegne av re­
presentantene Børge Brende, Sonja Irene Sjøli, Øyvind
Halleraker, Martin Engeset og meg selv vil jeg fremsette
forslag om en generell utvidelse av jakttiden for hjortevilt.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten
Hjemdal vil framsette et representantforslag.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:26:10]:
På vegne av representantene Laila Dåvøy, Åse Gunhild
Woie Duesund, Jan Sahl og meg selv vil fremmer jeg et
representantforslag om universell utforming av Moss
Lufthavn Rygge.
Presidenten: Representanten Tord Lien vil framsette
et representantforslag.
Tord Lien (FrP) [10:26:37]: På vegne av Per­Willy
Amundsen, Torbjørn Andersen, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ketil Solvik­Olsen og meg selv vil jeg frem­
legge forslag om å begrense fylkeskommunens og fyl­
kesmannens innsigelsesrett i kommunale plan­ og are­
alsaker.
Presidenten: Representantforslagene vil bli behand­
let på reglementsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, inntil
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 1--4 behandles under ett -- og anser det som
vedtatt.
Forhandlinger i Stortinget nr. 246
246

2007
3726 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
S a k n r . 1
Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2007 (Budsjett­innst. S. II (2006­2007), jf.
St.meld. nr. 2 (2006­2007))
S a k n r . 2
Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar
og omprioriteringar i statsbudsjettet 2007 (Innst. S. nr. 230
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 69 (2006­2007))
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Git­
mark, Børge Brende, Elisabeth Aspaker og Gunnar Gun­
dersen om å gjøre det økonomisk lønnsomt å kjøpe flexi­
fuelbiler (Innst. S. nr. 255 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:42 (2006­2007))
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf
Leirstein om å innføre en ny modell for individuell pen­
sjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre
tidligere regler knyttet til livrente (Innst. S. nr. 256
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:52 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet
10 minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte med inntil fem replikker med
svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, etter parla­
mentariske ledere, etter statsministeren og finansminis­
teren samt inntil tre replikker med svar etter innlegg fra
øvrige medlemmer av Regjeringen, innenfor den fordel­
te taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Reidar Sandal (A) [10:29:59] (leiar i komiteen og
ordførar for sakene nr.1 og 2): For regjeringspartia er det
aller viktigaste i den økonomiske politikken å kjempe mot
arbeidsløyse og å sikre rettferdig fordeling i samfunnet.
På begge desse områda leverer Regjeringa flotte resultat.
Arbeidsløysa er lågare enn nokon gong på 20 år. Syssel­
setjinga held fram med å vekse. Fleire tilsette går over frå
deltids­ til heiltidsstillingar. Innvandrarar slepp lettare inn
på arbeidsmarknaden. Fleire eldre arbeidstakarar blir i
større grad enn før inkluderte i arbeidslivet.
Budsjettpolitikken skal medverke til ei stabil økono­
misk utvikling. Trygg økonomi for hushalda er sentralt i
den samanhengen, særleg for familiar med store bustad­
lån. Mange av desse yngre familiane vil vere spesielt sår­
bare dersom renta aukar raskare og meir enn den endringa
som Noregs Bank har varsla.
Vi opplever no kapasitetsproblem og mangel på ar­
beidskraft i enkelte næringar. Slik er biletet sjølv om vi
har hatt auka arbeidsinnvandring. Lønsveksten er òg på
veg oppover. Dersom kostnadene for konkurranseutsett
næringsliv veks for mykje, kan det true arbeidsplassar
over heile landet, ikkje minst i distrikta. For regjerings­
partia er det derfor avgjerande at det blir ført ein økono­
misk politikk som ikkje medfører sterkt auka rentenivå,
høgare kronekurs og eit aukande løns­ og prispress. Ein
annan politisk kurs vil setje arbeidsplassar i stor fare.
Regjeringspartia er opptekne av å byggje ut gode vel­
ferdstilbod. Men vi må ikkje bruke så mykje av inntektene
frå olje­ og gassverksemda at vi set økonomien over styr.
Det er ikkje ein solidarisk politikk.
Regjeringa tek eit nytt, viktig og nødvendig grep i den
økonomiske politikken. Bruken av oljepengar blir redu­
sert frå 4 pst. til 3,8 pst. av realavkastninga av pensjons­
fondet. Dermed blir det strukturelle, oljekorrigerte under­
skotet i budsjettet redusert med 3,2 milliardar kr. Ei slik
ordning er i samsvar med intensjonen i handlingsregelen.
Det er eit nødvendig grep for å motverke for sterkt press i
norsk økonomi.
Framstegspartiet og Høgre tumlar med tanken om å
gå saman i eit nytt regjeringsprosjekt. Haldningane dei
imellom er svært forskjellige f.eks. i pengebruken. Det
som sameinar dei, er åtak på regjeringspartia. Høgre vil
kutte i budsjettet med 722 mill. kr. Framstegspartiet der­
imot er på ein heilt annan kurs og vil auke pengebruken
med ca. 3,5 milliardar kr. Det politiske spriket er stort og
synleg.
Innanfor forsvarlege økonomiske rammer har Regje­
ringa funne rom for å satse på fleire viktige område, spe­
sielt barn, unge og opplæring, sterkare miljøinnsats og til­
tak i distrikta.
Det er svært viktig for oss å trekkje folk inn i arbeids­
marknaden. Derfor går Regjeringa inn for å halde tiltaka
for ordinære og yrkeshemma arbeidssøkjarar på same
nivå som i saldert budsjett for 2007, sjølv om arbeidsløysa
har falle sterkt. Eit anna tiltak som også skal inspirere folk
til å komme i arbeid, er satsinga på barnehagar. Ein til­
leggseffekt av det er at småbarnsforeldre kan vere yrkes­
aktive. Ja, denne gruppa får betre vilkår enn dei nokosinne
har hatt. I budsjettforslaget blir midlane til barnehagar
auka med 370 mill. kr for resten av inneverande år. Det er
endå eit steg nærmare full barnehagedekning. Det blir lagt
til grunn ein vekst i kapasiteten for 2006 og 2007 på
38 800 heildagsplassar, av desse 22 700 i år. Samla utgjer
dette for dei to siste åra ca. 6 000 fleire plassar enn det
som blei rekna med i saldert budsjett.
Forskjellane er tydelege mellom oss og dei andre partia
i barnehagepolitikken. Høgre vil auke barnehageprisen og
påføre foreldra meirutgifter på 325 mill. kr. Venstre frem­
mar forslag i same retning, men med eit lågare beløp. In­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3727
2007
gen av desse forslaga motiverer småbarnsforeldre til å gå
ut i arbeid.
Barn som treng omsorg frå barnevernet, er ei svært ut­
sett gruppe. Vi ser at det dessverre er blitt fleire barn un­
der omsorg. Som følgje av det aukar utgiftene til barne­
vernstiltak. Dette gjer det nødvendig å styrkje løyvinga til
barnevernet med 220 mill. kr. Regjeringa foreslår dette
fordi ho er oppteken av at barn skal få gode tilbod. På det­
te punktet er det ingen divergens i finanskomiteen.
Barn og unge bør ha gode kosthaldsvanar. Det vil vere
med på å gi eit betre læringsutbytte i skulen. Som eit nytt
og konstruktivt tiltak foreslår Regjeringa at det blir inn­
ført gratis frukt og grønt for alle elevar i ungdomsskular
og på kombinerte barne­ og ungdomsskular. Ordninga
skal gjelde frå august i år. Det er skuleeigaren, som i dei
aller fleste tilfella er kommunen, som skal ha ansvaret for
å gjennomføre det nye tiltaket.
For regjeringspartia er det eit mål å styrkje opplæringa
med fleire timar pr. veke i grunnskulen. Vi meiner at ut­
byttet av opplæringa kan bli større ved ei slik ordning.
Dessutan er det all grunn til å tru at eit slikt tiltak vil vere
med på å jamne ut forskjellar i læringsutbytte som er so­
sialt motivert. I forslaget til revidert budsjett blir det sett
av midlar til forsøk med utvida skuledag kommande sku­
leår. Forsøket vil inkludere auke i timetalet på 1.--4. trinn,
leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skulemat. Erfa­
ringane frå forsøket vil vere viktige i arbeidet med å setje
i verk tiltak i full skala landet over.
Dei siste åra har vi dessverre sett at altfor mange ung­
dommar ikkje gjennomfører vidaregåande opplæring.
Dette er særleg uheldig for dei unge det gjeld, men den
samfunnsøkonomiske effekten er òg negativ. Regjerings­
partia vil styrkje rådgivinga i vidaregåande opplæring
nettopp for å motivere ungdommar til rette utdanningsval.
Regjeringa vil styrkje miljøvernet. Det skjer på fleire
område. Kollektivtrafikken i byane og i distrikta får auka
løyving. Det blir vidare foreslått midlar til nye gang­ og
sykkelvegar og til investeringar i jernbanen. På Miljø­
verndepartementet sitt område blir det fremma fleire for­
slag, f.eks. om midlar til arbeid mot lakseparasitten Gyro­
dactylus salaris.
I regjeringserklæringa blir det uttalt at alle skal ha sjan­
se til å knyte seg til breiband innan utgangen av 2007. Det
er eit ambisiøst mål. Men med ein samla auke på 255 mill.
kr i revidert budsjett er det mykje som taler for at målet no
faktisk blir innfridd. Vi nøyer oss ikkje med å stimulere
etterspurnaden etter breiband. Infrastrukturen blir no
bygd ut. Det er udelt positivt. Breiband er ein føresetnad
for spreidd busetjing, distriktsbasert næringsliv og forny­
ing av offentleg sektor.
Det er gledeleg at utgiftene til folketrygda kan reduse­
rast med 2,1 milliardar kr i revidert budsjett. Utgiftsansla­
ga har endra seg i positiv retning. Utgifter til sjukefråvær
går ned. Det same er tilfellet med utgifter til attføring, re­
habilitering og uførestønader. På andre utgiftskapittel til
helseføremål er utgiftene stigande.
I revidert nasjonalbudsjett blir løyvingane auka til nød­
vendige formål. Samtidig blir bruken av inntektene frå ol­
je­ og gassverksemda skoren vesentleg ned. Det er eit ef­
fektivt bidrag for ikkje å auke temperaturen i norsk øko­
nomi.
Høgre påstår at budsjettforslaget vårt er for ekspansivt.
Det er eg ueinig i. Renta går opp når veksten er god. I ein
økonomi med sterk vekst er det ingen grunn til at sentral­
banksjefen skal drive aktiv pengepolitikk for å stimulere
veksten ytterlegare med låg rente. Eg viser til at sentral­
banksjefen nyleg uttalte følgjande:
«Det viktigste som nå ligger bak at vi nå har rente­
økninger, er at renten var så lav -- den var så lav i Nor­
ge, og den var så lav ute. (...) Så det er egendynamik­
ken i rentesettingen som er den viktigste drivkraften
både ute og hjemme bak de renteøkningene vi har. Det
er vår hovedanalyse.»
Eg tek opp forslag nr. 104 frå finanskomiteen og tilrår
så gjerne innstillinga frå komiteen.
Presidenten: Representanten Reidar Sandal har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [10:40:30]: Jeg registrerte at re­
presentanten Sandal var opptatt av dette med tilgangen på
arbeidskraft. Vi vet at det er mange i dag som venter på
behandling ved et av våre sykehus, enten en privat eller en
offentlig institusjon. Og mens man venter på å få nødven­
dig behandling, går man arbeidsledig, går på sosiale ord­
ninger og venter. Ville det ikke vært fornuftig i en tid da
vi faktisk mangler arbeidskraft innen en del sektorer, at
man nå hadde fått speedet opp dette med pasientbehand­
ling, slik at de menneskene som venter på behandling, får
det raskere, slik at de kan komme tilbake til arbeidslivet?
Reidar Sandal (A) [10:41:08]: Regjeringspartia er
sjølvsagt opptekne av at dei som har behov for det, får be­
handling ved sjukehus så raskt og effektivt som mogleg.
Men vi er ikkje einige i det som dei borgarlege partia har
foreslått, nemleg at ein skal lage ordningar som favorise­
rer dei som får arbeidsgivar til å betale for at dei skal ryk­
kje fram i køen. Vi er opptekne av at vi skal ha eit tilbod
som fungerer likt for alle, og derfor har vi på inneverande
års budsjett òg lagt til rette for ein spesiell innsats for den
gruppa som representanten Leirstein her siktar til. Det er
løyvt midlar -- over ein halv milliard kroner -- for nettopp
å tilretteleggje for dei.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:42:06]: Kristin Hal­
vorsen har ment at fattigdomsbekjempelse bare er et
spørsmål om vilje. Noen av dem som virkelig har det van­
skelig, er de innenfor rusfeltet. Fagrådet innen Rusfeltet
skriver på sin hjemmeside:
«Landet går så det griner, sier finansministeren, og
rusavhengige betaler prisen. Et historisk dårlig stats­
budsjett blir fulgt opp av et historisk dårlig revidert
budsjett. Rusfeltet har gjennom de foregående helse­
ministrene fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst,
men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det
bevilges ikke ei krone til å starte en satsning som har
vært bebudet i snart 2 år.»

2007
3728 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Vi i Høyre følger opp vår satsing i budsjettet både in­
nen rehabilitering og innen fattigdomsbekjempelse, med
både penger og tiltak. Regjeringen synes å se en annen
vei.
«Det er ingen god attest for en regjering med Ar­
beiderpartiet i førersetet at antallet fattige øker.»
Dette er hentet fra en lederartikkel i Fædrelandsvennen
22. mai.
Jeg er helt enig. Det er ingen god attest for noen regje­
ring. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet verken evne eller
vilje til å bekjempe fattigdom?
Reidar Sandal (A) [10:43:07]: Eg aksepterer ikkje
utgangpunktet og heller ikkje konklusjonen til represen­
tanten Skovholt Gitmark. Eg synest det er ei fordreiing av
dei faktiske forholda. Samla sett har det i den perioden
som den noverande regjeringa har styrt, vore ei aktiv og
offensiv satsing på helse og omsorg. Det har vore ein stor
realvekst i løyvingar til dette føremålet, og så seint som i
forslag til revidert nasjonalbudsjett, som vi no handsamar,
har Regjeringa lagt på bordet forslag om 800 mill. kr meir
til helseformål, som òg opnar for innsats på rusområdet.
Det er viktig å prioritere dette, det er regjeringspartia opp­
tekne av. Men den verkelegheitsframstillinga som repre­
sentanten Skovholt Gitmark gir uttrykk for, synest eg er
historisk og politisk ukorrekt.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:44:14]: Alle skal med,
regner jeg med er et uttrykk som finanskomiteens leder er
vel kjent med. Sandal snakket også mye om en god øko­
nomi -- flere i arbeid. Samtidig ser vi at Regjeringen og
flertallet kutter i de særskilte arbeidsmarkedstiltakene,
men påstår at nivået skal holdes like høyt som tidligere.
Imidlertid får vi beskjed om at en av våre frivillige or­
ganisasjoner, som driver med arbeidstrening for rusmis­
brukere og dem som kommer ut av fengsel, må kutte i sine
tilbud til disse gruppene, som jeg ville tro at Sandal var in­
teressert i fikk et tilbud. Så mitt spørsmål er: Er dette et
eksempel på rød­grønn politikk på dette området?
Reidar Sandal (A) [10:44:57]: Eg meiner faktisk det
er all grunn til å vere stolt av den innsatsen vi har gjort på
arbeidsmarknadsområdet. Det er rett som representanten
Syversen peika på, at vi har ei fantastisk flott og gledeleg
utvikling ved at arbeidsløysa går ned. Og i ein situasjon
der vi har hatt eit sterkt fall i arbeidsløysa og sysselsetjin­
ga framleis går opp, beheld Regjeringa nivået på arbeids­
marknadstiltak både for dei ordinære og for dei spesielle
tiltaka. Det synest eg vitnar om at ein tek situasjonen på
alvor og er oppteken av at dei som har hatt særleg vanske­
leg for å komme inn på arbeidsmarknaden, skal få ei eine­
ståande moglegheit i ei tid då arbeidsmarknaden er veldig
positiv.
Det kan likevel vere grupper som ikkje får eit godt nok
tilbod. Det tek vi på alvor, og vi arbeider konstruktivt med
å få til betre ordningar for dei.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:22]: De aller fleste vil
være enige om at forskning er helt avgjørende for at lan­
det skal ha en god framtid, også når det gjelder arbeids­
plasser, og når det gjelder det demokratiet vi har.
I en vennligsinnet replikkveksling mellom represen­
tanten Sponheim og representanten Sandal den 28. no­
vember i fjor sa representanten Sandal:
«Eg seier ikkje at det forslaget som ligg på bordet
frå Regjeringa, er ideelt når det gjeld løyvinga til uni­
versitets­ og høgskulesektoren. Eg vil vere klar på det,
men eg trur ikkje det blir nokon varig tilstand at det
skal vere slik. Eg kan love representanten Sponheim at
eg framleis vil ha eit tungt engasjement (...)»
Når vi kommer til revidert budsjett, ser vi at kuttene på
274 mill. kr, som er tema hos representanten Sponheim og
representanten Sandal, ligger der tungt og hviler, og hvi­
leskjæret ser ut til å bli et feilskjær.
Hvordan vil representanten Sandal ivareta sitt tunge
engasjement, som jeg er overbevist om at han personlig
har, i forhold til framtiden når det gjelder både høyere ut­
danning og forskning?
Reidar Sandal (A) [10:47:25]: Forsking er eit viktig
område for regjeringspartia å få til gode resultat på. Det
har vore vår målsetjing og er det framleis.
Eg vedkjenner meg fullt og heilt den utsegna som eg
kom med her i huset den 28. november, om at den for­
skingsløyvinga som bl.a. representanten Dørum har vore
så misfornøgd med, ikkje nødvendigvis er ein varig til­
stand. Eg har òg sagt at løysinga ikkje er ideell, og det er
det ikkje berre eg, men faktisk fleire frå regjeringspartia
som har gitt uttrykk for.
Eg understrekar dette for ikkje å komme i den fella at
eg forsvarar noko som er eit tiltak for eitt år. Vi har ambi­
siøse mål på dette området. Her er ikkje noka stor satsing
i revidert budsjett, men eg vil seie til representanten
Dørum at han må sjå relativt optimistisk på framtida. Eg
legg i alle fall eit slikt framtidssyn til grunn.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:48:37]: Det er
gode tider i norsk økonomi. Norsk næringsliv går så det
suser, og mange bedrifter ønsker å ansette flere folk. Sta­
ten mottar rekordinntekter gjennom avgifter og skatter og
direkte eierskap i olje­ og gassektoren. Samtidig innfører
dagens regjering nye universelle velferdsreformer, og de
lover stadig nye velferdsreformer, noe som gjør at stadig
flere mennesker blir avhengige av offentlige overføringer
for å få hjulene til å gå rundt, og som også krever flere
hender i offentlig sektor.
Er representanten Sandal bekymret over at stadig flere
mennesker lever av overføringer fra det offentlige, noe
som krever stadig flere offentlig ansatte? Og dersom han
er bekymret, hvilke tiltak mener representanten Sandal
Regjeringen bør sette i verk for å redusere antall ansatte i
offentlig sektor, slik at flere mennesker kan komme over
i kreativt, skapende arbeid i privat sektor?
Reidar Sandal (A) [10:49:38]: Eg synest at utgangs­
punktet og tilnærminga til representanten Tybring­Gjedde
er forkjært. Eg aksepterer ikkje det utgangspunktet at vi
har for mange tilsette i offentleg sektor. For regjeringspar­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3729
2007
tia er det viktig at vi har mange hender i offentleg sektor
som kan utføre dei tunge og viktige velferdsoppgåvene
som er eit av dei svært høgt prioriterte områda for oss for
å få gode nok resultat.
Vi ser på bakgrunn av det som har skjedd bl.a. i kom­
munal sektor sidan vi overtok regjeringsmakta, at det
gror, det spirer, det er optimisme, og kvaliteten på vel­
ferdstilbod er blitt betre. Det er det all grunn til å gle seg
over, og eg må seie at den negative tilnærminga som re­
presentanten Tybring­Gjedde legg til grunn når han fram­
stiller det nesten som noko nedverdigande å leve av over­
føringar frå stat til kommune, aksepterer ikkje eg. Men det
illustrerer vel noko av den politiske avstanden det er i des­
se spørsmåla mellom Framstegspartiet på den eine sida og
oss som tilhøyrer regjeringspartia, på den andre.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Ulf Leirstein (FrP) [10:50:59]: Behandlingen av re­
vidert statsbudsjett burde ha skapt mye oppmerksomhet.
Vi befinner oss i et av verdens rikeste land. Overskuddet i
statsøkonomien er på i alt 338 milliarder kr for innevæ­
rende år, og oljefondet kan påregnes å bestå av 2 237 mil­
liarder kr ved utgangen av 2007. Samtidig har vi store ut­
fordringer på enkelte områder, som vi kan rette opp hvis
det er vilje. Da er nettopp revisjonen av statsbudsjettet en
virkelig mulighet for regjering og storting til å gjøre en
ekstra innsats.
Så feil kan man altså ta. Den rød­grønne regjeringen
har lagt fram et revidert budsjett som nærmest er kjemisk
fritt for politikk. Utgifter som ville ha kommet på stats­
budsjettet mer eller mindre uansett, dekker man inn under
påskudd av at dette er en satsing. Samtidig ignorerer man
at det er samfunnsområder som mangler ressurser. For
den sittende regjering er tydeligvis god på nettopp det -- å
sitte. Her er det ikke mye handling.
Men Regjeringen er tydeligvis stolt av at den blir den
første regjering som holder seg innenfor handlingsregelen
for bruk av oljemilliardene. Ja, seks år etter innføringen
av regelen kan det faktisk virke sånn. I seks år har man lig­
get over regelen. Og nå, ettersom oljefondet vokser i et
tempo som få kunne forestilt seg for kun få år siden, vil
man sikkert i mange år argumentere for at man skal ligge
under regelen. Litt av en «regel»!
Men la meg ikke gjøre debatten om revidert til bare en
debatt om oljepengebruk. For Fremskrittspartiet er det
viktig å betrakte revidert som nettopp det: Det er kun en
revisjon av det budsjettet som flertallet i denne salen har
vedtatt. Vi tar til etterretning at våre forslag fra statsbud­
sjettbehandlingen i fjor høst ble nedstemt. Vi tar derfor
ikke omkamp på område etter område. Såpass respekt bør
vi ha for at de vedtakene man fatter i forbindelse med
statsbudsjettet, i hvert fall har en varighet på ett år. Men
det kan skje forhold underveis som gjør at man har behov
for en revisjon. Fremskrittspartiet har derfor konsekvent i
behandlingen av revidert budsjett sett hen til forslag som
kan begrunnes ut fra et akutt behov, eller at forhold har
endret seg siden statsbudsjettet ble vedtatt.
Når det gjelder den såkalte oljepengebruken i vårt al­
ternativ til revidert, som også saksordføreren nevnte i sitt
innlegg, ligger vi på ca. 3,5 milliarder kr mer enn det Re­
gjeringen nå foreslår. Men det betyr at vi altså ligger på
samme nivå som det som var en ansvarlig prosentvis bruk
av oljepenger -- ifølge Regjeringen -- i desember. Jeg antar
at det Regjeringen forsvarte i desember, har lengre varig­
het enn kun noen få måneder.
Fremskrittspartiet har tre hovedsatsingsområder i sitt
alternativ til revidert budsjett.
I den situasjonen landet nå befinner seg i, ville det
være fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på
områder hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor an­
leggsbransjen. Ved å bevilge mer midler til dette formålet
ville man utnytte den ledige kapasiteten som finnes i mar­
kedet, uten å skape press i økonomien. I tillegg ville man
med fornuftige investeringer på veisektoren sørget for
bedre effektivitet for næringslivet og innbyggerne og re­
dusert omfang av skader i trafikken. Dette ville være po­
sitivt for økonomien.
Regjeringens egne forslag på dette området i revidert
er jo ingen satsing. Utover høyst påkrevd reparasjon etter
hendelsen i Hanekleivtunnelen og tilskudd til enkelte
gang­ og sykkelveiprosjekter satser Regjeringen overho­
det ingen ekstra midler på riksveiinvesteringer. Når dette
tar hele Regjeringens handlingsrom på veisektoren, er det
akutt behov for å styrke riksveiinvesteringene ytterligere.
La meg minne om -- som jeg sa -- den betydelig ledige ka­
pasitet som er dokumentert i anleggsbransjen nasjonalt og
i det nære utland, og de muligheter som finnes for å sette
asfaltarbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på interna­
sjonale anbud, med minimale etterspørselsvirkninger
innenlands. Det må kunne settes høyere mål for Regjerin­
gens begrep «historisk satsing» på veinettet enn at veiene
forfaller langsommere enn før. Fremskrittspartiet mener
at vedlikeholdet må trappes opp umiddelbart, og vi fore­
slår å bevilge betydelige beløp til en forsering av asfalt­
og dekkeutbedring ut året og andre tiltak innenfor sam­
ferdselsområdet.
Med stadig færre arbeidsledige og det faktum at man
på mange sektorer har behov for tilgang på arbeidskraft,
ville det være fornuftig å investere i økt og raskere pasi­
entbehandling. Dette ville medføre at arbeidsføre men­
nesker som venter på en operasjon, kunne få denne utført
raskt ved enten offentlige eller private institusjoner, even­
tuelt i utlandet. Dermed hadde man fått innsparinger på
offentlige stønadsordninger, samtidig som man hadde fått
denne arbeidskraften raskere tilbake i jobb. Dette ville
virke pressdempende på økonomien. Fremskrittspartiet er
opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekke­
lige midler, slik at pasienttilbudet blir styrket, framfor den
svekkelsen vi ser i dag. Vi er skuffet over Regjeringens
manglende handlekraft på dette området. Vi lytter til de
signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer,
økte ventetider og lengre ventelister. Årets lønnsoppgjør i
sektoren ble også høyere enn antatt, og dette vil ytterlige­
re svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene.
Fremskrittspartiet mener også at det er et akutt behov
for å bedre kvaliteten på og omfanget av eldreomsorgstje­

2007
3730 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
nestene i landet. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at el­
dreomsorgen i annet halvår styrkes med 1 milliard kr.
For å sikre at disse midlene går til en forbedret eldre­
omsorg innenfor det nåværende håpløse system med
kommunefinansiering og kommunestyring av eldreom­
sorgen, har vi foreslått at midlene øremerkes til å øke be­
manningen innen pleie­ og omsorgssektoren. Det bør skje
ved at det særlig knyttes krav til bedre legedekning i sy­
kehjemmene, da denne de fleste steder er for lav.
Vi har i dag en justissektor preget av for lite synlig po­
liti, for lav etterforsknings­ og oppklaringsandel, for lang
reaksjonstid og for mange ubesatte politistillinger. Resul­
tatet av dette er at vi får et offentlig rom med tiltakende
utrygghet som følge av organisert gjengkriminalitet, blind
vold, voldtekter, åpenlys ulovlig aktivitet som f.eks. nar­
kotikaomsetning og synlig forfall som tagging og tilgri­
sing. Folk opplever en tiltakende utrygghet i hverdagen
når politiet ikke strekker til som det bør.
Om lag 300 stillinger er ubesatt i norsk politi. Mer enn
halvparten av disse ubesatte stillingene relaterer seg til
Oslo, og i Oslo har politiet et særlig krevende kriminali­
tetsbilde å forholde seg til. I distriktene vil innføringen av
nye arbeidstidsbestemmelser samtidig forverre situa­
sjonen ved at politiet tvinges til vaktsamarbeid over store
geografiske områder. Dette betyr at utrykningstiden vil
kunne øke dramatisk, og at kriminelle kan oppleve å få
flere timers forsprang på politiet. En slik utvikling vi nå
ser, går i stikk motsatt retning av å bygge et tryggere sam­
funn og et mer synlig og tilstedeværende politi.
Regjeringens styrking av politiets driftsbudsjetter er
utilstrekkelig i forhold til å kunne dekke politiets reelle
behov. Dette gjelder både for å besette ledige stillinger
landet over og for å kunne opprettholde et nærpoliti med
politiposter i f.eks. ulike bydeler i Oslo. Fremskrittspartiet
vil derfor styrke politiet ytterligere, for å rette opp den
akutte situasjonen.
La meg også si noen ord om det vi har gjort på skatte­
og avgiftsområdet i revidert. Skal det få noen effekt med
avgiftslettelse på E85­biler, må man gi betydelige kutt.
Regjeringen har lagt opp til et kutt på 10 000 kr i engangs­
avgiften. Det vil bety særs lite. Fremskrittspartiet foreslår
en reduksjon på 50 000 kr. Det er kutt i den størrelsesor­
den man må få vedtatt hvis man faktisk ønsker og mener
noe med at markedet skal kjøpe denne type biler.
Vi foreslår videre at NO x ­avgiften avvikles fra 1. juli
2007. Situasjonen for kystbåtene og transporten til havs er
faktisk mer truet av denne avgiften enn mange ville tro da
avgiften ble innført. Vi kan ikke sitte stille og se på at den­
ne enorme avgiften rett og slett skal slå selskaper og båter
konkurs. Her må det handling til umiddelbart, og det kan
Stortinget gjøre noe med -- ved å fjerne hele avgiften.
Jeg konstaterer at regjeringspartiene ikke gjør endrin­
ger i innstillingen i forhold til Regjeringens forslag. Det
er noe vi har blitt vant til i finanskomiteen og i de fleste
andre komiteer her i Stortinget. Det er likevel noe spesielt
når man hører alle de gode og fornuftige innspill vi får
som stortingsrepresentanter via høringer og via henven­
delser, at ingenting ser ut til å nå igjennom hos regjerings­
partiene her på huset. Det er kanskje også derfor antall or­
ganisasjoner og andre som ønsker å komme på høring til
vår komite og andre komiteer, har begynt å skrumpe be­
traktelig inn.
Men for Fremskrittspartiet er det i hvert fall viktig å ta
innspill på alvor. Vi har med vårt framlegg til revidert
gjort nettopp det.
Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet fremmer i inn­
stillingen, enten alene eller sammen med andre partier, og
de som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt
opp de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:00:12]: I innstillinga som vi
no debatterer, foreslår Framstegspartiet at kommunane
skal få 1 milliard kr øyremerkt til ei eldreomsorg som kan
«skinne», som det blir uttrykt i teksten.
Tidlegare denne veka foreslo det same partiet, Fram­
stegspartiet, at ein skal fjerne den kommunale retten til å
ha eigedomsskatt. I år tek kommunane inn 4,4 milliardar
kr i eigedomsskatt, og eg viser til dei vurderingane og be­
rekningane som er gjorde i nasjonalbudsjettet for i år.
Spørsmålet mitt til representanten Leirstein er derfor:
Trur Framstegspartiet at vi kan få ei eldreomsorg som
skin, ved å fjerne 3,4 milliardar kr frå inntektene til kom­
munane og dermed sterkt forverre økonomien deira?
Ulf Leirstein (FrP) [11:01:15]: Fremskrittspartiet har
virkelig tro på at med vårt opplegg for finansiering av el­
dreomsorgen i det ganske land ville vi fått nettopp en el­
dreomsorg som skinner. Problemet i dag er at den enkelte
kommune får en pott penger, og så skal man selv dispone­
re dette. Til tross for at det er store avstander i Kommune­
Norge, vil man mange steder ha noen utfordringer med
disse overføringene, selv om overføringene har økt. Vi
konstaterer at eldreomsorgen ikke skinner. Når Frem­
skrittspartiet da ønsker å ha en direkte overføring fra sta­
ten til den enkelte bruker, ville dette vært sikret, uavhen­
gig av om man har eiendomsskatt eller ikke.
Så til eiendomsskatt: Ja, Fremskrittspartiet er for å fjer­
ne eiendomsskatten. Vi er stolte av at vi faktisk er det par­
tiet i denne sal som faktisk er for å fjerne hele loven om
eiendomsskatt, slik at man ikke skal ha mulighet til å inn­
drive denne urettferdige skatten. Det var ikke noe pro­
blem for mange norske kommuner ikke å ha eiendoms­
skatt, til tross for at de kanskje også satset på eldreom­
sorg. I alle fremskrittspartistyrte kommuner sørger man
for ikke å ha eiendomsskatt, men for å jobbe for å få en
eldreomsorg som skinner. Dette vil altså ikke være noe
problem.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:02:25]: Fremskritts­
partiet byr over alle, både i pose og sekk: mindre skatter
og avgifter, mer penger til velferd, flere investeringer til
veier. Ingen kan være imot dette, dersom en ikke har an­
svar for helheten. -- Så også i revidert nasjonalbudsjett:
pluss 3,5 milliarder kr.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3731
2007
I budsjettet for i år er det en skatte­ og avgiftslette på
26 milliarder kr, delvis finansiert med utviklingsbistand
og landbruk på 16 milliarder kr. Det kommer til syne en
offentlig kritikk mot dette fra Fremskrittspartiets egne
ordførere, sist i Nationen den 11. juni.
I gårsdagens debatt sa representanten Kielland
Asmyhr:
«Det er heller ikke i tråd med Fremskrittspartiets
regler for god organisasjonskultur å opptre på den må­
ten.»
Er representanten Leirstein enig med representanten
Kielland Asmyhr i at offentlig kritikk fra ordførerne når
det gjelder den økonomiske politikken, er i strid med
Fremskrittspartiets organisasjonskultur?
Ulf Leirstein (FrP) [11:03:24]: Jeg har ikke sett de
oppslagene som representanten Lundteigen refererer til.
Men la meg først si: Inngangen på spørsmålet her er at
Fremskrittspartiet angivelig er det partiet som byr over
alle andre. Men jeg konstaterer at når vi diskuterer økono­
misk politikk, er det jo slik at det ikke er så lenge siden
også Senterpartiet og representanten Lundteigen var opp­
tatt av økte investeringer, f.eks. til veisektoren. Jeg husker
selv et oppslag på TV 2­nyhetene i fjor sommer, hvor
Lundteigen var ute og lovte at nå skulle det virkelig bli et
løft på veisiden. Likevel forfaller altså norske veier fort­
satt, og riksveiinvesteringene uteblir i den størrelsesorden
de faktisk burde være. Så hvem som overbyr hvem, burde
man kanskje ta en diskusjon på.
Så til regler for hva som er god organisasjonskultur i
Fremskrittspartiet. I Fremskrittspartiet er vi opptatt av
gode og levende debatter. Vi har store debatter om alle
programpostene vi til enhver tid måtte ha, på vårt lands­
møte, og jeg antar også at Senterpartiet har gode debat­
ter om det. Men når Fremskrittspartiet har fastsatt en po­
litikk for fire år, vil selvfølgelig vi som er i Fremskritts­
partiets stortingsgruppe forholde oss til det, og fremme
den politikken. At noen velger å ha divergerende syn, og
eventuelt mener noe om den i media, det klarer vi å leve
godt med.
Heikki Holmås (SV) [11:04:38]: Å se på Fremskritts­
partiets økonomiske politikk er alltid spennende. Like
spennende er det å se på klimapolitikken til Fremskritts­
partiet, og det hadde vært greitt om representanten Leir­
stein kunne oppdatere oss på om det er slik at Fremskritts­
partiet for tiden mener at klimaendringene som vi ser nå,
er menneskeskapte.
Utover det: Det er nemlig lett å se her at Fremskritts­
partiet plutselig i revidert budsjett stiller opp med 120
mill. kr til jernbane. Vi husker jo alle sammen at de kuttet
2 milliarder kr på jernbane til jul. Dette må vel kalles år­
hundrets snuoperasjon i jernbanepolitikken fra Frem­
skrittspartiets side. Er det slik at Fremskrittspartiet og re­
presentanten Leirstein innrømmer at det de gjorde til jul
ved å kutte på jernbane, var en kjempetabbe, at de nå har
skjønt at de gjorde feil, og at de i stedet vil satse på jern­
bane i tiden som kommer?
Ulf Leirstein (FrP) [11:05:31]: Hvis representanten
Holmås hadde satt seg inn i hva Fremskrittspartiet foreslo
i sitt alternative statsbudsjett for 2007, tror jeg problem­
stillingen hans hadde vært litt annerledes. Det vi gjorde
sist, var også å satse på jernbane i de områdene i dette lan­
det hvor jernbane faktisk vil lønne seg, og hvor jernbanen
bør styrkes. Så har man mange andre typer prosjekter på
jernbanesiden som vi har liten tiltro til vil lykkes. Når vi
nå behandler det reviderte budsjettet, har vi sett at på noen
områder hvor en stor del av befolkningen faktisk bor, må
vi ha noe mer penger til jernbanen. Men siden vi er midt i
et budsjettår, går vi altså ikke inn og begynner å kutte i
driftsbudsjett og vedlikeholdsbudsjett som allerede er be­
vilget til andre områder i Norge. Vi kommer tilbake til vår
helhetlige jernbanepolitikk når vi skal diskutere det alter­
native statsbudsjettet til høsten.
Så til klimaet: Representanten vil gjerne ha en oppda­
tering på hva som er Fremskrittspartiets klimapolitikk.
Jeg antar at vi får en lang debatt om klima neste tirsdag i
Odelstinget, og da skal vi selvfølgelig komme tilbake til
dette. Jeg bare konstaterer at det er mange forskere som er
til dels uenig i den virkelighetsoppfatningen som repre­
sentanten Holmås har, om hva som er menneskeskapt og
ikke menneskeskapt. Og så konstaterer jeg at vi har noen
utfordringer, og dem skal vi løse ved gode, konstruktive
forslag som vi bl.a. kommer tilbake til neste tirsdag.
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:06:51]: I dag be­
handler vi også et representantforslag fra representantene
Leirstein og Eriksson om å innføre en ny modell for pen­
sjonssparing med skattefradrag samt gjeninnføre livrente.
Jeg tillater meg derfor å stille et spørsmål om det.
Mitt utgangspunkt er at Fremskrittspartiet til stadighet
ser på seg selv som dem som representerer folk flest her i
landet. Fordelingstabeller viser at folk flest -- dvs. den
halvdelen som tjener minst -- knapt blir berørt av et slikt
forslag, fordi det er den halvparten av befolkningen som
tjener mest, som får 85 pst. av den skatteskjerpelsen som
er ved den tidligere ordningen med IPA. Ser Fremskritts­
partiet at denne skattesubsidierte sparingen fordelings­
messig er ugunstig, og at dette ikke kommer folk flest til
gode?
Ulf Leirstein (FrP) [11:07:41]: Hvis det er slik at
man er veldig imot denne typen ordninger fordi denne
ordningen angivelig bare gagner dem som er veldig rike
her i landet, er det jo underlig at Arbeiderpartiet først går
inn for å fjerne ordningen, for så å innføre ting igjen
-- men det kan sikkert representanten Aasen Agdestein
svare på ved en senere anledning. Det jeg konstaterer, er
at man med de tallene vi får fra de selskapene som har dis­
se typene spareprodukter, kan legge fram god statistikk på
at det er vanlige mennesker i Norge som faktisk har IPA,
og som har livrenteavtaler. Det automatisk å sette alle dis­
se menneskene i en bås og si at de er så veldig rike, tror
jeg faller på sin egen urimelighet.
Så er jo dette veldig positivt, det oppfordrer folk til å
spare. For veldig mange vanlige mennesker har dette vært
gode spareprodukter, som man ønsker for å spare for sin

2007
3732 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
framtidige pensjon. Jeg synes det er trist at man skaper så
mye usikkerhet rundt en ordning som man nå har gjort.
De som er veldig rike, klarer seg selv, og de klarer seg
godt uten IPS og livrente. De har andre ordninger og vil
ikke være berørt av dette.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:08:51]: Jeg vil følge
opp replikken min i stad.
Det er kommunevalg. Fremskrittspartiet har ordførere
og ordførerkandidater ute på bygdene, ordførere som vil
mene noe tydelig offentlig. De reagerer på den økonomis­
ke politikken som Fremskrittspartiet fører. De sier det of­
fentlig. De fikk her i salen i går skarp korreks, at det er i
strid med reglene for Fremskrittspartiets organisasjons­
kultur, og representanten sa videre at «vi har fortsatt god
bruk for våre kurs i god organisasjonskultur».
Jeg må få et klart svar: Er representanten Leirstein enig
med representanten Kielland Asmyhr i det representanten
Kielland Asmyhr sa -- ja eller nei?
Ulf Leirstein (FrP) [11:09:40]: Jeg var ikke selv til
stede og hørte denne debatten i går. Jeg vet ikke hva repre­
sentanten Kielland Asmyhr sa i går. Jeg har foreløpig bare
måttet tro på det Lundteigen påstår at han har sagt, at det
er det jeg skal ta for god fisk. Det velger jeg altså ikke å
gjøre, og det må ikke representanten Lundteigen synes er
ille. Hva representanten Kielland Asmyhr har sagt, får
han svare på. Men utgangspunktet, det Lundteigen sier
om at veldig mange lokale ordførerkandidater for Frem­
skrittspartiet er uenig i Fremskrittspartiets økonomiske
politikk, det forundrer meg. For jeg er altså finanspolitisk
talsmann for Fremskrittspartiet, og har hatt gleden av å
være det i snart to år. Det er ingen lokalpolitikere i Frem­
skrittspartiet som har kommet til meg, som er finanspoli­
tisk talsmann, for å fortelle at de er uenig i Fremskrittspar­
tiets økonomiske politikk. Jeg konstaterer at programmet
som vi gikk til valg på ved stortingsvalget 2005, på nesten
samtlige områder faktisk var enstemmig vedtatt av vårt
landsmøte. Det forholder jeg meg til, og det forholder helt
sikkert også representanten Kielland Asmyhr seg til når vi
diskuterer disse spørsmålene også i denne sal.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Jan Tore Sanner (H) [11:11:00]: Denne våren har
vært preget av noen store debatter. Den viktigste av dem
knytter seg til det faktum at vi er i ferd med å undergrave
livsgrunnlaget til våre etterkommere, og til behovet for
tiltak som kan bidra til å redusere utslippene av klimagas­
ser.
Den andre går på behovet for å styrke kvaliteten i el­
dreomsorgen og å rette opp de dramatiske kuttene Regje­
ringen har gjort i tilbudet ved de privat rehabiliteringsin­
stitusjonene.
Den tredje knytter seg til Regjeringens manglende vil­
je til å investere i morgendagens velferd -- i selve gullåret
2007 velger Regjeringen å kutte i høyere utdanning og å
ta et hvileskjær innenfor forskningen.
Den fjerde debatten dreier seg om overoppheting av
økonomien -- mangel på arbeidskraft og derav stigende
rente.
Revidert nasjonalbudsjett har vært en stor skuffelse
-- ingen miljøtiltak som kunne varsle starten på den miljø­
politiske snuoperasjonen som de fleste av oss mener at vi
må igjennom, ingen tiltak som kan løfte kvaliteten i om­
sorgen, og Regjeringen sitter bare og ser på at det legges
ned 85 000 behandlingsdøgn ved de private opptrenings­
institusjonene. Det kuttes fortsatt i forskningen, og Regje­
ringen overlater til Norges Bank å stramme inn gjennom
høyere rente.
Hver gang det rettes kritikk mot Regjeringens mang­
lende handlekraft, får vi høre den samme platen om at det
er den forrige regjeringens skyld. Nå er det på høy tid at
Stoltenberg­regjeringen begynner å ta ansvar for egen po­
litikk.
Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i finansko­
miteen har vært en nesten enda større skuffelse -- ingen,
absolutt ingen, vilje til å vurdere innspill og forslag fra
opposisjonen eller fra dem som har vært på høring. Regje­
ringspartiene er fullstendig passive. Ja, selv når en samlet
opposisjon fremmer krass kritikk mot Regjeringen, f.eks.
når det gjelder løftebruddet knyttet til industrikraftregi­
met, møtes vi ikke av annet enn en mur av taushet.
Det er som å bokse i bomull -- ingen respons, ingen
motstand, ingen argumenter. Det virker nesten som om
Regjeringen opplever Stortinget som noe litt unødvendig.
Ja, de har jo flertall. Men på veien forsvinner den åpne de­
mokratiske debatten og samspillet i parlamentet. En fler­
tallsregjering kan velge å opptre så arrogant overfor Stor­
tinget, men særlig klokt er det ikke.
Miljøproblemene starter med mine og dine hverdagsli­
ge valg. Det betyr at løsningen også ligger i den enkeltes
adferd. Det er når folk stiller krav om miljøvennlige biler
og energikresne produkter, at bedriftene begynner å pro­
dusere disse. Det er i samspillet mellom ambisiøse poli­
tiske mål og virkemidler som spiller sammen med næ­
ringslivet og folks valg, at resultatene kommer. Markeds­
økonomien er et kraftfullt virkemiddel som kan brukes i
miljøets tjeneste.
Høyre vil trappe opp forskningen innenfor klimaforsk­
ning, vi vil redusere avgiftene på miljøvennlige biler, vi
vil bygge krysningsspor for å få mer gods fra vei til jern­
bane, og vi foreslår sammen med Venstre en støtteordning
for klimakommuner -- kommuner som sammen med næ­
ringslivet gjennomfører tiltak som får ned de lokale ut­
slippene av klimagasser. Høyres forslag blir -- jeg holdt på
å si selvsagt -- nedstemt av regjeringspartiene.
Det er ingen tvil om at det finnes utfordringer, og noen
av dem er store. Høyres svar er å satse på menneskene, på
mennesker som står på hver eneste dag på jobb, hjemme
og i fritiden, for å skape sin egen fremtid og bety noe for
andres. Det er mennesker som skal finne løsningene på
klimautfordringene som truer livsgrunnlaget til milliarder
av mennesker. Det er mennesker som skal hjelpe de man­
ge som har falt utenfor, til å få en ny sjanse til å yte og bety
noe for seg selv og for andre. Og ikke minst, det er men­
nesker som skal utvikle velferdssamfunnet og de offentli­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3733
2007
ge tjenestene, slik at vi kan innfri økende behov og stigen­
de forventninger i fremtiden.
Derfor vil Høyre satse mer på menneskene, på barna
våre ved å utvide skoledagen med flere matematikktimer,
på studentene våre ved å øke støtten til universiteter, høy­
skoler og forskning, på omsorgsarbeiderne ved å gi større
muligheter for etter­ og videreutdanning. Flere ufaglærte
må få muligheten til å bli faglærte. Flere hjelpepleiere må
få muligheten til å bli sykepleiere. Vi får mer kvalitet i
omsorgen når vi satser mer på de menneskene som jobber
i omsorgen.
Høyre vil ha et løft for rehabilitering. Det handler om
å gjøre veien tilbake til et verdig liv og arbeid kortere for
dem som har blitt utsatt for ulykke, for dem som har vært
gjennom en alvorlig sykdom, eller for dem med ruspro­
blemer.
Det legges ned rehabiliteringsplasser over hele landet.
Plasser legges ned ikke fordi de er dårlige, men fordi de
er private. Pasientene får mange steder et dårligere tilbud
og et mindre mangfoldig tilbud.
Det er selvsagt ikke mulig å kaste om på et budsjett
midt i året, men Høyre peker ut en annen vei. Vi tar små
skritt i retning av mer kunnskap i skolen og bedre kvalitet
i omsorgen, og vi legger til rette for mer trygghet i lokal­
samfunnet ved bl.a. å foreslå mer penger til politiet.
Vi opplever en forbruksvekst og en utgiftsvekst som
burde bekymre finansministeren. For første gang siden
1987 er nå husholdningenes samlede sparing negativ. Det
betyr at husholdningenes samlede boliginvesteringer er
fullt ut lånefinansiert. I tillegg lånes det for å finansiere
forbruk, og den offentlige utgiftsveksten er for første gang
siden 2002 høyere enn veksten i Fastlands­BNP.
Når Kristin Halvorsen legger frem et ekspansivt bud­
sjett i dagens situasjon, og ikke ønsker å gjennomføre re­
former som kan gi mer arbeidskraft, fraskriver hun seg an­
svaret for den økonomiske utviklingen og overlater til
Norges Bank å dempe konjunkturene gjennom høyere
rente.
Høyre er opptatt av å få de gode tidene til å vare lenger.
Vi mener at det er behov for mer tilbudssidepolitikk, re­
former som gjør at vi kan øke vekstevnen i økonomien, og
vi mener at det er behov for et noe strammere økonomisk
opplegg. Det er selvsagt begrenset hva som er mulig å få
til i løpet av et par korte uker midt i året, men vi peker ut
en annen retning.
Høyre har klart å stramme til med over 700 mill. kr
gjennom bl.a. å redusere veksten i offentlig administra­
sjon, noe lavere overføringer til landbruket og 1 pst. høy­
ere matmoms.
Jeg registrerer at enkelte har liten tro på Høyres forslag
om å stimulere til sparing, og at det vil bidra til at folk spa­
rer mer. Jeg frykter imidlertid at Regjeringens forslag om
å fjerne private pensjonsspareordninger og økt formues­
skatt vil føre til at folk sparer mindre og forbruker mer. I
andre europeiske land gis det omfattende skattefordeler
ved privat pensjonssparing. Mange av disse landene har
en betydelig høyere privat sparing enn vi har i Norge. Jeg
har tro på at en offensiv politikk for økt privat sparing vil
bidra til å dempe veksten i det private forbruket.
En innstramming på i overkant av 700 mill. kr i revi­
dert nasjonalbudsjett har isolert sett en begrenset effekt på
renten. Men i kombinasjon med en aktiv politikk for å øke
tilbudet av arbeidskraft, både gjennom arbeidsinnvand­
ring og ved å få flere fra trygd til arbeid, og økte skatte­
fordeler ved privat pensjonssparing og strukturtiltak som
øker vekstevnen i økonomien, mener jeg at Høyres alter­
nativ er bedre tilpasset både de kortsiktige og de langsik­
tige utfordringene i økonomien.
TV 2 kunne i forrige uke fortelle at statsministeren lo­
vet pensjonistene at Regjeringen skulle fjerne avkortin­
gen i pensjon for pensjonister som arbeider -- ja, han sa at
det skal skje «så fort som mulig». Han så pensjonistene
inn i øynene, og han fikk trampeklapp i retur. I går sa ar­
beidsminister Bjarne Håkon Hanssen at «så fort som mu­
lig» er i 2010 -- faktisk nesten et år etter at denne Stolten­
berg­regjeringen mest sannsynlig har gått av. Ja, da skal
man gjennomføre et forslag som statsministeren lover
skal gjennomføres så fort som overhodet mulig. Det sier
alt om Regjeringen, om løftebrudd og handlingslammel­
se. Ja, det går rett og slett ikke an å opptre så uanstendig i
møte med velgerne.
Jeg er glad for at de ikke­sosialistiske partiene står
sammen. Vi fremmer forslag hvor vi ber Regjeringen om
å oppfylle statsministerens løfte. Stemmes forslaget ned i
dag, forsvinner den siste rest av Regjeringens troverdig­
het.
Jeg vil ta opp de forslagene hvor Høyre er forslagsstil­
ler eller medforslagsstiller, med unntak av Høyres forslag
nr. 63, som erstattes av et fellesforslag fra de ikke­sosia­
listiske partiene, forslag nr. 103.
Videre tar jeg også opp forslag nr. 106, som ved en in­
kurie har blitt formulert litt klønete, for å si det sånn -- det
gikk litt fort -- så det forslaget skal endres til:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp statsminister
Jens Stoltenberg sitt løfte til landsmøtet i Norsk Pen­
sjonistforbund om «så fort som mulig» å fjerne avkor­
tingen i pensjon for 67­70­åringer som arbeider. Det
forutsettes at forslaget får virkning fra 1. januar 2008.»
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Alf E. Jakobsen (A) [11:21:56]: Høyre, og ikke
minst finanspolitisk talsmann, Jan Tore Sanner, skryter av
sine 122 mill. kr i innstramming og proklamerer, så vidt
jeg kunne se på VG Nett, at Regjeringens opplegg vil gi
et rentesjokk. La oss nå se litt på det som Høyre foreslår.
157 mill. kr er salg av eiendom, som ikke har innstram­
mende effekt.
Så foreslår Høyre å fjerne sjokoladeavgiften fra 1. de­
sember 2007. Men Høyre legger ikke inn noen proveny­
virkning av dette forslaget. Det er i alle fall et sted mellom
90 og 100 mill. kr. Da er det ikke så veldig mye igjen.
Er det slik å forstå at Høyre forutsetter, for å makte å
dekke opp sine egne budsjetter, at det ikke skal selges sjo­
kolade i desember? Kan Høyre bekrefte at de ikke tror det
ikke kommer til å bli solgt sjokolade i desember? Hvor­

2007
3734 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
dan skal de få det til? Har de kontakt med noen andre
makter enn det vi har?
Presidenten: Det skal vi få høre nå.
Jan Tore Sanner (H) [11:23:04]: Jeg registrerer at
arbeids­ og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen var ute
i Dagens Næringsliv for noen dager siden og skrøt på seg
at arbeidsinnvandringen til Norge innebærer at vi har
1,5 pst. lavere rente enn det vi ellers ville ha hatt. Når
Høyre da legger frem helhetlige forslag som både vil
innebære mer arbeidskraft gjennom arbeidsinnvandring,
flere fra trygd til arbeid, arbeidsstimulerende skattelettel­
ser, strukturtiltak som øker vekstevnen i norsk økonomi,
tiltak som øker sparestimulansen, og i tillegg strammer
noe inn i finanspolitikken, er det opplagt at det vil ha en
virkning på presset på renten. Men Bjarne Håkon Hans­
sen skryter på seg 1,5 pst. på grunn av arbeidsinnvandrin­
gen til Norge. Så man må se på helheten i vårt opplegg.
Jeg var i mitt innlegg tydelig på at en innstramming på
i overkant av 700 mill. kr isolert sett har en begrenset ef­
fekt. Men det må ses i sammenheng med de strukturtilta­
kene som Høyre også legger opp til, som vil bidra til å øke
vekstevnen i økonomien. Det vil føre til en bedre økono­
misk utvikling, på både kort og lengre sikt.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:24:22]: Høyre fore­
slår i revidert å stramme inn AFP­ordningen for å flere
62­ og 63­åringer til å stå i arbeid. Som representant for
gruppa som ubehagelig raskt nærmer seg den alderen, har
jeg en viss forståelse for dette målet. Jeg mener at vi frem­
deles har en del å bidra med.
Men det som får meg til å ta opp temaet i replikken, er
måten Høyre gjør dette på. AFP­avtalen er en ordning
som er framforhandlet av arbeidslivets parter, med delta­
kelse fra staten. Er Høyre av den oppfatning at inngåtte
avtaler kan brytes av den ene parten, uten forutgående for­
handlinger?
Jan Tore Sanner (H) [11:25:05]: Dette tok vi opp al­
lerede da AFP­avtalen ble forlenget for et par år siden. Vi
mener at i den situasjonen vi er i nå, har vi behov for mer
arbeidskraft. Vi vet at det er en del 62­ og 63­åringer som
blir skviset ut av arbeidsmarkedet på grunn av AFP­ord­
ningen. Dersom vi kunne heve aldersgrensen eller gjøre
nåløyet litt trangere for 62­ og 63­åringer, ville vi fått mer
arbeidskraft. Vi vet jo at en del av dem som går av med
AFP, etter et år eller to egentlig ønsker at de hadde forblitt
i arbeid. Så Høyres ønske er at vi skal prøve å holde den
eldre arbeidskraften noe lenger i arbeidslivet, og det er
også grunnen til at vi ønsker å fjerne avkortingen i pensjo­
nen, ikke i 2010, men så fort som mulig, slik at vi også
kan motivere den gruppen til å arbeide.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:26:09]: Representan­
ten Sanner bruker mange sterke ord. Revidert er en stor
skuffelse. Samtidig tør Høyre å forandre på hele 722 mill. kr
ved reduksjoner over statsbudsjettet, derav 672 mill. kr i
mindre inntekter til gårdbrukerne, som har en vedtatt avtale.
Det legges fra Høyres side vekt på klimaet. For oss i
Senterpartiet betyr det bl.a. mindre eksos og mer fornybar
energi. Fornybar energi får en gjennom bl.a. fotosyntesen,
og det er det jordbrukeren som skal framskaffe. Det er
ikke mye nytt.
Ellers er Høyres hovedlinje i budsjettet lavere rente
som følge av deres forslag. Dagens Næringsliv skriver:
«Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner skal ha
poeng for frekkhet.» Representanten snakker om løfte­
brudd og handlingslammelse. Det er kjekk prat. Men hva
sier representanten Sanner til tittelen på lederartikkelen i
Dagens Næringsliv 8. juni, «Høyres renterot»? Er det
usant?
Jan Tore Sanner (H) [11:27:22]: Det kan man lese i
Dagens Næringsliv i dag, hvor jeg besvarer den artikke­
len. Jeg synes det er interessant at Lundteigen bruker blå­
russavisen -- som han ellers pleier å stemple den som --
som sannhetsvitne.
Jeg har i flere innlegg nå fått frem helheten i Høyres
opplegg, hvor det er strukturtiltak, mer arbeidskraft og et
noe strammere opplegg, som vi mener samlet sett gir et
bedre opplegg.
Det slår meg at hver gang Lundteigen tar en replikk,
dreier det seg om landbrukspolitikk. Tenk om han kunne
engasjere seg litt mer for de aller fattigste i Norge. Høyre
legger frem et omfattende tiltak for å bekjempe fattigdom
i Norge. Vi legger frem omfattende forslag for å starte den
miljøpolitiske snuoperasjonen i Norge. Men vi møtes med
en mur av taushet fra regjeringspartiene, inkludert Lund­
teigen.
Tenk om vi kunne hatt litt dialog om noen av de hoved­
utfordringene som Norge står overfor. Men der møtes vi
med taushet og arroganse og liten vilje til samarbeid fra
regjeringspartiene i Stortinget.
Torgeir Micaelsen (A) [11:28:34]: Jan Tore Sanner
brukte noen av minuttene sine til å snakke om klima. Det
er jeg glad for. Jeg er glad for at Høyre nå ser ut til å kom­
me på offensiven også i den debatten. Et av tiltakene han
nevnte er billigere miljøvennlige biler. Så vidt jeg vet, har
det vært sånn at det bilavgiftssystemet vi la om ved nyttår,
fungerer som det skal. Gjennomsnittsutslippet fra gjen­
nomsnittsbilen går ned. Det er veldig bra.
Problemet til Høyre er at de har lovt velgerne at bilene
skal bli mye billigere. Jeg har et oppslag her, med et svært
pent bilde av avgiftspolitisk talsmann Peter Skovholt Git­
mark, som for et år siden, da vi la fram bilpakken vår, sa
om bilavgiftene: «Vi må sette ned bilavgiftene med minst
tre milliarder kroner.»
Meg bekjent har Høyre i statsbudsjettet for i år og i re­
vidert sammenlagt satt ned bilavgiftene med litt i under­
kant av 300 mill. kr. Kan Sanner forklare det norske folk
hvor de resterende 2,7 milliarder kr i nedsatte bilavgifter
har havnet?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3735
2007
Jan Tore Sanner (H) [11:29:44]: Det er jo interes­
sant at slike spørsmål fremsettes fra regjeringspartier som
løper som rotter fra et synkende skip fra sine valgløfter.
Vi tar skritt i riktig retning, og vi reagerte på at Regje­
ringen økte avgiften på de mest miljøvennlige bilene,
flexifuelbilene, i statsbudsjettet for 2007. Over halvparten
av flexifuelbilene selges av Saab, og for dem gikk avgif­
ten opp fra 10 000 kr til 90 000 kr. Jeg har tro på markeds­
økonomien og folks hverdagsvalg som et kraftfullt virke­
middel for å løse miljøproblemene. Men da må vi som po­
litikere spille på lag med forbrukerne. Da må vi sørge for
at de miljøvennlige bilene blir billigere. Og jeg kan love
Micaelsen at Høyre kommer til å følge opp også i de kom­
mende statsbudsjett for å gjøre de miljøvennlige bilene
billigere, slik at vi kan starte en helt nødvendig
miljøpolitisk snuoperasjon.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ble brukt
et meget dårlig parlamentarisk språk for å karakterisere
medrepresentanter.
Heikki Holmås (SV) [11:31:05]: Ja, det å kalle oss
rotter får jo være Jan Tore Sanners greie.
Hvis jeg f.eks. hadde stilt opp i en arrogansekonkur­
ranse med Jan Tore Sanner, så tror jeg at jeg hadde tapt
hver eneste gang herfra og inn i evigheten. Det tror jeg er
bevist av Jan Tore Sanner i replikkrunden som nå har
vært.
Når man som finanspolitisk talsperson med høy sigar­
føring går ut og sier at vårt alternative statsbudsjett kom­
mer til å føre til at renten går ned, da forutsetter det -- i
hvert fall ville jeg gjort det som mottaker av budskapet --
at man har noen referanser og godt faglig belegg å vise til.
Per Olaf Lundteigen henviste til Dagens Næringsliv. Og i
Klassekampen i dag sier Hallvard Bakke -- han er jo en
gammel arbeiderpartimann -- at «Høyres Jan Tore Sanner
har frekkhetens nådegave». Fra ytterste venstre til det
mest markedsliberalistiske påpeker man altså det som lig­
ger fra Jan Tore Sanner, og jeg spør: Kan han dokumente­
re dette faglig på noen som helst måte?
Jan Tore Sanner (H) [11:32:21]: Da Regjeringen la
frem sitt reviderte nasjonalbudsjett, gikk flere økonomer
ut og sa at dette ville føre til økt press på renten. Visesen­
tralbanksjef Jarle Bergo mente at budsjettpolitikken had­
de blitt mer ekspansiv enn antatt.
Høyre legger frem forslag hvor vi reduserer noe på ut­
giftsveksten, men jeg mener at viktigere enn det er det at
vi øker arbeidstilbudet, og at vi gjennomfører strukturre­
former som vil øke vekstevnen i norsk økonomi. Jeg re­
gistrerer at arbeidsministeren var ute og sa at arbeidsinn­
vandringen har ført til 1,5 pst. lavere rente enn det vi ellers
ville hatt. Da er ikke jeg i tvil om at vårt forslag vil bidra
til å dempe rentepresset.
Men når vi snakker om arroganse: Det som jeg har tatt
opp, er at når Stortingets finanskomite bruker én måned
på å diskutere revidert nasjonalbudsjett, kommenterer
ikke regjeringspartiene en eneste merknad fra opposi­
sjonspartiene. Man viser overhodet ikke vilje til samar­
beid og lytter ikke til våre forslag, verken når det gjelder
fattigdom, miljø eller noen av de andre ideene vi har spilt
inn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heikki Holmås (SV) [11:34:05]: For fem år og fire
dager siden ble barnehageforliket inngått. Alle skulle få
rett til barnehageplass til nedsatt pris. Soria Moria­erklæ­
ringen fulgte det opp. Og tallenes tale fem år og fire dager
etterpå er klokkeklar: Fra budsjettåret etter at et enstem­
mig storting inngikk barnehageforliket er det bygd 71 000
nye heldags barnehageplasser, og 46 000 nye barn får bar­
nehageplass i løpet av året. Totalt regner vi med at drøyt
251 000 barn går i barnehage ved utgangen av 2007. Bare
etter at vår regjering overtok, er det blitt bygd formidable
38 900 barnehageplasser. Det er også sånn at i revidert na­
sjonalbudsjett i år legger vi opp til en økning i anslaget
over barnehageutbygging fra drøyt 19 000 barnehageplas­
ser opp til 22 500.
Dette er en formidabel satsing. Dette er noe vi er stolte
over å ha fått anledning til å være med på å ta initiativ til,
og vi merker oss at flere av de partiene som i sin tid var
med på å inngå denne enstemmige avtalen, i dag -- og tid­
ligere -- løper fra den inngåtte avtalen ved bl.a. å øke bar­
nehageprisen. Og jeg merker meg at Jan Tore Sanner fra
Høyre overhodet ikke anslår betydningen for arbeidstil­
budet av at han og Høyre øker barnehageprisen med 300
kr i måneden. Men en skal ikke være Einstein for å forstå
at dyrere barnehageplasser betyr at færre mennesker vil
benytte seg av tilbudet og dermed muligheten til å gå ut i
arbeidslivet.
For å gi foreldre en reell valgfrihet var det et kjempe­
viktig krav at vi senket barnehageprisen. Den må videre
ned. Dette gjør vi i kommune etter kommune. I Beiarn
har SV­eren Frigg­Ottar Os fått til gratisbarnehager, og
det har ført til at alle barn i kommunen går i barnehage,
og har sørget for at flere gjør det. I Oslo utvider vi for­
søkene med gratis barnehagetilbud. Vi sørger for at flere
av dem som har mest behov for det, kommer i barneha­
ge. Dette er viktig for oss. Dette er et av de viktigste
valgløftene til SV, og vi innfrir. Hver eneste gang vi leg­
ger fram et budsjett, sørger Regjeringen for at dette store
velferdsprosjektet som vi har lagt opp til, faktisk blir
innfridd. Det er jeg stolt av, og det er jeg og Regjeringen
enig om er en viktig satsing.
Det er veldig mye positivt å spore av satsinger i dette
budsjettet. Vi får til satsingen på frukt og grønt. Vi innfø­
rer altså frukt og grønt i alle skoler som har ungdomssko­
le. Vi gjør forsøk med heldagsskole, både med gratis sko­
lemåltid noen steder og med utviding av timetall, fordi vi
mener dette er det viktigste for å videreføre det vår regje­
ring har grepet fatt i, nemlig at en av de største utfordring­
ene for skolen som følge av fire år med Høyre­skole og
mange år med en skolepolitikk som ikke har fungert godt
nok, er et frafall i videregående skole som har vært uro­
vekkende høyt. Innen yrkesfaglige studieretninger i noen
av de nordligste fylkene har vi frafall på rundt 50 pst. og
oppover. Dette gjør vi noe med med en satsing på rådgiv­

2007
3736 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
ning. Vi gjør noe med det ved satsingen med hensyn til å
gripe fatt i folks tidlige læringsprosesser.
Vi har en stor satsing på miljøvern, og jeg syns nok at
det er ganske fascinerende å høre på Høyre, for -- det er
også blitt tatt opp i Dagens Næringsliv -- de fikk ikke, før
de forlot regjeringskontorene, innført et omsetningspå­
bud. Nå kommer vi med et forslag til omsetningspåbud i
det budsjettet vi legger fram, som er mer ambisiøst enn
det noe parti i opposisjonen har fremmet forslag om tidli­
gere. Vi vil sørge for å få på plass 5 pst. omsetningspåbud
i 2009. Så vidt jeg husker, var Venstres forslag tidligere på
2 pst., og 4 pst. i 2010. Vi kommer altså med en opptrap­
ping som starter med en gang. Dette er en storstilt satsing
på klima og reduksjon av CO 2 . Derfor synes jeg kritikken
fra Jan Tore Sanner faller på sin egen urimelighet.
Den økonomiske situasjonen er slik at arbeidsløsheten
etter at vi overtok, er halvert. Det er slik at vi har fått til at
vi har den laveste arbeidsløsheten som vi har hatt i løpet
av de siste 20 årene. Dette er vi stolt av, og det at vi opp­
rettholder den høye satsingen på arbeidsmarkedstiltak,
gjør at vi kan klare å få en del av de menneskene som tid­
ligere har vært langtidsarbeidsløse, til å komme tilbake til
arbeidslivet. Vi er den første regjeringen som legger fram
et budsjett som ligger under handlingsregelen, og sender
dermed ut et tydelig signal til markedet og andre som hø­
rer på, at vi har tenkt å føre en politikk og ha kontroll over
økonomien.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [11:39:38]: Representanten
Heikki Holmås brukte mye av sitt innlegg til å fortelle
hvor flinke SV er på barnehagepolitikk, og det var dette
de brukte mye av tiden sin på i siste valgkamp -- at det
skulle bli full barnehagedekning.
Jeg kommer fra Buskerud. En av de verste kommunene
i Buskerud når det gjelder barnehagedekning, er Nedre
Eiker, som styres av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti. Der vokser køene for våre smårollinger, som
kommer i barnehagekø. Når vi ser på nabokommunen,
Drammen, som styres av Fremskrittspartiet og Høyre, av­
skaffer vi barnehagekøene. Jeg siterer finansministeren,
som ifølge Drammens Tidende har sagt i TV 2­nyhetene:
«De fortvilte småbarnsforeldre som nå synes det
går for tregt i egen kommune, de bør jo ha det høyt
oppe på listen når de bestemmer seg for hvem de skal
velge til høsten.»
Er Heikki Holmås' råd til fortvilte småbarnsforeldre i
Nedre Eiker det samme?
Heikki Holmås (SV) [11:40:43]: Svaret på det er ja.
Man er nødt til å sørge for å stemme på de partiene som
innfrir løftene de har gitt. Jeg kjenner ikke til situasjonen
i Nedre Eiker i detalj, men jeg kjenner jo til situasjonen i
denne byen, Oslo. Vi har her de største barnehagekøene i
landet. Det er ingen tvil om at byrådet, der Fremskritts­
partiet og Høyre styrer, lovet full barnehagedekning innen
valget i 2007, altså innen august år. Vi ser veldig klart at
det har man absolutt ikke klart å innfri i det hele tatt. Det
er bare én eneste årsak til dette -- man har kommet for tregt
i gang med denne viktige, store satsingen med å bygge ut
barnehager. Det første året Fremskrittspartiet, sammen
med Høyre, styrte her i Oslo, hadde man vel en barneha­
geutbygging på rundt 300 plasser. Nå har man en stor bar­
nehageutbygging. Men den virkelig store satsingen skjed­
de først etter at vi fikk en regjering som mente alvor med
å nå målet om full barnehagedekning, nemlig den rød­
grønne regjering, vår regjering.
Svein Flåtten (H) [11:41:59]: Representanten Holm­
ås snakket mye om barnehager, som han sier er et av de
viktigste valgløftene. Vi hørte ikke noe om det andre vik­
tige, nemlig fattigdomsbekjempelsen.
Representanten Skovholt Gitmark siterte i en replikk
til komitelederen tidligere i dag Fagrådet innen Rusfeltet,
som skriver på sine hjemmesider at det er de rusavhengige
som betaler prisen. Og videre at det er
«et historisk dårlig statsbudsjett, som blir fulgt opp av
et historisk dårlig revidert budsjett. Rusfeltet har gjen­
nom de foregående helseministere fått satt seg inntil
bordet, riktignok nederst, men Brustad skyver rusfel­
tet tilbake under bordet. Det bevilges ikke ei krone til
å starte en satsning som har vært bebudet i snart 2 år!».
Dette sitatet avfeide komitelederen som uriktige pre­
misser og uriktige konklusjoner. Har representanten
Holmås den samme arrogante holdning til dem som sitter
nederst ved bordet?
Heikki Holmås (SV) [11:42:59]: Nei. Jeg mener at
vi har jobbet bra, men at vi har ingen grunn til å være for­
nøyd før vi har avskaffet fattigdom her i Norge. Jeg tror
det er riktig å si at det mange av de folkene som er tunge
rusmisbrukere, har å leve av, er sosialhjelp. Vi har forsøkt
å trappe opp denne sosialhjelpen ved å øke de veiledende
normene for sosialhjelpssatsene. Vi har økt barnetillegget
for en del forskjellige ytelser. Vi har sørget for at arbeids­
løsheten går ned, som er et viktig bidrag til å sørge for at
flere mennesker ikke blir fattige. Vi kommer med en del
universelle ordninger, f.eks. frukt og grønt i skolen. Vi vet
at den forrige ordningen som gjaldt i flere år, hadde en
veldig skjev sosial profil.
Når det gjelder rusfeltet, er det ingen tvil om at vi har
en stor satsing der, og vi følger opp opptrappingsplanen
innen psykiatrien, som et bredt flertall i Stortinget har gått
inn for. Det at vi kommer til å legge fram en handlings­
plan på rusfeltet, viser at dette er ting vi griper fatt i -- og
ikke glem kommuneøkonomien og styrkingen av den.
Laila Dåvøy (KrF) [11:44:16]: I de to siste budsjett­
debattene har jeg stilt spørsmål til representanten Holmås
om situasjonen for ruspasienter. I begge tilfeller henviste
representanten til det som skulle komme, en ordentlig
oppgradering, en satsing, en opptrappingsplan. Situa­
sjonen på russektoren etter at SV har sittet i regjering i
snart to år, er en sterk forverring. Stadig yngre barn går i
belastede miljøer. Det har vært en nesten like stor rekrut­
tering til rusmiljøet i Oslo de fire første månedene i år som
i hele fjor. Helsetilsynet alarmerer: Det er her en ensidig

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3737
2007
satsing på medikamentell og poliklinisk behandling, kor­
tere langtidsbehandling, mangel på sammenheng i tjenes­
tene, antallet rehabiliteringsplasser reduseres, og mange
blir ikke definert som rettighetspasienter som skulle blitt
det. Det er mange som er alvorlig bekymret.
Det eneste organisatoriske grepet Regjeringen har tatt,
er å legge til rette for 100 nye pol, i tillegg til en satsing på
50 mill. kr, og litt mer i fjor. Mitt spørsmål er: Hvorfor er
ikke handlingsplanen for rusfeltet kommet? Jeg vet hva
Regjeringen har prøvd å gjøre, men hvorfor er den ikke
kommet?
Heikki Holmås (SV) [11:45:21]: Jeg har ikke noe
godt svar på det, annet enn å si at den kommer, for dette
handler om å gjøre noe med rusproblemene til de folkene
som er aller mest utslått. Det er veldig, veldig viktig. Jeg
mener at den jobben vi har gjort i forhold til å sørge for å
ruste opp kommuneøkonomien, f.eks. i en by som Oslo
gjør at man har mer penger til å drive et arbeid på alle mu­
lige fronter, og det er viktig å gripe fatt i dette i de kom­
munene som har de største utfordringene. Det er ingen tvil
om at Oslo er den kommunen i landet som har de største
utfordringene og har en god del de kan gjøre, og som det
er viktig at de prioriterer i arbeidet på rusfeltet.
Det er helt riktig, som representanten Laila Dåvøy sier,
at det handler om helheten i tilbudet. Vi kunne gjerne tatt
en diskusjon om organiseringen av rusomsorgen og sett
på hvordan de tingene ble endret på under den forrige re­
gjering. Vi hadde jo noen debatter der enkelte av oss gjer­
ne var litt uenig i alle deler av den omorganiseringen som
foregikk. Men jeg tror at dette er en debatt som vi er nødt
til å bruke mer tid på for å komme fram til det som er de
viktige tiltakene for å hjelpe de folkene som har ruspro­
blemer.
Lars Sponheim (V) [11:46:35]: I valgkampen for
snart to år siden var det veldig mange fra den rød­grønne
leir av politikere som lovte industrien politisk bestemte
kraftpriser og billig kraft. I det reviderte nasjonalbudsjet­
tet vi behandler i dag, sier Regjeringen i realiteten det
samme som den forrige regjering, at dette er det vanskelig
eller umulig å få til på grunn av EØS­bestemmelsene, og
at prisene må fastsettes i markedet og ikke i regjerings­
kontorene.
På onsdag hadde vi en usedvanlig sjelden konsentra­
sjon av testosteron foran Stortingsbygningen, man påstod
at politikerne manglet baller -- og det var vel særlig rød­
grønne politikere i denne sammenhengen. Men statsråden
har, ifølge avisene, lovt at løftene skal holdes. Er arbeidet
med å få politisk bestemte og lave priser for elektrisitets­
industrien noe representanten Holmås kommer til å prio­
ritere de neste månedene framover?
Heikki Holmås (SV) [11:47:27]: Hver gang repre­
sentanten Lars Sponheim er i salen, har vi jo en uvanlig
høy konsentrasjon av testosteron i salen, så vi er jo godt
vant. (Munterhet i salen)
Jeg vil gjerne henvise til det olje­ og energiministeren
har sagt i den saken i en pressemelding i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, og til det som ble sagt av ham
og næringsministeren i forhold til den demonstrasjonen
som var på onsdag, nemlig at dette er noe vi arbeider med,
og som vi har ambisjoner om å komme videre med. Vi
jobber med den saken. Jeg kommer til å være med på å bi­
dra til dette, for dette er noe vi har nedfelt i Soria Moria­
erklæringen, og som det er fattet vedtak om i mitt partis
organer.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at selv om man
blir ivrig, så er det kanskje litt ålreit å være litt balansert i
ordbruken.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:48:31]: Når det
gjeld ein konkurranse om arroganse, så veit eg ikkje kven
som ville ha vunne. Men når det gjeld ein konkurranse om
sjølvskryt, så trur eg at representanten Heikki Holmås
kjem veldig høgt på lista. Sjølvskryt skal ein som kjent
lytte til, for det kjem som regel frå hjartet. Det gjer det nok
i dette tilfellet òg. Det er nærast ikkje ein ting som denne
fortreffelege regjeringa ikkje greier å få orden på.
Når det gjeld arbeidsløysa, så går den ned, og
sysselsetjinga går opp, og det kjem av, ifølgje represen­
tanten Holmås, Regjeringas fortreffelege politikk. Men
når det derimot gjeld renteaukingane, så er det noko som
Regjeringa ikkje har noko ansvar for. Det kjem av den in­
ternasjonale høgkonjunkturen, som Regjeringa då sjølv­
sagt ikkje har noko som helst ansvar for. Det er litt vans­
keleg å sjå denne samanhengen. Så eg kunne godt tenkje
meg at representanten Holmås kunne forklare nærare:
Korleis har det seg at nedgangen i arbeidsløysa kjem av
Regjeringas fortreffelege politikk, mens renteoppgangen
ikkje kjem av Regjeringas politikk, at det er det utanfor­
liggjande årsaker til? Korleis har det seg at det eine har
Regjeringa skulda for, og det andre har ikkje Regjeringa
skulda for?
Heikki Holmås (SV) [11:49:58]: Jeg ønsker ikke å
delta i en konkurranse om selvskryt. Men jeg syns det er
viktig å få fram at en del av de løftene som vi har gitt, og
gir, følger vi faktisk opp i praktisk politikk. Barnehageløf­
tet, som er et av de viktigste løftene vi har gitt, følger vi
opp i praktisk politikk, og det syns jeg er viktig å si.
Men vi er ikke fornøyd -- og det syns jeg det er veldig
viktig å understreke -- for samfunnet vil hele tiden ha ut­
fordringer. Og som jeg sa tidligere til en av replikantene,
så er jeg ikke fornøyd med den situasjonen at vi har fattige
her i landet. Jeg er ikke fornøyd før vi har klart å avskaffe
fattigdommen.
Så til arbeidsløsheten og renten. Jeg er veldig glad for
at Fremskrittspartiet erkjenner at det er sammenheng
mellom arbeidsløsheten og renten, og at det også betyr,
regner jeg med, at Fremskrittspartiet slutter opp om poli­
tikken, når de tross alt har fått gjennomslag for den delen
av politikken som handler om å ha et inflasjonsmål for
sentralbanken som gjør at renten kommer til å normalise­
re seg på mellom 5 og 6 pst. Men jeg tror at det er forskjell
på det å la være å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og
det å gjøre det som nettopp vår regjering gjør.

2007
3738 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:51:27]: Jeg vet ikke
om finansministeren i sitt stille sinn av og til memorerer
det gamle ordtaket om at «det skal sterk rygg til å bære
gode dager». For de gode dagene, de er vitterlig nå, og det
er dagens politiske handlinger og kursangivelse som gir
politiske utfordringer om noen år -- på godt og vondt.
I revidert budsjett har Regjeringen fått drahjelp av en
økonomisk situasjon som er ganske enestående. Inntekte­
ne øker i milliardklassen, ulike selskap med offentlige ei­
erinteresser går så godt at utbyttene er rekordhøye, og ut­
giftene til folketrygden reduseres med over 2 milliarder
kr. I sum gir det nærmere 5 milliarder kr i pluss sammen­
lignet med vedtatt budsjett -- en drømmesituasjon -- i hvert
fall hvis en har en sterk rygg. For fristelsene ligger jo der,
oppgavene er mange, og det kortsiktige kan lett fortrenge
det langsiktige. De snart ti renteøkningene fra Norges
Bank på mindre enn to år minner oss om den langsiktige
utfordringen: å sørge for en balansert utvikling i norsk
økonomi, der bruken av oljepenger bidrar til en slik utvik­
ling -- og ikke motvirker den. I tråd med dette bør derfor
handlingsregelen nå brukes som tenkt, nemlig til å redu­
sere det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Her ligger
vel også hovedutfordringen framover: Hvordan bære de
gode dagene i budsjettpolitikken slik at vi ikke risikerer at
Bedrifts­Norge og de som sitter med høye boliglån, må
betale for manglende handlekraft -- eller skal vi heller si
motstandskraft -- fra politikernes side?
I vårt reviderte budsjett bruker vi ørlite mindre enn det
Regjeringen legger opp til, uten at jeg på noen måte skal
påstå at det vil gi seg utslag i en annen renteutvikling. Det
som imidlertid er viktig, er de signalene som samlet sett
gis når det gjelder budsjettårene framover.
Fra Kristelig Folkepartis side foretar vi endringer i
skatte­ og avgiftsopplegget, bl.a. med sterkere miljøsti­
mulanser. Vi gjentar vårt ønske om -- og behovet for -- et
miljøpolitisk samarbeid på tvers av blokkene.
Det er vel ingen som har ansett Kristelig Folkeparti for
å være spritens og tobakkens fremste våpendrager. Vi jus­
terer avgiftene på disse varene, om enn -- og det er viktig
å si -- i en langt mindre skala enn det enkelte har funnet
det for godt å opplyse allmennheten om.
Fra Kristelig Folkepartis side ønsker vi også å stimule­
re til økt sparing. Derfor legger vi inn igjen den individu­
elle pensjonssparingen med skattefradrag. Det kan også
gi en positiv effekt i økonomien samlet sett.
I en situasjon der vi har mangel på arbeidskraft, står
like fullt rundt 25 000 mennesker i kø for yrkesrettet att­
føring. Det er underlig at Regjeringen ikke benytter anled­
ningen til et krafttak på dette området. I stedet kuttes be­
vilgningen. Vi ser at arbeidstreningstilbud til rusmiddel­
misbrukere og dem som kommer ut av fengsel, blir lagt
ned. Det er en form for rød­grønn politikk jeg ikke skjøn­
ner meg på.
Kristelig Folkeparti foreslår i sitt reviderte budsjett en
styrking av familiepolitikken. Det gjør vi ved å styrke
pappapermisjonen med én uke, og ved å bedre kvinnelige
gründeres rettigheter i forbindelse med svangerskap og
fødsel. En styrking av studentbarnehagene og av familie­
vernet er også tiltak vi prioriterer i det reviderte budsjett,
i tillegg til å styrke den frivillige sektor, bl.a. når det gjel­
der skolesektoren og Frifond.
Regjeringens omsorgsmelding ble behandlet tidligere i
vår. Dessverre ble det ingen forpliktende plan, slik vi i
Kristelig Folkeparti hadde sett for oss hadde vært mulig å
få til. I revidert budsjett følger vi fra vår side opp, bl.a.
med en styrking av rehabiliteringsplassene og med et sti­
muleringstilskudd til eldresentrene.
Vi er også sterkt utålmodige når det gjelder russekto­
ren. Vi venter fortsatt på en lenge planlagt rusplan. Mange
rusavhengige ønsker behandling, men får det ikke. Mange
institusjoner har ledige plasser, men har ikke økonomi.
Her bør det skje noe -- og vi gjør noe i revidert budsjett.
Jeg vil også si at Opplysningsvesenets fond burde ha
vært behandlet på en helt annen måte. Her risikerer vi at
arbeidstakere får en dårligere situasjon, ved at bl.a. preste­
boliger ikke blir rehabilitert, noe de ellers kunne ha blitt.
Avslutningsvis: Vi i Kristelig Folkeparti opplevde at
det lå en form for invitasjon til et samarbeid i forbindelse
med revidert budsjett. Da kunne vi ha gjort noe for dem
som sliter med sine rusproblemer, og vi kunne ha gjort
noe med familievernet og helse­ og omsorgssektoren. Vi
må konstatere at det ikke var noe ønske om et slikt samar­
beid. Det synes vi er leit, ikke fordi vi absolutt må ha et
samarbeid med regjeringspartiene, men fordi det er en
lang rekke saker som hadde fortjent en bedre løsning enn
den det reviderte budsjettet gir.
Jeg tar med dette opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [11:57:06]: Det er et og et
halvt år siden Bondevik II­regjeringen la fram sitt siste
budsjett -- på lang tid, håper vi alle.
Det virker for oss som om det er 150 år siden. Derfor
har jeg lyst til å gjenta litt av historien fra den gangen.
Småbarnstillegget ble kuttet. Bevilgningene til SFO ble
kuttet. Egenandeler for eldre og uføre ble gjeninnført. Be­
vilgningene til attføringstiltak ble kuttet. En foreslo å fjer­
ne nettolønnsordningen for sjøfolk. En utvidet lønnsplik­
ten under permittering. Og det ble foreslått -- og vedtatt --
en skattelette på 12 milliarder kr.
Føler Kristelig Folkeparti seg bekvem med -- etter et og
et halvt år -- å leve stormann på andres penger?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:58:13]: Jeg vet ikke
hvis penger representanten Klungland refererer til. Det
ville vel i tilfelle være det norske folks. En har kanskje litt
ulikt syn på hvem som egentlig eier pengene rundt om­
kring.
Vi føler oss veldig bekvemme med det vi gjorde i
Bondevik II­regjeringen. Det la grunnlaget for en økono­
misk politikk som det rød­grønne flertallet nå kan nyte
godt av.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3739
2007
Som representanten Klungland utmerket godt vet, kan
denne regjeringen leve med oljeinntekter langt utover det
den forrige regjeringen kunne. Og jeg er ikke helt sikker
på om det er den rød­grønne regjeringens fortjeneste at ol­
jeprisen er som den er.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:59:09]: I dagens inn­
stilling siteres representanten Syversen med følgende:
«Dette medlem vil understerke betydningen av bar­
nehage som arena for språkopplæring. Dette er særlig
viktig for barn med minoritetsbakgrunn.»
På bakgrunn av dette foreslår Kristelig Folkeparti å
innføre gratis kjernetid i barnehagene for barn over tre år,
dersom foreldrene mottar kontantstøtte.
Jeg støtter fullt ut representanten Syversens understre­
king av barnehagenes betydning for språkopplæring for
og integrering av barn med minoritetsbakgrunn. Det jeg
reagerer på, er at dette kun skal gjelde barn av foreldre
som mottar kontantstøtte. Hvorfor skal ikke barn som
ikke har småsøsken, eller som har småsøsken som går i
barnehage, få tilbud om gratis kjernetid, når vi er enige
om hvor viktig dette er nettopp for språkopplæring og in­
tegrering?
Hans Olav Syversen (KrF) [12:00:03]: Jeg tror det
må være en misforståelse når det gjelder det som repre­
sentanten Lund Bergo har lest. Vi støtter det som Regje­
ringen har foreslått om gratis kjernetid i særskilte områ­
der, som representanten Lund Bergo var innom, for å styr­
ke språkopplæringen. I tillegg er det viktig at også de som
ikke går i barnehage, får språkopplæring. For å hindre en
eventuell effekt av at noen ikke går i barnehage fordi det
mottas kontantstøtte for andre, har vi foreslått det som vi
har gjort. Men det kommer ikke istedenfor noe, det kom­
mer i tillegg.
Lars Peder Brekk (Sp) [12:01:02]: Representanten
Hans Olav Syversen understreker i sine merknader at
Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag vil inne­
bære en marginalt bedre balanse enn Regjeringens for­
slag, en innsparing på 80 mill. kr. Det er etter min mening
en veldig presis beskrivelse. Jeg synes det tjener Kristelig
Folkeparti til ære at man ikke arrogant overser virkninge­
ne av egen politikk, som enkelte andre i denne salen gjør
i dag.
Men så uttrykker Kristelig Folkeparti videre bekym­
ring for renteutviklingen framover gjennom følgende for­
mulering:
«(...) dersom en skal unngå enda raskere rentestig­
ning i tiden framover enn det både Regjeringen og
markedsaktører har lagt til grunn tidligere, må Regje­
ringen legge fram et statsbudsjett for 2008 hvor det
strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet stiger
mindre.»
Mitt spørsmål til representanten Syversen er om ikke
Kristelig Folkeparti selv har et ansvar for å legge fram for­
slag for å bedre balansen i økonomien. Det er iallfall sær­
deles positivt at Kristelig Folkeparti her uttrykker stor
støtte til Regjeringens evne til å styre norsk økonomi. Hva
er Kristelig Folkepartis egne forslag?
Hans Olav Syversen (KrF) [12:02:08]: Nå referer­
te jo representanten Brekk til hva vi foreslår i revidert
budsjett. Å komme med hva vi vil foreslå i ordinært bud­
sjett for 2008, er litt tidlig, all den tid vi er der vi er på året.
Vi kjenner ikke Regjeringens forslag til budsjett.
Det jeg tror er viktig, er at Regjeringen av hensyn til
marked og renteutvikling understreker at man vil ha et
budsjett som er såpass stramt at vi ikke får noen renteut­
vikling som går i en høyere bane enn det vi ellers kunne
forventet. For får vi det, tror jeg representanten Brekk og
jeg vil være enige om at de som vil lide under det, vil være
norsk næringsliv og enkeltpersoner og familier med høye
boliglån. Jeg håper at både Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti har en felles interesse av at så ikke skjer.
Så kan jeg love representanten Brekk at vi i vårt alter­
native budsjett skal sørge for å føre en økonomisk politikk
som ikke bidrar til høyere rente enn det som er nødvendig.
Alf E. Jakobsen (A) [12:03:23]: Jeg vil bare innled­
ningsvis si at jeg tror nok både Kristelig Folkeparti og
Hans Olav Syversen innser at det er forskjell på å være i
posisjon og i opposisjon.
Så har jeg lyst til å yte Kristelig Folkeparti den aner­
kjennelse at på mange måter er Kristelig Folkeparti et par­
ti som står regjeringspartiene nært, både når det gjelder
fellesskap og ikke minst når det gjelder å ha oppmerk­
somhet rettet mot dem som har et bistandsbehov i det
norske samfunnet. Med bakgrunn i det forbauser det meg
-- og det forbauser meg stort -- at Kristelig Folkeparti har
et forslag om å redusere dagpengeplikten ved permitte­
ring fra 34 til 32 uker. Er ikke dette et usosialt tiltak, som
rammer dem som ufrivillig har kommet i en veldig vans­
kelig situasjon, og som etter min mening burde være i den
gruppen som Kristelig Folkeparti har et ønske om å være
med og hjelpe?
Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:24]: Det er et til­
tak vi faktisk mener vi kan forsvare akkurat med dagens
situasjon på arbeidsmarkedet. Jeg er mye mer bekymret
for at Regjeringen ikke gjør noe for dem som virkelig
trenger å komme inn på arbeidsmarkedet. Jeg har nevnt
flere eksempler på at de som trenger arbeidstrening, fak­
tisk ikke får det, på grunn av manglende bevilgninger.
For å benytte meg av de rosende ordene fra represen­
tanten Jakobsen om at vi står sammen i en del saker, skul­
le jeg ønske at vi kunne stått såpass sammen at det hadde
vært mulig å få til noe under behandlingen av revidert
budsjett nettopp for å kunne imøtekomme grupper som
jeg tror vi i fellesskap mener kunne trengt noen ekstra
kroner, slik at de kunne ha kommet bedre ut enn det de
gjør med Regjeringens opplegg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:05:33]: De underlig­
gende kreftene som bidrar til den høye temperaturen i

Trykt 11/7 2007
2007
3740 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
norsk økonomi, har økt ytterligere siden nasjonalbudsjet­
tet 2007 ble lagt fram. Anslag for flere av de økonomiske
hovedtallene har dermed blitt hevet i det budsjettet vi nå
behandler. Jeg kan nevne at veksten i privat konsum nå er
anslått til 4 pst., mot 3 pst. i budsjettet, videre at økningen
i oljeutvinningsinvesteringene er økt fra minus 2,5 pst. til
5 pst., og at boliginvesteringene er økt fra 0 til 5 pst. I sum
utgjør disse økte investeringene og forbruket i privat sek­
tor anslagsvis 21 milliarder kr.
Når jeg tar fram dette, er det fordi det er viktig at vi i
diskusjonen om norsk økonomi har med oss balansen
mellom det offentlige og det private forbruket. Vi må også
ha et skarpt fokus på de virkemidler som kan brukes, for
også å dempe veksten i den private sektor, for det er en
viktig del av helheten.
Når det er sagt, vil jeg på Senterpartiets vegne si meg
glad for at vår regjering fortsetter å prioritere fellesskapet
innenfor de mulighetsområder som en har. Det er betryg­
gende.
Det er viktig nå at vi i finanspolitikken legger oss i un­
derkant av handlingsreglen. Det er dermed viktig at kravet
til prioritering og politisk lederskap blir enda større, for
det er en rekke oppgaver som må gjennomføres. Under en
høykonjunktur er det et sterkere behov for å korrigere
markedskreftene -- for å sikre fordelingshensyn og for å
sikre investeringer i framtida, enten det gjelder utdanning
eller kommunikasjoner.
Skattepolitikken er en sentral del av finanspolitikken,
og det er sentralt at skattepolitikken fører videre evneprin­
sippet. Det er det som har brei oppslutning, og det er det
som kan sikre her at vi også kan medvirke til en endring
av hvordan vi investerer våre penger.
Rentevirkemidlet er det nødvendig å bruke. Det er rik­
tig å øke renten, slik det hittil har vært enighet om i salen.
Samtidig skal vi være klar over at dess sterkere innstram­
ming gjennom økende renter, dess tydeligere kommer
svakheten ved dette virkemidlet fram. Både fordelings­
hensyn og konkurransehensyn blir da svært krevende, og
vi i Senterpartiet er veldig glade for at Regjeringa er svært
opptatt av denne vanskelige balansen i sin økonomiske
politikk.
Revidert nasjonalbudsjett har klare forbedringer og
korrigeringer på to sentrale områder -- innenfor både vel­
ferd og infrastruktur. Det er en betydelig påplussing til sy­
kehus, noe som gir økt trygghet. Det er en sterk satsing på
barnevernet, noe som er helt nødvendig. Barnevernet når
til de grader de svakeste blant ungdommene, og det er
svært mange som trenger en ekstra varm omsorg.
På infrastruktursiden har Soria Moria­erklæringen kla­
re formuleringer om å få fram bredbånd til alle husstander
i løpet av dette året. Derfor er det avsatt 255 mill. kr på
den posten. Det er viktig å påpeke at fylkeskommunene
nå får et større ansvar, og det er her det var en rivende ut­
vikling i bruksområdet for bredbånd. Dette er sikkert en
sak som vi kommer tilbake til, for å kunne sikre at det kan
utvikles videre.
Man har nevnt industrikraft. Det er fra Regjeringas
side lagt fram en orientering om situasjonen på industri­
kraftområdet, og ansvarlig statsråd, Odd Roger Enoksen,
vil snart legge fram konkret forslag i denne saken. Temaet
gjelder forutsigbare kraftkontrakter for kraftkrevende in­
dustri, enten det er smelteverk, eller det er treforedlings­
industri. Vi er fra Senterpartiets side veldig glad for det
som Regjeringa nå har presisert på dette området. Det er
fra ansvarlig statsråd presisert at dersom EU har andre
meninger om det forslaget som kommer fra Norge, vil en
om nødvendig ta saken fram til EF­domstolen. Det er et
standpunkt som både LO­forbundet LO Industri og NHO­
forbundet Norsk Industri har støttet, og det er svært bra.
Til slutt: Vi står overfor store utfordringer når det gjel­
der klima. Regjeringa balanserer forslaget i revidert na­
sjonalbudsjett, letter avgiftene på fornybar energi, øker
avgiftene på olje og gass -- det er helt korrekt og viktig å
ha den balansen. Samtidig er det viktig at vi har en massiv
offentlig tilrettelegging for investeringer framover, for å
ta vekk de store eksosutslippene på sokkelen og ved store
industribedrifter. Det blir krevende, men vi har råd til det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:10:55]: Det var et replikk­
ordskifte her i sted mellom representanten Lundteigen og
meg, hvor jeg bl.a. henviste til noe som representanten var
veldig opptatt av for et års tid siden, nemlig manglende
satsing på veisektoren og investeringer på riksveier. Da
var representanten Lundteigen bekymret for den situa­
sjonen som er på mange av våre riksveier. Så er det slik at
denne regjering riktignok har lagt inn noe mer penger på
statsbudsjettet for 2007, men i det statsbudsjettet som
gjaldt for i fjor, fulgte man altså ikke opp Nasjonal trans­
portplan. Det betyr at det fortsatt er et betydelig etterslep
i forhold til riksveiinvesteringer og det som ligger i Nasjo­
nal transportplan.
Bekymrer dette representanten Lundteigen? Hva vil
han selv ta initiativ til å få gjort med hensyn til å få på
plass nødvendige, viktige veiinvesteringer, noe som bl.a.
er utrolig viktig for eksistensgrunnlaget ute i distriktene,
for innbyggerne som bor der, og for varer og tjenester som
skal transporteres?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:11:48]: Det er korrekt
at det er et etterslep på veisektoren. Senterpartiet er be­
kymret for situasjonen for framkommeligheten på veiene
våre. De objektive analysene som Vegdirektoratet utfører
av veistandarder, viser det som alle ser, nemlig at det er
store ugjorte oppgaver.
Det som nå er ekstra krevende, er imidlertid at vi bru­
ker så mange av våre fagfolk til private investeringer at vi
er inne i en helt annerledes og mye mer krevende situasjon
i 2007 enn det vi var i for bare et år siden. Men som jeg
sa: Dette krever politisk lederskap.
Jeg kan forsikre representanten fra Fremskrittspartiet
om at fra Senterpartiets side er dette et høyt prioritert om­
råde, for det er et område som svært mange er opptatt av.
En ser at dette angår hverdagslivet, og at det må gjøres
noe for å få et samsvar mellom det som en mener er nød­
vendig med hensyn til kvalitet i 2007, og det som er et øn­
ske i befolkningen.

3741
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
S 2006--2007
2007
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:12:56]: Muren av
taushet blir -- om mulig -- enda større etter å ha hørt på re­
presentanten Lundteigen.
Statsråd Kristin Halvorsen innrømmer at Soria Moria­
erklæringens mål om å utrydde fattigdommen ikke nås.
SVs Karin Andersen, leder av arbeids­ og sosialkomiteen,
sier at hun er skuffet over ikke å ha fått til mer.
Hvis representanten Lundteigen er enig med både
statsråden og Karin Andersen i at Regjeringen ikke gjør
nok for å bekjempe fattigdom, hvordan kan han da forkla­
re at regjeringspartiene ikke er interessert i å støtte noen
av opposisjonens forslag om tiltak for å bekjempe fattig­
dom, deriblant noen av Høyres forslag? Jeg kan nevne
«Inn på tunet»­tiltak, et lavterskeltilbud for mennesker
med psykiske problemer og rusmiddelproblemer, styr­
king av barne­ og ungdomstiltak i de store byene, «Snu i
døra»­tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeids­
trening, varig bolig fremfor hospits.
Da Regjeringen salte opp i 2005, ble det åpenbart le­
vert ut skylapper, ikke bare til regjeringsmedlemmer, men
også til representanten Lundteigen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:14:01]: Det som står i
Soria Moria­erklæringen om å utrydde fattigdom, er sen­
tralt. Det er en sentral parole, på samme måte som det er
en sentral parole å ha arbeid til alle. Det er positivt at par­
tiet Høyre nå legger fram sine forslag til hvordan en kan
gjøre noe på dette området, forslag som er i størrelsesor­
den 75 mill. kr.
Regjeringas forslag innebærer at en har andre virke­
midler for å oppnå det samme. Kjernen i saken er altså at
Regjeringa, når det gjelder totaløkonomien, vil ivareta
dem som er dårligere stilt, bedre enn det som opposisjo­
nen vil gjøre med det de kommer med.
Men som sagt: Senterpartiet er glad for at partiet Høyre
nå har fokusert mye på de svakeste hos oss. Vi håper at det
blir fulgt kraftfullt opp i det kommende budsjettet.
Jan Sahl (KrF) [12:15:03]: Som representanten
Lundteigen er vel kjent med, merkes NO x ­avgiften kraftig
langs kysten. Mange fiskere må faktisk betale opp til
100 000 kr pr. person i NO x ­avgift, uten at man oppnår de
nødvendige NO x ­målene med det. Det er en sikker kost­
nad, men en usikker miljøeffekt. Derfor er fiskerne veldig
opptatt av å få på plass avtalegrunnlaget for et NO x ­fond,
slik at man kan få en balansert utvikling på det området.
Vi vet at en slik avtale må notifiseres av ESA. Det tar
tid. Da er mitt spørsmål til representanten Lundteigen om
han vil være en pådriver for at Regjeringen får dette avta­
legrunnlaget på plass før sommerferien, og om han i så
fall kan se på om de fiskerne som har betalt avgift for
2007, kan få den tilbakebetalt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:16:04]: Svaret er
klart ja. Det er ingen uenighet innad i Regjeringa om å
legge til rette for det representanten Sahl sa -- et avtale­
grunnlag for et NO x ­fond. Det som ble gjort i forbindelse
med budsjettet i fjor høst, står fast. Det som blir sagt, er
sentralt: Dette må notifiseres til ESA, og vi må sikre at det
er en ordning som blir foreslått, og som kan gjennomfø­
res. Det er høyt prioritert i Senterpartiet.
Jeg er helt enig med spørreren i at dette må det jobbes
mye med, og Senterpartiet er en pådriver for saken.
Lars Sponheim (V) [12:16:48]: For et år siden had­
de vi også en stor oppgang i norsk økonomi. Det gikk bra,
og kjøpefesten var stor når det gjaldt hyttebygging, båt­
kjøp og veldig mange ting som en må kunne si er luksus­
investeringer. Representanten Lundteigen tok til orde for
at vi trengte en begrensning i rentefradraget i norsk øko­
nomi, og mange av oss forstod det slik at dette var et var­
sel om hva som kunne komme i statsbudsjettet. Det gjorde
det ikke da.
Men mitt spørsmål er knyttet til at kjøpefesten ikke
bare har fortsatt fra i fjor sommer, men at den øker. Vi ser
også at lånemengden øker, så mye at det kan være grunn­
lag for en viss skepsis når det gjelder hvor dette havner.
Mitt spørsmål til representanten Lundteigen er: Mener
han at hans forslag om å begrense fradraget i renter fort­
satt gjelder? Og: Er det noe Regjeringen bør vurdere med
tanke på budsjettet for 2008?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:17:53]: Jeg er enig i
det som representanten Sponheim her sier, på den måten
at behovet for å se på det ubegrensede rentefradraget er
større i dag enn det det var for ett år siden.
Undersøkelser viser at i siste halvdel av 2006 har en
rekke husholdninger negativ sparerate på tross av høy
reallønnsvekst. Dersom en ikke skal bli presset til å skyve
renta ensidig sterkt oppover, er det absolutt fortsatt et ak­
tuelt virkemiddel å sette et tak på rentefradraget i størrel­
sesorden 2 mill. kr pr. skatteyter. Det er et offentlig forslag
fra Senterpartiets side som vi fortsatt har med oss, men
det er Regjeringa som avgjør hva Regjeringa legger fram.
Jørund Rytman (FrP) [12:18:59]: For en god stund
siden hadde VG en større artikkel der de tok for seg de
100 mest livsfarlige veiene i Norge. Det interessante var
at 24 av disse 100 var veier i Buskerud. Jeg lurer da på hva
Buskerud­representanten Lundteigen har gjort -- og hva
han vil gjøre -- med det, hvorfor det ikke er en kraftigere
opprustning av veiene, spesielt i Buskerud?
Før han svarer, vil jeg også bemerke det han brukte
som unnskyldning til representanten Leirstein når det
gjelder veier, at anleggsbransjen ikke hadde kapasitet. Det
er feil. Senest for to uker siden hadde vi møte med an­
leggsbransjen og deres interesseorganisasjon. De sier at
de bare bruker 60 pst. av kapasiteten.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:19:48]: Senterpartiet
har sjølsagt god kontakt med ansvarlig statsråd. Det som
har skjedd på det området, er en betydelig forbedring i
forhold til tidligere regjeringer. Det er viktig og riktig at
det på veisida er forskjeller rundt om i landet når det gjel­
der framkommelighet. Jeg har erfart at spesielt for Buske­
rud og Telemark er situasjonen vanskeligere enn det den
er for mange andre fylker. Det er et særlig behov for oss i
Buskerud, og det er jeg en representant for.
Forhandlinger i Stortinget nr. 247
247

2007
3742 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Kapasiteten i bransjen er slik at den er mindre på inves­
teringssida enn på vedlikeholdssida. Derfor er det riktig
det statsråden har lagt opp til, nemlig å sikre framkomme­
lighet og vedlikehold som det viktigste.
Senterpartiet har et årvåkent blikk på dette. Vi er en
varm tilhenger av å skape et samsvar mellom det som er
folks forventninger, og det som er situasjonen, også på
veiområdet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Sponheim (V) [12:21:04]: En budsjettrevurde­
ring er først og fremst en mulighet for storting og regje­
ring til å korrigere kursen i forhold til det vedtatte stats­
budsjettet når det gjelder situasjonen vi er i og utsiktene
for norsk økonomi. Dernest er det en mulighet til å foreta
nødvendige politiske prioriteringer på områder der dette
er nødvendig.
Det er mitt syn at Regjeringen og stortingsflertallet,
bestående av regjeringspartiene, verken har gjort det ene
eller det andre. Forslaget til revidert budsjett er nesten
blottet for politiske prioriteringer. Hadde det ikke vært for
at Regjeringen somler i arbeidet med å få renset CO 2 ­ut­
slippene fra gasskraftverket på Kårstø, hadde det nesten
ikke vært rom for noen politiske omprioriteringer i det
hele tatt. Noen ny, tydelig kurs er det ikke så godt å se.
Samtidig hefter det en stor usikkerhet til om budsjettrevi­
sjonen bidrar til å dempe presset i økonomien og få de
gode tidene til å vare. Selv om det er tydelig at Regjerin­
gen har sett varsellampene og farene for en rød­grønn ren­
tegalopp, burde det vært brukt noe mindre penger fra pen­
sjonsfondet enn det Regjeringen legger opp til. Det burde
ha vært iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen på arbeids­
kraft, og det burde vært stimulanser til sparing heller enn
til forbruk.
Ikke på noen av disse områdene velger Regjeringen å
korrigere kursen. Det betyr, som Norges Bank påpekte
etter siste rentemøte onsdag 30. mai, at revidert nasjonal­
budsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økono­
mien, og som dermed kan få betydning for renteutviklin­
gen framover. Visesentralbanksjef Jarle Bergo sa bl.a. at
budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn det han had­
de regnet med.
Det er få ting som er mer usosialt, og som skaper større
forskjeller mellom fattig og rik enn høy rente. Det er hel­
ler ingen tvil om at det først og fremst er Regjeringens an­
svar å føre en politikk som sikrer en lavest mulig rente, og
dermed minst mulig press på kronekursen.
Venstres hovedmål i den økonomiske politikken er ar­
beid til alle, en rimelig rettferdig fordeling og en bære­
kraftig utvikling innenfor økonomisk ansvarlige rammer.
Skal vi nå disse målene, er et sterkt og konkurransedyktig
næringsliv en forutsetning. Det er verken mulig å fordele
eller å skape nye arbeidsplasser uten. Den økonomiske
politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping
og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette sy­
nes det dessverre som om Regjeringen helt har glemt i sin
iver etter å blåse opp offentlig sektor. Revidert budsjett
føyer seg bare inn i et større bilde av en regjering som er
lite opptatt av næringslivet, og som i løpet av sin virketid
har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag,
spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næ­
ringsdrivende.
I den innstillingen vi i dag behandler, foreslår Venstre
en omprioritering på om lag 1,5 milliarder kr på utgifts­
og inntektssiden, og vi har et grønt skatte­ og avgiftsskifte
på om lag 400 mill. kr. Venstres opplegg er en tydelig og
målrettet satsing på Venstres viktigste politikkområde. Vi
prioriterer først og fremst en sterkere satsing på forsk­
ning, en rekke forbedringer i klima­ og miljøpolitikken,
en framtidsrettet næringspolitikk og en rekke tiltak for å
bekjempe fattigdom -- områder hvor Regjeringen mer
eller mindre har innført kollektivt hvileskjær, eller lagt
seg i stabilt sideleie.
Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen og rette
opp kuttene til universiteter og høyskoler. Regjeringen har
ikke benyttet anledningen i revidert nasjonalbudsjett til å
rette opp kuttet i basisbevilgningene, og midlene til forsk­
ningsrekruttering og næringsrettet forskning er også man­
gelfulle. Dette vil slå svært negativt ut for vår forsknings­
sektor. Samlet har Venstre en påplusning på 386 mill. kr
til forskning og høyere utdanning.
I Venstres alternative opplegg for revidert budsjett er
det en rekke tiltak for å redusere de norske klimautslippe­
ne. Det er satsing på forskning, mer til kollektivtransport
i storbyene, investeringsstøtte til fornybar energi og flere
målrettede tiltak for å løse problemene Regjeringen sliter
med når det gjelder innenlandske tiltak for å redusere
norske utslipp, bl.a. en egen tilskuddspost på 100 mill. kr
til kommuner som vil være foregangskommuner for å få
ned sine klimautslipp. Hadde Venstres opplegg fått fler­
tall, ville den samlede klima­ og miljøprofilen i budsjettet
blitt styrket med 364 mill. kr.
Vi har videre i vårt reviderte budsjett lagt fram flere
forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempel­
se. Det gjelder bl.a. forsøk med borgerlønn, gratis tann­
helse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere
tiltaksplasser for mennesker som har problemer med å
komme inn i arbeidslivet. For Venstre er det særlig viktig
å sørge for at mennesker uten bosted får en permanent bo­
lig og en bedre tilværelse, samtidig har vi et felles løft for
rus og psykiatri. Samlet er det en tiltakspakke for å be­
kjempe fattigdom på 188 mill. kr i Venstres opplegg i re­
vidert nasjonalbudsjett.
Jeg ser tiden går. Jeg trodde jeg hadde 10 minutter. Har
det gått så mye tid?
Presidenten: Representanten Sponheim har faktisk
hatt 10 minutter.
Lars Sponheim (V) [12:26:04]: Det er jeg imponert
over. Men da bruker jeg i hvert fall tid til å ta opp de for­
slagene fra Venstre som jeg skal fremme.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3743
2007
Reidar Sandal (A) [12:26:40]: 80 pst. av den rente­
auken vi har hatt sidan 2005, blei varsla medan Per Kris­
tian Foss var finansminister. Representanten Lars Spon­
heim har gitt uttrykk for at innstrammingsforslag frå op­
posisjonen ikkje vil ha nokon isolert effekt på renta, men
at det skal vise ei retning. Venstre har altså ei heilt anna
tilnærming i saka enn t.d. representanten Jan Tore Sanner.
Spørsmålet mitt til representanten Sponheim er slik:
Vil Venstre fortsetje den konstruktive linja i rentedebat­
ten, slik at Stortinget på ein god måte kan diskutere både
dei positive og òg dei problematiske sidene ved renteau­
ken i tida som kjem?
Lars Sponheim (V) [12:27:36]: Det er rett at renten
ville ha økt uansett hvilken Regjeringen vi hadde hatt.
Tallet på 80 pst. av den renteøkningen ville vi nok hatt
uansett, slik det er kommet fram. Men det jeg kan love ko­
miteens leder, er at Venstre og jeg kommer til å ha et sterkt
engasjement for at vi ikke skal få et særnorsk rentetillegg
oppå den generelle renteøkningen. Jeg legger ikke skjul
på at jeg går med en konstant frykt for at vi skal få et lite
rød­grønt rentetillegg til mennesker som definitivt ikke
tåler å betale det.
Jeg skal være så ærlig og si at da jeg reflekterte over
hva som ville komme i revidert nasjonalbudsjett rett før et
valg, hadde jeg nok fryktet at pengebruken ville vært enda
større enn det den er. Jeg synes Regjeringen er rimelig
nøktern. Men som jeg akkurat sa i mitt korte innlegg, me­
ner jeg at den kanskje kunne vært enda strammere. Det er
ingen tvil om at vi nå er inne i en rentebane som synes å
gå mot en høyere rente enn det den forrige regjeringen
trodde ville komme, og det som vi strengt tatt burde hatt.
Heikki Holmås (SV) [12:28:48]: Det er to ting jeg
stusser på ved representanten Sponheim og Venstres
framlegg til revidert nasjonalbudsjett.
Det ene er at jeg ikke forstår hvorfor Venstre, som jo
ønsker å være et veldig sterkt fokusert miljøparti, kutter i
de avsetningene vi har satt av til klimakvoter. Vi mener
det er viktig å sørge for at dette er noe som allerede nå
kommer inn i budsjettene. Vi setter av penger fordi vi vet
at vi kommer til å kjøpe kvoter i framtiden. Det å gjøre
mindre av det nå, betyr at vi må gjøre mer av det i framti­
den. Jeg synes jo det virker fornuftig å ha en langsiktighet
rundt dette, og Lars Sponheim må forklare meg hvorfor
han ikke synes det er fornuftig.
Det andre er det som går på barnehager. Jeg synes at
alle som er ute og kritiserer Regjeringen i forhold til bar­
nehager og barnehageutbygging, virkelig burde se på det
både Høyre og Venstre gjør, nemlig å øke barnehagepri­
sene og dermed redusere arbeidstilbudet og minske kapa­
siteten i norsk økonomi, for ikke å snakke om ikke å innfri
det enstemmige løftet (presidenten klubber) som vi gav
folk for fem år siden.
Lars Sponheim (V) [12:30:00]: Til det første spørs­
målet: Tiltak i Norge nå er det viktigste for Venstre. Det
at vi har penger og kan reise ut og kjøpe kvoter -- det er
det ingen fare for at vi skal være med på. Vi er redd for at
Regjeringen nå skal skyve alle disse utenlandstiltakene
foran seg, mens vi vil ha tiltakene nå. Derfor bruker vi
kvotepenger i dette budsjettet for å sette inn tiltak i Norge
nå. Men jeg skal love at når de norske tiltakene kommer
på plass -- og vi tror på Regjeringens vilje -- skal vi endelig
være med på å kjøpe kvoter ute, for alt det Regjeringen
kan komme opp med av penger.
Jeg husker for ett år tilbake, da vi diskuterte revidert
nasjonalbudsjett, at vi hadde en skikkelig barnehagerunde
mellom Heikki Holmås og meg og finansministeren, hvor
jeg advarte Regjeringen mot å senke prisene før vi hadde
full dekning. Jeg var dypt bekymret over at finansministe­
ren måtte holde sitt løfte om å gå av etter 2007 fordi bar­
nehageplassene ikke er der. Jeg ble skjelt ut av represen­
tanten Holmås. Så gikk det bare noen uker, og så gikk
Djupedal ut og sa at de hadde nok gått for raskt ned med
prisene, og at de burde ha tenkt på plassene først.
Det er det Venstre gjør: Barnehageplass til alle, så la­
vere priser. Da hadde finansministeren kunnet ha litt rake­
re rygg i debatten i dag.
Lars Peder Brekk (Sp) [12:31:25]: Representanten
Sponheim uttrykker i sitt innlegg bekymring for renteut­
vikling og rentebaner. I en merknad i budsjettinnstillingen
uttaler Venstre følgende:
«Dette medlem frykter imidlertid at den ekspansive
økonomiske politikken -- særlig innenfor offentlig sek­
tor -- som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre
svært kostbare lønnsoppgjør og dermed ytterligere
press på rente­ og kronekurs.»
Det går også fram av merknader i budsjettinnstillingen
at Venstre foreslår å bruke 250 mill. kr mindre i revidert.
Det foreslås inndekning gjennom salg av eiendom, Stats­
bygg 100 mill kr, og økt utbytte, Argentum 122 mill. kr.
Den samlede etterspørselen fra Fastlands­Norge er anslått
til 1 671 milliarder kr, privat konsum til 916 milliarder kr
og offentlig konsum til 440 milliarder kr.
Hvorfor er Venstre så bekymret for offentlig sektor
med hensyn til ekspansiv økonomisk politikk og ikke be­
kymret for veksten i private investeringer og konsum? Og
hva er det i Venstres alternativ til revidert nasjonalbud­
sjett, der Venstre forslår 250 mill. kr i mindrebruk av pen­
sjonsfondet, som tilsier mindre press i norsk økonomi,
sammenlignet med det Regjeringen har foreslått?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Lars Sponheim (V) [12:32:38]: Representanten Lars
Peder Brekk er en gnistrende sosialøkonom, og da har han
i hvert fall med seg den barnelærdommen som alle vi fi­
nanspolitikere har, at det er tre viktige parametere vi kan
styre med. Det ene er at lønnsoppgjøret går innenfor for­
nuftige rammer, det andre er finanspolitikken -- den rår
politikerne over, nemlig de offentlige budsjettene og skat­
tepolitikken -- og det tredje er selvsagt sentralbanksjefens
rentevåpen.
Nå har vi bak oss en vår, hvor vi vel må kunne si at
lønnsoppgjøret har gått innenfor rammene, men vi får al­

2007
3744 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
likevel alarmerende beskjed om at nå går det lokalt kan­
skje over det. Det legger press på finanspolitikken. Vi øn­
sker vel ikke at sentralbanksjefen skal rydde opp i dette
gjennom rentevåpenet, selv om representanten Lundtei­
gen gav uttrykk for at dette var et positivt og viktig våpen
å bruke. Da står politikerne igjen med finanspolitikken,
og den må være stram nok.
Jeg frykter at det svakt ekspansive reviderte budsjettet
vi behandler i dag, kanskje er for ekspansivt. Det burde
vel kanskje vært et nøytralt budsjett, for å sikre at ikke de
fattigste må betale et ekstra rød­grønt rentetillegg.
Torgeir Micaelsen (A) [12:33:54]: Først vil jeg ut­
trykke glede over at representanten Sponheim har en kon­
struktiv tilnærming til rentediskusjonen og så til de grader
nå skyter ned det noen vil kalle skremselspropaganda fra
Jan Tore Sanner, knyttet til rentebanen. Det er jeg glad for,
for det betyr at Høyre står alene igjen på borgerlig side
med det man nå legger opp til.
Sponheim karakteriserer klimapolitikken og miljøpoli­
tikken som puslete -- jeg husker ikke hva slags ord han
brukte -- men la meg nevne et par tiltak som har skjedd si­
den regjeringsskiftet: Avtale om rensing og CO 2 ­fangst
på Mongstad, 50 pst. økning i subsidiene til kollektivtran­
sporten, Europas strengeste kvoteregime for industrien,
20 milliarder kr til ny fornybar energi, støtte til flexifuel­
biler nå i revidert, kjøp av kvoter -- i det hele tatt en lang
rekke tiltak innenfor klimasektoren.
Hvilke tilsvarende tiltak kan Sponheim ramse opp som
den forrige regjering klarte å få til de fire årene før regje­
ringsskiftet?
Lars Sponheim (V) [12:34:55]: Først vil jeg ta tak i
dette forsøket fra Arbeiderpartiet og regjeringssiden på å
lage en større avstand enn det er, mellom det representan­
ten Jan Tore Sanner og Høyre står for, og det jeg gir ut­
trykk for.
For det første: Vi analyserer, og vi går i akkurat samme
retning. Vi bruker nok litt ulike ord. Både Jan Tore Sanner
og jeg vet at vi også, om vår regjering hadde fortsatt, ville
ha måttet forsvare renteøkninger. Men vi er ganske sikre
på at vi ville ha kjørt et strammere økonomisk opplegg,
som kanskje kunne ha bidratt til noe lavere rente. Dette er,
etter mitt skjønn, ikke et område hvor det går an å være
skråsikker. Dette er et komplisert og sammensatt fag, men
vi vet nok til å vite at det går an å være litt føre var og litt
strammere i finanspolitikken enn det vi er nå.
Den forrige regjeringen førte en miljøpolitikk som fikk
ganske bred anerkjennelse, ikke minst fra miljøbevegel­
sen. Nå er det slik at hele folket roper på klimatiltak. Folk
er klare til å gjøre noe for klimaet, og vi venter på Regje­
ringen. Det er kanskje Regjeringens største problem.
Rolf Terje Klungland (A) [12:36:11]: Jeg hørte på
representanten Sponheim da han svarte på hvorfor han
ikke vil være med på å kjøpe kvoter i utlandet. Han ville
heller ta kuttene innenlands.
Det er jo et dagsaktuelt problem hvordan en skal gjøre
det. Men når et parti, og en partileder, er så bastant og sier
at de istedenfor å redusere utslippene i utlandet heller vil
gjøre det innenlands, synes jeg selvsagt det skal bli inter­
essant å høre hvor representanten vil kjøpe kvoter, og
hvor han vil ta de kuttene som han tydeligvis er klar over
i revidert budsjett, i og med at han flytter penger eller kut­
ter ut kjøp av kvoter.
Lars Sponheim (V) [12:37:07]: For det første var
forutsetningene i spørsmålet til representanten Klungland
ikke riktige. Jeg sa i mitt tidligere svar at Venstre er for
både å kjøpe kvoter ute og gjøre tiltak hjemme. Det vik­
tigste vi må gjøre, og det som gir oss mest troverdighet, er
å vise vilje til å gjøre nødvendige ting hjemme, og gjøre
nok hjemme. Det er for øvrig en Kyoto­forpliktelse. Det
vi kan gjøre ute, er bare supplerende tiltak.
Når vi i en situasjon hvor Stortinget går og venter og
venter på at Regjeringen skal prute seg fram til et resultat
på hvor mye vi skal gjøre hjemme, og man i revidert star­
ter med å handle ute, blir det feil for Venstre. Vi ønsker å
handle først hjemme, og vise det i vårt reviderte budsjett.
Det har vi gjort. Jeg kan forsikre representanten Klung­
land om at så fort vi har på plass et ambisiøst nok nivå på
tiltak hjemme, skal det definitivt ikke stå på Venstre når
det gjelder å støtte Regjeringen i å kjøpe kvoter og bidra
til reduksjoner ute og i fattige land. Men vi må altså vise
vilje til å gjøre det som er nødvendig hjemme først.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:38:33]: Etter nær­
mere fire år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er
Norge inne i en markert høykonjunktur. Vi har aldri hatt
flere i arbeid, og arbeidsløsheten er den laveste på nesten
20 år. Dette er veldig gledelig, og det er veldig viktig. Det
er det viktigste vi kan gjøre i kampen mot fattigdom, og
det viktigste for å bruke den største og mest verdifulle res­
sursen Norge har, nemlig arbeidskraft. Den store utfor­
dringen nå er å få denne situasjonen med lav arbeidsløshet
til å vare så lenge som mulig.
Regjeringen har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett
som kan bidra til nettopp det. Vi følger retningslinjene for
budsjettpolitikken, som sørger for en jevn og forutsigbar
innfasing av oljeinntektene. Tillit til disse retningslinjene
bidrar til å stabilisere forventingene som aktørene har til
økonomien, og er viktig for at vi har stabile forhold i
norsk økonomi framover.
I budsjettet for 2007 la vi opp til å bruke 71 milliarder
oljekroner. Dette innebar litt langsommere innfasing av
oljepengene enn det som har vært så langt, og at vi nådde
4 pst.­banen. Nå ved revidert nasjonalbudsjett ser vi at
inntektene øker på grunn av økte skatteinntekter og andre
forhold. Det betyr at vi har et økt handlingsrom, og mer
enn 50 pst. av det bruker vi til å redusere oljepengebruken.
Det betyr at vi for første gang er under 4 pst.­banen,
3,8 pst., men vi har fremdeles litt handlingsrom i dette re­
viderte budsjettet.
Vi har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett med en
klar rød­grønn profil og en videreføring av det. Vi videre­
fører den voldsomme satsingen vi har på barnehager. Det

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3745
2007
bygges nå 22 700 nye barnehageplasser i 2007. Det er
nesten ti ganger så mye som i 2000, og den største satsin­
gen noensinne på barnehager. Vi har et nivå på barneha­
geutbyggingen som ville dekt behovet til dem som stod i
kø pr. 20. september for ett år siden.
Det er også en betydelig økt innsats når det gjelder bar­
nevern. Det er en viktig oppgave at vi har et høyt nivå og
en god kvalitet på barnevernet. Vi har økende problemer i
denne sektoren, antakelig også i sammenheng med dårlig
kommuneøkonomi og mangel på prioriteringer i kommu­
nene, som gjør at vi nå har en større utfordring statlig.
Vi innfører en ordning med frukt og grønt i skolen, og
starter med de skolene som har ungdomstrinn. Det er fordi
de ofte har dårligst kosthold og fordi det vil være en måte
å se ungdomsskolen på, som ofte er den delen av Skole­
Norge som føler seg litt glemt.
Vi starter også forsøk med heldagsskole for over 3 000
elever i 11 forskjellige kommuner. Det er både for å få er­
faring med flere timer, med mer fysisk aktivitet og med
skolemåltider, og for at vi skal kunne sette i gang den sto­
re reformen som Soria Moria­erklæringen tar til orde for,
nemlig å få økt antall timer og gjennomføre heldagssko­
len.
På miljøområdet er vi også meget gjenkjennelige. Vi
har flere satsinger på miljøsektoren. Vi letter avgiften på
flexifuelbiler, og vi presenterer hvilke retningslinjer vi
skal kjøpe kvoter etter når det gjelder CDM og bidra til
det internasjonale kvotemarkedet. Vi regner med å kom­
me i gang med det i fjerde kvartal i 2007. Dette er meget
strenge retningslinjer, for det er veldig viktig at det inter­
nasjonale kvotemarkedet fungerer på en slik måte at det er
faktiske reduksjoner som oppnås.
Vi har lav arbeidsløshet og utfordringer på arbeidsmar­
kedet. Det er mange sektorer som sier de nå mangler ar­
beidskraft. Det gjelder også deler av offentlig sektor. Vårt
mål om å avskaffe fattigdommen står fast. Å sørge for lav
arbeidløshet, men samtidig et høyt nivå på tiltak slik at
mange av dem som lenge ikke har hatt sjanse i arbeids­
markedet, har en mulighet til å komme seg inn, er utrolig
viktig.
Vi gjør ingen store endringer når det gjelder skattesys­
temet, det er ikke vanlig i et revidert nasjonalbudsjett. Vi
går videre på den jobben som vi har gjort i forhold til snik­
skatter, ved å sette ned passgebyret for barn. Der lå det en
snikskatt på 150 kr pr. pass. Vi kommer til å fortsette den­
ne oppryddingen etter den forrige regjeringen i budsjette­
ne som kommer framover. Det jeg kan registrere, er at
Høyre går motsatt vei når de finansierer sin fattigdomssat­
sing med å ta fra dem som sliter aller mest, nemlig å inn­
føre en ny snikskatt på tvangsgebyrer som gjør at de øker
fra 1 600 til 2 200 kr. Det er motsatt vei av det vår regje­
ring ønsker å gå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:44:05]: På landsmøtet til
Norsk Pensjonistforbund sa statsministeren at denne av­
kortingen for 67--70 åringer som arbeider, skulle fjernes/
avvikles så fort som mulig.
Jeg er litt spent på å få vite om finansministeren faktisk
er enig i denne uttalelsen -- og hvis hun er enig i det, hva
legger hun i så fall i begrepet «så fort som mulig»?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:44:39]: Represen­
tanten Leirstein vet utmerket godt at jeg ikke kan komme
med verken meninger eller synspunkter eller lekkasjer på
neste års statsbudsjett eller statsbudsjetter deretter.
Men det er viktig at vi både får voksne og eldre ar­
beidstakere til å stå i arbeidslivet så lenge som mulig, og
at de som også er i alderen mellom 67 og 70 år, stimuleres
til å delta mer i arbeidsmarkedet. Så jeg er helt enig i in­
tensjonen bak Leirsteins replikk, og i det som statsminis­
teren sa. Det er mange 67--70­åringer som kan bidra bety­
delig i arbeidslivet, og vi har selvfølgelig et fokus på det
når vi trenger mer arbeidskraft.
Jan Tore Sanner (H) [12:45:25]: Jeg er veldig glad
for at finansministeren også støtter de ikke­sosialistiske
partienes initiativ til å fjerne avkortingen i pensjon for 67--
70­åringer. Vi trenger mer arbeidskraft, og vi må motivere
til å arbeide mer.
Men jeg stusser litt likevel når finansministeren åpen­
bart ikke kan gi støtte til statsministeren. Spørsmålet er
da: Skal ikke vi ta statsministeren på alvor når han står på
landsmøtet til Norsk Pensjonistforbund, ser pensjonistene
inn i øynene og sier at man skal fjerne avkortingen i pen­
sjon så fort som overhodet mulig? «Så fort som overhodet
mulig» hadde jo egentlig vært i revidert. Neste sjanse er
budsjettet.
Så sa arbeids­ og sosialministeren på TV i går at «så
fort som mulig» er i 2010. Det er jo mest sannsynlig et år
etter at denne regjeringen har gått av, i hvert fall håper jeg
det.
Finansministeren er jo litt sånn dommer i budsjettpro­
sesser, og spørsmålet mitt er da: Støtter hun arbeids­ og
sosialministeren, som sier 2010, eller statsministeren,
som sier «så fort som overhodet mulig»? Så fort som
overhodet mulig hadde egentlig vært i dag. Neste sjanse
er budsjettet for 2008.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:36]: Jeg kan for­
sikre representanten Jan Tore Sanner om at vi ikke har
noen planer om å gå av i 2009, så uansett hva som gjen­
nomføres i 2010, har vi tenkt at det er vi som skal gjøre
det.
Både statsministeren og arbeids­ og inkluderingsmi­
nisteren har jo fokus på den aldersgruppen som represen­
tanten Sanner er opptatt av, nemlig aldersgruppen 67--70
år. Men vi har ikke konkludert på hva som skal være for­
slag til budsjett for 2008, 2009 eller 2010. Vi har et fokus
på dette. Jeg støtter deres intensjon. Det er hele Regjerin­
gen opptatt av, men jeg kan ikke si noe mer om hva som
kommer i budsjettene framover, enn det.
Det som er viktig nå, er jo både å se at dagens positive
situasjon på arbeidsmarkedet gjør at mange av dem som
gikk for tidlig ut, da de var i slutten av 50­årene, og ble
uattraktiv arbeidskraft, har nå en mye større og bedre mu­
lighet. Så er det en utfordring å få AFP­pensjonistene til å

2007
3746 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
stå lenger i jobb. Hvis vi da i tillegg kan få aldersgruppen
mellom 67--70 år til å bidra mer i arbeidsmarkedet, har vi
lagt opp en god seniorpolitikk og bidratt til et bedre ar­
beidsmarked.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:47:51]: Vi får vel
være glad for at det tross alt ikke ligger i flertallsregjerin­
gens makt å vedta at den ikke kan gå av, eller skal gå av.
Der har i hvert fall noen utenfor det rød­grønne flertallet
noe de skulle si.
Men jeg var opptatt av det finansministeren sneiet inn­
om på slutten av sitt innlegg, nemlig fattigdom. Fra
Kristelig Folkepartis side har vi lagt inn tiltak i revidert
som vil gjøre at flere som har stort behov for å komme inn
på arbeidsmarkedet, kan gjøre det. Det har flertallspartie­
ne overhodet ikke villet lytte til, på tross av signaler om
det motsatte til å begynne med. Det er jo et viktig element
for at vi skal få mindre forskjeller i dette landet.
Mitt enkle spørsmål er: Kan finansministeren garante­
re at det i 2007 vil være mindre forskjell blant folk flest
og i forhold til dem som er rike, enn det var i 2006?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:48:57]: Når det
gjelder utviklingen av fattigdom og forskjeller, har jeg
ikke noen konkret bombastisk statistikk å legge på bordet,
for den er ikke så fersk. Den siste vi hadde, var fra den for­
rige Bondevik­regjeringen. Der ble det konstatert at fat­
tigdommen økte.
Nå tror jeg at vi ser to tendenser. Den ene er at de som
har store eierandeler i næringslivet, som går så det griner
på grunn av høykonjunktur, har betydelig økning i sine
inntekter. Og vi vet at blant de 10 pst. rikeste i Norge er
det mange som har store deler av sine inntekter knyttet til
disse kapitalinntektene.
Den andre er at fattigdommen reduseres fordi arbeids­
markedet er som det er. Vi holder et veldig høyt nivå på
tiltakene med vilje, selv om arbeidsløsheten går ned, nett­
opp for at mange som har vært utenfor arbeidsmarkedet
lenge, kan benytte denne muligheten til å komme seg inn.
Så jeg tror vi ser to tendenser. Den ene er at fattigdommen
reduseres, men den andre kan være at forskjellene øker,
fordi de på toppen nå drar fra. Det gir jo en veldig stor ut­
fordring for en rettferdig skattepolitikk. Og Kristelig
Folkeparti er hjertelig velkommen til å støtte den rød­
grønne regjeringens skattepolitikk istedenfor den Høyre­
dominerte regjeringens skattepolitikk, som gikk motsatt
vei.
Lars Sponheim (V) [12:50:19]: I og med denne bud­
sjettbehandlingen er halvparten av denne stortingsperio­
den gått.
Det er to forslag, to tydelige områder, som finansmi­
nister Kristin Halvorsen så langt vil bli husket for, etter
mitt skjønn. Det ene var de bastante lovnadene om full
barnehagedekning innen utgangen av 2007, uten nyanser,
uten noe forbehold, og som vi alle har på teip. Løftet er
forlatt. Så var det å utrydde fattigdom -- det var et spørs­
mål om vilje. Det kunne gjøres på noen måneder. Åpen­
bart hadde ikke Bondevik noen som helst vilje til å gjøre
det. Dermed var listen lagt ekstremt høyt for Regjeringen.
Nå er det gått mer enn noen måneder. Løftet er forlatt.
Angrer finansminister Halvorsen på de bastante lovna­
dene fra partileder Halvorsen?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:09]: Nei, det
gjør jeg ikke. Jeg mener at de løftene har vært en veldig
viktig drivkraft for å komme så langt som vi har gjort,
både når det gjelder barnehagesatsing og kamp mot fattig­
dom.
Det jeg lovet i valgkampen i 2005, er det samme som
et samlet storting har vært for, nemlig å gjennomføre det
store barnehageforliket. At det viste seg at representanten
Sponheim mener at det bare er jeg, SV og den rød­grønne
regjeringen som har forpliktet oss til å gjennomføre forli­
ket, sier mer om Venstres forhold til løfter enn om mine.
Vi har en gigantisk satsing på barnehageutbygging. Det er
flere som strømmer til køen for å få til barnehager. Venst­
re prøver å løse det ved å øke prisen. Det er i strid med
barnehageløftet. Det er ikke vår vei. Vi har et meget høyt
trykk på dette.
Når det gjelder å avskaffe fattigdommen, stiller jeg
meg 100 pst. bak formuleringene i Soria Moria­erklærin­
gen. Det er klart at man stiler høyt når man sier at man
skal avskaffe fattigdommen. Det er nærmest et umulig
mål å nå, men man løser ikke det ved å avskaffe målet, for
det må man jobbe etter hver eneste dag. Å stå utenfor og
være fattig i et samfunn som går så fort rundt som vårt, er
en meget stor belastning.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:52:36]: Som fi­
nansministeren var inne på, er Noreg no inne i ein markert
høgkonjunktur, og det gir seg utslag på mange måtar, m.a.
i at den private gjelda til hushald stig i eit tempo som vi
ikkje har sett tidlegare. Det er det mange som er bekymra
for, også representanten Lundteigen, som i dag har teke
fram igjen sitt forslag om å setje eit tak på gjeld som ein
kan krevje rentefrådrag for på sjølvmeldinga. Represen­
tanten Lundteigen viser til at dette no er eit langt meir ak­
tuelt tiltak å gjennomføre enn det var for eit år sidan.
Mitt spørsmål er: Synest ikkje finansministeren at re­
presentanten Lundteigen har eit poeng, og at dette er noko
som Regjeringa burde greie ut nærmare for å sjå om det er
eit aktuelt verkemiddel?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:39]: Nei, det er
ikke aktuelt for denne regjeringen å innføre et tak på ren­
tefradrag. Representanten Lundteigen har lov til å ta opp
tanker som Senterpartiet har, men denne regjeringen har
ingen planer om å gjennomføre det.
Jeg deler den bekymringen som er når det gjelder
gjeldsopptak, særlig for de yngste i boligmarkedet. Det er
ingenting ved de gjennomgangene som Kredittilsynet har
av den totale gjeldsbelastningen, som skulle tilsi at vi står
foran en ny gjeldskrise. Men mange av de yngste har
strukket strikken langt, de låner 100 pst., kanskje til og
med mer enn det, og har lån med avdragsfrihet over lengre
perioder. Det er klart at de er sårbare i en slik situasjon, og
vi følger med på det.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3747
2007
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Hill­Marta Solberg (A) [12:54:40]: Ved avslutnin­
gen av vårsesjonen 2007 kan det slås fast at Regjeringen
på område etter område gjennomfører Soria Moria­erklæ­
ringen. Orden i økonomien er en forutsetning for å klare
det. Det er et hovedmål for Regjeringen å sikre full syssel­
setting. Arbeidsledigheten er nå historisk lav, og yrkesdel­
takelsen høy. Dette er gledelig. Nå oppleves det at deler av
arbeidsmarkedet preges av knapphet på arbeidskraft. Det
kan også bli en utfordring.
Midtveis i perioden vil jeg framheve noen av de vik­
tigst løft som regjeringspartiene har tatt. Den kraftige for­
bedringen i kommunenes økonomi er den aller største sat­
singen. Den har gitt flere lærere i skolen og flere hender i
eldreomsorgen. Før valget i 2005 lovet vi 10 000 flere stil­
linger innenfor eldreomsorgen. Regjeringen er i god rute
med å nå dette målet.
Barnehageutbyggingen foregår i et historisk høyt tem­
po. Målet om full barnehagedekning er innen rekkevidde.
Samlet for 2006 og 2007 ligger det an til 38 800 nye hel­
dagsplasser. Aldri før har det vært en tilsvarende vekst i
antall barnehageplasser.
Samferdsel har også fått et løft i perioden så langt. Det
vi lovet i Nasjonal transportplan, innfrir vi.
I løpet av 2006 og 2007 er det også gitt betydelig økte
bevilgninger til helsevesenet. Ved behandlingen av revi­
dert nasjonalbudsjett i dag bevilger Stortinget de 800 mill.
kr ekstra til sykehusene som Regjeringen varslet i februar.
Dette har vært nødvendig for å sikre god pasientbehand­
ling.
Regjeringspartiene har lovet statlige tilskudd for å gi
bredbåndsdekning i områder der det ikke er kommersielt
lønnsomt for selskapene å bygge ut. Også dette løftet inn­
fris gjennom en kraftig økning av bevilgningen i revidert
nasjonalbudsjett. Tilgangen til bredbånd er en forutset­
ning for spredt bosetting og næringsliv i hele landet. Så
bredbåndssatsingen som skal vedtas her i dag, er gode ny­
heter for Distrikts­Norge.
Et annet område som prioriteres gjennom revidert na­
sjonalbudsjett, er barnevernet. De barna som trenger om­
sorg fra barnevernet, er blant de aller mest utsatte i sam­
funnet vårt. Med flere barn under omsorg -- det er en ut­
vikling vi ikke ønsker oss, men det er dessverre et faktum --
er det også nødvendig med økte bevilgninger til det statli­
ge barnevernet. Dette ansvaret tar Regjeringen når det nå
foreslås en økning på 220 mill. kr til barnevernet.
Når det kan vises til en slik kraftig satsing på viktige
velferdsområder, er dette resultatet av en ny kurs der de
store pengene går til de store velferdsoppgavene, og ikke
til skattelettelser. Dette er helt i tråd med det vi har lovet
velgerne.
Innledningsvis la jeg vekt på viktigheten av en god
økonomisk styring for å sikre sysselsetting og velferd.
Når det er høy aktivitet i økonomien, må budsjettpolitik­
ken tilpasses dette. Det gjør Regjeringen. Det brukes nå
mindre oljepenger enn regelen om realavkastningen tilsi­
er. Det er viktig for å hindre at den økonomiske politikken
skaper press på rente og kronekurs.
Både den innstillingen som ligger på bordet i dag, og
ikke minst den debatten vi har hatt her i salen, viser at det
er kraftige sprik i den økonomiske politikken fra opposi­
sjonens side. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre lig­
ger i realiteten tett opp til regjeringspartienes pengebruk,
dette til tross for representanten Sanners iherdige forsøk
på å framstille Høyres budsjett som totalt annerledes. Det
er et faktum at forskjellene er minimale. De strukturtiltak
som Høyre har snakket om i denne salen, er svært vanske­
lig å se i deres budsjett, og det er i hvert fall vanskelig å
forstå at det skal ha omfattende betydning for utviklingen
av renten. Fremskrittspartiet derimot skiller seg markert
og kraftig ut. På sedvanlig vis legger de inn sine ekstra
milliarder.
Innstillingen viser med andre ord det vi for så vidt al­
lerede vet, at det mellom partiene på høyresiden er en
svært stor avstand i den økonomiske politikken. Frem­
skrittspartiet plusser på budsjettet med drøye 3 milliarder
kr, i tillegg stemte de i går for en økning i pensjonene, som
ingen kan se det er tatt høyde for i deres budsjett. Her ser
det ut til at det faktisk også mangler milliarder for at reg­
nestykket skal gå opp for Fremskrittspartiets del. Vi av­
slutter sesjonen tirsdag, og vi kan konstatere at spriken på
borgerlig side er slik som vi kjenner den.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [13:00:20]: Det er interessant å
merke seg at representanten Solberg, som er parlamenta­
risk leder i Arbeiderpartiet, snakker om spriken på borger­
lig side -- all den tid vi vet at regjeringspartiene til tider
krangler så busta fyker, slik at bl.a. en del saker kommer
helt på tampen av sesjonen og Stortinget må utvide sesjo­
nen nå for å ha mulighet til å behandle dem før sommeren.
-- Men det var ikke det jeg skulle spørre om.
Jeg konstaterer at representanten Solberg også er vel­
dig opptatt av Distrikts­Norge. Veldig mange i Distrikts­
Norge er avhengig av bl.a. båttrafikken, fraktefartøyene
og fiskebåtene. Den regjering som sitter nå, har innført en
NO x ­avgift som gjør det veldig tungt for mange som dri­
ver innenfor denne bransjen. Bransjen melder om store
utfordringer så lenge denne avgiften er der. Fremskritts­
partiet ønsker å avvikle hele NO x ­avgiften fra 1. juli, men
konstaterer at Arbeiderpartiet og de andre rød­grønne par­
tiene ikke er enig i det. Synes representanten Solberg det
er bekymringsfullt det bransjen melder om, og hva vil hun
i så fall gjøre med det?
Hill­Marta Solberg (A) [13:01:23]: Det er helt riktig
observert at Arbeiderpartiet og den rød­grønne regjerin­
gen er opptatt av hvordan utviklingen går i distriktene.
Det har vi bl.a. synliggjort med en kraftig satsing på sam­
ferdsel. Det har vi synliggjort gjennom at vi slåss intenst
for å beholde den graderte arbeidsgiveravgiften. Vi kan
vise til mange andre eksempler, bl.a. det som skal vedtas
i Stortinget i dag, en utbygging av bredbånd som gjør at
næringslivet også i utkantene kan ha tilgang til moderne
teknologi. -- Så vår regjering er veldig opptatt av utviklin­
gen i distriktene.

2007
3748 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Så kjenner representanten Leirstein vel til at i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2007 ble det lagt et opplegg
for hvordan man skulle håndtere prosessen videre med
NO x ­avgiften. Det ligger fast. Det arbeidet pågår. Dette er
også, som representanten Leirstein kjenner til, et arbeid
som foregår i dialog med næringen som er berørt.
Per­Kristian Foss (H) [13:02:23]: Representanten
Solberg har sittet lenge på Stortinget og sagt mye klokt i
den perioden. Det er en representant jeg absolutt har sans
for i mange sammenhenger. Men når representanten Sol­
berg helt avslutningsvis nå sier at det er oppsiktsvekkende
at det skulle være avstand mellom Høyre og Fremskritts­
partiet i økonomisk politikk, er vel ikke det av de mest ba­
nebrytende observasjonene man har gjort, for å si det slik.
Det har det vært lenge.
Det var heller ingen enighet mellom de nåværende re­
gjeringspartier for fire år siden, altså midtveis i forrige pe­
riode. Mye kan skje, med andre ord. Det nye som har
skjedd, er at denne regjeringen nå krangler for åpen scene
-- det har sjelden skjedd før.
Et spørsmål til slutt: Er det ikke et problem for den po­
litiske moralen og for tilliten til politikken at statsministe­
ren uttaler seg så åpenbart mot fakta som han gjør med ut­
sagnet om at Regjeringen vil gjøre noe med avkortningen
av pensjonen for 67--70­åringer som arbeider, «så fort
som mulig», og at Regjeringen nå bekrefter at det ikke vil
skje verken i dag, hvor det kunne ha skjedd, eller før 2010,
altså i neste periode. Vil representanten Solberg i alle fall
bekrefte at det er mulig -- jeg spør ikke om det vil skje,
men om det er mulig -- å forandre den regelen i dag og i
kommende budsjetter?
Hill­Marta Solberg (A) [13:03:41]: Jeg må aller
først si takk til representanten Foss for hyggelig omtale og
si at det var aldeles ikke min hensikt å gjøre det oppsikts­
vekkende at det var forskjell mellom den økonomiske po­
litikken til Høyre og Fremskrittspartiet. Det var snarere et
forsøk på å si at alt er ved det gamle.
Så til det som spørsmålet omhandlet. Jeg vil si at jeg
tror både representanten Per­Kristian Foss og andre kan
legge til grunn at når statsministeren har sagt at dette skal
bli endret, så vil det bli endret. Noen filologisk diskusjon
om hva som er «så fort som mulig» eller «så snart som
mulig», har jeg ikke tenkt å begi meg ut på. Men jeg er
helt overbevist om, som vi også har hørt tidligere her i
dag, at dette kommer til å bli endret. Dette vil Regjeringen
få gjennomført.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:04:35]: Representanten
Solberg sa i sitt innlegg at på område etter område gjen­
nomføres Soria Moria­erklæringen. Det kan dessverre
ikke sies om Regjeringens boligpolitikk. Nettopp når det
gjelder bolig, er det mange som opplever at økonomien
ikke strekker til. Situasjonen er blitt mye verre de siste
årene, med økte boligpriser.
Regjeringen lover i Soria Moria­erklæringen en sosial
boligpolitikk. Det er ikke nok å vise til en bedret kommu­
neøkonomi. En bedret kommuneøkonomi er veldig bra,
men i tillegg lover en i Soria Moria­erklæringen en mål­
rettet politikk, tilskudd til utleieboliger og nye låne­ og
støtteordninger. Mitt spørsmål til representanten Solberg
blir: Hvor blir det av Regjeringens boligpolitikk? Hvor
blir det av løftene fra Soria Moria­erklæringen om målret­
tede og offensive tiltak?
Hill­Marta Solberg (A) [13:05:28]: La meg aller
først si at når vi har en økonomisk høykonjunktur som den
vi er inne i nå, har det ofte noen ulemper. En av dem er at
prisene på boligmarkedet stiger kraftig, som de har gjort
over flere år, og som er en stor utfordring for dem som
skal inn på boligmarkedet, ikke minst for de unge. Dette
har vært motsvart av en lav rente, men inngangsbilletten
er urimelig høy for unge mennesker i dag i boligmarkedet
-- det er et faktum.
Så vil jeg si, som også representanten Tørresdal sier, at
det er ikke uvesentlig det man gjør på kommunesektoren
når man skal legge til rette for en sosial og tilpasset bolig­
bygging. Med den kraftige satsingen som Regjeringen har
gjennomført på kommunesektoren, har det gjort at kom­
munene er bedre i stand til å ha en målrettet politikk på
boligområdet for sine innbyggere, for dem som trenger en
helt spesiell tilrettelegging for å sikre seg en egen bolig.
Lars Sponheim (V) [13:06:40]: Representanten Sol­
berg, Arbeiderpartiets parlamentariske leder, hadde et
sterkt engasjement i valgkampen for to år siden for å skaf­
fe industrien fortsatt billige kraftkontrakter. Jeg har man­
ge sitater fra representanten Solberg fra den valgkampen.
Den forrige regjering sa da at EØS­avtalen hindrer oss
i regjeringskontorene i å dele ut kontrakter eller fastsette
priser. Det må kraftselskapene gjøre, og det må markedet
gjøre. Det betyr ikke at ikke industrien kan få billigere
kraft enn den som går til forbruk, fordi det er et annet pro­
dukt de kjøper -- større mengder som brukes hele døgnet.
I det reviderte nasjonalbudsjett vi behandler nå, sier
Regjeringen i realiteten det samme som den forrige regje­
ring. Riktignok sier de at de skal prøve å påvirke EU, slik
at de kan bli snillere på dette området en gang i framtiden,
men dette kommer til å ta lang tid, står det.
Er representanten Solberg bekvem med at hun lovte
velgerne at hun kunne gjøre noe på dette området, og at
det til de grader parkeres i det reviderte nasjonalbudsjettet
vi behandler i dag?
Hill­Marta Solberg (A) [13:07:41]: Jeg har hatt gle­
den av å være representant på Stortinget i mange år for et
fylke som er et industrifylke, der det betyr svært mye for
utviklingen av mange lokalsamfunn at denne industrien
fortsatt har levelige vilkår, bl.a. sikker tilgang på kraft.
Derfor vedstår jeg meg helt og fullt mitt engasjement for
å se på hva som kunne avløse de gammeldagse kraftkon­
traktene. Det er ingen i Arbeiderpartiet eller regjerings­
partiene som noen gang har trodd at vi kunne fortsette å
vedta reduserte priser til industrien.
Når det gjelder fremstillingen om at arbeidet med dette
parkeres i forbindelse med behandlingen av revidert, så er
jeg ikke enig. Det er jo ikke riktig. Regjeringen sier at det

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3749
2007
er vanskelig, og at det er en krevende oppgave, men det ar­
beides fortsatt med å finne løsninger som kan sikre stabil
og sikker tilgang på energi til norsk industri. Det arbeidet
er jeg veldig glad for at Regjeringen fortsatt har trykk på.
Jeg håper også at vi skal komme fram til resultat.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:08:46]: Det er ikke bare
for industrikraft at Regjeringen har lovt veldig mye, men
ikke klart å oppfylle lovnadene med konkret handling.
Når vi ser på en del andre industripolitiske områder, er
det store overskrifter om at man skal satse veldig, men når
det kommer til praksis, er det et faktum at Regjeringen
driver en politikk som spenner bein på industrien. Et ek­
sempel på det ser man nå på Lutelandet. I går diskuterte
Stortinget utbyggingen av Gjøa og skulle i den sammen­
heng legge til rette for industriutvikling på Lutelandet.
Samtidig har Regjeringen framlagt forslag til en kli­
makvotelov, som ikke vil gi klimakvoter til nyetablert in­
dustri -- akkurat den type industri man skal ha på Lutelan­
det. Norsk industri har sagt at med den type klimakvote­
politikk vil det ikke bli nyetablering av industri. Ergo
-- Regjeringens overskrifter i denne saken henger ikke
sammen med det de leverer. På samme måten som med in­
dustrikraft der det er masse løfter og intet innhold, er òg
klimakvotepolitikken masse løfter og intet innhold.
Vil Arbeiderpartiet sikre at industri som etableres på
Lutelandet og andre steder, vil få klimakvoter tildelt i tråd
med EUs regelverk?
Hill­Marta Solberg (A) [13:09:54]: Først vil jeg si at
det selvfølgelig er slik at midtveis i en stortingsperiode er
det mange ting i Regjeringens erklæring for fire år som
fortsatt ikke er innfridd. Det jobbes det med, og det vil bli
nye saker. Neste vår er jeg helt sikker på at vi kan stå her
i stortingssalen og påpeke at nye løfter er innfridd, og at
nye deler av Soria Moria­erklæringen er på plass. Dette er
et arbeid vi jobber systematisk med. Som jeg sa i mitt for­
rige svar, har jeg også forhåpninger om at vi skal kunne nå
fram når det gjelder løsning på industrikraft.
Representanten Solvik­Olsen kjenner til at Stortinget
skal behandle klimakvoteloven førstkommende tirsdag,
og da får vi rikelig anledning til å diskutere dette. Den sa­
ken er fortsatt til behandling i komiteen og skal, meg be­
kjent, avgis i nær framtid. Da kommer vi tilbake til alle
spørsmål knyttet til klimakvotelov. Men jeg tror også at
det spørsmålet som stilles, illustrerer at Fremskrittspartiet
stiller i en egen klasse her og kanskje ikke på riktig sam­
me måte som det øvrige storting tar inn over seg alvoret i
konsekvensene av klimaendringer, og at de tiltak vi skal
gjennomføre, dessverre også noen ganger kommer til å ha
negative utslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er da slutt.
Siv Jensen (FrP) [13:11:25]: Først må jeg bare få lov
å si til representanten Hill­Marta Solberg at Fremskritts­
partiet fortsatt venter på svar fra Arbeiderpartiet hva gjel­
der vår invitasjon til et samarbeid om klimapolitikken.
Jens Stoltenberg og jeg har altså sammenfallende uttalel­
ser om hvordan vi kan gjennomføre klimatiltak på vegne
av nasjonen Norge.
Så til revidert­debatten. Jeg har sittet og fulgt denne
debatten med en viss interesse, og jeg må si at samtlige av
representantene fra regjeringspartiene har vært på denne
talerstolen og brukt en enorm mengde med floskler og
slagord og dekt seg bak dem i et desperat forsøk på å for­
søke å vise til resultater. Dette er slagord som «rettferdig
skattepolitikk», «rettferdig fordeling», «avskaffelse av
fattigdom» osv. Men det er nettopp på disse områdene at
den rød­grønne regjeringen har sviktet. Et av de mest sen­
trale løftene i den forrige valgkampen var at man skulle få
en regjering som skulle avskaffe fattigdommen.
Så langt har ansvarlige statsråder gitt uttrykk for at den
eneste måten å avskaffe fattigdommen på er å gjøre for­
bedringer på arbeidsmarkedet. Men da har man altså
glemt at et betydelig antall av dem som er reelt fattige i
Norge, kommer aldri til å være aktører på arbeidsmarke­
det -- enten fordi de er for syke, eller fordi de er for gamle.
For dem er det en mager trøst at Regjeringen ønsker å gjø­
re endringer på arbeidsmarkedet. Det er for øvrig endrin­
ger som alle i denne sal er enig i, at vi må gjøre endringer
for å bedre svakhetene i arbeidsmarkedet. Men for dem
som er virkelig fattige i vårt samfunn, er det altså ingen
trøst.
Det er heller ingen trøst at sentrale politikere uttaler at
måten å løse dette på er å sette ned et nytt utvalg, lage en
ny melding, komme med en ny utredning. Vi vet hva som
er definisjonen på fattigdom. Vi vet hva man må ha for å
kunne overleve hverdagen i kroner og øre, og det er fak­
tisk det som gjelder. Det er de pengene man sitter med i
lommeboken, som er med på å avgjøre om man kan ta del
i velferdssamfunnet Norge, eller om man er meldt ut av
det. Derfor er det ganske forunderlig at denne regjeringen
ikke er i stand til å bevilge tilstrekkelig penger for å
løfte de reelt fattige ut av reell fattigdom. Det dreier seg
faktisk om velferd. Det dreier seg også om å kunne klare
seg for egen maskin -- ikke i alle sammenhenger å måtte
gå med lua i hånden til et eller annet offentlig kontor og
be om bistand. Det er for mange mennesker uverdig. Da
dreier det seg om å ha litt respekt for og litt tillit til enkelt­
mennesker og deres behov for å kunne opptre mest mulig
på linje med alle oss andre. Det gjør mye med verdigheten
til folk, og det gjør også veldig mye for å avskaffe fattig­
dom.
Regjeringens store prosjekt er da å heve fanen i skatte­
politikken. Man snakker om rettferdig skattepolitikk, for­
di det bidrar til rettferdig fordeling. Hva er rettferdig skat­
tepolitikk? Hva er rettferdig fordeling? En sosialistisk in­
fluert skattepolitikk innebærer i beste fall at man kanskje
tar bort noe av misunnelsen i samfunnet, men man tar ikke
bort fakta. Fakta er at selv om den rød­grønne regjeringen
velger å øke skattetrykket i det norske samfunn, bruker de
ikke én eneste av de kronene på å øke velferden for dem
som har minst fra før. Man bruker dem i så fall på noe helt
annet.
Mye av diskusjonen om revidert budsjett har vært
hvem som har vært flinkest eller dårligst til å stramme inn
i budsjettet. Faktum er at her er alle om lag like gode eller

2007
3750 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
like dårlige, for forskjellene er marginale. Vi i Frem­
skrittspartiet befinner oss åpenbart på en helt annen pla­
net, ifølge mange partier i denne sal. Sannheten er vi bru­
ker like mye penger over statsbudsjettet nå som det Regje­
ringen mente var forsvarlig i desember. Forskjellen er på
promillenivå. Forskjellen er bagatellmessig. Jeg synes det
er forunderlig at man fortsetter debatten i det sporet, når
det man burde gjøre, var å ta noen krafttak der hvor stats­
budsjettet til Regjeringen helt opplagt har sviktet. Etter
min mening er det bl.a. på følgende områder:
Når det gjelder helsepolitikken, har ikke Regjeringen
levert. Det er en grunn til at vi daglig får rapporter om
nedstenging av avdelinger, om personer som blir permit­
tert eller blir oppsagt, fordi man ikke har midler til å fi­
nansiere helsevesenet i verdens rikeste land. Det er pinlig.
Det er også pinlig at noen av de viktigste virkemidlene
Regjeringen snakker om i samferdselspolitikken, ikke er
å bygge bedre veier, som kanskje er et av det beste miljø­
tiltakene vi kan iverksette, men å innføre veiprising, som
igjen er et usosialt tiltak, og som rammer dem som har
minst fra før. Jeg synes ikke Regjeringen har noe å smyk­
ke seg med, men jeg skjønner at debatten i fremtiden
kommer til å bære preg av floskler og slagord -- absolutt
ikke av handling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [13:16:51]: Vi har igjen hørt
refseren Jensen, som utsteder sin dom over de øvrige par­
tiene på Stortinget. Jeg tillot meg i mitt innlegg å peke på
at det er ett parti som skiller seg ut i den økonomiske po­
litikken, og jeg synes det er relevant å stille spørsmål om
den når det er revidert nasjonalbudsjett som behandles i
dag.
Det partiet som skiller seg ut, er jo Fremskrittspartiet,
som bruker mer penger og, så vidt jeg kan se, ikke engang
har tatt høyde for i sitt eget budsjett at de også har lagt på
pensjonene -- godt ment -- det ble behandlet i går og stemt
over, men det er ikke mulig å se at Fremskrittspartiet har
finansiert dette i sitt eget budsjett. Tar man med de milli­
ardene som manglet der, er det en ganske stor avstand
mellom den budsjettrammen som de øvrige partiene står
for i dag, og det som Fremskrittspartiet står for.
Mitt spørsmål er: Kan representanten Jensen med sik­
kerhet og med belegg vise til at det budsjettet som Frem­
skrittspartiet legger fram, ikke bidrar til økt renteutvikling
i norsk økonomi?
Siv Jensen (FrP) [13:18:03]: Det jeg med sikkerhet
kan si, er at renten har økt ganske mange ganger etter at
den rød­grønne regjeringen tok over. Hvorvidt det er Re­
gjeringens skyld eller konjunkturenes skyld, kan vi godt
diskutere, men jeg synes man skal være litt forsiktig med
å spekulere i hva som ville ha skjedd hvis Fremskrittspar­
tiets alternative budsjett hadde blitt vedtatt.
Nå har Statistisk sentralbyrå beregnet at det ville ha
gitt positive effekter på mange deler av økonomien. Jeg
har lyst til å understreke følgende: Fremskrittspartiet bru­
ker noe mer av vår oljerikdom til å investere i vår fremti­
dige velferd, til å investere i bedre infrastruktur, som gir
et bedre grunnlag for vekst i økonomien fremover. Men vi
kutter også, der hvor vi mener at staten bruker folks skat­
tepenger på en meget unødvendig måte, hvor det er fullt
mulig å overlate ansvaret til frivillige organisasjoner eller
andre som kan gjøre jobben billigere og bedre.
Når det gjelder pensjon, er jeg stolt av å representere
det eneste partiet på Stortinget som tar norske pensjonis­
ter på alvor, og som har tatt byrden med å øke minstepen­
sjonen opp til et anstendig nivå. Det kommer vi fortsatt til
å fremme forslag om til vi får det vedtatt i denne sal.
Heikki Holmås (SV) [13:19:18]: Jeg er enig i Siv
Jensens beskrivelse av en god del av de utfordringene vi
har, og at vi ikke kan være fornøyd før fattigdom er av­
skaffet. Men det henger jo ikke i det hele tatt sammen med
den politikken som Fremskrittspartiet fører.
Hvis vi ser på den politikken som Fremskrittspartiets
eget lokallag her i Oslo fører, ser vi at Oslo er den eneste
byen i landet der man avviser mennesker som kommer om
natten og ikke har noe sted å bo, ifølge NRK, når man
ikke har noe sted å gjøre av seg og kommer og søker om
herberge. I fremskrittspartibyen er det ikke rom i herber­
get. Det er det som er utgangspunktet. Til tross for det har
man altså solgt en rekke kommunale boliger her i byen i
det siste.
Og for å ta formuesskatten, som Fremskrittspartiet vil
avskaffe. Avskaffelse av formuesskatten vil gi en årlig
skattelette på 7 mill. kr til de 100 rikeste menneskene her
i landet. Det er en innsats for de rikeste, det! Det er ikke
en innsats for å jevne ut forskjellene. Er Siv Jensen for å
utjevne forskjeller mellom rike og fattige?
Siv Jensen (FrP) [13:20:28]: Jeg er for å gjøre noe
for dem som har det aller verst. Jeg tror ikke at vi gjør det
gjennom retorikk som bare bærer preg av misunnelse.
Jeg er opptatt av handling, og den beste måten å handle
på er løfte dem som har det aller verst, ut av problemene
deres. Da dreier det seg om å ha en kraftfull rusomsorg og
å ha et anstendig nivå å leve på når man skal møte hverda­
gen. Mange av landets minstepensjonister klarer ikke det.
De må velge sårt mellom å kjøpe en tiltrengt medisin eller
middag. Det er ganske uverdig i Norge i 2007. Det burde
Heikki Holmås og hans partifeller gjøre noe med.
Ingen må gå rundt og innbille seg at formuesskatten er
en skatt som først og fremst rammer de rikeste i dette
land. Til og med minstepensjonister må på en knøttliten
pensjon betale formuesskatt, fordi man gjennom et langt
liv har nedbetalt hus og bolig -- og politikere snakker om
at det er en fordel å holde orden i økonomien! Jeg synes
det er helt utrolig at man ikke ser behovet for å gjøre noe
med skjevheten i en skatt som rammer helt vilkårlig.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:21:47]:
Representanten Siv Jensen begynte sitt innlegg med at
hun ventet på svar fra landets statsminister om å inngå et
klimapolitisk samarbeid, der hovedhensikten er å unngå
tiltak som merkes i Norge.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3751
2007
Også Kristelig Folkeparti har invitert, ikke bare Arbei­
derpartiet, men alle partier, til et bredt og forpliktende kli­
maforlik der betydelige klimatiltak må skje i Norge. Det
må være en viktig del av forliket. Det er helt urealistisk at
vi i løpet av noen tiår skal kunne kutte mellom 70 og
80 pst. hvis ikke vi, som bor i den rike del av verden, skal
ta våre kutt.
Mitt spørsmål blir: Hva er det som får Siv Jensen og
Fremskrittspartiet til å tro at Stoltenberg og Arbeiderpar­
tiet likevel kan, eller bør, ha interesse av et klimaforlik
-- eller snarere mangel på klima, men et forlik med Frem­
skrittspartiet?
Siv Jensen (FrP) [13:22:50]: Jeg registrerer at lan­
dets statsminister, jeg og mange i Fremskrittspartiet har
kommet med helt sammenfallende uttalelser, nemlig om
at det viktige, hvis man mener alvor med de store klima­
utfordringene som man snakker om, er å ta de store løfte­
ne der hvor de store utslippene er. De er ikke i Norge.
Norge står for 2 promille av de globale utslippene, og det
betyr at om man får vedtatt nasjonale mål med to tredje­
dels kutt, har det ingen innvirkning på de samlede globale
utslippene. Dette er ikke et spørsmål om moral og etikk.
Dette er et spørsmål om å bruke folks skattepenger på en
slik måte at det gir effekt. Målet må ikke være å vedta til­
tak som svir for den enkelte forbruker eller norsk nærings­
liv. Målet må være å vedta tiltak som virker. Hvis vi gjen­
nom teknologiforbedring, gjennom vår kompetanse og
gjennom vår kapitalrikelighet kan gjøre noe med kull­
kraftforurensningen rundt omkring i verden, hvorfor skal
vi ikke gjøre det da?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:24:03]: Fram­
stegspartiet skriv i innstillinga om behovet for ei betre el­
dreomsorg. Senterpartiet er einig med Framstegspartiet i
at sjølv om mange eldre og mange pårørande dei siste ti
åra har opplevd ei langt betre eldreomsorg, er det her heilt
klårt uløyste oppgåver. Men kvifor vil Framstegspartiet
ha ei statleg inntaksnemnd som skal godkjenna den enkel­
tes behov for pleie og omsorg, ei nemnd som skal samar­
beida med NAV­kontora, og som kan bestå av lege, saks­
behandlar, heimehjelp og andre? Det blir altså meir stat­
leg byråkrati, mindre lokal styring, meir detaljert statleg
regelverk, statleg fastlagde standardar, utan den heilska­
pen og samordninga som ein i dag kan få til i kommunane
-- meir ressursar på byråkrati, mindre på omsorgstenester.
Siv Jensen (FrP) [13:25:09]: Det er merkelig at dette
systemet virker ved tildeling av arbeidsledighetstrygd.
Det virker ved tildeling av andre trygder -- der hvor vi har
rettighetsbaserte ordninger i Norge. I det øyeblikket man
blir arbeidsledig, får man automatisk utbetalt ledighets­
trygd, fordi det ligger noen kriterier i bunnen som blir vur­
dert, på akkurat samme måte som at man i det øyeblikket
man har krav på uførepensjon, får det. I det øyeblikket
man har krav på svangerskapspermisjonspenger, får man
det. Men i Norge i dag har man altså ikke krav på en ver­
dig og varm eldreomsorg i det øyeblikket man har behov
for det, for da er det plutselig snakk om politiske priorite­
ringer i den respektive kommune i Norge. Jeg må si at jeg
tror ikke noe på et system hvor man skal ha 432 beslut­
ningstakere, og hvor man er prisgitt den innsatsen som
blir gjort i den kommunen man tilfeldigvis bor i. Frem­
skrittspartiet vil ha et system som likebehandler alle eldre
mennesker, enten de bor i sør eller nord, og som respekte­
rer deres rett til å bestemme over sitt eget liv. Den verdig­
heten må inn i eldreomsorgen, og da må vi ha et system
som organiserer dette bedre enn dag.
Alf E. Jakobsen (A) [13:26:25]: Høyre og Frem­
skrittspartiet har lenge signalisert at de etter valget ønsker
et regjeringssamarbeid. Vi har fått demonstrert her i dag
at det er ganske stort sprik mellom partiene i den økono­
miske politikken. Fremskrittspartiet kritiserer Regjerin­
gen for å bruke for lite oljepenger og sier at oljepengebru­
ken ikke påvirker renten. På den andre siden sier Høyre at
Regjeringens bruk av oljepenger vil føre til at renten øker,
og at det vil komme et rentesjokk. Vårt inntrykk er at
Høyre ønsker innstramming i den økonomiske politikken,
mens Fremskrittspartiet står på den motsatte siden. Kan
Fremskrittspartiet garantere at hvis de får regjeringsmakt
sammen med Høyre, vil de videreføre sin egen politikk i
bruk av oljepenger?
Siv Jensen (FrP) [13:27:22]: Jeg tror representanten
skal huske fire år tilbake i tid, da de rød­grønne partiene
snakket om et mulig samarbeid, men ikke hadde det. Da
sprikte det i alle himmelretninger det Senterpartiet, Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stod for, både i
den økonomiske politikken og på de fleste andre politikk­
områder som var gjenstand for debatt i denne sal. Akkurat
den samme situasjonen må da, med respekt å melde, kun­
ne gjøre seg gjeldende nå uten at det fremstår som et stort
demokratisk problem for Arbeiderpartiet.
Det jeg kan garantere, er at hvis velgerne gir oss et
ikke­sosialistisk flertall etter valget i 2009, vil jeg gjøre
det jeg kan for at partiene setter seg ned sammen og for­
handler seg fram til en plattform de kan være enige om.
Det kan jeg garantere. Jeg tror at man ikke skal ta munnen
for full, for det har vi dessverre sett nok representanter fra
de rød­grønne partiene gjøre gjennom en valgkamp, hvor
de har forlovet seg på område etter område etter område,
og sviktet titusenvis av velgere, som nå føler seg sviktet
som følge av kraftige løftebrudd. Men det er typisk Arbei­
derpartiet: si én ting i valgkampen og gjøre noe helt annet
når man har sjansen til å gjennomføre det.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Svein Flåtten (H) [13:29:00]: Vi er langt oppe i en
høykonjunktur, og jeg er enig med Regjeringen når den
skriver i revidert at høy lønnsvekst trekker kostnadene
opp til nivåer som er for høye i forhold til våre handels­
partneres.
Jeg er også enig når de skriver at dette kostnadsgapet
bare vil fortsette å øke. Jeg er enig i at resultatet vil være
at mange konkurranseutsatte virksomheter blir mer sår­
bare. De vil ikke ha nok motstandskraft når høykonjunk­

2007
3752 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
turen ebber ut, og det er jo konkurranseutsatt virksomhet
som er lokomotivet i verdiskaping og grunnlaget for vel­
ferd.
Det høye kostnadsnivået er en fusjon av en opphetet
økonomi og et arbeidsmarked hvor knappheten på ar­
beidskraft nå kan avleses direkte i kostnadssprekker og
forsinkelser, både på private og offentlige prosjekter.
Denne uken ble det kjent at den nye høyskolen i Vest­
fold, som skal koste rundt 600 mill. kr, har fått én anbyder
og en prislapp som ligger 100--150 mill. kr. over dette. Det
betyr at resultatene av at man ikke greier å kjøle ned øko­
nomien, etter hvert kommer på Regjeringens bord i form
av krav om ekstrabevilgninger. Jeg ser ikke at Regjerin­
gen ved denne budsjettrevisjonen har gjort noe for å av­
verge eller hindre den situasjonen de selv meget presist
beskriver.
En budsjettrevisjon i en slik oppgangstopp var det rette
tidspunkt til å justere kursen. Virkemiddelet ville først og
fremst vært flere tiltak som kunne stimulere tilgangen til
arbeidskraft. Det holder kostnadsveksten nede og holder
dermed igjen på renteoppgangen. På samme vis virker sti­
mulanser til økt sparing, noe som også Regjeringen har
rasert med sine angrep på individuell pensjonssparing.
Det er et behov for å styre økonomien, også via budsjett­
politikken, men finansministeren har satt på autopiloten
og gått under dekk.
Høyre har både i sitt alternative budsjett for 2007 og nå
i revidert foreslått tiltak for å øke arbeidstilbudet. Vi har
fremmet forslag om arbeids­ og investeringsstimulerende
skattelettelser og ikke minst prøvd å bremse Regjeringens
nedbygging av sparingen. Dette ville vært gode bidrag til
en strammere finanspolitikk som kunne bidratt til å dem­
pe forbruksvekst, kostnadsvekst og presset på renten.
Regjeringspartiene har ikke funnet det bryet verdt å
kommentere verken sin egen eller andres politikk i inn­
stillingen. Derfor imøteså jeg med spenning den verbale
del gjennom denne debatten. Men komiteens leder har
også vært på autopilot. Hans kommentar til renten er at
den går opp når veksten er god. Jada. Det gjør den, men
spørsmålet er hvor mye, og hvor fort.
Jeg hadde kanskje også forventet at man ville kom­
mentert noen av sine egne løfter fra valgkampen, ikke
minst det store valgløftet om billig industrikraft. Statsmi­
nisteren og andre drog kysten rundt og solgte billig in­
dustrikraft for stemmer. At ikke den forrige regjering fikk
til et subsidiert regime, berodde kun på manglende vilje,
het det. Det er derfor et understatement å kalle det en ned­
tur når Regjeringen nå lakonisk i revidert erkjenner det
samme som den forrige regjering, nemlig at det er svært
vanskelig å få til særordninger under EØS­regelverket.
Dette var et narrespill. Demonstrasjonen utenfor Stor­
tinget tidligere denne uken bar bud om at det faktisk er
flere enn opposisjonen som oppfatter dette narrespillet.
Et annet helt sentralt løfte var å avskaffe fattigdom­
men. Veien ut av fattigdom går gjennom aktivitet og ar­
beid. Med den situasjonen vi nå har på arbeidsmarkedet,
har vi en gyllen sjanse til å inkludere også de mest utsatte
grupper til aktivitet og arbeid. Derfor fremmer vi i revi­
dert flere forslag for å stimulere til dette.
Den permanente veien ut av fattigdom går gjennom ar­
beidsinntekter. Flere av de tiltak Høyre fremmer, er derfor
også tiltak for å få folk ut av fattigdom. Det er ikke økte
ytelser, men det er økte muligheter for å bli selvhjulpne.
Den historisk høye etterspørselen gjør at man nå ikke
skal planlegge hva som kommer siden. Det krever hand­
ling, og den handlingen finner en ikke i Regjeringens bud­
sjettrevisjon.
Resultatene i fattigdomsbekjempelsen må føles be­
klemmende når man erindrer det stormløp som var mot
Regjeringen på dette området under den forrige regjering.
Antall fattige øker heller enn minker. Tiltakene er be­
skjedne og synes å gi liten virkning. Det virker på meg
som om finansministeren nærmest velger skatteøkninger
i håp om at det skal hjelpe på den statistiske fordelings­
profilen ved at de rike blir litt mindre rike, og at forskjel­
lene utlignes. Men skatteøkningene rammer i liten ut­
strekning de rike. De rammer vanlig middelklasse. De fat­
tige står igjen på sidelinjen og har verken jobb eller jobb­
tilbud.
Budskapet fra den ansvarlige statsråd Hanssen var at
folk skulle «stå opp om morran» for å forbedre sin egen
situasjon. Da må først Regjeringen ha vilje til å sette i
gang tiltak som virker, og som gjør at det har noen hensikt
å stå opp om morran. Det er de tiltakene som mangler i
denne budsjettrevisjonen.
Inge Ryan (SV) [13:34:01]: Vi har mange kvaliteter
i det norske samfunnet. Av de to viktigste tror jeg den ene
er at vi har evnet å omgjøre naturressurser til velferd. Vi
har hatt en tenkning i dette landet som har gjort at vi har
utnyttet naturressursene, enten det har vært vannkraft,
eller det har vært fisk, eller det har vært olje, eller det har
vært noe annet. Og så har vi tatt inn pengene og omfordelt
til velferd.
Den andre kvaliteten er at vi har hatt et veldig stort inn­
slag av fellesskapsgoder -- det at det har vært felles arena­
er for alle, som man har kunnet benytte seg av uansett
hvilken sosial bakgrunn og hvilken inntekt man har hatt.
De to kvalitetene var truet av den forrige regjeringa. Jeg
sier ikke at de ble ødelagt, men de var truet. Derfor var det
godt at vi fikk en ny regjering i 2005 som igjen satte fokus
nettopp på dette: Hvordan skal vi klare å ta vare på og ut­
vikle fellesgodene, slik at de favner alle sammen, og hvor­
dan skal vi sikre oss at vi fortsatt har kontroll over naturres­
sursene, slik at vi har et grunnlag for å fordele velferd?
Så er spørsmålet: Har Regjeringa levert i løpet av snart
to år? Ja, vi har levert på en rekke områder. Det gjør vi
også i revidert nasjonalbudsjett. Når det gjelder skole og
barnehage, har vi gjort en rekke ting. Det viktigste, det
historiske, er at vi snart er i mål med at samtlige barn har
plass i barnehage. Men vi har også stoppet privatiseringen
av skolen, og vi har sørget for å dekke en del av utgiftene
til skolebøker. Litt til frukt og grønt kommer etter hvert
inn. Dette bidrar til å utvide fellesgodene som alle
sammen får ta del i.
Vi har levert på kommuneøkonomi. Når man reiser
rundt i kommunene nå, er det igjen en optimisme, som
faktisk var helt fraværende i forrige periode. Igjen har

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3753
2007
man penger til å drive velferd. I tillegg har man penger til
å tenke nytt og drive utvikling og tenke på hva det er for
nye oppgaver vi har behov for å ta tak i. Jeg kommer nett­
opp fra et møte nå med et småsamfunn, der vi diskuterte
viktigheten av at vi får bredbånd ut, for det savnes rundt
omkring. Nå blir det bredbånd til alle. Jeg er klar over at
det kun er noe over 99 pst. som har P1 i Norge, så vi klarer
vel neppe 100 pst., dekning, men vi kommer på 99 kom­
ma et eller annet, og det er så nært som det går an å kom­
me med den type utbygging.
Det har vært en sensasjonell utvikling på miljøsiden.
Det ene er pengene, men det andre som er sensasjonelt, er
at samtlige partier på Stortinget nå synes at klima er den
viktigste saken. Så her må vi ha gjort en fantastisk peda­
gogisk jobb. I tillegg bruker vi masse penger og masse til­
tak for å få dette til.
Oppi det hele klarer vi også å øke satsingen på bistand
i budsjettene, sjøl om enkelte partier her i salen er uenig i
det. Vi klarer å øke innsatsen betydelig, slik at de som har
det aller vanskeligst, får hjelp fra et av verdens desidert ri­
keste land.
Så er spørsmålet: Er vi så i mål? Vi vil aldri være i mål.
Man vil aldri kunne stå på Stortingets talerstol og si at nå
er vi i mål. Det vil alltid være en kontinuerlig jobb for hele
tida å bli flinkere og hele tida levere enda mer. Jeg kunne
med hånda på hjertet ha pekt på en rekke områder der vi
må jobbe enda hardere de neste to åra for at vi skal klare
å oppnå enda flere av de ambisjonene som vi har i Soria
Moria­erklæringa.
Både gjennom dette budsjettet, altså revidert nasjonal­
budsjett, og de tidligere budsjettene kan vi dokumentere
at det er levert på en rekke ting. Men det aller viktigste er
at vi har endret kursen i forhold til å få båten på rett kjøl.
Vi skal slå ring om fellesgodene. Vi skal sørge for å ha
kontroll over naturressursene, slik at vi har ting å fordele
også for framtidige generasjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:38:59]: Her
var det mye selvskryt. Og Regjeringen skryter veldig mye
av den såkalte nordiske velferdsmodellen. Selv om det va­
rierer fra land til land, er det en såkalt nordisk velferdsmo­
dell som ikke alle får helt tak i. Men det vi i hvert fall vet
om den norske velferdsmodellen, er at stadig flere men­
nesker har offentlige overføringer som sin hovedinntekts­
kilde. Vi vet at det er stadig flere ansatte i den offentlige
sektor. Og vi vet at vi har et rekordhøyt avgifts­ og skatte­
nivå i dette landet. Da blir det færre mennesker til å jobbe
i privat sektor og sørge for den inntekten som vi alle er av­
hengig av. Det blir færre mennesker i privat sektor og
mindre inntekter fra privat sektor.
Deler representanten Ryan Fremskrittspartiets bekym­
ring over veksten i antall ansatte i offentlig sektor, og me­
ner han at vi må prøve å dempe denne veksten? Eller er
det ingen begrensning for representanten Ryan når det
gjelder vekst i antall ansatte i offentlig sektor, fordi man
skal ha stadig nye velferdsordninger? Mener han at det
finnes en grense for antall ansatte i offentlig sektor, eller
gjør det ikke det?
Inge Ryan (SV) [13:39:59]: For det første vil jeg av­
vise at Norge har et eksepsjonelt høyt skatte­ og avgifts­
nivå. Forrige periode var jeg medlem av næringskomite­
en, og hadde da gleden av å sette meg inn i skattenivået til
andre land. Det viste seg -- og det var også NHO enig med
oss i -- at Norge har et middels skattenivå, bare så jeg får
lagt det på plass.
Når det gjelder offentlig sektor, er det ikke sånn at vi
bevilger penger til offentlig sektor for at det ikke skal bru­
kes til noe. Som jeg prøvde å si i mitt innlegg, er vi opptatt
av å utvikle fellesgodene, og veldig mye av fellesgodene
er det offentlig sektor som leverer, enten det er til beste­
mor som skal på sjukeheim, eller til unger som skal i bar­
nehage eller på skole.
Det er klart at det er grenser for hvor mye vi kan bruke
i offentlig sektor. Vi kunne gjerne ha tenkt oss å bruke
enda mer på sjukeheimer og enda mer på skoler, men hele
tida er det en avveining: Hvor mye har vi økonomi til?
Hvor mye tåler norsk økonomi at vi bevilger til offentlig
sektor? Målet vårt er at vi skal få så mye velferd som mu­
lig, og det streber vi hele tida mot.
Svein Flåtten (H) [13:41:14]: Har Regjeringen le­
vert, spør SVs parlamentariske leder, og svarer selv uten
å ta ordet fattigdom i sin munn. Det er oppsiktsvekken­
de.
I et voldsomt stramt arbeidsmarked som har endret seg
mye siden Regjeringen la frem budsjettet i fjor høst, har
jeg funnet 53 mill. kr i kvalifiserende jobbtiltak for lang­
tids sosialhjelpsmottakere som den eneste satsingen på å
få utsatte grupper inn i jobb. Det hjelper mindre enn én
person i hver kommune i dette landet. Er representanten
Ryan også fornøyd med denne innsatsen for de svakeste
av de svake i arbeidsmarkedet?
Inge Ryan (SV) [13:42:00]: Jeg syns det er flott og
rørende at både Høyre og Flåtten er opptatt av de fattigste.
Det gleder meg.
Så må jeg si at det viktigste i forhold til fattigdom er å
få folk i arbeid. Denne regjeringa, men også andre regje­
ringer, har gjort en jobb for at vi skal få lav ledighet i Nor­
ge. Vi har jobbet også med det, og fått ledigheten ned på
et historisk lavt nivå. Det betyr at de som kommer seg ut
i jobb, i hvert fall vil ha større mulighet til å komme seg
vekk fra den fattigdomssituasjonen de kunne ha vært i.
Nei, vi er ikke 100 pst. fornøyd med fattigdomssatsin­
ga. Vi jobber med det hele tida. Vi har gjort en del grep.
Jeg mener et av de viktige grepene som vi gjør, er at vi har
store fellesarenaer der alle sammen får et likt tilbud uan­
sett hvilken sosial bakgrunn man har. Vi jobber hele tida
med å forbedre fattigdomssatsinga. Det vet jeg at finans­
ministeren gjør, det vet jeg at arbeidsministeren gjør. Men
vi er ikke i mål. Vi jobber videre og vil gjerne samarbeide
med Høyre om det.

2007
3754 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:43:08]: Den
5. juni i år uttalte SVs leder og landets finansminister føl­
gende til Dagbladet:
«Nei. Vi når ikke Soria Moria­erklæringens mål om
å utrydde fattigdommen i Norge.»
Etter to år kaster Regjeringen inn håndkleet og sier at
deres fremste målsetting ikke nås. Snakk om løftebrudd!
Gjentatte kutt i bevilgningene til spesielle arbeidsmar­
kedstiltak er ille for yrkeshemmede som lenge har vært
utenfor arbeidslivet. Gjentatte utsettelser av opptrap­
pingsplanen for rusfeltet er slett ingen håndsrekning for
de fattige. Gjentatt motstand mot å bedre situasjonen for
dem som blir alene med omsorgen for barn når den andre
forelderen må i fengsel, er heller ikke et kvalitetsstempel
på en regjerings fattigdomssatsing. Økte veiledende sosi­
alhjelpssatser er bra, men langt fra nok når 47 pst. av kom­
munene ikke følger opp.
Mener representanten Ryan at det er klokt å avlyse So­
ria Moria­erklæringens fattigdomsløfte etter kun to år i re­
gjering?
Inge Ryan (SV) [13:44:15]: Vår partileder, Kristin
Halvorsen, har ikke avlyst Soria Moria­erklæringas løfte,
men hun har pekt på at det er krevende å nå det. Som jeg
sa i stad, er det ting vi jobber med hele tida for å klare å
avskaffe fattigdommen. Det er en krevende sak, og vi vil
antakelig aldri nå det 100 pst., men vi vil hele tida jobbe
med å finne ordninger som treffer.
Med min bakgrunn innenfor arbeidsmarkedsetaten
mener jeg fortsatt at det viktigste grepet en kan gjøre, er å
få folk i arbeid, få dem inn i den gode sirkelen, for å gå
arbeidsledig slår veldig negativt ut for veldig mange. Men
det er klart at vi har gjort en god del grep. Representanten
nevnte sjøl dette med å øke sosialhjelpsatsene, men vi
jobber -- gjerne sammen med Kristelig Folkeparti, som
også er opptatt av disse spørsmål -- hele tida med å ha fo­
kus på de fattigste, slik at vi kan bli stadig bedre. Vi jobber
med det.
Odd Einar Dørum (V) [13:45:23]: SV og fattigdom
-- det er jo løftebruddet overfor velgerne. Man plaget først
Bondevik II, og det er fint å bli plaget på en god sak. Men
hva når man deretter ikke plager seg selv nok?
To kontraster: I den byen vi sitter i, klarer altså Venstre
og Kristelig Folkeparti på vippen med et byråd av Høyre
og Fremskrittspartiet å rydde bort småligheter i sosial­
hjelpssatsene og å få opp sosialhjelpssatsene. Det klarer
altså to sentrumspartier å få til i forhold til to høyrepartier.
Derimot: Når SV sitter i regjering med noen man skulle
tro står dem nær, blir det akkurat så lite igjen som det som
er blitt tatt opp av tidligere talere.
Og så kommer vi til noe som jeg synes er småligheten
over alt -- nærmest juvelen i smålighetsperlen. Når man er
ruset og er i et behandlingskollektiv, er det slett ikke gitt
at man får det skoletilbudet som Stortinget enstemmig har
sagt man skal ha. Det håper jeg i hvert fall at representan­
ten Ryan kan rydde opp i, for det er en ekkel systemklem­
me mot de svakeste. Det må ikke være slik at man må slå
ned noen og komme i fengsel, for der får man utdanning.
Er man i et ruskollektiv, sliter man med livet, og da må
man få hjelp. To tankekors til representanten Ryan -- gjen­
nom presidenten.
Inge Ryan (SV) [13:46:30]: Representanten Dørum
har jo sjøl sittet i regjering, og den forrige regjeringa fo­
kuserte også på å jobbe med denne type spørsmål, uten å
komme så langt som en ønsket. Denne regjeringa har også
sterkt fokus på fattigdomssatsing, ikke minst har SV det.
Vi har sagt at dette er et av de områdene vi ønsker å jobbe
enda hardere med. Vi syns vi har kommet et godt stykke
på vei, men vi ser at det er nye utfordringer, også innenfor
rusfeltet, som representanten peker på.
Jeg vil igjen gjenta at det at vi slår ring om fellesgode­
ne, er kanskje det aller viktigste vi kan gjøre i forbindelse
med fattigdomssatsing. Det at det nå blir gratis lærebøker
i videregående skole, det at en faktisk får frukt og grønt
når en kommer på skolen, det at vi har en god kommune­
økonomi som medfører at vi kan få til kulturtilbud til både
unge og gamle, er fellesgoder som er gratis. Det er gratis
både for dem som har lite penger, og for dem som har mye
penger. Det er faktisk et av de viktigste bidragene vi kan
gi til dem som har minst.
Så har vi enkeltgrupper, som representanten peker på:
Jeg er helt enig i at vi hele tida må ha fokus på dem som
har det vanskeligst. Den debatten må vi føre her i salen,
og jeg vet at Regjeringa også er opptatt av disse sakene.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:47:48]: Representan­
ten Ryan snakket veldig mye om velferd, men nevnte vel­
dig lite om å skape verdiene en skal fordele.
Industrikraft har vært tatt opp av flere tidligere i debat­
ten, og det har vært fyldig omtalt i revidert. Regjeringen
lovte riktignok å legge fram et system for industrikraftre­
gime i revidert, men det endte bare med en omtale.
Representanten Ryan har i debatter tidligere, bl.a. på
konferansen Energi 2006, sagt at han skulle bruke Stat­
kraft aktivt for å sikre billig strøm til industrien. Det ble
ikke levert i revidert. I tillegg sa statsministeren i Stortin­
get den 23. mai i år at det ikke er aktuelt å pålegge Stat­
kraft å selge kraft til under markedspris. Det er også blitt
bekreftet i næringsministerens vilkår for Statkraft. Da er
spørsmålet: Hvordan kan representanten Ryan bruke Stat­
kraft for å innfri løftet om industrikraftregime?
Inge Ryan (SV) [13:48:51]: Det er to ting å si til det.
For det første er Statkraft et veldig viktig instrument for
Norge. De står for ca. 50 pst. av all energiproduksjon. Det
er ikke sikkert at det alltid er pris som er avgjørende for
om industrien er fornøyd, det kan også være langsiktige,
gode avtaler til rett pris. Det trenger ikke å være dumpede
priser, det kan være riktige priser, som er gitt i langsiktige
avtaler. Jeg tror at forutsigbarhet er en av de tingene som
industrien etterspør, og når det gjelder forutsigbarhet,
mener jeg Statkraft kan være et godt instrument. Hva som
er riktig pris, det er ikke jeg den rette til å svare på. Jeg
skjønner godt at industrien vil ha så lav pris som mulig,
men jeg tror det viktigste Statkraft kan gjøre, er å bidra

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3755
2007
til at industrien får riktig pris og langsiktige, gode kon­
trakter.
Så vet vi at når det gjelder industrikraftregime, har vi
noe som heter ESA som vi må forholde oss til, altså EØS­
avtalen. Jeg vet at både olje­ og energiministeren og andre
jobber aktivt for å se hva vi kan få til innenfor de mulig­
hetene vi har, uten å bryte regelverket.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:50:15]: Soria
Moria har tydelege ambisjonar for å sikra enkeltpersonar
og grupper som slit med sjukdom, arbeidsløyse og/eller
fattigdom.
Senterpartiet er fornøgd med at Regjeringa òg i revi­
dert nasjonalbudsjett har funne rom for å møta desse ut­
fordringane -- meir midlar til sjukehus, skular, barnehagar,
barnevern og norskopplæring.
Arbeidsløysa er rekordlåg. Nokre fleire bustadlause
har fått ein bustad å organisera livet sitt ut frå, og kommu­
nane har med 26 milliardar kr meir på tre år eit heilt anna
høve til å følgja opp sine eldre og sine unge på, med føre­
bygging, med reparasjon innan rus­ og psykiatrifeltet, og
med oppfølging overfor funksjonshemma. Fylkeskom­
munane har eit heilt anna høve til å sikra at fleire unge
fullfører vidaregåande skule. Minstepensjonen blir auka
med 7 000 kr, og sosialhjelpssatsane har auka med gjen­
nomsnittleg 5 pst.
Vi er fornøgde med at fleire vanskelegstilte no får opp­
følging, men det er ingen tvil om at det framleis er utford­
ringar på dette feltet som må løysast. Innsatsen for utjam­
ning må forsterkast -- omsynet til enkeltmennesket tilseier
det, og omsynet til dei verdiane som landet vårt er bygt på,
tilseier det. Det er ein eigen kvalitet for eit samfunn å ha
likeverd, like moglegheiter for den enkelte, som basis. Det
motverkar sosial uro, og det gjev større tryggleik for den
enkelte av oss.
Utjamningsmeldinga for 1999 er dessverre framleis
aktuell. Oppdaterte tal viser at det er dei same gruppene
no som då som fell utafor. Erfaringane viser at strategiane
derifrå held vatn.
For det fyrste: Det er nødvendig med ei mjukare ar­
beidslinje, slik at endå fleire av dei som slit med utstøy­
ting, mellom sjukdom og arbeid, eller strevar med språ­
ket, blir inkluderte. Kvalifiseringsstønaden er her eit nytt
og spennande bidrag.
For det andre: Det er framleis viktig å sikra fleire inn­
gang på bustadmarknaden.
For det tredje: Det sosiale tryggingsnettet har blitt meir
finmaska -- meir må gjerast. Det er bra at minstepensjonen
no blir auka med 7 000 kr for ein einsleg minstepensjo­
nist. Men det er 10 000 kr mindre enn gjennomsnittleg
lønnsvekst. Difor er Senterpartiet ekstra fornøgd med at
det no blir nedsett eit utval som ser på minstepensjonista­
ne sine levekår. Vi veit frå før at dei er forskjellige; det er
nokre som har ekstrainntekter, det er nokre som har for­
mue, det er andre som berre har pensjonen sin å leva av.
Dette får vi no klarlagt.
For det fjerde: Det er framleis behov for betre offentle­
ge tenester. NAV­reforma er godt i gang. Kommuneøko­
nomien er heilt avgjerande. Der har Regjeringa no eit ut­
val som arbeider med inntektssystemet, som ser på både
forholda for dei kommunane som folk flyttar frå, og dei
kommunane som har ein ekstra sterk vekst. Vi veit at
kommuneøkonomien er heilt avgjerande for ei meir ver­
dig omsorg, og der er ein altså godt i gang med fleire års­
verk, i motsetning til i førre periode, der det stadig kom
melding om nye kutt på det feltet.
Dagens regjering har altså arbeidd i snart to år. Senter­
partiet er fornøgd med det som er kome på plass, på sam­
ferdsel, på distriktstiltak, på breiband og det arbeidet som
no blir gjort på miljø. Men to år er altså halvvegs i perio­
den. Det er ingen tvil om at det framleis ligg føre oppgå­
ver dei nærmaste to åra, og også vidare. Senterpartiet kan
registrera: Vi er på rett veg.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [13:55:36]: Jeg hørte at repre­
sentanten avsluttet sitt innlegg med å si at man var på rett
vei. Jeg vil for så vidt diskutere nettopp vei. I programmet
til Senterpartiet står det svart på hvitt:
«Utbygging av vei er en offentlig oppgave. (...) fi­
nansieringa av nye veiprosjekter bør skje over offentli­
ge budsjetter.»
Det er det stortingsprogrammet Senterpartiet gikk til
valg på for denne stortingsperioden. Hvordan kan det da
ha seg, når Senterpartiet nå også har samferdselsministe­
ren, at stort sett alle nye veiprosjekter skal finansieres med
bompenger? Vi har aldri sett en så galopperende økning
av nye bompengeprosjekter som under denne regjeringen,
og Senterpartiet har samferdselsministeren. De har allike­
vel også en forpliktelse gjennom sitt partiprogram til å fi­
nansiere dette over offentlige budsjetter. Jeg vil gjerne ha
en forklaring på det, om man også er på rett vei når det
gjelder denne programposten i Senterpartiets program.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:56:27]: Det er
ei glede for meg på vegner av Senterpartiet og Regjeringa
å understreka nok ein gong at når det gjeld veg, er vi òg
på rett veg. Det er jo slik at denne regjeringa i motsetning
til tidlegare regjeringar faktisk følgjer opp Nasjonal trans­
portplan. Samtidig tek vi altså lokalbefolkninga landet
over på alvor. Det er ei heil rekkje lokale initiativ der folk
ynskjer å supplera dei offentlege bidraga for å få til endå
meir veg. Og eg må seia at er det noko eg er overraska
over, er det Framstegspartiet, som ikkje klarte å få til meir
pengar på veg i førre periode, trass i at dei var delaktige i
tre budsjett, og som seinast i går stemde ned eit stort pro­
sjekt der lokalbefolkninga stod samla og ville ha bompen­
gar for å få realisert betre kommunikasjon.
Svein Flåtten (H) [13:57:49]: Representanten Mel­
tveit Kleppa er befriende ærlig når hun sier at det er mye

Trykt 11/7 2007
2007
3756 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
ugjort i utjamning og for de fattige. I en replikkveksling
tidligere her i dag mellom representanten Peter Skovholt
Gitmark og komiteens leder refererte Skovholt Gitmark
fra en uttalelse fra Fagrådet innen Rusfeltet. De følte at de
ikke engang satt inntil bordet, men svært langt nede, at
helseministeren hadde skjøvet rusfeltet tilbake under bor­
det, og at det ikke nå ble bevilget en eneste krone til å star­
te en satsing som har vært bebudet i snart to år. Han siterte
fra deres hjemmesider.
Dette avfeide komitelederen som gale premisser og
konklusjoner. Deler representanten Meltveit Kleppa den­
ne oppfatningen om uttalelser fra dem dette egentlig gjel­
der?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:58:55]: Lat meg
seia fyrst at det er nokre lyspunkt i debatten i dag, og eitt
av dei er Høgre sitt engasjement både på rusfeltet og når
det gjeld fattigdom. Det såg vi faktisk ikkje så mykje til i
førre periode i Stortinget. Så er det Fagrådet si oppgåve å
peika på at det er uløyste oppgåver på dette feltet. Dei har
vore framme med denne milliarden faktisk over mange år,
uavhengig av kven som har sete i regjering, og det er vik­
tig, det er deira oppgåve. Men lat meg peika på eit felt
åleine som betyr ein ekstrem forskjell på kort tid, nemleg
den styrkte kommuneøkonomien, som gjer at kommu­
nane på ein heilt annan måte har moglegheit til å følgja
opp den enkelte rusbelasta frå behovet for behandling og
til ettervern. Men det er uløyste oppgåver -- handlingsplan
kjem.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:00:08]: Vi er på rett
veg, men halvvegs i løpet står enno mykje igjen, seier
Meltveit Kleppa, og det gjer meg litt nysgjerrig. For på
Senterpartiet sitt landsmøte vart det vedteke at trygderet­
tane til sjølvstendig næringsdrivande i samband med gra­
viditet og fødsel skulle jamstillast med det som ordinære
arbeidstakarar har. I etterkant av landsmøtet utdjupa par­
tileiaren og statsråden Åslaug Haga dette ytterlegare og
sa:
«Mange kvinner i distriktene sliter med å finne
spennende jobber. Derfor starter mange av dem i stedet
sin egen bedrift. Hvis de nå får samme rettigheter som
vanlige arbeidstakere har ved graviditet og fødsel, tror
jeg enda flere vil ta steget.»
Kristeleg Folkeparti er heilt einig i dette. Det er ein ve­
sentleg del av vår næringspolitikk. Derfor har me òg i lag
med Venstre og Høgre fremja forslag om dette både i
statsbudsjettet for 2007 og no i revidert nasjonalbudsjett.
Mitt spørsmål er: Kan Senterpartiet sin parlamentaris­
ke leiar garantera -- og eg understrekar garantera -- at desse
rettane vil bli innførte frå 1. januar 2008? I så fall kan eg
garantera Kristeleg Folkeparti si støtte til dette viktige til­
taket.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:01:18]: Eg trur
ikkje dette er dagen for å koma med garantiar. Men eg har
jo ikkje kunna unngå å registrera at Kristeleg Folkeparti
har vore særdeles aktive med ulike forslag som dei mer­
keleg nok ikkje fekk gjennomslag for eller arbeidde med,
etter det vi såg, mens dei var i regjering, ikkje berre eitt
eller to år, man faktisk fire år. Og så kjem dei med dette
no.
Det er heilt rett, på dette feltet står Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet saman. Vi er opptekne av å sikra
gründerane. Vi er opptekne av å sikra fleire kvinnelege og
fleire sjølvstendig næringsdrivande totalt. Dette er ei sak
som ikkje er lagt til sides, men nokon garanti om at dette
blir gjennomført frå 1. januar 2008, kan eg ikkje gi i dag.
Men at Senterpartiet arbeider med saka, det står fast.
Tord Lien (FrP) [14:02:39]: I St.prp. nr. 1 for 2006­
2007 kommer det fram at Trillemarka skal vernes i løpet
av dette året. Det er ikke kommet noen avkreftelse fra Re­
gjeringen av dette. I valgkampen var budskapet fra
Senterpartiet krystallklart: Tvangsvern i Trillemarka er
uaktuelt. Siden den gang har Senterpartiets stortingsgrup­
pe to ganger stemt imot forslag i Stortinget om å akseptere
tvangsvern i Trillemarka i Buskerud. I dag kan bli den
tredje gangen Senterpartiet gjør det.
Og da lurer jeg på: Er det fortsatt uaktuelt for Senter­
partiet å bidra til tvangsvern av Trillemarka? Og hvordan
-- om noen gang -- vil dette komme til uttrykk i Stortinget?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:03:31]: Lat meg
roa representanten Lien med å seia at Senterpartiet på in­
gen måte har endra syn i denne saka. Vi synest dette er ei
sak som er særdeles enkel for oss å handtera, i den for­
stand at det her er så brei semje lokalt mellom ulike in­
stansar.
Så er det samtidig slik at når vi er i regjering -- noko
som Framstegspartiet ikkje har øving i så langt -- er det
mange ulike saker som skal avklarast, som det må brukast
tid på, og der det faktisk er viktig å bruka tid. Vern av Tril­
lemarka er ei slik sak. Det betyr at vi i Senterpartiet ikkje
har den arbeidsmåten at vi stemmer for alle forslag her i
Stortinget som vi er samde i, fordi vi arbeider i saman i ein
fellesskap i Regjeringa.
Gunnar Kvassheim (V) [14:04:53]: Når læreboka
om løftebrudd skal skrives, vil en finne mange kronek­
sempler fra Soria Moria­erklæringen. Et av dem vedrører
gasskraftverket på Kårstø, det sterkt forurensende gass­
kraftverket som åpnes i høst, og som Regjeringen har lovt
skal renses innen 2009. Nå er den nye dateringen 2012, og
det er kommet på bordet tall som viser at kostnadene ved
rensing vil være mellom 700 og 1 400 kr pr. tonn. Kan ro­
galandsrepresentanten Meltveit Kleppa garantere at det i
løpet av høsten blir tatt en beslutning om rensing av gass­
kraftverket på Kårstø, slik at det blir gjennomført -- ikke
når regjeringspartiene lovte det, men i alle fall så snart
som det nå er mulig?
Så kunne det være interessant å høre om denne tilfreds­
heten over utviklingen også inkluderer den rekordstore
flyttestrømmen som man nå opplever fra distriktene inn
til mer sentrale strøk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:06:00]: Lat meg ta
det siste fyrst. Det er jo slik at gode tider har ein sentrali­

3757
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
S 2006--2007
2007
(Meltveit Kleppa)
serande verknad. Det kan representanten Kvassheim finna
i lærebøker som allereie er skrivne. Senterpartiet er ikkje
fornøgd med dei tala som no kjem, men vi er veldig for­
nøgde med at vi deltek i ei regjering som aktivt motverkar
flyttestraumen, i motsetning til førre regjering. Det er ei
rekkje tiltak, som går på alt frå kommuneøkonomi og
samferdsel til spesielle satsingar i spesielle samfunn.
Så til Kårstø. Løftet frå Regjeringa om at Kårstø skal
reinsast snarast mogleg, står fast, men eg trur leiaren av
energi­ og miljøkomiteen òg veit at det ikkje kan gjerast
før det er teknisk og økonomisk forsvarleg.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Lars Sponheim (V) [14:07:32]: Ved en feil ble jeg
avspist med bare fem minutter i hovedinnlegget mitt. Der­
med får jeg fem minutter til, hengende litt i løse lufta, uten
replikkordskifte, men jeg er raus nok til å si at feil kan alle
gjøre.
Jeg skal bruke tiden til å si noe annet enn det jeg da vil­
le ha sagt, bortsett fra at jeg gjerne vil si at det er tre om­
råder som er prioritert i Venstres omprioriteringer på
rundt 1,5 milliarder kr.
Det ene gjelder klima, som replikkordskiftet ikke
minst handlet om, hvor vi velger ikke å kjøpe klimakvoter
nå, men sette i gang tiltak hjemme. Ikke minst var det re­
presentanten Heikki Holmås som spurte om det. Vi satser
mer på klimaforskning, vi vil ha mer til kollektivtransport
i storbyene og investeringsstøtte til fornybar energi -- og
ikke minst 100 mill. kr til klimakommuner. Det er svaret
på hvorfor vi omprioriterer som vi gjør på det området.
Når det gjelder mer til dem som trenger det mest, fat­
tigdomssatsing, er vår satsing betydelig høyere enn Re­
gjeringens, med borgerlønn, gratis tannhelse for enkelte
grupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser
for mennesker som har problemer med å komme inn i ar­
beidslivet, til sammen knappe 200 mill. kr.
Til slutt vil jeg peke på at Venstre er de eneste som vil
bevilge penger til bedre sosiale ordninger for selvstendig
næringsdrivende allerede fra 1. juli. Vi står sammen med
Høyre og Kristelig Folkeparti i en stor gründersatsing i
dette budsjettet. Det viser reell vilje til omprioritering.
Vi nærmer oss den avsluttende treminuttersrunden om
revidert, og jeg vil bruke de siste minuttene på noen re­
fleksjoner. Når vi nå har kommet halvveis i denne stor­
tingsperioden, synes jeg det er på sin plass med noen re­
fleksjoner over hva to år med flertallsregjering har gjort
med det politiske ordskiftet, den politiske debatten i par­
lamentet vårt og i det offentlige rom overhodet.
Jeg synes, for det første, at det kan være et poeng å
peke på den innstilling vi i dag har til behandling -- jeg
nevnte også noe om dette i Odelstinget tidligere i uken, da
vi behandlet skattesakene. I denne innstillingen på flere
hundre sider utgjør regjeringspartienes egne merknader,
summert, opp til en halv side. Det er noe med -- ikke minst
når vi har en flertallsregjering -- at når mindretallet, oppo­
sisjonen, som har en så viktig rolle i vårt demokrati, argu­
menterer, kommer med forslag og kritiserer Regjeringen,
har vi etter mitt skjønn krav på motargumenter. Det er
selve kjernen i demokratiforståelsen. Og jeg opplever det
som unødvendig og som en smule arrogant ikke en gang
å ville forholde seg til de argumenter som opposisjonen
har. Ikke minst har en flertallsregjering et sånt ansvar. Det
ville vært helt utenkelig under mindretallsregimer å opp­
føre seg slik overfor opposisjonen. Det er det ene poenget.
Vi har heldigvis debatt i dag, men jeg synes dette hører
hjemme også i en innstilling, sånn at flere kan få tilgang
til det.
Så opplever vi en situasjon denne våren, ved avslutnin­
gen av stortingssesjonen, halvveis i en regjeringsperiode
og rett før et valg, hvor det blir umulig å avvikle partile­
derdebatter i det offentlige rom gjennom tv­kanalene. Re­
gjeringspartienes ledere sier nei. Og siden jeg er den
lengstsittende partileder i dette huset, helt fra forrige år­
hundre, må jeg kunne si med en viss tyngde: Jeg har aldri
sett på maken! Det er helt klart en basis for demokratiet
vårt at de politiske ledere stiller opp i det offentlige rom
til ordskifter ved disse viktige milepælene som dette re­
presenterer. Dette ville ha vært helt utenkelig ved mindre­
tallsregjeringer. Jeg kan ikke huske at ikke partiledere i
mindretallsregjeringer på noe tidspunkt prioriterte vekk
alt annet for å stille seg til disposisjon i det offentlige rom
for å forsvare det de stod for.
Så kan man gjøre et stort poeng ut av det forhold at sa­
kene kommer sent fra Regjeringen. Regjeringen har rett
til å slite og jobbe med konklusjonene sine så mye de vil,
og prute og prute så det går på overtid. Vi kan slå fast at
det historiske skjer at Stortinget må møtes igjen i neste
uke fordi Regjeringen ikke klarte å konkludere tidlig nok
i viktige saker. Og vi vet at det ligger til behandling kjem­
pestore saker -- og kanskje den største av alle denne som­
meren, før valget til høsten -- som Regjeringen ennå ikke
har kommet med. Jeg tenker på klimamålene og sektor­
planene. Det er nok Regjeringens rett å bruke den tiden de
trenger, men jeg bare minner om at vi nå står i fare for å
få dette servert til debatt i det offentlige rom på et tids­
punkt da Stortinget har tatt ferie, da det ikke finnes tv­de­
batter, og da det som er selve den demokratiske mekanis­
men i bakkant av store saker fra en regjering, ikke funge­
rer. Det er et problem for demokratiet.
Helt til slutt: Jeg håper og skulle ønske at noen fra re­
gjeringssiden ville kommentere disse tingene i løpet av
treminuttersrunden. Men i alle fall håper jeg at det kan bi­
dra til at regjeringssiden, Regjeringen selv og Regjerin­
gens flertall her i Stortinget, reflekterer rundt dette gjen­
nom denne sommeren: hvordan man skal møte den of­
fentlige debatt og Stortinget de to neste årene.
Det som i økende grad er en «snakkis» blant politikere,
og som en hører i pressen, er hvordan Regjeringen og re­
gjeringspartiene i alle sammenhenger bruker så mye av ti­
den på å angripe den forrige regjering. Det er forståelig i
en overgangsperiode. Nå har det gått to år, og det synes
mer og mer tydelig at det som samler denne regjeringen
mest av alt, er opposisjon til den forrige regjering. Vi ser
også statsråder -- jeg observerte f.eks. kulturministeren,
som akkurat forlot salen -- som de siste dagene har hatt en
statsrådsoppførsel i denne sal som ikke hører hjemme her,
Forhandlinger i Stortinget nr. 248
248

2007
3758 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
hvor det mer er et spørsmål om å være opposisjonspoliti­
ker og drømme seg tilbake til det. Det er ikke slik et regje­
ringsmedlem bør oppføre seg, og jeg håper det blir en for­
andring de to neste årene.
Eirin Kristin Sund (A) [14:13:47]: Revidert bud­
sjett er ikke en ny ordinær budsjettbehandling der en åp­
ner opp, eller åpner «ballet», for at alt skal legges om,
eller at en skal gjøre de store endringene. En skal justere
og en skal revidere, og en skal gjøre det som representan­
ten Sponheim sa i sitt første innlegg, en skal vise vei.
Jeg er veldig glad for at Regjeringen samtidig som den
reduserer bruken av oljepenger med 3,2 milliarder kr, al­
likevel har funnet rom for å prioritere flere viktige områ­
der. Og det gjør den uten at den overskrider handlingsre­
gelen. Den er faktisk under 4 pst., og det er historisk siden
handlingsregelen ble innført.
Regjeringen og det rød­grønne flertallet gir økte be­
vilgninger til barn, unge og opplæring, til å styrke miljø­
innsatsen og til tiltak i distriktene. Den viser også her at
den prioriterer de områder som er viktigst for de rød­
grønne partiene.
Barnehagene og barnehageutbyggingen blir styrket, og
det er kjempegledelig. Som følge av at det ble etablert fle­
re nye barnehageplasser i 2006 enn en hadde antatt, er
måltallet for utbygging av nye barnehageplasser i 2007
justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i
2006--2007 på til sammen 38 000 heldagsplasser, der
16 000 ble tatt i 2006, og der 22 000 skal tas nå i 2007. Det
er om lag 6 000 flere plasser for denne toårsperioden enn
det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Det er den ster­
keste veksten i antall barnehageplasser noensinne, og det
betyr et steg i rett retning mot full dekning. Det at en øker
bevilgningene til barnehagene med 370 mill. kr, er i tråd
med tidligere prioriteringer som Regjeringen har gjort, og
det gleder mange småbarnsforeldre.
Det er også veldig bra at de rød­grønne partiene prio­
riterer det statlige barnevernet. Regjeringen forslår her å
øke driftsbevilgningene til det statlige barnevernet med
220 mill. kr ekstra. Det er som følge av at flere barn er un­
der omsorg, og at en har økt utgiftene til barnevernstiltak.
Som en av de foreldre som nå i et par år har betalt av
egen lomme -- og det har jeg god råd til, det er det ikke alle
som har -- for at min sønn skal få frukt på skolen, noe han
setter utrolig pris på, og som jeg som mor synes er kost­
holdsmessig veldig riktig, synes jeg det er gledelig at alle,
uansett størrelsen på lommeboken, nå skal få gratis frukt
på ungdomsskolen. Det er med og gjør at både barn og
unge får gode kostholdsvaner, noe som igjen gir grunnlag
for et godt læringsutbytte i skolen. Dette vil koste ca. 87
mill. kr i året. Det er vel anvendte penger for å få en sun­
nere og gladere ungdom.
Regjeringen prioriterer også miljøtiltak. Den foreslår
en økning til ulike miljøformål med om lag 160 mill. kr.
På samferdselsområdet foreslås det økte bevilgninger til
kollektivtransport i byene, den såkalte belønningsordnin­
gen blir gjeninnført. Vi vet at både i storbyene og ute var
ikke folk så veldig glade da vi tok det ut av budsjettet
i 2007, men nå har Regjeringen og de rød­grønne par­
tiene bestemt seg for å gjøre som Prøysen sa -- rette opp
feila fra i går. Det er folk i storbyene glade for at vi
gjør, og vi som er opptatt av kollektivtrafikken, synes
det er bra.
Jeg må få kommentere det at Fremskrittspartiet flere
ganger her i debatten i dag har sagt at Regjeringen ikke
prioriterer helse og samferdsel. Det blir rart når en vet at
vi har gitt mer til begge formål enn Fremskrittspartiet
klarte noen gang da de hadde innflytelse, eller i alle fall
hadde hånden delvis på rattet i forbindelse med Bonde­
viks budsjett. På samferdsel har vi altså brukt 2,9 milliar­
der kr mer. På helse har vi brukt 1,5 milliarder kr mer. Jeg
husker hva Fremskrittspartiet var mest opptatt av da de
hadde hånden delvis på rattet. Det var å få vekk årsavgif­
ten på campingvogn. Vi leverer mye mer enn det, og det
skal vi fortsette med å gjøre.
Når deler av opposisjonen i merknads form skriver at
Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke viser politis­
ke prioriteringer og retning, mener jeg at det som allerede
har blitt sagt i salen fra mine kamerater i de rød­grønne
partiene, elegant motbeviser det som er blitt sagt fra op­
posisjonen. Vi er tydelige på hva vi vil, hvor vi skal, og
hva som er det viktigste området for oss. Siden vi overtok
regjeringsmakten har de rød­grønne partiene prioritert ty­
delig. Vi har gitt barnehagene 6,5 milliarder kr. Vi har gitt
kommunene 14,5 milliarder kr. Vi har sagt hvordan vi
ønsker det skal være. Da kan representanten Hagesæter
eller representanten Siv Jensen kalle det for selvskryt,
eller kalle det for floskler, for det er sant -- og en kommer
ikke bort fra sannheten.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:19:13]: Regjeringen
har i dette reviderte budsjettet vist tydelig at all offentlig
debatt og alle innspill om budsjettprioriteringer er den
helt uvedkommende. Etter at budsjettet er avklart i regje­
ringen, er saken ferdig og avklart. Uansett hva fiskere,
bønder, lærere, helsepersonell, industriarbeidere, næ­
ringsorganisasjoner -- eller hvem man enn er -- måtte me­
ne, er budsjettet fastlagt. Regjeringspartiene kan nok høre
høflig på i ulike høringer og kanskje endog uttrykke en
viss forståelse for innspill som måtte komme, men uan­
sett: Budsjettet er bestemt. Det kan vel ikke oppfattes på
noen annen måte enn at budsjettforslaget i regjeringspar­
tienes øyne er perfekt.
Men er budsjettforslaget perfekt sett med befolknin­
gens øyne? Har flertallspartiene virkelig fått gjort alt som
er mulig å få gjort innenfor de budsjettrammer som alle
partier i denne sal -- utenom ett, da -- mener at det fortsatt
er fornuftig å forholde seg til?
Nei, det kan flertallspartiene umulig mene. Kristelig
Folkeparti har i sine merknader pekt på at det fortsatt er
rom for å gjøre mer -- mye mer -- for å bekjempe todelin­
gen i arbeidslivet. Vi ser det demonstrert med all tydelig­
het. Selv i et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft
-- og ikke bare etter høyt utdannet og spesialisert arbeids­
kraft -- er likevel en fjerdedel av befolkningen i såkalt ar­
beidsfør alder utenfor ordinært arbeid. Det er en kjempe­
utfordring, og vi er ikke i nærheten av å møte den. Det er
åpenbart at mange trenger mer assistanse -- mye mer assi­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3759
2007
stanse -- enn bare en oppfordring fra arbeids­ og velferds­
etaten om å søke ledige stillinger. Det er allment kjent at
personer står i kø for å få slik assistanse. Når Regjeringen
da får over 100 mill. kr til overs på dette feltet, er det et
stort mysterium for meg at den velger å la være å styrke
innsatsen overfor de altfor mange som faller utenfor det
ordinære arbeidsmarkedet -- i hvert fall hvis dette fortsatt
er jobb nr. 1.
Kristelig Folkeparti registrerer også at Regjeringen har
god tid når det gjelder det å komme videre med en forplik­
tende omsorgssatsing. Vi har støttet, og vil fortsatt støtte,
hver krone i økte frie inntekter til kommunene som denne
regjeringen foreslår. Vi er hjertens enig med Regjeringen
i at god kommuneøkonomi er en nødvendig forutsetning
for at vi skal nå målet om en omsorgstjeneste som vi kan
være stolte av. Men for Kristelig Folkeparti er det så vik­
tig at vi gjerne vil komme videre nå! Har virkelig ikke re­
gjeringspartiene en eneste krone ekstra å avsette i innevæ­
rende års budsjett for å omsette gode intensjoner i om­
sorgsmeldingen til handling? Det burde være på sin plass
å satse noe mer allerede i høst på rusomsorg i kommune­
ne, og på rehabilitering. Og så kunne -- og burde -- Regje­
ringen komme tilbake i høstens budsjett med en forplik­
tende plan for satsing på dette. Det toget er for så vidt fort­
satt ikke gått, og jeg håper at man vil benytte den ekstra
sjansen som ligger der.
La meg ta opp den største utfordringen vi møter i kam­
pen for trygge og gode oppvekstvilkår, nemlig klimaut­
fordringen. Både FNs klimapanel, den britiske Stern­rap­
porten og det norske Lavutslippsutvalget konkluderer
med at det er mulig å redusere klimautslippene med to
tredjedeler innen 2050, og at dette er mest lønnsomt jo
tidligere vi starter på reduksjonene. Er det én sak som pe­
ker seg ut som en sak hvor vi trenger bredest mulig poli­
tisk samling og et stort felles løft for vår nasjon og for en
felles framtid, er det denne. Det vil måtte gjennomføres
tiltak som påvirker både forbruksmønster og tenkemåter i
dette landet. Tiden er kommet for det. Folk er klart for det.
Vi har ikke råd til å vente.
Derfor registrerer jeg med skuffelse at selv i denne sa­
ken har Regjeringen og regjeringspartiene brukt alle sine
krefter så langt på å diskutere internt. Vår tids største ut­
fordring er blitt redusert til et spørsmål om interne drag­
kamper i Regjeringen. Jeg vil gjenta det som står i innstil­
lingen. Kristelig Folkeparti og de to andre partiene fra den
forrige samarbeidsregjeringen er beredt til å ta ansvar for
et bredt klimaforlik, hvor både internasjonal kvotehandel
og innenlandske tiltak som merkes, vil inngå. Det er en ut­
strakt og åpen hånd fra vår side. Vår erfaring er imidlertid
at Regjeringens definisjon av forlik og samarbeid ofte er
at Stortinget skal vedta de ferdigbehandlede interne kom­
promisser i Regjeringen, uten så mye som å flytte et kom­
ma.
Det har Regjeringen selvsagt full mulighet til å gjøre,
men når den strategien benyttes også når det gjelder lang­
siktige politiske tiltak for å møte klimautfordringene of­
fensivt, har det politiske sneversynet tatt overhånd.
Klokken er fem på tolv når det gjelder å finne fram til
brede og gode politiske samlinger om innenlandske kli­
mahandlingsplaner. Men Regjeringen har ennå fem mi­
nutter til -- hvis den vil.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marianne Aasen Agdestein (A) [14:24:29]: Jeg har
lyst til å rette oppmerksomheten mot betraktninger rundt
rentepolitikk bl.a. I en fellesmerknad med Høyre og
Venstre kritiserer Kristelig Folkeparti Regjeringen for å
fremme et revidert budsjett som på den ene siden er blottet
for politiske prioriteringer, og som samtidig ikke bidrar til
å dempe presset i økonomien.
I eget forslag til budsjett foreslår Kristelig Folkeparti
82 mill. kr i innstramming og flytting av 630 mill. kr.
Spørsmålet mitt er om Kristelig Folkeparti mener det er et
vesentlig endret opplegg i forhold til egne krav som par­
tiet stiller til oss når det gjelder profil og innstramming.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:25:14]: Det forslaget
som Kristelig Folkeparti har fremmet, også de deler av det
vi står sammen med andre partier om, er et vesentlig annet
opplegg når det gjelder politisk retning og prioriteringer.
Vi har bl.a. med utgangspunkt i situasjonen i arbeidsmar­
kedet prioritert langt høyere enn Regjeringen innsatsen
for de aller svakeste på arbeidsmarkedet.
Når det gjelder innstrammingseffekten av vårt opplegg
i forhold til Regjeringens opplegg, er den ikke vesentlig
annerledes, og det som vi synes er aller viktigst, er faktisk
at Regjeringen i denne sammenheng har valgt en nokså
profilløs revidertbehandling, og har valgt en revidertbe­
handling som ikke inkluderer noen form for endringer
eller justeringer fra opposisjonens side i Stortinget. Det er
det mest oppsiktsvekkende med dette opplegget, ikke ak­
kurat spørsmålet om innstrammingseffekten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:26:32]: Repre­
sentanten Høybråten er oppteken av å få til eit breitt kli­
maforlik. Det kunne høyrast ut, i måten han uttalte seg på,
som om han meiner at desse samtalane skal føregå i Stor­
tinget før Regjeringa har avklart sine eigne standpunkt.
Eg registrerte at Per­Kristian Foss hadde eit anna syn på
dette. Han sa tidlegare i dag at i den regjeringa som han
hadde vore ein del av, var det ingen diskusjon «utad». Er
det slik at representanten Høybråten er usamd med Per­
Kristian Foss, eller har han forståing for at det faktisk er
viktig å avklara internt i ei regjering før ein inviterer andre
til forlik?
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:27:33]: La meg først
si at Regjeringen selvfølgelig har rett til å foreta nødven­
dige avklaringer innad før den diskuterer utad. Det burde
den kanskje på en del områder i større grad gjøre, så had­
de man unngått å få veldig mye av opposisjonsfunksjonen
fra egne rekker.
Men når det er sagt, kan det ikke være slik, hvis Regje­
ringen ønsker et forlik eller samarbeid i Stortinget, at den
kommer med ferdigforhandlede løsninger, ferdigprutede
løsninger, som det ikke er mulig å endre på i Stortinget.
Det har dessverre skjedd i revidert nasjonalbudsjett, den

2007
3760 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
saken Stortinget behandler nå. Det har dessverre skjedd i
en rekke andre saker som Kristelig Folkeparti har prøvd å
få til et forlik om -- omsorgsmeldingen er den største og
viktigste, men fiskeristrukturpolitikken er et annet eksem­
pel hvor det var tilfellet. Det var rett og slett så hårfine
kompromisser som Regjeringen hadde inngått, at den
ikke var i stand til å forhandle med Stortinget. Det er det
vi frykter skal skje også når det gjelder klimapolitikken,
og det blir mer pinlig for hver dag som går, at Regjeringen
ikke kommer med sin klimapolitikk til Stortinget.
Heikki Holmås (SV) [14:28:51]: Det var vel ikke ak­
kurat slik at Ludvigsen i sin håndtering av fiskeripolitik­
ken i forrige periode hadde en utstrakt hånd til oss som i
dag er regjeringspartier, knyttet til hvordan fiskeripolitik­
ken ble utformet. Så akkurat det synes jeg kanskje var et
litt dårlig eksempel.
Men jeg vil gjerne si at når det gjelder den helhetlige
budsjettpolitikken til regjeringspartiene og Kristelig Fol­
keparti, har man ligget ganske tett både i synet på de øko­
nomiske forholdene og i synet på prioriteringer. Jeg reg­
ner med at Dagfinn Høybråten er komfortabel med at vi
nå etter at den nye regjeringen overtok, har 12 milliarder
kr mer, midler som tidligere ble brukt til skattelettelser, og
som nå brukes til offentlig velferd på forskjellige punkter.
Bare ett spørsmål: Jeg er veldig opptatt av at vi skal få
bred satsing på klima. Men jeg regner med at Dagfinn
Høybråten også er med på at når vi legger fram noe for
Stortinget, kan forhandlingene rundt klimaspørsmålene i
hvert fall ikke bli sånn at det trekkes i en mindre ambisiøs
retning. Det vet vi jo at noen av partiene på Stortinget
gjør.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:30:06]: Jeg kan ga­
rantere representanten Heikki Holmås at Kristelig Folke­
parti ikke kommer til å trekke det klimaforliket i noen
mindre ambisiøs retning, og det tror jeg også representan­
ten vet. Men nå gjør representanten Heikki Holmås seg
skyldig i det som er blitt et mønster fra regjeringspartiene
og dens statsråder overfor Stortinget i den senere tid. Iste­
denfor å svare på utfordringer så angriper man, man an­
griper den forrige regjerings politikk og standpunkter, og
man gjør det ofte på et feilaktig grunnlag.
Det er helt korrekt at denne regjeringen la opp til et
samarbeid om et fiskeripolitisk forlik, men da saken kom
til Stortinget, var det umulig å få regjeringspartiene til å
flytte på et komma. Det er korrekt, det kan ikke represen­
tanten Holmås benekte. Men jeg beklager det, for vi var
faktisk rede til en dialog med Regjeringen om fiskeripoli­
tikken.
Eirin Kristin Sund (A) [14:31:10]: Jeg vil følge opp
representanten Alf E. Jakobsen, som tidligere i dag gav
honnør til representanten Syversen for at Kristelig Folke­
parti gjør noe som er bra, det skal dere ha -- for å si det
først.
Så vil jeg følge opp representanten Aasen Agdesteins
spørsmål. Det er slik at etter Kristelig Folkepartis forslag
til inndekning så tar Kristelig Folkeparti 140 mill. kr fra
ymseposten. Er ikke det litt sånn budsjettriksing å gjøre
det? Og hva er poenget med en innsparing på 82 mill. kr
hvis man må dekke det av statens egen konto?
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:31:47]: Jeg vil si til
representanten Sund: Takk i like måte. Det er heldigvis
slik at i de fleste saker har vi sans for mye av hverandres
standpunkter.
Det som jeg ikke har så veldig sans for, er jo forsøket
på å framstille et kutt på ymseposten i den størrelsesorde­
nen vi her snakker om, som noe som er useriøst. Det er
helt opplagt at enhver regjering som kommer til Stortinget
og skal behandle en sak som revidert nasjonalbudsjett, bør
være forberedt på at det er rom for visse justeringer mot
ymseposten. Jeg har sittet i flere regjeringer og vært med
på det. Det er ikke noe ekstraordinært, og det er ikke noe
useriøst. Det er en reell inndekning som vi har vurdert ut
fra de opplysninger vi har om ymsepostens størrelse og de
erfaringer vi har med hva den skal brukes til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:32:51]: Jeg hører at
representanten Høybråten sier at budsjettet er profilløst,
samtidig som han er direkte og sier at det Kristelig Folke­
parti kommer med, tross alt er beskjedne endringer. Det er
jo dekkende. Det er et mindreforbruk i forhold til Regje­
ringa på 82 mill. kr, derav finansiert med 100 mill. kr over
ymseposten, så i sum er det jo ingen forskjell.
Det er klart at representanten Høybråten har et poeng
med hensyn til om ikke Stortinget bør kunne finjustere
budsjettet når det kommer hit. Det er et standpunkt som
ikke bare representanten Høybråten har forståelse for,
også andre deler det.
Jeg tok replikk fordi jeg synes det var litt sterke ord
Kristelig Folkepartis leder brukte da han snakket om at
det var «pinlig» for Regjeringa i forhold til miljø. Hadde
det ikke vært en tanke om Kristelig Folkeparti kunne vært
klare og kommet med sine alternativer med hensyn til
klimautfordringene?
Jeg vil stille et konkret spørsmål: Går Kristelig Folke­
parti inn for å elektrifisere sokkelen? Det ville vært et
konkret tiltak som monner.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:34:01]: Kristelig
Folkeparti har presentert sine alternativer i en bred klima­
politisk handlingsplan som vårt landsstyre vedtok i vår. Vi
støtter tiltak på sokkelen, vi støtter tiltak i transportsekto­
ren, vi støtter tiltak i forhold til husholdningene, og vi
støtter Senterpartiet i kravet om at to tredjedeler av tilta­
kene bør tas i Norge. For øvrig har jeg forståelse for at
også representanter som Lundteigen fra regjeringspartie­
ne syns det er ille at Stortinget ikke har noe de skal ha sagt
når det gjelder å flytte på noe som helst i dette reviderte
budsjettet. Det er nok en oppfatning som går langt inn i re­
gjeringspartienes rekker.
Jeg vil fastholde at regjeringssiden virker handlings­
lammet i de store spørsmålene -- om klima, om eldreom­
sorg, om fattigdom. Og når det gjelder en del andre vikti­
ge spørsmål hvor Regjeringen viser handlekraft, så går ut­
viklingen i feil retning. Det gjelder bioetikkloven, det

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3761
2007
gjelder ekteskapsloven, og det gjelder verdiforankringen
for skoler og barnehager. Her går Regjeringen direkte i
feil retning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Carl I. Hagen (FrP) [14:35:20]: I mange sammen­
henger er det debatt om forholdet mellom generasjonene,
og det snakkes om et generasjonsregnskap. Jeg synes også
dette etter hvert er et moralsk dilemma og et moralsk pro­
blem.
Den eldre del av befolkningen, generasjonen før meg,
levde i en tid hvor det ikke var så veldig mye overflod. De
finansierte også sin forrige generasjons pensjoner, de be­
talte skatter og avgifter for å bygge landet etter krigen, og
de har slitt ganske mye. Så skjer det at statsøkonomien
etter hvert går mye, mye bedre. Da får de høre at vi alli­
kevel ikke har råd til å sørge for en eldreomsorg uten køer
og ventelister -- også kalt ordrereserver for leverandørene
av disse tjenestene. De får beskjed om at når det gjelder
pensjonene, brukes det for mye penger, så det settes ned
en kommisjon for å redusere pensjonsutbetalingene for
fremtiden -- det gjelder ikke de som er pensjonister i dag.
Men de opplever en mangelfull regulering av grunnbelø­
pet gjennom mange år, som Norsk Pensjonistforbund har
påpekt mange ganger. Det er et betydelig etterslep i for­
hold til om man hadde regulert G i takt med lønnsutvik­
lingen, som vel var meningen. Og de vet at de fremdeles
blir sett på som en belastning for statsøkonomien. Dette
synes jeg er holdninger som er fullstendig umoralske. Når
statsøkonomien i år gjøres opp med et overskudd på
338 milliarder kr, så sier alle de andre partiene i denne sal
at det er ekstravagant og nesten dumt når Fremskrittspar­
tiet foreslår langt under 10 milliarder kr av de 338 milli­
arder kr for å øke minstepensjonen i hvert fall, og etter­
komme de ønskene som Norsk Pensjonistforbund har
fremført når det gjelder både unge uføre og minstepensjo­
nistene spesielt. Jeg synes det er trist. Jeg går ut fra at det
er fordi man har latt seg lure trill rundt av en del skredder­
og veverøkonomer som hevder dette. Og jeg har vel også
hørt sentralbanksjefen si at dersom Stortinget og regjerin­
gen bruker mer av sitt enorme overskudd til beste for den
norske befolkning -- og særlig til beste for de svakeste og
dem som lider -- vil renten gå opp.
Jeg skulle ønske finansminister Kristin Halvorsen kun­
ne hviske sentralbanksjef Gjedrem noen ord i øret -- og
kanskje gjennom avisene -- om at det han egentlig skulle
ha sagt, hvis han var ærlig, var at hvis storting og regjering
ikke gjør som han ønsker, vil han straffe det norske folk
ved å sette opp renten. Det er han og hans hovedstyre som
bestemmer den -- ingen utenforstående.
Når man setter opp renten, straffer man også alle dem
som ikke har økt sine låneopptak -- som tok opp sine lån
for fire--fem år siden. De blir straffet, fordi man har noen
merkverdige makroøkonomiske teorier.
I sitt reviderte nasjonalbudsjett fortsetter Fremskritts­
partiet sin satsing på å bedre situasjonen for de eldre, for
dem som har det dårligst, og for dem som har behov for
helsetjenester. Vi øker sykehusbudsjettene med 700 mill.
kr. Vi øker en øremerket bevilgning til kommunene på
1 milliard kr, som skal brukes til å øke omfanget av og
bedre kvaliteten på eldreomsorgstjenester under fylkes­
mannens kontroll.
Vi vet vi har kapasitet. Faktisk sier særlig regjerings­
partiene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og de
som står bak Arbeiderpartiet, nemlig fagforeningene, at vi
har store ubrukte ressurser -- i form av små stillingsbrøker
i helsevesenet og i eldreomsorgen og i form av personer
som gjerne vil arbeide mer, noe som ville øke omfanget
av tjenesten, som igjen ville bety mer tid og mer personale
innenfor hjemmehjelpen, innenfor hjemmesykepleien og
på sykehjemmene. Men det er ikke penger til å betale
noen lønn for å gjøre det arbeidet.
I hvert fall styrker vi dette -- med 1 milliard kr. Midlene
er øremerket, slik at kommunene ikke kan bruke dem på
andre områder. Fremskrittspartiet er jo alene i Stortinget
om å si at hvis man skal bedre eldreomsorgen, må man be­
vilge penger til eldreomsorgen. Man kan ikke bevilge
penger til noe annet -- og så sende en bønn til et eller annet
sted og håpe at man der bruker pengene på det vi vil. Hvis
vi har et formål, må vi mer styre pengene dit enn det som
gjelder for økonomien generelt.
Jeg konstaterer med bedrøvelse at det nå for tiden bare
er Fremskrittspartiet som er opptatt av de svakeste eldre,
av minstepensjonistene og av dem som trenger helsetje­
nester -- i den forstand at når vi ser de åpenbare manglene,
vil vi gjøre noe med det under revideringen av budsjettet.
Alle andre snakker og snakker for -- og så stemmer de
imot.
Statsråd Karita Bekkemellem [14:40:46]: For Re­
gjeringen er det viktig å satse på de barna som ikke opp­
lever nok trygghet og stabile rammer hos sin egen familie.
Det er derfor viktig for meg å starte med å si at dette bud­
sjettet løfter fram barnevernsbarna -- barn som vi i felles­
skap må ta ansvar for skal få et godt og trygt liv.
Jeg vil minne om at over 30 000 barn får hjelp av det
norske barnevernet. De aller fleste av disse barna får god
hjelp av dyktige og engasjerte ansatte, som gjør sitt aller
ytterste for at hjelpen blir best mulig. Jeg har i denne de­
batten lyst til å gi dem honnør som bruker år av sitt liv på
å hjelpe disse barna og deres familier.
Det statlige barnevernet har vært igjennom en meget
krevende omstillingsprosess. På tross av de økonomiske
utfordringene har ansatte i det statlige barnevernet gjort
en kjempejobb. Vi vet vi er på rett vei. Flere får i dag
hjelp. Flere får hjelp utenfor institusjon, og flere barn får
hjelp der de bor. Vi ser også at det er blitt en bedring når
det gjelder fag og forskning.
Vi sikrer i dag et kunnskapsbasert barnevern, der barna
i tillegg til å møte kjærlighet også møter fag og nye ar­
beidsmetoder, noe som hjelper dem til et bedre liv.
I dette reviderte budsjettet foreslår Regjeringen å øke
driftsrammene for det statlige barnevernet med vel
220 mill. kr inneværende år. Dette budsjettet er ikke pro­
filløst -- som representanten Høybråten kalte det i stad --
men en offensiv satsing. Vi bruker revidert budsjett til å
fremme vår villede politikk.

2007
3762 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Jeg er glad for at et samlet storting støtter Regjeringens
forslag. Det er av stor betydning at vi har et politisk enga­
sjement for barnevernet vårt.
Jeg ønsker meg mye debatt om og engasjement for bar­
nevernet, ikke minst ute i kommunene, der 80 pst. av det
totale barnevernsarbeidet foregår. Derfor legger vi også
stor vekt på viktigheten av å gjenreise den kommunale po­
litiske debatten om barnevernet.
Denne regjeringen har gitt kommunene økonomiske
rammer som de tidligere borgerlige regjeringene bare har
kunnet fantasere om. Vi har gjort det mulig å satse godt og
framtidsrettet på det kommunale barnevernet, og vi har
økt bevilgningene til det statlige barnevernet betydelig si­
den vi overtok regjeringsmakten for kort tid siden.
Riksrevisjonen har hatt vesentlige merknader til regn­
skapet for Bufetat både i 2004 og i 2005. Derfor har vi
gjennomført en ekstern gjennomgang av ressursbruken og
styringen i det statlige barnevernet. Jeg kan love Stortin­
get at vi fortsatt følger situasjonen meget nøye og har en
tett dialog med Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet.
Videre er Riksrevisjonen nå i gang med en forvalt­
ningsrevisjon av det statlige barnevernet som skal publi­
seres til høsten. Etter at Riksrevisjonen har presentert sine
funn, vil departementet igangsette en bred evaluering av
hele reformen siden staten overtok ansvaret for barnever­
net fra fylkeskommunen.
La meg få slutte som jeg begynte: Et kritisk blikk på
økonomi, systemer og organisering er først og fremst vik­
tig av hensyn til barna. Systemer har ingen verdi i seg
selv. Vi må sikre at pengene vi bevilger, brukes best mu­
lig, og vi må sikre at tjenestene er organisert på en slik
måte at de treffer disse barnas behov.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [14:45:16]: I budsjettet for
2007 ble det bevilget 3,8 milliarder kr til det statlige barne­
vernet. I 2006 var det en tilleggsbevilgning på 200 mill. kr.
Nå er det enda en tilleggsbevilgning på i overkant av 220
mill. kr til det statlige barnevernet. Statsråden påpekte at
Riksrevisjonen har vært svært kritisk til regnskapsførse­
len i Bufetat. Statsråden sier selv at det nå er effektivise­
ringstiltak i barnevernet, det er altså færre barn i institu­
sjon. Likevel øker man dette budsjettet med 220 mill. kr.
Kan statsråden forsikre Stortinget om at Bufdir og
Bufetat nå har kontroll over økonomien, slik at vi slipper
flere bevilgninger og flere merknader fra Riksrevisjonen?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:46:14]: Denne
regjeringen vil fortsatt komme til å legge inn økte bevilg­
ninger til det statlige barnevernet hvis vi mener at det er
forsvarlig. Som Stortinget er meget godt kjent med, over­
tok denne regjeringen en reform som var direkte underfi­
nansiert av den tidligere regjeringen. Det at vi har gått inn
og tatt ansvar i hver budsjettrunde for å bedre situasjonen
for de mest utsatte barna, mener jeg er forsvarlig politisk
behandling.
Vi har tatt en rekke grep for å sikre at vi får mest mulig
ut av de pengene vi legger inn i det statlige barnevernet.
Vi har et styringssystem som skal sikre at Bufetat skal
holde seg innenfor de rammene som er bevilget. Men vi
kan ikke gardere oss fullt og helt mot at det kan være en­
kelte faktorer i framtiden som gjør at vi blir nødt til å gå
inn og kvalitetssikre, og om nødvendig vil vi komme med
tilleggsbevilgninger.
Det denne regjeringen har sagt når det gjelder det stat­
lige barnevernet, er at vi skal bruke det som et verktøy for
å hjelpe de mest utsatte barna. Meningen med det statlige
barnevernet er å gi kommunene mer faglig hjelp.
Olemic Thommessen (H) [14:47:42]: Det er riktig,
som statsråden sier, at kommunene trenger hjelp, og at
80 pst. av barnevernet foregår i kommunene. Heldigvis er
det slik at kommunene nå også kan glede seg over økt
skatteinngang og bedre økonomi. Men tall fra Økonomisk
Rapport forteller oss at bare 34 pst. av kommunene øker
tilbudet i barnevernet, og halvparten av kommunene sier
at de ikke makter å drive et forsvarlig barnevern. Kommu­
nenes Sentralforbund signaliserer at det er behov for 800
stillinger. Det betyr at det er ganske langt frem.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil hun gjøre for å
bidra til at vi får en styrking også i kommunene, og da ten­
ker jeg utover det rent økonomiske, som jeg nå regner
med er på plass?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:48:41]: Jeg kan
ikke dy meg for å si at jeg er meget glad for den samar­
beidsregjeringen vi har, og den finansministeren vi har,
som har vært villig til å løfte kommuneøkonomien så be­
tydelig som vi har gjort. Det betyr at det faktisk er mulig
i dag for barnevernet å konkurrere mye mer med eldreom­
sorg, med barnehager og med andre gode formål ute i
kommunene. Det er den situasjonen det norske barnever­
net har vært i. Derfor har jeg fra første dag vært opptatt av
at vi er nødt til å politisere barnevernet langt sterkere ute
i kommunene. Vi har tatt en rekke initiativ for det, bl.a.
ved å gå i en direkte dialog med KS­systemet. Vi har hatt,
og vi skal ha utover hele høsten, flere møter med rådmenn
og ordførere over hele landet, nettopp for å sette disse bar­
nas situasjon mye sterkere på dagsordenen.
Vi kan heller ikke underkjenne at kommunenes økono­
miske situasjon ikke har vært særlig god de siste årene.
Men gjennom det møysommelige løftet (presidenten
klubber) vi gjør nå, viser faktisk de tallene (presidenten
klubber) som representanten selv var inne på, at barnever­
net går i riktig retning.
Presidenten: Presidenten vil be om at taletiden re­
spekteres.
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:50:05]: Statsråd Karita
Bekkemellem har ved flere anledninger uttrykt at hun vil
ha flere menn på hjemmebane, men hun gjør ingen poli­
tiske grep for å stimulere til det. Tvert imot er det ikke le­
vert en eneste sak som forbedrer fedres rettigheter.
I Aftenposten 10. oktober i fjor sa statsråd Bekkemel­
lem: «Menn må ta mer omsorg.» Men den samme statsrå­
den kom ikke med én krone verken til økt pappapermisjon

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3763
2007
eller for å gi alle fedre en slik rett. Den forrige regjeringen
startet en opptrapping av pappapermisjonen, men den jev­
ne kursen bryter statsråd Bekkemellem gang på gang. Nå
er det opp til den sittende regjering å gi alle fedre rett til
pappapermisjon og å utvide den til ti uker, slik som de har
lovet. Kristelig Folkeparti foreslo i revidert nasjonalbud­
sjett å øke pappapermisjonen med en uke og å gi alle fedre
rett til pappapermisjon basert på eget opptjeningsgrunn­
lag.
Statsråd Bekkemellem sa også i Aftenposten 10. okto­
ber i fjor:
«Verden går dessverre ikke alltid fremover av seg
selv. Like ofte kreves det politisk vilje og handling.»
Det er Kristelig Folkeparti enig i. Hva vil statsråden
gjøre?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:51:11]: Først har
jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for engasjementet og
utålmodigheten fra opposisjonen på dette feltet. Det tar vi
med oss i vårt videre arbeid. Jeg må også si at det er gle­
delig at vi har fått en slik vitalisering fra Kristelig Folke­
parti når det gjelder tilnærmingen til disse spørsmålene
etter at de kom i opposisjon.
Jeg ber om forståelse for at det er større utålmodighet
i denne samarbeidsregjeringen enn det var i den borgerli­
ge, konservative regjeringen når det gjelder å innfase re­
former på kort tid. Men jeg synes det er grunn til å minne
om at vi har sittet i relativt kort tid. Vi er midt oppe i en
budsjettprosess som Stortinget kommer til å bli kjent med
om få måneder. Jeg ber om forståelse for at de nye forsla­
gene som Regjeringen vil legge fram, er det selvfølgelig
ikke grunnlag for å legge fram i en debatt om revidert bud­
sjett.
Jeg kan love at denne regjeringen har en offensiv til­
nærming til mannsrollen, til papparollen. Vi har satt ned
et nytt offentlig utvalg som skal gå igjennom barnelova.
Vi skal for første gang legge fram en egen stortingsmel­
ding om menn og likestilling. Vi tør også å ta nye debatter
om familiepolitikken, som ikke kun handler om kjernefa­
miliens fortreffelighet, men vi innser at samfunnet i dag
er mye mer mangfoldig. Det er det viktig at vi fokuserer
på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Sandberg (FrP) [14:52:42]: La meg først gripe
fatt i noe som ble uttalt tidligere i debatten av representan­
ten Heikki Holmås. Det var i en replikkrunde der Holmås
kritiserte Fremskrittspartiet fordi vi hadde forslag om å
bevilge 120 mill. kr til jernbanen i revidert. Det synes jeg
er litt interessant, for SV har jo prøvd å framstille seg som
jernbanepartiet.
Jeg vil gjerne stille spørsmålet tilbake, i og med at også
finansministeren er til stede. De milliardene som denne
regjeringen har bevilget til jernbane, hvor er de? Er det
blitt noe mer jernbane av dem, eller er det slik at man bare
har rekruttert de konsulentene som ble rasjonalisert bort i
2001/2002 -- at de bare har fått tilbake stillingene sine --
og at det kanskje ikke er blitt noe mer jernbane av disse
pengene? Jeg ber om at finansministeren sjekke dette.
Når det gjelder Heikki Holmås, er det noe som er litt
interessant. Denne regjeringen har sagt at den skal ha mer
gods fra vei til jernbane. Men de følger ikke opp. Det er
det Fremskrittspartiet som gjør. Når transportkomiteen
har vært ute på reise, har vi sett at kapasiteten på jernba­
nen er sprengt når det gjelder gods. Hvorfor? Fordi det
bare er ett spor. Man har ikke nok krysningsspor. Det tar
Fremskrittspartiet på alvor, og så bevilger vi de nødvendi­
ge midlene, slik at man får på plass to og tre krysnings­
spor i Gudbrandsdalen, f.eks., for å få mer gods fra vei til
jernbane. Så presterer altså SVs representant å kritisere
oss for det. Det synes jeg er meget interessant.
Det er også interessant å se på sammenhengen i det
som denne regjeringen, med SV i spissen, gjør med hen­
syn til å få mer gods over til sjøtransport. Hva er det denne
regjeringen og SV gjør med hensyn til å få mer gods over
til sjøtransport? Jo, de øker avgiften for sjøtransport, slik
at de som eventuelt vil transportere gods til sjøs, går kon­
kurs. Det er også meget interessant.
Mye av debatten dreier seg om at Fremskrittspartiet
bruker så mye penger. Jeg ville gjerne hatt en debatt med
Regjeringen om hvordan man bruker penger, om hvordan
man innretter seg når man bevilger penger. Fra Regjerin­
gens side har man her i dag skrytt av 26 milliarder kr mer
til kommunene, 4 milliarder kr mer hit og 5 milliarder mer
dit. Men blir det noe resultat, annet enn at det blir press i
norsk økonomi? Nei, vi har fortsatt like lange sykehuskø­
er, det er like store problemer i eldreomsorgen vår, osv.
Og trafikken vår går saktere og saktere, så der må vi også
bruke mer og mer penger. Gjennomsnittshastigheten på
jernbanen har gått ned. Gjennomsnittshastigheten på vei­
ene våre går ned. Det betyr mer forbruk, ikke bare i privat
sektor, men også i offentlig sektor.
Det beste vi kan gjøre, er å gjøre som Fremskrittspar­
tiet: bruke mange milliarder kroner på å modernisere in­
frastrukturen vår, slik at samfunnet blir mer effektivt,
både den private og den offentlige delen. Hvis en får en
effektiv infrastruktur, vil det bli frigjort ressurser i offent­
lig sektor som kan brukes på helse, på eldreomsorg, på
skole -- «you name it». Men nå er vi altså i den situasjonen
at infrastrukturen er så dårlig at man må pøse mer og mer
penger inn. Den private sektoren er nødt til å gjøre det for
å vinne i konkurransen, og offentlig sektor er nødt til å
gjøre det fordi hjulene går for sakte. Det skaper press i
norsk økonomi. Så det beste vi kan gjøre, er å dempe pres­
set i norsk økonomi. Finansministeren burde kanskje reise
til Irland, for der har de taklet det på den måten at de over
natta bevilget 340 milliarder norske kroner for å effektivi­
sere infrastrukturen sin, for å dempe presset i irsk økono­
mi.
Jeg ville heller hatt en debatt som hadde gått på dette
med større effektivitet, bedre sikkerhet, bedre miljø, dem­
pet press i norsk økonomi. Da hadde vi slått mange fluer
i en smekk.
Selv om det var store forhåpninger tverrpolitisk i trans­
portkomiteen til at Finansdepartementet kanskje nå ville
se litt annerledes på det og skille mellom investering og

2007
3764 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
drift, og til at Finansdepartementet kanskje kunne komme
med prosjektfinansiering, videre Offentlig Privat Samar­
beid, innenfor infrastruktur, registrerer jeg at -- nei -- Fi­
nansdepartementet sa nei til det. Det er trist, og det er med
på å skape press i norsk økonomi.
Torgeir Micaelsen (A) [14:58:01]: Nå har vi tidlige­
re i debatten hørt dronninga av refserne i Norge, Siv Jen­
sen, holde flammende innlegg om alt som er galt i Norge.
Nå har vi også hørt prinsen, Per Sandberg, som fortsetter
i samme leie.
La meg bare først kommentere et par ting som Per
Sandberg tar opp. Gods over fra vei til bane -- det er jeg
helt enig i. Derfor er det også penger til å gjøre noe med
krysningsspor og den typen ting i revidert. Det er riktig at
det er sprengt, og det må vi gjøre noe med, men da må vi
først og fremst gjøre noe med investeringene i jernbanen.
Og det har denne regjeringen gjort. 2 milliarder kr mer til
investeringer i jernbanen fører bl.a. til at på den streknin­
gen hvor jeg pendler hver dag, fra Drammen til Oslo, byg­
ges det nå dobbeltspor fra Asker og helt inn til byen. Det
er vi helt nødt til å ha på plass, hvis vi skal få til mer gods
fra vei. Det ville vært interessant å spørre Per Sandberg:
Tror han at det blir mer eller mindre trafikkork, at det står
helt stille på veiene våre, ved å kutte til jernbane, slik
Fremskrittspartiet foreslår? Jeg vet i hvert fall hva svaret
er.
Mens vi har samferdselspolitikeren Sandberg på plass
her, har jeg også lyst til å utfordre ham på ett punkt. Det
dreier seg om at Fremskrittspartiet klamrer seg til ett na­
sjonalt tiltak knyttet til klimadebatten, på bilavgiftssiden
og på drivstoffavgiftene. Regjeringen har gjort flere ting i
forbindelse med revidert knyttet til de såkalte flexifuelbi­
lene og til innblanding av biodrivstoff i ordinært drivstoff.
Jeg oppfatter det som ganske spesielt når alle partiene i
Stortinget er enige om at man skal gjøre noe med både
E85­biler og med innblanding i drivstoff og den type ting.
Jeg skal bare sitere litt fra en innstilling knyttet til den
saken vi har her, for der skriver nemlig Fremskrittspartiet:
«(...) biodrivstoff, med unntak av E85, er fritatt for
bensinavgift.»
Dette er ikke riktig. Det er verken CO 2 ­avgift, bensin­
avgift eller alkoholavgift på drivstoff med E85. Videre
skriver Fremskrittspartiet i innstillingen:
«(...) for å gjøre E85 mer attraktivt for forbruker,
bør avgiften fjernes på etanolinnholdet også i E85.»
Her slår Fremskrittspartiet inn åpne dører. Det er ingen
avgifter på E85, bortsett fra ordinær merverdiavgift. Men
slik går det når et parti som først i vinter innså at vi har et
klimaproblem i verden, skal skaffe seg en miljøpolitikk
over natta. Da har man heller ikke oversikt over det eneste
nasjonale tiltaket man har på bilsiden når det gjelder kli­
ma, nemlig avgiftene på disse såkalte flexifuelbilene og
innblandingen av E85. Jeg kunne godt tenke meg at sam­
ferdselspolitiker Sandberg og nestleder i Fremskrittspar­
tiet kommenterer hvordan han ser for seg at vi skal fjerne
avgifter som allerede er fjernet.
Så til det generelle miljøbildet som nå tegnes i denne
salen. Jeg utfordret representanten Lars Sponheim i stad
på noen av de forslagene vi har fått gjennomført siden Re­
gjeringen tok over for snart to år siden: Rensing av gass­
kraftverk eller CO 2 ­fangst på Mongstad, 50 pst. økning i
satsingen på kollektivtrafikk og innføring av NO x ­avgift
som skal demme opp for en del av partikkelutslippene.
Dette var på ingen måte noe spesielt populært grep i en­
kelte deler av Arbeiderpartiet. Det kan jeg vel ærlig inn­
rømme, men vi tok det grepet likevel fordi det var viktig
for miljøet.
Videre har vi fått gjennomført omlegging av bilavgif­
tene, og vi har fått 20 milliarder kr mer til ny, fornybar
energi.
Nå kritiserer man Regjeringen for ikke å gjøre noe, og
jeg spør igjen: Hvilke tilsvarende forslag av denne størrel­
sen gjennomførte den forrige regjeringen? Jeg hører man
snakker om at vi har et nasjonalt klimaforlik. Ja vel -- kom
med tiltakene! Kom med forslagene om alternativ av en
slik størrelse som jeg nettopp har redegjort for! Da kan vi
diskutere. Men så langt er det bare mas og hyl om at sake­
ne ikke kommer. Det har kommet mange forslag! Jeg har
allerede listet opp flere, men jeg kan lese opp et par til:
Innblanding av biodrivstoff på et nivå som er enda mer
ambisiøst enn det som EU har lagt opp til, og kjøp av kvo­
ter. Det har vi satt av penger til nå i budsjettet. Videre:
10 000 kr i reduksjon til de såkalte flexifuelbilene, beløn­
ningsordningen for kollektivtrafikken er tilbake samt flere
andre saker av mindre karakter, også på Miljøverndepar­
tementets område.
Samlet sett er dette en historisk snuoperasjon i miljø­
politikken. Jeg har ingen grunn til å stå her og skamme
meg over de forslagene som kommer. Når vi allerede vet
at vi har lagt dette på bordet, og vi vet at innen kort tid
kommer den store klimameldingen med alle de andre sto­
re tiltakene, sier jeg bare: «Bring it on!» Jeg er klar, vi er
klare. Men da må jaggu snart disse forslagene komme på
bordet, før man roper, hyler og skriker om at denne regje­
ringen ikke gjør noe på miljø.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Presidenten må bemerke at f.eks.
«jaggu» ikke er et parlamentarisk uttrykk, og heller ikke
å kalle Fremskrittspartiets leder for «dronning». Det er
andre som innehar den tittelen.
Statsråd Sylvia Brustad [15:03:32]: Nordmenns hel­
se blir stadig bedre, levealderen øker, og medisinske
framskritt gjør at vi kan behandle stadig flere sjukdommer
og bedre livskvaliteten for dem som er sjuke og pleietren­
gende. På den andre siden opplever vi sosiale forskjeller i
helse, og at altfor mange føler at de ikke blir tatt tilstrek­
kelig vare på når de har behov for omsorg. I dette ligger
en kjempeutfordring som Regjeringa steg for steg har tatt
tak i, og vi er absolutt på rett veg.
Vi lovte mye da vi tok over. Et av løftene var at vi skul­
le få 10 000 nye årsverk inn i omsorgssektoren i løpet av
fire år. Vi lovte betydelig mer penger til kommunene.
Bakgrunnen for det var at vi skulle kunne gi bedre kvali­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3765
2007
tet, ikke minst for de mange eldre rundt om i kommunene
som trengte det.
Jeg er veldig glad for å kunne orientere Stortinget nå
om helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at
kommunene i fjor, altså i 2006, fikk om lag 5 900 nye års­
verk i omsorgssektoren. Det betyr at vi, etter drøyt ett og
et halvt år i regjeringsstolen, har greid å få til 7 800 nye
årsverk i omsorgssektoren. Vi er altså langt over halvveis
til målet om 10 000 nye årsverk. Når noen sier at det ikke
har noen betydning at vi gir flere penger til kommunene,
er dette det beste beviset på at det har betydning. På den
måten greier vi å gi et bedre tilbud til dem som trenger
mer dagtilbud, kultur, sosiale aktiviteter, eller til de man­
ge demente som ikke får gode nok tilbud.
Det som også er gledelig, er at flere nå tilbyr heltids­
stillinger i kommunene. Det er kjempeviktig for de man­
ge, særlig for kvinner som sitter og venter på en telefon og
lurer på om de får tilbud om en jobb i dag eller kanskje i
morgen. Alle skal ha ei lønn å leve av. Da greier vi også å
gi bedre kvalitet for dem som trenger det, fordi de får fær­
re personer å forholde seg til.
Jeg vil også gi honnør til de mange lokalpolitikere som
faktisk prioriterer omsorg når de får mer penger fra staten.
I 2006 var det altså over 1,4 millioner opphold ved offent­
lige og private somatiske sjukehus. Det er en økning på
5 000--8 000 opphold fra 2005. I tillegg var det over 3,5
millioner polikliniske konsultasjoner. Det er nesten hele
folket på poliklinikk. Det vil si 390 000 flere enn i 2002.
I 2005 var det 1 200 flere leger og 2 400 flere sjukepleiere
enn i 2002. Samtidig får vi tilbake mer for hver krone vi
setter inn i helsevesenet vårt. Til tross for sterk vekst i et­
terspørselen etter sjukehustjenester, er ventetida innenfor
somatikken redusert. Den ser ut til å ha stabilisert seg
rundt 70 dager i gjennomsnitt.
Da Regjeringa tidligere i år la fram forslag om tilleggs­
bevilgninger til våre sjukehus på 800 mill. kr, var det fordi
budsjettprosessene i noen av våre helseforetak avdekket
større utfordringer enn det Regjeringa var klar over da vi
la fram vårt budsjettforslag i oktober 2006. To av regione­
ne, Helse Midt­Norge og Helse Nord, meldte at de ikke
kunne nå Stortingets resultatkrav for 2007, uten at det vil­
le få store negative konsekvenser for pasienttilbudet. Jeg
mener så langt som overhodet mulig, at bevilgninger til
sjukehus skal gis én gang i året, og det kommer til å bli i
de ordinære budsjettrundene i årene framover.
Jeg har også lyst til å si noen få ord om en annen svært
viktig sak. Det er rehabilitering og habilitering. Vår regje­
ring har som ambisjon at alle som trenger det, skal få det.
Det er et faktum at vi aldri noensinne har brukt så mye
penger, ei heller på det området, som vi gjør pr. i dag. Re­
gjeringa jobber også i nært samspill med brukerorganisa­
sjoner og interesseorganisasjoner på dette området, med å
lage en ny helhetlig strategi for hvordan vi skal gjøre dette
tilbudet bedre, for det er ikke bra nok overalt i landet vårt.
En vesentlig del av rehabiliteringa må gjøres der folk
bor, i kommunene. Så er det slik at den rehabiliteringa vi
gir i kommunene, har økt, pengene vi gir til opptrenings­
institusjonene, har økt, og det sjukehusene tilbyr, har økt.
Et tall på det er: Når det gjelder helseforetakene våre, økte
antallet opphold fra 2005 til 2006 med 10 000 når det gjel­
der rehabilitering ved våre sjukehus, altså opp til 93 000
opphold.
Så jeg mener vi er på rett vei. Vi er ikke i mål, men vi
skal komme enda videre i dialog med dem som har skoen
på når det gjelder dette området, for å gi et enda bedre til­
bud til dem som trenger det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [15:08:48]: Det var
litt av en solskinnshistorie.
Fremskrittspartiet er skuffet over Regjeringens mang­
lende vilje til å ta signalene fra sykehussektoren på alvor.
Derfor har vi gått inn med 700 mill. kr mer enn hva Re­
gjeringen har.
Det har vært knyttet stor usikkerhet til nedleggelser,
nedbemanninger og stadig økende ventelister. Bare Helse
Nord har som målsetting å si opp 250 personer innenfor
helsesiden. Det siste som nå er høyaktuelt er sommersten­
ging av fødeavdelinger rundt om i landet. For oss er dette
helt uakseptabelt.
Er statsråden fornøyd med at Regjeringen legger fram
et helsebudsjett som fører til stor usikkerhet knyttet til
sommerstengte fødeavdelinger og oppsigelse av helseper­
sonell, eller mener statsråden at sykehusøkonomien er til­
fredsstillende?
Statsråd Sylvia Brustad [15:09:49]: Når jeg hører
på representanten Fredriksen, tenker jeg at det er mange
måter å beskrive virkeligheten på.
Det er ingen tvil om at det fortsatt er utfordringer ved
våre sjukehus, men det er altså et faktum at vi aldri noen­
sinne har behandlet så mange pasienter og aldri noensinne
har brukt så mye penger som vi nå gjør ved norske sjuke­
hus. Det er faktisk slik at aldri noensinne har så mange fått
så rask behandling som de får i dag, og vi kan behandle
mange flere lidelser enn det vi eksempelvis kunne bare ti
år tilbake. Vi har siden 2005 brukt 4,6 milliarder kr mer i
denne sektoren. Det er nødvendig, det er riktig, og vi skal
videre på den veien.
Til spørsmålet om sommerstengte fødeavdelinger, er
representanten Fredriksen helt sikkert klar over at jeg har
tatt opp det med de regionale helseforetakene. Jeg er slett
ikke fornøyd, særlig ikke med den innsatsen som Helse
Nord har gjort -- særlig ved sjukehuset i Narvik -- i forhold
til at de ikke har sørget for at de fødende har fått den in­
formasjonen som de skulle hatt, og at de ikke har etablert
den følgetjenesten som de skulle hatt. Jeg har også bedt
dem vurdere en gang til om de kan redusere den tida som
de hadde tenkt å stenge fødeavdelinga. Slikt skal vi søke
å unngå i tida framover, særlig i de deler av landet der det
er lange avstander til nærmeste sjukehus. Jeg har ikke
vært fornøyd med denne situasjonen.
Sonja Irene Sjøli (H) [15:11:10]: Jeg har et spørs­
mål på vegne av noen av dem som har det vanskeligst her
i samfunnet, de rusmiddelavhengige og deres pårørende.
Fagrådet innen Rusfeltet sier følgende på sin nettside:

2007
3766 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
«Landet går så det griner, sier finansministeren og
rusavhengige betaler prisen. Et historisk dårlig stats­
budsjett blir fulgt opp av et historisk dårlig revidert
budsjett. Rusfeltet har gjennom de foregående helse­
ministere fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst,
men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det
bevilges ikke ei krone til å starte en satsning som har
vært bebudet i snart to år!»
Lederen av finanskomiteen, fra Arbeiderpartiet, avfei­
de de rusmiddelavhengige, deres pårørende og fagfolks
opplevelser og beskrivelse av virkeligheten tidligere i dag
som uriktige, ja nærmest utidige.
Betviler og avfeier også statsråd Brustad de rusmiddel­
avhengige og deres pårørende? Mener hun at de snakker
usant om sin virkelighet og sin harde hverdag?
Statsråd Sylvia Brustad [15:12:10]: Jeg kjenner
meg ikke igjen i den virkeligheten som representanten
Sjøli her prøver å beskrive i forhold til hvilken holdning
Regjeringa og våre partier har til rusmiddelavhengige. Vi
-- og jeg personlig -- har møtt mange av de rusmiddelav­
hengige, deres pårørende og deres organisasjoner, så det å
påstå at vi skyver dem under bordet, er med respekt å mel­
de fullstendig feil.
Denne regjeringa har siden vi overtok, styrket rusfeltet
med 210 mill. kr. Vi har tatt vekk egenandelen for dem
som må ha hjelp ute på gaten eller hjemme, og som opp­
søkes av poliklinisk virksomhet. Vi har et forslag liggende
til behandling her i Stortinget, som ikke har blitt behand­
let, om å gi personer med rusproblemer fulle pasientret­
tigheter på linje med alle andre i vårt samfunn. Jeg har
også på vegne av Regjeringa fremmet en egen særskilt
ventetidsgaranti, for i større grad å hjelpe de unge men­
nesker under 23 år som har psykiske lidelser eller ruspro­
blemer, slik at de skal vente betydelig kortere tid, for å
nevne noen eksempler. Så skal vi videre på den veien.
Nærmest å gi et inntrykk av at vi ikke er interessert i å
gjøre noe for denne gruppen, reagerer jeg sterkt på. Det er
fullstendig feil.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [15:13:28]:
Kristelig Folkeparti var svært skuffet over at det ikke ble
noe bredt forlik om en satsing på en forpliktende plan for
eldreomsorg, og at det heller ikke er ekstra midler til å pri­
oritere dette området i årets RNB. Kristelig Folkeparti
foreslår å satse på eldresentre, og at det opprettes et eget
stimuleringstilskudd for å sikre eldre en bedre alderdom.
Eldresentrene er det viktigste forebyggende tiltaket blant
eldre for å legge til rette for at eldre har gode sosiale nett­
verk, tilbud om god mat og fysisk aktivitet.
Er det aktuelt for statsråden å støtte et eget stimule­
ringstilskudd for etablering og utvikling av eldresentrene?
Statsråd Sylvia Brustad [15:14:15]: Jeg er helt enig
med representanten Woie Duesund i at dagtilbud for eldre
er et veldig viktig tilbud. Det er trist at vi har sett at en del
kommuner, på grunn av anstrengt økonomi i tidligere ti­
der, har vært nødt til å legge ned en del av de tilbudene.
Det er også bakgrunnen for at jeg i forrige uke sendte ut
et eget rundskriv til alle landets kommuner der jeg under­
streket den plikten kommunene har til å gi alle sine inn­
byggere som trenger å være sammen med andre -- aktivi­
tet, kultur eller hva det måtte være -- et tilbud om det.
Så viser jeg igjen til den storstilte satsinga Regjeringa
har gjort på kommuneøkonomien, som støttes av et fler­
tall i Stortinget, og som gir resultater. De tallene vi har fått
i dag fra Statistisk sentralbyrå, om en rekordsatsing i om­
sorgstjenesten med 7 800 nye årsverk etter bare drøyt
1 1/2 år med denne regjeringen, det fører nettopp til at vi
greier å styrke kvaliteten på det tilbudet vi gir til eldre, det
være seg dagtilbud, tilbud til demente eller tilbud til andre
som trenger det, noe som er svært viktig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [15:15:41]: Sommeren 2005
hadde vår finansminister, Kristin Halvorsen, en klar be­
skjed til elever, lærere og foreldre: Nå er bunnen nådd for
Skole­Norge, nå skal pilene peke oppover, sa hun. Og nå
peker pilene oppover for Skole­Norge. Høyres spareskole
er avløst av en politikk hvor vi satser på kvalitet i skolen.
Forskjellen på oss og høyresiden er at vi vet at kvalitet
koster. Det gir mest kunnskap for elevene. Vi satser på fel­
lesskolen. OECD sier nå i en ny rapport at elever i land
som har satset på privatskoler, har lavere gjennomsnittlige
ferdigheter i matematikk og lesing enn elever i land som
har en fellesskole for alle.
I land med mange privatskoler betyr altså hvem dine
foreldre er, mer enn hva du selv presterer i skolen -- mer
enn det som er tilfellet i Norge.
Dersom vi hadde fått alle de tusenvis av privatskole­
plasser som ble godkjent under frislippet i forrige periode,
hadde det betydd massive kutt i den offentlige fellessko­
len. Derfor er den nye privatskoleloven et løft for felles­
skolen. Da vi tok over, ville vi ha en ny kurs. Vi ville satse
på kvalitet i fellesskolen, og det leverer vi. Utgiftene pr.
elev har økt med 5,8 pst. bare i fjor. Nå ser vi at antall
elever i skolen går ned, men samtidig går antall lærere
opp. Det gir hver enkelt elev mer tid sammen med lære­
ren. Det gir bedre oppfølging. Pilene peker oppover.
Dette reviderte budsjettet følger opp skolesatsingen.
Alle ungdomsskoleelever får nå frukt og grønt. Vi innfø­
rer prøveordninger med heldagsskole, flere timer hver
dag, med lek og fysisk aktivitet midt på dagen.
Fremskrittspartiet mener vi kaster bort penger på en
lengre friøkt midt på dagen med andre aktiviteter. Vel, vi
tror ikke at 6­, 7­ og 8­åringer lærer mer effektivt ved å sit­
te stille seks timer på skolebenken. Men dette er jo i tråd
med Fremskrittspartiets skolepolitikk. De vil kutte ett
skoleår, og så skal elevene lære fortere mens de er yngre.
14­åringene skal på ni skoleår ha lært like mye som da­
gens 15­åringer skal ha gjort på ti skoleår. Vi tror ikke at
mer effektivitet i barndommen fører til at barn og unge læ­
rer mer.
Vi vet at mange unge velger feil studieretning på vide­
regående. Det gjør at for mange slutter, fordi skolen ble
noe annet enn de hadde tenkt seg. Det gjør vi noe med. I
alle fylker etablerer vi karrieresentre som skal styrke sam­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3767
2007
arbeidet mellom ungdomsskolen og videregående. Snart
skal alle ungdomsskoleelever få prøve å velge fag på
videregående for å bli bedre kjent med tilbudet der. Noen
har organisert det som hele dager på videregående. Det
skal gi mer kvalifiserte valg.
Midlene vi bevilger nå, skal gi mer rom for samarbeid
mellom ungdomsskolen og videregående og større ressur­
ser til rådgivning for den enkelte elev.
Sommeren 2007 kan finansministeren tilfreds konsta­
tere at hun og Regjeringen har snudd utviklingen: satset
på skole framfor skattelette. Vi er ikke i mål, men pilene
for Skole­Norge peker oppover.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:19:31]: Etter å ha
hørt innlegget fra foregående taler, blir jeg jo fristet til å
kommentere det gjennom hele mitt innlegg. La meg bare
knytte et par kommentarer til det.
Lavere ferdigheter i de land som har privatskoler, sa
Anniken Huitfeldt. Det er jo et pussig paradoks at Norge
dessverre leverer høyst middelmådige resultater i en rek­
ke fag. Til og med SVs kunnskapsminister er jo ute og sier
at han beklager at man ikke har satt strengere krav i sko­
lepolitikken så langt. Det burde i det minste være et mål
at man lærer å lese, og det må det kanskje en kunnskaps­
minister til for å erkjenne.
Så til en rekke av de angrepene mot Høyre som har
funnet sted under debatten i dag når det gjelder vårt alter­
native budsjett, og det at vi har gått ut og sagt at vi mener
det vil være mindre ekspansivt enn Regjeringens. Ja, det
er vel egentlig liten tvil om at det i sum er mindre ekspan­
sivt enn Regjeringens. Isolert sett er det flere av punktene
som vil ha minimalt å si. Likevel: Totaliteten er meget
god. Dette er et ekspansivt budsjett som i revidert har blitt
enda mer ekspansivt. Når både Sentralbanken og ledende
økonomer er bekymret, bør også finansministeren følge
nøye med. Det at Høyre bruker 722 mill. kr mindre enn
Regjeringen, har isolert sett lite å si, men det at man i til­
legg fokuserer på strukturtiltak for å øke vekstevnen, bi­
drar selvfølgelig i riktig retning. At man får bedre og enk­
lere regler for økt arbeidsinnvandring, vet vi har mye å si.
Når statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk ut og sa at da­
gens arbeidsinnvandring betyr om lag 1,5 prosentpoeng
når det gjelder renten, er det åpenbart at Høyres forslag
også vil ha en positiv virkning i forhold til det Regjerin­
gen foreslår. Når vi i tillegg ser på overgangsordninger for
de nye EU­land, Bulgaria og Romania, har det i tillegg en
effekt.
I Norge er det om lag 700 000 mennesker som står
utenfor arbeidsmarkedet, og Regjeringen gjør svært lite
for å få dem tilbake i arbeid. Høyres politikk har en effekt
ved at man vil få flere mennesker fra trygd til arbeid. Når
man til slutt i denne pakken faktisk har sparestimulerende
tiltak, bl.a. pensjonssparing og BSU, blir summen noe
mindre ekspansiv enn hva tilfellet er med Regjeringens
budsjett.
Til slutt to kommentarer om flexifuelbiler, for statsrå­
den sa bl.a. i en spørretime til meg at man nå skulle legge
forholdene bedre til rette for flexifuelbiler. Vel, de aller
fleste flexifuelbiler som ble solgt i fjor, har fremdeles,
med de 10 000 kronene som ble gitt nå, fått verre kår enn
hva som var tilfellet for dem i 2006.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:23:01]: Etter gjeng­
oppgjøret på Aker Brygge i fjor gjennomførte vi en kraf­
tig styrking av politiinnsatsen mot gjengkriminalitet. To­
talt 127 personer fra politidistriktene i og rundt Oslo, samt
Kripos og Økokrim, har siden da jobbet på heltid. Et av
resultatene så langt er Natal­aksjonen, der et stort antall
mennesker ble pågrepet og store verdier beslaglagt.
Ifølge Oslo­politiet er det allerede nå mindre attraktivt,
samtidig som det er forbundet med større risiko, å være
tilknyttet kriminelle gjenger. Ikke bare har den målrettede
innsatsen mot gjengkriminalitet vært en ny omdreining i
kampen mot den organiserte kriminaliteten, den viser
også hvor viktig det er at politiet arbeider sammen på nye
måter, på tvers av alle skillelinjer, for å få en mer effektiv
og målrettet innsats. Det rød­grønne flertallet deler Oslo­
politiets ambisjon om at Oslo skal være verdens tryggeste
hovedstad. Derfor har vi bare i år styrket Oslo politidis­
trikt med om lag 80 mill. kr. Vi har styrket midlene til ar­
beidet med utlendingssaker, vi gav 42 mill. kr til NATO­
toppmøtet tidligere i år, og i revidert nasjonalbudsjett, der
vi styrker Oslo­politiet med nye 30 mill. kr, fortsetter vi
den sterke innsatsen mot gjengkriminalitet og annen orga­
nisert kriminalitet.
Tidligere i debatten viste representanten Leirstein fra
Fremskrittspartiet til problemstillingen rundt bl.a. innfø­
ringen av nye arbeidstidsbestemmelser for politiet og va­
kante stillinger. Nettopp for å møte virkningen av de nye
arbeidstidsbestemmelsene, styrker vi driftsbudsjettet til
politidistriktene i revidert nasjonalbudsjett. Slik skaper vi
et mer tilgjengelig politi ute i distriktene, samtidig som
politiet får bedre og mer ordnede arbeidsforhold, som har
vært en av kampsakene til Politiets Fellesforbund. I til­
legg oppretter vi den første politistasjonen på Internett.
Politiet skal systematisk patruljere nettet for å bekjempe
seksuelle overgrep mot barn fra personer de har møtt på
Internett. Også PST og Økokrim styrkes gjennom revi­
dert.
Når det gjelder situasjonen rundt vakante stillinger i
politiet, er hovedproblemet i dag at det ikke er nok utdan­
nede politifolk. Dette er et ansvar som den forrige regje­
ringen og Fremskrittspartiet må ta. De innså ikke hvilke
behov vi har i dag for nyutdannet politi. Det rød­grønne
flertallet har nå sikret opptaket av et rekordhøyt antall nye
aspiranter ved Politihøgskolen, og ekstra gledelig er det at
det aldri før har vært så mange aspiranter med minoritets­
bakgrunn. Slik skaper vi nemlig trygghet: gjennom res­
surser, gjennom å satse på nye måter å løse oppgavene på,
gjennom å sikre mer politi­ og fengselsbetjentkompetan­
se, gjennom å sørge for mer synlighet og tilgjengelighet,
og gjennom et målrettet og strategisk arbeid i forhold til å
bekjempe den organiserte kriminaliteten.

2007
3768 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Elisabeth Aspaker (H) [15:26:06]: I landets nord­
ligste fylke, Finnmark, er ressurssituasjonen for politiet
nå så vanskelig at bysamfunn som Hammerfest og Kirke­
nes har ubetjente politistasjoner på nattetid. Samtidig
tvinges stadig flere lensmannsdistrikter til å etablere vakt­
samarbeid over store avstander. Dette er resultatet av et
altfor stramt politibudsjett, som har ført til mange ubesat­
te stillinger. Men det er også et resultat av nye arbeidstids­
bestemmelser. Konsekvensen er dårligere politibered­
skap, økt reaksjonstid og høyere terskel for utrykning
ved kriminalitet. Dette er en utvikling i Politi­Norge som
går i stikk motsatt retning av å bygge tryggere lokalsam­
funn og et mer synlig politi, som Stortinget har forutsatt
senest ved behandlingen av politirollemeldingen i juni
2006.
Høyre konstaterer at Regjeringens styrking av politiets
driftsbudsjetter er utilstrekkelig. Derfor vil vi styrke poli­
tiet med 100 mill. kr, der 45 mill. kr går til ytterligere styr­
king av Oslo­politiet og 55 mill. kr til øvrige politidistrikt.
Dette betyr at ledige stillinger kan besettes. Vi vil snu
trenden, og vi vil ikke akseptere at kjente gjerningsmenn
går fri eller at trygdesvindelsaker skal bli henlagt.
Høyre forutsetter at konsekvensene av ny arbeidstids­
ordning følges tett, og at Regjeringen om nødvendig kom­
mer til Stortinget med forslag til tiltak for å hindre at po­
litiarbeidet, særlig i distriktene, skal bryte sammen og bli
et fristed for kriminelle. Dette går på trygghet og rettssik­
kerhet løs. Det synes allerede klart at planlagt politiar­
beid, forebyggende og etterforskning, vil bli rammet.
Det er tverrpolitisk enighet om at køen foran fengsle­
ne må bort. Regjeringens hastverk har imidlertid ført til
at det har vært viktig å få nye plasser raskt. Det har be­
tydd en økning av åpne plasser, mens behovet for lukke­
de plasser er minst like stort. Det er kø av forvarings­
dømte til Ila, og politiet må la kriminelle som burde sitte
i varetekt, gå. Høyre har understreket behovet for plan­
legging av flere lukkede plasser, og støtter merknaden
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å vur­
dere et nytt fengsel på Haugaland om dagens bygg kan
tilpasses forvaring.
Innsatsen mot overgrep mot barn via nett må trappes
opp. Politistasjon på nett er et viktig første skritt. Høyre
vil styrke dette feltet med 5 mill. kr for å sikre at det tverr­
faglige arbeidet gjennom SAFT­prosjektet kan komme
over i permanent drift. Det er videre behov for mer forsk­
ning for å begrense risikoatferd ved barn og unges digitale
mediebruk.
Regjeringen har to Barnas hus på tegnebrettet. Høyre
mener et så vellykket tiltak i vårt naboland Sverige, sna­
rest bør bli et tilbud i alle deler av Norge. Høyre har derfor
avsatt midler til å forberede Barnas hus også i Nord­Nor­
ge, Midt­Norge og Sør­Norge samt i Oslo. Barn i krise
skal kunne henvende seg ett sted, og møte et samlet
hjelpeapparat.
Til slutt: Det er noe selvpinersk over en regjering som
går løs på fond for søk etter etterlatte på sjøen og kutter
2 mill. kr -- i en tid hvor statens inntekter er høyere enn no­
ensinne og Regjeringen har mer å rutte med en noensinne.
Et slikt kutt kunne selvsagt Høyre ikke være med på.
Alf E. Jakobsen (A) [15:29:21]: Revidert nasjonal­
budsjett har en klar og tydelig rød­grønn profil. Innenfor
en redusert bruk av oljepenger er en rekke satsingsområ­
der prioritert.
Når jeg hører forsamlingen her i dag, og ikke minst
Fremskrittspartiet, må jeg si at jeg tror faktisk vi er på to
forskjellige planeter. Selv om vi nå har bredbånd over
hele landet, er det mulig at vi ikke har kontakt.
Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, er en ekspert på å
svartmale og drive med elendighetsbeskrivelse av Regje­
ringens politikk. Det har hun også gjort i dag. Jeg skal
ikke være noen veileder for Fremskrittspartiet, men jeg
tror faktisk at med så høy lydstyrke kan det også bli skurr
på linjen, slik at det kan være flere årsaker til at partiet
ikke akkurat nå går opp på gallupen.
Regjeringen satser på bredbånd, ikke minst i distrikte­
ne og i det fylket jeg kommer fra. Det leveres på barne­
vern, og så leverer vi i bøtter og spann når det gjelder bar­
nehageplasser. Vi er nesten oppe i 39 000 plasser, mer enn
det noensinne har vært. Og hva er det enkelte opposi­
sjonspartier i denne salen er opptatt av? Jo, det er at fi­
nansministeren kom med en uttalelse om hva hun skulle
gjøre hvis hun ikke nådde målet. Jeg liker statsråder som
stiller krav til seg selv, og jeg liker regjeringer som stiller
krav til seg selv -- og så når vi faktisk målet, og vi oppnår
resultater. Så jeg må si at de blant opposisjonen som foku­
serer på det, er på ville veier når det gjelder å se hva som
betyr noe. Vi burde glede oss over at vi faktisk er i stand
til å levere det vi har sagt vi skal levere når det gjelder bar­
nehagedekning. Vi har kommuner som stiller opp på en
veldig bra måte for at vi skal nå resultatene. Det bygges,
og det finnes løsninger med hensyn til barnehageplasser
over hele landet. I en slik sammenheng må jeg si at jeg er
forbauset over at Høyre vil ha flere i arbeid, men samtidig
vil de øke barnehagesatsene.
Da revidert budsjett kom, gikk Ulf Leirstein, som er
nestleder i finanskomiteen, ut og sa at han var skuffet over
at Regjeringen ikke hadde lagt inn mer penger til helse­
foretakene og sykehusene. Jo, vi har lagt det inn. Vi meld­
te det tidligere, og her ligger det altså 800 mill. kr, som
også skal gå til forvaltningsnivået for psykiatri og rus. Det
har også vært etterlyst. Det er et betydelig beløp som er
lagt inn i revidert budsjett på det området.
Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i den elendig­
hetsbeskrivelsen som gis i denne salen.
Sonja Irene Sjøli (H) [15:32:42]: Innledningsvis vil
jeg gjøre oppmerksom på en feil i Høyres merknad under
Kap 2751 post 70 Legemidler. Siste setning skal lyde slik:
«Disse medlemmer ber departementet sørge for fortgang
i prosessen med å overføre legemidler fra individuell til
generell refusjon, i tråd med Samarbeidsregjeringens for­
slag og Stortingets innstilling.» Slik det står formulert i
innstillingen nå, er ordene individuell og generell byttet
om, men dette er altså en feil.
Den norske helsetjenesten har heldigvis blitt stadig
bedre til å redde liv. Men det å leve er noe mer enn å over­
leve. Mange mennesker opplever at de ikke får et verdig
liv etter å ha blitt skadet eller rammet av sykdom eller

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3769
2007
ulykke, fordi tilbudet om habilitering og rehabilitering er
for dårlig. Helsetilsynet har slått alarm om at habilite­
ringstilbudet til barn svikter i både kommuner og helse­
foretak. Bare halvparten av unge som har fått hodeskader
i trafikkulykker, får et tilbud om tidlig rehabilitering, som
er en forutsetning for å gjenvinne sentrale funksjoner. 400
blinde og svaksynte står i kø for å vente på rehabiliterings­
tilbud. Kvinner med muskel­ og skjelettlidelser venter i
opptil to år på plass på Jeløy Kurbad. Oppsøkende tjenes­
te i Oslo har dokumentert at stadig flere rusavhengige blir
avvist når de ber av avrusning.
Høyre mener at den neste store helsepolitiske satsin­
gen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Dette
vil være en investering i bedre livskvalitet for mange pa­
sienter og deres pårørende, og det vil også bidra til å redu­
sere behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser.
Høyre er svært skuffet over at den varslede opptrap­
pingsplanen for rusfeltet ennå ikke er framlagt. Vi foreslår
50 mill. kr til strakstiltak på dette området, bl.a. til å styrke
avrusningstilbudet i Oslo.
I tillegg vil Høyre øke bevilgningene til kjøp av ledige
plasser i opptreningsinstitusjonene. Det er meningsløst at
pasienter venter på hjelp, samtidig som disse institusjone­
ne har ledig kapasitet. Dette skjer til tross for at de borger­
lige partiene øremerket en bevilgning til dette formålet,
og forutsatte at RHF­ene skulle inngå avtaler minst på lin­
je med dette beløpet.
Høyre vil også sikre et kvalitetsløft for en mer verdig
omsorgstjeneste, og vil ha et kunnskapsløft som kan gi de
ansatte økt kompetanse. Vi setter derfor av 50 mill. kr til
å gi flere ufaglærte mulighet for å ta fagbrev.
Helt til slutt en liten kommentar til min replikkveks­
ling med statsråd Brustad. Det er ikke jeg, men de rusav­
hengige, deres pårørende og fagfolk som nå sier at de er
satt tilbake under bordet, av statsråd Brustad. Det bør hun
ta inn over seg. Hun sa at hun ikke kjente seg igjen, men
jeg anbefaler henne å ta en tur ut i den virkelige verden,
det er der de rusavhengige og deres pårørende er, de som
har det vanskeligst i vårt samfunn. Det er de som nå har
sagt klart ifra om hvordan de opplever Regjeringens poli­
tikk. Litt mer ydmykhet fra statsrådens side hadde vært på
sin plass.
Kirsti Saxi (SV) [15:35:53]: Etter fire års hardt ar­
beid fra Finnmark fylkeskommunes side lyktes man ende­
lig å få statlig drahjelp til å få bygd ut bredbåndstilbudet i
Finnmark med et fiberbasert transportnett.
Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har et
fiberbasert transportnett, og et høyhastighetsnett er avgjø­
rende for å bygge framtidens Finnmark. Finnmark har
enorme avstander, og den ulempen kan vi gjøre noe med
med digital nærhet. Med et effektivt transportnett vil en
bedrift i Karasjok være et tastetrykk fra verdensmarkedet.
Da vil ikke store avstander i Finnmark bety noe.
Finnmark sliter i dag med svake nett, liten kapasitet og
dyre løsninger. Det hindrer næringsutvikling, videreut­
vikling av telemedisin og utvikling av skoler.
Fylkestinget i Finnmark har bidratt med 14 mill. kr til
utbygging av fibertrasé mellom Alta og Hammerfest. Det­
te er det området av fylket hvor 40 pst. av innbyggerne
bor, og hvor det er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Res­
ten av fylket har spredt bosetting, lange avstander og få
innbyggere. Her er det ikke lønnsomt å bygge ut bred­
bånd. Derfor har fylkeskommunen beregnet at denne de­
len av utbyggingen skulle være et spleiselag mellom sta­
ten, fylkeskommunen og andre.
Både den forrige regjering og den nåværende regjering
sa at de ville bidra med statlige midler i de deler av landet
hvor det ikke var lønnsomt å bygge ut bredbånd. I fire år
har undertegnede som fylkesordfører, og mange andre
-- for det har vært et bredt engasjement i Finnmark i denne
saken -- hatt mange turer ned til Oslo for å få regjeringen
til å følge opp sine lovnader.
Finnmark fikk ingen drahjelp av den forrige regjerin­
gen til dette transportnettet, etter flere besøk hos moder­
niseringsminister Morten Andreas Meyer fra Høyre. Jeg
er derfor svært glad for at vi i denne regjeringen har fått
gjennomslag i revidert med 14,2 mill. kr til en fiberbasert
transportvei i Finnmark.
Tilskuddet til Bredbånd Finnmark skjer samtidig med
at de statlige tilskuddene til å få full bredbåndsdekning
økes med 255 mill. kr. Vi vil bruke 377 mill. kr i 2007, alt­
så fem ganger så mye som høyrepartiene har satt av til
bredbånd i 2005. Dette viser at vi har en fornyingsminis­
ter og en regjering som satser på distriktene, som vet vik­
tigheten av at denne infrastrukturen må være på plass for
at alle deler av landet skal kunne delta i den raske utvik­
lingen når det gjelder digitalisering av stadig flere tjenes­
tetilbud i samfunnet. Dette betyr at også Midt­ og Øst­
Finnmark vil være koblet sammen med det nasjonale
fiberoptiske stamnettet, og det vil nå være mulig å koble
sammen den norske fiberkabelen og den russiske fiberka­
belen som stopper i Nikel. Dette er viktig infrastruktur i
nordområdesatsingen.
Lena Jensen (SV) [15:39:26]: «An apple a day keeps
the doctor away.»
Vi vet at barn og unge spiser for lite frukt og at spesielt
ungdom spiser altfor lite frukt. Vi vet også at etter hvert
som de unge blir eldre, spiser de mindre frukt. Vi vet også
at ungdom kaster matpakken de har med seg på skolen, i
søpla, i hvert fall er det en stor del av ungdommene som
ikke spiser den.
Derfor er jeg glad for at Regjeringen i revidert går inn
for en gratis frukt­ og grøntordning, og at man starter med
ungdommen. Fra høsten av vil elevene på ungdomstrin­
net, og de elevene på barnetrinnet som er under samme
tak som ungdomstrinnet, få en gratis frukt­ og grøntord­
ning. Hovedgrunnen til at SV er så fornøyd med dette, er
ikke den at frukt er sunt, ikke at det smaker godt -- det gjør
det også -- men at SV ønsker å styrke kvaliteten i skolen.
Vi ønsker at elevene skal lære mer, og i dag finnes det in­
gen tvil om at det er en sammenheng mellom læring og er­
næring.
Ungene må få hjelp i skolen når de trenger det. Mange
elever venter for lenge på den hjelpen de trenger. Mange
elever opplever at de ikke får hjelp før det har gått mange
år og det er altfor sent. Mange elever har fått så mange

2007
3770 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
hull i basiskunnskapene sine at de vender seg fra kunnska­
pen istedenfor å vende seg mot den.
SV er veldig glad for at Regjeringen ønsker å gå tidlig
inn med innsatsen. Regjeringen har varslet at den ønsker
å utvide skoledagen fra første til fjerde trinn -- dette for at
man skal få mer tid til å lese, skrive og regne, og for at
man skal fokusere mer på ernæring og fysisk aktivitet.
SV er veldig opptatt av satsing på realfagene. Alle vet
at en realfagssatsing krever praktisk tilrettelegging og
praktisk tilnærming, og at dette tar tid. Derfor er SV vel­
dig glad for at Regjeringen er godt i gang med tiltak. I re­
vidert har Regjeringen satt av midler til et forsøksprosjekt
med lengre skoledag.
Hos SV er ikke gode råd dyre. Mange unger faller fra
under opplæringen, og for mange elever fullfører ikke
videregående skole. Årsakene er mange og komplekse, og
Regjeringen er godt i gang på mange områder for å sikre
at alle elevene skal oppleve læring i skolen.
Vi vet at rådgivning er et kritisk punkt. Det er mange
elever som ikke får den rådgivningen som trengs. Vi vet
også at de elevene som oppsøker rådgivning, ofte er de
elevene som trenger det minst. Derfor er jeg veldig glad
for at Regjeringen i budsjettet har satset på økt styrking av
rådgivningstjenesten. Dette viser at med SV i regjering får
vi en bedre kvalitet i skolen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:42:37]: Det er i
gode økonomiske tider som dem vi har nå, at vi kan inves­
tere for framtida. Dessverre har det vist seg at den regje­
ringa som sitter nå, gjør det stikk motsatte. Som et eksem­
pel kan vi nevne at Kvalitetsreformen i høyere utdanning
har gått fra å være fullfinansiert under Bondevik­regjerin­
ga til å bli nullfinansiert under Stoltenberg­regjeringa. Det
har vært store kutt i basisfinansieringen til universiteter og
høyskoler, kutt som merkes godt. Bare ved Universitetet i
Oslo er det et kutt på nærmere 60 mill. kr på ett år.
Statsråd Øystein Djupedal sa i forbindelse med fram­
leggelsen av budsjettet for 2007 at han hadde tatt seg et
hvileskjær. Det kan se ut til at det hvileskjæret egentlig
var noe mer. Det kan se ut til at han gikk på et skjær og la
seg til hvile der, for totalt har den regjeringa som nå sitter,
kuttet overføringene til høyere utdanning og forskning
med store beløp, beløp som merkes godt. Derfor legger
Høyre inn ca. 400 mill. kr ekstra til kunnskap og forsk­
ning i revidert budsjett. Vi øker innsatsen for stipendiater,
basisfinansiering til universiteter og høyskoler, vi legger
inn store summer til leksehjelp, til utvidet skoledag -- kort
sagt, tiltak som bedrer elevers læring, og som er for kunn­
skap og kunnskapsutvikling.
Det er veldig sjelden representanten Anniken Huitfeldt
er i stortingssalen uten å snakke om privatskoler. Det gjor­
de hun også nå nylig. Mer interessant enn å snakke om
hvor mange privatskoler vi har i Norge, syns jeg det er å
snakke om hvor store forskjeller vi har innenfor den så­
kalte enhetsskolen i Norge, innenfor den offentlige sko­
len. Det burde være et tankekors, og det burde være inter­
essant for regjeringspartiene å undersøke nærmere hvor­
for det er slik at vi i Norge har veldig små forskjeller
mellom skoler, men vi har enorme forskjeller mellom
elever. Vi har i Norge et lite innslag av friskoler og privat­
skoler, og vi har nesten ikke fritt skolevalg. I land der man
har stort innslag av privatskoler og friskoler og stor grad
av fritt skolevalg, har man langt mindre forskjeller
mellom elevene.
Til slutt vil jeg nevne et tiltak som er viktig, og som det
er viktig å huske på også for framtida. Høyre legger inn
10 mill. kr ekstra i revidert budsjett til prestestillinger. Det
er utrolig viktig at vi får på plass en god rekruttering av
prester, og at prestene som er prester, forblir i presteyrket.
Det er et stort rekrutteringsproblem, og mange av dem
som er i yrket i dag, er i ferd med å gå av med pensjon.
Jeg vil slutte der jeg startet: Det er i gode økonomiske
tider vi kan investere for framtida. Det er derfor det er så
synd at Regjeringa ikke gjør det.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:46:12]: Regje­
ringen skryter stadig vekk av den nordiske velferdsmodel­
len. Det er litt vanskelig å definere den nordiske velferds­
modellen, så jeg skal forholde meg til den modellen som
Regjeringen faktisk benytter seg av. Så vellykket er denne
modellen, sier Regjeringen, at stadig flere land ønsker å
kopiere den. Ennå er det ikke kommet opp noen eksemp­
ler på land, men det er iallfall det som er påstanden.
La oss ta en titt på hva slags samfunn denne modellen
faktisk har ført til. Noe er positivt, jeg skal ikke underslå
det. Modellen har fått svært mange kvinner ut i yrkesakti­
vitet -- selv om det de gjorde da de var hjemme, også var
viktig. Den har ført til relativt små lønnsforskjeller, den
har til tider ført til lav arbeidsledighet, og den har ført med
seg svært mange offentlige ytelser.
Dersom Regjeringen ønsker å skryte på seg ovennevn­
te, må den også akseptere at modellen også har en rekke
negative konsekvenser. Modellen har ført med seg høye
skatter og meget høye avgifter. Den har ført til en offentlig
infrastruktur med store mangler. Den har ført med seg sy­
kehuskøer og soningskøer til fengslene. Den har lokket et
rekordstort antall lite yrkeskvalifiserte innvandrere til lan­
det. Den har ført til et lavt kompetansenivå i den offentlige
skolen. Den har ført til et rekordstort antall mennesker
som har sin hovedinntekt fra offentlige overføringer. Den
har ført til svært stor mangel på høykompetent arbeids­
kraft, og den har ført til svært mange mennesker ansatt i
offentlig sektor. Så skal Regjeringen for enhver pris frem­
heve den nordiske eller den norske velferdsmodellen, må
man samtidig innrømme at modellen har sin pris.
Det er eksempelvis ingen tilfeldighet at Norge oppfat­
tes som svært attraktivt for mennesker med liten formell
utdannelse, mens land som USA tiltrekker seg den kom­
petente arbeidskraften. Dette skyldes selvfølgelig Norges
sjenerøse velferdssystem, samtidig som lønnsnivået for
kvalifisert arbeidskraft er relativt lavt sammenlignet med
eksempelvis USA. Det er en av medaljenes baksider.
Det er et paradoks at Norge i dag kan vise til følgende
statistikk pr. 1. januar 2007: Antall mennesker på uføre­
trygd 298 000, antall mennesker på tidsbegrenset uføre­
stønad 28 000, antall mennesker på sosialhjelp 60 000,
antall mennesker som mottar sykepenger, 120 000, antall
mennesker på attføring 66 000, antall mennesker på dag­

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3771
2007
penger 58 000, antall mennesker på rehabiliteringspenger
44 000, antall mennesker på overgangsstønad 12 000, an­
tall mennesker på andre stønadsordninger 12 600 -- totalt
698 000 mennesker som får sin hovedinntekt fra offentli­
ge overføringer.
På NAV­kontorene og i relaterte virksomheter er det i
dag 45 000 statlig ansatte og 12 000 kommunalt ansatte
som skal hjelpe disse menneskene. Det er altså totalt
57 000 ansatte.
Utgifter til NAV utgjør en tredjedel av statsbudsjettet.
Samtidig har vi et rekordhøyt antall offentlig ansatte på
alle andre områder -- dette for å administrere 4,5 millioner
mennesker. Samtidig er det stadig færre mennesker som
jobber i privat sektor, som skaper den verdien som skal
prøve å finansiere alt dette. Ja, vi pøser på med oljepenger
for å klare det, men det er iallfall sannheten.
På denne bakgrunn blir det svært vanskelig å gi en
uforbeholden hyllest til Norges velferdsmodell.
Gunnar Gundersen (H) [15:49:24]: Representanten
Sandal svarte på en replikk fra representanten Dørum at
han var optimist på vegne av forskningen, men han inn­
rømmet manglende satsing og i og for seg at man ikke
hadde gjort noe for å rette det opp i revidert nasjonalbud­
sjett. Sandal vet vel at det er lenge siden man levde godt
på vann og brød i Norge. UH­sektoren er skuffet og er
også utsatt for en bruk av tall som man vet er gal. Det gjel­
der særlig likviditetsreserve. Faren er stor for at det under­
graver den ansvarlighet som er utviklet i sektoren, og at
man kan få sykehustilstander også der. Konsekvensene av
kuttene begynner å bli synlige. Så skuffelsen over budsjet­
tet er stor innenfor forskning og høyere utdanning.
Satsingen på framtiden ofres. Det er ganske bekym­
ringsfullt å observere at statsråd Djupedal har utviklet en
sirkelargumentasjon rundt 3 pst.­målet. Statsråden har
gjort den sterke veksten i norsk økonomi til et problem i
forhold til å nå målet. Den sterkt økte frihetsgraden er alt­
så blitt et problem! Videre er næringsstruktur et problem,
og en årsak, og mangel på forskere en annen. Hvis næ­
ringsstrukturen hadde vært et problem, burde man jo sna­
rere øke fokuseringen på aktivitet. Næringsstruktur som
er et problem, er jo da samtidig et problem for framtidig
vekst og velferd i Norge. Det er lite tegn til at Regjeringen
tar det alvorlig.
Man kutter i SkatteFUNN og retter det ikke opp. Det
vil føre til en nedgang i satsingen på forskning i bedrifte­
ne, og det vil føre til en nedgang innenfor næringsrettet
forskning.
Man kutter all støtte til stipendiater og retter det ikke
opp. Man bruker i tillegg mangelen på forskere som årsak
til at man heller ikke opprettholder ambisjonene på forsk­
ningsfronten. Man har også en dom fra Trondheim ting­
rett der SINTEF blir pålagt skatt på forskning. Det er in­
gen signaler om at man vil gjøre noe med det. Norge lig­
ger lavt på forsknings­ og innovasjonsaktivitet. Vi ligger
lavt på alle statistikker når det gjelder inntekter fra nye
produkter i Bedrifts­Norge.
Regjeringen følger en politikk der vi kanskje blir fan­
get av vår egen oljerikdom. Vi mangler strategier for å
skape det framtidige velferdsgrunnlaget vi er avhengige
av. Man velger bort framtiden til fordel for nåtiden. Som
representanten Eriksen Søreide sa: Vi er ikke bare inne i
et hvileskjær på området, men Regjeringen har lagt seg til
hvile på skjæret. Det kan blir en skjebnesvanger og dyr
hvilepause.
Tord Lien (FrP) [15:52:44]: Saken om vernet av
Trillemarka som Regjeringen kom med allerede i St.prp.
nr. 1 for inneværende år, er på mange måter merkelig.
Nå er det blitt klart i dag at Høyre støtter vårt forslag
nr. 103. Det setter jeg stor pris på. Det er ikke merkelig
-- det var på høy tid. Fremskrittspartiet setter stor pris på
den støtten vi får.
Det som imidlertid er merkelig, er egentlig at SV prin­
sipielt ikke støtter et frivillig vern av Trillemarka. Det som
grunneierne har lagt fram i Trillemarka­saken, er altså et
forslag om det største skogvernet som noensinne er gjen­
nomført i Nord­Europa -- 100 000 mål er foreslått vernet.
Her kunne SV med begge hendene grabbet til seg et ver­
neområde på 100 000 mål, samtidig som man kunne ha
fratatt Fremskrittspartiet, og nå også Høyre, muligheten
vi har fått i dag til å peke på at så ikke skjer.
Konsekvensen av det som Regjeringen nå ser ut til å
gjøre, er jo at alle de frivillige verneprosessene rundt om­
kring i Norge, kommer til å gå i stå. Konfliktnivået kom­
mer til å øke dramatisk, og det kommer til å bli både van­
skeligere og dyrere å gjennomføre vern rundt omkring i
Norge.
Det trodde ikke jeg at SV var interessert i. Men når
denne saken ikke får en avklaring, må det være fordi SV
kjører denne saken knallhardt -- mot lokaldemokratiet og
egentlig også mot naturvernet.
Det er for så vidt også merkelig at Arbeiderpartiets re­
presentanter er uklare på dette. Noen mener noe, og andre
mener noe annet. I Arbeiderpartiet virker det som om jo
nærmere fjellet man bor, jo mer vennlig innstilt er man
overfor frivillig vern -- men det er uklart hva Arbeiderpar­
tiet mener om saken.
Men det mest merkelige med denne saken er jo at
Senterpartiet ikke klarer å klinke til i dag og si at det er
uaktuelt for Senterpartiets stortingsgruppe å støtte et
tvangsvern av Trillemarka. Det hadde jeg ventet, og om
det også skulle medføre at Regjeringen sier ok, vi tar ikke
noe vern i denne perioden, vi venter med vernet til etter
2009, hadde det for så vidt vært greit, men det er rart og
trist at vi i dag ikke får en klargjøring, og at det er frivillig
vern i Trillemarka som blir gjennomført.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:55:49]: Forsvaret og
Forsvarets økonomi er kanskje ikke det temaet eller om­
rådet som blir mest omtalt i denne debatten i dag.
Men Fremskrittspartiet, som er et svært forsvarsvenn­
lig parti, ønsker å si noe om hva vi mener Norge bør gjøre
bl.a. for våre jenter og gutter som avtjener verneplikten.

Trykt 11/7 2007
2007
3772 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et for­
svar som bygger på de utfordringene vi står overfor i da­
gens og ikke minst i morgendagens samfunn. Videre må
Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk
jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også
andre steder i verden.
Helt siden Norge tiltrådte FN­traktaten har vi vært for­
pliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da
NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å
gjelde dette, økte våre forpliktelser på dette området til­
svarende. Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av denne
type engasjement innenfor et nivå som er forsvarlig med
tanke på våre mannskaps­ og materialressurser. Vi er der­
for opptatt av at Forsvaret har materiell som er egnet til å
bli nyttet også i høyrisikoområder. Spesielt er Frem­
skrittspartiet opptatt av personlig beskyttelsesutstyr og
personellkjøretøy som gir en maksimal beskyttelse til
våre soldater. Vi ser det som kritisk nødvendig at våre
styrker som deltar i utenlandsoperasjoner, har hensikts­
messig og nok utstyr til å løse sine oppdrag på en sikrest
mulig måte.
Når det gjelder våre øvrige tjenestegjørende, må også
disse få materiell som er egnet til å løse de oppgaver som
pålegges under kriser eller i krig. Avdelingsmateriell og
annet utstyr må også være tilpasset de oppgaver Forsvaret
skal løse. Dette er avgjørende for at moderniseringen av
Forsvaret skal kunne fortsette på en hensiktsmessig og
forsvarlig måte. Fremskrittspartiet er svært opptatt av at
Forsvarets materiellbehov blir realisert. Derfor må vi ha et
forutsigbart budsjett fokusert på et høyere aktivitetsnivå i
alle våpengrener. Mener vi det vi sier, at vi skal ha et godt
forsvar, må det også følge med midler.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:58:24]: Det har til ti­
der vært hevdet at det ikke er noen stor forskjell på vår nå­
værende finansminister og den tidligere, selv om jeg reg­
ner med at begge vil ta behørig avstand fra en slik påstand.
Så et interessant tankespinn: Hvis Bondevik II­regje­
ringen hadde lagt fram dagens budsjett, ville den nåvæ­
rende posisjonen ha vært like imponert over forslagene?
Jeg går ut fra at svaret gir seg selv. Dette er like mye poli­
tikk som substans, og det er sånn det skal være. Det er en
del av det politiske spillet. Sånn har det vært, og sånn
kommer det til å være i framtiden.
Likevel synes jeg det er interessant når bl.a. lederen av
justiskomiteen er oppe og skryter av dagens situasjon for
Politi­Norge. Den beskrivelsen som representanten
Bjørnflaten hadde her, tror jeg dessverre resten av Norge
har problemer med å kjenne seg igjen i, og kanskje spe­
sielt folk som bor i Oslo. Man snakker om tilførsel av
midler til hovedstaden, man snakker om særskilte midler.
Faktum er at snart er det vel kun én politipost igjen som
ikke er stengt i Oslo. Hvis det er en måte å tjene publikum
på, må det være helt naturlig at man oppretter en politi­
post på nettet -- for det må jo da være den eneste tilgjen­
gelige politiposten som finnes. Men om den skaper noe
mer nærhet, det er jeg sterkt i tvil om. Og når vi ikke fikser
det i hovedstaden, hva da med resten av landet? Med fyl­
ker med store avstander, som finnes på Vestlandet, som
finnes i det indre Østlandet og for den saks skyld i Trøn­
delag og nordover, har vi kjempeproblemer framfor oss.
Men Regjeringen er altså godt fornøyd. Det er sannsyn­
ligvis de eneste som er fornøyd, for jeg har iallfall ikke
oppfattet at noen andre er det.
Det samme gjelder problemene rundt soningskøen. Jeg
registrerer at justisministeren har sagt at soningskøen skal
bort. Han er i ferd med å lykkes. Han har redusert den be­
traktelig, men jeg synes det hadde vært interessant å se
hvilken måte han gjør det på. Det man gjør, er å slippe fle­
re og flere tidligere og tidligere ut. Nå viser fakta at mer
enn 50 pst. av de innsatte slipper ut før tiden. Det Regje­
ringen har skapt, er en kriminell evighetsmaskin, der folk
blir dømt, går inn, kommer ut og blir dømt igjen. Vi har
ikke noe system for å ta folk ut. Regjeringen har snakket
om -- det skal den ha honnør for -- å ha en tilbakefallsga­
ranti. Per i dag er det kun et honnørord. Det finnes ingen
tilbakefallsgaranti. Det finnes ingen satsing. Det finnes
muligens et drøftingsforum. Men hvis det er noe Regje­
ringen er god til -- og det har den muligens lært av den for­
rige regjeringen -- er det å sette ned ulike arbeidsgrupper
som skal se på ting. Av og til hadde det vært hyggelig med
litt handling i dette huset. Utfordringen er at det som regel
blir mye lyd og lite substans. Det er kanskje slik det skal
være.
Det er vel ingen vits i å dra debatten videre, men den
satsingen som denne regjeringen mener den gjør innenfor
justissektoren, vil andre dessverre si er en ren og skjær
nedbygging.
Vigdis Giltun (FrP) [16:01:47]: Regjeringen legger
fram et revidert nasjonalbudsjett som er svært skuffende
når det gjelder helsesektoren. Statsråden har flere ganger
i innlegg vært ærlig nok til å si at mye er ugjort. Men vil­
jen til å følge opp, spesielt på enkelte områder, mangler
tydeligvis. Innenfor enkelte områder får man også et litt
forvrengt bilde av fakta.
Når det gjelder rehabilitering, sier statsråden at det ald­
ri har vært bevilget mer penger til flere opphold. En annen
sannhet er at antall rehabiliteringsdøgn er dramatisk redu­
sert, hele 20 pst. innenfor Helse Øst i 2006, og reduksjo­
nen fortsetter. Alle privatdrevne institusjoner har ledig ka­
pasitet. Mange har så mye ledig kapasitet at de står i fare
for å bli nedlagt.
Nye grupper har kommet til, bl.a. grupper av overvek­
tige, og tyngre rehabilitering, som nå er prioritert, koster
så pass mye ekstra at det går på bekostning av en del andre
grupper. De som rammes, er eldre, revmatikere og andre
med kroniske lidelser. Det er nå mye vanskeligere for dem
å få rehabiliteringsopphold. Fremskrittspartiet har derfor
bevilget 100 mill. kr mer enn Regjeringen spesielt til re­
habilitering. Vi mener det er nødvendig for å kunne foreta
en satsing. Regjeringen er også enig i at alle som trenger
det, skal ha rett til rehabilitering.
Når det gjelder barne­ og ungdomspsykiatrien, er også
det et satsingsområde. Nylig gikk statsråden ut med en
ventetidsgaranti for denne gruppen. Det vil koste. Vente­

3773
15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
S 2006--2007
2007
(Giltun)
tidsgarantien kan selvfølgelig bli oppfylt på flere måter.
Terskelen for å få hjelp kan heves, slik at færre kommer
på venteliste. Antall behandlingstimer pr. pasient kan re­
duseres. Det at man avkorter behandlingstilbudet, har
vært benyttet i andre sammenhenger. Andre pasientgrup­
per kan selvfølgelig også få redusert tilbudet sitt. For
Fremskrittspartiet er alle disse alternativene fullstendig
uakseptable. Vi innser at for å få raskere hjelp til barn og
unge og gi dem en god behandling kreves det mer penger
nå. Fremskrittspartiet har valgt å styrke barne­ og ung­
domspsykiatrien med øremerkede midler, som også skal
brukes til kjøp av private tjenester og institusjoner og til
samhandlingstiltak der spesialisthelsetjenesten kan foreta
kunnskapsoverføring til kommunene. Det er viktig med
bedre kompetanse i kommunene. For at spesialisthelsetje­
nesten skal få litt ekstra ressurser og ledig kapasitet til rå­
dighet, synes vi det er viktig at det bevilges ekstra øremer­
kede midler til dette området.
Eldreomsorgen har også vært nevnt. Jeg hører jo til sta­
dighet om flere og flere stillinger. I dag var det 7 800 stil­
linger. Det blir nesten 1 000 nye i måneden. Det signalet
jeg får, er at disse stillingene ikke brukes spesielt på eldre.
Det er veldig mange yngre brukere. I gårsdagens kommu­
nestyre i Fredrikstad ble mange enkeltrom gjort om til
dobbeltrom. Det er ikke en satsing Fremskrittspartiet øn­
sker. Vi har bevilget 1 milliard kr ekstra til eldreomsor­
gen.
Robert Eriksson (FrP) [16:05:09]: Det kom nær­
mest som lyn fra klar himmel på veldig mange da Regje­
ringen og finansministeren i fjor foreslo å fjerne skattefor­
delene ved individuell pensjonssparing. I løpet av det siste
året har Regjeringen blitt tvunget i kne. De legger nå et
nytt forslag på bordet for å gjeninnføre denne ordningen.
Regjeringens forslag innebærer at det blir mulig å spare
inntil 15 000 kr årlig i en IPA­avtale. Den gamle ordnin­
gen åpnet som kjent for inntil 40 000 kr årlig. Det er liten
tvil om at Regjeringen med dette forslaget ønsker å be­
grense folks mulighet til å spare skatt og ikke minst spare
til egen pensjonisttilværelse i framtiden.
Å legge opp til ordninger med kontinuitet og forutsig­
barhet kan vel ikke sies å være Regjeringens store styrke.
Rot og frustrasjon det siste året rundt IPA og livrente er et
godt eksempel på dette. Det Regjeringen nå tilbyr, etter å
ha gått fra en ordning som hadde gått ut på dato, er å er­
statte den med en ordning som er enda verre. Det er mildt
sagt frustrerende å se hvordan Regjeringen behandler
folks sparepenger, penger man begynte å spare ut fra et
langsiktig perspektiv. Vi snakker her om spareavtaler med
varighet på mellom 20 og 40 år. Jeg slutter aldri å forundre
meg over denne regjeringen.
Nylig vedtok vi et nytt alderspensjonssystem, der opp­
tjeningsgrunnlaget er dårligere enn det vi har i dag. I til­
legg vil indekseringen bety at man får utbetalt mindre, og
indekseringen blir dårligere for hvert år man er pensjonist
-- for hvert år man er pensjonist med den nye ordningen,
taper man altså kjøpekraft. I tillegg kommer Regjeringen
med et forslag som gjør privat sparing nesten umulig
gjennom en meget dårlig IPA­ordning.
Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt sparing.
Derfor har vi også i dag lagt fram et forslag til ny ordning,
der vi ønsker at alle skal kunne spare innenfor en ramme
på 1 G. Vi ønsker å få til en ordning der man kan kombi­
nere kollektive tjenestepensjonsordninger med en indivi­
duell sparing, noe som vil stimulere flere til å spare til sin
egen alderdom. Folk vil da føle at det er mer lønnsomt å
gjøre det enn det vil bli med alle disse begrensningene
som Regjeringen legger med sitt forslag. Det er tydelig at
Regjeringen med dette forslaget ikke ønsker at folk skal
spare til egen pensjon.
Avslutningsvis må jeg, med respekt å melde, si at når
finansministeren forsøker å gi et inntrykk av at det kun er
de rike som sparer i disse ordningene, så er det feil. Alle
undersøkelser viser at det er folk flest som bruker dem, og
at det er like mange kvinner som menn som bruker dem.
Jan Tore Sanner (H) [16:08:36]: Flere av Høyres ta­
lere har utfordret arbeiderpartitalere på Fagrådet innen
Rusfeltets oppfatning av Regjeringens innsats på rusfel­
tet. De har uttalt at Brustad skyver rusfeltet tilbake under
bordet, og at et historisk dårlig statsbudsjett blir fulgt opp
med et historisk dårlig revidert budsjett. Svaret Peter
Skovholt Gitmark fikk fra Reidar Sandal, var at Reidar
Sandal kjente seg ikke igjen i Peter Skovholt Gitmarks be­
skrivelse. Sylvia Brustad besvarte en tilsvarende utford­
ring fra Sonja Sjøli med at hun ikke kjenner seg igjen i
Sonja Sjølis beskrivelse.
De sitatene vi har konfrontert Regjeringen med, er ver­
ken Peter Skovholt Gitmarks eller Sonja Sjølis beskrivel­
se, men det er hvordan Fagrådet innen Rusfeltet oppfatter
Regjeringens ruspolitikk.
Jeg vil benytte anledningen til å utfordre finansminis­
teren til å besvare hvordan hun oppfatter Fagrådet innen
Rusfeltets beskrivelse av Regjeringens politikk, nemlig at
de er blitt skjøvet under bordet, og at det er et historisk
dårlig budsjett. Vil hun også avfeie det som en gal beskri­
velse? Eller vil hun erkjenne at Regjeringen har sviktet,
og at man vil gjøre det bedre når budsjettet for 2008 skal
legges frem?
Så til forslaget som en samlet opposisjon har lagt frem
i dag, nemlig å be Regjeringen oppfylle statsminister Jens
Stoltenbergs løfte om så fort som mulig å fjerne avkorting
av pensjonen for 67--70­åringer som arbeider. Det er blitt
åpenbart gjennom denne debatten at det løftet ikke var al­
vorlig ment, for man har ikke tenkt å fjerne avkortingen
av pensjonen til 67--70­åringer så fort som mulig -- med
mindre det er slik at Regjeringen, når de skal gjennomføre
noe og sier at dette skal skje snart, så tenker man at det
skal skje i neste stortingsperiode. Det er faktisk flere år til
vi kommer til 2010. Jeg mener at dette er ganske alvorlig
for Regjeringen, for det betyr at statsministeren ikke had­
de avklart dette spørsmålet internt i Regjeringen. I beste
fall har man lurt pensjonistene. Statsministeren så pensjo­
nistene inn i øynene, lovet at avkortingen skulle fjernes,
men så viser det seg at det var ikke alvorlig ment.
Forhandlinger i Stortinget nr. 249
249

2007
3774 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Helt til slutt vil jeg få lov til å gi en stemmeforklaring.
Høyre kommer til å stemme for forslag nr. 105, fra Frem­
skrittspartiet. Vi er enig i at dette er Regjeringens beslut­
ningsområde, men når vi ser hvordan Regjeringen har tre­
nert denne saken om Trillemarka, mener vi at Regjeringen
nå trenger et råd, og vårt råd er å følge det som ligger i for­
slaget.
Hans Olav Syversen (KrF) [16:12:07]: Det har vært
en del talere fra posisjonen som har sveipet innom fa­
miliepolitikken. Jeg tror bl.a. Senterpartiets parlamenta­
riske leder nevnte dette med kvinnelige gründere og bedre
rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel, og at
det ikke var gjort noe som helst under forrige regjering.
Da tror jeg at jeg må minne om at det arbeidet var i full
gang. Det var sendt ut på høring. En arbeidsgruppe hadde
gjort et solid arbeid for å bringe det faglige på plass. Det
lå altså fikst ferdig for den nye regjeringen da den tiltråd­
te. Nå er det snart gått to år, og intet er gjort.
Så minner jeg også om at den forrige regjeringen utvi­
det pappapermisjonen med to uker. Her har heller ikke
noe skjedd med den nye Regjeringen. Den forrige regje­
ringen startet arbeidet med at fedre skulle få pappaperm
basert på egen opptjening -- forbedringer der. Her har hel­
ler intet skjedd i den nye regjeringens virketid.
Avslutningsvis: Vi har jo hørt til gagns at det budsjettet
som er framlagt, er perfekt. Her trengs ingen endringer,
for her har man ivaretatt alt og alle. Vi må vel bare kon­
statere at de rød­grønne partiene her i salen har en egen
handlingsregel når det kommer til revidert budsjett, og
den er på 0,0. Her skal man ikke flytte på noen ting, selv
om det er høringer, om det er organisasjoner som kommer
med gode innspill, eller om opposisjonen kanskje hadde
et og annet forslag det var verdt å lytte til. Men det gjør
man ikke. Det er man i sin fulle rett til ikke å gjøre, men
klok politikk fra en flertallsregjering tror jeg ikke det er.
Odd Einar Dørum (V) [16:14:14]: Vi er i en debatt
midt i stortingsperioden, og sett med Venstres øyne:
Hvordan ser flertallsregjeringen ut? I klimapolitikken
strever man med om man skal nøye seg med å si: Har vi
ambisjoner, eller vil vi noe? Ja, man strever sågar med et
normalt prinsipp som innenlands lyder: Gjør din plikt, og
krev din rett. Det ser ut som om Regjeringen har problem
med å anvende den tankegangen internasjonalt. Det synes
som om man baserer seg på at kinesere ikke følger med på
Internett, at indere ikke følger med på Internett, og man
skal ikke ha den opplevelsen som de av oss som reiser en
del, har, nemlig at skal man få respekt ute i verden, må
man feie for egen dør før man begynner å feie for andres.
Det er ikke bare at det er tekniske utfordringer. Regjerin­
gen sliter med grunnleggende allmennmoralske prinsip­
per som gjelder uansett hvor du bor.
Så er det fattigdomsproblematikken, som har vært
oppe her tidligere i dag. Her må vi konstatere at ambisjo­
nene er skrudd ned. Man kjeftet full Bondevik, og jeg syn­
tes at det var greit for å drive fram en sak, men når det
kommer til stykket, dempes det også ned.
Så har vi Regjeringens skarpeste løftebrudd, i hvert fall
i forhold til finansministerens parti: Høyere utdanning og
forskning er tatt ned fra hvileskjær til hvileskjær til feil­
skjær.
Da jeg kom med i politikken, opplevde jeg en gang i
Trondheim bystyre på slutten av 1960­tallet følgende ut­
sagn fra en av de gamle betongsosialistene: -- Sætt dæ,
Dørum, de e vi som har makta. Nå for tiden får man av og
til den samme følelsen, i den forstand at man får det som
man av og til i samlivsforstand kaller «the silent treat­
ment»: Revidert for i fjor -- ingen merknader. Vi har mak­
ta, skriv ned tallene. Revidert i år -- har gått litt i familie­
terapi, litt flere ord, men samme realitet: Vi gidder ikke
engang å argumentere, for vi har makt, og da bruker vi
den.
Det er faktisk fabelaktig for en som har vokst opp med
Arbeiderpartiets store glansperiode -- da de gamle betong­
sosialistene snakket klart og tydelig og brukte makta klart
og tydelig -- å oppleve at det nå, mer enn 40 år etterpå, er
bortimot likedan, bortsett fra at det nå er tre partier som
har dette som en kollektiv fellesopptreden.
Så, på toppen av det hele: Her har man planlagt et stort
prosjekt, og man skulle tro det strømmet politiske doku­
menter ut av dem. Men nei -- komiteer i Stortinget har nes­
ten gått på nødbluss, og det presenteres representantfor­
slag. Ser vi på antall stortingsmeldinger fra Bondevik II­
regjeringen mot denne, var mindretallsregjeringen nær­
mest å oppfatte som et -- jeg holdt på å si -- virilt ungdoms­
løp, mens denne regjeringen er nesten geriatrisk i sin
langsomhet.
Hvor ble det av energien? Det var jo det historiske
prosjektet som skulle gjennomføres. Det er nesten slik at
jeg, som startet i politikken for mange år siden, føler
meg satt tilbake til den tiden da man skulle bekjempe ett­
partistatens arroganse. Nå er det ikke ettpartistaten, nå er
det trepartistaten. Trollet har ikke ett hode, det har tre
hoder.
Men dette gjør den politiske striden mer saftig og mer
hyggelig, så jeg gleder meg til det som kommer, selv om
tystnaden fra makta ikke er så god. Men vi andre får ta det
igjen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [16:17:20]: Berre
for å unngå misforståingar: Eg deltok i ei replikkveksling
som gjaldt Kårstø. Det skal ikkje vera tvil om at det frå
Regjeringa si side er det tekniske som der har vore dilem­
maet, og som har vore grunngjevinga for kva årstal det
kan reinsast.
Så til eit tema som har gått igjen i dag, og det er eldre­
omsorg. Eg trur det vil overraska mange når det går opp
for dei at Framstegspartiet vil auka det statlege byråkratiet
både lokalt og sentralt. Det er deira veg for å få til ei betre
omsorg. Senterpartiet ynskjer ikkje ei utvikling der stan­
dardiserte A4­løysingar fastsette i Oslo skal erstatta det
sunne lokale folkevettet som i dag bidreg til gode lokale
løysingar for den enkelte. Tvert imot synest vi det er vik­
tig å ha den fridommen lokalt som sikrar smarte, kreative
og gode løysingar tilpassa lokale forhold.

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3775
2007
Etter snaut to år kan vi summera opp at det er ei bety­
deleg endring på dette feltet i forhold til korleis det var for
to år sidan.
Eg var leiar av Stortingets kommunalkomite i fire år.
Eg skal ikkje seia at vi fekk daglege meldingar, men vi
fekk i alle fall meldingar éin gong i veka frå fortvila lokale
folkevalde som anten måtte kutta i skule eller i omsorg
eller i begge delar. No ser vi at Regjeringa er på god veg
til å oppfylla dei 10 000 årsverka som er lovde innan el­
dreomsorg, og vi ser at moglegheita til å følgja opp elevar
som treng spesiell oppfølging, er betydeleg forbetra.
I Senterpartiet er vi veldig fornøgde med at vi er i ei re­
gjering som ikkje berre snakkar, som ikkje berre vil ha ei
eldreomsorg omslutta av gode ord, men som altså løyver
pengar.
Kristeleg Folkeparti har uttrykt eit utolmod i dag. Det
forstår eg svært godt, for dei var med på alle dei innstram­
mingane som skjedde, dei knappe kommunebudsjetta,
som systematisk gjorde at det måtte kuttast i nattevakter
og mykje anna innan eldreomsorga. (Presidenten klub­
bar.) No er vi på ein annan kurs.
Heikki Holmås (SV) [16:20:48]: Vi går inn for lan­
ding etter et langt halvår, og jeg merker meg at to tidligere
statsråder fra Venstre nå synes det er en viktigere idrett å
telle antall dokumenter som er framlagt i Stortinget, og
mener å måle politisk vilje og evne ut fra det, enn å måle
det med utgangspunkt i den politikken som er gjennom­
ført. Men vi har jo alltid visst at den forrige regjerings re­
presentanter er mer opptatt av å telle enn av å finne ut hva
som faktisk er av kvalitet.
Vi kan godt diskutere dette videre, men jeg synes at nå
får vi ta sommeren, og så får vi se når vi møtes igjen til
høsten.
Jeg syntes det var riktig å bare ta en liten oppsumme­
ring, for det var en ting jeg var litt bekymret over i løpet
av debatten, og det var spørsmålet om fattigdom. Jeg mer­
ket meg at Høyre kjørte med høy sigarføring i fattigdoms­
debatten. Jeg har klart uttalt at jeg mener at vi ikke kan
være fornøyd før vi har sørget for at det ikke lenger er fat­
tige her i Norge. Samtidig vil jeg understreke at jeg mener
vi har gjort mye bra. Vi har brukt dobbelt så mye penger
på fattigdomstiltak i løpet av denne perioden som det
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre klarte å få til i løpet
av hele forrige periode. Da synes jeg man skal være lite
grann ydmyk også fra opposisjonens side, og særlig fra
Høyre og Fremskrittspartiets side, når man angriper oss.
Høyre finansierer 2/3 av sin egen fattigdomssatsing gjen­
nom å øke gebyrene for folk som blir kastet ut fra leilig­
hetene sine eller får pengene sine inndrevet av namsman­
nen på en annen måte. Det er den måten de finansierer fat­
tigdomssatsing på. Jeg sier bare: Ja, ja, dere om det. Men
det er ikke en spesielt god fordelingspolitikk bak den må­
ten å tenke på.
Den andre måten de finansierer det på, er gjennom å
øke barnehageprisene. Ok, hvis du øker barnehageprise­
ne, er det de med dårligst råd som ikke lenger får tilbud
om barnehage. Øker man så mye som Høyre snakket om,
da er det oppimot 7 000 barn som kommer til å bli trukket
ut av barnehagen. Det er ganske mange foreldre som ikke
lenger kan stille opp på jobb fordi de heller må være
hjemme med barna sine. Bidrar det til å øke arbeidstilbu­
det? Nei, det gjør det ikke. Bidrar det til mer rettferdig for­
deling og fattigdomsbekjempelse? Nei, det gjør det abso­
lutt ikke.
Og så til Fremskrittspartiet med Carl I. Hagen og Siv
Jensen, som snakker om de eldre fattige. Vel, gå til Oslo:
Da ser vi hvordan Fremskrittspartiets eldrepolitikk er i
praksis. Det er blitt færre sykehjemsplasser i løpet av de
årene som Fremskrittspartiet har styrt Oslo, godt doku­
mentert av Aftenposten, som skriver om utviklingen i Os­
lo. Se på måten man behandler bostedsløse på i Oslo. Oslo
er den eneste byen i landet der man faktisk setter mennes­
ker som ikke har et sted å sove om natten, på gaten -- den
eneste byen. Da sier jeg: Skal man kritisere noen for fat­
tigdomssatsingen, må man være litt ydmyk selv. Vi har et
langt stykke å gå, men vi skal komme i mål.
Ingrid Heggø (A) [16:24:13]: Eg er veldig stolt over
den satsinga vi har fått til innanfor justissektoren, men eg
er langt frå fornøgd. Vi har auka midlane til politiet og til
kriminalomsorga, og vi ser på organiseringa. Og vi utdan­
nar stadig fleire politifolk. Det er faktisk rekordstort opp­
tak.
Men det som er viktig, er at vi klarar å sjå heilskapen i
alt dette. Vi kan ikkje løyva oss einsidig til meir tryggleik.
Representanten Ellingsen seier at politiet fiksar det
ikkje i Oslo. Eg må nesten spørja: Var representanten
vekkreist førre månad? Eg kan nemna noko: B­gjengen
er sett ut av spel. Ti stykke er sikta i ei stor menneske­
handelsak med prostituerte frå Bulgaria. 20 stykke er
sikta i ein av tidenes største narkoaksjonar på Romerike.
Dette er nettopp eit resultat av at politiet har fått auka
ressursar, samtidig som dei organiserer arbeidet på ein
smartare måte.
Soningskøane skal bort. Det svekkjer folk si rettsopp­
fatning og tiltru til systemet når dømde gjer seg skuldige
i nye kriminelle handlingar mens dei ventar på å koma inn
til soning. Derfor har vi sett inn fleire midlertidige tiltak.
Og det er bl.a. bygd 316 nye fengselsplassar i 2006 og
2007. I tillegg kjem Halden fengsel med 251 nye plassar.
Dette er ein vesentleg auke og ei forbetring. Og så kjem
endra soningsformer, f.eks. auka bruk av samfunnsstraff.
Vi har derfor god grunn til å stå ved ambisjonen om at
soningskøen skal vera borte i 2009. Som eit midlertidig
tiltak har vi vidareført framskoten lauslating. Det vart inn­
ført av Bondevik II­regjeringa, og vi har vidareført det.
Dette gjer at dei domfelte slepp ut nokre dagar før dei
skulle. Det er ingen vesentleg reduksjon av dommen.
Likevel har vi sagt heilt klart frå at dette skal bort når køen
er fjerna.
Til slutt vil eg seia til representanten Aspaker at du må
slutta å seia at Regjeringa har røva frå fondet for leiting
etter omkomne på havet, for det finst ikkje noko fond for
det. Dette veit du utmerkt godt. Kvart år vert det sett av
ein fast sum, og justisministeren har garantert at det ikkje
skal stå på midlar når vi skal leita etter omkomne. Staten
skal sjølvsagt betala det det vil kosta.

2007
3776 15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m.
Presidenten: Presidenten vil minne representanten
om at all tale skal gå gjennom presidenten.
Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad.
Jan Tore Sanner (H) [16:26:51]: Det er vel naivt å
fremstille det slik at makspris i barnehager er en gavepak­
ke til de fattige. Det er en gavepakke til de rike. Vi vet at
i veldig mange kommuner har man inntektsgraderte bar­
nehagepriser, og med Høyres opplegg vil barnehagepri­
sen være 120 kr lavere enn det den var i 2005. Det vi gjør,
er at vi satser mer på kvalitet i barnehagene. Vi satser mer
på likebehandling mellom kommunale og private barne­
hager. Det vil sørge for at vi også får bygd ut de barneha­
geplassene som mangler.
Men helt til slutt: Jeg er litt overrasket over at finans­
ministeren velger ikke å ta ordet når jeg har utfordret hen­
ne på hvordan hun oppfatter den klare beskrivelsen til
Fagrådet innen Rusfeltet når de sier at med den nye regje­
ringen er de rusavhengige blitt flyttet fra en plass ved bor­
det til en plass under bordet. Dette er beskrivelsen til Fag­
rådet innen Rusfeltet. Høyre har lagt frem konkrete for­
slag for å styrke rusområdet, mens Regjeringen har kom­
met med historisk dårlige budsjetter. Hvordan oppfatter
finansministeren den beskrivelsen som Fagrådet innen
Rusfeltet gir?
Lars Sponheim (V) [16:28:22]: Det overrasker meg
at representanten Heikki Holmås velger å være så høyt på
banen når et mindretall som kun har argumenter å bruke,
påpeker at vi er i en situasjon hvor maktarrogansen gir seg
ganske mange utslag i den politiske debatt og i Stortingets
arbeidsvilkår for tiden. Vi ber ganske enkelt om å få mot­
argumenter når vi fremmer argumenter i innstillinger. Det
burde vi ha krav på. Vi tør håpe og tro at sakene kommer
såpass tidlig til Stortinget at det er mulig å få til den åpne,
grundige behandling i stortingssalen som demokratiet
krever. Det burde det være mulig å gi noen innrømmelser
av.
Jeg har benyttet denne debatten også til å komme med
en oppfordring -- og jeg er villig til å legge bak meg de to
første årene -- om at de to siste årene av stortingsperioden
må handle om Regjeringens politikk og hvordan de vil
løse oppgavene framover, og ikke det som synes å være
det fremste limet fortsatt i den rød­grønne regjering, nem­
lig å være i opposisjon til den forrige regjering. Jeg for­
venter å ha statsråder som er statsråder for hele nasjonen
og ikke inntar sine gamle opposisjonsroller.
Så er det mitt syn at vi har sett en regjering disse to
første årene som ikke bare delvis oppfyller sine løfter,
men som avlyser dem og på mange områder knapt har
øyekontakt med det de lovte sine velgere.
Fattigdom har vært sentralt i denne debatten. Finans­
ministeren og SVs leder har selv avlyst løftet over mange
spalter i avisene, det løftet vil de ikke holde, kan de ikke
holde. Det mest presise løftet som velgerne ble stilt over­
for, nemlig barnehageplass til alle innen utgangen av
2007, ellers skulle hun gå av, har vi nå fått beskjed om
ikke vil bli holdt. Vi har i denne meldingen fått klar be­
skjed om at det som kanskje var et av de mest avgjørende
poenger for et regjeringsskifte for to år siden, nemlig et
helt nytt, og politisk, industrikraftregime, får vi ikke. Et
annet eksempel, som Senterpartiets parlamentariske leder
måtte opp og kommentere, gjelder lovnaden i forbindelse
med Kårstø om rensing i 2009, som nå foreløpig er utsatt
til 2012, man skyldte på teknologi. Jeg minner om at ren­
seteknologi av denne typen etter hvert er blitt handelsva­
re, man kan reise til Japan og henvende seg til bedriften
Mitsubishi, så får man det man skal ha.
To år er lang tid. Jeg er likevel villig til å akseptere det
som en nødvendig læretid for Regjeringen. Nå håper jeg
vi kan få to operative år foran oss.
Statsråd Kristin Halvorsen [16:31:15]: Jeg er stilt
et direkte spørsmål om Fagrådets oppfatning av hvordan
vi satser på å bekjempe rusproblemer. Jeg er ikke kjent
med den uttalelsen som de eventuelt har kommet med. Jeg
synes det er vanskelig å forstå at den forrige regjering
skulle ha invitert dem nærmere bordet enn det denne re­
gjeringen har gjort, for vi har faktisk økt innsatsen for å
bekjempe rusproblemer. Men jeg erkjenner at dette er en
utfordring, for oss, for resten av Stortinget. Det er ofte
mange og sammensatte problemer som folk sliter med,
det er ungdomsproblemer, det kan også være godt voksne
folk. Men særlig kanskje for ungdom vet vi at hvis vi
kommer inn tidlig, kan vi endre en persons liv og hindre
en lang løpebane som rusmisbruker. Så dette er en sak
som vi må jobbe videre med.
Så når det gjelder Sponheims gjentatte påstander: Jeg
har ikke avskaffet Regjeringens mål om at vi skal avskaffe
fattigdommen. Jeg har gjentatt det i den artikkelen som
det vises til hele veien. Det kunne ikke falle meg inn å av­
skaffe det som mål, for det er nemlig vel gjennomtenkt at
vi skal ha det som et meget krevende mål som vi skal job­
be for å nå. Forholdene når det gjelder arbeidsløshet hjel­
per oss et stykke på vei, men vi jobber jo med dette når det
gjelder å få til universelle, gode ordninger, frukt og grønt
som ikke koster noe. Vi vet at det er de tre ungene i en
klasse det gjelder når det koster noe å være med på en
frukt og grønt­ordning, med de foreldrene som har dår­
ligst råd, og som stiller minst opp -- vi vet at det er dem,
spør en hvilken som helst lærer. De kan fortelle akkurat
det samme. Så vi skal ikke avskaffe det, vi skal jobbe for
det, universelle ordninger, bedre skattesystem, målrettede
tiltak mot fattigdom, skikkelig arbeidsmarkedspolitikk
for å få det til. Det skal vi holde på med, og det er ingen
kunst å slå den forrige regjeringen når det gjelder innsats
på dette området. Vi klarer mer enn det de klarte på fire år
i løpet av to år, men vi har ikke den forrige regjeringens
ambisjonsnivå på dette området som vår målestokk. Vi
har som målestokk at vi skal avskaffe fattigdommen. Det
er derfor vi har noe å strekke oss etter.
Så når det gjelder barnehagesatsingen: Ja, jeg må si jeg
er veldig i stuss. For det er altså ikke et privat, oppdiktet
barnehageløfte som jeg har gitt. Dette er det som hele
Stortinget var enig om skulle gjøres. Hele Stortinget var
enig om at vi skulle ha full dekning innen 2007. Men hvis
det er slik å forstå at Venstre og Høyre mener at det ikke

15. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2007 m.m. 3777
2007
var noe særlig, og det hadde ikke de tenkt å gjøre, det var
bare vi som hadde tenkt å gjøre det, vel, vel, så får små­
barnsforeldre høre det. Høyre benytter anledningen til å
øke satsen med 300 kr pr. måned, og sier at det ikke ram­
mer de fattigste. De 7 000 barna som da forsvinner fra
barnehagene, har selvfølgelig de foreldrene som har dår­
ligst råd.
Odd Einar Dørum (V) [16:34:46]: Ettertenksom­
het er alltid godt. Jeg oppfattet før forrige valg at det var i
denne valgperioden fattigdommen skulle avskaffes, men
at man er nøktern og realistisk og sier at det er sammen­
satt og vanskelig, det har jeg dyp forståelse for, også ut fra
egen arbeidsinnsats på området. Jeg har undring over at vi
har en regjering som faktisk har klart å putte rusede folk i
institusjoner i den skvis at de ikke får det utdanningstilbu­
det de skal ha. Det har jeg tatt opp svært mange ganger fra
denne talerstolen, og det handler neppe om politisk vilje,
men det handler om at noen skal klare å skjære gjennom
på tvers av svære lag av byråkrati for at mennesker som
trenger en varm hånd, skal få det. Det må da være løsbart,
det handler da ikke om framtidige løfter, det handler om å
se folk.
Så, siden representanten Heikki Holmås trodde at jeg
bare talte politisk potens og energi i meldinger: Nei, jeg
taler i handlinger, og jeg sitter i en fagkomite hvor man
nærmest har avblåst ambisjoner om skolen, avblåst ambi­
sjoner om høyere utdanning og forskning. Jeg aksepterer
at SV i regjering har gjort en brutal prioritering og sagt at
det er barnehager det gjelder. Jeg synes det er en redelig
sak, men jeg sitter i en komite hvor statsråden omtrent har
som sin hovedenergi å konsentrere seg om dette. Det er re­
spektfullt, men på de andre områdene er jo ambisjonene
tatt ned så det suser etter. Og hvis jeg skal måle det mot
høytflygende valgløfter fra et politisk parti som stort sett
har vært vant til å telle til 250 for å unngå interne proble­
mer, kan jeg se det ut fra et politisk parti hvor vi har vært
nødt til å telle til tre -- fordi vi vet at livets realiteter er
ganske tøffe, synes vi det er fint at noen lærer seg å telle
til tre. Men da bør man også si fra om de nedturene som
man faktisk gir folk.
-- Presidenten er raus med meg, for jeg har jo kun 1 mi­
nutts taletid, så vidt jeg vet, så da avslutter jeg.
Presidenten: Odd Einar Dørum har en taletid på inntil
3 minutter.
Odd Einar Dørum (V) [16:36:35]: Jammen, det var
da en gledelig overraskelse! Da fortsetter jeg, siden jeg
har kommet i stemning.
Poenget er at her har man gått ut og lovet til folk med
høyere utdanning, til folk som tror på forskning, som er
framtiden, og som bærer samfunnet vårt, og så får vi en
statsråd som gir oss et hvileskjær, og et revidert nasjonal­
budsjett hvor hvileskjæret blir et nytt hvileskjær, og da er
man fort på vei mot et feilskjær. Og det eneste grepet man
har på dette, er at når statsministeren blir utfordret her i
salen, begynner han til slutt å snakke om kvaliteten på
forskning. Da har man jo gått tom for omtrent alle argu­
menter som finnes.
Så er det noen som vender tilbake til hovedstaden. Ja,
det er fint, Heikki Holmås, vi kan ta en vandretur i byen.
Vi kan ta oss en vandretur i en by hvor det faktisk har vært
mulig å øke sosialhjelpssatsene, hvor det har vært mulig å
rydde opp i smådetaljert styring av sosialhjelp, fordi man
skjønner at man skal ha skikkelige sosiale ordninger for
dem som sliter mest, og fordi det har vært vilje til å gjøre
det. Det har også vært vilje til å satse på skole, rehabilitere
bygg og å bruke kronene nettopp på de grunnleggende
viktige fellestiltakene for folk flest. Det kan bli morsom
vandretur, det kan bli spennende vandretur, så jeg møter
gjerne representanten Heikki Holmås både på vandring
og i dueller før det blir valg til høsten. Det kan bli en
fascinerende opplevelse for oss begge to -- mest spennende
for meg, men jeg håper at den skal jeg komme godt ut av.
Presidenten: Presidenten kan love at hun ikke skal
være raus med taletida nå.
Statsråd Kristin Halvorsen [16:38:09]: Det er jo
hinsides all redelighet når man beskriver denne Regjerin­
gens politikk i forbindelse med at vi legger fram dette re­
viderte statsbudsjett, sånn at det eneste som skjer på ut­
danningsfronten, er barnehager.
Nå mener ikke jeg at det går an å snakke om «det enes­
te» når det gjelder full barnehagesatsing. Internasjonal
forskning viser at de investeringene vi gjør i de yngste
barna, er noen av de mest lønnsomme, ikke bare i kroner,
men i hvordan en unge oppmuntres og kan lære for resten
av livet. Så barnehagesatsing er kunnskapssatsing. I dette
revidert fremmer vi forslag om frukt og grønt i ungdoms­
skolen, bedre rådgivningstjeneste, forsøk med heldags­
skole. Vi har gjennomført et opplegg for gratis lærebøker
i videregående skole. Vi øker forskningen. Litt redelighet
kunne man jo koste på seg.
I tillegg kommer jo en kraftig forbedret kommuneøko­
nomi, som gjør at f.eks. Oslo kommune har fått 1,9 milli­
arder kr mer å rutte med etter at vi overtok. Det har blitt
litt romsligere for dem, for å si det forsiktig.
Så bare en liten visitt til Lars Sponheim, som etterlyste
min deltakelse i en tv­debatt, og mente at det var et viktig
politisk poeng å få fra Stortingets talerstol. Da den tv­de­
batten pågikk, var jeg i stortingssalen fordi vi hadde Sta­
tens pensjonsfond til diskusjon. Som Sponheim er fullt
klar over, går Stortinget og hensynet til Stortinget foran
alt annet. Såpass respekt bør enhver statsråd ha for landets
nasjonalforsamling.
Presidenten: Lars Sponheim har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Sponheim (V) [16:40:02]: To år tok det Kristin
Halvorsen i regjering å bli like maktarrogant som Ar­
beiderpartiet på sitt verste.
Jeg påpekte en del forhold som er ubestridt, som at Re­
gjeringen ikke argumenterer i denne innstillingen mot ar­
gumenter fra opposisjonen. Jeg pekte på det forhold at her

2007
3778 15. juni -- Forslag fra repr. Syversen, oversendt fra Odelstinget,
om endring av eiendomsskatteloven § 28
får vi viktige politiske debatter etter at Stortinget har gått
fra hverandre, fordi Regjeringen ikke klarer å bli ferdig på
kammerset. Og jeg pekte på at ved avslutningen av denne
stortingssesjonen, før vi går til et valg, er vi altså i en
situasjon hvor vi ikke får til en partilederdebatt på tv. Den
har vært varslet i mange uker, og alle partilederne i Regje­
ringen har sagt de ikke kunne delta.
Jeg aksepterer at finansministeren ikke kunne være
der, men de kunne i alle fall ha sendt de andre partilederne
i Regjeringen, og kanskje en nestleder. Dette fortjener
norsk demokrati i det offentlige rom av og til.
Så kort: Venstre står ved barnehageløftet som vi gav,
men det løftet gikk også ut på at vi først skulle ha full bar­
nehagedekning, før prisene senkes. Kristin Halvorsen sat­
te sin personlige integritet inn på at var det ikke full bar­
nehagedekning i 2007, ville hun gå av som finansminister.
Vi venter.
Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, nå er det 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [16:41:25]: Redeligheten i
forskningspolitikken måles mot forskningsmeldingen,
mot SVs valgløfter og mot de konkrete løfter som praktisk
ikke er gjennomført i Stortinget. Finansministerens kom­
mentar til det kan måles mot hva et samlet Forsknings­
Norge mener, enten de er fagorganiserte, jobber i faglig
sektor, er studenter, i NHO, eller hva det måtte være. Jeg
konstaterer at det er en brutal nedtur. Da denne regjering
hadde 16 milliarder kr til rådighet, dryppet det så vidt på
forskningen. Da måtte man kutte på høyere utdanning. Og
når man så kom til revidert, gjorde man ikke noe for å ret­
te opp dette kuttet.
Jeg synes det er ærlig å prioritere -- jeg synes det er vel­
dig ærlig å prioritere. Jeg synes ikke det er riktig å bort­
forklare. Da velger faktisk Venstre og SV her helt for­
skjellig. Vi har lagt fram et budsjett hvor vi sikrer høyere
utdanning og forskning, og det blir da den brutale for­
skjell mellom Venstre og SV på dette området.
Per­Kristian Foss (H) [16:42:33]: Jeg er enig med
de talere som har sagt at det har tatt forbausende kort tid
for statsråder og partiledere i en flertallsregjering å etab­
lere en maktarroganse og en språkbruk som gjør at Stor­
tinget egentlig bør føle seg litt overflødig.
Statsråden og partilederen beskylder politiske mot­
standere -- i denne sammenheng ikke fra mitt parti, men
andre -- for politisk uredelighet fordi man faktisk påpeker
at Regjeringen ikke holder løfter, eller tolker løfter på en
måte som gjør at det blir -- for å sitere statsråden selv -- noe
å strekke seg etter i tid og langt utover denne perioden.
Løftet om å avskaffe fattigdom var gitt for en avgrenset
periode -- denne regjeringens fireårsperiode. Statsministe­
ren selv har vært ute og sagt at det lar seg ikke gjøre, og
nå bruker finansministeren uttrykket at det er jo noe å
strekke seg etter. Altså: Det er ikke et løfte som kan holdes
i denne perioden, ganske enkelt sagt.
I denne debatten har vi hatt fokus på statsministerens
løfte til pensjonister, riktignok gitt utenfor stortingssalen,
hvor han sier at det å fjerne avkortingen mellom 67 og 70
år, er et glimrende forslag, og det skal Regjeringen gjøre
så fort som mulig. I politisk språkbruk betyr det at når
Stortinget har bestemt noe, kan Stortinget forandre det i
det møtet hvor budsjettet ligger til behandling, bl.a. i dette
møtet. Det er mulig, men statsministeren, regjeringsparti­
ene og Regjeringen vil ikke. Det er heller ikke gitt noe løf­
te om at det kan gjøres i perioden.
Denne type politisk språkbruk tror jeg har én effekt,
som man kan lese seg til i dagens Oslo­aviser, f.eks.:
Folks tillit til politiske løfter er ganske, ganske tynnslitt,
og denne debatten har nok en gang understreket at ord står
ikke til holdende.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1--4.
(Votering, se sidene 3779 og 3824)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 152/2006 av
8. desember 2006 om innlemming i EØS­avtala av direk­
tiv 2006/70/EF av 1. august 2006 om gjennomføringstil­
tak for direktiv 2005/60 EF -- definisjon av «politisk utsett
person» mv. (Innst. S. nr. 272 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 70 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3824)
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 160/2006 av
8. desember 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av di­
rektiv 2006/43/EF av 17. mai 2006 om lovfestet revisjon
av årsregnskaper og konsernregnskaper m.v. (Innst. S.
nr. 273 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 81 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3824)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syver­
sen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ring av eiendomsskatteloven § 11 slik at kommunene må
fastsette et minste bunnfradrag for selvstendige boliger i
alle kommuner som skriver ut eiendomsskatt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3824)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syver­
sen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 95):

15. juni -- Voteringer 3779
2007
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ring av eiendomsskatteloven § 28 slik at kommunene får
mulighet til å utforme generelle regler for nedskrivning
eller fullt fritak for eiendomsskatt med begrunnelse i sær­
lige sosiale hensyn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3825)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syver­
sen på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en utvi­
det adgang for kommunene til å differensiere utskrivning
av eiendomsskatt mellom ulike eiendomskategorier som
bolig, fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseien­
dom kan gjennomføres, og orientere Stortinget om dette
på egnet måte.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3825)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1--9.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Hans Olav Syversen
satt fram to forslag på vegne av Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for
kjøp av klimakvoter. Fondets retningslinjer legges
fram i statsbudsjettet for 2008.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en klimaavgift
på flyreiser fra 1. januar 2008. Pengene fra klimaavgif­
ten øremerkes til grønn bistand i fattige land.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.53.08)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 2 (2006­2007) -- Revidert nasjonalbudsjett
2007 -- blir å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 105 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--11, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 12 og 13, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 14--16, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, og Venstre
-- forslagene nr. 17--21, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 22 og 23, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 24, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 25--34, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 35--53 og 105, fra Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 54, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 55--58, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 59--66, unntatt 63, fra Jan Tore Sanner
på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 67--78, fra Hans Olav Syversen på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 79--91, fra Hans Olav Syversen på
vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 92--102, fra Lars Sponheim på vegne av
Venstre
-- forslagene nr. 103 og 106, fra Jan Tore Sanner på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre
-- forslag nr. 104, fra Reidar Sandal på vegne av finans­
komiteen
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 106, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre, er det foretatt noen korrigeringer i i forhold til den
omdelte versjonen.
I den voteringen vi nå skal foreta, tar presidenten først for
seg mindretallsforslagene og deretter innstillingens forslag
til vedtak. Vi starter med forslagene fra minste fraksjon.
Det voteres over forslagene nr. 92--102, fra Venstre.
Forslag nr. 92 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
22 (NY) Spesielle tiltak lærere, bevilges med ............................................................. 75 000 000

2007
3780 15. juni -- Voteringer
231 Barnehager
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................... 42 000 000
fra kr 13 692 105 000 til kr 13 734 105 000
271 Universiteter
50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ........................................... 91 350 000
fra kr 5 796 978 000 til kr 5 888 328 000
272 Vitenskapelige høyskoler
50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ....................... 4 300 000
fra kr 522 782 000 til kr 527 082 000
275 Høyskoler
50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ............................................... 42 700 000
fra kr 5 199 124 000 til kr 5 241 824 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål, forhøyes med ............................................................................ 125 000 000
fra kr 1 087 421 000 til kr 1 212 421 000
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital, forhøyes med .................................................................................... 15 000 000 000
fra kr 10 000 000 000 til kr 25 000 000 000
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med ................ 5 000 000
fra kr 128 072 000 til kr 133 072 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 33 393 000 til kr 34 393 000
82 Nobels fredssenter, forhøyes med .......................................................................... 2 000 000
fra kr 17 353 000 til kr 19 353 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 11 651 000
fra kr 61 278 000 til kr 72 929 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ............................................................................. 8 000 000
fra kr 86 790 000 til kr 94 790 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ....................................................................... 19 300 000
fra kr 251 767 000 til kr 232 467 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ............................. 71 000 000
fra kr 7 051 083 000 til kr 7 122 083 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 36 000 000
fra kr 34 382 548 000 til kr 34 418 548 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 9 500 000
fra kr 7 596 100 000 til kr 7 586 600 000
22 (NY) Forsøk med borgerlønn, kan overføres, bevilges med .................................. 60 000 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres, forhøyes med .......... 12 000 000
fra kr 143 300 000 til kr 155 300 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med .............................. 178 000 000
fra kr 1 432 800 000 til kr 1 254 800 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
nedsettes med .......................................................................................................... 45 000 000
fra kr 3 638 600 000 til kr 3 593 600 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................ 41 000 000
fra kr 2 826 400 000 til kr 2 867 400 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3781
2007
61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,
nedsettes med .......................................................................................................... 95 700 000
fra kr 1 368 300 000 til kr 1 272 600 000
690 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 25 000 000
fra kr 498 800 000 til kr 523 800 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med ....... 1 500 000
fra kr 10 700 000 til kr 12 200 000
719 Folkehelse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, forhøyes med .... 35 000 000
fra kr 60 982 000 til kr 95 982 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................ 19 100 000
fra kr 19 250 000 til kr 38 350 000
727 Tannhelsetjenesten
21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
forhøyes med ........................................................................................................... 50 000 000
fra kr 9 204 000 til kr 59 204 000
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene71, 72, 73, 74
og 75, forhøyes med ................................................................................................ 50 000 000
fra kr 3 338 021 000 til kr 3 388 021 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,
forhøyes med ........................................................................................................... 8 500 000
fra kr 26 456 000 til kr 34 956 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ............. 236 000 000
fra kr 1 330 000 000 til kr 1 094 000 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 50 000 000
fra kr 1 081 000 000 til kr 1 131 000 000
1062 Kystverket
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .............................. 10 000 000
fra kr 230 500 000 til kr 240 500 000
1301 Forskning og utvikling mv.
50 Samferdselsforskning, kan overføres, forhøyes med .............................................. 10 000 000
fra kr 146 300 000 til kr 156 300 000
1320 Statens vegvesen
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med ..... 25 000 000
fra kr 321 000 000 til kr 346 000 000
32 (NY) Trafikksikkerhetstiltak, bevilges med ............................................................ 25 000 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med ............................................ 105 000 000
fra kr 157 200 000 til kr 262 200 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, forhøyes med ...................... 4 000 000
fra kr 15 151 000 til kr 19 151 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, forhøyes med .................................... 10 000 000
fra kr 18 668 000 til kr 28 668 000
74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med ..................................... 10 000 000
fra kr 14 520 000 til kr 24 520 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3782 15. juni -- Voteringer
1441 Statens forurensningstilsyn
39 Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med ................................................... 12 000 000
fra kr 87 080 000 til kr 99 080 000
72 (NY) Tilskudd til klimakommuner, kan overføres, bevilges med .......................... 100 000 000
1508 Spesielle IT­tiltak
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med ............. 75 000 000
fra kr 121 647 000 til kr 196 647 000
1638 Kjøp av klimakvoter
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................ 105 000 000
fra kr 105 000 000 til kr 0
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med ............................................... 432 000 000
fra kr 999 532 000 til kr 1 431 532 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
70 (NY) Investeringsstøtte til pilotanlegg for fornybar energi, kan overføres,
bevilges med ........................................................................................................... 50 000 000
1830 Forskning
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ...................................................................... 47 000 000
fra kr 438 500 000 til kr 485 500 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 529 304 000
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 203 988 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet, forhøyes med ................. 5 300 000
fra kr 5 972 000 til kr 11 272 000
2421 Innovasjon Norge
71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000
fra kr 334 300 000 til kr 344 300 000
2445 Statsbygg
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................. 13 000 000
fra kr 130 500 000 til kr 143 500 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med ........................... 50 000 000
fra kr 730 300 000 til kr 680 300 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................ 174 000 000
fra kr 10 145 000 000 til kr 10 319 000 000
73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................... 23 000 000
fra kr 135 000 000 til kr 112 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 2 187 000 000
fra kr 6 837 000 000 til kr 4 650 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 80 000 000
fra kr 2 355 000 000 til kr 2 275 000 000
2650 Sykepenger
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................ 65 500 000
fra kr 1 620 000 000 til kr 1 554 500 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslags­
bevilgning, forhøyes med ....................................................................................... 178 000 000
fra kr 340 000 000 til kr 518 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ..................................................................................... 728 500 000
fra kr 7 830 000 000 til kr 7 101 500 000
72 Sykepleieartikler, nedsettes med ............................................................................ 15 000 000
fra kr 1 155 000 000 til kr 1 140 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3783
2007
Forslag nr. 93 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stor­
tingets vedtak av 28. november 2006 om avgift på ut­
slipp av NO x :
§ 1 ny bokstav d) skal lyde:
d) maskiner fra bygg og anlegg»
Forslag nr. 94 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stor­
tingets vedtak av 28. november 2006 om avgifter på to­
bakksvarer:
§ 1 bokstav a til c skal lyde:
a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens netto­
vekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i
den nettovekt som danner grunnlaget for bereg­
ning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett
menes en sigarett som har en lengde til og med
90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har
en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm,
osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for­
brukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens
nettovekt.»
Forslag nr. 95 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stor­
tingets vedtak av 28. november 2006 om grunnavgift
på fyringsolje mv.:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen på mineralolje med kr 0,529 pr. liter.»
Forslag nr. 96 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stor­
tingets vedtak av 28. november 2006 om arveavgift:
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, nedsettes med .................................... 61 000 000
fra kr 3 562 000 000 til kr 3 501 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med ..................................................... 18 000 000
fra kr 121 000 000 til kr 103 000 000
3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­godkjente utgifter,
forhøyes med ........................................................................................................... 15 000 000
fra kr 69 450 000 til kr 84 450 000
3904 Brønnøysundregistrene
1 Gebyrinntekter, forhøyes med ................................................................................. 22 000 000
fra kr 410 200 000 til kr 432 200 000
5445 Statsbygg
30 Salg av eiendommer, forhøyes med ........................................................................ 100 000 000
fra kr 455 555 000 til kr 555 555 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med ....................................................................................... 216 000 000
fra kr 134 118 000 000 til kr 133 902 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 81 000 000
fra kr 1 963 000 000 til kr 1 882 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 115 000 000
fra kr 6 907 000 000 til kr 7 022 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Avgift på mineralolje, forhøyes med ...................................................................... 62 000 000
fra kr 700 000 000 til kr 762 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO2­avgift, forhøyes med ....................................................................................... 213 000 000
fra kr 4 556 000 000 til kr 4 769 000 000
5549 Avgift på utslipp av NO x
70 Avgift på utslipp av NO x , forhøyes med ................................................................. 27 000 000
fra kr 845 000 000 til kr 872 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................. 52 000 000
fra kr 471 000 000 til kr 523 000 000»
Kap. Post Formål Kroner

2007
3784 15. juni -- Voteringer
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fos­
terbarn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren -- og foreldre, svares:
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i for­
bindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2008
endre retningslinjene for Statens pensjonsfond -- Ut­
land, slik at kapitalen også kan plasseres i flere afri­
kanske land når dette kan gi like god eller bedre samlet
avkastning av fondet. Stortinget ber videre Regjerin­
gen avsette et beløp som tilsvarer 1 pst. av Statens pen­
sjonsfond -- Utland til et eget fond for investering og
lån, bl.a. mikrokreditt, til bedrifter og næringstiltak i
fattige land.»
Forslag nr. 98 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
fast psykolog etter modell av fastlegeordningen og leg­
ge fram en sak for Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 99 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, senest i forslag til
statsbudsjettet for 2008, legge fram en egen sak om
forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asyl­
søkere, herunder en mulig overføring av ansvaret for
disse til barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompe­
tansen i barnevernet og hvilke ressurser som må tilfø­
res barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig
god måte.»
Forslag nr. 100 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre fedrekvote for
fedre med barn født etter 1. juli 2007 der hvor mor ikke
har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet arbeid før fød­
selen.»
Forslag nr. 101 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke fedrekvoten med
én uke for fedre med barn født etter 1. juli 2007.»
Forslag nr. 102 lyder:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 136,9 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1­
29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å fore­
ta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen
spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orien­
teres om fordelingen i forbindelse med salderingen av
statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved
å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 136,9
mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og pos­
ter, tilbakeføres 136,9 mill. kroner til kap. 2309.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 96 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.55.57)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 79--
91, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 79 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Av de første 500 000 kroner ..................................................................................................... intet
Av de neste 300 000 kroner ..................................................................................................... 8 pst.
Av overskytende beløp ............................................................................................................. 20 pst.
Av de første 500 000 kroner ..................................................................................................... intet
Av de neste 300 000 kroner ..................................................................................................... 10 pst.
Av overskytende beløp ............................................................................................................. 30 pst.»
Kap. Post Formål Kroner
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................. 500 000
fra kr 146 314 000 til kr 145 814 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, forhøyes med 5 000 000
fra kr 7 988 000 til kr 12 988 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 16 700 000
fra kr 983 109 000 til kr 999 809 000
231 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med 7 000 000
fra kr 71 301 000 til kr 78 301 000

15. juni -- Voteringer 3785
2007
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ........................................................ 5 000 000
fra kr 62 493 000 til kr 67 493 000
275 Høyskoler
70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med .......................................... 2 500 000
fra kr 334 902 000 til kr 337 402 000
315 Frivillighetsformål
72 Tilskudd til frivillig virksomhet, forhøyes med ................................................ 5 000 000
fra kr 25 570 000 til kr 30 570 000
320 Allmenne kulturformål
79 Til disposisjon, nedsettes med ........................................................................... 5 400 000
fra kr 13 300 000 til kr 7 900 000
334 Film­ og medieformål
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ........................................................................ 500 000
fra kr 30 252 000 til kr 30 752 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................ 76 000 000
fra kr 7 051 083 000 til kr 7 127 083 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 20 000 000
fra kr 7 596 100 000 til kr 7 616 100 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
nedsettes med .................................................................................................... 3 000 000
fra kr 3 638 600 000 til kr 3 635 600 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 4 300 000
fra kr 351 698 000 til kr 355 998 000
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74
og 75, forhøyes med .......................................................................................... 25 000 000
fra kr 3 338 021 000 til kr 3 363 021 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, forhøyes med ............................ 10 000 000
fra kr 118 079 000 til kr 128 079 000
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 15 700 000
fra kr 143 695 000 til kr 159 395 000
67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ........................................ 8 500 000
fra kr 21 942 000 til kr 30 442 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med ..... 5 500 000
fra kr 118 671 000 til kr 124 171 000
71 Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med ........................................................ 2 000 000
fra kr 15 619 000 til kr 17 619 000
842 Familievern
70 Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med .. 5 000 000
fra kr 108 880 000 til kr 113 880 000
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, forhøyes med ......................... 10 000 000
fra kr 30 100 000 til kr 40 100 000
1301 Forskning og utvikling mv.
50 Samferdselsforskning, kan overføres, forhøyes med ......................................... 5 000 000
fra kr 146 300 000 til kr 151 300 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3786 15. juni -- Voteringer
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,kan nyttes
under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ................................ 5 000 000
fra kr 6 770 400 000 til kr 6 775 400 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med 50 000 000
fra kr 321 000 000 til kr 371 000 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
21 Milljøovervåking og miljødata, forhøyes med .................................................. 9 500 000
fra kr 106 028 000 til kr 115 528 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med................................................................. 25 500 000
fra kr 72 979 000 til kr 93 983 500
1429 Riksantikvaren
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, forhøyes med ....... 3 000 000
fra kr 26 325 000 til kr 29 325 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med........................ 107 100 000
fra kr 1 407 400 000 til kr 1 300 300 000
1830 Forskning
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ................................................................. 12 000 000
fra kr 438 500 000 til kr 450 500 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 411 204 000
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 085 888 000
2445 Statsbygg
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ....... 138 600 000
fra kr 472 400 000 til kr 333 800 000
2530 Foreldrepenger
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................... 135 000 000
fra kr 10 145 000 000 til kr 10 280 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 2 154 000 000
fra kr 6 837 000 000 til kr 4 683 000 000
2650 Sykepenger
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, nedsettes med ................... 72 000 000
fra kr 1 620 000 000 til kr 1 548 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning,
forhøyes med ..................................................................................................... 36 000 000
fra kr 340 000 000 til kr 376 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ................................................................................ 543 500 000
fra kr 7 830 000 000 til kr 7 286 500 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med ................................................................................. 171 000 000
fra kr 134 118 000 000 til kr 133 947 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med ............................................................................................ 1 000 000
fra kr 1 664 000 000 til kr 1 663 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, forhøyes med ......................................................................................... 142 500 000
fra kr 6 907 000 000 til kr 7 049 500 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt
(dieselavgift), forhøyes med .............................................................................. 115 000 000
fra kr 6 115 000 000 til kr 6 230 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3787
2007
Forslag nr. 80 lyder:
«Kap. 5511 Post 70 Tollinntekter
Finansdepartementet gis fullmakt til å innvilge full
tollfrihet og kvotefri markedsadgang fra 1. juli 2007
for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Kame­
run, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua,
Moldova, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mon­
golia, Nord­Korea og Papua­Ny­Guinea.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Med virkning fra 1. juli 2007 gjøres følgende end­
ringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om av­
gift på tobakkvarer for budsjetterminen 2007:
§ 1 bokstav a -- e skal lyde:
a. Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens netto­
vekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i
den nettovekt som danner grunnlaget for bereg­
ning av avgiften.
b. Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett
menes en sigarett som har en lengde til og med
90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har
en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm,
osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for­
brukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens
nettovekt.
d. Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens net­
tovekt.
e. Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens netto­
vekt.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 28. november 2006 om avgift på mine­
ralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (diesel­
avgift) for budsjetterminen 2007:
§ 1 bokstav a -- c skal lyde:
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel):
kr 3,17
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svo­
vel): kr 3,22
c) for annen mineralolje: kr 3,22.»
Forslag nr. 83 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 28. november 2006 om CO 2 ­avgift på
mineralske produkter:
§ 1 bokstav a og b skal lyde:
a) Mineralolje: kr 0,57 pr. liter. For treforedlings­
industrien, sildemel­ og fiskemelindustrien er
satsen kr 0,27 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,84 pr. liter.»
Forslag nr. 84 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som
gir barn over 3 år gratis kjernetid i barnehage hvis for­
eldrene mottar kontantstøtte.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber Kunnskapsdepartementet vurdere
hvordan Dvergsnestangen Folkehøyskole kan bli reali­
sert i lys av nedleggelsen av Kvås folkehøyskole.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at dagpengeplikten ved permittering redu­
seres fra 34 til 32 uker.»
Forslag nr. 87 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å utvide fedrekvoten til
syv uker fra 1. juli 2007 og gi alle fedre selvstendig
opptjeningsrett til fedrekvote uavhengig av mors yr­
kesdeltakelse før fødsel, med virkning fra 1. juli
2007.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trappe opp engangsstø­
naden ved fødsel og adopsjon til 1 G i løpet av stor­
tingsperioden.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2008 iverksette et kompetanseprogram for kulturmin­
nevern av kirker i et samarbeid mellom NIKU og Kir­
kens Arbeidsgiverorganisasjon (KA).»
Forslag nr. 90 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å spare inn 40 mill.
kroner på departementenes driftsbudsjetter (post 1­
29). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige
fordelingen på kapitler og poster.»
Forslag nr. 91 lyder:
«Stortinget samtykker i at tilsagnsrammen for kap.
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
post 50 Energifondet, utvides fra kr 400 000 000 til
kr 425 000 000.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.56.17)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 67--78,
fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, forhøyes med ................................................................................. 69 000 000
fra kr 4 556 000 000 til kr 4 625 000 000»
Kap. Post Formål Kroner

Trykt 11/7 2007
2007
3788 15. juni -- Voteringer
Forslag nr. 67 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 foreta følgende endringer av bilav­
giftene:
-- fjerne fordelsbeskatningen for el­bil som firmabil
-- fjerne MVA på batteriskift for el­biler
-- fjerne MVA for leasing av el­biler.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bidra til etablering av
kirkelige ressurs­ og kompetansesentra for skapende
og utøvende kunst for å gi faglig tyngde til møtet
mellom kirke, kunst og kultur i hele landet.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en innkjøpsord­
ning for norsk barnemusikk, og komme tilbake til Stor­
tinget på egnet måte.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med sak om nasjonal plan for samlingsforvalt­
ning i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å
hindre at distriktsbokhandlene forsvinner. Et mulig til­
tak kan være å prøve ut et økonomisk tilskudd til de
som ønsker å satse på økt litterær bredde i butikk. Til­
skuddet kan knyttes til litteraturabonnementene, og
forbeholdes distriktsbokhandler.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­
sjettet for 2008 fremlegge en plan og foreslå nødvendi­
ge tiltak for å etablere hensiktsmessige besøksrom i
fengslene som er tilrettelagt for samvær med barn.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en frukt­ og grøntordning som gjelder for
alle skolebarn i klassetrinnene 1­10 i forbindelse med
statsbudsjettet for 2008. En slik ordning kan gjerne
sees i sammenheng med en provenynøytral omlegging
av mva­systemet i en retning der frukt og grønt slipper
mva på bekostning av økt mva på enkelte sterkt sukker­
holdige varer, som for eksempel brus.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme til Stortinget
med en vurdering av økt bevilgningsbehov til helsefor­
etakene dersom det oppstår situasjoner der reduksjoner
i behandlingstilbudet medfører at ikke alle er sikret li­
keverdig behandlingstilbud.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre lovfestet rett til
ettervern for barnevernsbarn og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gå i en ny dialog med
fiskerinæringen om en eventuell bruk av midler fra Fis­
keri­ og Havbruknæringens forskningsfond til finansi­
ering av NOFIMA, og komme tilbake til Stortinget
med en orientering og ny vurdering av dette spørsmålet
i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for
2008.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i sitt forslag til stats­
budsjettet for 2008 tilbakeføre kuttet på 520 mill. kro­
ner til kap. 1833 CO 2 ­håndtering, post 21.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
89 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.56.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 59--62
og 64--66, fra Høyre.
Forslag nr. 59 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ............................. 41 600 000
fra kr 1 457 106 000 til kr 1 498 706 000
1810 Oljedirektoratet
21 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 13 000 000
fra kr 128 700 000 til kr 115 700 000»
Kap. Post Formål Kroner
225 Tiltak i grunnopplæringen:
76 (NY) Leksehjelp, bevilges med ......................................................................... 50 000 000
77 (NY) Sommerskole, bevilges med ..................................................................... 5 000 000
80 (NY) Fysisk fostring, bevilges med ................................................................... 5 000 000
228 Tilskudd til frittstående skoler mv.:

3789
15. juni -- Voteringer
S 2006--2007
2007
72 (NY) Tilskudd til kapitalkostnader, bevilges med ............................................ 15 000 000
231 Barnehager:
51 Forskning, kan nyttes under post 21, forhøyes med .......................................... 5 000 000
fra kr 6 488 000 til kr 11 488 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med ................... 99 000 000
fra kr 13 692 105 000 til kr 13 593 105 000
63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder, forhøyes med .................................................................... 15 000 000
fra kr 102 523 000 til kr 117 523 000
64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 25 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 65 000 000
65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med .................................................... 203 500 000
fra kr 3 081 331 000 til kr 3 284 831 000
254 Tilskudd til voksenopplæring:
70 Tilskudd til studieforbund, nedsettes med ........................................................ 50 000 000
fra kr 159 638 000 til kr 109 638 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ....................................... 20 000 000
fra kr 35 421 000 til kr 55 421 000
271 Universiteter:
50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ...................................... 94 350 000
fra kr 5 796 978 000 til kr 5 891 328 000
52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ............................ 11 568 000
fra kr 2 497 631 000 til kr 2 509 199 000
272 Vitenskapelige høyskoler
50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med .................. 3 000 000
fra kr 522 782 000 til kr 525 782 000
52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ......... 2 119 000
fra kr 138 096 000 til kr 140 215 000
70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med .................. 1 000 000
fra kr 16 714 000 til kr 17 714 000
275 Høyskoler:
50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med .......................................... 44 000 000
fra kr 5 199 124 000 til kr 5 243 124 000
52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ................................. 5 860 000
fra kr 269 818 000 til kr 275 678 000
70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med .......................................... 2 000 000
fra kr 334 902 000 til kr 336 902 000
72 Forskningsfinansiering private høyskoler, forhøyes med ................................. 1 590 000
fra kr 35 558 000 til kr 37 148 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 750 000
fra kr 310 308 000 til kr 312 058 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål, forhøyes med ....................................................................... 8 700 000
fra kr 1 087 421 000 til kr 1 096 121 000
320 Allmenne kulturformål
50 Norsk kulturfond, forhøyes med ........................................................................ 5 000 000
fra kr 300 134 000 til kr 305 134 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ........................................................................ 2 000 000
fra kr 33 393 000 til kr 35 393 000 ....................................................................
321 Kunstnerformål
73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres, forhøyes med......................................... 500 000
fra kr 95 124 000 til kr 95 624 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
Kap. Post Formål Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 250
250

2007
3790 15. juni -- Voteringer
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 48 266 000 til kr 49 266 000
323 Musikkformål
72 Knutepunktinstitusjoner, forhøyes med.............................................................. 1 000 000
fra kr 40 669 000 til kr 41 669 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 62 496 000 til kr 63 496 000
324 Teater­ og operaformål
73 Region­ og distriktsopera, forhøyes med ........................................................... 1 000 000
fra kr 26 596 000 til kr 27 596 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 41 378 000 til kr 42 378 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål
70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med ............................................. 12 000 000
fra kr 577 145 000 til kr 589 145 000
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ......................................................................... 1 500 000
fra kr 38 399 000 til kr 39 899 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med .................................................................. 60 000 000
fra kr 251 767 000 til kr 191 767 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 10 000 000
fra kr 736 713 000 til kr 746 713 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med ..................................................................................................... 141 000 000
fra kr 7 051 083 000 til kr 7 192 083 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ........................ 76 600 000
fra kr 1 457 106 000 til kr 1 533 706 000
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...................................................................... 120 000 000
fra kr 34 382 548 000 til kr 34 502 548 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ...................................................................... 123 500 000
fra kr 12 829 455 000 til kr 12 705 955 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med ................. 15 000 000
fra kr 864 884 000 til kr 849 884 000
634 Arbeidsmarkedstiltak:
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med .......................... 87 000 000
fra kr 1 432 800 000 til kr 1 345 800 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
forhøyes med ...................................................................................................... 7 000 000
fra kr 3 638 600 000 til kr 3 645 600 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71,
forhøyes med ...................................................................................................... 15 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 32 000 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ........................................... 50 000 000
fra kr 2 826 400 000 til kr 2 776 400 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP):
70 Tilskudd, nedsettes med ..................................................................................... 73 000 000
fra kr 950 000 000 til kr 877 000 000
690 Utlendingsdirektoratet:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................... 20 000 000
fra kr 498 800 000 til kr 518 800 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3791
2007
732 Regionale helseforetak:
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73,
74 og 75, forhøyes med ...................................................................................... 150 000 000
fra kr 3 338 021 000 til kr 3 488 021 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, forhøyes med ............................. 50 000 000
fra kr 118 079 000 til kr 168 079 000
67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ......................................... 50 000 000
fra kr 21 942 000 til kr 71 942 000
857 Barne­ og ungdomstiltak:
50 Forskning, kan nyttes under post 71, forhøyes med .......................................... 5 000 000
fra kr 6 142 000 til kr 11 142 000
73 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .... 30 000 000
fra kr 51 436 000 til kr 81 436 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes med ........ 37 000 000
fra kr 1 330 000 000 til kr 1 367 000 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, forhøyes med ..................................................................................... 35 000 000
fra kr 1 081 000 000 til kr 1 116 000 000
1062 Kystverket
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........................ 30 000 000
fra kr 230 500 000 til kr 260 500 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger, nedsettes med ...................................................................... 80 000 000
fra kr 751 003 000 til kr 671 003 000
70 Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med ............................................ 5 168 000
fra kr 201 000 000 til kr 195 832 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................. 100 000 000
fra kr 2 077 316 000 til kr 1 977 316 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 381 700 000
fra kr 6 714 969 000 til kr 6 333 269 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ................................................. 22 313 000
fra kr 227 430 000 til kr 205 117 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, nedsettes med ............................................. 82 754 000
fra kr 1 609 154 000 til kr 1 526 400 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ............... 155 000 000
fra kr 6 770 400 000 til kr 6 925 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med .......................................... 325 200 000
fra kr 4 696 700 000 til kr 5 021 900 000
1350 Jernbaneverket
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med.. 65 000 000
fra kr 2 219 600 000 til kr 2 284 600 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning:
77 Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres, forhøyes med ......................... 2 000 000
fra kr 12 700 000 til kr 14 700 000
1441 Statens forurensningstilsyn:
39 Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med .............................................. 5 000 000
fra kr 87 080 000 til kr 92 080 000
72 (NY) Tilskudd til klimakommuner, bevilges med ............................................. 25 000 000
1830 Forskning:
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ................................................................ 30 000 000
fra kr 438 500 000 til kr 468 500 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3792 15. juni -- Voteringer
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 401 204 000
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 075 888 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 27 366 000
fra kr 461 066 000 til kr 433 700 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten:
7 Gebyr -- sivile gjøremål, nedsettes med ............................................................. 115 000 000
fra kr 640 021 000 til kr 525 021 000
2541 Dagpenger:
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 2 149 000 000
fra kr 6 837 000 000 til kr 4 688 000 000
2670 Alderdom:
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 30 000 000
fra kr 36 100 000 000 til kr 36 070 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................ 60 000 000
fra kr 52 680 000 000 til kr 52 740 000 000
2751 Legemidler mv.:
70 Legemidler, nedsettes med ................................................................................. 587 000 000
fra kr 7 830 000 000 til kr 7 243 000 000
2421 Innovasjon Norge:
71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer, kan overføres, forhøyes med . 25 000 000
fra kr 334 300 000 til kr 359 300 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med .................. 35 000 000
fra kr 245 000 000 til kr 280 000 000
79 Maritim utvikling, kan overføres, forhøyes med ............................................... 5 000 000
fra kr 25 000 000 til kr 30 000 000
5611 Aksjer i NSB AS
85 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 110 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 438 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 171 000 000
fra kr 471 000 000 til kr 642 000 000
5623 Aksjer i BaneService AS
85 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 1 400 000
fra kr 3 000 000 til kr 4 400 000
5445 Statsbygg:
30 Salg av eiendommer, forhøyes med .................................................................. 175 000 000
fra kr 455 555 000 til kr 630 555 000
5501 Skatter på formue og inntekt:
72 Fellesskatt, nedsettes med .................................................................................. 26 000 000
fra kr 134 118 000 000 til kr 134 092 000 000
5506 Avgift av arv og gaver:
70 Avgift, nedsettes med ......................................................................................... 120 000 000
fra kr 1 963 000 000 til kr 1 843 000 000
5521 Merverdiavgift:
70 Avgift, forhøyes med ......................................................................................... 230 000 000
fra kr 171 200 000 000 til kr 171 430 000 000
5549 Avgift på utslipp av NOx:
70 Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med ........................................................... 110 000 000
fra kr 845 000 000 til kr 735 000 000
5800 Statens pensjonsfond -- Utland:
50 Overføring fra fondet, nedsettes med ................................................................ 722 085 000
fra kr 54 142 000 000 til kr 53 419 915 000»
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3793
2007
Forslag nr. 60 lyder:
«Med virkning for arv og gave hvor rådigheten går
over 1. januar 2007 eller senere gjøres følgende end­
ringer i Stortingets vedtak av 28. november 2006
nr. 1340 om avgift til statskassen på arv og gaver for
budsjetterminen 2007:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fos­
terbarn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren -- og foreldre, svares:
Av de første 750 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 8 pst.
Av overskytende beløp 20 pst.
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 750 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 10 pst.
Av overskytende beløp 30 pst.»
Forslag nr. 61 lyder:
«I Stortingets vedtak for avgift på sjokolade­ og
sukkervarer mv. for 2007 gjøres følgende endring:
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. juli 2007 til og med 30. november 2007 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på sjokolade­ og sukker­
varer mv. med kr 16,36 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt.»
Forslag nr. 62 lyder:
«I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatser for
2007 gjøres følgende endring:
§ 2 første punktum skal lyde:
Fra 1. juli 2007 skal det betales 15 pst. avgift etter
bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiav­
gift for næringsmidler.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stramme inn reglene
for familiegjenforening i henhold til Dokument
nr. 8:24 (2006­2007).»
Forslag nr. 65 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbud­
sjettet for 2008 fremme forslag om en plan for finansi­
ering av NOFIMA som er basert på en enighet med fis­
keri­ og havbruksnæringen.»
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å spare inn 150
mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (post
1­29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å
foreta den endelige fordelingen på kapitler og poster.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 88 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.56.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 55--58,
fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 55 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
206 Samisk utdanningsadministrasjon:
50 Tilskudd til Sametinget, forhøyes med ............................................................. 3 000 000
fra kr 30 572 000 til kr 33 572 000
224 Stipendiater verneverdige håndverksfag:
70 (NY) Verneverdige håndverksfag, bevilges med .............................................. 1 500 000
225 Tiltak i grunnopplæringen:
78 (NY) Rådgivning, bevilges med ....................................................................... 4 000 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,
nedsettes med ....................................................................................................
1 800 000
fra kr 983 109 000 til kr 981 309 000
231 Barnehager:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
forhøyes med .....................................................................................................
9 000 000
fra kr 71 301 000 til kr 80 301 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter:
74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ........................................................ 15 000 000
fra kr 62 493 000 til kr 77 493 000
324 Teater­ og operaformål:
71 Region­/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med .................................................. 2 000 000
fra kr 233 013 000 til kr 235 013 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
76 Ibsenpris m.m., forhøyes med ........................................................................... 3 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000

2007
3794 15. juni -- Voteringer
Forslag nr. 56 lyder:
«Kap. 5511 post 70 Tollinntekter
Finansdepartementet gis fullmakt til å innvilge full
tollfrihet og kvotefri markedsadgang fra 1. juli 2007
for varer fra Elfenbenskysten, Ghana, Kenya, Kame­
run, Republikken Kongo, Zimbabwe, Nicaragua,
Moldova, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Mon­
golia, Nord­Korea, Papua­Ny­Guinea, India, Pakistan,
Vitenam og Nigeria.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres det følgende endring i Stor­
tingets vedtak av 28. november 2006 om arbeidsgiver­
avgift:
§ 1 ny bokstav n skal lyde:
n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjø­
relse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenestefor­
hold som arbeidsgiver plikter å innberette for ar­
beidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godt­
gjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgen­
de satser:
sone V: 0 pst.
sone IV: 2,55 pst.
sone IVa: 3,95 pst.
sone III: 3,2 pst.
sone II: 5,3 pst.
sone Ia: 7,05 pst.
sone I: 7,05 pst.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gjøre
forsøksordningen med å overføre kollektivmidlene di­
rekte til storbyene, til en permanent ordning.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 82 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.57.14)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 54, fra
Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 80
stemmer mot og 21 stemmer for forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti.
(Voteringsutskrift kl. 16.57.32)
Presidenten: Presidenten rakk ikke å trykke på knap­
pen. Jeg skulle stemt imot.
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet:
21 Spesielle driftsutgifter, sosialtjenesten, forhøyes med ...................................... 18 000 000
fra kr 33 200 000 til kr 51 200 000
1429 Riksantikvaren:
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ....................................
10 000 000
fra kr 150 030 000 til kr 160 030 000
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ....................................... 17 000 000
fra kr 109 840 000 til kr 92 840 000
2445 Statsbygg:
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ........................................ 5 000 000
fra kr 72 971 000 til kr 77 971 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med ............................................................................................ 25 000 000
fra kr 1 664 000 000 til kr 1 639 000 000
5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets forvaltning
85 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 1 268 700 000
fra kr 12 472 900 000 til kr 13 741 600 000
5700 Folketrygdens inntekter:
72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med .................................................................... 33 000 000
fra kr 103 179 000 000 til kr 103 146 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med ........... 500 000
fra kr 128 072 000 til kr 128 572 000»

15. juni -- Voteringer 3795
2007
Da blir resultatet at 21 stemte for og 81 stemte imot
forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti -- og dermed er
forslaget forkastet.
Det voteres over forslagene nr. 35--53, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 35 lyder:
Kap. Post Formål Kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 53 200 000
fra kr 983 109 000 til kr 1 036 309 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, forhøyes med .......................... 23 359 000
fra kr 1 305 369 000 til kr 1 328 728 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 17 000 000
fra kr 2 085 258 000 til kr 2 102 258 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .......................... 183 000 000
fra kr 7 051 083 000 til kr 7 234 083 000
441 Oslo politidistrikt:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .......................... 79 600 000
fra kr 1 457 106 000 til kr 1 536 706 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 3 000 000
fra kr 105 794 000 til kr 108 794 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 10 000 000
fra kr 626 591 000 til kr 636 591 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................. 15 000 000
fra kr 121 225 000 til kr 136 225 000
571 Rammetilskudd til kommuner
65 (NY) Styrking av eldreomsorgen, bevilges med ................................................. 1 000 000 000
690 Utlendingsdirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ....................................... 13 000 000
fra kr 777 400 000 til kr 790 400 000
45 (NY) Større utstyrsanskaffelser, bevilges med ................................................... 40 000 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................ 50 800 000
fra kr 351 698 000 til kr 402 498 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, forhøyes med ............................................. 99 200 000
fra kr 50 650 000 til kr 149 850 000
71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med .................. 100 000 000
fra kr 78 138 000 til kr 178 138 000
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ................................. 251 000 000
fra kr 18 626 980 000 til kr 18 877 980 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ................................. 140 000 000
fra kr 10 381 201 000 til kr 10 521 201 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ............................... 131 000 000
fra kr 9 800 489 000 til kr 9 931 489 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ................... 95 000 000
fra kr 7 293 805 000 til kr 7 388 805 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .............................. 83 000 000
fra kr 6 349 885 000 til kr 6 432 885 000

2007
3796 15. juni -- Voteringer
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med .......... 102 000 000
fra kr 1 869 206 000 til kr 1 971 206 000
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under
post 1, forhøyes med ............................................................................................ 59 000 000
fra kr 44 700 000 til kr 103 700 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ................. 140 000 000
fra kr 6 770 400 000 til kr 6 910 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med ............................... 655 200 000
fra kr 4 696 700 000 til kr 5 351 900 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60,
forhøyes med ....................................................................................................... 50 000 000
fra kr 321 000 000 til kr 371 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med .......................................................................................... 53 000 000
fra kr 1 464 400 000 til kr 1 517 400 000
1350 Jernbaneverket
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23,
forhøyes med ....................................................................................................... 135 000 000
fra kr 2 219 600 000 til kr 2 354 600 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 24 000 000
fra kr 72 979 000 til kr 96 979 000
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ......................................... 20 000 000
fra kr 109 840 000 til kr 89 840 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .......................................... 1 000 000
fra kr 15 316 000 til kr 16 316 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ........................ 43 100 000
fra kr 1 407 400 000 til kr 1 364 300 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
24 Driftsresultat, forhøyes med ................................................................................ 48 000 000
fra kr ­728 000 000 til kr ­680 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med ............................................ 102 000 000
fra kr 999 532 000 til kr 1 101 532 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ........... 27 000 000
fra kr 7 827 348 000 til kr 7 800 348 000
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ......................................... 590 000 000
fra kr 720 000 000 til kr 130 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, forhøyes med .............................. 8 700 000
fra kr 110 000 000 til kr 118 700 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål, forhøyes med ................................... 4 500 000
fra kr 95 000 000 til kr 99 500 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med .................................................................................. 472 000 000
fra kr 7 830 000 000 til kr 7 358 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3797
2007
Forslag nr. 36 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 28. november 2006 om engangsavgift
på motorvogner for budsjetterminen 2007 (kap. 5536
post 71):
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som driv­
stoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 2 på 50 000 kro­
ner. Med etanol menes i denne sammenheng konsen­
trasjoner på minst 85 pst. etanol.
§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak 28. november 2006 om avgift på utslipp av
NO x for budsjetterminen 2007 (kap. 5549 post 70):
Vedtaket oppheves.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
merverdiavgiftsfritak på partikkelfiltre som ettermonte­
res i dieselbiler. Man ønsker utredet både miljøeffekter
ved økt installasjon av slike filtre, samt kostnader/ pro­
veny­effekt av å fjerne merverdiavgift på disse filtrene.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igangsette
arbeidet med å skifte ut dagens voldsalarmer med mer
moderne alarmer som virker bedre og baserer seg på
flere teknologier når det gjelder søk og posisjonering.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å umiddelbart avvikle
ordningen med fremskutt prøveløslatelse.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med
avgiftsfritak for politiets tjenestekjøretøy med virk­
ning fra 1. januar 2008.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovendringsforslag, slik at man får hensiktsmessige
sanksjonsmidler mot personer som begår kriminelle
handlinger men som er for friske til å sitte i lukkete in­
stitusjoner og for syke til å settes i fengsel.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at atorvastatin
forblir på Blåreseptforskriften § 9.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp diabetesplan
og nasjonal strategi for bekjempelse av KOLS med til­
strekkelige midler og fremme forslag om dette i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2008.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen
der forskningsavgiften på sjømat fortsatt i sin helhet
skal gå til Fiskeri­ og Havbruksnæringens forsknings­
fond.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfis­
ke.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennom­
gang av regelverket i tilknytning til omleggingen av
gebyrreglene for Skipskontrollen slik at uheldige kon­
sekvenser kan rettes opp.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2007 opp­
datere sin liste med tilgjengelig informasjon om trålere
som har fisket ulovlig i Barentshavet fra 2005.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve den kongelige
resolusjonen av 19. april 2002 som fastsetter at forbu­
det mot kastrasjon av hanngris skal gjelde fra 1. januar
2009.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenes muli­
ge utvidede ansvar for veinettet, utrede ulike alternativ
for en låneordning med rentekompensasjon for å redu­
sere etterslep i vedlikehold av fylkesvegene.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
hvordan klassifisering og periodisk godkjenning av
vegnettet i Norge kan påvirke ulykkesfrekvenser og al­
vorlighetsgrad av ulykker.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak
om samordning av nye kollektivtiltak i de største byene
med utvikling av nærtrafikk med jernbane og for å sik­
re utbygging av modale transportknutepunkt.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen
sak om riksvegferjesambandene som omfatter endring/
utvidelse av kriteriene for klassifisering, samt omdis­
ponering av ferjemateriell på basis av endring i vegnett
og drift av nye ferger.»
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med ................................................................................... 310 000 000
fra kr 134 118 000 000 til kr 133 808 000 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift på motorvogner mv., nedsettes med ........................................... 200 000 000
fra kr 19 030 000 000 til kr 18 830 000 000
5549 Avgift på utslipp av NO x
70 Avgift på utslipp av NO x , nedsettes med ............................................................ 134 000 000
fra kr 845 000 000 til kr 711 000 000»
Kap. Post Formål Kroner

2007
3798 15. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.58.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 105, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre det såkal­
te kommuneinitiativet i forbindelse med vernet av Tril­
lemarka og legge frem sak om finansieringen av dette
senest i Nasjonalbudsjettet for 2008.»
Høyre har varslet at de vil støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 35
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.58.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25--34,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 25 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Forslag nr. 26 lyder:
«Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak 28. november 2006 om engangsavgift
på motorvogner mv. for budsjetterminen 2007:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som driv­
stoff gjøres et fradrag i avgiften etter § 1 på 30 000 kro­
ner. Med etanol menes i denne sammenheng konsen­
trasjoner på minst 85 pst. etanol.
§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en avdragsord­
ning for betaling av arveavgift ved arv eller gave fra
foreldre til barn av overdragers faste boligeiendom. De
samme regler skal gjelde for fritidseiendommer. Av­
dragsordningen skal løpe over 10 år uten renter lik ek­
sisterende ordning for generasjonsskifter i familiebe­
drifter, og det skal i tillegg være en viss fleksibilitet
med hensyn til fremdriften i nedbetalingen. Ordningen
forutsettes å bli gjort gjeldende fra 1. juli 2007.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA en
økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN­ordningen
med 25 pst., jf. skatteloven § 16­40 annet ledd bokstav
a og b, og fremme lovforslag om en slik endring når det
foreligger godkjennelse fra ESA. Det forutsettes at
lovendring gjennomføres med virkning for hele inn­
tektsåret 2007.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2008 drøfte og utrede en modell for fritak av formues­
skatt på næringsformue (arbeidende kapital).»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påby partikkelfilter i
alle nye dieselbiler fra 1. januar 2008, og komme tilba­
ke til Stortinget med nødvendige forslag til vedtak i
forbindelse med statsbudsjettet for 2008.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med for­
slag til statsbudsjettet for 2008 å foreta en ny vurdering
av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som fra
2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapit­
let, hvor en tar hensyn til vekst i produksjon og andre
endringer i forhold til utgangspunktet i 2004.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre folketrygdloven slik at selvstendig næringsdri­
vende får 100 pst. dekning av sykepenger under svan­
gerskap, svangerskapspenger, fødsels­ og adopsjons­
penger, omsorgspenger fra første dag og pleie­ og opp­
læringspenger.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en
forpliktende plan etter modell av opptrappingsplanen
for psykisk helse 1998­2008, for å sikre verdig eldre­
omsorg med fokus på innhold og kvalitet.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen
for fjernvarmeanleggene, og fremme forslag i stats­
budsjettet 2008 om å inkludere infrastruktur og kon­
verteringsutstyr i bygg i tilskuddsordningen for forny­
bar energi.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 74 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.58.59)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra
Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 fremme forslag om en tilskudds­
Kap. Post Formål Kroner
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................ 85 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 320 000 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift på motorvogner mv., nedsettes med ............................................... 110 000 000
fra kr 19 030 000 000 til kr 18 920 000 000»

15. juni -- Voteringer 3799
2007
ordning som sikrer lønnstilskudd for tannleger som tar
spesialistutdannelse.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 75
mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.59.16)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22 og 23,
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere en til­
skuddsordning til dekning av driftskostnadene for ut­
danning av et begrenset antall trafikkflygere ved ut­
danningsinstitusjoner som har et slikt studietilbud ak­
kreditert av NOKUT. 4,5 mill. kroner som er bevilget
til NAC i 2007, omdisponeres slik at disse midlene kan
brukes til et slikt formål.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at ordningen med ventelønn for nye tilfel­
ler kan avvikles med virkning fra 1. juli 2007.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti ble med 74 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.59.42)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17--21,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 17 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 sørge for at det blir etablert et
grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i
Oslo.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 legge frem en sak om praktiserin­
gen av båndlegging og innløsning av eiendom knyttet
til planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare
rettigheter for eiendomsbesittere og hvilke tidsfrister
og prosedyrer som må innføres for å unngå at enkelt­
mennesker må bære urimelige byrder på statens vegne
når prosjekter trekker ut i tid.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen koordinere og legge
frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikker­
hetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernba­
neverkets gjennomføring av Gevingåstunnelen og pla­
nene om jernbaneterminal i Malvik slik at disse kan
gjennomføres fra 2008, om nødvendig med statlig for­
skuttering.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en statlig garanti for
finansieringen av et separasjonsanlegg i tilknytning til
et gassrør til Grenland i forbindelse med statsbudsjettet
for 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.59.59)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--16,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 14 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte­
ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei­
de nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin­
sippet senest i statsbudsjettet for 2008.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest under fremleg­
gelsen av statsbudsjettet for 2008 legge frem en plan
for det videre arbeidet med bevaring av vernede fartøy­
er.»
Kap. Post Formål Kroner
225 Tiltak i grunnopplæringen
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, forhøyes med .... 1 000 000
fra kr 7 988 000 til kr 8 988 000»
Kap. Post Formål Kroner
153 Bistand til Latin­Amerika
78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, nedsettes med ..................... 15 000 000
fra kr 246 500 000 til kr 231 500 000
164 Fred, forsoning og demokrati
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, forhøyes med ......................... 10 000 000
fra kr 293 750 000 til kr 303 750 000»

2007
3800 15. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble med 61 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.00.17)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og
13, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 12 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­
sjett for 2008, gi en detaljert redegjørelse for hvordan
de avsatte midlene til helse­ og rehabiliteringstjenester
for sykemeldte konkret er brukt, for hvor mange syke­
meldte som har fått behandling innenfor bevilgningen,
for hvor mange av de behandlede som er kommet til­
bake i jobb, for i hvilken grad private behandlingsinsti­
tusjoner er blitt benyttet og for i hvilken grad det er
bygd opp nye behandlingstilbud innenfor de statlige
helseforetakene.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.00.33)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--11,
nr. 103 og nr. 106, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fjerne avgiften på
etanol i biodrivstoff fra 2008.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Skole­
skipet Gann, berørte myndigheter og næringen å finne
fram til en framtidig finansieringsløsning som kan sik­
re drift og utvikling for den videregående sjøaspirant­
skolen og legge dette fram i forslaget til statsbudsjett
for 2008.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra å foreta
endringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før den
endelige diskusjon om fondet er foretatt i forbindelse
med behandlingen av den kommende saken om forhol­
det mellom stat og kirke.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i for­
slag til statsbudsjett for 2008, fremlegge en plan for og
foreslå nødvendige tiltak for å avvikle saksrestansene i
Borgarting Lagmannsrett.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i for­
slag til statsbudsjett for 2008, fremlegge en plan for
oppretting av minst ett Barnas Hus i hver helseregion.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber på nytt Regjeringen komme tilbake
til Stortinget, senest i statsbudsjettet for 2008, med en
konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i
Indre Salten/Fauske.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at private til­
bydere av helsetjenester blir invitert til å delta i anbud­
sprosessen når det gjelder kjøp av helsetjenester rela­
tert til IA­avtalen.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak
som omhandler hvordan man kan sikre at flere funk­
sjonshemmede kan inkluderes i arbeidslivet.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbin­
delse med utbyggingen av dobbeltsporet på Nord­ Jæ­
ren blir lagt teknisk til rette for utbygging av bybane.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats­
budsjettet for 2008 med en plan for en ny hurtigferge i
Tau­ sambandet.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
bedre støttesystem for produksjon av fornybar energi
som kan utløse ny produksjon.»
Forslag nr. 103 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2008 med virkning fra
1. januar 2008 foreslå hevede avskrivningssatser for
maskiner fra 20 pst. til 25 pst.»
Forslag nr. 106 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp statsminister
Jens Stoltenberg sitt løfte til landsmøtet i Norsk Pen­
sjonistforbund om så fort som mulig å fjerne avkortin­
gen i pensjon for 67­70­åringer som arbeider. Det for­
utsettes at forslaget får virkning fra 1. januar 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 17.01.08)
Presidenten: Vi har nå votert over alle mindretalls­
forslagene, og det gjenstår ett forslag utover innstillingens
Kap. Post Formål Kroner
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med ........................... 500 000
fra kr 19 250 000 til kr 18 750 000»

15. juni -- Voteringer 3801
2007
forslag til vedtak. Det er forslag nr. 104 fra finanskomite­
en, og det kommer presidenten tilbake til.
Når vi nå skal votere over innstillingens forslag til ved­
tak, er partiene, i tråd med det som er praksis ved behand­
ling av revidert nasjonalbudsjett, innstilt på å avstå fra den
stemmegivning de normalt ville foreta ved den endelige
voteringen. Dette er for å slippe en tidkrevende og til dels
komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­
ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis,
skal dette ikke bli brukt mot noe parti ved en senere an­
ledning. Skutt blir den som gjør det! (Munterhet i salen)
Før vi voterer over innstillingens forslag til vedtak, vil
presidenten ta opp forslag nr. 104, fra finanskomiteen.
Bakgrunnen for dette forslaget er nødvendige justerin­
ger som følge av vedtak Stortinget har gjort vedrørende
inneværende års budsjett etter at finanskomiteen avgav
sin innstilling, og som det følgelig ikke er tatt hensyn til i
de aktuelle kapitler og poster i det foreliggende forslag til
vedtak. Forslaget lyder:
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
«1720 Felles ledelse og kommandoapparat:
1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................. 86 906 000
fra kr 2 117 479 000 til kr 2 030 573 000
Kap. Post Formål Kroner
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................... 3 705 000
fra kr 2 060 744 000 til kr 2 064 449 000
Kap. Post Formål Kroner
1731 Hæren:
1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................. 40 796 000
fra kr 3 788 500 000 til kr 3 747 704 000
Kap. Post Formål Kroner
1732 Sjøforsvaret:
1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................. 31 879 000
fra kr 2 694 756 000 til kr 2 662 877 000
Kap. Post Formål Kroner
1733 Luftforsvaret:
1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................. 37 132 000
fra kr 3 393 277 000 til kr 3 356 145 000
Kap. Post Formål Kroner
1734 Heimevernet:
1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................. 12 942 000
fra kr 1 066 183 000 til kr 1 053 241 000
Kap. Post Formål Kroner
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................... 129 296 000
fra kr 2 480 153 000 til kr 2 609 449 000

2007
3802 15. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslaget fra finanskomiteen ble enstemmig bifalt.
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
1790 Kystvakten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................... 7 694 000
fra kr 817 033 000 til kr 824 727 000»
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
20 Statsministerens kontor:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 950 000
fra kr 65 300 000 til kr 66 250 000
21 Statsrådet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 4 610 000
fra kr 115 125 000 til kr 119 735 000
61 Høyesterett:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 075 000
fra kr 59 700 000 til kr 60 775 000
100 Utenriksdepartementet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 19 200 000
fra kr 1 452 902 000 til kr 1 472 102 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................... 22 000 000
fra kr 4 387 000 til kr 26 387 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner:
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, f o r h ø y e s med ............................ 30 000 000
fra kr 926 490 000 til kr 956 490 000
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 225 000 000
fra kr 625 000 000 til kr 400 000 000
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres,
n e d s e t t e s med ...............................................................................................
215 000 000
fra kr 625 000 000 til kr 410 000 000
74 (NY) Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania,
kan overføres, b e v i l g e s med .........................................................................
6 000 000
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 23 000 000
fra kr 795 177 000 til kr 818 177 000
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 4 000 000
fra kr 162 420 000 til kr 158 420 000
150 Bistand til Afrika:
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, n e d s e t t e s med ....................... 15 400 000
fra kr 1 412 000 000 til kr 1 396 600 000
153 Bistand til Latin­Amerika:
78 Regionbevilgning for Latin­Amerika, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 5 000 000
fra kr 246 500 000 til kr 241 500 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 3 000 000
fra kr 2 125 434 000 til kr 2 122 434 000
164 Fred, forsoning og demokrati:

15. juni -- Voteringer 3803
2007
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med .............. 3 000 000
fra kr 760 900 000 til kr 757 900 000
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 16 000 000
fra kr 135 000 000 til kr 151 000 000
166 Tilskudd til ymse tiltak:
70 Ymse tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................................ 600 000
fra kr 3 265 000 til kr 3 865 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 15 673 000
fra kr 430 853 000 til kr 446 526 000
170 FN­organisasjoner mv.:
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 12 000 000
fra kr 1 496 200 000 til kr 1 484 200 000
78 Bidrag andre FN­organisasjoner mv., kan overføres,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 4 100 000
fra kr 150 220 000 til kr 154 320 000
81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 2 000 000
fra kr 88 000 000 til kr 86 000 000
171 Multilaterale finansinstitusjoner:
70 Verdensbanken, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................. 3 900 000
fra kr 730 000 000 til kr 726 100 000
71 Regionale banker og fond, kan overføres, f o r h ø y e s med .............................. 5 600 000
fra kr 627 300 000 til kr 632 900 000
172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak:
70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging,
kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................................................ 4 000 000
fra kr 370 000 000 til kr 366 000 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 100 000
fra kr 110 869 000 til kr 110 969 000
225 Tiltak i grunnopplæringen:
68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen, f o r h ø y e s med ........................... 1 000 000
fra kr 160 860 000 til kr 161 860 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 19 600 000
fra kr 344 287 000 til kr 324 687 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 25 200 000
fra kr 983 109 000 til kr 1 008 309 000
228 Tilskudd til frittstående skoler mv.:
70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............. 3 900 000
fra kr 2 212 062 000 til kr 2 215 962 000
230 Kompetansesentre for spesialundervisning:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 923 000
fra kr 570 532 000 til kr 569 609 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 923 000
fra kr 45 736 000 til kr 46 659 000
231 Barnehager:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 4 000 000
fra kr 71 301 000 til kr 75 301 000
Kap. Post Formål Kroner

Trykt 11/7 2007
2007
3804 15. juni -- Voteringer
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............... 226 000 000
fra kr 13 692 105 000 til kr 13 918 105 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................ 10 000 000
fra kr 255 000 000 til kr 265 000 000
65 Skjønnsmidler til barnehager, f o r h ø y e s med ................................................ 133 500 000
fra kr 3 081 331 000 til kr 3 214 831 000
252 EUs handlingsprogram for livslang læring:
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................................ 2 838 000
fra kr 141 652 000 til kr 144 490 000
253 Folkehøyskoler:
70 Tilskudd til folkehøyskoler, n e d s e t t e s med ................................................. 4 000 000
fra kr 568 516 000 til kr 564 516 000
271 Universiteter:
50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h ø y e s med ................................. 1 350 000
fra kr 5 796 978 000 til kr 5 798 328 000
52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, n e d s e t t e s med ...................... 3 132 000
fra kr 2 497 631 000 til kr 2 494 499 000
272 Vitenskapelige høyskoler:
52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med .... 619 000
fra kr 138 096 000 til kr 138 715 000
72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ..... 163 000
fra kr 14 376 000 til kr 14 539 000
275 Høyskoler:
52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler, f o r h ø y e s med ............................ 1 960 000
fra kr 269 818 000 til kr 271 778 000
72 Forskningsfinansiering private høyskoler, f o r h ø y e s med ............................. 390 000
fra kr 35 558 000 til kr 35 948 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler:
51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, f o r h ø y e s med ............. 1 800 000
fra kr 36 897 000 til kr 38 697 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak:
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h ø y e s med ..................... 12 681 000
fra kr 131 991 000 til kr 144 672 000
73 EUs rammeprogram for forskning, f o r h ø y e s med ........................................ 13 664 000
fra kr 657 786 000 til kr 671 450 000
75 UNESCO, f o r h ø y e s med ............................................................................... 2 200 000
fra kr 13 782 000 til kr 15 982 000
305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet:
70 (NY) Tiltak mot pengespillproblemer, kan overføres, b e v i l g e s med ........... 12 100 000
315 Frivillighetsformål:
71 Tilskudd til frivillighetssentraler, f o r h ø y e s med ........................................... 900 000
fra kr 74 475 000 til kr 75 375 000
320 Allmenne kulturformål:
79 Til disposisjon, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 400 000
fra kr 13 300 000 til kr 11 900 000
321 Kunstnerformål:
74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................ 200 000
fra kr 90 944 000 til kr 90 744 000
324 Teater­ og operaformål:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 6 820 000
fra kr 97 746 000 til kr 104 566 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 651 000
fra kr 61 278 000 til kr 62 929 000
Kap. Post Formål Kroner

3805
15. juni -- Voteringer
S 2006--2007
2007
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 14 263 000
fra kr 5 737 000 til kr 20 000 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 348 000
fra kr 331 136 000 til kr 332 484 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål:
78 Ymse faste tiltak, f o r h ø y e s med .................................................................... 500 000
fra kr 38 399 000 til kr 38 899 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, f o r h ø y e s med .................... 17 359 000
fra kr 1 305 369 000 til kr 1 322 728 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 5 000 000
fra kr 36 831 000 til kr 41 831 000
412 Tinglysingsprosjektet:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, f o r h ø y e s med .................... 18 650 000
fra kr 124 357 000 til kr 143 007 000
414 Forliksråd og andre domsutgifter:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 5 000 000
fra kr 97 280 000 til kr 102 280 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................... 15 000 000
fra kr 52 679 000 til kr 37 679 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 2 085 258 000 til kr 2 082 258 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ...... 2 000 000
fra kr 74 859 000 til kr 76 859 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 15 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 27 000 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 3 000 000
fra kr 152 172 000 til kr 155 172 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med .................... 61 000 000
fra kr 7 051 083 000 til kr 7 112 083 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................... 10 000 000
fra kr 100 603 000 til kr 90 603 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 2 000 000
fra kr 7 960 000 til kr 5 960 000
441 Oslo politidistrikt:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, f o r h ø y e s med .................... 31 600 000
fra kr 1 457 106 000 til kr 1 488 706 000
445 Den høyere påtalemyndighet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 105 794 000 til kr 106 794 000
452 Sentral krisehåndtering:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 900 000
fra kr 9 140 000 til kr 10 040 000
460 Spesialenheten for politisaker:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 24 864 000 til kr 25 864 000
461 Særskilte ulykkeskommisjoner:
1 (NY) Driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med ......................................... 9 000 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.:
Kap. Post Formål Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 251
251

2007
3806 15. juni -- Voteringer
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 15 000 000
fra kr 626 591 000 til kr 611 591 000
470 Fri rettshjelp:
70 Fri sakførsel, f o r h ø y e s med ........................................................................... 9 000 000
fra kr 390 878 000 til kr 399 878 000
71 Fritt rettsråd, n e d s e t t e s med ......................................................................... 14 000 000
fra kr 198 223 000 til kr 184 223 000
471 Statens erstatningsansvar:
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................ 15 000 000
fra kr 121 225 000 til kr 136 225 000
475 Bobehandling:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 9 000 000
fra kr 51 411 000 til kr 42 411 000
480 Svalbardbudsjettet:
50 Tilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................................ 20 000 000
fra kr 123 909 000 til kr 143 909 000
551 Regional utvikling og nyskaping:
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, f o r h ø y e s med ............. 50 000 000
fra kr 1 151 980 000 til kr 1 201 980 000
571 Rammetilskudd til kommuner:
60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................. 83 000 000
fra kr 34 382 548 000 til kr 34 465 548 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner:
60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................. 12 500 000
fra kr 12 829 455 000 til kr 12 841 955 000
580 Bostøtte:
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................... 35 000 000
fra kr 2 286 500 000 til kr 2 321 500 000
582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg:
60 Rentekompensasjon -- skoleanlegg, kan overføres, f o r h ø y e s med ............... 42 000 000
fra kr 541 000 000 til kr 583 000 000
61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres, f o r h ø y e s med .................. 6 200 000
fra kr 39 000 000 til kr 45 200 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser:
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag,
f o r h ø y e s med .................................................................................................
54 200 000
fra kr 1 474 200 000 til kr 1 528 400 000
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 000 000
fra kr 198 200 000 til kr 200 200 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.:
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 52 000 000
fra kr 129 800 000 til kr 77 800 000
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte,
kan overføres, n e d s e t t e s med .......................................................................
602 000 000
fra kr 604 000 000 til kr 2 000 000
604 NAV­reform og pensjonsreform:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45,
n e d s e t t e s med ...............................................................................................
2 000 000
fra kr 905 100 000 til kr 903 100 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes
under post 21, f o r h ø y e s med .........................................................................
90 000 000
fra kr 325 000 000 til kr 415 000 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten:
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3807
2007
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 15 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 47 000 000
70 (NY) Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte,
kan overføres, b e v i l g e s med .......................................................................... 142 000 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet:
21 Spesielle driftsutgifter, sosialtjenesten, f o r h ø y e s med .................................. 3 000 000
fra kr 33 200 000 til kr 36 200 000
62 (NY) Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres, b e v i l g e s med .................... 50 000 000
634 Arbeidsmarkedstiltak:
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ................... 4 000 000
fra kr 29 900 000 til kr 25 900 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med .................... 43 000 000
fra kr 1 432 800 000 til kr 1 389 800 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 63 000 000
fra kr 3 638 600 000 til kr 3 575 600 000
635 Ventelønn:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...................................... 80 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 325 000 000
640 Arbeidstilsynet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 5 000 000
fra kr 335 000 000 til kr 340 000 000
642 Petroleumstilsynet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 8 500 000
fra kr 144 000 000 til kr 152 500 000
648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 700 000
fra kr 12 000 000 til kr 12 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................. 700 000
fra kr 2 300 000 til kr 1 600 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:
21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold,
kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................................................ 3 800 000
fra kr 43 000 000 til kr 39 200 000
61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 103 200 000
fra kr 1 368 300 000 til kr 1 265 100 000
62 Kommunale innvandrertiltak, f o r h ø y e s med 9 800 000
fra kr 72 600 000 til kr 82 400 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn:
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................... 39 000 000
fra kr 746 000 000 til kr 707 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP):
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................... 30 000 000
fra kr 988 000 000 til kr 958 000 000
680 Sametinget:
54 Avkastning på Samefolkets fond, f o r h ø y e s med ........................................... 4 650 000
fra kr 4 700 000 til kr 9 350 000
684 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for reindrift:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 2 600 000 til kr 1 600 000
690 Utlendingsdirektoratet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 15 000 000
fra kr 498 800 000 til kr 513 800 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3808 15. juni -- Voteringer
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h ø y e s med ................................. 3 000 000
fra kr 777 400 000 til kr 780 400 000
703 Internasjonalt samarbeid:
70 (NY) Tilskudd til private/andre, kan overføres, kan nyttes under post 60,
b e v i l g e s med ................................................................................................. 15 000 000
719 Folkehelse:
74 Skolefrukt, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................... 5 900 000
fra kr 28 521 000 til kr 22 621 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................... 1 500 000
fra kr 15 770 000 til kr 17 270 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 300 000
fra kr 351 698 000 til kr 353 998 000
722 Norsk pasientskadeerstatning:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 000 000
fra kr 74 038 000 til kr 76 038 000
723 Pasientskadenemnda:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 400 000
fra kr 22 572 000 til kr 23 972 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak:
61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ................................................. 1 200 000
fra kr 149 335 000 til kr 148 135 000
71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv.,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 1 200 000
fra kr 14 190 000 til kr 15 390 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 64 993 000 til kr 65 993 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige:
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ................ 900 000
fra kr 19 250 000 til kr 18 350 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ..................................... 800 000
fra kr 50 650 000 til kr 49 850 000
728 Forsøk og utvikling mv.:
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................... 9 000 000
fra kr 39 005 000 til kr 48 005 000
729 Annen helsetjeneste:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 1 400 000
fra kr 31 521 000 til kr 30 121 000
732 Regionale helseforetak:
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 3 700 000
fra kr 7 858 000 til kr 4 158 000
79 (NY) Helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte,
kan overføres, b e v i l g e s med ......................................................................... 439 000 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse:
75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 2 000 000
fra kr 1 869 206 000 til kr 1 871 206 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak:
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................... 9 000 000
fra kr 61 610 000 til kr 52 610 000
800 Barne­ og likestillingsdepartementet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 89 805 000 til kr 90 805 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3809
2007
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................... 1 000 000
fra kr 6 720 000 til kr 5 720 000
844 Kontantstøtte:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................. 75 600 000
fra kr 1 993 000 000 til kr 1 917 400 000
845 Barnetrygd:
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................................. 29 700 000
fra kr 14 351 300 000 til kr 14 381 000 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.:
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................................. 1 000 000
fra kr 14 050 000 til kr 15 050 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22, f o r h ø y e s med ................................. 240 200 000
fra kr 2 315 068 000 til kr 2 555 268 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 20 000 000
fra kr 59 312 000 til kr 39 312 000
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 7 700 000
fra kr 24 000 000 til kr 16 300 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 400 000
fra kr 147 600 000 til kr 148 000 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger, n e d s e t t e s med ......................................... 400 000
fra kr 3 100 000 til kr 2 700 000
74 (NY) Tilskudd til avskrivning av aksjekapital i Norsk Garantiinstitutt
for skip og borerigger AS, b e v i l g e s med ....................................................... 1 000 000
904 Brønnøysundregistrene:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 6 000 000
fra kr 194 600 000 til kr 200 600 000
905 Norges geologiske undersøkelse:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 5 000 000
fra kr 115 000 000 til kr 120 000 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk:
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 150 000 000
fra kr 1 330 000 000 til kr 1 480 000 000
920 Norges forskningsråd:
50 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................... 10 000 000
fra kr 1 081 000 000 til kr 1 071 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:
70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................................................... 25 000 000
fra kr 27 500 000 til kr 52 500 000
938 Omstillingstiltak:
60 (NY) Næringsstimulerende tiltak for Skjånes i Gamvik kommune,
b e v i l g e s med ..................................................................................................
5 000 000
951 Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S:
90 (NY) Ansvarlig lån, b e v i l g e s med ................................................................. 250 000 000
954 Sydvaranger ASA:
70 (NY) Tilskudd til pensjoner for tidligere Sydvaranger­ansatte,
b e v i l g e s med .................................................................................................. 5 500 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet:
21 (NY) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med ........................... 12 000 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner:
Kap. Post Formål Kroner

2007
3810 15. juni -- Voteringer
70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................................................... 970 000
fra kr 8 060 000 til kr 9 030 000
1020 Havforskningsinstituttet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 9 000 000
fra kr 250 600 000 til kr 259 600 000
1021 Drift av forskningsfartøyene:
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ...... 5 000 000
fra kr 6 000 000 til kr 11 000 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU:
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ......................... 970 000
fra kr 30 850 000 til kr 29 880 000
72 Tilskudd NOFIMA, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................................ 3 000 000
fra kr 2 000 000 til kr 5 000 000
73 (NY) Tilskudd til egenkapital NOFIMA, b e v i l g e s med ............................... 13 700 000
91 (NY) Lån til NOFIMA, b e v i l g e s med ........................................................... 26 000 000
1062 Kystverket:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h ø y e s med ................................ 15 000 000
fra kr 888 500 000 til kr 903 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes
under post 1, f o r h ø y e s med ........................................................................... 29 000 000
fra kr 44 700 000 til kr 73 700 000
1070 Samfunnet Jan Mayen:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 500 000
fra kr 28 200 000 til kr 28 700 000
45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
b e v i l g e s med ................................................................................................. 8 000 000
1100 Landbruks­ og matdepartementet:
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50, f o r h ø y e s med ............................... 1 800 000
fra kr 5 214 000 til kr 7 014 000
1115 Mattilsynet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 5 000 000
fra kr 1 060 167 000 til kr 1 055 167 000
22 (NY) Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser,
b e v i l g e s med ................................................................................................. 20 000 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer:
70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres, f o r h ø y e s med ................ 1 000 000
fra kr 15 170 000 til kr 16 170 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket:
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 1 000 000
fra kr 38 674 000 til kr 37 674 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser:
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1310 post 70, f o r h ø y e s med ................................................................. 7 000 000
fra kr 17 200 000 til kr 24 200 000
1320 Statens vegvesen:
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, f o r h ø y e s med ........... 55 000 000
fra kr 6 770 400 000 til kr 6 825 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31, post 33, post 60 og post 72, f o r h ø y e s med ...................................... 305 200 000
fra kr 4 696 700 000 til kr 5 001 900 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3811
2007
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, f o r h ø y e s med ............................................................................... 20 000 000
fra kr 1 464 400 000 til kr 1 484 400 000
1322 Svinesundforbindelsen AS:
92 (NY) Opptreksrenter, overslagsbevilgning, b e v i l g e s med ............................ 680 000
1330 Særskilte transporttiltak:
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, f o r h ø y e s med .................................. 55 000 000
fra kr 157 200 000 til kr 212 200 000
1350 Jernbaneverket:
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 15 000 000
fra kr 2 219 600 000 til kr 2 234 600 000
1351 Persontransport med tog:
70 Kjøp av persontransport med tog, f o r h ø y e s med ........................................... 4 000 000
fra kr 1 598 500 000 til kr 1 602 500 000
1400 Miljøverndepartementet:
73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................... 2 000 000
fra kr 27 000 000 til kr 29 000 000
81 Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres,
kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ...................................................... 2 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 11 000 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking:
21 Miljøovervåking og miljødata, f o r h ø y e s med ............................................... 6 000 000
fra kr 106 028 000 til kr 112 028 000
1426 Statens naturoppsyn:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 000 000
fra kr 71 854 000 til kr 73 854 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning:
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 21 000 000
fra kr 72 979 000 til kr 93 979 000
73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen,
kan overføres, f o r h ø y e s med ......................................................................... 2 000 000
fra kr 44 000 000 til kr 46 000 000
76 Tilskudd til informasjons­ og kompetansesentre, kan overføres,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 9 500 000
fra kr 5 000 000 til kr 14 500 000
80 (NY) Tilskudd til Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø,
b e v i l g e s med .................................................................................................. 900 000
1441 Statens forurensningstilsyn:
39 Oppryddingstiltak, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................................... 2 000 000
fra kr 87 080 000 til kr 89 080 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk:
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................ 200 000
fra kr 357 135 000 til kr 357 335 000
1471 Norsk Polarinstitutt:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 800 000
fra kr 104 015 000 til kr 104 815 000
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 2 000 000
fra kr 154 114 000 til kr 152 114 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................... 3 000 000
fra kr 109 840 000 til kr 112 840 000
1508 Spesielle IT­tiltak:
Kap. Post Formål Kroner

2007
3812 15. juni -- Voteringer
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................ 5 000 000
fra kr 30 899 000 til kr 35 899 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 100 000 000
fra kr 121 647 000 til kr 221 647 000
1522 Departementenes Servicesenter:
22 Fellesutgifter for R­kvartalet, n e d s e t t e s med ............................................... 900 000
fra kr 74 839 000 til kr 73 939 000
1523 Interimorganisasjon for nytt forvaltningsorgan:
1 (NY) Driftsutgifter, b e v i l g e s med ................................................................. 33 600 000
1541 Pensjoner av statskassen:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ....................................... 2 500 000
fra kr 21 871 000 til kr 24 371 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ....................................... 93 000 000
fra kr 7 958 285 000 til kr 8 051 285 000
22 (NY) Sluttoppgjør Posten Norge AS, overslagsbevilgning,
b e v i l g e s med ................................................................................................. 280 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 1 000 000
fra kr 88 549 000 til kr 89 549 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 5 000 000
fra kr 819 000 000 til kr 814 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 1 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 9 000 000
1544 Boliglån for statsansatte:
90 Lån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................................... 1 000 000 000
fra kr 1 900 000 000 til kr 2 900 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 21 800 000
fra kr 98 421 000 til kr 76 621 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen:
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................. 57 100 000
fra kr 1 407 400 000 til kr 1 350 300 000
1600 Finansdepartementet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 2 200 000
fra kr 246 800 000 til kr 244 600 000
1602 Kredittilsynet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 9 800 000
fra kr 184 800 000 til kr 194 600 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 3 000 000
fra kr 1 081 500 000 til kr 1 084 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 9 500 000
fra kr 96 600 000 til kr 106 100 000
1618 Skatteetaten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 132 000 000
fra kr 3 422 500 000 til kr 3 554 500 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................................... 57 600 000
fra kr 227 000 000 til kr 169 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 100 000 000
fra kr 164 000 000 til kr 64 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3813
2007
1620 Statistisk sentralbyrå:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 3 300 000
fra kr 393 300 000 til kr 396 600 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift:
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning,
overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............................................................. 200 000 000
fra kr 9 700 000 000 til kr 9 900 000 000
1638 Kjøp av klimakvoter:
1 (NY) Driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med ......................................... 6 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning:
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 6 374 000 000
fra kr 36 020 100 000 til kr 29 646 100 000
1700 Forsvarsdepartementet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 2 000 000
fra kr 321 278 000 til kr 319 278 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg:
24 Driftsresultat, j u s t e r e s med ............................................................................ 338 000 000
fra kr ­728 000 000 til kr ­390 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................................... 502 000 000
fra kr 999 532 000 til kr 1 501 532 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 13 000 000
fra kr 367 603 000 til kr 380 603 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres,
n e d s e t t e s med .............................................................................................. 33 000 000
fra kr 150 000 000 til kr 117 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 86 906 000
fra kr 2 117 386 000 til kr 2 030 480 000
50 Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres, f o r h ø y e s med .............. 67 400 000
fra kr 170 000 000 til kr 237 400 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 3 705 000
fra kr 2 060 291 000 til kr 2 063 996 000
1731 Hæren:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 40 796 000
fra kr 3 784 037 000 til kr 3 743 241 000
1732 Sjøforsvaret:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 31 879 000
fra kr 2 693 410 000 til kr 2 661 531 000
1733 Luftforsvaret:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 37 132 000
fra kr 3 392 486 000 til kr 3 355 354 000
1734 Heimevernet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 12 942 000
fra kr 1 064 891 000 til kr 1 051 949 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 129 296 000
fra kr 2 478 362 000 til kr 2 607 658 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg:
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45, n e d s e t t e s med .............. 33 500 000
fra kr 834 877 000 til kr 801 377 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel,
kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................................................ 50 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 60 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3814 15. juni -- Voteringer
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 717 000 000
fra kr 7 827 348 000 til kr 7 110 348 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel,
kan overføres, n e d s e t t e s med ....................................................................... 100 000 000
fra kr 260 000 000 til kr 160 000 000
1790 Kystvakten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 7 694 000
fra kr 816 689 000 til kr 824 383 000
1791 Redningshelikoptertjenesten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 7 000 000
fra kr 37 800 000 til kr 44 800 000
1792 Norske styrker i utlandet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 281 000 000
fra kr 709 580 000 til kr 990 580 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 15 060 000
fra kr 207 879 000 til kr 222 939 000
1800 Olje­ og energidepartementet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................... 7 000 000
fra kr 30 100 000 til kr 37 100 000
1810 Oljedirektoratet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 4 100 000
fra kr 171 200 000 til kr 167 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 200 000
fra kr 272 892 000 til kr 275 092 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, f o r h ø y e s med ................ 14 500 000
fra kr 79 000 000 til kr 93 500 000
1830 Forskning:
50 Norges forskningsråd, n e d s e t t e s med .......................................................... 3 000 000
fra kr 438 500 000 til kr 435 500 000
1833 CO 2 ­håndtering:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................. 520 000 000
fra kr 720 000 000 til kr 200 000 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 551 204 000
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 225 888 000
2410 Statens lånekasse for utdanning:
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 319 661 000
fra kr 4 529 561 000 til kr 4 209 900 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................. 115 192 000
fra kr 2 818 292 000 til kr 2 703 100 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 30 566 000
fra kr 461 066 000 til kr 430 500 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................................... 43 900 000
fra kr 1 317 000 000 til kr 1 360 900 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................... 6 180 000
fra kr 270 780 000 til kr 264 600 000
74 Tap på utlån, n e d s e t t e s med ......................................................................... 57 800 000
fra kr 504 100 000 til kr 446 300 000
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 281 000 000
fra kr 18 280 000 000 til kr 17 999 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3815
2007
2412 Den norske stats husbank:
72 Rentestøtte, f o r h ø y e s med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 20 000 000
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................. 206 000 000
fra kr 11 294 000 000 til kr 11 088 000 000
2427 Kommunalbanken AS:
90 (NY) Aksjekapital, b e v i l g e s med .................................................................. 58 800 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:
30 Investeringer, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 900 000 000
fra kr 18 300 000 000 til kr 20 200 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, n e d s e t t e s med ............... 199 000 000
fra kr 1 300 000 000 til kr 1 101 000 000
2445 Statsbygg:
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 68 600 000
fra kr 472 400 000 til kr 403 800 000
2470 Statens Pensjonskasse:
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .................................................................... ­371 281 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................................................................... 287 401 000
3 Avskrivninger ....................................................................................................... 19 183 000
4 Renter av statens kapital ....................................................................................... 252 000
5 Til investeringsformål .......................................................................................... 40 898 000
6 Til reguleringsfondet ............................................................................................ ­11 279 000
­34 826 000
2490 NVE Anlegg:
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ...................................................................................................... ­54 000 000
2 Driftsutgifter ......................................................................................................... 47 800 000
3 Avskrivninger ....................................................................................................... 5 200 000
4 Renter av statens kapital ....................................................................................... 1 000 000
0
2530 Foreldrepenger:
70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................... 115 000 000
fra kr 10 145 000 000 til kr 10 260 000 000
73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............. 25 000 000
fra kr 135 000 000 til kr 110 000 000
2541 Dagpenger:
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......................................... 2 137 000 000
fra kr 6 837 000 000 til kr 4 700 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far:
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................... 90 000 000
fra kr 2 449 000 000 til kr 2 359 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................... 30 000 000
fra kr 530 000 000 til kr 500 000 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag, n e d s e t t e s med ...................................... 50 000 000
fra kr 1 160 000 000 til kr 1 110 000 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..... 670 000 000
fra kr 25 810 000 000 til kr 25 140 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............. 75 000 000
fra kr 1 620 000 000 til kr 1 545 000 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ 20 000 000
fra kr 1 320 000 000 til kr 1 300 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3816 15. juni -- Voteringer
2652 Medisinsk rehabilitering mv.:
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....................... 250 000 000
fra kr 8 286 000 000 til kr 8 036 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring:
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................... 390 000 000
fra kr 11 144 000 000 til kr 10 754 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................ 55 000 000
fra kr 1 235 000 000 til kr 1 180 000 000
2655 Uførhet:
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ 185 000 000
fra kr 6 596 000 000 til kr 6 411 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................................ 5 000 000
fra kr 1 540 000 000 til kr 1 545 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, f o r h ø y e s med ....................... 700 000
fra kr 110 000 000 til kr 110 700 000
74 Tilskudd til biler, f o r h ø y e s med .................................................................... 60 000 000
fra kr 675 000 000 til kr 735 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, f o r h ø y e s med ............................. 161 800 000
fra kr 2 480 000 000 til kr 2 641 800 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål, f o r h ø y e s med ............................ 2 500 000
fra kr 95 000 000 til kr 97 500 000
2670 Alderdom:
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 60 000 000
fra kr 37 598 000 000 til kr 37 538 000 000
2690 Diverse utgifter:
70 Sykestønadsutgifter i utlandet, f o r h ø y e s med ............................................... 90 000 000
fra kr 145 000 000 til kr 235 000 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.:
71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med ....................................................... 14 000 000
fra kr 174 000 000 til kr 160 000 000
2751 Legemidler mv.:
70 Legemidler, n e d s e t t e s med .......................................................................... 512 000 000
fra kr 7 830 000 000 til kr 7 318 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling:
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ........................ 161 000 000
fra kr 3 562 000 000 til kr 3 401 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.:
70 Refusjon allmennlegehjelp, n e d s e t t e s med .................................................. 56 000 000
fra kr 2 517 000 000 til kr 2 461 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, n e d s e t t e s med ................... 70 000 000
fra kr 1 486 000 000 til kr 1 416 000 000
2790 Andre helsetiltak:
70 Bidrag, lokalt, f o r h ø y e s med ......................................................................... 243 600 000
fra kr 371 000 000 til kr 614 600 000
I n n t e k t e r :
3100 Utenriksdepartementet:
1 Gebyr, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 19 000 000
fra kr 38 343 000 til kr 57 343 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak:
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med .................................... 550 000
fra kr 3 445 000 til kr 3 995 000
3324 Teater­ og operaformål:
1 Inntekter ved Riksteatret, f o r h ø y e s med ....................................................... 6 820 000
fra kr 9 180 000 til kr 16 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3817
2007
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer:
1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 651 000
fra kr 849 000 til kr 2 500 000
2 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med ............................................................ 14 263 000
fra kr 5 737 000 til kr 20 000 000
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål:
1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 348 000
fra kr 4 652 000 til kr 6 000 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten:
1 Gebyrer, n e d s e t t e s med ................................................................................ 3 300 000
fra kr 470 040 000 til kr 466 740 000
4 Gebyrer -- vaktselskap, n e d s e t t e s med .......................................................... 500 000
fra kr 1 007 000 til kr 507 000
6 Gebyr -- utlendingssaker, n e d s e t t e s med ...................................................... 1 000 000
fra kr 99 800 000 til kr 98 800 000
7 Gebyr -- sivile gjøremål, n e d s e t t e s med ........................................................ 165 000 000
fra kr 640 021 000 til kr 475 021 000
3635 Ventelønn:
1 Refusjon statlig virksomhet mv., n e d s e t t e s med .......................................... 23 000 000
fra kr 121 000 000 til kr 98 000 000
3642 Petroleumstilsynet:
3 Refusjon av tilsynsutgifter, f o r h ø y e s med ..................................................... 3 500 000
fra kr 58 900 000 til kr 62 400 000
3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:
2 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med .............. 3 600 000
fra kr 32 700 000 til kr 36 300 000
3690 Utlendingsdirektoratet:
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ............................. 600 000
fra kr 281 500 000 til kr 280 900 000
3703 Internasjonalt samarbeid:
3 (NY) Refusjon fra Utenriksdepartementet, b e v i l g e s med ............................. 15 000 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet:
1 Diverse inntekter, f o r h ø y e s med .................................................................... 18 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 38 000 000
3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 40 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 55 000 000
60 Kommunale egenandeler, f o r h ø y e s med ....................................................... 67 000 000
fra kr 631 522 000 til kr 698 522 000
3900 Nærings­ og handelsdepartementet:
73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger AS,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 30 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 0
96 (NY) Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger AS, avskrivning
av aksjekapital, b e v i l g e s med ........................................................................ 1 000 000
3904 Brønnøysundregistrene:
1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 70 000 000
fra kr 410 200 000 til kr 480 200 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap:
70 (NY) Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufoss­ansatte,
b e v i l g e s med .................................................................................................. 7 800 000
96 Salg av aksjer, f o r h ø y e s med ......................................................................... 3 251 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 3 261 000 000
97 (NY) Tilbakeføring av aksjekapital, Venturefondet AS, b e v i l g e s med ........ 75 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2007
3818 15. juni -- Voteringer
4000 Fiskeri­ og kystdepartementet:
4 (NY) Refusjoner eksterne prosjekter, b e v i l g e s med ..................................... 12 000 000
4070 Samfunnet Jan Mayen:
1 (NY) Inntekter av kioskdrift, b e v i l g e s med .................................................. 500 000
4100 Landbruks­ og matdepartementet:
40 (NY) Salg av eiendom, b e v i l g e s med ........................................................... 1 800 000
4523 Interimorganisasjon for nytt forvaltningsorgan:
2 (NY) Diverse inntekter, b e v i l g e s med .......................................................... 8 000 000
4546 Yrkesskadeforsikring:
1 Premieinntekter, n e d s e t t e s med ................................................................... 30 000 000
fra kr 165 000 000 til kr 135 000 000
4547 Gruppelivsforsikring:
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ..................................................................... 4 000 000
fra kr 42 000 000 til kr 46 000 000
4634 Statens innkrevingssentral:
86 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med ............................................................. 50 000 000
fra kr 1 120 000 000 til kr 1 170 000 000
88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med ............................... 15 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 115 000 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben:
1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 29 000 000
fra kr 39 191 000 til kr 68 191 000
4800 Olje­ og energidepartementet:
2 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 700 000 000
fra kr 350 000 000 til kr 1 050 000 000
70 (NY) Garantiprovisjon, Gassco, b e v i l g e s med ............................................. 910 000
4810 Oljedirektoratet:
8 Inntekter barnehage, n e d s e t t e s med ............................................................. 4 100 000
fra kr 4 100 000 til kr 0
4811 Statoil ASA:
96 (NY) Salg av aksjer, b e v i l g e s med ............................................................... 2 434 000 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat:
1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 2 200 000
fra kr 30 900 000 til kr 33 100 000
40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, f o r h ø y e s med ........................................ 2 900 000
fra kr 19 000 000 til kr 21 900 000
5309 Tilfeldige inntekter:
29 Ymse, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 38 000 000
fra kr 52 783 000 til kr 90 783 000
5310 Statens lånekasse for utdanning:
72 Gebyr, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 2 000 000
fra kr 124 000 000 til kr 126 000 000
90 Avdrag og renter, f o r h ø y e s med ................................................................... 267 600 000
fra kr 8 879 000 000 til kr 9 146 600 000
91 Tap og avskrivninger, n e d s e t t e s med ........................................................... 20 800 000
fra kr 567 000 000 til kr 546 200 000
93 Omgjøring av studielån til stipend, n e d s e t t e s med ...................................... 437 400 000
fra kr 4 464 000 000 til kr 4 026 600 000
5312 Den norske stats husbank:
1 Gebyrer m.m., n e d s e t t e s med ...................................................................... 11 200 000
fra kr 30 206 000 til kr 19 006 000
90 Avdrag, f o r h ø y e s med ................................................................................... 507 000 000
fra kr 8 803 000 000 til kr 9 310 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag:
91 Innbetaling av avdrag, f o r h ø y e s med ............................................................ 85 200 000
fra kr 12 000 000 til kr 97 200 000
Kap. Post Formål Kroner

15. juni -- Voteringer 3819
2007
5325 Innovasjon Norge:
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, f o r h ø y e s med .......... 5 600 000
fra kr 5 000 000 til kr 10 600 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner, n e d s e t t e s med ................................................. 2 400 000
fra kr 44 500 000 til kr 42 100 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ...................................................................................................... 158 600 000 000
2 Driftsutgifter ......................................................................................................... ­31 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .............................................................................. ­2 600 000 000
4 Avskrivninger ....................................................................................................... ­15 100 000 000
5 Renter av statens kapital ....................................................................................... ­6 900 000 000
102 800 000 000
30 Avskrivninger, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 400 000 000
fra kr 13 700 000 000 til kr 15 100 000 000
80 Renter av statens kapital, n e d s e t t e s med ...................................................... 200 000 000
fra kr 7 100 000 000 til kr 6 900 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift:
30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ...................................................................... 11 431 000
fra kr 443 433 000 til kr 432 002 000
5536 Avgift på motorvogner mv.:
71 Engangsavgift på motorvogner mv., n e d s e t t e s med ..................................... 20 000 000
fra kr 19 030 000 000 til kr 19 010 000 000
5568 Sektoravgifter under Kultur­ og kirkedepartementet:
70 (NY) Avgift til tiltak mot pengespillproblemer, b e v i l g e s med ..................... 12 100 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet:
70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med .............................. 9 800 000
fra kr 184 800 000 til kr 194 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift:
80 Renter av statens faste kapital, f o r h ø y e s med ............................................... 197 000
fra kr 64 906 000 til kr 65 103 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
84 Av driftskreditt til statsbedrifter, f o r h ø y e s med ............................................ 680 000
fra kr 220 000 000 til kr 220 680 000
5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte:
80 Renter, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 82 000 000
fra kr 465 000 000 til kr 547 000 000
5611 Aksjer i NSB AS:
85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................... 52 000 000
fra kr 328 000 000 til kr 380 000 000
5615 Renter fra Den norske stats husbank:
80 Renter, n e d s e t t e s med ................................................................................... 32 000 000
fra kr 4 105 000 000 til kr 4 073 000 000
5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS:
85 Aksjeutbytte, n e d s e t t e s med ......................................................................... 21 200 000
fra kr 21 200 000 til kr 0
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning:
80 Renter, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 280 000 000
fra kr 4 243 000 000 til kr 4 523 000 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS:
85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................... 17 000 000
fra kr 471 000 000 til kr 488 000 000
5621 Statens miljøfond, renteinntekter:
80 Renteinntekter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 2 900 000 til kr 5 900 000
Kap. Post Formål Kroner

Trykt 11/7 2007
2007
3820 15. juni -- Voteringer
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2007 kan:
2. Barne­ og likestillingsdepartementet i 2007 kan:
3. Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
4. Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
a) overskride bevilgningene under:
1. kap. 1020 Havforskningsinstituttet postene 1
Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4020
Havforskningsinstituttet post 3 Oppdragsinntekter.
2. kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene postene 1
Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgiver mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4021 Drift av
forskningsfartøyene post 1 Oppdragsinntekter.
5622 Aksjer i Avinor AS:
85 Utbytte, n e d s e t t e s med ................................................................................. 14 500 000
fra kr 339 000 000 til kr 324 500 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge:
81 Rentemargin, risikolåneordningen, f o r h ø y e s med ........................................ 5 800 000
fra kr 2 000 000 til kr 7 800 000
82 (NY) Utbytte, lavrisikolåneordningen, b e v i l g e s med ................................... 23 600 000
85 (NY) Utbytte fra Investeringsfond for Nordvest­Russland,
b e v i l g e s med ................................................................................................. 800 000
5652 Innskuddskapital i Statskog SF:
85 Utbytte, n e d s e t t e s med ................................................................................. 3 300 000
fra kr 8 500 000 til kr 5 200 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning:
85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................... 1 146 700 000
fra kr 12 472 900 000 til kr 13 619 600 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF:
85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................... 106 000 000
fra kr 45 500 000 til kr 151 500 000
5685 Aksjer i Statoil ASA:
85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................... 1 413 000 000
fra kr 12 593 000 000 til kr 14 006 000 000
5701 Diverse inntekter:
3 Hjelpemiddelsentraler m.m., n e d s e t t e s med ................................................ 8 000 000
fra kr 54 000 000 til kr 46 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige, n e d s e t t e s med ................................................ 65 000 000
fra kr 580 000 000 til kr 515 000 000
75 Refusjon overskytende bidrag, n e d s e t t e s med ............................................. 8 000 000
fra kr 8 000 000 til kr 0
Kap. Post Formål Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 846 post 21 kap. 3846 post 1
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1000 post 21 kap. 4000 post 4

3821
15. juni -- Voteringer
S 2006--2007
2007
b) regne med ubrukte merinntekter ved beregning av
sum som kan overføres på de utgiftspostene som er
nevnt i punkt a) ovenfor.
III
Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at:
1. Nærings­ og handelsdepartementet i 2007 kan utgifts­
føre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak
etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor en samlet
garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning
under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
2. Olje­ og energidepartementet i 2007 kan utgiftsføre
uten bevilgning under kap. 1833 CO 2 ­håndtering, ny
post 70 Administrasjon, statsforetak for CO 2 ­håndte­
ring, mot tilsvarende innsparing under kap. 1833
CO 2 ­håndtering, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
gitte bevilgninger
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om støtte
utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger føl­
gende beløp:
2. Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om til­
skudd til globalt fond for fornybar energi og energief­
fektivitet (GEEREF) med inntil 80 mill. kroner over
4 år fra 2007 til 2010.
3. Utenriksdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om til­
skudd til utvikling av en vaksine mot pneumokokk­
bakterien innenfor initiativet Advance Market
Commitments for Vaccines (AMCS) med inntil 350
mill. kroner over 10 år, fra 2008 til 2017.
4. Kultur­ og kirkedepartementet i 2007 kan gi tilsagn
om tilskudd til Hamsunsenteret i Hamarøy med inntil
31 mill. kroner.
5. Miljøverndepartementet i 2007 gir tilsagn om tilskudd
utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger føl­
gende beløp:
V
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
kan gi Gassco AS garanti innenfor en samlet ramme på
inntil 1 mrd. kroner for skader og tap ved mottakstermi­
nalene på kontinentet som har oppstått som følge av for­
settlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS.
VI
Andre fullmakter til pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet i 2007 kan inngå avtaler om kjøp
av klimagasskvoter for statsansattes internasjonale
tjenestereiser med fly utover gitt bevilgning innenfor
følgende beløp:
2. Olje­ og energidepartementet i 2007 kan pådra staten
forpliktelser utover gitt bevilgning innenfor følgende
beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
74 Bilaterale samarbeidsprogrammer med Bulgaria og Romania .............. 50 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1472 Svalbard miljøvernfond
70 Tilskudd .................................................................................................. 2,5 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1638 Finansdepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 6 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................ 7 mill. kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 252
252

2007
3822 15. juni -- Voteringer
Andre fullmakter
VII
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan nettoføre som utgiftsreduksjon
under kap. 604 NAV­reform og pensjonsreform postene
21 og 45 og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten postene
1, 21 og 45, refusjoner av kommunens andel av ugifter til
opprettelse og drift av NAV­kontorer.
VIII
Fullmakt til disponering
Stortinget samtykker i at bevilgningene i statsbudsjet­
tet for 2007 under kap. 732 Regionale helseforetak post
71 Tilskudd til Helse Øst RHF og post 72 Tilskudd til Hel­
se Sør RHF, kan disponeres av Helse Sør­Øst RHF.
IX
Unnlatelse av å disponere overførte midler
Stortinget samtykker i at det unnlates disponert 3 mill.
kroner av overførte midler fra 2006 på kap. 640 Arbeids­
tilsynet, post 22 Flyttekostnader.
X
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet:
1. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 581
Bolig­ og bomiljøtiltak, post 74 Tilskudd til bolig­,
by­ og stedsutvikling, i statsbudsjettet for 2007.
2. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 683
Ressurssenter for natur­ og reindriftstjenester, post 1
Driftsutgifter, i statsbudsjettet for 2007.
3. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 703
Internasjonalt samarbeid, post 21 Spesielle driftsutgif­
ter, i statsbudsjettet for 2007.
4. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap.
1020 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle
driftsutgifter, og kap. 1021 Drift av forskningsfartøy­
ene, post 21 Spesielle driftsutgifter, i statsbudsjettet
for 2007.
5. «kan nyttes under kap. 1330 post 60» tilføyes bevilg­
ningen under kap. 1301 Forskning og utvikling, post
71 Tilskudd til arbeids­ og utdanningsreiser for funk­
sjonshemmede, i statsbudsjettet for 2007.
6. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap.1472
Svalbards miljøvernfond, post 70 Tilskudd, i statsbud­
sjettet for 2007.
XI
Endring av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet:
1. «kan nyttes under post 70» knyttet til bevilgninger
under kap. 719 Folkehelse, post 21 Spesielle driftsut­
gifter, i statsbudsjettet for 2007, endres til «kan nyttes
under post 79.»
2. «kan nyttes under post 21» fjernes fra bevilgningen
under kap. 719 Folkehelse, post 70 Hivforebygging,
smittevern mv., i statsbudsjettet for 2007.
3. «kan nyttes under post 21» tilføyes bevilgningen
under kap. 719 Folkehelse, post 79 Andre tilskudd, i
statsbudsjettet for 2007.
XII
Etablering av NOFIMA AS
Stortinget samtykker i at:
1. Landbruks­ og matdepartementet i 2007 erverver
VESOs aksjer i Akvaforsk AS.
2. Statens aksjer i Akvaforsk AS og Fiskeriforskning AS
i 2007 overføres til NOFIMA AS som tingsinnskudd.
3. Akvaforsk AS og Fiskeriforskning AS, Norconserv
AS og Matforsk AS i 2007 inngår i NOFIMA AS hvor
staten ved Fiskeri­ og kystdepartementet deltar som
eier. Staten skal eie mer enn 50 prosent av NOFIMA
AS, som igjen skal eie mer enn 2/3 av datterselska­
pene.
4. Kongen i statsråd i 2007 gis fullmakt til å fastsette
endelige bevilgninger vedrørende egenkapitalinn­
skudd og mellomfinansieringslån i forbindelse med
etableringen av forskningskonsernet NOFIMA AS.
XIII
Fullmakter til avhending og bortfeste
Stortinget samtykker i at:
1. Nærings­ og handelsdepartementet i 2007 kan bort­
feste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
2. Landbruks­ og matdepartementet i 2007 gis fullmakt
til å skille ut og avhende tomter til barnehager, skoler
og bo­ og behandlingssenter ved Kjeller Gård direkte
til Skedsmo kommune til markedstakst.
3. Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2007
kan avhende statlig fast eiendom til barnehageformål
direkte til kommuner til markedstakst.
XIV
Kap. 5700 post 72 Avgifter mv. til folketrygden
Med virkning fra 1. januar 2007 gjøres følgende end­
ringer i Stortingets vedtak 28. november 2006 om avgifter
mv. til folketrygden for budsjetterminen 2007:
§ 1 bokstav a første punktum og nytt annet punktum skal
lyde:
For arbeidsgiveravgift som svares av foretak hjemme­
hørende på Svalbard er satsen 0 pst. Det samme gjelder
når andre foretak utbetaler lønn og annen godtgjørelse
som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard.
§ 1 bokstav g annet ledd annet punktum og nytt tredje
punktum skal lyde:
For veitransportforetak er satsen 10,6 pst. inntil diffe­
ransen overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2007.
Med veitransportforetak menes i foregående punktum
virksomhet omfattet av følgende næringskode: 60.2 An­
nen landtransport, med unntak av 60.212 Transport med
sporveis­ og forstadsbane og 60.213 Transport med tau­
baner og kabelbaner.

15. juni -- Voteringer 3823
2007
§ 1 bokstav g nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd omfatter ikke foretak som
omfattes av helseforetaksloven, statsforvaltningen som
omfattes av reglene i folketrygdloven § 24­5 tredje ledd
eller foretak som har krav på støtte med hjemmel i kapittel
16 i ESAs retningslinjer om statsstøtte til foretak i vanske­
ligheter.
§ 1 bokstav i tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Med "hoveddelen" av arbeidet etter første punktum
menes mer enn 50 pst. av det totale antall arbeidsdager ar­
beidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av
inntektsåret.
§ 1 bokstav i nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom en virksomhet som nevnt i første ledd eller un­
derenhet som nevnt i annet ledd flyttes fra en sone til en
annen, skal satsen i tilflyttingssonen legges til grunn fra
og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flytteda­
to.
§ 1 bokstav j tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd omfatter ikke foretak som
har krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs ret­
ningslinjer om statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
§ 1 bokstav j fjerde ledd skal lyde:
For foretak med blandet virksomhet og som har et klart
regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av
første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det
kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i
bokstavene b til f, eventuelt bokstav k, for den del av virk­
somheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.
§ 1 bokstav k tredje ledd skal lyde:
For foretak med blandet virksomhet og som har et klart
regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av
første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at ar­
beidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for
den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og
etter satsene i bokstavene b til g, eventuelt bokstav j, for
den øvrige virksomheten.
§ 1 bokstav l skal lyde:
Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bok­
stav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet
fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeids­
giveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket
overstige 530 000 kroner i 2007, jf. forordning (EF)
nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS­av­
talen ved EØS­komiteens beslutning nr. 29/2007. For
foretak innen veitransport må slik samlet støtte ikke over­
stige 265 000 kroner i 2007.
§ 4 annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi regler til utfylling og gjennom­
føring av bestemmelsene i § 1.
XV
Kap. 5536 post 71 Engangsavgift på motorvogner mv.
Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak 28. november 2006 om engangsavgift på motor­
vogner mv. for budsjetterminen 2007:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres et fradrag i avgiften etter § 2 på 10 000 kroner. Med
etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på
minst 85 pst. etanol.
§ 6 annet ledd blir nytt tredje ledd.
XVI
Kap. 5543 post 70 CO 2 ­avgift på mineralske produkter
Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak 28. november 2006 om CO 2 ­avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2007:
§ 2 nr. 4 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
produkter til følgende anvendelsesområder:
4. Gass til
a) Annen bruk enn oppvarming av bygg
b) Veksthusnæringen.
XVII
Forslag til endring av anmodningsvedtak
Vedrørende anmodningsvedtak nr. 535 av 16. juni
2005:
Stortinget samtykker i at Regjeringen ikke utreder og
fremmer forslag til full avgiftsmessig likebehandling av
forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til til­
knyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og
sameier.
XVIII
Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre avgifter
til folketrygden
Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak 28. november 2006 om produktavgift til folketryg­
den for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for budsjetter­
minen 2007:
II første punktum skal lyde:
Produktavgiften skal være 2,1 pst. for annet halvår
2007.
Presidenten: Dette dreier seg altså om hele forslaget
til vedtak i innstillingen.
Presidenten gjør oppmerksom på at de kapitler og pos­
ter som ble vedtatt i forslag nr. 104, nå bortfaller i innstil­
lingens forslag til vedtak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de nevnte unntak-- ble en­
stemmig bifalt.

2007
3824 15. juni -- Voteringer
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:42 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark, Bør­
ge Brende, Elisabeth Aspaker og Gunnar Gundersen om
å gjøre det økonomisk lønnsomt å kjøpe flexifuelbiler --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram 3 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslagene nr. 2 og 3 tas opp til votering.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i for­
bindelse med fremleggelsen av budsjettet for 2008,
fremme en sak for Stortinget om ny ordning for privat
pensjonssparing med skattefordel som er i tråd med de
løsninger som er skissert i Dokument nr. 8:52 (2006­
2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Robert Eriksson og Ulf Leirstein om å innføre en ny
modell for individuell pensjonssparing med skattefra­
drag (IPS), samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til
livrente.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i for­
bindelse med fremleggelsen av budsjettet for 2008, om
å gjeninnføre det regelverket som gjaldt før 1. januar
2007, når det gjelder livrente.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.03.54)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, lyder:
«Dokument nr. 8:52 (2006­2007) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og
Ulf Leirstein om å innføre en ny modell for individuell
pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjen­
innføre tidligere regler knyttet til livrente -- vedlegges
protokollen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteens hadde innstilt:
Dokument nr. 8:52 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leir­
stein om å innføre en ny modell for individuell pensjons­
sparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre tidlige­
re regler knyttet til livrente -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 54 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.04.37)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 152/2006 av 8. desember 2006 om inn­
lemming i EØS­avtalen av direktiv 2006/70/EF av 1. au­
gust 2006 om gjennomføringstiltak for direktiv 2005/60
-- definisjon av «politisk utsett person» mv.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 160/2006 av 8. desember 2006 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2006/43/EF av
17. mai 2006 om lovfestet revisjon av årsregnskaper og
konsernregnskaper m.v.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­
tingsrepresentant Hans Olav Syversen på vegne av Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ring av eiendomsskatteloven § 11 slik at kommunene
må fastsette et minste bunnfradrag for selvstendige bo­
liger i alle kommuner som skriver ut eiendomsskatt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
88 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.06.00)

15. juni -- Referat 3825
2007
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­
tingsrepresentant Hans Olav Syversen på vegne av Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring av eiendomsskatteloven § 28 slik at kommune­
ne får mulighet til å utforme generelle regler for ned­
skrivning eller fullt fritak for eiendomsskatt med be­
grunnelse i særlige sosiale hensyn.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
88 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.06.26)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­
tingsrepresentant Hans Olav Syversen på vegne av Kriste­
lig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ut­
videt adgang for kommunene til å differensiere ut­
skrivning av eiendomsskatt mellom ulike eiendomska­
tegorier som bolig, fritidseiendom, kraftanlegg og an­
nen næringseiendom kan gjennomføres, og orientere
Stortinget om dette på egnet måte.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
89 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.06.51)
S a k n r . 1 0
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 17.07.